Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 

free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Verdalsboka bind IV            Verdalsboka


Innlagt 22/2-1014
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM


BIND IV  GARDS. OG SLEKTSHISTORIE

A/S NIDAROS OG TRØNDELAGKNS TRYKKKRI
Ni DA ROS 1930

----
8 Bind IV
----
Nasjonalbiblioteket
avdelino Oslo

----
9 Bind IV
----
SKJØRHOLMEN
Gårdsnr. 61.
Nav net: Uttales med hovedtonen på annen stavelse — af Skei
disholme (feilskrevet) 1430. Skyllenn 1559. Skerholm 1500. Skior
holm 1610, 1626. Skoerholmb 1626. Schiørholm 1664, 1723.
Skefåisholmr kunde tenkes sammensatt med genitiv av et i dei
almindelige oldnorske sprog ikke brukt intetkjonnsord skeidi, en
avledning av skeid, som forekommer i stedsnavn. Sannsynligvis er
dog navnet hos Aslak Bolt (1430) feilskrevet, da den nuværende
form likesom de bevarte skriftformer fra 1590 av ikke kunde være
opstått av denne form. Da gården ligger ved Leksdalsvannet
(Figgsjor), kunde man formode, at den oprinnelige form er old
norsk Sjovarholmr, av hankjønnsordet sjor = sjo. Derimot taler
dog, at alle former har Sk-. Umulig er det vel heller ikke, at forste
ledd kunde være intetkjonnsordet sker = skjær, hvorpå formen fra
1590 tyder. Der ligger et skjær, visst det eneste i vannet, like ved
gården. (Se forøvrig under brukere).
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, for 1670 forhøiet med
8 mkl., men ved avfelning, approbert 25. juni 1703, nedsatt til
2 øre 18 mkl. Fra 1836 var skylden 7 dal. 4 ort 8 sk., fordelt
således:
Skjørholm store 6 dal. 3 ort 9 sk.
Skjørholm lille 1 dal. 23 sk.
I 1907 var skylden mk. 13,72, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1 og 2, Skjørholmen sondre med lille sondre, mk. 6,86
—» — 3, Skjørholmen nordre » 5,65.
Eiere: Efter Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen fra for 1 øres
bol «af skeidisholme», det var på hans tid bygslet for 1 ørtug, men
er avhendet i løpet av 1400-tallet; ti det finnes ikke i de senere
erkebispers jordebøker.
Det ser ut til, at gården fra meget gammel tid har vært bonde
gods. I begynnelsen av 1600-årene betalte nemlig opsitteren odels
skatt av 1 spand, som riktignok allerede i 1624 tilhørte Otte Skræd
der i Trondhjem. Med dette fulgte naturligvis også bygselretten.
Senere er eiendommen gått over til «hr. Christopher på Fos
nes». I 1650 var således eiendomsforholdet:

 

----
10 Bind IV
----
Nevnte hr. Christopher er Christopher von Aphelen, først sog
neprest til Overhalden, omkring 1616 forflyttet til Fosnes. Efter
hans dod har gården tilhort de folgende Fosnes-prester, Svend
Qvax og fon Eriksen Qvax; den siste var eier i 1660. Siden er
gården gått over til hr. Peder i Overhalden — formodentlig ved
arv — og efter ham til arvingene. Hr. Peder var eier i 1680-årene
Så kom ved slutten av århundredet en tid, da ingen vilde ved
kjenne sig å være eier av gården. I de mange uår hadde nemlig
eieren neppe annen glede av den enn å betale skattene.
Henved 1720 har Rasmus Aagesen Hagen erhvervet den.
Efter ham gikk den i arv til hans datterdotre, Selle Marie og Gisken,
dotre av Broder Boysen og Elsebe Rasmusdatter Hagen.
Selle Marie var'gift med den senere oberstloitnant Lorents
Didrik Klilver på Bjartnes og Gisken med holzforster Matias
Grotli. Den siste overdrog ved skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6.
mars 1747, sin arvepart i Skjorholmen til svogeren, Rasmus Bro
dersen Hagen, som ved skjote av 5. septbr., tgl. 8. septbr. 1740,
solgte den til Klilver. Av denne kjopte Sivert Flet gården for 120
rdl. ifl. skjote av 21. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751.
Flets enke blev gift med fogd Ar net, og denne solgte i 1772
Skjorholmen tillikemed Tuset til Nils Anderssen Juv av Skogn for
1400 rdl. Skjotet er av 5. juni, tgl. 15. august. Med Skjorholmen
fulgte de to sager Nedre og Øvre Hauka med bevilget bordkvantum
henholdsvis 800 og 1488 bord.
Nils Tuv solgte gården ved skjote av 8. oktober 1773, tgl. 21.
februar 1774, til Erik Jonsen for 600 rdl. Siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten
har Anders j Skeren betalt 1 kvintin solv. Da han opfores under
Stiklestad sogn efter Vist, Lein, Forbregd og Sorhaug, gjelder det
rimeligvis denne gard.
Oluff på Skiierffuin står i 1540 for 16 mark smor og 1 vog mel
i leding. Skjont denne leding synes noget hoi, gjelder det dog sann
synligvis Skjorholmen, da den kommer umiddelbart efter Vist. (I
1502 var ledingen bare a 2 pund smor og 2 pund mel).
Oluff på Sky II enn i skibskattmanntallet av 1550 er rimeligvis
samme mann; han er opfort mellem Vist og Forbregd.
Det siste navn er bemerkelsesverdig: Det er visstnok bevart i
navnet Skulbergene mellem Skjorholmen og Vist, og står muligens
i forbindelse med oldnorsk skola eller skula = skylle. Vannet skyl
ler her helt op til veien, som går like under et bratt svaberg, og
med nordlig til ostlig vind kan her stå adskillig sproit opover land.
Jeg tror således at Skulen er det eldste navn på bebyggelsen i dette

----
11 Bind IV
----
strok, og at den første rydning er skjedd nærmere Vist; men at
gården, efterhvert som rydningen har trukket sig nordover, har fått
nytt navn, som da kanskje særlig refererer sig til det skjær, der
som Rygh bemerker, ligger like ut for den nuværende gard.
I begynnelsen av 1000-arene het opsitteren Halvor, og han be
talte — som nevnt under eiere — odelsskatt. Han er omkring 1630
avlost av Tørris — utvilsomt sonnen — den samme Torris Halvor
sen, som ifolge sagefallslisten for 1624 blev idomt 5 dalers bot
«for beligelse med sinn festemoe Kiersten Ingebritzdatter.
Mikkel Jonsen er kommet til gården i første halvdel av 1640-
årene og opfores der ennu i 1670. Rimeligvis er han kommet dit
ved ekteskap med enken efter Torris; ti ifl. folketellingen av 1660
var en sonn, Ingebret Torrisen, hjemme. Mikkel var da 51 ar.
Gårdens besetning i 1657 var 7 naut, 10 sauer og 1 svin.
I 1669 opfores tienden med 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
med % rdl. og småtienden med 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Skvlden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Efter Mikkel kom Oluf; han var der i 1686.
I slutten av 1680-årene er så Henrik Matiassen kommet til
Skjorholmen, som han brukte i over 50 ar, idet han først dode i
1741, 87 år gammel. Han har — som så mange andre — hatt
vanskelig for å klare sig i de dårlige år i 1690-erne. På hosttinget
i 1693 var han stevnet for resterende odelsskatt og rosstjeneste for
årene 1689—93, ialt 6 rdl. Henrik erklærte, at det var umulig å
tilsvare dette, «på grund af gårdens slette vilkår». Hvis han ikke
fikk bruke gården for leilendingsskatten alene, vilde han ikke ha
den lenger.
Det oplyses ved samme leilighet, at 1 ore 8 mkl. av gårdens
skyld, altså nettop samme skyldbelop, som var benefisert Stiklestad
kirke, var i Leksdalsvannet, det vil si, at gårdens inntekt av fisket
i dette vann var sått til 1 ore 8 mkl. i skyldsetningen og benefisert
kirken, hvilket tyder på, at fisket i sin tid har vært temmelig verdi
fullt; men Henrik påstod iallfall herav ikke å nyte noe, hvilket vel
må bety, at det på hans tid var verdilost.
Gården blev da avfelt til 2 ore 8 mkl., hvorav de 18 mkl. til
kirken, og herefter synes Henrik å ha klart sig så nogenlunde. Han
er stevnet for landskyld til Stiklestad kirke i 1709; men ellers ser
han ut til å ha betalt sine ydelser regelmessig.
Riktignok har han alltid hatt betydelig moderasjon, idet han
stadig har truet med å frasi sig gården, hvis han ikke fikk den for
det, han vilde. Da dessuten tilslutt ingen eier vilde vedkjenne sig
den, har nok ovrigheten funnet det bedre dog å få litt enn å drive
ham fra gården, som derved sannsynligvis vilde ha blitt liggende
ode. I et tingsvidne av 1694 heter det således:

----
12 Bind IV
----
«Skiørholmen er en dyrleiet gard og bonden for armod haver
nogle gange frasagt sig gården på tinget, så ingen landdrot findes,
som sig gården vil vedkjende, og for hans ringe vilkår ei formår
at betale videre end ordinaire skatter» —. Enda avkortedes i disse
odelsskatt og rosstjeneste 2 rdl. 2 ort.
Og i 1697 heter det:
«Som endnu ingen underretning erholded er, hvem landdrot
må være til den gard Skiørholmen, og hos bonden ei kan fåes odels
skatten og rosstjenesten, såsom han sig den ofte på tinget haver
frasagt, og Hans Majestæt da storre skade ved dessen ødeliggelse
udi skatterne tog, niuder han den for alle skatter — affores odels
skatten og rosstjenesten af 1 spand, 1 rdl. 1 ort.»
I 1718 hjemsokte svenskene også denne gard, hvor skaden op-
fores således:
Tilsammen 40 rdl. 48 sk.
Gården hadde dengang 1 husmann, Mikkel Sandviken.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 2 skjepper, skog til fornødenhet, ingen seter, men
god bumark, et ringe kvernsted, som ikke bruktes, men kunde optas
igjen og da årlig svare 6 sk. Den betegnes som «letvunden og
mådelig kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg og 4 tdr. havre,
avlingen 20 sommerlass voldhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen
1% hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev
sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Komi
sjonen mener, at «denne gard kunde vel med en liden forhøielse an
sees; men som den ligger tilfjelds, bliver den udi sin forrige leie
stående.»
På skiftet efter Henrik i 1741 registertes 2 hester, 1 ku, 4 ung
naut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Dette var i et av de store uår.
Altiva var 42 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 16 sk.
Så kom Peder Tørrisen Høen. Det kan ikke sees, at han har
hatt noe bygselbrev, og han blev der heller ikke lenge, idet han
døde allerede i 1753, bare 38 år gammel. Den registrerte beset
ning på skiftet efter ham var 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 10 sauer,
4 geiter og 1 svin, aktiva 45 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdning 31 rdl.
2 ort 3 sk.
Efter Peder kom Ole Amundsen, visstnok sønn av husmann
\mund Olsen på Råen. Han blev der heller ikke lenge, døde i


----
13 Bind IV
----
1768. Efter ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 2 geiter.
Aktiva var 25 rdl. 2 ort og beholdning 0 rdl. 1 ort 20 sk., så det
har vært nokså smått hos ham.
Nu har formodentlig Erik Jonsen overtatt gården; han hadde
iallfall vært der siden 1756. Han var født på Vistastoen i 1714 og
hadde, før han kom til Skjorholmen, vært på Leklemsvaldet. Som
før nevnt kjøpte han i 1773 gården av Nils Anderssen Tuv. Til
kjøpet lånte han 500 rdl. av Rafael Thune.
Erik stod sig ganske bra: Ved skiftet efter ham i 1784 er regi
strert en besetning på 2 hester og 1 føll, 6 kyr, 5 ungnaut, 6
geiter og 12 sauer. Aktiva var 749 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdmn
gen 170 rdl. 20 sk.
Efter bestemmelse av eksekutorene i Thunes dodsbo blev gar
den sått til auksjon og den 21. januar 1785 tilslått Ole Olsen
Stiklestad, som fikk skjote, utstedt og tgl. 21. februar s. a. Kjøpe
summen var 600 rdl.
Nu blev gården drevet noen år som underbruk under Stiklestad.
Ved skjote av 20. april, tgl. 16. august 1791, solgte Ole den til
Knut Olsen fra Gudbrandsdalen for 730 rdl. Knut oprettet i 1791
en kontrakt med sine foreldre, hvorefter han forpliktet sig til å
skaffe dem underhold, mot at hvad de efterlot sig efter deres dod
blev hans eiendom. I tilfelle av, at han solgte Skjørholmen, skulde
de av gården ha et kår på 3 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til 2
kyr og 4 småfe. Denne heftelse kom dog ikke til å påhvile går
den; ti da han solgte den, påtok han sig å yde foreldrene erstat
ning på annen måte.
Ved kontrakt av 16. august 1791, tgl. s. d., festet Knut til Ole
Hansen Storaunet den under gården liggende plass Lille Skjor
holmen mot en årlig avgift av 2 rdl. 2 ort.
I 1796 solgte han gården for 1200 rdl. til Elling Fæby, som
fikk skjøte 24. februar, tgl. 25. februar s. a. Nu blev den drevet
som underbruk under Fæby til i 1802. Derefter var den fra 1803
til 1805 bortforpaktet til Andreas Olsen, hvorpå den atter blev
drevet som underbruk under Fæby.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 16. august 1811, solgte Elling
gården til Bård Arntsen Svinhammer for 4000 riksbankdaler
Undtatt fra salget var Lille Skjørholmen, der betegnes som «et
stykke i gårdens udmark», og som ved forretning av 1. august s. å.
blev skyldsatt for 3 mkl.
I 1816 blev der inngått forlik mellem Ole Ellingsen Fæby og
Bård Skjørholmen angående Oles odelsrett til gården. Bård måtte
gå inn på å betale Ole 1000 rbdl. navneverdi, hvorimot Ole for
pliktet sig til å utstede skjøte med den uttrykkelige klausul, at ingen
odelsrett for hans ovrige søskende skulde hefte på gården.

----
14 Bind IV
----
Bård var en økonomisk velsituert mann, som endog hadde
penger å låne ut. Han var gift med Ingeborg Andersdatter, enke
efter Ole Mikkelsen Hofstad.
I 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 12 sauer, 8 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
Lille Skjorholmen, som bruktes under Fæby, anføres en besetning
på 1 hest og 2 storfe og en utsed av V» td. bygg, % td. havre og
3 A td. poteter.
Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848, overdrog Bård
Arntsen gården til sine to steddotre, Ragnhild og Anne Olsdatter,
for 1000 spdl. Bård og hustru tok kår.
Ragnhild blev gift med Tomas Einar sen Moe (senere på Mik
kelsgården) og Anne med Johannes Pedersen Hesgreien, og disse
avholdt delingsforretning 28. august 1850, tgl. 4. februar 1851,
hvorved Johannes Pedersens part, Skjorholmen søndre, blev skyld
satt for 3 dal. 1 ort 17 sk., og Skjørholmen nordre for 3 dal. 1 ort
16 sk. Delingen skulde foreløbig gjelde på prøve i 1 år; men ved
erklæring av 6. septbr. 1851, tgl. 4. februar 1852, fra de to eiere
blev den fastslått som endelig.
SKJØRHOLMEN SØNDRE
Gårdsnr. 61, bruksnr. 1.
Johannes Pedersen tok denne part. Senere kjøpte han også det
i 1811 fraskilte Skjørholmen lille, som i den nye matrikul var blitt
skyldsatt for 1 dal. 23 sk. og bestod bare av skog. Elling Fæby
hadde ved skjote av 5. april 1838, tgl. s. d., solgt denne eiendom
for 100 spd. til sin svigersønn lensmann Ertsås med flere. Disse
overdrog igjen halvdelen av eiendommen til Ole Gundersen Eggen
på Fæby for 150 spdl. ved skjøte av 16. august, tgl. 13. oktober
1843. Ole lot eiendommen dele ved skyldsetningsforretning av 13.
august, avhjemlet 15. august 1860, hvorved den del, han hadde
overtatt, nemlig Skjørholmen lille søndre, blev skyldsatt for 2 ort
23 sk., som han så ved skjøter av 11. juli 1857 og 15. august
1860, tgl. 16. august 1860, solgte til Johannes Skjør holmen for
1000 spdl.
Johannes solgte skogen på denne eiendom til uthugst i 30 år
til konsortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Olsson
i Valne samt Ole Nilssen Sulstuen for 250 spdl. ved kjøpekontrakt
av 21. august, tgl. 2. oktober 1874.
Skjørholmen søndre med lille søndre hadde i 1865 en besetning
på 2 hester, 5 storfe, 14 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden var 1 td.
bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I fl. kjøpekontrakt av 15. mars, tgl. 18. august 1880, overtok

----
15 Bind IV
----
sonnen, Bård /ohannessen gården. Han fikk skjote 12. februar,
tgl. 2. mars 1887, for kr. 2400 og et kår av årlig verdi kr. 200.
Johannes dode som kårmann på Skjorholmen i 1880.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, i
ungnaut, 17 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden 1 td
bygg, 7 tdr. havre, 7 tdr. poteter og v i mål anvendtes til andre
Skjørholmen søndre, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
rotfrukter. Bård hadde gården til UH 2, hvorefter sonnen, Peder
Bårdsen, overtok den. Han eier den fremdeles.
SKJØRHOLMEN NORDRE
Gårdsnr. 61, bruksnr. 3.
Ved delingen av Skjørholmen i 1850 var denne halvdel tilfalt
Tomas Einarsen, som ved skjote av 1. juli 1855, tgl. 5. februar
1856, solgte den for 5000 spdl. til Mikkel Arntsen Grenne fru
Vang. Hustruen, Secilie Einarsdatter, var fra Skogn.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 9 sauer,
3 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5
tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Lille Skjørholmen, med et
husdyrhold på 1 ku, 2 sauer og 1 geit og en utsed av Va td. bygg,
1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 3 kyr,
1 ungnaut, 7 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og griser og ut
seden Va td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Mikkel overtok sønnen Erik gården i 18Q0.


----
16 Bind IV
----
SKJØRHOLMEN LILLE NORDRE
Som ovenfor nevnt var av Skjørholmen «et stykke i gårdens
utmark», vesentlig bestående av skog, blitt fraskilt i 1811 og halv
parten av dette i 1843 solgt til Ole Eggen på Fæby. Denne part,
Skjørholmen lille søndre, kom i 1857 under Skjørholmen søndre.
Den annen halvpart, Skjørholmen lille nordre, blev ved forret
ning av 13. august, tgl. 15. august 1860, skyldsatt for 3 ort og av
Beret Ellingsdatter Fæby solgt til kirkesanger Ole Sehm på Hal
lem vestre ved skjøte av 30. oktober, tgl. 13. desbr. 1861, for 150
spdl. Den har siden fulgt Hallem vestre.
Fraskllte par ter:
Hauka, gårdsnr. 61, bruksnr. 5, blev skilt fra Skjørholm lille
nordre ved skyldsetningsforretning av 5. juli, tgl. 13. august 1872,
skyldsatt for 1 ort 1 sk., og av Annæus Aagaard på Hallem solgt til
Elling Anderssen for 150 spdl. ved skjøte dat. og tgl. 14. februar
1872. Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 2 kyr, 6 sauer
og 1 svin og en utsed av Va td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
KULSTADVIKEN
Gårdsnr. 62.
Navnet: Synes å måtte ha hørt en tid under Kulstad i Vuku
sogn og å ha fått navn efter denne.
Skylden: Gården er første gang skyldsatt i 1795 for 6 mkl
Fra 1836 blev skylden 4 ort 21 sk., i 1907 var den mk. 2,20
ét bruk.
Eiere og brukere: Efter navnet skulde man med Rygh tro, at
eiendommen tidligere har ligget under Kulstad. Det er dog intet
å finne i de gamle dokumenter, som tyder på dette.
De første oplysninger om eiendomsforholdene viser, at skog
strekningen Kulstadviken i begynnelsen av 1700-tallet tilhørte
Vist og Landstad i fellesskap. (Se disse gårder). Dette fremgår
av en dom, avsagt 22. oktober 1728 ved Værdalens bygdeting an
gående noe tømmer, hvorom der var tvist mellem de nevnte går
ders eiere.
Ved et forlik av 21. februar 1791 mellem eierne av Vist og
Landstad om denne skogstrekning bestemtes, at Vist skulde ha %,
Landstad Vs. Grensene blev fastsatt ved opgangsforretning av 2.
juli samme år.
Ole Nilssen Nedre Vist nedsatte — antagelig ved denne tid -
en husmann på sin part. Denne husmann, Kristofer Pedersen, tok

----
17 Bind IV
----
i 1794 bygselseddel på plassen av fogden under den forutsetning,
at den lå i Volhaugens ålmenning. Ved denne bygselseddels ting
lesning 15. august 1794 protesterte eierne av Landstad og Vist,
samtidig som Ole Nilssen Vist stevnet Kristofer til fravikelse av
plassen.
Av eierne blev gjort gjeldende, at almenningsbefaringene både
av 1757, 1758 og 1787 bestemmer, at almenningen begynner en
fjerding ovenfor Viken.
Ole Nilssen Nedre Vist lot ved forretning av 30. oktober 1795
sin del skyldsette for 6 mkl., som blev fratrukket Nedre Vist. Ved
skjøte av 5. novbr. samme år, tgl. 25. februar 1796, solgte han
eiendommen til Anders Toresen Aksnes for 230 rdl. Da dennes
eldste bror, Peder, hadde solgt Aksnes, lyste Anders i 1799 odels
rett til denne gard, men kom aldri til å innlose den.
Ved skifte i 1804 efter Anders Toresens hustru, Ber et Peder s
datter Ovid, registrertes en besetning på 1 hest, 1 ku og 2 ungnaut.
Utseden opgis til V± td. bygg og 2 tdr. havre. Gården blev verdsatt
til 200 rdl. Aktiva blev 240 rdl. og beholdningen 210 rdl. 3 ort
7 sk.
Anders Toresen solgte nu ved skjøte av 24. juni, tgl. 16 august
1808, gården for 360 rdl. til Peder Hanssen Bremset av Sparbu.
Ved en takst, denne samme år lot avholde, blev den verdsatt til
600 rdl.
Anders hadde et eneste barn, datteren Karen. På hennes vegne
lot formynderen, Gabriel Eriksen Musum, i 1811 lyse odelsrett til
Kulstadviken, og ved et forlik av 2. novbr. d. a. gikk Peder Hanssen
inn på å overdra henne gården efter uvillige menns takst. Sådan
takst blev avholdt 15. januar 1812 og lød på 700 rdl., for hvilken
pris Karen Andersdatter fikk skjøte 17. august 1812, tgl. s. d.
Karen hadde litt penger. Blandt annet hadde hun - som om
talt under Aksnes — ved gavebrev av 26. mars 1800 fått 100 rdl.
av farmoren, Karen Pedersdatter Aksnes.
Johannes Siv ertsen Minsås kom i 1818 i besiddelse av gården
ved å gifte sig med Karen. Han hadde den bare et par år, idet han
ved skjøte av 5. april 1820 solgte den til Ole Nilssen Viken for
300 spdl. Den beste stuebygning var undtatt fra salget. Ole Nils
sen hadde da nylig overdratt Viken til sin svigersønn, Åge Haug
dal, og forbeholdt sig kår av denne gard.
Ved skjøte av 19. mars, tgl. 10. april 1828, overdrog han Kul
stadviken til en annen svigersønn, Tore Olsen Dyrstad, for 200
spdl. og et kår på 3 tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til 3 småfe.
Det blev anslått til 9 spdl. årlig. Ole døde som kårmann på Kul
stadviken i 1833.
Tore Olsen solgte gården til Erik Olsen for 200 spdl. Salget

----
18 Bind IV
----
er skjedd i 1834; men skjote er først utstedt 5. august, tgl. 6. august
1845. (Se Solbergætten).
Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 7 geiter og
utseden V-i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skifte i 1841 efter Erik Olsens hustru, Marta Jonsdatter,
oplyses, at utseden år om annet var V-i td. bygg, 4 tdr. havre og
4_5 tc ir. poteter, og der kunde fodes 3 kyr og 10—12 småfe. Der
Kulstadviken, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
var skog til skifang, men ikke til brenne. Havnegangen var noen
lunde tilstrekkelig. Gården blev verdsatt til 250 spdl.; der var
panteheftelser på den til enkefru Monrad for 175 spdl. Aktiva var
337 spdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 99 spdl. 2 ort 17 sk.
Ved skjote av 13. august, tgl. 14. august 1844, solgte Erik
Olsen gården til Lars Ellingsen for 2000 spdl. og forbeholdt sig
som kår jordstykket Erikshaugen.
Den 21. novbr. 1863 blev der av almenningskommisjonen op
gått og fastsatt grense mellem Kulstadviken og Volhaugens stats
almenning; den er tgl. 16. mai 1866.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe og 11
sauer, og utseden var V-i td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Lars solgte ved skjote av 14. desbr. 1869, tgl. 17. novbr. 1873,
gården for 3000 spdl. til Paul Johan Olsen fra Dverberg i Nord
fand. Denne var gift med Martine Jorgensdatter Sem fra Sparbu.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut, 12
sauer og lam, 1 geit og svin, og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre
og 7 tdr. poteter. .
Efter Paul overtok sonnen, Ole Paulsen, gården omkring lyuu.


----
19 Bind IV
----
VIKEN
Gårdsnr. 63
Nav net: Wigen 1664, 1723
Skylden: Gårdens eldste skyld var 12 mkl., fra 1836 2 dal. 1
ort 12 sk., i 1907 4,57 mk., fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 2,
Viken, 4 mk.
Viken, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson.
Eiere: Gården er ikke skyldsat for i forste halvdel av 1660-
årene, men er ryddet før 1645. Ved skyldsetningen er den vel blitt
inndratt under Kronen, som imidlertid snart må ha avhendet den;
ti den eiedes i 1669 av Kristofer Kaspersen (Scholler). Fra denne
gikk den over til hans arvinger, og ved skjote av 27. august, tgl.
12. oktober 1701, solgte mag. Kristian Schøller den til Rasmus
Ågesen Hagen. Ved dennes død har sønnen, justisråd Åge Ras
mussen hagen arvet den, og efter ham ifølge testamente soster
datteren Anne Marie Aussig, som må ha solgt den til sin fetter,
Rasmus Brodersen Hagen, i 1755 — skjøter finnes ikke.
Ved skjote av 25. septbr. 1755, tgl. 4. mars 1756, solgte så
denne gården til opsitteren, Nils Jonsen, og siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Gården er antagelig ryddet i begynnelsen av 1600-
årene. Første gang den nevnes, er i koppskattmanntallet av 1645,
hvor Jennft Viggenn og Erich Viggenn er opført. De betalte hus
mannsskatt og var vel som nyryddere «kongens husmænd».


----
20 Bind IV
----
I kvegskattmanntallet av 1657 kalles eiendommen Leervigen,
og opsitterne, Hans Jonsen og Peder Olsen, var fremdeles hus
menn. Besetningen var: På Hans' part: 1 hest, 3 naut, 1 geit og
4 sauer. På Peders part: 2 kyr, 2 geiter og 3 sauer.
Da gården mellem 1660 og 1665 blev skyldsatt, var den frem
deles delt i 2 parter, hvorav Hans' part blev sått i 8 mkl., Peders
i 4 mkl. skyld. Begge opsittere var i 1665 40 år gamle.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen for
andring i skylden, som rimelig kan være på en så nylig skyldsatt
gard. Tienden sattes på Hans Jonsens part til 2 skjepper havre,
ledingen til 6 sk. og småtienden til 8 sk., på den annen, hvis opsitter
nu var Ole Jonsen, var tienden 1 skjeppe havre, ledingen 2 sk. og
småtienden 4 sk.
Hans og Ole opfores ennu i matrikulen av 1686.
Så har gårdene visstnok ligget ode endel år. I 1696 har
Andreas Scholler på sin brors vegne opbudt de to gårder Vigen til
bygsel på tinget.
Begge eiendommer blev da slått sammen; i 1690 var der kun
én bruker, Ole, og i 1711 Anders Pedersen. Han var der også i
1718 under svenskenes innfall og opgir da å ha lidt folgende tap:
Tilsammen 41 rdl. 72 sk.
I 1723 heter det, at gåren har skog alene til brenne og gjerde
ved, ingen seter, god bumark. Den betegnes som «letvunden og
kornvis». Utseden var 2 skjepper havre og 1 td. bygg, avlingen 6
sommerlass hoi og besetningen V-i hest, 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter.
Tienden blev sått til ] /> skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre
«ringe korn», samt 4 mk. ost. Skylden foresloes forhoiet med 4 mkl.
«formedelst denne gards aufling», som det heter.
Anders Pedersen dode i 1731. Der registrertes ved skiftet efter
ham 1 unghest (temming), 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og
1 gris. Boets beholdning var 12 rdl. 21 sk.
Enken, Marit Ingebrigtsdatter, blev samme år gift med dragon
Jens Mikkelsen fra Sparbu, og han tok nu gården i bruk. Han
hadde ingen barn med Marit og lyste derfor i 1740 sin uekte sønn
Mikkel, 11 år gammel, i kuld og" kjønn. I 1750 blev de enig om
også å ta Jens' brordatter, Elen Anfinsdatter, som da var 13 år og
tjente på Nedre Lein i Sparbu, som sitt eget barn.


----
21 Bind IV
----
Jens Mikkelsen druknet i Leksdalsvannet den 14. desbr. 1754 i
sitt 61. år. Han skulde gå hjem fra Hallemsstøen over isen, som nv
lig hadde lagt sig, og gikk sig ned i et hull utenfor Skjørholmen.
Nils Jonsen (formodentlig fra Sparbu), hadde fatt festeseddel
pa gården 3. desbr. 1754, tgl. 4. mars 1755, av Anne Marie
Aussig, og som ovenfor nevnt, kjopte han den av Hagen i 1755.
Kjopesummen er ikke nevnt, men var formodentlig 80 rdl. Han
lånte 50 rdl. til kjopet av sogneprest Peder Krog, til hvem han
pantsatte gården for dette belop.
På skifte i 1771 efter Nils Jonsens hustru, Beret Olsdatter, re
gistrertes en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 4 geiter og 7 svin
og griser. Gården blev taksert for 80 rdl., og lånet av Krog var
der ikke avbetalt noe pa. Aktiva var 118 rdl. 16 sk. og beholdnin
gen 27 rdl. 1 ort 16 sk. Da han seiv dode i 1782, var boets aktiva
steget til 188 rdl. 1 ort og beholdningen til 114 rdl. 3 ort lo sk
Boets halvdel i gården blev verdsatt til 60 rdl., og besetningen var
1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter, 13 sauer og 1 svin. Avlingen
opgis til 65 staurer bygg til 10 rdl. og 160 staurer havre til 16 rdl.
Nils må ha bragt det til en viss velstand; det sees bl. a. av, at
boet eiet et solvbeger til en verdi av 6 ort. .Wuligens hadde han
arvet litt med sin annen hustru, Agnes Taraldsdatter Musum. Hun
blev siden gift med Ole Olsen Tokstad.
Efter Nils overtok den eldste sonn, Ole Ni/ssen, gården ifl. kvit
teringskjøte fra Agnes av 15. august 1783, tgl. s. d., og fra de
andre arvinger av 15. august, tgl. 16. august 1800.
Ved skjote av 6. april 1818 overdrog han Viken for 600 rdl. til
Age Anfinsen Haugdal, som var forlovet, og senere blitt gift,
med hans datter Beret. Han var så forsiktig å forbeholde sig
bruken av gården, inntil de blev gift, og hvis det ikke skulde bli noe
av giftermålet, skulde han bruke gården, så lenge han vilde. For
ovrig forbeholdt han sig og hustru et kår, bestående av et uteng,
Lilleenget, og 7 mål åkerland, og når han ikke kunde bruke dette
lenger, % td. bygg, 2 1 - tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til Iku
og 3 småfe. I 1820 kjopte han Kulstadviken, som han i 1828 over
drog til en annen svigersonn, Tore Olsen Dyrstad. Han tok også
kår av denne gard, og der dode han som kårmann i 1833. Han var
gift med Beret Tomasdatter Hallan. (Se Hallanætten).
Age Anfinsen opforte nytt våningshus på Viken. Ved skifte i
1831 efter hustruen, Beret Olsdatter, blev gården verdsatt til 300
spdl. Den opgas å kunne fo 1 hest, 4 storfe og 14 småfe. Utseden
var V-> td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Boets aktiva var
474 spdl. 1 ort; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt en obliga
sjon til Monrad på 270 spdl., så beholdningen blev bare 56 spdl
3 ort 5 sk.

