Innlagt 22/2-1014
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM

BIND IV  GARDS. OG SLEKTSHISTORIE

A/S NIDAROS OG TRØNDELAGKNS TRYKKKRI
Ni DA ROS 1930

----
8 Bind IV
----
Nasjonalbiblioteket
avdelino Oslo

----
9 Bind IV
----
SKJØRHOLMEN
Gårdsnr. 61.
Nav net: Uttales med hovedtonen på annen stavelse — af Skei
disholme (feilskrevet) 1430. Skyllenn 1559. Skerholm 1500. Skior
holm 1610, 1626. Skoerholmb 1626. Schiørholm 1664, 1723.
Skefåisholmr kunde tenkes sammensatt med genitiv av et i dei
almindelige oldnorske sprog ikke brukt intetkjonnsord skeidi, en
avledning av skeid, som forekommer i stedsnavn. Sannsynligvis er
dog navnet hos Aslak Bolt (1430) feilskrevet, da den nuværende
form likesom de bevarte skriftformer fra 1590 av ikke kunde være
opstått av denne form. Da gården ligger ved Leksdalsvannet
(Figgsjor), kunde man formode, at den oprinnelige form er old
norsk Sjovarholmr, av hankjønnsordet sjor = sjo. Derimot taler
dog, at alle former har Sk-. Umulig er det vel heller ikke, at forste
ledd kunde være intetkjonnsordet sker = skjær, hvorpå formen fra
1590 tyder. Der ligger et skjær, visst det eneste i vannet, like ved
gården. (Se forøvrig under brukere).
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, for 1670 forhøiet med
8 mkl., men ved avfelning, approbert 25. juni 1703, nedsatt til
2 øre 18 mkl. Fra 1836 var skylden 7 dal. 4 ort 8 sk., fordelt
således:
Skjørholm store 6 dal. 3 ort 9 sk.
Skjørholm lille 1 dal. 23 sk.
I 1907 var skylden mk. 13,72, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1 og 2, Skjørholmen sondre med lille sondre, mk. 6,86
—» — 3, Skjørholmen nordre » 5,65.
Eiere: Efter Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen fra for 1 øres
bol «af skeidisholme», det var på hans tid bygslet for 1 ørtug, men
er avhendet i løpet av 1400-tallet; ti det finnes ikke i de senere
erkebispers jordebøker.
Det ser ut til, at gården fra meget gammel tid har vært bonde
gods. I begynnelsen av 1600-årene betalte nemlig opsitteren odels
skatt av 1 spand, som riktignok allerede i 1624 tilhørte Otte Skræd
der i Trondhjem. Med dette fulgte naturligvis også bygselretten.
Senere er eiendommen gått over til «hr. Christopher på Fos
nes». I 1650 var således eiendomsforholdet:

----
10 Bind IV
----
Nevnte hr. Christopher er Christopher von Aphelen, først sog
neprest til Overhalden, omkring 1616 forflyttet til Fosnes. Efter
hans dod har gården tilhort de folgende Fosnes-prester, Svend
Qvax og fon Eriksen Qvax; den siste var eier i 1660. Siden er
gården gått over til hr. Peder i Overhalden — formodentlig ved
arv — og efter ham til arvingene. Hr. Peder var eier i 1680-årene
Så kom ved slutten av århundredet en tid, da ingen vilde ved
kjenne sig å være eier av gården. I de mange uår hadde nemlig
eieren neppe annen glede av den enn å betale skattene.
Henved 1720 har Rasmus Aagesen Hagen erhvervet den.
Efter ham gikk den i arv til hans datterdotre, Selle Marie og Gisken,
dotre av Broder Boysen og Elsebe Rasmusdatter Hagen.
Selle Marie var'gift med den senere oberstloitnant Lorents
Didrik Klilver på Bjartnes og Gisken med holzforster Matias
Grotli. Den siste overdrog ved skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6.
mars 1747, sin arvepart i Skjorholmen til svogeren, Rasmus Bro
dersen Hagen, som ved skjote av 5. septbr., tgl. 8. septbr. 1740,
solgte den til Klilver. Av denne kjopte Sivert Flet gården for 120
rdl. ifl. skjote av 21. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751.
Flets enke blev gift med fogd Ar net, og denne solgte i 1772
Skjorholmen tillikemed Tuset til Nils Anderssen Juv av Skogn for
1400 rdl. Skjotet er av 5. juni, tgl. 15. august. Med Skjorholmen
fulgte de to sager Nedre og Øvre Hauka med bevilget bordkvantum
henholdsvis 800 og 1488 bord.
Nils Tuv solgte gården ved skjote av 8. oktober 1773, tgl. 21.
februar 1774, til Erik Jonsen for 600 rdl. Siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten
har Anders j Skeren betalt 1 kvintin solv. Da han opfores under
Stiklestad sogn efter Vist, Lein, Forbregd og Sorhaug, gjelder det
rimeligvis denne gard.
Oluff på Skiierffuin står i 1540 for 16 mark smor og 1 vog mel
i leding. Skjont denne leding synes noget hoi, gjelder det dog sann
synligvis Skjorholmen, da den kommer umiddelbart efter Vist. (I
1502 var ledingen bare a 2 pund smor og 2 pund mel).
Oluff på Sky II enn i skibskattmanntallet av 1550 er rimeligvis
samme mann; han er opfort mellem Vist og Forbregd.
Det siste navn er bemerkelsesverdig: Det er visstnok bevart i
navnet Skulbergene mellem Skjorholmen og Vist, og står muligens
i forbindelse med oldnorsk skola eller skula = skylle. Vannet skyl
ler her helt op til veien, som går like under et bratt svaberg, og
med nordlig til ostlig vind kan her stå adskillig sproit opover land.
Jeg tror således at Skulen er det eldste navn på bebyggelsen i dette

----
11 Bind IV
----
strok, og at den første rydning er skjedd nærmere Vist; men at
gården, efterhvert som rydningen har trukket sig nordover, har fått
nytt navn, som da kanskje særlig refererer sig til det skjær, der
som Rygh bemerker, ligger like ut for den nuværende gard.
I begynnelsen av 1000-arene het opsitteren Halvor, og han be
talte — som nevnt under eiere — odelsskatt. Han er omkring 1630
avlost av Tørris — utvilsomt sonnen — den samme Torris Halvor
sen, som ifolge sagefallslisten for 1624 blev idomt 5 dalers bot
«for beligelse med sinn festemoe Kiersten Ingebritzdatter.
Mikkel Jonsen er kommet til gården i første halvdel av 1640-
årene og opfores der ennu i 1670. Rimeligvis er han kommet dit
ved ekteskap med enken efter Torris; ti ifl. folketellingen av 1660
var en sonn, Ingebret Torrisen, hjemme. Mikkel var da 51 ar.
Gårdens besetning i 1657 var 7 naut, 10 sauer og 1 svin.
I 1669 opfores tienden med 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
med % rdl. og småtienden med 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Skvlden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Efter Mikkel kom Oluf; han var der i 1686.
I slutten av 1680-årene er så Henrik Matiassen kommet til
Skjorholmen, som han brukte i over 50 ar, idet han først dode i
1741, 87 år gammel. Han har — som så mange andre — hatt
vanskelig for å klare sig i de dårlige år i 1690-erne. På hosttinget
i 1693 var han stevnet for resterende odelsskatt og rosstjeneste for
årene 1689—93, ialt 6 rdl. Henrik erklærte, at det var umulig å
tilsvare dette, «på grund af gårdens slette vilkår». Hvis han ikke
fikk bruke gården for leilendingsskatten alene, vilde han ikke ha
den lenger.
Det oplyses ved samme leilighet, at 1 ore 8 mkl. av gårdens
skyld, altså nettop samme skyldbelop, som var benefisert Stiklestad
kirke, var i Leksdalsvannet, det vil si, at gårdens inntekt av fisket
i dette vann var sått til 1 ore 8 mkl. i skyldsetningen og benefisert
kirken, hvilket tyder på, at fisket i sin tid har vært temmelig verdi
fullt; men Henrik påstod iallfall herav ikke å nyte noe, hvilket vel
må bety, at det på hans tid var verdilost.
Gården blev da avfelt til 2 ore 8 mkl., hvorav de 18 mkl. til
kirken, og herefter synes Henrik å ha klart sig så nogenlunde. Han
er stevnet for landskyld til Stiklestad kirke i 1709; men ellers ser
han ut til å ha betalt sine ydelser regelmessig.
Riktignok har han alltid hatt betydelig moderasjon, idet han
stadig har truet med å frasi sig gården, hvis han ikke fikk den for
det, han vilde. Da dessuten tilslutt ingen eier vilde vedkjenne sig
den, har nok ovrigheten funnet det bedre dog å få litt enn å drive
ham fra gården, som derved sannsynligvis vilde ha blitt liggende
ode. I et tingsvidne av 1694 heter det således:

----
12 Bind IV
----
«Skiørholmen er en dyrleiet gard og bonden for armod haver
nogle gange frasagt sig gården på tinget, så ingen landdrot findes,
som sig gården vil vedkjende, og for hans ringe vilkår ei formår
at betale videre end ordinaire skatter» —. Enda avkortedes i disse
odelsskatt og rosstjeneste 2 rdl. 2 ort.
Og i 1697 heter det:
«Som endnu ingen underretning erholded er, hvem landdrot
må være til den gard Skiørholmen, og hos bonden ei kan fåes odels
skatten og rosstjenesten, såsom han sig den ofte på tinget haver
frasagt, og Hans Majestæt da storre skade ved dessen ødeliggelse
udi skatterne tog, niuder han den for alle skatter — affores odels
skatten og rosstjenesten af 1 spand, 1 rdl. 1 ort.»
I 1718 hjemsokte svenskene også denne gard, hvor skaden op-
fores således:
Tilsammen 40 rdl. 48 sk.
Gården hadde dengang 1 husmann, Mikkel Sandviken.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 2 skjepper, skog til fornødenhet, ingen seter, men
god bumark, et ringe kvernsted, som ikke bruktes, men kunde optas
igjen og da årlig svare 6 sk. Den betegnes som «letvunden og
mådelig kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg og 4 tdr. havre,
avlingen 20 sommerlass voldhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen
1% hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev
sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Komi
sjonen mener, at «denne gard kunde vel med en liden forhøielse an
sees; men som den ligger tilfjelds, bliver den udi sin forrige leie
stående.»
På skiftet efter Henrik i 1741 registertes 2 hester, 1 ku, 4 ung
naut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Dette var i et av de store uår.
Altiva var 42 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 16 sk.
Så kom Peder Tørrisen Høen. Det kan ikke sees, at han har
hatt noe bygselbrev, og han blev der heller ikke lenge, idet han
døde allerede i 1753, bare 38 år gammel. Den registrerte beset
ning på skiftet efter ham var 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 10 sauer,
4 geiter og 1 svin, aktiva 45 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdning 31 rdl.
2 ort 3 sk.
Efter Peder kom Ole Amundsen, visstnok sønn av husmann
\mund Olsen på Råen. Han blev der heller ikke lenge, døde i

----
13 Bind IV
----
1768. Efter ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 2 geiter.
Aktiva var 25 rdl. 2 ort og beholdning 0 rdl. 1 ort 20 sk., så det
har vært nokså smått hos ham.
Nu har formodentlig Erik Jonsen overtatt gården; han hadde
iallfall vært der siden 1756. Han var født på Vistastoen i 1714 og
hadde, før han kom til Skjorholmen, vært på Leklemsvaldet. Som
før nevnt kjøpte han i 1773 gården av Nils Anderssen Tuv. Til
kjøpet lånte han 500 rdl. av Rafael Thune.
Erik stod sig ganske bra: Ved skiftet efter ham i 1784 er regi
strert en besetning på 2 hester og 1 føll, 6 kyr, 5 ungnaut, 6
geiter og 12 sauer. Aktiva var 749 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdmn
gen 170 rdl. 20 sk.
Efter bestemmelse av eksekutorene i Thunes dodsbo blev gar
den sått til auksjon og den 21. januar 1785 tilslått Ole Olsen
Stiklestad, som fikk skjote, utstedt og tgl. 21. februar s. a. Kjøpe
summen var 600 rdl.
Nu blev gården drevet noen år som underbruk under Stiklestad.
Ved skjote av 20. april, tgl. 16. august 1791, solgte Ole den til
Knut Olsen fra Gudbrandsdalen for 730 rdl. Knut oprettet i 1791
en kontrakt med sine foreldre, hvorefter han forpliktet sig til å
skaffe dem underhold, mot at hvad de efterlot sig efter deres dod
blev hans eiendom. I tilfelle av, at han solgte Skjørholmen, skulde
de av gården ha et kår på 3 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til 2
kyr og 4 småfe. Denne heftelse kom dog ikke til å påhvile går
den; ti da han solgte den, påtok han sig å yde foreldrene erstat
ning på annen måte.
Ved kontrakt av 16. august 1791, tgl. s. d., festet Knut til Ole
Hansen Storaunet den under gården liggende plass Lille Skjor
holmen mot en årlig avgift av 2 rdl. 2 ort.
I 1796 solgte han gården for 1200 rdl. til Elling Fæby, som
fikk skjøte 24. februar, tgl. 25. februar s. a. Nu blev den drevet
som underbruk under Fæby til i 1802. Derefter var den fra 1803
til 1805 bortforpaktet til Andreas Olsen, hvorpå den atter blev
drevet som underbruk under Fæby.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 16. august 1811, solgte Elling
gården til Bård Arntsen Svinhammer for 4000 riksbankdaler
Undtatt fra salget var Lille Skjørholmen, der betegnes som «et
stykke i gårdens udmark», og som ved forretning av 1. august s. å.
blev skyldsatt for 3 mkl.
I 1816 blev der inngått forlik mellem Ole Ellingsen Fæby og
Bård Skjørholmen angående Oles odelsrett til gården. Bård måtte
gå inn på å betale Ole 1000 rbdl. navneverdi, hvorimot Ole for
pliktet sig til å utstede skjøte med den uttrykkelige klausul, at ingen
odelsrett for hans ovrige søskende skulde hefte på gården.

----
14 Bind IV
----
Bård var en økonomisk velsituert mann, som endog hadde
penger å låne ut. Han var gift med Ingeborg Andersdatter, enke
efter Ole Mikkelsen Hofstad.
I 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 12 sauer, 8 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
Lille Skjorholmen, som bruktes under Fæby, anføres en besetning
på 1 hest og 2 storfe og en utsed av V» td. bygg, % td. havre og
3 A td. poteter.
Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848, overdrog Bård
Arntsen gården til sine to steddotre, Ragnhild og Anne Olsdatter,
for 1000 spdl. Bård og hustru tok kår.
Ragnhild blev gift med Tomas Einar sen Moe (senere på Mik
kelsgården) og Anne med Johannes Pedersen Hesgreien, og disse
avholdt delingsforretning 28. august 1850, tgl. 4. februar 1851,
hvorved Johannes Pedersens part, Skjorholmen søndre, blev skyld
satt for 3 dal. 1 ort 17 sk., og Skjørholmen nordre for 3 dal. 1 ort
16 sk. Delingen skulde foreløbig gjelde på prøve i 1 år; men ved
erklæring av 6. septbr. 1851, tgl. 4. februar 1852, fra de to eiere
blev den fastslått som endelig.
SKJØRHOLMEN SØNDRE
Gårdsnr. 61, bruksnr. 1.
Johannes Pedersen tok denne part. Senere kjøpte han også det
i 1811 fraskilte Skjørholmen lille, som i den nye matrikul var blitt
skyldsatt for 1 dal. 23 sk. og bestod bare av skog. Elling Fæby
hadde ved skjote av 5. april 1838, tgl. s. d., solgt denne eiendom
for 100 spd. til sin svigersønn lensmann Ertsås med flere. Disse
overdrog igjen halvdelen av eiendommen til Ole Gundersen Eggen
på Fæby for 150 spdl. ved skjøte av 16. august, tgl. 13. oktober
1843. Ole lot eiendommen dele ved skyldsetningsforretning av 13.
august, avhjemlet 15. august 1860, hvorved den del, han hadde
overtatt, nemlig Skjørholmen lille søndre, blev skyldsatt for 2 ort
23 sk., som han så ved skjøter av 11. juli 1857 og 15. august
1860, tgl. 16. august 1860, solgte til Johannes Skjør holmen for
1000 spdl.
Johannes solgte skogen på denne eiendom til uthugst i 30 år
til konsortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Olsson
i Valne samt Ole Nilssen Sulstuen for 250 spdl. ved kjøpekontrakt
av 21. august, tgl. 2. oktober 1874.
Skjørholmen søndre med lille søndre hadde i 1865 en besetning
på 2 hester, 5 storfe, 14 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden var 1 td.
bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I fl. kjøpekontrakt av 15. mars, tgl. 18. august 1880, overtok

----
15 Bind IV
----
sonnen, Bård /ohannessen gården. Han fikk skjote 12. februar,
tgl. 2. mars 1887, for kr. 2400 og et kår av årlig verdi kr. 200.
Johannes dode som kårmann på Skjorholmen i 1880.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, i
ungnaut, 17 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden 1 td
bygg, 7 tdr. havre, 7 tdr. poteter og v i mål anvendtes til andre
Skjørholmen søndre, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
rotfrukter. Bård hadde gården til UH 2, hvorefter sonnen, Peder
Bårdsen, overtok den. Han eier den fremdeles.
SKJØRHOLMEN NORDRE
Gårdsnr. 61, bruksnr. 3.
Ved delingen av Skjørholmen i 1850 var denne halvdel tilfalt
Tomas Einarsen, som ved skjote av 1. juli 1855, tgl. 5. februar
1856, solgte den for 5000 spdl. til Mikkel Arntsen Grenne fru
Vang. Hustruen, Secilie Einarsdatter, var fra Skogn.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 9 sauer,
3 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5
tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Lille Skjørholmen, med et
husdyrhold på 1 ku, 2 sauer og 1 geit og en utsed av Va td. bygg,
1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 3 kyr,
1 ungnaut, 7 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og griser og ut
seden Va td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Mikkel overtok sønnen Erik gården i 18Q0.

----
16 Bind IV
----
SKJØRHOLMEN LILLE NORDRE
Som ovenfor nevnt var av Skjørholmen «et stykke i gårdens
utmark», vesentlig bestående av skog, blitt fraskilt i 1811 og halv
parten av dette i 1843 solgt til Ole Eggen på Fæby. Denne part,
Skjørholmen lille søndre, kom i 1857 under Skjørholmen søndre.
Den annen halvpart, Skjørholmen lille nordre, blev ved forret
ning av 13. august, tgl. 15. august 1860, skyldsatt for 3 ort og av
Beret Ellingsdatter Fæby solgt til kirkesanger Ole Sehm på Hal
lem vestre ved skjøte av 30. oktober, tgl. 13. desbr. 1861, for 150
spdl. Den har siden fulgt Hallem vestre.
Fraskllte par ter:
Hauka, gårdsnr. 61, bruksnr. 5, blev skilt fra Skjørholm lille
nordre ved skyldsetningsforretning av 5. juli, tgl. 13. august 1872,
skyldsatt for 1 ort 1 sk., og av Annæus Aagaard på Hallem solgt til
Elling Anderssen for 150 spdl. ved skjøte dat. og tgl. 14. februar
1872. Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 2 kyr, 6 sauer
og 1 svin og en utsed av Va td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
KULSTADVIKEN
Gårdsnr. 62.
Navnet: Synes å måtte ha hørt en tid under Kulstad i Vuku
sogn og å ha fått navn efter denne.
Skylden: Gården er første gang skyldsatt i 1795 for 6 mkl
Fra 1836 blev skylden 4 ort 21 sk., i 1907 var den mk. 2,20
ét bruk.
Eiere og brukere: Efter navnet skulde man med Rygh tro, at
eiendommen tidligere har ligget under Kulstad. Det er dog intet
å finne i de gamle dokumenter, som tyder på dette.
De første oplysninger om eiendomsforholdene viser, at skog
strekningen Kulstadviken i begynnelsen av 1700-tallet tilhørte
Vist og Landstad i fellesskap. (Se disse gårder). Dette fremgår
av en dom, avsagt 22. oktober 1728 ved Værdalens bygdeting an
gående noe tømmer, hvorom der var tvist mellem de nevnte går
ders eiere.
Ved et forlik av 21. februar 1791 mellem eierne av Vist og
Landstad om denne skogstrekning bestemtes, at Vist skulde ha %,
Landstad Vs. Grensene blev fastsatt ved opgangsforretning av 2.
juli samme år.
Ole Nilssen Nedre Vist nedsatte — antagelig ved denne tid -
en husmann på sin part. Denne husmann, Kristofer Pedersen, tok

----
17 Bind IV
----
i 1794 bygselseddel på plassen av fogden under den forutsetning,
at den lå i Volhaugens ålmenning. Ved denne bygselseddels ting
lesning 15. august 1794 protesterte eierne av Landstad og Vist,
samtidig som Ole Nilssen Vist stevnet Kristofer til fravikelse av
plassen.
Av eierne blev gjort gjeldende, at almenningsbefaringene både
av 1757, 1758 og 1787 bestemmer, at almenningen begynner en
fjerding ovenfor Viken.
Ole Nilssen Nedre Vist lot ved forretning av 30. oktober 1795
sin del skyldsette for 6 mkl., som blev fratrukket Nedre Vist. Ved
skjøte av 5. novbr. samme år, tgl. 25. februar 1796, solgte han
eiendommen til Anders Toresen Aksnes for 230 rdl. Da dennes
eldste bror, Peder, hadde solgt Aksnes, lyste Anders i 1799 odels
rett til denne gard, men kom aldri til å innlose den.
Ved skifte i 1804 efter Anders Toresens hustru, Ber et Peder s
datter Ovid, registrertes en besetning på 1 hest, 1 ku og 2 ungnaut.
Utseden opgis til V± td. bygg og 2 tdr. havre. Gården blev verdsatt
til 200 rdl. Aktiva blev 240 rdl. og beholdningen 210 rdl. 3 ort
7 sk.
Anders Toresen solgte nu ved skjøte av 24. juni, tgl. 16 august
1808, gården for 360 rdl. til Peder Hanssen Bremset av Sparbu.
Ved en takst, denne samme år lot avholde, blev den verdsatt til
600 rdl.
Anders hadde et eneste barn, datteren Karen. På hennes vegne
lot formynderen, Gabriel Eriksen Musum, i 1811 lyse odelsrett til
Kulstadviken, og ved et forlik av 2. novbr. d. a. gikk Peder Hanssen
inn på å overdra henne gården efter uvillige menns takst. Sådan
takst blev avholdt 15. januar 1812 og lød på 700 rdl., for hvilken
pris Karen Andersdatter fikk skjøte 17. august 1812, tgl. s. d.
Karen hadde litt penger. Blandt annet hadde hun - som om
talt under Aksnes — ved gavebrev av 26. mars 1800 fått 100 rdl.
av farmoren, Karen Pedersdatter Aksnes.
Johannes Siv ertsen Minsås kom i 1818 i besiddelse av gården
ved å gifte sig med Karen. Han hadde den bare et par år, idet han
ved skjøte av 5. april 1820 solgte den til Ole Nilssen Viken for
300 spdl. Den beste stuebygning var undtatt fra salget. Ole Nils
sen hadde da nylig overdratt Viken til sin svigersønn, Åge Haug
dal, og forbeholdt sig kår av denne gard.
Ved skjøte av 19. mars, tgl. 10. april 1828, overdrog han Kul
stadviken til en annen svigersønn, Tore Olsen Dyrstad, for 200
spdl. og et kår på 3 tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til 3 småfe.
Det blev anslått til 9 spdl. årlig. Ole døde som kårmann på Kul
stadviken i 1833.
Tore Olsen solgte gården til Erik Olsen for 200 spdl. Salget

----
18 Bind IV
----
er skjedd i 1834; men skjote er først utstedt 5. august, tgl. 6. august
1845. (Se Solbergætten).
Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 7 geiter og
utseden V-i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skifte i 1841 efter Erik Olsens hustru, Marta Jonsdatter,
oplyses, at utseden år om annet var V-i td. bygg, 4 tdr. havre og
4_5 tc ir. poteter, og der kunde fodes 3 kyr og 10—12 småfe. Der
Kulstadviken, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
var skog til skifang, men ikke til brenne. Havnegangen var noen
lunde tilstrekkelig. Gården blev verdsatt til 250 spdl.; der var
panteheftelser på den til enkefru Monrad for 175 spdl. Aktiva var
337 spdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 99 spdl. 2 ort 17 sk.
Ved skjote av 13. august, tgl. 14. august 1844, solgte Erik
Olsen gården til Lars Ellingsen for 2000 spdl. og forbeholdt sig
som kår jordstykket Erikshaugen.
Den 21. novbr. 1863 blev der av almenningskommisjonen op
gått og fastsatt grense mellem Kulstadviken og Volhaugens stats
almenning; den er tgl. 16. mai 1866.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe og 11
sauer, og utseden var V-i td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Lars solgte ved skjote av 14. desbr. 1869, tgl. 17. novbr. 1873,
gården for 3000 spdl. til Paul Johan Olsen fra Dverberg i Nord
fand. Denne var gift med Martine Jorgensdatter Sem fra Sparbu.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut, 12
sauer og lam, 1 geit og svin, og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre
og 7 tdr. poteter. .
Efter Paul overtok sonnen, Ole Paulsen, gården omkring lyuu.

----
19 Bind IV
----
VIKEN
Gårdsnr. 63
Nav net: Wigen 1664, 1723
Skylden: Gårdens eldste skyld var 12 mkl., fra 1836 2 dal. 1
ort 12 sk., i 1907 4,57 mk., fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 2,
Viken, 4 mk.
Viken, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson.
Eiere: Gården er ikke skyldsat for i forste halvdel av 1660-
årene, men er ryddet før 1645. Ved skyldsetningen er den vel blitt
inndratt under Kronen, som imidlertid snart må ha avhendet den;
ti den eiedes i 1669 av Kristofer Kaspersen (Scholler). Fra denne
gikk den over til hans arvinger, og ved skjote av 27. august, tgl.
12. oktober 1701, solgte mag. Kristian Schøller den til Rasmus
Ågesen Hagen. Ved dennes død har sønnen, justisråd Åge Ras
mussen hagen arvet den, og efter ham ifølge testamente soster
datteren Anne Marie Aussig, som må ha solgt den til sin fetter,
Rasmus Brodersen Hagen, i 1755 — skjøter finnes ikke.
Ved skjote av 25. septbr. 1755, tgl. 4. mars 1756, solgte så
denne gården til opsitteren, Nils Jonsen, og siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Gården er antagelig ryddet i begynnelsen av 1600-
årene. Første gang den nevnes, er i koppskattmanntallet av 1645,
hvor Jennft Viggenn og Erich Viggenn er opført. De betalte hus
mannsskatt og var vel som nyryddere «kongens husmænd».

----
20 Bind IV
----
I kvegskattmanntallet av 1657 kalles eiendommen Leervigen,
og opsitterne, Hans Jonsen og Peder Olsen, var fremdeles hus
menn. Besetningen var: På Hans' part: 1 hest, 3 naut, 1 geit og
4 sauer. På Peders part: 2 kyr, 2 geiter og 3 sauer.
Da gården mellem 1660 og 1665 blev skyldsatt, var den frem
deles delt i 2 parter, hvorav Hans' part blev sått i 8 mkl., Peders
i 4 mkl. skyld. Begge opsittere var i 1665 40 år gamle.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen for
andring i skylden, som rimelig kan være på en så nylig skyldsatt
gard. Tienden sattes på Hans Jonsens part til 2 skjepper havre,
ledingen til 6 sk. og småtienden til 8 sk., på den annen, hvis opsitter
nu var Ole Jonsen, var tienden 1 skjeppe havre, ledingen 2 sk. og
småtienden 4 sk.
Hans og Ole opfores ennu i matrikulen av 1686.
Så har gårdene visstnok ligget ode endel år. I 1696 har
Andreas Scholler på sin brors vegne opbudt de to gårder Vigen til
bygsel på tinget.
Begge eiendommer blev da slått sammen; i 1690 var der kun
én bruker, Ole, og i 1711 Anders Pedersen. Han var der også i
1718 under svenskenes innfall og opgir da å ha lidt folgende tap:
Tilsammen 41 rdl. 72 sk.
I 1723 heter det, at gåren har skog alene til brenne og gjerde
ved, ingen seter, god bumark. Den betegnes som «letvunden og
kornvis». Utseden var 2 skjepper havre og 1 td. bygg, avlingen 6
sommerlass hoi og besetningen V-i hest, 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter.
Tienden blev sått til ] /> skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre
«ringe korn», samt 4 mk. ost. Skylden foresloes forhoiet med 4 mkl.
«formedelst denne gards aufling», som det heter.
Anders Pedersen dode i 1731. Der registrertes ved skiftet efter
ham 1 unghest (temming), 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og
1 gris. Boets beholdning var 12 rdl. 21 sk.
Enken, Marit Ingebrigtsdatter, blev samme år gift med dragon
Jens Mikkelsen fra Sparbu, og han tok nu gården i bruk. Han
hadde ingen barn med Marit og lyste derfor i 1740 sin uekte sønn
Mikkel, 11 år gammel, i kuld og" kjønn. I 1750 blev de enig om
også å ta Jens' brordatter, Elen Anfinsdatter, som da var 13 år og
tjente på Nedre Lein i Sparbu, som sitt eget barn.

----
21 Bind IV
----
Jens Mikkelsen druknet i Leksdalsvannet den 14. desbr. 1754 i
sitt 61. år. Han skulde gå hjem fra Hallemsstøen over isen, som nv
lig hadde lagt sig, og gikk sig ned i et hull utenfor Skjørholmen.
Nils Jonsen (formodentlig fra Sparbu), hadde fatt festeseddel
pa gården 3. desbr. 1754, tgl. 4. mars 1755, av Anne Marie
Aussig, og som ovenfor nevnt, kjopte han den av Hagen i 1755.
Kjopesummen er ikke nevnt, men var formodentlig 80 rdl. Han
lånte 50 rdl. til kjopet av sogneprest Peder Krog, til hvem han
pantsatte gården for dette belop.
På skifte i 1771 efter Nils Jonsens hustru, Beret Olsdatter, re
gistrertes en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 4 geiter og 7 svin
og griser. Gården blev taksert for 80 rdl., og lånet av Krog var
der ikke avbetalt noe pa. Aktiva var 118 rdl. 16 sk. og beholdnin
gen 27 rdl. 1 ort 16 sk. Da han seiv dode i 1782, var boets aktiva
steget til 188 rdl. 1 ort og beholdningen til 114 rdl. 3 ort lo sk
Boets halvdel i gården blev verdsatt til 60 rdl., og besetningen var
1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter, 13 sauer og 1 svin. Avlingen
opgis til 65 staurer bygg til 10 rdl. og 160 staurer havre til 16 rdl.
Nils må ha bragt det til en viss velstand; det sees bl. a. av, at
boet eiet et solvbeger til en verdi av 6 ort. .Wuligens hadde han
arvet litt med sin annen hustru, Agnes Taraldsdatter Musum. Hun
blev siden gift med Ole Olsen Tokstad.
Efter Nils overtok den eldste sonn, Ole Ni/ssen, gården ifl. kvit
teringskjøte fra Agnes av 15. august 1783, tgl. s. d., og fra de
andre arvinger av 15. august, tgl. 16. august 1800.
Ved skjote av 6. april 1818 overdrog han Viken for 600 rdl. til
Age Anfinsen Haugdal, som var forlovet, og senere blitt gift,
med hans datter Beret. Han var så forsiktig å forbeholde sig
bruken av gården, inntil de blev gift, og hvis det ikke skulde bli noe
av giftermålet, skulde han bruke gården, så lenge han vilde. For
ovrig forbeholdt han sig og hustru et kår, bestående av et uteng,
Lilleenget, og 7 mål åkerland, og når han ikke kunde bruke dette
lenger, % td. bygg, 2 1 - tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til Iku
og 3 småfe. I 1820 kjopte han Kulstadviken, som han i 1828 over
drog til en annen svigersonn, Tore Olsen Dyrstad. Han tok også
kår av denne gard, og der dode han som kårmann i 1833. Han var
gift med Beret Tomasdatter Hallan. (Se Hallanætten).
Age Anfinsen opforte nytt våningshus på Viken. Ved skifte i
1831 efter hustruen, Beret Olsdatter, blev gården verdsatt til 300
spdl. Den opgas å kunne fo 1 hest, 4 storfe og 14 småfe. Utseden
var V-> td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Boets aktiva var
474 spdl. 1 ort; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt en obliga
sjon til Monrad på 270 spdl., så beholdningen blev bare 56 spdl
3 ort 5 sk.

----
22 Bind IV
----
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 15 sauer, 6 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 4% tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Åge Anfinsen dode i 1858, og hans sonn av annet ekteskap,
Benjamin Ågesen, overtok gården efter ham. Skjøtet er utstedt av
skifteforvalteren i Aages dodsbo 25. mai, tgl. 23. juni 1859. Kjøpe
summen var 500 spdl. og kår til enken Ingeborg Pedersdatter.
Grenseopgang mellem Viken og Volhaugens statsalmenning er
foretatt 21. novbr. 1863, tgl. 16. august 1866.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 6 storfe og 24
sauer, og utseden var *4 td. rug, 1 td. bygg, V 2 td. blandkorn, 9
tdr. havre, Vi td. erter og 9 tdr. poteter. Den hadde 1 husmanns
plass, Lilleviken, for hvilken der hverken er opfort besetning eller
utsed. Husmannen der, Jonas Olsen, var fra Skogn, og konen het
Hilleborg Andersdatter. Disses sønn, Johannes, kjøpte plassen 1
1877. Den var da på 25 mål jord.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 4 kyr, 1
ungnaut, 14 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg,
7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Lilleviken
og Haugen føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og 2 geiter og såddes
B /*o td. bygg, 2 tdr. havre og 6V2 tdr. poteter.
En søndag i oktober 1870 brente Viken. Hele avlingen strøk
med så nær som noget poteter. Husene blev da flyttet lenger ned til
en flatere tomt i 1880.
I 1898 føddes der på gården 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer
og 2 geiter.
Benjamin hadde et eneste barn, sønnen Andreas, der overtok
gården efter faren, som fikk kår.
Fraskilt part:
Viken Ulte. Gårdsnr. 63, bruksnr. 2. Lilleviken var som oven
tor nevnt husmannsplass under Viken og blev fraskilt denne ved
skyldsetningsforretning av 11. august, tgl. 15. august 1877, skyld
satt for 1 ort 10 sk. (0,57 mk.) og av Benjamin Ågesen solgt til
den tidligere husmanns sønn Johannes Jonassen, hvis far var fra
Skogn.
TUSET
Gårdsnr. 64
Navnet: af Thuffuosætre, Thuffuasætre 1430 (henført til
Sparbu) Tusetther 1559. Thuesett 1590. Thusett 1610. Thueset
1626. Thuset 1664. Tuset 1723.
Oldnorsk Pufusetr, hvori første ledd er ptifa, hunkjønnsord =-
tuve, brukt som fjellnavn. Dette har tilhørt et fjell ovenfor gården,
som nu kalles Tusettuva.

----
23 Bind IV
----
Skylden: Gårdens skyld i 1050 var 1 sp. 1 ore 8 mkl., noe
senere (1680) 1 sp. 1 ore 12 mkl., og fra 1836 ( > dal. 4 ort Isk ,
fordelt på 3 gårder således:
Tuset nordre 1 ore 3 mkl
Tuset mellem 1 » 3 »
Tuset sondre 2 » 6 »
Tils. 1 sp. 1 ore 12 mkl
fra 1836: 3 dal. — ort 7 sk.
»—2» 4 » 5 »
»—3»4 » 13 »
9 dal. 4 ort 1 sk.
I 1907 var skylden 16,28 mk., fordelt på 4 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Tuset nordre, 4,24 mk. og bruksnr. 3, Tuset mellem,
3,98 mk. Disse to var da samlet til et bruk. Likeså Tuset sondre,
som også opfores under 2 bruksnr. med en samlet skyld av 8,06 mk.
Eiere: Ifolge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen af Thuffuo
sætre % markebol, da bygsle! for 2 ore, ennvidere «af thuffuasætre
vij aura b. er lauk pall pipare», d. v. s. 7 oresbol, som Pål Pipare
gav. Da vel alt dette er eldre skyld, skulde altså 11 oresbol ha til
hørt Erkestolen. Den betydelige nedgang til omtrent 4 ore kan vi
ganske sikkert tilskrive svartedauens virkninger. Gården er hos
Aslak Bolt opfort under Sparbu, som den altså må ha tilhort den
gang. Ved reformasjonen gikk Erkestolens gods over til Kronen.
En mindre part har vært beneficert Beitstad hovedkirke.
I 1650 var således eiendomsforholdet:
Krongods
1 sp. 1 ore senere 1 sp. 1 ore 4 mkl
Beitstad hovedkirke
8 mkl. 8 »
Tilsammen 1 sp. 1 ore 8 mkl. 1 sp. 1 ore 12 mkl
Omkring 1660 er Lars Pedersen Brix kommet i besiddelse av
Kronens part, formodentlig som pant for pengelån.
Ifl. skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1699, kjopte Rasmus
Ågesen Hagen Tuset tillikemed endel andre gårder i Leksdalen
av Anna, Lars Brix enke.
Efter Rasmus Hagen arvet sonnesonnen Rasmus Olsen Hagen
gården. Han solgte den i 1740 til Ellev Jonsen og Iver Olsen.
Ellevs part, svarende til Tuset nordre og mellem, har siden den
tid vært brukernes eiendom.
Iver Olsen solgte i 1740 sin part, Tuset sondre, til Kluver pa
Bjartnes, som ved makeskifteskjote av 20. juli 1742, tgl. 4. mars
1743, avstod denne og et par andre gårder til Stiklestad kirke mot
kirkens part i Bjartnes. (Se Bjartnes). Tuset var derpå i 30 år
kirkegods.

----
24 Bind IV
----
Ved skjote av 5. juni 1772 solgte kirkeeieren, foged Ar net Tuset
og Skjorholmen til Nils Anderssen Tuv i Skogn for 1400 rdl. og
Nils Tuv overdrog ved skjote av 21. juni 1787 Tuset for 600 rdl.
til Ole Scheflo av Sparbu. I salget medfulgte Øvre og Nedre
Hauka sag.
Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520.
formodenlig lå den ode dengang.
Ifolge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Lauerens
betalt 1 pund smor og 1 vet mel i landskyld for 4 ore i Thufietthrnn
under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Og i
skibskattmanntallet av 1559 har vi Luuriidtz på Tusetth, utvilsomt
samme mann.
Tøris Tusett nevnes i landboholdsmanntallet i 1502. Han har
vært på gården til i 1620-årene.
I 1622 har Nils Mogensen betalt 17 daler i bygsel for 4 ores
leie og 8 mkl. i Tuset, og han har brukt gården til i begynnelsen
av 1660-årene.
Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 7 naut, 4 geiter
og 7 sauer.
I 1665 heter opsitteren Guttorm Siursen; han var da 30 år og
er formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken efter
Nils; ti i 1666 opfores i folketellingen en hjemmeværende sonn,
Ole Nilssen, dengang 8 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave og
brennfang.
Guttorm synes å ha vært på Tuset til i 1600-årene, da han efter
fulgtes av Ole Bårdsen, som var der til sin død omkring 1718.
Tapet forvoldt ved svenskenes plyndring i 1718 opgis således:
Skade pa skigarden og korn-

----
25 Bind IV
----
Endelig hadde en norsk kommando under kaptein Godske
sen tatt
1 ku
3 rdl. 48 sk.
Alt i alt for 125 rdl. 48 sk., hvilket måtte være et meget følelig
tap. I erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tuset, at der var skog
til gårdens fornødenhet, seter straks ved gården, «temmelig» bu
mark, en ganske ringe kvern, sått til 3 sk. skatt. Gården betegnes
som «tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 td. bygg
og 3 tdr. havre, avlingen 24 sommerlass voldhoi og 2 lass ekerhøi
og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter.
Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 10
mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 12 mkl. «formedelst sin
høie leie og ringe avl og ingen anden leilighed for opsidderen at
fortjene noget.»
Efter Oles dod brukte enken, Marit Jonsdatter, gården i flere
år. Hun blev i 1727 gift med Lukus Einar sen Moda/en, som nu
brukte den til Marits dod i 1736.
Marit hadde ingen barn av siste ekteskap. Derimot var der
voksne barn både av første ekteskap med Peder Jonsen Nedre Fåreu
og av annet med Ole Bårdsen Tuset. På skiftet efter henne regi
strertes \V 2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer, 2 geiter og 1 svin
Aktiva blev 50 rdl. 2 ort 13% sk. og beholdningen 20 rdl. 3 sk
Det bemerkes, at de to sønner hadde fått hver sin ku og den tredje
sauer til sitt giftermål.
Da Rasmus Olsen Hagen var blitt eier av Tuset, delte han går
den i to. Den ene del bygslet han under 3. august, tgl. 9. septbr
1737 til Erik Einarsen, som hadde vært gift med Ole Bårdsens
datter Randi. Den annen halvpart brukte Iver Olsen, Ole Bårdsens
sønn, muligens uten å ha bygselbrev.
TUSET NORDRE
Gårdsnr. 64, bruksnr. 1.
Den halvpart, som Erik Einarsen brukte, var Tuset mellem og
nordre. Erik blev der ikke lenge: Allerede ved skjote av 11 mai
tgl. 8. septbr. 1740, solgte Hagen gården for 80 rdl. til Ellev
Jonsen Øgstad, som allerede året efter avhendet halvparten ellei
1 ore 3 mkl. til Jakob Jonsen Rosvold for 40 rdl Denne part er
det senere Tuset mellem.
Ellev brukte gården til sin dod i 1771. Ved skifte i 1755 efter
hans første hustru, Beret Sevaldsdatter Karmhus, er registrert °
hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 9 sauer og 3 svin. Gården blev

----
26 Bind IV
----
fort boet til inntekt med 50 rdl, hvorved aktiva blev 113 rdl. 2 ort
2 sk og beholdningen 100 rdl.
Ved skiftet efter Ellev i 1771 opføres 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut,
5 geiter 2 sauer og 2 svin; men gården verdsattes nu til 150 rdl.
Boets aktiva blev 271 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 191 rdl.
3 ort 4 sk. _ , . ,
Ellev hadde i 1769 sammen med Jon Olsen Tuset skjotet et
sagsted under gårdene til å opfore en sag på til Lyder Wenzell for
20 rdl.
Efter Ellev overtok den eldste levende sonn, Jon Ellevsen, går
den ifl skiøte utstedt av medarvingene 26. juni, tgl. 16. august
1773 men hadde den ikke lenger enn til 1777, da han ved sk]øte
av 20 februar solgte den for 310 rdl. til Tørris Pedersen Krag,
som under 2. januar, tgl. 15. august 1783, overdrog den til Lars
Larssen Løe for 345 rdl. Lars solgte den allerede året efter til
Ole Olsen Lennes for 325 rdl. (Skjøte av 17. juli, tgl. 16. august
1784). ,_._ , ...
Ole Lennes overdrog ved skjote av 24. januar 1780 garden til
Hans Larssen (formodentlig sønn av Lars Hanssen Oren) for 350
rdl Denne har stått sig nokså bra: På skiftet efter ham i 1794
noteres så sjeldne ting som et slagur til 3 rdl. Av besetning var
der 2 unghester, 4 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. På gården var der
panteheftelse for 200 rdl. til rittmester Elling Lyng. Aktiva blev
463 rdl og beholdningen 220 rdl. 3 ort 4 sk.
Enken Inger Eriksdatter, blev i 1705 gift med dragon Anders
Jenssen Tuset, som derved kom til gården. Hun døde i 1808, og på
skiftet efter henne blev gården verdsatt til 400 rdl.
Ingers sønn av første ekteskap het Erik Hanssen. Dennes for
mynder Anders Olsen Tiller, lyste på hans vegne odelsrett til går
den i 1810 Anders Jenssen giftet sig med Anne Aagesdatter, men
døde allerede i 1813, M x h år gammel. Der må enten da eller tid
ligere være skjedd en deling av gården, hvorom der siden er op
stått uenighet; ti i 1814 er der inngått forlik i en sak mellem Erik
kontra Anne Ågesdatter og hennes bror, Ole Jenssen Lund i
anledning av tidligere skjedd «mislig deling av gården». De blev
enige om, at enken skulde fratre fra 1. mai 1814, og Erik skulde
yde henne et kår på 2 tdr. havre, Vi td. bygg og 12 vog høi og halm
samt utløse hennes 6% mkl. ifølge skiftebrevet. ,
Erik var ennu ikke fullmyndig. Han forpaktet derior i 1814
ved sin kurator, prokurator Belboe, gården for 4 år til Andreas
Svendsen Hallem. Denne skulde svare kåret til Anne Ågesdatter:
dessuten skulde Erik få bo på gården og ha 4 mål veldyrket åker.
Erik døde imidlertid allerede i februar 1014, bare 21 ar gam
mel og det er ikke klart, hvad der nu er skjedd. En Anders Olsen

----
27 Bind IV
----
er komemt i besiddelse av gården. I 1821 oprettet denne Anders
en kontrakt med Ole Andreassen, som imidlertid var blitt gift med
Anne Aagesdatter, om at Ole for livstid skulde få bruke halvdelen
av gården, således at de skulde gå halvt om inntekter og utgifter,
og hvis gården solgtes, skulde Ole være nærmest berettiget til bru
ken av halvparten efter overenskomst med eieren om betalingen.
Tuset nordre, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum
Anders Olsen solgte ved skjøte, utstedt og tgl. den 3. oktober
1822, gården til Erik Jonsen Dalamarken for 460 spdl. og for
beholdt sig ved salget bruken av et stykke jord i utmarken for sin
og hustrus levetid.
Erik Jonsen oprettet i 1823 en kårkontrakt med Ole Andreassen
og hustru Anne Ågesdatter. De skulde ha den gamle plass under
gården, fri havnegang for 1 ku og 6 småfe, brenneved og 1 mål
potetjord. Dermed skulde det kår, som Anne før hadde av gården,
bortfalle.
Ved skjøte av 15. august 1827, tgl. s. d., solgte Erik Jonsen
gården til Svend Larssen Fossum for 400 spdl. I salget medfulgte
fjellsletten Tusetsletten og andel i Stiklestad kirkekjøp.
Svend klarte ikke å bli ved gården. Ved kontrakt av 8. februar
1832 forpaktet han den for 1 år til Lorents Jenssen Tuset søndre
for 8 spdl., og i 1831 blev den sått til auksjon efter rekvisisjon av
madame Nikoline Brun, enke efter feldbereder Lorents A. Brun, til
hvem gården var pantsatt. Den blev for 300 spdl. tilslått mad.
Brun, som fikk auksjonsskjøte 24. mai 1832, tgl. 18. april 1833.
Ved skjøte av 13. juli 1832, tgl. 18. april 1833, solgte madame
Brun den til Peder Pedersen Bremset for 400 spdl.

----
28 Bind IV
----
Peder oprettet kontrakt med Anne Ågesdatter om å svare
henne det kår, hun hadde hatt siden 1814.
I 1835 var besetningen 1 hest, 5 storfe, 12 sauer, 10 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Peder hadde nu gården til i 1841. Da solgte han den ved
skjote av 14. april, tgl. 10. desbr. for 400 spdl. til Ingebrigt Olsen,
som straks overdrog den for samme pris til Iver Tørrissen og
Johannes Jakobsen Ryøen. (Skjote 18. oktober, tgl. 10. desbr).
Johannes blev nogen år senere eneeier av gården, idet Iver ved
skjote av 10. februar 1847, tgl. s. d., overdrog ham sin halvpart
for 250 spdl.
Johannes Jakobsen dode i 1850, og enken og arvingene over
drog da gården for 000 spdl. til Lars Pedersen Eklo. Enken, Kri
stine Olsdattter tok kår; hun giftet sig siden med Lars Johannessen.
Lars Pedersen var gift med Margrete, soster av Ole Sehm på
Mallem. De overdrog omkring 1860 gården til datteren Maria,
gift med Andreas Pedersen Hjelmset av Sparbu. Andreas har ikke
hatt noen tinglest hjemmel på den.
Besetningen var i 1865 1 hest, 4 storfe, 11 sauer og 2 geiter
og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre, l A td. erter og 7 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser, Tusetsveet og Tusetvald, hvorpå
foddes 4 kyr og 5 sauer og såddes V-z td. bygg, 2 tdr. havre og 7
tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 16 sauer og lam
og utseden 'A td. bygg, 2V2 tdr. havre og 3V-2 tdr. poteter. På A
husmannsplasser foddes 2 kyr, 1 ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og
2 svin og såddes 3 Aoa tdr. rug, 1% td. bygg, VA tdr. havre og
10 Va tdr. poteter.
I 1883 blev gården frasolgt Andreas Pedersen ved tvangsauk
sjon. Da kjøpte Ole Ingebrigtsen Tuset mellem den for 2500 kr.,
og således blev det gamle Nordre Tuset samlet påny. Ole fikk
auksjonsskjote 17. septbr. 1883, tgl. s. d.
Efter Ole Ingebrigtsens død i 1888 sått enken, Marta Anders
datter, et par år i uskiftet bo. Ved skjote av 23. juni, tgl. 16. juli
1890, overdrog hun gården til sonnen, Anders Olsen, for 3500 kr.
og kår. Denne døde allerede i 1898, og da kjopte Olav Susegg den
for 6000 kr.
TUSET MELLEM
Gårdsnr. 64, bruksnr. 2.
Som nevnt under Tuset nordre, solgte Ellev Jonsen halvparten
av denne gard eller 1 ore 3 mkl. for 40 rdl. til Jakob Jonsen Ros
vold. Den således frasolgte part er Tuset mellem. Skjotet er av
12. mars, tgl. 1. juni 1741.

----
29 Bind IV
----
Jakob overdrog ved skjote av 3. april, tgl. 1. juni 1750, går
den for 82 rdl. til Lars Larssen Vekvam av Sparbu, og denne skjo
tet den under 28. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753 til Kluver på
Biartnes for 72 rdl.
Ved skjote av 28. juni 1756, tgl. 21. febr. 1757, solgte Kluver
den for 112 rdl. til Jon Olsen. Hans slekt blev på gården i henved
halvannet hundre år.
I 1768 holdtes skifte efter hans forste hustru, Marit Jonsdatter.
Ved dette er registrert 1 hest, 2 kyr, 4 ungnaut, 3 sauer og 4 geiter.
Gården verdsattes til 130 rdl., hvorved aktiva blev 189 rdl. 12 sk.
og beholdningen 114 rdl. 2 ort. Der var en heftelse på 50 rdl. pa
gården.
Jon Olsen overdrog den ved skjote av 2. januar 1 7 c )o for 180
rdl. til sin yngste sønn av forste ekteskap, Ando Jonsen, og Jon og
hans annen hustru, Guru Jonsdatter, tok kår. Jon dode i 1703.
Ando Jonsen hadde nu gården i 40 år. Ved skjote av 8. novbr.,
tgl. 3. desbr. 1830, overdrog han den for 400 spdl. til sin eldste
sønn, Anders Andosen. Ando fikk et kår, bestående av et par nær
mere betegnede jordstykker, og når han ikke vilde bruke disse len
ger, skulde han ha V 2 td. bygg, 2 tdr. havre, 2 tdr. poteter samt
for til 1 ku og 3 småfe. Dessuten skulde Anders' bror, Johannes,
efter farens dod tilståes et jordstykke som kår, hvis han trengte det.
Ando døde som kårmann på Tuset i 1839.
Anders Andosen holdt i 1835 skifte efter sin hustru, Anne Nils
datter, som dode i en «epidemisk sygdom eller galdefeber», som
raset på gården fra jul og til i juni, «således at fast ethvert men
neske på gården og i denne beliggende pladse har lagt i sygdom
men». Derfor kunde ikke skiftet avholdes for i juni, skjønt Anne
var død i februar. Det oplyses ved dette skifte, at husene var gamle
og i måtelig stand. Utseden var år om annet % td. bygg, 4—5
tdr. havre og 5 tdr. poteter. Kornet gav 5 fold, potetene 7—B.
Besetningen var 1 hest, 4—5 storfe og 10—12 småfe. Gården
hadde skog til salg og tilstrekkelig havnegang. Den blev verdsatt
til 330 spdl., og panteheftelsen på den var 165 spdl. Dessuten
var der en gjeld på 150 spdl. til faren Ando. Aktiva blev 370
spdl. 2 ort 4 sk. og passiva 41Q spdl. 7 sk.; boet var altså insolvent.
Ved tellingen i 1835 opgis gårdens besetning til 1 hest, 2 storfe,
10 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var U td. rug, Y 2 td. bygg,
3 tdr. havre, V\ td. erter og 3 tdr. poteter.
Anders og broren Johannes kom ikke godt ut av det med hin
annen. Johannes skulde ha et jordstykke nedenfor berget. Det
skulde han betale for, og det vilde han ikke; derfor var der uenig
het mellem brødrene. I 1841 saksokte Johannes sin bror, dels for
tilgodehavende arv efter faren, dels for rogt og pleie av denne

----
30 Bind IV
----
under hans sykdom, og endelig fordi Anders hadde revet ned kår
husene. Retten fant dog alle disse klagepunkter ugrunnede og fri
kjente Anders.
Anders Andosen hadde et eneste barn, datteren Beret Marta,
som blev gift med Ole Ingebrigtsen Susegg. Han overtok gården
for 300 spdl. efter svigerfaren, som tok kår. (Skjote dat. og tgl.
8. februar 1858).
Gårdens besetning var i 1805 2 hester, 3 kyr og 10 sauer og
utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 2 hus
mannsplasser:
1: Svean, 2: Kåret, med en samlet besetning på 1 ku og 6 sauer
og en utsed av V-i td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og
lam og 2 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Der var da ingen husmann under gården.
I fl. kjøpekontrakt av 22. juli, tgl. 2. oktober 1874, solgte Ole
skog for 500 spdl. til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole
Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen.
Ole Ingebrigtsen kjopte — som ovenfor nevnt — Tuset nordre
i 1882, hvorved det tidligere Nordre Tuset atter blev samlet til
én gard.
Tusetætten.
A 1. Ole Olsen Kulstad, t P- K. 1764, 71 år (kalles ved giftermålet
reservedragon Ole Olsen Midt Holmen). * 1719 Ingeborg
Kulstad, enke efter Jon Bårdsen K., som dode 1719.
B 1 Jon Olsen Tuset mellem, f. p. Kulstad 1720, t P- Tuset
1793 hadde Folio 1748—1754. * x ) 1747 Marit Jonsd.
Lille Trygstad, f 1768. * 2 ) 1769 Gurine Jensd-, f. 1741.
Cl. Johannes Jonsen, f. p. Lille Trygstad 1747, bodde
i 1801 i T.hjem.
C 2. Ole Jonsen Aspåsen, f. p. Folio 1751. * 1779 Mali
Pedersd. Eklo, f. 1758, dtr. av Peder Bårdsen Bjart
nes og Gollaug Arntsd. Bjartnes.
D 1. Jon Olsen Aspåsen, f. p. Eklevald 1782. * 1800
Anne Larsd. Bunes.
El. Lars Jonsen Aspåsen, f. p- A. 1801, t
1867. * 1824 Marit Pedersd. Hof stad.
C 3. Jon Jonsen, f. p. Folio 1753.
C 4. Mikkel Jonsen, f. p. Eklo 1756.
C 5. Ando Jonsen Tuset, f. p. T. 1761, f 1839 smst. som
kårmann. * ') 1791 Beret Andersd. Tuset, f. p. Til
ler 1768, t P- Tuset 1829, dtr. av Anders Bårdsen
Tiller. * »)

----
31 Bind IV
----
D 1. Anders Andosen Tuset, f. p. T. 1792, f smst. 1860.
* ') Anne Nilsd-, t 1835. * ') Jorun Olsd. av Spar
bu, f. c. 1790.
El.Beret Marta Andersd., f. 1830. * Ole Inge-
brigtsen Susegg av Sparbu, Tuset nordre, f.
1820, f 1888 p. Tuset.
F 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860. * Andreas
Hofstad, sonn på Rodtellen. De reiste til
Amerika.
F 2. Jorgine Olsd., f. 1863. * Ole Selli.
F 3. Kristiane Olsd., f. 1866, reiste til Ame-
rika.
F 4. Anders Olsen Tuset, f. 1860, -f- 1808. *
Ingeborg Anna Aksnes.
D 2. Jon Andosen Tuset, f. p. T. 1706, f smst. 1823,
ugift.
D 3. Johannes Andosen Tuset, f. p. T. 1803. Hadde en
plass «Kåret» under Tuset. * ') 1832 Sara Anders
datter Rosenget, + p. Tuset 1851, 55 1 ■■'> år. * ■) 1852
Gollaug Jonsd., + p. Tusetv. 1861, 67 år.
D 4. Johanna Andosd., f. p. Tuset 1700, f 1808.
D 5. 2 Marit Andosd.
C 6. Beret Jonsd., f. p. Tuset 1764.
C 7. 2 Jens Jonsen, f. p. Tuset 1776.
C 8.-'Lars Jonsen, f. p. Tuset 1781.
C 9. Lisbet Jonsd., f. p. Kulstad 1751.
C 10. Marit Jonsd., f. p. Tuset 1773.
Karen Odsd., f. p. Kulstad 1724. * 1756 Peder Olsen Stor
vukuvald.
Cl.Ellev Pedersen Kvernmoen, f. p. Storvukuvald 1756. *
1782 Maren Larsd. Josås, f. p. Lille Longdal 1754, dtr.
av Lars Jonsen L.
Dl. Peder Ellevsen Kvernmoen, f. p. K. 1785. * 1807
Mali Olsd. Breding, f. c. 1783.
E l.Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f smst.
1884. * 1841 Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skav-
hug 1819, dtr. av Mikkel Andosen S. og h. Gun
hild Pedersd.
F 1. Peder Olsen Kvernmoen, f. 1841. *
F 2. Marta Olsd., f. c. 1840.
E 2. Ellev Pedersen Lindset, f. p- Lindsetvald 1818
t p. Lindset 1884. * 1844 Ragnhild Pedersd.
f. 1813, t P- Lindset 1872.
F 1. Martine Ellevsd., f. 1845.

