Innlagt 22/2-1014 VERDALSBOKA EN BYGDEBOK OM VERDAL VED LEKTOR EINAR MUSUM
BIND IV GARDS. OG SLEKTSHISTORIE
A/S NIDAROS OG TRØNDELAGKNS TRYKKKRI Ni DA ROS 1930
---- 8 Bind IV ---- Nasjonalbiblioteket avdelino Oslo
---- 9 Bind IV ---- SKJØRHOLMEN Gårdsnr. 61. Nav net: Uttales med hovedtonen på annen stavelse — af Skei disholme (feilskrevet) 1430. Skyllenn 1559. Skerholm 1500. Skior holm 1610, 1626. Skoerholmb 1626. Schiørholm 1664, 1723. Skefåisholmr kunde tenkes sammensatt med genitiv av et i dei almindelige oldnorske sprog ikke brukt intetkjonnsord skeidi, en avledning av skeid, som forekommer i stedsnavn. Sannsynligvis er dog navnet hos Aslak Bolt (1430) feilskrevet, da den nuværende form likesom de bevarte skriftformer fra 1590 av ikke kunde være opstått av denne form. Da gården ligger ved Leksdalsvannet (Figgsjor), kunde man formode, at den oprinnelige form er old norsk Sjovarholmr, av hankjønnsordet sjor = sjo. Derimot taler dog, at alle former har Sk-. Umulig er det vel heller ikke, at forste ledd kunde være intetkjonnsordet sker = skjær, hvorpå formen fra 1590 tyder. Der ligger et skjær, visst det eneste i vannet, like ved gården. (Se forøvrig under brukere). Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, for 1670 forhøiet med 8 mkl., men ved avfelning, approbert 25. juni 1703, nedsatt til 2 øre 18 mkl. Fra 1836 var skylden 7 dal. 4 ort 8 sk., fordelt således: Skjørholm store 6 dal. 3 ort 9 sk. Skjørholm lille 1 dal. 23 sk. I 1907 var skylden mk. 13,72, fordelt på 5 bruk, hvorav: Bruksnr. 1 og 2, Skjørholmen sondre med lille sondre, mk. 6,86 —» — 3, Skjørholmen nordre » 5,65. Eiere: Efter Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen fra for 1 øres bol «af skeidisholme», det var på hans tid bygslet for 1 ørtug, men er avhendet i løpet av 1400-tallet; ti det finnes ikke i de senere erkebispers jordebøker. Det ser ut til, at gården fra meget gammel tid har vært bonde gods. I begynnelsen av 1600-årene betalte nemlig opsitteren odels skatt av 1 spand, som riktignok allerede i 1624 tilhørte Otte Skræd der i Trondhjem. Med dette fulgte naturligvis også bygselretten. Senere er eiendommen gått over til «hr. Christopher på Fos nes». I 1650 var således eiendomsforholdet:
---- 10 Bind IV ---- Nevnte hr. Christopher er Christopher von Aphelen, først sog neprest til Overhalden, omkring 1616 forflyttet til Fosnes. Efter hans dod har gården tilhort de folgende Fosnes-prester, Svend Qvax og fon Eriksen Qvax; den siste var eier i 1660. Siden er gården gått over til hr. Peder i Overhalden — formodentlig ved arv — og efter ham til arvingene. Hr. Peder var eier i 1680-årene Så kom ved slutten av århundredet en tid, da ingen vilde ved kjenne sig å være eier av gården. I de mange uår hadde nemlig eieren neppe annen glede av den enn å betale skattene. Henved 1720 har Rasmus Aagesen Hagen erhvervet den. Efter ham gikk den i arv til hans datterdotre, Selle Marie og Gisken, dotre av Broder Boysen og Elsebe Rasmusdatter Hagen. Selle Marie var'gift med den senere oberstloitnant Lorents Didrik Klilver på Bjartnes og Gisken med holzforster Matias Grotli. Den siste overdrog ved skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6. mars 1747, sin arvepart i Skjorholmen til svogeren, Rasmus Bro dersen Hagen, som ved skjote av 5. septbr., tgl. 8. septbr. 1740, solgte den til Klilver. Av denne kjopte Sivert Flet gården for 120 rdl. ifl. skjote av 21. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751. Flets enke blev gift med fogd Ar net, og denne solgte i 1772 Skjorholmen tillikemed Tuset til Nils Anderssen Juv av Skogn for 1400 rdl. Skjotet er av 5. juni, tgl. 15. august. Med Skjorholmen fulgte de to sager Nedre og Øvre Hauka med bevilget bordkvantum henholdsvis 800 og 1488 bord. Nils Tuv solgte gården ved skjote av 8. oktober 1773, tgl. 21. februar 1774, til Erik Jonsen for 600 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Anders j Skeren betalt 1 kvintin solv. Da han opfores under Stiklestad sogn efter Vist, Lein, Forbregd og Sorhaug, gjelder det rimeligvis denne gard. Oluff på Skiierffuin står i 1540 for 16 mark smor og 1 vog mel i leding. Skjont denne leding synes noget hoi, gjelder det dog sann synligvis Skjorholmen, da den kommer umiddelbart efter Vist. (I 1502 var ledingen bare a 2 pund smor og 2 pund mel). Oluff på Sky II enn i skibskattmanntallet av 1550 er rimeligvis samme mann; han er opfort mellem Vist og Forbregd. Det siste navn er bemerkelsesverdig: Det er visstnok bevart i navnet Skulbergene mellem Skjorholmen og Vist, og står muligens i forbindelse med oldnorsk skola eller skula = skylle. Vannet skyl ler her helt op til veien, som går like under et bratt svaberg, og med nordlig til ostlig vind kan her stå adskillig sproit opover land. Jeg tror således at Skulen er det eldste navn på bebyggelsen i dette
---- 11 Bind IV ---- strok, og at den første rydning er skjedd nærmere Vist; men at gården, efterhvert som rydningen har trukket sig nordover, har fått nytt navn, som da kanskje særlig refererer sig til det skjær, der som Rygh bemerker, ligger like ut for den nuværende gard. I begynnelsen av 1000-arene het opsitteren Halvor, og han be talte — som nevnt under eiere — odelsskatt. Han er omkring 1630 avlost av Tørris — utvilsomt sonnen — den samme Torris Halvor sen, som ifolge sagefallslisten for 1624 blev idomt 5 dalers bot «for beligelse med sinn festemoe Kiersten Ingebritzdatter. Mikkel Jonsen er kommet til gården i første halvdel av 1640- årene og opfores der ennu i 1670. Rimeligvis er han kommet dit ved ekteskap med enken efter Torris; ti ifl. folketellingen av 1660 var en sonn, Ingebret Torrisen, hjemme. Mikkel var da 51 ar. Gårdens besetning i 1657 var 7 naut, 10 sauer og 1 svin. I 1669 opfores tienden med 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen med % rdl. og småtienden med 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skvlden blev foreslått nedsatt til 1 spand. Efter Mikkel kom Oluf; han var der i 1686. I slutten av 1680-årene er så Henrik Matiassen kommet til Skjorholmen, som han brukte i over 50 ar, idet han først dode i 1741, 87 år gammel. Han har — som så mange andre — hatt vanskelig for å klare sig i de dårlige år i 1690-erne. På hosttinget i 1693 var han stevnet for resterende odelsskatt og rosstjeneste for årene 1689—93, ialt 6 rdl. Henrik erklærte, at det var umulig å tilsvare dette, «på grund af gårdens slette vilkår». Hvis han ikke fikk bruke gården for leilendingsskatten alene, vilde han ikke ha den lenger. Det oplyses ved samme leilighet, at 1 ore 8 mkl. av gårdens skyld, altså nettop samme skyldbelop, som var benefisert Stiklestad kirke, var i Leksdalsvannet, det vil si, at gårdens inntekt av fisket i dette vann var sått til 1 ore 8 mkl. i skyldsetningen og benefisert kirken, hvilket tyder på, at fisket i sin tid har vært temmelig verdi fullt; men Henrik påstod iallfall herav ikke å nyte noe, hvilket vel må bety, at det på hans tid var verdilost. Gården blev da avfelt til 2 ore 8 mkl., hvorav de 18 mkl. til kirken, og herefter synes Henrik å ha klart sig så nogenlunde. Han er stevnet for landskyld til Stiklestad kirke i 1709; men ellers ser han ut til å ha betalt sine ydelser regelmessig. Riktignok har han alltid hatt betydelig moderasjon, idet han stadig har truet med å frasi sig gården, hvis han ikke fikk den for det, han vilde. Da dessuten tilslutt ingen eier vilde vedkjenne sig den, har nok ovrigheten funnet det bedre dog å få litt enn å drive ham fra gården, som derved sannsynligvis vilde ha blitt liggende ode. I et tingsvidne av 1694 heter det således:
---- 12 Bind IV ---- «Skiørholmen er en dyrleiet gard og bonden for armod haver nogle gange frasagt sig gården på tinget, så ingen landdrot findes, som sig gården vil vedkjende, og for hans ringe vilkår ei formår at betale videre end ordinaire skatter» —. Enda avkortedes i disse odelsskatt og rosstjeneste 2 rdl. 2 ort. Og i 1697 heter det: «Som endnu ingen underretning erholded er, hvem landdrot må være til den gard Skiørholmen, og hos bonden ei kan fåes odels skatten og rosstjenesten, såsom han sig den ofte på tinget haver frasagt, og Hans Majestæt da storre skade ved dessen ødeliggelse udi skatterne tog, niuder han den for alle skatter — affores odels skatten og rosstjenesten af 1 spand, 1 rdl. 1 ort.» I 1718 hjemsokte svenskene også denne gard, hvor skaden op- fores således: Tilsammen 40 rdl. 48 sk. Gården hadde dengang 1 husmann, Mikkel Sandviken. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde 2 skjepper, skog til fornødenhet, ingen seter, men god bumark, et ringe kvernsted, som ikke bruktes, men kunde optas igjen og da årlig svare 6 sk. Den betegnes som «letvunden og mådelig kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg og 4 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass voldhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1% hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Komi sjonen mener, at «denne gard kunde vel med en liden forhøielse an sees; men som den ligger tilfjelds, bliver den udi sin forrige leie stående.» På skiftet efter Henrik i 1741 registertes 2 hester, 1 ku, 4 ung naut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Dette var i et av de store uår. Altiva var 42 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 16 sk. Så kom Peder Tørrisen Høen. Det kan ikke sees, at han har hatt noe bygselbrev, og han blev der heller ikke lenge, idet han døde allerede i 1753, bare 38 år gammel. Den registrerte beset ning på skiftet efter ham var 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin, aktiva 45 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdning 31 rdl. 2 ort 3 sk. Efter Peder kom Ole Amundsen, visstnok sønn av husmann \mund Olsen på Råen. Han blev der heller ikke lenge, døde i
---- 13 Bind IV ---- 1768. Efter ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 2 geiter. Aktiva var 25 rdl. 2 ort og beholdning 0 rdl. 1 ort 20 sk., så det har vært nokså smått hos ham. Nu har formodentlig Erik Jonsen overtatt gården; han hadde iallfall vært der siden 1756. Han var født på Vistastoen i 1714 og hadde, før han kom til Skjorholmen, vært på Leklemsvaldet. Som før nevnt kjøpte han i 1773 gården av Nils Anderssen Tuv. Til kjøpet lånte han 500 rdl. av Rafael Thune. Erik stod sig ganske bra: Ved skiftet efter ham i 1784 er regi strert en besetning på 2 hester og 1 føll, 6 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter og 12 sauer. Aktiva var 749 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdmn gen 170 rdl. 20 sk. Efter bestemmelse av eksekutorene i Thunes dodsbo blev gar den sått til auksjon og den 21. januar 1785 tilslått Ole Olsen Stiklestad, som fikk skjote, utstedt og tgl. 21. februar s. a. Kjøpe summen var 600 rdl. Nu blev gården drevet noen år som underbruk under Stiklestad. Ved skjote av 20. april, tgl. 16. august 1791, solgte Ole den til Knut Olsen fra Gudbrandsdalen for 730 rdl. Knut oprettet i 1791 en kontrakt med sine foreldre, hvorefter han forpliktet sig til å skaffe dem underhold, mot at hvad de efterlot sig efter deres dod blev hans eiendom. I tilfelle av, at han solgte Skjørholmen, skulde de av gården ha et kår på 3 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til 2 kyr og 4 småfe. Denne heftelse kom dog ikke til å påhvile går den; ti da han solgte den, påtok han sig å yde foreldrene erstat ning på annen måte. Ved kontrakt av 16. august 1791, tgl. s. d., festet Knut til Ole Hansen Storaunet den under gården liggende plass Lille Skjor holmen mot en årlig avgift av 2 rdl. 2 ort. I 1796 solgte han gården for 1200 rdl. til Elling Fæby, som fikk skjøte 24. februar, tgl. 25. februar s. a. Nu blev den drevet som underbruk under Fæby til i 1802. Derefter var den fra 1803 til 1805 bortforpaktet til Andreas Olsen, hvorpå den atter blev drevet som underbruk under Fæby. Ved skjøte av 7. februar, tgl. 16. august 1811, solgte Elling gården til Bård Arntsen Svinhammer for 4000 riksbankdaler Undtatt fra salget var Lille Skjørholmen, der betegnes som «et stykke i gårdens udmark», og som ved forretning av 1. august s. å. blev skyldsatt for 3 mkl. I 1816 blev der inngått forlik mellem Ole Ellingsen Fæby og Bård Skjørholmen angående Oles odelsrett til gården. Bård måtte gå inn på å betale Ole 1000 rbdl. navneverdi, hvorimot Ole for pliktet sig til å utstede skjøte med den uttrykkelige klausul, at ingen odelsrett for hans ovrige søskende skulde hefte på gården.
---- 14 Bind IV ---- Bård var en økonomisk velsituert mann, som endog hadde penger å låne ut. Han var gift med Ingeborg Andersdatter, enke efter Ole Mikkelsen Hofstad. I 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 12 sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Lille Skjorholmen, som bruktes under Fæby, anføres en besetning på 1 hest og 2 storfe og en utsed av V» td. bygg, % td. havre og 3 A td. poteter. Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848, overdrog Bård Arntsen gården til sine to steddotre, Ragnhild og Anne Olsdatter, for 1000 spdl. Bård og hustru tok kår. Ragnhild blev gift med Tomas Einar sen Moe (senere på Mik kelsgården) og Anne med Johannes Pedersen Hesgreien, og disse avholdt delingsforretning 28. august 1850, tgl. 4. februar 1851, hvorved Johannes Pedersens part, Skjorholmen søndre, blev skyld satt for 3 dal. 1 ort 17 sk., og Skjørholmen nordre for 3 dal. 1 ort 16 sk. Delingen skulde foreløbig gjelde på prøve i 1 år; men ved erklæring av 6. septbr. 1851, tgl. 4. februar 1852, fra de to eiere blev den fastslått som endelig. SKJØRHOLMEN SØNDRE Gårdsnr. 61, bruksnr. 1. Johannes Pedersen tok denne part. Senere kjøpte han også det i 1811 fraskilte Skjørholmen lille, som i den nye matrikul var blitt skyldsatt for 1 dal. 23 sk. og bestod bare av skog. Elling Fæby hadde ved skjote av 5. april 1838, tgl. s. d., solgt denne eiendom for 100 spd. til sin svigersønn lensmann Ertsås med flere. Disse overdrog igjen halvdelen av eiendommen til Ole Gundersen Eggen på Fæby for 150 spdl. ved skjøte av 16. august, tgl. 13. oktober 1843. Ole lot eiendommen dele ved skyldsetningsforretning av 13. august, avhjemlet 15. august 1860, hvorved den del, han hadde overtatt, nemlig Skjørholmen lille søndre, blev skyldsatt for 2 ort 23 sk., som han så ved skjøter av 11. juli 1857 og 15. august 1860, tgl. 16. august 1860, solgte til Johannes Skjør holmen for 1000 spdl. Johannes solgte skogen på denne eiendom til uthugst i 30 år til konsortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Olsson i Valne samt Ole Nilssen Sulstuen for 250 spdl. ved kjøpekontrakt av 21. august, tgl. 2. oktober 1874. Skjørholmen søndre med lille søndre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 14 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I fl. kjøpekontrakt av 15. mars, tgl. 18. august 1880, overtok
---- 15 Bind IV ---- sonnen, Bård /ohannessen gården. Han fikk skjote 12. februar, tgl. 2. mars 1887, for kr. 2400 og et kår av årlig verdi kr. 200. Johannes dode som kårmann på Skjorholmen i 1880. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, i ungnaut, 17 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden 1 td bygg, 7 tdr. havre, 7 tdr. poteter og v i mål anvendtes til andre Skjørholmen søndre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson. rotfrukter. Bård hadde gården til UH 2, hvorefter sonnen, Peder Bårdsen, overtok den. Han eier den fremdeles. SKJØRHOLMEN NORDRE Gårdsnr. 61, bruksnr. 3. Ved delingen av Skjørholmen i 1850 var denne halvdel tilfalt Tomas Einarsen, som ved skjote av 1. juli 1855, tgl. 5. februar 1856, solgte den for 5000 spdl. til Mikkel Arntsen Grenne fru Vang. Hustruen, Secilie Einarsdatter, var fra Skogn. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 9 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Lille Skjørholmen, med et husdyrhold på 1 ku, 2 sauer og 1 geit og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 3 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og griser og ut seden Va td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Efter Mikkel overtok sønnen Erik gården i 18Q0.
---- 16 Bind IV ---- SKJØRHOLMEN LILLE NORDRE Som ovenfor nevnt var av Skjørholmen «et stykke i gårdens utmark», vesentlig bestående av skog, blitt fraskilt i 1811 og halv parten av dette i 1843 solgt til Ole Eggen på Fæby. Denne part, Skjørholmen lille søndre, kom i 1857 under Skjørholmen søndre. Den annen halvpart, Skjørholmen lille nordre, blev ved forret ning av 13. august, tgl. 15. august 1860, skyldsatt for 3 ort og av Beret Ellingsdatter Fæby solgt til kirkesanger Ole Sehm på Hal lem vestre ved skjøte av 30. oktober, tgl. 13. desbr. 1861, for 150 spdl. Den har siden fulgt Hallem vestre. Fraskllte par ter: Hauka, gårdsnr. 61, bruksnr. 5, blev skilt fra Skjørholm lille nordre ved skyldsetningsforretning av 5. juli, tgl. 13. august 1872, skyldsatt for 1 ort 1 sk., og av Annæus Aagaard på Hallem solgt til Elling Anderssen for 150 spdl. ved skjøte dat. og tgl. 14. februar 1872. Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 2 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av Va td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. KULSTADVIKEN Gårdsnr. 62. Navnet: Synes å måtte ha hørt en tid under Kulstad i Vuku sogn og å ha fått navn efter denne. Skylden: Gården er første gang skyldsatt i 1795 for 6 mkl Fra 1836 blev skylden 4 ort 21 sk., i 1907 var den mk. 2,20 ét bruk. Eiere og brukere: Efter navnet skulde man med Rygh tro, at eiendommen tidligere har ligget under Kulstad. Det er dog intet å finne i de gamle dokumenter, som tyder på dette. De første oplysninger om eiendomsforholdene viser, at skog strekningen Kulstadviken i begynnelsen av 1700-tallet tilhørte Vist og Landstad i fellesskap. (Se disse gårder). Dette fremgår av en dom, avsagt 22. oktober 1728 ved Værdalens bygdeting an gående noe tømmer, hvorom der var tvist mellem de nevnte går ders eiere. Ved et forlik av 21. februar 1791 mellem eierne av Vist og Landstad om denne skogstrekning bestemtes, at Vist skulde ha %, Landstad Vs. Grensene blev fastsatt ved opgangsforretning av 2. juli samme år. Ole Nilssen Nedre Vist nedsatte — antagelig ved denne tid - en husmann på sin part. Denne husmann, Kristofer Pedersen, tok
---- 17 Bind IV ---- i 1794 bygselseddel på plassen av fogden under den forutsetning, at den lå i Volhaugens ålmenning. Ved denne bygselseddels ting lesning 15. august 1794 protesterte eierne av Landstad og Vist, samtidig som Ole Nilssen Vist stevnet Kristofer til fravikelse av plassen. Av eierne blev gjort gjeldende, at almenningsbefaringene både av 1757, 1758 og 1787 bestemmer, at almenningen begynner en fjerding ovenfor Viken. Ole Nilssen Nedre Vist lot ved forretning av 30. oktober 1795 sin del skyldsette for 6 mkl., som blev fratrukket Nedre Vist. Ved skjøte av 5. novbr. samme år, tgl. 25. februar 1796, solgte han eiendommen til Anders Toresen Aksnes for 230 rdl. Da dennes eldste bror, Peder, hadde solgt Aksnes, lyste Anders i 1799 odels rett til denne gard, men kom aldri til å innlose den. Ved skifte i 1804 efter Anders Toresens hustru, Ber et Peder s datter Ovid, registrertes en besetning på 1 hest, 1 ku og 2 ungnaut. Utseden opgis til V± td. bygg og 2 tdr. havre. Gården blev verdsatt til 200 rdl. Aktiva blev 240 rdl. og beholdningen 210 rdl. 3 ort 7 sk. Anders Toresen solgte nu ved skjøte av 24. juni, tgl. 16 august 1808, gården for 360 rdl. til Peder Hanssen Bremset av Sparbu. Ved en takst, denne samme år lot avholde, blev den verdsatt til 600 rdl. Anders hadde et eneste barn, datteren Karen. På hennes vegne lot formynderen, Gabriel Eriksen Musum, i 1811 lyse odelsrett til Kulstadviken, og ved et forlik av 2. novbr. d. a. gikk Peder Hanssen inn på å overdra henne gården efter uvillige menns takst. Sådan takst blev avholdt 15. januar 1812 og lød på 700 rdl., for hvilken pris Karen Andersdatter fikk skjøte 17. august 1812, tgl. s. d. Karen hadde litt penger. Blandt annet hadde hun - som om talt under Aksnes — ved gavebrev av 26. mars 1800 fått 100 rdl. av farmoren, Karen Pedersdatter Aksnes. Johannes Siv ertsen Minsås kom i 1818 i besiddelse av gården ved å gifte sig med Karen. Han hadde den bare et par år, idet han ved skjøte av 5. april 1820 solgte den til Ole Nilssen Viken for 300 spdl. Den beste stuebygning var undtatt fra salget. Ole Nils sen hadde da nylig overdratt Viken til sin svigersønn, Åge Haug dal, og forbeholdt sig kår av denne gard. Ved skjøte av 19. mars, tgl. 10. april 1828, overdrog han Kul stadviken til en annen svigersønn, Tore Olsen Dyrstad, for 200 spdl. og et kår på 3 tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til 3 småfe. Det blev anslått til 9 spdl. årlig. Ole døde som kårmann på Kul stadviken i 1833. Tore Olsen solgte gården til Erik Olsen for 200 spdl. Salget
---- 18 Bind IV ---- er skjedd i 1834; men skjote er først utstedt 5. august, tgl. 6. august 1845. (Se Solbergætten). Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 7 geiter og utseden V-i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ved skifte i 1841 efter Erik Olsens hustru, Marta Jonsdatter, oplyses, at utseden år om annet var V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 4_5 tc ir. poteter, og der kunde fodes 3 kyr og 10—12 småfe. Der Kulstadviken, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson. var skog til skifang, men ikke til brenne. Havnegangen var noen lunde tilstrekkelig. Gården blev verdsatt til 250 spdl.; der var panteheftelser på den til enkefru Monrad for 175 spdl. Aktiva var 337 spdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 99 spdl. 2 ort 17 sk. Ved skjote av 13. august, tgl. 14. august 1844, solgte Erik Olsen gården til Lars Ellingsen for 2000 spdl. og forbeholdt sig som kår jordstykket Erikshaugen. Den 21. novbr. 1863 blev der av almenningskommisjonen op gått og fastsatt grense mellem Kulstadviken og Volhaugens stats almenning; den er tgl. 16. mai 1866. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe og 11 sauer, og utseden var V-i td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Lars solgte ved skjote av 14. desbr. 1869, tgl. 17. novbr. 1873, gården for 3000 spdl. til Paul Johan Olsen fra Dverberg i Nord fand. Denne var gift med Martine Jorgensdatter Sem fra Sparbu. I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og lam, 1 geit og svin, og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter. . Efter Paul overtok sonnen, Ole Paulsen, gården omkring lyuu.
---- 19 Bind IV ---- VIKEN Gårdsnr. 63 Nav net: Wigen 1664, 1723 Skylden: Gårdens eldste skyld var 12 mkl., fra 1836 2 dal. 1 ort 12 sk., i 1907 4,57 mk., fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 2, Viken, 4 mk. Viken, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson. Eiere: Gården er ikke skyldsat for i forste halvdel av 1660- årene, men er ryddet før 1645. Ved skyldsetningen er den vel blitt inndratt under Kronen, som imidlertid snart må ha avhendet den; ti den eiedes i 1669 av Kristofer Kaspersen (Scholler). Fra denne gikk den over til hans arvinger, og ved skjote av 27. august, tgl. 12. oktober 1701, solgte mag. Kristian Schøller den til Rasmus Ågesen Hagen. Ved dennes død har sønnen, justisråd Åge Ras mussen hagen arvet den, og efter ham ifølge testamente soster datteren Anne Marie Aussig, som må ha solgt den til sin fetter, Rasmus Brodersen Hagen, i 1755 — skjøter finnes ikke. Ved skjote av 25. septbr. 1755, tgl. 4. mars 1756, solgte så denne gården til opsitteren, Nils Jonsen, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Gården er antagelig ryddet i begynnelsen av 1600- årene. Første gang den nevnes, er i koppskattmanntallet av 1645, hvor Jennft Viggenn og Erich Viggenn er opført. De betalte hus mannsskatt og var vel som nyryddere «kongens husmænd».
---- 20 Bind IV ---- I kvegskattmanntallet av 1657 kalles eiendommen Leervigen, og opsitterne, Hans Jonsen og Peder Olsen, var fremdeles hus menn. Besetningen var: På Hans' part: 1 hest, 3 naut, 1 geit og 4 sauer. På Peders part: 2 kyr, 2 geiter og 3 sauer. Da gården mellem 1660 og 1665 blev skyldsatt, var den frem deles delt i 2 parter, hvorav Hans' part blev sått i 8 mkl., Peders i 4 mkl. skyld. Begge opsittere var i 1665 40 år gamle. Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen for andring i skylden, som rimelig kan være på en så nylig skyldsatt gard. Tienden sattes på Hans Jonsens part til 2 skjepper havre, ledingen til 6 sk. og småtienden til 8 sk., på den annen, hvis opsitter nu var Ole Jonsen, var tienden 1 skjeppe havre, ledingen 2 sk. og småtienden 4 sk. Hans og Ole opfores ennu i matrikulen av 1686. Så har gårdene visstnok ligget ode endel år. I 1696 har Andreas Scholler på sin brors vegne opbudt de to gårder Vigen til bygsel på tinget. Begge eiendommer blev da slått sammen; i 1690 var der kun én bruker, Ole, og i 1711 Anders Pedersen. Han var der også i 1718 under svenskenes innfall og opgir da å ha lidt folgende tap: Tilsammen 41 rdl. 72 sk. I 1723 heter det, at gåren har skog alene til brenne og gjerde ved, ingen seter, god bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 2 skjepper havre og 1 td. bygg, avlingen 6 sommerlass hoi og besetningen V-i hest, 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til ] /> skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre «ringe korn», samt 4 mk. ost. Skylden foresloes forhoiet med 4 mkl. «formedelst denne gards aufling», som det heter. Anders Pedersen dode i 1731. Der registrertes ved skiftet efter ham 1 unghest (temming), 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 1 gris. Boets beholdning var 12 rdl. 21 sk. Enken, Marit Ingebrigtsdatter, blev samme år gift med dragon Jens Mikkelsen fra Sparbu, og han tok nu gården i bruk. Han hadde ingen barn med Marit og lyste derfor i 1740 sin uekte sønn Mikkel, 11 år gammel, i kuld og" kjønn. I 1750 blev de enig om også å ta Jens' brordatter, Elen Anfinsdatter, som da var 13 år og tjente på Nedre Lein i Sparbu, som sitt eget barn.
---- 21 Bind IV ---- Jens Mikkelsen druknet i Leksdalsvannet den 14. desbr. 1754 i sitt 61. år. Han skulde gå hjem fra Hallemsstøen over isen, som nv lig hadde lagt sig, og gikk sig ned i et hull utenfor Skjørholmen. Nils Jonsen (formodentlig fra Sparbu), hadde fatt festeseddel pa gården 3. desbr. 1754, tgl. 4. mars 1755, av Anne Marie Aussig, og som ovenfor nevnt, kjopte han den av Hagen i 1755. Kjopesummen er ikke nevnt, men var formodentlig 80 rdl. Han lånte 50 rdl. til kjopet av sogneprest Peder Krog, til hvem han pantsatte gården for dette belop. På skifte i 1771 efter Nils Jonsens hustru, Beret Olsdatter, re gistrertes en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 4 geiter og 7 svin og griser. Gården blev taksert for 80 rdl., og lånet av Krog var der ikke avbetalt noe pa. Aktiva var 118 rdl. 16 sk. og beholdnin gen 27 rdl. 1 ort 16 sk. Da han seiv dode i 1782, var boets aktiva steget til 188 rdl. 1 ort og beholdningen til 114 rdl. 3 ort lo sk Boets halvdel i gården blev verdsatt til 60 rdl., og besetningen var 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter, 13 sauer og 1 svin. Avlingen opgis til 65 staurer bygg til 10 rdl. og 160 staurer havre til 16 rdl. Nils må ha bragt det til en viss velstand; det sees bl. a. av, at boet eiet et solvbeger til en verdi av 6 ort. .Wuligens hadde han arvet litt med sin annen hustru, Agnes Taraldsdatter Musum. Hun blev siden gift med Ole Olsen Tokstad. Efter Nils overtok den eldste sonn, Ole Ni/ssen, gården ifl. kvit teringskjøte fra Agnes av 15. august 1783, tgl. s. d., og fra de andre arvinger av 15. august, tgl. 16. august 1800. Ved skjote av 6. april 1818 overdrog han Viken for 600 rdl. til Age Anfinsen Haugdal, som var forlovet, og senere blitt gift, med hans datter Beret. Han var så forsiktig å forbeholde sig bruken av gården, inntil de blev gift, og hvis det ikke skulde bli noe av giftermålet, skulde han bruke gården, så lenge han vilde. For ovrig forbeholdt han sig og hustru et kår, bestående av et uteng, Lilleenget, og 7 mål åkerland, og når han ikke kunde bruke dette lenger, % td. bygg, 2 1 - tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til Iku og 3 småfe. I 1820 kjopte han Kulstadviken, som han i 1828 over drog til en annen svigersonn, Tore Olsen Dyrstad. Han tok også kår av denne gard, og der dode han som kårmann i 1833. Han var gift med Beret Tomasdatter Hallan. (Se Hallanætten). Age Anfinsen opforte nytt våningshus på Viken. Ved skifte i 1831 efter hustruen, Beret Olsdatter, blev gården verdsatt til 300 spdl. Den opgas å kunne fo 1 hest, 4 storfe og 14 småfe. Utseden var V-> td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Boets aktiva var 474 spdl. 1 ort; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt en obliga sjon til Monrad på 270 spdl., så beholdningen blev bare 56 spdl 3 ort 5 sk.
---- 22 Bind IV ---- I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 15 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 4% tdr. havre og 5 tdr. poteter. Åge Anfinsen dode i 1858, og hans sonn av annet ekteskap, Benjamin Ågesen, overtok gården efter ham. Skjøtet er utstedt av skifteforvalteren i Aages dodsbo 25. mai, tgl. 23. juni 1859. Kjøpe summen var 500 spdl. og kår til enken Ingeborg Pedersdatter. Grenseopgang mellem Viken og Volhaugens statsalmenning er foretatt 21. novbr. 1863, tgl. 16. august 1866. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 6 storfe og 24 sauer, og utseden var *4 td. rug, 1 td. bygg, V 2 td. blandkorn, 9 tdr. havre, Vi td. erter og 9 tdr. poteter. Den hadde 1 husmanns plass, Lilleviken, for hvilken der hverken er opfort besetning eller utsed. Husmannen der, Jonas Olsen, var fra Skogn, og konen het Hilleborg Andersdatter. Disses sønn, Johannes, kjøpte plassen 1 1877. Den var da på 25 mål jord. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 4 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Lilleviken og Haugen føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og 2 geiter og såddes B /*o td. bygg, 2 tdr. havre og 6V2 tdr. poteter. En søndag i oktober 1870 brente Viken. Hele avlingen strøk med så nær som noget poteter. Husene blev da flyttet lenger ned til en flatere tomt i 1880. I 1898 føddes der på gården 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter. Benjamin hadde et eneste barn, sønnen Andreas, der overtok gården efter faren, som fikk kår. Fraskilt part: Viken Ulte. Gårdsnr. 63, bruksnr. 2. Lilleviken var som oven tor nevnt husmannsplass under Viken og blev fraskilt denne ved skyldsetningsforretning av 11. august, tgl. 15. august 1877, skyld satt for 1 ort 10 sk. (0,57 mk.) og av Benjamin Ågesen solgt til den tidligere husmanns sønn Johannes Jonassen, hvis far var fra Skogn. TUSET Gårdsnr. 64 Navnet: af Thuffuosætre, Thuffuasætre 1430 (henført til Sparbu) Tusetther 1559. Thuesett 1590. Thusett 1610. Thueset 1626. Thuset 1664. Tuset 1723. Oldnorsk Pufusetr, hvori første ledd er ptifa, hunkjønnsord =- tuve, brukt som fjellnavn. Dette har tilhørt et fjell ovenfor gården, som nu kalles Tusettuva.
---- 23 Bind IV ---- Skylden: Gårdens skyld i 1050 var 1 sp. 1 ore 8 mkl., noe senere (1680) 1 sp. 1 ore 12 mkl., og fra 1836 ( > dal. 4 ort Isk , fordelt på 3 gårder således: Tuset nordre 1 ore 3 mkl Tuset mellem 1 » 3 » Tuset sondre 2 » 6 » Tils. 1 sp. 1 ore 12 mkl fra 1836: 3 dal. — ort 7 sk. »—2» 4 » 5 » »—3»4 » 13 » 9 dal. 4 ort 1 sk. I 1907 var skylden 16,28 mk., fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Tuset nordre, 4,24 mk. og bruksnr. 3, Tuset mellem, 3,98 mk. Disse to var da samlet til et bruk. Likeså Tuset sondre, som også opfores under 2 bruksnr. med en samlet skyld av 8,06 mk. Eiere: Ifolge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen af Thuffuo sætre % markebol, da bygsle! for 2 ore, ennvidere «af thuffuasætre vij aura b. er lauk pall pipare», d. v. s. 7 oresbol, som Pål Pipare gav. Da vel alt dette er eldre skyld, skulde altså 11 oresbol ha til hørt Erkestolen. Den betydelige nedgang til omtrent 4 ore kan vi ganske sikkert tilskrive svartedauens virkninger. Gården er hos Aslak Bolt opfort under Sparbu, som den altså må ha tilhort den gang. Ved reformasjonen gikk Erkestolens gods over til Kronen. En mindre part har vært beneficert Beitstad hovedkirke. I 1650 var således eiendomsforholdet: Krongods 1 sp. 1 ore senere 1 sp. 1 ore 4 mkl Beitstad hovedkirke 8 mkl. 8 » Tilsammen 1 sp. 1 ore 8 mkl. 1 sp. 1 ore 12 mkl Omkring 1660 er Lars Pedersen Brix kommet i besiddelse av Kronens part, formodentlig som pant for pengelån. Ifl. skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1699, kjopte Rasmus Ågesen Hagen Tuset tillikemed endel andre gårder i Leksdalen av Anna, Lars Brix enke. Efter Rasmus Hagen arvet sonnesonnen Rasmus Olsen Hagen gården. Han solgte den i 1740 til Ellev Jonsen og Iver Olsen. Ellevs part, svarende til Tuset nordre og mellem, har siden den tid vært brukernes eiendom. Iver Olsen solgte i 1740 sin part, Tuset sondre, til Kluver pa Bjartnes, som ved makeskifteskjote av 20. juli 1742, tgl. 4. mars 1743, avstod denne og et par andre gårder til Stiklestad kirke mot kirkens part i Bjartnes. (Se Bjartnes). Tuset var derpå i 30 år kirkegods.
---- 24 Bind IV ---- Ved skjote av 5. juni 1772 solgte kirkeeieren, foged Ar net Tuset og Skjorholmen til Nils Anderssen Tuv i Skogn for 1400 rdl. og Nils Tuv overdrog ved skjote av 21. juni 1787 Tuset for 600 rdl. til Ole Scheflo av Sparbu. I salget medfulgte Øvre og Nedre Hauka sag. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520. formodenlig lå den ode dengang. Ifolge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Lauerens betalt 1 pund smor og 1 vet mel i landskyld for 4 ore i Thufietthrnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Og i skibskattmanntallet av 1559 har vi Luuriidtz på Tusetth, utvilsomt samme mann. Tøris Tusett nevnes i landboholdsmanntallet i 1502. Han har vært på gården til i 1620-årene. I 1622 har Nils Mogensen betalt 17 daler i bygsel for 4 ores leie og 8 mkl. i Tuset, og han har brukt gården til i begynnelsen av 1660-årene. Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 7 naut, 4 geiter og 7 sauer. I 1665 heter opsitteren Guttorm Siursen; han var da 30 år og er formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken efter Nils; ti i 1666 opfores i folketellingen en hjemmeværende sonn, Ole Nilssen, dengang 8 år gammel. Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave og brennfang. Guttorm synes å ha vært på Tuset til i 1600-årene, da han efter fulgtes av Ole Bårdsen, som var der til sin død omkring 1718. Tapet forvoldt ved svenskenes plyndring i 1718 opgis således: Skade pa skigarden og korn-
---- 25 Bind IV ---- Endelig hadde en norsk kommando under kaptein Godske sen tatt 1 ku 3 rdl. 48 sk. Alt i alt for 125 rdl. 48 sk., hvilket måtte være et meget følelig tap. I erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tuset, at der var skog til gårdens fornødenhet, seter straks ved gården, «temmelig» bu mark, en ganske ringe kvern, sått til 3 sk. skatt. Gården betegnes som «tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 td. bygg og 3 tdr. havre, avlingen 24 sommerlass voldhoi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 10 mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 12 mkl. «formedelst sin høie leie og ringe avl og ingen anden leilighed for opsidderen at fortjene noget.» Efter Oles dod brukte enken, Marit Jonsdatter, gården i flere år. Hun blev i 1727 gift med Lukus Einar sen Moda/en, som nu brukte den til Marits dod i 1736. Marit hadde ingen barn av siste ekteskap. Derimot var der voksne barn både av første ekteskap med Peder Jonsen Nedre Fåreu og av annet med Ole Bårdsen Tuset. På skiftet efter henne regi strertes \V 2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer, 2 geiter og 1 svin Aktiva blev 50 rdl. 2 ort 13% sk. og beholdningen 20 rdl. 3 sk Det bemerkes, at de to sønner hadde fått hver sin ku og den tredje sauer til sitt giftermål. Da Rasmus Olsen Hagen var blitt eier av Tuset, delte han går den i to. Den ene del bygslet han under 3. august, tgl. 9. septbr 1737 til Erik Einarsen, som hadde vært gift med Ole Bårdsens datter Randi. Den annen halvpart brukte Iver Olsen, Ole Bårdsens sønn, muligens uten å ha bygselbrev. TUSET NORDRE Gårdsnr. 64, bruksnr. 1. Den halvpart, som Erik Einarsen brukte, var Tuset mellem og nordre. Erik blev der ikke lenge: Allerede ved skjote av 11 mai tgl. 8. septbr. 1740, solgte Hagen gården for 80 rdl. til Ellev Jonsen Øgstad, som allerede året efter avhendet halvparten ellei 1 ore 3 mkl. til Jakob Jonsen Rosvold for 40 rdl Denne part er det senere Tuset mellem. Ellev brukte gården til sin dod i 1771. Ved skifte i 1755 efter hans første hustru, Beret Sevaldsdatter Karmhus, er registrert ° hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 9 sauer og 3 svin. Gården blev
---- 26 Bind IV ---- fort boet til inntekt med 50 rdl, hvorved aktiva blev 113 rdl. 2 ort 2 sk og beholdningen 100 rdl. Ved skiftet efter Ellev i 1771 opføres 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter 2 sauer og 2 svin; men gården verdsattes nu til 150 rdl. Boets aktiva blev 271 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 191 rdl. 3 ort 4 sk. _ , . , Ellev hadde i 1769 sammen med Jon Olsen Tuset skjotet et sagsted under gårdene til å opfore en sag på til Lyder Wenzell for 20 rdl. Efter Ellev overtok den eldste levende sonn, Jon Ellevsen, går den ifl skiøte utstedt av medarvingene 26. juni, tgl. 16. august 1773 men hadde den ikke lenger enn til 1777, da han ved sk]øte av 20 februar solgte den for 310 rdl. til Tørris Pedersen Krag, som under 2. januar, tgl. 15. august 1783, overdrog den til Lars Larssen Løe for 345 rdl. Lars solgte den allerede året efter til Ole Olsen Lennes for 325 rdl. (Skjøte av 17. juli, tgl. 16. august 1784). ,_._ , ... Ole Lennes overdrog ved skjote av 24. januar 1780 garden til Hans Larssen (formodentlig sønn av Lars Hanssen Oren) for 350 rdl Denne har stått sig nokså bra: På skiftet efter ham i 1794 noteres så sjeldne ting som et slagur til 3 rdl. Av besetning var der 2 unghester, 4 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. På gården var der panteheftelse for 200 rdl. til rittmester Elling Lyng. Aktiva blev 463 rdl og beholdningen 220 rdl. 3 ort 4 sk. Enken Inger Eriksdatter, blev i 1705 gift med dragon Anders Jenssen Tuset, som derved kom til gården. Hun døde i 1808, og på skiftet efter henne blev gården verdsatt til 400 rdl. Ingers sønn av første ekteskap het Erik Hanssen. Dennes for mynder Anders Olsen Tiller, lyste på hans vegne odelsrett til går den i 1810 Anders Jenssen giftet sig med Anne Aagesdatter, men døde allerede i 1813, M x h år gammel. Der må enten da eller tid ligere være skjedd en deling av gården, hvorom der siden er op stått uenighet; ti i 1814 er der inngått forlik i en sak mellem Erik kontra Anne Ågesdatter og hennes bror, Ole Jenssen Lund i anledning av tidligere skjedd «mislig deling av gården». De blev enige om, at enken skulde fratre fra 1. mai 1814, og Erik skulde yde henne et kår på 2 tdr. havre, Vi td. bygg og 12 vog høi og halm samt utløse hennes 6% mkl. ifølge skiftebrevet. , Erik var ennu ikke fullmyndig. Han forpaktet derior i 1814 ved sin kurator, prokurator Belboe, gården for 4 år til Andreas Svendsen Hallem. Denne skulde svare kåret til Anne Ågesdatter: dessuten skulde Erik få bo på gården og ha 4 mål veldyrket åker. Erik døde imidlertid allerede i februar 1014, bare 21 ar gam mel og det er ikke klart, hvad der nu er skjedd. En Anders Olsen
---- 27 Bind IV ---- er komemt i besiddelse av gården. I 1821 oprettet denne Anders en kontrakt med Ole Andreassen, som imidlertid var blitt gift med Anne Aagesdatter, om at Ole for livstid skulde få bruke halvdelen av gården, således at de skulde gå halvt om inntekter og utgifter, og hvis gården solgtes, skulde Ole være nærmest berettiget til bru ken av halvparten efter overenskomst med eieren om betalingen. Tuset nordre, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum Anders Olsen solgte ved skjøte, utstedt og tgl. den 3. oktober 1822, gården til Erik Jonsen Dalamarken for 460 spdl. og for beholdt sig ved salget bruken av et stykke jord i utmarken for sin og hustrus levetid. Erik Jonsen oprettet i 1823 en kårkontrakt med Ole Andreassen og hustru Anne Ågesdatter. De skulde ha den gamle plass under gården, fri havnegang for 1 ku og 6 småfe, brenneved og 1 mål potetjord. Dermed skulde det kår, som Anne før hadde av gården, bortfalle. Ved skjøte av 15. august 1827, tgl. s. d., solgte Erik Jonsen gården til Svend Larssen Fossum for 400 spdl. I salget medfulgte fjellsletten Tusetsletten og andel i Stiklestad kirkekjøp. Svend klarte ikke å bli ved gården. Ved kontrakt av 8. februar 1832 forpaktet han den for 1 år til Lorents Jenssen Tuset søndre for 8 spdl., og i 1831 blev den sått til auksjon efter rekvisisjon av madame Nikoline Brun, enke efter feldbereder Lorents A. Brun, til hvem gården var pantsatt. Den blev for 300 spdl. tilslått mad. Brun, som fikk auksjonsskjøte 24. mai 1832, tgl. 18. april 1833. Ved skjøte av 13. juli 1832, tgl. 18. april 1833, solgte madame Brun den til Peder Pedersen Bremset for 400 spdl.
---- 28 Bind IV ---- Peder oprettet kontrakt med Anne Ågesdatter om å svare henne det kår, hun hadde hatt siden 1814. I 1835 var besetningen 1 hest, 5 storfe, 12 sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Peder hadde nu gården til i 1841. Da solgte han den ved skjote av 14. april, tgl. 10. desbr. for 400 spdl. til Ingebrigt Olsen, som straks overdrog den for samme pris til Iver Tørrissen og Johannes Jakobsen Ryøen. (Skjote 18. oktober, tgl. 10. desbr). Johannes blev nogen år senere eneeier av gården, idet Iver ved skjote av 10. februar 1847, tgl. s. d., overdrog ham sin halvpart for 250 spdl. Johannes Jakobsen dode i 1850, og enken og arvingene over drog da gården for 000 spdl. til Lars Pedersen Eklo. Enken, Kri stine Olsdattter tok kår; hun giftet sig siden med Lars Johannessen. Lars Pedersen var gift med Margrete, soster av Ole Sehm på Mallem. De overdrog omkring 1860 gården til datteren Maria, gift med Andreas Pedersen Hjelmset av Sparbu. Andreas har ikke hatt noen tinglest hjemmel på den. Besetningen var i 1865 1 hest, 4 storfe, 11 sauer og 2 geiter og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre, l A td. erter og 7 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Tusetsveet og Tusetvald, hvorpå foddes 4 kyr og 5 sauer og såddes V-z td. bygg, 2 tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 16 sauer og lam og utseden 'A td. bygg, 2V2 tdr. havre og 3V-2 tdr. poteter. På A husmannsplasser foddes 2 kyr, 1 ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og 2 svin og såddes 3 Aoa tdr. rug, 1% td. bygg, VA tdr. havre og 10 Va tdr. poteter. I 1883 blev gården frasolgt Andreas Pedersen ved tvangsauk sjon. Da kjøpte Ole Ingebrigtsen Tuset mellem den for 2500 kr., og således blev det gamle Nordre Tuset samlet påny. Ole fikk auksjonsskjote 17. septbr. 1883, tgl. s. d. Efter Ole Ingebrigtsens død i 1888 sått enken, Marta Anders datter, et par år i uskiftet bo. Ved skjote av 23. juni, tgl. 16. juli 1890, overdrog hun gården til sonnen, Anders Olsen, for 3500 kr. og kår. Denne døde allerede i 1898, og da kjopte Olav Susegg den for 6000 kr. TUSET MELLEM Gårdsnr. 64, bruksnr. 2. Som nevnt under Tuset nordre, solgte Ellev Jonsen halvparten av denne gard eller 1 ore 3 mkl. for 40 rdl. til Jakob Jonsen Ros vold. Den således frasolgte part er Tuset mellem. Skjotet er av 12. mars, tgl. 1. juni 1741.
---- 29 Bind IV ---- Jakob overdrog ved skjote av 3. april, tgl. 1. juni 1750, går den for 82 rdl. til Lars Larssen Vekvam av Sparbu, og denne skjo tet den under 28. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753 til Kluver på Biartnes for 72 rdl. Ved skjote av 28. juni 1756, tgl. 21. febr. 1757, solgte Kluver den for 112 rdl. til Jon Olsen. Hans slekt blev på gården i henved halvannet hundre år. I 1768 holdtes skifte efter hans forste hustru, Marit Jonsdatter. Ved dette er registrert 1 hest, 2 kyr, 4 ungnaut, 3 sauer og 4 geiter. Gården verdsattes til 130 rdl., hvorved aktiva blev 189 rdl. 12 sk. og beholdningen 114 rdl. 2 ort. Der var en heftelse på 50 rdl. pa gården. Jon Olsen overdrog den ved skjote av 2. januar 1 7 c )o for 180 rdl. til sin yngste sønn av forste ekteskap, Ando Jonsen, og Jon og hans annen hustru, Guru Jonsdatter, tok kår. Jon dode i 1703. Ando Jonsen hadde nu gården i 40 år. Ved skjote av 8. novbr., tgl. 3. desbr. 1830, overdrog han den for 400 spdl. til sin eldste sønn, Anders Andosen. Ando fikk et kår, bestående av et par nær mere betegnede jordstykker, og når han ikke vilde bruke disse len ger, skulde han ha V 2 td. bygg, 2 tdr. havre, 2 tdr. poteter samt for til 1 ku og 3 småfe. Dessuten skulde Anders' bror, Johannes, efter farens dod tilståes et jordstykke som kår, hvis han trengte det. Ando døde som kårmann på Tuset i 1839. Anders Andosen holdt i 1835 skifte efter sin hustru, Anne Nils datter, som dode i en «epidemisk sygdom eller galdefeber», som raset på gården fra jul og til i juni, «således at fast ethvert men neske på gården og i denne beliggende pladse har lagt i sygdom men». Derfor kunde ikke skiftet avholdes for i juni, skjønt Anne var død i februar. Det oplyses ved dette skifte, at husene var gamle og i måtelig stand. Utseden var år om annet % td. bygg, 4—5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Kornet gav 5 fold, potetene 7—B. Besetningen var 1 hest, 4—5 storfe og 10—12 småfe. Gården hadde skog til salg og tilstrekkelig havnegang. Den blev verdsatt til 330 spdl., og panteheftelsen på den var 165 spdl. Dessuten var der en gjeld på 150 spdl. til faren Ando. Aktiva blev 370 spdl. 2 ort 4 sk. og passiva 41Q spdl. 7 sk.; boet var altså insolvent. Ved tellingen i 1835 opgis gårdens besetning til 1 hest, 2 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var U td. rug, Y 2 td. bygg, 3 tdr. havre, V\ td. erter og 3 tdr. poteter. Anders og broren Johannes kom ikke godt ut av det med hin annen. Johannes skulde ha et jordstykke nedenfor berget. Det skulde han betale for, og det vilde han ikke; derfor var der uenig het mellem brødrene. I 1841 saksokte Johannes sin bror, dels for tilgodehavende arv efter faren, dels for rogt og pleie av denne
---- 30 Bind IV ---- under hans sykdom, og endelig fordi Anders hadde revet ned kår husene. Retten fant dog alle disse klagepunkter ugrunnede og fri kjente Anders. Anders Andosen hadde et eneste barn, datteren Beret Marta, som blev gift med Ole Ingebrigtsen Susegg. Han overtok gården for 300 spdl. efter svigerfaren, som tok kår. (Skjote dat. og tgl. 8. februar 1858). Gårdens besetning var i 1805 2 hester, 3 kyr og 10 sauer og utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 2 hus mannsplasser: 1: Svean, 2: Kåret, med en samlet besetning på 1 ku og 6 sauer og en utsed av V-i td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og lam og 2 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var da ingen husmann under gården. I fl. kjøpekontrakt av 22. juli, tgl. 2. oktober 1874, solgte Ole skog for 500 spdl. til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen. Ole Ingebrigtsen kjopte — som ovenfor nevnt — Tuset nordre i 1882, hvorved det tidligere Nordre Tuset atter blev samlet til én gard. Tusetætten. A 1. Ole Olsen Kulstad, t P- K. 1764, 71 år (kalles ved giftermålet reservedragon Ole Olsen Midt Holmen). * 1719 Ingeborg Kulstad, enke efter Jon Bårdsen K., som dode 1719. B 1 Jon Olsen Tuset mellem, f. p. Kulstad 1720, t P- Tuset 1793 hadde Folio 1748—1754. * x ) 1747 Marit Jonsd. Lille Trygstad, f 1768. * 2 ) 1769 Gurine Jensd-, f. 1741. Cl. Johannes Jonsen, f. p. Lille Trygstad 1747, bodde i 1801 i T.hjem. C 2. Ole Jonsen Aspåsen, f. p. Folio 1751. * 1779 Mali Pedersd. Eklo, f. 1758, dtr. av Peder Bårdsen Bjart nes og Gollaug Arntsd. Bjartnes. D 1. Jon Olsen Aspåsen, f. p. Eklevald 1782. * 1800 Anne Larsd. Bunes. El. Lars Jonsen Aspåsen, f. p- A. 1801, t 1867. * 1824 Marit Pedersd. Hof stad. C 3. Jon Jonsen, f. p. Folio 1753. C 4. Mikkel Jonsen, f. p. Eklo 1756. C 5. Ando Jonsen Tuset, f. p. T. 1761, f 1839 smst. som kårmann. * ') 1791 Beret Andersd. Tuset, f. p. Til ler 1768, t P- Tuset 1829, dtr. av Anders Bårdsen Tiller. * »)
---- 31 Bind IV ---- D 1. Anders Andosen Tuset, f. p. T. 1792, f smst. 1860. * ') Anne Nilsd-, t 1835. * ') Jorun Olsd. av Spar bu, f. c. 1790. El.Beret Marta Andersd., f. 1830. * Ole Inge- brigtsen Susegg av Sparbu, Tuset nordre, f. 1820, f 1888 p. Tuset. F 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860. * Andreas Hofstad, sonn på Rodtellen. De reiste til Amerika. F 2. Jorgine Olsd., f. 1863. * Ole Selli. F 3. Kristiane Olsd., f. 1866, reiste til Ame- rika. F 4. Anders Olsen Tuset, f. 1860, -f- 1808. * Ingeborg Anna Aksnes. D 2. Jon Andosen Tuset, f. p. T. 1706, f smst. 1823, ugift. D 3. Johannes Andosen Tuset, f. p. T. 1803. Hadde en plass «Kåret» under Tuset. * ') 1832 Sara Anders datter Rosenget, + p. Tuset 1851, 55 1 ■■'> år. * ■) 1852 Gollaug Jonsd., + p. Tusetv. 1861, 67 år. D 4. Johanna Andosd., f. p. Tuset 1700, f 1808. D 5. 2 Marit Andosd. C 6. Beret Jonsd., f. p. Tuset 1764. C 7. 2 Jens Jonsen, f. p. Tuset 1776. C 8.-'Lars Jonsen, f. p. Tuset 1781. C 9. Lisbet Jonsd., f. p. Kulstad 1751. C 10. Marit Jonsd., f. p. Tuset 1773. Karen Odsd., f. p. Kulstad 1724. * 1756 Peder Olsen Stor vukuvald. Cl.Ellev Pedersen Kvernmoen, f. p. Storvukuvald 1756. * 1782 Maren Larsd. Josås, f. p. Lille Longdal 1754, dtr. av Lars Jonsen L. Dl. Peder Ellevsen Kvernmoen, f. p. K. 1785. * 1807 Mali Olsd. Breding, f. c. 1783. E l.Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f smst. 1884. * 1841 Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skav- hug 1819, dtr. av Mikkel Andosen S. og h. Gun hild Pedersd. F 1. Peder Olsen Kvernmoen, f. 1841. * F 2. Marta Olsd., f. c. 1840. E 2. Ellev Pedersen Lindset, f. p- Lindsetvald 1818 t p. Lindset 1884. * 1844 Ragnhild Pedersd. f. 1813, t P- Lindset 1872. F 1. Martine Ellevsd., f. 1845.
---- 32 Bind IV ---- F 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1848. F 3. Pauline Ellevsd., f. 1852. C 2. Ole Pedersen, f. p. Storvukuvald 1762. TUS ET SØNDRE Gårdsnr. 64, bruksnr. 3 og 4. Den halvpart av det oprinnelige Tuset, som Rasmus Olsen Hagen i 1740 solgte til Iver Olsen for 85 rdl., var Tuset sondre. Iver overdrog den allerede samme år for samme pris til Kluver på Bjartnes. (Skjote 1. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741). Som nevnt under eiere, makeskiftet Kluver gården til Stiklestad kirke; men formodentlig er Iver vedblitt å bruke den som leilending. I 1755 bygslet den daværende kirkeeier, Sivert Flet, gården til Anders Jenssen, som fikk bygselbrev 30. juli, tgl. 6. septbr. Da foged Arnet i 1772 solgte Tuset til Nils Tuv, bortfalt dog ikke landskylden til kirken, idet en gammel forordning av 25. febr. 1733 bestemte, at kirkene ved salg av gods ikke måtte miste noe av sin rettighet. Nils Tuv bygslet i 1776 gården til Jens Nilssen, formodentlig en utenbygds mann. På skiftet efter ham i 1785 re gistrertes 2 X A hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter, 13 sauer og 1 svin. Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre. Der fantes av solvtoi et beger til 1 rdl. 2 ort. Aktiva blev 117 rdl. 3 ort 4 sk. og behold ningen 100 rdl. Enken, Kirsten Amundsdatter, giftet sig med den 18 år yngre jon Ellevsen, sonn av Ellev Jonsen Tuset mellem. Han fikk bygsel brev på gården 8. januar, tgl. 21. februar 1787. Da Rasmus Hagen var blitt kirkeeier, stevnet han i 1787 Jon Ellevsen til å betale bygsel av gården, idet han påberopte sig for ordningen av 1733; men retten fant, at der var forskjell mellem < rettighet av» og «herlighet til» en gard, og at således den ene kunde nyte landskyld og en annen tilkomme, hvad der under navn av herlighet almindelig forståes, såsom bygsel, skyss og tredjeårs tage, hvorfor Jon under 2. novbr. 1780 fikk dom for å beholde går den for sin og hustrus levetid mot å erlegge landskylden. Denne skjelnen mellem rettighet og herlighet kan visst være nokså tvilsom og beror vel nærmest på en reaksjon mot den nu hell foreldede forordning av 1733. I 1801 var der 1 husmann under gården. Skifte efter ektefellene Jon Ellevsen og Kirsti Amundsdattei avholdtes i 1807. Boet var fallitt, idet skifteauksjonen innbragle 250 rdl. 1 ort 5 sk., mens den anmeldte gjeld var 267 rdl. 8 sk. og skiftecmkcstningene 51 rdl. 18 sk. Jon hadde latt husene forfalle,
---- 33 Bind IV ---- så gårdens daværende eier, Ole Schfeflo, blev tilkjent en åbot på 120 rdl. 9 sk. Ved skjote av 20. novbr. 1800, tgl. 3. mars 1810, overdrog Ole Schjeflo, som bodde på Øvre Sem i Sparbu, Tuset til sin sviger sonn, Lorents Jenssen Skjelven, for 1000 rdl. Lorents hadde den til i 1822, da han solgte den for 750 spdl. til skolemester Bur■> Tuset søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum. Larssen Årstad. (Skjote 28. mars 1822, tgl. 10. april 1828). Han forbeholdt sig ved salget bruken av et jordstykke for sin og hustrus levetid. Lorents forpaktet i 1832 Tuset mellem, som omtalt under denne gard. Ved skjøte av 11. februar 1825, tgl. 10. april 1828, solgte Baro Larssen gården for 550 spdl. til Ole Henriksen Hallem, som be heftet den sterkt med lån. I 1828 solgte han den for 3000 spdl. til Iver Hanssen Skei i Sparbu. (Skjote 21. juni, tgl. 15. august 1828). Iver har neppe bebodd gården. Det heter i 1836, at Iver Skei «i Sparbuen» har bortleiet til Otter Ottersen for livstid et stykke jord i Tusets uteng, som Otter har innhegnet, for en årlig avgift av 8 spdl. Den betegnes i 1835 som underbruk med en besetning på 1 hest, 9 storfe og 29 sauer og en utsed av l*/« tdr. bygg, BV2 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Iver Skei hadde gården til i 1842, da han dode. Den blev da solgt ved auksjon til Erik Halstensen Datum for 600 spdl. (Skjote av 13. august, tgl. 17. august 1842). Ved skjote av 10. novbr., tgl. 10. desbr. 1854, solgte Erik går-
---- 34 Bind IV ---- den for 1150 spdl. til Ole Olsen, idet han tok unna et skogstykke, som blev særskilt matrikulert. Ole kom fra Lille Longdalen; hans foreldre var utenbygds, faren fra Strinda og moren fra Selbu. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplassen I—2: Storsveen, 3: Hynne, med en besetning på tilsammen 2 kyr, 10 sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 22 sauer og lam og 2 svin og utseden % td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre, V-i td. erter og 9 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser, Hynne, Flatås og Stor sveet, føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 31 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes 6 /io 3 td. rug, 6 /m td. bygg, 2% tdr. havre og 10V2 tdr. poteter. Ifl. skjote av 25. juli, tgl. 14. august 1883, kjøpte Ole Olsen tilbake av Erik Halstensen det skogstykke, denne hadde undtatt, da han solgte gården i 1854. Det var blitt skyldsatt for 12 sk. (ny skyld mk. 0,71) den 23. novbr., avhjemlet 10. desbr. 1857, og føres i matrikulen ennu særskilt som gårdsnr. 64, bruksnr. 4. Ole gav 200 kr. for det. Ved kjøpekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte Ole for 280 spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til løitnant Holst på Hallem. Ole Olsen døde i 1911, vel 96 år gammel, og sønnen Lars Olsen overtok da gården. AKSNES Gårdsnr. 65. Navnet: Axnes 1559. Agnes, Agsness 1590. Axstnis 1610. Axennes 1626. Axneß 1664. Axnes 1723. Navnet finnes foruten her i N. Aurdal, Avaldsnes, Vikør, Aur land, Volden, Tingvold, Leksviken og Stod, men har neppe overalt samme oprinnelse. Det kan tenkes å være opstått av oldnorsk Akrs nes, av hankjønnsordet akr = åker, eller av Asknes av hankjønns ordet askr = ask ved omsetning av sk, måskje også av av oldnorsk Axlarnes, idet oxl = aksel brukes om en fremspringende pynt av et fjell. For navnet her kunde man også tenke på en avledning av apaldr, villepletre, således i Leksviken, da der i den senere tid har vært et ualmindelig stort sådant tre på gården, og tresorten der for også rimeligvis har forekommet her tidligere, treets sjeldenhet så nær dets nordgrense kunde ha ledet til å gi stedet navn derefter. Av oldnorsk Apaldrsnes kunde der ved avslitning bli Aspnes, hvorav Aksnes kunde opstå ved overgang av ps til ks.
---- 35 Bind IV ---- (Efter terrengforholdene skulde oprinnelsen av Axlarnes synes meget rimeligere enn de to andre tydninger). Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 12 mkl.; det var da bare fn gard. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 7 sk. Gården var allerede da delt i 5 bruk: Aksnes nordre 21 mkl. \ p Aksnes nordre 21 » j 1836: 4 dal. — ort 17 sk. Aksnes sondre IQ » Aksnes sondre IQ Aksneshaugen 4 » 1 » 3 » 18 » 1 » 3 » 18 » » » 4» 2 » Tilsammen 1 sp. 12 mkl. S dal. 2 ort 7 sk. I 1907 var skylden mk. 16,81, fordelt på 10 bruk, hvorav Bruksnr. 1: Aksnes nordre nedre mk. 3,54 —» — 2: Aksnes nordre ovre » 2,65 —» — 5: Aksnes sondre » 3,00 Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhort Holms kloster (klostret på Munkholmen), idet 2 ore i Axnneys i lensregnskapet av 1549 opfores under Holms gods. Dette gikk ved reformasjonen over i Kronens eie. På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjopte Lars Kierulf gården for 200 rdl. courant; han fikk skjote 25. mars 1755, tgl. 7. septbr. 1756. Ved skjote av 12. august 1755, tgl. 7. septbr. 1756, overdrog Kierulf den til kaptein Hermun Bay for 29Q rdl. Denne delte går den i to. Nordre Aksnes solgte han til Ole Olsen for 150 rdl., Sondre Aksnes til Elias Olsen Ostvold for samme pris. Begge skjoter er av 2. januar, tgl. 20. februar 1760. Siden har gårdene vært brukernes eiendom. Brukere: Gården nevnes ikke i 1520; formodentlig la den da ode. Den forste kjente opsitter blir således Michell, som ifl. Stein viksholms lens regnskap for 1549 betalte 1 pund smor og 2 vog mel i landskyld for 2 ore i Axnneys under Holms gods. Merkelig nok finnes ikke gården i ledingsmanntallet for samme år. I skibskattmanntallet av 155 ( ) har vi Maritte på Oxnes umid delbart foran Karmhus. I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Aksnes Peder.
---- 36 Bind IV ---- I 1612 har Siffuer Axstenis betalt 11M» dl. for 1 sp. V 2 øres leie, men han har ikke vært der lenge; ti i 1618 har Thomas Axstnes git 12 dl. for 1 spands leie. Denne Tomas opfores så som opsitter på Aksnes i alle skattemanntall helt til i 1650, hvilket i ethvert fall er uriktig; ti i regnskapet over uvisse inntekter for 1648 heter det, at Jon Bcirdsen har betalt 17 : 2 dal. for «1 sp. V 2 øre i Axnes, som hans gamle fader godvilig for ham oplod». Nogen Bård finnes imidlertid ikke i skattemanntallene, hvorfor det tor antas, at Tomas har vært Jon Bårdsens stedfar. Jon opgis i folketellingen av 1665 å være 50 år gammel. I 1657 var gårdens besetning 2 hester, ( ) kyr, 5 geiter, 7 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og \ x k tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug og husstømmer», heter det. Det må ha vært ganske smått med Jon Bårdsen: I et tingsvidne i 1678 heter det, at han er «ganske forarmet». Åge Aksnes bygslet gården i 1682 og gav 12 rdl. i bygsel. Før hadde den være brukt bare for skatten, heter det. Det har nok vært trangt for Åge også: I 1691 sees han å være stevnet for «gjorte forstrækning». I 1700-årene het opsitteren Peder. Han har antagelig vært der til i 1702. • Iver (judmimdhus fikk bygselseddel av fogden på Kongens gard Aksnes 10. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703. Han betalte i bygsel 18 rdl. 2 ort 16 sk. og var på gården til i 1739. I den forste tid, han var på Aksnes, rotet han sig bort i en historie, som må ha sått ham meget tilbake okonomisk: Han hadde, som ting protokollen uttrykker sig, innlatt sig «i sit egteskab i uterlighed med en tøs», hvorfor han dømtes til, når all bevislig gjeld var betalt, at bøte til Kongen «efter hans formue». «Tosen» blev dømt til å «lide på kroppen udi halsjernet 3 søndage efter hinanden». Det fremgår også, at han har vært pantet for skatter og har nektet å føre det pantede kreatur til lensmannsgården Næs. For dette blev han atter tiltalt og måtte betale mulkt og omkostninger. Der var i denne tid én husmannsplass under gården, Aksnes berget. Formodentlig er det denne, som siden blev skilt ut som egen gard under navn av Aksneshaugen. Under svenskenes innfall i 1718 led også denne gard meget, idet tapet opgis til:
---- 37 Bind IV ---- Tilsammen 53 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 opgis Aksnes å ha én husmann, som sår 1 bismerpund, skog til gårdens fornodenhet, seter strake ved gården (der blev senere bygget en seter i almenningen på Aks nessletten i 1830 —40-årenej, «temmelig bumark». «En ringe kvern» sattes til 4 sk. i skatt. Gården betegnes som «tungvunden og mådelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, av lingen 24 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi, og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl., hvilket tyder på, at gården har vært i bra stand. Iver dode i 1743, 48 år gammel Under 4. april, tgl. 4. juni 1739 har fogden utstedt bygselbrev til Ole Iversen, utvilsomt foregåendes sonn, på 1 ore 18 mkl. i Aksnes. Bygselsummen var 11 rdl. 16 sk. samt «stovlehuden efter loven». Da ovennevnte 1 ore 18 mkl. kun er halvparten av gårdens skyld, må den altså være blitt delt; men det kan ikke sees, at den annen halvpart har vært i fast bygsel. Derimot ser det ut til, at Ole Iversen har brukt den for avgift. På tinget den 4. mars 1743 heter det, at Ole Jonsen (skal mu ligens være Ole Iversen) har budt 6 rdl., og ingen meldte sig til å betale mere «i denne dyre og besværlige tid». Opsitteren hadde siden hosttinget frasagt sig gården, «medmindre han måtte nyde nogen moderation». Og på høsttinget 9. septbr. 1743 oplyses, at Aksnes det år hadde vært brukt for 6 rdl. Den blev opbudt til bruk for 1744; men ingen bød mere. I 1744 blev den atter opbudt, uten at nogen bød over. Den blev derfor brukt for samme avgift også dette år. Men i 1745 bod Ole 7 rdl. 3 ort. På tinget den 3. septbr. 1746 bød Jon Mønnes fulle skatter og rettigheter; det samme gjorde opsitteren Ole Iversen, heter det. Begge bød likeledes bygsel. Imidlertid gjorde Jon Mønnes også bud på Berg og gikk fra sitt bud på Aksnes, hvorefter Ole Iversen fikk bygselbrev av fogden 27. januar 1747 for en bygselsum av 11 rdl. 2 ort 16 sk. og «støvlehuden efter loven». Hermed hadde da Ole hele gården. 3
---- 38 Bind IV ---- NORDRE AKSNES 1. Aksnes nordre nedre. Gårdsnr. 65, bruksnr. 1 Den halvpart av Aksnes, som kaptein Bay i 1760 solgte til Ole Olsen, var Nordre Aksnes. Ole solgte den igjen ved skjote av 19. februar, tgl. 20. februar 1765, til Tore Anderssen, sonn av Anders Siurdsen Holme og fodt på Skjærset i 1729. Han var gift med Karen Pedersdatter Bjorgstuen. Tore gav 200 rdl. for gården og hadde den til sin dod i 1796. Hans yngste sonn, Anders, kjopte det ar Kulstadviken. (Se Hallanætten). Tore har vært en ganske velstående mann: Boet efter ham viser en beholdning av 000 rdl. 15 sk. iberegnet gården, som enken og irvingene ved skjote av 27. februar 1707, tgl. s. d., overdrog til den eldste sonn, Peder Toresen, for 700 rdl., hvilket var en billig pris- ti et par år senere solgte Peder den til Ole Olsen Stiklestad og fikk 050 rdl. for den. (Skjote 5. desbr. 1797, tgl. 13. mars 1708). „ ~ Peder hadde ved kontrakt av 27. februar 170/ sikret moren, Karen Pedersdatter, et kår på 1 td. bygg, 2 tdr. havre, for til Iku og 3 småfe, bruken av et kammer med kakelovn, et stabbur, brenne ved fremkjort og hugget, «hest til kirke og andre steder, når be høves» Ved salget til Ole Stiklestad blev kornydelsen foroket til 2 tdr bygg og 5 tdr. havre; men Karen har tydeligvis enda vært misfornoiet med dette salg; ti under 15. august 1800 oprettet hun et testamente, hvori hun bestemte, at sonnedatteren, Karen Kulstad viken, som var opkalt efter henne, skulde ha 100 rdl. forlods i be traktning av, at den eldste sonn, Peder Toresen, efter farens dod blev overlatt gården for en langt mindre sum, enn den var verd, på vilkår, at hun skulde ha føderåd og tilsyn av ham i sin livstid, men at han «tvertimod solge gården 2 år efter med en profit af 250 rdl., hvilke han således tilvendte sig og imod forord og for pligtelse overlod mig til skjæbnen.» Da hun ved salget var blitt sikret et meget rundelig kår, rna det vel være sel ve avhendelsen til fremmede, som gikk henne nær. Anders Toresen Kulstadviken lyste i 1700 odelsrett til Aksnes; men det blev ikke nogen innlosning av. Ole Olsen solgte ved skjote av 20. februar, tgl. 1. april 1802, p-ården til Peder Olsen Ostre Aksnes for 1400 rdl. Peder var i 1798 kommet til Ostre Aksnes ved å gifte sig med enken på gården. Peder solgte ved skjote av 6. april, tgl. 7. juli 1803 Nordre Aksnes til Bård Arntsen Haugdal for 1790 rdl. Bård var bygsel mann på Haugdal, i hvilken gard David Andreas Gram eiet de to tredjedeler. Gram hjalp ham med penger, og til gjengjeld for pliktet Bård sig til i tilfelle av salg å overlate Gram Aksnes for,
---- 39 Bind IV ---- hvad han seiv hadde gitt for den, «i betragtning af de mange op rigtige tjenester, han har bevist mig ved at være behjælpelig med at kjøbe gården». Dessuten forbeholdt Gram sig det sagtommer og åvirke, som kunde utbringes av Aksnes' skog, «for den pris, som andre sageiere nyder». Bård solgte gården 3 år efter til Andreas Olsen Aksnes for Aksnes nordre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum. 1700 rdl. og innfriet obligasjon til Gram på 1200 rdl. Skjotet er av 6., tgl. 7. februar 1806. Andreas hadde så gården til sin død i 1810. Han stod sig ikkc godt. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 550 spdl., men ved auksjon 30. mars 1821 solgt for 666 rdl. 1 ort. Det var pante heftelser på eiendommen til et beløp av 618 spdl., dessuten 220 spdl. gjeld ifølge reverser. Det meste av besetningen var pantsan for gjeld. Boet viste et underskudd på 158 spdl. 17 sk. Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til Fredrik Jenssen Maurvik eller Spildset av Åsen, som fikk skjote, utstedt og tgl. 7. februar 1822. Ved auksjon i dennes dødsbo solgtes den ved skjøte av 25. juli 1825, tgl. 12. januar 1826, til Jon Arntsen Solem av Klæbu og Tomas Jonsen Øyen av Værdalen. Disse delte den mel lem sig. Den del, som Tomas fikk, kalles senere Aksnes mellem (nu Aksnes nordre øvre, g.nr. 65, b.nr. 2), mens Jon Arntsens part beholdt navnet Aksnes nordre, (nu Aksnes nordre nedre, g.nr. 65, br.nr. 1). Besetningen på den samlede gard Nordre Aksnes var i 1835
---- 40 Bind IV ---- 2 hester, 4 storfe, 12 sauer, S geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, S 1!" tdr. havre, ; U td. erter og 10 tdr. poteter. Ved skifte efter Jon Arntsen, som dode i 1847, blev Aksnes nordre verdsatt til 425 spdl.; Trondhjems sparebank hadde pant i den for 250 spdl. Den opgis på denne tid a kunne fø 1 hest, J storfe oo- 10—12 småfe og utseden år om annet angis til 4 td. bvgo- 5 tdr havre og 4—5 tdr. poteter. Enken, Marit Pedersdatter fra Klæbu hadde nu gården til i 1854, hvorpa sonnen, Peder Jon sen som var fodt i Verdal, overtek den for 350 spdl. og et kar til moren. (Skjote 16. august, tgl. 12. oktober 1854). Forst ved skvldsetningsforretnmg av av 3. februar 1802 ble\ eiendommene skilt fra hverandre i matrikulert, idet Peder Jonsens del \ksnes nordre nedre, blev skvldsatt for 2 dal 9 sk., Johannes lonsens del, Aksnes nordre ovre, 1 dal. 2 ort, Aksnes nordre lill?. 1 ort 16 sk., og Aksnesaunet 1 ort 16 sk. Gården* besetning var i 1 Sns 1 hest, 3 storfe, 9 sauer og 1 svin oo- utseden Va td. rug, tø td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Brandåsen, med en besetning pa 1 ku. 3 sauer oo- 2 o- e iter og en utsed av U td. bygg, 1 td. havre og Itd I 1575 var besetningen 1 hest over 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut, 13 og lam og 2 svin og griser, og utseden is td. rug, te td. bvo-o- 4 tdr. havre, : ~- td. erter og 6 tdr. poteter. Der var ingen hUS ped e n r" Jansen var fodt . 1826 og dode i 1907. Hans kone var Beret Olsdatter, soster av Eskild Olsen Musumsaunet. Hun var fodt i IS3O og dode i 1895. Moren, Agnes Eskildsdatter, dode på sonn, Jon Oluf Pedersen, overtok gården i 1894. AKSNES MELLEM (Aksnes nordre ovre. Gårdsnr. 05, bruksnr. 2). Den halvpart av Nordre Aksnes, som Tomas Jonsen overtok i 1825 er Aksnes mellem. Efter Tomas kom Halvor Olsen, som fikk skiote 25 juli tgl. 16. august 1335. Gårdene var ennu ikke fulltenSfg utskiftet: De er , matnkulen av 1836 skvldsatt under et for 4 dal 17 sk Dette forhold voldte naturligvis endel ulemper og übehageligheter. Således lot Halvor ved munthg overenskomst \nders Johansen nedsette sig som husmann på Jon Arnt sen på Aksnes nordre likte ikke dette og gikk derfor hen og brot ned skigarden for Anders. Ole Olsen Aksnes sondre var med ham pa dette De blev herfor idomt en bot på 00 spdl. og omkostmnger, oo- da Jon ikke betalte, blev der i 1544 gjort eksekusjon hos ham.
---- 41 Bind IV ---- Ved kontrakt av 17. mai 1839 solgte Halvor Olsen gården til Einar Pedersen, som var fra Klovjan i Frol og for hadde bodd på Leinsvolden. Skjøte skulde skaffes til forstkommende vinterting. Hvis nogen av partene innen skjotets utferdigelse onsket handelen omgjort skulde der erlegges 25 spdl. i «opkjop». Der blev ikke ut ferdiget noget skjote, men heller ikke stillet noget forlangende om, at handelen skulde gå om igjen for langt ut i 1840-årene, da Halvor Olsens bo anla prosess om denne sak. Einar påberopte sig, at av talen om gjenkjøp kun gjaldt til vintertinget 1840, og heri fikk han ved dom av 8, januar 1847 rettens medhold, hvorefter han fikk skjøte av enken, Anne Andersdatter, 17. august 1847, tgl. s. d. Også i Einars tid var der ugreie med Aksnes nordre i anledning av husmannen. Nu hadde Einar gitt ham lov til å hugge tommer. Hertil blev Einar ved dom av 8. januar 1847 kjent überettiget og tilpliktet å erstatte Jon Arntsen Aksnes nordre tomret. Einar Aksnes var bekjent for sin store styrke, hvorom der gikk mange historier. I 1850-årene delte han gården mellem sine 2 sonner: Johannes Einarsen fikk hovedbolet, som han hadde til i 1858, da han solgte til Johannes Jonsen Prestgård (Krogstad). Skjote er utstedt og tgl. 5. februar 1861 av Einar Pedersen, da Johannes Einarsen ikke hadde nogen tinglest hjemmel på eiendommen. Kjøpesummen var 450 spdl. Einar var kårmann på denne part. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Haugen, med en besetning på 1 ko og 2 sauer og en utsed av Yé td. bygg, V-i td. havre, M> td. blandkorn og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 7 svin og griser og utseden X A td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På husmanns plassen Haugen var besetningen Ikuog 3 sauer og utseden 2 /i.-> td. bygg, Vz td. havre og 2 tdr. poteter. Johannes Jonsen solgte i 1885 gården til Jon Martinus Jonsen Leinsvolden, som var snekker og født i 1843; hustruen Lovise var født i 1852. Johannes og hustruen Nikoline Pedersdatter tok kår. Skjøtet til Jon Jonsen er av 17. august, tgl. 18. august 1886. Kjøpe sum kr. 2000. AKSNES LILLE OG AKSNESAUNET Aksnes lille: Gårdsnr. 65, bruksnr. 3. Aksnesaunet: Gårdsnr. 65, bruksnr. 4. Da Einar Pedersen i 1850-årene delte Aksnes mellem, fikk søn nen, Peter Einarsen, den halvpart, som siden kaltes Aksnes lille
---- 42 Bind IV ---- eller Aksnesaunet. Da broren Johannes i 1858 hadde skilt sig ved Aksnes mellem, solgte Peter en halvdel av Aksnesaunet til ham. Denne del kaltes Aksnes nordre lille. Den gjenværende halvpart, Aksnes sondre lille eller Aksnes enget, solgte Peter Einarsen siden til Peder Jonsen Kinken. Denne siste eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 ku og 4 sauer, og utseden var Va td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse: 1: Tilfældet, 2: Steintroen. Den siste hadde Peter undtatt for sig og var visstnok tilflyttet dette år; ti der opfores hverken besetning eller utsed. På Tilfellet fødde de 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og sådde t i td. bygg, ''- td havre og 1 td. poteter. Johannes Iversen Bremsetvald (senere på Røsenget) fikk skjøte på eiendommen, som ved denne leilighet kalles Aksnesaunet, for 100 spdl. og kår. Skjotet er av 14. august 1867, tgl. s. d., og ut stedt av Einar Pedersen, da de to foregående eiere ikke hadde ting lest hjemmel. I 1875 var besetningen 7 sauer og utseden l /« td. bygg, % td. havre og % td. poteter. Der var da ingen husmannsplass. Ved skjøte av 3. mai, tgl. 15. mai 1876, solgte Johannes Iversen eiendommen for 220 spdl. til Ole Andersen Sagvolden (eller Skan sen) Den folgende eier var Mikal Vatsenget som også hadde Aks nes nordre lille, hvorved hele Aksnesaunet atter var samlet til en gard. . C£ , Aksnes nordre lille hadde imidlertid hatt mange eiere: hiter Johannes Einarsen først Peter Olaus Pedersen Verket, som fikk skjøte 21. august 1862, tgl. s. d, for 100 spdl. og kår til Einar Pedersen, som også var utsteder av dette skjøte, da Johannes ikke hadde tinglest hjemmel. Peter overdrog eiendommen ved skjøte av 19 august 1863, tgl. s. d., for 200 spdl. til Kristian Olsen Brands eggen, som hadde gården i 1865. Den hadde da en besetning på 1 ku og 4 sauer og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Så kom Ole Tuset, Tore Nordset, begge uten tinglest hjemmel. Tore var eier 1875. Da var besetningen 1 ku, 10 sauer og lam og 1 geit, og utseden Vs td. bygg, W* td. havre og 3 tdr. poteten De følgende eiere var lærer Ryther og endelig Mikal Watsengeu der — som ovenfor nevnt — også eiet Aksnes søndre lille og der med hele Aksnesaunet. Efter Mikal overtok sønnen, Jon Mikalsen, eiendommen.
---- 43 Bind IV ---- SØNDRE AKSNES. (AKSNES ØVRE). Den annen halvdel av det oprinnelige Aksnes skjotet kaptein Bay i 1760 til den tidligere lensmann, Elias Olsen Østvold, som før hadde vært på Øvre Stiklestad og derefter visstnok hadde brukl Aksnes noen år som leilending. Han betalte 8 rdl. kontant og ut stedte panteobligasjon til Bay for resten. (Se Østvoldætten). Aksnes søndre, sett fra øst 1920. Fot. E. Musum. Ved skjote av 4. juli 1777 overdrog Elias gården til sin yngre sønn, korporal Elling Eliassen, for 300 rdl. og kår til sig og hustru Den eldre bror, Ole Eliassen Rosvold, avstod samtidig sin odels rett for 50 rdl. Imidlertid ser det ut til, at Elling ikke har overtatt gården før mange år efter; ti under 21. februar 1784 er der oprettet en kon trakt mellem ham og faren, hvorefter den siste forbeholder sig å drive og bruke gården, «saalænge han lever eller finder sig istand dertil». Siden skulde han og hustruen ha kår, nemlig til bruk og benyttelse all den åker og eng, som lå sønnenfor gården, strekkende sig ned til vannet, fri fegang, brenneved etc. Elling døde før faren i 1797. Gården blev på skiftet efter ham verdsatt til 550 rdl. og utlagt med en halvpart til enken og den annen til barna. Den registrerte besetning var 1 hest, 1 føll, 6 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer, 20 geiter og 1 gris. Aktiva var 712 rdl. 2 ort 14 sk. og beholdningen 516 rdl. 2 ort 12 sk. Ellings enke, Marit Nilsdatter, giftet sig snart efter med Peder Olsen Willmann (født på Vestre Stuskin i 1759), og denne overtok så gården. Han blev ved kontrakt av 12. mars 1798 enig med svi
---- 44 Bind IV ---- gerfaren Elias om en årlig ydelse av 17 rdl. istedenfor det i kon trakten av 21. februar 1784 fastsatte kår. Elias flyttet et par år efter til sin sonn, Ole Eliassen Rosvold, og hos ham dode han i 1807 eller 1808. (Ole Rosvold hadde for farens underhold mottatt de 82 rdl. rede penger, denne medbragte til Rosvold og dessuten 7 rdl. årlig. Allike vel innleverte Ole til boet en regning på 170 rdl., nemlig for 5V2 år å 20 rdl. og for 2 ar å 30 rdl., hvorhos han angav, at avdøde av kåret arlig hadde brukt til tobakk og brennevin 10 rdl. Men skifteretten fant, at 20 å 30 rdl. tillagt 10 rdl. til tobakk og brennevin «syntes at være altfor meget til en simpel mands ophold», og at de 7 rdl., Ole hadde mottatt arlig, matte være nok, hvorfor han ikke alene ikke fikk sin regning godkjent, men endog måtte tilsvare boet de 82 rdl., «som han ei har bevist at være forødet til den afdødes tarv». Ole hadde dessuten levert en regning på 30 rdl. i begravelsesomkost ninger. Herom mente skifteretten, at «samme er fordret og muligens anvendt høiere end passende kunde være med dette boes ringhed, og da loven indskrænker kostbare begravelser, saa nedsættes de til 15 rdl.». Boets beholdning blev 66 rdl. 2 ort 20 sk.). Peder Olsen hadde nu gården til 1815. Som nevnt under Nordre Aksnes, eiet han også denne gard i 1802 —03; det var siste gang hele Aksnes var samlet. Ole Eliassen Rosvold lot i 1700 som formynder for sin bror sonn, Nils Ellingsen, sonn av Elling Eliassen Aksnes, lyse odels rett til gården og i 1815 tok Nils den på odel for 1500 rdl. Skjotet er av 27. mai, tgl. 16. august 1815. Peder Olsen og hustru fikk bruken av det jordstykke, som kaltes Gamlekåret, samt et annet stykke på 7 mål nordenfor gården, enn videre stykket Plassenget syd for gården. Når de ikke lenger vilde bruke dette, skulde de ha et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og land til «småsæd», dog ikke over 1 mål. Verdien av kåret var anslått til 100 rdl. Nils Ellingsen fraskilte og solgte i 1818 parsellen Aksneshau gen, 4 mkl., hvorefter gårdens skyld blev 1 ore 14 mkl. Halvparten herav eller 1 ( ) mkl. overdrog han ved skjote, utstedt og tgl. 16. august 1822, til Ingeborg Johansdatter Aksnes eller Fikse (eller Lund) ifolge et ved Verdals foiiikskomisjon inngått forlik for 370 spdl. Denne del er det nuværende Aksnes sondre. Den halvdel, Nils Ellingsen beholdt, svarer til det nuværende Aksnes ovre. Ved skjote av 25. april, tgl. 5. mai 1825, solgte han denne gard for 600 spdl. til Lars Olsen, som under 30. oktober, tgl. 5. november 1830 skjøtet den til Ole Jonsen for 300 spdl. I 1835 var besetningen på det samlede Sondre Aksnes (Aksnes haugen dog ikke iberegnet) 2 hester, 4 storfe, 21 sauer og 8 geiter og utseden 1 td. bygg, 9% tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ole stod
---- 45 Bind IV ---- sig ikke godt. Sønnen, Ole Olsen Ti/set overtok så gården for 400 spdl. ifl. skjote av 7. februar 1844, tgl. s. d, og hadde den, til han i 1856 kjøpte Tuset. Lorents Hundset var så bruker eller eier noen år. Så kom Johannes Anderssen Hesgreien, som kjopte av Ole Tuset for 650 spdl. Han dode i 1856. Skjøtet er utstedt til hans bo 11 august 1857, tgl. s. d. Enken, Ingeborg Anna, giftet sig i 1860 med Tore Jakobsen Skrove (Nordset), og han hadde nu eiendommen til i 1864, da han solgte den til Peder Edv. Moe, som var født i Støren i 1834. Han hadde, før han kom til Verdal, vært på Strinda og i Åsen; hustru en, Marta Marie, var fra Skogn. Moe drev handel på Aksnes, Han hadde ingen tinglest hjemmel på gården. Besetningen var i 1865 1 hest, 1 ku og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen 1: Aksnesenget, 2: Aksnesenget nordre. På disse føddes 3 kyr, 3 sauer og 1 geit og såddes % td. bygg, I V2 td. havre og 5 tdr. poteter. Moe var på Aksnes til i 1867; da gikk det ut med ham. Tore Skrove tok så gården igjen og hadde den til i 1872, da han solgte den ved auksjon for 345 spdl. til Bernt Pedersen Btinesmoen, som fikk skjøte 10. april, tgl. 12. april s. å. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og lam, 2 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På de to husmannsplasser hadde de 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter og sådde a /ia td. bygg, IY2 tdr. havre og 2K> tdr. poteter. Ved utskiftningsforretning av 8. februar, tgl. 16. februar 1870, blev den felles utmark delt mellem de to Sondre Aksnesgårde og Aksneshaugen. Fraskilte par ter: Haugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 7, blev fraskilt ved skyldset ningsforretning av 4. mars, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 2 ort 22 sk. (ny skyld mk. 1,52) og av Bernt Pedersen solgt til Johan nes Olsen Aksnesplassen for kr. 1000 ved skjøte av 13. august 1878, tgl. s. d. AKSNES SØNDRE Gårdsnr. 65, bruksnr. 5. Den part av Søndre Aksnes, som Nils Ellingsen i 1822 skjøtet til Ingeborg Johansdatter, er det nuværende Aksnes søndre, bruks nummer 5. Ved skjøte av 17. april, tgl. 17. august 1830, solgte Mons Kristofersen, som var blitt gift med Ingeborg og nu bodde på Kvig
---- 46 Bind IV ---- stad i Skjerstad, Salten, Aksnes til Jakob Pedersen for 300 spdl., hvorav 100 skulde betales til fellbereder Brun i Trondhjem og 200 til Mons og arvingene efter Ingeborg, som var dod i 1828 i Skjer stad. Jakob skulde også utrede et kår til Mons, nemlig annethven år 3 tdr. havre, annethvert 2 tdr. havre og 1 td. bygg å levere i Trondhjem efter nærmere ordre. Alt dette klarte ikke Jakob å ut- Aksnes søndre, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum. rede; i 1832 resterte fremdels 84 spdl. 20 sk. av kjøpesummen samt hele kårydelsen. Ved forlik forpliktet han sig til å betale innen 1 år; men det har han heller ikke greiet; ti den 15. april 1834 er gården solgt ved auksjon for 325 spdl. til proprietær Jelstrup, som fikk skjote 21. november 1834, tgl. 6. februar 1835. Jakob festet året efter et jordstykke under Folio. Hans Knutsen kjopte gården av Jelstrup ifl. skjote av 6. juni, tgl. 14. juni 1838. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Myren, 2: Aunet. Besetning og utsed er kun opfort for den forste. Den hadde 2 sauer og 1 geit, og utseden var U td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr poteter. Hans Knutsens sonn, Bernt Hanssen, overtok gården for 474 spdl. og kår ifl. skjote fra faren av 15. august, tgl. 16. august 1876, men han hadde da brukt den allerede en 10 års tid. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kvr, 1 ungnaut, 17 sauer og
---- 47 Bind IV ---- lam, 4 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden Ve td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter, hvorhos anvendtes Va mål til andre rotfrukter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av -V. td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. Ved skjote av 4. april, tgl. 11. april 188 Q, solgte Bernt Hansen gården for kr. 3000 til Sefanias Gundersen Fikse, som igjen solgte til Ole Ellingsen Sul. Fra denne gikk den i 18 ( >0-årene over til Tore Gran. AKSNESHAUGEN Aksneshaugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 8: mk. 1,00. Aksneshaugen Xksneshaugen er formodentlig en meget gammel husmanns plass under Aksnes. Ved skjote av 10. juni, tgl. 1. oktober 1818 solgte Nils Ellingsen Sondre Aksnes til Lars Larssen Aksnes haugen «et indhegnet jordstykke, Aksneshaugen, hvis grændser skal blive fastsat ved en skyldsætningsforretning». Kjopesummen var 200 spdl. Med eiendommen fulgte fri gresning i utmarken for 3 kyr og 12 småfe. Eiendommen blev ved skyldsetningsforretning a\ 28. september 1818 sått i en skyld av 4 mkl. Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1825, overdrog Lars den for 200 spdl. til sin svigersønn, Haldo Rasmussen fra Bildstad i Sparbu, som var gift med datteren Anne. Seiv tok han kår og dode 1 1827. Haldo døde i 1832. På den tid angis gården å kunne fo 2 kyr og 8 småfe og å ha en utsed av 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Kornet antas å gi 4 fold, potetene 8. Der var fornøden skog til går dens bruk. Eiendommen blev verdsatt til 250 spdl., og der var kun übetydelig gjeld, så boets nettobeholdning blev 260 spdl. 1 ort 20 sk. Enken, Anne Larsdatter, overtok gården, da barna alle var mindreårige. Ved tellingen i 1835 opgis besetningen å være 2 storfe, 6 sauer og 2 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Anne giftet sig påny; hennes annen mann het Haldo Olsen. Han drev nu gården, til Ole Haldosen, Annes sønn av første ekte skap overtok den ifl. kjopekontrakt av 14. mai, tgl. 17. august 1864. Kjøpesummen var 500 spdl. samt kår til foreldrene. Besetningen var i 1865 2 storfe, 8 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden 1/ h td. rug, x k td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 6 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 1 svin og utseden 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter, hvorhos *4 mål anvendtes til andre rotfrukter. Ole frasolgte i 1803 en part, Aksneshaug nedre. Karl Olsen,
---- 48 Bind IV ---- sonn av Ole Haldosen, eier nu begge parter, så den oprinnelige eiendom er samlet påny. Han overtok farens part i 1896, den fra solgte i 1913. Fraskilt part: Aksneskaug nedre, gårdsnr. 65, bruksnr. 9, blev fraskilt ved skyldsetningsforretning av 13. mai, tgl. 10. august 1893, skyldsatt for 1 ort 16 sk. eller mk. 0,70 og av Ole Aksneshaugen solgt til Martin J. Gran. Aksnesætten. A. Guttorm Nilsen Kolstad (i 1665 26 år — visstnok feil). B 1. Nils Guttormsen (i 1665 sønn på Kolstad — da 22 år). B 2. Haldo Guttormsen Mælen (i 1666 sonn på Kolstad — da 12 år), + 1708, 57 år. B 3. Jorgen Guttormsen Skrove ovre, t P- Skrove 1705 (sonn på Kolstad — i 1666 8 år). * C 1. Magnhild Jorgensd. Skrove, f 1758, 55 år. Ingen barn. * 1726 Jens Pedersen Skrove vestre, enkemann. C 2. Jon Jorgensen Skrove (i 1758 husmann under Haug). * 1735 Karen Halvorsd. D 1. Lars Jonsen, f. p. Skrove 1738. C 3. Guttorm Jorgensen. * 1727 Ragnhild Olsd. Ros- voldmvren. D 1. Jorgen Guttormsen, f. 1729, tjente i 1758 p Skrove vestre. * 1775 Maren Barosd. Hallem. D 2. Marit Guttormsd., f. p. Skrove 1728, t 1728. D 3. Marit Guttormsd. D 4. Ragnhild Guttormsd., f. p. Reppe 1736. D 5. Ole Guttormsen, f. p. Reppe 1740. C 4. Marit Jørgensd. Skrove. **) Johan Olsen, f 1706, tjente p. Skrove ovre. * 2 ) 1707 Sigurd Olsen Skrove ovre, f. p. Oppem, f p. Skrove 1708, 34% år gl. - døde under et høilass. * 3 ) 1714 Ole Arntsen Skrove fra Skogn. B 4. Siri Guttormsd. *') 1709 Ole Jonsen Leirset. *-) 1733 Jon Danielsen Leirset. B 5. Baard Guttormsen Leirset (sønn på Kolstad — i 1666 5 år — var i 1729 kaveringsmann ved Jørgen Baardsen Markens ekteskap, så denne var formodentlig hans sønn). * 2 ) 1721 Marit Pedersd. Cl. Jorgen Baardsen Marken, f 1761, 73 år. * : ) 1729 Ingeborg Jakobsd. Marken, t 1753, 80 år, enke ef ter Esten Anderssen Marken. * L> ) 1754 Sølvi Olsd.,
---- 49 Bind IV ---- efter Peder Torrissen Skjorholmen, hun * ') 1762 Elias Jon- Bunes. D 1. Ingeborg Jørgensd., f. p. Marken 1755, var i 1801 som enke p. Halset. * 1777 Arnt Mortensen Lundskin, enke- mann. D 2 Elen Jørgensd., f. p. Marken 1757. D 3. Peder Jorgensen Tillervald, f. p. Marken 1700. * 17 ( )1 Guru Pedersd. Folio, f. p. Eklovald 1764. E I.°Jørgen Pedersen Nedre Hofstadvald, f. 1782, tjente i 1801 p. Sende nedre. (Moren het Elen Olsd.). 1810 Anne Kristine Pedersd., tjente p. Sende nedre, f. p. Øren 1782, dtr. av Peder Hanssen Øren. F 1. Eli Jorgensd., f. p. N. Hofstadvald 1812, bodde i 1875 p. Kongsveet. F 2. Peder Jørgensen Bunesmoen, f. p. Hofstadvald 1816. * 1842 Beret Johansd., f. 1814. Gl. Bernt Pedersen Aksnes nordre, f. 1845. Beret Marta Hansd., f. 1847. Hl. Grete Hansine Berntsd., f. 1860. *') Kristian Olaus Matisen, bakermester, f. i Stod 1819. * -') Tomsen, baker- mester. H 2. Anna Petrine Berntsd., f. 1874. H 3. Peder Berntsen Aksnes, f. 1870. * F 3. Peter Jørgensen Kongsveet, f. p. Hofstadvald 1821. * 1849 Ragnhild Johannesd., f. 1816 i Lom. Gl. Kristian Petersen, f. c. 1849. G 2. Jørgen Petersen, f. c. 1854. G 3. Anna Petersd., f. c. 1863. E 2. Sylvie Pedersd., f. p. Sende øvre 1792. E 3. Ingeborg Pedersd., f. p. Hofstadvald 1793. E 4. Kirsti Pedersd., f. p. Hofstadvald 1795, t 1835. * 1817 Peter Andreas Nilssen Hof stad, f. c. 1790. F l.Guru Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1820. * 1852. F 2. Nils Petersen, f. p. Bjørgvaldet 1823. F 3. Pauline Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1826, f 1861. * 1852. E 5. Guru Pedersd., f. p. Tillervald 1793, t 1815. E 6. Petronelle Petersd., f. p. Tillervald 1801. * 1826 Peder Arntsen Råen, f. c. 1797. F 1. Arnt Pedersen, f. p. Lyngåsvald 1827. F 2. Guruanna Pedersd., f. p. Follovald 1829.
---- 50 Bind IV ---- TJELDRUM. (TILLER). Gårdsnr. 66. Navnet: Uttales: Tjélråm (nominativform ikke hort). - pa Keldrom 1520. Tildre 1559. Tildre, Tyller 1590. Thildre 1610, 1626. Thilder 1664. Tilder 1723. Navnet inneholder visstnok et elvenavn, som ennu finnes beva r t i Tillra (tostavelses betoning) i Storen, og som synes å ligge til grunn for flere gårdsnavne: det forsvundne Tildrar i Storen, Tildran i Singsås, Tilder i Klæbu, Tildren i Åsen og vel også Tjeldrum i Verdal. Formen hos Aslak Bolt for Tildren i Skatval (af Tildene) er utvilsomt feilskreven; men den kan antyde, at vi her har en sam- mensetning av elvenavnet med vin, så at den rette form skulde ha vært af Tildrene. Med hensyn til den form, navnet har her, kan sammenlignes, at Tildren i Åsen hos Aslak Bolt skrives af Tildrom. Der er en bekk ved gården. (Rygh er angående denne gards navn dårlig underrette!; navnets nominativform uttales: Tjélran, dativ: -råm. Med hen- syn til navneforklaringen spiller vel dette neppe nogen rolle. I skrift og som familjenavn brukes visst omtrent utelukkende formen Tiller). Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 spand; men den har helt fra begynnelsen av 1600-årene vært delt i to, hver på VA spand. Fra 1836 var skylden 16 dal. 3 ort 14 sk.; den hadde da alt lenge vært delt i 6 parter, nemlig: Gammel skyld: Fra 1836: Tiller nordre 2 ore 6 mkl. 4 dal. ort sk. Tiller nordre 2 » 6 » 4 Tiller sondre 2 » 12 » 4 » 3 » 21 Dalamarken » 15 » 1 » 3 » 9 » Aspås nordre » 3 » » 1 » 18 » Aspås sondre 1 » 6 » 1 » 4 » 14 » » » 1 » 18 » Tilsammen 3 spand 16 dal. 3 ort 14 sk I l ( >07 var skylden 38,82 mk. fordelt på 16 bruk, hvorav Bruksnr. 1: Dalamarken mk 4,61 » 4: Aspåsen sondre » 4.22 » 8: Tjeldrum sondre » 10,37 Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhørt Holms kloster (klostret på Munkholmen), idet den i lensregnskapet av 1549 op
---- 51 Bind IV ---- føres med hele sin skyld, 3 sp., under Holms gods. Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kroneri. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Tiller solgt for 480 rdl. til apoteker Otto Sommer. Han fikk skjote 18. mars 1755. Ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, solgte han Tiller sam men med Hof stad til major (senere oberstloitn.) Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes. Efter dennes enke, Selle Marie Hagen, arvet sonnen, loitnam Broder Vilh. Kliiver, Leksdalsgodset, hvortil også hørte Tillet - gårdene. Han bodde på Bunes. Sondre Tiller solgte han i 1800 til Mikkel Toresen Hof stad efter først åha frasolgt parten Aspåsen i 17 ( )7 til Ole Johansen og par ten Dalamarken samme år til Tomas Olsen. Nordre Tiller solgte hans sonn, antikvaren Lorents Didrik Klii ver s enke i 1826 til Bård Anderssen. Siden har gårdene vært bru kernes eiendom. Brukere: Ifolge manntallet over tiendepenningskatten av 1520 har Pædher pa Keldrom betalt 2V-i lodd sølv og V 2 lodd sølv for jordegods. Han må altså ha eiet noe seiv i denne eller en annen gard. I 1549 har Tomys betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld for 3 spand i Kiiellern under Holms gods, og samme år står Tomis på Tiellerinn for 1 pd. 3 mk. smør og 4 pd. mel i leding. I skib skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Thamis paa Tildre. Det ser således ut til, at Tiller har vært én gard iallfall til over midten av 1500-årene. I begynnelsen av 1600-tallet har dog gården vært delt i to like store parter, hver på I V2 sp., og fra den tid av lar det sig gjøre 2 følge opsitterrekken på begge. Vi vil derfor fra denne tid betegne gårdene efter en senere tids bruk med navnene Nordre og Søndre Tiller, skjønt de vel i begynnelsen av 1600-årne neppe var helt utskiftet. SØNDRE TILLER Gårdsnr. 66, bruksnr. 8. Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het Per Olufsen; han var svensk. I Jåmtlands låns fornminnesforenings tidsskrift for 1017 s. 218 er offentliggjort et skjøte, datert Kungs gården den 18. mars 1607, hvori Per Olufsen i Tildren i Verdal og hans svogre, Oluf Olsen i Bleka i Lockne og Oluf Ersen i Ver dal samt hans svigerinne Barbra Olufsdatter, enke efter Jon Olsen i Verdal, skjøter sine arveparter i Vestergården Skuku i Berg til sitt søskenbarn Oluf Siurdsen.
---- 52 Bind IV ---- Per er for 1020 avlost av Tollef, som kun har vært på gården en kort tid. Opsitteren i 1624 het Laurits (eller Lars), og han va«: der til sin dod i 1640-årene. I 1040 har Jon Lauriissen Skrov? bygslet I 1- sp. i Tiller, «som Laurids fradode — tog enken tilegte • I bygsel betalte han 24 rdl. Jon er dod allerede for 1655; ti dette år har Ingebrigt Toresen Tiller søndre, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum. festet Tiller, «som enken Marit Hansdatter påbor, han skal egte>- Bygselsummen var nu 25 1 2 rdl. Om denne Marit er den samme, som var gift med Lars, er uvisst. Ingebrigt var dengang en ung mann, idet han i folketellingen av 1005 opgis å være 36 år. Gårdens besetning var i 1657 1 hest, <) naut, 1 bukk, 2 geiter, 5 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1660 opfores hele Tiller under et num mer, men med to opsittere. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 sp. 1 ore. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 -i rdl. 16 sk. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det. I 1677 har Morten Barosen bygslet gården, som det heter, at «Ingebrigt for har havt i brug og formedelst fattigdom skyld den kvitterede». Bygselsummen var nu bare 18 daler. I den folgende tid synes det bare å ha vært rent fattigslig på begge Tiller-gårdene; det har i lange tider ikke vært landskyld åfå av opsitterne; gårdene har vært brukt for en liten avgift. I 16Q4 het brukeren Kristen, og det oplyses det år ved tingsvidne, at han brukte gården for 4H rdl. avgift', hvorved avgikk 8 rdl. 3 ort 4 sk.
---- 53 Bind IV ---- av gårdens samlede skatter og rettigheter, hvilket altså vil si, at han hadde den for omtrent tredjeparten av, hvad der normalt skulde svares. Det begrunnes med, at gården «ligger tilfjelds og er frost undergiven». Og i 1697 heter det, at «hos denne fattige opsidder formedelst itzige slette tider og gårdens undergivne ringhed, som hannem armodelig har svækket, kan ei hoiere erholdes end Vk rdl. afgift», hvorved avkortedes 10 rdl. 3 ort 4 sk. Både Kristen og hans hustru dode i 1707, og nu har en Ole Jonsen brukt den noen år for avgift. 11711 betalte han leilendings skatt og leding, men ikke landskyld, hvorved avkortedes 6 rdl. 2 ort. Gården blev opbudt på tinget både i 1710 og 1712, uten at noen meldte sig til å betale mere. Omkring 1715 kom Ingebrigt Olsen Musum, som det år var blitt gift med Gjertrud Toresdatter Hofstad, til gården. Han var utkommandert som soldat og dode i Trondhjem krigsvinteren 1718 — 19. Samtidig blev gården utplyndret av svenskene, som det frem går av følgende opgave: Tilsammen 76 rdl. 72 sk. Enken, Gjertrud Toresdatter, blev i 1720 gift med fon Pedersen Tuset, som nu tok gården i bruk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens fornødenhet, seter % mil borte, slett utmark. Gården betegnes som «tungvunden og maadelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 34 sommerlass høi og 3 lass ekerhoi og beset ningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk. ost. Skylden blev ikke foreslått forandret, så gården må på denne tid ha vært betydelig bedre enn Nordre Tiller. Dog brukte Jon den en lang år rekke uten å ha bygslet den. Samtidig brukte han også Nordre Til ler for en liten avgift, så hele Tiller var samlet under ham. På tinget 8. september 1736 «opbødes kongens øde gods. Men på ingen af dem blev budt høiere end forleden år, undtagen Tiller søndre part, hvorpå Jon Tiller bod fulde skatter for sin livs tid mod bygselseddel uden bygsels udgivelse, og for Tillers øde part (d. v. s. 1
---- 54 Bind IV ---- Nordre Tiller) ligesom forrige, dog at den ham i 6 år måtte akkorderes y> lon fikk så bygselseddel på Tiller halve eller sondre part av fogden 29. desember 1736, tgl. 1. januar 1737. Samtidig fikk han bevillingsseddel på Tiller nordre part «i 6 år at bruge». Da denne tid va/ utløpet, blev den nordre gard pany (7. september 1742 opbudt på tinget. Det oplyses da, at Jon hadde brukt den «mod landskylds og ledings befrielse» til dette års utgang. Han bod det samme som for, og det for livstid, i den stand den nu var uten hus. lnS På september 1743 bod Jon 6 rdl. for Nordre Tiller. 1 1744 blev den atter opbudt, men ingen bod mere; den blev brukt også dette år for denne avgift, og heller ikke i 1745 kom noe over -1 I 1746 var der intet bud på Nordre Tiller; men i 1747 bød Jon 6 rdl foruten småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev for livstid, men uten forpliktelse til å bygge hus, da der var hus nok på Sondre Tiller. Han fikk da bygselbrev 27. september 1747, tgl. ' Tiller, som således i en lang årrekke vedblev å være un derbruk, blev på denne måte meget forringet i forhold til den annen gard Dette fremgår tydelig av en redegjørelse i anledmng; av lårdens salg til apoteker Sommer, hvorved prisen på Søndre Tiller var sått til 390 rdl., på Nordre Tiller 81 rdl. eller 27 rdl. under landtaksten, hvilket begrunnes med at den første stedse hai- vært bebodd, mens den annen ligger ode og uten h . us .som underbruk av den første. «Men som disse garde ikke kan besta den ene uden den anden, formoder vi at få approbation på salget under et skjøde til høistbvdende, tilmed han på auktionsstedet har forphgtet sig, at opsidderen ikke skal blive forstodt, og hvis ikke det første skulde ske, blev deklareret, at kjøbet rent måtte ophæves for begge gardene», ' Da lon Tiller var død i 1760, forsokte sønnnen, korporal Elias Jonsen Bunes, at komme i besiddclse gården og hadde endog tilsådd den Men så døde han, og enken blev ifl foilik med Kluvei nødt til å fraflytte mot å få erstatning for utseden og det arbeide. kbruar, tgl. 20. februar-1762, bygslet nu Kliiver Tiller til Peder Arntsen Musum. Peder døde allerede i 1764, og nu skilte Kliiver gårdene fra hinannen. ■ g Sondre Tiller bygslet han under 28. mai tgl 15. ?»&*™i> til Anders Bårdsen Landfald, som hadde den til i 1800 Broder Vilh. Kliiver hadde imidlertid delt gården i 3 deler, som blev sær skilt skyldsatt ved en forretning av 12. juli 1797. De 3 deler var.
---- 55 Bind IV ---- Tiller sondre 2 ore 12 mkl. Aspåsen 1 » 6 Dalamarken » 18 Tiller sondre solgte han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. febr. 1800, til Mikkel Toresen Hof stad, som var gift med Beret, datter av den forrige opsitter Anders Bårdsen. Mikkel gav 1100 rdl. for den samt kår til svigerforeldrene. I november 1800 brente begge Tiller-gårdene samtidig — for modentlig lå husene tett ved hinannen. Næsten alle bygninger samt hele kornavlingen og innboet brente; der blev kun en liten stue og et torkehus tilbake. Året efter har Mikkel Toresen og karmannen Anders Bårdsen på Sondre Tiller, samt Anders Olsen på Nordre Tiller på ansokning fått stiftamtmannens tillatelse til å -omgå i Stjor- og Værdalens, Inderoens og Namdalens fogderier i 3 måne der for at soge goddædige menneskers hjælp og håndsrækning til nogen opretning for den dem overgangne skade». Dette var assu ransen ennu dengang Da faren, Tore Hofstad, var dod bygslet Mikkel Tiller denne gard og solgte Tiller sondre ved skjote av 18. juni, tgl. 4. juli 1800, til kadett Lorents Didrik Kliiver (antikvaren) for det samme som han seiv hadde gitt for den, 1100 rdl. Efter dette salg lå Tiller sondre som underbruk til Bunes i 11 år. Da kom Anders Anderssen Lund, sonn av Anders Jonsen Østre Lund, dit. Forst drev han et jordstykke for en kårkone på plassen Kroken, siden forpaktet han Tiller. Da enken efter L. D. Kliiver i 1832 solgte gården ved auksjon, kjopte Anders den for 851 spdl. og fikk skjote 26. juni, tgl. 16. august 1834. I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Anders Anderssen dode som kårmann på Tiller i 1854. Sonnen, Ellev Anderssen, som var eneste barn, hadde da overtatt gården, uten at der var avsluttet noen egentlig handel eller utstedt noe skjote. Anders Anderssens kone var fra Halset og het Gjertrud Ellevsdatter; hun dode i 1853. Ellevs forste hustru het Beret Marta Faren og var halvsoster av Johannes Fikse; hans annen hustru var Fransvis, enke efter Jon Hofstad. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 11 storfe, 18 sauer og 1 svin og utseden 11-I 1 -- tdr. bygg, 7% tdr. havre og 6 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, i kyr, 4 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og s /m mål bruktes til andre rotfrukter. Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1877, overdrog Ellev Anderssen gården til sonnen, Anders Ellevsen, for 4000 kr. og kår.
---- 56 Bind IV ---- DALAMARKEN Gårdsnr. 66, bruksnr. 1. Gården nevnes første gang 13. august 1786, da Broder VUh. Kliiver på Bunes bygslet til ungkar Tomas Olsen Tiller «en nyop ryddet husmandsplads, Dahlemarken, tilligemed en indhegning at den gamle husmandsplads under Nord Tiller». Bygselbrevet er tgl. 15. august s. å. Den blev — som ovenfor nevnt — skilt fra Sondre Tiller og ved skyldsetningsforretning av 12. juli 17Q7 skyld satt for 18 mkl. Samme år solgte Kliiver den til opsitteren Tomas Olsen for 450 rdl. ved skjote av 16. august, tgl. s. d. Kjøpereu utredet 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10 rdl. og utstedte panteobligasjon mot Iste prioritet i gården for 400 rdl. n Tomas skilte fra en del av Dalamarken, som blev skyldsatt 9 iuni 1801 for 3 mkl. under navn av Aspås nordre. Dette skjøtet han under 6. februar, tgl. 7. februar 1811, til Svend Anderssen Vester Ekle-valdet for 414 rdl., og Dalamarken opføres herefter alltid med en skyld av 15 mkl. Ved en takst, Tomas i 1810 lot opta over gården, oplyses at den kunde fø 1, «næsten» 2 heste, 5 voksne kreaturer og 20 småfe .amt at der kunde såes 8 tdr. korn. Høiavlingen var 50 lass. Godt kvernsted eller vannfall tett ved gården, hvor Tomas aktet a bygge ny kvern istedenfor den gamle. God anledning til fiskeri i Leks dalsvannet. Jordvei og skog verdsattes til 1000 rdl, husene til 200, tilsammen 1200 rdl. Ved skjøte av 31. oktober 1820 overdrog Tomas garden for 300 spdl til sønnen, Ole Tomessen, og tok kår, bestående av et jord stykke på 7—B mål, kallet Karlssvedjan, og et tilliggende skog stykke Karlsmyren, samt V 2 mål potetjord, hus og brenne. Ole Tomassen solgte gården igjen ved skjøte av 18. juni tgl. 16 august 1826, for 500 spdl. til løitnant Peter Hartvig Lund, som året efter overdrog den til Johannes Sivertsen Valstad av Sparbu for 400 spdl. (Skjøte 8. januar, tgl. 7. februar Lund hadde imidlertid undtatt fra salget det under gården liggende sag bruk som han i 1830 solgte til eieren av Aspåsen. Dessuten hadde han til Sevald Tomassen Tuset bygslet et under gården liggende uopryddet jordstykke, kallet Edellund (formodenthg efter fru hdele Lund, f. Kliiver) mot en årlig avgift av 2 spdl. og arbeide efter tilsigelse for vanlige dagpenger. Johannes Sivertsen solgte allerede ved skjote av 7. februar, tgl. 8 februar 1832, Dalamarken til Ole Jakobsen Skur set av Sparbu for 300 spdl. Ole beholdt den ikke lenge: Den 1. oktober 183; blev den efter rekvisisjon av proprietær Jelstrup solgt ved auksjon
---- 57 Bind IV ---- sammen med Rosenget, som Johannes Sivertsen også hadde eiet, for 600 spdl. fe/strup fikk tilslaget. (Se Rosenget). I 1835 betegnes gården som underbruk med en besetning pa 1 storfe, 7 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, VA tdr. havre og 4% tdr. poteter. Ved skjote av 3. februar, tgl. 7. februar 1838, solgte Jelstrup Dalamarken, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum. gården til Ole Tomassen og Erik Jonsen; men disse har vel heller ikke kunnet klare forpliktelsene; ti Ole Bård sen Tiller har fått auksjonsskjote på Dalamarken 26. mars, tgl. 23. april 1841. Anders Olsen Solberg kom til Dalamarken i 1841 og hadde gården uten tinglest hjemmel noen år, til han i 1847 flyttet til Musum ostre. Skolelærer Erik Nilssen Trygstad fikk skjote på gården av Ole Bårdsen 17. april 1850, tgl. 19. april s. å., og hadde den til sin dod i 1875. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 3 geiter og en utsed av M td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 5 husmannsplasse, nemlig: 1: Edellund, 2: Dalamarkkåret, 3: Moen, 4: Sveet, 5: Berget. På disse føddes 3 kyr, 17 sauer og 9 geiter og såddes IV4 td bygg, 5 tdr. havre og 12% tdr. poteter. I 1875 var besetningen på Dalamarken 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, o tdr. havre, 6 tdr. poteter, dessuten anvendtes ] « mål til andre rotfrukter. Der var nu bare 3 husmannsplasse med et samlet
---- 58 Bind IV ---- kreaturhold på 3 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og" en utsed av 19 /«. td. bygg, 2% tdr. havre og 10 tdr. poteter. Erik Trygstads enke, Sirianna Larsdatter, skjotet under 10. august 1875, tgl. 2. mai 1876, gården til Anders Anderssen Kjesbu for 850 spdl. Efter Anders' dod drev sonnen Halvor den sammen med moren. I 1802 kjøpte Morten Miiller fra Hof stad Dalamarken for kr. 3750 og kår til Beret Olsdatter, enken efter Anders. Fraskilte par ter: Kleven gårdsnr 66, bruksnr. 2, blev skilt fra Dalamarken ved skyldsetningsforretning av 10. august, tgl. 17. august 1886 sky d satt for mk 0 77 og av Beret Olsdatter Dalamarken solgt til E Hev Anderssen for kr. 800 ved skjote av 17. august, tgl. 18. august 1886 ASPÅS SØNDRE Gårdsnr. 66, bruksnr. 4. Denne gard, som i 1797 er utskilt av Sondre Tiller og skyldsatt for 1 øre 6 mkl. blev ved skjøte, utstedt av Broder Vilh. Kluver 16 august 1797, tgl. s. d., solgt til Ole Johansen for 550 rdl. med det servitut at demningen for Dalamarkens kvernsted, som stod på Aspåsens grunn, skulde få stå uten avgift. Av kjøpesummen utredet Ole 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10 rdl og utstedte panteobligasjon for de resterende 500. Enken efter Ole, Mali Pedersdatter, solgte ved skjøte av 0. februar tgl 8. februar 1819, gården til Johannes Rolf sen Aspaas nordre for 300 spdl. og et kår på % td. bygg, 2% tdr. havre og for til 1 ku og 4 småfe samt jord til V 6 td. poteter og 8 mk linfrø. Johannes skilte sig samtidig ved Aspås nordre, som han solgte V. Jon Olsen. lil. skjøte av 12. april 1830 kjøpte han av løitn Peter Hartvig Lund det under Dalamarken liggende kvernbruk tor 20 spdl. . _ ... I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storte, 8 sauer, 6 geitei og 2 svin og utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter ' Johannes Rolfsen overdrog ved skjøte av 4. februar, tgl. 5. februar 1859, gården ti/ Sefanias Arntsen fra Breiguttu i Sjøbyg den Hans hustru, Karolina Jonsdatter, var brordatter av Johannes Rolfsen og fosterdatter på gården. Johannes og hustru fikk nu kar. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr P ot f er n I 1875 var besetningen 2 hester over 3 ar, 3 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 1 svin, og utseden 1 td bygg, 6 tdr. havre, Ys td. erter, 6 tdr. poteter og % mal til andre rot frukter.
---- 59 Bind IV ---- Sefanias Aspaas døde i 1881, og enken, Karoline Jonsdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1889 overtok son nen Anton Sefaniassen, gården. Hans hustru er Konstance Muller fra Nedre Hofstad. (Se Bredingsætten). ASPÅS NORDRE Gårdsnr. 66, bruksnr. 3. Som nevnt under Dalamarken ,er Aspås nordre utskilt av denne gard og i 1811 solgt til Svend Anderssen Eklevaldet. Ved skjøte av 1. april 1815 solgte Svend den for 500 riksbankdaler navneverdi til Johannes Rolfsen fra Sparbu. Da Johannes senere kjøpte Aspås søndre, solgte han Aspås nordre ved skjøte av 6. februar, tgl. 8. februar 1819, til Jon Olsen for 100 spdl. Ved en takst, Jon lot avholde i 1829, blev gården verdsatt til 80 spdl. I 1835 var besetningen 5 sauer og 2 geiter og utseden 1 td. havre og I I A tdr. poteter. Jon har ikke hatt lett for å klare sig; han sees ofte å ha vært i pengevanskeligheter. Ved skjøte av 7. februar 1838, tgl. s. d., solgte han eiendommen for 100 spdl. til Lars Johannessen Fossum og tok kår. Lars skjøtet den under 5. august, tgl. 6. august 1845 til Andreas Jakobsen Ostad for samme pris. Andreas var fra Hen ning sogn og gift med Jørgine Henning. Deres sønn, Martinus Andreassen, kom til Sørhaug. Opsitter i 1865 var Ole Sevaldsen Vestre Næs, som har eiet gården uten å ha fått noe tinglest skjøte på den. Besetningen var dengang 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 1 svin og utseden V-i td. havre og V 2 td. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden hi td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ved skjøte av 8. april, tgl. 28. april 1891, blev gården solgt til Ole Peter sen Hesgreien for kr. 1300. Da Ole Sevaldsen ikke hadde tinglest hjemel på den, blev skjøtet utstedt av Andreas Jakobsen. NORDRE TILLER (Tiller nedre) Gårdsnr. 66, bruksnr. 5. Opsitter på denne gard var i begynnelsen av 1600-årene Jon, muligens bror av Per Olufsen på Søndre Tiller. I 1615 het opsitteren Bård. Han hadde gården til en meget høi alder, idet han anføres som bruker ennu i 1665, og da var han 80 år gl. Gårdens besetnnig var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 3 geiter, 9 sauer og 1 svin.
---- 60 Bind IV ---- I 1666 er Bård avløst av Oluf Bårdsen, utvilsomt sønnen; han var dengang 40 år. Han har samme år fått en bot på 1% rdl. for en kvern, han hadde solgt Ingebrigt Tiller og siden tatt igjen. Oluf Bårdsen er dod før 1675; ti dette år har «Oluf Mortensen sted og fest \ x h sp. udi Tilder, som Ole Baardsen fradøde, og enken for armods skyld måtte kvittere». Bygselsummen var 18 rdl. Landskyld har han vel ikke betalt synderlig av. I 16Q4 oplyses ved tingsvidne om gården, at den «er en hel ringe jord, som ligger til fjelds og er frost undergiven», og «formedelst dessen slette tilstand samt opsidderens fattigdom brugt dette år for kiolpenger og kneg tehold». I de samlede skatter og avgifter avgikk således som uer holdelig 12 rdl. 2 ort 12 sk. I 1607 betalte opsitteren 4% rdl, «som bonden udi megen slet tilstand er geråden», og der avkortedes S rdl. 3 ort 4 sk. Ole Mortensen må ha opgitt gården i begynnelsen av 1700- årene; ti under 17. januar, tgl. 13. juni 1705, har soldat Johan Taraldsen av oberstloitnant Lemforts kompani fått bygselbrev av fogden <uden boxel til Hans Majestet at betale formedelst megen ringheds skyld og i mange år ligget übrugelig». Ole Mor tensen dode i 1706. (Se Solbergætten). Gården blev opbudt både i 1710 og 1712, om noen vilde bygsle den eller svare hoiere avgift; men ingen meldte sig. I 1711 heter det om opsitteren: «Er fast husarm, dog tilsagt leilændingsskatten og leding, om bekomis». Der avkortedes 6 rdl. 2 ort i de fulle vdelser. Under svenskenes infall i 1718 mistet nok Johan det meste av den smule, han eiet, idet tapet opgis å være: Tilsammen 59 rdl Johan Taraldsen døde i 1710, hvorefter enken, Maren Olsdatter, brukte gården til sin død i 1722. Ved matrikuleringen i 1723 be tegnes den som «ode». Forøvrig opgis den å ha 1 husmann (pa Aspåsen nordre), som sår 1 pund, skog til husfornødenhet, seter x h mil borte, slett utmark. Den betegnes som «tungvunden og maa delig kornvis». Utseden var 5 skjepper bygg og 3X> tdr. havre, avlingen 16 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 1% hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til
---- 61 Bind IV ---- 3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt med 1 ore 12 mkl., efterpå rettet til 1 ore 4 mkl., altså med næsten tredjeparten, så gården kan ikke ha vært i rar stand dengang. Rimeligvis har Jon Sondre Tiller hatt den i bruk ved denne tid for en liten avgift. Det vet vi sikkert, at han har i 1730-årene og helt til sin dod i 1760. (Se herom under Sondre Tiller). Tiller nedre, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum. Som nevnt under Sondre Tiller, skilte major (senere oberstloit nant) Kliiver gårdene fra hinannen. Nordre Tiller bygslet han ved bygselbrev av 16. juli, tgl. 15. august 1764, til Ole tomassen Hol stad fra Skrove ovre, som hadde gården til sin dod i 1786. Derefter blev den under 13. august, tgl. 15. august 1786. bygslet til Anders Olsen Tiller, visstnok foregåendes sonn. Tornar Olsen, en annen sonn, fikk samtidig bygselseddel på Dalamarken Ved delingen av Leksdalsgodset i 1824 tilfalt Nordre Tiller med Nedre Hof stad major Lorents Didrik Kliiver (se Bunes), og den nes enke Birgitte solgte gården ved skjote av 14. april 1826 til Bård Anderssen, eldste sonn av Anders Olsen. Kjopesummen var 072 spdl., dessuten skulde der svares kår til enkefru Sofie Hersleb Kliiver på Bunes ifl. kontrakt av 28. oktober 1823. Ende lig skulde opsitteren på plassen Anesveet, Peder Karlsen og hustru Gisken, få bli sittende for en årlig avgift av 2 spdl. Bård Anderssen dede allerede i 1829. På skiftet efter ham registrertes 3 hester, 3 kyr, 7 ungnaut, 11 geiter og 2 svin. Beset ning og losore blev ved auksjon utbragt til 347 spdl. 72 sk., gården
---- 62 Bind IV ---- blev taksert for 800 spdl.; men Norges Bank hadde panteobligasjon i den for 525 rdl., og der var også adskillig annen gjeld, så boets beholdning blev ikke mere enn 89 spdl. 77 sk. Den eldste sønn, Anders Bårdsen, overdrog ved skjote av 8. februar 1831, tgl. s. d., halvparten av gården til moren, Ber et fonsdatter, den annen halvpart til Iver Olsen Musum for hen holdsvis 400 og 450 spdl. Anders fikk av moren ved kontrakt av 8. februar, tgl. 9. februar 1833, et engstykke, kallet Norderenget (Tillerenget) for 30 spdl. og en årlig avgift av 5 spdl. Der med fulgte en skogstrekning, Sæterdalen. Besetningen på hele Nordre Tiller var i 1835 3 hester, 11 storfe, 24 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 11 X tdr. havre og IIV 2 tdr. poteter. Da Beret overtok gården, tenkte hun nok å gifte sig op igjen, nemlig med Johannes Olsen Marken, som også opholdt sig på gården hos henne en tid lang. Imidlertid er de nok ikke kommet til full enighet; Johannes reiste iallfall sin vei, hvorefter Beret stevnet ham for endel korn, han hadde fått, mens han på sin side forlangte betaling for det arbeide, han hadde utført. Retten fant ikke det om kornet bevist, og angående Johannes' krav bemerkes, at «når man ser hen til grunden, hvorfor han opholdt sig der, kan ikke derav utledes nogen forpligtelse til at betale ham dagpenge». De blev derfor ved dom av 26. september 1832 frikjent for hin annens tiltale. Efter dette skilte Beret sig ved gården, som hun solgte ved skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1834, til Lars Anderssen Petersborg for 600 spdl. Dennes annen hustru var Marta Kristiansdatter Kroken. Lars døde i 1856, hvorefter Marta blev gift med Andreas Olsen Hof stad, som nu overtok gården. På skif tet efter Lars var den sått i en verdi av 1400 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasse: 1. Tillerenget, 2. Kroken, med en besetning på tilsammen 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svinn og griser og utseden 1 td bygff 6 tdr havre, 8 tdr. poteter og Vs mål bruktes til andre På plassen Tillerenget føddes 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter og såddes % td. rug, tø td. bygg, 2 tdr. havre, 2 tdr. poteter og bruktes 9 /i»« mål til andre rotfrukter. Lars Anderssens sønn, Lorents Larsen, var gift med Ingeborg Anna Ågesdatter Hallem søndre og hadde denne gard en tid,
---- 63 Bind IV ---- hvorefter han losjerte på Hofstad, var senere på Hellan, Steine og Kålen og overtok så Tiller for 3200 kr. og kår ifl. skjote av 12. august, tgl. 13. august 1878, utstedt av Marta Kristensdutter, som imfdlertid var blitt enke for annen gang. Han hadde gården til i IQO7, da sonnen, Marius Lorentsen, overtok den. Han hadde vært i Amerika fra 1886 til 1903. Gården kalles i folketellingen Tiller nedre, men i matrikulen Tjeldrum nordre, gårdsnr. 66, bruksnr. 5. TILLER NORDRE Gårdsnr. 66, bruksnr. 6. Den halvpart av Nordre Tiller, som Anders Bardsen i 1831 solgte til Iver Olsen Musum, hadde i 1865 en besetning på 1 hest. 8 storfe, 11 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden var Va td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 1 husmanns plass, f illerenget, med et husdyrhold på 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter og en utsed av x k td. bygg, IK> tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1878, overdrog Iver Olsen gården til sonnen, Ole Iversen, for 550 spdl. og kår. Ole hadde dog overtatt den tidligere, idet han opfores som eier i 1875. Besetningen var da 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og % mål anvendtes til andre rotfrukter. På plassene Tillerenget og Kroken foddes tilsammen 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes 3 4 td. bygg, 2 % tdr. havre og 7 tdr. poteter samt bruktes '/m mål til andre rotfrukter. Ved kjopekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte Ole Iversen endel av gårdens skog til uthugst i 15 år til A. C Aagaard og loitnant P. F. Holst, og ved skjote av 21. mars, tgl 2. april 1889, solgte han gården til lærer O. S. Haugdahl for 2000 kr. og et kår av årlig verdi 160 kr. Den var da ved frasalg av flere parter redusert til en skyld av 5,04 mk. Fraskilte parter: Fra den samlede gard Tiller nordre er det utskilt folgende parter: Vandvik, gårdsnr. 66, bruksnr. 10, ved skyldsetningsforretning av 29. august, tgl. 24. oktober 1892. Den blev skyldsatt for 2 ort 6 sk., rev. 0,98 mk., hvorav 0,48 mk. av Tiller nedre og 0,50 mk. av Tiller nordre. Lorents Tiller og O. S. Haugdahl solgte eien dommen ved skjote av 6. februar, tgl. 2. mars 1894, til Magnhil'* Olsdatter Tillerenget for 800 kr.
---- 64 Bind IV ---- Tillervold, gårdsnr. 66, bruksnr. 11, er fraskilt ved skyldset ningsforretning av 3. november, tgl. 13. desember 18Q2, og skyld satt for 0,58 mk., hvorav 0,28 mk. fra Tiller nedre og 0,30 mk. fra Tiller nordre. Fra Tiller nordre er videre utskilt: Tillereng, gårdsnr. 66, bruksnr. 9, ved skyldsetningsforretning av 1. mai, tgl. 12. august 1884. Den blev skyldsatt for 3 ort 10 sk (1,43 mk.) og solgt til Olaus Anderssen. Nordset, gårdsnr. 66, bruksnr. 7, er skyldsatt samtidig med foregående for 4 ort 14 sk. (1,92 mk.) og av Ole Iversen Tiller solgt til Tore Jakobsen Aksnes for 1200 kr. ifl. skjote av 29. mai, tgl. 2. juni 1886. HOFSTAD Gårdsnr. 67. Navnet: Hopestad 1520. Hoffsta 1559. Hoffstedt, Hopstadt 1590. Hoffstad 1610. Hoffsta 1626. Hof stad 1664, 1723. Dette navn har visst ikke alltid samme oprindelse, og iallfail ofte kommer det sikkert ikke av hof. Her er det sannsynlig, at navnet intet har med hof å gjore. Forste led turde snarest være et elvenavn, måskje oldnorsk Hopa, en sideform til Opa, der finnes på et par steder, likesom verbet hopa har sideformer uten //. Skylden: Skylden var i 1650 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 sk. Den var da delt i 3 parter: Gammel skyld: Fra 1836: Hofstad nedre 1 sp. 1 ore 12 mkl. 12 dal. 3 ort ( > sk. Hofstad ovre 2 » 6 » 1 , n , , 7 tt r , i o ,- r 1U » 1 » 1/ » Hofstad ovre 2 » 6 » J I 1907 var den samlede skyld mk. 42,35, fordelt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Hofstad nedre mk. 19,02 » 3: Hofstad ovre » 14,61 » 7: Elverhoi » 2,19 » 8: Buhaug » 1,97 Eiere: Hofstad tilhorte i middelalderen Molms kloster (klostret på Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen. Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for 562 rdl. kurant til apoteker Otto Sommer, som fikk skjote 18. mars 1755. Denne overdrog ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1753, Hofstad sammen med Tiller til major (senere oberstloitnanti
---- 65 Bind IV ---- Lorents Didrik Kluver for 1375 rdl. Således kom gården inn Leksdalsgodset. Ved deling av dette gods i 1824 mellem enkefru Sofie Hersleb Kliivers arvinger (se Bunes) tilfalt Øvre Hofstad jomfru Edele Katrine KMver, som siden blev gift med loitnant Peter Hartvig Lund. Denne solgte i 1 829 gården til Iver Einar sen av Sparbu, og siden har den vært brukernes eiendom. Ved samme deling tilfalt Nedre Hofstad major Lorents Didrik Kliiver (antikvaren). Dennes enke, Birgitte, blev gift med kaptein Jens Schive Lund, som solgte gården til major og ridder av sverd ordenen, Abraham Schelderup Schultz, ved skjote av 15. april, tgl. 6. juni 1839, for 950 spdl. I salget medfulgte -h i Leksdalens eller Lunds sagbruk. Siden har også denne gard vært brukernes eiendom. Brukere: I 1520 har Astrid på Hopestad betalt 7 lodd sølv i tiendepenningskatt og 5 skilling for jordegods. Hun er den forste opsitter, hvis navn er kjent. Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Otuff betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld for 3 spand i Hobestann. opfort under Holms gods. Og i samme regnskap står Oluff på Hobstaenn for 1 pd. 3 mk. smor og 4 pd. mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Oluff pa ti of f sta. I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Hofstad Eluff (Ellev). • Anders (Ellingsen) bygslet gården i 1622 og betalte i bygsel 12 rdl. spandet eller ialt 36 rdl. Det er sikkert samme mann, som nu i en lang årrekke opføres som skattebonde på Hofstad, av vekslende under navnene Anders og Ando. I folketellingen av 1665 kalles han Andor og var da 74 år; i 1669 kalles han Andor Ellingsen. Gården hadde i 1657 en besetning på 3 hester, 20 naut, 6 geiter, 14 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt 1 ore. Tienden sattes til 2Va tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til Vi rdl. 16 sk. Der var humlehave; men skog er ikke nevnt. Andor hadde en sønn Elling, som i 1665 var 18 år. Det er utvilsomt denne Elling, som har efterfulgt Ando som leilending på gården. Han nevnes i tiendemanntallene i 1680-årene. Efter ham har så Lars Baardsen hatt den, fra hvilken tid er übekjent. Han var i 1706 76 år gammel. I 1705 hadde der vært sådan misvekst, at der ikke avledes frøkorn på gården. Da så Lars tillike i 1706 mistet den sonn, som skulde vært ham til hjelp.
---- 66 Bind IV ---- opgav han sin bygsel til fordel for Tore Toresen (muligens fra Øgstad), som fikk gården for halv bygsel og med forpliktelse til å yde Lars noe til livsophold. Gården blev bevilget Tore 22. januar 1706. (Den Laurits Hofstad, som i 1707 bygslet Volden, tør ha vært en sonn av Lars Baardsen). Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, som det fremgår av følgende opgavee: Skade pa skigarden og kornstaur opbrent 4 rdl. —sk Tilsammen 144 rdl. 24 sk Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, som sådde 1 vog, skog til fornodenhet og litt til sagtømmer, seter straks ved gården, middelmådig bumark; et kvernsted, hvorpå maltes til husfornødenhet sattes i 6 sk. årlig skatt. Gården betegnes som «meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 2 pd. grå erter, avlingen 70 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden. I Tores tid bodde vaktmester Adrian Ramshart på Hofstad. Han var født i Kjøbenhavn omkring 1694, tjente i Danmark som rytterkorporal og kvartermester 9 år, ved livgarden tilhest i 3 år og blev så forflyttet til Verdalske livkompani av Nordenfjeldske dragonregiment som vaktmester Tørris Mortensen Vangs efter følger i mai 1727. Tore Tørrisen døde i 1731. Den registrerte besetning var da 4 hester, 1 føl, 12 kyr, 7 ungnaut, 21 sauer, 11 geiter og 4 svin. Hestenes verdi var 3—5 rdl., kyrenes 2Va— 3 rdl. Som en sjel denhet på den tid kan nevnes 2 brune trestoler å 16 sk. Utseden var dette år 4 tdr. bygg å 1 rdl. 3 ort og 16 tdr. havre å 1 rdl. Gårdens kvern blev verdsatt til 5 rdl. Det synes i det hele å ha vært et mere velforsynt bo enn almindelig på den tid. Begravelsesomkostningene blev sått til 12
---- 67 Bind IV ---- rdl., mens det vanlige sjelden var over 10 rdl. De samlede aktiva var 144 rdl. 14 sk. og beholdningen, efter at gjeld og skifteom kostninger var fratrukket, 110 rdl. 3 ort 22 sk. Tore hadde ingen sønn, men 3 dotre. Den ene av disse, Marit, var først gift med Ole Ellingsen Bunes, som dode på Folioen i 1732, derefter med Baard Pedersen Moen, som var på Hof stad til sin død i 1756. Han har utvilsomt vært en velstandsmann efter den tids forhold. Der registrerrtes sølvtoi efter ham til en verdi av 4% rdl., derav var tydeligvis noe gammelt arvesølv, idel der bl. a. er opfort en sølvskje med bokstavene T. T. og årstallet 1661, formodentlig en brudegåve til Marits besteforeldre. Dess uten var der tinnfate og tallerkener, skjorter og strømper; det siste er ikke almindeilg ved skiftene på denne tid. Gårdens kvern verdsattes til 12 rdl. Besetningen var 3 hester og 1 føl, 14 kyr, 7 ungnaut, 23 sauer, 9 geiter og 4 svin. Boets aktiva var 211 rdl. 10 sk., og gjelden übetydelig; med skifteomkostningene belop passiva sig til 39 rdl. 1 ort 5 sk. Husene var holdt i noenlunde god stand. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 bemerkes dog, at der trenges ny daglig stue og bordklædning på fjøset samt nye syller under kjellerstuen Det øvrige var i «temmelig» stand. Skogen var god. ØVRE HOFSTAD Gårdsnr. 67, bruksnr. 3. Major Kliiver delte Hofstad i to. Før Baard Pedersens enke. Marit Tørrisdatter, døde i 1760, fikk hennes sønn av første ekte skap, Tore Olsen, bygselbrev på halvparten av gården — det nu værende Øvre Hofstad —, Bygselkontrakten er utstedt 26. oktober 1757, tgl. 20. februar 1760. Han sått nu som leilending på gården til sin død i 1803. Tore var en velstandsmann. På skiftet efter hans første hustru, Elisabet Olsdatter, i 1786 registrertes foruten litt sølvtøi en besetning på 5 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 32 sauer, 16 geiter og 1 svin, så det er tydelig, at han.har forbedret gården betydelig. Boets aktiva var 180 rdl. 3 ort og beholdningen 151 rdl. 2 ort 1 sk. Ved sitt annet ekteskap med Anne Olsd. Lennes har han muligens ytterligere forbedret sine økonomiske vilkår; ti ved skiftet efter ham seiv i 1803 opføres aktiva med 461 rdl. 2 ort 10 sk., hvorav i utestående fordringer 61 rdl. og beholdningen med 365 rdl. 2 ort 22 sk. At han har vært en meget velholden mann, kan bl. a. sees av, at begravelsesomkostningene opføres med hele 50 rdl. Han eiet husmannshusene på Buhaugplassen, de blev verdsatt til 8 rdl. 1 1801 var der 3 husmenn på gården.
---- 68 Bind IV ---- Efter Tore Olsens dod bygslet Broder Vilh. Kliiver på Bune.> Øvre Hofstad til hans sønn, Mikkel Toresen, til hvem han tidli gere hadde solgt Sondre Tiller. Bygselbrevet er datert 18. juni 1806. Mikkel solgte samtidig Sondre Tiller til kadett Lorents Didrik Klii ver (antikvaren — se Bunes), og blev sittende som leilending på Hofstad til i 1828. Fra bygselen var undtatt sagmesterplassen Bu- Hofstad øvre, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum. haugen, for hvilken Mikkel blev godtgjort 2 1 -* rdl. i gårdens land skyld. Han hadde forpliktelse til å fremfore sagtommer og for rette arbeide på sågen for den hittil vedtatte pris. Peter Hartvig Lund solgte ved skjote av 27. juni, tgl. 14. august 1829, gården til ungkar Iver Einar sen av Sparbu for 1200 spdl., og Mikkel Toresen og hustru hadde han ved kontrakt av 4. november 1828, tgl. 5. desember s. å., sikret et kår på 3 tdr. bygg, c > tdr. havre, 8 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe, verdien anslått til 20. spdl. Iver Einarsen hadde ikke gården mere enn et par år. Da solgte han ved skjote av 10. august 1831 den ene halvpart til Erik Inge brigtsen Vold av Rennebu, (bror av Anders Ingebrigtsen, som i 1837 kjopte Østre Lund), og den annen halvpart til Jon Anderssen Rise, også fra Rennebu. For hver av partene fikk han 600 spdl. Begge skjoter er tgl. 17. august 1831. Hele Øvre Hofstad hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 20 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 11 tdr. havre og 5'A tdr. poteter. Jon Anderssen dode i 1847, 45 år gammel, og enken Fransvis
---- 69 Bind IV ---- hadde derefter gården i 7 år, blev så gift med Ellev Anderssen Tiller søndre og hadde den ennu et års tid, hvorpå hun overdrog den til sønnen, Torger Jonsen, som var gift med Marit Svends datter, søsterdatter av Erik Ingebrigtsen Hofstads kone. Torger fikk skjøte på denne halvpart av Øvre Hofstad av Ellev Anderssen 20. august, tgl. 21. august 1862, for 200 spdl. Hl. skjøte av 23. juni, tgl. 21. august s. å., kjøpte Torger også den annen halvpart av Erik Ingebrigtsen for 600 spdl., hvorved gården atter blev samlet. Erik døde barnlos i 1873. Han og hustruen, Riborg Jonsdatter hadde da hatt kår, siden Torger Jonsen kjøpte gården. Sin formue hadde de disponert ved gjensidig testamente av 7. februar 1873, tgl. 3. mai 1875. Øvre Hofstad hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 20 storfe, 30 sauer og 12 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 9 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse, Buhaugan og Buhaugan nedre med et samlet husdyrhold på 7 storfe, 27 sauer og 2 svin og en utsed av Vh tdr. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Gården hadde betydelig skog. Torger solgte endel av denne til uthugst i 20 år fra 20. juli 1874 til Ole Larson i Åberg og Ole Nilsson i Hof i Alsen, Jåmtland, samt Ole Nilssen Sulstuen for 2450 spdl. ifl. kjøpekontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober 1874. I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 12 kyr, 7 ungnaut og kalver, 43 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 3 svin og grisev og utseden 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, 12 tdr. poteter og x k mål bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasse var kreatur holdet 6 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer og 5 geiter, og utseden 17 / 3 o td. bygg, tdr. havre, 8 1 X- tdr. poteter og •>* mål bruktes til andre rotfrukter. Hans Peter Husan hadde gården i 1890-årene. Ved kontrakt, tgl. 16. mars 1893, overdrog han plassen Svedjan ostre til eierne av Lunds sagbruk mot at disse gav slipp på deres formentlige rett til Buhaugan. Major Kliiver bygslet i 1763 den annen halvpart av Hofstad, d. v. s. det nuværende Nedre Hofstad til tambur Hans Nilssen med forpiiktelse til å «optage Lunds sag med arbeide og bygning, når det behøves». Plassen Hofstadsveet var undtatt fra bygselen, idet den forbeholdtes Kliivers sagdreng, mot at avgiften av den blev godtgjort opsitteren på Nedre Hofstad i hans landskyld. Husmannen på Hofstadsveet skulde dog være forpliktet til å arbeide for daglønn hos opsitteren på Nedre Hofstad, når der ikke var i
---- 70 Bind IV ---- arbeide ved sågen. Bygselkontrakten er av 4. september 1763, tgl. 20. februar 1764. Hans Nilssen har formodentlig vært på Hof stad til i begyn nelsen av 1770-årene; ti ved kontrakt av 8. februar, tgl. 21. februar 1771, bygslet oberstløitnant Lorents Didrik Kliiver gården til Jon Ellevsen Skrove, som så hadde den til sin død i 1802. Han stod sig godt og forøket sin velstand jevnt, hvad vi kan se av to skifter, det ene omtrent ved begynnelsen, det annet ved slutten av hans ophold på gården. Skiftet efter hans første hustru, Ingeborg Jakobsdatter, i 1772 viser aktiva for 120 rdl. 16 sk. og en be holdning på 71 rdl. 7 sk. Besetningen var 3 hester, 5 kyr, 3 ung naut, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin. Ved hans død i 1802 registrertes 4 hester, 7 kyr, 10 ungnaut, 23 sauer, 17 geiter og 2 svin. Der fantes også foruten det på bondegårde sedvanlige et litet bibliotek, bestående av en bibel til 1 rdl., Søn- og helligdagslesning 6 sk , Guds barns forlystende fornøyelse 4 sk., Sjungende andagter 4 sk., Salmebog 6 sk.," Sjælens sangoffer 4 sk. samt 3 «gamle bøger» 4 sk. Kornavlingen opgis til 25 lass bygg å 1 rdl. 1 ort og 60 lass havre å 1 rdl. 2 ort; hoiavlingen verdsattes til 55 rdl. Boet eiet en fosskvern til 3 rdl. og husene på en av gårdens plasser 10 rdl. Løsøret blev solgt ved auksjon for 683 rdl. 3 ort 21 sk., hvorved boets aktiva blev 709 rdl. 3 ort 17 sk. Passiva, hvoriblandt 110 rdl. utstyr til en ugift datter, var 285 rdl. 3 ort 13 sk., hvorved beholdningen blev 424 rdl. 4 sk. I 1783 hadde loitnant Broder Vilh. Kliiver forsøkt åfå tatt gården i bruk mot å tilbakebetale Jon bygselsummen. Fogden har fått ordre til å innhente begges erklæring samt oplyse, om den underliggende sag lå i løitnantens embedsdistrikt. Sakens videre forløp kjennes ikke; Jon blev iallfall sittende. I 1801 var der 3 husmannsplasse på gården. Jons enke Ingeborg Ellevsdatter, blev ikke lenge efter gift med Ole Mikkelsen Aasen, som fikk bygselseddel på gården 15. august 1805 Fra bygselen var fremdeles undtatt sagstedet og sagmesterplassen Hofstadsveet, for hvilket opsitteren fikk godt gjort årlig 2 rdl. 2 ort. Ved Ingeborgs død i 1808 var det ikke stort igjen av den tidligere velstand, idet enkemannen i 1805 - formodentlig for å kunne utbetale Jons barn deres arv — hadde mattet opta et obligasjonslån på 400 rdl. hos Kliiver på Bunes Ved at enkemannen måtte tilsvare boet 200 rdl. for årets avling, kom dog aktiva op i 547 rdl. 3 ort 14 sk., og beholdningen blev 67 rdl. 1 ort 20 sk. I 1835 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 28 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden l'> tdr. bygg, 12V4 tdr. havre og 6K> tdr. poteter.
---- 71 Bind IV ---- Ole Mikkelsen døde i 1842. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 2 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Han synes å være kommet sig bra op i økonomisk henseende; ti boets aktiva var 314 spdl. 2 ort 18 sk., og der fantes omtrent ikke gjeld, så behold ningen blev 291 spdl. 4 ort IQ sk. Som nevnt under eiere, kjøpte major Schultz gården i 183" av Jens Schive Lund, som var blitt gift med Kluvers enke. Han gav nu Ole Mikkelsens enke kår ved kontrakt av 8. august, tgl. 17. august 1842. Hun avstod samtidig sin bruksrett til eiendom men, som majoren formodentlig nu har tatt i bruk. Der var i 1839 avholdt en takst, hvorved gården var verdsatt til 3105 spdl., hvorav husene 1005 spdl. Der var tatt hensyn til, at der var anledning til fiskeri i elven. I 1842 avholdtes over skjønn og åbotstakst på husene, idet major Schultz var misfornøiet med taksten i Ole Mikkelsens dødsbo, hvorved husene var erklært åbotsfri. Ved denne leilighet gis fyldige oplysninger om gårdens bygninger. Hovedbygningen var 32M>X10 1 /4 alen med 16 fag vinduer, tekket med bark og torv; østre stabbur BVaX7 tø X 6 alen, barktekket; størhus 16X8X5K- alen, tekket med bark og torv; stall med høibod 26X11X7 alen; vedskur og svinehus alen var til nedrivning; fjøs 30X11X7V2 alen, kornlåve 25X15X7 alen, tørkehus 10tøX9X3tø alen, kvernhus 9X6X6 alen. Det blev en åbot å svare på 153 spdl. 3 ort 21 sk. Schultz solgte gården ved skjøte av 17. september, tgl. 12.
---- 72 Bind IV ---- desember 1845, for 2000 spdl. til Ole Kristensen Sunde, som brukte den endel år; hans sønn Kristen kom til Karmhus ostre. Ved skjote av 20. mars, tgl. 10. april 1851, solgte Ole Kristen sen gården med andel i kirkekjopet, møllebruk og •/» i Lunds sag for 2500 spdl. til Peder Frost Muller. Denne var av en gammel embeds- og kjopmannsslekt, som kan folges tilbake til begynnelsen av 1600-årene. Han var bror av den beromte landskapsmaler Morten Muller og fetter av professor dr. med. Jacob Worm Muller, hvis sonn blev gift med forfatterinnen Amalie Skram. Muller festet i 1854 Elvsveet til Jon Olsen og i 1856 Lille markbakken til Peder Pedersen. Hof stad nedre hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 25 sauer og 3 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 1 K tdr. blandkorn, 13 tdr havre og 12 tdr. poteter. Den hadde folgende 5 husmanns plasse: 1: Hofstadsveet, 2: Morken, 3: Elvsveet, 4—5: Kongsveet. Disse hadde tilsammen et husdyrhold på 10 storfe, 40 sauer, : geiter og 1 svin, og utseden var Ys td. rug (på Elvsveet), 1 A td. bygg, 7% tdr. havre og 14 tdr. poteter. Efter Miillers død i 1868 sått enken Matea en tid i uskiftet bo, hvorpå hun blev gift med Anders Anderssen Kjesbu, som derved kom i besiddelse av gården. Han solgte ifl. kjopekontrakt av 21. juli tgl 2 oktober 1874, endel skog til uthugst i 20 ar til kon sortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen for en pris av 850 spdl. I 1875 hadde gården en besetning på 4 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 8 kyr. 7 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, lo veiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var 2 X 4 tdr. bygg, T 8 tdr havre og 15 tdr. poteter. På 4 husmannsplasser var beset ningen 8 kyr, 3 ungnaut, 38 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden ! 'ho td. bygg, 7 tdr. havre og 11 tdr. poteter, dessuten anvendtcs J /io mål til andre rotfrukter. Ved skjote av 15. juni, tgl. 15. desember 1801, solgte Anders Anderssen gården med kvernbruket og *U i Lunds sagbruk loi kr 12 000 til sersjant Peder Herman av Sparbu (en efterkommer av distriktslæge Herman på Reitan). Anders og hustru tok kar. Fraskilte par ter: Solheim, gårdsnr. 67, bruksnr. 1, skyld 1907: mk. 0,90, blev iraskilt Hof stad nedre ved skyldsetningsforretning av 27 mai, tgl. 17 august 1880, skyldsatt for 2 ort 12 sk. og av Anders Anderssen Hof stad solgt til Bernt Kristian Peter sen for kr. 1900 ved skjote av 2. januar 81, tgl. 18. august 86. Eiendommen er den game plass Kongsveet; og ved salget blev de tidhgere husmannsfolk, Peter Jørgensen og hustru, Ragnhild Jonsdatter, sikret kar.
---- 73 Bind IV ---- Mullerætten, Hofstad. Peder Pedersen Muller, f. c. 1630 —40, t 1714, kjøpmann og rådmann i Kristiania. * l ) Karen Olsd. Gjerdrum, rimeligvis dtr. av Ole Evensen, sogneprest i Gjerdrum 1652 —1697. 10 barn. *•) 1694 Sidsel Rasmusd., enke efter mag. Joachim Lo bes, prest for de tyske arbeidere ved Mynten i Kristiania. B 1. Dorothea Pedersd. Muller, f. i Kria. c. 1665, t 1700 smst. * Mads Olufsen, f. i Kria. 1659, t smst. 1693. 4 sønner og 5 døtre. C 1. Oluf, f. i Kria. 1684, f sped. C 2. Karen, f. i Kria. 1684, f sped. C 3. Maren, f. i Kria. 1685. C 4. Karen, f. i Kria. 1687, f i Fet 1744. * 1709 James Collet, stadskaptein og kjøpmann i Kria. C 5. Oluf, f. i Kria. 1688, f ung. C 6. Peder, f. c. 1690, t i Kjøbenhavn 1711. C 7. Gunder, f. i Kria. 1692, var i 1726 kjøpmann på Strømsø. CB. Dorothea, f. i Kria. 1693, f 1751. * 1714 i Kria. m. Jens Lyche, kjøpmann på Bragernes. C 9. Mathea, f. i Kria. 1694. * 1719 i Kria. m. Jakob Kaae, kjøpmann. — Efter rådmann Muller arvet i 1714 C 7 2429 rdl. og C 3, 4, 8 og 9 hver 1215 rdl. B 2. Margrete Pedersd. Muller, f. i Kria. 1666, begr. ved Holms annekskirke i Borge ved Fredrikstad 1739. * 1690 i Kria. m. Povel Nilssen Arctander, prest, f. c. 1658, begr. i Kria. 1713. 8 barn, hvorav 5 ilive ved skiftet. C 1. Karen. C 2. Sara. C 3. Nils. C 4. Peder. C 5. Cecilie Boets beholdne formue 1125 rdl. B 3. Peder Pedersen Muller, f. i Kria. 1667, var formodentlig sjømann. B 4. Karen Pedersd. Muller, f. i Kria. 1670, f smst. 1756. * 16 ( >1 Morten Pedersen Leuch, kjøpmann og stadskaptein. 9 barn. B 5. Maren Pedersd. Muller, f. i Kria. 1671, f smst. 1729. * 1695 Thomas Nilssen Griis, mag., tilhørende en gammel norsk familie, som førte en grisefot og to bj eiker i sitt våben. Cl.Boel Katrine Griis, f. c. 1697. B 6. Birgitte Muller, f. i Kria. 1672, f 1674. B 7. Birgitte Muller, f. i Kria. 1675, f som barn. 88. Ole Pedersen Muller, f. i Kria. 1677, f 1716 iormodentlig i Land, løitnant i kavaleriet. * 1707 i Kria. m. Kristine An- cher. Ingen barn.
---- 74 Bind IV ---- Antoni Pedersen Muller, f. 1678, t 1748, kjøpmann og stads major i Kristiania. * 1700 i Kria. m. Anna Collet, f. 1690, dtr. av kommerceråd James Collet og Karen Leuch. 9 barn, hvorav 2 døde som små. C 1. Et barn, f 1712. C 2. Peder Antonisen Muller, f. i Kria. 1713, kjøpmann. 1738 i Kria. m. Karen Nilsd. Pusternichel. D 1. Anna Muller, f. i Kria. 1739. * Kristen Sax (Saxe?), kjopmann i Larvig. C 3. James Collet Muller, f. i Kria. 1715, reiste til England og India som sjømann. C 4 Fredrik Kristian Anton Muller, f. p. Bragernes 1716, f i Trondhjem 1786, major. * 1748 i Kria. m. Bolette Dar jes, f. p. Bragernes 1715, f i T.hjem 1797. D 1. Jahn Collet Muller, oberst, f. i Kria. 1750, t p. Rå i Norderhov 1834. * 1791 Anna Holter Dorph, f. i Fet 1703, t p. Rå 1843, dtr. av foged Dorph på Rå. 8 barn. El.Boletta Andrea Muller, f. 1794, f 1795. E 2 Fredrik Andreas Muller, tollkasserer, f. p. Rå 1795, f i Drøbak 1878. * 1825 Maren Moss, f. i Norderhov 1796, t i Drøbak 1871. F 1. Jahn Collet Muller, prest, f. i Kria. 1826. * 1859 i Ullensaker m. Johanne Mane Ed bardine Hartmann, f. i Sogndal 1839. 8 barn. G 1. Ragna Marie Muller, f. i Ullensaker 1860. G 2. Fredrik Muller, f. smst. 1861. G - Johannes Marius Hartmann Muller, f. smst. 1863. G 4 Sigurd Muller, f. smst. 1865. G 5 Vilhelm Andreas Wexels Muller, f. smst. 1867. G 6. Borghild Muller, f. smst. 1868. G 7. Sigrid Muller, f. smst. 1872. G 8 Toralf Simon Muller, f. smst. 1876. F 2 Fredrik Kristian Muller, sakfører, f. i Kna. 1828. * 1859 Hanna Stockfleth, f. i Les]e 1836, dtr. av kaptein Soren Vang og Marit Sandbo, adoptertes som barn av kaptein Joh Fredr. Stockfleth på Graffer i Fron. 10 barn.
---- 75 Bind IV ---- G 1. Maren Marie Muller, f. p. Huntorp i Fron 1860. G 2. Elen Anna M., f. p. Lillehammer 1862. G 3. Sigrid M., f. smst. 1863. G 4. Fredrik Andreas Stockfleth M., f. smst. 1865. G 5. Einar Soren Vang M., f. smst. 1866. G 6. Trygve Colbjornsen M., f. smst. 1868. G 7. Ågot M., f. smst. 1870. G 8. Olga M., f. smst. 1871. G Q.Anna Bergljot M., f. smst. 1873. GlO. Hjalmar Jahn Collet M., f. smst. 1875. F 3. Anna Holter Dorph Muller, f. i Norderhov 1820. * 1865 i Drobak m. konst. byfoged sammesteds Jo hannes Michael Klem, f. p. Kongsberg 1822, f i Bærum 1868. 1 barn. F 4. Ingeborg Matilde Muller, f. i Ullensaker 1831, ugift. F 5. Valborg Marie Josefine Muller, f. i Ullensaker 1835. ugift. E 3. Bolette Andrea Muller, f. i Fredrikstad 1797, f i Kragero 1838. * 1823 i Norderhov m. Peder Anker Krohn, pro kurator i Aurdal, f. 1794, f 1857. 8 barn. E 4. Johan Muller, f. i Norderhov 1799, t i Kristiania 1858. ugift. E 5. Conrad Muller, f. i Norderhov 1801, f s. å. E 6. Conrad Muller, overtollbetjent, f. p. Rå i Norderhov 1802, t i Kria. 1859. * 1835 i Flekkefjord m. Nora Schneider, f. i Flekkefjord 1811, dtr. av apoteker smst. Andreas S- og Anne Marie Skare. 7 barn. F 1. Jahn Collet Muller, f. i Kria. 1836, kjopmann i Da cota. * 1870 i Amerika m. Marie Olsen fra Namsos- F 2. Teodor Muller, f. i Kria. 1839, jernbanefunksjonær i Highwood ved Chicago. * i Chicago m. Kristine Strøm fra Stavanger. F 4. Conrad Muller, f. 1841, f 1842. F 5. Anton Conrad Clasen Muller, læge, praktiserte i Ådalen, f. i Kristiania 1843. F 6. Linnæus Muller, f. i Kria. 1848, var i 1879 politi- officiant i Stockholm. F 7. Anna Marie Muller, f. i Kria. 1850, bosatt i Ame rika, ugift. E 7. Jahn Martin Collet Muller, f. og f i Norderhov 1805. E 8. Annette Muller, f. i Kria. 1807, ugift. Anna Magdalene Muller, f. i Kria. 1751, f i Bergen. * 1772
---- 76 Bind IV ---- i Kria. m. daværende etatsråd, lagmann Kristian de Schouboe, f. i Kjøbenhavn 1737, f i Bergen 1789. 4 barn. E 1. Ulrikka Antonette de S., f. i Kria. 1773. E 2. Magdalene de S., f. smst. 1774. E 3. Oluf Borch de Schouboe, norsk statsråd, f. i Bergen 1777, t i Stockholm 1844. * 179 Q Kristine Dorotea v. Muntht av Morgenstierne, f. 1773, t 1835. E 4. Ulrik Fredrik Anton de Schouboe, norsk statssekretær, f. i Bergen 1782, f i Kria. 1863. * 1812 Otilia Kristoferine Jakobine v. Munthe av Morgenstierne, f. 1787, f 1829. Karen Miiller, f. i Kristiansand 1752, f i Trondhjem 1818. * 1779 i T.hjem m. kjøpmann Hans Knudtzon, f. i Bredstedt i Holstein 1751, f i T.hjem 1823 som statsråd. 8 barn. E 1. Magdalena Bolette K., f. i T.hjem 1780, f smst. 1803. * 1801 Lorents Johansen, kjøpmann i T.hjem. E 2. Fredrik Nikolai Knudtzon, konsul i T.hjem, f. 1780, t 1823 i T.hjem. * 1805 Marie Sofie Lorck, f. i T.hjem 1787, f smst. 1875. E 3. Katrine Meincke Knudtzon, f. 1781, t i Havre 1860. * 1804 Anton M. Labouchére, konsul og kjøpmann i Nantes. E 4. Sara Marie Knudtzon, f. 1782, t i T.hjem 1854. * 1804 Lorents Johansen, kjøpmann, eier av Lillegården, hennes svoger. E 5. Jørgen Cappelen Knudtzon, f. 1784, f i Paris, ugift. E 6. Kristian Knudtzon, f. 1787, f 1870, kjøpmann og bank direktør i Trondhjem. * Benedikte Katrine Margrete K-, hans kusine, f. 1792, f 1872. E 7. Broder Lysholm Knudtzon, kjøpmann i T.hjem, f. 1788, ti T.hjem 1864, ugift. (Skjenket sitt bibliotek til Viden skapsselskapet i T.hjem). E 8. Hans Karl Knudtzon, f. 1793, f i utlandet 1821, ugift. Fredrik Anton Miiller, kaptein, f. 1755, t i T.hjem 1817. * 1788 i T.hjem m. Birgitte Kristine Wulff, enke efter Matias Friis. 3 barn. E 1. Matias Friis Miiller, f. i T-hjem 1789, f 1826, ugift. E 2. Bolette Miiller, f. i T.hjem 1790, f smst. 1866, ugift. E 3. Fredrik Miiller, kjøpmann i Trondhjem, f. 1794, f 1823, ugift. Sara Marie Muller, f. 1756. * 1782 i Lyngby på Sjælland m Gottfried Johan von Heiliger, kaptein, f. c. 1770, f 1800. 1 sønn. Lars Jørgen Muller, f. i Kria. 1757, f 1758.
---- 77 Bind IV ---- Morten Miiller, sorenskriver, f. i Kria- 1718, t p. Reggestad i Våle ved Holmestrand 1796. * Else Katrine Tobiesen, f. i Kria. 1721, f p. Reggestad 1765, tremenning av Ludvig Holberg og søster av stamfaren til den norske Morgenstjerne familie, høiesterettsassessor Bredo Ottesen Munthe til Bekke skog. 11 barn. Dl.Antoni Miiller, f. p. Reggestad 1746, f smst. 1814, ugift. D 2. Anna Katarina Miiller, f. p. Reggestad 1747, t i Stokke. * 1768 i Våle m. amtsforvalter i Jarlsberg Henrik Behn på Fosnæs, angis f. i Holstein. D 3- Karen Collet Miiller, f. p. Reggestad 1747, t 1762. D 4. Bredine Dorotea Miiller, f. p. Reggestad 1750, f i Hol mestrand 1836. * 1776 i Våle m. amtsforvalter Frants Kristian Flor, f. 1743 i Bergen. Ingen barn. D 5. Johan Collet Miiller, sorenskriver, f. p. Reggestad 1751, f P- Aldersro ved Holmestrand 1813. * 1786 Anne Katrine Flor, f. i Sandsvær 1760, f i Holmestrand 1837. 2 døtre. El. Anne Katrine Collet Miiller, f. p. Reggestad 1787, f smst. 1812. * 1805 i Våle m. Gustav Peter Blom, kjøpmann, f. i Hurum 1785, f som avskjediget amtmann på Strømsø 1869. Meget benyttet offent lig mann, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. 6 barn. E 2. Fredrikke Antonette Miiller, f. p. Reggestad 1790, t i Holmestrand 1833. * 1813 i Våle m. kjøpmann i Holmestrand og dansk vicekonsul smst. Hans Poulsen, f. 1762, f i Holmestrand 1823. 3 sonner og 3 døtre. D 6. Tobias Miiller, prest, f. p. Reggestad 1753, j p. Borre prestegard 1813. * *) i Hof m. Bodil Johanne Skjeldrup, f. i Hof 1767, f i Borre 1796. 5 barn. * 2 ) 1796 Anne Katrine Wind Kjørboe, f. 1764, f P- Øraker ved Kristi ania 1830. 3 barn. El. 1 Fredrik Anton Miiller, sjømann, f. i Våle 1789, ugift. E 2. 1 Morten Miiller, fogd, f. i Våle 1790, f P- Levan ger 1864. * 1816 i Kria. m. Cecilie Katrine Frost, f. i Kria. 1790, f P- Vossevangen 1878. 7 sønner og 2 døtre. F 1. Johan Collet Miiller, skibsreder, f. i Holme- strand 1817. •*) 1843 i Tønsberg m. Andrea Harris, f. i Tønsberg 1820, t ved Levanger
---- 78 Bind IV ---- 1853. 3 barn. *-) 1858 i Tønsberg m. Annette Harris, f. i Tønsberg 1832. Ingen barn. G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1844, t i Olasgow 1863. G 2. Anna Cecilie, f. i Tønsberg 1845. * 1816 i Kria. m. Karl Ludvig Bommen, kjøpmann, f. p. Kongsberg 1841. 4 barn- G 3. Samuel Harris AAiiller, sjøofficer, f. i Tønsberg 1849. Cecilie Katrine Miiller, f. i Holmestrand 1810. * 1852 p. Levanger m. fullmektig på farens kontor, Sivert Andreas Gel lein, f. i T.hjem 1818, f i Bergen 1875. 2 barn. Tobias Miiller, kjøpmann p. Levanger, f. i Holmestrand 1821, t p. Levanger 1868. * 1840 i T.hjem m. Marie Valen tine Hansen, f. i T.hjem 1824, f p. Levanger 1854. 2 sønner. G 1. Morten Miiller, f. p. Levanger 1852, ugift. G 2. Marius Miiller, sjømann, f. p. Levanger 1854, ugift. Peder Frost Miiller, f. i Holmestrand 1824, f P- Hofstad i Verdalen 1866. * 1853 p. Levanger m. Mathea Wennæs, f. p. Hitra 1832 (faren var fra Vennes på Ytterøy). 4 barn. Karl Oskar Miiller, f. i Holmestrand 1826, var forst sjø mann, eiet senere en plantasje i Florida. * Mc.Load. 3 do tre. F 2 F 3 F 4 F 5 G 1. Elisabet. G 2. Konstance. G 3. Margrete. F 6 Morten Miiller, landskapsmaler, f. i Holmestrand 1828, reiste 19 år gammel til Diisseldorf, elev av Schirmer og Gude. Hans kunst er prisbelønnet på flere steder i Europa. * 1857 i Jon koping m. Konstance aus'm Weerth fra Bonn, f. 1834. 5 barn. G 1. Henry Morten-Miiller, f. i Diisseldorf 1858. G 2. Cecilie Morten-Miiller, f. smst. 1850. G 3. Karen Morten-Miiller, f. smst. 1861. G 4. Morten Miiller, f. smst. 1863, f 1865. G 5. Norman Collett Morten-Miiller, f. i Kristiania 1860. Frants Johannes Kathrinus Miiller, f. i Holmestrand 1820, for tilsjøs, blev senere fyrassistent. * 1864 i Tonsberg m. Ama lie Jorgensen, f. i Tønsberg 1844. 0 barn. G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1864. G 2. Anton Kristian M., f. smst. 1866. G 3. Johan Collett M., f. smst. 1867. G 4. Frants Johannes Kathrinus M., f. smst. 1860. G 5. Henriette Cecilie M., f. p. Lille Torungen fyr 1871. G 6. Hans M., f. smst. 1873. F 7 G 7. Almar Georg Bernhard M., f. smst 1875, + 1878. GB. Harald Albert Wolnick M., f. smst. 1877. G 0. Konstance Josefine M., f. smst. 1870. Josefine Konstance Miiller, f. i Holmestrand 1831, t P- Stop i Skogn 1840. F 8
---- 79 Bind IV ---- F 9. Fredrik Anton Martinus Miiller, f. i Holmestrand 1835, telegrafist. * ') Anna Ditlevine Hvistendahl, f. i Tøns berg 1839, f smst. 1872. * 2 ) 1873 Waldine Marie Carlsen, f. p. Vallo saltverk 1849. 2 barn av Iste, 4 av 2net ekteskap. Gl. 1 Karl Oskar Muller, f. i Tønsberg 1869, t 1871. G 2. 1 Anna Katrine M., f. smst. 1872. G 3-'-'Karl Oskar M., f. smst. 1873. G 4. 2 Cecilie Marie M., f. smst. 1875. G5.-Marten M., f. smst. 1877. G 6.'Peder Frost M., f. smst. 1878. Jakob Worm Skjelderup Muller, brigadelæge, f. i Borre 1793, f i Bergen 1863. * 1825 i Jevnaker m. Birgitte Ulrik ke Augusta Stenersen, f. i Nitedalen 1799, f i Bergen 1860, dtr. av prost Jonas Henrik S. og Anna Nikolea Hesselberg. 7 barn. Fl. Jonas Henrik Stenersen Miiller, prest, f. i Porsgrund 1826, f i Kristiania 1878. Var i 1855—57 annenlærer ved Levanger borgerskole. Blev sinnssyk. * 1859 Amalie Marie Hansine Luth, f. i Kristianssund 1836. 3 barn. Gl. Birgitte Ulrikke Augusta M., f. i Kristianssund 1860. G 2. Hans Johngian Luth M., f. smst. 1862. G 3. Jakob Worm Muller, f. i Vannelven 1865. F 2. Mikai Skjelderup Muller, artilleriofficer, f. i Porsgrund 1828. * 1853 i Bergen m. Bolette Marie Berntine Miil ler, i. i Bergen 1831, dtr. av kjøpmann og rittmester Adam Walter M. 3 barn. Gl. Jakob Worm Muller, f. i Bergen 1854, kjøpmann- G 2. Maren Berntine M., f. i Kria. 1856. * 1876 i Ber- gen m. Wollert Holst, agent. G 3-Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Kria. 1858. F 3. Tobias Aleksander Muller, kjøpmann, f. i Bergen 1830. * 1859 Hildur Hegermann Prahl, f. i Bergen 1840. In gen barn. F 4. Andreas Nikolai Hesselberg Muller, prest, f. i Bergen 1833, fra 1865—72 residerende kapellan i Verdalen. * 1861 i Nannestad m. Konstance Poppe, f. i Nannestad 1837. 1 datter. G 1 Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Overhalla 1862. F 5. Jakob Worm Muller, dr. med. professor, f. i Bergen 1834. Var flere ganger i Tyskland og studerte, blev an satt som professor i medisin ved Kristiania universitet
---- 80 Bind IV ---- 1877. I 1876 grunnet han i forening med prof. dr. Sofus Lie og prof dr. G. O. Sars «Arkiv for Matematik og Naturvidenskap». Ugift. F 6. Bernt Ulrik August Miiller, brukseier, f. i Ber- gen 1837. * 1864 i Bergen m. Berta Amalie Alver, f. 1846. (Hun blev siden * m. den dan ske forfatter Erik Skram og er mere bekjent som forfatterinnen Amalie Skram). 2 barn. O 1. Jakob Worm Miiller, f. i Bergen 1866. G 2. Ludvig Alver Miiller, f. i Bergen 1868. F 7. Anna Bolette Nikoline Miiller, f. i Bergen 1841. * 1864 i Bergen m. stadsmegler Oluf Friele, f. 1838, f 1880. 3 barn. E4/Frants Kristian Flor Miiller, f. i Borre 1794, f 1822, jurist og departementsmann, ugift. E 5. 1 James Collett Miiller, f. i Borre 1795, t P- Øraker ved Kria. 1810, ugift. E 6.-Katrine Miiller, f. i Borre 1797, f i Holmestrand 1864. * 1827 Gottfred Hiibert Schouverøe, kjøp- mann i Holmestrand, f. i Kristianssand 1802, f » Holmestrand 1837. 3 sonner og 1 datter. E 7. 2 Bodil Johanne Miiller, f. i Borre 1800, t som barn. E 8. a Elisabet Alberta Miiller, f. i Borre 1802, t i Kria. 1868. * 1827 i Aker m. sin fetter Kristian Forberg Hegge Grimer, f. p. Brekke i Maridalen 1797, t P Fredrikshald 1862, fogd, stortingsmann for Nord- lands amt 1836—37. 3 barn. D 7. Fredrik Kristian Otto Miiller, f. 1754, f 1755. D 8. Otto Peter Helmer Miiller, f. 1756, t 1757. D 9. Sara Marie Miiller, f. i Våle 1757, t ugift. DlO. James Miiller, f. 1759, t 1765. Dll. Jakobæa Cecilia Miiller, f. i Våle 1760, f ung. Peter Johan Miiller, prest, f. i Kristiania 1719, f i Gjerdrum 1799. * 1764 i Gjerdrum m. Inger Marie Krogh, f. i Gjer drum 1729, f smst. 1790. 4 barn, D 1. Anna Gurine Miiller, f. i Gjerdrum 1766, f 1833. * 1794 James Chrystie, prest, f. i Brevik 1763, t i Gjerdrum 1813. 2 barn. E 1. Ragna Johanne Chrystie, f. 1796, t 1832, ugift. E 2. Jørgen Nikolai Chrystie, jurist, f. 1800, t 1833, ugift. D 2. Kristian Anton Miiller, premierloitnant ved dragonene, f. i Gjerdrum c. 1769, f i Kjobenhavn 1804. D 3. Sara Magdalene Wilhelmine Miiller, f. i Gjerdrum 1770,
---- 81 Bind IV ---- t i Kria. 1814. * 1800 Kristian Henrik Nelle, kjøpmann i Kria., f. 1764, f i Drøbak 1820. D 4. En sønn, t ung. C 7. Paul Miiller, f. i Kria. 1720, f 1721. CB. Karen Miiller, f. i Kria. 1822, t P- Modum 1791. * 1747 Otto Laurentii Darjes, sorenskriver, f. p. Brager nes 1723, f P- Modum 1780. Han eiet flere gårder. Av 11 barn blev 2 sønner og 1 datter voksne. Dl. Peter Resen Darjes, f. 1757, t 1820. * 1701 Jo hanne Marie Lasson. 3 barn. D 2. Magdalene Darjes, f. 1755, f 17%. * 1782 Johan Kristian Petersen, sorenskriver i Høland, f. 1740, t 1803. D 3. Jørgen Cappelen Darjes, prokurator, f. 1764. * 1804 i Arendal m. Anne Marie Erboe. 2 sønner og 3 døtre. C 9. Sara Marie Miiller, f. i Kria. 1726, f i T.hjem 1751. * Hilmar Meincke, kjøpmann og kammerråd, f. i Flens burg 1710, f i T.hjem 1771. 2 barn. D 1. Lorents Angell Meincke, f. i T.hjem 1750, t i Kjø benhavn 1811, stempelpapiriorvalter og statsråd. * 1776 Margrete Amalie Bluhme. D 2. Sara Meincke, f. 1751, f 1752. Birgitte Pedersd. Miiller, f. i Kristiania 1680, f i Odalen 1755. * 1700 i Kria. m. Hans Tommessen Røer, t 1720. Cl. Karen Røer, f. i Kria. 1702. * 1722 Hans Henriksen 10 Blichfeldt, prost i Hole. C 2. Cecilie Røer, f. i Kria. 1703. C 3. Peder Røer, f. smst. 1707. C 4. Kirsten Røer, f. smst. 1709. C 5. Kristen Røer, f. smst. 1711. Hofstadætten. Tørris Øgstad (var 34 år i 1665). B.Tore Tørrissen Hofstad, t P- Hofstad 1731, 66V3 år, av va- tersott. * Gjertrud Sivertsd. Cl. Gjertrud Toresd., t P- Tiller 1764, 69% år. *') 1715 Ingebrigt Olsen Musum, Tiller, f i T.hjem under kri gen 1719. **) 1720 Jon Pedersen Tuset, Tiller. Dl/Siurd Ingebrigtsen, f. p. Tiller 1718. D 2. 2 Ingebrigt Jonsen, f. p. Tiller 1723. D 3/Marit Jonsd., f. p. Tiller 1725. D 4. 2 Peder Jonsen, f. p. Tiller 1728. D 5. 2 Elias Jonsen Tiller på Bunes, f. p. Tiller 1730, f
---- 82 Bind IV ---- 1764, korporal. * 1762 Sølvi Olsd. Marken, enke, t P- Bunes 1766, 47 år. Elias var hennes trejde mann. (Se Aksnesætten). E 1. Jørgen Eliassen, f. p. Bunes 1763, t 1766. C 2. Marit Toresd., t p. Hofstad 1760, 62 år 4 mdr. gl. * ') 1723 Ole Ellingsen Bunes, Folio, tP- Folio 1732. *'-') 1734 Bård Pedersen Moen, Hofstad, t P- Hofstad 1756, 61 år. D I—3. 1 Se Øvre Vistætten A, B, Cl, D I—3. D4.-Ole Bårdsen Faren, f. p. Hofstad 1734, f P- Faren ne dre 1778. Ingen barn. * 1758 Guru Pedersd. Faren, f. p. Sende 1710, f P- Faren nedre 1704, enke efter vakt mester Ole Olsen Faren. D 5.- Eskild Bårdsen Karmhus, f. p. Hofstad 1740, t p. Karmhus 1803. * ') 1764 Agnes Larsd. Karmhus, f. p. Volen 1710, f p. Karmhus 1702, dtr. av Lars Volen, enke efter Erik Anderssen Karmhus. * -') 1704 Beret Larsd. Garnesvald, f. p. Garnes 1773, dtr. av Lars Karlsen G. Hun *-) 1804 Jon Olsen Stiklestad. E 1.- Agnes Eskildsd. Lund, f. p. Karmhus 1705, t p. Aksnes 1787. * 1815 Ole Anderssen Lund, f. 1703, t 1831. (Se Lundsætten). E 2. B Marta Eskildsd., f. p. Karmhus 1708. * 1823 Jo hannes Larssen Karmhus, f. p. Vinnesvald 1800. DO. a ßeret Bårdsd., f. p. Hofstad 1744. * 1766 Bård Olsen Sende, f. p. Sende 1724. Se Sende. C 3. Kirsten Toresd. Hofstad, f P- Haga 1750, 56 år. * 1732 Ber tel Hanssen Haga, t P- Haga 1758, 61 år. (Se Hagaætten). Hermannætten. A. Joachim Friedrich Hermann, klædefabrikant, Stettin. ' Anna Marie Schmidt. BL Karl Johan Daniel Hermann, Reitan, distriktslæge i Inn herred, f. i Stettin 1785, f P- Reitan 1844. (Se: Læger). Cl." Johan Karl Hermann, f. 1818, var i 1845 bosatt på Håvehaugen i Fron, Gudbrandsdalen. Efterslekt ukjent. C 2.° Kristian Fredrik Hermann, f. 1838, f 1870, bodde på Reitan til 1860, siden på Fisknes, Sparbu, gårdbruker og handelsmann. * 1849 Marta Katarine Borgen (Se Trygstadætten). Dl. Johan Kristian Hermann, f. p. Reitan 1850, gårdbruker på Fisknes, Sparbu. * 1870 Anna Dortea Fisknes. El. Marie Sofie, f. p. Fisknes 1870, f * Nils Vollan, Meråker.
---- 83 Bind IV ---- F 1. Borghild Amalie, f. 1808. * 1 ( )23 Aleksander Svend sen (innvandret fra Sverige). Gl. Sigurd Norman, f. 1923. G 2. Marie Sofie, f. F 2. Johan Fredrik Hermann, Roske, Rora, f. p. Fisknes 1871. * Julie Berg. E 3-Laura Birgitte Hermann, Fisknes, f. 1870. E 4. Marta Katarine Hermann, f. 1881. * 1007 Ludvig O. Bergsmo, Solberg, Beitstad. Fl. Olav, f. p. Oksås, Egge, 1008. F 2. Alvhild Dag frid, f. smst. 1008. F 3. Målfrid, f. smst. 1909. F 4. Jarle, f. smst. 1911. F 5. Kjellaug, f. smst. 1912 F 6. Magnhild, f. smst. 1014. F 7. Oddveig, f. smst. 1015. F 8. Åsta Ingebjorg, f. p. Solberg 1 ( >17. F ( ). Helge, f. smst. 1919. F 10. Margit Katarine, f. smst. 1022. E 5. Sofie Hermann, f. 1884. * 1926 Sogård, haker, Oslo. E 6. Einar Sigurd Hermann, By bruk pr. Steinkjer, f. 1887. Peder Hermann, Hofstad, kommandersersjant i kavalleriet, f. p. Reitan 1854, t 1013. * 1870 Elen Marie Muller. El. Kristian Fredrik Hermann, Hofstad, underofficer i in- geniorvåbenet, f. p. Bremset, Sparbu, 1880. *') 1911 Sara Pauline Johansen fra Romsdal. *-) 1020 Emilie Eriksen. Fl. Helge, t. F 2. Gunvor Marie, f. 1020. F 3. Ingrid, f. 1021. F 4. Per, f. og t 1023. F 5. Sigrun, f. 1026. E 2. Signy Marie Hermann, f. p. Bremset 1883. * 1007 Kon rad Trondsen Josås fra Vuku, kjopmann i Trondhjem. F 1 Margit Ingebjorg, f. p. Balgård 1000. F 2. Petra Teodora, f. p. Hofstad 1011. E 3. Martin Daniel Hermann, Tiller, f. p. Monnes 1885, var i Amerika 1004—08. * 1004 Grete Tiller. F 1. Peder Arnolf, f. 1004. F 2. Matilde, f. 1000, t 1022. F 3. Einar, f. 1017. F 4. Ruth, f. 1921. F 5. Trygve, f. 1023. F 6. Gudrun Matilde, f. 1025. F 7. Ingolf, f. 1026. E 4. Peter Marius Hermann, byggmester, Portland, Oregon, U. S. A., f. p. Monnes 1887. * Laura Sunde fra Kongsvinger. E 5. Einar Sverre Hermann, provisor på Mesna apotek, Lillehammer, f. p. Monnes 1800, cand. pharm. 1014,
---- 84 Bind IV ---- dr. philos. 1Q22. * 1021 Agnes Marie Johnsen fra Bergen. F 1. Aslaug Marie, f. p. Hofstad 1921. F 2. Einar Sverre, f. i Fåberg 1923. F 3. Eva Bergljot, f. p. Lillehammer 1925. F 4. Solveig Elisabet, f. p. Lillehammer 1927. E 6. Ingolf Bernhard Hermann, f. p. Hofstad 1891, t smst. 1905. E 7. Konrad Hermann, snekker, Øren, f. p. Hofstad 1895. * Johanne Gismervik fra Haugesund. D 3. Sofie Birgitte Hermann, f. p. Reitan 1858, f P- Fisk- nes 1881. 82. Karl Gottlieb Friedrich Hermann, eskadronskirurg, f. 1780, t 1834. * Marie Charlotte Bulls. C 1. Albert Karl Friedrich, f. 1826, var i 1844 i tjeneste hos en kjøpmann. 83. Heinrich Hermann, amtskirurg. * Karoline Schach. Ingen barn. 84. Marie Karoline Elisabet Hermann. (Hun var enke i 1844). * kurvmaker Lock, Greifenhagen, Pommern. MARKEN Gårdsnr. 68 og 69 Navnet: Marchen 1664, 1723. Av mork (hunkjønnsord) skog. Skylden: Gården er først skyldsatt i første halvdel av 1660- årene. Det var allerede da to garde, svarende til de senere Marken nordre og søndre. Fra 1740 er Marken nordre delt i to, Marken nordre og østre. Skylden var: I 1665: Fra 1740: Fra 1836: Marken østre 12 » 3 dal. 12 sk. Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk. Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk. I 1907 var skylden for Marken nordre, gårdsnr. 68, mk. 8,66, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Marken nordre, mk. 4,94 og bruksnr. 2, Marken østre, mk. 3,37. Marken søndre, gårdsnr. 69 i ét bruk hadde en skyld på mk. 4,14. Eiere: Marken er en av de yngre garde i bygden, rimeligv.s først ryddet i den første halvdel av 1600-årene, og opsitterne har vel da i begynnelsen vært «Kongens husmænd». Fra den tid, eien
---- 85 Bind IV ---- dommen er innført i matrikulen, eies den storste av gårdene, sva rende til Marken nordre og ostre, av Lars Pedersn Brix, som ved denne tid erhvervet sig meget av kronens gods i bygden, og den minste, Marken søndre, tilhørte lensmann Aage Jonsen på Haug. Efter Aage Jonsens dod i 1670 er Lars Brix kommet i besid deise også av denne gard. Hans enke Anna solgte ved skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1690, Marken tillikemed endel andre garde i Leksdalen til Rasmus Aagesen Hagen på Maritvold. Ved Hagens dod gikk Marken i arv til hans sonnesonn, Rasmus Olsen Hagen, og han solgte i 1740 gården til opsitterne. I 1760-årene gjorde Ole Hagen Rust, som var en sostersønn av Rasmus Olsen Hagen, sin odelsrett gjeldende og innloste gårdene. Han hadde så hele Marken til i 1792, da han ved skjote av 15. august, tgl. s. d., solgte halvparten i dem for 500 rdl. fil Teodorus Hagen. I salget fulgte det under gårdene liggende sag bruk med et bevilget årlig kvantum av 1488 bord. Ved auksjon, avholdt på Maritvold 6. mai 1796 i Teodorus Hagens dødsbo, blev hans halvpart i Marken-gårdene med sag bruk solgt for 910 rdl. til Johan W ider ø Tonning, som fikk skjote 26. januar, tgl. 27. febuar 1797. Hermed gikk denne part over i Verdalsgodset. Og ved auksjon den 23. juni 1828 i Ole Hagen Rusts dødsbo blev den annen halvpart solgt for 452 spdl. til slaktermester Ole Ojemtze av Trondhjem, som var gift med Ole Rusts søster datter. Han fikk skjøte 25. oktober, tgl. 6. november s. å., men overdrog straks eiendommen ved skjøte av 4. november, tgl. 6. november 1828, for samme pris til grosserer Hilmar Meincke, hvorved hele eiendommen gikk over i Verdalsgodset. I 1872 solgte Nikolai Jensens enke og arvinger Marken østre til Jonas Johannessen, i 1874 solgte de samme Marken nordre til Ole Eskildsen og endelig skjøtet Verdalsgodsets eiere i 1882 Marken søndre til Ole Taraldsen. Siden har gårdene tilhørt brukerne. Bruker e: Første gang, gården overhodet nevnes, er i 1645 i manntallet over 12-dalers-skatten, hvorav sees, at Thomas Marchen betalte 2 daler i «husmandsskat». I kopskattmanntallet av samme år finnes han — merkelig nok — ikke. Heller ikke finnes han i noen av de følgende skattemanntall før i kvegskattmanntallet av 1657, hvor han fremdeles opfores under «husmænd». Besetningen var da 1 hest, 4 naut, 1 bukk, 3 geiter og 4 sauer. I 1665 er gården kommet inn i matrikulen og er dessuten delt i to, svarende til Marken nordre og søndre.
---- 86 Bind IV ---- MARKEN NORDRE Gårdsnr. 68, av skyld 1 øre, bruktes i 1665 av Ole Olufsen, som da var 30 år. Tienden på denne gard sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der var humlehave. Skylden blev — som rimelig kan være — ikke fore slått forandret, dalgarden jo nylig var skyldsatt. Efter Ole Olufsen har Ole Baardsen brukt gården. Han blev i 1693 sått under tiltale «for hans forseelse udi hans egteskab» og derfor efter å ha «udstaaet kirkens disciplin», d. v. s. stått offent lig skrifte, dømt til «at straffes på hans gods og penge efter yderste formue, naar al bevislig gjæld er betalt». Rimeligvis har han efter dette ikke maktet å bli ved garden, som i slutten av 1690-årene sees å ha en ny opsitter Roald, som har vært der til sin død i 1716. Den næste opsitter var Ellev Olsen, som under svenskenes inn fall i 1718 opgir å ha mistet: 2 lass hø: 1 rdl. Matvarer for 5 » Tilsammen 6 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om denne eiendom, at den har skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 6 skjepper havre, avlingen 10 sommerlass høi og besetningen «neppe» 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer. Tienden blev sått til 2 skjepper havre, «ringe korn» og 4 mk. ost. Ingen forandring i skylden blev foreslått. Ellev har — visstnok allerede fra 1720-årene av — delt bruken av gården med Hans Bastiansen, sønn av Bastian Lund. Disse to kiøpte hver sin halvpart av gården, som Rasmus Olsen Hagen solgte ved kurator ifl. skjote av 11. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741- Prisen for hver part var 24 rdl. Ellev Olsens halvpart er det senere Marken nordre og Hans Bastiansens er Marken østre^ Ellev Olsen døde i 1751, 69 år gammel. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. Aktiva var 52 rdl 2 ort 6 sk. og beholdningen 40 rdl. 3 ort 6 sk. Enken Marit, som var datter av Ole Pedersen Sende, blev samme år gift med Siv ert Anderssen Lund, som derved kom i besiddelse av gården. Marit døde i 1753, og året efter lyste gull smed Johan Peter Rust i Trondhjem odelsrett til Marken (samt Høiloen og Tuset), som Rasmus Olsen Hagen hadde solgt. Hagen
---- 87 Bind IV ---- var død i 1747, og Johan Rust var gift med hans søster, Sille Margrete. Denne gang blev det ingen innløsning av; men i 1765 reiste Kasper Rust odelskrav til Marken for sin brorsønn, Ole Hagen Rust, og han innløste nu denne gard ifl. skjøter fra Sivert Anderssen av 21. juni 1766, tgl. 20. februar 1768, fra Ole Ellev sen av 12. mars 1770 og fra Ellev Ellevsen av 8. mars 1771. De to siste er tgl. 15. august 1771. Marken østre, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum. Sivert Anderssen og naboen Bastian hadde i 1758 en konflikt med løitnant Aksel Motzfelt, fordi denne som eier av Folioen hadde hugget på et sted, han mente tilhørte Folloens setermark; men som Sivert og Bastian påstod tilhørte Marken, hvorfor de lot de hugne trær belegge med arrest. Det kom derefter til åstedssak mellem dem. Sivert Anderssen blev nu Ole Hagen Rusts leilending på Marken, idet han fikk bygselbrev av dennes formynder 20. juni, tgl. 15. august 1766. Han døde allerede samme år og efterlot sig et meget beskjedent bo på 36 rdl. 2 ort 21 sk., og da der var endel gjeld, blev beholdningen bare 2 ort 9 sk., som blev tilkjent enken i begravelsesomkostninger. Besetningen var 1 hest, 1 ku, 3 ung naut og 6 sauer. Senere har Jakob Olsen (sønn på Ørtugen) vært leilending på Marken. Han døde der i 1785 i ganske beskjedne kår, idet aktiva var 57 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen Q rdl. 2 ort 17 sk. Beset ningen var 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 svin. Enken, Anne Torkildsdatter, sått nu med gården til i 1793, da hun «for
---- 88 Bind IV ---- medelst alderdom» ikke var istand til å drive den lengere, men opga den for sønnen, Ole Jakobsen, som fikk bygselseddel av Rust og Teodorus Hagen den 14. august 1793, tgl. 15. august s. a. Anne fikk et kår på 2 mål åker samt for til 1 ku og 3 småfe. Ole Jakobsens eldste sonn, Ole Olsen, fikk forpaktmngskon trakt på Marken av Hilmar Meincke 5. april 1830, tgl. 8. februar 1831 og brukte gården til sin dod i 1860. Den annen sønn, Jakob Olsen, blev gift med Eli, datteren på Karmhus, og kom dit, hvor hans efterkommere ennu bor. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, o geiter og 1 svin og utseden M> td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. ■ _ I 1865 hadde den en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I Ole Olsens tid blev der inngått overenskomst om merkene mellem Marken, Sætran, Kjesbu og Sende øvre; den er av 7 september 1861. Og den 3-4. oktober 1871, tgl. 12. april 1872, blev der avholdt utskiftningsforretning av utmarken mellem denne gard og Marken østre. _ ~,, Ole Olsens datter, Sirianna, var gift med Ole Eskildsen, og denne overtok gården efter svigerfaren. Senere kjøpte han den ior 600 spdl. ifl. skjote av 16. juli, tgl. 19. august 1874, fra Nikolai Jenssens enke og arvinger. o I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under J ar, J Kyr, 5 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og kidd og; 1 svin og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og '/« mal bruk tes til andre rotfrukter. MARKEN OSTRE Gårdsnr. 68, bruksnr. 2. Den halvpart av det oprinnelige Marken nordre, som Hans Bastiansen kjøpte i 1740, er Marken østre Hans synes a ha klart sig ganske bra: Skiftet efter ham i 1749 viser aktiva for 72 rdl 3 ort 20 sk. og en beholdning på 61 rdl. 2 ort, hvilket ikke er så verst, når hensyn tas til de store uår nyss før Det viser iallfall at boet praktisk talt ikke hadde gjeld. Besetningen vai 1 hest med føl, 3 kyr, 3 ungnaut og 9 sauer. Enken, Kirsten Tomas datter døde i 1753. Det oplyses ved skiftet efter henne, at der det år' var sådd 1 td. bygg og 2 tdr. havre. Den eldste sønn, Bastian Hanssen, overtok nu garden. Da Ute Hasen Rust gjorde sitt odelskrav gjeldende, overdrog Bastian og hans to søstre gården til denne for 24 rdl. ifl. skjote av 28. ]uni 1765.
---- 89 Bind IV ---- Bastian tok så bygselbrev på gården av Ole Hagen Rust 28. juni 1766, og brukte den som leilending til i 1785, da han opgav den «formedelst alder og skrobelighed», og fordi Rust skulde ha den — som han uttrykker det — »til min egen notte, beboelse og brug». Bastian og hustru fikk kår. Ole Hagen Rust bodde nu på gården en lang årrekke. Han var ugift og visstnok litt av en raring, eller som antikvaren, major Lorents Didrik Kliiver, uttrykker sig, «bekjendt for sit hermafroditiske levnet». Hvad han egentlig mener hermed, er ikke klart. I bygden gikk Rust under navnet Marka-Rusten. Det ser ut til, at han seiv har brukt Marken ostre fra den tid, Ba stian Hanssen opgav gården, og til 1791. Da bygslet han den til soldat Morten Iversen Musum, idet han forbeholdt sig til bruk en stue med stabbur og fjøs og et jordstykke, som Bastian Hanssen hadde dyrket op og hatt til benyttelse, mens han levet. Morten skulde pløie, tilsa og høste dette jordstykke. Hans bygselbrev er av 15. august, tgl. 16. august 1701. Efter Morten overtok Ole Olsen Marken nordre, som var gift med .Vlortens datter Maria, gården. Hos ham døde Ole Hagen Rust i 1827. Noget av sitt innbo hadde han hos kirurg Monrad på Ekle, hvor han hadde holdt til iblandt. Auksjon over hans innbo og løsøre inn bragte 90 spdl., jordegodset 452 spdl. Aktiva blev 532 spdl. 10 sk. Ole Hagen Rust. Eft. en tegn. av L. D. Kliiver. Rundt nedre kant av billedet: Lorentz Dh Kliiwer peintr Anno 1809 Under billedet: Som Herremand og Eremit, et Mønster var vor Ole Og at han passer vel paa Sit, det viser jo hans Kjole og beholdningen 178 spdl. 90 sk. Arvinger var hans søsterdotre og deres barn. (Se Hagenætten, Maritvold). Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, (> geiter og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr poteter, altså nøiaktig som på Marken nordre. Opsitter på Marken østre var i 1865 Johannes Johannessen Storstad. Gårdens besetning var dengang'2 hester, 7 storfe 13 sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr havre o* 4 tdr. poteter.
---- 90 Bind IV ---- Ifl skjøte av 27. mars, tgl. 12. april 1872, fra Nikolai Jenssens enke og arvinger kjøpte forrige opsitters sønn, Jonas Johannessen, gården for 450 spdl. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 ar, 1 okse, 3 kyr 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden x k td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og > mål bruktes til andre rotfrukter. Jonas og hustru, Hanna Sofie Halvorsd., hadde ingen barn. Sin eiendom disponerte de ved gjensidig testamente av 5. juni 1886, tgl. 23. juni 1801. MARKEN SØNDRE Gårdsnr. 69. Denne gard, av skyld 8 mkl., bruktes i 1665 av Anders Estensen som lensmann Åge Haugs leilending. Han var dengang 30 år og var muligens sønn av Østen Tørrissen Råen. Gården rna i 1660-årene være blitt meget forbedret og utvidet ved nyrydning; ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått forhoiet til det dobbelte. Tienden sattes til M> td. havre, ledingen til 10 sk. og småtienden til 12 sk. «Findes thømmerschouff», heter det, og det var kanskje grunnen til forhøielsen. I slutten av 1600-årene bruktes gården av Esten Anderssen, utvilsomt foregåendes sønn. Han var der ennu i 1718 under svenskenes innfall og mistet ved den leilighet husgeråd og mnbo for 6 rdl. Han slapp således billig fra det; men sa var det vel heller ikke så meget å ta av. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der a være skog til fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Angående utseden heter det: «Kana saae 3 skiepper hafre, men skielden gifver tiende, saasom kornet of test af fry ser». Avlingen opgis å være 4 sommerlass høi og be setningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Tienden blev sått til h skjeppe havre," «ringe korn» og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden. Esten Anderssen døde i 1729. På skiftet efter ham registrertes 1 gammel hest til 1 rdl. 1 ort, 1 ku, 3 ungnaut, 181 sauer og 6 geiter. Boets aktiva var 18 rdl. 3 ort 14 sk. og beholdmngen 7 rdl 3 ort 12 sk. ~ . Enken Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år gift med Jørgen Baardsen (visstnok fra Leirset -se Aksnesætten) og han fikk skjøte på gården av Rasmus Olsen Hagen 11. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741. Kjøpesummen var 16 rdl. Marken blev i Jørgen Baardsens tid adskilhg forbedret, sa at
---- 91 Bind IV ---- den på skiftet efter Ingeborg i 1753 blev verdsatt til 30 rdl. med dyrkning og bygningen Der var besetning, innbo og losore for 90 rdl. 2 sk., og beholdningen blev 87 rdl. Besetningen var 2 hester, 2 kyr, 5 ungnaut, 1 geit, 8 sauer og 1 svin. Jørgen blev i 1754 gift med Sølvi Olsdatter, som overlevet ham. Det gikk okonomisk fremad i Jørgens tid: På skiftet efter Marken søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum. ham i 1762 blev gården verdsatt til 00 rdl. Aktiva var 200 rdl. 8 sk., og gjelden var übetydelig, så beholdningen blev 178 rdl. 3 ort 16 sk. Besetningen var 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 1 cvin. Blandt innboet var en brennevinspanne til 5 rdl. 2 ort- Der var endog utestående fordringer, nemlig 40 rdl. hos Elias Jonsen Tiller (eller Bunes). Denne Elias giftet sig samme år med enken. Ved skjøte av 22. september 1763, tgl. 20. februar 1764, overdrog han den halvpart, han hadde fått med Sølvi, til Anders Svendsen for 90 rdl. Anders lånte 70 rdl. til kjøpet av foged Arnet. Anders Svendsen døde allerede i 1 765, og da Ole Hagen Rust ved denne tid reiste odelskrav på Marken, overdrog enken, Marit Sivertsdatter, boets halvpart i gården til denne for 40 rdl. ved skjøte av 4. august 1767, tgl. 20. februar 1768. Ifl. skjøte av 15. august 1769 kjøpte Rust også resten av gården for samme pris av barna efter Jørgen Baardsen. Rust må ha bygslet bort gården; det er rimeligvis der, Anders Jonsen har vært. Der holdtes skifte efter ham i 1773 og regi strertes da en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 2
---- 92 Bind IV ---- <auer Aktiva var 22 rdl. 8 sk. og beholdningen 11 rdl. 2 ort 2 sk. Det ser ut til straks å ha gått nedover efter at gården gikk over fra å være selveiendom til å bli leilendingsgård. Enken, Kirsti Andersdatter, blev samme år gift med Tomas Ellevsen Stiansen (skilopersoldat), og han blev forlikt med Rust om å betale 30 rdl. i bygsel og derfor erholde bygselseddel for sin og hustruens levetid. Rust holdt ikke sitt lofte: Tvertimot mn satte han i 1782 Tore Kleppen som bygselmann. Tomas lot straks denne utsi, men gikk siden inn på å la ham bruke halve gården dette år, hvorefter Tomas skulde få bygselseddel til sommertinget. Dette løfte holdt heller ikke Rust, men lot Tomas utsi under det påskud at han seiv var «boslidsmand», hvorefter det kom til pro sess som Rust tapte med glans. Retten fant det ikke bevist, at han var boslidsmann, hvad han vel heller ikke godt kunde være, idet han som nevnt under Marken ostre, visstnok hadde denne gard i bruk; iallfall hadde han bopel der. Han måtte endog doie føl ■rende kraftige salve i domspremissene: «Det synes som om Rust har tilsidesat den blandt alle honnette folk antagne regel, at ord er ord ,og mand er mand». Rust tilpliktedes å gi Tomas lovhg bygselseddel; hvis ikke, skulde dommen validere for sådan. Rust gav sig ikke, men utstedte bygselseddel til Lars Kristofer sen Holmen 19. sepember 1789, tgl. s. d. Tomas Ellevsen prote sterte ved tinglesningen; men imidlertid ser det ut til å være kom met til et forlik, idet han har funnet sig i bortbygshngen mot a fa kår mens Lars Kristofersen blev leilending. Blandt de betingel ser' som Lars måtte underkaste sig, var at Rust skulde ha for kjopsrett til alt, hvad han hadde å seige, samt at han skulde freni- det årlig bevilgede kvantum tømmer ti! sågen til «nuværende pris» Rust og Hagen hadde nemlig nu tatt op det gamle sagbruk og til den ende opført en ny sagdam, hvilket medførte protest fra løitnant Broder Vilh. Kluver som eier av Hof stad, idet damstok kens ene ende var festet på Hofstads grunn. Lars Kristofersen opgav i 1820 halve gården til fordel for sønnen, Tarald Larssen, som hadde fått løfte på bygsel av Verdals godsets daværende eier, proprietær Miiller. Da Muller dode, blev bygselseddel utstedt av skifteforvalteren 16. august 1820, tgl. s. d. Lars og hustru fikk som kår jordstykkene Stendalsenget, Sanden og halve Skjelsvolden, som kåryderne skulde besørge all pløimng og kjørsel på, dessuten fri røkt for de kreaturer, som kunde fødes på dette. Kåret vurdertes til 6 spdl. Den annen halvdel av gården fikk Tarald Larssen bygselbrev på av Nikolai Jenssen 2. juni 1853, tgl. 8. februar 1854. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer, '> geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter.
---- 93 Bind IV ---- Tarald Marken eiet i Vuku Brekken, engsletten Volenget og kvernbruk nr. 10 i Ulvillen, utlagt ham på skifte i 1838 efter hans svigerfar, Ole Gundersen. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre, 4 tdr. poteter og ' os mål bruktes til andre rotfrukter. Tarald Larssens enke, Sigrid Olsd., dode i 1881, og sønnen Ole Taraldsen, kjopte da gården ifl. skjote fra Verdalsgodsets eiere av 30 .juni 1882, tgl. 2. mars 1883. Kjøpesummen var kr. 2400. Selgerne tok endel forbehold med hensyn til skogen. Markenætten. A.Jakob. (Kan være Jakob Rasmussen Leirset, i 1666 46 år gl.) B.Ole Jakobsen Ortugen, t 1742, 70 år. * ') Maria (?) «Ole Ørtugens kvinde t 26. mars 1712, 20 år». * ') 1712 .Marit Jakobsd. Gren, f 1749, 70 år. C l.Tord Olsen, f. p. Ørtugen 1708. C 2. Marit Olsd., f. p. Ørtugen 1710, t p. Haugen 1749. * 1739 Tore Jenssen (visstnok sonn av Jens Longdalen). Han * ') 1750 Kirsten Larsd. D 1. Ole Toresen, f. p. Lille Longdal 1736. * 1768 Anne Olsd. Maritvold. D 2. Jens Toresen, f. p. Longdalen 1741. * 1777 Lisbet Andersd. Holmen. D 3. Ole Toresen, f. i Ulvillen 1744. D 4. Jakob Toresen, f. p. Haugen 1748. C 3. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1712, f 1712. C 4. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1713, f 1717. C 5. Halsten Olsen Kulslien, f. p. Ørtugen 1715, t p. Kuls lien 1785. * l ) 1745 Ingeborg Olsd. Kulslien, t P- Kulsli 1765, 66 år, enke efter Torkild Kulslien. * 2 ) 1765 Sara Pedersd. Kulslien. Dl. Ole Halstensen Ulvillen, f. p. Kulsli 1767, + i Ulvillen 1804. * 17Q5 Ingeborg Johannesd. Ulvil len, f. p. Musum 1759, dtr. av Johannes Anders sen M., enke efter Arnt Olsen Ulvillen, med hvem * 1784. Hun hadde i 1. ekteskap 4 barn. El. Arnt Olsen Ådalsvolden, f. i Ulvillen 1798, t p. Ådalsvolden 1861 * ') 1825 Sigri Olsd. Steinevald. * 2 ) 1843.
---- 94 Bind IV ---- D 2. Ingeborg Halstensd., f. p. Kulslien 1770. * 17Q8 Sivert Jonsen Bjorstad, f. p. Kluken 1766. El. Jon Sivertsen Branden under Bjørstad, f. p. Bjør stad 1799, t 1878. * 1820 Ingeborg Jonsd. Byna. f. p. B. 1797, dtr. av Jon Lukassen B. E 2. Hans Sivertsen, f. og t P- Bjørstad 1803. E 3. Beret Sivertsd., f. p. Bjørstad 1805, t 1876. * 1830 Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806. E 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjørstad 1808. E 5. Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, t 1880. Gjert Olsen Ørtugen, f. p. 0. 1717, f smst. 1781. * 1750 Anna Andersd. C 6 D l.Ole Gjertsen, f. p. Ørtugen 1753. * 1783 Anne Rasmusd. Volen. D 2. Gjertrud Gjertsd., f. p. Ørtugen 1757. Jakob Olsen Marken nordre, f. p. Ørtugen 1720, f p. Mar ken 1785. * 1753 Anne Torkildsd. Kulslien. C 7 D l.Ole Jakobsen Marken, f. p. Sagvolden 1758. * Siri Inge brigtsd., f. c. 1771. E 1. Jakob Olsen, f. p. Marken 1796, t 1799. E 2. Ole Olsen Marken nordre, f. p. M. 1798. * 1823 Maria Mortensd. Marken, f. p. M. 1798, t smst. 1887, dtr. av Morten Iversen M. og h. Ingeborg Andersd. Fl.Sirianna Olsd., f. p. Marken 1829. * ') 1847, enke 1861. * 2 ) 1864 Ole Eskildsen Marken nordre, f. p. Sætran 1839. E 3. Jakob Olsen Karmhus, f. p. Marken 1804, f p. Karmhus 1890. * 1833 Eli Jonsd. Karmhus, f. p. K. 1805, f smst. 1882. Fl.Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833, f smst. 1889. * 1858 Peter Halvorsen Marken, Karmhus, f. p. Marken 1828, f P- Karmhus Han * •) 1891. Se Karmhusætten. E 4. Anne Olsd., f. p. Marken 1795. E 5. Siri Olsd., f. p. Marken 1800, f P- Tillervald 1870. * 1827 Halvor Pedersen Tiller, f. p. Tillervald 1798. Se Karmhusætten. D 2. Marit Jakobsd., f. p. Kulslien 1753. D 3. Ingeborg Jakobsd., f. p. Sagvolden 1755.