----
22 Bind IV
----
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 15 sauer, 6 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 4% tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Åge Anfinsen dode i 1858, og hans sonn av annet ekteskap,
Benjamin Ågesen, overtok gården efter ham. Skjøtet er utstedt av
skifteforvalteren i Aages dodsbo 25. mai, tgl. 23. juni 1859. Kjøpe
summen var 500 spdl. og kår til enken Ingeborg Pedersdatter.
Grenseopgang mellem Viken og Volhaugens statsalmenning er
foretatt 21. novbr. 1863, tgl. 16. august 1866.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 6 storfe og 24
sauer, og utseden var *4 td. rug, 1 td. bygg, V 2 td. blandkorn, 9
tdr. havre, Vi td. erter og 9 tdr. poteter. Den hadde 1 husmanns
plass, Lilleviken, for hvilken der hverken er opfort besetning eller
utsed. Husmannen der, Jonas Olsen, var fra Skogn, og konen het
Hilleborg Andersdatter. Disses sønn, Johannes, kjøpte plassen 1
1877. Den var da på 25 mål jord.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 4 kyr, 1
ungnaut, 14 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg,
7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Lilleviken
og Haugen føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og 2 geiter og såddes
B /*o td. bygg, 2 tdr. havre og 6V2 tdr. poteter.
En søndag i oktober 1870 brente Viken. Hele avlingen strøk
med så nær som noget poteter. Husene blev da flyttet lenger ned til
en flatere tomt i 1880.
I 1898 føddes der på gården 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer
og 2 geiter.
Benjamin hadde et eneste barn, sønnen Andreas, der overtok
gården efter faren, som fikk kår.
Fraskilt part:
Viken Ulte. Gårdsnr. 63, bruksnr. 2. Lilleviken var som oven
tor nevnt husmannsplass under Viken og blev fraskilt denne ved
skyldsetningsforretning av 11. august, tgl. 15. august 1877, skyld
satt for 1 ort 10 sk. (0,57 mk.) og av Benjamin Ågesen solgt til
den tidligere husmanns sønn Johannes Jonassen, hvis far var fra
Skogn.
TUSET
Gårdsnr. 64
Navnet: af Thuffuosætre, Thuffuasætre 1430 (henført til
Sparbu) Tusetther 1559. Thuesett 1590. Thusett 1610. Thueset
1626. Thuset 1664. Tuset 1723.
Oldnorsk Pufusetr, hvori første ledd er ptifa, hunkjønnsord =-
tuve, brukt som fjellnavn. Dette har tilhørt et fjell ovenfor gården,
som nu kalles Tusettuva.

----
23 Bind IV
----
Skylden: Gårdens skyld i 1050 var 1 sp. 1 ore 8 mkl., noe
senere (1680) 1 sp. 1 ore 12 mkl., og fra 1836 ( > dal. 4 ort Isk ,
fordelt på 3 gårder således:
Tuset nordre 1 ore 3 mkl
Tuset mellem 1 » 3 »
Tuset sondre 2 » 6 »
Tils. 1 sp. 1 ore 12 mkl
fra 1836: 3 dal. — ort 7 sk.
»—2» 4 » 5 »
»—3»4 » 13 »
9 dal. 4 ort 1 sk.
I 1907 var skylden 16,28 mk., fordelt på 4 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Tuset nordre, 4,24 mk. og bruksnr. 3, Tuset mellem,
3,98 mk. Disse to var da samlet til et bruk. Likeså Tuset sondre,
som også opfores under 2 bruksnr. med en samlet skyld av 8,06 mk.
Eiere: Ifolge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen af Thuffuo
sætre % markebol, da bygsle! for 2 ore, ennvidere «af thuffuasætre
vij aura b. er lauk pall pipare», d. v. s. 7 oresbol, som Pål Pipare
gav. Da vel alt dette er eldre skyld, skulde altså 11 oresbol ha til
hørt Erkestolen. Den betydelige nedgang til omtrent 4 ore kan vi
ganske sikkert tilskrive svartedauens virkninger. Gården er hos
Aslak Bolt opfort under Sparbu, som den altså må ha tilhort den
gang. Ved reformasjonen gikk Erkestolens gods over til Kronen.
En mindre part har vært beneficert Beitstad hovedkirke.
I 1650 var således eiendomsforholdet:
Krongods
1 sp. 1 ore senere 1 sp. 1 ore 4 mkl
Beitstad hovedkirke
8 mkl. 8 »
Tilsammen 1 sp. 1 ore 8 mkl. 1 sp. 1 ore 12 mkl
Omkring 1660 er Lars Pedersen Brix kommet i besiddelse av
Kronens part, formodentlig som pant for pengelån.
Ifl. skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1699, kjopte Rasmus
Ågesen Hagen Tuset tillikemed endel andre gårder i Leksdalen
av Anna, Lars Brix enke.
Efter Rasmus Hagen arvet sonnesonnen Rasmus Olsen Hagen
gården. Han solgte den i 1740 til Ellev Jonsen og Iver Olsen.
Ellevs part, svarende til Tuset nordre og mellem, har siden den
tid vært brukernes eiendom.
Iver Olsen solgte i 1740 sin part, Tuset sondre, til Kluver pa
Bjartnes, som ved makeskifteskjote av 20. juli 1742, tgl. 4. mars
1743, avstod denne og et par andre gårder til Stiklestad kirke mot
kirkens part i Bjartnes. (Se Bjartnes). Tuset var derpå i 30 år
kirkegods.

----
24 Bind IV
----
Ved skjote av 5. juni 1772 solgte kirkeeieren, foged Ar net Tuset
og Skjorholmen til Nils Anderssen Tuv i Skogn for 1400 rdl. og
Nils Tuv overdrog ved skjote av 21. juni 1787 Tuset for 600 rdl.
til Ole Scheflo av Sparbu. I salget medfulgte Øvre og Nedre
Hauka sag.
Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520.
formodenlig lå den ode dengang.
Ifolge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Lauerens
betalt 1 pund smor og 1 vet mel i landskyld for 4 ore i Thufietthrnn
under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Og i
skibskattmanntallet av 1559 har vi Luuriidtz på Tusetth, utvilsomt
samme mann.
Tøris Tusett nevnes i landboholdsmanntallet i 1502. Han har
vært på gården til i 1620-årene.
I 1622 har Nils Mogensen betalt 17 daler i bygsel for 4 ores
leie og 8 mkl. i Tuset, og han har brukt gården til i begynnelsen
av 1660-årene.
Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 7 naut, 4 geiter
og 7 sauer.
I 1665 heter opsitteren Guttorm Siursen; han var da 30 år og
er formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken efter
Nils; ti i 1666 opfores i folketellingen en hjemmeværende sonn,
Ole Nilssen, dengang 8 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave og
brennfang.
Guttorm synes å ha vært på Tuset til i 1600-årene, da han efter
fulgtes av Ole Bårdsen, som var der til sin død omkring 1718.
Tapet forvoldt ved svenskenes plyndring i 1718 opgis således:
Skade pa skigarden og korn-


----
25 Bind IV
----
Endelig hadde en norsk kommando under kaptein Godske
sen tatt
1 ku
3 rdl. 48 sk.
Alt i alt for 125 rdl. 48 sk., hvilket måtte være et meget følelig
tap. I erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tuset, at der var skog
til gårdens fornødenhet, seter straks ved gården, «temmelig» bu
mark, en ganske ringe kvern, sått til 3 sk. skatt. Gården betegnes
som «tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 td. bygg
og 3 tdr. havre, avlingen 24 sommerlass voldhoi og 2 lass ekerhøi
og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter.
Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 10
mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 12 mkl. «formedelst sin
høie leie og ringe avl og ingen anden leilighed for opsidderen at
fortjene noget.»
Efter Oles dod brukte enken, Marit Jonsdatter, gården i flere
år. Hun blev i 1727 gift med Lukus Einar sen Moda/en, som nu
brukte den til Marits dod i 1736.
Marit hadde ingen barn av siste ekteskap. Derimot var der
voksne barn både av første ekteskap med Peder Jonsen Nedre Fåreu
og av annet med Ole Bårdsen Tuset. På skiftet efter henne regi
strertes \V 2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer, 2 geiter og 1 svin
Aktiva blev 50 rdl. 2 ort 13% sk. og beholdningen 20 rdl. 3 sk
Det bemerkes, at de to sønner hadde fått hver sin ku og den tredje
sauer til sitt giftermål.
Da Rasmus Olsen Hagen var blitt eier av Tuset, delte han går
den i to. Den ene del bygslet han under 3. august, tgl. 9. septbr
1737 til Erik Einarsen, som hadde vært gift med Ole Bårdsens
datter Randi. Den annen halvpart brukte Iver Olsen, Ole Bårdsens
sønn, muligens uten å ha bygselbrev.
TUSET NORDRE
Gårdsnr. 64, bruksnr. 1.
Den halvpart, som Erik Einarsen brukte, var Tuset mellem og
nordre. Erik blev der ikke lenge: Allerede ved skjote av 11 mai
tgl. 8. septbr. 1740, solgte Hagen gården for 80 rdl. til Ellev
Jonsen Øgstad, som allerede året efter avhendet halvparten ellei
1 ore 3 mkl. til Jakob Jonsen Rosvold for 40 rdl Denne part er
det senere Tuset mellem.
Ellev brukte gården til sin dod i 1771. Ved skifte i 1755 efter
hans første hustru, Beret Sevaldsdatter Karmhus, er registrert °
hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 9 sauer og 3 svin. Gården blev

----
26 Bind IV
----
fort boet til inntekt med 50 rdl, hvorved aktiva blev 113 rdl. 2 ort
2 sk og beholdningen 100 rdl.
Ved skiftet efter Ellev i 1771 opføres 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut,
5 geiter 2 sauer og 2 svin; men gården verdsattes nu til 150 rdl.
Boets aktiva blev 271 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 191 rdl.
3 ort 4 sk. _ , . ,
Ellev hadde i 1769 sammen med Jon Olsen Tuset skjotet et
sagsted under gårdene til å opfore en sag på til Lyder Wenzell for
20 rdl.
Efter Ellev overtok den eldste levende sonn, Jon Ellevsen, går
den ifl skiøte utstedt av medarvingene 26. juni, tgl. 16. august
1773 men hadde den ikke lenger enn til 1777, da han ved sk]øte
av 20 februar solgte den for 310 rdl. til Tørris Pedersen Krag,
som under 2. januar, tgl. 15. august 1783, overdrog den til Lars
Larssen Løe for 345 rdl. Lars solgte den allerede året efter til
Ole Olsen Lennes for 325 rdl. (Skjøte av 17. juli, tgl. 16. august
1784). ,_._ , ...
Ole Lennes overdrog ved skjote av 24. januar 1780 garden til
Hans Larssen (formodentlig sønn av Lars Hanssen Oren) for 350
rdl Denne har stått sig nokså bra: På skiftet efter ham i 1794
noteres så sjeldne ting som et slagur til 3 rdl. Av besetning var
der 2 unghester, 4 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. På gården var der
panteheftelse for 200 rdl. til rittmester Elling Lyng. Aktiva blev
463 rdl og beholdningen 220 rdl. 3 ort 4 sk.
Enken Inger Eriksdatter, blev i 1705 gift med dragon Anders
Jenssen Tuset, som derved kom til gården. Hun døde i 1808, og på
skiftet efter henne blev gården verdsatt til 400 rdl.
Ingers sønn av første ekteskap het Erik Hanssen. Dennes for
mynder Anders Olsen Tiller, lyste på hans vegne odelsrett til går
den i 1810 Anders Jenssen giftet sig med Anne Aagesdatter, men
døde allerede i 1813, M x h år gammel. Der må enten da eller tid
ligere være skjedd en deling av gården, hvorom der siden er op
stått uenighet; ti i 1814 er der inngått forlik i en sak mellem Erik
kontra Anne Ågesdatter og hennes bror, Ole Jenssen Lund i
anledning av tidligere skjedd «mislig deling av gården». De blev
enige om, at enken skulde fratre fra 1. mai 1814, og Erik skulde
yde henne et kår på 2 tdr. havre, Vi td. bygg og 12 vog høi og halm
samt utløse hennes 6% mkl. ifølge skiftebrevet. ,
Erik var ennu ikke fullmyndig. Han forpaktet derior i 1814
ved sin kurator, prokurator Belboe, gården for 4 år til Andreas
Svendsen Hallem. Denne skulde svare kåret til Anne Ågesdatter:
dessuten skulde Erik få bo på gården og ha 4 mål veldyrket åker.
Erik døde imidlertid allerede i februar 1014, bare 21 ar gam
mel og det er ikke klart, hvad der nu er skjedd. En Anders Olsen

----
27 Bind IV
----
er komemt i besiddelse av gården. I 1821 oprettet denne Anders
en kontrakt med Ole Andreassen, som imidlertid var blitt gift med
Anne Aagesdatter, om at Ole for livstid skulde få bruke halvdelen
av gården, således at de skulde gå halvt om inntekter og utgifter,
og hvis gården solgtes, skulde Ole være nærmest berettiget til bru
ken av halvparten efter overenskomst med eieren om betalingen.
Tuset nordre, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum
Anders Olsen solgte ved skjøte, utstedt og tgl. den 3. oktober
1822, gården til Erik Jonsen Dalamarken for 460 spdl. og for
beholdt sig ved salget bruken av et stykke jord i utmarken for sin
og hustrus levetid.
Erik Jonsen oprettet i 1823 en kårkontrakt med Ole Andreassen
og hustru Anne Ågesdatter. De skulde ha den gamle plass under
gården, fri havnegang for 1 ku og 6 småfe, brenneved og 1 mål
potetjord. Dermed skulde det kår, som Anne før hadde av gården,
bortfalle.
Ved skjøte av 15. august 1827, tgl. s. d., solgte Erik Jonsen
gården til Svend Larssen Fossum for 400 spdl. I salget medfulgte
fjellsletten Tusetsletten og andel i Stiklestad kirkekjøp.
Svend klarte ikke å bli ved gården. Ved kontrakt av 8. februar
1832 forpaktet han den for 1 år til Lorents Jenssen Tuset søndre
for 8 spdl., og i 1831 blev den sått til auksjon efter rekvisisjon av
madame Nikoline Brun, enke efter feldbereder Lorents A. Brun, til
hvem gården var pantsatt. Den blev for 300 spdl. tilslått mad.
Brun, som fikk auksjonsskjøte 24. mai 1832, tgl. 18. april 1833.
Ved skjøte av 13. juli 1832, tgl. 18. april 1833, solgte madame
Brun den til Peder Pedersen Bremset for 400 spdl.


----
28 Bind IV
----
Peder oprettet kontrakt med Anne Ågesdatter om å svare
henne det kår, hun hadde hatt siden 1814.
I 1835 var besetningen 1 hest, 5 storfe, 12 sauer, 10 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Peder hadde nu gården til i 1841. Da solgte han den ved
skjote av 14. april, tgl. 10. desbr. for 400 spdl. til Ingebrigt Olsen,
som straks overdrog den for samme pris til Iver Tørrissen og
Johannes Jakobsen Ryøen. (Skjote 18. oktober, tgl. 10. desbr).
Johannes blev nogen år senere eneeier av gården, idet Iver ved
skjote av 10. februar 1847, tgl. s. d., overdrog ham sin halvpart
for 250 spdl.
Johannes Jakobsen dode i 1850, og enken og arvingene over
drog da gården for 000 spdl. til Lars Pedersen Eklo. Enken, Kri
stine Olsdattter tok kår; hun giftet sig siden med Lars Johannessen.
Lars Pedersen var gift med Margrete, soster av Ole Sehm på
Mallem. De overdrog omkring 1860 gården til datteren Maria,
gift med Andreas Pedersen Hjelmset av Sparbu. Andreas har ikke
hatt noen tinglest hjemmel på den.
Besetningen var i 1865 1 hest, 4 storfe, 11 sauer og 2 geiter
og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre, l A td. erter og 7 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser, Tusetsveet og Tusetvald, hvorpå
foddes 4 kyr og 5 sauer og såddes V-z td. bygg, 2 tdr. havre og 7
tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 16 sauer og lam
og utseden 'A td. bygg, 2V2 tdr. havre og 3V-2 tdr. poteter. På A
husmannsplasser foddes 2 kyr, 1 ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og
2 svin og såddes 3 Aoa tdr. rug, 1% td. bygg, VA tdr. havre og
10 Va tdr. poteter.
I 1883 blev gården frasolgt Andreas Pedersen ved tvangsauk
sjon. Da kjøpte Ole Ingebrigtsen Tuset mellem den for 2500 kr.,
og således blev det gamle Nordre Tuset samlet påny. Ole fikk
auksjonsskjote 17. septbr. 1883, tgl. s. d.
Efter Ole Ingebrigtsens død i 1888 sått enken, Marta Anders
datter, et par år i uskiftet bo. Ved skjote av 23. juni, tgl. 16. juli
1890, overdrog hun gården til sonnen, Anders Olsen, for 3500 kr.
og kår. Denne døde allerede i 1898, og da kjopte Olav Susegg den
for 6000 kr.
TUSET MELLEM
Gårdsnr. 64, bruksnr. 2.
Som nevnt under Tuset nordre, solgte Ellev Jonsen halvparten
av denne gard eller 1 ore 3 mkl. for 40 rdl. til Jakob Jonsen Ros
vold. Den således frasolgte part er Tuset mellem. Skjotet er av
12. mars, tgl. 1. juni 1741.

----
29 Bind IV
----
Jakob overdrog ved skjote av 3. april, tgl. 1. juni 1750, går
den for 82 rdl. til Lars Larssen Vekvam av Sparbu, og denne skjo
tet den under 28. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753 til Kluver på
Biartnes for 72 rdl.
Ved skjote av 28. juni 1756, tgl. 21. febr. 1757, solgte Kluver
den for 112 rdl. til Jon Olsen. Hans slekt blev på gården i henved
halvannet hundre år.
I 1768 holdtes skifte efter hans forste hustru, Marit Jonsdatter.
Ved dette er registrert 1 hest, 2 kyr, 4 ungnaut, 3 sauer og 4 geiter.
Gården verdsattes til 130 rdl., hvorved aktiva blev 189 rdl. 12 sk.
og beholdningen 114 rdl. 2 ort. Der var en heftelse på 50 rdl. pa
gården.
Jon Olsen overdrog den ved skjote av 2. januar 1 7 c )o for 180
rdl. til sin yngste sønn av forste ekteskap, Ando Jonsen, og Jon og
hans annen hustru, Guru Jonsdatter, tok kår. Jon dode i 1703.
Ando Jonsen hadde nu gården i 40 år. Ved skjote av 8. novbr.,
tgl. 3. desbr. 1830, overdrog han den for 400 spdl. til sin eldste
sønn, Anders Andosen. Ando fikk et kår, bestående av et par nær
mere betegnede jordstykker, og når han ikke vilde bruke disse len
ger, skulde han ha V 2 td. bygg, 2 tdr. havre, 2 tdr. poteter samt
for til 1 ku og 3 småfe. Dessuten skulde Anders' bror, Johannes,
efter farens dod tilståes et jordstykke som kår, hvis han trengte det.
Ando døde som kårmann på Tuset i 1839.
Anders Andosen holdt i 1835 skifte efter sin hustru, Anne Nils
datter, som dode i en «epidemisk sygdom eller galdefeber», som
raset på gården fra jul og til i juni, «således at fast ethvert men
neske på gården og i denne beliggende pladse har lagt i sygdom
men». Derfor kunde ikke skiftet avholdes for i juni, skjønt Anne
var død i februar. Det oplyses ved dette skifte, at husene var gamle
og i måtelig stand. Utseden var år om annet % td. bygg, 4—5
tdr. havre og 5 tdr. poteter. Kornet gav 5 fold, potetene 7—B.
Besetningen var 1 hest, 4—5 storfe og 10—12 småfe. Gården
hadde skog til salg og tilstrekkelig havnegang. Den blev verdsatt
til 330 spdl., og panteheftelsen på den var 165 spdl. Dessuten
var der en gjeld på 150 spdl. til faren Ando. Aktiva blev 370
spdl. 2 ort 4 sk. og passiva 41Q spdl. 7 sk.; boet var altså insolvent.
Ved tellingen i 1835 opgis gårdens besetning til 1 hest, 2 storfe,
10 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var U td. rug, Y 2 td. bygg,
3 tdr. havre, V\ td. erter og 3 tdr. poteter.
Anders og broren Johannes kom ikke godt ut av det med hin
annen. Johannes skulde ha et jordstykke nedenfor berget. Det
skulde han betale for, og det vilde han ikke; derfor var der uenig
het mellem brødrene. I 1841 saksokte Johannes sin bror, dels for
tilgodehavende arv efter faren, dels for rogt og pleie av denne

----
30 Bind IV
----
under hans sykdom, og endelig fordi Anders hadde revet ned kår
husene. Retten fant dog alle disse klagepunkter ugrunnede og fri
kjente Anders.
Anders Andosen hadde et eneste barn, datteren Beret Marta,
som blev gift med Ole Ingebrigtsen Susegg. Han overtok gården
for 300 spdl. efter svigerfaren, som tok kår. (Skjote dat. og tgl.
8. februar 1858).
Gårdens besetning var i 1805 2 hester, 3 kyr og 10 sauer og
utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 2 hus
mannsplasser:
1: Svean, 2: Kåret, med en samlet besetning på 1 ku og 6 sauer
og en utsed av V-i td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og
lam og 2 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Der var da ingen husmann under gården.
I fl. kjøpekontrakt av 22. juli, tgl. 2. oktober 1874, solgte Ole
skog for 500 spdl. til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole
Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen.
Ole Ingebrigtsen kjopte — som ovenfor nevnt — Tuset nordre
i 1882, hvorved det tidligere Nordre Tuset atter blev samlet til
én gard.
Tusetætten.
A 1. Ole Olsen Kulstad, t P- K. 1764, 71 år (kalles ved giftermålet
reservedragon Ole Olsen Midt Holmen). * 1719 Ingeborg
Kulstad, enke efter Jon Bårdsen K., som dode 1719.
B 1 Jon Olsen Tuset mellem, f. p. Kulstad 1720, t P- Tuset
1793 hadde Folio 1748—1754. * x ) 1747 Marit Jonsd.
Lille Trygstad, f 1768. * 2 ) 1769 Gurine Jensd-, f. 1741.
Cl. Johannes Jonsen, f. p. Lille Trygstad 1747, bodde
i 1801 i T.hjem.
C 2. Ole Jonsen Aspåsen, f. p. Folio 1751. * 1779 Mali
Pedersd. Eklo, f. 1758, dtr. av Peder Bårdsen Bjart
nes og Gollaug Arntsd. Bjartnes.
D 1. Jon Olsen Aspåsen, f. p. Eklevald 1782. * 1800
Anne Larsd. Bunes.
El. Lars Jonsen Aspåsen, f. p- A. 1801, t
1867. * 1824 Marit Pedersd. Hof stad.
C 3. Jon Jonsen, f. p. Folio 1753.
C 4. Mikkel Jonsen, f. p. Eklo 1756.
C 5. Ando Jonsen Tuset, f. p. T. 1761, f 1839 smst. som
kårmann. * ') 1791 Beret Andersd. Tuset, f. p. Til
ler 1768, t P- Tuset 1829, dtr. av Anders Bårdsen
Tiller. * »)

----
31 Bind IV
----
D 1. Anders Andosen Tuset, f. p. T. 1792, f smst. 1860.
* ') Anne Nilsd-, t 1835. * ') Jorun Olsd. av Spar
bu, f. c. 1790.
El.Beret Marta Andersd., f. 1830. * Ole Inge-
brigtsen Susegg av Sparbu, Tuset nordre, f.
1820, f 1888 p. Tuset.
F 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860. * Andreas
Hofstad, sonn på Rodtellen. De reiste til
Amerika.
F 2. Jorgine Olsd., f. 1863. * Ole Selli.
F 3. Kristiane Olsd., f. 1866, reiste til Ame-
rika.
F 4. Anders Olsen Tuset, f. 1860, -f- 1808. *
Ingeborg Anna Aksnes.
D 2. Jon Andosen Tuset, f. p. T. 1706, f smst. 1823,
ugift.
D 3. Johannes Andosen Tuset, f. p. T. 1803. Hadde en
plass «Kåret» under Tuset. * ') 1832 Sara Anders
datter Rosenget, + p. Tuset 1851, 55 1 ■■'> år. * ■) 1852
Gollaug Jonsd., + p. Tusetv. 1861, 67 år.
D 4. Johanna Andosd., f. p. Tuset 1700, f 1808.
D 5. 2 Marit Andosd.
C 6. Beret Jonsd., f. p. Tuset 1764.
C 7. 2 Jens Jonsen, f. p. Tuset 1776.
C 8.-'Lars Jonsen, f. p. Tuset 1781.
C 9. Lisbet Jonsd., f. p. Kulstad 1751.
C 10. Marit Jonsd., f. p. Tuset 1773.
Karen Odsd., f. p. Kulstad 1724. * 1756 Peder Olsen Stor
vukuvald.
Cl.Ellev Pedersen Kvernmoen, f. p. Storvukuvald 1756. *
1782 Maren Larsd. Josås, f. p. Lille Longdal 1754, dtr.
av Lars Jonsen L.
Dl. Peder Ellevsen Kvernmoen, f. p. K. 1785. * 1807
Mali Olsd. Breding, f. c. 1783.
E l.Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f smst.
1884. * 1841 Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skav-
hug 1819, dtr. av Mikkel Andosen S. og h. Gun
hild Pedersd.
F 1. Peder Olsen Kvernmoen, f. 1841. *
F 2. Marta Olsd., f. c. 1840.
E 2. Ellev Pedersen Lindset, f. p- Lindsetvald 1818
t p. Lindset 1884. * 1844 Ragnhild Pedersd.
f. 1813, t P- Lindset 1872.
F 1. Martine Ellevsd., f. 1845.

----
32 Bind IV
----
F 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1848.
F 3. Pauline Ellevsd., f. 1852.
C 2. Ole Pedersen, f. p. Storvukuvald 1762.
TUS ET SØNDRE
Gårdsnr. 64, bruksnr. 3 og 4.
Den halvpart av det oprinnelige Tuset, som Rasmus Olsen
Hagen i 1740 solgte til Iver Olsen for 85 rdl., var Tuset sondre.
Iver overdrog den allerede samme år for samme pris til Kluver på
Bjartnes. (Skjote 1. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741). Som nevnt
under eiere, makeskiftet Kluver gården til Stiklestad kirke; men
formodentlig er Iver vedblitt å bruke den som leilending.
I 1755 bygslet den daværende kirkeeier, Sivert Flet, gården til
Anders Jenssen, som fikk bygselbrev 30. juli, tgl. 6. septbr.
Da foged Arnet i 1772 solgte Tuset til Nils Tuv, bortfalt dog
ikke landskylden til kirken, idet en gammel forordning av 25. febr.
1733 bestemte, at kirkene ved salg av gods ikke måtte miste noe
av sin rettighet. Nils Tuv bygslet i 1776 gården til Jens Nilssen,
formodentlig en utenbygds mann. På skiftet efter ham i 1785 re
gistrertes 2 X A hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter, 13 sauer og 1 svin.
Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre. Der fantes av solvtoi et
beger til 1 rdl. 2 ort. Aktiva blev 117 rdl. 3 ort 4 sk. og behold
ningen 100 rdl.
Enken, Kirsten Amundsdatter, giftet sig med den 18 år yngre
jon Ellevsen, sonn av Ellev Jonsen Tuset mellem. Han fikk bygsel
brev på gården 8. januar, tgl. 21. februar 1787.
Da Rasmus Hagen var blitt kirkeeier, stevnet han i 1787 Jon
Ellevsen til å betale bygsel av gården, idet han påberopte sig for
ordningen av 1733; men retten fant, at der var forskjell mellem
< rettighet av» og «herlighet til» en gard, og at således den ene
kunde nyte landskyld og en annen tilkomme, hvad der under navn
av herlighet almindelig forståes, såsom bygsel, skyss og tredjeårs
tage, hvorfor Jon under 2. novbr. 1780 fikk dom for å beholde går
den for sin og hustrus levetid mot å erlegge landskylden.
Denne skjelnen mellem rettighet og herlighet kan visst være
nokså tvilsom og beror vel nærmest på en reaksjon mot den nu hell
foreldede forordning av 1733.
I 1801 var der 1 husmann under gården.
Skifte efter ektefellene Jon Ellevsen og Kirsti Amundsdattei
avholdtes i 1807. Boet var fallitt, idet skifteauksjonen innbragle
250 rdl. 1 ort 5 sk., mens den anmeldte gjeld var 267 rdl. 8 sk. og
skiftecmkcstningene 51 rdl. 18 sk. Jon hadde latt husene forfalle,

----
33 Bind IV
----
så gårdens daværende eier, Ole Schfeflo, blev tilkjent en åbot på
120 rdl. 9 sk.
Ved skjote av 20. novbr. 1800, tgl. 3. mars 1810, overdrog Ole
Schjeflo, som bodde på Øvre Sem i Sparbu, Tuset til sin sviger
sonn, Lorents Jenssen Skjelven, for 1000 rdl. Lorents hadde den
til i 1822, da han solgte den for 750 spdl. til skolemester Bur■>
Tuset søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
Larssen Årstad. (Skjote 28. mars 1822, tgl. 10. april 1828).
Han forbeholdt sig ved salget bruken av et jordstykke for sin og
hustrus levetid. Lorents forpaktet i 1832 Tuset mellem, som omtalt
under denne gard.
Ved skjøte av 11. februar 1825, tgl. 10. april 1828, solgte Baro
Larssen gården for 550 spdl. til Ole Henriksen Hallem, som be
heftet den sterkt med lån. I 1828 solgte han den for 3000 spdl. til
Iver Hanssen Skei i Sparbu. (Skjote 21. juni, tgl. 15. august 1828).
Iver har neppe bebodd gården. Det heter i 1836, at Iver Skei «i
Sparbuen» har bortleiet til Otter Ottersen for livstid et stykke jord
i Tusets uteng, som Otter har innhegnet, for en årlig avgift av
8 spdl.
Den betegnes i 1835 som underbruk med en besetning på 1
hest, 9 storfe og 29 sauer og en utsed av l*/« tdr. bygg, BV2 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
Iver Skei hadde gården til i 1842, da han dode. Den blev da
solgt ved auksjon til Erik Halstensen Datum for 600 spdl. (Skjote
av 13. august, tgl. 17. august 1842).
Ved skjote av 10. novbr., tgl. 10. desbr. 1854, solgte Erik går-


----
34 Bind IV
----
den for 1150 spdl. til Ole Olsen, idet han tok unna et skogstykke,
som blev særskilt matrikulert. Ole kom fra Lille Longdalen; hans
foreldre var utenbygds, faren fra Strinda og moren fra Selbu.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 2
svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 3 husmannsplassen
I—2: Storsveen, 3: Hynne, med en besetning på tilsammen 2
kyr, 10 sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre
og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 22 sauer og lam og 2
svin og utseden % td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre, V-i td. erter
og 9 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser, Hynne, Flatås og Stor
sveet, føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 31 sauer, 7 geiter og 2 svin og
såddes 6 /io 3 td. rug, 6 /m td. bygg, 2% tdr. havre og 10V2 tdr. poteter.
Ifl. skjote av 25. juli, tgl. 14. august 1883, kjøpte Ole Olsen
tilbake av Erik Halstensen det skogstykke, denne hadde undtatt, da
han solgte gården i 1854. Det var blitt skyldsatt for 12 sk. (ny
skyld mk. 0,71) den 23. novbr., avhjemlet 10. desbr. 1857, og føres
i matrikulen ennu særskilt som gårdsnr. 64, bruksnr. 4. Ole gav
200 kr. for det.
Ved kjøpekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte
Ole for 280 spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til løitnant Holst
på Hallem.
Ole Olsen døde i 1911, vel 96 år gammel, og sønnen Lars
Olsen overtok da gården.
AKSNES
Gårdsnr. 65.
Navnet: Axnes 1559. Agnes, Agsness 1590. Axstnis 1610.
Axennes 1626. Axneß 1664. Axnes 1723.
Navnet finnes foruten her i N. Aurdal, Avaldsnes, Vikør, Aur
land, Volden, Tingvold, Leksviken og Stod, men har neppe overalt
samme oprinnelse. Det kan tenkes å være opstått av oldnorsk Akrs
nes, av hankjønnsordet akr = åker, eller av Asknes av hankjønns
ordet askr = ask ved omsetning av sk, måskje også av av oldnorsk
Axlarnes, idet oxl = aksel brukes om en fremspringende pynt av
et fjell. For navnet her kunde man også tenke på en avledning av
apaldr, villepletre, således i Leksviken, da der i den senere tid har
vært et ualmindelig stort sådant tre på gården, og tresorten der
for også rimeligvis har forekommet her tidligere, treets sjeldenhet
så nær dets nordgrense kunde ha ledet til å gi stedet navn derefter.
Av oldnorsk Apaldrsnes kunde der ved avslitning bli Aspnes,
hvorav Aksnes kunde opstå ved overgang av ps til ks.