----
32 Bind IV
----
F 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1848.
F 3. Pauline Ellevsd., f. 1852.
C 2. Ole Pedersen, f. p. Storvukuvald 1762.
TUS ET SØNDRE
Gårdsnr. 64, bruksnr. 3 og 4.
Den halvpart av det oprinnelige Tuset, som Rasmus Olsen
Hagen i 1740 solgte til Iver Olsen for 85 rdl., var Tuset sondre.
Iver overdrog den allerede samme år for samme pris til Kluver på
Bjartnes. (Skjote 1. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741). Som nevnt
under eiere, makeskiftet Kluver gården til Stiklestad kirke; men
formodentlig er Iver vedblitt å bruke den som leilending.
I 1755 bygslet den daværende kirkeeier, Sivert Flet, gården til
Anders Jenssen, som fikk bygselbrev 30. juli, tgl. 6. septbr.
Da foged Arnet i 1772 solgte Tuset til Nils Tuv, bortfalt dog
ikke landskylden til kirken, idet en gammel forordning av 25. febr.
1733 bestemte, at kirkene ved salg av gods ikke måtte miste noe
av sin rettighet. Nils Tuv bygslet i 1776 gården til Jens Nilssen,
formodentlig en utenbygds mann. På skiftet efter ham i 1785 re
gistrertes 2 X A hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter, 13 sauer og 1 svin.
Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre. Der fantes av solvtoi et
beger til 1 rdl. 2 ort. Aktiva blev 117 rdl. 3 ort 4 sk. og behold
ningen 100 rdl.
Enken, Kirsten Amundsdatter, giftet sig med den 18 år yngre
jon Ellevsen, sonn av Ellev Jonsen Tuset mellem. Han fikk bygsel
brev på gården 8. januar, tgl. 21. februar 1787.
Da Rasmus Hagen var blitt kirkeeier, stevnet han i 1787 Jon
Ellevsen til å betale bygsel av gården, idet han påberopte sig for
ordningen av 1733; men retten fant, at der var forskjell mellem
< rettighet av» og «herlighet til» en gard, og at således den ene
kunde nyte landskyld og en annen tilkomme, hvad der under navn
av herlighet almindelig forståes, såsom bygsel, skyss og tredjeårs
tage, hvorfor Jon under 2. novbr. 1780 fikk dom for å beholde går
den for sin og hustrus levetid mot å erlegge landskylden.
Denne skjelnen mellem rettighet og herlighet kan visst være
nokså tvilsom og beror vel nærmest på en reaksjon mot den nu hell
foreldede forordning av 1733.
I 1801 var der 1 husmann under gården.
Skifte efter ektefellene Jon Ellevsen og Kirsti Amundsdattei
avholdtes i 1807. Boet var fallitt, idet skifteauksjonen innbragle
250 rdl. 1 ort 5 sk., mens den anmeldte gjeld var 267 rdl. 8 sk. og
skiftecmkcstningene 51 rdl. 18 sk. Jon hadde latt husene forfalle,

----
33 Bind IV
----
så gårdens daværende eier, Ole Schfeflo, blev tilkjent en åbot på
120 rdl. 9 sk.
Ved skjote av 20. novbr. 1800, tgl. 3. mars 1810, overdrog Ole
Schjeflo, som bodde på Øvre Sem i Sparbu, Tuset til sin sviger
sonn, Lorents Jenssen Skjelven, for 1000 rdl. Lorents hadde den
til i 1822, da han solgte den for 750 spdl. til skolemester Bur■>
Tuset søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
Larssen Årstad. (Skjote 28. mars 1822, tgl. 10. april 1828).
Han forbeholdt sig ved salget bruken av et jordstykke for sin og
hustrus levetid. Lorents forpaktet i 1832 Tuset mellem, som omtalt
under denne gard.
Ved skjøte av 11. februar 1825, tgl. 10. april 1828, solgte Baro
Larssen gården for 550 spdl. til Ole Henriksen Hallem, som be
heftet den sterkt med lån. I 1828 solgte han den for 3000 spdl. til
Iver Hanssen Skei i Sparbu. (Skjote 21. juni, tgl. 15. august 1828).
Iver har neppe bebodd gården. Det heter i 1836, at Iver Skei «i
Sparbuen» har bortleiet til Otter Ottersen for livstid et stykke jord
i Tusets uteng, som Otter har innhegnet, for en årlig avgift av
8 spdl.
Den betegnes i 1835 som underbruk med en besetning på 1
hest, 9 storfe og 29 sauer og en utsed av l*/« tdr. bygg, BV2 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
Iver Skei hadde gården til i 1842, da han dode. Den blev da
solgt ved auksjon til Erik Halstensen Datum for 600 spdl. (Skjote
av 13. august, tgl. 17. august 1842).
Ved skjote av 10. novbr., tgl. 10. desbr. 1854, solgte Erik går-

----
34 Bind IV
----
den for 1150 spdl. til Ole Olsen, idet han tok unna et skogstykke,
som blev særskilt matrikulert. Ole kom fra Lille Longdalen; hans
foreldre var utenbygds, faren fra Strinda og moren fra Selbu.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 2
svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 3 husmannsplassen
I—2: Storsveen, 3: Hynne, med en besetning på tilsammen 2
kyr, 10 sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre
og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 22 sauer og lam og 2
svin og utseden % td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre, V-i td. erter
og 9 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser, Hynne, Flatås og Stor
sveet, føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 31 sauer, 7 geiter og 2 svin og
såddes 6 /io 3 td. rug, 6 /m td. bygg, 2% tdr. havre og 10V2 tdr. poteter.
Ifl. skjote av 25. juli, tgl. 14. august 1883, kjøpte Ole Olsen
tilbake av Erik Halstensen det skogstykke, denne hadde undtatt, da
han solgte gården i 1854. Det var blitt skyldsatt for 12 sk. (ny
skyld mk. 0,71) den 23. novbr., avhjemlet 10. desbr. 1857, og føres
i matrikulen ennu særskilt som gårdsnr. 64, bruksnr. 4. Ole gav
200 kr. for det.
Ved kjøpekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte
Ole for 280 spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til løitnant Holst
på Hallem.
Ole Olsen døde i 1911, vel 96 år gammel, og sønnen Lars
Olsen overtok da gården.
AKSNES
Gårdsnr. 65.
Navnet: Axnes 1559. Agnes, Agsness 1590. Axstnis 1610.
Axennes 1626. Axneß 1664. Axnes 1723.
Navnet finnes foruten her i N. Aurdal, Avaldsnes, Vikør, Aur
land, Volden, Tingvold, Leksviken og Stod, men har neppe overalt
samme oprinnelse. Det kan tenkes å være opstått av oldnorsk Akrs
nes, av hankjønnsordet akr = åker, eller av Asknes av hankjønns
ordet askr = ask ved omsetning av sk, måskje også av av oldnorsk
Axlarnes, idet oxl = aksel brukes om en fremspringende pynt av
et fjell. For navnet her kunde man også tenke på en avledning av
apaldr, villepletre, således i Leksviken, da der i den senere tid har
vært et ualmindelig stort sådant tre på gården, og tresorten der
for også rimeligvis har forekommet her tidligere, treets sjeldenhet
så nær dets nordgrense kunde ha ledet til å gi stedet navn derefter.
Av oldnorsk Apaldrsnes kunde der ved avslitning bli Aspnes,
hvorav Aksnes kunde opstå ved overgang av ps til ks.

----
35 Bind IV
----
(Efter terrengforholdene skulde oprinnelsen av Axlarnes synes
meget rimeligere enn de to andre tydninger).
Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 12 mkl.; det var da bare fn
gard. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 7 sk. Gården var allerede da
delt i 5 bruk:
Aksnes nordre 21 mkl. \ p
Aksnes nordre 21 » j
1836: 4 dal. — ort 17 sk.
Aksnes sondre IQ »
Aksnes sondre IQ
Aksneshaugen 4 »
1 » 3 » 18 »
1 » 3 » 18 »
»
»
4» 2 »
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
S dal. 2 ort 7 sk.
I 1907 var skylden mk. 16,81, fordelt på 10 bruk, hvorav
Bruksnr. 1: Aksnes nordre nedre mk. 3,54
—» — 2: Aksnes nordre ovre » 2,65
—» — 5: Aksnes sondre » 3,00
Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhort Holms kloster
(klostret på Munkholmen), idet 2 ore i Axnneys i lensregnskapet
av 1549 opfores under Holms gods. Dette gikk ved reformasjonen
over i Kronens eie.
På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjopte Lars Kierulf
gården for 200 rdl. courant; han fikk skjote 25. mars 1755, tgl.
7. septbr. 1756.
Ved skjote av 12. august 1755, tgl. 7. septbr. 1756, overdrog
Kierulf den til kaptein Hermun Bay for 29Q rdl. Denne delte går
den i to.
Nordre Aksnes solgte han til Ole Olsen for 150 rdl., Sondre
Aksnes til Elias Olsen Ostvold for samme pris. Begge skjoter er
av 2. januar, tgl. 20. februar 1760.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården nevnes ikke i 1520; formodentlig la den
da ode.
Den forste kjente opsitter blir således Michell, som ifl. Stein
viksholms lens regnskap for 1549 betalte 1 pund smor og 2 vog
mel i landskyld for 2 ore i Axnneys under Holms gods. Merkelig
nok finnes ikke gården i ledingsmanntallet for samme år.
I skibskattmanntallet av 155 ( ) har vi Maritte på Oxnes umid
delbart foran Karmhus.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Aksnes Peder.

----
36 Bind IV
----
I 1612 har Siffuer Axstenis betalt 11M» dl. for 1 sp. V 2 øres leie,
men han har ikke vært der lenge; ti i 1618 har Thomas Axstnes
git 12 dl. for 1 spands leie. Denne Tomas opfores så som opsitter
på Aksnes i alle skattemanntall helt til i 1650, hvilket i ethvert fall
er uriktig; ti i regnskapet over uvisse inntekter for 1648 heter det,
at Jon Bcirdsen har betalt 17 : 2 dal. for «1 sp. V 2 øre i Axnes, som
hans gamle fader godvilig for ham oplod». Nogen Bård finnes
imidlertid ikke i skattemanntallene, hvorfor det tor antas, at Tomas
har vært Jon Bårdsens stedfar. Jon opgis i folketellingen av 1665
å være 50 år gammel.
I 1657 var gårdens besetning 2 hester, ( ) kyr, 5 geiter, 7 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått nedsatt
til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og \ x k tdr. havre,
ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug
og husstømmer», heter det.
Det må ha vært ganske smått med Jon Bårdsen: I et tingsvidne
i 1678 heter det, at han er «ganske forarmet».
Åge Aksnes bygslet gården i 1682 og gav 12 rdl. i bygsel. Før
hadde den være brukt bare for skatten, heter det. Det har nok vært
trangt for Åge også: I 1691 sees han å være stevnet for «gjorte
forstrækning».
I 1700-årene het opsitteren Peder. Han har antagelig vært der
til i 1702. •
Iver (judmimdhus fikk bygselseddel av fogden på Kongens
gard Aksnes 10. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703. Han betalte
i bygsel 18 rdl. 2 ort 16 sk. og var på gården til i 1739. I den
forste tid, han var på Aksnes, rotet han sig bort i en historie, som
må ha sått ham meget tilbake okonomisk: Han hadde, som ting
protokollen uttrykker sig, innlatt sig «i sit egteskab i uterlighed med
en tøs», hvorfor han dømtes til, når all bevislig gjeld var betalt,
at bøte til Kongen «efter hans formue». «Tosen» blev dømt til å
«lide på kroppen udi halsjernet 3 søndage efter hinanden».
Det fremgår også, at han har vært pantet for skatter og har
nektet å føre det pantede kreatur til lensmannsgården Næs. For
dette blev han atter tiltalt og måtte betale mulkt og omkostninger.
Der var i denne tid én husmannsplass under gården, Aksnes
berget. Formodentlig er det denne, som siden blev skilt ut som egen
gard under navn av Aksneshaugen.
Under svenskenes innfall i 1718 led også denne gard meget,
idet tapet opgis til:

----
37 Bind IV
----
Tilsammen 53 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis Aksnes å ha én husmann,
som sår 1 bismerpund, skog til gårdens fornodenhet, seter strake
ved gården (der blev senere bygget en seter i almenningen på Aks
nessletten i 1830 —40-årenej, «temmelig bumark». «En ringe
kvern» sattes til 4 sk. i skatt. Gården betegnes som «tungvunden
og mådelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, av
lingen 24 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi, og besetningen
2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet med 12 mkl., hvilket tyder på, at gården har vært
i bra stand. Iver dode i 1743, 48 år gammel
Under 4. april, tgl. 4. juni 1739 har fogden utstedt bygselbrev
til Ole Iversen, utvilsomt foregåendes sonn, på 1 ore 18 mkl. i
Aksnes. Bygselsummen var 11 rdl. 16 sk. samt «stovlehuden efter
loven». Da ovennevnte 1 ore 18 mkl. kun er halvparten av gårdens
skyld, må den altså være blitt delt; men det kan ikke sees, at den
annen halvpart har vært i fast bygsel. Derimot ser det ut til, at
Ole Iversen har brukt den for avgift.
På tinget den 4. mars 1743 heter det, at Ole Jonsen (skal mu
ligens være Ole Iversen) har budt 6 rdl., og ingen meldte sig til å
betale mere «i denne dyre og besværlige tid». Opsitteren hadde
siden hosttinget frasagt sig gården, «medmindre han måtte nyde
nogen moderation». Og på høsttinget 9. septbr. 1743 oplyses, at
Aksnes det år hadde vært brukt for 6 rdl. Den blev opbudt til bruk
for 1744; men ingen bød mere.
I 1744 blev den atter opbudt, uten at nogen bød over. Den blev
derfor brukt for samme avgift også dette år. Men i 1745 bod Ole
7 rdl. 3 ort.
På tinget den 3. septbr. 1746 bød Jon Mønnes fulle skatter og
rettigheter; det samme gjorde opsitteren Ole Iversen, heter det.
Begge bød likeledes bygsel. Imidlertid gjorde Jon Mønnes også
bud på Berg og gikk fra sitt bud på Aksnes, hvorefter Ole Iversen
fikk bygselbrev av fogden 27. januar 1747 for en bygselsum av 11
rdl. 2 ort 16 sk. og «støvlehuden efter loven». Hermed hadde da
Ole hele gården.
3

----
38 Bind IV
----
NORDRE AKSNES
1. Aksnes nordre nedre. Gårdsnr. 65, bruksnr. 1
Den halvpart av Aksnes, som kaptein Bay i 1760 solgte til Ole
Olsen, var Nordre Aksnes. Ole solgte den igjen ved skjote av 19.
februar, tgl. 20. februar 1765, til Tore Anderssen, sonn av Anders
Siurdsen Holme og fodt på Skjærset i 1729. Han var gift med
Karen Pedersdatter Bjorgstuen. Tore gav 200 rdl. for gården og
hadde den til sin dod i 1796. Hans yngste sonn, Anders, kjopte
det ar Kulstadviken. (Se Hallanætten).
Tore har vært en ganske velstående mann: Boet efter ham viser
en beholdning av 000 rdl. 15 sk. iberegnet gården, som enken og
irvingene ved skjote av 27. februar 1707, tgl. s. d., overdrog til
den eldste sonn, Peder Toresen, for 700 rdl., hvilket var en billig
pris- ti et par år senere solgte Peder den til Ole Olsen Stiklestad
og fikk 050 rdl. for den. (Skjote 5. desbr. 1797, tgl. 13. mars
1708). „ ~
Peder hadde ved kontrakt av 27. februar 170/ sikret moren,
Karen Pedersdatter, et kår på 1 td. bygg, 2 tdr. havre, for til Iku
og 3 småfe, bruken av et kammer med kakelovn, et stabbur, brenne
ved fremkjort og hugget, «hest til kirke og andre steder, når be
høves» Ved salget til Ole Stiklestad blev kornydelsen foroket til
2 tdr bygg og 5 tdr. havre; men Karen har tydeligvis enda vært
misfornoiet med dette salg; ti under 15. august 1800 oprettet hun
et testamente, hvori hun bestemte, at sonnedatteren, Karen Kulstad
viken, som var opkalt efter henne, skulde ha 100 rdl. forlods i be
traktning av, at den eldste sonn, Peder Toresen, efter farens dod
blev overlatt gården for en langt mindre sum, enn den var verd,
på vilkår, at hun skulde ha føderåd og tilsyn av ham i sin livstid,
men at han «tvertimod solge gården 2 år efter med en profit af
250 rdl., hvilke han således tilvendte sig og imod forord og for
pligtelse overlod mig til skjæbnen.»
Da hun ved salget var blitt sikret et meget rundelig kår, rna det
vel være sel ve avhendelsen til fremmede, som gikk henne nær.
Anders Toresen Kulstadviken lyste i 1700 odelsrett til Aksnes; men
det blev ikke nogen innlosning av.
Ole Olsen solgte ved skjote av 20. februar, tgl. 1. april 1802,
p-ården til Peder Olsen Ostre Aksnes for 1400 rdl. Peder var i
1798 kommet til Ostre Aksnes ved å gifte sig med enken på gården.
Peder solgte ved skjote av 6. april, tgl. 7. juli 1803 Nordre
Aksnes til Bård Arntsen Haugdal for 1790 rdl. Bård var bygsel
mann på Haugdal, i hvilken gard David Andreas Gram eiet de to
tredjedeler. Gram hjalp ham med penger, og til gjengjeld for
pliktet Bård sig til i tilfelle av salg å overlate Gram Aksnes for,

----
39 Bind IV
----
hvad han seiv hadde gitt for den, «i betragtning af de mange op
rigtige tjenester, han har bevist mig ved at være behjælpelig med
at kjøbe gården». Dessuten forbeholdt Gram sig det sagtommer
og åvirke, som kunde utbringes av Aksnes' skog, «for den pris, som
andre sageiere nyder».
Bård solgte gården 3 år efter til Andreas Olsen Aksnes for
Aksnes nordre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum.
1700 rdl. og innfriet obligasjon til Gram på 1200 rdl. Skjotet er
av 6., tgl. 7. februar 1806.
Andreas hadde så gården til sin død i 1810. Han stod sig ikkc
godt. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 550 spdl., men
ved auksjon 30. mars 1821 solgt for 666 rdl. 1 ort. Det var pante
heftelser på eiendommen til et beløp av 618 spdl., dessuten 220
spdl. gjeld ifølge reverser. Det meste av besetningen var pantsan
for gjeld. Boet viste et underskudd på 158 spdl. 17 sk.
Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til Fredrik Jenssen
Maurvik eller Spildset av Åsen, som fikk skjote, utstedt og tgl. 7.
februar 1822. Ved auksjon i dennes dødsbo solgtes den ved skjøte
av 25. juli 1825, tgl. 12. januar 1826, til Jon Arntsen Solem av
Klæbu og Tomas Jonsen Øyen av Værdalen. Disse delte den mel
lem sig. Den del, som Tomas fikk, kalles senere Aksnes mellem
(nu Aksnes nordre øvre, g.nr. 65, b.nr. 2), mens Jon Arntsens part
beholdt navnet Aksnes nordre, (nu Aksnes nordre nedre, g.nr. 65,
br.nr. 1).
Besetningen på den samlede gard Nordre Aksnes var i 1835

----
40 Bind IV
----
2 hester, 4 storfe, 12 sauer, S geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg,
S 1!" tdr. havre, ; U td. erter og 10 tdr. poteter.
Ved skifte efter Jon Arntsen, som dode i 1847, blev Aksnes
nordre verdsatt til 425 spdl.; Trondhjems sparebank hadde pant i
den for 250 spdl. Den opgis på denne tid a kunne fø 1 hest, J
storfe oo- 10—12 småfe og utseden år om annet angis til 4 td.
bvgo- 5 tdr havre og 4—5 tdr. poteter. Enken, Marit Pedersdatter
fra Klæbu hadde nu gården til i 1854, hvorpa sonnen, Peder Jon
sen som var fodt i Verdal, overtek den for 350 spdl. og et kar
til moren. (Skjote 16. august, tgl. 12. oktober 1854).
Forst ved skvldsetningsforretnmg av av 3. februar 1802 ble\
eiendommene skilt fra hverandre i matrikulert, idet Peder Jonsens
del \ksnes nordre nedre, blev skvldsatt for 2 dal 9 sk., Johannes
lonsens del, Aksnes nordre ovre, 1 dal. 2 ort, Aksnes nordre lill?.
1 ort 16 sk., og Aksnesaunet 1 ort 16 sk.
Gården* besetning var i 1 Sns 1 hest, 3 storfe, 9 sauer og 1 svin
oo- utseden Va td. rug, tø td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Der var 1 husmannsplass, Brandåsen, med en besetning pa 1 ku.
3 sauer oo- 2 o- e iter og en utsed av U td. bygg, 1 td. havre og Itd
I 1575 var besetningen 1 hest over 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut, 13
og lam og 2 svin og griser, og utseden is td. rug, te td.
bvo-o- 4 tdr. havre, : ~- td. erter og 6 tdr. poteter. Der var ingen
hUS ped e n r" Jansen var fodt . 1826 og dode i 1907. Hans kone var
Beret Olsdatter, soster av Eskild Olsen Musumsaunet. Hun var
fodt i IS3O og dode i 1895. Moren, Agnes Eskildsdatter, dode på
sonn, Jon Oluf Pedersen, overtok gården i
1894.
AKSNES MELLEM
(Aksnes nordre ovre. Gårdsnr. 05, bruksnr. 2).
Den halvpart av Nordre Aksnes, som Tomas Jonsen overtok
i 1825 er Aksnes mellem. Efter Tomas kom Halvor Olsen, som
fikk skiote 25 juli tgl. 16. august 1335. Gårdene var ennu ikke
fulltenSfg utskiftet: De er , matnkulen av 1836 skvldsatt under
et for 4 dal 17 sk Dette forhold voldte naturligvis endel ulemper
og übehageligheter. Således lot Halvor ved munthg overenskomst
\nders Johansen nedsette sig som husmann på Jon Arnt
sen på Aksnes nordre likte ikke dette og gikk derfor hen og brot
ned skigarden for Anders. Ole Olsen Aksnes sondre var med ham
pa dette De blev herfor idomt en bot på 00 spdl. og omkostmnger,
oo- da Jon ikke betalte, blev der i 1544 gjort eksekusjon hos ham.

----
41 Bind IV
----
Ved kontrakt av 17. mai 1839 solgte Halvor Olsen gården til
Einar Pedersen, som var fra Klovjan i Frol og for hadde bodd på
Leinsvolden. Skjøte skulde skaffes til forstkommende vinterting.
Hvis nogen av partene innen skjotets utferdigelse onsket handelen
omgjort skulde der erlegges 25 spdl. i «opkjop». Der blev ikke ut
ferdiget noget skjote, men heller ikke stillet noget forlangende om, at
handelen skulde gå om igjen for langt ut i 1840-årene, da Halvor
Olsens bo anla prosess om denne sak. Einar påberopte sig, at av
talen om gjenkjøp kun gjaldt til vintertinget 1840, og heri fikk han
ved dom av 8, januar 1847 rettens medhold, hvorefter han fikk
skjøte av enken, Anne Andersdatter, 17. august 1847, tgl. s. d.
Også i Einars tid var der ugreie med Aksnes nordre i anledning
av husmannen. Nu hadde Einar gitt ham lov til å hugge tommer.
Hertil blev Einar ved dom av 8. januar 1847 kjent überettiget og
tilpliktet å erstatte Jon Arntsen Aksnes nordre tomret.
Einar Aksnes var bekjent for sin store styrke, hvorom der gikk
mange historier.
I 1850-årene delte han gården mellem sine 2 sonner: Johannes
Einarsen fikk hovedbolet, som han hadde til i 1858, da han solgte
til Johannes Jonsen Prestgård (Krogstad). Skjote er utstedt og
tgl. 5. februar 1861 av Einar Pedersen, da Johannes Einarsen ikke
hadde nogen tinglest hjemmel på eiendommen. Kjøpesummen var
450 spdl. Einar var kårmann på denne part.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 7 sauer
og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass, Haugen, med en besetning på
1 ko og 2 sauer og en utsed av Yé td. bygg, V-i td. havre, M> td.
blandkorn og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr,
1 ungnaut, 11 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 7 svin og griser
og utseden X A td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På husmanns
plassen Haugen var besetningen Ikuog 3 sauer og utseden 2 /i.-> td.
bygg, Vz td. havre og 2 tdr. poteter.
Johannes Jonsen solgte i 1885 gården til Jon Martinus Jonsen
Leinsvolden, som var snekker og født i 1843; hustruen Lovise var
født i 1852. Johannes og hustruen Nikoline Pedersdatter tok kår.
Skjøtet til Jon Jonsen er av 17. august, tgl. 18. august 1886. Kjøpe
sum kr. 2000.
AKSNES LILLE OG AKSNESAUNET
Aksnes lille: Gårdsnr. 65, bruksnr. 3. Aksnesaunet: Gårdsnr. 65,
bruksnr. 4.
Da Einar Pedersen i 1850-årene delte Aksnes mellem, fikk søn
nen, Peter Einarsen, den halvpart, som siden kaltes Aksnes lille

----
42 Bind IV
----
eller Aksnesaunet. Da broren Johannes i 1858 hadde skilt sig ved
Aksnes mellem, solgte Peter en halvdel av Aksnesaunet til ham.
Denne del kaltes Aksnes nordre lille.
Den gjenværende halvpart, Aksnes sondre lille eller Aksnes
enget, solgte Peter Einarsen siden til Peder Jonsen Kinken.
Denne siste eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 ku og 4
sauer, og utseden var Va td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Der
var 2 husmannsplasse:
1: Tilfældet, 2: Steintroen.
Den siste hadde Peter undtatt for sig og var visstnok tilflyttet
dette år; ti der opfores hverken besetning eller utsed. På Tilfellet
fødde de 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og sådde t i td. bygg, ''- td
havre og 1 td. poteter.
Johannes Iversen Bremsetvald (senere på Røsenget) fikk skjøte
på eiendommen, som ved denne leilighet kalles Aksnesaunet, for
100 spdl. og kår. Skjotet er av 14. august 1867, tgl. s. d., og ut
stedt av Einar Pedersen, da de to foregående eiere ikke hadde ting
lest hjemmel.
I 1875 var besetningen 7 sauer og utseden l /« td. bygg, % td.
havre og % td. poteter. Der var da ingen husmannsplass.
Ved skjøte av 3. mai, tgl. 15. mai 1876, solgte Johannes Iversen
eiendommen for 220 spdl. til Ole Andersen Sagvolden (eller Skan
sen) Den folgende eier var Mikal Vatsenget som også hadde Aks
nes nordre lille, hvorved hele Aksnesaunet atter var samlet til en
gard. . C£ ,
Aksnes nordre lille hadde imidlertid hatt mange eiere: hiter
Johannes Einarsen først Peter Olaus Pedersen Verket, som fikk
skjøte 21. august 1862, tgl. s. d, for 100 spdl. og kår til Einar
Pedersen, som også var utsteder av dette skjøte, da Johannes ikke
hadde tinglest hjemmel. Peter overdrog eiendommen ved skjøte av
19 august 1863, tgl. s. d., for 200 spdl. til Kristian Olsen Brands
eggen, som hadde gården i 1865. Den hadde da en besetning på
1 ku og 4 sauer og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Så kom Ole Tuset, Tore Nordset, begge uten tinglest hjemmel.
Tore var eier 1875. Da var besetningen 1 ku, 10 sauer og lam
og 1 geit, og utseden Vs td. bygg, W* td. havre og 3 tdr. poteten
De følgende eiere var lærer Ryther og endelig Mikal Watsengeu
der — som ovenfor nevnt — også eiet Aksnes søndre lille og der
med hele Aksnesaunet.
Efter Mikal overtok sønnen, Jon Mikalsen, eiendommen.

----
43 Bind IV
----
SØNDRE AKSNES. (AKSNES ØVRE).
Den annen halvdel av det oprinnelige Aksnes skjotet kaptein
Bay i 1760 til den tidligere lensmann, Elias Olsen Østvold, som før
hadde vært på Øvre Stiklestad og derefter visstnok hadde brukl
Aksnes noen år som leilending. Han betalte 8 rdl. kontant og ut
stedte panteobligasjon til Bay for resten. (Se Østvoldætten).
Aksnes søndre, sett fra øst 1920. Fot. E. Musum.
Ved skjote av 4. juli 1777 overdrog Elias gården til sin yngre
sønn, korporal Elling Eliassen, for 300 rdl. og kår til sig og hustru
Den eldre bror, Ole Eliassen Rosvold, avstod samtidig sin odels
rett for 50 rdl.
Imidlertid ser det ut til, at Elling ikke har overtatt gården før
mange år efter; ti under 21. februar 1784 er der oprettet en kon
trakt mellem ham og faren, hvorefter den siste forbeholder sig å
drive og bruke gården, «saalænge han lever eller finder sig istand
dertil». Siden skulde han og hustruen ha kår, nemlig til bruk og
benyttelse all den åker og eng, som lå sønnenfor gården, strekkende
sig ned til vannet, fri fegang, brenneved etc.
Elling døde før faren i 1797. Gården blev på skiftet efter ham
verdsatt til 550 rdl. og utlagt med en halvpart til enken og den
annen til barna. Den registrerte besetning var 1 hest, 1 føll, 6 kyr,
2 ungnaut, 3 sauer, 20 geiter og 1 gris. Aktiva var 712 rdl. 2 ort
14 sk. og beholdningen 516 rdl. 2 ort 12 sk.
Ellings enke, Marit Nilsdatter, giftet sig snart efter med Peder
Olsen Willmann (født på Vestre Stuskin i 1759), og denne overtok
så gården. Han blev ved kontrakt av 12. mars 1798 enig med svi

----
44 Bind IV
----
gerfaren Elias om en årlig ydelse av 17 rdl. istedenfor det i kon
trakten av 21. februar 1784 fastsatte kår. Elias flyttet et par år
efter til sin sonn, Ole Eliassen Rosvold, og hos ham dode han i
1807 eller 1808.
(Ole Rosvold hadde for farens underhold mottatt de 82 rdl. rede
penger, denne medbragte til Rosvold og dessuten 7 rdl. årlig. Allike
vel innleverte Ole til boet en regning på 170 rdl., nemlig for 5V2 år
å 20 rdl. og for 2 ar å 30 rdl., hvorhos han angav, at avdøde av kåret
arlig hadde brukt til tobakk og brennevin 10 rdl. Men skifteretten
fant, at 20 å 30 rdl. tillagt 10 rdl. til tobakk og brennevin «syntes
at være altfor meget til en simpel mands ophold», og at de 7 rdl.,
Ole hadde mottatt arlig, matte være nok, hvorfor han ikke alene ikke
fikk sin regning godkjent, men endog måtte tilsvare boet de 82 rdl.,
«som han ei har bevist at være forødet til den afdødes tarv». Ole
hadde dessuten levert en regning på 30 rdl. i begravelsesomkost
ninger. Herom mente skifteretten, at «samme er fordret og muligens
anvendt høiere end passende kunde være med dette boes ringhed, og
da loven indskrænker kostbare begravelser, saa nedsættes de til 15
rdl.». Boets beholdning blev 66 rdl. 2 ort 20 sk.).
Peder Olsen hadde nu gården til 1815. Som nevnt under Nordre
Aksnes, eiet han også denne gard i 1802 —03; det var siste gang
hele Aksnes var samlet.
Ole Eliassen Rosvold lot i 1700 som formynder for sin bror
sonn, Nils Ellingsen, sonn av Elling Eliassen Aksnes, lyse odels
rett til gården og i 1815 tok Nils den på odel for 1500 rdl. Skjotet
er av 27. mai, tgl. 16. august 1815. Peder Olsen og hustru fikk
bruken av det jordstykke, som kaltes Gamlekåret, samt et annet
stykke på 7 mål nordenfor gården, enn videre stykket Plassenget
syd for gården. Når de ikke lenger vilde bruke dette, skulde de ha
et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og land
til «småsæd», dog ikke over 1 mål. Verdien av kåret var anslått
til 100 rdl.
Nils Ellingsen fraskilte og solgte i 1818 parsellen Aksneshau
gen, 4 mkl., hvorefter gårdens skyld blev 1 ore 14 mkl. Halvparten
herav eller 1 ( ) mkl. overdrog han ved skjote, utstedt og tgl. 16.
august 1822, til Ingeborg Johansdatter Aksnes eller Fikse (eller
Lund) ifolge et ved Verdals foiiikskomisjon inngått forlik for
370 spdl. Denne del er det nuværende Aksnes sondre.
Den halvdel, Nils Ellingsen beholdt, svarer til det nuværende
Aksnes ovre. Ved skjote av 25. april, tgl. 5. mai 1825, solgte han
denne gard for 600 spdl. til Lars Olsen, som under 30. oktober,
tgl. 5. november 1830 skjøtet den til Ole Jonsen for 300 spdl.
I 1835 var besetningen på det samlede Sondre Aksnes (Aksnes
haugen dog ikke iberegnet) 2 hester, 4 storfe, 21 sauer og 8 geiter
og utseden 1 td. bygg, 9% tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ole stod

----
45 Bind IV
----
sig ikke godt. Sønnen, Ole Olsen Ti/set overtok så gården for 400
spdl. ifl. skjote av 7. februar 1844, tgl. s. d, og hadde den, til han
i 1856 kjøpte Tuset. Lorents Hundset var så bruker eller eier noen
år. Så kom Johannes Anderssen Hesgreien, som kjopte av Ole
Tuset for 650 spdl. Han dode i 1856. Skjøtet er utstedt til hans bo
11 august 1857, tgl. s. d.
Enken, Ingeborg Anna, giftet sig i 1860 med Tore Jakobsen
Skrove (Nordset), og han hadde nu eiendommen til i 1864, da han
solgte den til Peder Edv. Moe, som var født i Støren i 1834. Han
hadde, før han kom til Verdal, vært på Strinda og i Åsen; hustru
en, Marta Marie, var fra Skogn. Moe drev handel på Aksnes,
Han hadde ingen tinglest hjemmel på gården.
Besetningen var i 1865 1 hest, 1 ku og 1 svin og utseden 1 td.
bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen
1: Aksnesenget, 2: Aksnesenget nordre.
På disse føddes 3 kyr, 3 sauer og 1 geit og såddes % td. bygg,
I V2 td. havre og 5 tdr. poteter.
Moe var på Aksnes til i 1867; da gikk det ut med ham. Tore
Skrove tok så gården igjen og hadde den til i 1872, da han solgte
den ved auksjon for 345 spdl. til Bernt Pedersen Btinesmoen, som
fikk skjøte 10. april, tgl. 12. april s. å.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og
lam, 2 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr.
poteter. På de to husmannsplasser hadde de 2 kyr, 1 ungnaut, 6
sauer og 2 geiter og sådde a /ia td. bygg, IY2 tdr. havre og 2K> tdr.
poteter.
Ved utskiftningsforretning av 8. februar, tgl. 16. februar 1870,
blev den felles utmark delt mellem de to Sondre Aksnesgårde og
Aksneshaugen.
Fraskilte par ter:
Haugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 7, blev fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 4. mars, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 2
ort 22 sk. (ny skyld mk. 1,52) og av Bernt Pedersen solgt til Johan
nes Olsen Aksnesplassen for kr. 1000 ved skjøte av 13. august
1878, tgl. s. d.
AKSNES SØNDRE
Gårdsnr. 65, bruksnr. 5.
Den part av Søndre Aksnes, som Nils Ellingsen i 1822 skjøtet
til Ingeborg Johansdatter, er det nuværende Aksnes søndre, bruks
nummer 5.
Ved skjøte av 17. april, tgl. 17. august 1830, solgte Mons
Kristofersen, som var blitt gift med Ingeborg og nu bodde på Kvig

----
46 Bind IV
----
stad i Skjerstad, Salten, Aksnes til Jakob Pedersen for 300 spdl.,
hvorav 100 skulde betales til fellbereder Brun i Trondhjem og 200
til Mons og arvingene efter Ingeborg, som var dod i 1828 i Skjer
stad. Jakob skulde også utrede et kår til Mons, nemlig annethven
år 3 tdr. havre, annethvert 2 tdr. havre og 1 td. bygg å levere i
Trondhjem efter nærmere ordre. Alt dette klarte ikke Jakob å ut-
Aksnes søndre, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum.
rede; i 1832 resterte fremdels 84 spdl. 20 sk. av kjøpesummen samt
hele kårydelsen. Ved forlik forpliktet han sig til å betale innen 1 år;
men det har han heller ikke greiet; ti den 15. april 1834 er gården
solgt ved auksjon for 325 spdl. til proprietær Jelstrup, som fikk
skjote 21. november 1834, tgl. 6. februar 1835. Jakob festet året
efter et jordstykke under Folio.
Hans Knutsen kjopte gården av Jelstrup ifl. skjote av 6. juni,
tgl. 14. juni 1838.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og
3 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser:
1: Myren, 2: Aunet.
Besetning og utsed er kun opfort for den forste. Den hadde 2
sauer og 1 geit, og utseden var U td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr
poteter.
Hans Knutsens sonn, Bernt Hanssen, overtok gården for 474
spdl. og kår ifl. skjote fra faren av 15. august, tgl. 16. august 1876,
men han hadde da brukt den allerede en 10 års tid.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kvr, 1 ungnaut, 17 sauer og

----
47 Bind IV
----
lam, 4 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden Ve td. rug, 1
td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter, hvorhos anvendtes Va mål til
andre rotfrukter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold
på 1 ku, 5 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av -V. td. bygg,
1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjote av 4. april, tgl. 11. april 188 Q, solgte Bernt Hansen
gården for kr. 3000 til Sefanias Gundersen Fikse, som igjen solgte
til Ole Ellingsen Sul. Fra denne gikk den i 18 ( >0-årene over til
Tore Gran.
AKSNESHAUGEN
Aksneshaugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 8: mk. 1,00. Aksneshaugen
Xksneshaugen er formodentlig en meget gammel husmanns
plass under Aksnes. Ved skjote av 10. juni, tgl. 1. oktober 1818
solgte Nils Ellingsen Sondre Aksnes til Lars Larssen Aksnes
haugen «et indhegnet jordstykke, Aksneshaugen, hvis grændser skal
blive fastsat ved en skyldsætningsforretning». Kjopesummen var
200 spdl. Med eiendommen fulgte fri gresning i utmarken for 3
kyr og 12 småfe. Eiendommen blev ved skyldsetningsforretning a\
28. september 1818 sått i en skyld av 4 mkl.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1825, overdrog Lars
den for 200 spdl. til sin svigersønn, Haldo Rasmussen fra Bildstad
i Sparbu, som var gift med datteren Anne. Seiv tok han kår og dode
1 1827. Haldo døde i 1832. På den tid angis gården å kunne fo
2 kyr og 8 småfe og å ha en utsed av 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Kornet antas å gi 4 fold, potetene 8. Der var fornøden skog til går
dens bruk. Eiendommen blev verdsatt til 250 spdl., og der var kun
übetydelig gjeld, så boets nettobeholdning blev 260 spdl. 1 ort 20
sk. Enken, Anne Larsdatter, overtok gården, da barna alle var
mindreårige.
Ved tellingen i 1835 opgis besetningen å være 2 storfe, 6 sauer
og 2 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Anne giftet sig påny; hennes annen mann het Haldo Olsen.
Han drev nu gården, til Ole Haldosen, Annes sønn av første ekte
skap overtok den ifl. kjopekontrakt av 14. mai, tgl. 17. august 1864.
Kjøpesummen var 500 spdl. samt kår til foreldrene.
Besetningen var i 1865 2 storfe, 8 sauer, 1 geit og 1 svin og
utseden 1/ h td. rug, x k td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 6 sauer og lam, 7 geiter og kidd
og 1 svin og utseden 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter, hvorhos *4 mål
anvendtes til andre rotfrukter.
Ole frasolgte i 1803 en part, Aksneshaug nedre. Karl Olsen,

----
48 Bind IV
----
sonn av Ole Haldosen, eier nu begge parter, så den oprinnelige
eiendom er samlet påny. Han overtok farens part i 1896, den fra
solgte i 1913.
Fraskilt part:
Aksneskaug nedre, gårdsnr. 65, bruksnr. 9, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 13. mai, tgl. 10. august 1893, skyldsatt
for 1 ort 16 sk. eller mk. 0,70 og av Ole Aksneshaugen solgt til
Martin J. Gran.
Aksnesætten.
A. Guttorm Nilsen Kolstad (i 1665 26 år — visstnok feil).
B 1. Nils Guttormsen (i 1665 sønn på Kolstad — da 22 år).
B 2. Haldo Guttormsen Mælen (i 1666 sonn på Kolstad — da
12 år), + 1708, 57 år.
B 3. Jorgen Guttormsen Skrove ovre, t P- Skrove 1705 (sonn
på Kolstad — i 1666 8 år). *
C 1. Magnhild Jorgensd. Skrove, f 1758, 55 år. Ingen
barn. * 1726 Jens Pedersen Skrove vestre, enkemann.
C 2. Jon Jorgensen Skrove (i 1758 husmann under
Haug). * 1735 Karen Halvorsd.
D 1. Lars Jonsen, f. p. Skrove 1738.
C 3. Guttorm Jorgensen. * 1727 Ragnhild Olsd. Ros-
voldmvren.
D 1. Jorgen Guttormsen, f. 1729, tjente i 1758 p
Skrove vestre. * 1775 Maren Barosd. Hallem.
D 2. Marit Guttormsd., f. p. Skrove 1728, t 1728.
D 3. Marit Guttormsd.
D 4. Ragnhild Guttormsd., f. p. Reppe 1736.
D 5. Ole Guttormsen, f. p. Reppe 1740.
C 4. Marit Jørgensd. Skrove. **) Johan Olsen, f 1706,
tjente p. Skrove ovre. * 2 ) 1707 Sigurd Olsen Skrove
ovre, f. p. Oppem, f p. Skrove 1708, 34% år gl. -
døde under et høilass. * 3 ) 1714 Ole Arntsen Skrove
fra Skogn.
B 4. Siri Guttormsd. *') 1709 Ole Jonsen Leirset. *-) 1733 Jon
Danielsen Leirset.
B 5. Baard Guttormsen Leirset (sønn på Kolstad — i 1666
5 år — var i 1729 kaveringsmann ved Jørgen Baardsen
Markens ekteskap, så denne var formodentlig hans sønn).
* 2 ) 1721 Marit Pedersd.
Cl. Jorgen Baardsen Marken, f 1761, 73 år. * : ) 1729
Ingeborg Jakobsd. Marken, t 1753, 80 år, enke ef
ter Esten Anderssen Marken. * L> ) 1754 Sølvi Olsd.,

----
49 Bind IV
----
efter Peder Torrissen Skjorholmen, hun * ') 1762 Elias Jon-
Bunes.
D 1. Ingeborg Jørgensd., f. p. Marken 1755, var i 1801 som
enke p. Halset. * 1777 Arnt Mortensen Lundskin, enke-
mann.
D 2 Elen Jørgensd., f. p. Marken 1757.
D 3. Peder Jorgensen Tillervald, f. p. Marken 1700. * 17 ( )1
Guru Pedersd. Folio, f. p. Eklovald 1764.
E I.°Jørgen Pedersen Nedre Hofstadvald, f. 1782, tjente
i 1801 p. Sende nedre. (Moren het Elen Olsd.).
1810 Anne Kristine Pedersd., tjente p. Sende nedre,
f. p. Øren 1782, dtr. av Peder Hanssen Øren.
F 1. Eli Jorgensd., f. p. N. Hofstadvald 1812, bodde
i 1875 p. Kongsveet.
F 2. Peder Jørgensen Bunesmoen, f. p. Hofstadvald
1816. * 1842 Beret Johansd., f. 1814.
Gl. Bernt Pedersen Aksnes nordre, f. 1845.
Beret Marta Hansd., f. 1847.
Hl. Grete Hansine Berntsd., f. 1860. *')
Kristian Olaus Matisen, bakermester,
f. i Stod 1819. * -') Tomsen, baker-
mester.
H 2. Anna Petrine Berntsd., f. 1874.
H 3. Peder Berntsen Aksnes, f. 1870. *
F 3. Peter Jørgensen Kongsveet, f. p. Hofstadvald
1821. * 1849 Ragnhild Johannesd., f. 1816
i Lom.
Gl. Kristian Petersen, f. c. 1849.
G 2. Jørgen Petersen, f. c. 1854.
G 3. Anna Petersd., f. c. 1863.
E 2. Sylvie Pedersd., f. p. Sende øvre 1792.
E 3. Ingeborg Pedersd., f. p. Hofstadvald 1793.
E 4. Kirsti Pedersd., f. p. Hofstadvald 1795, t 1835. *
1817 Peter Andreas Nilssen Hof stad, f. c. 1790.
F l.Guru Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1820. * 1852.
F 2. Nils Petersen, f. p. Bjørgvaldet 1823.
F 3. Pauline Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1826, f 1861.
* 1852.
E 5. Guru Pedersd., f. p. Tillervald 1793, t 1815.
E 6. Petronelle Petersd., f. p. Tillervald 1801. * 1826
Peder Arntsen Råen, f. c. 1797.
F 1. Arnt Pedersen, f. p. Lyngåsvald 1827.
F 2. Guruanna Pedersd., f. p. Follovald 1829.

----
50 Bind IV
----
TJELDRUM. (TILLER).
Gårdsnr. 66.
Navnet: Uttales: Tjélråm (nominativform ikke hort). - pa
Keldrom 1520. Tildre 1559. Tildre, Tyller 1590. Thildre 1610,
1626. Thilder 1664. Tilder 1723.
Navnet inneholder visstnok et elvenavn, som ennu finnes beva r t
i Tillra (tostavelses betoning) i Storen, og som synes å ligge til
grunn for flere gårdsnavne: det forsvundne Tildrar i Storen, Tildran
i Singsås, Tilder i Klæbu, Tildren i Åsen og vel også Tjeldrum i
Verdal. Formen hos Aslak Bolt for Tildren i Skatval (af Tildene)
er utvilsomt feilskreven; men den kan antyde, at vi her har en sam-
mensetning av elvenavnet med vin, så at den rette form skulde ha
vært af Tildrene. Med hensyn til den form, navnet har her, kan
sammenlignes, at Tildren i Åsen hos Aslak Bolt skrives af Tildrom.
Der er en bekk ved gården.
(Rygh er angående denne gards navn dårlig underrette!;
navnets nominativform uttales: Tjélran, dativ: -råm. Med hen-
syn til navneforklaringen spiller vel dette neppe nogen rolle. I skrift
og som familjenavn brukes visst omtrent utelukkende formen Tiller).
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 spand; men den har helt
fra begynnelsen av 1600-årene vært delt i to, hver på VA spand.
Fra 1836 var skylden 16 dal. 3 ort 14 sk.; den hadde da alt lenge
vært delt i 6 parter, nemlig:
Gammel skyld: Fra 1836:
Tiller nordre 2 ore 6 mkl. 4 dal. ort sk.
Tiller nordre 2 » 6 » 4
Tiller sondre 2 » 12 » 4 » 3 » 21
Dalamarken » 15 » 1 » 3 » 9 »
Aspås nordre » 3 » » 1 » 18 »
Aspås sondre 1 » 6 » 1 » 4 » 14 »
» » 1 » 18 »
Tilsammen 3 spand 16 dal. 3 ort 14 sk
I l ( >07 var skylden 38,82 mk. fordelt på 16 bruk, hvorav
Bruksnr. 1: Dalamarken mk 4,61
» 4: Aspåsen sondre » 4.22
» 8: Tjeldrum sondre » 10,37
Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhørt Holms kloster
(klostret på Munkholmen), idet den i lensregnskapet av 1549 op

----
51 Bind IV
----
føres med hele sin skyld, 3 sp., under Holms gods. Dette blev ved
reformasjonen beslaglagt av Kroneri.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Tiller solgt for 480
rdl. til apoteker Otto Sommer. Han fikk skjote 18. mars 1755.
Ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, solgte han Tiller sam
men med Hof stad til major (senere oberstloitn.) Lorents Didrik
Kliiver på Bjartnes.
Efter dennes enke, Selle Marie Hagen, arvet sonnen, loitnam
Broder Vilh. Kliiver, Leksdalsgodset, hvortil også hørte Tillet -
gårdene. Han bodde på Bunes.
Sondre Tiller solgte han i 1800 til Mikkel Toresen Hof stad efter
først åha frasolgt parten Aspåsen i 17 ( )7 til Ole Johansen og par
ten Dalamarken samme år til Tomas Olsen.
Nordre Tiller solgte hans sonn, antikvaren Lorents Didrik Klii
ver s enke i 1826 til Bård Anderssen. Siden har gårdene vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet over tiendepenningskatten av 1520
har Pædher pa Keldrom betalt 2V-i lodd sølv og V 2 lodd sølv for
jordegods. Han må altså ha eiet noe seiv i denne eller en annen
gard.
I 1549 har Tomys betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld
for 3 spand i Kiiellern under Holms gods, og samme år står Tomis
på Tiellerinn for 1 pd. 3 mk. smør og 4 pd. mel i leding. I skib
skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Thamis paa Tildre.
Det ser således ut til, at Tiller har vært én gard iallfall til over
midten av 1500-årene.
I begynnelsen av 1600-tallet har dog gården vært delt i to like
store parter, hver på I V2 sp., og fra den tid av lar det sig gjøre 2
følge opsitterrekken på begge. Vi vil derfor fra denne tid betegne
gårdene efter en senere tids bruk med navnene Nordre og Søndre
Tiller, skjønt de vel i begynnelsen av 1600-årne neppe var helt
utskiftet.
SØNDRE TILLER
Gårdsnr. 66, bruksnr. 8.
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het Per
Olufsen; han var svensk. I Jåmtlands låns fornminnesforenings
tidsskrift for 1017 s. 218 er offentliggjort et skjøte, datert Kungs
gården den 18. mars 1607, hvori Per Olufsen i Tildren i Verdal
og hans svogre, Oluf Olsen i Bleka i Lockne og Oluf Ersen i Ver
dal samt hans svigerinne Barbra Olufsdatter, enke efter Jon Olsen
i Verdal, skjøter sine arveparter i Vestergården Skuku i Berg til
sitt søskenbarn Oluf Siurdsen.

----
52 Bind IV
----
Per er for 1020 avlost av Tollef, som kun har vært på gården
en kort tid. Opsitteren i 1624 het Laurits (eller Lars), og han va«:
der til sin dod i 1640-årene. I 1040 har Jon Lauriissen Skrov?
bygslet I 1- sp. i Tiller, «som Laurids fradode — tog enken tilegte •
I bygsel betalte han 24 rdl.
Jon er dod allerede for 1655; ti dette år har Ingebrigt Toresen
Tiller søndre, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum.
festet Tiller, «som enken Marit Hansdatter påbor, han skal egte>-
Bygselsummen var nu 25 1 2 rdl. Om denne Marit er den samme,
som var gift med Lars, er uvisst. Ingebrigt var dengang en ung
mann, idet han i folketellingen av 1005 opgis å være 36 år.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, <) naut, 1 bukk, 2 geiter,
5 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1660 opfores hele Tiller under et num
mer, men med to opsittere. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 sp.
1 ore. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til
1 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 -i rdl. 16 sk. «Findes hommelhauge
och brendefang», heter det.
I 1677 har Morten Barosen bygslet gården, som det heter, at
«Ingebrigt for har havt i brug og formedelst fattigdom skyld den
kvitterede». Bygselsummen var nu bare 18 daler.
I den folgende tid synes det bare å ha vært rent fattigslig på
begge Tiller-gårdene; det har i lange tider ikke vært landskyld åfå
av opsitterne; gårdene har vært brukt for en liten avgift. I 16Q4
het brukeren Kristen, og det oplyses det år ved tingsvidne, at han
brukte gården for 4H rdl. avgift', hvorved avgikk 8 rdl. 3 ort 4 sk.

----
53 Bind IV
----
av gårdens samlede skatter og rettigheter, hvilket altså vil si, at han
hadde den for omtrent tredjeparten av, hvad der normalt skulde
svares. Det begrunnes med, at gården «ligger tilfjelds og er frost
undergiven». Og i 1697 heter det, at «hos denne fattige opsidder
formedelst itzige slette tider og gårdens undergivne ringhed, som
hannem armodelig har svækket, kan ei hoiere erholdes end Vk rdl.
afgift», hvorved avkortedes 10 rdl. 3 ort 4 sk.
Både Kristen og hans hustru dode i 1707, og nu har en Ole
Jonsen brukt den noen år for avgift. 11711 betalte han leilendings
skatt og leding, men ikke landskyld, hvorved avkortedes 6 rdl. 2 ort.
Gården blev opbudt på tinget både i 1710 og 1712, uten at noen
meldte sig til å betale mere.
Omkring 1715 kom Ingebrigt Olsen Musum, som det år var
blitt gift med Gjertrud Toresdatter Hofstad, til gården. Han var
utkommandert som soldat og dode i Trondhjem krigsvinteren 1718
— 19. Samtidig blev gården utplyndret av svenskene, som det frem
går av følgende opgave:
Tilsammen 76 rdl. 72 sk.
Enken, Gjertrud Toresdatter, blev i 1720 gift med fon Pedersen
Tuset, som nu tok gården i bruk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens
fornødenhet, seter % mil borte, slett utmark. Gården betegnes som
«tungvunden og maadelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg og 5
tdr. havre, avlingen 34 sommerlass høi og 3 lass ekerhoi og beset
ningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev
sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk. ost. Skylden
blev ikke foreslått forandret, så gården må på denne tid ha vært
betydelig bedre enn Nordre Tiller. Dog brukte Jon den en lang år
rekke uten å ha bygslet den. Samtidig brukte han også Nordre Til
ler for en liten avgift, så hele Tiller var samlet under ham.
På tinget 8. september 1736 «opbødes kongens øde gods. Men
på ingen af dem blev budt høiere end forleden år, undtagen Tiller
søndre part, hvorpå Jon Tiller bod fulde skatter for sin livs tid mod
bygselseddel uden bygsels udgivelse, og for Tillers øde part (d. v. s.
1

----
54 Bind IV
----
Nordre Tiller) ligesom forrige, dog at den ham i 6 år måtte
akkorderes y>
lon fikk så bygselseddel på Tiller halve eller sondre part av
fogden 29. desember 1736, tgl. 1. januar 1737. Samtidig fikk han
bevillingsseddel på Tiller nordre part «i 6 år at bruge». Da denne
tid va/ utløpet, blev den nordre gard pany (7. september 1742
opbudt på tinget. Det oplyses da, at Jon hadde brukt den «mod
landskylds og ledings befrielse» til dette års utgang. Han bod det
samme som for, og det for livstid, i den stand den nu var uten hus.
lnS På september 1743 bod Jon 6 rdl. for Nordre Tiller.
1 1744 blev den atter opbudt, men ingen bod mere; den blev brukt
også dette år for denne avgift, og heller ikke i 1745 kom noe over
-1 I 1746 var der intet bud på Nordre Tiller; men i 1747 bød Jon
6 rdl foruten småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev for
livstid, men uten forpliktelse til å bygge hus, da der var hus nok
på Sondre Tiller. Han fikk da bygselbrev 27. september 1747, tgl.
' Tiller, som således i en lang årrekke vedblev å være un
derbruk, blev på denne måte meget forringet i forhold til den annen
gard Dette fremgår tydelig av en redegjørelse i anledmng; av
lårdens salg til apoteker Sommer, hvorved prisen på Søndre Tiller
var sått til 390 rdl., på Nordre Tiller 81 rdl. eller 27 rdl. under
landtaksten, hvilket begrunnes med at den første stedse hai- vært
bebodd, mens den annen ligger ode og uten h . us .som underbruk
av den første. «Men som disse garde ikke kan besta den ene uden
den anden, formoder vi at få approbation på salget under et skjøde
til høistbvdende, tilmed han på auktionsstedet har forphgtet sig, at
opsidderen ikke skal blive forstodt, og hvis ikke det første skulde
ske, blev deklareret, at kjøbet rent måtte ophæves for begge gardene»,
' Da lon Tiller var død i 1760, forsokte sønnnen, korporal Elias
Jonsen Bunes, at komme i besiddclse gården og hadde endog
tilsådd den Men så døde han, og enken blev ifl foilik med Kluvei
nødt til å fraflytte mot å få erstatning for utseden og det arbeide.
kbruar, tgl. 20. februar-1762, bygslet nu
Kliiver Tiller til Peder Arntsen Musum. Peder døde allerede i 1764,
og nu skilte Kliiver gårdene fra hinannen. ■
g Sondre Tiller bygslet han under 28. mai tgl 15. ?»&*™i>
til Anders Bårdsen Landfald, som hadde den til i 1800 Broder
Vilh. Kliiver hadde imidlertid delt gården i 3 deler, som blev sær
skilt skyldsatt ved en forretning av 12. juli 1797. De 3 deler var.