---- 95 Bind IV ---- RØSENGET Gårdsnr. 70, bruksnr. 2 og gårdsnr. 72, bruksnr. 6. Navnet: Av nid (rydning), og eng (eng), i Trondhjems stift og i Nordre Østerdalen nu intetkjønnsord. (Gården er neppe ryddet så tidlig, at dens navn har noe med oldnorsk å bestille. Første gang, den nevnes, er i 1778, og da kalles den Røen). Skylden: Eiendommen er skyldsatt i 1803 for 6 mkl., fra 1836 3 ort 22 sk., i IQO7 mk. 0,87, fordelt på 2 bruk: Gårdsnr. 70, bruksnr. 2, Rodsenget østre, mk. 0,42 —»— 72, » 6, — ■»— vestre, » 0,45 Eiere og brukere: Gården var oprinnelig et uteng, senere hus mannsplass under Mikvold. Den nevnes ikke ved matrikuleringen i 1723, så det ser ut, som om den ennu ikke var ryddet dengang. Da den senere tilhørte Store og Lille Mikvold i fellesskap, må den være kommet under Mikvold, før denne gard blev delt, altså muli gens i 1730-årene. Ved bygselbrev av 28. desember 1778, tgl. 17. 1779, blev «eng stykket» køen av Mikvold-gårdenes eiere bygslet til soldat Anders Olsen for en årlig avgift av 6 rdl. Han døde i 1803. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 2 kyr, 1 kvige, 6 geiter og 6 sauer. Utseden var Vz td. bygg og 2 tdr. havre. Aktiva og passiva var 38 rdl. 2 ort 14 sk. Enken, Karen Nllsdatter, fikk under 18. mai 1803 skjøte på eiendommen for 320 rdl. av Ole Trones som eier av Store Mikvold og Ole Jonsen Lille Mikvold. Den blev skyldsatt 17. mai 1803 for 6 mkl., hvorav 5 regnedes for å tilhøre Store og 1 Lille Mik vold. Det oplyses ved denne leilighet, at der ikke var ført for derfrå til hovedgården i de siste 30 år. Så lenge må der altså ha vært en husmann bosatt på stedet. Jorden betegnes som «næsten uduelig», og eiendommen var ganske uten skog. Den blev sam tidig taksert for 400 rdl. Ved skjøter av 22. desember 1819 solgte Karen halvparten av eiendommen til sin sønn, Nils Anderssen, og den annen halvpart til Ole Mortensen Marken, pris 80 spdl. for hver part. Karen fikk et kår på V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og for til 1 ku og 2 småfe. De nye eiere klarte ikke sine forpliktelser, hvorfor gården ved auksjon 1. mars 1828 blev solgt fra dem til Johannes Larssen Karmhus for 152 spdl. Han fikk skjøte 17. april, tgl. 8. mai 1828; men overdrog den allerede samme år for 155 spdl. til Iver Olsen Musuni, som fikk skjøte 16. august, tgl. s. d. Ved skjøte av 9. august 1830, tgl. s. d., solgte Iver gården ti]
---- 96 Bind IV ---- Johannes Sivertsen Dalamarken. Nu var kjøpesummen steget til 200 spdl. Samme år avholdtes en takst; men da kom den ikke høiere enn i 150. Jelstrup hadde pant både i Dalamarken og Røsenget, og da Johannes misligholdt panteobligasjonene, blev begge garde solgt ved tvangsauksjon 1. oktober 1833 efter rekvisisjon av Jelstrup, som lot sig tilslå begge eiendomme for 600 spdl. (Skjote av 20. november 1834, tgl. 8. desember 1836). Liendommen dreves allerede i 1835 som underbruk under Bunes og cpfores da med en besetning på 4 sauer og 5 geiter og en utsed av i td. havre og V 2 td. poteter. Ved skjote av 7. desember, tgl. ( ). desember 1836, solgte Jelstrup Rosenget til loitnant Hartvig Peter Lund på Bunes for 250 spdl. I 1856 blev den solgt til Nordre Trondhjems amtskommune sammen med Bunes, da denne gard blev solgt til landbruksskole og fulgte siden samme gard ved salget til Jakob v. d. Lippe Hansen i 1801 og til Hans Lund i 1870. (Se Bunes). I 1865 opgis der å være en besetning på 2 storfe og at såes V 2 td. bygg og 2 tdr. havre. Der var ingen opsitter. I 1875 var eiendommen delt i 2 husmannsplasse, Rosenget og Spælen. Der holdtes da 3 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin og såddes \'i« td. bygg, ls /ie td. havre og 4 tdr. poteter samt bruk tes 1 /« B mål til andre rotfrukter. Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte Hans Lund på Bunes Lund vestre med Rosenget til Ingebrigt Anderssen Lund. Prisen for Røsenget var kr. 1200. Ved skyldsetningsforretning av 2. juli, tgl. 14. august 188 S, blev Rosenget ostre særskilt skyldsatt for 17 sk. (ny skyld mk. 0,42), og ved skjote av 27. februar, tgl. 5. april 1893, av Ingeborg Anna Lund solgt til Johannes Iversen for kr. 400. Der medfulgte for selgerens, hans hustru og barns levetid rett til å ta 4 lass ved 1 Lunds skog efter utvisning for 1 kr. årlig. Røsenget vestre, som efter delingen hadde en skyld av 3 ort 5 sk., eller mk. 1,90, vedblev å være under Lund og føres i inatrikulen av 1007 under denne gards nummer. LUND Gårdsnr. 72. Navnet: — af Lund 1491. Lund 1520. Lund 1530. Lundi 1550, 1500, 1610. Lund 1626. Lunden 1664. Lund 1723. Oldnorsk Lund r, hankjønnsord, betyr liten skog.
---- 97 Bind IV ---- Skylden: I 1650 var Lund to garde, hver med en skyld pa 1 sp. 1 ore. Fra 1836 var skylden for: Lund vestre: 5 dal. 4 ort 21 sk. Lund østre: 6 » » 4 » I 1007 var skylden mk. 28/»2, fordelt på 0 bruk, hvorav bruksnr.l, Lund (omfattende det meste av det gamle Lund ostre og vestre) mk. 24,73. Eiere: Kronen eiet ifolge Gautes jordebok 1 oresbol i Lund, og Elgesæter kloster må ha eiet V 2 sp., idet så ineget av Lund opfores under Helliigßetterns gods i lensregnskapet av 1540. Dette kom ved reformasjonen også under Kronen, som i 1502 var bygsel rådig over den ene av gårdene. Dens eiendom i Lund var da ialt 1 sp. Den annen gard var formodentlig bondegods. Ennu i 1650 var 1 øre i hver av gårdene odelsgods. Disse 2 ore eiedes i 1624 av Oluf Haugen i Sparbu. Men bygselretten over gården er før 1650 gått over til St. Jørgens hus, som er oprettet i 1610 og efter hvert erhvervet sig adskillig av tidligere bondegods. I 1650 var således eiendomsfordelingen blitt: Lund vestre: Kronen 1 sp. og bygselretten Odelsgods 1 "øre Tilsammen 1 sp. 1 øre Lund østre: St. Jørgens hus 1 sp. og bygselretten Odelsgods 1 øre Tilsammen 1 sp. 1 øre Betegnelsene østre og vestre bruktes dog ikke dengang. Kronen har omkring 1660 overdratt sin eiendom til Lars Pedersen Brix, formodentlig som pant for pengelån. Han er også blitt eier av det ene øre odelsgods, nemlig i Lund vestre, mens Kronen er kom met i besidelse av odelsparten i den annen gard. Lund opføres herefter i matriklene som én eiendom, formodentlig fordi begge garde tilsammen utgjorde ét dragonkvarter, men Brix var bygsel rådig over det hele. I 1670 var altså forholdet: Lars Brix 1 sp. 1 øre, svarende til Lund vestre, 1 ore j svarende til Lund ostre St. Jørgens hus 1 sp. J Som nevnt under Bunes, solgte enken efter Brix i 1699 Lund tillikemed flere gårder i Nord Leksdalen til Rasmus Ågesen Hagen. Lunds sag hadde han kjøpt tidligere sammen med Kjesbuen ifl. skjote av 30. juli, tgl. 12. oktober 1696.
---- 98 Bind IV ---- Efter Hagen gikk gården i arv til sonnen, justisråd Åge Hagen, som testamenterte mesteparten av sin eiendom til soster datteren, Anne Marie Aussig. Han solgte ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, Lund med underliggende sag og kverne tillike med 8 mkl. uten bygsel i Øvre Sende til daværende major, senere oberstloitnant Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for 150 rdl. Derved kom gården inn i Leksdalsgodset. Da Broder V Uh. Kluvers barn i 1824 delte Leksdalsgodset mellem sig, tilfall Østre Lund fru Selle Marie, gift med løitnant Hegrem. Hun solgte i 1837 gården til Anders Vold av Rennebu, og siden har den vært brukernes eiendom. Vestre Lund tilfalt ved samme deling jomfru Inger Marie Kliiver, som siden blev gift med kjopmann Henrik Westgaard på Levanger. De blev separert i 1830, og ved auksjon i separasjons boet blev Vestre Lund solgt til Ole Olsen Lennes eller Landstad for 713 spdl. Siden har også denne gard vært brukernes eiendom. Bruker e: I manntallet over tiendepenningskatten av 1520 heter det, at Lauriss på Lund har betalt 4 lodd sølv og Vi lodd solv for jordegods og Biørn ibidem (d. e. sammesteds) 1 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods. Det har altså allerede dengang vært 2 garde, og efter hvad der er betalt i skatt for jordegods, har vel den siste bruker vært bygselrådig over sin gard. LUND VESTRE Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1540 har Joenn betalt 1 pund smør i landskyld for 1 øre i Lundt, Kronens gods, og Jogenn har ifl. samme regnskap betalt V 2 vet mel for V 2 sp. i Lundtt under Helliigftetterns gods. Endelig står Jognn på Lund finn samme år for 1 pund 8 mk. smør og 5 pund mel i leding. Noen annen op sitter på Lund er ikke nevnt i dette regnskap. Nu er det ofte tilfellet med ledingsmanntallene, at kun én opsitter står ansvarlig for ledingen, seiv om det er flere på gården; men når der også i skibskattmanntallet av 1559 kun finnes én, fonn på Lundt, må vi anta, at hele Lund var én gard i Jons tid. Fra begynnelsen av 1600-årene har det dog atter stadig vært 2 opsittere på Lund. I 1590 opføres Lauritz Lundt i landboholds manntallet og må altså ha vært på Kronens gard. Han var for modentlig en sonnesønn av den Lauriss, som var der i 1520. I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på samme gard Jon, muligens foregåendes sonn. Han har vært der til henimot 1619; ti dette år har Oluf Eli e v sen fått bygselbrev på gården Han betalte 16 daler i bygsel for 4 ore.
---- 99 Bind IV ---- Oluf må være død i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har «Ole Arntsen fest Lund 4 ore, som Ole Lund fradøde, og skal have hans enke Marit Ellufsdatter tilegte». Bygselsummen var nu 23 rdl. Ole var i 1665 40 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 naut, 1 bukk, 3 geiter, 14 sauer og 3 svin. Ved matrikuleringen i 1669 opføres Lund som én gard med to opsittere. Tienden blev sått til 3 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til 3 ort. Der var humlu have og brennfang. Skylden blev ikke foreslått forandret. Ole Arntsen tør ha vært på Lund til i 1606. Den 21. februar dette år fikk nemlig Bastian Jonsen (rimeligvis sønn på bygselbrev på den, tgl. 12. oktober s. å. Han døde i 1708, og det er da visstnok hans enke den Maren Pedersdatter Lund, som i 1710 blev gift med reservedragon Iver Olsen. Denne fikk bygsel brev av Hagen 11. desember 1710, tgl. 26. januar 1711. Iver blev gift annen gang i 1733 med Ingeborg Pedersdatter Bjørgan, som døde allerede året efter, hvorpå han i 1735 giftet sig med Mali Andersdatter Lund. Under svenskenes innfall i 1718 opgir Iver å ha mistet: Også ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Lund samlei. Der oplyses å være skog til gårdens reparasjon og brenne samt litt til sagtømmer, seter i hjemmemarken, god bumark. Gården betegnes som «mådelig letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 11 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass høi og besetningen 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20 mk. ost. På gården var en bekkekvern, som sattes i 4 sk. årlig skatt, dessuten stod på gårdens grunn en bekkesag, som tilhørte Rasmus Aagesen Hagen, og på hvilken årlig kunde skjæres 1 stabel bord. Tømmeret hertil tokes av gårdens egen samt omlig
---- 100 Bind IV ---- gende odelsgårdes, d. v. s. Hagens gårdes skoger; den blev sått til årlig å svare 48 skilling. Ved skifte i 1735 efter Iver Lunds annen hustru, Ingeborg Pedersdatter, registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 3 geiter og 2 svin. Aktiva blev 51 rdl. 1 ort '20 sk. og beholdningen 40 rdl. 2 ort 15 sk. Iver er visst blitt nodt til å opgi Lund efter de store uår. I 1744 synes han å ha vært på Aksnes, og det er visst han, som er død på Aksnesplassen i slutten av 1745. Enken, Mali Andersdatter Lund, blev i 1746 gift med enkemann Henrik Mortensen Aksnes. Oberstloitnant Wenzel Aussig bygslet nu Lund til Ole Tørrissen Sørhaug ved bygselbrev av 16. september 1744, tgl. 5. mars 1745. Gården var ved denne tid svært forsomt. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 heter det om denne part, at den «har aldeles ingen forsvarlige bygninger, så alle må av ny opbygges». Men der var god skog. Ole har ikke vært på gården svært lenge; hvor det blev av ham, er übekjent. Efter ham fikk Erik Anderssen Øst Hellan festeseddel på den av major Kliiver 16. desember 1757, tgl. 20. august 1758. Heller ikke han blev der lenge. Allerede 16. januar 1771, tgl. 21. februar s. å., har Kliiver utstedt bygselbrev til Peder Jonsen Musiim (sønn av Jon Pedersen Øvre Sende). Han var der til sin død i 1807; men kan ikke ha sittet synderlig godt i det; for i 1788 sees han å ha pantsatt til Eskild Baardsen Karmhus for 99 rdl. gårdens besetning og avling, mot hvilken pantsettelse Kliiver protesterte, på det grunnlag, at leilendingen burde være ansvarlig for gårdens åbot; dessuten måtte han som landdrott ha sikkerhet for forskudd på tømmerhugst eller annet bruk. Ved skiftet efter ham i 1808 var boet fallitt med et underskudd på 48 rdl. 4 sk. Hverken besetning eller innbo var rart: der regi strertes f. eks. ingen melkekyr. Der fantes kun stenovn på gården, ingen jernovne, skjønt sådanne var begynt å bli nokså alminde lige på den tid. Broder Vilh. Kliiver utstedte under 8. juni, tgl. 16. august 1800, bygselbrev på Vestre Lund til Ole Jonsen Tuset med forpliktelse til å kjøre og fremskaffe sagtømmer av Lunds og av Sør-Tillers skog. Gårdens kvernsted skulde forbli under Østre Lund. Ole Jonsen sått som leilending på gården til i 1820-årene. I den siste tid hadde han den forrige opsitters sønn, Jon Pedersen, som lottebruker. Under 26. august 1820 fikk han oprettet en kon trakt, hvorefter han skulde ha kår. Som nevnt under eiere kjøpte Ole Olsen Lennes gården ved auksjon i 1830 for 713 spdl., men fikk visst aldri noe skjøte. Ole var ved høiesterettsdom av 16. august 1829 drevet fra Lennes av
---- 101 Bind IV ---- sin svigerfar, Jon Landstad ,og hadde derpå forpaktet Vestre Lund for 1 år. Efter å ha kjøpt gården bodde han der som eier i 4 år, men klarte ikke forpliktelsene. Seiv det kår, som enkefru Sofie Kliiver skulde ha av gården (se Bunes) måtte der dom til for å få utredet. Forøvrig synes han alltid å ha vært i gjeld til opover ørene, og i 1832 blev der avholdt eksekusjonsforretning hos ham efter rekvisisjon av Jelstrup. Han blev derfor nødt til å skille sig ved gården i 1835 og var derpå et år forpakter på Moset i Sparbu, kjøpte så Landstad sammen med Iver Forbregd og var der et par år, solgte så sin part i denne gard og flyttet til Haga, som han forpaktet et år, losjerte så først et år på Gudmundhus, siden på Ørmælen og kom i 1839 igjen til Landstad som losjerende. Hvor det siden blev av ham er übekjent. I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 17 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden Vz td. bygg, 6 tdr. havre og 5% td. poteter. Lund blev ved skjøte av 7. februar 1835, tgl. s. d., solgt til Andreas Kristofersen Bruem av Sparbu, mot at denne overtok den på gården heftende pantegjeld til Trondhjems sparebank, 800 spdl. Undtatt fra salget var gårdens andel i Stiklestad kirkes kjøp, som var pantsatt for skatt allerede mens Westergaard var eier og solgt ved tvangsauksjon i 1830 for 13 spdl. 3 ort 8 sk. til kontorist Bar dahl, som i 1837 overdrog denne andel til landhandler Monrad på Øren for 13 spdl. Andreas Bruem har nok heller ikke klart forpliktelsene; ti i 1841 er gården solgt ved auksjon til Trondhjems sparebank, som fikk skjøte 25. mai, tgl. 11. juni s. å. Ved skjøte, dat. og tgl. 11. juni 1841, overdrog banken gården til Hartvig Peter Lund på Bunes. I Lunds tid blev der den 16. mai 1843 avholdt utskiftningsfor retning mellem Vestre og Østre Lund, og Vestre Lund vedblev nu en rekke år å være underbruk under Bunes, både mens Bunes var landbruksskole og efterat Hans Lund Hl. auksjonsskjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870, hadde kjøpt gårdene. Hans Lund solgte betydelig skog av gården: Ifl. kjøpekontrakt av 20. juli og 25. juli, tgl. 2. oktober 1874, overdrog han for 2500 spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen og ved kontrakt av 10. sep tember, tgl. 2. oktober s. å., et annet stykke til lignende uthugst til samme konsortium, hvori dog istedenfor Ole Sulstuen var inntrådt Ole Olsson i Valne. I 1865 var der ingen hus på gården. Den opføres med en beset ning på 3 hester og 12 kyr og en utsed av 1 td. bygg og 12 tdr. havre. Under gården var 1 husmannsplass, Lundsmoen, med et
---- 102 Bind IV ---- husdyrhold på 1 ku og 10 sauer og en utsed av hi td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 er der ingen opgave for gården; men de 2 plasser, Moen og Kvernmandstuen, hadde et kreaturhold på 3 kyr, 14 sauer og 5 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre, 1% tdr. poteter og V/ B8 mål bruktes til andre rotfrukter. Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte Hans Lund gården for kr. 10 000 tillikemed Rosenget for kr. 1200 til Ingebrigt Anderssen Lund østre, og hermed var gården, som nu hadde vært delt i kanskje 400 år, atter samlet til ét bruk. LUND ØSTRE Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het Ottar. Han har vært der til henimot 1620 og er da blitt avløst av Karl, som opfores i skattemanntallene helt til i midten av 1650- årene. t . , I 1655 har «Ole Torsen fest Lund 4 ore, som enken Ingeborg Ellevsdatter påbor, han skal egte». I bygsel betalte han 16 rdl. pr. spand eller ialt 21 rdl. 1 ort 8 sk. At dette er opført i lensregn skapene viser, at også denne gard nu tilhorte Kronen Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 4 geiter, 10 sauer og 1 svin. Ole var i 1665 50 år og har visstnok brukt Lund til i 1668. 1 1669 er der en ny opsitter, Gundbjørn Anderssen, rimeligvis sønn av Anders Gundbjørnsen Skrove. Han må ha vært der til inn i 1700-tallet; Anders Gundbjørnsen, utvilsomt foregåendes sønn, fikk nemlig bygselbrev på gården 16. desember 1703, tgl. 16. januar 1704. Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden som følger: Tilsammen 95 rdl. 72 sk.
---- 103 Bind IV ---- Dessuten mistet en dreng på gården, Anders Pedersen Ved skifte i 1732 efter Anders Gundbjornsens annen hustru, Anne Baardsdatter, registrertes 1 hest (foruten halvparten i dra gonhesten), 6 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter, 7 sauer og 1 svin Aktiva blev bare 46 rdl. 1 ort 23 sk. og beholdningen 20 rdl. 1 ort 20 sk Anders har vel nu opgitt gården, da han var en mann på henimot 70 ar, og sønnen, Jon Anderssen, fikk bygselbrev på den av oberst løitnant Wenzell Aussig 1. august, tgl. 8. september 1736. Han har holdt gården bra vedlike; ti ved besiktigelsen i 1747 fantes der ikke å trenges annet enn ny sengstue. Jon døde i 1777, og nu bygslet oberstløitnant Kliivers enke, Selle Marie, gården til hans sønn, Anders Jonsen, som fikk bygselbrev 9. mars s. å. Han brukte den til sin død. I 1820 forpaktet enkefru Sofie Kliiver den til hans sonn, Ole Anderssen, ved kontrakt av 7 november 1820; gården skulde tiltredes fra 1. januar 1821 mot en årlig forpaktningsavgift av 30 spdl.; dessuten skulde der utredes et ganske betydelig kår til enken, Ragnhild Andersdatter, nemlig 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, 1 skjeppe rug, 1 skjeppe grå erter, jord til utsed av % td. poteter og 12 mk. linfrø samt for til 1 ku og 6 småfe. Verdien blev anslått til 16 spdl. årlig. Ole Anderssen Lund omkom ved å gå sig ned i Leksdalsvannet straks før jul 1831, og boet efter ham var fallitt, idet aktiva utgjorde 87 spdl. 4 ort 12 sk., mens passiva var 262 spdl 12 sk Den regi strerte besetning var 1 hest, 2 kyr, 1 kvige, 8 sauer, 2 geiter og 1 svin. & Ole var den siste opsitter på Lund av en slekt, som nu i 5 ledd, sønn efter far, hadde brukt gården i over 160 år. Enken har muligens sittet med den i noen få år, inntil enkefru Hegrem ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1837, solgte den til Anders Ingebrigtsen Vold av Rennebu for 900 spdl. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer 4 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6% tdr. havre og 3% tdr poteter. Efter ham overtok sønnen, lngebrigt Anderssen, gården med kirkekjøpet, x \, i Lunds sagbruk, */» i sagplassen Hofstadsveet og 1 - i sagplassen Buhaugen. ifl. skjøte av 15. april, tgl. 16. april 1863, for 600 spdl. og kår. Som ovenfor omtalt, kjøpte han i 1884
---- 104 Bind IV ---- også Vestre Lund og Røsenget og samlet derved hele Lund til én gard. n - Lund østre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storte, 25 sauer og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr poteter. Gården hadde 2 husmannsplasse: 1 Berget, 2. Sæterenget med et samlet husdyrhold på 4 kyr og 8 sauer og en utsed av 2% tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter. Lund, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum. I 1875 var besetningen 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut og kal ver, 27 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 1 svin og griser og utseden Vs td rug 2 tdr bygg, 8 tdr. havre, 6 skalp, gressfrø og 0 tdr. poteter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold på 1 ku, 4 sauer og 1 geit og en utsed av l /« td. bygg, 1 td. havre, h td. poteter og % mål bruktes til andre rotfrukter. Ingebrigt Lund skaff et sig betydelige inntekter av gardens gode skog: Ved kjøpekontrakt av 20. juli, tgl 2. oktober 1874 overdrog han konsortiet Ole Larsson i Aberg, Ole Nilsson i Hot og Ole Nilssen Sulstuen et skogstykke til uthugst i 20 ar for 24d0 spdl. og ved en annen kontrakt av 10. september 74, tgl. 2. mars 76 et stykke til lignende uthugst til det samme konsortium samt Ule Olsson i Valne for 250 spdl. Ingebrigt døde i 1801, og enken, Ingeborg Anna fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. Hun frasolgte i 1803 Røsenget.
---- 105 Bind IV ---- Lundsætten. Gundbjørn Skrove (nevnes i tienderegistret for 1607). Ætten må på en eller annen måte henge sammen med Fårenætten, som også veksler med navnene Gundbjørn og Anders; men det er vanskelig å bringe sammenhengen på det rene. B. Anders Gundbjørnsen Skrove (bygslet Skrove nedre vestre i 1621 og var der til i første halvdel av 1640-årene). C. Gundbjørn Anderssen Lund, kom til Lund i- 1669, mu ligens samme Gundbjørn, som var på Breding i 1665 og da var 48 år gl. D.Anders Gundbjørnsen Lund, f P- Lund 1752, 00 år. * l ) Brynhild Jonsd. (?), f 19. februar 1708. * ») 1708 Anne Bårdsd. Nedre Hallem, f P- Lund 23. april 1732, 44 år. E I. 1 Gundbjørn Anderssen Skrove nedre østre, t p. S. 1775, 74 år. Kjøpte S. i 1754. * 1736 Johanna Iversd. Aksnes, f. p. A. 1711, t P- Skrove 1796. Fl. Brynhild Gundbjørnsd., f. p. Lund 1738. F 2. Anders Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1741. F 3. Iver Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1745, var i 1801 inderst på Leinsplassen. * 1796 Anne Sakariasd. Nedre Skrove, f. p. Bredingsvald 1767, dtr. av Sakarias Pedersen B. Gl. Gundbjørn Iversen, f. p. Mikvoldvald 1798. F 4. Peder Gundbjørnsen Skrove nedre østre, f. p. S. 1749, f smst. 1838. * 1795, Marit Nilsd. Kvelstad, f. 1768, dtr. av klokker Nils Eriksen Kvelstad. G 1. Elling Pedersen Skrove, f. p. S. 1796, t 1835. * 1822 Kirsti Larsd. Blybak ken, f. p. Skjærsetv. 1797, dtr. av Lars Olsen S., enke efter Nils Olsen Rindsem- vald, med hvem * 1822. Hun * 3 ) 1837 Johannes Pedersen Landfaldvald, enke- mann. Hl. Nils Peter Ellingsen, f. p Bergs vald 1826. G.2. Johanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798, t smst. som kårkone, overtok gården ef ter faren i 1822. * ■) 1821 Elling Jon sen Stuskin, f. p. Tiller 1791, f 1821, sønn av Jon Ellingsen Tiller. * 2 ) 1823
---- 106 Bind IV ---- Jakob Toresen Øgstad, Skrove, f. p. Midt Hellan 1795, f P- Skrove 1861. Han solgte Skrove til Jon Nilssen. G 3 Gundbjørn Pedersen Hallan mellem, f. p. Skrove 1802, f P- Hallan 1888, bygslet H. 1829, opgav gården i 1831 og levet siden som kårmann på plas sen Kirkeakeren under Hallan. * 1829 Sara Jensd. Hallan, enke efter Nils Pedersen Hallan, t som kår kone på H. 1871, 87 år. G 4. Sirianna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801. * 1830 Pe der Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794, t p. Lyng 1882. Se Lein A, B, C, D 3, E 7, F 1, G 7, H 3. F 5. Elling Gundbjørnsen Skrove, f. p. S. 1755, t smst. 1779, ugift. E2 I Jon Anderssen Lund, f P- Lund 1777, 75 år. * 1735 Anne Sevaldsd. Karmhus, f. p. K. 1707, t P- Lund 1790. F 1. Anders Jonsen, f. p. Lund 1738, f 1742. F 2. Sevald Jonsen, f. p. Lund 1739. F 3. Brynhild Jonsd. Sem, tP- Sem 1772, 29 ar. 1769 To mas Taraldsen Sem, f. p. Reitan 1739, t P- Sem 1804. Han * 2 ) 1773 Anne Nilsd. Vist. Se Solbergætten. F 4. Gunhild Jonsd., f. p. Lund 1744. ( F 5 Anders Jonsen Lund, f. p. Lund 1746, t smst. 1814. 1777 Ragnhild Andersd. Stuskin, f. p. Eklo 1754, f P Lund 1829, dtr. av Anders Olsen Eklo, som kjøpte Stu- skin i 1755. G 1 Anders Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1779, t som kårmann på Tiller 1854. * 1811 Gjertrud Ellevsd. Halset, f. p. H. 1782, t som kårkone på Tiller 1853. H 1 Ellev Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1815, t p Tiller 1889. * x ) 1843 Beret Marta An dersd. Faren, f. p. F. 1817, t P- Tiller 1851, dtr. av Anders Gundbjørnsen F. og h. Marta Ellevsd. * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd. Hof stad, enke efter Jon Hofstad, f. i Rennebu 1807, f p. Tiller 1892. I 1. Anders Ellevsen Tiller søndre, f. 1851. 12. Marta Ellevsd., f. 1844. H 2. Marta Andersd., f. p. Lund 1812, t 1812. G 2. Anne Andersd., f. p. Lund 1780. G 3. Ingeborg Andersd., f. p. Lund 1782, t P- Skjørhol-
---- 107 Bind IV ---- men som kårkone 1856. * l ) 1808 Ole Mikkelsen Hofstad, f. p. Åsen 1773, f P- Hofstad 1842. * -) 1843 Bård Arntsen Skjørholmen. Ole Anderssen Lund, f. p. L. 1793, f 21. desember 1831, gikk sig ned på Leksdalsvatnet. * 1815 Agnes Eskildsd. Karmhus, f. p. K. 1795, f P- Aksnes 1878. H 1. Anders Olsen Steinøren under Haga østre, f. p. Lund 1815. * 1848 Anne Marta Jonsd., f. 1824, f 1877, dtr. av Jon Olsen Tronesvald og Lisa Jørgensd. Trones. Se Leklemsætten. H 2. Eskild Olsen Musumsaunet, f. p. Lund 1818, f P- Mu sumsaunet. * A ) 1844 Guru Haldosd., f. p. Stuskinvald 1820, f 1877. * 2 ) 1878. I I. 1 Ole Eskildsen Musum, f. c. 1843. Reiste til U. S. A. * I 2} Anne Eskildsd., f. c. 1850. 13/Elen Gurine Eskildsd., f. 1860. I 4. 2 Johannes Eskildsen Musum, sersjant og eier av Mu sumsaunet, f. 1879. * H 3. Jon Olsen Hofstadvald (Elvsveet), f. p. Lund 1824, f P- Hofstadvald 1888. * 1850 Magnhild Haldosd., f. p. Stu skinvald 1823, f P- Hofstadv. 1880. I 1. Jon Martin Jonsen, f. 1866. H 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lund 1820. * 1856. H 5. Beret Olsd. Aksnes nordre, f. p. Lund 1830, f P- Aksnes 1895. * Peder Jonsen Aksnes, f. 1826, f 1907. 11. Jon Oluf Pedersen Aksnes nordre, f. 1862, overtok A. i 1894. * I 2. Anton Martin Pedersen Aksnes, f. 1871. Lars Anderssen Fikse, f. p. Lund 1797, f P- Fikse 1845. * 1823 Beret Gundersd. Kråg, f. p. Sende 1795, f p. Fikse 1873, enke, dtr. av Gunder Olsen Sende nedre. Hun * x ) 1815 Sivert Sivertsen (Skrove) Kråg og * 3 ) 1846 Johannes Anderssen (Faren) Fikse. Hl.Sirianna Larsd., f. p. Kråg 1824. * 1847 Erik Nilssen Trygstad på Dalamarken, skolelærer, f. 1816, f 1875. Jon Anderssen Nygarden Midt Grundan, f. p. Lund 1785, f p. Nygard 1822. * *) 1806 Karen Jeremiasd. Midt Grundan, f. p. Midt G. 1777, f 1814 smst. * 2 ) 1814 Eli Jensd. Oklan, f. p. O. 1788. Hun * 2 ) 1824 Andreas Kristensen Røysing, f. c. 1791. H I. 1 Lars Jonsen Hauganvald, f. p. Midt Grundan 1806, f
---- 108 Bind IV ---- 1878. * 1836 Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, f p. Rød 1880. H 2. l Anders Jonsen Brekken, f. p. Midt Grundan 1808, t p. Brekken 1897. * *) 1846 Kirsti Olsd. Brekken, f. 1814, f 1856, dtr. av Ole Gundersen Brekken og h. Mali Olsd. * 2 ) 1858 Sirianna Sørensd., enke, f. p. Byna 1818, f P- Brekken 1898, dtr. av Søren Jon sen Byna og h. Marit Torkildsd. Hun hadde vært gift 2 ganger før — i 1846 og 1856. I 1. Jon Anderssen, f. c. 1848. I 2. Karen Maria Andersd., f. 1862. H 3. 1 Ingeborg Jonsd., f. p. Midt Grundan 1810. * 1837 Ole Anderssen Holmen. H 4. 3 Karen Jonsd., f. p. Midt Grundan 1815. * 1839 Jon Jonsen Aspås, f. p. A. 1807, t 1869. H 5. a Johannes Jonsen Aksnes nordre øvre, f. p. Midt Grundan 1817. * 1853 Nikoline Pedersd., f. i Al- stadhaug, Skogn, 1824. 11, Jon Edvard Johannessen, f. 1858. H 6." Jonas Jonsen Kolstad ostre, f. p. Nygard 1819. * 1848 Beret Marta Andersd., f. p. Hofstadvald 1823, t p. Kolstad 1890. I 1. Josef Jonassen, f. 1856. I 2. Elen Anna Jonasd., f. 1851. I 3. Hanna Sofie Jonasd., f. i Henning 1853 14. Jonetta Jonasd., f. 1855. H 7. 2 Nils Jonsen Næs mellem, f. p. Midt Grundan 1821, t p. Næs 1887. * 1852 Guruanna Jonsd., f. p. Hal lem 1825, dtr. av Jens Jakobsen Hallem og h. Kir sti Ellingsd. I 1. Anna Nilsd., f. 1856. Jakob Jonsen Jermstad øvre, f. p. Lund 1749, t P- Jermstad 1814. * *) 1776 Gjertrud Andosd. Jermstad, f. p. Eklo 1723, t p. Jermstad 1792, enke efter Ole Olsen Jermstad øvre. * 2 ) 1792 Guru Andosd. Breding, f. p. Jøsås 1773, f P Jermstad 1834. Hun * 2 ) 1816 Tore Ellevsen Lundskin. Gl. Jon Jakobsen Hallem nordre, f. p. Jermstad 1795, t 1866. * 1824 Kirsti Ellingsd. Hallem, f. p. Hallem søn dre 1795, f som kårenke p. Næs 1879. Hl. Guruanna Jonsd., f. p. Hallem 1825. * 1852 Nils Jonsen Næs mellem. Se ovenfor. G 2. Anne Jakobsd., f. p. Jermstad 1797. * 1817 Ole Hans sen Jermstad nedre, f. p. J. 1786, kjøpte J. i 1824.
---- 109 Bind IV ---- H 1. Hans Olsen Jermstad vestre, f. p. J. 1821. * 1861 Marta Pedersd., f. c. 1827. I l.Oluf Hanssen, f. c. 1852. 12. Anna Hansd., f. c. 1863. Ando Jakobsen Volen, f. p. Jermstad 1800, f P- Volen 1883. * 1829 Marta Olsd. Volen, f. p. V. 1809, t smst. 1857, dtr. av Ole Pedersen V. og h. Anne Jonsd. G 3 H l.Ole Andosen Volen ostre, f. 1838. * Lisbet Jensd., f. p. Roros 1850. I 1. Marta Olsd., f. 1874. H 2. Jakob Andosen, f. c. 1841. H 3. Annæus Andosen, f. c. 1845. H 4. Mette Andosd., f. 1842. * Johannes Jakobsen Volen vestre, f. 1838. I 1. Jakob Johannessen, f. 1866. I 2. Marta Johannesd., f. 1869. I 3. Ingeranna Johannesd., f. 1873. I 4. Johanna Marie Johannesd., f. 1875. Johannes Jakobsen Snausen, f. p. Jermstad 1803, t p. Snau sen 1879. * 1835 Karen Karlsd., f. p. Leiråstuen 1813, dtr. av korporal Karl Anderssen Leiråstuen og h. Beret Olsd. H 1. Jakob Johannessen Snausen, f. c. 1836. * Elsebe Peders- G 4 H 2 Mikal Johannessen, f. c. 1841. H 3. Olaus Johannessen, f. c. 1844. H 4. Mette Johannesd., f. c. 1849. Kirsti Jakobsd., L p. Jermstad 1805, t P- Oklan 1869. * 1828 Halvor Olsen Oklan, f. p. Forbregd 1775, t P- Oklan 1863. Se Forbregd. G 5 G 6 Anders Jakobsen Jermstad øvre, f. p. J. 1808, f smst. 1886. * 1835 Lisbet Olsd. Breding, f. p. B. 1809, f P- Jermstad 1886, dtr. av Ole Olsen B. og h. Magnhild Larsd. Hl. Jakob Anderssen Jermstad øvre, f. p. J. 1835. * 1860 Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, t P- Kjæ ran 1896. I 1. Laura Jakobsd., f. 1870. * Ellev Mikalsen Lundskin, Jermstad øvre, f. 1874. I 2. Annæus Jakobsen Jermstad, f. 1872. H 2. Olaus Anderssen Jermstad, f. p. J. 1837. * Ragnhild Pedersd. Trygstad store, f. p. T. 1838.
---- 110 Bind IV ---- H 3. Mikal Anderssen Jermstad, f. p. J. 1842, f P- Levanger 1883, kjøpmann på Levanger. * 1879 Birgitte Gunelie Olsd. Eggen, f. p. Fæby 1840, dtr. av Ole Gundersen Eggen p. Fæby og h. Marta Ellingsd. Melby. I 1. Aksel Mikalsen Jermstad, dr. philos., cand. pharm., f. p. Levanger 1880. Tok apoteker eksamen i 1904, i 1920 tok han doktorgra den i Basel, fra 1925 til 1927 studerte han ved universitetene i Basel og Strassburg og blev i 1927 kreert til doktor i pharmaci ved sistnevnte universitet. Han har publicert flere lærde skrifter, som har vunnet megen anerkjennelse, og i 1929 blev han av Det norske videnskapsakademi tildelt apoteker Øwres gullmedalje for en avhandling om «Undersokelse av norsk enebærolje». Han er nu knyttet til universitetet i Oslo og er utsett til professor ved det vordende farma- søitiske institutt. 12. Marie Mikalsd. Jermstad, f. 1881. t H 4. Gustav Anderssen Jermstad, f. 1844, lærer p. Frosta, kjøpte Lokstein, siden By i Skogn, var ordfører i Skogn. * på Tautra. H 5. Annæus Anderssen Jermstad, Mo, f. 1848. * på Frosta. Il Annæussen J. I 2. Karen Annæusd. Jermstad. H 6. Laurits Anderssen Jermstad, f. 1851, reiste til Amerika, t ung, ugift. H 7. Elisæus Anderssen Jermstad, f. 1855, kjøp- mann, Trondhjem. * I 1. A. Jermstad, læge i Trondhjem. G 7. Gjertrud Jakobsd., f. p. Jermstad 1812, f P- Nedre Jermstad 1883. * 1835 Ellev Larsen Jermstad ostre, f. p. G. 1811, f smst. 1891. (Se Ostre Jerm- stadætten). Mali Andersd., f. p. Lund 1707. * l ) 1735 Iver Olsen Lund, enkemann, f P- Aksnesplassen 1745. * •) 1746 Henrik Mor tensen Aksnes. F 1. Ingeborg Iversd., f. p. Lund 1735. F 2. Brynhild Iversd., f. p. Lund 1738, f 1742.
---- 111 Bind IV ---- F 3. Maren Iversd., f. p. Lund 1740. * 1782 Johannes Jon sen Skei, enkemann. Se Forbregd. F 4. Anders Iversen, f. p. Aksnes 1744. F 5. Brynhild Iversd., f. p. Aksnesplass 1745. * l ) 1778 Åge Jonsen (Sende) Øvre Sendesplass. * 2 ) 1796 Nils Olsen (Reppe) 0. Sendesplass. G 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783. E 4. 2 Brynhild Andersd., f. p. Lund 1710, t P- Hoistad 1772 (kal les da Ole Hofstads kvinne. De bodde visstnok da på Hofstad vald). * 1738 Ole Iversen Aksnes, f. p. Aksnes 1708, t P- Hofstadvald 1776. (Ole Iversen Hofstadvald kom bort på Leksdalsisen om aftenen 8. februar 1776 i et snefokk og blev funnet ihjelfrosset den 11. februar). F 1. Anne Olsd., f. p. Aksnes 1739. F 2. Iver Olsen, f. p. Aksnes 1746. E 5. 2 Siurd Anderssen Marken nordre, f. p. Lund 1716, t P- Mar ken 1766. * *) 1751 Marit Olsd. Marken, t P- Marken 1753, 45 % år, dtr. av Ole Pedersen Sende, enke efter Ellev Olsen Marken! * 2 ) 1754 Marit Østensd. Marken, f. p. Marken 1716. F 1. Anders Sivertsen, f. p. Marken 1755. F 2. Marit Sivertsd., f. p. Marken 1758. E 6. 2 Marit Andersd., f. p. Lund 1720, t 1740. E 7. 2 Tørris Anderssen, f. p. Lund 1727, t 1733. E 8. 2 Ivar Anderssen, f. p. Lund 1730, t 1747. E 9. 2 Kirsten Andersd., f. p. Lund 1724. KARMHUS Gårdsnr. 73. Navnet: af Karnnisa (!) 1430. Karmus 1559, 1590, 1610, 1626. Karmhuß 1664. Karmhuus 1723. Karnnisa hos Aslak Bolt er utvilsomt skrivfeil for Karmusa, hvor akkusativformen, som ofte i denne jordebok, er brukt efter af. Den oprinnelige form kunde således ha vært Karmhiisar, hvilket også er forutsatt ide nyere former. En stamme karm kan dog neppe ellers påvises i noe stedsnavn; det måtte vel i tilfelle snarest henføres til hankjønnsordet karmr = brystvern. Mulig er det, at vi her slett ikke har -hus, så meget mere, som det er lite rimelig, at h i så fall skulde være fait bort i alle eldre former. Det synes tenkelig, at navnet er å dele Kar-musan, og at siste led inneholder elvenavnet Musa. Gården ligger nemlig ved en bekk, som går om trent jevnsides med den, som løper forbi Musum, og som ganske visst har hett Musa og faller ut litt nordligere enn denne. Begge
---- 112 Bind IV ---- bekkene kan fra først av ha hatt samme navn, men den enes siden fått et tillegg til adskillelse fra den annen. Om betydningen av Iste ledd under denne forutsetning tør ikke Rygh uttale noen bestemt mening. Efter formen kunde det være Karl eller Karli som manns navn, jfr. karmadr = karlmahr. Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 sp. 1 øre, før 1686 forhøiet til 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 9 dal. 16 sk. I 1907 var skylden mk. 19,91, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. I—3,1 —3, Karm hus vestre, søndre og østre, som var samlet til 1 bruk, skyldte mk. 19,32. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af karnnisa part b. f pd. smor vnder stikkelstadom». Herav fremgår, at Erkestolen eiet en part i gården med en land skyld av 1 pund smør, og at denne part lå under Stiklestad. Parten synes senere å være avhendet; ti hverken efter Gautes eller Olavs jordebøker kan Erkestolen sees å ha eiet noe i gården. Først henimot reformasjonen synes den atter å ha erhvervet en part; ti i lensregnskapet av 1549 opføres x k sp. av gården under «Stiicthenns» gods, hvilket omfattet det tidligere erkebispegods. Tillike opføres i samme regnskap V 2 sp. som krongods, og dette må også nylig være kommet under Kronen, da det ikke finnes i for tegnelsen over krongodset i erkebiskop Olavs jordebok. Ved reformasjonen gikk det tidligere erkebispegods over til Kronen, som i løpet av 1500-årene er kommet i besiddelse av hele gården, idet den i 1590 eiet 4 øre. Omkring 1660 har så Lars Pedersen Brix erhvervet den, for modentlig som pant for pengelån til Kronen. Av dennes enke kjøpte Rasmus Aagesen Magen den tillikemed annet jordegods ifl. skjøte av 28. august, tgl. 12. oktober 1699. (Se Bunes). På skifte i 1727 efter Rasmus Aagesens hustru blev Karmhus taksert for 108 rdl. Efter hans død gikk gården i arv til datteren Elsebe Marie, gift med Broder Boysen, og efter ham til sønnen Rasmus Brodersen Magen, som ved skjøte av 20. februar, tgl. 1. juni 1756, solgte den til major (senere oberstløitnant) Kliiver på Bjartnes for 150 rdl. Ved oberstløitnantinne Selle Marie Kliivers død i 1783 tilfall Karmhus (tillikemed Lund, Hofstad og Tiller) sønnen Broder V Uh. Kliiver. Da dennes barn i 1824 delte det såkalte «Leksdalsgods» mellem sig tilfalt Karmhus og Bunes kaptein og kammerjunker Jakob Mersleb Krog Kliiver. Som nevnt under Bunes fikk han.-, mor, enkefru Sofie Kliiver, ved forlik av 6. desember 1824 en kon tantydelse på 105 spdl. årlig av sine barn, hvorav kaptein Jakob
---- 113 Bind IV ---- Kliiver for Bunes og Karmhus skulde svare de 30. Til sikkerhet blev gitt pant i gårdene. Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1. februar 1829, da der på annen måte var gitt henne sikkerhet for de 15 spdl. av svigersonnen, kaptein Lund. Da kaptein Jakob Kliiver døde i 1828 blev efter rekvisisjon av skifterretten Karmhus solgt ved auksjon den 29. januar 1820 Ved denne blev bygselmannen Jon Olsen hoistbydende med 435 spdl. og fikk skjøte 28. juli, tgl. 14. august 1829. Siden har den vært brukernes eiendom. Bruker e: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520, altså har den formodentlig ligget øde eller kanskje som i Aslak Bolts tid vært brukt under en annen gard. Den første opsitter, hvis navn er kjent, blir således Lauerens, som i 1549 har betalt Vz pund smør i landskyld for V-i ore krongods i Karmhus og x k vet mel for V 2 sp. «Stiicthens» gods, d. v. s. tid ligere erkebispegods. Samme år står han for 6 mk. smor og 1 pund mel i leding. Skibskattmanntallet av 1559 har Eriich på Kar mus. I landboholdsfortegnelsen av 1590 opfores Jon Karmuus med 1 daler. Jon heter opsitteren helt til omkring 1660; men det kan vel ikke være den samme hele tiden. Rimeligst er det å anta, at den første har vært der til omkring 1620 og brukt hele gården. I 1620 bygslet nemlig Olaf Lauritssen 1 øre, for hvilket han betalte 4 daler, og det er rimelig, at dette er skjedd ved den første Jons død. Den følgende Jon tør da være sønn av den forrige og må ha brukt 3 øre. Han og Oluf (Ole) har ikke alltid kommet godt ur av det med hinannen; ti i 1643 heter det, at «Jon Karmhus blev tildømt at bøte til Kongl. Majestæt, for han slog Ole Karmhus tilblods med en støffuer (staur) 2 mark sølv, er 1 daler». Omkring 1650 er der kommet nok en opsitter, Baard Baardsen, som brukte 1 øre. Der var således nu 3 bruk: Jons på 2 øre, Ole Larssens og Baard Baardsens hver på 1 øre. Baard var i 1665 77 år og var således en gammel mann, da han kom til gården. Besetningen på Karmhus var i 1657: På Jons part: 2 hester, 8 naut, 1 bukk, 5 geiter, 9 sauer og 1 svin. På Oles part: 1 hest, 4 naut, 1 geit og 4 sauer. På Baards part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin. Omkring denne tid må Jon være død; ti 1658 har «Laurids Olsen fest i Karmbhus, 2 øre, som enken Siri Karmhus for ham og hendes datter Ingeborg Jonsdtr., han skal have tilegte, velvillig har opladt». Bygselsummen var 10 rdl. for de 2 øre. Denne Laurits eller Lars Olsen var i 1665 40 år.
---- 114 Bind IV ---- På Ole Larssens part er der også i begynnelsen av 1660-årene kommet ny bruker, Lars Olsen, rimeligvis foregåendes sønn. Han var 45 år i 1665. Ved matrikuleringen i 1669 oplyses om de tre Karmhus-gårde: Lars Olsens, 2 øre: Tiende 4 skjepper bygg og 1 td. havre, leding 1 ort 8 sk., småtiende 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang». Baard Baardsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge och brendefang». Lars Olsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge». Ingeborg Jonsdatter blev efter sin første manns død gift med Ole Baardsen, formodentlig en sønn av den tidligere opsitter Baard på den annen Karmhus-part. I hans tid synes gården å være blitt til én. (I 1690 heter brukeren av alle tre parter Ole og tør være samme mann. Skiftet efter Ingeborg Jonsdatter i 1693 er det eldste, som er opbevart fra Leksdalen og hitsettes derfor i sin helhet: Rdl. ort sk. 3 tdr. biug å 6 ort. . 4 2 7 » havre å 1 rdl. 7 5 Kiør å 3 rdl 15 1 quie 2 1 1 do 1 3 1 oxkalf 3 1 oxe 2 2 veder å 1 ort .... 2 4 søfuer å 1 ort .... 1 2 gieder å 2 ort .... 1 1. do 1 12 2 kied å 20 B 1 16 1 buch 1 8 1 røt schiud 3 1 do 2 1 1 suin 2 12 1 do 1 8 1 kopper kiedel .... 2 1 aachlede feld 3 1 kalfschindsdyne . . 16 1 stegepande 1 1 jern støfuer 1 8 1 nafuer 2 1 do 2 1 øxe 10 Rdl. ort sk. 1 do 8 2 gref 8 1 lee 12 1 do 6 1 slibsten 3 1 quindefolck slede.. 1 12 langsleder 1 2 høieslæder 1 1 ploug m. redskab. . 1 20 2 schachel jern .... 16 1 greie og tømmer . . 18 1 bagstjern 1 1 handqvern 1 2 kar 1 1 do 2 1 skab 1 2 gl. kister 2 Boens formue 52 2 Rdl. ort sk. Bortskyldig gjeld Ma rit Laursdtr. udj. f ædrene arf resterer 4 2 Kongl. skatter .... 3 Landsk. til borgerm. Brix 8 3 2
---- 115 Bind IV ---- Rdl. ort sk. Lensmandstold .... 1 Marit Hallum 3 2 Rasmus Aagesen .... 1 2 Gundbjørn Lund . . 1 12 Thøris Hallum 20 OHuf Stikstad 1 1 Rdl. ort sk. Soldatten 16 Find Lars 1 8 Begravelsesomk. ... 3 Salarium 3 1 tiener 2 Lensmanden 3 Mendene 1 Sum 29 1 12 Til deling 29 rdl. 10 sk. Derav enkemannen og datteren hver halvparten med 14 rdl. 2 ort 5 sk. Ole Baardsen giftet sig påny, muligens med en datter på Oppem; ti han sees i 1698 sammen med nogen andre å ha solgt en arvepart i denne gard. Hun døde i begynnelsen av 1707, og samme år giftet han sig igjen, nu med Marit Eriksdatter, visstnok datter på Bru stuen. Ole Baardsen døde i 1717, 82 år gammel, og gården blev straks overtatt av Sevald Olsen, som var Baards svoger, også gift med en datter på Brustuen. (Se Vistætten). Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden på Karmhus således: Skigarden opbrent 4 rdl. — sk 10 tdr. bygg 22 » 48 » 12 » havre 18 » — » 60 lass høi 30 » — » 5 kyr 17 » 48 » 3 kviger 6 » — » 8 småfe 4 » — » 3 små svin 1 » 48 » 1 hest 10 » — » 1 skjud 3 » — » Tilsammen 116 rdl. 48 sk Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården har skog til for nødenhet og måtelig til sagtømmer, ingen seter, måtelig bumark; den betegnes som «letvunden og maadelig kornvis». Utseden var 1 Vz td. bygg, 5 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 20 sommer lass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung naut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper bland korn, 1 td. 2 skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Kommisjonen uttaler, at «denne gaard burde vel i henseende til dens ringe avl været affældt; men som eiermanden af gaarden,
---- 116 Bind IV ---- Rasmus Aagesen, seiv forlangte, at den ved sit forrige leie skulde blive bestaaende, forbliver den og derved». Sevald Olsen døde på Karmhus i 1755, 77 år gammel. Han har dog ikke brukt hele gården til sin død. Datteren Kirsten blev i 1745 gift med dragon Elting Jonssen Auglen, og denne fikk bygselbrev på halve gården av Broder Boysen 23. april, tgl. 13. juni 1746. Elling kjøpte imidlertid allerede i 1740 Stuskin og flyttet dit. Karmhus vestre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum. Lars Larssen fikk så bygselbrev av major Kliiver 20. juni, tgl. 8. september 1756. Han brukte hele gården. Efter ham har Erik Anderssen vært på Karmhus. (Han var visstnok sønn av Anders Auskin). Han døde allerede i 1763, 37 år gammel. Efter Erik er på skifte den 19. januar 1764 registrert 2 hester, 6 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin. Men der var megen gjeld, derav i kontante lån ca. 90 rdl. Aktiva var 85 rdl. 1 ort 16 sk., passiva 101 rdl. 6 sk. Enken, Agnes Larsdatter, lot ved skiftet tilføre, at «da boet med saamegen gjæld er beheftet, at hvis hendes kreditorer ikke vil give hende nogen tids delation til sammes betaling, er hun nødsaget til at lade boets eiendele sælge ved auktion og fragaa denne for hendes livstid bygslede gaard, hvilket vilde geraade hende og børn til største nød og armod». Kreditorene gikk inn på å la henne betale «efter nogen bekvemhed». Hun blev samme år gift med E skild Baardsen Hof stad, som fikk bygselbrev på gården 18. desember 1764, tgl. 20. februar 1765, og drev den betydelig op i de 50 år, han sått der som leilending. (Se Hofstad ætten). Han døde som en forholdsvis meget velstående leilending
---- 117 Bind IV ---- i 1804. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 9 kyr, 4 ung naut, 27 sauer, 18 geiter og 3 svin. Han efterlot sig foruten sølvtoi til en verdi av 8 rdl., 160 rdl. i kontanter og 208 rdl. 3 ort i ute stående fordringer — noget ganske enestående for en leilending —, så han må ha vært en overmåte dyktig mann. Der var 2 husmenn på gården, og Eskild eiet husene på den ene av dem, Sondre Karm husbakken. Boets nettobeholdning var 726 rdl. 1 ort 16 sk., aktiva 824 rdl. Arvinger var enken, Beret Larsdatter, hans annen hustru, og de to dotre av annet ekteskap, Agnes og Marta, som begge var små. Eskild hadde ingen barn av forste ekteskap. Gården blev nu under 17. november 1804 av daværende løit nant Broder Vilh. Kliiver på Bunes bygslet til Jon Olsen Stiklestad, som var blitt gift med enken Beret Larsdatter. (Stamt. Gudding). Undtatt fra bygselen var plassen Østerbakken, for hvis avsavn godt gjordes opsitteren av Karmhus 1 rdl. 1 ort i gårdens årlige land skyld. Han forpliktedes dessuten til å fremskaffe av gårdens skog til Lunds sag det årlig ordinerte kvantum sagtommer samt utføre arbeide og kjøring ved sågen. Som under eiere nevnt, kjøpte Jon gården ifl. skjote av 28. juli, tgl. 14. august 1829. I salget medfulgte 2 /? i sagplassen Hofstad sveet og x \- i Lunds sagbruk. Undtatt fra salget var plassen Karm husbakken nordre, som dengang beboddes av Hans Johansen. I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1837 blev Karmhus delt i to, idet Jon Olsen ved skjote av 4 april, tgl. 6. april, overdrog halvparten til svigersønnen Jakob Olsen Marken og den annen halvpart til sønnen Eskild Jonsen, hver part for 400 spdl. De skulde i fellesskap utrede til Jon Olsen og hustru et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 10 tdr. poteter, 1 mål gjødslet og 1 mål ugjødslet jord, videre jord til 1 bismerpund linfrø og for til 2 kyr og 8 småfe. Eskild Jonsen solgte allerede ved skjøte, dat. og tgl. 6. august 1845, sin gard, Østre Karmhus, for 400 spdl. til Johannes Larssen Musumsenget( Sætran), som i 1847 skjøtet den til Lars Nilssen Selbo for 450 spdl. Skjøtet er utstedt og tinglest den 10. februar. Eskild Jonsen hadde i 1843 kjøpt Sætran av Johannes Larssen. Efter Lars Nilssen hadde Johannes Kristiansen gården en kort tid uten tinglest hjemmel. Han sees i 1852 å ha utstedt et gjelds brev mot 1. prioritet i den og ved kjøpekontrakt av 18. mai 1852, tgl. 9. desember 1859 solgte han den for 400 spdl. til Jakob Olsen Karmhus. Fra denne gikk så gården i 1863(?) over til Kristen Olsen av Skogn, som heller ikke fikk tinglest hjemmel på den. Først 8
---- 118 Bind IV ---- ved en dom av 15. desember, tgl. 2 .mars 1881, blev Kristen kjent eiendomsberettiget til gården. Den gard, som Jakob Olsen hadde, kaltes Karmhus vestre. Jakobs svigersonn, Peter Halvorsen, kjøpte i slutten av 1850-årene en del av gården (det nuværende Karmhusbakken og et stykke til) og denne gard blev kalt Karmhus sondre. Ved forretning av 5. desember 1863, avhjemlet 10. febr. 1864, blev de 3 gårder særskilt skyldsatt: Karmhus vestre for 6 dal. 2 ort 3 sk. ostre » 2 » 1 »10 » sondre » 2 » 3 » I 1865 var besetning og utsed på de tre Karmhus-gårder: På Karmhus vestre (Jakob Olsen): 3 hester, 10 storfe, 24 sauer, 9 geiter og 2 svin. Utsed: 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På Karmhus søndre (Peter Halvorsen): 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 2 geiter. Utsed: 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Karmhus østre (Kristen Olsen): 2 hester, 4 storfe, 13 sauer og 1 svin. Utsed: % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Jakob Olsen hadde Karmhus vestre til i 1872. Da overdrog han den ved skjote av 13-, tgl. 14. august, til svigersonnen, Peter Halvorsen, for 833 spdl. 40 sk. og kår. Hermed samledes Karmhus vestre og sondre. Besetningen på denne samlede gard var i 1875 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 2 svin. Utsed er ikke anfort. På den underliggende plass, Karmhusbakken, var be setningen 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter og utseden V«> td. bygg, 1 td. havre og 2V2 tdr. poteter. På Karmhus østre hadde de 1 hest over og 1 under 3 år, 1 okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og sådde 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Karmhus vestre hadde god skog. Ved kontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober 1874, solgte Peter Halvorsen endel av den til uthugst i 20 år for 1050 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen. Ifølge skjote av 17. mars 1890 kjøpte Peter Karmhus østre, og dermed var hele Karmhus atter samlet til én gard. Av kjøpekon trakten sees, at gården ennu hadde del i Hofstad sagbruk, idet x /n av dette fulgte med i handelen. I 1893 overtok den nuværende eier, Hans Olaus Peter sen, går den efter sin far.
---- 119 Bind IV ---- Karmhusætten. Karl Sul. «Gl. Kahl Suhl 100 aar gl. døde 23 junii» 1708, står det i kirkeboken. Rimeligvis den samme som «Karl Jempt», som i folketellingen av 1666 opføres som husmann på Skavhug og da opgis å være 61 år. I 1665 var han husmann på Molden. Det er utvilsomt efter ham Karlgården Sul har sitt navn. * «Sahl Karl Suhls Encke» f 27. desember 1718, 100 år gl. B l.Per Karlsen Sul, f 1738. B 2 Karlsd. (?) «Jørgen Suls kone» t 12. februar 1734, 72 år. * Jørgen Pedersen Sul, f 1743 (I 1709 kalles han Jørgen Pedersen Jamt, husmann i Sulstuen, senere brukte han to parter av Sul). Han * 2 ) 1734 Anne Olsd. C 1. Per Jørgensen Karlgården, f p. Sul 1773, 67 år. * *) 1728 Beret Olsd. Sul, t 1755, 65 år. * 2 ) 1757 Inge borg Mosesd., f 1793, 82 år. Dl. Ole Pedersen Sul, f. p. Karlgård 1729. * 1757 Anne Eriksd. Østgård Sul, enke. D 2. Anne Pedersd., f. p. Sul 1731. D 3. Jørgen Pedersen Østgård Sul, f. c. 1734 (finnes ikke dbt. i bygden). * Beret Andersd., f. c. 1744. E 1. Peder Jørgensen Østgård Sul, f. c. 1768. * 1798 Beret Olsd. Lillemoen, f. c. 1762. Fl. Jørgen Pedersen, f. p. Lillemoen 1799, f 1810, innebrente p. Garnes. F 2. Beret Pedersd., f. p. Østgård Sul 1801, levde ennu i 1898 i Sparbu. * 1826 Iver Evensen Østnes fra Røskaft i Støren. E 2. Marit Jørgensd., f. c. 1794. D 4. Karl Pedersen Karlgård, f. p. Sul 1736, f p. Hof stad 1804. * 1756 Kirsten Mosesd. El. Peder Karlsen Tillervald, f. p. Karlgård 1757. * 1784 Gisken Halvorsd. Øren, f. p. Øren 1761. Fl. Karl Pedersen, f. p. Tillervald 1795, f 1801. F 2. Halvor Pedersen Tillerenget, f. p. Tiller vald 1798. * 1827 Siri Olsd. Marken, f. p. M. 1800, f P- Tillerenget 1870, dtr. av Ole Jak. M. Gl. Peter Halvorsen Karmhus, f. p. Marken 1828. * *) 1858 Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833, t smst. 1889. * 2 ) 1891.
---- 120 Bind IV ---- Hl. Hans Olaus Petersen Karmhus, f. p. K. 1865. * H 2. Ole Petersen Karmhus, f. p. K. 1870. * H 3. Sofie Petersd., f, p. Karmhus 1858. H 4. Jonetta Petersd., f. p. Karmhus 1862. * G 2. Ole Halvorsen Karmhus, f. p. Tiller 1830, f ugift. F 3 Anne Pedersd., f. p. Tillervald 17Q5, tvil ling med F 1. * 1818 Ole Pedersen (Hof stad), f. p. Nedre Hallemsvald 1797, sønn av Peder Sevaldsen N. Hallemsvald. Han F 4. Karen Pedersd., f. p. Tillervald 1801. F 2. Moses Karlsen, f. p. Lillemoen 1759. E 3. Beret Karlsd., f. p. Julnesset 1762. C 3. Jørgen Jørgensen, f. p. Sul 1712, t 1732 - C 2. Karl Jørgensen, f. p. Sul 1709, t 1719. C 4. Beret Jørgensd., f. p. Sul 1715. B 3. Ole Karlsen Sul. BUNES Gårdsnr. 74. Navnet: af Bunese 1430, 1491. Bwness 1520. Bunes 530. Bunes 1559, 1590, 1610. Buennes 1626. Bunnefi 1664. Bunes 1723. Navnet forekommer ofte og er på flere steder bevislig opstatt av Bu&anes eller Bitiarnes, av hunkjønnsordet biti, bod (fiskerbod, seterbod), således i Berg, Smålenene, i Høland og i f-ørde. Her er det dog betenkelig å anta denne oprinnelse, nar allerede Aslak Bolt har Bunes. Første ledd er vel derfor her intetkjønnsordet bu, kreaturer, og navnet betegner da, at nesset har vært brukt til bu hage, havnegang. Skvlden: Gårdens skyld opføres i 1650 med 1 sp. 2 ore 14 mkl i 1665 med 1 sp. 2 øre 12 mkl. og i 1686 med 1 sp 1 øre 8 mkl. Fra 1836 var den 8 dal. 4 ort 23 sk., i 1907 mk. 16,53, fordelt pa 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bunes, mk. 13,76.
---- 121 Bind IV ---- Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af bunese v. heldaland er anders kampe lauk Erchibiscop Aslac j abrot sin b. f. span.» D. e. Av Bunes 5 heldaland, som Anders Kampe gav erkebiskop Aslak for sin forseelse. Bygslet for 1 spand. Herav fremgår at gården i middelalderen har vært i privat eie, inntil Anders Kampe på Aslak Bolts tid har mattet avstå den til Erkestolen for en eller annen forseelse. Bunes, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum. Fra 1430-årene har altså 1 spand av Bunes og dermed bygsel retten hort under erkebispegodset. Dessuten har 1 øre tilhort Elge sæter kloster; så meget opføres iallfall under «Helligseter» gods i lensregnskapet av 1549. Alt dette gikk ved reformasjonen over til Kronen. Stiklestad kirke eiet — rimeligvis helt siden middelalderen — en landskyldspart på 1 øre og St. lørvens hus (som er oprettet i 1610) 14 mkl. Eiendomsfordelingen var altså i 1650 og efter avfellingen (1686) f ølgende: Kronen (i 1686: Lars Brix): 1 sp. 1 øre — mkl. 2 ore 20 mkl. Stiklestad kirke 1 » — » 1 « » Tilsammen Isp 2 øre 14 mkl. 1 sp. 1 øre 8 mkl. I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix gården blandt me get annet gods for pengeforstrekninger til Kronen.
---- 122 Bind IV ---- Efter Brix' død overdrog enken Anna ved skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1699, til Rasmus Ågesen Hagen gårdene Bunes, Karmhus, Lund, Marken og Tuset eller omtrent de samme gårder, som senere kalles Leksdalsgodset. Ved skiftet efter Rasmus Hagens hustru i 1727 fikk datteren Margrete Bunes (og Vester Holmli). Hun blev gift med kaptein løitnant Brun på Ekle, og denne solgte ved skjote av 14. mars 1733, tgl. 4. mars 1734, Bunes til fru Anna Sofie Måneschiold for 90 rdl. Hun brukte gården seiv og bodde der til sin død i 1740. Sønnen, major Peter Måneschiold, og datteren Karina var eneste arvinger. Major Måneschiold avgav erklæring om, at jomfru Ka rina skulde ha all arven efter moren, deriblandt også Bunes, dog med det forbehold, at når hun døde, skulde han ha sin part i gården. Major Måneschiold døde for sosteren. Hun og majorens enke, Karen Hersleb, blev da enige om å seige gården, hvorpå de ved skjøte av 12. desember 1752, tgl. 7. september 1753, overdrog den til kaptein Jakob Mohrsen for 300 rdl. og kår til Karina lfl. kon trakt av 19. oktober samme år. Kaptein Mohrsen solgte ifl. skjøte av 8. januar, tgl. 20. februar 1760, Bunes til korporal Elias Jonsen Tiller for 460 rdl. Siden har den omtrent alltid vært brukernes eiendom. Brukere: Hvis den Anders Kampe, som nevnes hos Aslak Bolt som tidligere eier av Bunes omkring 1430, har bodd der, så er han altså gårdens første kjente bruker. En 90 år senere har Bord pa Bwness betalt 1 mark ifl. mann tallet over tiendepenningskatten i 1520. Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Torleff betalt 1 pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Bonnes under «Stiichtens gods», d. v. s. det gamle erkebispegods; ennvidere står han for 1 pund smør i landskyld av 1 øre i samme gard under «HelligGetterns» gods, og endelig har han samme år betalt 18 mark smør og 2V2 pd. mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 opføres ennu Tolleff på Bunes. I 1592 har Jacob Bunes betalt 1 rdl. i landbohold, og i et tiende register av 1607 opføres Ellev Bunes. I 1611 har Mikkel Mogensen «leiet» IY2 spand i Bunes og for dette betalt 15 rdl. i bygsel. Han kan ikke ha hatt gården lang stund; for allerede samme år opføres i skattelistene Anders Bunes som leilending, og han var der helt til i 1650-årene. Så har i 1653 «mandhaftig Jens Pedersen, som udi langsomme lig tid haver tjent og endnu er garoiant under regimentet, fest Bunes, I V2 sp. 1 øre 2 mkl. Er meget ringe både på åger og eng og uden lotter og lundes tilliggelse». Han gav i bygsel 12 rdl.,
---- 123 Bind IV ---- men må være død ikke lenge efter; ti i 1655 har «Ole Barosen fest Bunes 1 % sp. % øre, hvilken gard den påboende enke, Ber et Bårds datter, for ham velvillig opladt og avstaaet haver». Bygselsummen var nu 28 rdl. 1 ort 8 sk. Men også Ole er død kort efter; for i 1657 har «Kristen An derssen festet Bunes, IVz sp. V 2 øre, som Ole Barosen fradøde, og hans efterladte hustru, som ikke var mægtig den at besidde, med penge affinde». Kristen betalte 20 rdl. i bygsel. Kristen, som muligens var sønn av den tidligere opsitter Anders, var i 1665 40 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 kyr, 1 geit, 3 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave; men skog er ikke nevnt. Efter Kristen har der vært en Nils på Bunes. Han nevnes i ledingsmanntallet 1682. Men i 1683 heter opsitteren Ole, og han har rimeligvis vært der til henimot slutten av århundredet. Så fikk dragon Elling Olsen, rimeligvis foregåendes sønn, bygselseddel på gården av president Brix 20. februar 1696, tgl. 13. oktober 1698. (Se Øvre Vistætten). Han var der til sin død i 1736. Husmannsplassen Bunesmoen eksisterte allerede dengang; der nev nes i 1718 under Bunes en husmann Anders Moen, som utvilsomt har bodd på denne plass. For Bunes opgis tapet ved svenskenes innfall i 1718 til: Seng- og gangklær og innbo 4 » 72 » Tilsammen 89 rdl. 72 sk. Som ovenfor nevnt kjøpte fru Anna Sofie Måneschiold gården i 1734, og hun brukte den til sin død i 1740. I 1723 oplyses, at den hadde 1 husmann, som sådde 1 pund, skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, ringe bumark; den be tegnes som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
---- 124 Bind IV ---- Ved skiftet efter fru Måneschiold er registrert en besetning på 1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Med gården taksert for 90 rdl. blev da boets samlede aktiva 168 rdl. 1 ort 2 sk.; men passiva var heller ikke mere enn 13 rdl. 21 sk. Avlingen dette år (skiftet er avholdt 16. novbr. i uåret 1740) var 6 tdr. 6 skjepper bygg og 13V2 tdr. havre. Anna Sofie Måneschiold var datter av sogneprest Peder Evemus Kraft og enke efter Matias Måneschiold, der kom i tjenesten i 1679 og endte som kaptein ved Halckes dragoner (Guldalske kompani), tok avskjed i 1716 og dode i 1718. Han hadde da stått i tjenesten i 26 år, derav 19 som premierloitnant ved Akershusiske dragoner, og gjort 22 kampagner. Hans forste hustru var Katarina Reich wein, en datter av generalmajor Georg R., altså en faster av oberst R. på Trones. Matias Måneschiolds far, Peder M., deltok i Gyldenlovefeiden og skal være fait ved Båhus i 1677. Han eiet store godser i Bå huslen, som han tapte ved krigen. Matias Måneschiolds og Anna Sofies sønn, Peter, var født i 1700 og tjente ved 1. Trondhjemske nasjonale inf.reg. fra 1720 hl 1740, da han tok avskjed som major. Han døde i 1742 som slektens siste mann. En bror av ham var Jens Måneschiold, som en tid eiet Bjartnes. Jomfru Karina Måneschiold har visstnok også brukt garden seiv i nogen år; men under 30. august 1748 har hun utstedt byg selbrev på den til Ole Olsen, tgl. 9. april samme år. Hvor lenge han har brukt den er übekjent. Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene uttales, at gården mangler en dagligstue tillikemed matstue, og at den har Kaptein Jakob Mohrsen, som eiet gården fra 1752 til 1760, har formodentlig brukt den seiv. Han var begynt som kaptein des armes (kommandersersjant) i Nordenfjelske dragonregiment, blev fenrik i 1742, løitnant 1747 og kaptein i landvernet av samme regi ment 1752. Elias Jonsen Tiller, som kjopte gården i 1760, var sønn av den tidligere leilending på Tiller, Jon. Da hans foreldre var døde har han nok ment å skulle få bygsle Tiller, muhgens har han hatt etslags løfte på det av gårdens eier, oberstløitnant Kluver; men noget skriftlig har han iallfall ikke fått. Imidlertid flyttet han til Tiller og tilsådde gården, men døde så, og Kluver nektet da enken. Sølvi Olsdatter, å forbli der. Under 28. mai 1765 inngikk Kluver et forlik med Sølvi, «siden hun med hendes salig mand har uden nogen min tilladelse flyttet til Tiller og samme tilsaaet, er vi nu -aaledes forenede, at hun straks flytter til sin eiendomsgaard Bunes,
---- 125 Bind IV ---- og jeg betaler hende det korn, hun har saaet paa Tiller, og for ar beidet for hvert maal saaledes: Efter enkens opgave er saaet 3 tdr. byg å 3 rdl. i 12 maal, 10 Va tdr. havre i 30 maal å 1 rdl. 3 ort, for arbeidet 32 sk. pr. maal, tilsammen 41 rdl. 2 ort 4 sk.» Herfrå gikk åbot for Tiller efter Elias' foreldre, så Kliiver hadde tilgode 6 rdl., for hvilke han presenterte regning i Sølvi Olsdatters dødsbo i 1766. Elias eiet halvparten i Marken, som han i 1764 solgte til Anders Svendsen. Han hadde fått denne part med Sølvi, som først hadde vært gift med Peder Tørrissen Skjørholmen (t 1753) og dernæst med Jørgen Bårdsen Marken, som var død i 1761. Ved Elias Jonsens død i 1764 var der en pantegjeld på gården stor 300 rdl. Sølvi blev samme år gift for fjerde gang, nu med Nils Jenssen Oklan, som så hadde Bunes, til Sølvi døde i 1766. På skiftet efter henne er registrert 2 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 7 geiter og 2 svin. Det synes å ha vært litt bedre utstyr på Bunes enn vanlig på bondegårder i Leksdalen i den tid. Grunnen kan vel være, at der så lenge hadde bodd «konditionerte» på gården. Således noteres ved ovennevnte skifte «1 harv med 26 jerntinder», den første harv med jerntinder, som finnes nevnt ved skifter i Leksdalen, 1 senge sted til 12 sk. og 2 krusfat, en huspostill til 3 ort og 2 gamle bønne bøker er også hver for sig de første av sitt slags i Leksdalen. Gården blev taksert til 460 rdl., og derved blev boets aktiva ganske betydelig efter den tids forhold, nemlig 822 rdl. 2 ort 8 sk.; men gjelden var også stor, så beholdningen blev bare 157 rdl. 3 ort 4 sk. Da Sølvi Olsdatter døde, blev gården solgt ved auksjon 5. juli 1766 til løitnant Daniel Pristrop for 541 rdl. Skjøtet er av 2. januar 1767, tgl. 21. februar. Han eiet også Svinhammer. Pristrop hadde nu Karmhus et par år, hvorefter han under 12. januar, tgl. 15. august 1769, skjøtet Bunes til Ole Sevaldsen Leklem for 650 rdl. Kår til jomfru Måneschiold heftet fremdeles på gården. Ole Sevaldsen har bygslet eller forpaktet bort gården; seiv bodde han på sin eiendomsgård Leklem. Hans Lein eller Bunes nevnes i 1768, Sivert Ingebriglsen Myr var der i 1770 og en Jakob Bunes i 1773. AAuligens har Ole Jorkildsen hatt den som Oles leilending; ti under 15. august 1777 har Ole Leklem skjøtet gården til Ole Jorkildsen for 750 rdl. Men denne kunde ikke klare sig der. Han sees stadig å ha vært stevnet, dels for obligasjons gjeld, dels for annen gjeld. Ved skjote av 21. febr., tgl. 16. august 1784, solgte Ole Tor kildsen Bunes til Broder Vilhelm Kliiver for 799 rdl. Kjøpesummen
---- 126 Bind IV ---- skulde utredes på den måte, at Kliiver innfridde en obligasjon på 600 rdl. til J. H. Meincke og en på 100 rdl. til Ole Leklem; resten betaltes kontant. Nu kom gården, som i lang tid uavladelig hadde gått fra hand til hand, til å bli i samme families eie en rekke år. Broder Vilh. Kliiver bosatte sig på Bunes og var der til sin død i 1816. Han Kliivers gravsted på Bunes 1922. Fot. E. Musum. var født på Bjartnes i 1754, sønn av oberstløitnant Lorents Didrik Kliiver dersteds og altså bror til den i Verdalen meget bekjente major Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes. Hans hustru var Sofia Hersleb Krog, datter av sogneprest Jakob Hersleb Krog. Broder Vilh. Kliiver eiet det såkalte Leksdalsgods, som bestod av gårdene Bunes, Lund, Karmhus, Hofstad og Tiller, altså det meste av Nord Leksdalen. Bunes var hovedgården, og der innrettet Kliiver sig herskapelig; men adkomsten var iallfall om sommeren vanskelig i den tid, da der ennu ikke var annet enn en tarvelig ride eller kløvvei over Klingen. For å komme standsmessig tilbygds hadde derfor Kliiver sine staskjøretøier stående i Hallemsstøen, hvortil herskapet rodde i båt, mens hestene blev ført rideveien over Klingen. Om vinteren, når Leksdalsvannet var islagt, kunde man derimot kjøre helt fra Bunes, og da — fortelles der — måtte Leks dalsgodsets leilendinger stå på isen og lyse op med fakler for gjestene, når de om natten kjørte hjem fra selskap på gården. Ved kgl. allernådigst bevilling av 8. desember 1809 fikk Kliiver tilladelse til å innrette en begravelsesplass for sig og sin familie på gården, dog på den betingelse, «at vedkommende kirke og dens
---- 127 Bind IV ---- bet jente derved intet f ragar i deres lovlige rettigheder». I dette gravsted er Kliiver og flere av hans familie begravet. Det ligger inne i granskogen nogen hundrede meter nordøst for gården; en allé av hengebjørk fører fra hovedveien bort til det. Sønnen, den nedenfor nærmere omtalte major Lorents Didrik Kliiver, har diktet følgende sang til farens minne. Den er innrykket i Trondhjems Adresseavis 1816: «Ved min Faders Grav udi Granskoven ved Bunæs. Hvis er den Grav i Granelund Hvorover Nattens Stjerne venlig luer? — Hvem lagdes der til evig Blund Alt under mørke Granes dunkle Buer? 0, gamle Fader! — Det er Dig! Her lagde du da Vandrestaven, Her fandt du Livets Formaal — Graven Her hviler du! — Sov søedelig! Til denne dunkle Granelund Naar Aldrens Snee engang mm Isse dækker, Jeg vandre skal saa mangen Stund, Og hvile ved den Høi, som dig bedækker Til, gamle Fader! — jeg med dig, Hvor træt du lagde Vandrestaven, Gjensamles atter ned i Graven Sov gamle Fader søedelig!!» Denne Lorents Didrik Kliiver, som har erhvervet sig et navn som antikvar, er født på Bunes 23. desember 1790. Han blev løit nant ved de nordenfjelske skiløpere 1808 og var i 1810 —14 som generalstabsofficer beordret til å opta militærkart over en del av Trondhjems stift; hans krokier i stor målestokk er senere benyttet ved utarbeidelsen av alle over disse egne utgitte karter. Av hans lærere ved det norske landkadettkorps hadde den senere oberstløit nant i den danske hær C. H. J. Sommer, som seiv var antikvar og eier av en ikke übetydelig antikvitetssamling (nu i Kjøbenhavns museum), gitt Kliiver «lyst til at erhverve sig kyndighed i Norges historie og dets oldsager». K.s reiser som kartograf gav ham leilig het til å følge sine interesser, og han utførte en stor del antikvariske tegninger med beskrivelser, som han sendte til Videnskapsselskapet i Trondhjem, på hvis bekostning han deretter 1815 —17 i antikvarisk øiemed bereiste hele Innherred, Nordmøre, Sunnmøre og Selje prestegjeld i Nordfjord. Av det på disse reiser samlede materiale utarbeidet han i 1818 et stort verk «Norske Mindesmærker», som i 1823 blev utgitt av Videnskapsselskapet i et stort kvartbind, hvis plancher kong Karl Johan bekostet. Fra en reise i det sønnen fjelske Norge i 1823 sendte han Videnskapsselskapet 3 håndskrevne
---- 128 Bind IV ---- hefter med tegninger; men dette originalhåndskrift, hvorav dog avskrift finnes i Bergens museum, er gått tapt. Hans beretning med tegninger av trondhjemske minnesmerker fra en ny reise i 1825 var likeledes ansett som tapt; men er nu delvis igjen kommet til rette. I 1820 var K. blitt medlem — den eneste nordmann, som nogensinne blev det — av det svenske patriotiske og Nordens oldtid Major L. D. Kliiver (antikvaren) Efter billede, tilh. frk. Wangberg, T.hjem. dyrkende litteraturselskap «Gotiska forbundet», i hvis tidsskrift Iduna (h. 10 1822) han fikk trykt et stykke «Om Fortidsmindesmærker i og ved Kristiania», navnlig om kirkene i Oslo og om Hovedoens klosterruiner. Et annet handskrift med antikvariske optegnelser på en reise fra Kristi ania til Trondhjem 1821 sendte han også inn til forbundet, som dog al dri lot dem trykke, og blandt hvis papirer i Vitterhetsakademiens arkiv de senere ikke har vært å finne igjen. Tross den uheldige skjebne, som så ledes har rammet flere av hans hand skrifter, er hans fortjenester av navn lig det nordenfjelske Norges arkeo logi betydelige. (Litteratur: Undset: «Om Lorents Didrik Kliiver og hans manuskrpiter» i Historisk Tidsskrift 3 Rk. I). Han døde som major 4. januar 1825 og er begravet på sydsiden av Trondhjems domkirke, tett ved kongeinngangen. En granitsten dekker hans grav. I Trondhjems statsarkiv opbevares en bok med optegnelser, levert i et selskap kalt «Det runde bord», stiftet av R. P. Drejer, H. B. Motzfelt, A. C. Stabell og L. D. Kliiver. Selskapet blev stiftet i 1817 og varte til 1822. Foranstående dikt av Kliiver ved farens grav er oprinnelig levert i dette selskap. Likeså et vers i anledning av hans sønns død, hvor han får anledning til å legge for dagen et meget patriotisk og ikke nettop svenskvennlig sinnelag. Sønnen døde i oktober 1814, altså efter grunnlovsdagen og før foreningen med Sverige. Det lyder så: «Paa min Søns Gravsten, d. 6te Octbr. 1814 Hil Dig! min fagre Søn — du steeg Som Nordmand ned i Jorden Før Norges blide Engel veeg For evig bort fra Norden.»
---- 129 Bind IV ---- Han kunde også være ironisk: Til broren, Jakob Hersleb Klu ver, som efter ansøkning hadde fått titel av kammerjunker, skrev han følgende vers: «Til — I — som efter Ansøgning blev Kammerjunker. Til Lykke Bror! Du Junker alt Er bleven; bl: : v og Herre! — Thi intet er jo dog saa galt Det jo kan blive værre.» Småting i Joh. Herm. Wessels stil kunde han også skrive. Som prøve hitsettes følgende «Gravskrift paa opgivne rim», av en liten samling med titelen «Mit Tidsfordriv», som finnes i original • Trondhjems statsarkiv: «Kom Vandringsmand og læs En Klokkers Eftermæle; Han ofte skreg sig hæs Til Bod for vore Sjele, Han Psalmer sang med Litani Skreg Amen, til det var forbi.» Broder Vilh. Kliiver døde på Bunes som kaptein i 1816. Ved skjøte av 27. oktober 1823 overdrog enkefru Sofia Hersleb Kliiver Leksdalsgodset til sine barn og arvinger for 1000 spdl. og kår av Bunes og Tiller. Arvingene delte ved en forretning av 26. oktober 1824, tgl. 6. februar 1826, godset mellem sig, således at kaptein og kammerjunker Jakob Hersleb Krog Kliiver fikk Bunes og Karm hus, major Lorents Didrik Kliiver Nedre Hofstad og Nordre Tiller, jomfru Edele Katrine Thode Kliiver Øvre Hofstad, fru Selle Marie, gift med løitnant Hegrem, Østre Lund, og jomfru Inger Marie Kliiver Vestre Lund. Lunds sag blev felleseiendom med "h til hver av sønnene og 1 h til hver av døtrene. Det kår, som enkefru Sofia Kliiver ifl. kontrakt av 28. oktober 1823 skulde ha, var: Av Bunes 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter, for til 8 sauer, om vinteren 2 og om sommeren 3 kanner nysilt melk daglig, brenneved efter forlangende, hest til kirke og mølle, fiskerett i vannet, storstuen med sal og klædekammer, kjøk kenet, det lille stabbur, vestre svinehus samt vognremisse ved Hallemsstøen, adgang til bryggerhus, melkebod, naust og stall ved Stiklestad kirke, haven og humlehaven til benyttelse alene, dessuten 12 lass gjødsel til haven. Av Tiller: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og 1 vog smør. Hvis hun flyttet, skulde hun efter behag ha kåret in natura eller i penger. Det blev anslatt til en årlig verdi av 60 spdl.; men ved et forlik av 6. desember 1824, da hun skiftet innbo og løsøre, gikk arvingene inn på dessuten å svare
---- 130 Bind IV ---- henne 105 spdl. årlig i penger, nemlig hver av sønnene 30 og hver av dotrene 15. Til sikkerhet blev der gitt henne pant i gårdene. Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1., tgl. 7. februar 1829, likeså heftelsen på Øvre Hofstad ifl. påtegning av 5. juni samme år, da svigersonnen, loitnant Lund, på annen måte Antikvaren L. D. Kluvers gravsted ved konge- inngangen, Trondhjems domkirke. Fot. E. Musum. gav henne sikkerhet for pengene. Kaptein og kam merjunker Jakob Hersleb Kliiver dode i 1828, hvorpå Bu nes efter rekvisisjon av skiftekomisæren i hans bo blev solgt ved auksjon 29. ja nuar 1829 til loitnant Peter Hartvig Land, som var gift med Broder Vilh. Kluvers datter, Edele Katri ne. Han gav 716 spdl. 60 sk. for den. Der medfulgte i sal get plassen Bakken under Karmhus samt 2 /t av sagplassen Hofstadsveet og x \i i Lunds sagbruk (skjo te 1. november, tgl. 3. desember 1829). Lund kjøpte i 1836 til Røsenget for 250 spdl. Gården hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 21 storfe og 54 sauer og utseden var X- td. rug, 3 tdr. bygg, 24 tdr. havre, 17 s td. erter og 14 tdr. poteter. Enkefru Sofie Kliiver forte egen husholdning til i 1840, da hun på grunn av alder og skrøpelighet gikk over i Lunds brod tillikemed en uekte datter av madame Inger Maria Westgård, f. Kliiver. Hun utstedte under 5. mai, tgl. 18. juni 1840, et gavebrev til fordel for denne datterdatter samt Lund og hans barn. Hun
---- 131 Bind IV ---- døde i 1848. Ved skiftet efter henne blev det bemerket av Lund, at det var en bekjent sak, at avdøde ien rekke av år ikke hadde fått sitt kår på Østre og Vestre Lund, som var tilfalt fru Hegrem og madame Westgård. Der blev ved dette skifte registrert innbo og løsøre for 152 spdl. 4 ort. Dessuten hadde hun hos Nikolai Jenssen innestående 200 spdl., hvorav 50 var hevet til begravelsen. Peter Hartvig Lund, som nu var kaptein, solgte ved skjote, datert og tgl. 6. februar 1856, Bunes for 8000 spdl. til Nordre Trondhjems amts kommune, som brukte den til land bruksskole. Husene blev dengang taksert for 2000 spdl. Mens gården var landbruksskole, blev Bunes tegl verk anlagt av Jakob von der Lippe Hansen, skolens bestyrer. Stenen fraktedes på pram til Hallemsstøen. Bunes landbruksskole blev ned lagt i 1860 og gården med Vestre Lund og Røsenget blev solgt ved auksjon. Landbruksskolens bestyrer, Jakob v. d. Lippe Hansen, kjøpte da gårdene for 6250 spdl. og fikk skjøte 16. oktober, tgl. 13. desember 1861. Gårdens besetning var i 1865 4 Kammerjunker J. H. Kliiver. Efter billede, tilh. frk. Wangberg, T.hjem. hester, 16 kyr og svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasser, Moen og Bakken, med en samlet besetning på 3 kyr, 18 sauer og 2 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Hansen vedblev å drive privat landbruksskole på Bunes endel år, hvorefter han flyttet til Frosta. Bunes med Vestre Lund og Røsenget blev solgt ved auksjon til Hans Lund for 4225 spdl. ved skjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870. (Se også: Jordbruk). Ved skjøte av 14., tgl. 18. august 1886, solgte Lund Bunes for kr. 12 000 til brødrene Martinus og Anders Jonsen Halset. An ders' enke hadde så gården 1907—14. Hun frasolgte i 1911 Karm husbakken til Olaus Karmhus for 1170 kr. Opsitter på plassen var dengang Sirianna Olsdatter, enke efter Johannes. Hun eiet husbygningene og skulde få bo der til 14. april 1912. Fr as kilte par ter: Brandseggen blev frasolgt i 1894 for 1600 kr., Nordvik i 1899 for 2000 kr. og Granholt i 1899.
---- 132 Bind IV ---- TØMMERÅSEN Gårdsnr- 75. Nav net: Tømirås 1590. Thømmeråß 1664. Tømmerås 1723. Et meget almindelig gårdsnavn, som må betegne en ås, hvor der finnes tømmerskog. Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 øre, fra 1836 3 dal. 4 ort 3 sk., i 1907 mk. 4,60. Eiere: Tømmeråsen er antagelig først ryddet i 1500-årene og er som alle nyryddede gårder ved matrikuleringen blitt Kronens eiendom. Den finnes første gang nevnt i 1590. Omkring 1660, da kronen under trykket av pengevanskelig hetene efter krigen 1657—60 avhendet så meget av sitt gods, er hvervet Lars Pedersen Brix gården. Efter ham arvet svigersønnen, lektor mag. Simon Hof den, og han solgte den ved skjote av 13. januar, tgl. 12. oktober 1701 til Rasmus Ågesen Magen. Fra Hagen gikk gården i arv til datteren Anne, gift med oberst løitnant Wenzel Aussig. Hun solgte den ved skjote av 13. desem ber 1749, tgl. 5. mars 1750, til kapellanen Nikolai Simon Kortholdt for 100' rdl. Denne skjøtet gården for samme pris til Anders Svendsen 22. oktober 1755, tgl. 1. juni 1756. Siden har den for det meste vært brukernes eiendom. Bruker e: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Siv ert (Siffuer, Siguor). Han opgav den i 1636 til fordel for svigersøn nen. Herom heter det i lensregnskapene: «Sted og fest Anders Ennersen 1 øres leie i Tømmerås, som Siffuer ibid. for ham oplod, egter hans datter.» Anders Einarsen gav 4 rdl. i bygsel og opføres som bruker ennu i 1680-årene. Han opgis i 1665 å være 54 år gammel. Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 5 naut, 3 geiter og 6 sauer. * Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for andring i skylden. Tienden blev sått til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden 16 sk. Der var humlehave og brennfang, heter det. Opsitteren i 1690-årene het Peder. Han var der iallfall så tidlig som i 1691, da han sees å være stevnet for restanser. Det synes å ha vært smått for ham, og bedre blev det ikke ved at svenskene plyndret hans hjem i 1718. Det tap, han derved led, opgis til:
---- 133 Bind IV ---- 2 tdr. bygg 4 rdl. 48 sk. V 2 td. havre 72 » 20 lass høi 10 » — » 2 kyr 7 » — » 4 småfe 2 » — » Seng- og gangklær 1 > 48 » Gårdsredskap 48 » Matvarer i » — » Tilsammen 27 rdl. 24 sk. En husmannskone, som bodde der, Lars Pedersen Dragons hustru, mistet ved samme leilighet 6 lass høi 3 rdl. — sk. 3 sauskinn 48 » Tilsammen 3 rdl. 48 sk. Peder døde ved disse tider, og enken brukte nu gården en tid. Enken er formodentlig den Guru Olsdatter, som i 1720 blev gift med soldat Anders Pedersen Tømmer åsen. Han overtok nu gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tømmeråsen, at den hadde skog til fornødenhet, ingen seter, måtelig bumark. Den be tegnes som «maadelig letvunden og mislig til korn». Utsæden var 2 skjepper havre og 6 skjepper bygg, avlingen 8 sommerlass voll høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn, 2 skjepper havre («ringe korn») og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. I 1741 bygslet enkefru Aussig gården til Ole Olsen. Bygsel brevet er av 16. april, tgl. 8. septbr. Han døde allerede året efter. På skiftet efter ham viste boet sig å være insolvent, idet aktiva var 19 rdl. 1 ort 4 sk., mens passiva beløp sig til 29 rdl. 3 ort 4 sk. Dette var i slutten av den store treårige uårsperiode, hvilket bl. a. betegnes ved, at avlingen — beregnet efter tiendeangivelsen — var 9 bismerpd. bygg og 9 bpd. havre. Besetningen var 1 unghest, 1 ku, 3 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter. Enken, Marit Sivertsdatter, blev i 1743 gift med Anders Svend sen — visstnok sønn av Svend Leirhaugen — og han brukte nu gården som leilending, til han i 1755 kjøpte den av Kortholt. Han lånte til kjøpet 60 rdl. av Baro Skrove; det var formodentlig kjøpesummen. Ved skjote av 15. februar, tgl. 15. august 1757, solgte Anders den for 150 rdl. til vaktmester Lasse Faren. Omtrent samtidig lyste
---- 134 Bind IV ---- kaptein Aussig, en sonn av oberstloitnanten, odelsrett til den, uten at det dog blev nogen innlosning av. Senere bød Lasse gården tilbake til Anders for 300 rdl. med forbehold av et stykke av ut marken; men så meget vilde ikke Anders betale. Lasse solgte den da ved skjote av 26. januar, tgl. 20. februar 1760, til Anders Jonsen Kolshaugen for 300 rdl. Han forbeholdt sig et stykke av gårdens skog sonnenfor sommer- og vinterveien, hvori han betinget sig hugstrett, dessuten forbeholdt han sig forkjøpsrett til gården. Anders Svendsen blev nu utsagt, men nektet å flytte, idet han påberopte sig, at Lasse Faren hadde lovet ham bygsel for livstid. Herom utspant der sig en prosess, som endte med, at Anders Svend sen ved dom av 17. august 1761 blev tilpliktet å fravike gården. Han var imidlertid død for dommen fait. Lasse Fårens enke, Ber et, fikk odelsskjøte på Tommeråsen av fru Wissing, oberstloitnant Aussigs datter, og hennes bror, kaptein Aussig; det er tgl. 16. august 1762. Anders Jonsen solgte ved skjote av 3. januar, tgl. 17. august 1767, gården til loitnant Tomas Lyng for 300 rdl. Lyng har så, antagelig ved samme tid, bygslet den til lngebrigt Jenssen Jerm stad, som var gift med Guru, enken efter Tomas Larssen Skrove. Se Jermstadætten. Ved skjote av 28. desember 1769, tgl. 22. februar 1770, solgte Tomas Lyng gården til lngebrigt for 350 rdl. På skiftet efter Guru, som døde i 1776, registrertes en besetning på 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter, 9 sauer og 1 svin. Gården kunde, som det heter, «efter dens nuværende omstændigheder» ikke takseres høiere enn til 300 rdl. Der var panteheftelse på den til Johannes Lein for 150 rdl. Aktiva var 384 rdl. 16 sk. og behold ningen 186 rdl. 3 ort 20 sk., så lngebrigt må ha vært en forholdsvis velholden mann. lngebrigt utløste arvingene efter Guru, som var hans egne sted barn, ifl. skjote av 20. februar 1777, og i 1784 solgte han gården for 350 rdl. til Åge Torbersen Aagaard på Stiklestad. Skjøtet er av 21. april, tgl. 16. august. lngebrigt og hustru fikk kår, nemlig en stue, et stabbur samt høiloft og høibod og et stykke jord gren sende til Ausen samt fri brensel og havnegang. Åge overdrog ved skjote av 27. mars, tgl. 16. august 1790, Tømmeråsen for 399 rdl. til sin bror, Ole Torbersen Aagaard, og siden har den fulgt Stiklestad vestre som underbruk. Ole Anderssen Stiklestad lyste riktignok i 1793 odelsrett på sin fostersønn, Jens Ingebrigtsens vegne; men det blev ikke tale om nogen innløsnmg. I 1835 opføres gården som underbruk under Stiklestad vestre med en besetning på 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og en utsed av Yi td. bygg, 4 tdr. havre og 2V 2 tdr. poteter.
---- 135 Bind IV ---- I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe og 8 sauer og utseden / 2 td. bygg og 4 tdr. havre. Der var 2 husmannsplasser: 1. Valoen 2. Tømmeråsvald. Disse hadde tilsammen 2 kyr, 9 sauer og 5 geiter og utseden var % td. bygg, 4 x / 2 tdr. havre og 7 tdr poteter MUSUM Gårdsnr. 76 og 71. av^ et: Museiem 1559 - Mufienn 1590. Mußumb 1626 Musum 1664. Muusum 1723. Oldnorsk Muselmr, en sammensetning med heimr. Første ledd er uten tvil elvenavnet Musa, som også finnes i Dovre i Øyer i Vestre Gausdal og i Støren. Der går en bekk forbi gården (Som familienavn og visstnok som oftest også ellers i skrift brukes formen Musum). Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 spand, allerede i 1655 forhøiet til 1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var skylden 14 dal 1 ort 4 sk Den var da delt i følgende 6 parter: Musum vestre 1 øre 6 mkl., fra 1836: 5 dal 4 ort — østre 15 » | — østre 15 » — lille 14 » f * * 7 » 4 » 7 sk. Tilsammen 1 sp. 12 mkl. 14 dal. 1 ort 14 sk. I 1907 var skylden mk. 34,54, fordelt på 10 bruk, hvorav Gardsnr. 76, bruksnr. 1, Musum vestre mk. 10,11 » 2, Musum østre » 4J4 * 4, Musum lille søndre » 5,'02 » — 5, Musum lille » 241 — 71, Musumenget » 1*94 Eiere: I Steinviksholms lens regnskaper av 1549 opføres % øre av Mussenn som «Stiicthenns» gods. Imidlertid finnes ikke gården opført 1 nogen av de gamle erkebispers jordebøker, hvorfor denne part, hvis den virkelig nogengang har vært erkebispegods, må være erhvervet like før reformasjonen. Likeså sannsynlig kan det være at Kronen dette halve øre efter reformasjonen og da lagt det til det gamle erkebispegods, som var beslaglagt
---- 136 Bind IV ---- Før 1592 er Kronens part i gården vokset til x k spand og før 1620 til 2 ore 12 mkl. Da har iallfall Kronen som eier av den største part vært bygselrådig. Hvem som har vært det før, vet vi intet om. I 1650 eiet Kronen hele gården.. Den var blandt det gods, der som nevnt under Leklem, i 1659 blev pantsatt til Selius Marcelis og av denne transportert til et konsortium, hvorav blandt andre Domkirkens sogneprest, mag. Søfren Hanssen, var medlem. Ved delingen av dette gods tilfalt Musum denne og gikk derefter i arv til hans sønn, amtmann Ove Schjelderup. Ved skjote av 2. april, tgl 6 juli 1708, overdrog amtmannen gården til sin bror, mag. Johan Schjelderup, vicepastor til Skogn, efter hvem sonnen Jens Schjelderup arvet den. „,.,, Ved skjote av 8. mai, tgl. 6. juli 1728, solgte Jens Schjelderup ved sin kurator, justisråd og amtmann Ove Schjelderup, gården for 100 rdl. til Arnt Pedersen Nedre Sende, og siden har den vært brukernes eiendom. Den er altså en av de gårder i Verdalen, som tidligst blev selveiendom. Brukere: I skattemanntallet av 1520 finnes ikke gården nevnt; den må vel altså ha ligget ode dengang. Men i 1549 har Effuenn betalt 1 vog mel i landskyld for % ore av «Mussenn, Stncthenns <rods» Han finnes ikke i ledingsmanntallet for samme år, hvad nu grunnen kan være. I skibskattmanntallet for 1559 er opført Tialuordt på Museiem. ~,—,„ *-i i I 1592 har vi Oluff Musom, som var der til 1627. Da tikk Tholluf EUlufsson bygselbrev på gården og betalte 15 rdl. for «2V2 øres leie i Musum, som Olluf Musum afdode». Han var der ennu i 1660. o Besetningen var i 1657 3 hester, 16 kyr, 19 sauer og 3 svin. Kvegskatten var 1 rdl. 3 ort 6 sk. Det var bare en gard 1 Leks dalen, som hadde storre kvegskatt, nemlig Hofstad. Gården må ved de tider ha vært av de forholdsvis bedre; ti skylden blev ikke foreslått nedsatt ved matrikuleringen 1 1669. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til h rdl. 8 sk og småtienden 1 ort 4 sk. Der var humlehave og brenntang. I begynnelsen av 1660-årene har gården fått en ny opsitter, Iver Ellefsen, som i 1666 var 29 år gammel. Han tor ha vært en sønnesønn av Tholluf Eillufsson. I 1669 var han en av de 6 bønder som deltok i matrikuleringsarbeidet for Faren tinglags vedkommende. Han må være dod omkring 1680; for i begynnelsen av 1680-årene er enken opsitter. Hun er ganske sikkert blitt gi+i op igjen med Bård, som i midten av 1680-årene opføres som
---- 137 Bind IV ---- skattebonde på gården. Han var der ennu i 1691, sees da å være stevnet for «gjorte forstrækninger», som ikke var betalt. Omkring 1698 har Ole Iversen overtatt gården. Han er utvil somt sønn av den Iver Ellevsen, som var der i 1666, og var da 7 år gammel. I 16Q8 solgte han halvparten i Fikse, som han hadde erhvervet ved ekteskap med Siri, datter av Ingebrigt Fikse. Han brukte nu Musum til sin død i 1709. Datteren Marit var i 1706 blitt gift med Kristofer Iversen E/nes, som forst bodde et par år på Overmoen, men så overtok Musum efter svigerfarens død. Un der ham synes det å ha gått tilbake. Adskillig tap led han jo i 1718, da han opgir, at svenskene har tatt fra ham: Tilsammen 77 rdl. 24 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Musum har 1 husmann, som sår % vog, skog til gårdens fornødenhet, seter straks ved går den, måtelig bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden og maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 1 pd grå erter, avlingen 24 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 8 mk. ost. «Formedelst denne gaards goede au vell», som det heter, blev skylden først foreslått forhøiet 6 mkl. og siden, da komisjonen fant bygdens samlede nedgang for stor og derfor gjennemgikk hver gard en gang til, atter pålagt 6 mkl., altså ialt 12 mkl., hvilket visstnok blev uten følge, men dog viser, at gården ansåes for å være meget god i forhold til sin skyld. Antagelig var meget ny opryddet i løpet av 1600-årene. Seteren «straks ved gaarden» er den nuværende Sætran gard, som også kaltes Musumengen eller Musums setermark. Efter krigen har Kristofer hatt vanskelig for å klare sine for pliktelser til landdrotten. I 1726 sees han å være stevnet for 2 års resterende landskyld. Da så gården blev solgt, er han visst blitt der ennu en tid som husmann. Senere gikk det aldeles ut med ham.
---- 138 Bind IV ---- Tilslutt hadde han legd og døde som legdslem på Auskin i 1754, 85 år gammel. Som nevnt kjøpte Arnt Pedersen Nedre Sende gården i 1728 for 100 rdl. Han lånte i 1732 kjøpesummen, uopsigelig i 5 år, av Jens Pedersen Lunden mot pant i gården. To år efter forsøkte Jens å komme i besiddelse av den, idet han forlangte kausjon for de 100 rdl. eller også skjøte på gården, da han ikke lenger vilde betro ham disse penger, «siden han lader gården ved vanrøgt ned raadne, skoven udhugge og engene tilvokse». Det lyktes dog Arnt å beholde den. Da det kom til stykket, var ikke Jens Lunden så urimelig allikevel: På det første ting blev saken utsatt. På det næste, Arnt var stevnet til, svor han, at han ikke møtte, «og Jens erklærede sig da tilfreds med, at sågen udsattes», heter det. Da det led til den tid, lånet måtte tilbakebetales, blev han imid lertid nødt til å seige de to fjerdeparter av gården til brødrene Jon og Tarald Halvorsen Follostuen. For hver av partene fikk han '30 rdl. Mot pant i den halvpart, han hadde igjen, fikk han et lån på 42 rdl. av korporal (senere loitnant) Tomas Lyng, så nu kunde han innfri sin gjeld til Jens Lunden. Skjøtene til Jon og Tarald er av 9. januar, tgl. 8. september 1738. Efter den tid ser det ut til å ha gått fremover med Arnt. Ved skiftet efter ham 9. juni 1764 blev eiendommen taksert for 200 rdl. med en pantegjeld på 50 rdl. Den registrerte besetning var 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter, stort og smått. Boets sam lede aktiva blev 315 rdl. 10 sk. og beholdningen 190 rdl. 18 sk. Herved kan merkes, at Arnt kort før sin død hadde mottatt arv efter sin sønn, Peder Arntsen Tiller. Som ovenfor nevnt hadde Arnt Pedersen i 1738 frasolgt to fjerdeparter av Musum, hvorav den ene fjerdepart eller 21 mkl. til Jon Halvorsen. Jon døde allerede i 1742, og ved skifte efter ham blev gården taksert til det samme, som han hadde kjøpt den for, nemlig 30 rdl. Avlingen opgis ved samme leilighet å være 9 bismerpund bygg og 2 tdr. 2 skjpr. havre, og besetningen bestod av 1 hest, 1 ku, 3 sauer og 3 geiter. 14 mkl. i gården blev utlagt for gjeld. Enken efter Jon, Randi Andersdatter, blev i 1746 gift med Ole Mikkelsen Nedre Holmen, den ene datter, Agnes, med Peder Jonsen og den annen datter, Marit, med Anders Arntsen Musum, sønn av Arnt Pedersen. Arnt Pedersens gard var på skiftet i 1764 utlagt til enken, Ingeborg Andersdatter, og barna. Sønnen, ovennevnte Anders Arntsen, har sikkert overtatt driften straks efter farens død; men først da også moren var død i 1771, begynte han å utløse sine medarvinger. Først kjøpte han imidlertid tilbake den fjerdepart
---- 139 Bind IV ---- (21 mkl.), som faren i 1738 hadde solgt til Jon Halvorsen; men nu var kjøpesummen blitt 139 rdl. 2 ort 8 sk., og enda eiet han litt i gården før, idet han med hustruen Marit Jonsdatter hadde arvet 111/»*I 11 /»* mkl. Skjøtet til Anders er av 21. febr. 1771, tgl. s. d. Senere innløste han ifl. skjote av 15. august 1775 den part, som var tilfalt hans søster Ingeborg efter foreldrene for, hvad den var utlagt henne for på skiftene, nemlig 50 rdl. 1 ort 18 sk. Den gard, som Anders Arntsen nu således hadde samlet, og som utgjorde tre fjerdeparter av det oprinnelige Musum eller 2 øre 15 mkl., har formodentlig allerede dengang fått navnet STORE MUSUM og svarer til de senere Musum vestre og ostre med de av disse gårder siden utskilte parter. Den resterende fjerdepart eller 21 mkl., som Tarald Halvorsen hadde kjøpt i 1738, het da Lille Musum og svarer til de senere Musum lille søndre og lille nordre. Anders Arntsen har sikkert drevet gården godt. Det kan vi bl. a. skjønne derav, at den del, som ved skiftet efter Arnt Pedersen i 1764 var utlagt til enken for 75 rdl., på skiftet efter henne i 1771 blev verdsatt til 85 rdl., «saasom gaarden findes siden den tid at være meget forbedret». Og på skiftet 17. mai 1799 efter hans hustru, Marit Jensdatter, blev gården taksert for 1400 rdl., hvilket de øvrige arvinger fant altfor lavt og forbeholdt sig i tilfelle av odelsløsning «fornyet takst ved dobbelte taksationsmænd». Endda hadde Anders dengang allerede skilt gården ved dens gamle seter, Sætran, som han ved skjøte av 4. januar 1788 hadde solgt til løitnant (senere major) Elling Lyng for 95 rdl-, og som var blitt særskilt skyldsatt for 3 mkl., så den gard (Store Musum), som Anders nu eiet, var på 2 øre 12 mkl. Videre hadde han ifl. kontrakt av 21. februar 1785 bygslet til løitnant Lyng for livstid den del av gårdens skog, som ligger mellem Bunesmarken og Tømmeråsmarken, for en bygselsum av 20 rdl. Ved dette skifte registrertes en besetning av 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 4 kalver, 7 geiter, 14 sauer og 2 svin. Der fantes både bord, stoler, stentøi, glasstøi, ja endog en bibel og endel «aandelige bøger». Besetning, innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 311 rdl. 1 ort 14 sk., hvorved boets aktiva blev 1711 rdl. 1 ort 14 sk. og beholdningen 1360 rdl. 1 ort 6 sk. Han har således vært en efter den tids forhold riktig velstående mann. Anders Arntsen hadde én sønn, Peder, og tre døtre, Ingeborg, gift med Ole Sivertsen Skrove, Ragnhild, gift med Ole Eriksen Holmli, og Marit, gift med Gabriel Eriksen Holmli. I 1802 kjøpte
---- 140 Bind IV ---- svigersønnene Ole Sivertsen og Gabriel Eriksen hver sin halvpart av gården, Ole den vestre og Gabriel den østre for tilsammen 2420 rdl., hvorav til Peder for odelsretten 820 rdl. Skjøtet er av 30. april 1802, tgl. 8. febr. 1803. Ved kontrakt av s. d. fikk Anders et kår på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt senge stuen og et stabbur til fri benyttelse m. v. Hermed var Musum påny blitt 3 gårder. Store Musum blev delt ved en forretning av 13. september 1802 således, at Ole Sivertsen fikk Musum vestre og Gabriel Eriksen Musum østre. Av gårdens 2 husmannsplasser tilfalt den vestre (Bakken, opr. Blæsterbakken, nu gården Musums rønningen) Musum ostre, og den ostre (Musumsåsen) Musum vestre. Alle tre gårder brente i 1805. De lå dengang tett ved hinannen litt sønnenfor der, hvor Musum vestre, ostre og lille sondre nu støter sammen. Som vanlig søkte de brandlidte om tillatelse til å gå om med kollekt «formedelst den deres gaarde overgaaede ilds vaade», og ved stiftamtmannens skrivelse av ( ). april 1805 fikk de tillatelse til å gå i 4 måneder i Nordre Trondhjems amt og Strin dens fogderi «for at modtage de gåver, enhver frivillig vil forunde dem til opretning for det tab, de ved bemeldte ildsvaade har lidt». MUSUM VESTRE Gårdsnr. 76, bruksnr. 1. I 1835 var besetningen på Musum vestre 2 hester, 7 storfe, 18 sauer og 1 svin og utseden 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter. Ole Sivertsen brukte denne gard til han ved skjøte av 6. febr. 1836, tgl. s. d., overdrog den for 450 spdl. til svigersønnen, Jonas Anderssen Skrove. Ole og hustruen Ingeborg fikk et kår, bestående av 3 tdr. bygg å 5 vog, 7 tdr. havre å 4 vog, 8 tdr. poteter, Vé td erter, 1 mål jord med 20 lass gjødsel til, dessuten jord til 1 pund linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe. Ved skjote av 11., tgl. IQ. april 1844, solgte Jonas gården for 600 spdl. til Johan Anderssen, og fra ham kom den ved skjøte utstedt og tgl. 17. desember 1847, til Peter Pedersen Daluni (eller Løe) av Sparbu. Kjøpesummen var 1000 spdl. Peter forpaktet et par år bort gården til Johannes Pedersen Sende, men solgte den så for 800 spdl. til Ole Jakobsen Auskin ved skjøte av 28. novbr., tgl. 14. desbr. 1854. Peter tok plassen Musumsåsen som kår. Siden kom han til Hesgreien og reiste på sine gamle dager til Amerika. I 1857 solgte Ole Auskin gården for 1600 spdl. til Ingebrip Anderssen Gaustad av Byneset. (Skjøte 25. april, tgl. 18. juni).
---- 141 Bind IV ---- Ingebrigt overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 15. oktbr. 1858, gard og innbo til sine barn for 650 spdl., idet han dog forbeholdt sig bruken, men lot sig den tilskjøte igjen allerede året efter. (Skjøte dat. og tgl. 16. august 1859). Grunnen til disse transaksjoner har formodentlig vært å søke å komme sig ut av et eller annet penge ansvar, hvad vi kan slutte av, at Beret Andersdatter Gaustad ved Musum vestre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson eksekusjonsforretning av 9., tgl. 15. april 1859, har fått utlegg i gard og løsøre. Ingebrigt lå forresten hele sitt liv i krangel og førte stadig prosesser, hvilket tilslutt gjorde ende på hans oprin nelige velstand. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 12 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Musumsåsen, for hvilken besetning og utsed ikke er angitt. I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14 sauer og lam og 2 svin og utseden M> td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Gården hadde da ingen husmannsplass. Ingebrigt overdrog gårdens seter, Musumsseteren, til Ellev An derssen Tiller ved kontrakt, dat. og tgl. 5. febr. 1862. Efter Ingebrigt overtok sønnen Andreas gården, og enken In ger tok kår. I Andreas' tid brente gården, ved hvilken leilighet In ger brente inne. Andreas' eldste sønn eier gården nu.
---- 142 Bind IV ---- MUSUM ØSTRE Gårdsnr. 76, bruksr.r. 2. Gabriel Eriksen, som hadde kjøpt denne part av Store Musum i 1802, kjopte i 1820 ennvidere Lille Musum (det senere Musum lille nordre og Musum lille sondre), men solgte atter tredjeparten av denne eiendom eller Musum lille nordre i 1824. Musum østre, sett fra nordvest 1922. Fot. E. Musum. Ved skjøte av 13. april, tgl. 17. august 1830, solgte Gabriel Musum østre, den ene halvpart til sin sønn, Erik Gabrielsen, for 130 spdl., og den annen til Johannes Ellevsen Sendesmoen for 200 spdl. Erik fraskrev sig odels- og innløsningsretten til denne del. Ved kontrakt av samme dato forpliktet kjøperne sig til å svare Gabriel og hustru Marit et kår på 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, 8 tdr. poteter, X A td. kålrabi, for til 2 kyr og 6 småfe samt jord til 8 mark linfrø. Gabriel med hustru tok som kårfolk bopel på den part av Lille Musum, som han fremdeles eiet. (Musum lille søndre). Erik Gabrielsen hadde med sin hustru arvet 2 øre i Fikse, som han i 1829 hadde overdratt til Lars Anderssen Bunes. I 1835 opføres for Musum østre og lille under ett en besetning på 3 hester, 7 kyr og 24 sauer og en utsed av 1% tdr. bygg, 9 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Johannes Ellevsen solgte allerede ved skjøte, utstedt og tg!. 8. febr. 1832, sin halvpart til Ingebrigt Olsen Kragedal av Ork dalen for 400 spdl., og Erik Gabrielsen solgte sin del til Lars Ellingsen ved skjøte av 19. mai, tgl. 14. juni 1838. De to parter var ikke utskilt, hvorfor de to eiere Ingebrigt Olsen og Iver Elling
---- 143 Bind IV ---- sen utstedte skjote i fellesskap, da de i 1845 overdrog hele Musum ostre til Ole Olsen Solberg eller Forbregd for 500 spdl. Skjotet er utstedt 5., tgl. 6. august 1845; men Ole har sikkert overtatt gården flere år tidligere (1841?); for allerede i 1843 har han utstedt feste brev på plasser til to innflyttere fra Singsås, nemlig Svend Peder sen Vinsnes, som kom i 1842, og Hans Pedersen Engen eller Her mo, som kom i 1841. Den plass, Svend fikk, var en eldgammel husmannsplass under gården; den nevnes allerede i begynnelsen av 1700-årene og kalles da Blæsterbakken, hvilket tyder på, at der på stedet i eldre tid har vært jernblåster. Svend Vinsnes' sønn, Peder Svendsen, kjøpte i 1879 denne plass med endel mere av Musum ostre; det er nu gården Musumsronningen. Sivert Sørhaug bygget på plassen Høen i 1841. Denne plass blev solgt i 1861 og er nu gården Musumshoen. Endelig utstedte Ole Olsen under 16. novbr. 1846, tgl. 10. febr. 1847, festebrev til Eskild Olsen Lund på jordstykket Svedjan. Dette er nu gården Musumsaunet. Ved skjøte av 12., tgl. 20. april 1849, solgte Ole Olsen Musum ostre til Anders Olsen Solberg for 600 spdl. Anders hadde dog overtatt gården et par år tidligere. Han kom fra Dalamarken. Oårdens besetning var i 1865 1 hest, 5 kyr, 12 sauer og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Storåkeren og Musumsbakken, med en samlet besetning av 3 kyr og 12 sauer og en utsed av V% td bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kal ver, 16 sauer og lam og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. bland korn, 6 tdr. havre, 1 h td. erter og 10 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, nemlig de to før nevnte og Musumsmyren. På disse føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes 5 /i2 td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Efter Anders Olsens død i 1875 hadde enken, Paulina Peders datter Svarva, gården, til hun i 1882 overdrog den til sin yngste sønn, sersjant Ole Marius Musum. Denne døde i 1918; hans næsteldste sønn Ole hadde da overtatt gården. (Se Solbergætten). MUSUMAUNET gårdsnr. 76, bruksnr. 3, blev ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. febr. 1852, skilt fra Musum østre, skyldsatt for 1 ort 7 sk. (ny skyld mk. 0.97), og av Anders Olsen solgt for 50 spdl. til Eskild Olsen Lund ved skjøte av 3., tgl. 4. febr. 1852. Denne eiendom hadde i 1865 en besetning på 3 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2
---- 144 Bind IV ---- kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 svin og utseden x k td. bygg, 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter. Efter Eskild, som døde i 1908, overtok hans sønn av annet ekte skap, sersjant Johannes Eskildsen Musutn, gården. Han har vært meget benyttet i kommunale tillitshverv. (Se Lundsætten). MUSUMSVEDJAN gårdsnr. 76, bruksnr. 6, blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 5. febr., avhjemlet 6. febr. 1857, og skyldsatt for 21 sk., (ny skyld mk. 0,71), hvorpå Anders Olsen solgte den for 50 spdl. til Ole Jo hannessen ved skjote, dat. og tgl. 6. febr. samme år. Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer og en utsed av l 4 td. bygg, 1% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ole Johannessen solgte den ved skjøte av 19. febr. 1870, tgl. 14. august 1872, til Bernhardus Jenssen for 185 spdl. samt et kår til Einar Pedersen, som for hadde hatt kår av Bernhardus Jenssens gard Musumshoen. (Se denne). I 1875 var besetningen 1 ku, 1 ungnaut og 4 sauer og utseden l /io td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. MUSUMSHØEN gårdsnr. 76, bruksnr. 7, blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 4-, tgl. 5. febr. 1861, skyldsatt for 1 ort (ny skyld m. 0,71) og av Anders Olsen solgt til Martinus Sivertsen for 50 spdl. ved skjøte av 4., tgl. 6. febr. samme år. I 1865 var Johannes Pedersen av Skogn gårdens eier, men kan ikke sees å ha fått tinglest hjemmel på den. Besetningen var da 3 kyr og 6 sauer og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Einar Pedersen Aksnes kjøpte eiendommen for 100 spdl. ifl. skjøte av 30. desember 1866, tgl. 19. august 1868. Skjøtet er utstedt av Martinus Sivertsen, da Johannes Pedersen ikke hadde skjøte. Einar solgte gården allerede ved skjøte av 18., tgl. 19. august 1868, til Bernhardus Jenssen for 100 spdl., idet dog Einar for beholdt sig bruken for sin levetid. Bernhardus Jenssen solgte gården til Einars sønn, Peter Ei narsen Aksnes, for 70 spdl. og kår til Einar Pedersen. Ved skifte i 1874 efter Einars hustru, Beret Pedersd., frafaltes boets bruks rett til eiendommen, idet Einar Pedersen var sikret kår av Musum svedjan, som Bernhardus hadde kjøpt i 1870. Besetningen i 1875 var 1 okse, 2 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden l A td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
---- 145 Bind IV ---- MUSUMRYDNINGEN Gårdsnr. 76, bruksnr. 8. Ved skyldsetningsforretning av 23. april, tgl. 13. august 1878, blev den eldgamle husmannsplass, Bakken (opr. Blæsterbakken), tillikemed en større flate, Rønningen, nedenfor Musum-gårdene og et skogstykke mellem Musum østre og Nastadmyren fraskili og skyldsatt for 1 dal. 3 ort (ny skyld mk. 3,46). Ved skjote av 12., tgl. 13. august 1870, fra Paulina Peder sd. Musum østre blev denne eiendom solgt til den tidligere husmanns sønn, Peder Svend sen, for 1200 kr. MYRMO gårdsnr. 76, bruksnr. 9, blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 8., tgl. 14. august 1888, og skyldsatt for 1 ort 2 sk. (ny skyld m. 0,47), hvorefter Paulina Pedersdatter solgte den for 250 kr. til skomaker Johannes Gundbjørnsen ved skjøte av 10., tgl. 15. august s. å. LILLE MUSUM MUSUM LILLE SØNDRE Gårdsnr. 76, bruksnr. 4. Den fjerdepart eller 21 mkl. av Musum, som Arnt Pedersen i 1738 solgte til Tarald Halvorsen for 30 rdl., blev i dennes be siddelse til hans død i 1775. Ole Arntsen, sønn av Arnt Pedersen Store Musum, lyste riktignok i 1757 odelsrett til de parter, faren hadde frasolgt, altså både denne og Jon Halvorsens gard; men det blev ingen innløsning av. På skifte i 1771 efter Taralds hustru, Lisbet Jonsdatter, var gårdens takst 100 rdl., besetningen var 1 hest, 1 unghest, 1 ku, 2 ungnaut, 2 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva var 152 rdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 96 rdl. 1 ort 6 sk. Efter Tarald overtok hans eneste sønn Ole gården, skjønt han var noget tilårs og blind. Han frasolgte gårdens fjerdepart i Sætran for 10 rdl. til generalauditør Kierulf ifl. skjøte av 21. febr. 1778 for 72 rdl. Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1785, solgte Ole Taraldsen gården til Eskild Bårdsen Karmhus for 260 rdl. og kår til hu struen Beret Olsdatter. Dette bestod av 4 mål åker, et utvist stykke jord til 4 lass høi, Vesterbakken kallet, tillikemed nogen annen høislått straks ved Gjeilvolden på et sted, som kaltes Finhaugen. «som og kan opdyrkes til åger, om hun dertil har lyst og evne*. Dessuten skulde hun ha ved til fornødenhet. For sitt eget ved
---- 146 Bind IV ---- kommende inngikk Ole samme dag kontrakt med Bård Olsen Sende, som påtok sig å ta ham som «fledforing» — «formedelst svaghed og skrobelighed, besynderlig fordi jeg er ganske blind, og da min kone saavel som mine andre paarorende arvinger ei formaar at an tage mig til sytning». For dette skulde Bård ha de 110 rdl., som han hadde i behold av salgssummen for gården. Musum lille søndre, sett fra syd 1918. (I bakgrunnen Musum lille nordre). Fot. E. Musum. Ved skjote av 14. august 1787 solgte Eskild Bårdsen gården for 270 rdl. til Anders Eriksen Karmhus (sonn av Erik Anderssen Lund). Ved en takst, han lot avholde i 1809, blev gården verdsatt til 600 rdl. Efter Anders Eriksens dod fikk enken, Marit Johannesdtr., kg), bevilling til å sitte i uskiftet bo og senere avholde samfrendeskifte. Ved dette blev gården overdratt sonnen, Erik Anderssen, for 400 rdl. Marit dode i 1819; ved hennes død hadde Erik ennu ikke be talt noget av kjøpesummen, og efter rekvisisjon av arvingene blev gården sått til auksjon og den 8. januar 1820 solgt til Gabriel Eriksen for 402 spdl. Gabriel fikk skjote 23. juli, tgl 16. august 1821. Ved denne leilighet brukes for første gang navnet Lille Musum om denne eiendom. Gabriel eiet før Musum østre, som han først skilte sig ved i 1830, som ovenfor omtalt. Ved skjøte av 20. april, tgl. 16. august 1824, solgte han tredje parten av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen Holmli for 183 spdl. 1 ort 16 sk. Denne tredjepart er det nuværende Musum lille nordre.
---- 147 Bind IV ---- Da Gabriel i 1830 solgte Musum østre, som han for hadde eiet, og tok kår av gården, beholdt han de 14 mkl., han ennu hadde igjen av Lille Musum (altså det nuværende Musum lille sondre) som kårsted. Ved skifte efter ham den 12. desember 1831 overtok hans næsteldste sønn, Anders Gabrielsen, gården, som ved denne leilighet kalles Mellem Musum, for 260 spdl. og et kår til moren, Marit Andersdatter, på 1 saufor, V 2 td. bygg, jord til Y 2 td. potetei og V 2 pund linfrø samt husrum. I 1835 forpaktet han bort gården for 5 år til Nils Olsen Øvre Hofstad på de vilkår, at forpakteren skulde svare alle skatter og avgifter. Anders forbeholdt sig endel husrum på gården. Sommeren 1836 solgte han halvparten av eiendommen til broren, Erik Gabrielsen Musum østre, for 100 spdl., og der var under handlet mellem dem om salg av den annen halvpart, da Anders Gabrielsens hustru, Lisbet Mortensdtr., døde i begynnelsen av 1837. Ved skiftet efter henne viste det sig, at boet var insolvent. Der blev da avholdt auksjon 13. febr. 1837 ved hvilken Erik Ga brielsen kjøpte den annen halvpart for 117 spdl. 1 ort 16 sk. Los øret blev utbragt til 3 spdl. 4 ort 6 sk., hvorved boets aktiva kom op i 121 spdl. 12 sk., mens gjeld og omkostninger beløp sig til 173 spdl. 2 ort 14 sk. Erik fikk auksjonsskjøte 9. juni 1837, tgl. s. d. Husene oplyses på denne tid å være i god stand. Utseden opgis å være d /i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter, og der antokes å avles 4 —5 fold korn og 6 fold poteter. Der kunde fødes 3 kyr og 6 småfe. Skogen ansåes dengang neppe tilstrekkelig til brensel og gjerdefang og der var «aldeles intet til husebygning». Ved skjøte av 29. april, tgl. 16. august 1843 solgte Erik Ga brielsen gården for 300 spdl. til Ingebrigt Ellevsen Sende. Fra ham kom den ved skjøte av 30. september, tgl. 12. oktober 1848, til Johannes Larssen Karmhus. Kjøpesummen var 400 spdl. Ved en takst, Johannes lot avholde samme år, blev gården verdsatt til 650 spdl. Den oplyses da å kunne føde år om annet 1 hest, 2 —3 storfe og 15 småfe og å ha en utsed av 7 tdr. korn og 6 tdr. po teter. Husene var gode og jordbunnen fruktbar. Der påhvilte gården et lite kår til Marit Andersdatter. Johannes hadde en kort tid i 1828 eiet Røsenget. Først ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. februar 1852, blev Musum lille søndre og lille nordre skilt ad i matrikulen. Denne gard blev da skyldsatt for 2 dal. 18 sk. og Musum lille nordre for 1 dal. 9 sk. Marta Eskildsd., (Johannes Larssens enke) solgte gården ved skjøte av 9., tgl. 10. august 1858, til Johannes Pedersen Fikse for 400 spdl. og kår. Johannes klarte sig ikke der: Gården blev solgt ved auksjon for 600 spdl. til Even Evensen Skeid, som fikk skjøte
---- 148 Bind IV ---- 10. september, tgl. 15. septbr. 1866. Heller ikke denne synes å ha klart sig. Lars Olsen Bjartnes (som hadde skadesløsbrev i gården for 100 spdl.) overdrog ved kjøpekontrakt av 25. mars, tgl. 20. april 1871, gården til A. C. Aagaard på Hallem for 500 spdl., hvorefter den blev drevet som underbruk. Den er ikke nevnt hver ken i 1865 eller 1875. Aagaard solgte den ved auksjon til Mlkal Hanssen, som fikk skjøte for 3000 kr. 12. april 1878, tgl. s. d. Mikal overdrog den ved skjøte av 21. juli 1880, tgl. 17. august 1881, for samme pris til Peter Larssen av Inderøy. MUSUM LILLE NORDRE Gårdsnr. 76, bruksnr. 5. Som ovenfor nevnt, solgte Gabriel Eriksen i 1824 tredjeparten av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen. Denne var født på Bredingsvald i 1798 og gift med Marta Andersdatter, datter av Anders Eriksen Lille Musum. Disse 7 mkl. er Musum lille nordre. I handelen medfulgte hus bygningene på gården. De to parter blev utskiftet med hensyn til innmark og skog ved en delingsforretning av 20. april samme år. Havningen vedblev dog å være felles. Ole Eriksens part blev i 1826 taksert til 200 spdl. Ole Eriksen døde i 1871, og på skiftet efter ham fikk sønnen, Anders Olsen, skjøte på gården for 300 spdl. og kår til moren 2., tgl. 16. mars 1872. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe og 7 sauer og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 8 sauer og lam og utseden V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Efter Anders Olsens død i 1893 overtok hans eneste sønn, Anton Anderssen, gården. Han er den eneste opsitter på Musum gårdene av den gamle Musumsæt, idet han nedstammer i 6. ledd fra Arnt Pedersen, som kom inn i 1728. Anton kjøpte i 1919 også Musum lille søndre, så nu er det gamle Lille Musum atter samlet til én gard. MUSUMENGET ELLER SÆTRAN Gårdsnr. 71. Denne eiendom er — som før nevnt — Musums gamle seter. At bebyggelsen i en meget tidligere tid også har strakt sig hit, kan sees av de mange gravhauger — antagelig fra vikingetiden —på gårdens grunn. Ved skjøte av 4. januar 1788, tgl. 19. septembei
---- 149 Bind IV ---- 1789, solgte Anders Arntsen Store Musiim denne gards part i -< Musumssæter» til løitnant Elling Lyng for 05 rdl. Ole Taraldsen Lille Musum hadde ved skjøte av 11. mars 1776 solgt den fjerde part, som tilhørte hans gard, for 10 rdl. til generalauditør Kierulf, og denne part var derved gått inn i Værdalsgodset. Den part, som Lyng hadde kjøpt, og som blev særskilt skyldsatt for 3 mkl., ei det nuværende Sætran. Sætran, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum. Elling Lyng bygslet ved kontrakt av 2. mars, tgl. 19. september 1789, Sætran (som ved denne leilighet kalles Musumssæter) til Jakob Anderssen på følgende vilkår: 1) Istedenfor forstebygsel skulde han på den såkalte setervoll opbygge fornødne hus, stue, fjøs, låve og stabbur, for hvilke arbeidslønnen skulde bli ham godt gjort efter billighet, om han snart skulde dø eller bortflytte. 2) Han skulde innhegne og dyrke ca. 20 mål jord omkring husene. 3) Han skulde ha gresning i marken og fritt brenne av sagtømmertopp. 4) Tømmer, tjenlig til sagtømmer, eller som kunde bli tjenlig, måtte han ikke ta, og der blev pålagt ham det flittigste tilsyn med, at ikke fremmede benyttet skogen. 5) De to første år skulde ingen grunn leie betales; siden skulde han betale 2 rdl. årlig. Lyng skulde seiv utrede de kongelige skatter. Jakob Anderssen er således gårdens første opsitter, og Sætran kan regnes som egen gard fra 4. januar 1788. Ved skjøte av 29. juni 1789 solgte Lyng eiendommen til Johan Widerø Tonning. Hermed var hele den gamle Musumssæter gått over i Værdalsgodset.
---- 150 Bind IV ---- Omkring 1800 synes gården å ha vært übebodd. Omkring 1820 har en Johan Anderssen bodd der; han betegnes som «inderst» og opføres ennu i 1836 som gårdens opsitter. Imidlertid heter det i 1835, at eiendommen var forpaktet av en husmann under Hofstad nedre, og der opføres ingen besetning, kun en utsed på V 2 td. bygg, V 2 td. havre og V 2 td. poteter. Ved skjøte av 25. januar, tgl. 2. februar 1842, solgte Værdals godsets daværende eier, Nikolai Jenssen, Musumenget til Johannes Larssen for 200 spdl. Denne frasolgte straks endel av gårdens skog, idet han ved arvefesteskjøter av 2. febr. og 17. august 1842 solgte endel til /. G. Monrad for 40 spdl. og til Peder Borgen for et like stort beløp. Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1843, solgte han endelig hele gården for 100 spdl. til Eskild Jonsen Karmhus. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 11 sauer og 2 geiter og utseden Yé td. bygg, 3% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og lam og 7 geiter og kidd og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre, 5 tdr. poteter og V 2 mål bruktes til andre rotfrukter. Musumsætten I. A. Jon Olsen Sende øvre (var i 1666 28 år). B Peder Jonsen Sende øvre, t 1732 (var i 1666 5 år, bygslet S. i 1706). * x ) Ingeborg Andersd. (Arntsd.?), t 1722, 54 år. * 2 ) 1727 Ragnhild Andersd. Faren nedre. Hun * 2 ) 1735 Hans Kristensen Tiller — de flyttet til Ulvillen omkr. 1740. C 1. Arnt Pedersen Musum, f 1764, 64 år gl., kjøpte M. i 1728. * 1726 Ingeborg Andersd., f 1771, 75 år. Dl. Anders Arntsen Musum, f. p. M. 1731, t smst. 1804. * *) 1765 Marit Jonsd. Musum, hans tre menning, f. p. Øgstad 1733, f 19. juni 1765 på sin bryllupsdag, da hun 3 timer efter sin hjemkomst fra kirken var blitt forløst med en datter. * 2 ) 1766 Maren Jensd. Jermstad, f 1799. E 1. Peder Anderssen, f. p. Musum 1775. E 2. Ingeborg Andersd. Musum, f. p. M. 1768, f smst. 1864. * 1796 Ole Sivertsen Skrove, Mu sum, f. p. Hallem søndre 1770, t P- Musum 1849. F 1. Marta Olsd., f. p. Musum 1797, f 1888. * 1818 Sakarias Pedersen Sendessvedjan, f. p. Melbyvald 1793, t P- Sendesvald 1869. Se Vistætten.
---- 151 Bind IV ---- F 2. Maren Olsd., f. p. Skrove vestre 1799, f p. Skrove 1829. • 1827 Peder Jonsen Skrove vestre, f. p. Borgen 1794, tp. Lyng 1882. Han * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove og * 3 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulslien. Se Jermstad ætten. F 3. Mali Olsd., f. p. Skrove 1802, f som kårenke p. Tiller 1880. * 1827 Iver Olsen Tiller nordre, f P- Tiller 1879, 88 år. G 1. Ole Iversen Tiller nordre, f. 1827 p. Musum. * Anne Tiller. G 2. Ingeborg Anna Iversd., f. p. Tiller 1834. * 1856 Ole Årstad. F 4. Anne Olsd., f. p. Musum 1804, f P- Sende 1887. * 1831 Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem søndre 1791, t p. Sende 1846. Se Øvre Stiklestadætten A. B. C Dl E 1. F 2. F 5. Sara Olsd., f. p. Musum 1807, f P- Sætran 1849. * 1835 Eskild Jonsen Sætran, f. p. Karmhus 1808, f P- Sætran 1886. Han * 2 ) 1851 Kirstine Olsd., f. p. Oppem 1814, dtr. av Ole Pedersen Oppem og h. Gollaug Haldosd. F 6. Sirianna Olsd., f. p. Musum 1809, f P- Huseby 1894. * *) 1835 Jonas Anderssen Skrovevaldet, f. p. Skrove ne dre 1812, f 1847. * 2 ) 1856 Knut Johannessen Huseby. Se Husanætten. G 1. Marta Jonasd., f. 1835, f 1877. * 1858 Gundbjørn Flyan, Moenget. De reiste til Amerika. G 2. Ole Jonassen, f. 1838 p. Musum. * Birgitte Pedersd. Råen. G 3. Ingeborg Anna Jonasd. * Jens Rye på Øren. Ragnhild Andersd., f. p. Musum 1773. * 1794 Ole Eriksen Holmli vestre, f. p. H. 1764, f smst. 1832. Fl. Maren Olsd., f. p. Holmli v. 1795, f 1882. * *) 1821 Mikkel Gundbjørnsen Vangstad, f. p. Holmli 1787, f 1829. * 2 ) 1831 Johan Haldosen Dahl, sønn av D, f 1876. * F 2. Erik Olsen Holmli, f. p. Holmli v. 1797. * 1824 Anne Gundbjørnsd. Holmli, f. p. H. 1793. Gl. Gundbjørn Eriksen Moenget, f. p. H. 1826. (Se ovenfor). * 1858 Marta Jonasd., f. 1835, f 1874. H 1. Jon Gundbjørnsen, f. 1866. H 2. Anne Gundbjørnsd., f. 1858. G 2. Ragnhild Eriksd., f. 1824, f 1825. F 3. Lars Olsen Holmli, f. p. H. 1808, f som inderst smst.
---- 152 Bind IV ---- 1833. * 1831 Ragnhild Petersd. Minsås, f. p. M. 1805, f p. Sørhaug 1877. Hun * *) 1833 Elias El lingsen Sørhaug, t 1868. G 1 Peter Olaus Larssen, f. 1832 p. Holmli. * 1862. F 4. Marta Olsd., f. p. Holmli v. 1799, f p. Kolstad 1882. * 2 ) 1828 Gundbjorn Olsen Kolstad nordre, f. p. K. 1802, t smst. 1886. Gl. Ole Gundbjornsen, f. 1829, reiste til Amerika 1872. * 1853 Maria Larsd., f. c. 1826. H 3. Liva Olsd., f. c. 1857. H 4. Gundbjorn Olsen, f. c. 1853. G 2. Olaus Gundbjornsen Kolstad, f. 1841. * 1865 Ingeborg Toresd., f. 1827 p. Kolstad. Hl.Teodor Martin Olaussen, f. 1867. H 2. Guruanna Olausd., f. 1865. G 3. Ragnhild Gundbjornsd., f. c. 1830. G 4. Ingeborg Anna Gundbjornsd., f. 1835 p. Kol stad. * 1863 Jakob Johannessen Kolstad nor- dre, f. 1827. Hl. Johanna Maria Jakobsd., f. 1866. H 2. Karen Gurine Jakobsd., f. 1868. H 3. Anna Jakobsd., f. 1870. H 4. Anne Jakobsd., f. 1872. H5.01e Jakobsen, f. 1875. E 4. Marit Andersd. Musum ostre, f. p. M. 1779, t smst. som kårenke 1872. * 1801 Gabriel Eriksen Holmli, Musum østre, f. p. Holmli 1763. F 1 Erik Gabrielsen Musum, f. p. M. 1802. * 1823 Anne Haldosd. Fikse, f. 1806, dtr. av Haldo Jakobsen F. og p. Marta Olsd. Sende. F 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807. " 1833 Lisbet Mortensd. Hellan, f. p. H. midtre 1807, t p. Musum 1837. Gl. Gabriel Anderssen, f. 1833, reiste til Amerika, omkom der ved ulykkestilfelle. G 2. Martinus Anderssen, f. 1837 p. Musum. F 3. Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815. E 5. Arnt Anderssen, f. p. Musum 1766. Ingeborg Arntsd., f. p. Musum 1733. * 1758 Johannes An derssen Ulvillen.
---- 153 Bind IV ---- E 1. Ingeborg Johannesd., f. p. Musum 1759. * *) 1784 Arnt Olsen Ulvillen, f 1793, 42 år gl. (Mon sønn av Ole Ol sen Sundby, f. 1752). * *) 1795 Ole Halstensen Kulsli, Ulvillen, f. p. Kulsli 1767. F 1. Brynhild Arntsd., f. i Ulvillen 1784. F 2. Ingeborg Arntsd., f. i Ulvillen 1786. F 3. Kirsti Arntsd., f. i Ulvillen 1789. F 4. Peder Arntsen, f. i Ulvillen 1791. F 5. Anne Arntsd., f. i Ulvillen 1794. * 1817 Otte Olsen Hetlo, f. c. 1795. F 6. Arnt Olsen Ulvillen, f. i U. 1798, f p. Ådalsvolden 1861. * 0 1825 Sigri Olsd. Steinsvald. * ') 1843 E 2. Marit Johannesd., f. i Ulvillen 1761, t p. Musum lille 1820. * 1787 Anders Eriksen Karmhus, Musum lille, f p. Hellan østre 1754. F 1 .«Anders Olsen Tuset, f. 1786. (Faren var ungkar Ole Iversen Haugan). F 2. Erik Anderssen Musum lille, f. p. M. 1792. * 1817 Marta Andersd. Kalset, f. c. 1790. F 3. Ingeborg Andersd., f. p. Musum 1787, f 1868. * ') 1815 Ole Olsen Vestgård Sul, f. p. Vestgård 1787 t smst. 1821. * 2 ) 1830 Arnt Mortensen Breding' f. p. Prestgårdvald 1806. Gl. Andreas Olsen, f. p. Vestgård 1821. G 2. Kirsten Marta Olsd., f. p. Vestgård 1819. F 4. Marta Andersd., f. p. Musum lille nordre 1801, f som kårenke smst. 1885. * 1823 Ole Eriksen Musum lille nordre, f. p. Trygstadvald 1800, t p. Musum 1871. Gl. Anders Olsen Musum lille nordre, f. p. M. 1828, f smst. * Abelona Gurine Jakobsd., f. i Nesne 1834, f P- Musum. Hl.Dortea Margrete Andersd., f. 1860. H 2. Anton Anderssen Musum, f. p. M. 1870. * Jonetta Olsd. Sende nordre, f. p. S. H 3. Julie Oline Andersd., f. 1875, ugift. G 2. Ellev Olsen, f. p. Musum, telegrafbud i Ham merfest, reiste til Amerika 1913 * G 3. Kirsti Olsd., f. 1838. D 3. Peder Arntsen Tiller, f. p. Musum 1728, f P- Tiller 1764 * 1762 Gjertrud Toresd. Tiller, enke, f p. T. 1764, 69 Vi år D 4. Ole Arntsen Musum, f. p. Sende 1726, f p. Musum 1760
---- 154 Bind IV ---- Jon Pedersen Sende øvre, t P- Sende 1774, 72 år. * 1741 Maren Olsd. Skrove. D 1. Peder Jonsen Lund, f. p. Sende ø. 1742, f P- Lund 1807. * *) 1766 Agnes Jonsd. Musum, f. p. Stiklestadsveet 1726, f P- Lund 1800, dtr. av Jon Halvorsen Musum. * 2 ) 1801 Marit Larsd. Østnes, f. p. 0. 1760, t P- Lund vestre 1831. El. Jon Pedersen Lund vestre, f. p. L. 1803, f som lottebruker smst. 1830. * 1827 Anne Bårdsd. Tan- gen, f. p. Kvelstad 1804, dtr. av Bård Larssen Kvel stad og h. Siri Nilsd. F 1. Peder Jonsen Kluken østre, f. p. Lund 1827. * Kirstine Taraldsd., f. 1832. Gl.Teodor Pedersen, f. 1867. G 2. Severin Pedersen, f. 1870. G 3. Martine Pedersd., f. 1862. G 4. Anna Pedersd., i 1865. G 5. Kristine Pedersd., f. 1873. D 2. Jon Jonsen, f. p. Sende øvre 1748, var i 1776 komman dert til de gevorbne i Fredrikshald. D 3. Ole Jonsen Sende øvre, f. p. S. 1746, t smst. 1797. * 1778 Golla Pedersd. Fikse, f. p. Fiksevald 1754. E 1. Jon Olsen, f. 1779. E 2. Peder Olsen, f. 1779, tvilling med E 1. E 3. Kari Olsd., f. p. Sende øvre 1782, f som kårkone p. Fikse 1823 * ') 1804 Anders Sivertsen Sende øvre, f. 1753, fP- Sende 1810, år. * 2 ) 1810 Peder Sivertsen Skrove, f. p. S. 1787. Han * 2 ) 1825 Anne Kristensd. Mikvold. Se Fikse. E 4. Anne Olsd., f. 1784, f 1788. E 5. Marta Olsd., f. p. Sende ø. 1787, t som inderst smst. 1814. * 1806 Elling Sivertsen Skrove, Sende øvre. Han * 2 ) 1817 Marta Andersd. Faren øvre. Fl.°Anne Haldosd., f. 1806. * 1823 Erik Gabriel sen Musum. (Se ovenfor A, B, Cl, Dl, E 4, Fl). F 2. Mali Ellingsd., f. 1809, t 1810. E 6. Jon Olsen, f. p. Sende øvre 1791. D 4. Åge Jonsen Sendesmoen, f. p. Sende øvre 1751. * 1778 Brynhild Iversd., hans tremenning, f. p. Aksnespladsen 1745, dtr. av Iver Aksnespladsen. Hun * 2 ) 1796 Nils Olsen Reppe, Sendesmoen, f. c. 1766. E 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783. * 1809 Jo hannes Fikse, f. p. Kvernmoen 1792. Se Indal nedre.
---- 155 Bind IV ---- F 1. Ellev Johannessen Sende, Øren, f. p. Kvam 1810. +1 ) 1834 Marta Bårdsd. Stiklestad, f. p. Øren 1809, fp. Borgenvald 1875. * 2 ) 1878. F 2. Åge Johannessen, f. p. Sende øvre 1816, bodde i 1865 på en plass i Insalmenningen. * Guru anna Paulsd., f. c. 1823. G l.Olaus Ågesen, f. c. 1847. G 2. Kristbfer Ågesen Vestgård Sul, f. 1851. *. G 3. Martin Ågesen, f. c. 1857. G 4. Oluf Ågesen, f. c. 1862. G 5. Ingeborg Anna Ågesd., f. c. 1843. G 6. Paulina Ågesd., f. c. 1854. G 7. Anna Ågesd., f. c. 1860. D 5. Ingeborg Jonsd., f. p. Sende øvre 1756. D 6. Karen Jonsd., f. p. Sende øvre 1760. C 3. Jens Pedersen Lyngåsen, f. p. Sende 1707, f p- Lyngåsen 1749. * 1739 Elsebe Ellingsd., t 1770, 62y 2 år. D 1. Elling Jensen, f. p. Lyngåsen 1744, bodde i 1801 hos sin bror på Landfald. Ugift. D 2. Maria Jensd., f. 1739, bodde i 1801 hos sin bror på Landfald. Ugift. D 3. Peder Jensen Landfald, f. p. Lyngåsen 1748. * 1782 Ma- rit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. (Se Landfaldætten). C 4. Guru Pedersd., f. p. Sende. * 1740 Ole Olsen Faren nedre, enkemann. (Se Nedre Fårenætten). C 5. Anders Pedersen, f. p. Sende 1728. Musumsætten 11. A. Iver Pedersen Elnes. (Var på Elnes omkring 1700). B 1. Beret Iversd. Lerset, f 1751, 60V2 år. * Jon Danielsen Ler set. Ingen barn. Han * 2 ) 1751 enke Anne Olsd. Slapgård. 82. Villum Iversen Midtholmen. * 1725 Beret Gundbjørnsd. (Se Fårenætten). Cl. Iver Villumsen Folio, sersjant, f. p. Elnes 1726, f P- Folioen 1778. * 1753 Susanna Olsd. Skrove. Dl. Beret Iversd., f. p. Skrove 1754. * 1784 Lars Olsen (N. Stene) S. Eklo, f. c. 1753. E l.Ole Larssen, f. c. 1788. E 2. Iver Larssen Spandet, f. p. Folio 1796, t som karm. p. Spandet 1866. * 1824.
---- 156 Bind IV ---- F 1. Lars Iversen Spandet, f. 1826. * Karen Olsd., f. 1834 i Levanger landsogn. G 1. Karl Larssen, f. 1856. G 2. Iver Larssen, f. 1859. G 3. Grete Larsd., f. 1861. G 4. Ole Larssen, f. 1865. G 5. Anna Sofie Larsd., f. 1869. G 6. Karoline Larsd., f. 1873. E 3. Beret Larsd. Gudding, f. p. Folioen 1785, + som enke p. Gudding 1866. *. E 4. Sirianna Larsd., f. p. Folio 1791. C 2. Gundbjørn Villumsen Holme, f. p. Elnes 1728. (Se Faren). B 3. Kristofer Iversen Musum, f. c. 1671, t p. Auskin 1754, 85 år. Hadde i 1751 legd «formedelst alder og fattigdom». * 1706 Marit Olsd. Musum. C 1. Iver Kristofersen Musum, f. p. Moen 1707, t p. Musum 1742. * 1735 Siri Olsd. Sende. D 1. Sofie Iversd., f. p. N. Sende 1736. D 2. Kristofer Iversen, f. p. O. Sende 1729. * 1762 Marit Olsd. Ekren. E 1. Marit Kristofersd., f. p. Auskin 1763. D 3. Ole Iversen, f. p. O. Sende 1740. C 2. Marit Kristofersd., f. p. Musum 1709. C 3. Sigri Kristofersd., f. p. Musum 1714. * 1737 soldat Jakob Anderssen. 84. Gjertrud Iversd. * 1707 Åge Olsen Bjørstad. Cl. Ole Ågesen Bjorstad. *. D 1. Gjertrud Olsd., f. 1736. (Var i 1751 i Trondhjem). D 2. Anne Olsd., f. 1738. (Var i 1751 på Rød). C 2. Beret Ågesd., f. 1713. (Var i 1751 i Trondhjem). C.3. Marit Ågesd., f. 1707.
---- 157 Bind IV ---- SENDE Gårdsnr. 77 og 78. Navnet: Sendher 1520. af Sendene 1558. Sande 1559. Sennde 1590. Sande 1610, 1626. Sende, Øffre Sende 1664. Neder Sende, Over Sende 1723. Formen Sendene i kapitlets jordebok, som i regelen synes å folge eldre jordebøker, viser utvilsomt, at den oprinnelige form er Sendin, en sammensetning med vin. Første ledd er dog neppe sandr (han kjønnsord) sand; ti der finnes 20 navn på vin, dannet av dette ord, og i alle disse har man a i første stavelse. Dertil kommer, at der er lerjord på gården. Sannsynligvis inneholder første ledd elve navnet Senda, som ennu brukes om en elv i Vågå, en på Valdres fjellet, to i Vossestranda og en i Lærdal. Der går en bekk forbi gården. Skylden: Skylden i 1650 var: For Nedre Sende 1 sp. 1 ore 8 mkl., for Øvre Sende 1 sp. 8 mkl. Den er i 1660-årene blitt en smule forhøiet, idet den allerede i 1665 opføres således: Nedre Sende 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836: 6 dal. - ort 22 sk. Øvre Sende 1 » 1 » — 10 » 1 » 22 » I 1907 var skylden for gårdsnr. 77 Sendre nedre mk. 23,12, fordelt på 9 bruk, hvorav: Bruksnr. 1. Sende nedre nordre, mk. 8,82 2. Sende nedre søndre, » 8,40 og for gårdsnr. 78, Sende øvre, mk. 14.21, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sende øvre, mk. 10,16. SENDE NEDRE Gårdsnr. 77. Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Bakke kloster, hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, men vedblev å holdes samlet som en særskilt forlening, inntil det i 1660 blev pantsatt til Gabriel Marcelis og ved skjøte av 28. april 1675 solgt til Johan Marcelis. Mindre landskyldsparter i gården var beneficeret Lektoratet og Frue kirkes prestebord, den siste er rimeligvis samme part, som ved reformasjonstiden var tillagt kommunsgodset, d. v. s. var lagt til korbrødrenes felles bordhold. I 1650 og 1665 var eiendoms fordelingen således: 1650: 1665: Bakke klosters gods 1 sp. — øre — mkl. 1 sp. — øre — mkl. Frue kirkes prestebord 12 » 12 » Verdalens prestebord 20 » 1 » — »
---- 158 Bind IV ---- Bakke klosters gods kom tilslutt i justisråd Åge Rasmussen Hagens besiddelse, og han solgte i 1748 Sende nedre til opsitteren, Ole Pedersen. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: I 1520 nevnes kun én opsitter på Sende — Laurlss j Sendher — og om ham heter det «nichil habet» (har intet). Dess uten opføres Brønel huskone ibidem, og hun har betalt V 2 lodd 1 kvintin sølv. I 1559 opføres Otther på Sande mellem Fikse og Skrove. Arne het opsitteren på én av Sende-gårdene i begynnelsen av 1600-årene. At han har vært på denne gard, sluttes av, at han ikke opføres i ledingsmanntallet. Ledingen av Bakke klosters gods tilkom nemlig den, som var forlenet med godset, idet det blev solgt til Marcelis med både leding og landskyld. Denne Arne tør være en sønnesønn av den Arnne, som var på Øvre Sende i 1549. Han har vært på gården til i første halvdel av 1640-årene. Opsittere i 1645 er Jens og Jon, i 1650 Peder og Jon. Gården har altså da vært delt i to. Det er rimelig, at Jon er Årnes sønn og Peder muligens svigersønn. Besetningen var i 1657: På Jons part: 2 hester, 8 naut, 3 geiter og 3 sauer. På Peders part: 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 5 sauer og 1 svin. Jon er død før 1660; ti dette år opføres enken og Peder som brukere. I 1665 er opsitterne Jon og Tore Halvorsen. Jon brukte 1 sp., Tore V 2 sp. Tore var i 1666 33 år, og er utvilsomt kommet til gården ved ekteskap med enken efter Peder; ti der opføres i mann tallet en søn, Anders Pedersen, 8 år gammel. Jon var i 1666 33 år og hadde 2 sønner, Anders, 4 år, og Jon, 2 år. I 1669 hadde gården atter bare én opsitter, Arnt Jonsen, rime ligvis sønn av den Jon, som var der fra 1640-årene, og sønnesønn av Arne. Ved matrikuleringen dette år blev der ikke foreslått nogen forandring i skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2% tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. «Findes hom melhaug och brendefang», heter det. Arnt var på Sende ennu i 1691; ti det år er han stevnet for restanser. Han opføres også i matrikulen av 1699 og har muligens vært der til 1705. Peder Jonsen fikk bygselbrev på Bakke klosters gard Sende 2. mars, tgl. 6. juli 1705. Imidlertid er visstnok Øvre Sende blitt bygselledig snart efter; ti allerede i 1706 bygslet han denne gard.
---- 159 Bind IV ---- Anders het opsitteren i 1713 og 1718. Han opgir under sven skenes innfall det sistnevnte år å ha lidt følgende tap: Tilsammen 67 rdl. 72 sk. Ole Pedersen Tiller har så overtatt gården, antagelig omkring 1722. I 1723 oplyses, at den har 1 husmann, som sår 1 vog, skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Den be tegnes som «tungvunden og mislig til korn». Utseden var IY2 tdr. bygg, 4V2 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og 6 sauer Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr. havre, 12 mk. erter og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 8 mkl., og herom heter det: «For denne gaards ringe aufvel er dend med ovenstaaende affelding anseet. Er ellers intet andet for opsidderen uden ved sin gaards aufling at fortjene.» Det ser ut, som om Arnt Pedersen, sønn av Peder Jonsen Øvre Sende, en tid har vært bruker sammen med Ole Pedersen; ti han kalles Arnt Pedersen Neder Sende i 1728, da han kjøpte Musum. Som ovenfor nevnt, kjøpte Ole Pedersen ifl. skjøte av 26. juni, tgl. 9. september 1748, gården av Åge Hagen for 150 rdl., hvorav 60 rdl. betaltes kontant. Ved skjøte av 1. desember 1759, tgl. 20. febr. 1760, overdrog han den til sin sønn av annet ekteskap, Bård Olsen, for 200 rdl. Ole skulde dog fremdeles bruke den halve gard, så lenge han formådde, og svare halvparten av de på gården fallende skatter. På den annen side skulde Bård, så lenge denne ordning vedvarte, kun betale halve renter av kjøpesummen, som blev stående i gården. For det tilfelle, at han opgav også den annen halvpart, forbeholdt Ole sig og hustru et kår, bestående av 4 mål åker, «saasom en i høstning, en i opvælte, en i 3dje hænde og en i 4de hænde, som han skal pløie og harve samt indhøste», dessuten for til 2 kyr og 6 småfe samt hest til og fra kirken og ellers, når det til annet bruk behøvdes, fri formaling, fri brenneved og til bruk stuen på den østre side av gården. Hvis en av ektefellene døde, skulde utredslene forminskes til det halve.
---- 160 Bind IV ---- Ole Pedersen døde i 1765. Han efterlot sig en nettobeholdning av 277 rdl. 1 ort 20 sk. iberegnet kjøpesummen for gården, 200 rdl., hvorav intet var utredet. Det ser ut til, at han har brukt halve gården til sin død; ti der registrertes efter ham 1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut og 1 geit. Bård Olsen hadde så Nedre Sende til i 1811, da han ved skjøte av 6., tgl. 7. febr., overdrog den for 600 rdl. til svigersønnen Gunder Olsen, som var gift med hans eneste barn Ingeborg. I Gunders tid nevnes for første gang Nilsstueplassen, som han i 1824 bortfestet til Ole Eriksen Hofstadvaldet for en årlig avgift av 8 spdl. og 12 arbeidsdager. Plassen er dog utvilsomt eldre; ti allerede i 1740 nevnes en Nils Sendespladsen, og det tør være ham, plassen er opkalt efter. Nils var en sønnesønn av Ole Pe dersen Sende og altså søskenbarn av Gunder Olsens hustru. Gunder Olsen overdrog ved skjøte av 7. febr. 1826, tgl. s. d., gården til sin næsteldste sønn Bård for 900 spdl. og et betydelig kår, bestående av 4 tdr. bygg, 16 tdr. havre, 8 tdr. poteter, x k td. rug, Va td. erter og V\ td. hvete samt for til 3 kyr og 5 småfe. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 25 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I Bård Gundersens tid nevnes for første gang plassen Svedjan, hvorav han i 1828 festet den ostre del til Sakarias Pedersen for en årHg avgift av 6 spdl., hvorav halvparten skulde utredes i form av arbeide for 12 skilling dagen. Plassen er dog utvilsomt meget eldre. Bård klarte sig ikke på Sende: I løpet av 10 år hadde han beheftet gården langt op over skorstenspipene, idet den var pantsatt for 400 spdl. til Hans Brun ifl. obl. av 3. juli 1828 og for 600 spdl. til Trondhjems sparebank ved obl. av 17. august 1836. Da den siste blev misligholdt, lot banken gården seige ved auksjon og fikk sig den tilslått for 400 spdl. Skjøtet er av 5. mars, tgl. 9. april 1840. Under samme dato skjøtet banken den for 1140 spdl. til Inge brigt Ellevsen Holmli og Tore Bersvendsen Rønning. Tore for paktet i 1841 et stykke av gården, kallet Nedstupladsen, til Ole Gundersen Sende. Tore Bersvendsen skjøtet under 16. mai 1843, tgl. 10. oktober 1844 sin halvpart for 600 spdl. til Ingebrigt Ellevsen, som således blev eier av hele gården. Ingebrigts hustru, Guru Larsd., døde i 1843, og ved skiftet efter henne viste boets passiva sig å være 1306 spdl. 4 ort 23 sk., hvoriblandt en obligasjon til Jelstrup på 1230 spdl., hvorefter hele beholdningen blev 24 spdl. 1 ort 16 sk. Gården blev utlagt til Jelstrup.
---- 161 Bind IV ---- Ved denne tid opgis utseden å være 2 tdr. bygg, 10—18 tdr. havre, 10—12 tdr. poteter, og der foddes 4—5 hester, 16—18 storfe og 30—40 småfe. Der var fornøden skog til brenne og ski fang, men neppe til bygningstømmer, og tålelig havnegang. Går den hadde 5 husmannsplasser, som tilsammen svarte 24 spdl. i årlig avgift. Bård Gundersen døde i 1841. Efter hans dod kjøpte enken, Magnhild Andersd., Rognhaugen, hvor hun døde i 1845. Hun efterlot sig en beholdning på 4 spdl. Tore Bersvendsen flyttet til Buran i Skogn, hvor han en tid bodde som losjerende og inderst med en stor familie i meget små kår. I 1846 blev der endog holdt efterforskning for å bringe hans hjemstavn på det rene, idet han da visstnok hadde mattet få fattig understøttelse. Ingebrigt Ellevsen flyttet i 1843 til Holtålen. Nedre Sende blev nu kjøpt av Jon Petersen Mikvold, som fikk skjote av Ingebrigt Ellevsen, dat. og tgl. 14. august 1844, og som hadde gården til i 1854. Da overtok sonnen, Johannes Jonsen, og svigersønnen, Johannes Pedersen, den i fellesskap; men et års tid efter skiftet de ut ved delings- og skyldsetningsforretning av 13.—14. juni, avhjemlet 14. august 1855; liver part blev skyld satt for 5 dal. 23 sk. Jon Petersen utstedte så under 14., tgl. 15. august 1855, skjøter for 650 spdl. for hver og kår av begge parter. Johannes Jonsen fikk Sende nedre søndre, i daglig tale kalt Nedre Sende eller Voldåkeren, og Johannes Pedersen Sende nedre nordre, oftest kalt Midtre Sende. SENDE NEDRE SØNDRE Gårdsnr. 77, bruksnr. 2. Denne gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 12 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden var IY2 tdr. bygg, 9 tdr havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1. Berg dalen, 2. Nilsstuen, 3. Nilsstuen nedre. Kreaturholdet på plassene var 3 kyr, 13 sauer og 1 geit og utseden % td. bygg, 3M> tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden X A td. rug, IV2 tdr. blandkorn, 7 tdr. havre, M td. erter og BV2 tdr. poteter. Der var nu 2 husmannsplasser, hvorpå føddes 3 kyr og 7 sauer og såddes 3 /h> td. bygg, Vh tdr. havre og 4 tdr. poteter. Johannes hadde gården i over 30 år. I 1887 kjøpte han Sende øvre og solgte da Sende nedre ved skjøte, dat. og tgl. 2. febr. 1888, for 7000 kr. til Martin Jørgensen Vang, som bare hadde den i 4
---- 162 Bind IV ---- år, idet han ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892, overdrog den til Johannes Ellevsen Eklo for 5500 kr. Fraskilte parter: Bergdalen, gårdsnr. 77, bruksnr. 4, blev skilt fra Sende nedre søndre ved skyldsetningsforretning av 22., tgl. 27. april 1891, og Sende nedre søndre, sett fra syd 1918. Fot. E. Musum. skyldsatt for 19 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorpå Martin Vang solgte den til Lorents L. Berg for 500 kr. ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892. Der medfulgte for kjøperen og hans kones levetid fri havnegang i Sendes utmark for 1 ku og 4 småfe. Lorents avhændet den allerede året efter for samme pris til Ole Hanssen Sende. (Skjøte 15. april, tgl. 10. august 1893). Sende vestre, gårdsnr. 77, bruksnr. 5, er fraskilt Sende nedre søndre og skyldsatt for mk. 2,80 den 9. mai, tgl. 20. juni 1892. SENDE NEDRE NORDRE gårdsnr. 77, bruksnr. 1, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 16 sauer og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1. Sendessvedjan. 2. Lilleakeren. 3. Lilleakeren nedre. På disse var husdyrholdet til sammen 3 kyr, 12 sauer og 6 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
---- 163 Bind IV ---- I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden Vs td. hvete, Vs td rug, 2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 10 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå føddes 1 ungnaut og 1 sau og såddes 2 /is td. bygg, % td. havre og 13/4l 3 /4 tdr. poteter. Sende nedre nordre, sett fra sydøst 1929 Fot. H. Anderson SENDE ØVRE Gårdsnr. 78. Eiere: Øvre Sende har visstnok helt fra middelalderen vært beneficeret Verdalens prestebord. En liten landskyldspart var fra begynnelsen av 1600-årene odelsgods og en lignende liten part var fra omkring midten av 1600-årene beneficeret Frue kirkes kapellani. Efter matriklene var således eiendomsforholdet: I 1650: I 1665:
Verdalens prestebord 1 sp. — øre 4 mkl. 1 sp. — øre 8 mkl. Odelsgods 4 » 8 » 4» 8 » Frue kirkes kapellani 8 » Tilsammen 1 sp. — øre 8 mkl. 1 sp. 1 øre Odelsparten tilhørte i 1669 presten Jens Kristofersen Svaboe, fra hvem den gikk i arv til datteren Mette, gift med regiments
---- 164 Bind IV ---- skriv er David Tomassen. (Se Minsås sondre). Denne solgte ved skjote, datert Minsås 4. januar 1693, parten til Laurits Hesgreien, men som omtalt under Minsås sondre blev det intet av dette salg. Parten er omkring 1720 gått over til Rasmus Ågesen Hagen og siden til datteren Anna, gift med oberstløitnant Aussig. Hun solgte ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, disse 8 mkl. sam men med Lund til major Kliiver. Sende øvre, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson. I 1872 blev gården solgt til Martin Eriksen Svinhammer, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: I ledingsmanntallet av 1540 står Arnne på Sanndenn for 1: 2 pund smor og 2 pund mel i leding. At dette gjelder Sende, er utvilsomt; ti han opfores mellem Jermstad og Fikse. Og i skib skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Arne på Sundum. Der er han anbragt mellem Trygstad og Bjorgan. Tarald het opsitteren på gården i begynnelsen av 1600-årene, omkring 1620 avlost av Peder, som har vært der til over midten av 1650-årene- Han skattet i 1630-årene for 8 mkl. odelsgods. Efter ham kom for 1657 Jens, som kun har vært der kort tid. Besetningen var i 1657 1 hest, 10 naut, 1 geit og 9 sauer. I 1665 er der en ny opsitter, Jon Olsen, som da var 28 år og rimeligvis kommet dit ved ekteskap med enken efter Jens; der var nemlig en sonn, Ole Jensen, 16 år gammel, hjemme på gården. Tienden sattes i 1669 til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave;
---- 165 Bind IV ---- men skog er ikke nevnt. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Jon ser ut til å ha vært på gården helt til i begynnelsen av 1700-årene. Peder Jonsen, som i 1705 hadde bygslet Nedre Sende, fikk bygselbrev på Øvre Sende 1. febr., tgl. 6. juli 170 b. Han var antagelig sonn av Jon Øvre Sende, og av, at han har bygslet gården så kort tid efter, at han hadde bygslet Nedre Sende, kan man vel slutte, at Jon Øvre Sende er dod ved disse tider. Det tør ha vært vanskelig for ham i forstningen: Han sees et par ganger a ha vært stevnet for landskyld. Under svenskenes innfall i 1718 led han et tap, som for ham må ha vært meget betydelig. Det er spesifisert således: Tilsammen 103 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Øvre Sende, at der er skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 fjerding fra gården, god bumark. Den betegnes som «letvunden og mislig til korn». Ut seden var IY2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 35 sommerlass høi og besetningen 2 x /2 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 16 mkl. «formedelst dends nogenlunde goede aufling og gode boemark». Skiftet efter Peder Jonsen, som døde i 1732, viser ganske tarve lige økonomiske vilkår. Av besetning registrertes 2 hester og 1 føll, 2 kyr, 4 ungnaut (hvoriblandt en skogløbingsokse), 5 geiter og 3 sauer. Aktiva var 62 rdl. 2 ort 16 sk., og da morsarven til det første kull barn innestod i boet, blev passiva 20 rdl. 2 ort 10 sk. større enn aktiva; boet var altså fallitt. Per Jonsens enke, Ragnhild Andersdatter Nedre Faren, blev i 1735 gift med Hans Krlstensen Tiller, som fikk bygselbrev på Øvre Sende av biskop Hagerup 12. januar, tgl. 4. mai 1735. Pers eldste sønn, Arnt, hadde i 1728 kjøpt Musum, en annen sønn, Jens, kom til Lyngåsen, og en tredje, Jon Pedersen, bygslet 11
---- 166 Bind IV ---- Øvre Sende. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 12. september 1740, tgl. 4. mars 1741. Antagelig har Hans og Ragnhild nu tatt kår. . Husene på gården var dengang nogenlunde i stand. Dog ut tales ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der trengtes ny sengestue, og at låven måtte veies op på midten. Der var S ° Jon°Pedersen sått nu på gården i 36 år. Ved skiftet efter ham i 1776 var besetningen omtrent den samme som ved hans tiltre delse nemlig 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 5 geiter og j sauer. Boets samlede aktiva var 119 rdl. 14 sk. og beholdmngen 64 rdl. 1 ort 11 sk. Efter jons dod sått enken, Maren Olsdatter, et par ar på man nens bvgsel, hvorpå hun avstod gården til sonnen, Ole Jonsen, som fikk bygselbrev av sogneprest Peder Krog 12. august 1778. Ole skulde'efter forening underholde moren. I Oles tid blev endel av gårdens utmark opryddet ved nedsettelse av husmenn, saledes i 1781 da sogneprest Jakob Krog bygslet til Ole Ellevsen en husmannsplass under Øvre Sende, «som han seiv av odemark oprvdde». Med dette synes det imidlertid ikke a være blitt stort bevendt; ti i 1801 har plassen ligget ode, og det er rimeligyis den samme plass, som prost Brandt i 1810 bygslet til Ole Knsto fersen oo- som da betegnes som «et stykke jord i Øvre Sendes ud mark 'som tidligere har undergaaet nogen dyrkning, men efter sin nuværende beskaffenhed kan ansees som nyrydmng» Den arlige avgift for denne plass blev fastsatt til 5 rdl. samt 6-8 dagers arbeide i slåttånnen og 6-8 i skurånnen. Denne plass er det I 1792 bygslet Krog til Åge Jonsen Sende plassen Sendesmoen, cm hvilken det oplyses, at den for er innhegnet, dog med forpliktelse til av utmarken å rydde et stykke til 7 å 8 lass hoi. (Moagjerdet). Den årlige avgift var 3 rdl.,"som skulde betales med annearbeide. Da Åge dodef blev samme plass bygslet til ungkar Nils Olsen Reppe mot en årlig avgift av 5 rdl. og forpliktelse til a oprvdde iord til 4 lass hoi. , , , , Ole Jonsen Øvre Sende dode i 1797. Ved hans dod var boets aktiva 234 rdl. 1 ort 22 sk. og beholdningen 171 rdl 1 ort 18 sk, så han har ikke vært så dårlig okonomisk situert. Blandt innboet noteres en så forholdsvis sjelden ting som et slagur til 3 rdl. Ole var gift med Golla Pedersdatter Fikse, og hun drev garden på sin manns bvgsel til i 1815, da hun avstod bruksretten tU ivieersonnen E& Sivertsen Vestre Skrove, som hittil hadde bodd som inderst hos svigermoren. Han hadde vært gifi.med da ■ teren Marta, som var dod i 1814 uten barn. Elling fikk bygsel
---- 167 Bind IV ---- seddel 6. juni, tgl. 16. august 1815, og tilstod ifl. kontrakt av 5. juni svigermoren Golla et kår på IY2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 1 td. poteter og for til 2 kyr og 6 småfe, hvilket kår ved en påtegning av 6., tgl 7. februar 1816, blev foroket med \¥z tdr. bygg og 2 tdr. havre. I 1831 avstod Elling sin bygsel til Anders Ellingsen ti allem, som var en sonn av Ellings søskenbarn. Elling og hustru, Marta Andersdatter, tok da kår: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, ¥a td. erter, for til 2 kyr og 8 småfe og et jordstykke. Kårets årlige verdi blev anslått til 20 spdl. Anders fikk bygselbrev av prost Brandt 7 januar, tgl. 8. februar 1831. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 22 sauer 11 geiter og 2 svin og utseden ¥2 td. bygg, 6 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Anders døde i 1846 og efterlot sig ikke stort. Boets aktiva blev ved auksjon 190 spdl. 3 sk.; men der var adskillig gjeld, deriblandt obligasjonsgjeld til proprietær Jelstrup på 60 spdl. mot pant i losøre, så beholdningen blev bare 16 spdl. 4 ort 12 sk. Enken, Anne Olsd., blev nu sittende på mannens bygsel og lot gården drive av sønnen, Elling Anderssen. (Se Øvre Stiklestadætten). Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16 sauer, 8 geiter og 2 svin, og utseden var I¥2 tdr. bygg, 8 ? tdr havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 5 husmannsplasser, nemlig: 1: Sendesmoen, 2: Sendeslian, 3—4: Sendesvald, 5: Sendessvedjan. Disse hadde tilsammen en besetning på 2 hester, 8 kyr, 30 sauer, 10 geiter og 1 svin, og utseden var 2 ¥a tdr. bygg, io'td havre og 14% tdr. poteter. På hver av plassene Moan 0.0- Lian holdtes hest. Under 17. september 1840, tgl. 17. september 1861, blev der inngått forlik om merkene mellem Sende øvre, Marken, Sætran og Kjesbu, og 8. oktober 1868 avholdtes grenseopgang mot Åsen den er tgl. 16. november 1869. Anne Olsdatter festet i 1866 plassen Lian til Johan Peter Eriksen Åsen og i 1867 Moan til Peter Arntsen. I 1871 var gården bortforpaktet for 1 år til Peter Pedersen Musum. Ved kgl. skjøte av 28. mai 1872, tgl. 13: august s å blev Sende øvre solgt til Martin Eriksen Stiklestad eller Svinhammer for 900 spdl. samt kår til Anne av en kapitalverdi på 200 spdl og en jordavgift til Verdalens sogneprest på 3 tdr. 2 skjepper 3 3 / i fjerdingkar sedebygg samt 1 sau in natura. Jordavgiften blev kapitalisert til 346 spdl., den er avlest i 1873. Martin Eriksen kjøpte i 1873 Holmsveet og har vel da over dratt Sende til den forrige leilendings sønn, Elling Anderssen,
---- 168 Bind IV ---- som imidlertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på gården; han opføres dog i 1875 som selveier. Gårdens besetning var dengang 3 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden tø td. rug, IV2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 7 tdr. havre, Va td. erter og 6 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hvorpå føddes 1 hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes V 2 td bygg," SV»« tdr. havre og BM2 tdr. poteter. Ved kjøpekontrakt av 22. august, tgl. 2. oktober 1874, solgte Elling Anderssen endel av gårdens skog til uthugst i 30 år for 500 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilsen Sulstuen. Skogen blev i det hele hardt medtatt i denne tid, hvilket tilslutt førte til, at det offentlige, som hadde prioritet i eiendom men, under 23. januar, tgl. 3. februar 1880, lot nedlegge forbud mot åvirkning i gårdens skog. Johannes Jonsen Sende nedre kjøpte gården for 4800 kr. ril. skjøte utstedt av Martin Eriksen 30. april, tgl. 3. juni 1887. Fr as kilte par ter: Sende lille, gårdsnr. 78, bruksnr. 2, og Sende lille søndre, gårdsnr. 78, bruksnr. 3. Ved skyldsetningsforretning av 28. april, tgl. 12. august 1873, blev der fraskilt Sende ovre to husmannsplasser, hittil brukt av brødrene Ole og Tore Bastiansen. Den fraskilte del blev under navnet Sende lille nordre skyldsatt for 1 dal. 4 sk. (ny skyld mk. 2,37), og brødrene har da visstnok straks tatt hver sin plass 1 be siddelse som selveiere, Ole den del, som i matrikulen kalles Sende lille og Tore Sende lille søndre. Se Åkranætten. I 1875 betegnes begge som selveiere. På Oles part var beset ningen 2 kyr og 3 sauer og utseden tø td. bygg, 1% tdr. havre og 2V2 tdr. poteter, og på Tores 2 kyr og 3 sauer, tø td. bygg, 1% tdr. havre og 2 tdr. poteter. Skjøte på hele eiendommen blev først utstedt 17. august 1886, tgl. 16. august 1887, for 1000 kr. av Martin Eriksen til Ole Bastiansen, da Tore forlengst var dod uten arvinger. FIKSE Gårdsnr. 70. Navnet: Fixe 1520. Fixe 1559. Fixett 1590. Fyxe 1610. Fexe, Fixe 1626. Fixe 1664, 1723. Formen fra 1590 leder på spor til den oprinnelige. Denne må ha vært Figgisefå, hvori første ledd er eiendomsformen av Figgir, et sannsynlig eldre navn på Leksdalsvannet, som hos Aslak Bolt
---- 169 Bind IV ---- kalles Fixsior, hvor første ledd allerede er forkortet (for oldnorsk Figgissjor). Sjønavnet er på regelmessig måte dannet av oldnorsk Figg, nu Figga, som er navn på den elv, som danner vannets avløp. Siste ledd er eid (intetkjønnsord) eid. Gården ligger oppe på et eid eller skar, som fra Leksdalsvannet fører over til hoved dalen. Lignende forkortelse av -eid i siste ledd som her finner mun i Øvre på Ytterøy, i Helge i Egge og i Vestre i Stod. Skylden: Skylden var i 1650 1 spand. Gården blev i 1836 skyldsatt under ett for 9 dal. 1 ort 1 sk., skjønt den da for lenge siden var delt i to parter. I 1907 var skylden mk. 19,24, fordelt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Fikse nordre, mk. 9,13, bruksnr. 2: Fikse søndre, mk. 7,21. Eiere og bruker e: Fikse er en av de Verdalsgårder, som har vært lengst i bønders eie. Den har vært i opsitterens eller hans nærmeste slektningers besiddelse helt siden midten av 1600-årene, altså nu i snart 300 år. Nielss j Fixe har ifl. manntallet over tiendepenningskatten av 1520 betalt 1 mark. Da han ikke har betalt noget for jordegods, må vi slutte, at gården dengang iallfall ikke var bondegods. Hvem som eiet den, vet vi intet om. Friick paa Faxann, som i 1549 står foran Sanndenn (Sende), må ha vært opsitter på Fikse. Han er sått i en leding av 8 mk. smør og y 2 vog mel. Eriich paa Fixe, som i skibskattmanntalle; av 1559 er anbragt mellem Skrove og Sende, er naturligvis sam me mann. I begynnelsen av 1600-årene var Peder leilending på Fikse og fra omkring 1620 Iver. Gården eiedes i 1620-årene av Håkon Larssen på Helgeland og Torstein Ramstad i Åsen. Senere har opsitteren Iver kjøpt den; ti i matrikulen av 1650 opføres 2 øre 8 mkl. som hans egen odel. De øvrige 16 mkl. eiet i sin tid Anders Helkand, som i 1640 makeskiftet dette sammen med annet gods til Kr onen. Denne solgte i 1754 disse 16 mkl. til opsitteren, Karl Pedersen Fikse nordre. Fra slutten av 1650-årene var Ingebrigt Iversen, foregåendes sønn, eier og bruker. Han var i 1666 51 år gammel. Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 2 buk ker, 2 geiter, 15 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 3V2 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug och hustømmer», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring j skylden. Ingebrigt må være død ved disse tider; for i 1670 har «enken» gården.
---- 170 Bind IV ---- I 1680-årene heter opsitteren Tor. Han er rimeligvis kommet dit ved giftermål med enken. I 16 ( )0-årene er Ole Iversen Musum eier av en halvpart i Fikse, erhvervet ved arv, idet han var gift med Ingebrigt Fikses datter Siri. Da han bygslet Musum efter sine foreldre, overdrog han ved skjøte av 14. april, tgl. 25. juni 1608, sin halvpart til Gunder Anderssen Rosvold. Vi vet, at denne har eiet hele gården; men hvordan han er kommet til den annen halvpart, vet vi ikke, da skjotet — efter hvad der oplyses ved tingsvidne 23. oktober 1728 — blev forkommet under svenskenes innfall i 1718. Rime ligvis har også Gunder vært gift med en datter av Ingebrigt Fikse. Tore synes å ha vært på Fikse og brukt gården til sin dod i 1708. Gunder beholdt Rosvold som bygselgård og bodde der. Fikse bygslet han til svigersonnen, Anders Lauritssen Leirfald, som var gift med datteren Guru. Bygselseddelen er av 6. juli 1712, tgl. s. d. Anders var utkommandert som dragon i krigen 1718—19 og var blandt dem, som ikke kom tilbake. Enken sått nu en tid med gården, som var blitt nokså ribbet av svenskene, der opgis å ha tatt: Tilsammen 121 rdl. 72 sk. Guru blev ikke sittende lenge som enke. I 1720 giftet hun sig med Jon Jonsen Øgstad. Gunder Rosvold var dod i 1718, og Fikse gikk nu i arv til Guru og hennes soster Marit, som var gift med Anders Torrissen Lyngåsen. Jon overtok bruken av hele gården, men uten å innlose Marits part. Ved matrikuleringen i 1723 angis Fikse å ha skog til fornodenhet, seter U mil borte, ringe bumark. Gården hadde en liten bekkekvern, som lå ode, men kunde gjenoptas og da svare 3 sk årlig i skatt. Den betegnes som «tungvunden og temmehg til korn». Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og x h pund erter, avlingen 26 sommerlass høi og 2 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 1 ore «formedelst dends goede auflingv. Dette er en forholdsvis betydelig forhoielse, som viser, at gården
---- 171 Bind IV ---- må ha vært i meget god stand, og det kan vel neppe være tvil om, at dette skyldes, at den så lenge hadde vært selveiendom. Jons hustru, Guru Gundersdatter, dode i 1740. På skiftet efter henne er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut. 4 geiter og 1 svin. Gården blev utlagt med 14 mkl. til enkemannen og 4% mkl. til hver av dotrene, Ranni Andersdatter, Beret og Inge borg Jonsdotre. Gurus datter av forste ekteskap, Ranni Andersdatter, var gift med Fast Olsen tielgåsen, og han lot under 4. mars 1741 lyse odelsrett til Fikse på sin hustrus vegne. Han innløste derpå forst Jon Jonsens 14 mkl. ifl. skjote av 8. septbr. 1741, tgl. s. d., og de øvrige arvinger ifl. skjote av 15. oktober 1758, tgl. 21. februar 1750, hvorefter han eiet halvparten av den samlede gard, svarende omtrent til det nuværende Fikse sondre. Den annen halvpart, som var tilfalt Gunder Rosvolds annen datter Marit, svarer til Fikse nordre. I 1761 lyste Fast Olsen også odelsrett til denne part; men det blev ikke nogen innløsning av. Av en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene fremgår, at husene på gården ved den tid må ha vært i nokså måtelig stand, idet der trengtes ny sengestue, stabbur, matstue og saufjøs. På skiftet 11. oktober 1764 efter Fasts hustru, Ranni, regi strertes en besetning på 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 2 svin. Fikse søndre taksertes da for 100 rdl., hvorved boets aktiva blev 171 rdl. 14 sk. Der hvilte pantegjeld på eiendommen til et beløp av 50 rdl. Beholdningen blev 100 rdl. 10 sk. Ved skjøte av 20. november 1768, tgl. 22. febr. 1769, overdrog Fast Fikse søndre til sønnen, Anders Fastsen, for 250 rdl. og et kår, bestående av et nærmere betegnet jordstykke på vestsiden av gården samt fritt husrum etc. Anders hadde ikke gården lenge: Ved skjøte av 11. mars 1772 solgte han den for 330 rdl. til Peder Jonsen Fikse nordre, som derved blev eier av hele Fikse. Gunder Rosvolds annen datter Marit, der som ovenfor nevnt, var gift med Anders Tørrissen Lyngåsen, blev enke i 1740, giftet sig i 1741 med Karl Pedersen Haga, og da Guru Fikse nettop var død, overtok han nu den halvpart av gården, som Marit hadde arvet efter faren. Således blev gården delt; den part, som Karl overtok, svarer nærmest til Fikse nordre. Ved besiktigelsen i 1747 oplyses om denne gard, at den trenger ny dagligstue, matstue, sengestue, stall og fjøs og nytt underlag under låven. Skogen var god. Ved skiftet efter Marit i 1769 registrertes 1 hest, 1 stallokse, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin. Karl hadde på auksjon i 1754 kjøpt de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere hadde vært krongods, for 11 rdl Skjotet er av 14. juli, tgl. 15. august
---- 172 Bind IV ---- 1760. Dette sammen med boets 14 mkl. blev verdsatt til 100 rdl-, og der hvilte på eiendommen en pantegjeld på 60 rdl. Boets sam lede aktiva var 310 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 131 rdl. 3 ort 15 sk. Gården blev nu overtatt av Peder Jonsen Leiråstuen, som var gift med Marits datter av første ekteskap, Karen Andersdatter. Han fikk skjøte av sine to svogre, Ole Tomassen Tiller og Haldo Fæbyvaldet, 15. august 1769, tgl. s. d., og av svigerfaren Karl 24. april 1771. Tilsammen betalte han 170 rdl. Peder Jonsen kjøpte — som ovenfor nevnt — i 1772 også den annen Fikse gård, så nu var atter eiendommen samlet. Efter Peder Jonsen, som døde i 1804, arvet hans eneste dattei, Golla Pedersdatter, gården. Hun hadde vært gift med Ole Jonsen Øvre Sende, som var død i 1797, og hadde Sende på mannen> bygsel til i 1815, da hun avstod bruksretten til svigersønnen Elling og tok kår. Fikse bygslet hun til Anders Sivertsen, som hadde vært dreng på Øvre Sende og var gift med Gollas datter Karen. Ved skifte efter Anders, som døde i 1810, registrertes på Fikse 3 hester (hvorav en til 70 rdl.), 2 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 7 geiter og 1 svin. Boets innbo og løsøre verdsattes til 517 rdl. 3 ort 8 sk-, dessuten var der endel utestående fordringer, så boets aktiva blev 560 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 447 rdl. 11 sk. Karen giftet sig i 1810 med Peder Sivertsen Skrove. Han har formodentlig brukt Fikse, så lenge Golla eiet den. Siden bodde han på gården som inderst og døde der i 1824, Karen året efter. Golla Sende solgte Fikse ved auksjon 28.-29. mars 1822 til Ellev Jonsen Skrove som høistbydende for 1263 spdl., han fikk skjøte 3. novbr-, tgl. 5. desbr. s. å. Ellev overtok pantegjeld på 700 spdl. og ydet Golla et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 2 tdr. poteter, for til 1 ku og 4 sauer samt med den betingelse, at hvis Golla skulde dø før hennes 4 datterbarn var 15 år, skulde kåret brukes til deres underhold og r A av det bortfalle, efterhvert som barna opnådde denne alder. Hun døde i 1824. Ved sin død hadde hun tilgode av Ellev mot pant i Fikse 500 spdl. Ellev Jonsen har ikke bodd på gården, men dels forpaktet den bort, dels drevet den som underbruk. Den 3. oktbr. 1827 sees der å være avholdt skifte efter forpakteren Peder Jenssen Fikse. Efter den übetydelige besetning, som er registrert i boet, ser det ut som om han ikke har brukt hele gården. Muligens hadde Ellev alle rede da delt den. Ellev solgte så gården i 1827: En tredjedel eller 1 øre til Mikal Toresen Ulvillen for 450 spdl. og to tredjedeler eller 2 øre til Erik Oabrielsen Musum for 800 spdl. Begge skjøter er datert 7. februar, tgl. s. d. Den siste del er det nuværende Fikse nordre
---- 173 Bind IV ---- FIKSE NORDRE Gårdsnr. 79, bruksnr. 1. Erik Gabrielsen solgte ved skjote av 14-, tgl. 15. august 1820, gården til Lars Anderssen Bunes for 800 spdl. Erik overtok året efter halvparten av sin farsgard, Musum ostre. Fikse nordre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum. Lars festet i 1830 et jordstykke, Erikplassen, som husmanns plass til Ole Anderssen mot en årlig avgift av 6 spdl. og plikt arbeide på 4 dager i vårånnen, 10 dager i hoiånnen og 4 dagers potetoptakning å 10 sk. dagen samt 10 mål skur å 12 sk. Tellingen i 1835 omfatter begge Fiksegårdene under ett. Be setningen var 3 hester, 7 storfe, 22 sauer, 5 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 10V2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved en takst i 1840 oplyses, at gården kunde fø 2 —3 hester, B—98 —9 klavebundne og 20 småfe, og at utseden var 14 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Kornet antokes å gi 5 —6 fold, potetene B—lo.8 —10. Taksten blev 900 spdl., hvorav husene 3 —400. Lars Anderssen døde i 1845. Ved den tid opgis utseden a være IV2 —2 tdr. bygg, 10 —12 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter. Der antokes å avles 5 —6 fold korn og 7 —B fold poteter. Beset ningen var 2 hester, 6 storfe og 18 —20 småfe. Fornøden skog, simpel havnegang. Gården hadde 2 husmannsplasser med til sammen 10 spdl. i årlig avgift. Den blev verdsatt til 950 spdl, og der var 600 spdl. pantegjeld på den til proprietær Jelstrup.
---- 174 Bind IV ---- Boets aktiva var 1136 spdl. 4 ort 2 sk. og beholdningen 323 spdl. 3 ort 10 sk. Lars var gift med Beret Gundersd., datter av Gunder Olsen Sende. Hun blev i 1846 gift med Johannes Anderssen Faren, som således kom i besiddelse av Fikse. Den 15. august 1854 blev der avholdt skyldsetningsforretning, hvorefter denne del av gården fikk navnet Fikse nordre og blev skyldsatt for 6 dal. 17 sk. Beret hadde forst vært gift med Sivert Sivertsen Kråg og hadde med ham en sonn, Gunder Sivertsen. Han overtok Fikse nordre efter moren og stedfaren ifl. skjøte fra Beret av 15., tgl. 16. august 1854. Kjøpesummen var 1000 spdl. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 9 kyr, 25 sauer, 2 geiter og 2 svin og utseden \¥i tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplassen 1: Fiksesveet, 2: Lang sveet. Disse hadde en besetning på tilsammen 2 hester, 2 kyr, 11 sauer og 3 geiter og en utsed av x k td. bygg, 2% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden % td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, x k td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da 3 plasser: Langsveet, Fiksesveet og Skotrøen med en samlet besetning på 3 hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og 7 geiter og en utsed av :u /4o td bygg, 2% tdr. havre og Q tdr. poteter. Efter Gunders død i 1877 sått enken, Beret Maria Olsd., nogen år med gården, hvorefter hun ved skjote av 25. mai, tgl. 17. august 1881, overdrog den til sønnen, Sefanias Gundersen, for 4800 kr. og kår. Sefanias solgte den ved skjøte av 13. mars 1890, tgl. 8. april 1892, for 5000 kr. og kår til fon Lorentsen Myr slo av Sparbu. Da Jon døde i 1894, kjøpte Anders Nilssen Fikse søndre går den ifl skjøte av 12. juli s. å., hvorefter begge gårder atter var samlet på én hand til i 1907, da Anders solgte den til Andreas Finstad fra Ogndalen. Fr as kilte par ter: Fikseaunet, gårdsnr. 79, bruksnr. 3, skyld mk. 0,62, blev ira skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 15. oktbr., tgl. 10. desbr. 1885, skyldsatt for 1 ort 14 sk. og av Sefanias Gundersen solgt til Anders Anderssen for 600 kr. ifl. skjøte av 2. mars 1886, tgl. s. d. Fikse østre, gårdsnr. 79, bruksnr. 4, skyld mk. 2,28, blev fra skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 18.. tgl. 20. juni 1889, skyldsatt for 1 dal. 20 sk. og av Sefanias Gundersen solgt til /ohannes Olsen for 1400 kr. ved skjøte av 19., tgl. 21. juni 1889.
---- 175 Bind IV ---- FIKSE SØNDRE Gårdsnr. 7 ( ), bruksnr. 2. Mikal Toresen Ulvillen hadde gården i 5 år, hvorpå han ved skjote av 14., tgl. 15. august 1832 solgte den til Peter Belbo for 400 spdl. Belbo lånte penger til kjopet av Johs. P. Monrad, og Fikse søndre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum. da han ikke kunde klare sine forpliktelser, blev gården solgt ved auksjon den 20. novbr. 1830 til Monrad, som lot Belbo bli på gården som forpakter. Ved skjote, utstedt og tgl. 10. febr. 1847 solgte Monrad den til Nils Nilssen Haugset av Sparbu for 400 spdl. Nils var gift med Malena Jeremiasd. Auskin. Malena dode i 1883 og Nils i 1884. Deres eneste sonn, Anders Nilssen, overtok da gården. An ders var gift med Anne Ellingsdatter Sende ovre. Som ovenfor nevnt var han fra 1894 til 1907 også eier av Fikse nordre. Anders og Anne hadde 2 dotre, Mette og Marta. Siden Anders dode i 1909, har den eldste datter Mette drevet gården. Marta er i Amerika. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 4 storfe, 8 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer og 2 geiter og en utsed av r Æ td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 4 geiter og kidd, 2 svin og griser, og utseden IV2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, Ys td. erter og 8 tdr. poteter. På Fikseplassen var
---- 176 Bind IV ---- besetningen 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og utseden X A td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Fikseætten. A.Anders Nilssen Rosvold. (Var i 1666 30 år). B. Gunder Anderssen Rosvold, kjøpte Fikse 1698. (Var i 1666 3 år). Cl. Guru Gundersd. Rosvold, f P- Fikse 1740, 53% år. * J ) 1711 Anders Lauritsen Leirfald, Fikse, t i krigen 1719. Bygslet Fikse av svigerfaren 1712. * 2 ) 1720 Jon Jonsen Øgstad, Fikse. Han * 2 ) Susanna Ågesd. Valstad, enke. D 1. Ranni Andersd. Fikse, f. p. F. 1715, t smst. 1764. * 1736 Fast Olsen Helgåsen, Fikse, f. p. Helgåsen 1708, tok Fikse sondre på hustruens odel. Han * 2 ) 1765 Beret Mikkelsd. E 1. Anders Fastesen Fikse, f. p. Helgåsen 1740, overtok Fikse 1760, solgte den 1772. * x ) 1768 Ranni Tomasd. Skrove. *-) 1773 Gjertrud Ulriksd. Vuku, enke, f. p. V. 1736. F 1. Ranni Andersd., f. i Ulvillen 1777. E 2. Ole Fastsen Snausen, f. p. Fikse 1743. * l ) 1778 Lisbet Olsd. Mælen, f P- Snausen 1788, 30 år gammel. * 2 ) 1789 Marit Olsd. Årstad- vald. Fl. Johannes Olsen Snausen, f. p. S. 1782, solgte S. 1842. F 2. Fast Olsen, f. p. Mælen 1784. F 3. Elias Olsen Trygstadvald, f. p. Snausen 1787, f 1837. * 1809 Magnhild Eriksd. Trygstad store. Gl. Lisbet Eliasd., f. p. Trygstad 1809, f p. Øren 1848. * 1839" Otte Johan nesen Myr, f. p. Øren 1811. G 2. Erik Eliassen, f. p. Trygstad 1812. G 3. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald 1816, f 1824. G 4. Ole Eliassen Borgen, Mikvold lille, f. p. Trygstad 1818, f som kårmann p. Øren 1892. * 1846 Marta Kristine Kristensd. Valberg, f. 1809, f P- Mik vold 1888.
---- 177 Bind IV ---- H 1. Marta Olsd., f. 1846. H 2. Kristine Olsd., f. c. 1850. H 3. Mikal Olsen, f. c. 1847. G 5. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822. E 3. Lars Fastsen, f. p. Fikse 1751. E 4. Beret Fastsd. Fikse, f. p. F. 1747, bodde i 1801 som in derst p. Skei, var da enke. * 1778 Jon Anderssen Mar- ken. Fl. Anders Jonsen, f. c. 1779, bodde i 1801 som in derst p. Skei. E 5. Guru Fastsd. Fikse, f. p. F. 1749. * 1777 Lars Olsen Stiklestad, Bredakeren Haug, kjopte Bredakeren Fl. Marit Larsd., f. p. Stiklestadvald 1770. * Peder Lagesen Haug, f. c. 1776. G 1. Lars Pedersen, f. c. 1800. E 6. Peder Fastsen, f. p. Fikse 1753. E 7. Ranni Fastsd., f. p. Fikse 1755. Beret Jonsd. Fikse, f. p. F. 1723, f p. Hallan 1772. *») 1752 Peder Jonsen Hallan nordre, f. p. Monnes 1713, f 1756, enkemann. * 2 ) 1756 Iver Sevaldsen Skrove, Hallan. t 1768. * ») 1769 Anders Olsen Klovjen, Hallan. D 2 E I. 1 Marit Pedersd., f. p. Hallan 1752. E 2. 2 Peder Iversen, f. p. Hallan 1759. E 3. 2 Gunhild Iversd., f. p. Hallan 1758. Ingeborg Jonsd. Fikse, f. p. F. 1726, t 1772. * 1755 Anders Olsen Vinne, Rein. D 3 E 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759, f smst. 1814. * 1785 Maren Olsd. Kvam, f. c. 1759. Hun ••) 1815 Johan Olsen Høilo, Rein, f 1839. F l.Ole Jonsen Rein, Ravlo, f. p. Rein 1786, f p. Ravlo 1876. * 1812 Marta Sevaldsd. Ravlo, f P- R. 1862. F 2. Ingeborg Jonsd. Rein, f. p. R. 1789. * ') 1821 Ole Bårdsen Norberg, f p. N. 1823, 70 år gl. * ■) 1824 Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800. F 3. Anders Jonsen Rein, f. p. R. 1795, sinnssvak. F 4. Jon Jonsen Rein, i 1865 kårmann p. R. F 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1851. * Magnhild Pedersd. Hetlo. Hun * 2 ) 1855 Jonas Mikalsen Melby, t 1882. E 2. Brynhild Andersd. Rein, f. p. R. 1757. * Anders Olsen Reitan. E 3. Ingeborg Andersd. Rein, f. p. R. 1763.
---- 178 Bind IV ---- Marit Gundersd., f p. Fikse 1769. * l ) 1721 Anders Tørri sen Myr, Lyngåsen, f 1740, 45 år gl. * 2 ) 1741 Karl Pe dersen Haga, Fikse. Dl.Beret Andersd. Fikse. * 1756 Ole Tomassen Skrove Tiller, sonn av Tomas Larssen S. E 1. Tomas Olsen, f. p. Skrovevald 1750. E 2. Gunder Olsen Tiller, Sende, f. p. Skrovevald 1762, f som kårmann p. Sende 1848. * 1790 Ingeborg Bårdsd. Sende nedre, f. p. S. 1768. F 1. Bård Gundersen Sende, f. p. S. 1794, f p. Skro- ve 1841. * 1822 Magnhild Andersd. Skrove, f. p. S. 1800. Hun * L> ) 1845. Hun kjøpte Rogn haugen efter sin første manns død. G 1. Gunder Bårdsen, f. p. Sende 1823, var p. Hesgreien i 1848. G 2. Anders Bårdsen, f. p. Sende 1826, reiste til Nordland. G 3. Peder Bårdsen, f. 1840. G 4. Marta Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824. * 1848 Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823. G 5 Ingeborg Bårdsd. Sende, f. p. S. 1827, f p. Sendesmoen 1887. * 1854 Peter Arntsen Sendesmoen, f. 1830. Se Hallanætten. G 6. Beret Bårdsd. Sende, f. p. S. 1829, reiste til Amerika 1886. G 7. Kirsti Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830. * 1861. G 8. Birgitte Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830, f G 9. Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833. * 1856 Halvor Jonassen Persveet, f. 1833. H 1. Johan Halvorsen, f. c. 1856. H 2. Martin Halvorsen, f. c. 1858 H 3. Marta Halvorsd., f. c. 1861. GlO. Anne Bårdsd., f. c. 1844. Gli. Boletta Bårdsd., i p. Sende 1836. F 2. Ole Gundersen Sende, Nedstupladsen, f. p. Sen- de 1792, f p. Sendesvald 1859. * 1826 Beret Olsd. Vangstad, f. p. Hellan 1800, t P- Aksnes 1894. F 3. Beret Gundersd. Sende, f. p. S. 1 795, f P- Fikse 1873. *') 1815 Sivert Sivertsen Skrove, Kråg, f. p. Skrove 1789, f p. Kråg 1822, druknet ved på en flåte å sette over en dam, dannet ved et
---- 179 Bind IV ---- jordskred i Follobekken. * L> ) 1823 Lars Anderssen Bunes, f. p. Lund 1797, t P- Fikse 1845, sonn av Anders Jonsen Lund. * 3 ) 1846 Johannes Anders sen Faren, Fikse, f. p. Faren 1815, t P- Fikse 1853. Gl/Sivert Sivertsen, omkom i 1822 sammen med faren, 7 år gl. G 2 '- Gunder Sivertsen Fikse nordre, f. p. Sende ne dre 1817, f P- Fikse 1877. * 1855 Beret Mar- ta Olsd., f. 1832. Hl.Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856, f p. Øren 1928. *. H 2. Beret Anna Gundersd. Fikse, f. c. 1864. Marit Andersd. * 1753 Haldo Olsen Lennes, Fæbyvald, hen nes tremenning. D 2 D 3 Karen Andersd. Lyngåsen, f. p. L. 1726. * 1754 Peder Jon sen Fikse, f. p. Tiller 1728, t P- Fikse 1804, kjøpte Fikse nor dre 1769 og F. sondre 1772. E l.Golla Pedersd., f. p. Fiksevald 1754, f P- Sende 1824. * 1777 Ole Jonsen Sende ovre, t 1797, 51 år gl. F 1. Jonas Olsen, f. 1790, f ung. F 2. Karen Olsd. Sende ovre, f. p. S. 1783, f 1824. * ') 1804 Anders Sivertsen Sende, Fikse, f. 1753, f 1810. * L ') 1810 Peder Sivertsen Skrove, Fikse, f. p. Skro ve 1787. Han *•) 1825 Anne Kristensd. Mikvold Gl. 1 Johanna Andersd., f. og f p. Sende 1804. G 2. a Anna Marta Pedersd., f. p. Fikse 1811, f 1892 * 1840 Lars Olsen Stuskin, Bjorstad, f. 1800, t p. Bjorstad 1869, sønn av kirkesanger Ole Kvelstad og h. Anne Larsd. G 3r Guruanna Pedersd., f. p. Fikse 1814, f P- Nor bergvald 1873. * 1844 Johannes Gudbrandsen Norbergvald, f. 1818. G 4. 2 Mali Pedersd., f. p. Fikse 1816. * 1844. G 5. Sirianna Pedersd., f. p. Fikse 1821. * 1850. F 3. Marta Olsd., f. c. 1788. * Elling Sivertsen Sende ovre. F 4." Anne Haldosd. * Erik Gabrielsen Musum.
---- 180 Bind IV ---- ÅSEN Gårdsnr. 80. Navnet: Ossenn 15Q0. Aaßumb 1626. Aasß 1664. Aass 1723. Skylden: Gårdens skyld var i 1650 x fa spand, men blev før 1700 forhoiet til 2 ore. I 1836 blev den skyldsatt for 4 dal. 4 ort 3 sk. I 1907 var skylden mk. 8,42, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1: Åsen, mk. 4,06, og bruksnr. 3: Vesterås, mk. 3,31. Eiere: Åsen er neppe nogen gammel gard. Den finnes hver ken i ledingsmanntallet for 1549 eller skibskattmanntallet for 1559. Den er antagelig ryddet i siste halvdel av 1500-årene og har da som nyrydning tilfalt Kronen. Første gang, den nevnes, er i 1592, og da opføres den blandt krongodset. Omkring 1660 er den gått over til Laurits (Lars) Pedersen Brlx, som ved disse tider erhvervet adskillig av det tidligere kron gods i Verdalen. Brix' svigersønn, lektor Simon Hof, har derefter eiet Åsen, og fra ham er den gått over til Rasmus Ågesen Hagen, hvorefter den blev i Hagen-familiens eie, inntil Rasmus Ågesens dattersønn, som også het Rasmus Hagen, under 24. februar 1774 makeskiftet den sammen med Kjesbu mot de to Kolstad-gårder til generalauditør Kjerulf, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset. lil. skjøte utstedt i 1890 kjopte den daværende opsitter (senere redaktør) Johannes Ås gården av Værdalsbruket for 3500 kr. og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het Otuf. Han var der til over 1630. I 1633 bygslet Oluf Halvorsen Smed gården, som han betalte 6 rdl. i bygsel for. «Magli enke» oplot den for ham. I 1651 ektet Ole Einar sen enken Marit Åsen, formodentlig enke efter Oluf Halvorsen, og kom således i besiddelse av gården. Han betalte 8 rdl. i bygsel. Han var der ennu i 1657. Gårdens beset ning var det år 1 hest, 8 storfe, 3 geiter og 4 sauer. Efter ham har der allerede i 1658 vært to opsittere der sam tidig, nemlig Esten Bjørnsen og Per Persen. Den sistes far, Per Lauritsen, bygslet i 1658 hele gården for 6 rdl. Det heter uttrykke lig, at «han framindede Esten Bjørnsen den halve part», og at hans sønn, Per Persen, opgav den annen halve del for ham. Gården betegnes ved denne leilighet som «liden og ringe». Per Lauritsen hadde den heller ikke mange årene; ti allerede i 1665 er der atter to nye opsittere, Nils Nilssen og Henrik Anders sen, som hver brukte 18 marklag. Det var ganske unge folk, den første 33, den annen 23 år.