----
35 Bind IV
----
(Efter terrengforholdene skulde oprinnelsen av Axlarnes synes
meget rimeligere enn de to andre tydninger).
Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 12 mkl.; det var da bare fn
gard. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 7 sk. Gården var allerede da
delt i 5 bruk:
Aksnes nordre 21 mkl. \ p
Aksnes nordre 21 » j
1836: 4 dal. — ort 17 sk.
Aksnes sondre IQ »
Aksnes sondre IQ
Aksneshaugen 4 »
1 » 3 » 18 »
1 » 3 » 18 »
»
»
4» 2 »
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
S dal. 2 ort 7 sk.
I 1907 var skylden mk. 16,81, fordelt på 10 bruk, hvorav
Bruksnr. 1: Aksnes nordre nedre mk. 3,54
—» — 2: Aksnes nordre ovre » 2,65
—» — 5: Aksnes sondre » 3,00
Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhort Holms kloster
(klostret på Munkholmen), idet 2 ore i Axnneys i lensregnskapet
av 1549 opfores under Holms gods. Dette gikk ved reformasjonen
over i Kronens eie.
På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjopte Lars Kierulf
gården for 200 rdl. courant; han fikk skjote 25. mars 1755, tgl.
7. septbr. 1756.
Ved skjote av 12. august 1755, tgl. 7. septbr. 1756, overdrog
Kierulf den til kaptein Hermun Bay for 29Q rdl. Denne delte går
den i to.
Nordre Aksnes solgte han til Ole Olsen for 150 rdl., Sondre
Aksnes til Elias Olsen Ostvold for samme pris. Begge skjoter er
av 2. januar, tgl. 20. februar 1760.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården nevnes ikke i 1520; formodentlig la den
da ode.
Den forste kjente opsitter blir således Michell, som ifl. Stein
viksholms lens regnskap for 1549 betalte 1 pund smor og 2 vog
mel i landskyld for 2 ore i Axnneys under Holms gods. Merkelig
nok finnes ikke gården i ledingsmanntallet for samme år.
I skibskattmanntallet av 155 ( ) har vi Maritte på Oxnes umid
delbart foran Karmhus.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Aksnes Peder.


----
36 Bind IV
----
I 1612 har Siffuer Axstenis betalt 11M» dl. for 1 sp. V 2 øres leie,
men han har ikke vært der lenge; ti i 1618 har Thomas Axstnes
git 12 dl. for 1 spands leie. Denne Tomas opfores så som opsitter
på Aksnes i alle skattemanntall helt til i 1650, hvilket i ethvert fall
er uriktig; ti i regnskapet over uvisse inntekter for 1648 heter det,
at Jon Bcirdsen har betalt 17 : 2 dal. for «1 sp. V 2 øre i Axnes, som
hans gamle fader godvilig for ham oplod». Nogen Bård finnes
imidlertid ikke i skattemanntallene, hvorfor det tor antas, at Tomas
har vært Jon Bårdsens stedfar. Jon opgis i folketellingen av 1665
å være 50 år gammel.
I 1657 var gårdens besetning 2 hester, ( ) kyr, 5 geiter, 7 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått nedsatt
til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og \ x k tdr. havre,
ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug
og husstømmer», heter det.
Det må ha vært ganske smått med Jon Bårdsen: I et tingsvidne
i 1678 heter det, at han er «ganske forarmet».
Åge Aksnes bygslet gården i 1682 og gav 12 rdl. i bygsel. Før
hadde den være brukt bare for skatten, heter det. Det har nok vært
trangt for Åge også: I 1691 sees han å være stevnet for «gjorte
forstrækning».
I 1700-årene het opsitteren Peder. Han har antagelig vært der
til i 1702. •
Iver (judmimdhus fikk bygselseddel av fogden på Kongens
gard Aksnes 10. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703. Han betalte
i bygsel 18 rdl. 2 ort 16 sk. og var på gården til i 1739. I den
forste tid, han var på Aksnes, rotet han sig bort i en historie, som
må ha sått ham meget tilbake okonomisk: Han hadde, som ting
protokollen uttrykker sig, innlatt sig «i sit egteskab i uterlighed med
en tøs», hvorfor han dømtes til, når all bevislig gjeld var betalt,
at bøte til Kongen «efter hans formue». «Tosen» blev dømt til å
«lide på kroppen udi halsjernet 3 søndage efter hinanden».
Det fremgår også, at han har vært pantet for skatter og har
nektet å føre det pantede kreatur til lensmannsgården Næs. For
dette blev han atter tiltalt og måtte betale mulkt og omkostninger.
Der var i denne tid én husmannsplass under gården, Aksnes
berget. Formodentlig er det denne, som siden blev skilt ut som egen
gard under navn av Aksneshaugen.
Under svenskenes innfall i 1718 led også denne gard meget,
idet tapet opgis til:

----
37 Bind IV
----
Tilsammen 53 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis Aksnes å ha én husmann,
som sår 1 bismerpund, skog til gårdens fornodenhet, seter strake
ved gården (der blev senere bygget en seter i almenningen på Aks
nessletten i 1830 —40-årenej, «temmelig bumark». «En ringe
kvern» sattes til 4 sk. i skatt. Gården betegnes som «tungvunden
og mådelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, av
lingen 24 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi, og besetningen
2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet med 12 mkl., hvilket tyder på, at gården har vært
i bra stand. Iver dode i 1743, 48 år gammel
Under 4. april, tgl. 4. juni 1739 har fogden utstedt bygselbrev
til Ole Iversen, utvilsomt foregåendes sonn, på 1 ore 18 mkl. i
Aksnes. Bygselsummen var 11 rdl. 16 sk. samt «stovlehuden efter
loven». Da ovennevnte 1 ore 18 mkl. kun er halvparten av gårdens
skyld, må den altså være blitt delt; men det kan ikke sees, at den
annen halvpart har vært i fast bygsel. Derimot ser det ut til, at
Ole Iversen har brukt den for avgift.
På tinget den 4. mars 1743 heter det, at Ole Jonsen (skal mu
ligens være Ole Iversen) har budt 6 rdl., og ingen meldte sig til å
betale mere «i denne dyre og besværlige tid». Opsitteren hadde
siden hosttinget frasagt sig gården, «medmindre han måtte nyde
nogen moderation». Og på høsttinget 9. septbr. 1743 oplyses, at
Aksnes det år hadde vært brukt for 6 rdl. Den blev opbudt til bruk
for 1744; men ingen bød mere.
I 1744 blev den atter opbudt, uten at nogen bød over. Den blev
derfor brukt for samme avgift også dette år. Men i 1745 bod Ole
7 rdl. 3 ort.
På tinget den 3. septbr. 1746 bød Jon Mønnes fulle skatter og
rettigheter; det samme gjorde opsitteren Ole Iversen, heter det.
Begge bød likeledes bygsel. Imidlertid gjorde Jon Mønnes også
bud på Berg og gikk fra sitt bud på Aksnes, hvorefter Ole Iversen
fikk bygselbrev av fogden 27. januar 1747 for en bygselsum av 11
rdl. 2 ort 16 sk. og «støvlehuden efter loven». Hermed hadde da
Ole hele gården.
3


----
38 Bind IV
----
NORDRE AKSNES
1. Aksnes nordre nedre. Gårdsnr. 65, bruksnr. 1
Den halvpart av Aksnes, som kaptein Bay i 1760 solgte til Ole
Olsen, var Nordre Aksnes. Ole solgte den igjen ved skjote av 19.
februar, tgl. 20. februar 1765, til Tore Anderssen, sonn av Anders
Siurdsen Holme og fodt på Skjærset i 1729. Han var gift med
Karen Pedersdatter Bjorgstuen. Tore gav 200 rdl. for gården og
hadde den til sin dod i 1796. Hans yngste sonn, Anders, kjopte
det ar Kulstadviken. (Se Hallanætten).
Tore har vært en ganske velstående mann: Boet efter ham viser
en beholdning av 000 rdl. 15 sk. iberegnet gården, som enken og
irvingene ved skjote av 27. februar 1707, tgl. s. d., overdrog til
den eldste sonn, Peder Toresen, for 700 rdl., hvilket var en billig
pris- ti et par år senere solgte Peder den til Ole Olsen Stiklestad
og fikk 050 rdl. for den. (Skjote 5. desbr. 1797, tgl. 13. mars
1708). „ ~
Peder hadde ved kontrakt av 27. februar 170/ sikret moren,
Karen Pedersdatter, et kår på 1 td. bygg, 2 tdr. havre, for til Iku
og 3 småfe, bruken av et kammer med kakelovn, et stabbur, brenne
ved fremkjort og hugget, «hest til kirke og andre steder, når be
høves» Ved salget til Ole Stiklestad blev kornydelsen foroket til
2 tdr bygg og 5 tdr. havre; men Karen har tydeligvis enda vært
misfornoiet med dette salg; ti under 15. august 1800 oprettet hun
et testamente, hvori hun bestemte, at sonnedatteren, Karen Kulstad
viken, som var opkalt efter henne, skulde ha 100 rdl. forlods i be
traktning av, at den eldste sonn, Peder Toresen, efter farens dod
blev overlatt gården for en langt mindre sum, enn den var verd,
på vilkår, at hun skulde ha føderåd og tilsyn av ham i sin livstid,
men at han «tvertimod solge gården 2 år efter med en profit af
250 rdl., hvilke han således tilvendte sig og imod forord og for
pligtelse overlod mig til skjæbnen.»
Da hun ved salget var blitt sikret et meget rundelig kår, rna det
vel være sel ve avhendelsen til fremmede, som gikk henne nær.
Anders Toresen Kulstadviken lyste i 1700 odelsrett til Aksnes; men
det blev ikke nogen innlosning av.
Ole Olsen solgte ved skjote av 20. februar, tgl. 1. april 1802,
p-ården til Peder Olsen Ostre Aksnes for 1400 rdl. Peder var i
1798 kommet til Ostre Aksnes ved å gifte sig med enken på gården.
Peder solgte ved skjote av 6. april, tgl. 7. juli 1803 Nordre
Aksnes til Bård Arntsen Haugdal for 1790 rdl. Bård var bygsel
mann på Haugdal, i hvilken gard David Andreas Gram eiet de to
tredjedeler. Gram hjalp ham med penger, og til gjengjeld for
pliktet Bård sig til i tilfelle av salg å overlate Gram Aksnes for,

----
39 Bind IV
----
hvad han seiv hadde gitt for den, «i betragtning af de mange op
rigtige tjenester, han har bevist mig ved at være behjælpelig med
at kjøbe gården». Dessuten forbeholdt Gram sig det sagtommer
og åvirke, som kunde utbringes av Aksnes' skog, «for den pris, som
andre sageiere nyder».
Bård solgte gården 3 år efter til Andreas Olsen Aksnes for
Aksnes nordre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum.
1700 rdl. og innfriet obligasjon til Gram på 1200 rdl. Skjotet er
av 6., tgl. 7. februar 1806.
Andreas hadde så gården til sin død i 1810. Han stod sig ikkc
godt. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 550 spdl., men
ved auksjon 30. mars 1821 solgt for 666 rdl. 1 ort. Det var pante
heftelser på eiendommen til et beløp av 618 spdl., dessuten 220
spdl. gjeld ifølge reverser. Det meste av besetningen var pantsan
for gjeld. Boet viste et underskudd på 158 spdl. 17 sk.
Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til Fredrik Jenssen
Maurvik eller Spildset av Åsen, som fikk skjote, utstedt og tgl. 7.
februar 1822. Ved auksjon i dennes dødsbo solgtes den ved skjøte
av 25. juli 1825, tgl. 12. januar 1826, til Jon Arntsen Solem av
Klæbu og Tomas Jonsen Øyen av Værdalen. Disse delte den mel
lem sig. Den del, som Tomas fikk, kalles senere Aksnes mellem
(nu Aksnes nordre øvre, g.nr. 65, b.nr. 2), mens Jon Arntsens part
beholdt navnet Aksnes nordre, (nu Aksnes nordre nedre, g.nr. 65,
br.nr. 1).
Besetningen på den samlede gard Nordre Aksnes var i 1835


----
40 Bind IV
----
2 hester, 4 storfe, 12 sauer, S geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg,
S 1!" tdr. havre, ; U td. erter og 10 tdr. poteter.
Ved skifte efter Jon Arntsen, som dode i 1847, blev Aksnes
nordre verdsatt til 425 spdl.; Trondhjems sparebank hadde pant i
den for 250 spdl. Den opgis på denne tid a kunne fø 1 hest, J
storfe oo- 10—12 småfe og utseden år om annet angis til 4 td.
bvgo- 5 tdr havre og 4—5 tdr. poteter. Enken, Marit Pedersdatter
fra Klæbu hadde nu gården til i 1854, hvorpa sonnen, Peder Jon
sen som var fodt i Verdal, overtek den for 350 spdl. og et kar
til moren. (Skjote 16. august, tgl. 12. oktober 1854).
Forst ved skvldsetningsforretnmg av av 3. februar 1802 ble\
eiendommene skilt fra hverandre i matrikulert, idet Peder Jonsens
del \ksnes nordre nedre, blev skvldsatt for 2 dal 9 sk., Johannes
lonsens del, Aksnes nordre ovre, 1 dal. 2 ort, Aksnes nordre lill?.
1 ort 16 sk., og Aksnesaunet 1 ort 16 sk.
Gården* besetning var i 1 Sns 1 hest, 3 storfe, 9 sauer og 1 svin
oo- utseden Va td. rug, tø td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Der var 1 husmannsplass, Brandåsen, med en besetning pa 1 ku.
3 sauer oo- 2 o- e iter og en utsed av U td. bygg, 1 td. havre og Itd
I 1575 var besetningen 1 hest over 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut, 13
og lam og 2 svin og griser, og utseden is td. rug, te td.
bvo-o- 4 tdr. havre, : ~- td. erter og 6 tdr. poteter. Der var ingen
hUS ped e n r" Jansen var fodt . 1826 og dode i 1907. Hans kone var
Beret Olsdatter, soster av Eskild Olsen Musumsaunet. Hun var
fodt i IS3O og dode i 1895. Moren, Agnes Eskildsdatter, dode på
sonn, Jon Oluf Pedersen, overtok gården i
1894.
AKSNES MELLEM
(Aksnes nordre ovre. Gårdsnr. 05, bruksnr. 2).
Den halvpart av Nordre Aksnes, som Tomas Jonsen overtok
i 1825 er Aksnes mellem. Efter Tomas kom Halvor Olsen, som
fikk skiote 25 juli tgl. 16. august 1335. Gårdene var ennu ikke
fulltenSfg utskiftet: De er , matnkulen av 1836 skvldsatt under
et for 4 dal 17 sk Dette forhold voldte naturligvis endel ulemper
og übehageligheter. Således lot Halvor ved munthg overenskomst
\nders Johansen nedsette sig som husmann på Jon Arnt
sen på Aksnes nordre likte ikke dette og gikk derfor hen og brot
ned skigarden for Anders. Ole Olsen Aksnes sondre var med ham
pa dette De blev herfor idomt en bot på 00 spdl. og omkostmnger,
oo- da Jon ikke betalte, blev der i 1544 gjort eksekusjon hos ham.

----
41 Bind IV
----
Ved kontrakt av 17. mai 1839 solgte Halvor Olsen gården til
Einar Pedersen, som var fra Klovjan i Frol og for hadde bodd på
Leinsvolden. Skjøte skulde skaffes til forstkommende vinterting.
Hvis nogen av partene innen skjotets utferdigelse onsket handelen
omgjort skulde der erlegges 25 spdl. i «opkjop». Der blev ikke ut
ferdiget noget skjote, men heller ikke stillet noget forlangende om, at
handelen skulde gå om igjen for langt ut i 1840-årene, da Halvor
Olsens bo anla prosess om denne sak. Einar påberopte sig, at av
talen om gjenkjøp kun gjaldt til vintertinget 1840, og heri fikk han
ved dom av 8, januar 1847 rettens medhold, hvorefter han fikk
skjøte av enken, Anne Andersdatter, 17. august 1847, tgl. s. d.
Også i Einars tid var der ugreie med Aksnes nordre i anledning
av husmannen. Nu hadde Einar gitt ham lov til å hugge tommer.
Hertil blev Einar ved dom av 8. januar 1847 kjent überettiget og
tilpliktet å erstatte Jon Arntsen Aksnes nordre tomret.
Einar Aksnes var bekjent for sin store styrke, hvorom der gikk
mange historier.
I 1850-årene delte han gården mellem sine 2 sonner: Johannes
Einarsen fikk hovedbolet, som han hadde til i 1858, da han solgte
til Johannes Jonsen Prestgård (Krogstad). Skjote er utstedt og
tgl. 5. februar 1861 av Einar Pedersen, da Johannes Einarsen ikke
hadde nogen tinglest hjemmel på eiendommen. Kjøpesummen var
450 spdl. Einar var kårmann på denne part.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 7 sauer
og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass, Haugen, med en besetning på
1 ko og 2 sauer og en utsed av Yé td. bygg, V-i td. havre, M> td.
blandkorn og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr,
1 ungnaut, 11 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 7 svin og griser
og utseden X A td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På husmanns
plassen Haugen var besetningen Ikuog 3 sauer og utseden 2 /i.-> td.
bygg, Vz td. havre og 2 tdr. poteter.
Johannes Jonsen solgte i 1885 gården til Jon Martinus Jonsen
Leinsvolden, som var snekker og født i 1843; hustruen Lovise var
født i 1852. Johannes og hustruen Nikoline Pedersdatter tok kår.
Skjøtet til Jon Jonsen er av 17. august, tgl. 18. august 1886. Kjøpe
sum kr. 2000.
AKSNES LILLE OG AKSNESAUNET
Aksnes lille: Gårdsnr. 65, bruksnr. 3. Aksnesaunet: Gårdsnr. 65,
bruksnr. 4.
Da Einar Pedersen i 1850-årene delte Aksnes mellem, fikk søn
nen, Peter Einarsen, den halvpart, som siden kaltes Aksnes lille

----
42 Bind IV
----
eller Aksnesaunet. Da broren Johannes i 1858 hadde skilt sig ved
Aksnes mellem, solgte Peter en halvdel av Aksnesaunet til ham.
Denne del kaltes Aksnes nordre lille.
Den gjenværende halvpart, Aksnes sondre lille eller Aksnes
enget, solgte Peter Einarsen siden til Peder Jonsen Kinken.
Denne siste eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 ku og 4
sauer, og utseden var Va td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Der
var 2 husmannsplasse:
1: Tilfældet, 2: Steintroen.
Den siste hadde Peter undtatt for sig og var visstnok tilflyttet
dette år; ti der opfores hverken besetning eller utsed. På Tilfellet
fødde de 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og sådde t i td. bygg, ''- td
havre og 1 td. poteter.
Johannes Iversen Bremsetvald (senere på Røsenget) fikk skjøte
på eiendommen, som ved denne leilighet kalles Aksnesaunet, for
100 spdl. og kår. Skjotet er av 14. august 1867, tgl. s. d., og ut
stedt av Einar Pedersen, da de to foregående eiere ikke hadde ting
lest hjemmel.
I 1875 var besetningen 7 sauer og utseden l /« td. bygg, % td.
havre og % td. poteter. Der var da ingen husmannsplass.
Ved skjøte av 3. mai, tgl. 15. mai 1876, solgte Johannes Iversen
eiendommen for 220 spdl. til Ole Andersen Sagvolden (eller Skan
sen) Den folgende eier var Mikal Vatsenget som også hadde Aks
nes nordre lille, hvorved hele Aksnesaunet atter var samlet til en
gard. . C£ ,
Aksnes nordre lille hadde imidlertid hatt mange eiere: hiter
Johannes Einarsen først Peter Olaus Pedersen Verket, som fikk
skjøte 21. august 1862, tgl. s. d, for 100 spdl. og kår til Einar
Pedersen, som også var utsteder av dette skjøte, da Johannes ikke
hadde tinglest hjemmel. Peter overdrog eiendommen ved skjøte av
19 august 1863, tgl. s. d., for 200 spdl. til Kristian Olsen Brands
eggen, som hadde gården i 1865. Den hadde da en besetning på
1 ku og 4 sauer og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Så kom Ole Tuset, Tore Nordset, begge uten tinglest hjemmel.
Tore var eier 1875. Da var besetningen 1 ku, 10 sauer og lam
og 1 geit, og utseden Vs td. bygg, W* td. havre og 3 tdr. poteten
De følgende eiere var lærer Ryther og endelig Mikal Watsengeu
der — som ovenfor nevnt — også eiet Aksnes søndre lille og der
med hele Aksnesaunet.
Efter Mikal overtok sønnen, Jon Mikalsen, eiendommen.

----
43 Bind IV
----
SØNDRE AKSNES. (AKSNES ØVRE).
Den annen halvdel av det oprinnelige Aksnes skjotet kaptein
Bay i 1760 til den tidligere lensmann, Elias Olsen Østvold, som før
hadde vært på Øvre Stiklestad og derefter visstnok hadde brukl
Aksnes noen år som leilending. Han betalte 8 rdl. kontant og ut
stedte panteobligasjon til Bay for resten. (Se Østvoldætten).
Aksnes søndre, sett fra øst 1920. Fot. E. Musum.
Ved skjote av 4. juli 1777 overdrog Elias gården til sin yngre
sønn, korporal Elling Eliassen, for 300 rdl. og kår til sig og hustru
Den eldre bror, Ole Eliassen Rosvold, avstod samtidig sin odels
rett for 50 rdl.
Imidlertid ser det ut til, at Elling ikke har overtatt gården før
mange år efter; ti under 21. februar 1784 er der oprettet en kon
trakt mellem ham og faren, hvorefter den siste forbeholder sig å
drive og bruke gården, «saalænge han lever eller finder sig istand
dertil». Siden skulde han og hustruen ha kår, nemlig til bruk og
benyttelse all den åker og eng, som lå sønnenfor gården, strekkende
sig ned til vannet, fri fegang, brenneved etc.
Elling døde før faren i 1797. Gården blev på skiftet efter ham
verdsatt til 550 rdl. og utlagt med en halvpart til enken og den
annen til barna. Den registrerte besetning var 1 hest, 1 føll, 6 kyr,
2 ungnaut, 3 sauer, 20 geiter og 1 gris. Aktiva var 712 rdl. 2 ort
14 sk. og beholdningen 516 rdl. 2 ort 12 sk.
Ellings enke, Marit Nilsdatter, giftet sig snart efter med Peder
Olsen Willmann (født på Vestre Stuskin i 1759), og denne overtok
så gården. Han blev ved kontrakt av 12. mars 1798 enig med svi


----
44 Bind IV
----
gerfaren Elias om en årlig ydelse av 17 rdl. istedenfor det i kon
trakten av 21. februar 1784 fastsatte kår. Elias flyttet et par år
efter til sin sonn, Ole Eliassen Rosvold, og hos ham dode han i
1807 eller 1808.
(Ole Rosvold hadde for farens underhold mottatt de 82 rdl. rede
penger, denne medbragte til Rosvold og dessuten 7 rdl. årlig. Allike
vel innleverte Ole til boet en regning på 170 rdl., nemlig for 5V2 år
å 20 rdl. og for 2 ar å 30 rdl., hvorhos han angav, at avdøde av kåret
arlig hadde brukt til tobakk og brennevin 10 rdl. Men skifteretten
fant, at 20 å 30 rdl. tillagt 10 rdl. til tobakk og brennevin «syntes
at være altfor meget til en simpel mands ophold», og at de 7 rdl.,
Ole hadde mottatt arlig, matte være nok, hvorfor han ikke alene ikke
fikk sin regning godkjent, men endog måtte tilsvare boet de 82 rdl.,
«som han ei har bevist at være forødet til den afdødes tarv». Ole
hadde dessuten levert en regning på 30 rdl. i begravelsesomkost
ninger. Herom mente skifteretten, at «samme er fordret og muligens
anvendt høiere end passende kunde være med dette boes ringhed, og
da loven indskrænker kostbare begravelser, saa nedsættes de til 15
rdl.». Boets beholdning blev 66 rdl. 2 ort 20 sk.).
Peder Olsen hadde nu gården til 1815. Som nevnt under Nordre
Aksnes, eiet han også denne gard i 1802 —03; det var siste gang
hele Aksnes var samlet.
Ole Eliassen Rosvold lot i 1700 som formynder for sin bror
sonn, Nils Ellingsen, sonn av Elling Eliassen Aksnes, lyse odels
rett til gården og i 1815 tok Nils den på odel for 1500 rdl. Skjotet
er av 27. mai, tgl. 16. august 1815. Peder Olsen og hustru fikk
bruken av det jordstykke, som kaltes Gamlekåret, samt et annet
stykke på 7 mål nordenfor gården, enn videre stykket Plassenget
syd for gården. Når de ikke lenger vilde bruke dette, skulde de ha
et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og land
til «småsæd», dog ikke over 1 mål. Verdien av kåret var anslått
til 100 rdl.
Nils Ellingsen fraskilte og solgte i 1818 parsellen Aksneshau
gen, 4 mkl., hvorefter gårdens skyld blev 1 ore 14 mkl. Halvparten
herav eller 1 ( ) mkl. overdrog han ved skjote, utstedt og tgl. 16.
august 1822, til Ingeborg Johansdatter Aksnes eller Fikse (eller
Lund) ifolge et ved Verdals foiiikskomisjon inngått forlik for
370 spdl. Denne del er det nuværende Aksnes sondre.
Den halvdel, Nils Ellingsen beholdt, svarer til det nuværende
Aksnes ovre. Ved skjote av 25. april, tgl. 5. mai 1825, solgte han
denne gard for 600 spdl. til Lars Olsen, som under 30. oktober,
tgl. 5. november 1830 skjøtet den til Ole Jonsen for 300 spdl.
I 1835 var besetningen på det samlede Sondre Aksnes (Aksnes
haugen dog ikke iberegnet) 2 hester, 4 storfe, 21 sauer og 8 geiter
og utseden 1 td. bygg, 9% tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ole stod

----
45 Bind IV
----
sig ikke godt. Sønnen, Ole Olsen Ti/set overtok så gården for 400
spdl. ifl. skjote av 7. februar 1844, tgl. s. d, og hadde den, til han
i 1856 kjøpte Tuset. Lorents Hundset var så bruker eller eier noen
år. Så kom Johannes Anderssen Hesgreien, som kjopte av Ole
Tuset for 650 spdl. Han dode i 1856. Skjøtet er utstedt til hans bo
11 august 1857, tgl. s. d.
Enken, Ingeborg Anna, giftet sig i 1860 med Tore Jakobsen
Skrove (Nordset), og han hadde nu eiendommen til i 1864, da han
solgte den til Peder Edv. Moe, som var født i Støren i 1834. Han
hadde, før han kom til Verdal, vært på Strinda og i Åsen; hustru
en, Marta Marie, var fra Skogn. Moe drev handel på Aksnes,
Han hadde ingen tinglest hjemmel på gården.
Besetningen var i 1865 1 hest, 1 ku og 1 svin og utseden 1 td.
bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen
1: Aksnesenget, 2: Aksnesenget nordre.
På disse føddes 3 kyr, 3 sauer og 1 geit og såddes % td. bygg,
I V2 td. havre og 5 tdr. poteter.
Moe var på Aksnes til i 1867; da gikk det ut med ham. Tore
Skrove tok så gården igjen og hadde den til i 1872, da han solgte
den ved auksjon for 345 spdl. til Bernt Pedersen Btinesmoen, som
fikk skjøte 10. april, tgl. 12. april s. å.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og
lam, 2 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr.
poteter. På de to husmannsplasser hadde de 2 kyr, 1 ungnaut, 6
sauer og 2 geiter og sådde a /ia td. bygg, IY2 tdr. havre og 2K> tdr.
poteter.
Ved utskiftningsforretning av 8. februar, tgl. 16. februar 1870,
blev den felles utmark delt mellem de to Sondre Aksnesgårde og
Aksneshaugen.
Fraskilte par ter:
Haugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 7, blev fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 4. mars, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 2
ort 22 sk. (ny skyld mk. 1,52) og av Bernt Pedersen solgt til Johan
nes Olsen Aksnesplassen for kr. 1000 ved skjøte av 13. august
1878, tgl. s. d.
AKSNES SØNDRE
Gårdsnr. 65, bruksnr. 5.
Den part av Søndre Aksnes, som Nils Ellingsen i 1822 skjøtet
til Ingeborg Johansdatter, er det nuværende Aksnes søndre, bruks
nummer 5.
Ved skjøte av 17. april, tgl. 17. august 1830, solgte Mons
Kristofersen, som var blitt gift med Ingeborg og nu bodde på Kvig

----
46 Bind IV
----
stad i Skjerstad, Salten, Aksnes til Jakob Pedersen for 300 spdl.,
hvorav 100 skulde betales til fellbereder Brun i Trondhjem og 200
til Mons og arvingene efter Ingeborg, som var dod i 1828 i Skjer
stad. Jakob skulde også utrede et kår til Mons, nemlig annethven
år 3 tdr. havre, annethvert 2 tdr. havre og 1 td. bygg å levere i
Trondhjem efter nærmere ordre. Alt dette klarte ikke Jakob å ut-
Aksnes søndre, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum.
rede; i 1832 resterte fremdels 84 spdl. 20 sk. av kjøpesummen samt
hele kårydelsen. Ved forlik forpliktet han sig til å betale innen 1 år;
men det har han heller ikke greiet; ti den 15. april 1834 er gården
solgt ved auksjon for 325 spdl. til proprietær Jelstrup, som fikk
skjote 21. november 1834, tgl. 6. februar 1835. Jakob festet året
efter et jordstykke under Folio.
Hans Knutsen kjopte gården av Jelstrup ifl. skjote av 6. juni,
tgl. 14. juni 1838.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og
3 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser:
1: Myren, 2: Aunet.
Besetning og utsed er kun opfort for den forste. Den hadde 2
sauer og 1 geit, og utseden var U td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr
poteter.
Hans Knutsens sonn, Bernt Hanssen, overtok gården for 474
spdl. og kår ifl. skjote fra faren av 15. august, tgl. 16. august 1876,
men han hadde da brukt den allerede en 10 års tid.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kvr, 1 ungnaut, 17 sauer og


----
47 Bind IV
----
lam, 4 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden Ve td. rug, 1
td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter, hvorhos anvendtes Va mål til
andre rotfrukter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold
på 1 ku, 5 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av -V. td. bygg,
1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjote av 4. april, tgl. 11. april 188 Q, solgte Bernt Hansen
gården for kr. 3000 til Sefanias Gundersen Fikse, som igjen solgte
til Ole Ellingsen Sul. Fra denne gikk den i 18 ( >0-årene over til
Tore Gran.
AKSNESHAUGEN
Aksneshaugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 8: mk. 1,00. Aksneshaugen
Xksneshaugen er formodentlig en meget gammel husmanns
plass under Aksnes. Ved skjote av 10. juni, tgl. 1. oktober 1818
solgte Nils Ellingsen Sondre Aksnes til Lars Larssen Aksnes
haugen «et indhegnet jordstykke, Aksneshaugen, hvis grændser skal
blive fastsat ved en skyldsætningsforretning». Kjopesummen var
200 spdl. Med eiendommen fulgte fri gresning i utmarken for 3
kyr og 12 småfe. Eiendommen blev ved skyldsetningsforretning a\
28. september 1818 sått i en skyld av 4 mkl.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1825, overdrog Lars
den for 200 spdl. til sin svigersønn, Haldo Rasmussen fra Bildstad
i Sparbu, som var gift med datteren Anne. Seiv tok han kår og dode
1 1827. Haldo døde i 1832. På den tid angis gården å kunne fo
2 kyr og 8 småfe og å ha en utsed av 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Kornet antas å gi 4 fold, potetene 8. Der var fornøden skog til går
dens bruk. Eiendommen blev verdsatt til 250 spdl., og der var kun
übetydelig gjeld, så boets nettobeholdning blev 260 spdl. 1 ort 20
sk. Enken, Anne Larsdatter, overtok gården, da barna alle var
mindreårige.
Ved tellingen i 1835 opgis besetningen å være 2 storfe, 6 sauer
og 2 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Anne giftet sig påny; hennes annen mann het Haldo Olsen.
Han drev nu gården, til Ole Haldosen, Annes sønn av første ekte
skap overtok den ifl. kjopekontrakt av 14. mai, tgl. 17. august 1864.
Kjøpesummen var 500 spdl. samt kår til foreldrene.
Besetningen var i 1865 2 storfe, 8 sauer, 1 geit og 1 svin og
utseden 1/ h td. rug, x k td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 6 sauer og lam, 7 geiter og kidd
og 1 svin og utseden 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter, hvorhos *4 mål
anvendtes til andre rotfrukter.
Ole frasolgte i 1803 en part, Aksneshaug nedre. Karl Olsen,