----
55 Bind IV
----
Tiller sondre 2 ore 12 mkl.
Aspåsen 1 » 6
Dalamarken » 18
Tiller sondre solgte han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. febr.
1800, til Mikkel Toresen Hof stad, som var gift med Beret, datter
av den forrige opsitter Anders Bårdsen. Mikkel gav 1100 rdl. for
den samt kår til svigerforeldrene.
I november 1800 brente begge Tiller-gårdene samtidig — for
modentlig lå husene tett ved hinannen. Næsten alle bygninger samt
hele kornavlingen og innboet brente; der blev kun en liten stue og
et torkehus tilbake. Året efter har Mikkel Toresen og karmannen
Anders Bårdsen på Sondre Tiller, samt Anders Olsen på Nordre
Tiller på ansokning fått stiftamtmannens tillatelse til å -omgå i
Stjor- og Værdalens, Inderoens og Namdalens fogderier i 3 måne
der for at soge goddædige menneskers hjælp og håndsrækning til
nogen opretning for den dem overgangne skade». Dette var assu
ransen ennu dengang
Da faren, Tore Hofstad, var dod bygslet Mikkel Tiller denne
gard og solgte Tiller sondre ved skjote av 18. juni, tgl. 4. juli 1800,
til kadett Lorents Didrik Kliiver (antikvaren) for det samme som
han seiv hadde gitt for den, 1100 rdl.
Efter dette salg lå Tiller sondre som underbruk til Bunes i 11
år. Da kom Anders Anderssen Lund, sonn av Anders Jonsen
Østre Lund, dit. Forst drev han et jordstykke for en kårkone på
plassen Kroken, siden forpaktet han Tiller. Da enken efter L. D.
Kliiver i 1832 solgte gården ved auksjon, kjopte Anders den for
851 spdl. og fikk skjote 26. juni, tgl. 16. august 1834.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 5 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Anders Anderssen dode som kårmann på Tiller i 1854. Sonnen,
Ellev Anderssen, som var eneste barn, hadde da overtatt gården,
uten at der var avsluttet noen egentlig handel eller utstedt noe
skjote. Anders Anderssens kone var fra Halset og het Gjertrud
Ellevsdatter; hun dode i 1853. Ellevs forste hustru het Beret
Marta Faren og var halvsoster av Johannes Fikse; hans annen
hustru var Fransvis, enke efter Jon Hofstad.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 11 storfe, 18 sauer og
1 svin og utseden 11-I 1 -- tdr. bygg, 7% tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
i kyr, 4 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam og 2 svin og utseden
1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og s /m mål bruktes til andre
rotfrukter.
Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1877, overdrog Ellev
Anderssen gården til sonnen, Anders Ellevsen, for 4000 kr. og kår.

----
56 Bind IV
----
DALAMARKEN
Gårdsnr. 66, bruksnr. 1.
Gården nevnes første gang 13. august 1786, da Broder VUh.
Kliiver på Bunes bygslet til ungkar Tomas Olsen Tiller «en nyop
ryddet husmandsplads, Dahlemarken, tilligemed en indhegning at
den gamle husmandsplads under Nord Tiller». Bygselbrevet er
tgl. 15. august s. å. Den blev — som ovenfor nevnt — skilt fra
Sondre Tiller og ved skyldsetningsforretning av 12. juli 17Q7 skyld
satt for 18 mkl. Samme år solgte Kliiver den til opsitteren Tomas
Olsen for 450 rdl. ved skjote av 16. august, tgl. s. d. Kjøpereu
utredet 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10
rdl. og utstedte panteobligasjon mot Iste prioritet i gården for
400 rdl. n
Tomas skilte fra en del av Dalamarken, som blev skyldsatt 9
iuni 1801 for 3 mkl. under navn av Aspås nordre. Dette skjøtet
han under 6. februar, tgl. 7. februar 1811, til Svend Anderssen
Vester Ekle-valdet for 414 rdl., og Dalamarken opføres herefter
alltid med en skyld av 15 mkl.
Ved en takst, Tomas i 1810 lot opta over gården, oplyses at
den kunde fø 1, «næsten» 2 heste, 5 voksne kreaturer og 20 småfe
.amt at der kunde såes 8 tdr. korn. Høiavlingen var 50 lass. Godt
kvernsted eller vannfall tett ved gården, hvor Tomas aktet a bygge
ny kvern istedenfor den gamle. God anledning til fiskeri i Leks
dalsvannet. Jordvei og skog verdsattes til 1000 rdl, husene til 200,
tilsammen 1200 rdl.
Ved skjøte av 31. oktober 1820 overdrog Tomas garden for 300
spdl til sønnen, Ole Tomessen, og tok kår, bestående av et jord
stykke på 7—B mål, kallet Karlssvedjan, og et tilliggende skog
stykke Karlsmyren, samt V 2 mål potetjord, hus og brenne.
Ole Tomassen solgte gården igjen ved skjøte av 18. juni tgl.
16 august 1826, for 500 spdl. til løitnant Peter Hartvig Lund,
som året efter overdrog den til Johannes Sivertsen Valstad av
Sparbu for 400 spdl. (Skjøte 8. januar, tgl. 7. februar Lund
hadde imidlertid undtatt fra salget det under gården liggende sag
bruk som han i 1830 solgte til eieren av Aspåsen. Dessuten hadde
han til Sevald Tomassen Tuset bygslet et under gården liggende
uopryddet jordstykke, kallet Edellund (formodenthg efter fru hdele
Lund, f. Kliiver) mot en årlig avgift av 2 spdl. og arbeide efter
tilsigelse for vanlige dagpenger.
Johannes Sivertsen solgte allerede ved skjote av 7. februar, tgl.
8 februar 1832, Dalamarken til Ole Jakobsen Skur set av Sparbu
for 300 spdl. Ole beholdt den ikke lenge: Den 1. oktober 183;
blev den efter rekvisisjon av proprietær Jelstrup solgt ved auksjon

----
57 Bind IV
----
sammen med Rosenget, som Johannes Sivertsen også hadde eiet,
for 600 spdl. fe/strup fikk tilslaget. (Se Rosenget).
I 1835 betegnes gården som underbruk med en besetning pa
1 storfe, 7 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, VA
tdr. havre og 4% tdr. poteter.
Ved skjote av 3. februar, tgl. 7. februar 1838, solgte Jelstrup
Dalamarken, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum.
gården til Ole Tomassen og Erik Jonsen; men disse har vel heller
ikke kunnet klare forpliktelsene; ti Ole Bård sen Tiller har fått
auksjonsskjote på Dalamarken 26. mars, tgl. 23. april 1841.
Anders Olsen Solberg kom til Dalamarken i 1841 og hadde
gården uten tinglest hjemmel noen år, til han i 1847 flyttet til
Musum ostre.
Skolelærer Erik Nilssen Trygstad fikk skjote på gården av Ole
Bårdsen 17. april 1850, tgl. 19. april s. å., og hadde den til sin
dod i 1875. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe,
8 sauer og 3 geiter og en utsed av M td. bygg, 6 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Der var 5 husmannsplasse, nemlig:
1: Edellund, 2: Dalamarkkåret, 3: Moen, 4: Sveet, 5: Berget.
På disse føddes 3 kyr, 17 sauer og 9 geiter og såddes IV4 td
bygg, 5 tdr. havre og 12% tdr. poteter.
I 1875 var besetningen på Dalamarken 2 kyr, 1 ungnaut, 4
sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg,
o tdr. havre, 6 tdr. poteter, dessuten anvendtes ] « mål til andre
rotfrukter. Der var nu bare 3 husmannsplasse med et samlet

----
58 Bind IV
----
kreaturhold på 3 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og"
en utsed av 19 /«. td. bygg, 2% tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Erik Trygstads enke, Sirianna Larsdatter, skjotet under 10.
august 1875, tgl. 2. mai 1876, gården til Anders Anderssen Kjesbu
for 850 spdl. Efter Anders' dod drev sonnen Halvor den sammen
med moren.
I 1802 kjøpte Morten Miiller fra Hof stad Dalamarken for
kr. 3750 og kår til Beret Olsdatter, enken efter Anders.
Fraskilte par ter:
Kleven gårdsnr 66, bruksnr. 2, blev skilt fra Dalamarken ved
skyldsetningsforretning av 10. august, tgl. 17. august 1886 sky d
satt for mk 0 77 og av Beret Olsdatter Dalamarken solgt til E Hev
Anderssen for kr. 800 ved skjote av 17. august, tgl. 18. august 1886
ASPÅS SØNDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 4.
Denne gard, som i 1797 er utskilt av Sondre Tiller og skyldsatt
for 1 øre 6 mkl. blev ved skjøte, utstedt av Broder Vilh. Kluver
16 august 1797, tgl. s. d., solgt til Ole Johansen for 550 rdl. med
det servitut at demningen for Dalamarkens kvernsted, som stod
på Aspåsens grunn, skulde få stå uten avgift. Av kjøpesummen
utredet Ole 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer
for 10 rdl og utstedte panteobligasjon for de resterende 500.
Enken efter Ole, Mali Pedersdatter, solgte ved skjøte av 0.
februar tgl 8. februar 1819, gården til Johannes Rolf sen Aspaas
nordre for 300 spdl. og et kår på % td. bygg, 2% tdr. havre og
for til 1 ku og 4 småfe samt jord til V 6 td. poteter og 8 mk linfrø.
Johannes skilte sig samtidig ved Aspås nordre, som han solgte V.
Jon Olsen. lil. skjøte av 12. april 1830 kjøpte han av løitn Peter
Hartvig Lund det under Dalamarken liggende kvernbruk tor
20 spdl. . _ ...
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storte, 8 sauer, 6 geitei
og 2 svin og utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter
' Johannes Rolfsen overdrog ved skjøte av 4. februar, tgl. 5.
februar 1859, gården ti/ Sefanias Arntsen fra Breiguttu i Sjøbyg
den Hans hustru, Karolina Jonsdatter, var brordatter av Johannes
Rolfsen og fosterdatter på gården. Johannes og hustru fikk nu kar.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 1
svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr P ot f er n
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 ar, 3 kyr, 1 ungnaut,
8 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 1 svin, og utseden 1 td bygg,
6 tdr. havre, Ys td. erter, 6 tdr. poteter og % mal til andre rot
frukter.

----
59 Bind IV
----
Sefanias Aspaas døde i 1881, og enken, Karoline Jonsdatter,
fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1889 overtok son
nen Anton Sefaniassen, gården. Hans hustru er Konstance Muller
fra Nedre Hofstad. (Se Bredingsætten).
ASPÅS NORDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 3.
Som nevnt under Dalamarken ,er Aspås nordre utskilt av denne
gard og i 1811 solgt til Svend Anderssen Eklevaldet. Ved skjøte
av 1. april 1815 solgte Svend den for 500 riksbankdaler navneverdi
til Johannes Rolfsen fra Sparbu. Da Johannes senere kjøpte Aspås
søndre, solgte han Aspås nordre ved skjøte av 6. februar, tgl. 8.
februar 1819, til Jon Olsen for 100 spdl. Ved en takst, Jon lot
avholde i 1829, blev gården verdsatt til 80 spdl.
I 1835 var besetningen 5 sauer og 2 geiter og utseden 1 td.
havre og I I A tdr. poteter.
Jon har ikke hatt lett for å klare sig; han sees ofte å ha vært
i pengevanskeligheter. Ved skjøte av 7. februar 1838, tgl. s. d.,
solgte han eiendommen for 100 spdl. til Lars Johannessen Fossum
og tok kår. Lars skjøtet den under 5. august, tgl. 6. august 1845
til Andreas Jakobsen Ostad for samme pris. Andreas var fra Hen
ning sogn og gift med Jørgine Henning. Deres sønn, Martinus
Andreassen, kom til Sørhaug.
Opsitter i 1865 var Ole Sevaldsen Vestre Næs, som har eiet
gården uten å ha fått noe tinglest skjøte på den. Besetningen var
dengang 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 1 svin og utseden V-i td. havre
og V 2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 2 geiter og
1 svin og utseden hi td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte av 8. april, tgl. 28. april 1891, blev gården solgt til
Ole Peter sen Hesgreien for kr. 1300. Da Ole Sevaldsen ikke hadde
tinglest hjemel på den, blev skjøtet utstedt av Andreas Jakobsen.
NORDRE TILLER (Tiller nedre)
Gårdsnr. 66, bruksnr. 5.
Opsitter på denne gard var i begynnelsen av 1600-årene Jon,
muligens bror av Per Olufsen på Søndre Tiller.
I 1615 het opsitteren Bård. Han hadde gården til en meget
høi alder, idet han anføres som bruker ennu i 1665, og da var han
80 år gl.
Gårdens besetnnig var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 3 geiter,
9 sauer og 1 svin.

----
60 Bind IV
----
I 1666 er Bård avløst av Oluf Bårdsen, utvilsomt sønnen;
han var dengang 40 år. Han har samme år fått en bot på 1% rdl.
for en kvern, han hadde solgt Ingebrigt Tiller og siden tatt igjen.
Oluf Bårdsen er dod før 1675; ti dette år har «Oluf Mortensen
sted og fest \ x h sp. udi Tilder, som Ole Baardsen fradøde, og
enken for armods skyld måtte kvittere». Bygselsummen var 18 rdl.
Landskyld har han vel ikke betalt synderlig av. I 16Q4 oplyses ved
tingsvidne om gården, at den «er en hel ringe jord, som ligger til
fjelds og er frost undergiven», og «formedelst dessen slette tilstand
samt opsidderens fattigdom brugt dette år for kiolpenger og kneg
tehold». I de samlede skatter og avgifter avgikk således som uer
holdelig 12 rdl. 2 ort 12 sk. I 1607 betalte opsitteren 4% rdl,
«som bonden udi megen slet tilstand er geråden», og der avkortedes
S rdl. 3 ort 4 sk.
Ole Mortensen må ha opgitt gården i begynnelsen av 1700-
årene; ti under 17. januar, tgl. 13. juni 1705, har soldat Johan
Taraldsen av oberstloitnant Lemforts kompani fått bygselbrev av
fogden <uden boxel til Hans Majestet at betale formedelst
megen ringheds skyld og i mange år ligget übrugelig». Ole Mor
tensen dode i 1706. (Se Solbergætten).
Gården blev opbudt både i 1710 og 1712, om noen vilde bygsle
den eller svare hoiere avgift; men ingen meldte sig. I 1711 heter
det om opsitteren: «Er fast husarm, dog tilsagt leilændingsskatten
og leding, om bekomis». Der avkortedes 6 rdl. 2 ort i de fulle
vdelser.
Under svenskenes infall i 1718 mistet nok Johan det meste av
den smule, han eiet, idet tapet opgis å være:
Tilsammen 59 rdl
Johan Taraldsen døde i 1710, hvorefter enken, Maren Olsdatter,
brukte gården til sin død i 1722. Ved matrikuleringen i 1723 be
tegnes den som «ode». Forøvrig opgis den å ha 1 husmann (pa
Aspåsen nordre), som sår 1 pund, skog til husfornødenhet, seter
x h mil borte, slett utmark. Den betegnes som «tungvunden og maa
delig kornvis». Utseden var 5 skjepper bygg og 3X> tdr. havre,
avlingen 16 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 1%
hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til

----
61 Bind IV
----
3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt med 1 ore 12 mkl., efterpå rettet til 1 ore 4 mkl.,
altså med næsten tredjeparten, så gården kan ikke ha vært i rar
stand dengang.
Rimeligvis har Jon Sondre Tiller hatt den i bruk ved denne tid
for en liten avgift. Det vet vi sikkert, at han har i 1730-årene og
helt til sin dod i 1760. (Se herom under Sondre Tiller).
Tiller nedre, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum.
Som nevnt under Sondre Tiller, skilte major (senere oberstloit
nant) Kliiver gårdene fra hinannen. Nordre Tiller bygslet han ved
bygselbrev av 16. juli, tgl. 15. august 1764, til Ole tomassen Hol
stad fra Skrove ovre, som hadde gården til sin dod i 1786.
Derefter blev den under 13. august, tgl. 15. august 1786.
bygslet til Anders Olsen Tiller, visstnok foregåendes sonn. Tornar
Olsen, en annen sonn, fikk samtidig bygselseddel på Dalamarken
Ved delingen av Leksdalsgodset i 1824 tilfalt Nordre Tiller med
Nedre Hof stad major Lorents Didrik Kliiver (se Bunes), og den
nes enke Birgitte solgte gården ved skjote av 14. april 1826 til
Bård Anderssen, eldste sonn av Anders Olsen. Kjopesummen
var 072 spdl., dessuten skulde der svares kår til enkefru Sofie
Hersleb Kliiver på Bunes ifl. kontrakt av 28. oktober 1823. Ende
lig skulde opsitteren på plassen Anesveet, Peder Karlsen og hustru
Gisken, få bli sittende for en årlig avgift av 2 spdl.
Bård Anderssen dede allerede i 1829. På skiftet efter ham
registrertes 3 hester, 3 kyr, 7 ungnaut, 11 geiter og 2 svin. Beset
ning og losore blev ved auksjon utbragt til 347 spdl. 72 sk., gården

----
62 Bind IV
----
blev taksert for 800 spdl.; men Norges Bank hadde panteobligasjon
i den for 525 rdl., og der var også adskillig annen gjeld, så boets
beholdning blev ikke mere enn 89 spdl. 77 sk.
Den eldste sønn, Anders Bårdsen, overdrog ved skjote av 8.
februar 1831, tgl. s. d., halvparten av gården til moren, Ber et
fonsdatter, den annen halvpart til Iver Olsen Musum for hen
holdsvis 400 og 450 spdl. Anders fikk av moren ved kontrakt av
8. februar, tgl. 9. februar 1833, et engstykke, kallet Norderenget
(Tillerenget) for 30 spdl. og en årlig avgift av 5 spdl. Der med
fulgte en skogstrekning, Sæterdalen.
Besetningen på hele Nordre Tiller var i 1835 3 hester, 11 storfe,
24 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 11 X tdr. havre
og IIV 2 tdr. poteter.
Da Beret overtok gården, tenkte hun nok å gifte sig op igjen,
nemlig med Johannes Olsen Marken, som også opholdt sig på
gården hos henne en tid lang. Imidlertid er de nok ikke kommet
til full enighet; Johannes reiste iallfall sin vei, hvorefter Beret
stevnet ham for endel korn, han hadde fått, mens han på sin side
forlangte betaling for det arbeide, han hadde utført. Retten fant
ikke det om kornet bevist, og angående Johannes' krav bemerkes,
at «når man ser hen til grunden, hvorfor han opholdt sig der, kan
ikke derav utledes nogen forpligtelse til at betale ham dagpenge».
De blev derfor ved dom av 26. september 1832 frikjent for hin
annens tiltale.
Efter dette skilte Beret sig ved gården, som hun solgte ved
skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1834, til Lars Anderssen
Petersborg for 600 spdl. Dennes annen hustru var Marta
Kristiansdatter Kroken. Lars døde i 1856, hvorefter Marta blev
gift med Andreas Olsen Hof stad, som nu overtok gården. På skif
tet efter Lars var den sått i en verdi av 1400 spdl.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer
og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasse:
1. Tillerenget, 2. Kroken, med en besetning på tilsammen 1 hest,
3 storfe, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg,
4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24
sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svinn og griser og utseden
1 td bygff 6 tdr havre, 8 tdr. poteter og Vs mål bruktes til andre
På plassen Tillerenget føddes 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut,
7 sauer og 3 geiter og såddes % td. rug, tø td. bygg, 2 tdr. havre,
2 tdr. poteter og bruktes 9 /i»« mål til andre rotfrukter.
Lars Anderssens sønn, Lorents Larsen, var gift med Ingeborg
Anna Ågesdatter Hallem søndre og hadde denne gard en tid,

----
63 Bind IV
----
hvorefter han losjerte på Hofstad, var senere på Hellan, Steine og
Kålen og overtok så Tiller for 3200 kr. og kår ifl. skjote av 12.
august, tgl. 13. august 1878, utstedt av Marta Kristensdutter, som
imfdlertid var blitt enke for annen gang. Han hadde gården til
i IQO7, da sonnen, Marius Lorentsen, overtok den. Han hadde
vært i Amerika fra 1886 til 1903.
Gården kalles i folketellingen Tiller nedre, men i matrikulen
Tjeldrum nordre, gårdsnr. 66, bruksnr. 5.
TILLER NORDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 6.
Den halvpart av Nordre Tiller, som Anders Bardsen i 1831
solgte til Iver Olsen Musum, hadde i 1865 en besetning på 1 hest.
8 storfe, 11 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden var Va td. rug,
1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 1 husmanns
plass, f illerenget, med et husdyrhold på 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter
og en utsed av x k td. bygg, IK> tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1878, overdrog Iver
Olsen gården til sonnen, Ole Iversen, for 550 spdl. og kår. Ole
hadde dog overtatt den tidligere, idet han opfores som eier i 1875.
Besetningen var da 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer
og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr.
havre, 6 tdr. poteter og % mål anvendtes til andre rotfrukter. På
plassene Tillerenget og Kroken foddes tilsammen 2 kyr, 1 ungnaut,
7 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes 3 4 td. bygg, 2 % tdr. havre og
7 tdr. poteter samt bruktes '/m mål til andre rotfrukter.
Ved kjopekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte
Ole Iversen endel av gårdens skog til uthugst i 15 år til A. C
Aagaard og loitnant P. F. Holst, og ved skjote av 21. mars, tgl
2. april 1889, solgte han gården til lærer O. S. Haugdahl for 2000
kr. og et kår av årlig verdi 160 kr. Den var da ved frasalg av flere
parter redusert til en skyld av 5,04 mk.
Fraskilte parter:
Fra den samlede gard Tiller nordre er det utskilt folgende
parter:
Vandvik, gårdsnr. 66, bruksnr. 10, ved skyldsetningsforretning
av 29. august, tgl. 24. oktober 1892. Den blev skyldsatt for 2 ort
6 sk., rev. 0,98 mk., hvorav 0,48 mk. av Tiller nedre og 0,50 mk.
av Tiller nordre. Lorents Tiller og O. S. Haugdahl solgte eien
dommen ved skjote av 6. februar, tgl. 2. mars 1894, til Magnhil'*
Olsdatter Tillerenget for 800 kr.

----
64 Bind IV
----
Tillervold, gårdsnr. 66, bruksnr. 11, er fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 3. november, tgl. 13. desember 18Q2, og skyld
satt for 0,58 mk., hvorav 0,28 mk. fra Tiller nedre og 0,30 mk.
fra Tiller nordre.
Fra Tiller nordre er videre utskilt:
Tillereng, gårdsnr. 66, bruksnr. 9, ved skyldsetningsforretning
av 1. mai, tgl. 12. august 1884. Den blev skyldsatt for 3 ort 10 sk
(1,43 mk.) og solgt til Olaus Anderssen.
Nordset, gårdsnr. 66, bruksnr. 7, er skyldsatt samtidig med
foregående for 4 ort 14 sk. (1,92 mk.) og av Ole Iversen Tiller
solgt til Tore Jakobsen Aksnes for 1200 kr. ifl. skjote av 29. mai,
tgl. 2. juni 1886.
HOFSTAD
Gårdsnr. 67.
Navnet: Hopestad 1520. Hoffsta 1559. Hoffstedt, Hopstadt
1590. Hoffstad 1610. Hoffsta 1626. Hof stad 1664, 1723.
Dette navn har visst ikke alltid samme oprindelse, og iallfail
ofte kommer det sikkert ikke av hof. Her er det sannsynlig, at
navnet intet har med hof å gjore. Forste led turde snarest være
et elvenavn, måskje oldnorsk Hopa, en sideform til Opa, der finnes
på et par steder, likesom verbet hopa har sideformer uten //.
Skylden: Skylden var i 1650 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 sk.
Den var da delt i 3 parter:
Gammel skyld: Fra 1836:
Hofstad nedre 1 sp. 1 ore 12 mkl. 12 dal. 3 ort ( > sk.
Hofstad ovre 2 » 6 » 1 , n , , 7
tt r , i o ,- r 1U » 1 » 1/ »
Hofstad ovre 2 » 6 » J
I 1907 var den samlede skyld mk. 42,35, fordelt på 4 bruk,
hvorav:
Bruksnr. 1: Hofstad nedre mk. 19,02
» 3: Hofstad ovre » 14,61
» 7: Elverhoi » 2,19
» 8: Buhaug » 1,97
Eiere: Hofstad tilhorte i middelalderen Molms kloster (klostret
på Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av
Kronen.
Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for
562 rdl. kurant til apoteker Otto Sommer, som fikk skjote 18. mars
1755. Denne overdrog ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1753,
Hofstad sammen med Tiller til major (senere oberstloitnanti

----
65 Bind IV
----
Lorents Didrik Kluver for 1375 rdl. Således kom gården inn
Leksdalsgodset.
Ved deling av dette gods i 1824 mellem enkefru Sofie Hersleb
Kliivers arvinger (se Bunes) tilfalt Øvre Hofstad jomfru Edele
Katrine KMver, som siden blev gift med loitnant Peter Hartvig
Lund. Denne solgte i 1 829 gården til Iver Einar sen av Sparbu, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Ved samme deling tilfalt Nedre Hofstad major Lorents Didrik
Kliiver (antikvaren). Dennes enke, Birgitte, blev gift med kaptein
Jens Schive Lund, som solgte gården til major og ridder av sverd
ordenen, Abraham Schelderup Schultz, ved skjote av 15. april, tgl.
6. juni 1839, for 950 spdl.
I salget medfulgte -h i Leksdalens eller Lunds sagbruk. Siden
har også denne gard vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Astrid på Hopestad betalt 7 lodd sølv
i tiendepenningskatt og 5 skilling for jordegods. Hun er den forste
opsitter, hvis navn er kjent.
Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Otuff betalt
1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld for 3 spand i Hobestann.
opfort under Holms gods. Og i samme regnskap står Oluff på
Hobstaenn for 1 pd. 3 mk. smor og 4 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Oluff pa ti of f sta.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Hofstad
Eluff (Ellev). •
Anders (Ellingsen) bygslet gården i 1622 og betalte i bygsel
12 rdl. spandet eller ialt 36 rdl. Det er sikkert samme mann, som
nu i en lang årrekke opføres som skattebonde på Hofstad, av
vekslende under navnene Anders og Ando. I folketellingen av 1665
kalles han Andor og var da 74 år; i 1669 kalles han Andor
Ellingsen.
Gården hadde i 1657 en besetning på 3 hester, 20 naut, 6
geiter, 14 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt 1 ore.
Tienden sattes til 2Va tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort
8 sk. og småtienden til Vi rdl. 16 sk. Der var humlehave; men
skog er ikke nevnt.
Andor hadde en sønn Elling, som i 1665 var 18 år. Det er
utvilsomt denne Elling, som har efterfulgt Ando som leilending
på gården. Han nevnes i tiendemanntallene i 1680-årene.
Efter ham har så Lars Baardsen hatt den, fra hvilken tid er
übekjent. Han var i 1706 76 år gammel. I 1705 hadde der vært
sådan misvekst, at der ikke avledes frøkorn på gården. Da så Lars
tillike i 1706 mistet den sonn, som skulde vært ham til hjelp.

----
66 Bind IV
----
opgav han sin bygsel til fordel for Tore Toresen (muligens fra
Øgstad), som fikk gården for halv bygsel og med forpliktelse til å
yde Lars noe til livsophold. Gården blev bevilget Tore 22. januar
1706. (Den Laurits Hofstad, som i 1707 bygslet Volden, tør ha
vært en sonn av Lars Baardsen).
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, som det
fremgår av følgende opgavee:
Skade pa skigarden og kornstaur opbrent 4 rdl. —sk
Tilsammen 144 rdl. 24 sk
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, som
sådde 1 vog, skog til fornodenhet og litt til sagtømmer, seter straks
ved gården, middelmådig bumark; et kvernsted, hvorpå maltes til
husfornødenhet sattes i 6 sk. årlig skatt. Gården betegnes som
«meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 3 tdr. bygg, 12
tdr. havre og 2 pd. grå erter, avlingen 70 sommerlass vollhøi og
2 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer
og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr.
havre, 1 bismerpd. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått
noen forandring i skylden.
I Tores tid bodde vaktmester Adrian Ramshart på Hofstad.
Han var født i Kjøbenhavn omkring 1694, tjente i Danmark som
rytterkorporal og kvartermester 9 år, ved livgarden tilhest i 3 år
og blev så forflyttet til Verdalske livkompani av Nordenfjeldske
dragonregiment som vaktmester Tørris Mortensen Vangs efter
følger i mai 1727.
Tore Tørrisen døde i 1731. Den registrerte besetning var da
4 hester, 1 føl, 12 kyr, 7 ungnaut, 21 sauer, 11 geiter og 4 svin.
Hestenes verdi var 3—5 rdl., kyrenes 2Va— 3 rdl. Som en sjel
denhet på den tid kan nevnes 2 brune trestoler å 16 sk. Utseden
var dette år 4 tdr. bygg å 1 rdl. 3 ort og 16 tdr. havre å 1 rdl.
Gårdens kvern blev verdsatt til 5 rdl.
Det synes i det hele å ha vært et mere velforsynt bo enn
almindelig på den tid. Begravelsesomkostningene blev sått til 12

----
67 Bind IV
----
rdl., mens det vanlige sjelden var over 10 rdl. De samlede aktiva
var 144 rdl. 14 sk. og beholdningen, efter at gjeld og skifteom
kostninger var fratrukket, 110 rdl. 3 ort 22 sk.
Tore hadde ingen sønn, men 3 dotre. Den ene av disse, Marit,
var først gift med Ole Ellingsen Bunes, som dode på Folioen i
1732, derefter med Baard Pedersen Moen, som var på Hof stad
til sin død i 1756. Han har utvilsomt vært en velstandsmann
efter den tids forhold. Der registrerrtes sølvtoi efter ham til en
verdi av 4% rdl., derav var tydeligvis noe gammelt arvesølv, idel
der bl. a. er opfort en sølvskje med bokstavene T. T. og årstallet
1661, formodentlig en brudegåve til Marits besteforeldre. Dess
uten var der tinnfate og tallerkener, skjorter og strømper; det
siste er ikke almindeilg ved skiftene på denne tid. Gårdens kvern
verdsattes til 12 rdl. Besetningen var 3 hester og 1 føl, 14 kyr,
7 ungnaut, 23 sauer, 9 geiter og 4 svin. Boets aktiva var 211 rdl.
10 sk., og gjelden übetydelig; med skifteomkostningene belop
passiva sig til 39 rdl. 1 ort 5 sk.
Husene var holdt i noenlunde god stand. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 bemerkes dog, at der trenges ny daglig
stue og bordklædning på fjøset samt nye syller under kjellerstuen
Det øvrige var i «temmelig» stand. Skogen var god.
ØVRE HOFSTAD
Gårdsnr. 67, bruksnr. 3.
Major Kliiver delte Hofstad i to. Før Baard Pedersens enke.
Marit Tørrisdatter, døde i 1760, fikk hennes sønn av første ekte
skap, Tore Olsen, bygselbrev på halvparten av gården — det nu
værende Øvre Hofstad —, Bygselkontrakten er utstedt 26. oktober
1757, tgl. 20. februar 1760. Han sått nu som leilending på gården
til sin død i 1803. Tore var en velstandsmann. På skiftet efter
hans første hustru, Elisabet Olsdatter, i 1786 registrertes foruten
litt sølvtøi en besetning på 5 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 32 sauer,
16 geiter og 1 svin, så det er tydelig, at han.har forbedret gården
betydelig. Boets aktiva var 180 rdl. 3 ort og beholdningen 151
rdl. 2 ort 1 sk. Ved sitt annet ekteskap med Anne Olsd. Lennes
har han muligens ytterligere forbedret sine økonomiske vilkår; ti
ved skiftet efter ham seiv i 1803 opføres aktiva med 461 rdl. 2
ort 10 sk., hvorav i utestående fordringer 61 rdl. og beholdningen
med 365 rdl. 2 ort 22 sk. At han har vært en meget velholden
mann, kan bl. a. sees av, at begravelsesomkostningene opføres
med hele 50 rdl. Han eiet husmannshusene på Buhaugplassen,
de blev verdsatt til 8 rdl.
1 1801 var der 3 husmenn på gården.

----
68 Bind IV
----
Efter Tore Olsens dod bygslet Broder Vilh. Kliiver på Bune.>
Øvre Hofstad til hans sønn, Mikkel Toresen, til hvem han tidli
gere hadde solgt Sondre Tiller. Bygselbrevet er datert 18. juni 1806.
Mikkel solgte samtidig Sondre Tiller til kadett Lorents Didrik Klii
ver (antikvaren — se Bunes), og blev sittende som leilending på
Hofstad til i 1828. Fra bygselen var undtatt sagmesterplassen Bu-
Hofstad øvre, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum.
haugen, for hvilken Mikkel blev godtgjort 2 1 -* rdl. i gårdens land
skyld. Han hadde forpliktelse til å fremfore sagtommer og for
rette arbeide på sågen for den hittil vedtatte pris.
Peter Hartvig Lund solgte ved skjote av 27. juni, tgl. 14.
august 1829, gården til ungkar Iver Einar sen av Sparbu for 1200
spdl., og Mikkel Toresen og hustru hadde han ved kontrakt av
4. november 1828, tgl. 5. desember s. å., sikret et kår på 3 tdr.
bygg, c > tdr. havre, 8 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe,
verdien anslått til 20. spdl.
Iver Einarsen hadde ikke gården mere enn et par år. Da solgte
han ved skjote av 10. august 1831 den ene halvpart til Erik Inge
brigtsen Vold av Rennebu, (bror av Anders Ingebrigtsen, som i
1837 kjopte Østre Lund), og den annen halvpart til Jon Anderssen
Rise, også fra Rennebu. For hver av partene fikk han 600 spdl.
Begge skjoter er tgl. 17. august 1831.
Hele Øvre Hofstad hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 11
storfe, 20 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg,
11 tdr. havre og 5'A tdr. poteter.
Jon Anderssen dode i 1847, 45 år gammel, og enken Fransvis

----
69 Bind IV
----
hadde derefter gården i 7 år, blev så gift med Ellev Anderssen
Tiller søndre og hadde den ennu et års tid, hvorpå hun overdrog
den til sønnen, Torger Jonsen, som var gift med Marit Svends
datter, søsterdatter av Erik Ingebrigtsen Hofstads kone. Torger
fikk skjøte på denne halvpart av Øvre Hofstad av Ellev Anderssen
20. august, tgl. 21. august 1862, for 200 spdl. Hl. skjøte av 23.
juni, tgl. 21. august s. å., kjøpte Torger også den annen halvpart
av Erik Ingebrigtsen for 600 spdl., hvorved gården atter blev
samlet.
Erik døde barnlos i 1873. Han og hustruen, Riborg Jonsdatter
hadde da hatt kår, siden Torger Jonsen kjøpte gården. Sin formue
hadde de disponert ved gjensidig testamente av 7. februar 1873,
tgl. 3. mai 1875.
Øvre Hofstad hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 20 storfe,
30 sauer og 12 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og
9 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse, Buhaugan og Buhaugan
nedre med et samlet husdyrhold på 7 storfe, 27 sauer og 2 svin
og en utsed av Vh tdr. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Gården hadde betydelig skog. Torger solgte endel av denne
til uthugst i 20 år fra 20. juli 1874 til Ole Larson i Åberg og Ole
Nilsson i Hof i Alsen, Jåmtland, samt Ole Nilssen Sulstuen for
2450 spdl. ifl. kjøpekontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober 1874.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 12 kyr, 7 ungnaut og
kalver, 43 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 3 svin og grisev
og utseden 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, 12 tdr. poteter og x k mål
bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasse var kreatur
holdet 6 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer og 5 geiter, og utseden 17 / 3 o td.
bygg, tdr. havre, 8 1 X- tdr. poteter og •>* mål bruktes til andre
rotfrukter.
Hans Peter Husan hadde gården i 1890-årene. Ved kontrakt,
tgl. 16. mars 1893, overdrog han plassen Svedjan ostre til eierne
av Lunds sagbruk mot at disse gav slipp på deres formentlige rett
til Buhaugan.
Major Kliiver bygslet i 1763 den annen halvpart av Hofstad,
d. v. s. det nuværende Nedre Hofstad til tambur Hans Nilssen
med forpiiktelse til å «optage Lunds sag med arbeide og bygning,
når det behøves». Plassen Hofstadsveet var undtatt fra bygselen,
idet den forbeholdtes Kliivers sagdreng, mot at avgiften av den
blev godtgjort opsitteren på Nedre Hofstad i hans landskyld.
Husmannen på Hofstadsveet skulde dog være forpliktet til å arbeide
for daglønn hos opsitteren på Nedre Hofstad, når der ikke var
i

----
70 Bind IV
----
arbeide ved sågen. Bygselkontrakten er av 4. september 1763,
tgl. 20. februar 1764.
Hans Nilssen har formodentlig vært på Hof stad til i begyn
nelsen av 1770-årene; ti ved kontrakt av 8. februar, tgl. 21. februar
1771, bygslet oberstløitnant Lorents Didrik Kliiver gården til
Jon Ellevsen Skrove, som så hadde den til sin død i 1802. Han
stod sig godt og forøket sin velstand jevnt, hvad vi kan se av to
skifter, det ene omtrent ved begynnelsen, det annet ved slutten av
hans ophold på gården. Skiftet efter hans første hustru, Ingeborg
Jakobsdatter, i 1772 viser aktiva for 120 rdl. 16 sk. og en be
holdning på 71 rdl. 7 sk. Besetningen var 3 hester, 5 kyr, 3 ung
naut, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin. Ved hans død i 1802 registrertes
4 hester, 7 kyr, 10 ungnaut, 23 sauer, 17 geiter og 2 svin. Der
fantes også foruten det på bondegårde sedvanlige et litet bibliotek,
bestående av en bibel til 1 rdl., Søn- og helligdagslesning 6 sk ,
Guds barns forlystende fornøyelse 4 sk., Sjungende andagter 4 sk.,
Salmebog 6 sk.," Sjælens sangoffer 4 sk. samt 3 «gamle bøger»
4 sk. Kornavlingen opgis til 25 lass bygg å 1 rdl. 1 ort og 60 lass
havre å 1 rdl. 2 ort; hoiavlingen verdsattes til 55 rdl. Boet eiet
en fosskvern til 3 rdl. og husene på en av gårdens plasser 10 rdl.
Løsøret blev solgt ved auksjon for 683 rdl. 3 ort 21 sk., hvorved
boets aktiva blev 709 rdl. 3 ort 17 sk. Passiva, hvoriblandt 110
rdl. utstyr til en ugift datter, var 285 rdl. 3 ort 13 sk., hvorved
beholdningen blev 424 rdl. 4 sk.
I 1783 hadde loitnant Broder Vilh. Kliiver forsøkt åfå tatt
gården i bruk mot å tilbakebetale Jon bygselsummen. Fogden har
fått ordre til å innhente begges erklæring samt oplyse, om den
underliggende sag lå i løitnantens embedsdistrikt. Sakens videre
forløp kjennes ikke; Jon blev iallfall sittende.
I 1801 var der 3 husmannsplasse på gården.
Jons enke Ingeborg Ellevsdatter, blev ikke lenge efter gift
med Ole Mikkelsen Aasen, som fikk bygselseddel på gården 15.
august 1805 Fra bygselen var fremdeles undtatt sagstedet og
sagmesterplassen Hofstadsveet, for hvilket opsitteren fikk godt
gjort årlig 2 rdl. 2 ort. Ved Ingeborgs død i 1808 var det ikke
stort igjen av den tidligere velstand, idet enkemannen i 1805 -
formodentlig for å kunne utbetale Jons barn deres arv — hadde
mattet opta et obligasjonslån på 400 rdl. hos Kliiver på Bunes
Ved at enkemannen måtte tilsvare boet 200 rdl. for årets avling,
kom dog aktiva op i 547 rdl. 3 ort 14 sk., og beholdningen blev
67 rdl. 1 ort 20 sk.
I 1835 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 28 sauer, 8 geiter
og 2 svin og utseden l'> tdr. bygg, 12V4 tdr. havre og 6K> tdr.
poteter.

----
71 Bind IV
----
Ole Mikkelsen døde i 1842. På skiftet efter ham registrertes
4 hester, 2 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Han synes å være
kommet sig bra op i økonomisk henseende; ti boets aktiva var 314
spdl. 2 ort 18 sk., og der fantes omtrent ikke gjeld, så behold
ningen blev 291 spdl. 4 ort IQ sk.
Som nevnt under eiere, kjøpte major Schultz gården i 183"
av Jens Schive Lund, som var blitt gift med Kluvers enke. Han
gav nu Ole Mikkelsens enke kår ved kontrakt av 8. august, tgl.
17. august 1842. Hun avstod samtidig sin bruksrett til eiendom
men, som majoren formodentlig nu har tatt i bruk.
Der var i 1839 avholdt en takst, hvorved gården var verdsatt
til 3105 spdl., hvorav husene 1005 spdl. Der var tatt hensyn til,
at der var anledning til fiskeri i elven. I 1842 avholdtes over
skjønn og åbotstakst på husene, idet major Schultz var misfornøiet
med taksten i Ole Mikkelsens dødsbo, hvorved husene var erklært
åbotsfri. Ved denne leilighet gis fyldige oplysninger om gårdens
bygninger. Hovedbygningen var 32M>X10 1 /4 alen med 16 fag
vinduer, tekket med bark og torv; østre stabbur BVaX7 tø X 6 alen,
barktekket; størhus 16X8X5K- alen, tekket med bark og torv;
stall med høibod 26X11X7 alen; vedskur og svinehus
alen var til nedrivning; fjøs 30X11X7V2 alen, kornlåve 25X15X7
alen, tørkehus 10tøX9X3tø alen, kvernhus 9X6X6 alen. Det
blev en åbot å svare på 153 spdl. 3 ort 21 sk.
Schultz solgte gården ved skjøte av 17. september, tgl. 12.

----
72 Bind IV
----
desember 1845, for 2000 spdl. til Ole Kristensen Sunde, som brukte
den endel år; hans sønn Kristen kom til Karmhus ostre.
Ved skjote av 20. mars, tgl. 10. april 1851, solgte Ole Kristen
sen gården med andel i kirkekjopet, møllebruk og •/» i Lunds sag
for 2500 spdl. til Peder Frost Muller. Denne var av en gammel
embeds- og kjopmannsslekt, som kan folges tilbake til begynnelsen
av 1600-årene. Han var bror av den beromte landskapsmaler
Morten Muller og fetter av professor dr. med. Jacob Worm Muller,
hvis sonn blev gift med forfatterinnen Amalie Skram.
Muller festet i 1854 Elvsveet til Jon Olsen og i 1856 Lille
markbakken til Peder Pedersen.
Hof stad nedre hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe,
25 sauer og 3 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 1 K tdr. blandkorn,
13 tdr havre og 12 tdr. poteter. Den hadde folgende 5 husmanns
plasse: 1: Hofstadsveet, 2: Morken, 3: Elvsveet, 4—5: Kongsveet.
Disse hadde tilsammen et husdyrhold på 10 storfe, 40 sauer, :
geiter og 1 svin, og utseden var Ys td. rug (på Elvsveet), 1 A td.
bygg, 7% tdr. havre og 14 tdr. poteter.
Efter Miillers død i 1868 sått enken Matea en tid i uskiftet bo,
hvorpå hun blev gift med Anders Anderssen Kjesbu, som derved
kom i besiddelse av gården. Han solgte ifl. kjopekontrakt av 21.
juli tgl 2 oktober 1874, endel skog til uthugst i 20 ar til kon
sortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen
Sulstuen for en pris av 850 spdl.
I 1875 hadde gården en besetning på 4 hester over og 1 under
3 år, 1 okse, 8 kyr. 7 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, lo
veiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var 2 X 4 tdr. bygg,
T 8 tdr havre og 15 tdr. poteter. På 4 husmannsplasser var beset
ningen 8 kyr, 3 ungnaut, 38 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden
! 'ho td. bygg, 7 tdr. havre og 11 tdr. poteter, dessuten anvendtcs
J /io mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 15. juni, tgl. 15. desember 1801, solgte Anders
Anderssen gården med kvernbruket og *U i Lunds sagbruk loi
kr 12 000 til sersjant Peder Herman av Sparbu (en efterkommer
av distriktslæge Herman på Reitan). Anders og hustru tok kar.
Fraskilte par ter:
Solheim, gårdsnr. 67, bruksnr. 1, skyld 1907: mk. 0,90, blev
iraskilt Hof stad nedre ved skyldsetningsforretning av 27 mai, tgl.
17 august 1880, skyldsatt for 2 ort 12 sk. og av Anders Anderssen
Hof stad solgt til Bernt Kristian Peter sen for kr. 1900 ved skjote
av 2. januar 81, tgl. 18. august 86. Eiendommen er den game
plass Kongsveet; og ved salget blev de tidhgere husmannsfolk,
Peter Jørgensen og hustru, Ragnhild Jonsdatter, sikret kar.

----
73 Bind IV
----
Mullerætten, Hofstad.
Peder Pedersen Muller, f. c. 1630 —40, t 1714, kjøpmann og
rådmann i Kristiania. * l ) Karen Olsd. Gjerdrum, rimeligvis
dtr. av Ole Evensen, sogneprest i Gjerdrum 1652 —1697. 10
barn. *•) 1694 Sidsel Rasmusd., enke efter mag. Joachim Lo
bes, prest for de tyske arbeidere ved Mynten i Kristiania.
B 1. Dorothea Pedersd. Muller, f. i Kria. c. 1665, t 1700 smst.
* Mads Olufsen, f. i Kria. 1659, t smst. 1693. 4 sønner
og 5 døtre.
C 1. Oluf, f. i Kria. 1684, f sped.
C 2. Karen, f. i Kria. 1684, f sped.
C 3. Maren, f. i Kria. 1685.
C 4. Karen, f. i Kria. 1687, f i Fet 1744. * 1709 James
Collet, stadskaptein og kjøpmann i Kria.
C 5. Oluf, f. i Kria. 1688, f ung.
C 6. Peder, f. c. 1690, t i Kjøbenhavn 1711.
C 7. Gunder, f. i Kria. 1692, var i 1726 kjøpmann på
Strømsø.
CB. Dorothea, f. i Kria. 1693, f 1751. * 1714 i Kria. m.
Jens Lyche, kjøpmann på Bragernes.
C 9. Mathea, f. i Kria. 1694. * 1719 i Kria. m. Jakob Kaae,
kjøpmann. — Efter rådmann Muller arvet i 1714 C 7
2429 rdl. og C 3, 4, 8 og 9 hver 1215 rdl.
B 2. Margrete Pedersd. Muller, f. i Kria. 1666, begr. ved Holms
annekskirke i Borge ved Fredrikstad 1739. * 1690 i Kria.
m. Povel Nilssen Arctander, prest, f. c. 1658, begr. i Kria.
1713. 8 barn, hvorav 5 ilive ved skiftet.
C 1. Karen. C 2. Sara. C 3. Nils. C 4. Peder. C 5. Cecilie
Boets beholdne formue 1125 rdl.
B 3. Peder Pedersen Muller, f. i Kria. 1667, var formodentlig
sjømann.
B 4. Karen Pedersd. Muller, f. i Kria. 1670, f smst. 1756. *
16 ( >1 Morten Pedersen Leuch, kjøpmann og stadskaptein.
9 barn.
B 5. Maren Pedersd. Muller, f. i Kria. 1671, f smst. 1729. *
1695 Thomas Nilssen Griis, mag., tilhørende en gammel
norsk familie, som førte en grisefot og to bj eiker i sitt våben.
Cl.Boel Katrine Griis, f. c. 1697.
B 6. Birgitte Muller, f. i Kria. 1672, f 1674.
B 7. Birgitte Muller, f. i Kria. 1675, f som barn.
88. Ole Pedersen Muller, f. i Kria. 1677, f 1716 iormodentlig
i Land, løitnant i kavaleriet. * 1707 i Kria. m. Kristine An-
cher. Ingen barn.

----
74 Bind IV
----
Antoni Pedersen Muller, f. 1678, t 1748, kjøpmann og stads
major i Kristiania. * 1700 i Kria. m. Anna Collet, f. 1690,
dtr. av kommerceråd James Collet og Karen Leuch. 9 barn,
hvorav 2 døde som små.
C 1. Et barn, f 1712.
C 2. Peder Antonisen Muller, f. i Kria. 1713, kjøpmann.
1738 i Kria. m. Karen Nilsd. Pusternichel.
D 1. Anna Muller, f. i Kria. 1739. * Kristen Sax (Saxe?),
kjopmann i Larvig.
C 3. James Collet Muller, f. i Kria. 1715, reiste til England
og India som sjømann.
C 4 Fredrik Kristian Anton Muller, f. p. Bragernes 1716, f
i Trondhjem 1786, major. * 1748 i Kria. m. Bolette Dar
jes, f. p. Bragernes 1715, f i T.hjem 1797.
D 1. Jahn Collet Muller, oberst, f. i Kria. 1750, t p. Rå
i Norderhov 1834. * 1791 Anna Holter Dorph, f. i
Fet 1703, t p. Rå 1843, dtr. av foged Dorph på Rå.
8 barn.
El.Boletta Andrea Muller, f. 1794, f 1795.
E 2 Fredrik Andreas Muller, tollkasserer, f. p. Rå
1795, f i Drøbak 1878. * 1825 Maren Moss,
f. i Norderhov 1796, t i Drøbak 1871.
F 1. Jahn Collet Muller, prest, f. i Kria. 1826.
* 1859 i Ullensaker m. Johanne Mane Ed
bardine Hartmann, f. i Sogndal 1839.
8 barn.
G 1. Ragna Marie Muller, f. i Ullensaker
1860.
G 2. Fredrik Muller, f. smst. 1861.
G - Johannes Marius Hartmann Muller,
f. smst. 1863.
G 4 Sigurd Muller, f. smst. 1865.
G 5 Vilhelm Andreas Wexels Muller, f.
smst. 1867.
G 6. Borghild Muller, f. smst. 1868.
G 7. Sigrid Muller, f. smst. 1872.
G 8 Toralf Simon Muller, f. smst. 1876.
F 2 Fredrik Kristian Muller, sakfører, f. i Kna.
1828. * 1859 Hanna Stockfleth, f. i Les]e
1836, dtr. av kaptein Soren Vang og Marit
Sandbo, adoptertes som barn av kaptein
Joh Fredr. Stockfleth på Graffer i Fron.
10 barn.

----
75 Bind IV
----
G 1. Maren Marie Muller, f. p. Huntorp i Fron
1860.
G 2. Elen Anna M., f. p. Lillehammer 1862.
G 3. Sigrid M., f. smst. 1863.
G 4. Fredrik Andreas Stockfleth M., f. smst. 1865.
G 5. Einar Soren Vang M., f. smst. 1866.
G 6. Trygve Colbjornsen M., f. smst. 1868.
G 7. Ågot M., f. smst. 1870.
G 8. Olga M., f. smst. 1871.
G Q.Anna Bergljot M., f. smst. 1873.
GlO. Hjalmar Jahn Collet M., f. smst. 1875.
F 3. Anna Holter Dorph Muller, f. i Norderhov 1820.
* 1865 i Drobak m. konst. byfoged sammesteds Jo
hannes Michael Klem, f. p. Kongsberg 1822, f i
Bærum 1868. 1 barn.
F 4. Ingeborg Matilde Muller, f. i Ullensaker 1831, ugift.
F 5. Valborg Marie Josefine Muller, f. i Ullensaker 1835.
ugift.
E 3. Bolette Andrea Muller, f. i Fredrikstad 1797, f i Kragero
1838. * 1823 i Norderhov m. Peder Anker Krohn, pro
kurator i Aurdal, f. 1794, f 1857. 8 barn.
E 4. Johan Muller, f. i Norderhov 1799, t i Kristiania 1858.
ugift.
E 5. Conrad Muller, f. i Norderhov 1801, f s. å.
E 6. Conrad Muller, overtollbetjent, f. p. Rå i Norderhov 1802,
t i Kria. 1859. * 1835 i Flekkefjord m. Nora Schneider,
f. i Flekkefjord 1811, dtr. av apoteker smst. Andreas S-
og Anne Marie Skare. 7 barn.
F 1. Jahn Collet Muller, f. i Kria. 1836, kjopmann i Da
cota. * 1870 i Amerika m. Marie Olsen fra Namsos-
F 2. Teodor Muller, f. i Kria. 1839, jernbanefunksjonær
i Highwood ved Chicago. * i Chicago m. Kristine
Strøm fra Stavanger.
F 4. Conrad Muller, f. 1841, f 1842.
F 5. Anton Conrad Clasen Muller, læge, praktiserte i
Ådalen, f. i Kristiania 1843.
F 6. Linnæus Muller, f. i Kria. 1848, var i 1879 politi-
officiant i Stockholm.
F 7. Anna Marie Muller, f. i Kria. 1850, bosatt i Ame
rika, ugift.
E 7. Jahn Martin Collet Muller, f. og f i Norderhov 1805.
E 8. Annette Muller, f. i Kria. 1807, ugift.
Anna Magdalene Muller, f. i Kria. 1751, f i Bergen. * 1772

----
76 Bind IV
----
i Kria. m. daværende etatsråd, lagmann Kristian de Schouboe,
f. i Kjøbenhavn 1737, f i Bergen 1789. 4 barn.
E 1. Ulrikka Antonette de S., f. i Kria. 1773.
E 2. Magdalene de S., f. smst. 1774.
E 3. Oluf Borch de Schouboe, norsk statsråd, f. i Bergen 1777,
t i Stockholm 1844. * 179 Q Kristine Dorotea v. Muntht
av Morgenstierne, f. 1773, t 1835.
E 4. Ulrik Fredrik Anton de Schouboe, norsk statssekretær, f.
i Bergen 1782, f i Kria. 1863. * 1812 Otilia Kristoferine
Jakobine v. Munthe av Morgenstierne, f. 1787, f 1829.
Karen Miiller, f. i Kristiansand 1752, f i Trondhjem 1818.
* 1779 i T.hjem m. kjøpmann Hans Knudtzon, f. i Bredstedt
i Holstein 1751, f i T.hjem 1823 som statsråd. 8 barn.
E 1. Magdalena Bolette K., f. i T.hjem 1780, f smst. 1803. *
1801 Lorents Johansen, kjøpmann i T.hjem.
E 2. Fredrik Nikolai Knudtzon, konsul i T.hjem, f. 1780, t
1823 i T.hjem. * 1805 Marie Sofie Lorck, f. i T.hjem
1787, f smst. 1875.
E 3. Katrine Meincke Knudtzon, f. 1781, t i Havre 1860. *
1804 Anton M. Labouchére, konsul og kjøpmann i
Nantes.
E 4. Sara Marie Knudtzon, f. 1782, t i T.hjem 1854. * 1804
Lorents Johansen, kjøpmann, eier av Lillegården, hennes
svoger.
E 5. Jørgen Cappelen Knudtzon, f. 1784, f i Paris, ugift.
E 6. Kristian Knudtzon, f. 1787, f 1870, kjøpmann og bank
direktør i Trondhjem. * Benedikte Katrine Margrete K-,
hans kusine, f. 1792, f 1872.
E 7. Broder Lysholm Knudtzon, kjøpmann i T.hjem, f. 1788,
ti T.hjem 1864, ugift. (Skjenket sitt bibliotek til Viden
skapsselskapet i T.hjem).
E 8. Hans Karl Knudtzon, f. 1793, f i utlandet 1821, ugift.
Fredrik Anton Miiller, kaptein, f. 1755, t i T.hjem 1817. *
1788 i T.hjem m. Birgitte Kristine Wulff, enke efter Matias
Friis. 3 barn.
E 1. Matias Friis Miiller, f. i T-hjem 1789, f 1826, ugift.
E 2. Bolette Miiller, f. i T.hjem 1790, f smst. 1866, ugift.
E 3. Fredrik Miiller, kjøpmann i Trondhjem, f. 1794, f 1823,
ugift.
Sara Marie Muller, f. 1756. * 1782 i Lyngby på Sjælland m
Gottfried Johan von Heiliger, kaptein, f. c. 1770, f 1800.
1 sønn.
Lars Jørgen Muller, f. i Kria. 1757, f 1758.