---- 181 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for andring i skylden. Tienden blev sått til 1% tdr. havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhauge och brende- fang», heter det. Nils er siden kommet i enebesiddelse av gården; iallfall står han som eneste opsitter i 1686. Matias het opsitteren i 1699. Gudmund Povelsen hadde gården til 1728. Ved svenskenes innfall i 1718 opgir han å ha lidt folgende tap: Dette må ha vært det meste av, hvad han eiet; ti ved matri kuleringen i 1723 opgis besetningen til IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter, utseden var 6 skjepper bygg og 3 tdr. havre og avlingen 20 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Åsen hadde dengang skog til fornødenhet og litt til sagtøm mer, seter 2 mil fra gården og ringe bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og frostagtig», og skylden blev foreslått ned satt med 6 mkl-, fordi gården er «meget frost undergiven, hvor kornet of test bort fryser». Foruten tapet ved krigen hadde Gudmund også meget annet å stri med: I 1721 sees han å ha søkt om «at faa besøge godt folk», fordi han var sått i yderste nød og fattigdom dels ved fiendens hand, dels ved sin datters langvarige sykdom, som nu hadde varet i 10 år og V 2 års tid betatt henne fornuften, «den nu den naadige Gud igjen har givet hende»; men nu var der utbrutt 9 huller på hennes høire side, og han hadde brukt alle optenkelige midler til hennes helbredelse, så han for hennes ophold og kur var blitt skyldig 22 rdl. 2 ort, og nu var det eksekvert hos ham for skattene. Stiftamtmannen rekommenderte ham til «godt folk i byen og fogde rierne», og på denne måte lyktes det ham nok å redde sig litt op igjen. 12
---- 182 Bind IV ---- Ved skifte efter ham i 1728 registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 ung naut, 6 geiter, 8 sauer og 4 svin. Aktiva blev 62 rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 37 rdl. 3 ort 16 sk. Datteren fikk brorlodd efter enkens forlangende. Derefter har sannsynligvis sønnen, Morten Giidmundsen, bygslet gården og sittet der i trange kår. I 1737 sees han å være stevnet Åsen-gårdene, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum av Broder Boysen for 32 rdl. 36 sk. resterende landskyld, hvilket visstnok vil si at der ikke var betalt landskyld på de 9 år siden Gudmund døde. Mikkel Olsen Ulvillen fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 7. november 1769, tgl. 21. februar 1774. Han betalte i bygsel 30 rdl. og var på Åsen til sin død i 1804. I hans tid kom økonomien på fote, så der på skiftet efter ham kunde noteres aktiva for 316 rdl. 3 ort 6 sk. foruten jordstykket Volenget, som blev taksert for 150 rdl. Beholdningen blev ialt 399 rdl. 1 ort 8 sk. Av besetning registrertes 2Vz hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 18 geiter, 11 sauer og 1 svin. Der fantes endog jernkakelovn på gården. Antagelig har nu enken, Lisbet Olsdatter, brukt gården nogen år. Ved skjøte av 26. mai, tgl. 16. august 1809, overdrog hun og medarvinger Volenget for 199 rdl. til sønnen Jon Mikkelsen. Den eldste sønn, Ole Mikkelsen, var i 1805 kommet til Nedre Hofstad ved giftermål. Ved bygselbrev av 4. januar, tgl. 3. mai 1810, bygslet Verdals godsets eier, proprietær Miiller, den til Lars Sivertsen Skrove (bror av Ole Sivertsen Musum. Se Øvre Stiklestadætten). Lars
---- 183 Bind IV ---- var dette år blitt gift med enken Lisbet. Efter hennes død blev han i 1821 gift med den meget yngre Sigrid Toresdatter Hellan Han hadde gården til sin død i 1827. Der registrertes efter ham 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 11 geiter og 2 svin. Boet eiet nogen marklag i Skrove vestre og ser forøvrig ut til å ha vært jevnt godt forsynt, iallfall hørte det ikke til de dårligere. Der notertes både slagur, skuvseng og fallbord, som ved denne tid forresten var blitt nokså almindelige. Boets aktiva var 265 spdl. 3 ort 1 sk. og be holdningen 104 spdl. 3 ort 20 sk. Enken, Sigrid Toresdatter, giftet sig siden med Erik Eriksen Trygstad, som under 5. april 1830 forpaktet gården for sin og hustrus levetid av Hilmar Meincke. Den årlige avgift var 20 spdl, det første år dobbelt. I kontrakten var inntatt de vanlige bestem melser om arbeide til Verdalsbruket. I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Med Erik Eriksen gikk det kleint i økonomisk henseende og i 1844 måtte han fravike gården uten kår, noget som viser, at jord drotten ikke alle tider var så ømfindtlig overfor sin leilending. Året efter, altså i 1845, overtokes gårdens bruk av Erik Eriksens brorsønn, Erik Iversen, tidligere eier av Nestvold store. (Se Tryg stadætten). Erik Iversen bygslet Åsen i 1847 og brukte den "til sin død i 1874. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe og 16 sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var ingen husmannsplass. Erik Iversen og hustru hadde 6 barn. Den yngste av disse — senere redaktør -- Johannes Ås overtok gården i 1883 og, som før nevnt, kjøpte han den i 1890 av Verdalsbruket. Undtatt fra salget var en skogparsell ved Kjesbuvannet. Der tillå gården meget dyrkningsland, så der var betingelser for en betydelig utvidelse av eiendommen. Den nye eier begynte også for alvor å rydde og dyrke, så der i løpet av få år blev optatt ca 50 mål ny jord og gravet ca. 1000 favne grøfter. Ennvidere kjøpte han tilstøtende parseller av Skrove-gårdene og la til, så gården ved hundreårsskiftet hadde opimot 300 mål åkerland og fødde en beset ning på 4 hester og 16—18 storfe. Johs. Ås hadde imidlertid bestemt sig for en ny livsstilling, idet han i 1898 hadde kjøpt tomt og bygget gard på~Verdalsøren' Videre kjøpte han trykkeri og startet ved nyttår 1899 «Indherreds Folkeblad». Han besluttet sig da til å seige Åsen; men da det i denne tid var vanskeligere å få solgt større gårder enn mindre bruk, delte han Åsen i to. I 1900 og 1901 opførtes hus på den halvdel, som skulde fraskilles. Denne fikk navnet Vesterås og blev
---- 184 Bind IV ---- tillagt parsellen Veisletten, hvorimot Åsen fikk tillagt parsellen Østerås. Begge gårder hadde nyopførte hus og var tillagt tilstrek kelig skog. Begge parseller lå således til de respektive gårder, at disse danner fullt utskiftede bruk. Åsen blev i 1902 solgt til Hans Peter Johannessen Sende, som fremdeles har den. (Se Jermstadætten). VESTERÅS Gårdsnr. 80, bruksnr. 3. Denne av Åsen utskilte eiendom blev i 1903 solgt til Oluf Bur an fra Frol og har siden skiftet eier flere ganger. Oluf Buran solgte i 1910 til Olav Nordgard fra Sparbu, denne i 1912 til Lars Susegg fra Sparbu og denne igjen i 1913 til Johannes Kalset fra Sparbu, som i 1923 overdrog gården til sin sønn Anton Kalseth. Begge gårder er godt drevet og gir ganske pene avlinger; men skogen er for en større del frasolgt, så der kun er til husbehov igjen. Mens Åsen var samlet, var det en av de større skogeiendommer i bygden. SNAUSEN Gårdsnr. 81. Navnet: Snaasen 1559. Snues, Snaas 1590. Snaßen, Snaaßen 1626. Snaßen 1664. Snausen 1723. Navnet finnes også i Orkdalen og Meldalen, på det siste sted dog som et svakt hankjønnsord, mens det i Orkdalen som her er sterkt. Betydningen kan ikke Rygh gi nogen forklaring av. Skylden: Skylden i 1650 var 1 øre 12 mkl., fra 1836 1 dal. 4 ort 15 sk-, i 1907 mk. 6,73, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Snausen, mk. 6,42. Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i 1549, og da eiet Kranen 1 øre i den. Dette var formodentlig dengang hele skylden. Gården tør være ryddet i første halvdel av århundredet og har vel vært krongods helt fra den blev skyldsatt. I slutten av 1500-årene er Kronens eiendom i den blitt 1 øre 12 mkl., formodentlig ved en forhøielse av skylden, hvilket atter kan tyde på en forholdsvis ny ryddet eiendom. I 1754 blev den ved auksjon solgt til opsitteren Ole Johansen, og har siden vært brukernes eiendom. Bruker e: Gården nevnes ikke i 1520; rimeligvis var den ennu ikke skyldsatt, muligens endog ikke ryddet.
---- 185 Bind IV ---- I 1549 har Annders betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Snafifien, Kronens gods. I ledingsmanntallet for samme år finnes han ikke; men i skibskattmanntallet for 155 Q har vi fremdeles Anders paa Snaaften. Hell] (d. e. Helge) Snasen nevnes i 1590, da han betalte % daler i landbohold. Snausen, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han brukte gården til i 1646, da Jon Olsen fikk bygseibrev på «V 2 spand i Snasen, som hans gamle værfader og moder godvillig oplod ■> Han betalte 9 daler i bygsel. Jon levet ikke lenge: Allerede i 1653 har «Hans Eriksen festet en ringe gard Snasen og skal have påboende enke, Ingeborg Guttormsdatter til egte». Ingeborg var tydeligvis enken efter Jon. Hans betalte også 9 rdl. i bygsel. Han opgis i folketellingen av 1665 å være 27 år og skulde altså være født i 1638; men det er naturligvis feilaktig. Det har vist ikke vært lett å klare sig på Snausen i disse tider. I 1650 heter det uttrykkelig om opsitteren, at han har «ingen midler at udgive andet end ødegårdsskatte». Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommel hauge och brendefang och ellers ingen tilfelde», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Hans brukte gården ennu i 1690-årene. Han sees i 1691 å
---- 186 Bind IV ---- være saksøkt av rådmann Jens Bing i Trondhjem for 3 ort 12 sk. De blev forlikt således, at Hans skulde levere 2 tylvter tømmer for belopet. I de dårlige år i forste halvdel av 1690-tallet gikk det aldeles ut med ham. I 1695 oplyses ved tingsvidne, at «opsitteren på Snå sen er reist fra gården og ernærer sig og sine ved betleri i andre fogderier». Så bruktes gården fra 1696 av en mann, som het Ellev. Han klarte sig heller ikke der, men måtte efter vel et års tid gi den fra sig. Herom heter det ved tingsvidne i 1697: «Som denne fattige opsidder gården henvigte år til brugs og besiddelse antog, dog uden boxels afgift, såsom gården i sig seiv er hel ringe, for alle afgående skatter, er hannem al hans årveide afskinnet, så han hel lidet af sæden til nytte igjen fik, hvorfor han gården hel armodelig har igjen mått qvitere. Og har hos ham ei videre været at erholde end 2 rdl.» Omkring 1700 het opsitteren Hemming. Gabriel Olufsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mo gensen 12. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703. Senere kom Anders Paulsen Skrovemælen til Snausen. Han bodde ennu i 1714 på Skrovemælen, som han eiet; men i 1718 var han på Snausen. Han synes å ha eiet endel, iallfall har svenskene funnet adskillig å ta, nemlig: Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog «alene til gjærdsel», ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og mislig til korn». Utseden var 6 skjepper bygg, 3 tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 10 sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, IS mk. erter og 4 mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 6 mkl. på grunn av dens «ringhed».
---- 187 Bind IV ---- Anders døde i 1732, 61 år gammel. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 20 sauer og 2 griser. Aktiva blev 47 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 39 rdl. 2 ort 21 sk. Mælen engslette (d. e. Skrovemælen) av skyld 8 mkl. blev ført boet til inntekt med 10 rdl. Efter Anders overtok eldste sønn, Paul Anderssen, som var gift og bodde hjemme, gården, som han fikk bygselbrev på av fogden 12. januar, tgl. 6. mars 1733. Med ham gikk det aldeles ut: De store uår 1740 —42 knekket ham fullstendig. Fogden op lyser på vårtinget i 1743, at opsitteren på Snausen ennu ikke har betalt eller ved eksekusjon kunnet klarere skattene for forrige år. Og på sommertinget oplyses, at da skattene for Snausen for 1742 ikke har vært å erholde ved eksekusjon, solgtes de hos opsitteren Paul Anderssen utpantede effekter på tinget for tilsammen 1 rdl. 3 ort 16 sk., og lensmannen og Ole Ågesen Skrove beediget, «at de ikke fandt derudi ham at være tilhorende det allermindste af værdi mere end anført, videre, at Paul og hans kvinde siden betlede sit brød og nu har taget tjeneste i et andet fogderi». Gården blev nu opbudt på kirkebakken våren 1743, uten at nogen tilbød sig å ta den. På høsttinget samme år bød Ole Johan sen 6 rdl. årlig og hadde den på de vilkår til i 1747, da han bød fulle skatter og bygsel, hvorefter han fikk bygselseddel av fogden 27. juli 1747, tgl. 5. juni 1748. På en auksjon i 1754 over krongods kjøpte Ole Johansen går den for 80 rdl. og fikk skjote 31. desember s. å., tgl. 6. septbr. 1755. Han hadde intet å legge i den, men lånte pengene, først av soren skriver Paulsen og senere av Mikkel Reppe mot pant i gården. Obligasjonen til den siste er av 14. august 1764 — ennu var intet avbetalt på kjøpesummen. Ole Johansen døde i 1771, 67 år gammel. Før sin død hadde han solgt gården for 250 rdl. til Tomas Ellevsen; men skjote var ikke utstedt; dette blev først gjort av Oles arvinger 18. febr. 1774. Ved skjøte av 1. januar 1776 solgte Tomas gården for 300 rdl. til Anders Taraldsen Sem, som igjen ved skjøte av 15. august 177 S overdrog den for 336 rdl. til Hans Tomassen (Sundbyhaugen?), som så hadde den nogen få år. Flan solgte den ved skjøte av 25. april 1781, tgl. 15. august 1782, til Ole Fastesen Skrovemælen for 270 rdl., som blev erlagt på den måte, at Ole tilskjøtet Hans sin eiendom Skrovemælen for 60 rdl., overtok en panteobligasjon på Snausen til madame Holte på 150 rdl. samt betalte 60 rdl. kon tant. (Se Fikseætten). Nu blev der en tid mere stabilitet i eiendomsforholdene, idet Ole Fastesen hadde gården i 30 år og stod sig ganske bra. Ved skifte i 1788 efter hans forste hustru, Lisbet Andersdatter, notertes
---- 188 Bind IV ---- en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 3 geiter og 13 sauer. Der var utsådd 2 kvarter bygg og 5 kvarter havre. Gården blev verdsatt til 270 rdl., og der var panteheftelser på den for 150 rdl til kjøpmann Tomas Jelstrup i Trondhjem. Aktiva blev 330 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen 119 rdl. 2 ort 11 sk. Ole var sykelig og tok derfor allerede i 1800 bestemmelse om kår til sin annen hustru, Marit Olsdatter, hvilket han begrunner med, at han «i lang tid har været syg og sengeliggende og des formedelst ikke kan vente, at mine dage skal vorde så lange». Han levet imidlertid ennu i mange år. Forst ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1812, overdrog han gården til sonnen, Johannes Olsen, for 1600 rdl. og et kår til sig og hustru på 1 td. bygg, 6 tdr. havre, for til 1 ku og 6 småfe samt IM> mål nydyrket jord. Dette verd sattes til 50 rdl. årlig. Dode den ene av kårtakerne, skulde den efterlevende ha hele kåret undtaken jordstykket. I 1835 var besetningen på Snausen 2 hester, 5 storfe, 14 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre, 1 4 td. erter og 5 tdr. poteter. Johannes Olsen gav under 10. oktbr., tgl. 6. desbr. 1838, Erik Nilssen arvefesteskjote på Ovre Moenget, visstnok for å skaffe penger tilveie; ti han synes ved disse tider å ha hatt litt vanskelig heter i anledning av nogen gjeldsforpliktelser til Jelstrup. Ved skjote av 7. septbr-, tgl. 14. oktbr. 1842, solgte han gården for 500 spdl. til Johannes Jakobsen Jermstad og tok kår for sig og hustru. Efter Johannes Jakobsen overtok sonnen, Jakob Johannessen, gården uten tinglest hjemmel. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 4 storfe, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin og utseden var 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 7M> tdr. poteter. Der var 2 husmanns plasser, begge het Snausagjerdet; men kun for den ene av dem cpfores besetning og utsed. Besetningen var 1 sau og 2 geiter og utseden v \ td. havre og 1 td. poteter. Hans Olsen Jermstad overtok gården ifl. skjote fra Johannes Jakobsen av 7., tgl. 8. april 1874, for en kjøpesum av 612 spdl. og kår. Besetningen var i 1875 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og utseden n s td. rivete, \ x k tdr. bygg, 6 tdr. havre, V* td. erter og 0 tdr. poteter. Ved skjøte av 14., tgl. 28. oktbr. 1800, solgte Hans Olsen går den til Andreas Mikalsen for 3100 kr. og kår. Andreas brukte ikke alltid gården seiv: Ved kontrakt av 6., tgl. 0. april 18Q2, har han forpaktet den for 1 år til Anders Nilssen Fikse søndre.
---- 189 Bind IV ---- SKROVE SØNDRE. Gårdsnr- 83. Navnet: af Skrofuom, i Skroffuo 1430. af westre Skroffwom, fore Skroffwo 1491. Skrawor 1520. Scroffue 1530. Skroffue 1550. Skroff, Skroffue, Skrøffue 1500. Skroffue, Schraaffue 1610. Skrof fue 1626. Schroffue 1664. Schrowe 1723. Av O. Rygh opfattet som et elvenavn, sannsynlig oldnorsk Skrofa, som nu har fått bestemt form og likedannelse av vokalene- Det må ha tilhort Leiråen eller et av tilløpene til denne. Det samme eller et beslektet navn synes man å ha i Skrovoa og i Skrovodalen i Bindalen, i Skrofar, nu Skroven, i Lofoten og måskje i Valdskrå (af Valdaskrofue) i Grong. Det står måskje i forbindelse med hun kjønnsordet skrauv = skum, som Åsen henfører til et oprindelig sterkt bøiet skruva, rake op, stige i været. Skylden: Gården har i 1600-årene vært delt i to. Skylden var i 1650 for den ene part 1 sp., for den annen 1 sp. 12 mkl., tilsam men 2 sp. 12 mkl. I 1836 blev begge skyldsatt under ett for 10 dal. 1 ort 20 sk. I 1007 var skylden mk. 16,27, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Skrove søndre, mk. 14,76. Eiere: Denne gard tør fra meget gammel tid ha vært bonde gods. Allerede i begynnelsen av 1600-årene har der vært skatte! for betydelige odelsparter i den, og den var alt dengang delt i to. I 1624 har «Siffuer Nederschroffue» skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som tilhørte hans stedbarn og Oluf Øgstad. I 1650 be tegnes denne part som Jon Bredings odel og utgjorde da det ene av de to bruk, som Skrove søndre dengang var delt i. I 1660-årene er lensmann Åge Haug blitt eier av 1 sp. og Kasper Kristofersen Schøller av de 12 mkl. Ved Åge Haugs død i 1671 gikk Skrove med mere av hans gods over til fogd Jens Bing og siden til dennes arvinger. Ved skjøte av 13. desbr. 1680, tgl. 16. januar 1600, solgte sogneprest til Kvernes, Hans Hagerup, dette spand i Skrove (tillikemed Lille Vuku 1 øre 0 mkl., 1 øre 20 mkl. i Myr og 2 øre 20 mkl. i Auglen) til president Kåsbøll i Trondhjem, som var hans svoger. I begynnelsen av 1700-årene er dette spand tillikemed bygsel retten over dette bruk gått over til Trondhjems domkirke, uten at det kan sees på hvilken måte. De 12 mkl. landskyld eiedes frem deles av Schøllers arvinger. Også det annet bruk har helt fra 1600-årenes begynnelse vært bondegods. «Enckenn Schroffuen» har i 1611 skattet for 2¥2 øre odelsgods, og det er utvilsomt denne part. I 1624 skatter «Siguordt Suendsen Skroffue och Hans Kolstad» for samme part. Før 1650
---- 190 Bind IV ---- er imidlertid Kasper Schøller blitt eier av den og efter ham hans arvinger. I 1660-årene er der dessuten kommet til et kvernsted på 12 mkl., hvorefter skylden blev 1 spand. Ved skjote av 22. novbr. 1728, tgl. 27. januar 1729, solgte assistentråd Kristian Schøller parten for 20 rdl. til krigsråd Åge Rasmussen Hagen, og denne overdrog den i 1759 til opsitteren, Skrove søndre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum. Baro Sevaldsen I 1854 kjopte eieren av denne part, Anders An derssen, også Domkirkens beneficerte part, og siden har hele går den vært brukernes eiendom. Brukere: Skrove er en gard, som er blitt delt meget tidlig, rime ligvis på grunn av forstyrrelser ved jordskred. Der lever sagn om, at gården, som tidligere skal ha hett Hog-Reppe, engang i meget gammel tid er gått ut ved jordfall; men når dette er skjedd, kan man nu ikke gjore sig nogen formening om. At Skrovegrenden har vært skueplassen for store omveltninger, er lett å se; der har utvilsomt gått mange skred, for terrenget har fått sin nuværende form. Når i eldre tid en gard blev odelagt ved jordskred, var gjerne den nærmeste følge, at nærliggende gårder — seiv de, som ikke stotte like op til — tok sig engstykker av skredet, når det igjen be gynte å gro til. (Se f. eks. under Kvammet). Dette har i stor ut strekning vært tilfellet med Skrovegrenden, hvor flere av bygdens gårder, seiv sådanne, som ikke lå ganske nær, har hatt engstykker til den senere tid.
---- 191 Bind IV ---- Allerede i manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes 3 skattebønder: Anders pa Skrawor — betalte M» lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. Pædher ibidem (d. e. sammesteds), 3 lodd sølv og 6 lodd sølv for jordegods. Hallordh ibidem, 4 lodd sølv. Og i ledingsmanntallet av 1549 står følgende skrevet for leding: Clemett på Skroffuenn V-i spand smør, 2 vog mel. Oluff på Skreum 1 pund smør, 4 pund mel. Lauerens på Skreum 20 mark smør, 1 vog mel. Dette tyder på en oprinnelig deling i 3 gårder. Men rimeligvis har allerede på denne tid hver av disse hatt flere opsittere. Det var almindelig, at én stod skrevet for ledingen, når en gard var delt mellem flere brukere. Vi finner også allerede i 1559 5 skattydere på Skrove i skib skattmanntallet. Det er: Lauriidtz på Skroffue. Christopher på Skroffue. Jngebor ibid. Elling på Skroffue. Siurdt på Skroffue. Allerede dengang synes altså den deling å være fullbragt, som i det vesentlige har holdt sig til vår tid, hvorefter gårdene kan grupperes således: Skrove (uten nogen nærmere betegnelse i eldre tid), svarende til det nuværende Skrove søndre. Gården var i 1600- årene og en del av 1700-årene delt i 2 bruk. Øvre Skrove, svarende til det nuværende Skrove øvre vestre og Skrove øvre østre. Nedre Skrove, svarende til det nuværende Skrove nedre østre og Skrove nedre vestre, hvorav den siste atter var delt i 2 bruk. Den første, som i matriklene gjerne kalles bare Skrove uten nogen nærmere bestemmelse, tør regnes som den oprinnelige Skrove-gård. Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er som har bebodd denne gard, kan ikke med sikkerhet avgjøres. Man kunde jo gjette på Pædher, som har betalt mest for jordegods, idet som ovenfor nevnt, gården tør ha vært bondegods fra meget gammel tid. Av opsitterne i 1549 er det utvilsomt Oluff, som har brukt denne gard. Men hvem av de 5 fra 1559 er det umulig å avgjøre. Fra begynnelsen av 1660-årene har gården vært delt i 2 bruk.
---- 192 Bind IV ---- Bruk I: 1 spand 12 mkl. Oluff Schrauffuen har i begynnelsen av 1600-årene skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods. Han kalles også tildels Oluff Neder schroffue, og har vel bebodd den nederste av de to deler, som går den dengang var delt i. Fra forste halvdel av 1620-årene har vi Siffuer Nederschroffue, som må være kommet til gården ved ekteskap med enken efter Oluff; ti de 1 sp. 12 mkl. odelsgods, han skattet for, opgis å tilhøre hans stedbarn og Ole Øgstad. Siffuer var på gården ennu i 1657. Dens besetning var da 2 hester, 12 naut, 12 sauer og 2 svin. Efter Siffuer (Siurd) er før 1660 kommet tialdor Olsen. Han var i 1666 30 år gammel, og er formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken; han hadde nemlig da en sønn Siurd, som var 4 år gammel, og tør være opkalt efter enkens første mann, hvilket var almindelig måte å opkalle på i den tid. Ved matrikuleringen i 1660 blev der ikke foreslått nogen ned settelse av skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Vz rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. En kvern blev sått i 6 sk. skatt. Haldo opfores som bruker ennu i 1680-årene og Nils på den annen part. Men så synes det, som om begge parter er blitt samlet under én bruker, Jens Pedersen. I matrikulen av 1600 opføres visstnok fremdeles 2 parter; men opsitteren på begge heter Jens, og det er meget, som taler for, at det er den samme. Det kan da forholde sig slik, at Jens, som var bygselmann på denne part (1 sp. 12 mkl.), som nu tilhørte Domkirken, har brukt den annen part (1 sp.), som fremdeles tilhørte Schøllers arvinger, for avgift. Søndag aften den 14. januar 1703 brente gården totalt. Som skikk og bruk var, søkte og fikk Jens stiftamtmannens tillatelse til å gå om med kollekt i Stjør- og Verdals og Inderøy fogderier - det var assuransen dengang. Som prøve på forretningsgangen ved slike leiligheter hitsettes hele korrespondansen i anledning av denne sak: Først kommer den skadelidtes meget ærbødige andra gende, som er sålydende: «Høy Edel og Velbaarne Hr. Stifftambtmand, Naadige Herre. For deris Høy-Velbaarenhed maa ieg usle og bedrøfuede fatt: : ge Kongl. Mayst. skatte bonde af Verdals Prestegield Væmodig beklage den stoere U-løche mig mine fattige midler, Huus og gaard med alt mit Korn og foederaser er over kommen Søndags aftenen d. 14. January sidstleden veed een Hastig og U-formodentlig Waade ild, som paa faa timers tiid lagde alt i Kul og aske, Underdanigst beder deris Høyædelvelbaarenhed Vilde af Medfødde Miskundhed og Barm hiertidghed tillade mig fattige usle mand at besøge godt Folch udj
---- 193 Bind IV ---- Størdals foegderie om nogen hielp og opreisning mod denne mig til faldene stoere Uløche og Jammer, og Effterdi gaarden Skrofue som Saaledis er for-uløchet er domkierchens udj Thrundhiem, deres Høyædelvelbaarenhed da vilde naadigst befalle, at samme Kierkens forstanere maatte lade mig nogle aars Landsckyld frij, paa det ieg saaledes kunde stræbe at faa gaarden opbygget igien, den baarm hiertige gud skal visselig med ald ofverflødig Velsignelse forgielde, deris Høyædelvelbaarenhed saadan Miskundhed, Huor om ieg og stedse skal anholde med mine Bønner til gud som ser deris Høy ædelvelbaarenhed. Verdahlen d. 17. January a° 1703. Underdanigste tienner Jens Pedersen Skrofue.» Så kommer prestens påtegning på dette andragende. Den lyder så: «Att det dis Værre saa u-løchelig er tilganget, som denne min fattige tilhørere Vædmodigst foredrager, bevidnes med allerstørste sandferdighed, hvor foer og allerydmygest Beedes deris Høyædel velbaarenhed vilde lade hans ymyge beg:ering vederfares een naadig bønhørelse, af deris Høyædelvelbaarenhed. Verdals Præstegaard d. 17 January 1703. Yymygeste Tienner Thomes Svendsen Scheen.» Endelig kommer tilslutt stiftamtmannens resolusjon: «Indbemelte nødlidende mand, som ved den skadelige ildebrand hafver mist hus og hjem med meere tillades at besøge christne med lidene udj Stordals og Inderøens fogderier som samme noget til hielp gifue vill, mens som domkierchen er meget brøstfældig og hafver liden indkomme, faar remonstranten stræbe at dessen landskyld kand blifve erlagt. Trundhiem d. 15. Febr. 1703. Annen.» Jens Pedersen døde på Skrove i novbr. 1718, 66 år gammel. Han er i 1711 opført på den part av gården, hvorover Domkirken var bygselrådig; den annen part nevnes overhodet ikke og har vel derfor ligget øde, d. v. s. übygslet. Efter Jens Pedersens død har Ole Ågesen brukt gården. Han opføres som bruker i 1718 og opgis da å ha lidt følgende tap:
---- 194 Bind IV ---- Av svenskene fikk han 1 rdl. i erstatning. Når tapet ikke var større, beror vel det på, at han nylig var flyttet til gården fra Jermstad, hvor han iallfall hadde vært til i 1717; han var gift med datteren på denne gard, Anne Pedersdatter. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde % vog. Den angives med hensyn til skog, seter og bumark å være av «samme beskaffenhed som forrige», d. v. s. som det annet bruk. Utseden var 2% tdr. bygg, 4V 2 tdr. havre og y 2 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen for andring i skylden «i henseende till dens aufling», som man altså må ha ansett for bra. Ole Ågesen dode i 1756, 70 år gammel, og efterlot sig aktiva for 83 rdl. 12 sk. og en beholdning på 77 rdl. 2 ort 8 sk. Han eiet en fosskvern i Leiråen, verdsatt til 8 rdl. Gården hadde han opgitt tidligere til fordel for svigersønnen, Iver Elnes, som var gift med datteren Susanna. Han fikk feste seddel på den av Domkirkens forstander Andreas Borchmann 2. mars, tgl. 5. juni 1754. Ole Ågesens eneste sønn, Peder, var død allerede i 1747. Iver blev ikke mange årene på Skrove. Allerede i 1758 fikk Baro Sevaldsen på det annet bruk festeseddel på gården av Borch mann. Den er datert 12. april, tgl. 15. august. Hermed var hele Skrove søndre samlet på én hand, idet Baro Sevaldsen var Hagens leilending på den ene part, Domkirkens på den annen. Bruk II: 1 spand. Som nevnt under eiere, har «Enckenn Schroffue» i 1611 skattet for 2V2 øre odelsgods, som utvilsomt må være denne part. I 1620 står «Siffuer Nerschroffue» skattlagt for samme part, og denne Siffuer må være den samme som Siguordt Suendsen (Siurd Svend sen), som i 1624 skattet for 2V-i øre i Skrove sammen med Hans Kolstad. I 1635 heter opsitteren på denne part Laurids (Lars). Han skattet fremdeles for de 2% øre odelsgods. Men i 1650 er Ole Jen sen bruker av den, og den tilhører nu Kasper Schøller. Ole var der ennu i 1660. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 1 naut, 3 geiter, 5 sauer og 1 svin. I 1665 heter opsitteren Nils; han var 24 år og formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken efter Ole, idet der i 1666 var en sønn hjemme, Anders Olsen, dengang 14 år.
---- 195 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1669 oplyses, at brukeren heter Nils Baruchsen (Barosen). Tienden sattes til V 2 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Wi ort 4 sk. og småtienden til 1 ort 4 sk. Der var humlehave. Et kvernsted tilhørende Bakke klosters gods var sått til V 2 rdl. og et annet til 6 skillings avgift. Skylden blev fore slått nedsatt til 2 1 /2 øre. (Den var for 1665 forhøiet til 1 sp. på grunn av kvernstedet, som var skyldsatt for V 2 øre). Nils hadde gården ennu i 1680-årene; men i 1699 heter op sitteren Jens. Det kan være den samme Jens Pedersen, som hadde det annet bruk (Domkirkens) og muligens har brukt denne part for avgift. I 1711 heter opsitteren Peder og i 1718 Ole. Tapet ved svenskenes plyndring opgis for denne gard således: Skigard og kornstaur opbrent 10 rdl. — sk. Tilsammen 209 rdl. 24 sk. Av svenskene hadde han fått 2 rdl. i erstatning. En husmann, Jon Pedersen, hadde lidt skade for 16 rdl. Hele opgaven synes mistenkelig, når man sammenligner med oplysningene ved matrikuleringen i 1723; det er et spørsmål, om der ikke er tatt feil av gårdene. I 1723 betegnes gården som «øde», d. v. s. übygslet. Det op lyses, at skogen er opbrent av vådeild, så at der kun er igjen til gjerde og brenne. Der var seter I V2 mil fra gården, ringe bumark. Den hadde et kvernsted «til husfornødenhed», hvorfor årlig betal tes 6 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg, 3 tdr. havre og V 2 bismerpund grå erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl., og det heter herom: «Formedelst dend waade Jld som denne Gaards skow for nogle aar overgick og hvorudj dend største her lighed bestoed, er denne gaard med ovenstaaende affelding anseet-»
---- 196 Bind IV ---- Hvordan gården i de følgende år har vært brukt, er übekjent; måskje har Ole Ågesen på det annet bruk hatt den for avgift. Peder Olsen Bjørgan fikk bygselseddel på den av Åge Hagen 28. desbr. 1742, tgl. 7. juni 1743. Peder var sønn av Ole Ågesen på det annet bruk. Han døde allerede i 1747, vel 30 år gammel. På skiftet efter ham er av besetning ikke registrert annet enn 1 hest, 2 kyr og 4 ungnaut. Aktiva var 16 rdl. 1 ort 2 sk. og be holdningen 11 rdl. 2 sk. Enken, Ingeborg Andersdatter, blev samme år gift med Baro Sevaldsen (visstnok sønn av Sevald Ekloen — se Forbregdsætten), og han fikk bygselbrev av Hagen 11. oktbr. 1747, tgl. 4. mars 1748 Som nevnt ovenfor, fikk Baro Sevaldsen i 1758 festebrev på det annet bruk (Domkirkens), og hermed var hele Skrove søndre samlet på én hand, idet Baro var Hagens leilending på den ene part, Domkirkens på den annen. Ifølge skjøte av 17. januar, tgl. 20. febr. 1759, kjøpte Baro Sevaldsen Hagens part for 220 rdl., og nu inntrådte for et langt tidsrum det eiendommelige forhold, at hver ny eier av Skrove måtte bygsle sin halve gard av Domkirken. Baro solgte ved skjøte av 20. juli 1767 et under gården liggende sagsted til Åge Brodersen Hagen for 6 rdl. (Se sagbruk). Baro Sevaldsen har utvilsomt vært en dyktig og sparsommelig mann og sått i en efter den tids forhold solid velstand; han hadde endog penger å låne ut. På skiftet efter ham i 1773 var aktiva 1104 rdl. 1 ort 8 sk., hvoriblandt tilgodehavender ifølge obliga sjoner og andre gjeldsbeviser til et beløp av ca. 470 rdl., og be holdningen blev 943 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 4 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 13 geiter, 15 sauer og 1 svin. Boets part i gården blev verdsatt til 300 rdl. og utlagt til enken og de 3 døtre, Beret, Ingeborg og Anne; den siste døde ugift i 1777. Blandt debitorene til Baro Sevaldsens bo var Jonas Pedersen Norberg, som skyldte 60 rdl. ifl. obligasjon av 2. januar 1772. Denne gjeld kom han sig fra ved i 1773 å gifte sig med enken, Ingeborg Andersdatter, hvis tredje mann han altså blev, samtidig som han kom i besiddelse av Skrove. Han fikk bygselbrev av sorenskriver Heide på Domkirkens part 12. oktbr. 1773, tgl. 21. febr. 1774. Norberg overdrog han da til Ole Bårdsen, sønn av hans første hustru, Siri Andersdatter, i hennes første ekteskap med Ole Tomassen Norberg. Jonas innløste arvingenes part i Skrove ifl. kvitteringsskjøte av 3. januar, tgl. 21. febr. 1780, fra Sevald Olsen Leklem, som var gift medl Beret Barosdatter, og Jon Villumsen Volen, gift med Ingeborg.
---- 197 Bind IV ---- Da gården var opført under 2 numre, kunde der bli tale om dobbelte skatter av det ene som underbruk. I den anledning lot Jonas på tinget i 1704 føre 2 vidner, som erklærte, at de aldri hadde hørt, her hadde vært mere enn en opsitter, hvilket viser, hvor hurtig en ting kan gå i glemme. Det oplyses ved samme anledning, at en bekk, som går gjennem eiendommen, bryter på begge sider. Også i Jonas' tid vedvarte velstanden på gården. Efter Inge borgs død giftet han sig — nu for tredje gang — med Marit Gund bjørnsdatter Faren; han fikk litt penger med henne. Ved hans død i 1700 viste boet aktiva for 1533 rdl. 2 ort 14 sk. og en beholdning på 1168 rdl. 3 sk. Blandt innboet finner vi en jernovn til 8 rdl. og en dragkiste til 7 rdl., men merkelig nok intet sølvtøi. En andel i Faren på 12 mkl., Marits arv efter sin far, verdsattes til 124 rdl. 2 ort 7 sk., og boets part i Skrove til 750 rdl. Den registrerte besetning var 3 hester og 1 foll, 8 kyr, 8 ungnaut, 16 geiter, 4 sauer og 1 svin. Den unge enke, Marit Gundbjørnsdatter, blev naturligvis ikke sittende lenge ledig. Allerede året efter var hun gift med Anders Johannessen Lein. Han utløste de øvrige arvinger ifl. kvittering, tgl. 1. juli 1830. På Domkirkens part fikk han bygselbrev av Ditlev Gadebusch 13. juli, tgl. 16. august 1700. (Se Leinsætten). Anders forsøkte i 1805 å få en avfelling på gården og lot i den hensikt avholde en besiktigelse, hvorved oplystes, at gården kunde fø 4 hester, 12 klavebundne og 3 småfe samt avle 100 små lass hoi. Utseden år om annet opgis til 12 tdr. havre og 2¥i tdr. bygg. Skjønt gården var utsatt for at vannet tok ut, fant dog ikke lag retten nogen avfelling berettiget. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 14 storfe, 30 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden V 2 bismerpd. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V\ td. erter og 6 tdr. poteter. Den 17.—20. oktober 1830 avholdtes utskiftningsforretning på Skrove søndre mellem Anders og Trondhjems domkirke. Den er tgl. 3. febr. 1841. Efter denne skulde Domkirken eie den østre og Anders den vestre halvpart av gården. Ved skjote av 2., tgl 3. febr. 1841, overdrog Anders gården for 570 spdl. til sønnen, Johannes Anderssen, og tok seiv kår. Johannes skilte sig imidlertid allerede året efter av med den, idet han ved skjøte av 16. august 1842, tgl. s. d-, solgte den til broren, Anders Anderssen, for 50 spdl. Anders solgte ved skjøte, dat. og tgl. 16. august 1848, 3 kvernfall under gården til Jon Nilssen Skrove. Anders Anderssen kjøpte den beneficerte del av gården ifl. kongelig skjøte av 17. mai 1854, tgl. 15. august 1855, og blev så ledes eier av hele gården. Foruten kjøpesummen skulde der svares i.--.
---- 198 Bind IV ---- i årlig jordavgift til Trondhjems domkirke 3 idr. I 1:; fjerdingkar sedebygg. I 1865 var gårdens besetning 4 hester, 13 storfe, 25 sauer, 17 geiter og 4 svin, og utseden var X A td. hvete, Ys td. rug, 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre, : s td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen 1. Reitbakken. 2. Sagsvedjan, hvorav kun den forste hadde jord. Besetningen var 1 ku, 5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 2 okser, 10 kyr, 4 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 1 svin og utseden X A td. hvete, 3 tdr. bygg, 18 tdr. havre, lx s td. erter og 16 tdr. poteter. På plassen Svedjan foddes 2 kyr, 6 sauer og 3 geiter og såddes Ys td. bygg, VA tdr. havre og 1 td. poteter. Ved skjote dat. og tgl. 15. august 1877, overdrog Anders går den til sonnen, som også het Anders Anderssen, for 6000 kr. og kår. Anders Skrove og Elling Reppe oprettet 14. mars 1885 en kon trakt, tgl. 10. febr. 1888, om opforelse og vedlikehold av et sagbruk på Skroves grunn, hvorved avstodes fossefall, grunn til lastetomt og vei etc. mot en årlig avgift av 1 kr. pr. mål. Fr as kil te par ter: Grindberg, gårdsnr. 83, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove sondre ved skyldsetningsforretning den 22., tgl. 24. april 1893, og skyld satt for 3 ort 11 sk. eller mk. 1,08, hvorefter Anders Skrove solgte parten til Ole Johansen Skrove ved skjote av 22., tgl. 25. april s. å., for 1000 kr. SKROVE NEDRE Gårdsnr. 84. Skylden: Den gamle skyld har vært for: Skrove nedre ostre: 2 sp , fra 1836: 8 dal 3 ort 10 sk. Skrove nedre vestre: 2 sp., fra 1836: 8 dal. 3 ort 5 sk. I 1907 var skylden mk. 36,11, fordelt på 6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Skrove nedre ostre, mk. 16,01, bruksnr. 3, Skrove nedre vestre, mk. 16,16. Eiere: Betegnelsen Vestre Skrove brukes hos Aslak Bolt, men ikke i matriklene i hele 1600-tallet. I Aslak Bolts jordebok heter det: Af westre skrofuom ij marka b \ b. f. iij span er berlioter lauk af westreskrofuom Yi mr. b. I herra wynalde Erchibiscope. Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet 2 marke bol i den ene og Yz markebol i den annen av de 2 gårder, Vestre
---- 199 Bind IV ---- Skrove allerede dengang må ha vært delt i. Berliot hadde betalt dette gods til erkebiskop Vinald, som fungerte fra 1387 til 1402. Hvem denne Berliot var, vet vi ikke. På Aslak Bolts tid var disse 2V- markebol bygslet for 3 spand. Efter Gautes og Olavs jordeboker var Erkestolens eiendom i gården redusert til 2 spand; men ved reformasjonstiden synes det atter å være øket til 2 sp. 2 øre, som da blev beslaglagt av Kronen og siden føres under «stiicthenns gods». Dessuten har Reins kloster eiet 2 øre og Bakke kloster 2 øre; begge disse parter hørte til det gods, som blev solgt til Marcelis. I 1650 var således eiendomsfordelingen for: Skrove nedre vestre: Krongods 2 øre Bakke kloster 2 » Tilsammen 2 spand. Skrove nedre ostre var delt i 2 bruk. Bruk I: Krongods 2 øre Reins kloster 1 » Tilsammen 1 spand. Bruk II: Krongods 2 øre Reins kloster 1 » Tilsammen 1 spand. Bakke klosters gods i Værdalen kom tilslutt i Åge Rasmussen Hagens besiddelse. Eiendomsfordelingen i 1723 var altså, idet Skrove nedre østre nu var samlet til ét bruk: Skrove nedre vestre: Krongods 1 sp. 1 øre Åge Hagen 2 » Tilsammen 2 spand. Skrove nedre østre: Krongods 1 sp. 1 øre Reins kloster 2 » Tilsammen 2 spand. På en auksjon over krongods i 1754 blev Skrove nedre østre solgt til opsitteren, Gundbjørn Anderssen, og Skrove nedre vestre til opsitteren, Jens Pedersen. Siden har de vært brukernes eiendom.
---- 200 Bind IV ---- Reinsklosters landskyldspart i Skrove nedre ostre blev i 1782 innlost av opsitteren Peder Gundbjørnsen, som kjopte den av god sets daværende eier. Åge Hagens part i Skrove nedre vestre gikk efter hans dod over til sosterdatteren, fru Wissing, efter hvem den gikk over til Værdalsgodset. Av dettes eier, Johan Widero Tonning, innloste opsitteren, Sivert Ellingsen, den i 1791. Brukere: Hvem av de tre skattebonder fra 1520 det er, som har brukt denne gard, kan med temmelig stor sikkerhet avgjores: Det må være Hallordh, da han er den eneste, som ikke har betalt noget for jordegods. Det er efter det foregående rimelig, at hele gården har vært offentlig gods allerede dengang. Og i 1540 har Clemedtt betalt 1 slaktnaut og 4 vog mel i land skyld for 2 spand 2 ore i Skronn under «Stiicthenns» gods. Samme år har han, som nevnt under Skrove sondre, betalt V 2 spand smor og 2 vog mel i leding. Da dette er den storste leding, som betaltes av nogen Skrove-gård, kan det tyde på, at hele Vestre Skrove ennu var samlet, skjont det ofte var tilfelle seiv på en delt gard, at den ene opsitter stod opfort for hele ledingen. For 1590 er dog gården delt iallfall i to, idet Oluff Skroffuor og fonn Skroffue står opfort i landboholdsregnskapet. Fra begynnelsen av 1600-årene kan vi folge opsitterrekken på begge gårder og altså adskille Skrove nedre vestre og nedre ostre. SKROVE NEDRE ØSTRE Gårdsnr. 84, bruksnr. 1. Denne gard har fra begynnelsen av 1600-årene hatt 2 opsit tere, Peder og Laurits (eller" Lars). Fra 1620-årene er Peder av lost av Tarald, hvorefter Laurits og Tarald hadde den sammen til i 1640-årene, da Laurits opgav sin part til sonnen, Ellev Lau ritssen. Det heter herom i lensregnskapet for 1644, at «Eluf Lau ridsen har bygslet 1 sp. i Vester Skrove, som hans fader har op ladt godvillig». Bygselsummen var 16 daler. Nu hadde Ellev og Tarald gården til i 1655; da har «Ole Gudmundsen Skrove fest i for.ne Skrove V-i sp., som Tarild Jens sen fradode, og havde tilforn boxlet V-i sp., så han den gårdpan nu tilfulde er eiende». Han gav 8 rdl. Besetningen i 1657 var: På Ellevs part: 2 hester, 7 naut, i geiter, 5 sauer, 1 svin. På Oles part: 2 hester, 5 naut, 2 geiter, 4 sauer, 1 svin.
---- 201 Bind IV ---- Ved folketellingen i 1666 oplyses Ellev å være 55 år, Ole (som forresten her kalles Ole Jonsen) 64 år. Gårdene var neppe helt utskiftet. Herpå tyder det, når ma trikulen av 1669 har noiaktig likelydende opgave for begge. På hver av partene var tienden V-i td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen V 2 rdl. og småtienden 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det om begge. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Gården er blitt samlet i den siste halvdel av 1600-årene under Ole Larssen, som kan være en bror av Ellev Larssen; han dode i 1731 og opgis da å være 95 år — skulde altså være fodt i 1636. Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard således: 12 tdr. bygg . . 27 rdl. — sk. 16 tdr. havre . . 24 » — » Tilsammen 123 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår 1 pund, skog til gjerde- og brenneved, seter 1 ¥2 mil borte, god bumark, ingen kvern eller fiskeri, en fjellslette, sått til 8 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden, dog kornvis». Utsæden var iy 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 34 sommerlass høi og besetningen 2V2 hest, 7 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter og 14 mk. ost. Skylden foresloes forhøiet med 8 mkl., hvilket begrunnes med «gårdens kornvished». På skiftet i 1731 efter Ole Larssen er registrert Vh hest, 9 kyr, 8 ungnaut, 24 sauer og 13 geiter. Aktiva blev 128 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 77 rdl. 10 sk. Enken, Mali Jonsdatter, blev i 1732 gift med Bård Jonsen Landfaldneset eller Ekloen. Han fikk bygselbrev på gården 29. mars, tgl. 5. juni 1732. Han døde allerede i 1736, og boet var in solvent, idet aktiva var 83 rdl. 2 ort 19 sk. og passiva 89 rdl. 1 ort 21V2 sk., deriblandt et åbotsansvar på 31 rdl. Besetningen var 3 hester (iberegnet dragonhesten), 2 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 9 sauer og 4 svin. Avlingen beregnedes efter tiendeangivelsen til 10 tdr. 1 skjeppe bygg og 20 tdr. 2 skjepper havre.
---- 202 Bind IV ---- Gundbjørn Anderssen, sonn av Anders Gundbjørnsen Lund, har så hatt gården, som han overtok antagelig i 1740. Ved besik tigelsen av dragonkvarterene i 1747 oplyses om husene, at der trengtes ny sengestue og matstue, og at stabburet måtte nedrives. Gården har litt skog, heter det. På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte Gundbjørn gården Skrove nedre østre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum for 284 rdl. Han fikk skjote 14. januar 1755, tgl. 8. september s. å. (Se Lundsætten). Gundbjørn brukte gården til sin død i 1775. I hans tid var der en trette med kirkeeieren, Sivert Flet, om landskyld til Stikle stad kirke av 8 mkl. Gundbjørn påstod, at kirken intet eiet i går den, og viste skatteberegning, hvorav det fantes å forholde sig så, idet det med dises 8 mkl. blev mere, enn gården skyldte for; sam tidig innrommet han å ha betalt både til Flet og den forrige kirke eier landskyld av disse 8 mkl., der belop sig til 1 ort 8 sk. pr. år. Vuku kirke eiet ifølge kirkestolen 16 mkl. i den gamle gard Nedre Skrove, hvorav denne gard utgjorde halvdelen. Flet var en over måte iherdig mann til å forfolge sine interesser og tilskrev Rente kamret, at sorenskriver Poulsen hadde avvist saken, hvilket foran lediget stiftamtmannen til å uttale i en skrivelse til samme kam mer, at det var Flet, som forhalet saken, fordi han ventelig ikke var istand til å bevise sin rett til det, han søkte. Flet stevnet atter Gundbjørn i 1767; nu resterte landskyld for 9 år, tilsammen 3 rdl. Men Gundbjorn fremla bevidnelse fra fogden for, at Værdalens kirker intet eiet i hans gard. Og hermed måtte Flet gi sig.
---- 203 Bind IV ---- Gundbjørn var også — sammen med naboen Mons — i kast med Rasmus Hagen som tiendetaker. I 1762, som var et dårlig år, var Hagen misfornøiet med disses tiendeangivelse. Hos Mons lot han endog låven forsegle. Et vidne, som hadde tresket hos Gund bjorn, kunde dog bevidne, at avlingen gav svært lite av sig, så de knapt fikk 1 tonde korn av 3 lass. Gundbjorn og Mons blev fornærmet og sendte klage til dragon sesjonen over Hagen. I denne brukte de så «grove og uanstændige expressioner», at Hagen fant anledning til å stevne dem, og ved dom av 22. mars 1765 blev uttrykkene mortifisert og de to domt til å betale Hagen 2 rdl. 2 ort. På skifte i 1775 efter Gundbjorn Anderssen registrertes en be setning på 2 hester og 1 føll, 5 kyr, 7 ungnaut, 6 geiter, 10 sauer og 1 svin. Gården blev taksert for 500 rdl., og der var heftelser på den til prost Hammond for 200 rdl. Aktiva blev 643 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 399 rdl. 1 ort. Enken, Johanna Iversdatter Aksnes, blev fremdeles sittende med gården, men måtte samme år pantsette den til Trondhjems hospital for 200 rdl., idet Hammonds obligasjon blev opsagt. Også hun hadde sak med kirkeeieren Rasmus Hagen angående landskyld av 8 mkl. til Vuku kirke og blev ved dom av 2. november 1789 tilpliktet å betale. (Se forøvrig saken mot Sivert Ellingsen Skrove nedre vestre). Ved skjøte av 25. februar 1795 overdrog Johanna og de øvrige arvinger efter Gundbjørn gården for 600 rdl. til en yngre sønn, Peder Gundbjørnsen. Han hadde ifl. skjøte av 23. februar, tgl. 15. august 1782, kjøpt Reinsklosters part på 2 øre landskyld i gården av justisråd Hornemann for 44 rdl. Den eldste bror, Iver Gund bjørnsen, avstod ved skjøte, utstedt og tgl. 27. februar 1797 sin odelsrett til Peder for 30 rdl. Johanna fikk et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 4 sauer, hus, brensel etc. I kontrakten var inntatt en klausul om, at hvis Peder vilde seige gården, skulde den først tilbydes brødrene Iver eller Anders for samme sum, som han seiv hadde gitt, med særskilt godtgjørelse for reparasjoner på gårdens hus. Peder utstedte 13. august 1803, tgl. 16. august s. å., festesed del til Anders Ellevsen på en plass, Eriksveet. Kontrakten er en typisk husmannskontrakt fra den tid. Det skulde være Anders til latt å bygge hus på plassen. Avgiften de første 4 år var 4 rdl., siden 8 rdl. årlig, og han hadde et pliktarbeide på 3 uker i vår onnen og 3 uker i slåttonnen å 10 sk. dagen samt om høsten 16 mål skurd å 12 sk. Forlangtes han til tømmerarbeide, skulde han ha 12 sk. dagen. Dessuten skulde han være forpliktet til å arbeide
---- 204 Bind IV ---- 4 uker for og 4 uker efter jul for 8 sk. dagen og i håbollen for 10 sk. dagen. Peder Gundbjornsen hadde nu gården til i 1822. Ved skjote av 27. desember d. å. overdrog han den for 1000 spdl. til sin dat ter Johanna. Hun var nettop blitt enke efter Johannes Pedersen, til rivem skjotet forst var utstedt. Peder og hustru fikk et kår på 3 tdr. bygg å 5 vog, ( ) tdr. havre å 4 vog, 1 mål åker gjodslet og dessuten jord til 1 bpd. linfro samt for til 2 kyr og 6 småfe. Johanna Pedersdatter blev i 1823 gift med Jakob Toresen Hel tan, som således kom i besiddelse av gården. Han måtte allerede i 1825 opta nytt lån på den og pantsatte den da for 300 spdl. til Norges Bank mot 2nen prioritet næstefter 400 rdl. til rittmester Elling Lyng. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 20 sauer, 8 geiter og 2 svin og utsæden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, T <; td. erter og 4 tdr. poteter. Ved skjote, tgl. 18. august 1847, solgte Jakob gården til Jon Nilssen Storr'ønningen /or 1650 spdl. og tok kår for sig og hu struen. H. K. Jelstrup hadde en 1. prioritets obligasjon på 1000 spdl. i gården, utstedt av Jon. Da denne blev misligholdt, blev går den sat til auksjon, hvorved Jelstrup kjopte den for IQOO spdl. og fikk skjote 12., tgl. 13. august 1850. Jelstrups enke solgte den ved ved skjote av 19. juni, tgl. 20. juni 1862, til Ole Sørensen Gotås av Skogn for 2600 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 he ster, 8 naut, 14 sauer og 2 svin, og utsæden var U td. hvete, 3 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var ingen hus mannsplass. Ole Gotås utstedte under 11. april, tgl. 20. april 1871, kjope kontrakt på gården til broren, Bonsak Gotås, for 2500 spdl.; men han vedblev dessuaktet å bebo og bruke gården og betegnes som selveier i folketellingen av 1875. Besetningen var da 3 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer og lam, 1 geit og 2 svin og utsæden % td. rug, 2V± tdr. bygg, IY2 tdr. blandkorn, 12 tdr. havre, 1% tdr. erter, 8 tdr. poteter og Ys mål bruktes til andre rotfrukter. Ved skjote av 25. april, tgl. 3. mai 1887, solgte Bonsak Gotås gården til Johan Emil Johansen Lynum for kr. 12 412. Fr as kilte par ter: Veisletten, gårdsnr. 84, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove nedre ostre og skyldsatt for 1 dal. 2 sk. (ny skyld mk. 2,21) den 8. juni, tgl. 12. juni 1885, hvorpå Bonsak Gotås solgte den for kr. 2000 til Johannes Eriksen Ås ved skjote, dat. og tgl. 12. juni s. å. Den kom således under Åsen, og da denne gard siden blev delt, under Vesterås.
---- 205 Bind IV ---- SKROVE NEDRE VESTRE Gårdsnr. 84, bruksnr. 3. Bjørn het denne gards opsitter til ut i 1620-årene. I 1621 har Anders Gundbjørnsen bygslet gården og gitt 24 rdl. i bygsel for de 2 spand. Han var der til henimot 1645. Fra denne Anders stammer rimeligvis både Anders Gundbjornsen på Lund og An ders Gundbjornsen på Storvuku. I 1645 har Elluf Olsen bygslet «2 spand i Skrove, som Anders fradøde og tager enken tilegte». Han betalte 15 rdl. spandet, til sammen 3 rdl. Ellev var i 1666 55 år og opføres som bruker ennu i 1680-årene. Besetningen i 1657 var 2 hester, 14 naut, 3 geiter, 12 sauer og 3 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort 8 sk. og småtienden til I V2 ort 4 sk. «Finde's hommelhauge och brendefang», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 5 øre. Efter Anders har Eskild Helgesen brukt gården. Han dode i 1714, 72 år gammel, og enken, Gollaug Arntsdatter Rosvold, blev året efter gift med dragon Mons Eriksen. Denne var utkomman dert i 1718 og døde under krigen. Gollaug blev så i 1720 gift med dragon Jens Pedersen Reitbakken, som så blev gårdens bruker. Tapet på denne gard ved svenskenes innfall opføres således: Tilsammen 161 rdl. 48 sk. Gården hadde 1 husmannsplass, Langsveet. I 1723 opgis den å ha 1 husmann, som sår 1 pund, skog til gjerde og brenneved, seter Y 2 mil fra gården; en fjellslette, sått til 8 sk. årlig avgift. Gården betegnes som «meget tungvunden, dog kornvis». Med hensyn til utsæd, avling og besetning opgis den
---- 206 Bind IV ---- i alt å være som det annet bruk (Skrove nedre østre), som i ma trikulen kalles «Øfver Schrove», og der blev som på denne fore slått 8 mkl. forhoielse i skylden. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter og 14 mk. ost. Jens Pedersen har visst vært en dyktig mann, som holdt går den bra vedlike. Ved besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 op lyses om husene, at de var i temmelig god stand, og om gården, at den hadde litt skog. Ved en auksjon over krongods i 1754 kjopte Jens Pedersen gården for 301 rdl. og fikk skjote 25. mars, tgl. 6. september 1755- Jens var 2 ganger gift. Med sin annen hustru, Magnhild Jør gensdatter Skrove ovre, hadde han ingen barn, hvorfor gården på skifte efter henne i 1758 blev sått til auksjon og tilslått Jon An derssen Lein for 365 rdl., som imidlertid Jens erklærte å ville til svare, hvorfor han beholdt gården; den var taksert til 318 rdl. Han må imidlertid på en eller annen måte ha lovet Jon Anderssen Lein å overdra gården til denne for samme pris og kår; ti Jon vår alle rede begynt å flytte inn, da Jens fikk betenkeligheter og vilde gå fra salget, idet han hadde lovet sonnen å få gården. Partene har vært for retten om denne sak. Besetningen, registrert på skiftet efter Magnhild, var 2Vi hest, 6 kyr, 7 ungnaut, 24 sauer, 11 geiter og 2 svin. Aktiva var 506 rdl. 1 ort og beholdningen 367 rdl. 1 ort 19 sk. Der var pante heftelser på gården til et belop av 250 rdl. Ved skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1759, overdrog Jens gården for 365 rdl. til sønnen, Mons Jenssen, og tok et kår på 4 mål åker og for til 2 kyr og 4 småfe. Mons dode allerede i 1765, samme år som faren. Han hadde året i forveien ved obligasjon pantsatt gården med alt, hvad han eiet, til foged Arnet for 350 rdl. På skiftet efter ham blev derfor gården utlagt til denne. Med så betydelig gjeld blev boets behold ning bare 23 rdl. 2 ort. Det ser ut til å ha vært ganske vanskelig for ham den korte tid, han hadde gården; han sees ofte å være stevnet for gjeld. Enken, Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år, som Mons var død, gift med Jon Ellevsen Åsen (f. på Skrovemælen), og han fikk av foged Arnet skjøte på gården 30. desember 1765, tgl. 16. au gust 1766. Kjøpesum er ikke opgitt; men i 1769 har Jon pantsatt gard og innbo til Angells stiftelser for 450 rdl., så dette er rau ligens, hvad han har gitt. Jon bygslet i 1771 Hof stad nedre og solgte da Skrove til Siv ert Ellingsen Hatlem for 700 rdl. ved skjøte av 4. februar, tgl. 15. au gust 1772. Han hadde gården til sin død i 1797 og var en vel
---- 207 Bind IV ---- standsmann. Ifl. skjote av 3. mars, tgl. 16. august 1791, innløste han av Joh. Widero Tonning de 2 ore uten bygsel, som hadde til hørt Bakke kloster, men nu var gått over i Værdalsgodset, for 48 rdl. (Se Øvre Stiklestadætten). Da Sivert Ellingsen overtok garden, var husene sa aldeles for falne, at ingen kunde bo i dem. Sivert bygget de fleste op av nytt og flyttet dem dessuten lenger øst, da de tidligere hadde stått på et meget übeleilig sted «tæt under et bjerg». Dette oplyses ved en besiktigels i 1779. Nyopført var da stuelån med dagligstue, kjøk ken, sengstue og overværelser med nevertekt tak og vel flidd, stall og stallbod, fjøs og småfefjøs under et tak; låven var for største delen ny, 2 stabbur var flyttet og forsynt med nytt barktak og ny innredning og en høibod var flyttet. De hus, som ennu stod på den gamle tomt, var ikke tjenlig til annet enn ved. Sivert hadde enn videre forbedret gården ved nyrydning, optakelse av grøfter og istandsettelse av gjerder. Sivert eiet 6 mkl. i Sundby, formodentlig ved arv med sin hu stru. Dette solgte han i 1774 til Bård Olsen Sundby. Der var i Siverts tid en tvist angående landskyld av 8 mkl. til Vuku kirke. I det kongelige skjote av 25. mars 1755 til Jens Pe dersen er intet nevnt om disse 8 mkl., hvorav Jens imidlertid be talte landskyld uten å protestere. Derimot nektet Sivert Ellingsen å betale, hvorfor kirkeeieren Rasmus Hagen stevnet ham i 1789. Der blev fremlagt ekstrakt av undersokelsesforretninger av 1731 og 1734, som viste, at der ved denne leilighet var prestert et doku ment, som legitimerte kirkens adkomst til disse 8 mkl. fra 1646 til 1692, hvorfor Sivert blev domt til å betale, mens der dog forbe holdtes ham å søke regress «hvor og på hvad måde han bedst ved og kan». Hvordan det forholder sig med denne landskyld er det ikke mulig å få rede på; den finnes ikke i nogen matrikul. Gården blev på skiftet efter Sivert i 1797 taksert for 1000 rdl. og løsøret for 444 rdl. 2 sk. Med en samlet utgift av 353 rdl. 2 ort 14 sk. blev beholdningen 1090 rdl. 1 ort 12 sk. Begravelsesomkost ningene opfores med 40 rdl. Enken, Mali Olsdtr. Sundby, blev i 1800 gift med Ellev Jon sen Hofstad, sønn av Jon Ellevsen, som hadde eiet gården for Si vert. Ellev hadde den nu til i 1827. Fra 1822 til 1827 hadde han også Fikse, som han dels drev som underbruk, dels forpaktet bort. Ved auksjon i 1827 solgte han Skrove for 816 spdl. til Peder Jon sen Lein (se Jermstadætten), som fikk skjøte 14. august 1827, tgl. 9. mai 1728. Ellev og Mali forbeholdt sig et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V 2 td. hvete, V 2 td. erter, jord til 2 tdr. potetsæd og 1 bpd. lin, V 2 mål til kålrabi og for til 2 kyr og 8 småfe. De døde som kårfolk på Skrove, Mali i 1831, Ellev i 1840. De hadde ingen barn sammen.
---- 208 Bind IV ---- Malis eldste sonn av forste ekteskap, Ole Sivertsen, hadde ifl. kontrakt av 20. februar 1801 bruksrett for sin og hustrus levetid til jordstykket Skogtroen for en årlig avgift av 9 rdl. Denne rett frafaltes, hvorimot han ved forlik av 1. juni 1811 forbeholdt sig bruken av jordstykket Nygjerdet. Han hadde imidlertid i 1800 kjopt en part av Haug, Bursakeren, og i 1802 overtok han Musum vestre; han var nemlig gift med Ingeborg Andersdatter Musum. Også de ovrige av Mali Skroves 8 barn kom til andre gårder. Peder Jonsen Lein var gift med Ole Sivertsens yngste datter Maren; hun dode i barselseng i 1820, kun 2Q år gammel. På skif tet efter henne er registrert en besetning av 3 hester, 6 kyr, 2 ung naut, 4 sauer og 4 geiter. Gården blev verdsatt til 800 spdl.; men der var heftelser på den til et belop av 545 spdl. Boets aktiva var 1200 spdl. 1 ort 15 sk-; men beholdningen blev bare 250 spdl. Ved takseringen av gården opgis utsæden år om annet å være 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 6 —7 tdr. poteter; kornet antokes alminde lig å gi 4 fold. Videre oplyses gården i almindelighet å kunne fo 3 hester, 12 klavebundne og 30 småfe. Der var ikke skog nok til brennfang. Gården hadde 1 husmannsplass med en årlig avgift av 6 spdl. Peder Jonsen var annen gang gift med Sirianna Pedersdatter, som dode allerede i 1834. På dette skifte er gården verdsatt til 750 spdl., og heftelsene på den var 700 spdl. til Trondhjems spare bank. Boets aktiva var 024 spdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 87 spdl. 2 ort 18 sk. Besetningen var 4 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 19 sauer og 1 svin og utsæden det år Wz td. bygg, 16 tdr. havre, 6 tdr. poteter og */4 td. erter. Husbygningene opgis alle å være gamle og forfalne. Ved tellingen i 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 14 sauer, 6 geiter og 1 svin og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre eg 5 tdr. poteter- Ved skjote av 6. februar, tgl. 7. februar 1840, overdrog Peder gården for 1200 spdl. til sonnen, Johannes Pedersen, og tok seiv kår. Han dode i 1882. Johannes Pedersen solgte ved skjote av 23. april, tgl. 18. au gust 1857, gården for 2675 spdl. til Johan Nikolaisen Gotås av Skogn og flyttet til Sende. Besetningen på Skrove nedre vestre var i 1865 1 hest, 10 kyr, 20 sauer og 1 svin og utsæden Ys td. hvete, U td. rug, W 2 td. bygg, Q tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Nygjerdet, med en besetning på 6 sauer og 1 svin og en utsæd av v ± td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Fra Johan Gotås er gården gått over til A. B. Monrad på Ekle, som visstnok for det meste har drevet den som underbruk. I folke
---- 209 Bind IV ---- tellingen av 1875 er den overhodet ikke nevnt; den kan altså ikke ha vært bebodd dengang. Den tidligere kårmann på gården hadde i 1868 vedtat en erklæring, hvorved han gikk inn på, at det kår, som tilkom ham av Skrove, herefter skulde ydes ham av Monrads gard Kråg. Muligens har Monrad senere forpaktet gården bort. Herpå ty der det, når han i 1876 har avholdt eksekusjon hos Martinus Ol sen Legangerstrand og fått utlegg i gårdens avling. Ved kjøpekontrakt av 7. januar, tgl. 0. desember 1881, over drog Monrad gården for kr. 10 000 til Johan Kristian Mære- Skjote fikk denne først 16. januar, tgl. 2. februar 1884. Det er ut stedt av Johan Gotås, da Monrad ikke hadde tinglest hjemmel. Johan Mære hadde ikke gården lenge. Efter ham kom Henrik Mikalsen, som heller ikke har hatt skjote. . SKROVEMÆLEN Gårdsnr. 85. Navnet: Scrowe Engeslette 1723. Skylden: Den gamle skyld var 8 mkl-, fra 1836 1 ort 1 sk., i IQO7 mk. 1,90, fordelt på 4 bruksnumre, som igjen var samlet i 1 bruk. Bruksnr. 1, det oprinnelige Skrovemælen, hadde en skyld av mk. 0,71. Eiere: Denne gard har alltid tilhørt brukeren eg aldri vært bygselgård. Brukere: Eiendommen er skyldsatt i 1660-årene. 1 matrikulen for 1668 er opført Ole Torstensen Skrove med 8 mkl., hvilket utvil somt gjelder denne eiendom. Den var kun en engslette og altså ikke bebodd. I matrikulen av 1671 kalles den «Skroffue Engeslet». Den finnes merkelig nok ikke i matrikulen av 1660, så den må være blitt helt glemt av matrikuleringskommisjonen. Ole opføres som eier og bruker ennu i 1680-årene. I 1699 eies og brukes gården av Arnt, muligens Arnt Skrove. Så kom den i Anders Snausens eie. Herom beretter tingprotokol len for 24. oktober 1710: Fogden har innstevnet soldat Anders Povelsen. «Han bebor Mellen, som han og hans moder har kjøbt ar et kvindfolk, Gundel Eriksdatter, hvilken plads var tildømt for hendes boder og om kostninger». Anders blev derfor dømt til å betale disse, ialt 10 rdl. og 2 rdl i omkostninger. Hvad denne Gundel hadde gjort, som hun blev frådømt eiendommen for, står der intet om.
---- 210 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 betegnes den fremdeles som eng slette «meget tungvunden og frostagtig». Avlingen var 5 sommer lass hoi, ingen utsæd av noget slag og således heller ingen iiende. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Efter Anders er vel eiendommen gått i arv til sonnen, Paul Anderssen, der opfores som eier og bruker i 1749, skjent han da neppe kan ha eiet den. (Se Snausen). Siden har Ole Fastsen Fikse eiet den. Han solgte d2n ved skjote av 25. april 1781, tgl. 16. august 1782, til Hans Tomassen Snau sen for 60 rdl., og Ole overtok Snausen. Hans dode i 1783. Der finnes ingen besetning registrert efter ham. Aktiva var 101 rdl. 2 ort 13 sk.; men passiva var større, så der til dekning av uprioriterte fordringer på tilsammen 59 rdl. 1 ort 12 sk. kun var 31 rdl. 3 ort 11 sk. Gården blev solgt ved auk sjon for 60 rdl. til den eldste sonn, Ole Hanssen, som fikk auk sjonsskjote 16. august 1784, tgl. s. d. Han dode ugift i 1799 «ret meget hastig», heter det i skiftet. Arvinger var hans sosken, hvorav flere var i Trondhjem. Der var ingen kreaturer, men innbo og løs øre, som ved auksjon blev solgt for 202 rdl., hvorved aktiva kom op i 411 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen blev 354 rdl. Ved denne leilighet kjøpte Lars Bårdsen Landfald gården, som han fikk auksjonsskjøte på den 27. november 1799, tgl. 21. fe bruar 1800. Han har visst ikke kunnet klare sig der; ti i 1819 blev gården solgt ved auksjon efter rekvisisjon av lensmann Stop. Peder Jenssen Augdal av Skogn kjøpte den da for 125 spdl. og fikk skjøte 12. april, tgl. 3. oktober 1822. Siden har Karl Anderssen hatt den — fra hvilken tid kan ikke sees, da intet tinglest dokument finnes. Det er dog sikkert, at han eiet den i 1833; ti den 10. juni, tgl. 17. august d. å-, har han ut stedt et 1. prioritets gjeldsbevis til Johannes Jakobsen Jermstad. Han klarte sig kun dårlig der: I 1836 er der avholdt eksekusjon hos ham, hvorved der er gitt madame Edelfelt innførsel i gard og løsøre for en fordring på 18 spdl. 100 sk. I 1835 var besetningen 1 hest, 2 storfe og 8 sauer og utsæden Ys td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Johannes Pedersen Musum har vært eier av gården i 1856; men tinglest hjemmel kan han ikke sees å ha hatt. Han solgte den for 177 spdl. 60 sk. til Ingeranna Olsdatter, ved skjøte, dat. og tgl. 12. august 1856. Samtidig kjøpte hun av Torris Olsen Skrove ovre østre en av denne gard utskilt part, Skrovemælen, og disse to tilsammen danner den nuværende gard. Hun blev gift med Frik Eriksen Åsen og denne avhendet Skrovemælen med flere eiendorn mer for 700 spdl. til Johannes Jakobsen Snausen ved skjøte av 6
---- 211 Bind IV ---- februar, tgl. 7. februar 1860. Erik og hustruen tok nu kår og blev boende på Skrovemælen, som forovrig nu gikk over til å bli un derbruk, idet Johannes Snausen ved skjote av 5. februar, tgl. 6. februar 1862, solgte den for 200 spdl. til Kristen Olsen Karmhus, en svigersonn av Jonas Torrissen Skrove. I 1865 opfores for eiendommen en utsæd av 1 s td. bygg og % td. havre, men ingen besetning. Jakob Karmhus brukte den da Ved skjote av 21. august, tgl. 22. august 1866, overdrog Kri sten Karmhus denne med flere eiendommer for 300 spdl. til E. f. Sættem. Siden har den en tid vært i Johannes Ellingsens besid delse, idet denne under 14. august, tgl. 16. august 1876, sees å ha utstedt obligasjon på 600 kr. til enkefru Karoline Sættem med pant i denne med flere eiendommer. Formodentlig er dette skjedd samtidig med kjøpet; men tinglest hjemmel finnes ikke. I folketellingen av 1875 finnes ikke gården nevnt; den dreves enda som underbruk. Senere kjopte Olaus Olsen den. Heller ikke han har hatt ting lest hjemmel. ØVRE SKROVE Gårdsnr. 82. Skylden: Skylden i 1650 var 2 spand; gården var ennu udelt. Omkring 1720 blev den delt i to, svarende til det nuværende:
Skrove ovre vestre 1 sp., fra 1836: 5 dal. — ort 18 sk Skrove øvre ostre 1 sp., - — 5 » — » 7 » s»— » 7 » Tilsammen 2 sp. 10 dal. 1 ort 1 sk. I 1907 var skylden mk. 21,49, fordelt på 8 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Skrove ovre vestre, mk. 8,64; bruksnr. 2, Skrove ovre ostre, mk. 8,01. Eiere: Erkestolen eiet på erkebiskop Gautes tid (1491) 2 spands leie i «Øffræ Skroffw». Disse 2 spand tillikemed 2 x k øre i Balgård makeskiftet Gaute til Vegard Øistelnssøn og Eilif Arnulfssøn mot Auskin. (Se denne gard). Det er mulig, at Øvre Skrove har vært bondegods helt fra denne tid og til Åge Hagen kjopte den siste rest av bondeodel i gården i 1729. Holms kloster (klostret på Munkholmen) har muligens eiet 1 øre i gården. 1 lensregnskapet av 1549 opfores iallfall 1 ore i en av Skrovegårdene under Holms gods. Ved reformasjonen blev klo stergodset beslaglagt av Kronen, og denne eiet i 1650 1 ore i Øvre
---- 212 Bind IV ---- Skrove, men kan ikke sees å ha eiet noget i gården for reformasjo nen hverken efter Gautes eller Olavs jordeboker over krongodset- I 1650 var eiendomsforholdet således: Tomas Østnes 1 sp. 2 øre og bygselretten Krongods 1 » 1 » Tilsammen 2 spand. Tomas Østnes' part tilhørte i 1669 Lars Jermstad, i 1686 Lars Østnes (muligens samme mann), og gikk efter hans død i arv til hans barn, som var mindreårige. Jakob Kolstad har — formodentlig som formynder for Lars Østnes' arvinger — solgt halve Øvre Skrove eller 1 sp. tillikemed en part i Kolstad til korporal Willmann. Dette forte til, at Sevald Østnes og hans to brødre, Jon og Villem Larssen, i 1724 stevnet Jakob, idet de ifolge to fremlagte skjøter, som i temmelig lang tid hadde vært borte, mente, at de efter sin salig far tilkom 2 spand i de to gårder, mens der kun var utlagt dem 22 mkl., dog senere foroket med 6 mkl. Klagerne tilfoiet, at man av de nevnte to skjø ter «så klarlig kan se formyndernes slette omsorg for dem, og hvorledes de på vrang uttolkning og fattelse på forsvar udi deres ungdom er frataget deres salig faders odelsgods, tilsammen 1 sp. 1 ore 18 mkl.» De ser dog ut til å ha mistet halve gården, hvor over Mogens Friis arvinger i 1720-årene sees å være bygselrådig. Da var altså eiendomsretten således fordelt: Mogens Fnis' arvinger 2 øre 12 mkl. Lars Østnes' arvinger 2 » 12 » Krongods 1 » — » >: Tilsammen 2 spand hvorav Mogens Friis' arvinger og Lars Østnes' arvinger var byg selrådige over hver sin halvpart. Gården er formodentlig ved de tider blitt delt. Ved skjote av 6. juli 1729, tgl. 4. mars 1730, solgte Lars Øst nes' arvinger sin part, d. v. s. det senere Skrove ovre vestre, til krigsråd Åge Rasmussen Hagen for 37 rdl. 2 ort. Hagen over drog den igjen ved skjote av 3. februar 1730, tgl. 8. september s. å., for 106 rdl. til dragon Tomas Ellingsen Lyng, som i 1745 skjøtet den til opsitteren, Jon Iversen. Denne skjotet i 1756 går den tilbake til Tomas Lyng, som derpå i 1761 makeskiftet den til Trondhjems lektorat mot de to Rosvold-parter, som Kolbanus og
---- 213 Bind IV ---- Lars bebodde. Makeskifteskjøtet er av 4. juli 1761, tgl. 5. au gust s. å. Ved skjøte av 3. mars 1753, tgl. 4. mars 1755, solgte Holger Kristian Friis den halvpart av Øvre Skrove, som svarer til det se nere Skrove øvre ostre, til sin morbror, Laurits Bierch, sammen med endel gårder i andre tinglag. Bierch overdrog den i 1750 til enken efter den nylig avdøde opsitter Tomas Larssen, og siden har denne gard vært brukernes eiendom. Brukere: Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er, som har brukt denne gard, er umulig å avgjøre; det er muligens Anders. I 154 ( > må det være Lauerns; ti han har det år betalt 2 vog mel i land skyld for 1 øre i Skroffuen, Holms gods. Gården, som regelmessig kalles «Offuerschroffue», hadde i be gynnelsen av 1600-årene opsitteren Laurits. Han betalte i 1611 skatt for 2 sp. 12 mkl. odelsgods og tor således ha eiet mere enn denne gard. I 1620 opføres dog odelsparten bare med \ x k spand. I 1624 heter opsitteren Jon. Han må være kommet til gården ved ekteskap med enken efter Laurits; ti han skattet for 2 sp. odels gods, som tilhørte hans stedbarn. Han var bruker ennu i 1666 og opgis da å være 81 år. Efter 1660 har han dog kun brukt halve gården; den annen halvpart bruktes av Arne Gundersen, som i 1666 var 35 år. Besetningen var i 1657 2 hester, 13 naut, 6 geiter og 8 sauer. Før 1669 er Jon avløst av Lars Jonsen, rimeligvis sønnen. Ved matrikuleringen dette år opføres «Offuer Schroffue» under et num mer, men med 2 opsittere, Arne Gundersen og Lars Jonsen. Tien den for den hele eiendom sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, le dingen til 1 rdl. og småtienden til V-i rdl. «Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Der blev ikke foreslått nogen foran dring i skylden. Lars anføres som opsitter ennu i 1680-årene; men i 1690-årene er der en ny, Ole Pedersen, som også har vært bygselrådig over gården, og således må ha vært en slektning av Lars Østnes, idet matrikulen opfører Lars Østnes og medarvinger som bygselrådige. Ovennevnte Arne Gundersen er formodentlig den Arnt Stok mester Skrove, som døde omkring 1701. Han sees i 1693 å ha vært i prosess med Peder Jermstad om en kopperkjel, utlagt på skiftet efter Mali Skrove (formodentlig Arnts hustru). Arnt har neppe, tross sin offentlige stilling som stokkmester, sittet rart i det: han sees oftere å ha vært for retten for gjeld. Arnt har neppe brukt gården til sin død. Ovennevnte Ole Pe dersen utstedte under 5. oktober 1695, tgl. 13. oktober 1698, «som 14
---- 214 Bind IV ---- odelseier og bygselmand i samme gard» bygselbrev på halve Øvre Skrove til Jørgen Guttormsen, og det tor ha vært på den part, som Arnt hadde brukt; ti i 1699 opfores Ole og Jorgen som brukere av gården. Opsitterforholdene i den folgende tid er yderst uklare: Jorgen Guttormsen dode i 1705, og muligens er også Ole Pedersen dod ved samme tid; ti der har på gården vært en enke, Marit Jorgens datter, som tydeligvis er datter av Jorgen Guttormsen, og det er vel ikke urimelig, at denne var Ole Pedersens svigerfar. Marit Jørgensdatter blev i 1707 gift med Siurd Olsen fra Oppem; men han omkom allerede året efter under et hoilass. Så sått hun som enke til i 1714, da hun blev gift med Ole Arntsen fra Skogn. Han blev på gården en lang rekke år. En Halvor eller Haldo nevnes fra 1712 til 1718, da han dode. Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opfores under et for Ole og Haldo således: Tilsammen 188 rdl. 72 sk. Som erstatning hadde de mottatt 4 rdl. i svensk mynt. Ved matrikuleringen i 1723 opfores gården fremdeles under et nummer. Der oplyses å være skog nogenlunde til gårdens for nodenhet, seter W 2 mil fra gården, «temmelig» utmark, en fjell slette, sått til 12 sk. årlig. Den betegnes som «tungvunden og mis lig til korn». Utsæden var AV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 1 vog grå erter, avlingen 60 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 8 kyr, 8 ungnaut, 24 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr havre, 1 bismerpd. erter og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl. «i hen seende til dens aufvel». Opsittere var Ole (Arntsen) og Sevald (Olsen). Ved disse tider synes gården å være blitt helt utskiftet; vi kan iallfall fra nu av folge brukerrekken på 2 gårder, svarende til det senere Skrove ovre vestre og Skrove ovre ostre.
---- 215 Bind IV ---- SKROVE ØVRE VESTRE Gårdsnr. 82, bruksnr. 1. Ole Arntsen, som var kommet til gården i 1714 ved ekteskap med enken Marit Jørgensdatter, døde i 1741, 56 år gammel. Eiter ham kom Jon Iversen Kvello, som først brukte den nogen år som leilending og derpå ifl. skjøte av 13. mars 1745 kjøpte den for 90 Skrove øvre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum rdl. av Tomas Ellingsen Lyng. Han hadde ikke stort å legge i denne handel: For å skaffe penger pantsatte han gard og beset ning for 70 rdl. til madame Jelstrup og siden — for å innfri denne gjeld — for samme beløp til Tomas Lyng. Ved skjøte av 1. juni 1756 solgte Jon Iversen gården tilbake til Tomas Lyng for 120 rdl., hvorefter Tomas makeskiftet den til Trondhjems lektorat. Under 1. juni 1756, tgl. s. d-, fikk Jon byg selbrev på gården av Tomas Lyng og blev således påny leilending der. Han synes å ha hatt det nokså smått: Ved skifte efter hu struen, Gunhild Larsdatter Breding, var aktiva 79 rdl. 2 ort 2 sk og beholdningen bare 30 rdl. 10 sk. Av besetning registrertes 1 hest og 1 føll, 2 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 4 sauer og 1 svin. Men dette var jo riktignok i en av de verste uårsperioder. Efter Jon Iversens død hadde Åge Pedersen, som var gift med Jons dater Malena, gården i nogen år, men måtte så opgi den «formedelst vanmagt», som det heter, hvorefter Lars Olsen Steine nordre fikk bygselbrev av biskop Bang 6. mai 1785 og brukte går den i 10 år, hvorpå han avstod den til Tørris Pedersen Ekloen, som
---- 216 Bind IV ---- fikk bygselbrev av biskop Schønheyder 14. februar, tgl. 25. februar 1795. Lars hadde samme år kjøpt Ekloen og avstod Skrove til Tør ris mot at denne gav avkall på odelsretten til Ekloen, som han hadde med sin hustru, Susanna Ågesdatter. Tørris' eldste sønn, Peder, reiste siden odelssøksmål mot Lars, som i 1806 måtte avstå ham Ekloen. Lars kom siden til Folioen. Da Tørris var blitt 70 år, forlangte han å avstå gårdens bruk til sin yngste sønn, Jonas Tørrissen, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 8. februar, tgl. 3. mai 1821. Tørris og hustruen Susanna fikk et kår på 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, åkerland til 6 mark linfro og 1 td. poteter samt for til 2 kyr og 6 småfe. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 16 sauer, 10 geiter og 1 svin og ut sæden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 3 hester, 9 kyr, 19 sauer, 8 geiter og 2 svin, og utsæden W-i tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Persveet, med et krea turhold på 2 kyr, 5 sauer og 1 geit og en utsæd av Ys td. bygg, 1% tdr. havre og 2 tdr. poteter. Husmann på plassen var dengang Jonas Tørrissens eldste sonn, Halvor Jonassen, og han overtok Skrove efter faren. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut, 21 sauer og lam og 4 svin og griser og utsæden y 8 td. hvete, \ x k tdr. bygg, 9 tdr. havre, V" td. erter og 10 tdr. poteter. På Persveet føddes 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og såddes 1 -> td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. SKROVE ØVRE ØSTRE Oårdsnr. 82, bruksnr. 2. Sevald Olsen er antagelig kommet til gården i 1721; han blev gift det år. Hvor lenge han var der er ikke nøiaktig bekjent — an tagelig til 1727. I 1728 var iallfall Tomas Larssen kommet dit. Han hadde før hatt Folioen, sees i 1728, da han var kommet til Skrove, å være krevet for landskyld av Folioen for 1725. Han døde i 1759, 64 år gammel, og nu kjøpte enken, Guru Olsdatter, gården av Lau rits Bierch for 180 rdl. Skjøtet er av 27. juni 1759, tgl. 15. au gust s. å. En sønn av Tomas, Ole, kom til Nordre Tiller. (Se En annen sønn, Lars, får i tingprotokollen for 15. august 1765 følgende mindre smigrende omtale: «Fogden forestillede, at her har på tingstedet indfundet sig en person, Lars Tomassen Skrove, med klammeri og slagsmål på
---- 217 Bind IV ---- Ole Monnes, Jakob Elnes og Tore Holmen og brugt sådan stoi og allarm, at han måtte bringes til nærmeste gard for at få tingfred. Han er berygtet for et uroligt menneske i bygden, hvorfor fogden fandt han burde sendes til Trondhjem. Til bevis begjæredes al muens forklaring, som vedgik, det var så, med tillæg, at han i alt samkvem ypper klammeri og gjor allarm.» Lars var i 1776 inderst på Musum. Enken Guru Skrove blev i 1760 gift med Ingebrigt Jenssen Jermstad, som således kom i besiddelse av gården og hadde den, til han ved skjote av 20. februar, tgl. 21. februar 1769, solgte den for 500 rdl. til sin bror, Anders Jenssen, og seiv flyttet til Tom meråsen. For å skaffe penger pantsatte Anders gården for 200 rdl. til kancelliråd Must i Trondhjem. Resten lånte han mot 2. prioritet i gården samt pant i besetning og innbo av Elling Pedersen Stops arvemidler, som han forvaltet som formynder. Anders var gift med Anne Jensdatter Auglen, enke efter Tore Eriksen Bamberg, med hvem hun hadde en sonn, Tore. Hun dode i 1774. På skiftet efter henne registrertes 2 hester, 4 kyr, 7 ung naut, 12 geiter og 17 sauer. Gården blev efter en takst av 400 rdl. utlagt kreditorene og enkemannen samt Annes arvinger, som var moren, Anne Auglen, og sonnen Tore. Med Anders hadde hun ingen barn. Aktiva blev 575 rdl. 2 ort 15 sk., men beholdningen bare 75 rdl. 1 ort. Anders innløste gården og solgte den ved skjote av 30. desem ber 1779, tgl. 21. februar 1780, til dragon Jon Villumsen for 530 rdl. Denne skilte sig ved den allerede i 1784, idet han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. februar d. å-, overdrog den for 600 rdl. til Tomas Olsen Sundby haugen (sonn av Ole Græset). Jon kom i 1783 til Hallem nedre, senere til Volen. Det synes, som om Tomas har hatt litt vanskelig for å klare sig; ialfall har han fått dom på sig, for han har betalt gjelden til Jon. En sonn av Tomas, Ole Tomassen Skrove, bygslet i 1814 Josås. Ved skjøte av 6. februar, tgl. 5. april 1821, solgte Tomas Ol sen gården for 600 spdl. til Ole Tørrissen Skrove øvre vestre, som hadde den til 1841, da han overdrog den for samme pris til søn nen, Tørris Olsen. Skjotet er av 17. august, tgl. 18. august. Ole Tørrissen forbeholdt sig i skjotet gårdens bruk inntil videre. Denne bruksrett er avlyst 14. juni 1850. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 21 sauer, 6 geiter og 1 svin og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre, Vb td. erter og 5 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 16 sauer og 2 svin og utsæden W 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. pote
---- 218 Bind IV ---- ter. Der var 1 husmannsplass, Gjeilvoldsveet, med et husdyrhold på 6 sauer og 3 geiter og en utsæd av IV2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ved skjote av 16. april, tgl. 24. april 1868, solgte Torris Olsen gården til Martinus Ellingsen for 1000 spdl. Han hadde ikke stått sig synderlig godt den tid, han hadde eiet den. I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam og 2 svin og utsæden : s td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På plassen Gjeilvold sveet holdtes 5 sauer og 4 geiter og såddes l / 10 td. bygg, 1 td. havre og IY2 tdr. poteter. Martinus Ellingsen solgte gården til Johan Halvorsen for 6000 kr. ifl. skjote av 5. januar, tgl. 13. februar 1885. Fraskilte par ter: Skrovemælen. Nu gårdsnr. 85, bruksnr. 2, blev fraskilt Skrove ovre ostre ved skyldsetning av 7. juni, avhjemlet 12. august 1856, og skyldsatt for 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 0,81), hvorpå Tørris Ol sen ved skjøte dat. og tgl. 12. august s. å. solgte den til Inger anna Olsdatter, som samtidig kjopte den gamle eiendom av samme navn. Disse 2 parter danner det nuværende Skrovemælen. Myrenget, gårdsnr. 82, bruksnr. 3, blev skilt fra Skrove øvre ostre og skyldsatt for 1 ort 20 sk (ny skyld mk. 0,80) den Q. ja nuar, tgl. 11. august 1885. Skrove lille, gårdsnr. 82, bruksnr. 4, blev fraskilt Skrove øvre ostre ved skyldsetningsforretning av 12. august, tgl. 13. august 1890, og skyldsat for 3 ort 17 sk (ny skyld mk. 1,60). Skrov eæiten: A. Dragon Tørris Olsen Hoen. * 1708 Ingeborg Olsd., f. p. Lien. B 1. Karen Tørrisd., f. p. Høen 1710. * 1734 dragon Ole Se- valdsen. B 2. Oluf Tørrisen, f. p. Høen 1712, f p. Minsås nordre 1740. * 1737 Beret Andersd. Cl. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1738. C 2. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1740. B 3. Peder Tørrissen Skjørholmen, f. p. Høen 1715, f P- Skjør holmen 1753. * 1749 Sølvi Olsd., f P- Bunes 1766, 47 år gl. (Hun blev efter Peders død gift 3 ganger). C 1. Tørris Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750. * 1775 Susanna Ågesd. Eklo, f. p. E. 1755. Dl. Peder Tørrissen Eklo nordre, f. p. Tuset 1781. * 1804 Maria Larsd. Skrove.
---- 219 Bind IV ---- E l.Sirianna Pedersd., f. p. Skrove 1805, f 1810. E 2. Halvor Pedersen Eklomælen, f. p. Eklo nordre 1808, p. Eklomælen 1883. * l ) 1837 Anne Andersd., f. p. Skro ve 1810, f P- Eklo 1843, dtr. av Anders Johannessen Skrove og h. Marit Gundbjornsd. * "-) 1845 Marta Mik kelsd., f. p. Lundskin 1817, f P- Eklomælen 1883, begra vet samme dag som mannen, dtr. av Mikkel Ellevsen Lundskin og Ingeborg Jonsd. Auskin. F 1. Anders Halvorsen, f. 1837 p. Eklo. F 2. Marie Halvorsd., f. 1840. F 3. Paulina Halvorsd., f. c. 1839. F 4. Mikal Halvorsen, f. 1846. F 5. Peter Halvorsen, f. 1857. F 6. Hanna Mette Halvorsd., f. 1850. E 3. Lars Pedersen Tuset, f. p. Eklo nordre 1811, f p. Tuset 1861. * 1837 Margrete Ingebrigtsd., f. p. Semsvald 1808, + 1892, dtr. av Ingebrigt Olsen Semsvald og h. Golloug Svendsd. F 1. Maria Larsd., f. 1841. * Andreas Pedersen Hjelm- set, Tuset, f. i Sparbu 1834. G 1. Lars Andreassen, f. 1864. G 2. Beret Maria Andreasd., f. 1866. G 3. Anton Martin Andreassen, f. 1874. F 2. Guruanna Larsd., f. 1844. * Nils Pedersen Tuset vald, f. i Henning 1838, snekker. F 3. Mette Larsd., f. c. 1856. E 4. Torris Pedersen Sanden under Eklo, f. p. Eklo nordre 1813, f 1882. * 1841 Sara Larsd., f. p. Jermstad 1821, t 1898. F 1. Peder Tørrissen. *. Gl.Teodor Pedersen, f. 1873 F 2. Ellev Tørrissen. *. G l.Teodor Ellevsen, f. 1867 F 3. Lars Tørrissen, skredder, f. 1851. F 4. Mette Serine Tørrisd., f. 1858. E 5. Sirianna Pedersd., f. p. Eklo nordre 1817. * 1846. E 6. Ragnhild Pedersd., f. p. Eklo nordre 1819. * 1841. E 7. Peder Pedersen, f. p. Eklo nordre 1821, f 1825. EB. Anne Marta Pedersd., f. p. Eklo nordre 1825. * 1850. Ole Tørrissen Skrove øvre østre, f. p. Nordre Eklovald 1787, kjøpte Skrove øvre østre 1821. * 1812 Maren Tomasd. Skro ve, f. p. Sundbyhaugen 1782.
---- 220 Bind IV ---- E 2. Marta Olsd., f. p. Skrove 1814, f 1806. * 1841. E 3. Torris Olsen Skrove ovre ostre, f. p. Skrove 1816. * 1841 Ragnhild Pedersd., f. c. 1817. F 1. Peder Torrissen, f. c. 1843. F 2. Halvor Torrissen, f. c. 1845. F 3. Martinus Torrissen, f. c. 1847 F 4. Teodor Torrissen, f. c. 1857. F 5. Maria Torrisd., f. c. 1851. E 4. Sirianna Olsd., f. p. Skrove 1819, f 1893 p. Monnes. * 1844 Nils Jonassen Monnes, f. 1817. E 5. Halvor Olsen, f. og f p. Skrove 1821. E 6. Anne Marta Olsd., f. p. Skrove 1823. * ') 1849, mannen f 1851. *') 1853, mannen f 1877. Åge Torrissen Eklo nordre, f. p. Tokstad 1784. * 1809 Marit Torkildsd. Kolstad. E 1. Tore Ågesen, f. p. Eklo 1812. Reiste til Amerika. * 1839 Ingeborg Pedersd. Hetlo, f. p. H. 1815, dtr. av Peder Josef sen H. E 2. Sirianna Ågesd., f. p. Eklo 1815. * 1848, mannen f 1896. E 3. Halvor Ågesen Langenget (kjoperum under Haga nor dre), f. p. Eklo 1818. * 1842 Olava johannesd. Haug, dtr. av Johannes Sevaldsen Haug og h. Gjertrud Olsd. F 1. Bernt Halvorsen, f. 1852. F 2. Hanna Halvorsd., f. 1860. F 3. Birgitte Halvorsd., f. 1864. E 4. Peter Ågesen, f. p. Eklo 1820, f 1821. E 5. Guruanna Ågesd., f. p. Eklo 1823. * 1862. E 6. Ragnhild Ågesd., f. p. Eklo 1826. E 7. Beret Marta Ågesd., tvilling med E 6. Halvor Torrissen, f. p. Skrove 1797, f 1802. Jonas Torrissen Skrove ovre vestre, f. p. Skrove 17 ( )Q, f smst. 1885. * 1823 Marta Sorensd. Hallan, f. p. H. 1801, f p. Skrove 1890. E 1. Sirianna Jonasd., f. p. Skrove 1823. E 2. Ingeborg Jonasd., f. p. Skrove 1826. * 1854 Kristen Olsen Karmhus, f. i Skogn 1829. F I.Ole Kristensen, f. 1857. F 2. Johan Martin K., f. 1859. F 3. Sefanias K., f. 1862. F 4. Sigurd K., f. 1867. F 5. Soren K., f. 1870. F 6. Inger Maria Kristensd., f. 1864. E 3. Soren Jonassen, f. c. 1830.
---- 221 Bind IV ---- E 4. Johannes Jonassen, f. c. 1835. E 5. Tørris Jonassen, f. c. 1838. E 6. Marta Jonasd., f. c. 1845. Reiste til Amerika. E 7. Halvor Jonassen Skrove ovre vestre, f. p. S. 1833. * 1856 Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833. F 1. Johan Halvorsen Skrove, f. 1856. * Guruanna Olsd Bjørgan, f. 1855. G 1. Marie Johansd. * Ellev Steinsli på Skrove ovre. G 2. Olise Johansd. * Jon Martinussen Solberg. G 3. Hanna Johansd. G 4. Anna Johansd. F 2. Martin Halvorsen Skrove, f. 1858, t i Amerika, ugift. F 3. Marta Halvorsd., f. 1861, f 1913. * Ole Rindberg. De bodde i Leirådalen. Alle barn dode. F 4. Marius Halvorsen, f. 1869, f ung. F 5. Søren Halvorsen Skrove ostre. * Serine Slapgård. F 6.-8. 3 piker, alle t unge. D 6 Solvi Torrisd., f. p. Eklo 1776. *') 1803 Lars Gabrielsen Melby, Eklosvedjan. Kjøpte E. 1811. * 2 ) 1822 Sivert Olsen Hallan søndre, f. p. H. 1792. * - 1 ) 1826 Anders Ellevsen Holme, Hallan, f. p. Holme 1799. D 7. Anne Torrisd., f. p. Eklovald 1790. * 1824 Torkild Larssen Kolstad, f. c. 1805, t 1869. D 8. Sirianna Tørrisd., f. p. Nordre Eklovald 1793, f 1840. * 1817 Johannes Pedersen Skrovevald, f. p. Vistvald 1791. Han * 2 ) 1841 Sør Skroveætten. A. Peder. B. Jonas Pedersen Skrove (formodentlig utenbygds fra — kal les i 1767 soldat Jonas Pedersen Stiklestad), f 1799, 68 år. * l ) 1767 Siri Andersd. Ydse, enke efter Ole Tomassen Nor berg. * 2 ) 1773 Ingeborg Andersd. Skrove, enke efter Baro Sevaldsen Skrove. (Dette var hennes 3. ekteskap). * :i ) 1794 Marit Gundbjornsd. Faren o. Hun * L> ) 1799 Anders Jo hannessen Lein. C 1. Peder Jonassen Hestegrei, f. p. Skovre 1795, t P- Hes greien 1840. * 1823 Anne Johannesd. Husan, f. c. 1797, t 1851. Dl. Jonas Pedersen Hesgreien, f. 1827 p. Hesgreien, t 1862 p. sykehuset. * 1849 Anne Marta Einarsd., f. c. 1818. E 1. Peder Jonassen, f. c. 1848.
---- 222 Bind IV ---- E 2. Einar Jonassen, f. c. 1854. E 3. Jon Jonassen, f. c. 1855. E 4. Anne Jonasd., f. c. 1857. E 5. Maren Anna Jonasd., f. c. 1860. D 2. Johannes Pedersen Skjorholmen, f. p. Hesgreien 1828. * l ) 1849 Anne Olsd., f. p. Hofstad 1823, f P- Skjorhol men 1876. * 2 ) 1877. E 1. Bård Johannessen, f. 1850. E 2. Anne Johannesd., f. 1849. E 3. Ingeborg Johannesd., f. 1854. E 4. Oliva Johannesd., f. 1856. E 5. Jon Peder Johannessen, f. 1863. C 2. Gundbjorn Jonassen, f. p. Skrove 1797, f 1814. C 3. Marit Jonasd., f. p. Norberg 1769. * 1793 Peder Olsen Bjør- Gan, Skjærset, f. c. 1757. D l.Sigri Pedersd., f. p. Skjærset 1795. * 1821 Peder Peder- sen Østnes, f. c. 1792. D 2. Anne Peders.d., f. p. Skjærset 1797, f 1801. D 3. Marit Pedersd., f. p. Skjærset 1800, f 1890. * 1839. D 4. Jonas Pedersen, f. p. Skjærset 1803, f 1839. * 1829 An ne Olsd. Minsås, f. p. Tronesvald 1809. Hun * 2 ) 1845. D 5. Ingeborg Pedersd., f. p. Skjærset 1805, f 1853. * 1829 Peder Jenssen Rosvold, f. p. Lerfaldvald 1803, f 1890. Han * 2 ) 1857. D 6. Ole Pedersen, f. p. Skjærset 1808. * 1834 Sissel Jonsd. Breding, f. p. Mønnes 1809, dtr. av Jon Ågesen Monnes og h. Eli Torkildsd. BJØRKENGET Gårdsnr. 86. Denne eiendom er skilt fra Faren nedre i 1822 og ved kjøpe kontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823, av Ote Faren solgt til Karl Anderssen Skrovemælen for 135 spdl., som skulde avdrages med 5 spdl. årlig foruten en årlig avgift på 4 ort til eieren av Faren nedre. Der var da opført fornødne hus til en familie. Eiendommen er først kommet inn i matrikulen ved den nye skyldsetning i 1836. Den hadde da en skyld av 2 ort 10 sk. (i 1907: mk. 1,35); men Ole Faren opfores som eier, så Karl kan neppe ha fått noget skjote. I 1835 bruktes den sammen med Skrovemælen og hadde da en utsæd av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
---- 223 Bind IV ---- I 1865 var den underbruk under Skrove sondre og opfores da med en utsæd av \ x h tdr. havre. På husmannsplassen Lille Bjork enget såddes 1 s td. bygg, % td. havre og 1 Vs tdr. poteter og foddes 4 sauer og 2 geiter. I 1875 var Peder Bårdsen eier av gården. Besetningen var da 5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utsæden V± td. bygg, 1 3 4 tdr. havre og 1 td. poteter. MONTINGSENG Gårdsnr. 87. Navnet har utseende av å være sammensatt med et familienavn sier Rygh. (Se forøvrig nedenfor). Skylden: Den eldste skyld var 1 ore, senere 12 mkl., fra 1836 23 sk., i 1907 60 øre i etfbruk. Eiere og brukere: Eiendommen finnes ikke i nogen av de eldre matrikler. I matrikulen av 1836 ser det ut som om den først var skyldsatt da, hvilket imidlertid ikke er tilfelle. Den finnes allerede i kirkestolen for 1646 under navnet «Mølteign med Quernstade» med en skyld av 1 øre og tilhørte Stiklestad kirke. At den aldri finnes i matriklene, har rimeligvis sin grunn i, at den kun var en engslette som bruktes under andre gårder. Da Sivert Flet var kirkeeier, solgte han ved skjote av 6. fe bruar, tgl. 15. august 1761, eiendommen for 30 rdl. til kornett Nikolai Mejer. Den kalles da «Mortenseng», betegnes som eng slette og hadde en skyld av 12 mkl. Noget kvernsted fulgte ikke med. Ved skjote av 10. august, tgl. 15. august 1772, overdrog Mejer eiendommen for 33 rdl. til Arnt Olsen Volen. På grunn av forordningen av 1732 måtte der fremdeles erlegges landskyld til Stiklestad kirke. Den var 70 sk. årlig, og skatt til kongen 1 rdl. 2 sk. Enken efter Arnt Volen solgte ved skjote av 15. august 1798 eiendommen for 80 rdl. til Sevald Larsen Volen (senere på Bal gård). Ved mindelig skifte efter Sevald Larsen Balgård og hustru tilfalt eiendommen svigersønnen, Anders Jakobsen Stuskin. Den kalles nu «engstykket Montoen». Den blev herefter drevet under Stuskin inntil Anders Jakobsen ved skjote av 13. august, tgl. 14. august 1867, solgte den for 80 spdl. til skolelærer Johan Magnus Jonsen, som bodde på plassen Follomyren.
---- 224 Bind IV ---- Olaus Bjartnes sees i 1886 sammen med enken efter lærer Jonsen å ha pantsatt eiendommen; hvordan han er blitt medeier i den fremgår ikke. Den eiedes i 1007 av Karl Grindberg. FAREN Gårdsnr. 88 og 89. Navnet: a For 1325. Fforar skipreidha. For 1430. Austforen 1491. af Westforen, af Medelfor 1491. Ffoor 1520. Ffor 1530. For, For 1559. Fourenn, Forenn 1590. Forren 1610. Forrenn 1626. Foren 1664. Faren 1723. For, hunkjonnsord. Navnet finnes i noget forskjellige nu tidsformer, For, Får, Forren, Faren på flere steder. Norden fjells har man det foruten her i Forren i Hevne, i Får på In deroen, i For i Stod og i Faren i Åsen. Det må utledes av hun kjonnsordet for = renne, fordypning. I gårdsnavn er det imidler tid ofte vanskelig å adskille fra hunkjonnsordet forr; derav kom mer således For i Sondre Fron, hvorav man har eiendomsformen Farar fra 1395 og måskje også Faren i Værdalen (Farar skip reidha). Begge har oftest vært oprinnelige elvenavn, som er gått over til gårdsnavn. Terrenget i omegnen av gården har imidlertid oiensynlig for lang tid siden undergått så store forandringer ved jordskred, at den elv, som har båret navnet, ikke vil kunne påvises. (Gjennem gårdens jorder går et temmelig tydelig elveleie, som må skrive sig fra et eldgammelt lop av Leiråen i en tid, da havet gikk meget hoiere op enn nu. Dette leie er så skarpt markert, at det tydelig fortoner sig som en renne eller «får», som det ennu heter i bygdesproget). Skylden: Øvre Faren hadde i 1650 en skyld av 3 sp. 12 mkl.; men heri er utvilsomt medregnet Jermstadspandet, som ikke fin nes særskilt opfort i matrikulen for i 1669, da det forekommer un der navnet Lille Jermstad og brukes av Elling Faren. Også i folke tellingen av 1665 står Elling som bruker av en «engslette» på 1 spand, selvfolgelig det samme. Fra 1669 var skylden 2 sp. 1 ore; da er Jermstadspandet op fort for sig. Fra 1836 var den 11 dal. 1 ort 8 sk., i 1907 mk. 20,21, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Faren ovre, mk. 17,65. Nedre Faren opfores i 1650 med en skyld av 2 sp. 16 mkl. Fra begynnelsen av 1660-årene har skylden vært 3 sp. 1 ore 12 mkl.,
---- 225 Bind IV ---- idet Skjefte engslette på 1 sp. er kommet til og dessuten 20 mkl. bondeodel. Gården var fra 182 ( ) delt i to, liver på 1 sp. 2 ore 6 mkl. I 1836 blev hele gården skyldsatt under et for 15 dal. 4 ort 19 sk. I 1907 var skylden mk. 27,47, fordelt på 5 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Faren nedre, mk. 13,13; bruksnr. 2: Faren nedre, mk. 12,29. Bruksnr. 1 lå da under Faren ovre. Eiere: Det har allerede i begynnelsen av 1300-årene, altså for svartedauen, iallfall vært 2 Fåren-gårder. I Gautes jordebok (1491) nevnes 3, nemlig Westforen, Medelfor og Austjoren. Østfåren tilhorte i den katolske tid Reins kloster. Erkebiskop Gaute bytet den omkring 1490 til Erkestolen og la den under Stik lestad, som da nylig var blitt forringet ved jordskred. Hermed for svinner denne gard av historien som selvstendig bruk. Skylden var 1 sp. Den vedblev å ligge under Stiklestad ostre, nordre og vestre under navn av «Fårens eng» inntil 1810, da den blev delt mellem gårdene, således at den del, som kaltes Storbuvolden, tilfalt Stikle stad ostre, fra hvilken gard den i 1810 blev solgt til Nedre Faren. Parten blev samtidig skyldsatt for 1 sp. FAREN ØVRE Gårdsnr. 88, bruksnr. 1. Det må være denne gard, som i Gautes jordebok kalles «West foren», og hvori Kronen fra gammel tid eiet V-z markebol, d. v. s. 4 ore. Storrelsen av Kronens part kan muligens ha vært usikker; ti beløpet Vz markebol er utstroket og isteden er sått 5 ore. I erke biskop Olavs jordebok opfores atter bare 4 øre likesom senere. Her kalles også gården for forste gang «Øffrefor». Der var mange parthavere i gården. I 1650 var eiendomsfor holdet således: Kronen 1 sp 2 øre — mkl. og bygselretten 2» — » Verdalens prestebord Hospitalet » 1» — » Stiklestad kirke 1 » 12 » Under 30. mai 1666 fikk vicepastor i Værdalen, Peder Eriksen Juel, skjote på gården sammen med meget annet gods i bygden, dengang Kronen efter de kostbare kriger 1657 —60 måtte realisere
---- 226 Bind IV ---- endel av sine eiendommer. Den blev nu i Juels og hans arvlngers eie en lang årrekke. Ved matrikuleringen i 1660 blev gården, som nevnt, avfelt, og avfelningen faller på alle parter undtagen Hospitalets. Forøvrig er som nytt kommet til en odelspart på 12 mkl. Eiendomsfordelin gen blev altså: Peder Juel 1 sp 1 ore — mkl. og bygselretten 12 » Verdalens prestebord Hospitalet 1 1 » » » » Stiklestad kirke Bondeodel 12 » Tilsammen 2 sp. 1 ore Bondeodelsparten bestod i et kvernsted i Leiråen. Ved skjote, utstedt av Johs. Julius Stranz 30. februar 1708, tgl. 23. oktober 1711, har oberstløitnant Reichwein på Trones er hvervet gården. Efter hans dod gikk den over til arvingene. I 1723 eiedes den av Johan Løche. Siden kjopte rektor, kancelliråd Nils Krog den, hvorved den kom inn i det Krogske jordegods. Ved skifteauksjon efter Krog i 1744 kjopte justisråd Åge Rasmussen Hagen dette for tilsammen 813 rdl. 2 ort. Året efter solgte han Øvre Faren til opsitteren, Lasse Olsen, og siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Den første gang, Faren nevnes, er i 1325, da Peter på «For», Erik på «For» og Sigurd, sonnen hans, var tilstede ved delingen av Lyng mellem Sigurd Jonsson og Vigleik Aslaksson. (Se Lyng). Allerede dengang må det altså ha vært 2 Fåren gårder. Om de nevnte menn også har eiet gårdene, vet vi ikke. I manntallet av 1520 nevnes 2 skattebonder: Lauriss på Ffoor betalte 3 lodd solv og dunder ibidem 6 lodd sølv. Hvem av gårdene de foran nevnte opsittere har brukt, kan ikke avgjøres. Men fra 1549 kan vi folge opsitterrekken på hver gard. Dette år har Viigordt betalt 1 pund smør og 1 vet mel i land skyld for 4 øre i Fuornn, Kronens gods. Samme år står Wygordt (Vegard) på Furnn for 16 mk. smor og 1 vog mel i leding. Men i skibskattmanntallet for 1559 har vi Syriid (Sigrid) på Før, rime ligvis Vegards enke. Anders het Kronens leilending på Øvre Faren i begynnelseti av 1600-årene. Han eiet 1 sp. 1 øre i Flåtten og må således ha vært bygselrådig over denne gard.
---- 227 Bind IV ---- Han efterfulgtes av Elling Jonsen, som bygslet gården i 1625 og betalte 26 rdl. i bygsel for 2 sp. 12 mkl. felling var i 1665 69 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 5 hester, 15 kyr, 2 sauer og 4 svin. Ved matrikuleringen i 1660 sattes tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 8 sk. og småtienden til V-i rdl. 8 sk. '/dtddcn Faren øvre, sett fra syd 1888. Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius. Et kvernsted var skyldsatt for V 2 ore. «Findes hommelhauge och hustommer». Skylden blev foreslått sått til 2 sp. 1 ore, og dette blev tatt tilfolge. Elling Jonsen må være død i 1679. Enken, Anne Kolbanus datter, sått nu en tid med gården. Hun kjøpte ifl. skjote av 26. ok tober 1671 Telsneset engslette, skyld 16 mkl., antagelig av Kro nen. Senere blev hun gift med Tomas Fastesen, som efter fars navnet å dømme tor ha vært av innflyttet slekt, hvad vel også hun var. Den eldste sønn av dette ekteskap blev efter skikk og bruk op kalt efter hennes første mann og het altså Elling Tomassen. Han efterfulgte faren som leilending, da denne var død i 1708. I sin ansøkning om å få bygsle gården anforer han, at han har redet for samme gard (d. v. s. vært dragon for gården) i 12 år, og at han derfor må få den på samme betingelser som andre dragoner, der har bygslet sine foreldres gard, nemlig for halv bygsel. Dette blev innvilget ifl. skrivelse av 3. april 1710. Bygselsummen blev
---- 228 Bind IV ---- da 11 rdl. 2 ort 16 sk. Fra Elling nedstammer gjennem manns og kvinneledd en i bygden meget utbredt og ansett slekt. Hans sonn var løitnant Tomas Ellingsen Lyng på Lyng og hans sønne sønn major Elling Lyng på Mo. (Se Husanætten). Elling Faren har tydeligvis hatt en fremskutt stilling i bygden. Han var en av de 8 bønder, som delok i matrikuleringsarbeidet i 1723. Og han har bl. a. øiensynlig vært lederen av en visstnok høist berettiget aksjon, som flere av bygdens bønder i 1706 satte igang mot kjøpmann Nils Kristensen i Trondhjem, fordi han hadde solgt dem uduelig såkorn. Videre skrivekyndig har han formodent lig ikke vært; ti han har hatt den forrige lensmann, Nils Brun på Haga, til å skrive for sig. Han opnådde allernådigst tillatelse til i denne sak å bruke «slet» (d. v. s. ustemplet) papir for alle retter samt beneficium paupertatis. Hvordan denne sak fait ut, er übekjent; men at Kristensen ikke har hatt rent mel i posen, er ganske innlysende; ti han har helt fra første stund av vesentlig prosedert på formalia. Under svenskenes innfall i 1718 var Øvre Faren en av de går- der, som led mest. Tapet opgis således: Tilsammen 218 rdl. 24 sk. Svenskene hadde i erstatning betalt 9 karoliner. Ved matrikuleringen i 1723 blev gårdens skyld foreslått for høiet 6 mkl. «i henseende til dens kornvished og temmelige høe aufling». Angående prestebordets 12 mkl. i gården, som bestod av et kvernsted, uttales, at det kun er en «ringe og übestandig bække kvern», og at det derfor bør utgå av matrikulen; men da gården allikevel tåler å stå ved sin forrige leie, bør prestebordet uten av gang nyte sine 12 mkl. Vi vilde vel nu kalle dette en nokså fri postig måte å skaffe prestebordet inntekter på.
---- 229 Bind IV ---- Foruten denne bekkekvern, som nu foresloes sått for 6 sk. i skatt, hadde gården kvernsted i Leiråen; det var bondeodel. Forøvrig oplyses, at gården «har ingen skov uden alene older til brændeved», seter 1% mil borte, liten bumark og en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk. Gården betegnes som «temmelig tung vunden og kornvis». Utsæden var 2% tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 50 sommerlass hoi og besetningen 3 he ster, 7 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost. Elling solgte i 1735 Telsnesset, som han nok fant ikke å ha nogen nytte av. Naboene deroppe beitet det av for ham. Ved skifte efter ham i 1734 registrertes en besetning på 3V6 hest, 9 kyr, 6 ungnaut, 20 geiter, 29 sauer og 4 svin. Efter tiende angivelsen beregnedes avlingen til 20 tdr. bygg og 50 tdr. havre. Der fantes i boet 4 solvskjeer, et solvbeger, 2 messinglysestaker, 2 kopperkjeler og 3 tinnfat. En bekkekvern verdsattes til 6 rdl. Av sildgarn fantes 6 stykker. Begravelsesomkostningene blev sått til 16 rdl., hvilket var en god del over det almindelige. Alt tyder på en viss velstand. Aktiva blev dog ikke mere enn 177 rdl. 3 ort og beholdningen 129 rdl. 2 ort 9 sk. Blandt boets utgifter kan nevnes 9 rdl. i slagsmålsbøter, som Elling var idømt, fordi han avvigte sommer i et bryllup på Hofstad hadde vært i slagsmål med dren gen Matias hos kapellanen Eilert Rosenvinge. Ingen av Ellings barn kom til å bli på Faren. Ingebrigt kom til Stiklestad, Tomas til Lyng, Lars kom til Reppe, som han bygslet i 1740, Peder til Støp og datteren Anna til Vist. Enken, Beret Larsdatter, blev i 1736 gift med dragon (senere vaktmester) Lasse Olsen Vest Hellan. Han fikk bygselseddel på Faren av kancelliård Krog 8. september 1736, tgl. 4. mars 1737, og da Hagen var blit eier, kjøpte han gården av denne for 240 rdl ifl. skjote av 2. april 1745, tgl. 1. juni s. å. I 1754 var han hoist bydende på Faren nedre, men fikk den ikke. Lasse bragte det til en efter forholdene meget betydelig vel stand. Han kjopte i 1757 Tømmeråsen, som han solgte igjen \ 1760, og i 1758 Vestre Auskin, som han bygslet bort. Låse og Beret hadde ingen barn. Da Lasse var dod, oprettet hans arvinger under 9. november 1760 et skiftebrev, tgl. 21. fe bruar 1761, hvorefter Faren blev utlagt til enken og Auskin til hans to brødre, kvartermester Nils Olsen Grundan og Mikkel Ol sen Reppe. Beret solgte ved skjote av 22. mars, tgl. 15. august Faren til Gundbjørn Anderssen Storvuku for 600 rdl. og et bra kår, som er meget nøie spesifisert i en kontrakt av samme dato. 15
---- 230 Bind IV ---- Hun skulde ha sengstuen, loftet og det halve kjøkken «item for nodne husrum for 2 kjor og 6 småfæ såvelsom fri sommerhavn for bemeldte kreature. 3 mål åger, en i opvælten, en i tre hegnen og en i fire hegnen og ellers såmegen åger, som hun ved foranførte kreaturer kan lade frøye. Ligeledes 5 sommerlæs hø og 10 favne tør older eller gran at forskaffe hende på gården, samt for beta- Fåren øvre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum. ling hest både til kirken og andre fornødne steder». Hun forbe holdt dessuten forkjøpsrett til gården for sig og arvinger. Der imot forpliktet hun sig til å betale Gundbjørn for hvert mål åker, han pløiet, 2 ort, for hvert lass hoi 2 ort og for hver favn ved 1 ort 14 sk. Gundbjorn skulde ved hennes dod være berettiget til den jernkakelovn, som stod i sengstuen, mot å erlegge til arvingene 10 rdl. Det blev ikke så svært lenge, Beret kom til å nyte godt av karet. Hun døde i 1760 og efterlot sig foruten solvtøi for 17M> rdl. og endel sildgarn og laksegarn en betydelig sum i utestående for dringer, så boets aktiva utgjorde den efter tidens forhold meget betydelige sum av 1810 rdl. 1 ort 17 sk., og beholdningen blev 1750 rdl. IQ sk., som tilfalt hennes fire barnebarn, barna til Peder Ellingsen, som hadde vært gift med Sofia Støp i Skogn. Gundbjørn Anderssen hadde ikke hatt noget å legge i gården, da han kjøpte den — han pantsatte den til selgeren, Beret Lars datter, for hele kjøpesummen — men han må ha vært en meget dyktig mann, som drev gården svært op og bragte det til en be
---- 231 Bind IV ---- tydelig velstand i løpet av de 33 år, han hadde den. Absolutt be hagelig som nabo har han kanskje ikke alltid vært — han og Erik Trygstad ses å ha vært for retten mot hinannen — men der er heller ikke noget, som tyder på, at han var umedgjørlig. Der var endel ugreie med en vei, hans naboer hadde stengt for ham, da den var til skade for dem; men de var villig til å istandsette en annen vei for ham. Anders klaget visstnok til stiftamtmannen; men noget saksanlegg blev det ikke av. Ved skiftet efter ham i 1798 bod eldste sonn, Anders Gund bjørnsen, 1500 rdl. for gården, således at han skulde tiltre halv parten næste faredag, og at moren skulde få bruke den annen halv part, så lenge hun forblev ugift. Dette gikk arvingene ikke inn på, hvorfor enken forbeholdt sig å beholde hele gården, som så blev verdsatt til 1800 rdl. De to utgifte barn fikk i bryllupsutstyr hver 68 rdl. 1 ort, og begravelsesomkostningene blev sått til 50 rdl. Boets aktiva blev 2867 rdl. 6 sk. og beholdningen 2606 rdl. 2 ort 16 sk. Løsøreauksjonen innbragte 835 rdl. 3 ort 16 sk., og der var 200 rdl. i pantobligasjoner og gjeldsbevis. Et par år senere overtok dog Anders Gimdbjørnsen gården for 2142 rdl. 3 ort 7 sk. ifl. skjote fra medarvingene av 24. juni 1800, tgl. 3. juli s. å. Moren, Kirsten, tok da kår: 5 tdr. bygg, 10 tdr. havre, for til 4 kyr og 8 småfe, sengstuen med loft til fri benyt telse, det store stabbur, hest til kirke, mølle «og i andre fornodne fald», samt 3 mål åker, som hun dog ikke skulde beholde lenger, enn den ugifte dater Ingeborg var hjemme hos henne. Dette be tydelige kår bortfalt, da Kirsten i 1811 blev gift med Ole Ellevsen Lundskin og flyttet dit. Anders Gundbjørnsen var forst gift med Beret Ellevsdatter Halset. Han fikk ved kgl. bevilling av 28. mars 1815 tillatelse til å sitte i uskiftet bo efter henne og i tilfelle skifte ved samfrender. Sådant samfrendeskifte blev i 1816 avholdt ved Peder Støp og Ellev Ottesen Skei, da Anders skulde gifte sig op igjen. Ved dette skifte oplyses, at besetningen var 5 hester og 1 foll, 15 kyr, 3 kal ver og 1 okse, 40 småfe og 2 svin. Av sjeldne ting fantes en korn harpe og en hakkelsekniv. Gården blev verdsatt til 18 000 riks bankdaler (dette var i pengeforvirringens tid). Aktiva blev 24 975 rbdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 22 512 rbdl. 2 ort. I den folgende tid synes det å ha gått tilbake i okonomisk hen seende; ti ved skiftet efter ham i 1828 var ikke nettobeholdningen mere enn 78 spdl. 1 ort 19 sk., hvorved dog må bemerkes, at bryl lupsutstyr til 4 av barna blev ført boet til utgift med 120 spdl., samt at 6 av dem hadde sin morsarv innestående i boet til et beløp av 954 spdl. Gården blev verdsatt til 1400 spdl., hvorav 20 spdl.
---- 232 Bind IV ---- for skogen. Den oplyses å kunne fo 4—5 hester, 15—16 klave bundne og 30 småfe. Utsæden var 20 tdr. korn. Anders var annen gang gift med Marta Ellevsdatter Halset, halvsoster av hans forste hustru. Ifolge et mellem ektefellene i 1817 oprettet gjensidig testamente påhvilte der gården et kår til enken; det var på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe, % mål jord til kålrabi, Y* mål til poteter og Yz mål til linland. På gården heftet videre en pantegjeld på 500 spdl. til Gunder Ulstad på Baklandet og 200 spdl. til Anna Eggen, dessuten var der ad skillig smågjeld, hvoriblandt drengelonn for V 2 år, 3 spdl., og pikelonn for 1 år, 4 spdl. Boets aktiva blev 2148 spdl. 12 sk. Eldste sonn, Gundbjørn Anderssen, overtok nu gården ifl. kvit teringskjote av 3. mai, tgl. 6. mai 1830, fra medarvingene. Sted moren Marta dode som kårkone på Faren i 1839. Broren Ellev kom til Hegstad ved ekteskap med lensmann Halvor Hegstads dat ter Anne. . , „ I 1835 var besetningen på gården 4 hester, 13 storfe, 18 sauer, 12 geiter og 2 svin og utsæden x s td. hvete, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, x i td. erter og 9 tdr. poteter. Gundbjørn forpaktet i 1838 Folioen av loitnant Bang og drev den som underbruk en tid. Efter Gundbjorns dod i 1855 fikk enken, Ragnhild Johannes datter, bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ved skjote av 18. august, tgl 19. august 1863, overdrog hun gården til sonnen, Anders Gundbjørnsen, for 3000 spdl. og kår. Anders var gift med Beret Maria Olsd. Faren nedre. I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 32 sauer, 8 geiter og 5 svin og utsæden Y% td. hvete, Ys td. rug, 4 tdr. bygg, 19 tdr. havre Ys td erter og 20 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen 1: Dalen, 2: Skalet, med et samlet husdyrhold på 2 storfe og 14 sauer og en utsæd av Y± td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Anders Gundbjornsen kjøpte i 1872 Faren nedre ostre, som således kom under Faren øvre. Besetningen på denne samlede eien dom var i 1875 6 hester, hvorav 1 under 3 år, 13 kyr, 8 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam, 13 geiter og kid og 3 svin og gnser og utsæden Ya td. hvete, V\ td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr. havre, Vi td erter og 28 tdr. poteter. På de 3 husmannsplasser Dalen, Skaret og Skjefte foddes 3 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 3 geiter og såddes 3 / 8 td. bygg, 3V 2 tdr. havre og 6Y2 tdr. poteter. Ved skjote av 16. februar, tgl. 24. februar 1891, overdrog An ders hele eiendommen med undtagelse av en liten part, Faren nor dre, til sin sonn, Gustav Anderssen, for kr. 16 000 og kar.
---- 233 Bind IV ---- I 1012 solgte Gustav Andersen gården til Nils Brekken fra Frol, og denne solgte i 1014 til Einar Furre fra Skage i Namdalen, som i 1028 overdrog den til den nuværenrfe eier, Sigvart Siv ertsen fra Borsa. Fårenætten. De 3 forste ledd usikre. A. Gundbjørn Faren (betalte landbohold for Faren i 1502, skattet for 1 sp. 1 øre 8 mkl. odelsgods i Breding). B.Hans Gundbjornsen Breding (skattet i 1624 for 1 sp. 1 ore 12 mkl. odelsgods i Breding:). * Anne Halvorsd. C. Gundbjørn Hanssen Breding (var 48 år i 1665), bvgslet Breding i 1655. *. D Gundbjørnsd. Breding (?). * Tore Olsen Breding, var på Breding i 1668. E 1. Gundbjørn Toresen Auskin, var på Auskin 1707, tp. Auskin 2. april 1716, 47V« år. * l ) Guru Olsd. Årstad, enke efter Torris Årstad, som dode i 1603(?). * 2 ) Marit(?). (Marit Auskin var i 1710 fadder til Tore Gundbjornsens sønn). Fl. Tore Gundbjørnsen Hellan, korporal, f p. Prestgård 1767, 70 år. * 1717 Maren Jonsd. Midt Grundan, f p. Midt Hellan 1767, 81 år. Gl. 0 Mali Toresd., f. p. Haugen 1716. (Mo ren het Mali Olsd.). G 2. Gundbjørn Toresen, f. p. Midt Grundan 1710, f 1720. G 3. Karen Toresd., f. p. Midt Hellan 1720. G 4. Marit Toresd., f. p. Hellan 1722. G 5. Maren Toresd., f. p. Hellan 1723. * 1740 Tore Sivertsen Prestgård. G 6. Ole Toresen Midt Hellan, f. p. Hellan 1725, f smst. 1785. * 1751 Siri Inge brigtsd. Halset, f. p. Halset 1724, f p Hellan 1785. Hl. Ingeborg Olsd., f. p. Midt Hellan 1752, tjente i 1801 hos broren smst., ugift. H 2. Tore Olsen Midt Hellan, f. p. H. 1754, f smst. 1822. * 1786 Anne Toresd. Midt Holmen, f. p. Holmen nedre 1754. I l.Ole Toresen Midt Hellan, f. p.
---- 234 Bind IV ---- H. 1787. *•) 1814 Anne Larsd. Hellan, i. p. Vest Hellan 1790, f 1816. * 2 ) 1822 Kjersti Mortensd. Hellan, f. p. Midt Hellan 1798. J I. 1 Anne Olsd., f. p. Hellan 1816, f 1834. J 2-'Tore Olsen Oklan, f. p. Hellan 1822. * 1855 Marta Jonsd. Hallem, f. p. H. 1827, t P- Oklan 1888. K l.Teodor Toresen Oklan, f. 1861. J 3. 2 Marta Olsd., f. p. Hellan 1824. J 4. 2 Anne Marta Olsd., f. p. Hellan 1827. * 1857. J 5. a Ingeborg Olsd., f. p. Hellan 1829. Sigrid Toresd. Åsen, f. p. Midt Hellan 1789, t p Snausen valdet 1854. *') 1821 Lars Sivertsen Åsen, f. p. Skrove vestre 1782, t P- Åsen 1827. Han var *') 1809 Lisbet Olsd. Åsen, enke. * 2 ) 1828 Erik Eriksen Trygstad, Åsen, f. p. T. 1795, t p. Snausen 1864. J I. 1 Lisbet Larsd., i. 1824, f 1825. Se Trygstadætten. Tore Toresen Midt Hellan, Kolstad, f. p. H. 1791, t 1835 p. Overholmen. * 1824 Mali Olsd. Kolstad. J 1 °Ellev Toresen Bjorstad vestre, f. 1825. (Mor: Ragnhild Børresd Ulvillen). * ') 1857 Marta Olsd., f. 1823, t 1884. *?) 1885. K 1. Johannes Ellevsen Bjørstad, f. 1851. J 2. Anne Toresd, f. p. Kolstad 1825. * 1876. J 3 Ingeborg Toresd, f. p. Kolstad 1827. * 1865. J 4 Marta Toresd, f. p. Kolstad 1829, t P Rod. * 1859 Hans Peter Nilssen Rød vestre, f. i Åsen 1827, f P- Rød 18 80. K 1. Nils Hanssen, f. 1866. K 2. Teodor Hanssen, f. 1869. Jakob Toresen Skrove, f. p. Midt Hellan 1795. * 1823 Jo hanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798, dtr. av Peder Gund bjørnsen Skrove, enke efter Elling Jonsen Stuskin, med hvem * 1821. J 1 Tore Jakobsen, f. p. Skrove østre 1824, f 1830. J 2. Peter Jakobsen Huseby, f. p. Skrove 1825, t P- Huseby 1897. * 1862 Marit Knutsd, f. 1831. K 1. Jon Petersen, f. 1868. K 2. Mikal Petersen, f. 1871. K 3. Julie Kristine Petersd, f. 1863 K 4. Karoline Petersd, f. 1865. K 5. Marie Petersd, f. 1865. J 3. Anders Jakobsen, f. p. Skrove 1828. * 1859. J 4 Marta Jakobsd, f. p. Skrove 1830. J 5. Johannes Jakobsen Skrove, f. 1841, lokomotivfører.
---- 235 Bind IV ---- I 5. Mikkel Toresen, f. p. Midt Hellan 1707. * 1825 Inger Larsd., f. p. Holmen 1803, f 1874, dtr. av Lars Jeremiassen Holmen og h. Guru Olsd. H 3. Maren Olsd., f. p. Midt Hellan 1756. H 4. Marit Olsd., f. p. Midt Hellan 1759. H 5. Karen Olsd., f. p. Midt Hellan 1759, tvilling med H 4. H 6. Beret Olsd., f. p. Midt Hellan 1761. H 7. Inger Olsd., f. p. Midt Hellan 1765. G 7. Gundbjørn Toresen Midt Hellan, f. p. Midt Hellan 1727, t smst. 1763. * 1755 Beret Olsd. Holmli vestre. H 1. Johannes Gundbjornsen, f. 1754. H 2. Maren Gundbjørnsd., f. p. Midt Hellan 1756. H 3. Ole Gundbjornsen Midt Hellan, f. p. Midt Hellan 1758. H 4. Tore Gundbjørnsen, f. p. Holmli 1761 GB. Jon Toresen, f. p. Hellan 1729. Anders Gundbjornsen Storvuku, kirkesanger, f. p. Årstad 1706, f P- Storvuku 1781, 76 år, kjøpte Storvuku 1734. * l ) 1731 Marit Jonsd. Holmli, hans tremenning, f P- Storvuku 1751, 50 år 4 mdr. 1 dag gl. *') 1752 Marit Jonsd. Volden, hans tremenning. G 1. Jon Anderssen Holmli vestre, f. 1733. * ') 1766 Gjertrud Haldosd. Minsås (enke efter Ole Larssen Minsås), f 1783. * 2 ) 1785 Marit Eriksd. Holmli vestre, f. p. H. 1755, dtr. av Erik Gabrielsen Holmli. H I.° Agnes Jonsd., f. 1760. (Mor: Lisbet Olsd. Dillan). H - Gjertrud Jonsd., f. p. Holmli 1787. * 1820 Rasmus Mortensen Hellan. H 3. 2 Anders Jonsen Holmli, f. p. H. 1791, f smst. 1841. * 1818 Mali Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1798, f P- Holmli 1844, dtr. av Jon Toresen Prestgård. I 1. Jon Anderssen, f. p. Vester Holmli 1820. I 2. Johannes Anderssen, f. p. Vester Holmli 1824, t 1885, bodde i 1865 på en plass under Ostre Åsan. * 1857 Anne Ågesd. Indalen, f. p. I. 1833, dtr, av Åge Jonsen I. og h. Karen Andersd. Hun * 2 ) 1890. J 2. Karenanna Johannesd., f. c. 1859. J 3. Marenanna Johannesd., f. c. 1862. J 4. Marta Johannesd., f. c. 1864. I 3. Tore Anderssen, f. p. Holmli 1828, f 1837. 1 4. Anders Anderssen, f. p. Holmli 1830.
---- 236 Bind IV ---- I 5. Olaus Anderssen, f. 1833 p. Holmli. * 1855. I 6. Elias Anderssen, f. 1835 p. Holmli. I 7. Marit Andersd., f. p. Holmli 1819. I 8. Gunhild Andersd., f. p. H. 1822. I Q. Marit Andersd., f. p. Vester H. 1826. * 1865 I 10. Maren Andersd., f. 1826, tvilling med I 9. I ll.Sirianna Andersd., f. 1839. Gundbjorn Anderssen Faren ovre, f. p. Storvuku 1735, f P Faren 1798, kjopte Faren i 1765. * 1765 Kirsten Nilsd. Vist, f. p. Vist 1743, t p. Lundskin 1815. Hun * 2 ) 1807 Ole El levsen Lundskin. Se Vistætten. H 1. Anders Gundbjornsen Faren øvre, f. p. F. 1768, j 1828 smst. * ') 1795 Beret Ellevsd. Halset, hans søskenbarn, f. 1768, f 1816. Se nedenfor. * 2 ) 1816 Marta Ellevsd. Halset, f. 1774, foregåendes søster. I l.Gundbjørn Anderssen Faren ovre, f. p. F. 1797. 1829 Ragnhild Johannesd. Husan, f. p. H. 1804, t 1890. J 1. Anders Gundbjørnsen Faren ovre, f. p. F. 1837, f smst. * 1863 Beret Maria Olsd. Faren nedre, f. p. F. 1833, f P- Faren øvre 1890. Kl. Gustav Anderssen Faren, f. 1864. * Elen Steffensd. Leirdal, Inderøy, f 1928. L 1. Borghild Gustavsd. Faren, f. 1888, hus bestyrerinne ved Tønsberg. L 2. Petra Gustavsd. Faren, f. 1888. * Jo- hannes Olaussen By, Hallem, sersjant. M 1. Odd. M 2. Egil. M 3. Anders. M 4. Gustav. M 5. Per. M 6. Eva. M 7. Jon Ingvald. L 3. Arne Gustavsen Faren. I Amerika. L 4. Eva Gustavsd. Faren, f. L 5. Sigrun Gustavsd. Faren. * Erling Olaus- sen Vinne. M 1. Hjørdis. M 2. Elen. L 6. Reidar Gustavsen Faren, f- K 2. Ragnhild Andersd. Faren, f. 1866, f P- Bag lo 1894. * Ole Bertram Eriksen Hoilo, Baglo, f. p. H. 1864. L 1. Einar Olsen Høilo, Stod. * Anne Haug- skot. L 2. Arne Olsen Høilo.
---- 237 Bind IV ---- L 3. Borghild Olsd. Hoilo. * Olav Vist, Slottet, bor på Strinda. L 4. Ragnhild Oline Olsd. Hoilo. * gartner Schiefloe, Sparbu. K 3. Inger Andersd. Faren, f. 186 Q. * Jon Marius Iversen Salater, Oren, f. 1868. I Amerika. K 4. Anna Birgitte Andersd. Faren, f. 1875, ugift, driver pensjonat i Oslo. J 2. Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, f 1896. * 1869 Jakob Anderssen Jermstad ovre, f. 1835. Se Lunds ætten. 2. Ellev Anderssen Hegstad, f. p. Faren 1802, t P- H. 1877. * *) 1832 Anne Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1787, f smst. 1862, dtr. av lensmann Halvor H. og h. * 2 ) 1863 Oline Olsd. Fa ren nedre, f. p. F. 1836, f p. Hegstad 1914. J 1. Annæus Edvard Ellevsen Hegstad, f. p. H. 1864. * Grete Martine Arntsd. Dalum, Sparbu, f. 1857. K 1. Einar Annæussen Hegstad, f. 1890. J 2. Birgitte Ellevsd. Hegstad, f. 1866. * Johan Kristian Arnt sen Dalum, Sparbu, f. 1861. K 1. Arne Johansen Dalum, f. 1893, t 1918. K 2. Petra Johansd. Dalum, f. 1894. * Ingolf Sørhoi, Grong, elektriker. Ll.Borgny, f. 1925. L 2. Alvhild, f. 1925. K 3. Einar Johansen Dalum, f. 1906. J 3. Inger Oline Ellevsd. Hegstad, f. 1870. * Teodor Pedersen Stiklestad øvre, f. 1867. Se Ovre Stiklestadætten. 3. Kirsti Andersd., f. 1806. * 1828 Peder Olsen Oster Holmli, f. p. H. 1800. De flyttet til Nordland. (Lodingen?). J 1. Anders Pedersen Stubbe, f. 1831. * 1873 Paulina Pedersd., f. 1830. J 2. Mikal Pedersen, f. p. Holmli 1834. J 3. Sirianna Birgitte Pedersd., f. p. Holmli 1837. J 4. Sefanias Pedersen, f. p. Holmli 1839. 4. Marta Andersd., f. p. Faren 1795. * 1817 Elling Sivertsen Sende øvre, enkemann, f. p. Skrove 1779, f smst. 1850. 5. Anne Andersd., f. p. Faren 1810. * *) 1840 Ole Bårdsen Til- ler, f. p. T. 1816. *-) Erling. Han var dreng på Faren. De bodde først på Solberghaugen, så på Nedre Hofstadvald, ut vandret siden til Amerika. 6. Johannes Anderssen Fikse, f. p. Faren 1815. * 1846 Beret Gundersd. Fikse, f. p. Sende nedre 1795, f P- Fikse 1873, en ke efter *) Sivert Sivertsen Kråg og 2 ) Lars Anderssen Lund,
---- 238 Bind IV ---- Fikse. Hun hadde av første ekteskap en sonn, Gun- der, som overtok Fikse nordre. (Se Øvre Stiklestad ætten og Fikseætten). I 7. Beret Marta Andersd., f. p. Faren 1817, f p. Tiller 1851. * 1843 Ellev Anderssen Tiller, f. p. Lund 1815, tp. Tiller 1889. Han * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd., f. i Rennebu 1807, enke efter Jon Hofstad. I 8. Marit Andersd. Svinhammer, f. p. Faren 1807, f som kårkone p. Svinhammer 1882. * 1830 Erik Johannes sen Svinhammer, f. p. Husan 1802, f som kårmann p. S. 188 Q. H 2. Ole Gundbjornsen Faren, kvartermester, f. p. Faren 1775, t p. Forbregd 1804. Ingen barn. * 1803 Ragnhild Pe dersd. Forbregd, f. p. By 1730. Hun var * l ) Ole Jonsen Wilmann p. Forbregd, f 1709, og * 3 ) 1806 Ole Peder sen Leklem. H 3. Marit Gundbjornsd. Skrove, f. p. Faren 1767. * l ) 1794 Jonas Pedersen Skrove, t 1798, 68 år gl. (Marit var hans tredje hustru). Se Sor Skroveætten. • f ) 1799 Anders Johannessen Lein, Skrove. Se Leinsætten. I 1. Peder Jonassen Hesgreien ovre, f. p. Skrove 1795, t p. H. 1840. * 1823 Anne Johannesd. Husan, f. 1797, t 1851. Hun * 2 ) 1841 I 2/Gundbjørn Jonassen, f. p. Skrove 1797, f 1814 smst. 13. Magnhild Andersd., f. p. Skrove 1800. * x ) 1822 Bård Gundersen Sende nedre, f. p. Skrove 1794, t P- Sende 1841. * 2 ) 1845. (Se Fikseætten). H 4. Anne Gundbjornsd. Faren, f. p. F. 1777. * 1797 Halvor Olsen Næs, f. p. N. 1776. (Se Næsætten). H 5. Ingeborg Gundbjornsd., f. p. Faren 1780. * 1802 Ole Jonsen Storvuku. (Se nedenfor). Marit Andersd. Halset, f. p. Storvuku 1740, f 1803. * l ) 1760 Ellev Olsen Halset, sersjant (enkemann med 5 barn, kalles ved giftermålet sersjant Ellev Olsen Auskin), f 1794, 72 år gl., beslektet. * 2 ) 1797 Jakob Jonassen Slapgård, Halset, f. p. Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten). Ingeborg Andersd., f. p. Storvuku 1737. Ingeborg Andersd., f .p. Storvuku 1744. Marit Andersd., f. p. Storvuku 1752. Mali Andersd., f. p. Storvuku 1755. Mikkel Anderssen, f. p. Storvuku 1757. Jon Anderssen, f. p. Storvuku 1763. Gunhild Andersd., f. p. Storvuku 1765.
---- 239 Bind IV ---- F 3. Ole Gundbjornsen Auskin. (hadder til Mali Toresd. 1716. «Ole Gundbjornsen p. Breding» f 13. august 1720). F 4. Jon Gundbjornsen, f. p. Auskin 1712. F 5. Karen Gundbjornsd., f. p. Auskin 1709, t p. Holmli 1798. * 1739 Mikkel Jonsen Holmli ostre, t 1779, 66 år gl. (Der fin- nes ingen Mikkel Jonsen fodt i Verdalen i tiden 1705 til 1720, så han var muligens innflytter). 4 barn overlevet faren. G 1. Jon Mikkelsen Holmli, Storvuku, vaktmester ved drago- nene, f. p. Holmli 1745, f P- Storvuku 1805. * 1773 Ma ren Nilsd. Vestgrundan, f. p. Vestgrundan 1752, f p. Storvuku 1805. Hl. Ole Jonsen Storvuku, f. p. Holmli 1777, f 1829. * 1802 Ingeborg Gundbjornsd. Faren, f. p. F. 1780, t p. Storvuku 1849. I 1. Gundbjorn Olsen Storvuku, f. p. S. 1802, f smst. 1857. * ') 1852 Anne Jonsd., f. 1816, f P- Stor- vuku 1855, dtr. av Jon Johannessen Rosvold og pike Sara Pedersd. Rosvold. *'■') 1856 Sirianna Sorensd., f. p. Byna 1818, t p. Brekken 1898, enke. Hun * :! ) 1858 Anders Brekken. J 1/Oluf Gundbjornsen Bjorgan, f. 1853. * Ka ren Anna Olsd. Bjorgan, f. 1853, f 1895. K 1. Gustav Martin Olufsen, f. 1880, f 1883. K 2. Anne Birgitte Olufsd., f. 1884. K 3. Gustava Marie Olufsd., f. 1886, f 1886. K 4. Ole Olufsen, f. 1888. J 2.' Nils Gundbjornsen Brekken, f. 1856, f ugift. I 2. Jon Olsen Storvuku, f. p. S. 1804, f smst. 1865. * 1853 Marit Jonsd. Storstad, enke, f. p. Byna 1800, f P- Storvuku 1874. Ingen barn. (Jon Jonsen Storvuku var hennes sonn av 1. ekteskap med Jon Larssen Fosnesset). I 3. Ole Olsen Storvuku, f. p. S. 1809, f smst. 1882. * 1849 Marta Jakobsd. Prestgård, f. p. Østnes- vald 1809, f P- Storvuku 1876, dtr. av Jakob Jonsen Østnesvald og h. Beret Mikkelsd. J 1 Ingeborg Anna Olsd. Storvuku nordre, f. 1852. * Johannes Sorensen Kulstad, f. 1840, t 1890, druknet i Bredingstjonna. Enken reiste til Amerika. 14. Marta Olsd. Storvuku, f. p. S. 1812, f 1896, sinssyk. 15. Kirsti Olsd. Storvuku, f. p. S. 1814, f p. Bre-
---- 240 Bind IV ---- ding 1883. * 1830 Ole Olsen Breding østre, f. p. B. 1801, t smst. 1874. J l.Oline Olsd. Breding. * Ole Lunden. K 1. Ole Olsen Østgård, f. 1875. * Marta Johannesd. Volen, f. 1869. J 2. Ingeborg Anna Olsd. Breding, f. 1843, f 1881. * 1865 Iver Kristofersen Kvello, f. 1833, t 1885. (Se Garnes- ætten). J 3. Mette Olsd. Breding. J 4. Kirstine Olsd. Breding, f. 1852, ugift. I 6. Marit Olsd. Storvuku, i. p. S. 1815, f 1802. * 1838 Ellev Anderssen Midtholmen, f. 1812, f P- M. 1804. Mikkel Jonsen Prestgård, f. p. Storvuku 1700, f P- Prestgård 1865. Medhjelper. * Maren Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1706, f smst. 1886. 11. Jon Mikkelsen Storvuku, f. p. Prestgård 1822, f 1916. Kjopte Storvuku 1857. * 1848 Pauline Olsd. Garnes, f. p. G. 1821, f 1008. J 1. Marta Jonsd. Storvuku, f. 1840, t 1928. K I."Marie Sivertsd., f. 1870. (Far: Snekker Sivert Lorentsen). * Odin Johannessen Eklo, Storvuku, f. 1870. J 2. Ole Jonsen Storvuku, f. 1852. Kjopte S. 1007. J 3. Marenanna Jons., f. 1861. t 1918. * Peder Johan- nessen Eklo, f. 1873. 12. Guruanna Mikkelsd., f. p. Prestgård 1838. * Ole Jonas sen Auskin, Prestgård, f. 1841, f 1921. (Se Slapgårds- ætten). Nils Jonsen Reppe, f. p. Storvuku 1704, f P- Reppe 1877. * 1810 Anne Andersd., f. p. Vestgrundan 1788, t P- Reppe 1862, enke efter Ole Mikkelsen Reppe, med hvem * 1812. I l.Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864. * 1856 Gunhild Birgitte Arntsd. Grundan, f. 1836, f 1005. J 1. Arnt Olsen Holmen. Karen Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1780. * Lasse Nilssen Vestgrundan, f. p. V. 1764, j smst. 1814, enkemann. Marit Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1783. * 1805 Jakob Jo nassen Halset, f. p. Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten). Marta Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1786, t p. Garnes 1841. * 1800 Ole Pedersen Garnes, f. 1700, f 1843. (Se Garnes ætten). Anne Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1774. * 1707 Kristofer Olsen Holmen nedre, f. p. Steine 1757, f p. Nerholmen 1820.
---- 241 Bind IV ---- G 2. Gundbjorn Mikkelsen Holmli, f. p. Hellan 1747, f P Holmli ostre 1797. * 1785 Sunni Sivertsd. Gudding, f. p. Holmli 1839. Hl.Mikkel Gundbjornsen Vangstad, f. p. Holmli 1787, t p. Vangstad 1829. * 1821 Maren Olsd. Holmli, f p H 1795, f 1882. Hun * L> ) 1831 Johan Haldo- sen Dahl. 11. Gundbjorn Mikkelsen Vangstad, f. p. V. 1822, t i Ulvilla 1880. Smed. * 1846 Sirianna Jonasd. Hellan, f. p. H. 1820. J 1. Mikal Gundbjornsen, smed, f. c. 1848. J 2. Sefanias Gundbjornsen, f. c. 1857. J 3. Marta Gundbjornsd., f. c. 1847. J 4. Anna Gundbjornsd., f. c. 1861. I 2. Sirianna Mikkelsd., f. p. Vangstad 1824, f 1826. 13. Anders Mikkelsen, f. p. Vangstad 1826, t 1827. 14. Ole Mikkelsen Vangstadhaug, f. p. Vangstad 1828, t 1884. * 1855 Mette Andreasd., f. 1829 i Levanger landsogn. J 1. Mikal Olsen, f. 1862. J 2. Severin Olsen, f. 1869. J 3. Ole Martin Olsen, f. 1873. J 4. Anne Marta Olsd., f. 1855. J 5. Marenanna Olsd., f. 1866. H 2. Sivert Gundbjornsen Rod, f. p. Holmli 1789, f P Rod 1873. * 1818 Gunhild Eriksd. Rod, f. 1790, + p. R. 1878. Ingen barn. H 3. Karen Gundbjørnsd., f. p. Holmli 1786, t 1872. * 1809 Ole Eriksen Rod, f. p. R. 1785, t smst. 1867. (Se Overholmen). H 4. Anne Gundbjornsd., i p. Holmli 1793. * 1824 Erik Olsen Holmli vestre, f. p. H. 1797. H 5. Gunhild Gundbjornsd., f. p. Holmli 1797. * 1821 Tore Sivertsen Flyum. (Se Flyanætten). G 3. Ingeborg Mikkelsd., f. p. Storvuku 1739, f 1807. * Je- remias Larssen Midtgrundan, f. p. Midtgrundan 1723, t p. Grundan 1793. G 4. Marit Mikkelsd., f. 1751. * l ) Korporal Haldo Olsen Minsås, Lillevuku, f. p. Minsås 1753, f 1821. * ») Ras mus Jonsen Grundan. Beret Gundbjornsd., t P- Midtholmen 1750 i sitt 51. år. * ') 1725 Villum Iversen Elnes, t P- Midtholmen 1743, 56 år. * 2 ) Erik Olsen Vest Hellan. (Se Musumsætten II).
---- 242 Bind IV ---- FAREN NEDRE Gårdsnr. 89. Denne gard kalles i Gautes jordebok Medelfor, og Kronen eiet 2 ore i den. Siden kjopte erkebiskop Olav Ingebrigtsson 4 ore til Erkestolen. Altsammen blev ved reformasjonen Kronens eiendom og dermed også bygselretten. Kronens part er i lopet av 1600-årenes forste halvdel blitt noget forminsket. Ved år 1650 er således eiendomsfordelingen: Kronen 1 sp. 2 ore 4 mkl. og bygselretten Stiklestad kirke 1 » » Verdalens prestebord 12 » Tilsammen 2 sp. 16 mkl. Siden kom der til endel mere, nemlig Skjefte engslette, som til hørte Katarina præbende tillikemed bygselretten, samt endelig 20 mkl. bondegods. I 1760 var altså forholdet: Kronen 1 sp. Stiklestad kirke 2 ore 4 mkl. og bygselretten 1» — » » Verdalens prestebord Bondeodel 12 » 20 » Katarina præbende 1 sp og bygselretten Tilsammen 3 sp- 1 ore 12 mkl Verdalens prestebords part tilhorer i 1723 Vuku kirke. I 1754 kjopte opsitteren Ole Olsen gården. Siden har den vært brukernes eiendom. Hans eftermann, Ole Bårdsen, innloste i 1767 odelsparten på 20 mkl. Brukerc: Som nevnt under Faren øvre, kan det ikke avgjores, på hvem av gårdene de opsittere, som er nevnt for 1549, har vært. Men fra 1549 av kan vi folge opsitterrekken på hver gard. På Faren nedre var dengang Syuortt (Siurd). Han har nemlig betalt 2 pund smor i landskyld for 2 ore krongods i Fornn. Og samme år står Syuordtt for 2 vog mel og 1 vet malt i landskyld for 4 ore i Fårnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Endelig er Syuordtt på Furnn opfort for 20 mk. smor og 1 vog 18 mk. mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Siurdt på For. I 1592 har Gundbjørn Fornn betalt 1 daler i landbohold. Det
---- 243 Bind IV ---- er vel megen sannsynlighet for, at denne Gundbjorn er stamfaren fer den senere Gundbjørn-slekt på Faren og Storvuku, muligens også på Skrove og Lund; men sammenhengen er nu vanskelig å konstatere. Han har i 1611 skattet for 1 sp. 1 ore 8 mkl. odelsgods, som formodentlig har vært i Breding; ti i 1624 skattet Hans Gund bjornsen Breding, som hoist sannsynlig var en sonn av Gundbjorn Faren, for 1 sp. 1 ore 12 mkl. i Breding, hvorav tilkom ham seiv 1 øre, Tore Breding V 2 ore, Guldbrand Gran 8 mkl., enken Lever viken i Sparbu 1 øre 4 mkl., Amund Våset i Sparbu V 2 øre, Bir gitte Stiklestad V 2 ore og enken Holmlien 1 ore. De her nevnte har da efter all sannsynlighet vært beslektet eller besvogret med Gund bjorn, som var død før denne tid; ti i 1618 har Oluf Gundbjørn sen, utvilsomt sonnen, bygslet Faren, 2 sp. (d. v. s. det gamle kron gods på 2 øre og det gamle erkebispegods på 4 ore) for tilsam men 18 daler. Mellem 1640 og 1650 er Peder Jonsen komme til gården, utvil somt ved ekteskap med enken, hvad vi kan slutte derav, at odels parten i gården i 1669 opgis å tilhøre hans stedbarn. Han var i 1666 46 år. Ingen av barna var hjemme da. Besetningen var i 1567 5 hester, 24 kyr, 1 geit, 21 sauer og i svin. I 1669 er tienden sått til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 2Y2 ort. Der fantes «hommelhauge och brendefang». Skylden blev foreslått nedsatt til 2V2 spd., så gården kan ikke ha vært i særlig god stand. Peder synes å ha vært på gården til i slutningen av 1680-årene. Han måtte visst opgi den på grunn av en historie, som er ganske betegnende for tidsalderen: På sine gamle dager hadde han tatt sig en litt for ung hustru, som begikk leiermål med en dragon (for modentlig dragonen på gården). Dette var en slem affære, belagt med hoie bøter, som gikk ut over fellesboet. I et andragende av 17. november 1689 til stiftamtmannen beklager Peder sig over, at re gimentsskriveren av denne grunn har borttatt alt hans losore og alle hans eiendeler og ber om «for sin alderdoms skyld» å få dette igjen. Regimentsskriveren blev pålagt å gi skriftlig fremstilling av saken, hvis videre forløp er übekjent. Peder efterfulgtes av Anders Kaspersen, som for hadde vært på Hallan i Skogn. På Faren har han iallfall vært i 1690. Han sees det år å være dømt til å tilbakebetale 4 rdl. 1 ort for en übruk bar saltkjel, han hadde solgt til Jon Eggen i Skogn. Han ser ikke ut til å ha vært synderlig vel situert i økonomisk henseende; iallfall har han ikke maktet å holde gården i tilbørlig stand. I 1702 er han stevnet for å tilsvare en åbot på 16 rdl., idømt ham efter en besiktigelse i 1688. I 1709 døde han og efterlot sig et tarvelig bo
---- 244 Bind IV ---- med en nettobeholdning på 24 rdl. og en enke, Ingeborg Arnts datter, som i 1710 blev gift med soldaten for Skrove, Ole Olsen. Ole sokte under 16. mai 1710 om å få bygsle gården, og da rette vedkommende fant, at «som gården er meget brostfældig, er at befrygte, om enken ikke skulde blive forseet, at gården kunde blive liggende ode», hvorfor andragendet innvilgedes mot en bygselsum av 35 rdl. Ole og hans efterkommere blev nu brukere av Nedre Faren i over 150 år. Skjefte engslette, som lå under St. Katarina præbende, hvis inntekter anvendtes til avlonning av Finmarkens prester, blev Ole i 1711 domt til å bygsle særskilt, idet præbenden var bygselrådig over den. Han hadde da brukt den et år uten noget adkomstbrev Leiråstuen var dengang plass under gården. Under krigen i 1718 var Faren nedre en av de gårder, som led mest; tapet opgis således: Skigarden opbrent . . 10 rdl. — sk. Tilsammen 196 rdl. 24 sk. Hertil kom så, at mannen naturligvis var utkommandert. Skylden blev i 1723 foreslått avfelt 1 øre 6 mkl. «formedelsi gårdens altfor dyre leie». Forøvrig henvises til, at gården ved en i 1705 avholdt kommisjon på grunn av «dens dyre leie og ring hed» samt til dragonhestens underholdning hadde fått en rimelig moderasjon i skattene og eftergivelse av næsten hele landskylden. Matrikuleringskommisjonen av 1723 ansa det umulig for gården med dens hoie skyld å utrede alle påløpende skatter og rettigheter. Det oplyses, at gården har 2 husmenn, hvorav den ene sår 2 vog, den annen 1 vog, ingen skog uten litt older til brenne, seter IY2 mil fra gården, liten bumark, en kvern, hvorpå males høst og vår, sått til 6 sk. i årlig avgift. Gården betegnes som «mådelig letvun den og temmelig vis til korn». Utsæden var 2Vi tdr. bygg, 14 tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 65 scmmerlass voldhøi og 5
---- 245 Bind IV ---- lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 18 mk. erter, 1 mk. lin og 1 bismerpd. ost. Ved skiftet efter Ingeborg, som dode i 173 M, var besetningen 4 hester og 1 foll, 8 kyr, 12 ungnaut, 10 geiter, 30 sauer og 4 svin. Aktiva blev 210 rdl. 2 ort 13 sk. og beholdningen 100 rdl. 2 ort 2 sk. Skjønt Ole Olsen var en velsituert mann, var dog ikke husene på gården i den tid, han hadde den som leilending, bedre enn de pleiet å være på leilendingsgårder. En besiktigelse i 1747 viser, at de da var slik, at et stabbur måtte nedrives og opfores av nytt, der måtte nytt underlag under stallen og saufjoset, og ny dagligstue trengtes; matstuen måtte nedrives og bygges ny. På en auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjopte Ole Olsen, som da var blitt vaktmester, gården for 590 rdl. At den kom op i denne usedvanlig hoie pris, hadde sin grunn i, at Oles rike nabo, Lasse Faren øvre, hadde foresatt sig å utkjøpe ham og således gjøre ham husvill. Fogden henstillet imidlertid til stiftamtmannen ikke å approbere dette «avinds bud», idet Ole nu hadde budt det samme som Lasse og derfor burde ha fortrinsrett for sin «avinds mand». Til å betale gården med lånte han 400 rdl. av major Peter Måneschiolds enke, fru Karen Hersleb. Skjøtet er av 31. desember 1754, tgl. 4. mars 1755. Allerede året efter at han var blitt selv eier, døde han. På skiftet efter ham registrertes 4 hester og 1 føll, 12 kyr, 12 ungnaut, 26 sauer, 14 geiter og 4 svin. Der fantes o sildgarn. En fosskvern østenfor gården verdsattes til 8 rdl. Boets aktiva blev 803 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 126 rdl. 3 ort, idet intet var betalt på gjelden til fru Måneschiold. Ole var annen gang gift med Guru Pedersdatter Sende, som overlevet ham og i 1758 blev gift med Ole Bårdsen Hof stad, som så hadde gården, inntil Ole Olsens barn blev voksne. Han innløste de 20 mkl. bondeodel i gården, som først var kommet i kjøpmann Simon Hofs besiddelse og av denne i 1750 tilskjøtet Peder Peder sen Ovid. På auksjon i 1767 i dennes dødsbo kjøpte Ole Bårdsen parten for 16 rdl. Skjøtet er av 8. august, tgl. 15. august 1767. Odelsmannen Peder Olsen, eldste sønn av Ole Olsen, kom til Kvello. Han overdrog i 1778 sin odelsrett til sin yngre bror, Ole Olsen, og da stedfaren var død, overdrog Guru ved skjøte av 2. januar, tgl. 20. februar 1779, gården til denne sønn for 950 rdl. Ole Olsen (den annen) var første gang gift med Malena Hal vorsdatter Lunden, med hvem han arvet 81 spdl. 3 ort 6 sk. samt 18 mkl. i Berg. Hun døde i 1794, og på skiftet efter henne blev registrert 6 hester og 3 føll, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 geiter, 30 sauer 16
---- 246 Bind IV ---- og 4 svin. Gården blev verdsatt til 1600 rdl., og der var heftelser på den for 500 rdl. ifl. en panteobligasjon til sogneprest Jakob Hersleb Krog mot forste prioritet og en på 100 rdl. til samme mot annen prioritet. Aktiva blev 2266 rdl. 94 sk. og beholdningen 1522 rdl. 1 ort 20 sk. Oles annen hustru var Ber et Pedersdaiter Lelrfald, som over levet ham og siden blev gift med Johannes Pedersen Leklem. Ole overdrog i 1800 til Bård Pedersen Jermstad på hans og hustrus levetid et jordstykke, som på nordsiden stotte til alfarveien, på ostsiden til Leiråen og forovrig grenset til Trygstads uteng og Reppes eiendeler, for en årlig avgift av 1 rdl. Ovennevnte skifte viser, at der har vært velstand på gården \ Ole Olsens tid. Han synes å ha hatt interesser litt utover det al mindelige, likesom utstyret i huset har vært noget rikere enn på bondegårder flest. På skiftet efter ham i 1802 opfores således en etasjekakelovn til 12 rdl., og av boker et helt lite bibliotek, nemlig: En bibel til 1 rdl. og en gammel do. til 2 ort, Johan Arndts «Sand Christendom, titelbladet bedærvet», 12 sk., «Korsets Frugt», 12 sk., «Juridisk Collegium», 12 sk., «Sjælens Luth», I ort, «Epistler, sangvis forfattet», av Wirtmann, 12 sk., en gammel salmebok, defekt, 2 sk., «En Christens Tanke-Toile», 4 sk., «Sjælens Sangoffer», 1 ort, «Aandeligt Tidsfordriv», 4 sk., «Tistrands Historie», 8 sk., samt dessuten «3 bundter med boker» uten nær mere betegnelse, 8 sk. — Den registrerte besetning var 7 hester, 15 kyr, 9 ungnaut, 2 ( ) geiter, 31 sauer og 5 svin. Boet eiet 1 sp. 1 ore 8 mkl. i gården (det ovrige var utlagt på skiftet efter hans forste hustru og ennu ikke innløst) som blev verdsatt til 1444 rdl. 1 ort 18 sk., d. v. s. 2000 rdl. for hele gården; hertil kom en part i Lunden, verdsatt til 58 rdl. 3 ort 8 sk. og ca. 60 rdl. i utestående fordringer. Enken gjorde påstand på 100 rdl. i begravelsesomkostninger, hvortil skifteretten bemerket, at «omkostningerne kan have belobet sig til 100 rdl; men det skal heller ikke kunne negtes, at en mand af stand og formue som den afdode kan blive hæderligen begravet med en langt mindre sums anvendelse». Den «skjenner ikke andet end at enken har anvendt unodvendige omkostninger, hvilke såvel hun som enhver anden i nærværende kostbare tider burde søge at undgå». Hun fikk innrømmet 60 rdl. Boets aktiva var 2983 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 1577 rdl. 2 ort 8 sk. Eldste sønn, Ole Olsen (den tredje) overtok nu garden itl. kvitteringsskjøte av 6. april 1804, utstedt av medarvingene. Han frasolgte ved skjote, utstedt og tgl. 17. oktbr. 1810, Brandhaugen,
---- 247 Bind IV ---- som ved forretning av 15. oktbr. s. å. var blitt skyldsatt for 1 sp. Kjoperen var Ole Pedersen Volen og kjøpesummen 1450 rdl. På stående hus medfulgte. Ifolge skjote av 23. juni, tgl. 17. oktbr. 1810, kjopte han av Anders Olsen Ostre Stiklestad parsellen Storbuvolden, som ut gjorde en del av det såkalte Fårens eng, der hadde tilhort Stikle stad nordre, vestre og ostre i fellesskap, men som ved kontrakt av 8. mai 1810 var blitt delt, således at Storbuvolden var tilfalt Stikle stad ostre og 15. oktbr. s. å. blitt skyldsatt for 1 spand. Fårens skyld forblev således uforandret. Kjopesummen var 1702 rdl. 2 ort. Ved kjopekontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823, overdrog han Bjorkenget (gårdsnr. 86) til Karl Anderssen. Ole var en velstående mann og visstnok meget dyktig og spar sommelig. Han var en av de få, som i 1813 hadde såkorn å seige. Det vet vi av en prosess, han fikk med Elling Valstad, formodentlig fordi han hadde solgt mere enn han kunde levere. Ved denne anledning får vi vite, at prisen på såkorn var 400 rdl. dansk courant pr. tonne hosten 1813. Ved skjote av 20. mars, tgl. 2. april 1829, overdrog Ole halv parten av Faren nedre til sin eldste sonn, som også het Ole, for 600 spdl. Denne blev imidlertid ikke boende der, men flyttet til Levring vestre, som han forpaktet av Verdalsgodsets eier, Nikolai Jenssen, og drev Faren som underbruk, hvorved denne gard for somtes. Besetningen på hele Faren nedre var i 1835 5 hester, 16 storfe, 30 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, X A td. erter og 10 tdr. poteter. På skiftet efter Ole Olsen Levring i 1847 (han var dod i 1844) oplyses, at husene på Faren var gamle og simple og jordveien efter flere års drift som underbruk i simpel eller måtelig forfatning. Parten, som siden kalles Faren nedre østre, verdsattes til 1200 spdl-, og det oplyses, at utseden var 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 8 tdr. poteter år om annet, samt at kornet gav 5—6 fold, potetene 7—B. Den antokes å kunne fo 3—4 hester, o—lo storfe og 30 småfe, men manglet skog og havnegang. Gården blev utlagt til enken, Inger Olsdatter, som ved skiftets avholdelse var gift med Halvor Johannessen Lyng. Han fortsatte som sin formann med å bo på Levring og drev Faren som underbruk. I 1'865 opfores en utsed av 1 td. bygg og 10 tdr. havre, men ingen besetning. Ole Olsen Faren forpaktet i 1829 jordstykket Skjeftet for 2 år til Ellev Ottersen Skei for 26 spdl. årlig. I kontrakten var fastsatt, at han ikke hadde lov til å ploie op mere enn den såkalte Storekren, ca. 20 mål.
---- 248 Bind IV ---- Den annen halvpart av det gamle Nedre Faren, eller det senere FAREN NEDRE VESTRE gårdsnr. 89, bruksnr. 2, overdrog Ole Olsen ved skjote av 16., tgl. 17. august 1831, til svigersonnen, Peder Larssen Jermstad, for 750 spdl. Eiendommen overdroges odelsfritt ifl. påtegning av odelsmannen, Ole Olsen Faren nedre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum. Levring Ole Faren og hustru, Beret Halvorsdatter Hegstad, fikk nu kår av begge gårdparter: 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. erter y 4 td rug, 10 tdr. poteter, 1 td. kålrabi, 2 mål gjødslet jord til poteter og lin og for til 3 storfe og 10 småfe. Dette betydelige kar blev sått til en årlig verdi av 30 spdl. Beret døde som kårkone på Faren i 1843. Peder Larssen klarte ikke å bli ved gården. Pa grunn av en misligholdt obligasjon på 400 spdl. til grosserer Hans Brun blev den sått til auksjon og ved skjote av 26. febr., tgl. 19. april 1844, solgt til denne for 835 spdl. Den egentlige eier av gården i tiden nærmest forut for dette salg har dog været kjøpmann/. B. Thomsen, som imidlertid ikke har hatt nogen tinglest hjemmel pa den- skjote er først utstedt til dennes opbudsbo 20. januar, tgl. 5 febr 1845 for en sum av 800 spdl. Imidlerid har Thomsens svoger Ole Henriksen, brukt gården, iallfall fra 1837. Denne, som var fra Grue i Solør, var noget av en altmuligmann, smed og potte maker bl a. Han forsøkte også med litt pottemaken i Verdalen. I 1845 kjøpte han Vest Hellan. Da han solgte denne gard, undtoK
---- 249 Bind IV ---- han plassen Kåret, som han bodde på tilslutt. (Lærer Ole Moe har skrevet om ham i et julenummer av Indherreds Folkeblad i en av dettes første årganger). Landhandler /. Schefte kjøpte Faren nedre vestre ved auksjon den 12. august 1844 og drev den som underbruk under Maritvold, som han hadde kjøpt i 1841. Ved skjote av 11. april 1856, tgl. s. d., solgte enken, Flen Schefte, Maritvold med Faren nedre vestre for 12 000 spdl. til Sakarlas Anderssen Røstad av Skogn, hvorefter Faren fremdeles blev drevet som underbruk; hverken i 1865 eller 1875 er der opført besetning eller utsed for gården. Ved skjote av 28. juni, tgl. 2. juli 1800, solgte Sakarias Marit vold gården til John Martin Johnsen Vold for 7000 kr., og denne overdrog den i 1926 til sønnen, Torleif Jonsen, med besetning for 25,000 kr. Fr as kilt part: Faren søndre, ca. 24 mål, er fraskilt i 1806 og overdratt Ole Vold. FAREN NEDRE ØSTRE Gårdsnr. 89, bruksnr. 1. Som ovenfor omtalt var Inger Olsd., enken efter Ole Olsen Levring, blitt gift med Halvor Johannessen Lyng, som også ved blev å bo på Levring og å drive Faren nedre ostre som underbruk. Ved skifte efter Inger Olsd. blev gården solgt til Anders Gund bjørnsen Faren øvre og har siden fulgt denne gard. Skjotet er av 16. juli 1872, tgl. s. d., og kjøpesummen 1500 spdl. og kår. Ved skyldsetningsforretning av 26. september, tgl. 13. desem ber 88, blev fraskilt Faren nordre, skyld 2 ort 2 sk. eller revidert mk. 0,75, hvorefter hovedbolets skyld blev mk. 13,55. Da Anders Gundbjørnsen i 1891 overdrog Faren ovre og nedre østre til søn nen Gustav, beholdt han seiv denne lille gårdpart. Nedre Fårenætten. A.Ole B l.Lisbet Olsd., f 1740, 53 år gl. * 1714 Morten Davidsen Stuskin. Han * 2 ) 1741 Siri Bårdsd. Auskin. enke, og * 8 ) 1753 Gunhild Gundbjørnsd. Gudmundhus. Cl. Ole Mortensen, f. p. Varslåtten 1720. * 1842 Mali Mikkelsd. Balgård. C 2. Arnt Mortensen, f. p. Stuskin 1727. * 1752 Siri Olsd. Lundskin. C 3. Jakob Mortensen, f. p. Stuskin 1734.
---- 250 Bind IV ---- C 4. Eli (Elen) Mortensd. * 1736 Jens Nilssen Oklan, Auskin. C 5. Anne Mortensd., f. p. Varslåtten 1715. * 1745 Ole An- derssen Balgård, dragon. C 6. Ingeborg Mortensd., f. p. Stuskin 1725. * 1746 Jon Jonsen. C 7. Siri Mortensd., f. p. Stuskin 1730. * 1758 Jonas Anders- sen Balgård. C 8. David Mortensen, f. p. Varslåtten 1718. C 9. David Mortensen, f. p. Stuskin 1722. Ole Olsen Faren nedre, vaktmester, f 1755, 75 år -=- 3 mdr. * *) 1710 Ingeborg Arntsd. Faren, t 1739, 74 år gl., enke efter Anders Kaspersen F. * 2 ) 1740 Guru Pedersd. Sende. Hun * 2 ) 1758 Ole Bårdsen Hofstad. C 1. Peder Olsen Kvello, f. p. Faren nedre 1745. * 1779 Be ret Jonsd. Skrove, f. p. S. 1755, f som kårkone p. Kvello 1843. Hun * 2 ) Ole Sivertsen Gudding, Kvello, f. p. Gud ding 1764, druknet ved Haga 1811. D 1. Ole Pedersen Oppem, f. p. Kvello 1782, f P- Oppem 1830. * 1811 Gollaug Haldosd. Oppem, f. p. O. 1798, f smst. 1889, dtr. av Haldo Rasmussen O. og h. Kirsti Olsd. E 1. Peder Olsen Josås, f. p. Oppem 1816. E 2. Ole Olsen Josås, f. p. Oppem 1817. E 3. Lars Olsen, f. p. Oppem 1819. E 4. Halvor Olsen, f. p. Oppem 1826. E 5 Olaus Olsen Jøsås vestre, f. p. Oppem 1830. * 1861 Kari Jonsd. Josås, f. 1807 i Lilleelve dalen, enke efter Trond Jonsen Jøsås. E 6. Beret Olsd. Oppem, f. p. O. 1812, f P- Bjørgan 1872. * 1842 Ole Mortensen Bjørgan, f. p. B. 1812, f smst. 1890. (Se Bjørganætten). E 7. Kirstine Olsd. Oppem, f. p. O. 1813. * 1851 Eskild Jonsen Sætran, enkemann, f. p. Karmhus 1808, f P- Sætran 1886. E 8. Marta Olsd., f. p. Oppem 1821, var i Forde 1890. E 9. Guruanna Olsd., f. p. Oppem 1824. ElO. Anne Olsd. Oppem, f. p. O. 1827. * 1848. D 2. Jon Pedersen Næs, f. p. Kvello 1784. * 1821 Sara Olsd. Næs vestre, f. p. Lennesvald 1773, t P- Lun den 1858, enke efter vaktmester Ole Olsen Næs, f. 1774, f 1820.
---- 251 Bind IV ---- D 3. Peder Pedersen Kvello, Monnesmoen, f. p. K. 1703. * 1820 Gunhild Ågesd. Monnes, f. p. M. 1703. E l.°Marta Pedersd., f. 1823, f 1909. * 1804. E 2. Peder Pedersen, f. p. Kvello 1830. E 3. Åge Pedersen, f. p. Kvello 1833. E 4. Ole Pedersen, f. p. Monnes 1836. D 4. Lars Pedersen Kvello, f. p. K. 1705. D 5. Ole Pedersen Kvello, f. p. K. 1700. D 6. Gunhild Pedersd. Kvello, f. p. K. 1781. * ') 1810 Ole Jakobsen Sæter eller Slapgård, sersjant, enkemann, t P- Slapgård 1811, 64 år gl. (Mon f. p. Helgåsen 1747). * 2 ) 1812 Mikkel Andosen Skavhaugg. E 1. Ando Mikkelsen Skavhaugg nedre, f. p. S. 1816, t p. Byna 1871. * 1840 Beret Olsd. Indal, f. 1816, dtr. av sersjant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta Andosd. Indal. F 1. Mikkel Andosen, f. c. 1851. F 2. Ole Andosen, f. c. 1853. F 3. Jon Andosen, f. c. 1857. F 4. Grete Andosd., f. c. 1840. D 7. Guru Pedersd. Kvello, f. p. K. 1787. * 1822 Ole Eriksen Levring, f. p. Overholmen 1702. D 8. Iver Pedersen Kvellolien, f. p. Kvello 1700, f 1878. * 1817 Kirsti Olsd. Levring, f. p. L. 1702, f 1876, dtr. av Ole Rasmussen L. E 1. Beret Iversd., 1 p. Levring 1817. * 1843. E 2. Guruanna Iversd., f. p. Levring 1810, f P- Sundby- aunet 1803, omkom i skredet. * 1848 Haldo Haldo sen Sundbyaunet. E 3. Kirsti Iversd., f. p. Levring 1823, ugift. Ole Olsen Faren nedre, f. p. F. 1746, t smst. 1802. * l ) 1770 Malena Halvorsd. Lunden, f. p. L. 1757, f P- Faren 1704. * 2 ) 1706 Beret Pedersd. Leirfald vestre, f. p. L. 1771. Hun * 2 ) 1803 Johannes Pedersen Leklem, kvartermester. D 1. Ole Olsen Faren nedre, f. p. F. 1784. * 1805 Beret Hal- vorsdatter Hegstad, f. p. H., f p. Faren 1843. E l.Ole Olsen Levring, f. p. Faren 1800, f p. Levring 1844. * 1833 Inger Olsd. Levring, f. p. Holmen 1707, fP- Levring 1871. Hun * L> ) 1847 Halvor Jo hannessen Lyng, Levring, f. p. Lyng 1810. F 1. Beret Maria Olsd. Faren, f. p. F. 1833, f 1800. * 1863 Anders Gundbjornsen Faren ovre, f. 1837.
---- 252 Bind IV ---- F 2. Oline Birgitte Olsd. Faren, f. p. F. 1836, t P- Heg stad 1914. * 1863 Ellev Anderssen Hegstad, f. p. Faren ovre 1802, f P- Hegstad 1877, enkemann (Se Fårenætten). E 2. Malena Olsd. Faren, f. p. F. 1806, + 1879. * 1829 Pe der Larssen Jermstad, Jermstadvald, f. p. Jermstad ne dre 1806, f 1892. Kjopte i 1831 halve Faren nedre, i 1865 bodde han på Dalen under Faren ovre. (Se Østre Jermstadætten). E 3. Anne Olsd. Faren, f. p. F. 1812, f P- Skrove 1875. * 1841 Anders Anderssen Skrove sondre, f. 1815, f 1896. (Se Leinsætten). E 4. Ingeborg Anna Olsd. Faren, f. p. F. 1819, t P- Dillan 1892. * 1849 Jeremias Iversen Dillan, enkemann, f. 1809, t 1888. (Se Garnesætten). D 2. Halvor Olsen, f. p. Faren 1789, f 1796. D 3. Jakob Olsen, f. p. Faren 1794, f s. å. D 4. Guru Olsd. Faren, f. p. F. 1780. * Lars Jeremiassen Holmen nedre. D 5. Ingeborg Olsd. Faren, f. p. F. 1782, f P- Midt Holmen. * ') 1801 Jeremias Anderssen Midt Holmen, enkemann, f 1819. * 2 ) 1821 Anders Jakobsen Auskin. D 6. Beret Olsd., f. p. Faren 1787. STEINSLIEN Gårdsnr. 90. Steinslien var oprinnelig et uteng, som tilhorte Rosvold gårdene, Det synes tilslutt å være kommet under Store Rosvold. lallfall er det nuværende Steinslien utskilt fra denne gard ved skyldsetningsforretning av 4. juni, tgl. 10. august 1875, skyldsatt for 1 dal. 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 2,22) og av Anders Halvorsen Rosvold solgt for 600 spdl til Kristian Jonsen Reppe ifl. kjope kontrakt av 8. mai 1875, tgl. 7. februar 1879. Kristian synes ikke å ha kunnet klare sig der og har ikke fått skjote. Gården blev solgt til Martinus Ellevsen Lundskin for 2400 kr. ved skjote av Anders Rosvold 13., tgl. 16. mai 1879. Martinus hadde den til sin dod i 1928, hvorpå barna, Jon og Laura overtok den. BRANDHAUGEN Gårdsnr. 91. Ved skjote, utstedt og tinglest 17. oktober 1810, frasolgte Ole Olsen Faren nedre eiendommen Brandhaugen, som for antagelig hadde vært husmannsplass under Faren, idet der fantes hus, som
---- 253 Bind IV ---- fulgte med i salget. Ved forretning av 15. oktober s. å. var den blitt særskilt skyldsatt for 1 spand. Kjoperen var Ole Pedersen Volen ostre og kjopesummen 1450 rdl. Ved matrikuleringen av 1836 fikk den en skyld av 2 dal. 2 ort 21 sk. Eiendommen hadde i 1835 en besetning på 3 storfe, 15 sauer og 1 svin og en utsed av Vi td. bygg, bV-i tdr. havre og V-> id. poteter og bruktes under Volen ostre. Da Ando Jakobsen i 1824 gav fra sig Volen ostre til sonnen Ole, blev Brandhaugen ved skyldsetningsforretning av 9. mars, tgl. 19. august s. å., delt i to: Brandhaugen sondre med en skyld av 1 dal. 1 ort 11 sk., blev overtatt av Ole Andosen ifl. skjote fra Andos arvinger av 30. septbr., tgl. 2. novbr. 1880, for 1000 kr. og gikk således inn i Volen ostre, hvortil henvises. Denne part har i matrikulen gårdsnr. 91, bruksnr. 1, men er nu atter fraskilt og danner sammen med Skregsenget en gard, som aldri kalles annet enn Volen og nu eies av Ole Andosens svigersonn, fanejunker Ed vard Su ul. Den annen halvpart, Brandhaugen nordre, av skyld 1 dal. 1 ort 1 sk., blev overdratt til Johannes Jakobsen Volen vestre ved skjote, som forst er utstedt av Ando Volen den 11. novbr. 1882, tgl. 2. mars 1883, for en sum av 600 kr. Johannes Jakobsen hadde da allerede ved skjote av 15. desbr. 1881, tgl. 16. august 1882, frasolgt denne eiendom en part på 3 ort 18 sk. (revidert skyld 1 dal. 4 sk.) til Ole Olsen Moenget for 2000 kr. Denne part, som i matrikulen kalles Brandhaugen ostre, gårdsnr. 91, bruksnr. 3, er det, som nu kalles Brandhaugen, skyld mk. 1,97. Den gjenværende del av Brandhaugen, skyld mk. 1,97, gårdsnr. 91, bruksnr. 2, har benoldt navnet, men er smeltet sammen med Volen vestre. Skylden var 2 ort 16 sk., i 1907 mk. 1,40. LANDFALD Gårdsnr. 92. Navnet: Landffald 1520. Landfaldt 1559. Langfaldt 1590. Landfall 1610. Landfald 1626, 1664. Lanfald 1723. Navnet finnes også i Lier. Det betyr jordjall, jordskred, sml. Leirfald. Skylden: Landfald er en av de gårder, som Verdalselven i år hundredenes lop på det nærmeste helt odela. Man vil på kartet over Verdalen for det store skred i 1893 se, hvorledes elven fra Volen av har gått i nordvestlig retning og derpå i en skarp sving omtrent rett mot syd. Midt imot denne skarpe sving lå gården, som elven således brot rett inn mot med hele sin styrke.
---- 254 Bind IV ---- Ennu i 1650 var Landfald en ganske betydelig gard på 2 spand. Allerede i 1693 blev den avfelt til det halve. I 1728 blev den yder ligere avfelt 1 ore, altså til 2 ore, approbert 4. mars 1739, og endelig blev den efter Landfald-skredet i 1747 avfelt 1 ore 1 mkl. til 14 mkl. Den siste avfelling er approbert 3. desbr. 1748. Ved denne skyld, som altså ikke er fullt tiendeparten av den oprinnelige, blev den så stående til i 1836, fra hvilken tid skylden blev 5 dal. 6 sk. Den blev avfelt for 50 år fra 1. januar 1857 2 ort, hvorefter skylden blev 4 dal. 3 ort 6 sk. I 1907 var den mk. 8 i ett bruk. Eiere: Gården har — formodentlig helt siden middelalderen - vært benefisert Verdalens prestebord. I 1871 kjopte opsitteren, Peder Olsen, den. Bruker e: Ola f f paa Landjjald har i 1520 betalt 2 lodd sølv i tiendepenningskatt. I 1549 står fognn paa Land f fald for 18 mk. smor og 1 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Jonn paa Landfaldi. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het også Olaf og var muligens en efterkommer av den tidligere Oluf. Fra omkring 1615 til 1630 hadde enken gården. Så kommer atter en Oluf i 1630- årene. I 1640- og 1650-årene blev Landfald brukt av Verdalens prester (vicepastorer) som avlsgård under prestegården. I slutten av 1650-årene hadde gården en Ole som opsitter. Dens besetning var i 1657 2 hester, 13 kyr, 16 sauer og 2 svin. Opsitter i 1665 var Bård Olsen, dengang 40 år og muligens foregåendes sonn. Han har vært på gården til over århundre skiftet. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til IV2 tdr. bygg og 2V2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til V 2 rdl. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til IY2 sp. «For medelst elffuebrud ej bedre eragtet», neter det. Denne avfelling er ikke påfallende stor sammenlignet med mange andre; det synes, som om elven nettop har begynt sin odeleggelse av gården ved disse tider. Men i lopet av århundredets siste halvdel har den tatt så meget, at skylden i 1693 blev nedsatt til halvparten, og den brot fremdeles. "På tinget 1. mai 1695 har fogden begjært tings vidne angående bl. a. Landfald, hvorom oplystes, at den «forme delst elvens daglig aftagelse ikke derved forbliver, men jo mere og mere aftager». Anders Bårdsen fikk bygselseddel på «sin sal. faders gard Landfald» den 8. april 1702, tgl. 31. mai s. å. Han har visst ikke hatt lett for å klare sine forpliktelser i de dårlige år i begyn-
---- 255 Bind IV ---- nelsen av 1700-tallet; i 1705 sees han å være stevnet for resterende landskyld til prestebordet. Anders dode i 1710, og samme år blev enken, Ber et Olsdatter, gift med dragon Arnt Olsen fra Søkstad i Skogn. Han brukte nu gården, til han dode i 1727, 39 år gammel. Svenskene gjorde rent bord på Landfald krigsvinteren 1718. Skaden opgis således: Skigard og tømmer opbrent 4 rdl. — sk. 10 tdr. bygg 22 » 48 » 25 tdr. havre 37 » 48 60 lass høi 30 » — » 7 kyr 24 » 48 » 6 kviger 12 » — » 2 okser 4 » — » 11 småfe 5 » 48 » 5 svin 5 » 72 1 skjud 3 » 48 » Gardsredskap 3 » 48 » Gang- og sengklær 4 » 48 » Matvarer 4 » 48 » Tilsammen 161 rdl. 72 sk. Og hos Ingeborg Landfaldsneset, enken efter Stor-Ingvald, som fait ved Levring, tok de: 1 td. bygg 2 rdl. 24 sk. 1 td. havre 1 » 48 » 1 ku 3 » 48 » 3 sauer 1 » 48 » 1 svin 1 » 72 » 6 lass høi 3 » — » Matvarer 1 » — » 4 tylfter tømmer opbrent . . 1 » 48 » Tilsammen 19 rdl. I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann (på Landfalds- neset), som sådde 1 vog, ingen skog uten litt older til brenneved, seter 2 mil fra gården, ingen bumark. Den betegnes som «tung- vunden og mådelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 36 sommerlass vollhøi og 4 sommerlass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 5 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost. Komi- sjonen uttaler, at «denne gaard kunde well i henseende till dens
---- 256 Bind IV ---- aufvel ansees med forhøyelse, men som dend aarlig lider elvebrud, bliver den ved sit forrige leie bestaaende». På skiftet efter Arnt Olsen i 1727 registrertes 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 5 sauer og 4 svin. Aktiva var 87 rdl. 3 ort 2 sk. og be holdningen bare 3 ort. Elven brot fremdeles voldsomt på gården. Den 19. oktober 1728 Landfald, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum. holdtes en besiktigelse, og skjønnsmennene fant da, at gården siden siste avfelning hadde avtatt en tredjedel. Enken Beret forklarte å kunne fo 2 hester, 10 klavebundne og 7 —o sauer og å kunne så 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. rug. Efter dette regnet man ska den for 1 ore og det gjenværende av eiendommen for 2 ore. Beret giftet sig i 1729 for tredje gang, nu med Einar Tomassen Tromsdalen, som fikk bygselbrev på gården av biskop Hagerup 24. mai 1731, tgl. 7. september s. å. Einar må imidlertid visstnok ha opgitt bygselen for stedsonnen, Bård Anderssen, som fikk byg selbrev av Hagerup 12. desember 1736, tgl. 1. juni 1737. Einar Landfald nevnes dog også senere; han har muligens fått plass un der gården. I Bård Anderssens tid gikk gården ut ved et stort jordfall den 2. oktober 1747. Gården har visselig også tidligere vært hjemsokt av skred; allerede navnet er bevis herfor. Rektor Schøning, som reiste herinne i 1774, beretter: «For 2 å 300 Aar siden, har denne Gaard engang tilforn, i et stort Jordfald, gaaet under, da man beretter, at efterat Gaarden var nedsiunken, kunde man, i 9 Jævndøgn, høre Hanen gale under
---- 257 Bind IV ---- Jorden. Førend dette Fald skeede, skal Gaardens Navn have været Høi-Eklo. Landfald maae da have ligget hoier end Eklo-Gaardene, skiont den nu ligger laver.» Og om skredet i 1747 heretter han: «Aar 1747 opsvolmede en Myr, tilhorende Gaarden Store- Trygstad, ved mange Dages vedvarende Regn, saaledes at derfrå skeede et stort Udbrud, eller Jordlob, hvilket tilstoppede Helgaaens Rende, saa at Gaarden Landfald derover blev udtagen af Elven, og intet deraf eller derpaa blev reddet, eller meere deraf at see. Bonden, paa Gaarden, og en Pige, bleve reddede, men 5 Menne sker omkomme-» Dette om hanen, som galet under jorden 9 døgn efter skredet, er et sagn, som gjenfinnes på så mange steder, at man ikke be hover å ta nogen notis av det. Men at gården er gått ut tidligere, kan man nok stole på. Og dette er visst snarere 300 enn 200 år for Schønings tid, altså i 1400-årene; ti som det vil fremgå av de foranstående oplysninger fra skattemanntall og jordebøker, er der intet, som tyder på nogen større forringelse mellem 1500 og 1650. Hvad Schøning meddeler om gårdens tidligere navn, Høg- Eklo, tør nok også være bare et sagn, dannet på grunnlag av de begivenheter, som har ført til de store terrengforandringer, der øiensynlig har funnet sted her som på andre steder, f. eks. Skrove, som tidligere sies å ha hett Høg-Reppe. Det er nok utenfor tvil, at Landfald og Skrove, eller rettere sagt det terreng, hvor disse går der nu ligger, har ligget på samme terrasse som Eklo og Reppe; men om de har hatt disse gårdes navn, er vel tvilsomt. I Verdalens kirkebok finnes en kort beretning om skredet i 1747; den lyder så: «Den 2. oktober, klokken mellem 1 og 2 om ettermiddagen blev gården Landfald bortrykket av et jorafall nordenfra, og omkom i det samme 5 mennesker». De omkomne var: Bårds hustru, Beret Pedersdatter Krågstuen, 47 år, barnene Ole Bårdsen, 8 år, Karen Bårdsdatter, 16 år, Beret Bårdsdatter, 3 år, og en gammel kvinne, Anne Eriksdatter, også kalt Bård-Erik- Anne fra Søndre Rosvold. De omkomne gjenfantes først henved en måned senere og er alle begravet i november. Ole blev ikke gjen funnet. Bård seiv blev, som det ennu berettes, reddet oppe under Guddingsbakkene, ille medfaren. Besiktigelse efter skredet blev avholdt den 28. august 1748. Det heter her: «Man fandt, at det afvigte aars høst i oktober skeede jordskred og vandløb denne gaards åger, eng og mark har taget sin begyndelse i de oven eller nordenfor gaarden liggende høie jord- og lerbakker, som er udgaaen til elven og stoppet denne, saa og gaaen derover i
---- 258 Bind IV ---- sør til de gaarde Gudingen, hvor elven har taget sit løb, en distance fra nord til sør ved 482 mælingstænger og i bredde 253 stænger samt endel steder mere, hvor nu intet andet sees end ujevn blaa kviklere, som er overskyllet gaardens åger, eng og mark, der ikke sees nogensinde kan blive nogen nyttig eller bekvem åger og eng igjen, da den mesten er saa blød, at ikke er der gaaende eller kom mende. Samme blev maalt og fandtes: Paa den vestre side 252 stæn ger fra nord til sør ved jordnesset, som endnu staar ved gaarden, derfrå eller fra øst til vest 70 stænger, fra nord til sør 322 stænger, fra vest til øst langs med den nye elv 210 stænger, derfrå til Volens eiendel nemlig fra sør til nord 160 stænger, fra øst til vest 366 stænger, hvis indhold blev udregnet til 512 bondemælinger, som altsaa er kast under fordærvelse og vel neppe kan blive nyttig mere herefter uden alene noget tyndt græs til kreaturer om mange aar herefter, naar samme ikke af skin og elvens overløb borttages. Der efter besaaes den i behold værende jord, som er ganske lidet åger og nogen slet eng i bakkerne, som endnu er staaende. Samme blev maalt fra nord til sør 252 stænger, fra øst til vest 70 stænger og i en bugt 260 stænger, item ved Volen et lidet stykke, beregnet til 9 mælinger, som ialt efter udregning indeholder 54 mælinger. Læn ger strækker sig gaarden ikke eller dens udmark, saa ved den intet rydningsland findes, som kan godtgjøre eller supplere det tab ved denne jordskrede og vandløb er skeed. Tilmed er ingen skov eller gjerdefang gaarden tilliggende, som han alt med brændeved maa kjøbe. Desforuden er den beholdne jord den skarpeste og sletteste, som er tilbage, noget myrlændt. Da naar de forrige affældinger fradrages, og derhos det, som ialt ved jordskrede og vandløb er bort tagen, med det, som er i behold lægges tilsammen, bedrager affæl dingen tilhobe 1 sp. 2 øre 10 mkl., som er for de to approberede 1 sp. 1 øre og nu for den tredie 1 øre 10 mkl., og gaarden saa efter de 54 mælinger, som er i behold af jorden, kun kan skatte og skylde af 14 mkl.» Som vanlig ved sådanne katastrofer, innsendte Bård Landfald andragende om å få soke hjelp i de omliggende distrikter. I andra gendet nevnes, at han seiv blev «benbrudt og ilde medfaren» i skredet. Stiftamtmannens resolusjon fait 13. februar 1748 og lyder: «Saa stor ulykke og sorgelig hændelse, som denne arme mand er overgaaet, kan ikke andet end rore og bevæge alle kristelige og gode mennesker til en hjertelig medynk over hans elendighed og usle tilstand, og desmere formodentlig er det, at han vil bevises barmhjertighed og hjælp til hans redning, som enhver igjen kan vente sig lon af Gud for. Ti bevilges ham herved i denne vinter efter hans forlangende at omfare i de nærmeste prestegjæld af Værdalens og Inderoens fogderier og soge godtfolk om hjælp og almisse til hans opreisning, som enhver det hannem efter egen vilje og evne vil forunde.»
---- 259 Bind IV ---- Bård Anderssen giftet sig i 1748 med Marit Larsdatter Volen og hadde i annet ekteskap en datter Marit, som blev gift med Pe der Jenssen Skei (sonn av Jens Pedersen Lyngåsen), og denne fikk bygselbrev på Landfald av sogneprest Jakob Krog 25. sep tember 1782, tgl. 20. februar 1783. En sonn av forste ekteskap, Anders Bårdsen, bygslet Tiller i 1764. (Se Musumsætten). Bård avstod gården til svigersonnen mot et kår på 5 mål åker og for til 1 ku og 14 småfe. Peder Jenssen hadde nu gården til 1820, da han avstod byg selen til fordel for sonnen, Ole Pedersen, som fikk bygselbrev av sogneprest Brandt 25. mars 1820. Peder og hustru fikk et kår på 1 td. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 8 småfe. Marit dode som kårkone på Landfald allerede i 1822. Det ser ut, som om kår folkene ennu har eiet gårdens innbo og losore, da skifteauksjonen over dette innbragte 182 spdl. 1 ort 9 sk., og boets beholdning blev 145 spdl. 22 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden Ys td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Efter Ole Pedersen overtok eldste sonn, Peder Olsen, gården som leilending. Besetningen var i 1865 2 hester, 8 storfe, 23 sauer og 2 svin og utseden I 's td. hvete, 1 s td. rug, X l 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Landfald enget, med et kreaturhold på 1 ku og 5 sauer og en utsed av Y\ td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ifl. kongelig skjote av 2 c i. mars 1870, tgl. 16. august 1871, kjopte Peder Olsen gården for 550 spdl. og en årlig jordavgift på 1 td. % fjerdingk. sedebygg samt 1 sau til Verdalens sogne prest. Dessuten skulde der ifølge skjotet svares kår til Ole Peder sen og hustru. I 1875 var besetningen 2 hester, 2 okser, 8 kyr, 3 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden Yé td. hvete, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ved skjote av 11. desember 1888, tgl. 8. januar 1889, overdrog Peder Olsen gården til sønnen, Ole Pedersen, for kr. 2200 og kår. Gården har således vært brukt i 8 generasjoner av samme familie. Gården for nu år om annet 4 hester og 20 naut. Den er nu på omtrent 200 mål, hvorav 65 er dyrket i de siste år. Fraskilte par ter: Hojem, tidligere husmannsplass, er fraslogt omkring 1913. Landfaldøren på den sondre side av elven er frasolgt i 1924.
---- 260 Bind IV ---- Landfaldætten. A.Ole (visstnok den Ole, som var opsitter på Landfald i 1650- årene). B Bård Olsen Landfald (var 41 år i 1666), t c. 1702. Cl. Ole Bårdsen Landfald, Eklo. * 1700 Marit Jonsd. (Ostre Eklo?). D 1. Karen Olsd., f. p. Eklo 1710. D 2. Bård Olsen, f. p. Eklo 1713. D 3. Sigri Olsd., f. p. Eklo 1715. C 2. Anders Bårdsen Landfald, t 1710, bygslet L. 1702. * Beret Olsd. Hun * 2 ) 1710 Arnt Olsen Sokstad, Land fald t 1727, og * 3 ) 1729 Einar Tomassen Tromsdalen. D 1. Bård Anderssen Landfald, f p. L. 1783, 78 år gl. * ') 1730 Beret Pedersd. Krågstuen, f 1747, 47 år gl., omkom ved Landfaldskredet. * ■) 1748 Ma- rit Larsd. Volen. E 1. Karen Bårdsd., f. p. Landfald 1731, f 1747, omkom ved Landfaldskredet. E 2. Anders Bårdsen Tiller sondre, f. p. Landfald 1734, bygslet Tiller 1764. * 1761 Guru Pe dersd. Trygstad store, f. p. Hegstad 1734. F I."Henrik Anderssen Hagavald, f. 1761, var i 1801 på Sor Lyngsvald. (Mor: Kirstine Jensd. Tokstad). * 1790 Eli Eriksd. Haga, f. c. 1765. G 1. Anders Henriksen Buhaug, f. p. Ha gavald 1792, t P- Minsås 1884. * x ) 1817 Johanna Pedersd. Bunes, f. c. 1792, f 1828. * 8 ) 1830 Sara Hansd. Hallem, f. c. 1785, f 1851. * 8 ) 1852 Lisabet Kristofersd., f. p. Eklovald 1812, f 1885. Hl.Elen Sofie Andersd., f. p. Hof- stadvald 1818, f 1871. H 2. Henrik Anderssen, f. p. Hofstad- vald 1820, f 1846. H 3. Beret Marta Andersd., f. p. Hof stadvald 1823, f P- Kolstad 1890. * 1848 Jonas Jonsen Kol- stad. H 4. Lorents Anderssen, f. og f p Hofstadvald 1826. H 5. Henrik Anderssen, f. 1855. G 2. Erik Henriksen, f. og f 1795.
---- 261 Bind IV ---- G 3. Kirstina Henriksd., f. p. Lyngsvald 1797, t P- Til ler 1890. * 1816 Kristen Pedersen Hofstad, f P Til lervald 1848, 73 år gl. F 2. Beret Andersd., f. p. Trygstad store 1762. F 3. Margrete Andersd. Tiller, f. p. T. 1764. Gl.°Margrete Brodersd., f. 1787, f 1825. (Far: loitnant Broder Vilh. Kluver). * l ) 1809 Soren Sorensen Lel loe, Skogn, kvartermester. * 2 ) 1820 Ole Mortensen Slapgård. F 4. Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1768. * 1794 Mikkel Tore sen Hofstad, f. p. H. 1769. (Se Øvre Vistætten). Ingen barn. Peder Bårdsen Landfald, f. p. L. 1737. Ingen barn. * 1765 Beret Kolbanusd. Eklo, f 1809, enke efter Åge Olsen Eklo, med hvem 3 barn, 1) Susanna, * Torris Ped. Skrove, 2) Mar grete, * Anders Skrovepladsen, 3) Anna, * Elling Hallem søndre. Ole Bårdsen Landfald, f. p. L. 1739, f 1747, omkom ved Landfaldskredet. Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1744, f 1747, omkom ved Landfaldskredet. Marit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. * 1782 Peder Jenssen Lyngåsen, Landfald, f. p. Lyngåsen 1748, bygslet Landfald 1782. (Se Musumsætten). Fl. Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1792, f smst. 1879. * 1820 Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793, dtr. av Anders Olsen T. E 3 E 4 E 5 E 6. G 1. Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823. * 1848 Marta Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824. H l.Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1853. * Anna Larsd., f. p. Frosta 1860. H 2. Bernt Pedersen, f. p. Landfald 1857. H 3. Peder Martin Pedersen Landfald, f. 1860, ser sjant og herredskasserer, eiet Li, en part av Stik lestad. * Anna Kristine, f. 1860. H 4. Beret Marta Pedersd. Landfald, f. p. L. c. 1847. H 5. Mette Pedersd. Landfald, f. p. L. 1851. H 6. Anna Pedersd. Landfald, f. p. L. 1867 F 2. Bård Pedersen Landfald, f. p. L. 1797. F 3. Elsebe Pedersd. Landfald, f. p. L. 1783, f 1828. * 1817 Anders Olsen Volpladsen, f. p. Bjørkvaldet 1794 Han * 2 ) 1835 Sigrid Lorentsd. Trones. F 4. Beret Pedersd. Landfald, f. p. L. 1787. F 5. Marta Pedersd. Landfald, f. p. L. 1785. 17
---- 262 Bind IV ---- F 6 Agnes Pedersd. Landfald, f. p. L. 1794. t 1824. E 7 Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1751. * 1780 An ders Olsen Tiller nordre, f. p. Fiksevald 1756, bygs let Tiller 1786. Fl. Bård Anderssen Tiller, f. p. T. 1781, t smst. 1828. * 1802 Beret Jonsd. Hofstad, f. p. H. 1780, dtr. av Jon Ellevsen Hofstad nedre og h. Ingeborg Jakobsd. G 1 Anders Bårdsen Tillerenget, f. p. Tiller 1800 f 1876. gl ) 1832 Johanna Rolfsd., f. i Sparbu c. 1804, t 1821. (Hun var soster av Johannes Rolf sen Aspås og Kristen Rolf sen Øren). * •) 1872 Magn- hild Olsd., f. 1828. H l.Bård Anderssen Buhaug, f. p. Aspas 1833. * 1864 Marta Jonsd., f. 1834, dtr av Jon Arntsen Aksnes. 1 l.Sefanias Bårdsen, f. 1861. I 2. Anna Margrete Bårdsd., f. 1869. H 2 Beret Marta Andersd., f. 1835. H 3. Johan Anderssen, f. p. Tillerenget 1838. H 4. Jon Anderssen, skomaker, f. c. 1844. H 5. Andreas Anderssen, smed, f. c. 1848. H 6. Marta Andersd.. f. 1873. H 7. Johannes Anderssen, f. 1875. G 2. Ingeborg Bårdsd. Tiller, f. p. T. 1803. 1824 Jorgen Bårdsen Haugdal, f. 1803, , som inderst p. Tuset 1870. G 3 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1805, t 1806. G 4. Beret Bårdsd., f. og t P- Tiller 1808. G 5 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1813. G 6 Ole Bårdsen Tiller, f. p. T. 1816. * 1840 Anne Andersd. Faren, f. p. F. 1810. Hun * ■) Erling. (Se Fårenætten). G 7. Johannes Bårdsen, f. og t p. Tiller 1816. GB. Siiianna Bårdsd., f. p. Tiller 1818. F 2 Ole Anderssen Tiller, f. p. T. 1783, f 1804. F 3 Beret Andersd., f. p. Tillervald 1786, t 1 '8 ( >. F 4 Beret Andersd., f. p. Tiller 1791, t 1792. F 5 Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793. * 1820 Ole Pedersen Landfald, f. 1702. (Se ovenfor). lon Bårdsen Landfaldneset. * D 1. Ellev Jonsen, f. p. Landfaldneset 1707. D 2. Anders Jonsen, f. p. Landfaldneset 1710. C 3
---- 263 Bind IV ---- ROGNHAUGEN Gårdsnr. 93. Som omtalt under Eklo sondre er Rognhaugen utskilt av denne gard og solgt til Kristofer Tomassen Røsenget i 1811. Da Kristofers hustru, Anne Mikkelsdatter, dode i 1830, blev gården taksert for 160 spdl., og der var 100 spdl. obligasjonsgjeld på den. Boets aktiva var 102 spdl. 4 ort 4 sk. og beholdningen 41 spdl. 1 ort 15 sk. Der registrertes en besetning på 1 hest og 8 sauer. Forovrig oplyses ved samme leilighet, at gården kunde fo 1 hest, 3 klavebundne og 10—12 småfe samt ha en utsed av l A td. bygg, 2V 2 tdr. havre og 1 td. poteter, som gav 6 fold. Der var da en gammel, aldeles brostfeldig stue, på gården og et fjøs i helt måtelig forfatning. Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1832, solgte Kristofer eiendommen til Baro Jonsen Berg for 190 spdl. I 1835 var beset ningen 1 hest, 1 storfe og 6 sauer og utseden Va td bvgg I X 4 tdr havre og 1 td. poteter. Omkring 1842 kjopte Magnhild Åndersdatter, enke efter Bård Gundersen Sende, Rognhaugen. Ved skiftet efter Bård, som forst avholdtes i 1845, oplyses, at den årlige utsed var l A td bygg 3—4 tdr. havre og I—2 tdr. poteter, og at der avledes 4—5 fold korn og 7—B fold poteter. Der kunde fodes 1 hest, 1 ku og 4—5 småfe Der heftet på gården kår til Baro og hustru. Rognhaugen verd sattes til 200 spdl., og så stor var også obligasjonsgjelden. Gården blev nu solgt ved auksjon for 200 spdl. til Magnhilds annen mann, Lars Olsen Lyngsvaldet, som fikk skjote 5 august tgl. 6. august 1845. 5 ' Magnhild dode i 1850, og gården blev på skiftet efter henne solgt for 290 spdl. til Johannes Olsen (f. på Ekle vestre), som fikk skjote av skifteforvalteren 1. april, tgl. 11. april 1851. Den hadde i 1863 en besetning på 1 hest, 2 storfe og 6 sauer og en utsed av 4 *d- bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og lam, 1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 2 x / 2 tdr havre og 6 tdr. poteter. & Ved skjote av 6. august, tgl. 16. august 1887, overdrog Johan nes garden til sønnen, Johan Martin Johannessen, for kr 1000 Garden blev meget skadet ved skredet i 1893, idet den blev overslammet av leir. Skylden, som oprinnelig var 2 ort 19 sk (mk 1,46), var i 1907 mk. 0,26
---- 264 Bind IV ---- EKLO Gårdsnr. 94, 95 og 96. Nav net- af Egslo 1430, 1491. Ekloo 1520. Eglo 1530 Ecklo 1559 Ecklou 1590. Eklo 1610. Eckloe 1626, Echloe 1664. Ech 10en01dnorsk Eggsld, hvon siste ledd er det dunkle ord slo (hun kionnsord). Det forekommer i flere navn, men betydmngen er ukjent I sammensetnmg dermed faller s undertiden bort, nar det kommer mellem to konsonanter. Forste ledd må være hokjønns ordet ess = egg; gården ligger langs en smal hoiderygg med bratte bfkker pf begge sider. At e i uttalen nu er blitt luttet er efter dialekten ikke påfaliende, og at g er herdet til k, kan være bevirket av det folgende 5, for dette fait bort. EKLO SØNDRE Gårdsnr. 94. 1 eldre tid kalles gården også Øster Eklo. Skylden Gården hadde i 1650 en skyld av 3 sp 2 øre, fordelt nå 2 bruk hvert på 1 sp. 2 ore 12 mkl.; senere - antagelig i 1670- Lene - er dennedsaU til 2 sp. 1 øre 12 mkl. I 1748 blev den yderligere avfelt til 1 sp. 1 øre 3 mkl., ved gårdens videre deling KnSefsp. - « 23 mkl., fra 1836: 12 dal. 3 ort 15 sk. Rognhaugen » 16,00 hvorav på bruksnr. 1, Eklo søndre, mk. 14,67, og for gårdsnr. 93, Rognhau gen, mk. 0,26. Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen «af egslo ostra s ores b b f. V 2 øre», d. e. av ostgården Eklo 1 øresbol (e er g gammerskyld), som på Aslaks tid var bygslet for /.øre. Efter Gautes iordebok var Erkestolens eiendom 1 «Egslo østregar den> % spand og efter Olavs jordebok 2 ore. Det kan dog være tvUsomt om de to sistnevnte jordebøker omhandler■samme eien dom r meligvis har Erkestolen skilt sig ved hvad den eiet ifølge Ses jordebok og de 2 ore, som opføres i Olavs, har erkebiskop Okv se v kjøpt. I hans jordebok står nemlig Erkestolens eiendom i hde Eklo opført under ett med 2 sp. 2 øre; de 2 sp. var dens iendom i VeScr Eklo og om de 2 ore hetcr det 1 samme jordebok med en senere tilføielse: «Ther kofte Ar: O: 3us i oje», d. v. s 7i denne gard kjøpte erkebiskop Olav (den 3dje) 2 ore. Og et annet sted i jordeboken står, at Olav kjøpte 2 øre 1 «Eglo» av An
---- 265 Bind IV ---- ders i Svendgdrd. En landskyldspart på 2 ore tilhørte St. Kata rina præbende. Erkestolens part gikk ved reformasjonen over til Klonen. Hvem som har vært bygselrådig over gården i denne tid, vet vi ikke; men så langt tilbake, som vi har sikre oplysninger, har den største part vært bondeodel. I 1624 var odelsparten på 1 sp. 2 øre 6 mkl. og tilhorte Oluf Leklem. I 1640-årene er den så ved arv gått over til sønnen, Jon Leklem, og i 1650-årene til Jon Jonsen, antagelig foregåendes sønn, som seiv brukte den i 1660-årene og opfores som eier ennu i 1686; men i 168 Q står Jakob Minsås'' arvinger som eiere. Antagelig i 1692 er så gården gått over til regimentskriver David Tomassen sammen med løitnant von tiadelen. (Se Minsås). David Tomassen har iallfall ved panteobligasjon, datert Hø den 13. mai 1692, pantsatt den halve odelspart eller 1 øre 15 mkl. til sorenskriver Nils Vind på Inderøy. Senere, antagelig i 1730-årene, er Hans David Tomassen Jel strup blitt eier av gården. Han døde i 1743, hvorefter enken, Bir gitte Elisabet Kumler, blev gift med monsterskriver Fredrik Ro sing, og denne solgte ved skjøte av 8. januar 1751, tgl. 4. mars s. å., gården til Jens Olsen Næs for 320 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom. I denne gard var der mange parthavere. I 1650 opgis eiendoms fordelingen slik: Odelsparten 1 sp. 2 øre 6 mkl. Krongods 1 » 12 » Verdalens prestebord 1 » 6 » Stiklestad kirke 1 » — » Bakke kloster 2 » — » Den siste part har neppe nogensinne tilhørt klostret, da den ikke finnes blandt Bakke klosters gods, slik som dette blev solgt til Marcelis. Det er Katarina præbendes part, som efter reformasjo nen har vært lagt til klostergodset, den tid dette var bortforlenet. Efter avfelningen i 1670-årene er da også eiendomsfordelingen op ført således: Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl.
---- 266 Bind IV ---- Ifølge skjøte av 1. september 1767 kjøpte kaptein Herman Bay Kronens part, som han ved skjøte av 16. desember 1769, tgl. 21. februar 1771, solgte til gårdens eier, Lars Andosen, for 25 rdl. Brukere: Som nevnt under Vestre Eklo er det ikke mulig å av gjøre, hvem av gårdene de to skattebonder i 1520 brukte. Ifølge lensregnskapet av 1549 har Tommes betalt 3 vog mel i landskyld av V-i spand i «Elundtt». Tross navnet, som tydeligvis må være feilskrevet, har vi dog her sikkert Østre Eklo, da den er opfort under «Stiicthenns» gods og altså må være tidligere erke bispegods. Dessuten står Tornes paa Ecklenn samme år for % spand smor og 2 vog mel i leding. Gården har formodentlig ennu dengang vært udelt. Men i 1559 har den - - som nevnt under Vestre Eklo — tydeligvis vært delt i to. Dette forhold vedvarte i omtrent 100 år. ØSTRE EKLO I Opsitter på denne part i be gynnelsen av 1600-årene til litt over 1630 var Nils. Efter ham kom Knut, som var der ennu i 1666 og da opgis å være 65 år gammel. Han brukte dengang bare 1 spand, medens eieren, Jon Jonsen, brukte resten av den hele gard Østre Eklo. I 1657 var besetningen på denne part 2 hester, 15 kyr, 10 sauer og 2 svin. ØSTRE EKLO II Opsitteren her fra begynnel sen av 1600-årene var Jon. Han var der til over 1620 og efter fulgtes av Sivert (Siguar, Sif fuer), som var der til henimot midten av 1600-årene. Besetningen var i 1657 2 he sier, 11 kyr, 12 sauer og 2 svin. I begynnelsen av 1660-årene har eieren, fon Jonsen, tatt i bruk 2 sp. 2 ore av hele Østre Eklo, medens Knut brukte re sten, 1 sp. Jon var i 1665 30 år. Før 1668 har Jon tatt i bruk hele gården, og den vedblev nu å være samlet. , Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2% sp hvilket også noget senere er blitt tatt tilfølge. «Formedelst elffuebrud ej bedre eragtet», heter det. Gården har formodentlig ved de tider lidt så påtagelig skade av elven, at en avfelning ikke var til å undgå. Tienden blev sått til 2% tdr. bygg og 4% tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 3 ort og småtienden til V-i rdl. 16 sk. Der var humlehave. . „.. . , Regimentskriver David Tomassen har bodd på Ekloen fra 1 W i til 1704. Om han har drevet gården seiv er übekjent. En Laurits Monssen har vært der i 1702 og en Olaf i 1711. (Ole Bårdsen Landfald).