----
48 Bind IV
----
sonn av Ole Haldosen, eier nu begge parter, så den oprinnelige
eiendom er samlet påny. Han overtok farens part i 1896, den fra
solgte i 1913.
Fraskilt part:
Aksneskaug nedre, gårdsnr. 65, bruksnr. 9, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 13. mai, tgl. 10. august 1893, skyldsatt
for 1 ort 16 sk. eller mk. 0,70 og av Ole Aksneshaugen solgt til
Martin J. Gran.
Aksnesætten.
A. Guttorm Nilsen Kolstad (i 1665 26 år — visstnok feil).
B 1. Nils Guttormsen (i 1665 sønn på Kolstad — da 22 år).
B 2. Haldo Guttormsen Mælen (i 1666 sonn på Kolstad — da
12 år), + 1708, 57 år.
B 3. Jorgen Guttormsen Skrove ovre, t P- Skrove 1705 (sonn
på Kolstad — i 1666 8 år). *
C 1. Magnhild Jorgensd. Skrove, f 1758, 55 år. Ingen
barn. * 1726 Jens Pedersen Skrove vestre, enkemann.
C 2. Jon Jorgensen Skrove (i 1758 husmann under
Haug). * 1735 Karen Halvorsd.
D 1. Lars Jonsen, f. p. Skrove 1738.
C 3. Guttorm Jorgensen. * 1727 Ragnhild Olsd. Ros-
voldmvren.
D 1. Jorgen Guttormsen, f. 1729, tjente i 1758 p
Skrove vestre. * 1775 Maren Barosd. Hallem.
D 2. Marit Guttormsd., f. p. Skrove 1728, t 1728.
D 3. Marit Guttormsd.
D 4. Ragnhild Guttormsd., f. p. Reppe 1736.
D 5. Ole Guttormsen, f. p. Reppe 1740.
C 4. Marit Jørgensd. Skrove. **) Johan Olsen, f 1706,
tjente p. Skrove ovre. * 2 ) 1707 Sigurd Olsen Skrove
ovre, f. p. Oppem, f p. Skrove 1708, 34% år gl. -
døde under et høilass. * 3 ) 1714 Ole Arntsen Skrove
fra Skogn.
B 4. Siri Guttormsd. *') 1709 Ole Jonsen Leirset. *-) 1733 Jon
Danielsen Leirset.
B 5. Baard Guttormsen Leirset (sønn på Kolstad — i 1666
5 år — var i 1729 kaveringsmann ved Jørgen Baardsen
Markens ekteskap, så denne var formodentlig hans sønn).
* 2 ) 1721 Marit Pedersd.
Cl. Jorgen Baardsen Marken, f 1761, 73 år. * : ) 1729
Ingeborg Jakobsd. Marken, t 1753, 80 år, enke ef
ter Esten Anderssen Marken. * L> ) 1754 Sølvi Olsd.,

----
49 Bind IV
----
efter Peder Torrissen Skjorholmen, hun * ') 1762 Elias Jon-
Bunes.
D 1. Ingeborg Jørgensd., f. p. Marken 1755, var i 1801 som
enke p. Halset. * 1777 Arnt Mortensen Lundskin, enke-
mann.
D 2 Elen Jørgensd., f. p. Marken 1757.
D 3. Peder Jorgensen Tillervald, f. p. Marken 1700. * 17 ( )1
Guru Pedersd. Folio, f. p. Eklovald 1764.
E I.°Jørgen Pedersen Nedre Hofstadvald, f. 1782, tjente
i 1801 p. Sende nedre. (Moren het Elen Olsd.).
1810 Anne Kristine Pedersd., tjente p. Sende nedre,
f. p. Øren 1782, dtr. av Peder Hanssen Øren.
F 1. Eli Jorgensd., f. p. N. Hofstadvald 1812, bodde
i 1875 p. Kongsveet.
F 2. Peder Jørgensen Bunesmoen, f. p. Hofstadvald
1816. * 1842 Beret Johansd., f. 1814.
Gl. Bernt Pedersen Aksnes nordre, f. 1845.
Beret Marta Hansd., f. 1847.
Hl. Grete Hansine Berntsd., f. 1860. *')
Kristian Olaus Matisen, bakermester,
f. i Stod 1819. * -') Tomsen, baker-
mester.
H 2. Anna Petrine Berntsd., f. 1874.
H 3. Peder Berntsen Aksnes, f. 1870. *
F 3. Peter Jørgensen Kongsveet, f. p. Hofstadvald
1821. * 1849 Ragnhild Johannesd., f. 1816
i Lom.
Gl. Kristian Petersen, f. c. 1849.
G 2. Jørgen Petersen, f. c. 1854.
G 3. Anna Petersd., f. c. 1863.
E 2. Sylvie Pedersd., f. p. Sende øvre 1792.
E 3. Ingeborg Pedersd., f. p. Hofstadvald 1793.
E 4. Kirsti Pedersd., f. p. Hofstadvald 1795, t 1835. *
1817 Peter Andreas Nilssen Hof stad, f. c. 1790.
F l.Guru Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1820. * 1852.
F 2. Nils Petersen, f. p. Bjørgvaldet 1823.
F 3. Pauline Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1826, f 1861.
* 1852.
E 5. Guru Pedersd., f. p. Tillervald 1793, t 1815.
E 6. Petronelle Petersd., f. p. Tillervald 1801. * 1826
Peder Arntsen Råen, f. c. 1797.
F 1. Arnt Pedersen, f. p. Lyngåsvald 1827.
F 2. Guruanna Pedersd., f. p. Follovald 1829.

----
50 Bind IV
----
TJELDRUM. (TILLER).
Gårdsnr. 66.
Navnet: Uttales: Tjélråm (nominativform ikke hort). - pa
Keldrom 1520. Tildre 1559. Tildre, Tyller 1590. Thildre 1610,
1626. Thilder 1664. Tilder 1723.
Navnet inneholder visstnok et elvenavn, som ennu finnes beva r t
i Tillra (tostavelses betoning) i Storen, og som synes å ligge til
grunn for flere gårdsnavne: det forsvundne Tildrar i Storen, Tildran
i Singsås, Tilder i Klæbu, Tildren i Åsen og vel også Tjeldrum i
Verdal. Formen hos Aslak Bolt for Tildren i Skatval (af Tildene)
er utvilsomt feilskreven; men den kan antyde, at vi her har en sam-
mensetning av elvenavnet med vin, så at den rette form skulde ha
vært af Tildrene. Med hensyn til den form, navnet har her, kan
sammenlignes, at Tildren i Åsen hos Aslak Bolt skrives af Tildrom.
Der er en bekk ved gården.
(Rygh er angående denne gards navn dårlig underrette!;
navnets nominativform uttales: Tjélran, dativ: -råm. Med hen-
syn til navneforklaringen spiller vel dette neppe nogen rolle. I skrift
og som familjenavn brukes visst omtrent utelukkende formen Tiller).
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 spand; men den har helt
fra begynnelsen av 1600-årene vært delt i to, hver på VA spand.
Fra 1836 var skylden 16 dal. 3 ort 14 sk.; den hadde da alt lenge
vært delt i 6 parter, nemlig:
Gammel skyld: Fra 1836:
Tiller nordre 2 ore 6 mkl. 4 dal. ort sk.
Tiller nordre 2 » 6 » 4
Tiller sondre 2 » 12 » 4 » 3 » 21
Dalamarken » 15 » 1 » 3 » 9 »
Aspås nordre » 3 » » 1 » 18 »
Aspås sondre 1 » 6 » 1 » 4 » 14 »
» » 1 » 18 »
Tilsammen 3 spand 16 dal. 3 ort 14 sk
I l ( >07 var skylden 38,82 mk. fordelt på 16 bruk, hvorav
Bruksnr. 1: Dalamarken mk 4,61
» 4: Aspåsen sondre » 4.22
» 8: Tjeldrum sondre » 10,37
Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhørt Holms kloster
(klostret på Munkholmen), idet den i lensregnskapet av 1549 op


----
51 Bind IV
----
føres med hele sin skyld, 3 sp., under Holms gods. Dette blev ved
reformasjonen beslaglagt av Kroneri.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Tiller solgt for 480
rdl. til apoteker Otto Sommer. Han fikk skjote 18. mars 1755.
Ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, solgte han Tiller sam
men med Hof stad til major (senere oberstloitn.) Lorents Didrik
Kliiver på Bjartnes.
Efter dennes enke, Selle Marie Hagen, arvet sonnen, loitnam
Broder Vilh. Kliiver, Leksdalsgodset, hvortil også hørte Tillet -
gårdene. Han bodde på Bunes.
Sondre Tiller solgte han i 1800 til Mikkel Toresen Hof stad efter
først åha frasolgt parten Aspåsen i 17 ( )7 til Ole Johansen og par
ten Dalamarken samme år til Tomas Olsen.
Nordre Tiller solgte hans sonn, antikvaren Lorents Didrik Klii
ver s enke i 1826 til Bård Anderssen. Siden har gårdene vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet over tiendepenningskatten av 1520
har Pædher pa Keldrom betalt 2V-i lodd sølv og V 2 lodd sølv for
jordegods. Han må altså ha eiet noe seiv i denne eller en annen
gard.
I 1549 har Tomys betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld
for 3 spand i Kiiellern under Holms gods, og samme år står Tomis
på Tiellerinn for 1 pd. 3 mk. smør og 4 pd. mel i leding. I skib
skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Thamis paa Tildre.
Det ser således ut til, at Tiller har vært én gard iallfall til over
midten av 1500-årene.
I begynnelsen av 1600-tallet har dog gården vært delt i to like
store parter, hver på I V2 sp., og fra den tid av lar det sig gjøre 2
følge opsitterrekken på begge. Vi vil derfor fra denne tid betegne
gårdene efter en senere tids bruk med navnene Nordre og Søndre
Tiller, skjønt de vel i begynnelsen av 1600-årne neppe var helt
utskiftet.
SØNDRE TILLER
Gårdsnr. 66, bruksnr. 8.
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het Per
Olufsen; han var svensk. I Jåmtlands låns fornminnesforenings
tidsskrift for 1017 s. 218 er offentliggjort et skjøte, datert Kungs
gården den 18. mars 1607, hvori Per Olufsen i Tildren i Verdal
og hans svogre, Oluf Olsen i Bleka i Lockne og Oluf Ersen i Ver
dal samt hans svigerinne Barbra Olufsdatter, enke efter Jon Olsen
i Verdal, skjøter sine arveparter i Vestergården Skuku i Berg til
sitt søskenbarn Oluf Siurdsen.

----
52 Bind IV
----
Per er for 1020 avlost av Tollef, som kun har vært på gården
en kort tid. Opsitteren i 1624 het Laurits (eller Lars), og han va«:
der til sin dod i 1640-årene. I 1040 har Jon Lauriissen Skrov?
bygslet I 1- sp. i Tiller, «som Laurids fradode — tog enken tilegte •
I bygsel betalte han 24 rdl.
Jon er dod allerede for 1655; ti dette år har Ingebrigt Toresen
Tiller søndre, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum.
festet Tiller, «som enken Marit Hansdatter påbor, han skal egte>-
Bygselsummen var nu 25 1 2 rdl. Om denne Marit er den samme,
som var gift med Lars, er uvisst. Ingebrigt var dengang en ung
mann, idet han i folketellingen av 1005 opgis å være 36 år.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, <) naut, 1 bukk, 2 geiter,
5 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1660 opfores hele Tiller under et num
mer, men med to opsittere. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 sp.
1 ore. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til
1 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 -i rdl. 16 sk. «Findes hommelhauge
och brendefang», heter det.
I 1677 har Morten Barosen bygslet gården, som det heter, at
«Ingebrigt for har havt i brug og formedelst fattigdom skyld den
kvitterede». Bygselsummen var nu bare 18 daler.
I den folgende tid synes det bare å ha vært rent fattigslig på
begge Tiller-gårdene; det har i lange tider ikke vært landskyld åfå
av opsitterne; gårdene har vært brukt for en liten avgift. I 16Q4
het brukeren Kristen, og det oplyses det år ved tingsvidne, at han
brukte gården for 4H rdl. avgift', hvorved avgikk 8 rdl. 3 ort 4 sk.


----
53 Bind IV
----
av gårdens samlede skatter og rettigheter, hvilket altså vil si, at han
hadde den for omtrent tredjeparten av, hvad der normalt skulde
svares. Det begrunnes med, at gården «ligger tilfjelds og er frost
undergiven». Og i 1697 heter det, at «hos denne fattige opsidder
formedelst itzige slette tider og gårdens undergivne ringhed, som
hannem armodelig har svækket, kan ei hoiere erholdes end Vk rdl.
afgift», hvorved avkortedes 10 rdl. 3 ort 4 sk.
Både Kristen og hans hustru dode i 1707, og nu har en Ole
Jonsen brukt den noen år for avgift. 11711 betalte han leilendings
skatt og leding, men ikke landskyld, hvorved avkortedes 6 rdl. 2 ort.
Gården blev opbudt på tinget både i 1710 og 1712, uten at noen
meldte sig til å betale mere.
Omkring 1715 kom Ingebrigt Olsen Musum, som det år var
blitt gift med Gjertrud Toresdatter Hofstad, til gården. Han var
utkommandert som soldat og dode i Trondhjem krigsvinteren 1718
— 19. Samtidig blev gården utplyndret av svenskene, som det frem
går av følgende opgave:
Tilsammen 76 rdl. 72 sk.
Enken, Gjertrud Toresdatter, blev i 1720 gift med fon Pedersen
Tuset, som nu tok gården i bruk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens
fornødenhet, seter % mil borte, slett utmark. Gården betegnes som
«tungvunden og maadelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg og 5
tdr. havre, avlingen 34 sommerlass høi og 3 lass ekerhoi og beset
ningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev
sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk. ost. Skylden
blev ikke foreslått forandret, så gården må på denne tid ha vært
betydelig bedre enn Nordre Tiller. Dog brukte Jon den en lang år
rekke uten å ha bygslet den. Samtidig brukte han også Nordre Til
ler for en liten avgift, så hele Tiller var samlet under ham.
På tinget 8. september 1736 «opbødes kongens øde gods. Men
på ingen af dem blev budt høiere end forleden år, undtagen Tiller
søndre part, hvorpå Jon Tiller bod fulde skatter for sin livs tid mod
bygselseddel uden bygsels udgivelse, og for Tillers øde part (d. v. s.
1


----
54 Bind IV
----
Nordre Tiller) ligesom forrige, dog at den ham i 6 år måtte
akkorderes y>
lon fikk så bygselseddel på Tiller halve eller sondre part av
fogden 29. desember 1736, tgl. 1. januar 1737. Samtidig fikk han
bevillingsseddel på Tiller nordre part «i 6 år at bruge». Da denne
tid va/ utløpet, blev den nordre gard pany (7. september 1742
opbudt på tinget. Det oplyses da, at Jon hadde brukt den «mod
landskylds og ledings befrielse» til dette års utgang. Han bod det
samme som for, og det for livstid, i den stand den nu var uten hus.
lnS På september 1743 bod Jon 6 rdl. for Nordre Tiller.
1 1744 blev den atter opbudt, men ingen bod mere; den blev brukt
også dette år for denne avgift, og heller ikke i 1745 kom noe over
-1 I 1746 var der intet bud på Nordre Tiller; men i 1747 bød Jon
6 rdl foruten småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev for
livstid, men uten forpliktelse til å bygge hus, da der var hus nok
på Sondre Tiller. Han fikk da bygselbrev 27. september 1747, tgl.
' Tiller, som således i en lang årrekke vedblev å være un
derbruk, blev på denne måte meget forringet i forhold til den annen
gard Dette fremgår tydelig av en redegjørelse i anledmng; av
lårdens salg til apoteker Sommer, hvorved prisen på Søndre Tiller
var sått til 390 rdl., på Nordre Tiller 81 rdl. eller 27 rdl. under
landtaksten, hvilket begrunnes med at den første stedse hai- vært
bebodd, mens den annen ligger ode og uten h . us .som underbruk
av den første. «Men som disse garde ikke kan besta den ene uden
den anden, formoder vi at få approbation på salget under et skjøde
til høistbvdende, tilmed han på auktionsstedet har forphgtet sig, at
opsidderen ikke skal blive forstodt, og hvis ikke det første skulde
ske, blev deklareret, at kjøbet rent måtte ophæves for begge gardene»,
' Da lon Tiller var død i 1760, forsokte sønnnen, korporal Elias
Jonsen Bunes, at komme i besiddclse gården og hadde endog
tilsådd den Men så døde han, og enken blev ifl foilik med Kluvei
nødt til å fraflytte mot å få erstatning for utseden og det arbeide.
kbruar, tgl. 20. februar-1762, bygslet nu
Kliiver Tiller til Peder Arntsen Musum. Peder døde allerede i 1764,
og nu skilte Kliiver gårdene fra hinannen. ■
g Sondre Tiller bygslet han under 28. mai tgl 15. ?»&*™i>
til Anders Bårdsen Landfald, som hadde den til i 1800 Broder
Vilh. Kliiver hadde imidlertid delt gården i 3 deler, som blev sær
skilt skyldsatt ved en forretning av 12. juli 1797. De 3 deler var.

----
55 Bind IV
----
Tiller sondre 2 ore 12 mkl.
Aspåsen 1 » 6
Dalamarken » 18
Tiller sondre solgte han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. febr.
1800, til Mikkel Toresen Hof stad, som var gift med Beret, datter
av den forrige opsitter Anders Bårdsen. Mikkel gav 1100 rdl. for
den samt kår til svigerforeldrene.
I november 1800 brente begge Tiller-gårdene samtidig — for
modentlig lå husene tett ved hinannen. Næsten alle bygninger samt
hele kornavlingen og innboet brente; der blev kun en liten stue og
et torkehus tilbake. Året efter har Mikkel Toresen og karmannen
Anders Bårdsen på Sondre Tiller, samt Anders Olsen på Nordre
Tiller på ansokning fått stiftamtmannens tillatelse til å -omgå i
Stjor- og Værdalens, Inderoens og Namdalens fogderier i 3 måne
der for at soge goddædige menneskers hjælp og håndsrækning til
nogen opretning for den dem overgangne skade». Dette var assu
ransen ennu dengang
Da faren, Tore Hofstad, var dod bygslet Mikkel Tiller denne
gard og solgte Tiller sondre ved skjote av 18. juni, tgl. 4. juli 1800,
til kadett Lorents Didrik Kliiver (antikvaren) for det samme som
han seiv hadde gitt for den, 1100 rdl.
Efter dette salg lå Tiller sondre som underbruk til Bunes i 11
år. Da kom Anders Anderssen Lund, sonn av Anders Jonsen
Østre Lund, dit. Forst drev han et jordstykke for en kårkone på
plassen Kroken, siden forpaktet han Tiller. Da enken efter L. D.
Kliiver i 1832 solgte gården ved auksjon, kjopte Anders den for
851 spdl. og fikk skjote 26. juni, tgl. 16. august 1834.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 5 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Anders Anderssen dode som kårmann på Tiller i 1854. Sonnen,
Ellev Anderssen, som var eneste barn, hadde da overtatt gården,
uten at der var avsluttet noen egentlig handel eller utstedt noe
skjote. Anders Anderssens kone var fra Halset og het Gjertrud
Ellevsdatter; hun dode i 1853. Ellevs forste hustru het Beret
Marta Faren og var halvsoster av Johannes Fikse; hans annen
hustru var Fransvis, enke efter Jon Hofstad.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 11 storfe, 18 sauer og
1 svin og utseden 11-I 1 -- tdr. bygg, 7% tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
i kyr, 4 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam og 2 svin og utseden
1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og s /m mål bruktes til andre
rotfrukter.
Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1877, overdrog Ellev
Anderssen gården til sonnen, Anders Ellevsen, for 4000 kr. og kår.

----
56 Bind IV
----
DALAMARKEN
Gårdsnr. 66, bruksnr. 1.
Gården nevnes første gang 13. august 1786, da Broder VUh.
Kliiver på Bunes bygslet til ungkar Tomas Olsen Tiller «en nyop
ryddet husmandsplads, Dahlemarken, tilligemed en indhegning at
den gamle husmandsplads under Nord Tiller». Bygselbrevet er
tgl. 15. august s. å. Den blev — som ovenfor nevnt — skilt fra
Sondre Tiller og ved skyldsetningsforretning av 12. juli 17Q7 skyld
satt for 18 mkl. Samme år solgte Kliiver den til opsitteren Tomas
Olsen for 450 rdl. ved skjote av 16. august, tgl. s. d. Kjøpereu
utredet 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10
rdl. og utstedte panteobligasjon mot Iste prioritet i gården for
400 rdl. n
Tomas skilte fra en del av Dalamarken, som blev skyldsatt 9
iuni 1801 for 3 mkl. under navn av Aspås nordre. Dette skjøtet
han under 6. februar, tgl. 7. februar 1811, til Svend Anderssen
Vester Ekle-valdet for 414 rdl., og Dalamarken opføres herefter
alltid med en skyld av 15 mkl.
Ved en takst, Tomas i 1810 lot opta over gården, oplyses at
den kunde fø 1, «næsten» 2 heste, 5 voksne kreaturer og 20 småfe
.amt at der kunde såes 8 tdr. korn. Høiavlingen var 50 lass. Godt
kvernsted eller vannfall tett ved gården, hvor Tomas aktet a bygge
ny kvern istedenfor den gamle. God anledning til fiskeri i Leks
dalsvannet. Jordvei og skog verdsattes til 1000 rdl, husene til 200,
tilsammen 1200 rdl.
Ved skjøte av 31. oktober 1820 overdrog Tomas garden for 300
spdl til sønnen, Ole Tomessen, og tok kår, bestående av et jord
stykke på 7—B mål, kallet Karlssvedjan, og et tilliggende skog
stykke Karlsmyren, samt V 2 mål potetjord, hus og brenne.
Ole Tomassen solgte gården igjen ved skjøte av 18. juni tgl.
16 august 1826, for 500 spdl. til løitnant Peter Hartvig Lund,
som året efter overdrog den til Johannes Sivertsen Valstad av
Sparbu for 400 spdl. (Skjøte 8. januar, tgl. 7. februar Lund
hadde imidlertid undtatt fra salget det under gården liggende sag
bruk som han i 1830 solgte til eieren av Aspåsen. Dessuten hadde
han til Sevald Tomassen Tuset bygslet et under gården liggende
uopryddet jordstykke, kallet Edellund (formodenthg efter fru hdele
Lund, f. Kliiver) mot en årlig avgift av 2 spdl. og arbeide efter
tilsigelse for vanlige dagpenger.
Johannes Sivertsen solgte allerede ved skjote av 7. februar, tgl.
8 februar 1832, Dalamarken til Ole Jakobsen Skur set av Sparbu
for 300 spdl. Ole beholdt den ikke lenge: Den 1. oktober 183;
blev den efter rekvisisjon av proprietær Jelstrup solgt ved auksjon

----
57 Bind IV
----
sammen med Rosenget, som Johannes Sivertsen også hadde eiet,
for 600 spdl. fe/strup fikk tilslaget. (Se Rosenget).
I 1835 betegnes gården som underbruk med en besetning pa
1 storfe, 7 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, VA
tdr. havre og 4% tdr. poteter.
Ved skjote av 3. februar, tgl. 7. februar 1838, solgte Jelstrup
Dalamarken, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum.
gården til Ole Tomassen og Erik Jonsen; men disse har vel heller
ikke kunnet klare forpliktelsene; ti Ole Bård sen Tiller har fått
auksjonsskjote på Dalamarken 26. mars, tgl. 23. april 1841.
Anders Olsen Solberg kom til Dalamarken i 1841 og hadde
gården uten tinglest hjemmel noen år, til han i 1847 flyttet til
Musum ostre.
Skolelærer Erik Nilssen Trygstad fikk skjote på gården av Ole
Bårdsen 17. april 1850, tgl. 19. april s. å., og hadde den til sin
dod i 1875. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe,
8 sauer og 3 geiter og en utsed av M td. bygg, 6 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Der var 5 husmannsplasse, nemlig:
1: Edellund, 2: Dalamarkkåret, 3: Moen, 4: Sveet, 5: Berget.
På disse føddes 3 kyr, 17 sauer og 9 geiter og såddes IV4 td
bygg, 5 tdr. havre og 12% tdr. poteter.
I 1875 var besetningen på Dalamarken 2 kyr, 1 ungnaut, 4
sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg,
o tdr. havre, 6 tdr. poteter, dessuten anvendtes ] « mål til andre
rotfrukter. Der var nu bare 3 husmannsplasse med et samlet


----
58 Bind IV
----
kreaturhold på 3 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og"
en utsed av 19 /«. td. bygg, 2% tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Erik Trygstads enke, Sirianna Larsdatter, skjotet under 10.
august 1875, tgl. 2. mai 1876, gården til Anders Anderssen Kjesbu
for 850 spdl. Efter Anders' dod drev sonnen Halvor den sammen
med moren.
I 1802 kjøpte Morten Miiller fra Hof stad Dalamarken for
kr. 3750 og kår til Beret Olsdatter, enken efter Anders.
Fraskilte par ter:
Kleven gårdsnr 66, bruksnr. 2, blev skilt fra Dalamarken ved
skyldsetningsforretning av 10. august, tgl. 17. august 1886 sky d
satt for mk 0 77 og av Beret Olsdatter Dalamarken solgt til E Hev
Anderssen for kr. 800 ved skjote av 17. august, tgl. 18. august 1886
ASPÅS SØNDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 4.
Denne gard, som i 1797 er utskilt av Sondre Tiller og skyldsatt
for 1 øre 6 mkl. blev ved skjøte, utstedt av Broder Vilh. Kluver
16 august 1797, tgl. s. d., solgt til Ole Johansen for 550 rdl. med
det servitut at demningen for Dalamarkens kvernsted, som stod
på Aspåsens grunn, skulde få stå uten avgift. Av kjøpesummen
utredet Ole 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer
for 10 rdl og utstedte panteobligasjon for de resterende 500.
Enken efter Ole, Mali Pedersdatter, solgte ved skjøte av 0.
februar tgl 8. februar 1819, gården til Johannes Rolf sen Aspaas
nordre for 300 spdl. og et kår på % td. bygg, 2% tdr. havre og
for til 1 ku og 4 småfe samt jord til V 6 td. poteter og 8 mk linfrø.
Johannes skilte sig samtidig ved Aspås nordre, som han solgte V.
Jon Olsen. lil. skjøte av 12. april 1830 kjøpte han av løitn Peter
Hartvig Lund det under Dalamarken liggende kvernbruk tor
20 spdl. . _ ...
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storte, 8 sauer, 6 geitei
og 2 svin og utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter
' Johannes Rolfsen overdrog ved skjøte av 4. februar, tgl. 5.
februar 1859, gården ti/ Sefanias Arntsen fra Breiguttu i Sjøbyg
den Hans hustru, Karolina Jonsdatter, var brordatter av Johannes
Rolfsen og fosterdatter på gården. Johannes og hustru fikk nu kar.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 1
svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr P ot f er n
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 ar, 3 kyr, 1 ungnaut,
8 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 1 svin, og utseden 1 td bygg,
6 tdr. havre, Ys td. erter, 6 tdr. poteter og % mal til andre rot
frukter.

----
59 Bind IV
----
Sefanias Aspaas døde i 1881, og enken, Karoline Jonsdatter,
fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1889 overtok son
nen Anton Sefaniassen, gården. Hans hustru er Konstance Muller
fra Nedre Hofstad. (Se Bredingsætten).
ASPÅS NORDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 3.
Som nevnt under Dalamarken ,er Aspås nordre utskilt av denne
gard og i 1811 solgt til Svend Anderssen Eklevaldet. Ved skjøte
av 1. april 1815 solgte Svend den for 500 riksbankdaler navneverdi
til Johannes Rolfsen fra Sparbu. Da Johannes senere kjøpte Aspås
søndre, solgte han Aspås nordre ved skjøte av 6. februar, tgl. 8.
februar 1819, til Jon Olsen for 100 spdl. Ved en takst, Jon lot
avholde i 1829, blev gården verdsatt til 80 spdl.
I 1835 var besetningen 5 sauer og 2 geiter og utseden 1 td.
havre og I I A tdr. poteter.
Jon har ikke hatt lett for å klare sig; han sees ofte å ha vært
i pengevanskeligheter. Ved skjøte av 7. februar 1838, tgl. s. d.,
solgte han eiendommen for 100 spdl. til Lars Johannessen Fossum
og tok kår. Lars skjøtet den under 5. august, tgl. 6. august 1845
til Andreas Jakobsen Ostad for samme pris. Andreas var fra Hen
ning sogn og gift med Jørgine Henning. Deres sønn, Martinus
Andreassen, kom til Sørhaug.
Opsitter i 1865 var Ole Sevaldsen Vestre Næs, som har eiet
gården uten å ha fått noe tinglest skjøte på den. Besetningen var
dengang 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 1 svin og utseden V-i td. havre
og V 2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 2 geiter og
1 svin og utseden hi td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte av 8. april, tgl. 28. april 1891, blev gården solgt til
Ole Peter sen Hesgreien for kr. 1300. Da Ole Sevaldsen ikke hadde
tinglest hjemel på den, blev skjøtet utstedt av Andreas Jakobsen.
NORDRE TILLER (Tiller nedre)
Gårdsnr. 66, bruksnr. 5.
Opsitter på denne gard var i begynnelsen av 1600-årene Jon,
muligens bror av Per Olufsen på Søndre Tiller.
I 1615 het opsitteren Bård. Han hadde gården til en meget
høi alder, idet han anføres som bruker ennu i 1665, og da var han
80 år gl.
Gårdens besetnnig var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 3 geiter,
9 sauer og 1 svin.