----
77 Bind IV
----
Morten Miiller, sorenskriver, f. i Kria- 1718, t p. Reggestad
i Våle ved Holmestrand 1796. * Else Katrine Tobiesen, f. i
Kria. 1721, f p. Reggestad 1765, tremenning av Ludvig
Holberg og søster av stamfaren til den norske Morgenstjerne
familie, høiesterettsassessor Bredo Ottesen Munthe til Bekke
skog. 11 barn.
Dl.Antoni Miiller, f. p. Reggestad 1746, f smst. 1814,
ugift.
D 2. Anna Katarina Miiller, f. p. Reggestad 1747, t i Stokke.
* 1768 i Våle m. amtsforvalter i Jarlsberg Henrik Behn
på Fosnæs, angis f. i Holstein.
D 3- Karen Collet Miiller, f. p. Reggestad 1747, t 1762.
D 4. Bredine Dorotea Miiller, f. p. Reggestad 1750, f i Hol
mestrand 1836. * 1776 i Våle m. amtsforvalter Frants
Kristian Flor, f. 1743 i Bergen. Ingen barn.
D 5. Johan Collet Miiller, sorenskriver, f. p. Reggestad
1751, f P- Aldersro ved Holmestrand 1813. * 1786
Anne Katrine Flor, f. i Sandsvær 1760, f i Holmestrand
1837. 2 døtre.
El. Anne Katrine Collet Miiller, f. p. Reggestad 1787,
f smst. 1812. * 1805 i Våle m. Gustav Peter Blom,
kjøpmann, f. i Hurum 1785, f som avskjediget
amtmann på Strømsø 1869. Meget benyttet offent
lig mann, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll
1814. 6 barn.
E 2. Fredrikke Antonette Miiller, f. p. Reggestad 1790,
t i Holmestrand 1833. * 1813 i Våle m. kjøpmann
i Holmestrand og dansk vicekonsul smst. Hans
Poulsen, f. 1762, f i Holmestrand 1823. 3 sonner
og 3 døtre.
D 6. Tobias Miiller, prest, f. p. Reggestad 1753, j p. Borre
prestegard 1813. * *) i Hof m. Bodil Johanne Skjeldrup,
f. i Hof 1767, f i Borre 1796. 5 barn. * 2 ) 1796 Anne
Katrine Wind Kjørboe, f. 1764, f P- Øraker ved Kristi
ania 1830. 3 barn.
El. 1 Fredrik Anton Miiller, sjømann, f. i Våle 1789,
ugift.
E 2. 1 Morten Miiller, fogd, f. i Våle 1790, f P- Levan
ger 1864. * 1816 i Kria. m. Cecilie Katrine Frost,
f. i Kria. 1790, f P- Vossevangen 1878. 7 sønner
og 2 døtre.
F 1. Johan Collet Miiller, skibsreder, f. i Holme-
strand 1817. •*) 1843 i Tønsberg m. Andrea
Harris, f. i Tønsberg 1820, t ved Levanger

----
78 Bind IV
----
1853. 3 barn. *-) 1858 i Tønsberg m. Annette Harris, f. i
Tønsberg 1832. Ingen barn.
G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1844, t i Olasgow 1863.
G 2. Anna Cecilie, f. i Tønsberg 1845. * 1816 i Kria. m. Karl
Ludvig Bommen, kjøpmann, f. p. Kongsberg 1841. 4 barn-
G 3. Samuel Harris AAiiller, sjøofficer, f. i Tønsberg 1849.
Cecilie Katrine Miiller, f. i Holmestrand 1810. * 1852 p.
Levanger m. fullmektig på farens kontor, Sivert Andreas Gel
lein, f. i T.hjem 1818, f i Bergen 1875. 2 barn.
Tobias Miiller, kjøpmann p. Levanger, f. i Holmestrand
1821, t p. Levanger 1868. * 1840 i T.hjem m. Marie Valen
tine Hansen, f. i T.hjem 1824, f p. Levanger 1854. 2 sønner.
G 1. Morten Miiller, f. p. Levanger 1852, ugift.
G 2. Marius Miiller, sjømann, f. p. Levanger 1854, ugift.
Peder Frost Miiller, f. i Holmestrand 1824, f P- Hofstad i
Verdalen 1866. * 1853 p. Levanger m. Mathea Wennæs, f.
p. Hitra 1832 (faren var fra Vennes på Ytterøy). 4 barn.
Karl Oskar Miiller, f. i Holmestrand 1826, var forst sjø
mann, eiet senere en plantasje i Florida. * Mc.Load.
3 do tre.
F 2
F 3
F 4
F 5
G 1. Elisabet. G 2. Konstance. G 3. Margrete.
F 6
Morten Miiller, landskapsmaler, f. i Holmestrand 1828, reiste
19 år gammel til Diisseldorf, elev av Schirmer og Gude. Hans
kunst er prisbelønnet på flere steder i Europa. * 1857 i Jon
koping m. Konstance aus'm Weerth fra Bonn, f. 1834. 5 barn.
G 1. Henry Morten-Miiller, f. i Diisseldorf 1858.
G 2. Cecilie Morten-Miiller, f. smst. 1850.
G 3. Karen Morten-Miiller, f. smst. 1861.
G 4. Morten Miiller, f. smst. 1863, f 1865.
G 5. Norman Collett Morten-Miiller, f. i Kristiania 1860.
Frants Johannes Kathrinus Miiller, f. i Holmestrand 1820,
for tilsjøs, blev senere fyrassistent. * 1864 i Tonsberg m. Ama
lie Jorgensen, f. i Tønsberg 1844. 0 barn.
G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1864.
G 2. Anton Kristian M., f. smst. 1866.
G 3. Johan Collett M., f. smst. 1867.
G 4. Frants Johannes Kathrinus M., f. smst. 1860.
G 5. Henriette Cecilie M., f. p. Lille Torungen fyr 1871.
G 6. Hans M., f. smst. 1873.
F 7
G 7. Almar Georg Bernhard M., f. smst 1875, + 1878.
GB. Harald Albert Wolnick M., f. smst. 1877.
G 0. Konstance Josefine M., f. smst. 1870.
Josefine Konstance Miiller, f. i Holmestrand 1831, t P- Stop
i Skogn 1840.
F 8

----
79 Bind IV
----
F 9. Fredrik Anton Martinus Miiller, f. i Holmestrand 1835,
telegrafist. * ') Anna Ditlevine Hvistendahl, f. i Tøns
berg 1839, f smst. 1872. * 2 ) 1873 Waldine Marie
Carlsen, f. p. Vallo saltverk 1849. 2 barn av Iste, 4 av
2net ekteskap.
Gl. 1 Karl Oskar Muller, f. i Tønsberg 1869, t 1871.
G 2. 1 Anna Katrine M., f. smst. 1872.
G 3-'-'Karl Oskar M., f. smst. 1873.
G 4. 2 Cecilie Marie M., f. smst. 1875.
G5.-Marten M., f. smst. 1877.
G 6.'Peder Frost M., f. smst. 1878.
Jakob Worm Skjelderup Muller, brigadelæge, f. i Borre
1793, f i Bergen 1863. * 1825 i Jevnaker m. Birgitte Ulrik
ke Augusta Stenersen, f. i Nitedalen 1799, f i Bergen 1860,
dtr. av prost Jonas Henrik S. og Anna Nikolea Hesselberg.
7 barn.
Fl. Jonas Henrik Stenersen Miiller, prest, f. i Porsgrund
1826, f i Kristiania 1878. Var i 1855—57 annenlærer
ved Levanger borgerskole. Blev sinnssyk. * 1859 Amalie
Marie Hansine Luth, f. i Kristianssund 1836. 3 barn.
Gl. Birgitte Ulrikke Augusta M., f. i Kristianssund
1860.
G 2. Hans Johngian Luth M., f. smst. 1862.
G 3. Jakob Worm Muller, f. i Vannelven 1865.
F 2. Mikai Skjelderup Muller, artilleriofficer, f. i Porsgrund
1828. * 1853 i Bergen m. Bolette Marie Berntine Miil
ler, i. i Bergen 1831, dtr. av kjøpmann og rittmester
Adam Walter M. 3 barn.
Gl. Jakob Worm Muller, f. i Bergen 1854, kjøpmann-
G 2. Maren Berntine M., f. i Kria. 1856. * 1876 i Ber-
gen m. Wollert Holst, agent.
G 3-Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Kria. 1858.
F 3. Tobias Aleksander Muller, kjøpmann, f. i Bergen 1830.
* 1859 Hildur Hegermann Prahl, f. i Bergen 1840. In
gen barn.
F 4. Andreas Nikolai Hesselberg Muller, prest, f. i Bergen
1833, fra 1865—72 residerende kapellan i Verdalen.
* 1861 i Nannestad m. Konstance Poppe, f. i Nannestad
1837. 1 datter.
G 1 Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Overhalla
1862.
F 5. Jakob Worm Muller, dr. med. professor, f. i Bergen
1834. Var flere ganger i Tyskland og studerte, blev an
satt som professor i medisin ved Kristiania universitet

----
80 Bind IV
----
1877. I 1876 grunnet han i forening med prof.
dr. Sofus Lie og prof dr. G. O. Sars «Arkiv for
Matematik og Naturvidenskap». Ugift.
F 6. Bernt Ulrik August Miiller, brukseier, f. i Ber-
gen 1837. * 1864 i Bergen m. Berta Amalie
Alver, f. 1846. (Hun blev siden * m. den dan
ske forfatter Erik Skram og er mere bekjent
som forfatterinnen Amalie Skram). 2 barn.
O 1. Jakob Worm Miiller, f. i Bergen 1866.
G 2. Ludvig Alver Miiller, f. i Bergen 1868.
F 7. Anna Bolette Nikoline Miiller, f. i Bergen 1841.
* 1864 i Bergen m. stadsmegler Oluf Friele, f.
1838, f 1880. 3 barn.
E4/Frants Kristian Flor Miiller, f. i Borre 1794, f
1822, jurist og departementsmann, ugift.
E 5. 1 James Collett Miiller, f. i Borre 1795, t P- Øraker
ved Kria. 1810, ugift.
E 6.-Katrine Miiller, f. i Borre 1797, f i Holmestrand
1864. * 1827 Gottfred Hiibert Schouverøe, kjøp-
mann i Holmestrand, f. i Kristianssand 1802, f »
Holmestrand 1837. 3 sonner og 1 datter.
E 7. 2 Bodil Johanne Miiller, f. i Borre 1800, t som barn.
E 8. a Elisabet Alberta Miiller, f. i Borre 1802, t i Kria.
1868. * 1827 i Aker m. sin fetter Kristian Forberg
Hegge Grimer, f. p. Brekke i Maridalen 1797, t P
Fredrikshald 1862, fogd, stortingsmann for Nord-
lands amt 1836—37. 3 barn.
D 7. Fredrik Kristian Otto Miiller, f. 1754, f 1755.
D 8. Otto Peter Helmer Miiller, f. 1756, t 1757.
D 9. Sara Marie Miiller, f. i Våle 1757, t ugift.
DlO. James Miiller, f. 1759, t 1765.
Dll. Jakobæa Cecilia Miiller, f. i Våle 1760, f ung.
Peter Johan Miiller, prest, f. i Kristiania 1719, f i Gjerdrum
1799. * 1764 i Gjerdrum m. Inger Marie Krogh, f. i Gjer
drum 1729, f smst. 1790. 4 barn,
D 1. Anna Gurine Miiller, f. i Gjerdrum 1766, f 1833. * 1794
James Chrystie, prest, f. i Brevik 1763, t i Gjerdrum
1813. 2 barn.
E 1. Ragna Johanne Chrystie, f. 1796, t 1832, ugift.
E 2. Jørgen Nikolai Chrystie, jurist, f. 1800, t 1833,
ugift.
D 2. Kristian Anton Miiller, premierloitnant ved dragonene,
f. i Gjerdrum c. 1769, f i Kjobenhavn 1804.
D 3. Sara Magdalene Wilhelmine Miiller, f. i Gjerdrum 1770,

----
81 Bind IV
----
t i Kria. 1814. * 1800 Kristian Henrik Nelle,
kjøpmann i Kria., f. 1764, f i Drøbak 1820.
D 4. En sønn, t ung.
C 7. Paul Miiller, f. i Kria. 1720, f 1721.
CB. Karen Miiller, f. i Kria. 1822, t P- Modum 1791. *
1747 Otto Laurentii Darjes, sorenskriver, f. p. Brager
nes 1723, f P- Modum 1780. Han eiet flere gårder. Av
11 barn blev 2 sønner og 1 datter voksne.
Dl. Peter Resen Darjes, f. 1757, t 1820. * 1701 Jo
hanne Marie Lasson. 3 barn.
D 2. Magdalene Darjes, f. 1755, f 17%. * 1782 Johan
Kristian Petersen, sorenskriver i Høland, f. 1740,
t 1803.
D 3. Jørgen Cappelen Darjes, prokurator, f. 1764. *
1804 i Arendal m. Anne Marie Erboe. 2 sønner
og 3 døtre.
C 9. Sara Marie Miiller, f. i Kria. 1726, f i T.hjem 1751.
* Hilmar Meincke, kjøpmann og kammerråd, f. i Flens
burg 1710, f i T.hjem 1771. 2 barn.
D 1. Lorents Angell Meincke, f. i T.hjem 1750, t i Kjø
benhavn 1811, stempelpapiriorvalter og statsråd.
* 1776 Margrete Amalie Bluhme.
D 2. Sara Meincke, f. 1751, f 1752.
Birgitte Pedersd. Miiller, f. i Kristiania 1680, f i Odalen
1755. * 1700 i Kria. m. Hans Tommessen Røer, t 1720.
Cl. Karen Røer, f. i Kria. 1702. * 1722 Hans Henriksen
10
Blichfeldt, prost i Hole.
C 2. Cecilie Røer, f. i Kria. 1703.
C 3. Peder Røer, f. smst. 1707.
C 4. Kirsten Røer, f. smst. 1709.
C 5. Kristen Røer, f. smst. 1711.
Hofstadætten.
Tørris Øgstad (var 34 år i 1665).
B.Tore Tørrissen Hofstad, t P- Hofstad 1731, 66V3 år, av va-
tersott. * Gjertrud Sivertsd.
Cl. Gjertrud Toresd., t P- Tiller 1764, 69% år. *') 1715
Ingebrigt Olsen Musum, Tiller, f i T.hjem under kri
gen 1719. **) 1720 Jon Pedersen Tuset, Tiller.
Dl/Siurd Ingebrigtsen, f. p. Tiller 1718.
D 2. 2 Ingebrigt Jonsen, f. p. Tiller 1723.
D 3/Marit Jonsd., f. p. Tiller 1725.
D 4. 2 Peder Jonsen, f. p. Tiller 1728.
D 5. 2 Elias Jonsen Tiller på Bunes, f. p. Tiller 1730, f

----
82 Bind IV
----
1764, korporal. * 1762 Sølvi Olsd. Marken, enke, t P-
Bunes 1766, 47 år. Elias var hennes trejde mann. (Se
Aksnesætten).
E 1. Jørgen Eliassen, f. p. Bunes 1763, t 1766.
C 2. Marit Toresd., t p. Hofstad 1760, 62 år 4 mdr. gl. * ') 1723
Ole Ellingsen Bunes, Folio, tP- Folio 1732. *'-') 1734 Bård
Pedersen Moen, Hofstad, t P- Hofstad 1756, 61 år.
D I—3. 1 Se Øvre Vistætten A, B, Cl, D I—3.
D4.-Ole Bårdsen Faren, f. p. Hofstad 1734, f P- Faren ne
dre 1778. Ingen barn. * 1758 Guru Pedersd. Faren, f.
p. Sende 1710, f P- Faren nedre 1704, enke efter vakt
mester Ole Olsen Faren.
D 5.- Eskild Bårdsen Karmhus, f. p. Hofstad 1740, t p.
Karmhus 1803. * ') 1764 Agnes Larsd. Karmhus, f. p.
Volen 1710, f p. Karmhus 1702, dtr. av Lars Volen, enke
efter Erik Anderssen Karmhus. * -') 1704 Beret Larsd.
Garnesvald, f. p. Garnes 1773, dtr. av Lars Karlsen G.
Hun *-) 1804 Jon Olsen Stiklestad.
E 1.- Agnes Eskildsd. Lund, f. p. Karmhus 1705, t p.
Aksnes 1787. * 1815 Ole Anderssen Lund, f. 1703,
t 1831. (Se Lundsætten).
E 2. B Marta Eskildsd., f. p. Karmhus 1708. * 1823 Jo
hannes Larssen Karmhus, f. p. Vinnesvald 1800.
DO. a ßeret Bårdsd., f. p. Hofstad 1744. * 1766 Bård Olsen
Sende, f. p. Sende 1724. Se Sende.
C 3. Kirsten Toresd. Hofstad, f P- Haga 1750, 56 år. * 1732 Ber
tel Hanssen Haga, t P- Haga 1758, 61 år. (Se Hagaætten).
Hermannætten.
A. Joachim Friedrich Hermann, klædefabrikant, Stettin. ' Anna
Marie Schmidt.
BL Karl Johan Daniel Hermann, Reitan, distriktslæge i Inn
herred, f. i Stettin 1785, f P- Reitan 1844. (Se: Læger).
Cl." Johan Karl Hermann, f. 1818, var i 1845 bosatt på
Håvehaugen i Fron, Gudbrandsdalen. Efterslekt ukjent.
C 2.° Kristian Fredrik Hermann, f. 1838, f 1870, bodde på
Reitan til 1860, siden på Fisknes, Sparbu, gårdbruker
og handelsmann. * 1849 Marta Katarine Borgen
(Se Trygstadætten).
Dl. Johan Kristian Hermann, f. p. Reitan 1850,
gårdbruker på Fisknes, Sparbu. * 1870 Anna
Dortea Fisknes.
El. Marie Sofie, f. p. Fisknes 1870, f
* Nils Vollan, Meråker.

----
83 Bind IV
----
F 1. Borghild Amalie, f. 1808. * 1 ( )23 Aleksander Svend
sen (innvandret fra Sverige).
Gl. Sigurd Norman, f. 1923. G 2. Marie Sofie, f.
F 2. Johan Fredrik Hermann, Roske, Rora, f. p. Fisknes 1871.
* Julie Berg.
E 3-Laura Birgitte Hermann, Fisknes, f. 1870.
E 4. Marta Katarine Hermann, f. 1881. * 1007 Ludvig O.
Bergsmo, Solberg, Beitstad.
Fl. Olav, f. p. Oksås, Egge, 1008. F 2. Alvhild Dag
frid, f. smst. 1008. F 3. Målfrid, f. smst. 1909. F 4.
Jarle, f. smst. 1911. F 5. Kjellaug, f. smst. 1912
F 6. Magnhild, f. smst. 1014. F 7. Oddveig, f. smst.
1015. F 8. Åsta Ingebjorg, f. p. Solberg 1 ( >17. F ( ).
Helge, f. smst. 1919. F 10. Margit Katarine, f.
smst. 1022.
E 5. Sofie Hermann, f. 1884. * 1926 Sogård, haker, Oslo.
E 6. Einar Sigurd Hermann, By bruk pr. Steinkjer, f. 1887.
Peder Hermann, Hofstad, kommandersersjant i kavalleriet, f.
p. Reitan 1854, t 1013. * 1870 Elen Marie Muller.
El. Kristian Fredrik Hermann, Hofstad, underofficer i in-
geniorvåbenet, f. p. Bremset, Sparbu, 1880. *') 1911
Sara Pauline Johansen fra Romsdal. *-) 1020 Emilie
Eriksen.
Fl. Helge, t. F 2. Gunvor Marie, f. 1020. F 3. Ingrid,
f. 1021. F 4. Per, f. og t 1023. F 5. Sigrun, f. 1026.
E 2. Signy Marie Hermann, f. p. Bremset 1883. * 1007 Kon
rad Trondsen Josås fra Vuku, kjopmann i Trondhjem.
F 1 Margit Ingebjorg, f. p. Balgård 1000.
F 2. Petra Teodora, f. p. Hofstad 1011.
E 3. Martin Daniel Hermann, Tiller, f. p. Monnes 1885, var
i Amerika 1004—08. * 1004 Grete Tiller.
F 1. Peder Arnolf, f. 1004. F 2. Matilde, f. 1000, t 1022.
F 3. Einar, f. 1017. F 4. Ruth, f. 1921. F 5. Trygve,
f. 1023. F 6. Gudrun Matilde, f. 1025. F 7. Ingolf,
f. 1026.
E 4. Peter Marius Hermann, byggmester, Portland, Oregon,
U. S. A., f. p. Monnes 1887. * Laura Sunde fra
Kongsvinger.
E 5. Einar Sverre Hermann, provisor på Mesna apotek,
Lillehammer, f. p. Monnes 1800, cand. pharm. 1014,

----
84 Bind IV
----
dr. philos. 1Q22. * 1021 Agnes Marie Johnsen
fra Bergen.
F 1. Aslaug Marie, f. p. Hofstad 1921.
F 2. Einar Sverre, f. i Fåberg 1923.
F 3. Eva Bergljot, f. p. Lillehammer 1925.
F 4. Solveig Elisabet, f. p. Lillehammer 1927.
E 6. Ingolf Bernhard Hermann, f. p. Hofstad 1891,
t smst. 1905.
E 7. Konrad Hermann, snekker, Øren, f. p. Hofstad
1895. * Johanne Gismervik fra Haugesund.
D 3. Sofie Birgitte Hermann, f. p. Reitan 1858, f P- Fisk-
nes 1881.
82. Karl Gottlieb Friedrich Hermann, eskadronskirurg, f. 1780,
t 1834. * Marie Charlotte Bulls.
C 1. Albert Karl Friedrich, f. 1826, var i 1844 i tjeneste hos
en kjøpmann.
83. Heinrich Hermann, amtskirurg. * Karoline Schach. Ingen
barn.
84. Marie Karoline Elisabet Hermann. (Hun var enke i 1844).
* kurvmaker Lock, Greifenhagen, Pommern.
MARKEN
Gårdsnr. 68 og 69
Navnet: Marchen 1664, 1723. Av mork (hunkjønnsord)
skog.
Skylden: Gården er først skyldsatt i første halvdel av 1660-
årene. Det var allerede da to garde, svarende til de senere Marken
nordre og søndre. Fra 1740 er Marken nordre delt i to, Marken
nordre og østre. Skylden var:
I 1665: Fra 1740: Fra 1836:
Marken østre 12 » 3 dal. 12 sk.
Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk.
Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk.
I 1907 var skylden for Marken nordre, gårdsnr. 68, mk. 8,66,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Marken nordre, mk. 4,94 og
bruksnr. 2, Marken østre, mk. 3,37. Marken søndre, gårdsnr. 69
i ét bruk hadde en skyld på mk. 4,14.
Eiere: Marken er en av de yngre garde i bygden, rimeligv.s
først ryddet i den første halvdel av 1600-årene, og opsitterne har
vel da i begynnelsen vært «Kongens husmænd». Fra den tid, eien

----
85 Bind IV
----
dommen er innført i matrikulen, eies den storste av gårdene, sva
rende til Marken nordre og ostre, av Lars Pedersn Brix, som ved
denne tid erhvervet sig meget av kronens gods i bygden, og den
minste, Marken søndre, tilhørte lensmann Aage Jonsen på Haug.
Efter Aage Jonsens dod i 1670 er Lars Brix kommet i besid
deise også av denne gard. Hans enke Anna solgte ved skjote av
28. august, tgl. 12. oktober 1690, Marken tillikemed endel andre
garde i Leksdalen til Rasmus Aagesen Hagen på Maritvold.
Ved Hagens dod gikk Marken i arv til hans sonnesonn, Rasmus
Olsen Hagen, og han solgte i 1740 gården til opsitterne.
I 1760-årene gjorde Ole Hagen Rust, som var en sostersønn
av Rasmus Olsen Hagen, sin odelsrett gjeldende og innloste
gårdene. Han hadde så hele Marken til i 1792, da han ved skjote
av 15. august, tgl. s. d., solgte halvparten i dem for 500 rdl. fil
Teodorus Hagen. I salget fulgte det under gårdene liggende sag
bruk med et bevilget årlig kvantum av 1488 bord.
Ved auksjon, avholdt på Maritvold 6. mai 1796 i Teodorus
Hagens dødsbo, blev hans halvpart i Marken-gårdene med sag
bruk solgt for 910 rdl. til Johan W ider ø Tonning, som fikk skjote
26. januar, tgl. 27. febuar 1797. Hermed gikk denne part over
i Verdalsgodset.
Og ved auksjon den 23. juni 1828 i Ole Hagen Rusts dødsbo
blev den annen halvpart solgt for 452 spdl. til slaktermester
Ole Ojemtze av Trondhjem, som var gift med Ole Rusts søster
datter. Han fikk skjøte 25. oktober, tgl. 6. november s. å., men
overdrog straks eiendommen ved skjøte av 4. november, tgl. 6.
november 1828, for samme pris til grosserer Hilmar Meincke,
hvorved hele eiendommen gikk over i Verdalsgodset.
I 1872 solgte Nikolai Jensens enke og arvinger Marken østre
til Jonas Johannessen, i 1874 solgte de samme Marken nordre til
Ole Eskildsen og endelig skjøtet Verdalsgodsets eiere i 1882
Marken søndre til Ole Taraldsen. Siden har gårdene tilhørt
brukerne.
Bruker e: Første gang, gården overhodet nevnes, er i 1645
i manntallet over 12-dalers-skatten, hvorav sees, at Thomas Marchen
betalte 2 daler i «husmandsskat». I kopskattmanntallet av samme
år finnes han — merkelig nok — ikke. Heller ikke finnes han i
noen av de følgende skattemanntall før i kvegskattmanntallet av
1657, hvor han fremdeles opfores under «husmænd». Besetningen
var da 1 hest, 4 naut, 1 bukk, 3 geiter og 4 sauer.
I 1665 er gården kommet inn i matrikulen og er dessuten delt
i to, svarende til Marken nordre og søndre.

----
86 Bind IV
----
MARKEN NORDRE
Gårdsnr. 68,
av skyld 1 øre, bruktes i 1665 av Ole Olufsen, som da var 30 år.
Tienden på denne gard sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4
skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der
var humlehave. Skylden blev — som rimelig kan være — ikke fore
slått forandret, dalgarden jo nylig var skyldsatt.
Efter Ole Olufsen har Ole Baardsen brukt gården. Han blev
i 1693 sått under tiltale «for hans forseelse udi hans egteskab» og
derfor efter å ha «udstaaet kirkens disciplin», d. v. s. stått offent
lig skrifte, dømt til «at straffes på hans gods og penge efter yderste
formue, naar al bevislig gjæld er betalt».
Rimeligvis har han efter dette ikke maktet å bli ved garden,
som i slutten av 1690-årene sees å ha en ny opsitter Roald, som
har vært der til sin død i 1716.
Den næste opsitter var Ellev Olsen, som under svenskenes inn
fall i 1718 opgir å ha mistet:
2 lass hø: 1 rdl.
Matvarer for 5 »
Tilsammen 6 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om denne eiendom, at den
har skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter,
slett bumark. Den betegnes som «tungvunden og frostagtig».
Utseden var 6 skjepper havre, avlingen 10 sommerlass høi og
besetningen «neppe» 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer. Tienden
blev sått til 2 skjepper havre, «ringe korn» og 4 mk. ost. Ingen
forandring i skylden blev foreslått.
Ellev har — visstnok allerede fra 1720-årene av — delt bruken
av gården med Hans Bastiansen, sønn av Bastian Lund. Disse to
kiøpte hver sin halvpart av gården, som Rasmus Olsen Hagen
solgte ved kurator ifl. skjote av 11. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741-
Prisen for hver part var 24 rdl. Ellev Olsens halvpart er det
senere Marken nordre og Hans Bastiansens er Marken østre^
Ellev Olsen døde i 1751, 69 år gammel. På skiftet efter ham
er registrert 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. Aktiva var
52 rdl 2 ort 6 sk. og beholdningen 40 rdl. 3 ort 6 sk.
Enken Marit, som var datter av Ole Pedersen Sende, blev
samme år gift med Siv ert Anderssen Lund, som derved kom i
besiddelse av gården. Marit døde i 1753, og året efter lyste gull
smed Johan Peter Rust i Trondhjem odelsrett til Marken (samt
Høiloen og Tuset), som Rasmus Olsen Hagen hadde solgt. Hagen

----
87 Bind IV
----
var død i 1747, og Johan Rust var gift med hans søster, Sille
Margrete. Denne gang blev det ingen innløsning av; men i 1765
reiste Kasper Rust odelskrav til Marken for sin brorsønn, Ole
Hagen Rust, og han innløste nu denne gard ifl. skjøter fra Sivert
Anderssen av 21. juni 1766, tgl. 20. februar 1768, fra Ole Ellev
sen av 12. mars 1770 og fra Ellev Ellevsen av 8. mars 1771.
De to siste er tgl. 15. august 1771.
Marken østre, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum.
Sivert Anderssen og naboen Bastian hadde i 1758 en konflikt
med løitnant Aksel Motzfelt, fordi denne som eier av Folioen hadde
hugget på et sted, han mente tilhørte Folloens setermark; men
som Sivert og Bastian påstod tilhørte Marken, hvorfor de lot de
hugne trær belegge med arrest. Det kom derefter til åstedssak
mellem dem.
Sivert Anderssen blev nu Ole Hagen Rusts leilending på
Marken, idet han fikk bygselbrev av dennes formynder 20. juni,
tgl. 15. august 1766. Han døde allerede samme år og efterlot sig
et meget beskjedent bo på 36 rdl. 2 ort 21 sk., og da der var endel
gjeld, blev beholdningen bare 2 ort 9 sk., som blev tilkjent enken
i begravelsesomkostninger. Besetningen var 1 hest, 1 ku, 3 ung
naut og 6 sauer.
Senere har Jakob Olsen (sønn på Ørtugen) vært leilending på
Marken. Han døde der i 1785 i ganske beskjedne kår, idet aktiva
var 57 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen Q rdl. 2 ort 17 sk. Beset
ningen var 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 svin. Enken,
Anne Torkildsdatter, sått nu med gården til i 1793, da hun «for

----
88 Bind IV
----
medelst alderdom» ikke var istand til å drive den lengere, men
opga den for sønnen, Ole Jakobsen, som fikk bygselseddel av Rust
og Teodorus Hagen den 14. august 1793, tgl. 15. august s. a.
Anne fikk et kår på 2 mål åker samt for til 1 ku og 3 småfe.
Ole Jakobsens eldste sonn, Ole Olsen, fikk forpaktmngskon
trakt på Marken av Hilmar Meincke 5. april 1830, tgl. 8. februar
1831 og brukte gården til sin dod i 1860. Den annen sønn, Jakob
Olsen, blev gift med Eli, datteren på Karmhus, og kom dit, hvor
hans efterkommere ennu bor.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, o
geiter og 1 svin og utseden M> td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter. ■ _
I 1865 hadde den en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer,
6 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5
tdr. poteter.
I Ole Olsens tid blev der inngått overenskomst om merkene
mellem Marken, Sætran, Kjesbu og Sende øvre; den er av 7
september 1861. Og den 3-4. oktober 1871, tgl. 12. april 1872,
blev der avholdt utskiftningsforretning av utmarken mellem denne
gard og Marken østre. _ ~,,
Ole Olsens datter, Sirianna, var gift med Ole Eskildsen, og
denne overtok gården efter svigerfaren. Senere kjøpte han den ior
600 spdl. ifl. skjote av 16. juli, tgl. 19. august 1874, fra Nikolai
Jenssens enke og arvinger. o
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under J ar, J Kyr,
5 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og kidd og; 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og '/« mal bruk
tes til andre rotfrukter.
MARKEN OSTRE
Gårdsnr. 68, bruksnr. 2.
Den halvpart av det oprinnelige Marken nordre, som Hans
Bastiansen kjøpte i 1740, er Marken østre Hans synes a ha
klart sig ganske bra: Skiftet efter ham i 1749 viser aktiva for 72
rdl 3 ort 20 sk. og en beholdning på 61 rdl. 2 ort, hvilket ikke
er så verst, når hensyn tas til de store uår nyss før Det viser
iallfall at boet praktisk talt ikke hadde gjeld. Besetningen vai
1 hest med føl, 3 kyr, 3 ungnaut og 9 sauer. Enken, Kirsten Tomas
datter døde i 1753. Det oplyses ved skiftet efter henne, at der
det år' var sådd 1 td. bygg og 2 tdr. havre.
Den eldste sønn, Bastian Hanssen, overtok nu garden. Da Ute
Hasen Rust gjorde sitt odelskrav gjeldende, overdrog Bastian og
hans to søstre gården til denne for 24 rdl. ifl. skjote av 28. ]uni
1765.

----
89 Bind IV
----
Bastian tok så bygselbrev på gården av Ole Hagen Rust 28.
juni 1766, og brukte den som leilending til i 1785, da han opgav
den «formedelst alder og skrobelighed», og fordi Rust skulde ha
den — som han uttrykker det — »til min egen notte, beboelse og
brug». Bastian og hustru fikk kår.
Ole Hagen Rust bodde nu på gården en lang årrekke. Han var
ugift og visstnok litt av en raring, eller som antikvaren, major
Lorents Didrik Kliiver, uttrykker sig,
«bekjendt for sit hermafroditiske
levnet». Hvad han egentlig mener
hermed, er ikke klart. I bygden gikk
Rust under navnet Marka-Rusten.
Det ser ut til, at han seiv har
brukt Marken ostre fra den tid, Ba
stian Hanssen opgav gården, og til
1791. Da bygslet han den til soldat
Morten Iversen Musum, idet han
forbeholdt sig til bruk en stue med
stabbur og fjøs og et jordstykke, som
Bastian Hanssen hadde dyrket op og
hatt til benyttelse, mens han levet.
Morten skulde pløie, tilsa og høste
dette jordstykke. Hans bygselbrev er
av 15. august, tgl. 16. august 1701.
Efter Morten overtok Ole Olsen
Marken nordre, som var gift med
.Vlortens datter Maria, gården. Hos
ham døde Ole Hagen Rust i 1827.
Noget av sitt innbo hadde han hos
kirurg Monrad på Ekle, hvor han
hadde holdt til iblandt. Auksjon
over hans innbo og løsøre inn
bragte 90 spdl., jordegodset 452
spdl. Aktiva blev 532 spdl. 10 sk.
Ole Hagen Rust.
Eft. en tegn. av L. D. Kliiver.
Rundt nedre kant av billedet:
Lorentz Dh Kliiwer peintr
Anno 1809
Under billedet:
Som Herremand og Eremit,
et Mønster var vor Ole
Og at han passer vel paa Sit,
det viser jo hans Kjole
og beholdningen 178 spdl. 90 sk. Arvinger var hans søsterdotre
og deres barn. (Se Hagenætten, Maritvold).
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, (>
geiter og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr
poteter, altså nøiaktig som på Marken nordre.
Opsitter på Marken østre var i 1865 Johannes Johannessen
Storstad. Gårdens besetning var dengang'2 hester, 7 storfe 13
sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr havre o*
4 tdr. poteter.

----
90 Bind IV
----
Ifl skjøte av 27. mars, tgl. 12. april 1872, fra Nikolai Jenssens
enke og arvinger kjøpte forrige opsitters sønn, Jonas Johannessen,
gården for 450 spdl.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 ar, 1 okse,
3 kyr 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og
1 svin og utseden x k td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og >
mål bruktes til andre rotfrukter.
Jonas og hustru, Hanna Sofie Halvorsd., hadde ingen barn.
Sin eiendom disponerte de ved gjensidig testamente av 5. juni 1886,
tgl. 23. juni 1801.
MARKEN SØNDRE
Gårdsnr. 69.
Denne gard, av skyld 8 mkl., bruktes i 1665 av Anders Estensen
som lensmann Åge Haugs leilending. Han var dengang 30 år
og var muligens sønn av Østen Tørrissen Råen. Gården rna i
1660-årene være blitt meget forbedret og utvidet ved nyrydning;
ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått forhoiet til det
dobbelte. Tienden sattes til M> td. havre, ledingen til 10 sk. og
småtienden til 12 sk. «Findes thømmerschouff», heter det, og det
var kanskje grunnen til forhøielsen.
I slutten av 1600-årene bruktes gården av Esten Anderssen,
utvilsomt foregåendes sønn. Han var der ennu i 1718 under
svenskenes innfall og mistet ved den leilighet husgeråd og mnbo
for 6 rdl. Han slapp således billig fra det; men sa var det vel
heller ikke så meget å ta av.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der a være skog til
fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Gården betegnes som
«tungvunden og frostagtig». Angående utseden heter det: «Kana
saae 3 skiepper hafre, men skielden gifver tiende, saasom kornet
of test af fry ser». Avlingen opgis å være 4 sommerlass høi og be
setningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Tienden blev sått til h
skjeppe havre," «ringe korn» og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått
noen forandring i skylden.
Esten Anderssen døde i 1729. På skiftet efter ham registrertes
1 gammel hest til 1 rdl. 1 ort, 1 ku, 3 ungnaut, 181 sauer og 6
geiter. Boets aktiva var 18 rdl. 3 ort 14 sk. og beholdmngen 7
rdl 3 ort 12 sk. ~ .
Enken Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år gift med Jørgen
Baardsen (visstnok fra Leirset -se Aksnesætten) og han fikk
skjøte på gården av Rasmus Olsen Hagen 11. oktober 1740, tgl.
4. mars 1741. Kjøpesummen var 16 rdl.
Marken blev i Jørgen Baardsens tid adskilhg forbedret, sa at

----
91 Bind IV
----
den på skiftet efter Ingeborg i 1753 blev verdsatt til 30 rdl. med
dyrkning og bygningen Der var besetning, innbo og losore for
90 rdl. 2 sk., og beholdningen blev 87 rdl. Besetningen var 2
hester, 2 kyr, 5 ungnaut, 1 geit, 8 sauer og 1 svin.
Jørgen blev i 1754 gift med Sølvi Olsdatter, som overlevet
ham. Det gikk okonomisk fremad i Jørgens tid: På skiftet efter
Marken søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
ham i 1762 blev gården verdsatt til 00 rdl. Aktiva var 200 rdl.
8 sk., og gjelden var übetydelig, så beholdningen blev 178 rdl.
3 ort 16 sk. Besetningen var 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer,
6 geiter og 1 cvin. Blandt innboet var en brennevinspanne til 5
rdl. 2 ort- Der var endog utestående fordringer, nemlig 40 rdl.
hos Elias Jonsen Tiller (eller Bunes).
Denne Elias giftet sig samme år med enken. Ved skjøte av
22. september 1763, tgl. 20. februar 1764, overdrog han den
halvpart, han hadde fått med Sølvi, til Anders Svendsen for 90
rdl. Anders lånte 70 rdl. til kjøpet av foged Arnet.
Anders Svendsen døde allerede i 1 765, og da Ole Hagen Rust
ved denne tid reiste odelskrav på Marken, overdrog enken, Marit
Sivertsdatter, boets halvpart i gården til denne for 40 rdl. ved
skjøte av 4. august 1767, tgl. 20. februar 1768. Ifl. skjøte av 15.
august 1769 kjøpte Rust også resten av gården for samme pris
av barna efter Jørgen Baardsen.
Rust må ha bygslet bort gården; det er rimeligvis der, Anders
Jonsen har vært. Der holdtes skifte efter ham i 1773 og regi
strertes da en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 2

----
92 Bind IV
----
<auer Aktiva var 22 rdl. 8 sk. og beholdningen 11 rdl. 2 ort 2 sk.
Det ser ut til straks å ha gått nedover efter at gården gikk over
fra å være selveiendom til å bli leilendingsgård.
Enken, Kirsti Andersdatter, blev samme år gift med Tomas
Ellevsen Stiansen (skilopersoldat), og han blev forlikt med Rust
om å betale 30 rdl. i bygsel og derfor erholde bygselseddel for
sin og hustruens levetid. Rust holdt ikke sitt lofte: Tvertimot mn
satte han i 1782 Tore Kleppen som bygselmann. Tomas lot straks
denne utsi, men gikk siden inn på å la ham bruke halve gården
dette år, hvorefter Tomas skulde få bygselseddel til sommertinget.
Dette løfte holdt heller ikke Rust, men lot Tomas utsi under det
påskud at han seiv var «boslidsmand», hvorefter det kom til pro
sess som Rust tapte med glans. Retten fant det ikke bevist, at han
var boslidsmann, hvad han vel heller ikke godt kunde være, idet
han som nevnt under Marken ostre, visstnok hadde denne gard
i bruk; iallfall hadde han bopel der. Han måtte endog doie føl
■rende kraftige salve i domspremissene: «Det synes som om Rust
har tilsidesat den blandt alle honnette folk antagne regel, at ord
er ord ,og mand er mand». Rust tilpliktedes å gi Tomas lovhg
bygselseddel; hvis ikke, skulde dommen validere for sådan.
Rust gav sig ikke, men utstedte bygselseddel til Lars Kristofer
sen Holmen 19. sepember 1789, tgl. s. d. Tomas Ellevsen prote
sterte ved tinglesningen; men imidlertid ser det ut til å være kom
met til et forlik, idet han har funnet sig i bortbygshngen mot a fa
kår mens Lars Kristofersen blev leilending. Blandt de betingel
ser' som Lars måtte underkaste sig, var at Rust skulde ha for
kjopsrett til alt, hvad han hadde å seige, samt at han skulde freni-
det årlig bevilgede kvantum tømmer ti! sågen til «nuværende
pris» Rust og Hagen hadde nemlig nu tatt op det gamle sagbruk
og til den ende opført en ny sagdam, hvilket medførte protest fra
løitnant Broder Vilh. Kluver som eier av Hof stad, idet damstok
kens ene ende var festet på Hofstads grunn.
Lars Kristofersen opgav i 1820 halve gården til fordel for
sønnen, Tarald Larssen, som hadde fått løfte på bygsel av Verdals
godsets daværende eier, proprietær Miiller. Da Muller dode, blev
bygselseddel utstedt av skifteforvalteren 16. august 1820, tgl. s. d.
Lars og hustru fikk som kår jordstykkene Stendalsenget, Sanden
og halve Skjelsvolden, som kåryderne skulde besørge all pløimng
og kjørsel på, dessuten fri røkt for de kreaturer, som kunde fødes
på dette. Kåret vurdertes til 6 spdl. Den annen halvdel av gården
fikk Tarald Larssen bygselbrev på av Nikolai Jenssen 2. juni
1853, tgl. 8. februar 1854.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer, '>
geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr.
poteter.

----
93 Bind IV
----
Tarald Marken eiet i Vuku Brekken, engsletten Volenget og
kvernbruk nr. 10 i Ulvillen, utlagt ham på skifte i 1838 efter hans
svigerfar, Ole Gundersen.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 6
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 4 kyr,
4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin
og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre, 4 tdr. poteter og ' os mål
bruktes til andre rotfrukter.
Tarald Larssens enke, Sigrid Olsd., dode i 1881, og sønnen
Ole Taraldsen, kjopte da gården ifl. skjote fra Verdalsgodsets
eiere av 30 .juni 1882, tgl. 2. mars 1883. Kjøpesummen var
kr. 2400. Selgerne tok endel forbehold med hensyn til skogen.
Markenætten.
A.Jakob. (Kan være Jakob Rasmussen Leirset, i 1666 46 år gl.)
B.Ole Jakobsen Ortugen, t 1742, 70 år. * ') Maria (?) «Ole
Ørtugens kvinde t 26. mars 1712, 20 år». * ') 1712 .Marit
Jakobsd. Gren, f 1749, 70 år.
C l.Tord Olsen, f. p. Ørtugen 1708.
C 2. Marit Olsd., f. p. Ørtugen 1710, t p. Haugen 1749. *
1739 Tore Jenssen (visstnok sonn av Jens Longdalen).
Han * ') 1750 Kirsten Larsd.
D 1. Ole Toresen, f. p. Lille Longdal 1736. * 1768 Anne
Olsd. Maritvold.
D 2. Jens Toresen, f. p. Longdalen 1741. * 1777 Lisbet
Andersd. Holmen.
D 3. Ole Toresen, f. i Ulvillen 1744.
D 4. Jakob Toresen, f. p. Haugen 1748.
C 3. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1712, f 1712.
C 4. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1713, f 1717.
C 5. Halsten Olsen Kulslien, f. p. Ørtugen 1715, t p. Kuls
lien 1785. * l ) 1745 Ingeborg Olsd. Kulslien, t P-
Kulsli 1765, 66 år, enke efter Torkild Kulslien. * 2 )
1765 Sara Pedersd. Kulslien.
Dl. Ole Halstensen Ulvillen, f. p. Kulsli 1767, + i
Ulvillen 1804. * 17Q5 Ingeborg Johannesd. Ulvil
len, f. p. Musum 1759, dtr. av Johannes Anders
sen M., enke efter Arnt Olsen Ulvillen, med hvem
* 1784. Hun hadde i 1. ekteskap 4 barn.
El. Arnt Olsen Ådalsvolden, f. i Ulvillen 1798,
t p. Ådalsvolden 1861 * ') 1825 Sigri Olsd.
Steinevald. * 2 ) 1843.

----
94 Bind IV
----
D 2. Ingeborg Halstensd., f. p. Kulslien 1770. * 17Q8 Sivert
Jonsen Bjorstad, f. p. Kluken 1766.
El. Jon Sivertsen Branden under Bjørstad, f. p. Bjør
stad 1799, t 1878. * 1820 Ingeborg Jonsd. Byna.
f. p. B. 1797, dtr. av Jon Lukassen B.
E 2. Hans Sivertsen, f. og t P- Bjørstad 1803.
E 3. Beret Sivertsd., f. p. Bjørstad 1805, t 1876. * 1830
Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806.
E 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjørstad 1808.
E 5. Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, t 1880.
Gjert Olsen Ørtugen, f. p. 0. 1717, f smst. 1781. * 1750
Anna Andersd.
C 6
D l.Ole Gjertsen, f. p. Ørtugen 1753. * 1783 Anne Rasmusd.
Volen.
D 2. Gjertrud Gjertsd., f. p. Ørtugen 1757.
Jakob Olsen Marken nordre, f. p. Ørtugen 1720, f p. Mar
ken 1785. * 1753 Anne Torkildsd. Kulslien.
C 7
D l.Ole Jakobsen Marken, f. p. Sagvolden 1758. * Siri Inge
brigtsd., f. c. 1771.
E 1. Jakob Olsen, f. p. Marken 1796, t 1799.
E 2. Ole Olsen Marken nordre, f. p. M. 1798. * 1823
Maria Mortensd. Marken, f. p. M. 1798, t smst.
1887, dtr. av Morten Iversen M. og h. Ingeborg
Andersd.
Fl.Sirianna Olsd., f. p. Marken 1829. * ') 1847,
enke 1861. * 2 ) 1864 Ole Eskildsen Marken
nordre, f. p. Sætran 1839.
E 3. Jakob Olsen Karmhus, f. p. Marken 1804, f p.
Karmhus 1890. * 1833 Eli Jonsd. Karmhus, f. p.
K. 1805, f smst. 1882.
Fl.Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833, f
smst. 1889. * 1858 Peter Halvorsen Marken,
Karmhus, f. p. Marken 1828, f P- Karmhus
Han * •) 1891. Se Karmhusætten.
E 4. Anne Olsd., f. p. Marken 1795.
E 5. Siri Olsd., f. p. Marken 1800, f P- Tillervald 1870.
* 1827 Halvor Pedersen Tiller, f. p. Tillervald 1798.
Se Karmhusætten.
D 2. Marit Jakobsd., f. p. Kulslien 1753.
D 3. Ingeborg Jakobsd., f. p. Sagvolden 1755.

----
95 Bind IV
----
RØSENGET
Gårdsnr. 70, bruksnr. 2 og gårdsnr. 72, bruksnr. 6.
Navnet: Av nid (rydning), og eng (eng), i Trondhjems stift
og i Nordre Østerdalen nu intetkjønnsord.
(Gården er neppe ryddet så tidlig, at dens navn har noe med
oldnorsk å bestille. Første gang, den nevnes, er i 1778, og da
kalles den Røen).
Skylden: Eiendommen er skyldsatt i 1803 for 6 mkl., fra 1836
3 ort 22 sk., i IQO7 mk. 0,87, fordelt på 2 bruk:
Gårdsnr. 70, bruksnr. 2, Rodsenget østre, mk. 0,42
—»— 72, » 6, — ■»— vestre, » 0,45
Eiere og brukere: Gården var oprinnelig et uteng, senere hus
mannsplass under Mikvold. Den nevnes ikke ved matrikuleringen
i 1723, så det ser ut, som om den ennu ikke var ryddet dengang.
Da den senere tilhørte Store og Lille Mikvold i fellesskap, må den
være kommet under Mikvold, før denne gard blev delt, altså muli
gens i 1730-årene.
Ved bygselbrev av 28. desember 1778, tgl. 17. 1779, blev «eng
stykket» køen av Mikvold-gårdenes eiere bygslet til soldat Anders
Olsen for en årlig avgift av 6 rdl. Han døde i 1803. På skiftet
efter ham registrertes en besetning på 2 kyr, 1 kvige, 6 geiter og
6 sauer. Utseden var Vz td. bygg og 2 tdr. havre. Aktiva og passiva
var 38 rdl. 2 ort 14 sk.
Enken, Karen Nllsdatter, fikk under 18. mai 1803 skjøte på
eiendommen for 320 rdl. av Ole Trones som eier av Store Mikvold
og Ole Jonsen Lille Mikvold. Den blev skyldsatt 17. mai 1803
for 6 mkl., hvorav 5 regnedes for å tilhøre Store og 1 Lille Mik
vold. Det oplyses ved denne leilighet, at der ikke var ført for
derfrå til hovedgården i de siste 30 år. Så lenge må der altså ha
vært en husmann bosatt på stedet. Jorden betegnes som «næsten
uduelig», og eiendommen var ganske uten skog. Den blev sam
tidig taksert for 400 rdl.
Ved skjøter av 22. desember 1819 solgte Karen halvparten av
eiendommen til sin sønn, Nils Anderssen, og den annen halvpart
til Ole Mortensen Marken, pris 80 spdl. for hver part. Karen
fikk et kår på V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og for til 1 ku og 2 småfe.
De nye eiere klarte ikke sine forpliktelser, hvorfor gården ved
auksjon 1. mars 1828 blev solgt fra dem til Johannes Larssen
Karmhus for 152 spdl. Han fikk skjøte 17. april, tgl. 8. mai 1828;
men overdrog den allerede samme år for 155 spdl. til Iver Olsen
Musuni, som fikk skjøte 16. august, tgl. s. d.
Ved skjøte av 9. august 1830, tgl. s. d., solgte Iver gården ti]

----
96 Bind IV
----
Johannes Sivertsen Dalamarken. Nu var kjøpesummen steget til
200 spdl. Samme år avholdtes en takst; men da kom den ikke
høiere enn i 150.
Jelstrup hadde pant både i Dalamarken og Røsenget, og da
Johannes misligholdt panteobligasjonene, blev begge garde solgt
ved tvangsauksjon 1. oktober 1833 efter rekvisisjon av Jelstrup,
som lot sig tilslå begge eiendomme for 600 spdl. (Skjote av 20.
november 1834, tgl. 8. desember 1836).
Liendommen dreves allerede i 1835 som underbruk under Bunes
og cpfores da med en besetning på 4 sauer og 5 geiter og en utsed
av i td. havre og V 2 td. poteter.
Ved skjote av 7. desember, tgl. ( ). desember 1836, solgte Jelstrup
Rosenget til loitnant Hartvig Peter Lund på Bunes for 250 spdl.
I 1856 blev den solgt til Nordre Trondhjems amtskommune
sammen med Bunes, da denne gard blev solgt til landbruksskole
og fulgte siden samme gard ved salget til Jakob v. d. Lippe Hansen
i 1801 og til Hans Lund i 1870. (Se Bunes).
I 1865 opgis der å være en besetning på 2 storfe og at såes
V 2 td. bygg og 2 tdr. havre. Der var ingen opsitter.
I 1875 var eiendommen delt i 2 husmannsplasse, Rosenget og
Spælen. Der holdtes da 3 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin
og såddes \'i« td. bygg, ls /ie td. havre og 4 tdr. poteter samt bruk
tes 1 /« B mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte
Hans Lund på Bunes Lund vestre med Rosenget til Ingebrigt
Anderssen Lund. Prisen for Røsenget var kr. 1200.
Ved skyldsetningsforretning av 2. juli, tgl. 14. august 188 S,
blev Rosenget ostre særskilt skyldsatt for 17 sk. (ny skyld mk. 0,42),
og ved skjote av 27. februar, tgl. 5. april 1893, av Ingeborg Anna
Lund solgt til Johannes Iversen for kr. 400. Der medfulgte for
selgerens, hans hustru og barns levetid rett til å ta 4 lass ved 1
Lunds skog efter utvisning for 1 kr. årlig.
Røsenget vestre, som efter delingen hadde en skyld av 3 ort
5 sk., eller mk. 1,90, vedblev å være under Lund og føres i
inatrikulen av 1007 under denne gards nummer.
LUND
Gårdsnr. 72.
Navnet: — af Lund 1491. Lund 1520. Lund 1530. Lundi
1550, 1500, 1610. Lund 1626. Lunden 1664. Lund 1723.
Oldnorsk Lund r, hankjønnsord, betyr liten skog.

----
97 Bind IV
----
Skylden: I 1650 var Lund to garde, hver med en skyld pa
1 sp. 1 ore. Fra 1836 var skylden for:
Lund vestre: 5 dal. 4 ort 21 sk.
Lund østre: 6 » » 4 »
I 1007 var skylden mk. 28/»2, fordelt på 0 bruk, hvorav
bruksnr.l, Lund (omfattende det meste av det gamle Lund ostre
og vestre) mk. 24,73.
Eiere: Kronen eiet ifolge Gautes jordebok 1 oresbol i Lund,
og Elgesæter kloster må ha eiet V 2 sp., idet så ineget av Lund
opfores under Helliigßetterns gods i lensregnskapet av 1540. Dette
kom ved reformasjonen også under Kronen, som i 1502 var bygsel
rådig over den ene av gårdene. Dens eiendom i Lund var da
ialt 1 sp.
Den annen gard var formodentlig bondegods. Ennu i 1650
var 1 øre i hver av gårdene odelsgods. Disse 2 ore eiedes i 1624
av Oluf Haugen i Sparbu. Men bygselretten over gården er før
1650 gått over til St. Jørgens hus, som er oprettet i 1610 og efter
hvert erhvervet sig adskillig av tidligere bondegods. I 1650 var
således eiendomsfordelingen blitt:
Lund vestre: Kronen 1 sp. og bygselretten
Odelsgods 1 "øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Lund østre: St. Jørgens hus 1 sp. og bygselretten
Odelsgods 1 øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Betegnelsene østre og vestre bruktes dog ikke dengang. Kronen
har omkring 1660 overdratt sin eiendom til Lars Pedersen Brix,
formodentlig som pant for pengelån. Han er også blitt eier av
det ene øre odelsgods, nemlig i Lund vestre, mens Kronen er kom
met i besidelse av odelsparten i den annen gard. Lund opføres
herefter i matriklene som én eiendom, formodentlig fordi begge
garde tilsammen utgjorde ét dragonkvarter, men Brix var bygsel
rådig over det hele. I 1670 var altså forholdet:
Lars Brix 1 sp. 1 øre, svarende til Lund vestre,
1 ore j svarende til Lund ostre
St. Jørgens hus 1 sp. J
Som nevnt under Bunes, solgte enken efter Brix i 1699 Lund
tillikemed flere gårder i Nord Leksdalen til Rasmus Ågesen Hagen.
Lunds sag hadde han kjøpt tidligere sammen med Kjesbuen ifl.
skjote av 30. juli, tgl. 12. oktober 1696.