---- 267 Bind IV ---- Efter ham kom så Ando Pedersen, muligens sonn av den Pe der, som var på en av Vestre Eklo-gårdene i 1680-årene. Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for Østre Eklo således: Tilsammen 103 rdl. 24 sk. I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog, ingen skog uten litt older til brenne, en liten seter I¥2 mil fra går den, liten bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. i avgift. Den betegnes som «meget tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 bpd. rug, 4% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 bpd. erter, avlingen 40 som merlass vollhøi og 6 lass ekerhoi og besetningen 2Y2 hest, 9 kyr, 6 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre og 18 mk. ost. Skylden blev foreslått ned satt med 6 mkl. «formedelst denne gards slette aufvel». Ando Pedersen var sikkert en dyktig mann: Tross krigsårenes tap og senere uår drev han det til en viss grad av velstand og efter lot sig et vel utstyrt bo med bl. a. sølvtøi til en verdi av 4 rdl. 2 ort 12 sk. Ved skiftet efter ham i 1749 var aktiva 132 rdl. 3 ort og beholdningen 100 rdl. 3 ort 4 sk. Passiva bestod vesentlig i fe stensgave til enken 16 rdl. og begravelsesomkostninger 12 rdl. («for børnenes skyld beregnet i det allerringeste»). Den registrerte besetning var 3V2 hest, 6 kyr, 11 ungnaut, 14 sauer, 8 geiter og 2 svin. Husene var i forsvarlig stand. I Ando Pedersens tid fikk gården en større avfelning på grunn av Landfaldskredet i 1747. Besiktigelse avholdtes 29. august 1748, og det heter her: «Man forføiede sig til det fra og over Landfald skede jordskred og vandløb og befandt, at Ekloens eng har ligget paa begge sider af den gamle elv, som nu er stoppet og længer i sør taget sit løb ud mod Gudings og Melby land og der gjort sig et nyt aafar, hvorved denne gaards enge er af blaalere overskyllet og bedækket og gjort ujevn og uduende. Samme blev maalt og befunden fra nord til sør fra Eklo land til dens eiedel endtes 43 stænger, derfrå i øster til mærkestenen 132 stænger, derfrå i nord til mærket imellem Land
---- 268 Bind IV ---- fald og Ekloen 357 stænger, derfrå i sør langs med jordfaldet elven udløber 303 stænger. Videre befandt man, at elven ved løb i vester har brudt sig i nord fra sit gamle løb ind paa Eklo land i bredde med det blaalere, den har opkastet over Eklo land og eng 53 stænger og 80 stænger, længer ud 120 stænger, som den continuerede indtil mod Eklo husmands sæde 205 stænger i længde langs med elven, til den nærmer sig i mod det gamle elveløb ved 34 stænger, saa elven Eklo søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum. derved har udbrudt Ekloens eng, som tilforne laa udmed elven, som meldt i længde tilhobe 285 stænger langt, og det, som paa den syn der side er igjenlagt, er intet andet end blaaler i hobetal, som ikke er til nytte i længden at vente enten kan blive åger eller eng af, da samme vel med tiden af elven vorder bortført og s:g intet efter lader uden grus og sten, hvilken beskrevne Ekloens skadelidelse paa åger og eng blev udregnet efter kvadrat stangmaal preter propter til 280 bondemælinger, som ikke kunde sees til nogen, langt mindre til forrige godhed eller stand igjen. Derimod opmaalte lagrettet Ekloens åger og eng, som fandtes i behold endnu übeskad: : get, nemlig paa den østre side 303 stænger, paa den vestre side 223 stænger, paa den syndre side 290 stænger og paa den nordre side 210 stænger, hvor nordenfor gaardens udmark og fæbeed ligger, nemlig i længde paa vester side 350 stænger, paa østre 205, paa søndre 110 og paa den nordre ende 100 stænger, som i sin indhold er en ringe mark, fuld af vandkiær og myrlændt, der ikke til åger eller eng kan op ryddes eller gjøres til andet nyttig end til fæbeed og derfor regnes halv mod den anden beholdne jord, som saaledes i alt blev udregnet tilhobe paa samme maade til 342 bondemælinger, som er i behold, hvorhos erindres, at ligesom elvens bedrag der har tilforne gaaen
---- 269 Bind IV ---- gjennem Eklo eng ved Landfald er kortet udi skadens bedrag, før end førnævnte sum 280 mælinger er sat, saa er igjen elvens bedrag længer i vester ud med eller langs med Ekloens land og Melby ind beregnet, siden den der nu gaar paa Eklo land alene. Her paa gaar den fandtes saaledes intet rydningsduende land, som kan supplere det borttagne, langt mindre er det, som er overdækket med blaalere i mands minde igjen at vente kan komme i sin forrige stand. Da efter disse omstændigheders overveiende, saa er det beskadigede og borttagne ved jordskred og vandløb, lagt til det, som er i behold imod gaardens fulde skyld udregnet saaledes, at skaden er takseret for 1 sp. 9 mkl., som gaarden behøver affældt, hvorefter den ansees at kunne skatte og skylde for 1 sp. 1 øre 3 mkl.» Denne avfelning blev også approbert. Ando var to ganger gift. Enken, Siri Matiasdatter, giftet sig i 1750 med dragon Jens Olsen Næs, og han kjøpte i 1751 gården av Fr. Rosing for 320 rdl. Dette kjøp, hvorved gården endelig for godt gikk over i brukerens eie, er i tingprotokollen blitt foreviget på en litt pussig måte. Herom heter det i protokollens høitidelige stil under 4. mars 1751: «Da man saa vidt var avanceret, fremkom Jens Olsen Ekloen her i Værdalen for retten for at betale hans skjødes publication, og ved det han skulde fremlægge pengene paa tingbordet støtte blæk hornet overende, hvorved protokollen paa fol. 499 blev med blæk overstenchet saavelsom paa adskillige andre blader derfrå til enden baade indvendig og udvenig paa kanten, hvilken tildragelse den con stituerede sorenskriver begjerede fogden og lavrettet ville attestere, og blev dette blad desformedelst overstreget og forbigaaet.» Så følger da fogdens attestasjon og samtlige åtte lagrettemenns segl. Så det kjøp er da grundig nok protokollert. I 1754 lyste Hans Jelstrups sønn, Tomas Jelstrup, odelsrett til gården, uten at det dog blev nogen innløsning av. Da Jens Olsen var død, overdrog enken og arvingene ved skjøte av 20. februar, tgl. 21. februar 1758, gården til Andor Pe dersens sønn, Lars Andorsen, for 320 rdl.; men stedmoren Siri nektet å fravike gården, skjønt Lars tilbød henne «efter hendes stand godt og skikkelig levebrød», nemlig den beste stue på går den, et stabbur, 4 mål åker og for til 2 kyr og 2 —3 småfe, og for resten vilde han «bruge al sønlig ærbødighed mod hende i for ventning om, at hun som moder ligeledes opfører sig skikkelig mod ham, hans hustru og øvrige familje». Det gikk så vidt, at de var to ganger for retten med sine sakførere angående denne sak. Til slutt blev de dog i minnelighet enige om, at hun skulde bruke halv delen av gården mot å betale ham landskyld og andre landdrott lige rettigheter. Lars skulde dele åker, eng og hus og Sigri velge,
---- 270 Bind IV ---- hvilken del hun vilde ha. Dette blev fastsatt ved forlik av 19. ok tober 1759, tgl. 21. februar 1760. Lars var gift med datteren på Vist og fikk endel midler med henne. Ved skjote av 22. januar 1802, tgl. 22. februar s. å., overdrog Lars Andorsen gården til sonnen, Lars Larssen, som da i nogen år hadde brukt en del av den. Kjopesummen var 2000 rdl. og et betydelig kår til foreldrene, nemlig 5 tdr. bygg og 8 tdr. havre, for til 4 kyr og 8 småfe foruten brenne, bestemte husværelser og stabbur m. m. Lars Larssen hadde i 1798 kjopt Oppem, som han solgte igjen i 1809. Hvordan han i 1798 akkorderte med Sevald By om kjop av denne gard, og hvad det forte til, er omtalt under By. Lars fraskilte Rognhaugen, som han ved skjote av 6. februar, tgl. 16. august 1811, solgte til Kristofer Tomassen Rosenget for 670 rdl. Eiendommen blev ved forretning av 6. mai 1811 skyld satt for 4 mkl. Lars Larssen hadde utstedt vekselobligasjon til proprietær Jel strup på 1800 rbdl. solvverdi, med omkostninger 3591 rbdl. 93 sk. navneverdi, for hvilket belop Jelstrup i 1813 avholdt arrestforret ning i gården, som ved denne anledning blev taksert til 4000 rbdl. solvverdi eller 7500 rbdl. navneverdi. Da pengeforvirringen var over, utspant der sig en prosess angående Jelstrups rett til å få gjelden omskrevet. Lars sokte herunder å gjøre gjeldende, at den rette sum var 450 rbdl. solvverdi, og at han av Jelstrup var lok ket til å underskrive obligasjonen på 1800 rbdl. og at han ikke visste rettere, enn at dette var 1800 rdl. dansk eourant; men ret ten fant, at han på den tid burde kjent pengeforordningen av 5. januar 1813 om, at alle gjeldsbrev skulde lyde på riksbankpenger. Prosessen fortes helt til Høiesterett. Under alt dette gikk det sterkt tilbake for Lars i økonomisk hen seende. I 1822 blev der avholdt eksekusjon i hans innbo for 510 spdl. 82 sk., og omtrent samtidig måtte han inngå forlik med sine sostre og deres menn for arv, som tilkom dem efter Lars Andosen og innestod i gården. Han forpaktet nu (13. april 1822) gården til korporal Arnol clus Andreassen Moksnes for 5 år. Lars skulde ha 6 tdr. bygg og 14 tdr. havre samt for til 4 kyr og 8 småfe, og Moksnes skulde betale alle skatter og avgifter samt dessuten det første år 4 %av 500 spdl., som Lars skyldte på gården, og siden 4 r '< av 1200 spdl. Om det er blitt noget av denne forpaktning, kan ikke sees. I ethvert fall overdrog Lars ved skjøter, utstedt og tgl. 16. august 1825, halvparten av gården til sonnen, Lars Larssen den yngre, for 500 spdl. og den annen halvpart til Lars Anderssen Kråg for
---- 271 Bind IV ---- 950 spdl. Lars den eldre og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 14 tdr. havre, Vz td. hvete, Vi td. sommerrug og for til 3 kyr og 8 småfe. Dette kår sattes til en årlig verdi av 25 spdl. Ifolge skjote av 8. februar, tgl. 15. april 1831, overtok Lars Larssen den yngre Lars Anderssens halvpart for 950 spdl., hvor ved gården blev samlet påny. Den hadde i 1835 en besetning på 5 hester, 18 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 2 svin og en utsed av Ys td. hvete, % td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V± td. erter og 10 tdr. poteter. Lars Larssen den yngre hadde adskillig gjeld å trekkes med. 81. a. blev han i 1835 stevnet for gjeld, stiftet av faren, efter hvem han var eneste arving, og iallfall en del av denne blev han ved dom tilpliktet å betale; men det rettet nok endel på sakene, at hans velstående faster, Anne Larsdatter Minsås sondre, i 1835 ved gavebrev testamenterte ham 200 spdl. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 24 sauer, 14 geiter og 2 svin, og utseden var Vi td. hvete, Va td. rug, 3 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 hus mannsplasser: I—2:1 —2: Rognhaug østre og vestre, 3: Skogen. Disse hadde et samlet husdyrhold på 3 kyr og 11 sauer og en utsed av V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 5% tdr. poteter. Ved skjote av 27. mars 1872, tgl. 2. september 1875, solgte Lars gården til Knut Olsen Sandvik fra Hero for 2100 spdl. og kår. Knut har dog overtatt den noget tidligere, idet han sees alle rede i 1870 å ha festet bort en plass under gården. I 1875 var gårdens besetning 4 hester, hvorav 1 under 3 år, 8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden Ys td. hvete, Va td. rug, 1 td. bygg, 2 tdr. blandkorn, 18 tdr. havre og 14 tdr. poteter. Av besetningen tilhørte 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin kårfolkene. Der var 2 husmannsplasser, Rognhaugen og Skredderstuen, hvorpå foddes 3 kyr, 13 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes % td. bygg, % td. blandkorn, IY2 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Allerede i 1880 solgte Knut Olsen gården til Iver Olsen Vatten for kr. 9500. (Skjote 8. mai, tgl. 2. juni 1880). Iver hadde den så i 4 år, hvorpå han ved skjøte av 26. mars, tgl. 2. april 1884, solgte den for kr. 13 000 til Johan Andreassen LUlemoen fra Skogns markabygd. I kjopesummen var innbefattet kr. 3000 for losøre, og fra salget var undtatt et stabbur. Johan solgte gården i 1910 for kr. 23 000 til Lars Steine, som hadde den til 1914, da han overdrog den til Steffen Johansen for kr. 32 000. Steffen hadde den i 2 år, hvorpå han solgte til Ole Al stad for kr. 60 000. Et år efter solgte denne gården til Sigurd Hynne fra Skogn for kr. 56 000.
---- 272 Bind IV ---- EKLO NORDRE Gårdsnr. 95. Gården er i eldre tid dels kalt Nord Eklo, dels Vester Eklo. Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 22 mkl., fordelt på 2 bruk, hvorav det ene var på 1 sp. 2 ore, det annet 1 sp. 1 ore 22 mkl. Fra 1665 av opfores skylden med 3 sp. 1 ore, fordelt på 2 like store bruk. Den 6. desember 1757 blev den avfelt til 2 sp. 3 mkl., som efter gårdens videre deling var således fordelt: Eklo nordre ostre 2 øre 22% mkl., fra 1836: 5 dal. 4 ort 10 sk. Eklo nordre vestre 2 » 22 V2 » —» — 5 » 4 » 10 » Eklosvedjan 6 » —» — 4 » 8 » Tilsammen 2 sp. 3 mkl. 12 dal. 3 ort 4 sk. I 1007 var skylden for Eklo nordre tilsammen mk. 13,05, for delt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Eklo ostre mk. 3,00 —» — 3: Eklo mellem » 3,00 Eklosvedjan, gårdsnr. 96, som var blitt helt ødelagt i skredet, hadde en skyld på mk. 0,10. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af egslo j westra g. x aura b. b. f. ij spon», d. v. s. av vester gården Eklo 10 oresbol, bygslet for 2 spand, hvorav altså frem går, at Erkestolen i middelalderen har eiet 10 øresbol i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 spand. Med disse 2 spand fulgte også bygselretten. Dessuten eiet St. Katarinu præ bende en landskyldspart på 4 pund mel. Alt gikk ved reformasjo nen over til Kronen. Der var forøvrig mange parthavere i gården: Efter matrikulen av 1650, som dog neppe er helt pålitelig, skulde eiendomsretten til den hele gard være således fordelt: Kronen 2 sp. — ore 16 mkl. og bygselretten. Bakke kloster 16 » Verdalens prestebord 16 » St. Jorgens hus 1 » 16 » Stiklestad kirke 6 » Allerede i matrikulen av 1670 er dog fordelingen noget ander ledes, idet Kronens part er 2 sp., hvilket svarer til det gamle erke bispegods. De øvrige 16 mkl. tilhorer St. Katarina præbende. Bak ke kloster har neppe eiet noget i gården; i 1670 opføres denne part
---- 273 Bind IV ---- som Reinsklosters gods og har visstnok tilhort klostret i den ka tolske tid, da den er med i Reinsklosters gods, slik som dette blev solgt til Marcelis. St Jørgens hus part er steget til 1 ore 18 mkl., hvorved gårdens skyld er blitt 2 mkl. storre i 1670 enn i 1650. Parten må være erhvervet efter 1610, da St. Jorgens hus forst blev stiftet dette år; hvem som har eiet den for, vet vi ikke, rimeligvis har den vært bondegods, idet Oluf Eklo i 1624 sees å ha skattet for en odelspart på 16 mkl., som Per Olsen i Trondhjem da eiet. Prestebordets og kirkens parter har rimeligvis vært beneficert disse institusjoner helt fra middelalderen. Ved «kongelig auksjon» i 1754 blev gården solgt til Sivert Elet for 250 rdl. Skjotet er av 14. januar, tgl. 6. september 1755. Flet overdrog den ved skjote av 6. september 1755, tgl. s. d., til Åge Olsen for 265 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten op fores 2 skattebonder på Eklo, idet: Oluf f pa Ekloo har betalt 1 lodd solv og 2M- lodd sølv for jordegods, og Ellingh ibidem 2 lodd sølv og V 2 lodd sølv for jordegods. Hvem av disse det er, som har vært på Vestre Eklo, er det ikke mulig å avgjøre. Ifølge Steinviksholms lensregnskap av 1540 har Peer betalt 1 slaktnaut i landskyld for 2 spand i Eklonn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Han har således vært op sitter på Vestre Eklo. Samme år står Peer paa Ecklenn for 1 pund smør og IV2 vog mel i leding samt Arnne paa Eckeluannd for 16 mk. smør og 1 vog mel. Gården har altså allerede dengang vært delt i to, men ikke like store parter. Østre Eklo synes ennu å ha vært udelt; men i skibskattmanntallet av 1559 nevnes 4 skattebøn der på Eklo, nemlig Tamis, Oluff, Estrodt og Amund, så da har begge gårder vært delt. Hvem av disse fire det er, som har brukt Vestre Eklo, er ikke mulig å avgjøre. De to opsittere på hver gard tør ha drevet gårdene i delvis fel lesskap, og størrelsen av hver part har nok også variert litt i tidens løp. Men vi kan iallfall fra 1590-årene av følge opsitterrekken på hver part. VESTRE EKLO I Jon Bårdsen har i 1590 betalt 2V2 rdl. 1 ort i bygsel for 1 øre- Han har sikkert brukt mere enn dette; men resten må vel være bygslet ved en annen leilighet, VESTRE EKLO II I 1590 har Jon Ekloen betalt 8 rdl. for «1 spands leie». Da Kronens eiendom i gården var 2 sp., har han vel brukt halve Vestre Eklo.
---- 274 Bind IV ---- hvorom oplysninger nu er gått tapt. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Tomas. I 1621 bygslet Oluf Svend sen 2 sp. i Eklo og betalte for dette 24 rdl. Han gav i 1633 fra sig 1 ore til kapellanen, hr. Mads Riber, som for hadde den annen part av Vestre Eklo. Efter dette var visstnok den part, som Oluf brukte, halvparten av går den. Han må være dod omkring 1650; ti ifolge lensregnskapet for 1654—55 har «Bård Tollef sen fest en gårdpart Ekloen, som Ole Svendsen for nogle år siden er fradod, 1 sp. 2 ore, og skal have påboende enke, Gjertrud Nilsdatter tilegte». Bygselsum men var 26 1 /-> rdl. 16 sk. Besetningen på denne part var i 1657 2 hester, 7 kyr, 2 geiter, 2 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. fienden var M> td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen V 2 rdl. eg småtienden 1 ort 8 sk. Der var humlehave. «Formedelst elffuebrud ej bedre eragtet», heter det, hvorav kan skjon nes, at denne part har gren set mot elven. Noget lignende ei ikke bemerket om den annen part. Bård Tollefsen, som i 1665 opgis å være 40 år, opfores i skattelistene til henved 1690. Ved denne tid er begge parter atter blitt samlet til én gard. Formodentlig har det på grunn I begynnelsen av 1600-årene har «enken» gården. Så kom sonnen Torkild, som opføres i skattemanntallet i 1611, men forst i 1619 sees å ha bygslet 1 ore i gården for 4 rdl. Tidligere bar han vel drevet den for mo ren. Og i 1628 heter det, at Eklo feste 1 sp. i Éklo, som hans moder afdode». For dette betalte han 18 rdl. Samme år byttet Verdalens ka pellan, Mads Jenssen Riber, til sig gården av Torkild mot Sund by, som Riber hadde hatt i byg sel siden 1626. Det heter, at han «gav til en kjendelse af V 2 ore i Eklo, som han skiftet sig til af Torkild», 7 rdl. Dette må vel være så å forstå, at det han byt tet til sig av Eklo, var ¥2 ore mere, enn det, Torkild fikk i Sundby, hvilket var 1 sp. V 2 ore. Riber tor altså ha overtatt 1 sp. 1 ore i denne part av Ekloen. Dessuten fikk han — som for nevnt — i 1633 overlatt 1 ore i den annen part av Oluf Svend sen, så hans part i Vestre Eklo blev 1 sp. 2 ore, d. v. s. halve gården. I 1636 har Arne Jonsen bygs let 1 sp. 2 ore i Eklo, «som ka pellanen for ham oplod, hvis datter han egtet». Arne betalte 22 rdl. i bygsel. Han var i 1665 60 år gammel og kan således være en sonn av Jon Eklo og bror av Torkild. Han har vel vært hos presten, siden denne kom til Eklo. Besetningen var i 1657 2 hester, 6 kyr og 6 sauer. Ved matrikuleringen i 1669 blev
---- 275 Bind IV ---- av de store uår i 1690-ene vært vanskelig å finne bygsler til hver enkelt part. skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 øre. Ledingen var X> rdl. 16 sk., forovrig alt som på den an nen part. Arnt har vel vært på Eklo til i 1670-årene. I 1680- årene heter opsitteren Per. I 1690-årene var dragon Torkild Jonssen bruker av hele Vestre Eklo. Han var muligens sønnesonn av den tidligere Torkild. Hvad tid han har overtatt gården, er ikke nøiere kjent. Han holdt den ikke vedlike og har vel i det hele tatt vært en dårlig bruker, som det synes å fremgå av en besiktigelse den 11. juli 1701. Det op lyses ved denne leilighet, at husene var «temmelig tageløs» og for falne, da Torkild overtok gården; men at en ringe del av dem nu var reparert og bebygget. I 1700 brente stuebygningen med dra gonmunderingen. Han fikk da 8 rdl. av dragonkassen til repara sjon og bygget op en liten stue. Da ingen skog fantes til gården, blev den stående slik. Men det bemerkes uttrykkelig, at «den væ sentligste grund til at husene ere så slette og se så ilde ud, er Tor kilds forsømmelighed. — Denne gard må nu remideres, for husene nedfalder». Komisjonen uttalte 11. oktober 1701, at Torkild vilde ha å forføie sig derfrå til første faredag, siden han efter så mange advarsler ikke hadde forbedret den. Ved siste besiktigelse var han blitt drakonkassen skyldig 60 rdl., dessuten hadde han bekommet til opbygning 10 rdl. Forøvrig bestemtes, at alt, han eiet, skulde optegnes og han seiv stevnes til første ting til sin gards forbry delse. Han blev da stevnet til vintertinget i 1702, idømt en åbot av 64 rdl., 20 rdl i resterende avgift og 2 rdl. i omkostninger samt til å forlate gården innen faredag. Så kom Sevald Bårdsen dit omkring 1705. Han var sonn på Hallem og gift med Gundhild Lassesdatter Hofstad. Krigsåret 1718 led han som andre et stort tap, idet svenskene opgis å ha tatt fra ham: Tilsammen 122 rdl. 72 sk.
---- 276 Bind IV ---- Svenskene hadde i erstatning betalt IV2 rdl-; men det tok de igjen, da de trakk sig ut av bygden. Folgen av krigen for Sevald har vært, at han fikk vanskelig for å klare sine forpliktelser. 1 1736 er han stevnet for resterende landskyld til prestebordet helt fra 1722 av. Han påberopte sig rik tignok, at han hadde fodd 2 unghester for presten til 6 rdl. for hver pr. år; men der var ingen akkord om det. Videre påstod han, at gården var så slett, at den ikke var bygslet (han brukte den altså for avgift). I 1732 var han stevnet for landskyld til St. Jør gens hus fra 1725 av. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den ingen skog hadde undtagen til gjerde, older til brenneved, ingen seter, ringe bumark. Den var «tungvunden og temmelig vis til korn». Utseden var 2 1 * tdr. bygg, 14 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, av lingen 50 sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 3Ms hest, 10 kyr, 5 ungnaut og 11 sauer. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn/3 tdr. havre, 12 mk. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Sevald har vært på Ekloen til i begynnelsen av 1730-årene. Så fikk Ole Hanssen, visstnok den samme som før hadde vært på Stor vuku, bygselseddel på gården 18. februar, tgl. 6. mars 1733. OleHanssens sønn, Hans Olsen, kjøpte i 1741 Melby, men døde allerede i 1743 barnløs. Enken giftet sig med Sakarias Melby, og til ham avstod da Ole Ekloen i 1747 sin arv i Melby efter sonnen. Som nevnt under eiere solgte Sivert Flet i 1755 gården for 265 rdl. til Åge Olsen Valstad. I Åges tid blev der den 19. oktober 1756 avholdt besiktigelse på gården til avfelning i skylden. Der blev ført gamle vidner, som bekreftet, at så lenge de kunde minnes, hadde elven brutt og gjort skade på gården og i løpet av en 60 år tatt ut foruten en stor del av utmarken det meste av en husmannsplass nede ved elven søn nenfor gården og et uteng, hvorav intet var tilbake. Elven gjorde fremdeles skade hvert år. Retten beregnet det utbrutte areal til 226 mål utmark foruten plassen, 7 mål. Gården blev derfor efter ret tens skjønn avfelt til 2 sp. 3 mkl. Det oplyses ved samme leilighet, at der på gården årlig kunde såes 6—7 tdr. havre og 2 tdr. bygg, og at der i gode år kunde fodes 3 hester, 1 føll og 6—7 melkekyr. Åge døde i 1764. På skiftet efter ham registrertes en besetning på V/2 hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter, 9 sauer og 2 svin. Går den blev ført boet til inntekt med 350 rdl., og der var panteheftelse på den til Peder Ovid for 135 rdl. Boets aktiva blev 551 rdl. 2 sk og beholdningen 349 rdl. 1 ort 6 sk.
---- 277 Bind IV ---- Enken, Ber et Kolbanusdatter, blev i 1765 gift med Peder Bdrdsen Landfald. Åges eldste datter, Susanna, lot i 1774 ved sin formynder, Peder Stiklestad, lyse odelsrett til gården; men det blev til, at Peder Bårdsen efterhvert utloste arvingene efter taksten ved skiftet. Beret dode som kårkone på Eklo i 1809, og begravelsen blev fort boet til utgift med 50 rdl., hvorav kan sluttes, at der var vel stand. Aktiva var 419 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 346 rdl. 1 ort 18 sk., hvorav 200 rdl. i utestående fordringer. Peder Bårdsen hadde allerede i 1795 tenkt å skjote gården til odelsmannen, Torris Pedersen, som var gift med Åge Ekloens eldste datter, Susanna. Tørris var dengang på Eklovaldet. Der blev imidlertid intet av denne overdragelse; ti Lars Olsen Folioen blev enig med Torris Pedersen om å avstå til ham sin bygslede gard Øvre Skrove, mot at han renonserte på odelsretten, hvorefter Lars kjøpte Ekloen for 1950 rdl. og fikk skjote 15. august, tgl. 17. august 1795. Peder Bårdsen forbeholdt sig som kår jordstykket Hegakeren og et eng, Staldreinen, samt brenneved, fornodent løv brudd og havnegang for de kreaturer, han kunde fo m. m. Lars Olsen bodde ikke på Ekloen, men på Folioen, som eiedes av hans svigermor, Susanna Olsdatter. Tørris Pedersens eldste sønn, Peder Tørrissen Skrove, anla se nere odelssøksmål mot Lars Olsen Folioen til innløsning av Ekloen. Ved dom av 18. februar 1802 blev imidlertid Lars frikjent, men visstnok på et nokså spinkelt grunnlag. lallfall har Torris Peder sens annen sønn, Åge Tørrissen, senere gjort odelskrav gjeldende med det resultat, at Lars Olsen ved et komisjonsforlik av 6. oktober 1806 måtte gå inn på å overdra ham gården for 2400 rdl. Han fikk skjøte 14. mars, tgl. 3. april 1807. Åge delte gården, idet han ved skjote av samme dato overdrog halvparten til sin eldre bror, Peder Tørrissen, for 1200 rdl. Der medfulgte i handelen halvdelen i husene og ovrige herligheter. Delingsforretning blev avholdt 9. november 1809. Begge brødrene solgte ved skjøte av 19. mars, tgl. 3. oktober 1811, i fellesskap Eklosvedjan, som var på omtrent 24 mål og ved forretning av 6. mai s. å. skyldsatt for 6 mkl., til sin svoger, Lars Gabnelsen, for en sum av 800 rdl. I 1812 innløste de også i fel lesskap Reinsklosters gamle landskyldspart på 16 mkl .i den sam lede gard Nord Eklo av Abel Margrete Hersleb, sal. Hornemanns for 16 rdl. dansk courant. Lars Folioen gjorde endel vanskeligheter ved overdragelsen av Ekloen til Åge, idet han påstod undtatt kirkekjøpet samt husene på to under gården liggende husmannsplasser. Om dette utspant der sig en prosess, hvori dom fait 5. november 1811 IS
---- 278 Bind IV ---- EKLO ØSTRE OG MELLEM Gårdsnr. 95, bruksnr. 1 og 3. Den part av det gamle Vester eller Nord Eklo, som Åge Tør rissen beholdt, svarer til matriklens nuværende Eklo ostre, Eklo mellem og — for endel Eklosveet. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av Eklo mellem, sett fra syd 1918. I bakgrunnen Eklo vestre. Fot. E. Musum. 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Åge overdrog ved skjote av 7. februar, tgl. 8. februar 1843, gården for 700 spdl. til sin eldste sonn Tore og tok kår; han dode som kårmann på Eklo i 1848. I 1824 hadde han fått odelsskjøte på Kolstad seter av Lars Kolstad. Tore solgte gården for 1000 spdl. ved skjote, utstedt og tgl. 7. februar 1854, til Hans Ottersen, som ved skjote, utstedt og tgl. s. d-, overdrog den for samme pris til Ole Andreas Nilssen. Derpå er gården blitt delt i to, svarende til matriklens Eklo ostre (bruksnr. 1) og Eklo mellem (bruksnr. 3). På Eklo ostre bodde i 1865 Bendik Jakobsen fra Inderøy og på Eklo mellem Elias Larssen Skjærsei. Ingen av dem hadde tinglest hjemmel. På Eklo østre var besetningen i 1865 2 hester, 3 kyr og 8 sauer og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Bendik Jakobsen omkom i desember 1869 ved å kjøre sig ned i Verdalselven, og enken, Elen Margrete Johannesdatter, fikk amts bevilling til å sitte i uskiftet bo. I første halvdel av 1870-årene overlot hun gården til svigersønnen, Paul Karlsen fra Ulstein, som var gift med datteren Ingeborg Anna.
---- 279 Bind IV ---- I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 3 kyr, 10 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden '/h» td. rug, 1 td/bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Ved forretning av 9 .august, tgl. 10. august 1875, blev går dene særskilt skyldsatt, Eklo ostre for 2 dal. 4 ort 12 sk og Eklo mellem for 2 dal. 4 ort 13 sk. Johannes Ellevsen Bjørstad kjopte gården for kr. 3400 ifl skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1880. Skjøtet er ut stedt av Ole Andreas Nilssen, da ingen av de senere eiere hadde tinglest hjemmel. Ved skjøte av 16. februar, tgl. 23. februar 1892, solgte Johan nes gården for kr. 3500 til Peter Eliassen Eklo mellem, hvorved de to gårder blev samlet påny. I 1909 overdrog Peter eiendommen til sønnen, Ole Peter sen, som fremdeles har den. EKLO MELLEM Gårdsnr. 95, bruksnr. 3. Elias Larssen Skjær set har aldri fått tinglest hjemmel på går den, som han brukte til 1888. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6" tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Elias Larssens sønn, Peter Eliassen, overtok gården for kr. 1900 og kår ifl. skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1889. Skjøtet er utstedt av Ole Andreas Nilssen. Da — som ovenfor nevnt — Peter kjøpte Eklo østre i 1892, blev gårdene samlet påny. (Se Hallanætten). EKLO VESTRE Gårdsnr. 95, bruksnr. 4. Den halvpart av det gamle Vest eller Nord Eklo, som Åge Tør nssen i 1807 skjøtet til broren Peder, er det nuværende Eklo vestre Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr poteter. Ved skjøte av 17. august 1836, tgl. s. d-, overdrog Peder går den til sønnen, Halvor Pedersen, for 700 spdl. og et kår på 6 tdr havre, 3 tdr. bygg, y 4 td. rug, Va td. hvete, % td. erter, jord til 1 bpd. linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe.
---- 280 Bind IV ---- Ved skifte i 1843 efter Halvors første hustru, Anne Anders datter Skrove, oplyses, at gårdens utsed var 1 td. bygg, 12—14 tdr haver og 5—6 tdr. poteter, og at kornet gav 5 fold, potetene 7—B Besetningen var år om annet 2—3 hester, B—9 storfe og 20—25 småfe. Gården blev verdsatt til 770 spdl., og der var pante o-ield på den til et beløp av 750 spdl. Aktiva var 942 spdl. 4 ort Johs. Pedersen Eklo, Storvuku, da han var 100 år gl. 20 sk.; men med den be tydelige gjeld blev det bare såvidt det balanserte — be holdningen blev 8 spdl. 4 ort. Under 27. mars, tgl. 11. april 1851, har Halvor ut stedt obligasjon til Monrad på Ekle for 300 spdl. med prioritet efter de tidligere 750 og 1. prioritet i avling, besetning og løsøre. All den ne gjeld har han nok ikke kunnet klare. I 1853 har gården vært brukt av en Hans Fredriksen, som imid lertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på den. Han har under 14. april 1853, tgl. 23. juni 1854, ut stedt festeseddel på plassen Sveet til Halvors bror, Tør ris Pedersen. Så kjøpte Guttorm Gun dersen fra Skogn gården for 1200 spdl. Skjote er utstedt 15 august, tgl. 11. desember 1857, av Halvor Pedersen som blev festet plassen Eklomælen ifl. festeseddel fra Guttorm av 15. august, tgL I 1 gården av Guttorms sønn, Gunder Guttormsen som imidlertid ikke har hatt tinglest hjemmel pa den. Besetningen var da 2 hester, 3 storfe, 6 sauer, 2 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns- Pl£ T r Eklomælen, 2: Sveet, med en besetning på tilsammen 3 storfe, 7 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Guttorm frasolgte i 1857 Eklosveet til Jakob Ulnksen.
---- 281 Bind IV ---- Johannes Pedersen Stabbe overtok gården omkring 1870 uten å få tinglest hjemmel. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 1 geit og 2 svin og griser og en utsed av X A td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre, Vis td. erter og 10 tdr. poteter. På de 2 husmannsplasser, Mæl enget og Sanden, føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes x jw td. hvete, % td. bygg, V/2 tdr, havre, l /« td. erter og TV2 tdr. poteter. Efter Johannes overtok sonnen, Peder Marius, gården i 1900 for kr. 5000 og eier den fremdeles. Den er på ca. 150 mål, hvorav omkring 30 mål er dyrket av den nuværende eier. Johannes Eklo flyttet til sin sønn på Storvuku, og der døde han i 1929 i sitt 106. år. Han var sannsynligvis da landets eldste mann. Fr as kilt part: Eklosveet, gårdsnr. 95, bruksnr. 2. Eiendommen er fraskilt Eklo vestre ved forretning av 2. oktober, avhjemlet 11. desember 1857, og skyldsatt for 18 sk., hvorefter Guttorm Gundersen har solgt den for 100 spdl. til Jakob Ulriksen Eklosvedjan ifl. skjøte av 11. desember 1857, tgl. s. d. Ved dette skjøte er der tilstått kjøperen 14 dagers havnegang i utmarken for 1 hest etc. Ved en ny for retning og påtegning av 9. august 1858 er det bestemt og erkjent av eieren av Eklo østre, at halvdelen av eiendommen er fraskilt denne gard. Den har siden ligget under Eklosvedjan. EKLOSVEDJAN Gårdsnr. 96. Eiendommen blev, som ovenfor nevnt, i 1811 utskilt av Nord Ekloen og solgt til Lars Gabrielsen, som var gift med Sølvi Tør risdatter, søster av Åge og Peder, som dengang eiet Nord Ekloen. Da Lars døde, blev Sølvi først gift med Sivert Olsen Hallan og siden med Anders Ellevsen Hallan. Sivert Hallan solgte ved skjøte av 6. februar, tgl. 7. februar 1823, gården for 220 spdl. til Anders Nilssen Prestegården. I 1835 var besetningen 1 storfe, 4 sauer og 2 geiter og utseden Vs td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter. Ved skifte i 1837 efter Anders Nilssens hustru, Ingeborg Si vertsdatter, oplyses, at gården fødde 2 storfe og 12 småfe, at ut seden var y 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter, og at kornet gav 5 fold, potetene 7. Gården verdsattes til 200 spdl., og der på hvilte den obligasjonsgjeld på 180 spdl. til Verdalens skolekasse.
---- 282 Bind IV ---- Aktiva var 266 spdl. 1 ort og beholdningen 21 spdl. 3 ort 10 sk. Under 11. april 1839, tgl. s. d., fikk Jakob Ulriksen auksjons skjote på gården for 160 spdl., så det ser ut til, at Anders ikke har kunnet greie å beholde den. Som ovenfor nevnt kjopte Jakob i 1857 Eklosveet, som siden har vært brukt sammen med Eklosvedjan. Den samlede eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 1 svin og en utsed av Ya td. bygg, 2% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 bruktes gården av Jakobs svigersonn, Mikal Olsen, som dog ikke hadde skjote på den. Jakob var da kårmann. Besetningen var den tid 1 hest, 2 kyr, 6 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og ut seden Vé td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Under 15. november, tgl. 3. desember 1878, skjøtet Jakob går den til sersjant Johan Minsds for kr. 1200 og kår. Minsås blev senere politibetjent i Bodo og solgte da til smed Erik Sæbo ira Bindalen. Gården blev aldeles odelagt i raset 1803. Sæbos hustru og 4 barn omkom. Skylden var i 1907 for Eklosveet mk. 0,05 og for Eklosvedjan mk. 0,10. Ekloætten. A Per Jorgensen Kraagstuen, f 1741, 83 år gl. B Ando Pedersen Eklo sondre, t 1748, 66 år gl. * L ) 1714 Anne Nilsd. Kraag, f 1710, 31 år gl. * 2 ) 1720 Siri Matiasd., Hun * 2 ) 1750 dragon Jens Olsen Næs. Cl. Nils Andosen Indalen, f. p. Kraag 1715, t p. Indalen 1790. * 1741 Marit Bårdsd. Lille Vuku. D 1. Bård Nilssen, f. p. Follostuen 1744. D 2. Ando Nilssen Indal, sergeant, f. p. I. 1760, t smst. * 1789 Marta Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1763. E 1. Ole Andosen Indal nedre, f. p. I. 1792. * 1849 Beret Olsd. Solberg, f. p. S. F 1. Anne Marta Olsd. Solberg, f. p. Indal. E 2. Nils Andosen Hellem, Rora, f. p. Indal 1794 E 3. Lars Andosen Indal, f. p. I. 1707. E 4. Bård Andosen, f. p. Indal 1806, t 1833, ugift. E 5. Marta Andosd., f. p. Indal 1789. E 6. Beret Andosd., f. p. Indal 1790. * Sergeant Jon Matisen. E 7. Marta Andrea Andosd., f. p. Indal 1799, t 1800. EB. Sirianna Andosd., f. 1799, tvilling med E 7. * 1821 Peder Pedersen Indal, f. p. I. 1792.
---- 283 Bind IV ---- D 3. Anne Nilsd., f. p. Eklo 1741. * 1759 Ole Mikkelsen Midt holmen, Molden, f. p. Midtholmen 1733. D 4. Malena Nilsd., f. p. Follostuen 1747. * 1763 Ole Olsen Breding. D 5. Beret Nilsd., f. p. Indalen 1752. * 1760 Lars Iversen Okkenhaugvaldet. E l.Ole Larssen, f. c. 1770. E 2. Bård Larssen, f. c. 1772, fostersønn på Indalen. E 3. Iver Larssen, f. c. 1774. Tjente på Eklo i 1700. E 4. Nils Larssen, f. c. 1776. Tjente på Breding i 1790. Per Andosen, f. p. Eklo 1717. * 1749 Siri Henriksd. Lars Andosen Eklo søndre, f. p. E. 1730, f smst. 1812. * 1757 Maria Olsd. Lyng. (Mon f. p. Øren 1737, dtr. av Ole Hal vorsen Øren). D 1. Ando Larssen Skavhaugg, f. p. Eklo søndre 1758. * 1787 Marit Johansd. Skavhaugg, enke, f. p. S. 1745. E 1. Sigri Andosd., f. p. Skavhaugg 1788, t 1788. E 2. Marta Andosd., f. p. Skavhaugg 1790. E 3. Mikkel Andosen Skavhaugg, f. c. 1790. * 1812 Gun hild Pedersd. Slapgård, f. p. Kvello 1781, enke efter sergeant Ole Jakobsen Sæter. F l.Ole Mikkelsen, f. p. Skavhaugg 1815. * 1843. F 2. Ando Mikkelsen Skavhaugg, f. p. S. 1816, f P- Byna 1871. * 1849 Beret Olsd., f. 1817, dtr. av sergeant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta Andosd. Indal. G l.Ole Andosen, f. c. 1853. G 2. Jon Andosen, f. c. 1857. G 3. Mikkel Andosen, f. c. 1851. G 4. Grete Andosd., f. c. 1849. F 3. Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skavhaugg 1819, t 1884. * 1841. F 4. Sirianna Mikkelsd., f. p. Skavhaugg 1821. D2.01e Larssen, f. p. Eklo 1762. D 3. Sigri Larsd., f. p. Eklo 1763. * 1785 Haldo Arntsen Auglen. D 4. Anne Larsd., f. p. Eklo 1766. * 1792 Jakob Arntsen Minsås. D 5. Beret Larsd., f. p. Eklo 1769. * 1802 Anders Olsen Stik lestad østre. D 6. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. Eklo 1773. * 1793 Magn hild Arntsd. Volen.
---- 284 Bind IV ---- E 1. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. E. 1807, f som kårmann smst. 1879. * 1829 Ingeborg Anna Olsd., f. p. Volen 1810, f p. Eklo 1886, dtr .av Ole Pedersen Volen og h. Anne Jonsd. Ingen barn. C 4. Anne Andosd., f. p. Eklo 1721. *') 1741 Ole Pedersen Bjørgan, enkemann, t p. B. 1773, 79 år. ") 1777 Morten Jenssen Oklan, enkemann. C 5. Gjertrud Andosd., f. p. Eklo 1723. * 1746 Ole Olsen Jerm stad ovre, f. p. Storvuku 1718. C 6. Ingeborg Andosd., f. p. Eklo 1725. * 1752 Anders Olsen Stuskin, f. p. Storvuku 1723, f p. Stuskin 1778, sonn av Ole Hanssen Storvuku. C 7. Sigri Andosd., f. p. Eklo 1728. * 1753 Peder Bårdsen Jerm stad. Nord Ekloætten. A Bård Valstad, opsitter p. V. fra c. 1670 og antagelig til 1701. B. Siurd Bårdsen Valstad, t 1719, bygslet V. i 1701. C 1. Ole Sivertsen Valstad, t 1740, 48 år gl. * 1721 Susanne Ågesd., f 1776, 97 år gl. Hun *■) 1741 Jon Jonsen Fikse og * :! ) 1749 Elling Sevaldsen Stiklestad, Valstad. (Se Leinsætten). D 1. Sigurd Olsen, f. p. Valstad 1722, t ung. D 2 Åge Olsen Eklo nordre, f. p. Valstad 1726, t P- Eklo 1764, kjøpte Eklo i 1755. * 1754 Beret Kolbanusd. Rosvold, i. p. R. 1726, t P- Eklo 1808. Hun *-) 1765 Peder Bårdsen Landfald, Eklo. E 1. Susanna Ågesd., f. p. Eklo 1755. * 1775 Torris Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750. (Se Skroveætten). E 2. Margrete Ågesd., f. p. Eklo 1759. * 1781 An ders Bastiansen Marken, Lille Longdal. E 3. Anne Ågesd. Eklo, f. p. E. 1761, f P- Hallem 1787. * 1785 Elling Jonsen Hallem sondre, f. 1757, f 1844. (Se Øvre Stiklestadætten). D 3 Karen Olsd. Valstad. * l ) 1752 Tomas Larssen Bag lan, enkem, fp. B. 1758, 83 år gl. * s ) 1759 Peder Ellingsen Stiklestad øvre. (Se Øvre Stiklestadætten).
---- 285 Bind IV ---- TRYGSTAD Gårdsnr. 97 og 98. Navnet: Prygstadum 1333. i Prygstodum 1337. af Thryg stadom 1430. af Trygstad 1491. Trugstad 1520. Trygstad 1530. Trygstadt 1559. Trøgstadt 1590. Thrygstad 1610. Throgsta 1626. Throgstad 1664. Trøgstad 1723. Samme navn, om enn i litt forskjellige former i middelalderen, finnes også som sognenavn i Smålenene og fremdeles i Ullens aker, i Norderhov, på Ytterøy og i Sparbu. Det er antatt sannsyn lig, at det er sammensatt med mannsnavnet Pryrekr, altså oprin nelig PryreksstaUr. O. Rygh har imidlertid opgitt denne tydning, især fordi den i middelalderen oftere forekommende skrivemåte Prings- da vilde være uforståelig. Mot en annen forklaring, at før ste ledd er prjugr = truge, snesko, kan det innvendes, at det ikke er rimelig, at dette ord skulde ha vært i så utbredt bruk som til navn, at det kunde gi ophav til så mange gårdsnavn i forskjellige deler av landet. (I skrift og som familienavn brukes visstnok om trent utelukkende f ormen Trygstad). TRYGSTAD LILLE Gårdsnr. 97. Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl., i 1660-årene avfelt til 1 sp. 1 øre. Fra 1836 var den 4 dal. 1 sk., ny skyld 7,62 mk. Den blev fullstendig ødelagt i skredet: i matrikulen av 1907 opføres under dette gårdsnr. kun Trygstad lille sondre med en skyld av 0,03 mk. Elere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 1 øre av Thrygstadom og i erkebiskop Olav Ingebrigtsons jordebok opfores 20 mkl. i Trygstad som krongods. Alt dette blev ved reformasjo nen Kronens eiendom. 1 øre i «nedre Trygstad» var kapitelsgods, tillagt korbrødrenes felles bordhold. Det er rimeligvis dette øre, som siden er gått over til Domkirkens prestebord. Hvem som var bygselrådig over gården på denne tid, vet vi ikke. Muligens var den allerede dengang bondegods. Det var den iallfall i begynnelsen av 1600-årene, da Oluff Throgstad skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som i 1624 tilhørte Torber Pedersen Heiberg på Roren og Henrik Følstads stedbarn. Det er visstnok denne part, som siden med en halvpart er gått over i Bakke klo sters gods og for den annen halvparts vedkommende til lektor ti ans Søfrensen, som ved gavebrev av 1656 skjenket sin halvpart eller 1 øre 18 mkl. med bygsel til St. Jørgens hus.
---- 286 Bind IV ---- Dessuten har Verdalens prestebord og Stiklestad kirke hatt landskyldsparter i gården. I 1650 var således eiendomsfordelingen Bakke kloster 1 ore 18 mkl. 1 bvgselretten . St. Jørgens hus 1 » 18 » J & J& St. Jørgens hus Krongods 1 » — » Verdalens prestebord 1 » — » Domkirkens prestebord 1 » — » Stiklestad kirke 1 » — » Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl. At Bakke klosters part er lagt til godset efter reformasjonen og aldri har tilhort klostret, fremgår av, at parten ikke var med, da Bakke klosters gods blev solgt til Marcelis. I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix både Kronens og Bakke klosters parter og derved bygselretten. Brix overdrog også disse parter til St. Jørgens hus, som derved blev eier av gården. Efter disse transaksjoner og den i 1660-årene foretatte avfeining blev altså eiendomsforholdet: St. Jorgens hus 10 mkl. og bygselretten. 13 » 2 ore Verdalens prestebord Domkirkens prestebord Stiklestad kirke 12 » 13 » Tilsammen 1 sp. 1 øre 1 1823 blev gården solgt ved auksjon til Lars Olsen Røske. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Torbiørn betalte i 1520 1 mark i tiendepenningskatt. Da han betalte den minste skatt av de to opsittere på Trygstad, går vi ut fra, at han har vært på Lille Trygstad. I 1540 har Ber dor betalt 2 vog malt i landskyld av 1 ore i Strogstann under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispe gods. Når Torre samme år har betalt landskyld for 2 ortuger kron gods i Strøgstann, som nevnt under Store Trygstad, så kan dette i forste rekke bero på en feiltagelse angående opsitterne eller også på, at gårdene ennu ikke var helt utskilte. I ledingsmanntallet for samme år står Torlleff paa Trangsta opfort med 16 mk. smør og 1 vog mel i leding; dette tyder jo unek telig også på usikkerhet angående opsitteren. I skibskattmanntallet av 155 Q nevnes Nills paa Trygstad.
---- 287 Bind IV ---- Tosten het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. I 1615 bru ker enken gården, og i 1620 har vi en ny opsitter Olitf, formo dentlig kommet dit ved ekteskap med enken. Samtidig med disse har der også vært en Asbjørn på denne gard; han opfores i skattelistene blandt odegårds- og husmenn og har vel brukt en mindre part. Han nevnes ikke efter 1620. Som nevnt skattet Ole for en odelspart, som var så stor, at bygselretten må ha fulgt den. I 1640 er denne odelspart redusert til 1 øre 20 mkl, idet resten formodentlig allerede dengang er gått over i Bakke klosters gods. Gården kalles allerede i 1620 Lille Trygstad. "Besetningen var i 1657 1 hest, 7 naut, 2 sauer og 5 geiter. I 1665 har gården ny opsitter, Sevald, dengang 50 år. Han var der ikke lenge; ti i 1669 var enken Llsbet bruker. Ved matri kuleringen dette år blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-> rdl. og små tienden til 1 ort. Der var humlehave. Enken opføres som bruker ennu i matrikulen av 1686; men dette er neppe riktig; ti ved tingsvidne dette år oplyses om gården, at den «ligger endnu som forrige åringer ode og under fæfod, så intet deraf (d. e. av skatten) kan bekommes». Johan Olsen Skei fikk så bygselbrev på gården av fogden 16. januar 1696, tgl. 12. oktober 1700. Han har brukt den bare for skatten; ti i 1706 blev den opbudt på tinget, om nogen vilde ta den for rettighet; men ingen liebhaber meldte sig. Og i 1709 oplyses, at Johan Skei har brukt gården for skatten i 3 år. Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard således: Tilsammen 54 rdl. 72 sk. Svenskene betalte 3 ort i erstatning. Johan døde ved denne tid, og enken Mali brukte så gården nogen få år, hvorefter Jon Siurdsen Valstad/noen tok den i bruk, Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården ikke hadde nogen skog uten til gjerdefang og litt til brenne, ingen seter, gan
---- 288 Bind IV ---- ske ringe utmark, en liten fjellslette, sått til 4 sk. årlig skatt. Går den betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre og Vz bpd. grå erter, avlingen 15 sommer lass høi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Skylden blev fore slått nedsatt 1 øre. Jon Siurdsen dode i 1756, 74 år gammel, og samme år blev gården bygslet til Ole Jonsen, som fikk bygselseddel 1. oktober 1756, tgl. 21. februar 1757, og var der til sin død i 1766. Ved skiftet efter ham registrertes en besetning på 2 hester, 4 kyr, 6 ungnaut, 11 sauer, 5 geiter og 1 svin. Aktiva var 86 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 22 rdl 1 ort 3 sk. Enken, Marit Peder sdatter, som var datter på Store Trygstad, blev i 1767 gift med Nils Jenssen Bunes (sønn på Oklan), som fikk bygselbrev på gården 27. februar, tgl. 15. august 1767, og blev der i over 50 år. I 1805 var det tale om å seige gården til Nils Johansen, som var kommet overens med Nils Jenssen om avståelsen. Gårdens avl oplyses ved denne leilighet å være 7 tdr. bygg, 30 tdr. havre og 30 lass høi; der kunde fødes 2 hester til markedstid, siden 1, 7—B kyr og 6—7 småfe. Skog og utmark var übetydelige. Husene var dels i god, dels i dårlig stand. Taksten blev 200 rdl.; men hermed var St. Jørgens hus misfornøiet og lot i 1807 opta ny takst ved «dobbelte taksationsmænd»; da blev den verdsatt til 600 rdl. Noget salg blev det dog ikke av. Marit døde i 1810, hvorefter Nils, som nu var en mann på 70 år, giftet sig med enken Inger Jonsdatter, og da denne døde alle rede i 1813, giftet han sig for tredje gang, nu med Anne Eriks datter Store Trygstad, en brordatter av hans første kone. Med henne fikk han en sønn, Erik. Nils Jenssen døde i 1820. På skiftet efter ham registrertes 2 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer, 12 geiter og 1 svin. Utseden opgis til 9 tdr. havre, 1 td. bygg og 4 tdr. poteter. Dette er første gang poteter nevnes ved et skifte i Verdalen. Boets løsøre blev verdsatt til 188 spdl. 2 ort 12 sk., hvorved aktiva blev 210 spdl. 4 ort 12 sk. og beholdningen 112 spdl. 1 ort 20 sk. Enken Anne giftet sig med Jon Nilssen Kvelstad, men døde allerede i 1821, hvorefter Jon i 1822 fikk forpaktningskontrakt på gården. Foruten jordeboksrettighetene påhvilte der gården en årlig avgift til St. Jørgens hus på 5 tdr. sedhavre. Jon hadde ingen barn med Anne, hvorfor han i 1821 lyste i kull og kjønn en datter, Sirianna, som han hadde hatt med enken efter kaptein Køppen. I 1823 blev gården i henhold til lov av 20. august 1821 om
---- 289 Bind IV ---- beneficert gods ved offentlig auksjon solgt til Lars Olsen Røske for 1059 spdl. Der skulde fremdeles påhvile gården jordavgift og kornrente til St. Jørgens hus, tilsammen 6 tdr. V-i skjeppe sedbygg efter gjennemsnittet av de siste 10 års kapitelstakst. Lars fikk skjote 18. februar 1823, tgl. 7. april 1825. Ved skjote, dat. og tgl. 17. august 1830, solgte han gården til Jon Nilssen Storøren for 700 spdl. Lars Olsen og hustru fikk som kår jordstykket Fyksveet og tømmer til å bygge hus av, dessuten et stykke åkerland. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 6 storfe, 16 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Jon var ikke istand til å klare sine forpliktelser: han sees oftere å være stevnet både for skatter og annen gjeld, og der har vært avholdt utpantning hos ham. Tilslutt måtte han gå fra gården, som ifl. auksjonsskjøte av 8. mai 1835, tgl. 5. februar 1845, blev tatt tilbake av St. Jørgens stiftelse. Stiftelsen solgte den så ved skjøte av 31. desember 1838, tgl. 5. februar 1839, til Lars og Tørris Pedersønner Eklo, som ved skjote av 13. august, tgl. 10. oktober 1850, overdrog den til kaptein Stabell. Denne utstedte i 1851 en 4. prioritets obligasjon i gården til Johs. G. Monrad, og følgen blev, at den gikk over til Monrad, som overdrog den sam men med Folio til sønnen, Anton B. Monrad, hvorefter den blev drevet som underbruk under Folio. I 1865 opføres den uten be setning og utsed. Den hadde 4 husmannsplasser: 1: Fyksveet, 2—4: Fyksveet vestre, mellem og ostre, med et samlet husdyrhold på 5 kyr, 14 sauer og 4 geiter og en utsed av Vz td. bygg, A X A tdr. havre og SV2 tdr. poteter. I 1875 var der 3 husmannsplasser: 1: Myren, 2—3: Fyk sveet. På disse foddes tilsammen 3 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 4 geiter og såddes % td. bygg, 3V2 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Går den var underbruk og übebodd. Anton Monrad hadde ikke hjemmel på gården. Det fikk han forst ved auksjonsskjøte av 16. november, tgl. 17. november 1891, da han skulde seige den. Ved skjøte av samme dato overdrog han nemlig Trygstad lille med de to fraskilte parter Glynden og Bjerk lund samt gårdene Kråg og Lyngåsen til Ove Nilssen Haugskot for 11 200 kr. Gården forsvant" totalt i skredet 1893. Fraskilte parter: Trøgstad lille søndre, gårdsnr. 97, bruksnr. 1, blev fraskilt ved skyldsetningsforretning av 20. august 1884, tgl. 11. august 1885, og skyldsatt for 1 ort 1 sk. (ny skyld 0,38 mk.), hvorefter A. B. Monrad solgte eiendommen for 492 kr. ved skjøte av 2. juni, tgl. 2. juli 1890, til Olaus Bjartnes, som overdrog den for 1500 kr. til
---- 290 Bind IV ---- Jens Monsen Skogås ifl. skjøte av 10. august, tgl. 13. august 1891. Gården blev aldeles odelagt i skredet. I 1907 var skylden 0,03 mk Glynden, gårdsnr. 106, bruksnr. 7, er ifl. pantebøkene utskilt fra Trygstad lille ved skyldsetningsforretning av 6. juni, tgl. 22. juni 1891, men har i matrikulen Krågs gårdsnr. Den blev skyld satt for 1 ort 11 sk. (0,56 mk.). Ved skredet blev den helt ødelagt — i 1907 var dens skyld 0,05 mk. Bjerklund, gårdsnr. 106, bruksnr. 8, er fraskilt samtidig med Glynden og skyldsat for 13 sk. (mk. 0,21). Monrad solgte parten i 1891 sammen med Trygstad lille til Ove Nilssen Haugskot, som ved skjøte av 23. april, tgl. 16. september 1892, overdrog den for 234 kr. til Anton Kristiansen. Den blev helt ødelagt i skredet. I 1907 var skylden mk. 0,02. TRYGSTAD STORE Gårdsnr. 98. Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 2 ore, avfelt i 1660-årene til 2 sp. og i 1748 yderligere til 1 sp. 15 mkl., hvorved skylden blir mindre enn for Lille Trygstad. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 14 sk., ny skyld mk. 15,61. Den blev ødelagt ved skredet. I 1907 var skylden mk. 6,00, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Trygstad store, mk. 2,45. Eiere: Gården har i middelalderen vært kapitelsgods, idet 2 sp. 2 øre av «øffre Trygstad» står opfort i kapitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden under «Commwns landskyld», d. v. s. den var lagt til korbrødrenes felles bordhold. Efter reformasjonen var den beneficert lektor ved Trondhjems katedralskole og ved lek toratets ophevelse blev den bispegods. I 1875 blev den solgt til Jakob Pedersen og Olaus Anderssen og har siden tilhørt brukerne. Bruker e: Olaf f pa Trugstad, som ifl. manntallet av 1520 har betalt størst skatt av de 2 opsittere på Trygstad, nemlig 2V2 lodd sølv, har formodentlig brukt denne gard. I ledingsmanntallet av 1549 finnes 3 skattebonder på Tryg stad, hvorav vi kan slutte, at Store Trygstad dengang var delt i to. De to opsittere, Tordt paa Trogstaenn og Lauerens paa Throg stann svarte begge like stor leding, nemlig 1 pund smor og 4 pund mel, så det var kanskje snarere 2 brukere av én gard enn opsit tere på to særskilte gårder. Eiendommen har sannsynligvis aldri vært utskiftet. Litt vanskeligere å forklare er det, at Torre har betalt 4 liis pundt mel i landskyld til Kronen av 2 ørtuger i Strogstann. Dette gjelder utvilsomt Trygstad, da gården er anbragt mellem Skei og Faren. Men da det gjelder Kronens gods, ser det ut til, at noget
---- 291 Bind IV ---- av Store Trygstad i sin tid har vært krongods. Efter det, som er oplyst under Lille Trygstad, synes imidlertid krongodset åha vært i denne gard. Det kan da forklares slik, at heller ikke Store Tryg stad var helt utskiftet fra Lille Trygstad på denne tid, og at så ledes den part, som Torre har betalt landskyld av, egentlig til hørte Lille Trygstad. Lafte paa Trygstadt opføres i skibskattmanntallet av 155 C) og er formodentlig den samme som Lauerens fra 1549. Peder Trøgstadt nevnes i begynnelsen av 1600-årene som op sitter. Han var der ennu i 1620. Før 1624 er han avløst av Arne, som har vært der til henimot 1640. Så er der påny blitt 2 opsit- tere, Jon og Ole Larssen, som har brukt gården sammen. Besetningen var i 1657: Hos Jon: 2 hester, 6 naut, 11 sauer og 1 svin. Hos Ole: 2 hester, 6 naut, 5 sauer og 1 svin. Jon er før 1665 avløst av Peder Hanssen, som sannsynligvis er kommet til gården ved ekteskap med Jons enke; ti i folketellin gen av 1666 opføres som sønn Ole Jonsen, Bår gammel. Peder var da 51 år og brukte hele gården, idet Ole, som i 1665 opgis å være 60 år, ikke finnes opført i 1666, anderledes enn som hus mann under gården. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til IY2 spand. Tienden sattes til IY2 tdr. bygg og 2 I A tdr. havre, le dingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. Der var humlehave. Peder har muligens brukt gården helt til i 1690-årene. Da fikk dragon Oluf Anderssen bygselseddel av lektor mag. Simon Hof 25. oktober 1694, tgl. 13. oktober 1698. Det ser ikke ut til åha vært rummelig for ham. I 1705 har han vært stevnet for reste rende fjerdepenger for 1703. Næste opsitter het Johan Olsen. Han var der i 1718 og led da ved svenskenes innfall et betydelig tap, som er opgitt således: Skigarden og kornstaur opbrent 8 rdl. — sk. 10 tdr. bygg 22 » 48 » 20 tdr. havre 30 » — » 60 lass høi 30 » — » 13 kyr 45 » 48 » 2 kviger 4 » 48 » 16 sauer 8 » — » 1 svin 1 » 48 » 2 skjud 9 » — » Gårdsredskap 5 » — » Klær og innbo 12 » 24 » Matvarer 7 » 72 » Tilsammen 184 rdl Svenskene betalte 12 karoliner i erstatning.
---- 292 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog had de, hverken til gjerde eller annet uten older til brenne, ingen seter og ringe bumark. Gården var dragonkvarter og betegnes som «let vunden og kornvis». Utseden var 2Vi tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass hoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung naut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 1 skjeppe blandkorn, 2 tdr. havre, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 1 øre «formedelst denne gards kornvished og gode avl». På skifte i 1735 efter Johans første hustru, Marit Ingebrigts datter, registrertes foruten endel kopper- og tinnsaker en besetning på 3 hester, 7 kyr, 8 ungnaut, 18 sauer, 6 geiter og 2 svin. Aktiva var 100 rdl. 22 sk. og beholdningen 70 rdl. 2 ort 22 sk. Johan Olsen døde i 1741 i den hoie alder av 85 år. Der blev på skiftet efter ham registrert en besetning på 2 x k hest, 5 kyr, 7 ungnaut, ( ) sauer, 6 geiter og 2 svin. Da dette var i det annet år av uårsperioden 1740—42, synes det som om det første uår ikke har rammet denne gard særlig sterkt. Johan efterlot sig endog 17 rdl. 2 ort 20 sk. i kontanter. Men da han hadde latt husene for falle i høieste grad, så at stall og fjøs måtte bygges helt nye, stab buret nedrives og nytt tak legges på stuene, fikk boet en åbot på 70 rdl. 20 sk. å utrede, hvorved dets passiva blev 110 rdl. 20 sk., medens aktiva kun utgjorde 91 rdl. Johan Olsen efterlot sig ingen livsarvinger, skjønt han var to Efter ham blev korporal Peder Eriksen Rosvold leilending på Store Trygstad. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 16. juli, tgl. 8. september 1741. Før hadde han vært på Hegstad. På Tryg stad har han naturligvis mattet begynne med å stelle på gårdens forfalne hus, og ved besiktigelsen i 1747 heter det, at de er «udi temmelig stand». Peder eiet litt i Mikvold, som hans hustru hadde arvet efter sin søster. Dette solgte han i 1747 til Anders Halvorsen. På skifte i 1750 efter Peders første hustru, Margrete Eriks datter, registrertes 3 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 3 griser. Avlingen blev opgitt til 13V2 tdr. bygg og 27 tdr. havre. Boets aktiva var 106 rdl. 1 ort 4 sk. og beholdningen 75 rdl. 12 sk. I Peder Eriksens tid gikk en stor del av gårdens utmark ut ved Landfaldskredet den 2. oktober 1747. Besiktigelse avholdtes 30. august 1748, hvorved fantes, «at den mark og skov, der stod, er ganske omkast og nedfalden og bortført av det understående vand, så nu intet andet sees end blålere i store hauge og tinde samt mel lemstående kiær og vand, som ikke sees i mands alder kan blive i nogen måde nyttig, allerhelst den høie mæle står i nord og kan ventes videre til fordærvelse forøges, når ovenfor værende myrer
---- 293 Bind IV ---- skjærer sig videre ud». Skredets størrelse angis således: På den søndre side 112 stenger, på den østre 185, på den nordre 207 og på den vestre 110, ialt 70 mål jord. Efter dette blev skylden ned satt til 1 sp. 15 mkl. Det oplyses ved samme leilighet, at gårdens jord bestod av «adskillige parter», nemlig, foruten jorden nærmest ved husene, Lilleenget, Buenget og Lokken. Peders datter, Guru, blev i 1761 gift med Anders Bårdsen Landfald, som senere kom til Tiller. Han søkte å få plass under Trygstad, og i den anledning bevidner prost Peder Krog i en skrivelse til biskopen, at Peder Eriksen Store Trygstad er en gam mel mann, som vel behøver hjelp til å drive sin gard — er derfor nødt til å unne sin tilkommende svigersonn, som er en forstandig og skikkelig karl, husmannsvilkår hos sig. At han ikke vil avstå gården mot vilkår er, fordi han for 9—lo år siden er blitt gift annen gang med en ung kone, «som tænker længere at leve». Peder Eriksen døde i 1773 75 år gammel, hvorefter enken, Magnhild Olsdatter Skrove, i 1777 opgav gården for Peders sønn av første ekteskap, Erik Pedersen, mot at hun for livstid skulde «nyde sømmelig føde og husrum». Erik hadde så gården til sin død i 1796. Det gikk sterkt tilbake i hans tid: Han efterlot sig en gjeld på 431 rdl. 2 ort 11 sk. Boets innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 317 rdl. 10 sk., så der blev et underskudd på 114 rdl. 2 ort 1 sk. Moren Magnhild døde som kårkone på gården i 1800. På skiftet efter Erik registrertes 3% hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 14 geiter, 16 sauer og 3 svin. Samme år blev gården ved bygselbrev, utstedt av biskop Schøn heyder 4. november 1796. tgl. 25. februar 1797, bygslet til An ders Pedersen Nedre Faren, som ektet Eriks enke, Marit Ivers datter Østnes. Hun overlevet også denne mann. Som enke efter ham tenkte hun på å kjøpe gården. Der blev i den anledning i 1808 avholdt takst, hvorved den blev verdsatt til 900 rdl. Det op lyses, at der holdtes 1 hest foruten dragonhesten, undertiden 1 eller 2 til, 6—7 kyr, 5 ungnaut og 30 småfe, og at der avledes 80 lass høi og 30—40 lass havre, hvert på 96 band, 10—12 lass bygg, td. rug og litt erter. Der var ussel utmark og ingen skog; men husene var i bra stand med torvtak. Det blev imidlertid intet kjøp av. Marit giftet sig for tredje gang, nu med Peder Jonsen Øvre Jermstad, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812. Marit døde i 1825. Under hennes to siste menn var økonomien kommet på fote igjen, idet boet efter henne viste en beholdning av 441 spdl. Aktiva var 513 spdl. 4 ort 19 sk. Besetningen var nu 2V 2 hest, 4 kyr, 7 ungnaut, 16 geiter, 15 sauer og 2 svin. Ved tel lingen i 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18 sauer, 18 1!»
---- 294 Bind IV ---- geiter og 2 svin og utseden V* td. hvete, Vi td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, V\ td. erter og 8 tdr. poteter. Peder Jonsen ryddet sammen med Jon Nilssen Lille Trygstad en seter i en til Kverndalsalmenningen stotende strekning, som imidlertid tilhorte Verdalsgodset, hvis eier, grosserer Hilmar Meincke, i 1823 lot dem stevne og fikk dem domt til å ryddiggjore og betale 70 spdl. i erstatning for det brukte tommer og omkost ninger. Efter Peder Jonsens dod i 1855 brukte enken, Maria Knsto fersdatter, gården. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 15 storfe, 31 sauer, 16 geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. rug, 2Va tdr. bygg, 16 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Der var 1 hus mannsplass, Siken, med et husdyrhold på 1 ku, 3 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av Ys td. bygg, V 2 td. havre og 4 tdr. poteter. Ved kongelig skjote av 24. september, tgl. 2. desember 1875, blev gården solgt til Peder Jonsens sonn, Jakob Pedersen, og Olaus Anderssen for 1600 spdl. og en årlig jordavgift, kapitali sert til 310 spdl. 50 sk., som blev betalt kontant. Marta Kristofers datter fikk kår. Besetningen var i 1875 3 hester over 3 år, 10 kyr, 2 ungnaut og kalver, 35 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. På hus mannsplassen foddes Ikuog 5 sauer og såddes l /« td - b Ygg> td. havre og 2 tdr. poteter. Ved skjote av 30. september, tgl. 8. oktober 1886, solgte Jakob Pedersen og Olaus A. Jermstad (eller Bjartnes) gården for kr. 5500 til Tomas Arntsen Kvistad. Gården gikk tilgrunne ved skre det i 1893 — kun rester blev tilbake. Fraskilte par ter: Trygstadaunet, gårdsnr. 08, bruksnr. 2, er fraskilt Trygstad store og skyldsatt for 1 dal. 1 ort 10 sk. (mk. 2,40) den 13. juli, tgl 17. august 1886, og av Jakob Pedersen Trygstad og Olaus Jermstad solgt for 1500 kr. til Nils O. Kjæran. (Skjote 30. sep tember, tgl. 8. oktober 1886). Gården blev meget odelagt ved skre det: i 1007 var skylden 1,50 mk. Lerdal, gårdsnr. 08, bruksnr. 3, almindelig kalt Leiråstuen, blev fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 1 ort 15 sk. (0.62 mk.), hvorefter Jakob Pedersen og Olaus Jermstad solgte den for 500 kr. til Lars Eriksen Volen ved skjote av 30, september, tgl. 8. oktober 1886. Denne eiendom blev ikke berort av skredet.
---- 295 Bind IV ---- Trygstadætten. (Første ledd usikkert). Peder. (Muligens den Peder Rosvold, som opfores på en av Rosvold-gårdene fra 1620 til 1650-årene. B.Erik Pedersen Rosvold, f 1738, 84 år gl. (Visstnok samme som Erik Perssen, i 1666 «tjenestedreng» på Bjorken og da 13 år gl.). Bygslet Rosvold 1690. * Anne Taraldsd , t P Rosvold 1753, 100 år 10 uker. Cl. Ragnhild Eriksd. •*) 1714 Ole Haldosen Skjørdal. * 2 ) 1721 Hans Matisen Rosvold nordre, f 1743, 41 år gl. * 8 ) 1745 Lars Olsen (Soraker) Rosvold eller Gustad D l.Ole Hanssen, f. p. Rosvold 1722. D 2. Gjertrud Hansd., f. p. Rosvold 1725. D 3. Erik Hanssen, f. p. Rosvold 1732 C 2. Tarald Eriksen Oren, f 1770, 78 år gl., visstnok skip per. * l ) 1724 Siri Andersd. (enke efter Knut Mogen sen Oren, med hvem * 1721), f 1735. * 2 ) 1737 Anne Margrete Olsd. Kuur fra Jylland, enke, f 1755 i sitt 62. år. * ! ) 1756 Gjertrud Ellevsd. Ysse, f p Y 1725 t 1759. ••) 1763 Marit Jonsd. ' Dl. 1 Knut Taraldsen Holme, f. p. Oren 1728 f p Holme 1758. * 1753 Maren Andersd. Holme f p. H. 1722, f smst. 1771. El. Anders Knutsen Hellan, f. p. Holme 1754, t P- Hellan ostre 1785. * 1777 Karen Kaspersd. Huseby. Fl. Knut Anderssen Moakeren under For bregd, f. p. Huseby 1778. * 1810 Inge borg Jakobsd. Rindsemvald, dtr. av smed Jakob Jakobsen Rindsemvald og h. Beret Kaspersd. Gl. Anders Knutsen, f. p. Rindsemvald 1811. G 2. Jakob Knutsen Moakeren, skredder f. p. Sør Minsåsvald 1815, f 189 l' Ugift. F 2. Kasper Anderssen, f. p. Nord Minsås 1781, f 1826, skredder. * 1816 Beret Greisd. Semsvald. F 3. Tarald Anderssen, f. p. Hallan østre 1784, f 1791. E 2. Tarald Knutsen Oren, f. p. Holme 1756 f n Oren 1791. ' ' [
---- 296 Bind IV ---- D 2. 1 Anne Taraldsd., f. p. Øren 1725. * 1770 Jon Pedersen Øren, enkemann. Peder Eriksen Trygstad store, t 1773, 75 år gl. ') 1725 Margrete Eriksd. Næs, t 1750, 51 år. gl., dtr. av lensmann Erik Paulsen Næs. * 2 ) 1751 Magnhild Olsd. Skrove, t 1800, dtr. av Ole Ågesen Skrove. D 1 1 Ragnhild Pedersd., f. p. Hegstad 1726, t P- Midt Hel lan 1800 * 1753 Nils Jakobsen Hallem, Midt Hellan, f p Hallem nordre 1723, f P- Midt Hellan 1798. Ingen barn. o D2 1 Marit Pedersd., f. p. Hegstad 1732, t som kårkone p. Trygstad lille 1809. * l ) 1757 Ole Jonsen Trygstad hlle. * 2 ) 1767 Nils Jensen Bunes, Trygstad lille, enkemann, f p Oklan 1740, t 1820. Han * 2 ) Anne Eriksd. E 1 1 Jon Olsen, f. p. Trygstad 1758. (I 1810 husmann under Bjartan). * 1790 Elen Nilsd. Kråg. E 2. 1 Margrete Olsd., f. p. Trygstad 1764. * Jon Peder sen Heggeås, Inderoy. E3 2 Ole Nilssen, f. p. Trygstad 1769, var i 1810 pa Bjørøen, 1820 i Bronno. * 1793 Karen Jonsd. Kråg, f. c. 1764. F 1. Marit Olsd, f. p. Trygstad 1795. F 2 Beret Olsd, f. p. Trygstad 1797. 1819 Pe der Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald 1794, t 1872. F 3. Eli Olsd, f. p. Trygstad 1799. F 4 Ragnhild Olsd, f. og t P- Trygstad 1801. F 5 Ragnhild Olsd, f. p. Trygstad 1803. F 6 Jon Olsen, f. p. Landfaldvald 1806. D 3/Guru Pedersd, f. p Hegstad 1734 * 1761 Anders Bårdsen Landfald, Tiller, f. p. Landfald 1734. (Se Landf aldætten). , , D 4. l Erik Pedersen Trygstad store, f. p. T. 1752, t smst. 1796 * 1777 Marit Iversd. Østgard, f. p. 0. 1752, T 1825 Hun * s ) 1796 Anders Pedersen, f. p. Faren ne dre 1757, t P- Trygstad 1804, og * 8 ) 1813 Peder Jerm stad ovre, Trygstad. E 1 Iver Eriksen Volen, f. p. Trygstad 1781, drev en tid ' chefsgården Kvelstad, fikk senere en parsell av Vo len og bodde der. * 1807 Ingeborg Jonsd. Volen, f. p. Hallem 1785, t p. Åsen 1866, lå tilsengs i ca. 44 år dtr av Jon Villumsen Volen. F 1 Erik Iversen Åsen, f. p. Volen 1807, t P- Åsen 1875. * 1837 Lovise Pedersd. Støp, f. 1010,
---- 297 Bind IV ---- dtr. av konst. fogd Peder Stop og Anne Lorentsd. Øren. Gl. Jakob Eriksen Ås, f. 1838, f P- Åsen 1866, lærer, ugift. G 2. Johan Eriksen Sendeslian, f. 1840, t 1926. * Inge borg Anna Andersd. Sende øvre, f. 1835. Hl. Erik Andreas Johansen, f. 1864, f 1866. i 2. Jakob Johansen Lian, f. 1866, ugift. H 3. Anders Johansen Lian, f. 1868, f i Amerika. G 3. Annæus Eriksen Ås, f. p. Å. 1845, f p. Øren 1913, ugift. G 4. Julianna Eriksd., f. p. Åsen 1848, f 1025. G 5. Johannes Eriksen Ås, f. p. Åsen 1851. Stifter og redaktør av Indherreds Folkeblad 1899—1917, bo satt p. Øren fra 1902. * Karoline Serine Wold, f. p. Holme sondre 1847, dtr. av Trond Jonsen Wold, Jøsås. H 1. Karen Lovise Ås, f. 1883, f 1915. * lærer Pe dersen. I 1. Gunnar, f. 1914. H 2. Johan Konrad Johannessen Ås, f. p. Åsen 1885, bestyrer av Støp havebruksskole ved Levanger * 1916 Holmfrid Kolstad. I 1. Gunvor, f. 1917. 12. Dagfrid, f 1919 13. Borghild, f. 1923. U.Hildur, f. 1925. I 5. Sigurd Johannes, f. 1927, H 3. Eugen Teodor Johannessen Ås, f. 1888, ut vandre* til Amerika. H 4. Olga Johanna Johannesd. Ås, f. 1890, ugift. Peder Eriksen Borgen, f. p. Trygstad store 1793, f 1874, læ rer og stortingsmann. (Se Borgen). * 1824 Sirianna Hansd Borgen, f. p. B. 1800, f smst. 1877, dtr. av Hans Pentz Bor gen. (Se Hagenætten, Maritvold). Fl.Marta Katrine Pedersd. Borgen, f. p. B. 1827. * 1849 Kristian Fredrik Hermann. (Se Hermannsætten, Hofstad). F 2. Erik Pedersen Borgen, f. p. B. 1828, t smst. 1920. • 1878 Sigri Andersd. Storøren under Kvelstad. Ingen barn. • 3. Karen Maria Pedersd. Borgen, f. p. B. 1830. F 4. Hans Peter Pedersen Borgen, f. p. B. 1835, f P Gud mundhus 1870. * 1868 Anna Andersd. Stuskin. Hun * 2 ) Martinus Aagaard, Røstad. F 5. Peter Andreas Pedersen Borgen, f. p. B. 1837, f 1886, kasserer i Verdalens sparebank. * Anna Andreasd, f p Vist 1856, f p. Øren 1882.
---- 298 Bind IV ---- ~ F 6. Sefanias Pedersen Borgen, f. p. B. 1840, sogneprest i Saltdalen, art. 1865, teol. embedseksamen 1872. 1873—76 lærer, 1876 pers. kap. i Stokke, Jarlsberg, 1877 stiftskap. i T.hjems stift og bestyrte som sådan Frue kirkes og Stein kjers sognekall, 187 Q resid. kap. i Kvernes, 1891 sogne prest i Saltdalen. * ') 1877 Anna Amalie Kleve, f. 1854, t 1887. *-) 1887 Emilie Moe, f. 1855, dtr. av Sefanias Moe og h. Grete Birgitte Rostad. F 7. Oline Pedersd. Borgen.* organist Kleve, Kongsberg. Erik Eriksen Åsen, f. p. Trygstad 1795, f P- Snausen 1864. * 1828 Sigri Toresd. Åsen, f. p. Hellan 1789, f p. Snausen vald 1854, enke eiter Lars Sivertsen Åsen. Fl. Erik Eriksen Moenget, i. p. Åsen 1832, t P- Moenget 1895. * Ingeranna Synne, Skogn, f. c. 1825. G 1 Ole Eriksen Halset vestre, f. c. 1857. F 2. Lars Eriksen Leiråstuen, f. p. Åsen 1830, t I Q OS. * 1862 Marta Iversd. Volen, t 1914. Ingen barn. Magnhild Eriksd., f. p. Trygstad 1779. * 1809 Elias Olsen Snausen, Trygstadvaldet. F 1 Erik Eliassen, f. p. Trygstadvald 1812. F 2. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald 1816, t 1824. F 3 Ole Eliassen Borgen, f. p. Trygstad 1818, f som kår mann p. Øren 1892, bodde på Mikvold lille. 1846 Marta Kirstine Valberg, i. p. Øren 1809, f smst. 1888, dtr av Kristen Eriksen Valberg og h. Marit Olsd. G 1. Maria Olsd., f. 1846. G 2. Kristine Olsd., f. c. 1850. G 3. Mikal Olsen, i c. 1847. F 4. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822. Anne Eriksd., f. p. Trygstad 1787, f 1821. *') 1814 Nils Jenssen Trygstad lille, enkemann, f. p. Oklan 1740, f 1820. (Se ovenfor). * 2 ) 1820 Jon Nilssen Kveldstad, Trygstad lille, f. 1782, sønn av Nils Arntsen og Magnhild Olsd. Jon'Nilssen hadde ingen barn med Anne, hvorfor han lyste i kull og kjønn en uekte datter, Sirianna, med enkefru Teodora Marie Koppen. Fl°Marta Johannesd., f. 1811, t 1892. (Faren var ung kar Johannes Olsen Trygstad). * 1837 Kristian Jon sen Longdalen, f. p. L. 1804. F 2 Erik Nilssen Trygstad, lærer, f. p. T. 1816, t P- Dale marken 1875. * 1847 Sirianna Larsd. Fikse, f. 1824, dtr. av forpakter Lars Anderssen Kråg og h. Beret Gundersd. Ingen barn. Ragnhild Eriksd., f. p. Trygstad 1784. * 1812 Johannes OL sen Snausen. Ingen barn.
---- 299 Bind IV ---- Brynhild Eriksd., f P- Lenes 1756, 61 år gl. * ') 1720 Ole Olsen Lenes, fp. L. 1737, 50 år gl. Ingen barn. *-) 1737 Ingebrigt Jonsen Hallan, Lennes, f. p. Hallan 1709, f P- Lennes 1747. * :i ) 1748 Jon Anderssen Rosvold. Han * '-') 1756 Marit Sevaldsd. Landstad. Dl. 2 Ole Ingebrigtsen Øren, skomaker, f. p. Lennes 1738 * 1772 Marta Olsd. Øren, enke. El. Ingebrigt Olsen Semsvald, skomaker, f. p. Øren 1773, bygslet Bjorgen under Sem i 1800. * ') 1798 Margrete Rasmusd. Salberg, f. p. S. 1779, f P- Bjorgen 1807. (Se Hallanætten). * 2 ) 1807 Gollaug Svendsd. Norberg. F I. 1 Rasmus Ingebrigtsen, f. p. Bjorgen 1799, t 1858. * 1827 Malena Olsd. Trones, f. p. Tro nesvald 1808, f 1891. Gl. Martinus Rasmussen, f. p. Tronesvald 1827. G 2. Inger Rasmusd., f. p. Tronesvald 1830, t 1869. * 1851. F 2. 2 Ole Ingebrigtsen Sehm, Hallem vestre, kirke sanger, drev siden handel på Hallem, f. p. Semsvald 1811. • *) 1837 Olava Olsd. Øgstad, f. p. Lundskin 1817, f p. Hallem 1863, dtr. av Ole Ellevsen Lundskin og h. Beret Ellingsd. *■) Trine Ulrikke Heiberg, f. i Trondhjem 1815, f P- Hallem 1888. G 1. Grete Birgitte Olsd. Sehm, f. 1837. * An næus Kristian Jørgensen Aagaard. (Se Aagaardsætten, Stiklestad). F 3. 2 Sivert Ingebrigtsen Sehm, organist og vacci nator, f. p. Semsvald 1817, f p. Øren. * 1845 Anne Marta Andersd. Leklem, f. p. L. 1823, t 1865, dtr. av Anders Larssen L. og h. Elen Ottesd. Gl. Jon Sivertsen, f. c. 1847. G 2. Elen Sivertsd., f. 1850. G 3. Anton Sivertsen, f. c. 1851. G 5. Sofie Sivertsd., f. c. 1853. G 6. Odin Sivertsen, f. c. 1856. G 7. Gustav Sivertsen, f. 1857. G 8. Birgitte Sivertsd., f. 1863. G 9. Anne Marta Sivertsd., f.« c. 1864.
---- 300 Bind IV ---- GJERMSTAD (JERMSTAD) Gårdsnr. 99, 100, 101 og 102. Nav net: af Germastadom 1430. af Germastad 1491. Germe stedh 1520 Germestad 1530. Germvnstade, Gerdmundstad 1558. Giermstadt, Germstadt 1559. Grundstadt (!), Gieringstadt 1590. Giermstad 1610. Giermbsta 1626. Jermstad 1664, 1723. Oldnorsk: GeirmundarstaUr, sammensatt med mannsnavnet Geirmundr. Den gamle form er best bevart i kapitelsboken, der her som ofte skjonnes å ha fulgt eldre kilder. Navnet finnes også i Stange og i Sparbu og dessuten i formene Gjermundstad og Gjermestad i Indre Holmedal og Egersund. (Som familienavn benyttes formen jermstad). JERMSTAD ØVRE Gårdsnr. 102. Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 2 ore 12 mkl., før 1660 for høiet (eller muligens beriktiget) til 4 sp. Ved matrikulenngen i 1830-årene blev den først skyldsatt for 17 dal. 8 sk.; men den da værende opsitter, Tore Ellevsen, klaget over, at gården var sått i for hoi skyld i forhold til et par andre gårder, og denne klage blev tatt til folge, idet skylden i den endelige matrikul av 1836 er sått til 15 dal. 2 ort 8 sk. I 1907 var skylden mk. 6,40, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr 1, Jermstad ovre, mk. 6,02. Gården var da betydelig fornnget ved skredet 1893. Eiere: Det er ikke mulig å følge eiendomsforholdene for hver enkelt av Jermstad-gårdene før reformasjonen. Ifølge Aslak Bolts iordebok eiet Erkestolen «af germastadom j allom gardenom h mr. b b f ij aura», d. v. s. Yz markebol i hele Jermstad, og dette halve markebol gammel skyld var på Aslaks tid bygslet for 2 øre. Efter Gautes jordebok (1491) er disse 2 øre fordelt med 2 ør tuger på hver av de tre gårder «westre», «øystre» og «øfsta Ger mastad» — så tidlig har altså gården vært delt. Erkebiskop Olavs jordebok har følgende fortegnelse over brke stolens eiendom i Jermstad-gårdene: Germestad b: f. j span Germestad b: f. ij ore [kiøffte Archi: Olauus 3usJ Giernestad b: f. j ortug tilsammen altså 1 sp. 2 øre 8 mkl. (Det som står i klammer, er en senere tilføielse). På et annet sted i jordeboken står det:
---- 301 Bind IV ---- «Thesse effterscreffnæ gorde ere kommen vnder kirchen vti biscop Ericks tiid iiij øræ landskyld i Germestede i Wer dall aff Stole pa Knæ fore leyæmall.» Disse 4 øre, som Ståle på Kne hadde betalt for leiermål og som var kommet under kirken i Erik Walkendorfs tid, er visstnok medregnet i ovenstående 1 sp. 2 øre 8 mkl., men synes å være blitt Jermstad øvre, sett fra sydvest 1918. Fot. E. Musum. lagt til kapitelsgodset, så at det egentlige erkebispegods ved refor masjonstiden ikke utgjorde mere enn 1 øre 8 mkl., og dette stem mer nøiaktig med lensregnskapet av 1549, hvori 1 øre 8 mkl. op føres under «Stiicthenns» gods, d. v. s. som tidligere erkebispegods. Det eneste, som ikke stemmer, er at erkebiskop Olav skal ha kjøpt de 2 øre, som i jordebokens fortegnelse er ført på den annen Jermstad-gård. Men dette kan som en senere tilføielse være en feil, bevirket ved en tredje notis i jordeboken, sålydende: «Thessze effter.ne Jorder køffte wii Oluff etc. Hielle v øre Kirkeskeide ij øre > af Oluf Laggere.» Germestad Her står intet om, hvor meget av Jermstad erkebispen kjøpte av Oluf Laggere, derfor kan en senere skriver ha antatt, at det var de 2 øre i den annen Jermstad-gård; men dette behøver neppe å være tilfellet. 2 sp. 2 øre i Jermstad-gårdene var kapitelsgods, idet efter ka pitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden 4 øre «aff Gernvn stadt j Verdalen» var tillagt Cantoris præbende og 4 øre av «Gerd
---- 302 Bind IV ---- mundstade» Sunniva præbende. Det er utvilsomt dette præbende gods, som efter reformasjonen er tillagt lektor ved Trondhjems katedralskole. Kronen har ikke eiet noget i gårdene for reformasjonen; men allerede i 1549 er 1 spand krongods. Øvre Jermstad var helt fra begynnelsen av 1600-årene delt i to. Eiendomsfordelingen på disse var i 1650: I: Vilhielms gard: Lektoratet 1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten. St- Jorgens hus 1 » 20 » Tilsammen 2 sp 4 mkl II: Halvors gard: Kronen lsp.-ore 8 mkl. og bygselretten. Stiklestad kirke 1 » 12 » Bakke kloster 12 » Tilsammen 1 sp. 2 øre 8 mkl Denne fordeling er neppe helt riktig: Senere matrikler viser, at Kronen og Lektoratet var bygselrådige over hver sin halvpart. Bakke kloster har neppe eiet noget i gården; derimot har Reins kloster eiet en liten landskyldspart på 4 mkl., rimeligvis allerede i den katolske tid, da parten finnes blandt det gods, som i 1670 blev solgt til Marcelis. 5/. Jørgens has er først oprettet i 1610. Den part, dette eiet, har rimeligvis tidligere vært bonde gods, idet Vilhielm Giermstad i 1624 skattet for V-i spand odelsgods, som tilhørte «høstru Birgitte i Jempteland», og 8 mkl., som tilhørte Halvor Jermstad, hvilket tilsammen nettop utgjør husets part, 1 øre 20 mkl. Omtrent fra midten av 1660-årene opføres eiendomsfordelingen således: Lektoratsgods 1 sp. 1 øre 8 mkl. Krongods 1 » 1 » 8 » St. Jørgens hus 1 » 16 » Reinskloster 4 » Stiklestad kirke 1 » 12 » hvorav 12 mkl. for et kvernsted. Tilsammen 4 spand. Kronens part blev på en auksjon i 1765 solgt til opsitteren, Ole Olsen, og hans eftermann, Jakob Jonsen, innløste i 1796 Reins klostrets 4 mkl.
---- 303 Bind IV ---- Den lektoratet benefiserte halvpart (som efter lektoratets ned leggelse var blitt bispegods) blev først i 1889 solgt til eieren av den annen halvpart, Jakob Anderssen. Brukere: Som nevnt under eiere, har der iallfall allerede i slut ten av 1400-årene vært 3 Jermstad-gårder, Vestre, Østre og Øvre Hertil svarer, at der i manntallet av 1520 over tiendepenningskat ten opfores 3 skattebonder: Asbiørn pa Germestedh betalte 6 lodd sølv, Syordh ibidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv, og Halword ibidem 3 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods. Det er vel rimelig, at Asbjørn, som betalte den største skatt, har vært på Øvre Jermstad. I 1549 har Tharrall betalt 1 vet malt i landskyld av 1 spand i Giiemstann, kronens gods. Og Tharrall paa Giermstadt står sam me år for 1 pd. 4 mk. smør og 5 pund mel i leding. Samme mann har vært på gården i 1559; ti da står Taraldt paa Germstadt i skibskattmanntallet. Øvre Jermstad synes i 1600-årene til henimot 1660-årene å ha hatt 2 opsittere — fra begynnelsen av århundredet Jakob og Halvor, den første fra begynnelsen av 1620-årene avløst av Vil hielm. Som ovenfor nevnt eiet begge odelsparter i gården. I slutten av 1650-årene er der nye folk på gården, Peder Inge brigtsen og Lars. Peder er utvilsomt kommet til gården ved gifter mål med enken efter Vilhielm; ti ifølge folketellingen av 1666 hadde han da hjemme på gården 2 sønner, som begge het Lars Willomsen, henholdsvis 16 og 14 år gamle. Lars har visstnok kun vært på gården en kortere tid og brukt en mindre part — han opføres i 1666 med 1 sp., mens Peder brukte 3 sp. Det er rimeligvis den samme Lars, som siden kom til Østnes. (Angående Lars Østnes' arvinger og deres eiendom i Øvre Skrove — se denne gard). Besetningen på Øvre Jermstad var i 1657: På Peder Ingebrigt sens part: 3 hester, 13 kyr, 1 bukk, 6 geiter, 15 sauer og 1 svin og på Lars' part: 1 hest, 5 kyr og 6 sauer. I 1665 er Peder Ingebrigtsen i besiddelse av hele gården, 4 spand, og siden har den vært udelt. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til IY2 rdl. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev fore slått nedsatt til 3 spand. Peder var i 1666 30 år. Han tør være død i begynnelsen av 1700-årene, iallfall før 1705, og nu har enken, Maren Pedersdatler, brukt gården i flere år. Sønnen, Jens Peder sen, blev i 1719 gift med Ragnhild Sevaldsdatter Lein, og overtok
---- 304 Bind IV ---- da gården, som hadde lidt svært under svenskenes innfall året før, hvorved skaden opgis således: Skade på skigarden og humlestenger opbrent 6 rdl. — sk. Tilsammen 239 rdl. 24 sk. Svenskene hadde i ersatning betalt OY2 rdl. i svensk mynt. I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmannsplass uten sed, skog til gjerde og brenneved, seter 13/ il 3 /i mil borte, måtelig bumark, et kvernsted, «ode, af elven utbrudt og kand ej mere igjenoptages», en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk. Gården betegnes som «må delig letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 56 sommerlass vollhoi og 5 lass ekerhøi og besetningen 3% hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 2 tdr. 6 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått avfelt 2 øre med samme begrunnelse som for Solberg, hvortil matrikuleringskomisjonen henviser Gården var dragon kvarter. Festeseddel på gården fikk Jens Pedersen først i 1755 av biskop Nannestad; den er utstedt 21. januar, tgl. 4. mars. Han holdt går den i god stand: Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 var intet å bemerke ved denne gard. I 1756 døde han, 70 år gammel, og efterlot sig ikke stort: aktiva var Q 7 rdl. 2 ort og beholdningen 12 rdl. 3 ort 20 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter, 6 sauer og 4 svin. Boet synes dog i flere hen seender å ha vært mere velstandsmessig utstyrt enn vanlig; ti der opføres både litt sølvtøi og tinn- og messingsaker samt bakkelse jern, buteljer og glass. Åv Jens' sønner kom den ene til Nedre Jermstad, han het Peder; den annen, Sevald, kom til Berg, Elling til Tuset, Ingebrigt til Tømmeråsen og Anders til Bamberg i Skogn. Enken, Ragnhild Sevaldsdatter Lein, døde på Jermstad i 1773. Imidlertid var Ole Olsen Nord Eklo (f. på Storvuku 1718, soldat for Eklo), kommet til gården, iallfall før 1761. Han kjopte
---- 305 Bind IV ---- i 1765 Kronens part, 1 sp. 1 øre 8 mkl., for 112 rdl; skjøtet er av 12. septbr. 1767, tgl. 15. august 1768. Denne part er solgt «med bygsel», d. v. s. således, at eieren var bygselrådig. Forholdet blev nu her, som på Skrove søndre, at eieren av halvparten i gården sått som bygselmann på den annen halvpart, som nu efter lektoratets ophevelse var benefisert Trondhjems bispestol. Da Ole Olsen døde i 1774, skulde egentlig gården ha vært sått til auksjon; men enken, Gjertrud Andosdatter, erklærte, at hun vilde sitte på den halvdel, som var bygslet, hvorfor auksjonen blev stillet i bero, idet skifteretten fant, at salg under disse vilkår kunde ha sine vanskeligheter. Der registrertes på skiftet efter Ole Vh hest, 4 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer og 12 geiter. Boets selveierpart i gården blev verdsatt til 212 rdl.; men det stod til rest med landskylden av den bygslede part for årene 1766—73, tilsammen 46 rdl. 2 ort. Aktiva blev 390 rdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 82 rdl. 2 ort 16 sk. Enken, Gjertrud Andosdatter, blev i 1776 gift med Jakob Jon sen Lund. (Se Lundsætten). Han fikk bygselbrev på gården 15. mars 1776 av biskop Bang og efter Gjertruds død kjøpte han selveierparten i den av arvingene ifl. skjote av 9. juli 1792 for 190 rdl. 44 sk. Endelig kjøpte han av Henr. Hornemann ifl. skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1796, Reinsklostrets 4 mkl. i gården for 4 rdl. I 1791 festet han Fremre Juldals seter, på hvil ken han fikk fogdens bevillingsseddel 15. tgl. 16. august. Den forrige eiers sønn, Hans Olsen, lyste i 1783 odelsrett til gården, uten at det dog blev nogen innløsning av. Han var siden på Kvellopladsen. Jakob var en meget velstående mann. Hans annen hustru var Guru Andersdatter Breding, med hvem han arvet de tre fjerde parter i denne gard, som han i 1799 overdrog til sin hustrus stedfar. . Jakob og Guru hadde 8 barn. Ektefellene erhvervet i 1812 kongelig bevilling for den lengstlevende til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde samfrendeskifte, noget som ofte bruktes blandt velstandsfolk. Sådant skifte blev avholdt efter Jakob Jermstad i 1816. Der var da en besetning på 5V2 hest, 7 kyr, 5 ungnaut, 30 sauer, 20 geiter og 4 svin. Der fantes sølvtøi for 10 spdl. 2 ort og utestående fordringer til et beløp av 335 spdl. Boets selv eierpart (halve gården) taksertes til 3000 spdl. Aktiva blev 4528 spdl. 16 sk. og beholdningen 4453 spdl. 16 sk. Enken Guru blev så i 1816 gift med Tore Ellevsen Lundskin, som under 12. novbr-, tgl. 3. desbr. 1816, fikk bygselbrev av bi skop Bugge på den bispestolen benefiserte halvpart. Den årlige avgift var: landskyld 3 spdl. 2 ort 8 sk., landbohold 3 ort 9 sk..
---- 306 Bind IV ---- skyss 12 mil efter den for hvert års utgang gjeldende bygseltakst. 1 1824 utløste Tore arvingene efter Jakob ifl. kvitteringsskjote av 24. juni. For han innloste gården gikk han rned arvingene efter Jakob inn på å tilstå dennes sonn Johannes, som hadde svak hel bred og kunde betraktes som krøpling, et kår, som dog først skulde utredes, hvis gården gik over til en fremmed. I Tores tid blev der 10.—11. juni 1822 foretatt delingsforret ning av Jermstad-gårdenes felles utmark og befåring av merkene mot de andre tilstotende gårder, Skei, Skrove, Fikse, Sende og Tømmerås. Forretnnigen er tgl. 7. februar 1824. På skifte i 1834 efter Guru Andersdatter oplyses, at gården da hadde folgende bygninger: 1) En husbygning, inneholdende 2 stuer med fordør og kjøkken samt et kammer på vestre ende, alle med overlofter. 2) En størhusbygning på vestre ende av hoved bygningen. 3) En fjøsbygning, inneholdende 3 fjøs, svinehus på den nordre ende og høihjeld over. 4) En stallbygning, innehol dende 2 staller og en hoibod ved siden samt høihjeld over. Under ett tak med denne bygning var innrettet endel mindre hus såsom materialhus, en melkebod og et vedskjul. 5) En låvebygning, inne holdende 2 treskerum og 3 kornstål. 6) 2 stabbur. 7) Et torkehus og 2 utengboder. På gården antokes år om annet og med passende drift å kunne utsåes 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 12 tdr. poteter og nogen små sed og der kunde avles 5—6 fold havre, 6—7 fold bygg og 8 fold poteter. Gården skjønnedes å kunne fø 6 hester, 18 storfe og 50 småfe. Den manglet skog og havnegang, men hadde en seter i almenningen og 2 husmannsplassen som svarte 12 spdl. avgift 1 arbeide. Taksten på hele gården var 2100 spdl. I det hele viser dette skifte et typisk velutstyrt bo fra den tid- Der blev ialt registrert innbo og løsore for 816 spdl. 2 ort 7 sk. Boets andel i gården blev overdratt for 660 spdl. til Anders Ja kobsen, annen sønn av Guru i hennes ekteskap med Jakob Jonsen. Den eldste, Jon Jakobsen, hadde i 1823 kjøpt Nordre Hallem. Løsøreauksjonen innbragte 568 spdl. 4 ort 23 sk., hvorefter boets aktiva blev 1241 spdl. 1 ort 11 sk.; men gjelden var betydelig, 954 spdl. 11 sk., hvorav 230 spdl. obligasjonsgjeld til Norges Bank, så beholdningen blev bare 60 spdl. 2 ort. Tore Ellevsen hadde sått sig i et kausjonsansvar på 60 spdl. 2 ort for lensmann Elster, som var blitt avsatt for kassemangel; men hans appell i anledning av denne sak blev erklært å være boet uvedkommende, «da arvingerne ikke hadde lyst til at betale hans lyst til at procedere». Anders Jakobsen fikk skjøte på gården 14. april, tgl. IS. juni 1835. Under 1. mars s. å. fikk han bygselbrev på bispestolens part
---- 307 Bind IV ---- og ydet stedfaren Tore et kår på 8 tdr. havre, 2 tdr. bygg, V-i td. erter, M> td. rug, % td. hvete, for til 2 kyr og 6 småfe samt 10 mål jord og dessuten 2 mål potetland. Dette betydelige kår verdsattes til 20 spdl. Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16 storfe, 24 sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av Va td. hvete, Va td. rug, 2 tdr. bygg, 18 tdr. havre, v s td. erter og 12 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 4 hester, 15 storfe, 34 sauer, 18 geiter og 3 svin, og utseden x i td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Hammeren ostre og vestre med et samlet husdyrhold på 15 sauer og 8 geiter og en utsed av 1 s td. bygg, H 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Anders Jakobsen overdrog ved skjote, datert og tgl. 19. au gust 1874, gården til sonnen, Jakob Anderssen, for 1100 spdl. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 10 kyr, 5 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam, 17 gei ter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var X A td. rivete, Va td. rug, 5 tdr. bygg, X A td. erter og 25 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser med en samlet besetning på 16 sauer og 12 geiter og en utsed av % td. bygg, W-i tdr. havre og 5K> tdr. poteter. Jakob Anderssen kjopte den benefiserte del av gården for kr. 9913.30 ifl. kongelig skjote av 24. juli 1889, tgl. 8. januar 1891. Av kjopesummen blev kr. 2666.67 omsatt til en årlig og bestandig kornrente av 11,81 hl. bygg til Oplysningsvesenets fond. Hermed var Øvre Jermstad i sin helhet blitt selveiendom. I 1898 kjopte Ellev Mikalsen Lundskin gården, og han har den fremdeles. JERMSTAD ØSTRE Gårdsnr. 99. Skylden: Skylden var i 1650 1. sp. 2 ore 8 mkl., i 1666 nedsatt til 1 sp. 8 mkl.; fra 1836 var den 4 dal. 5 sk. og i 1907 mk. 3,36. Den var da i det vesentligste odelagt ved skredet i 1893. Eiere: Gården har i middelalderen visstnok vært kapitelsgods og blev efter reformasjonen benefisert lektor ved Trondhjems kate dalskole. Dessuten hadde Kronen en liten landskyldspart på 8 mkl. i den, visstnok det samme, som i Aslak Bolts og Gautes jorde boker opfores som erkebispegods. Eiendomsfordelingen var altså i 1650: Lektoratet 1 sp. 2 øre - mkl. og bygselretten. Kronen 8 » Tilsammen 1 sp. 2 ore 8 mkl.
---- 308 Bind IV ---- I 1666 efter avfellingen: Lektoratet 1 sp. - ore 3 mkl. Kronen 5 » 5 » Tilsammen 1 sp. 8 mkl. Kronens part blev ved skjote av 15. septbr. 1767 solgt sammen med noget annet gods til loitnant Nikolai Meyer, som i 1768 over drog parten til opsitteren. I 1888 blev gården ved kongelig skjote solgt til Jakob P. Trygstad. Brukere: Hvem av de 3 skattebonder på Jermstad i 1520 det er, som har brukt denne gard, er ikke sikkert; vi kan jo gjette på Syordh (Siurd), som har betalt den minste skatt. (Se Øvre Jerm stad). I 1549 har Otther betalt 2 «liispundtt» mel i landskyld av 1 ortug (8 mkl.) i Giermstadtt under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det tidligere erkebispegods. Det gjelder utvilsomt denne gard. Sam me år står Otther paa Giermestann for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Otte som skattebonde. Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Halvor, sannsynlig vis allerede før 1620 avløst av Mikkel. I midten av 1630-årene er der atter ny opsitter, Oluf, og fra midten av 1640-årene Tarald. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 naut, 4 sauer og 1 svin. Opsitter i 1660 var enken (efter Tarald); men før 1665 er der kommet en ny mann, Anders Siurdsen, formodentlig ved gifter mål med enken; ti i 1666 opføres som sønner på gården Svend og Oluf Taraldsen, henholdsvis 13 og 7 år gamle. Anders seiv var dengang 41 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått ned satt til 1 spand. Tienden er sått til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Anders har brukt gården til først i 1690-årene. Under 12. oktober 1693, tgl. 28. septbr. 1698, fikk så Jens Jermstad bygsel brev «på den af hans fader beboede gard Jermstad» av enken efter lektor magister Melchior Ramus. Jens var på gården ennu i 1711; men i 1718 bruktes både Ostre Jermstad og Lille Jermstad (Jermstadspandet) av sersjant Mogens Henriksen. Gården fikk en slem medfart av svenskene -
---- 309 Bind IV ---- muligens fordi det bodde en militær der — idet skaden beskrives således En badstue opbrent, såvelsom all skigarden med skade på de an- dre hus, tilsammen 16 rdl. — sk. 8 tdr. bygg 18 » — » 16 tdr. havre 24 » — » 28 lass høi 14 » — » 2 kyr 7 » — » o småfe 2 > 48 » Gårdredskap 2 » 32 » Seng-, lin- og gangklær 13 » 88 » Tilsammen 103 rdl. 24 sk. Svenskene hadde betalt 2 rdl. 4 sk. i erstatning. På den annen part, Lille Jermstad, var skaden: Sersjant Mogens dode i 1719 efter hjemkomsten fra krigen, og nu kom Bård Pedersen (visstnok fra Bjorgan) til gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at den har slett ingen skog, ingen seter, ringe bumark; den betegnes som «mådelig tungvunden og kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg, AVz tdr. havre og V 2 bpd. grå erter, avlingen 17 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhoi og be setningen IY2 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter og 10 mk. ost. Den blev foreslått avfelt 8 mkl. «formedelst dens ringe auvel». Bård Pedersen døde i 1763, 73 år gammel. Imidlertid hadde sønnen, Peder Bårdsen, fått bygselseddel på gården av biskop Nannestad 24. februar, tgl. 4. mars 1755. En annen sonn, Anders Bårdsen, bygslet i 1756 Kjæran. Peder innløste av løitnant Ni kolai Meyer ifl. skjøte av 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769, de 5 mkl., som tidligere hadde vært krongods, for 4 rdl. 24 sk. Peder var på Jermstad til sin død i 1801. På skiftet efter hans første hustru, Siri Andersdatter, i 1763 er registrert en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 3 sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva var 75 rdl. 4 sk. og beholdningen 67 rdl. 2 ort 22 sk. I 1764 blev han gift med Marit Ellingsdatter Hallem, og med henne fikk han nok endel midler; ti på skiftet efter ham i 1801 registrertes endel .'(i
---- 310 Bind IV ---- sølvtoi, tegn på en viss velstand. Forøvrig var besetningen om trent som tidligere: 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 2 svin. Aktiva var 305 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 151 rdl. 1 ort 18 sk. Peder var 80 år, da han dode. Sonnen, Lars Pedersen, fikk så bygselbrev av biskop Schøn heyder 27. januar, tgl. 8. februar 1803. Moren opgav gården for ham med et kår på I V2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til Iku og 4 sauer. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av Va td. hvete, % td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 4 tdr. poteter. Lars Pedersen dode som kårmann på gården i 1830. Boet skyldte meget, deriblandt 150 spdl. 18 sk. til Ellev Skei, og aktiva blev ikke stort mere enn til dekning av gjelden ti! ham. Passiva be løp sig ialt til 225 spdl. 2 ort 23 sk. Sonnen, Ellev Larssen, hadde overtatt gården ifl. bygselbrev av biskop Bugge, tgl. 16. august 1837. En annen sønn, Peder, kjøpte i 1831 halve Nedre Faren; han var gift med Malena Ols datter, datteren på denne gard. Ellev Jermstad brukte til sine tider deler av Kråg, som han forpaktet av loitnant Bang. Jermstad ostre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 23 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av Vi td. rug, IVi tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde ingen hus mannsplass. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden x k td. rug, 1 td bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Ved kongelig skjote av 27. mars, tgl. 15. august 1888, blev gården solgt til Jakob Pedersen Trygstad for 4800 kr. og innlost jordavgift, kapitalisert til kr. 1158.57. I utraset gikk gard og folk med. Efter skredet kjøpte Elling Mo gården og bygget den delvis op. Siden overdrog han den til sønnen, Peder Ellingsen, som i 1909 solgte til Peter Eliassen, som da flyttet fra Eklo. Peter overdrog i 1923 gården til sønnen Edin, som nu har den. Ostre Jermstadætten. A. Peder (ganske sikkert den Peder Bjørgan, som var opsitter på B. fra midten av 1620-årene til sist i 1650-årene). B. Tørris Pedersen Bjørgan, var i 1666 41 år gl. Cl. Peder Tørrissen Bjørgan, t P- B. 1716, 58 år. (Peder
---- 311 Bind IV ---- Tørrisen opfores i 1666 som sonn p. B. — opgis da å være 2 år) * Marit. Dl. Tørris Pedersen Bjørgan, Ekle, t p. Ekle 1741, 51 år gl * 1720 Else Kristensd. Ekle, f P- Lyng 1770, 93 år gl., dtr. av Kristen Jonsen Stiklestad, enke efter rVer Olsen Ekle, med hvem * 1708. E 1. Marta Torrisd., f. p. Ekle 1721. * 1754 Iver Larssen Volen. D 2. Bård Pedersen Jermstad ostre, fp. J. 1763, 73 år gl. * 1715 Malena Johansd., f p. J. 1759, 77 år gl. E 1. Gunhild Bårdsd., f. p. Bjorgan 1718. E 2. Peder Bårdsen Jermstad vestre, f. p. J. lille 1721, f 1801. •*) 1753 Siri Andosd. Eklo sondre, f. p. E. 1728, t p Jermstad 1763. * -') 1764 Marit Ellingsd. Hallem, f p H 1734. F 1. Malena Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1753. * 1791 Nils Jonsen Kjæranvaldet, f. c. 1762. F 2. Beret Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1754. * 1792 Ole Svendsen Storstad, f. p. S. 1732, enkemann. F 3. Ingeborg Pedersd. lermstad, f. p. J. 1758 * 1799 Ole Olsen Rosvold, f. c. 1771. F 4. Bård Pedersen Jermstad, f. p. J. 1765. F 5. Elling (dbt. Erling) Pedersen Jermstad, Steinslien, f. p. Jermstad 1769. •*) 1800 Anne Toresd. Hofstad, f. p. H. 1780, f P- Steinslien 1804. * ') 1807 Maria Eriksd. Oren. Gl. J Lisbet Ellingsd., f. p. Hofstad 1802, f 1875. K 1825 Hans Gjertsen Bunesvald, f. p. Augla vald 1799, f 1838. G 2.-' Peder Ellingsen, f. p. Steinslien 1808, t 1811. G 3.- Anne Ellingsd., f. p. Steinslien 1810, t 1882 * 1842. G 4.- Kirsti Ellingsd., f. p. Steinslien 1813, f 1834. G 5. 2 Marta Ellingsd., f. p. Steinslien 1816, f 1833. G 6. a Marit Ellingsd., f. p. Steinslien 1822, f p. Bergsleiret 1889. * 1853 Johan Fossing. G 7. 2 Elen Ellingsd., f. p. Steinslien 1824. F 6. Lars Pedersen Jermstad, f. p. J. 1775, f smst. 1839, eskadronsmed ved dragonene. * 1806 Marit Ellevsd. Lundskin. G 1. Peder Larssen Faren nedre, f. p. Jermstad 1806, t p. Dalen under Faren øvre 1892, kjøpte halve Faren nedre 1831. * 1829 Malena Olsd. Faren nedre, f. p. F. 1806, f 1879. H l.Lars Pedersen, f. p. Faren 1831, reiste til Amerika 1882. * 1861.
---- 312 Bind IV ---- H 2. Sirianna Pedersd., f. 1836. H 3. Marta Pedersd., f. 1839. * Olaus Arntsen Lev ring ostre. H 4. Ole Pedersen. H 5. Olaus Pedersen, snekker, f. c. 1844. G 2. Sara Larsd., f. p. Jermstad 1808, f 1809. G 3. Ellev Larssen Jermstad østre, f. p. J. 1811, t som kårmann smst. 1891. * 1835 Gjertrud Jakobsd. Jermstad ovre, f. p. J. 1812, f 1883. Se Lunds- ætten. H 1. Ellev Ellevsen Jermstad, f. p. J. 1846, f smst. 1882. * Anna Johannesd. I 1. Edvard Ellevsen Jermstad, f. 1877, f 1893, omkom i skredet. I 2. Jon Ellevsen Jermstad, f. 1881, t 1893, om- kom i skredet. H 2. Jakob Ellevsen, f. c. 1849. H 3. Olaus Ellevsen, i c. 1852. H 4. Guruanna Ellevsd., f. 1836. H 5. Marta Ellevsd., f. 1839. H 6. Jonetta Ellevsd., f. c. 1841. G 4. Marta Larsd. Jermstad, f. p. Jermstad 1815, f P- Ok lan 1897. * 1846 Ellev Mikkelsen Lundskin, f. p. L. 1820, f smst. 1864. G 5. Sara Larsd. Jermstad, f. p. J. 1821, f P- Lundenvald 1898. * 1841 Tørris Pedersen Eklo på Sanden under Eklo, f. p. E. 1813, f 1898. (Se Skroveætten). F 7. Ole Pedersen Jermstad, f. p. J. 1778. * 1808 Gjertrud Olsd. Jermstad øvre. G 1 Peder Olsen, f. p. Jermstad øvre 1808. * 1851. G 2 Ragnhild Olsd., f. 1808, f samme år, tvilling med G 1. F 8. Sigrid Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1767. * 1792 Ole Gund bjørnsen Byna, Jermstadvald, f. p. Byna 1765. F 9. Marit Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1771. Anders Bårdsen Kjæran, f. p. Jermstad 1724, f 1800. *. 1756 Magnhild Ingebrigtsd. Stiklestad, f. p. S. 1736. Se Husan- ætten. F l.Anne Andersd., f. p. Kjæran 1757. F 2. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1759. F 3. Ingbert Anderssen, f. p. Kjæran 1760. F 4. Bård Anderssen, f. p. Kjæran 1762.
---- 313 Bind IV ---- F 5. Karen Andersd., f. p. Kjæran 1763. * Lars Peder sen Gustad, Skogn. Ingen barn. F 6. Bård Anderssen Kjæran (eller Baglan), f. p. K. 1765, f som kårmann smst. 1834. * 1801 Inge borg Pedersd. Baglan, f. p. Østborg i Skogn c. 1761, f p. Kjæran 1830, enke efter Anders Jonsen Baglan, med hvem * 1777. Ingen barn. : 7. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1768. F 8. Marta Andersd., f. p. Kjæran 1770. * 1803 Jonas Jonsen Forberg, Øren. F Q.Anne Andersd., f. p. Kjæran 1773. * Ole Holm, Trondhjem, arbeidsmann. FlO. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1775. Fll.lmbert (Ingebrigt) Anderssen, f. p. Kjæran 1776, gikk tilsjos, skal være f i Aalborg for 1834. Fl 2. Erling Anderssen, f. p. Kjæran 1779. Ole Pedersen Bjorgan, f p. B. 1773, 70 år gl., bygslet B 1739. * J ) 1723 Marit Pedersd. Jermstad ovre, f p." Bjørgan 1737, 42 år gl. Se Jermstadætten. * 2 ) 1741 Anne Andosd Eklo, f. p. E. 1721. Hun *'-') 1777 Morten Jenssen Oklan, enkemann. Se Ekloætten. El. 1 Marit Olsd. Bjorgan, f. p. B. 1723. *') 1745 Iver Anderssen Haugan. * -') Svend Ågesen Bjorstad, Haugan. E 2. 2 Ando Olsen Bjørgan, Landfaldvald, f. p. Bjørgan 1751 * 1797 Gollaug Larsd. Eklo, f. c. 1765. Fl. Anne Andosd., f. p. Eklo sondre 1797, f 1870. 1818 Gunnar Bårdsen, f. p. Lyngvald 1796 f 1878. F 2. Lisbet Andosd., f. p. Eklovald 1799. F 3. Ole Andosen Risan, f. p. Landfaldvald 1802, f p Risan 1864. * 1835 Marit Sevaldsd. Lennes f p L. 1807. '" Gl.Severin Olsen Risan, f. 1839. * Andrea Ben jaminsd., f. i Ekne 1839. Hl. Olaf Bernhard Severinsen Risan, f 1872. H 2. Margrete Gustava Severinsd. Risan, f 1874. G 2. Gustav Olsen, f. p. Risan 1845, f P- Øren 1926, lærer ved Verdalens folkeskole. * 1879 Marie Otilie Olsd. Eggen, f. 1845, f 1905, dtr. av Ole Gundersen Eggen, Fæby og; h Marta Ellingsd. Melby.
---- 314 Bind IV ---- H 1. Magdalene Otilie Olsen, f. 1870. * i Amerika. H 2. Olav Marensius Lyng, sakforer, f. 1881. H 3. Gudrun Marie Lyng, f. 1883. H 4. Sofus Engelbregt Lyng, læge, f. 1885, utvandret. H 5. Gustav Evald Lyng, f. 1890, adjunkt ved T.hjems komm. middelskole. * 1023 Signe Antonsen, Flateby, Enebak, f. 1000. I 1. Eigil, f. 1024. 12. Otto, f. 1026. I 3. Øivind, f. 1028. G 3. Elen Anna Olsd. Risan, f. p. R. 1837. * Erik A. Larsen, kirkesanger. E 3. L> Peder Olsen Bjorgan, f. p. B. 1758. E 4.'Marit Olsd. Bjørgan, f. p. B. 1745. * 1768 Knut Anderssen Storvuku, enkemann, f. p. Borgen 1730, t 1827. Se Okkenhaugætten, Ysse. Jon Torrissen Halset, fp. H. 1710, 54 år gl. *') («Jon Haldsæts qvinde», t 1716, 61 år gl.). * 2 ) 1717 Ingeborg Eskildsd. Skrove, t P- Halset 1747, 60 år gl., visstnok dtr. av Eskild Helgesen Skrove. Hun * 2 ) 1720 Ingebrigt Nils sen Halset. C 2 Dl. 1 Anders Jonsen Halset, Lein, (var rimeligvis sonn av Jon Torrissen H.). * Anne Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1701, f smst. 1745. Se Leinsætten. D 2. 1 Peder Jonsen Halset. * Ingeborg Olsd. Årstad. D 3.'Eskild Jonsen Sem nedre, Sparbu, f. p. Halset 1717. Mali Torrisd., t 1607. * Jon Eriksen Overholmen, f 160. . D 1. Tørris Jonsen, t p. Halset 1710, 32 år gl. C 3 JERMSTAD VESTRE Gårdsnr. 100. Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp. 1 ore 10 mkl. Det er dog mulig, at Gjermstadspandet er medinnbefattet heri. Ved matriku leringen i 1660 blev skylden sått ned til 1 sp. 1 ore V-i mkl., fra 1836 5 dal. 15 sk. I 1007 var den mk. 2,50, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Jermstad vestre, mk. 1,27. Eiere: Denne gard har visstnok fra meget gammel tid av vært bondegods. Brukerne har dog, iallfall i 1600-tallet, kun eiet min dre parter og har altså ikke vært bygselrådig over gården. I 1624
---- 315 Bind IV ---- tilhørte 1 sp. 2 øre 6 mkl. og dermed bygselretten Oluf Ågesen på Hittra og efter ham Åge Olsen, sikkert sonnen. Således var eien domsfordelingen i 1650: 1 sp. 1 ore 18 mkl. og bygselretten Åge Olsen St. Jørgens hus Krongods 1 » » 1» 4 » Stiklestad kirke 12 » lalt 2 sp. 1 ore 10 mkl Omkring 1660 har Lars Pedersen Brix erhvervet Åge Olsens part og dermed bygselretten. Samtidig må der også være foregått andre forandringer i eiendomsforholdet, så efter avfelningen i 166 ( ) er fordelingen blitt folgende: Lars Brix 2 ore 10 mkl. og bygselretten 7 » St. Jorgens hus Krongods 17V2 » 7 » 7 » Stiklestad kirke Domkirken lalt 1 sp. 1 ore V-z mkl Ved skjote av 16. juni 1696 forærte Lars Brix gården eller sine 2 ore 10 mkl. med bygselretten til St. Jørgens hus, i hvis besid delse den blev til i 1823, da forpakteren, Ole Hanssen, kjopte den. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: I 1520 har sannsynligvis Halword brukt denne gard. Han betalte skatt for jordegods, så han må vel ha eiet noget i går den; den har muligens vært bondegods helt siden den tid. I 1549 har Jogenn betalt 2 vog mel i landskyld av 1 ore f Giiermstadtt under «Stiichtens» gods, d. v. s. det gamle erkebispe gods; det må rimeligvis gjelde denne gard. Men i ledingsmann tallet for samme år står Gudmund paa Giermsta for 1 pund smør og 4 pund mel. I skibskattmanntallet for 155 Q har vi atter Jonn paa Germstadt. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Gunder. Han har betalt leding for 2 parter, hvorav den annen muligens er Jerm stadspandet, som i eldre tid kan ha vært en særskilt eiendom. Fra midten av 1630-årene heter opsitteren Tørris. Han var der ennu i 1666 og var da 74 år gammel. Det heter på den tid om
---- 316 Bind IV ---- gården, at den «ligger ode», d. v. s. at den ikke var i fast bygsel, men bruktes for avgift. Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 10 naut, 9 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore, hvilket på det nærmeste blev tatt tilfølge. Tienden sat tes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-i rdl. 16 sk. og små tienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Da det kun var i ytterst få tilfelle, skylden blev nedsatt ved denne matrikulering, kan det jo tenkes, at den store nedsettelse for denne gard kan ha sin grunn i, at Jermstadspandet muligens har vært brukt under gården og medregnet i dens skyld tidligere. I 1660 er det opfort som særskilt eiendom i matrikulen. Opsitter i 166 Q var Lars Villumsen, naturligvis en sonn av Villum Øvre Jermstad. Hvor lenge han har vært der er übekjent. Sonnene var i en senere tid på Østnes og Volen. Efter Lars har gården hatt en opsitter, Peder, som har vært der i 1680-årene og til litt uti 1700-tallet. Det synes å ha vært nokså smått for ham. Gården har visstnok for det meste vært brukt uten erleggelse av landskyld, kanskje også med nedslag i skattene. Nogen fordelaktig eiendom har det iallfall ikke vært; ellers hadde nok ikke Lars Brix forært den til St. Jorgens hus. I begynnelsen av 1700-årene brukte Svend Olsen, dragon av major Reichweins kompani, den i nogen få år og blev fattig på det. Han blev skyldig lodseierne 10 rdl., og presten, Tomas Scheen, som hadde fullmakt til å inndrive gjelden, fikk dom på ham og lot vur dere hos Svend, som imidlertid var flyttet til Heir, endel av beset ningen uten dog å overta den. Imidlertid styrtet 2 av de vurderte kyr, hvorefter Scheen lot vurdere andre isteden. Herimot prote sterte Svend, da han ikke vilde være ansvarlig for de dyr, som var pantet og ikke avhentet. Scheen lot ham også stevne og fikk dom for en fordring på 1 rdl., som Svend mente å ha betalt; men pre sten påstod, at den betalte riksdaler var for konens kirkegang og for et barn, han hadde gravfestet. Svend beklaget sig i en skrivelse av 1707 for stiftamtmannen, som imidlertid kun kunde henvise ham til å appellere. Sakens videre forlop er übekjent; men det hele ty der iallfall på et nokså smått stell hos brukeren av gården. På sommertinget i 1709 oplyses, at den siden 1706 har vært brukt av Anne Rasmusdatter for leilendingsskatt samt landskyld til kongen, småtoll og soldaterutredning, og at således 4 rdl. 4 sk. årlig har vært «übekommelig». Haldo het opsitteren under krigen i 1718. Skaden på gården ved denne anledning beskrives således:
---- 317 Bind IV ---- Tilsammen 85 rdl. 48 sk. Som betaling hadde svenskene levert 6 rdl. i svensk mynt; men det tok de igjen ved tilbaketoget. Så har der en tid vært en Lars Svendsen på gården. Han var opsitter i 1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården slett ikke hadde nogen skog eller seter, at den hadde slett bumark og var «tungviinden men kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg, 5V2 tdr. havre og % bismerpd. grå erter, avlingen 18 sommerlass vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 1 K> hest, 6 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt BK> mkl., «da den formedelst sin ringhed udl mange aar har været brugt for afglft, og paa det den engang kan komme i fuld brug.» Haldo Anderssen — måskje den samme som tidligere — fikk bygselbrev på gården av St. Jorgens hus' forstander 13. mars 1731, tgl. 4. mars 1740. Han har hatt vanskelig for å klare sine forpliktelser; ti i 1735 sees han å være stevnet for resterende land skyld til utgangen av 1734 — tilsammen 8 rdl. 3 ort 2 sk. Jon Gundbjørnsen (sannsynligvis sonn av Gundbjorn Auskin og bror av Anders Gundbjornsen Storvuku) fikk så bygselbrev på Jermstad av husets forstander, Nils Hanssen Nissen, 27. januar, tgl. 5. mars 1742. Han var der ikke lenge. Peder Jenssen, sonn av Jens Pedersen Øvre Jermstad, fikk bygselbrev, tgl. 8. september 1749, og han betalte førstebygsel, hvad der rimeligvis ikke var skjedd på lange tider. Ved auksjon i 1767 blev Kronens eiendom, 17 H mkl. uten byg sel i denne gard, tillikemed endel annet gods solgt til loitnant Ni kolai Meyer (se Borgen). Meyer solgte året efter de 17X> mkl. i Vestre Jermstad for 14 rdl. 76 sk. til Peder Jenssen, som fikk skjote på dette 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769. Som nevnt under Jermstadspandet, kjøpte Peder i 1770 også denne eiendom og drev den sammen med Vestre Jermstad. Da Peder Jenssens hustru, Eli Jonsdatter (datter av Jon Will mann på Skei), dode i 1787, var boets aktiva 255 rdl. 1 ort 18 sk.
---- 318 Bind IV ---- og beholdningen 166 rdl. 3 ort 13 sk. Besetningen var 3 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 11 geiter, 7 sauer og 1 svin. Gården må således være blitt adskillig forbedret, og Peder har tydeligvis vært en vel situert mann, hvilket skjonnes både av, at der fantes sølvtøi i boet og at begravelsesomkostningene bevilgedes med 20 rdl. Jermstadspandet, som Peder Jenssen hadde kjøpt i 1770 av Sevald Anderssen Stiklestad for 165 rdl., overdrog han i 1777 til sonnen, Hans Pedersen, for samme pris, men forbeholdt sig i til felle av salg forkjøpsrett for samme sum. Peder Jenssen opgav i 1795 sin bygsel av Vestre Jermstad rnot å få bruke gården ennu et par år og siden få kår, hvorefter Hans Pedersen fikk bygselbrev av forstanderen Filip Weiser 1. juli 1795, tgl. 17. august s. å. Han utløste først i 1809 ifl. skjote av 21. sep tember, tgl. 5. oktober, sine medarvinger for de 17 X- mkl. uten byg sel, som faren hadde eiet i den. Han drev nu både denne gard og Jermstadspandet. Da Hans Pedersen døde, fikk enken, Marit Olsdatter, ved kgl. bevilling av 22. januar 1814 tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Hun har formodentlig nu en kortere tid drevet begge gårder; men i 1810 forpaktet Ole Hanssen, hennes yngste sønn, Vestre Jermstad av St. Jorgens hus for 3 år. Det neter i forpaktningskontrakten av 20. mars, tgl. 3. juni 1819, at han «før har hatt gården i bruk» mot 4 tdr. havre i årlig avgift. Nu skulde avgiften foruten jordeboks rettighetene, 4 spdl. 111 sk., være 5 tdr. havre. I 1822 fornyedes forpaktningen for 1 år og ifl. skjote av 28. november 1823, tgl. 1. april 1824, kjøpte Ole Hanssen gården på auksjon for 1001 spdl. Der påheftedes den en jordavgift og kornrettighet til St. Jorgens hus på 6 tdr. 3% fjerdingkar såbygg. Lille Jermstad (Spandet) var allerede i 1814 av Hans Peder sens arvinger overdratt til hans eldste sonn, Peder Hanssen, for 400 riksbankdaler sølvverdi eller 750 rbdl. navneverdi. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden % td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter. Efter Ole Hanssens død delte sonnene Peter og Hans gården mellem sig. I 1865 var på Peters part besetningen 2 hester, 5 stor fe, 15 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden YV-2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Jermstadenget, med et husdyrhold på 3 sauer og 2 geiter og en utsed av V 2 td. havre og 1 V* tdr. poteter. På Hans Olsens part var besetningen 3 hester, 5 storfe, 11 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På denne part var ingen husmannsplass.
---- 319 Bind IV ---- Ved skjøte av 2. april, tgl. 3. april 1872, solgte Ole Hanssens sonner hele gården til sersjant Johan Støre for 1400 spdl. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam og 2 svin, og en utsed av 2 tdr. bygg, 12 idr. havre og 11 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser var besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 sauer og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. havre og 7 tdr. poteter. Den ene av plassene var bebodd av Olaus An dreassen Bjartnes, som drev handel der. Støre solgte i 1883 gården til Johannes Anderssen Bjørås for 5200 kr. (Skjøte 14. desember, tgl. 17. desember). Andreas Simonsen kjøpte i 18Q6 gården av Olav Stiklestad. Han overdrog den i 1909 til svigersønnen, Peter Prestmo. JERMSTADSPANDET (LILLE JERMSTAD) Gårdsnr. 101. Navnet: Gården kaltes Spandet, Lille Jermstad 1669, 1723. Spandet finnes som gårdsnavn flere steder, således på 2 steder i Strinda. Det må betegne en gard, som har en skyld av 1 spand og er således et navn av samme art som Ørtugen. Spandet i Ver dalen har ganske utvilsomt hatt en skyld av 1 spand. Skylden: Som nevnt under Øvre Faren står denne gard i 1650 opfort med en skyld av 3 sp. 12 mkl. I folketellingen av 1665 står under samme gard en engslette på 1 spand og først fra 1669 kom mer «Lille Jermstad» særskilt inn i matrikulen med tlling Faren som bruker, medens Fårens skyld er blitt betydelig lavere enn før. Det kan efter dette ikke være tvil cm, at den engslette, scm Elling Faren brukte i 1665, var Jermstadspandet, og at dettes skyld altså ennu var 1 spand. Fra 1669 blev den nedsatt til K- spand, og fra 1836 var skylden 1 dal. 16 sk. I 1907 var skylden mk. 0,20. Går den blev helt ødelagt ved skredet i 18 ( >3. Eiere: Det er ikke mulig å utrede eiendomsforholdene på denne gard i den første halvdel av 1600-årene. Rimeligvis har den den gang vært brukt under Vestre Jermstad, idet Gundsr sees å ha be talt leding for 2 parter, hvorav den minste formodentlig er Span det. Og således er eiendomsforholdene rotet slik sammen med den ne gards, at det nu ikke er mulig å finne ut av, hvad som vedkom mer hver av dem. At den har vært lagt for leding beviser, at den engang tidligere har vært en selvstendig gard, altså før 1600. Fra den tid, gården i matrikulen opføres som særskilt eiendcm, nemlig i 1669, da den kalles Lille Jermstad, er eiendomsforholdet følgende:
---- 320 Bind IV ---- Mag. Kristen (Pedersen Schjoldborg) 18 mkl. og bygselretten Krongods 12 » Stiklestad kirke 6 » Tilsammen V> spand; skylden var altså nedsatt til det halve. Schjoldborg var lektor ved Trondhjems katedralskole fra 1660 til 1682. Efter Schjoldborg er eiendommen gått over til hans svoger, Søfren Hansson, sogneprest ved Domkirken. Denne opfores som eier i 1680-årene. Efter hans dod er den vel gått over til arvingene; i 1723 opfores en lrgens som eier av de 18 mkl., hvormed bygsel retten fulgte. Men gården hadde da en lang årrekke ligget øde, og ingen vilde vedkjenne sig å være eier av den. På sommertinget den 6. juli 1732 blev avsagt dom angående «Lille Jermstad, hvoraf lr gens staar opfort for 18 mkl. med bygsel over alt, til hvilke 18 mkl. ingen eier efter stevnemaal har villel lade sig finde, og tolder Knud Nordal, som er gift med en af lrgens' arvinger, har og ikke for sig seiv og medarvinger villet erkjende nogen eiendom. Altsaa tilfal der Kongen disse 18 mkl., saafremt de rette eiere sig ikke indfin der inden aar og dag og svarer skattene». Der meldte sig selvfølgelig ingen eier til å svare de skatter, som nu resterte for så lang tid, at de formodentlig belop sig til mere, enn gården var verd. Således tilfalt den Kronen, som i 1754 solgte den til Jon Sivertsen. Siden har den vært brukernes eiendom, dog i lange tider dre vet som underbruk under andre gårder. Brukere: Som ovenfor nevnt synes eiendommen i begynnélsen av 1600-årene å være brukt under Vestre Jermstad. I 1665 har Elling Øvre Faren brukt en engslette på 1 spand, som utvilsomt må være Jermstadspandet, og i matrikulen av 1669 står Elling Fa ren uttrykkelig nevnt som bruker av «Lille Jermstad», hvilken eien dom ikke finnes nevnt tidligere. Tienden er sått til 2 skjepper bygg og 2 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 øre, men blev 1 øre 12 mkl. Efter Ellings tid vedblev den å bli brukt av hans eftermann på Øvre Faren, Tomas. Siden har den i lange tider ikke vært til å få i fast bruk — til sine tider har den vel endog bokstavelig talt lig get under fefot —. I 1718 var den — som nevnt under Østre Jerm stad — brukt av opsitteren på denne gard. I 1723 betegnes den som «øde», d. v. s. übygslet, og det heter, at den «i mands minde hverken har været beboet eller havt huse, ei heller vil nogen kjende sig ved den». Den blev derfor foreslått avfelt til det halve, 18 mkl
---- 321 Bind IV ---- Avlingen var 8 sommerlass hoi. Nogen tiende blev ikke sått, idet bemerkes, at eiendommen «ansees for et engeslette». På vintertinget i 1720 oplyses, at gården lå ode i 1726; men i 1727 brukte Jens Jermstad den således, at han fikk halvdelen av høiet for sitt arbeide og fogden den annen. Det var ganske lite, en 3 —4 små sommerlass, og der blev tatt tingsvidne på, at det kunde være så meget, at soldaterutredningen blev betalt dermed. I 1732, da der avholdtes besiktigelse angående avfelning og av gjorelse av eiendomsretten, forklarte brukeren, fenrik Lorents Di drik Kliiver, at da ingen annen vilde ta gården til bruk, lot han sig for 2 år siden av fogden overtale til å ta den mot en årlig avgift av 2 rdl. 3 ort og soldaterutredning; men han syntes ikke å ville ha den lenger på de vilkår, da ingen hus fantes, og avlingen kun var en 5 —6 lass hoi. Den fantes ikke å kunne settes istand eller beboes uten 6 års skattefrihet og en avfelning til 1 ore 6 mkl. Som ovenfor nevnt, blev gården efter dette tildomt Kongen, da ingen eier vilde melde sig til den. Og da fogden på høsttinget 1738 opbød «Kongens forarmede gods», bød Arnt Henriksen å svare 2 V Å rdl. årlig iloår og imidlertid å bygge. Han fikk fogdens be villingsseddel på «Lille Jermstad, 1 øre 12 mkl.» 1. oktober 1738, tgl. 4. mars 1739. Da de 10 år var utløpet i 1748, bod han fulle skatter og rettigheter, såfremt gården ikke skulde bli solgt, i hvil ket tilfelle han ventet erstatning for bygningene. Ole Olsen Ekloen, som før hadde vært på Lyngåsen og senere kom til Øvre Jermstad, fikk bygselbrev på gården 21. mars 1752, tgl. 2. mars 1753. Han betalte førstebygsel, hvad der formodentlig ikke var erlagt for denne gard i de siste hundre år. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev den solgt for 70 rdl. til Jon Sivertsen, som fikk skjøte 14. januar, tgl. 8. september 1755. Jon solgte den straks for 76 rdl. til her Olsen By ifl. skjøte av 8. september 1755, tgl. s. d. Ved skjøte av 13. august, tgl. 15. august 1761, solgte Iver den for 110 rdl. til Johannes Jonsen Skei og fra denne gikk den over til Sevald Anderssen Stiklestad, som kjøpte den for 150 rdl. ifl. skjøte av 20. februar, tgl. 22. februar 1768. Sevald drev nu gården som underbruk under Stiklestad, til han ved skjøte, utstedt og tgl. 15. august 1770, overdrog den for 165 rdl. til Peder Jenssen Vestre Gjermstad, der drev den som under bruk, visstnok også efter at han 20. februar 1777 — formodentlig for å undgå dobbelte skatter — hadde skjøtet den til sønnen Hans Pedersen, for 165 rdl. Hvorvidt Hans har drevet Jermstadspandet som selvstendig bruk er übekjent; men efter at han i 1795 hadde bygslet Vestre
---- 322 Bind IV ---- Jermstad efter faren, er eiendommen atter blitt drevet som under bruk under denne gard. Hans Pedersens arvinger overdrog ved skjote av 16. august 1814, tgl. s. d., gården for 400 rbdl. solvverdi eller 750 rbdl. navne verdi til sonnen, Peder Hanssen, som i 1822 utskilte husmanns plassen Lillespandet, og bygslet den til Arnt Halvorsen Kråg for en årlig avgift av 5 spdl. Året efter solgte han Jermstadspandet for 450 spdl. til Iver Larssen Gudding. Skjotet er av 16. august 1823, tgl. s. d. Ved åstedsforretning 10.—11. juni 1822 var der avholdt utskiftning mellem Lille Jermstad og naboeiendommene. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe og 9 sauer og ut seden 1 td. bygg, 6 'a tdr. havre og 6 tdr. poteter Efter Iver Larssen overtok sonnen, Lars Iversen, gården som eneste arving. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 storfe og 8 sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. pote ter. Der var 1 husmannsplass, Lillespandet, med et husdyrhold på 1 ku og 4 sauer og en utsed av l A td. bygg, H 4 tdr. havre og I I A tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På husmanns plassen var besetningen 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter og utseden x /4 td. bygg, 1 '<> tdr. havre og 4 tdr. poteter. Jermstadætten. A. Ingebrigt Skjærset. Opsitter på Skjærset fra midten av 1630- årene til henimot 1660. * Han har visstnok vært 2 ganger gift, og hans enke må omkring 1660 være blitt g. med Jørgen (Pe dersen?) som så brukte Skjærset. B 1. Marit Ingebrigtsd. Trygstad, f 1735. * Johan Olsen Tryg stad, f 1740, 85 år gl. Han * s ) 1736 Beret Henriksd. In- gen barn. B 2. Tomas Ingebrigtsen, var 9 år i 1666. Cl." Helene Tomasd., f. c. 1689. B 3. Guru Ingebrigtsd. * Ole. (Rimeligvis den Ole, som var på Skjærset i 1680-årene). C 1. Ingebrigt Olsen Solberg, gevorben dragon, kalles i 1709 dragon Ingebrigt Olsen Skjærset, f p. Solberg 1723. * 1709 Karen Olsd. Hun * 2 ) 1725 Kristofer Jonsen. D l.Ole Ingebrigtsen, f. p. Rønningen 1710. D 2. Peder Ingebrigtsen, f. p. Lyngåsen 1713. D 3. Sunni Ingebrigtsd., f. p. Solberg 1717. * 1749 Jon Sevaldsen Vist.
---- 323 Bind IV ---- D 4. Beret Ingebrigtsd., f. p. Solberg 1721. * 1750 Kristen Abrahamsen Hammer fra Inderøy. Han drev visstnok et slags gjestgiveri på Øren. D 5. Guru Ingebrigtsd., f. og f P- Solberg 1724. C 2. Halvor Olsen, f. c. 1685. Peder Ingebrigtsen Jermstad øvre, f. c. 1636 (var i 1666 30 år). * Maren Pedersd. Cl. Jens Pedersen Jermstad ovre, f. c. 1686, f P- J- 1756, 70 år gl. * 1719 Ragnhild Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1697. (Se Leinsætten). D 1. Peder Jenssen Jermstad nedre, f. p. J. ovre 1721. * 1749 Eli Jonsd. Willmann, Skei, f. p. Vist 1724, f p. Jermstad 1787. E 1. Hans Pedersen Jermstad nedre, f. 1750. * 1777 Marit Olsd. Jermstad ovre, f. 1750. F l.Ole Hanssen Jermstad, f. p. J. 1786. * 1817 Anne Jakobsd. Jermstad ovre, f. p. J. 1797. Gl. Jakob Olsen Molden, f. p. Jermstad lille 1819. * 1841 Sirianna Olsd. Karl- Gård, f. p. K. 1821, f p. Molden 1885, dtr. av Ole Olsen K. og h. Beret Bårdsd. H l.Ole Jakobsen, f. c. 1846. H 2. Oluf Jakobsen, f. 1849. H 3. Jakob Jakobsen, f. 1851. H 4. Annæus Jakobsen Molden, f. 1854, snekker, f 1899. * 1884 Oline Olsd. Leirfald, f. 1857, dtr. av Ole Ja- kobsen L. H 5. Guruanna Jakobsd., f. 1841. H 6. Marenanna Jakobsd., f. 1858. H 7. Julie Cicilie Jakobsd., f. 1860. G 2. Hans Olsen Snausen, f. p. Jermstad 1821. * 1861 Marta Pedersd., f. p. Trygstad 1828, f P- Snausen 1880. H l.Oluf Hanssen, f. c. 1852. H 2. Anna Hansd., f. 1864. H 3. Marta Hansd., f. 1867 G 3. Marta Olsd. Jermstad, f. p. J. 1824. * 1859. G 4. Peter Olsen Tromsdalen, f. p. Jerm stad 1827. * 1860 Liva Jakobsd. H 1. Anna Petersd., f. 1861. H 2. Ole Petersen, f. 1863. H 3. Jakob Petersen, f. 1866.
---- 324 Bind IV ---- H 4. Grete Petersd., f. 1860. G 5. Guruanna Olsd., f. p. Jermstad 1830. * 1857. F 2. Jens Hanssen Berg, f. p. Jermstad 1791. Kjøpte Nygar den Berg 1819. * 1817 Byrrild Ellingsd. Aksnes, f. p. A. 1794, f p. Follovald 1869. (Se Østvoldætten). G 1. Johannes Jenssen, f. og f p. Jermstad lille 1822. G 2. Elen Jensdatter, f. p. Follovald 1823. G 3. Hans Jenssen, f. p. Follovald 1826. F 3. Lisbet Hansd., f. p. Jermstad 1779. F 4. Peder Hanssen Jermstadspandet, f. p. Jermstad 1781. Kjopte J. 1814. * 1809 Marta Olsd. Mo, hans tremenning. G 1. Elling Lyng Pedersen, f. og f p. Jermstad 1810. G 2. Hans Pedersen, f. og t P- Jermstad 1812. G 3. Anne Marta Pedersd., f. p. Jermstad 1815, f 1817. Jon Pedersen Borgen, f. p. Jermstad 1752. * 1780 Marit Nilsd. Vist, hans tremenning, f. p. V. 1753. F 1. Marit Jonsd., f. p. Vist 1781. F 2. Eli Jonsd., f. p. Borgen 1790, f 1878. * 1815 Jens Se valdsen Berg, Solberg, enkemann, f. 1766. Se nedenfor D 2, E 1. F 3. Elling Jonsen, f. c. 1790. F 4. Peder Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794, f P- Lyng 1882. * l ) 1827 Maren Olsd. Skrove nedre vestre, f. p. S. 1799, f smst. 1829, dtr. av Ole Sivertsen Skrove. Se Musumsætten. * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801, f smst. 1834, dtr. av Peder Gundbjørnsen S. og h. Marit Nilsd. * 8 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulsli, f. p. Årstad 1789, f 1860, dtr. av Kristofer Iversen Å. Gl. Johannes Pedersen Sende, f. p. Skrove 1828. * l ) 1849 Kristiane Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1827, f P- Sende 1860, dtr. av Jon Petersen Mikvold og h. Ka ren Malene Hansd. * *) 1863 Guruanna Jonsd. Mik vold, f. p. M. 1833, f P- Sende 1913. H 1. Peder Johannessen Sende, f. c. 1848. * H 2. Jon Martin Johannessen Sende, f. 1857. * Beret Marta Petersd. Sendesmoan, f. 1864. H 3. Hans Peter Johannessen Sende, Åsen, f. 1865. * I 1. Johan Hans Petersen Sende, Åsen, f. i Hom melvik 1896. * 1922 Marianne Mariusd. Musum, f. p. M. 1897. J 1. Helge Marius, f. 1923. I 2. Aksel Hans-Petersen Sende, f. i Hommelvik. * 1921 Olaug Petersen, Hof stad, f. p. H. J I—4.1 —4. 4 barn.
---- 325 Bind IV ---- H 4. Kristine Marie Johannesd. Sende, f. 1863. G 2. Maren Pedersd., f. p. Skrove 1829. * 1854 Jo- hannes Jonsen Sende sondre, f. p. Mikvold 1831, t p. Sende øvre. E 3. Peder Pedersen Hallemsvaldet, f. p. Jermstad 1761. * ') 1784 Marit Jonsd. Hallem nordre. * ■) 1788 Maria Olsd. Tiller, f som inderst p. Jermstad 1815. F 1. Elen Pedersd., f. p. Hallem 1784. F 2. Ole Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald 1702. F 3. Peder Pedersen, f. p. Hallemsvald 1704, f P- Jøsås 1872. * 1819 Beret Olsd. Trygstad, f. p. T. lille 1797. F 4. Gjertrud Pedersd., f. p. Hallemsvald 1708. * 1825 Åge Svendsen Grundan, f. p. Vestgrundvald 1707, t 1870. E 4. Beret Pedersd., f. p. Jermstad 1758. * 1802 Ole Rasmus sen Levring, enkemann, skolelærer, f. p. Garnes 1766. (Se Garnesætten). E 5. Ragnhild Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1764. Sevald Jenssen Berg østre, f. p. Jermstad øvre 1726. Bygslet Berg 1764. * 1755 Beret Sevaldsd. Landstad, hans tremen ning, f. p. L. 1734, f P- Berg 1800. (Se Leinsætten). E 1. Jens Sevaldsen Solberg, f. p. Berg 1766. * ') 1803 Beret Johansd. Solberg, f. p. S. 1760, f smst. 1813, enke efter Jon Eriksen Solberg, med hvem 2 barn. * 2 ) 1815 Eli Jonsd. Lein, f. p. Borgen 1700, f p. Solberg 1878. F I. 1 Jon Jenssen, f. p. Solberg 1804, t p. Hagaenget 1887, ugift. F 2. 2 Beret Marta Jensd., f. p. Solberg 1816, f smst. 1871. * 1835 Ole Olsen Forbregd, Solberg, f. p. F. 1808. (Se Willmannsætten, Forbregd). E 2. Sevald Sevaldsen Berg østre, f. p. B. 1775, f smst. 1820. * 1810 Inger Andersd. Myr, f. p. M. 1776. . F 1. Sevald Sevaldsen, f. p. Berg 1812, f 1837. F 2. Anders Sevaldsen, f. p. Berg 1819. F 3. Beret Marta Sevaldsd., f. p. Berg 1815, f 1801, ugift. E 3. Ragnhild Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1755. * 1786 Jon Pedersen Røstad lille, Skogn. E 4. Mette Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1750. E 5. Beret Sevaldsd., f. 1762, f p. Svinhammer 1841. * 1802 Arnt Bårdsen Svinhammer, f. p. Stuskin 1748, f P- Svin hammer 1824, enkemann. E 6. Marta Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1777, f p. Ravlo 1862. * x ) 1800 Mikkel Tomassen Ravlo, f. p. R. 1760, f smst. 1804. * 2 ) 1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo, f. i Skogn c 21
---- 326 Bind IV ---- 1775, tp. Ravlo 1811. * :! ) 1812 Ole Jonsen Rein, Ravlo, f. p. Rein 1786, f som kårmann p. Ravlo 1876. Fl. 1 Marta Mikkelsd., f. p. Ravlo 1801, f P- Norberg 1876. * 1830 Nils Hanssen Salthammer, Norberg ovre, f. i Skogn c. 1794. G 1. Hans Nilssen Norberg ovre, f. 1838 i Levanger landsogn. * Anna Sofie Andersd. Hallan, f. 1843. H 1. Anton Nikolai Hanssen, f. 1867, f- H 2. Bernhard Hanssen, f. 1870. * Julie Tan- gen. H 3. Henrik Hanssen Norberg ovre, f. 1873. * Margrete Ravlo. I 1. Magnus. I 2. Johan. I 3. Anton. I 4. Gudrun. H 4. Margrete Sofie Hansd., f. 1864, f- H 5. Amalie Hansd. * Lars Næs, Frol. G 2. Martine Nilsd., f. c. 1834. * Jon Revik, Inderøy. F 2. 1 Sevald Mikkelsen Reinssveet, f. p. Ravlo 1804, f 1887. * Birgitte Olsd., f. i Skogn 1803. F 3/' Maria Olsd., f. p. Ravlo 1806. * 1836. F 4. 2 Beret Olsd., f. p. Ravlo 1809. * 1834 Søren Olsen Mikvoldvald. F 5. :t Johannes Olsen, f. p. Ravlo 1814. F 6. 3 Mikal Olsen, f. p. Ravlo 1817, f 1821. F7. :! Malena Olsd., f. p. Ravlo 1820, f 1821. E 7. Inger Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1780, f P- Skjorholmen 1842. * 1810 Bård Arntsen Skjorholmen, f. p. Svinham -1782. (Hans far var gift med Ingers soster. (Se Solbergætten). Elling Jenssen Tuset, f. p. Jermstad 1728, f P- Tuset 1768. * 1755 Marta Iversd. Tuset. Hun * 2 ) 1771 dragon Hans An derssen Veie. E 1. Marit Ellingsd., f. p. Tuset 1756. E 2. Ragnhild Ellingsd., f. p. Tuset 1758. E 3. Marta Ellingsd., f. p. Tuset 1761. E 4. Jens Ellingsen, f. p. Tuset 1763. E 5. Iver Ellingsen, f. p. Tuset 1766. E 6. Elen Marta Ellingsd., f. p. Tuset 1766. Ingebrigt Jenssen Tommerås, f. p. Jermstad ovre 1731, f p Tømmerås 1792. * ') 1760 Guru Olsd. Skrove, t 1776, 78 år gl., enke efter Tomas Larssen Skrove. * ■) 1776 Beret Tomasd. Reitan, f. p. Leklem 1746. E 1. Ragnhild Ingebrigtsd., f. p. Tommerås 1778, f 1780. E 2. Kirsti Ingebrigtsd., f. p. Tømmerås 1781, f 1791.
---- 327 Bind IV ---- E 3. Jens Ingebrigtsen, f. p. Tømmerås 1783, f 1813. E 4. Ragnhild Ingebrigtsd., f. p. Tommerås 1787, f p. Movald 1884. * 1810 Lars Paulsen Hallem nordre, t 1844. F 1. Marta Larsd., f. p. Stiklestadvald 1811, f 1898, døvstum, ugift. F 2. Embret Larssen, f. p. Hallemsvald 1817. F 3. Jens Larssen, f. p. Hallem nordre 1821 Reiste til Amerika. * 1854. F 4. Beret Larsd., f. p. Hallemsvald 1824. * 1847. D 5. Anders Jenssen, f. p. Jermstad 1733. * 1761 Anne Jensd Bamberg, Skogn, enke. D 6. Maren Jensd. C 2. Magnhild Pedersd, f. c. 1677, t p. Faren ovre 1713, 36 år Elhng Tomassen Faren øvre, f 1734, 55 år. (Se Husan ætten). C 3. Anne Pedersd, f. c. 1685. * 1713 Ole Ågesen Skrove, t 1756 79 år gl. C 4. Guru Pedersd. * 1711 Anfin Taraldsen Smed, Jermstad D 1. Maren Anfinsd, f. 1713. D 2. Magnhild Anfinsd, f. 1715 D 3. Siri Anfinsd, f. 1718. C 5. Marit Pedersd. Jermstad, f. c. 1695, f p. Bjørgan 1737 42 år gl. * 1723 Ole Pedersen Bjørgan, f. c. 1694, f p. Bjørgan 1773, 79 år gl. (Se Østre Jermstadætten). SKEI Oldnorsk Skeid, intetkjønnsord, hyppig gårdsnavn, som vel of test rna opfattes i betydning av bane til kappløp eller kappridning eller dertil skikket grunn. Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 sp. 2 ore, i 1660-årene forhøiet til 1 sp. 2 øre 12 mkl, idet et kvernsted på 12 mkl bene ficert Verdalens prestebord, kom til. Fra 1836 var skylden 5 dal 4 ort 23 sk, i 1907 mk. 10,11 i ét bruk Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af skeide dunga luta iiij heldaland b. f. øre».
---- 328 Bind IV ---- Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet en part på 4 heldaland i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 1 ore. Det må i lopet av 1400-årene være blitt skilt fra erke bispegodset; ti det gjenfinnes ikke i Gautes jordebok. Derimot op fores i denne % ore krongods. Det betegnes i erkebiskop Olavs jordebok som «vacat», d. e. ledig. I Trondhjems domkapitels jordebok fra omkring reformasjons tiden er X> spand «aff Skeidhe» opfort under «Commws landskyld», d. v. s. det tilhorte kommunet eller korbrødrenes felles bordhold. Som så meget av kapitelsgodset blev det efter reformasjonen bene ficert lektor ved Trondhjems katedralskole. En liten part på 1 ore har tilhort Stiklestad kirke; dette er muligens Erkestolens tidli gere part. I forste halvdel av 1600-årene var en part på X A spand bonde gods. Det er visstnok denne part som siden er gått over til St. Jør gens hus. I 1650 opfores eiendomsfordelingen således: 1 sp. — ore 12 mkl. og bygselretten Lektoratet 1» — » Stiklestad kirke Krongods 12 » Tilsammen 1 sp. 2 ore Det kan vel være tvilsomt, cm dette er helt riktig. Rimeligvis eiet St. Jørgens hus allerede dengang part i gården. 1 1670 var således forholdet: Lektoratet 2 ore — mkl. og bygselretten Stiklestad kirke 1 » — » Krongods » * St. Jorgens hus 1 » 12 » Verdalens prestebord, et kvernsted 12 » Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl Efter Lektoratets ophevelse gikk gården over til Trondhjems bispestol. I 1846 blev den solgt til student Mads Lie, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: I 1520 har Otther pa Skede betalt 2 lodd sølv og J lodd solv for «barne peningh» ifl. manntallet over tiendepenning skatten.
---- 329 Bind IV ---- Av Steinviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Enge borriig har betalt 1 vog mel i landskyld for % ore krongods i Skienn, og samme år står Engeboriig paa Skiiedt for 15 mk. smør og 2 pd. mel i leding. I skibskattmanntallet av 155 Q har vi Ijf uer paa Skedt. I begynnelsen av 1600-årene het opstiteren Oluf eller Ole. Han Skei, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson. eiet X A sp. odelsgods i gården. Fra midten av 1630-årene er han avløst av Andor, som også har skattet for dette odelsgods. Siden er det forsvunnet, formodehtlig solgt til St. Jørgens hus i løpet av 1640-årene. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut, 14 sauer og 2 svin. I 1660 heter opsitteren Erik (Bentsen). Han var i 1666 45 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 øre 12 mkl., hvorav de 12 mkl. fait på kvernstedet. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til X rdl. 16 sk. og småtienden til 1 Vi ort. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det. Erik synes å ha brukt gården til i begynnelsen av 1680-årene, da han er avløst av Oluf eller Ole Gundersen. En sønn av denne var den Johan Olsen, som i 1700 bygslet Trygstad. Ole Skei tør ha sittet nokså trangt i det, iallfall i de dårlige år omkring 1700. I 1705 sees han å være stevnet for 2 ort resterende fjerdepenger til Lektoratet. Han døde i 1718, 98 år gammel.
---- 330 Bind IV ---- Efter ham kom Otte Eriksen. Han var skredder og gift med Malena Halvorsdatter Bjertnes, med hvem han vel fikk litt midler. For han kom til Skei, hadde han vært på Trygstad. Under krigen i 1718 opfores tapet for Erik Skei således: Tilsammen 84 rdl. 72 sk. Av svenskene mottok han i betaling 1 1 A rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ingen skog er på gården hverken til gjerde eller annet uten older til brenne, seter 1 mil borte, ringe bumark. Kvernstedet var ode, men kunde gjen optas og da svare 3 sk. Gården betegnes som «tungvunden og maa delig til korn». Utseden var 'A pd. rug, 1 X> tdr. bygg, 4 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Al muen bekreftet, at kvernstedet «fast ikke var verd mere at optages». Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. er ter og 8 mk. ost. Det blev ikke foretatt nogen forandring i skylden. Otter har siden avstått 2 ore i gården, som korporal Jon Olsen Willmann fikk bygselbrev på av foged Friis 23. oktober 1724, tgl. s. d., og nu har han og Otter brukt Skei sammen endel år. Jon Willmann var korporal ved Verdalske livkompani av Nordenfjeld ske dragonregiment og hadde sitt kvarter på Nedre Kvam, In derøy. Han var født på Øren omkring 1694 og stod ved regimen tet siden 1717. Senere brukte han Skei alene. Otte dode på Sundbyhaugen i 1746. Jon Willmann har holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 heter det om husene: «Alle udi tem melig stand». I 1766 avstod han halvparten av gården til sin næsteldste sønn, Johannes Jonsen, som i 1761 hadde kjøpt Lille Gjermstad, men solgt igjen i 1768. Han fikk bygselbrev på halve Skei 14. ja nuar, tgl. 20. februar 1766, og på den annen halvpart 9. august 1776. Faren, døde først i 1783, næsten 86 år gammel. Hans eldste
---- 331 Bind IV ---- sonn, Ole Jonsen, kom til Forbregd, som han kjopte i 1760, og som derefter blev i familiens eie i henved 100 år. Johannes Jonsen Skei synes til å begynne med å ha sittet i nokså trange kår: Ved skifte i 1778 efter hans første hustru, Marit Guttormsdatter, var aktiva 162 rdl. 12 sk. og beholdningen 24 rdl. 19 sk. Besetningen var 3X> hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 12 geiter, 5 sauer og 2 svin. Siden har hans økonomiske forhold bedret sig be tydelig; ti ved hans død i 1811 var aktiva 440 rdl. 10 sk. og be holdningen 279 rdl. 10 sk. Av besetning er kun registrert 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 8 sauer. Som en mere sjelden ting kan noteres «et løst sengested». Johannes Jonsens annen hustru, Maren lversdatter Skrove, blev i 1812 gift med Ellev Ottesen Lynum fra Skogn. Han fikk bygselbrev på Skei av biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 15 sauer, 10 gei ter og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I Ellevs tid blev det velstand på gården; ved sin død i 1844 var han en forholdsvis formuende mann. På samfrendeskifte efter ham registrertes sølvtøi for 15 spdl. 12 sk. Besetningen var 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 44 sauer og 1 svin. Auksjonen over innbo og løs ore innbragte 612 spdl. 3 ort 10 sk., og enken beholdt for 330 spdl. 1 ort 10 sk. Dessuten hadde boet utestående fordringer til et belop av 1753 spdl. 1 ort 15 sk. Aktiva var ialt 26Q6 spdl. 1 ort 11 sk., og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 2619 spdl. 3 ort 18 sk. Enken, Ingeborg Olsdatter, blev gift med Jeremias Ellingsen Steine, flyttet til Steine og døde der i 1847. Skei blev ved kongelig skjøte av 9. mai, tgl. 11. desember 1846, solgt for 1030 spdl. til student Mads Sivertsen Lle, som igjen ved skjote av 15. mai, tgl. 17. desember 1847, overdrog den for 1400 spdl. til Peder Jonsen Mule av Ytterøy. Peder overdrog ved kjøpekontrakt av 9. januar 1864 og 12. april 1865, tgl. 3. mars 1868, gården til Olaus Paulsen av Ytterøy. Ved salget undtok han Skeisaunet, 10 mål jord, og drev dette som eier og kårmann. Besetningen på Skei var i 1865 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden Ys td. hvete, Vs td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Gården hadde 1 husmannsplass, Olderhaugen, med et husdyrhold på 5 sauer og en utsed av 1 td. havre og 2 tdr. poteter. På Skeisaunet var besetningen 1 ku og utseden 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Olaus Paulsen (som ved denne leilighet kalles Duklet) solgte Skei for 1850 spdl. til Lars Estensen Grande og Jakob Iversen Lorås ved skjøte av 18. mars, tgl. 2. mai 1872. Gården hadde i
---- 332 Bind IV ---- 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 1 geit og 4 svin og griser, og utseden var Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V-i td. erter, 16 tdr. poteter og X A mål bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen holdtes 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter og såddes V\ td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. Ludvig Jakobsen overtok efter faren og hadde gården til sin dod i 1013. Av dennes dodsbo kjøpte /. L. Grande den. LYNGÅSEN Gårdsnr. 104. Nav net: af Liodalyngaase 1430. Liongass 1520. Langaas(!), Lyngaas 1559. Lyngaas 1590, 1610. Lønngaas 1626. Løngaafi 1664. Løngaas 1723. Lyngås finnes ellers i Lier, Eker, Ramnes og Gjerpen, hvor det er oprinnelig Lindiås, av lindi, en lindelund. Her må det være sammensatt med plantenavnet lyng. Tillegget Ljoda hos Aslak Bolt kunde sammenlignes med første ledd i det sønnenfjells flere steds forekommende Ljdbhusar, som antas å komme av ljobr, ly&r (hankjønnsord) folk, samlet folkemasse, og å kunne forståes om et sted, hvor folk jevnlig samles (f. eks. til ting o. 1.). En sådan forklaring er her uantagelig, dels på grunn av stedets temmelig avsides beliggenhet, dels på grunn av forste ledds endelse. Snarere kunde man tenke på et elvenavn Ljob (Hljob) hunkjonnsord (den lydende?), som antas å ligge i navnene Ljøreggen i Gjerdrum (Lioderægg, Liodharægg) og Ljøstad (Liodastadom) i Romedal. Der utspringer en bekk litt nedenfor gården. Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 2 øre 12 mkl., fra 1836 4 dal. 3 ort 22 sk. Gården var da delt i to: Lyngås østre 2 dal. 2 ort 21 sk., Lyngås vestre 2 dal. 1 ort 1 sk. I 1007 var skylden mk. 4,10, fordelt på 2 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Lyngåsen vestre, mk. 3,84, bruksnr. 2: Lyngåsen nordre, mk. 0,26. Eiere: I middelalderen eiet Erkestolen X A markebol i Liodalyng aase i Ofuan myra skipreidho. Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 øre, men betegnes i hans jordebok med aut., d. v. s. øde, übygslet. Eiendommen er opført mellem Øvre Hallem og Kols haug. Da dette øre var en mindre part av gården, kan ikke Erke stolen ha vært bygselrådig. Lyngåsen tør ha vært bondegods på denne tid. Efter skatte manntallet av 1520 har opsitteren skattet for jordegods. lallfall var den det fra begynnelsen av 1600-årene og til omkring 1650, idet
---- 333 Bind IV ---- opsitteren har skatiet for så meget jordegods, at han må ha vært bygselrådig. Antagelig i 1640-årene er den blitt proprietær gods, idet Kas per (Kristoffersen Scholler) har erhvervet odelsparten. Eiendoms forholdet var da følgende (efter matrikulen av 1650): 1 sp. — øre — mkl Kaspers odel Bakke kloster Stiklestad kirke 1 » 12 » 1» — » Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl Stiklestad kirkes part er muligens det, som tidligere hadde vært erkebispegods; iallfall har Erkestolen tidlig skilt sig ved sin part i gården, idet den hverken finnes i Gautes eller Olavs jordeboker. Bakke klosters part må virkelig ha vært klostrets gods i den katolske tid; ti den hører med blandt det gods, som i 1675 blev solgt til Johan Marcelis. Schøllers part er så engang i 1660-årene gått over til Archi diakoni præbende — sannsynligvis ved makeskifte. Scholler had de nemlig dette gods i forpaktning fra 1647, og forpaktningen er forlenget ifl. kontrakt av 24. okt. 1656. Det er da rimelig, at han i denne tid har benyttet leiligheten til å bytte bort Lyngåsen mot noget bedre præbendegods. Ved kongelig skjøte av 26. nov. 1689 blev Archidiakoni og Has sels præbende, som var tillagt prestene i Finnmark, «schienchet og gifved» til overrentemester Peter Brandt for «hans gode og troe tieneste, som hand os hidindtil allerunderdanigst bevist haver og her effter agter at giøre». Til præbendene hørte en rekke gårder i Trøndelagen, Surendalen, Fosen og Vesterålen, deriblandt i Ver dalen «Lyngaaß et spand uden bøxel» (skal være: med bygsel). Siden har eierne av Bakke klosters gods også erhvervet præ bendens part og dermed bygselretten, idet Peter Hoier i 1699 sees å ha bygslet bort gården. 1 sp. 1 øre 12 mkl. tilhørte altså nu Bak ke klosters gods. Dette kjøpte så oberst Reichwein i 1711 og efter ham omkring 1720 krigsråd Aage Rasmussen Hagen. Ved skjøte av 6. mars, tgl. 1. juni 1747, solgte Hagen gården til soldat Ole Olsen Ekloen, og siden har den vært brukernes eien dom, dog mest drevet som underbruk eller husmannsplass. Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1620 betalte Helge i Liongass 6 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. Ber etle paa Liungaafinn betalte i 1549 1 pund smør og 1 vog mel i leding. Hun var muligens foregåendes enke.
---- 334 Bind IV ---- I skibskattmanntallet av 1559 opfores Slurdt paa Langaas. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han maa ha eiet gården; ti han skattet for 1 spand odelsgods. I 1615 er der ny opsitter, Helge, som også har skattet for 1 spand og formodentlig har vært foregåendes sonn. Han var der til i slutten av 1640-årene. Det er formodentlig ved hans dod, at Scholler er kommet i besid delse av gården. Til litt over midten av 1650-årene har så Tomas vært leilen ding på gården og efter ham Tore til i 1668. Tore var i 1665 60 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 2 gei ter og 9 sauer. Og husmannen Tomas, formodentlig den tidligere opsitter, hadde 2 kyr, 1 geit og 1 sau. Denne husmann har mu ligens brukt Ausen, som er en gammel plass under Lyngåsen. I 1665 opfores Tore som bruker av VA spand og Erik som bruker av 1 øre. Dette tør vel være Ausen. I 1660 heter opsitteren Anders Tørrisen, utvilsomt samme An ders Thorss. som i 1666 var 26 år og sønn av forrige opsitter. Skylden blev i 1669 foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til '•> rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Tore opfores som leilending i 1680-årene. Det kan nu neppe være den samme som i 1660-årene, hvis der nu også virkelig har vært nogen bygsler på gården. Snarest skulde man vel tro, at går den ved disse tider har ligget «ode», d. v. s. übygslet. Skattemann tall og matrikuler er ofte lite pålitelige, når det gjelder opsittere, idet en tidligere opsitters navn ofte er festet som kjennemerke på gården og brukt i tider, da vedkommende opsitter vitterlig har vært død og gården ligget øde. At Tores navn er knyttet til gården i 1680-årene tør derfor snarest tydes som, at den ikke var fast bygs let til nogen. I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Halvor Lyngås. Det heter i tingprotokollen for 25. juni 1694, at Halvor Lyngås har citert Jon Øgstad for overfall med hugg og slag. Men da de møtte på tinget, kunde de «formedelst deres tiltagne drukkenskab ei saa lovlig prov fore, som vederbøris», hvorfor saken utsattes til næste ting. Formodentlig har de funnet hinannen ved begeret og er kommet til forståelse; ti saken sees ikke forfulgt videre. Halvor bygslet Forbregd i 1696. Lyngåsen blev så opbudt til bygsel på vintertinget i 1697; men ingen vilde ha den. Vicepastor Tomas Scheen fikk bygselbrev på den av Bakke klo sters ombudsmann Tønder 2. november 1698, tgl. 12. oktober 1699. Scheen brukte den ikke lenge, og i den tid, han brukte den, betalte han ikke landskylden, som han sees å være stevnet for i 1709.
---- 335 Bind IV ---- På tinget 27. januar 1706 opbod Peter Hoier (eier av Bakke klosters gods) Lyngåsen, «om nogen den for rettighed eller visse konditioner ville antage»; men ingen liebhaber meldte sig. Efter Scheen har en sersjant Ramberg brukt den. I 1711 be tegnes den som «ode». Formodentlig har dog nogen i disse år brukt den for en mindre avgift. Lars het opsitteren i 1718. Han eiet litt — iallfall har da sven skene funnet endel å ta fra ham, nemlig: Tilsammen 74 rdl. 48 sk Av svenskene fikk han 3 rdl. i erstatning; men herav tok de siden igjen 1 rdl. under navn av brandskatt, da de romte bygden. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til går dens fornødenhet, seter 1 mil borte, måtelig femark; gården be tegnes som «tungvunden og übekvem til korn samt frostagtig». Ut seden var I I A tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass hoi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 6 sauer, 4 gei ter og 3 ungnaut. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre («ringe korn») og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre 8 mkl. Formodentlig i 1721 er Anders Tørrissen Myr kommet til Lyng åsen. Han var gift med Guru Gundersdatter Rosvold og fikk med henne en part på 1 øre 4 mkl. i Fikse, som hun hadde arvet efter sin far, Gunder Rosvold. Anders dode i 1740. Boets aktiva var 69 rdl. 2 sk., hvorav par ten i Fikse var taksert for 28 rdl., og beholdningen 57 rdl. 6 sk. Besetningen var 2 hester (hvorav den ene «fordærvet i fødderne»), 2 kyr, 7 ungnaut, 7 sauer, 5 geiter og 3 svin. Det ser ut til, at gården allerede ved denne tid var delt i to, idet Ole Jonsen har fått bygselbrev på 1 øre 20 mkl. i Lyngåsen av ju stisråd Aage Hagen den 10. desember 1738, tgl. 10. juni 1740. Resten av gården, 1 sp. 16 mkl., bygslet Hagen efter Anders Tør
---- 336 Bind IV ---- rissens dod til Jens Pedersen Sende, som fikk bygselbrev 1. sep tember 1740, tgL 1. juni 1741. Han blev der ikke mange årene, idet han døde allerede i 1749, bare 43 år gammel. (Se Musumsætten). Ole Jonsen var dod i 1741. Dette var midt i den store tiårs periode, så det er intet påfallende i, at både besetning og avling var meget ringe. Der registrertes 1 hest (22 år gl.), 1 ku, 1 ung naut, 7 sauer og 2 geiter. Årets avling opgis til 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre. Boets aktiva var 19 rdl. 3 ort 6 sk. og passiva 23 rdl 18 sk. Jens Pedersen var der til sin dod i 1749. Imidlertid hadde Ha gen i 1747 solgt gården for 160 rdl. til Ole Olsen Ekloen, som vilde tiltre den; men Jens Pedersens enke gjorde påstand på er statning for bygsel og avståelse. Ole hadde ved kjøpet sikret sig overfor Hagen, som måtte yde henne en erstatning av 12 rdl. Ole kom siden til Ovre Gjermstad. På skiftet efter Jens er registrert I I A hest, 2 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter og 1 svin. Avlingen var 7 tdr. bygg og 7 tdr. havre. Ak tiva blev 39 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 26 rdl. 2 ort 23 sk. Ole synes å ha brukt og bebodd gården seiv. I så fall er han den siste eier, som har bodd på Lyngåsen. Ved skjote av 20. fe bruar 1761, tgl. s. d., solgte han den for 550 rdl. til Jon Anders sen Lein (senere på Auglen), og siden har den vært underbruk, først i nogen år under Lein, inntil Jon Anderssen ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1765, overdrog den til Jakob Lyng og Se vald Stiklestad. På skiftet i 1771 efter Sevalds hustru, Karen Jonsdatter, blev boets halvdel i Lyngåsen verdsatt til 300 rdl. I 1777 blev de to deler utskiftet og særskilt skyldsatt, hver for 2 øre 18 mkl. Den vestre halvdel tilfalt Sevald og fulgte siden Nor dre Stiklestad som underbruk. Den ostre halvdel skjøtet Jakob Lyng i 1786 til kapellanen Pe der Krog for 480 rdl. Denne drev Lyngåsen som underbruk under sin gard Kråg. Ved tingsvidne, optatt 16. august 1790 i anledning av, at Krog søkte fritagelse for dobbelt skatt av underbruket, oplyser han, at Kråg hadde så liten heiavling, at han ikke kunde underholde 2 hester, som i det minste behøvdes til gårdens drift, og ennu mindre en til, som han trengte til kirkereiser og andre embedsforretninger, hvorfor han trengte Lyngåsen. På denne gard var da ingen andre hus enn forhusene, de øvrige var forfalne. Den betegnes som me get sen til kornavling. Krog hadde sått ned 2 husmenn på Lyng åsen. Andragendet om fritagelse for dobbelt skatt blev avslått med den begrunnelse, at gården under et bruk kunde underholde en familie.
---- 337 Bind IV ---- Ved skjøte av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, solgte Peder Krog Lyngåsen ostre sammen med Kråg til foged Lind for 2000 rdl., hvorefter den blev drevet som underbruk av Lind og siden av dennes svigersonn, løitnant Bang. Denne bygslet i 1828 bort en plass under gården til Torkild Larssen Skrove. Ved tellingen i 1835 opføres Østre Lyngåsen som underbruk under Kråg med en be setning på 1 storfe, 4 sauer og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Ved skjote av 8. februar, tgl. 9. februar 1853, overdrog Bang Lyngåsen ostre sammen med Kråg for 2100 spdl. til landhandler Monrad. Dennes sønn, Anton Bendiks Monrad, bebodde og brukte Folio, og drev Lyngåsen som underbruk under denne gard. I 1865 er der ikke opført besetning og utsed særskilt for den. Under eien dommen var 1 husmannsplass, Ausen, med en besetning på 1 ku, 3 sauer og 1 geit og en utsed av x s td. bygg, '•> td. havre og IK tdr. poteter. På Ausen var i 1875 2 husmannsplasser med en sam let besetning på 2 kyr, 1 ungnaut, ( ) sauer og 3 geiter og en utsed av H ' 2 o td. bygg, 1% tdr. havre og SX. tdr. poteter. Lyngåsen vestre var fremdeles underbruk til Stiklestad nordre og hadde i 1865 1 husmannsplass, Lyngåshaugen, med et husdyr hold på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av U td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter. På Lyngåsen var utsådd 6 tdr. havre. I 1875 var der 2 husmannsplasser, Lyngåsmoen og Lyngås haugen. På disse holdtes 2 kyr, 10 sauer og 3 geiter og såddes ':■ td. bygg, 1% tdr. havre og 6 tdr. poteter. FOLLO Gårdsnr. 105. ■Navnet: af Follom 1430, 1491. Ffolle 1520. Ffollo 1530. Folio, Folde 1559. Follou 1590. Fello 1610. Falloe 1664. Faloen 1723. Navnet finnes også i Orkedalen. Siste ledd er utvilsomt hun kjønnsordet 16. O. Rygh antar det for mulig, at navnet er opstått ved assimilasjon av oldnorsk Forlo, som da vel måtte bety eng eller mark, som ligger foran et fjell. Det kunde vel også være mulig, at første ledd inneholder et elvenavn (Fold?). Hunkjønnsordet 16 er både usammensatt og i sammensetninger meget hyppig i stedsnavn. Efter professor Bugges formodning svarer 16 i form og betydning til angelsaksisk léah (hunkjonnsord) = eng, mark. Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 7 dal. 4 ort 5 sk., i 1907 mk. 1,47 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Folio, mk. 1,34. Gården blev aldeles ødelagt i skredet.
---- 338 Bind IV ---- Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «Af follom ij luter eignær er gaf gertrud herra sigwaldz moder ij mr. b. b. f. ij spon.» Herav fremgår, at Gjertrud, hr. Sigvalds mor, har gitt Erke stolen 2 parter i Folioen på tilsammen 2 markebol, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 spand. At det var 2 parter, kan tyde på, at gården dengang var delt i to. Hvem hr. Sigvald' var, vet vi ikke. Som gjetning kan jo tjene, at han har vært prest i Verdalen. Den betydelige nedgang i skyld fra 2 markebol (16 ore) til 2 spand (6 ore) er vel en folge av svartedauen. Erkestolen må ha vært bygselrådig over gården, når den eiet en så betydelig del som 2 spand i den. Disse 2 sp. gikk ved refor masjonen over til Kronen og er i slutten av 1650-årene redusert til 1 sp. 2 ore, medens 2 ore 12 mkl. var beneficert Stjørdalens prestebord, formodentlig helt fra middelalderen. Gården var så i Kronens eie til i 1754, da den blev solgt til loitnant Aksel Motzfelt på Trones. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Haldor pa Fjolle betalt 2 lodd sølv og >■> lodd sølv for «barne pening». Han har altså hatt umyndiges midler til forvaltning. Videre har Haluordt i 1549 "betalt et slaktnaut i landskyld av 2 spand i Faalnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erke bispegods, og Haldor paa Follonn står samme år for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Endelig finner vi Haldor paa Folio i skib skattmanntallet av 1559. Denne mann har altså vært lenge på gården. I 1502 har Lauritz Follum betalt 1 daler i landbohold. I begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren Erik, fra omkring 1615 avløst av Oluf. Fra midten av 1630-årene har vi Anders, som var der ennu i 1666; han var da 61 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 kyr, 12 sauer og 3 svin. Gården må ved denne tid ha vært i forfall; ti den blev ved ma trikuleringen i 1669 foreslått avfelt helt til 1 sp. 1 øre. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Opsitter var dengang korporal Salomon, som formodentlig har vært der til i 1680-årene. Deretter har gården hyppig skiftet bru ker: I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Iver, og i 16QQ heter opsitteren Jon. Han hadde da brukt gården nogen år for av gift; ti det heter i 1696, at fogden på tinget opbod de av Hans Ma jestets gårder, som hadde ligget übygslet, om nogen dem for byg-
---- 339 Bind IV ---- sel eller hoiere avgift vilde ta, hvortil ingen sig innfant undtagen for Folioen, som Jon nu bebodde; denne tilbod en ungkar ved navn Bastian Jonsen (fra Ekloen?) å ta for bygsel. Antagelig er da Jon blitt nodt til å bygsle den. Bastian sees iallfall ikke lenge efter å ha bygslet Lund. Jon blev dog ikke lenge på Folioen. På tinget den 27. januar 1706 har fogden opbudt gården, og monsior Parm Frich, fenrik ved Verdalske kompani, blev da høistbydende og fikk den på 6 år mot en årlig avgift av 10 rdl. Festeseddelen er tgl. 23. oktober 1706. På tinget den 27. januar 1710 oplyses, at gården er brent, og Frich har da opgitt den. Den blev opbudt til bygsel; men ingen vilde ta den. Året efter fikk Anders Pedersen (gift med datteren på Ekren) bygselbrev, utstedt 12. oktober 1711, tgl. 25. januar 1712. Under krigen i 1718 opgir Anders å ha lidt følgende tap: Skade på skigarden, korn- staur og saltved opbrent 20 rdl. — sk. 8 tdr. bygg 18 » — » 16 tdr. havre 24 » — » 35 lass høi 17 » 48 » 3 kyr 10 » 48 » 2 småfe 1 » — » 3 små svin 1 » 48 » 1 skjud 5 » — » Gårdsredskap 2 » 48 » 2% tdr. tjære 4 » 48 Tilsammen 104 rdl. 48 sk. Av svenskene hadde han mottatt 8 rdl. Ovenstående fortegnelse tyder på, at Anders har drevet salt- kckning, muligens også tjærebrenning. I det hele tatt har han visst vært en driftig mann. Gården har han vel hatt på billige vilkår mot å bygge op de avbrente hus. I 1722 avholdtes besiktigelse til taksering av de an- vendte omkostninger mot den nytte skattefrihet. Der var da føl- gende bygninger, som blev taksert således: 1. En daglig bondestue med all innredning. . 24 rdl. 2. En låve med 2 kornstål 16 » 3. En høibod med 2 rum i 9 » 4. En ditto på den ytre side av porten 7 » 5. Et stort fjøs vest i gården 16 » 6. Et vedskjul 2 » 7. En stall med hjell over og et skjul foran . . 12 » 8. Et stabbur midt i gården 4 » Tilsammen 90 rdl.
---- 340 Bind IV ---- I 1723 blev skylden foreslått nedsatt med 1 øre 12 mkl., og komisjonen uttaler, at «ihvorvel denne gaard burde have større af felding, saa dog i henseende til dens kornvished og beleilige situa tion har man den ei hoiere kunnet affelde». Det oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog (det var på plassen Follostuen), skog til brenne og gjerde, ingen seter, Folio i 1888. Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius. slett bumark og en fjellslette, som sattes i en skatt av 4 sk. årlig. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Anders Pedersen kom i 1723 til Ekren, hvor han i 1728 sees å være stevnet av sin eftermann på Folioen, fordi han mot deres forlik hadde ført bort fra Folioen 40 lass svinetrøske, en stalldør, 4 vinduer m. m., da han flyttet derfrå. Nu har Ole Nilssen Lyng hatt gården i årene 1724 —26, de to siste år har han dog kun brukt halvparten; den annen halvpart brukte Tomas Larssen Skrove i 1725, Jens Henriksen i 1726, og i 1727 brukte Jens Henriksen og Jon Halvorsen gården i fellesskap. Så kom i 1728 korporal Ole Ellingsen Bunes, som var der til 1732; da døde han. På skiftet efter ham var aktiva 53 rdl. 3 ort og beholdningen 30 rdl. 5 sk. Den registrerte besetning var 2 he ster, 6 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer og 3 geiter. Avlingen var 18 tdr.
---- 341 Bind IV ---- havre og 9 tdr. bygg. Enken, Marit Toresdatter Hofstad, blev gift med Bård Pedersen og kom til Hofstad. Da «kongens ode gods» blev opbudt på tinget den 8. september 1736, bod Nils Pedersen for Folioen 12 rdl. årlig i 10 år og imid lertid å opbygge gården og sette den i stand mot å få bygselseddel for denne tid uten videre utgift. Men sersjant Anders Stub bod år lig Vi rdl. mere i samme tid og på samme vilkår forovrig. Han har da formodentlig brukt gården dette år. Om denne sersjant Stub oplyses forovrig et annet sted, at han bodde 27 år på Folioen. Mikkel Ellevsen Sende fikk fogdens bevillingsseddel for 10 år på Folioen mot årlig avgift og gårdens forsvarlige istandsettelse; den er utstedt 4. juni, tgl. 9. september 1737. Da leien var utlopet i 1746 oplystes, at husene var i forsvarlig stand, kun manglet de bordklædning. På tinget 3. september 1746 bod Mikkel 18 rdl. 1 ort i bygsel; men Baro Olsen Auskin bod 1 ort mere, og fikk også tilsagn på gården, men frasa sig den, hvorefter Mikkel Ellevsen og fon Olsen i fellesskap bød 16 rdl. årlig avgift foruten småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev for livstid. Jon fikk også byg selbrev på halve gården, utstedt 7. oktober 1748, tgl. 8. september 1740. Der må samtidig også være utstedt bygselbrev til Mikkel; ti stiftamtmannen sees å ha approbert et sådant; men der finnes intet tinglest. Heller ikke kan det sees, hvor det er blitt av Mikkel; men han kan ikke ha vært på gården lenge; ti straks efter har Nils An dosen vært på Folioen. Denne Nils bygslet i 1751 Indalen. Jon Olsen kjøpte Tuset i 1754. På auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjøpte løitnant Aksel von Motzfelt på Trones Folioen for 210 rdl. Han fikk skjøte 28. januar, tgl. 2. juni 1755, og brukte gården, til han ved skjøte av 8. juni, tgl. 15. august 1758, overdrog den til sersjant Iver Villiim sen Elnes for 400 rdl. Iver var en ganske velhavende mann: Skif tet efter ham i 1778 viser aktiva til et beløp av 805 rdl. 3 ort 10 sk. og en beholdning på 649 rdl. 3 ort 14 sk. Gården verdsattes til 550 rdl., og der var pantegjeld på den for 100 rdl. Der regi strertes jernkakelovn både i dagligstuen og sengestuen, og beset ningen var 2 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 17 geiter, 16 sauer og 2 svin Enken, Susanna Olsdatter, datter av Ole Ågesen Skrove, blev sittende med gården, som hun brukte ennu i 1801. Hun hadde ikke andre barn enn datteren Beret, som var gift med Lars Olsen Ek loen. Lars måtte i 1807 vike Ekloen for odelsmannen; derefter bod de han på Folioen til sin død i 1813. Ifl. bevilling av 11. november 1812 sått Beret i uskiftet bo efter ham. Ved skjøte av 7. februar 1814, tgl. s. d., overdrog hun gården til den eldste sønn, Ole Larssen, for 2333 riksbankdaler navne verdi. Beret forbeholdt sig dog å bruke den, så lenge hun ønsket, 22
---- 342 Bind IV ---- og siden skulde hun ha et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg og for til 2 kyr og 8 småfe. Kåret blev anslått til en verdi av 66 rbdl. 64 sk. navneverdi. Lars Olsen hadde efterlatt sig en ikke übetydelig formue; men sonnen gjorde ende på den. Allerede i 1821 måtte han inngå forlik med broren og svogrene, hvis arv efter foreldrene han sått inne med, og der måtte avholdes eksekusjon hos ham, før han betalte. I 1834 solgte han på arvefeste til Johannes Johannessen Follo valdet et stykke jord på 26 mål på myren mellem Follostuen og Prestegårds-gjerdet for 26 spdl. og 2 spdl. i årlig avgift. Et annet stykke festet han i 1835 til Jakob Pedersen Aksnes. Dette skjedde visstnok for å skaffe litt kontanter. Samme år hadde han overdratt bruken av Folioen for 1 år til Anders Jakobsen Jermstad og Ellev Larssen Jermstad, som det heter i kontrakten «af nodvendighed, fordi jeg af flere grunde ikke kan tilsaa gaarden dette aar». Samme år blev der holdt eksekusjonsforretning hos ham, hvorved Mor tinus Moe for en fordring på 86 spdl. 101 sk. blev gitt innførsel i gården, som taksertes til 1400 spdl. I 1835 bruktes gården under Kråg. Besetningen var da 2 he ster, 6 storfe, 12 sauer og 1 svin og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ifl. skjote av 16. august 1838, tgl. s. d., kjopte løltnant Bang gården for 1300 spdl. Synderlig bedre bruk kom den neppe i ved dette bytte av eier. Bang var ingen duelig jordbruker og Folioen later han til mest å ha forpaktet bort stykkevis og for et år ad gan gen. Det første år hadde Gundbjorn Faren hele gården i forpakt ning. Et stykke av den bygslet han i 1848 til skolelærer Johan M. Jonsen. Ved skjote av 29. desember 1848, tgl. 15. august 1849, over drog han gården til datteren, Emilie Bang, gift med skipper Hen rik Daae. Kjøpesummen var 1500 spdl. Men forholdene blev ikke bedre ved dette skifte av eier: I den følgende tid forekommer en rekke domme for gjeld, eksekusjoner 0.5.v., og tilslutt blev gården solgt ved auksjon til Anton B. Mon rad for 1800 spdl. (skjøte 8. februar, tgl. 9. februar 1858). Mon rad drev gården og bodde der, inntil han ved farens død i 1873 overtok Ekle. Den hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 24 storfe,-4 sauer og 6 svin, og utseden var 4 tdr. bygg, 32 tdr. havre og 16 tdr. po teter. Den hadde 5 husmannsplasser: I—2:1 —2: Follostuen vestre og ostre, 3: Follomarken, 4: Follo rodoen, 5: Follomyren. Plassene hadde en samlet besetning på 1 hest (på Follorodoen),
---- 343 Bind IV ---- 6 kyr, 23 sauer og 7 geiter og en utsed av Va td. rug, IV± tdr bvw 6% tdr. havre og 17% tdr. poteter. " Kråg dreves dengang som underbruk under Folio. I 1875 var gården bortforpaktet til Olaus Mikvold som lotte bruker. Monrad eiet det meste av besetningen, som da var 4 hester over og 1 under 3 år, 21 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden var 6 tdr. bygg, 37 tdr havre 'i> td. havre til grønnfor og 30 tdr. poteter. På de 5 husmannsplas ser var besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 24 sauer, 8 geiter og 3 svin og utseden 17 8 td. rug, Ws tdr. bygg, A X A tdr havre og \3% tdr. poteter. Ved skjote av 17. mars, tgl. 8. juni 1888, solgte Monrad går den til Jon Rostad for 15,800 kr., deri innbefattet losore for 800 kr Gården blev aldeles odelagt i skredet. Rostads hustru og 1 birn omkom. KRÅG Gårdsnr. 106. Navnet: pa Kraghe 1520. Kroge, Krock 1559 Krog 1590 Krag 1610, 1626. Krog 1664, 1723. Finnes neppe annetsteds, og navnet synes vanskelig å forklare Som en formodning kunde jeg nevne, at det kunde være krå (hun kjønnsord) = vrå, krog = det i navn så hyppige rå, idet g kunde være tilføiet i uttalen, som det undertiden skjer efter lang vokal saledes jevnlig i aag for aa i Nordland, i Mogen for Moen i en kelte sønnenfjelske bygder og i Haagølna, d. e. Haaøen i Askvold Skylden: I 1650 var skylden 2 sp. Den blev i 1669 nedsatt til 1 sp. Krag er således en av de meget få gårder, som ved denne leihghet fikk sin skyld nevneverdig nedsatt. Fra 1836 var skylden 6 dal. 4 ort 8 sk., i 1907 mk. 4,55, for delt pa 9 bruk, hvorav det storste var Lyngåsen ostre mk 325 Kråg blev fullstendig tilintetgjort ved skredet i 1893 —'dens skyld i 1907 var mk. 0,32 Eiere: Gården har — antagelig helt fra middelalderen — vært beneficert Verdalens prestebord. Under 6. november 1767 fikk løit nant Nikolai Mejer tillatelse til å makeskifte den til sig mot Hallan mellem. Makeskiftebrevet er utstedt og tinglest 20 februar 1768 Ved skjote av 15. februar, tgl. 20. februar 1769, solgte Mejer den for 500 rdl. til løitnant Tomas Lyng, som ved skjote av 30 mars 1775 overdrog den til prost Peder Krog for 700 rdl Ved auk sjon 8. juli 1780 i Peder Krogs dødsbo kjopte sønnen, kapellan
---- 344 Bind IV ---- Peder Kristofer Krog, gården for 810 rdl. (skjøte av 4. januar 1781, tgl. 21. februar 1782). Siden har den for det meste vært brukernes eiendom. Brukere: Oluff pa Kraghe har i 1520 betalt K> lodd sølv i ti endepenningskatt. I 1549 står Hoffuordth (Håvard) paa Krognn for 18 mark smør og 1 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 opfores Niels paa Kroge. Fra 1600-årenes begynnelse til omkring 1630 het opsitteren Mads. Efter ham kom Hemming til omkring 1655. Så var Ørje der en kort tid i slutten av 1650-årene. Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 3 sauer og 2 svin. Opsitteren i 1660-årene het Peder Olsen. Han var i 1665 36 år gammel. Det var siste år, han var der; ti i 1666 beboes gården av Søfren Pedersen Schjoldborg, en mann på 33 år og visstnok bror av lektor Kristen Pedersen Schjoldborg. Gården må ved denne tid ha vært i meget slett stand. Det sees foruten av den übetydelige besetning best av, at matrikulerings komisjonen i 1669 foreslo skylden nedsatt til det halve, og at dette blev approbert. Tienden sattes til { A td. bygg og 2 tdr. havre. Der var humlehave. Ledingen var l A rdl. og småtienden 1 ort. Efter dette store nedslag i skylden er det vel blitt tåleligere å være leilending på Kråg. Søfren opføres der ennu i tiendemann tallene i 1680-årene; men det tør vel være tvilsomt, om han vir kelig har vært der så lenge. I 1690-årene het opsitteren Nils. Det er formodentlig hans enke den Marit, som var opsitter på gården i 1711 og ennu i 1718 un der svenskenes innfall. Tapet ved denne leilighet beskrives således: Tilsammen 83 rdl. 24 sk. Av svenskene hadde hun i erstatning fått 3 caroliner. Fra 1719 har Ole Rellefsen brukt gården. Han blev det år gift med Ragnhild Nilsdatter, som formodentlig var datter av den tid ligere opsitter.
---- 345 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, om hvem oplyses: «har icke sæd». Den hadde skog til brenne og gjerde og noget til hustommer, ingen seter, ringe bumark, en fjellslette, hvor for betales 6 sk. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Ut seden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 1 bismerpd. grå erter, avlingen 17 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhoi og besetningen I I A hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjep per blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 8 mkl. «paa grund af dens korn vished». Ved bygselbrev av 29. januar, tgl. 4. mars 1743, bygslet biskop Hagerup gården til Ole Rellefsens svigersonn, Ole Olsen. Denne kjøpte i 1760 Nordre Aksnes, og der dode Ole Rellefsen i 1760, 79 år gammel. Sevald Sevaldsen Stiklestad fikk nu bygselbrev av prost Krog 8. februar, tgl. 20. februar 1759. Ved skifte i 1760 efter Sevalds hustru, Maria Olsdatter, registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 sauer, 10 geiter og 2 svin. Skiftet holdtes 5 oktober, og kornbeholdningen var da 9 tdr. bygg og 18 tdr. havre. Aktiva blev 82 rdl. 3 ort 10 sk. og beholdningen 45 rdl. 1 ort 22 sk. Hvordan gården er brukt i Mejers og Lyngs tid er übekjent; men i prost Krogs tid (1775—79) blev den drevet som underbruk under prestegården. Krog lot i sine siste leveår opfore bekvemme våningshus på Kråg; de var ennu ikke helt ferdige, da han dode. Da Peder Kristofer Krog var blitt eier av gården, tok han op hold der. Han var fra 1776 personellkapellan hos faren og fra 1780 til 1793 residerende kapellan i Verdalen, hvorpå han blev sogne prest på Frosta. Som underbruk drev han Lyngåsen ostre, som han kjøpte i 1786. Han var en meget dyktig jordbruker og fikk i 1797 den første sølvmedalje av Det kongelige danske landhusholdnings selskap for utvist flid i akerdyrkning og for opførelse av stengjer der, bygninger og tre anlagte kirke- og allfarveier på Kråg og på Frosta prestegard. Da Peder Kristofer Krog var blitt sogneprest til Frosta, solgte han ved skjote av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, Kråg til foged Samuel Andreas Lind for 2900 rdl. Denne innrettet sig herskaps messig på Kråg og drev Lyngåsen som underbruk. I anledning av et andragende om å fritas for dobbelte skatter av underbruksgården oplyses i 1805, at Kråg i Linds tid «har mod taget en forbedring, der omtrent kan kaldes mageløs, saaledes at ingen gaard i Værdalen kan dermed sættes ved siden». Husene på Lyngåsen hadde han flyttet til et bekvemmere sted og dels op ført av nytt.
---- 346 Bind IV ---- For at man kan få et begrep om, hvordan den flotteste gard i bygden var utstyrt med hus, hitsettes en beskrivelse fra 1806, da gården blev taksert for assuranse: 1. En stuelån på gårdens nordside, bestående av dagligstue med 5 fag vinduer, innvendig malt gul, blå og hvit; ved siden herav et sengkammer, rødmalt med 2 fag, derved et annet værelse med 1 fag, blå vannfarve, der kaltes folkenes stue. Forstue med trapp for op gangen til overværelsene, et lite vindu med 6 store ruter. Pa for stuens østside en stue, innvendig blå hvit, 2 fag. Ved den nordre side et spiskammer, 1 fag. Mellem sistnevnte og folkestuen et kjøk ken, 1 fag. I dagligstuen en toetasjes jernovn, i sengkamret 1 do. mindre, i folkestuen en enkelt, : : blåstuen en 3-etasjes. Under en liten muret kjeller. 5 overværelser, hvori kontor med 2-etasjes ovn, jom fruens kammer med 1 do., på salen over blåstuen en 2-etasjes. Disse overværelser inneholder 10 fag kittvinduer likesom underværelsenes av engelskglass. Bygningen ny bordklædt «meget smuk», hvilken han nu forehaver å male hvit med oljefarve. Mørkelofter. Hollandske tak sten. Dagligstuen og sengkamret panelt, den første blå, det siste brun eller rød. — Takst 1500 rdl. 2. På østsiden en ny bygning, opført av Lind med storstue, 6 fag engelsk glass, panelt, blåmalt, dobbelt loft, hvitmalt, 3-etasjes ovn. Overværelser, en sal samt kammer, 6 fag. Utmerket kjeller, muret, 12 alen i kvadrat, 4 alen høi, i 3 avdelinger. Forstua med 2 enkelt fag. — Takst 1200 rdl. 3. Størhus 150 rdl. 4. Sidebygning, opført av Lind for 9 år s den. (Melkekammer, bod o. 1.). 400 rdl. 5. Fehus, 2 år gammelt, til 20 voksne naut, 42 alen langt. 500 rdl. 6. Fehus, opført for 5—6 år siden med 14 båser. 80 rdl. 7. En bygning, 51 alen, hestestall til 10 rum, kornlåve. I stallen finnes en seng for 2 drenge å ligge i. Hvad stall og fehus angar, overgår neppe noget i Nordre Trondhjems amt samme i rummelig het, bekvemhet og livlighet. 500 rdl. 8. En bygning 50 alen lang med kammer, 3 fag kronglass, de 2 til nord, 1 til vest, drengestue, 2 fag, med en ualmindelig stor ovn og skorsten, loftrum avpanelt, vedskjul, vognremisse, rulleloft. 600 rdl. 9. Matstabbur. 80 rdl. 10. Et større stabbur. 100 rdl. 11. En lån, opført for 4 år siden til korntørkmg, røkehus for kjøtt og flesk m. m. 16 al. langt, torvtak. 60 rdl. 12. Kvernhus opført for 8 år siden, drives ved overfallsvann, hvortil en demning. 600 rdl. 13. Smie. 40 rdl. Samtlige gårdens hus blev verdsatt til 5810 rdl. Ved en takstforretning i 180 Q blev Kråg verdsatt til 8500 rdl. <og Lyngåsen til 2000, hvilket Lind fant var en tredjedel for lite,
---- 347 Bind IV ---- idet han henviste til den forrige takst, hvorved alene husene på Kråg var verdsatt til 5810 rdl. I 1807 kjøpte Lind Lille Fleskhus på auksjon. Foged Lind hadde kun et barn, en datter, som blev gift med loitnant Johan Bang. Denne arvet foged Linds eiendommer og ov rige formue og satte den efterhvert overstyr. I 1818 kjøpte Bang Maritvold på auksjon og tok bopel der. Denne gard solgte han i 1841. I 1816 kjøpte han Gudmundhus; den blev ham frasolgt ved tvangsauksjon i 1839. Folioen hadde han fra 1838 til 1848, da han overdrog den til sin datter. Mo kjøpte han på auksjon efter proprietær Brun i 1833. Av Kråg overdrog han i 1819 gårdens våningshus og have samt 8 mål jord og 30 lass brensel årlig av Lyngåsens skog til amtmann Elster. Eiendommen forovrig var overdratt en mann til lottebruk. Allerede Bangs disposisjoner med dette lottebruk er et godt eksempel på, hvor somlet han var. For 181 Q hadde han for paktet Kråg for 1 år til Ole Lille Longdalen og Tomas Eklesøien; men da disse kom for å ta gården i bruk, viste det sig, at den tid ligere forpakter hadde kontrakt også for dette år. Bang begynte dog å tilsa en åker for, som han sa «at hjælpe til at faa gaarden 1 bruk»; men dette tok den tidligere forpakter vidner på, så Bang måtte slutte med såningen. Han gav dem isteden anvisning på Gudmundhus, hvad de dog ikke fant sig tilfreds med, men sak sokte ham, hvorpå han blev domt til å betale dem det utbytte, de kunde antas å ha tapt efter uvillige menns skjønn. Dessuten blev han idømt 40 spdl. i omkostninger. Det blev således ikke videre inn tekt for Bang av Kråg det år. Og et annet eksempel: Bare et par år efter, at han hadde kjopt Maritvold, og medens hans formuesforhold ennu må ha vært me get gode, hadde han fått alt i slik uorden, at der blev foretatt ar restfcrretning i hans gårder. Obligasjoner blev misligholdt, skat ter ikke betalt, kort sagt: denne mann har fra første stund av mang let enhver evne til å holde rede på sin økonomi. I 1820 forpaktet Elster hele gården mot en årlig avgift av 250 spdl. Elster lot den drive ved lottebruker, hvorav den første var Sivert Siv ertsen, som døde der allerede i 1822. Han omkom sam men med sin 7 år gamle sønn ved på en liten flåte å sette over en dyp vannpøl, som var dannet ved at et lite jordskred i Krågs hjem memark hadde demmet op Follobekken. Ved en takst i 1823 blev gårdens bygninger verdsatt til 2370 spdl., hvorav hovedbygningen 800 spdl. I 1835 var gårdens be setning 4 hester, 8 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
---- 348 Bind IV ---- Amtmann Elster dode på Kråg i 1843. Bang bygslet under 14. juni 1840, tgl. 5. februar 1851, den under Kråg og Lyngåsen liggende seterhavning i Stortjonfjellet til eieren av Ekle og Hallem (Johs. G. Monrad). Monrad hadde en 3. prioritets obligasjon i Kråg, og da Bang vel neppe har kunnet klare å innfri denne, solgte han gården med Lyngås ostre til Monrad ved skjote av 8. februar, tgl. 9. februar 1853. Kjopesummen var 2100 spdl. Kråg blev så drevet scm underbruk under Folio, som beboddes og bruktes av A. B. Monrad. I 1865 opfores gården uten besetning og utsed. Den hadde 2 husmannsplasser, Sand og Krågshaugen, med en besetning på 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av M td. bygg, 2% tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 finnes Kråg overhodet ikke nevnt. Ved skjote av 16. november, tgl. 17. november 1891, solgte A. B. Monrad gården (deri innbefattet 2 tidligere fraskilte parter, Gran og Egge) samt Trygstad lille og Lyngåsen til Ove Nilssen Haugskot. Prisen for samtlige disse eiendommer var 11,200 kr. Fraskilte parter: Krågsmoen, gårdsnr, 106, bruksnr. 4, blev utskilt fra Kråg ved skyldsetningsforretning av 12. juli, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 4 ort 23 sk. (ny skyld mk. 1,81), og av A. B. Monrad solgt for 1300 kr. til Lorents L. Berg ved skjote av 7. februar, tgl. 13. februar 1885. Lorents overdrog den i 1801 for 1450 kr. til Anto nius Pedersen Eklo. (Skjote 13. juni, tgl. 12. august). Eiendom men blev odelagt ved skredet i 1803; i 1007 var skylden mk. 0,10. Gran, gårdsnr. 106, bruksnr. 5, blev skyldsatt 5. juni, tgl. 22. juni 1870, for 3 ort 7 sk. (ny skyld mk. 1,22). Hvordan den så blev brukt, inntil Monrad i 1801 solgte den sammen med Kråg til Ove Haugskot, er übekjent. Ved skjote av 26. mars, tgl. 2. april 1802, solgte Ove Haug skot eiendommen med forskjellige rettigheter i Lyngåsmarken til Tore Olsen Eklovald for 1000 kr. Også Gran blev odelagt ved skredet — i 1007 var skylden mk. 0,06. Egge, gårdsnr. 106, "bruksnr. 6, blev fraskilt samtidig med Gran og skyldsatt for 1 dal. 3 ort 20 sk. (ny skyld: mk. 3 24). Heller ikke om denne eiendom finnes nogen oplysninger, for den i 1801 blev solgt til Ove Haugskot, som ved skjote av 14. mai, tgl. 21. juni 1802, overdrog den til Anders Larssen for 2400 kr. Ved skredet blev den aldeles odelagt — skylden i 1007 var mk. 0,10.