----
60 Bind IV
----
I 1666 er Bård avløst av Oluf Bårdsen, utvilsomt sønnen;
han var dengang 40 år. Han har samme år fått en bot på 1% rdl.
for en kvern, han hadde solgt Ingebrigt Tiller og siden tatt igjen.
Oluf Bårdsen er dod før 1675; ti dette år har «Oluf Mortensen
sted og fest \ x h sp. udi Tilder, som Ole Baardsen fradøde, og
enken for armods skyld måtte kvittere». Bygselsummen var 18 rdl.
Landskyld har han vel ikke betalt synderlig av. I 16Q4 oplyses ved
tingsvidne om gården, at den «er en hel ringe jord, som ligger til
fjelds og er frost undergiven», og «formedelst dessen slette tilstand
samt opsidderens fattigdom brugt dette år for kiolpenger og kneg
tehold». I de samlede skatter og avgifter avgikk således som uer
holdelig 12 rdl. 2 ort 12 sk. I 1607 betalte opsitteren 4% rdl,
«som bonden udi megen slet tilstand er geråden», og der avkortedes
S rdl. 3 ort 4 sk.
Ole Mortensen må ha opgitt gården i begynnelsen av 1700-
årene; ti under 17. januar, tgl. 13. juni 1705, har soldat Johan
Taraldsen av oberstloitnant Lemforts kompani fått bygselbrev av
fogden <uden boxel til Hans Majestet at betale formedelst
megen ringheds skyld og i mange år ligget übrugelig». Ole Mor
tensen dode i 1706. (Se Solbergætten).
Gården blev opbudt både i 1710 og 1712, om noen vilde bygsle
den eller svare hoiere avgift; men ingen meldte sig. I 1711 heter
det om opsitteren: «Er fast husarm, dog tilsagt leilændingsskatten
og leding, om bekomis». Der avkortedes 6 rdl. 2 ort i de fulle
vdelser.
Under svenskenes infall i 1718 mistet nok Johan det meste av
den smule, han eiet, idet tapet opgis å være:
Tilsammen 59 rdl
Johan Taraldsen døde i 1710, hvorefter enken, Maren Olsdatter,
brukte gården til sin død i 1722. Ved matrikuleringen i 1723 be
tegnes den som «ode». Forøvrig opgis den å ha 1 husmann (pa
Aspåsen nordre), som sår 1 pund, skog til husfornødenhet, seter
x h mil borte, slett utmark. Den betegnes som «tungvunden og maa
delig kornvis». Utseden var 5 skjepper bygg og 3X> tdr. havre,
avlingen 16 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 1%
hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til


----
61 Bind IV
----
3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt med 1 ore 12 mkl., efterpå rettet til 1 ore 4 mkl.,
altså med næsten tredjeparten, så gården kan ikke ha vært i rar
stand dengang.
Rimeligvis har Jon Sondre Tiller hatt den i bruk ved denne tid
for en liten avgift. Det vet vi sikkert, at han har i 1730-årene og
helt til sin dod i 1760. (Se herom under Sondre Tiller).
Tiller nedre, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum.
Som nevnt under Sondre Tiller, skilte major (senere oberstloit
nant) Kliiver gårdene fra hinannen. Nordre Tiller bygslet han ved
bygselbrev av 16. juli, tgl. 15. august 1764, til Ole tomassen Hol
stad fra Skrove ovre, som hadde gården til sin dod i 1786.
Derefter blev den under 13. august, tgl. 15. august 1786.
bygslet til Anders Olsen Tiller, visstnok foregåendes sonn. Tornar
Olsen, en annen sonn, fikk samtidig bygselseddel på Dalamarken
Ved delingen av Leksdalsgodset i 1824 tilfalt Nordre Tiller med
Nedre Hof stad major Lorents Didrik Kliiver (se Bunes), og den
nes enke Birgitte solgte gården ved skjote av 14. april 1826 til
Bård Anderssen, eldste sonn av Anders Olsen. Kjopesummen
var 072 spdl., dessuten skulde der svares kår til enkefru Sofie
Hersleb Kliiver på Bunes ifl. kontrakt av 28. oktober 1823. Ende
lig skulde opsitteren på plassen Anesveet, Peder Karlsen og hustru
Gisken, få bli sittende for en årlig avgift av 2 spdl.
Bård Anderssen dede allerede i 1829. På skiftet efter ham
registrertes 3 hester, 3 kyr, 7 ungnaut, 11 geiter og 2 svin. Beset
ning og losore blev ved auksjon utbragt til 347 spdl. 72 sk., gården


----
62 Bind IV
----
blev taksert for 800 spdl.; men Norges Bank hadde panteobligasjon
i den for 525 rdl., og der var også adskillig annen gjeld, så boets
beholdning blev ikke mere enn 89 spdl. 77 sk.
Den eldste sønn, Anders Bårdsen, overdrog ved skjote av 8.
februar 1831, tgl. s. d., halvparten av gården til moren, Ber et
fonsdatter, den annen halvpart til Iver Olsen Musum for hen
holdsvis 400 og 450 spdl. Anders fikk av moren ved kontrakt av
8. februar, tgl. 9. februar 1833, et engstykke, kallet Norderenget
(Tillerenget) for 30 spdl. og en årlig avgift av 5 spdl. Der med
fulgte en skogstrekning, Sæterdalen.
Besetningen på hele Nordre Tiller var i 1835 3 hester, 11 storfe,
24 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 11 X tdr. havre
og IIV 2 tdr. poteter.
Da Beret overtok gården, tenkte hun nok å gifte sig op igjen,
nemlig med Johannes Olsen Marken, som også opholdt sig på
gården hos henne en tid lang. Imidlertid er de nok ikke kommet
til full enighet; Johannes reiste iallfall sin vei, hvorefter Beret
stevnet ham for endel korn, han hadde fått, mens han på sin side
forlangte betaling for det arbeide, han hadde utført. Retten fant
ikke det om kornet bevist, og angående Johannes' krav bemerkes,
at «når man ser hen til grunden, hvorfor han opholdt sig der, kan
ikke derav utledes nogen forpligtelse til at betale ham dagpenge».
De blev derfor ved dom av 26. september 1832 frikjent for hin
annens tiltale.
Efter dette skilte Beret sig ved gården, som hun solgte ved
skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1834, til Lars Anderssen
Petersborg for 600 spdl. Dennes annen hustru var Marta
Kristiansdatter Kroken. Lars døde i 1856, hvorefter Marta blev
gift med Andreas Olsen Hof stad, som nu overtok gården. På skif
tet efter Lars var den sått i en verdi av 1400 spdl.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer
og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasse:
1. Tillerenget, 2. Kroken, med en besetning på tilsammen 1 hest,
3 storfe, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg,
4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24
sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svinn og griser og utseden
1 td bygff 6 tdr havre, 8 tdr. poteter og Vs mål bruktes til andre
På plassen Tillerenget føddes 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut,
7 sauer og 3 geiter og såddes % td. rug, tø td. bygg, 2 tdr. havre,
2 tdr. poteter og bruktes 9 /i»« mål til andre rotfrukter.
Lars Anderssens sønn, Lorents Larsen, var gift med Ingeborg
Anna Ågesdatter Hallem søndre og hadde denne gard en tid,

----
63 Bind IV
----
hvorefter han losjerte på Hofstad, var senere på Hellan, Steine og
Kålen og overtok så Tiller for 3200 kr. og kår ifl. skjote av 12.
august, tgl. 13. august 1878, utstedt av Marta Kristensdutter, som
imfdlertid var blitt enke for annen gang. Han hadde gården til
i IQO7, da sonnen, Marius Lorentsen, overtok den. Han hadde
vært i Amerika fra 1886 til 1903.
Gården kalles i folketellingen Tiller nedre, men i matrikulen
Tjeldrum nordre, gårdsnr. 66, bruksnr. 5.
TILLER NORDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 6.
Den halvpart av Nordre Tiller, som Anders Bardsen i 1831
solgte til Iver Olsen Musum, hadde i 1865 en besetning på 1 hest.
8 storfe, 11 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden var Va td. rug,
1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 1 husmanns
plass, f illerenget, med et husdyrhold på 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter
og en utsed av x k td. bygg, IK> tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1878, overdrog Iver
Olsen gården til sonnen, Ole Iversen, for 550 spdl. og kår. Ole
hadde dog overtatt den tidligere, idet han opfores som eier i 1875.
Besetningen var da 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer
og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr.
havre, 6 tdr. poteter og % mål anvendtes til andre rotfrukter. På
plassene Tillerenget og Kroken foddes tilsammen 2 kyr, 1 ungnaut,
7 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes 3 4 td. bygg, 2 % tdr. havre og
7 tdr. poteter samt bruktes '/m mål til andre rotfrukter.
Ved kjopekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte
Ole Iversen endel av gårdens skog til uthugst i 15 år til A. C
Aagaard og loitnant P. F. Holst, og ved skjote av 21. mars, tgl
2. april 1889, solgte han gården til lærer O. S. Haugdahl for 2000
kr. og et kår av årlig verdi 160 kr. Den var da ved frasalg av flere
parter redusert til en skyld av 5,04 mk.
Fraskilte parter:
Fra den samlede gard Tiller nordre er det utskilt folgende
parter:
Vandvik, gårdsnr. 66, bruksnr. 10, ved skyldsetningsforretning
av 29. august, tgl. 24. oktober 1892. Den blev skyldsatt for 2 ort
6 sk., rev. 0,98 mk., hvorav 0,48 mk. av Tiller nedre og 0,50 mk.
av Tiller nordre. Lorents Tiller og O. S. Haugdahl solgte eien
dommen ved skjote av 6. februar, tgl. 2. mars 1894, til Magnhil'*
Olsdatter Tillerenget for 800 kr.

----
64 Bind IV
----
Tillervold, gårdsnr. 66, bruksnr. 11, er fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 3. november, tgl. 13. desember 18Q2, og skyld
satt for 0,58 mk., hvorav 0,28 mk. fra Tiller nedre og 0,30 mk.
fra Tiller nordre.
Fra Tiller nordre er videre utskilt:
Tillereng, gårdsnr. 66, bruksnr. 9, ved skyldsetningsforretning
av 1. mai, tgl. 12. august 1884. Den blev skyldsatt for 3 ort 10 sk
(1,43 mk.) og solgt til Olaus Anderssen.
Nordset, gårdsnr. 66, bruksnr. 7, er skyldsatt samtidig med
foregående for 4 ort 14 sk. (1,92 mk.) og av Ole Iversen Tiller
solgt til Tore Jakobsen Aksnes for 1200 kr. ifl. skjote av 29. mai,
tgl. 2. juni 1886.
HOFSTAD
Gårdsnr. 67.
Navnet: Hopestad 1520. Hoffsta 1559. Hoffstedt, Hopstadt
1590. Hoffstad 1610. Hoffsta 1626. Hof stad 1664, 1723.
Dette navn har visst ikke alltid samme oprindelse, og iallfail
ofte kommer det sikkert ikke av hof. Her er det sannsynlig, at
navnet intet har med hof å gjore. Forste led turde snarest være
et elvenavn, måskje oldnorsk Hopa, en sideform til Opa, der finnes
på et par steder, likesom verbet hopa har sideformer uten //.
Skylden: Skylden var i 1650 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 sk.
Den var da delt i 3 parter:
Gammel skyld: Fra 1836:
Hofstad nedre 1 sp. 1 ore 12 mkl. 12 dal. 3 ort ( > sk.
Hofstad ovre 2 » 6 » 1 , n , , 7
tt r , i o ,- r 1U » 1 » 1/ »
Hofstad ovre 2 » 6 » J
I 1907 var den samlede skyld mk. 42,35, fordelt på 4 bruk,
hvorav:
Bruksnr. 1: Hofstad nedre mk. 19,02
» 3: Hofstad ovre » 14,61
» 7: Elverhoi » 2,19
» 8: Buhaug » 1,97
Eiere: Hofstad tilhorte i middelalderen Molms kloster (klostret
på Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av
Kronen.
Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for
562 rdl. kurant til apoteker Otto Sommer, som fikk skjote 18. mars
1755. Denne overdrog ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1753,
Hofstad sammen med Tiller til major (senere oberstloitnanti

----
65 Bind IV
----
Lorents Didrik Kluver for 1375 rdl. Således kom gården inn
Leksdalsgodset.
Ved deling av dette gods i 1824 mellem enkefru Sofie Hersleb
Kliivers arvinger (se Bunes) tilfalt Øvre Hofstad jomfru Edele
Katrine KMver, som siden blev gift med loitnant Peter Hartvig
Lund. Denne solgte i 1 829 gården til Iver Einar sen av Sparbu, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Ved samme deling tilfalt Nedre Hofstad major Lorents Didrik
Kliiver (antikvaren). Dennes enke, Birgitte, blev gift med kaptein
Jens Schive Lund, som solgte gården til major og ridder av sverd
ordenen, Abraham Schelderup Schultz, ved skjote av 15. april, tgl.
6. juni 1839, for 950 spdl.
I salget medfulgte -h i Leksdalens eller Lunds sagbruk. Siden
har også denne gard vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Astrid på Hopestad betalt 7 lodd sølv
i tiendepenningskatt og 5 skilling for jordegods. Hun er den forste
opsitter, hvis navn er kjent.
Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Otuff betalt
1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld for 3 spand i Hobestann.
opfort under Holms gods. Og i samme regnskap står Oluff på
Hobstaenn for 1 pd. 3 mk. smor og 4 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Oluff pa ti of f sta.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Hofstad
Eluff (Ellev). •
Anders (Ellingsen) bygslet gården i 1622 og betalte i bygsel
12 rdl. spandet eller ialt 36 rdl. Det er sikkert samme mann, som
nu i en lang årrekke opføres som skattebonde på Hofstad, av
vekslende under navnene Anders og Ando. I folketellingen av 1665
kalles han Andor og var da 74 år; i 1669 kalles han Andor
Ellingsen.
Gården hadde i 1657 en besetning på 3 hester, 20 naut, 6
geiter, 14 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt 1 ore.
Tienden sattes til 2Va tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort
8 sk. og småtienden til Vi rdl. 16 sk. Der var humlehave; men
skog er ikke nevnt.
Andor hadde en sønn Elling, som i 1665 var 18 år. Det er
utvilsomt denne Elling, som har efterfulgt Ando som leilending
på gården. Han nevnes i tiendemanntallene i 1680-årene.
Efter ham har så Lars Baardsen hatt den, fra hvilken tid er
übekjent. Han var i 1706 76 år gammel. I 1705 hadde der vært
sådan misvekst, at der ikke avledes frøkorn på gården. Da så Lars
tillike i 1706 mistet den sonn, som skulde vært ham til hjelp.

----
66 Bind IV
----
opgav han sin bygsel til fordel for Tore Toresen (muligens fra
Øgstad), som fikk gården for halv bygsel og med forpliktelse til å
yde Lars noe til livsophold. Gården blev bevilget Tore 22. januar
1706. (Den Laurits Hofstad, som i 1707 bygslet Volden, tør ha
vært en sonn av Lars Baardsen).
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, som det
fremgår av følgende opgavee:
Skade pa skigarden og kornstaur opbrent 4 rdl. —sk
Tilsammen 144 rdl. 24 sk
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, som
sådde 1 vog, skog til fornodenhet og litt til sagtømmer, seter straks
ved gården, middelmådig bumark; et kvernsted, hvorpå maltes til
husfornødenhet sattes i 6 sk. årlig skatt. Gården betegnes som
«meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 3 tdr. bygg, 12
tdr. havre og 2 pd. grå erter, avlingen 70 sommerlass vollhøi og
2 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer
og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr.
havre, 1 bismerpd. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått
noen forandring i skylden.
I Tores tid bodde vaktmester Adrian Ramshart på Hofstad.
Han var født i Kjøbenhavn omkring 1694, tjente i Danmark som
rytterkorporal og kvartermester 9 år, ved livgarden tilhest i 3 år
og blev så forflyttet til Verdalske livkompani av Nordenfjeldske
dragonregiment som vaktmester Tørris Mortensen Vangs efter
følger i mai 1727.
Tore Tørrisen døde i 1731. Den registrerte besetning var da
4 hester, 1 føl, 12 kyr, 7 ungnaut, 21 sauer, 11 geiter og 4 svin.
Hestenes verdi var 3—5 rdl., kyrenes 2Va— 3 rdl. Som en sjel
denhet på den tid kan nevnes 2 brune trestoler å 16 sk. Utseden
var dette år 4 tdr. bygg å 1 rdl. 3 ort og 16 tdr. havre å 1 rdl.
Gårdens kvern blev verdsatt til 5 rdl.
Det synes i det hele å ha vært et mere velforsynt bo enn
almindelig på den tid. Begravelsesomkostningene blev sått til 12


----
67 Bind IV
----
rdl., mens det vanlige sjelden var over 10 rdl. De samlede aktiva
var 144 rdl. 14 sk. og beholdningen, efter at gjeld og skifteom
kostninger var fratrukket, 110 rdl. 3 ort 22 sk.
Tore hadde ingen sønn, men 3 dotre. Den ene av disse, Marit,
var først gift med Ole Ellingsen Bunes, som dode på Folioen i
1732, derefter med Baard Pedersen Moen, som var på Hof stad
til sin død i 1756. Han har utvilsomt vært en velstandsmann
efter den tids forhold. Der registrerrtes sølvtoi efter ham til en
verdi av 4% rdl., derav var tydeligvis noe gammelt arvesølv, idel
der bl. a. er opfort en sølvskje med bokstavene T. T. og årstallet
1661, formodentlig en brudegåve til Marits besteforeldre. Dess
uten var der tinnfate og tallerkener, skjorter og strømper; det
siste er ikke almindeilg ved skiftene på denne tid. Gårdens kvern
verdsattes til 12 rdl. Besetningen var 3 hester og 1 føl, 14 kyr,
7 ungnaut, 23 sauer, 9 geiter og 4 svin. Boets aktiva var 211 rdl.
10 sk., og gjelden übetydelig; med skifteomkostningene belop
passiva sig til 39 rdl. 1 ort 5 sk.
Husene var holdt i noenlunde god stand. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 bemerkes dog, at der trenges ny daglig
stue og bordklædning på fjøset samt nye syller under kjellerstuen
Det øvrige var i «temmelig» stand. Skogen var god.
ØVRE HOFSTAD
Gårdsnr. 67, bruksnr. 3.
Major Kliiver delte Hofstad i to. Før Baard Pedersens enke.
Marit Tørrisdatter, døde i 1760, fikk hennes sønn av første ekte
skap, Tore Olsen, bygselbrev på halvparten av gården — det nu
værende Øvre Hofstad —, Bygselkontrakten er utstedt 26. oktober
1757, tgl. 20. februar 1760. Han sått nu som leilending på gården
til sin død i 1803. Tore var en velstandsmann. På skiftet efter
hans første hustru, Elisabet Olsdatter, i 1786 registrertes foruten
litt sølvtøi en besetning på 5 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 32 sauer,
16 geiter og 1 svin, så det er tydelig, at han.har forbedret gården
betydelig. Boets aktiva var 180 rdl. 3 ort og beholdningen 151
rdl. 2 ort 1 sk. Ved sitt annet ekteskap med Anne Olsd. Lennes
har han muligens ytterligere forbedret sine økonomiske vilkår; ti
ved skiftet efter ham seiv i 1803 opføres aktiva med 461 rdl. 2
ort 10 sk., hvorav i utestående fordringer 61 rdl. og beholdningen
med 365 rdl. 2 ort 22 sk. At han har vært en meget velholden
mann, kan bl. a. sees av, at begravelsesomkostningene opføres
med hele 50 rdl. Han eiet husmannshusene på Buhaugplassen,
de blev verdsatt til 8 rdl.
1 1801 var der 3 husmenn på gården.

----
68 Bind IV
----
Efter Tore Olsens dod bygslet Broder Vilh. Kliiver på Bune.>
Øvre Hofstad til hans sønn, Mikkel Toresen, til hvem han tidli
gere hadde solgt Sondre Tiller. Bygselbrevet er datert 18. juni 1806.
Mikkel solgte samtidig Sondre Tiller til kadett Lorents Didrik Klii
ver (antikvaren — se Bunes), og blev sittende som leilending på
Hofstad til i 1828. Fra bygselen var undtatt sagmesterplassen Bu-
Hofstad øvre, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum.
haugen, for hvilken Mikkel blev godtgjort 2 1 -* rdl. i gårdens land
skyld. Han hadde forpliktelse til å fremfore sagtommer og for
rette arbeide på sågen for den hittil vedtatte pris.
Peter Hartvig Lund solgte ved skjote av 27. juni, tgl. 14.
august 1829, gården til ungkar Iver Einar sen av Sparbu for 1200
spdl., og Mikkel Toresen og hustru hadde han ved kontrakt av
4. november 1828, tgl. 5. desember s. å., sikret et kår på 3 tdr.
bygg, c > tdr. havre, 8 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe,
verdien anslått til 20. spdl.
Iver Einarsen hadde ikke gården mere enn et par år. Da solgte
han ved skjote av 10. august 1831 den ene halvpart til Erik Inge
brigtsen Vold av Rennebu, (bror av Anders Ingebrigtsen, som i
1837 kjopte Østre Lund), og den annen halvpart til Jon Anderssen
Rise, også fra Rennebu. For hver av partene fikk han 600 spdl.
Begge skjoter er tgl. 17. august 1831.
Hele Øvre Hofstad hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 11
storfe, 20 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg,
11 tdr. havre og 5'A tdr. poteter.
Jon Anderssen dode i 1847, 45 år gammel, og enken Fransvis


----
69 Bind IV
----
hadde derefter gården i 7 år, blev så gift med Ellev Anderssen
Tiller søndre og hadde den ennu et års tid, hvorpå hun overdrog
den til sønnen, Torger Jonsen, som var gift med Marit Svends
datter, søsterdatter av Erik Ingebrigtsen Hofstads kone. Torger
fikk skjøte på denne halvpart av Øvre Hofstad av Ellev Anderssen
20. august, tgl. 21. august 1862, for 200 spdl. Hl. skjøte av 23.
juni, tgl. 21. august s. å., kjøpte Torger også den annen halvpart
av Erik Ingebrigtsen for 600 spdl., hvorved gården atter blev
samlet.
Erik døde barnlos i 1873. Han og hustruen, Riborg Jonsdatter
hadde da hatt kår, siden Torger Jonsen kjøpte gården. Sin formue
hadde de disponert ved gjensidig testamente av 7. februar 1873,
tgl. 3. mai 1875.
Øvre Hofstad hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 20 storfe,
30 sauer og 12 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og
9 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse, Buhaugan og Buhaugan
nedre med et samlet husdyrhold på 7 storfe, 27 sauer og 2 svin
og en utsed av Vh tdr. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Gården hadde betydelig skog. Torger solgte endel av denne
til uthugst i 20 år fra 20. juli 1874 til Ole Larson i Åberg og Ole
Nilsson i Hof i Alsen, Jåmtland, samt Ole Nilssen Sulstuen for
2450 spdl. ifl. kjøpekontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober 1874.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 12 kyr, 7 ungnaut og
kalver, 43 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 3 svin og grisev
og utseden 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, 12 tdr. poteter og x k mål
bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasse var kreatur
holdet 6 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer og 5 geiter, og utseden 17 / 3 o td.
bygg, tdr. havre, 8 1 X- tdr. poteter og •>* mål bruktes til andre
rotfrukter.
Hans Peter Husan hadde gården i 1890-årene. Ved kontrakt,
tgl. 16. mars 1893, overdrog han plassen Svedjan ostre til eierne
av Lunds sagbruk mot at disse gav slipp på deres formentlige rett
til Buhaugan.
Major Kliiver bygslet i 1763 den annen halvpart av Hofstad,
d. v. s. det nuværende Nedre Hofstad til tambur Hans Nilssen
med forpiiktelse til å «optage Lunds sag med arbeide og bygning,
når det behøves». Plassen Hofstadsveet var undtatt fra bygselen,
idet den forbeholdtes Kliivers sagdreng, mot at avgiften av den
blev godtgjort opsitteren på Nedre Hofstad i hans landskyld.
Husmannen på Hofstadsveet skulde dog være forpliktet til å arbeide
for daglønn hos opsitteren på Nedre Hofstad, når der ikke var
i


----
70 Bind IV
----
arbeide ved sågen. Bygselkontrakten er av 4. september 1763,
tgl. 20. februar 1764.
Hans Nilssen har formodentlig vært på Hof stad til i begyn
nelsen av 1770-årene; ti ved kontrakt av 8. februar, tgl. 21. februar
1771, bygslet oberstløitnant Lorents Didrik Kliiver gården til
Jon Ellevsen Skrove, som så hadde den til sin død i 1802. Han
stod sig godt og forøket sin velstand jevnt, hvad vi kan se av to
skifter, det ene omtrent ved begynnelsen, det annet ved slutten av
hans ophold på gården. Skiftet efter hans første hustru, Ingeborg
Jakobsdatter, i 1772 viser aktiva for 120 rdl. 16 sk. og en be
holdning på 71 rdl. 7 sk. Besetningen var 3 hester, 5 kyr, 3 ung
naut, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin. Ved hans død i 1802 registrertes
4 hester, 7 kyr, 10 ungnaut, 23 sauer, 17 geiter og 2 svin. Der
fantes også foruten det på bondegårde sedvanlige et litet bibliotek,
bestående av en bibel til 1 rdl., Søn- og helligdagslesning 6 sk ,
Guds barns forlystende fornøyelse 4 sk., Sjungende andagter 4 sk.,
Salmebog 6 sk.," Sjælens sangoffer 4 sk. samt 3 «gamle bøger»
4 sk. Kornavlingen opgis til 25 lass bygg å 1 rdl. 1 ort og 60 lass
havre å 1 rdl. 2 ort; hoiavlingen verdsattes til 55 rdl. Boet eiet
en fosskvern til 3 rdl. og husene på en av gårdens plasser 10 rdl.
Løsøret blev solgt ved auksjon for 683 rdl. 3 ort 21 sk., hvorved
boets aktiva blev 709 rdl. 3 ort 17 sk. Passiva, hvoriblandt 110
rdl. utstyr til en ugift datter, var 285 rdl. 3 ort 13 sk., hvorved
beholdningen blev 424 rdl. 4 sk.
I 1783 hadde loitnant Broder Vilh. Kliiver forsøkt åfå tatt
gården i bruk mot å tilbakebetale Jon bygselsummen. Fogden har
fått ordre til å innhente begges erklæring samt oplyse, om den
underliggende sag lå i løitnantens embedsdistrikt. Sakens videre
forløp kjennes ikke; Jon blev iallfall sittende.
I 1801 var der 3 husmannsplasse på gården.
Jons enke Ingeborg Ellevsdatter, blev ikke lenge efter gift
med Ole Mikkelsen Aasen, som fikk bygselseddel på gården 15.
august 1805 Fra bygselen var fremdeles undtatt sagstedet og
sagmesterplassen Hofstadsveet, for hvilket opsitteren fikk godt
gjort årlig 2 rdl. 2 ort. Ved Ingeborgs død i 1808 var det ikke
stort igjen av den tidligere velstand, idet enkemannen i 1805 -
formodentlig for å kunne utbetale Jons barn deres arv — hadde
mattet opta et obligasjonslån på 400 rdl. hos Kliiver på Bunes
Ved at enkemannen måtte tilsvare boet 200 rdl. for årets avling,
kom dog aktiva op i 547 rdl. 3 ort 14 sk., og beholdningen blev
67 rdl. 1 ort 20 sk.
I 1835 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 28 sauer, 8 geiter
og 2 svin og utseden l'> tdr. bygg, 12V4 tdr. havre og 6K> tdr.
poteter.

----
71 Bind IV
----
Ole Mikkelsen døde i 1842. På skiftet efter ham registrertes
4 hester, 2 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Han synes å være
kommet sig bra op i økonomisk henseende; ti boets aktiva var 314
spdl. 2 ort 18 sk., og der fantes omtrent ikke gjeld, så behold
ningen blev 291 spdl. 4 ort IQ sk.
Som nevnt under eiere, kjøpte major Schultz gården i 183"
av Jens Schive Lund, som var blitt gift med Kluvers enke. Han
gav nu Ole Mikkelsens enke kår ved kontrakt av 8. august, tgl.
17. august 1842. Hun avstod samtidig sin bruksrett til eiendom
men, som majoren formodentlig nu har tatt i bruk.
Der var i 1839 avholdt en takst, hvorved gården var verdsatt
til 3105 spdl., hvorav husene 1005 spdl. Der var tatt hensyn til,
at der var anledning til fiskeri i elven. I 1842 avholdtes over
skjønn og åbotstakst på husene, idet major Schultz var misfornøiet
med taksten i Ole Mikkelsens dødsbo, hvorved husene var erklært
åbotsfri. Ved denne leilighet gis fyldige oplysninger om gårdens
bygninger. Hovedbygningen var 32M>X10 1 /4 alen med 16 fag
vinduer, tekket med bark og torv; østre stabbur BVaX7 tø X 6 alen,
barktekket; størhus 16X8X5K- alen, tekket med bark og torv;
stall med høibod 26X11X7 alen; vedskur og svinehus
alen var til nedrivning; fjøs 30X11X7V2 alen, kornlåve 25X15X7
alen, tørkehus 10tøX9X3tø alen, kvernhus 9X6X6 alen. Det
blev en åbot å svare på 153 spdl. 3 ort 21 sk.
Schultz solgte gården ved skjøte av 17. september, tgl. 12.

 

----
72 Bind IV
----
desember 1845, for 2000 spdl. til Ole Kristensen Sunde, som brukte
den endel år; hans sønn Kristen kom til Karmhus ostre.
Ved skjote av 20. mars, tgl. 10. april 1851, solgte Ole Kristen
sen gården med andel i kirkekjopet, møllebruk og •/» i Lunds sag
for 2500 spdl. til Peder Frost Muller. Denne var av en gammel
embeds- og kjopmannsslekt, som kan folges tilbake til begynnelsen
av 1600-årene. Han var bror av den beromte landskapsmaler
Morten Muller og fetter av professor dr. med. Jacob Worm Muller,
hvis sonn blev gift med forfatterinnen Amalie Skram.
Muller festet i 1854 Elvsveet til Jon Olsen og i 1856 Lille
markbakken til Peder Pedersen.
Hof stad nedre hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe,
25 sauer og 3 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 1 K tdr. blandkorn,
13 tdr havre og 12 tdr. poteter. Den hadde folgende 5 husmanns
plasse: 1: Hofstadsveet, 2: Morken, 3: Elvsveet, 4—5: Kongsveet.
Disse hadde tilsammen et husdyrhold på 10 storfe, 40 sauer, :
geiter og 1 svin, og utseden var Ys td. rug (på Elvsveet), 1 A td.
bygg, 7% tdr. havre og 14 tdr. poteter.
Efter Miillers død i 1868 sått enken Matea en tid i uskiftet bo,
hvorpå hun blev gift med Anders Anderssen Kjesbu, som derved
kom i besiddelse av gården. Han solgte ifl. kjopekontrakt av 21.
juli tgl 2 oktober 1874, endel skog til uthugst i 20 ar til kon
sortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen
Sulstuen for en pris av 850 spdl.
I 1875 hadde gården en besetning på 4 hester over og 1 under
3 år, 1 okse, 8 kyr. 7 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, lo
veiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var 2 X 4 tdr. bygg,
T 8 tdr havre og 15 tdr. poteter. På 4 husmannsplasser var beset
ningen 8 kyr, 3 ungnaut, 38 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden
! 'ho td. bygg, 7 tdr. havre og 11 tdr. poteter, dessuten anvendtcs
J /io mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 15. juni, tgl. 15. desember 1801, solgte Anders
Anderssen gården med kvernbruket og *U i Lunds sagbruk loi
kr 12 000 til sersjant Peder Herman av Sparbu (en efterkommer
av distriktslæge Herman på Reitan). Anders og hustru tok kar.
Fraskilte par ter:
Solheim, gårdsnr. 67, bruksnr. 1, skyld 1907: mk. 0,90, blev
iraskilt Hof stad nedre ved skyldsetningsforretning av 27 mai, tgl.
17 august 1880, skyldsatt for 2 ort 12 sk. og av Anders Anderssen
Hof stad solgt til Bernt Kristian Peter sen for kr. 1900 ved skjote
av 2. januar 81, tgl. 18. august 86. Eiendommen er den game
plass Kongsveet; og ved salget blev de tidhgere husmannsfolk,
Peter Jørgensen og hustru, Ragnhild Jonsdatter, sikret kar.

----
73 Bind IV
----
Mullerætten, Hofstad.
Peder Pedersen Muller, f. c. 1630 —40, t 1714, kjøpmann og
rådmann i Kristiania. * l ) Karen Olsd. Gjerdrum, rimeligvis
dtr. av Ole Evensen, sogneprest i Gjerdrum 1652 —1697. 10
barn. *•) 1694 Sidsel Rasmusd., enke efter mag. Joachim Lo
bes, prest for de tyske arbeidere ved Mynten i Kristiania.
B 1. Dorothea Pedersd. Muller, f. i Kria. c. 1665, t 1700 smst.
* Mads Olufsen, f. i Kria. 1659, t smst. 1693. 4 sønner
og 5 døtre.
C 1. Oluf, f. i Kria. 1684, f sped.
C 2. Karen, f. i Kria. 1684, f sped.
C 3. Maren, f. i Kria. 1685.
C 4. Karen, f. i Kria. 1687, f i Fet 1744. * 1709 James
Collet, stadskaptein og kjøpmann i Kria.
C 5. Oluf, f. i Kria. 1688, f ung.
C 6. Peder, f. c. 1690, t i Kjøbenhavn 1711.
C 7. Gunder, f. i Kria. 1692, var i 1726 kjøpmann på
Strømsø.
CB. Dorothea, f. i Kria. 1693, f 1751. * 1714 i Kria. m.
Jens Lyche, kjøpmann på Bragernes.
C 9. Mathea, f. i Kria. 1694. * 1719 i Kria. m. Jakob Kaae,
kjøpmann. — Efter rådmann Muller arvet i 1714 C 7
2429 rdl. og C 3, 4, 8 og 9 hver 1215 rdl.
B 2. Margrete Pedersd. Muller, f. i Kria. 1666, begr. ved Holms
annekskirke i Borge ved Fredrikstad 1739. * 1690 i Kria.
m. Povel Nilssen Arctander, prest, f. c. 1658, begr. i Kria.
1713. 8 barn, hvorav 5 ilive ved skiftet.
C 1. Karen. C 2. Sara. C 3. Nils. C 4. Peder. C 5. Cecilie
Boets beholdne formue 1125 rdl.
B 3. Peder Pedersen Muller, f. i Kria. 1667, var formodentlig
sjømann.
B 4. Karen Pedersd. Muller, f. i Kria. 1670, f smst. 1756. *
16 ( >1 Morten Pedersen Leuch, kjøpmann og stadskaptein.
9 barn.
B 5. Maren Pedersd. Muller, f. i Kria. 1671, f smst. 1729. *
1695 Thomas Nilssen Griis, mag., tilhørende en gammel
norsk familie, som førte en grisefot og to bj eiker i sitt våben.
Cl.Boel Katrine Griis, f. c. 1697.
B 6. Birgitte Muller, f. i Kria. 1672, f 1674.
B 7. Birgitte Muller, f. i Kria. 1675, f som barn.
88. Ole Pedersen Muller, f. i Kria. 1677, f 1716 iormodentlig
i Land, løitnant i kavaleriet. * 1707 i Kria. m. Kristine An-
cher. Ingen barn.