----
98 Bind IV
----
Efter Hagen gikk gården i arv til sonnen, justisråd Åge
Hagen, som testamenterte mesteparten av sin eiendom til soster
datteren, Anne Marie Aussig. Han solgte ved skjote av 30. mai,
tgl. 2. juni 1755, Lund med underliggende sag og kverne tillike
med 8 mkl. uten bygsel i Øvre Sende til daværende major, senere
oberstloitnant Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for 150 rdl.
Derved kom gården inn i Leksdalsgodset.
Da Broder V Uh. Kluvers barn i 1824 delte Leksdalsgodset
mellem sig, tilfall Østre Lund fru Selle Marie, gift med løitnant
Hegrem. Hun solgte i 1837 gården til Anders Vold av Rennebu,
og siden har den vært brukernes eiendom.
Vestre Lund tilfalt ved samme deling jomfru Inger Marie
Kliiver, som siden blev gift med kjopmann Henrik Westgaard på
Levanger. De blev separert i 1830, og ved auksjon i separasjons
boet blev Vestre Lund solgt til Ole Olsen Lennes eller Landstad
for 713 spdl. Siden har også denne gard vært brukernes eiendom.
Bruker e: I manntallet over tiendepenningskatten av 1520 heter
det, at Lauriss på Lund har betalt 4 lodd sølv og Vi lodd solv for
jordegods og Biørn ibidem (d. e. sammesteds) 1 lodd solv og 3 lodd
sølv for jordegods. Det har altså allerede dengang vært 2 garde,
og efter hvad der er betalt i skatt for jordegods, har vel den siste
bruker vært bygselrådig over sin gard.
LUND VESTRE
Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1540 har Joenn betalt
1 pund smør i landskyld for 1 øre i Lundt, Kronens gods, og Jogenn
har ifl. samme regnskap betalt V 2 vet mel for V 2 sp. i Lundtt under
Helliigftetterns gods. Endelig står Jognn på Lund finn samme år
for 1 pund 8 mk. smør og 5 pund mel i leding. Noen annen op
sitter på Lund er ikke nevnt i dette regnskap. Nu er det ofte
tilfellet med ledingsmanntallene, at kun én opsitter står ansvarlig
for ledingen, seiv om det er flere på gården; men når der også
i skibskattmanntallet av 1559 kun finnes én, fonn på Lundt, må
vi anta, at hele Lund var én gard i Jons tid.
Fra begynnelsen av 1600-årene har det dog atter stadig vært
2 opsittere på Lund. I 1590 opføres Lauritz Lundt i landboholds
manntallet og må altså ha vært på Kronens gard. Han var for
modentlig en sonnesønn av den Lauriss, som var der i 1520.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på samme gard
Jon, muligens foregåendes sonn. Han har vært der til henimot
1619; ti dette år har Oluf Eli e v sen fått bygselbrev på gården
Han betalte 16 daler i bygsel for 4 ore.

----
99 Bind IV
----
Oluf må være død i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har
«Ole Arntsen fest Lund 4 ore, som Ole Lund fradøde, og skal
have hans enke Marit Ellufsdatter tilegte». Bygselsummen var nu
23 rdl. Ole var i 1665 40 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 naut, 1 bukk, 3
geiter, 14 sauer og 3 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres Lund som én gard med
to opsittere. Tienden blev sått til 3 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til 3 ort. Der var humlu
have og brennfang. Skylden blev ikke foreslått forandret.
Ole Arntsen tør ha vært på Lund til i 1606. Den 21. februar
dette år fikk nemlig Bastian Jonsen (rimeligvis sønn på
bygselbrev på den, tgl. 12. oktober s. å. Han døde i 1708, og det
er da visstnok hans enke den Maren Pedersdatter Lund, som i
1710 blev gift med reservedragon Iver Olsen. Denne fikk bygsel
brev av Hagen 11. desember 1710, tgl. 26. januar 1711. Iver
blev gift annen gang i 1733 med Ingeborg Pedersdatter Bjørgan,
som døde allerede året efter, hvorpå han i 1735 giftet sig med
Mali Andersdatter Lund.
Under svenskenes innfall i 1718 opgir Iver å ha mistet:
Også ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Lund samlei.
Der oplyses å være skog til gårdens reparasjon og brenne samt
litt til sagtømmer, seter i hjemmemarken, god bumark. Gården
betegnes som «mådelig letvunden og temmelig kornvis». Utseden
var 2 tdr. bygg og 11 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass høi og
besetningen 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter.
Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20
mk. ost. På gården var en bekkekvern, som sattes i 4 sk. årlig
skatt, dessuten stod på gårdens grunn en bekkesag, som tilhørte
Rasmus Aagesen Hagen, og på hvilken årlig kunde skjæres 1
stabel bord. Tømmeret hertil tokes av gårdens egen samt omlig

----
100 Bind IV
----
gende odelsgårdes, d. v. s. Hagens gårdes skoger; den blev sått
til årlig å svare 48 skilling.
Ved skifte i 1735 efter Iver Lunds annen hustru, Ingeborg
Pedersdatter, registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 3 geiter
og 2 svin. Aktiva blev 51 rdl. 1 ort '20 sk. og beholdningen
40 rdl. 2 ort 15 sk.
Iver er visst blitt nodt til å opgi Lund efter de store uår. I 1744
synes han å ha vært på Aksnes, og det er visst han, som er død
på Aksnesplassen i slutten av 1745. Enken, Mali Andersdatter
Lund, blev i 1746 gift med enkemann Henrik Mortensen Aksnes.
Oberstloitnant Wenzel Aussig bygslet nu Lund til Ole Tørrissen
Sørhaug ved bygselbrev av 16. september 1744, tgl. 5. mars 1745.
Gården var ved denne tid svært forsomt. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 heter det om denne part, at den «har
aldeles ingen forsvarlige bygninger, så alle må av ny opbygges».
Men der var god skog.
Ole har ikke vært på gården svært lenge; hvor det blev av
ham, er übekjent. Efter ham fikk Erik Anderssen Øst Hellan
festeseddel på den av major Kliiver 16. desember 1757, tgl. 20.
august 1758. Heller ikke han blev der lenge. Allerede 16. januar
1771, tgl. 21. februar s. å., har Kliiver utstedt bygselbrev til Peder
Jonsen Musiim (sønn av Jon Pedersen Øvre Sende). Han var der
til sin død i 1807; men kan ikke ha sittet synderlig godt i det; for
i 1788 sees han å ha pantsatt til Eskild Baardsen Karmhus for
99 rdl. gårdens besetning og avling, mot hvilken pantsettelse
Kliiver protesterte, på det grunnlag, at leilendingen burde være
ansvarlig for gårdens åbot; dessuten måtte han som landdrott ha
sikkerhet for forskudd på tømmerhugst eller annet bruk.
Ved skiftet efter ham i 1808 var boet fallitt med et underskudd
på 48 rdl. 4 sk. Hverken besetning eller innbo var rart: der regi
strertes f. eks. ingen melkekyr. Der fantes kun stenovn på gården,
ingen jernovne, skjønt sådanne var begynt å bli nokså alminde
lige på den tid.
Broder Vilh. Kliiver utstedte under 8. juni, tgl. 16. august 1800,
bygselbrev på Vestre Lund til Ole Jonsen Tuset med forpliktelse
til å kjøre og fremskaffe sagtømmer av Lunds og av Sør-Tillers
skog. Gårdens kvernsted skulde forbli under Østre Lund.
Ole Jonsen sått som leilending på gården til i 1820-årene.
I den siste tid hadde han den forrige opsitters sønn, Jon Pedersen,
som lottebruker. Under 26. august 1820 fikk han oprettet en kon
trakt, hvorefter han skulde ha kår.
Som nevnt under eiere kjøpte Ole Olsen Lennes gården ved
auksjon i 1830 for 713 spdl., men fikk visst aldri noe skjøte. Ole
var ved høiesterettsdom av 16. august 1829 drevet fra Lennes av

----
101 Bind IV
----
sin svigerfar, Jon Landstad ,og hadde derpå forpaktet Vestre Lund
for 1 år. Efter å ha kjøpt gården bodde han der som eier i 4 år,
men klarte ikke forpliktelsene. Seiv det kår, som enkefru Sofie
Kliiver skulde ha av gården (se Bunes) måtte der dom til for å
få utredet. Forøvrig synes han alltid å ha vært i gjeld til opover
ørene, og i 1832 blev der avholdt eksekusjonsforretning hos ham
efter rekvisisjon av Jelstrup. Han blev derfor nødt til å skille sig
ved gården i 1835 og var derpå et år forpakter på Moset i Sparbu,
kjøpte så Landstad sammen med Iver Forbregd og var der et par
år, solgte så sin part i denne gard og flyttet til Haga, som han
forpaktet et år, losjerte så først et år på Gudmundhus, siden på
Ørmælen og kom i 1839 igjen til Landstad som losjerende. Hvor
det siden blev av ham er übekjent.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 17 sauer, 5 geiter
og 1 svin og utseden Vz td. bygg, 6 tdr. havre og 5% td. poteter.
Lund blev ved skjøte av 7. februar 1835, tgl. s. d., solgt til
Andreas Kristofersen Bruem av Sparbu, mot at denne overtok den
på gården heftende pantegjeld til Trondhjems sparebank, 800 spdl.
Undtatt fra salget var gårdens andel i Stiklestad kirkes kjøp, som
var pantsatt for skatt allerede mens Westergaard var eier og solgt
ved tvangsauksjon i 1830 for 13 spdl. 3 ort 8 sk. til kontorist Bar
dahl, som i 1837 overdrog denne andel til landhandler Monrad
på Øren for 13 spdl.
Andreas Bruem har nok heller ikke klart forpliktelsene; ti i 1841
er gården solgt ved auksjon til Trondhjems sparebank, som fikk
skjøte 25. mai, tgl. 11. juni s. å.
Ved skjøte, dat. og tgl. 11. juni 1841, overdrog banken gården
til Hartvig Peter Lund på Bunes.
I Lunds tid blev der den 16. mai 1843 avholdt utskiftningsfor
retning mellem Vestre og Østre Lund, og Vestre Lund vedblev nu
en rekke år å være underbruk under Bunes, både mens Bunes var
landbruksskole og efterat Hans Lund Hl. auksjonsskjøte av 30. april,
tgl. 17. mai 1870, hadde kjøpt gårdene.
Hans Lund solgte betydelig skog av gården: Ifl. kjøpekontrakt
av 20. juli og 25. juli, tgl. 2. oktober 1874, overdrog han for 2500
spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole
Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen og ved kontrakt av 10. sep
tember, tgl. 2. oktober s. å., et annet stykke til lignende uthugst til
samme konsortium, hvori dog istedenfor Ole Sulstuen var inntrådt
Ole Olsson i Valne.
I 1865 var der ingen hus på gården. Den opføres med en beset
ning på 3 hester og 12 kyr og en utsed av 1 td. bygg og 12 tdr.
havre. Under gården var 1 husmannsplass, Lundsmoen, med et

----
102 Bind IV
----
husdyrhold på 1 ku og 10 sauer og en utsed av hi td. bygg, 2 tdr.
havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 er der ingen opgave for gården; men de 2 plasser, Moen
og Kvernmandstuen, hadde et kreaturhold på 3 kyr, 14 sauer og
5 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre, 1% tdr. poteter og
V/ B8 mål bruktes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte
Hans Lund gården for kr. 10 000 tillikemed Rosenget for kr. 1200
til Ingebrigt Anderssen Lund østre, og hermed var gården, som nu
hadde vært delt i kanskje 400 år, atter samlet til ét bruk.
LUND ØSTRE
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het
Ottar. Han har vært der til henimot 1620 og er da blitt avløst av
Karl, som opfores i skattemanntallene helt til i midten av 1650-
årene. t . ,
I 1655 har «Ole Torsen fest Lund 4 ore, som enken Ingeborg
Ellevsdatter påbor, han skal egte». I bygsel betalte han 16 rdl. pr.
spand eller ialt 21 rdl. 1 ort 8 sk. At dette er opført i lensregn
skapene viser, at også denne gard nu tilhorte Kronen
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 4 geiter,
10 sauer og 1 svin.
Ole var i 1665 50 år og har visstnok brukt Lund til i 1668. 1
1669 er der en ny opsitter, Gundbjørn Anderssen, rimeligvis sønn
av Anders Gundbjørnsen Skrove. Han må ha vært der til inn i
1700-tallet; Anders Gundbjørnsen, utvilsomt foregåendes sønn,
fikk nemlig bygselbrev på gården 16. desember 1703, tgl. 16.
januar 1704.
Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden som følger:
Tilsammen 95 rdl. 72 sk.

----
103 Bind IV
----
Dessuten mistet en dreng på gården, Anders Pedersen
Ved skifte i 1732 efter Anders Gundbjornsens annen hustru,
Anne Baardsdatter, registrertes 1 hest (foruten halvparten i dra
gonhesten), 6 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter, 7 sauer og 1 svin Aktiva
blev bare 46 rdl. 1 ort 23 sk. og beholdningen 20 rdl. 1 ort 20 sk
Anders har vel nu opgitt gården, da han var en mann på henimot
70 ar, og sønnen, Jon Anderssen, fikk bygselbrev på den av oberst
løitnant Wenzell Aussig 1. august, tgl. 8. september 1736. Han
har holdt gården bra vedlike; ti ved besiktigelsen i 1747 fantes der
ikke å trenges annet enn ny sengstue.
Jon døde i 1777, og nu bygslet oberstløitnant Kliivers enke, Selle
Marie, gården til hans sønn, Anders Jonsen, som fikk bygselbrev
9. mars s. å. Han brukte den til sin død. I 1820 forpaktet enkefru
Sofie Kliiver den til hans sonn, Ole Anderssen, ved kontrakt av 7
november 1820; gården skulde tiltredes fra 1. januar 1821 mot en
årlig forpaktningsavgift av 30 spdl.; dessuten skulde der utredes
et ganske betydelig kår til enken, Ragnhild Andersdatter, nemlig
2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, 1 skjeppe rug, 1 skjeppe grå erter, jord
til utsed av % td. poteter og 12 mk. linfrø samt for til 1 ku og 6
småfe. Verdien blev anslått til 16 spdl. årlig.
Ole Anderssen Lund omkom ved å gå sig ned i Leksdalsvannet
straks før jul 1831, og boet efter ham var fallitt, idet aktiva utgjorde
87 spdl. 4 ort 12 sk., mens passiva var 262 spdl 12 sk Den regi
strerte besetning var 1 hest, 2 kyr, 1 kvige, 8 sauer, 2 geiter og
1 svin. &
Ole var den siste opsitter på Lund av en slekt, som nu i 5 ledd,
sønn efter far, hadde brukt gården i over 160 år. Enken har
muligens sittet med den i noen få år, inntil enkefru Hegrem ved
skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1837, solgte den til Anders
Ingebrigtsen Vold av Rennebu for 900 spdl.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer 4
geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6% tdr. havre og 3% tdr
poteter.
Efter ham overtok sønnen, lngebrigt Anderssen, gården med
kirkekjøpet, x \, i Lunds sagbruk, */» i sagplassen Hofstadsveet og
1 - i sagplassen Buhaugen. ifl. skjøte av 15. april, tgl. 16. april
1863, for 600 spdl. og kår. Som ovenfor omtalt, kjøpte han i 1884

----
104 Bind IV
----
også Vestre Lund og Røsenget og samlet derved hele Lund til
én gard. n -
Lund østre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storte,
25 sauer og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr poteter. Gården hadde 2 husmannsplasse:
1 Berget, 2. Sæterenget med et samlet husdyrhold på 4 kyr og
8 sauer og en utsed av 2% tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter.
Lund, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
I 1875 var besetningen 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut og kal ver,
27 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 1 svin og griser og utseden
Vs td rug 2 tdr bygg, 8 tdr. havre, 6 skalp, gressfrø og 0 tdr.
poteter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold på 1 ku,
4 sauer og 1 geit og en utsed av l /« td. bygg, 1 td. havre, h td.
poteter og % mål bruktes til andre rotfrukter.
Ingebrigt Lund skaff et sig betydelige inntekter av gardens gode
skog: Ved kjøpekontrakt av 20. juli, tgl 2. oktober 1874 overdrog
han konsortiet Ole Larsson i Aberg, Ole Nilsson i Hot og Ole
Nilssen Sulstuen et skogstykke til uthugst i 20 ar for 24d0 spdl. og
ved en annen kontrakt av 10. september 74, tgl. 2. mars 76 et
stykke til lignende uthugst til det samme konsortium samt Ule
Olsson i Valne for 250 spdl.
Ingebrigt døde i 1801, og enken, Ingeborg Anna fikk bevilling
til å sitte i uskiftet bo efter ham. Hun frasolgte i 1803 Røsenget.

----
105 Bind IV
----
Lundsætten.
Gundbjørn Skrove (nevnes i tienderegistret for 1607). Ætten
må på en eller annen måte henge sammen med Fårenætten, som
også veksler med navnene Gundbjørn og Anders; men det er
vanskelig å bringe sammenhengen på det rene.
B. Anders Gundbjørnsen Skrove (bygslet Skrove nedre vestre
i 1621 og var der til i første halvdel av 1640-årene).
C. Gundbjørn Anderssen Lund, kom til Lund i- 1669, mu
ligens samme Gundbjørn, som var på Breding i 1665 og
da var 48 år gl.
D.Anders Gundbjørnsen Lund, f P- Lund 1752, 00 år.
* l ) Brynhild Jonsd. (?), f 19. februar 1708. * ») 1708
Anne Bårdsd. Nedre Hallem, f P- Lund 23. april 1732,
44 år.
E I. 1 Gundbjørn Anderssen Skrove nedre østre, t p. S.
1775, 74 år. Kjøpte S. i 1754. * 1736 Johanna
Iversd. Aksnes, f. p. A. 1711, t P- Skrove 1796.
Fl. Brynhild Gundbjørnsd., f. p. Lund 1738.
F 2. Anders Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1741.
F 3. Iver Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1745, var i
1801 inderst på Leinsplassen. * 1796 Anne
Sakariasd. Nedre Skrove, f. p. Bredingsvald
1767, dtr. av Sakarias Pedersen B.
Gl. Gundbjørn Iversen, f. p. Mikvoldvald
1798.
F 4. Peder Gundbjørnsen Skrove nedre østre, f.
p. S. 1749, f smst. 1838. * 1795, Marit
Nilsd. Kvelstad, f. 1768, dtr. av klokker Nils
Eriksen Kvelstad.
G 1. Elling Pedersen Skrove, f. p. S. 1796,
t 1835. * 1822 Kirsti Larsd. Blybak
ken, f. p. Skjærsetv. 1797, dtr. av Lars
Olsen S., enke efter Nils Olsen Rindsem-
vald, med hvem * 1822. Hun * 3 ) 1837
Johannes Pedersen Landfaldvald, enke-
mann.
Hl. Nils Peter Ellingsen, f. p Bergs
vald 1826.
G.2. Johanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798,
t smst. som kårkone, overtok gården ef
ter faren i 1822. * ■) 1821 Elling Jon
sen Stuskin, f. p. Tiller 1791, f 1821,
sønn av Jon Ellingsen Tiller. * 2 ) 1823

----
106 Bind IV
----
Jakob Toresen Øgstad, Skrove, f. p. Midt Hellan
1795, f P- Skrove 1861. Han solgte Skrove til Jon
Nilssen.
G 3 Gundbjørn Pedersen Hallan mellem, f. p. Skrove
1802, f P- Hallan 1888, bygslet H. 1829, opgav
gården i 1831 og levet siden som kårmann på plas
sen Kirkeakeren under Hallan. * 1829 Sara Jensd.
Hallan, enke efter Nils Pedersen Hallan, t som kår
kone på H. 1871, 87 år.
G 4. Sirianna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801. * 1830 Pe
der Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794,
t p. Lyng 1882. Se Lein A, B, C, D 3, E 7, F 1,
G 7, H 3.
F 5. Elling Gundbjørnsen Skrove, f. p. S. 1755, t smst. 1779,
ugift.
E2 I Jon Anderssen Lund, f P- Lund 1777, 75 år. * 1735 Anne
Sevaldsd. Karmhus, f. p. K. 1707, t P- Lund 1790.
F 1. Anders Jonsen, f. p. Lund 1738, f 1742.
F 2. Sevald Jonsen, f. p. Lund 1739.
F 3. Brynhild Jonsd. Sem, tP- Sem 1772, 29 ar. 1769 To
mas Taraldsen Sem, f. p. Reitan 1739, t P- Sem 1804.
Han * 2 ) 1773 Anne Nilsd. Vist. Se Solbergætten.
F 4. Gunhild Jonsd., f. p. Lund 1744. (
F 5 Anders Jonsen Lund, f. p. Lund 1746, t smst. 1814.
1777 Ragnhild Andersd. Stuskin, f. p. Eklo 1754, f P
Lund 1829, dtr. av Anders Olsen Eklo, som kjøpte Stu-
skin i 1755.
G 1 Anders Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1779,
t som kårmann på Tiller 1854. * 1811 Gjertrud
Ellevsd. Halset, f. p. H. 1782, t som kårkone på
Tiller 1853.
H 1 Ellev Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1815,
t p Tiller 1889. * x ) 1843 Beret Marta An
dersd. Faren, f. p. F. 1817, t P- Tiller 1851,
dtr. av Anders Gundbjørnsen F. og h. Marta
Ellevsd. * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd. Hof stad,
enke efter Jon Hofstad, f. i Rennebu 1807, f
p. Tiller 1892.
I 1. Anders Ellevsen Tiller søndre, f. 1851.
12. Marta Ellevsd., f. 1844.
H 2. Marta Andersd., f. p. Lund 1812, t 1812.
G 2. Anne Andersd., f. p. Lund 1780.
G 3. Ingeborg Andersd., f. p. Lund 1782, t P- Skjørhol-

----
107 Bind IV
----
men som kårkone 1856. * l ) 1808 Ole Mikkelsen Hofstad, f.
p. Åsen 1773, f P- Hofstad 1842. * -) 1843 Bård Arntsen
Skjørholmen.
Ole Anderssen Lund, f. p. L. 1793, f 21. desember 1831, gikk
sig ned på Leksdalsvatnet. * 1815 Agnes Eskildsd. Karmhus,
f. p. K. 1795, f P- Aksnes 1878.
H 1. Anders Olsen Steinøren under Haga østre, f. p. Lund
1815. * 1848 Anne Marta Jonsd., f. 1824, f 1877, dtr.
av Jon Olsen Tronesvald og Lisa Jørgensd. Trones. Se
Leklemsætten.
H 2. Eskild Olsen Musumsaunet, f. p. Lund 1818, f P- Mu
sumsaunet. * A ) 1844 Guru Haldosd., f. p. Stuskinvald
1820, f 1877. * 2 ) 1878.
I I. 1 Ole Eskildsen Musum, f. c. 1843. Reiste til U. S. A. *
I 2} Anne Eskildsd., f. c. 1850.
13/Elen Gurine Eskildsd., f. 1860.
I 4. 2 Johannes Eskildsen Musum, sersjant og eier av Mu
sumsaunet, f. 1879. *
H 3. Jon Olsen Hofstadvald (Elvsveet), f. p. Lund 1824, f P-
Hofstadvald 1888. * 1850 Magnhild Haldosd., f. p. Stu
skinvald 1823, f P- Hofstadv. 1880.
I 1. Jon Martin Jonsen, f. 1866.
H 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lund 1820. * 1856.
H 5. Beret Olsd. Aksnes nordre, f. p. Lund 1830, f P- Aksnes
1895. * Peder Jonsen Aksnes, f. 1826, f 1907.
11. Jon Oluf Pedersen Aksnes nordre, f. 1862, overtok
A. i 1894. *
I 2. Anton Martin Pedersen Aksnes, f. 1871.
Lars Anderssen Fikse, f. p. Lund 1797, f P- Fikse 1845. *
1823 Beret Gundersd. Kråg, f. p. Sende 1795, f p. Fikse 1873,
enke, dtr. av Gunder Olsen Sende nedre. Hun * x ) 1815 Sivert
Sivertsen (Skrove) Kråg og * 3 ) 1846 Johannes Anderssen
(Faren) Fikse.
Hl.Sirianna Larsd., f. p. Kråg 1824. * 1847 Erik Nilssen
Trygstad på Dalamarken, skolelærer, f. 1816, f 1875.
Jon Anderssen Nygarden Midt Grundan, f. p. Lund 1785, f
p. Nygard 1822. * *) 1806 Karen Jeremiasd. Midt Grundan,
f. p. Midt G. 1777, f 1814 smst. * 2 ) 1814 Eli Jensd. Oklan,
f. p. O. 1788. Hun * 2 ) 1824 Andreas Kristensen Røysing, f.
c. 1791.
H I. 1 Lars Jonsen Hauganvald, f. p. Midt Grundan 1806, f

----
108 Bind IV
----
1878. * 1836 Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811,
f p. Rød 1880.
H 2. l Anders Jonsen Brekken, f. p. Midt Grundan 1808,
t p. Brekken 1897. * *) 1846 Kirsti Olsd. Brekken,
f. 1814, f 1856, dtr. av Ole Gundersen Brekken og
h. Mali Olsd. * 2 ) 1858 Sirianna Sørensd., enke, f.
p. Byna 1818, f P- Brekken 1898, dtr. av Søren Jon
sen Byna og h. Marit Torkildsd. Hun hadde vært
gift 2 ganger før — i 1846 og 1856.
I 1. Jon Anderssen, f. c. 1848.
I 2. Karen Maria Andersd., f. 1862.
H 3. 1 Ingeborg Jonsd., f. p. Midt Grundan 1810. * 1837
Ole Anderssen Holmen.
H 4. 3 Karen Jonsd., f. p. Midt Grundan 1815. * 1839 Jon
Jonsen Aspås, f. p. A. 1807, t 1869.
H 5. a Johannes Jonsen Aksnes nordre øvre, f. p. Midt
Grundan 1817. * 1853 Nikoline Pedersd., f. i Al-
stadhaug, Skogn, 1824.
11, Jon Edvard Johannessen, f. 1858.
H 6." Jonas Jonsen Kolstad ostre, f. p. Nygard 1819. *
1848 Beret Marta Andersd., f. p. Hofstadvald 1823,
t p. Kolstad 1890.
I 1. Josef Jonassen, f. 1856.
I 2. Elen Anna Jonasd., f. 1851.
I 3. Hanna Sofie Jonasd., f. i Henning 1853
14. Jonetta Jonasd., f. 1855.
H 7. 2 Nils Jonsen Næs mellem, f. p. Midt Grundan 1821,
t p. Næs 1887. * 1852 Guruanna Jonsd., f. p. Hal
lem 1825, dtr. av Jens Jakobsen Hallem og h. Kir
sti Ellingsd.
I 1. Anna Nilsd., f. 1856.
Jakob Jonsen Jermstad øvre, f. p. Lund 1749, t P- Jermstad
1814. * *) 1776 Gjertrud Andosd. Jermstad, f. p. Eklo 1723,
t p. Jermstad 1792, enke efter Ole Olsen Jermstad øvre. * 2 )
1792 Guru Andosd. Breding, f. p. Jøsås 1773, f P Jermstad
1834. Hun * 2 ) 1816 Tore Ellevsen Lundskin.
Gl. Jon Jakobsen Hallem nordre, f. p. Jermstad 1795, t
1866. * 1824 Kirsti Ellingsd. Hallem, f. p. Hallem søn
dre 1795, f som kårenke p. Næs 1879.
Hl. Guruanna Jonsd., f. p. Hallem 1825. * 1852 Nils
Jonsen Næs mellem. Se ovenfor.
G 2. Anne Jakobsd., f. p. Jermstad 1797. * 1817 Ole Hans
sen Jermstad nedre, f. p. J. 1786, kjøpte J. i 1824.

----
109 Bind IV
----
H 1. Hans Olsen Jermstad vestre, f. p. J. 1821. * 1861 Marta
Pedersd., f. c. 1827.
I l.Oluf Hanssen, f. c. 1852.
12. Anna Hansd., f. c. 1863.
Ando Jakobsen Volen, f. p. Jermstad 1800, f P- Volen 1883.
* 1829 Marta Olsd. Volen, f. p. V. 1809, t smst. 1857, dtr.
av Ole Pedersen V. og h. Anne Jonsd.
G 3
H l.Ole Andosen Volen ostre, f. 1838. * Lisbet Jensd., f. p.
Roros 1850.
I 1. Marta Olsd., f. 1874.
H 2. Jakob Andosen, f. c. 1841.
H 3. Annæus Andosen, f. c. 1845.
H 4. Mette Andosd., f. 1842. * Johannes Jakobsen Volen
vestre, f. 1838.
I 1. Jakob Johannessen, f. 1866.
I 2. Marta Johannesd., f. 1869.
I 3. Ingeranna Johannesd., f. 1873.
I 4. Johanna Marie Johannesd., f. 1875.
Johannes Jakobsen Snausen, f. p. Jermstad 1803, t p. Snau
sen 1879. * 1835 Karen Karlsd., f. p. Leiråstuen 1813, dtr. av
korporal Karl Anderssen Leiråstuen og h. Beret Olsd.
H 1. Jakob Johannessen Snausen, f. c. 1836. * Elsebe Peders-
G 4
H 2 Mikal Johannessen, f. c. 1841.
H 3. Olaus Johannessen, f. c. 1844.
H 4. Mette Johannesd., f. c. 1849.
Kirsti Jakobsd., L p. Jermstad 1805, t P- Oklan 1869. * 1828
Halvor Olsen Oklan, f. p. Forbregd 1775, t P- Oklan 1863.
Se Forbregd.
G 5
G 6
Anders Jakobsen Jermstad øvre, f. p. J. 1808, f smst. 1886.
* 1835 Lisbet Olsd. Breding, f. p. B. 1809, f P- Jermstad
1886, dtr. av Ole Olsen B. og h. Magnhild Larsd.
Hl. Jakob Anderssen Jermstad øvre, f. p. J. 1835. * 1860
Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, t P- Kjæ
ran 1896.
I 1. Laura Jakobsd., f. 1870. * Ellev Mikalsen Lundskin,
Jermstad øvre, f. 1874.
I 2. Annæus Jakobsen Jermstad, f. 1872.
H 2. Olaus Anderssen Jermstad, f. p. J. 1837. * Ragnhild
Pedersd. Trygstad store, f. p. T. 1838.

----
110 Bind IV
----
H 3. Mikal Anderssen Jermstad, f. p. J. 1842, f P-
Levanger 1883, kjøpmann på Levanger. * 1879
Birgitte Gunelie Olsd. Eggen, f. p. Fæby 1840,
dtr. av Ole Gundersen Eggen p. Fæby og h.
Marta Ellingsd. Melby.
I 1. Aksel Mikalsen Jermstad, dr. philos., cand.
pharm., f. p. Levanger 1880. Tok apoteker
eksamen i 1904, i 1920 tok han doktorgra
den i Basel, fra 1925 til 1927 studerte han
ved universitetene i Basel og Strassburg og
blev i 1927 kreert til doktor i pharmaci ved
sistnevnte universitet. Han har publicert
flere lærde skrifter, som har vunnet megen
anerkjennelse, og i 1929 blev han av Det
norske videnskapsakademi tildelt apoteker
Øwres gullmedalje for en avhandling om
«Undersokelse av norsk enebærolje». Han
er nu knyttet til universitetet i Oslo og er
utsett til professor ved det vordende farma-
søitiske institutt.
12. Marie Mikalsd. Jermstad, f. 1881. t
H 4. Gustav Anderssen Jermstad, f. 1844, lærer p.
Frosta, kjøpte Lokstein, siden By i Skogn, var
ordfører i Skogn. * på Tautra.
H 5. Annæus Anderssen Jermstad, Mo, f. 1848. *
på Frosta.
Il Annæussen J.
I 2. Karen Annæusd. Jermstad.
H 6. Laurits Anderssen Jermstad, f. 1851, reiste til
Amerika, t ung, ugift.
H 7. Elisæus Anderssen Jermstad, f. 1855, kjøp-
mann, Trondhjem. *
I 1. A. Jermstad, læge i Trondhjem.
G 7. Gjertrud Jakobsd., f. p. Jermstad 1812, f P- Nedre
Jermstad 1883. * 1835 Ellev Larsen Jermstad
ostre, f. p. G. 1811, f smst. 1891. (Se Ostre Jerm-
stadætten).
Mali Andersd., f. p. Lund 1707. * l ) 1735 Iver Olsen Lund,
enkemann, f P- Aksnesplassen 1745. * •) 1746 Henrik Mor
tensen Aksnes.
F 1. Ingeborg Iversd., f. p. Lund 1735.
F 2. Brynhild Iversd., f. p. Lund 1738, f 1742.

----
111 Bind IV
----
F 3. Maren Iversd., f. p. Lund 1740. * 1782 Johannes Jon
sen Skei, enkemann. Se Forbregd.
F 4. Anders Iversen, f. p. Aksnes 1744.
F 5. Brynhild Iversd., f. p. Aksnesplass 1745. * l ) 1778 Åge
Jonsen (Sende) Øvre Sendesplass. * 2 ) 1796 Nils Olsen
(Reppe) 0. Sendesplass.
G 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783.
E 4. 2 Brynhild Andersd., f. p. Lund 1710, t P- Hoistad 1772 (kal
les da Ole Hofstads kvinne. De bodde visstnok da på Hofstad
vald). * 1738 Ole Iversen Aksnes, f. p. Aksnes 1708, t P-
Hofstadvald 1776. (Ole Iversen Hofstadvald kom bort på
Leksdalsisen om aftenen 8. februar 1776 i et snefokk og blev
funnet ihjelfrosset den 11. februar).
F 1. Anne Olsd., f. p. Aksnes 1739.
F 2. Iver Olsen, f. p. Aksnes 1746.
E 5. 2 Siurd Anderssen Marken nordre, f. p. Lund 1716, t P- Mar
ken 1766. * *) 1751 Marit Olsd. Marken, t P- Marken 1753,
45 % år, dtr. av Ole Pedersen Sende, enke efter Ellev Olsen
Marken! * 2 ) 1754 Marit Østensd. Marken, f. p. Marken 1716.
F 1. Anders Sivertsen, f. p. Marken 1755.
F 2. Marit Sivertsd., f. p. Marken 1758.
E 6. 2 Marit Andersd., f. p. Lund 1720, t 1740.
E 7. 2 Tørris Anderssen, f. p. Lund 1727, t 1733.
E 8. 2 Ivar Anderssen, f. p. Lund 1730, t 1747.
E 9. 2 Kirsten Andersd., f. p. Lund 1724.
KARMHUS
Gårdsnr. 73.
Navnet: af Karnnisa (!) 1430. Karmus 1559, 1590, 1610, 1626.
Karmhuß 1664. Karmhuus 1723.
Karnnisa hos Aslak Bolt er utvilsomt skrivfeil for Karmusa,
hvor akkusativformen, som ofte i denne jordebok, er brukt efter af.
Den oprinnelige form kunde således ha vært Karmhiisar, hvilket
også er forutsatt ide nyere former. En stamme karm kan dog
neppe ellers påvises i noe stedsnavn; det måtte vel i tilfelle snarest
henføres til hankjønnsordet karmr = brystvern. Mulig er det, at
vi her slett ikke har -hus, så meget mere, som det er lite rimelig,
at h i så fall skulde være fait bort i alle eldre former. Det synes
tenkelig, at navnet er å dele Kar-musan, og at siste led inneholder
elvenavnet Musa. Gården ligger nemlig ved en bekk, som går om
trent jevnsides med den, som løper forbi Musum, og som ganske
visst har hett Musa og faller ut litt nordligere enn denne. Begge

----
112 Bind IV
----
bekkene kan fra først av ha hatt samme navn, men den enes siden
fått et tillegg til adskillelse fra den annen. Om betydningen av Iste
ledd under denne forutsetning tør ikke Rygh uttale noen bestemt
mening. Efter formen kunde det være Karl eller Karli som manns
navn, jfr. karmadr = karlmahr.
Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 sp. 1 øre, før 1686
forhøiet til 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 9 dal. 16 sk. I 1907 var
skylden mk. 19,91, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. I—3,1 —3, Karm
hus vestre, søndre og østre, som var samlet til 1 bruk, skyldte
mk. 19,32.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af karnnisa part b. f
pd. smor vnder stikkelstadom».
Herav fremgår, at Erkestolen eiet en part i gården med en land
skyld av 1 pund smør, og at denne part lå under Stiklestad. Parten
synes senere å være avhendet; ti hverken efter Gautes eller Olavs
jordebøker kan Erkestolen sees å ha eiet noe i gården.
Først henimot reformasjonen synes den atter å ha erhvervet en
part; ti i lensregnskapet av 1549 opføres x k sp. av gården under
«Stiicthenns» gods, hvilket omfattet det tidligere erkebispegods.
Tillike opføres i samme regnskap V 2 sp. som krongods, og dette må
også nylig være kommet under Kronen, da det ikke finnes i for
tegnelsen over krongodset i erkebiskop Olavs jordebok.
Ved reformasjonen gikk det tidligere erkebispegods over til
Kronen, som i løpet av 1500-årene er kommet i besiddelse av hele
gården, idet den i 1590 eiet 4 øre.
Omkring 1660 har så Lars Pedersen Brix erhvervet den, for
modentlig som pant for pengelån til Kronen. Av dennes enke
kjøpte Rasmus Aagesen Magen den tillikemed annet jordegods ifl.
skjøte av 28. august, tgl. 12. oktober 1699. (Se Bunes).
På skifte i 1727 efter Rasmus Aagesens hustru blev Karmhus
taksert for 108 rdl. Efter hans død gikk gården i arv til datteren
Elsebe Marie, gift med Broder Boysen, og efter ham til sønnen
Rasmus Brodersen Magen, som ved skjøte av 20. februar, tgl. 1.
juni 1756, solgte den til major (senere oberstløitnant) Kliiver på
Bjartnes for 150 rdl.
Ved oberstløitnantinne Selle Marie Kliivers død i 1783 tilfall
Karmhus (tillikemed Lund, Hofstad og Tiller) sønnen Broder V Uh.
Kliiver. Da dennes barn i 1824 delte det såkalte «Leksdalsgods»
mellem sig tilfalt Karmhus og Bunes kaptein og kammerjunker
Jakob Mersleb Krog Kliiver. Som nevnt under Bunes fikk han.-,
mor, enkefru Sofie Kliiver, ved forlik av 6. desember 1824 en kon
tantydelse på 105 spdl. årlig av sine barn, hvorav kaptein Jakob

----
113 Bind IV
----
Kliiver for Bunes og Karmhus skulde svare de 30. Til sikkerhet
blev gitt pant i gårdene. Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en
påtegning av 1. februar 1829, da der på annen måte var gitt henne
sikkerhet for de 15 spdl. av svigersonnen, kaptein Lund.
Da kaptein Jakob Kliiver døde i 1828 blev efter rekvisisjon av
skifterretten Karmhus solgt ved auksjon den 29. januar 1820
Ved denne blev bygselmannen Jon Olsen hoistbydende med 435
spdl. og fikk skjøte 28. juli, tgl. 14. august 1829. Siden har den
vært brukernes eiendom.
Bruker e: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520,
altså har den formodentlig ligget øde eller kanskje som i Aslak
Bolts tid vært brukt under en annen gard.
Den første opsitter, hvis navn er kjent, blir således Lauerens,
som i 1549 har betalt Vz pund smør i landskyld for V-i ore krongods
i Karmhus og x k vet mel for V 2 sp. «Stiicthens» gods, d. v. s. tid
ligere erkebispegods. Samme år står han for 6 mk. smor og 1 pund
mel i leding.
Skibskattmanntallet av 1559 har Eriich på Kar mus.
I landboholdsfortegnelsen av 1590 opfores Jon Karmuus med
1 daler. Jon heter opsitteren helt til omkring 1660; men det kan
vel ikke være den samme hele tiden. Rimeligst er det å anta, at
den første har vært der til omkring 1620 og brukt hele gården.
I 1620 bygslet nemlig Olaf Lauritssen 1 øre, for hvilket han betalte
4 daler, og det er rimelig, at dette er skjedd ved den første Jons
død. Den følgende Jon tør da være sønn av den forrige og må ha
brukt 3 øre. Han og Oluf (Ole) har ikke alltid kommet godt ur
av det med hinannen; ti i 1643 heter det, at «Jon Karmhus blev
tildømt at bøte til Kongl. Majestæt, for han slog Ole Karmhus
tilblods med en støffuer (staur) 2 mark sølv, er 1 daler».
Omkring 1650 er der kommet nok en opsitter, Baard Baardsen,
som brukte 1 øre. Der var således nu 3 bruk: Jons på 2 øre, Ole
Larssens og Baard Baardsens hver på 1 øre. Baard var i 1665
77 år og var således en gammel mann, da han kom til gården.
Besetningen på Karmhus var i 1657:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 1 bukk, 5 geiter, 9 sauer og
1 svin.
På Oles part: 1 hest, 4 naut, 1 geit og 4 sauer.
På Baards part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin.
Omkring denne tid må Jon være død; ti 1658 har «Laurids Olsen
fest i Karmbhus, 2 øre, som enken Siri Karmhus for ham og hendes
datter Ingeborg Jonsdtr., han skal have tilegte, velvillig har opladt».
Bygselsummen var 10 rdl. for de 2 øre. Denne Laurits eller Lars
Olsen var i 1665 40 år.

----
114 Bind IV
----
På Ole Larssens part er der også i begynnelsen av 1660-årene
kommet ny bruker, Lars Olsen, rimeligvis foregåendes sønn. Han
var 45 år i 1665.
Ved matrikuleringen i 1669 oplyses om de tre Karmhus-gårde:
Lars Olsens, 2 øre: Tiende 4 skjepper bygg og 1 td. havre, leding
1 ort 8 sk., småtiende 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang».
Baard Baardsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge och
brendefang».
Lars Olsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre,
leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge».
Ingeborg Jonsdatter blev efter sin første manns død gift med
Ole Baardsen, formodentlig en sønn av den tidligere opsitter Baard
på den annen Karmhus-part. I hans tid synes gården å være blitt
til én. (I 1690 heter brukeren av alle tre parter Ole og tør være
samme mann.
Skiftet efter Ingeborg Jonsdatter i 1693 er det eldste, som er
opbevart fra Leksdalen og hitsettes derfor i sin helhet:
Rdl. ort sk.
3 tdr. biug å 6 ort. . 4 2
7 » havre å 1 rdl. 7
5 Kiør å 3 rdl 15
1 quie 2 1
1 do 1 3
1 oxkalf 3
1 oxe 2
2 veder å 1 ort .... 2
4 søfuer å 1 ort .... 1
2 gieder å 2 ort .... 1
1. do 1 12
2 kied å 20 B 1 16
1 buch 1 8
1 røt schiud 3
1 do 2 1
1 suin 2 12
1 do 1 8
1 kopper kiedel .... 2
1 aachlede feld 3
1 kalfschindsdyne . . 16
1 stegepande 1
1 jern støfuer 1 8
1 nafuer 2
1 do 2
1 øxe 10
Rdl. ort sk.
1 do 8
2 gref 8
1 lee 12
1 do 6
1 slibsten 3
1 quindefolck slede.. 1 12
langsleder 1
2 høieslæder 1
1 ploug m. redskab. . 1 20
2 schachel jern .... 16
1 greie og tømmer . . 18
1 bagstjern 1
1 handqvern 1
2 kar 1
1 do 2
1 skab 1
2 gl. kister 2
Boens formue 52 2
Rdl. ort sk.
Bortskyldig gjeld Ma
rit Laursdtr. udj.
f ædrene arf resterer 4 2
Kongl. skatter .... 3
Landsk. til borgerm.
Brix 8 3 2

----
115 Bind IV
----
Rdl. ort sk.
Lensmandstold .... 1
Marit Hallum 3 2
Rasmus Aagesen .... 1 2
Gundbjørn Lund . . 1 12
Thøris Hallum 20
OHuf Stikstad 1 1
Rdl. ort sk.
Soldatten 16
Find Lars 1 8
Begravelsesomk. ... 3
Salarium 3
1 tiener 2
Lensmanden 3
Mendene 1
Sum 29 1 12
Til deling 29 rdl. 10 sk.
Derav enkemannen og datteren hver halvparten med 14 rdl.
2 ort 5 sk.
Ole Baardsen giftet sig påny, muligens med en datter på Oppem;
ti han sees i 1698 sammen med nogen andre å ha solgt en arvepart i
denne gard. Hun døde i begynnelsen av 1707, og samme år giftet
han sig igjen, nu med Marit Eriksdatter, visstnok datter på Bru
stuen.
Ole Baardsen døde i 1717, 82 år gammel, og gården blev straks
overtatt av Sevald Olsen, som var Baards svoger, også gift med en
datter på Brustuen. (Se Vistætten). Under svenskenes innfall i 1718
opgis skaden på Karmhus således:
Skigarden opbrent 4 rdl. — sk
10 tdr. bygg 22 » 48 »
12 » havre 18 » — »
60 lass høi 30 » — »
5 kyr 17 » 48 »
3 kviger 6 » — »
8 småfe 4 » — »
3 små svin 1 » 48 »
1 hest 10 » — »
1 skjud 3 » — »
Tilsammen 116 rdl. 48 sk
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården har skog til for
nødenhet og måtelig til sagtømmer, ingen seter, måtelig bumark;
den betegnes som «letvunden og maadelig kornvis». Utseden var
1 Vz td. bygg, 5 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 20 sommer
lass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung
naut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper bland
korn, 1 td. 2 skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost.
Kommisjonen uttaler, at «denne gaard burde vel i henseende til
dens ringe avl været affældt; men som eiermanden af gaarden,

----
116 Bind IV
----
Rasmus Aagesen, seiv forlangte, at den ved sit forrige leie skulde
blive bestaaende, forbliver den og derved».
Sevald Olsen døde på Karmhus i 1755, 77 år gammel. Han har
dog ikke brukt hele gården til sin død. Datteren Kirsten blev i 1745
gift med dragon Elting Jonssen Auglen, og denne fikk bygselbrev
på halve gården av Broder Boysen 23. april, tgl. 13. juni 1746.
Elling kjøpte imidlertid allerede i 1740 Stuskin og flyttet dit.
Karmhus vestre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
Lars Larssen fikk så bygselbrev av major Kliiver 20. juni, tgl.
8. september 1756. Han brukte hele gården. Efter ham har Erik
Anderssen vært på Karmhus. (Han var visstnok sønn av Anders
Auskin). Han døde allerede i 1763, 37 år gammel.
Efter Erik er på skifte den 19. januar 1764 registrert 2 hester,
6 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin. Men der var megen
gjeld, derav i kontante lån ca. 90 rdl. Aktiva var 85 rdl. 1 ort
16 sk., passiva 101 rdl. 6 sk. Enken, Agnes Larsdatter, lot ved
skiftet tilføre, at «da boet med saamegen gjæld er beheftet, at hvis
hendes kreditorer ikke vil give hende nogen tids delation til sammes
betaling, er hun nødsaget til at lade boets eiendele sælge ved auktion
og fragaa denne for hendes livstid bygslede gaard, hvilket vilde
geraade hende og børn til største nød og armod». Kreditorene gikk
inn på å la henne betale «efter nogen bekvemhed». Hun blev samme
år gift med E skild Baardsen Hof stad, som fikk bygselbrev på
gården 18. desember 1764, tgl. 20. februar 1765, og drev den
betydelig op i de 50 år, han sått der som leilending. (Se Hofstad
ætten). Han døde som en forholdsvis meget velstående leilending

----
117 Bind IV
----
i 1804. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 9 kyr, 4 ung
naut, 27 sauer, 18 geiter og 3 svin. Han efterlot sig foruten sølvtoi
til en verdi av 8 rdl., 160 rdl. i kontanter og 208 rdl. 3 ort i ute
stående fordringer — noget ganske enestående for en leilending —,
så han må ha vært en overmåte dyktig mann. Der var 2 husmenn
på gården, og Eskild eiet husene på den ene av dem, Sondre Karm
husbakken.
Boets nettobeholdning var 726 rdl. 1 ort 16 sk., aktiva 824 rdl.
Arvinger var enken, Beret Larsdatter, hans annen hustru, og de to
dotre av annet ekteskap, Agnes og Marta, som begge var små.
Eskild hadde ingen barn av forste ekteskap.
Gården blev nu under 17. november 1804 av daværende løit
nant Broder Vilh. Kliiver på Bunes bygslet til Jon Olsen Stiklestad,
som var blitt gift med enken Beret Larsdatter. (Stamt. Gudding).
Undtatt fra bygselen var plassen Østerbakken, for hvis avsavn godt
gjordes opsitteren av Karmhus 1 rdl. 1 ort i gårdens årlige land
skyld. Han forpliktedes dessuten til å fremskaffe av gårdens skog
til Lunds sag det årlig ordinerte kvantum sagtommer samt utføre
arbeide og kjøring ved sågen.
Som under eiere nevnt, kjøpte Jon gården ifl. skjote av 28. juli,
tgl. 14. august 1829. I salget medfulgte 2 /? i sagplassen Hofstad
sveet og x \- i Lunds sagbruk. Undtatt fra salget var plassen Karm
husbakken nordre, som dengang beboddes av Hans Johansen.
I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1837 blev Karmhus delt i to, idet Jon Olsen ved skjote av 4
april, tgl. 6. april, overdrog halvparten til svigersønnen Jakob
Olsen Marken og den annen halvpart til sønnen Eskild Jonsen,
hver part for 400 spdl. De skulde i fellesskap utrede til Jon Olsen
og hustru et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 10 tdr. poteter, 1 mål
gjødslet og 1 mål ugjødslet jord, videre jord til 1 bismerpund
linfrø og for til 2 kyr og 8 småfe.
Eskild Jonsen solgte allerede ved skjøte, dat. og tgl. 6. august
1845, sin gard, Østre Karmhus, for 400 spdl. til Johannes Larssen
Musumsenget( Sætran), som i 1847 skjøtet den til Lars Nilssen
Selbo for 450 spdl. Skjøtet er utstedt og tinglest den 10. februar.
Eskild Jonsen hadde i 1843 kjøpt Sætran av Johannes Larssen.
Efter Lars Nilssen hadde Johannes Kristiansen gården en kort
tid uten tinglest hjemmel. Han sees i 1852 å ha utstedt et gjelds
brev mot 1. prioritet i den og ved kjøpekontrakt av 18. mai 1852,
tgl. 9. desember 1859 solgte han den for 400 spdl. til Jakob Olsen
Karmhus. Fra denne gikk så gården i 1863(?) over til Kristen
Olsen av Skogn, som heller ikke fikk tinglest hjemmel på den. Først
8

----
118 Bind IV
----
ved en dom av 15. desember, tgl. 2 .mars 1881, blev Kristen kjent
eiendomsberettiget til gården.
Den gard, som Jakob Olsen hadde, kaltes Karmhus vestre.
Jakobs svigersonn, Peter Halvorsen, kjøpte i slutten av 1850-årene
en del av gården (det nuværende Karmhusbakken og et stykke til)
og denne gard blev kalt Karmhus sondre.
Ved forretning av 5. desember 1863, avhjemlet 10. febr. 1864,
blev de 3 gårder særskilt skyldsatt:
Karmhus vestre for 6 dal. 2 ort 3 sk.
ostre » 2 » 1 »10 »
sondre » 2 » 3 »
I 1865 var besetning og utsed på de tre Karmhus-gårder:
På Karmhus vestre (Jakob Olsen): 3 hester, 10 storfe, 24 sauer,
9 geiter og 2 svin. Utsed: 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
På Karmhus søndre (Peter Halvorsen): 1 hest, 2 storfe, 6 sauer
og 2 geiter. Utsed: 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
På Karmhus østre (Kristen Olsen): 2 hester, 4 storfe, 13
sauer og 1 svin. Utsed: % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Jakob Olsen hadde Karmhus vestre til i 1872. Da overdrog
han den ved skjote av 13-, tgl. 14. august, til svigersonnen, Peter
Halvorsen, for 833 spdl. 40 sk. og kår. Hermed samledes Karmhus
vestre og sondre.
Besetningen på denne samlede gard var i 1875 2 hester, 1 okse,
8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 2 svin. Utsed er
ikke anfort. På den underliggende plass, Karmhusbakken, var be
setningen 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter og utseden V«> td. bygg, 1 td.
havre og 2V2 tdr. poteter.
På Karmhus østre hadde de 1 hest over og 1 under 3 år, 1
okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og sådde 1 td.
bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Karmhus vestre hadde god skog. Ved kontrakt av 20. juli, tgl.
2. oktober 1874, solgte Peter Halvorsen endel av den til uthugst
i 20 år for 1050 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof
og Ole Nilssen Sulstuen.
Ifølge skjote av 17. mars 1890 kjøpte Peter Karmhus østre, og
dermed var hele Karmhus atter samlet til én gard. Av kjøpekon
trakten sees, at gården ennu hadde del i Hofstad sagbruk, idet x /n
av dette fulgte med i handelen.
I 1893 overtok den nuværende eier, Hans Olaus Peter sen, går
den efter sin far.

----
119 Bind IV
----
Karmhusætten.
Karl Sul. «Gl. Kahl Suhl 100 aar gl. døde 23 junii» 1708, står
det i kirkeboken. Rimeligvis den samme som «Karl Jempt», som
i folketellingen av 1666 opføres som husmann på Skavhug og
da opgis å være 61 år. I 1665 var han husmann på Molden.
Det er utvilsomt efter ham Karlgården Sul har sitt navn. * «Sahl
Karl Suhls Encke» f 27. desember 1718, 100 år gl.
B l.Per Karlsen Sul, f 1738.
B 2 Karlsd. (?) «Jørgen Suls kone» t 12. februar 1734,
72 år. * Jørgen Pedersen Sul, f 1743 (I 1709 kalles han
Jørgen Pedersen Jamt, husmann i Sulstuen, senere brukte
han to parter av Sul). Han * 2 ) 1734 Anne Olsd.
C 1. Per Jørgensen Karlgården, f p. Sul 1773, 67 år. * *)
1728 Beret Olsd. Sul, t 1755, 65 år. * 2 ) 1757 Inge
borg Mosesd., f 1793, 82 år.
Dl. Ole Pedersen Sul, f. p. Karlgård 1729. * 1757
Anne Eriksd. Østgård Sul, enke.
D 2. Anne Pedersd., f. p. Sul 1731.
D 3. Jørgen Pedersen Østgård Sul, f. c. 1734 (finnes
ikke dbt. i bygden). * Beret Andersd., f. c. 1744.
E 1. Peder Jørgensen Østgård Sul, f. c. 1768. *
1798 Beret Olsd. Lillemoen, f. c. 1762.
Fl. Jørgen Pedersen, f. p. Lillemoen 1799,
f 1810, innebrente p. Garnes.
F 2. Beret Pedersd., f. p. Østgård Sul 1801,
levde ennu i 1898 i Sparbu. * 1826 Iver
Evensen Østnes fra Røskaft i Støren.
E 2. Marit Jørgensd., f. c. 1794.
D 4. Karl Pedersen Karlgård, f. p. Sul 1736, f p. Hof
stad 1804. * 1756 Kirsten Mosesd.
El. Peder Karlsen Tillervald, f. p. Karlgård
1757. * 1784 Gisken Halvorsd. Øren, f. p.
Øren 1761.
Fl. Karl Pedersen, f. p. Tillervald 1795, f
1801.
F 2. Halvor Pedersen Tillerenget, f. p. Tiller
vald 1798. * 1827 Siri Olsd. Marken,
f. p. M. 1800, f P- Tillerenget 1870, dtr.
av Ole Jak. M.
Gl. Peter Halvorsen Karmhus, f. p.
Marken 1828. * *) 1858 Sirianna
Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833,
t smst. 1889. * 2 ) 1891.

----
120 Bind IV
----
Hl. Hans Olaus Petersen Karmhus,
f. p. K. 1865. *
H 2. Ole Petersen Karmhus, f. p. K.
1870. *
H 3. Sofie Petersd., f, p. Karmhus
1858.
H 4. Jonetta Petersd., f. p. Karmhus
1862. *
G 2. Ole Halvorsen Karmhus, f. p. Tiller
1830, f ugift.
F 3 Anne Pedersd., f. p. Tillervald 17Q5, tvil
ling med F 1. * 1818 Ole Pedersen (Hof
stad), f. p. Nedre Hallemsvald 1797, sønn
av Peder Sevaldsen N. Hallemsvald. Han
F 4. Karen Pedersd., f. p. Tillervald 1801.
F 2. Moses Karlsen, f. p. Lillemoen 1759.
E 3. Beret Karlsd., f. p. Julnesset 1762.
C 3. Jørgen Jørgensen, f. p. Sul 1712, t 1732 -
C 2. Karl Jørgensen, f. p. Sul 1709, t 1719.
C 4. Beret Jørgensd., f. p. Sul 1715.
B 3. Ole Karlsen Sul.
BUNES
Gårdsnr. 74.
Navnet: af Bunese 1430, 1491. Bwness 1520. Bunes 530.
Bunes 1559, 1590, 1610. Buennes 1626. Bunnefi 1664. Bunes 1723.
Navnet forekommer ofte og er på flere steder bevislig opstatt av
Bu&anes eller Bitiarnes, av hunkjønnsordet biti, bod (fiskerbod,
seterbod), således i Berg, Smålenene, i Høland og i f-ørde. Her
er det dog betenkelig å anta denne oprinnelse, nar allerede Aslak
Bolt har Bunes. Første ledd er vel derfor her intetkjønnsordet bu,
kreaturer, og navnet betegner da, at nesset har vært brukt til bu
hage, havnegang.
Skvlden: Gårdens skyld opføres i 1650 med 1 sp. 2 ore 14 mkl
i 1665 med 1 sp. 2 øre 12 mkl. og i 1686 med 1 sp 1 øre 8 mkl.
Fra 1836 var den 8 dal. 4 ort 23 sk., i 1907 mk. 16,53, fordelt pa
5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bunes, mk. 13,76.