---- 349 Bind IV ---- MO Gårdsnr. 107. Nav net: a Mohe 1313. Moo 1520. Mo 1559. Mou 1590. Mo 1610. Mou 1626. Moe 1664, 1723. Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 20 mkl., i 1669 nedsatt til 1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var den 8 dal. 12 ort 15 sk., i l c )07 mk. 12,23, fordelt på 10 bruk, hvorav Mo nordre, bruksnr. 1: mk. 3,51, Mo søndre, bruksnr. 2: mk. 5,34. Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 6 oresbol «af moom». Det kan ikke være tvil om, at dette gjelder Mo, da gården kommer umiddelbart foran Lyng (gårdsnr. 17. 2). Kaus mo, som i eldre tid også ofte kalles Mo, er hos Aslak Bolt kalt Kausamoe. Gården finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker. Efter re formasjonen har den vært beneficert lektor ved Trondhjems kate dralskole, hvilket kunde tyde på, at den har vært tidligere kapitels gods. I kapitlets jordebok finnes imidlertid kun X> ore av «Moo»; det er opført under «Commwns landskyld», d. v. s. tillå korbrødre nes felles bordhold. I 1650 var eiendomsfordelingen følgende: Lektoratet 2 ore 16 mkl. og bygselretten Domkirkens kapellani Stiklestad kirke 20 » 8 » Tilsammen 1 sp 20 mkl Ved avfelningen i 1669 er det kun kapellaniets part, som er re dusert, nemlig til 12 mkl. Dette er muligens bare en beriktigelse, således at kapellaniets part i virkeligheten har vært 12 mkl., og i så fall er vel parten nettop det tidligere halve ore kapitelsgods. Ved kongelig bevilling av 30. desember 1746 fikk løitnant To mas Ellingsen Lyng tillatelse til å makeskifte til sig Mo mot Mik vold og Flyan. Siden har den omtrent alltid vært brukernes eiendom. Brukere: Æirik a Mohe nevnes i 1313 i en sak angående Lyng. Han er den eneste kjente opsitter fra tiden for svartedauen. Erik pa Moo har i 1520 betalt 1 Yi kvintin sølv i tiendepenning skatt. Dette gjelder Mo, da han er opført under Lyngs sogn. Oregers paa Mauffue står i 1549 for 8 mark smør og % vog mel i leding. Han kommer i manntallet umiddelbart efter Kråg
---- 350 Bind IV ---- I skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Mo mellem Haga og Stiklestad. Svend het opsitteren på Mo fra begynnelsen av 1600-tallet og helt utover til slutten av 1640-årene. nfter ham kom kapellanen, hr. Erik Olsen Schancke; han var der i 1650 og er formodentlig dod i begynnelsen av 1660-årene. (Se: Oeistlighet). Mo, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum. Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut, 3 geiter, 6 sauer og 2 svin. I 1663 har Schanckes enke, Sofia Eriksdatter Blix, gården. Hun var der ennu i 1665. Så blev hun gift med Schanckes efter folger, kapellanen Jens Kristoffersen Svaboe; han hadde den i 1666 og har brukt gården en tid efter, at han i 1670 var blitt ut nevnt til vicepastor; ti han cpfores der ennu i skattelisten for 1671. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl., og denne betydelige nedsettelse er blitt tatt tilfølge. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til X> rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Svabces eftermann i embedet, Jakob Jakobsen Lund, brukte også Mo, iallfall til i 1682. Senere bodde han på Haug. Fra midten av 1680-årene bruktes gården av fenrik Fredrik Kristian Oldesloh, som antagelig har vært der, til han i 1704 flyt tet fra bygden. Oldesloh var fodt i Norge omkring 1655, og kom inn i armeen 14 år gammel, idet han i 1707 oplyser å ha tjent 38 år ved rytteriet og dragonene. Han var da 52 år, gift og hadde 3 barn. Han blev fenrik ved de nasjonale dragoner i 1686 og det er
---- 351 Bind IV ---- vel da, han er kommet til Mo. I 1701 blev han fenrik ved Norden fjeldske dragonregiment, premierloitnant ved samme regiment, Sparbu kompani 1703, kaptein ved Nordenfjeldske landdragoner, Stjordalske kompani 1711. Fra 1720 hadde han 5 rdl. måneden i pensjon. Sevald Bårdsen fikk bygselseddel på Mo av lektor mag. Simon Dør på Mo. Fot. E. Musum. Hof 20. februar, tgl. 13. juni 1705. Han blev forlikt med lektor om 16 rdl. i bygsel, men har formodentlig ikke greid å betale dette. lallfall har han ikke vært der mere enn et par år. Så kom atter bygdens kapellan dit, idet hr. Anders Nilssen Aalboro fikk bygselseddel av fogden 16. mai 1707, tgl. 24. oktober s. å. Han var på Mo, til han i 1716 blev utnevnt til sogneprest til Leksviken. Hans efterfølger, kapellanen Hans Europpidan,. som blev ut nevnt i desember 1716, brukte også gården, til han i 1731 blev forflyttet til Leksvikens sognekall efter Anders Nilssen Aalborg. Der finnes ingen opgave over svenskenes ødeleggelser i 1718 vedkommende denne gard. Dette kan jo bety, at kapellanen ennu ikke var flyttet dit, og at gården således var übebodd. Vi vet nem lig ikke nøiaktig, fra hvilken tid Europpidan bygslet, da protokol lene fra denne tid er forsvunnet. Vi vet dog, at han bodde der i 1719. Det heter om gården i matrikulen av 1723, at den har skog til brenne og gjerdefang, seter 1 mil borte, meget ringe utmark og «lider skade af en beck komer fra Krogens gaard». (Det er den
---- 352 Bind IV ---- senere fra Verdalsskredet så sorgelig berømte Follobekk, som alle rede dengang har brutt på Mos grunn). Forøvrig betegnes går den som «letvunden og maadelig vis til korn». Utseden var 1 bpd. rug, 1 Yx tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 36 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 X> hest, 6 kyr, ig,*_ii x/ - 11 \_ oi ? \J xx yx , 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til !4 skjep pe rug, 4 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 12 mk. ost. Der blev ikke fo reslått nogen foran dring i skyledn. I Europpidans tid blev en gammel tvist om grensene mellern Mo, Lyng og Haga bilagt. Ved en åsteds forretning av 4. sep tember 1730 blev der efter vidneførsel op gått grenser og hug get merker. Seva/d Sevaldsen fikk bygselseddel på Mo av biskop Hage rup 18. oktober 1735, tgl. 5. mars 1736. Han har ikke vært der lenge; ti under 20. november 1739, tgl. 4. mars 1740, fikk Ole Sevaldsen (den senere lensmann Ole Leirfald) bygsel- Gammel brandmur på Mo. Fot. E. Musum. seddel av biskop Hagerup. — Da Tomas Ellingsen Lyng i 1746 fikk bevilling til å makeskifte til sig Mo, var ennu Ole Sevaldsen der og fikk fremdeles bli. I bevillingen heter det nemlig: «Dog ville vi allernaadigst, at beboeren paa gaarden Lyng ikke maa udvise op sidderen paa Moe, Ole Sevaldsen, fra hans nu havende bygsel». Ole hadde imidlertid i 1745 kjøpt Vestre Leirfald, men han har brukt Mo ennu i 1747, dette år sees han nemlig å ha stevnet Tomas
---- 353 Bind IV ---- Lyng, som han beskyldte for å ha flyttet gjerdet mellem Mo og Lyng og tilegnet sig 12 mål åker og eng, som tilhørte Mo. Efter at Ole Sevaldsen var flyttet fra Mo, har Tomas Lyng formodentlig drevet gården endel år som underbruk under Lyng. I 1757 bygslet han den til Baro Sevaldsen Stiklestad (bygselbrev Major Elling Lyng Fru Katarina Rebekka Lyng, f. Mejer. 1792. 1792. av 17. februar, tgl. 21. februar); men da denne i 1766 flyttet til Leirfald, gav han sin sonn (den senere major) Elling Lyng, byg selbrev på gården 29. mars, tgl. 15. august 1766, og ved skjote av 15. februar, tgl. 21. februar 1781, overdrog han gården til ham for 800 rdl. Elling Lyng blev utnevnt til sekondløitnant i Nordenfjeldske dragonregiment 1773, titulær premierløitnant 1782, titulær ritt mester 1791 med anciennetet fra 11. desember 1780, virkelig ritt mester 1795, fikk avskjed med 120 rdl. i årlig pensjon 1797, pen sjonen blev forhoiet med 20 rdl. 1798. Han fikk majors titel i 1800. Major Elling Lyng foretok mange forbedringer på Mo. Den store hovedbygning, som ennu står, er opført av ham; den bærer over hovedinngangen hans og hans hustrus initialer E. L. C. R. M. (d. e. Elling Lyng og Catharina Rebekka Mejer). samt årstallet 1783. Til gården hørte i 1807 to uteng mellem Reppe og Skrove; disse leiet han dette år bort til foged Lind mot en årlig leie av 18 rdl.
---- 354 Bind IV ---- Omtrent ved den tid, major Lyng overtok Mo, blev der anlagt en vei mellem denne gard og Lyng. Vedlikeholdet blev ved Sor Lyngs salg i 1784 til Åge Jakobsen pålagt denne. (Se Lyng). Ved testamente av 27. desember 1807 skjenket major Elling Lyng 2000 rdl. til gavn for Verdalens prestegjeld. Ved auksjon 24. november 1817 i boet efter majorinne Lyng blev Mo solgt til rittmester Mandnip Ålstnip for 8520 spdl. Al strup var fenrik å la suite i Trondhjemske infanteriregiment fra 1799, blev virkelig fenrik 1801, kornett å la suite i Trondhjemske dragonregiment 1801, virkelig sekondloitnant 1804, premierolit nant 1808 med anciennetet fra 28. januar s. å. Regimentet kaltes fra 23. februar 1811 for Trondhjemske dragonkorps. Han blev re serve rittmester med anciennetet fra 28. januar 1813, forblev i Norge efter adskillelsen og dode på Mo i 1823. På auksjon efter ham den 24. mars 1824 blev gården solgt til Lars Kristensen Haugan av Bynesset for 2160 spdl. og et kår til fru Alstrup, be stående av 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 130 vog godt hoi, 100 vog havrehalm samt sommerhavning for 2 kyr og 6 småfe. Skjotet er av 4. februar, tgl. 7. februar 1826. Enkefru Alstrup bodde på Mo til sin dod. Ved skjote av 13. august, tgl. 15. august 1832, solgte Lars Kristensen gården til proprietær Didrik Brun av Trondhjem for 1800 spdl. Der heftet da på eiendommen 1000 spdl. til fru Lyngs legat. Straks Brun var kommet i besiddelse av Mo, skjotet han på arvefeste Øvre Moenget til Johannes Olsen Snausen for 100 spdl. og en årlig avgift av 1 spdl. Brun var gift med Rebekka Dorotea Ohlberg av Trondhjem. Deres sonn, den senere så beromte skuespiller Johannes Finne Brun, er født på Mo 10. mars 1832. Han er dopt i Stiklestad kirke og fru Alstrup bar ham til dåpen. Brun og frue levet ikke godt sammen: I 1833 sokte fru Re bekka skilsmisse fra sin mann, og der blev i den anledning avholdt skifte. Mo blev solgt ved auksjon 16. desember 1833 til loitnant Johan Bang for 1500 spdl.; han fikk skjote 28. mars, tgl. 9. april 1835. Det meste av losoret blev også solgt, hvorved boets aktiva kom op i 2208 spdl. 16 sk.; men der var megen gjeld, hvoriblandt panteheftelser på gården til et belop av 1120 spdl., og boets be holdning blev derfor bare 657 spdl. 4 ort 6 sk. Brun tor ha hatt nogen interesse for og kyndighet i landbruk. Herpå tyder hans i registreringen opregnede "bibliotek, som inne holder endel boker om landbruk, myrdyrkning, teglverksdrift etc. Men han har neppe funnet anledning til å bringe meget derav i anvendelse på Mo, hvor han var så kort tid. Dessuten forte han et mindre ordentlig liv, hvilket var grunnen til fruens skilsmisse
---- 355 ----
---- 356 Bind IV ---- begjæring. Vi kan dog forstå, at han har vært i besiddelse av en god del av det freidige humor, som sonnen arvet i så rikt mål og anvendte under sin lysende kunstnerbane. På skiftesamlingene i anledning av fruens skilsmissebegjæring er dette tildels kommet frem på en sådan måte, at den hoitidelige skifterett uttrykkelig Johannes Bruns staty utenfor Nasjonalteatret, Oslo. Fot. Ingeniør N. Lefring. finner å burde konstatere, at «dette er hr, Bruns egen protokollation». På disse skiftesamlinger optrådte Brun med kurator. Ved forlik mellem partene den 9. august 1833 forplik tet Brun sig i tilfelle av se parasjon å betale hustruen 50 spdl. samt dessuten bi dra til barnets underhold 25 spdl. årlig til dets fylte 18de år, hvilket Brun senere gjor de vanskelio"heter ved, men som retten avgjorde i hen nes favor. Hun tok imidlertid sin skilsmissebegjæring tilbake. Ved den endelige skiftesam ling 2. september 1834 blev fremlagt en skrivelse av 11. juni s. å. fra Brun, hvori meddeltes, at det ophevede ekteskap påny var stiftet, hvorfor han anmodet om å få sig boet overdratt, hvilket også skjedde. Ved tellingen i 1835 er ikke Mo nevnt; den dreves vel dengang som underbruk. Da Bang var blitt eier av Mo, har han tildels drevet den som underbruk under Kråg og dels forpaktet den bort helt eller stykkevis. Moenget sees Erik Trygstad å ha hatt og forpaktet bort videre. Som eier av Mo har Bang hatt konflikter med enkefru Alstrup, som i egenskap av kårkone på gården jevnlig synes å ha hatt vanskeligheter med å få sine kårprestasjoner av ham. Det er blitt til, at Bang har mattet få dom på sig og har fått utrede omkost ningene.
---- 357 Bind IV ---- Efter Bangs død solgte enken gården til Olaus Nilssen Haug skot for 1850 spdl. (Skjøte 5., tgl. 6. februar 1856). Olaus delte gården i to, idet han seiv beholdt en halvpart, Mo nordre, og overdrog den annen, Mo søndre, til sin bror, Johan Nikolai, for 900 spdl. ved skjøte av 14., tgl. 15. august 1860. De blev skilt i matrikulen ved forretning av 12., avhjemlet 14. august 1869, hvorved hver av dem blev skyldsatt for 4 dal. 12 sk. og Moenget for 1 ort 15 sk. MO NORDRE Gårdsnr. 107, bruksnr. 1. Olaus Nilssens part hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16 sauer, 3 geiter og 2 svin, og utseden var 17 s td. rug, 2 tdr. bygg, 13U tdr. havre og 11% tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Momoen, med et samlet husdyrhold på 1 ku og 3 sauer og en utsed av 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 17 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden U td. havre til grønnfor og 11 tdr. poteter. Der var nu kun 1 husmannsplass, uten beset ning, men med en utsed av Ve td. bygg, Va td. havre og IM> tdr. poteter. Olaus Nilssen hadde ingen barn. Hans enke, Anne lvers datter, blev gift med Elling Pedersen Trygstad, og denne solgte gården til Annæus Anderssen Jermstad ved skjøte av 16. mars, tgl. 4. april 1888, for 3550 kr. og et kår av årlig verdi 250 kr. I salget fulgte løsøre for 800 kr. Annæus hadde gården til 1913, da Jon Gundersen kjøpte den. Dennes sønn, Oskar Jonsen, overtok den i 1927. MO SONDRE Gårdsnr. 107, bruksnr. 2. Besetningen på denne gard var i 1865 2 hester, 3 storfe, 10 sauer og 1 svin og utseden X/ h td. rug, \V<i tdr. bygg, 10 tdr. havre og 7V 2 tdr. poteter. Den hadde følgende 7 husmannsplasser: 1: Moenget, 2: Moaunet, 3: Mohaugen, 4: Momoen, 5: Gryb sveet, 6: Støbsveet, 7: Kolshaug. På disse føddes 2 kyr, 21 sauer og 4 geiter og såddes Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 12% tdr. poteter. I 1875 hadde gården en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ung naut, 11 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var nu 8 hus mannsplasser med en samlet besetning på 4 kyr, 1 ungnaut, 28 2,5
---- 358 Bind IV ---- sauer, 4 geiter og 4 svin og en utsed av 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre og 18% tdr. poteter. Efter Nikolai Haugskot hadde sonnen, Elisæus Nikolaisen, går den. Denne var ikke gift. Ved hans dod overtok hans to søstre den. Da disse dode kjopte Andreas Hojem fra Frol gården, som han i 1810 overdrog til sonnen, Martin Andreassen. Den er på ca. 140 mål og for 2 hester og 7—B naut. Fraskilte par ter: Moenget, gårdsnr. 107, bruksnr. 3, skyld 1907: mk. 0,84, er som for nevnt skilt fra' Mo av Didrik Brun, som skjotet på arve feste «et indgjærdet stykke jord, Øvre Moenget», til Johannes Olsen Snausen for 100 spdl. og en årlig avgift av 1 spdl. Skjotet er av 14., tgl. 15. august 1832; men eiendommen er forst skyld satt i 1869, da Mo nordre og sondre blev skilt fra hverandre, og fikk da en skyld på 1 ort 15 sk. Ved skjote av 15. august 1861, tgl. 6. februar 1862, solgte Johannes gården for 100 spdl. til Gund bjørn Eriksen. Den hadde i 1865 en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsed av U td. bygg, V? td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku, 1 sau og 1 svin og utseden Va td. bygg, V-i td. havre og I V-2 tdr. poteter. . Gundbjorn solgte til Ole Eriksen Fisknes for 800 kr. lfl. skjote av 26. juni, tgl. 12. august 1885. Moan gårdsnr. 107, bruksnr. 4, blev skilt fra Mo sondre ved forretning av 5., tgl. 15. august 1876, skyldsatt for 2 ort 1 sk. og solgt ved skjote av 6. mars, tgl. 16. mars 1877, fra Nikolai Nilssen Mo til Peder Johannessen for 840 kr. Peder hadde eien dommen bare et par år; så blev den solgt ved auksjon til Marti nus Jonsen Mikvold for 2320 kr. (Skjote 3. mai, tgl. 16. mai 1879). Moaker, gårdsnr. 107, bruksnr. 5, blev fraskilt Mo sondre ved skyldsetningsforretning av 17. juni, tgl. 13. august 1889, og skyld sått for 1 ort 6 sk. (ny skyld mk. 0,49), hvorpå Nikolai Nilssen solgte den for 500 kr. til Magnus Larssen Tokstad ved skjote av 13. august, tgl. 16. november s. å. Mo litle, gårdsnr. 107, bruksnr. 6, blev skilt fra Mo nordre 21. juni, tgl. 13. august 1889, skyldsatt for 19 sk. (rev. mk. 0,32).
---- 359 Bind IV ---- HAGA Gårdsnr. 108. Navnet: i Haga 1303. i Hagha, Haga 1325. Haffgard (!) 1520. Hoge, Huoge, Haage 1559. Hage, Haffue 1590. Hage 1610. Hag ge 1664. Hage 1723. Hagl (hankjønnsord), innhegnet jordstykke, havnegang. Fin nes i samme form ofte på Østlandet. Nutidsformen må være dativ og kan neppe være fremkommet ved likedannelse av vokalene, hvor ved der vel efter dialekten vilde være fremkommet Haga Skylden: I 1650 var det 2 Haga-gårde. Den ene skyldte 1 sp. 2 øre 4 mkl., den annen 1 sp. 1 øre, tilsammen 3 sp. 4 mkl. Før 1693 var de avfelt 1 sp. 4 mkl. (forst approbert 25. juni 1703), hvorefter skylden altså blev 2 spand. Gården opfores da under ett nummer med navnet «Over og Nederhage». I 1836 var Haga delt i 5 parter med folgende skyld: Altså for samtlige Haga-gårde tilsammen 17 dal. 1 ort. 11 sk Haga nordre østre blev i 1844 avfelt til 6 dal. 5 sk. Ekre: Om eiendomsforholdene før 1400-tallet vet vi intet. En gang i løpet av 1400-årene har Erkestolen erhvervet 1 spand i går den, som erkebiskop Gaute igjen byttet bort mot % markebol i «Aloltaholm», hvilket formodentlig betyr Overholmen. Dette spand var dog kun en mindre part av gården, så Erkestolen kan ikke ha hatt bygselretten. Gården ser ut til å ha vært bonde gods i begynnelsen av 1600- årene, idet opsitterne har skattet for en odelspart, som iallfall om kring 1630 var så stor, at bygselretten kan ha fulgt den. 1 øre opføres i 1549 under Holms gods, så klostret på Mnnk tiolmen må ha eiet en part i gården.
---- 360 Bind IV ---- I løpet av 1630-årene er Haga blitt proprietærgods, idet Mats Pedersen har erhvervet 1 sp. 4 mkl. i Nedre og 1 sp. 1 øre i Øvre Haga. Dette makeskiftet han i 1640 til Kroneri, som derved med det nevnte ore av Holms gods blev eier av 2 sp. 2 øre 4 mkl. og bygselretten. En liten part på 1 ore var beneficert Stiklestad kirke. Efter avfelningen var således eiendomsfordelingen: Krongods 1 sp. 2 ore 8 mkl. 16 » Stiklestad kirke Tilsammen 2 spand. Ved en auksjon i 1754 over krongods blev gården solgt til op sitterne, Bertel Hanssen og Bård Olsen, og har siden vært bruker nes eiendom. Brukere: Den forste opsitter, som er nevnt, er Eirikr j Haga, som i 1303 gikk i borgen for Aslak på Lyng for det gods, denne hadde tatt fra korbrodrene. Så har vi i 1325 Vegarbr i fiagha, Jvar ok fon i Haga, som var med å dele Lyng mellem Sigurd Jons søn og Vigleik Aslakssøn. (Se Lyng). Det ser altså ut til, at det allerede dengang har vært minst to Haga-gårde. Ivar og Jon er formodentlig sonner av Erik og har brukt gården i fellesskap ef ter ham. _ . Så går der 200 år, hvori vi intet vet om brukerne. Forst i 1520 får vi vite noget av manntallet over tiendepenningskatten. Efter dette har Ewend j Haffgard betalt x k mark og Jon jbidem 2 lodd sølv og 2V2 lodd sølv for «barne peningh» og 1 lodd sølv for sin «huskone». At dette gjelder Haga, er utvilsomt, da gården står under «Lliogz», d. e. Lyngs sogn. Efter lensregnskapet av 1549 har Niels betalt 2 vog mel 1 land skyld for 1 ore i Hougann tilhørende Holms gods, og Niels paa Hoggnn står samme år for 1 pund smør og 1 vog mel i leding samt Oluff paa Nederhougnn for 8 mk. smør og V-> vog mel. At Hoggn her betyr Haga er sikkert: Den står mellem Trygstad og Bjørken. Vi ser ,at der allerede dengang har vært et Øvre og Nedre Haga. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Agnis paa Hoge og Haluord paa Huoge. I begynnelsen av 1600-årene var Laurits opsitter på Øvre og Oluf på Nedre Haga. Laurits har vært der til henimot 1640 og skattet for 1 sp. 1 øre odelsgods, som tilhørte ham og Birgitte Stik lestad. Før 1640 er han avløst av Jon, som har vært der til sin død i begynnelsen av 1660-årene. 1 1665 er enken opsitter.
---- 361 Bind IV ---- Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 14 naut, 6 bukker, 2 geiter, 16 sauer og 2 svin. I 1666 har gården fått ny opsitter, kornett Pens. Gårdens skyld var 1 sp. 2 øre. Oluf på Nedre Haga er allerede for 1615 avlost av Erik (mu ligens sonnen), som har vært på gården til henimot 1640. Han skattet for 2% ore odelsgods, som i 1624 tilhorte Jakob Skjervåg på Inderøy. Efter Erik kom så Oluf til omkring 1660. Han tor være fore gåendes sonn. Besetningen var i 1657 2 hester, 12 naut, 1 bukk, 3 geiter, 9 sauer og 1 svin. Efter Olufs død blev gården i 1661 bygslet til Oluf Jonsen, som «skal egte paaboende enke». Han var i 1665 36 år og mu ligens sonn av Jon på Øvre Haga. Han betalte 17 rdl. i bygsel for de 4 øre. Lenge har han ikke vært der; ti for 1669 er begge Haga-gårdene slått sammen til én, idet Pens på Øvre Haga, som nu var avansert til løitnant, også har tatt Nedre Haga i bruk. Går den går nu i den følgende tid under navnet «Over og Nederhage». Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til 2 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til Yz rdl. Der var humlehave. Om nedsettel sen av skylden heter det: «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet». I 1680-årene er lensmann Nils Brun leilending på gården. Hvad tid han kom dit kjennes ikke nøiaktig. Før han blev lens mann, hadde han vært hos sorenskriver Ehm. Brun har oiensynlig spillet en viss rolle i bygden, også efter at han var blitt nødt til å gå av som lensmann. Han later til å ha hjulpet bonderne med skriv ning, når de hadde noget utestående med hverandre eller særlig med ovrigheten. Da han var en bitter fiende av presten, har det vel vært ham en fryd å hjelpe, hvor det gjaldt klager over eller uenighet med denne. Og Tomas Scheen, som var en så steil per sonlighet, tok naturligvis hansken op. Der er da også ting, som tyder på, at forholdet mellem de to har grenset inn på det skanda løse, spesielt da også lensmannens dotre tok del i striden. I begynnelsen av 1700-årene var kampen mellem dem blitt stå ende. Presten hadde fått både underretts- og lagtingsdom over Brun for gjeld. Brun hadde så i et andragende, han skrev for dra gon Svend Olsen Heir, brukt nogen fornærmelige uttalelser om Scheen, hvorfor denne stevnet ham til et ekstrating på Bjartnes i 1707. Samtidig var innstevnt Bruns døtre, Helvig og Kristine, fordi de ved kirken en søndag hadde ropt nogen forskrekkelige in jurier efter ham. Ingen av de innstevnte møtte, men fikk prompte
---- 362 Bind IV ---- sin dom, som for de to pikers vedkommende lod på en bot av «3 ganger 4 lod sølv, og ifald middel fattes at slagis til kagen og bære sten af by». Det er siste gang straffen å bære sten av by er idomt nogen i Verdalen. I 1690 sokte Brun om å få avf eining på gården, da den led stor skade av elvebrudd. Besiktigelse blev beordret, og det er for modentlig ved denne leilighet den oven omtalte avfelning til 2 spand fant sted, skjont den ikke er offisielt approbert for 25. juni 1703. I 1712 opgav Brun på grunn av hoi alder 1 sp. i gården for sonnen Søfren, som fikk bygselseddel av fogden 7. juli, tgl. 24. oktober samme år. Han var gift med Guru Olsdatter Næs. Hans søster, Kristine, blev samme år gift med Tarald Halvorsen Nor dre Minsds, som et par år senere flyttet til Haga og brukte gården sammen med svogeren. Under svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig — den lå jo like i trafikken. Tapet beskrives således: Seng-, lin- og gangklær . . 14 » — » Tilsammen 191 rdl. Svenskene betalte 6 rdl i erstatning; men tok pengene igjen, da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden. Tarald Haga var under krigen utkommandert som soldat og kom ikke mere tilbake. Han dode i Trondhjem vinteren 1718. På vårparten 1719 dode også Søfren, så nu sått de to enker der med den plyndrede gard. Der kom nu to skogninger inn på Haga, idet Kristine i 1720 blev gift med Peder Karlsen og Guru med Bertel Hanssen Hegle, begge fra Skogn. I disse opsitteres tid blev en langvarig trette an gående grensene mellem Haga, Mo og Lyng bilagt og grensene fastsatt ved en åsteds- og opgangsforretning i 1730. I 1723 oplyses om gården, som fremdeles opfores under ett nummer, at den har 1 husmann, som sår 1 vog, skog til brenne og gjerdefang, seter \¥i mil borte, måtelig bumark; den betegnes som «temmelig tungvunden og kornvis». Utseden var 2 bismerpund rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 2 bpd. grå erter, avlingen 50 som merlass hoi og 10 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 8
---- 363 Bind IV ---- ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. bland korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Skyl den blev foreslått forhoiet 12 mkl., idet komisjonen fant, at «denne gaard burde vel i henseende til dens goede aufling høiere været anseet; men som Elven aarlig paabryder og gior skade paa åger og Eng, har mand samme ej for meere end de ovenanforte 12 mkl. forhoyelse kundet ansætte». Ved annen gangs gjennemgåelse blev dog skylden foreslått pålagt yderligere 4 mkl., idet det hadde vist sig, at bygdens samlede skyld ved forste gjennemgåelse var blitt nedsatt mere, enn komisjonen fant forenelig med sin instruks, hvor for den foreslo pålegg på endel gårder, som ansåes for best å kunne tåle det. På vårtinget i 1742 blev gården opbudt til auksjon, og kaptein Mohrsen gjorde hoieste bud på den. Men opsitterne protesterte mot å fortrenges fra den på denne måte, da de hadde festet den for livstid og siden sin tiltredelse bekostet opført nye hus. Dessuten var de nu gamle menn begge to. Fogden fant det også «hel betænkelig, om de fra gaarden skulde blive helt excluderede, da de uden al tvivl i denne miserable tid med kone og born bliver plat ruinerede og bygden til tyngsel». Dette var nemlig i de store uår. Fogden anbefalte derfor, at de måtte få kjope gården mot å tre inn i det gjorte bud. Det blev imidlertid ikke noget salg av denne gang, hverken til den ene eller den annen. Under 26. februar, tgl. 4. mars 1743, fikk Bård Olsen Næs fogdens bygselbrev på Haga, 1 spand. Dette må være den part, Peder Karlsen hadde brukt, da Bård var gift med hans datter. I forstebygsel betalte han 10 rdl. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt til op sitterne Bertel Hanssen og Bård Olsen for 590 rdl. Deres skjote er av 14. januar, tgl. 2. juni 1755. Bertel og Bård delte nu gården mellem sig i to like store dele, hver på 1 spand. Bertel fikk øvre og Bård Nedre Haga. ØVRE HAGA Bertel var— som ovenfor omtalt — kommet til Haga som lei lending i 1720 ved ekteskap med Guru Olsd., enke efter Sofren Haga. Ved hennes død i 1731 regiserertes en besetning av 2 he ster, 3 kyr, 7 ungnaut, 16 sauer, 8 geiter og 2 svin. Boets aktiva var 51 rdl. 3 ort 7 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 7 sk. Bertel blev siden gift med Kirsti Toresdatter Hofstad, med hvem han nok fikk litt midler, og i 1754 kjøpte han altså gården. Både han og hustruen døde i 1759, hvorefter der blev holdt auk
---- 364 Bind IV ---- sjon over boets eiendeler 18. april s. å. Ved denne overtok sonnen, korporal Tore Bertelsen, gården for 515 rdl. og fikk skjote 0. au gust, tgl. 16. august 1759. Der hvilte da heftelser på den til et belop av 318 rdl. 1 ort 4 sk. Boets aktiva var 623 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 166 rdl. 3 ort 5 sk. Den registrerte besetning var 1 hest og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin. Hagagårdene sett fra øst 1918. Til venstre Haga nordre østre, til høire Haga nedre vestre. Fot. E. Musum. Forovrig notertes vevleiner til 2 ort 16 sk., hjulrokk 1 ort og spol rokk 12 sk. Ved en undersokelse i 1760 over avfelte gårder oplyses om Haga, at der avledes 40 lass hoi, såddes 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre samt foddes 3 hester og 10 melkekyr. Dette angar begge går der tilsammen. Tore sått ikke synderlig godt i det: I 1780-årene sees han jevn lig å ha vært stevnt og fått dom på sig både for obligasjonsgjeld, kjopmannsgjeld og annen gjeld. Til Øvre Haga horte engstykkene Hammelen og Langenget på sydsiden av elven. Disse forpaktet Tore i 1703 til sin svoger, El ling Olsen Melby, for 8 år mot en årlig avgift av 2 rdl. Tidligere hadde Hammelen vært plass under gården. I 1801 solgte Tore Øvre Haga til kaptein Ulrik Kr. v. Frølich for en bra pris, 4000 rdl. og et betydelig kår på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre og for til 2 kyr og 6 småfe m. m. Riktignok fraskrev da både Tore og hans sosken sig alle odelspretensjoner til gården. Frolich må forovrig ha vært en ganske medgjorlig mann; det viser bl. a.
---- 365 Bind IV ---- hans optreden overfor Gabriel Johannessen, Tore Bertelsens svi gersønn. Tore hadde i 1800 festet ham husmannsplassen Ham melen under Haga mot 10 rdl. årlig og endel pliktarbeide; men da Frolich var blitt eier av gården, beklaget Gabriel sig til ham over nu ikke å ha nytte for disse penger, hvilket Frolich, som han ut trykker sig i kontrakten, «har befundet at være sandhed», hvorfor han nedsatte avgiften til 7 rdl. og dessuten også slo av på plikt arbeidet. Øvre Haga bestod altså av en storre del nordenfor elven og en mindre — omtrent tredjeparten av eiendommen — på sydsiden. Det, som lå på sydsiden, kaltes Hammelen. Dette navn, som visst nok er gammelt, synes dog mere å ha betegnet et strok enn en be grenset eiendom, idet noget av Hammlen horte under Sundby (Sundby-Hammelen). Både Sundby og Haga hadde husmanns plasser der. Frølich (nu major) skilte fra hinannen de to parter, som lå på hver sin side av elven, og lot dem særskilt skyldsette ved forret ning av 20. desember 1800, hvorved parten på nordsiden, det se nere Haga nordre ostre, blev skyldsatt for 1 ore 20 mkl., den på sydsiden, Haga søndre eller Hammelen, for 1 øre 4 mkl. (Angående Haga søndre henvises til gårdsnr. 119). HAGA NORDRE ØSTRE gårdsnr. 108, bruksnr. 1, solgte Frølich ved skjote av 21. desember 1809, tgl. 7. februar 1810, til korporal Johannes Pedersen Leklem for 3000 rdl. Jo hannes drev meget med gårdhandel: I 1815 kjøpte han Eklesøien, som han solgte igjen året efter; i 1819 kjøpte han Kvammet, solgte det i 1824, overtok det igjen i 1828 og solgte det endelig i 1830. I 1837 kjøpte han Lennes, som på skiftet efter ham i 1842 blev utlagt til enken, Guru Olsdatter. Han var kirkeverge en tid. I 1835 opføres for Østre Haga en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10 sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av Va td. rug, IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V\ td. erter og 4 tdr. poteter. Ved skjøte av 21. juli, tgl. 19. august 1840, solgte Johannes eiendommen til svigersønnen, Johannes Jonsen Gudding, for 1100 spdl. og kår. I Johannes Jonsens tid blev gården avfelt 19 sk. efter en be siktigelse 18. oktober 1844. Elven hadde da tatt ut minst 5 mål av jordveien, hvorefter skylden blev nedsatt til 6 dal. 5 sk. Ved kgl. res. av 26. august 1857 blev den yderligere avfelt 4 ort, hvor efter skylden blev 5 dal. 1 ort 5 sk.
---- 366 Bind IV ---- Johannes Jonsen var gift med Johannes Leklems datter Marta, som for hadde vært gift med Ole Halvorsen Næs, der var dod alle rede i 1832. I dette sitt forste ekteskap hadde Marta en sonn, Mikal Olsen, og han overtok Haga i 1862 uten skjote. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 1 svin og utseden V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Haga nordre østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum. Under gården var 2 husmannsplasser 1. Haugan, 2. Stenoren. Haugan hadde et husdyrhold på 2 sauer og 1 geit og en utsed av r s td. bygg, % td. havre og 1 td. poteter. Til Stenoren horte ikke jord, husmannen der var fisker. Der bodde også Johannes Jonsen som kårmann. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 2 svin og griser, og utseden 7 7 td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, I 't td. erter og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen Hagaenget (Stenoren hadde hverken besetning eller utsed) var kreaturholdet 3 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden Vs td. bygg og 2 tdr. poteter. Mikal Olsen var gift med Gurine Hallan fra Skogn. De hadde 8 barn, som alle reiste til Amerika undtagen en sonn, Johannes Mikalsen. Han overtok gården i 1893 og hadde den til i 1919, da han solgte den til Olav Karlsen Lyng, som er fodt i Frol, men op vokset i Verdalen. Gården er på 140 mål, hvorav omkring 40 dyr ket av den nuværende eier; den for 2 hester og 14 naut.
---- 367 Bind IV ---- Fraskilte par ter: Hagaenget. Gårdsnr. 108, bruksnr. 2. Eiendommen, som for hadde vært plass under Haga ostre, blev fraskilt denne gard ved skyldsetningsforretning av 29. mars, tgl. 8. april 1881, skyldsatt for 1 ort 6 sk. (rev. mk. 0,44), og solgt for 700 kr. til den tidligere husmann på plassen, Peter Olaus Mikkelsen, ved skjote av 8. fe bruar, tgl. 12. februar 1886. Da Mikal Olsen ikke hadde nogen tinglest hjemmel på Haga, er skjotet utstedt av gårdens forrige eier, Johannes Jonsen. Haga ostres skyld blev, efter at Hagaenget var fraskilt, 4 dal. 4 ort 23 sk., revidert mk. 0,07. NEDRE HAGA eller HAGA NORDRE VESTRE OG MELLEM Da Bård Olsen og Bertel Hanssen delte Haga mellem sig efter å ha kjøpt den i 1754, overtok Bård Nedre Haga. Bårds forste hu stru, Malena Pedersd., var som før nevnt datter av den tidligere opsitter, Peder Karlsen, og datterdatter av lensmann Nils Brun. Bård var av en velstående slekt; han var sønn på Næs og stod sig godt efter den tids forhold. Ved skifte i 1766 efter Malena regi strertes en besetning på 3V2 hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 9 geiter, 5 sauer og 4 svin. Boets samlede aktiva var 485 rdl. 2 ort 16 sk. og beholdningen 170 rdl. 1 ort 22 sk., hvorved merkes, at gården var taksert for bare 350 rdl. og at der var heftelser på den til et beløp av 300 rdl. Senere har den hatt en større besetning: I 1766 optok Bård et lån og pantsatte da Haga med besetning, som ved denne leilighet opgis til 4 hester, 19 kyr og 60 småfe. Efter sin første hustrus død giftet Bård sig i 1767 med Sara Jonsd. Sundby, enke efter Ole Bårdsen Østre Sundby og søster av Kristen Volden. Ved skjøte av 20. februar 1778 overdrog han gården til sin eldste sønn, Ole Bårdsen, for 600 rdl. Han forbeholdt sig som kår jordstykket Spelhaugen nordenfor gården mot Lyng samt fornøden havnegang og brenneved. Ole Bårdsen hadde gården til i 1824, da han ved skjøte av 6. februar, tgl. 7. februar, overdrog halvparten til hver av sine to sonner, vaktmester (senere standartjunker) Bård Olsen og kor poral Ole Olsen, for 700 spdl. av hver. Ole Bårdsen og hustru tok dessuten et betydelig kår av de to gårder: 6 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 2 mål potet jord, V 2 mål linland, for til 2 kyr og 10 småfe Dessuten skulde kåret følge den lengstlevende uavkortet, så lenge
---- 368 Bind IV ---- han (eller hun) forblev ugift; kun hvis gårdene fraflyttedes, skul de det bortfalle. Begge kårfolkene døde i 1844. I 1835 var besetningen på hele eiendommen 3 hester, 15 storfe, 32 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, V-z td. rug, 4 tdr. bygg, -20 tdr. havre, V\ td. erter og 12 tdr. poteter. Ved overdragelsen til Bård og Ole kalles eiendommen Vestre Haga. Den blev ved den nye matrikulering i 1836 skyldsatt under ett for 8 dal. 4 ort 20 sk. I 1833 blev brødrene enig om å dele den således, at Bård fikk den ostre, Ole den vestre del. Partene blev særskilt skyldsatt ved forretning av 2. februar, avhjemlet 6. fe bruar 1857, hvorved hver av dem blev sått i en skyld av 4 dal. 2 ort 10 sk. Den del, som Bård fikk, kom siden til å hete: Bård dode i 183 Q, og enken, Ber et Eliasdatter, sat i uskiftet bo til i 1844. Det oplyses på skiftet efter henne, at låve, fjøs og stall var i god stand, de øvrige hus noget gamle. Utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter, og der avledes 4 —5 fold korn, 6 —7 fold poteter. Besetningen var 2 hester, 7 —B storfe og 20 småfe, gården hadde 3 husmannsplasser. Boets aktiva var 1071 spdl. 4 ort 12M> sk. og beholdningen 302 spdl. 1 ort; heftelser på gården ca. 700 spdl. Den blev taksert for 825 spdl. I 1844 blev der avholdt skifte efter Bård Olsen Haga, hvorved gården blev utlagt til eldste sønn, Peter Olaus Bårdsen, som da var 22 år. Endel av jordveien oplyses å ligge på den annen side av elven, utsatt for elvebrudd. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under eiendommen var 1 husmannsplass, Gamleplassen, med hus dyrhold 1 ku og 2 sauer og en utsed av Vs td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Olaus Haga døde i 1868, og ved skiftet efter ham fikk enken, Marta Olsd., hjemmel på gården 3. mars, tgl. 16. mars 1871. Hun giftet sig i 1871 med Ole Ågesen, som derved kom i besiddelse av gården. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden var Wt tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På husmanns plassen var kreaturholdet 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og utseden ! s td. bygg, V-i td. havre og 1 % tdr. poteter.
---- 369 Bind IV ---- Ved skjote av 11. januar, tgl. 2. februar 1803, overdrog Ole Agesen gården til stedsønnen, Bernt Oluf Olaussen, for 2660 kr. og kår. I 1906 kjøpte Odin Haga denne gard, som således smeltet sam men med Haga nordre vestre. Haga vestre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson HAGA NORDRE VESTRE Gårdsnr. 108, bruksnr. 4. Rev. skyld mk. 7,95, i 1907: mk. 2,33 Den del, som Ole Olsen fikk ved delingen i 1833, kom til å be holde navnet Haga vestre. Ved skjote av 21. august, tgl. 22. august 1866, solgte Ole Ol sen gården til Ole Andreassen Haugan av Frosta for 1200 spdl. eg kår; men Ole Andreassen hadde overtatt den allerede i 1865. Gårdens besetning var da 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. po teter. Under gården var 1 husmannsplass, Trøen, hvor der føddes 2 sauer og såddes Ys td. bygg, Vs td. havre og % td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 2 svin og griser, og utseden Ys td. hvete, Vs td. rug, 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre, Ys td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da ingen husmannsplass. Ole Andreassen hadde gården til 1905, da sønnen Odin, som var kommet hjem fra Amerika, overtok den. Odin kjøpte i IQO6 også delen Haga mellem og har siden drevet disse sammen som én gard. Eiendommen er på 140 mål dyrket mark, for 3 hester og 15 naut samt endel småfe. Intet er frasolgt.
---- 370 Bind IV ---- Hagaætten. A. Bertel Hanssen Haga fra Hegle i Skogn, f p. Haga 1758, 61 år gl. * l ) 1721 Guru Olsd. (Næs) Haga, fp. Haga 1730, 39% år, enke efter Søfren Nilssen Brun på Haga, med hvem * 1713 og med hvem hun hadde barna: Ole f. 1719 og Anne, f. 1717 * L> ) 1732 Kirsti Toresd. Hofstad, fp. Haga 1759, 56 år gl. B l.Soren Bertelsen Byna, f. p. Haga 1724. * 1757 Ingeborg Jonsd. Byna, enke efter Svend Jonsen Byna. Ingen barn B 2. 1 Beret Bertelsd., f. p. Haga 1721. * Jon Rinnan, Skogn. B3 1 Ragnhild Bertelsd., f. p. Haga 1723. * ') 1751 enkemann Iver Olsen Ostgård, f 1752, 52% år gl. De hadde konge lig tillatelse til ekteskapet, da hun var beslektet med hans forste hustru i 2. og 3. ledd. * 2 ) 1753 Tore Amundsen Gudding, Ostgård. Cl. 1 Marit Iversd., f. p. Ostgård 1752. * ') 1778 Erik Pedersen Trygstad store, f. p. T. 1752, f 1796. * -) 1796 Anders Pedersen, f. p. Faren nedre 1757. * 3 ) 1813 Peder Jonsen Gjermstad ovre. (Se Trygstad ætten). C 2.- Iver Toresen Ostgård, f. p. O. 1765. * Karen Lasses datter. C 3.-Guru Toresd. Levring, f. p. Ostgård 1754. * ! ) 1787 Ole Jakobsen Levring. * ') 1791 Ole Rasmussen Gar nes, Levring, f. p. Garnes 1766. C 4 .:! Beret Toresd. Bjorken, f. p. Ostgård 1756. * Saka rias Paulsen Bjorken, f. p. B. 1760. B 4. Mette Bertelsd., f. p. Haga 1726. * Jon Sæter. B 5. Malena Bertelsd., f. p. Haga. * Johannes Tambur. B 6. Hans Bertelsen, f. p. Haga 1733. B 7. Tore Bertelsen Haga, sersjant, f. p. H. 1735, f smst. 1813 * ') 1761 Brynhild Olsd. Næs, f. p. N. 1735, f p. Haga 1801. * 3 ) 1806 Inger Olsd. Haga. Hun * 2 ) 1814 Anders Tomassen Rosvold. C l.Ole Toresen Haga, f. p. H. 1767. C 2. Bertel Toresen Haga, f. p. Haga 1773. C 3. Guru Toresd., f. p. Haga 1769. * 1795 Gabriel Jo hannessen Haga, f. p. Mikvoldvald 1768. Kjopte Ham melen 1813. D I."Kirsti Johannesd., f. 1791. (Far: Soldat Johannes Eriksen Haga). * 1818 Kristofer Pedersen Mo. D 2. Anne Gabrielsd., f. p. Haga 1795, f 1801. D 3. Brynhild Gabrielsd., f. p. Haga 1798. * 1840 Ingebrigt Eriksen Mønnes, f. c. 1798. D 4. Johannes Gabrielsen, f. p. Hagavald 1802. * ')
---- 371 Bind IV ---- 1833 Lisa Andersd. Rosvold, f. p. Byvald 1810, f 1847. * 2 ) 1848. D 5. Tore Gabrielsen Skjordal, f. p. Hagavald 1804, + p. Skjordal 1896. * 1820 Ingeborg Olsd. Næs, f. p. N. 1803, t P. Skjordal 1860. (Dtr. av Ole Olsen Næs og h. Sara Olsd.). Se Næs A, B, C 3, E 1, F 1, G 1. D 6. Anne Marta Gabrielsd., f. p. Haga 1800. * 1844. B 8. Guru Bertelsd., f. p. Haga 1737. Bodde i 1801 som enke på Haga. * 1761 enkemann Jon Jonsen Moen. Bninsætten, Haga. A. Lensmann Nils Brun, f 10. april 1710, 80 år gl. * Anne Jonsd., t 3. august 1708, 68 år. B l.Helvig Nilsd. * 1711 soldat Jon Olsen Kock, t i T.hjem 1710. (Var på Aksnesplassen 1715). Cl. Maren Jonsd., f. 1712. 82. Sofren Nilssen Haga, bygslet H. 1712, f 24. april 1710, 36 år gl. * 1713 Guru Olsd. Næs. Hun * L> ) 1721 Beitel Hanssen (Hegle) Haga. C 1. Anne Sofrensd., f. 1716. C 2. Ole Sofrensen, f. 1718. B 3. Maren Nilsd. (Var på Lund 1730, da 60 år gl.). 84. Kirstine Nilsd. * J ) 1712 soldat Tarald Halvorsen (Nord Minsås) Haga, f 1718. * -) 1720 Peder Karlsen fra Skogn. C 1. Anne Taraldsd., f. 1713, f 1716. C 2. Anne Taraldsd., f. 1717. C 3. Malena Pedersd., f. 1723, f 3. mai 1766 i barselseng, 42 år gl. * 1743 Bård Olsen Næs, Haga, f. p. Heg stad 1714, t P- Haga, kjøpte Haga på kgl. aukt. 1754. Han * 2 ) 1768 enke Sara Jonsd. Sundby, f. p. Volden 1719, enke efter Ole Bårdsen Ostre Sundby. (Se Næs ætten). LYNG Gårdsnr. 109, 110 og 111. Navnet: i Lyng, kirkian a Lyngi ca. 1280. a Lynngi 1303. a Lyngi 1303. a Lyngi, um Lyngh 1313. i Lyngi 1313. a Lyngi, til Lyngs 1313. til Lyngs, a Lyngi 1325. a Lyngi 1333, 1334. a Lyrighi, Lyngi 1337. i Lyngi 1345. a Lyngi, til Lyngs 1346. af Linge, a Lynge 1430. Lyngh 1514. Liongh 1520. Lyngs Kirke 1530. Lyng 1559. Liungh 1590. Liung 1626. Løng 1664. Lyng 1723.
---- 372 Bind IV ---- Lyng (intetkjønnsord), lyng, som gårdsnavn vel: en lyngvok set skråning. Finnes i entall også på Inderøy og på nogen andre steder i flertallsformen Lynge. Skylden: Der kan allerede fra begynnelsen av 1600-tallet skjel nes mellem 3 gårder, som vi efter en senere tids bruk vil kalle Lyng nordre, mellem og sondre. I 1650 var skylden for: Lyng nordre 3 sp. — mellem 3 » — søndre 3 » De to siste var allerede for 1693 avfelt hver 1 sp., og til Lyng nordre var der for 1670 kommet en engslette på 1 ore (Skeis eng slette), hvorefter skylden altså blev for: Lyng nordre 3 sp. 1 ore, fra 1836: 23 dal. 1 ort 5 sk. — mellem 2 » — søndre 2 » —»— 16 » 3 » 18 —»— 17 » — » 11 » 11 » Samtlige Lyngs-gårder blev meget ødelagte ved skredet i 1893: 1 1807 var skylden for: Lyng nordre: mk. 8,67, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng nordre, mk. 1,59 og bruksnr. 5, Lyngsskredet, mk. 6,00. Lyng mellem: mk. 11,39 på 9 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng mellem vestre, mk. 4,67, bruksnr. 2, Stubbe med Sørenget, mk. 2,03, og bruksnr. 3, Lyng mellem ostre, mk. 2,92. Lyng sondre: mk. 8,69, på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng sondre østre, mk. 2,77 og bruksnr. 2, Lyng søndre vestre, mk. 5,25. Eiere: Om Lyng har man mange meget gamle beretninger, flere enn om nogen annen gard i bygden. En stormannsætt eller måskje flere hadde i 1200- og 1300-tallet sitt hovedsete der. I slut ten av 1200-årene beboddes gården av ridderen, hr. Audun Vig leikssøn, sønn av Vigleik Stallare. Han hadde fått en betydelig del av sitt gods med sin hustru, fru Ingebjorg Paalsdatter, datter av den mellem årene 1260 og 1289 oftere nevnte baron Paal Sure, som hadde kjøpt gården av brødrene Assur og Ottar, dog beholdt den siste fremdeles en del av den. Efter Paal Sures død blev eien dommen delt mellem hr. Audun og fru Ingebjørgs medarvinger, således at Audun skulde ha den nordøstre part, 32 helgdeland, og fru Ingebjørgs medarvinger den søndre, 20 helgdeland. Der er om denne deling opbevart et udatert pergamentbrev fra omkring 1280, som er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 13. Dette er det eldste eksisterende dokument om nogen gard i Verdalen; det finnes i den Arnamagnæanske samling i universitetsbiblioteket i Kjøbenhavn og lyder som folger:
---- 373 Bind IV ---- «Pætta var sættar gærft f>eira hærra AuSunar ok Pores ok Aug nar ok Clemetz at vm æign |)a sem pæir broeSr hafSu sællt Pale sura i Lyng at honn var ranzsakaft a fimta stæmfnu ok firir logmanne. ok kom J>ætta skill ors f>a a myl lum £>æira at hærra Auftunn skilldi taka austan af æignn af noerftdra luta. xii hælgda land ok. xx. bæse mes lut ok læigu burs ok ollu J>uj. Sem til hevir legit fra forno ok fra nyu. En Porer Ausr ok Cle mettr skilldi hava sySra luta firir. xx. hælgdar land med ollum lun nendum J>æim sem til hefSi leget fra forno ok fra nyu f>at af noerSra luta sem mæira er en. xij. hælgda land ok. xx. hevir hann {)at f>a allt sem Ozor hevir loglega kaypt. ok sva t>at sem AuSnir var gevet. ok æigu l>au f>a at svara kirkiunni a Haugi ok a Lyngi ok a Ælgisætre ok Ragnilldi ok \>m minna sem Ot tar a at svara. f>æsser kaups uatar. Sira Juar smælta Johan j Febi Æinar armaSr Æstæin skoltr Johan skialgr Ormr kane Ændrif>i skolltr Johan suafte LoSen tæigr Gunnar j Lenæse.» I oversettelse: «Dette var overenskomsten mel lem hr. Audun og Tore og Aud og Klemet om den eiendom, som brø drene hadde solgt Paal Sure i Lyng, at den blev undersøkt for lagmannen efter stevning med 5 dagers varsel, og kom da den over enskomst istand mellem dem, at hr. Audun skulde ta av den nordøstre part av gården 12 helgdeland og 20 både med lodd og landskyld og alt, som har tilligget fra forn og ny. Men Tore, Aud og Klemet 2-1
---- 374 Bind IV ---- bkulde ha den sondre part for 20 helgdeland med alle tilliggender, som har tilligget fra forn og ny, og det av den nordre part, som er mere enn 12 helgdeland og 20, og har han da alt det, som As sur har lovlig kjøpt, og så det, som var gitt Aud, og har de da å svare kirkene på Haug og på Lyng og på Elgeseter og Ragnhild så meget mindre, som Ottar hadde å svare. Dette kjøp bevidner sira Guttorm, Ivar Smelta, Johan i Fæby, Einar Aarmand, Eystein Skolt, Johan Skjalg, Orm Kane, Eindrid Skolt, Johan Svade, Lo den Teig, Gunnar i Lenes.» Fru Ingebjorgs medarvinger synes dog å ha funnet påskudd til å påstå bedre rett til fru Ingebjorgs part, og således utspant der sig en trette, som varte i 30 år, lenge efter Auduns dod, og ikke endte forenn under kong Haakons ophold i Nidaros om våren 1313, da en av kongen nedsatt 4-manns rett avgjorde saken al deles'til fru Ingebjorgs fordel og tilkjente henne den fullstendige eiendomsrett til de 32 helgdeland samt domte motparten til å be tale henne erstatning. Domsbrevet er av 13. mars 1313 og lyder: (Dipl. Norv. V. 54). «Ollum monnum f æim sæm f etta bref sia eda hoeyra sænda Biarne AuSunar son Haukr Erlændz son. AuSunr Porbærgs son. Salamon Poralda son, Losen a Bakka, ok Ottar loghmacV q. g. ok sina ver vilium at fer vitir at tyrsdagen æftir Gregonus messo j konungs garse j Nidarose a fiurtanda are rikis vars vyrdulegs herra Hakonar Noregs konongs, bauß han oss ændelegan dom a sætia vm fa longu f oefuo ok f rætto. sæm vent hæfir milliim tru Ingibiorgar Pals dottor ok Aslaks a Lyngi, vm jordena Lyngh, sidan han hafde aftrkallat bref fau er Aslakr hafde far firir. Var fat var domr fyrst at ver stadfæstom 01l fau bref ok doma er tru Ingibiorgh hæfir far firir f erso maale, ok doemdom henne j æign ok i hæfs sættum tolf hælgdalandz ok tuittughu, fyrsagdar jarSar till fullrar stadfestu ok æuenlegrar æignar, ok biodom Aslake æuenlega f ogn vm f ætta mal nema han soeke meo" odalls bngdum. En fat sæx hælgda land er Aslakr kuasz soekia af herra Auoum. ok i er dersom tolf ok tuittughu, ok han hafoe længi halldet håna mote loghum ok roettyndum. fa skal han henni fat aftr fa til frialsar æignar, en firir looder landnaam rekstr ok kostnad, landz skylldir ok domrof skal han luka henne fioriatigi marka fornra, j f ersa sala daga. at Hallwardz messo nu er koemr, atta oertogar ok frettan mærkr; friom atta oertoger ok frettan mærkr at Hall wardz messo at vare æftir. En fat sæx hælgda land ok tuittugii er ogræint er. fa skulu fæir aller er handhafe ero at jordenne kama til Nidaros innan f æira seau natta sæm f æir hafa hoeyrt eda sett stæfningar bref herra vars konongsens. ok suare sa pa
---- 375 Bind IV ---- lodar værdum ok adrum rette er menn sia at logum at suara aa, ok logn bera till. Ok til sandz vitnisburdar sættum ver var insigli firir f>etta bref er gort var a firirsogdum dæghi, are ok tima.» Oversettelse: «Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Bjarne Au dunsson, Hauk Erlendsson, Audun Torbergsson, Salomon Toralds son, Loden på Bakke og Ottar Lagmand Guds og sin hilsen. Vi vil, at I skal vite, at tirsdagen efter Gregorius messe i Kongens gard i Nidaros det fjortende år av vår verdige herre Haakons, Norges konges regjering, bod han oss å avsi endelig dom i den lange tvist og trette, som har vært mellem fru Ingebjorg Paals datter og Aslak på Lyng om gården Lyng, siden han hadde til bakekalt det brev, som Aslak hadde på den. Var det vår dom: Forst at vi stadfester alle de brev og dommer, som fru Ingebjorg har i denne sak og tildommer henne til eiendom og bruk 12 helgdeland og 20 av førnevnte jord til full stadfestelse og evindelig eiendom og påbyr Aslak evig taushet om denne sak, medmindre han søker med odelskrav. Men de 6 helgde land, som Aslak angav å søke av hr. Audun, og som er innbefattet i disse 12 og 20, og som han lenge hadde forholdt henne mot lov og rett, da skal han gi henne det tilbake til uinnskrenket eiendom. Men for avling, ulovlig til egnelse, fortred og omkostninger, landskyld og overhørighet over for fallen dom skal han betale henne 40 mark efter gammel reg ning i følgende terminer: Til Halvards messe forstkommende 8 ørtuger og 13 mark, de tredje 8 ørtuger og 13 mark til Halvards messe våren efter. Men angående de 6 helgdeland og 20, som der ikke er gjort full rede for, så skal alle, som er i besiddelse av disse jorder, komme til Nidaros innen 7 netter efter at de har sett eller hørt vår herre Kongens stevningsbrev, og svare så den godtgjø relse for avlingen, som menn ser, at loven påbyr å svare, og annen fyldestgjørelse efter loven. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre segl for dette brev, som blev gjort på førnevnte år, dag og time.» Som det vil sees, er fru Ingebjørgs motpart i denne sak Aslak på Lyng, bekjent fra striden mellem erkebiskop Jørun og domka pitlet (se geistlighet), og han fradømmes her enhver rett til 6 helgdeland, som han later til uten videre å ha tilegnet sig. Angå ende de øvrige 26 helgdeland, for hvilke der ikke er gjort full rede, stevnes i dette brev rette vedkommende til å stande tilrette for sam me domstol, og for disses vedkommnde måtte der erinu en dom til for å skaffe fru Ingebjørg sin fulle rett. Denne dom er avsagt den 5. april 1313 og tilkjenner henne retten også til de 26 helgdeland overfor motparten, som i denne sak representeres av Ottar på Lyng Klemet og Erik. Dommen finnes i Dipl. Norv. II s. 102 og lyder-'
---- 376 Bind IV ---- «Ollum monnum f æim sem f etta bref sia eda hæyra senda Biærne Audunar son Haukr Erlenz son, Loden a Backa, Ottar log madr, q. g. ok sina ver vilium at fer vitir at a f orsdaghen nesta firir palmsunnu i konungs garde i Nidarose a fiugrtanda are rikiss var virdulegs herra Hakonar Noregs konongs hins korunada baud han oss at prova ok hæyra, varner Ottars a Lyngi ok Klemetz ok Eiriks, vm fat vi hælgdaland og xx, er fa kærdezst a fa fellozst f æir fa at allre vorn fek Ottar far enga skynsæmd til horso han hafde fenget fat xx hælgdaland i noerdra garde i Lyngi er fyr hafde han vidr genget at fru Jngibiorg åtte, en Klemettr gete vid v hælgda lande, en hitt vj hælgdar land visado f æir up a Æirik a Mone ok broedr hans, stadfæsto mer fa af nyiu alla fa doma ok bref er far liggia adr firir, med allum græinum ok artikuli sem far vatta, ok doemdom Ottare at fa aftr fru Jnggibiorghu xx hælg da land j Lyngi ok budum honum æfuelegha f ogn vm f etta mal nema han soeke, med rettre odals sokn lofuazst fæim ok fan tima er fæir hafa, haldet dom ok allt, rett gort fru Jngibiorghu at ræikna, huer er fyrst kom i jordena, ok missi f æir er med laghum æighu at missa, er æighi vinz allum a Ottar ok at luka fru Jngi biorghu, fim mærkr i lodar giold, a huært ar værdr, fat xv tighi marka a f riatighi ara ok halfa iii mork ok xx j landnåm doemdom ver Klemette at fa henne aftr fim helgda land en hitt vj hælgdar land Æiriki ok hans broedrom ok biodom f æim æfuelegha f ogn vm f etta mal nema f æir soeke med rettre odals sokn, ok f riatighi marka i lodar giold ok landnåm. En fær x mærkr er As lake varo doemdar at luka fru Jngibiorghu firir regstr ok kostnad ok brefua lausn fa skalu f æir luka Aslakr Klemettr ok Ottar, at jærdar magne, skal Ottar luka j f essa saladagha j var at Halluardz mæsso nu er koemer fimtighi marka, at Martæins moesso far nest æftir fimtighi marka, at Halluardz moesso far nest eftir, fimtighi marka en halfa f ridiu mork ok xx j landnåm. En Klemettr ok Æi rikr ok f æir broedr skalu luka x mærkr at Haluardz moesso nu er komr at Martæins moesso far nest eftir x mærkr, at Halluardz moesso far nest eftir x mærkr en fær x mærkr firir regstr ok kost nad ok brefua lausn skalu f æir luka aller såmann sem fyr nefner nu at Haluardz moesso nest er koemr. Enga soknn skalu f æir vm fessa iord fyr hæfia en fæir hafa allt rett gort fru Jngibiorghu. ok til sanz vitnis burdar her vm sættu ver firir nefndr menn firir f etta bref var insigli, er gortt var a firir sagdan dagh ok tima sem fyr sæghir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjarne Au dunssøn, Hauk Erlendssøn, Loden på Bakke, Ottar Lagmand Guds
---- 377 Bind IV ---- og sin hilsen. Vi vil, at I skal vite, at torsdagen næstfor palmeson dag i kongens gard i Nidaros i det fjortende år av vår verdige herre Haakon, Norges kronede konges regjering, bod han oss å undersoke og hore Ottar på Lyngs og Klemets og Eriks redegjo relse om de 26 helgdeland, som der gjordes fordring på. Og da der manglet ethvert bevis, kunde Ottar ikke gjore nogen rede for, hvor dan han hadde fått de 20 helgdeland i den nordre gard Lyng, som han for hadde vedgått, at fru Ingebjorg eiet; men Klemet vedgikk 5 helgdeland; men de 6 helgdeland henviste de til Erik på Mo og hans brødre. Stadfestet vi da påny alle de dommer og brev, som før foreligger herom, i alle deler og artikler, som deri omhandles, og dømte Ottar til å gi fru Ingebjorg tilbake 20 helgdeland i Lyng og bød ham evindelig taushet om denne sak, medmindre han søker med rette odels soksmål og å betale fru Ingebjorg 5 merker i vederlag for avling til hvert år; det blir 150 merker for treti år og 22% mark i landbot. Vi dømte Klemet til å gi henne tilbake 5 helgdeland, og Erik og hans brodre til å gi henne tilbake de seks helgdeland, og vi byr dem evig taushet om denne sak, medmindre de søker med rett odelssøksmål — og treti merker i vederlag for avling og landbot. Men de ti merker som Aslak blev domt til å be tale fru Ingebjørg for søksmål og omkostninger og brevavgift, de skal Aslak, Klemet og Ottar betale i forhold til jordarealet. Ottar skal betale i disse terminer: I vår ved tilstundende Halvardsmesse femti merker, til Mortensmesse næst efter femti mark, og 22 V-> mark i landbot. Men Klemet og Erik og brødrene hans skal betale ti mark ved tilstundende Halvardsmesse, ved Mortensmesse næst efter ti mark og ved Halvardsmesse der næst efter ti mark. Men de ti mark for soksmål og omkostninger og brevavgift skal de alle (de som her er nevnt) betale i lag nu til forstkommende Halvards messe. Intet søksmål skal de anlegge om denne jord, for de har gjort rett og skjell i alle deler mot fru Ingebjørg» o. s. v. Denne dom er bekreftet ved et kongebrev av 9. april 1313 (Dipl. Norv. II s. 103) og tilkjenner henne retten også til de 26 helgde land overfor motparten, altså Ottar på Lyng, Klemet og Erik. Dette kongebrev har følgende ordlyd: «Håkon meft guss miskun Noregs konongr, sændir allum mon num pæim sæm petta bref sea eSa hoeyra, q. g. ok sina, ver saom opet bref, vndir jnsiglum herra Biarna AuSunar sonar, herra Hauks Erlændz sonar herra Lodens a Backa, ok Ottars loghmandz er her fylghir vaaro brefue. ok vattar vm dom pænn er pæir hafua a lagt, æftir varo bose, millum fru Jngibiorgar Paals dottor af æinni halfu, ok Ottars a Lyngi, Klemetz, ok Æiriks, vm sæx hælg -5a land ok tuttughu, i noerSra garSenom i Lyngi; Ok af pui, at
---- 378 Bind IV ---- oss synist f>æira domr rettr ok loglegr. ok vilium at han halldest, ok haldest lata akærsla lausan hedan af, f>a staSfæstom ver han meft f>erso varo brefue ok bioSom æuenlega vm £>etta maal; witande till sandz at huer sæm [:>at ryfur, esa riufua lætr, eSa æi hælldr allan skilmala sæm fyrsagfter domarar, ok bref f>æira, vaattar, at hafua a gort f>a suare vtlægft, en goz f>æira se vndir konongs miskunn, nema f)æir soeka odals brigSum. War cSetta bref gort j Nidarose, manadaghen æftir paalsmesunu, a fiur tunda are rikis vars; herra Biarne Auftunar son jnsiglaSe, Thor gæir Tofua son ritafie.» Oversatt: «Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender alle mann, som ser eller horer dette brev, Guds og sin hilsen. Vi så åpent brev under hr. Bjarne Audunssons, hr. Hauk Erlendssons, hr. Lodens på Bakke og Otter Lagmands segl, hvilket her folger vårt brev, og vidner om den dom, som de har avsagt efter vårt bud mellem fru Ingebjorg Paalsdatter på den ene side og Ottar på Lyng, Klemet og Erik om 26 helgdeland i den nordre gard Lyng; og fordi, at os synes, at deres dom er rett og lovlig, og vi vil, at den overholdes og lates overholdt uten påkjæring fra nu av, så stadfester vi den med dette vårt brev og påbyr evig taushet om denne sak, vitende tilvisse, at hver, som bryter den eller lar den bryte eller ikke i alt efterkommer den avgjorelse, som fornevnte dommere og deres brev bekrefter, at de har truffet, skal bote derfor, men deres gods være under Kongens miskunn, medmindre de soker med odelskrav. Dette brev blev skrevet i Nidaros måndagen efter Palmesøndag i det fjortende år av vår regjering; hr. Bjarne Audunsson satte segl un der, Torgeir Tovesson skrev.» Efter dette fulgte så et kongebrev av 16. aprli 1313, hvori op nevntes 12 bønder til å opmåle, utskifte og avmerke den del av Nordre Lyng, som således var tildomt fru Ingebjørg Paalsdatter. Brevet lyder så: (Dipl. Norv. I s. 122). «Håkon med guds miskun Noregs konungr sændir Porstæini a Sticklastadum, Sigurdi a Lyngi, Arna a Vælli, Agmundi a Brynia sætre Jware skægg, Gunnare sækk, Hallwarde syni hans, Endrida skollt, Halle syni hans, Hida j By, Finni a Stæini, Pore Rams syni Q. G. ok sina. Af I>ui at nu var boret ok suoret fru Ingibiorgo Pals dottor £>at xij hælgdaland ok xx i noerdra gardenom j Lyngi, er hon hæfer længi a kært, æfter f>ui sæm f>er meger sea i brefom hennar er hon feck nu f>ar firir, f>a er t>at bod vart ok sannr vili, at siau nattom æfter tuæggia postola messo dagh. Philippi et Ja cobi, nu er kæmr, f årer til fyrsagder jardar Lyngs, ok mæ[te]r, skiptir, ok marastæina nidr sætir, til æuenlegra sionar ok mærkin
---- 379 Bind IV ---- gar, huat huar a, ok gerer |>at æfter f>ui sæm [)er vilir andsuara firir gudi ok oss vitande, ef per gerer adru vis, at oss mislikar. Var E>etta bref gort j Nidarose annan dagh påska a fiurtanda are rikis vars, herra Biarne Audunar son jnsiglade, Porgæir klærkr ritade.» I oversettelse: «Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender Torstein på Stiklestad, Sigurd på Lyng, Arne på Vold, Agmund på Brem set, Ivar Skægg, Gunnar Sækk, Halvard hans sønn, Eindrid Skollt, Halle hans sonn, Hide i By, Finn på Steine, Tore Rams sønn, Guds og sin hilsen. Eftersom nu ved edelig vidnesbyrd er blitt tilkjent fru Ingebjørg Paalsdatter de 12 helgdeland og 20 i Nordre Lyng, som hun lenge har påkjeret, efter hvad I kan se i hennes brev, som hun nu har fått på dette, da er det vårt bud og sanne vilje, at I, syv netter efter de to apostlers Filips og Jakobs messe, farer til førnevnte jorder Lyng og måler, skifter og setter ned merkestener til evindelig syn og merke på, hvad hver eier, og gjør dette således som I vil ansvare for Gud og oss, vitende, at hvis I gjor ander ledes, mishager det oss. Var dette brev gjort i Nidaros annen dag påske det fjortende år av vår regjering. Bjarne Audunssøn satte segl under, Torgeir Klerk skrev.» Den ovenfor nevnte Aslak på Lyng har vært en meget stridbar herre, som har dristet sig til å sette sig op mot mektigere motstan dere enn fru Ingebjørg. I Verdalen har han vært en bondefører, hvilket fremgår av hans optreden i striden mellem erkebiskop Jørund og domkapitlet. Efter Aslak på Lyng fulgte hans sønn Vigleik, som med hen syn til stridighet synes å ha fulgt i sin fars fotspor, særlig i sitt forhold overfor korbrødrene. Hermed forholdt det sig således: Den rike korbroder, Sigurd Krafs, hvis arving han var, hadde testamentert endel nærmere betegnet jordegods av samme verdi som 3 markebol i Fæby til Kristkirken i Nidaros for gravsted i kir ken til sin datter Solvar. Dette gjorde Vigleik vanskeligheter ved å overlate til kirken og vilde ikke engang gi efter, da dom var fal len mot ham. Dommen, som er av 11. februar 1333, er inntatt i Dipl. Norv. 111 s. 155, og lyder som følger: «Ollum monnum f>eim sæm fletta bref sæa eda hoeyra senda prior a Hæilghisætre Markus prestr at Mariu kirkiu Arne Tauri Poralde a Skæilfu q. g. ok sina kunnict gerande att a £>orsdaghen nesta firir faustu pa er lidnir varo fra burd vars herra Jesu Christi m". ccc°. xxx° ok iij vettr varom ver J>i j hia j communs stofuonne j felaghe j Nidarose at pæiv komo a stemnu firir officialem sira Jon Eirikgs son korsbroder j \>æ\m sama stad af einni holfu en an
---- 380 Bind IV ---- nare Viglæikar Aslaks son a Lyngi. kiærde pa sira Jon aa Viglæik vm iij marka booll patt er sira Siugurdr krafs gaf Nidaros kirkiu firir legstad Soluarar dottor sinnar inni j kirkiunne. tede pa opt nemdr sira Jon sit skilriki firir officiali ok audrum godom mon num bref sira Siugurdar oppet medr hangande insigli suo vatande at han gaf iij marka booll Kristkirkiu firir nemdrar Soluarar iam fegoth sem j Feby par medr tedhe han bref virdulegs herra Eilifs erkibiskups godrar amin(in)gar fordom er fra(m)læidis bar vitthni par vm fyr nemda giof ok en framlæidis tedhe hann transcriptum testamenti sira Siugurdar j huæiriu transscripto er opt nemdr Si gurdr aa nemdi pessar iardar er suo heita j fyr nemdu iij marka bole j Lanormstaudum j Veradale halft viij æyris boll j Minnis ase halfrar merkr boll j Veradale j Ægstaudum merkr boll j Vera dale j Lit) vij aura boll j Veradale j Prygstadum ij aura boll en j Veradale ok at pesso profue læiSu oskurdade officialis fyr nemdar iarder kirkiu till æueleghar æignar. ok till sanz vitthnisburåar set tom ver vor in sigli firir petta bref er gort var a are ok fteighi sem fyr sæigir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender prior ved Flgeseter, Markus prest til Maria kirke, Arne Taure, Torald på Skjelven Guds og sin hilsen, kunngjorende, at torsdagen næst før faste, da det var ledet fra vår herre Jesu Kristi byrd 1333 vintre, var vi forsamlet i fellesstuen i Nidaros. Der kom til stevne for of ficialen sira Jon Eriksen, korbroder i samme stad på den ene side, og på den annen Vigleik Aslaksson på Lyng. Krevet da sira Jon Vigleik for 3 markebol, som sira Sigurd Krafs gav Nidaros kirke for gravsted til Solvar, sin datter, inne i kirken. Fremla da før nevnte sira Jon som bevislighet for officialen og de andre gode menn sira Sigurds åpne brev med vedhengende segl, som bekreftet, at han gav 3 markebol til Kristkirken for nevnte Solvar av samme verdi som i Fæby. Dermed fremviste han brev av den verdige herre Eilif erkebisp, god ihukommelse fordum og fremdeles. som bar vidne om nevnte gave, og fremdeles fremviste han avskrift av sira Sigurds testamente, ifolge hvilken avskrift ovennevnte Sigurd eiet efternevnte jorder, som således heter i fornevnte 3 markebol: i Landstad i Verdalen TA øres bol, i Minsås et halvt markebol i Verdalen, i Øgstad et markebol i Verdalen, i Li 7 øresbol i Ver dalen, i Trygstad 2 ores bol fremdeles i Verdalen, og efter at disse prov var fremfort, tildomte officialis kirken fornevnte jorder til evindelig eiendom. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre segl for dette brev, som blev gjort på år og dag som før sagt.» Året efter har så biskopene i Hamar, Oslo og Stavanger, drot
---- 381 Bind IV ---- seten Ivar Ogmundssøn, fehirden Baard Pedersson og lagmannen Olav Hermansson pådomt samme sak, og dommen gikk atter Vig leik imot. Dommen, som er av 24. septbr. 1334, er inntatt i Dipl. Norv. 111 s. 161 og lyder: «Ollum monnum f>eim sem f>etta bref sea æsr hoeyra sænoa HalwarSr Salomon og Eirikr mefir gusrz miskunn biskupar i Hamre Oslo ok Stafuangre Juar OgmunSar son drotsete konongs i Noreghe BaarSr Petrs son fehirSir j Nisarose ok Olaf uer Hær manz son logmaSr j f>eim sama stao" q. g. ok sina. kunnight ge ranSe att Matheus messo aftan {)a er lidnir varo fra burft vars herra Jesu Christi m. vættra ccc. vættra xxx ok iij vættr lagSu |>eir meftr hanfttaku ok fullu lagha skilorfte vnor varn <">omm herra var Paal mesr guSs miskunn erkibiskup j Nifiarose af hei lagrar NiSaros kirkiu væghna ok sina. ok Vighleikr a Lyngi af sinni halfuu att f>eir skulu J>att hafua ok halfta er mer sem fyr næmfnoms f>eira millim um \>ær jær Ser er sira Siugurfir krafs korsbroSr j Nidarose gaf hæilagre Nidaros kirkiu firir legh stad Soluaru Sottor sinnar. ok f>ar æftir lasom ver ok skoSaSom sem invirSuleghazst bref pstu er fyrnæmf(Se sira Siugursr |3ar vm gort af f>ui att ver vnsrstocSom j ofiru brefue vn(")ir skil rikra manna insiglum att anæmfSar varo jærftennar ok [)o meiri en {)riggia marka bool sem fyrst var gæfuet. af var vaai samt>yckelegr somr att pæv sama anæmfSar iarSer skulu mætazst till suo fegosz ok nytsamlegs sæm er £>riggia marka bool i jor<S er Febyr hæittir ok ligger i Væra Sal. af att suo vattar bref fyrnæmfz sira Siugursar at suo fegosar varo gæmfnar metazst [)ær mookot meiri f>a skal {?att Vighleikr eigha æn æf virSazst minni pa skal Vigleikr til leggia j suo fegoftom iarsum sem Febyr er. Ok til sanz vitnisburdar her vm sættom ver vaar insigli firir fletta bref er gort var j stao deghi ok a are sem fyr sæghir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Halvard, Salcmon og Erik, med Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og Stavanger, Ivar Ogmundsson, kongens drotsete i Norge, Baard Petersson, skattmester i Nidaros, og Olav Hermansson, lagmann i samme stad, Guds og sin hilsen kunngjorende, at på Mathæus messe aften 1334 vintre efter vår herre Jesu Kristi byrd overlot vår verdige herre Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros på den hellige Nidaros kirkes og egne vegne og Vigleik på Lyng på sin side med handslag og fullt lovlig avgjorelse til vår dom og lovet, at de skulde rette sig efter, hvad vi domte dem imellem om de jorder, som sira Sigurd Krafs, korbroder i Nidaros gav den hellige Nidaros kirke for gravsted til Solvar, sin datter. Og der
---- 382 Bind IV ---- efter leste vi og betraktet spesielt det brev, som fornevnte sira Si gurd hadde sått op hercm. Da vi bragte i erfaring av andre brev under rettskafne menns segl, at nevnte jorder endog var mere enn de 3 markebol, som forst var gitt, blev det vår enstemmige dom, at de samme nevnte jorder skulde vurderes jevngode og like nyttige som 3 markebol i den jord, som heter Fæby og ligger i Verdalen. Derom vidner fornevnte sira Sigurds brev, at så meget var gitt. Vurderes de til mere, skal Vigleik eie det; men hvis de vurderes til mindre, skal Vigleik legge til av jord jevngod med Fæby. Og til sant vidnesbyrd herom setter vi våre segl under dette brev, som blev gjort på sted, dag og år som for sagt.» Men Vigleik var også denne dom overhorig, bl. a. under fore givende av, at den ikke var ham lovlig forkynt. Derfor har Harald Nikolasson, lagmann i Trondhjem, under 24. novbr. 1337 avsagt en ny dom, som bekrefter den forrige, tilplikter Vigleik efter 6 lov lig opnevnte menns dom å erstatte kirken den landskyld og avkast ning, han hadde hatt av det omstridte jordegods siden Sigurd Krafs' dod, og dessuten stevner ham til å bevise, at den tidligere dom ikke var blitt ham lovlig forkynt. Dommen finnes i Dipl. Norv. 111 s. 170 og lyder: «Ollum monnum fceim sem J>etta bref sea eda heyra sendir Haraldr Nikulas son loghmadr j Prondæime q. g. ok sina kunnikt gerande at aa Katrinar moesso aftan a nitiande are rikis mins vyr duleghs herra Magnus med guds miskun Noregs Swya ok Gota konungs komu J>eir a stefno firir mik j breidostofuunne. i konongs garde i Nidarose, af einne halfuu sira Aslaker Arna son korsbro dær j Nidarose j fullu ok loghlegho vmbode vyrdulegs herra Paals med guds miskun erkibiskups i Nidarose, en af annare halfuu Vig leikr a Lynghi. Eftir f>at toku £>eir suo till bokår med suornum eidstaf Håkon ok Porsteinn at £>eir voru f>ui i hea a daghen nesta firir Simonis ok Jude a Lyngi j Vera daale er sira Aslaker stemfdi fyr nemfdom Vigleiki manadar stefno firir mik a adr nemfdan dagh firir ba sok at han heilt firir heilagre Nidaros kirkiu beim jordum sem sira Siugurdr krafs korsbroder j opt nemfdum stad hafde goefuæt henne firir leghstad Soluarar dottor sinnar. Par æftir thædi sira Aslakr fram doms bref erelegra herra herra Halua(r)dar Salamonar Eiriks med guds miskun biskupa i Hamri Oslo ok Stafuangre herra Ifuærs Oghmundar sonar ok beira fleire sem nemfnazst j sialfuu brefeno, vndær beira jnsiglum j huerio en vattar sem sea maa ok her er med fest, at sira Siugurdr kraft hafde gefuet firir leghstad Soluarar dottor sinnar heilagre Nidaros kirkiu briggia marka bol jardar suo fegodar ok nytsamlegar eftir skyn samra manna virdingh sem er briggia makra bol j jord beire er
---- 383 Bind IV ---- Febyr heitir ok liggr j Vera dal. Ok af pui at ek vndær stod j andru brefue pui sem her er med fest vndir godra manna jnsiglum at a nemfdar voru jardarnær ok po meiri en priggia marka bol sem fyrst var gæfuet j pessom anemfdom jordum er liggi(a) j Vera dale j Lanormstodum halft viij oeyris bol j Æghstodum mærkr bol j Minis ase halfrar merkr bol j Lid seau aura bol j Prygstodum tueggia aura bol. Ok at skodadum sem jnvyrdulægazst brefunom ok ollum articulis loghsagde ek med fullum lagha orskurde heilagre Nidaros kirkiu till æfueligrar eignar fyrnemfdar jardær pær sem adr nemfnazst i brefueno og pat i huerre sem akuædr ok suo fegodar med ollum lutum sem priggia marka bol j Feby er liggr j Ueradale. Par med doemdi ek at Vighleikr skall luka fyr sagdre heilagre Nidaros kirkiu suo margar landzskylldær ok fe godar sem han hefuer intekit af adr nemfdum jordum sidan sira Siugurdr andadezst till fulnadar vidr priggia marka bol j Feby jnnan pess halfs manadar sem vmbods madr opt nemfdar Nidaroskirkiu koemr j Vera daal. Jtem millum annarra luta kiærde sira Aslakr a Vighleik at han hafde halldit ok ragnlegha tekit vtan doms ok allz skilrikis firir nemfdar jardær ok landzskyllder. En Vighleikr sagde sik alldre heyrt hafua huarke vppsoghu domsens eda doms brefuet fyr en pa firir mer. Ok af pui setti ek honom aftr dagh till Nidaros firir mik seau nattom eftir kyndils moesso nesto komande at ganga vndan ferdzslo firir pat at han heyrde huarke doms brefuet eda doms vppsoguna, ok pegar han geingr pessarre vndan ferdzslo pa segir ek han kuittan par vm, en ef honom brestr par nokkot j pa skall Vighleikr luka firir tokuna æftir sex manna dome loghlægha till nemfdom. Ok till sannsynda her vm sette ek mitt jnsigli firir petta bref er gort var a peim deghi ok are sem fyr seghir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Harald Ni kolasson, lagmann i Trondhjem, Guds og sin hilsen kunngjørende, at på Katarinamesse aften det nittende år av min verdige herre Magnus' regjernig, med Guds miskunn Norges, Svea og Gøta kcnge, kom til stevne for mig i bredstuen i kongens gard i Nidaros med full og lovlig fullmakt av vår verdige herre Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros, og på den annen side Vigleik på Lyng. Derefter avla de ed med hånden på evangelieboken, Haa kon og Torstein, at de var sammen dagen næstfør Simons og Juda på Lyng i Verdalen, da sira Aslak stevnet førnevnte Vigleik med en måneds varsel for mig på før nevnte dag for den sak ; at han forholdt den hellige Nidaros kirke de jorder, som sira Sigurd Krafs, korbroder i ovennevnte stad, hadde gitt henne (d. e. kirken)
---- 384 Bind IV ---- for gravsted til Solvar, sin datter. Derefter fremviste sira Aslak domsbrev av de hederlige herrer Halvard, Salomon og Erik, med Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og Stavanger, hr. Iver Og mundsson og de flere, som nevnes i selve brevet under deres segl, hvori det bevidnes, som det kan sees og herved fastslåes, at sira Sigurd Krafs hadde gitt for gravsted til Solvar sin datter til den hellige Nidaros kirke 3 markebol jord av samme verdi og nytte efter kyndige menns vurdering som 3 markebol i den jord, som heter Fæby og ligger i Verdalen. Og fordi at jeg med stotte i andre brev, som her medfolger under gode menns segl, at på nevnte var jordene endog mere enn tre markebol, som først var gitt i disse fornevnte jorder, som ligger i Verdalen, i Landstad 1% øres bol, i Øgstad 1 markebol, i Minsås V-z markebol, i Li 7 øresbol, i Tryg stad 2 oresbol. Og efter å ha gjennemsett særskilt brevene og alle articulis tildomte jeg med full lovlig dom den hellige Nidaros kirke til evindelig eiendom fornevnte jorder, som for nevnes i bre vet, og det hvem som enn gjør krav på dem, og jevngod i alle deler med 3 markebol i Fæby, som ligger i Verdalen. Derhos dømte jeg, at Vigleik skal erstatte førnevnte hellige Nidaros kirke den landskyld og avkastning, som han har hatt av førnevnte jorder, siden sira Sigurd døde, jevngode med 3 markebol i Fæby, innen en halv måned, da oftnevnte Nidaros kirkes ombudsmann kom mer til Verdalen. Ennvidere anklaget Aslak Vigleik blandt annet for, at han hadde beholdt og ulovlig tilegnet sig uten dom og enhver bevislighet førnevnte jorder og landskyldsparter. Men Vigleik sa, at han aldri hadde hort hverken domsavsigelsen eller domsbrevet førenn her hos mig. Og derfor stevnet jeg ham til Nidaros for mig syv netter efter Kyndelmesse førstkommende for å føre bevis for, at han hverken hørte domsbrevet eller domsavsigelsen, og straks han forer dette bevis, frikjenner jeg ham i dette "punkt. Men hvis han ikke kan føre fyldestgjørende bevis, skal Vigleik gi erstatning for, hvad han har tilegnet sig, efter 6 lovlig opnevnte menns dom. Og til bekreftelse herpå setter jeg mitt segl under dette brev, som blev gjort den dag og år som før er sagt.» Efter denne dom har vel Vigleik mattet gi sig i denne sak. - En del av Lyng var i 1320-årene tilfalt lagmannen Sigurd Jonssøn og hans hustru, fru Ragndid, og delingsforretning i den anledning blev holdt i 1325, hvorefter Sigurd og fru Ragndid skulde ha den nordre part, Vigleik den søndre. Brev om delingen av 2. mai 1325 er inntatt i Dipl. Norv. 111 s. 136 og lyder så: «Ollum monnum \>t\m £>etta bref sea efta hoeyra sænda Siu gurSr a Haugi Ændrif)i a Bærge Higi j By Oleifver a Visti Andor a Boglum Petr a For Heften a Yrfini Håkon a Bærge Vegaror i
---- 385 Bind IV ---- Hagha Jvar ok Jon i Haga Andres a ÆiklicSi q. g. ok sina. ver gerom ydr kunnict at a kross messo eftan vm varet a setta are rikiz vars virftulegs herra Magnus mefi guftrs miskvnn Noregs Syia ok Gota konongs komo ver til Lyngs eftir dome er doemSr var a Lyngi a tyrsdagen nesta eftir Pals messo er herra Bryniolfver Ogmundar son hafåe til nemfmdan ok bæir sam&yctu herra Siu gurSr Jons son af æinni holfv ok annare Viglæikr Aslakson at skifta tvni ok tvftum ok husvm ok sva gerftom ver a kross messo eftan vm varet a fyrrnemfdo are ok markstæina nisr settom æin austr norftan at husum Vigleiks f)æim nyv en annan firir vestan tvnet vt af fios nof Viglæiks er f>ar taumburftr j millum mar(k)stæina. a herra Siugurftr ok fru Ragndifi tvn ok 01l hus ok tuftir norftan at markstæinum en Viglæikr svnnan at marksteinum tvn ok tuftir ok 01l f>au hus er par standa a skal tilfærS ok fra færs til garSz ok i fra a Lynngi vera eftir {jui sem fra forno hefvir veret, ok eftir sva skipt toko feir hondom saman herra SiugurSr Jons son Jon Hemings son af æinni holfv en Viglæikr Aslaks son af annare. borgaSe Siugurfir Jons son (ok) Jon Hemings son Vig læiki frialst f>ætta skipti firir sik ok fru Ragndi[)i ok hennar erfingia, sva borgaSe ok Viglæikr Siugurfti ok Rangdifti frialst eftir ]3ui sem fyr segir firir ser ok sinum erfingium. Skilldi £>a herra Bryniullfver firir handlage fcæira sva at hvarer sem æi hælldi £>ætta skipti ryfi asa ryfti efta rofsmen til fængi skilldi slikv firir svara sem ryft trygSir efta tolf manna dom ok loglegha sag ftan logmans orskurS. f>essom flæirom monnum hiaverandom Æn (SriSa j Rusi Olafve Hofs syni Æinare holm Eiriki i For Siu gurSi syni hans Grimi svtara Pore logu ok Porstæini bægliote Arna klerk Petre roef Jvare Ærllenftz syni Arna bråte. Ok (til) vitnisburftar her vm sem fyr segir setti ek Bryniulfver Ogmundar son meß fyrrnemfdom doms monnum mit jnsigli meS f>æira jnsig lum Siugursar Jons sonar Jons Hemings sonar ok Viglæiks As laks sonar firir t>etta bref er gort var a degi ok are sem fyr segir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Sigurd på Haug, Eindrid på Berg, Hide på By, Oleif på Vist, Andor på Baglan, Peter på Faren, Heden på Ydse, Håkon på Berg, Vegard i Haga, Ivar og Jon i Haga, Andres på Ekle Guds og sin hilsen. Vi kunngjør eder, at på korsmesse aften om våren det sjette år av vår verdige herre Magnus' regjering, med Guds miskunn Norges, Svea og Gota konges, kom vi til Lyng efter dom, som var avsagt på Lyng tirsdagen næst efter pålsmesse, som hr. Brynjulf Og mundsson hadde beskikket, og med samtykke av hr. Sigurd Jons son på den ene side og på den annen Vigleik Aslakssøn, å skifte
---- 386 Bind IV ---- tun og tomt og hus, og så gjorde vi på korsmesse aften om våren fornevnte år og nedsatte merkestener, en nordost for Vigleiks nye hus og en annen vestenfor tunet utenfor Vigleiks fjøsnov og målte op mellem disse merkestener. Eier hr. Sigurd og fru Ragndid tun og alle hus og tomter nordenfor merkestenene og Vigleik sønnen for merkestenene tun og tomter og alle de hus, som der står, og skal fremkomst til og fra gården på Lyng være, som den har vært fra forn. Og efter at så var skiftet gav de hinannen hendene hr. Sigurd Jonsson og Jon Hemmingsson på den ene side og Vigleik Aslaksson på den annen, og Sigurd Jonsson og Jon Hemmings son tilsikret Vigleik dette skifte fritt for påanke av dem og fru Ragndid og hennes arvniger, således tilsikret også Vigleik Sigurd og Ragndid det samme efter det, som før er sagt, for sig og sine arvinger. Avgjorde da hr. Brynjulf deres handslag således, at den, som ikke holder dette skifte, bryter eller rokker eller får nogen til å bryte det, skal stande tilrette derfor som den, der bryter avtale eller tolv manns dom og lovlig avsagt lagmannsdom. De andre tilstedeværende her var Eindrid i Rød, Olaf Hofs son, Einar Hol men, Erik på Faren, Eigurd hans sonn, Grim Skomaker, Tore Loge og Torstein Bægljote, Arne Klerk, Peter Røf, Ivar Erlendssøn, Arne Bråte. Og til vidnesbyrd om, hvad her er sagt setter jeg Brynjulf Ogmundssøn med førnevnte domsmenn mitt segl tillike med Sigurd Jonsson, Jon Hemmingsen og Vigleik Aslaksson un der dette brev, som er skrevet på dag og år som for sagt.» — Siden testamenterte fru Ragndid en del av gården til Elgeseter kloster; men derom utspant sig en ny prosess mellem klostret samt korbrødrene i Nidaros på dets vegne og fru Ragndids arvinger samt Sigurd Ottarsøn og Vigleik på Lyng, som endog påstod, at hun hadde bortgitt, hvad der ikke tilhørte henne, men ham. I den anledning blev der holdt rett på Lyng den 1. mars 1346 under ledelse av Nidaros' og Frostatings lagmenn. Resultatet av denne blev ikke avgjørende, idet der på grunn av manglende bevis ikke blev avsagt nogen dom om eiendomsretten; men klostrets ombuds mann, broder Arngrim, blev tilkjent kosthold hos motparten. Vi kjenner ikke sakens videre gang; men det er vel sannsynlig, at ut fallet er blitt gunstig for klostret. Dog kan det ikke sees, at dette har eiet noget i Lyng, iallfall ikke ved reformasjonstiden; i Stein viksholms lens regnskap for 1549 finnes intet av Lyng under «Hel ligseters gods», så hvis klostret nogensinne har hatt eiendom i gården, må det ha skilt sig ved denne før reformasjonen. Ovennevnte forretning av 1. mars 1346 er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 143 og lyder: «Ollum monnum f>æim hetta bref sia ædr hoeyra senda Biorn
---- 387 Bind IV ---- Poresson loghmadr j Nidarose Suerkir Arna son Frosto pings loghmadr q. g. ok sina kunnikt geranSe at mer warum a Lyngi i Veradal manadaghen tiusSaghen miduikuSaghen nesta firir fostu j gang a vii are ok. xx. okkars virdulægs herra Maghins med guds nad Noregs Syia Skåne konongs, rett at gerra eftir bose ok brefue vars herra konongsens millium brodor Angrims j fullu wmbode broeSranna a Ælghisætre ok Siuguurder Ottars son Viglæikr a Lyngi ok erfuingium fru Rangdiftar ok ollum odrum pæim sæm t>i malle æighu at suara j Lyngi. War pæira loghlegher stefnu daghr eftir J>i som mit hofuum sett pæim horium med sinu profue ok skilriki som huar hefuir firir ser til pessa malls. læidi pa brodr Angrimir vata sina er so æitta Juar Biannar son Porkæll Piostolfs son baro ok suora at lesset var firir kosbroedrum i Nidarose sira BarSa sira Hakone ofiscialli sira Balta sira Klemette mæistara Suæini ok erfuigium fru Rangdipar so vatande at pæir skildi koma till Lyngs i Veradal ok suara firir luta fru Rangdipar med ollu sinu profue ok skilriki er pæir hafua firir adr nefdre jord Lyng. so var ok lesset firir Arna saud erfuigia fru Rangdihar t>ett sama stefniga bref. Eftir pett krafde brodr Angrimir okr dom a legia ok baud okr alt sit prof ok skilriki ok fram let [hann] æid [s]in med at per var alt ok engu af loeynt ok krafde flæira prof ok skil rikis af f)æim monnum er firir adr nefda iord æighu at suara. krofdu mit ok f>essama profs ok fe(n)gum ikke vtan Vigleikr ok Siuguurdr Ottarsson budu sit prof med æidi fram koeme prof firir luta fru Rangdihar kom per ikki prof ne suor af pess vegnad, f>ottoms mit pa æi æinlitir vera vm petta mal ok nefdum till, Asbion a Medalhusum Jon boeystingir Juar a Læikuleini Hælghi a Visti, skodadum mer pa som inuirleghast ok profuadum ok ifuir gengum akkrana a Lyngi fundum marghar tillæiftigar j profue ok songn pæira godra manna er pa var hia oss. forum mer pa J>æim hæim j krofstofuuna a Lyngi syntiss oss mæst tillæiding j noerdre lutan Lyngi. potoms mer æi J>er dom a legia vm jordena med pi mer fegum æi fyr. neft prof firir jord fru Ragndihar j Lyngi. pi domdum mer halfua. iiii. mork i æinfaldan kost ok haulfuu auki[t] ko(rs)broedrum at luka er f>æir æigu halda loghuerfdum firir iordena æigu pæir æighi f>a erfuigiar fru Ragn dihar luk(a) upp j baughgilldum morkum brodor Angrimi ædr hans vmbodesmanne halfua iiii. mork att Mariu messo j langa fostu adra halfua iiii mork at Haluardz messo neskomande, ok til sans vinisburdar settom mit okkur insighli firir petta bref ck Olafuer Klemesson er j samtykt var med okkr ok med pæim flæi rum monnum sem adr nefnast ok sin insighli firir settia eftir deghi ok are sæm fyr seghir.»
---- 388 Bind IV ---- Oversatt: «Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjørn To ressøn, lagmann i Nidaros, Sverker Arnessøn, Frostatings lag mann, Guds og sin hilsen kunngjørende, at vi var på Lyng i Ver dalen måndag, tirsdag og onsdag næst før fastens begynnelse det 27de år av vår verdige herre Magnus' regjering, med Guds nåde Norges, Svea og Skånes konge for å gjøre rett efter vår herre kon gens bud og brev mellem broder Arngrim som fullt bemyndiget av brodrene på Elgeseter og Sigurd Ottarssøn, Vigleik på Lyng og fru Ragndids arvinger og alle andre, som har å tilsvare i denne sak om Lyng. Og satte vi dem lovlig stevne dagen efter, hver med sine prov og bevisligheter, som hver har for sig i denne sak. Frem førte da broder Arngrim sine vidner, som heter Ivar Bjarnessøn og Torkel Tjostolvssøn, som vidnet under ed, at det var oplest for korbrødrene i Nidaros, sira Baard, sira Haakon official, sira Balta, sira Klemet, mester Svein og fru Ragndids arvinger, at de skulde komme til Lyng i Verdalen og svare for fru Ragndids part med alle prov og bevisligheter, som de har for førnevnte jord Lyng. Likeså blev også oplest for Arne Sau, fru Ragndids arving, det samme stevningsbrev. Efter dette krevet broder Arngrim vår dom og fremkom med alle sine prov og bevisligheter, og han avla sin ed på, at det var alt, og at intet var skjult og krevet flere prov og bevisligheter av de menn, som hadde å tilsvare for nevnte jord. Vi krevet også de samme prov, men fikk ikke annet, enn at Vigleik og Sigurd tilbød sitt prov med ed, så snart der fremkom prov for fru Ragndids part, men der kom hverken prov eller ed på hennes vegne. Vi syntes oss da ikke alene å kunne dømme i denne sak og tilfor ordnede Asbjørn på Melhus, Jon Beysting, Ivar på Leklem og Helge på Vist. Vi besa da særskilt og undersøkte og gikk over akrene på Lyng, fant megen rettledning i de gode menns prov og utsagn, som var sammen med oss. Vi for da hjem til stevnestuen på Lyng. Det syntes oss da mest å peke mot den nordre del av Lyng (>: at saken lå klarest for denne dels vedkommende?). Vi syntes ikke vi der kunde felle dom over jorden, eftersom vi ikke fikk de førnevnte prov for fru Ragndids jord på Lyng. Derfor dømte vi korbrødrene til å betale 3V2 mark i vanlige omkostninger, «med 100 ' < tillegg», da det påligger dem å holde lovlig gjerde for jor den. Påligger det dem ikke, da skal fru Ragndids arvinger betale i fullgod mynt til broder Arngrim eller hans ombudsmann 3% mark til Mariamesse i langfasten og de andre 3 1 /-? mark til Hal vardsmesse næstkommende 0.5.v.» Efter det foregående har Lyng iallfall vært to gårder så tidlig som i 1280. Efter delingen i 1325 mellem Vigleik og Sigurd Jons søn med fru Ragndid har det visstnok vært tre.
---- 389 Bind IV ---- Erkestolen eiet også i sin tid en part i Lyng: Den 7. aug. 1345 har erkebiskop Paal og hans kapitel skiftet det hittil uskiftede jorde gods mellem sig, og herunder har Erkestolen avgitt blandt annet 4 markebol i Lyng tillikemed 2 spand i Ryg i Sparbu og 15 øres bol i Bartnes på Inderøy med 20 sp. 2 øre i Saltnes og 1 øresbol i Stavlo. Den part, som Erkestolen og Kapitlet således har eiet, er muligens også testamentert av fru Ragndid. Ved delingen blev den nu altså kapitelsgods, og har siden vært tillagt korbrødrenes fel les bordhold; ti i kapitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden føres 3 spand «aff Llywnghe» under «Commwns landskyld». En nedgang fra 4 markebol til 3 spand efter svartedauen er ikke noget særlig påfallende. Det er utvilsomt denne part, som efter reformasjonen er bene ficert lektor ved Trondhjems katedralskole, d. v. s. parten er Nor dre Lyng. Erkestolen har dessuten ifølge Aslak Bolts jordebok eiet yder ligere 3 punds leie i Lyng; men dette var allerede på hans tid makeskiftet mot Helgebostad på Hittra. Ovennevnte makeskiftebrev mellem erkebiskop Paal og domka pitlet hitsettes forsåvidt angar eiendommene i Verdalen. Det er inntatt i Dipl. Norv. II s. 226: «J namfne guSs amen. £>at se ollum monnum kunigt £>eim sem p>etta bref sea eda hoeyra at a sunnudaghen nesta eftir Olafs vaku dagh sidara anno domini m°. ccc°. xl°. quinto gerdom ver Paall med guds miskun erkibiskup i Nidarose ok capitulum vart medal var samf>yckiligha J>etta ierda skipti sem hær fylghir af oskipptum iordom f)æim som ver attom i aller saman til kalladom skilrikom monnum or huerin hedane £>eim sem vissu lost ok kost ok mikileika ierdanna. huvrumtueggia sin luta os ok capitulo til allda odals ok efuenlighrar eighnar. fyrst at ver lutum — — — — tueggia marka bol ok halfrar merkr bol i Grundum i Veradal mote tuttugha aura bole i Berghe oefra vid Sorshaugh jtem i Salltnese tuttughu spanna leighu ok tueggia aura leighu ok oeyris bol i Staghlo mote fiugura marke bole i Lyngi i Veradal ok tueggia spanna leighu i Ryghium i Sparabu ok fimtann aurabole i Bærk nese i Jnræoey jtem fiugura spanna leighu vtt i Skaunn i Siæimi ok halfs sparinz leighu i Lidargerdi mote fiortan aura bole i Austuaku er liggr i Veradale. ok til sanz vithnisburdar setti med varo insigli capitulum sit insgili firir fletta bref er gort var a deghi ok are sem fyr seghir.» Oversatt: «I Guds navn, amen. Det være alle mann kunngjort, som ser eller hører dette brev, at søndagen næst efter den annen Olavs 25
---- 390 Bind IV ---- messe (d e 3. august) år 1345 gjorde vi Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros, og vårt kapitel enstemmig mellem oss dette iordeskifte, som her folger, av uskiftede jorder, som vi alle eiet i lag med tilkalte rettsindige menn fra hver, som hadde greie pa både de dårlige og de gode egenskaper ved jordene og på størrel sen av dem, slik at vi og kapitlet skal ha hver sin del til stetseva rende odel og evig eiendom. Forst at vi fikk som vår del - 2Y2 markebol i Grundan i Verdalen mot 20 øresbol 1 Berg øvre ved Sakshaug videre i Saltnes 20 spand og 2 øres leie og 1 øresbol i Stavlo mot 4 markebol i Lyng i Verdalen og 2 spanas leie i Ryg°- i Sparbu og 15 øresbol i Bartnes på Inderøy — — videre 4 spands leie i Sem i Børseskogn og V 2 spands leie 1 Lidar gerdi (Lien i Børseskogn?) mot 14 oresbol i Østvuku, som hgger Mens Erik Valkendorf var erkebiskop (1511 — 1522) kjøpte han foruten noget gods i andre prestegjeld også 6 spand 1 Lyng for sine egne penger og oprettet for renten (d. e. landskylden) herav «et vikarie og tjeneste i Trondhiems domkirke». Ved refor masjonen ophørte naturligvis denne «tjeneste», hvorefter Valken dorfs søstersønn, Aksel Urne, gjorde krav på å få godset tilbake, hvilket også blev innrømmet «Aksel Urne og andre biskop triks rette arvinger» ved en kongelig skrivelse av 27. februar 1541. (Norske rigsregistranter I s. 60). Disse 6 spand svarer til Lyng søndre og mellem. . ■" . Nordre Lyng vedblev å være lektoratsgods, inntil lektoratet 1 1731 blev inndratt, og biskopen overtok lektors forretnmger. (be geistlighet). Gården blev så bispegods og var i 18 -årene bispe- Ved skjøte av 31. mai 1870, tgl. 16. juli 1872, blev den solgt for 4650 spdl. til Ole Gundersen Eggen og har siden vært bru kernes eiendom. < r ™ ° u Sor og Midt Lyng, som i begynnelsen av 1600-arene har vært regnet for én gard i ledingsmanntallet, men med 2 opsittere, var på denne tid «borgergods», idet lensregnskapet av 1611 viser, at «Ludtze Christopher OllBøns» eiet «vdj Liung i Werdalenn» 2 h sp og «Beritte Oluffsdatter i samme gaard 2 øre», samt en «Mik kel Lynngh» i 1620 2 øre 12 mkl. Muligens har Kr onen en tid eiet resten- ti i 1626 sees fogden å ha bygslet 2 sp. til Oluf Lau ridsen, og at fogden har bygslet dette bort, tyder jo på, at det har vært krongods. Gården er formodentlig blitt delt 1 to ved disse tider og Kronen ved delingen blitt bygselrådig over den ene part. Senere synes denne Ole å ha kjøpt parten og det samme synes op sitteren på den annen part å ha gjort; ti 1 1630 opfores Ole Lyng som eier av 3 sp og Iver ibm. som eier av 2 sp. 4 mkl. I 1640 er
---- 391 Bind IV ---- Oluf (Ole) eier av alt dette, altså av omtrent hele den gamle gard Sør Lyng; men i 1650 er gårdene Sør Lyng atter blitt borger gods; eieren er nu Anne Nils Olsens. Eiendomsfordelingen er ifølge matrikulen for samtlige Lyngs-gårder: Sevald Lyng (Nordre Lyng): Lektoratsgods 3 sp. Ole Lyng Anne Nils Olsens odel 2V 2 sp. Lektoratsgods 2% øre Tilsammen 3 sp. 1 øre Steffen Lyng Annes odel 3 sp. Omkring 1660 er Midt Lyng gått over til lektor mag. Kristen Schjoldborg og antagelig ved dennes død i 1682 til lektor mag. Søfren Hanssens enke og arvinger. (Søfren Hanssen var Schjold borgs svoger). I 1696 sees nemlig gården å være bortbygslet av Margrete, Peder Schjelderups, og Peder Schjelderup var sønn av Søfren Hanssen og konrektor ved Trondhjems katedralskole. Han døde i 1737, 75 år gammel på sin gard Evjen i Orkedalen og var ved sin død en formuende mann i besiddelse av adskillig jordegods. Senere kom gården i Vincens Friis' besiddelse og eiedes i 1723 av dennes enke, Anne Mortensdatter Lerche. Ved auksjon 19. no vember 1726 i hennes dødsbo blev den solgt til opsitteren, Peder Nilssen, og har siden vært brukernes eiendom. Søndre Lyng eiedes i 1660-årene av Peder Kristensens arvin ger. (Denne Peder har formodentlig vært en Trondhjemsborger). Senere har oberst Georg Kristian Schultz eiet gården. Han har formodentlig kjøpt den, da han i 1677 blev chef for Trond hjemske nasjonale infanteriregiment. Sønnen, løitnant (senere oberstløitnant) Johan Arnold Schultz, solgte den i 1722 til lens mann Ole Jakobsen, og siden har den vært brukernes eiendom. Bruker e: SØNDRE LYNG Gårdsnr. 109. Gude (Gaute) pa Liongh, som i 1520 betalte 9V 2 lodd sølv i tiendepenningskatt og Y 2 lodd sølv for jordegods, har rimeligvis bebodd Søndre Lyng, som dengang må ha vært udelt, da der kun nevnes 2 skattebønder på Lyng, og skatten for denne gard er så meget større enn for den annen. At han har skattet for jordegods, tyder på, at han har eiet litt i den. Gaute paa Llyngh nevnes også i 1522, da han var med og bevidnet salget av V 2 spand i Rosvold (Se Rosvold).
---- 392 Bind IV ---- I 1549 står Gunder paa Lungh for 2 pd. 9 mk. smør og V 2 vet mel i leding, altså vel dobbelt så meget som på den annen gard (Nordre Lyng), og i 1559 har vi fremdeles Gunder i skibskatt manntallet. Fra begynnelsen av 1600-årene opføres 3 leilendinger på Lyng gårdene, så nu må det oprinnelige Søndre Lyng være blitt delt i to, svarende til de senere Søndre Lyng og Midt Lyng. Olaf (eller Ole), som opf øres i manntallene fra begynnelsen av 1600-årene helt til henimot 1650, må ha vært på Søndre Lyng Han efterfulgtes før 1650 av Steffen Hochensen (Håkonsen), som i 1665 var 50 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 26 naut, 19 sauer og 4 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledin gen til 1 rdl. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 Som nevnt under eiere, kjøpte oberst Georg Kristian Schultz gården. Om han nogen tid har bodd der, har ikke kunnet bringes på det rene; men det skulde iallfall synes rimelig, at han har kjøpt den for å bo der, da han i 1677 var blitt utnevnt til chef for Trondhjemske regiment. Hornemann sier, at han først kom til Trondhjem i juni 1680 på krigsskibet «Antonette», og at han da førte Griffenfelt med til dennes fengsel på Munkholmen; men det er dog sikkert, at han har vært heroppe allerede i 1677, idet han dette år deltok i et krigstog fra Trondhjem inn i Jåmtland. Schultz hadde en glimrende militær løpebane: Han var født i Hacken i Braunschweig i 1632. Ved utbruddet av krigen 1657 påtok han sig å stille et fotkompani og hvervet endel tyske knekter, med hvilke han blev tatt tilfange ved Fyens erobring 30. januar 1658 Efter krigens utbrudd påny var han med i forsvaret av Kjøbenhavn og deltok i alle utfall, utmerket sig særlig ved det store utfall fra Vesterport 23. august 1658, hvorunder han blev forsprengt fra sin avdeling og kastet ut på Valby bakke med en tambur og 3 mann. Med denne styrke tok han på hjemveien ved en krigslist tilfange en svensk kapteinmajor med en underofficer og 95 mann, som lå i en redute utenfor Nørreport, og bragte dem inn i byen over stadsgraven, da porten på grunn av fiendens nær het måtte holdes stengt. Han fikk avregning som kaptein til 30. september 1658 og som rittmester til 1. november 1660 og hadde da tilgode 3209 rdl., for hvilket beløp der blev anvist ham jorde gods i Norge. Intet av dette var dog i Verdalen. Så blev han sendt til Holstein og Hannover for å hverve trop per med hvilke han blev anbragt på Femern. Da denne 0 blev besatt av de svenske, utmerket Schultz sig ved angrep pa disse.
---- 393 Bind IV ---- På retretten til Femernsund dannet hans kompani baktroppen; men da kommandanten på Femern skanse var blitt såret og den fungerende kommandant var fortvilet over å bli alene og erklærte, at han måtte opgi skansen, blev Schultz her, overtok kommandoen og holdt skansen, inntil svenskene fortrakk. Regimentet blev opløst efter krigen og Schultz fikk avskjed i 1661, hvorefter han fikk et rytterkompani i Norge. Han nevnes ved dette ennu i 1671. I 1665 bortførte han oberst Reinholt von Hovens datter, Anna Sofie, og giftet sig med henne, meget mot foreldrenes vilje. De blev dog senere forsonet. I 1671 blev han adlet, i 1673 blev han utnevnt til oberstløitnant ved Trondhjemske nasjonale infanteri regiment og samme år arvet han to godser i Skåne og Blekinge efter slekten Urup, hvortil hans hustrus mormor hørte. Under den skånske krig deltok han sammen med oberst Tønne Huitfelt i et streiftog over Venern i 1676, ved hvilken leilighet flere svenske reduter blev tatt. Han skriver seiv, at han under krigen i 1676 blev oberst og kommandant i Venersborg og at han kastet Magnus de la Gardie ut av hans tranchementer og ødela hans leir, samt at han førte partier inn i Dalsland og Våstergotland. Han blev chef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1677, rykket 1. august 1677 under svigerfarens, nu generalmajor von Hovens kommando inn i Jåmtland, hvor Schultz 15. august samme år tvang Oviken skanse med en besetning på 510 mann til overgivelse. Han var med for Båhus og stod på Hissingen, men sendtes så til Trondhjem mot general Planting, overfalt denne ved Ålen og kastet ham over Ruten inn i Sverige. Den 6. juli 1701 blev han utnevnt til brigader og stadig chef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. Han angir i 1707, at han hadde tjent fra 1657 og at han hadde mistet sin arv i Hal land og Blekinge (de adelige godser Rosserø, Daal og Hanneschow, verd 60 000 rdl.) og søkte om å bli generalmajor. Han fikk ut nevnelse som sådan og kommanderende general nordenfjells 30. mars 1709, avskjed med 1200 rdl. i pensjon 1711. I 1714 søkte han om, at godsene Rossero og Hanneschow, som svenskene hadde tatt i besiddelse, måtte tilsikres ham ved en even tuell fredsslutning. Efter svigerfaren arvet han Vestnes i Romsdalen og Værnes i Stjørdalen. Reinholt von Hoven bodde på Vestnes og hadde visst nok bodd der flere år, da han døde i 1682, så Schultz har sikkert fått ta bopel på Værnes før den tid. Hvis Schultz altså nogensinne har bodd på Lyng, kan det i ethvert fall kun ha vært for et ganske kort tidsrum. Ellers har han bodd på Værnes, hvor han lot op føre prektige bygninger, og her døde han den 9. april 1715. Han
---- 394 Bind IV ---- er begravet ien muret grav med jerndør under sakristiet i Vær nes kirke. I 1690-årene het opsitteren på Sondre Lyng Matias. Dette er formodentlig ingen annen enn den senere oberstløitnant Matias Schultz, sønn av gårdens eier, forannevnte generalmajor Georg Kristian Schultz. Han kom siden til Store Amdal i Overhalla ved ekteskap med Dortea, datter av oberstløitnant Hans Jenssen Ema hus, og her dode han i 1735. Ved bygselbrev, tgl. 23. oktober 1713, blev gården bygslet til Ole Olsen Vist, som i 1711 var blitt gift med enken Gjertrud Stef fensdatter Lyng, formodentlig en datter av Steffen Lyng. Efter hennes død giftet han sig i 1715 med Inger Iversdatter Grundan. Gården led betydelig under krigen i 1718, idet tapet beskrives således: Skade på skigard og bordklæd ning samt kornstaur 20 rdl. — sk. Tilsammen 192 rdl. 72 sk. Ole Olsen fait ved Levring den 12. september 1718, og enken har formodentlig da opgitt gården. Den hadde dengang 1 hus mann, Peder Haugstuen. Efter generalmajor Schultz arvet en av hans sønner, den se nere oberstløitnant Johan Arnold Schultz, Søndre Lyng, som han ved skjøte av 19. oktober 1722 solgte for 180 rdl. til lensmann Ole Jakobsen. Denne var fra By i Stod, hvor hans bror Ingebrigt også var lensmann. Han var i 1707 blitt gift med Beret Anders datter Bjartnes. Hans annen hustru var Marit Hansdatter Land stad. Med begge disse arvet han endel midler og hadde nok dess uten noget seiv, så han må antas å ha vært en meget velholden mann. Fra ham nedstammer embeds- og kjøpmannsfamilien Lyng, som har hatt flere fremtredende medlemmer, og fra Marits far nedstammer preste- og dikterfamilien Landstad. I 1730 lyste generalmajor Schultz' datter, Anna Helene Schultz, odelsrett til Lyng og i 1737 oberst Johan Mangelsen, uten at det dog blev nogen innløsning av. Lensmann Ole Jakobsen kjopte i 1734 også Midt Lyng, som han gav 180 rdl. for og siden bygslet bort.
---- 395 Bind IV ---- Søndre Lyng oplyses ved matrikuleringen i 1723 å ha 3 hus menn, som hver sådde 1 skjeppe, skog til gjerdefang og brenneved, seter 2 mil borte. Gården betegnes som «letvunden og arvis». Ut seden var 2 tdr. 2 skjepper bygg, 10 tdr. havre, 1 skjeppe grå er ter, avlingen 80 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 3% hest, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, Vz vog erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost. Skylden, som nu var 2 spand, blev foreslått forhøiet med 12 mkl. Lensmann Ole Jakobsen dode i 1735 efter en sykdom, padratt under embedsreise. En finngutt, Scharel Olsen, hadde ved våde skudd drept en gutt fra Vuku. Han blev frikjent for drap, men domt til å betale en stor bot eller i mangel av betaling å settes på tukthuset. Efter at dommen var fait, romte han av arresten. Lens mannen bekostet da først folk op i Helgådalen til å lete efter ham. Siden reiste han seiv tilfjells med folk i samme hensikt. Fra denne reise kom han syk tilbake og døde nogen tid efter. For at man skal kunne gjøre sig en forestilling om, hvordan det så ut hos bygdens mest fremtredende bondemann i den tid, hitsettes registreringen på skiftet efter ham i sin helhet: Sølv: 1 beger 3 rdl. 3 ort. 2 sølvskjeer 2 rdl. 2 ort. 2 do. a 1 rdl. 1 ort 12 sk. 1 do. 1 rdl. 1 ort. 3 kopperkjeler, 6 tinnfat, 5 tinntallerkener. Gangklær: 1 brun vendt klædes kjole 1 drl. 2 ort. 1 vest av samme kulør 2 ort 12 sk. 1 par bukser 12 sk. 1 sort klædes kjole 2 ort. 1 klædes vest 1 rdl. I storstuen: 1 brunmalet slagbord med stol 1 rdl. 1 grønn og rødmalet lenestol 20 sk. 6 brunmalte trestoler å 16 sk. 1 brunmalet uthugget gammelt skap med lås 1 ort 16 sk. 2 buteljer å 4 sk. I sengkammeret: 1 rundt brunmalet lite bord med stol 1 ort 8 sk. I kjøkkenet: 1 gammelt målet skap med 2 rum, lås for det øverste 1 ort 16 sk. I dagligstuen: 1 hvitt bord med stol 16 sk. På nystabburet: 3 tdr. bygg, 24 tdr. havre. På gammelstabburet: 10 tdr. havre. På låven: 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre. Besetning: 1 grahest 20 år 2 rdl., 1 vallak 20 år 1 rdl., 1 heste føll 1 rdl. 2 ort, 1 skjudføll 1 rdl. 1 ort, 1 skjud 10 år 5 rd., 1 ku 6 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 5 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 6 år 2 rdl. 2 ort, 1 do. 4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. 10 år 2 rdl., 1 do. 4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. do. do., 1. do. 3 år 2 rdl., 1 do. do. do., 1 do. 8 år 2 rdl., 1 do. 16 år 2 rdl., 1 kvige 3 år 1 rdl. 3 ort, 1 do. do. do., 1 do. 2 år 1 rdl. 2 ort, 1 do. 2 år 2 ort 12 sk., 1 do. 2 år 2 ort, 2 kvigekalver å 1 ort, 1 fjorkalv 1 ort, 5 sauer å 1 ort, 3 fjorlam å 12 sk., 3 geiter å 1 ort 8 sk., 3 unggeiter å 16 sk., 4 ungsvin å 1 ort, 1 galt 3 ort. Boets aktiva var 561 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 520 rd 1 . 1 ort 16 sk.
---- 396 Bind IV ---- På dette skifte blev Søndre Lyng utlagt til enken, mens Midt Lyng blev delt mellem barna. Enken giftet sig i 1736 med dra gonen for Faren, Tomas Ellingsen, som således blev eier av Søndre Lyng. Tomas Ellingsen Lyng var født på Faren øvre i 1711. Efterat han var kommet til Lyng, avanserte han til vaktmester i Norden fjelske dragonregiment og rykket i 1761 op til fenrik ved å betale 80 rdl. (et annet sted står 70 rdl.) til oberst Motzfelts akkord med generalmajor Møllerup. (Se Trones). Hermed var han blitt officer og kunde kalle sig von Lyng. I 1762 avanserte han på lignende måte til sekondløitnant i regimentet ved å betale 250 rdl. til titulær premierløitnant Nik. And. Gudes avståelsessum. Tomas Lyng var en av bygdens mest velstående menn og la sig i tidens løp til et helt lite jordegods. I 1739 kjøpte han Skrove av justisråd Åge Hagen, i 1747 Mikvold av Hans Ellevsen og Flyan av Hagen. De to siste gårder makeskiftet han straks til Verdalens prestebord mot Mo. På et andragende, han innsendte i 1776 om befrielse for kon sumpsjonsskatten, nekter stiftamtmannen å gi sin anbefaling, idet han oplyser, at løitnant Tomas Lyng foruten Lyng eier 4 gårder, tilsammen næsten 7 spand, og at han siste år har solgt to gårder for tilsammen 950 rdl., at han efter tingleste obligasjoner har på rente henved 400 rdl., og at han forøvrig — såvidt bekjent — ikke skylder en skilling, så han holdes for en meget vederheftig og vel holden mann med 7 —Booo rdl. midler. I 1755 lyste Jakob Olsen Midt Lyng, sønn av lensmann Ole Jakobsen, odelsrett til Søndre Lyng, som hans mor og stedfar be bodde. Imidlertid blev de ved forlik av 9. januar, tgl. 4. mars 1756, enige om, at han skulde tilbakekalle odelslysningen og opgi sine odelskrav, mot at de hjalp ham til å innløse Midt Lyng, hvor han bodde, og hvori han hadde arvelodd efter faren. Dette skjedde da også, hvorefter Tomas Ellingsen fikk sitte i uanfektet besiddelse av Søndre Lyng. (Se Husanætten). Han døde i 1784. Sogneprest Jakob Hersleb Krog gir ham i kirkeboken følgende eftermele: «Hr. løitnant Thomas von Lyng døde efter nogle dages sygdom på sin gard Søndre Lyng 25. januar i sit alders 73. år og blev standsmæssig nedsat i Stiklestad hovedkirke 12. februar påføl gende. Denne i sin kristendom lige så gudelige som ellers i alle andre sine handlinger vittige og redelige mand savner vist for eftertiden enhver af hans tænke- og levemåde, og som en bekjendt præsteven bør jeg ikke nægte ham en så kort lov, der vist havde fortjent en større.»
---- 397 Bind IV ---- Efter løitnant Tomas Lyngs død skjøtet enken Marta og sønnen, løitnant Elling Lyng, gården til Jakob Olsen Midt Lyngs sønn, Age Jakobsen, for 2400 rdl. og et kår, som var meget nøie spesi fisert, særlig hvad angar husrum. Blandt annet forpliktet han sig til å vedlikeholde den vei, som i nogen år hadde vært anlagt mellem Mo og Lyng. (Tomas Lyng hadde i 1781 overdratt Mo til sønnen, løitnant — senere major — Elling Lyng). Skjøtet til Åge Jakobsen er av 3. mai, tgl. 16. august 1784. Åge Jakobsen var gift med Anne Sevaldsdatter Stiklestad, med hvem han arvet adskillig, bl. a. andeler i Nordre Stiklestad og Lyngåsen. Efter Åges død fikk enken kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo og siden skifte ved samfrender, noe som tildels bruktes blandt velstandsfolk. Ved sådant skifte, avholdt 1. september 1808, viste boet efter Åge Jakobsen en beholdning av 6550 rdl. 2 ort 17 sk., hvori medregnet Søndre Lyng efter en takst av 3000 rdl., 1 spand i Nordre Stiklestad, 450 rdl., og 11 mkl. i Lyngåsen, 71 rdl. 2 ort 1 sk. Der fantes sølvtøi for 32 rdl. 2 ort 12 sk., møbler for 121 rdl. 2 ort 8 sk., sengklær for 120 rdl. 2 ort, linklær for 109 rdl. 2 ort 20 sk., bøker for 2 rdl. 1 ort, gangklær for 38 rdl., kjøreredskaper for 130 rdl. 3 ort 8 sk. Besetningen blev verdsatt til 444 rdl. 2 ort. Høiavlingen opgis til 98 lass vollhøi å 1 rdl., 69 lass ekerhøi å 1 rdl. 2 ort, 40V2 lass bygg å 8 staur eller 96 band til 3 rdl. 2 ort lasset og 106V2 lass havre å 2 rdl. 3 ort. Løsøre, besetning og avling beløp sig tilsammen til 1744 rdl. 2 ort 4 sk. Av utestående fordringer hadde boet tilgode hos Ole Jakobsen Lyng ifl. obl. av 24. juni 1806 mot Iste prioritet i Midt Lyng 1400 rdl. Der var 5 jernkakelovner på gården. Enken, Anne Sevaldsdatter, blev i 1808 gift med Ole Anderssen Stiklestad øvre, som imidlertid døde allerede i 1810. På skiftet efter ham var aktiva 7722 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 5582 rdl. 2 ort 23 sk. dansk courant, hvorved må bemerkes, at farsarven til Åge Jakobsens to døtre blev ført boet til utgift. Utseden opføres dette år med 28 tdr. havre og 5 tdr. bygg. Anne giftet sig i 1812 for tredje gang, nu med klokker Elias Balgård. Lasse Vestgrundan lot da som formynder for Marta Ågesdatter lyse odelsrett til gården på hennes vegne. I 1824 blev Marta gift med Lars Anderssen Rinnan, som nu overtok gården, dog uten å utløse sine medarvinger. For Lars synes det å ha gått hurtig tilbake: Han avhendet i 1825 sin hustrus part i Nordre Stiklestad til Sevald Olsen Stiklestad. I 1834 blev der avholdt eksekusjon hos ham og gitt utlegg i hans fjerdedel av gården. I 1835 var besetningen 5 hester, 20 storfe, 40 sauer, 18 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, hi td. rug, 5 tdr. bygg, 30 tdr. havre, Vs td. erter og 20 tdr. poteter.
---- 398 Bind IV ---- Åge Olsen, som var sonn av Ole Anderssen Søndre Lyng og Anne Sevaldsdatter og altså halvbror av Marta Ågesdatter, over tok nu gården ill. skjote utstedt 22., tgl. 23. april 1841, av Lars Anderssen Lyng og Tore Iversen Østgård, som var gift med Anne Ågesdatter Lyng. Kjøpesummen var 1350 spdl. Anne Sevalds datter fikk kår av Sondre Lyng ifl. kontrakt, utstedt og tgl. 17. august samme år. Lars Anderssen fikk av Åge Olsen under 16. august 1843, tgl. s. d., arvefesteskjøte på en jordpart under Sondre Lyng på 20 mål dyrket og 15 mål udyrket jord. Der dode han i 1846. Boet efter ham viste en beholdning på 47 rdl. 2 ort 18 sk. Enken, Marta Ågesdatter, fikk sig utlagt jordstykkene (Holmen og Trøen) for 250 spdl. Den 18. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av Sondre Lyng til avfelling i skylden. Gården fantes da å ha lidt betydelig skade, idet elven i de siste 20 år hadde tatt ut ca. 70 000 kvadratalen dyrket og dyrkbar jord, hvorefter man fant, at skylden burde ned settes 1 daler. Åge Olsen døde ugift i 1845, 35 år gammel, hvorefter arvin gene ved skjote av 5., tgl. 6. august samme år, overdrog Lyng til Ole og Otte Eliassønner Balgård for 2000 spdl. Kjøperne eiet som arvinger seiv halvparten i gården. Ved at Ole og Otte delte eien dommen mellem sig blev nu Søndre Lyng delt i to: Lyng søndre vestre og Lyng søndre østre. I matrikulen blev gårdene først skilt fra hinannen ved skyldsetningsforretning av 29. januar, avhjemlet 4. februar 1859, da hver av dem blev skyldsatt for 7 dal. 3 ort 18 sk. LYNG SØNDRE ØSTRE Gårdsnr. 109, bruksnr. 1, Otte Eliassens gard, hadde i 1865 et husdyrhold på 2 hester, 6 kyr, 18 sauer og 2 svin, og utseden var x k td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Eoruten Lyngsholmen, som eiedes av begge gårder i fellesskap, hadde den 1 husmannsplass, Smed stuen, med en besetning på 1 ku og 5 sauer og en utsed av x /4 td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Ved skifte efter Otte Eliassen, sluttet 22. juni, tgl. 3. juli 1871, blev gården utlagt til enken, Anne Marta Olsdatter, som i 1871 blev gift med Peter Pedersen Rosvold, der således kom i besiddelse av gården. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 1 ungnaut, 24 sauer og lam og 3 svin og griser, og en utsed av x k td. rug, 2% tdr. bygg, 15 tdr. havre og 14
---- 399 Bind IV ---- tdr. poteter. På husmannsplassen Smedstuen var besetningen 2 kyr, 3 sauer og 2 geiter og utseden Vi td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjøte av 16. juli, tgl. 3. august 1891, overdrog Peter Lyng og Anne Marta gården til hennes eldste sonn av første ekteskap, Elling Andreas Ottesen, for 4000 kr. og kår. Lyng søndre østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum. Gården blev meget ødelagt ved skredet i 1893. Skylden var i 1907 mk. 2,77. Efter Ellings død har enken, Karen Haga, brukt gården. LYNG SØNDRE VESTRE Gårdsnr. 109, bruksnr. 2, Ole Eliassens gard, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 2 svin og utseden var Vi td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Øran og Lyngsholmen, hvorav den siste tilhørte begge gårdene i fellesskap. Plassene hadde et samlet husdyrhold på 1 hest, 2 kyr og 10 sauer og utseden var % td. bygg, VA tdr. havre og V/z tdr. poteter. Husmann på Lyngsholmen var da Åge Larssen, en sønn av Lars Anderssen og Marta Ågesdatter Lyng. Marta bodde nu hos sønnen som kårkone. I 1875 var besetningen 3 hester, 2 okser, 7 kyr, 2 ungnaut, 28 sauer og lam og 2 svin og utseden M td. rug, 3 tdr. bygg, 15 tdr. havre, Vs td. erter og 14 tdr. poteter. Der var nu bare 1 hus
---- 400 Bind IV ---- mannsplass med et kreaturhold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit og en utsed av Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Efter Ole Eliassen overtok sønnen, Ole Martin, i 1893 gården, som han fremdeles har. Den er på 150 mål plogland og før 3 he ster og B—lo8 —10 naut. Lyngsætten. A. Jakob By, Stod. B 1. Ingebrigt Jakobsen By, lensmann i Stod. B 2. En datter. * Tørris Mortensen Vang på Mære i Stod, vakt- mester. B 3. En datter. * Ole Einarsen Skavlan på Midja i Sparbu, kapt. des armes. B 4. En datter. * Morten Rasmussen Østerås, Sparbu. 85. Ole Jakobsen Lyng, lensmann i Verdalen, f 1735. * x ) 1707 Beret Andersd. Bjartnes. * 2 ) 1723 Marit Hansd. Land stad. Hun * 2 ) Tomas Ellingsen Faren, Lyng, løitnant. Se Husanætten og Leinsætten. C 1. Hans Olsen, f. p. Lyng 1726. C 2. Jakob Olsen Lyng, f. p. L. 1728, f smst. 1804. * 1752 Anne Andersd. Lein. D 1. Anne Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1753. * 1780 Hal vor Olsen Hegstad, lensmann. Se Leinsætten. D 2. Ole Jakobsen Lyng, kjøpmann p. Ertsvik i Bjugn, f. p. Lyng 1756. * E 1. Elling Rahbek Lyng. E 2. Jakob Olsen Lyng, Stubbe. * x ) 1816 Lisa Jensd. Molberg, f. p. M. 1790, f 1818. * 2 ) 1819 Kirsti Olsd. Rosvold. Ingen barn. E 3. Anne Sofie Olsd. * 1809 Johannes Halvor- sen Hegstad, Lyng mellem, f. p. Leirfald 1780, f 1850. Se Leinsætten. D 3. Marta Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1764. * 1788 Åge Torbersen Aagaard, lensmann i Stjørdalen, sønn av Torber Klokken p. Stiklestad. Se Aagaardsæt ten, Stiklestad. D 4. Åge Jakobsen Lyng, f. p. L. 1762, f smst. 1808. * 1795 Anne Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1774. Hun * 2 ) 1808 Ole Anderssen Stiklestad og * 3 ) 1812 Elias Ottesen Balgård, klokker. Se Leins- ætten. D 5. Andreas (i kirkeboken Anders) Jakobsen Lyng, f. p. L. 1760, f 1808. Blev 1781 dim. fra Trond hjems skole, eks. art. haud, eks. philos. 1781 laud,
---- 401 Bind IV ---- eks teol. 1784 non, for dimispreken haud, 1785 pers. kap. i Vefsn, 1793 sogneprest i Kjelvik, 1797 i Kautokeino, 1802 efter ansøkning entlediget og 1803 sogneprest i Trondenes. Rasmus Olsen Lyng, f. p. L. 1734, t i Stod 1769. * D 1. Markus Sodemann Lyng, foged. D 2 Ole Lyng p. Gjevran i Egge, oberst, ridder. * Ingeborg Marie Falck, t 1817. Ved skifte i 1817 efter henne blev det til deling på barna 20 022 spdl. 80 sk. El. Peter Rasmus Lyng, f. 1799, t 1863, ugift. Tok norsk juridisk eksamen 1820, gårdbruker p. Gjev ran. 2. representant i stortinget fra Nordre T.hjems amt 1842, sekretær i protokollkomiteen. Han eiet V± i Egge kirke, jordegods og sagbruk i Stod, Beitstaden og Sparbu. E 2. Kristine Marie Lyng, f. c. 1804. Karen Olsd. Lyng, f. p. L. 1724, t P- Trones 1812. * 1747 Anders Halvorsen Øren, Trones, f 1 775 - Se Leklemsætten. Inger Maria Olsd. Lyng, f. p. L. 1731, t 1804. * l ) 1765 Jo han Nilssen Bie fra Trondhjem, styrmann, senere kjøpmann p. Verdalsøren, tP- Øren 1767 c. 40 år gl. * 2 ) Hagen Smith, kjøpmann p. Verdalsøren. D I. 1 Nils Johansen Bie, f. 1766. D 2. 2 Johanna Elisabet Hågensd. Smith, f. 1770. D 3. 2 Sidselle Margrete Hågensd. Smith, f. 1773. * 1813 Sa- C 3. C 4 C 5 karias Moe, løitnant. E 1. Inger Maria Kristine Moe, f. 1814. D 4 2 Marta Malene Hågensd. Smith, f. 1773, tvilling med D 3. MIDT-LYNG Gårdsnr. 110. Gården må være utskilt fra Søndre Lyng omkring 1600, og Peder, som var leilending på en av Lyngs-gårdene fra begynnelsen av 1600-årene utover til henimot 1620, har sannsynligvis brukt denne gard. Den næste var Iver, som var der til 1632. Han må ha kjøpt gården; ti han opføres i 1630 som eier av 2 sp>4 mkl. I 1632 flyttet han til Baglan. Det heter herom i lensregnskapet: Mottatt «af Iffuer Liung udi skifte mjellem Bagle, kongens gaard, som han tilflyttet, og bemeldte Liung, som er odelsgods — 8 daler». Dette må være så å forstå, at han er blitt enig med leilendingen på Kronens gard Baglan om å bytte, således at Iver blev Kronens leilending på Baglan, mens den tidligere opsitter på Baglan, som i 1630 het Oluf, blev Ivers leilending på Lyng. Oluf blev imidler
---- 402 Bind IV ---- tid ikke lenge på Lyng; ti allerede i 1635 er «enken» opsitter der. Så kom der før 1640 en Peder, muligens en sønnesønn av den for rige Peder, og han tør vel være kommet dit på den ikke usedvanlige måte å gifte sig med enken. På Lyng har han vært til henimot 1650. Derefter kom Ole Pedersen, utvilsomt sønnen. Han var i 1666 39 år. Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 29 naut, 18 sauer og 4 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. 16 sk. Der var humle have. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand. Ole Pedersen må være død i begynnelsen av 1680-årene; for i 1686 og utover er det «enken», som bruker gården. Nils Olsen, muligens foregåendes sønn, fikk bygselseddel på den av Margrete, Peder Schjelderups, 13. mai 1696, tgl. 12. ok tober 1700. Hans kone Kirsten må ha vært en datter av Jakob Sul; for i 1693 sees han å være stevnet som Jakob Suls arving for dennes gjeld til lensmann Åge Haugs dødsbo ifl. skifte av 22.-23. august 1671. Familien synes åha vært noget krigersk: I 1711 er Nils Lyng, konen Kirsten, sønnen Ole og datteren Eli for retten allesammen, «fordi de mod feltskjær Jesper Vith adskillig skjælderie har begaaet». Ødeleggelsen på denne gard under svenskenes innfall i 1718 beskrives således: Skade på skigard og bordklæd Tilsammen 227 dir. 48 sk. Gården hadde dengang 2 husmenn: Jon Haugstuen og Lars Storholmen. Nils Lyng døde i 1720, 70 år gammel, og enken Kirsten brukte nu gården en tid ved hjelp av sin næsteldste sønn, Peder Nilssen, som hun oplod gården for, da den eldste, Ole Nilssen, hadde Folioen, Den oplyses i 1723 å ha 2 husmenn, som liver sådde 2 skjepper, ingen skog uten til gjerde og brenneved, og seter 2 mil fra gården.
---- 403 Bind IV ---- Den betegnes som «letvunden og årvis til korn». Utseden var 2V2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 2 skjepper grå erter og avlingen 90 sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhoi. Besetningen var V/i hest, 10 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, V 2 vog erter, 2 mk. lin og 20 mk. ost. Matrikuleringskomisjonen fant, at «i henseende til endel andre garde burde vel denne forhoies; men formedelst elvebrud, som årlig derpå gjor skade, kan den ei med pålæg ansees». Da komisjonen imidlertid var ferdig med sitt arbeide og det viste sig, at bygdens samlede avfelling var blitt storre, enn man ansa forenelig med de givne instrukser for arbeidet, blev den tillikemed endel andre gårder efterpå foreslått forhoiet. Forhoielsen beløp sig for denne gards vedkommende til 12 mkl. Som ovenfor nevnt, kjøpte Peder Nilssen gården ved auksjon; han fikk auksjonsskjøte 19. november 1726, tgl. 27. januar 1727. Kjøpesummen var 162 rdl. 2 ort, heri iberegnet resterende land skyld 11 rdl. 3 ort 20 sk. Av dette salg utspant der sig en trette mellem brødrene. Ole Nilssen hadde under 4. oktober 1726 gitt Lars Ottesen skriftlig fullmakt til åby inntil 160 rdl. på gården; men ifølge Lars' forklaring hadde også Peder gitt ham fullmakt til å by, hvorefter han blev høistbydende på Peders vegne med 162 rdl 2 ort, og skjote til Peder blev utstedt og tinglest uten protest fra Oles side. Men i 1732 lot Ole Nilssen ved Lars Ottesen stevne både moren og broren, fordi de hadde «fravendt ham gården». Peder blev efter det oplyste frikjent; men Lars Ottesen, som her synes å ha spillet en tvilsom rolle, blev for sin medvirkning i saken idømt 2 rdl. i omkostninger. Med grunnen til hele tretten forholdt det sig nok egentlig så, at da Peder hadde kjøpt Lyng, lot han Ole få en husmannsplass under gården. Men i 1730 reiste der sig trette mellem kapellanen, Hans Europpidan, som opsitter på Mo, samt opsitterne på Lyng og Haga om merkeskjellene mellem gårdene. Tretten blev efter en åstedsbefaring bilagt i mindelighet; men derved tilfalt den hus mannsplass, Ole brukte, gården Mo. Da kapellanen var blitt rådig over plassen, lot han på grunn av ulovlig skoghugst Ole utsi, og da han ikke flyttet til lovlig faredag, fikk han utkastelsesdom over ham. Efter dette var det så, at Ole forsøkte å drive broren fra Lyng. Da Peder kjøpte gården, lånte han til bestridelse av kjøpesum men 150 rdl. av lensmann Ole Jakobsen Lyng mot 1. prioritets pant i eiendommen. I 1734 var denne gjeld vokset til 180 rdl., for hvilken sum lensmannen overtok den ifl. skjøte av 16. juli 1734. Han eiet før Søndre Lyng; der bodde han seiv og lot Peder Nilssen vedbli åbo på Midt Lyng som leilending. Han kom siden til Skjørdal.
---- 404 Bind IV ---- Senere brukte lensmannens sønn, Jakob Olsen, gården. Som ovenfor nevnt lyste han odelsrett til Søndre Lyng, men tilbakekalte under 9. januar 1756 denne lysning, idet han samtidig bad «at hans kjære forældre med råd og dåd vilde forhjælpe ham til at indløse sin påboende gard, Midt Lyng». Han innløste da også efterhvert gården ifl. skjøter av 4. mars 1756, 25. mars 1758, tgl. 15. august 1758, 21. februar 1765, tgl. 15. august samme år, og 4. oktober 1773, tgl. 21. februar 1774 efter den takst, som var sått på den ved skiftet efter faren, nemlig 180 rdl. For den siste part betalte han dog 608 rdl. Da sersjant Jakob Olsen Lyng var død, innløste sønnen, Ole Jakobsen Lyng, kjøpmann i Bjugn, gården ifl. skjøte av 6. mai 1805. Han solgte den dog allerede ved skjøte av 2. november 1808, tgl. 7. februar 1809, til sin svigersønn, Johannes Halvorsen Meg stad, for 4000 rdl. Ved kontrakt av august 1813 avstod Ole Jakobsens eldste sønn, Jakob Olsen, sin odelsrett, mot at Johannes Halvorsen overlot ham et jordstykke av Lyng, kalt Overenget (Stubbe). Inntil dette blev forsynet med hus, skulde han i 6 år få bruke et annet stykke, Sørenget, på sydsiden av elven. Efter en senere påtegning av 5. mai 1818 fikk han beholde Sørenget for sin og hustrus levetid, «sålænge noget deraf formedelst elvebrud er tilbage». (Da utraset i 1893 skjedde, var Sørenget omtrent for svunnet ved elvebrudd). Ved en takst i 1815 blev Midt Lyng verdsatt til 9000 rbdl. sølvverdi. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 18 storfe, 38 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, M td. rug, 50 tdr. bygg, 30 tdr. havre, X A td. erter og 17 tdr. poteter. Johannes Halvorsen hadde hele Midt Lyng til i 1835. Da overlot han halvparten både av jordverdi og hus for 800 spdl. til sønnen, Jakob Johannessen, ifl. skjøte av 8., tgl. 10. oktober 1835. Delingen blev fastsatt ved kontrakt av 12. november samme år, tgl. 6. februar 1836. Den annen halvpart solgte han ved skjøte av 15. juni 1838, tgl. s. d., til Kristofer Iversen Årstad for 900 spdl., og kår tok han av begge parter ved kontrakt, utstedt av Jakob og Kristofer 15., tgl. 16. august 1838. Samtidig med besiktigelsen av Søndre Lyng 18. oktober 1844 avholdtes også besiktigelse av Midt Lyng, hvorved oplystes, at elven av den samlede gard siden 1818 hadde tatt ut ca. 70 000 kvadratalen, hvorefter skylden blev nedsatt 1 daler. Ved Johannes Halvorsens to salg var således nu det gamle Midt Lyng delt i to, Lyng mellem østre og Lyng mellem vestre.
---- 405 Bind IV ---- LYNG MELLEM VESTRE Gårdsnr. 110, bruksnr. 1. Jakob Johannessens gard, blev ved skifte i 1848 efter hans første hustru, Inger Iversdatter, søster av Kristofer Iversen Lyng mellem vestre, verdsatt til 1000 spdl. Utseden oplyses ved denne leilighet å være IY2 tdr. bygg, 14—15 tdr. havre og B—9 tdr. poteter, og Lyng mellem vestre, sett fra nord 1918 Fot. E. Musum. der føddes 2 hester, B—9 storfe og 25—30 småfe. Gården hadde 1 husmannsplass. På eiendommen heftet pantegjeld til H. Brun i Trondhjem på 500 spdl. og til Trondhjems sparebank 250 spdl. Boets beholdning var 389 spdl. 2 ort 18 a /2 sk. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin og utseden x k td. rug, IV2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Holmen, hvor der føddes 2 sauer og såddes V* td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da ingen hus mannsplass. Ved skjøte av 22. desember 1883, tgl. 3. mars 1884, overdrog Jakob gården for 5600 kr. og kår til sin næsteldste sønn, Iver An næus Jakobsen. Den eldste, Johannes, var kommet til Volen. Både Iver og faren døde i 1890 og blev begravet samme dag. Ivers enke, Maria Ottesdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet 26
---- 406 Bind IV ---- bo. Hun blev gift med Severin Berg, som således kom i besiddelse av gården. Han dode i 1917, og siden har enken brukt den. Den er på 160 mål plogland og for 4 hester og 15 naut. STUBBE MED SØRENGET Gårdsnr. 110, bruksnr. 2. Som ovenfor under Midt Lyng omtalt, avstod Johannes Hal vorsen Midt Lyng i 1813 stykket Overenget eller Stubbe for livstid til Jakob Olsen Lyng for odelsretten. Forst ved Johannes Hal vorsens dod blev eiendommen fraskilt Lyng i matrikulen, idet «pladsen Stubbe og jordstykket Sorenget» ved skyldsetningsforret ning av 10. november 1849, tgl. 12. februar 1850, blev sått i en skyld av 1 dal 1 ort 1 sk. Lensmann Rygh fikk auksjonsskjote på eiendommen 12., tgl. 13. februar 1850, og han overdrog den ved skjote, dat. og tgl. 13. februar 1850, til Peder Paulsen Stubbe. I 1865 var besetningen 1 hest, 1 storfe, 5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Under eiendommen var 1 husmannsplass, Øvre Stubbe, med et husdyrhold på 1 sau og 1 geit og en utsed av Yz td. havre og 1 td. poteter. Efter Peders dod drev enken Magnhild, datter av Jens Olsen Rosvold eiendommen ved hjelp av sine to sonner, Peter og Johan nes Den siste kjopte allerede i 1866 Eklo vestre. Magnhild døde 1 1873 og svigersonnen, Anders Pedersen Holmli, gift med I au line Pedersdatter Stubbe, overtok den så, men kan ikke sees å ha fått nogen tinglest hjemmel på den. Besetningen var i 1875 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Anders dode i 1002, og Anne Kristine Eklo, datter av Johan nes Pedersen Eklo, overtok da Stubbe, som hun drev til i 1921, da Johan P. Libak fra Stjordalen, som var gift med sosteren, Anna Pauline Johannesd. Eklo, kjøpte den og har den fremdeles. Eien dommen er på 50 mål. LYNG MELLEM ØSTRE Gårdsnr. 110, bruksnr. 3. Kristofer Iversen solgte gården for 1000 spdl. til MaldoJakob sen Berg ved skjote av 1. februar 1859, tgl. 7. februar 1860. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin og utseden 1% tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr poteter. Under gården var 3 husmannsplasser - alle het Lyngsholmen -
---- 407 Bind IV ---- med et samlet husdyrhold på 2 kyr og 6 sauer og en utsed av Vi td. bygg, 2Y2 tdr. havre og AV2 tdr. poteter. Haldo Jakobsens bo blev i 1867 tatt under konkursbehandling og gården solgt ved auksjon til Johannes Olsen Haga, som dog først fikk skjote 13. desember 1883, tgl. 3. mars 1884. Kjøpe summen var 4020 kr. Haldo reiste til Amerika. Lyng mellem østre, sett fra sydvest 1918. I bakgrunnen Lyng søndre vestre. Fot. E. Musum. I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam og 2 svin og utseden V*» td. rug, \ x h tdr. bygg, 14V2 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns plasser, hvorpå føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 1 geit og såddes Yé td. bygg, \M tdr. havre og bYz tdr. poteter. De følgende eiere av gården har vært: Johannes Johannessen, 1894—1904. Nils Anderssen Brenne, 1904—1910 Standart jun ker /. Skavhaug, 1910—1920. I 1920 overtok sistnevntes sønn, Ingemar Skavhaug, gården. Fraskilte parter: Lyngsmoen, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev fraskilt ved skyld setningsforretning 2., avhjemlet 11. februar 1863, skyldsatt for 1 ort 6 sk. og av Haldo Jakobsen Lyng solgt for 73 spdl. 60 sk. til Otte Johannessen Skjør dal ved skjote dat. og tgl. 11. februar samme år. Otte døde i 1869, og enken, Brynhild Jonsdatter Land stad, overdrog så eiendommen for 190 spdl. til Peter Larssen ved kjøpekontrakt av 9. november 1875, tgl. 10. februar 1882. Ved kontrakten var der forbeholdt selgersken kår.
---- 408 Bind IV ---- Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 4 sauer og en ut sed av Va td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var beset ningen 3 sauer og 1 svin, og utseden V± td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter. I 1882 var Martin Olsen og Iver Annæus Martinsen eiere, visstnok uten tinglest hjemmel; men de har utstedt skadesløsbrev mot pant i eiendommen 6. mai, tgl. 3. juli 1882. Futakeren, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev utskilt fra Lyng mel lem ostre ved skyldsetningsforretning av 8. juni, tgl. 16. august 1887, og skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,28). NORDRE LYNG Gårdsnr. 111. Som det vil fremgå av, hvad ovenfor er anfort under eiere, har brodrene Assur og Ottar bebodd gården noget over midten av 1200-tallet. De er de forste opsittere, hvis navn er kjent. I slutten av 1200-årene har ridderen Audun Vigleikssøn be bodd den, i begynnelsen av 1300-årene Aslak på Lyng og efter ham sonnen Vigleik. Derefter mangler enhver oplysnnig om brukerne i et par hun dre år. I 1514 har Erik Elndridsen Kraas gitt Trondhjems domkapitel 1 ores leie i sin gard Rosvold mot å besitte kapitlets gard Lyng (d. e. Nordre Lyng) i sin og sine barns levetid. (Se Rosvold). Dette synes å tyde på, at han har bebodd og brukt Lyng; men han finnes ikke der i 1520; muligens er han dod for den tid. I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes kun to opsittere på Lyng, hvorav kan sluttes, at det dengang kun var 2 gårder. Det senere Midt Lyng og Søndre Lyng har da tilsammen utgjort én gard. Ifolge nevnte manntall har Halsten betalt 4 lodd sølv i skatt. Han var der ennu i 1549, idet Halsteynn paa Lung da står for 1 pund smør og 1 vog mel i leding; men i skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Lyng. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren på denne gard Lau rits, før 1624 avløst av Jens, som har vært der til i siste halvdel av 1640-årene. Derefter kom Sevald Jenssen, utvilsomt sønnen. Han var i 1665 34 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 37 naut, 30 sauer og 9 svin. Det var den gard, som betalte den høieste kvegskatt i byg den, nemlig 3 rdl. 3 ort 7 sk. I 1669 blev den foreslått avfelt til 2 sp. 2 ore 12 mkl., iberegnet
---- 409 Bind IV ---- «Schers engeslette» (Skregsenget). Tienden sattes til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5% ort 4 sk. og småtienden til 3 ort. Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde», heter det. Forøvrig oplyses om alle tre Lyngsgårder, at de «formedelst stoer aarlig elffuebrud ere ej bedre eragtet». Antagelig i 1680-årene er Jens blitt opsitter. Dette er rimelig vis foregåendes sønn, Jens Sevaldsen, som i 1665 var 13 år gam mel. Han er død før 1691; ti det år sees «Jens Lyngs kone» å være stevnet for et resterende skattebeløp. Antagelig har hun brukt går den ennu nogen år, til sersjant Tor kei Henriksen fikk bygselbrev på den 16. mars, tgl. 13. oktober 1698. Klokkeren ved Stiklestad kirke på den tid het Jens Henriksen og bodde på Lyng. Han var sannsynligvis en bror av Torkel. Ri meligvis var også sersjant Mogens Henriksen på Jermstad, som døde i 1719, en bror. Torkel Henriksen het egentlig Miiller. Under navnet Torkel Muller optrer han i 1721 sammen med Jens Henriksen Lyng som kaveringsmann for Ole Nilssen Lyng. Datteren, Anna Maria Miil ler, blev i 1720 gift med kapt. des armes (senere oberstløitnant) Lorents Didrik Kliiver. Under svenskenes innfall i 1718 led opsitteren et betydelig tap, som spesifiseres således: I erstatning fikk han av svenskene 3 caroliner. Gården hadde dengang 2 husmenn: Erik Kvislen og Bernt Sætren. Torkel Sersjant druknet ved Kvislebroen den 3. februar 1723, og nu bygslet svigersønnen, Lorents Didrik Kliiver, gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Nordre Lyng hadde 1 husmann, som sådde 2 pund, skog bare til gjerder og older til brensel, seter Vh mil fra gården, «liten og ringe bumark». Gården betegnes som «maadelig tungvunden og mislig til korn». Utseden var 2 pd. rug, 2% tdr. bygg og 12 tdr. havre, avlingen 60 sommer
---- 410 Bind IV ---- lass høi og 12 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 1 mk. lin og 1 bismerpd. ost. Matrikule ringskommisjonen foreslo den avfelt 1 øre 6 mkl., «som den lider stor elvebrud, der årlig udtager og forringer dens bedste åger og eng». 25. oktober 1726 avholdtes besiktigelse på Nordre Lyng efter Kliivers begjæring for å bese den skade, gården hadde lidt av elve brudd. Vidnene forklarte, at denne gards åker og eng strakte sig til Lennes' jorder for omtrent 50 år siden; men siden den tid hadde elven i lopet av 20 år utbrutt ca. 50 mål åker og endel eng. Man fant, at skaden ikke kunde belope sig til mindre enn en 100 mål åker og eng og svarte til H av jordens verdi. Man så, at skaden vilde fortsette, og at eieren måtte flytte sitt hus bort fra elven. Denne gang blev det dog ingen avfelling av. Kliiver opgav så gården og flyttet til Bjartnes, og E Hev Hans sen Minsås fikk bygselbrev på Lyng av biskop Hagerup 12. ja nuar, tgl. 4. mars 1735. Han kom vel neppe til å flytte dit, da han døde i januar 1736. Derefter fikk kapteinløitnant, senere oberstløitnant Søren Mejer bygselbrev på Lyng — også av Hagerup — 23. februar, tgl. 5. mars 1736. Gården blev i hans tid holdt i forsvarlig stand, efter hvad der oplyses ved en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747. I desember 1752, 8 dager før Levanger marked, brente gården. Ved denne brand blev ødelagt 2 stuehus med 5 værelser foruten overværelser. Dessuten beskadigedes endel andre, dels av ild, dels ved å nedrives. Der brente adskillig innbo, møbler, trefang og koppersaker samt 3 kakelovner. Mejer var sønn av krigskommissær i Trondhjem, Nils M. og hustru Anna Katarina Schjelderup, var først sersjant i livgarden tilfots, blev fenrik ved Nordenfjelske dragonregiment under Motz felt 1729, løitnant 1730, kapteinløitnant 1732, virkelig kaptein og chef for Stjørdalske kompani av samme regiment 1736, sekond major 1753, premiermajor 1756, titulær oberstløitnant 1760, vir kelig oberstløitnant 1761 ved å betale 400 rdl. til generalmajor Møllerops bo og fikk avskjed 1765 med 300 rdl. i pensjon. Han døde i Verdalen 1769 i sitt 71. år. Hustruen, Magdalene Kristine Mohrsen, var død i 1761, 52 år gammel, efterlatende 6 sønner og 2 ugifte døtre. Mejer hadde — som de fleste officerer — økonomiske vanske ligheter og har ofte vært stevnet for gjeld. Han brukte Lyng til i 1763, da han frivillig avstod gården, som biskop Gunnerus så bygslet til hans svigersønn, kaptein Karl Henrik Schultz, som i 1764 blev gift med datteren, Sofia Katarine Mejer. (Bygselbrev 1.
---- 411 Bind IV ---- w ;-. c tZ3 c ca c ER c ai s «H c en X o 1) 0? C -m ■/. "E x o C 3 c aj s
---- 412 Bind IV ---- desember 1763, tgl. 20. februar 1764). Denne Schultz var sønn av oberstloitnant Johan Arnold Schultz på Værnes, var først un derofficer, blev fenrik ved Nordenfjelske dragoner 1749, titulær premierloitnant 1750, inntrådte i sekondloitnants nr. i landvernet av samme regiment 1750, premierloitnant 1752, kaptein i land vernet av samme regiment ved å betale 400 rdl. til generalmajor Mollerops bo, kaptein ved et stående kompani av samme regiment 1769, titulær major 1781. (Regimentet kalles fra 1. januar 1784 Trondhjemske dragonregiment), sekondmajor 1786, titulær oberst loitnant 1792, premiermajor 1792, virkelig oberstloitnant 1794, avskjed med obersts titel og 360 rdl. i pensjon 1799. Han dode på Lyng som pensjonert oberst i 1808. I den tid, han hadde gården, må han ha latt den grundig forfalle; ti på skiftet efter ham blev boet ilagt et åbotsansvar på 1118 rdl. 1 ort 16 sk. Fjoset var da aldeles uduelig og måtte rives helt ned, likeså hovedbygningen og adskillige andre hus. Schultz's bo var fallitt med et underskudd på 482 rdl. 3 ort 22 sk. I 1814 blev så gården av biskop Bugge forpaktet bort for 3 år til lensmann Carl Fredrik Bentsen fra 14. april 1815 mot en årlig avgift av 45 tdr. sedhavre in natura, hvis det forlangtes, eller i penger efter kapitelstakst. Da denne forpaktning var utløpet, blev gården bortforpaktet til klokker Elias Balgård, som nys for var blitt drevet fra Sondre Lyng av odelsmannen, og Iver Eliassen. Forpaktningstiden var atter 3 år og avgiften i det vesentlige den samme som for. Forpaktningskontrakten er utstedt av biskop Bugge 12. mai, tgl. 17. august 1818. Iver Eliassen kjøpte i 1819 Nordre By, som han imidlertid snart måtte opgi, da han ikke klarte forpliktelsene. Efter rekvisisjon av biskop Bugge avholdtes 18. november 1822 takst, hvorved gården blev verdsatt til 3250 spdl. Der var da en ny 2-etasjes hovedbygning, som var opført av biskopen. I 1835 var besetningen 6 hester, 20 storfe, 40 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, Va td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr. havre, 1 s td. erter og 20 tdr. poteter. I 1836 bruktes gården av Ole Eggen fra Skogn. Han vedblev å bruke den også efterat han i 1843 hadde kjøpt Fæby. I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 2 svin og utseden M> td. hvete, V-i td. rug, 4 tdr. bygg, 30 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Under gården lå 1 husmannsplass, Færgestuen, med et husdyrhold av 1 ku og 4 sauer og utsed X A td. bygg % td. havre og 4 tdr. poteter. Ole Gundersen Eggen fikk kongelig skjote på gården 31. mai 1870, tgl. 16. juli 1872. Kjøpesummen var 4650 spdl. samt los landskyld til Verdalens sogneprest av Skregsenget, 96 skilling årlig.
---- 413 Bind IV ---- Ved skjote av 13., tgl. 16. mars 1875, overdrog Ole Eggen gården for samme sum til sonnen Gustav. Besetningen var det år 5 hester over og 2 under 3 år, 3 okser, 16 kyr, 11 ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 5 svin og griser og utseden 5 tdr. bygg, 27 tdr. havre, 84 skålpd. gressfro, 30 tdr. poteter og 1 mål bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen hadde de 2 kyr og 10 sauer, og utseden var % td. bygg, Wa tdr. havre og 5 tdr. poteter. Gustav Eggen solgte gården for 31 000 kr. til Gunder Vodal ved kjopekontrakt av 2. september, tgl. 2. oktober 1870. Skjote blev utstedt 19. januar, tgl. 2. februar 1881. Fra salget var undtatt en del av Skregsenget, som nettop var særskilt skyldsatt under navn av Brandvold. Gunder Vodal dode i 1892, og enken Kjersten drev så gården, som blev omtrent helt ødelagt ved skredet. Fr as kilte par ter: Brandvold, gårdsnr. 111, bruksnr. 2, blev skilt fra Lyng nor dre ved skyldsetningsforretning av 22. oktober, tgl. 11. desember 1879, og skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,25). Eiendommen utgjorde en del av Skregsenget og blev solgt til Johannes Jakob sen Volen, som imidlertid ikke kan sees å ha fått tinglest hjemmel på den. Lyng Me, gårdsnr. 111, bruksnr. 3, blev fraskilt Lyng nordre ved skyldsetningsforretning av 9., tgl. 21. juni 1892, og skyldsatt for 1 dal. 6 sk. (ny skyld mk. 1,51), hvorefter Gunder Vodals enke skjøtet den til Martin Olaussen Mule for 1500 kr. Kjøperen skulde ha rett til sommerhavning for 1 ku i Lyngs utmark. Skjotet er av 15. oktober 1892, tgl. 2. februar 1893. Eiendommen blev ødelagt ved skredet. I 1907 var skylden mk. 0,15. ROSVOLD Gårdsnr. 112, 113, 114, 115, 116. Nav net: å Råsvelli (Heimskringla), af Rasuallom 1430. Rooswald 1488. Roswal 1514, 1522. Rosswold, Roswold 1520. Rossvall 1558. Rosuold 1559, 1590. Røsuoll 1610. Rosuoll 1626. Rosuold 1664. Roswold 1723. Det er vel sannsynlig, at det er denne gard, som menes ved Råsvollr i Harald Hårdrådes saga og ikke (som Munch: Det nor ske folks historie 111 s. 181 formoder) Rosvold i Børsa, hvis gamle navn formodentlig er Raubsvollr. Forøvrig finnes navnet, men iallfall tildels med forskjellig oprinnelse i Edøy, Leksvik (Refs-
---- 414 Bind IV ---- vollr) og Vefsn. Første ledd kan vel være hunkjønnsordet rås = løp, som også bruktes om hestes løp, så at navnet kunde betegne en voll, som bruktes til veddelop, eller som var skikket til dette bruk. Skylden: Rosvold er tidlig blitt opstykket i mange parter — et übedragelig tegn på, at gården har vært utsatt for naturkata strofer av inngripende art — her er det selvfølgelig elvebrudd, som har ødelagt den oprinnelige gard. Mens den var samlet, må den ha vært en meget betydelig eiendom. Det er tydelig, at elven engang i tiden har gått sønnenfor Ros vold og gården altså ligget på nordsiden; det kan man se av den utpregede elvemel, som strekker sig langs grensen mot Vinne. Men det må være overmåte lenge siden; hos Aslak Bolt opføres Rosvold under Råbyggja skiprede, som omfatter gårdene på sydsiden. Elven synes stadig gjennem 1600-og 1700-tallet å ha tæret på Rosvold-gårdene, som derfor gjentagne ganger er blitt avfelt i skyld; formodentlig har den også delvis forandret deres grenser og medført forandringer som er vanskelig å klarlegge. Det er derfor ikke lett å følge disse gårders historie: For oversiktens skyld er det bekvemmest å dele efter eiendoms forholdene i 1650 med benyttelse av navnene i matrikulen av 1836. bruksnr. 1, Rosvold store, mk. 10,44. » Rosvold nordre, gårdsnr. 113, mk. 6,22, fordelt på 2 bruk,
---- 415 Bind IV ---- hvorav bruksnr. 1, Rosvold nordre og Rosvold mellem, mk. 5,61. For Rosvold vestre, gårdsnr. 114, mk. 2,10, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Rosvold vestre med Eklesoen, mk. 1,78. » Rosvold mellem (Haugdal, sammen med gårdsnr. 114, bruksnr. 2, Haugdal ostre, av skyld mk. 0,32) skyld mk. 0,44, ialt mk. 0,76. » Rosvold sondre og ostre, gårdsnr. 116, i ett bruk, mk. 3,40. Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Haugdal sondre, gårdsnr. 114, bruksnr. 2, Haugdal ostre, gårdsnr. 115, bruksnr. 1, Haugdal tilhorte i 1907 Erik Andreassen og utgjorde tilsammen 1 bruk. Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes tre notater umiddelbart efter hverandre: «af rasuallom iij aura b. b. f. oyre af mell ij aura b. af rasuallom ix heldaland er berliot jonsdotter gaf vnder staden j nidros.» Rygh opforer «mell» blandt forsvundne gårder og henforer den til Ørmælen. Jeg anser det for vel så rimelig, at det er en part av Rosvold, som forlengst er forsvunnet som selvstendig gard, men hvis navn er bevart i plassen Mælen. (Rosvoldmælen). Under denne forutsetning har altså Erkestolen eiet 3 oresbol i en av Rosvoldgårdene, på Aslak Bolts tid bygslet for 1 ore; dess uten i Rosvoldmælen 2 øresbol, samt endelig i en tredje gard Ros vold 9 heldaland, som Bergljot Jonsdatter gav under staden i Nid aros, det vil si til Erkestolen eller kanskje snarere til Domkapitlet, da de senere erkebispers jordebøker ikke nevner nogen eiendom i Rosvold. I 1514 har Erik Eindridssøn Kraas gitt 1 øre i Rosvold til kan nikenes felles bordhold i Trondhjem mot å få bruken av Lyng for sin og sine barns levetid. Gavebrevet, som er datert Trondhjem 6. oktober 1514, er inntatt i Dipl. Norv. V, 735 og lyder: Allom mannom som thetta breff (see) edher høyra heilsar iak Eric Endridson kraas kerlighe medh gwdhi kwnnocth gørenhe medh tesso myno opphne breffue at iak haffuer wnth och giffuet hedher ligom mannom canichom och capitteel j Trondheim tiil communss bordhald j øris leighe aff myth retthe eighn och odhal liggiande j Roswal j Werdal presthegeld wndhan myg och my norn erffuingom och wndher fornempde caniche och capitteel i Trondheim tiil ewerdeligar eighnar medh saadhana skei at iak skal haffue och besytia ein theiris iord som som Lyngh heither och liggher i Werdal saa lenghe myth liiff ær oc sydfian myn barn effther mygh. Til
---- 416 Bind IV ---- ytermeire wyssa och sanning her oom thaa beides iak hederlighe manne insigle for thetta breff som fyrst ær Tyrkil jønson lænsman Jffuer Ottesson aa Lenom som giort och skriffuat war j Trondheim in profeste Birgitte Vastenensis anna domini mdxiiij. Oversatt: Alle mann, som ser eller hører dette brev, hilser jeg Erik Eindrids søn Kraas kjærlig med Gud, kunngjørende med dette mitt åpne brev, at jeg har undt og gitt de hederlige menn, kannikene og kapitlet i Trondhjem til felles bordhold 1 øres leie av min rette eiendom og odel, liggende i Rosvold i Verdalens prestegjeld, fra mig og mine arvinger og under førnevnte kanniker og kapitel i Trondhjem til evindelig ei endom på sådant vilkår, at jeg skal ha og besidde en av deres gårder. som heter Lyng og ligger i Verdalen, sålenge jeg lever og siden mine barn efter mig. Til ydermere visshet og sannhet herom beder jeg de hederlige menn sette sine segl for dette brev, som først er Torkild Jonssøn, lensmann, Iver Otterssøn på Lein, som gjort og skrevet blev i Trondhjem dagen før Birgittamesse år 1514. Og i 1522 har soskendene Håkon Erikssøn og Brynhild Erlks datter, rimeligvis barna til Erik Eindridsen Krås, solgt 14 spand i Nordre Rosvold til degnen Olav ingebrigtssøn (den senere erke biskop). Skjotet, som er datert Auglen (d. e. den gamle prestegard) i Verdalen 5. april 1522, er inntatt i Dipl. Norv. V. 744 og lyder: «Thet bekendes wii efther scriffne Håkon Erichson och Bronild Ericsdotter samborne syskone met thette wort obne breff at wii haffue rath och samtycth met wore wener och barn och selt och affhent och met thette wort opne breff selie och afhende vndon oss och vore erwinga och vnder hederlig mand mester Oluff Ingebriktson deken i Trondem och hans eruinga X> spans leigha j nordre Roswal liggendes i Werdals prestegeld wort rette odaall hanum och hans erwinga till euinnelig eign met all luthom och lundendoom som ther tiill ligger och til lighit haffwer j fraa fornæ och till nyo. Och ken nes wi oss at haffua vp boret minste peningha och mesthe som j kop wort kom saa oss ther met aldeldes væl nøges. Till yttermere wissen hær vm haffwe wii till bidhet wore nesthe vener och frender och fornumstugh mend Endrith Hakonson Beliuth paa Visth Jon pææ Haugh Gaute paa Llyngh at besigle thette woort obne breff som giort och scriwith waar paa Auglen i Werdallen aar effther gudz byrd mdxxii llaurdoghen nesth for kersundag i fastæ.» Oversatt: «Det bekjenner vi efterskrevne Håkon Erikssøn og Brynhild Eriksdatter, sambårne søskende, med dette vårt åpne brev, at vi efter rådførsel med og samtykke av våre venner og barn har solgt og av hendet og med dette vårt åpne brev selger og avhender fra oss og våre arvinger og til hederlig mann Olav Ingebriktssøn, dekanus i Trondhjem, og hans arvinger % spands leie i Nordre Rosvold, liggen
---- 417 Bind IV ---- de i Verdalens prestegjeld, vår rette odel, ham og hans arvinger til evinelig eie med alt tilliggende, som dertil ligger og tilligget har fra forn til ny. Og erkjenner vi å ha oppebaret minste og meste pen ning, som i vårt kjøp kom, så vi dermed aldeles vel nøies. Til yder mere visshet herom har vi bedt våre nærmeste venner og frender og forstandige menn, Eindrid Håkonssøn, Beliut på Vist, Jon pa Haug og Gaute på Lyng å besegle dette vårt åpne brev, som blev gjort og skrevet på Auglen i Verdalen året efter Guds byrd 1522 lørdagen næst før femte søndag i faste.» Det gods som nevnes i Aslak Bolts jordebok, må allerede i den katolske tid være avhendet, da det, som nevnt, ikke finnes i de se nere erkebispers jordeboker. Heller ikke har noget av Rosvold i reformasjonsårhundredet vært i Kronens besiddelse, hvad det jo skulde ha vært, hvis det for hadde vært erkebispegods, da dette ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen. De i det ovenstående omtalte salg angar visstnok vesentlig ka pitelsgods. I kapitlets eldste jordebok fra tiden omkring reforma sjonen opfores da også 1 spand av Roswall under fortegnelsen over «Commwns landskyld, d. v. s. det var blandt det gods, som var lagt til korbrødrenes felles bordhold. Som sådant er det efter reforma sjonen blitt beneficeret lektor ved Trondhjems katedralskole, som efter matrikulen av 1650 var bygselrådig over Rosvold nordre og vestre. Ovennevnte salg til Olav Ingebrigtsson angis jo også ut trykkelig å gjelde Nordre Rosvold. St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610, har for 1641 er hvervet 1 sp. 12 mkl. i «Sondre Rosvold» samt 6 mkl. i Nedre Ros vold» (skal naturligvis være Nordre Rosvold). Da visstnok det meste av, hvad St. Jorgens hus samlet, var tidligere odelsgods, kan vi anta, at Søndre Rosvold (d. e. Rosvold sondre og ostre) inntil 1600-årenes begynnelse har vært bondegods. Det samme har sannsynligvis vært tilfellet med Rosvold store, som også kom i St. Jorgens hus' eie, og utvilsomt med Rosvold mellem, hvorav der i 1600-årenes be gynnelse betaltes odelsskatt. Gården tilhørte imidlertid allerede i 1624 «Anne sal. hr. Andersis» i Trondhjem og er for 1650 kom met i Lars Bastiansen (Stabeis) besiddelse. Før 1660 er den blitt krongods. I 1650 var således eiendomsforholdet på Rosvold-gårdene føl gende: /. Rosvold store: St. Jorgens hus 2 ore og bygselretten. 1 « Bakke kloster Stiklestad kirke 1 » Tilsammen 1 sp. 1 øre
---- 418 Bind IV ---- V og VI. Rosvold nordre og vestre: Lektoratet 1 sp. - ore 8 mkl. og bygselretten Stiklestad kirke 2 » 8 » St. Jorgens hus 6 » Tilsammen 1 sp. 2 ore 22 mkl Herved er å bemerke: Bakke klosters eiendom i Rosvold store skriver sig visstnok helt fra den ka+olske tid. I skjøtet til Joh. Mar celis av 1675 opfores nemlig 1 ore landskyld av «Rostuold eller Nøstuold». Som flere andre steder bemerket, regner jeg til det gamle klostergods kun de eiendommer, som er medtatt i dette skjote. Spørs målet er kun, om det her menes Rosvold eller Nestvold, og det synes av forskjellige ting å være klart, at det her gjelder Rosvold. Men eiendommelig nok opfores parten dog i 1723 under krongodset. Kasper Kristofersens part i Rosvold ostre er rimeligvis tidligere bondegods. — De tre gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, nemlig Rosvold store, 1 sp., Rosvold sondre, 14 mkl., og Rosvold ostre, IQ mkl., blev ifølge kongelig bevilling av 12. april 1764 makeskiftet til major (senere oberstloitnant) Kliiver på Bjartnes mot en av gårdene Berg. Makeskiftet begrunnes med, at Rosvold-gårdene «ligger majorens gard Bjertnes så aldeles nær og formedelst den store Værdalselvs foranderlige gang med tiden kan forårsage fortrædelighed i hen seende til eiendommenes sammenblandelse». Ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768, solgte Kliiver Rosvold store til sersjant Jakob Olsen Lyng for 915 rdl. Jakob lånte 500 rdl. til dette kjøp av «velfornemme dannekvinde Beret Larsdatter Faren» og pantsatte gården til henne for dette belop.
---- 419 Bind IV ---- Rosvold sondre solgte han ved skjote av 12. august, tgl. 15. au gust 1766, til Lars Gundersen. Rosvold ostre solgte han ved skjote av 12. januar, tgl. 20. februar 1767, til Anders Jonsen. Siden har disse gårder vært brukernes eiendom. Lektoratets gårder, Rosvold nordre og vestre, eller som de den gang het, Nordre Rosvold, blev ved makeskifteskjote av 4. juli 1761 overdratt loitnant Tomas Lyng mot 1 spand i Skrove, dog således, at de to opsittere på Rosvold skulde ha gården i bruk, sålenge de og deres hustruer levet. * Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gårdene, Rosvold nordre til Jens Olsen Lennes for 600 rdl., og Rosvold vestre til Ole Eliassen Aksnes for 560 rdl. Siden har også disse gårder vært brukernes eiendom. Rosvold mellem blev på kongelig auksjon i 1754 solgt til opsitte ren Ole Kolbanussen, som hoistbydende; men denne avstod sitt bud til Tomas Lyng, som fikk skjote 11. februar 1755, tgl. 2. juni samme år. Kjopesummen var 185 rdl. dansk courant. Tomas Lyng solgte gården ved skjote av 2. januar 1778 til Ole Kolbanussen for 400 rdl., og siden har gården vært brukernes eiendom. Bruker e: I forbindelse med Rosvold ligger det nær å omtale Harald Hårdrådes stallare, Ulv Uspakssøn. Han tilhørte en fornem islandsk ætt; men faren var blitt forvist, fordi han hadde deltatt i overfallet og drapet på den bekjente Kjartan Olavsson. Ulv fulgte Harald på hans eventyr i Middelhavslandene og Miklegård (Kon stantinopel), hvor han var med blandt væringerne (den greske keisers livvakt). Siden fulgte han Harald til Norge, og da denne var blitt konge, utnevnte han Ulv til stallare, gav ham lendermanns rett og 12 marks landinntekter og omfram et halvt fylke i Tronde lagen. Dessuten skaffet han ham et av de beste gifter i landet, nemlig Jorun Torbergsdatter, soster av Haralds dronning Tora. De var av den mektige Arnungeætt, hvortil blandt andre også Kalv Arnessen på Egge hørte. Ulv vedblev å folge kong Harald i hans foretagender. Saledes berettes det uttrykkelig, at han var med i Niså-slaget i 1062. Han dode våren 1066, mens Harald drev på med rustningene til det Englands-tog, på hvilket han fait samme host ved Stanford bro. Ved Ulvs grav sa kong Harald: «Der ligger nu han, som var mest trofast og sin drotten huldest.» Han var en meget vis mann, veltalende, kraftig, storsinnet og ridderlig. Sagaen beretter, at Ulvs og Joruns sonn, Jon Sterke, bodde på Rosvold Det ligger da nær, at han har tatt gården i arv efter sin
---- 420 Bind IV ---- far. Videre gjøres det sannsynlig, at det er halvdelen av Verdøla fylke, Ulv har fått, og at det er ham, som først av slekten har bosatt sig på Rosvold og gjort gården til sitt hjem. Som før nevnt må den i sin tid ha vært en meget betydelig eiendom. I flere slektledd hører nu Rosvold-folket mellem de mektigste og anseligste i landet. Jon Sterke var søskenbarn av kong Magnus Haraldsøn (t 106 Q) og Olav Kyrre (f 1093). Jons sønn, Erlend Himalde, d. e. den dorske, sendrektige, var altså tremenning av kongene Håkon Toresfostre (t 1095) og Magnus Barfot (t 1103). Næste ledd er Eystein Erlendssøn, erkebiskop i Nidaros, fire menning av kong Eystein (f 1123), Sigurd Jorsalfarer (+1130) og Harald Gille (t 1136). Jon Sterkes søster het Brigida. Hennes sønn, Sauda-Ulv, hørte blandt sin tids betydeligste høvdinger såvelsom hans sønn, Peter Byrde-svein, som fikk sitt tilnavn, fordi han engang bar den 5-årige kong Sigurd Mund ved et ting i Nidaros. Peter har skjemmet sitt navn ved å delta i Sigurd Slembedjakns grufulle henrettelse. Erkebiskop Eystein tilhørte således gjennem denne avstamning landets høieste aristokrati. Sin barndom og ungdom kan han ha til bragt på Rosvold, og her kan hans sterke interesse for Hellig Olav og hans gjerning være opstått. Det nære naboskap med Stiklestad har bidratt til, at fortellingene om helgenkongen og miraklene ved hans lik har festet sig i hans sinn, og at de har fanget hans høieste interesse bevises av det skrift, han seiv har forfattet om St. Olavs undergjerninger. Det er ikke urimelig, at det er erkebiskop Eystein, som i sin embedstid (1161 —1188) har bygget Stiklestad kirke. Ingen har sått Hellig Olavs gjerning og martyrdød høiere enn denne kirkens begeistrede sønn, og ingen norsk kirkefyrste har gjort slikt tiltak for å heve og hevde kirkens makt og anseelse som erke biskop Eystein. Det er han, som har fortsatt den av forgjengeren begynte utvidelse av Domkirken, som har fullført tverrskibet og kapitlet, bygget på det romanske langhus og påbegynt ombygningen av Olav Kyrres kristkirke. (Henr. Matisen i T.hj. Adr. 8. aug. 1912). I de par hundre år til Aslak Bolt hører vi nu intet om Rosvold; i denne tid faller formodentlig gårdens ødeleggelse og opstykning, så den i begynnelsen av 1400-årene iaitfall er delt i minst 3 parter. I 1488 har ni menn, hvoriblandt Håkon paa Rooswald, kunn gjort, at hr. Jakob Matssøn i deres påhør i kirken hadde lyst, at han hadde solgt til Bertel Jenssøn gården Myklebor (Storborg) i Erola skiprede i Skogn (Dipl. Norv. V, 677). Dette tør være den samme Håkon, som i 1522 solgte V-i spand i Nordre Rosvold. Han har imidlertid ikke brukt gården dengang, da han ikke finnes i skatte manntallet av 1520.
---- 421 Bind IV ---- I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opføres 4 skatt ydere med følgende skattebeløp: Lauriss pa Rosswold, Wz lodd 1 kvintin og 1 lodd 1 kvintin sølv for jordegods. Arne jbldem, 2 lodd sølv. Jon pa Roswoldh, 1 kvintin sølv, V 2 mark og 5 lodd sølv for jordegods. Bord pa Roswold 1 lodd sølv. De to første står under Lyngs sogn, de to siste under Stiklestad. Det er ingen mulighet for å avgjøre, hvilke av de senere eller nuvæ rende Rosvold-gårder, disse fire eiendommer svarer til; men det tør vel være rimelig, at de to, som hørte til Stiklestad sogn, nærmest har svaret til Rosvold store, nordre og vestre, de to andre til Ros vold søndre, østre og mellem. I ledingsmanntallet for 1549 står følgende brukere opført: Oluff paa Rofiualde, 16 mk. smør, 1 vog mel. Knudt paa Rosuald, 8 mk. smør, 2 pund mel. Arnne paa Rosuald, 1 pund 6 mk. smør, IY2 vog mel. Heller ikke her kan vi avgjøre, hvilke gårder det gjelder. Som en gjetning kunde man anta, at Arne har vært på Rosvold søndre og østre, idet han er anført for sig seiv og ved siden av Vinne. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Arne paa Rosuoldt, Knud ibld. og Torckel paa Rosuoldt. Først fra begynnelsen av 1600-tallet lar det sig gjøre med nogen lunde sikkerhet å følge brukerne på de forskjellige Rosvold-gårder. ROSVOLD STORE Gårdsnr. 112. Det er visst på denne gard, Kristofer har vært opsitter fra be gynnelsen av 1600-årene og til henimot midten av 1630-årene. I 1640 heter opsitteren Ole Siv ertsen. Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 10 naut, 4 geiter, 5 sauer og 4 svin. Ole må være død omkring 1660, og enken Siri hadde nu gården en lang årrekke, til hun i 1696 blev dømt til å fravike den, fordi hun ikke holdt den ved hevd, ei heller betalte den avgående rettighet. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl. Tienden sattes til lYi tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledin gen til V 2 rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. 27
---- 422 Bind IV ---- Opsitteren i 1699 heter Peder. Han opføres som bruker også i 1711; hvis dette er riktig, tor gården allerede dengang ha hatt to opsittere; ti der finnes et bygselbrev, datert 24. januar 1702, tgl. 16. januar 1703, hvorved Anders Olufsen har bygslet 1 øre 12 mkl. i en av de Rosvold-gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, og dette kan vanskelig være annet enn halvparten av Rosvold store. Denne Anders Rosvold er det formodentlig, som er død i 1719. Ved svenskenes innfall i 1718 opføres kun én bruker (Anders). Tapet spesifiseres således: 1 høibod nedkastet og skigarden ruineret 5 » — » Tilsammen 139 rdl. 24 sk. Svenskene betalte 18 rdl. i erstatning. Ved matrikuleringen i 1723 opføres fremdeles en Anders som opsitter. Hvis dette er riktig, må det være den Anders Olsen Ros vold, som i 1720 blev gift med Guru Steffensdatter Risan. Gården opgis ved matrikuleringen å ha 1 husmann, som sådde 1 vog. Der var skog til gjerde og litt older til brenne, seter 1 mil borte, ganske ringe utmark, ingen kvern eller fiskeri. Den betegnes som «letvun den og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og % vog grå erter. Til gården hørte utenget Steinslien. På gården med dette uteng kunde avles 30 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi. Besetningen var 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til x \ skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden blev først foreslått forhøiet 12 mkl., og da matrikuleringskommisjonen efter endt ar beide fant bygdens samlede nedgang i skyld større, enn den ansa forenelig med sitt mandat og derfor gikk arbeidet over en gang til, yderligere foreslått forhøiet 4 mkl. Forovrig uttales, at «denne gaard burde vel høiere været anseet i henseende till dends aufling, men som dend aarlig lider noget elfvebrud, har mand samme ej høiere end de anforte 12 mkl. kundet ansette».
---- 423 Bind IV ---- Anders Olsen døde i 1746. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer, 2 svin og 2 små griser. Aktiva var 78 rdl. 2 sk. og passiva 52 rdl. 3 ort 20 sk Husene hadde han ikke holdt i god stand, så det blev et åbotsansvar på 18 rdl. Den lille besetning tyder på, at han ikke har brukt hele gården. Den annen opsitter må ha vært Anders Jonsen Øgstad, som i 1721 Rosvold store, sett fra nordøst 1924. Fot. E. Musum. var blitt gift med Beret Matiasdatter, en søster av Hans Matisen Rosvold nordre eller vestre, og muligens har brukt gården helt fra denne tid, skjønt han først fikk bygselseddel på den 25. mars, tgl. 5. juni 1732. Anders Olsens enke, Guru Steffensdatter, blev i 1747 gift med Kristofer Jonsen Leirfald, og han fikk bygselbrev på Rosvold (selv følgelig den part, som Anders hadde brukt) 20. april, tgl. 8. sep tember 1747. Kristofer har visst ikke vært der lenge; ti det må være denne part, som Hans Ellevsen Minsås fikk bygselbrev på 2. au gust, tgl. 8. september 1751. I ethvert fall er det sikkert, at en Sevald Jenssen fikk bygselbrev på parten 22. mars, tgl. 15. aug. 1760. Hvor lenge han var der, er übekjent. Anders Jonsen på den annen part døde i 1763. Hans bo viste aktiva til et beløp av 146 rdl. 3 ort og beholdningen var 90 rdl. 1 ort 2 sk. Der registrertes en besetning på 2 hester, 5 kyr, 4 ung naut, 8 sauer, 5 geiter og 4 svin og griser. Enken, Kari Haldosdatter Råen, blev i 1766 gift med Anders Jonsen By.
---- 424 Bind IV ---- Imidlertid hadde Kliiver i 1763 makeskiftet til sig hele Rosvold store tillikemed de to andre, St. Jørgens hus tilhorende Rosvold gårder, nemlig Rosvold søndre og østre. Kliiver kjøpte også de 18 mkl. i Rosvold store og 4% mkl. i Rosvold østre, som var krongods. Kongelig skjøte på begge disse parter er utstedt 9. september 1767. Anders Jonsen kjøpte nu av Kliiver den part, han hittil hadde brukt som bygselmann, ifl. skjøte av 12. januar 1767, tgl. 20. febr. samme år. Kjøpesummen var 4QB rdl. Han synes å ha stått sig ganske godt: Ved skifte i 1770 efter Kari Haldosdatter er registrert en besetning på 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 9 geiter og 4 svin og griser. Aktiva var 662 rdl. 2 ort 12 sk., og be holdningen 165 rdl. 3 ort 17 sk. Og det har gått bra fremover; ti ved skifte i 1776 efter hans annen hustru, Gunhild Pedersdatter, var aktiva 947 rdl. 8 sk. og beholdningen 355 rdl. 3 ort 23 sk. Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 11 ungnaut, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin. At aktiva nu var så meget større enn ved forrige skifte, kom forresten vesentlig av, at Anders var blitt enig med Jakob Lyng om å seige ham gårdparten for 775 rdl., hvilket beløp blev ført boet til inntekt, og Jakob fikk skjøte 5. juni 1776. Hermed eiet Jakob Lyng hele Rosvold store, idet han hadde kjøpt den av Sevald Jenssen brukte part av Kliiver i 1767. Nu brukte Jakob Olsen Lyng gården som underbruk under Midt Lyng. I 1785 heter det, at den har vært brukt dels til høislått, dels til korn, at der har vært sådd x k td. bygg og 2 tdr. havre og avlet 15—16 lass høi og at det har vært år, da ikke 1 hest kunde fødes året om og ikke over 3—4 naut. Der var 2 husmenn. Det er dog ikke klart, om dette var hele gården eller om Sevald Jenssen frem deles brukte den annen part. Ved skjøte av 17. oktober 1789 solgte Jakob Lyng hele Rosvold store til løitnant (senere rittmester) Johan Kristofer Bernhoft for 1500 rdl. I handelen medfulgte utenget Steinslien, plassen Graven, % av plassen Tanggjerdet på østsiden av elven og seter med bolig i Ramsåsen. Husene på gården var dengang i en meget miserabel stand: Ved en besiktigelse, Bernhoft lot avholde i 1790 i anledmng av mulige fremtidige odelskrav, oplyses, at våningshuset måtte ha nytt tak og nye vinduer på stueloftet, i matstuen var en vegg råtten, stallen var meget brøstfeldig, fjøset måtte nedrives, men låven var god, 2 gamle fjøs var helt kassable, en gammel låve kunde stå nogen år, et gammelt stabbur var meget brøstfeldig, men med godt tak, en gammel stue med tilbygget kammer var kun tjenlig til ved. Bern hoft satte gården i stand: Det er visstnok han, som har reist den hovedbygning, som stod til 1923. Ved en besiktigelse, avholdt i 1799 i "anledning av et pengelån oplyses, at gården fødde 5 hester, 15 —16 klavebundne og 60 småfe og var i god forfatning samt
---- 425 Bind IV ---- hadde fornøden skog til brenne, gjerde og bygningstømmer. Taksten blev 3500 rdl. Bernhoft bygslet Steinslien til Elling Pedersen Jermstad ifl. bygselbrev av 27. januar, tgl. 22. februar 1802. Den årlige avgift var 5 rdl., og Elling skulde opføre hus og gjerder. Tanggjerdet festet han ved kontrakt av 2. januar, tgl. 22. februar 1802, til Ole Kristoffersen for 3 rdl. årlig, og et rydningsland, Stormoen, festet han i 1803 til Hans Jonassen, som tjente på Reppe, for en årlig avgift av 5 rdl. Kontrakten er overmåte de taljert og viser, at Bernhoft har vært en meget påpasselig og streng mann. Rittmester Bernhoft var født i Støren 1763, sønn av presten 8., var elev ved den matematiske skole i Kristiania 1780 —86, blev fenrik å la suite i Trondhjemske dragonregiment 1786, sekondloit nant 1788, titulær premierløitnant 1796, virkelig premierløitnant 1797, titulær rittmester 1805, virkelig rittmester 1808, avskjed med 192 rdl. i pensjon 1811. Ved skjøte av 22. juli, tgl. 15. august 1809, solgte han gården for 4000 rdl: til Gullik Pedersen. Denne overdrog i 1809 sin hus mann, Ole Kristofersen, for livstid et jordstykke på vestsiden av elven for en årlig avgift av 2 rdl., og i 1811 til en annen av sine husmenn, Peder Olsen, to jordstykker, nemlig Langgjerdet på øst siden og et dyrket stykke på vestsiden samt endel utmark for 5 rdl. årlig. I 1835 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Ved skjøte, utstedt og tgl. 7. februar 1838, solgte Gullik gården til Kristojer Kristensen By for 1000 spdl. Ved en takst, denne lot avholde i 1843, blev den verdsatt til 2000 spdl., hvorav husene 500. Der føddes da 3 hester, 12 kyr og 40 —50 småfe, og utseden var 22 tdr. korn og 14 tdr. poteter, som gav henholdsvis 7 og 10 fold. Kristofer døde i 1851, og gården blev på skiftet utlagt til enken, Randi Olsdatter, som samme år blev gift med Anders Halvorsen Balhall, der således kom i besiddelse av Rosvold. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 27 sauer og 2 svin, og utseden var Ys td. hvete, hi td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1: Neffer (d. e. Nedenfor), 2: Gropa, 3: Moen. På disse føddes 3 kyr, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes ■/« td. rug, % td. bygg, VA tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 2 ungnaut, 21 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden
---- 426 Bind IV ---- Vs td. rug, 3Vs tdr. bygg, 14 tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor, Vs td. erter og 14 tdr. poteter, dessuten anvendtes 12 ruter til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser foddes 3 kyr, 18 sauer, 2 geiter og 1 svin og såddes 18 /* o td. bygg, 2% tdr. havre og 12 tdr. poteter samt anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter. Anders overdrog i 1893 gården til sønnen, Martinus Anderssen for 8000 kr. og kår. Denne er fremdeles eier. Gården blev sterkt redusert ved skredet — ca. 90 mål dyrket og endel udyrket jord blev overslammet. Eieren fikk i erstatning 2800 kr. og fikk sig siden tildelt ca. 110 mål overslammet jord. Den er nu ca. 150 mål, hvorav 15 er dyrket av den siste eier, og før 3 hester og 13 storfe. Fraskilt part: Solnes, ca. 18 mål dyrket jord, er i 1901 solgt til Gustav Solnes for 1000 kr. Han solgte senere til Jon Lillenio. ROSVOLD NORDRE OG VESTRE Gårdsnr. 113 og 114. Disse gårder, som tilhørte lektoratet, opføres i matrikulen av 1669 under ett, men med to opsittere. I begynnelsen av 1600- årene het disse O under og Anders, fra sist i 1630-årene avløst av Ole og Steffen. Istedenfor Ole er fra midten av 1640-årene kommet Esten Ellingsen. Besetningen i 1657 var: På Steffens part: 1 hest, 7 naut, 4 geiter, 2 sauer og 2 svin. På Estens part: 1 hest, 7 naut, 4 sauer og 1 svin. Steffen er i begynnelsen av 1660-årene avløst av Lars Inge brigtsen, som formodentlig er kommet til gården ved ekteskap med enken; ti i 1665 var der en sønn hjemme, og han het Per Steffen sen. Lars var da 47 år og Esten 61. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og IV2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 2 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp. 4 mkl., og herom heter det: «Nylig affeldet och formedelst elffue brud och jordefald ej bedre eragtet». Esten opføres ennu i 1686 som bruker av den ene part; men opsitteren på den annen heter Anders. Hvem av de to gårder disse forskjellige opsittere har brukt, er det ikke mulig med sikkerhet å avgjøre; men det er sannsynlig, at Esten var på Rosvold nordre. Fra omkring 1700 kan vi dog med sikkerhet følge rekken av brukere på hver av gårdene.
---- 427 Bind IV ---- ROSVOLD NORDRE Gårdsnr. 113. Hans het opsitteren på denne part omkring 1700. Han dode i 1719, 72 år gammel. Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således: Skade på husene og skigard Tilsammen 52 rdl. 72 sk. Av svenskene hadde han fått 3 rdl. 2 ort i erstatning. Hans Rosvold døde i fattigdom. Det oplyses på tinget i 1726, da Tomas Baglan blev søkt for svigerfaren Hans Rosvolds gjeld. Tomas erklærte da, at der ikke var nogen arv efter svigerfaren. I 1723 har gården en ny opsitter, Kolbanus. Ved matrikulerin gen dette år oplyses, at der ikke var nogen skog til hustømmer, men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte, slett bumark. Går den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 6 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen V 2 hest, 3 kyr og 1 ungnaut. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 12 mk. erter og 6 mk. ost. I skylden, som før var 1 øre, blev der ikke foreslått nogen forandring. Den 20. oktober 1728 blev der avholdt besiktigelse på denne gard og Rosvold vestre under ett. De kalles ved denne leilighet tilsammen for Nordre Rosvold. Kolbanus opgav da å ha 1 hest og 6 kyr og å så lMs tdr. bygg og 6 tdr. havre. Den annen opsitter, Hans, sådde 1 td. bygg og 4V2 tdr. havre; ellers var alt likt. De måtte kjøpe for. Gården hadde ikke havnegang eller skog. Elven fantes å ha brutt ut Vs av dens åker og eng og «nær mer sig mere til større skades forføielse i fremtiden». Skylden på hver part blev derefter nedsatt til 16 mkl. Kolbanus og hustru døde begge i 1762. Tomas Lyng, som i 1761 hadde makeskiftet til sig gården, forpaktet den så ved kon trakt av 4. januar, tgl. 15. august 1764, for 9 år til Hans Jonsen for en avgift av 90 rdl. forskudds betalt samt forpliktelse til å
---- 428 Bind IV ---- svare alle skatter og avgifter samt i løpet av forpaktningstiden å opfore en ny stuebygning på gården. Ved skjøte av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården til Jens Olsen Lennes for 600 rdl. Jens kjøpte i 1781 også Rosvold mellem av Ole Kolbanussen. Ved skjøte av 27. februar, tgl. 15. august 1786, solgte han så begge gårdene til sin far, Ole Olsen Lennes for 1098 rdl. Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold nordre utlagt til Jens Olsen, mens Rosvold mellem tilfalt broren Peder. Jens var jevnlig i økonomiske vanskeligheter. Han sees flere ganger å være stevnet for gjeld og dømt til å betale. Ved skjøte av 6., tgl. 17. august 1801, frasolgte han et stykke av gården til Anders Olsen Færgestuen for 775 rdl. Stykket var den 6. aug. samme år skyldsatt for 9 mkl. Anders overdrog ved skjøte av 16., tgl. 17. oktober 1810, dette stykke til Jens Paulsen Bjørken for 1400 rdl. (Anders hadde i 1801 fått det taksert for 800'rdl.). Den rest av Rosvold nordre, som Jens Olsen nu hadde igjen (7 mkl.), overdrog han ved skjøte av 5., tgl. 7. oktober 1808, til sønnen, Ole Jenssen, for 750 rdl., og nu kjøpte Jens Paulsen Bjørken også denne part ifl. skjøte fra Ole av 16. oktober 1810. Kjøpesummen var 1275 rdl. Jens Paulsen kjøpte i 1813 Vest Hellan. Rosvold hadde han da ved skjøte av 14. september, tgl. 3. oktober 1811, solgt til Paul Johansen for 5500 rdl. Nu reiste Johannes Jenssen, næsteldste sønn av Jens Olsen, odelskrav. Han blev dog i 1813 forlikt med Paul om å heve saken på det vilkår at Paul skulde overdra ham gården for den sum, som blev fastsatt ved takst. Formodentlig er taksten blitt så høi, at Jo hannes ikke har kunnet eller villet innløse den; ti ved skjøte av 7. april, tgl. 1. mai 1823, sees Paul å ha solgt gården til Inge brigt Anderssen Reltan av Holtålen for 700 spdl. Han hadde den bare i 3 år, hvorpå han solgte den for 822 spdl. 2 ort 12 sk. til Bardo Anderssen Nestvold. Skjøtet er av 25. mars, tgl. 7 april 1826. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Bardo Anderssen druknet i Verdalselven i novbr. 1850, og på skiftet efter ham, sluttet 27. januar, tgl. 4. februar 1852, blev Ros vold nordre og mellem utlagt til sønnen, Peter Bardosen, med bruksrett og kår til moren, Kirsti Pedersdatter. Den samlede eiendom kalles i 1865 Rosvold nordre og vestre, i 1875 Rosvold nordre mellem. Dens besetning var i 1865 3 hester, 11 storfe, 25 sauer og 2 svin og utseden Va td. hvete, X Å td. rug, IY2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der
---- 429 Bind IV ---- var 2 husmannsplasser, hvorpå foddes 1 ku, 6 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes V»o td. bygg, IY2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 9 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden x k td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, X A td. erter, 12 tdr. poteter og 12 ruter til andre rotfrukter. På de 2 husmannsplasser, Myren Rosvold nordre, sett fra syd 1924. Fot. E. MuSum og Mælen, holdtes 2 kyr, 4 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes V" td. rug, 9 / 20 td. bygg, 2V2 td. havre og 8 tdr. poteter. Allerede dengang eiet Johannes Anderssen Buran eiendommen. Han hadde kjøpt den i 1867; men han fikk først skjote av Peter Bardosen 22. februar 1888, tgl. 2. mars samme år, for en kjøpe sum av 6400 kr. Johannes Buran hadde gården til i 1897, da han overdrog den for 4400 kr. til sønnen, Anders Johannessen, som fremdeles har den. Dens størrelse er nu ca. 140 mål, hvorav den siste eier har dyr ket 50. Besetningen er 3 hester og 13 storfe. Ved utraset mistet gården ca. 200 mål dyrket jord. Senere fikk bruket tildelt 200 mål av det overslammede land. Kjøpt til gården er: Gårdsnr. 114, bruksnr. 1, Rosvold vestre. Denne gard mistet så å si all jord ved skredet. Eieren, Oluf Angel Holthe, solgte den i 1907 til Anders Rosvold for 1450 kr. Da hadde gården ca. 10 mål dyrket jord; senere fikk også dette bruk tildelt sig 200 mål av skredjorden.
---- 430 Bind IV ---- Fr as kilt part: Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Myren eller Haugdal søndre, skyld 61 ore, ca. 25 mål dyrket jord, blev i 1901 solgt til Erik Andreas sen Bjartnes, som senere overdrog eiendommen til svigersønnen, Leonard Tingstad fra Frol. ROSVOLD VESTRE Gårdsnr. 114. Erik Pedersen fikk bygselbrev på denne gard av lektor Melchior Ramus 20. februar 1690, tgl. 13. oktober 1698; han døde der i 1738, 84 år gammel. Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således: Tilsammen 90 rdl. Av svenskene hadde opsitteren fått hele 12 rdl.; men herav tok de igjen 2 rdl., da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden. Ved matrikuleringen i 1723 opgis denne gard å være av aldeles like beskaffenhet som den annen (Rosvold nordre) i enhver hen seende, også hvad utsed, avling og besetning angar, og der blev heller ikke på denne foreslått nogen forandring i skylden. Opsitter var nu Hans Matisen, som i 1721 var blitt gift med Eriks datter Ragnhild. Sønnen, Peder Eriksen, kom siden til Store Trygstad. (Se Trygstadætten). Besiktigelsen i 1728 er omtalt under Rosvold nordre. Ved skiftet efter Hans Matisen i 1743 registrertes en besetning på 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Dette var året efter den store treårige uårsperiode. Der var utsådd % td. bygg og 2V-2 tdr. havre. Aktiva var 23 rdl. 1 sk. og beholdningen 10 rdl. 1 ort 20 sk. Begravelsesomkostninger 3 rdl., altså temmelig smått stell.
---- 431 Bind IV ---- Enken Ragnhild blev i 1746 gift med Lars Olsen Søråker, som fikk bygselseddel på gården 23. januar, tgl. 13. juni 1746. Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården, som han hadde makeskiftet til sig i 1761, til Ole Eliassen Aksnes for 560 rdl. Denne hadde nu gården til i 1803, da han ved skjote av 7., tgl. 8. februar, solgte den for 1000 rdl. til Anders Tomassen Rav 10. Ole og hustru, Brynhild Bårdsdatter Haga, fikk et lite kår, bestående av et stykke jord og husrum. Oles brorsonn, Nils Ellingsen Aksnes, lyste i 1800 odelsrett til gården og pengemangel. Nogen innlosning blev det ikke av. (Se Østvoldætten). Ole Eliassen hadde i huset hos sig hatt sin far, Elias Olsen (den tidligere lensmann) de siste 7K- år, denne levet. For dette hadde han mottatt 7 rdl. årlig av et kår, Elias hadde av Aksnes, og dess uten 82 rdl., som Elias medbragte, da han flyttet til sønnen. Da Elias var død i 1805, fremla Ole en regning på farens underhold, hvori han bl. a. opførte 10 rdl. årlig til tobakk og brennevin, hvilket skifteretten fant var «altfor meget til en simpel mands ophold», og at de pr. år betalte 7 rdl. måtte ansees som passende vederlag, hvor for de 82 rdl., Ole hadde mottatt, blev tatt til inntekt for boet. I begravelsesomkostninger hadde Ole videre opført 30 rdl., hvortil skifteretten bemerker, at disse muligens kunde være anvendt høiere enn hvad der var passende til dette boes ringhet, hvorfor de blev nedsatt til 15 rdl. Angående det kår, som Anders Tomassen skulde yde Ole Eliassen, kom det efter Oles død til prosess, idet Anders hadde foretatt endel forandringer med kårhusene, som enken ikke vilde finne sig i. Retten fant nok, der var gjort inngrep; men på grunn av vidnenes slektskap med partene fantes ikke deres prov så pålitelige som ønskelig, hvor for Anders blev frikjent. Anders dode i 1828. På skiftet efter ham registrertes aktiva for 196 spdl. 3 ort 3 sk., og beholdningen blev 183 spdl. 1 ort 4 sk. Blandt losøret noteres 2 blekkhus. Besetning fantes omtrent ikke, da Anders før sin død hadde solgt gården til Tomas Jonsen «Øyen» (Eklesoen) for 600 spdl., uten at der dog ennu var utstedt noget skjote. Sådant blev nu utferdiget av boets skifteforvalter 5., tgl. 11. juni 1829. Inger Olsdatter, enken efter Anders, fikk et kår på 3 tdr. havre å 4 vog og 1 td. bygg å 5 vog. Ved Tomas Jonsens kjøp av Rosvold vestre blev denne gard forenet med Eklesoen. Som nevnt under Ekle var denne eiendom, som tilhorte Ekle og lå på sydsiden av elven, blitt fraskilt Vestre Ekle av enkefru Katarina Rebekka major Lyngs, skyldsatt 12. oktober 1813 for 12 mkl. og under navn av Vestre Eklesøen solgt til Johannes Pedersen Haga som fikk skjøte 1. juni 1814, tgl. 7. februar 1815, for 623
---- 432 Bind IV ---- rbdl. navneverdi. Johannes Haga solgte eiendommen ved skjøte av 24. juni 1815, tgl. 7. februar 1816, til Tomas Jenssen for 2666 rbdl. 2 ort 16 sk. navneverdi. Tomas Jenssen var en dyktig mann, som fikk god skikk på gården. At han har vært i temmelig skarp konflikt med sin nabo, behover ikke å være bare hans skyld. I 1832 sees han å ha vært for retten, stevnet av Peder Pedersen Rosvold mellem, som var kommet i trette med Tomas' kone Marit om havnegangen. Tomas påstod nok, at Peder hadde angrepet Marit; men dommen gikk ham iallfall imot, idet han blev idømt boter for «2 nævehug og 1 ben hug» og Marit for «haardrag». Det kostet tilsammen med omkost ninger 60 spdl., så Peder må ha fått en ganske slem medfart. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 5 storfe, 10 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, v s td. erter og 8 tdr. poteter. Tomas døde i 1838, 55 år gammel. Skifte efter ham blev først avholdt i 1841 (avsluttet 25. februar 1842), idet enken, Marit Lars datter, ifølge testamentarisk disposisjon hadde sittet i uskiftet bo efter ham. Arvinger var hans søsken, da han ingen barn hadde. Ved dette skifte blev Rosvold vestre, skyld 3 dal. 1 ort 8 sk. og verdsatt til 700 spdl., samt Eklesøen, skyld 2 dal. 8 sk. og verdsatt til 250 spdl., utlagt til enken, som imidlertid var blitt gift med Kristen Olsen Kvammet. Det oplystes, at gården hadde en ny ho vedbygning, ennu ikke fullt innredet, og at husene alle var gode. Den 21. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av eiendommen, hvorved oplystes, at elven hadde tatt 40 mål i de siste 20 år. Skyl den, som var 5 dal. 1 ort 16 sk., blev nedsatt med 1 ort 16 sk., altså til 5 daler for Rosvold og Eklesøen tilsammen. Kristen og Marit hadde heller ingen barn og disponerte derfor sine eiendeler ved gjensidig testamente av 11. mars 1843, tgl 6 februar 1854. Eiendommen kalles i folketellingen av 1865 Rosvold mellem med Eklesøen (i pantebøkene har den det riktige navn, Rosvold vestre). Den hadde da en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16 sauer, 4 geiter og 1 svin og en utsed av x k td. rug, Hi tdr. bygg, 15 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med et husdyrhold på 1 ku, 6 sauer og 1 svin og en utsed av Vs td. rug, X A td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter. Ved'kjøpekontrakt av 24. april 1871, tgl. 3. april 1872, solgte Kristen Olsen eiendommen for 700 spdl. og kår til Johan Peter Bessen av Åsen. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3 år, 10 kyr, 1 ungnaut, 26 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden var ] /i td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre,
---- 433 Bind IV ---- V 2 td. erter, 16 tdr. poteter og 12 ruter bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen Øya (Eklesøen) hadde de 2 sauer og sådde 1 td. poteter. Olnj Angel Holthe kjopte Rosvold vestre med Eklesøen ifl. skjote av 15. juni 1883, tgl. 3. mars 1884, for 5000 kr. og over tagelse av det tidligere kår. Da Johan P. Bessen kun hadde kjøpe kontrakt, er skjøtet utstedt av Kristen Olsen. Som nevnt under Rosvold nordre, solgte Holthe Rosvold vestre til Anders Johannessen, hvorved den gikk inn i Rosvold nordre. ROSVOLD MELLEM Gårdsnr. 115. Det er visst på denne gard, Jon har vært opsitter i begynnelsen av 1600-årene, fra omkring 1635 avløst av Ole Jonsen, formo dentlig sønnen, som var der til henimot 1660. Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 4 naut og 4 sauer. I 1660 bygslet Anders Pedersen gården, som han betalte 10 rdl. i bygsel for. Anders var i 1665 40 år. Han synes ikke alltid å ha levet fredelig med naboene: Vi finner ham således i 1667 ilagt IY2 dalers bod, «fordi han sin grande, Lars Ingebrigtsens høbod geveldigvis nederkastede». Tienden sattes i 1669 til V 2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. Skylden blev foreslått nedsatt til V 2 spand, og herom heter det: «Formedelst elffuebrud ej bedre eragted». Nils Bårdsen het den næste opsitter; hvor lenge han var der, er übekjent. Det er sannsynligvis om denne gard, det på sommer tinget i 1692 oplyses, at den hadde ligget øde årene 1685—91. I matrikulen av 1686 finnes den ikke engang medtatt. I 1699 heter opsitteren Ole. Efter ham kom sersjant Jakob Kristian, som dog neppe har hatt gården som bygselmann, men brukt den for avgift. Isåfall oplyses i 1712, at opsitteren det år ikke har svaret fulle rettigheter. Jakob Kristian kalles stundom likesom hans sønn med tilnavnet Visborg. Dette behøver vel neppe å bety, at han har vært i slekt med major Eilerik Visborg, bekjent fra kampene ved Steine og Inna, men kan nok tyde på, at han har tjent under majoren i sin tid; det hendte jo, at tjenere tok navn efter sitt herskap. Han fait ved Levring den 12. september 1718 «med syv gjen nemstungne blessurer», som Tønder beretter, efter mandelig åha forsvart dragonkompaniets fane, som ved hans fall fait i svenske nes hender.
---- 434 Bind IV ---- Gården blev under krigen — som alle andre gårder i bygden utplyndret. Skaden beskrives således: Skade på husene og skigard Tilsammen 46 rdl. 48 sk. Enken Anne sått nu en tid som bruker på sin plyndrede gard. Men allerede i 1723 er der en ny opsitter, Ole. Ved matrikulerin gen dette år oplyses, at gården hverken hadde skog til tømmer eller gjerdefang, kun litt older til brenne, ingen seter eller bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 4 skjep per bygg, 2Vl> tdr. havre og V-i bpd. grå erter, avlingen 4 sommer lass vollhoi og % lass ekerhoi og besetningen V 2 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre, 6 mk. erter og 4 mk. ost. Skylden blev først foreslått avfelt 16 mkl., hvilket efterpå blev forandret til 12, da komisjonen efter første gangs gjennemgåelse fant bygdens samlede nedgang i skyld for stor. Som grunn til nedsettelsen angis gårdens «store ringhed og aarlig elfvebrud». Det må være denne gard, Kjeld Olsen bygslet i 1738; han fikk nemlig sitt bygselbrev av fogden, og da må det gjelde Kronens gard. Det er datert 10. februar. Kolbanus Olsen fikk bygselseddel på den av fogden 19. juni, tgl. 8. september 1741. Da han både før og efter denne tid anfø res som opsitter på Rosvold nordre, må han vel ha hatt Rosvold mellem som underbruk. Siden har sønnen, Ole Kolbanussen, brukt den. Han var opsitter i 1754, da gården blev solgt ved auksjon, og gjorde hoieste bud på den, 185 rdl., men avstod sitt bud til Tomas Lyng. Av denne fikk så Ole festeseddel på den 20. februar 1758, tgl. s. d., og senere kjopte han den ifl. skjote av 2. januar 1778; men kjøpesummen var nu 400 rdl. Ved skjote av 2. januar, tgl. 22. februar 1781, solgte Ole Kol banussen gården for 500 rdl. til Jens Olsen Lennes, som i 1777 hadde kjøpt Rosvold nordre av Tomas Lyng for 600 rdl. Jens drev nu Rosvold mellem som underbruk; den bruktes i 1785 bare til hoislått. Der avledes da 23 lass høi «i det høieste» og foddes 2 naut, og der var 2 husmenn med jord i hjemmemarken.