----
74 Bind IV
----
Antoni Pedersen Muller, f. 1678, t 1748, kjøpmann og stads
major i Kristiania. * 1700 i Kria. m. Anna Collet, f. 1690,
dtr. av kommerceråd James Collet og Karen Leuch. 9 barn,
hvorav 2 døde som små.
C 1. Et barn, f 1712.
C 2. Peder Antonisen Muller, f. i Kria. 1713, kjøpmann.
1738 i Kria. m. Karen Nilsd. Pusternichel.
D 1. Anna Muller, f. i Kria. 1739. * Kristen Sax (Saxe?),
kjopmann i Larvig.
C 3. James Collet Muller, f. i Kria. 1715, reiste til England
og India som sjømann.
C 4 Fredrik Kristian Anton Muller, f. p. Bragernes 1716, f
i Trondhjem 1786, major. * 1748 i Kria. m. Bolette Dar
jes, f. p. Bragernes 1715, f i T.hjem 1797.
D 1. Jahn Collet Muller, oberst, f. i Kria. 1750, t p. Rå
i Norderhov 1834. * 1791 Anna Holter Dorph, f. i
Fet 1703, t p. Rå 1843, dtr. av foged Dorph på Rå.
8 barn.
El.Boletta Andrea Muller, f. 1794, f 1795.
E 2 Fredrik Andreas Muller, tollkasserer, f. p. Rå
1795, f i Drøbak 1878. * 1825 Maren Moss,
f. i Norderhov 1796, t i Drøbak 1871.
F 1. Jahn Collet Muller, prest, f. i Kria. 1826.
* 1859 i Ullensaker m. Johanne Mane Ed
bardine Hartmann, f. i Sogndal 1839.
8 barn.
G 1. Ragna Marie Muller, f. i Ullensaker
1860.
G 2. Fredrik Muller, f. smst. 1861.
G - Johannes Marius Hartmann Muller,
f. smst. 1863.
G 4 Sigurd Muller, f. smst. 1865.
G 5 Vilhelm Andreas Wexels Muller, f.
smst. 1867.
G 6. Borghild Muller, f. smst. 1868.
G 7. Sigrid Muller, f. smst. 1872.
G 8 Toralf Simon Muller, f. smst. 1876.
F 2 Fredrik Kristian Muller, sakfører, f. i Kna.
1828. * 1859 Hanna Stockfleth, f. i Les]e
1836, dtr. av kaptein Soren Vang og Marit
Sandbo, adoptertes som barn av kaptein
Joh Fredr. Stockfleth på Graffer i Fron.
10 barn.

----
75 Bind IV
----
G 1. Maren Marie Muller, f. p. Huntorp i Fron
1860.
G 2. Elen Anna M., f. p. Lillehammer 1862.
G 3. Sigrid M., f. smst. 1863.
G 4. Fredrik Andreas Stockfleth M., f. smst. 1865.
G 5. Einar Soren Vang M., f. smst. 1866.
G 6. Trygve Colbjornsen M., f. smst. 1868.
G 7. Ågot M., f. smst. 1870.
G 8. Olga M., f. smst. 1871.
G Q.Anna Bergljot M., f. smst. 1873.
GlO. Hjalmar Jahn Collet M., f. smst. 1875.
F 3. Anna Holter Dorph Muller, f. i Norderhov 1820.
* 1865 i Drobak m. konst. byfoged sammesteds Jo
hannes Michael Klem, f. p. Kongsberg 1822, f i
Bærum 1868. 1 barn.
F 4. Ingeborg Matilde Muller, f. i Ullensaker 1831, ugift.
F 5. Valborg Marie Josefine Muller, f. i Ullensaker 1835.
ugift.
E 3. Bolette Andrea Muller, f. i Fredrikstad 1797, f i Kragero
1838. * 1823 i Norderhov m. Peder Anker Krohn, pro
kurator i Aurdal, f. 1794, f 1857. 8 barn.
E 4. Johan Muller, f. i Norderhov 1799, t i Kristiania 1858.
ugift.
E 5. Conrad Muller, f. i Norderhov 1801, f s. å.
E 6. Conrad Muller, overtollbetjent, f. p. Rå i Norderhov 1802,
t i Kria. 1859. * 1835 i Flekkefjord m. Nora Schneider,
f. i Flekkefjord 1811, dtr. av apoteker smst. Andreas S-
og Anne Marie Skare. 7 barn.
F 1. Jahn Collet Muller, f. i Kria. 1836, kjopmann i Da
cota. * 1870 i Amerika m. Marie Olsen fra Namsos-
F 2. Teodor Muller, f. i Kria. 1839, jernbanefunksjonær
i Highwood ved Chicago. * i Chicago m. Kristine
Strøm fra Stavanger.
F 4. Conrad Muller, f. 1841, f 1842.
F 5. Anton Conrad Clasen Muller, læge, praktiserte i
Ådalen, f. i Kristiania 1843.
F 6. Linnæus Muller, f. i Kria. 1848, var i 1879 politi-
officiant i Stockholm.
F 7. Anna Marie Muller, f. i Kria. 1850, bosatt i Ame
rika, ugift.
E 7. Jahn Martin Collet Muller, f. og f i Norderhov 1805.
E 8. Annette Muller, f. i Kria. 1807, ugift.
Anna Magdalene Muller, f. i Kria. 1751, f i Bergen. * 1772

----
76 Bind IV
----
i Kria. m. daværende etatsråd, lagmann Kristian de Schouboe,
f. i Kjøbenhavn 1737, f i Bergen 1789. 4 barn.
E 1. Ulrikka Antonette de S., f. i Kria. 1773.
E 2. Magdalene de S., f. smst. 1774.
E 3. Oluf Borch de Schouboe, norsk statsråd, f. i Bergen 1777,
t i Stockholm 1844. * 179 Q Kristine Dorotea v. Muntht
av Morgenstierne, f. 1773, t 1835.
E 4. Ulrik Fredrik Anton de Schouboe, norsk statssekretær, f.
i Bergen 1782, f i Kria. 1863. * 1812 Otilia Kristoferine
Jakobine v. Munthe av Morgenstierne, f. 1787, f 1829.
Karen Miiller, f. i Kristiansand 1752, f i Trondhjem 1818.
* 1779 i T.hjem m. kjøpmann Hans Knudtzon, f. i Bredstedt
i Holstein 1751, f i T.hjem 1823 som statsråd. 8 barn.
E 1. Magdalena Bolette K., f. i T.hjem 1780, f smst. 1803. *
1801 Lorents Johansen, kjøpmann i T.hjem.
E 2. Fredrik Nikolai Knudtzon, konsul i T.hjem, f. 1780, t
1823 i T.hjem. * 1805 Marie Sofie Lorck, f. i T.hjem
1787, f smst. 1875.
E 3. Katrine Meincke Knudtzon, f. 1781, t i Havre 1860. *
1804 Anton M. Labouchére, konsul og kjøpmann i
Nantes.
E 4. Sara Marie Knudtzon, f. 1782, t i T.hjem 1854. * 1804
Lorents Johansen, kjøpmann, eier av Lillegården, hennes
svoger.
E 5. Jørgen Cappelen Knudtzon, f. 1784, f i Paris, ugift.
E 6. Kristian Knudtzon, f. 1787, f 1870, kjøpmann og bank
direktør i Trondhjem. * Benedikte Katrine Margrete K-,
hans kusine, f. 1792, f 1872.
E 7. Broder Lysholm Knudtzon, kjøpmann i T.hjem, f. 1788,
ti T.hjem 1864, ugift. (Skjenket sitt bibliotek til Viden
skapsselskapet i T.hjem).
E 8. Hans Karl Knudtzon, f. 1793, f i utlandet 1821, ugift.
Fredrik Anton Miiller, kaptein, f. 1755, t i T.hjem 1817. *
1788 i T.hjem m. Birgitte Kristine Wulff, enke efter Matias
Friis. 3 barn.
E 1. Matias Friis Miiller, f. i T-hjem 1789, f 1826, ugift.
E 2. Bolette Miiller, f. i T.hjem 1790, f smst. 1866, ugift.
E 3. Fredrik Miiller, kjøpmann i Trondhjem, f. 1794, f 1823,
ugift.
Sara Marie Muller, f. 1756. * 1782 i Lyngby på Sjælland m
Gottfried Johan von Heiliger, kaptein, f. c. 1770, f 1800.
1 sønn.
Lars Jørgen Muller, f. i Kria. 1757, f 1758.

----
77 Bind IV
----
Morten Miiller, sorenskriver, f. i Kria- 1718, t p. Reggestad
i Våle ved Holmestrand 1796. * Else Katrine Tobiesen, f. i
Kria. 1721, f p. Reggestad 1765, tremenning av Ludvig
Holberg og søster av stamfaren til den norske Morgenstjerne
familie, høiesterettsassessor Bredo Ottesen Munthe til Bekke
skog. 11 barn.
Dl.Antoni Miiller, f. p. Reggestad 1746, f smst. 1814,
ugift.
D 2. Anna Katarina Miiller, f. p. Reggestad 1747, t i Stokke.
* 1768 i Våle m. amtsforvalter i Jarlsberg Henrik Behn
på Fosnæs, angis f. i Holstein.
D 3- Karen Collet Miiller, f. p. Reggestad 1747, t 1762.
D 4. Bredine Dorotea Miiller, f. p. Reggestad 1750, f i Hol
mestrand 1836. * 1776 i Våle m. amtsforvalter Frants
Kristian Flor, f. 1743 i Bergen. Ingen barn.
D 5. Johan Collet Miiller, sorenskriver, f. p. Reggestad
1751, f P- Aldersro ved Holmestrand 1813. * 1786
Anne Katrine Flor, f. i Sandsvær 1760, f i Holmestrand
1837. 2 døtre.
El. Anne Katrine Collet Miiller, f. p. Reggestad 1787,
f smst. 1812. * 1805 i Våle m. Gustav Peter Blom,
kjøpmann, f. i Hurum 1785, f som avskjediget
amtmann på Strømsø 1869. Meget benyttet offent
lig mann, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll
1814. 6 barn.
E 2. Fredrikke Antonette Miiller, f. p. Reggestad 1790,
t i Holmestrand 1833. * 1813 i Våle m. kjøpmann
i Holmestrand og dansk vicekonsul smst. Hans
Poulsen, f. 1762, f i Holmestrand 1823. 3 sonner
og 3 døtre.
D 6. Tobias Miiller, prest, f. p. Reggestad 1753, j p. Borre
prestegard 1813. * *) i Hof m. Bodil Johanne Skjeldrup,
f. i Hof 1767, f i Borre 1796. 5 barn. * 2 ) 1796 Anne
Katrine Wind Kjørboe, f. 1764, f P- Øraker ved Kristi
ania 1830. 3 barn.
El. 1 Fredrik Anton Miiller, sjømann, f. i Våle 1789,
ugift.
E 2. 1 Morten Miiller, fogd, f. i Våle 1790, f P- Levan
ger 1864. * 1816 i Kria. m. Cecilie Katrine Frost,
f. i Kria. 1790, f P- Vossevangen 1878. 7 sønner
og 2 døtre.
F 1. Johan Collet Miiller, skibsreder, f. i Holme-
strand 1817. •*) 1843 i Tønsberg m. Andrea
Harris, f. i Tønsberg 1820, t ved Levanger

----
78 Bind IV
----
1853. 3 barn. *-) 1858 i Tønsberg m. Annette Harris, f. i
Tønsberg 1832. Ingen barn.
G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1844, t i Olasgow 1863.
G 2. Anna Cecilie, f. i Tønsberg 1845. * 1816 i Kria. m. Karl
Ludvig Bommen, kjøpmann, f. p. Kongsberg 1841. 4 barn-
G 3. Samuel Harris AAiiller, sjøofficer, f. i Tønsberg 1849.
Cecilie Katrine Miiller, f. i Holmestrand 1810. * 1852 p.
Levanger m. fullmektig på farens kontor, Sivert Andreas Gel
lein, f. i T.hjem 1818, f i Bergen 1875. 2 barn.
Tobias Miiller, kjøpmann p. Levanger, f. i Holmestrand
1821, t p. Levanger 1868. * 1840 i T.hjem m. Marie Valen
tine Hansen, f. i T.hjem 1824, f p. Levanger 1854. 2 sønner.
G 1. Morten Miiller, f. p. Levanger 1852, ugift.
G 2. Marius Miiller, sjømann, f. p. Levanger 1854, ugift.
Peder Frost Miiller, f. i Holmestrand 1824, f P- Hofstad i
Verdalen 1866. * 1853 p. Levanger m. Mathea Wennæs, f.
p. Hitra 1832 (faren var fra Vennes på Ytterøy). 4 barn.
Karl Oskar Miiller, f. i Holmestrand 1826, var forst sjø
mann, eiet senere en plantasje i Florida. * Mc.Load.
3 do tre.
F 2
F 3
F 4
F 5
G 1. Elisabet. G 2. Konstance. G 3. Margrete.
F 6
Morten Miiller, landskapsmaler, f. i Holmestrand 1828, reiste
19 år gammel til Diisseldorf, elev av Schirmer og Gude. Hans
kunst er prisbelønnet på flere steder i Europa. * 1857 i Jon
koping m. Konstance aus'm Weerth fra Bonn, f. 1834. 5 barn.
G 1. Henry Morten-Miiller, f. i Diisseldorf 1858.
G 2. Cecilie Morten-Miiller, f. smst. 1850.
G 3. Karen Morten-Miiller, f. smst. 1861.
G 4. Morten Miiller, f. smst. 1863, f 1865.
G 5. Norman Collett Morten-Miiller, f. i Kristiania 1860.
Frants Johannes Kathrinus Miiller, f. i Holmestrand 1820,
for tilsjøs, blev senere fyrassistent. * 1864 i Tonsberg m. Ama
lie Jorgensen, f. i Tønsberg 1844. 0 barn.
G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1864.
G 2. Anton Kristian M., f. smst. 1866.
G 3. Johan Collett M., f. smst. 1867.
G 4. Frants Johannes Kathrinus M., f. smst. 1860.
G 5. Henriette Cecilie M., f. p. Lille Torungen fyr 1871.
G 6. Hans M., f. smst. 1873.
F 7
G 7. Almar Georg Bernhard M., f. smst 1875, + 1878.
GB. Harald Albert Wolnick M., f. smst. 1877.
G 0. Konstance Josefine M., f. smst. 1870.
Josefine Konstance Miiller, f. i Holmestrand 1831, t P- Stop
i Skogn 1840.
F 8

----
79 Bind IV
----
F 9. Fredrik Anton Martinus Miiller, f. i Holmestrand 1835,
telegrafist. * ') Anna Ditlevine Hvistendahl, f. i Tøns
berg 1839, f smst. 1872. * 2 ) 1873 Waldine Marie
Carlsen, f. p. Vallo saltverk 1849. 2 barn av Iste, 4 av
2net ekteskap.
Gl. 1 Karl Oskar Muller, f. i Tønsberg 1869, t 1871.
G 2. 1 Anna Katrine M., f. smst. 1872.
G 3-'-'Karl Oskar M., f. smst. 1873.
G 4. 2 Cecilie Marie M., f. smst. 1875.
G5.-Marten M., f. smst. 1877.
G 6.'Peder Frost M., f. smst. 1878.
Jakob Worm Skjelderup Muller, brigadelæge, f. i Borre
1793, f i Bergen 1863. * 1825 i Jevnaker m. Birgitte Ulrik
ke Augusta Stenersen, f. i Nitedalen 1799, f i Bergen 1860,
dtr. av prost Jonas Henrik S. og Anna Nikolea Hesselberg.
7 barn.
Fl. Jonas Henrik Stenersen Miiller, prest, f. i Porsgrund
1826, f i Kristiania 1878. Var i 1855—57 annenlærer
ved Levanger borgerskole. Blev sinnssyk. * 1859 Amalie
Marie Hansine Luth, f. i Kristianssund 1836. 3 barn.
Gl. Birgitte Ulrikke Augusta M., f. i Kristianssund
1860.
G 2. Hans Johngian Luth M., f. smst. 1862.
G 3. Jakob Worm Muller, f. i Vannelven 1865.
F 2. Mikai Skjelderup Muller, artilleriofficer, f. i Porsgrund
1828. * 1853 i Bergen m. Bolette Marie Berntine Miil
ler, i. i Bergen 1831, dtr. av kjøpmann og rittmester
Adam Walter M. 3 barn.
Gl. Jakob Worm Muller, f. i Bergen 1854, kjøpmann-
G 2. Maren Berntine M., f. i Kria. 1856. * 1876 i Ber-
gen m. Wollert Holst, agent.
G 3-Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Kria. 1858.
F 3. Tobias Aleksander Muller, kjøpmann, f. i Bergen 1830.
* 1859 Hildur Hegermann Prahl, f. i Bergen 1840. In
gen barn.
F 4. Andreas Nikolai Hesselberg Muller, prest, f. i Bergen
1833, fra 1865—72 residerende kapellan i Verdalen.
* 1861 i Nannestad m. Konstance Poppe, f. i Nannestad
1837. 1 datter.
G 1 Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Overhalla
1862.
F 5. Jakob Worm Muller, dr. med. professor, f. i Bergen
1834. Var flere ganger i Tyskland og studerte, blev an
satt som professor i medisin ved Kristiania universitet

----
80 Bind IV
----
1877. I 1876 grunnet han i forening med prof.
dr. Sofus Lie og prof dr. G. O. Sars «Arkiv for
Matematik og Naturvidenskap». Ugift.
F 6. Bernt Ulrik August Miiller, brukseier, f. i Ber-
gen 1837. * 1864 i Bergen m. Berta Amalie
Alver, f. 1846. (Hun blev siden * m. den dan
ske forfatter Erik Skram og er mere bekjent
som forfatterinnen Amalie Skram). 2 barn.
O 1. Jakob Worm Miiller, f. i Bergen 1866.
G 2. Ludvig Alver Miiller, f. i Bergen 1868.
F 7. Anna Bolette Nikoline Miiller, f. i Bergen 1841.
* 1864 i Bergen m. stadsmegler Oluf Friele, f.
1838, f 1880. 3 barn.
E4/Frants Kristian Flor Miiller, f. i Borre 1794, f
1822, jurist og departementsmann, ugift.
E 5. 1 James Collett Miiller, f. i Borre 1795, t P- Øraker
ved Kria. 1810, ugift.
E 6.-Katrine Miiller, f. i Borre 1797, f i Holmestrand
1864. * 1827 Gottfred Hiibert Schouverøe, kjøp-
mann i Holmestrand, f. i Kristianssand 1802, f »
Holmestrand 1837. 3 sonner og 1 datter.
E 7. 2 Bodil Johanne Miiller, f. i Borre 1800, t som barn.
E 8. a Elisabet Alberta Miiller, f. i Borre 1802, t i Kria.
1868. * 1827 i Aker m. sin fetter Kristian Forberg
Hegge Grimer, f. p. Brekke i Maridalen 1797, t P
Fredrikshald 1862, fogd, stortingsmann for Nord-
lands amt 1836—37. 3 barn.
D 7. Fredrik Kristian Otto Miiller, f. 1754, f 1755.
D 8. Otto Peter Helmer Miiller, f. 1756, t 1757.
D 9. Sara Marie Miiller, f. i Våle 1757, t ugift.
DlO. James Miiller, f. 1759, t 1765.
Dll. Jakobæa Cecilia Miiller, f. i Våle 1760, f ung.
Peter Johan Miiller, prest, f. i Kristiania 1719, f i Gjerdrum
1799. * 1764 i Gjerdrum m. Inger Marie Krogh, f. i Gjer
drum 1729, f smst. 1790. 4 barn,
D 1. Anna Gurine Miiller, f. i Gjerdrum 1766, f 1833. * 1794
James Chrystie, prest, f. i Brevik 1763, t i Gjerdrum
1813. 2 barn.
E 1. Ragna Johanne Chrystie, f. 1796, t 1832, ugift.
E 2. Jørgen Nikolai Chrystie, jurist, f. 1800, t 1833,
ugift.
D 2. Kristian Anton Miiller, premierloitnant ved dragonene,
f. i Gjerdrum c. 1769, f i Kjobenhavn 1804.
D 3. Sara Magdalene Wilhelmine Miiller, f. i Gjerdrum 1770,

----
81 Bind IV
----
t i Kria. 1814. * 1800 Kristian Henrik Nelle,
kjøpmann i Kria., f. 1764, f i Drøbak 1820.
D 4. En sønn, t ung.
C 7. Paul Miiller, f. i Kria. 1720, f 1721.
CB. Karen Miiller, f. i Kria. 1822, t P- Modum 1791. *
1747 Otto Laurentii Darjes, sorenskriver, f. p. Brager
nes 1723, f P- Modum 1780. Han eiet flere gårder. Av
11 barn blev 2 sønner og 1 datter voksne.
Dl. Peter Resen Darjes, f. 1757, t 1820. * 1701 Jo
hanne Marie Lasson. 3 barn.
D 2. Magdalene Darjes, f. 1755, f 17%. * 1782 Johan
Kristian Petersen, sorenskriver i Høland, f. 1740,
t 1803.
D 3. Jørgen Cappelen Darjes, prokurator, f. 1764. *
1804 i Arendal m. Anne Marie Erboe. 2 sønner
og 3 døtre.
C 9. Sara Marie Miiller, f. i Kria. 1726, f i T.hjem 1751.
* Hilmar Meincke, kjøpmann og kammerråd, f. i Flens
burg 1710, f i T.hjem 1771. 2 barn.
D 1. Lorents Angell Meincke, f. i T.hjem 1750, t i Kjø
benhavn 1811, stempelpapiriorvalter og statsråd.
* 1776 Margrete Amalie Bluhme.
D 2. Sara Meincke, f. 1751, f 1752.
Birgitte Pedersd. Miiller, f. i Kristiania 1680, f i Odalen
1755. * 1700 i Kria. m. Hans Tommessen Røer, t 1720.
Cl. Karen Røer, f. i Kria. 1702. * 1722 Hans Henriksen
10
Blichfeldt, prost i Hole.
C 2. Cecilie Røer, f. i Kria. 1703.
C 3. Peder Røer, f. smst. 1707.
C 4. Kirsten Røer, f. smst. 1709.
C 5. Kristen Røer, f. smst. 1711.
Hofstadætten.
Tørris Øgstad (var 34 år i 1665).
B.Tore Tørrissen Hofstad, t P- Hofstad 1731, 66V3 år, av va-
tersott. * Gjertrud Sivertsd.
Cl. Gjertrud Toresd., t P- Tiller 1764, 69% år. *') 1715
Ingebrigt Olsen Musum, Tiller, f i T.hjem under kri
gen 1719. **) 1720 Jon Pedersen Tuset, Tiller.
Dl/Siurd Ingebrigtsen, f. p. Tiller 1718.
D 2. 2 Ingebrigt Jonsen, f. p. Tiller 1723.
D 3/Marit Jonsd., f. p. Tiller 1725.
D 4. 2 Peder Jonsen, f. p. Tiller 1728.
D 5. 2 Elias Jonsen Tiller på Bunes, f. p. Tiller 1730, f

----
82 Bind IV
----
1764, korporal. * 1762 Sølvi Olsd. Marken, enke, t P-
Bunes 1766, 47 år. Elias var hennes trejde mann. (Se
Aksnesætten).
E 1. Jørgen Eliassen, f. p. Bunes 1763, t 1766.
C 2. Marit Toresd., t p. Hofstad 1760, 62 år 4 mdr. gl. * ') 1723
Ole Ellingsen Bunes, Folio, tP- Folio 1732. *'-') 1734 Bård
Pedersen Moen, Hofstad, t P- Hofstad 1756, 61 år.
D I—3. 1 Se Øvre Vistætten A, B, Cl, D I—3.
D4.-Ole Bårdsen Faren, f. p. Hofstad 1734, f P- Faren ne
dre 1778. Ingen barn. * 1758 Guru Pedersd. Faren, f.
p. Sende 1710, f P- Faren nedre 1704, enke efter vakt
mester Ole Olsen Faren.
D 5.- Eskild Bårdsen Karmhus, f. p. Hofstad 1740, t p.
Karmhus 1803. * ') 1764 Agnes Larsd. Karmhus, f. p.
Volen 1710, f p. Karmhus 1702, dtr. av Lars Volen, enke
efter Erik Anderssen Karmhus. * -') 1704 Beret Larsd.
Garnesvald, f. p. Garnes 1773, dtr. av Lars Karlsen G.
Hun *-) 1804 Jon Olsen Stiklestad.
E 1.- Agnes Eskildsd. Lund, f. p. Karmhus 1705, t p.
Aksnes 1787. * 1815 Ole Anderssen Lund, f. 1703,
t 1831. (Se Lundsætten).
E 2. B Marta Eskildsd., f. p. Karmhus 1708. * 1823 Jo
hannes Larssen Karmhus, f. p. Vinnesvald 1800.
DO. a ßeret Bårdsd., f. p. Hofstad 1744. * 1766 Bård Olsen
Sende, f. p. Sende 1724. Se Sende.
C 3. Kirsten Toresd. Hofstad, f P- Haga 1750, 56 år. * 1732 Ber
tel Hanssen Haga, t P- Haga 1758, 61 år. (Se Hagaætten).
Hermannætten.
A. Joachim Friedrich Hermann, klædefabrikant, Stettin. ' Anna
Marie Schmidt.
BL Karl Johan Daniel Hermann, Reitan, distriktslæge i Inn
herred, f. i Stettin 1785, f P- Reitan 1844. (Se: Læger).
Cl." Johan Karl Hermann, f. 1818, var i 1845 bosatt på
Håvehaugen i Fron, Gudbrandsdalen. Efterslekt ukjent.
C 2.° Kristian Fredrik Hermann, f. 1838, f 1870, bodde på
Reitan til 1860, siden på Fisknes, Sparbu, gårdbruker
og handelsmann. * 1849 Marta Katarine Borgen
(Se Trygstadætten).
Dl. Johan Kristian Hermann, f. p. Reitan 1850,
gårdbruker på Fisknes, Sparbu. * 1870 Anna
Dortea Fisknes.
El. Marie Sofie, f. p. Fisknes 1870, f
* Nils Vollan, Meråker.

----
83 Bind IV
----
F 1. Borghild Amalie, f. 1808. * 1 ( )23 Aleksander Svend
sen (innvandret fra Sverige).
Gl. Sigurd Norman, f. 1923. G 2. Marie Sofie, f.
F 2. Johan Fredrik Hermann, Roske, Rora, f. p. Fisknes 1871.
* Julie Berg.
E 3-Laura Birgitte Hermann, Fisknes, f. 1870.
E 4. Marta Katarine Hermann, f. 1881. * 1007 Ludvig O.
Bergsmo, Solberg, Beitstad.
Fl. Olav, f. p. Oksås, Egge, 1008. F 2. Alvhild Dag
frid, f. smst. 1008. F 3. Målfrid, f. smst. 1909. F 4.
Jarle, f. smst. 1911. F 5. Kjellaug, f. smst. 1912
F 6. Magnhild, f. smst. 1014. F 7. Oddveig, f. smst.
1015. F 8. Åsta Ingebjorg, f. p. Solberg 1 ( >17. F ( ).
Helge, f. smst. 1919. F 10. Margit Katarine, f.
smst. 1022.
E 5. Sofie Hermann, f. 1884. * 1926 Sogård, haker, Oslo.
E 6. Einar Sigurd Hermann, By bruk pr. Steinkjer, f. 1887.
Peder Hermann, Hofstad, kommandersersjant i kavalleriet, f.
p. Reitan 1854, t 1013. * 1870 Elen Marie Muller.
El. Kristian Fredrik Hermann, Hofstad, underofficer i in-
geniorvåbenet, f. p. Bremset, Sparbu, 1880. *') 1911
Sara Pauline Johansen fra Romsdal. *-) 1020 Emilie
Eriksen.
Fl. Helge, t. F 2. Gunvor Marie, f. 1020. F 3. Ingrid,
f. 1021. F 4. Per, f. og t 1023. F 5. Sigrun, f. 1026.
E 2. Signy Marie Hermann, f. p. Bremset 1883. * 1007 Kon
rad Trondsen Josås fra Vuku, kjopmann i Trondhjem.
F 1 Margit Ingebjorg, f. p. Balgård 1000.
F 2. Petra Teodora, f. p. Hofstad 1011.
E 3. Martin Daniel Hermann, Tiller, f. p. Monnes 1885, var
i Amerika 1004—08. * 1004 Grete Tiller.
F 1. Peder Arnolf, f. 1004. F 2. Matilde, f. 1000, t 1022.
F 3. Einar, f. 1017. F 4. Ruth, f. 1921. F 5. Trygve,
f. 1023. F 6. Gudrun Matilde, f. 1025. F 7. Ingolf,
f. 1026.
E 4. Peter Marius Hermann, byggmester, Portland, Oregon,
U. S. A., f. p. Monnes 1887. * Laura Sunde fra
Kongsvinger.
E 5. Einar Sverre Hermann, provisor på Mesna apotek,
Lillehammer, f. p. Monnes 1800, cand. pharm. 1014,

 

----
84 Bind IV
----
dr. philos. 1Q22. * 1021 Agnes Marie Johnsen
fra Bergen.
F 1. Aslaug Marie, f. p. Hofstad 1921.
F 2. Einar Sverre, f. i Fåberg 1923.
F 3. Eva Bergljot, f. p. Lillehammer 1925.
F 4. Solveig Elisabet, f. p. Lillehammer 1927.
E 6. Ingolf Bernhard Hermann, f. p. Hofstad 1891,
t smst. 1905.
E 7. Konrad Hermann, snekker, Øren, f. p. Hofstad
1895. * Johanne Gismervik fra Haugesund.
D 3. Sofie Birgitte Hermann, f. p. Reitan 1858, f P- Fisk-
nes 1881.
82. Karl Gottlieb Friedrich Hermann, eskadronskirurg, f. 1780,
t 1834. * Marie Charlotte Bulls.
C 1. Albert Karl Friedrich, f. 1826, var i 1844 i tjeneste hos
en kjøpmann.
83. Heinrich Hermann, amtskirurg. * Karoline Schach. Ingen
barn.
84. Marie Karoline Elisabet Hermann. (Hun var enke i 1844).
* kurvmaker Lock, Greifenhagen, Pommern.
MARKEN
Gårdsnr. 68 og 69
Navnet: Marchen 1664, 1723. Av mork (hunkjønnsord)
skog.
Skylden: Gården er først skyldsatt i første halvdel av 1660-
årene. Det var allerede da to garde, svarende til de senere Marken
nordre og søndre. Fra 1740 er Marken nordre delt i to, Marken
nordre og østre. Skylden var:
I 1665: Fra 1740: Fra 1836:
Marken østre 12 » 3 dal. 12 sk.
Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk.
Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk.
I 1907 var skylden for Marken nordre, gårdsnr. 68, mk. 8,66,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Marken nordre, mk. 4,94 og
bruksnr. 2, Marken østre, mk. 3,37. Marken søndre, gårdsnr. 69
i ét bruk hadde en skyld på mk. 4,14.
Eiere: Marken er en av de yngre garde i bygden, rimeligv.s
først ryddet i den første halvdel av 1600-årene, og opsitterne har
vel da i begynnelsen vært «Kongens husmænd». Fra den tid, eien

----
85 Bind IV
----
dommen er innført i matrikulen, eies den storste av gårdene, sva
rende til Marken nordre og ostre, av Lars Pedersn Brix, som ved
denne tid erhvervet sig meget av kronens gods i bygden, og den
minste, Marken søndre, tilhørte lensmann Aage Jonsen på Haug.
Efter Aage Jonsens dod i 1670 er Lars Brix kommet i besid
deise også av denne gard. Hans enke Anna solgte ved skjote av
28. august, tgl. 12. oktober 1690, Marken tillikemed endel andre
garde i Leksdalen til Rasmus Aagesen Hagen på Maritvold.
Ved Hagens dod gikk Marken i arv til hans sonnesonn, Rasmus
Olsen Hagen, og han solgte i 1740 gården til opsitterne.
I 1760-årene gjorde Ole Hagen Rust, som var en sostersønn
av Rasmus Olsen Hagen, sin odelsrett gjeldende og innloste
gårdene. Han hadde så hele Marken til i 1792, da han ved skjote
av 15. august, tgl. s. d., solgte halvparten i dem for 500 rdl. fil
Teodorus Hagen. I salget fulgte det under gårdene liggende sag
bruk med et bevilget årlig kvantum av 1488 bord.
Ved auksjon, avholdt på Maritvold 6. mai 1796 i Teodorus
Hagens dødsbo, blev hans halvpart i Marken-gårdene med sag
bruk solgt for 910 rdl. til Johan W ider ø Tonning, som fikk skjote
26. januar, tgl. 27. febuar 1797. Hermed gikk denne part over
i Verdalsgodset.
Og ved auksjon den 23. juni 1828 i Ole Hagen Rusts dødsbo
blev den annen halvpart solgt for 452 spdl. til slaktermester
Ole Ojemtze av Trondhjem, som var gift med Ole Rusts søster
datter. Han fikk skjøte 25. oktober, tgl. 6. november s. å., men
overdrog straks eiendommen ved skjøte av 4. november, tgl. 6.
november 1828, for samme pris til grosserer Hilmar Meincke,
hvorved hele eiendommen gikk over i Verdalsgodset.
I 1872 solgte Nikolai Jensens enke og arvinger Marken østre
til Jonas Johannessen, i 1874 solgte de samme Marken nordre til
Ole Eskildsen og endelig skjøtet Verdalsgodsets eiere i 1882
Marken søndre til Ole Taraldsen. Siden har gårdene tilhørt
brukerne.
Bruker e: Første gang, gården overhodet nevnes, er i 1645
i manntallet over 12-dalers-skatten, hvorav sees, at Thomas Marchen
betalte 2 daler i «husmandsskat». I kopskattmanntallet av samme
år finnes han — merkelig nok — ikke. Heller ikke finnes han i
noen av de følgende skattemanntall før i kvegskattmanntallet av
1657, hvor han fremdeles opfores under «husmænd». Besetningen
var da 1 hest, 4 naut, 1 bukk, 3 geiter og 4 sauer.
I 1665 er gården kommet inn i matrikulen og er dessuten delt
i to, svarende til Marken nordre og søndre.