----
121 Bind IV
----
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af bunese v. heldaland er anders kampe lauk Erchibiscop Aslac
j abrot sin b. f. span.» D. e. Av Bunes 5 heldaland, som Anders
Kampe gav erkebiskop Aslak for sin forseelse. Bygslet for 1 spand.
Herav fremgår at gården i middelalderen har vært i privat eie,
inntil Anders Kampe på Aslak Bolts tid har mattet avstå den til
Erkestolen for en eller annen forseelse.
Bunes, sett fra vest 1920.
Fot. E. Musum.
Fra 1430-årene har altså 1 spand av Bunes og dermed bygsel
retten hort under erkebispegodset. Dessuten har 1 øre tilhort Elge
sæter kloster; så meget opføres iallfall under «Helligseter» gods i
lensregnskapet av 1549.
Alt dette gikk ved reformasjonen over til Kronen.
Stiklestad kirke eiet — rimeligvis helt siden middelalderen —
en landskyldspart på 1 øre og St. lørvens hus (som er oprettet i
1610) 14 mkl.
Eiendomsfordelingen var altså i 1650 og efter avfellingen (1686)
f ølgende:
Kronen (i 1686: Lars Brix): 1 sp. 1 øre — mkl. 2 ore 20 mkl.
Stiklestad kirke 1 » — » 1 « »
Tilsammen Isp 2 øre 14 mkl. 1 sp. 1 øre 8 mkl.
I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix gården blandt me
get annet gods for pengeforstrekninger til Kronen.

----
122 Bind IV
----
Efter Brix' død overdrog enken Anna ved skjote av 28. august,
tgl. 12. oktober 1699, til Rasmus Ågesen Hagen gårdene Bunes,
Karmhus, Lund, Marken og Tuset eller omtrent de samme gårder,
som senere kalles Leksdalsgodset.
Ved skiftet efter Rasmus Hagens hustru i 1727 fikk datteren
Margrete Bunes (og Vester Holmli). Hun blev gift med kaptein
løitnant Brun på Ekle, og denne solgte ved skjote av 14. mars 1733,
tgl. 4. mars 1734, Bunes til fru Anna Sofie Måneschiold for 90 rdl.
Hun brukte gården seiv og bodde der til sin død i 1740.
Sønnen, major Peter Måneschiold, og datteren Karina var eneste
arvinger. Major Måneschiold avgav erklæring om, at jomfru Ka
rina skulde ha all arven efter moren, deriblandt også Bunes, dog
med det forbehold, at når hun døde, skulde han ha sin part i gården.
Major Måneschiold døde for sosteren. Hun og majorens enke,
Karen Hersleb, blev da enige om å seige gården, hvorpå de ved
skjøte av 12. desember 1752, tgl. 7. september 1753, overdrog den
til kaptein Jakob Mohrsen for 300 rdl. og kår til Karina lfl. kon
trakt av 19. oktober samme år.
Kaptein Mohrsen solgte ifl. skjøte av 8. januar, tgl. 20. februar
1760, Bunes til korporal Elias Jonsen Tiller for 460 rdl. Siden
har den omtrent alltid vært brukernes eiendom.
Brukere: Hvis den Anders Kampe, som nevnes hos Aslak Bolt
som tidligere eier av Bunes omkring 1430, har bodd der, så er han
altså gårdens første kjente bruker.
En 90 år senere har Bord pa Bwness betalt 1 mark ifl. mann
tallet over tiendepenningskatten i 1520.
Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Torleff betalt 1
pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Bonnes under
«Stiichtens gods», d. v. s. det gamle erkebispegods; ennvidere står
han for 1 pund smør i landskyld av 1 øre i samme gard under
«HelligGetterns» gods, og endelig har han samme år betalt 18 mark
smør og 2V2 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 opføres ennu Tolleff på Bunes.
I 1592 har Jacob Bunes betalt 1 rdl. i landbohold, og i et tiende
register av 1607 opføres Ellev Bunes.
I 1611 har Mikkel Mogensen «leiet» IY2 spand i Bunes og for
dette betalt 15 rdl. i bygsel. Han kan ikke ha hatt gården lang
stund; for allerede samme år opføres i skattelistene Anders Bunes
som leilending, og han var der helt til i 1650-årene.
Så har i 1653 «mandhaftig Jens Pedersen, som udi langsomme
lig tid haver tjent og endnu er garoiant under regimentet, fest
Bunes, I V2 sp. 1 øre 2 mkl. Er meget ringe både på åger og eng
og uden lotter og lundes tilliggelse». Han gav i bygsel 12 rdl.,

----
123 Bind IV
----
men må være død ikke lenge efter; ti i 1655 har «Ole Barosen fest
Bunes 1 % sp. % øre, hvilken gard den påboende enke, Ber et Bårds
datter, for ham velvillig opladt og avstaaet haver». Bygselsummen
var nu 28 rdl. 1 ort 8 sk.
Men også Ole er død kort efter; for i 1657 har «Kristen An
derssen festet Bunes, IVz sp. V 2 øre, som Ole Barosen fradøde, og
hans efterladte hustru, som ikke var mægtig den at besidde, med
penge affinde». Kristen betalte 20 rdl. i bygsel.
Kristen, som muligens var sønn av den tidligere opsitter Anders,
var i 1665 40 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 kyr, 1 geit, 3 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1
spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave; men
skog er ikke nevnt.
Efter Kristen har der vært en Nils på Bunes. Han nevnes i
ledingsmanntallet 1682. Men i 1683 heter opsitteren Ole, og han
har rimeligvis vært der til henimot slutten av århundredet.
Så fikk dragon Elling Olsen, rimeligvis foregåendes sønn,
bygselseddel på gården av president Brix 20. februar 1696, tgl. 13.
oktober 1698. (Se Øvre Vistætten). Han var der til sin død i 1736.
Husmannsplassen Bunesmoen eksisterte allerede dengang; der nev
nes i 1718 under Bunes en husmann Anders Moen, som utvilsomt
har bodd på denne plass.
For Bunes opgis tapet ved svenskenes innfall i 1718 til:
Seng- og gangklær og innbo 4 » 72 »
Tilsammen 89 rdl. 72 sk.
Som ovenfor nevnt kjøpte fru Anna Sofie Måneschiold gården
i 1734, og hun brukte den til sin død i 1740.
I 1723 oplyses, at den hadde 1 husmann, som sådde 1 pund,
skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, ringe bumark; den be
tegnes som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 2 tdr. bygg
og 2 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og besetningen 2
hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.

----
124 Bind IV
----
Ved skiftet efter fru Måneschiold er registrert en besetning på
1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Med gården
taksert for 90 rdl. blev da boets samlede aktiva 168 rdl. 1 ort 2 sk.;
men passiva var heller ikke mere enn 13 rdl. 21 sk. Avlingen dette
år (skiftet er avholdt 16. novbr. i uåret 1740) var 6 tdr. 6 skjepper
bygg og 13V2 tdr. havre.
Anna Sofie Måneschiold var datter av sogneprest Peder Evemus
Kraft og enke efter Matias Måneschiold, der kom i tjenesten i 1679
og endte som kaptein ved Halckes dragoner (Guldalske kompani),
tok avskjed i 1716 og dode i 1718. Han hadde da stått i tjenesten i
26 år, derav 19 som premierloitnant ved Akershusiske dragoner,
og gjort 22 kampagner. Hans forste hustru var Katarina Reich
wein, en datter av generalmajor Georg R., altså en faster av oberst
R. på Trones.
Matias Måneschiolds far, Peder M., deltok i Gyldenlovefeiden
og skal være fait ved Båhus i 1677. Han eiet store godser i Bå
huslen, som han tapte ved krigen.
Matias Måneschiolds og Anna Sofies sønn, Peter, var født i
1700 og tjente ved 1. Trondhjemske nasjonale inf.reg. fra 1720 hl
1740, da han tok avskjed som major. Han døde i 1742 som slektens
siste mann. En bror av ham var Jens Måneschiold, som en tid
eiet Bjartnes.
Jomfru Karina Måneschiold har visstnok også brukt garden
seiv i nogen år; men under 30. august 1748 har hun utstedt byg
selbrev på den til Ole Olsen, tgl. 9. april samme år. Hvor lenge
han har brukt den er übekjent.
Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene uttales, at
gården mangler en dagligstue tillikemed matstue, og at den har
Kaptein Jakob Mohrsen, som eiet gården fra 1752 til 1760,
har formodentlig brukt den seiv. Han var begynt som kaptein des
armes (kommandersersjant) i Nordenfjelske dragonregiment, blev
fenrik i 1742, løitnant 1747 og kaptein i landvernet av samme regi
ment 1752.
Elias Jonsen Tiller, som kjopte gården i 1760, var sønn av den
tidligere leilending på Tiller, Jon. Da hans foreldre var døde har
han nok ment å skulle få bygsle Tiller, muhgens har han hatt
etslags løfte på det av gårdens eier, oberstløitnant Kluver; men
noget skriftlig har han iallfall ikke fått. Imidlertid flyttet han til
Tiller og tilsådde gården, men døde så, og Kluver nektet da enken.
Sølvi Olsdatter, å forbli der. Under 28. mai 1765 inngikk Kluver
et forlik med Sølvi, «siden hun med hendes salig mand har uden
nogen min tilladelse flyttet til Tiller og samme tilsaaet, er vi nu
-aaledes forenede, at hun straks flytter til sin eiendomsgaard Bunes,

----
125 Bind IV
----
og jeg betaler hende det korn, hun har saaet paa Tiller, og for ar
beidet for hvert maal saaledes: Efter enkens opgave er saaet 3 tdr.
byg å 3 rdl. i 12 maal, 10 Va tdr. havre i 30 maal å 1 rdl. 3 ort,
for arbeidet 32 sk. pr. maal, tilsammen 41 rdl. 2 ort 4 sk.» Herfrå
gikk åbot for Tiller efter Elias' foreldre, så Kliiver hadde tilgode
6 rdl., for hvilke han presenterte regning i Sølvi Olsdatters dødsbo
i 1766.
Elias eiet halvparten i Marken, som han i 1764 solgte til Anders
Svendsen. Han hadde fått denne part med Sølvi, som først hadde
vært gift med Peder Tørrissen Skjørholmen (t 1753) og dernæst
med Jørgen Bårdsen Marken, som var død i 1761.
Ved Elias Jonsens død i 1764 var der en pantegjeld på gården
stor 300 rdl. Sølvi blev samme år gift for fjerde gang, nu med
Nils Jenssen Oklan, som så hadde Bunes, til Sølvi døde i 1766.
På skiftet efter henne er registrert 2 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 12
sauer, 7 geiter og 2 svin.
Det synes å ha vært litt bedre utstyr på Bunes enn vanlig på
bondegårder i Leksdalen i den tid. Grunnen kan vel være, at der
så lenge hadde bodd «konditionerte» på gården. Således noteres
ved ovennevnte skifte «1 harv med 26 jerntinder», den første harv
med jerntinder, som finnes nevnt ved skifter i Leksdalen, 1 senge
sted til 12 sk. og 2 krusfat, en huspostill til 3 ort og 2 gamle bønne
bøker er også hver for sig de første av sitt slags i Leksdalen.
Gården blev taksert til 460 rdl., og derved blev boets aktiva
ganske betydelig efter den tids forhold, nemlig 822 rdl. 2 ort 8 sk.;
men gjelden var også stor, så beholdningen blev bare 157 rdl.
3 ort 4 sk.
Da Sølvi Olsdatter døde, blev gården solgt ved auksjon 5. juli
1766 til løitnant Daniel Pristrop for 541 rdl. Skjøtet er av 2.
januar 1767, tgl. 21. februar. Han eiet også Svinhammer.
Pristrop hadde nu Karmhus et par år, hvorefter han under 12.
januar, tgl. 15. august 1769, skjøtet Bunes til Ole Sevaldsen
Leklem for 650 rdl. Kår til jomfru Måneschiold heftet fremdeles
på gården.
Ole Sevaldsen har bygslet eller forpaktet bort gården; seiv
bodde han på sin eiendomsgård Leklem. Hans Lein eller Bunes
nevnes i 1768, Sivert Ingebriglsen Myr var der i 1770 og en
Jakob Bunes i 1773. AAuligens har Ole Jorkildsen hatt den som
Oles leilending; ti under 15. august 1777 har Ole Leklem skjøtet
gården til Ole Jorkildsen for 750 rdl. Men denne kunde ikke klare
sig der. Han sees stadig å ha vært stevnet, dels for obligasjons
gjeld, dels for annen gjeld.
Ved skjote av 21. febr., tgl. 16. august 1784, solgte Ole Tor
kildsen Bunes til Broder Vilhelm Kliiver for 799 rdl. Kjøpesummen

----
126 Bind IV
----
skulde utredes på den måte, at Kliiver innfridde en obligasjon på
600 rdl. til J. H. Meincke og en på 100 rdl. til Ole Leklem;
resten betaltes kontant.
Nu kom gården, som i lang tid uavladelig hadde gått fra hand
til hand, til å bli i samme families eie en rekke år. Broder Vilh.
Kliiver bosatte sig på Bunes og var der til sin død i 1816. Han
Kliivers gravsted på Bunes 1922. Fot. E. Musum.
var født på Bjartnes i 1754, sønn av oberstløitnant Lorents Didrik
Kliiver dersteds og altså bror til den i Verdalen meget bekjente
major Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes. Hans hustru var Sofia
Hersleb Krog, datter av sogneprest Jakob Hersleb Krog.
Broder Vilh. Kliiver eiet det såkalte Leksdalsgods, som bestod
av gårdene Bunes, Lund, Karmhus, Hofstad og Tiller, altså det
meste av Nord Leksdalen. Bunes var hovedgården, og der innrettet
Kliiver sig herskapelig; men adkomsten var iallfall om sommeren
vanskelig i den tid, da der ennu ikke var annet enn en tarvelig ride
eller kløvvei over Klingen. For å komme standsmessig tilbygds
hadde derfor Kliiver sine staskjøretøier stående i Hallemsstøen,
hvortil herskapet rodde i båt, mens hestene blev ført rideveien over
Klingen. Om vinteren, når Leksdalsvannet var islagt, kunde man
derimot kjøre helt fra Bunes, og da — fortelles der — måtte Leks
dalsgodsets leilendinger stå på isen og lyse op med fakler for
gjestene, når de om natten kjørte hjem fra selskap på gården.
Ved kgl. allernådigst bevilling av 8. desember 1809 fikk Kliiver
tilladelse til å innrette en begravelsesplass for sig og sin familie
på gården, dog på den betingelse, «at vedkommende kirke og dens

----
127 Bind IV
----
bet jente derved intet f ragar i deres lovlige rettigheder». I dette
gravsted er Kliiver og flere av hans familie begravet. Det ligger
inne i granskogen nogen hundrede meter nordøst for gården; en
allé av hengebjørk fører fra hovedveien bort til det.
Sønnen, den nedenfor nærmere omtalte major Lorents Didrik
Kliiver, har diktet følgende sang til farens minne. Den er innrykket
i Trondhjems Adresseavis 1816:
«Ved min Faders Grav udi Granskoven ved Bunæs.
Hvis er den Grav i Granelund
Hvorover Nattens Stjerne venlig luer? —
Hvem lagdes der til evig Blund
Alt under mørke Granes dunkle Buer?
0, gamle Fader! — Det er Dig!
Her lagde du da Vandrestaven,
Her fandt du Livets Formaal — Graven
Her hviler du! — Sov søedelig!
Til denne dunkle Granelund
Naar Aldrens Snee engang mm Isse dækker,
Jeg vandre skal saa mangen Stund,
Og hvile ved den Høi, som dig bedækker
Til, gamle Fader! — jeg med dig,
Hvor træt du lagde Vandrestaven,
Gjensamles atter ned i Graven
Sov gamle Fader søedelig!!»
Denne Lorents Didrik Kliiver, som har erhvervet sig et navn
som antikvar, er født på Bunes 23. desember 1790. Han blev løit
nant ved de nordenfjelske skiløpere 1808 og var i 1810 —14 som
generalstabsofficer beordret til å opta militærkart over en del av
Trondhjems stift; hans krokier i stor målestokk er senere benyttet
ved utarbeidelsen av alle over disse egne utgitte karter. Av hans
lærere ved det norske landkadettkorps hadde den senere oberstløit
nant i den danske hær C. H. J. Sommer, som seiv var antikvar og
eier av en ikke übetydelig antikvitetssamling (nu i Kjøbenhavns
museum), gitt Kliiver «lyst til at erhverve sig kyndighed i Norges
historie og dets oldsager». K.s reiser som kartograf gav ham leilig
het til å følge sine interesser, og han utførte en stor del antikvariske
tegninger med beskrivelser, som han sendte til Videnskapsselskapet
i Trondhjem, på hvis bekostning han deretter 1815 —17 i antikvarisk
øiemed bereiste hele Innherred, Nordmøre, Sunnmøre og Selje
prestegjeld i Nordfjord. Av det på disse reiser samlede materiale
utarbeidet han i 1818 et stort verk «Norske Mindesmærker», som i
1823 blev utgitt av Videnskapsselskapet i et stort kvartbind, hvis
plancher kong Karl Johan bekostet. Fra en reise i det sønnen
fjelske Norge i 1823 sendte han Videnskapsselskapet 3 håndskrevne

----
128 Bind IV
----
hefter med tegninger; men dette originalhåndskrift, hvorav dog
avskrift finnes i Bergens museum, er gått tapt. Hans beretning
med tegninger av trondhjemske minnesmerker fra en ny reise i
1825 var likeledes ansett som tapt; men er nu delvis igjen kommet
til rette. I 1820 var K. blitt medlem — den eneste nordmann, som
nogensinne blev det — av det svenske patriotiske og Nordens oldtid
Major L. D. Kliiver (antikvaren)
Efter billede,
tilh. frk. Wangberg, T.hjem.
dyrkende litteraturselskap «Gotiska
forbundet», i hvis tidsskrift Iduna
(h. 10 1822) han fikk trykt et stykke
«Om Fortidsmindesmærker i og ved
Kristiania», navnlig om kirkene i
Oslo og om Hovedoens klosterruiner.
Et annet handskrift med antikvariske
optegnelser på en reise fra Kristi
ania til Trondhjem 1821 sendte han
også inn til forbundet, som dog al
dri lot dem trykke, og blandt hvis
papirer i Vitterhetsakademiens arkiv
de senere ikke har vært å finne igjen.
Tross den uheldige skjebne, som så
ledes har rammet flere av hans hand
skrifter, er hans fortjenester av navn
lig det nordenfjelske Norges arkeo
logi betydelige. (Litteratur: Undset:
«Om Lorents Didrik Kliiver og hans
manuskrpiter» i Historisk Tidsskrift
3 Rk. I).
Han døde som major 4. januar 1825 og er begravet på sydsiden
av Trondhjems domkirke, tett ved kongeinngangen. En granitsten
dekker hans grav.
I Trondhjems statsarkiv opbevares en bok med optegnelser,
levert i et selskap kalt «Det runde bord», stiftet av R. P. Drejer,
H. B. Motzfelt, A. C. Stabell og L. D. Kliiver. Selskapet blev stiftet
i 1817 og varte til 1822. Foranstående dikt av Kliiver ved farens
grav er oprinnelig levert i dette selskap. Likeså et vers i anledning
av hans sønns død, hvor han får anledning til å legge for dagen et
meget patriotisk og ikke nettop svenskvennlig sinnelag. Sønnen
døde i oktober 1814, altså efter grunnlovsdagen og før foreningen
med Sverige. Det lyder så:
«Paa min Søns Gravsten, d. 6te Octbr. 1814
Hil Dig! min fagre Søn — du steeg
Som Nordmand ned i Jorden
Før Norges blide Engel veeg
For evig bort fra Norden.»

----
129 Bind IV
----
Han kunde også være ironisk: Til broren, Jakob Hersleb Klu
ver, som efter ansøkning hadde fått titel av kammerjunker, skrev
han følgende vers:
«Til — I — som efter Ansøgning blev Kammerjunker.
Til Lykke Bror! Du Junker alt
Er bleven; bl: : v og Herre! —
Thi intet er jo dog saa galt
Det jo kan blive værre.»
Småting i Joh. Herm. Wessels stil kunde han også skrive. Som
prøve hitsettes følgende «Gravskrift paa opgivne rim», av en liten
samling med titelen «Mit Tidsfordriv», som finnes i original •
Trondhjems statsarkiv:
«Kom Vandringsmand og læs
En Klokkers Eftermæle;
Han ofte skreg sig hæs
Til Bod for vore Sjele,
Han Psalmer sang med Litani
Skreg Amen, til det var forbi.»
Broder Vilh. Kliiver døde på Bunes som kaptein i 1816. Ved
skjøte av 27. oktober 1823 overdrog enkefru Sofia Hersleb Kliiver
Leksdalsgodset til sine barn og arvinger for 1000 spdl. og kår av
Bunes og Tiller. Arvingene delte ved en forretning av 26. oktober
1824, tgl. 6. februar 1826, godset mellem sig, således at kaptein
og kammerjunker Jakob Hersleb Krog Kliiver fikk Bunes og Karm
hus, major Lorents Didrik Kliiver Nedre Hofstad og Nordre Tiller,
jomfru Edele Katrine Thode Kliiver Øvre Hofstad, fru Selle Marie,
gift med løitnant Hegrem, Østre Lund, og jomfru Inger Marie
Kliiver Vestre Lund. Lunds sag blev felleseiendom med "h til hver
av sønnene og 1 h til hver av døtrene.
Det kår, som enkefru Sofia Kliiver ifl. kontrakt av 28. oktober
1823 skulde ha, var: Av Bunes 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr.
poteter, for til 8 sauer, om vinteren 2 og om sommeren 3 kanner
nysilt melk daglig, brenneved efter forlangende, hest til kirke og
mølle, fiskerett i vannet, storstuen med sal og klædekammer, kjøk
kenet, det lille stabbur, vestre svinehus samt vognremisse ved
Hallemsstøen, adgang til bryggerhus, melkebod, naust og stall ved
Stiklestad kirke, haven og humlehaven til benyttelse alene, dessuten
12 lass gjødsel til haven. Av Tiller: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6
tdr. poteter og 1 vog smør. Hvis hun flyttet, skulde hun efter behag
ha kåret in natura eller i penger. Det blev anslatt til en årlig
verdi av 60 spdl.; men ved et forlik av 6. desember 1824, da hun
skiftet innbo og løsøre, gikk arvingene inn på dessuten å svare

----
130 Bind IV
----
henne 105 spdl. årlig i penger, nemlig hver av sønnene 30 og hver
av dotrene 15. Til sikkerhet blev der gitt henne pant i gårdene.
Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1., tgl. 7.
februar 1829, likeså heftelsen på Øvre Hofstad ifl. påtegning av
5. juni samme år, da svigersonnen, loitnant Lund, på annen måte
Antikvaren L. D. Kluvers gravsted ved konge-
inngangen, Trondhjems domkirke.
Fot. E. Musum.
gav henne sikkerhet
for pengene.
Kaptein og kam
merjunker Jakob
Hersleb Kliiver dode
i 1828, hvorpå Bu
nes efter rekvisisjon
av skiftekomisæren i
hans bo blev solgt
ved auksjon 29. ja
nuar 1829 til loitnant
Peter Hartvig Land,
som var gift med
Broder Vilh. Kluvers
datter, Edele Katri
ne. Han gav 716
spdl. 60 sk. for den.
Der medfulgte i sal
get plassen Bakken
under Karmhus samt
2 /t av sagplassen
Hofstadsveet og x \i i
Lunds sagbruk (skjo
te 1. november, tgl.
3. desember 1829).
Lund kjøpte i 1836
til Røsenget for 250
spdl.
Gården hadde i
1835 en besetning på
3 hester, 21 storfe og
54 sauer og utseden
var X- td. rug, 3 tdr.
bygg, 24 tdr. havre, 17 s td. erter og 14 tdr. poteter.
Enkefru Sofie Kliiver forte egen husholdning til i 1840, da
hun på grunn av alder og skrøpelighet gikk over i Lunds brod
tillikemed en uekte datter av madame Inger Maria Westgård, f.
Kliiver. Hun utstedte under 5. mai, tgl. 18. juni 1840, et gavebrev
til fordel for denne datterdatter samt Lund og hans barn. Hun

----
131 Bind IV
----
døde i 1848. Ved skiftet efter henne blev det bemerket av Lund,
at det var en bekjent sak, at avdøde ien rekke av år ikke hadde
fått sitt kår på Østre og Vestre Lund, som var tilfalt fru Hegrem
og madame Westgård.
Der blev ved dette skifte registrert innbo og løsøre for 152
spdl. 4 ort. Dessuten hadde hun hos Nikolai Jenssen innestående
200 spdl., hvorav 50 var hevet til
begravelsen.
Peter Hartvig Lund, som nu var
kaptein, solgte ved skjote, datert og
tgl. 6. februar 1856, Bunes for 8000
spdl. til Nordre Trondhjems amts
kommune, som brukte den til land
bruksskole. Husene blev dengang
taksert for 2000 spdl. Mens gården
var landbruksskole, blev Bunes tegl
verk anlagt av Jakob von der Lippe
Hansen, skolens bestyrer. Stenen
fraktedes på pram til Hallemsstøen.
Bunes landbruksskole blev ned
lagt i 1860 og gården med Vestre
Lund og Røsenget blev solgt ved
auksjon. Landbruksskolens bestyrer,
Jakob v. d. Lippe Hansen, kjøpte da
gårdene for 6250 spdl. og fikk skjøte
16. oktober, tgl. 13. desember 1861.
Gårdens besetning var i 1865 4
Kammerjunker J. H. Kliiver.
Efter billede,
tilh. frk. Wangberg, T.hjem.
hester, 16 kyr og svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10
tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasser, Moen og Bakken, med
en samlet besetning på 3 kyr, 18 sauer og 2 geiter og en utsed av
% td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Hansen vedblev å drive privat landbruksskole på Bunes endel
år, hvorefter han flyttet til Frosta. Bunes med Vestre Lund og
Røsenget blev solgt ved auksjon til Hans Lund for 4225 spdl. ved
skjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870. (Se også: Jordbruk).
Ved skjøte av 14., tgl. 18. august 1886, solgte Lund Bunes for
kr. 12 000 til brødrene Martinus og Anders Jonsen Halset. An
ders' enke hadde så gården 1907—14. Hun frasolgte i 1911 Karm
husbakken til Olaus Karmhus for 1170 kr. Opsitter på plassen
var dengang Sirianna Olsdatter, enke efter Johannes. Hun eiet
husbygningene og skulde få bo der til 14. april 1912.
Fr as kilte par ter:
Brandseggen blev frasolgt i 1894 for 1600 kr., Nordvik i 1899
for 2000 kr. og Granholt i 1899.

----
132 Bind IV
----
TØMMERÅSEN
Gårdsnr- 75.
Nav net: Tømirås 1590. Thømmeråß 1664. Tømmerås 1723.
Et meget almindelig gårdsnavn, som må betegne en ås, hvor
der finnes tømmerskog.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 øre, fra 1836 3 dal. 4
ort 3 sk., i 1907 mk. 4,60.
Eiere: Tømmeråsen er antagelig først ryddet i 1500-årene og
er som alle nyryddede gårder ved matrikuleringen blitt Kronens
eiendom. Den finnes første gang nevnt i 1590.
Omkring 1660, da kronen under trykket av pengevanskelig
hetene efter krigen 1657—60 avhendet så meget av sitt gods, er
hvervet Lars Pedersen Brix gården. Efter ham arvet svigersønnen,
lektor mag. Simon Hof den, og han solgte den ved skjote av 13.
januar, tgl. 12. oktober 1701 til Rasmus Ågesen Magen.
Fra Hagen gikk gården i arv til datteren Anne, gift med oberst
løitnant Wenzel Aussig. Hun solgte den ved skjote av 13. desem
ber 1749, tgl. 5. mars 1750, til kapellanen Nikolai Simon Kortholdt
for 100' rdl. Denne skjøtet gården for samme pris til Anders
Svendsen 22. oktober 1755, tgl. 1. juni 1756. Siden har den for
det meste vært brukernes eiendom.
Bruker e: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Siv ert
(Siffuer, Siguor). Han opgav den i 1636 til fordel for svigersøn
nen. Herom heter det i lensregnskapene:
«Sted og fest Anders Ennersen 1 øres leie i Tømmerås, som
Siffuer ibid. for ham oplod, egter hans datter.» Anders Einarsen
gav 4 rdl. i bygsel og opføres som bruker ennu i 1680-årene. Han
opgis i 1665 å være 54 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 5 naut, 3 geiter
og 6 sauer.
* Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden. Tienden blev sått til 2 skjepper bygg og 4
skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden 16 sk. Der var
humlehave og brennfang, heter det.
Opsitteren i 1690-årene het Peder. Han var der iallfall så
tidlig som i 1691, da han sees å være stevnet for restanser. Det
synes å ha vært smått for ham, og bedre blev det ikke ved at
svenskene plyndret hans hjem i 1718. Det tap, han derved led,
opgis til:

----
133 Bind IV
----
2 tdr. bygg 4 rdl. 48 sk.
V 2 td. havre 72 »
20 lass høi 10 » — »
2 kyr 7 » — »
4 småfe 2 » — »
Seng- og gangklær 1 > 48 »
Gårdsredskap 48 »
Matvarer i » — »
Tilsammen 27 rdl. 24 sk.
En husmannskone, som bodde der, Lars Pedersen Dragons
hustru, mistet ved samme leilighet
6 lass høi 3 rdl. — sk.
3 sauskinn 48 »
Tilsammen 3 rdl. 48 sk.
Peder døde ved disse tider, og enken brukte nu gården en tid.
Enken er formodentlig den Guru Olsdatter, som i 1720 blev
gift med soldat Anders Pedersen Tømmer åsen. Han overtok nu
gården.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tømmeråsen, at den
hadde skog til fornødenhet, ingen seter, måtelig bumark. Den be
tegnes som «maadelig letvunden og mislig til korn». Utsæden var
2 skjepper havre og 6 skjepper bygg, avlingen 8 sommerlass voll
høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 4
sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn, 2
skjepper havre («ringe korn») og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
I 1741 bygslet enkefru Aussig gården til Ole Olsen. Bygsel
brevet er av 16. april, tgl. 8. septbr. Han døde allerede året efter.
På skiftet efter ham viste boet sig å være insolvent, idet aktiva var
19 rdl. 1 ort 4 sk., mens passiva beløp sig til 29 rdl. 3 ort 4 sk.
Dette var i slutten av den store treårige uårsperiode, hvilket bl. a.
betegnes ved, at avlingen — beregnet efter tiendeangivelsen — var
9 bismerpd. bygg og 9 bpd. havre. Besetningen var 1 unghest, 1
ku, 3 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter.
Enken, Marit Sivertsdatter, blev i 1743 gift med Anders Svend
sen — visstnok sønn av Svend Leirhaugen — og han brukte nu
gården som leilending, til han i 1755 kjøpte den av Kortholt. Han
lånte til kjøpet 60 rdl. av Baro Skrove; det var formodentlig
kjøpesummen.
Ved skjote av 15. februar, tgl. 15. august 1757, solgte Anders
den for 150 rdl. til vaktmester Lasse Faren. Omtrent samtidig lyste

----
134 Bind IV
----
kaptein Aussig, en sonn av oberstloitnanten, odelsrett til den, uten
at det dog blev nogen innlosning av. Senere bød Lasse gården
tilbake til Anders for 300 rdl. med forbehold av et stykke av ut
marken; men så meget vilde ikke Anders betale. Lasse solgte den
da ved skjote av 26. januar, tgl. 20. februar 1760, til Anders Jonsen
Kolshaugen for 300 rdl. Han forbeholdt sig et stykke av gårdens
skog sonnenfor sommer- og vinterveien, hvori han betinget sig
hugstrett, dessuten forbeholdt han sig forkjøpsrett til gården.
Anders Svendsen blev nu utsagt, men nektet å flytte, idet han
påberopte sig, at Lasse Faren hadde lovet ham bygsel for livstid.
Herom utspant der sig en prosess, som endte med, at Anders Svend
sen ved dom av 17. august 1761 blev tilpliktet å fravike gården.
Han var imidlertid død for dommen fait.
Lasse Fårens enke, Ber et, fikk odelsskjøte på Tommeråsen av
fru Wissing, oberstloitnant Aussigs datter, og hennes bror, kaptein
Aussig; det er tgl. 16. august 1762.
Anders Jonsen solgte ved skjote av 3. januar, tgl. 17. august
1767, gården til loitnant Tomas Lyng for 300 rdl. Lyng har så,
antagelig ved samme tid, bygslet den til lngebrigt Jenssen Jerm
stad, som var gift med Guru, enken efter Tomas Larssen Skrove.
Se Jermstadætten.
Ved skjote av 28. desember 1769, tgl. 22. februar 1770, solgte
Tomas Lyng gården til lngebrigt for 350 rdl.
På skiftet efter Guru, som døde i 1776, registrertes en besetning
på 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter, 9 sauer og 1 svin. Gården
kunde, som det heter, «efter dens nuværende omstændigheder» ikke
takseres høiere enn til 300 rdl. Der var panteheftelse på den til
Johannes Lein for 150 rdl. Aktiva var 384 rdl. 16 sk. og behold
ningen 186 rdl. 3 ort 20 sk., så lngebrigt må ha vært en forholdsvis
velholden mann.
lngebrigt utløste arvingene efter Guru, som var hans egne sted
barn, ifl. skjote av 20. februar 1777, og i 1784 solgte han gården
for 350 rdl. til Åge Torbersen Aagaard på Stiklestad. Skjøtet er
av 21. april, tgl. 16. august. lngebrigt og hustru fikk kår, nemlig
en stue, et stabbur samt høiloft og høibod og et stykke jord gren
sende til Ausen samt fri brensel og havnegang.
Åge overdrog ved skjote av 27. mars, tgl. 16. august 1790,
Tømmeråsen for 399 rdl. til sin bror, Ole Torbersen Aagaard, og
siden har den fulgt Stiklestad vestre som underbruk. Ole Anderssen
Stiklestad lyste riktignok i 1793 odelsrett på sin fostersønn, Jens
Ingebrigtsens vegne; men det blev ikke tale om nogen innløsnmg.
I 1835 opføres gården som underbruk under Stiklestad vestre
med en besetning på 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og en utsed av
Yi td. bygg, 4 tdr. havre og 2V 2 tdr. poteter.

----
135 Bind IV
----
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe og 8 sauer og utseden
/ 2 td. bygg og 4 tdr. havre. Der var 2 husmannsplasser: 1. Valoen
2. Tømmeråsvald. Disse hadde tilsammen 2 kyr, 9 sauer og 5 geiter
og utseden var % td. bygg, 4 x / 2 tdr. havre og 7 tdr poteter
MUSUM
Gårdsnr. 76 og 71.
av^ et: Museiem 1559 - Mufienn 1590. Mußumb 1626 Musum
1664. Muusum 1723.
Oldnorsk Muselmr, en sammensetning med heimr. Første ledd
er uten tvil elvenavnet Musa, som også finnes i Dovre i Øyer i
Vestre Gausdal og i Støren. Der går en bekk forbi gården
(Som familienavn og visstnok som oftest også ellers i skrift
brukes formen Musum).
Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 spand, allerede i 1655
forhøiet til 1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var skylden 14 dal 1 ort 4 sk
Den var da delt i følgende 6 parter:
Musum vestre 1 øre 6 mkl., fra 1836: 5 dal 4 ort
— østre 15 » |
— østre 15 »
— lille 14 » f * * 7 » 4 » 7 sk.
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
14 dal. 1 ort 14 sk.
I 1907 var skylden mk. 34,54, fordelt på 10 bruk, hvorav
Gardsnr. 76, bruksnr. 1, Musum vestre mk. 10,11
» 2, Musum østre » 4J4
* 4, Musum lille søndre » 5,'02
» — 5, Musum lille » 241
— 71, Musumenget » 1*94
Eiere: I Steinviksholms lens regnskaper av 1549 opføres % øre
av Mussenn som «Stiicthenns» gods. Imidlertid finnes ikke gården
opført 1 nogen av de gamle erkebispers jordebøker, hvorfor denne
part, hvis den virkelig nogengang har vært erkebispegods, må være
erhvervet like før reformasjonen. Likeså sannsynlig kan det være
at Kronen dette halve øre efter reformasjonen og da
lagt det til det gamle erkebispegods, som var beslaglagt

----
136 Bind IV
----
Før 1592 er Kronens part i gården vokset til x k spand og før
1620 til 2 ore 12 mkl. Da har iallfall Kronen som eier av den
største part vært bygselrådig. Hvem som har vært det før, vet vi
intet om.
I 1650 eiet Kronen hele gården.. Den var blandt det gods, der
som nevnt under Leklem, i 1659 blev pantsatt til Selius Marcelis
og av denne transportert til et konsortium, hvorav blandt andre
Domkirkens sogneprest, mag. Søfren Hanssen, var medlem. Ved
delingen av dette gods tilfalt Musum denne og gikk derefter i arv
til hans sønn, amtmann Ove Schjelderup. Ved skjote av 2. april,
tgl 6 juli 1708, overdrog amtmannen gården til sin bror, mag.
Johan Schjelderup, vicepastor til Skogn, efter hvem sonnen Jens
Schjelderup arvet den. „,.,,
Ved skjote av 8. mai, tgl. 6. juli 1728, solgte Jens Schjelderup
ved sin kurator, justisråd og amtmann Ove Schjelderup, gården
for 100 rdl. til Arnt Pedersen Nedre Sende, og siden har den vært
brukernes eiendom. Den er altså en av de gårder i Verdalen, som
tidligst blev selveiendom.
Brukere: I skattemanntallet av 1520 finnes ikke gården nevnt;
den må vel altså ha ligget ode dengang. Men i 1549 har Effuenn
betalt 1 vog mel i landskyld for % ore av «Mussenn, Stncthenns
<rods» Han finnes ikke i ledingsmanntallet for samme år, hvad nu
grunnen kan være. I skibskattmanntallet for 1559 er opført
Tialuordt på Museiem. ~,—,„ *-i i
I 1592 har vi Oluff Musom, som var der til 1627. Da tikk
Tholluf EUlufsson bygselbrev på gården og betalte 15 rdl. for
«2V2 øres leie i Musum, som Olluf Musum afdode». Han var der
ennu i 1660. o
Besetningen var i 1657 3 hester, 16 kyr, 19 sauer og 3 svin.
Kvegskatten var 1 rdl. 3 ort 6 sk. Det var bare en gard 1 Leks
dalen, som hadde storre kvegskatt, nemlig Hofstad.
Gården må ved de tider ha vært av de forholdsvis bedre; ti
skylden blev ikke foreslått nedsatt ved matrikuleringen 1 1669.
Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til h rdl.
8 sk og småtienden 1 ort 4 sk. Der var humlehave og brenntang.
I begynnelsen av 1660-årene har gården fått en ny opsitter,
Iver Ellefsen, som i 1666 var 29 år gammel. Han tor ha vært en
sønnesønn av Tholluf Eillufsson. I 1669 var han en av de 6
bønder som deltok i matrikuleringsarbeidet for Faren tinglags
vedkommende. Han må være dod omkring 1680; for i begynnelsen
av 1680-årene er enken opsitter. Hun er ganske sikkert blitt gi+i
op igjen med Bård, som i midten av 1680-årene opføres som

----
137 Bind IV
----
skattebonde på gården. Han var der ennu i 1691, sees da å være
stevnet for «gjorte forstrækninger», som ikke var betalt.
Omkring 1698 har Ole Iversen overtatt gården. Han er utvil
somt sønn av den Iver Ellevsen, som var der i 1666, og var da 7
år gammel. I 16Q8 solgte han halvparten i Fikse, som han hadde
erhvervet ved ekteskap med Siri, datter av Ingebrigt Fikse. Han
brukte nu Musum til sin død i 1709. Datteren Marit var i 1706
blitt gift med Kristofer Iversen E/nes, som forst bodde et par år
på Overmoen, men så overtok Musum efter svigerfarens død. Un
der ham synes det å ha gått tilbake. Adskillig tap led han jo i 1718,
da han opgir, at svenskene har tatt fra ham:
Tilsammen 77 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Musum har 1 husmann,
som sår % vog, skog til gårdens fornødenhet, seter straks ved går
den, måtelig bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden og
maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 1 pd
grå erter, avlingen 24 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter. Tienden
blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 8
mk. ost. «Formedelst denne gaards goede au vell», som det heter,
blev skylden først foreslått forhøiet 6 mkl. og siden, da komisjonen
fant bygdens samlede nedgang for stor og derfor gjennemgikk hver
gard en gang til, atter pålagt 6 mkl., altså ialt 12 mkl., hvilket
visstnok blev uten følge, men dog viser, at gården ansåes for å
være meget god i forhold til sin skyld. Antagelig var meget ny
opryddet i løpet av 1600-årene.
Seteren «straks ved gaarden» er den nuværende Sætran gard,
som også kaltes Musumengen eller Musums setermark.
Efter krigen har Kristofer hatt vanskelig for å klare sine for
pliktelser til landdrotten. I 1726 sees han å være stevnet for 2 års
resterende landskyld. Da så gården blev solgt, er han visst blitt
der ennu en tid som husmann. Senere gikk det aldeles ut med ham.

----
138 Bind IV
----
Tilslutt hadde han legd og døde som legdslem på Auskin i 1754,
85 år gammel.
Som nevnt kjøpte Arnt Pedersen Nedre Sende gården i 1728
for 100 rdl. Han lånte i 1732 kjøpesummen, uopsigelig i 5 år, av
Jens Pedersen Lunden mot pant i gården. To år efter forsøkte
Jens å komme i besiddelse av den, idet han forlangte kausjon for
de 100 rdl. eller også skjøte på gården, da han ikke lenger vilde
betro ham disse penger, «siden han lader gården ved vanrøgt ned
raadne, skoven udhugge og engene tilvokse». Det lyktes dog Arnt
å beholde den. Da det kom til stykket, var ikke Jens Lunden så
urimelig allikevel: På det første ting blev saken utsatt. På det
næste, Arnt var stevnet til, svor han, at han ikke møtte, «og Jens
erklærede sig da tilfreds med, at sågen udsattes», heter det.
Da det led til den tid, lånet måtte tilbakebetales, blev han imid
lertid nødt til å seige de to fjerdeparter av gården til brødrene
Jon og Tarald Halvorsen Follostuen. For hver av partene fikk han
'30 rdl. Mot pant i den halvpart, han hadde igjen, fikk han et lån
på 42 rdl. av korporal (senere loitnant) Tomas Lyng, så nu kunde
han innfri sin gjeld til Jens Lunden. Skjøtene til Jon og Tarald
er av 9. januar, tgl. 8. september 1738.
Efter den tid ser det ut til å ha gått fremover med Arnt. Ved
skiftet efter ham 9. juni 1764 blev eiendommen taksert for 200 rdl.
med en pantegjeld på 50 rdl. Den registrerte besetning var 1 hest,
3 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter, stort og smått. Boets sam
lede aktiva blev 315 rdl. 10 sk. og beholdningen 190 rdl. 18 sk.
Herved kan merkes, at Arnt kort før sin død hadde mottatt arv
efter sin sønn, Peder Arntsen Tiller.
Som ovenfor nevnt hadde Arnt Pedersen i 1738 frasolgt to
fjerdeparter av Musum, hvorav den ene fjerdepart eller 21 mkl. til
Jon Halvorsen. Jon døde allerede i 1742, og ved skifte efter ham
blev gården taksert til det samme, som han hadde kjøpt den for,
nemlig 30 rdl. Avlingen opgis ved samme leilighet å være 9
bismerpund bygg og 2 tdr. 2 skjpr. havre, og besetningen bestod
av 1 hest, 1 ku, 3 sauer og 3 geiter. 14 mkl. i gården blev utlagt
for gjeld.
Enken efter Jon, Randi Andersdatter, blev i 1746 gift med Ole
Mikkelsen Nedre Holmen, den ene datter, Agnes, med Peder Jonsen
og den annen datter, Marit, med Anders Arntsen Musum, sønn av
Arnt Pedersen.
Arnt Pedersens gard var på skiftet i 1764 utlagt til enken,
Ingeborg Andersdatter, og barna. Sønnen, ovennevnte Anders
Arntsen, har sikkert overtatt driften straks efter farens død; men
først da også moren var død i 1771, begynte han å utløse sine
medarvinger. Først kjøpte han imidlertid tilbake den fjerdepart

----
139 Bind IV
----
(21 mkl.), som faren i 1738 hadde solgt til Jon Halvorsen; men
nu var kjøpesummen blitt 139 rdl. 2 ort 8 sk., og enda eiet han
litt i gården før, idet han med hustruen Marit Jonsdatter hadde
arvet 111/»*I 11 /»* mkl. Skjøtet til Anders er av 21. febr. 1771, tgl. s. d.
Senere innløste han ifl. skjote av 15. august 1775 den part,
som var tilfalt hans søster Ingeborg efter foreldrene for, hvad den
var utlagt henne for på skiftene, nemlig 50 rdl. 1 ort 18 sk.
Den gard, som Anders Arntsen nu således hadde samlet, og
som utgjorde tre fjerdeparter av det oprinnelige Musum eller 2 øre
15 mkl., har formodentlig allerede dengang fått navnet
STORE MUSUM
og svarer til de senere Musum vestre og ostre med de av disse
gårder siden utskilte parter. Den resterende fjerdepart eller 21
mkl., som Tarald Halvorsen hadde kjøpt i 1738, het da Lille
Musum og svarer til de senere Musum lille søndre og lille nordre.
Anders Arntsen har sikkert drevet gården godt. Det kan vi
bl. a. skjønne derav, at den del, som ved skiftet efter Arnt Pedersen
i 1764 var utlagt til enken for 75 rdl., på skiftet efter henne i 1771
blev verdsatt til 85 rdl., «saasom gaarden findes siden den tid at
være meget forbedret».
Og på skiftet 17. mai 1799 efter hans hustru, Marit Jensdatter,
blev gården taksert for 1400 rdl., hvilket de øvrige arvinger fant
altfor lavt og forbeholdt sig i tilfelle av odelsløsning «fornyet takst
ved dobbelte taksationsmænd».
Endda hadde Anders dengang allerede skilt gården ved dens
gamle seter, Sætran, som han ved skjøte av 4. januar 1788 hadde
solgt til løitnant (senere major) Elling Lyng for 95 rdl-, og som
var blitt særskilt skyldsatt for 3 mkl., så den gard (Store Musum),
som Anders nu eiet, var på 2 øre 12 mkl. Videre hadde han ifl.
kontrakt av 21. februar 1785 bygslet til løitnant Lyng for livstid
den del av gårdens skog, som ligger mellem Bunesmarken og
Tømmeråsmarken, for en bygselsum av 20 rdl.
Ved dette skifte registrertes en besetning av 3 hester og 1 føll,
8 kyr, 4 kalver, 7 geiter, 14 sauer og 2 svin. Der fantes både bord,
stoler, stentøi, glasstøi, ja endog en bibel og endel «aandelige
bøger». Besetning, innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 311
rdl. 1 ort 14 sk., hvorved boets aktiva blev 1711 rdl. 1 ort 14 sk.
og beholdningen 1360 rdl. 1 ort 6 sk. Han har således vært en
efter den tids forhold riktig velstående mann.
Anders Arntsen hadde én sønn, Peder, og tre døtre, Ingeborg,
gift med Ole Sivertsen Skrove, Ragnhild, gift med Ole Eriksen
Holmli, og Marit, gift med Gabriel Eriksen Holmli. I 1802 kjøpte

----
140 Bind IV
----
svigersønnene Ole Sivertsen og Gabriel Eriksen hver sin halvpart
av gården, Ole den vestre og Gabriel den østre for tilsammen 2420
rdl., hvorav til Peder for odelsretten 820 rdl. Skjøtet er av 30. april
1802, tgl. 8. febr. 1803. Ved kontrakt av s. d. fikk Anders et kår
på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt senge
stuen og et stabbur til fri benyttelse m. v. Hermed var Musum
påny blitt 3 gårder. Store Musum blev delt ved en forretning av
13. september 1802 således, at Ole Sivertsen fikk Musum vestre
og Gabriel Eriksen Musum østre. Av gårdens 2 husmannsplasser
tilfalt den vestre (Bakken, opr. Blæsterbakken, nu gården Musums
rønningen) Musum ostre, og den ostre (Musumsåsen) Musum
vestre.
Alle tre gårder brente i 1805. De lå dengang tett ved hinannen
litt sønnenfor der, hvor Musum vestre, ostre og lille sondre nu
støter sammen. Som vanlig søkte de brandlidte om tillatelse til å
gå om med kollekt «formedelst den deres gaarde overgaaede ilds
vaade», og ved stiftamtmannens skrivelse av ( ). april 1805 fikk de
tillatelse til å gå i 4 måneder i Nordre Trondhjems amt og Strin
dens fogderi «for at modtage de gåver, enhver frivillig vil forunde
dem til opretning for det tab, de ved bemeldte ildsvaade har lidt».
MUSUM VESTRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 1.
I 1835 var besetningen på Musum vestre 2 hester, 7 storfe, 18
sauer og 1 svin og utseden 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td.
erter og 5 tdr. poteter.
Ole Sivertsen brukte denne gard til han ved skjøte av 6. febr.
1836, tgl. s. d., overdrog den for 450 spdl. til svigersønnen, Jonas
Anderssen Skrove. Ole og hustruen Ingeborg fikk et kår, bestående
av 3 tdr. bygg å 5 vog, 7 tdr. havre å 4 vog, 8 tdr. poteter, Vé td
erter, 1 mål jord med 20 lass gjødsel til, dessuten jord til 1 pund
linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe.
Ved skjote av 11., tgl. IQ. april 1844, solgte Jonas gården for
600 spdl. til Johan Anderssen, og fra ham kom den ved skjøte
utstedt og tgl. 17. desember 1847, til Peter Pedersen Daluni (eller
Løe) av Sparbu. Kjøpesummen var 1000 spdl. Peter forpaktet et
par år bort gården til Johannes Pedersen Sende, men solgte den
så for 800 spdl. til Ole Jakobsen Auskin ved skjøte av 28. novbr.,
tgl. 14. desbr. 1854. Peter tok plassen Musumsåsen som kår. Siden
kom han til Hesgreien og reiste på sine gamle dager til Amerika.
I 1857 solgte Ole Auskin gården for 1600 spdl. til Ingebrip
Anderssen Gaustad av Byneset. (Skjøte 25. april, tgl. 18. juni).

----
141 Bind IV
----
Ingebrigt overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 15. oktbr. 1858, gard
og innbo til sine barn for 650 spdl., idet han dog forbeholdt sig
bruken, men lot sig den tilskjøte igjen allerede året efter. (Skjøte
dat. og tgl. 16. august 1859). Grunnen til disse transaksjoner har
formodentlig vært å søke å komme sig ut av et eller annet penge
ansvar, hvad vi kan slutte av, at Beret Andersdatter Gaustad ved
Musum vestre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson
eksekusjonsforretning av 9., tgl. 15. april 1859, har fått utlegg i
gard og løsøre. Ingebrigt lå forresten hele sitt liv i krangel og
førte stadig prosesser, hvilket tilslutt gjorde ende på hans oprin
nelige velstand.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 12 sauer og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 1 husmannsplass, Musumsåsen, for hvilken besetning og
utsed ikke er angitt.
I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14
sauer og lam og 2 svin og utseden M> td. bygg, 6 tdr. havre og 4
tdr. poteter. Gården hadde da ingen husmannsplass.
Ingebrigt overdrog gårdens seter, Musumsseteren, til Ellev An
derssen Tiller ved kontrakt, dat. og tgl. 5. febr. 1862.
Efter Ingebrigt overtok sønnen Andreas gården, og enken In
ger tok kår. I Andreas' tid brente gården, ved hvilken leilighet In
ger brente inne. Andreas' eldste sønn eier gården nu.

----
142 Bind IV
----
MUSUM ØSTRE
Gårdsnr. 76, bruksr.r. 2.
Gabriel Eriksen, som hadde kjøpt denne part av Store Musum
i 1802, kjopte i 1820 ennvidere Lille Musum (det senere Musum
lille nordre og Musum lille sondre), men solgte atter tredjeparten
av denne eiendom eller Musum lille nordre i 1824.
Musum østre, sett fra nordvest 1922. Fot. E. Musum.
Ved skjøte av 13. april, tgl. 17. august 1830, solgte Gabriel
Musum østre, den ene halvpart til sin sønn, Erik Gabrielsen, for
130 spdl., og den annen til Johannes Ellevsen Sendesmoen for 200
spdl. Erik fraskrev sig odels- og innløsningsretten til denne del.
Ved kontrakt av samme dato forpliktet kjøperne sig til å svare
Gabriel og hustru Marit et kår på 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, 8 tdr.
poteter, X A td. kålrabi, for til 2 kyr og 6 småfe samt jord til 8 mark
linfrø. Gabriel med hustru tok som kårfolk bopel på den part av
Lille Musum, som han fremdeles eiet. (Musum lille søndre).
Erik Gabrielsen hadde med sin hustru arvet 2 øre i Fikse, som
han i 1829 hadde overdratt til Lars Anderssen Bunes.
I 1835 opføres for Musum østre og lille under ett en besetning
på 3 hester, 7 kyr og 24 sauer og en utsed av 1% tdr. bygg, 9
tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Johannes Ellevsen solgte allerede ved skjøte, utstedt og tg!.
8. febr. 1832, sin halvpart til Ingebrigt Olsen Kragedal av Ork
dalen for 400 spdl., og Erik Gabrielsen solgte sin del til Lars
Ellingsen ved skjøte av 19. mai, tgl. 14. juni 1838. De to parter
var ikke utskilt, hvorfor de to eiere Ingebrigt Olsen og Iver Elling

----
143 Bind IV
----
sen utstedte skjote i fellesskap, da de i 1845 overdrog hele Musum
ostre til Ole Olsen Solberg eller Forbregd for 500 spdl. Skjotet er
utstedt 5., tgl. 6. august 1845; men Ole har sikkert overtatt gården
flere år tidligere (1841?); for allerede i 1843 har han utstedt feste
brev på plasser til to innflyttere fra Singsås, nemlig Svend Peder
sen Vinsnes, som kom i 1842, og Hans Pedersen Engen eller Her
mo, som kom i 1841. Den plass, Svend fikk, var en eldgammel
husmannsplass under gården; den nevnes allerede i begynnelsen
av 1700-årene og kalles da Blæsterbakken, hvilket tyder på, at der
på stedet i eldre tid har vært jernblåster. Svend Vinsnes' sønn,
Peder Svendsen, kjøpte i 1879 denne plass med endel mere av
Musum ostre; det er nu gården Musumsronningen.
Sivert Sørhaug bygget på plassen Høen i 1841. Denne plass
blev solgt i 1861 og er nu gården Musumshoen.
Endelig utstedte Ole Olsen under 16. novbr. 1846, tgl. 10. febr.
1847, festebrev til Eskild Olsen Lund på jordstykket Svedjan.
Dette er nu gården Musumsaunet.
Ved skjøte av 12., tgl. 20. april 1849, solgte Ole Olsen Musum
ostre til Anders Olsen Solberg for 600 spdl. Anders hadde dog
overtatt gården et par år tidligere. Han kom fra Dalamarken.
Oårdens besetning var i 1865 1 hest, 5 kyr, 12 sauer og 1 svin
og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Under
gården var 2 husmannsplasser, Storåkeren og Musumsbakken, med
en samlet besetning av 3 kyr og 12 sauer og en utsed av V% td
bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kal
ver, 16 sauer og lam og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. bland
korn, 6 tdr. havre, 1 h td. erter og 10 tdr. poteter. Der var nu 3
husmannsplasser, nemlig de to før nevnte og Musumsmyren. På
disse føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes
5 /i2 td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Anders Olsens død i 1875 hadde enken, Paulina Peders
datter Svarva, gården, til hun i 1882 overdrog den til sin yngste
sønn, sersjant Ole Marius Musum. Denne døde i 1918; hans
næsteldste sønn Ole hadde da overtatt gården. (Se Solbergætten).
MUSUMAUNET
gårdsnr. 76, bruksnr. 3,
blev ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. febr.
1852, skilt fra Musum østre, skyldsatt for 1 ort 7 sk. (ny skyld mk.
0.97), og av Anders Olsen solgt for 50 spdl. til Eskild Olsen Lund
ved skjøte av 3., tgl. 4. febr. 1852. Denne eiendom hadde i 1865
en besetning på 3 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av x k td.
bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2

----
144 Bind IV
----
kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 svin og utseden x k td. bygg, 1% tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Efter Eskild, som døde i 1908, overtok hans sønn av annet ekte
skap, sersjant Johannes Eskildsen Musutn, gården. Han har
vært meget benyttet i kommunale tillitshverv. (Se Lundsætten).
MUSUMSVEDJAN
gårdsnr. 76, bruksnr. 6,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 5. febr.,
avhjemlet 6. febr. 1857, og skyldsatt for 21 sk., (ny skyld mk.
0,71), hvorpå Anders Olsen solgte den for 50 spdl. til Ole Jo
hannessen ved skjote, dat. og tgl. 6. febr. samme år. Eiendommen
hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer og en utsed av
l 4 td. bygg, 1% tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ole Johannessen solgte den ved skjøte av 19. febr. 1870, tgl.
14. august 1872, til Bernhardus Jenssen for 185 spdl. samt et
kår til Einar Pedersen, som for hadde hatt kår av Bernhardus
Jenssens gard Musumshoen. (Se denne).
I 1875 var besetningen 1 ku, 1 ungnaut og 4 sauer og utseden
l /io td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
MUSUMSHØEN
gårdsnr. 76, bruksnr. 7,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 4-, tgl.
5. febr. 1861, skyldsatt for 1 ort (ny skyld m. 0,71) og av Anders
Olsen solgt til Martinus Sivertsen for 50 spdl. ved skjøte av 4.,
tgl. 6. febr. samme år.
I 1865 var Johannes Pedersen av Skogn gårdens eier, men
kan ikke sees å ha fått tinglest hjemmel på den. Besetningen var
da 3 kyr og 6 sauer og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Einar Pedersen Aksnes kjøpte eiendommen for 100 spdl. ifl.
skjøte av 30. desember 1866, tgl. 19. august 1868. Skjøtet er
utstedt av Martinus Sivertsen, da Johannes Pedersen ikke hadde
skjøte. Einar solgte gården allerede ved skjøte av 18., tgl. 19. august
1868, til Bernhardus Jenssen for 100 spdl., idet dog Einar for
beholdt sig bruken for sin levetid.
Bernhardus Jenssen solgte gården til Einars sønn, Peter Ei
narsen Aksnes, for 70 spdl. og kår til Einar Pedersen. Ved skifte
i 1874 efter Einars hustru, Beret Pedersd., frafaltes boets bruks
rett til eiendommen, idet Einar Pedersen var sikret kår av Musum
svedjan, som Bernhardus hadde kjøpt i 1870.
Besetningen i 1875 var 1 okse, 2 sauer, 2 geiter og 1 svin og
utseden l A td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.