---- 435 Bind IV ---- Det ser ut til, at Jens har hatt vanskelig for å klare sig, og ved skifte av 27. februar, tgl. 15. august 1786, overdrog han begge gårdene (Rosvold nordre og mellem) til sin far, Ole Olsen Lennes, for 1098 rdl. Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold mellem utlagt til sonnen Peder, mens Rosvold nordre tilfalt Jens. Ved skifte i 1808 efter Peder Olsen, som var dod i 1804, blev gården efter en takst av 800 rdl. utlagt til Jon Værdalsoren, som hadde en obligasjon på 324 rdl. i den, samt til enken, Maria Jons datter, og dotrene Sara og Kirsten. Enken Marta var imidlertid i 1806 blitt gift med Ole Toresen Hof stad, som nu hadde gården en rekke år. I 1822 blev datteren Sara gift med Ole Nilssen Øye av Melhus. Denne innloste gården ifl. kvitteringsskjoter av 29. september 1830, utstedt av Ole Tore sen og Baro Rosvold nordre, som var gift med Kirsten, den annen datter av Peder Olsen. Ole Nilssen hadde i 1829 kjopt Baglan, og ved skjote av 12. februar, tgl. 1. april 1830, overdrog han nu Rosvold mellem til Peder Pedersen Leirånden av Bynesset for 800 spdl. Ole Toresen og Marta fikk et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 1 ku og 6 småfe samt 2 mål åkerland. Verdien av dette sattes til 40 spdl. Der blev forresten senere ugreie om denne kårydelse, idet Ole Toresen transporterte retten for 1837 til Lars Flåtten; men da Lars krevet Peder, påstod denne å ha betalt til Ole. Herom ut spant sig en prosess mellem Lars Flåtten og Peder Rosvold. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 1 svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Peder har sittet i vanskelige økonomiske kår: Han sees ofte å ha vært stevnet og fått dom på sig for gjeld. Og tilslutt blev går den solgt ved auksjon, hvorved Jelstrup kjøpte den for 700 spdl. og fikk auksjonsskjote 14. desember 1841, tgl. 2. februar 1842. Ved skjøte, tgl. 2. februar samme år, solgte Jelstrup gården for samme pris til Bardo Anderssen Rosvold nordre, hvorved Ros vold nordre og mellem blev forenet til ett bruk. (Se videre Ros vold nordre). Fr as kilte par ter: Hai/gdal, gårdsnr. 115. Denne eiendom blev fraskilt Rosvold mellem ved skyldsetningsiorretning av 13. januar 1866, avhjemlet 12. april samme år og solgt til Iver Nilssen By av Sakshaug, som imidlertid aldri har hatt tinglest hjemmel på den. Skylden var 1 ort 2 sk. (rev. mk. 0,44). Den er det, som er igjen av det gamle Rosvold mellem, idet det øvrige er gått op i gårdsnr. 113, Ros vold nordre.
---- 436 Bind IV ---- Besetningen var i 1875 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og utseden % td. bygg, 2 tdr. havre, 1 a td. havre til grønnfor og 6 tdr. poteter. Omkring 1885 eiedes gården av Erik Andreassen, gift med Anna Olsdatter Tømte, Sul. De hadde den til i 1912, da de over drog den til sønnen, Annæus Eriksen, som hadde den et par år, hvorpå han solgte den til sin svoger, Leonard Tingstad av Frol, som fremdeles har den. Til bruket er kjopt og tillagt: Gårdsnr. 113, br.nr. 2, Haug dal søndre, skyld 61 øre, skilt fra Rosvold nordre. Gårdsnr. 114, br.nr. 2, Haugdal østre, skyld 32 øre, skilt fra Rosvold nordre. Gårdsnr. 25, br.nr. 4, Haugdal nordre, skyld 1 mk., skilt fra Bjartnes. Således er det gamle Rosvold mellem nu atter delvis samlet påny. Gårdens størrelse er nu 90 mål, hvorav 40 mål dyrket av den nuværende eier. Der fodes 2 hester og 7 storfe. ROSVOLD ØSTRE Gårdsnr. 116. I begynnelsen av 1600-årene har en dunder Jonsen vært på en av Rosvold-gårdene, og da visstnok nærmest denne. Henved 1640 er han avløst av Gufast. I 1650 heter opsitteren Anders. Gården hadde i 1657 en be setning på 2 hester, 6 naut, 2 geiter, 12 sauer og 1 svin. Opsitter i 1665 var Ando Nilssen. Han var da 40 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen foran dring i gårdens skyld. Tienden sattes til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Ando har visst brukt gården til i 1690-årene. I 1699 hadde enken den. Hun opføres som bruker ennu i 1711; men i 1718 heter opsitteren Peder, og er visst samme person som den Peder Andosen Rosvold, som nevnes i kirkeboken ved denne tid. Han var formo dentlig sønn av Ando Nilssen. Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gard således: Skade på husene og gjerder samt
---- 437 Bind IV ---- Tilsammen 104 rdl Av svenskene mottok han 6 rdl., «som de igientog ved retiraden under nafn af brandschatt». Ved matrikuleringen i 1723 beskrives den likesom Rosvold søn dre; men utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og V-i vog grå erter, avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhoi og besetningen IV2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Den blev imidlertid kun foreslått forhøiet først 6 mkl. og dernæst yder ligere 2 mkl., altså noget mindre enn Rosvold søndre, «formedelst dend aarlig lider elfvebrud». Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. efter og 6 mk. ost. Peder Andosen levde visst til i 1750; dette år opføres nemlig «gamle Peder Rosvold» som død, og det er formodentlig han. Gårdens bruk har han rimeligvis opgitt lenge før. Jon Bdrdsen, som i 1720 blev gift med Marit Persdatter, var formodentlig hans svigersønn, og han brukte iallfall gården i 1748, da der var be siktigelse på den i anledning av Landfaldskredet, som hadde ødelagt endel av Steinslien, der tilhørte Rosvold søndre og østre, samt på grunn av elvebrudd på gården. «Det fandtes, at udi Stenslien var jorden nedstyrtet ved Landfalds nordøstlige ende og deraf for en meste part intet er at se igjen end blaalere i hobetal. Samme befandtes paa den nordlige side 101 mælingstænger, paa den søndre 154, østlige 75 og vestlige 105. Hjemme ved gaarden befandtes, at elven har skaaret sig ind paa gaarden liggende syndenfor bemeldte elv dens åger og eng og udbrudt i bredde 120 stænger og ganske borttaget jorden i længde paa den nordre side 56 og søndre 39 stænger, ved overskyllelse gjort et stykke eng østenfor ågeren ved elven unyttig, som ei heller kan ventes ville komme i stand, da elven saa sterkt bryder derpaa, at den tynde græs torv ved hver flod jo mere og mere underskjæres, siden elven aarlig skjærer sig mere i syd og ufeilbarlig borttager gaardens bedste åger langs i vester der hos er liggende. Samme engstykke er 4 stænger paa den sydlige og 28 paa den nordlige side, længde 49. Tilhobe med halvparten i Stenslien enget, da den anden gaard Rosvolds opsidder, Lars, med denne gaards opsidder har samme til aarsskifte at bruge, regnes den halvpart, som ved jordskade og elvebrud er borttagen, til 62 mælinger. Desforuden udviste opsidderen den situation nordenfor gaarden samt østenfor enget i elven, hvor elven i formaals tider har 28
---- 438 Bind IV ---- gaaen og brudt jorden bort, og alt er udenfor ovenmeldte maal som noget, der virkelig sees er til og findes uden nytte for opsidderen, særdeles intet derpaa vokser eller kan vokse, som elven i flomtider gaar derover, og alt aparte indeholder første affældings omstændig heder, som derfor ikke er meleret i denne forretning.» Den jord, som var i behold, blev beregnet til 68 mål, hvorefter skylden blev avfelt 17 mkl. til 19 mkl. Der var litt skog i myrer til ved «af mindste betydenhed». Som før nevnt, blev gården sammen med de to andre St. Jørgens hus tilhørende Rosvold-gårder i 1763 makeskiftet til Kliiver, som ifl. skjote av 9. september 1767 også kjøpte Kronens part i gården, nu efter avfellingene 4% mkl. Kluver solgte ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768, til sersjant Jakob Olsen Lyng «Rosvold, som forhen har været be boet af Sevald Jenssen og Jon Baardsen», d. v. s. halvparten av Rosvold store og hele Rosvold ostre, for en sum av 915 rdl. Jakob Lyng drev nu disse gårder endel år som underbruk. I 1785 oplyses om Rosvold østre, at den bruktes til høislått og korn avling og at der kunde såes V 2 id. bygg og 2 tdr. havre samt avles 15 lass hoi, 1 hest kunde holdes til jul og 4—5 naut vinteren over. Der var ingen husmann. Av underbruksgårder måtte betales dobbelt skatt, så Jakob Lyng formodentlig ikke fant det lønnende å ha gården, hvorfor han ved skjøte av 1. januar, tgl. 15. august 1788, solgte den til Ole Olsen, visstnok bror av Ole Olsen Rosvold søndre, for 599 rdl. Ole Olsen Rosvold østre døde barnløs i 1822. Der var mellem ham og hustruen, Ragnhild Andersdatter Giistad, oprettet gjensidig testamente, konfirmert 23. april 1822, hvorefter den lengstlevende skulde beholde det felles bo. Når den sist levende døde, skulde boet deles mellem begges arvinger. Giftet den gjenlevende sig, skulde der utbetales avdodes arvinger 5 spdl. Ragnhild Andersdatter giftet sig i 1822 med Johannes Eriksen Salthammer av Skogn, som således kom i besiddelse av Rosvold ostre. I 1834 kjøpte han også Rosvold søndre, og derved blev går dene samlet til ett bruk, hvis videre historie kan følges under Rosvold søndre. ROSVOLD SONDRE Gårdsnr. 116. Det er visst på denne gard, Gunder Larssen har været i begyn nelsen av 1600-tallet og efter ham Peder fra omkring 1620 til hen ved 1660, da han er avløst av Ando Tomassen, som i 1665 var 40 år og formodentlig var kommet dit ved ekteskap med enken. Der var nemlig to sønner hjemme, og de het Jon og Ole Pedersen.
---- 439 Bind IV ---- Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 4 sauer og 2 svin. Tienden sattes i 1669 til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Ingen forandring i skylden blev foreslått. Tirsdag for jul 1691 brente gården, hvorved opsitteren mistet omtrent alt, hvad han eiet. Dessuten blev odelagt endel tiendekorn, han som kirkeverge hadde mottatt, ved at et stabbur blev nedrevet for å redde andre hus. Ando dode i 1693. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1 hest, 1 foll, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer, 6 geiter og 3 svin. 7 sildgarn fantes på gården. Aktiva blev 56 rdl. 2 ort 8 sk. og be holdningen 45 rdl. 16 sk. Efter Ando kom Gunder Anderssen (eller muligens Andosen, rimeligvis en sønn av Ando Nilssen Rosvold østre). Han må ha vært en forholdsvis velstående mann. I 1698 kjøpte han Fikse — han var rimeligvis svigersønn på denne gard — og bygslet den bort; siden overtok hans svigersønn den. Gunder har også drevet sjøen: Han sees i 1709 å være stevnet for sildetiende. Tapet ved svenskenes innfall i 1718 opgis for denne gard således: Tilsammen 115 rdl. 36 sk. Gunder døde i 1719. Efter ham kom Jon, formodentlig den svigersønn, som siden overtok Fikse. Han har ikke vært der mange årene: I 1728 opføres gården uten opsitter; den var da ikke i fast bygsel. Muligens er det denne gard, Jakob Jonsen har fått bygsel brev på 29. februar, tgl. 8. september 1732. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen skog til hustømmer, men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte, slett bumark. Den betegnes som «lættwunden og kornvis». Utseden var V 2 bpd. rug, W 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre og % bpd. grå erter, avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen IY2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter
---- 440 Bind IV ---- og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med hele 12 mkl. «for denne gaards godhed baade udj korn og høe». Lars Gundersen fikk bygselbrev 12. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741, og ifl. skjøte av 12., tgl. 15. august 1766, kjøpte han går den av Kliiver for 400 rdl. Samtidig med besiktigelsen på Rosvold ostre holdtes der den 5. september 1748 også besiktigelse på denne gard, hvortil hørte Rosvold søndre, sett fra syd 1924. Fot. E. Musum. halvparten i Steinslien, som hadde tatt skade ved Landfaldskredet. Dessuten hadde elven på Rosvold år efter år stadig brutt sig mot syd inn på eiendommen. Skaden på Rosvold med Steinslien blev beregnet til 80 mål og der var 50 igjen, hvorefter skylden blev nedsatt hele 22 mkl., altså til 14 mkl. Ved skifte i 1755 efter Lars' hustru, Beret Ottesdatter, regi strertes 2 hester, 1 ku, 3 sauer, 3 geiter og 2 svin. Aktiva var 45 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 10 rdl. 12 sk.; det var altså ikke rart bevendt. Ved skjøte av 4. oktober 1773 solgte Lars gården for 608 rdl. til Jakob Olsen Lyng, som drev den som underbruk. Den opgis i 1785 å brukes til kornavling og høislått; der såddes 1 td. bygg og 4 tdr. havre samt avledes 30 lass høi og føddes 1 hest, 6 naut og 10 —12 småfe. Der var 2 husmenn, en i hjemmemarken og en i utmarken. Ved skjøte av 4. januar, tgl. 15. august 1788, solgte Jakob Lyng gården for 59Q rdl. til Ole Bårdsen (visstnok sønn av Bård Åkerhus). Ole synes å ha stått sig ganske bra: På skiftet efter
---- 441 Bind IV ---- ham i 1792 registrertes 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut og 1 svin. Han har drevet sjøen; ti blandt losoret finnes både sildgarn og annen sjoredskap. Aktiva var 759 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 140 rdl. 6 sk. På eiendommen var der 499 rdl. pantegjeld til Jakob Lyng. Den eldste sønn, Ole Olsen, overtok nu gården ifl. skjote fra medarvingene av 15. august 1792. Moren, Anne Olsdatter, fikk kår. Ole sått nu som eier av gården i 41 år; både han og konen, Ingeborg Pedersdatter, døde i 1833 med en måneds mellemrum og efterlot sig ingen barn; deres søsken og disses barn var arvin ger. Av besetning er registrert 7 naut, 12 sauer og 7 geiter. Arvingene overdrog nu ved skjote av 14. juli, tgl. 16. august 1834, gården for 800 spdl. til Johannes Eriksen Rosvold østre, hvorved begge gårdene blev samlet. I 1835 var besetningen på Rosvold sondre 2 hester, 5 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. hvete, Ys td. rug, IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, % td. erter og 5 tdr. poteter. På Rosvold østre, som bruktes under Rosvold søndre, opføres en be setning på 3 storfe og 8 sauer og en utsed av 2 tdr. havre. Den 8. september 1836 blev Rosvold sondre (eller som den ved denne leilighet feilaktig kalles: Rosvold østre) besiktiget på grunn av elvebrudd. Det fantes, at elven hadde tatt fjerdeparten av gården, hvorefter skylden, som var 4 dal. 1 ort 11 sk., blev nedsatt til 3 dal. 1 ort 2 sk. Da eieren forutså nødvendigheten av å begjære nok en avfelningsforretning, forlangte han opmålt av standen fra det nærmeste elvebrudd til det østre og søndre hjørne av gårdens stallbygning. Dette blev gjort, og avstanden fantes å være 241V2 alen. Allerede den 21. oktober 1844 holdtes ny besiktigelse, hvorved Rosvold søndre og østre, som nu dreves i ett bruk, blev avfelt til sammen 4 ort til 6 dal. 3 ort 13 sk. Elven hadde da tatt 24 mål siden forrige avfelling. Den 17. oktober 1848 var der atter be siktigelse: Da hadde elven i de forløpne 4 år atter tatt 25 mål av det beste åkerland, og skylden blev for begge gårder, som nu var under ett skattenummer, nedsatt til 5 dal. 13 sk. Den hele gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og 2 svin, og utseden var Ys td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser med en sam let besetning på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av tilsammen Vz td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Johannes Eriksen døde i 1874, 83 år gammel, hustruen Ragn hild var død i 1860. Sønnen, Ole Johannessen, overtok nu som eneste arving går den. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under
---- 442 Bind IV ---- 3 år, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 2 geiter og 3 svin og griser og en utsed av Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Der var nu bare 1 husmannsplass, Tanggjerdet, hvor der føddes 1 ku og 1 sau og såddes x k td. bygg og 2 tdr. poteter. Ved skjøte av 6., tgl. 16. mars 1894, overdrog Ole Johan nessen Rosvold søndre og østre til sønnen, Erik Andreas Olsen, for 4000 kr. og kår: Ole døde som kårmann på gården i 1894. Også denne gard blev sterkt redusert ved skredet. Den er nu på 120 mål dyrket jord, derav ca. 50 dyrket av den nuværende eier, og før 2 hester og 10 storfe. Erik bruker den fremdeles. LENNES Gårdsnr. 117. Navnet: i Lenæse 1280. af Leenesi 1430. Leness 1520. Lee nes 1532. Lenes 1530. Lleines 1558. Lenis ca. 1550. Lenes 1559. Lennes 1590. Lenes 1610. Lennes 1626. Lehnis 1664. Lehnes 1723. Kunde måskje være beslektet med Lenes (med kort e) i Hemne, som formodes å være opstått av Leirunes, av et elvenavn Leira. At man har formen Lenæs allerede i 1280, må dog gjøre det me get betenkelig å anta denne forklaring. Forøvrig er der også et elvenavn Lea, som er bevaret i Holtålen. Da gården lå under en bakke på vestsiden, kunde første ledd muligens også være intet kjønnsordet hlé = læ. (Jeg våger her en litt avvikende forklaring: Lenes har i meget gammel tid utvilsomt ligget på nordsiden av elven, som mellem Næs og Lennes må ha gått omtrent i retningen nord—syd. Bevis for dette er for det første det gamle elveløp Leneskvislen, som før skredet i 1893 strakte sig næsten helt inn til Lerfaldskålen i en bue østen- og sønnenfor Lennes, og for det annet, at i Aslak Bolts jordebok opføres Lennes under Haugs skiprede umiddelbart efter Mo og Lyng, mens Rosvold og «fregadrigx nesi», som jeg antar for å være en part av Næs, kommer ved siden av hinannen i Råbyggja skiprede, som svarer omtrent til Vinne sogn. Men når situasjonen har vært slik, må både Næs og Lennes ha ligget på sterkt utpregede nes, øverst Næs og nedenfor eller «i le av» dette, Lennes). Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 2 øre. Ved resolusjon av 10. juni 1718 blev den forhøiet til 2 sp. I 1755 blev den atter av felt til 1 sp. 1 øre 22 mkl.
---- 443 Bind IV ---- Efter matrikuleringen i 1836 var skylden 12 dal. 3 ort 10 sk., fordelt således: Lennes nordre: 5 dal. 4 ort 15 sk. Lennes sondre: 6 » 3 » 19 » Allerede i 1836 blev gårdene avfelt og påny i 1844. Lennes nordre til 5 dal 22 sk. og i 1844 til 5 dal. 6 sk. Lennes søndre til 5 dal 8 sk. og i 1844 til 4 dal. 4 ort 16 sk. Gårdene blev ganske ødelagt ved skredet i 1893. I 1907 var skylden mk. 2,00, hvorav bruksnr. 1: Lennes nordre, mk. 0,61. Bruksnr. 2: Lennes sondre, mk. 1,00. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af leenesi marka b. er guthormr smorthrader gaf b. f. span.» Erkestolen eiet altså 1 markebol, som Guttorm Smørthrader hadde gitt. Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 spand og var formodentlig ikke meget tidligere kommet i Erkestolens besiddelse, eftersom giverens navn ennu var kjent. Med dette spand fulgte ganske sikkert også bygselretten. Erkestolen må ha skilt sig ved gården i lopet av 1400-årene; ti den finnes ikke i Gautes jordebok. Formodentlig er dette skjedd ved et makeskifte med Tautra kloster; ti vi vet, at dette ved reforma sjonstiden eiet 1 spand i gården, og dette spand er rimeligvis det samme, som Erkestolen hadde eiet. Tautra klosters gods blev i 1556 lagt under Reinsklosters og utgjorde siden sammen med dette en særskilt forlening under navn av Reinsklosters gods. Erkestolen har dog atter under Olav Ingebrigtsson erhvervet x h sp. i gården. I hans jordebok heter det nemlig under Lenes: «V 2 span køffte archiepiscopus Olauus 3.u5.» Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen: Opsitteren i 1540 sees å ha betalt landskyld av 1 ore tidligere erkebispegods. Siden finnes der intet krongods i eiendommen; formodentlig er det blitt lagt til Reinsklosters part, for å holde skylden på denne ved like, dengang godset var bortforpaktet. Gården har nemlig tydelig vis ved disse tider vært utsatt for store forringelser ved elvebrudd. I spand av «Lleines» finnes i Trondhjems domkapitels eldste jordebok under «Commwns landskyld» — var altså lagt til kor brødrenes felles bord hold; det er utvilsomt denne part, som efter reformasjonen har vært benefisert Frue kirkes prestebord. I 1650 var således eiendomsfordelingen blitt følgende: Reinsklosters gods 1 sp. og bygselretten Frue kirkes prestebord 2 ore Tilsammen 1 sp. 2 øre
---- 444 Bind IV ---- I 1763 solgte den daværende eier av Reinsklosters gods gården til opsitterne, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Gunnar j Lenæse nevnes omkring 1280 som en av dem, der var med og delte Lyng mellem hr. Audun Vigleikssøn og fru Ingebjorgs medarvinger. (Se Lyng). I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opfores ikke mindre enn 6 skatteydere på Lennes, hvorav dog de to siste visst nok nærmest har vært kårfolk eller lignende. Denne opstykning tyder på, at gården må ha lidt store forstyrrelser — naturligvis ved elvebrudd — og da formodentlig særlig ved, at elven har tatt sitt lop nordenfor gården. Skatteyderne i 1520 var: Biørn j Leness, betalte 1 lodd solv. Olujf jbidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv. Erik jbidem nichil habet (d. e. har intet). Niels pa Leness, 2 lodd solv. Tore (Turid) huskone, 1 lodd solv, og Geslogh huskone, 1 lodd solv. I et regnskap av 1532 over Tautra klosters landskyld opføres Hans på Leenes. Han hadde betalt 1 pund smor og restet 4 vog (mel). Dette var den vanlige landskyld for 1 spand, som rime ligvis også dengang utgjorde det meste av gårdens skyld; men her med er det dog ikke gitt, at Hans var eneste opsitter. Antagelig har det på denne tid vært to. Efter ledingsmanntallet av 1549 har Tomis på Leynnis betalt 22 mk. smør og 3V-2 pund mel og Torckell på Leynnis 18 mk. smør og 1 vog mel. Tomis står samme år for 2 vog mel i landskyld av 1 øre i Leynneys under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erke bispegods, som nu var lagt under Kronen. I skibskattmanntallet av 1559 finnes Oluff på Lenes og fonn ibid. Det kan bemerkes, at også i dette står Lenes blandt gårdene på nordsiden av elven, idet den kommer mellem to Haga-gårder. Dette behøver visstnok ikke å bety, at gården ennu så sent lå på nordsiden; men da man vel i dette som i så mange andre tilfeller har rettet sig efter tidligere fortegnelser, må det opfattes som et bevis til på, at den engang har ligget der. Gjennem den første halvdel av 1600-årene har det vært to Lennes-gårder, en større og en mindre. Opsitteren på den minste betegnes dels som ødegårdsmann, dels som husmann. Lille Lenes (gården betegnes i 1669 med dette navn) blev i 1618 bygslet til Otter, som betalte W-i daler for 8 mkl. Denne Otter eiet odelsgods i Jermstad, så han eller hustruen tør ha vært derfrå. Han må være død i slutten av 1630-årene; ti i 1639 har Anders Pedersen bygslet «8 mkl. i en ringe øde jord kaldet Lenes, Otte
---- 445 Bind IV ---- fradode, egtet datteren». Bygselsummen var nu 2 rdl. Eiendom men må ha tilhørt Kronen, eftersom fogden bygslet den bort. Opsitteren på den storste gard het til i slutten av 1620-årene Oluf, omkring 1630 «enken» og fra midten av 1630-årene Sivert (Siurd) Oluf sen, rimeligvis foregåendes sonn. Han var i 1665 60 år gammel. Besetningen i 1657 var: På Store Lennes: 1 hest, 13 naut, 6 geiter, 10 sauer og 3 svin. På Lille Lennes: 1 ku og 2 sauer. Op sitteren betegnes som husmann. I 1669 nevnes kun én Lennes-gård; Lille Lennes er da for svunnet som selvstendig bruk og opfores under Trones som «Lille Lehnes engslette». Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Y 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp. «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet», heter det. Siurd opfores som bruker ennu i 1680-årene. Efter ham kom Ole, rimeligvis sønnen, idet Siurd hadde en sonn, Ole, som i 1666 var 14 år. Han brukte gården til sin dod i 1714 og opgis da å være 61 år. Han har visstnok sittet ganske smått i det; for han sees adskillige ganger å være stevnet både for landskyld og an nen gjeld. Efter Oles død sått enken endel år med gården, som blev slemt medfaret under svenskenes innfall i 1718. Tapet opgis som folger: Tilsammen 165 rdl Svenskene hadde betalt 25 caroliner i erstatning Ole Olsen, formodentlig forrige opsitters sønn, må ha overtatt gården i 1720. Han blev det år gift med Brynhild Eriksdatter Rosvold. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde 1 vog, ingen skog til gjerde, men litt older til
---- 446 Bind IV ---- brenne, seter IY2 mil fra gården. Den betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 bismerpund rug, V/z tdr. bygg, 8 tdr. havre, 16 mk. grå erter, avlingen 45 sommerlass høi og 10 lass ekerhøi og besetningen 3V2 hest, 10 kyr, 5 ungnaut og 12 sauer. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. 4 skjepper havre, 8 mk. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Det bemerkes, at gården lider skade ved elvebrudd. Gården har visstnok omtrent fra denne tid vært delt i to, idet en part av den bruktes av Oles svoger, Jens Larssen, som i 1722 var blitt gift med hans eneste soster Anne. Den part, som Ole brukte, er LENNES NORDRE Gårdsnr. 117, bruksnr. 1 Ole dode i 1737 og efterlot sig ingen barn. Boet var fallitt, idet aktiva var 39 rdl., passiva 42 rdl. 2 ort 13 sk. Den registrerte be setning var 1 hest, 4 kyr, 7 ungnaut, 11 sauer og 1 svin. Hesten og 2 kyr hadde enkens far i pant for pengelån. Brynhild blev samme år gift med Ingebrigt Jonsen Hallan, som døde i 1747 uten å efterlate sig noget. Aktiva var 53 rdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 3 rdl. 2 ort 4 sk., den registrerte be setning 2 hester, 1 foll, 3 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 5 sauer og 1 svin. Brynhild giftet sig så i 1748 med Jon Anderssen Rosvold, som fikk bygselseddel på gården av assessor Hornemanns enke, Sara Hammond, 9. juni, tgl. 8. september 1749. I Jon Anderssens tid blev der den 9. juni 1755 avholdt besik tigelse over hele Lennes på grunn av elvebrudd. Man fant da, at der i tidens lop var utbrutt av utmarken 46 mål og 12 stenger og av åker og eng 14 mål 44 stenger. Det gjenværende var 160 mål 142 stenger, heri innbefattet et eng på 7 mål mellem gårdens eien deler, som tilhørte Trones. (Dette må være det tidligere Lille Len nes). Av utmarksjord var igjen 26 mål 64 stenger. Skylden blev nedsatt med 26 mkl., altså til 1 sp. 1 øre 22 mkl. Ved skiftet efter Brynhild Eriksdatter i 1756 registrertes en besetning på 3 hester, 6 kyr, 7 ungnaut, 12 sauer og 4 svin. Dess uten anføres 6 sildgarn. Aktiva var 109 rdl. 1 ort 10 sk. og behold ningen 81 rdl. 2 ort 8 sk., så det ser ut til å ha gått frem i de foregående år. Jon Anderssen blev i 1757 gift med Marit Sevaldsdatter Land stad, og med henne kom der penger tilgårds. Ifl. skjote, utstedt av Reinsklcsters eier, assessor Hornemann, 28. januar, tgl. 15. august 1763, kjopte han Lennes nordre for 500 rdl.
---- 447 Bind IV ---- I 1788 innløste han Landstad av sin hustrus medaryinger, flyttet dit og drev siden Lennes som underbruk til sin død i 1788. Året efter overdrog hans arvinger Lennes til sønnen, Sevald Jonsen Landstad ved skjøte av 4. januar, 1789 og for Hans Land stads andels vedkommende skjøte av 8. januar, tgl. 13. august 1796. Sevald Jonsen Landstad overdrog ved skjøte av 5. desember 1797, tgl. 13. mars 1798, Lennes til broren, Jon Jonsen Landstad for 1600 rdl. og flyttet til Eggen i Skogn. I 1801 overtok Jon Jonsen sin farsgard Landstad og solgte da ved skjøte av 17. desember 1801, tgl. 16. februar 1802, Lennes til Lars Olsen Søråker for 2400 rdl. Formodentlig har denne ikke kunnet klare sine forpliktelser; ti efter en over Lars erhvervet dom lot Jon Landstad gården sette til auksjon og tok den igjen for 1610 rdl. Auksjonsskjøtet er av 7. desember 1811, tgl. 10. januar 1812. Han drev den nu som underbruk under Landstad; men av en sådan underbruksgård måtte der betales dobbelte skatter, og for å undgå dette, utstedte han under 16. desember 1816, tgl. 8. februar 1819, skjøte på den til sin eldste datter, Ber et Marta, som den gang var 12 år. Kjøpesummen var 750 rbdl. navneverdi. Beret Marta gikk i 20-årsalderen ivei og forlovet sig med dren gen, Ole Olsen Forbregd, som ikke ansåes for å være passende gifte for henne og vel heller ikke var nogen særlig ønskverdig svigersønn. Han var født i 1804 utenfor ekteskap av en pike på Levanger, som siden blev gift med Heming Jonsen Heierås, hos hvem gutten var til sitt 10. år, da han blev bortsatt til Iver For bregd. Der var han så, til han blev voksen, og der blev han kjent og forlovet med Beret Marta Landstad. Da dette skjedde aldeles mot hennes foreldres vilje, og Jon Landstad slett ikke aktet å la en sådan svigersønn komme i besid delse av Lennes, lot han i 1824 oprette en kontrakt, hvori Beret Marta med sin kurator, Sevald Eggen, ophevet det skjøte, hun hadde fått på Lennes, dog således, at gården i tilfelle skulde til bydes henne fremfor de andre Jons arvinger og overtas efter takst. Ved tinglesningen av denne kontrakt 8. februar 1825 innløp protest fra Ole Forbregd, som imidlertid var blitt gift med Beret Marta. I denne påstår han, at hans hustru aldri har undertegnet kontrak ten, likesålitt som hun vet, at Sevald Eggen nogensinne har vært beskikket som hennes formynder, og han konkluderer med kort og godt å erklære, at «vi agter at behandle gaarden som os tilhørende, hvad end Jon Landstad maatte finde for godt at foretage.» De flyttet også til Lennes og tok gården i bruk. Jon anla nu sak mot dem til fravikelse av gården og annulle ring av skjøtet, som aldri hadde vært overlevert Beret Marta, like som hun intet hadde erlagt av kjøpesummen. Forøvrig prosederte
---- 448 Bind IV ---- han på, at det bare hadde vært et proformasalg for å undgå dob belte skatter og førte endog vidner for å ha uttalt dette, da skjøtet blev utferdiget. Underretten tok dog ikke hensyn til dette, men til pliktet ved dom av 18. januar 1827 Jon til under en lopende dag mulkt å utlevere skjotet. Saken gikk helt til Hoiesterett, som avsa dom den 16. oktober 1829. Denne gikk i Jons favor, forsåvidt som den underkjente skjø tet til Beret Marta på betingelse av, at han avla ed på, at det bare var et proformasalg. Denne ed avla han, hvorefter han altså be holdt gården. Efterpå anla så det offentlige justissak mot ham, fordi han ved en proformahandel hadde unddratt sig for dobbeltskatten. Og den ne sak var oplagt: Jon blev under 17. september 1830 idømt en mulkt av 15 spdl. foruten omkostninger. Jevnsides med denne gikk en annen sak, anlagt av Ole mot svigerfaren, fordi denne hadde truet med å drepe ham, ja endog forsokt å få en annen til å gjore det. For dette sått Jon en tid arre stert; men det blev dog ikke til videre, enn at arresten ved dom av 4. mai 1827 blev stadfestet og Jon tilpliktet å betale omkostningene ved denne og sakførselen med 40 spdl. I 1833 solgte Jon Landstad og tok kår av denne gard, hvorefter han flyttet til Lennes, hvor han dode i 1835. Han gikk sig ned i en våg på Lenneskvislen den 6. desember i sterk kulde, blev syk efterpå og døde den 30. samme måned, 73 år gammel. Ved folketellingen i 1835 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 10 sauer og 1 svin og utseden IM> tdr. bygg, 11 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Gården var da temmelig forsømt; alle husene undtagen en nettop opført stuebygning betegnes ved skiftet som ganske forfalne. Den blev solgt ved skifteauksjon 20. februar 1836 for 650 spdl. Den almindelige utsed opgis da å være % td. bygg, 6—7 tdr. havre og 3 tdr. poteter, der avledes 4—5 fold korn og 7—B fold poteter og føddes 1 hest, 6 klavebundne og 10—12 småfe; men besetningen på den tid, skiftet blev holdt, var 2 hester, 4 kyr, 1 kvige, 6 lam og 2 svin. På gården var der pantegjeld til et beløp av 600 spdl. Boets beholdning blev 57 spdl. 3 ort 12 sk. Skiftet var forbundet med meget vrovl: Efter registreringen blev det oplyst, at noget av avlingen var bortført. I dette erklærte enken og de øvrige arvinger sig like delaktige, og skifteretten me ner, at hensikten hermed nærmest har vært å unddra en uekte sørin, som Jon i 1803 hadde lyst i kull og kjønn, endel av arven. Der næst vilde sonnen og svigersønnen, Ole Forbregd, gjøre enken an svarlig for endel bortbragte losøregjenstander, likesom de protesterte mot det begravelsesutlegg på 20 spdl., som var innrømmet enken
---- 449 Bind IV ---- på den første skiftesamling. Endelig beskyldte datteren på en tredie skiftesamling sin mor for å ha borttatt noget, som tilhørte henne og sosteren. Tilslutt blev sønnen Sevald kjed av alt kjeglet og er klærte, at han for å få en ende på det frafalt all påstand på andel i de ting, hvorom der trettedes, og ikke vilde mote på flere skifte samlinger. Man opnådde da endelig en overenskomst. Johannes Pedersen Haga kjøpte gården på skifteauksjonen og fikk skjote 12., tgl. 16. august 1837. Han eiet før Lennes sondre og drev Lennes nordre som underbruk. Jons enke hadde rett til kår av den. Siden fikk hun dette ombyttet med et kår av Haga, som Johannes Pedersen hadde solgt til Johannes Gudding med rett til kår for sig og hustru. Dette kår overlot han ved kontrakt til Eli, hvorefter hennes kår av Lennes bortfalt. Ved skifte i 1841 efter Johannes Pedersen blev Lennes nordre verdsatt til 800 spdl., og der var panteheftelser på den for 600 spdl. Den blev solgt på skifteauksjon 21. oktober 1841 for 700 spdl. til Nils Pedersen Kråg fra Leksvik, som fikk skjøte 16., tgl. 17. juni 1842. Gården var blitt avfelt i skyld i Johannes Hagas tid efter en besiktigelse i 1836. Det oplystes, at den i de siste 16 år hadde mistet en ottendedel av sin dyrkede jord, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal. 22 sk. Efter en ny besiktigelse den 21. oktober 1844 blev den atter avfelt. Elven hadde da siden siste avfelling tatt ut 10 mål dyrket og dyrkbar jord, hvorfor skylden blev nedsatt til 5 dal. 6 sk. I 1860-årene, da Nils var blitt gammel, drev sønnen Peter går den en tid som forpakter. Besetningen var i 1865 2 hester, 4 storfe, 10 sauer, 13 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med et husdyrhold på 4 sauer og 1 geit og en utsed av M td. bygg og 2 tdr. poteter. Nils Pedersen døde i 1866, og arvingene solgte da gården for 1300 spdl. til Ole Kristofersen Rosvold ved skjøte av 11. august, tgl. 2. november samme år. I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og lam, 4 geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 6 tdr. potetr. På plassen Lennesøran føddes 6 sauer og såddes Vi td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter. LENNES SØNDRE Gårdsnr. 117, bruksnr. 2. Som ovenfor nevnt må Lennes være blitt delt i 1720-årene, idet Jens Larssen, som i 1722 var blitt gift med Anne Olsdatter Len nes, har brukt den part, som siden blev kalt Lennes søndre.
---- 450 Bind IV ---- Jens synes økonomisk å ha sittet noget bedre i det enn naboen. Ved skifte i 1749 efter Anne er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 6 geiter og 1 svin. Aktiva var 66 rdl. 8 sk. og beholdningen 55 rdl. 3 ort 15 sk. Så fikk Ole Olsen Vinne, som var gift med Jens' datter Sara, bygselbrev på gården av Henrik Ebbesen Hornemanns enke 16 september 1749, tgl. 1. juni 1750, og ifl. skjote av 28. januar, tgl. 15. august 1763, kjopte han den for 500 rdl., samtidig som Jon Anderssen kjopte Lennes nordre. Ole var en velstående mann: På skiftet efter Sara i 1765 verd sattes gården til 500 rdl., og der var da bare 100 rdl. pantegjeld på den. Aktiva var 604 rdl. 18 sk. og beholdningen 480 rdl. 1 ort 20 sk. Den registrerte besetning var nu 3 hester og 1 føll, 5 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer, 3 geiter og 3 svin. Der var utsådd 3 tdr. bygg og 9Y2 tdr. havre. I 1786 kjøpte han Rosvold (2 parter) av sønnen Jens og har vel drevet denne gard som underbruk. Han døde i 1792. Lennes blev på skiftet efter ham verdsatt til 1000 rdl., Rosvold-gårdene til 500 og 600. Boets samlede aktiva var 2452 rdl. 3 ort 12 sk. og beholdningen 1236 rdl. 2 ort 22 sk. Av sølvtøi registrertes der for 4 rdl. 3 ort og av besetning 2 hester, 6 kyr, 7 ungnaut, 13 sauer og 3 svin. Den eldste sonn, Ole Olsen, som fra 1784 til 89 hadde eiet Tu set, overtok nu Lennes. Da hans hustru, Ragnhild Olsdatter, døde, overdrog han ved skjote av 7., tgl. 8. februar 1825, gården til den yngste av sine to sønner, Lasse, efter skiftetaksten 800 spdl. Den eldste var sinnssvak. Ole tok et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt 1 mål potetjord. Han døde som kår mann på Lennes i 1842, 91 år gammel. Lasse Olsen var død allerede i 1832. Ved det efter ham av holdte samfrendeskifte blev gården taksert for 1000 spdl.; men der var adskillig pantegjeld på den, så at tiltross for at aktiva var 1205 spdl. 3 ort, blev ikke beholdningen mere enn 400 spdl. Beset ningen var 2 hester, 6 kyr, 6 sauer, 8 geiter og 2 svin. Enken, Garn Olsdatter, beholdt gården og giftet sig i 1834 med forlikskommissær Johannes Pedersen Haga, som således kom i besiddelse av den. Som ovenfor nevnt kjøpte han i 1837 også Lennes nordre og drev den som underbruk. Lennes søndre dreves i 1835 sammen med Haga og hadde en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin, og ut seden var H 4 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 1 td. poteter. Da Johannes var død i 1841, blev Lennes nordre solgt, mens enken beholdt Lennes søndre. Det opgis ved denne anledning, at gården år om annet kunde fø 2 hester, 9 —lo storfe og 25 —30
---- 451 Bind IV ---- småfe, og at utseden var 1— 1 V-i tdr. bygg, 15—16 tdr. havre og B—lo tdr. poteter. I Johannes Hagas tid blev begge Lennes-gårdene avfelt efter en besiktigelse 8. september 1836. Det oplyses da om Lennes søn dre, at den i de siste 16 år hadde mistet en fjerdedel av sin dyr kede jord ved elvebrudd, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal. 8 sk. Efter en ny besiktigelse 21. oktober 1844 blev den atter avfelt, idet elven siden siste avfelling hadde tatt ut ca. 10 mål jord. Skylden blev derfor nedsatt til 4 dal. 1 ort 16 sk. Guru Olsd. overdrog ved kjøpekontrakt av 6. mai, tgl. 14. juni 1850, gården for 1200 spdl. og kår til Johan Olsen Knipenberg, som fikk skjote 12., tgl. 13. august 1851. Lasse Oisens eldste datter blev i 1856 gift med Johannes Jon sen Molberg, og han overtok gården ifl. skjøte fra Johan Olsen av 13. august, tgl. 2. november 1860. Kjøpesummen var 1000 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 17 sauer og 2 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser; disse hadde tilsammen en besetning på 2 kyr og 5 sauer og en utsed av Va td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 4 kyr. 2 ungnaut, 14 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden 1% tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vb td. erter og 8 tdr. poteter. Der var fremdeles 2 plasser, Lennesøran og Lennessveet, med et samlet kreaturhold på 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av V« td. rug, •/« td. bygg, 13/ il 3 /i tdr. havre, 4V 2 tdr. poteter og 6 ruter bruktes til andre rotfrukter. Johannes Jonsen døde i 1877, og enken, Ragnhild Lassesd., fikk da bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ingen av barna var ennu gamle nok til å overta gården.' Senere overtok den eldste sønn, Ludvig Johannessen, den. Lennesætten. A Ole (muligens Ole Jonsen Vinne, som var opsitter på V. i 1669;. B.Ole Olsen Vinne, t 1751, 55 år 2 mdr. gl. * 1719 Brynhild Andersd. (Berg?), tP- Vinne 1783, 91 år gl. Hun * 2 ) 1752 Jens Ellingsen Hallem, Vinne, t 1788. C I.Ole Olsen Lennes, f. p. Berg 1720, f 1792, kjøpte Len nes 1763. * *) 1749 Sara Jensd. Lennes søndre, f. p. L. 1724, f 1765, dtr. av Jens Larssen L. * 2 ) 1767 Magn hild Olsd. Breding, f. p. B. 1732. D l.Ole Olsen Lennes, f. p. L. 1751, t 1842. * 1773 Ragnhild Olsd. Næs, f. p. Kråg 1752, f 1825.
---- 452 Bind IV ---- E 1. Anne Olsd, f. p. Baglo 1775. * 1806 Nils Olsen Høilo, f. p. H. 1770, f smst. 1833. Se Høiloætten. E 2. Brynhild Olsd., f. p. Øren 1777. * Jørgen Lorås, Inderøy. E 3. Olava Olsd., f. p. Øren 1779. * 1819 Anders Olsen Sør- åker, f. p. Høilo 1779, f p. Søråker 1865. Se Høiloætten. E 4. Ole Olsen Lenes, f. p. Tuset 1768, sinnssvak, var i 1843 p. Lorås. E 5. Magnhild Olsd., f. p. Lennes 1795. * 1818 Knut Olsen Næs, f. p. N. 1794, f i Stjordalen 1861. Se Næsætten. E 6. Lasse Olsen Lennes, f. p. L. 1797, f smst. 1832. * 1825 Guru Olsd. Næs, f. p. N. 1798, f P- Lennes 1871, dtr. av Ole Olsen Næs østre. Hun * 2 ) 1834 Johannes Peder- sen Haga, som fikk Lennes med henne. Se Næsætten. F 1. Ole Lassesen Skroddo under Bjorken, f. p. Lennes 1826. * 1855 Elen Jonsd., f. 1833. G 1. Lasse Olsen, f. c. 1855. G 2. Annæus Olsen, f. c. 1857. G 3. Gustav Olsen, f. c. 1861. G 4. Ole Olsen, f. 1869. G 5. Ingeborg Anna Olsd., f. 1864. G 6. Oline Olsd., f. 1867. G 7. Beret Anna Olsd., f. 1872. F 2. Olaus Lassesen, f. p. Lennes 1830, f 1866. * 1859. F 3. Ragnhild Lassesd. Lennes, f. p. L. 1827. * 1856 Jo hannes Jonsen Molberg, Lennes, f. p. Molberg 1823, t p. Lennes 1877. G 1. Ludvig Johannessen Lennes, f. 1856. G 2. Andreas Johannessen, f. 1861. G 3. Gustav Johannessen, f. 1864. G 4. Johan Johannessen, f. 1866. G 5. Jette Johannesd., f. c. 1857. G 6. Rikke Johannesd., f. 1870. F 4. Beret Lassesd., f. p. Lenes 1832. * 1865. E 7. Sara Olsd., f. p. Lennesvald 1773, t p. Lunden 1858. * *) 1799 Ole Olsen Næs vestre, vaktmester, f 1820. Se Næsætten. * -) 1821 Jon Pedersen Kvelic, Næs, f som kårmann på Næs 1844. Ingen barn. Jens Olsen Rosvold, f. p. Lennes 1754. * 1778 Anne Johan nesd. Lein, f. p. L. 1756 Se Leinsætten. E l.Ole Jenssen, f. p. Rosvold 1779. E 2. Johannes Jenssen, f. p. Rosvold 1782. E 3. Sara Jensd., f. p. Rosvold 1784, f p. Hallan 1871. * x ) 1821 Nils Pedersen Hallar., f. p. H. 1795, f smst. 1826.
---- 453 Bind IV ---- Se Hallanætten. * 2 ) 1829 Gundbjorn Pedersen Hallan, f. p. Skrove 1802, f p. Hallan 1888. E 4. Sevald Jenssen Rosvold, f. p. R. 1787. * 1815 Magnhild Olsd. Gudding. F 1. Johannes Sevaldsen, f. p. Skjordal 1810. F 2. Ole Sevaldsen, f. p. Skjørdal 1818. F 3. Ole Sevaldsen Aspås, f. p. Næs 1820, t P- Krågs moen 1893, omkom i skredet. * 1851 Mali Anderd., f. p. Eklovald 1825, f P- Aspås 1881. G 1. Sefanias Olsen, f. c. 1853. G 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860. F 4. Mikal Sevaldsen Sandviken, f. p. Holme 1823, t p. Bunes 1886. * 1851 Jonetta Andersd., f. i Levanger landsogn 1821. E 5. Magnhild Jensd., f. og f P- Rosvold 1790. E 6. Magnhild Jensd., f. p. Rosvold 1791, f P- Stubbe 1873. E 7. Lasse Jenssen, f. p. Rosvold 1795. E 8. Anne Jensd., f. p. Rosvold 1798. Peder Olsen Rosvold, f. p. Lennes 1764, f 1804. * 1798 Marta Jonsd. Hallem nordre, f. p. H. 1764. Hun * *) Ole Toresen Hofstad. E 1. Sara Pedersd., f. p. Rosvold 1798, f p. Næs vestre 1884. * *) 1822 Ole Nilssen Øye av Melhus, f. c. 1793, f P- Baglo 1840. * 2 ) 1844 Iver Anderssen Bagelsanden, f. i Strinda c. 1811, enkemann, snekker. (Han hadde i 1. ekte skap døtrene Anne Moe, Sirianna Buran og Elen Ting stad). F 1. Nils Olsen Øgstad, f. p. Valstad 1823. * 1855 Gun hild Andersd. Øgstad, f. p. 0. 1821, t smst. 1875. Se Leinsætten. Gl. Ole Andreas Nilssen Øgstad, f. 1855, f 1908. * Ingeborg Johannesd. Rosvold, f. 1863. H 1. Gustava Olsd., f. 1884. * Iver Eng, 5 barn H 2. Oline Olsd., f. 1886, f- H 3. Nikoline Olsd., f. 1888. * Langås, Trondhjem, 5 barn. H 4. Anna Olsd., f. 1890. * Knut Fin- stad, 1 barn. H 5. Birgitte Olsd., f. 1892, i. * Teodor Husan, f- H 6. Sofie Olsd., f. 1894. H 7. Marie Olsd., f. 1896. HB. Jo hanna Olsd., f. 1898. * Jon Skavhaug, 2 barn. H 9. Bernhard Olsen, f. 1899. H 10. Kristian Olsen, f. 1899. H 11. Ingebjorg Olsd., f. 1902 * Martin Brobjorg, Meråker. 29
---- 454 Bind IV ---- H 12. Tollef Olsen, f. IQO4. H 13. Helga Olsd., f. 1907, f. G 2. Beret Marta Nilsd., f. 1857. * Kristian Fisknes, Bak- aunet, Trondhjem, f. i Sparbu, f- Ingen barn. G 3. Lovise Nilsd., f. 1863. * Peder Skultbak fra Våge, Gudbrandsdalen. H 1. Gunhild Pedersd., f. 1894. H 2. Marie Pedersd., f. 1896. H 3. Sigrid Pedersd., f. 1898. * Odin Kålen, 1 barn. H 4. Nelly Pedersd., f. 1900. H 5. Hilmar Pedersen, f. 1903. F 2. Johannes Olsen Næs, Kleven i Frol, f. 1828. * 1871 Olina Andreasd. Rostad, f. 1847. (Se Ystad: Ættetavlor frå Inn- herad — Rostadætten). G 1. Lars Johannessen Næs, f. 1872. G 2. Maren Johannesd. Næs, f. 1876. G 3. Ole Johannessen Næs, sersjant. * Birgitte Aleksan- dersd. Rinnan. G 4. Julie Johannesd. Næs. G 5. Marius Johannessen Næs. F 3. Martinus Olsen Bjartnes, f. 1835. * 1868 Anne Marta Andreasd. Rostad, hans svigerinne, f. 1844. Hun * L> ) 1880 Mikal Andersen Stuskin, Bjartnes, f. 1838, t 1924. (Se Ystad: Ættetavlor frå Innherad — Rostadætten). Gl. Marie Lovise Martinusd. Bjartnes, f. 1868. * 1893 Anders Ingebrigtsen Lund. Ingen barn. G 2. Maren Anna Martinusd. Bjartnes, f. 1870. * 1897 Jon Eriksen Baglo, f. 1871, sersjant ved Trondhjem- ske kavalerikorps. Hl. Marie. H 2. Astrid. H 3. Martinus. H 4. Ingrid. H 5. Arne. H 6. Marta. H 7. Aasta. Fl 8. Olaug. G 3. Sara Oline Martinusd. Bjartnes, f. 1872. * 1896 Ole Bertram Eriksen Hoilo, Rinnan nedre, enkemann, f. p. Hoiloen 1864. Se Hoiloætten. Hl. Anna. H 2. Sofie. H 3. Anton. H 4. Olav. H 5. Aksel. H 6. Martinus. H 7. Marie. H 8. Margit. H 9. Sverre. H 10. Bernhard. H 11. Lovise. H 12. Ruth. Dessuten 2 dode. G 4. Peter Martinussen Bjartnes. * Borghild Volen. Hl. Anne Marta. H 2. Ole Magnus. H 3. Einar. H 4. Lars. H 5. Anders. H 6. Martinus. Kirsti Pedersd., f. p. Rosvold 1801, f P- Prestgård 1888. ' 1823 Baro Anderssen Nestvold, f. p. Lorvold 1796.
---- 455 Bind IV ---- D 4. Anne Olsd., f. p. Lennes 1758. * Tore Hofstad. D 5. Brynhild Olsd., f. p. Lennes 1759. C 2 Anders Olsen Balhall, f. p. Vinne 1729, t 1817, kjøpte Rein 1763. * J ) 1755 Ingeborg Jonsd., f. p. Fikse 1726, t P- Rein 1772. * >) 1773 Anne Ellingsd. Balhall, f. p. Berg 1729, enke efter Baro Balhall, dtr. av Elling Berg. Se Næsætten. D 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759. * 1785 Maren Olsd. Kvam, f. p. Mikvold 1758. Se Næsætten. E l.Ole Jonsen Ravlo, f. p. Rein 1786, f P- Ravlo 1876. * 1812 Marta Sevaldsd. Ravlo, f. p. Berg 1777, f p. Ravlo 1862. Hun var * ') Mikkel Tomassen Ravlo og * *) 1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo. F 1. Johannes Olsen, f. p. Ravlo 1814. F 2. Mikal Olsen, f. p. Ravlo 1817, t 1821. F 3. Malena Olsd., f. p. Ravlo 1820, t 1821. E 2. Ingeborg Jonsd., f. p. Rein 1789. * l ) 1821 Ole Bårdsen Norberg, enkemann, f. c. 1753, f 1823. * 1824 Andreas Eliassen Soråker, Norberg, f. c. 1800, t p. Norberg 1842. E 3. Anders Jonsen, f. p. Rein 1795. E 4. Jon Jonsen, f. p. Rein 1798. E 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1852. * 1846 Magnhild Pedersd. Hetlo, f. i Levanger land sogn c. 1817. Hun * 2 ) 1855 Jonas Mikalsen Melby, Rein, f p. Rein 1882. D 2. Brynhild Andersd., f. p. Rein 1857. * Jon Reitan, Skogn. D 3. Ingeborg Andersd., f. p. Rein 1763. * 1796 Søren To massen Hallan, f. 1761, f 1824. Se Hallanætten. Peder Olsen, f. p. Vinne 1735. Kari Olsd. Vinne, f. p. V. 1722, t p. Rindsem 1812. * ') 1750 Jon Arntsen Rindsem, enkemann, f 1762. * 2 ) 1763 Jørgen Jenssen Almli, Rindsem, f p. Rindsem 1806, 77 år gl. D I. 1 Ole Jonsen, f. 1752. C 3 C 4 D 2. 1 Jon Jonsen, f. 1754. D 3. 1 Anders-Jonsen, f. 1756. * 1804 Marie Jakobsd. Rind semvald. Jonsd., f. 1759, t p. Rindsem 1801, ugift. D 5. 2 Jens Jørgensen Rindsem, f. p. R. 1764, f smst. 1828. * Beret Knutsd. D 6. 2 Brynhild Jørgensd., f. p. Rindsem 1767. Beret Olsd. Vinne, f. p. V. 1726. * Anders Jonsen Mønnes Haugsvald. C 5. D 1. Ole Anderssen. D 2. Brynhild Andersd.
---- 456 Bind IV ---- C 6. Elen Olsd. Vinne, f. p. V. 1732, f p. Høilo 1768. * 1758 Ole Nilssen Høilo, f. 1728, t 1808. Se Høiloætten. C 7. Magnhild Olsd. Vinne, f. p. V. 1739, f 1776. * 1775 Morten Jenssen Bjørgan, f. 1745, f 1803. Se Bjørganætten. NÆS Gårdsnr. 118. Navnet: Ness 1520. Nes 1530, 1559. Ness 1590. Nees 1626. Næß 1664. Næss 1723. Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 1 øre 12 mkl, ved avfelling, approbert 25. juni 1703, nedsatt til 2 sp. 18 mkl., fra 1836 20 dal. 4 ort 10 sk. således fordelt: Næs vestre 1 sp. - øre — mkl., fra 1836: 8 dal. 4 ort 18 sk. Næs mellem 1 » 12 » —» — 3 » 2 » 6 » Næs østre 22 » 6 » —»— 8 » 2 » 5 » Næs vestre blev i 1844 avfelt til 8 dal. 2 ort 18 sk. Gården blev meget ødelagt ved skredet i 1893. Skylden var i 1907 mk. 12,92, fordelt på 12 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Næs vestre, mk. 0,57. — 2, Næs mellem, » 2,00. — 3, Næs østre, » 5,62. Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes folgende notis: «af fregadrigx nesi iiij ørt. b. b. f. ij ørt.» Rygh opfører denne eiendom blandt forsvundne gårder; men det er meget, som taler for, at vi her har å gjøre med en part av Næs. Den kommer i jordeboken mellem Rosvold og Bjørken i «Rabyggia skipreidho», som svarer omtrent til Vinne sogn med tillegg av de gårder av Stiklestad sogn, som ligger på sydsiden av elven. Under denne forutsetning fremgår det altså at Erkestolen fra gammel tid har eiet 4 ørtugsbol i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 ørtuger. Og i Gautes jordebok heter det: «Af Nese åtte stadren fyr ther vti j ørisleigho, oc erchebiskop Olaf bytte under staden f. ij øres 1. i Lunde oc ij ørisleigho i Snæffwen i Sparabo fylke, v ørisleigho i Nese, er nw b. f. ij span.» D. v. s. Av Næs eiet staden (d. e. Domkirken eller muligens Domkapitlet) før derudi 1 øres leie, og erkebiskop Olav (Olav Trondsen 1458—1474) byttet under staden for 1 øres leie i Lund og 2 øres leie i Sneve i Sparbu 5 øres leie i Næs, er nu bygslet for 2 spand.
---- 457 Bind IV ---- Det samme makeskifte er notert i samme jordebok under «Spa rabo fylke, Eggesokn», således: «Notandum ij ørisleigha i Lundom, oc ij oris leigha i Sneffwen i Wigmunden war bytt i v øris leigho i Nesi i Haugs skipreidhæ j Werdall, Baard i Lundom hafuer bytes breffweth.» Det er: «Merk: 2 ores leie i Lund og 2 ores leie i Sneve i Egge blev byttet i 5 øres leie i Næs i Haugs skiprede i Værdalen. Bård i Lund har makeskiftebrevet.» Av det foregående fremgår, at Erkestolen for Olav Trondsens tid eiet 1 ore i Næs. Da der nu ikke for hans tid finnes omtalt no get annet erkebispegods i Næs enn de hos Aslak Bolt nevnte 2 ørtuger i «Fregadrigx nesi», synes også dette å tale for, at sist nevnte eiendom må være en part av Nes. At skylden efter Aslak Bolt var 2 ørtuger, men efter Gaute 1 øre, er ikke til hinder for, at det kan være samme eiendom; skylden hadde neppe festnet sig helt ennu. Det, som minst passer, er, at eiendommen skulde ligge 1 Haugs skiprede; men det kan jo bero på en feiltagelse. Erkebiskop Olav Trondsen makeskiftet så til Erkestolen yder ligere 5 ore i Næs mot landskyldsparter i Lund og Sneve i Egge. Med det øre, den hadde før, blev altså Erkestolens eiendom i Næs 2 spand, og med dette beløp står den i Olav Ingebrigtsens jordebok. Som eier av 2 sp. i gården må Erkestolen også ha vært bygselrådig. Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av Kronen — i 1549 opføres 2% sp. av Næs under «Stiicthenns gods», d. v. s. det gamle erkebispegods. I 1500-årene er det minket til 2 sp. 12 mkl. Forøvrig var der mange eiere av landskyldsparter i gården; i 1650 var således eiendomsforholdet: Kronen 2 sp - øre 12 mkl. og bygselretten. 1 » 12 » Stiklestad kirke Ole Auglens odel Verdalens prestebord Geviks kirke 1 » 12 » 12 » 12 » Tilsammen 3 sp. 1 øre 12 mkl Fra hvilken tid de mange små landskyldsparter har tilhørt sine respektive eiere, vet vi litet om. Verdalens prestebord og Gevik kirkes parter kan være det øre, som krongodset er minket i siste halvdel av 1500-årene, og bondeodelsparten optrer først fra 1620- årene. Stiklestad kirke har formodentlig eiet sin part helt fra mid delalderen. I 1659 blev Næs tillikemed Høiloen og Bjartnes pantsatt til Selius Marcelis, som transporterte pantet til lektor Hans Søfrenssøn.
---- 458 Bind IV ---- Ved dennes død i 1660 gikk panteretten i arv til Peder Christensen, formodentlig en svigersønn, og av denne innløste Johan Gaarman den yngre gårdene 12. mars 1663. Endelig solgte Gaarman de samme gårder til David Jakobsen Jelstrup ved skjøte av 2. novem ber 1663 for 558 rdl. Bsk. Ved skjøte av 24. februar, tgl. 25. juni 1698, makeskiftet Jel strup Næs mot Minsås søndre til opsitteren Ole Iversen, eller rettere hans bo, da makeskiftet var avtalt med Ole, men denne døde, før skjøtet var utstedt. Siden har gården alltid tilhørt opsitterne, og Næs er således en av de Verdalsgårder, som lengst har vært selveiendom. Efter avfellingen, approbert 1703, var altså eiendomsfordelingen: Brukere: Torald j Ness har i 1520 betalt IV2 lodd sølv i skatt og 2 mark for jordegods; han må altså ha eiet endel enten i denne eller andre gårder. I 1549 har Oluff betalt 1 slaktnaut og V 2 vet mel i landskyld for 2M> spand i «Neßnn — Stiichtenns gods». Og i samme regn skap står «Olluff paa Ne finn» for 1 pd. 4 mk. smør og 4 pund mel i leding. «Oluff paa Nes» står også i skibskattmanntallet av 1559. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Haldor, fra 1618 avløst av Erik Ingebrigtsen, som dette år betalte 42 rdl. i bygsel for 3Vz spand. Han eiet bondeodelsparten i gården og var der til i begynnelsen av 1650-årene. I 1652 bygslet Ole Evensen gården, -xhvilken enken Magli Sivertsdatter påboede, han nu har til egte». Ole betalte pr. spand 16 rdl., tilsammen 56 rdl. Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 22 naut, 2 bukker, 6 geiter, 19 sauer og 4 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2¥z sp. «formedelst stor aarlig elffuebrud». Tienden blev sått til 2Y2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 3 ort. Der var humlehave og tømmerskog. Ole Evensen var i 1665 56 år gammel og synes å ha vært på Næs over midten av 1680-årene. Det må være hans datter den
---- 459 Bind IV ---- Siri Olsdatter Næs, som blev gift med Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold. Efter Ole Evensen kom Ole Iversen, visstnok sonn på Winsås sondre, som han eiet. Til Næs er han muligens kommet ved ekte skap med sin formanns enke. Som nevnt under eiere, makeskiftet han til sig Næs mot Minsås i 1697, samme år som han dode. Makeskiftebrevet og skjotet blev ordnet på skiftet efter ham, og hans eiendom i gården, 1 sp. 1 ore 4 mkl., blev verdsatt til 100 rdl. På samme skifte er registrert en besetning på 2 hester, den ene til 2 rdl. 2 ort, den annen 1 rdl. 1 ort, 1 foll 1 rdl. 3 ort, 17 kyr å 2 rdl. 3 ort, 11 ungnaut, 18 sauer, de voksne til IV2 ort, 10 geiter å1 — IV2 ort. Hertil kommer brennevinspanne, 4 messingstaker, 4 tinnkanner, 2 solvskjeer, U saltkjelpart til 4 rdl., 10 sildgarn og en not m. m. Det var et efter den tids forhold meget vel utstyrt bo, hvis aktiva belop sig til 336 rdl. 1 ort 23 sk., og gjelden var übetydelig, hvorfor nettobeholdningen blev 305 rdl. 1 ort 15 sk. Enken, Ragnhild Ellingsdatter Faren, fikk herav halv parten, og av den annen toges «enkens bænkegave», 12 rdl. Siden har Ole Iversens efterkommere vært på Næs til den dag idag. Den nuværende kone på gården, Laura Næs, er den syvende av ætten. Enken efter Ole Iversen giftet sig snart efter med Erik Paulsen, som må ha vært en sonnesonn av den tidligere opsitter, Erik Inge brigtsen. Han fikk kvitteringsskjote på gården 20. juni 1700, tgl. 25. juni samme år. Hans hustrus stedbarn, Hans og Anders, Ole Iversens barn av forste ekteskap, hadde utlegg i gården ifl. skifte brevet efter faren. Erik Paulsen var en tid lensmann. Han hadde Næs, til hu struen Ragnhild dode i 1724. Da tok Ole Iversens eldste sonn, Ole Olsen Hegstad, gården igjen på odel og fikk skjote 22., tgl. 26. januar 1725. Erik flyttet da til Leirfald og giftet sig med en ken på denne gard. Han vedblev dog å eie en landskyldspart i Næs, nemlig den gamle bondeodelspart på 23 mkl., som han hadde innlost og siden ved skjote av 26. august, tgl. 8. september 1730, overdrog til Åge Rasmussen Hagen. Tomas Davidsen Jelstrup lyste både i 1708 og ved Ragnhilds dod odelsrett til Næs, uten at det dog blev nogen innlosning av. Slik som Næs lå til midt i Jåmtlandsveien led den selvfolgelig meget under svenskenes innfall i 1718. Erik opgir tapet således:
---- 460 Bind IV ---- Tilsammen 242 rdl. 48 sk. Av svenskene hadde han i erstatning fått 30 rdl.; men disse penger tok major Fabers avdeling tilbake, da de brandskattet byg den på tilbaketoget fra Skånes skanse til Sverige. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen husmann, skog til fornodent hustommer og brenne. Den betegnes som «letvunden, tildels frost undergiven, tager og lidt skade af elvebrud». Utseden var M> skjeppe rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og V-i skjeppe grå erter; der avledes 50 sommerlass vollhoi og 20 lass ekerhoi, og besetningen var 4 hester, 12 kyr, 5 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til V\ skjeppe rug, 1 td. bland korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter og 1 bismerpd. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med 12 mkl., og der anfores i den anledning: «Ihvorvel denne gaard har ingen anden herlighed end som oven meldt er, og i henseende til korn og hoavling ei hoiere end for sin leie kunde ansees, saa dog formedelst dens beleilige situation, og fordi opsidderen kan vinde ved en liden handel med jåmterne, som igjennem denne gaard maa passere til Levanger marked, er den derfor fornemmelig med ovenanforte 12 mkl. paalæg bleven anseet.» Ole Olsen Næs hadde 6 sønner, hvorav 2 het Ole. Faren over lot bruken av en trediedel av gården, svarende til det senere Østre Næs, til Ole den eldre og beholdt seiv de to trediedeler, svarende til Vestre og Midtre Næs, som han ønsket, at Ole den yngre skulde ha efter ham, og drev underhandlinger med den eldste sønn om dette, både personlig og ved mellemmenn. Ole den eldre vilde imidlertid ikke gå inn på denne ordning, men forbeholdt sig å innløse hele gården. For denne forlangte faren 300 rdl., en pris, som Ole ikke vilde betale. Derimot forlangte han å få innløse den på de vilkår, som faren vilde tilstå den yngre bror eller andre; men det vilde ikke faren gå inn på. Han ønsket å ha den yngre sønn på hovedbolet, og at den eldste skulde bli ved den trediedel, som Østre Næs utgjorde. For å få dette istand, foretok han endel manøvrer, som resulterte i en langvarig prosess, og som han ikke kom godt fra. Hermed forholdt det sig således: Som ovenfor nevnt hadde Ole Iversen Næs av første ekteskap to sønner, Hans og Anders, altså halvbrødre av Ole Olsen Næs.
---- 461 Bind IV ---- Hans var dod ugift; men Anders hadde en sonn, Jakob Andersen Sæter i Skogn, hvis formynder Ole Næs var. Hverken Anders eller sonnen Jakob hadde gjort noget odelskrav til Næs gjeldende i de 23 år, Ole nu hadde eiet gården. Men nu fikk Ole Næs Jakob Sæter til å lyse odelsrett på egne og sosteren Ingeborgs vegne, og den 28. juni 1748 skjotet han Næs til denne for 200 rdl., «skjont jeg i hævds tid har boet paa gaarden, og mine arvinger desformedelst vil formene sig enslags odelsret efter min tid til samme gaard», og han angir videre som grunn til, at han selger gården til Jakob, at han har vært Jakobs formynder, men dessuaktet undlatt å lyse hans odelsrett til den. Ved dette skjotes tinglesning den 9. september 1748 nedla Ole den eldre protest, samtidig som han seiv lyste odelsrett til gården, og da Jakob Sæter ikke vilde avfinde sig med ham i mindelighet og overdra ham gården for den pris han seiv hadde gitt for den, anla han odelslosningssak, hvori dom fait 16. april 1740. Ved denne blev Jakob Sæter domt til å fravike gården mot refusjon av kjopesummen, og dessuten måtte han og Ole Næs tilsammen betale Ole den eldre 41 rdl. 3 ort 12 sk. i omkostninger og for akten 19 rdl. 1 ort samt til justiskassen 3M> ort, så det blev dem en nokså dyr manovre. Ole Næs dede samme år, 69 år gammel. Sonnen hadde ennu ikke overtatt gården, så dens besetning registrertes på skiftet. Den bestod av 4 hester og 1 foll, 9 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer, 14 geiter og 4 svin. Avlingen det år opgis til 27 tdr. bygg å 1 rdl. 2 ort 12 sk. og 49 tdr. havre å 3 ort 12 sk. Jakob Sæter hadde innlevert regning på boet for halvdelen av omkostningene i den odelssak, hvorved gården blev ham frådømt; men skifteretten godkjente ikke kravet. Ingeborg Sæter hadde også innlevert et krav på boet for farsarv, som Ole Næs i egenskap av hennes formynder skulde ha hatt under forvaltning. Også dette krav blev avvist, da det op lystes, at arven bestod i løsøre, som aldri hadde vært i Oles be siddelse, men som hennes mor, Maren Sæter, hadde hatt til bruk. Boet efter Ole Næs viste en nettobeholdning av 129 rdl. 2 ort, aktiva var 195 rdl. 3 ort 16 sk. Ole Olsen den eldre kom således i besiddelse av gården. Ole Olsen den yngre bygslet Mikvold og døde der i 1766. Ole Næs delte gården i to: Ostre og Vestre Næs. Ved skyld setningsforretning av 14. august 1777 blev Vestre Næs sått i en skyld av 1 sp. 1 øre 12 mkl., Østre Næs halvparten eller 2 øre 6 mkl.
---- 462 Bind IV ---- NÆS ØSTRE Gårdsnr. 118, bruksnr. 4. Da Ole hadde delt Næs, overdrog han ved skjote av 30. desbr. 1777 Vestre Næs til sin eldste sonn, Ole Olsen den eldre, for 800 rdl. (Han hadde nemlig også 2 sonner av navnet Ole). Ostre Næs solgte han ved skjote av 17. august 1778 til en annen av sine sonner, Elling Olsen, for 500 rdl. Ifolge en kon trakt av 16. august samme år skulde dog Elling ikke tiltre eien dommen og heller ikke erlegge noget av kjopesummen, så lenge nogen av foreldrene levet. Ole Olsen vedblev således å bruke Ostre Næs, og der dode han i 1787. Han var en efter tidens forhold meget velstående mann, rik både på barn og gods. Han hadde 6 sønner og 4 dotre, som ved hans død alle var meget vel anbragt, og seiv efterlot han sig en formue på 1615 rdl. 1 ort 16 sk. Ved skiftet efter ham registrertes solvtoi for 13 rdl. 1 ort 12 sk. En bilegger kakelovn, den forste på Næs, er anskaffet i hans tid, den verdsattes til 6 rdl. Dessuten noteres adskillige mobler, bord, stoler etc, som ennu kun pleiet å finnes hos de mest velstående bonder. En huspostil, en bibel og et par andre boker fantes også og dessuten «et skilderi og 5 trøkte tavler». Den registrerte besetning var 2 hester, 8 kyr, 7 ungnaut, 9 sauer, 15 geiter og 4 svin. Avlingen er meget omstendelig opgitt til: 13 staurer rug, 3100 band bygg, 2900 band havre, 156 band gronn havre o.s.v. Enken, Guru Arntsdatter, opgav nu gården for sønnen Elling Olsen og tok det kår, som var sikret henne ved kontrakt av 16. august 1777, nemlig V/2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, for til 2 kyr og 3 sauer m. m. Hun døde som kårkone på Ostre Næs i 1793 og efterlot sig en formue på 865 rdl. 2 ort 17 sk., det meste i ute stående fordringer og kontanter. Elling Olsen var imidlertid kommet i besiddelse av Melby ved ekteskap med Siri, enken efter Sakarias Melby. Han brød sig da ikke om å ha Ostre Næs, som han ved skjote av 4. januar, tgl. 22. februar 1788, overdrog til en yngre bror, Ole Olsen den yngre, for 499 rdl. Denne hadde nu gården til han ved skjøte av 15. august 1828, tgl. dagen efter, overdrog den til sønnen, Ole Olsen, for 1000 spdl. og et kår på 5 tdr. bygg, 10 tdr. havre, X A td. hvete. 12 tdr. poteter, X A td. rug, Vs td. erter, X A mål «rodland» (kålrabiland), Va mål linland og for til 2 kyr og 6 småfe. Dette betydelige kår blev anslått til en verdi av 30 spdl. årlig. Det heter ved dette salg, at «sælgeren er beheftet med værgemaal» — muli gens på grunn av alder.
---- 463 Bind IV ---- Den Ole Olsen, som således overtok Ostre Næs, var den fjerde av dette navn på Næs. Den femte og siste Ole Olsen overtok går den ved farens dod ifl. skjote av 7., tgl. 8. februar 1854, utstedt av moren, Beret Marta Halvorsdatter. Ostre Næs hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 12 storfe, 26 sauer, 12 geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. hvete, l A td. rug, 2V2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, td. erter og 9 tdr. poteter. Næs østre, sett fra nord 1920. Fot. E. Musum. I 1865 var besetningen 5 hester, 12 storfe, 25 sauer, 7 geiter og 4 svin og utseden Vs td. hvete, Ys td. rug, 2V£ tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Næs moen, 2: Næsvald, hvorpå føddes 2 kyr, 8 sauer og 2 geiter og såddes M> td. bygg, 2 tdr. havre og 1% tdr. poteter. I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 9 kyr, 2 ungnaut, 26 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden V* td. hvete, 3% tdr. bygg, 17 tdr. havre, \V-i tdr. havre til grønn for, Va td. erter, 20 tdr. poteter og 20 ruter anvendtes til andre rotfrukter. Der var nu bare 1 husmannsplass, hvor der føddes 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og såddes %, td. bygg, IV2 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter samt anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter. Ole Olsen den femte hadde ingen sønner. Hans eldste datter Laura blev gift med Elias Olsen Lyng, som overtok gården for 4000 kr. og kår til en årlig verdi av 160 kr. ifl. skjote av 16. juli, tgl. 3. august 1891. Gården blev sterkt redusert ved skredet: Ca. 150 mål dyrket jord og ca. 150 mål skogland blev overslammet. I erstatning fikk
---- 464 Bind IV ---- eieren 0500 kr. Senere blev der tildelt gården ca. 300 mål av utrasleiret. Den er nu på ca. 200 mål dyrket jord, hvorav ca. 100 dyrket av siste eier, og har en besetning på 3 hester og 9 storfe. Fraskilte par ter: Næsgdrd, 16 mål, solgt i 1805 til Ole Anderssen B/ørken for 1300 kr. Bruket blev senere solgt til Paul Stiklestad, som igjen solgte til standartjunker Anton Slapgård, den nuværende eier. Lågnæs, 10 mål, solgt i 1804 til Henrik Lågnæs for 300 kr. Han solgte senere til svigersonnen, Ole Svedjan, som nu har bruket. Høgnas, 10 mål, solgt i 1805 til Annæus Nilssen Indal for 500 kr. Nu eier enken, Mette Jonsdatter, bruket. Sør mrs, 18 mål, solgt i 1002 til Oleanna Johannesdatter for 1200 kr. Hun solgte senere til Ole Eliassen Næs, som nu er eier. NÆS VESTRE Gårdsnr. 118, bruksnr. 1. Den gard, som ved skyldsetningsforretning av 14. august 1777 var utskilt og skyldsatt for 1 sp. 1 ore 12 mkl., omfattet det senere Næs vestre og mellem. Gården blev, som for nevnt, av Ole Næs ved skjote av 30. desember samme år overdratt til hans eldste sonn, Ole Olsen den eldre, for 800 rdl. Ved skifte i 1788 efter dennes forste hustru, Marit Halvorsdatter Lunden, blev den verdsatt til 1000 rdl. Der påhvilte den da en panteheftelse på 450 rdl., ut stedt 20. februar 1778 til Jakob Eriksen Levanger, som ved testa mente hadde overdratt den til Skogns fattigkasse. Dessuten var der en obligasjon til farens dødsbo på 400 rdl. Tross de betydelige heftelser på gården må nok Ole Vestre Næs betegnes som en vel standsmann, idet aktiva var 1444 rdl. 22 sk. og beholdningen 315 rdl. 3 ort 21 sk. Med hustruen hadde han arvet 12 mkl. i Lunden, på skiftet verdsatt til 60 rdl. Den registrerte besetning var 4 hester, 0 kyr, 7 ungnaut, 16 sauer, 16 geiter og 3 svin. Velstanden oket i Oles tid. Da det led på slutten med ham, bestemte han, at hans annen hustru, Marit Knutsdatter, efter hans død skulde ha et jordstykke på øst- og nordsiden av gården med et nærmere betegnet skogstykke og havnegang for så mange kreaturer, som kunde fodes på dette jordstykke; dessuten skulde hun ha fritt husvær, den søndre låve, det østre fjøs, det nye stabbur og den under arbeide værende nye stue samt endel nærmere betegnede mobler. Dette bestemte han ved kontrakt av 4. juli 1708, da han efter
---- 465 Bind IV ---- sin egen uttalelse i kontrakten befant sig «i de omstendigheter, at jeg seiv synes ved døden herfrå at skal blive henkalded». Han døde også ikke lenge efter. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 4 hester, 10 kyr, 11 ungnaut, 35 geiter og 4 svin og en avling på 3 lass rug å 1 rdl., 20 lass bygg å 10 ort, 50 lass halvbygg å 7 ort, 50 lass havre å 2 rdl. og 3 lass skinhavre samt 414 vog høi å 12 sk. Obligasjonen til Skogns fattigvesen var svunnet inn til 258 rdl. 3 ort; men med bryllupsutstyr til 6 barn å 35 rdl. og begravelsesomkostninger 50 rdl. blev gjeld og omkost ninger 1000 rdl. 1 ort 22 sk. Da aktiva var 1722 rdl. 3 ort 22 sk., blev beholdningen 720 rdl. 2 ort. Ole hadde før sin død overdratt gården til sin eldste sønn, som også het Ole Olsen, for 1600 rdl. Denne drev i begynnelsen går den sammen med broren Halvor, til hvem han ved skjote av 8. august 1803 solgte 1 øre 12 mkl. i den for 899 rdl. Delene blev særskilt skyldsatt 28. mai 1805 og Halvors del blev kalt Sondre Vestre Næs; den går dog mere almindelig under navnet Mel lem Næs. Ole Olsen Vestre Næs var vaktmester. I den tid, han hadde gården, gikk det sterkt tilbake, hvortil vel uårene og pengeforvir ringen tør ha vært medvirkende årsaker. Ved hans død i 1820 var boet fallitt, besetning og avling übetydelig og gjelden stor. Gården blev verdsatt til 800 spdl.; men der var både 1., 2. og 3. prioritets pantelån på den til et beløp av 625 spdl. foruten en hel del annen gjeld, hvoriblandt skatterestanser for flere år. Den hele gjeld var 902 spdl. 16 sk. og boets underskudd 66 spdl. 3 ort. Innbo og løsøre, besetning og avling var verdsatt til 77 spdl. 16 sk. Skiftet blev først avsluttet 11. juni 1822. Enken, Sara Olsdatter, giftet sig med Jon Pedersen Kvello, som var 17 år yngre enn henne, og han overtok nu gården, idet han utredet endel summer, utlagt på skiftet efter Ole Olsen. Kvitteringer herfor er tgl. 7. desember 1826. Gården kom atter for en kort tid tilbake til den gamle Næs familie, idet Jon Pedersen ved skjøte av 29. november 1828, tgl. 5. desember samme år, solgte den for 900 spdl. til vaktmester Ole Næs' bror, Knut Olsen, og et kår til Jon og Sara på 20 vog bygg, 40 vog havre, for til 2 kyr og 8 småfe, IV 2 mål åker og V 2 mål lin land. Jon druknet straks før jul 1843 i en bekk ved Næs. Sara døde på Lunden i 1858. Knut klarte ikke å bli ved gården. I 1834 lot Jelstrup eksekvere hos ham for en fordring på 42 spdl. 107 sk., og året efter blev gården efter rekvisisjon av Trondhjems sparebank solgt ved tvangs auksjon den 3. mai 1835 til proprietær Jelstrup for 920 spdl. Han fikk skjøte 5. august, tgl. 8. oktober 1835.
---- 466 Bind IV ---- Gården hadde i 1835 en besetning på 4 storfe, 16 sauer og 1 svin og en utsed av 2M> tdr. bygg, 13 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Den dreves da som underbruk. Ved skjote av 5., tgl. 6. april 1838, solgte Jelstrup den for 1200 spdl. til Monrad Rosenvinge, som heller ikke har kunnet klare forpliktelsene; ti et par år efter sees Jelstrup å ha tatt gården igjen på auksjon for 650 spdl. (Skjote 4. mai, tgl. 19. august 1840). Så solgte han den til Johannes Tomassen Moe fra Øren ved skjote av 4. november, tgl. 15. desember 1842. (Se Moætten, Kausmo). Efter en besiktigelse den 22. oktober 1844, forlangt av Johan nes Moe, blev gårdens skyld nedsatt til 8 dal. 2 ort 18 sk. på grunn av elvebrudd, som skjonnedes å ha forringet gården med en syttendedel. Besetningen var i 1865 2 hester, 10 storfe, 24 sauer og 2 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplassen 1: Haugan, 2: Næsmoen (i 1875: Roaldmoen), 3: Næsoren, med en samlet besetning på 4 kyr, 9 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjote av 8., tgl. 9. desember 1875, solgte Johannes Moe gården for 1800 spdl. og kår til Johannes Olsen Bjartnes. Den hadde da en besetning på 1 hest over og 1 under 3 år, 9 kyr, 1 ungnaut, 22 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden var V& td. hvete, 1% tdr. bygg, 13 tdr. havre, 10 tdr. poteter og 12 ruter bruktes til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser foddes tilsammen 1 hest, 2 kyr, 15 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes 7->o td. rug, I7 A-o td. bygg, 3 tdr. havre, 8 tdr. poteter og anvendtes 12 ruter til andre rotfrukter. (Se Lennesætten). I Johannes Olsens tid blev der inngått en forening om delingen av den utmark, som tilhørte Næs vestre, mellem og ostre i felles skap. Den er dat. 1. september 1877, tgl. 14. august 1878. Ved skredet blev hele denne gards jordvei overslammet og husene odelagt. Staten overtok eiendommen, og Johannes kjøpte Kleven i Frol og flyttet dit. Fr as kil te par ter: Næsmoen, gårdsnr. 118, bruksnr. 2, blev skilt fra Næs vestre ved skyldsetningsforretning av 21. juli, tgl. 12. oktober 1877, og skyldsatt for 1 dal. 3 sk. (ny skyld mk. 1,60), hvorefter Johs. Olsen Næs ved skjote av 12. oktober, tgl. 2. november samme år, solgte den til husmannen på plassen, Johs. Roaldsen, for 1200 kr. og kår til den tidligere kårkone der, Elsebe Ellevsdatter.
---- 467 Bind IV ---- NÆS MELLEM Gårdsnr. 118, bruksnr. 3. Som for nevnt fikk Halvor Olsen av broren, vaktmester Ole Vestre Næs, skjøte på 1 ore 12 mkl. av Vestre Næs den 8. august 1807. Dette er Mellem Næs. Da broren dode, og hans bo var fallitt, måtte Halvor ved forlik av 3. februar 1823 forplikte sig til innen et år å innfri sin del i en obligasjon til C. Tonseth av Trondhjem, for hvilken Vestre Næs var pantsatt i 1800, altså for delingen. Halvor klarte ikke dette, men måtte seige gården til An ders Anderssen Vigdal av Buvik for 820 spdl. Skjotet er av 10. september, tgl. 7. oktober 1824. I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden Ys td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Anders synes å ha klart sig bra tross eiendomsverdienes syn ken. Ved skifte i 1840 efter hans hustru, Ingeborg Olsdatter, taksertes gården til 550 spdl. med pantegjeld til Norges Bank på 355 spdl. Gårdens utsed opgis ved denne leilighet år om annet å være Vi— l td. bygg, 9—lo tdr. havre og B—lo tdr. poteter, og der kunde fødes 1 hest, 5—6 storfe og 10—12 småfe. Aktiva var 725 spdl. 4 ort 10 sk. og beholdningen 242 spdl. 1 ort. Ved skjøte av 13., tgl. 14. august 1844, overdrog Anders gården til sønnen, Havtor Anderssen, og tok kår. Havtor kom imidlertid senere til Bjørken og solgte Næs til Sakarias Sakariassen ved skjøte, dat. og tgl. 7. februar 1854. Denne hadde ikke gården lenge: Allerede ved skjøte av 19. januar, tgl. 6. februar 1861, overdrog han den for 1555 spdl. til Nils Jonsen Halle/n, idet han forbeholdt sig bruken av endel husrum på gården samt bruksrett til 2 mål jord, rett til brenne m. v. Gårdens besetning var i 1865 3 hester, 5 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden Vs td. hvete, Vi td. rug, W-i tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1: Næs gjerdet, 2: Næsmoen, 3: Haugan. Disse hadde tilsammen et husdyrhold på 1 ku, 22 sauer, 5 geiter og 1 svin, og utseden var Vw td. rug, IV2 tdr. bygg, 3V4 tdr. havre og 10 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam og 2 svin og griser, og utseden var IV2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter; dessuten bruktes 10 ruter til andre rot frukter. Der var nu 4 husmannsplasser, nemlig foruten de før nevnte plassen Færgestedet; på disse føddes 3 kyr, 16 sauer, 6 geiter og 1 svin og såddes 19 /ao td. bygg, 3V4 tdr. havre og 11 tdr poteter samt anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter. Nils Jonsen døde i 1887, og enken, Guruanna Jonsdatter, av stod gården for 3900 kr. og kår til svigersønnen Ole M. Ellingsen
---- 468 Bind IV ---- Vinne, som var gift med henes eneste barn, Anna Kristine. Ole dode i 1925. Enken hadde så gården til i 1926, da hun overdrog den til sønnen, Nils Olsen Næs, for 7000 kr. og kår. Denne gard blev også sterkt redusert ved skredet. Den er nu på 75 mål, hvorav 30 mål er dyrket av Ole Ellingsen. Beset ningen er 1 hest og 5 storfe. Fr as kil te par ter: Låg næs, 7 mål, solgt i 1910 til Henrik Lågnæs for 400 kr. Næs mellem vestre, 11 mål dyrket og 4 mål udyrket jord, solgt i 1917 til Johannes Kulsli for 2500 kr. Næsætten. A. Jon Minsås, opsitter på Minsås søndre i begynnelsen av 1600- årene. B. Iver Minsås, opsitter på Minsås søndre fra c. 1615 til c. 1660. Cl. Jon Iversen (opføres som sønn på Minsås i 1665, var da 44 år). C 2. Bård Iversen (var i 1665 24 år). C 3. Ole Iversen Næs, f 1697. * ■) Ragnhild Ellingsd. Faren, f 28. januar 1724. Hun * -') Lensmann Erik Paulsen Næs eller Leirfald. D I. 1 Anders Olsen, f c. 1726, skifte 29. januar 1727. E 1. Jakob Andersen Sæter, Levanger, f. c. 1716. E 2. Ingeborg Andersd. Sæter. D 2. 1 Hans Olsen. D3/Bård Olsen, f p. Næs 1710. D 4. a Ole Olsen Næs, f P- N. 3. juni 1749, 71 år 3 mdr. 2 uker 3 dg. gl. * 1709 på Hegstad m. Brynhild Halvorsd. Bjartnes, f p. Mikvold 8. januar 1764, 77 år gl. E l.Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1710, f smst. 1787. * 1735 på Hegstad m. Guru Arntsd. Landfald, f. p. L. 1711, fP- Næs 1792. F l.Ole Olsen Næs vestre, (Tvilling), f. p. N. 1740, f smst. 1798. * ») 1774 Marit Halvorsd. Lunden, f P- Næs 1788, 39 år gl. * 8 ) 1789 Marit Knutsd. Okkenhaug, f. p. Ysse 1759. G 1. Ole Olsen Næs vestre, vaktmester, f. p. N. 1774, t smst. 1820. * 1799 Sara Olsd. Lennes, f. p. Lennesvald 1773, fp. Lunden 1858. Hun * 2 ) 1821 Jon Pedersen Kvello.
---- 469 Bind IV ---- Ole Olsen Sundby vestre, f. p. Næs 1805, f P- Skrove vestre 1849. * 1831 Marta Sivertsd. Sundby, f. p. Skrove 1784, f P- Sundby 1852, enke efter Lars Barosen Sundby vestre. Ole Olsen f. p. Næs 1808. Elling Olsen Vinne, f. p. Næs 1814, f P- Vinne 1872. * 1842 Gjertrud Larsd., f. p. Sundby 1816, f P- Vinne 1880. H 1 H 2 H 3 I l.Olaus Ellingsen Vinne, f. 1846. * Hanna. I 2. Ole Ellingsen Vinne, Næs mellem, f. 1840, t l c >2s. * 1887 Anna Kristine Nilsd. Næs, f. 1856, f 1930. J 1. Elisæus Olsen Næs, f. 1890. J 2. Nils Olsen Næs, f. 1893. * 1928 Birgitte Valoen, Stod. I 3. Sefanias Ellingsen, f. 1851. I 4. Elisæus Ellingsen, f. c. 1854. I 5. Gustav Ellingsen, f. 1858. 16. Liva Ellingsd., f. c. 1841. I 7. Sirianna Ellingsd., f. 1844. I 8. Ragnhild Ellingsd., f. 1860. 19. Laura Sisilie Ellingsd., f. 1863. Marta Olsd., f. p. Næs 1801, f som kårkone p. Lunden 1886. * 1826 Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1796, f (av slag) som kårmann p. Lunden 1881. Se Vester Bredingsætten. Ingeborg Olsd., f. p. Næs 1803, f p. Skjerdal 1869. * 1829 Tore Gabrielsen Haga, f. p. Hagavald 1804, f som kårmann p. Skjordal 1896. I l.Ole Toresen Skjordal, f. p. Næs 1829, reiste til Amerika 1873. * 1859 Guruanna Johansd., f. p. Sundby 1833. J 1. Teodor. J 2. Jonetta. I 3. Kristine. J 4. Ole. J 5. Odin. J 6. Gustav. I 2. Martin Toresen Bjørken, f. 1839, f 1897. * 1869 Ingeborg Anna Havtorsd. Bjorken, f. p. B. 1847. H 4 H 5 J 1. Beret Anna Martinsd., f. 1869, t 1871. J 2. Ingeborg Lovise Martinsd., f. 1871, f 1878. J 3. Anna Gurine Martinsd., f. 1873. * 1895 Henrik Halman fra Frol. De utvandret til Amerika. Kl. Ingeborg Dortea. * Ingen barn. K 2. Margrete. * 1 barn. K 3. Lovise. * 3 barn. K 4. Harald An- dreas. K 5. Marie. * 1 barn, f. J 4. Hilmar Teodor Martinsen Bjørken, f. 1876. * 1903 Anna Gustava Lunden, f. 1878. K 1. Johanne Margrete, f. 1904. K 2. Trygve Georg, f. 1905. K 3. Gudrun, 1 1908. K 4. Ingeborg Pau line, f. 1909. K 5. Lovise, f. 1911. K 6. Helga, f. 1913. K 7. Aase, f. 1916. K 8. Oddbjørg, f. 1919. 30
---- 470 Bind IV ---- J 5. Martin Julius Martinsen Bjørken, f. 1879. * 1907 Pauline Tynes, Levanger. Kl. Inger Bergljot. K 2. Aase. K 3. Else. K 4. Ruth. K 5. Marta. K 6. Rolf Asbjørn. K 7. Ragnhild Marie. K 8. Lilly. K 9. Sidsel. J 6. Jon Bernhard Martinsen Bjørken, f. 1883. * 1910 Elise Sagmo. K 1. Mary Bergljot. K 2. Elen Ingeborg. K 3. Tor mod. K 4. Solveig. K 5. Hjørdis. K 6. Eva Jo hanna. K 7. Arnold Martin. J 7. Ole Georg Martinsen Bjørken, f. 1890. * 1821 Ma rie Ingeborg Sundby. K 1. Ingrid Målfrid. K 2. Leikny Ingebjørg. K 3. Marit Olaug. I 3 Johannes Toresen Skjordal, Hallan, f. 1847, f 1906. * 1885 Birgitte Olsd. Melby, f. 1861, f 1908, dtr. av Ole Larssen Melby og h. Beret Larsd. Stiklestad. Se Leinsætten. I 4. Olaus Toresen Skjordal, f. c. 1848, t 1918. Han gikk skogskole, fikk derefter ansettelse ved Meråker bruk som skogforvalter og innehadde denne stilling i ca. 40 år. Halvor Olsen Næs vestre, f. p. N. 1776. * 1797 Anne Gund bjørnsd. Faren, f. p. F. 1777. Se Fårenætten. H 1. Marta Halvorsd., f. p. Næs vestre 1797. H 2. Kirsti Halvorsd., f. p. Næs vestre 1800, f 1801. H 3. Kirsti Halvorsd., f. p. Næs vestre 1802, f p. Trygstad 1877. * 1823 Lars Olsen Søkstad fra Inderøen, f. 1793, f p. Trygstadvaldet 1888. H 4 Ole Halvorsen Haga, f. p. Næs 1806, f P- Haga 1832. * 1830 Marta Johannesd. Haga, f. 1802, t P- Haga som kårkone 1874. Hun * 2 ) 1840 Johannes Jonsen Gudding, f. 1811, t som kårmann p. Haga 1890. (Sønn av Jon Pe tersen Minsås og p. Elsebe Olsd. Gudding). I 1 Mikal Olsen Haga østre, f. p. H. 1829. * 1865 Gunne Jonsd. Hallan, Skogn, f. i Skogn 1846, f P- Haga 1892. J 1. Ole Marius Mikalsen, f. 1866. J 2 Marta Mikalsd., f. 1868. J 3 Johannes Mikalsen Haga, f. 1870. * Julie Skei. 6 barn. J 4. Grete Johanna Mikalsd., f. 1872. J 5. Mette Gustava Mikalsd., f. 1875. J 6. Elisæus Mikalsen, f. 1878. J 7. Ellen Mikalsen, f. 1881.
---- 471 Bind IV ---- J 8. Ingeranna Mikalsd., f. 1885. Alle søsken utvandert til Amerika undtagen Johannes. I 2. Johannes Olsen Lyng, f. p. Haga 1832, f p. Lyng 1890. * 1868 Karen Marie Andersd. Stuskin, f. p. S. 1833. J 1. Johannes Johannessen Lyng, f. 1871. I Amerika. * Oline Olsd. Næs, f. 1892. J 2. Anna Johannesd. Lyng, f. 1874. * Olaus Petersen Karmhus. J 3. Mette Johannesd., f. 1877. H 5. Guru Halvorsd., f. p. Næs 1808. * 1832 Johannes Hans sen Øren. H 6. Anne Halvorsd., f. p. Næs 1810, f 1814. Anders Olsen, f. p. Næs vestre 1785. * 1818. Guru Olsd., f. p. Næs vestre 1782. Knut Olsen Næs, f. p. N. 1794, t i Stjørdalen 1861. Kjøpte Næs vestre av Jon Pedersen i 1828, kjøpte siden Dyrholte. * 1818 Magnhild Olsd. Lennes, f. p. L. 1785. H l.Ole Knutsen Næs p. Lorås, Røra, sersjant, f. p. Lennes 1821. * Guruanna Lorås. I 1. Lorents Olsen Næs p. Lorås. Var mange år i Amerika. * Oliva Ellevsd. Holme, Verdalen. I 2. Birgitte Olsd. * Lorents Lein, Sparbu. H 2. Elling Knutsen Næs, f. p. Reitan 1825 * 1856 Anne Larsd. Rosvold. I l.Ole Ellingsen Næs, snekker, bor p. Rindleiret. * Anna Nikolaisd. Rindsempladsen. 12. Martin Ellingsen Næs. Bor p. Vang, et kjøperum av Berg, Verdalen. H 3. Mikal Knutsen Næs, f. p. N. 1831. * 1864 Anne Marta Mortensd. Værdal, Inderøen, f. 1842. Var i 1865 p. Austad og i 1875 ved Hylla, flyttet siden til Skånes. I 1. Martin Mikalsen Næs, f. 1864, kaptein på dampskibet «Orkdal». * Karen Knutsd. Skågset, f. 1865. 12. Martine Mikalsd. Næs, f. 1866. * Karl Olaussen Skånes, kjøpmann i Trondhjem. I 3. Olaus Mikalsen Næs, f. 1868. * Lovise Røstadpladsen. 2 barn. I 4. Ragna Mikalsd. Næs, f. 1870. I 5. Mikal Mikalsen Næs, f. 1873. * i Amerika. I 6. Anna Mikalsd. Næs, f. 1876. * Oluf Rønning, Skånes. I 7. Ole Mikalsen Næs, f. 1878, restauratør i Nordenfjeld ske dampskibsselskap. * 1909 Laura Jordsjør, Trond hjem.
---- 472 Bind IV ---- 18. Aksel Mikalsen Næs, f. 1880. I 9. Karl Johan Mikalsen Næs, f. 1884, f 1907. H 4. Olaus Knutsen Næs. I Amerika. H 5. Peter Olaus Knutsen Næs, sersjant. Ugift. H 6. Ragnhild Knutsd. Næs. Ugift. G 6. Marit Olsd., f. p. Næs vestre 1789. * 1813 Baro Jonsen Volen. Ingen barn. G 7. Beret Olsd., f. p. Næs vestre 1792. GB. Ingeborg Olsd., f. p. Næs vestre 1796, f 1797. G 9. Ingeborg Olsd., f. p. Næs vestre 1797. Arnt Olsen Salthammer, Skogn, f. p. Næs 1740 (tvilling med Fl). Anders Olsen Hojem, Skogn, vaktmester, f. p. Næs 1744. Elling Olsen Næs, Melby, kvartermester, f. p. Næs 1751, f P- Melby 1812. * J ) 1786 Siri Tomasd. Melby, f. p. Skrove 1738, t p. "Melby 1800. Enke eiter Sakarias M. * 2 ) 1801 Guru Pedersd. Leirfald, f P- Melby 1833, 53 år gl. Hun * 2 ) 1813 Peder Anderssen Gustad, med hvem datteren Elen Anna, * Erik Levring, og * s ) 1815 Mikkel Hanssen Rinnan. G l.Ole Ellingsen Melby, f. 1802, f som kårmann p. Melby 1886. * 1834 Beret Andersd. Stiklestad, f. p. S. 1808, f p. Holme 1896. H 1. Guruanna Olsd., f. p. Melby 1836. G 2. Sirianna Ellingsd., f. p. Melby 1806, f p. Stiklestad 1895. * *■) 1834 Lars Anderssen Stiklestad, f. p. S. 1805, f 1840. * -) 1842 Arnt Anderssen Holmen, Stiklestad, f. p. Holmen 1806, f p. Stiklestad 1852, enkemann, sonn av vaktmester Anders Jeremiassen H. og h. Maria Ellevsd. H 1. Beret Larsd., f. p. Stiklestad 1836. * 1860 Ole Lars sen Melby, f. 1814, f 1871. Se Garnesætten. H 2. Anne Larsd., f. p. Stiklestad 1838. * Nikolai Kristian sen Moksnes p. Stiklestad. H 3. Liva Larsd., f. p. Stiklestad 1840, f smst. 1929. * Jo hannes Sivertsen Borgen, Stiklestad. G 3. Guruanna Ellingsd., f. p. Melby 1808, f 1848, druknet i Verdalselven. * 1831 Ole Sevaldsen Hage på Ekren, kirke- sanger, f. p. Lennes 1805, fp. Ekren 1871. Han * 2 ) 1851 Beret Tomasd., f. p. Norberg 1801, t P- Ekren 1885, enke efter Halvor Jakobsen Kråg. G 4. Marta Ellingsd., f. p. Melby 1810, f p. Fæby 1862. * 1837 Ole Gundersen Eggen på Fæby, f. i Skogn 1804, f p. Fæby som kårmann 1894. Peder Olsen Næs, lensmann i Guldalen, f. p. N. 1754.
---- 473 Bind IV ---- Ole Olsen Næs ostre, f. p. N. 1756. Kjøpte Næs av broren, Elling Næs på Melby. * 1780 Beret Jonsd. Hegle, Skogn, f. c. 1749. G 1. Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1792, f smst. 1849. * 1822 Beret Marta Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1795, f som kår enke p. Næs 1876. H 1. Beret Olsd., f. p. Næs 1822. * 1849. H 2. Anne Marta Olsd., f. p. Næs 1824. •*) 1853 Otte Eliassen Lyng, f. 1816, f P- Lyng 1869, sønn av kirkesanger Elias Balgård og h. Anne Sevaldsd. * 2 ) 1871 Peter Pedersen Rosvold, Lyng, f. p. Ros vold 1821, f p. Svinhammer 1894. H 3. Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1830, f som kårmann smst. 1892. * 1860 Guruanna Larsd. Stiklestad, f p S. 1834, f p. Næs 1889. I 1. Laura Olsd., f. p. Næs 1863. * 1884 Elias Olsen Lyng, Næs, f. p. Lyng 1852. J 1. Ole Marius Eliassen Næs, f. 1884, gårdbruker på Næsmoen. * 1910 Karoline Annæusd. In- dal, f. 1889. K 1. Einar, f. 1910. K 2. Guri, f. 1911. K 3 Alv, f. 1913. K 4. Liv, f. 1914. K 5 Ot tar, f. 1916. K 6. Kjelrun, f. 1918. K 7. Marit, f. 1920. K 8. Svein, f. 1922. K 9. Olav, f. 1925. K 10. Eivind, f. 1929. J 2. Evald Ludvig Eliassen Næs, f. 1888. Nybyg ger efter raset på søndre side av elven. * 1911 Maria Martinsd. By. K 1. Leiv Edvard, f. 1911. K 2. Magne Fre drik, f. 1914. K 3. Erling, f. 1920. J 3. Olga Gustava Eliasd. Næs, f. 1886. * 1915 Andreas K. Røstad på Søraker, f. 1875, f 1918, blev slått ihjel av en av sine hester, som han skulde sko. K l.Ole Andreassen Røstad, f. 1917. J 4. Oskar Matæus Eliassen Næs, f. 1890, ansatt ved sporveiens kontor i Oslo. * 1914 Sigrid Petersen, Oslo. K 1. Bjørg, f. 1914. K 2. Ingrid, f. 1916 K 3 Marit, f. 1919. J 5. Anna Birgitte Eliasd. Næs, f. 1893. * 1919 Ludvig Bakkan, Vinne. K 1. Karen, f. 1919. K 2. Einar, f. 1921. K 3.
---- 474 Bind IV ---- Arne, f. 1923. K 4. Liva, f. 1925. K 5. Leif Anton, f. 1929. J 6. Sigurd Sakkæus Eliassen Næs, By nedre, f. 1896. * 1920 Johanna Augusta Jonsd. Sundby vestre, f. 1894. K 1. Lidvard Ingemar, f. 1922. K 2. Eva Lovise, f. 1923. K 3. Sigmund Jo hannes, f. 1924. K 4. Olav Magnus, f. 1927. J 7. Emma Oline Eliasd. Næs, f. 1898, ugift. J 8. Lotte Eliasd. Næs, f. 1901. * 1927 Anton Marius Hognes, lærer. J 9. Ole Margrete Eliasd. Næs, f. 1903, ugift. J 10. Solveig Eliasd. Næs, f. 1908, ugift. I 2. Oline Birgitte Olsd., f. 1865. * Johannes Jo hannessen Lyng mellem ostre, f. 1870 J 1. Karla Johannesd. Lyng. * Peder Johan nessen Sende. Kl. Oline Pedersd.. K 2. Johannes Pe- dersen. J 2. Olga. J 3. Julie. J 4. Oskar. I Amerika. J 5. Lilly Johannesd. Lyng. * 1825 Ingolf Sandberg. G 2. Guru Olsd. Næs, f. p. N. 1798, t P- Lennes 1871. * *) 1825 Lasse Olsen Lennes, f. p. L. 1797, f smst. 1832. Se Lennesætten. * 9 ) 1834 Johannes Pedersen Haga. F 7. Brynhild Olsd., f. p. Næs 1735.* 1761 Tore Bertelsen Haga, sersjant. Se Hagaætten. F 8 Beret Olsd., f. p. Næs 1738, f p. Hoen 1777. *') 1760 Jon Anderssen Lein, Auglen, f. p. Lein 1735, t P- Auglen 1768. Se Leinsætten. * 2 ) 1769 Elias Olsen Hoen. Se Hallanætten. F 9. Ragnhild Olsd., f. p. Næs 1746. * 1768 Jon Hanssen Storborg, Skogn. . F 10. Marit Olsd., f. p. Næs 1748, f som kårkone p. Leirfald vestre 1844. * 1770 Peder Olsen Grevskot eller Leirfald, f p Mo 1747, f p. Leirfald 1812. Se Leinsætten. Bård Olsen Haga, f. p. Hegstad 1714, t P Haga 1804. *') 1743 Malena Pedersd. Haga, f. p. Haga 1723, f smst. i barsel seng 1766, dtr. av Peder Karlsen Haga og h. Kristine Nilsd. Brun og enke efter Tarald Halvorsen Haga. * '-') 1768 Sara Jonsd. Sundby, f. p. Volden 1719, enke efter Ole Bårdsen Sund by østre.
---- 475 Bind IV ---- Fl Ole Bårdsen Haga, f. p. H. 1753, t som kårmann smst. 1844. * 1786 Beret Jonsd. Lennes, f. p. L. 1765, t som kår kone p. Haga 1844. G 1. Bård Olsen Haga, standartjunker, f. p. H. 1789, t smst. 1839 * 1820 Beret Eliasd. Mo, f. p. Kausmo 1795. Hun • *) 1843 enkemann Even Pedersen Ysse. Hl. 0 Birgitte Bårdsd., f. 1813, f 1596. ( Mor: Marta Pedersd. Hallem). * 1835 Ole Nilssen Øren, f. c. 1808, f 1886. H 2. Peder Olaus Bårdsen Haga, f. p. Nestvold 1822, t p. Haga 1867. * 1844 Marta Olsd. Øren, f. p. Øren 1821, dtr. av Ole Bentsen Øren og h. Helene Eliasd Hun * 2 ) 1871 Ole Aagesen. I 1. Ragnhild Birgitte Olausd., f. 1845. I 2. Beret Marta Olausd., f. 1850. 13. Hanna Olausd., f. 1853. * 1880 Mikal Kålen, Ekle, f. 1829. (Se Leklemsætten). I 4. Pauline Margrete Olausd., f. 1857. I 5. Ole Edvard Olaussen på Hesgreien, f. 1863. Ugift. I 6. Bernt Oluf Olaussen Haga, Hesgreien, f. 1860, t 1909, kjorte sig ihjel. Han kjopte sammen med broren, Ole Edvard, Hesgreien ovre. * Ragnhild Pedersd. Ysse, f. 1859. H 3. Elisæus Bårdsen Kvammet, f. p. Haga 1826. * 1853 Marit Olsd., f. p. Mikvoldvald 1832, f P- Kvammet 1895, dtr. av Ole Bentsen og h. Helene Eliasd. I l.Ole Martin Elisæussen, f. 1854. I 2. Bernt Oluf Elisæussen Kvammet, f. 1855, t * Massine Olsd. Tokstad. Se Hallanætten. Hun * 8 ) Sefanias Berntsen Solberg. J 1. Marianne Berntsd. Kvammet, f. 1888. * Karl Ranheim, enkemann. K 1. Magnus Karlsen. J 2. Olga Elise Berntsd. Kvammet, f. 1889. J 3. Einar Marius Berntsen Kvammet, f. 1892. * Klara Herstad, f. 1895. I 3. Hanna Berntine Elisæusd. Kvammet, f. 1858. I 4. Ragnhild Elisæusd. Kvammet, f. 1861, f- * Ja kobsen (fra Buskerud). J 1. Einar. J 2. Albert. J 3. Eva. J 4. Marie. 1 5. Marenanna Elisæusd. Kvammet, f. 1864. * Oluf Øyen. J 1. Marie. J 2. Elen Karoline. J 3. Lars.
---- 476 Bind IV ---- I 6. Edolf Marius Elisæussen Kvammet, f. 17. Elise Marie Elisæusd. Kvammet, f. 1867. * Nordtømme. J 1. Karoline Nordtømme. * Birger Dypvik. 18. Oline Elisæusd. Kvammet, f. 1869. * Jon Jonsen Venås. J 1. Edin Johannes. J 2. Ingemar. J 3. Magn hild. 10. Odin Elisæussen Kvammet, f. 1873. * J 1. Gudrun. J 2. Magda. J 3. Dagny. I 10. Emma Randine Elisæusd. Kvammet, f. 1875, f. * Gunnar Ervik. J 1. Margit Ervik, * Øiseth. Kl. Elise. K 2. Reidar. K 3. Emma. K 4. Liv. H 4. Beret Marta Bårdsd., f. p. Haga 1830. * 1850. H 5. Oline Bårdsd., f. c. 1834. H 6. Julianna Bårdsd., f. p. Haga 1837. G 2. Ole Olsen Haga, sersjant, f. p. H. 1792, f smst. 1873. * 1728 Anne Olsd. Garnes, f. p. G. 1806, f p. Stuskin 18 ( )5, dtr .av Ole Skavhaugg og Kirsten Garnes — blev sparet ved mordet 1806. H 1. Karen Maria Olsd., f. p. Haga 1829, f p. Stuskin 1806. * 1861 Sevald Anderssen Stuskin ostre, enkemann, f. p. S. 1818. G 3. Elling Olsen, f. p. Haga 1797. G 4. Anders Olsen, f. p. Haga 1799. G 5. Mikal Olsen, f. p. Haga 1809. * 1844. G 6. Peder Olsen, f. p. Haga 1802. F 2. Peder Bårdsen, f. p. Haga 1759. F 3. Jens Bårdsen, f. p. Haga 1761. F 4. Maria Bårdsd., f. p. Haga 1744. * 1768 Bård Olsen Sund by, f. p. Sundby 1743, f smst. 1807. F 5. Kirstine Bårdsd., f. p. Haga 1746. F 6. Brynhild Bårdsd., f. p. Haga 1749. * 1776 Ole Eliassen Rosvold, f. p. Stiklestad ovre 1742, sonn av lensmann Elias Olsen Stiklestad. Se Østvoldætten. F 7. Ragnhild Bårdsd., f. p. Haga 1751. * 1798 enkemann Hans Anderssen Nestvold, f. p. Bollgården 1734, f P- Nestvold 1803. Ingen barn. Ole Olsen Mikvold, skredder, f. p. Hegstad 1720, f p. Mik vold 1766. * Anne Haldosd. F 1. Beret Olsd., f. p. Mikvold 1751. F 2. Ragnhild Olsd., f. p. Mikvold 1853.
---- 477 Bind IV ---- F 3. Brynhild Olsd., f. p. Mikvoldl7ss. F 4. Maren Olsd., f. p. Mikvold 1758. * 1785 Jon An- derssen Rein, f. p. R. 1750. Se Lennesætten. E 4. Jens Olsen Ekloen, f. p. Hegstad 1723, f P- Eklo 1756. * 1750 Siri Matiasd. Eklo sondre, t p. E. 1762, 67 år gl., enke efter Ando Pedersen Eklo. E 5. Sakarias Olsen, f. p. Næs 1729. E 6. Hans Olsen Skjærset, f. p. Næs 1732. * 1764 Anne Eriksd. Skjærset, enke efter Erik Greisen Skjærset. Elling Olsen Berg, f P- B. 1732, 46 år 36 uker gl. * 1715 Magnhild Hansd. Hegle, Berg, f P- B. 1773, 84 år gl., enke efter Arnt Olsen Berg, med hvem * 1710. Hun * :! ) 1734 Jon Eriksen Overholmen, Berg. Magnhild var formodentlig soster av Bertel Hanssen Hegle på Haga. E 1. Arnt Ellingsen Haugsvaldet, smed, f. p. Berg 1715, f for 1773. * 1749 Beret Pedersd. Fl. Magnhild Arntsd., f. 1750. I 1801 strandsitter p. Maritvold. * Ole Rasmussen Haga, t før 1801. F 2. Anne Arntsd., f. c. 1753. E 2. Ole Ellingsen Lunden, f. p. Berg 1724, f p. Lunden 1766. Kjøpte i 1758 1 spand i Berg av stedfaren. * 1766 Inge borg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724, f p. Lunden 1803, enke efter Halvor Anderssen Lunden. Hun * :! ) 1768 Johan Olsen Breding. Se Vester Bredingsætten. Ingen barn. E 3. Hans Ellingsen Leveråsen, Skogn, f. p. Berg 1727. E 4. Ragnhild Ellingsd., f. p. Berg 1718. Bodde i 1773 som enke i Trondhjem. * Hans Knutsen Hokstad, Trondhjem. E 5. Beret Ellingsdatter, f. p. Berg 1720. * 1740 Haldo Jon- sen Gustad. F 1. Jon Haldosen Berg, f. c. 1745, t P- Berg 1803. Kjøpte Berg av arvingene efter Magnhild Hansd. i 1773. * Beret Pedersd., t P- Berg 1805, 54% år gl. Gl. Haldo Jonsen Sundby østre, f. p. Berg 1776, t som kårmann p. Sundby 1844. Overtok Berg efter faren, solgte den i 1815 og kjøpte Sundby samme år. * 1804 Gunhild Andersd. Baglan, f. p. B. 1780, f P- Sundby 1828. H 1. Jon Haldosen Sundby, f. p. Berg 1805, f p. Sundby 1842. * 1828 Karen Larsd. Sundby, f. p. S. 1803, f 1881, dtr. av Lars Barosen S. og h. Sara Sivertsd. Hun * 2 ) 1844 Ole Olsen Hofstad, Sundby, f. p. Hofstad 1811, t p. Sundby som karm. 1881, sønn av Ole Mikkelsen Hofstad og h. Ingeborg Andersd
---- 478 Bind IV ---- I l.Lars Jonsen Sundby østre, f. p. S. 1828, t 1896. * 1861 Jada Andersd. Lund, f. i Ren- nebu 1828. J 1. Johan Olaus Larssen Sundby østre, f. 1865. **) Paulina Hansd., f. p. Indals vald 1862, fP- Sundby 1895. * 2 ) Mar- Grete Karstensd., f. 1866. J 2. Anders Larssen, f. 1871. J 3. Anna Kristine Larsd., f. 1863. J 4. Ingeborg Sofie Larsd., f. 1869. I 2. Guruanna Jonsd., f. p. Sundby 1833. * 1859. I 3. Hanna Jonsd., f. p. Sundby 1839. H 2. Beret Haldosd., f. p. Berg 1807, f 1818. H 3. Peter Andreas Haldosen, f. p. Berg 1810. * l ) p. Berg 1813, f 1898. * 1841 Inger Maria Bårdsd., f. p. Rosvoldv. 1816, + 1892, dtr. av Bård Olsen Rosvoldvald og h. Sigri Ellevsd. I 1. Guruanna Johannesd., f. c. 1841. I 2. Hanna Birgitte Johannesd., f. 1851. I 3. Martin Johannessen, f. c. 1853. H 5. Ingeborg Haldosd., f. p. Sundby 1817, f p. Bakk enget 1888. * 1844 Sevald Nilssen Bakkenget. H 6. Peder Haldosen, f. p. Sundby 1819, døvstum. H 7. Haldo Haldosen Fætten vestre, f. p. Sundby 1822, f 1893. * 1848 Guruanna Iversd., f. p. Levring 1819, f 1893, dtr. av Iver Pedersen Levring og h. Kirsti Olsd. I 1. Gunnerius Haldosen, f. c. 1854. G 2. Peder Jonsen, f. p. Berg 1783. G 3. Ole Jonsen, f. p. Berg 1786. G 4. Ragnhild Dortea Jonsd., f. p. Berg 1786, f 1791. Tvilling med G 3. G 5. Magnhild Jonsd., f. p. Berg 1778. * Kr. Vang, Åsen. G 6. Marta Jonsd., f. p. Berg 1789. G 7. Guru Jonsd., f. p. Berg 1792, f 1796. G 8. Ragnhild Jonsd., f. p. Berg 1795. F 2. Ole Haldosen, f. c. 1749. Var i 1773 i malerlære hos Dahl i Trondhjem. F 3. Magnhild Haldosd. * «Jordbrukende mann» Svend i Buksnes. Anne Ellingsd., f. p. Berg 1729. * *) 1752 Baro Pedersen Bal hall, fp. B. 1773, 53 år gl. * L> ) 1773 Anders Olsen Rein, enke mann.
---- 479 Bind IV ---- HAGA SØNDRE (HAMMELEN) Gårdsnr. 119. Se Øvre Haga, gårdsnr. 108. Den part av Øvre Haga, som lå på sydsiden av elven og ved forretningen av 20. desember 1809 var skyldsatt for 1 ore 4 mkl., kjopte den tidligere eier av Øvre Haga, sersjant Tore Bertelsen, sammen med sin sonn, Ole Toresen, tilbake av Frolich for 1600 rdl. Skjotet er datert Trondhjem 16. desember 1809, tgl. 7. februar 1810. Gården bestod bare av jordvei, ingen skog. Tore og sonnen delte nu denne eiendom mellem sig således, at de overtok halv parten eller 14 mkl. hver. Den part, som Tore beholdt, er den, som i matrikulen av 1836 kalles Haga sondre sondre. HAGA SØNDRE NORDRE Gårdsnr. 119, bruksnr. 1. Skyld 1 dal. 2 ort 7 sk. Den halvpart av Haga sondre, som Ole Toresen overtok, efter at han sammen med faren hadde kjøpt gården i 1809, kalles i ma trikulen av 1836 Haga sondre nordre. Ole avstod den allerede ved skjote av 8. februar 1813, tgl. s. d., til sin svoger, Gabriel Johan nessen, for 183 X 3 rbdl. navneverdi. Ved en takst, optatt samme år, blev den verdsatt til 200 rbdl. Gabriel overdrog den ved skjote av 16. august, tgl. 17. august 1830, for 300 spdl. til sin sønn, Tore Oabrlelsen, som i 1844 solgte den til Martinus Olsen Hokstad for 410 spdl. og kår til Gabriel. Skjotet er dat. 7. februar, tgl. s. d. Martinus avhendet den igjen ved skjote, dat. og tgl. 13. juni 1845, for samme pris til Halvor Ågesen Bjørken. I 1835 var besetningen for Nordre Haga 1 hest, 1 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden v s td. rug, V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter. Halvor har vel ikke klaret å beholde gården. I 1851 sees J. G. Monrad å ha eksekvert hos ham og fått utlegg i besetning og innbo. 1 1865 var Martinus Simonsen av Skogn eier, dog uten åha ting lest hjemmel. Halvor Ågesen, som fremdeles bodde der, betegnes som «logerende med jord». Besetningen var Ikuog 6 sauer og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var Kristen Mortensen eier. Besetningen var da 1 hest, 2 kyr, 7 sauer og lam og 3 geiter og kidd, og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter, hvorhos anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter. Kristen var født på Halsetvald 1824. Ved skjote av 18. april, tgl. 28. april 1891, solgte han gården til Edvard Arntsen Sand
---- 480 Bind IV ---- berg av Skogn for 2100 kr. og kår. Skjotet er utstedt av Martinus Simonsens arvinger, da Kristen ikke hadde nogen tinglest hjemmel Gården blev aldeles odelagt i skredet 1893. Kirsten og hustru omkom tillikemed Edvard Sandberg, dennes hustru, Jokumine Jonsd. Folstad, og hennes mor, Guruanna Folstad. Fr as kilt part: Langenget, gårdsnr. 119, bruksnr. 2, blev skilt fra Haga son dre nordre ved forretning av 12. august, tgl. 16. august 1865 skyldsatt for 1 ort 6 sk. Halvor Ågesen beholdt denne part etter a ha solgt Haga. Besetningen var i 1875 1 ungnaut, 4 sauer 2 geiter og 1 svin og utseden 1 .-, td. bygg, 1 td. havre og 2% tdr po teter; dessuten anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter HAGA SØNDRE SØNDRE Gårdsnr. 119, bruksnr. 3. Skyld 1 dal. 2 ort 4 sk., revid. mk. 3,14. Tore Bertelsen dode i 1813, 78 år gammel. Enken blev snart etter gift med Anders Tomessen Rosvold, som ved skjote av 24. januar, tgl. 2. februar 1814, solgte gården til Sevald Pedersen Leirfald for 666 rbdl. 64 sk. Sevald kjopte i 1819 til tredjeparten eller TA mkl. i Leirfaldskålen, som han solgte igjen i 1828 Han eiet også litt mere der og det solgte han i 1835. Ved skifte i 1820 efter Sevalds hustru, Eli Olsdatter, betegnes eiendommen som «halvdelen av Sondre Øvre Hage, hvilken gaard part og tildels kaldes Hammelen». Den blev verdsatt til 200 spdl. og parten i Leirfaldskålen til 150. Boets aktiva var 533 spdl 1 ort 9 sk. og beholdningen 129 spdl. 22 sk. Besetningen var 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 11 sauer, 9 geiter og 1 svin. Det er et av de tidligste skifter, hvor der registreres poteter, nemlig 5 tdr. å 4 ort. Av an dre sjelden registrerte ting kan nevnes en stentavle til 1 ort. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 1 storfe og 6 sauer og utseden Vb td. rug, % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjote av 16. august 1834, tgl. s. d., overdrog Sevald går den til sin sonn, Ole Sevaldsen den eldre, for 300 spdl. Ole solgte den igjen ved skjote av 12. oktober, tgl. 13. oktober 1843, til Mikal Olsen, som avhendet den for 300 spdl. til sersjant Johan An dreassen av Skogn ifl. skjote dat. og tgl. 11. desember 1857. Besetningen var i 1865 1 hest, 3 storfe, 14 sauer og 2 svin og utseden V-z td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Andreassen (som nu var standartjunker) solgte gården ved skjote av 5. februar 1867, tgl. s. d., til Peter Olaus Tomassen for 300 spdl. og kår. Peter overdrog den igjen for 1500 kr. til lærer
---- 481 Bind IV ---- Anders Olsen Balgård, som fikk skjote 5. mai, tgl. 2. juni 1886, men da hadde hatt den i mange år, idet han står som eier allerede i folketellingen av 1875. Balgård kjopte i 1881 en fraskilt part av Skjordalen, Lilleaunet, som derved kom til å gå over i Haga. Gårdens besetning var da 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og lam, 3 gei ter og kidd og 1 svin, og utseden Vs td. hvete, % td. bygg, 4 tdr. havre, *4 td. havre til gronnfor, 6 tdr. poteter og dessuten anvend tes 6 ruter til andre rotfrukter. Ved skjøte av 12. juni, tgl. 14. august 1883, solgte lærer Bal gård gården tillikemed Lilleaunet, av samlet skyld 1 dal. 3 ort 14 sk., for 3000 kr. til Johan Ellingsen, som allerede i 1880 avhendet eiendommene for 4000 kr. til Ole Anderss. Bjørken. (Skjote 4. mai, tgl. 16. mai 1889). Gården blev ganske ødelagt i skredet. I 1007 var skylden for Haga sondre sondre 30 ore og for Lilleaunet 12 ore. SKJØRDALEN Gårdsnr. 120 og gårdsnr. 119, bruksnr. 4. Navnet: (Uttales med hovedtonen på 2nen stavelse). — af Skyrudale 1430. Skørdall 1520. Skiordal 1559. Stordall(!) 1590. Skiørdal 1610. Støerdall(!) 1626. Schiørdal 1664, 1723. Skyrudalr, som utvilsomt kommer av et gammelt navn på den bekk, som går forbi gården, sannsynlig oprinnelig oldnorsk Skyra, hvilket navn vel henger sammen med intetkjonnsordet skyr = sur melk. Jfr. elvenavnene Surn og Sura. Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 2 øre, fra 1836 5 dal. 3 ort 4 sk., i 1907 mk. 12,45, fordelt på 7 bruk, hvorav: Bruksnr. 1 Skjordalen østre, mk. 5,68. Bruksnr. 2. Skjørdalen vestre, mk. 3,28. Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen 1 pund kornskyld og 5 heldaland «af skyrudale». Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 2 ørtuger (16 mkl.). Det må være avhendet i 1400-tallet; ti det finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker. I 1650 er eiendomsforholdet Stiklestad kirke 1 sp og bygselretten. Verdalens prestebord 2 øre Tilsammen 1 sp. 2 øre Da fogd Ar net i 1781 solgte Verdalens kirker med underlig gende jordegods til Rasmus Hagen, undtok han Skjørdalen. Denne gard blev ved auksjon 26. mai 1786 i Arnets bo solgt for 510 rdl
---- 482 Bind IV ---- til brødrene E Iling Olsen og Ole Olsen Næs, som fikk skjøte 7. november 1786, tgl. 21. februar 1787. Ved skjøte av 21. februar 1793, tgl. s. d. solgte brødrene den for 550 rdl. tilbake til Rasmus Hagen, idet de dog forbeholdt sig for deres levetid å få hugge i gårdens skog hver 4 tylvter langtømmer og litt gagnstre til gårds og kjøreredskaper. Ved auksjon 30. april 1799 i løitnant Rasmus Hagens dødsbo blev gården solgt til Johannes Eriksen Matberg av Skogn, og si den har den vært brukernes eiendom. Bruker e: Østhen j Skor dall har i 1520 betalt V 2 mark i tiende penningskatt. Eriick paa Skiiordall står i 1549 for ¥2 pund smør og 2 pund mel i leding, og Siurd paa Skiørsdal nevnes i skibskattmanntallet av 1559. Ingebrigt het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet, i 1620 avløst av Oluf eller Ole, som har vært på gården til henimot 1660. Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter og 3 sauer. Opsitter i 1660 er Laurits eller Lars Siurdsen. Han var i 1665 40 år gammel, og hjemme var en sønn, Tarald Olsen, hvorav kan sluttes, at Lars er kommet til gården ved ekteskap med forman nens enke. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til IV2 spand. Tienden sattes til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IV2 ort 4 sk. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det. Lars opføres som bruker ennu i 1680-årene, men i 1691 er han iallfall vekk; ti det år er enken Skjørdals arvinger, Ole og hans bror, stevnet for rest på høiskatten for 1677. Næste opsitter het Haldo. Han synes å ha sittet trangt i det; ti han sees ofte åha vært stevnet for resterende landskyld, således både i 1699, 1702, 04 og 09. Han døde i 1711, 67 år gammel, og nu har visstnok enken brukt gården en rekke år. Hun led som andre tap ved svenskenes plyndringer i 1718, idet skaden opgis således: Tilsammen 80 rdl. 84 sk.
---- 483 Bind IV ---- Svenskene hadde dog betalt usedvanlig meget i erstatning, nemlig 30 caroliner. • I 1723 het opsitteren Peder. Det er rimeligvis den Peder Hal dosen Skjørdalen, som blev gift dette år, og han var vel sonn av den forrige opsitter. Ved matrikuleringen samme år oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde V 2 vog, litt skog til tommer, brenne og gjerdefang til gårdens fornodenhet, ingen seter. Den betegnes som «meget tungvunden og maadelig kornvis». Utseden var IY2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 8 mkl., i hvilken anledning der an fores, at gården «er tilforn formedelst dens skjonne skoug, som udj aaret 1711 overgick Ildebrand, lagt for saa dyr leie, mens som dend formedelst samme uelocke meget er bleven forringet, er dend desaarsage med 8 mkl. af f elding bleven anseet». Peder Haldosen Skjerdalen døde i 1727, 35 år gammel, og Johan Olsen Langdalen, som i 1721 var blitt gift med Beret Pauls datter Bjørken og først hadde bodd på denne gard, men siden 1726 på Skjørdalen, overtok nu bruken av gården. Han har dog først fått bygselbrev 6., tgl. 8. septbr. 1738, av kirkeeieren, løitnant Lorents Didrik Kliiver. I den foregående tid har han da formo dentlig brukt gården for avgift. Johan synes å ha opgitt gården i de store uår i begynnelsen av 1740-årene, og Peder Nilssen Lyng har tatt den i bruk. Ved skifte i 1745 efter dennes første hustru, Gunhild Bårdsdatter, er regi strert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 5 geiter og 2 svin. Boets aktiva var 42 r dl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 23 rdl. Peder Nilssen døde i 1759; 2år efter blev enken, Marit Anders datter, gift med Ole Eriksen Norberg, og rimeligvis har denne nu tatt gården i bruk. Det heter ved en undersøkelse i 1785 angående underbruksgårder, at Skjørdalen hadde hatt egen opsitter til i 1782; da blev den underbruk under Fæby (fogd Arnets gard) og bruktes til høislått og havning. Da Arnet blev eier, nedsatte han 3 husmenn på gården, 2 i hjemmemarken og 1 i utmarken. Avling og beset ning angis å være omtrent som på Flåtten, d. v. s. der kunde såes 1 td. bygg og 3—4 tdr. havre og avles 30 sommerlass høi samt fødes et par hester, 6—7 naut og 10—12 småfe. Elling og Ole Næs har rimeligvis drevet Skjørdalen som under bruk under Næs. Da Rasmus Hagen var blitt eier, drev han den som underbruk under Ekle.
---- 484 Bind IV ---- Ved en forklaring, Hagen lot opta på tinget i 1794 for å bli fri dobbelte skatter av underbruket, oplyses, at han hadde kjøpt gården vesentlig for skogens skyld, da Ekle ikke hadde nogen skog. Gården mentes å kunne fø 2 hester, 6 —7 naut og 15 —16 småfe, og der vilde kunne såes 1 td. bygg og 5 —6 tdr. havre. Hagen hadde 2 husmenn der, som sådde til sin fornødenhet, forøvrig bruktes jorden bare til høislått. Ved auksjon i 1700 i loitnant Hagens dodsbo blev gården solgt for 1471 rdl. til Johannes Eriksen Matberg, som fikk skjote 4. febr., tgl. 5. november 1801. Ved en takst, denne lot avholde samme år i anledning av et pengelån blev gården verdsatt til 1500 rdl. Johannes Eriksen dode i 1816, og gården blev på samfrende skifte efter ham utlagt til enken og arvingene efter en takst av 6000 rbdl. navneverdi. På eiendommen hvilte da en panteheftelse til Hagens bo på 2034 rbdl. 16 sk. Enken, Anne Marta Ottesdatter, blev i 1816 gift med Ellev Olsen Gudding, og han overdrog ved skjøte av 7., tgl. 8. februar 1832, gården til stedsonnene Erik og Otte Johannessønner. De betalte 325 spdl. for den halvpart, Ellev hadde fått med enken. Ellev og hustru fikk et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, Vi td. rug, for til 2 kyr og 8 småfe samt 1 mål potetland; det hele blev verd satt til 50 spdl. årlig. Ellev døde i 1843, Anne Marta levet til i 1851. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden V-i td. rug, 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Brødrene Erik og Otte hadde ikke gården lenge: Ved skjøte av 2., tgl. 3. februar 1841, solgte de den til Tore Gabrielsen Haga for 050 spdl. Tore delte gården i to, idet han overdrog halve gården til sønnen, Ole Toresen, som dog ikke fikk nogen tinglest hjemmel på den. Forst ved skyldsetningsforretning av 15. august 1876, tgl. s. d., blev gårdene skilt i matrikulen og hver av dem skyldsatt for 2 dal. 4 ort 2 sk. Den del han beholdt seiv, er SKJØRDAL ØVRE ELLER VESTRE Gårdsnr. 120, bruksnr. 2. Denne eiendom hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 12 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Håven, uten jord. Tore Gabrielsen overdrog i 1869 gården for 800 spdl. til sønnen Martin Toresen, som imidlertid aldri har fått nogen ting lest hjemmel på den og skilte sig ved den allerede i 1873.
---- 485 Bind IV ---- Ved skjøte av 14., tgl. 15. august 1877, solgte Tore gården for 3200 kr. og kår til Jakob Olsen Djupvik fra Hero, som imid lertid har brukt den allerede i 1873. Besetningen var i 1875 2 hester over 3 år, 5 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden 3 4 td. bygg, 7 tdr. havre og 10 tdr. po teter. På husmannsplassen Gamleplassen holdtes 1 ku, 5 sauer og 4 geiter og såddes % td. bygg, V 2 td. havre og 4 tdr. poteter. Skjørdalen østre 1929. Fot. H. Anderson. Efter skredet solgte Jakob Olsen gården for 6500 kr. og kår til Elias Olsen Næs. (Skjøte 11., tgl. 16. november 1893). Elias Næs har delt op gården og solgt den til småbruk. SKJØRDAL NEDRE ELLER ØSTRE Gårdsnr. 120, bruksnr. 1. Denne del, som Tore Gabrielsen overdrog til sønnen, Ole Tore sen, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, \2 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass; besetning og utsed på denne er ikke opgitt. E Iling Torstensen Lian fra og kår ifl. skjøte av 15., tgl. 16 tinglest hjemmel, er det Tore hadde gården allerede i 1870. Frol kjøpte gården for 787 spdl. august 1876. Da Ole ikke hadde som har utstedt skjøtet. Elling Dens besetning var i 1875 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og lam, 1 .■■si
---- 486 Bind IV ---- geit og 2 svin og ulseden IY2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, V*> Id. erter, 8 tdr. poteter og 6 ruter bruktes til andre rotfrukter. På de to hus mannsplasser, Håven og Gravemoen, foddes 1 ku, 5 sauer og 4 geiter og såddes Va td. bygg, 1% tdr. havre, 5Y2 tdr. poteter og bruktes 4 ruter til andre rotfrukter. Ved skjote av 16., tgl. 17. august 1881, solgte Elling gården til lærer Karl Sivertsen for 4000 kr. Sivertsen solgte gården til lærer Anders Balgård, som senere overdrog den til sin sonn Johannes, den nuværende eier. Fraskilte parter: Lilleaunet, gårdsnr. 1 19, bruksnr. 4, blev skilt fra Skjordal ostre ved skyldsetningsforretning av 23. juli, tgl. 16. august 1881, og skyldsatt for 6 sk. (ny skyld mk. 0,13) og ved skjote fra Elling Torstensen av 16., tgl. 17. august samme år, solgt til lærer Anders Olsen Balgård for 400 kr. Balgård eiet for Haga søndre (gårdsnr. 119), og således kom Lilleaunet til å gå inn i denne gard. BJØRKEN Gårdsnr. 121. Navnet: af Biorko 1430. Berke 1520. Birche 1559. Birckenn 1590. Biørcken 1610. Bierchen 1626, 1664, 1723. Uaktet navnet nu uttales som enstavelsesord, må det uten tvil efter de gamle former være oprinnelig Bjarka, egentlig elvenavn, tilhorende den bekk, som kommer fra Bjorkvannet og går forbi gården. Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 6 dal. 1 ort 6 sk., og i 1907 mk. 10.46, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bjørken, mk. 8,82. Eiere: «af biorko ij aura b. aut», står det i Aslak Bolts jorde bok, hvorav sees, at Erkestolen eiet 2 oresbol i Bjorken, og at dette på hans tid var ode, d. v. s. übygslet. Bjorken finnes ikke senere i erkebispenes jordeboker, hverken i Gautes eller Olav Ingebrigtsens, så det ser ut til, at Erkestolen har skilt sig ved den part, den eiet i Aslak Bolts tid. At den var øde, tyder jo unektelig på, at den var av mindre verdi, og Erke stolen la sig ikke efter å beholde verdiløse eiendommer. Sannsyn ligvis har den avhendet disse 2 øre til opsitteren; ti fra begynnelsen av 1600-årene sees denne å ha skattet for 2 øre odelsgods. Det ser således ut til, at gården har vært bondegods fra meget gammel tid.
---- 487 Bind IV ---- Før 1650 er dog bondeodelsparten gått over i presten, Peder Eriksen Juels, besiddelse. I 1650 var således eiendomsforholdet blitt: Peder Juels odel Stiklestad kirke 2 ore — mkl. og bygselretten 1 » 12 » Verdalens prestebord 1» — » Tilsammen 1 sp. 1 ore 12 mkl Stiklestad kirkes og Verdalens prestebords parter har rimeligvis vært beneficeret disse helt fra middelalderen av. Efter Juels død gikk gården over til presten Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke og fra denne er den kommet til Jakob Omeier, som bodde på Vuku. Ved skjote av 5. mars 1692, tgl. 16. januar 1693, solgte Omeier sine 2 øre og bygselretten til Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold. Efter Rasmus Hagens død gikk bl. a. Bjørken i arv til sønnen, justisråd Åge Rasmussen Hagen. Denne solgte ved skjøte av 12. mai, tgl. 1. juni 1750, Bjørken med tilhørende sag til kaptein (se nere oberstløitnant) Lorents Didrik Kliiver for 250 rdl. På skifte i 1784 efter dennes enke, Selle Marie, som var datterdatter av Rasmus Hagen, tilfalt Bjørken sønnen, løitnant (senere major) Lorents Didrik Kliiver, sammen med Haug, Sundby og Bjartnes. I major Kliivers testamente var det bestemt, at Bjørken med sag, skog og mark undtagen Garåen skulde overdrages hans fostersønn, Johannes Sevaldsen, for 300 spdl. «uagtet han forlod min tjeneste». Johannes døde imidlertid, før han kunde få skjote, og gården blev derfor under 31. oktober 1822, tgl. 4. november 1825, tilskjøtet hans enke, Gjertrud Jonsdatter. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1520 har Besse j Berke betalt 1 kvintin sølv, en meget liten skatt. I Steinviksholms lens regnskap for 1549 står Gundar paa Biørcknn for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding. Og i skibskatt manntallet av 1559 har vi Tamis paa Birche. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Haldor eller Halvor. Han skattet for 2 øre odelsgods, og det samme gjorde hans enke i 1624, så disse må seiv ha eiet gården. Den folgende opsitter, Ottar, må være kommet til gården ved ekteskap med enken eller en datter; ti han sees å ha arvet odelsgodset, idet han i 1630 skattet for 2V2 øre, og dette fortsatte til ut i 1640-årene, da Peder Juel erhvervet det. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 geiter, 6 sauer og 1 svin.
---- 488 Bind IV ---- I 1665 har gården ny opsitter, Ole Haldorsen; han var da 36 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til tø rdl. 16 sk. og småtienden til tø rdl. Der var humlehave. Ole opfores på Bjorken ennu i 1686; men i 1669 het opsitteren Bjørken, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum. Povel Anderssen. Han var formodentlig sonn på Lunden og er kommet til Bjorken ved ekteskap med formannens enke. Han var der til sin dod i 1741. Skaden på denne gard under krigen i 1718 opgis saledes: Skigarden med endel av et hus Tilsammen 111 rdl. 72 sk. Svenskene hadde betalt 8 rdl. i erstatning.
---- 489 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Bjorken hadde skog til fornodenhet og litt til sagtømmer, seter V\ mil fra gården, slett bumark, en liten kvern, hvorpå maltes host og vår, og for hvilken svartes 6 sk. i skatt. Gården betegnes som «meget tungvunden, dog maadelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, av lingen 20 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi besetningen W 2 hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl. «Formedelst denne gaards ringhed og hoie leie», heter det, «er dend med ovenstaaende affelding anseet. — Paa denne gaards grund staar en saug tilhorende Rasmus Aagesen, hvorpaa aarlig kand skiæres imellem 30 til 40 tylter bord, hvilcken udj skatt aarlig at være 24 skill. er ansadt.» Nogen velstand var det neppe på Bjorken i Povel Anderssens tid: På skifte i 1727 efter hustruen Ingeborg Jonsdatter, balanserte inntekt og utgift noiaktig med et belop på 12 rdl. 3 ort 22 sk. Den registrerte besetning var bare 2 kyr, 4 sauer og 3 geiter, så det ser ut til, at han allerede dengang har vært kårmann. Det er iallfall sikkert, at Jens Povelsen, hans sønn av et tidligere ekteskap, da hadde vært på gården som gift mann i flere år, og har rime ligvis tatt gården i bruk, men noget tinglest bygselbrev finnes ikke. Jens har heller ikke hatt det meget rummelig: Ved skifte i 1745 efter hans første hustru, Mali Ellevsdatter, var aktiva 27 rdl. 1 ort 4 sk. og beholdningen 23 rdl. 3 ort 16 sk. Den registrerte besetning var 1 hest (24 år gammel og verdsatt til 1 rdl.), 2 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter og 1 sau. Men så var nu dette straks efter de store uår. Jens døde i 1670, 67 år gammel, og nu har sønnen Paul Jenssen overtatt gården, som han hadde fått bygselbrev på av Kluver 14., tgl. 15. august 1759. Han hadde den til sin død i 1795. På skiftet efter ham er registrert en besetning på V/2 hest, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 geiter, 11 sauer og 2 svin. Begravelsesomkostningene sattes til 20 rdl. Den gifte sønn hadde tidligere fått 21 rdl. i utstyr, og ved skiftet fikk hver av de øvrige 3 barn et lignende beløp. Boets aktiva blev 286 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 192 rdl. 3 ort 4 sk. I 1805 heter det, at Paul Bjørkens arvinger har gården. Det vil da visstnok nærmest si hans næsteldste sønn, Ole; iallfall nevnes Ole Bjørken i 1817. Den eldste, Sakarias, var sagmester ved Bjørken sag. Som nevnt under eiere, bestemte major Kluver på Bjartnes, at hans fostersønn, Johannes Sevaldsen (sønn av Sevald Jonsen Haugsvaldet og dennes senere hustru, Anne Sivertsdatter Bjartnes) skulde ha Bjørken for 300 spdl.; men da denne var dod i 1822, blev gården av skiftekomisærene i Kliivers bo skjøtet til Johannes Sevaldsens dødsbo 31. oktober 1822, tgl. 4. november 1825. Ved
---- 490 Bind IV ---- skifte efter Johannes, sluttet 18. februar 1824, tgl. 6. oktober 1825, blev så Bjorken tillikemed Hammelen eller Sundbyaunet for 851% spdl. utlagt til enken, Gjertrud Olsdatter Rosvold, som i 1823 var blitt gift med Kristojer Anderssen Berg. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 16 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Gjertrud dode som kårenke på Bjorken i 1872. Kristofer var død i 1851. Han hadde da ved skjote av 13., tgl. 14. juni 1850, overdratt gården med Hammelen til Havtor Anderssen fra Byneset, som for hadde eiet Mellem Næs. Besetningen var i 1865 3 hester, 7 storfe, 18 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden Vs td. rug, % td. bygg, 11 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 6 husmannsplasser, hvor der foddes til sammen 2 kyr, 9 sauer, 10 geiter og 1 svin og såddes ca. 1 td. bygg, 2% tdr. havre og 9% tdr. poteter. Havtor hadde nu gården til i 1874, da han ved skjote av 18., tgl. 10. august, overdrog den med Hammelen for 1000 spdl. og kår til svigersonnen, Martin Toresen, sønn av Tore Gabrielsen Haga og gift med Ingeborg Anna Havtorsdatter. (Se Næsætten). I 1875 var besetningen 3 hester, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 3 tdr. bygg, 11 tdr. havre, X A td. havre til grønnfor og 18 tdr. poteter, dessuten var 10 ruter tilsådd med andre rotfrukter. Gården hadde fremdeles 6 husmannsplasser, nemlig: 1: Bekka stuen, 2: Pynten, 3 —4: Skotrøen, 5: Færgemælen, 6: Skroddo. På disse var besetningen 4 kyr, 1 ungnaut, 23 sauer, 11 geiter og 1 svin og utseden 19 /«> td. bygg, 2% tdr. havre og 13 tdr. poteter, hvorhos 22 ruter anvendtes til andre rotfrukter. Plassene er nu nedlagt undtagen Skotrøen, som er selveierbruk. Martin Bjørken var i sin tid en meget benyttet mann: Han var bl. a. i 16 år medlem av herredsstyret, derav i 6 år i formann skapet. Av skolestyret var han medlem en årrekke. Han var også medlem av den velferdskomite, som blev nedsatt efter Verdals skredet. Ved siden av jordbruket drev han sagbruk og kvernbruk, som han bygget op og drev godt. Martin døde i 1807. Enken, Ingeborg Anna, hadde så gården til i 1005, da hun overdrog den til sønnen, Teodor Martinsen, for 14,000 kr. og kår. Gården blev endel redusert ved skredet — ca. 55 mål blev overslammet. Senere blev der tillagt den ca. 100 mål av utras leiret. Den er nu på ca. 130 mål, hvorav en stor del er dyrket av Martin Bjorken; ca. 20 mål er dyrket av den nuværende eier. Der holdes nu 3 hester og 14 storfe.
---- 491 Bind IV ---- Fr as kil te par ter: Biørkli, gårdsnr. 120, bruksnr. 2, skyld 61 ore, ca. 20 mål jord og et skogstykke, blev solgt i l ( )04 til Johannes Skavhaug for 875 kr. Senere er bruket overdratt til sonnen, Martin Johan nessen, den nuværende eier. Biørken vestre, bruksnr. 3, ca. 35 mål dyrket jord og ca. 200 mål skog ,er solgt i 1926 til Trygve Okkenhaug for 10,000 kr. Bjørkenætten. A. Anders Vester Sundby eller Lunden (var i 1666 47 år). B.Povel Anderssen Bjorken, f P- B. 1741, 80 år gl. («Pouell Anderss.», sonn p. Vester Sundby, var i 1666 2 år). * *) • ■) Ingeborg Jensd., t 13. desember 1727, 72% år, visstnok enke efter Ole Haldosen Bjorken, med hvem hun hadde 2 dotre. C I. 1 Jens Povelsen Bjorken, fp. B. 1760, 67 år gl. * l ) 1712 Mali (Malena) Ellevsd, t 1745, 59 år gl. * 2 ) 1747 Kirsti Eriksd. Leirfald, f P- Bjorken 1773, 66 år, enke. Dl.Ellev Jenssen Bjorkvaldet, f. p. Bjorken 1713, t 1770. * 1748 Gunhild Andersd. Næs. E 1. Anders Ellevsen, f. p. Næsvald 1764 E 2. Beret Ellevsd., f. p. Næsvald 1760. D 2. Anders Jenssen, f. 1716. D 3. Sakarias Jenssen, f. 1721. * 1749 Ragnhild Larsd. Balhall. E 1 Povel Sakariassen, f. p. Balhall 1749. D 4. Paul Jenssen Bjorken, f. p. B. 1730, f 1795. * 1759 Marit Olsd., f. 1733, dtr. av Ole Sivertsen Slapgård. E 1. Sakarias Paulsen Bjorken, f. p. B. 1760, sag mester på Bjorken sag. * 1783 Beret Toresd. Østgård, f. 1758. Fl. Paul Sakariassen, f. p. Bjorken 1783. * 1816 Marta Ottesd. Skjerdal. G 1. Otte Paulsen, f. og f P- Bjorken 1819. G 2. Beret Marta Paulsd., f. p. Lunden 1822, f 1823. E 2 Ole Paulsen, f. p. Bjorken 1774. * 1807 Beret Olsd. Gudding. F l.Ole Olsen, f. p. Bjorken 1807. F 2. Povel Olsen, f. p. Bjorken 1809. F 3. Marit Olsd., f. p. Bjorken 1812. F 4. Marta Olsd., f. p. Bjorken 1817. E 3. Jens Paulsen Bjorken, Vest Hellan, f. p. Bjorken 1777, kjøpte Hellan 1813. * 1808 Sirianna Ottesd. Skjordal.
---- 492 Bind IV ---- F 1. Paul Jenssen, f. p. Bjørken 1808, f 1821. F 2. Marta Jensd., f. p. Rosvold 1810. * 1848. F 3. Marit Jensd., f. p. Skjørdal 1812, f 1818. F 4. Otte Jenssen Brandåsen under Lunden, f. p. Hel lan 1814. * 1841 Anna Marit Olsd., f. 1815, t 1876, dtr. av Ole Svendsen Fikesvald og h. Anne Andersd. G 1. Peter Ottesen, f. c. 1841. G 2. Siriarma Ottesd., f. c. 1844. F 5. Ingeborg Jensd., f. p. Hellan 1817. F 6. Jakob Jenssen, f. p. Hellan 1819. F 7. Marit Jensd., f. p. Hellan 1823. * 1852 Ole Eliassen Lyng søndre, f. p. Lyng 1815, f p. Haga 1889, kirkeverge. F 8. Ingeborg Anna Jensd., f. p. Hellan 1826. E 4. Mali Paulsd., f. p. Bjørken 1764. D 5. Magnhild Jensd., f. p. Bjørken 1725. D 6. Ingeborg Jensd., f. p. Bjørken 1729. * 1748 Johannes Larssen Balhall. C 2.- Beret Povelsd. * 1721 Johan Olsen Longdalen, Skjørdal. D 1. Ingeborg Johansd., f. p. Bjørken 1722. D 2. Oluf Johansen, f. p. Bjørken 1723. D 3. Anne Johannesd., f. p. Skjørdal 1726. D 4. Paul Johansen, f. p. Skjørdal 1728, f 1742. GARÅEN Gårdsnr. 122. Er et skogstykke, som oprindelig har tilhørt Haug, men som Kliiver undtok og la under Bjartnes, da han i 1783 stykket op og solgte Haug. (Se Haug). Siden har det fulgt Bjartnes. Det blev særskilt skyldsatt i 1836 for 4 ort 10 sk., i 1907 2,89 mk. Navnet er et elvenavn, som forekommer flere steder, f. eks. i Kvikne, Op dal og Soknedalen. SUNDBYAUNET ELLER HAMMELEN Gårdsnr. 123. Den fra Sundby vestre i 1779 utskiite husmannsplass, som sammen med en del av Hammelen var skyldsatt for 6 mkl., kaltes Sundbyaunet og bruktes av Kliiver som bosted for sagmesteren på Bjørken sag.
---- 493 Bind IV ---- Ved auksjon 25. april 1821 i major Kliivers dødsbo blev «Sundbyaunet eller Hammelen», 6 mkl., med tilhørende kvernbruk og stampemolle tilslått Johannes Sevaldsen Bjarines, som imidler tid døde, før skjote blev utstedt. Eiendommen blev derfor skjøtet til enken, Gjertrud Jonsdatter, 29. desember 1821, tgl. 4. juli 1822. Kjøpesummen var 60 spdl. I 1835 var besetningen 1 storfe og 8 sauer og utseden Yz td. bygg, IY2 tdr. havre og V 2 td. poteter. Da Gjertrud også kom i besiddelse av Bjørken, gikk Sundby aunet inn i denne gard og har fulgt den siden. Eiendommen blev i matrikulen av 1836 sått i en skyld av 3 ort 9 sk. Den blev omtrent ødelagt ved raset; i 1907 var skylden mk. 0,12. LUNDEN ELLER VESTER-SUNDBY Gårdsnr. 124. Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 øre, fra 1836 8 daler. Den blev avfelt 4 ort for 50 år fra 1. januar 1846 og senere 3 ort 5 sk. for bestandig, hvorefter skylden blev 6 dal. 2 ort 19 sk. Gården blev omtrent ødelagt ved skredet i 1892. I 1907 var skylden mk. 4,30, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lunden, mk. 3,42.
Eiere: Holms (d. e. Munkholmens) kloster har eiet 1 øre i går den. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kr onen og føres i lensregnskapet av 1549 under Holms gods. Bygselretten kan dog ikke ha fulgt denne lille part. Rimeligvis har gården allerede dengang vært bondegods. lall fall eiedes i 1620-årene den største part, nemlig 1 spand, av op sitteren Auen; i 1630- og 40-årene skattet opsitteren Ole for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som rimeligvis også tilhørte ham seiv. Men omkring 1650 eiedes odelsparten av Halvor Sundby, som imidler tid ikke brukte gården seiv; han var leilending på den Sundby-gård, som svarer til det nuværende Sundby vestre. Stiklestad kirke hadde også en liten landskyldspart i gården, rimeligvis helt fra middelalderen, forholdet: I 1650 var således eiendoms- -øre 12 mkl. og bygselretten. 1» — » Halvor Sundbys odel Isp Krongods » Stiklestad kirke 12 » 2 øre. Tilsammen 1 sp.
---- 494 Bind IV ---- Gården (d. v. s. odelsparten) er omkring 1660 gått over i presten, hr. Peder Eriksen Juels, besiddelse og efter ham til hr. Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke. Efter Lunds dod gikk den over til arvingene. I 1723 var den således fordelt: Mogens Friis 1 sp. - øre 4 mkl. og bygselretten. Bondens egen odel Krongods 8 » 1» — » Stiklestad kirke 12 » Tilsammen 1 sp. 2 ore Ved skjote av 23., tgl. 24. oktober 1724, solgte Friis gården til kaptein Andreas Matias Tonder, og siden har den vært brukernes eiendom. Av de 8 mkl. bondeodel eiet i 1720-årene Ole Andersen Berg 6, Ellev Hanssen Minsås 2. Ole Berg overdrog i 1728 sin part for 4 rdl. til Ellev Minsås, som ved skjote av 8. september 1729, tgl. s. d. solgte det hele til gårdens eier, Jens Pedersen. Det 1 ore krongods blev i 1754 innløst av gårdens daværende eier, Halvor Anderssen. Brukere: Ifølge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Østhen på en av Sundby-gårdene betalt 2 lodd solv for jorde gods. Han har utvilsomt brukt Lunden; ti i Steinviksholms lens regnskap for 1549 finner vi fremdeles Osthenn, som det år har betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Sundbynn, som står under Holms gods, hvorav fremgår, at det gjelder denne gard. Merkelig nok finnes han ikke i ledingsmanntallet. Kanskje var gården så nylig skilt ut fra en av de øvrige Sundby-gårder, at den ennu ikke var særskilt lagt for leding. Også i skibskattmanntallet av 1559 finner vi Østenn på Sundby. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Au en (Vnnj, Ounnj, Ouen). Han skattet i 1624 for 1 spand odelsgods og må således ha vært bygselrådig over gården eller selveier, som vi nu vil kalle det. Før 1630 er han avlost av Ole, som skattet for 1 sp. 12 mkl., og vel må være sonn eller svigersonn av sin formann. Denne op sitter kalles i 1630 Olle Lunde, og det er første gang gården fore kommer med dette navn; i 1640 kalles den Vester Sundby, og dette blev den folgende tid det almindelig brukte navn på den. I 1700- årene bruktes meget almindelig betegnelsen Vester Sundby eller Lunden. I 1645 heter opsitteren Mogens. Han har imidlertid kun vært der ganske få år; ti i 1650 er der en ny, Anders; han var i 1665 46 år.
---- 495 Bind IV ---- Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 14 naut, 2 bukker, 4 geiter, 10 sauer og 2 svin. I slutten av 1660-årene har gården atter fått ny opsitter, Erik Trondsen. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til \ x h sp. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2V-> tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden 1 V-i ort 4 sk. Der var humlehave. Erik var bruker av gården ennu i 1680-årene. Efter ham kom Ole Anderssen, formodentlig den samme, som i folketellingen av 1666 opfores som sønn på gården og da var IQ år gammel. I hans tid brente gården fredag den 8. januar 1701 kl. 10 om aftenen i et meget hardt vær med storm av sydvest. Man gikk tidlig til sengs i den tid: Alle folk på gården lå og sov, da ilden brøt ut, og vilde brent inne, hvis ikke hunden hadde vekket dem med sine hyl. De kom sig da omtrent nakne ut. Mannen, som løp inn i huset igjen for å lete efter barna, måtte redde sig ved å «trænge» sig gjennem et vindu. (Det tør ha vært små vinduer på gården dengang). De nærmeste naboer var om aftenen dratt tilfjells, og før hjelp kunde komme, var det meste nedbrent. Der brente 2 stuehus og sengstue med sølv, tinn, kopper og messingtøi samt seng- og gangklær, stallen med 2 hester, 2 stabbur «udi hvilke var en rigelig Guds velsignelse af korn og andet». Av det ene blev dog litt korn utbåret. Nogen hus måtte rives ned. I tingsvidne, optatt angående branden, heter det, «at disse gode folk med børn og tjenere ikke havde faaet saa meget reddet, at de kunde skjule deres legemer med , men de (som kom tilhjelp) maatte tåge halsdugene af sig og binde om deres hoveder og fødder, og klæ derne af sig at klæde paa dennem. Ei heller fik de fattige folk red det til en mundfuld mad af den rige velsignelse, som Guddommen havde forundt, saa de, som om aftenen var helt velbeholdne folk, ei havde saa meget, da dagen kom, at de kunde helde deres hoved til, før endel godtfolk af kristen medlidenhed sendte til dennem noget lidet til deres nøgne legemers skjul og livs ophold.» Angå ende ildens opkomst kunde intet oplyses. Ingen hadde om dagen vært med ild i uthusene; heller ikke var der nogen på gården, som røkte tobakk. Ole betegnes som en meget velholden og godgjørende mann. Som vanlig i sådanne tilfeller, fikk han stiftamtmannens bevilling til «at besøge alle kristne medlidende her udi stiftet om nogen hjelp til sin afbrændte gaards bygning». Annen assuranse fantes ikke dengang. Ole skulde ennu engang få føle motgangen, nemlig i 1718, da svenskene tilføiet ham en betydelig skade. Den opgis således:
---- 496 Bind IV ---- Skigarden med endel humle Tilsammen 156 rdl. 48 sk. Som erstatning hadde han fått 15 rdl., i svenske penger; men herav tok svenskene igjen 6, da de ved retretten brandskattet bygden. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde skog til fornødenhet, seter 1 V-i mil borte, slett burnark, et lite kvernsted, sått i en skatt av 6 sk. årlig. Den betegnes som «tungvunden og maa delig til korn.» Utseden var 2% tdr. bygg og 10 tdr. havre, avlin gen 24 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Skylden blev fore slått forhøiet 4 mkl. Helge skjøte av 23., tgl. 24. oktober 1724, kjøpte kaptein Tønder gården, som han visstnok også har bebodd og brukt seiv. Ole An derssen flyttet til Østre Berg, hvor han døde i 1731. Andreas Matias Tønder blev sekondløitnant i 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment (Stjordalens og Åsens kompani) i 1710, titulær premierløitnant 1715, virkelig premierløitnant 1716 i Strinda og Bynesets kompani, forsatt til Stadsbygd og Rissas kom pani 1717, kapteinløitnant og titulær kaptein 1719, frådømt sin stilling 20. mai 1726, atter ansatt som kaptein i 2. Vesterlenske na sjonale infanteriregiment, Ryfylke kompani 1737, død 1738. Ved skjøte av 15. juli, tgl. 24. oktober 1726, solgte Tønder går den til Jens Pedersen Øst gard; kjøpesummen er ikke nevnt. Jens innløste i 1729 de 8 mkl. bondeodel i gården. I 1741 byttet han bort Lunden til Erik Simonsen Hustad mot Auglen. Jens fikk 30 rdl. imellem, idet kjøpesummen for Lunden var 280 rdl., for Auglen 250 rdl. Skjøtene er av 4. mars, tgl. s. d. Erik Simonsen solgte Lunden igjen ved skjøte av 24. juni, tgl. 9. september 1743, til kaptein Lorents Didrlk Kliiver på Bjartnes
---- 497 Bind IV ---- for 286 rdl., og nu blev den atter for en kort tid bygselgård, idet Kliiver ved bygselbrev av 26. november 1743, tgl. 4. april 1744, bygslet den til Ole Anderssen Haugan. Allerede i 1746 solgte imidlertid Kluver gården til dragon Halvor Anderssen Borgen. Skjotet er av 1., tgl. 3. september, og kjøpesummen var 350 rdl. For å skaffe penger, pantsatte han den for 200 rdl. til madame Jelstrup. Halvor innloste også det 1 øre i gården, som tilhørte Kronen, idet han kjøpte det på en kongehg auksjon i 1754 for 21 rdl. (Skjote 31. desember 1754, tgl. 6. september 1755). Ved skifte efter Halvor i 1765, verdsattes gården til 600 rdl. Den registrerte besetning var 3 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 18 geiter, 10 sauer og 3 svin. Halvor var en meget velholden mann; der fantes sølv i boet til en verdi av 5 rdl., og begravelsesomkost ningene, 16 rdl., er adskillig over det vanlige på denne tid. Sild garn viser, at han også har drevet sjoen. Boets aktiva var 888 rdl. 3 ort 20 sk., og gjeld fantes praktisk talt ikke, så beholdningen blev 833 rdl. 1 ort 20 sk. Enken, Ingeborg Amundsdatter Gudding, blev året efter gift med Ole Ellingsen Berg av den velstående Næs-familie. Han eiet 1 sp. i Berg, som han hadde kjøpt i 1759 av sin stedfar, og denne eiendom, Lille Berg, blev nu en lang rekke år drevet som under bruk under Lunden. Ole Ellingsen døde allerede samme år, og i 1768 giftet sa Ingeborg sig for tredje gang, nu med Johan Olsen Breding. Vel standen på gården øket i hans tid, så at ved Ingeborgs død i 1803 var boets aktiva 2928 rdl. 7 sk. og beholdningen 2199 rdl. 2; ort 8 sk. Den registrerte besetning var 3 hester, 12 kyr, 7 ungnaut, 10 geiter, 13 sauer og 2 svin. Der var sølvtøi for 14 rdl. 2 ort og et par bøker foruten bibel og huspostil. Johan hadde samme år solgt sin part i Berg til svigersønnen, Ole Olsen Lunden, som var gift med hans og Ingeborgs eneste barn, Gunhild. Kjøpesummen var 450 rdl. Vester Sundby eller Lunden, som ved de mange skifteforretninger var utlagt til arvin gene, hadde Johan nu på det nærmeste innløst. Hele gården blev taksert for 2000 rdl. Ingeborg hadde i sitt første ekteskap med Halvor Anderssen 3 døtre, hvorav den eldste, Marit, blev gift til Næs. Dennes eldste sønn, korporal (senere vaktmester) Ole Olsen Vestre Næs, gjorde på skiftet efter Ingeborg krav på å innløse gården for takstsummen, men gikk dog omsider med de øvrige arvinger inn på å la enke mannen beholde den inntil videre. Solid velstand var der fremdeles, som det vil fremgå av foran nevnte skifte. Begravelsesomkostningene var efter regning 142 rdl.,
---- 498 Bind IV ---- hvorav dog kun 80 blev godtgjort i boet. Innbo, besetning og losore blev taksert for 544 rdl. 8 sk., men utbragtes ved auksjon til 693 rdl. 2 ort, og der var utestående fordringer til et beløp av 506 rdl. Johan utloste nu efterhvert de ovrige arvinger, så han i 1805 var eier av hele gården. Han må ha vært en bra og godgjørende mann: I 1812 har han latt tinglyse, at ungt mannskap Sivert Si vertsen, født under gården, hadde vært hos ham til opfostring, fra han var 6 år og derfor antatt til fostersønn. Ved skjote av 2. januar 1820 overdrog han for 1000 spdl. gården til sin dattersonn, Ole Olsen Lunden den yngre. Han for beholdt sig dog forkjøpsrett til den og rett til i tilfelle av Oles død a innløse den for samme sum. Som kår forbeholdt han sig bruken av jordstykket Pladsen og Hammelen, og når han opgav bruken av dette, 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 2 kyr og 8 småfe samt 2 mål åkerland til poteter. Om Johan fraflyttet eller døde, skulde kåret gå cver til svigersønnen, Ole Olsen Lunden den eldre, og mistru Gunhild for deres levetid. Dette kår verdsattes til 50 spdl. årlig. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden x k td. rug, 2 tdr. bygg, 11 tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 30 sauer, 7 geiter og 2 svin og en utsed av V% td. hvete, % td 'rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Ys td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: I—2: Brandåsen, 3: Sandbakken. På den første av disse var ovennevnte Sivert Sivertsen husmann. Husmannsplassene hadde en besetning på tilsamrnen 1 ku, 21 sauer, 4 geiter og 1 svin og en samlet utsed av % td. bygg, vi td. havre og 8 tdr. poteter. Efter Ole overtok den eldste sønn, Johannes Olsen, gården. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 1 ungnaut, 25 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 13 tdr. poteter og 6 ruter til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser var kreatur holdet 4 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer og 7 geiter og utseden 13 / 2 o tdr. bygg, 1% tdr. havre, Vs td. erter, 6 tdr. poteter og 8 ruter til andre rotfrukter. Ved skjote av 12., tgl. 16. november 1892, solgte Johannes og broren Ole gården til Johannes Toresen for 3000 kr. og kår til selgerne. Efter utraset i 1893 kjøpte Jon Anderssen Sundby gården for 3600 kr., hvorved restene av den gikk inn i Sundby vestre. Den bestod da av 15 mål dyrket jord og ca. 150 mål, overslam met av leir, samt endel skog.
---- 499 Bind IV ---- SUNDBY Gårdsnr. 125, 126, 127. Navnet: Swndby 1519, 1520. Sundby 1530. Sundbye 1559, 1590, 1610, 1626, 1664, 1773. Navnet betyr: «Sørgarden». Dette navn sammen med Østgård og Melby viser, at disse gårder er opstått ved deling av en eldre Sundbygårdene, Østgård og Melby, sett fra Lysthaugen 1920. Fot. E. Musum. gard, hvis navn da, som så ofte ved sådanne leiligheter, er for svunnet. Denne gard er sannsynligvis den hos Aslak Bolt nevnte Re. Delingen må være foregått i den senere del av det 15de år hundre. (Ryghs antagelse er neppe holdbar — bevisene for den er svake. Hos Aslak Bolt heter det: «af re xj aura b. 01l eign b. f. ore» d. v. s. av Re 11 oresbol, hele eiendommen, bygslet for 1 ore. At Re, som altså oprinnelig i sin helhet (01l eign) var 11 oresbol eller 3 sp. 2 ore, på Aslak Bolts tid kunde være bygslet for 1 ore, kan vel forklares som en folge av svartedauen og elvebrudd; men at denne ved 1430 altså ganske übetydelige eiendom på ialt 1 øre til 1490 skulde ha forbedret sig så betydelig, at alene Kronens eien dom i den da var 1 ore, og at der i 1520 var 6 skattebonder, hvorav et par betalte betydelige beløp for jordegods, er neppe mu lig. At eiendommen hos Aslak Bolt er opfort mellem Indalen og Levring, bestyrker heller ikke Ryghs antagelse. Snarere skulde det tyde på, at Re er en helt tilintetgjort gard, som muligens har ligget ved Inna, omtrent der, hvor Tronesvolden nu er. Det er
---- 500 Bind IV ---- tydelig å se, at elven der har hatt andre løp enn nu, og de nu syn lige grenser for dens tidligere løp er så vidt fjernet fra hverandre, at de godt kan ha innesluttet en ganske betydelig eiendom). SUNDBYHAUGEN Gårdsnr. 125 og gårdsnr. 126, bruksnr. 2. Navnet: Høyen 1635. Hoienn 1640. Høiemb 1655. Høyem 1660. Høyen 1669. Hojem 1723. (Gården er en av Sundby i begynnelsen av 1600-årene utskilt part). Skylden: Eiendommen finnes ikke i matrikulen for 1650; men i 1655 har vi Hoiemb 12 mkl. Fra 1836 var skylden 1 dal. 4 ort 7 sk., i 1844 avfelt til 1 dal. 3 ort 15 sk. Eiere: Gården synes i 1630 —40-årene å ha vært bondegods, eiet av opsitteren; i 1660 var den krongods og gikk i løpet av 1660- årene over til presten, Peder Eriksen Juel og efter ham til Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke. Omkring 1700 er den kommet i presten Tomas Svendsen Scheens eie. Fra denne gikk den som pant over til rektor mag. Nils Kr og, og ved auksjon i 1744 i dennes dodsbo blev hans gods solgt til justisråd Åge Ras mussen Hagen, som i 1746 solgte Sundbyhaugen til opsitteren, Malena Halvorsdatter. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Det er mulig, at denne eiendom er med blandt de mange Sundby-gårder, som opregnes i 1520. Herom vet vi imid lertid intet sikkert, og det er vel neppe rimelig, at den var utskilt som selvstendig eiendom så tidlig. Det første nogenlunde sikre om gården er fra 1624. Den Arnne Sundbye, som da skattet for V 2 øvt odelsgods, må ha vært på Sundbyhaugen. I 1635 nevnes Olluf Høyen; men i 1640 har vi atter en Arne Høienn, i 1655 Arendt Høiemb og i 1660 Arnt Høyem. At dette gjelder Sundbyhaugen, kan sluttes av, at eien dommen er anført ved de andre Sundby-gårder. Arendt Høiem holdt i 1657 en besetning på 3 naut og 5 sauer. I 1665 var der en ny opsitter, Anders Persen. Han var den gang 30 år. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 skjeppe bygg og 1 V-i skjepper havre, ledingen til 8 sk. og småtienden til 6 sk. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Anders opføres som bruker ennu i 1686; men i 1699 er opsitteren Peder, muligens foregåendes sønn. Han var der ennu i 1718.
---- 501 Bind IV ---- Skaden, forvoldt dette år ved svenskene, opgis således: Tilsammen 17 rdl. 72 sk. Både Peder og hans hustru døde ved disse tider, og som ny opsitter kom Jens Mikkelsen. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde en liten fjellslette, ansatt til 6 sk. Den betegnes som «tungvunden og kornvis». Utseden var 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, avlin gen 4 sommerlass høi og besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer Jens Mikkelsen døde i 1738. Boet var insolvent, idet aktiva var 20 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva 21 rdl. 7 sk. Den registrerte besetning var 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer, 2 geiter og 1 svin. Efter Jens kom Peder Eriksen, som fikk bygselseddel på Sundby haugen, 12 mkl, av assessor Peter Frost 20. februar 1739, tgl. 8. septbr samme år. Han var der bare et års tid. Så fikk Otte Eriksen Skei bygselseddel av fru Anna Dortea sal. Bredals og Peter Frost 12. oktober 1741, tgl. 5. mars 1742. Imidlertid var Åge Hagen blitt eier av gården, og av ham kjøpte nu Otte den, men døde før skjote blev utferdiget, hvorfor dette blev utstedt til enken, Malena Halvorsdatter Bjartnes, 15. oktober 1746, tgl. 6. mars 1747. Kjøpesummen var 50 rdl. På skiftet efter Otte i 1747 registrertes en besetning på 1 ku, 2 sauer og 1 lam. Aktiva og passiva ballanserte med 57 rdl. 1 ort 10 sk., heri medregnet gårdens verdi, 50 rdl. Malena overdrog ved skjøte av 2. mars 1747, tgl. 4. mars 1748, gården til Lars Pedersen tiesgreien for 50 rdl., og Lars solgte den for samme sum ved skjøte av 7., tgl. 9. septbr. 1748, til Rasmus Jonsen, som var gift med Eli Ottesdatter Sundbyhaugen, og altså svoger av Lars, som var gift med Gisken Ottesdatter. Rasmus solgte den ved skjøte av 14. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753, til Bård Sevaldsen for 90 rdl. Ved skifte i 1782 efter Bårds hustru, Maren Jonsdatter, var aktiva 170 rdl. 2 ort 22 sk. og be holdningen 150 rdl. 2 ort 6 sk. Besetningen var 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 2 sauer. Gården var taksert for 150 rdl. Efter denne takst overdrog nu Bård gården til sin svigersønn, Tomas Olsen Græset, ifl. skjøte av 2. januar, tgl. 15. august 1782. Bård døde samme år. Tomas Olsen skjøtet den allerede 2. januar, tgl. 21. februar 1784, til Markus Olsen Sundby ostre for 250 rdl. Efter dennes 32
---- 502 Bind IV ---- død i 1828 har enken Ber et brukt den, formodentlig til 1839, idet sonnen, Ole Markussen, i 1837 forpaktet en av Ravlo-gårdene, som han drev et par år. Men derefter har han overtatt Sundby haugen. I 1844 fikk han den avfelt. Ved en besiktigelse den 22. oktober d. å. oplystes, at gården i de siste 25 år hadde minket ca. 5 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 1 dal. 3 ort 15 sk. Gårdens besetning var i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden Vi> td. bygg, 2M> tdr. havre og 1H tdr. poteter. I 1865 var besetningen 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og 1 svin og utseden i: 2 td. bygg, 2Y2 td. havre og 5 tdr. poteter. Ved fledforingskontrakt, dat. og tgl. 18. august 1869, overdrog Ole Markussen gården til Lorents Jakobsen Sundby vestre mot livsvarig kår og 100 spdl. Lorents Jakobsen fraskilte 2 parter, Barlien og Sundbyaunet ostre. Disse er det, som nu i matrikulen kalles Sundbyhaugen, gårdsnr. 125. Resten gikk inn i Sundby vestre og har nu gårdsnr. 126, bruksnr. 2. Ved skjote av 7. mars, tgl. 16. mars 1889, solgte Lorents Ja kobsen denne eiendom for 800 kr. til Olaus Johannessen Næsmoen. Fraskilte parter: Barlien, gårdsnr. 125, bruksnr. 1, blev skilt fra Sundbyhaugen og skyldsatt den 23. juli, tgl. 15. august 1888, for 1 ort 2 sk. (ny skyld mk. 0,29). Ifl. skjote av 4., tgl. 16. juli 1891, fra skifte forvalteren i Lorents Jakobsen Sundbys bo blev den solgt for 300 kr. til Sefanias Johannessen Sundbyvald. Sundbyaunet østre, gårdsnr. 125, bruksnr. 2, er fraskilt sam tidig med foregående, skyldsatt for 2 ort 4 sk. (ny skyld mk. 0,56) og av Lorents Jakobsen Sundby solgt for 400 kr. til Haldo Maldosen ved skjote av 14. januar, tgl. 9. april 1890. SUNDBY VESTRE Gårdsnr. 126. Skylden: Den var i 1650 2 sp. 2 ore, ved avfelling, approbert 25. juni 1703, nedsatt til halvparten, 1 sp. 1 ore. Ved skyldsetningsforretning av 26. oktober 1779 blev fraskilt et stykke på 6 mkl., hvorefter gårdens skyld blev 1 sp. 18 mkl., fra 1836 7 dal. 4 ort 1 sk. og i 1844 avfelt til 7 dal. 1 sk. I 1907 var skylden mk. 7,54, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sundby vestre, mk. 5,61. Eiere: Gården må i den katolske tid ha tilhørt Elgesæter kloster, hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, og det er
---- 503 Bind IV ---- utvilsomt denne gard, som i Steinviksholms lensregnskap for 1549 opføres med 2Vi spand skyld til «Helligseter» gods, der fremdeles førtes som en særskilt del av krongodset. En mindre landskylds part var beneficeret Verdalens prestebord. Således var eiendomsfordelingen: I 1650: Efter avfellingen 1703: Krongods 2 sp. 1 øre 12 mkl. 1 sp. - øre 18 mkl. Verdalens prestebord 12 » 6 » Tilsammen 2sp. 2 øre 1 sp. 1 øre Ved auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt for 290 rdl. courant til major (senere oberstløitnant) Lorents Didrik Klu ver på Bjartnes, som fikk skjote 21. desember 1754. Efter flere overdragelser, som blir nærmere omtalt under bru kere, kom den til sønnen, den senere major Lorents Didrik Kliiver, som i 1783 skjøtet den til Lars Barosen Skrove. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Sundby-gårdene har meget tidlig vært sterkt opstyk ket. Allerede i 1520 nevnes ikke mindre enn 6 skattebønder i mann tallet over tiendepenningskatten: det var følgende: Arne j Swndby betalte % lodd sølv. Andor ibidem, IY2 kvintin sølv og 10 skilling. Lauriss jbidem, 1 lodd sølv. Endrit jbidem, 1 lodd sølv og 2 lodd sølv for jordegods. Østhen ibidem, 2 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. Karine ibidem, V 2 lodd sølv. Østhen har utvilsomt vært på Lunden, som i eldre tid het Vester Sundby, og i ovenstående fortegnelse er sikkert Østgård («Øfverste garden Sunby») medtatt, rimeligvis også Melby, som egentlig betyr Mellemgården, altså den midterste av Sundby-gårdene. I 1549 har Ånundtt betalt W 2 vet mel og 1 vet malt i landskyld for 2Y2 spand i Sundbynn under «Helliigßetterns» gods, og samme år står Amundt paa Sundby for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Også i skibskattmanntallet av 1559 finner vi Amund paa Sundby. Opsitteren i 1590 og i begynnelsen av 1600-årene het også Amund og var formodentlig en sønnesønn av den forrige. Men han har neppe brukt hele gården: En Oluf Sundby, som i 1611 opføres som ødegårdsmann, har visstnok brukt en part av denne gard. Og hr. Lars, som var bygdens kapellan og leilending på Sundby i 1620, har visstnok brukt den samme part efter Oluf. (Se: Geistlighet)
---- 504 Bind IV ---- I 1626 bygslet kapellanen, hr. Mats Jenssen Riiber, 1 spand i Sundby og betalte 12 rdl. for det. Det er sannsynlig, at han har bygslet det samme, som hr. Lars hadde brukt. Lars må være død og hr. Mats ha tiltrådt embedet ved denne tid. Han blev imidlertid ikke lenge på Sundby, idet han i 1628 byttet med Torkild Ekloen. Amund må være dod i begynnelsen av 1630-årene; ti i 1634 har Lars Jonsen «fest IV2 sp. 8 mkl. i Sundby, som Amund fra dode, hvis hustru han vil egte». Eiendommen betegnes som «en ringe gaard», og bygselsummen var 23 daler. Lars Jonsen synes å være dod ikke lenge efter, eller også er det ikke blitt noget av "ekteskapet. Ti 1 1639 har Olaf Amundsen bygslet IY2 spand i Sundby, «hans moder for fattigdom oplod», og betalte for dette 20 rdl. Omtrent samtidig dode Torkild, som brukte den annen gårdpart, og 1 1640 har så Oluf Amundsen også bygslet denne part «3V2 øre i Sundby, som Torkel fradode — egtet enken». I bygsel betalte han 16 rdl. Hermed var altså hele Sundby vestre samlet. Ole Amundsen var i 1665 50 år gammel og var visstnok sonn av den Amund, som hadde gården i begynnelsen av århundredet. Han har nok ikke vært av den fredeligste natur: Av sigt og sage fallslisten for 1649 sees han å ha betalt 5Va daler i bot, fordi han «slog hans grande, Baard Sundby, noget tør hug med en stoffuer og støtte hannem overende». Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 13 naut, 2 geiter 8 sauer og 1 svin. Sundby vestre må ved denne tid ha vært ansett for en forholdsvis dårlig gard, ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatUil 1 sp. 1 øre 12 mkl., altså næsten til det halve. Tienden blev samtidig sått til I V2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. Der var humlehave. Ole Amundsen opfores som bruker ennu i 1680-årene; kanskje har han vært her helt til i 1694; ti 7. desember dette år fikk Bård Olsen, muligens sonnen, bygselseddel av interimsfogd Peder Povelsen; den er tgl. 31. mai 1702. I 1702 sokte Bård om avfelling i skylden. Gården hadde vært gammelt dragonkvarter, «men paa grund af stort elvebrud som og ringhed i andre maader» var den blitt slettet av krigsjordeboken, og elven brot fremdeles ut hvert år. Bård oplyser i sin ansokning, at gården skal være avfelt til 1 sp. 1 øre, men at denne avfelling «for min enfoldighed og forsommelses skyld» ikke er påtegnet til approbasjon av Kammerkollegiet, og nu hadde fogden skattlagt ham efter den gamle skyld. Fogden er blitt fornærmet over denne skrivelse. I sin erklæring uttaler han: «Sundby ved jeg at være affældt; men vel har jeg
---- 505 Bind IV ---- fornummet, at fogden Koch og sorenskriveren anno 93 har overseet og taxeret alle Kongens gaarde, hvilket ei af hoi ovrighed er bleven approberet. De svage aaringer 95, 06 og 97 forvoldte, at kongens gaarde nod saa stor forskaanelse, og denne mand kun betalte 10 rdl. 12 sk., som ei er den halve rettighed af gaarden; mens som Gud har velsignet de efterfolgende aaringer, kunde jeg ikke forsvare Sundby vestre, sett fra nordvest 1927 Fot. O. Snekkermo. den store afgang i Hans Kongelige Majestæts intrader, hvorfor næsten alle Kongens gaarde, ogsaa Sundby, har nydt frihed for landskyld og betalt fulde skatter, som er af denne gard 16 rdl. 3 ort. At han for 1701 er ilignet 23 rdl. 2 sk., forholder sig saa: Hans gaards hele afgift, som efter skattebrevet og jordebogen burde svares, er 23 rdl. 2 sk., som i skattebogen maa beregnes, hvorimod bliver afskreven, hvis (hvad) han betaler siden den forskaanelse, han efter tingsvidnet nyder, hvorved begge sider i skattebogen bal lanceres, hvoraf fornemmes den ringe foie, bonden som så stor frihed har nydt, har sig at besværge, og hvor snart baade han og andre til at klage uden al billighed kan blive overtalt, hvorfor jeg ydmygst vil formode, han derfor maa blive anseet til nogen straf, andre ligesindede til advarsel.» Og stiftamtmannen erklærer, at «naar saaledes afskreven udi remonstrantens bog, som fogden anfører, har han ei noget at klage». Imidlertid fikk sorenskriver Wind 7. august 1702 ordre til å av holde besiktigelse, hvilket resulterte i, at skylden blev nedsatt til det halve.
---- 506 Bind IV ---- Hvor det så blev av Bård, er übekjent; men Markus Rasmussen, sønn av Rasmus Sundby østre, fikk bygselbrev på den Sundby gård, som Bård Olsen bebodde, 25., tgl. 28. januar 1709. Denne Markus har også sått sig et minne i tingprotokollene, idet han på sommertinget i 1707 har vært stevnet av Ole Melby for slagsmål på veien fra tingstedet i mai samme år. Markus blev idømt 9 rdl. bot til Kongen og 2 rdl. i omkostninger til Ole. Sundby lå altfor meget i trafikken til å kunne slippe lett fra det under svenskenes innfall i 1718. Tapet opgis som følger: Skade på skigarden og korn Tilsammen 102 rdl Der opgis ved matrikuleringen i 1723 å være skog til gårdens fornødenhet, seter W-i mil borte, slett bumark og et kvernsted, sått til 6 sk. årlig. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Ut seden var V 2 pd. rug, 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 20 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forhøielse av skylden, «saasom hand aarlig lider noget elfve brudt». Den 2. september 1738 holdtes på gården, som ved denne lei lighet kalles Med-Sundby, skifte efter Markus Rasmussens annen hustru, Ingeborg Haldosdatter. Det var ikke rart bo: aktiva 59 rdl. 21 sk. og beholdningen 32 rdl. 5 sk. Den registrerte beset ning var IY2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer, 9 geiter og 5 svin. Tiendeangivelsen var 1 td. bygg og 3 tdr. havre, hvorefter avlingen beregnedes til 9 tdr. bygg og 27 tdr. havre omframt tienden. Markus giftet sig i 1739 for tredje gang, nu med Guru Ols datter Rosvold. Så gammel som han nu var, har han neppe kunnet klare uårene 1740—42 og har vel opgitt gården, som blev bygslet til Ole Olsen Østvold, en bror av Markus Sundbys tredje hustru,
---- 507 Bind IV ---- Guru. Han fikk bygselbrev 26. september 1743, tgl. 4. mars 1744, og betalte i førstebygsel 13 rdl. 32 sk. Ole blev på Sundby til sin død i 1762. Han var gift med Maren Pedersdatter Hesgreien. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1 hest og 1 foll, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer, 10 geiter og 2 svin. Av andre ting kan nevnes 6 sildgarn. Aktiva var 82 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 74 rdl. 3 ort 12 sk. Imidlertid var Kliiver i 1754 blitt eier av gården, og da nu Ole var død, blev det en lang feide mellem ham og Maren Sundby, som øiensynlig har vært en kone, der visste, hvad hun vilde. Det be gynte med, at hun i 1762 stevnet Kliiver, som hadde disponert over en husmannsplass med nogen hus, som Ole Olsen hadde bygget som tilholdssted for den forrige opsitter, der hadde opgitt gården for ham. Kliiver hadde overlatt denne til husmannen Peder Olsen. De blev enige om, at Peder skulde gi 5 rdl. for husene og beholde plassen Kvislemælen mot 2 rdl. årlig avgift til Maren og arbeide, når han ikke var beskjeftiget ved Kliivers sag. Engstykket Ham melen skulde han «ikke befatte sig med». Kliiver vilde imidlertid ha dette engstykke, hvorfor han ved vid ner lot Maren vite, at hvis hun vilde avstå dette til Peder Olsen, skulde ikke gården bli solgt. I motsatt fall satte han den til auksjon. Hun nektet, og straks efter blev den solgt ved auksjon til lensmann Post som høistbydende, visstnok for løitnant Mejer, som fikk skjote 1. mars, tgl. 15. august 1764, for en kjøpesum av 700 rdl. Da Maren nektet å fraflytte, kom det i 1763 til prosess, hvorved Maren fikk fri sakførsel. Kliiver lot i februar 1764 tilby henne gården for 700 rdl., mot at hun avstod husmannsplassen, stykket Hammelen og skogen. Dette vilde ikke Maren gå inn på. Ved en takst, hun fikk avholdt i 1764, blev ikke gården verdsatt til mere enn 350 rdl., da den årlig led skade ved elvebrudd. Dommen gikk Maren imot. Hun appellerte til Overhofretten, som avsa dom 25. februar 1766. Denne gikk henne også imot, hvorefter Mejer 21. mars samme år lot henne utsi, idet han dog lovet å «bevise hende al mulig eftergivelse» for å undgå prosess. Men Maren appellerte til Høiesterett. Mejer gjorde påstand på erstatning for forvoldte utgifter, ialt 214 rdl. 1 ort, og dessuten, at Maren «som et trættekjært menneske og derhos saa fattig, at ikke noget synderlig i tiden kan ventes til repressalier», skulde stille kausjon. Men for Hoiesterett trakk saken ut. Mejer tilbod da Maren gården fer 650 rdl. i desember 1769 mot, at Hammelen og hus mannsplassen skulde være undtatt fra salget, ellers solgte han gården, hvortil Maren svarte, at det var Mejer vel bekjent, at hun
---- 508 Bind IV ---- ikke kjopte, når disse var undtatt. Forovrig sått hun på mannens bygsel, sålenge hun var enke. Mejer solgte da ved skjote av 20., tgl. 22. februar 1770, gården til Johan Svendsen Leirhaugen. Ved skjøtets tinglesning fant fog den anledning til å bemerke, at det ifølge Kammerkollegiets skri velse av 20. januar 1752 var pålagt ham å passe på, at ingen gard ved salg skiltes ved noget av sin grunn eller herlighet. Johan provet nu å få henne vekk; men Maren erklærte, at hun ikke flyttet uten efter utkastelsesdom. Han tilbod henne efter loven bygselsummen tilbake, hvortil hun svarte, at vel var hun trengt for penger, men fravike gården for Johan Leirhaugen, det gjorde hun ikke. «Gaarden faar du ikke, for jeg ser dom; men plads un der gaarden som en anden arbeidsmand skal du faa.» Det blev prosess påny, og Jon avla på tinget i februar 1771 ed på, at han var «boslids mand». Men uheldigvis hadde han stevnet Maren, for han hadde fått skjote, så han ikke var rette eier, da han stevnet, og på dette blev Maren frikjent. Nu var også Johan blitt lei av dette, bygslet Kolstad og skjotet under 15. august 1771, tgl. s. d., Sundby for 700 rdl. til oberstløit nant Kliivers sonn, den senere major Lorents Didrik Kliiver. Oberstloitnanten var dod i mars samme år. Ved skjote av 28. mars, tgl. 15. august 1772, solgte nu Kliiver gården til Ole Iversen Hallem (sonn på Østgård) for 650 rdl., og nu fortsatte historien med stevning og edsavleggelse på å være «bcslids mand». Således holdtes saken gående til i 1774, da mot partens sakforer erklærte, at det innlegg, Maren hadde levert, «var saa vankundigt skrevet, at det ikke behovede ringeste besvarelse», hvorefter dom fait 6. april 1774. Ved denne blev Maren tilpliktet å fravike gården mot å få bygselsummen tilbake. Nu kjopte endelig Maren gården ifl. skjote utstedt av Ole Iver sen 23. april 1776. Kjopesummen var 720 rdl. Gårdens sagtøm mer skulde leveres til Bjørken sag, og husmannsplassen med 4 mål av Hammelen skulde være til bruk for sagmesteren mot 4 rdl. årlig avgift, i det vesentlige de samme betingelser som ved alle de fore gående salg. (Se Leinsætten). Maren hadde imidlertid ved de langvarige prosesser utarmet sig. Ved skiftet efter henne i 1778 registrertes av besetning bare 2 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 3 svin. Sundby blev taksert for 750 rdl. og solgtes ved auksjon den 23. februar 1778 for 899 rdl.; men der var 700 rdl. pantegjeld på den. Boets passiva var 1f 28 rdl. 1 ort 15 sk., hvilket oversteg aktiva med 127 rdl. 1 ort 10 sk. Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til oberstløitnant Kliivers enke, Selle Marie, som fikk skjote 14. mai samme år. Ved hennes dod i 1782 gikk den i arv til sonnen Lorents Didrik Kliiver,
---- 509 Bind IV ---- som ved skjote av 12. oktober 1783, tgl. 21. februar 1784, solgte den for 700 rdl. til Lars Barosen Skrove, som var gift med Sara, datter av Sivert Ellingsen Skrove og altså datterdatter av Ole Bårdsen Sundbv ostre. , Ved salget til Lars Barosen var undtatt en ved forretning av 26. oktober 1779 for 6 mkl. skyldsatt sagplass tillikemed engstykket Hammelen. I Lars Barosens tid blev der velstand på gården. Ved sam frendeskifte i 1806 efter hustruen Sara, efter hvem han hadde sittet 1 uskiftet bo, registrertes solvtoi for 3 rdl. og en besetning på 3 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 34 småfe og 4 svin. Avlingen var 16 tdr. bygg og 60 tdr. havre. Der var innbo, besetning og losore for 540 rdl. 12 sk., og gården blev verdsatt til 1100 rdl., hvortil kom av dodes arvepart i Vestre Skrove efter faren. På Sundby var der pantegjeld til et belop av 658 rdl. 3 ort. Boets aktiva var 1678 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 905 rdl. 2 ort 8 sk. Lars giftet sig senere med Marta Sivertsdatter, en soster av hans første hustru. Velstanden på gården oket fremdeles, så at der ved skiftet efter Lars i 1830 notertes aktiva for 1653 spdl. 118 sk., hvoriblandt også utestående fordringer ifolge obligasjon. Behold ningen var 1163 spdl. 106 sk. Der registrertes en besetning på 3 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 14 geiter og 14 sauer. Blandt innboet noteres foruten solvtoi til 4 spdl. 2 ort 12 sk. også jernovn og gar diner. Gården blev på dette skifte verdsatt til 1100 spdl. Enken forlangte å få overta losøret efter taksten; men arvingene protesterte, da de fant taksten for lav. De blev dog tilsist enige om, at hun skulde lose endel av innboet efter takst, da hun for beholdt sig å innlose gården. I 1831 blev hun gift med Ole Olsen Næs (sønn av vaktmester Ole Olsen Næs vestre), som derved kom i besiddelse av Sundby. I hans tid blev den avfelt: Ved en besiktigelse, avholdt den 22. oktober 1844 oplystes, at elven i de siste 26 år hadde tatt ut ca. 30 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 7 dal. 1 sk. 1 1835 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden V\ td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Ole Olsen døde i 1849, og nu overtok Lars Larssen, eneste sønn av Marta Sivertsdatter og Lars Barosen, gården ifl. skjote av 10., tgl. 12. oktober 1849. Marta fikk kår og døde som kårkone på Sundby i 1852. Lars Larssen døde i 1863, og enken, Sirianna Ottesdatter, blev nu sittende med gården i uskiftet bo. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 7 kyr, 20 sauer, 2 geiter og 4 svin, og utseden var X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr.
---- 510 Bind IV ---- havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Sundbymoen, hvorav kun den ene opføres med besetning og utsed. Besetningen var 1 ku og 4 sauer og utseden hi td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter. Sirianna Ottesdatter blev i 1866 gift med Lorents Jakobsen Berg, som derved kom i besiddelse av gården. Dens besetning var i 1875 2 hester over 3 år, 1 okse, 6 kyr, 5 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og utseden V± td. rug, 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 12 tdr. poteter. På 3 husmanns plasser, Gamlepladsen, Nylægget og Sundbymoen, føddes der 2 kyr, 15 sauer og 7 geiter og såddes % td. bygg, 11/*I 1 /* tdr. havre og 4 x /4 tdr. poteter samt anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter. Ved skifte i 1888 efter Sirianna Ottersdatter blev gården efter en takst av 12 000 kr. utlagt til Johan Petersen Steine, som var gift med hennes eldste datter, Marie Lovise Larsdatter. Johan fikk hjemmelsbrev på den 10., tgl. 16. november 1888. Johan Steine solgte i 1892 gården til Jon Anderssen ti egle fra Frol, som var gift med Laura Sofie, datter av Lars Larssen og Siri anna Ottesdatter Sundby. Jon dode i 1920 og enken Laura har nu gården. Denne gard blev også sterkt redusert ved skredet. Den er nu på 215 mål, hvorav 115 er dyrket av siste eier. Besetningen er 3 hester og 18 storfe. Under Lunden er omtalt, at Jon Anderssen kjopte restene av denne gard, som således er gått inn i Sundby vestre. Og i 1909 kjopte han Sundbyhaugen av Mette Breding. Fr as kilte par ter: Åsheim, 14 mål, blev i 1900 solgt til Ole Annæussen for 1000 kr. Olasveet, 12 mål, blev solgt i 1897 til Henrik Holman for 850 kr. Det er senere innkjøpt til Næs skole. SUNDBY ØSTRE Gårdsnr. 127. Skyl den: Skylden var i 1650 1 sp. 1 ore 6 mkl., i 1670 1 sp. 1 ore. Den var da delt i 2 parter, en på 2 ore 18 mki., en på 1 ore 6 mkl. Fra 1836 var skylden 6 dal. 15 sk., i 1844 avfelt til 5 dal. 3 ort 15 sk., i 1907 mk. 6,17 fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sundby ostre, mk. 5,48. Eiere: Gården var — visstnok fra meget gammel tid — bonde gods. Den storste part, Haldors, på 2 ore 18 mkl. eiedes i 1624
---- 511 Bind IV ---- av Peder Ulves stedbarn i Skogn, den minste på 1 ore 6 mkl. av opsitteren Besse. Omkring 1650 er begge parter kommet i presten, Peder Eriksen Juels, besiddelse, Denne synes imidlertid å ha over dratt den minste av dem til kapellanen, Erik Olsen Schancke, idet 1 øre 6 mkl. i 1670 betegnes som «hr. Eriks Odel». Efter Peder Juels død er hans part gått over til kaptein Tomas juel, som var eier i 1686. Men senere har Erik Schanckes arvinger erhvervet også denne part, så de opføres i 1699 som eiere av hele gården. I 1720 solgte Erik Eriksen Schancke Sundby tillikemed de fleste av de øvrige gårder, som tidligere hadde tilhørt Erik Olsen Schan ckes gods, til berghauptmann og justisråd Abraham Drejer. Ved auksjon i 1736 i dodsboet efter Drejers hustru blev Sundby østre sammen med Drejers øvrige gods i Verdalen solgt til kapteinloit nant Peter Rafael Lund for tilsammen 750 rdl. Lund solgte samme år Sundby til Ole Bårdsen, og siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Hvem av de 6 skattebønder på Sundby i 1520 det er, som har brukt denne gard, er det ikke mulig å ha nogen mening om. Man kunde gjette på Endrit, som har betalt endel skatt for jordegods. Bordtt paa Sundbyn har i 1549 betalt 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Dette er samme leding som for den annen Sundby gård, så de har vel oprinnelig vært like store. I skibskattmanntallet av 1559 nevnes også Baard paa Sundby. Gjennem det meste av 1600-årene har gården vært delt i to:
---- 512 Bind IV ---- Besetningen var i 1657 1 hest, 10 naut, 4 geiter og 4 sauer. I slutten av 1660-årene bruk te enken Ingeborg gården. Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for andring i skylden. Tienden blev sått til V-i td. bygg og \ x k tdr. havre, ledingen til W-z ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Besetningen på denne part var i 1657 1 hest, 5 naut, 1 geit, 2 sauer og 1 svin. Heller ikke på denne part blev der i 1669 foreslått nogen forandring i skylden. Tienden sattes til Vz td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 20 sk. og småtienden til 16 sk. Der var humlehave og brennfang. I lopet av 1670-årene synes de to parter å være blitt samlet under én bruker. I 1686 opfores leilending kun på den storste part. Han het Lars, og det er vel rimelig, at han har brukt den annen part for avgift. Efter ham kom Rasmus Markussen, efter navnet å domme en innflytter. Han brukte begge parter, og siden har de alltid tilsam men utgjort én gard. Rasmus dode i 1707. Bård Jonsen fikk nu bygselsedler på gården av David Tomassen og Kristen Svaboe, tgl. 8. juli og 21. oktober 1709. Bård var visstnok sonn av Jon Olsen Lillelongdal. Den skade, han led under svenskenes innfall i 1718 opgis således: Skade på husene og skigard Tilsammen 91 rdl. 24 sk. Svenskene hadde i erstatning betalt 9 karoliner. Bård var dod i november 1718, 59 år gammel. Enken Johanna har nu fortsatt å bruke gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at den hadde 1 husmann (på Sundbygjeilen), som sådde M> vog, skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 mil borte, ganske ringe bu mark, kvern til husfornodenhet, sått i 6 sk. skatt. Gården betegnes
---- 513 Bind IV ---- som «letvunden og kornvis». Utseden var x k bpd. rug, 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 26 sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjepper havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 6 mkl. «formedelst denne gaards wisse Korn aufling». Sundby, østre, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson. Peter Rafael Lund solgte ved skjøte av 25. august, tgl. 8. sep tember 1735 gården til den forrige opsitters sønn, Ole Bårdsen Sundby, for 150 rdl. Han var gift med Sara Jonsdatter Volden, søster av Kristen Jonsen Volden. Ved tingsvidne, optatt i 1737, straks efter at Ole Bårdsen hadde overtatt gården, oplyses, at Sundby før som nu har vært én gard. At den kom under 2 numre skjedde engang, da faren overlot den halve del til sin sønn. Forøvrig uttales, at gården, som den er, er dyr og liten nok. Ole har øiensynlig forbedret den betydelig og har drevet det til å bli en velstående mann, skjønt gården brente for ham på hans gamle dager. 8 dager efter pinse 1763 opkom der ild i kjøk kenet, og de to nystuer brente ned, likeså en tredje stue; fjøs, stall og låve måtte nedrives. lalt blev 7 hus ødelagt. 3 Ved skifte efter Ole Bårdsen, som døde i 1767, blev gården verdsatt til 500 rdl. Boets samlede aktiva var 592 rdl. og behold ningen 555 rdl. 2 ort 9 sk. Der registrertes 2 hester og 1 foll, 6 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin.
---- 514 Bind IV ---- Enken Sara blev i 1768 gift med Bård Olsen Haga og flyttet dit, og hennes eldste sonn av første ekteskap, Bård Olsen, overtok Sundby lfolge kvitteringsskjote fra stedfaren, Bård Haga, av 15 tgl. 16. august 1768. Han hadde gården til sin dod i 1807. Enken,' Maria Bårdsdatter Haga (som var datter av Bård Olsen Haga og altså hans stedsøster) sått i uskiftet bo efter ham. Ved skjote av 26. mai, tgl. 2. juni 1809 overdrog hun gården til den eldste sonn, Ole Bårdsen, for 1400 rdl. og et kår på 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 2 tdr. poteter, Y 2 td. kålrabi og jord til 1 bpd. linfro samt for til 1 ku og 6 småfe. Ved en takst samme år blev gården verdsatt til 2200 rdl. Ole Bårdsen dode, visstnok ugift, allerede i 1814. På mindelig skifte efter ham overtok hans bror, Bård Bårdsen, gården, som han allerede ved skjote av 22. april 1815, tgl. 4. april 1816, solgte til Haldo Jonsen Berg for 11 666 rbdl. 64 sk. navneverdi. Bård kjøpte i 1817 Lerfaldsaunet. Haldo frasolgte i 1818 sammen med Johan Olsen Lunden eng sletten Sundbyenget, som lå tett ved Fossneset i Vuku, til Jon Larssen Fossneset. Det hadde hittil tilhørt Lunden og Sundby østre i fellesskap. Ved skjote av 14. april, tgl. 9. mai 1828, overdrog Haldo Sundby ostre til sønnen, Jon Haldosen, for 800 spdl. og et betydelig kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, V 2 td. rug, 10 tdr. poteter, % mål linland, jord til % td. potetsed og for til 1 ku og 6 småfe. Det halve kår skulde i tilfelle av hans tidligere dod utredes til hans 3 uforsørgede barn, inntil det yngste av dem var 16 år. Haldo dode som kårmann på Sundby i 1844. I 1828 avholdtes skifte efter Haldos hustru, Gunhild Anders datter. Av dette kan vi se, at Haldo har vært litt mere boklig inter essert enn vanlig på den tid, idet der er registrert endel bøker, hvoriblandt en betegnet Volqvarts (formodentlig Sjælens Luth) og endel, hvis titler ikke er nevnt. Av sjeldenheter forøvrig noteres en fraugaffel av jern og en stentavle. Besetningen var 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 1 svin; men Haldo hadde allerede da over dratt gården til sønnen fon, der opføres som boets debitor for 250 spdl. og formodentlig alt hadde overtatt endel av besetningen. Aktiva var 449 spdl. 4 ort 19 sk. og beholdningen 225 spdl. 4 ort 14 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 30 sauer og 1 svin og utseden x k td. rug, 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Jon Haldosen døde i 1842, et par år for faren. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 900 spdl., og den opgaves å kunne fø år om annet 2 hester, 8 storfe og 25—30 småfe og å ha en utsed av 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Den hadde
---- 515 Bind IV ---- tilstrekkelig skog til brenne og skifang, men intet til salg. Aktiva var 1163 spdl. 4 ort 12 sk.; men der var adskillig gjeld på gården, nemlig til Nissens legat 300 spdl. og til Norges Bank 350 spdl., så beholdningen blev bare 278 spdl. 2 ort 21 sk. Enken, Karen Larsdatter, datter av Lars Barosen Sundby, blev i 1844 gift med Ole Olsen, sonn av Ole Mikkelsen Hof stad, som så overtok gården. Den blev i hans tid avfelt i skyld. Ved en besiktigelse 22. oktober 1844 oplystes, at elven i de siste 25 år hadde tatt 15 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal. 3 ort 15 sk. I 1862 overtok Lars Jonsen, eneste sonn av Jon Haldosen, gården for 1200 spdl. ifl. skjote fra Ole av 5., tgl. 6. februar, og Ole og Karen tok kår. I 1865 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 26 sauer og 3 svin og utseden Ys td. rug, H 4 tdr. bygg, 11 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, nemlig: 1. Barlien, 2. Ham melen. Disse hadde tilsammen et kreaturhold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit, og en utsed av % td. bygg, 1 % tdr. havre og 5 tdr. poteter.. Besetningen i 1875 var 2 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 1 ungnaut, 25 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden W 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 10 tdr. poteter og 4 ruter bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasser (den tredje var Rævhaugen) foddes 1 ko, 12 sauer, 9 geiter og 2 svin og såddes V 2 td. bygg, 2 tdr. havre, V«> td. erter og 6Vé tdr. poteter samt bruktes 4 ruter til andre rotfrukter. Efter Lars Jonsen overtok sonnen, Johan Larssen gården. Den hadde i 1000 1 husmannsplass. Johan Sundby overdrog i 1929 gården til sonnen Per for 20 000 kr. og kår. Ved skredet i 1893 blev gården sterkt redusert. I erstatning fikk eieren ca. 2300 kr., dessuten blev der senere tillagt gården ca. 120 mål av utrasleiret. Den er nu på 104 mål dyrket jord, hvorav 20 er dyrket av Johan Sundby. Besetningen er nu 2 hester og 12 storfe. Fraskilte parter: Sundsbyaunet mellem, gårdsnr. 127, bruksnr. 2, er skilt fra Sundby ostre ved skyldsetningsforretning av 23. juli, tgl. 15. aug. 1888, og skyldsatt for 1 ort 4 sk. (ny skyld mk. 0,49). Ved skjote av 14. januar, tgl. 9. april 1890, solgte Lars Jonsen eiendommen for 600 kr. til Haldo Haldosen. Den blev odelagt ved skredet i 1893; i 1907 var skylden mk. 0,05. Barli, bruksnr. 4,- skyld 35 øre, ca. 10 mål, blev i 1899 solgt til Sefanias Johannessen Kulstad for 800 kr. Han overdrog senere bruket til svigersonnen, Odin Fæby, som fremdeles eier det.
---- 516 Bind IV ---- Sundbyenget, bruksnr. 5, skyld 12 ore, ca. 8 mål, blev omkring 18Q5 solgt for 300 kr. til Ole Henriksen Reppesaunet, som frem deles eier det. Sundbyhaugen, 7 mål med 10 mål skog, blev i 1920 solgt til Johannes Næs, Bergli, for 2000 kr. Sund by ætt en. A.Jon (visstnok Jon Olsen Lille Longdal, var i 1666 50 år gl). B. Bård Jonsen Sundby, f 1718, 50 år gl. («Baar Jonss.», sonn p. Lille Longdal, var i 1666 7 år gl.). * Johanna. C 1. Ole Bårdsen Sundby ostre, f p. S. 1767, 76 år gl. * 1741 Sara Jonsd., soster av Kristen Jonsen Volden, f. p. V. 1719. Hun * ■) 1768 Bård Olsen Haga, enkemann. Se Næsætten. D l.Bård Olsen Sundby, f. p. S. 1743, f smst. 1807. * 1768 Maria Bårdsd. Haga, f. p. H. 1744, f som kårkone p. Sundby 1835. E l.Ole Bårdsen Sundby, f. p. S. 1773. * 1812 Be ret Olsd. Gudding. E 2. Bård Bårdsen Sundby, f. p. S. 1778, overtok S. efter broren, kjopte i 1817 Leirfaldaunet. * 1816 Karen Andersd. Sundby. F l.Bård Bårdsen, f. p. Hagavald 1817, rei ste til Flatanger. * 1830 Kristine Olsd. Byvald, f. c. 1812. Gl. Ole Bårdsen Trefjord, Flatanger, f. 1840. G 2. Bernt Bårdsen Trefjord, Flatanger, f. c. 1842. E 3. Malena Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1776. * 1805 Nils Ellingsen Aksnes, f. 1785. Se Ostvold- ætten. E 4. Sara Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1780. E 5. Anne Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1782, f 1818. * 1814 Henrik Jenssen Gudding, f. p. Valstad vald 1793, f 1870. Han * L> ) 1819 Ingeborg Larsd. Stiklestad, f. p. Skjorholmsvald 1784. D 2. Markus Olsen Sundbyhaugen, f. p. S. 1748, f p. Sundbyhaugen 1828, kjopte Sundbyhaugen 1784. * 1792 Beret Olsd. Prestgård, f. c. 1765. E l.Ole Markussen, f. p. Sundbyhaugen 1794, f 1803.