----
86 Bind IV
----
MARKEN NORDRE
Gårdsnr. 68,
av skyld 1 øre, bruktes i 1665 av Ole Olufsen, som da var 30 år.
Tienden på denne gard sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4
skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der
var humlehave. Skylden blev — som rimelig kan være — ikke fore
slått forandret, dalgarden jo nylig var skyldsatt.
Efter Ole Olufsen har Ole Baardsen brukt gården. Han blev
i 1693 sått under tiltale «for hans forseelse udi hans egteskab» og
derfor efter å ha «udstaaet kirkens disciplin», d. v. s. stått offent
lig skrifte, dømt til «at straffes på hans gods og penge efter yderste
formue, naar al bevislig gjæld er betalt».
Rimeligvis har han efter dette ikke maktet å bli ved garden,
som i slutten av 1690-årene sees å ha en ny opsitter Roald, som
har vært der til sin død i 1716.
Den næste opsitter var Ellev Olsen, som under svenskenes inn
fall i 1718 opgir å ha mistet:
2 lass hø: 1 rdl.
Matvarer for 5 »
Tilsammen 6 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om denne eiendom, at den
har skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter,
slett bumark. Den betegnes som «tungvunden og frostagtig».
Utseden var 6 skjepper havre, avlingen 10 sommerlass høi og
besetningen «neppe» 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer. Tienden
blev sått til 2 skjepper havre, «ringe korn» og 4 mk. ost. Ingen
forandring i skylden blev foreslått.
Ellev har — visstnok allerede fra 1720-årene av — delt bruken
av gården med Hans Bastiansen, sønn av Bastian Lund. Disse to
kiøpte hver sin halvpart av gården, som Rasmus Olsen Hagen
solgte ved kurator ifl. skjote av 11. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741-
Prisen for hver part var 24 rdl. Ellev Olsens halvpart er det
senere Marken nordre og Hans Bastiansens er Marken østre^
Ellev Olsen døde i 1751, 69 år gammel. På skiftet efter ham
er registrert 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. Aktiva var
52 rdl 2 ort 6 sk. og beholdningen 40 rdl. 3 ort 6 sk.
Enken Marit, som var datter av Ole Pedersen Sende, blev
samme år gift med Siv ert Anderssen Lund, som derved kom i
besiddelse av gården. Marit døde i 1753, og året efter lyste gull
smed Johan Peter Rust i Trondhjem odelsrett til Marken (samt
Høiloen og Tuset), som Rasmus Olsen Hagen hadde solgt. Hagen

----
87 Bind IV
----
var død i 1747, og Johan Rust var gift med hans søster, Sille
Margrete. Denne gang blev det ingen innløsning av; men i 1765
reiste Kasper Rust odelskrav til Marken for sin brorsønn, Ole
Hagen Rust, og han innløste nu denne gard ifl. skjøter fra Sivert
Anderssen av 21. juni 1766, tgl. 20. februar 1768, fra Ole Ellev
sen av 12. mars 1770 og fra Ellev Ellevsen av 8. mars 1771.
De to siste er tgl. 15. august 1771.
Marken østre, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum.
Sivert Anderssen og naboen Bastian hadde i 1758 en konflikt
med løitnant Aksel Motzfelt, fordi denne som eier av Folioen hadde
hugget på et sted, han mente tilhørte Folloens setermark; men
som Sivert og Bastian påstod tilhørte Marken, hvorfor de lot de
hugne trær belegge med arrest. Det kom derefter til åstedssak
mellem dem.
Sivert Anderssen blev nu Ole Hagen Rusts leilending på
Marken, idet han fikk bygselbrev av dennes formynder 20. juni,
tgl. 15. august 1766. Han døde allerede samme år og efterlot sig
et meget beskjedent bo på 36 rdl. 2 ort 21 sk., og da der var endel
gjeld, blev beholdningen bare 2 ort 9 sk., som blev tilkjent enken
i begravelsesomkostninger. Besetningen var 1 hest, 1 ku, 3 ung
naut og 6 sauer.
Senere har Jakob Olsen (sønn på Ørtugen) vært leilending på
Marken. Han døde der i 1785 i ganske beskjedne kår, idet aktiva
var 57 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen Q rdl. 2 ort 17 sk. Beset
ningen var 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 svin. Enken,
Anne Torkildsdatter, sått nu med gården til i 1793, da hun «for


----
88 Bind IV
----
medelst alderdom» ikke var istand til å drive den lengere, men
opga den for sønnen, Ole Jakobsen, som fikk bygselseddel av Rust
og Teodorus Hagen den 14. august 1793, tgl. 15. august s. a.
Anne fikk et kår på 2 mål åker samt for til 1 ku og 3 småfe.
Ole Jakobsens eldste sonn, Ole Olsen, fikk forpaktmngskon
trakt på Marken av Hilmar Meincke 5. april 1830, tgl. 8. februar
1831 og brukte gården til sin dod i 1860. Den annen sønn, Jakob
Olsen, blev gift med Eli, datteren på Karmhus, og kom dit, hvor
hans efterkommere ennu bor.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, o
geiter og 1 svin og utseden M> td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter. ■ _
I 1865 hadde den en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer,
6 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5
tdr. poteter.
I Ole Olsens tid blev der inngått overenskomst om merkene
mellem Marken, Sætran, Kjesbu og Sende øvre; den er av 7
september 1861. Og den 3-4. oktober 1871, tgl. 12. april 1872,
blev der avholdt utskiftningsforretning av utmarken mellem denne
gard og Marken østre. _ ~,,
Ole Olsens datter, Sirianna, var gift med Ole Eskildsen, og
denne overtok gården efter svigerfaren. Senere kjøpte han den ior
600 spdl. ifl. skjote av 16. juli, tgl. 19. august 1874, fra Nikolai
Jenssens enke og arvinger. o
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under J ar, J Kyr,
5 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og kidd og; 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og '/« mal bruk
tes til andre rotfrukter.
MARKEN OSTRE
Gårdsnr. 68, bruksnr. 2.
Den halvpart av det oprinnelige Marken nordre, som Hans
Bastiansen kjøpte i 1740, er Marken østre Hans synes a ha
klart sig ganske bra: Skiftet efter ham i 1749 viser aktiva for 72
rdl 3 ort 20 sk. og en beholdning på 61 rdl. 2 ort, hvilket ikke
er så verst, når hensyn tas til de store uår nyss før Det viser
iallfall at boet praktisk talt ikke hadde gjeld. Besetningen vai
1 hest med føl, 3 kyr, 3 ungnaut og 9 sauer. Enken, Kirsten Tomas
datter døde i 1753. Det oplyses ved skiftet efter henne, at der
det år' var sådd 1 td. bygg og 2 tdr. havre.
Den eldste sønn, Bastian Hanssen, overtok nu garden. Da Ute
Hasen Rust gjorde sitt odelskrav gjeldende, overdrog Bastian og
hans to søstre gården til denne for 24 rdl. ifl. skjote av 28. ]uni
1765.

----
89 Bind IV
----
Bastian tok så bygselbrev på gården av Ole Hagen Rust 28.
juni 1766, og brukte den som leilending til i 1785, da han opgav
den «formedelst alder og skrobelighed», og fordi Rust skulde ha
den — som han uttrykker det — »til min egen notte, beboelse og
brug». Bastian og hustru fikk kår.
Ole Hagen Rust bodde nu på gården en lang årrekke. Han var
ugift og visstnok litt av en raring, eller som antikvaren, major
Lorents Didrik Kliiver, uttrykker sig,
«bekjendt for sit hermafroditiske
levnet». Hvad han egentlig mener
hermed, er ikke klart. I bygden gikk
Rust under navnet Marka-Rusten.
Det ser ut til, at han seiv har
brukt Marken ostre fra den tid, Ba
stian Hanssen opgav gården, og til
1791. Da bygslet han den til soldat
Morten Iversen Musum, idet han
forbeholdt sig til bruk en stue med
stabbur og fjøs og et jordstykke, som
Bastian Hanssen hadde dyrket op og
hatt til benyttelse, mens han levet.
Morten skulde pløie, tilsa og høste
dette jordstykke. Hans bygselbrev er
av 15. august, tgl. 16. august 1701.
Efter Morten overtok Ole Olsen
Marken nordre, som var gift med
.Vlortens datter Maria, gården. Hos
ham døde Ole Hagen Rust i 1827.
Noget av sitt innbo hadde han hos
kirurg Monrad på Ekle, hvor han
hadde holdt til iblandt. Auksjon
over hans innbo og løsøre inn
bragte 90 spdl., jordegodset 452
spdl. Aktiva blev 532 spdl. 10 sk.
Ole Hagen Rust.
Eft. en tegn. av L. D. Kliiver.
Rundt nedre kant av billedet:
Lorentz Dh Kliiwer peintr
Anno 1809
Under billedet:
Som Herremand og Eremit,
et Mønster var vor Ole
Og at han passer vel paa Sit,
det viser jo hans Kjole
og beholdningen 178 spdl. 90 sk. Arvinger var hans søsterdotre
og deres barn. (Se Hagenætten, Maritvold).
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, (>
geiter og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr
poteter, altså nøiaktig som på Marken nordre.
Opsitter på Marken østre var i 1865 Johannes Johannessen
Storstad. Gårdens besetning var dengang'2 hester, 7 storfe 13
sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr havre o*
4 tdr. poteter.


----
90 Bind IV
----
Ifl skjøte av 27. mars, tgl. 12. april 1872, fra Nikolai Jenssens
enke og arvinger kjøpte forrige opsitters sønn, Jonas Johannessen,
gården for 450 spdl.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 ar, 1 okse,
3 kyr 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og
1 svin og utseden x k td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og >
mål bruktes til andre rotfrukter.
Jonas og hustru, Hanna Sofie Halvorsd., hadde ingen barn.
Sin eiendom disponerte de ved gjensidig testamente av 5. juni 1886,
tgl. 23. juni 1801.
MARKEN SØNDRE
Gårdsnr. 69.
Denne gard, av skyld 8 mkl., bruktes i 1665 av Anders Estensen
som lensmann Åge Haugs leilending. Han var dengang 30 år
og var muligens sønn av Østen Tørrissen Råen. Gården rna i
1660-årene være blitt meget forbedret og utvidet ved nyrydning;
ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått forhoiet til det
dobbelte. Tienden sattes til M> td. havre, ledingen til 10 sk. og
småtienden til 12 sk. «Findes thømmerschouff», heter det, og det
var kanskje grunnen til forhøielsen.
I slutten av 1600-årene bruktes gården av Esten Anderssen,
utvilsomt foregåendes sønn. Han var der ennu i 1718 under
svenskenes innfall og mistet ved den leilighet husgeråd og mnbo
for 6 rdl. Han slapp således billig fra det; men sa var det vel
heller ikke så meget å ta av.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der a være skog til
fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Gården betegnes som
«tungvunden og frostagtig». Angående utseden heter det: «Kana
saae 3 skiepper hafre, men skielden gifver tiende, saasom kornet
of test af fry ser». Avlingen opgis å være 4 sommerlass høi og be
setningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Tienden blev sått til h
skjeppe havre," «ringe korn» og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått
noen forandring i skylden.
Esten Anderssen døde i 1729. På skiftet efter ham registrertes
1 gammel hest til 1 rdl. 1 ort, 1 ku, 3 ungnaut, 181 sauer og 6
geiter. Boets aktiva var 18 rdl. 3 ort 14 sk. og beholdmngen 7
rdl 3 ort 12 sk. ~ .
Enken Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år gift med Jørgen
Baardsen (visstnok fra Leirset -se Aksnesætten) og han fikk
skjøte på gården av Rasmus Olsen Hagen 11. oktober 1740, tgl.
4. mars 1741. Kjøpesummen var 16 rdl.
Marken blev i Jørgen Baardsens tid adskilhg forbedret, sa at

----
91 Bind IV
----
den på skiftet efter Ingeborg i 1753 blev verdsatt til 30 rdl. med
dyrkning og bygningen Der var besetning, innbo og losore for
90 rdl. 2 sk., og beholdningen blev 87 rdl. Besetningen var 2
hester, 2 kyr, 5 ungnaut, 1 geit, 8 sauer og 1 svin.
Jørgen blev i 1754 gift med Sølvi Olsdatter, som overlevet
ham. Det gikk okonomisk fremad i Jørgens tid: På skiftet efter
Marken søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
ham i 1762 blev gården verdsatt til 00 rdl. Aktiva var 200 rdl.
8 sk., og gjelden var übetydelig, så beholdningen blev 178 rdl.
3 ort 16 sk. Besetningen var 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer,
6 geiter og 1 cvin. Blandt innboet var en brennevinspanne til 5
rdl. 2 ort- Der var endog utestående fordringer, nemlig 40 rdl.
hos Elias Jonsen Tiller (eller Bunes).
Denne Elias giftet sig samme år med enken. Ved skjøte av
22. september 1763, tgl. 20. februar 1764, overdrog han den
halvpart, han hadde fått med Sølvi, til Anders Svendsen for 90
rdl. Anders lånte 70 rdl. til kjøpet av foged Arnet.
Anders Svendsen døde allerede i 1 765, og da Ole Hagen Rust
ved denne tid reiste odelskrav på Marken, overdrog enken, Marit
Sivertsdatter, boets halvpart i gården til denne for 40 rdl. ved
skjøte av 4. august 1767, tgl. 20. februar 1768. Ifl. skjøte av 15.
august 1769 kjøpte Rust også resten av gården for samme pris
av barna efter Jørgen Baardsen.
Rust må ha bygslet bort gården; det er rimeligvis der, Anders
Jonsen har vært. Der holdtes skifte efter ham i 1773 og regi
strertes da en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 2


----
92 Bind IV
----
<auer Aktiva var 22 rdl. 8 sk. og beholdningen 11 rdl. 2 ort 2 sk.
Det ser ut til straks å ha gått nedover efter at gården gikk over
fra å være selveiendom til å bli leilendingsgård.
Enken, Kirsti Andersdatter, blev samme år gift med Tomas
Ellevsen Stiansen (skilopersoldat), og han blev forlikt med Rust
om å betale 30 rdl. i bygsel og derfor erholde bygselseddel for
sin og hustruens levetid. Rust holdt ikke sitt lofte: Tvertimot mn
satte han i 1782 Tore Kleppen som bygselmann. Tomas lot straks
denne utsi, men gikk siden inn på å la ham bruke halve gården
dette år, hvorefter Tomas skulde få bygselseddel til sommertinget.
Dette løfte holdt heller ikke Rust, men lot Tomas utsi under det
påskud at han seiv var «boslidsmand», hvorefter det kom til pro
sess som Rust tapte med glans. Retten fant det ikke bevist, at han
var boslidsmann, hvad han vel heller ikke godt kunde være, idet
han som nevnt under Marken ostre, visstnok hadde denne gard
i bruk; iallfall hadde han bopel der. Han måtte endog doie føl
■rende kraftige salve i domspremissene: «Det synes som om Rust
har tilsidesat den blandt alle honnette folk antagne regel, at ord
er ord ,og mand er mand». Rust tilpliktedes å gi Tomas lovhg
bygselseddel; hvis ikke, skulde dommen validere for sådan.
Rust gav sig ikke, men utstedte bygselseddel til Lars Kristofer
sen Holmen 19. sepember 1789, tgl. s. d. Tomas Ellevsen prote
sterte ved tinglesningen; men imidlertid ser det ut til å være kom
met til et forlik, idet han har funnet sig i bortbygshngen mot a fa
kår mens Lars Kristofersen blev leilending. Blandt de betingel
ser' som Lars måtte underkaste sig, var at Rust skulde ha for
kjopsrett til alt, hvad han hadde å seige, samt at han skulde freni-
det årlig bevilgede kvantum tømmer ti! sågen til «nuværende
pris» Rust og Hagen hadde nemlig nu tatt op det gamle sagbruk
og til den ende opført en ny sagdam, hvilket medførte protest fra
løitnant Broder Vilh. Kluver som eier av Hof stad, idet damstok
kens ene ende var festet på Hofstads grunn.
Lars Kristofersen opgav i 1820 halve gården til fordel for
sønnen, Tarald Larssen, som hadde fått løfte på bygsel av Verdals
godsets daværende eier, proprietær Miiller. Da Muller dode, blev
bygselseddel utstedt av skifteforvalteren 16. august 1820, tgl. s. d.
Lars og hustru fikk som kår jordstykkene Stendalsenget, Sanden
og halve Skjelsvolden, som kåryderne skulde besørge all pløimng
og kjørsel på, dessuten fri røkt for de kreaturer, som kunde fødes
på dette. Kåret vurdertes til 6 spdl. Den annen halvdel av gården
fikk Tarald Larssen bygselbrev på av Nikolai Jenssen 2. juni
1853, tgl. 8. februar 1854.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer, '>
geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr.
poteter.

----
93 Bind IV
----
Tarald Marken eiet i Vuku Brekken, engsletten Volenget og
kvernbruk nr. 10 i Ulvillen, utlagt ham på skifte i 1838 efter hans
svigerfar, Ole Gundersen.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 6
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 4 kyr,
4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin
og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre, 4 tdr. poteter og ' os mål
bruktes til andre rotfrukter.
Tarald Larssens enke, Sigrid Olsd., dode i 1881, og sønnen
Ole Taraldsen, kjopte da gården ifl. skjote fra Verdalsgodsets
eiere av 30 .juni 1882, tgl. 2. mars 1883. Kjøpesummen var
kr. 2400. Selgerne tok endel forbehold med hensyn til skogen.
Markenætten.
A.Jakob. (Kan være Jakob Rasmussen Leirset, i 1666 46 år gl.)
B.Ole Jakobsen Ortugen, t 1742, 70 år. * ') Maria (?) «Ole
Ørtugens kvinde t 26. mars 1712, 20 år». * ') 1712 .Marit
Jakobsd. Gren, f 1749, 70 år.
C l.Tord Olsen, f. p. Ørtugen 1708.
C 2. Marit Olsd., f. p. Ørtugen 1710, t p. Haugen 1749. *
1739 Tore Jenssen (visstnok sonn av Jens Longdalen).
Han * ') 1750 Kirsten Larsd.
D 1. Ole Toresen, f. p. Lille Longdal 1736. * 1768 Anne
Olsd. Maritvold.
D 2. Jens Toresen, f. p. Longdalen 1741. * 1777 Lisbet
Andersd. Holmen.
D 3. Ole Toresen, f. i Ulvillen 1744.
D 4. Jakob Toresen, f. p. Haugen 1748.
C 3. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1712, f 1712.
C 4. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1713, f 1717.
C 5. Halsten Olsen Kulslien, f. p. Ørtugen 1715, t p. Kuls
lien 1785. * l ) 1745 Ingeborg Olsd. Kulslien, t P-
Kulsli 1765, 66 år, enke efter Torkild Kulslien. * 2 )
1765 Sara Pedersd. Kulslien.
Dl. Ole Halstensen Ulvillen, f. p. Kulsli 1767, + i
Ulvillen 1804. * 17Q5 Ingeborg Johannesd. Ulvil
len, f. p. Musum 1759, dtr. av Johannes Anders
sen M., enke efter Arnt Olsen Ulvillen, med hvem
* 1784. Hun hadde i 1. ekteskap 4 barn.
El. Arnt Olsen Ådalsvolden, f. i Ulvillen 1798,
t p. Ådalsvolden 1861 * ') 1825 Sigri Olsd.
Steinevald. * 2 ) 1843.

----
94 Bind IV
----
D 2. Ingeborg Halstensd., f. p. Kulslien 1770. * 17Q8 Sivert
Jonsen Bjorstad, f. p. Kluken 1766.
El. Jon Sivertsen Branden under Bjørstad, f. p. Bjør
stad 1799, t 1878. * 1820 Ingeborg Jonsd. Byna.
f. p. B. 1797, dtr. av Jon Lukassen B.
E 2. Hans Sivertsen, f. og t P- Bjørstad 1803.
E 3. Beret Sivertsd., f. p. Bjørstad 1805, t 1876. * 1830
Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806.
E 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjørstad 1808.
E 5. Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, t 1880.
Gjert Olsen Ørtugen, f. p. 0. 1717, f smst. 1781. * 1750
Anna Andersd.
C 6
D l.Ole Gjertsen, f. p. Ørtugen 1753. * 1783 Anne Rasmusd.
Volen.
D 2. Gjertrud Gjertsd., f. p. Ørtugen 1757.
Jakob Olsen Marken nordre, f. p. Ørtugen 1720, f p. Mar
ken 1785. * 1753 Anne Torkildsd. Kulslien.
C 7
D l.Ole Jakobsen Marken, f. p. Sagvolden 1758. * Siri Inge
brigtsd., f. c. 1771.
E 1. Jakob Olsen, f. p. Marken 1796, t 1799.
E 2. Ole Olsen Marken nordre, f. p. M. 1798. * 1823
Maria Mortensd. Marken, f. p. M. 1798, t smst.
1887, dtr. av Morten Iversen M. og h. Ingeborg
Andersd.
Fl.Sirianna Olsd., f. p. Marken 1829. * ') 1847,
enke 1861. * 2 ) 1864 Ole Eskildsen Marken
nordre, f. p. Sætran 1839.
E 3. Jakob Olsen Karmhus, f. p. Marken 1804, f p.
Karmhus 1890. * 1833 Eli Jonsd. Karmhus, f. p.
K. 1805, f smst. 1882.
Fl.Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833, f
smst. 1889. * 1858 Peter Halvorsen Marken,
Karmhus, f. p. Marken 1828, f P- Karmhus
Han * •) 1891. Se Karmhusætten.
E 4. Anne Olsd., f. p. Marken 1795.
E 5. Siri Olsd., f. p. Marken 1800, f P- Tillervald 1870.
* 1827 Halvor Pedersen Tiller, f. p. Tillervald 1798.
Se Karmhusætten.
D 2. Marit Jakobsd., f. p. Kulslien 1753.
D 3. Ingeborg Jakobsd., f. p. Sagvolden 1755.

----
95 Bind IV
----
RØSENGET
Gårdsnr. 70, bruksnr. 2 og gårdsnr. 72, bruksnr. 6.
Navnet: Av nid (rydning), og eng (eng), i Trondhjems stift
og i Nordre Østerdalen nu intetkjønnsord.
(Gården er neppe ryddet så tidlig, at dens navn har noe med
oldnorsk å bestille. Første gang, den nevnes, er i 1778, og da
kalles den Røen).
Skylden: Eiendommen er skyldsatt i 1803 for 6 mkl., fra 1836
3 ort 22 sk., i IQO7 mk. 0,87, fordelt på 2 bruk:
Gårdsnr. 70, bruksnr. 2, Rodsenget østre, mk. 0,42
—»— 72, » 6, — ■»— vestre, » 0,45
Eiere og brukere: Gården var oprinnelig et uteng, senere hus
mannsplass under Mikvold. Den nevnes ikke ved matrikuleringen
i 1723, så det ser ut, som om den ennu ikke var ryddet dengang.
Da den senere tilhørte Store og Lille Mikvold i fellesskap, må den
være kommet under Mikvold, før denne gard blev delt, altså muli
gens i 1730-årene.
Ved bygselbrev av 28. desember 1778, tgl. 17. 1779, blev «eng
stykket» køen av Mikvold-gårdenes eiere bygslet til soldat Anders
Olsen for en årlig avgift av 6 rdl. Han døde i 1803. På skiftet
efter ham registrertes en besetning på 2 kyr, 1 kvige, 6 geiter og
6 sauer. Utseden var Vz td. bygg og 2 tdr. havre. Aktiva og passiva
var 38 rdl. 2 ort 14 sk.
Enken, Karen Nllsdatter, fikk under 18. mai 1803 skjøte på
eiendommen for 320 rdl. av Ole Trones som eier av Store Mikvold
og Ole Jonsen Lille Mikvold. Den blev skyldsatt 17. mai 1803
for 6 mkl., hvorav 5 regnedes for å tilhøre Store og 1 Lille Mik
vold. Det oplyses ved denne leilighet, at der ikke var ført for
derfrå til hovedgården i de siste 30 år. Så lenge må der altså ha
vært en husmann bosatt på stedet. Jorden betegnes som «næsten
uduelig», og eiendommen var ganske uten skog. Den blev sam
tidig taksert for 400 rdl.
Ved skjøter av 22. desember 1819 solgte Karen halvparten av
eiendommen til sin sønn, Nils Anderssen, og den annen halvpart
til Ole Mortensen Marken, pris 80 spdl. for hver part. Karen
fikk et kår på V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og for til 1 ku og 2 småfe.
De nye eiere klarte ikke sine forpliktelser, hvorfor gården ved
auksjon 1. mars 1828 blev solgt fra dem til Johannes Larssen
Karmhus for 152 spdl. Han fikk skjøte 17. april, tgl. 8. mai 1828;
men overdrog den allerede samme år for 155 spdl. til Iver Olsen
Musuni, som fikk skjøte 16. august, tgl. s. d.
Ved skjøte av 9. august 1830, tgl. s. d., solgte Iver gården ti]

----
96 Bind IV
----
Johannes Sivertsen Dalamarken. Nu var kjøpesummen steget til
200 spdl. Samme år avholdtes en takst; men da kom den ikke
høiere enn i 150.
Jelstrup hadde pant både i Dalamarken og Røsenget, og da
Johannes misligholdt panteobligasjonene, blev begge garde solgt
ved tvangsauksjon 1. oktober 1833 efter rekvisisjon av Jelstrup,
som lot sig tilslå begge eiendomme for 600 spdl. (Skjote av 20.
november 1834, tgl. 8. desember 1836).
Liendommen dreves allerede i 1835 som underbruk under Bunes
og cpfores da med en besetning på 4 sauer og 5 geiter og en utsed
av i td. havre og V 2 td. poteter.
Ved skjote av 7. desember, tgl. ( ). desember 1836, solgte Jelstrup
Rosenget til loitnant Hartvig Peter Lund på Bunes for 250 spdl.
I 1856 blev den solgt til Nordre Trondhjems amtskommune
sammen med Bunes, da denne gard blev solgt til landbruksskole
og fulgte siden samme gard ved salget til Jakob v. d. Lippe Hansen
i 1801 og til Hans Lund i 1870. (Se Bunes).
I 1865 opgis der å være en besetning på 2 storfe og at såes
V 2 td. bygg og 2 tdr. havre. Der var ingen opsitter.
I 1875 var eiendommen delt i 2 husmannsplasse, Rosenget og
Spælen. Der holdtes da 3 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin
og såddes \'i« td. bygg, ls /ie td. havre og 4 tdr. poteter samt bruk
tes 1 /« B mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte
Hans Lund på Bunes Lund vestre med Rosenget til Ingebrigt
Anderssen Lund. Prisen for Røsenget var kr. 1200.
Ved skyldsetningsforretning av 2. juli, tgl. 14. august 188 S,
blev Rosenget ostre særskilt skyldsatt for 17 sk. (ny skyld mk. 0,42),
og ved skjote av 27. februar, tgl. 5. april 1893, av Ingeborg Anna
Lund solgt til Johannes Iversen for kr. 400. Der medfulgte for
selgerens, hans hustru og barns levetid rett til å ta 4 lass ved 1
Lunds skog efter utvisning for 1 kr. årlig.
Røsenget vestre, som efter delingen hadde en skyld av 3 ort
5 sk., eller mk. 1,90, vedblev å være under Lund og føres i
inatrikulen av 1007 under denne gards nummer.
LUND
Gårdsnr. 72.
Navnet: — af Lund 1491. Lund 1520. Lund 1530. Lundi
1550, 1500, 1610. Lund 1626. Lunden 1664. Lund 1723.
Oldnorsk Lund r, hankjønnsord, betyr liten skog.

----
97 Bind IV
----
Skylden: I 1650 var Lund to garde, hver med en skyld pa
1 sp. 1 ore. Fra 1836 var skylden for:
Lund vestre: 5 dal. 4 ort 21 sk.
Lund østre: 6 » » 4 »
I 1007 var skylden mk. 28/»2, fordelt på 0 bruk, hvorav
bruksnr.l, Lund (omfattende det meste av det gamle Lund ostre
og vestre) mk. 24,73.
Eiere: Kronen eiet ifolge Gautes jordebok 1 oresbol i Lund,
og Elgesæter kloster må ha eiet V 2 sp., idet så ineget av Lund
opfores under Helliigßetterns gods i lensregnskapet av 1540. Dette
kom ved reformasjonen også under Kronen, som i 1502 var bygsel
rådig over den ene av gårdene. Dens eiendom i Lund var da
ialt 1 sp.
Den annen gard var formodentlig bondegods. Ennu i 1650
var 1 øre i hver av gårdene odelsgods. Disse 2 ore eiedes i 1624
av Oluf Haugen i Sparbu. Men bygselretten over gården er før
1650 gått over til St. Jørgens hus, som er oprettet i 1610 og efter
hvert erhvervet sig adskillig av tidligere bondegods. I 1650 var
således eiendomsfordelingen blitt:
Lund vestre: Kronen 1 sp. og bygselretten
Odelsgods 1 "øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Lund østre: St. Jørgens hus 1 sp. og bygselretten
Odelsgods 1 øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Betegnelsene østre og vestre bruktes dog ikke dengang. Kronen
har omkring 1660 overdratt sin eiendom til Lars Pedersen Brix,
formodentlig som pant for pengelån. Han er også blitt eier av
det ene øre odelsgods, nemlig i Lund vestre, mens Kronen er kom
met i besidelse av odelsparten i den annen gard. Lund opføres
herefter i matriklene som én eiendom, formodentlig fordi begge
garde tilsammen utgjorde ét dragonkvarter, men Brix var bygsel
rådig over det hele. I 1670 var altså forholdet:
Lars Brix 1 sp. 1 øre, svarende til Lund vestre,
1 ore j svarende til Lund ostre
St. Jørgens hus 1 sp. J
Som nevnt under Bunes, solgte enken efter Brix i 1699 Lund
tillikemed flere gårder i Nord Leksdalen til Rasmus Ågesen Hagen.
Lunds sag hadde han kjøpt tidligere sammen med Kjesbuen ifl.
skjote av 30. juli, tgl. 12. oktober 1696.

----
98 Bind IV
----
Efter Hagen gikk gården i arv til sonnen, justisråd Åge
Hagen, som testamenterte mesteparten av sin eiendom til soster
datteren, Anne Marie Aussig. Han solgte ved skjote av 30. mai,
tgl. 2. juni 1755, Lund med underliggende sag og kverne tillike
med 8 mkl. uten bygsel i Øvre Sende til daværende major, senere
oberstloitnant Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for 150 rdl.
Derved kom gården inn i Leksdalsgodset.
Da Broder V Uh. Kluvers barn i 1824 delte Leksdalsgodset
mellem sig, tilfall Østre Lund fru Selle Marie, gift med løitnant
Hegrem. Hun solgte i 1837 gården til Anders Vold av Rennebu,
og siden har den vært brukernes eiendom.
Vestre Lund tilfalt ved samme deling jomfru Inger Marie
Kliiver, som siden blev gift med kjopmann Henrik Westgaard på
Levanger. De blev separert i 1830, og ved auksjon i separasjons
boet blev Vestre Lund solgt til Ole Olsen Lennes eller Landstad
for 713 spdl. Siden har også denne gard vært brukernes eiendom.
Bruker e: I manntallet over tiendepenningskatten av 1520 heter
det, at Lauriss på Lund har betalt 4 lodd sølv og Vi lodd solv for
jordegods og Biørn ibidem (d. e. sammesteds) 1 lodd solv og 3 lodd
sølv for jordegods. Det har altså allerede dengang vært 2 garde,
og efter hvad der er betalt i skatt for jordegods, har vel den siste
bruker vært bygselrådig over sin gard.
LUND VESTRE
Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1540 har Joenn betalt
1 pund smør i landskyld for 1 øre i Lundt, Kronens gods, og Jogenn
har ifl. samme regnskap betalt V 2 vet mel for V 2 sp. i Lundtt under
Helliigftetterns gods. Endelig står Jognn på Lund finn samme år
for 1 pund 8 mk. smør og 5 pund mel i leding. Noen annen op
sitter på Lund er ikke nevnt i dette regnskap. Nu er det ofte
tilfellet med ledingsmanntallene, at kun én opsitter står ansvarlig
for ledingen, seiv om det er flere på gården; men når der også
i skibskattmanntallet av 1559 kun finnes én, fonn på Lundt, må
vi anta, at hele Lund var én gard i Jons tid.
Fra begynnelsen av 1600-årene har det dog atter stadig vært
2 opsittere på Lund. I 1590 opføres Lauritz Lundt i landboholds
manntallet og må altså ha vært på Kronens gard. Han var for
modentlig en sonnesønn av den Lauriss, som var der i 1520.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på samme gard
Jon, muligens foregåendes sonn. Han har vært der til henimot
1619; ti dette år har Oluf Eli e v sen fått bygselbrev på gården
Han betalte 16 daler i bygsel for 4 ore.