----
145 Bind IV
----
MUSUMRYDNINGEN
Gårdsnr. 76, bruksnr. 8.
Ved skyldsetningsforretning av 23. april, tgl. 13. august 1878,
blev den eldgamle husmannsplass, Bakken (opr. Blæsterbakken),
tillikemed en større flate, Rønningen, nedenfor Musum-gårdene
og et skogstykke mellem Musum østre og Nastadmyren fraskili
og skyldsatt for 1 dal. 3 ort (ny skyld mk. 3,46). Ved skjote av
12., tgl. 13. august 1870, fra Paulina Peder sd. Musum østre blev
denne eiendom solgt til den tidligere husmanns sønn, Peder Svend
sen, for 1200 kr.
MYRMO
gårdsnr. 76, bruksnr. 9,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 8., tgl.
14. august 1888, og skyldsatt for 1 ort 2 sk. (ny skyld m. 0,47),
hvorefter Paulina Pedersdatter solgte den for 250 kr. til skomaker
Johannes Gundbjørnsen ved skjøte av 10., tgl. 15. august s. å.
LILLE MUSUM
MUSUM LILLE SØNDRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 4.
Den fjerdepart eller 21 mkl. av Musum, som Arnt Pedersen i
1738 solgte til Tarald Halvorsen for 30 rdl., blev i dennes be
siddelse til hans død i 1775. Ole Arntsen, sønn av Arnt Pedersen
Store Musum, lyste riktignok i 1757 odelsrett til de parter, faren
hadde frasolgt, altså både denne og Jon Halvorsens gard; men
det blev ingen innløsning av.
På skifte i 1771 efter Taralds hustru, Lisbet Jonsdatter, var
gårdens takst 100 rdl., besetningen var 1 hest, 1 unghest, 1 ku, 2
ungnaut, 2 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva var 152 rdl. 3 ort
16 sk. og beholdningen 96 rdl. 1 ort 6 sk.
Efter Tarald overtok hans eneste sønn Ole gården, skjønt han
var noget tilårs og blind. Han frasolgte gårdens fjerdepart i
Sætran for 10 rdl. til generalauditør Kierulf ifl. skjøte av 21. febr.
1778 for 72 rdl.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1785, solgte Ole Taraldsen
gården til Eskild Bårdsen Karmhus for 260 rdl. og kår til hu
struen Beret Olsdatter. Dette bestod av 4 mål åker, et utvist stykke
jord til 4 lass høi, Vesterbakken kallet, tillikemed nogen annen
høislått straks ved Gjeilvolden på et sted, som kaltes Finhaugen.
«som og kan opdyrkes til åger, om hun dertil har lyst og evne*.
Dessuten skulde hun ha ved til fornødenhet. For sitt eget ved

----
146 Bind IV
----
kommende inngikk Ole samme dag kontrakt med Bård Olsen Sende,
som påtok sig å ta ham som «fledforing» — «formedelst svaghed
og skrobelighed, besynderlig fordi jeg er ganske blind, og da min
kone saavel som mine andre paarorende arvinger ei formaar at an
tage mig til sytning». For dette skulde Bård ha de 110 rdl., som
han hadde i behold av salgssummen for gården.
Musum lille søndre, sett fra syd 1918. (I bakgrunnen
Musum lille nordre). Fot. E. Musum.
Ved skjote av 14. august 1787 solgte Eskild Bårdsen gården
for 270 rdl. til Anders Eriksen Karmhus (sonn av Erik Anderssen
Lund). Ved en takst, han lot avholde i 1809, blev gården verdsatt
til 600 rdl.
Efter Anders Eriksens dod fikk enken, Marit Johannesdtr., kg),
bevilling til å sitte i uskiftet bo og senere avholde samfrendeskifte.
Ved dette blev gården overdratt sonnen, Erik Anderssen, for 400
rdl. Marit dode i 1819; ved hennes død hadde Erik ennu ikke be
talt noget av kjøpesummen, og efter rekvisisjon av arvingene blev
gården sått til auksjon og den 8. januar 1820 solgt til Gabriel
Eriksen for 402 spdl. Gabriel fikk skjote 23. juli, tgl 16. august
1821. Ved denne leilighet brukes for første gang navnet Lille
Musum om denne eiendom. Gabriel eiet før Musum østre, som
han først skilte sig ved i 1830, som ovenfor omtalt.
Ved skjøte av 20. april, tgl. 16. august 1824, solgte han tredje
parten av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen Holmli for 183
spdl. 1 ort 16 sk. Denne tredjepart er det nuværende Musum
lille nordre.

----
147 Bind IV
----
Da Gabriel i 1830 solgte Musum østre, som han for hadde eiet,
og tok kår av gården, beholdt han de 14 mkl., han ennu hadde
igjen av Lille Musum (altså det nuværende Musum lille sondre)
som kårsted. Ved skifte efter ham den 12. desember 1831 overtok
hans næsteldste sønn, Anders Gabrielsen, gården, som ved denne
leilighet kalles Mellem Musum, for 260 spdl. og et kår til moren,
Marit Andersdatter, på 1 saufor, V 2 td. bygg, jord til Y 2 td. potetei
og V 2 pund linfrø samt husrum.
I 1835 forpaktet han bort gården for 5 år til Nils Olsen Øvre
Hofstad på de vilkår, at forpakteren skulde svare alle skatter og
avgifter. Anders forbeholdt sig endel husrum på gården.
Sommeren 1836 solgte han halvparten av eiendommen til broren,
Erik Gabrielsen Musum østre, for 100 spdl., og der var under
handlet mellem dem om salg av den annen halvpart, da Anders
Gabrielsens hustru, Lisbet Mortensdtr., døde i begynnelsen av
1837. Ved skiftet efter henne viste det sig, at boet var insolvent.
Der blev da avholdt auksjon 13. febr. 1837 ved hvilken Erik Ga
brielsen kjøpte den annen halvpart for 117 spdl. 1 ort 16 sk. Los
øret blev utbragt til 3 spdl. 4 ort 6 sk., hvorved boets aktiva kom
op i 121 spdl. 12 sk., mens gjeld og omkostninger beløp sig til
173 spdl. 2 ort 14 sk. Erik fikk auksjonsskjøte 9. juni 1837, tgl. s. d.
Husene oplyses på denne tid å være i god stand. Utseden opgis
å være d /i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter, og der antokes
å avles 4 —5 fold korn og 6 fold poteter. Der kunde fødes 3 kyr
og 6 småfe. Skogen ansåes dengang neppe tilstrekkelig til brensel
og gjerdefang og der var «aldeles intet til husebygning».
Ved skjøte av 29. april, tgl. 16. august 1843 solgte Erik Ga
brielsen gården for 300 spdl. til Ingebrigt Ellevsen Sende. Fra
ham kom den ved skjøte av 30. september, tgl. 12. oktober 1848,
til Johannes Larssen Karmhus. Kjøpesummen var 400 spdl. Ved
en takst, Johannes lot avholde samme år, blev gården verdsatt til
650 spdl. Den oplyses da å kunne føde år om annet 1 hest, 2 —3
storfe og 15 småfe og å ha en utsed av 7 tdr. korn og 6 tdr. po
teter. Husene var gode og jordbunnen fruktbar. Der påhvilte
gården et lite kår til Marit Andersdatter. Johannes hadde en kort
tid i 1828 eiet Røsenget.
Først ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4.
februar 1852, blev Musum lille søndre og lille nordre skilt ad i
matrikulen. Denne gard blev da skyldsatt for 2 dal. 18 sk. og
Musum lille nordre for 1 dal. 9 sk.
Marta Eskildsd., (Johannes Larssens enke) solgte gården ved
skjøte av 9., tgl. 10. august 1858, til Johannes Pedersen Fikse for
400 spdl. og kår. Johannes klarte sig ikke der: Gården blev solgt
ved auksjon for 600 spdl. til Even Evensen Skeid, som fikk skjøte

----
148 Bind IV
----
10. september, tgl. 15. septbr. 1866. Heller ikke denne synes å ha
klart sig. Lars Olsen Bjartnes (som hadde skadesløsbrev i gården
for 100 spdl.) overdrog ved kjøpekontrakt av 25. mars, tgl. 20.
april 1871, gården til A. C. Aagaard på Hallem for 500 spdl.,
hvorefter den blev drevet som underbruk. Den er ikke nevnt hver
ken i 1865 eller 1875.
Aagaard solgte den ved auksjon til Mlkal Hanssen, som fikk
skjøte for 3000 kr. 12. april 1878, tgl. s. d. Mikal overdrog den
ved skjøte av 21. juli 1880, tgl. 17. august 1881, for samme pris
til Peter Larssen av Inderøy.
MUSUM LILLE NORDRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 5.
Som ovenfor nevnt, solgte Gabriel Eriksen i 1824 tredjeparten
av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen. Denne var født på
Bredingsvald i 1798 og gift med Marta Andersdatter, datter av
Anders Eriksen Lille Musum.
Disse 7 mkl. er Musum lille nordre. I handelen medfulgte hus
bygningene på gården. De to parter blev utskiftet med hensyn til
innmark og skog ved en delingsforretning av 20. april samme år.
Havningen vedblev dog å være felles. Ole Eriksens part blev i
1826 taksert til 200 spdl.
Ole Eriksen døde i 1871, og på skiftet efter ham fikk sønnen,
Anders Olsen, skjøte på gården for 300 spdl. og kår til moren 2.,
tgl. 16. mars 1872.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe og 7 sauer og
utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var
besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 8 sauer og lam og utseden
V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Anders Olsens død i 1893 overtok hans eneste sønn,
Anton Anderssen, gården. Han er den eneste opsitter på Musum
gårdene av den gamle Musumsæt, idet han nedstammer i 6. ledd
fra Arnt Pedersen, som kom inn i 1728.
Anton kjøpte i 1919 også Musum lille søndre, så nu er det
gamle Lille Musum atter samlet til én gard.
MUSUMENGET ELLER SÆTRAN
Gårdsnr. 71.
Denne eiendom er — som før nevnt — Musums gamle seter.
At bebyggelsen i en meget tidligere tid også har strakt sig hit, kan
sees av de mange gravhauger — antagelig fra vikingetiden —på
gårdens grunn. Ved skjøte av 4. januar 1788, tgl. 19. septembei

----
149 Bind IV
----
1789, solgte Anders Arntsen Store Musiim denne gards part i
-< Musumssæter» til løitnant Elling Lyng for 05 rdl. Ole Taraldsen
Lille Musum hadde ved skjøte av 11. mars 1776 solgt den fjerde
part, som tilhørte hans gard, for 10 rdl. til generalauditør Kierulf,
og denne part var derved gått inn i Værdalsgodset. Den part, som
Lyng hadde kjøpt, og som blev særskilt skyldsatt for 3 mkl., ei
det nuværende Sætran.
Sætran, sett fra vest 1922.
Fot. E. Musum.
Elling Lyng bygslet ved kontrakt av 2. mars, tgl. 19. september
1789, Sætran (som ved denne leilighet kalles Musumssæter) til
Jakob Anderssen på følgende vilkår: 1) Istedenfor forstebygsel
skulde han på den såkalte setervoll opbygge fornødne hus, stue,
fjøs, låve og stabbur, for hvilke arbeidslønnen skulde bli ham godt
gjort efter billighet, om han snart skulde dø eller bortflytte. 2) Han
skulde innhegne og dyrke ca. 20 mål jord omkring husene. 3) Han
skulde ha gresning i marken og fritt brenne av sagtømmertopp.
4) Tømmer, tjenlig til sagtømmer, eller som kunde bli tjenlig, måtte
han ikke ta, og der blev pålagt ham det flittigste tilsyn med, at ikke
fremmede benyttet skogen. 5) De to første år skulde ingen grunn
leie betales; siden skulde han betale 2 rdl. årlig. Lyng skulde seiv
utrede de kongelige skatter.
Jakob Anderssen er således gårdens første opsitter, og Sætran
kan regnes som egen gard fra 4. januar 1788.
Ved skjøte av 29. juni 1789 solgte Lyng eiendommen til Johan
Widerø Tonning. Hermed var hele den gamle Musumssæter gått
over i Værdalsgodset.

----
150 Bind IV
----
Omkring 1800 synes gården å ha vært übebodd. Omkring 1820
har en Johan Anderssen bodd der; han betegnes som «inderst» og
opføres ennu i 1836 som gårdens opsitter. Imidlertid heter det i
1835, at eiendommen var forpaktet av en husmann under Hofstad
nedre, og der opføres ingen besetning, kun en utsed på V 2 td. bygg,
V 2 td. havre og V 2 td. poteter.
Ved skjøte av 25. januar, tgl. 2. februar 1842, solgte Værdals
godsets daværende eier, Nikolai Jenssen, Musumenget til Johannes
Larssen for 200 spdl. Denne frasolgte straks endel av gårdens
skog, idet han ved arvefesteskjøter av 2. febr. og 17. august 1842
solgte endel til /. G. Monrad for 40 spdl. og til Peder Borgen
for et like stort beløp.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1843, solgte han endelig
hele gården for 100 spdl. til Eskild Jonsen Karmhus.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 11 sauer og 2
geiter og utseden Yé td. bygg, 3% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og
lam og 7 geiter og kidd og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre, 5
tdr. poteter og V 2 mål bruktes til andre rotfrukter.
Musumsætten I.
A. Jon Olsen Sende øvre (var i 1666 28 år).
B Peder Jonsen Sende øvre, t 1732 (var i 1666 5 år, bygslet
S. i 1706). * x ) Ingeborg Andersd. (Arntsd.?), t 1722, 54
år. * 2 ) 1727 Ragnhild Andersd. Faren nedre. Hun * 2 ) 1735
Hans Kristensen Tiller — de flyttet til Ulvillen omkr. 1740.
C 1. Arnt Pedersen Musum, f 1764, 64 år gl., kjøpte M. i
1728. * 1726 Ingeborg Andersd., f 1771, 75 år.
Dl. Anders Arntsen Musum, f. p. M. 1731, t smst.
1804. * *) 1765 Marit Jonsd. Musum, hans tre
menning, f. p. Øgstad 1733, f 19. juni 1765 på
sin bryllupsdag, da hun 3 timer efter sin hjemkomst
fra kirken var blitt forløst med en datter. * 2 ) 1766
Maren Jensd. Jermstad, f 1799.
E 1. Peder Anderssen, f. p. Musum 1775.
E 2. Ingeborg Andersd. Musum, f. p. M. 1768, f
smst. 1864. * 1796 Ole Sivertsen Skrove, Mu
sum, f. p. Hallem søndre 1770, t P- Musum
1849.
F 1. Marta Olsd., f. p. Musum 1797, f 1888.
* 1818 Sakarias Pedersen Sendessvedjan,
f. p. Melbyvald 1793, t P- Sendesvald
1869. Se Vistætten.

----
151 Bind IV
----
F 2. Maren Olsd., f. p. Skrove vestre 1799, f p. Skrove 1829.
• 1827 Peder Jonsen Skrove vestre, f. p. Borgen 1794,
tp. Lyng 1882. Han * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove
og * 3 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulslien. Se Jermstad
ætten.
F 3. Mali Olsd., f. p. Skrove 1802, f som kårenke p. Tiller
1880. * 1827 Iver Olsen Tiller nordre, f P- Tiller 1879,
88 år.
G 1. Ole Iversen Tiller nordre, f. 1827 p. Musum. * Anne
Tiller.
G 2. Ingeborg Anna Iversd., f. p. Tiller 1834. * 1856 Ole
Årstad.
F 4. Anne Olsd., f. p. Musum 1804, f P- Sende 1887. * 1831
Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem søndre 1791,
t p. Sende 1846. Se Øvre Stiklestadætten A. B. C Dl
E 1. F 2.
F 5. Sara Olsd., f. p. Musum 1807, f P- Sætran 1849. * 1835
Eskild Jonsen Sætran, f. p. Karmhus 1808, f P- Sætran
1886. Han * 2 ) 1851 Kirstine Olsd., f. p. Oppem 1814,
dtr. av Ole Pedersen Oppem og h. Gollaug Haldosd.
F 6. Sirianna Olsd., f. p. Musum 1809, f P- Huseby 1894.
* *) 1835 Jonas Anderssen Skrovevaldet, f. p. Skrove ne
dre 1812, f 1847. * 2 ) 1856 Knut Johannessen Huseby.
Se Husanætten.
G 1. Marta Jonasd., f. 1835, f 1877. * 1858 Gundbjørn
Flyan, Moenget. De reiste til Amerika.
G 2. Ole Jonassen, f. 1838 p. Musum. * Birgitte Pedersd.
Råen.
G 3. Ingeborg Anna Jonasd. * Jens Rye på Øren.
Ragnhild Andersd., f. p. Musum 1773. * 1794 Ole Eriksen
Holmli vestre, f. p. H. 1764, f smst. 1832.
Fl. Maren Olsd., f. p. Holmli v. 1795, f 1882. * *) 1821
Mikkel Gundbjørnsen Vangstad, f. p. Holmli 1787, f
1829. * 2 ) 1831 Johan Haldosen Dahl, sønn av
D, f 1876. *
F 2. Erik Olsen Holmli, f. p. Holmli v. 1797. * 1824 Anne
Gundbjørnsd. Holmli, f. p. H. 1793.
Gl. Gundbjørn Eriksen Moenget, f. p. H. 1826. (Se
ovenfor). * 1858 Marta Jonasd., f. 1835, f 1874.
H 1. Jon Gundbjørnsen, f. 1866.
H 2. Anne Gundbjørnsd., f. 1858.
G 2. Ragnhild Eriksd., f. 1824, f 1825.
F 3. Lars Olsen Holmli, f. p. H. 1808, f som inderst smst.

----
152 Bind IV
----
1833. * 1831 Ragnhild Petersd. Minsås, f. p. M.
1805, f p. Sørhaug 1877. Hun * *) 1833 Elias El
lingsen Sørhaug, t 1868.
G 1 Peter Olaus Larssen, f. 1832 p. Holmli. * 1862.
F 4. Marta Olsd., f. p. Holmli v. 1799, f p. Kolstad 1882.
* 2 ) 1828 Gundbjorn Olsen Kolstad nordre, f. p. K.
1802, t smst. 1886.
Gl. Ole Gundbjornsen, f. 1829, reiste til Amerika
1872. * 1853 Maria Larsd., f. c. 1826.
H 3. Liva Olsd., f. c. 1857.
H 4. Gundbjorn Olsen, f. c. 1853.
G 2. Olaus Gundbjornsen Kolstad, f. 1841. * 1865
Ingeborg Toresd., f. 1827 p. Kolstad.
Hl.Teodor Martin Olaussen, f. 1867.
H 2. Guruanna Olausd., f. 1865.
G 3. Ragnhild Gundbjornsd., f. c. 1830.
G 4. Ingeborg Anna Gundbjornsd., f. 1835 p. Kol
stad. * 1863 Jakob Johannessen Kolstad nor-
dre, f. 1827.
Hl. Johanna Maria Jakobsd., f. 1866.
H 2. Karen Gurine Jakobsd., f. 1868.
H 3. Anna Jakobsd., f. 1870.
H 4. Anne Jakobsd., f. 1872.
H5.01e Jakobsen, f. 1875.
E 4. Marit Andersd. Musum ostre, f. p. M. 1779, t smst. som
kårenke 1872. * 1801 Gabriel Eriksen Holmli, Musum
østre, f. p. Holmli 1763.
F 1 Erik Gabrielsen Musum, f. p. M. 1802. * 1823 Anne
Haldosd. Fikse, f. 1806, dtr. av Haldo Jakobsen F.
og p. Marta Olsd. Sende.
F 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807. " 1833
Lisbet Mortensd. Hellan, f. p. H. midtre 1807, t p.
Musum 1837.
Gl. Gabriel Anderssen, f. 1833, reiste til Amerika,
omkom der ved ulykkestilfelle.
G 2. Martinus Anderssen, f. 1837 p. Musum.
F 3. Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815.
E 5. Arnt Anderssen, f. p. Musum 1766.
Ingeborg Arntsd., f. p. Musum 1733. * 1758 Johannes An
derssen Ulvillen.

----
153 Bind IV
----
E 1. Ingeborg Johannesd., f. p. Musum 1759. * *) 1784 Arnt
Olsen Ulvillen, f 1793, 42 år gl. (Mon sønn av Ole Ol
sen Sundby, f. 1752). * *) 1795 Ole Halstensen Kulsli,
Ulvillen, f. p. Kulsli 1767.
F 1. Brynhild Arntsd., f. i Ulvillen 1784.
F 2. Ingeborg Arntsd., f. i Ulvillen 1786.
F 3. Kirsti Arntsd., f. i Ulvillen 1789.
F 4. Peder Arntsen, f. i Ulvillen 1791.
F 5. Anne Arntsd., f. i Ulvillen 1794. * 1817 Otte Olsen
Hetlo, f. c. 1795.
F 6. Arnt Olsen Ulvillen, f. i U. 1798, f p. Ådalsvolden
1861. * 0 1825 Sigri Olsd. Steinsvald. * ') 1843
E 2. Marit Johannesd., f. i Ulvillen 1761, t p. Musum lille
1820. * 1787 Anders Eriksen Karmhus, Musum lille, f
p. Hellan østre 1754.
F 1 .«Anders Olsen Tuset, f. 1786. (Faren var ungkar Ole
Iversen Haugan).
F 2. Erik Anderssen Musum lille, f. p. M. 1792. * 1817
Marta Andersd. Kalset, f. c. 1790.
F 3. Ingeborg Andersd., f. p. Musum 1787, f 1868. * ')
1815 Ole Olsen Vestgård Sul, f. p. Vestgård 1787
t smst. 1821. * 2 ) 1830 Arnt Mortensen Breding'
f. p. Prestgårdvald 1806.
Gl. Andreas Olsen, f. p. Vestgård 1821.
G 2. Kirsten Marta Olsd., f. p. Vestgård 1819.
F 4. Marta Andersd., f. p. Musum lille nordre 1801, f
som kårenke smst. 1885. * 1823 Ole Eriksen Musum
lille nordre, f. p. Trygstadvald 1800, t p. Musum
1871.
Gl. Anders Olsen Musum lille nordre, f. p. M.
1828, f smst. * Abelona Gurine Jakobsd., f. i
Nesne 1834, f P- Musum.
Hl.Dortea Margrete Andersd., f. 1860.
H 2. Anton Anderssen Musum, f. p. M. 1870.
* Jonetta Olsd. Sende nordre, f. p. S.
H 3. Julie Oline Andersd., f. 1875, ugift.
G 2. Ellev Olsen, f. p. Musum, telegrafbud i Ham
merfest, reiste til Amerika 1913 *
G 3. Kirsti Olsd., f. 1838.
D 3. Peder Arntsen Tiller, f. p. Musum 1728, f P- Tiller 1764
* 1762 Gjertrud Toresd. Tiller, enke, f p. T. 1764, 69 Vi år
D 4. Ole Arntsen Musum, f. p. Sende 1726, f p. Musum 1760

----
154 Bind IV
----
Jon Pedersen Sende øvre, t P- Sende 1774, 72 år. * 1741
Maren Olsd. Skrove.
D 1. Peder Jonsen Lund, f. p. Sende ø. 1742, f P- Lund 1807.
* *) 1766 Agnes Jonsd. Musum, f. p. Stiklestadsveet
1726, f P- Lund 1800, dtr. av Jon Halvorsen Musum.
* 2 ) 1801 Marit Larsd. Østnes, f. p. 0. 1760, t P- Lund
vestre 1831.
El. Jon Pedersen Lund vestre, f. p. L. 1803, f som
lottebruker smst. 1830. * 1827 Anne Bårdsd. Tan-
gen, f. p. Kvelstad 1804, dtr. av Bård Larssen Kvel
stad og h. Siri Nilsd.
F 1. Peder Jonsen Kluken østre, f. p. Lund 1827. *
Kirstine Taraldsd., f. 1832.
Gl.Teodor Pedersen, f. 1867.
G 2. Severin Pedersen, f. 1870.
G 3. Martine Pedersd., f. 1862.
G 4. Anna Pedersd., i 1865.
G 5. Kristine Pedersd., f. 1873.
D 2. Jon Jonsen, f. p. Sende øvre 1748, var i 1776 komman
dert til de gevorbne i Fredrikshald.
D 3. Ole Jonsen Sende øvre, f. p. S. 1746, t smst. 1797. *
1778 Golla Pedersd. Fikse, f. p. Fiksevald 1754.
E 1. Jon Olsen, f. 1779.
E 2. Peder Olsen, f. 1779, tvilling med E 1.
E 3. Kari Olsd., f. p. Sende øvre 1782, f som kårkone p.
Fikse 1823 * ') 1804 Anders Sivertsen Sende øvre,
f. 1753, fP- Sende 1810, år. * 2 ) 1810 Peder
Sivertsen Skrove, f. p. S. 1787. Han * 2 ) 1825 Anne
Kristensd. Mikvold. Se Fikse.
E 4. Anne Olsd., f. 1784, f 1788.
E 5. Marta Olsd., f. p. Sende ø. 1787, t som inderst smst.
1814. * 1806 Elling Sivertsen Skrove, Sende øvre.
Han * 2 ) 1817 Marta Andersd. Faren øvre.
Fl.°Anne Haldosd., f. 1806. * 1823 Erik Gabriel
sen Musum. (Se ovenfor A, B, Cl, Dl, E 4, Fl).
F 2. Mali Ellingsd., f. 1809, t 1810.
E 6. Jon Olsen, f. p. Sende øvre 1791.
D 4. Åge Jonsen Sendesmoen, f. p. Sende øvre 1751. * 1778
Brynhild Iversd., hans tremenning, f. p. Aksnespladsen
1745, dtr. av Iver Aksnespladsen. Hun * 2 ) 1796 Nils
Olsen Reppe, Sendesmoen, f. c. 1766.
E 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783. * 1809 Jo
hannes Fikse, f. p. Kvernmoen 1792. Se Indal nedre.

----
155 Bind IV
----
F 1. Ellev Johannessen Sende, Øren, f. p. Kvam 1810.
+1 ) 1834 Marta Bårdsd. Stiklestad, f. p. Øren
1809, fp. Borgenvald 1875. * 2 ) 1878.
F 2. Åge Johannessen, f. p. Sende øvre 1816, bodde
i 1865 på en plass i Insalmenningen. * Guru
anna Paulsd., f. c. 1823.
G l.Olaus Ågesen, f. c. 1847.
G 2. Kristbfer Ågesen Vestgård Sul, f. 1851. *.
G 3. Martin Ågesen, f. c. 1857.
G 4. Oluf Ågesen, f. c. 1862.
G 5. Ingeborg Anna Ågesd., f. c. 1843.
G 6. Paulina Ågesd., f. c. 1854.
G 7. Anna Ågesd., f. c. 1860.
D 5. Ingeborg Jonsd., f. p. Sende øvre 1756.
D 6. Karen Jonsd., f. p. Sende øvre 1760.
C 3. Jens Pedersen Lyngåsen, f. p. Sende 1707, f p- Lyngåsen 1749.
* 1739 Elsebe Ellingsd., t 1770, 62y 2 år.
D 1. Elling Jensen, f. p. Lyngåsen 1744, bodde i 1801 hos sin
bror på Landfald. Ugift.
D 2. Maria Jensd., f. 1739, bodde i 1801 hos sin bror på
Landfald. Ugift.
D 3. Peder Jensen Landfald, f. p. Lyngåsen 1748. * 1782 Ma-
rit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. (Se
Landfaldætten).
C 4. Guru Pedersd., f. p. Sende. * 1740 Ole Olsen Faren nedre,
enkemann. (Se Nedre Fårenætten).
C 5. Anders Pedersen, f. p. Sende 1728.
Musumsætten 11.
A. Iver Pedersen Elnes. (Var på Elnes omkring 1700).
B 1. Beret Iversd. Lerset, f 1751, 60V2 år. * Jon Danielsen Ler
set. Ingen barn. Han * 2 ) 1751 enke Anne Olsd. Slapgård.
82. Villum Iversen Midtholmen. * 1725 Beret Gundbjørnsd.
(Se Fårenætten).
Cl. Iver Villumsen Folio, sersjant, f. p. Elnes 1726, f P-
Folioen 1778. * 1753 Susanna Olsd. Skrove.
Dl. Beret Iversd., f. p. Skrove 1754. * 1784 Lars
Olsen (N. Stene) S. Eklo, f. c. 1753.
E l.Ole Larssen, f. c. 1788.
E 2. Iver Larssen Spandet, f. p. Folio 1796, t som
karm. p. Spandet 1866. * 1824.

----
156 Bind IV
----
F 1. Lars Iversen Spandet, f. 1826. * Karen
Olsd., f. 1834 i Levanger landsogn.
G 1. Karl Larssen, f. 1856.
G 2. Iver Larssen, f. 1859.
G 3. Grete Larsd., f. 1861.
G 4. Ole Larssen, f. 1865.
G 5. Anna Sofie Larsd., f. 1869.
G 6. Karoline Larsd., f. 1873.
E 3. Beret Larsd. Gudding, f. p. Folioen 1785, + som
enke p. Gudding 1866. *.
E 4. Sirianna Larsd., f. p. Folio 1791.
C 2. Gundbjørn Villumsen Holme, f. p. Elnes 1728. (Se Faren).
B 3. Kristofer Iversen Musum, f. c. 1671, t p. Auskin 1754, 85 år.
Hadde i 1751 legd «formedelst alder og fattigdom». * 1706
Marit Olsd. Musum.
C 1. Iver Kristofersen Musum, f. p. Moen 1707, t p. Musum
1742. * 1735 Siri Olsd. Sende.
D 1. Sofie Iversd., f. p. N. Sende 1736.
D 2. Kristofer Iversen, f. p. O. Sende 1729. * 1762 Marit
Olsd. Ekren.
E 1. Marit Kristofersd., f. p. Auskin 1763.
D 3. Ole Iversen, f. p. O. Sende 1740.
C 2. Marit Kristofersd., f. p. Musum 1709.
C 3. Sigri Kristofersd., f. p. Musum 1714. * 1737 soldat Jakob
Anderssen.
84. Gjertrud Iversd. * 1707 Åge Olsen Bjørstad.
Cl. Ole Ågesen Bjorstad. *.
D 1. Gjertrud Olsd., f. 1736. (Var i 1751 i Trondhjem).
D 2. Anne Olsd., f. 1738. (Var i 1751 på Rød).
C 2. Beret Ågesd., f. 1713. (Var i 1751 i Trondhjem).
C.3. Marit Ågesd., f. 1707.

----
157 Bind IV
----
SENDE
Gårdsnr. 77 og 78.
Navnet: Sendher 1520. af Sendene 1558. Sande 1559. Sennde
1590. Sande 1610, 1626. Sende, Øffre Sende 1664. Neder Sende,
Over Sende 1723.
Formen Sendene i kapitlets jordebok, som i regelen synes å folge
eldre jordebøker, viser utvilsomt, at den oprinnelige form er Sendin,
en sammensetning med vin. Første ledd er dog neppe sandr (han
kjønnsord) sand; ti der finnes 20 navn på vin, dannet av dette ord,
og i alle disse har man a i første stavelse. Dertil kommer, at der
er lerjord på gården. Sannsynligvis inneholder første ledd elve
navnet Senda, som ennu brukes om en elv i Vågå, en på Valdres
fjellet, to i Vossestranda og en i Lærdal. Der går en bekk forbi
gården.
Skylden: Skylden i 1650 var: For Nedre Sende 1 sp. 1 ore 8
mkl., for Øvre Sende 1 sp. 8 mkl.
Den er i 1660-årene blitt en smule forhøiet, idet den allerede i
1665 opføres således:
Nedre Sende 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836: 6 dal. - ort 22 sk.
Øvre Sende 1 » 1 » — 10 » 1 » 22 »
I 1907 var skylden for gårdsnr. 77 Sendre nedre mk. 23,12,
fordelt på 9 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1. Sende nedre nordre, mk. 8,82
2. Sende nedre søndre, » 8,40
og for gårdsnr. 78, Sende øvre, mk. 14.21, fordelt på 5 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Sende øvre, mk. 10,16.
SENDE NEDRE
Gårdsnr. 77.
Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Bakke kloster, hvis
gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, men vedblev å
holdes samlet som en særskilt forlening, inntil det i 1660 blev
pantsatt til Gabriel Marcelis og ved skjøte av 28. april 1675 solgt
til Johan Marcelis.
Mindre landskyldsparter i gården var beneficeret Lektoratet og
Frue kirkes prestebord, den siste er rimeligvis samme part, som
ved reformasjonstiden var tillagt kommunsgodset, d. v. s. var lagt
til korbrødrenes felles bordhold. I 1650 og 1665 var eiendoms
fordelingen således:
1650: 1665:
Bakke klosters gods 1 sp. — øre — mkl. 1 sp. — øre — mkl.
Frue kirkes prestebord 12 » 12 »
Verdalens prestebord 20 » 1 » — »

----
158 Bind IV
----
Bakke klosters gods kom tilslutt i justisråd Åge Rasmussen
Hagens besiddelse, og han solgte i 1748 Sende nedre til opsitteren,
Ole Pedersen. Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 nevnes kun én opsitter på Sende — Laurlss j
Sendher — og om ham heter det «nichil habet» (har intet). Dess
uten opføres Brønel huskone ibidem, og hun har betalt V 2 lodd 1
kvintin sølv.
I 1559 opføres Otther på Sande mellem Fikse og Skrove.
Arne het opsitteren på én av Sende-gårdene i begynnelsen av
1600-årene. At han har vært på denne gard, sluttes av, at han
ikke opføres i ledingsmanntallet. Ledingen av Bakke klosters gods
tilkom nemlig den, som var forlenet med godset, idet det blev solgt
til Marcelis med både leding og landskyld.
Denne Arne tør være en sønnesønn av den Arnne, som var på
Øvre Sende i 1549. Han har vært på gården til i første halvdel
av 1640-årene.
Opsittere i 1645 er Jens og Jon, i 1650 Peder og Jon. Gården
har altså da vært delt i to. Det er rimelig, at Jon er Årnes sønn
og Peder muligens svigersønn.
Besetningen var i 1657:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 3 geiter og 3 sauer.
På Peders part: 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 5 sauer og 1 svin.
Jon er død før 1660; ti dette år opføres enken og Peder som
brukere.
I 1665 er opsitterne Jon og Tore Halvorsen. Jon brukte 1 sp.,
Tore V 2 sp. Tore var i 1666 33 år, og er utvilsomt kommet til
gården ved ekteskap med enken efter Peder; ti der opføres i mann
tallet en søn, Anders Pedersen, 8 år gammel. Jon var i 1666 33
år og hadde 2 sønner, Anders, 4 år, og Jon, 2 år.
I 1669 hadde gården atter bare én opsitter, Arnt Jonsen, rime
ligvis sønn av den Jon, som var der fra 1640-årene, og sønnesønn
av Arne. Ved matrikuleringen dette år blev der ikke foreslått nogen
forandring i skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2% tdr.
havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. «Findes hom
melhaug och brendefang», heter det.
Arnt var på Sende ennu i 1691; ti det år er han stevnet for
restanser. Han opføres også i matrikulen av 1699 og har muligens
vært der til 1705.
Peder Jonsen fikk bygselbrev på Bakke klosters gard Sende
2. mars, tgl. 6. juli 1705. Imidlertid er visstnok Øvre Sende blitt
bygselledig snart efter; ti allerede i 1706 bygslet han denne gard.

----
159 Bind IV
----
Anders het opsitteren i 1713 og 1718. Han opgir under sven
skenes innfall det sistnevnte år å ha lidt følgende tap:
Tilsammen 67 rdl. 72 sk.
Ole Pedersen Tiller har så overtatt gården, antagelig omkring
1722. I 1723 oplyses, at den har 1 husmann, som sår 1 vog,
skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Den be
tegnes som «tungvunden og mislig til korn». Utseden var IY2 tdr.
bygg, 4V2 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 20 sommerlass
vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut
og 6 sauer Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr.
havre, 12 mk. erter og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt
8 mkl., og herom heter det: «For denne gaards ringe aufvel er
dend med ovenstaaende affelding anseet. Er ellers intet andet
for opsidderen uden ved sin gaards aufling at fortjene.»
Det ser ut, som om Arnt Pedersen, sønn av Peder Jonsen
Øvre Sende, en tid har vært bruker sammen med Ole Pedersen; ti
han kalles Arnt Pedersen Neder Sende i 1728, da han kjøpte
Musum.
Som ovenfor nevnt, kjøpte Ole Pedersen ifl. skjøte av 26. juni,
tgl. 9. september 1748, gården av Åge Hagen for 150 rdl., hvorav
60 rdl. betaltes kontant. Ved skjøte av 1. desember 1759, tgl. 20.
febr. 1760, overdrog han den til sin sønn av annet ekteskap, Bård
Olsen, for 200 rdl. Ole skulde dog fremdeles bruke den halve
gard, så lenge han formådde, og svare halvparten av de på gården
fallende skatter. På den annen side skulde Bård, så lenge denne
ordning vedvarte, kun betale halve renter av kjøpesummen, som
blev stående i gården. For det tilfelle, at han opgav også den annen
halvpart, forbeholdt Ole sig og hustru et kår, bestående av 4 mål
åker, «saasom en i høstning, en i opvælte, en i 3dje hænde og en
i 4de hænde, som han skal pløie og harve samt indhøste», dessuten
for til 2 kyr og 6 småfe samt hest til og fra kirken og ellers, når
det til annet bruk behøvdes, fri formaling, fri brenneved og til
bruk stuen på den østre side av gården. Hvis en av ektefellene døde,
skulde utredslene forminskes til det halve.

----
160 Bind IV
----
Ole Pedersen døde i 1765. Han efterlot sig en nettobeholdning
av 277 rdl. 1 ort 20 sk. iberegnet kjøpesummen for gården, 200
rdl., hvorav intet var utredet. Det ser ut til, at han har brukt
halve gården til sin død; ti der registrertes efter ham 1 hest, 4
kyr, 4 ungnaut og 1 geit.
Bård Olsen hadde så Nedre Sende til i 1811, da han ved skjøte
av 6., tgl. 7. febr., overdrog den for 600 rdl. til svigersønnen
Gunder Olsen, som var gift med hans eneste barn Ingeborg.
I Gunders tid nevnes for første gang Nilsstueplassen, som han
i 1824 bortfestet til Ole Eriksen Hofstadvaldet for en årlig avgift
av 8 spdl. og 12 arbeidsdager. Plassen er dog utvilsomt eldre;
ti allerede i 1740 nevnes en Nils Sendespladsen, og det tør være
ham, plassen er opkalt efter. Nils var en sønnesønn av Ole Pe
dersen Sende og altså søskenbarn av Gunder Olsens hustru.
Gunder Olsen overdrog ved skjøte av 7. febr. 1826, tgl. s. d.,
gården til sin næsteldste sønn Bård for 900 spdl. og et betydelig
kår, bestående av 4 tdr. bygg, 16 tdr. havre, 8 tdr. poteter, x k td.
rug, Va td. erter og V\ td. hvete samt for til 3 kyr og 5 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 25 sauer, 5
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
I Bård Gundersens tid nevnes for første gang plassen Svedjan,
hvorav han i 1828 festet den ostre del til Sakarias Pedersen for
en årHg avgift av 6 spdl., hvorav halvparten skulde utredes i form
av arbeide for 12 skilling dagen. Plassen er dog utvilsomt meget
eldre.
Bård klarte sig ikke på Sende: I løpet av 10 år hadde han
beheftet gården langt op over skorstenspipene, idet den var pantsatt
for 400 spdl. til Hans Brun ifl. obl. av 3. juli 1828 og for 600
spdl. til Trondhjems sparebank ved obl. av 17. august 1836. Da
den siste blev misligholdt, lot banken gården seige ved auksjon
og fikk sig den tilslått for 400 spdl. Skjøtet er av 5. mars, tgl.
9. april 1840.
Under samme dato skjøtet banken den for 1140 spdl. til Inge
brigt Ellevsen Holmli og Tore Bersvendsen Rønning. Tore for
paktet i 1841 et stykke av gården, kallet Nedstupladsen, til Ole
Gundersen Sende.
Tore Bersvendsen skjøtet under 16. mai 1843, tgl. 10. oktober
1844 sin halvpart for 600 spdl. til Ingebrigt Ellevsen, som således
blev eier av hele gården. Ingebrigts hustru, Guru Larsd., døde i
1843, og ved skiftet efter henne viste boets passiva sig å være
1306 spdl. 4 ort 23 sk., hvoriblandt en obligasjon til Jelstrup på
1230 spdl., hvorefter hele beholdningen blev 24 spdl. 1 ort 16 sk.
Gården blev utlagt til Jelstrup.

----
161 Bind IV
----
Ved denne tid opgis utseden å være 2 tdr. bygg, 10—18 tdr.
havre, 10—12 tdr. poteter, og der foddes 4—5 hester, 16—18
storfe og 30—40 småfe. Der var fornøden skog til brenne og ski
fang, men neppe til bygningstømmer, og tålelig havnegang. Går
den hadde 5 husmannsplasser, som tilsammen svarte 24 spdl. i
årlig avgift.
Bård Gundersen døde i 1841. Efter hans dod kjøpte enken,
Magnhild Andersd., Rognhaugen, hvor hun døde i 1845. Hun
efterlot sig en beholdning på 4 spdl.
Tore Bersvendsen flyttet til Buran i Skogn, hvor han en tid
bodde som losjerende og inderst med en stor familie i meget små
kår. I 1846 blev der endog holdt efterforskning for å bringe hans
hjemstavn på det rene, idet han da visstnok hadde mattet få fattig
understøttelse. Ingebrigt Ellevsen flyttet i 1843 til Holtålen.
Nedre Sende blev nu kjøpt av Jon Petersen Mikvold, som fikk
skjote av Ingebrigt Ellevsen, dat. og tgl. 14. august 1844, og som
hadde gården til i 1854. Da overtok sonnen, Johannes Jonsen,
og svigersønnen, Johannes Pedersen, den i fellesskap; men et års
tid efter skiftet de ut ved delings- og skyldsetningsforretning av
13.—14. juni, avhjemlet 14. august 1855; liver part blev skyld
satt for 5 dal. 23 sk. Jon Petersen utstedte så under 14., tgl. 15.
august 1855, skjøter for 650 spdl. for hver og kår av begge parter.
Johannes Jonsen fikk Sende nedre søndre, i daglig tale kalt Nedre
Sende eller Voldåkeren, og Johannes Pedersen Sende nedre nordre,
oftest kalt Midtre Sende.
SENDE NEDRE SØNDRE
Gårdsnr. 77, bruksnr. 2.
Denne gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe,
12 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden var IY2 tdr. bygg, 9 tdr
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1. Berg
dalen, 2. Nilsstuen, 3. Nilsstuen nedre. Kreaturholdet på plassene
var 3 kyr, 13 sauer og 1 geit og utseden % td. bygg, 3M> tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver,
16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden X A td. rug,
IV2 tdr. blandkorn, 7 tdr. havre, M td. erter og BV2 tdr. poteter.
Der var nu 2 husmannsplasser, hvorpå føddes 3 kyr og 7 sauer
og såddes 3 /h> td. bygg, Vh tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Johannes hadde gården i over 30 år. I 1887 kjøpte han Sende
øvre og solgte da Sende nedre ved skjøte, dat. og tgl. 2. febr. 1888,
for 7000 kr. til Martin Jørgensen Vang, som bare hadde den i 4

----
162 Bind IV
----
år, idet han ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892, overdrog
den til Johannes Ellevsen Eklo for 5500 kr.
Fraskilte parter:
Bergdalen, gårdsnr. 77, bruksnr. 4, blev skilt fra Sende nedre
søndre ved skyldsetningsforretning av 22., tgl. 27. april 1891, og
Sende nedre søndre, sett fra syd 1918. Fot. E. Musum.
skyldsatt for 19 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorpå Martin Vang
solgte den til Lorents L. Berg for 500 kr. ved skjøte av 20. mars,
tgl. 12. august 1892. Der medfulgte for kjøperen og hans kones
levetid fri havnegang i Sendes utmark for 1 ku og 4 småfe. Lorents
avhændet den allerede året efter for samme pris til Ole Hanssen
Sende. (Skjøte 15. april, tgl. 10. august 1893).
Sende vestre, gårdsnr. 77, bruksnr. 5, er fraskilt Sende nedre
søndre og skyldsatt for mk. 2,80 den 9. mai, tgl. 20. juni 1892.
SENDE NEDRE NORDRE
gårdsnr. 77, bruksnr. 1,
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 16 sauer og 2
svin og en utsed av 1 td. bygg, 1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1. Sendessvedjan. 2.
Lilleakeren. 3. Lilleakeren nedre. På disse var husdyrholdet til
sammen 3 kyr, 12 sauer og 6 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.

----
163 Bind IV
----
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr, 1
ungnaut, 15 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden Vs td.
hvete, Vs td rug, 2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 10 tdr. havre, Vs
td. erter og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå
føddes 1 ungnaut og 1 sau og såddes 2 /is td. bygg, % td. havre
og 13/4l 3 /4 tdr. poteter.
Sende nedre nordre, sett fra sydøst 1929
Fot. H. Anderson
SENDE ØVRE
Gårdsnr. 78.
Eiere: Øvre Sende har visstnok helt fra middelalderen vært
beneficeret Verdalens prestebord. En liten landskyldspart var fra
begynnelsen av 1600-årene odelsgods og en lignende liten part
var fra omkring midten av 1600-årene beneficeret Frue kirkes
kapellani. Efter matriklene var således eiendomsforholdet:
I 1650: I 1665:

Verdalens prestebord 1 sp. — øre 4 mkl. 1 sp. — øre 8 mkl.
Odelsgods 4 » 8 »
4» 8 »
Frue kirkes kapellani 8 »
Tilsammen 1 sp. — øre 8 mkl. 1 sp. 1 øre
Odelsparten tilhørte i 1669 presten Jens Kristofersen Svaboe,
fra hvem den gikk i arv til datteren Mette, gift med regiments

----
164 Bind IV
----
skriv er David Tomassen. (Se Minsås sondre). Denne solgte ved
skjote, datert Minsås 4. januar 1693, parten til Laurits Hesgreien,
men som omtalt under Minsås sondre blev det intet av dette salg.
Parten er omkring 1720 gått over til Rasmus Ågesen Hagen og
siden til datteren Anna, gift med oberstløitnant Aussig. Hun
solgte ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, disse 8 mkl. sam
men med Lund til major Kliiver.
Sende øvre, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson.
I 1872 blev gården solgt til Martin Eriksen Svinhammer, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I ledingsmanntallet av 1540 står Arnne på Sanndenn
for 1: 2 pund smor og 2 pund mel i leding. At dette gjelder Sende,
er utvilsomt; ti han opfores mellem Jermstad og Fikse. Og i skib
skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Arne på Sundum. Der
er han anbragt mellem Trygstad og Bjorgan.
Tarald het opsitteren på gården i begynnelsen av 1600-årene,
omkring 1620 avlost av Peder, som har vært der til over midten av
1650-årene- Han skattet i 1630-årene for 8 mkl. odelsgods. Efter
ham kom for 1657 Jens, som kun har vært der kort tid.
Besetningen var i 1657 1 hest, 10 naut, 1 geit og 9 sauer.
I 1665 er der en ny opsitter, Jon Olsen, som da var 28 år og
rimeligvis kommet dit ved ekteskap med enken efter Jens; der var
nemlig en sonn, Ole Jensen, 16 år gammel, hjemme på gården.
Tienden sattes i 1669 til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave;

----
165 Bind IV
----
men skog er ikke nevnt. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skylden.
Jon ser ut til å ha vært på gården helt til i begynnelsen av
1700-årene.
Peder Jonsen, som i 1705 hadde bygslet Nedre Sende, fikk
bygselbrev på Øvre Sende 1. febr., tgl. 6. juli 170 b. Han var
antagelig sonn av Jon Øvre Sende, og av, at han har bygslet
gården så kort tid efter, at han hadde bygslet Nedre Sende, kan
man vel slutte, at Jon Øvre Sende er dod ved disse tider. Det tør
ha vært vanskelig for ham i forstningen: Han sees et par ganger
a ha vært stevnet for landskyld.
Under svenskenes innfall i 1718 led han et tap, som for ham
må ha vært meget betydelig. Det er spesifisert således:
Tilsammen 103 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Øvre Sende, at der er
skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 fjerding fra gården, god
bumark. Den betegnes som «letvunden og mislig til korn». Ut
seden var IY2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 35 sommerlass
høi og besetningen 2 x /2 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 5 geiter.
Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk.
ost. Skylden blev foreslått forhøiet 16 mkl. «formedelst dends
nogenlunde goede aufling og gode boemark».
Skiftet efter Peder Jonsen, som døde i 1732, viser ganske tarve
lige økonomiske vilkår. Av besetning registrertes 2 hester og 1 føll,
2 kyr, 4 ungnaut (hvoriblandt en skogløbingsokse), 5 geiter og 3
sauer. Aktiva var 62 rdl. 2 ort 16 sk., og da morsarven til det
første kull barn innestod i boet, blev passiva 20 rdl. 2 ort 10 sk.
større enn aktiva; boet var altså fallitt.
Per Jonsens enke, Ragnhild Andersdatter Nedre Faren, blev i
1735 gift med Hans Krlstensen Tiller, som fikk bygselbrev på Øvre
Sende av biskop Hagerup 12. januar, tgl. 4. mai 1735.
Pers eldste sønn, Arnt, hadde i 1728 kjøpt Musum, en annen
sønn, Jens, kom til Lyngåsen, og en tredje, Jon Pedersen, bygslet
11

----
166 Bind IV
----
Øvre Sende. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 12. september
1740, tgl. 4. mars 1741. Antagelig har Hans og Ragnhild nu
tatt kår. .
Husene på gården var dengang nogenlunde i stand. Dog ut
tales ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der trengtes
ny sengestue, og at låven måtte veies op på midten. Der var
S ° Jon°Pedersen sått nu på gården i 36 år. Ved skiftet efter ham
i 1776 var besetningen omtrent den samme som ved hans tiltre
delse nemlig 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 5 geiter og j
sauer. Boets samlede aktiva var 119 rdl. 14 sk. og beholdmngen
64 rdl. 1 ort 11 sk.
Efter jons dod sått enken, Maren Olsdatter, et par ar på man
nens bvgsel, hvorpå hun avstod gården til sonnen, Ole Jonsen,
som fikk bygselbrev av sogneprest Peder Krog 12. august 1778.
Ole skulde'efter forening underholde moren. I Oles tid blev endel
av gårdens utmark opryddet ved nedsettelse av husmenn, saledes
i 1781 da sogneprest Jakob Krog bygslet til Ole Ellevsen en
husmannsplass under Øvre Sende, «som han seiv av odemark
oprvdde». Med dette synes det imidlertid ikke a være blitt
stort bevendt; ti i 1801 har plassen ligget ode, og det er rimeligyis
den samme plass, som prost Brandt i 1810 bygslet til Ole Knsto
fersen oo- som da betegnes som «et stykke jord i Øvre Sendes ud
mark 'som tidligere har undergaaet nogen dyrkning, men efter sin
nuværende beskaffenhed kan ansees som nyrydmng» Den arlige
avgift for denne plass blev fastsatt til 5 rdl. samt 6-8 dagers
arbeide i slåttånnen og 6-8 i skurånnen. Denne plass er det
I 1792 bygslet Krog til Åge Jonsen Sende plassen Sendesmoen,
cm hvilken det oplyses, at den for er innhegnet, dog med forpliktelse
til av utmarken å rydde et stykke til 7 å 8 lass hoi. (Moagjerdet).
Den årlige avgift var 3 rdl.,"som skulde betales med annearbeide.
Da Åge dodef blev samme plass bygslet til ungkar Nils Olsen
Reppe mot en årlig avgift av 5 rdl. og forpliktelse til a oprvdde
iord til 4 lass hoi. , , , ,
Ole Jonsen Øvre Sende dode i 1797. Ved hans dod var boets
aktiva 234 rdl. 1 ort 22 sk. og beholdningen 171 rdl 1 ort 18 sk,
så han har ikke vært så dårlig okonomisk situert. Blandt innboet
noteres en så forholdsvis sjelden ting som et slagur til 3 rdl.
Ole var gift med Golla Pedersdatter Fikse, og hun drev garden
på sin manns bvgsel til i 1815, da hun avstod bruksretten tU
ivieersonnen E& Sivertsen Vestre Skrove, som hittil hadde
bodd som inderst hos svigermoren. Han hadde vært gifi.med da ■
teren Marta, som var dod i 1814 uten barn. Elling fikk bygsel

----
167 Bind IV
----
seddel 6. juni, tgl. 16. august 1815, og tilstod ifl. kontrakt av 5.
juni svigermoren Golla et kår på IY2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 1
td. poteter og for til 2 kyr og 6 småfe, hvilket kår ved en påtegning
av 6., tgl 7. februar 1816, blev foroket med \¥z tdr. bygg og
2 tdr. havre.
I 1831 avstod Elling sin bygsel til Anders Ellingsen ti allem,
som var en sonn av Ellings søskenbarn. Elling og hustru, Marta
Andersdatter, tok da kår: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, ¥a td. erter,
for til 2 kyr og 8 småfe og et jordstykke. Kårets årlige verdi blev
anslått til 20 spdl. Anders fikk bygselbrev av prost Brandt 7
januar, tgl. 8. februar 1831.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 22 sauer 11
geiter og 2 svin og utseden ¥2 td. bygg, 6 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Anders døde i 1846 og efterlot sig ikke stort. Boets aktiva blev
ved auksjon 190 spdl. 3 sk.; men der var adskillig gjeld, deriblandt
obligasjonsgjeld til proprietær Jelstrup på 60 spdl. mot pant i
losøre, så beholdningen blev bare 16 spdl. 4 ort 12 sk. Enken,
Anne Olsd., blev nu sittende på mannens bygsel og lot gården
drive av sønnen, Elling Anderssen. (Se Øvre Stiklestadætten).
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16
sauer, 8 geiter og 2 svin, og utseden var I¥2 tdr. bygg, 8 ? tdr
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 5 husmannsplasser, nemlig:
1: Sendesmoen, 2: Sendeslian, 3—4: Sendesvald, 5: Sendessvedjan.
Disse hadde tilsammen en besetning på 2 hester, 8 kyr, 30
sauer, 10 geiter og 1 svin, og utseden var 2 ¥a tdr. bygg, io'td
havre og 14% tdr. poteter. På hver av plassene Moan 0.0- Lian
holdtes hest.
Under 17. september 1840, tgl. 17. september 1861, blev der
inngått forlik om merkene mellem Sende øvre, Marken, Sætran
og Kjesbu, og 8. oktober 1868 avholdtes grenseopgang mot Åsen
den er tgl. 16. november 1869.
Anne Olsdatter festet i 1866 plassen Lian til Johan Peter
Eriksen Åsen og i 1867 Moan til Peter Arntsen.
I 1871 var gården bortforpaktet for 1 år til Peter Pedersen
Musum.
Ved kgl. skjøte av 28. mai 1872, tgl. 13: august s å blev
Sende øvre solgt til Martin Eriksen Stiklestad eller Svinhammer
for 900 spdl. samt kår til Anne av en kapitalverdi på 200 spdl
og en jordavgift til Verdalens sogneprest på 3 tdr. 2 skjepper 3 3 / i
fjerdingkar sedebygg samt 1 sau in natura. Jordavgiften blev
kapitalisert til 346 spdl., den er avlest i 1873.
Martin Eriksen kjøpte i 1873 Holmsveet og har vel da over
dratt Sende til den forrige leilendings sønn, Elling Anderssen,

----
168 Bind IV
----
som imidlertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på gården;
han opføres dog i 1875 som selveier.
Gårdens besetning var dengang 3 hester, 4 kyr, 1 ungnaut,
15 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden tø td.
rug, IV2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 7 tdr. havre, Va td. erter og
6 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hvorpå føddes 1
hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes V 2
td bygg," SV»« tdr. havre og BM2 tdr. poteter.
Ved kjøpekontrakt av 22. august, tgl. 2. oktober 1874, solgte
Elling Anderssen endel av gårdens skog til uthugst i 30 år for
500 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilsen
Sulstuen. Skogen blev i det hele hardt medtatt i denne tid, hvilket
tilslutt førte til, at det offentlige, som hadde prioritet i eiendom
men, under 23. januar, tgl. 3. februar 1880, lot nedlegge forbud
mot åvirkning i gårdens skog.
Johannes Jonsen Sende nedre kjøpte gården for 4800 kr. ril.
skjøte utstedt av Martin Eriksen 30. april, tgl. 3. juni 1887.
Fr as kilte par ter:
Sende lille, gårdsnr. 78, bruksnr. 2, og Sende lille søndre,
gårdsnr. 78, bruksnr. 3.
Ved skyldsetningsforretning av 28. april, tgl. 12. august 1873,
blev der fraskilt Sende ovre to husmannsplasser, hittil brukt av
brødrene Ole og Tore Bastiansen. Den fraskilte del blev under
navnet Sende lille nordre skyldsatt for 1 dal. 4 sk. (ny skyld mk.
2,37), og brødrene har da visstnok straks tatt hver sin plass 1 be
siddelse som selveiere, Ole den del, som i matrikulen kalles Sende
lille og Tore Sende lille søndre. Se Åkranætten.
I 1875 betegnes begge som selveiere. På Oles part var beset
ningen 2 kyr og 3 sauer og utseden tø td. bygg, 1% tdr. havre
og 2V2 tdr. poteter, og på Tores 2 kyr og 3 sauer, tø td. bygg,
1% tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Skjøte på hele eiendommen blev først utstedt 17. august 1886,
tgl. 16. august 1887, for 1000 kr. av Martin Eriksen til Ole
Bastiansen, da Tore forlengst var dod uten arvinger.
FIKSE
Gårdsnr. 70.
Navnet: Fixe 1520. Fixe 1559. Fixett 1590. Fyxe 1610. Fexe,
Fixe 1626. Fixe 1664, 1723.
Formen fra 1590 leder på spor til den oprinnelige. Denne må
ha vært Figgisefå, hvori første ledd er eiendomsformen av Figgir,
et sannsynlig eldre navn på Leksdalsvannet, som hos Aslak Bolt

----
169 Bind IV
----
kalles Fixsior, hvor første ledd allerede er forkortet (for oldnorsk
Figgissjor). Sjønavnet er på regelmessig måte dannet av oldnorsk
Figg, nu Figga, som er navn på den elv, som danner vannets
avløp. Siste ledd er eid (intetkjønnsord) eid. Gården ligger oppe
på et eid eller skar, som fra Leksdalsvannet fører over til hoved
dalen. Lignende forkortelse av -eid i siste ledd som her finner mun
i Øvre på Ytterøy, i Helge i Egge og i Vestre i Stod.
Skylden: Skylden var i 1650 1 spand. Gården blev i 1836
skyldsatt under ett for 9 dal. 1 ort 1 sk., skjønt den da for lenge
siden var delt i to parter. I 1907 var skylden mk. 19,24, fordelt
på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Fikse nordre, mk. 9,13, bruksnr. 2:
Fikse søndre, mk. 7,21.
Eiere og bruker e: Fikse er en av de Verdalsgårder, som har
vært lengst i bønders eie. Den har vært i opsitterens eller hans
nærmeste slektningers besiddelse helt siden midten av 1600-årene,
altså nu i snart 300 år.
Nielss j Fixe har ifl. manntallet over tiendepenningskatten av
1520 betalt 1 mark. Da han ikke har betalt noget for jordegods,
må vi slutte, at gården dengang iallfall ikke var bondegods. Hvem
som eiet den, vet vi intet om.
Friick paa Faxann, som i 1549 står foran Sanndenn (Sende),
må ha vært opsitter på Fikse. Han er sått i en leding av 8 mk.
smør og y 2 vog mel. Eriich paa Fixe, som i skibskattmanntalle;
av 1559 er anbragt mellem Skrove og Sende, er naturligvis sam
me mann.
I begynnelsen av 1600-årene var Peder leilending på Fikse og
fra omkring 1620 Iver. Gården eiedes i 1620-årene av Håkon
Larssen på Helgeland og Torstein Ramstad i Åsen.
Senere har opsitteren Iver kjøpt den; ti i matrikulen av 1650
opføres 2 øre 8 mkl. som hans egen odel. De øvrige 16 mkl. eiet
i sin tid Anders Helkand, som i 1640 makeskiftet dette sammen
med annet gods til Kr onen. Denne solgte i 1754 disse 16 mkl.
til opsitteren, Karl Pedersen Fikse nordre.
Fra slutten av 1650-årene var Ingebrigt Iversen, foregåendes
sønn, eier og bruker. Han var i 1666 51 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 2 buk
ker, 2 geiter, 15 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2
tdr. havre, ledingen til 3V2 ort og småtienden til 1 ort. «Findes
hommelhaug och hustømmer», heter det. Der blev ikke foreslått
nogen forandring j skylden.
Ingebrigt må være død ved disse tider; for i 1670 har «enken»
gården.