---- 517 Bind IV ---- E 2. Ole (Ove?) Markussen Sundbyenget, f. p. Sundby haugen 1798, f som kårmann p. Sundbyenget 1873, ugift. D 3. Jon Olsen, f. c. 1750. D 4. Mali Olsd. Sundby, f. p. S. 1745. * l ) 176 Q Sivert El lingsen Hallem, Skrove vestre, f 1797. Se Øvre Stikle stadætten. * 2 ) 1800 Ellev Jonsen Hof stad, Skrove vestre. C 2. Markus Bårdsen Sundby. * 1736 Beret Olsd. Skei. D l.Malena Markusd., f. p. Hallem nedre 1738. D 2. Bård Markussen, f. p. Prestgården 1739. ØSTGÅRD Gårdsnr. 128. Nav net: af Swnby øfuerste garden 1491. Øffstegaard i Swndby 1519. Øffuerstagord 1520. Østegaardt 1559. Øffstegordt 1590. Øffstgaard 1610. Østgaard 1626, 1664, 1723. Som det sees av de eldste skriftformer, er Østgård en ved mis forståelse fremkalt forvanskning av et oprinnelig Øfstigardr, den øverste gard. (Misforståelsen av navnet ser ut til å være kommet inn i skatte manntallene omkring 1620; men i kirkebøkene forekommer Øfs gaard langt ut i 1700-årene). Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 1 øre, fra 1836 8 dal 14 sk., i 1907 mk. 7,10 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Østgård, mk. 6,57. Eiere: Ifølge erkebiskop Gautes jordebok hørte 1 øre av Swnby øfuerste garden til «Konungs jorder», d. v. s. krongodset. Frue klrke eiet i middelalderen 2 øre i gården og var dermed bygselrådig. Erkebiskop Erik Walkendorf makeskiftet dette og Yz øre i Skånes til Levanger kirke mot 2 øre i Roknan i Skogn. Make skiftebrevet er datert Trondhjem den 26. mars 1519 og lyder: (Dipl. Norv. XI s. 260) Wii Erich Walkendorff met gwds nåde erchebiscop i Trondem och paffweligh sædes legattus gøre wittherligt alle ath wij met wort elsk.e capitels raad och samtycke haffwe wnt och tilladet och met thette wort obne breff wnde oc tillade at Worffrwe kirke i Trondem maa gøre eth wænligt mageskiffte met Lewangers kirke i Skowgen wdj saa maade at ffor.ne Worffrwe kirke skal haffwe til ewerdeligh eign two øre landskyldh wdj en ødegaard kallis nedre 33
---- 518 Bind IV ---- Rackneck liggendes wdj Skowngh met alle lwtte oc lwnde som ther til ligger oc tilliget haffwer fra fonno oc til nye. Och ther emod skal for.ne Lewangers kirke haffwe och beholde til ewig tiid two ore landskyld wdj offstegaard i Swndby wdj Wærdael och en halff ore leie i Skannæss liggendes i Skogen met alle lwtte och lwnde som ther tilligger oc liget haffwer fra fonno och nye. Til ydher mere witnesbyrd her om haffwe wij ladet hænge wort jndsegle nædhen for thette wort obne breff met sampt wort elsk.e capitels jndsegl. Giffwet i Trondem postridie annunciationis Marie anno etc. mdxix. I oversettelse: Vi Erik Walkendorff med Guds nåde erkebiskop i Trondhjem og pavestolens legat, gjør vitterligt for alle, at vi med vårt elskede kapitels råd og samtykke har unt og tillatt og med dette vårt åpne brev unner og tillater, at Frue kirke i Trondhjem må gjøre et venn lig makeskifte med Levanger kirke i Skogn i så måte, at førnevnte Frue kirke skal ha til evindelig eie to øres landskyld i en Ødegård kallet nedre Roknan, liggende i Skogn, med alt, som dertil ligger og tilligget har fra forn til ny. Og derimot skal fornevnte Levanger kirke ha og beholde til evig tid to øre landskyld i øverste gard i Sundby i Verdalen og et halvt øres leie i Skånæs, liggende i Skogn med alt som dertil ligger og ligget har fra forn og ny. Til ydermere vidnesbyrd herom har vi ladet henge våre segl under dette vårt åpne brev med samt vårt elskede kapitels segl. Gitt i Trondhjem dagen efter Maria bebudelses dag år etc. I 1650 var eiendomsforholdet: 1519. Levanger kirke 2 Krongods 1 ore og bygselretten. 1 » » Stiklestad kirke 1 Tilsammen 1 sp. 1 ore Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Kronens part solgt for 13 rdl. courant til major (senere oberstløytnant) Lorents Dldrik Kl&ver på Bjartnes, som fikk skjote 21. desember samme år. Ved skjote av 4. mars 1776 solgte Kliivers enke, Selle Marie, parten for 24 rdl. til opsitteren, Tore Amundsen. Ved skjote av 24., tgl. 25. februar 1797, solgte kirkeværgene for Levanger kirke gården til Iver Toresen Østgdrd. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Hvem av de 6 skattebonder på Sundby i 1520 det er, som har brukt denne gard, er umulig å avgjore. Men i 1540 har Amund betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Offuestgaardt,
---- 519 Bind IV ---- Kronens gods. Og i samme regnskap står Anundt paa Offuerstgard for V 2 pd. smør og 2 pund mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Magdelene paa Østegaardt, rimeligvis Amunds enke. I begynnelsen av 1600-årene opføres enken Øfstgaard som bru ker, i 1620 Siri, formodentlig den samme. I ledingsmanntallet står forresten samtidig Oluf Øfstgaard; men da dette, hvad opsitter angar, ofte er langt efter sin tid, kan vi kanskje slutte, at opsitteren omkring 1600 het Oluf, og at Siri var enken efter ham. I 1630 er der ny opsitter, Tørris, og han har vært her til i be gynnelsen av 1660-årene. Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 kyr, 1 bukk, 3 geiter, 7 sauer og 2 svin. Opsitter i 1665 var Ener Olsen; han var 33 år og synes å ha vært på gården til omkring 1690. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort; der var humlehave. Opsitter i 1699 var Peder. Han døde i 1716, og enken Gjertrud har så brukt gården nogen år. Ved svenskenes innfall i 1718 led hun et betydelig tap, som rimelig kunde være, så utsatt som gården lå like i ferdselen. Tapet spesifiseres således: Opbrent 4 små hus tillikemed all skigard og kornstaur . . 32 rdl. — sk. Tilsammen 168 rdl. 48 sk. Svenskene hadde betalt 8 rdl. i erstatning, som de tok igjen under navn av brandskatt, da de trakk sig ut av bygden. lallfall fra 1720 av har sønnen, Jens Pedersen, drevet gården. I 1727 kjøpte han Lunden og flyttet dit; senere kom han til Auglen. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter «megen slet boe march», en fjellslette, hvorav svartes 6 sk. og en kvern, hvorpå der
---- 520 Bind IV ---- kunde males litt høst og vår, og for hvilken svartes 6 sk. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, W-z td. bygg, 7 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 7 lass ekerhøi og besetningen I V2 hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Skylden blev foreslått forhøiet 6 mkl., og det heter herom: «Formedelst opsidderen kand have leilighed ved sko- Østgård, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson, ven at fortiene noget, er denne gaard med ovenstaaende for høyelse anseet.» Som leilending på Østgård kom i 1727 Iver Olsen Melby. Ved skifte i 1750 efter dennes første hustru, Marit Iversdatter, er regi strert 2 hester, 3 kyr (hvorav en «styrtefærdig»), 5 ungnaut, 6 sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva var 72 rdl. 2 sk. og beholdningen 32 rdl. 2 ort 22 sk. (Se Garnesætten). Iver giftet sig i 1751 med Ragnhild Bertelsdatter Haga, men døde allerede året efter av neseblødning. På skiftet efter ham er registrert 3 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 5 sauer, 6 geiter og 5 svin. Avlingen blev efter tiendeangivelsen beregnet til 6Y2 tdr. bygg og 13V2 tdr. havre. Aktiva var 120 rdl. 3 ort og beholdningen 36 rdl. 2 ort 16 sk. Barnas morsarv innestod fremdeles i boet. Dette tyder jo ikke på rummelige forhold; men så hadde Iver også hatt adskillig å stri med i de år han var på Østgård. Midt i den store 3-årige uårsperiode brente gården 7 uker før jul 1740. De fleste av husene brente, nemlig dagligstuen, sengstuen, mat stuen, en utbod og loft, stall, en bod, fjøsene, stabbur og vedskjul.
---- 521 Bind IV ---- I behold blev kun en badstue og kornlåven, hvorav kornet blev ut kastet og spolert og kom under sne og fokk. Da branden fant sted ved nattetid, mistet han klær og det meste av sin eiendom og som det heter i det for anledningen optatte tingsvidne «derover geraadet i slet tilstand». På vårtinget i 1743 oplyses, at Østgård, hvorav Iver efter branden hadde hatt 2 års skattefrihet, nu var gjenopbygget «efter leilighed i denne dyre tid». Der var opført 2 stuehus, 2 fjøs, stall og stabbur, og kornlåven var flyttet og istandgjort. Enken Ragnhild giftet sig i 1753 med Tore Amundsen Gudding, som fikk festeseddel på gården 5. mars, tgl. 7. september samme år. Som nevnt under eiere, innløste han Kronens part i gården i 1776. Tore døde i 1795 og Ragnhild sått ennu med gården et par år, hvorefter hun i 1797 opgav den for sønnen, Iver Toresen, som kjøpte den for 1200 rdl. Ragnhild fikk ifl. kontrakt av 27. februar samme år et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, V 2 td. poteter, X A td. kålrabi og for til 2 kyr og 6 småfe. Det er visstnok første gang poteter nevnes i en kårkontrakt i Verdalen. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 16 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, X A td. erter og 8 tdr. poteter. Ved skjøte av 5. februar 1839, tgl. s. d., overdrog Iver gården til sønnen, Tore Iversen, for 800 spdl. Den hadde i 1865 en beset ning på 3 hester, 13 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 3 svin, og utseden var V\ td. rug, 2% tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under gården lå 3 husmannsplasser med en samlet besetning på 2 kyr, 12 sauer og 3 geiter og en utsed av ca. V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Ved forlik av 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869, blev grensene mellem Østgårds, Melbys og Gudding-gårdenes skog fastsatt. Mellem de samme gårders og Kvellos skog var den be stemt ved overenskomster av 15. juli 1816 og 12. november 1845, tgl. 17. september 1861. Ved skjøte av 10., tgl. 14. juni 1872, solgte Tore Iversen går den til Ole Olsen Lunden for 950 spdl. og kår. Dens besetning i 1875 var 3 hester, 1 okse, 7 kyr, 2 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V% td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: I—2:1 —2: Graven, 3: Østergraven. På disse føddes 2 kyr, 15 sauer og 8 geiter og såddes % td. bygg, 2Vz tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1900 overdrog Ole Olsen gården til sønnen, Ole Olsen, for 6000 kr. og kår. Han eier den fremdeles.
---- 522 Bind IV ---- Ved skredet i 1893 blev ca. 180 mål overslammet — 120 mål dyrket jord og 60 mål england. Eieren fikk i erstatning 2400 kr. og fikk sig senere tildelt ca. 140 mål av den overslammede jord. Gårdens størrelse er nu 114 mål; derav er ca. 15 mål dyrket av den forrige eier og 50 av den nuværende. Fraskilte par ter: Austheim, bruksnr. 2, skyld 50 ore, 18 mål, blev i 1890 solgt til Sefanias Guddingsmo for 1400 kr. Han overdrog senere bruket til sonnen, Jon Guddingsmo, som nu eier det. MELBY Gårdsnr. 129. Nav net: Melbye 1559, 1590, 1610, 1664, 1723. «Mellemgården». Vilde i middelalderen, om navnet er så gam melt, ha hett Meftalbyr. Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 sp. 2 ore 12 mkl., før 1660 avfelt til 3 sp. 1 øre 12 mkl., i 1703 yderligere avfelt til 2 sp. 12 mkl. (approbert 23. juni 1703) og efter Landfaldskredet atter avfelt 12 mkl. i 1748, hvorefter skylden altså blev 2 spand, fordelt på 2 parter, den ene på 1 sp. 1 ore 9 mkl., den annen på 1 øre 15 mkl. Fra 1836 var skylden 17 dal. 2 ort 13 sk., i 1907 mk. 15,55, fordelt på 7 bruk, hvorav bruksnr. 1, Melby, mk. 12,44. Eiere: Melby tilhørte i middelalderen Bakke kloster, hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kr onen. Under pengevan skelighetene efter krigen 1657 —60 blev godset pantsatt til Gabriel Marcelis og ved kongeskjøte av 28. april 1675 overdratt Johan Marcelis til eiendom. Godsets gårder i Verdalen erhvervedes omkring 1700 av oberst Relchwein på Trones, og efter ham kjopte justisråd Åge Rasmus sen Hagen dem omkring 1720. Åge Hagen solgte Melby ved auksjon i 1741 til Tomas Lyng, som avstod sitt bud til Hans Olsen Ekloen. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Melby nevnes ikke i manntallet over tiendepenning skatten i 1520, hvad nu grunnen kan være. Kanskje var den for øieblikket øde eller übygslet. Det er vel heller ikke utelukket, at nogen av de 6 skattebønder, som opføres under Sundby, egentlig hører Melby til.
---- 523 Bind IV ---- Den første kjente opsitter på gården blir derfor Peder paa Mel byenn, som i lensregnskapet av 1549 står for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Samme Peder har vært en noget vanskelig herre; ti ifølge samme regnskap er han ilagt en bot på 3 mark «for hanndtt slog ein anden mydtt kanne». Formodentlig har han i et godt lag kastet ølkannen i hodet på en motstander, hvilket ikke hendte så sjelden i den tid, når ølet var steget til hodet. Samtidig er han ilagt 4 mark i bot for «fiiermelle». (Fjølmæli = sladder, krenkende tale). Peder paa Melby opføres også i skibskattmanntallet av 155<). Gjennem omtrent hele 1600-tallet har gården vært delt i to, hvorav den største har utgjort tre fjerdedeler, den minste en fjerde del av den oprinnelige gard. Vi kan kalle dem Store og Lille Melby, skjønt disse navn aldri har vært brukt.
---- 524 Bind IV ---- hun da også fikk tillatelse til. Det har dog vært vanskelig for henne å klare sig efter dette — i 1691 sees hun å være stevnet for restanser — og har vel mat tet opgi gården, som iallfall fra 1693 av har hatt ny opsitter, Ole Iversen. De første år har han vel brukt gården for avgift; men under 5. septbr., tgl. 12. oktbr. 1701, har han fått bygsel brev på den. sig til at høste hans fjeldslette». De hyppig vekslende opsitte re viser, at det var vanskelig å få denne eiendom i fast bruk, og formodentlig har den for det meste vært brukt for avgift. I 1697 er den opbudt på tinget «for bygsel eller rettighet»; men der meldte sig ingen liebhaber til den. Antagelig har nu Ole på den annen part tatt den i bruk for en liten avgift. I 1699 heter opsitteren på begge parter Ole, og det er ganske sikkert den samme Ole Iversen, som antagelig var sønn på Haugan. I 1718 heter det uttrykkelig om den minste av gårdene, at den bruktes under den annen; men Melby vedblev allikevel en lang rekke år å stå under 2 numre i matrikulen. Gården led betydelig i 1718, idet skaden opføres således: 2 hus nedrevet til flåte samt Og på den annen part: Skigarden ruineret og opbrent 12 » — » Tilsammen 242 rdl. 24 sk. Som erstatning hadde opsitteren fått 15 rdl. i svensk mynt. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Melby hadde hustøm mer til gårdens reparasjon samt fornøden brenne og gjerdeved, ingen seter, slett bumark, en kvern til husfornødenhet, som sattes til 12 sk., og en fjellslette til 10 sk. i skatt. Gården betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 4 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 50 sommerlass vollhøi og 10 lass ekerhøi og besetningen 3% hest, 12 kyr, 6 ungfe, 16 sauer og 4 geiter. Skylden foresloes forhøiet 16 mkl. «for
---- 525 Bind IV ---- medelst denne gaards gode auwell og kunde høiere paaleg ges, mens formedelst elfvebrud bliver dend derved beroende». Ti enden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 1 bismerpund ost. Ole Iversen døde i 1739. På skiftet efter ham registrertes 3 hester og 1 føll, 10 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer og 11 geiter. Aktiva var 143 rdl. 1 ort 13 sk. og beholdningen 101 rdl. 1 ort 2 sk. Melby, sett fra nordvest 1927. Fot. 0. Snekkermo. Ingen av Ole Iversens barn kom til å bli på Melby; men alle kom i gode stillinger. Av sønnene kom to til Steine, en til Volen og en til Minsås, en blev kaptein ved kronprinsens livgarde i Kjøben havn. Av døtrene blev en gift med Mikkel Ulve i Skogn, en kom til Østnes og en til Breding. Se Garnesætten. Enken, Marit Olsdatter, blev i 1740 gift med Hans Olsen Nord Ekloen, og som nevnt under eiere kjøpte denne gården ifl. skjøte av 7., tgl. 8. september 1741. Kjøpesummen var 430 rdl. Hans døde allerede i 1743 uten barn, og i 1746 giftet Marit sig med Sakarias Larssen Rungvald av Skogn, og han utløste Ole Hanssen Ekloen, som var arving efter sønnen Hans ifl. avståelses brev av 6. mars 1747, tgl. s. d. Sakarias innløste i 1762 på auksjon i Markus Nissen Høyers dødsbo den gården påhvilende leding, som var 1 pd. 13 x /2 mk. smør og 1 vog 2 pd. 6 mk. mel, for 30 rdl. Gården blev adskillig skadet ved Landfaldskredet den 2. oktober 1747. Ved besiktigelsen, som avholdtes 3. septbr. 1748, heter det: «Bemeldte jordfalds skade har udbrudt sig og udveltet med vand fra Landfald fra nord til sør, og ved det elven derved blev
---- 526 Bind IV ---- stoppet har vandvoksten forceret elvens løb igjennem saavel Gud dingens som denne gaards ostre del eng, som elven nu gaar, og hvorved enget baade er udbrudt og overdækket med blaaler i hobe tal og gjort aldeles unyttig i længde paa den sondre side 218 stænger, nordre 160 og tvertover paa den ostlige side 24 og paa den vestlige 80 stænger. Fremdeles i vester, hvor elven ved bjerget har forandret sit lob, har den i stæden indkast den forte blaalere og roed ind paa Melby eng og åger, som derved er ruineret og gjort unyttig.» — Det helt eller delvis odelagte areal angis til 146 mål, hvorefter skylden blev avfelt 12 mkl. Den uskadde del av gården var 195 mål. Marit Melby dode i 1763, og året efter giftet Sakarias sig med Siri Tomasdatter Østgrundan. De fikk ingen barn, hvorfor de op rettet gjensidig testamente om, at den efterlevende skulde ha går den. Det er konfirmert 16. mai 1778. Sakarias dode i 1785, og Siri giftet sig i 1786 med E/Ung Olsen Næs. De fikk heller ingen barn, hvorfor Elling blev eier av gården, da Siri dode, ifl. gjensidig testamente av 18. juni 1788, konfirmert 20. oktober 1707. Vaktmester Elling Næs på Melby var en av bygdens mest vel stående menn. Det er sagt, at Garnesmorderne egentlig hadde tenkt å stjele på Melby, fordi der var meget å finne, og at de lå oppe i skogen ovenfor gården for å passe det beleilige oieblikk, men fant ingen anledning, da der brente lys og var folk oppe lenge utover. Der var nemlig nettop den aften dåpsselskap for Ellings datter Sirianna (som siden blev gift til Stiklestad østre). Derfor drog de om natten videre opover til Garnes, og der blev udåden forøvet. Elling opforte den store hovedbygning, som ennu står på går den. Det fortelles ennu, at den blev benyttet av militæret som depot eller formagasin, hvilket forholder sig riktig: Den 15. oktober 1810 avholdtes der på Melby besiktigelse av en hovedbygning, som i krigsåret 180 Q hadde vært fylt på morkloftet med magasinhøi, hvorved den var blitt beskadiget. Da taksten kom op i 684 rdl., må det ha vært en svær bygning, altså rimeligvis den, som ennu står. Elling flyttet husene 150 å 200 meter lenger ned på sletten; de stod for nærmere opunder skoglien. Ennu finnes der en gammel vannledning, som fører til det sted, hvor husene før stod. Den er ca. 300 å 400 meter lang og ganske nøiaktig og godt utført. 11813 fikk Elling på ansøkning kongelig bevilling til å innrette sig et gravsted på gårdens grunn; men han døde allerede den 23. oktober 1812, så bevillingen kom for sent. Ellings annen hustru, Guru Pedersdatter Leirfald, hadde kgl. bevilling av 28. juli til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde sam
---- 527 ----
frendeskifte Da hun allerede i 1813 giftet sig med Peder Anders sen Gustad av Skogn, blev der avholdt en registrering, som viste, at boet eiet sol v til en verdi av 217 rbdl. 1 ort 4 sk.; det var mit 240 lodd foruten et krus og 2 skjeer. Besetningen var 7 hester, 11 kvr 13 ungnaut, 22 melkegeiter med kidd, 11 kidd, 17 melke sauer, 'l 3 lam og 3 svin. Gården blev verdsatt til 5000 rbdl., dessuten var der en fosskvern til 10 rbdl. Boets samlede aktiva var 6967 rbdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 6559 rbdl. 3 ort 15 sk. Peder Anderssen døde allerede i 1814, og der blev avholdt samfrende skifte eiter ham i 1815. Gården blev da verdsatt til 7500 rbdl. og boets samlede aktiva til 9584 rbdl. navne verdi. Herfrå gikk 3279 rbdl. i arv til barna med den første mann, Elling Olsen, hvorefter beholdningen blev 6108 rbdl. 17 sk., som blev delt likt mellem enken og hennes eneste barn med Peder, Elen Anna.
Guru giftet sig i 1815 for tredje gang, nu med Mikal Hanssen Rinnan. Han eiet Kleven i Skogn ifl. skjote av Mikal Hanssen Melby. 29 april 1807 Ef ter maleri tilh. Lars O. Melby Da Guru giftet sig annen gang, lot Ole Olsen Ostre Næs den 8. februar 1813 som formynder lyse odelsrett til Melby for Elling Olsens eldste sønn, Ole Ellingsen, som dengang var 11 år gammel. Da Ole var blitt voksen, overtok han halve gården, idet han fikk skjøte på Mikal Hanssens part for 500 spdl. den 8. februar 1830, tgl. s. d. Den annen halvpart over tok Erik Olsen Levring, som var gift med Peder Anderssen Melbys datter, Elen Anna. Mikal Hanssen og Guru fikk et stort kår, nemlig et jordstykke på 16—20 mål foruten Matiaspladsen, 4 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 6 tdr. poteter og for til 2 kyr og 8 småfe. De levet siden som meget velstående kårfolk på gården. Ved skiftet efter Guru i 1833 var boets aktiva 1913 spdl. 3 ort 5 sk., hvorav utestående fordnn ger hos en mengde debitorer 935 spdl. 61 sk. Boets andel i Kleven solgtes for 400 spdl., og i Risan, som Mikal også hadde eiet en tid, stod 414 spdl. 60 sk. I 1835 var gårdens besetning 6 hester, 20 storfe, 50 sauer, 12 geiter og 4 svin og utseden x k td. hvete, Vi td. rug, 4 tdr. bygg, 30 tdr. havre, 1 td. erter og 22 tdr. poteter.
---- 528 Bind IV ---- Ole Ellingsen og Erik Levring hadde skogen, havnegangen og kvernen i fellesskap; likeså hadde de halvparten hver av hoved-, stall- og fjøsbygningen. Men forøvrig var eiendommene skilt ad og Melby således atter delt i to. /. Melby. Ole Ellingsen overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 16. august 1871 halve gården for 1200 spdl. til Mikal Larssen Gudding, og tok seiv kår. Han døde som kårmann på Melby i 1886, hustruen Beret Andersdatter Stiklestad i 1896. Besetningen var i 1865 3 hester, 7 storfe, 18 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden var a 4 td. hvete, X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under denne part av Melby var der 2 husmannsplasser, begge av navnet Sveet. Kun for den ene av dem er besetning og utsed opgitt, nemlig 1 ku, 5 sauer og 1 geit samt Ys td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Ved overenskomst av 15. juli 1816 og 12. november 1845 var der fastsatt merker mellem Melbys, Guddings, Østgårds og Kvellos skoger; den er tinglest 17. mars 1861. Yderligere blev der inngått forlik om grensene mellem Melbys, Gudding-gårdenes og Østgårds skoger 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869. Da Ole Larssen på den annen Melby-gård døde i 1871, kjøpte Mikal Melby denne part på auksjon for 1360 spdl. ifl. skjøte av 23. november, tgl. 2. desember samme år. Dermed var hele Melby atter samlet til én gard på Mikals hand. Den samlede eiendom hadde i 1875 en besetning på 4 hester over og 1 under 3 år, 11 kyr, 5 ungnaut og kalver, 38 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 9 svin og griser, og utseden var Vs td. hvete, y 4 td. rug, 2V 2 tdr. bygg, 20 tdr. havre, Vs td. erter og 16 tdr. poteter. På 8 husmannsplasser under gården var kreatur holdet 9 kyr, 2 ungnaut, 47 sauer og 18 geiter og utseden 27*0 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 17 tdr. poteter. Mikal Larssen Melby døde i 1888, og enken, Ingeborg Ols datter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun døde på Melby i 1909. Hun hadde i 1904 overdratt den for 8000 kr. til sønnen, Lars Mlkalsen, som kun hadde den et års tid, da han i 1905 solgte den for 13 000 kr. til sitt søskenbarn, Lars Olsen Melby, som frem deles eier den. Lars Mikalsen bosatte sig i Trondhjem. Gården blev sterkt redusert ved skredet i 1893; ca. 300 mål dyrket jord blev overslammet av leir. Eieren fikk en erstatning av 7000 kr. og fikk sig siden tildelt ca. 150 mål av utrasleiret. Stør relsen er nu 120 mål, hvorav ca. 16 dyrket av siste eier. Besetnin gen er 2 hester og 14 storfe.
---- 529 Bind IV ---- Fraskilte par ter: Melbygraven, gårdsnr. 129, bruksnr. 2, blev skyldsatt 15., tgl. 18. august 1874, for 1 ort 8 sk. (ny skyld mk. 0,51) og av Mikal Larssen Melby solgt for 90 spdl. til Andreas Sevaldsen Haga søndre eller Hammelen ifl. skjøte av 18., tgl. 19. august samme år. Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjøte av 2., tgl. 8. januar 1878 solgte Andreas gården til Olaus Arntsen Levring for 1500 kr. Andreas kjøpte derpå Mel bynesset. Olaus solgte i 1887 til skolelærer Hans Hallem, og denne solgte i 1893 til Martin Ågesen, som fremdeles har bruket. Melbynesset, gårdsnr. 129, bruksnr. 3, blev skyldsatt 10., tgl. 15. august 1882, for 2 ort 14 sk. (ny skyld mk. 0,97) og av Mikal Melby solgt til Andreas Sevaldsen Haga for 1500 kr. ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1882. Gården gikk under i skredet 1893. Både mann og kone omkom. Nøisomhet, gårdsnr. 129, bruksnr. 4, blev fraskilt samtidig med Melbynesset og skyldsatt for 3 ort 4 sk. (ny skyld mk. 1,19) og av Mikal Melby solgt til lærer Andreas Tessem ved skjøte av 6. november 1882, tgl. 9. januar 1883, for 2000 kr. Omkring halvdelen av bruket gikk med i skredet. Tessems søn ner solgte kort tid efter det, som var igjen, til Peder Ellingsen Mo. Denne kjøpte det som tillegg til Jermstad østre, som han da eiet. Ber gli, bruksnr. 6, skyld 21 øre, ca. 10 mål, blev omkring 1900 solgt for 500 kr. til Johannes Næs. Graven østre, bruksnr. 7, skyld 55 ore, 10 mål dyrket jord, blev i 1902 solgt til Johan Melbygraven for 1000 kr. //. Melby. Da Erik Olsen Levring eller Melby var død i 1844, blev hans halvpart av Melby solgt ved auksjon til Lars Gudding, som fikk auksjonsskjøte 6. august, tgl. 9. oktober 1845. Enken, Elen Anna, blev ved skjøtet sikret kår; hun blev siden gift med Teodor Toresen. Ved skjøte av 6. februar, tgl. 19. april 1855, solgte Lars Gud ding sin part for 1500 spdl. til sønnen, Ole Larssen, som var gift med Beret Larsdatter Stiklestad. Beret var datter av Lars An derssen Stiklestad og hustru Sirianna Ellingsdatter Melby. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 6 geiter og 3 svin, og utseden var x k td. hvete, x k td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr, poteter. Der var 4 hus mannsplasser; for 3 av disse er opført besetning og utsed: Beset
---- 530 Bind IV ---- ningen var 2 kyr, 16 sauer og 2 geiter og utseden % Id. bygg, 2 3 /4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved Ole Larssens død i 1871 blev denne halvpart solgt ved auksjon til Mikal Melby, eieren av den annen halvpart, hvorved gården blev samlet påny. Se Garnesætten. GUDDING Gårdsnr. 130. Navnet: Uttales GuMdingan, dativ = gåm. — af Gudiniom 1430. af Gudhiniom 1491. Guddym 1520. Gudinum 1559. Gudum, Gudenn 1500. Gudin 1610. Gudding 1626. Gudenum 1664. Gudenom 1723. Gi/dinjar, en sammensetning med vin. Navnet må sikte til, at gården har stått i et eller annet forhold til den hedenske guds dyrkelse. Samme navn er Gudin i Stod. Med hensyn til nutids formen, så har man overgangen fra -in/ar til -ingan i flere andre navn i Innherred. Holing(an), Hokling(an) og Fossing(an) i Åsen. Skylden: Gården har antagelig allerede i 1400-tallet vært delt i to, senere kalt Vester og Øster Gudding. Den ene av gårdene opfores i 1650 med en skyld av 3 sp. 16 mkl., den annen 3 sp. 4 mkl. Siden opfores hver av dem med 3 sp. 4 mkl. Ved avfelling i 1701, approbert 25. juni 1703, blev hver av gårdene avfelt 1 spand, og elter Landfaldskredet blev Vester Gud ding yderligere avfelt 1 øre 1 mkl., Øster Gudding 1 øre 2 mkl., hvorefter Vester Guddings skyld blev 1 sp. 2 øre 3 mkl., Øster Guddings 1 sp. 2 øre 2 mkl. Fra 1836 blev Vester Guddings skyld 12 dal. 2 ort 10 sk., Øster Guddings 11 dal. 4 ort 15 sk. I 1907 var Gudding-gårdenes samlede skyld mk. 37,50 fordelt på 11 bruksnumre, hvorav Gud ding vestre mk. 15,14 og Gudding østre mk. 11,18. Eiere: Gården tilhørte i middelalderen Bakke kloster. En land skyldspart på 2 ørtuger var erkebispegods. Denne var på Aslak Bolts tid nedsatt til 1 ørtug (8 mkl.). Altsammen gikk ved reforma sjonen over i Kronens eie. Omkring 1660 blev Bakke klosters gods pantsatt til Gabriel Marcelis «for gjorte pengeforstrækninger» og under 28. april 1675 solgt til Johan Marcelis; deriblandt var Gudding med sag og kvern. Gården fulgte nu godset, som omkring 1720 kom i justisråd Åge Rasmussen Hagens eie, og efter dennes død gikk Gudding i arv
---- 531 Bind IV ---- til sosterdatteren, Inger Maria Aussig. Senere erhvervet hennes bror, major Aussig bl. a. Gudding, som han i 1768 solgte tillikemed sitt øvrige gods i Verdalen til generalauditør Kjerulf og kaptein Bay, hvorved gårdene gikk inn i Verdalsgodset, som de siden fulgte, inntil Verdalsbrukets eiere i 1906 solgte Gudding vestre til Ole Kvernmoen og Gudding østre til Severin Gudding. GUDDING VESTRE Gårdsnr. 130, bruksnr. 1. Brukere: Der nevnes i manntallet over tiendepenningskatten 3 opsittere på Gudding, så det ser ut til, at en av gårdene — og da kanskje nærmest Vester Gudding — har vært delt i to. De to på denne gard er da muligens: Other pa Guddym, som betalte 3 lodd solv, og Pædher jbidem, 1 lodd sølv. I 1549 finnes kun én Gudding-gård i ledingsmanntallet; men ledingen for denne er så stor, at den utvilsomt må gjelde begge gårder, idet Jognn paa Guienn står opført med 2 pund smør og V 2 vet mel. I 1559 nevnes Bjørn paa Gudenum. Bjørn opføres som bruker ennu i skattelistene for 1624; men det kan vel neppe være den samme — snarere sønnesønnen. Efter ham kom Anders. Den samtidige opsitter på den annen Gudding-gård het Arnt. I sogneprest Peder Krogs fortegnelse over prester i Verdalen heter det, at hr. Kristen, den første kapellan 1 Verdalen og senere vicepastor, hadde to sønner, Anders og Arnt, som bodde på Gudding. En datter av Anders Gudding blev gift til Lein og er således stammor til den vidt forgrenede Leinsæt. Anders var på Gudding ennu i 1657. Gården hadde dengang en besetning på 2 hester, 20 naut, 6 geiter, 11 sauer og 6 svin. I 1660 heter opsitteren Ole Anderssen. Han var i 1665 33 år og formodentlig foregåendes sønn. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2 sp. 1 øre 16 mkl. Tienden sattes til 1% tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 5 ort 2 sk. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der var humlehave. Ole Anderssen tør være død i 1681 eller også hans hustru; iallfall har der vært avholdt et skifte på gården dette år, efter hvad der oplyses i 1693, da Arnt Gudding stevnet Jakob Gren for «børnegods», han sått inne med ifl. skiftebrev av 28. oktober 1681. Det beløp sig til 20 rdl. 12 sk. Denne Arnt anføres som opsitter i 1682; han var visst sønn av Ole Jonsen Oster Gudding, idet denne
---- 532 Bind IV ---- i folketellingen av 1666 opgis å ha to sønner av navnet Arne, den ene 10, den annen 8 år. På en eller annen måte var han vel i slekt med Arnt Øster Gudding, som var på Øster Gudding til i 1650- årene. Arnt Gudding døde i 1707, og samme år kom Jon Pedersen til gården. Han hadde året forut vært på Forbregd. Han var visstnok sønn av Peder Jonsen Vuku og antagelig født i 1661. Hustruen het Synnøve Arntsdatter, men kan neppe ha vært datter av Arnt Gudding, da hun var født i 1669, og da skulde Arnt ha vært 13 år. Under svenskenes innfall i 1718 led naturligvis Gudding gårdene, som lå så utsatt, stor overlast. Skaden for Vester Gudding opgis til: Tilsammen 224 rdl. 72 sk. Svenskene hadde betalt 10 rdl. i erstatning; men dem tok de igjen, da de ved retretten brandskattet bygden. Svenskenes innfall var ikke den eneste ulykke, som rammet gården i disse tider. I 1711 brente skogen delvis av; der blev kun litt igjen til sagtømmer og husfornødenhet. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde 2 pund, seter 1 mil fra gården — den het Tort åsen og der svartes årlig 6 sk. av den — måtelig bumark, en flom kvern, sått i en årlig skatt av 8 sk., og en fjellslette 8 sk. Gården betegnes som «tungvunden, dog kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 50 sommerlass høi og besetningen 3 hester, 8 kyr og 4 ungnaut. Skylden blev foreslått forhøiet 1 øre med følgende begrunnelse: «I henseende til gaar dens kornvished og dend lille fordel opsidderen kand have ved hugst og kiørsell af dend overskrefne skoug og fortiene, er denne gaard 1 øres leie bleven forhøyet. Ellers staar paa denne gaards grund en liden flomsaug, som af rector Krog bruges, hvorpaa aarlig kand skiæres Wz stabel bord. Tømmeret dertil tages af gaardens
---- 533 Bind IV ---- og andre nest vedliggende oddels skove, ansettes aarlig hereffter at svare 72 sk.» Tienden blev sått til 1 td. 2 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 16 mk. ost. I 1745 opgav Jon gården for sonnen, Sivert Jonsen, som fikk bygselbrev av Åge Hagen 6. oktober 1745, tgl. 3. september 1746. Bygselsummen var 28 rdl. Jon og hustru fikk et kår på 3 mål Gudding vestre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum. jord samt for til 2 kyr og nogen småfe. De døde begge i en høi alder med 4 dagers mellemrum i 1752 og blev begravet samme dag. Efter Landfaldskredet blev gården besiktiget den 2. september 1748. Det fantes da, at elven, som før gikk lenger nord, var blitt fylt av skredet og bragt til å ta sig et nytt løp gjennem gårdens nederste åker og eng. Dessuten var der ført en sådan mengde kvikkler og uduende sand og rot i hopetall inn lenger syd enn el ven gikk inn på gårdens beste åker og eng, inntil de høie bakker tok imot. «Det er at befrygte, at elven skjær sig videre i sør og seiv borttager den indkastede kviklere og intet efterlader uden sten og grus. Og siden nogle strimler sees paa den nordlige side af elven, saa blev el vens bredde jugeret og resten maalt og befunden fra Øster Guddings vald langs elven til merkestenen ved elven mel lem Vester Gudding og Melby 270 stænger fra øst til vest, paa den nordlige side, hvor bredden var på den østlige del paa hver side over elven og det opveltede blaaler og rod paa begge sider 95 stænger, den søndre 115, de andre 180 stænger. I den vestre del var fra nord til sør 195 stænger i bredde. Item paa søndre side 202 og derfrå nemlig fra sør til nord ved merkestenen 31 stænger.» .{4
---- 534 Bind IV ---- Det ødelagte areal beregnedes til 184 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 1 sp. 2 øre 3 mkl. Sivert Jonsen døde i 1767. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 3 hester, 9 kyr, 5 ungnaut, 13 sauer, 13 geiter og 2 svin. Aktiva var 250 rdl. 18 sk. og beholdningen 125 rdl. 3 ort 8 sk. Der var sølvtøi for 2V2 rdl. Enken, Anne Larsdatter Steine nordre, blev i 1711 gift med korporal Johannes Larssen Rosvold, som fikk bygselbrev på Gud ding av kaptein Bay 20. desember 1772, tgl. 26. februar 1773. Johannes druknet i Trangdøla i 1778, 35 år gammel, og i 1781 giftet Anne sig for tredje gang, nu med Daniel Ellevsen Målset, som fikk bygselbrev av fru Hjelm 28. juni 1786, tgl. 21. februar 1788. Daniel var en dyktig mann, og i hans tid gikk det i økono misk henseende betydelig fremad på gården. Ved skifte i 1812 efter Anne viste det sig, at aktiva var 9916 rbdl. 2 ort 16 sk., hvorav ikke übetydelig i utstående fordringer, og beholdningen blev 8877 rbdl. 3 ort 12 sk. Innbo, besetning og løsøre blev solgt ved skifte auksjon. Daniel opgav nu gården, som Verdalsgodsets eier, proprietær Muller, bygslet til Lars Olsen, sønn av Ole Larssen Øster Gudding og hustru Marta Ellevsdatter, som var Daniels søster. Bygsel seddelen er datert 15. april, tgl. 8. mai 1812. Daniel fikk et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 2 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe. Han levet som kårmann på Gudding til i 1814, da han druknet i elven under setning av ørretgarn. Han efterlot sig 200 spdl. 1 ort 12 sk., hvorav utestående fordringer 140 spdl. 3 ort. Løsøret solgtes for 1059 rbdl. 2 ort eller 105 spdl. 4 ort 18 sk. I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 16 storfe, 40 sauer, 30 geiter og 7 svin og utseden Vé td. hvete, Vé td. rug, 3% tdr. bygg, 21 tdr. havre, V 2 td. erter og 15 tdr. poteter. Lars Olsen hadde sammen med broren Ellev kjøpt Oppem i 1809, men solgt den igjen i 1811. Han sått som leilending på Gudding til sin død i 1862, og enken, Ber et Larsdatter, brukte går den efter ham, idet hun sått på mannens bygsel. Hun døde i 1866, 81 år gammel. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 18 sauer, 12 geiter og 3 svin og en utsed av Vs td. hvete, r A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, v s td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Moen, med et husdyrhold på 1 ku, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av a /4 td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Den 12. desember 1866 fikk brødrene Rasmus og Hans Lars sønner Storler av Leinstranden forpaktningskontrakt for 10 år fra 14. april 1867 på Gudding vestre med plassene for en årlig avgift
---- 535 Bind IV ---- av 100 spdl. Rasmus drev foruten gardsbruk også som omreisende handelskar. I 1875 hadde gården 4 hester over og 1 under 3 år, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 15 tdr. poteter. På plassen Guddingsmoen var besetningen 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og utseden V\ td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Gudding-gårdenes- område er bestemt ved flere forretninger: Således er der inngått forening om merkene mellem Guddings, Melbys, Østgårds og Kvellos skog 15. juli 1816 og 12. november 1845," tgl. 17. september 1861, et forlik av 7. august 1820, tgl. 8. januar 1864 angående merkene mellem Gudding og Oppem, forlik av 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869, om grensene mellem Gudding-gårdenes og Melby og Østgårds skoger og en delig en utskiftningsforretning av Vestre og Østre Guddings og Oppems felles utmark ved forretning av 26. juli og 20. september, tgl. 3. oktober 1870. Fra 14. april 1876 fikk Hans Eriksen Brennnwen forpaktnings kontrakt for 10 år på gården uten plassene for en årlig avgift av 400 kr. Eierne forbeholdt sig disposisjonsrett over Guddings bekken. Hans Eriksens søna, Olaf Hanssen, fikk forpaktningskontrakt for livstid fra 16. april 1892 mot en årlig avgift av 320 kr. og kår til faren. Når kåret bortfalt, skulde avgiften forhøies til 400 kr. Ved kontrakt av 16. mars 1894 blev avgiften på grunn av Næsjordets ødeleggelse ved skredet nedsatt til 240 kr. for årene 1893 —98 og 266 kr. for 1899—1903, siden til 290 kr. Dessuten inneholder kon trakten detaljerte bestemmelser angående kårydelsen. Efter Oluf kom Ole Olaussen Kvernmoen, og han kjøpte går den i 1906 av Verdalsbruket for 11 000 kr. og kår til Hans Brenn moen. Det var regelen, at Verdalsbruket ydet sine forpaktere kår, såfremt de hadde drevet gården i 20 år. Hans hadde ikke hatt Gud ding så lenge; men han hadde før drevet Brennmoen, som også var bruksgård. Ole Kvernmoen solgte i 1909 gården til Gustav Anderssen for 14 000 kr. Denne solgte den igjen i 1912 og reiste til Ame rika. Kjøperen var Vilhelm Sektnan fra Frol og kjøpesummen 18 000 kr. I 1920 solgte Sektnan den til Arne Opøien av Åsen for 42 000 kr., og denne overdrog i 1924 gården for 45 000 kr. til Olaf K- Nestvold, som eier den nu.
---- 536 Bind IV ---- GUDDING ØSTRE Gårdsnr. 130, bruksnr. 2. Brukere: Jon har ifølge manntallet i 1520 betalt Wi lodd sølv og Wz lodd sølv for jordegods og 1 kvintin sølv for «barne pe ningh». Han har altså vært eier av jord og forvalter av umyndiges midler. Men om han har vært på denne eller den annen gard, kan Gudding østre, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum. ikke med sikkerhet avgjøres. Jognn paa Guienn står også i ledings manntallet for 1549 for 2 pund smør og % vet mel, og dette er en så stor leding, at den må gjelde begge gårder. Dette behøver dog ikke å bety, at Jon har brukt begge; det kan være noget, som henger igjen i regnskapene fra den tid, gården var udelt. Jonn paa Gudenum finnes også i skibskattmanntallet av 1559. I 1592 heter opsitteren fremdeles Jon; men det kan neppe være den samme som i 1559. At han er ilagt en daler i bot for frille levnet, tyder på en yngre årsklasse. Efter ham kom så Eskild i begynnelsen av 1600-årene. I 1620 heter opsitteren Arnt. Han var muligens, som nevnt un der Vester Gudding, sønn av Verdalens vicepastor, hr. Kristen, og har vært på gården til over midten av 1650-årene. Opsitter i 1657 var Ole Jonsen. Han har utvilsomt på en eller annen måte vært i slekt med Arnt; ti han hadde to sønner av dette navn. Han var i 1665 50 år gammel. Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 naut, 2 bukker, 3 geiter, 11 sauer og 3 svin.
---- 537 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2 sp. 1 øre 16 mkl. Tienden sattes til Vh td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 5 ort 2 sk. og småtienden til % rdl. 16 sk. Der var humlehave. Ole Jonsen var visst på gården til i begynnelsen av 1690-årene. Det er visstnok på denne gard Siurd (Sivert) Pedersen så har fått bygselseddel 3. april 1693, tgl. 13. oktober 1698. Siurd døde i 1708, og enken, Ingeborg Kaspersdatter, blev året efter gift med Amund Toresen Prestgård, som fikk bygselseddel 13. mars 1709, tgl. 23. oktober 1713. Også denne gard led meget i 1718. Skaden opføres således: Tilsammen 233 rdl. 48 sk. Svenskene hadde betalt en erstatning av 10 rdl., som de tok igjen, da de brandskattet bygden. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde 1 pd. Skogen var avbrent i 1711; der var dog litt igjen til sagtømmer og gårdsfornødenhet, seter 4 mil fra går den, liten bumark. Der fantes et kvernsted, som lå øde, men kunde gjenoptas og da svare årlig 6 sk. Gården betegnes som «tung vunden, ellers kornvis». Utseden var 1% tdr. bygg, 6V2 tdr. havre og 1 pd. erter, avlingen 45 sommerlass høi og besetningen 2 1 /2 hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Skylden blev foreslått forhøiet 12 mkl. «i henseende til dend lille fordel, opsidderen kand have at fortiene noget med af skougen». Efter Landfaldskredet blev der den 31. august 1748 avholdt besiktigelse. Ved skredet var elveløpet blitt fylt «hvorudover elven udskaaren sig gjennem Guddings eng og bortført jorden, som var eng paa den nordre side saavelsom åger og eng paa den søndre side, som var understliggende under gaarden, som blev maalt. Samme er overdekket med blaalere i hobetal lagt over, befindende sig i en triangel, paa den nordvestlige side, saavidt elven over
---- 538 Bind IV ---- kunde jugeres med det, som kunde maales 180 stænger, nordøstlige 250, paa den sydlige langs den nye elv 199, foruden at endel lere var opkastet paa den søndre side til sammes beskadigelse.» lalt fantes 110 mål ødelagt, hvorefter skylden blev sått til 1 sp. 2 øre 2 mkl., hvilket lagretten endda fant var høit. Amund Toresen døde i 1753. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 8 ungnaut, 27 sauer, 11 geiter og 4 svin. Aktiva var 182 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 161 rdl. 2 ort 10 sk. Enken, Beret Tomasdatter, blev året efter gift med Ole Larssen Steine nordre, som således kom i besiddelse av gården og brukte den en lang rekke år, idet han først døde i 1809, 79 år gammel. Som nevnt under Vester Gudding, bygslet Ole Larssens eldste sønn, Lars Olsen, denne gard. Den yngste, Mikkel, døde i 1815, og nu bygslet Miiller gården til Ottar Olsen, visstnok fra Skogn. Bygselseddelen er av 13. april, tgl. 3. desember 1816. I 1835 var besetningen 5 hester, 10 storfe, 25 sauer, 15 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete. Vi td. rug, 3 tdr. bygg, 19 tdr. havre, X A td. erter og 16 tdr. poteter. Ottar kjøpte i 1836 Oppem og drev som underbruk. Han døde i 1862, og nu overtok sonnen, Sefanias Ottarsen, gården ifl. kon trakt av 14. april 1877 for en årlig avgift av 340 kr., som efter skredet blev nedsatt til 250 kr. for årene 1893—98, 280 kr. for 1899—1903, og siden 320 kr. Den hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 12 storfe, 30 sauer og 4 svin, og utseden var X Å td. hvete, M td. rug, 4 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Va td. erter og 12 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Moen, med en besetning på tilsammen 2 kyr, 10 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 2 a /2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 9 kyr, 3 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, X A td. havre til grønnfor, x k td. erter og 12 tdr. poteter. På de to husmannsplasser, Nymoen og Guddingsstuen, er der kun opgave for den siste; der var kreaturholdet 2 kyr og 7 sauer og utseden ] 4 td. bygg, IY2 tdr. havre, 3 tdr. poteter og 4 ruter til andre rotfrukter. Angående fastsettelsen av gårdens eiendeler og utskiftning av fellesskap med nabogårdene henvises til Gudding vestre. Efter Sefanias overtok sonnen, Jon Odin Sefaniassen, gården som leilending og Sefanias tok kår. Gården hadde i 1900 fremdeles 2 husmannsplasser. Den blev nogen år senere av Verdalsbruket solgt til Sefanias Ottarsens an nen sønn, Severin, som ikke lenge efter solgte den igjen. Siden har
---- 539 Bind IV ---- den byttet eiere flere ganger. Den nuværende eier er Marius Lyng stad fra Inderøy. Guddingsætten. A. Jon (formodentlig Jon Kirkevuku, opsitter på Kirkevuku til henved 1650). B.Peder Jonsen Kirkevuku (var 41 år i 1666). * «Jon Gud- dings værmoder», f 1716, 88 år gl. C. Jon Pedersen Gudding vestre, t P- G. 1752, 91 år 2 mdr. gl. (Jon Pederss., sønn på Vuku, var i 1666 4 år gl.). * Synnøve Arntsd. Gudding, f 1752, 83 år 2 mdr. gl., begge begravet samme dag. D l.Siurd Jonsen Gudding, f. p. G. 1711, t smst. 1767. * 1745 Anna Larsd. Steine nordre, f. p. S. 1725, f p. Gudding 1811. Hun * L> ) 1771 Johannes Lars sen Rosvold, Gudding, korporal, t 1778, 35 år gl., druknet i Trangdøla, og * 3 ) 1781 Daniel Ellevsen Halset, Gudding, f. p. Auskin 1753, f 1816, druknet. E 1. Jon Sivertsen, f. p. Gudding 1746. E 2. Lars Sivertsen Valstad, f. c. 1748, t P Valstad 1789. * 1783 Beret Halvorsd. Valstad, f. p. Lunden 1755, f 1832, enke efter Elling Sevald sen Valstad. (Se Leinsætten). Hun * ! ) 1790 Elling Nilssen Vist, Valstad. (Se Vistætten). Fl. Elling Larssen Valstad, f. p. V. 1787. * 1818 Karen Pedersd. Leirfald. Gl. Beret Marta Ellingsd., f. p. Leirfald E 3. Anne Sivertsd. Gudding, f. c. 1750, «helseløs». E 4. Kristofer Sivertsen Gudding, f. p. G. 1752. E 5. Synnøve Sivertsd. Gudding, f. p. G. 1754. *') 1785 Gundbjørn Mikkelsen Holmli østre, f. p. Midt Hellan 1747, fP- Holmli 1796. * 2 ) 1798 Ole Petersen Minsås nordre, Holmli. Se Fåren- ætten. E 6. Beret Sivertsd., f. p. Gudding 1756. E 7. Arnt Sivertsen Lundskin, f. p. Gudding 1762. * J ) 1794 Marit Toresd. Lundskin, enke efter Ellev Olsen L. *-) 1801 Maria Ellevsd. Lund skin, f. p. L. 1779. Hun * 2 ) 1805 løitnant An ders Holm. Se Midtholmsætten. Fl. Anne Arntsd., f. p. Lundskin 1802, f P-
---- 540 Bind IV ---- Kvello 1872. * 1829 Kristofer Iversen Årstad, lærer. Se Garnesætten. EB. Magnhild Sivertsd., f. p. Gudding 1758. * Anders Lars sen Vangstad, f. p. Hellan vestre c. 1750. Ingen barn. E 9. Ole Sivertsen Kvello, f. p. Gudding 1764, f 1811, druk net ved Haga. * 1803 Beret Jonsd. Kvello, enke. Ingen barn. D 2. Karen Jonsd. Gudding, f. p. Forbregd 1706, f p. Stiklestad 1771. **) 1731 Ingebrigt Ellingsen Faren Stiklestad, f 1753. Se Husanætten. * 2 ) 1757 Sevald Anderssen Lein, Stiklestad, f. 1733, f 1776. Se Leinsætten. D 3. Anne Jonsd. Gudding, f. p. G. 1720. * 1740 Nils Olsen Vist. Se Vistætten. D 4. Anne Jonsd., f p. Gudding 1713, f 1718. D 5. Gunhild Jonsd., f. p. Gudding 1715, f 1716. D 6. Arnt Jonsen, fP- Gudding 1717, 14 1 /-? år gl. VOL EN Gårdsnr. 131. Nav net: af Wordo 1430. af Wordona 1491. Vorde 1520, 1530. Wordenn, Wordum 1559. Wordenn 1590. Wolen 1610. Wollend 1626. Wollum 1664. Wollen 1723. Av hunkjonnsordet Varfia = varde, vite. Gården ligger nu på en lav slette; men straks ostenfor er der en storre høide (Volgav len). Dessuten er det temmelig sikkert, at terrenget her har under gått storre forandringer ved jordskred. Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 1 ore, fra 1836 12 dal. 4 ort 1 sk., hvorav på: Volen vestre 6 dal. 3 ort 1 sk Volen ostre 6 » 1 » 20 » I 1907 var den mk. 21,00, fordelt på 2 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Volen vestre, mk. 12,00 Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af wordo ores b. [oc half mr. b. er thore a lynge lauk Erche- biscop Aslac b. f. span].» Herav fremgår, at Erkestolen fra for hadde eiet 1 ore i gården, samt at Tore på Lyng ytterligere overdrog Aslak Bolt x h markebol (4 ore). Erkestolen bygslet på Aslaks tid alt dette bort for 1 spand, hvilket står som Erkestolens eiendom i gården både i Gautes og Olavs jordeboker. Ved reformasjonen blev den krongods.
---- 541 Bind IV ---- En mindre landskyldspart på 1 øre tilhørte opsitterne eller de res slektninger. I 1630-årene har Lars Bastiansen Stabel erhvervet denne part, og han makeskiftet den i 1640 til Kr onen, som derved ble v eier av hele gården. Ved auksjon i Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 blev den solgt for 100 rdl. til løitnant Mads Schrøder, som fikk kgl. skjote 1 mars 1731. Schrøder overdrog den ved skjøte av 6. april s. å. til Villum Larssen Østnes for 160 rdl., og siden har den vært bru kernes eiendom. Bruker e: Biørn j V orde har i 1520 betalt lVi lodd sølv og ¥2 lodd sølv for jordegods, og må således ha eiet noget i denne gard eller i en annen. Og i 1549 står Biiørn paa Wordnn for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding; men gården finnes ikke i landskylds regnskapet for samme år under «Stiicthenns» gods, hvor den som tidligere erkebispegods burde vært opført, men under Kronens, idet Biørn har betalt V 2 spand smør og V 2 vet mel i landskyld for 1 spand i Varenn. I skibskattmanntallet av 1559 opføres Oluff paa worden mel lem Stuskin og Reppe. Men i samme manntall optrer to mystiske menn, Biørnn paa dallum og aftlag paa wattnum ved siden av hin annen mellem Gjermstad og Skrove. Rygh opfører dallum og watt num blandt forsvundne gårder; men jeg tror, at begge navn bare er gale skrivemåter for Volen. At opsitteren har det i Verdalen me get sjeldne navn Bjørn taler for, at det nettop menes den gamle Bjørn Volen, som man jo ikke har kunnet slette, da man ikke av navnet har kunnet se, at han er blitt avløst av Oluff paa worden. Hvad wattnum angar, kan det merkes, at det i Verdalen ennu sjeld nere navn Aslak noget senere finnes knyttet nettop til Volen. Jeg vover derfor den påstand, at Bjørn Volen var død før 1559 og at gården så har vært brukt samtidig av de to opsittere Oluf og As lak, eller kanskje først av Aslak og efter ham av Oluf. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Jon. Han skattet for 1 ørtug odelsgods, utvilsomt i denne gard, og tør således ha vært i slekt med de tidligere opsittere. Jon er død før 1626; ti dette år heter det i lensregnskapet «stedde og feste ieg Atle Lauritsen 4 øre vdi en gaard i Verdalen ved nafn Waalen, som enken sammeseds for hannem opgav». Atle betalte 16 rdl. i bygsel og sees også å ha vært eier av odelsparten på 1 øre; det var han, som avhendet denne til Lars Bastiansen. Atle var formodentlig en efterkommer av den ovenfor nevnte Aslak. Navnet hans skrives høist forskjellig: Atle, Adtloff, ABle, Aslach og Alf. Eftersom han eiet odelsparten i gården, har han vel vært en svigersønn av Jon.
---- 542 Bind IV ---- Atle er død før 1656; ti dette år har «Anders Staffendsen bøx let Wollen 4 øre, Atle Volen fradøde — egter enken Eli] Olsdtr.» Han betalte 24 rdl i bygsel, d. v. s. 18 rdl. spandet. Anders var i 1666 41 år; hjemme på gården var da en sønn av den forrige op sitter Lars Atlessen, som opgis å være 7 år, hvilket må være galt. Gårdens besetning i 1657 var 3 hester, 16 kyr, 2 bukker, 7 gei ter, 15 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til W 2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes Hommelhoug och Brendefang», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl. Opsitteren kalles her Anders Tor kildsen, hvilket formodentlig er feil. I 1680-årene het opsitteren Johan og efter ham kom Lars Haf torsen, som døde i 1696. På skiftet efter denne er registrert 1 hest (foruten dragonhesten), 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 2 svin. Dessuten var der part i en laksenot, 2 rdl. Boets behold ning blev 45 rdl. 3 ort 18 sk. Den folgende opsitter het Lars Eriksen. Han har muligens vært gift med enken efter Lars Haftorsen, og det er vel henne den «Lars Vohlens kone», som er død i slutten av 1709, hvorefter Lars Erik sen i 1710 giftet sig med Marit Iversdatter, født på Sem. Gården led meget krigsvinteren 1718, idet der opgis føl gende tap: Skigard med kornstaur, humle Tilsammen 158 rdl. 48 sk. Svenskene erstattet 1 rdl. 1 ort 16 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses gården å ha skog til gjerde og brenneved, seter 3 A mil borte, liten bumark; den betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var V 2 pd. erter, P/2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen 25 sommerlass høi og 5 lass ekerhøi og besetningen IY2 hest, 6 kyr, 4 ungnaut og 9 sauer. Ti enden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr. havre, 12
---- 543 Bind IV ---- mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev ikke foreslått for andret, idet herom bemerkes: «Denne gaard er Elfvebrud under gifven og burde nock nødt nogen affelding, mens som dend er dog Temmelig wis til Korn, saa forblifver dend wed samme leje». Lars' datter Beret blev gift med Villum Larssen Østnes, som i 1731 kjøpte gården. Lars Eriksen blev på Volen som kårmann til sin død i 1745. Villum Volen var en ganske velstående mann: Ved skifte i 1741 (midt i den store uårsperiode) efter hustruen registrertes en beset ning på 2V2 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 1 bukk og 2 svin. Ak tiva var 266 rdl. 3 ort 12 sk. og beholdningen 231 rdl. 3 ort 10 sk. Den her opregnede besetning er selvfølgelig ikke nogen oplysning om, hvad der kunde holdes på gården; men den gir et godt inn blikk i, hvordan uårene virket seiv på en velstandsgård. Ved skifte i 1757 efter Villum seiv er registrert 2 hester, 6 kyr, 8 ungnaut, 9 geiter, 15 sauer og 3 svin. Aktiva var da 438 rdl. 6 sk. og beholdningen 344 rdl. 4 sk. Der fantes sølvtøi for 1 rdl. 3 ort. Villum Larssen var gift to ganger: Hans annen hustru, Anne Olsdatter Sør Steine, overlevet ham og blev i 1758 gift med Arnt Olsen Me/by, som således kom til Volen. Han har utvilsomt vært en meget dyktig mann og har drevet gården godt op. Ifolge skjøter av 2. februar 1759 og 22. februar 1781 innløste han sine stedbarns arveparter i gården undtagen Marit Villumsdatters. Dessuten kjøpte han i 1722 engsletten Montingseng (gårdsnr. 87) for 33 rdl. Skiftet efter Arnt i 1785 viser et typisk velutstyrt bo fra den tid. Der var en besetning på 4 voksne hester og 3 foll og unghester, 10 kyr, 8 ungnaut, 13 sauer, 18 geiter og 4 svin. Utseden opgis til 1 td. bygg og 8 tdr. havre. Boets 1 sp. 9 : \' s mkl. i gården verdsattes til 850 rdl., og aktiva blev 1278 rdl. 12 sk. og beholdningen 1129 rdl. 2 ort 6 sk. (Se Garnesætten). Arnt har foruten å være en dyktig visstnok også vært en bra mann. Dette synes å fremgå av det skjøte av 22. februar 1781, hvor ved stedsønnene Lars, Ole og Jon Villumssønner overdrar ham sine arveparter i gården, hvori det bl. a. heter: ».... Da bemeldte vor stedfader har imod vor gamle moder vist eg viser al optænkelig kjærlighed, har og begegnet os som hans stedbørn i vor opvoksende alder med al ømhed og omsorg, ja nu tilsidst saa overflødig fornøiet enhver af os for vor andel i gaarden Volen, saa frasiger vi os endog al arv efter vor gamle moder, om hun idag eller morgen skulde frafalde, saa at hvad os i saa maade kunde tilkomme skal tilhøre bemeldte vor stedfader og de med ham avlede børn.» De tre stedsønner fikk hver for sin part 230 rdl. (hver part var 9'/ s mkl.), og den eldste, Lars, dessuten 120 rdl. for odelsretten;
---- 544 Bind IV ---- men så frasa de sig jo også, som det fremgår av ovenstående, all arv efter moren. Anne overlevet også sin annen mann. Efter hans død i 1785 sat hun ennu endel år med gården; først i 1794 skilte hun sig ved den; hun var da 73 år. Den halvpart, som var utlagt til henne efter mannen, skjøtet hun for 1100 rdl. til Jon Villumsen, hvis eldste datter Anne nu var den nærmest odelsberettigede til gården. Jon hadde i 1783 kjøpt Hallem nedre, men måtte i 1783 fravike denne for Johannes Pe dersen Leklem, som hadde reist odelssak. Den annen halvpart overdrog Annes medarvlnger til Sevald Larssen Østnes, som var gift med Arnt og Annes eldste datter Ma rit og altså hadde arvepart i den. Kjøpesummen for denne halv part var 1099 rdl. De to delers jordskyld skulde nærmere fastsettes ved en rekvirert skyldsetningsforretning. Anne fikk ved kontrakt av 15. august 1795 kår av begge parter; hun døde i 1804 som kår kone på Volen vestre. VOLEN VESTRE Gårdsnr. 131, bruksnr. 1. Jon Villumsens halvpart av den oprinnelige gard er Volen vestre. Han døde der som en meget velhavende mann i 1824. I boet efter ham registrertes en besetning på 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 27 sauer og 3 svin. Innbo og løsøre blev solgt for 425 spdl. 4 ort 2 sk., og gården blev efter en takst av 1200 spdl. utlagt til enken og arvingene. Boets aktiva var 1801 spdl. 20 sk. og beholdningen 1353 spdl. 3 ort 14 sk. Der var sølvtøi for 2 spdl. og dessuten av sjeldnere saker et messingstrykejern til 4 ort samt et barbertøi til 12 sk. I 1826 blev gården ved auksjon solgt for 960 spdl. 70 sk. til Peder Arntsen Bjartnes, som fikk skjote 9. april, tgl. 5. juni 1828. Ved dette blev Jon Villumsens enke, Ingeborg Barosdatter, sikret kår. Hun dode i 1842 på Sør Eklo hos svigersønnen Lars Larssen. Gårdens besetning var i 1835 2 hester, 9 storfe, 20 sauer og 3 svin og utseden X A td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, V% td. blandkorn og 8 tdr. poteter. Peder Arntsen var visstnok sønn av Arnt Ulvillen. Han hadde tjent på Bjartnes, hvor major Kliivers datter Elsebe, eier av Bjart nes, forelsket sig i ham, og med hvem han blev gift. Hun døde imidlertid knapt en måneds tid efter bryllupet, og da der ingen barn var, gikk Bjartnes over til majorens slektninger. Peder blev så et års tid efter gift med Jon Villumsen Volens datter Kirstine og
---- 545 Bind IV ---- kjøpte altså gården, men klarte ikke å beholde den. Hvad tid han måtte opgi den fremgår ikke av pantebøkerne, men i ethvert fall har Jakob Anderssen Balgård, som forøvrig aldri har hatt ting lest hjemmel på den, under 17. august, tgl. 18. august 1841 ut stedt obligasjon til overformynderiet mot pant i garden for 025 spdl Derefter blev den solgt ved auksjon til Erik Olsen Levnng, Volen vestre, sett fra syd 1919. Fot. E. Musum. som fikk auksjonsskjøte 23. februar 1842, tgl. 8. februar 1843. Erik overdrog den straks ved skjøte av 15. april 1842, tgl. 8. fe bruar 1843, til Ole Olsen Hellan fra Frosta, som almindelig gikk under navnet «Volsmeden». Efter Ole Olsen overtok sønnen, Åge Olsen, gården ifl. skjøte, dat. og tgl. 7. februar 1849. Ole forbeholdt sig dog bruken, så lenge han ønsket, samt kår for sig og hustru. I 1865 hadde den en besetning på 3 hester, 10 storfe, 20 sauer og 2 svin og utseden var Yé td. hvete, Y\ td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, r k td. erter og 12 tdr. poteter. Der var ingen hus mannsplass. Åge Olsen flyttet til Halsan i Skogn i begynnelsen av 1870- årene, og nu synes gården atter åha vært brukt av et par eiere uten tinglest hjemmel. Således har P. Steen utstedt skadesløsbrev til Ole Næs med flere for 300 spdl. med prioritet efter Hypotek banken; det er utstedt 5. april, tgl. 20. april 1871. Og Johannes Andreassen har under 10. august, tgl. 3. desember 1872, utstedt obligasjon til Værdalens sparebank med pant i gården for 1400 spdl.
---- 546 Bind IV ---- Ved skjøte av 20. august, tgl. 16. september 1874, overdrog Age Olsen gården for 2100 spdl. til Johannes Jakobsen Lyng. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester, 7 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer og lam, 2 geiter og 4 svin og griser og en utsed av 6 tdr. bygg, 11 tdr. havre, 2 tdr. havre til grønnfor, Va td. erter, 25 skålpd gress fro og 16 tdr. poteter. Volen østre, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum. Johannes Volen døde i 1888, og enken, Mette Andosdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun drev nu gården helt til i 1001, da kjøpte Oluf Hanssen Gudding den for 11 000 kr. og kår og han bruker den fremdeles. Han har delt gården i to og bygget helt nye hus nede på flaten ved veien. Det er således nu 4 Volen-gårder. Ole Andosen Volen østre hadde i sin tid kjøpt Guddingsholmen på nordsiden av elven mellem Volen vestre og Landfald. Holmen var omkring 25 mål og prisen var 6 favner ved. Oluf Gudding kjøpte Bollgårdsoran østenfor Volen østre av Ole P. Balgård for 100 kr. Det var omkring 20—30 mål, overslammet med leir. Ole og Oluf byttet så disse stykker. Oluf dyrker nu op Gud dingsholmen. Han har dessuten kjøpt ca. 40 mål av Landfald. VOLEN OSTRE Gårdsnr. 131, bruksnr. 2. Den halvpart av Volen, som Sevald Larssen kjøpte i 1794, er Volen østre. Sevald blev ved høiesterettsdom av 5. januar 1807 dømt til å fravike den for Jon Villumsen Volen vestre på dennes
---- 547 Bind IV ---- datter Annes vegne. Jon fikk skjote 21. juli 1807 for en innløs ningssum, som ved forretning av 26. februar s. å. ved uvillige menns skjønn var sått til 1800 spdl. Anne Jonsdatter var gift med Ole Pedersen Kjesbu fra Skogn, og han hadde nu gården til sin dod i 1827. På samfrendeskifte efter ham blev den verdsatt til 1400 spdl., iberegnet underbruks- Fot. E. Musum. gården Brandhaugen med andel i Vuku kirkekjop og bygdemaga sinet. Den blev innløst av Ando Jakobsen Jermstad, som var gift med Ole Pedersens og Anne Jonsdatters datter Marta. Anne fikk et betydelig kår: 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, x k td. rug, Va td. hvete, jord til 2 tdr. potetsed og for til 2 kyr og 4 småfe. Dette verdsattes til 40 spdl. årlig. Annes døvstumme datter Mette skulde ha rett til losji på gården og «nyde upaaklagelig omgang». Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 3 svin og en utsed av x k td. hvete, Va td. rug, V/z tdr. bygg, 10 tdr. havre, Va td. erter og 10 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 4 hester, 12 storfe, 30 sauer og 2 svin og utseden Va td. hvete, Va td. rug, 2% tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ved skjøte av 16. september, tgl. 8 oktober 1874, overdrog Ando gården til sønnen, Ole Andosen, for 1300 spdl. og kår. I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 14 sauer og lam (hvorav 5 tilhørte kårmannen og tjenerne), 2 geiter og 8 svin og
---- 548 Bind IV ---- griser og utseden 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre, 2 tdr. havre til grønn for, V-i td. erter og 13 tdr. poteter. Ole Andosen hadde sammen med Johannes Jakobsen Volen vestre Steine nordre i nogen år. (Se Lundsætten). Brandhaugen (gårdsnr. 91) hadde ligget som underbruk un der begge Volen-gårdene, skjønt skjøtet av 1810 kun er utstedt til . - Elisabet Jersdatter Volen. Ole Andosen Volen. Ole Pedersen Volen vestre. (Se Brandhaugen). Ole Andosen og Johannes Jakobsen delte eiendommen således, at Ole fikk en fjerde part nordenfor og en fjerdepart sonnenfor mot gården sin. Den nordre fjerdepart solgte Johannes til Ole Olsen Moenget. Dette er det nuværende Brandhaugen, gårdsnr. 91, bruksnr. 3. Efter raset i 1893 blev begge Volen-gårder flyttet. Volen østre blev helt overflommet og Volen vestre for en stor del. Johannes Ja kobsen (på Volen vestre) hadde jord oppe i Hen og satte gården sin der. Ole Andosen flyttet sin gard inn på den parten av Brand haugen, som han eiet. Dessuten kjøpte han ved auksjon «den übe skadigede del» av Lyng nordre, Skregsenget kallet, som var 60 mål og lå inn til Volen. For dette betalte han 600 kr. Da Ole Andosen gav fra sig gården i 1908, blev Volen østre delt i to. Svigersønnen, fanejunker Edvard Sliul, kjøpte den nordre part, d. v. s. gårdens part av Brandhaugen tillikemed Skregsenget, for 9000 kr. og kår. Sønnen, Jon Olsen Volen, kjøpte den annen halvpart, altså det gamle Volen østre, for 7000 kr. Han bygget hus nede på flaten, omtrent på samme plass, hvor gården hadde stått for raset.
---- 549 Bind IV ---- Således blev Volen østre til 2 gårder: 1: Volen østre, gårdsnr. 131, bruksnr. 2, og 2: Brandhaugen søndre, gårdsnr. 91, bruksnr. 1. Den siste blir aldri kalt annet enn Volen. Steinsmarken blev også delt med en fjerdepart til hver av disse gårder og en halvpart til Volen vestre. Jon Olsen Volen kjøpte siden Garnes av sin svigerfar, Nils Garnes, og bor nu der. Han drev også Volen et par år, men leiet så bort gården til Ole Nilssen Garnes og siden til svogeren, Elling Årstad, som nu bruker Volen østre. Volenætten. A. Vilhelm Jermstad øvre nevnes som opsitter på Jermstad fra omkring 1620 til i midten av 1650-årene. Navnet skrives Wil helmb, Vildhielmb, Willem, Willum, Willom. På Jermstad øvre var i 1666 2 sønner, Laurs Willomsen, 16 år, og Laurs Willoms, 14 år gl. B 1. Lars Villumsen Østnes, t P- 0- 1707. *. Cl.Sevald Larssen Østnes, t 1752, 76 år. * 1725 Marit Olsd. Melby. D 1. Lars Sevaldsen Østnes, f. p. 0. 1726, f smst. 1788. **) 1755 Marit Larsd. Midt Grundan, f. p. G. 1733, fp. Østnes 1773. * 2 ) 1775 Mali Mikkelsd. Holmen. Hun * 2 ) 1788 Ole Eriksen Karmhus, Østnes. E 1. Marit Larsd., f. p. Østnes 1756, f- E 2. Lars Larssen, f. p. Østnes 1757, f- E 3. Marit Larsd., f. p. Østnes 1760. * 1801 Pe- der Jonsen Lund. E 4. Magnhild Larsd., f. p. Østnes 1763. * 1790 Johan Larssen Vest Hellan, Åsen, f. p. Hel- lan 1756. E 5. Sevald Larssen Volen (siden Balgård), f. p. Østnes 1766, f P- Balgård 1814. * 1794 Ma rit Arntsd. Volen, f. p. V. 1759, f P- Balgård 1830, dtr. av Arnt Olsen Melby, Volen, og h. Anne Olsd. F 1. Anne Marta Sevaldsd., f. p. Volen 1795. * 1815 Anders Jakobsen Stuskin. F 2. Anne Sevaldsd. Balgård, f. p. Volen 1798, t p. Balgård 1839, ugift, overtok Bal- Gård efter moren. G I.° Beret Marta Olsd., dtr. av Ole Ol- sen Faren. .%->
---- 550 Bind IV ---- G 2.° Malena Nilsd., dtr. av Nils Fastesen Op- pemsvald. E 6. Lars Larssen Balgård østre søndre, f. p. Østnes 1770, f p. B. 1826. * 1796 Marit Jonsd. Balgård, hans tremenning, f. c. 1743, t P- Balgård, enke ef ter Jeremias Jonsen Balgård, med hvem * 1778 Ingen barn. E 7. 2 Marta Larsd., f. p. Østnes 1780. * 1815 Elling Larssen Balgård. Villum Larssen Volen, t P- V. 1757, 72 år. * ') 1732 Beret Larsd. Volen, f. p. V. 1711, f smst. 1740, dtr. av Lars Erik sen V. og h. Marit Iversd * '-') 1743 Anne Olsd. Steine søndre. Hun * ■) 1758 Arnt Olsen Melby, Volen. Se Garnesætten. D 1. Lars Villumsen, f. p. Volen 1732, f 1742. D 2. Guru Villumsd., f. p. Volen 1735. * 1755 Jakob Olsen Steine søndre. Se Balgårdsætten. D 3. Marit Villumsd., f. p. Volen 1737, f smst. 1791. D 4. Karen Villumsd., f. p. Volen 1739, f 1742. D 5. Lars Villumsen, f. p. Volen 1744. D 6. Beret Villumsd., 1 p. Volen 1746, f for faren. D 7. Ole Villumsen, f. p. Volen 1748, f smst. 1798, ugift. DB. Jon Villumsen Volen, f. p. Volen 1751, f smst. 1824. * 1779 Ingeborg Barosd. Skrove, f. p. Skrove 1757, f P- Eklo 1842, dtr. av Baro Sevaldsen Skrove. E 1. Anne Jonsd, f. p. Skrove 1779. * 1808 Ole Peder sen Volen fra Kjesbu i Skogn, f p. Volen 1827, 60 år gl. Medhjelper. Fl.Marta Olsd, f. p. Volen 1809, f smst. 1857 * 1829 Ando Jakobsen Jermstad, Volen. Se Lundsætten. F 2. Ingeborg Anna Olsd, f. p. Volen 1810, f p. Eklo 1886. * 1829 skolelærer Lars Larssen Eklo, f. p. E. 1807, f smst. 1879. F 3. Mette Olsd, f. p. Volen 1813, f smst. 1890, dov- stum, ugift. E 2. Baro lonsen Leirfald. f. p. Skrove 1781 (Leirfald 1842)> 1813 Marit Olsd. Næs vestre, f. p. N. 1770. Ingen barn. E 3. Ingeborg Jonsd, f. p. Hallem 1785, f p. Åsen 1866. * Iver Eriksen Volen. Se Trygstadætten. E 4. Ole Jonsen Indbrynd i Stod, f. p. Hallem 1787 * 1812 Marta Larsd. Balgård. F 1. Johannes Olsen, f. p. Balgård 1814. F2.Olaus Olsen, f. c. 1824.
---- 551 Bind IV ---- F 3. Anne Olsd., f. c. 1823. F 4. Marta Olsd., f. c. 1828 E 5. Beret Jonsd., f. p. Hallem 1792. * Ole Morten sen Slapgård. Se Slapgårdsætten. E 6. Lars Jonsen, f. p. Volen 1796. E 7. Kirstine Jonsd., f. p. Volen 1802. * 1826 Peder Arntsen Bjartnes, Volen, enkemann. Han hadde før vært g. m. Elsebe Kliiver, dtr. av major K. på Bjartnes. D 9. Jakob Villumsen, f. p. Volen 1752. DlO.Elias Villumsen, f. p. Volen 1754. C 3. Jon Larssen Østnes. * 1736 Beret Pedersd. D 1. Lars Jonsen, f. p. Østnes 1737. C 4. Magnhild Larsd. Østnes. **) 1719 Anders Rasmussen Jøsås. *-) 1741 Eskild Jonsen Ulve. C 5. Marit Larsd. Østnes, f 1756, 74 år. * 1715 Siurd Tore sen Prestgård. Se Flyanætten. Han * -) 1757 enke Gun hild Gundbjørnsd. B 2. Lars Villumsen Kolstad, f 1713, 69 år. *. C 1. Eli Larsd. * ') 1713 Torkild Larssen Sæter, Kolstad, hen nes tremenning. * 2 ) 1720 Jakob Jonsen Byna, Kolstad. REPPE Gårdsnr. 132. Navnet: af Reppene ca. 1558. Reppen ca. 1550. Reppenn 1559, 1590. Rippe 1610. Reppenn 1626. Reppe 1664, 1723. Oldnorsk Reppin, en sammensetning med vin. Første ledd kun de være elvenavnet Reppa, som ennu er bevart i Sunndalen; dette kan være kommet av adjektivet rapp, som antagelig er gammelt, oprinnelig oldnorsk hrappr. Der går en bekk ovenfor gården; men også her har terrenget visst delvis undergått forandringer. Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp., fra 1836 10 dal. 1 ort 21 sk., i 1907 mk. 22,56, fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1: Reppe med Auskin østre nedre mk. 19,67. Elere: I 1549 var 1 øre i gården krongods, som må være er hvervet i den nærmeste tid forut, da det ikke finnes blandt kron godset hverken i Gautes eller Olavs jordebøker. Muligens har går den for reformasjonen vært kapitelsgods, og krongodset kan da være tatt fra dette ved reformasjonen En landskyldspart på 2 øre står i Domkapitlets eldste opbevarte jordebok under «Commwns landskyld» og var altså kapitelsgods, tillagt korbrødrenes felles
---- 552 Bind IV ---- bordhold; det blev efter reformasjonen beneficert Domklrkens pre stebord. En mindre part tilhorte fra middelalderen Tautra kloster; den hadde ifl. en jordebok fra ca. 1550 en landskyld av 4 mark smør. Tautra klosters gods blev senere slått sammen med Reinsklosters. Kronens part er før 1592 vokset til 1 spand, og dermed er det gitt, at Kronen da var bygselrådig. I 1650 var eiendomsretten så ledes fordelt: Krongods 1 sp. - øre — mkl. og bygselretten. 2» — » Domkirkens prestebord Reinsklosters gods Verdalens prestebord Opsitterens odel » 8 » 8 » 8 » Tilsammen 2 spand Ved en auksjon over krongods i 1754 kjopte opsitteren Mikkel Olsen gården for 160 rdl. og fikk skjote 31. desember 1754, tgl. 6. september 1755. Siden har den vært brukernes eiendom. Bruker e: Gården finnes ikke i skattemanntallet av 1520, så den må ved denne tid ha vært uten bruker. Den forste opsitter, hvis navn er kjent, blir derfor Eriick, som i 1540 betalte 1 pund smør 1 landskyld av 1 ore krongods i Reppen. I skibskattmanntallet av 1557 finner vi Oluff paa Reppenn. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Baro. Han eiet 2 ore i gården. I 1620 er han avløst av Mikkel Barosen, utvilsomt sønnen, og odelsparten er nu svunnet inn til 8 mkl., hvad den ved blev å være fremover. Mikkel hadde gården til 1655; da har «Baro Mikkelsen fest i Reppe 1 spand, som hans fader, Mikkel Barosen, formedelst alder godvillig har opladt». Bygselen var 16 rdl. Hvad tid Baro har bygslet også det annet spand er übekjent. Besetningen i 1657 var 2 hester, 13 storfe, 2 geiter, 6 sauer og 2 svin. Baro var ved folketellingen i 1666 41 år gammel; der var hver ken sonner, tjenestedrenger eller husmenn, på gården. Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til 1 rdl., tienden til IV 2 tdr. bygg og 2M> tdr. havre og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Da der ikke blev foreslått nogen forandring i skylden, må gården ha vært i bra stand på denne tid. Baro døde den 2. mars 1709, 83 år gammel; men hans efter følger, Oluf Barosen, utvilsomt sønnen, har naturligvis overtatt gårdens drift lenge før den tid. Han var født omkring 1663.
---- 553 Bind IV ---- Det ser ut til, at Domkirkens prestebord ennu ved disse tider har vært bygselrådig over sin anpart i gården; ti Oluf blev i 1711 dømt til å ta bygselseddel på denne part, hvis han ikke vilde ha ut seden forbrutt, og han sees også virkelig å ha fått bygselseddel på disse 2 øre den 8. mars, tgl. 8. juli 1711. Ved svenskenes innfall i 1718 opgis skaden på Reppe å være: Tilsammen 137 rdl. 36 sk. Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 2 husmenn, hvoray den ene sådde 1 vog, den annen 1 pund, ingen skog uten litt til gjerdsel og older til brenne, seter 1 mil borte, slett bumark. Den betegnes som «tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var W 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter, avlingen 45 som merlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 V2 hest, 6 kyr, 4 ung naut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper bland korn, 1 td. 4 skjpr. havre, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Ole Barosen døde i 1740. Han kan ikke ha stått sig rart; ti seiv om man tar hensyn til at dette var et stort uår, er boet påfal lende beskjedent til å være på så stor gard. Den registrerte beset ning er 1 hest (foruten dragonhesten), 1 ku, 1 okse, 3 geiter og 3 sauer. 8 mkl. odelsgods i gården blev taksert til 8 rdl. Aktiva blev 23 rdl. 3 ort 3 sk. og beholdningen 3 rdl. 3 ort 7 sk. Ole efterlot sig bare døtre; ingen av dem blev ved gården, som nu gikk ut av den tidligere familje. En ny kom inn med Lars Elling sen Faren (bror av løitnant Tomas Lyng). Han hadde hittil hatt Trygstad. På Reppe fikk han bygselbrev 26. september 1740, tgl. 4. mars 1741, men blev der bare et par år, idet han døde allerede i 1743. Boet efter ham synes kanskje ikke imponerende nu (han hadde jo også bare hatt gården i den verste uårsperiode); men det kan betegnes som et typisk velstandsbo for en leilending i midten av 1700-årene. Enken, Beret Henriksdatter Auglen, blev i 1744 gift med Mikkel Olsen Vestgrundan, og han tok bygselbrev på gården 9. desember 1743, tgl. 4. mars 1744. Gårdens hus har ved denne tid vært i for
---- 554 Bind IV ---- holdsvis god stand. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 heter det om Reppe kun, at der trengtes nytt underlag under fjøsene og innredning i den nye sengestue. Der var fremdeles ingen skog til gården. Som under eiere nevnt, kjøpte Mikkel gården i 1754 og brukte den, til han ved skjøte av 18. august 1772, tgl. 26. februar 1773 overdrog den til sin sønn, korporal (senere vaktmester) Ole Mik ket sen for 800 rdl. Ole Mikkelsen kjøpte ifl. skjøte av 7. mars, tgl. 15. august 1781, et laksevadkast i Verdalselven under Midtholmen og Leirhaugen for 100 rdl. av kjopmann i Trondhjem Peder Falch, hvis hustru hadde arvet det efter sin far, kjøpmann Erik Dahlstrøm på Ver dalsøren. For det meste har vel Ole Reppe drevet laksefisket der seiv; men enkelte år har han også forpaktet det bort, således i 1811 til Lasse Nilssen Grundan. Dette henger visstnok sammen med, at Ole Reppe avkjøpte Lasse for 8 rdl. den gamle odelspart på 8 mkl. i Reppe ifl. skjøte av 6. februar, tgl. 7. februar 18111. Byg selseddelen på laksefisket er nemlig av samme dato, så det er vel rimelig, at landskyldsparten i Reppe er bygselsummen for lakse fisket. Ifl. skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1815, avkjøpte han også Ole Midtgrundan hans andel i laksefisket i Verdalselven for 100 riksbankdaler navneverdi. Fisket i elven har i eldre tid vært ganske verdifullt. Eieren av Reppe har under 16. august 1826 latt det fredlyse, og det oplyses ved denne leilighet, at der hadde funnet en tidligere fredlysning sted i 1766. Ole Reppe var en foretagsom mann: I 1813 kjøpte han for 416 rbdl. navneverdi Tosteigen av Katarina Rebekka Lyng, enken efter major Elling Lyng, og i 1815 forsøkte han å få opført en sag der, og førte vidner for at stedet var bekvemt. Verdalsgodsets eier, pro prietær Muller, nedla i den anledning protest, og der blev ikke noget av sagbruket. De store skoggodseiere vaket skinnsykt over, at ingen bønder fikk trengt sig inn i deres sagbruksprivilegier. Ole Mikkelsen Reppe var forlikskommissær, vaktmester ved dragonene, en foretagsom gårdbruker, kort sagt: efter alt å døm me en meget optatt mann. Det er således ikke å undres over, at han ikke fikk tid til å gifte sig før i 1812, da han var 64 år gam mel. Da giftet han sig med den 40 år yngre datter av sitt søsken barn, Anne Andersdatter Steine nordre. Hun var eneste datter av den i 1789 myrdede Anders Nilssen Vestgrundan og hustru Karen Jeremiasdatter, som efter mannens mord var blitt gift med Elling Olsen Nord Steine. Det er fortalt, at Ole Reppe var fadder til Anne Andersdatter Grundan. Da de kom hjem fra kirken blev efter gam mel skikk barnet lagt på bordet, og mens de så stod og så på vesla,
---- 555 Bind IV ---- skal Ole Reppe ha sagt, at hun skulde bli «sergifta» hans. Og det blev hun altså. , , . ti Ole Reppe døde i 1818, og enken giftet sig året efter med sitt søskenbarn, Nils Jonsen Storvuku, sønn av vaktmester Jon Mikkel sen Holmli på Storvuku og hustru Maren Nilsdatter Vestgrundan. Nils Jonsen fikk således Reppe ved giftermål. Han frasolgte i 1828 Reppe, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum. Tosteigen til Verdalsgodsets eier, Hilmar Meincke, for 375 spdl. og rett til uten betaling å skjære 26 tylvter sagtømmer ved et hvil ketsomhelst av godsets sagbruk. Leiråstuen var dengang husmannsplass under Reppe. Som nevnt under Stuskin, overdrog Elling Larssen Balgård bruken av Stuskin vestre for 1829 til Nils Reppe. Under Auskin østre er nærmere omtalt, hvordan en part av den ne gard, Auskin østre nedre, kom under Reppe i 1838. Efter eierens forlangende og fogdens attest av 30. oktober, tgl. 11. desember 1885, er: Auskin østre nedre, skyld 1 dl. 2 ort 12 sk. og Reppe » 10 » 1 » 21 » Tilsammen 11 dl. 4 ort 9 sk. slått sammen til ét nummer i panteregistret. Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 15 sauer, 15 geiter og 2 svin, og utseden var IV2 td. bygg, 14 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
---- 556 Bind IV ---- Nils og Anne Reppe hadde en sønn, Ole, født i 1827. Han blev gift med Gunhild Birgitte Arntsdatter Grundan. Deres sønn er Arnt Olsen Holmen. Ole Nilssen skulde selvfølgelig hatt Reppe; men han døde før faren allerede i 1864. Enken giftet sig med Ole Anderssen Stuskin og flyttet til Midholmen, som hun arvet efter sin far. Arnt Olsen blev enearving til Reppe, men flyttet med moren til Holmen. Han eier nu laksefisket, som horte til Reppe. I 1865 var gårdens besetning 6 hester, 20 storfe, 30 sauer, 20 geiter og 3 svin og utseden V\ td. rug, 2 tdr. bygg, 20 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasse: 1: Heggenæsset, 2: Lilleenget, 3: Næsset, 4: Storøren, med et samlet kreaturhold på 3 kyr, 18 sauer, 5 geiter og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3% tdr. havre og 8% tdr. poteter. Ved skjote av 5. mai, tgl. IQ. mai 1860, solgte Nils Jonsen Reppe med Auskin ostre nedre til Elling Jeremiassen Steine for 2000 spdl. og kår. I kjøpesummen er innbefattet losøre for 200 spdl. Elling var brorsonn av Anne Reppe, da faren var sonn av Karen Jeremias datter og Elling Olsen Steine. I 1875 var besetningen 5 hester over og 3 under 3 år, 1 okse, 16 kyr (hvorav 2 var kårmannens), 7 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam (hvorav 8 tilhorte kårmannen, 1 budeien), 15 geiter og 4 svin. Utseden var 2% tdr. bygg, 25 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Der var da 3 husmannsplasser, hvor de fødde tilsammen 3 kyr og 18 sauer og sådde % tdr. bygg, 2V% tdr. havre og 5 tdr. poteter. Reppe blev avfelt i skyld i 1890-årene på grunn av elvebrudd. Siden er skylden efterhvert pålagt igjen. Elling Reppe døde i 1906; men enken efter ham eier og bruker ennu gården. På Reppe finnes et kart fra 1710 over elven sønnen for gården. Der finnes også et stort hvalben, som er funnet i den høie elvemælen. Fr as kil te par ter: Auskinnesset søndre. Gårdsnr. 138, bruksnr. 2. Ved skyldsetningsforretning av 7. mars, tgl. 10. desember 1885, blev fra den sammenføiede eiendom Reppe med Auskin østre nedre skilt plassen Auskinnesset på søndre side av elven og skyldsatt for 21 sk. (rev. 20 sk. = mk. 0,32). Ved skjøte av 15. februar 1885, tgl. 16. mars 1886, solgte Elling Reppe denne eiendom til Bernt Bår åsen for kr. 800. Bernt solgte den igjen i 1893 til Johan Bård sen Løvlimd, som hadde den til i 1923, da han solgte til Ellev Ellev sen Stubbe. Ellev hadde før kjøpt Auskinnesset, som hørte under Auskin vestre, bygget hus der og kalt eiendommen Tingvold. Storøren vestre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 2.
---- 557 Bind IV ---- Fraskilt ved skyldsetningsforretning 27. november, tgl. 16. de sember 1890, skyldsatt for 17 sk. (ny skyld 24 øre, efter skredet mid lertidig avfelt til 22 øre). EUing Reppe solgte samme år eiendom men til Sefanias I. Skrove for 800 kr. Sefanias solgte den igjen i 1916 til Halvor Kristiansen Elverum for kr. 300 uten hus. Halvor bygget og bosatte sig der. Han solgte til Andreas Uybertsen i 1922. Reppesaunet. Gårdsnr. 132, bruksnr. 3. Fraskilt og skyldsatt for 17sk. (ny skyld mk. 0,25) ved skyld setningsforretning 7. april, tgl. 9. april 1890, og av EUing Reppe solgt til Ole Henriksen Volen for kr. 500 ved skjote av 23. april, tgl. 3. mai .1890. Sønnen, Olav Olsen, eier nu bruket. Elverum vestre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 4. Fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 2 ort 20 sk. (ny skyld mk. 1,02) og av EUing Reppe solgt til Martinus Olsen Auskinnesset for kr. 1000 ved skjote av 23. april, tgl. 3. mai 1892. Martinus overdrog eiendommen til sønnen Sigurd, som kjøpte til et stykke av Reppe kalt Elverum søndre. Halvor Olsen Væren har kjøpt og bruker nu disse parter. Elverum østre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 5. Fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 2 ort 21 sk. (ny skyld mk. 1,02), og av EUing Reppe solgt til Halvor Kristiansen Eærgemand (Østnesvald) for kr. 1000 ved skjote av 23. april, tgl. 3. mai 1892. Halvor solgte i 1916 bruket til Andreas Haugan. BJØRGAN Gårdsnr. 133. Navnet: Af Biargar, tilt Biarger 1430. Berrighe 1520. Biergum 1559. Bierge 1590. Biørgen 1610. Biørgum 1626, 1664, 1723. Bjargir, flertall av hunkjønnsordet bjorg, som i navne vel må forståes om et fremstikkende, noget høit og bratt berg. Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, fra 1836 7 dal. 4 ort 9 sk., i 1907 mk. 9,40 fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bjørgan, mk. 7,20. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af stinnenne iij aura b.» og ien senere tilføielse hertil: «liggr til biarger». Og i en annen senere tilføielse i jordeboken står: «af biargar b. fire span». Herav fremgår, at Stinne, som nu er et småbruk av Bjørgan, i middelalderen har vært en selvstendig eiendom, hvori Erkestolen har eiet 3 øre; men at den allerede i 1400-årene var lagt til Bjørgan. Om det spand av Bjørgan, som omtales i den siste notis, er særskilt
---- 558 Bind IV ---- eiendom i gården, er uvisst; det tor vel nettop være de samme 3 øre, som var kommet til Bjørgan ved at Stinne blev lagt under gården. I så fall har ikke Erkestolen eiet mere i gården enn dette spand, og det har den skilt sig ved i løpet av 1400-årene; ti det gjenfinnes ikke hverken i Gautes eller Olavs jordeboker. Rimeligvis har Stiklestad kirke vært bygselrådig over gården helt fra middelalderen. I 1650 eiet den iallfall hele gården. I 1876 blev den solgt til opsitte ren, Ole Mortensen, og har siden vært brukernes eiendom. Brukere: Ifolge skattemanntallet av 1520 har Haldor paa Berrighe betalt 3 lodd sølv. Da han er opført mellem Halset og Volen er det, tross den uvante skrivemåte sikkert, at vi her har den forste nevnte opsitter på Bjorgan. I lensregnskapet for 154 Q står Elleff paa Biiergan for Vz pund smør og 2 pund mel i leding, og i skib skattmanntallet av 1559 har vi Siurd paa Biergum. Fra begynnelsen av 1600-tallet og til midt i 1620-årene het leilen dingen på Bjorgan Gaute. Efter ham fulgte Peder (eller Peter) til sist i Ole Mortensen Bjørgan. 1650-årene og så Tørris Pedersen, rimeligvis sønnen. Se Østre Jermstadætten. Besetningen var i 1657 2 hester, 14 naut, 4 geiter, 10 sauer og 1 svin. Torris var i 1666 41 år gammel og hadde en sønn, Peder, 2 år. Ved matrikuleringen i 1669 opføres: Leding Vi rdl. 16 sk., tiende 1 td. bygg og 3 tdr. havre og småtiende 1 ort 8 sk. «findes hommel hauge». Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Omkring 1680 heter opsitteren Ole; han var der til i begynnel sen av 1700-årene. I 1711 het brukeren Peder Tørrissen og var utvilsomt sønn av den Tørris, som var på gården i 1666. Han døde i 1716 og opgis da å være 58 år, hvilket ikke stemmer godt med aldersangivelsen i 1666; men derpå skal man ikke legge altfor meget brett. Enken Marit brukte så gården. Ved svenskenes infall i 1718 led hun stort tap, som opgis således:
---- 559 Bind IV ---- Seng-, gang- og linklær med husgeråd og innbo 21 » 72 » Tilsammen 155 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der at å være skog til gårdens fornødenhet, seter ved gården, temmelig god bumark. Den hadde en fjellslette, sått til 6 sk. skatt. Gården betegnes som «mådelig tung vunden og mislig til korn». Utseden var 1% td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 35 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og beset ningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skyl den blev foreslått forhøiet 12 mkl. «i henseende till dends nogen lunde goede aufling». Marit var fremdeles bruker. Samme år sees av kirkeboken, at Ole Pedersen Bjørgan er blitt gift med Marit Pedersdatter Jermstad. Denne Ole er vel sønn av den forrige leilending og har formodentlig brukt gården på morens bygsel. Først i 1739 fikk han bygselbrev på den av kirkeeieren, løitnant Klaver. Oles hustru, Marit, døde i 1737. Skiftet efter henne viser ikke nettop nogen rummelige økonomiske forhold, idet aktiva var bare 66 rdl.; men så var der heller ingen gjeld, så beholdningen blev 56 rdl. 1 ort 10 sk. Den registrerte besetning var 2Yz hest, 5 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Noget tinntøi tyder på et ut styr i visse henseender litt over det almindelige. Ole Pedersen har visstnok efterhvert forbedret sine vilkår endel; ti skiftet efter ham i 1773 viser aktiva til et beløp av 153 rdl. 3 ort 22 sk. og en beholdning på 120 rdl. 10 sk. Besetningen var om trent som 30 år tidligere: 3 hester, 4 kyr, 9 ungnaut, 9 sauer, 12 geiter og 3 svin og grise. Hans enke, Anne Andosdatter Ekloen, blev i 1777 gift med den 24 år yngre Morten Jenssen, sønn på Oklan, som før hadde vært gift med Magnhild Olsdatter Vinne, og han fikk av fogden bygsel brev 16. mars, tgl. 15. august 1778. Han kom til å bruke gården en lang årrekke og drev det til en viss velstand. På skiftet efter ham i 1828 registrertes bl. a. sølvtøi for 6 spdl., adskillig krustøi, og det var ikke fritt for bøker heller; en jernovn fantes der også.
---- 560 Bind IV ---- Besetningen var 3 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 2 svin, 13 sauer og 13 geiter. I 1835 var besetningen 3 hester, 10 storfe, 15 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Enken, Kirsten Olsdatter Håkesvuku, levet som kårenke på Bjorgan til i 1842. Morten Jenssens sønn av første ekteskap med Bjørgan, sett fra syd 1921. Fot. E. Hegstad Magnhild Vinne, Ole Mortensen, som hittil hadde brukt gården på stedmorens bygsel, fikk nu av kirkeverge Peder Borgen bygsel brev på den 10. februar, tgl. 11. februar 1846. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 9 kyr, 20 sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Bjørgåsen, med et kreatur hold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit og en utsed av Ye td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 1 svin og utseden I¥z td. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 1 ku, 7 sauer og 2 geiter og såddes x k td. bygg, 1% td. havre og 3 tdr. poteter. Ved skjøte av 14. august, tgl. 15. august 1876, solgte Stiklestad kirkeverge gården for 1500 spdl. til Ole Mortensen. Grensene mot Åsen var fastsatt ved overenskomst av 15. juli 1868, tgl. 8. juli 1878. Ved skjote av 1. oktober, tgl. 2. desember 1881, overdrog Ole Mortensen gården for kr. 4400 og kår til sin svigersønn, Oluf Gund-
---- 561 Bind IV ---- Bjørnsen Storvuku. Ved kjøpekontrakt mellem dem var undtatt to skogstvkker til livsvarig bruk for Elling Olsen Auskin. Oluf solgte gården til Ludvig Nilssen Lyng og reiste til Ame rika Ludvig Lyng solgte den igjen til Ole Olaussen Kjernmo, som hadde din nogen år Han bygget nye hus der. Ole Kvernmo kjøpte så Balgård av svigerfaren, Trond josås, og Jon Anderssen Skrove kjøpte da Bjørgan. Han eier gården nu. Skavdalen. Gårdsnr. 133, bruksnr. 2. Fraskilt og skyldsatt IQ august 1878, tgl. 12. august 1879, for 2 ort 11 sk. (ny skyld mk. 0,59). Bjørganætten. a Anders ' B. Lars Anderssen Kvello. (Var i 1666 31 år og hadde en sonn, Anders, 2 år). Cl. Anders Larssen. 1 1666 2 år. C 2 Nils Larssen Auskin, t P- Auskin 1739, 75% ar. Bygs let Kvello efter faren i 1694. Må være den samme Nils, som fra c. 1720 bor på Auskin. * Siri Bårdsd f p Au skin 1753, 66 år 39 uker 2 dg. gl. Hun ') 1741 Mor ten Davidsen Stuskin. D 1 Bård Nilssen Kvello. * 1736 Gunhild D 2* Eli Nilsd., f. p. Kvello 1706. * 1735 Ole Roaldsen Marken, Tangen, t P- Tangen 1762, 60 år gl- D 3. Lars Nilssen Kvelstad, f. p. Kvello 1708, Mål Anne Olsd. ,_ , ~,, E 1 Sigri Larsd., f. p. Auskin 1743, t 1815. 1761 Nils Eriksen Kvelstad, klokker og skolelærer i Vuku, f. c. 1723. Bygslet halve K. i 1771, den annen halvpart i 1777. Fl. Lars Nilssen Kvelstad, f. 1761. 1803 Kari Jonsd. Kvelstad. G 1 Anne Larsd., f. p. Kvelstad 1803, enke 1897. * 1846. G 2 Nils Larssen, f. p. Levnngsvald 1805, t 1845. * 1834 Inger Eriksd. Forbregd, f. p. Vistvald 1813, t 1890. Hl. Lars Nilssen, f. p. Forbregd 1835. H 2 Elling Nilssen, f. 1839. F 2. Beret Nilsd. Kvelstad, f. 1762. * 1787 Ole Larssen Balgård.
---- 562 Bind IV ---- G 1. Beret Olsd., f. p. Kvelstad 1788, f 1808 G 2. Anne Olsd., f. p. Kvelstad 1790' G 3. Lars Olsen, f. p. Kvelstad 1791. * 1821 Anne Toresd Dalamarken, f. c. 1793. G 4. Sigri Olsd., f. p. Ner-Holmsvald 1793, f 1878. * 1820 Ellev Mortensen Slapgård, f. p. S. 1789, f 1863. Se Slap gårdsætten. G 5. Nils Olsen, f. p. Tromsdal 1796. G 6. Marta Olsd., f. p. Tromsdal 1799, f 1880. * 1825 enke mann Ole Hanssen Hallemstoen, f. c. 1795, f 1875 G 7. Ellev Olsen Balgård, f. p. Kvelstadvaldet 1803, f p Bal gård 1871. * 1831 Sirianna Hansd. Slapgård, f. p. S. 1811, t p. Balgård 1884, dtr. av Hans Anderssen S. og h. Gjertrud Olsd. Hl. Anne Marta Ellevsd., f. p. Balgård 1834. * L ) 1871 Ole. * L ') Peder Olsen Auskin, Balgård, f. 1843 I 1. Emilie Olsd., f. 1871. I 2. Lovise Olsd., f. 1871. I 3. Lotte Pedersd., f. 1874. H 2. Beret Ellevsd., f. p. Balgård 1837. * Erik Johannes sen Josås, Steine sondre, f. 1842. Ingen barn H 3. Guruanna Ellevsd., f. 1843, G 8. Maria Olsd., f. p. Kvelstadvald 1807, f p. Balgård 1885 * 1833 Ole Olsen Balgård, f. i Storen 1802, f p Balgård 1890. H 1. Ole Olsen, f. p. Balgård 1834. * 1874. H 2. Ole Olsen, f. p. Balgård 1836, f ung H 3. Beret Olsd., f. c. 1844. H 4. Ingeborg Anna Olsd., f. 1852. H 5. Peder Olsen, f. c. 1850 3. Anne Nilsd., f. 1764. 4. Anne Nilsd., f. 1765. * 1795 Ole Monsen Lund, Tromsdal G 1. Nils Olsen, f. p. Sundbyvald 1796. G 2. Peder Olsen, f. p. Sundbyvald 1798, f 1884. * 1824 Magnhild Embretsd. Haug, f. p. H. 1792. H 1. Beret Pedersd., f. p. Haug 1825, f 1826. H 2. Nils Pedersen, f. p. Tromsdal 1829. H 3. Sirianna Pedersd., f. p. Tromsdal 1832. * 1866. G 3. Lars Olsen, f. p. Tromsdal 1800, f 1800. G 4. Siri Olsd., f. p. Tromsdal 1803, f 1887. *') 1825 Ole Anderssen Josås, f. p. J. 1789, f 1852. * -') 1856. G 5. Anne Olsd., f. p. Tromsdal 1806, f 1892. * 1829 Kristen Anderssen Josås, f. p. J. 1803, f 1883. 5. Maria Nilsd., f. 1767. * 1792 sersjant Bård Olsen Molden.
---- 563 Bind IV ---- Ole Bårdsen Helgåsen, f. 1793, t 1869. Losjerte i 1865 pa en plass under Åsen østre. **) 1820 enke Gunhild Iversd. Helgåsen, f. p. Hallan nordre 1758, dtr. av Iver Hallan, enke efter Haldo Anderssen Helgåsen, med hvem * 1788. * ■) 1845 Marta Trondsd. Væren, f. c. 1803. Bodde i 1875 hos Lars Anderssen Brudal (Holmlivald). H 1. Birgitte Olsd., f. 1832. H 2. Maria Olsd., f. 1846. Sirianna Bårdsd, f. 1795, fP- Brenna, Sul 1877. 1817 Pe der Larssen Helgåsen, f. c. 1783, f som kårmann p. H. 1860. H 1 Beret Marta Pedersd., f. p. Helgåsen 1818, t ugift. H 2. Mana Pedersd, f. p. Helgåsen 1821. * 1855 Hans Erik sen Sulstuen, senere Gudding. I 1" Martin Johannessen Brennmo, f. 1851, t 1 () 25. Anna Johansd. Breding, f. 1853, t 1923. Se Midt- holmsætten. 12. Sirianna Hansd, f. 1855. * Ole Pedersen Landfald. Se Landfaldsætten. 13. Elen Birgitte Hansd, f. 1858. * Ole Petersen Bal gård Se Jermstadætten. 14. Pauline Hansd, f. 1862. * Johan Larssen Sundby. J l.Lars Johansen, f. 1888. I Amerika. J 2. Marius Johansen Sundby, Lyng, f. 1889. * Borg hild Berg, Lyng. J 3. Annæus Johansen, f. 1891. I Amerika. J 4. Sofie Johansd, f. 1894, t- * sersjant Knstofer Korneliussen Haugan. K 1. Kjellrun. 15. Oluf Hanssen Gudding, Volen, f. 1864. * Ingeborg Anna Kristensd. Kvello. Se Stor-Ingvaldsætten. H 3. Sirianna Pedersd, f. p. Helgåsen 1824. * fisker Peder Jonsen, Vardø, druknet. I 1. Rasman Pedersen, druknet. H 4. Johannes Pedersen Østgård, Sul, f. 1829 p. Helgåsen. * Ragnhild Jonsd. 7 barn, 2 lever. I 1. Jon Johannessen. I Amerika. I 2. Anne Marta Johannesd, Åre, Sverige. H 5 Nils Pedersen, f. 1834, f ugift i Amerika. .Beret Bårdsd, f. 1797, f p. Holmli 1879. * 1821 Ole Olsen Karlgård, f. p. Brenna, Sul 1791. H 1. Sirianna Olsd, f: p. Karlgård 1821, t p. Molden 1885. * 1841 Jakob Olsen Molden. I l.Guruanna Jakobsd, f. 1841, f ugift.
---- 564 Bind IV ---- I 2. Beret Marta Jakobsd., f. 1843. * Johannes Olsen Skansen, f 1838. J l.Sicilie Johannesd., f. 1866. f J 2. Ole Johannessen Skansen, Josåsmo, f. 1869. * Grete Olausd. Levring, f. 1867. K 1. Beret Marta Olsd., f. 1893, f K 2. Olav Olsen, f. 1898, f 1927. * Signe Oline Edvardsd. Marken, f. 1899. K 3. Johannes Olsen, f. 1900, f 1920 K 4. Oline Sicilie Olsd., f. 1901. K 5. Arne Olsen, f. 1902. K 6. Gudvor Olsd., f. 1906. * Jon Olsen Grindberg, snek ker, f. 1895. J 3. Jakob Johannessen Skansen, f. 1872, f 1921. * Ragnhild Anna Nilsd., f. 1883, f 1915. Kl. Oline Sicilie, f. 1905. K 2. Johannes, f. 1907. K 3. Bergljot Margrete, f. 1909. K 4. Borghild, f. 1912. J 4. Odin Severin Johannessen Skansen, f. 1875, f 1927 * Jo netta Ellingsd., f. 1874. K 1. Borghild Severinsd., f. 1906. f J 5. Jon Martin Johannessen Skansen, Slapgård, f. 1878. * Oleanna Olausd., f. 1885. K 1. Olaug Antonie, f. 1908, f 1921. K 2. Magnhild An nette, f. 1915. J 6. Oline Johannesd., f. 1880, f J 7. Birgitte Johannesd., f. 1884. 3. Ole Jakobsen Molden, f. 1846. * Julie Olsd. Svegård, f. 1871. Se Slapgård. 4. Oluf Jakobsen, f. 1849. * Marie Valne. Ingen barn. 5. Jakob Jakobsen Molden, f. 1851. *') Ingeranna Johannesd. Grindgjerdet, f. 1857. *-') Anne Annæusd. Bjorkvaldet J I. 1 Jakob Jakobsen Molden, f. 1889. * Anna Sofie Sefaniasd. Dalum, Vinne, f. 1897. K 1. Ivar Jakobsen, f. 1925. J 2. 1 Julie Jakobsd., f. 1894. * Frants Teodor Åstrom fra Sve- rige, Byafossen. J 3. s Ingemar Jakobsen, f. 1904. J 4.- Jon Odin Jakobsen, f. 1914. J 5. 2 Alf Jakobsen, f. 1917. 6. Annæus Jakobsen, f. 1854. * Oline Olsd. Leirfald. 7. Marenanna Jakobsd., f. 1858. * Ludvig Leirfald. S.Julie Sicilie Jakobsd., f. 1861. * standartjunker Johan Martin Ågesen Skavhaugg, Lyng, f. 1854.
---- 565 Bind IV ---- J 1 Jon Johansen Skavhaugg, kontorist ved Verdals bruket, f. 1890. * Johanna Olsd. Øgstad, f. 1895. J 2 Ingemar Johansen Skavhaugg, Lyng, f. 18Q6. Signe Sefaniasd. Hofstad, Stiklestad, f. p. Stikle stad 1895. J 3. Sofie Johansd., f. 1883. * Nils Marius Hanssen Aspås, underofficer og kontorist i Trondhjem. J 4 Ida Johansd., f. 1802. * Johan Sefaniassen Hof stad, Stiklestad, f. 1885. Nils Bårdsen, f. p. Kvelstad 1800, t 1800. Marta Bårdsd, f. 1802, f P- Holmli 1854. * 1827 skolelærer Ole Efastsen (Årstadvald) Holmli, f. p. Indalsvald 1806, f p Holmli 1881. Han •*) 1855 enke Beret Bårdsd. Se G 3. H 1. Beret Olsd. Holmli, f. 1828, f p. Bjorstad 1862. * 1803 Johannes Gudmundsen Bjorstad. Se Stor-Ingv.ætten. H 2. Karen Olsd. Holmli, f. p. Årstadvald 1830. * 1855 lærer Johannes Anderssen Kluken, Elnes, f. p. K. 1830. 11. Marta Johannesd., f. 1855. * Johannes Eriksen Kulsli, f. 1854. J 1. Maria Johannesd., f. 1878. * Jon Olaussen Nord nes, Nysetet, f. 1873. Se Vuku. J 2. Johannes Johannessen Kulsli, Leira skole, f. 1881 * Inger Goransd. Bengtsson, f. 1881. K 1. Ingolf, f. 1004. K 2. Guttorm, f. 1007. K 3. Magna, f. 1009. K 4. Ingvald. K 5. Oddfrid. K 6. Ingeborg, t- K 7. Solveig. KB. Inge borg, f. 1918. K 9. Målfrid, f. 1921. J 3. Karoline Johannesd., f. 1884. * Halvor Olaussen Nessimo, Grindstad, f. 1882. Kl. Olav Magner, f. 1909. K 2. Ella Oline, f. 1912. K 3. Magne Johannes, f. 1915. K 4. Margot Birgitte, f. 1919. K 5. Kari Hjordis, f 1922. K 6. Einar Magnus. J 4. Elen Oline Johannesd, f. 1887. f- * p eter Bengtsson. J 5. Ole Johannessen Kulsli, Elnes, f. 1890. * Kri stine Olausd. Elnes, f. 1887. K 1. Magnhild, f. 1912. K 2. Einar Olav, f. 1913. K 3 Oddveig, f. 1915. K 4. Jenny, f. 1917. K 5 Otilde, f. 1920. K 6. Borghild, f. 1922. K 7. Knut Jomar, f. 1925. K 8. Dagrun, f. 1927. J 6. Birgitte Johannesd, f. 1893. * kjøpmann Håkon Johannessen Holmli, Ulvillen, f. 1891. 36
---- 566 Bind IV ---- K 1. Målfrid Ingebjørg, f. 1915. K 2. Odd Jomar, f. 1921. K 3. Ivar Jostein, f. 1923. K 4. Kjell Her mod, f. 1927. I 2. Anna Johannesd., f. 1859. * Peter Pedersen Ørtugen, f 1860. J 1. Johannes Petersen, f. 1894. * Julianne Jonsd. Var slåtten, f. 1893. Kl. Peder Nikolai, f. 1916. K 2. Tora Alvhilde, f. 1918. K 3. Beret Alfrida, f. 1920. K 4. Klara Bir- gitte, f. 1922. K 5. Jorun Pauline, f. 1924. K 6. Julie Agnes, f. 1926. J 2. Karen Birgitte Petersd., f. 1897. * Peter Kristiansen Selegg, Ørtugen, f. 1888. f. 1925. K 6. Bjarne, f. 1927. J 3. Petra Petersd., i. 1899. * Johan Justinussen Selbo, f. p. Inderøy 1903. J 4. Oslaug Petersd., f. 1902. * Marius Olaussen Skoknes, f. 1889. K 1. Anny Mariusd., f. 1926. 13. Ole Johannessen Kluken, f. 1862. * Berntine Olausd Nordnes. I 4. Jon Johannessen Kluken, f. 1866. I Amerika I 5. Beret Johannesd., f. 1869. f 16. Bernt Iver Johannessen Kluken, f. 1871. * Jette Nilsd. Leirset. I Amerika. 17. Mikal Johannessen Kluken, Sjøbygden skole, lærer, f. 1875. * Anna Mikalsd. Bjartnes. J 1. Aslaug Kluken, lærerinne. J 2. Ivar. J 3. Kari. J 4. Magnhild. J 5. Åsta. J 6. Magne. J 7. Harald. J 8. Inge. J 9. Dagny. J 10. Reidar. Elling Olsen Holmli, f. 1832. * Anne Marta Olsd. Hellan. Maria Olsd. Holmli, f. 1836. * Lars Anderssen Kluken, Holm livald, f. 1825. I 1. Anders Larssen, f. 1860. I Amerika. I 2. Ole Martin Larssen, f. 1864. I Amerika. I 3. Beret Larsd., f. 1869. I Amerika. I 4. Elling Larssen Holmli, Ulvillen, f. 1875. * Ingeborg Anna Andosd. Storstad. Se Overholmsætten. I 5. Mette Larsd., f. 1878. * Ole Olsen Vangstad, Holmlivald, f. 1873, f J l.Olav Olsen, f. 1906, f 1927.
---- 567 Bind IV ---- J 2. Marta Olsd., f. 1909. * Trygve Teodorsen Holmli, f. 1901. J 3. Lars Olsen, f. 1912. J 4. Magner Olsen, f. 1916. J 5. Maria Oline Olsd., f. 1918, f 1927. H 5. Nils Olsen, f. 1838. H 6. Sirianna Olsd., f. 1842. G 6. Nils Bårdsen, f. 1804, t 1806. G 7. Nils Bårdsen, f .1807, f 1808. GB. Anne Bårdsd., f. 1809, f P- Skavhaugg som kårkone 1869. * *) 1833 Ole Johansen Molden, f. p. M. 1808, t 1843. * 2 ) 1845 enkemann Anders Larssen Skavhaugg, f. p. S. 1786. Han * ! ) 1871. H 1. Bård Olsen, f. p. Molden 1833. H 2. Sirianna Olsd., f. p. Molden 1837. H 3. Marta Andersd., f. 1845, f i Trondhjem 1927. * Oluf Østborg, Trondhjem. H 4. Olina Andersd., f. 1848. Trondhjem. * Johan Bam- berg. H 5. Lasse Anderssen, f. 1853. Marit Nilsd., f. 1768. * 1795 Peder Gundbjornsen Skrove. Sigri Nilsd., f. 1770. * 1797 korporal Bård Larssen Schieflo, f. c. 1772. F 6 F 7 Gl. Lars Bårdsen Gren, f. p. Tromsdalen 1797, t P- Gren 1879. * 1828 enke Karen Borresd. Gren, f. i Ulvillen 1795, f p. Prestgårdsvald 1880. Dtr. av Børre Barosen Ulvillen, enke efter Jakob Kristiansen Dillan, med hvem * 1818. H 1. Beret Larsd., f. p. Gren 1830. * 1851. H 2. Baro Larssen, f. p. Gren 1832, f 1838 H 3. Jakob Larssen Gren, f. p. G. 1835. H 4. Sirianna Larsd., f. 1837. H 5. Baro Larssen, f. 1840. G 2. Nils Bårdsen Ørtugen, f. p. Kvelstad 1800, t P- Ørtugen 1874. **) 1822 enke Marit Pedersd. Ørtugen, f. p. El nes 1782, f P- Ørtugen 1863, dtr. av Peder Elnes, enke efter Klaus Jonsen Sæter, med hvem * 1819. * 2 ) 1864 Marta Hansd., f. 1826, f 1897, dtr. av husmann Hans Anderssen Nesset og h. Maria Johannesd. H l.Ole Nilssen Åkervolden, f. p. Ørtugen 1823. * 1851 Ingeborg Gabrielsd. Mælen, f. p. Mælen 1827, dtr. av Gabriel Sivertsen M. og h. Eli Arntsd. I 1. Martinus Olsen, f. 1851. H 2. Peder Nilssen Elnesholmen, f. p. Ørtugen 1826, f
---- 568 Bind IV ---- p. Elnesholmen 1866. * 1854 Ingeborg Hansd., f. p. Sæ ter 1828. Dtr. av Hans Anderssen Sæter og h. Marit Pedersd. Hun * 2 ) 1867. I 1. Marta Pedersd., f. c. 1854. 12. Hans Pedersen, f. c. 1858. 13. Nils Pedersen, f. c. 1860. I 4. Martin Pedersen, f. c. 1863. H 3. Maria Nilsd., f. c. 1861. H 4. Hans Nilssen, f. c. 1863. Beret Bårdsd., f. p. Kvelstadoren 1802, t 1894. * 1824 An ders Johansen Kluken, f. p. K. 1799, t smst. 1870. Sønn av Johan Bentsen Kluken, f. c. 1771, og h. Marit Amundsd., f. c. 1778. H l.Mikkel Anderssen Kluken, f. p. K. 1824. * 1847 Siri anna Larsd., f. p. Kråg 1824. Dtr. av forpakter Lars Anderssen K. og h. Beret Gundersd. I 1. Lars Mikkelsen, f. c. 1848. 12. Maria Mikkelsd., f. c. 1853. I 3. Aleksander Mikkelsen, f. i Overhalla c. 1855. H 2. Lars Anderssen Brudal (under Holmli ostre), f. p. Klu- Ken 1826. * 1859 Maria Olsd., f. 1835. I 1. Anders Larssen, f. 1860. 12. Ole Martin Larssen, f. 1864. 13. Beret Larsd., f. 1869. 14. Elling Larssen, f. 1875. H 3. Johannes Anderssen Kluken, Elnes, lærer, f. p. K. 1830 * 1855 Karen Olsd. Holmli, f. 1830. Se ovenfor F 4, G 5, H 2. H 4. Svein Anderssen, f. p. Tosteigen 1835. * 1860. H 5. Bård Anderssen, f. c. 1840. Anne Bårdsd., f. p. Kvelstad 1804. *') 1827 Jon Pedersen Lund, f. p. L. 1803, f 1830. *') 1834 Sivert Torrissen Klu ken ostre, f. p. K. 1792, f smst. 1868. (Se Okkenhaugætten, Ysse). H 1. Peder Jonsen Kluken ostre, f. p. Lund vestre 1827. * Kir stine Taraldsd., f. 1832. I 1. Teodor Pedersen, f. 1867. I 2. Severin Pedersen, f. 1870. I 3. Martine Pedersd., f. 1862. 14. Anna Pedersd., f. 1865. 15. Kristine Pedersd., f. 1873. H 2. Lars Jonsen, f. p. Lund 1829, f 1829. Sirianna Bårdsd., f. p. Indal 1807. * 1828 Amund Torkildsen Bunes, f. p. Lille Longdal 1800. (Se Åkranætten).
---- 569 Bind IV ---- H 1. Anne Amundsd., f. p. Karmhusvald 1820. * 1870 H 2. Sirianna Amundsd., f. p. Tangen 1834. * 1854. H 3. Tore Amundsen, f. 1839. G 6. Marta Bårdsd., f. p. Indalsvald 1811. G 7. Jon Bårdsen, f. p. Tangen 1816, t 1805. * 1840. F 8. Magnhild Nilsd., f. 1772. Gl. 0 Anne Larsd., f. 1778. (Far: Lars Jeremiassen Midt Holmen). F 9. Ole Nilssen Kvelstad, klokker, f. p. K. 1774. Kjøpte Stuskin i 1822 * 1803 Anne Larsd. Balgård. G 1. Nils Olsen Stuskin, f. 1804, t P- Vikna. Enken og barna flyttet da tilbake til Vuku. * Magnhild Mortensd. Bjør gan, f. p. B. 1807, f p. Auskin 1886. H 1. Marta Nilsd., f. 1831. H 2 Anne Marta Nilsd. Auskin, f. 1838. I 1." Mette Jakobsd. Efskind, f. 1871, f 1901. Læ rerinne. * Ole M. Nygard, lærer. H 3. Olaus Nilssen Bjørklund, f. 1840, fl> c 18 * Elen Andreasd., f. p. Grennesvald i Åsen 1830, f 1020. I 1. Nils Olaussen. I Amerika. 12. Mette Olausd. I Amerika. I 3. Marta Olausd. I Amerika. 14. Ole Olaussen Bjørklund, f. 1877. * Elen Jo hannesd. Skavdal, f. 1883. J 1. Ella Onora, f. 1003. J 2. Ingeborg, f. 1006. J 3. Johanna, f. 1008. J 4. Aslaug Konstance, f. 1011. J 5. Emma Oline, f. 1013. J 6. Astrid, f. 1016. J 7. Ingolf, f. 1010. G 2. Ole Olsen Stuskin, f. 1820. * 1857 Anne Marta Eliasd. Steine søndre. Se Storvuku. G 3. Sirianna Olsd, f. 1814, t 1808. * 1840. F 10. Jon Nilssen, f. p. Kvelstad 1776. F 11. Jon Nilssen, f. p. Kvelstad 1778. F 12. Peder Nilssen, f. 1770. F 13. Jon Nilssen Kvelstad, f. 1781. * 1820 enke Anne Eriksd. Trygstad, f 1821. G 1." Sirianna Jonsd., f. p. Kvelstadnesset 1816, t før 1832. (Mor: Teodora Koppen, enke efter kaptein K.). Faren adopterte henne. G 2." Martinus Jonsen, f. 1823. (Mor: Marta Olsd.). F 14. Nils Nilssen Øren, f. 1784. * 1812 Gollaug Halstensd. Øren. G 1. Sirianna Nilsd., f. p. Kvelstad 1813. * 1838 Lars Erik sen Eklovald (Skogen), f. p. S. 1815. H l.Gunnerius Larssen, f. 1838.
---- 570 Bind IV ---- H 2. Maria Secilie Larsd., f. c. 1853. G 2. Kirstine Nilsd., f. p. Øren 1816. G 3. Nils Nilssen, f. p. Øren 1821. Ingeborg Nilsd., f. p. Kvello 1711, f 1718. Jens Nilssen Oklan, f P- O. 1793, 85 år. *') 1736 Elen Mortesd. Stuskin, f P- Oklan 1783, 72 år. *■) 1787 Malena Olsd. Sundby, fp. Oklan 1809, 54 år. Hun * 2 ) 1794 Lars Ellingsen Vist, Oklan, og * *) Halvor Olsen Forbregd, Oklan. I 2. ekteskap hadde hun sonnen Jens Larssen. El. Nils Jenssen Trygstad lille, f. p. Oklan 1743, f 1820. **) 1767 Marit Pedersd. Trygstad store, f. p. Hegstad 1731, f P- Trygstad lille 1809. Enke efter Ole Jonsen Trygstad lille. *-) 1811 Inger Jonsd. Trygstad, f. p. Skrove øvre 1749, f p. Trygstad 1812. Enke efter Anders Jenssen. * 3 ) 1814 Anne Eriksd. Trygstad, f. p. T. 1787. Hun * 2 ) 1820 Jon Nilssen Kvelstad. (Se D 3, F 13). F I. 1 Ole Nilssen Trygstad, f. p. T. 1769. Var i 1810 p. Bjoroen i Namdalen, 1820 i Brønnøy p. Helgeland. * 1793 Karen Jonsd. Kråg. G 1. Marit Olsd., f. p. Trygstad 1795. G 2. Beret Olsd., f. p. T 1797. * 1819 Peder Pe dersen Jøsås, f p. Hallemsvald 1794, f p. Jøsås 1872 (for egen hand). H 1. Maria Pedersd., f. p. Trygstad 1819. H 2. Pauline Pedersd., f. p. Sendesvald nedre 1824. H 3. Elen Pedersd., f. p. Sendesvald 1828. * 1854. H 4. Beret Pedersd., f. p. Sendesvald 1834 * 1867. H 5. Peder Pedersen, f. p. Sendesvald 1837. G 3. Eli Olsd., f. c. 1799. G 4. Ragnhild Olsd., f. c. 1800. F I." Erik Nilssen Trygstad, lærer, f. p. T. 1816, f 1875 p. Dalamarken. * 1847 Sirianna Larsd. Kråg, f. p. K. 1824, dtr. av forpakter Lars Anderssen K. og h. Beret Gundersd. E 2. Morten Jenssen Bjørgan, f. p. Oklan 1745, f P Bjørgan 1828. **) 1775 Magnhild Olsd. Vinne. * a ) 1777 Anne Andosd. Bjørgan, f. p. Eklo 1721, f p. Bjorgan 1803, dtr. av Ando Eklo, enke efter Ole Pedersen Bjorgan, f 1773. 3 barn. * :! ) 1804 Kirsti Olsd. Håkesvuku. F I. 1 Ole Mortensen, f. p. Rein 1776. F 2.'Jens Mortensen Bjorgan, f. p. B. 1809. * 1833
---- 571 Bind IV ---- Anne Pedersd. Trones, f. p. Skrove 1810, dtr. av Peder Gundbj. Skrove og h. Marit Nilsd. G 1. Morten Jenssen, f. p. Bjørgan 1833. G 2. Maria Jensd., f. 1836. G 3. Sirianna Jensd., f. 1841. Ole Mortensen Bjørgan, f. p. B. 1812, f smst. 1890. 1842 Beret Olsd. Oppem, f. p. O. 1812, f P- Bjørgan 1872. G 1. Martinus Olsen, f. 1842, f 1878. G 2. Olaus Olsen, f. 1845. I Amerika. G 3 Elling Olsen Auskin, f. 1848, t 1921. * Karen Olsd. Auskin, f. 1851, f 1893. H l.Lina Birgitte Ellingsd., f. 1874. * sersjant Ludvig Hanssen Hegstad, Vodal, f. 1875. I 1 Ella Karoline, f. 1900. I 2. Helga Sofie, i. 1903. 13 Bjarne Ludvig, f. 1905, f 1905. 14. Gudrun Signy, f. 1906. 15. Olav Magnus, f. 1910. 16. Harald Egil, f. 1912. 17. Gunnar Håkon, f. 1916. 18. Ottar Marius, f. 1921. H 2 Oline Ellingsd., f. 1777. I Amerika. H 3 Marta Ellingsd. Auskin, i. 1880. Kjøpte A. 1921. H 4 Maria Ellingsd., f. 1882. * Ole Bjørgan, f. 1873. F 3. a Farmer i Amerika. H 5. Elisabet Ellingsd, f. 1886, t 1912. G 4. Karen Anna Olsd, f. 1853, f 1895. * Oluf Gundbjørn sen Storvuku, Bjørgan, f. 1853. G 5 Guruanna Olsd, f. 1855. * Johan Halvorsen Skrove. H 1 Maria Johansd, f. 1883, f 1918. * Ellev Martinus sen Steinsli, Skrove, i. 1880. 'Anne Mortensd, f. p. Bjørgan 1804, t 1899. * 1844 Ole Olsen Auskinnesset, f. p. Jermstad øvre 1818, t 1876. Gl. Olaus Olsen Nordsveet, f. 1845. * Beret Larsd. Nord- F 4 sveet, f. 1852. H I Ole Olaussen Halset, Stiklestad, f. 1876. Skomaker. •*) Maren Jørgine Olsd, f. 1876. *-) Anna Lo rentsd. Lyngås. I POlav Olsen. H 2. Lars Olaussen, f. 1878. I Amerika. H 3. Ida Olausd, f. 1880. H 4. Annæus Olaussen, f. 1882. H 5. Odin Olaussen, i 1885. H 6. Birgitte Olausd, f. 1888. H 7. Peter Olaussen, f. 1891. HB. Inga Olausd, f. 1894. G 2. Mortinus Olsen Elverum, skomaker, f. 1848, f 1916
---- 572 Bind IV ---- * l ) Serine Andersd., f. 1845. *-) Beret Marta Olsd Steingrundan, f. 1847, f 1025. H I. 1 Odin Albert Mortinussen, f. 1875, f l () 05. H 2. 1 Sigurd Marius Mortinussen, f. 1884. * Inge borg Kolstad fra Namdalseidet. F 5. :! Elen Mortensd., f. p. Bjørgan 1805, f 1809. F 6. :! Magnhild Mortensd., f. p. Bjørgan 1807, i p. Auskin 1886. * Nils Olsen Kvelstad, Stuskin. Se D 3, E 1, F 0, Gl. F 7. ;i Ingeborg Mortensd., f. p. Bjørgan 1814. * 1842 Ole Ellingsen Lillemo, Sul, f. p. Østnes 1815, f P- Lillemo 1802. G 1. Ellev Olsen Leveras, f. 1842. * Johanna Johannesd. Bjorstad, enke, f. p. Elnes 1829. H l.Ole Ellevsen Leveras, f. 1868. H 2. Karen Ellevsd. I Amerika. G 2. Morten Olsen Lillemo, f. 1847, + 1010. * Mette Jonsd. Storvuku, f. 1856. Hl. Jon Mortensen Lillemo, f. 1880. * Jonsd. Vinnesmoen, f. 1875. I 1. Morten Jonsen, f. 1010. H 2. Ole Mortensen, f. 1877. I Amerika. H 3. Ingeborg Mortensd., f. 1878. * Ole Olsen In- dal, f. 1875. I 1. Inga Birgitte, f. 1003. I 2. Ottar, f. 1007. I 3. Mikal, f. 1008. I 4. Olav. f. 1012. 15. Ivar, f. 1016. 16. Margrete, f og f 1018. I 7. Marta Sofie, f. 1020. H 4. Maria Mortensd., f. 1802. * Anton Kristofer- sen Vestgård, Sul, f. 1880, f 1823. I 1. Astrid Margot Antonsd., f. 1020. F 8. :i Sirianna Mortensd., f. p. Bjorgan 1817, f P- Stiklestad vald 1863. * 1841 Andreas Rasmussen, f. 1810, f 1880, sønn av underoff. Rasmus Monsen Mork, Beitstad, og Marta Larsd. Ostnes. G 1. Elling Andreassen, f. 1839. E 3. Jon Jenssen Sørhaug, f. p. Oklan 1753. * 1780 Maria Olsd. Sand. F 1. Jens Jonsen, f. p. Oklan 1780. F 2. Eli Jonsd., f. p. Oklan 1787, f P- Sørhaug 1833. * 1810 Elias Ellingsen Sorhaug. Se Østvoldætten. F 3. Ole Jonsen, f. p. Sørhaug 1700, f 1706. F 4. Inger Jonsd., f. p. Sorhaug 1705, f 1876. E 4. Lisbet Jensd., f. p. Oklan 1751 * 1777 Jon Barosen (Bjart-
---- 573 Bind IV ---- nes), var i 1801 på Bjørganvald. F 1. Gjertrud Jonsd., f. p. Oklan 1777. F 2 Jens Jonsen, f. p. Mikvold 1770. F 3. Elen Jonsd., f. p. Gudmundhus 1784. F 4. Baro Jonsen, f. p. Græsetvald 1787. F S.Ole Jonsen, f. p. Oklanvald 1703. E 5. Siri Jensd., t før faren. E 6 Ingeborg Jensd., f. p. Oklan 1760. E 7'Eli Jensd, f. p. Oklan 1788. **) 1814 Jon Anderssen \y ' gard, Grundan, f 1823. * ') 1824 Andreas Kristensen Roysing, f. c. 1701. HELSET (HALSET) Gårdsnr. 134. Navnet: Hellisetter 1520. Hellesetther 1550. Hiellesett, Helhsett 1500 Heliesett 1610, 1626. Hielßet 1664. Helset 1723. Sannsynligvis oprinnelig oldnorsk Helgasetr, sammensatt med mannsnavnet Helgi. Det er mindre rimelig, at forste ledd er adjek tivet heiloer = hellig, hvilket det efter formen også kunde være. Navnet finnes nordenfjells også i Vestnes, Frænen, Stadsbygda og Stod. (Navnet skrives i almindelighet Halset). Skylden: Gårdens skyld har visst helt fra middelalderen av vært 3 sp 1 øre fra 1836 10 dal. 3 ort 20 sk, i 1007 mk. 13,70, for delt på 6 bruk, hvorav: Helset, bruksnr. 1: mk. 6,38. Helset vestre bruksnr. 5: mk. 5,60. Eiere: Gården tilhørte i middelalderen Holms kloster (klostret på Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen. Ved auksjon over krongods i 1754 blev den solgt til gene ralauditør Lars Kjerulf, som fikk skjote 22. april, tgl. 6. septem ber 1755 for 331 rdl. kurant. Derefter gikk den i nogen ar tra den ene eier til den annen, som nærmere omtalt under brukere, inntil Rasmus Brodersen hagen makeskiftet den til Frue kirkes kapellani mot Maritvold, hvor han bodde. Makeskiftesk]øtet er av 16. februar, tgl. 21. februar 1763. I 1862 fikk Ber et Åndersdatter kongelig skjote pa den, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere ■ Av skattemanntallet for 1520 sees, at Medhen pa Hel lisetter har betalt 1 lodd sølv og % lodd sølv for jordegods; han har altså eiet endel i denne eller en annen gard.
---- 574 Bind IV ---- Ifølge lensregnskapet for 1549 har Iver betalt 1 slaktnaut og 8 vog mel for 3 sp. 1 øre i Helligfietthr under Holms gods og i sam me regnskap står /uer paa Helliigsettern for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. I 1559 har vi Bårdt på Hellesetther. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Peder; han har helt eller delvis opgitt gården i 1629; ti da har «Peder Throellsen for 1 spand i Helleset som Peder Helleset for ham oplod», betalt 16 rdl. Besetningen var i 1657 3 hester, 19 naut, 2 bukker, 6 geiter, 10 sauer og 2 svin. I 1663 har «Bård Sivertsen fest Heisett 3 sp. 1 øre» og derfor betalt 53 rdl. 1 ort 8 sk. Han var i 1666 40 år og der var den gang 3 sønner hjemme: Per og Eskild Taraldsen, henholdsvis 10 og 8 år, og Siurd Bårdsen, 3 år. Det ser efter dette ut til å kunne ha vært en Tarald på gården en kort tid; men i skattelistene fin nes han iallfall ikke. Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til IV2 rdl., tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre og småtienden til V 2 rdl. «findes Hommelhaug och Brendefang», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 3 spand. I 1694 bygslet dragonen på kvarteret, Jon Tørrissen, gården, og da han hadde tjent over den tid, forordningen bestemte, fikk han den med de sessjonsdeputertes samtykke for halv bygsel, 16 rdl. 64 sk. Han var visstnok sønn av Tørris Pedersen Bjørgan og rime ligvis svigersønn av Bård Halset. Hustruen døde i 1716, 61 år gammel og året efter giftet Jon sig med Ingeborg Eskildsdatter, datter av Eskild Helgesen Skrove. Ved svenskenes innfall i 1718 opgir brukeren å ha lidt følgende tap: Tilsammen 78 rdl. 48 sk. Jon døde i 1719, 54 år gammel, og året efter giftet enken sig med dragonen Ingebrigt Nilssen, som således kom til gården. Han var ganske sikkert en bror av Ole Nilssen Vist. (Se Vistætten). I 1723 oplyses om gården, at den hadde 1 husmann, som sådde 2 pund, ingen skog uten til gjerde og litt brenneved, seter V 2 mil borte, ringe bumark, en fjellslette sått til 8 sk., gården betegnes som
---- 575 Bind IV ---- «tungvunden, dog temmelig korvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 10 tdr havre og 1 pund grå erter, avlingen 50 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 3V 2 hest, 10 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre, og begrunnelsen er den samme som ved Ysse østre. Der er ting, som tyder på, at der i Ingebrigts første tid har vært en viss velstand på Halset; iallfall noteres der på skiftet efter Inge borg Eskildsdatter i 1747 bl. a. sølvtøi for 3 rdl. 3 ort. Forøvng registrertes 8 kyr, 10 ungnaut, 10 geiter, 8 sauer og 5 svin og grise. Aktiva var 125 rdl. 19 sk. og passiva 14 rdl. 2 ort. De siste år, han hadde gården, kan han imidlertid ikke ha sittet rart i det. I 1753 sees han som formynder ikke å kunne gjøre rede for 89 rdl. 6 sk. av Maria Olsdatter Vists arv; men det anbefales å innrømme ham adgang til å klare gjelden i terminer mot betryg gende kausjon «for at han ikke skal drives til ruin». Året efter heter det imidlertid, at han ikke har kunnet skaffe kausjon, viser uvillighet til å gjøre rede for sig samt ansees for uvederheftig, hvorfor han «bør søges på lovlig måde». Hvordan det gikk er übe kjent. Sønnen, Jon Ingebrigtsen, kom i 1756 til Nestvold, som han hadde nogen år. Som nevnt kjøpte Lars Kjerulf gården i 1754. Ved skjote tgl. 6 september 1755, solgte han den for 387 rdl. til Lars Davidsen Stuskin, som ved skjøte av 4. juli 1757, tgl. 20. februar 1758, overdrog den for 410 rdl. til sersjant Ellev Olsen Auskin. Seiv bygslet han samme år Årstad. Ellev blev dog ikke sittende lenge som eier av Halset: Han solgte gården for 400 rdl. til Rasmus Brodersen Hagen og fikk seiv bygselbrev på den. Skjøtet er av 19. mars og bygselbrevet av 20. august 1762, begge tgl. 21. februar 1763. Efter at Hagen så i 1763 hadde makeskiftet gården til Frue kirkes kapellani, blev Ellev sittende som kapellaniets bygselmann til sin død i 1794. Ellev hadde i to ekteskap 13 barn, hvorav et par sønner kom til Trondhjem, den ene som parykmaker. Flere av barna blev godt gift i bygden, en sønn, Ole, kom til Stiklestad, en annen, Daniel, til Gudding. En av døtrene, Marta, blev også gift til Gudding og to andre, Marta og Beret, var efter hinannen gift med Anders Gundbjørnsen Faren. På skifte i 1794 efter Ellev Olsen registrertes en besetning på 4% hest, 9 kyr, 8 ungnaut, 1 svin, 18 geiter og 18 sauer; av de siste betegnes 2 som «halvengelske», hvorav kan sluttes, at han har lagt sig litt mere efter et fornuftig husdyrhold enn vanlig på denne
---- 576 Bind IV ---- tid. Også av mobler finnes et noget rikere utstyr, hvoriblandt et dobbeltskap til 2 rdl., 2 brunmalte og 2 umalte langbord, 5 tre stoler å 16 sk., et sengested 1 rdl. og en skuvseng 1 rdl. Boets aktiva var 499 rdl. 2 ort 6 sk.; men gjelden, hvoriblandt en obliga sjon på 100 rdl. til Rasmus Hagen, belop sig til 347 rdl. 3 ort 13 sk., så nettobeholdningen blev bare 131 rdl. 2 ort 17 sk. Halset 1921. Fot. E. Hegstad. Ellev Olsens enke, Marit And er sd att er, var fra Storvuku. Hun giftet sig i 1797 med den 27 år yngre Jakob Jonassen Slapgård, som samme år fikk bygselbrev på Halset av presten Schavland, diakonus ved Frue kirke. Marit dode i 1803. Skiftet efter henne viser omtrent samme besetning som i 1794. Utseden opgis å være 4 tdr. bygg og 17 tdr. havre, og boets aktiva blev 635 rdl. 1 ort 7 sk.; men passiva var 474 rdl. 2 ort 9 sk., hvortil kom 130 rdl. i bryllupsutstyr til de ugifte barn, så beholdningen blev ikke mere enn 90 rdl. 2 ort 22 sk. Jakob Jonassen giftet sig i 1805 med iMarit Jonsdatter Stor vuku, datter av vaktmester Jon Mikkelsen. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 15 storfe, 20 sauer, 10 geiter eg 2 svin og utseden Vs td. hvete, Va td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre, r s td. erter og 5 tdr. poteter. Efter Jakob brukte sonnen, Jon Jakobsen, gården. Han var gift med Beret Andersdatter Stuskin. Jon dode i 1856, og enken fikk da skjøte på gården for 3001 spdl. og en årlig jordavgift av 8 tdr. \ x k fjerdingkar såbygg. Skjotet er av 21. mai 1862, tgl. 11. februar
---- 577 Bind IV ---- 1863. Kårkonen, Marit Jonsdatter, var nemlig dod i 1850, og der med løp bygslen ut. • Enken Beret Andersdatter blev gift med Johannes Anderssen Bye fra Skogn. , « o Gården hadde i 1865 en besetning pa 4 hester, 14 storfe, II sauer, 9 geiter og 4 svin og en utsed av % td. rug, 1 4 td. bygg, Fot. E. Hegstad. Halset vestre 1921. 15 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasse Halsetbakken, med et samlet kreaturhold på 2 kyr, 8 sauer og 4 geiter og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 10 kyr, 3 uncmaut og kalver, 20 sauer og lam, 20 geiter og kidd og 3 svin og arise og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Nu var der 3 husmannsplasser, nemlig foruten de ovennevnte Lille marken. På disse føddes tilsammen 2 kyr, 10 sauer og 9 geiter og såddes Vi td bygg, 2% tdr. havre og 4% tdr. poteter. I Johannes Byes tid blev der avholdt grenseopgang mellem den ne gard og Hellan mellem (11. august, tgl. 16. november 1869). Ved kjøpekontrakt av 20. juli 1874, tgl. 2. mars 1876, solgte Johannes endel av gårdens skog til uthugst i 20 år for 1200 spdl. til et konsortium, bestående av Ole Larsson i Åberg m. ti. Johannes Bye hadde gården til 1899, da han solgte den til Ole Mikalsen Slapgård og Ole Eriksen Moenget. Disse delte gar- den i to:
---- 578 Bind IV ---- HALSET Gårdsnr. 134, bruksnr. 1. Ole Mikalsens gard. Ole døde efter å ha hatt den et par år tnken solgte den så til Nils Mikalsen Slapgård, som nu eier og bruker den. HALSET VESTRE Gårdsnr. 134, bruksnr. 5. Ole Eriksen solgte i 1925 gården til Harald Martinussen Steinsli. Fr as kili e par ter: Skogdalen ostre. Gårdsnr. 134, bruksnr. 2, skyld mk. 0,68. Bjørklund. Gårdsnr. 134, bruksnr. 3, skyld mk. 0,34 Blev fra skilt i 1899 og av Johannes Bye solgt til Olaus Bjørklund. Dalsaunet. Gårdsnr. 134, bruksnr. 4, skyld mk. 0,14. Halsetbakken. Gårdsnr. 134, bruksnr. 6, skyld mk. 0,56 Ole Eriksen og Nils Mikalsen fraskilte i fellesskap denne part, som Martin Teodorsen Flyum nu eier. Solvang. Gårdsnr. 134, bruksnr. 7. Ole Eriksen skilte denne part fra Halset vestre og solgte den til Teodor Flyum. Halsetætten. A.Anders Mikkelsen Ulvillen, f i U. 1735, 80 år. (Visstnok den samme «Anders Michelss.», som i folketellingen av 1666 op fores som sonn på Holmli og da var 10 år. Nogen Mikkel kan imidlertid ikke sees å ha bodd på Holmli ved disse tider. Opsit teren i 1666 het Laurits Mikkelsen og var 59 år; han kan være bestefaren). * «Anders Mikkelsen Nerstuens kvinde», f 1731, 83 år. B.Ole Anderssen Ulvillen. * 1717 Marit Danielsd C 1. Beret Olsd., f. i Ulvillen 1718, f 1710. C 2. Ellev Olsen Auskin, Halset, f. i Ulvillen 1720, f p. Hal set 1794, 72 år gl. sersjant. *') 1745 Beret Mikkelsd. Nerholmen, f. p. N. 1717, f p. Halset 1758. * 2 ) 1760 Marit Andersd. Storvuku, f. p. S. 1740, f 1803. Hun * 2 ) Jakob Jonassen Slapgård, som bygslet Halset 1797. D I. 1 Ole Ellevsen Stiklestad nordre, f p. S. 1799, 48 år. * 1777 enke Elen Jonsd. Stiklestad, enke efter Se vald Anderssen Stiklestad. E 1. Sevald Olsen Stiklestad, f. p. S. 1777, f smst. 1851. * 1813 Ingeborg Jakobsd. Stuskin, f. p. S. 1700, f P- Stiklestad 1869.
---- 579 Bind IV ---- F l.Elen Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1814, enke 1870. * 1842. F 2. Jakob Sevaldsen Stiklestad, f. p. S. 1816, t smst. 1892. * 1841 Karen Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1818, f p. Stiklestad 1878. Gl.Sefanias Jakobsen Stiklestad, f. 1841. Sersjant. G 2. Elen Katrine Jakobsd., f. c. 1845. G 3. Oluf Jakobsen, f. c. 1849. F 3. Beret Sevaldsd., i. p. Stiklestad 1826, f P- Øren 1891. * 1859 Hans Peter Jonsen Valstad, f. p. Mik- vold 1829, f G 1. Sevald Hanssen, f. 1864. E 2. Jon Olsen Karmhus, f. p. Stiklestad 1780. * 1804 Beret Larsd Karmhus, enke efter Eskild Bårdsen Karmhus. Fl. Eli Jonsd., f. p. Karmhus 1805, f smst. 1882. * 1833 Jakob Olsen Marken, Karmhus, i. p. Marken 1804, f P- Karmhus 1890. G 1. Sirianna Jakobsd., f. p. Karmhus 1833, f smst. 1889. * 1858 Peter Halvorsen Marken, Karm- hus, f. p. Marken 1828. Se Karmhusætten. G2.01e Jakobsen, f. p. Karmhus 1836. D 2. 1 Daniel Ellevsen Gudding, f. p. Auskin 1753, t 1816. * 1781 Anne Larsd., f. p. Steine nordre 1725, t P- Gudding 1811, enke efter Sivert Jonsen Gudding, med hvem hun hadde 6 barn. Se Guddingsætten. D 3. 1 Anders Ellevsen, f. p. Stuskin 1755. D 4. 1 Jakob Ellevsen Halset, f. p. H. 1758. Var i 1794 i Trond hjem. D 5. 1 Marta Ellevsd., f. p. Auskin 1749. * 1775 Ole Larssen Gud ding, enkemann, f. p. Steine nordre 1730. Se Garnesætten. D6 2 Johannes Ellevsen Halset, parykkmaker i Trondhjem, f. p. Halset 1762, f før 1803. * E 1. Bård Johannessen Halset, i. c. 1792, var i 1817 i Trond- hjem. E 2. Ellev Johannessen Halset, f. c. 1794, var i 1817 på Halset. D 7. 2 Anders Ellevsen Halset, f. p. H. 1770, var i 1817 i Kjøben- havn. D 8. 2 Mikkel Ellevsen, 1 p. Halset 1776. D 9. 2 Ingeborg Ellevsd., i. p. Halset 1766. * 1788 Morten Olsen Slapgård, f. p. S. 1762. DlO. 2 Beret Ellevsd., f. p. Halset 1768, t P- Faren 1815. * 1795 Anders Gundbjørnsen Faren, hennes søskenbarn. Han *■) søsteren Marta. Se Fårenætten.
---- 580 Bind IV ---- Dll. 2 Marta Ellevsd., f. p. Halset 1774. * 1816 Anders Gund bjornsen Faren. D 12.- Marit Ellevsd., f. p. Halset 1770. * 1807 Jon Mikkelsen Åsen, Auskinvald, f. p. Åsen 1781, f P- Leirsfaldsaunet 1835. Han * L> ) 182 Q Inger Olsd. Rosvold, enke, og * 3 ) 1831 Anne Maria Eliasd. Mikvold. D 13. ' Gjertrud Ellevsd., f. p. Halset 1782. * 1811 Anders An derssen Lund, Tiller sondre, f. p. Lund 1770, f som kår mann på Tiller 1854. Se Lundsætten. STUSKIN Gårdsnr. 135. Navnet: Stwtzskene 1520. Studsken 1530. Stwdzskone c. 1558. Studsken, Studskeyn 1550 (2 garde). Struskenn (!), Stuskenn 1500. Stuskin, Stuschindt 1610. Studtschind, Studschinnd 1626. Stuschind 1664. Stueschind 1723. Det er oiensynlig, at dette navn og de to følgende (Lundskin og Auskin), har siste ledd felles, og det er neppe tvilsomt, at dette inne holder navnet på en eldre gard, ved hvis deling de nuværende er opstått. Den eldste bevarte form av dette har vi i -skiænøyom hos Aslak Bolt ved gårdsnr. 136 og 137. Derav kan man vel med storst sannsynlighet slutte tilbake til Skinøyjar, som igjen er et sammen satt navn, hvis siste ledd er øyjar, flertall av hunkjønnsordet øy, som bl. a. brukes om en lav, flat strekning ved vann, hvilket stem mer med disse gårdes beliggenhet på en slette ved elven. Der er flere navne, som synes å måtte forklars av intetkjønnsordet skin = skin og skina = at skinne, således flere sammensatte fjellnavn, hvori Skin- vel må hentyde til, at de er skinnende, solbelyste, jfr. gårdsnavnet Skinheimr, nu Skjennum i Trøgstad og i Nannestad. Denne forklaring synes mindre naturlig her. Snarere kunde man tenke på et elvenavn av stammen skina (den skinnende, glitrende?), hvortil der finnes flere spor; dette kunde ha vært navnet på den bekk, som går forbi gården. Allerede ca. 1530 sees siste ledd i alle tre navn å være avslitt til -sken. I første ledd kunde man formode et personnavn eller persontil navn. Det siste kunde være stuttr = kort, eller stiitr = stut, okse, som begge, det siste temmelig ofte finnes brukt som tilnavn i mid delalderen. Det kunde også være mannsnavnet Styrr, jfr. Stusrud i Ramnes og i Sem, som ved 1400 skrives Styrsrud, men i det 16. årh. Studtz-; men det kunde også måskje være mannsnavnet Stiifr. Noget sikkert kan ikke sies derom, når man ikke har navnet i eldre former enn fra det 16. årh.
---- 581 Bind IV ---- En eldre forklaring av navnet (Munch) som oprinnelig Stafs -skenøyjar, hvorefter det skulde være sammensatt med det for svundne gårdsnavn Stafr, er avgjort uriktig. Skylden: I 1650 er gårdens skyld opfort med 3 sp. 2 ore 4 mkl. 1 1669 blev den foreslått sått til 3 sp. 2 øre 12 mkl., hvilket er blitt tatt til følge. Da der dessuten er kommet til 1 ore bondeodel, be stående av en engslette (Kvammet), og et kvernsted, hver sått i 12 mkl., er skylden i 1670 tilsammen blitt 4 sp. 12 mkl., fordelt på 2 bruk således: Stuskin (senere vestre og søndre) 1 sp. 2 øre 18 mkl. Stuskin (senere østre) 2 » » 18 » Tilsammen 4 spand 12 mkl. I 1836 var gården delt i 4 bruk av folgende skyld efter den gamle og den nye skyldsetnig: Før 1836: Efter 1836: Stuskin vestre 1 sp. 1 øre 4 mkl. 6 dal. 1 ort 18 sk Stuskin søndre 1 » 16 » 2 » 2 » 23 » Stuskin søndre (Klok kerstugu) 10 » 3 » 5 » Stuskin østre 2 » 6 » 9 » 2 » 1 » Tilsammen 4 sp. 12 mkl. 18 dal. 4 ort 23 sk. I 1907 var skylden mk. 33,96, fordelt på 5 bruk, hvorav: Stuskin vestre mk. 14,19 Stuskin søndre » 5,56 Stuskin østre » 13,44 Eiere: Erkestolen eiet 1 spand i gården; men det kan ikke være erhvervet før i 1500-årene, da det først forekommer i erkebiskop Olavs jordebok. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen. Lars Bastiansen (Stabel) eiet i 1630-årene 20 mkl. i gården, som han i 1640 makeskiftet til Kronen, hvorved krongodset blev 1 sp. 20 mkl. V 2 øre har før reformasjonen vært kapitelsgods; ti i Domkapit lets eldste opbevarte jordebok (c. 1558) står % øre av Stwdzskøne under St. Katarina præbende. Hvad der siden er gjort med dette, er det umulig å bringe på det rene. Reinskloster eiet en landskyldspart på 1 øre 12 mkl., som må ha tilhørt det gamle klostergods, da den er medtatt i Reinsklosters gods, slik som dette i 1660 blev pantsatt og i 1675 solgt til Johan Marcelis. 37
---- 582 Bind IV ---- Under Bakke klosters gods står i matrikulen av 1650 i sp. 2 øre 8 mkl. i Stuskin. Dette har neppe vært klostergods, da det ikke finnes blandt det, som i 1675 blev solgt til Marcelis. Det er snarere gammelt bondegods, som Kronen har erhvervet i 1600- årenes første halvpart og lagt til klostergodset for å forbedre dette som forlening. I begynnelsen av 1600-årene var nemlig 1 sp. 2 øre 20 mkl. i Stuskin ennu bondeodel, og det er ganske sikkert det meste av denne part, som er gått over i Bakke klosters gods; de resterende 12 mkl. av bondegodset har så St. Jørgens hus erhvervet. Men Bakke kloster må dog ha eiet en liten landskyldspost på 8 mkl. allerede i den katolske tid, idet en så stor part i Stuskin er medtatt ved godsets salg til Marcelis. I 1650 er eiendomsfordelingen opført således: Krongods 1 sp. — ore 20 mkl. og bygselretten Bakke klosters gods 1 » 2 » 8 » Tilsammen 3 sp. 2 øre 4 mkl Dette ser ikke ut til å være ganske riktig, idet de 8 mkl. gam melt klostergods synes uteglemt. Det er kanskje dette, som egent lig er grunnen til, at skylden i 1669 er sått 8 mkl. hoiere. Kronen, som nu med den ikke pantsatte del av Bakke klosters gods eiet 3 sp. 4 mkl. i gården, skjøtet i 1669 halvparten av gården for 100 rdl. til «hæderlig og vellærd mand Jens Friis, canonicus og notarius i Trondhiems Capitel», sammen med endel garde i Strinda, Guldalen og Nordmøre. Skjøtet er approbert av statholder U. F. Gyldenlove 3. mai 1669. Efter at det ovenfor omtalte kvernsted og engsletten, som nevnes i 1669, men antagelig først er skyldsatt i 1670, er kommet til, er eiendomsfordelingen blitt: Krongods 1 sp. 1 øre 14 mkl. Jens Friis 1 » 1 » 14 » Reinskloster 1 » 12 » St. Jorgens hus 12' » Bakke kloster 8 » Bondeodel: en engslette 12 » et kvernsted 12 » Tilsammen 4 sp. 12 mkl. Kronen og Friis var bygselrådige over hver sin halvpart.
---- 583 Bind IV ---- Omkring 1720 er Åge Hagen kommet i besiddelse av Bakke klosters 8 mkl. Stuskin vestre og søndre blev i 1749 av den daværende eier, prokurator Jens Schancke, solgt til Elling Jonsen Karmhus. Stuskin østre blev på en auksjon over krongods i 1754 solgt til Anders Bårdsen Jermstad. Siden har gårdene vært brukernes eiendom. Landskyldsparten til St. Jørgens hus blev innløst i 1861 og landskyldsparten til Reinskloster i 1813. Brukere: Gården synes allerede i begynnelsen av 1500-årene å ha vært delt i to; den har iallfall hatt to opsittere, idet mann tallet over tiendepenningskatten i 1520 opfører Arne på Stwtzskene og Ragnild jbidem, d. e. sammesteds. Arne betalte 1 lodd sølv i skatt, 1 lodd sølv for jordegods og 2 lodd sølv for «barne penningh». Han har altså både eiet jordegods seiv og hatt umyndiges midler til forvaltning. Rimeligvis har gården vært bondegods dengang. Om Ragnhild heter det: «nickil habet», (har intet). Hun har rimeligvis kun brukt en mindre part av den. I ledingsmanntallet av 1549 er kun nevnt én opsitter, Torris på Studskenn, som betalte x k spand smør og 2 vog mel i leding; men dette behøver ikke å bety annet, enn at den ene opsitter stod ansvarlig for ledingen av hele gården, seiv om der var flere. I skibskattmanntallet av 1557 opføres da også to: Tør is på Studsken og Bård på Studsken. I 1592 må iallfall gården ha vært bygselgods under Kronen; ti ifølge lensregnskapet har Siur Studschenn det år betalt 1 daler i landbohold. Bård het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet. Han er utvil somt kommet til gården ved ekteskap med sin formanns enke; ti han skattet for 1 sp. 2 øre 20 mkl. odelsgods, som tilhørte hans stedbarn og Tørris Steine. Forøvrig eiet han seiv 2 sp. odelsgods i Grundan, så han må ha vært en meget velsituert bonde. Der opføres ikke nogen annen opsitter på Stuskin på denne tid, så det ser ut, til at han har brukt hele gården alene til i 1633; da har Gunder Bårdsen festet 2 øre 4 mkl., «som hans værfader Bård for ham oplod», heter det. Værfar må her være feil for far. Gunder betalte 10 rdl. i bygsel. I 1638 har Gunder Bårdsen bygslet ytterligere 1 sp. i gården «som hans fader for ham oplod», heter det nu uttrykkelig. Eien dommen betegnes som «en ringe jord», som hadde tatt stor skade av fjellskred (skal naturligvis være elvebrudd). For dette spand betalte han 12 rdl.
---- 584 Bind IV ---- Endelig bygslet Gunder Bårdsen i 1640 V 2 spand, «som hans fader fradøde», og ga for dette 7 rdl. i bygsel. Han hadde altså nu i bruk 2 sp. 16 mkl., hvilket skulde svare omtrent til det senere Stuskin østre. Samme år bygslet Joen Tharelsen W-i spand i Stuskin, som «Bård fradøde, egted hans efterladte hustru». For dette betalte han 21 daler. Denne part svarer til det senere Stuskin vestre og søndre. Tilsammen blir disse to eiendommer 3 sp. 2 øre 4 mkl. som opført i matrikulen av 1650. Fra 1640 av kan vi altså regne gården for delt og iallfall følge opsitterne på hver del; men nogen fullstendig utskiftning har det neppe ennu vært tale om. STUSKIN VESTRE Gårdsnr. 135, bruksnr. 1. Besetningen på Jon Taraldsens gard var i 1657: 3 hester, 16 naut, 1 bukk, 5 geiter, 19 sauer og 4 svin. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til V/2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 5 ort 20 sk. og småtienden til % rdl. «Findes Hommelhauge och ellers ingen tilfelde», heter det. Under denne gard lå den før nevnte kvern og engslette, som tilhørte op sitteren og hver blev skyldsatt for 12 mkl. Det var denne gard, som Kronen i 166 Q solgte til Jens Friis, og Jon blev altså dennes bygselmann. Gårdens samlede skyld var i 1670 2 sp. 18 mkl. således fordelt: Vincentz Friis 1 sp. 1 ore 14 mkl. Da landskylden på den annen gard (eksklusive bondeodels parten) var nøiaktig likedan fordelt, kan vi visstnok slutte, at ingen fullkommen utskiftning ennu hadde funnet sted; ti ved en sådan vilde det jo være naturlig å ordne det så, at der ikke blev så mange landskyldsparter i hver gard. Jon Taraldsen opgis i folketellingen av 1666 å være 45 år; han har således ikke vært mere enn 21 år, da han kom til Stuskin. Han var en av de 6 bønder, som sammen med lensmannen foretok matri kuleringen i 1669 for Faren tinglags vedkommende. Hjemme var i 1666 2 sønner, Johan, 19 år, og Jens 1 år. I 1680-årene er Anders opsitter på denne gard og Friis' bygsel mann. Anders nevnes i 1691 sammen med Tørris som saksøkt for restanser. Gården synes altså å ha hatt to brukere på denne tid.
---- 585 Bind IV ---- Anders tør være død i 1698; ti den 13. oktober d. å. har Olaf Eriksen fått bygselbrev på halve Stuskin av Anna, sal. Vincentz Friis'. Han oplot den allerede 4år efter for Olaf Nilssen, som da fikk bygselbrev av Anna, sal. Friis' 28. august, tgl. 12. oktober 1702. Han har neppe hatt lett for å klare sig de vanskelige første år av 1700-tallet: både i 1705 og 06 er han stevnet for resterende land skyld. Ole Nilssen synes senere åha overtatt bruken av hele garden; han opføres iallfall som eneste opsitter på Stuskin i 1718 under svenskenes innfall, hvorved han led et meget betydelig tap, som er spesifisert således: Tilsammen 264 rdl. 48 sk. Ole døde i mars krigsvinteren 1719,0 g enken, Ber et Larsdatter, blev året efter gift med Tore Ingebrigtsen Sem og flyttet dit. I 1723 bruktes Stuskin av brødrene Lars og Morten Davidsen. Morten brukte den her omhandlede part. Han hadde tidligere, an tagelig siden 1715 brukt Varslåtten. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at det 1 øre bondeodel i gården bestod av engsletten «Kvammen» av skyld 12 mkl., og de øvrige 12 mkl. var et kvernsted, «som for mange år siden wed een stoer wand Floed blev udtagen og grunden da aldeles udbrudt, så at ingen leilighed findes meere at opsete nogen qvern derpå», hvor for de samme 12 mkl. foresloges strøket i matrikulen. Forøvrig oplyses, at gården har 1 husmann med 2 pund sed, ingen skog uten litt older til brenneved, seter V-i mil borte, en liten, men måtelig god bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden og mådelig vis til korn». Utseden var 4 tdr. bygg, 17 tdr. havre og 2 pd. grå erter, avlingen 60 sommerlass vollhøi og 10 lass ekerhøi og besetningen 5 hester, 14 kyr, 6 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjpr. blandkorn, 4 tdr. havre, 1 bpd. erter, 2 mk. lin og 1 bpd. 4 mk. ost.
---- 586 Bind IV ---- Dette var altså på hele Stuskin, som i matrikulen føres under ét nummer, fordi den samlede gard utgjorde et dragonkvarter. Skifte efter Morten Davidsens hustru, Lisbet Olsdatter, holdtes i 1740. Der registrertes ved denne leilighet 2 hester, 5 kyr, 4 ung naut, 14 sauer, 4 geiter og 4 svin. Aktiva blev 64 rdl. 22 sk. og be holdningen 27 rdl., altså et ganske beskjedent bo. Angående husene Stuskin vestre, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson. bemerkes ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der på Mortens part trengtes nytt underlag under dagligstuen samt under fjøs og stall. Morten kom i 1749 eller 50 til Auskin, og den part av Stuskin, som han hadde brukt, blev av den daværende eier, prokurator Jens Schancke i 1749 solgt ved auksjon. Høistbydende blev Bård Sivert sen Forbregd med 210 rdl.; men han avstod sitt bud til svogeren, Elling Jonsen Karmhus, som fikk skjøte 27. oktober 1749, tgl. 5. mars 1750. Elling Jonsen solgte allerede ved skjøte, tgl. 7. april 1753, gården til sersjant Ellev Olsen Auskin for 250 rdl.; denne overdrog den ved skjøte av 15. august 1757 til Ole Jonsen Skei for 340 rdl. og Ole solgte den for 460 rdl. til Elling Olsen Auskin ved skjøte av 13. desember 1760, tgl. 21. februar 1761. Ellev Olsen kom til Halset. Elling Olsen festet for 4 år til Tomas Ellingsen Lyng et jordstykke, Flåtten, under gården mot en årlig avgift av 12 rdl. Siden blev han ved muntlig overenskomst enig med kjøpmann Dahlstrøm på Øren om å seige Stuskin til denne, og der blev intet forbehold tatt. Ved tinglesningen av nevnte festeseddel 20. februar 1761 protesterte der
---- 587 Bind IV ---- for Dahlstrøm; men som det synes uten resultat; iallfall blev der intet salg av. Elling har vel fragått hele overenskomsten. Han har visstnok sittet vanskelig i det økonomisk — sees jevnlig a ha hatt gjeldsprosesser og å være "blitt dømt til å betale, hvorfor han vel er blitt nødt til å skille sig ved gården, som han ved skjote av 22. jan. 1763 solgte for 550 rdl. til Knut Ellevsen Ysse. Knut kjøpte sam me år Hesgreien, og overdrog da Stuskin til Lars Pedersen Hes greien for 600 rdl. ved skjote av 27. juni, tgl. 15. august 1763. Lars Pedersen pantsatte i 1769 gården med bygninger og en besetning på 4 hester, 18 kyr og 30 småfe samt avling for et lan pa 550 rdl av kammerherre Sti Tønsberg Schiøller ,og året efter skilte han sig ved den, idet han ved skjote av 5. april, tgl. 15. august 1770 solgte den til Ole Mikkelsen Midtholmen for 680 rdl. Denne har visst heller ikke hatt lett for å klare sig: Penger til kjøpet hadde han lånt av Lars Ekloen (eller Folioen) mot obligasjon, og i 1773 sees Lars å ha stevnet ham for denne obligasjonsgjeld. Da han nu fikk et antagelig bud på gården, skilte han sig ved den, idet han ved skjøte av 11 juni 1774 solgte den til kaptein Jens Henrik v. Ueertsen for 700 rdl Kapteinen brukte nu gården, til han ved skjøte av 10 oktober 1784, tgl. 21. februar 1785, avhendet den til sersjant Jakob Ellingsen Auskin for 825 rdl. Denne har formodentlig drevet garden som underbruk under Auskin. Ved skjøte av 5. januar, tgl. 15. august 1793, overdrog han de % av gården til sin bror, Jon Ellingsen, for 599 rdl. 1 ort 8 sk. og resten til sin annen bror, Lars Ellingsen, for 299 rdl. 2 ort 16 sk. Delings- og skyldsetningsforretning blev ayholdt 14. august 1793. Jon Ellingsens part blev skyldsatt for 1 sp. 1 øre 4 mkl. og Lars Ellingsens for 2 øre 2 mkl. Den siste er Stuskin søndre. (Se Øvre Vistætten). . M Både Jon og Lars måtte betale for odelsretten til Hans Fredrik Klingenberg på hustru, Adelgunde Kristine Geertsens vegne, Jon 172 og Lars 135 rdl.; de fikk begge odelsskjøte 21. april, tgl. 17. autrust 1795 Jon brukte sin part, Stuskin vestre, til sin død i 1804. Gården blev på skifte 7. februar 1805 utlagt til enken og barna. Enken, Margrete Åndersdatter, blev samme år gift med Lars Jonsen Hallem, som nu brukte gården en rekke år. Jon Ellingsen hadde efterlatt sig 3 sønner, Elling, Anders og Jakob. Den eldste, Elling, lot i 1812 lyse odelsrett til gården, men kom ikke til å innløse den; han døde i 1822 og efterlot sig et eneste barn, sønnen Elling, som blev født efter farens død. Jon Ellingsens yngste sønn, Jakob Jonsen, døde i 1824 ,og nu lyste den næsteldste sønn, Anders Jonsen, odelsrett til gården (og pengemangel). Der blev dog ingen innløsning av før i 1835, da stedfaren, Lars Jonsen, ved skjøte av 7. februar, tgl. s. d.,
---- 588 Bind IV ---- overdrog ham gården for 000 r dl. og et betydelig kår til sig og hustru, nemlig 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, % td. rug, M td.hvete «av det bedste, som avles på gården», samt for til 2 kyr og 8 småfe. Der til forbeholdt han sig jordstykket Flåtten. Kåret blev vedsatt til 40 spdl. årlig. I 1885 var besetningen 3 hester, 10 storfe, 20 sauer, 10 geiter Sirianna Olsd. Stuskin Johannes Andersen Stuskin. og 2 svin og utseden Va td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr havre og 3 tdr. poteter. Ifolge skjote av 27. januar, tgl. 8. februar 1843, kjopte Anders Jonsen av Elias Monnes Stuskin sondre for 300 spdl. Hermed var hele det gamle Stuskin vestre atter samlet under én eier (når undtas de 10 mkl. av Stuskin sondre, som i 1822 var solgt til Ole Nilssen Kvelstad). Slik vedblev det å være til i 1851, da Anders igjen fra solgte Stuskin sondre. (Se denne gard). Ved skjote av 24. mars, tgl. 10. april 1862, overdrog Anders Jonsen Stuskin vestre til sonnen, Johannes Anderssen for 1000 spdl. og kår. Landskylden til St. Jorgens hus var da innlost ifl. kvittering av 5. april, tgl, 14. august 1861. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 10 storfe, 23 sauer og 1 svin og en utsed av 1 k td. rug, 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Den hadde ingen husmannsplass. I 1875 var besetningen 3 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 8 kyr, 4 ungnaut og kalver, 28 sauer og lam og 1 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
---- 589 Bind IV ---- Johannes blev gift med Sirianna Olsdatter Haga, datterdatter av Ole Skavhaugg og søster av Karen Stuskin ostre. Han makeskiftet ved kontrakt av 29. mai, tgl. 18. august 1886, til Stuskin sondre 30 ruter jord mot at den på Stuskin vestre hvilende rett for eieren av Lundskin og Lundskingjærdet gikk over på Stuskin sondre. Johannes brukte gården til i 1914. (Han hadde omkring 1905 overdratt den til mågen, sersjant Oluf Kveldstad; men denne kom ikke til å overta gården, da han blev syk og døde; Johannes overtok så gården igjen og drev den). I 1914 solgte han den til Ole Kvello på Breding for 16,000 kr. og kår til sig og hustru. Fraskilte par ter: Stav blev fraskilt i 1908, skyldsatt for mk. 2,00 og av Johannes Anderssen solgt til Karl Grindherg for kr. 2000. STUSKIN SØNDRE Gårdsnr. 135, bruksnr. 2. Gården er — som ovenfor omtalt — dannet i 1793 ved deling av det gamle Stuskin vestre. Lars Ellingsen hadde i 1785 bygslet Balgård og drev Stuskin sondre som underbruk under denne. Ved skjote av 18. mars 1821, tgl. 16. februar 1823, frasolgte han et stykke av gården til svigersonnen, klokker Ole Nilssen Kveldstad, for 100 spdl. Dette stykke blev ved forretning av 2. august 1822 skyld satt for 10 mkl. og kaltes i daglig tale «Klokkar stugu». Resten av Stuskin søndre overdrog Lars Ellingsen ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1822, til sønnen, Elling Larssen, for 400 spdl., samtidig som han opga bygslen av Balgård til sin svigersønn, Ingebrigt Jakobsen Auskin. Elling Larssen synes ikke å ha vært istand til nogen god drift av gården; han var stadig i pengevanskeligheter og sees ofte å ha vært stevnet for gjeld. I 1828 har han overdratt bruken av den for 1 år til Nils Reppe, i 1830 overdrog han bruken av Stuskinseteren i Inddalsalmenningen for 10 år til Knut Olsen Næs ,og samme år overlot han Ole Hanssen Mønnes til leie for 1 år inntil 30 mål av gården Endelig solgte han den ved skjøte, utstedt og tgl. 18. april 1833 til Peder Eriksen Borgen for 500 spdl. og et litet kår, bestå ende av 10 mål jord og beitingsrett. I 1835 dreves gården som underbruk og hadde da en besetning på 1 hest, 3 storfe og 8 sauer og en utsed av Va td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter. På «Klokkarstugu», som i denne telling kalles Stuskin nordre, var besetningen 2 storfe og 5 sauer og utseden Vi td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
---- 590 Bind IV ---- Ved skjote av 12. august, tgl. 16. august 1838, overdrog Peder Borgen gården for samme pris til Elias Eriksen Mønnes, som ved skjote av 27. januar, tgl. 8. februar 1843, solgte den for 300 spdl. til Anders Jonsen Stuskin vestre, hvorved disse garde atter for en tid blev samlet, som for omtalt. Anders Jonsen lot gården (hvis skyld nu var 2 dal. 2 ort 23 sk.) dele i to ved delings- og skyldsetningsforretning av 8. desember, avhjemlet 12. desember 1851, hvorved den sondre del blev skyldsatt for 1 dal. 1 ort 2 sk. og den nordre for 1 dal. 1 ort 11 sk. Ved skjø ter av 11. desember, tgl. 12. desember s. å., solgte han så disse parter til Lars Olsen og Ole Olsen, hver for 200 spdl. Lars over drog ved skjote, dat. og tgl. 5. februar 1856, sin part til Ole Olsen, som også hadde fått skjote på Klokkarstugu av faren, Ole Nilssen Kveldstad, dat. 3. februar, tgl. 4. februar 1852. Ved sistnevnte skjotes tinglesning var der nedlagt protest. (Se justisprotokoll fol. 124 og pantebok litr. I fol. 610). Ole Olsen var hermed kommet i besittelse av hele Stuskin søndre, hvis skyld iberegnet de 3 ort 5 sk. på Klokkarstugu nu skulde være 3 dal. 1 ort og 4 sk.; men blev gitt den reviderte skyld 2 dal. 4 ort 14 sk. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 3 storfe og 8 sauer og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var ingen husmannsplass. Ole Olsen reiste til Amerika i 1873. Ved skjote av 12. april, tgl. 24. april d. å., hadde han solgt gården til lærer Andreas Tessem for 1000 spdl. Tessem drev den som underbruk. Som folge herav er der ikke opført nogen besetning i 1875. Der bodde en innerst på stedet, og han sådde 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 X A td. poteter. Ved skjote av 30. september, tgl. 13. oktober 1882, solgte Tessem gården for kr. 4000 til Lasse Ellevsen Lundskin, og sønnen, Marius Lundskin, kjøpte gården av moren i 1923 for kr. 7600. STUSKIN ØSTRE Gårdsnr. 135, bruksnr. 3. Som ovenfor nevnt, kan delingen av den oprindelige Stuskin-gård regnes å være fullbyrdet i 1640, og den del, som Gunder Bårdsen da hadde, svarer nærmest til Stuskin ostre. Gården vedblev å være krongods. Besetningen i 1657 var: 2 hester, 11 naut, 4 geiter, 9 sauer og 1 svin. Gunder er i begynnelsen av 1660-årene avløst av Tor, som muli gens er kommet til gården ved ekteskap med enken. Han var i 1666 41 år gammel. Hjemme var en sønn, Paul, 3 år.
---- 591 Bind IV ---- Tor har ikke vært på gården mange årene; ti i 1669 heter op sitteren Iver Eskildsen. Ved matrikuleringen dette år opføres tiende og skyld m. m. nøiaktig som på den annen gard. «Findes hommel hauge och brendefang», heter det. f 1680-årene nevnes Erik Stufskind. Han var der ennu i begyn nelsen av 1700-årene. Både i 1705 og 06 sees han å være stevnet for landskyld. Stuskin østre. sett fra syd 1920. Fot. E. Musum. Som nevnt under Stuskin vestre, synes de to garde å ha vært brukt under ét omkring 1718. I 1723 har det atter vært 2 opsittere, hvorav Lars Davidsen har brukt Stuskin østre. Matrikulens oplys ninger om hele gården er anført under Stuskin vestre. Lars var der ennu i 1747. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene dette år bemerkes, at gården må ha hatt nytt låvestål. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt til Iver Haldosen for 286 rdl. kurant. Han fikk skjøte 26. april 1756, men avstod sitt bud til Anders Bdrdsen Jermstad, som ved skjøte av 7. september 1755, tgl. 7. september 1756, solgte gården for 350 rdl. til Anders Olsen (fra Eklo). Anders brukte gården i 23 år og drev den betydehg op; ti pa skiftet efter ham i 1778 blev den verdsatt til 600 rdl. Der registrertes en besetning på 3V 2 hest, 6 kyr, 7 ungnaut og 10 sauer. At der har vært en viss velstand, sees av, at der er opført 3 sølvskjeer til en verdi av 2V 2 rdl., likesom det oplyses, at den gifte datter hadde be kommet til sitt bryllup 40 rdl., hvorfor et lignende beløp til hver av de tre ugifte sønner blev ført boet til utgift. Begravelsesvederlaget
---- 592 Bind IV ---- blev sått til 26 rdl. Boets aktiva blev 785 rdl. 16 sk. og behold ningen 612 rdl. 22 sk. Gården blev utlagt til enken og arvingene. Ifl. skjote av 23. februar 1792, tgl. s. d., innloste den eldste sonn Jakob Anderssen den. For sine medarvingers parter betalte han ialt 720 rdl.; enda forbeholdt moren sig fri bruk for livstid av halvparten av sin arvelodd efter mannen, d. v. s. fjerdeparten av hele gården. Denne del bruktes og dreves av den annen sonn Ando. Ved skjote av 17. oktober 1812, tgl. 8. februar 1813, overdrog Jakob gården til sonnen, Anders Jakobsen, for 1600 rdl. dansk kurant. Anders innloste ifl. skjote av 7. januar 1813 fra Abel Margrete Hornemann Reinsklosters landskyldspart i går den for 36 rdl. I 1815 oprettet han kårkontrakt med moren, Beret Rasmusdatter. Det var et betydelig kår, hun fikk: 4 tdr. bygg, o 10 tdr. havre, for til 2 kyr og 4 småfe, i: i mål forsvarlig gjodslet åkerland til poteter eller annen sed. Det blev verdsatt til 100 rbdl. navne verdi. Anders Jakobsen Stuskin. I 1823 makeskiftet han til Elliner Larssen Stuskin sondre jordstykket Haugan, som lå i Ellings gard, mot et annet jordstykke Flåtten, som lå innenfor Stuskin ostres grenser. De byttet uten mellemlag. Overenskcmsten er av 16 au gust 1823, tgl. s. d. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 14 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden X 4 td. hvete, V± td. rug, 2% tdr. bygg, 14 tdr. havre, X 4 td. erter og 10 tdr. poteter. Ved skjote av 4. februar, tgl. 5. februar 1859, overdrog Anders Jakobsen gården til sonnen, Sevald Anderssen, for 1500 spdl. og kår til sig og hustruen, Marta Sevaldsdatter. Sevald var gift med Karen Olsdatter, soster av Sirianna Olsd. Stuskin vestre. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 kyr, 25 sauer og 2 svin og en utsed av Vs td. rug, 1% td. bygg, 14 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Stuskinskogen, med et kreaturhold på 1 ku og 4 sauer og en utsed av 1 k td. bygg, 3 4 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, 6 storfe, 6 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden H td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Ingen husmannsplass.
---- 593 Bind IV ---- Ved skiøte av 10. mars, tgl. 3. april 1894, overdrog Sevald gården til sønnen, Ole Sevaldsen, for kr. 6000 og et kår av arhg verdi kr 300 Kiøperens eldre bror, Anders Sevaldsen, skulde ha forkjøpsrett i 5 år fra 29. april 1892, såfremt Ole måtte beslutte sig til å seige den for kr. 7200. Ole Sevaldsen er fremdeles eier og bruker av gården. Fraskilte parter: Skoedal. Gårdsnr. 135, bruksnr. 4. Fraskilt og skyldsatt for mk 0 46 (nu mk 0,31) og av Ole Sevaldsen solgt i 1895 til Lorents Jakobsen for kr 600. Lorents overdrog den i 1910 til svigersønnen, Edvard Ellevsen Grundvald. Enken efter Edvard har nu bruket Heeeås. Gårdsnr. 135, bruksnr. 5. Fraskilt og skyldsatt for mk 0,31 (nu mk. 0,26) og av Ole Sevaldsen solgt i 1907 for kr. 400 til Gunerius Bårdsen. Denne har senere overdratt eiendommen til sønnen, Ludvig Guneriussen. Hauzti Fraskilt og skyldsatt for mk. 0,60 og i 1910 av Ole Se valdsen solgt til Ole Nilssen Eide for 1000 kr. Denne part er nu sammen med Eide. (Se Lundskin). Stuskinætten I. A David Mortensen Stuskin, t 1746. B 1 Morten Davidsen Stuskin (fra 1750 på Auskin østre) tp. ' Auskin 1756 i sitt 66. år. **) 1714 Lisbet Olsd. (Stor vuku?), søster av Ole Olsen Faren nedre, t P- st t u^ n 1740 53 år * 2 ) 1741 Siri Bårdsd. Auskin, tP- A. 175 J, 66 år 39 uker 2 dg. gl., enke efter Nils Auskin vestre, s ) 1753 Gunhild Gundbjørnsd. Gudmundhus. C 1. Mali Mortensd., f. 1714, t ung. C 2 Anne Mortensd, f. p. Varslåtten 1715. 1745 Ole Anderssen Balgård. C 3. David Mortensen, f. p. Varslåtten 1718, t C 4. Ole Mortensen Åsen, f. p. Varslåtten 1720. 1742 Mali Mikkelsd. Balgård. D 1. Mikkel Olsen, f. p. Stuskin 1742. D 2. David Olsen, f. p. Balgård 1743. D 3. Lisbet Olsd, f. p. Balgårdsvaldet 1746. D 4. Lisbet Olsd, f. p. Balgårdsvaldet 1748. D 5. Marit Olsd, f. p. Åsen 1752. D 6. Marit Olsd, f. p. Åsen 1756. C 4 David Mortensen, f. p. Stuskin 1722, t 1729. C 5. Ingeborg Mortensd, f. p. Stuskin 1725. 1746 Jon Jonsen Auskin. C 6. Arnt Mortensen Lundskin, f. p. Stuskin 1727, f P- Sør-
---- 594 Bind IV ---- Steinevald 1796, 70 år gl. * *) 1752 Sigri Olsd. Lundskin, f. p. L 1730, t smst. 1772. Dtr. av korporal Ole Lundskin. * -) 1777 Inge borg Jørgensd. Trygstad, f. p. Marken 1755. D I. 1 Lisbet Arntsd., f. p. Lundskin 1752. D 2. 1 Kirsten Arntsd., f. p. Lundskin 1754. D 3. 1 Lisbet Arntsd., f. p. Lundskinvald 1757, f P Halsetvald 1802. * 1781 Haldo Nilssen (Ekle) Halsetvald, f 1814. Han * 2 ) 1801 Ingeborg Larsd. Halsetvald, f 1814. E 1. Mali Haldosd., f. p. Hellan østre 1782, f før faren E 2. Nils Haldosen, f. p. Reitbakken 1786, f 1832. E 3. Andreas Haldosen, f. p. Bjørganvald 1792, f før faren D 4.'Guru Arntsd., f. p. Lundskinvald 1761. * 1794 Sevald Jo hansen (Balgård) Halsetplassen, f p. H. 1813. Ingen barn 0 5/Ole Arntsen, f. p. Lundskin 1764. D 6. 1 Anne Arntsd., f. p. Lundskin 1766. D 7. 1 Ingeborg Arntsd., f. p. Lundskin 1771. * 1794 Sivert Sivert sen Bjørkvaldet. D B.° Morten Arntsen, f. 1775. (Mor: Beret Olsd. Krågstuen). D 9. L> Jørgen Arntsen, f. p. Rosvold 1778. DlO. L> Sigri Arntsd., f. p. Rosvold 1778. Tvilling med D 9. Dl I. 2 Morten Arntsen Monnes, Prestgårdsvald, matros, f p Stor vukuvald 1779. * 1804 Guru Ellevsd. Prestgård. E 1. Ingeborg Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1805, f 1888. 1829 Johan Taraldsen Skrove. Se Solbergætten. E 2. Arnt Mortensen Halsetbakken, f. p. Prestgårdsvald 1806, f 1886. * 1830 Ingeborg Andersd., f. p. Musum 1787, f 1868. Dtr. av Anders Eriksen M. Enke efter Ole Olsen Vestgård Sul, med hvem * 1815. Ingen barn. E 3. Ellev Mortensen, f. p. Prestgårdsvald 1808. * 1886. h 4. Anne Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1811, f 1879, ugift, bodde hos broren på Haga. E 5. Sirianna Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1813. E 6. Åge Mortensen, f. p. Bredingsvald 1816, t P Namsos 1809. E 7. Lisbet Mortensd., f. p. Bredingsvald 1818. * 1848. E 8. Ole Mortensen, f. p. Bredingsvald 1820, f 1820. E 9. Ole Mortensen Årstad nordre, f. p. Bredingsvald 1823 * 1849 Olava Olsd., f. p. Haugen 1825, dtr. av Ole Ol sen Haugen og h. Marta Pedersd. Fl.Guruanna Olsd., f. 1849. * Lorents Ellevsen, f 1843. Gl.Oline Lorentsd., f. 1874 F 2. Olaus Olsen, f. 1852. ElO. Kristen Mortensen Haga nordre, f. p. Halsetvald 1824,
---- 595 Bind IV ---- t som kårmann p. Haga 1893 i skredet. * 1857 Tonetta Matea Trondsd., f. i Skei 1829, t som kårkone p. Haga 1893 i skredet. Fl. Marianne Kristensd., f. 1863. D 12. 2 Sølvi Arntsd., f. p. Storvukuvald 1782, t 1797. D 13. 2 Eli Arntsd., f. p. Vistvald 1787. Dl 4. 2 Sigri Arntsd., f. p. Indal 1794. C 7 Sigri Mortensd., f. p. Stuskin 1730. * 1758 Jonas Anders sen Slapgård, f. p. Balgård 1732. Se Slapgårdsætten. C 8 Jakob Mortensen, f. p. Stuskin 1734. C 9. Eli Mortensd., t P- Oklan 1783, 72 år. * 1736 Jens Nils sen Auskin, Oklan. Se Bjørganætten. . Lars Davidsen Stuskin, t P- Årstad 1773, 78 år. * 1720 Ragn hild Haldosd. C 1 Ingeborg Larsd., f. p. Stuskin 1721, t ung. C 2 Haldo Larssen, f. p. Stuskin 1723. * 1750 Elen Jakobsd. Hallem. C 3. Anne Larsd., f. p. Stuskin 1724. C 4. Anne Larsd., f. p. Stuskin 1725. * 1748 Ingebngt Nils sen Halset. C 5. Beret Larsd., f. p. Stuskin 1728 C 6. Ole Larssen, f. og t 1731. Stuskinætten 11. Hans (Muligens Hans Tomassen Knegt, d. e. soldat, Slapgård, som kom til S. i slutten av 1660-årene og var der ennu i slutten av 1680-årene). B Ole Hanssen Storvuku (senere på Holmli og Eklo), | p. btu skin 1759, 71 år 9 uker gl. * 1715 Ragnhild Olsd., mon t P- Lyng 1761, 70—80 år, visstnok dtr. av Ole Toresen Stor- vuku. , ~ „ Cl Hans Olsen Melby, i. p. Storvuku 1715, t P- Melby 1743. * 1740 Marit Olsd. Melby, enke efter Ole Iversen M. Ingen barn. C 2. Ole Olsen Jermstad øvre, f. p. Storvuku 1718, f P- J erm " stad 1774. * 1746 Gjertrud Andosd. Eklo. Hun * 2 ) 1776 Jakob Jonsen Lund, Jermstad. D l.Ole Olsen Breding, f. p. Jermstad 1761, t P- Bre ding 1839. * *) 1789 Kirsti Olsd. Breding, enke, t av tæring 1799, 51 år gl. * 2 ) 1800 Magnhild Larsd. Breding. E I. 2 Ole Olsen Breding, f. p. B. 1801, f som kår mann smst. 1874. * 1839 Kirsti Olsd. Stor- vuku, f. p. S. 1814, t P- Breding 1883.
---- 596 Bind IV ---- F l.Oline Olsd., f. c. 1839. F 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1843. * 1865 Iver Kri stofersen Kvello, poståpner og kommanderser sjant, f. p. Årstad 1833, f P- Breding 1885 Se Garnesætten. F 3. Mette Olsd., f. 1847. F 4. Kirsten Olsd., f. 1852. E 2. 2 Kirsti Olsd., f. p. Breding 1803, f p. Stuskin 1890. * 1827 Anders Jonsen Stuskin, f. p. S. 1798, f smst. 1874. E 3. a Lisbet Olsd., f. p. Breding 1809, f p. Jermstad 1886. * 1835 Anders Jakobsen Jermstad, f. p. J. 1808, f smst. 1886. Se Lundsætten. D 2. Marit Olsd., f. p. Lyngåsen 1749. * 1777 Hans Pedersen Jermstad. Se Jermstadætten. D 3. Siri Olsd., f. p. Lyngåsen 1753. * 1776 Lars Sakariassen Melby. D 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lyngåsen 1757. * 1783 Ole Olsen Reppe. Anders Olsen Stuskin, f. p. Storvuku 1723, f p. Stuskin 1778. * 1752 Ingeborg Andosd. Eklo sondre. D 1. Jakob Anderssen Stuskin, f. p. Eklo 1753, f P- Stuskin 1813. * 1785 Beret Rasmusd. Garnes. E 1. Anders Jakobsen Stuskin, f. p. S. 1787, f smst. 1875. * 1815 Marta Sevaldsd. Balgård. Fl. Jakob Anderssen Balgård, f. p. Stuskin 1816, f p. Balgård 1878. * 1838 Malena Olsd. Volen, f. p. Frosta 1816, dtr. av Ole Hellan på Volen, «Volsmeden». G 1. Anders Jakobsen Balgård, Grant county, Minnesota, f. p. Balgård 1839, f 1920. Ut vandret i 1866. * 1876 Mina Nelson, f 1900. Hl. Josef Anderssen Balgård, innehaver av farens homestead. * 1908 Kornelia Tollefson fra Elbow Lake, Minn. I 1. Mina, musikklærerinne. I 2. Laura. H 2. Adolf Anderssen Balgård, Fergus Falls, mekaniker. * 1911 Mary An dersson fra Elbow Lake. Il.Artur. 12. Lucille. 13. Irene. 14. Norma. I 5. Adeline. H 3. Minnie Andersd, Balgård, f 1926.
---- 597 Bind IV ---- Ole Jakobsen Balgård, Grant county, Minn., farmer, f. p. Bal gård 1842, f 1914. Var en tid gårdsbestyrer hos Hans Jel strup på Mo ved Levanger. Utvandret 1879. * 1875 Guruanna Ellevsd. Balgård vestre, f. 1841. H 1. Sofie Olsd. Balgård. * C. N. Røvik fra Ytterøy, Eagle Lake township, Minn. Utvandret i 1888. 11.3 barn — 1 sønn og 2 døtre. H 2. Jakob Olsen Balgård, bor på farsfarmen. * Elise. H 3. Jenny Olsd. Balgård. * Geo. Thompson, Brandon, Minn. Martinus Jakobsen Balgård, farmer, Grant county, Minn., f. p. Balgård 1844, f 1910. Utvandret 1868. * 1872 Anna Jør gensen fra Danmark. H 1. Julius Balgård, Ashby, Minn. H 2. Ole 8., Erdahl, Minn. H 3. J. Anton 8., Rothsay, Minn. H 4. Mrs. John H. Nel son, Ashby, Minn. H. 5. Herman 8., Ashby, Minn. H 6. Mrs. C. A. Helgeson, Wales, North Dacota. H 7. Mrs. W. H. Zabolt, Ashby, Minn. H 8. Sewell 8., Los Angeles, Kalifornia. Martin Jakobsen Balgård, Ashby, Minn., f. p. Balgård 1851, t 1929. Utvandret 1874. * 1881 Liza Johnson, t 1929. H 1. Mrs. Carl Winthers. H 2. Hilma B. H 3. Arnold B. H 4. David B. Sefanias Jakobsen, Ashby, f. p. Balgård 1857, f 1923 ved et ulykkestilfelle, politimann. Utvandret 1874. * Anna Ertzgård fra Stjørdalen. Hl. Marie Jakobsen. * A. Olson, Morris, Minn., prest ved frikirken. Annæus Jakobsen Balgård, Duluth, snekker, f. 1859. * 1878 Elen Katrine Johannesd., f. 1855, dtr. av Johannes Musum og h. Beret Marta. Hl. Marie Annæusd. Balgård. * Ole Petersen fra Kristian sund, t 1921 ved ulykkestilfelle. I 1. Alice. * Jack Werchey. J 1. Virginia. I 2. Mabel. I 3. Louise. I 4. Clarence. I 5. Dorothy. H 2. Matilde Annæusd. Balgård, t 1922. * Tomas Siverson fra Bergen, superintendent for Western Steel Products verksteder, Duluth, f 1923. I 1. Harvey. I 2. Viola. I 3. Maurice. I 4. Grace. H 3 Anna Annæusd. Balgård. * *) Ole Hanson, Duluth, skilt. * 2 ) Dan Craven (Skottlender). I 1/Myrtle. I 2. 1 Artur. H 4. Ole Annæussen Balgård, jernarbeider. * Agnes Mathi son (foreldre fra Verdalsøren og Steinkjer). 38
---- 598 Bind IV ---- I 1. Allen. 12. Forrest. 13. Ruby. H 5. Trygve Annæussen Balgård, elektriker. " Minnie Jack son (av svensk-finsk avstamning). I 1. Marlene. H 6. Artur Annæussen Balgård, beskjeftiget i møbelforretning. * Mae Mc. Millan (av engelsk herkomst). I 1. Arletta. I 2. Lorraine. H 7. Jon Annæussen Balgård, mekaniker, Chicago. * Edna Anderson. I 1. Vernon. Oliva Jakobsd. Balgård, f. p. Volen 1838. * 1860 Peter Olsen Jermstad, Tromsdal, f. p. J. 1827. Se Jermstadætten. Hl. Anna Petersd., f. p. Jermstad 1861. * Jon Arntsen Tromsdal, f. 1863, f 1927. I 1. Peter Julius Jonsen Kålen, f. 1887, f 1927. * Sofie Olsd. Kålen. J 1. Anna Lovise. J 2. Ole. J 3. Jon. J 4. Solveig. I 2. Marie Otilie Jonsd., f. 1892. * Peder Jonsen Storstad, Nesset i Sparbu, f. 1892. J 1. Haldis, f 1927. J 2. Sverre. J 3. Inge. J 4. Haldis. I 3. Albert Jonsen Tromsdal, kontorist ved Verdalsbruket, f. 1894. * Maria Juliusd. Kålen, f. 1897. J 1. Jon, f. 1919. J 2. Ivar, f. 1923. I 4. Ingeranna Jonsd., f. 1896, f 1924. * Johannes Jon- sen Storstad, Grindgjerdet, f. 1889. J 1. Ingvar. J 2. Severin. J 3. Liv. I 5. Georg Jonsen Tromsdal, f. 1899, eier av T. * Gudrun I 6. Åge Jonsen Tromsdal, f. 1900. I Amerika. I 7. Arne Jonsen Tromsdal, f. 1905. H2.01e Petersen Balgård, f. 1863, eier av B. * Birgitte Hansd. Gudding, f. 1858. 11. Harald Olsen Balgård, Friheim, f. 1892. * Anna Oline Olsd. Hallaker, f. 1897. Jl.Borgny Haraldsd., f. 1923. 12. Olav Olsen Balgård, f. 1894. * Gudrun Mariusd. I 3. Evald Bernhard Olsen, f. 1898. I 4 Paul Ole Olsen, f. 1898. H 3. Jakob Petersen Tromsdal, farmer i Bagley, Minn. * I I—s.1 —5. 5 barn.
---- 599 Bind IV ---- H 4. Grete Petersd. Tromsdal, f. 1869, t GB. Mette Jakobsd. Balgård, f. 1847. Utvandret 1868. * Gil bert Pedersen ,farmer, Muskegon, Michigan. H l.Carl Peterson, f H 2. Ole Peterson, bor i Chicago. * Matilde Ericksen, Du- luth. I I—3.1 —3. 3 barn. H 3. Albert Peterson, lokomotivfører, Proctor, Minn. * Alfa Lund (svensk). I I—4.1 —4. 4 barn. H 4. Anna Peterson. H 5. Marie Peterson. H 6. Lina Peterson. ' I I—2. 2 barn. G 9. Anna Jakobsd. Balgård, f. 1849. * Halvor Lorås, Røra, enkemann. Hl. Elise Halvorsd. Lorås. * Ole Sofian Åsenhus fra Munkrøstad i Frol. Eiet først Støp, senere Brusveet ved Levanger. I I—s.1 —5. 5 barn. H 2. Henriette Halvorsd. Lorås. * 1897 Olav Gustavsen Stiklestad, Jermstad, sersjant. I Amerika. Se Midt holmsætten. H 3. Julie Halvorsd. Lorås, Bjugan, jordmor. * Olav Bju gan, Stjørdalen, gårdbruker p. B. I I—2. 2 barn — 1 sønn og 1 datter. H 4. Gudrun Halvorsd. Lorås. Utvandret i 1910 og ut- dannet sig som sykepleierske, innehadde en tid be styerinnestilling ved St. Pauls hospital, reiste så til bake til Norge. * Håkon Sivertsen Austad, Norberg, Inderøy, f. 1892. I I—s.1 —5. 5 barn. H 5. Ole Halvorsen Lorås, eier av L. nedre. * Ingeborg Anna Sivertsd. Austad, Norberg, f. 1883, var lærer inne i håndgjerning ved Rønvik landbruksskole, Bodin. I I—s.1 —5. 5 barn — sønn og 4 døtre. Sevald Anderssen Stuskin, f. p. S. 1818. * *) 1858 Marta An dersd. Stuskin, f. p. S 1827, f smst. 1858 * 2 ) 1861 Karen Maria Olsd. Haga, f. 1828, f P- Stuskin 1896, datterdatter av Ole Skavhug og Kirsten Garnes. Gl. Anders Sevaldsen, f. 1863. I Skien. **) Marie Høiset fra Telemarken. * 2 ) Anna Lind fra Skien.
---- 600 Bind IV ---- H I. 1 Magda Sevaldsen, f. i Balsfjord 1906. G 2. Anne Sevaldsd., f. 1865. * Svein Toldstad, lærer, Leira skole. H 1. Karen Sofie Toldstad, f. 1896. * Emissær Klomstein. H 2. Sigrun Toldstad, f. 1900. * Leiv Ludvigsen Holme. G 3. Ole Sevaldsen Stuskin, f. 1868. * Oline Halvorsd. Lorås, f. 1863. H l.Sevald Olsen, f. 1894. * Aslaug Olsd. Landfald, f. 1900. I 1. Alvhild, f. 1920. 12. Oddfrid, f. 1921. H 2. Harald Olsen, f. 1895. H 3. Karen Margit Olsd., husflidslærerinne, f. 1897. H 4. Gudlaug Elisabet Olsd., f. 1899. H 5. Olav Olsen, gartner, f. 1902. Beret Andersd., f. p. Stuskin 1821. * x ) 1845 Jon Jakobsen Halset, f. p. H. 1815, t smst. 1857. * =) 1862 Johannes An derssen (By) Halset, f. i Skogn 1824. Ole Anderssen Kvelstad, f. p. Stuskin 1826, f 1906. * 1861 Maren Jonsd. Auskin, f. p. A. 1828, f 1893. Gl. Anders Olsen Kvelstad, Monnes, f. 1865. * Gusta Mor- tinusd. Nordenborg, Skogn, f. 1870, f 1923 H l.Ole Martin Anderssen, f. 1896. H 2. Paul Anderssen, f. 1899. H 3. Maren Andersd., f. 1901, f 1926. * Gustav Goran- son Liff, f. 1894. I 1. Alf Georg, f. 1922. I 2. Gudny Bergljot, f. 1924. H 4. Maire Margrete Andersd., f. 1904. H 5. Arne Gerhard Anderssen, f. 1907. H 6. Matæus Anderssen, f. 1910. G 2. Marta Olsd. Kvelstad, f. 1867, f i Amerika 1926. * Jo- hannes Huseby fra Orkdalen. H l.Myrtle Johannesd., f. 1908. Marta Andersd., f. p. Stuskin 1823. * 1860 Peter Rosvold. I Amerika. Ingen barn. Ingeborg Anna Andersd., f. p. Stuskin 1830. * 1864. Inge brigt Anderssen Lund. G 1. Anna Ingebrigtsd., f. 1866, f 1892, ugift. G 2. Randi Ingebrigtsd., f. 1868. * Johannes Olaussen Holme. Ingen barn. G 3. Anders Ingebrigtsen Lund. * Lovise Martinusd. Bjartnes. Ingen barn. Karen Marie Andersd., f. p. Stuskin 1833. * 1868 Johannes Olsen Haga, Lyng, f. p. Haga 1832, f p. Lyng 1890. Se Næs ætten.
---- 601 Bind IV ---- E 2. Ingeborg Jakobsd., f. p. Stuskin 1790, t 1869 p. Stikle stad. * 1813 Sevald Olsen Stiklestad nordre, f. p. S. 1777, t smst. 1851. Se Halsetætten. D 2. Ando Anderssen, f. p. Stuskin 1756. D 3. Ole Anderssen (Stuskin) Stiklestad øvre, f. p. Stuskin 1760, tp. Lyng 1810. * x ) 1787 Karen Olsd. Stiklestad ovre, f. p. Valstad, t P- Stiklestad 1808, enke efter Peder Ellingsen Stik lestad. ••) 1808 Anne Sevaldsd. Lyng, f. p. Stikelstad. Hun * ;! ) 1812 Elias Balgård. E I. 2 Åge Olsen Lyng, f. p. L. 1810, t smst. 1845, ugift. D 4. Ragnhild Andersd., f. p Eklo 1754. * 1777 Anders Jonsen Lund. Se Lundsætten. LUNDSKIN Gårdsnr. 136. Navnet: af Lunskiænoyom 1430. af Lunskiøniom 1491 Lwnd sken 1520. Lundsken 1530. Lundsken 1559. Lundskenn 1590. Lund schienn 1610. Lundschinnd 1626. Lundschind 1664, 1723. Uaktet d mangler i de jordebøker, hvis skrivemåte har mest vekt, kan man vel rimeligst anta, at første ledd er hankjønnsordet lundr = lund, liten skog. Skylden: Skylden i 1650 var 4 sp. 1 ore 16 mkl.; men har vært større tidligere. Den blev i 1702 avfelt til halvparten, 2 sp. 20 mkl., hvilket er approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var den 12 dal. 4 ort 16 sk., i 1907 mk. 23,28, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lundskin, mk. 19,35. Eiere: Erkestolen har — visstnok fra eldgammel tid — eiet 6V2 pund kronskyld «af Lunskiænøyom», hvilket formodentlig vil si hele gården. Den var på Aslak Bolts tid bygslet for 2 mark eller i erke biskop Olavs jordebok omskrevet til 5 sp. 1 øre. Den gikk ved reformasjonen over til Kr onen, hvorefter den op føres i lensregnskapene under «Stigtens gods», d. v. s. det tidligere erkebispegods med en skyld av 5 sp. 1 øre, inntil den omkring 1640 er avfelt til 4 sp. 1 øre. I 1650 var eiendomsforholdet: Kronen 4 sp. 1 øre og bygselretten. Stiklestad kirke 16 mkl. Tilsammen 4 sp. 1 øre 16 mkl.
---- 602 Bind IV ---- Senere er noget av Kronens part gått over til kirken. Efter av feldningen i 1702 var fordelingen: Kronen 2 sp. Stiklestad kirke 20 mkl. Tilsammen 2 sp. 20 mkl. På en auksjon over krongods i 1728 blev gården solgt til den daværende bygselmann, Ole Jonsen. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Ifølge skattemanntallet av 1520 har Andor pa Lwnd sken betalt 4 lodd sølv i skatt. Av Stenviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Jffuer har betalt 2 slaktnaut og 8 vog mel i landskyld for 5 spand 1 øre i Lødskeen, Stiicthenns gods, og samme år står Jffuer paa Lundsken for 2 pund smør og 2% vog mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Jffuer paa Lundsken. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Oluf. I 1628 bygslet sønnen, Peder Oluf sen, halvparten av gården, «som hans fader vel villigen opgav». For dette betalte han 37 rdl. i bygsel. I 1631 bygslet Jon Anderssen gården «som Oluf og Peder Lund schind fradøde og han igjen tog Peders quinde til egte». Han betalte 100 rdl. i bygsel for de 5 sp. 1 øre. Gårdens besetning var i 1657 5 hester, 22 naut, 6 geiter, 10 sauer og 6 svin. Der betaltes 2 rdl. 2 ort i kvegskatt, og der var bare én gard i Vuku, som betalte mere. Ved denne tid må Jon Anderssen være dod; ti i 1660 er det enken, som bruker gården. I 1665 er det en ny opsitter, Oluf Nilssen, da 30 år gammel, som dog kun har vært der kort tid; ti allerede i 1669 er der atter en ny opsitter, Jon Olsen. Ved matrikuleringen dette år sattes ledingen til 1 rdl. 3 ort, tienden til 3 tdr. bygg og 6 tdr. havre og småtienden til 3 ort. «Fin des hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 3M> spand. Dette blev ikke tatt til følge, og resultatet var, at gården i en lang årrekke fremover ikke kom i fast bygsel, da skylden og dermed skat tene var så altfor høie. I 1678, da gården atter har en ny bruker, Ole, oplyses ved tingsvidne, at gården «bruges noget lidet for leding og knegtehold for dets dyrleiethed». Fra 1686 har Jon Lundskin brukt gården for en fast årlig av gift av 18 rdl. og efter ham sønnen, Mikkel Jonsen, og hans bror. Efter brorens død brukte Mikkel den alene. Avgiften blev i slutten av 1690-årene forhøiet til 27 rdl., og en delig opbød fogden den på høsttinget 1700 «for fuld rettighed, 40
---- 603 Bind IV ---- rdl.» Da Mikkel ved denne leilighet ikke frasa sig gården, blev han krevet for dette beløp. Som folge herav innsendte Mikkel under 23. oktober 1702 en forestilling til stiftamtmannen, hvori han fremholdér, at gården i mere enn 30 år har ligget ode (d. v. s. übygslet) og tildels übeboet, og at hans foreldre og han seiv har hat den i 16 år og i den tid bygget op av nytt næsten alle gårdens hus, foruten at 18 rdl. og 3 slakt er gitt i «kjendelse» (hvad dog fogden benekter å ha nydt noget av). Han sluter med folgende utvetydige uttalelse: «Havde fogden ladet mig vide, at jeg ikke måtte bruge den uden fuldkommen afgift, havde jeg straks kundet kvittere og frasige mig den, som jeg og herved fuldkommelig frasiger mig den, såfremt den skal blive stående ved denne rettighed.» Det gikk nu i orden på den måte, at gården samme år blev av felt til halvparten i skyld, og Mikkel blev der en lang årrekke og stod sig godt. Men de fulle utredsler for 1701 blev han domt til Mikkel eiet en odelspart i Breding, som han solgte i 1702. An- tagelig var hans hustru derfrå. Lundskin led meget krigsvinteren 1718. Svenske krigsfolk var jo under hele innfallet stasjonert i nærheten. Mikkel opgir sitt tap således: Et kvernhus, 2 høiboder og et tørkehus opbrent. ... 50 rdl. — sk. Tilsammen 284 rdl. 72 sk. Mikkel døde på vårparten 1719, og nu sått enken Marit en tid med gården. Før 1723 har korporal Ole Jonsen overtatt bruken, og han kjøpte den på en auksjon over krongods, som avholdtes i Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 for 155 rdl. Hans skjote er av 8. april, tgl. 8. september 1730.