----
170 Bind IV
----
I 1680-årene heter opsitteren Tor. Han er rimeligvis kommet
dit ved giftermål med enken.
I 16 ( )0-årene er Ole Iversen Musum eier av en halvpart i
Fikse, erhvervet ved arv, idet han var gift med Ingebrigt Fikses
datter Siri. Da han bygslet Musum efter sine foreldre, overdrog
han ved skjøte av 14. april, tgl. 25. juni 1608, sin halvpart til
Gunder Anderssen Rosvold. Vi vet, at denne har eiet hele gården;
men hvordan han er kommet til den annen halvpart, vet vi ikke,
da skjotet — efter hvad der oplyses ved tingsvidne 23. oktober
1728 — blev forkommet under svenskenes innfall i 1718. Rime
ligvis har også Gunder vært gift med en datter av Ingebrigt Fikse.
Tore synes å ha vært på Fikse og brukt gården til sin dod i 1708.
Gunder beholdt Rosvold som bygselgård og bodde der. Fikse
bygslet han til svigersonnen, Anders Lauritssen Leirfald, som var
gift med datteren Guru. Bygselseddelen er av 6. juli 1712, tgl. s. d.
Anders var utkommandert som dragon i krigen 1718—19 og
var blandt dem, som ikke kom tilbake. Enken sått nu en tid med
gården, som var blitt nokså ribbet av svenskene, der opgis å ha tatt:
Tilsammen 121 rdl. 72 sk.
Guru blev ikke sittende lenge som enke. I 1720 giftet hun sig
med Jon Jonsen Øgstad. Gunder Rosvold var dod i 1718, og
Fikse gikk nu i arv til Guru og hennes soster Marit, som var gift
med Anders Torrissen Lyngåsen. Jon overtok bruken av hele
gården, men uten å innlose Marits part.
Ved matrikuleringen i 1723 angis Fikse å ha skog til
fornodenhet, seter U mil borte, ringe bumark. Gården hadde en
liten bekkekvern, som lå ode, men kunde gjenoptas og da svare
3 sk årlig i skatt. Den betegnes som «tungvunden og temmehg
til korn». Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og x h pund erter,
avlingen 26 sommerlass høi og 2 lass ekerhoi og besetningen 2
hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet med 1 ore «formedelst dends goede auflingv.
Dette er en forholdsvis betydelig forhoielse, som viser, at gården

----
171 Bind IV
----
må ha vært i meget god stand, og det kan vel neppe være tvil om,
at dette skyldes, at den så lenge hadde vært selveiendom.
Jons hustru, Guru Gundersdatter, dode i 1740. På skiftet efter
henne er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut.
4 geiter og 1 svin. Gården blev utlagt med 14 mkl. til enkemannen
og 4% mkl. til hver av dotrene, Ranni Andersdatter, Beret og Inge
borg Jonsdotre.
Gurus datter av forste ekteskap, Ranni Andersdatter, var gift
med Fast Olsen tielgåsen, og han lot under 4. mars 1741 lyse
odelsrett til Fikse på sin hustrus vegne. Han innløste derpå forst
Jon Jonsens 14 mkl. ifl. skjote av 8. septbr. 1741, tgl. s. d., og
de øvrige arvinger ifl. skjote av 15. oktober 1758, tgl. 21. februar
1750, hvorefter han eiet halvparten av den samlede gard, svarende
omtrent til det nuværende Fikse sondre. Den annen halvpart, som
var tilfalt Gunder Rosvolds annen datter Marit, svarer til Fikse
nordre. I 1761 lyste Fast Olsen også odelsrett til denne part; men
det blev ikke nogen innløsning av.
Av en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene fremgår, at
husene på gården ved den tid må ha vært i nokså måtelig stand,
idet der trengtes ny sengestue, stabbur, matstue og saufjøs.
På skiftet 11. oktober 1764 efter Fasts hustru, Ranni, regi
strertes en besetning på 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 2
svin. Fikse søndre taksertes da for 100 rdl., hvorved boets aktiva
blev 171 rdl. 14 sk. Der hvilte pantegjeld på eiendommen til et
beløp av 50 rdl. Beholdningen blev 100 rdl. 10 sk.
Ved skjøte av 20. november 1768, tgl. 22. febr. 1769, overdrog
Fast Fikse søndre til sønnen, Anders Fastsen, for 250 rdl. og et
kår, bestående av et nærmere betegnet jordstykke på vestsiden av
gården samt fritt husrum etc. Anders hadde ikke gården lenge:
Ved skjøte av 11. mars 1772 solgte han den for 330 rdl. til
Peder Jonsen Fikse nordre, som derved blev eier av hele Fikse.
Gunder Rosvolds annen datter Marit, der som ovenfor nevnt,
var gift med Anders Tørrissen Lyngåsen, blev enke i 1740, giftet
sig i 1741 med Karl Pedersen Haga, og da Guru Fikse nettop var
død, overtok han nu den halvpart av gården, som Marit hadde
arvet efter faren. Således blev gården delt; den part, som Karl
overtok, svarer nærmest til Fikse nordre.
Ved besiktigelsen i 1747 oplyses om denne gard, at den trenger
ny dagligstue, matstue, sengestue, stall og fjøs og nytt underlag
under låven. Skogen var god.
Ved skiftet efter Marit i 1769 registrertes 1 hest, 1 stallokse,
4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin. Karl hadde på
auksjon i 1754 kjøpt de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere hadde
vært krongods, for 11 rdl Skjotet er av 14. juli, tgl. 15. august

----
172 Bind IV
----
1760. Dette sammen med boets 14 mkl. blev verdsatt til 100 rdl-,
og der hvilte på eiendommen en pantegjeld på 60 rdl. Boets sam
lede aktiva var 310 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 131 rdl.
3 ort 15 sk.
Gården blev nu overtatt av Peder Jonsen Leiråstuen, som var
gift med Marits datter av første ekteskap, Karen Andersdatter.
Han fikk skjøte av sine to svogre, Ole Tomassen Tiller og Haldo
Fæbyvaldet, 15. august 1769, tgl. s. d., og av svigerfaren Karl
24. april 1771. Tilsammen betalte han 170 rdl. Peder Jonsen
kjøpte — som ovenfor nevnt — i 1772 også den annen Fikse
gård, så nu var atter eiendommen samlet.
Efter Peder Jonsen, som døde i 1804, arvet hans eneste dattei,
Golla Pedersdatter, gården. Hun hadde vært gift med Ole Jonsen
Øvre Sende, som var død i 1797, og hadde Sende på mannen>
bygsel til i 1815, da hun avstod bruksretten til svigersønnen Elling
og tok kår. Fikse bygslet hun til Anders Sivertsen, som hadde vært
dreng på Øvre Sende og var gift med Gollas datter Karen. Ved
skifte efter Anders, som døde i 1810, registrertes på Fikse 3 hester
(hvorav en til 70 rdl.), 2 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 7 geiter og 1
svin. Boets innbo og løsøre verdsattes til 517 rdl. 3 ort 8 sk-,
dessuten var der endel utestående fordringer, så boets aktiva blev
560 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 447 rdl. 11 sk.
Karen giftet sig i 1810 med Peder Sivertsen Skrove. Han har
formodentlig brukt Fikse, så lenge Golla eiet den. Siden bodde
han på gården som inderst og døde der i 1824, Karen året efter.
Golla Sende solgte Fikse ved auksjon 28.-29. mars 1822 til
Ellev Jonsen Skrove som høistbydende for 1263 spdl., han fikk
skjøte 3. novbr-, tgl. 5. desbr. s. å. Ellev overtok pantegjeld på
700 spdl. og ydet Golla et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 2 tdr.
poteter, for til 1 ku og 4 sauer samt med den betingelse, at hvis
Golla skulde dø før hennes 4 datterbarn var 15 år, skulde kåret
brukes til deres underhold og r A av det bortfalle, efterhvert som
barna opnådde denne alder. Hun døde i 1824. Ved sin død hadde
hun tilgode av Ellev mot pant i Fikse 500 spdl.
Ellev Jonsen har ikke bodd på gården, men dels forpaktet den
bort, dels drevet den som underbruk. Den 3. oktbr. 1827 sees der
å være avholdt skifte efter forpakteren Peder Jenssen Fikse. Efter
den übetydelige besetning, som er registrert i boet, ser det ut som
om han ikke har brukt hele gården. Muligens hadde Ellev alle
rede da delt den.
Ellev solgte så gården i 1827: En tredjedel eller 1 øre til
Mikal Toresen Ulvillen for 450 spdl. og to tredjedeler eller 2 øre
til Erik Oabrielsen Musum for 800 spdl. Begge skjøter er datert
7. februar, tgl. s. d. Den siste del er det nuværende Fikse nordre

----
173 Bind IV
----
FIKSE NORDRE
Gårdsnr. 79, bruksnr. 1.
Erik Gabrielsen solgte ved skjote av 14-, tgl. 15. august 1820,
gården til Lars Anderssen Bunes for 800 spdl. Erik overtok året
efter halvparten av sin farsgard, Musum ostre.
Fikse nordre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum.
Lars festet i 1830 et jordstykke, Erikplassen, som husmanns
plass til Ole Anderssen mot en årlig avgift av 6 spdl. og plikt
arbeide på 4 dager i vårånnen, 10 dager i hoiånnen og 4 dagers
potetoptakning å 10 sk. dagen samt 10 mål skur å 12 sk.
Tellingen i 1835 omfatter begge Fiksegårdene under ett. Be
setningen var 3 hester, 7 storfe, 22 sauer, 5 geiter og 2 svin og
utseden % td. bygg, 10V2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved en takst i 1840 oplyses, at gården kunde fø 2 —3 hester,
B—98 —9 klavebundne og 20 småfe, og at utseden var 14 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. Kornet antokes å gi 5 —6 fold, potetene B—lo.8 —10.
Taksten blev 900 spdl., hvorav husene 3 —400.
Lars Anderssen døde i 1845. Ved den tid opgis utseden a
være IV2 —2 tdr. bygg, 10 —12 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter.
Der antokes å avles 5 —6 fold korn og 7 —B fold poteter. Beset
ningen var 2 hester, 6 storfe og 18 —20 småfe. Fornøden skog,
simpel havnegang. Gården hadde 2 husmannsplasser med til
sammen 10 spdl. i årlig avgift. Den blev verdsatt til 950 spdl,
og der var 600 spdl. pantegjeld på den til proprietær Jelstrup.

----
174 Bind IV
----
Boets aktiva var 1136 spdl. 4 ort 2 sk. og beholdningen 323
spdl. 3 ort 10 sk.
Lars var gift med Beret Gundersd., datter av Gunder Olsen
Sende. Hun blev i 1846 gift med Johannes Anderssen Faren,
som således kom i besiddelse av Fikse. Den 15. august 1854 blev
der avholdt skyldsetningsforretning, hvorefter denne del av gården
fikk navnet Fikse nordre og blev skyldsatt for 6 dal. 17 sk.
Beret hadde forst vært gift med Sivert Sivertsen Kråg og
hadde med ham en sonn, Gunder Sivertsen. Han overtok Fikse
nordre efter moren og stedfaren ifl. skjøte fra Beret av 15., tgl. 16.
august 1854. Kjøpesummen var 1000 spdl.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 9 kyr, 25 sauer, 2 geiter
og 2 svin og utseden \¥i tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Den hadde 2 husmannsplassen 1: Fiksesveet, 2: Lang
sveet. Disse hadde en besetning på tilsammen 2 hester, 2 kyr, 11
sauer og 3 geiter og en utsed av x k td. bygg, 2% tdr. havre og
4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 7 geiter og kidd og
3 svin og griser og utseden % td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre, x k td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da 3 plasser:
Langsveet, Fiksesveet og Skotrøen med en samlet besetning på 3
hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og 7 geiter og en utsed av
:u /4o td bygg, 2% tdr. havre og Q tdr. poteter.
Efter Gunders død i 1877 sått enken, Beret Maria Olsd., nogen
år med gården, hvorefter hun ved skjote av 25. mai, tgl. 17. august
1881, overdrog den til sønnen, Sefanias Gundersen, for 4800 kr.
og kår. Sefanias solgte den ved skjøte av 13. mars 1890, tgl. 8.
april 1892, for 5000 kr. og kår til fon Lorentsen Myr slo av Sparbu.
Da Jon døde i 1894, kjøpte Anders Nilssen Fikse søndre går
den ifl skjøte av 12. juli s. å., hvorefter begge gårder atter var
samlet på én hand til i 1907, da Anders solgte den til Andreas
Finstad fra Ogndalen.
Fr as kilte par ter:
Fikseaunet, gårdsnr. 79, bruksnr. 3, skyld mk. 0,62, blev ira
skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 15. oktbr., tgl. 10.
desbr. 1885, skyldsatt for 1 ort 14 sk. og av Sefanias Gundersen
solgt til Anders Anderssen for 600 kr. ifl. skjøte av 2. mars 1886,
tgl. s. d.
Fikse østre, gårdsnr. 79, bruksnr. 4, skyld mk. 2,28, blev fra
skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 18.. tgl. 20. juni
1889, skyldsatt for 1 dal. 20 sk. og av Sefanias Gundersen solgt til
/ohannes Olsen for 1400 kr. ved skjøte av 19., tgl. 21. juni 1889.

----
175 Bind IV
----
FIKSE SØNDRE
Gårdsnr. 7 ( ), bruksnr. 2.
Mikal Toresen Ulvillen hadde gården i 5 år, hvorpå han ved
skjote av 14., tgl. 15. august 1832 solgte den til Peter Belbo for
400 spdl. Belbo lånte penger til kjopet av Johs. P. Monrad, og
Fikse søndre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum.
da han ikke kunde klare sine forpliktelser, blev gården solgt ved
auksjon den 20. novbr. 1830 til Monrad, som lot Belbo bli på
gården som forpakter.
Ved skjote, utstedt og tgl. 10. febr. 1847 solgte Monrad den
til Nils Nilssen Haugset av Sparbu for 400 spdl. Nils var gift
med Malena Jeremiasd. Auskin. Malena dode i 1883 og Nils i
1884. Deres eneste sonn, Anders Nilssen, overtok da gården. An
ders var gift med Anne Ellingsdatter Sende ovre. Som ovenfor
nevnt var han fra 1894 til 1907 også eier av Fikse nordre.
Anders og Anne hadde 2 dotre, Mette og Marta. Siden Anders
dode i 1909, har den eldste datter Mette drevet gården. Marta er
i Amerika.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 4 storfe, 8 sauer, 3
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den hadde 1 husmannsplass, med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer
og 2 geiter og en utsed av r Æ td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og
lam, 4 geiter og kidd, 2 svin og griser, og utseden IV2 tdr. bygg,
7 tdr. havre, Ys td. erter og 8 tdr. poteter. På Fikseplassen var

----
176 Bind IV
----
besetningen 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og utseden X A td. bygg, 1 td.
havre og 2 tdr. poteter.
Fikseætten.
A.Anders Nilssen Rosvold. (Var i 1666 30 år).
B. Gunder Anderssen Rosvold, kjøpte Fikse 1698. (Var i 1666
3 år).
Cl. Guru Gundersd. Rosvold, f P- Fikse 1740, 53% år.
* J ) 1711 Anders Lauritsen Leirfald, Fikse, t i krigen
1719. Bygslet Fikse av svigerfaren 1712. * 2 ) 1720
Jon Jonsen Øgstad, Fikse. Han * 2 ) Susanna Ågesd.
Valstad, enke.
D 1. Ranni Andersd. Fikse, f. p. F. 1715, t smst. 1764.
* 1736 Fast Olsen Helgåsen, Fikse, f. p. Helgåsen
1708, tok Fikse sondre på hustruens odel. Han * 2 )
1765 Beret Mikkelsd.
E 1. Anders Fastesen Fikse, f. p. Helgåsen 1740,
overtok Fikse 1760, solgte den 1772. * x ) 1768
Ranni Tomasd. Skrove. *-) 1773 Gjertrud
Ulriksd. Vuku, enke, f. p. V. 1736.
F 1. Ranni Andersd., f. i Ulvillen 1777.
E 2. Ole Fastsen Snausen, f. p. Fikse 1743. * l )
1778 Lisbet Olsd. Mælen, f P- Snausen 1788,
30 år gammel. * 2 ) 1789 Marit Olsd. Årstad-
vald.
Fl. Johannes Olsen Snausen, f. p. S. 1782,
solgte S. 1842.
F 2. Fast Olsen, f. p. Mælen 1784.
F 3. Elias Olsen Trygstadvald, f. p. Snausen
1787, f 1837. * 1809 Magnhild Eriksd.
Trygstad store.
Gl. Lisbet Eliasd., f. p. Trygstad 1809,
f p. Øren 1848. * 1839" Otte Johan
nesen Myr, f. p. Øren 1811.
G 2. Erik Eliassen, f. p. Trygstad 1812.
G 3. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald
1816, f 1824.
G 4. Ole Eliassen Borgen, Mikvold lille,
f. p. Trygstad 1818, f som kårmann
p. Øren 1892. * 1846 Marta Kristine
Kristensd. Valberg, f. 1809, f P- Mik
vold 1888.

----
177 Bind IV
----
H 1. Marta Olsd., f. 1846.
H 2. Kristine Olsd., f. c. 1850.
H 3. Mikal Olsen, f. c. 1847.
G 5. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822.
E 3. Lars Fastsen, f. p. Fikse 1751.
E 4. Beret Fastsd. Fikse, f. p. F. 1747, bodde i 1801 som in
derst p. Skei, var da enke. * 1778 Jon Anderssen Mar-
ken.
Fl. Anders Jonsen, f. c. 1779, bodde i 1801 som in
derst p. Skei.
E 5. Guru Fastsd. Fikse, f. p. F. 1749. * 1777 Lars Olsen
Stiklestad, Bredakeren Haug, kjopte Bredakeren
Fl. Marit Larsd., f. p. Stiklestadvald 1770. * Peder
Lagesen Haug, f. c. 1776.
G 1. Lars Pedersen, f. c. 1800.
E 6. Peder Fastsen, f. p. Fikse 1753.
E 7. Ranni Fastsd., f. p. Fikse 1755.
Beret Jonsd. Fikse, f. p. F. 1723, f p. Hallan 1772. *»)
1752 Peder Jonsen Hallan nordre, f. p. Monnes 1713, f
1756, enkemann. * 2 ) 1756 Iver Sevaldsen Skrove, Hallan.
t 1768. * ») 1769 Anders Olsen Klovjen, Hallan.
D 2
E I. 1 Marit Pedersd., f. p. Hallan 1752.
E 2. 2 Peder Iversen, f. p. Hallan 1759.
E 3. 2 Gunhild Iversd., f. p. Hallan 1758.
Ingeborg Jonsd. Fikse, f. p. F. 1726, t 1772. * 1755 Anders
Olsen Vinne, Rein.
D 3
E 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759, f smst. 1814. * 1785
Maren Olsd. Kvam, f. c. 1759. Hun ••) 1815 Johan
Olsen Høilo, Rein, f 1839.
F l.Ole Jonsen Rein, Ravlo, f. p. Rein 1786, f p. Ravlo
1876. * 1812 Marta Sevaldsd. Ravlo, f P- R. 1862.
F 2. Ingeborg Jonsd. Rein, f. p. R. 1789. * ') 1821 Ole
Bårdsen Norberg, f p. N. 1823, 70 år gl. * ■) 1824
Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800.
F 3. Anders Jonsen Rein, f. p. R. 1795, sinnssvak.
F 4. Jon Jonsen Rein, i 1865 kårmann p. R.
F 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1851.
* Magnhild Pedersd. Hetlo. Hun * 2 ) 1855 Jonas
Mikalsen Melby, t 1882.
E 2. Brynhild Andersd. Rein, f. p. R. 1757. * Anders Olsen
Reitan.
E 3. Ingeborg Andersd. Rein, f. p. R. 1763.

----
178 Bind IV
----
Marit Gundersd., f p. Fikse 1769. * l ) 1721 Anders Tørri
sen Myr, Lyngåsen, f 1740, 45 år gl. * 2 ) 1741 Karl Pe
dersen Haga, Fikse.
Dl.Beret Andersd. Fikse. * 1756 Ole Tomassen Skrove
Tiller, sonn av Tomas Larssen S.
E 1. Tomas Olsen, f. p. Skrovevald 1750.
E 2. Gunder Olsen Tiller, Sende, f. p. Skrovevald 1762,
f som kårmann p. Sende 1848. * 1790 Ingeborg
Bårdsd. Sende nedre, f. p. S. 1768.
F 1. Bård Gundersen Sende, f. p. S. 1794, f p. Skro-
ve 1841. * 1822 Magnhild Andersd. Skrove, f.
p. S. 1800. Hun * L> ) 1845. Hun kjøpte Rogn
haugen efter sin første manns død.
G 1. Gunder Bårdsen, f. p. Sende 1823, var p.
Hesgreien i 1848.
G 2. Anders Bårdsen, f. p. Sende 1826, reiste
til Nordland.
G 3. Peder Bårdsen, f. 1840.
G 4. Marta Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824. * 1848
Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823.
G 5 Ingeborg Bårdsd. Sende, f. p. S. 1827, f p.
Sendesmoen 1887. * 1854 Peter Arntsen
Sendesmoen, f. 1830. Se Hallanætten.
G 6. Beret Bårdsd. Sende, f. p. S. 1829, reiste
til Amerika 1886.
G 7. Kirsti Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830. * 1861.
G 8. Birgitte Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830, f
G 9. Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833.
* 1856 Halvor Jonassen Persveet, f. 1833.
H 1. Johan Halvorsen, f. c. 1856.
H 2. Martin Halvorsen, f. c. 1858
H 3. Marta Halvorsd., f. c. 1861.
GlO. Anne Bårdsd., f. c. 1844.
Gli. Boletta Bårdsd., i p. Sende 1836.
F 2. Ole Gundersen Sende, Nedstupladsen, f. p. Sen-
de 1792, f p. Sendesvald 1859. * 1826 Beret
Olsd. Vangstad, f. p. Hellan 1800, t P- Aksnes
1894.
F 3. Beret Gundersd. Sende, f. p. S. 1 795, f P- Fikse
1873. *') 1815 Sivert Sivertsen Skrove, Kråg,
f. p. Skrove 1789, f p. Kråg 1822, druknet ved
på en flåte å sette over en dam, dannet ved et

----
179 Bind IV
----
jordskred i Follobekken. * L> ) 1823 Lars Anderssen
Bunes, f. p. Lund 1797, t P- Fikse 1845, sonn av
Anders Jonsen Lund. * 3 ) 1846 Johannes Anders
sen Faren, Fikse, f. p. Faren 1815, t P- Fikse 1853.
Gl/Sivert Sivertsen, omkom i 1822 sammen med
faren, 7 år gl.
G 2 '- Gunder Sivertsen Fikse nordre, f. p. Sende ne
dre 1817, f P- Fikse 1877. * 1855 Beret Mar-
ta Olsd., f. 1832.
Hl.Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856,
f p. Øren 1928. *.
H 2. Beret Anna Gundersd. Fikse, f. c. 1864.
Marit Andersd. * 1753 Haldo Olsen Lennes, Fæbyvald, hen
nes tremenning.
D 2
D 3
Karen Andersd. Lyngåsen, f. p. L. 1726. * 1754 Peder Jon
sen Fikse, f. p. Tiller 1728, t P- Fikse 1804, kjøpte Fikse nor
dre 1769 og F. sondre 1772.
E l.Golla Pedersd., f. p. Fiksevald 1754, f P- Sende 1824.
* 1777 Ole Jonsen Sende ovre, t 1797, 51 år gl.
F 1. Jonas Olsen, f. 1790, f ung.
F 2. Karen Olsd. Sende ovre, f. p. S. 1783, f 1824. * ')
1804 Anders Sivertsen Sende, Fikse, f. 1753, f 1810.
* L ') 1810 Peder Sivertsen Skrove, Fikse, f. p. Skro
ve 1787. Han *•) 1825 Anne Kristensd. Mikvold
Gl. 1 Johanna Andersd., f. og f p. Sende 1804.
G 2. a Anna Marta Pedersd., f. p. Fikse 1811, f 1892
* 1840 Lars Olsen Stuskin, Bjorstad, f. 1800,
t p. Bjorstad 1869, sønn av kirkesanger Ole
Kvelstad og h. Anne Larsd.
G 3r Guruanna Pedersd., f. p. Fikse 1814, f P- Nor
bergvald 1873. * 1844 Johannes Gudbrandsen
Norbergvald, f. 1818.
G 4. 2 Mali Pedersd., f. p. Fikse 1816. * 1844.
G 5. Sirianna Pedersd., f. p. Fikse 1821. * 1850.
F 3. Marta Olsd., f. c. 1788. * Elling Sivertsen Sende ovre.
F 4." Anne Haldosd. * Erik Gabrielsen Musum.

----
180 Bind IV
----
ÅSEN
Gårdsnr. 80.
Navnet: Ossenn 15Q0. Aaßumb 1626. Aasß 1664. Aass 1723.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 x fa spand, men blev før
1700 forhoiet til 2 ore. I 1836 blev den skyldsatt for 4 dal. 4 ort
3 sk. I 1907 var skylden mk. 8,42, fordelt på 3 bruk, hvorav
bruksnr. 1: Åsen, mk. 4,06, og bruksnr. 3: Vesterås, mk. 3,31.
Eiere: Åsen er neppe nogen gammel gard. Den finnes hver
ken i ledingsmanntallet for 1549 eller skibskattmanntallet for 1559.
Den er antagelig ryddet i siste halvdel av 1500-årene og har da
som nyrydning tilfalt Kronen. Første gang, den nevnes, er i 1592,
og da opføres den blandt krongodset.
Omkring 1660 er den gått over til Laurits (Lars) Pedersen
Brlx, som ved disse tider erhvervet adskillig av det tidligere kron
gods i Verdalen. Brix' svigersønn, lektor Simon Hof, har derefter
eiet Åsen, og fra ham er den gått over til Rasmus Ågesen Hagen,
hvorefter den blev i Hagen-familiens eie, inntil Rasmus Ågesens
dattersønn, som også het Rasmus Hagen, under 24. februar 1774
makeskiftet den sammen med Kjesbu mot de to Kolstad-gårder til
generalauditør Kjerulf, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset.
lil. skjøte utstedt i 1890 kjopte den daværende opsitter (senere
redaktør) Johannes Ås gården av Værdalsbruket for 3500 kr. og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het Otuf.
Han var der til over 1630.
I 1633 bygslet Oluf Halvorsen Smed gården, som han betalte
6 rdl. i bygsel for. «Magli enke» oplot den for ham.
I 1651 ektet Ole Einar sen enken Marit Åsen, formodentlig enke
efter Oluf Halvorsen, og kom således i besiddelse av gården. Han
betalte 8 rdl. i bygsel. Han var der ennu i 1657. Gårdens beset
ning var det år 1 hest, 8 storfe, 3 geiter og 4 sauer.
Efter ham har der allerede i 1658 vært to opsittere der sam
tidig, nemlig Esten Bjørnsen og Per Persen. Den sistes far, Per
Lauritsen, bygslet i 1658 hele gården for 6 rdl. Det heter uttrykke
lig, at «han framindede Esten Bjørnsen den halve part», og at
hans sønn, Per Persen, opgav den annen halve del for ham.
Gården betegnes ved denne leilighet som «liden og ringe».
Per Lauritsen hadde den heller ikke mange årene; ti allerede i
1665 er der atter to nye opsittere, Nils Nilssen og Henrik Anders
sen, som hver brukte 18 marklag. Det var ganske unge folk, den
første 33, den annen 23 år.

----
181 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden. Tienden blev sått til 1% tdr. havre, ledingen
til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhauge och brende-
fang», heter det.
Nils er siden kommet i enebesiddelse av gården; iallfall står
han som eneste opsitter i 1686.
Matias het opsitteren i 1699.
Gudmund Povelsen hadde gården til 1728. Ved svenskenes
innfall i 1718 opgir han å ha lidt folgende tap:
Dette må ha vært det meste av, hvad han eiet; ti ved matri
kuleringen i 1723 opgis besetningen til IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut,
8 sauer og 3 geiter, utseden var 6 skjepper bygg og 3 tdr. havre
og avlingen 20 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk.
ost. Åsen hadde dengang skog til fornødenhet og litt til sagtøm
mer, seter 2 mil fra gården og ringe bumark. Den betegnes som
«meget tungvunden og frostagtig», og skylden blev foreslått ned
satt med 6 mkl-, fordi gården er «meget frost undergiven, hvor
kornet of test bort fryser».
Foruten tapet ved krigen hadde Gudmund også meget annet å
stri med: I 1721 sees han å ha søkt om «at faa besøge godt folk»,
fordi han var sått i yderste nød og fattigdom dels ved fiendens
hand, dels ved sin datters langvarige sykdom, som nu hadde varet
i 10 år og V 2 års tid betatt henne fornuften, «den nu den naadige
Gud igjen har givet hende»; men nu var der utbrutt 9 huller på
hennes høire side, og han hadde brukt alle optenkelige midler til
hennes helbredelse, så han for hennes ophold og kur var blitt
skyldig 22 rdl. 2 ort, og nu var det eksekvert hos ham for skattene.
Stiftamtmannen rekommenderte ham til «godt folk i byen og fogde
rierne», og på denne måte lyktes det ham nok å redde sig litt op
igjen.
12

----
182 Bind IV
----
Ved skifte efter ham i 1728 registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 ung
naut, 6 geiter, 8 sauer og 4 svin. Aktiva blev 62 rdl. 1 ort 10 sk.
og beholdningen 37 rdl. 3 ort 16 sk. Datteren fikk brorlodd efter
enkens forlangende.
Derefter har sannsynligvis sønnen, Morten Giidmundsen, bygslet
gården og sittet der i trange kår. I 1737 sees han å være stevnet
Åsen-gårdene, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum
av Broder Boysen for 32 rdl. 36 sk. resterende landskyld, hvilket
visstnok vil si at der ikke var betalt landskyld på de 9 år siden
Gudmund døde.
Mikkel Olsen Ulvillen fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 7.
november 1769, tgl. 21. februar 1774. Han betalte i bygsel 30
rdl. og var på Åsen til sin død i 1804. I hans tid kom økonomien
på fote, så der på skiftet efter ham kunde noteres aktiva for 316
rdl. 3 ort 6 sk. foruten jordstykket Volenget, som blev taksert for
150 rdl. Beholdningen blev ialt 399 rdl. 1 ort 8 sk. Av besetning
registrertes 2Vz hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 18 geiter, 11 sauer og 1
svin. Der fantes endog jernkakelovn på gården.
Antagelig har nu enken, Lisbet Olsdatter, brukt gården nogen
år. Ved skjøte av 26. mai, tgl. 16. august 1809, overdrog hun og
medarvinger Volenget for 199 rdl. til sønnen Jon Mikkelsen. Den
eldste sønn, Ole Mikkelsen, var i 1805 kommet til Nedre Hofstad
ved giftermål.
Ved bygselbrev av 4. januar, tgl. 3. mai 1810, bygslet Verdals
godsets eier, proprietær Miiller, den til Lars Sivertsen Skrove
(bror av Ole Sivertsen Musum. Se Øvre Stiklestadætten). Lars

----
183 Bind IV
----
var dette år blitt gift med enken Lisbet. Efter hennes død blev han
i 1821 gift med den meget yngre Sigrid Toresdatter Hellan Han
hadde gården til sin død i 1827. Der registrertes efter ham 2 hester,
3 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 11 geiter og 2 svin. Boet eiet nogen
marklag i Skrove vestre og ser forøvrig ut til å ha vært jevnt godt
forsynt, iallfall hørte det ikke til de dårligere. Der notertes både
slagur, skuvseng og fallbord, som ved denne tid forresten var blitt
nokså almindelige. Boets aktiva var 265 spdl. 3 ort 1 sk. og be
holdningen 104 spdl. 3 ort 20 sk.
Enken, Sigrid Toresdatter, giftet sig siden med Erik Eriksen
Trygstad, som under 5. april 1830 forpaktet gården for sin og
hustrus levetid av Hilmar Meincke. Den årlige avgift var 20 spdl,
det første år dobbelt. I kontrakten var inntatt de vanlige bestem
melser om arbeide til Verdalsbruket.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 10 sauer, 4 geiter
og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Med Erik Eriksen gikk det kleint i økonomisk henseende og i
1844 måtte han fravike gården uten kår, noget som viser, at jord
drotten ikke alle tider var så ømfindtlig overfor sin leilending.
Året efter, altså i 1845, overtokes gårdens bruk av Erik Eriksens
brorsønn, Erik Iversen, tidligere eier av Nestvold store. (Se Tryg
stadætten). Erik Iversen bygslet Åsen i 1847 og brukte den "til
sin død i 1874.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe og 16
sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Der var ingen husmannsplass.
Erik Iversen og hustru hadde 6 barn. Den yngste av disse —
senere redaktør -- Johannes Ås overtok gården i 1883 og, som før
nevnt, kjøpte han den i 1890 av Verdalsbruket. Undtatt fra salget
var en skogparsell ved Kjesbuvannet.
Der tillå gården meget dyrkningsland, så der var betingelser for
en betydelig utvidelse av eiendommen. Den nye eier begynte også
for alvor å rydde og dyrke, så der i løpet av få år blev optatt ca
50 mål ny jord og gravet ca. 1000 favne grøfter. Ennvidere kjøpte
han tilstøtende parseller av Skrove-gårdene og la til, så gården ved
hundreårsskiftet hadde opimot 300 mål åkerland og fødde en beset
ning på 4 hester og 16—18 storfe.
Johs. Ås hadde imidlertid bestemt sig for en ny livsstilling,
idet han i 1898 hadde kjøpt tomt og bygget gard på~Verdalsøren'
Videre kjøpte han trykkeri og startet ved nyttår 1899 «Indherreds
Folkeblad». Han besluttet sig da til å seige Åsen; men da det i
denne tid var vanskeligere å få solgt større gårder enn mindre
bruk, delte han Åsen i to. I 1900 og 1901 opførtes hus på den
halvdel, som skulde fraskilles. Denne fikk navnet Vesterås og blev

----
184 Bind IV
----
tillagt parsellen Veisletten, hvorimot Åsen fikk tillagt parsellen
Østerås. Begge gårder hadde nyopførte hus og var tillagt tilstrek
kelig skog. Begge parseller lå således til de respektive gårder, at
disse danner fullt utskiftede bruk.
Åsen blev i 1902 solgt til Hans Peter Johannessen Sende, som
fremdeles har den. (Se Jermstadætten).
VESTERÅS
Gårdsnr. 80, bruksnr. 3.
Denne av Åsen utskilte eiendom blev i 1903 solgt til Oluf Bur an
fra Frol og har siden skiftet eier flere ganger. Oluf Buran solgte
i 1910 til Olav Nordgard fra Sparbu, denne i 1912 til Lars Susegg
fra Sparbu og denne igjen i 1913 til Johannes Kalset fra Sparbu,
som i 1923 overdrog gården til sin sønn Anton Kalseth.
Begge gårder er godt drevet og gir ganske pene avlinger; men
skogen er for en større del frasolgt, så der kun er til husbehov igjen.
Mens Åsen var samlet, var det en av de større skogeiendommer i
bygden.
SNAUSEN
Gårdsnr. 81.
Navnet: Snaasen 1559. Snues, Snaas 1590. Snaßen, Snaaßen
1626. Snaßen 1664. Snausen 1723.
Navnet finnes også i Orkdalen og Meldalen, på det siste sted
dog som et svakt hankjønnsord, mens det i Orkdalen som her er
sterkt. Betydningen kan ikke Rygh gi nogen forklaring av.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 øre 12 mkl., fra 1836 1 dal.
4 ort 15 sk-, i 1907 mk. 6,73, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Snausen, mk. 6,42.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i 1549, og da eiet Kranen
1 øre i den. Dette var formodentlig dengang hele skylden. Gården
tør være ryddet i første halvdel av århundredet og har vel vært
krongods helt fra den blev skyldsatt. I slutten av 1500-årene er
Kronens eiendom i den blitt 1 øre 12 mkl., formodentlig ved en
forhøielse av skylden, hvilket atter kan tyde på en forholdsvis ny
ryddet eiendom.
I 1754 blev den ved auksjon solgt til opsitteren Ole Johansen,
og har siden vært brukernes eiendom.
Bruker e: Gården nevnes ikke i 1520; rimeligvis var den ennu
ikke skyldsatt, muligens endog ikke ryddet.

----
185 Bind IV
----
I 1549 har Annders betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i
Snafifien, Kronens gods. I ledingsmanntallet for samme år finnes
han ikke; men i skibskattmanntallet for 155 Q har vi fremdeles
Anders paa Snaaften.
Hell] (d. e. Helge) Snasen nevnes i 1590, da han betalte %
daler i landbohold.
Snausen, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han
brukte gården til i 1646, da Jon Olsen fikk bygseibrev på «V 2 spand
i Snasen, som hans gamle værfader og moder godvillig oplod ■>
Han betalte 9 daler i bygsel.
Jon levet ikke lenge: Allerede i 1653 har «Hans Eriksen festet
en ringe gard Snasen og skal have påboende enke, Ingeborg
Guttormsdatter til egte». Ingeborg var tydeligvis enken efter Jon.
Hans betalte også 9 rdl. i bygsel. Han opgis i folketellingen av
1665 å være 27 år og skulde altså være født i 1638; men det er
naturligvis feilaktig.
Det har vist ikke vært lett å klare sig på Snausen i disse tider.
I 1650 heter det uttrykkelig om opsitteren, at han har «ingen midler
at udgive andet end ødegårdsskatte».
Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1
svin. Tienden sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommel
hauge och brendefang och ellers ingen tilfelde», heter det. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Hans brukte gården ennu i 1690-årene. Han sees i 1691 å

----
186 Bind IV
----
være saksøkt av rådmann Jens Bing i Trondhjem for 3 ort 12 sk.
De blev forlikt således, at Hans skulde levere 2 tylvter tømmer
for belopet.
I de dårlige år i forste halvdel av 1690-tallet gikk det aldeles
ut med ham. I 1695 oplyses ved tingsvidne, at «opsitteren på Snå
sen er reist fra gården og ernærer sig og sine ved betleri i andre
fogderier».
Så bruktes gården fra 1696 av en mann, som het Ellev. Han
klarte sig heller ikke der, men måtte efter vel et års tid gi den fra
sig. Herom heter det ved tingsvidne i 1697:
«Som denne fattige opsidder gården henvigte år til brugs og
besiddelse antog, dog uden boxels afgift, såsom gården i sig seiv
er hel ringe, for alle afgående skatter, er hannem al hans årveide
afskinnet, så han hel lidet af sæden til nytte igjen fik, hvorfor han
gården hel armodelig har igjen mått qvitere. Og har hos ham
ei videre været at erholde end 2 rdl.»
Omkring 1700 het opsitteren Hemming.
Gabriel Olufsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mo
gensen 12. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703.
Senere kom Anders Paulsen Skrovemælen til Snausen. Han
bodde ennu i 1714 på Skrovemælen, som han eiet; men i 1718 var
han på Snausen. Han synes å ha eiet endel, iallfall har svenskene
funnet adskillig å ta, nemlig:
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog «alene
til gjærdsel», ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «meget
tungvunden og mislig til korn». Utseden var 6 skjepper bygg, 3
tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 10 sommerlass vollhoi og
1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer.
Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, IS
mk. erter og 4 mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 6 mkl. på
grunn av dens «ringhed».

----
187 Bind IV
----
Anders døde i 1732, 61 år gammel. På skiftet efter ham er
registrert en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 20
sauer og 2 griser. Aktiva blev 47 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen
39 rdl. 2 ort 21 sk. Mælen engslette (d. e. Skrovemælen) av skyld
8 mkl. blev ført boet til inntekt med 10 rdl.
Efter Anders overtok eldste sønn, Paul Anderssen, som var
gift og bodde hjemme, gården, som han fikk bygselbrev på av
fogden 12. januar, tgl. 6. mars 1733. Med ham gikk det aldeles
ut: De store uår 1740 —42 knekket ham fullstendig. Fogden op
lyser på vårtinget i 1743, at opsitteren på Snausen ennu ikke har
betalt eller ved eksekusjon kunnet klarere skattene for forrige år.
Og på sommertinget oplyses, at da skattene for Snausen for 1742
ikke har vært å erholde ved eksekusjon, solgtes de hos opsitteren
Paul Anderssen utpantede effekter på tinget for tilsammen 1 rdl.
3 ort 16 sk., og lensmannen og Ole Ågesen Skrove beediget, «at
de ikke fandt derudi ham at være tilhorende det allermindste af
værdi mere end anført, videre, at Paul og hans kvinde siden betlede
sit brød og nu har taget tjeneste i et andet fogderi».
Gården blev nu opbudt på kirkebakken våren 1743, uten at
nogen tilbød sig å ta den. På høsttinget samme år bød Ole Johan
sen 6 rdl. årlig og hadde den på de vilkår til i 1747, da han bød
fulle skatter og bygsel, hvorefter han fikk bygselseddel av fogden
27. juli 1747, tgl. 5. juni 1748.
På en auksjon i 1754 over krongods kjøpte Ole Johansen går
den for 80 rdl. og fikk skjote 31. desember s. å., tgl. 6. septbr. 1755.
Han hadde intet å legge i den, men lånte pengene, først av soren
skriver Paulsen og senere av Mikkel Reppe mot pant i gården.
Obligasjonen til den siste er av 14. august 1764 — ennu var intet
avbetalt på kjøpesummen.
Ole Johansen døde i 1771, 67 år gammel. Før sin død hadde
han solgt gården for 250 rdl. til Tomas Ellevsen; men skjote var
ikke utstedt; dette blev først gjort av Oles arvinger 18. febr. 1774.
Ved skjøte av 1. januar 1776 solgte Tomas gården for 300 rdl.
til Anders Taraldsen Sem, som igjen ved skjøte av 15. august 177 S
overdrog den for 336 rdl. til Hans Tomassen (Sundbyhaugen?),
som så hadde den nogen få år. Flan solgte den ved skjøte av 25.
april 1781, tgl. 15. august 1782, til Ole Fastesen Skrovemælen for
270 rdl., som blev erlagt på den måte, at Ole tilskjøtet Hans sin
eiendom Skrovemælen for 60 rdl., overtok en panteobligasjon på
Snausen til madame Holte på 150 rdl. samt betalte 60 rdl. kon
tant. (Se Fikseætten).
Nu blev der en tid mere stabilitet i eiendomsforholdene, idet
Ole Fastesen hadde gården i 30 år og stod sig ganske bra. Ved
skifte i 1788 efter hans forste hustru, Lisbet Andersdatter, notertes

----
188 Bind IV
----
en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 3 geiter og 13 sauer.
Der var utsådd 2 kvarter bygg og 5 kvarter havre. Gården blev
verdsatt til 270 rdl., og der var panteheftelser på den for 150 rdl
til kjøpmann Tomas Jelstrup i Trondhjem. Aktiva blev 330 rdl.
3 ort 6 sk. og beholdningen 119 rdl. 2 ort 11 sk.
Ole var sykelig og tok derfor allerede i 1800 bestemmelse om
kår til sin annen hustru, Marit Olsdatter, hvilket han begrunner
med, at han «i lang tid har været syg og sengeliggende og des
formedelst ikke kan vente, at mine dage skal vorde så lange». Han
levet imidlertid ennu i mange år. Forst ved skjote av 6., tgl. 7.
februar 1812, overdrog han gården til sonnen, Johannes Olsen,
for 1600 rdl. og et kår til sig og hustru på 1 td. bygg, 6 tdr. havre,
for til 1 ku og 6 småfe samt IM> mål nydyrket jord. Dette verd
sattes til 50 rdl. årlig. Dode den ene av kårtakerne, skulde den
efterlevende ha hele kåret undtaken jordstykket.
I 1835 var besetningen på Snausen 2 hester, 5 storfe, 14 sauer,
7 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre, 1 4 td. erter
og 5 tdr. poteter.
Johannes Olsen gav under 10. oktbr., tgl. 6. desbr. 1838, Erik
Nilssen arvefesteskjote på Ovre Moenget, visstnok for å skaffe
penger tilveie; ti han synes ved disse tider å ha hatt litt vanskelig
heter i anledning av nogen gjeldsforpliktelser til Jelstrup.
Ved skjote av 7. septbr-, tgl. 14. oktbr. 1842, solgte han gården
for 500 spdl. til Johannes Jakobsen Jermstad og tok kår for sig
og hustru.
Efter Johannes Jakobsen overtok sonnen, Jakob Johannessen,
gården uten tinglest hjemmel. Den hadde i 1865 en besetning på
3 hester, 4 storfe, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin og utseden var 1
td. bygg, 9 tdr. havre og 7M> tdr. poteter. Der var 2 husmanns
plasser, begge het Snausagjerdet; men kun for den ene av dem
cpfores besetning og utsed. Besetningen var 1 sau og 2 geiter og
utseden v \ td. havre og 1 td. poteter.
Hans Olsen Jermstad overtok gården ifl. skjote fra Johannes
Jakobsen av 7., tgl. 8. april 1874, for en kjøpesum av 612 spdl.
og kår. Besetningen var i 1875 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 18
sauer og lam og 1 svin og utseden n s td. rivete, \ x k tdr. bygg, 6
tdr. havre, V* td. erter og 0 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14., tgl. 28. oktbr. 1800, solgte Hans Olsen går
den til Andreas Mikalsen for 3100 kr. og kår. Andreas brukte
ikke alltid gården seiv: Ved kontrakt av 6., tgl. 0. april 18Q2, har
han forpaktet den for 1 år til Anders Nilssen Fikse søndre.

----
189 Bind IV
----
SKROVE SØNDRE.
Gårdsnr- 83.
Navnet: af Skrofuom, i Skroffuo 1430. af westre Skroffwom,
fore Skroffwo 1491. Skrawor 1520. Scroffue 1530. Skroffue 1550.
Skroff, Skroffue, Skrøffue 1500. Skroffue, Schraaffue 1610. Skrof
fue 1626. Schroffue 1664. Schrowe 1723.
Av O. Rygh opfattet som et elvenavn, sannsynlig oldnorsk
Skrofa, som nu har fått bestemt form og likedannelse av vokalene-
Det må ha tilhort Leiråen eller et av tilløpene til denne. Det samme
eller et beslektet navn synes man å ha i Skrovoa og i Skrovodalen i
Bindalen, i Skrofar, nu Skroven, i Lofoten og måskje i Valdskrå
(af Valdaskrofue) i Grong. Det står måskje i forbindelse med hun
kjønnsordet skrauv = skum, som Åsen henfører til et oprindelig
sterkt bøiet skruva, rake op, stige i været.
Skylden: Gården har i 1600-årene vært delt i to. Skylden var
i 1650 for den ene part 1 sp., for den annen 1 sp. 12 mkl., tilsam
men 2 sp. 12 mkl. I 1836 blev begge skyldsatt under ett for 10
dal. 1 ort 20 sk. I 1007 var skylden mk. 16,27, fordelt på 3 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Skrove søndre, mk. 14,76.
Eiere: Denne gard tør fra meget gammel tid ha vært bonde
gods. Allerede i begynnelsen av 1600-årene har der vært skatte!
for betydelige odelsparter i den, og den var alt dengang delt i to.
I 1624 har «Siffuer Nederschroffue» skattet for 1 sp. 12 mkl.
odelsgods, som tilhørte hans stedbarn og Oluf Øgstad. I 1650 be
tegnes denne part som Jon Bredings odel og utgjorde da det ene
av de to bruk, som Skrove søndre dengang var delt i. I 1660-årene
er lensmann Åge Haug blitt eier av 1 sp. og Kasper Kristofersen
Schøller av de 12 mkl.
Ved Åge Haugs død i 1671 gikk Skrove med mere av hans gods
over til fogd Jens Bing og siden til dennes arvinger. Ved skjøte
av 13. desbr. 1680, tgl. 16. januar 1600, solgte sogneprest til
Kvernes, Hans Hagerup, dette spand i Skrove (tillikemed Lille
Vuku 1 øre 0 mkl., 1 øre 20 mkl. i Myr og 2 øre 20 mkl. i Auglen)
til president Kåsbøll i Trondhjem, som var hans svoger.
I begynnelsen av 1700-årene er dette spand tillikemed bygsel
retten over dette bruk gått over til Trondhjems domkirke, uten at
det kan sees på hvilken måte. De 12 mkl. landskyld eiedes frem
deles av Schøllers arvinger.
Også det annet bruk har helt fra 1600-årenes begynnelse vært
bondegods. «Enckenn Schroffuen» har i 1611 skattet for 2¥2 øre
odelsgods, og det er utvilsomt denne part. I 1624 skatter «Siguordt
Suendsen Skroffue och Hans Kolstad» for samme part. Før 1650

----
190 Bind IV
----
er imidlertid Kasper Schøller blitt eier av den og efter ham hans
arvinger. I 1660-årene er der dessuten kommet til et kvernsted på
12 mkl., hvorefter skylden blev 1 spand.
Ved skjote av 22. novbr. 1728, tgl. 27. januar 1729, solgte
assistentråd Kristian Schøller parten for 20 rdl. til krigsråd Åge
Rasmussen Hagen, og denne overdrog den i 1759 til opsitteren,
Skrove søndre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum.
Baro Sevaldsen I 1854 kjopte eieren av denne part, Anders An
derssen, også Domkirkens beneficerte part, og siden har hele går
den vært brukernes eiendom.
Brukere: Skrove er en gard, som er blitt delt meget tidlig, rime
ligvis på grunn av forstyrrelser ved jordskred. Der lever sagn om,
at gården, som tidligere skal ha hett Hog-Reppe, engang i meget
gammel tid er gått ut ved jordfall; men når dette er skjedd, kan
man nu ikke gjore sig nogen formening om. At Skrovegrenden har
vært skueplassen for store omveltninger, er lett å se; der har
utvilsomt gått mange skred, for terrenget har fått sin nuværende
form.
Når i eldre tid en gard blev odelagt ved jordskred, var gjerne
den nærmeste følge, at nærliggende gårder — seiv de, som ikke
stotte like op til — tok sig engstykker av skredet, når det igjen be
gynte å gro til. (Se f. eks. under Kvammet). Dette har i stor ut
strekning vært tilfellet med Skrovegrenden, hvor flere av bygdens
gårder, seiv sådanne, som ikke lå ganske nær, har hatt engstykker
til den senere tid.