---- 604 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården da hadde 3 hus menn «uden sæd», ingen skog til tømmer og gjerdefang, men older til brenne, seter 3 mil borte, «temmelig» utmark, kvern til husfor nodenhet, sått til 12 sk. årlig avgift, intet fiskeri; gården betegnes som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 2% tdr. bygg og <■> tdr. havre, avlingen 40 sommerlass vollhoi og 8 lass ekerhøi og besetningen 3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 1 bpd. erter og 20 mk. ost. Den blev foreslått avfelt 1 sp. 1 øre «formedelst dens slethed og ringe aufvel», dessuten svarte den ikke sine «fulde rettigheder», d. v. s. at den fremdeles bruktes for avgift. Ole Jonsen har dog i årenes løp oparbeidet en viss velstand. Han har utvilsomt vært en dyktig og resolutt mann, som enn ikke har vært bange for å gi sig i kast med selveste øvrigheten. Således sees han sammen med nogen andre i 1728 å være innblandet i en affære med Morten Friis, som var i Verdalen for å greie op i sin brors, avdode foged Friis' noget rotete regnskaper. Herunder har nok Morten Friis faret noget hardhendt frem med eksekusjoner, og i et sådant tilfelle angående en eksekusjon hos Halsten Holmen har korporalene Ole Lundskin og Tore Hellan grepet inn og tvunget ham til å gå lemfeldigere frem. Friis gjorde et stort nummer ut av denne sak, beskyldte dem for å ha brukt «harde ord og skuffen» og så videre, så at han endog hadde vært nodt til «for at undgå videre ulykke at retirere prestegjeldet». Vidnene blev spurt, om de hadde hørt korporalene si, at de skulde slå ham ihjel, så han aldri skulde komme til Verdalen mere; men det hadde de naturligvis ikke hørt. Hvordan det så gikk videre er übekjent. De siste årene drev Ole gården i fellesskap med svigersønnen, Ole Gabrielsen. Da både Ole og hustruen døde i 1763, efterlot de sig et vel utstyrt bo med aktiva for 944 rdl. 9 sk. og en beholdning på 843 rdl. 2 ort 10 sk. Gården var taksert til 600 rdl. Der regi strertes solvtøi for 6 rdl. 2 ort, adskillig tinn og messing og en be setning på 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer, 9 geiter og 3 svin, en bekkekvern til 8 rdl., en jernharv og smieredskap. Efter mannen fantes av gangklær: en hatt til 6 sk., en hue 1 ort, en brun klædes kjole med vest og bukser 5 rdl., en rød kjole og vest 2 rdl., et par skinnbukser 16 sk., en gammel finmut 12 sk. og 3 lerredsskjorter å 12 sk. Konens gangklær var: en sort kåpe til 2 rdl., et sort skjørt 1 rdl. 2 ort, en sort kjole 1 rdl., et blått kierseis skjørt 1 rdl. 2 ort, en sjogronn silketrøie 2 ort 16 sk., en rod kallemankes dito 1 rdl. og 2 lerredsserker 1 ort. Gården blev utlagt til barna, for hvem Mikkel Olsen Reppe som nærmeste slektning var formynder. Da den eldste sønn, Ellev Olsen, ennu var mindreårig, bygslet Mikkel Reppe gården til Ole Jonsens
---- 605 Bind IV ---- to svigersonner, Arnt Mortensen og Ole Gabrielsen, en tredjedel til Arnt og to tredjedeler til Morten, således at de skulde ha den, inn til Ellev hadde nådd den alder, at han seiv kunde overta den. Byg selbrevene er av 14. desember 1763, tgl. 20. februar 1764. Arnt klarte sig ikke ran der; han sees ofte å ha vært stevnet for gjeld. Han betalte ikke engang ordentlig landskyld og andre utredsler for Lundskin, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum sin gårdpart, så Mikkel Reppe har mattet stevne ham på sin mynd lings vegne og få dom på ham: Ellev Olsen innloste gården efter skattetaksten ifl. kvitterings skjote fra Arnt og Ole, dat. 8. august, tgl. 15. august 1772. For å skaffe penger pantsatte han den forst til kjøpmann Erik Dahlstrom på Øren, senere til kancelliråd Erik Must i Trondhjem for 500 rdl. Gården steg sterkt i verdi i Ellevs tid. På skifte i 1782 efter hans første hustru, Sara Eliasdatter, blev den verdsatt til 800 rdl. Pante obligasjonen til Must heftet ennu på gården, så boets beholdnmg blev bare 335 rdl. 1 ort 8 sk., skjønt aktiva var 980 rdl. 2 ort 17 sk. Besetningen var 4 hester, 3 føl, 5 kyr, 8 ungnaut, 13 geiter, 13 sauer og 2 svin. Han synes å ha drevet en smule med heste opdrett. Ellev døde i 17Q2, bare 42 år gammel. Gården blev på skiftet efter ham verdsatt til 1500 rdl. Boets aktiva var 1807 rdl.; men der var også adskillig gjeld, hvoriblandt panteheftelser på gården for 700 rdl., så beholdningen blev bare 757 rdl. Av besetning regi strertes 4 hester og 1 føl, 8 kyr, 8 ungnaut, 17 geiter, 20 sauer og 1 svin.
---- 606 Bind IV ---- Enken, Marit Toresdatter Nedre Holmen, blev i 1794 gift med Arnt Sivertsen V 'ester Gudding, og han kom nu til å bruke gården, da odelsmannen, Ole Ellevsen, ennu ikke var myndig. Husene var på denne tid kun i middelmådig stand. Ved en besiktigelse, Arnt lot avholde i 1795, idet han vel aktet å forbedre bygningene mot erstatning ved en senere odelslosning, oplyses, at hovedbygningen var ganske brostfeldig, matstuen ganske kassabel, stabburet pas sabelt, fjøset ganske forråtnet, låven nogenlunde o. s. v.; men odels arvingens formynder, Elling Fæby, erklærte, at hans myndling vilde overta gården, når han om 5 år blev myndig, og ansa ingen videre forbedring av husene for nødvendig. På skifte efter Marit Toresdatter i 1801 blev gården verdsatt til 2000 rdl. Der var de samme panteheftelser på den som før. Aktiva var 1789 rdl. 12 sk. og beholdningen 926 rdl. 14 sk. Den registrerte besetning var 5 hester og 2 føl, 7 kyr, 11 ungnaut, 24 sauer, 17 geiter og 2 svin. Elling Fæby lot nu, da Marit var død, lyse odelsrett på Ole Ellevsens- vegne, og denne innløste efterhvert gården ved skjote fra Arnt Sivertsen av 5. oktober 1802, tgl. 8. mars 1803 og avkall fra sine brodre, Tore, Mikkel og Elias, av 16. august 1808 og 15. august og 16. august 1809. Arnt hadde allerede i 1801 giftet sig med Ole Ellevsens søster Maria, sin første kones steddatter, og Oles to øvrige søstre var død. Arnt brukte gården til sin død i 1808. I hans tid har den fått et mere moderne utstyr av innbo, idet der på skiftet efter ham er registrert både en jernkakelovn til 24 rdl. (en-etasjes) og et stueur til 2 rdl. Besetningen var 3 hester, 13 kyr, 6 ungnaut, 19 sauer, 16 geiter og 2 svin. Ole Ellevsen overtok nu gården, men hadde den ikke mange årene, idet han døde i 1817, bare 34 år gamrnel. Gården med en flomkvern blev på skiftet efter ham taksert for 1230 spdl., og beset ningen var 6 hester, 8 kyr, 9 ungnaut, 31 sauer, 18 geiter og 1 svin. Utseden er opgitt til 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V-i td. hvete, % td. rug, U td. erter og 10 tdr. poteer. Dette skifte blev først avsluttet i 1822. Ole efterlot sig ikke andre arvinger enn enken, Beret Ellingsdatter Fæby, og en datter Oliva, født efter farens død, og nu gjorde hans brødre krav på gården. Tore, som var gift på Jermstad, og Elias overdrog sin for mentlige odelsrett til den yngre bror Mikkel, og denne optrådte nu som odelspretendent. Samtidig påstod Tore og Elias, at de kun hadde mottatt sin morsarv, men ikke arven efter faren og de to døde søstre, likesom de også påstod, at endel gjenstande ikke var medtatt ved registreringen. Ved en ny registreringsforretning i 1819 blev da også fremlagt nye ting til et beløp av 31 spdl. Der
---- 607 Bind IV ---- blev uten resultat provet forlik angående brodrenes rett til arve parter i gården. Skifteretten fant det ikke sannsynlig, at en revers av 2 mars 1816, som brødrene hadde utstedt, kun skulde være likvidasjon for morsarven; men da ingen annen arv nevntes og op tatte vidner ikke kunde erindre, enten opgjoret angikk alle arvedeler i gården eller bare morsarven, kunde den ikke betrakte avkallene av 1808 og 1809 som avgjorende beviser for, at deres arvedeler i gården var innlost, hvorfor litt over 2 ore blev tilkjent dem som eiendom. Denne kjennelse blev påanket til overretten, som ved dom av 19. februar 1821 underkjente skifterettens avgjorelse og bestem te, at hele gården skulde tas til inntekt for boet. Det var dengang panteheftelser på gården til et belop av 064 spdl. foruten megen annen gjeld. lalt var passiva 1342 spdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 399 spdl. 3 ort. Imidlertid hadde Mikkel Ellevsen anlagt odelssak mot enken Beret med datter, og ved dom av 17. mai 1821 blev gården til kjent ham for en losningssum efter uvillige menns skjonn. Sådant skjønn blev avholdt 7. juli 1823. Jordveien blev da sått i en verdi av fra 2 ort 12 sk. til 4 spdl. pr. mål og skogen til ialt 180 spdl., tilsammen 1107 spdl. 1 ort 6 sk. og med husene 1871 spdl. 1 ort 6 sk, hvorefter Mikkel Ellevsen overtok gården ifl. skjote fra Beret av 7. februar 1826, tgl. s. d. Beret forbeholdt sig plassen Lund skingjerdet, ca. 46 mål innhegnet jord, som 2. juni 1826 blev sær skilt skyldsatt for 20 mkl. Ved et kommisjonsforlik av 7. mai 1827, tgl. 10T april 1828, overdrog hun dog dette til Mikkel igjen, og det er ikke opført særskilt i den nye matrikul av 1836. Mikkel kjøpte i 1832 Lille Longdalen, som han drev som un derbruk. På Lundskin holdt han alt i bra stand, både ut- og inn vendig. Ved hans død i 1841 oplyses hovedbygningen å være gan ske ny og bygningene forøvrig i tålelig stand. Og inne fantes foruten sølv for 4 spdl. speil, gardiner og duker, ting som ennu ikke var helt almindelige på bondegårde. På Lille Longdalen var derimot bare en gammel stue, låve og fjos. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 15 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, tø td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved skiftet efter Mikkel blev Lundskin taksert til 1750 spdl. og Longdalen til 300 spdl., men solgtes ved auksjon for 291 spdl. 2 ort 12 sk. Innbo og losore blev også solgt ved auksjon og inn bragte 548 spdl. 1 ort 23 sk., foruten at sonnen hadde overtatt efter takst for 123 spdl. 2 ort 12 sk. Boets aktiva blev 2719 spdl. 3 ort 12 sk.; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt panteheftelser for 1415 spdl., så beholdningen blev ikke mere enn 679 spdl. 15 sk. Forøvrig oplyses, at utseden år om annet var 2—3 tdr. bygg, 18
---- 608 Bind IV ---- —20 tdr. havre og 12 tdr. poteter, og at der kunde fødes 5 hester, 15—16 storfe og 50 småfe. Der var endel skog og havnegang, dog ikke tilstrekkelig til gårdens behov. Fremdeles var der en flom kvern og en husmannsplass. Gården blev efter skiftetaksten utlagt til den eneste sønn, Ellev Mikkelsen. Besetningen var i 1865 5 hester, 12 storfe, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden Va td. rug, 3% td. bygg, 16 Mr. havre og 13 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse, Lundskinvald og Lund skinvollan, med et samlet kreaturhold på 2 storfe, 7 sauer og 5 geiter og en utsed av X A td. bygg, 1 % td. havre og 2 tdr. poteter. Ellev døde i 1864 ,og enken, Marta Larsdatter blev sittende i uskiftet bo og drev gården til i 1872, da hun overdrog den til søn nen, Mikal Ellev sen, ved kjøpekontrakt av 22. februar, tgl 10 oktober, for 1800 spdl. og kår. Skjote blev utstedt 30. juni tgl 16. juli 1875. Besetningen i 1875 var 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 19 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 3 svin og grise; herav tilhorte 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter kårkonen. Utseden var Va td. rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. po teter. Ingen husmannsplass. Ved skjote av 16. desember 1880, tgl. 8. januar 1881, solgte Mikal Ellevsen gården til Andreas Olsen Lillemo fra Skogn for kr. 16,000. Av denne kjopte Marius Ellevsen Meir fra Frol den ifl. skjøte av 30. juni, tgl. 3. juli 1888. Kjopesummen var kr. 16,200. Ved kjøpekontrakt av 7. september 1920 overdrog Marius Heir gården til sonen, Eridtjov Heir (efter at den eldste sonn, Einar hadde frasagt sig odelsretten) for en kjøpesum av 16,000 kr. og kår. Redskaper og innbo for kr. 6000 fulgte med i handelen. Fridtjov overtok gården 15. april 1925. Eraskilte par ter: Eide. Gårdsnr. 136, bruksnr. 2. Den gamle husmannsplass Lundskingjerdet blev fraskilt ved skyldsetningsforretning av 19. juni, tgl. 12. august 1879, og sått i en skyld av 1 dal 21 sk. (ny skyld mk. 2,13), hvorefter Mikal Ellevsen Lundskin ved skjøte av 11. september, tgl. 12. desember 1879 solgte parten til Johannes Sørensen Storvuka for kr. 1560. Ved skjøte av 13. august, tgl. 16. mars 1886, overdrog Johannes Lundskingjerdet til Ole Nilssen Dilenget for kr. 1275, hvorav kr. 75 for løsøre. Ole bygget hus på bruket og kalte det Eide. Senere kjøpte han parten Haugli av Stuskin ostre og la den til Eide. Han er nu kårmann på Eide. I 1923 solgte han gården for kr. 12,000 til Jon Reppeaunet, som igjen solgte den i 1925 for kr. 11,000 til Edvard Olsen Bjørsmo, som nu bruker gården.
---- 609 Bind IV ---- Lunnan. Gårdsnr. 136, bruksnr. 3. Skyld mk. 0,66 (nu mk. 0 60) er fraskilt 1900 og ved kontrakt av 7. april d. a. solgt av Marius Heir til Gustav Arntsen Volen for kr. 800. Bruket er siden solgt til Elling Olsen Auskin og hører nu til Auskin vestre. Wold vestre. Gårdsnr. 136, bruksnr. 4. Fraskilt 1004, sått i en skyld av mk 0,57 og ved kontrakt av 5. april 1904 av Marius Heir solgt til Peter Olsen for kr. 1200. Peter driver ennu bruket. Wold østre. Gårdsnr. 136, bruksnr. 5. Fraskilt og solgt samtidig med foregående for kr. 1400 til Martin Peter sen. Skyld mk. 0,57. De to siste bruk er den gamle husmannsplass Lundskinvollan. Lundskinætten. A Jon Olsen Lundskin. (Var på Lundskin i 1669). B 1 Mikkel Jonsen Lundskin, t 1719, 52% år. * Mant. Cl.Malena Mikkelsd., f. c. 1701. C 2. Malena Mikkelsd., f. c. 1706. B 2 Ole Jonsen Lundskin, korporal, t 1762, 74 år gl. 1715 Lisbet (Elisabet) Jonsd. Hellan, t 1762, 76 år gl. C 1. Jon Olsen, f. p. Midthellan 1716. C 2 Ole Olsen Jøsås, f. p. Midthellan 1717, t P- Jøsås 1753 * 1743 Beret Andersd. Jøsås, enke efter Ellev Tomassen Tromsdal, Jøsås. Hun * s ) 1753 Lars Olsen Slapgård, Jøsås. Se Balgårdsætten. D 1. Ellev Olsen Lundskin, f. p. Jøsås 1750, f P- Lund skin 1792 * 1 ) 1773 Sara Eliasd. Balgård, f. p. B. 1747, tP- Lundskin 1782. *') 1782 Marit Toresd. Holmen nedre. Hun * L> ) Arnt Sivertsen Gudding, Lundskin. Se Nerholmsætten. E I. 1 Beret Ellevsd., f. 1777, f 1795. E 2. 1 Maria Ellevsd., f. p. Lundskin 1779. * x ) 1801 Arnt Sivertsen Gudding, Lundskin. Se ovenfor. * 2 ) 1805 Anders Jeremiassen Holm, løitnant og dyrlæge. Se Midtholmsætten. F I. 1 Anne Arntsd. * Kristofer Iversen År- stad. Se Garnesætten. E 3. 1 Marit Ellevsd., f. p. Lundskin 1782. * 1806 Lars Pedersen Jermstad, f. 1775, f 1839. Se Østre Jermstadætten. E 4. 2 Ole Ellevsen Lundskin, f. p. L. 1783, f 1817. * *) 1807 Kirsti Nilsd., f. 1743, f 1815, enke efter Gundbjørn Anderssen Faren. Se Fåren ætten. * 2 ) 1816 Beret Ellingsd. Fæby. Hun * 2 ) 1819 Anders Anderssen Øgstad.
---- 610 Bind IV ---- Fl.Oliva (dbt. Olava) Olsd., f. p. Lundskin 1817. * 1837 Ole Ingebrigtsen Sehm, kirkesanger. E 5. 2 Tore Ellevsen Jermstad, f. p. Lundskin 1786. Ingen barn * 1816 Guru Andersd., f 1834, enke efter Jakob Jonsen Jerm stad. Se Jermstadætten. E 6. 2 Elias Ellevsen, f. p. Lundskin 1788, f 1831, ugift. ' E 7. 2 Mikkel Ellevsen Lundskin, f. p. L. 1791, f 1841 * 1820 Inge borg Jonsd. Auskin, f. p. A. 1791, f 1841. F 1. Ellev Mikkelsen Lundskin, f. 1820. * 1846 Marta Larsd Jermstad, f. 1815. G 1. Mikal Ellevsen Lundskin, f. 1846, f 1925 * Karen Barosd. Rosvold, f. 1844. H 1. Maria Mikalsd. Lundskin, f. 1872, eier og dri ver Grennes hotell, Verdalsøren. I 1. Brynjulf Hanssen, f. 1907. H 2. Ellev Mikalsen Lundskin, Jermstad, f. 1874. * Laura Jakobsd. Jermstad, f. 1872, t 11. Borghild Margrete, f. 1899. I2.Ando, f 1901. 13. Kirsti Oline, f. 1904. H 3. Mikal Mikalsen Lundschien, provisor, Oslo, f. 1884. * Aslaug Halvorsen, Fredrikstad, f. 1894 I 1. Bjørn, f. 1917. I 2. Karin, f. 1919. I 3. Gun nar, f. 1923. G 2. Lasse Ellevsen Lundskin, Stuskin, f. 1851, f 1913. * Maria Johannesd. Slapgård, f. 1849. H 1. Johanna Lovise Lassesd., f. 1878. * Karl Jo hansen Grindberg, f. 1874. I 1. Magnhild, f. 1907. I 2. Johan, f. 1909. I 3. Lars, f. 1910. 14. Kari, f. 1911. 15. Inge borg, f. 1913. I 6. Marit, f. 1915. 17. Ruth, f. 1919. H 2. Ellev Martin Lassesen, f. 1878, f 1 ( HO. H 3. Ingeborg Anna Lassesd., f. 1881. H 4. Marius Lassesen Stuskin, f. 1893. G 3. Martinus Ellevsen Lundskin, Steinslien, f. 1853. * Hanna Johannesd. Slapgård, f. 1853. Hl. Marta Martinusd., f. 1877. * Oluf Trygstad. I Amerika. H 2. Ellev Martinussen Skrove, f. 1880. * Maria Johansd. Skrove, f. 1883, f 1918. I 1. Jon Magnus, f. 1907. 12. Helge, f. 1908. 13. Gunnar, f. 1910. 14. Einar, f. 1912. 15. Magnhild, f. 1914. 16. Marta Oline, f. 1916. 17. Maria Birgitte, f. 1918.
---- 611 Bind IV ---- H 3. Johannes Martinussen Steinsli, lærer, f. 1883. * Birgitte Martinusd. Halset, H 4. Maria Martinusd. Steinsli, f. 1885. H 5. Harald Martinussen Steinsli, Halset, f. 1888. * Ingeborg Andersd. Skrove, f. 1895. I 1. Arne Magnus, f. 1926. H 6. Jon Martinussen Steinsli, f. 1891. H 7. Laura Martinusd. Steinsli, f. 1893. G 4. Ingeborg Anna Ellevsd. Lundskin, f. 1858. * Martinus Jonsen Halset, Oklan, f. 1852. Se Slapgårdsætten. F 2. Marta Mikkelsd., f. 1817, t 1883. * 1845 Hal vor Pedersen Eklo, f. p. E. nordre 1808, t P- Eklomælen 1883, han og hustruen begravet samme dag. Se Skroveætten E 8. 2 Sara Ellevsd., f. 1783, t 1803. C 3. Lisbet Olsd., f. p. Lundskin 1728. * Ole Gabrielsen Hellan. C 4. Sigrid Olsd., f. p. Lundskin 1730. * Arnt Mortensen Lundskin. AUSKIN Gårdsnr. 137 og 138. Navnet: af Kirkioskiænøyom, af Kirkioskøniom, i Auskøniom 1430. af Auskiniom som registrum kaller Kirkio Skinio 1491. Ewskenie, Skenne sogn 1520. Ausken, Skena Kirke 1530. Vdskenn 1559, 1590 (2 garde). Ouskien, Vdschien 1610. Vdschinnd 1626. Øuschind 1664. Øfschind 1723. Første ledd er utvilsomt Aust-, d. e. den østre del av den gamle gard; dette stemmer med beliggenheten. Ved siden derav har den også hatt særnavn av, at den var gammelt kirkested. Skylden: I 1650 var skylden på hver av de to garde 3 sp. 1 øre. Auskin vestre blev i 1756 avfelt til 2 sp. 12 mkl., efter fraskillelsen av Selnesset i 1764 1 sp. 1 øre 16 mkl., fra 1836 8 dal. 1 sk., i 1844 til 5 dal. 4 ort 1 sk. og endelig til 5 dal. 1 ort i 1850-årene. I 1907 var skylden mk. 7,71 i ét bruk. Auskin østre blev i 1756 avfelt til 2 sp. 12 mkl., efter fraskil lelsen av Selnesset 1 sp. 2 øre, fra 1836 8 dal. 3 ort 16 sk.
---- 612 Bind IV ---- Efter delingen i 1841 var skylden: For Auskin ostre ovre 4 dal." 3 ort 16 sk., fra 1. januar 1846 i 50 år avfelt til 4 dal. 2 ort 4 sk. I 1907 var skylden mk. 6,20. For Auskin ostre nedre 4 dal., ved avfeldninger av 26. novem ber 1840 og 20. juni 1874 nedsatt til 2 dal. 12 sk. Fra 1885 er den i matrikulen slått sammen med Reppe. Auskingårdene, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum. Eiere: Gården tilhorte i middelalderen erkebispegodset. Hvor dan dette var skjedd, får vi god rede på av erkebispernes jorde boker. I Aslak Bolts (ca. 1430) står: «Af kirkioskiænoyom V 2 mr. b. er niclis giurdzsson selde herræ Eskille Erchibiscope giffuer ij orer.» Og i en senere tilfoielse fra Gautes tid heter det: «Af kirkio skoniom ores b. som haruikt henrichson gaf dom kirkio j sith testament b. f X A mk.» Videre: «Nota at wj erchebiscop Gautho giorde iorde skipte medh wegard oysthenson oc eliif arnwlffsson som hans syster eigher swa at wi finge thom till ewerdeligæ eignær twegia spanna leighæ j offræ skroffw, oc ii X A ores leigho j bollagarSh oc ther till gaffue wi thom x alnæ klede, En the finghe oss ighen swa moket som the åtte j auskonium som ær triggia spanna leighæ erchebiscops stolenom till ewærdeligha eign ligger ther wndher eit stoort audn som Sælwænæss heither oc qwernestode j vlwildenne. Seal thetta byte vbrigdeligha haldas til ewerdalighar eignær met allom lutom oc lunindom wppa baaShe siidhor, wj haffuæ theres breff.»
---- 613 Bind IV ---- I Gautes jordebok (1491) er notert under «Stolssens land skvld»: J «Af Auskiniom som registrom kaller Kirkio Skinio åtte stadren fyr ij span ther vti, Jtem bytte wij nw vnder staden fore offra Skroffwo oc Bollagard swa mykit som skylder aarligha iij span i Auskiniom, ligger ther vnder audhn som heiter Selwenes, oc quernestøde.» De to siste notater angar oiensynlig det samme makeskifte. Endelig finner vi i Olav Ingebrigtsens jordebok (1530) under «St. Olufs landskyld»: «Ausken b. f. ii X A span j øre Øffre Ausken b. f. ij spann ij øre» og på et annet sted i samme jordebok: «Thessze effter.ne Jorder køffte wii Oluff etc. « Kirkeskeide ij øre af Oluf Laggere » (sammen med 5 øre i Hellan og Gjermstad). Kirkeskeide er her øiensynlig feil skrift for Kirkeskiænøyar. Det fremgår herav, at Niklas Gjurdsson hadde solgt erkebiskop Eskild (1404—1428) l A markebol (4 øre) i gården efter gammel skyld, og at dette på Aslak Bolts tid var bortbygslet for 2 ore. Senere har Hartvig Henriksen i sitt testamente gitt Domkirken 1 oresbol som på Gautes tid var bygslet for % mark (4 øre), hvorved altså erkebispegodset var vokset til 2 spand. Endelig gjorde erkebiskop Gaute makeskifte med Vegard Øysteinssøn og dennes svoger, Eilif Arnessøn, hvorved han erhvervet for erkestolen ytterligere 3 spand i Auskin mot 2 spand i Øvre Skrove og 2V2 øre i Balgård samt et mellemlag av 10 alen klæde. Under gården hørte et aun, Selnesset, og et kvernsted i Ulvillen. Hermed eiet Erkestolen 5 spand. Under erkebiskop Olav blev der så ytterligere kjøpt til 2 øre av Oluf Laggere og Erkestolens eiendom blev dermed 5 sp. 2 øre. Efter erkebiskop Olavs jorde bok er den litt mindre, idet der opføres: Auskin 2 sp. 2 øre 12 mk. Øvre Auskin 2 » 2 » — » Tilsammen 5 sp. 1 øre 12 mk. Auskin må ha vært to garde allerede på erkebiskop Aslak Bolts tid; ti navnet i hans jordebok, som må oversettes med Kirke- Auskin, betyr at kirken lå på dens grunn og dette navn må den ha fått for å skille den fra en annen Auskin-gård. Foruten dette har Verdalens prestebord og Sparbu prestebord — rimeligvis helt siden middelalderen — hatt landskyldsparter i gården, nemlig 1 øre 12 mkl. hver. ,39
---- 614 Bind IV ---- Ved reformasjonen beslagla Kronen hele erkebispegodset, og Auskin blev således krongods. I 1650 var eiendomsfordelingen: 5 sp. 2 øre — mkl. og bygselretten Kronen Verdalens prestebord Sparbu prestebord 1 » 12 » 1 » 12 » Tilsammen 6 sp. 2 øre Som nevnt under Leklem var det en tid omkring 1570-årene, at Kronen bortforlenet enkelte garde til fremmede leiesoldater, som den hadde brukt i siste krig og formodentlig ikke hadde kunnet be tale på annen måte. Således fikk ifl. kongelig skrivelse av 6. ok tober 1575 Valentin von Halberstadt Auskin «kvit og fri uden afgift at have, nyde, bruge og beholde ad gratiam til saalænge Vi anderledes derom tilsigendes vorder». Han hadde den dog ikke lenger enn til 1581; ti under 31. mai dette år er der utgått en ny kgl. skrivelse til lensherren Jakob Huitfeldt sålydende: «Vid, efterat Vi komme udi Forfaring, hvorledes der skal være nogen ude Trondhiems Len, som ere forlente med nogle Vore og Kronens Gaarde sammesteds, iblandt hvilke en ved Navn Valentin von Halberstadt med en kaldes Udschen da ere vi ikke tilsinds dennem samme Gaarde fremdeles kvit og fri at for unde, men hvilken dennem herefter vilde nyde og besidde, de skulde deraf give og fulgiøre den Rettighed Os og Kronen deraf bør. Thi bede vi dig og ville at du dig herefter vider at rette, at du for.ne Gaarde til vor Gaard udi Trondhiem lader annamme og deraf oppebære paa vore Vegne den Rettighed, som bør at gives og gjøres, og dermed anden Gaardens Indkomst at føre os til Bedste.» Det er ingen sannsynlighet for, at disse leiesoldater, som ikke kunde noget annet handverk enn krig, nogensinne seiv har brukt de eiendomme, de således fikk i forlening. De bygslet dem nok bort og beholdt inntektene. Ved kgl. skjøte av 28. januar 1755, tgl. 20. februar 1759, blev Auskin østre solgt for 240 rdl. til kaptein I sak Georg Coldevin, som i 1759 overdrog den til opsitteren, Jon Jonsen. Elling Jonsen fikk kgl. skjøte på den annen halvpart, Auskin vestre, i 1755, og siden har gårdene vært brukernes eiendom. Brukere: Ifølge skattemanntallet av 1520 har Jon pa Ewskenie betalt % lodd 1 kvintin sølv og 4 skilling i skatt og Syord ibidem akkurat like meget, så det har altså som på Aslak Bolts tid vært 2 garde, og disse har sannsynligvis vært nogenlunde like store. Men så ser det ut til, at gårdene er blitt slått sammen; ti i lens regnskapet for 1549 nevnes kun én opsitter, Olufj; han betalte 1
---- 615 Bind IV ---- slaktnaut, 3X- vet 1 vog malt for 5 sp. 2 øre i V skinn, Stiicthenns gods. Samme år står Oluff paa Vskenn for 2 pund smør og 8 pund mel i leding, og i 1559 har vi fremdeles Oluff paa Vdskenn. Fra 1600-årenes begynnelse av kan vi med nogenlunde sikker het følge rekken av opsittere på de forskjellige parter og således begynne å skjelne mellem Auskin vestre og østre, skjønt en full stendig utskiftning først fant sted i 1759. AUSKIN VESTRE Gårdsnr. 137. Fra begynnelsen av 1600-årene og til omkring 1620 het op sitteren på denne gard Mikkel. Han skattet for 1 øre odelsgods; men om det var i denne gard er uvisst; det finnes ikke efter hans død. Det er visstnok denne gard, som Eskild Arntsen bygslet i 1621 for en bygselsum av 24 rdl. for 2 spand. Han har nok brukt en part av gården tidligere også; for han opføres som leilending alle rede i 1620 sammen med Mikkel. Formodentlig var han dennes svigersønn. Eskild er død omkring 1654; ti ifl. lensregnskapet for 1654 —55 har «Laurits Eriksen fest Øfskind, 3 sp. 1 øre, som Eskild Arntsen før var påboende og nu er fradød og skal have enken Beret Mik kelsdatter til egte.» Han betalte pr. spand 16 rdl., tilsammen 53 rdl. 1 ort 8 sk. Laurits har visst slett ikke klart sig på gården; ti i kvegskatt manntallet for 1657 finnes ingen opgave over kreaturholdet på denne part, som således på denne tid synes å ha ligget under fefot. I 1660 festet «Arne Eskildsen 2 sp. i Øuskind som Lars Eluf sen (!) tilforn i feste havde og for armod skyld oplod, og på det gården ikke skulde stå øde og Kongelig Majestæt miste påbudne skat og rettighed, er den ham forundt i bøxel for 20 rdl.» Denne Arne var utvilsomt en sønn av Eskild Arntsen. Han levet ikke mange årene; ti i 1665 sees enken å bruke gården. Hun kalles i folketellingen av 1666 Karen, men i 1669 Randi Sevalds datter. Ved matrikuleringen dette år sattes til 1 rdl., tien den til 1 % td. bygg og VA td. havre og småtienden til l / 2 rdl. «Findes hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand. I 1671 er Lars Nilssen opsitter på denne, den største av de 3 Auskin-parter. Dette er visst den samme Lars Nilssen fra Jåmt land, som siden 1661 hadde brukt den ene av partene på Auskin østre. Han tør være kommet til Auskin vestre ved giftermål med enken her. Egentlig bygselmann har han vel neppe vært; ti gården
---- 616 Bind IV ---- var nu i forhold til den høie skyld (3 sp. 1 øre) så dårlig, at man neppe kunde få den bortbygslet på vanlig måte. Det oplyses da også ved tingsvidne i 1678, at Lars bruker gården «noget lidet for leding og knegtehold for dens dyrleiethed». Og i 1686 oplyses ved tingsvidne, at gården «endnu såvelsom forleden åringer» lig ger øde (übygslet); men at en har brukt den dette år for 8 rdl. Endelig får vi i 1689 vite, at den «ligger endnu såvelsom forrige åringer øde, men dog dette år af en brugt for 10 rdl. afgift samt mønstringspenge og vagthold, så deraf kan ei videre bekommes udi nogen måde.» I 1697 bruktes gården av en enke. «Hos denne fattige enke kan ei høiere erholdes end 8 rdl., hvorpå hun endog ei mere end 6 ort har betalt — rester endog desforuden på bekommet korn», oplyses i tingsvidnet. «Enken» opføres som bruker ennu i 1699. Gundbjørn Toresen kom til denne gard omkring 1707 og bruk- te den bare for leilendingsskatten. Han var muligens sonn av Tore Olsen Breding og kom fra Årstad til Auskin, hvor han døde 2. april 1716, 47 år 1 md. gammel. Hustruen het Marit Andersdatter. Hans barn var den senere klokker i Vuku, Anders Gundbjørnsen, Tore Gundbjørnsen Hellan og Gunhild Gundbjørnsdatter Prest gård. Gundbjørn brukte visstnok foruten den her omhandlede gard også den minste part (1 sp. 8 mkl.) av Auskin ostre. Efter farens død har sønnen Tore brukt gården et par år; han opføres som bruker under svenskenes innfall i 1718 både av denne gard og overnevnte part av den annen. Skaden ved fienden opgis som folger: En høibod opbrent og alle de andre huse beskadiget med bord, benke og døre 50 rdl Under gården var 3 husmenn i Ulvillen, og tapet av kreaturer og gårdsredskap kommer helt på deres part. Tore har vært bare lottebruker og ikke hatt nogen besetning på gården. Han var i 1717 blitt gift med Maren Jonsdatter Midgrundan og kom siden til Hellan. I 1721 er en M/5 blitt opsitter på gården.
---- 617 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 3 husmenn «uden sæd», ingen skog til tømmer og gjerdefang, men litt older til brenne, seter 3 mil fra gården, «temmelig» bumark, kvern til husfornøden het, sått til 12 sk. skatt, intet fiskeri. Den betegnes som «letvunden, men mislig til korn». Utseden var 2Vi tdr. bygg og 9 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhøi og besetningen Auskin vestre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum 3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 1 bpd. erter og 18 mk. ost. Skyl den blev foreslått nedsatt med 1 sp. 1 øre, hvorom det heter: «Formedelst denne gards slethed og Ringe aufvel, er dend med de ovenanførte 1 spd. 1 øre udj affelding anseet, Disforuden svarer icke sine fuldkomne Rettigheder.» Nils Auskin døde i 1739, 75V2 år gammel. Omkring 1740 blev så Lars Nilssen, muligens sønnen, bruker av gården. I 1741 til bød han 12 rdl. årlig avgift foruten utredsler og småtolde i 10 år og å sette gårdens hus i tilbørlig stand mot å få avskjed fra soldater tjenesten, som han hadde stått i på det trettende år. Efter uårene 1740—42 kom en svær flom hosten 1743, som beskadiget gården meget, idet endel blev brutt ut, endel overflom met av sten og grus. Efter dette vilde ikke Lars ha gården, med mindre han fikk den for 7 rdl. årlig. Der skjedde intet overbud førenn i 1746; da tilbød korporal Ellev Olsen Auskin sig å ta den for fulle skatter og rettigheter samt 1 rdl. på landskylden mot bygselbrev for livstid, som han også fikk 20. oktober 1746, tgl. 1. juni 1747. Lars kom til Kveldstad.
---- 618 Bind IV ---- Som nevnt under Stuskin vestre fikk Ellev Olsen Auskin skjøte på denne gard av Elling Jonsen Stuskin, som nu flyttet til Auskin og formodentlig til å begynne med brukte gården på de samme vilkår som Ellev. I 1753 frasa han sig den, men tilbed å beholde den mot 17 rdl. avgift samt småtolde og soldaterutredning. Ellers vilde han ikke befatte sig med den. (Se Okkenhaugætten, Ysse). Året efter blev gården solgt ved en auksjon over krongods, og da kjøpte Elling Jonsen den for 233 rdl. kurant. Han fikk konge lig skjøte 4. februar 1755, tgl. 6. september s. å. Samme år fikk han utvirket en avfeldning i skylden, approbert 13. januar 1756. Tore Hellan og Ole Stuskin, som begge hadde bodd på gården tid ligere, vidnet, at elven i løpet av 50 år hadde brutt ut en stor del av gårdens innmark, av den felles utmark, som lå henimot Vol gavlen, og av det felles underliggende Selnesset, hvor der var 2 husmannsplasse. Skylden blev da sått ned fra 3 sp. 1 øre til 2 sp. 4 mkl. Ved skjøte av 12. april, tgl. 15. august 1758, solgte Elling Jonsen gården til vaktmester Lasse Olsen Faren for 405 rdl. Han har nok vært nødt til å seige den på grunn av gjeld, bl. a. en mis ligholdt obligasjon til Th. Møllmann, som påførte ham arrestfor retning og saksomkostninger. Han var forresten litt av en hurra gutt den samme Elling: I 1757 sees han å være stevnet av lens mann Skjelven på Inderøen, fordi han i Trondhjem med makt hadde tatt en båt fra lensmannens folk og seilt den til Øren med 20 tdr. sild i et forrykende uvær, så de holdt på å sette livet til. Elling er vedblitt å bo på Auskin, iallfall så lenge Lasse levet. I Lasse Fårens tid blev der foretatt utskiftning, og ved op gangsforretning av 23. juni 1759 sått merker mellem Auskin vestre og østre. Videre blev der ved en åstedsforretning av 23. septem ber 1760 inngått forlik mellem eierne av Auskin-gårdene på den ene side og eierne av Slapgård, Balgård og Kvelstad på den annen angående nogen jord på sydsiden av elven. Oprinnelig hadde elven vært grenseskjel mellem dem; men i de siste 50 år hadde den stadig gravet sig inn på Auskins enemerker og lagt op land på sydsiden, som nu opsitterne på de tre sistnevnte garde hadde tatt i bruk. Man enedes om at Auskin skulde få endel på sydsiden. Ved Lasse Fårens død i 1761 blev Auskin utlagt til hans to brødre, kvartermester Nils Olsen Grundan og sersjant Mikkel Olsen Reppe. Nils Grundan overtok hele gården ifl. skjøte av 20. februar, tgl. 22. februar 1762. Ved skjøte av 2. januar 1764 overdrog Nils gården til Jon Jonsen, som hadde vært eier av den annen Auskin-gård, men solgt den året i forveien. Kjøpesummen var 700 rdl. Nils Grundan beholdt dog gårdens andel i Selnesset, og da han før hadde kjøpt
---- 619 Bind IV ---- Auskin østres andel i dette, blev han nu eier av hele Seinesser, som derved blev endelig skilt fra Auskin og lagt under Vest Grundan Efter fraskillelsen av dette blev Auskin vestres skyld 1 sp. 1 øre 16 mkl., idet Selnessets skyld var 1 spand, hvorav halvparten under denne gard. Nils fikk pant i Auskin for 400 rdl., og da disse penger siden blev opsagt, lånte Jon 400 rdl. av prost Krog. Ved skifte i 1785 efter Jons hustru, Ingeborg Mikkelsdatter, registrertes 2V 2 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 geiter, 2 sauer og 1 svin. Gården blev verdsatt til 600 rdl. Aktiva var 779 rdl. 8 sk. og beholdningen 288 rdl. 3 ort 4 sk. Under gården lå plassen Kvelstadneset på sydsiden av elven. Denne blev i 1809 bortfestet til Jon Mikkelsen Åsen mot en årlig avgift av 8 rdl., som skulde utredes således: 6 dagers arbeide 1 våronnen 6 dager i håbollen og 12 dager i høionnen å 10 sk. samt 10 mål skurd å 12 sk.; dette blev 4 rdl., og de resterende 4 rdl. skulde betales i kontanter. I Kverndalsalmenningen hadde gården en engslette, som Jon fant sig nødt til å fredlyse i 1809, «da adskillige har fundet for godt at bruge og benytte den uden tilladelse». Efter Jon Jonsens død i 1825 overtok hans eneste sønn, som også het Jon Jonsen, sin mors og søsters part for 225 spdl. ifl. skjøte av 16 august 1826. Der medfulgte da andel 1 kirkekjøpet samt 60 spdl innskudd i Norges Bank. Moren, Maren Toresdat ter, fikk et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 3 tdr. poteter, k td. rug Vi td hvete, jord til 12 mk. linfrø og for til 2 kyr og 6 smale. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 15 sauer, 5 geiter og 2 svin og utseden Vi td. hvete, V* td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved skyldsetningen i 1830-årene blev gården sått 1 en skyld av 10 dal. 2 sk., ved avfeldningsforretning i 1834 nedsatt til 8 dal 1 sk. Siden brøt elven fremdeles bort meget både på nord- og sydsiden, og i 1844 blev den efter forlangende av Jon Jonsen atter avfeldt til 5 dal 4 ort 1 sk. Man anslog det da til, at elven siden forrige avfeldning hadde brutt ut 95,000 kvadratalen av gårdens beste jord. Jon Jonsen kom sig op i et stort kausjonsansvar: (datteren — Anne Jonsdatter Mønnes, f. 1839 — forteller, at faren måtte ut med 3M2 hundre daler som kausjonist), og da solgte han Auskin ved skjøte av 16. november 1847, tgl. 7. februar 1849, for 1000 spdl til Trond Jonsen Vold, en innflytter fra Tyldalen. Han had de fra 1846—49 eiet Holme søndre og kalles derfor i skjøtet Trond Holme Jon undtok som kår for sig og hustruen Mali et jordstykke (Gjerdet, Lillegjerdet og Gavlbakken) og bygget og bodde der.
---- 620 Bind IV ---- Stykket er siden kalt Kårgjerdet. Kårkontrakten er dat. og tgl. 7. februar 1849. Her dode Jon i 1851 og Mali i 1858. Trond Vold hadde ikke Auskin lenge: Han kom til Jøsås, hvor han dode i 1857. (Sonnen, fanejunker Trond Jøsås, var en tid på Indalen, eiet siden Balgård og er død for ikke mange år siden). En mann ved navn Moan hadde visst Auskin efter Trond Vold, men uten tinglest hjemmel. Så fikk Ole Jakobsen Vangstadhaug auksjonsskjote på gården for 1613 spdl. 2. oktober 1863, tgl. 2. mars 1864. Han kalles i skjøtet Ole Musum, idet han fra 1854— 57 hadde eiet Musum vestre. Han bygget op alle husene på Auskin. Gården var imidlertid ytterligere avfelt til 5 dal. 1 ort 1 sk. Går dens besetning var i 1865 3 hester, 10 storfe, 20 sauer. 11 geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På gården var 3 husmannsplasser: 1. Næsset, 2. Stororen, 3. Vasvikvold, den siste uten jord. Disse hadde tilsammen et krea turhold på 3 kyr, 10 sauer og 1 geit og en utsed av Ij 4 td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin. På husmanns plassene føddes 3 kyr, 19 sauer og 4 geiter og såddes % td. bygg, 2 x h tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved kjøpekontrakt av 18. februar 1880 overdrog Ole gården til svigersonnen, Elling Olsen Bjørgan, for 5000 kr. Skjote er utstedt av arvingene ved Peder Olsen Balgård og Mikal Olsen Auskin 13. september, tgl. 16. september 1890. Elling måtte dessuten betale Peder Olsen 300 kr. for odelsretten. Åstedsforlik av 11. oktober 1882 og 27. oktober 1882, tgl. 15. august 1883, fastsetter grensene mellem denne og tilstotende gårder. Elling Olsen frasolgte gården plassen Auskinneset på sondre side av elven for 800 kr. til E. Ellevsen Stubbe, som siden føiet denne og Auskinneset under Reppe sammen til ett bruk, som nu heter Tingvold. (Se under Reppe). Elling Olsen kjøpte for 1000 kr. det av Lundskin utskilte bruk, Lunnan, og la det under Auskin. (Se Lundskin). Ved skjote av 17. oktober, tgl. 2. november 1921, overdrog han Auskin til datteren Marta for 7500 kr.
---- 621 Bind IV ---- AUSKIN ØSTRE Gårdsnr. 138. Denne gard har i 1600-årene dels hatt én, dels to opsittere. I begvnnelsen av århundret nevnes to: enken Gunhild og Oluf. I 1612 har Kiell Oudschindt fått bygselbrev på 1 sp. 1 øre i gården for 13 tø rdl. Han har formodentlig giftet sig med Gunhild, men har ikke vært der lenge. Han nevnes ikke som leilending der i 1620. . _ „ I 1621 bygslet Oluf Oudschind 1 sp. 1 ore, for 16 rdl. Denne Oluf tør være den tidligere bruker av den annen part, og isåfall er han nu kommet i besiddelse av hele eiendommen. For dette taler, at der herefter kun opføres én leilending på gården inntil i 1640- arene. Da blev gården delt, idet «Jon Olsen for 2 sp. i Øfskind, en ringe jord hans fader oplod», betalte 28 rdl. Dette var i 1641 og i 1646 bygslet «Nils Siuffersen 1 sp. 8 mkl. i Ouschind, som Ole godvillig for ham har opladt». For dette var bygselsummen 19 rdl. Nils Sjurdsen var formodentlig Oles svigersønn. I 1657 var besetningen: På Jons part: 2 hester, 5 naut og 5 sauer. På Nils' part: 2 hester, 9 naut, 9 sauer og 1 svin. Forholdet i den følgende tid er noget uklart. Jon synes å være død omkring 1660, og nu har denne part en kort tid vært brukt av Hans Bastiansen (sorenskriveren?), men allerede i 1661 er den bortfestet til en jamt, Lars Nilssen; det heter herom i lensregnska pet for 1661—62: «Fested Laurs Nilsen fra Jemtland 2 sp. 16 mkl. udi en gaard i Forrens tinglaug Ouschind, som Hans Bastiansen udi brug hav de havt og godvillig afstod, hvilken gaardpart forn.te Laurs Nil sen (formedelst dens ringhed og budskabs bringelse fra Jemtland i forleden krigstid) efter hr. landcommisarier deres ordre bøxelfn er forundt». Han fikk den altså, fordi han hadde gjort tjeneste som spion i den nettop avsluttede krig med Sverige, hvorfor han formo dentlig var blitt nødt til å rømme hjemmefra. Han synes ikke å ha brukt gården regelmessig: I 1665 var han der; men i 1666 brukes den av en militær, kornett Pens, og Lars finnes ikke i folketellingen dette år. Men i 1669 er han atter opført som gårdens bruker. Den samme Lars er visstnok senere kommet til Auskin vestre, muligens ved giftermål med enken på denne gard. Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til tø rdl. 8 sk., ti enden til 1 td. bygg og 2 tdr. havre og småtienden til 1 ort 4 sk. «Findes hommelhaug», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til
---- 622 Bind IV ---- 1 sp. 12 mkl., hvilket begrunnes med, at den «ligger øde och for medelst stor Elffuebrud ej bedre eragtet». På Nils Siurdsens part var ledingen V/ 2 ort 4 sk., tienden Vz td. bygg og IY2 tdr. havre og småtienden 1 ort. «Findes hommel hauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 l / 2 øre. I 1671 er Lars avløst av Mikkel. Lars Nilssen er da på Auskin vestre, hvor der ikke var nogen enke lenger. Mikkel opføres ennu i tienderegistret for 1682; men da betegnes gården som «øde». I 1680- og 90-årene lå denne som de øvrige Auskin-gårder øde, d.v.s. ikke bygslet, men brukt for en liten avgift. Stundom har vel gården ikke engang vært bebodd. I 1689 oplyses således ved tingsvidne, at gården «ligger ganske ode, saa intet er at bekomme» (hverken landskyld eller skatter). I 1694 heter brukeren Peder, og det oplyses da, at gården «er hel slet paa bygning, saa ingen den for høiere afgift vil antage». Den var dette år brukt for 6 rdl. En Ole har visst derefter brukt den en kort tid. I 1697 bruktes gården av Hans (Tomassen) for 6 rdl. som av de forrige opsittere. Nils Siurdsen på den annen part opføres ennu i tienderegistret 1682. Men i 1686 og 1689 heter opsitteren Lars. Han var ikke bygselmann; ti gården var på den tid ikke til å få bortbygslet. I 1686 brukte Lars den for 4 rdl. avgift. Ved tingsvidne i 1689 op lyses, at gården på grunn av ringhet og dyrleie har ligget mange år øde; men at den er brukt dette år for 6 rdl. avgift samt møn stringspenger og vakthold, og at «ei videre deraf kan bekommes». I 1664 oplyses, at gården hadde ligget øde i lang tid; dog var nu av den påboende husene forbedret. Den bruktes dette år for 5 rdl. avgift. I 1697 får vi endelig vite, at forrige opsitter har mattet «kvit tere» gården på grunn av dens brøstfeldighet og «tidernes slethed». Hans Tomassen på den annen part tilbod sig nu å ta den mot 5 rdl. avgift og husenes reparasjon. Således blev gården samlet påny og fremdeles brukt for avgift til i 1701, da brukeren tok bygselbrev på den. Det heter herom i fogedregnskapet: «Hans Thomasen bevilget bøxelseddel paa de 2 parter af Øf skind, skyld 3 sp. 1 øre, som Ole og Lars tilforn har beboet og brugt for en ringe afgift — gammelt dragonkvarter, men siden den af krigsjordebogen blev udeladt ligget øde, hvorover gaardens byg ninger merkelig blev forfaldne. Betaler i førstebøxel 15 rdl.» Byg selbrevet er dat. 19. desember 1701. Efter Hans har en Ole Anderssen brukt gården. Han døde i 1717, 64 år gammel, og enken Gjertrud hadde den nu endel år. I 1719 heter det, at hun «haver tilsagt afgift 8 rdl. om bekommes kan». Det er vel tvilsomt, om hun har brukt mere enn de 2 sp. 16
---- 623 Bind IV ---- mkl av gården; ti som nevnt under Auskin vestre, brukte iallfall i 1718 Tore Gundbjørnsen foruten Auskin vestre også den minste part (1 sp. 8 mkl.) av Auskin østre. I 1723 hadde gården 2 husmenn, som intet sådde. Der var skog til gjerde og noget til brenne, ingen seter, måtelig bumark, en fjell slette, hvorav svartes 6 sk. og et kvernsted, hvorav svartes 12 sk. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 pd. rug, 3 tdr bygg, 9 tdr. havre, V-z vog grå erter, avlingen 40 sommerlass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer og 9 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn 2 tdr 2 skjpr havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost. Skylden blev foreslått avfelt 1 spand, og det heter, at «denne gaard burde well hafft mere affelding, formedelst Hans May.ts udj Rettighe derne afgaar, mens dog i henseende til dens Kornwished har mand samme ej for meere end det ovenanførte Spand kundet afsette». Gjertrud døde i 1724, 61 år gammel, og nu har dragon An ders Olsen, som samme år var blitt gift med Agnes Eriksdatter Balgård, tatt hele gården i bruk. Det oplyses i 1730, at de to numre, den var delt i, var henlagt til én gard og bruktes av én opsitter. Anders Olsen har opgitt gården omkring 1740. I 1741 bød Baro Olsen og Lars Jonsen, som da hadde brukt den nogen tid, 17 rdl i avgift foruten aparte utredsler og småtolde. Hvis ikke dette innrømmedes, vilde de frasi sig gården. Der var intet over bud. Efter uårene og flommen i 1743 fikk de avgiften nedsatt til 12 rdl. " I 1746 bød Lars Nilssen, som hittil hadde brukt Auskin vestre, 21 rdl 2 ort i årlig avgift og småtolde mot bygselbrev for livstid, som han også fikk 20. oktober 1746, tgl. 1. juni 1747. Han frasa sig den imidlertid allerede i 1750, da han flyttet til Kvelstad.^ Morten Davidsen Stuskin og Jon Jonsen bød da 18 rdl. arhg samt småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev på livstid, som de fikk 1. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751. Morten var i 1741 blitt gift med Siri Bårdsdatter, enken efter Nils Auskin vestre. Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for 240 rdl kurant til kaptein ved 1. Trondhjemske infanteriregiment, I sak Coldevin; han skulde ha 2 års skattefrihet av 1 øre. Skjøtet er av 28. januar 1755, tgl. 20. februar 1759. I hans tid blev gården avfelt til 2 sp. 12 mkl. den 25. september 1758. Coldevin delte gården ito like store deler, som han ved skjøter av 2. januar, tgl. 20. februar 1759, solgte for 205 rdl. pr. part til leilendingen Jon Jonsen Auskin og Elling Pedersen Hallem (f. pa Haugstuen 1725 og gift i 1750 med Siri Jakobsd. Hallem vestre). De lånte 298 rdl. til kjøpet av Nils Grundan. Elling kom fra Øst Hellan til Auskin.
---- 624 Bind IV ---- Ved skjøter av 29. november 1763, tgl. 20. februar 1764, over drog Jon Jonsen og Elling Pedersen sine deler i engsletten Sel nesset med to tilhorende husmannsplasser for 200 rdl. til Nils Grundan. Da denne ved salget av Auskin vestre i 1764 undtok denne gards andel i engsletten, kom således hele Selnesset under Grundan. Dens skyld var 1 sp. og efter fraskillelsen blev altså skyl den for Auskin ostre 1 sp. 2 øre. Ved skjote av 29. november 1763, tgl. 20. februar 1764, over drog Jon sin del af Auskin ostre til Elling Pedersen, som derved blev eneeier av hele gården; han brukte den til i 1793, da han ved skjote av 4. januar, tgl. 15. august, overdrog den til sønnen, ser sjant Jakob Ellingsen, for 800 rdl. Ennu i dennes tid var nok ikke Auskin-gårdene helt utskiftet; ti i 1797 sees han sammen med Jon Auskin vestre å ha bygslet til Nils Arntsen Ekloen et stykke av deres gårder, kalt Stororen «til plads og beboelse, naar han opryd der og sætter husene istand». Årlig avgift 6 rdl. Jakob Ellingsen døde i 1821, og gården blev ved mindelig skifte utlagt til enken og barna. Ifølge skjøter av 17. mars, tgl. 6. april 1821, overtok sonnene Ingebrigt Jakobsen 1 øre 16 mkl. og Anders Jakobsen 1 sp. 8 mkl. Kjopesummene var henholdsvis 333 ] s spdl. og 666 2 :> spdl. Moren Gj*ertrud fikk et kår på 2V 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter samt 3 /4 td. ekstra til utsed, 1 pund linfro og fornøden jord til dette, dessuten for til 2 kyr og 6 småfe. Av kåret skulde Anders utrede de %, Ingebrigt Vs. Ingebrigt overdrog allerede ved skjote av 4. november, tgl. 7. november 1823, sin del av gården til Anders, som således blev ene eier. Han fikk 460 spdl. for den og forbeholdt sig dessuten Kalv trøen mot en årlig avgift av 1 spdl. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 18 sauer og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1V 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Anders klarte sig ikke på Auskin. I 1835 sees han å ha inn gått kontrakt med Ole Garnes om bruk av 48 mål av gården. De skulde være halvt om bruk og utbytte. I slutten av 1820- og begyn nelsen av 1830-årene er han kommet i stor obligasjonsgjeld, hvor av 1000 spdl. til Trondhjems sparebank, og i 1838 blev gården solgt ved auksjon til denne for 840 spdl. Skjøtet er av 12. februar, tgl. 5. april 1838. Sparebanken overdrog straks efter gården til Nils Jonsen Reppe for 935 spdl. ved skjøte av 15. mars, tgl. 5. april s. å. Nils Reppe solgte den større del av gården til Ole Pedersen Garnes, som fikk skjote, dat. og tgl. 3. februar 1841, på den del, som nu kalles Auskin østre øvre. Den del, som Nils beholdt, fikk
---- 625 Bind IV ---- navnet Auskin østre nedre og blev derved for godt skilt fra Auskin og slått sammen med Reppe under ett nummer i panteregistret. (Se Reppe). Ved skyldsetningsforretning, tgl. 3. februar 1841, blev Auskin østre øvre sått i en skyld av 4 dal. 3 ort 16 sk. og ostre nedre i 4 dal., som imidlertid allerede i 1840 var blitt nedsatt til 2 dal 4 ort på grunn av elvebrudd. Elven hadde da brutt på flere steder: Lillegården, som grenset mot Volen og Auskin vestre, Aker gjerdet, som støtte til Auskin vestre og Ytre Balgård, samt Heggenesset mot Kvelstad, Kvello, begge Slap gårdene og Ytre Balgård. Ved en usedvanlig stor flom i slutten av de sember 1843 brot elven atter ut et større stykke, anslagsvis minst 25 000 kvadratalen god jord, hvor efter skylden i 1844 atter blev ned satt nu til 2 dal. 12 sk. På skifte avsluttet 17. januar 1843 efter Ole Garnes' hustru, Mar ta Jonsdatter, blev Auskin østre øvre utlagt til Jonas Jakobsen Halset, som var gift med datteren Agnes. Går den blev ved denne leilighet verdsatt til 550 spdl. Utseden var 1 td. bygg, B—lo tdr. havre, 6—B tdr. poteter, besetningen 2 hester, 6 storfe og 15 Lasse Olsen Auskin. — — — ____ j {^t —16 småfe. Husene var da meget gamle og falleferdige. Nu blev gården drevet som underbruk under Halset, delvis var den også bortforpaktet. På skifte efter Jonas Halset i 1865 blev gården utlagt til sønnen, Ole Jonassen, som fikk hjemmelsbrev på den 5 juli 1865, tgl. 6. februar 1866. Ole solgte allerede i 1865 gården til Lasse Olsen Garnes for 1000 spdl. og kår til enken Ag nes; men skjøte er først utstedt 13. april, tgl. 4. mai 1874. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 5 storfe, 13 sauer og 2 svin og utseden Va td. rug, IV4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Den hadde ingen husmannsplass. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 okser, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 7 gei ter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Sersjant (nu fanejunker) Severin Jakobsen Efskind, sønnesønn av Jonas Auskin og hustru Agnes Garnes og fostersønn av Lasse, kjøpte gården i 1902 for 6000 kr. og kår til Lasse og hustruen, Malena Jeremiasdatter. Skjøtet er dat. 8 mars, tgl. 2. april 1913.
---- 626 Bind IV ---- Auskinætten. A. Lars. B.Jon Larssen Kvernmoen, f P- Tangen 1737, 58 år. Var på Kvernmoen 1707 —16, på Årstad i 1717. * 1707 Anne Larsd. Kvernmoen, f p. Tangen 1738. Cl.Ranni Larsd., f. p. Kvernmoen 1707. * 1735 Peder Iversen. C 2. Rasmus Jonsen, f. p. Kvernmoen 1709. C 3. Lars Jonsen Lindset, f. p. Kvernmoen 1710, f P- Lind set 1779. • 1734 Marit Mikkelsd. Balgård, f. p. B. 1709, f P- Lindset 1779. 6 barn levde i 1779. D 1. Anne Larsd., f. p. Stuskinshaugen 1737. D 2. Mikkel Larssen Lindset, f. p. L. 1742. * 1765 Guru Johannesd. Reppe. El. Marit Mikkelsd., f. p. Lindset 1765. E 2. Johannes Mikkelsen, f. p. Reppesvald 1768. E 3. Lars Mikkelsen, f. p. Myrsvald 1774. E 4. Rasmus Mikkelsen, f. p. Lindset 1777. D 3. Marit Larsd., f. p. Lindset 1745. D 4. Jon Larssen Lindset, f. p. L. 1747, (Storstad- vald 1801). * Siri Johansd. E 1. Jon Jonsen Store Longdal, snekker, f. p. Mo vald 1800. * 1827 Maria Larsd. Otmoen, f. p. O. 1799. Fl. Jon Jonsen Fosnesset, f. p. Longdal 1830. * 1855 Anne Mikkelsd. Årstad- vald, f. p. A. 1824. Gl. Johan Martin Jonsen, f. 1855. G 2. Jokumina Jonsd., f. 1864. G 3. Anne Maria Jonsd., f. 1867. D 5. Ole Larssen Lindset, f. c. 1749, f p. L. 1814. 1779 Marit Svendsd. Kvernmoen. D 6. Ingeborg Larsd., f. p. Lindset 1752. C 4. Brynhild Jonsd., f. p. Kvernmoen 1713. C 5. Lars Jonsen den yngre, f. p. Kvernmoen 1715. C 6. Jon Jonsen Auskin, f. p. Årstad 1717, f 1796 p. Au- skin. * 1746 Ingeborg Mortensd. Stuskin, f. p. S. 1725, f p. Auskin 1785. Dl. Jon Jonsen Auskin, f. p. Auskin 1754, f smst. 1825. * 1787 Maren Toresd. Prestgård, f. p. P. 1752, f P- Auskin 1844. E 1. Ingeborg Jonsd. Auskin, f. p. A. 1791, f P- Lundskin 1841. * 1820 Mikkel Ellevsen
---- 627 Bind IV ---- Lundskin, f. p. L. 1791, t smst. 1841. Se Lundskinætten. E 2. Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1796, f som kårmann smst. 1851. * 1826 Mali Kristofersd. Holmen nedre, f. p. H. 1797, f som kårkone p. Auskin 1858. F 1. Maren Jonsd. Auskin, f. p. A. 1828, f 1894. * 1861 Ole Anderssen Stuskin, Kvelstad, f. p. Stuskin 1826, t 1906. Gl. Anders Olsen Kvelstad, Mønnes, f. 1865. * Gusta Mortinusd. Nordenberg, Skogn, f. 1870, t 1923. Hl. Ole Martin Anderssen, f. 1896. H 2. Paul Anderssen, f. 1899. H 3. Maren Andersd., f. 1901, f 1926. * Gustaf Gøranson Liff, f. 1894. I 1. Alf Georg, f. 1922. I 2. Gudny Bergljot, f. 1924. H 4. Maria Margrete Andersd., f. 1904. H 5. Arne Gerhard Anderssen, f. 1907. H 6. Matæus Anderssen, f. 1910. G 2. Marta Olsd. Kvelstad, f. 1867, f i Amerika 1926. * Johannes Huseby fra Orkdalen. H 1. Myrtle Johannesd., f. 1908. F 2. Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1830. I Amerika. * 1862 Maren Eliasd. Steine søndre, f. p. S. 1832. G 1. Jon Martin Jonsen, f. 1862. G 2. Kristofer Jonsen, f. 1865. G 3. Annæus Edvard Jonsen, f. i Amerika 1872. F 3. Kristofer Jonsen Auskin, f. p. A. 1832, f 1848. F 4. Anne Jonsd. Auskin, f. p. A. 1839. * Ole Nilssen Mønnes, f. 1847, f 1898. Rasmus Jonsen Mønnes, f. p. Auskin 1759. * x ) 1787 Sigri Jensd. Oklan, hans søskenbarn, f P- Bjørgan 1788, 38 år. * 2 ) 1789 Marit Olsd. Mønnes. Enke efter Nils Anderssen Mønnes. Morten Jonsen Hellan, f. p. Auskin 1763. * 1792 Magnhild Rasmusd. Levring, f. p. Garnes 1763. El. Rasmus Mortensen Hellan, f. p. Auskin 1792. * 1820 Gjertrud Jonsd. Holmli, f. p. H. 1787. F 1. Marit Rasmusd., f. p. Hellan 1821, f 1882. * 1853. F 2. Magnhild Rasmusd., f. p. Hellan 1824, f 1895. * 1849. f 1 888 - F 3. Morten Rasmussen Kolshaug, f. p. Hellan 1827. * 1852 Beret Bårdsd., f. p. Gudding 1815. Gl.Sicilie Regise Mortensd., f. 1860. F 4. Ingeborg Rasmusd. Melbyneset, f. p. Hellan 1830,
---- 628 Bind IV ---- f 1893 i skredet. * 1854 Andreas Sevaldsen Melby neset. E 2. Ingeborg Mortensd., f. p. Auskin 1795, f p. Haugen 1879. * 1825 Matias Pedersen Haugen, f. p. Lein 1803, t p. Haugen 1871. Omkom ved at et lass veltet over ham. E 3. Kirsti Mortensd., f. p. Hellan 1798. * 1822 Ole Toresen Hellan, enkemann, f. p. Hellan 1787. E 4. Beret Mortensd., f. p. Hellan 1803, f 1803. E 5. Lisbet Mortensd., f. p. Hellan 1807, f p. Musum 1837. * 1833 Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807. Jakob Jonsen Østnesvald, f. p. Auskin 1770. * 1796 Beret Mikkelsd. Holmen nedre, f. p. H. 1774. E 1. Jon Jakobsen Helmoen, f. p. Auskin 1797, f som kårmann p. Helmoen 1885. * 1823 Johanna Amundsd. Helmoen, f. c. 1782. F l.Olava Jonsd., f. p. Helmoen 1823, f 1894. E 2. Mikkel Jakobsen, f. p. Dilvaldet 1799. E 3. Tore Jakobsen Flyan, f. p. Leirhaugvald 1801, f 1837. Ugift. E 4. Ingeborg Jakobsd., f. p. Auskinvald 1804, t 1804 E 5. Ole Jakobsen, f. p. Auskinvald 1806. E 6. Marta Jakobsd., f. p. Østnesvald 1809, f P- Storvuku 1876. * 1849 Ole Olsen Storvuku nordre, f. p. S. 1809, t som kårmann smst. 1882. F 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1852. * Johannes Sørensen, f. 1848. E 7. Ole Jakobsen, f. p. Auskinvald 1811. E 8. Johannes Jakobsen Tømte under Holmli mellem, f. p. Øst nesvald 1816, f 1889. * 1838 Sirianna Tomasd. Holmli, f. p. Holmlivald 1817. Fl. Beret Johannesd., f. c. 1848. F 2. Ole Johannessen, f. 1852. F 3. Tore Johannssen, f. 1856. F 4. Mette Johannesd., f. c. 1857. F 5. Jon Johannessen, f. 1862. F 1. Jakob Johannessen, f. 1839. Lisbet Jonsd., f. p. Stuskin 1747. * 1775 Ingvald Pedersen Sågen, snekker og sagmester. Se Stor-Ingvaldsætten. Anne Jonsd., f. c. 17 * 1775 Ole Ulriksen Vuku. Se Flyan ætten. Siri Jonsd., f. p. Auskin 1756. Ingeborg Jonsd., f. p. Auskin 1765. * 1789 Anders Larssen Kråg, Auskin. Se Balgårdsætten. Marta Jonsd., f. p. Auskin 1768, ugift
---- 629 Bind IV ---- BREDING Gårdsnr. 139. Navnet: Uttales: bræng. — a Breidingi 1303. af Breidenge, Breideing 1430. af Breidheinge 1491. Bredengh 1520. Breding 1530. Bredengh 1559, 1590. Breding 1610, 1626, 1664, 1723. Brefteng = den brede eng. Navnet sees i middelalderen å ha vært bøiet som intetkjønnsord. Har omtrent samme betydning som de hyppigere navn Breivold og Breidin. Skylden: Den eldste kjente skyld var 3 spand, i 1650 3 sp. 12 mkl. og fra 1837 11 dal. 1 ort 19 sk., hvorav Breding vestre 5 dal. 3 ort 2 sk., Breding østre 5 dal. 3 ort 17 sk. I 1907 var skylden mk. 17,72, fordelt på 3 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Breding vestre, mk. 7,53 2: Breding østre, » 10,19 Eiere: I middelalderen tilhørte gården erkebispegodset. I As lak Bolts jordebok opføres under det egentlige erkebispegods 1 spand, og det står om dette, at det var «Af Breidenge thridiungs eign» (d. e. tredjeparten av Breding), hvorav sluttes, at hele går dens skyld var 3 spand. Dette var imidlertid ikke hele Erkestolens eiendom i gården. Den eiet ytterligere 1 sp., som — såvidt kan forståes av en kun delvis bevart notis i samme jordebok — var lagt til Domkirken på den måte, at landskylden derav skulde bru kes til kirkebygningens reparasjon. Erkestolen eiet således ialt 2 sp. i Breding, og således opføres det da også både i Gautes og Olavs jordebøker. Med disse 2 sp., som utgjorde den største part av gårdens skyld, fulgte naturligvis bygselretten. Hvem som eiet det tredje spand, vet vi ikke; det var muligens bondeodel. Ved reformasjonen gikk gården over til Kronen, hvis eiendom dog fra slutten av 1500-årene opføres med 1 sp. 2 øre. Der har også vært en gammel odelspart i Breding på 11/-?I 1 /-? sp., hvorav ennu i 1624 opsitterne Hans og Tore Breding eiet hver l /-i øre, Gudbrand Gran 8 mkl., enken Leverviken i Sparbu 1 øre 4 mkl., Amund Voset i Sparbu V 2 øre, Birgitte Stiklestad V 2 øre og enken Malena Holmlien 1 øre. I 1650 opføres i matrikulen 2 går der, og eiendomsretten er for hver av dem således fordelt: Kronen 1 sp. — øre 12 mkl. og bygselretten 2» 6 » Odelsgods Tilsammen 1 sp. 1 øre 18 mkl 10
---- 630 Bind IV ---- At eiendomsretten er noiaktig likedan fordelt på begge tyder på, at nogen egentlig utskiftning ennu ikke hadde funnet sted. Breding var blandt de gårder, som i 1659 blev pantsatt til Se lius Marcelis og av denne igjen overdratt til vicepastor Peder Erik sen Juel, som fikk skjote 5. mars 1663. Enken efter Juel blev siden gift med kapellanen, Jakob Jakobsen Lund. Fra dennes enke, Elsebe Tomasdatter Friis, er gården i begyn nelsen av 1700-årene gått over til fogden, Mogens Friis. Efter dennes dod solgte enken, Anne Bierch, den til kapteinloitnant Jør gen von Grabow for 200 rdl. Skjotet er av 31. mars 1729, tgl. 4. mars 1730. Friis hadde forresten gitt ham skjote allerede 6. de sember 1727, men på ustemplet papir. På grunn av ansvar for kongelige oppeborsler, som påhvilte fogdens bo, var 44 rdl. 12 sk. blitt stående i gården som rest på kjopesummen. Breding hadde da i over 100 år vært to gårder eller iallfall hatt to brukere. Grabow delte den nu i to like store deler og solgte Breding ostre til Ole Haldosen for 100 rdl. (Skjote av 24. januar 1731, tgl. 1. juni s. å.). Breding vestre solgte han for 90 rdl. til dragon Ole Larssen. (Skjote av 24. april 1731, tgl. 1. juni s. å.). Siden har gårdene vært brukernes eiendom. De landskyldspar ter, som bestod av gammelt bondegods, vil bli nærmere omtalt un der brukere. Brukere: Den forste opsitter, som kjennes, er Gunnar a Breid engi, som i 1303 gikk i borgen for Aslak på Lyng. (Se Lyng). I de folgende 200 år vet vi intet om opsitterne. Forst i skatte manntallet av 1520 finner vi, at Morthen pa Bredengh har betalt 2 lodd 1 kvintin sølv og 4 sk. samt V-> lodd solv «ffor barne pe ningh». Da han ikke betalte noget for jordegods, kan han ikke ha eiet noget i gården; derimot har han hatt forvaltning av umyn diges midler. Av Stenviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Enge borg har betalt 1 slaktnaut i landskyld for 2 spand krongods i Bredinng og i samme regnskap står Engeborgh paa Bredinge for 1 pund smor og 4 pund mel i leding. I 1559 har vi Clemidt paa Breding. Det ser således ut til, at Breding var udelt over midten av 1500- årene Men i 1592—93 har Tore Breding og Lauritz Breding hver betalt 1 daler i landbohold. Fra nu av kan vi folge opsitterrekken på hver av gårdene.
---- 631 Bind IV ---- BREDING VESTRE Gårdsnr. 139, bruksnr. 1 Opsitter på denne gard var i 1592 Laurits. Han finnes i skatte listene til henimot 1620 og eiet Vi øre i gården. I 1618 har han visstnok avstått gården til fordel for sonnen; ti Per Lauritsen har dette år betalt 12 rdl. i bygsel for 1 spand i Breding. Han kom dog ikke lenge til å nyte godt av dette, og grunnen var, som det heter i regnskapet for 1619—20, at han «en gift mand belaa et kvind folk, Gunhild, hans søskenbarn». Dette var en meget graverende forseelse, hvorfor han også straks rømte, og hans eiendeler hjem falt til Kronen. Det var forresten ikke stort: 4 kyr for 8 rdl., 6 sauer 6 ort, dessuten jordens avkastning for 1620, som var 10 tdr. havre, solgt for 3 ort tønden. Hans Lauritsen, formodentlig en bror av foregående, bygslet 1 sp. i 1620 og gav 12 rdl. i bygsel. Han har nok brukt gården til sin død. [ 1655 har «Gundbiørn Hansen fest Breding, \M> sp. 6 mkl., hvilke hans bedagede og aldrende moder Anne Halduorsdatter velvilligen opladt haver». Han betalte i bygsel 16 rdl. pr. sp., ialt 26V2 rdl. 16 sk. Gundbjørn var formodentlig sønn av Hans Lau ritsen. Ved folketellingen i 1665 var han 48 år gammel. Han var på Breding ennu i 1666. Besetningen var i 165'/ 2 hester, 15 kyr, 1 bukk, 5 geiter, 10 sauer og 2 svin. I 1669 heter opsitteren Tore Olsen; han var muligens sønn av den Ole Toresen, som hadde vært på Breding østre til slutten av 1630-årene. Ved matrikuleringen i 1669 sattes leding etc. til nøi aktig samme beløp som på Breding vestre, hvad der tyder på, at ingen utskiftning ennu hadde funnet sted. «Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Gården må ha vært i bra stand; for den blev ikke foreslått nedsatt i skyld. Efter Tore kom Johan Larssen, som brukte gården til sin død i 1698. På skiftet efter ham registrertes 2 hester (foruten dragon hesten), 9 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer, 9 geiter og 2 svin. En laksenot til 2 ort noteres. Dessuten fantes der så sjeldne ting som 2 stoler. Det oplyses, at boet skyldte Peder Jermstad i Sparbu 3 ort i land skyld, hvorav kan sluttes, at også denne hadde part i gården (den gamle bondeodelspart). Boets beholdning blev 47 rdl. til deling på barna, Lars, Anders og Mali. Sønnen Lars Johansen overtok nu gården og fikk bygselbrev på den av Elsebe, sal. Jakob Lunds, 4. mars, tgl. 5. juli 1701. Lars døde i krigen 1718. Han var dragon, og har vel som så dan vært med både i trefningen ved Levring, tilbaketoget fra Steine
---- 632 Bind IV ---- til Trondhjem i september 1718 og videre fra Trondhjem over Dovre under oberst Motzfelts kommando. Han er opført i kirke boken for 1710 blandt dem, som «ere døde udi Trundhiem og syn denfields». Imens blev gården plyndret av svenskene. Skaden beskrives som følger Tilsammen 126 rdl Svenskene hadde betalt 1 rdl. for det, de tok. Enken, Inger Olsdatter Breding, blev i 1720 gift med Anders Pedersen Nedre Faren, som så blev bruker av gården. Da de to Breding-gårder tilsammen utgjorde ett dragonkvarter er de i matrikulen av 1723 opført under ett nummer, med de to opsittere Anders og Ole. Av den gamle bondeodelspart på 1% spand er nu 1 øre blitt fattighusets (St. Jørgens hus), 12 mkl. til hører Rasmus Ågesen Hagen (og gikk siden over i Verdalsgodset), medens resten er fordelt på opsitteren Anders med 6 mkl., opsit teren Ole med 1 øre 18 mkl. (se Breding østre) og Ole Leirset med 1 øre. Forøvrig oplyses, at gården har én husmann, som sår V 2 vog, skogen var avbrent ved vådeild i 1711 — «noget lidet igjen til gjærdsel og brænde», seter 3 mil borte, «kaldes Juldalen», måtelig bumark, en fjellslette, hvorav svares årlig 6 sk. Gården hadde et kvernsted i Ulvillen, som ikke var skyldsatt tidligere, men nu sattes i 12 mkl. Den betegnes som «tungvunden, men kornvis». Utseden var 1 pd. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 2 pd. grå erter, av lingen 60 sommerlass høi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 6 ung naut, 16 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. bland korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter, 2 mk. lin og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen annen forandring i skylden enn forhøiel sen på grunn av det ovenfor nevnte kvernsted.
---- 633 Bind IV ---- Ved skjøte av 24. april, tgl. 1. juni 1731, solgte kaptein Grabow den halvpart av Breding, som Anders hittil hadde brukt, for QO rdl. til dragon Ole Larssen, sonn av Lars Johansen. Det 1 øre i denne gard, som før tilhørte Ole Leirset, var blitt pantsatt til Ole Lassesen Grundan, av hvem Ole Larssen innløste det, hvorefter han fikk skjøte av Jon Danielsen Leirset 4. september 1736. Pen ger til gårdens kjøp lånte han av foged Arnet mot pant i gard, besetning og innbo. I 1762 sees han å ha innløst 6 mkl. uten bygsel av sine to søstre og broren, Anders Stiklestad. Seiv hadde han også arvedel i disse 6 mkl. efter faren. Ole Larssen døde i 1776, 70 år gammel. Året efter utløste søn nen, Lars Olsen, ifl. kvitteringsskjøte av 20. februar sin bror, Jo han Olsen Lunden, og søsteren Ingeborg, som var gift med Jere mias Anderssen Midt Holmen, for deres arveparter i Breding vestre, så han blev eier av hele gården 1 sp. 1 øre 18 mkl. Han betalte ialt 270 rdl. for den. Lars Olsen var en forholdsvis velsituert mann. Han drev blandt annet med å opkjøpe kreaturer, som han førte til Røros og solgte på markedet der. I 1780 sees han sammen med et par andre ver dalinger å være stevnet av lensmannen i Ålen for skade, forvoldt på hans eiendom ved kvegdriften året forut. Lars Olsen døde i 1790, 58 år gammel, og efterlot sig aktiva for 876 rdl. 2 ort 2 sk. og en beholdning på 105 rdl. 3 ort 4 sk. Gården må han ha drevet betydelig op; ti den blev verdsatt til 600 rdl., og sølvtøi fantes for 3 rdl. 3 ort. Av besetning er registrert 3 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 14 geiter, 13 sauer og 2 svin. Enken, Lisbet Olsdatter Ekren, drev nu gården, til hun ved skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1800, overgav den til sin ene ste sønn Ole Larssen, og seiv tok et kår på 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre samt for til 2 kyr og 8 småfe. Ole Larssen hadde nu Breding vestre til i 1826, da hans hustru, Guru (datter av Ole Andosen Storstad) døde. På skiftet efter henne blev det bestemt, at deres eneste sønn, Lars Olsen, som var gift med Inger Jeremiasdatter Midtholmen og bodde hjemme på Bre ding, skulde overta gården efter en takst av 850 spdl. (hvorav 50 spdl. for skogen) og overta heftelsen på den, en panteobligasjon på 500 spdl. til Hans Brun i Trondhjem. Løsøreauksjonen inn bragte 336 spdl. 4 ort 15 sk., hvorved aktiva kom op i 1217 spdl. 1 ort 15 sk. og beholdningen blev 430 spdl. 2 ort. Ole Larssen fikk et rummelig kår: 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, */4 td. rug, X A td. erter, linland til 6 mark frø, x h mål åker til potetland eller annet bruk og for til 2 kyr og 6 småfe. I 1831 utløste Lars søsteren Guru, som var gift med Johan Iversen Midgrundan.
---- 634 Bind IV ---- I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 15 sauer og 1 svin og utseden Vb td. hvete, Vb td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 4 tdr. poteter. I 1844 blev der holdt avfelningsforretning på denne gard. Ovenfor Grundfossen, hvor gården hadde et særdeles godt slått eng, hadde elven ved å danne et sidelop tatt ut omtrent 30 000 kva dratalen utmerket jord og dessuten skadet hjemmejorden noget, spesielt i desember året forut. Skylden blev nedsatt for 50 år fra 1. januar 1846 til 4 dal. 3 ort. Lars Olsens okonomiske forhold var ikke gode: I 1834 blev der avholdt eksekusjon hos ham for en gjeld på 777 spdl. 37 sk. til grosserer Hans Brun ifølge 3 obligasjoner oprinnelig på 650 spdl., som var misligholdt. Anders Østnes og Jon Grundan var kau sjonisten Han døde som kårmann på Breding i 1859. Svigersonnen, Jo han Anderssen Midtholmen, hadde da hatt gården i flere år, idet han overtok den allerede omkring 1851 — hjemmel på den fikk han først ved skjøte av 18. august, tgl. 2. september 1882, utstedt av svogeren Johan Iversen. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1 svin og en utsed av 1 b td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplassen 1. Lassegjerdet, 2. Nordsveet, med et kreaturhold på tilsammen 3 kyr og 9 sauer og en utsed av 2V£ tdr. havre og 3 1 /-) tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden Vb td. rug, IV2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, Va td. erter og 7 tdr. poteter. Der var da 3 plasser: 1. Bredingsberget (uten jord), 2. Bredingsgjerdet, 3. Nord sveet, med et kreaturhold på 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og en utsed av Ya td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Johan Anderssen døde i 1883, og enken Guru Anna sat nu i uskiftet bo til hun ifl. kjøpekontrakt av 7. august, tgl. 13. august 1884, overdrog gården til svigersønnen Laurits Johansen for 4400 kr. og kår. Laurits solgte den i 1892 til svogeren, Martin Brendmo, som i 1923 overdrog den til sønnen, Johan Martinsen. Av denne gard er frasolgt flere tomter på handelsstedet Bre dingsberg. Gårdens hus blev i 1912 flyttet ned til hovedveien, da det var utskiftning mellem Breding-gårdene.
---- 635 Bind IV ---- BREDING ØSTRE Gårdsnr. 139, bruksnr. 2. Tore (Olsen), som nevnes allerede i 1592, finnes i skattelistene til omkring midten av 1620-årene. Han eiet V-i ore i gården. Han har nok allerede for 1620 overlatt sin sonn en part av går den, idet der da foruten Tore nevnes en Olnj som leilending, og i Breding østre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum 1625 har Oluf Toresen betalt 6 rdl. i bygsel for V-> sp. i Breding. Hermed er han formodentlig kommet i besiddelse av hele denne gard; ti Tore nevnes ikke senere. Oluf er dod antagelig i slutten av 1630-årene; ti i 1639 har Jens Oluf sen bygslet IV2 sp. 6 mkl. i Breding, d. v. s. hele gården, «som Oluf fradode». Bygselsummen var 22 rdl. Jens er her visst nok feilskrift; for leilendingen i den folgende tid kalles ellers hele tiden Jon og var vel sønn av den forrige opsitter; ti ennu i 1669 eiet han V-i spand av odelsparten i gården, Ole Næs hadde V 2 ore og Halvor Varslåt i Sparbu 6 mkl. Besetningen var i 1657 2 hester, 13 kyr, 2 geiter, 7 sauer og 2 svin. Jon var i 1666 57 år; hjemme var da 4 sonner, Isak, Haldo, Jon og Ole fra 8 til Vi år gamle. Ved matrikuleringen i 1669 opføres: leding 3 ort 4 sk., tiende IV2 tdr. bygg og 2V2 tdr. havre og småtiende 1 ort 4 sk. Der var humlehave. Denne gard var en av de få, for hvem der ikke blev foreslått nogen nedsettelse av skylden, den tør således ha vært i god stand.
---- 636 Bind IV ---- I 1692 fikk Haldo Jonsen bygselbrev av Elsebe. sal. Jakob Lunds; det er dat. 17. februar 1692, tgl. 13. oktober 1698. Dette er utvilsomt ovennevnte Jon Olsens næsteldste sonn, som i 1666 var 4 år gammel. Det passer riktignok ikke med, at han ved sin dod i 1716 opgis å være 5S år; men aldersangivelser fra denne tid kan være meget upålitelige. Haldos sonn, Ole, var dod 10 dager for faren, 25 år gammel. Det er da formodentlig Haldos enke den Anne Iversdatter Breding, som i 1717 blev gift med forhenværende tambur Ole Olsen, som derved kom til å bruke gården endel år. Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gards ved kommende til: Skade på husene og ski Tilsammen 126 rdl Svenskene hadde betalt 1 karolin i erstatning. Ved skjote av 24. januar, tgl. 1. juni 1731, solgte Grabow den ne gard, som Ole Olsen ennu brukte, til dragon Ole Haldosen for ICO rdl. Ole Haldosen var medeier av odelsparten i gården, idet han var en sonn av Haldo Jonsen. 12 mkl. av odelsparten var kom met i Åge Hagens besiddelse, hvorfra den i 1732 gikk over til Bro der Boysen, idet Hagen makeskiftet dette sammen med annet gods mot Nedre Holmen. Ole Haldosens egen odelspart var 10% mkl., arvet etter faren ifl. skiftebrev av 13. juli 1716 og broren Jon, som var fait ved Levring 12. september 1718. Han innloste i 1738 de 10 2 :: mkl., som tilhorte hver av brodrene Iver og Ole, samt 6% mkl. og 5 1 b mkl., som tilhorte sostrene Magnhild og Ragnhild, tilsam men med hans egen part 1 ore 18 mkl. uten bygsel. Ole Haldosen dode i 1744. Han var en velstående mann, som efterlot sig aktiva til et belop av 254 rdl. 4 ort 7 sk. og en behold ning på 207 rdl. 2 ort 5 sk., hvilket ikke er lite, når man betenker, at de tre store uår nettop var overstått. Gården blev fort til inntekt
---- 637 Bind IV ---- for 121 rdl Den registrerte besetning var 2¥t hest (iberegnet dra gonhesten), 9 kyr, 8 ungnaut, 19 geiter og 15 sauer. 4 av kyrne var henbragt utenfor gården under registreringen og ikke nevnt, men blev opgitt av avdødes brødre, Ole og Iver Mønnes. Enken, Guru Roaldsdatter, blev i 1745 gift med tambur Hans Mogensen (f. 1717, sønn av Mogens Korporal på Lille Jermstad), og han brukte nu gården til sin død i 1760. Guru døde i 1761, 61 år gammel. På skiftet efter henne er registrert en påfallende liten beset ning- 1 hest, 3 kyr, 5 ungnaut, 6 sauer og 3 svin. Enkens arvepart i gården 2 øre 3 mkl., utlagt henne på skiftet efter hennes første mann blev tatt til inntekt for 60 rdl. 2 ort. Således blev aktiva 199 rdl 3 ort 12 sk. og beholdningen 95 rdl. 16 sk. Rasmus Garnes krevet på sin hustrus vegne arv efter avdødes siste mann, som var hennes bror; men det viste sig, at han hadde mottatt denne arv og gitt avkall under 10. september 1761. Nu overtok Ole Haldosens eneste sønn, Ole Olsen, garden; han var nu 22 år gammel. Hans søster Kirsti, som var gift med Ando Jakobsen Mønnes, solgte i 1764 sin arvedel, 22 mkl., til oberst løitnant Kliiver for 80 rdl. Med dette kjøp hadde Kliiver sine egne hensikter, og det tikk et herlig «Nachspiel». Kliiver mente ved kjøpet å skulle skaffe sig adgang til laksefisket i Bredingshølen, som tilhørte Breding og Øst nes, og som han i mange år hadde brukt mot betaling til opsitterne på disse gårder. Han forsøkte to ganger å få sin part i Breding særskilt skyldsatt, men det blev avslått. Allikevel kastet han nu not der uten å spørre om lov, hvilket førte til, at Ole Larssen Breding optrådte og forbod oberstløitnantens folk og hans sønn (den senere major Kliiver på Bjartnes) å kaste og jaget dem hjem. Efter Klu vers påstand skulde han endog ha truet med kniv; men den påstod Ole, han hadde trukket bare for å skjære løs noten. Så blev der da ikke annet tilbake enn uttrykket «Skitthund», som han hadde brukt mot unge Kliiver, og det blev mortifisert. Men Kliivers sakfører fikk 2 rdl. i mulkt for usømmelig prosedyre, idet han hadde omtalt Ole som en «indbildsk og opblæst tølper, uforskammet bonde», os.v. Dommen fait 21. februar 1767. Men Bredings-mennene og Lars Østnes hadde også kontra stevnt Kliiver for ulovlig fiske. Dommen i denne sak fait året efter (7. mars 1768) og gikk Kliiver fullstendig imot. Retten hadde ikke kunnet finne det minste, som berettiget ham til å fiske der, «hvor efter han bør afholde sig fra fiske paa Bredings og Østnes' ene merker». Kliiver vilde ennu ikke gi sig, men klaget til Rentekamret, som innhentet stiftamtmannens betenkning. Den kom under 7. januar
---- 638 Bind IV ---- 1769 og var kraftig. Efter et kort resumé av saken fortsetter han med en henstilling, om ikke Kliiver bør ha en irettesettelse for sine gjentagne og ugrunnede ansokninger i en så avgjort sak «hvorved det hoie kollegium besværes unødvendig, og betjentene bringes i forgjæves arbeide og bekostninger, da de i disse tider har nok at bestille med deres nødvendige embedsforretninger, og vedkom mende fattige bønder nodes til bekostninger og tidsspild for at for svare sin retmæssige eiendom mod denne urolige mand, som nu gjør saa anselig bud til Hans Majestæts kasse ikke saa meget for Hans Majestæts interesse eller egen fordel, men meget mere for at hevne sig paa bonderne, som ei har villet give ham raadighed efter behag». Han finner, at Kliiver «engang for alle maatte gives til strækkelig irettesættelse og advarsel om for eftertiden at entholde sig fra at forurolige almuen, paa det de kunde nyde fred og sine eiendomme übeskaaret». Efter denne kraftige salve fant vel Kliiver ingen fordel i å be holde eiendommen, men skjotet den i 1769 til Ole Olsen for 85 rdl. Hl. kvitteringsskjoter av 15. august 1766 og 20. februar 1772 utloste Ole sine to ovrige søstre, Gjertrud og Anne, som var gift med Ole Anderssen Storstad og Lars Kristofersen Molden. For hver av partene betalte han 80 rdl. Ved skjote av 2. januar 1784 overdrog Ole Olsen gården for 500 rdl .til sin svoger, Ando Jakobsen, som nu var på Josås. Som kår forbeholdt han sig til bruk jordstykkene Kaldåkeren, Småreitan og Kringelhaugen, fritt brensel, havning og den hestehjelp samt den løvskog, han trengte. Hus skulde han opfore seiv med nogen hjelp av eieren. Ando Jakobsen Josås kjøpte i 1785 Ovre Holmen av Ole An derssen for 480 rdl. 3 år efter dode han og efterlot sig enken Kir sten Olsdatter og en datter Guru på 15 år. På skiftet efter ham i 1788 blev Breding verdsatt til 500 rdl. og Holmen til 400 rdl.; der var adskillig pantegjeld til løitnant Elling Lyng og Rosenvinge, 300 rdl. til hver. Da enken ikke kunde skaffe penger, forlangte Ro senvinge auksjon over Holmen. Ved denne blev Tore Sivertsen Prestgård høistbydende med 374 rdl., men avstod sitt bud til Kir sten, som fikk auksjonsskjøte 21. februar 1789; hun solgte den ved skjote av samme dato til Erik Olsen Levring for 400 rdl. På skiftet efter Ando er registrert en besetning på 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 10 geiter, 10 sauer og 1 svin. Aktiva var 1084 rdl. 2 ort; men gjelden var betydelig, så beholdningen blev bare 352 rdl. 3 ort 6 sk. Breding blev utlagt til enken Kirsten og datteren Guru med 2 øre 3 mkl. til hver. Kirsten blev i 1789 gift med Ole Olsen Jermstad øvre. Da hun døde i 1799, overdrog Ole ved skjote av 6. november samme år for
---- 639 Bind IV ---- 169 rdl sin fjerdepart i gården til Jakob Jonsen Jermstad, som i 1792 var blitt gift med Guru Andosdatter Breding og således nu var blitt eier av resten. Jakob gav så under samme dato Ole Olsen skjote på hele eiendommen for 844 rdl. Ole blev i 1800 gift med Magnhild, datter av Lars Olsen Breding vestre, med hvem han fikk endel midler. I 1819 blev der optatt takst over gården, som ved denne leilig- het blev verdsatt til 400 spdl. Breding-gårdene hadde i felles skap en kverntomt og foss i Ulvillen. Denne bygslet han i 1827 sammen med Ole Larssen Breding vestre til Peder Anderssen Ulvillen. Efter Ole Olsen kom sonnen, som var født i 1800 og også het Ole Ol sen og var gift med Kirsti Olsdatter Storvuku, fodt 1814. Han fikk kjope kontrakt for 1000 spdl. 4. november 1835, tgl. 2. april 1869. Gården hadde i 1835 en beset ning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 5 geiter og 1 svin, og utseden var U td. hvete, %td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, X A td. erter og 4 tdr. po teter. I 1865 var besetningen 3 hester, Ole Kvello. 12 storfe, 20 sauer og 2 svin og ut seden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1. Sveet, 2. Bredingsberget, 3. Bredingsvollan, med et kreatur hold på tilsammen 3 kyr og 11 sauer og en utsed av 2% tdr. havre og tdr. poteter. Ved disse tider overdrog Ole Olsen gården til svigersonnen, Ole Lunden, gift med hans eldste datter Oline; men denne fikk ikke noget skjøte, da han bare hadde den omkring et års tid. Ved kjøpekontrakt av 14. april, tgl. 16. juli 1868, og skjøte av 3. april, tgl. 8. april 1869, solgte nu Ole Olsen den for 1200 spdl. til en annen svigersønn, sersjant (senere fanejunker) Iver Knsto fersen Kvello, som var gift med den næsteldste datter, Ingeborg Anna I salget medfulgte endel løsøre, andel i Vuku kirkekjøp og halvdelen i Ulvillens kvernbruk nr. 8. Kjoperen skulde være übe rettiget til å seige gården til andre enn en av sin kones søsken. Ole Olsen fikk kår; han døde i 1873, hustruen Kirsti i 1883.
---- 640 Bind IV ---- I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 2 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vé td. havre til grønnfor og 9 tdr. poteter. Gården hadde fremdeles 3 husmanns plasser, 1: Bredingsberg, 2: Haresveet, 3: Bredingsvollan, med et sam let kreaturhold på 2 kyr, 17 sauer, 8 geiter og 3 svin og en utsed av •/« td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Iver Kvello døde ved et ulykkestilfelle den 18. februar 1885. På skifte efter ham og tidligere avdøde hustru blev gården utlagt til eldste sonn, Ole Iversen Kvello, for 6000 kr. Ole Kvello har vært en meget benyttet mann i kommunen — medlem av herredstyre og formannskap en lang årrekke, stortings suppleant m. m. Ved åstedsforlik av 11. oktober 1882, tgl. 15. august 1883, er grensen mellem denne og tilstotende gårder fastsatt. Fraskilte par ter: Mangan, gårdsnr. 139, bruksnr. 3, skyld mk. 0,35, er skilt fra Bredmg ostre og i 1894 av Ole Kvello solgt for 400 kr. til skred der Kornelius Karlsen Hagahaugan. V ester Bredingsætten A. Lars. B. Johan Larssen Breding, f p. B. 1698. * C 1. Anders Johansen. C 2. Mali Johansd. C 3. Lars Johansen Breding, f i krigen 1719. * Inger Olsd, t 1759, 84 år. Hun **) 1720 Anders Pedersen Faren nedre, dragon. D l.Ole Larssen Breding, f. p. B. 1706, f smst 1776 * 1731 Gunhild Olsd. Melby. E 1. Magnhild Olsd., f. p. Breding 1732. * 1767 Ole Olsen Lennes, enkemann. (Se Lennes ætten). E 2. Lars Olsen Breding, f. p. B. 1734, f smst. 1790. * 1768 Lisbet Olsd. Ekren, hans tre menning. F 1. Ole Larssen Breding, f. p. B. 1770. * 1800 Guru Olsd. Breding, f. p. Storstad 1772, f p. Breding 1826, dtr. av Ole Andosen Storstad. Gl. Lars Olsen Breding, f. p. B. 1800. * 1826 Inger Jeremiasd. Auskin, f. p.
---- 641 Bind IV ---- Holmen 1804, t som kårkone på Breding 1869. Se Midtholmsætten. Hl.Guruanna Larsd., f. p. Breding 1826, t 1906. * 1851 Johan Andreas Anderssen Breding vestre, f. p. Midtholmen 1823, t p. Breding 1883, sonn av Anders Jeremias sen Midtholmen og h. Maria Ellevsd. Se Midtholmsætten. H 2. Ingeborg Anna Larsd., f. p. Breding 1828. * 1849 Johan Iversen Årstad, Garnesmo, f 1820, t 1894. Se Garnesætten. G 2 Gjertrud Olsd., f. p. Breding 1803, t P- Midt Grundan 1831. * 1829 Jon Iversen Midt Grun dan, enkemann, f. i Storen c. 1785. Ingen barn. F 2. Magnhild Larsd., f. p. Breding 1773. * 1800 Ole Olsen Breding ostre. (Se Stuskinætten). Gl "Peter Andosen Ekren, f. 1797, t 1885. (Far: Ando Anderssen Stuskin). * 1828 Kirsti Olsd. Ekren, f. i Sparbu c. 1777, f 1861, enke efter Iver Pedersen Ekren. E3.01e Olsen, f. p. Breding 1736, + 1742. E 4. Johan Olsen Lunden, f. p. Breding 1739. • 1768 i Inge borg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724, t 1803, enke efter Ole Ellingsen Berg, Lunden. (Se Næsætten). Fl Gunhild Johansd., f. p. Lunden 1769. * 1796 Ole Olsen Stiklestad nedre, Aksnes, siden Lunden, t. p. Stiklestad 1775. Gl Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1796, j p. Lunden 1881 * 1826 Marta Olsd. Næs, f. p. N. 1801, t p. Lunden 1886. H 1 Johannes Olsen Lunden, f. p. L. 1827. 1864 Marta Pedersd, f. 1823, t 1909, dtr. av Peder Pedersen Kvello og p. Gunhild Ågesd. Monnes. Ingen barn. H2.01e Olsen, f. p. Lunden 1832. * 1866. E 5. Inger Olsd, f. p. Breding 1741, t 1743. E 6 Inger Olsd, f. p. Breding 1744, f 1799. 1765 Jeremias Anderssen Midtholmen, f. 1743, t 1819. Se Midtholms- ppftpn Anders Larssen Stiklestad, f. p. Breding 1709, t P- Stiklestad 1769 * l ) 1737 Beret Olsd. Stiklestad, tP- S. 1762, 73 år gl., enke efter Sevald Sevaldsen Stiklestad ostre. Se Leinsætten. * '-) 1762 Marit Andersd. Midgrundan. Hun *-) 1770 Ole Olsen Leirfald, Stiklestad. Se Leinsætten.
---- 642 Bind IV ---- Lars Anderssen Leklem, f. p. Stiklestad 1764. * 1788 Beret Barosd., enke efter Sevald Olsen Leklem. Se Vist ætten. Fl. 0 Arnt Larssen Fleskhusvald, Lunden, f. 1788. (Mor: Ingeborg Arntsd. Stiklestad). * 1807 Marta Johannesd Sundby, f. c. 1788, tjente p. S. 1801. G 1. Anders Arntsen, f. og t p. Guddingsvald 1807. G 2. Lorents Arntsen, f. og f p. Leklemsvald 1812. G 3. Johan Arntsen, f. p. Leklemsvald 1817, f 1838. G 4. Beret Arntsd., f. p. Huseby 1820. * 1845. G 5. Andreas Arntsen, f. p. Fleskhusvald 1827, t 1873. * 1848. G 6. Ingeborg Anna Arntsd., f. p. Fleskhusvald 1826. * 1857 Tore Jakobsen Aksnes lille nordre, f. p. Skeisvald 1832, sonn av Jakob Toresen Skeisvald og h. Johanna Pedersd. H 1. Anne Johannesd., sypike, f. 1854. H 2. Anton Julius Toresen, f. p. Ytteroy 1867. G 7. Sefanias Arntsen Aspås sondre, f. p. Fleskhusvald 1820, f p. Aspås 1881. * 1857 Anna Karoline Jonsd., f. i Sparbu 1832. H 1. Anton Sefaniassen Aspås, f. 1861. *. H 2. Anne Marta Sefaniasd., f. 1867. H 3. Elen Anna Sefaniasd., f. 1871. F 2. Sevald Larssen, f. p. Leklem 1790, f 1791. F 3. Anders Larssen Leklem, f. p. Leklem 1794, f smst. 1829. * 1817 Elen Ottesd. Kjæran. Se Minsåsætten. Hun * 2 ) 1830 Jakob Olsen Mikvold, Leklem. Se Leklems- ætten. Gl. Beret Marta Andersd., f. p. Leklem 1818. * 1839 Peder Jonsen Skrove, Borgen, f. p. B. 1794, f p. Lyng 1882. Hun var hans 4. hustru. G 2. Birgitte Andersd., f. p. Leklem 1821. * 1858. G 3. Anne Marta Andersd., f. p. Leklem 1823. * 1845. Anders Anderssen Øgstad eller Ost Grundan, f. p. Stiklestad 1767. * r ) Gunhild Olsd. Øst Grundan, f. p. Ekren 1739, enke efter Ole Tomassen Ost Grundan. * 2 ) 1819 Beret Ellingsd. Lundskin, f. p. Fæby 1795, f P- Hallem 1870, dtr. av Elling Olsen Fæby, enke efter Ole Ellevsen Lundskin, med hvem * 1816. F 1. Gunhild Andersd. Øgstad, f. p. O. 1821, + smst. 1875 * 1855 Xils Olsen Bjartnes, Øgstad. F 2. Olivia Andersd. Ogstad. * Ole Ingebrigtsen Sehm, Hal lem vestre, kirkesanger.
---- 643 Bind IV ---- D 3. Gunhild Larsd., f. p. Breding 1712, f p. Skrove 1773. * 1739 Jon Iversen Kvello, Skrove øvre. E 1. Lars Jonsen, f. p. Kvello 1740, f ung. E 2 Marit Jonsd., f. p. Folio 1743. **) 1778 Jeremias Jon sen Balgård, t 1795. * 2 ) Lars Larssen Østnes, Balgård. Ingen barn. E 3. Iver Jonsen, f. p. Skrove 1746. E 4 Inger Jonsd., f. p. Skrove 1749. * 1774 Anders Jenssen Skrove, enkemann. E 5. Malena Jonsd., f. p. Skrove 1751. * 1778 Åge Pedersen Skrove. E 6. Beret Jonsd., f. p. Skrove 1755. * 1779 Peder Olsen Faren nedre. D 4. Guru Larsd., f. p. Breding 1714. * 1741 Iver Iversen Kvello, var inderst p. Tronesdal 1801. El. Iver Iversen Kvello, f. p. K. 1743. *') 1769 Marit Torkildsd. Balgård, enke efter Elias Amundsen Balgård, t 1798. * 2 ) 1799 Marit Jonsd. Tronesdalsvald, enke, f. c. 1740. Øster Bredingsætten. A. Tore Olsen Breding nevnes som opsitter på Breding allerede i 1592 og opføres i skattelistene til omkring midten av 1620- årene. B.Ole (Oluf) Toresen Breding, bygslet B. i 1625, t i slutten av 1630-årene. C. Jon Olsen Breding, var 57 år i 1666. D 1. Isak Jonsen, var 8 år i 1666. D 2. Ole Jonsen (Lund?), var V 2 år i 1666. D 3. Haldo Jonsen Breding østre, var 4 år i 1666, f P- B 1716, 58 år gl. * Anne Iversd., t som enke p. Breding 1756, 85 år gl. Hun * 2 ) 1717 Ole Olsen, fhv. tambur. El. Oluf (Ole) Haldosen Mønnes, f. p. Breding 1706 **) 1742 Sara Bårdsd., f. p. Lille Vuku 1713, t P- Breding 1749. * 2 ) 1749 Ingeborg Andersd. Snausen. Fl. Haldo Olsen, f. p. Mønnes 1743. F 2. Anders Olsen, f. p. Mønnes 1746. * 1771 Karen lohansd. Støen. F 3. Anne Olsd., L p. Mønnes 1749. F 4. Sara Olsd., f. p. Mønnes 1752. F 5. Elias Olsen Mønnes, f. p. M. c. 1750. * 1778 Marit Mortensd. Kjesbu, i. p. K. 1752.
---- 644 Bind IV ---- G l.Sara Eliasd., f. p. Mønnes 1779. * 1798 Erik Inge brigtsen Øgstadmyren Mønnes, f. p. Øgstadmyren 1774. Hl. Ole Eriksen, f. p. Mønnes 1803. H 2. Ole Eriksen, f. p. Mønnes 1805. H 3. Embret Eriksen, f. p. Mønnes 1808. H 4. Elias Eriksen, f. p. Mønnes 1810. * 1831 In geranna Olsd. Øren, f. c. 1811. I 1. Ole Eliassen, f. p. Mikvold 1832, f 1834 12. Beret Marta Eliasd., f. 1834. * 1866 Lau rits Kristian Larssen, Øren, f. 1842. J 1. Laura Elise Lauritsd., f. 1866. J 2. Marie Kristine Lauritsd., f. 1871. I 3. Erik Andreas Mønnes, Øren, skomaker og huseier p. Øren, f. 1837. * Karen Pedersd. fra Åfjorden, f. 1835. Jl. Anton Eriksen, f. c. 1859. J 2. Jon Eriksen, f. c. 1862. G 2. Karen Eliasd., f. 1787, f 1792. Ole Haldosen Breding, f. p. B. 1711, t smst. 1744. * 1734 Guru Roaldsd., f 1761, 61 år gl. Hun * 2 ) 1745 Hans Mo gensen Lille Jermstad, tambur, sønn av Mogens Korporal. F 1. Haldo Olsen, f. p. Breding 1735, f 1736. F 2. Haldo Olsen, f. p. Breding 1737, f 1737. F 3. Ole Olsen Breding, f. p. B. 1738. * 1763 Malena Nilsd. Indalen. Ingen barn. F 4. Kirsti Olsd. Breding, f. p. B. 1741, f p. B. 1799 av tæring. **) 1761 Ando Jakobsen Prestgård, Mønnes, siden Breding, f. p. Rosvold 1734, f P- Breding 1788. * 1788 Ole Olsen Jermstad øvre, Breding, f. p. Jerm- stad øvre 1761. Han *-) 1800 Magnhild Larsd. Breding vestre, f. p. B. 1773. Se Vester Bredingsætten og Stuskin ætten. G l.Guru Andosd., f. p. Jøsås 1773. * ] ) Jakob Jonsen Jermstad øvre, enkemann. Se Lundsætten. *■) To re Ellevsen. F 5. Anne Olsd., f. p. Breding 1744. * 1770 Lars Kristofer sen Vangstad, Molden. F 6. Gjertrud Olsd., f. p. Breding 1744, f P- Storstad 1795. * J ) 1765 Ole Andosen Storstad, f. p. S. 1729, f smst. 1786. * 2 ) 1786 Kristofer Olsen Vest Grundan, Stor- stad, f. i Ulvillen 1751, f P- Storstad 1796. Han * 2 ) 1796 Beret Barosd. Leirfald. G I. 1 Ando Olsen, f. 1775.
---- 645 Bind IV ---- G2/Guru Olsd., f. 1772, f 1826. * 1800 Ole Larssen Breding, f. 1770. Se Vester Bredingsætten. G 3. 1 Kirsti Olsd., f. 1772. G 4. 2 Ole Kristofersen, f. 1788. E 3. Ragnhild Haldosd., f. p. Breding 1716. * 1742 Sivert Hå gensen Levring. E 4. Ole Haldosen, f 1716, 25 år. E 5. Jon Haldosen Breding, fait på Levring 12. sept. 1718. E 6. Iver Haldosen Breding. * 1726 Marit Olsd. Auskin. F 1. Gjertrud Iversd., f. p. Breding 1727, f 1738. EKREN Gårdsnr. 140. Navnet: Ekrenn, Eckere 1590. Eckre 1626. Echren 1664, 1723. Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 2 øre 12 mkl., fra 1836 4 dal. 1 ort 17 sk., i 1907 mk. 8,67 i ett bruk. Eiere: Ekren opfores i 1650 som tilhørende Bakke klosters gods; men den har neppe tilhørt klostergodset i katolsk tid. Den eksisterte visstnok ikke dengang som selvstendig bruk, men tør være en se nere utskilt part av Vuku. Gården nevnes overhodet ikke før i slut ten av 1500-årene. At den ikke oprinnelig tilhørte klostergodset, synes også å frem gå av, at den ikke var blandt de gårder, som i 1675 blev skjøtet til Marcelis, da denne kjøpte Bakke klosters gods. I 1660-årene eiedes Ekren av Eilert Kaspersen (Schøller), for modentlig erhvervet som pant for pengeforstrekninger til Kronen. Efter ham er den vel gått over til arvingene; den eiedes i 1692 av seig ne ur S. Svineigell og president Kaasbøll. Omkring 1720 har Rasmus Ågesen Hagen erhvervet gården. Ved skifte i 1727 efter madame Siri Hagen tilfalt Ekren svigersøn nen, handelsmann Simon Johansen Hof på Øren, som ved skjøte av 3. august 1729 solgte gården for 70 rdl. til svogeren, krigsråd Aage Hagen, og denne overdrog ved skjøte av 12. mars, tgl. 1. juni 1733, Ekren tillikemed Vuku øde, 8 mkl., til fenrik (senere oberstløitnant) Lorents Didrik Kliiver, for 100 rdl. Kliiver tilbød opsitteren Anders gården; men da denne ikke vilde kjøpe, solgte han den ved skjøte av 16. mars 1734 til Tore Gundbjørnsen Heltan for 160 rdl. Denne blev ikke lenge ved eien dommen, idet han allerede ved skjøte av 5. mars 1736 solgte den til Ole Pedersen Molden for 108 rdl. 41
---- 646 Bind IV ---- Ved skjøte av 14. mars 1752, tgl. 27. mars s. å., solgte Ole Pe dersen den igjen til L. D. Ktiiver for 112 rdl. og fikk bygselbrev på den av Kliiver, som ved skjøte av 10. juni, tgl. 7. september 1752, solgte gården til Lars Haldosen Oppem for samme pris. Lars Haldosens far hadde kjøpt Oppem, som var kirkegods; men da ifølge en forordning av 1732 landskyld til kirken vedblev Ekren, sett fra vest 1929. Fot. H. Anderson. å hefte på den, søkte han om å få den makeskiftet til sig som full kommen eiendom mot Ekren. Dette blev innrømmet ved kgl. bevil ling av 28. juli 1752, hvorefter Lars under 28. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753, skjøtet Ekren til Verdalens kirker. Siden har den vært kirkegods, inntil Ole Olsen Balgård kjøpte den i 1875. Brukere: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Peder og fra omkring 1630 Bård. Han var der ennu i 1665 og var da 60 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 8 kyr, 6 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 het opsitteren Ole Halvorsen. Ti enden blev sått til 1 td. bygg og \\k tdr. havre, ledingen til \V% ort 4 sk. og småtienden til 1 ort; der var humlehave. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Ole opføres som bruker ennu i 1680-årene. I 1692 fikk Peder Anderssen bygselbrev på gården av Fredrik Ovig på seigneur S. Svineigells og president Kaasbølls vegne; det er dat. 14. juni 1692, tgl. 13. oktober 1698.
---- 647 Bind IV ---- Peder har visstnok hatt vanskelig for å klare sig: På høsttinget i 1700 sees han åha begjært tingsvidne for, at gården var så be skadiget ved elvebrudd, at han «derfor ei er god for at tilsvare de afgaaede rettigheder», hvilket almuen bekreftet, og i 1701 sees han å være stevnet for resterende landskyld. Nogen avfeldning i skyl den fikk han dog ikke. Peder Ekren døde i febduar 1719, 62 år gammel. Ved svenske nes innfall samme vinter var gården blitt plyndret. Tapet opgis således: Skade på husene og ski Tilsammen 148 rdl. 48 sk I erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin. I 1723 het opsitteren Anders Pedersen. Han var muligens sønn av den forige og kom til Ekren fra Folioen, som han hadde hatt i 1722 —23, men fraflyttet uten å betale landskylden, som han blev stevnt for efter at han var kommet til Ekren. Også andre mislig heter hadde han gjort sig skyldig i ved sin flytning fra Folioen, som han måtte stå tilrette for: således hadde han fort bort derfrå 40 lass svinetrøske, tatt med en stalldør og nogen vinduer m. m. Bygselbrev på Ekren fikk han av Rasmus Hagen 29. oktober 1724, tgl. 26. januar 1725. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at skogen er avbrent ved vådeild i 1711, og at der nu kun er igjen litt older til brenne, ingen seter, ringe bumark. Til gården hørte et kvernsted, som for tiden lå øde, men kunde gjenoptas og derfor blev sått i en årlig avgift av 4 sk. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter, avlingen 18 lass vollhøi og 3 lass ekerhøi og besetningen IV2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper bland korn, 6 skjepper havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Der blev ikke foreslåt nogen forandring i skylden. Hvor lenge Anders var på gården, vites ikke. Tore Gundbjørn sen Heltan, som kjøpte den i 1734, har neppe brukt den. At An
---- 648 Bind IV ---- ders, som blev tilbudt å kjøpe, overdrog sine pretensjoner til Tore, synes å tyde på, at han har fått lov til å bli der. Derimot har Ole Pedersen Molden, som kjøpte gården i 1736, sikkert bodd der fra denne tid, og siden, da han i 1752 hadde solgt den til Kliiver, fikk han dennes bygselbrev på gården 27. mars, tgl. 31. mai 1752. I 1778, 5 uker før jul, brente gården. Der strok med 3 stuer, stall og høibod og blev nedrevet et fjøs. Igjen var et fjøs, låve og stabbur. Alt innbo brente, endog datterens og tjenernes klær; så hastig kom ilden på. Ole, som nu var en gammel og sykelig mann, lot dette melde på tinget næstefter og har vel som vanlig i den tid fått tillatelse til å gå om i distriktet og samle bidrag til gjenop byggelsen. Oles hustru, Elsebe Mikkelsdatter, var død samme år. På skif tet efter henne er registrert 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 3 sauer og 3 griser. Aktiva var 104 rdl. 16 sk. og beholdningen 77 rdl. 6 sk. Ole opgav ikke lenge derefter gården, som kirkeeieren, foged Arnet, derpå bygslet til Otte Larssen Buran. Bygselbrevet er av 6. september 1779, tgl. 22. august 1780. Otte blev der ikke lenge; ti under 21. februar 1785, tgl. s. d., sees den daværende kirkeeier, Rasmus Hagen, å ha bygslet går den til vaktmester Jon Holmli, der drev Ekren som underbruk un der Storvuku. Iver Pedersen (visstnok utenbygds fra) fikk bygselbrev av Ras mus Hagen 1. september 1705, tgl. 26. februar 1796, og hadde gården i mange år. Med sin første hustru, Gjertrud Pedersd., had de han ingen barn, hvorfor ekteparret under 19. april 1809 op rettet gjensidig testamente, hvorefter den lengstlevende skulde arve den annen. Hvis den gjenlevende giftet sig op, skulde der utbetales arvingene ialt 5 rdl. Gjertrud døde, hvorefter Iver giftet sig påny og fikk i dette ekteskap en sønn og en datter. Iver døde i 1826. På skiftet registrertes en besetning på 2 he ster, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 1 svin. Aktiva blev 266 rdl. 3 ort 10 sk. og beholdningen 179 rdl. 3 ort. Vuku kirkeverger bygslet nu gården til Peter Andosen Breding, som i 1828 giftet sig med Ivers enke, Kirsti Olsd. Bygselbrevet er av 9. desember 1828, tgl. 7. februar 1829. Han synes ikke å ha klart sig synderlig godt, sees å være stevnet for gjeld, og i 1838 forpaktet han gården på 4 år til Johannes Eriksen Mønnes. I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden r A td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Vuku kirkeverge bygslet gården til kirkesanger Ole Sevaldsen Hage ved bygselbrev av 15. august, tgl. 16. august 1843. Peter
---- 649 Bind IV ---- og hustru fikk kår og døde som kårfolk på Ekren, Kirsti i 1861, Peter i 1885. Hage synes heller ikke å ha sittet godt i det økonomisk: Ved skifte i 1848 efter hans første hustru, Guruanna Ellingsdatter Melby, var aktiva 187 spdl. 16 sk., medens den anmeldte gjeld be løp sig til 381 spdl. 3 ort 16 sk., som dog påstodes hovedsakelig opstått ved gårdens bygsling og bebyggelse. Av besetning regi strertes 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 26 sauer, 20 geiter og 2 svin. I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 7 storfe, 9 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Dessuten hadde den residerende kapellan, som bodde på gården, 1 hest og 1 ku. På plassen Ekersveet føddes 1 ku og 3 sauer og såddes 1 td. havre og 1 td. poteter og på Fastskolen holdtes 1 ku og 3 sauer og såddes 1 td. havre og VA tdr. poteter. Hage brukte gården til sin død i 1871, hvorefter enken, Beret Tomasd., hadde den til 1875. Besetningen var da 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 18 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1% tdr. bygg, 6 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På Ekersveet føddes 8 sauer og 4 geiter og såddes Va td. bygg, V 2 td. havre og 2 tdr. poteter og på Fastskolen var besetningen 1 ku, 5 sauer og 1 svin og utseden % td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter. Ved skjøte av 20. mars, tgl. 13. april 1877, solgte Vuku kirkes styre gården for 4400 kr. til Ole Olsen Balgård, som var gift med Beret Ekrens datter Johanna. Efter Ole overtok sønnen Olav gården i 1903 for 6000 kr. Han solgte den i 1916 for 20 000 kr. til Gimneriiis Mangan, kjøpte By i Vinne og flyttet dit. Gunnerius Haugan har Ekren ennu. Olav Olsen og G. Haugan har solgt fra gården mange tomter og småbruk ved Bredingsberget. VUKU Navnet: i Austuaku (måskje gårdsnr. 142 eller 143) 1345. af Myklauako 1430. af Myklewako 1491. Voken 1520. Voke sogn 1520. Voku 1530. Vuku kirke 1530. Wockum, Wockenn 1559. Wuckenn, Wocku 1590. Woku 1610. Wockue 1626. Stor Wocke 1664. Storwoche 1723. Vaka, hvilket Rygh opfatter som oprinnelig bekkenavn; der går en bekk ut i elven litt vestenfor gården. Et beslektet navn er måskje Vake i Ølen sogn i Fjelberg, hvilket forklares av hunkjønnsordet vok = vake, åpent sted i is, hvorav også Våk i Våler.
---- 650 Bind IV ---- VUKU STORE Gårdsnr. 141. Skylden: Den var i 1650 3 spand, idet 2 opsittere hver brukte IV2 sp. I 1669 blev den avfelt til 2 sp. og i 1703 til 2 øre 12 mkl. I 1836 blev gården sammen med Vuku øde skyldsatt for 9 dal. 3 ort 2 sk. Under samme bruk lå Vuku lille, som blev sått i en skyld av 3 dal. 3 ort 10 sk., så skylden på det hele bruk blev 13 dal. 1 ort 12 sk. I 1907 var hele skylden mk. 23,01, fordelt på 5 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Vuku store vestre med Vuku øde mk. 11,16 2: Vuku store søndre » 5,25 3: Vuku store nordre » 5,25 Eiere: Den forste oplysning om gården finnes i Aslak Bolts jordebok (1430), hvor det heter: af myklauako v mrk. oc iij aura b. \ K f ... af westra loghndal IV2 øres b. J D> L 11] spon - Herav fremgår for det første, at Storvuku har vært en meget betydelig gard på 5 markebol og 3 øresbol, d. v. s. 43 øresbol eller 14 sp. 1 øre, og at Vest-Longdalen IV2 øresbol lå til gården. Alt dette var på Aslak Bolts tid bygslet for 3 spand, som altså tilhørte Erkestolen. Ifølge Oautes jordebok var dens eiendom «af Myklewako med audhnet westre Logndal. b. f. iiij span». Om disse 4 spand er en følge av verdistigning eller nyerhvervelse er umulig å avgjøre. Det kan — som under Kirkevuku nevnt — også bero på, at noget av denne gard er lagt under Storvuku. Efter Olav Ingebrigtsens jordebok eiet Erkestolen 2 spand i Woku og 2 sp. IV2 øre i Øfre Voku, hvilken siste vel nærmest må bety Kirke-Vuku. Hvordan sammenhengen med dette er, kan van skelig bringes på det rene nu. Erkebispegodset blev ved reforma sjonen beslaglagt av Kr onen, og denne har også virkelig i tiden straks efter eiet 4 sp. i en av Vuku-gårdene, utvilsomt Storvuku; men dette føres ikke under «Stiicthenns» gods, som man skulde ventet, hvis det hadde vært tidligere erkebispegods. På en auksjon over krongods, som avholdtes i Trondhjem 20. januar til 6. mars 1728, blev Storvuku solgt for 61 rdl. til davæ rende fenrik (senere oberstløitnant) Eorents Didrik Kliiver, som fikk kgl. skjøte 8. april, tgl. 8. september 1730. Kliiver solgte den ved skjøte, dat. Lyng 24. februar 1734, tgl. 4. mars s. å., tillike med Vuku øde for 160 rdl. til soldat Anders Gundbjørnsen Auskin, og siden har gården vært brukernes eiendom.
---- 651 Bind IV ---- Brukere: I skattemanntallet fra 1520 opføres 4 skattebønder på Vuku-gårdene. Efter skattens størrelse kan det ikke være tvil om, at Tord j Voken, som betalte 1 lodd sølv i skatt og 1 lodd sølv og tø mark for jordegods, har brukt den største av dem, altså Stor vuku At han har betalt for jordegods tyder på, at han seiv har hatt eiendom i gården, og isåfall har vi heri forklanngen på, at Erkestolens eiendom i den på erkebiskop Olavs tid kun var 2 spand. Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Jacob betalt 2 spand smør og 2 vet malt i landskyld for 4 spand i Vogan. Dette er ført under krongodset og ikke under «Stiicthenns» gods, som man skulde ventet, hvis det hadde vært tidligere erkebispegods. Kronen har før reformasjonen ikke hatt eiendom i nogen av Vuku-gårdene. Vi får således det inntrykk, at Storvuku efter først å ha vært erkebispegods ved reformasjonstiden er blitt bondegods og ikke lenge efter krongods. I ledingsmanntallet for 1549 står Jacob paa woggann for 20 mk. smør og 1 vog mel i leding. Dette er en liten leding for så stor gard. Det er derfor rimelig, at Karll paa Wockann, som betalte nøiaktig like stor leding, også har vært på Storvuku, som altså alle rede dengang har hatt 2 opsittere. 1 skibskattmanntallet av 1559 har vi kun 2 skatteydere på Vuku. Av disse har muligens haluord paa wockum vært på Storvuku. Iffuer och Tor Wockue har i 1592 betalt tilsammen 1 daler i landbohold På denne tid har det altså vitterlig vært 2 opsittere på gården som forøvrig nu også fores med 4 spands skyld under «Stigtens» gods. Man er vel blitt opmerksom på, at gården i sin tid hadde vært erkebispegods. Ovennevnte Tor tør vel være en ef terkommer av opsitteren i 1520. Tarald og Knut het 2 av opsitterne på Vuku i begynnelsen av 1600-årene; de har sannsynligvis vært på Storvuku. Tarald er av løst allerede i 1606, idet halvparten av 3 sp. (skylden var nu blitt nedsatt) blev bygslet til Anders og Lyr (Lyder) for 18 daler. Lyr finnes riktignok ikke i skattemanntallene senere og allerede i 1611 har vi atter Tarald og Knut, så det er ikke godt å få ordentlig rede på opsitterforholdene i denne tid. I 1615 er dog Tarald blitt helt borte og forekommer ikke senere. I 1618 bygslet Per Persen Vh sp. i Vocku for 12 rdl. og i 1620 har Mikkel Storvuku for 1% sp. betalt 18 rdl. Det heter om Pers part som begrunnelse av den lave bygselsum, at den «er meget ud tageri af elven — havde ellers staaed øde». Mikkel og Peder anføres nu som opsittere på samme gard til slutten av 1630-årene. Mikkel er da blitt avløst av Jon, og i 1639 har Slfuer Thordssøn festet «IV2 sp. i Vuku, som enken ibm. for
---- 652 Bind IV ---- armod skyld opgav — skal forsorge hendes livs ophold», heter det Bygselsummen var 20 rdl. Sifuer er visstnok her feilskrift for Iffuer; ti nogen Sivert linnes ikke i den folgende tid på Vuku gårdene; derimot Iver (Iffuer) helt til i 1660-årene. Jon er dod i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har «Jon Ellingsen festet i Voche 1% sp., som Jon Voche fradode, og skal have enken Marite Voche til egte». Han gav 25 : 2 rdl. for gården — og enken. Besetningen i 1657 var: På Jons part: 2 hester, 8 naut, 2 geiter, 2 sauer og 2 svin. På Ivers part: 1 hest, 5 naut, 2 geiter og 2 sauer. Jon var i 1665 36 år, så han har vært nokså ung, da han kom til gården. Ivers halvpart bruktes nu av enken; men 1 1666 la den ode. Ved matrikuleringen i 1660 opfores Storvuku under ett num mer, men med de to opsittere Jon Ellingsen og Erik Petersen. Ti enden for hele gården blev sått til 112I 1 2 tdr. bygg og 3 2 2 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til Vz rdl." Der var humlehave! Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand, og at dette blev tatt til folge viser, at gården må være blitt påtagelig forringet, naturlig vis ved elvebrudd. Omkring 1680 synes begge parter å være blitt samlet på Jons hand. Gården, som tidligere hadde vært dragon kvarter, blev i 1688 slettet som sådant. Under 29. april 1600, tgl. 13. oktober 1608, fikk Oluf Toresen foged Hans Kochs «tilladelsesseddel» på Storvuku. Han sokte 1 1700 om avfelning i skylden, fordi gården stadig avtok ved elve brudd av Helgåen og Inna, hvorfor den også var utgått som dra gonkvarter. Han klager over ikke å kunne svare avgående landskyld og rettighet. Ved besiktigelsen oplyses, at avlingen innengjerds" er 3 små sommerlass hoi og utengjerds på to enge ovenfor Ulvilla 8 lass. Der kunde holdes 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og nogen småfe. Skylden blev da nedsatt til noget under halvparten, nemlig 2 ore 12 mkl., hvilket er approbert 25. juni 1703. Ole Toresen Storvuku opgis å være skutt av de svenske den 12. september 1718, 76 år gammel. I denne alder kan man jo van skelig forestille sig ham som aktiv deltager i trefningen på Levring, skjont hvem vet — han var jo gammel dragon. Ole Hanssen Auskin var i 1715 blitt gift med Ragnhild Ols datter Storvuku, utvilsomt en datter av Ole Toresen, og han brukte nu gården nogen år og kom siden til Eklo. Den led betydelig krigs vinteren 1718, idet Ole opgir sitt tap således:
---- 653 Bind IV ---- Tilsammen 155 rdl. 72 sk. Ved matrikuleringen i 1723 opgis skogen å være ganske av brent i 1711, så der kun var igjen litt older til brenne, ingen seter, ringe bumark. Gården betegnes som «lætvunden til åger, men til engen efter hoe tungvunden, kornvis». Utseden var V-i bismerpund rug, 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og 1 bismerpd. grå erter, avlingen 26 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjpr. blandkorn. 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 1 ore 12 mkl. «i henseende til denne gaards goede auwel». Som nevnt under eiere var Lorents Didrik Kliiver blitt eier av Storvuku i 1728, og han solgte gården i 1734 til Anders Gund bjørnsen Auskin. I salget medfulgte en los landskyldspart på 8 mkl i en gårdpart, Vuku ode, som ialt skyldte 20 mkl. og tilhørte Domkirken. På en auksjon i 1711 kjopte Anders Gundbjørnsen denne eiendom, som således gikk inn i Storvuku og har fulgt går den siden. .... Anders Gundbjørnsen var en lang årrekke klokker i Vuku og synes å ha stått sig nogenlunde bra. Ved skifte i 1751 efter hans første hustru, Marit Jonsdatter Holmli, som var hans tremenning, er registrert en besetning på 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 16 sauer, 4 geiter og 1 svin. Der var pantegjeld på gården til et beløp av 155 rdl.; men boet gir allikevel et ganske velstandsmessig inntrykk, idet der noteres både sølv- og tinnsaker. Aktiva blev 298 rdl. 2 ort 7 sk. og beholdningen 128 rdl. 4 sk. Gjelden øket dog stadig: I 1768 har han pantsatt gården med innbo, besetning og løsøre til Sti Tønsberg Schøller for et lån på 400 rdl. I 1771 leiet han bort en gården tilhørende engslette, Brekenget, med en i elven nær ved liggende holme til korporal (senere vakt
---- 654 Bind IV ---- mester Jon Mikkelsen Holmli for 5 år mot 10 rdl. årlig avgift. Ved skjote av 26. februar 1773, tgl. s. d., solgte han Storvuku med Vuku ode for 800 rdl. til Knut Anderssen Norberg. Dette var en byttehandel, idet Anders samtidig overtok Norberg for 650 rdl. (Se Norberg). Knut hadde ikke eiendommene lenge, idet han alle rede ved skjote av 15. august 1777 overdrog dem til Jon Anders sen Minsds for 800 rdl. Samme år kjopte han Okkenhaug i Frol og flyttet dit. (Se Okkenhaugætten, Ysse). Jon Anderssen var gift med Gjertrud Haldosdatter, enke efter Ole Larssen Minsås, og hadde fått endel midler med henne. Da hun var dod i 1783, solgte Jon og hans medarvinger både Stor vuku og Minsås. Storvuku med Vuku ode blev solgt ved skjote, tgl. 15. august 1783, til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli for 800 rdl. Året efter bygslet Jon Mikkelsen Lillevuku, som nu var bene ficert rektor ved Trondhjems katedralskole. Han var kommet over ens med den forrige opsitter om avståelse av bygselen. Da så rek toratsgodset blev solgt ved auksjon, kjopte Jon Mikkelsen gården i 1701 for 300 rdl. Til å begynne med forpaktet han den ved kon trakt av 1. mai 1795 til korporal Haldo Olsen Minsås «saa længe vi om den imellem os derfor stipulerede aarlige afgift kan blive enige». Siden gikk gården helt inn i Storvuku, som altså er dannet ved sammensmeltning av det gamle Storvuku, det såkalte Vuku ode og Lillevuku. Fra 1785 til 1795 drev Jon Mikkelsen også Ekren som bygsel gård. Han var en efter den tids forhold meget velstående mann: Ved skiftet i 1805 —06 efter ham og hustruen, Maren Nilsdatter Vestgrundan, tilfalt der hver av de tre sonner 480 rdl. og hver av de fire dotre 240 rdl. Gården, som nu lå under ett bruk og betrak tedes som én gard, verdsattes til 2400 rdl. Den blev innlost av eldste sonn, Ole Jonsen, ifl. kvitteringsskjote av 14. april 1807. Ole Jonsen var likesom faren en meget velstående mann, efter hvem der ved skifte i 1831 fantes aktiva til et belop av 2719 spdl. 1 ort 20 sk., og boets beholdning blev 2344 spdl. 2 ort 1 sk. Går den verdsattes til ISOO spdl., og der var pantegjeld på den for 290 spdl. Den registrerte besetning var 5 2 2 hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 17 sauer og 15 geiter, og der var solvtoi for 6 spdl. 2 ort. Enken, Ingeborg Gundbiornsdatter Feiren, beholdt gården. Den hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 storfe, 12 sauer, 12 gei ter og 2 svin, og utseden var V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Ved Ingeborgs dod i 1849 blev arvingene enige om, at den eldste, Gundbjorn, skulde ha halvparten av gården og de to andre, Jon og Ole, hver en fjerdepart for tilsammen 1800 spdl. mot å påta sig omsorgen for deres sinnssyke soster Marta. Eiendommen blev dengang av skjonnsmennene anslått til å være
---- 655 Bind IV ---- verd 3000 spdl, og der var panteheftelser på den til Norges bank for vel 300 spdl. Innboet blev verdsatt til 531 spdl. 1 ort 20 sk., og gjeld og omkostninger beløp sig til 332 spdl. 4 ort 18 sk. Av be setning registrertes AY2 hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 7 geiter, 30 sauer og 2 svin. Vuku store, vestre, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson. VUKU STORE VESTRE Gårdsnr. 141, bruksnr. 1. Denne eiendom er den halvpart av Storvuku, som Gundbjørn Olsen overtok efter moren i 1849. Bruket kalles i matrikulen Vuku store vestre med Vuku øde. Ved skyldsetning den 12. august 1856 blev denne halvpart av det gamle Storvuku skyldsatt for 4 dal. 4 ort 1 sk og den tilsvarende halvpart av Lillevuku for 1 dal. 4 ort 5 sk., tilsammen 6 dal. 3 ort 6 sk. Efter at Langdalsenget i 1875 var skyldsatt for 1 ort og frasolgt blev altså gårdens skyld 6 dal. 2 ort 6 sk. Ved offentlig auksjon 4. april 1857 «over gaarden vestre Stor vuku med Vuku øde av skyld 4 dal. 4 ort 1 sk. og vestre Lillevuku av skyld 1 dal. 4 ort 5 sk., tilhørende boet efter Oundbjørn Olsen», kjøpte Jon Mikkelsen Prestgård eiendommen for 2012 spdl. Skjø tet er av 2. november, tgl. 10. desember 1857. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen 1: Arnsveet, 2: Nedresveet.
---- 656 Bind IV ---- Besetningen på disse var 2 storfe og 4 sauer og utseden 1 a td bygg, W-i tdr. havre og 2Y 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 4 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr havre Jon Mikkelsen Storvuku med kone og barn. Fot. S. Bjerkan, Levanger. og 12 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser, nemlig foruten de for rige også Daveenget, som egentlig horte til Lillevuku, føddes 3 kyr, 10 sauer og 2 geiter og såddes 1 td. bygg, 1% tdr. havre og 4 x / 2 tdr. poteter. Ved kontrakt av 24. september 1907 overdrog Jon Mikkelsen gården til sønnen, Ole Jonsen, for 7400 kr. Pantegjelden var da 5400 kr. til Nordenfjeldske hestehjelpskasse. Fr as kilt part: Langdalsenget, gårdsnr. 141, bruksnr. 4, er uten tvil en del av det westra loghndal på 1 % oresbol, som lå under Storvuku alle rede på Aslak Bolts tid. Ved delingen i 1849 er det kommet til å bli under Storvuku vestre, hvorfra det blev skilt ved skyldsetnings forretning av 14. november, tgl. 10. desember 1874, og skyldsatt for 1 ort (ny skyld mk. 0,35), hvorefter Jon Mikkelsen Storvuku solgte eiendommen for 175 spdl. til Hans Arntsen Lillelongdalen
---- 657 Bind IV ---- ved skjøte, tgl. 11. desember 1874. Siden har den fulgt gårdsnr. 169, bruksnr. 1, Longdalen lille. VUKU STORE SØNDRE Gårdsnr. 141, bruksnr. 2. Denne gard er den fjerdepart, som Jon Olsen overtok. Den be stod av 2 dal. 2 ort 1 sk. av Storvuku og 4 ort 14 sk. av Lillevuku, tilsammen 3 dal. 1 ort 15 sk. Jon Olsen døde i 1865. Ved testamente av 13. august 1856, tgl. 2 oktober 1873, hadde han gitt alt, hvad han måtte efterlate, til stedsønnen, Jon Jonsen Fosneset, som således kom i besiddelse av gården Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 12 sauer og 1 svin og utseden var % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter På plassen Brekenget føddes 1 storfe, 3 sauer og 2 geiter. I 1875 var besetningen 3 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 9 tdr. poteter. Ved skjøte av 8. mai, tgl. 16. mai 1882, solgte Jon Jonsen gar den til Johannes Sørensen Kidstad på Vuku store nordre, hvorved disse to fjerdeparter av Storvuku blev samlet påny. VUKU STORE NORDRE Gårdsnr. 141, bruksnr. 3. Denne gard, av skyld som foregående, er den fjerdepart av Storvuku, som Ole Olsen overtok. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe og 10 sauer, og utseden var % td. bygg, 6 tdr havre og 6 tdr. poteter. På husmannsplassen Staupsveet fød des 1 ku og 4 sauer og såddes 1 td. havre og IV2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 4 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Ole Olsen hadde en eneste datter, Ingeborg Anna. Hun blev 1 1875 gift med Johannes Sørensen Kulstad, som fikk gården med henne. Da han — som ovenfor nevnt — i 1882 kjøpte Vuku store søndre, blev de to gårder atter samlet til én, som nu heter Storvuku nordre og søndre. Johannes Sørensen druknet i Bredingstjønna 1 1890, og enken solgte da i 1893 gården for 7700 kr. til Johannes Pedersen Eklo. Ingeborg Anna reiste siden til Amerika. Johannes Pedersen overdrog i 1910 gården til sønnen, Odin Johannessen, for 7000 kr. Johannes døde i 1929, og da han var født i 1823, var han ved sin død bygdens (og sannsynhgvis lan dets) eldste mann. (Se Eklo).
---- 658 Bind IV ---- LILLEVUKU Nu gått inn i Storvuku. Denne eiendom har hort til Bakke klosters gods, dog neppe fra den katolske tid; ti den fulgte ikke med, da Bakke klosters gods i 1675 blev solgt til Mareelis. Klostret på Munkholmen har eiet V 2 ore. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kroneri og fores i Vuku store søndre og nordre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson. lensregnskapet av 1540 under Holms gods; det er formodentlig senere gått over til å bli bondegods] ti i begynnelsen av 1600-årene er det betalt odelsskatt av V 2 ore i en av Vuku-gårdene. Siden har St. Jorgens hus, som blev oprettet i 1610 og som la sig efter inn kjop av odelsgods, erhvervet parten. I 1650 var således eiendoms fordelingen: Bakke klosters gods 1 sp. St. Jorgens hus fra 1660: 1 ore 17 mkl. 12 mkl. » — 7 » Tilsammen 1 sp. 12 mkl. 2 ore Fra 1660-årene eiet Kasper Kristofersen Scholler gården og efter ham hans arvinger. Ved skjote av 13. desember 1689, tgl. 16. januar 1690, har Hans Magen/p, sogneprest til Kvernes, overdratt Skrove og Lillevuku samt landskyldsparter i Myr og Auglen, d, v. s. Kasper Kristofersens tidligere gods, til sin svoger, president Kaas bøl i Trondhjem.
---- 659 Bind IV ---- I 1723 står Ernestina Kunigunda Drejer som eier av gården. Ved skjøte av 2. januar, tgl. 4. mars 1743, solgte hun den for 96 rdl til kaptein (senere oberstløitnant) Lorents Didnk Klaver pa Biartnes som igjen makeskiftet den til rektor ved Trondhjems ka tedralskole mot Eklo vestre. Makeskifteskjotet er av 12. februar, tgl. 4. mars 1743. ' Gården var nu rektoratsgods, inntil den efter rekvisisjon av rek tor Monrad blev solgt ved auksjon den 17. august 1790. Hoist bydende blev loitnant Elling Lyng, som avstod sitt bud til vakt mester Jon Mikkelsen Holmli på Storvuku. Denne hadde nogen ar i forveien bygslet gården, og ifl. auksjonsvilkårene skulde opsitte ren ha forkjøpsrett, hvis han bød like meget som nogen annen og var vederheftig. Og vederheftig det var Jon Mikkelsen. Han fikk auksjonsskjøte på gården for 30 rdl. den 8. mars, tgl. 16. august 1791. Siden har den fulgt Storvuku. Bntkere: Giord i Voken, som nevnes i skattemanntallet av 1520, har muligens brukt denne gard. Der tilføies «nichil habet» (har intet) hvilket kan passe; ti gården har vært av de übetydeligere. Annders har i 1549 betalt 1 vog mel i landskyld for V 2 ore i Vogann under Holms gods og samme år står Anders paa Wockenn for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding. I begynnelsen av 1600-årene er det vanskelig å holde rede på de mange opsittere på Vuku-gårdene. Marit Vaku, som omkring 1600 skattet for V 2 øre odelsgods, har dog sikkert brukt Lillevuku. Omkring 1620 har Tomas Skomaker brukt gården. Han er død i midten av 1640-årene; ti i 1645 har «Jon Pedersen fest V 2 øre 1 Storvuku, som Tomas fradøde», og derfor betalt 3 rdl. At det her står Storvuku kunde tyde på, at parten oprinnelig har ligget under denne gard. . I 1650 heter opsitteren på Lillevuku Otter. Han holdt 1 1657 en besetning på 1 hest, 4 naut, 4 sauer og 1 svin. I 1655 lå gården øde. Men i 1669 har den atter en opsitter, Lars Tomassen, muligens en sønn av ovennevnte Tomas. Ved rna trikuleringen dette år blev tienden sått til V 2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 øre, og dette blev tatt til folge — et bevis for, at gården måtte være påtagelig forringet, rimeligvis ved elvebrudd. I tienderegistret for 1683 har vi fremdeles Lars Lillevuku; men i 1699 heter opsitteren fon. Det er formodentlig den samme Jon, som var der i 1718, og som opgir sitt tap ved svenskenes innfall således;
---- 660 Bind IV ---- Skade på skigard, kornstaur og humlestenger opbrent . . 8 rdl. — sk. Tilsammen 59 rdl. 48 sk. Jon dode ved disse tider, hvorefter enken, Marit 01 sdatter brukte gården. I 1723 heter opsitteren Arnt. Ved matrikuleringen dette år op lyses, at gården ikke har annen skog enn litt older til brenne, ingen seter, ringe bumark. Den betegnes som «letvunden og korn vis». Utseden var 4 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 16 sommer lass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ung naut og 4 sauer. Tienden blev sått til 2 skjpr. blandkorn, 3 skjpr. havre og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. H\or lenge Arnt var på gården er übekjent. Rasmus Markus sen fikk bygselbrev på den av rektor Benjamin Dass 30. juni, tgl. 8. september 1745, og hadde den til i 1765, da han opgav den til fordel for sonnen, Oluf Rasmussen, som fikk bygselbrev av rektor Schoning 6. mars, tgl. 15. august s. å. Oluf hadde den så til i 1784, da han efter overenskomst avstod sin bygsel til Jon Mikkelsen fiolmli på Storvuku, som fikk bygsel brev av rektor Smith 20. januar, tgl. 21. februar s. å. Da så går den endelig blev solgt, kjopte Jon .Mikkelsen den lfl. skjote av 8. mars, tgl. 16. august 1791, og saledes gikk den inn i Storvuku. Jon har — som under Storvuku omtalt — en tid forpaktet den bort sær skilt, og i 1836 er den særskilt skyldsatt for 3 dal. 3 ort 10 sk.; men nu er den helt gått inn i Storvuku. VUKU ODE Xu gått inn i Storvuku. Eiere og brukere: Det er vanskelig å bringe på det rene, hvor dan forholdet egentlig har vært med denne eiendom. Den finnes ikke i matrikulen av 1650. Det første, som overhodet foreligger om eiendommen, er, at «Henrik Siv ertsen boxlet i Stor Yuku 20 mkl., som hans værmoder, Sundnij Olsdtr., afstod». Han betalte 4 rdl. i bygsel. Dette var i 1663, og denne Sunni må vel være enken efter Iver Storvuku.
---- 661 Bind IV ---- Den samme Henrik finner vi i folketellingen av 1666 på en eiendom, som kalles Storvuku av skyld 20 mkl. Han var den gang 51 år. Det synes således ganske utvilsomt, at eiendommen er en liten fraskilt part av det gamle Storvuku. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 skjeppe havre, ledingen til 8 skilling og små tienden til 4 sk. Skylden blev foreslått nedsatt til 10 mkl., hvilket dog ikke blev tatt til folge; den vedblev å være 20 mkl., hvortil eiendomsretten var således fordelt i 1671: Lars Pedersen Brix 12 mkl. og bygselretten Bakke kloster 8 » At Brix var bygselrådig stemmer med, at gården i sin tid var utskilt av Storvuku, som var krongods; ti han erhvervet sig nettop ved disse tider en hel del av krongodset i Verdalen. Men de 8 mkl., som lå under Bakke klosters gods, er ikke til å få rede på. Det ser nemlig ut til, at de har tilhort klostergodset helt fra den katolske tid, idet de nemlig er med i det gods, som i 1675 blev solgt til Marcelis. Men som det synes av matrikulen for 1650 har intet av denne gard tilhort Bakke kloster. I 1699 heter opsitteren Jon og er formodentlig den samme som opsitteren på Lillevuku, under hvilken gard den da sannsynligvis har vært brukt. I matrikulen av 1723 kalles eiendommen en engslette og der opfores ingen bruker av den. Den betegnes som «lætwunden», men hadde ingen herligheter av nogen art, og der såddes intet. Avlin gen var 5 sommerlass høi. Skylden blev foreslått nedsatt til 12 mkl., og der tilføies: «Ihvorvel dette i Mandz Minde Øde liggende Eng slette for sin Ringe Høe auvell ej war wærd at staae i høiere leie end for 5 mkl., saa har mand dog for det muligste at spare Ma triculens afgang ickun vildet affeldet 12 mklaug». Den løse landskyldspart på 8 mkl. fulgte Bakke klosters gods, inntil Aage Hagen ved skjøte av 12. mars 1733 solgte den sam men med Ekren til Lorents Didrik Kliiver, som igjen solgte den sammen med Storvuku til Anders Gundbjørnsen ved skjøte av 24. februar, tgl. 4. mars 1734. Fra denne tid av er eiendommen visst nok for det meste blitt brukt av Storvukus eier for avgift; noget bygselbrev sees aldri å ha vært utstedt, skjønt bygselretten nu tillå Domkirken som største lodseier. Man får en forestilling om bruken av en tingforklaring, avgitt i 1748, hvorav fremgår, at Domkirkens ødegård Lillevuku var brukt i 1742 av Anders Storvuku for skatt, i 1743 lå den øde under fefot og ikke brukt av nogen, i 1744 slo Anders Pedersen Bredingsvaldet den, og der fait da 2 lass høi, hvorav Anders tok det ene, det annet solgtes for 2 ort, og derav XI
---- 662 Bind IV ---- svartes soldaterutredning 1 ort, lagmanns- og småtolde 1 ort, i 1745 var den lottebrukt av samme på lignende måte. De 12 mkl., hvormed bygselretten fulgte, var i 1680-årene gått over til foged Jens Bing, som ved disse tider har erhvervet flere av Brix' tidligere gårder, og ved Bings død gikk den over til hans arvinger, som formodentlig har forært den til Domkirken. Det var ikke helt usedvanlig, at man, når en eiendom ikke kunde skaffe inn tekter til dekning av skattene, forærte den til en eller annen insti tusjon, som da fikk den glede å utrede disse. Nok er det: i 1711 var iallfall Domkirken eier. Ved auksjon den 25. november 1771 over Domkirkens jorde gods blev Anders Gundbjørnsen Storvuku høistbydende med 45 rdl. 2 ort og fikk skjote 11. juni, tgl. 15. august 1772. Hermed skulde man tro, at Vuku ode var ute av sagaen, men nei — numret var iallfall tilbake, og i 1704 har Storvukus daværende eier, Jon Mikkelsen Holmli, forklart på tinget, at der under og innbegrepet i hans påboende gard Storvuku ligger et stykke jord kalt Vuku av skyld 20 mkl. og med eget matrikulnummer, hvorav Rentekamret fcrdret dobbelt skatt (som av andre underbruksgårder). Som vid ner fortes to gamle menn, Jon Mikkelsen Balgård, 88 år, og Ole Anderssen Slapgård, 70 år, og de hadde aldri hørt, at der på Stor vuku hadde vært noget særskilt bruk, som ved merker hadde vært fraskilt, ennmindre at dette nogen tid skulde ha vært bebodd. Men Storvuku var utsatt for elvebrudd, hvorfor den også var blitt av felt, og hadde kanskje mistet en strekning av dette navn, og at stykket altså var blitt borte, men navnet tilbake. De vidnet, at der aldri hadde vært mere enn én opsitter på Storvuku. Hvilket altså kun er et bevis for den gamle setning, at «om hundrede år er all ting glemt». Navnet er dog ennu igjen, idet gårdsnr. 141, bruksnr. 1, i ma trikulen fremdeles heter Vuku store vestre med Vuku øde. PRESTEGÅRDEN Gårdsnr. 142. Navnet: Prestegord 1520. Prestegordt 1559, 1590. Prestgaard 1610, 1626. Præstgaard 1664, 1723. Må være en part av Vuku, som har vært utlagt til bolig for prester ved Vuku kirke. Skylden: Skylden var i 1650 2 spand, i 1699 avfelt til 1 sp. 1 øre, hvilket er approbert i 1703, fra 1836 9 dal. 2 ort 14 sk, i 1907 mk. 15,88, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Preste gården, mk. 15,47.
---- 663 Bind IV ---- Eiere: Gården har i middelalderen antagelig vært bolig for prestene ved Vuku kirke og har vel derav fått sitt navn. Efter reformasjonen har den vært beneficeret lektor ved Trondhjems kate dralskole, som tillike var sogneprest i Verdalen. Efter at bygden blev fritt sognekall, har den vært beneficeret Verdalens prestebord. Brukere: Østhen j Prestegord nevnes i 1520; han betalte V 2 lodd sølv i tiendepenningskatt. Prestegården, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum. Hockenn paa Prestegord betalte i 1549 16 mk. smør og 1 vog mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Tolleff paa prestegaardt. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Gudmund; han var der til omkring 1620. I midten av 1620-årene het opsitteren Jon; han har ikke vært der lenge; ti i 1630 er der en ny, Arne, som heller ikke blev der lenge; i 1637 sees fogden å ha «annammet Arne Prestgaards bo i Verdalen, som giorde hoerkarl af sig i sit egte skab». Det beløp sig, efterat skyld og gjeld var betalt, til 13 rdl. I 1640-årene nevnes Peder Prestgaard som leilending, dessuten samtidig Iver Prestgaard, som betalte husmannsskatt. Fra 1650 sees de hver å skatte for 1 spand. Gården var altså da delt på 2 brukere. Istedenfor Iver er i siste halvdel av 1650-årene kommet Rolf Larssen. På Peders part: 1 hest, 5 kyr, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin På Rolfs part: 1 hest, 6 kyr, 1 geit, 1 sau og 1 svin.
---- 664 Bind IV ---- I 1665 er istedenfor Peder kommet Oluf Jonsen. Han var da 32 år og Rolf 43. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 1 2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes Hommelhauge och brendefang», heter det. Skvlden blev foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Rolf og Ole opfores i skattemanntallene ennu i slutten av 1680- årene; men det er sikkert, at Tore Amundsen var pa Prestgård, iallfall på en av partene, så tidlig som i 1655. I 1699 cpfores han som eneste opsitter, den annen part var «øde». Tore var sonn på Mønnes. (Se Flyanætten). \ T ed svenskenes innfall i 171 S led Tore, som da brukte hele går den, et betydelig tap. Det opgis således: 2 hus samt skigarden opbrent 10 rdl. — sk. Tilsammen 142 rdl. 48 sk. Hos husmannen, Torkel Indhaugen, var der rovet og odelagt for 2S rdl. Efter Tore, som dode i desember 1718, har sonnen, Sivert Tore sen, overtatt gårdens bruk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog har undtagen litt older til brenne, seter 1 mil borte, liten bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var % bismerpd. rug, 1% tdr. bygg, 5 tdr. havre og 1 bpd. grå erter. Avlingen var 20 sommerlass vollhoi og 4 lass eker hoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og 7 sauer. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr havre, 12 mk. srter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skvlden. I Siverts tid var det trette mellem eierne av Dillan og Prestgård angående plassen Indhaugen. Denne plass var ryddet og bebygget i midten av 1600-årene med Prestgårds eiers samtykke. Omkring
---- 665 Bind IV ---- 1715 kjøpte fru kancelliråd Drejer, som da eiet Dillan, husene på Indhaugen og tilegnet sig under Dillan plassens grunn og grunn leie fra 1715 av. I 1731 fait dom for, at fru Drejer ikke hadde no gen rett til grunnen, da Marit Indhaugen, som hadde solgt henne husene, ikke hadde nogen grunn å seige. Senere skjotet fru Drejer Dillan til en slektning, Bernhard Ludvig v. Simmern, som også gjorde forsok på å tilegne sig Indhaugen. Visstnok i denne hensikt lot han ikke skjotet tinglese på bygdetinget, men på lagtinget, hvor det imidlertid fikk hjemvisningsdom, hvorpå det kom til åstedssak. Dommen blev som før, at Indhaugen hørte til Prestgård, og Sim mern dømtes til å betale de av husmannen oppebårne 18 rdl. I 1750 fikk Sivert Toresens sonn, tambur Tore Sivertsen, av sogneprest Peder Krog bygselbrev på halvdelen av gården; det er utstedt 27. mai, tgl. 1. juni. Og på den annen halvdel fikk han festeseddel av samme 17. november 1760, tgl. 20. februar 1761. Under 22. februar 1781 bygslet sogneprest Jakob Krog til Svend Johansen et grunnstykke under Prestgård, hvorpå han hadde bygget sig en stue, og i 1782 bygslet han til Ole Pedersen Haug engsletten Prestenget, som brukeren, Jens Olsen, godvillig hadde avstått. Der skulde betales en årlig avgift til opsitteren på gården. I 1791 opgav Tore gården for sønnen, Jon Toresen, dog således, at Tore skulde bruke gården, så lenge han ennu en tid formådde. Siden skulde han ha et kår på 8 mål åker og for til 3 kyr og 6 småfe. Bygselbrev og kårkontrakt er av 21., tgl. 23. februar 1791. Tores annen sønn, Sivert, kom til Flyan, hvor hans efterkommere ennu er. I 1801 var det 4 husmannsplasser under Prestgård. Ved denne tid var det aldeles glemt, at gården nogensinne hadde vært delt i to. Den hadde dog siden den tid 2 matrikulnumre, hvor for det blev tale om å beskatte det ene dobbelt som underbruk. Jon Toresen førte da på tinget i 1794 vidner, som intet annet hadde hørt av de eldste folk, enn at gården kun hadde hatt én opsitter. I 1816 avstod Jon sin bruksrett til svigersønnen, Mikkel Jonsen Storvuku, dog således, at han skulde vedbli å bruke gården, så lenge han lystet, og siden ha et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 3 kyr og 8 småfe og V 2 mål jord til poteter. Om en av ektefellene døde, skulde den gjenlevende ha hele kåret; det var i penger an slått til 150 riksbankdaler navneverdi. Jon døde først. Enken Gun hild levet som kårkone til i 1845. Mikkel Jonsen fikk bygselbrev av prost Brandt 5., tgl. 7. fe bruar 1816. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden IV2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
---- 666 Bind IV ---- Den 4. september 1835, tgl. 8. januar 1864, er der optatt vidne forklaring angående grensene mellem Prestgård, Holmen nedre, Kulstad og Kirkevuku. I 1865 var besetningen 4 hester, 10 storfe, 29 sauer, 6 gei ter og 3 svin og utseden Y% td. rug, W 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 6 husmannsplassen 1: Maren Jonsd. Prestgård «Prestgårdsmora». Indhaugen, 2: Prestgårdsenget, 3: Prestenget, 4: Småenget (uten jord), 5: Dalen, 6: Tyvet. På disse foddes 5 kyr og 20 sauer og såd des V« td. bygg, 2U tdr. havre og sx/45 x /4 tdr. poteter. Mikkel Jonsen brukte gården til sin dod i 1865. Sonnen, Jon Mikkel sen, drev den så i enken Marens navn til i 1870, da han kjopte Storvuku og flyttet dit. Fra 1870 drev svigersøn nen, Ole Jonassen Auskin, den i en kens navn. 1 1875 var besetningen 4 hester, 5 kyr, 8 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 5 husmannsplasser føddes 6 kyr, 1 ungnaut, 27 sauer, 18 geiter og 2 svin og såddes ls /u td. bygg, 3 1 /" tdr. havre og 10 tdr. poteter. Maren Prestgård døde i 1887 og gården, som var utsett til kapellangård for Verdalen, blev da stillet til full rådighet for kapel lanen, som før hadde bodd på Midgrundan og siden på Ekren. Mikal Lundskin forpaktet nu Prestgård 1 år, så kom Ole Jonassen igjen som forpakter og var der til 1895, da han flyttet til Skrove. Omkring 1890 blev der bygget ny hovedbygning for presten, og kapellanene i Verdalen har siden bodd der og hatt forpakter på gården undtagen Flogenjelt, som drev den seiv. Forpakter fra vå ren 1928 er Erling Pedersen Kvernmo. Fr as kilt part: Vollan, gårdsnr. 142, bruksnr. 2, er skyldsatt for 29 sk. (rev. mk. 0,41) den 10., tgl. 13. august 1889, og av Kirkedepartementet solgt for 615 kr. til Hans Olsen Vuku ved skjøte av 6. november, tgl. 2. desember 1890.
---- 667 Bind IV ---- KIRKEVUKU Gårdsnr. 143. Navnet: af Øystwoku 1491. Wuche 1723. Ligger nær kirken, som vel er bygget på denne gards grunn. Skylden: Den var i 1650 1 sp. 1 ore, fra 1836 9 dal. 2 ort 14 sk., i 1907 mk. 8,67, fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kirke vuku, mk. 6,00. Eiere- Vuku har naturligvis engang i tiden utgjort en gard, men synes meget tidlig å være blitt delt. Allerede i 1340 nevnes Østvuku idet erkebiskop Pål dette år skiftet med sitt kapitel det hittil uskiftede jordegods, hvonblandt 4 spands leie i «Siæimi i Skaunn» (Siem i Borseskogn) og Y 2 spands leie i «Lidargerdi» mot 14 øresbol i «Austuaku er liggr i Veradale» (Østvuku, som ligger 1 Verdalen). Dokumentet om dette skifte er datert 7. august 134 d og er inntatt i Dipl. Norv. ' Sannsvnligvis er dette Østvuku en utskilt part av Storvuku og det samme som det senere Kirkevuku. På dette tyder Aslak Bolts iordebok hvorefter Erkestolen for hans tid eiet 12 oresbol «at ostra g j myklauako» d. v. s. av ostre gården Storvuku Tross de 2 ores forskjell i skyld kan det neppe være tvil om, at anforslene tra 1J45 og fra Aslak Bolt gjelder den samme eiendom. Den var pa erke biskop Aslaks tid bygslet for 1 spand, et verdifall, som vel kan skyldes svartedauen. Under erkebiskop Gaute er Erkestolens eiendom 1 «Øystwoku» bare 1 ore. Men efter Olav Ingebrigtsens jordebok eiet Erkestolen 2 sp. V/2 øre i «Østre Voku», som gården da kalles. Hvilke transaksjoner det er, som har bevirket disse nokså for skjellige eiendomsforhold, vet vi intet om. Det er dog kanskje verdt å legge merke til, at Erkestolens samlede eiendom i Vuku-gårdene er omtrent den samme efter Gautes og Olavs jordbøker, så forskjel len for de enkelte gårder kan stikke i, at der er tatt fra den ene og lagt til den annen, noget, som ikke er utenkelig med gårder, som stadig må ha vært utsatt for forandringer ved elvebrudd. Men det kan også godt være, at Olavs jordebok for denne gards ved kommende har tatt med, hvad der egentlig ikke tilhørte Erkestolen, men Domkirkens prestebord. Nok er det: Ved reformasjonen har iallfall kun 1 øre vært regnet som erkebispegods; det blev beslag lagt av Kr onen og føres siden under «Stiicthenns» gods, mens den største part (1 sp.) og dermed bygselretten var kapitelsgods, tillagt korbrødrenes felles bordhold, idet 1 spand av «Awstewaaghe» fin nes i Domkapitlets eldste opbevarte jordebok (1558) under «Com mwns» landskyld. Dette spand blev ved reformasjonen lagt til Domkirkens prestebord.
---- 668 Bind IV ---- Ved 1650 var således eiendomsfordelingen: Domkirkens prestebord 1 sp og bygselretten Krongods 1 øre Tilsammen 1 sp. 1 øre Kronens landskyldspart på 1 øre blev på auksjon den 4. desbr. 1765 sammen med landskyldsparter i endel andre gårder solgt for tilsammen 51 rdl. til løitnant Nikolai Mejer, som fikk skjøte 15. september 1767. Ved skjote av 28. juli, tgl. 15. august 1767, overdrog Mejer parten i Vuku tillikemed 16 mkl. i Svinhammer for 30 rdl. til løit nant Daniel Pristrop, og denne makeskiftet parten i Vuku tillikemed endel annet jordegods til Trondhjems bispestol mot Kvam. Make skifteskjøtet er av 30. juli, tgl. 15. august 1767. (Se Kvam). I 1890-årene kjopte Johannes Jonassen Kirkevuku gården. Brukere: Oluff og Eloff, som nevnes i skattemanntallet av 1520, har sannsynligvis brukt denne gard. Den første betalte V 2 lodd solv; om den siste heter det: «nichil habet» (har intet). I 1549 har Torbiørnn betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre i Vogann. Og Thorbernn paa Vagge står samme år for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Tamis paa weckenn. Fra begynnelsen av 1600-årene til henimot 1620 het opsitteren Hagen. Han har formodentlig vært der lenge, og det er sannsyn ligvis efter ham, gården er blitt kalt Håkesvuku, et navn, som bruk tes meget i 1700-årene. Så var Jon opsitter en lang årrekke og i midten av 1640-årene enken. Så er der blitt to, idet der samtidig med enken også har vært en, som het Paul, og i 1650 opføres Tomas og Paul som brukere av samme gard. I 1657 het opsitterne Anders Anfinsen og Peder Jonsen. Den siste var formodentlig sønn av den tidligere opsitter på gården. An ders var i 1665 30 år, Peder 40 år. Besetningen i 1657 var: På Anders' part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 3 sauer og 1 svin. På Peders part: 4 naut, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand. Anders og Peder har muligens brukt gården helt til ut i 1690- årene; de opføres iallfall i ledingsmanntallet ennu i slutten av 1680-årene.
---- 669 Bind IV ---- Laurits (Lars) Monsen fikk bygselseddel på 2 øre, d. v. s. halve gården, tgl. 25. juni 1698. Gården kaltes i bygselbrevet Håkesvuku. Da «Lars» i 1699 står som bruker av begge parter, er det rimehg vis samme mann, og da har han vel enten brukt den annen halv part for avgift eller bygslet den tidligere. Anders Olufsen (Olsen) har så fått bygselseddel den 31. ja- Kirkevuku, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson. nuar, tgl. 5. juli 1704. Han var der ikke lenge: allerede i 1714 har han vært på Haugan, og på Håkesvuku finner vi i 1715 Ole To resen, formodentlig sønn av Tore Amundsen Prestgård. Skaden på denne gard krigsvinteren 1718—19 besknves sa ledes: Sengklær, gårdsredskap med endel tømmer op brent 8 » 24 » Tilsammen 132 rdl. 72 sk.
---- 670 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde annen skog enn litt older til brenneved, seter i 1 mils avstand, slett bu mark. Den betegnes som «lætwunden og wis til Korn, men til ud Engen effter høe tungwunden». Utsæden var M> bismerpd. rug, IV2 tdr, bygg, 4 tdr. havre og V-> bpd. grå erter, avlingen 18 som merlass vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og 7 sauer. Tienden blev sått til 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Skylden blev fore slått nedsatt 1 ore; men da den samlede nedgang i bygdens skyld var blitt storre, enn komisjonen fant forenelig med sitt mandat, for andret den dette beløp til 16 mkl. Avfelningen begrunnes med «elfvebrud og ringe auvel». Ole Toresen Håkesvuku døde i 1764, 82 år gammel. Sønnen, Ulrik Olsen, hadde allerede i 1756 fått festeseddel av stiftsprost Thode på 2 ore i gården; det er dat. 24. april, tgl. 1. juni d. å. Ved skifte i 1778 efter Ulriks hustru, Kirsten Olsdatter, viste boet med passiva 51 rdl. 3 ort et underskudd på 6 rdl. 4 sk., som utlignedes i enkemannens påståtte begravelsesvederlag; dette blev således bare 1 rdl. 3 ort 20 sk. Der var rent übetydelig av eien deler: Den registrerte besetning var 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 5 geiter. Ulrik opgav samme år halve gården til fordel for sønnen, Ole Ulriksen, som fikk bygselbrev på 2 øre av stiftsprost Irgens 19. juli 1778. Likesom Storvuku var også denne gard opført under 2 numre siden den tid, den hadde hatt to opsittere. På tinget den 21. fe bruar 1794 lot Ole Ulriksen føre gamle vidner, som ikke hadde hørt annet av de eldste folk, enn at gården kun hadde hatt én opsitter. Ole Ulriksen synes å ha bragt det til en viss velstand; ti skifte auksjonen efter ham i 1812 innbragte 1672 rbdl. 3 ort 8 sk.; de samlede aktiva blev 1723 rbdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 1499 rbdl. 2 ort 15 sk. Dette var jo riktignok i pengeforvirnngens tid. Ole hadde allerede i 1809 avstått gården til sønnen, Ulrik Ol sen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Angell 8. desember 1809, tgl. 7. februar 1810. Gården kalles ved denne leilighet for Østre eller Håkesvuku. Ole fikk et kår på 2V> tdr. bygg, IV2 tdr. havre og for til 2 kyr og 6 småfe. Den 4. september 1835 blev der optatt vidneforklaring om gren sene mellem denne gard, Holmen og Prestgård; den er tgl. 8. ja nuar 1864. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
---- 671 Bind IV ---- Ulrik Olsen døde i 1864 og svigersønnen, Jonas Johannessen Elnes drev nu først gården nogen år som forpakter; så fikk han bygselbrev av Kirkedepartementet, tgl. 4. februar 1868. Han og hustruen, Sirianna Ulriksdatter, var søskenbarn. I 1865 hadde gården en besetning på 3 hester, 7 storte, 12 sauer 8 geiter og 1 svin, og utseden var ' b td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr havre og 8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplassen Jonas Johannessen Kirkevuku. Sirianna Ulriksd. Kirkevuku. I—2: Færgberget. 3: Ulvillenget. På disse føddes 1 storfe, 12 sauer og 2 geiter og såddes % td. havre og 2 tdr. poteter. Den ene av plassene var uten jord. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser, 5 kyr 5 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam og 16 geiter og kidd og utseden Ys td. rug, IY2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 11 tdr. po teter. På de 3 husmannsplasser føddes 1 ku, 8 sauer og 4 geiter og såddes Ys td. bygg, % td. havre og 1% tdr. poteter. ' Efter Jonas, som døde i 1898, brukte sønnen, Johannes Jonas sen, gården, og han kjøpte den. I 1905 kjøpte klokker Mikal Dillan Kirkevuku. Sønnen, Ingolf Dillan, overtok gården, da faren døde i 1920, for 12 000 kr. Fraskilte parter: Johannes Jonassen solgte fra gården Bruenget (bruksnr. 2, skyld mk 0,69) og ennu et eng ved Ulvilla, Østgrund nordre (bruksnr 3, mk. 0,43). I 1901 solgte han fra Nysete (bruksnr. 4, mk 1 21) til Jon Olaussen Nordnes. Nysete sammen med Voltan
---- 672 Bind IV ---- søndre (bruksnr. 5, mk. 0,17) og Vollan av Prestgård (gårdsnr 142, bruksnr. 2, mk. 0,41) er nu én gard. De to Vollan-partene er kjopt fra Prestgård og Kirkevuku av Hans Olsen Vuku, og da han døde i 1927, kom de sammen med Nysete. Johannes Jonassen solgte også fra gården Stallheim (bruksnr. o, mk. 0,17) og et stykke til utvidelse av kirkegården. Dette hører nu til Vuku kirke. Ingolf Dillan frasolgte i'1022 2112 kvadratmeter til utvidelse av kirkegården for 1056 kr. KULSTAD Gårdsnr. 144. Navnet: Kubstadt 1559. Kugstadt 1590. Kustad Kullstadt 1610. Kusta 1626. Kustad 1664, 1723. Den store vaklen i skriftormene er besynderlig; uten tvil må / dog her være oprinnelig. Navnet finnes også i Vefsn med samme uttale som her, Kulastadher (hos Aslak Bolt). Dette kunde vel ten kes å stå for Kulti- og å være sammensatt med kiila, som flere gan ger finnes brukt som mannstilnavn i middelalderen, i betydning formodentlig = kulubakr, pukkelrygget. Skylden: Den var i 1650 1 sp. 12 mkl., fra 1660-årene 1 sp 6 mkl., fra 1836 5 dal. 2 ort 15 sk., i 1907 mk. 12,64, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kulstad, mk. 8,64. Eiere: Gården tør ennu i begynnelsen av 1600-årene ha vært bondegods; men så har St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610 og kjøpte meget tidligere bondegods, erhvervet den, antagelig i slutten av 1620-årene, så der kun blev igjen en liten bondeodels part på 1 ørtug i gården. Endelig hadde Vuku kirke og Verdalens prestebord hver en liten landskyldspart. I 1650 var således eien domsfordelingen: St. Jørgens hus Vuku kirke 2 øre 6 mkl. og bygselretten 12 » 10 » Verdalens prestebord Odelsgods 8 » Tilsammen 1 sp. 12 mkl I 1660 er bondeodelsparten kommet i lensmann Åge Haugs be siddelse, hvorefter den gikk over til foged Jens Bing og siden til
---- 673 Bind IV ---- dennes arvlnger. Omkring 1720 erhvervet Rasmus Ågesen Ha gen den. , . Gården blev i 1847 solgt til Sør en Sørensen Lello og har siden vært brukernes eiendom. Brukere: I ledingsmanntallet for 1549 er Rodmand paa Gul stan opfort like efter Vuku. Tross skrivemåten gjelder dette utvil- Kulstad, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson. somt Kulstad, idet Kolstad (Kolstaenn) finnes på et annet sted i samme manntall. Ledingen var 6 mk. smør og 1 pund mel. I skib skattmanntallet av 1559 finner vi Giertrud paa Kubstadt. I begynnelsen av 1600-årene har vi Eluff Kulsta; i 1615 skri ves Ellouff Kustad og i 1624 Eluff Kullstad. Han skattet for 1 sp. 1 øre 8 mkl. odelsgods og har vel eiet gården. Men i 1630 er odels parten svunnet inn til 8 mkl., da har vel St. Jørgens hus kjøpt Kulstad. Fra 1630 til et stykke ut i 1640-årene heter opsitteren Oluf; men fra 1645 har vi atter en Eluff, formodentlig den tidligeres sønnesønn. Han er imidlertid allerede før 1650 avløst av Jon og denne igjen før 1657 av Lars Jonsen, rimeligvis sønnen. Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 storfe, 4 geiter, 4 sauer og 2 svin. Lars var i 1665 44 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til V 2 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til IVs ort 4 sk. og småtienden til 1 ort. Der
---- 674 Bind IV ---- var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 2V 2 øre, hvorom det heter: «Formedelst Elffuebrud ey bedre eragtet». Lars føres i matrikulen som opsitter ennu i 1699. Efter ham fulgte Jon, muligens sønnen. Han var der i 1718, da svenskene gjorde innfall og plyndret gården. Skaden herved opgis som følger: Et hus avbrent tillikemed Tilsammen 99 rdl. 72 sk. Ole Olsen het opsitteren i 1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården ikke har skog uten litt older til brenne, seter 1 mil borte, en ganske ringe bumark, en fjellslette, hvorav svartes 6 sk. årlig, samt et kvernsted, som lå ode, men kunde settes istand og svare 6 sk. Gården betegnes som «hiemmelig letvunden, men efter hø tungvunden» og temmelig kornviss. Utseden var Va pd. rug, 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 18 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt med 6 mkl. «formedelst denne gaards ringe avl». Ole Olsen brukte gården til i 1747, da han opgav halvparten av den for sønnen, Jon Olsen, som fikk bygselbrev av forstander Jakob Borch 29. juni, tgl. 7. september 1747. Siden har vel Ole avstått ham også den annen halvpart; men bygselbrev på denne finnes imidlertid ikke. Jon hadde ikke gården lenge: Han døde i 1758, bare 27 år gammel, og enken, Siri Jakobsdatter, blev samme år gift med Sivert Jonsen Trygstad, som fikk festeseddel på hele gården 30. august 1758, tgl. 20. februar 1759, men opgav den allerede 5 år efter for Kristofer Iversen Auskin, som i 1762 var blitt gift med Marit Olsd. Ekren. Kristofer fikk bygselbrev av forstander Borch 5. mai, tgl. 15. august 1764. Den gamle Ole Olsen hadde da et kår på 2 mål åker samt for til 1 ku og 3 sauer m. v.
---- 675 Bind IV ---- Kristofer avstod allerede i 1771 gården til Johan Svendsen Leirhaugen, som fikk bygselbrev av forstander Filip Weiser 4. mars 1771, tgl. 20. februar 1772. Efter Johans død blev gården ved bygselbrev av 19. april 1792 bygslet til Morten Jonassen Slapgård, som var gift med datteren Maria Plassen Stengrunden hørte den tid under gården; den bley samme år bortfestet mot en årlig avgift av 4 rdl. til opsitteren på Kulstad. . ■ , . , I 1828 holdtes utskiftning av fellesskapet med Prestgård og Kirkevuku. , m I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 gei ter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Morten Jonassens datter, Boletta, var i 1834 blitt gift med Sør en Sørensen Lello av Skogn. Da Morten var død i 1837 kjøpte Søren gården, som han fikk kgl. skjote på 27. oktober 1847, tgl. 9 februar 1842. Kjøpesummen var 800 spdl., dessuten skulde der svares til St. Jørgens hus en årlig kornavgift på 2 tdr. 5 skjpr. % fjerdingkar sedebygg. I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 10 kyr, 22 sauer, 8 gei ter og 2 svin og utseden lVfe tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. po teter. På plassen Stengrunden føddes 8 sauer og 2 geiter og såddes x k td bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Ved "skjote av 1. februar, tgl. 3. februar 1873, overdrog Søren Sørensen gården til sønnen, Sefanias Sørensen, for 1000 spdl. og kår. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 ar, 7 kyr, 6 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og utseden Vie td. rug, 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. ' Sefanias Kulstad døde i 1890 og enken, Ber et Marta fikk be villing til å sitte i uskiftet bo. Nu eier sønnen, Søren Sejaniassen, gården. (Se Slapgards ætten). Fraskllte par ter: Stenarunden, bruksnr. 2, er skyldsatt 13. mars, tgl. 11. august 1885, for 1 dal. 1 ort 9 sk. (rev. skyld 1 dal. 2 ort 15 sk. eller mk. 2,91). Grindberg vestre, bruksnr. 3, skyld mk. 1,08.
---- 676 Bind IV ---- HELLAN Gårdsnr. 145 og 146. Nav net: Uttales: he lian, dativ: -låm. — i Heilo 1430. Hielde 1520. Hielle 1530. Hiellen, Hiellum, Hielle 1550. Hielde 1500 (3 gårder). Helle, Hielle 1610. Hielle 1626. Hielde 1664 Hielden 172 3. Nutidsformen (Hellan), svarer regelrett til oprinnelig ti jollar, av hankjonnsordet hiallr, som nu almindelig i Innherred er blitt til Hellan. Heilo hos Aslak Bolt kunde vekke tvil om denne forkla rings riktighet, idet det synes å være dativ av et hunkjonnsord Hella = et ovenpå flatt berg. Det kunde dog være feilskrevet for Hellom, hvilket Thj. V. S. S. 1891 s. 190 opfattes som en antydning til, at uttalen med t allerede var brukt i 1400-årene. Skylden: Gardens samlede skyld var i 1650 5 sp. 6 mkl. Alen der kan allerede på denne tid skjelnes mellem 3 bruk, som vi efter senere tids deling kan kalle: fra 1836: Hellan vestre (Tidligere: Hellan) 1 sp. 5 dal. 3 ort 14 sk. Hellan vestre mellem } (Tidl.: Vest Hellan) f 5 » - » 11 » Hellan ostre mellem I 2 sp. 6 mkl. I 5 » - - 7 Hellan ostre (Ost Hellan) 2 sp. 5 » 3 » 3 » I l ( '07 var den samlede skyld mk. 35,72, fordelt på 4 bruk, hvorav: Gårdsnr. 145, bruksnr. 1: Hjellan vestre mk. 8,16 Gårdsnr. 146, bruksnr. 1: Hjellan mell., vestre og ostre ■> 15, ( '7 Gårdsnr. 146, bruksnr. 2: Hjellan ostre » 11,08 HELLAN VESTRE Gårdsnr. 145. Eiere: Av Aslak Bolts jordebok ser vi, at Erkestolen har eiet: Av medalhello iij pd. k. oc iij aura b. 1 K . .. at vestri heilo tø mr. b. oc ort. J D L lj aura Herav fremgår for det første, at der allerede i middelalderen var et .Midt Hellan (medalhello) og et Vest Hellan (vestri heilo), og da har det naturligvis også vært et Ost Hellan. Gården har altså meget tidlig vært delt i tre. Videre fremgår, at Erkestolen fra eldre tid har eiet 3 pund korn skyld og 3 oresbol i Midt Hellan og % markebol og 1 ortug i Vest Hellan, og at alt dette på Aslak Bolts tid var bortbygslet under ett for 2 ore, et eksempel på den overordentlig store nedgang i jord verdien efter svartedauen.
---- 677 Bind IV ---- Det ser ut til, at Erkestolen har skilt sig ved denne sin eiendom allerede i 1400-årene; ti i Gautes jordebok finnes ingen part i Hellan. Efter Olav Ingebrigtsens jordebok eier atter Erkestolen 1 spand i Hielle; men heller ikke dette gjenfinnes under «Stiicthenns» gods i lensregnskapet av 1549, så det må være avhendet kort for eller Hellan vestre, sett fra syd 1921. Fot. E. Hegstad. efter reformasjonen. Rimeligvis er det dette spand, som senere er gått over til Trondhjems hospital og i 1650 utgjor hele Vest Hel lan. Herom har vi dog ingen visshet. Det nuværende Hellan vestre kalles i matrikulen av 1723 og tidligere bare Hielden uten nærmere betegnelse. (De to andre går der heter Øster Hielden og W ester Hielden). Gården synes omkring 1600 å ha vært bondegods; ti som nevnt under Midt Hellan skattet dengang Tomas for så meget jordegods, at Vest Hellan godt kan være innbefattet deri. Og efter ham skattet Oluff Hiellumb for 1 spand, som i 1624 tilhørte Peder Sandberg i Skogn. Dette skyldbeløp svarer nøiaktig til Vest Hellan, som Oluf brukte. Før 1650 er iallfall Trondhjems hospital kommet i besiddelse av gården og hadde den til i 1813, da den blev solgt til Jens Paul sen Bjørken. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Som nevnt under Midt Hellan tør Hellan vestre i mid ten av 1500-årene være utskilt av denne gard. Brukeren i 1559 het Jon. 4.S
---- 678 Bind IV ---- Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Kjeld, før 1615 av lost av Oluf (eller Ote), som har vært der til først i 1630-årene og skattet for 1 sp. odelsgods. Derefter kom Tarald, som før 1640 er avløst av Nils Tørrissen, som i folketellingen av 1666 opgis å være 71 år og å ha en sønn på 20 uker. Besetningen i 1657 var 1 hest, 9 naut, 4 geiter og 4 sauer. Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til Vi rdl., tienden til 1 td. bygg og IV2 tdr. havre og småtienden til 1 ort. «findes Hommelhaug». Skylden blev ikke foreslått forandret, så gården tør ha vært i forholdsvis god stand. Nils opføres ennu i slutten av 1680-årene som bruker av går den; men i 1699 er det «enken». Omkring århundreskiftet er så Ole Eriksen kommet dit. Han skal — efter hvad der oplyses i en åstedssak — ha bodd på Vest Hellan i 50 år og døde der i 1747 i sitt 81de år. Sitt tap krigsvinteren 1718 opgir han således: Skade på husene og ski gard opbrent 6 rdl. — sk. Tilsammen 106 rdl. 24 sk. I matrikuleringsarbeidet av 1723 oplyses, at der er skog til går dens fornødenhet, seter 4 mil borte, slett bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. årlig. Gården betegnes som «tungvunden og mislig til korn samt frostagtig». Utseden var \V± tdr. bygg og AV2 tdr. havre, av lingen 20 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen lVfe hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev fore slått nedsatt med 12 mkl., hvilket senere blev forandret til 6, da ko misjonen efter endt arbeide fant den samlede nedgang i hele byg dens skyld for stor. Lars Anderssen Jøsås, som var gift med Ole Eriksens datter Anne, fikk hospitalsforstander Sommers bygselbrev på gården 20. august, tgl. 9. september 1748, og brukte den i 62 år, idet han først døde i 1810, 91 år gammel. Enken, Mali Jversdatter Haugan, som
---- 679 Bind IV ---- var hans annen hustru, døde året efter, og da blev der avholdt skifte efter begge under ett den 4. mai 1811. Ved denne leilighet opgis avlingen for 1810, da sønnen Lars drev gården, å være 12 lass bygg å 96 band til 16 rdl. lasset, 30 lass havre å 12 rdl, 40 vog grandekerhøi å 1 rdl., 20 do. å 1 ort 12 sk., 90 vog vollhøi å 1 ort 12 sk., 50 do. å 1 ort 8 sk., 180 vog godt hoi å 3 ort. Aktiva blev 2162 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 1351 rdl. 2 ort 22 sk. Nogen besetning er ikke registrert. Den 15. november 1813 blev gården solgt ved auksjon til Jens Paulsen Bjørken, som fikk skjøte 14. november 1815, tgl. 1. fe bruar 1816. Kjøpesummen var 405 riksbankdaler sølvverdi, dess uten skulde der fremdeles hefte på eiendommen en årlig kornavgift til Trondhjems hospital på 10% tdr. sedhavre å betale i penger efter middeltallet av de siste 10 års kapitelstakst. Ved skjøtets inn førelse i panteboken blev denne heftelse uteglemt. Jens synes ikke å ha vært nogen drivende bruker. For 1831 overlot han gården på lottebruk til skolelærer Kristofer Iversen År stad således, at Jens skulde pløie op åker til 12 tdr. havresed, som Kristofer skulde tilsa, og avlingen skulde de dele likt. Ved skjøte av 29. mai, tgl. 21. juni 1832, solgte Jens gården til Ole Berntsen Åker li av Soknedalen for 700 spdl. Jens hadde beheftet gården sterkt: Foruten et større lån i Trond hjems sparebank hadde han to lån, hvert på 100 spdl., av stats kassen (eller statslånet av 1828) ifl. obligasjoner av 13. april 1829 og 3. november 1830 med 2. prioritets pant i gården. Ved tingles ningen av disse blev den på eiendommen heftende kornavgift for sømt anmerket, hvilket påførte statskassen et tap av 182 spdl. So renskriver Klykken og lensmann Rygh som tidligere konstituert sorenskriver blev i 1838 saksøkt til erstatning av dette beløp, da de hadde tinglest obligasjonene; men de blev begge frikjent, fordi hef telsen — som ovenfor nevnt — ikke hadde vært innført i pante boken. I tellingen av 1835 står gården opført med en besetning på 7 storfe, 6 sauer og 6 geiter og en utsed av Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Det står tilføiet: «Gaarden har nu for tiden ingen opsidder». Ole Bernsen har vel ikke maktet å svare sine forpliktelser, hvor for gården blev sått til auksjon og tilslått Trondhjems sparebank, som fikk skjøte 7. april, tgl. 10. april 1845. Banken solgte den atter ved auksjon til smed Ole Henriksen Faren nedre fra Solør; dennes skjøte er av 1. september 1843, tgl. 10. april 1845. Ole har visst nok brukt gården, før han fikk skjøte på den, og i den tid skal Mon rad på Ekle ha eiet den nogen år og siden en, som het Thomsen; men ingen av disse har hatt tinglest hjemmel.
---- 680 Bind IV ---- I Ole Henriksens tid blev der inngått forlik av 15. januar 1845, tgl. 10. juni 1852, mellem ham og Verdalsgodsets eier, Nicolai Jenssen, om grensene mellem denne gards og Midt Hellans skog og utmark. Ved skjote av 10. oktober, tgl. 11. oktober 1850, solgte Ole gården til Peder Olsen Hellem av Inderøy. Som kår for sig og hu struen, Kristine Tomasdatter, tok han unda et jordstykke, Kåret. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 4 geiter og 1 svin og en utsed av V 2 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Under gården var 5 plasser: 1: Kåret (brukt av kårmannen Ole Henriksen), 2: Josveet, 3: Åsenget, 4: Rognhaugen, 5: Hjeldevald, med et kreaturhold på til sammen 2 hester, 7 kyr og 11 sauer og en utsed av AV2 tdr. havre og 4% tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Lasse enget og Josveet, hvor de fødde 3 kyr og 1 ungnaut, 18 sauer, 4 geiter og 1 svin og sådde V 2 td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved skjote av 11. august, tgl. 15. august 1877, solgte Peder Olsen gården for 3200 kr. til Martinus Sørensen Kolstad, som alle rede hadde brukt gården nogen år, idet han var der i 1875. Sønnen, Ole Martinussen, eier og bruker gården nu. Fraskllte par ter: Svedjan, gårdsnr. 145, bruksnr. 2, er fraskilt denne gard, men eies nu av Ole Martinussen. Heiberg, er i de siste år frasolgt gården. HJELLAN MELLEM, VESTRE OG OSTRE Gårdsnr. 146, bruksnr. 1. Eiere: Gården må i eldre tid ha vært bondegods; ti opsitterne betalte helt til i 1630-årene odelsskatt av betydelige skyldbeløp. Så ledes betalte i begynnelsen av århundret Thomis Hielle skatt av 4 spand odelsgods, så han må ha eiet mere jordegods enn den gard han brukte. Men dette gods er — muligens allerede i hans tid — avhendet eller pantsatt; ti i 1624 skattet Jon Hiellum for 1 sp. 1 øre 8 mkl., og dette tilhørte ikke ham seiv, men Peder Sandberg i Skogn, Svend Selsbak på Strinda og Ellev Kulstad. I slutten av 1620-årene har V 2 spand tilhørt en lensmann i Åsen, som hengte sig, hvorfor hans gods tilfalt Kronen.
---- 681 Bind IV ---- I løpet av 1630-årene har Lars Bastlansen Stabel samlet de spredte odelsparter, så han eiet 1 sp. 1 øre 6 mkl. i gården, og dette makeskiftet han i 1640 til Kronen. (Se proprietærgodser). I 1650 var således eiendomsforholdene på denne gard blitt: Kronen 1 sp. 1 øre 6 mkl. og bygselretten Stiklestad kirke Frue kirke 1 » 1 » Tilsammen 2 spand 6 mkl Kirkenes parter har muligens tilhørt disse helt siden middel alderen. I 1755 solgte Kronen gården til opsitteren, Tore Gundbjørnsen, som delte den, hvorefter de to parter hadde en vekslende rekke eiere, som er nærmere omtalt under brukere, inntil Hellan mellem vestre i 1792 blev solgt til Johan Viderø Tonning og Hellan mellem østre i 1840 til Nicolai Jenssen, hvorved hele gården gikk over i Ver dalsgodset. Brukere: Tarald har ifolge skattemanntallet av 1520 betalt 1M» lodd sølv og 1 kvintin sølv for jordegods for sin mor, så hun må ha eiet noget i gården. Torriil paa hiellnm, som i 1549 står for 18 mk. smør og 1 vog mel i leding, er sikkert den samme, likeså Tarald paa gle Ile i 1559. Som under Øst Hellan nevnt, var der det år 3 skattebønder på Hellan, nemlig foruten Tarald to av navnet Jon, hvorav den ene var på Øst Hellan. Den annen må da ha vært på det nuværende Hellan vestre, som altså kan være utskilt ved midten av 1500-årene av Midt Hellan, som i hele 1600 og det meste av 1700-tallet kalles Vester Hielden. Forøvrig var vel ikke gårdene utskiftet ennu, så det tør være vanskelig å si, hvordan gårdene fra denne tid svarer til de nuværende. Tomas het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Som nevnt under eiere, skattet han for 4 sp. odelsgods, så han må ha vært byg selrådig over gården og dessuten ha eiet mere jordegods. Han ef terfulgtes i begynnelsen av 1620-årene av Jon, som i første halv del av 1640-årene er avløst av Ellev Tomassen, utvilsomt sønn av ovennevnte Tomas. Han var i 1666 61 år; hjemme var 2 sønner Kristofer og Tomas, henholdsvis 8 og 2 år. Gården kalles Ne der Hielle. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 15 naut, 2 bukker, 5 geiter, 10 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er ledingen sått til 3 ort 8 sk., ti enden til IY2 tdr. bygg og 2% tdr. havre og småtienden til K» rdl.;
---- 682 Bind IV ---- der «findes Hommelhaug». Skylden blev foreslått sått til 1 sp. 2 ore. Ellev har brukt gården i 1670-årene. Efter ham er for 1680 kommet en Nils Anderssen, muligens den samme, som i 1666 var dreng på gården og dengang 15 år gammel. Tolluf Hielde nevnes i 1683 og 1689 på denne gard. Omkring århundreskiftet har der visstnok vært en Jon Midt Hellan, som imidlertid er dod for 1705. Det må være hans sonn den Anders Jonsen Mithielden, som i 1700 blev gift med enken Beret Andersdatter Bjartnes og siden kjopte Stiklestad vestre. Og tambur Ole Jonsen blev i 1715 gift med Elisabet Jonsdatter Hel lan og brukte gården nogen år. I 1718 var han korporal i in fanteriet. Denne gard led mest av alle Hellan-gårdene i 1718, idet ska den beskrives således: Skade på skigard og korn Tilsammen 208 rdl Tore Gundbjørnsen Auskin, som i 1717 var blitt gift med Ma ren Jonsdatter Midt Grundan, opfores i matrikulen av 1723 som bruker av «Wester Hielden». Det oplyses, at der er skog til går dens fornodenhet, seter 3V 2 mil fra gården, måtelig bumark. Av en fjellslette svartes årlig 6 sk. Gården betegnes som «meget tung vunden og maadelig vis til korn». Utseden var V 2 tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 3 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og be setningen 3 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl. «i henseende till denne gaards aufl og creaturers underholdning». Ved kongelig skjote av 25. mars 1755, tgl. 6. september s. å. blev gården solgt til opsitteren Tore Gundbjornsen for 250 rdl. Han lånte til kjopet 200 rdl. av Domkirkens midler mot 1. prioritets pant i eiendommen.
---- 683 Bind IV ---- Tore delte samme år gården, idet han overdrog halvparten, 1 sp. 3 mkl., til sønnen Ole ved skjøte av 6. september 1755, tgl. s. d., og ved skjøte av 15 august, tgl. 16. august 1757, overdrog han den annen halvpart til sin annen sønn, Gundbjørn. De to gårder skal vi nu følge hver for sig. HELLAN MELLEM ØSTRE (AUSTSTUGU) Ole Toresen betalte 125 rdl. for denne gard. Ved skjøte av 4. november 1765, tgl. 20. juni 1766, solgte han den for 230 rdl. til Rasmus Brodersen Hagen og blev dennes leilending på gården. Bygselbrevet er av 4. desember 1765, tgl. 20. februar 1766. Ved salget forbeholdt Ole sig forkjøpsretten for 230 rdl. Både Ole og hustruen Siri døde i 1785. På skiftet efter dem er registrert 2 hester, 2 ungnaut, 7 geiter, 7 sauer og 1 svin. Boet var fallitt, idet aktiva blev 85 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva 111 rdl. 3 ert 15 sk. Sønnen, Tore Olsen, brukte nu gården, som Hagen imidlertid ved skjøte av 25. januar 1782, tgl. 22. februar s. å., hadde solgt til løitnant (senere major) Lorents Didrik Kliiver for 280 rdl., og Kliiver overdrog den så ved skjøte av 14. mars, tgl. 19. september 1789, til Tore Olsen for 450 rdl. Tore døde i 1822. Og i 1829 overtok så eldste sønn, Ole Tore sen, gården ifl. skjøte, utstedt og tgl. 17. mars dette år av hans mor og søsken. Kjøpesummen var 500 spdl. og moren, Anne To resdatter, sikredes ved kontrakt av 28. mars et kår, bestående av 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 3 tdr. poteter, jord til 12 mk. linfrø og for til 2 kyr og 4 småfe. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 6 sauer, 9 gei ter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Det gikk ut med Ole Toresen. I 1835 var det utpantning hos ham for resterende skatter og blev tatt utlegg i gården. Han måtte ut omkring 1837, og da kjøpte Nicolai Jenssen den på auksjon for 465 spdl. Han fikk auksjonsskjøte 15. juni, tgl. 19. juni 1840, og hermed var hele Midt Hellan kommet inn i Verdalsgodset. Ole Jakobsen Bjørnhus fra Sparbu fikk nu bruksrett til Aust stugu. Siden fikk han også leiet Veststugu, og således kom begge gårdene atter sammen til en — Midt Hellan. HELLAN MELLEM VESTRE (VESTSTUGU) Gundbjørn Toresen betalte 125 rdl. for denne part. Til kjøpet lånte han likesom broren 100 rdl. av Domkirkens midler mot 1. prioritets pant i eiendommen. Han hadde den bare et par år, hvor
---- 684 Bind IV ---- efter han ved skjote, utstedt og tgl. 15. august 1759, solgte den til Ole Monsen Midt Holmen for 155 rdl. Gundbjorns foreldre hadde kår av gården, nemlig 2 mål åker, hvorav V 2 mål i hver av de 4 akre, som årlig bruktes på gården, og et lite engstykke til bruk. Heller ikke Ole blev der lenge: Ved skjote av 15. august 1763, tgl. s. d., avhendet han den til Nils Jakobsen Halletn. Han tjente Hel Jan mellem, sett fra sydøst 1921. Fot. E. Hegstad. endel på handelen, idet han fikk 207 rdl. for gården. Nils hadde intet å kjope for, men måtte låne 200 rdl. av kjopmann Erik Dahl strom på Øren mot pant i gard, besetning og innbo. Nils har vel ikke kunnet klare sine forpliktelser, hvorfor han under 2. januar, tgl. 20. februar 1766, skjotet gården til Dahlstrøm og blev dennes bygselmann ifl. bygselbrev av 4. januar, tgl. 20. februar samme år. Dahlstrom, som nu eiet både denne gard og Hellan østre, kom i konflikt med Rasmus Hagen angående de to gårdes tommerkvan tum, som var tillagt Vangstad sag. Der avholdtes i den anledning åstedssak 20. februar 1766. Efter Dahlstrøm gikk gårdene i arv til svigersønnen, Peder Falch, som ved skjøte av 1. juli, tgl. 15. august 1780, solgte dem til Kliiver på Bjartnes for 1080 rdl. Der medfulgte en husmanns plass og en under 27. mai 1766 bevilget sag. Og ved skjøte av 3. juli 1702, tgl. 21. februar 1793, avhendet Kliiver de samme går der for 1700 rdl. til Johan Viderø Tonning, hvorved de gikk inn i Verdalsgodset. Under 10. oktober 1796, tgl. 27. februar 1797, bygslet Tonning gården til Morten Jonsen Auskin. Han skulde enes med den for
---- 685 Bind IV ---- rige opsitter, Nils Jakobsen og hustru, Ragnhild Pedersdatter, om fravikelsen. Som vanlig forbeholdt landdrotten sig forkjøpsrett til alt, hvad bygselmannen hadde å seige, og denne forpliktedes dess uten til å kjøre til sagbrukene efter tilsigelse. Nils og hustru fikk kår ifl. kontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1797. Morten Jonsen døde i 1825. På skiftet efter ham er registrert 1 hoppe med føll, 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter. Innbo og losøre blev solgt ved auksjon, hvorved aktiva blev 166 spdl. 3 ort 17 sk. og beholdningen 54 spdl. 1 ort 12 sk. Der er her som ved flere andre skifter på Hellan-gårdene registrert en påfallende liten besetning, hvilket vel kan bero på, at den delvis har vært pantsatt til landdrotten for gjeld. I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 6 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Rasmus Mortensen, eldste sønn av den forrige opsitter, hadde nu gården. Det gikk ut med ham som med Ole Toresen på den annen Midt Hellan-gård. De blev utkastet samme dag omkring 1837. Nils fikk nu bruksrett til Veststugu. Efter ham kom Johannes Mortensen Kulstad. Han var der ikke lenge. Derefter brukte Gund bjørn Vangstad gården et par år. Så fikk Ole Jakobsen Bjørnhus i Auststugu leie også denne gard og dermed var Midt Hellan sam let påny. Den samlede gard hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 11 storfe, 21 sauer og 5 geiter (hvorav 1 ku og 5 sauer tilhørte en lo sjerende) og en utsed av 1 td. bygg, 12V2 tdr. havre og 13 tdr. poteter. Under eiendommen var 2 husmannsplasser: 1: Lillebræk ken, 2: Svedjan, med et kreaturhold på 3 kyr og 13 sauer og en utsed av '/" td. bygg, 2 tdr. havre og V/z tdr. poteter. Sønnene til Ole Jakobsen Bjørnhus hadde gården et par år efter faren, som fikk kår; den ene, Johannes, kom til Holmlien. Så fikk Lorents Larssen Hallem (Tiller) gården uten plassene for 1 år ifl. kontrakt av 7. april 1872; avgiften var 30 spdl. Endelig fikk Peter Gudmundsen Kårenget bygselbrev på den 17. februar 1874 for en sum av 350 spdl. og en årlig avgift av 10 spdl. Ved komisjonsforlik av 15. januar 1849, tgl. 10. juni 1852, mel lem Nicolai Jenssen og Ole Henriksen Hellan vestre var grensen mellem disse gårdes skog og utmark fastsatt og grenseopgang mot Halset blev foretatt 11. august, tgl. 16. november 1869. I 1875 hadde gården en besetning på 1 hest under og 1 over 3 år, 7 storfe, 5 ungnaut, 23 sauer og lam, 8 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 11 tdr. havre og 9 V2 tdr. poteter. Av beset ningen tilhørte 1 ku og 3 sauer kårmannen. På de to husmanns
---- 686 Bind IV ---- plasser Svedjan og Selnesset foddes 4 kyr, 16 sauer, 8 geiter og 1 svin og såddes •/« td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Peter Gudmundsens svigersønn, Lasse Sundbyenget, bruker nu gården. HELLAN ØSTRE Gårdsnr. 146, bruksnr. 2 Eiere: Erkestolen kjopte under erkebiskop Olav 5 ore i Hellan tillikemed Jermstad og 2 ore i Auskin av Oluf Laggere (se Au skin). Disse 5 ore har vært i Øst Hellan, blev ved reformasjonen beslaglagt av Kroneri og gjenfinnes i lensregnskapene i 1549. Efter matrikulen av 1650 eiet dessuten Stiklestad kirke 1 ore i denne gard, rimeligvis helt fra middelalderen. Således skulde altså eien domsfordelingen på Øst Hellan straks efter reformasjonen likesom i 1650 være: Kronen 1 sp. 2 ore og bygselretten Stiklestad kirke 1 » Tilsammen 2 spand. Ved skjote av 22. april 1755, tgl. 7. september 1756, solgte Kronen gården til regimentskvartermester Lars Kierulf for 190 rdl., og denne overdrog den allerede samme år for 260 rdl. til Bard Sivertsen Forbregd. Gården hadde nu i en årrekke hyppig vekslende eiere, som er nærmere omtalt under brukere, inntil major Lorents Didrik Kliiver i 1792 solgte den ti! Johan Viderø Ton ning, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Iver Eriksen Holmen kjopte gården i 1925 av Verdalens kom mune. Brukere: I manntallet av 1520 er opfort to skattebonder, hvorav Lauriss pa Hielde, som har betalt bare 4 skilling i skatt, tor ha brukt denne gard. Ifolge lensregnskapet for 1549 har Oluff betalt 1 vet 4 vog malt i landskyld for 5 ore i Syllnn (Hijlln?) under «Stiicthenns» gods. Navnet er tydeligvis feilskrevet; at det her gjelder Hellan kan vi slutte både av skylden og av, at gården nevnes like foran Holmen. I samme regnskap står Oluff paa helium for 18 mk. smor og 1 vog mel i leding. Der opfores i dette ledingsmanntall bare to skattebonder på Hellan, og disse betalte like stor leding, hvorav man kunde slutte, at det ennu var bare to gårder; men det hendte oftere, at om en gard var delt mellem flere brukere, så stod kun den ene av dem ansvarlig for ledingen av hele eiendommen.
---- 687 Bind IV ---- Skibskattmanntallet av 1550 har da også 3 skattebonder på Hellan. En av disse, Tarald paa gielle, må, som nevnt under Midt Hellan, ha vært der. Av de to andre, Jonn paa hiellen og Jonn paa giellum, må altså den ene ha vært på Øst Hellan. Marit Øster Hielle nevnes som opsitter i begynnelsen av 1600- årene; hun kan være enken efter Jon. Hellan østre 1921. Fot. E. Hegstad. I 1611 har «Eskild Hielle leyett 1 spand i samme gordt» og derfcr betalt 9 rdl. Resten har han bygsle! tidligere; det er iallfall pikkert, at han brukte gården allerede i 1606, da han dette år be talte landbohold for 2 sp. Han var muligens sonn av den tidligere opsitter. Eskild levet til midt i 1640-årene. I 1646 bygslet «Ole Pedersen 2 sp. i Hielde, tog enken til egte», og betalte 32 rdl. i bygsel eller 16 rdl. pr. spand. Ole var i 1666 61 år gammel; hjemme var son nen Anders Olsen, 21 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 5 geiter, 7 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er foretatt folgende ansettelser: Leding 3 ort, tiende 1 td. bygg, 2 tdr. havre, småtiende W-i ort. «findes Hommelhauge och Hustommer», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til IY2 sp. Olluf Hielde opføres i manntallet ennu i 1689; men det kan vel være tvilsomt, om det er samme mann. Siden har der vært en David — formodentlig innflytter efter navnet å domme — inntil omkring 1707, da han flyttet" til Kjesbuen; han var da 82 år.
---- 688 Bind IV ---- Efter David kom — antagelig i 1707 — Iver Jonsen, visstnok tra Aksnes. Han blev på Øst Hellan en lang årrekke og døde der i 1750, 88 år gammel. Gården blev slemt medfart av svenskene i 1718, idet Iver opffir å ha lidt følgende tap: Tilsammen 107 rdl Ved matnkuleringen i 1723 opgis gården å ha skog til fornø dennet, seter 3% mil borte, ringe bumark. Den betegnes som «me get tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 td 1 skjeppe bygg, 4y 2 tdr. havre og 12 mark grå erter, avlingen 23 lass vollhoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td 2 skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Der blev ikke foretatt nogen forandring i skylden. I 1735 blev Ivers datter Gjertrud gift med Jakob Olsen Flyan, som så brukte Hellan 7 år sammen med svigerfaren, således at de hadde hver sin halvdel. Jakob kom siden til Sæter. Dragon M ikke I Jonsen Holmli fikk så bygselbrev på gården 6. november 1741, tgl. 1. juni 1742, og brukte den i 7 år. Han kom siden til Holmli. Baro Olsen, som hittil hadde brukt Auskin for avgift, fikk byg selbrev på Hellan 22. februar, tgl. 9. september 1748. Da gården var dragonkvarter, er det utstedt av krigsbokholder Joh. Wessel Brown. Men heller ikke Baro blev der lenge: Hl. skjote av 3 no vember 1755, tgl. 7. september 1756, kjøpte Bård Sivertsen For bregd gården for 260 rdl. av regimentskvartermester Kierulf. Bård døde allerede i 1760. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester (hvorav dragonhesten er verdsatt til 16 rdl.), 3 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 3 sauer og 2 svin. Aktiva var 337 rdl' 4 sk. og passiva 326 rdl. 1 ort 22 sk., hvorav heftelse på gården 200 rdl. Gården blev sått til auksjon, og høieste bud, 274 rdl., blev
---- 689 Bind IV ---- gjort av Anders Storvuku, som imidlertid avstod sitt bud til Ole Mikkelsen Midt Holmen, og denne fikk auksjonsskjote 1. juli 1761, tgl. 15. februar 1762. Ole lånte til kjopet 200 rdl. av Peder Peder sen Ovid på Øren mot 1. prioritets pant i gården. Ved skjøte av 3. januar, tgl. 20. februar 1766, solgte Ole Mik kelsen gården for 300 rdl. til kjøpmann Erik Dahlstrøm på Øren, men vedblev fremdeles å bruke gården som dennes bygselmann, idet han fikk bygselbrev på den 4. januar, tgl. 20. februar 1766. Ole eiet også Midt Holmen og Leirhaugen; disse gårder solgte han i 1767 til Verdalsgodsets eier, Hans Jakob Blix. I den tid, Dahlstrøm eiet gården, blev grensene mellem Hellan og tilstotende gårder nærmere fastsatt ved en åstedsforretning på Midt Hellan mars 1767. Efter hvad derunder blev oplyst, synes Øst Hellans brukere å ha tiltatt sig for store rettigheter, idet de siden Iver Øst Hellans tid i 1720-årene hadde hugget på flaten under Skavdalsberget, hvor ingen av Hellan-gårdenes opsittere for hadde hatt nogen hugst. Ole Mikkelsen kom senere til Molden og Dahlstrom bygslet så Hellan til Ole Gabrielsen (fodt på Øst Grundan i 1716). Bygsel brevet er av 14. juli, tgl. 15. august 1772. Efter Dahlstrøm arvet hans svigersønn, kjøpmann Peder Falch, borger av Trondhjem, både Øst Hellan og halve Vest Hellan og solgte disse gårder ved skjøte av 1. juli, tgl. 15. august 1780, til Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for 1080 rdl. Kliiver oprettet under 16. august 1783, tgl. 21. februar 1784, en kontrakt med Ole Gabrielsen om kår, hvorefter denne skulde beholde sin åker og eng i Østerenget og ha havnegang for 1 ku og B—lo småfe samt bren neved. Antagelig har Kliiver bygslet gården bort, straks han var blitt eier av den. Nogen bygselkontrakt finnes ikke; men bygsleren kan ikke være nogen annen enn Anders Knutsen Holme, som døde på Øst Hellan allerede i 1785, bare 32 år gammel. Hans bo var grundig fallitt med et underskudd på 155 rdl. 2 ort 23 sk., og ak tiva beløp sig ikke til mere enn 39 rdl. 1 ort 15 sk. Den registrerte besetning var ganske übetydelig: 1 hoppe med føll, 1 kvigekalv, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin. Dette var efter det store uår 1784. Ole Gabrielsen døde som kårmann på gården i 1793. Som eks empel på verdier i denne tid kan nevnes, at på skiftet efter ham 13. juli 1793 blev IY2 mål byggåker verdsatt til 4 rdl. og 4 mål havreaker til 6 rdl. Ved auksjon blev hans efterlatenskaper utbragt til 55 rdl. 6 sk., og beholdningen blev 39 rdl. 3 ort 17 sk. Hvordan gården blev brukt i den nærmeste tid efter Anders Knutsens død, er übekjent. Ved skjøte av 3. juli 1792, tgl. 21. februar 1793, solgte Kliiver Øst Hellan og halve Midt Hellan for 1700 rdl. til Johan Viderø
---- 690 Bind IV ---- Tonning, hvorved disse gårder gikk inn i Verdalsgodset. Tonning bygslet Øst Hellan til Hans Rasmussen Garnes ved bygselbrev av 30. september 1792, tgl. 21. februar 1793. Ifl. dette skulde Hans svare Ole Gabrielsen det kår, som Kliiver hadde kontrahert ham, likeså skulde sagmesteren, Sevald Olsen, beholde plassen Helsveet, som han hadde ifl. Kliivers bygselbrev av 13. mars 1790. Hans var samme år blitt gift med Agnes Taraldsdatter, soster av Baro Rosvold. Hun skal ha tjent hos en officer, som hjalp henne og Hans til å få bygsle gården. De hadde en datter, Kirsti, f. 1801, som i 1820 blev gift med Jonas Mortensen Kulstad, og disse brukte går den efter Hans på hans bygsel. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 9 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden tø td. bygg, 9 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Kårkonen Agnes døde i 1850", og samme år begikk Jonas en stygg ugjerning, idet han i sinne slo ihjel sin sonn Morten med en jernstaur. Da så Jonas kom på tukt huset, måtte konen Kirsti vekk fra gården. «Da aar atten hundre og femti man skrev, den ellevte dag i november, kom Morten beruset fra gildet, og se ham faderen bittert udskjelder. Forbitrelsen steg, og udfaldet blev, at faderen dodshugget ham sender.» Dette verset er av en vise, som klokker Ole Hage diktet om ugjerningen. — Morten kom hjem fra et bryllup på Kulstad, og så bar det ihop med ham og faren. Jonas er skildret som en vrang kar: Da han engang hadde fått gjort et par støvler, som var for små, la han dem på huggestabben og hugg dem i småbiter. En annen gang trillet han i sinne grøtdallen til konen utover Berg sveet (bakkene nedover til allfarveien). I 1851 blev Peder Olsen Kleppen leilending på Øst Hellan. Han hadde gården til 1866 og var så kårmann til 1877, da han drepte sig seiv. Hustruen, Elen Olsdatter, var død 3 uker før. Efter Peder brukte Elling Arntsen Hardmoen gården i 2 år. Han hadde i den nærmeste tid forut losjert der. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 11 storfe, 20 sauer, 11 geiter og 3 svin og en utsed av M td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Hjeld sveet og Skavdalen, med en besetning på tilsammen 1 hest, 4 kyr og 8 sauer og en utsed av % td. bygg, 2% tdr. havre og 3M> tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 7 kyr, 4 ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 2 svin
---- 691 Bind IV ---- og griser. Herav tilhørte 3 kyr, 10 sauer og 2 geiter kårmannen og en inderst. På de to husmannsplasser, Hjeldsveet og Skavdalen østre, føddes 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer, 15 geiter og 1 svin og såddes 1% tdr. bygg, 2V 2 tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter. Ole Anderssen Grundmoen fikk bygselbrev på gården den 25. juli 1868. Bygselsummen var 400 spdl., hvorfra gikk de av Peder Olsen i sin tid som første feste betalte 50 spdl. 100 spdl. skulde stå rentefri i I V2 år, og den årlige avgift var 25 spdl. Ole var tøm mermann og brobygger; en tid for han utover hele Trøndelagen og bygget broer, blandt andre har han bygget Østnesbroen. Han brukte gården til 1899. Siden har Iver Eriksen Holmen brukt den og han kjøpte den av Verdalens kommune i 1925. Skjøtet er av 1927. _ Ole Anderssen døde som kårmann på Hellan i 1925.
---- 692 ----
---- 693 Bind IV ---- ✓ t
---- 694 ----
---- 695 ----
---- 696 ----
---- 700 ----
---- 699 ----
---- 698 ----
|