----
99 Bind IV
----
Oluf må være død i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har
«Ole Arntsen fest Lund 4 ore, som Ole Lund fradøde, og skal
have hans enke Marit Ellufsdatter tilegte». Bygselsummen var nu
23 rdl. Ole var i 1665 40 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 naut, 1 bukk, 3
geiter, 14 sauer og 3 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres Lund som én gard med
to opsittere. Tienden blev sått til 3 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til 3 ort. Der var humlu
have og brennfang. Skylden blev ikke foreslått forandret.
Ole Arntsen tør ha vært på Lund til i 1606. Den 21. februar
dette år fikk nemlig Bastian Jonsen (rimeligvis sønn på
bygselbrev på den, tgl. 12. oktober s. å. Han døde i 1708, og det
er da visstnok hans enke den Maren Pedersdatter Lund, som i
1710 blev gift med reservedragon Iver Olsen. Denne fikk bygsel
brev av Hagen 11. desember 1710, tgl. 26. januar 1711. Iver
blev gift annen gang i 1733 med Ingeborg Pedersdatter Bjørgan,
som døde allerede året efter, hvorpå han i 1735 giftet sig med
Mali Andersdatter Lund.
Under svenskenes innfall i 1718 opgir Iver å ha mistet:
Også ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Lund samlei.
Der oplyses å være skog til gårdens reparasjon og brenne samt
litt til sagtømmer, seter i hjemmemarken, god bumark. Gården
betegnes som «mådelig letvunden og temmelig kornvis». Utseden
var 2 tdr. bygg og 11 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass høi og
besetningen 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter.
Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20
mk. ost. På gården var en bekkekvern, som sattes i 4 sk. årlig
skatt, dessuten stod på gårdens grunn en bekkesag, som tilhørte
Rasmus Aagesen Hagen, og på hvilken årlig kunde skjæres 1
stabel bord. Tømmeret hertil tokes av gårdens egen samt omlig


----
100 Bind IV
----
gende odelsgårdes, d. v. s. Hagens gårdes skoger; den blev sått
til årlig å svare 48 skilling.
Ved skifte i 1735 efter Iver Lunds annen hustru, Ingeborg
Pedersdatter, registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 3 geiter
og 2 svin. Aktiva blev 51 rdl. 1 ort '20 sk. og beholdningen
40 rdl. 2 ort 15 sk.
Iver er visst blitt nodt til å opgi Lund efter de store uår. I 1744
synes han å ha vært på Aksnes, og det er visst han, som er død
på Aksnesplassen i slutten av 1745. Enken, Mali Andersdatter
Lund, blev i 1746 gift med enkemann Henrik Mortensen Aksnes.
Oberstloitnant Wenzel Aussig bygslet nu Lund til Ole Tørrissen
Sørhaug ved bygselbrev av 16. september 1744, tgl. 5. mars 1745.
Gården var ved denne tid svært forsomt. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 heter det om denne part, at den «har
aldeles ingen forsvarlige bygninger, så alle må av ny opbygges».
Men der var god skog.
Ole har ikke vært på gården svært lenge; hvor det blev av
ham, er übekjent. Efter ham fikk Erik Anderssen Øst Hellan
festeseddel på den av major Kliiver 16. desember 1757, tgl. 20.
august 1758. Heller ikke han blev der lenge. Allerede 16. januar
1771, tgl. 21. februar s. å., har Kliiver utstedt bygselbrev til Peder
Jonsen Musiim (sønn av Jon Pedersen Øvre Sende). Han var der
til sin død i 1807; men kan ikke ha sittet synderlig godt i det; for
i 1788 sees han å ha pantsatt til Eskild Baardsen Karmhus for
99 rdl. gårdens besetning og avling, mot hvilken pantsettelse
Kliiver protesterte, på det grunnlag, at leilendingen burde være
ansvarlig for gårdens åbot; dessuten måtte han som landdrott ha
sikkerhet for forskudd på tømmerhugst eller annet bruk.
Ved skiftet efter ham i 1808 var boet fallitt med et underskudd
på 48 rdl. 4 sk. Hverken besetning eller innbo var rart: der regi
strertes f. eks. ingen melkekyr. Der fantes kun stenovn på gården,
ingen jernovne, skjønt sådanne var begynt å bli nokså alminde
lige på den tid.
Broder Vilh. Kliiver utstedte under 8. juni, tgl. 16. august 1800,
bygselbrev på Vestre Lund til Ole Jonsen Tuset med forpliktelse
til å kjøre og fremskaffe sagtømmer av Lunds og av Sør-Tillers
skog. Gårdens kvernsted skulde forbli under Østre Lund.
Ole Jonsen sått som leilending på gården til i 1820-årene.
I den siste tid hadde han den forrige opsitters sønn, Jon Pedersen,
som lottebruker. Under 26. august 1820 fikk han oprettet en kon
trakt, hvorefter han skulde ha kår.
Som nevnt under eiere kjøpte Ole Olsen Lennes gården ved
auksjon i 1830 for 713 spdl., men fikk visst aldri noe skjøte. Ole
var ved høiesterettsdom av 16. august 1829 drevet fra Lennes av

----
101 Bind IV
----
sin svigerfar, Jon Landstad ,og hadde derpå forpaktet Vestre Lund
for 1 år. Efter å ha kjøpt gården bodde han der som eier i 4 år,
men klarte ikke forpliktelsene. Seiv det kår, som enkefru Sofie
Kliiver skulde ha av gården (se Bunes) måtte der dom til for å
få utredet. Forøvrig synes han alltid å ha vært i gjeld til opover
ørene, og i 1832 blev der avholdt eksekusjonsforretning hos ham
efter rekvisisjon av Jelstrup. Han blev derfor nødt til å skille sig
ved gården i 1835 og var derpå et år forpakter på Moset i Sparbu,
kjøpte så Landstad sammen med Iver Forbregd og var der et par
år, solgte så sin part i denne gard og flyttet til Haga, som han
forpaktet et år, losjerte så først et år på Gudmundhus, siden på
Ørmælen og kom i 1839 igjen til Landstad som losjerende. Hvor
det siden blev av ham er übekjent.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 17 sauer, 5 geiter
og 1 svin og utseden Vz td. bygg, 6 tdr. havre og 5% td. poteter.
Lund blev ved skjøte av 7. februar 1835, tgl. s. d., solgt til
Andreas Kristofersen Bruem av Sparbu, mot at denne overtok den
på gården heftende pantegjeld til Trondhjems sparebank, 800 spdl.
Undtatt fra salget var gårdens andel i Stiklestad kirkes kjøp, som
var pantsatt for skatt allerede mens Westergaard var eier og solgt
ved tvangsauksjon i 1830 for 13 spdl. 3 ort 8 sk. til kontorist Bar
dahl, som i 1837 overdrog denne andel til landhandler Monrad
på Øren for 13 spdl.
Andreas Bruem har nok heller ikke klart forpliktelsene; ti i 1841
er gården solgt ved auksjon til Trondhjems sparebank, som fikk
skjøte 25. mai, tgl. 11. juni s. å.
Ved skjøte, dat. og tgl. 11. juni 1841, overdrog banken gården
til Hartvig Peter Lund på Bunes.
I Lunds tid blev der den 16. mai 1843 avholdt utskiftningsfor
retning mellem Vestre og Østre Lund, og Vestre Lund vedblev nu
en rekke år å være underbruk under Bunes, både mens Bunes var
landbruksskole og efterat Hans Lund Hl. auksjonsskjøte av 30. april,
tgl. 17. mai 1870, hadde kjøpt gårdene.
Hans Lund solgte betydelig skog av gården: Ifl. kjøpekontrakt
av 20. juli og 25. juli, tgl. 2. oktober 1874, overdrog han for 2500
spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole
Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen og ved kontrakt av 10. sep
tember, tgl. 2. oktober s. å., et annet stykke til lignende uthugst til
samme konsortium, hvori dog istedenfor Ole Sulstuen var inntrådt
Ole Olsson i Valne.
I 1865 var der ingen hus på gården. Den opføres med en beset
ning på 3 hester og 12 kyr og en utsed av 1 td. bygg og 12 tdr.
havre. Under gården var 1 husmannsplass, Lundsmoen, med et

----
102 Bind IV
----
husdyrhold på 1 ku og 10 sauer og en utsed av hi td. bygg, 2 tdr.
havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 er der ingen opgave for gården; men de 2 plasser, Moen
og Kvernmandstuen, hadde et kreaturhold på 3 kyr, 14 sauer og
5 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre, 1% tdr. poteter og
V/ B8 mål bruktes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte
Hans Lund gården for kr. 10 000 tillikemed Rosenget for kr. 1200
til Ingebrigt Anderssen Lund østre, og hermed var gården, som nu
hadde vært delt i kanskje 400 år, atter samlet til ét bruk.
LUND ØSTRE
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het
Ottar. Han har vært der til henimot 1620 og er da blitt avløst av
Karl, som opfores i skattemanntallene helt til i midten av 1650-
årene. t . ,
I 1655 har «Ole Torsen fest Lund 4 ore, som enken Ingeborg
Ellevsdatter påbor, han skal egte». I bygsel betalte han 16 rdl. pr.
spand eller ialt 21 rdl. 1 ort 8 sk. At dette er opført i lensregn
skapene viser, at også denne gard nu tilhorte Kronen
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 4 geiter,
10 sauer og 1 svin.
Ole var i 1665 50 år og har visstnok brukt Lund til i 1668. 1
1669 er der en ny opsitter, Gundbjørn Anderssen, rimeligvis sønn
av Anders Gundbjørnsen Skrove. Han må ha vært der til inn i
1700-tallet; Anders Gundbjørnsen, utvilsomt foregåendes sønn,
fikk nemlig bygselbrev på gården 16. desember 1703, tgl. 16.
januar 1704.
Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden som følger:
Tilsammen 95 rdl. 72 sk.


----
103 Bind IV
----
Dessuten mistet en dreng på gården, Anders Pedersen
Ved skifte i 1732 efter Anders Gundbjornsens annen hustru,
Anne Baardsdatter, registrertes 1 hest (foruten halvparten i dra
gonhesten), 6 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter, 7 sauer og 1 svin Aktiva
blev bare 46 rdl. 1 ort 23 sk. og beholdningen 20 rdl. 1 ort 20 sk
Anders har vel nu opgitt gården, da han var en mann på henimot
70 ar, og sønnen, Jon Anderssen, fikk bygselbrev på den av oberst
løitnant Wenzell Aussig 1. august, tgl. 8. september 1736. Han
har holdt gården bra vedlike; ti ved besiktigelsen i 1747 fantes der
ikke å trenges annet enn ny sengstue.
Jon døde i 1777, og nu bygslet oberstløitnant Kliivers enke, Selle
Marie, gården til hans sønn, Anders Jonsen, som fikk bygselbrev
9. mars s. å. Han brukte den til sin død. I 1820 forpaktet enkefru
Sofie Kliiver den til hans sonn, Ole Anderssen, ved kontrakt av 7
november 1820; gården skulde tiltredes fra 1. januar 1821 mot en
årlig forpaktningsavgift av 30 spdl.; dessuten skulde der utredes
et ganske betydelig kår til enken, Ragnhild Andersdatter, nemlig
2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, 1 skjeppe rug, 1 skjeppe grå erter, jord
til utsed av % td. poteter og 12 mk. linfrø samt for til 1 ku og 6
småfe. Verdien blev anslått til 16 spdl. årlig.
Ole Anderssen Lund omkom ved å gå sig ned i Leksdalsvannet
straks før jul 1831, og boet efter ham var fallitt, idet aktiva utgjorde
87 spdl. 4 ort 12 sk., mens passiva var 262 spdl 12 sk Den regi
strerte besetning var 1 hest, 2 kyr, 1 kvige, 8 sauer, 2 geiter og
1 svin. &
Ole var den siste opsitter på Lund av en slekt, som nu i 5 ledd,
sønn efter far, hadde brukt gården i over 160 år. Enken har
muligens sittet med den i noen få år, inntil enkefru Hegrem ved
skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1837, solgte den til Anders
Ingebrigtsen Vold av Rennebu for 900 spdl.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer 4
geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6% tdr. havre og 3% tdr
poteter.
Efter ham overtok sønnen, lngebrigt Anderssen, gården med
kirkekjøpet, x \, i Lunds sagbruk, */» i sagplassen Hofstadsveet og
1 - i sagplassen Buhaugen. ifl. skjøte av 15. april, tgl. 16. april
1863, for 600 spdl. og kår. Som ovenfor omtalt, kjøpte han i 1884


----
104 Bind IV
----
også Vestre Lund og Røsenget og samlet derved hele Lund til
én gard. n -
Lund østre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storte,
25 sauer og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr poteter. Gården hadde 2 husmannsplasse:
1 Berget, 2. Sæterenget med et samlet husdyrhold på 4 kyr og
8 sauer og en utsed av 2% tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter.
Lund, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
I 1875 var besetningen 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut og kal ver,
27 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 1 svin og griser og utseden
Vs td rug 2 tdr bygg, 8 tdr. havre, 6 skalp, gressfrø og 0 tdr.
poteter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold på 1 ku,
4 sauer og 1 geit og en utsed av l /« td. bygg, 1 td. havre, h td.
poteter og % mål bruktes til andre rotfrukter.
Ingebrigt Lund skaff et sig betydelige inntekter av gardens gode
skog: Ved kjøpekontrakt av 20. juli, tgl 2. oktober 1874 overdrog
han konsortiet Ole Larsson i Aberg, Ole Nilsson i Hot og Ole
Nilssen Sulstuen et skogstykke til uthugst i 20 ar for 24d0 spdl. og
ved en annen kontrakt av 10. september 74, tgl. 2. mars 76 et
stykke til lignende uthugst til det samme konsortium samt Ule
Olsson i Valne for 250 spdl.
Ingebrigt døde i 1801, og enken, Ingeborg Anna fikk bevilling
til å sitte i uskiftet bo efter ham. Hun frasolgte i 1803 Røsenget.


----
105 Bind IV
----
Lundsætten.
Gundbjørn Skrove (nevnes i tienderegistret for 1607). Ætten
må på en eller annen måte henge sammen med Fårenætten, som
også veksler med navnene Gundbjørn og Anders; men det er
vanskelig å bringe sammenhengen på det rene.
B. Anders Gundbjørnsen Skrove (bygslet Skrove nedre vestre
i 1621 og var der til i første halvdel av 1640-årene).
C. Gundbjørn Anderssen Lund, kom til Lund i- 1669, mu
ligens samme Gundbjørn, som var på Breding i 1665 og
da var 48 år gl.
D.Anders Gundbjørnsen Lund, f P- Lund 1752, 00 år.
* l ) Brynhild Jonsd. (?), f 19. februar 1708. * ») 1708
Anne Bårdsd. Nedre Hallem, f P- Lund 23. april 1732,
44 år.
E I. 1 Gundbjørn Anderssen Skrove nedre østre, t p. S.
1775, 74 år. Kjøpte S. i 1754. * 1736 Johanna
Iversd. Aksnes, f. p. A. 1711, t P- Skrove 1796.
Fl. Brynhild Gundbjørnsd., f. p. Lund 1738.
F 2. Anders Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1741.
F 3. Iver Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1745, var i
1801 inderst på Leinsplassen. * 1796 Anne
Sakariasd. Nedre Skrove, f. p. Bredingsvald
1767, dtr. av Sakarias Pedersen B.
Gl. Gundbjørn Iversen, f. p. Mikvoldvald
1798.
F 4. Peder Gundbjørnsen Skrove nedre østre, f.
p. S. 1749, f smst. 1838. * 1795, Marit
Nilsd. Kvelstad, f. 1768, dtr. av klokker Nils
Eriksen Kvelstad.
G 1. Elling Pedersen Skrove, f. p. S. 1796,
t 1835. * 1822 Kirsti Larsd. Blybak
ken, f. p. Skjærsetv. 1797, dtr. av Lars
Olsen S., enke efter Nils Olsen Rindsem-
vald, med hvem * 1822. Hun * 3 ) 1837
Johannes Pedersen Landfaldvald, enke-
mann.
Hl. Nils Peter Ellingsen, f. p Bergs
vald 1826.
G.2. Johanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798,
t smst. som kårkone, overtok gården ef
ter faren i 1822. * ■) 1821 Elling Jon
sen Stuskin, f. p. Tiller 1791, f 1821,
sønn av Jon Ellingsen Tiller. * 2 ) 1823

----
106 Bind IV
----
Jakob Toresen Øgstad, Skrove, f. p. Midt Hellan
1795, f P- Skrove 1861. Han solgte Skrove til Jon
Nilssen.
G 3 Gundbjørn Pedersen Hallan mellem, f. p. Skrove
1802, f P- Hallan 1888, bygslet H. 1829, opgav
gården i 1831 og levet siden som kårmann på plas
sen Kirkeakeren under Hallan. * 1829 Sara Jensd.
Hallan, enke efter Nils Pedersen Hallan, t som kår
kone på H. 1871, 87 år.
G 4. Sirianna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801. * 1830 Pe
der Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794,
t p. Lyng 1882. Se Lein A, B, C, D 3, E 7, F 1,
G 7, H 3.
F 5. Elling Gundbjørnsen Skrove, f. p. S. 1755, t smst. 1779,
ugift.
E2 I Jon Anderssen Lund, f P- Lund 1777, 75 år. * 1735 Anne
Sevaldsd. Karmhus, f. p. K. 1707, t P- Lund 1790.
F 1. Anders Jonsen, f. p. Lund 1738, f 1742.
F 2. Sevald Jonsen, f. p. Lund 1739.
F 3. Brynhild Jonsd. Sem, tP- Sem 1772, 29 ar. 1769 To
mas Taraldsen Sem, f. p. Reitan 1739, t P- Sem 1804.
Han * 2 ) 1773 Anne Nilsd. Vist. Se Solbergætten.
F 4. Gunhild Jonsd., f. p. Lund 1744. (
F 5 Anders Jonsen Lund, f. p. Lund 1746, t smst. 1814.
1777 Ragnhild Andersd. Stuskin, f. p. Eklo 1754, f P
Lund 1829, dtr. av Anders Olsen Eklo, som kjøpte Stu-
skin i 1755.
G 1 Anders Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1779,
t som kårmann på Tiller 1854. * 1811 Gjertrud
Ellevsd. Halset, f. p. H. 1782, t som kårkone på
Tiller 1853.
H 1 Ellev Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1815,
t p Tiller 1889. * x ) 1843 Beret Marta An
dersd. Faren, f. p. F. 1817, t P- Tiller 1851,
dtr. av Anders Gundbjørnsen F. og h. Marta
Ellevsd. * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd. Hof stad,
enke efter Jon Hofstad, f. i Rennebu 1807, f
p. Tiller 1892.
I 1. Anders Ellevsen Tiller søndre, f. 1851.
12. Marta Ellevsd., f. 1844.
H 2. Marta Andersd., f. p. Lund 1812, t 1812.
G 2. Anne Andersd., f. p. Lund 1780.
G 3. Ingeborg Andersd., f. p. Lund 1782, t P- Skjørhol-

----
107 Bind IV
----
men som kårkone 1856. * l ) 1808 Ole Mikkelsen Hofstad, f.
p. Åsen 1773, f P- Hofstad 1842. * -) 1843 Bård Arntsen
Skjørholmen.
Ole Anderssen Lund, f. p. L. 1793, f 21. desember 1831, gikk
sig ned på Leksdalsvatnet. * 1815 Agnes Eskildsd. Karmhus,
f. p. K. 1795, f P- Aksnes 1878.
H 1. Anders Olsen Steinøren under Haga østre, f. p. Lund
1815. * 1848 Anne Marta Jonsd., f. 1824, f 1877, dtr.
av Jon Olsen Tronesvald og Lisa Jørgensd. Trones. Se
Leklemsætten.
H 2. Eskild Olsen Musumsaunet, f. p. Lund 1818, f P- Mu
sumsaunet. * A ) 1844 Guru Haldosd., f. p. Stuskinvald
1820, f 1877. * 2 ) 1878.
I I. 1 Ole Eskildsen Musum, f. c. 1843. Reiste til U. S. A. *
I 2} Anne Eskildsd., f. c. 1850.
13/Elen Gurine Eskildsd., f. 1860.
I 4. 2 Johannes Eskildsen Musum, sersjant og eier av Mu
sumsaunet, f. 1879. *
H 3. Jon Olsen Hofstadvald (Elvsveet), f. p. Lund 1824, f P-
Hofstadvald 1888. * 1850 Magnhild Haldosd., f. p. Stu
skinvald 1823, f P- Hofstadv. 1880.
I 1. Jon Martin Jonsen, f. 1866.
H 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lund 1820. * 1856.
H 5. Beret Olsd. Aksnes nordre, f. p. Lund 1830, f P- Aksnes
1895. * Peder Jonsen Aksnes, f. 1826, f 1907.
11. Jon Oluf Pedersen Aksnes nordre, f. 1862, overtok
A. i 1894. *
I 2. Anton Martin Pedersen Aksnes, f. 1871.
Lars Anderssen Fikse, f. p. Lund 1797, f P- Fikse 1845. *
1823 Beret Gundersd. Kråg, f. p. Sende 1795, f p. Fikse 1873,
enke, dtr. av Gunder Olsen Sende nedre. Hun * x ) 1815 Sivert
Sivertsen (Skrove) Kråg og * 3 ) 1846 Johannes Anderssen
(Faren) Fikse.
Hl.Sirianna Larsd., f. p. Kråg 1824. * 1847 Erik Nilssen
Trygstad på Dalamarken, skolelærer, f. 1816, f 1875.
Jon Anderssen Nygarden Midt Grundan, f. p. Lund 1785, f
p. Nygard 1822. * *) 1806 Karen Jeremiasd. Midt Grundan,
f. p. Midt G. 1777, f 1814 smst. * 2 ) 1814 Eli Jensd. Oklan,
f. p. O. 1788. Hun * 2 ) 1824 Andreas Kristensen Røysing, f.
c. 1791.
H I. 1 Lars Jonsen Hauganvald, f. p. Midt Grundan 1806, f

----
108 Bind IV
----
1878. * 1836 Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811,
f p. Rød 1880.
H 2. l Anders Jonsen Brekken, f. p. Midt Grundan 1808,
t p. Brekken 1897. * *) 1846 Kirsti Olsd. Brekken,
f. 1814, f 1856, dtr. av Ole Gundersen Brekken og
h. Mali Olsd. * 2 ) 1858 Sirianna Sørensd., enke, f.
p. Byna 1818, f P- Brekken 1898, dtr. av Søren Jon
sen Byna og h. Marit Torkildsd. Hun hadde vært
gift 2 ganger før — i 1846 og 1856.
I 1. Jon Anderssen, f. c. 1848.
I 2. Karen Maria Andersd., f. 1862.
H 3. 1 Ingeborg Jonsd., f. p. Midt Grundan 1810. * 1837
Ole Anderssen Holmen.
H 4. 3 Karen Jonsd., f. p. Midt Grundan 1815. * 1839 Jon
Jonsen Aspås, f. p. A. 1807, t 1869.
H 5. a Johannes Jonsen Aksnes nordre øvre, f. p. Midt
Grundan 1817. * 1853 Nikoline Pedersd., f. i Al-
stadhaug, Skogn, 1824.
11, Jon Edvard Johannessen, f. 1858.
H 6." Jonas Jonsen Kolstad ostre, f. p. Nygard 1819. *
1848 Beret Marta Andersd., f. p. Hofstadvald 1823,
t p. Kolstad 1890.
I 1. Josef Jonassen, f. 1856.
I 2. Elen Anna Jonasd., f. 1851.
I 3. Hanna Sofie Jonasd., f. i Henning 1853
14. Jonetta Jonasd., f. 1855.
H 7. 2 Nils Jonsen Næs mellem, f. p. Midt Grundan 1821,
t p. Næs 1887. * 1852 Guruanna Jonsd., f. p. Hal
lem 1825, dtr. av Jens Jakobsen Hallem og h. Kir
sti Ellingsd.
I 1. Anna Nilsd., f. 1856.
Jakob Jonsen Jermstad øvre, f. p. Lund 1749, t P- Jermstad
1814. * *) 1776 Gjertrud Andosd. Jermstad, f. p. Eklo 1723,
t p. Jermstad 1792, enke efter Ole Olsen Jermstad øvre. * 2 )
1792 Guru Andosd. Breding, f. p. Jøsås 1773, f P Jermstad
1834. Hun * 2 ) 1816 Tore Ellevsen Lundskin.
Gl. Jon Jakobsen Hallem nordre, f. p. Jermstad 1795, t
1866. * 1824 Kirsti Ellingsd. Hallem, f. p. Hallem søn
dre 1795, f som kårenke p. Næs 1879.
Hl. Guruanna Jonsd., f. p. Hallem 1825. * 1852 Nils
Jonsen Næs mellem. Se ovenfor.
G 2. Anne Jakobsd., f. p. Jermstad 1797. * 1817 Ole Hans
sen Jermstad nedre, f. p. J. 1786, kjøpte J. i 1824.

----
109 Bind IV
----
H 1. Hans Olsen Jermstad vestre, f. p. J. 1821. * 1861 Marta
Pedersd., f. c. 1827.
I l.Oluf Hanssen, f. c. 1852.
12. Anna Hansd., f. c. 1863.
Ando Jakobsen Volen, f. p. Jermstad 1800, f P- Volen 1883.
* 1829 Marta Olsd. Volen, f. p. V. 1809, t smst. 1857, dtr.
av Ole Pedersen V. og h. Anne Jonsd.
G 3
H l.Ole Andosen Volen ostre, f. 1838. * Lisbet Jensd., f. p.
Roros 1850.
I 1. Marta Olsd., f. 1874.
H 2. Jakob Andosen, f. c. 1841.
H 3. Annæus Andosen, f. c. 1845.
H 4. Mette Andosd., f. 1842. * Johannes Jakobsen Volen
vestre, f. 1838.
I 1. Jakob Johannessen, f. 1866.
I 2. Marta Johannesd., f. 1869.
I 3. Ingeranna Johannesd., f. 1873.
I 4. Johanna Marie Johannesd., f. 1875.
Johannes Jakobsen Snausen, f. p. Jermstad 1803, t p. Snau
sen 1879. * 1835 Karen Karlsd., f. p. Leiråstuen 1813, dtr. av
korporal Karl Anderssen Leiråstuen og h. Beret Olsd.
H 1. Jakob Johannessen Snausen, f. c. 1836. * Elsebe Peders-
G 4
H 2 Mikal Johannessen, f. c. 1841.
H 3. Olaus Johannessen, f. c. 1844.
H 4. Mette Johannesd., f. c. 1849.
Kirsti Jakobsd., L p. Jermstad 1805, t P- Oklan 1869. * 1828
Halvor Olsen Oklan, f. p. Forbregd 1775, t P- Oklan 1863.
Se Forbregd.
G 5
G 6
Anders Jakobsen Jermstad øvre, f. p. J. 1808, f smst. 1886.
* 1835 Lisbet Olsd. Breding, f. p. B. 1809, f P- Jermstad
1886, dtr. av Ole Olsen B. og h. Magnhild Larsd.
Hl. Jakob Anderssen Jermstad øvre, f. p. J. 1835. * 1860
Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, t P- Kjæ
ran 1896.
I 1. Laura Jakobsd., f. 1870. * Ellev Mikalsen Lundskin,
Jermstad øvre, f. 1874.
I 2. Annæus Jakobsen Jermstad, f. 1872.
H 2. Olaus Anderssen Jermstad, f. p. J. 1837. * Ragnhild
Pedersd. Trygstad store, f. p. T. 1838.


----
110 Bind IV
----
H 3. Mikal Anderssen Jermstad, f. p. J. 1842, f P-
Levanger 1883, kjøpmann på Levanger. * 1879
Birgitte Gunelie Olsd. Eggen, f. p. Fæby 1840,
dtr. av Ole Gundersen Eggen p. Fæby og h.
Marta Ellingsd. Melby.
I 1. Aksel Mikalsen Jermstad, dr. philos., cand.
pharm., f. p. Levanger 1880. Tok apoteker
eksamen i 1904, i 1920 tok han doktorgra
den i Basel, fra 1925 til 1927 studerte han
ved universitetene i Basel og Strassburg og
blev i 1927 kreert til doktor i pharmaci ved
sistnevnte universitet. Han har publicert
flere lærde skrifter, som har vunnet megen
anerkjennelse, og i 1929 blev han av Det
norske videnskapsakademi tildelt apoteker
Øwres gullmedalje for en avhandling om
«Undersokelse av norsk enebærolje». Han
er nu knyttet til universitetet i Oslo og er
utsett til professor ved det vordende farma-
søitiske institutt.
12. Marie Mikalsd. Jermstad, f. 1881. t
H 4. Gustav Anderssen Jermstad, f. 1844, lærer p.
Frosta, kjøpte Lokstein, siden By i Skogn, var
ordfører i Skogn. * på Tautra.
H 5. Annæus Anderssen Jermstad, Mo, f. 1848. *
på Frosta.
Il Annæussen J.
I 2. Karen Annæusd. Jermstad.
H 6. Laurits Anderssen Jermstad, f. 1851, reiste til
Amerika, t ung, ugift.
H 7. Elisæus Anderssen Jermstad, f. 1855, kjøp-
mann, Trondhjem. *
I 1. A. Jermstad, læge i Trondhjem.
G 7. Gjertrud Jakobsd., f. p. Jermstad 1812, f P- Nedre
Jermstad 1883. * 1835 Ellev Larsen Jermstad
ostre, f. p. G. 1811, f smst. 1891. (Se Ostre Jerm-
stadætten).
Mali Andersd., f. p. Lund 1707. * l ) 1735 Iver Olsen Lund,
enkemann, f P- Aksnesplassen 1745. * •) 1746 Henrik Mor
tensen Aksnes.
F 1. Ingeborg Iversd., f. p. Lund 1735.
F 2. Brynhild Iversd., f. p. Lund 1738, f 1742.

----
111 Bind IV
----
F 3. Maren Iversd., f. p. Lund 1740. * 1782 Johannes Jon
sen Skei, enkemann. Se Forbregd.
F 4. Anders Iversen, f. p. Aksnes 1744.
F 5. Brynhild Iversd., f. p. Aksnesplass 1745. * l ) 1778 Åge
Jonsen (Sende) Øvre Sendesplass. * 2 ) 1796 Nils Olsen
(Reppe) 0. Sendesplass.
G 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783.
E 4. 2 Brynhild Andersd., f. p. Lund 1710, t P- Hoistad 1772 (kal
les da Ole Hofstads kvinne. De bodde visstnok da på Hofstad
vald). * 1738 Ole Iversen Aksnes, f. p. Aksnes 1708, t P-
Hofstadvald 1776. (Ole Iversen Hofstadvald kom bort på
Leksdalsisen om aftenen 8. februar 1776 i et snefokk og blev
funnet ihjelfrosset den 11. februar).
F 1. Anne Olsd., f. p. Aksnes 1739.
F 2. Iver Olsen, f. p. Aksnes 1746.
E 5. 2 Siurd Anderssen Marken nordre, f. p. Lund 1716, t P- Mar
ken 1766. * *) 1751 Marit Olsd. Marken, t P- Marken 1753,
45 % år, dtr. av Ole Pedersen Sende, enke efter Ellev Olsen
Marken! * 2 ) 1754 Marit Østensd. Marken, f. p. Marken 1716.
F 1. Anders Sivertsen, f. p. Marken 1755.
F 2. Marit Sivertsd., f. p. Marken 1758.
E 6. 2 Marit Andersd., f. p. Lund 1720, t 1740.
E 7. 2 Tørris Anderssen, f. p. Lund 1727, t 1733.
E 8. 2 Ivar Anderssen, f. p. Lund 1730, t 1747.
E 9. 2 Kirsten Andersd., f. p. Lund 1724.
KARMHUS
Gårdsnr. 73.
Navnet: af Karnnisa (!) 1430. Karmus 1559, 1590, 1610, 1626.
Karmhuß 1664. Karmhuus 1723.
Karnnisa hos Aslak Bolt er utvilsomt skrivfeil for Karmusa,
hvor akkusativformen, som ofte i denne jordebok, er brukt efter af.
Den oprinnelige form kunde således ha vært Karmhiisar, hvilket
også er forutsatt ide nyere former. En stamme karm kan dog
neppe ellers påvises i noe stedsnavn; det måtte vel i tilfelle snarest
henføres til hankjønnsordet karmr = brystvern. Mulig er det, at
vi her slett ikke har -hus, så meget mere, som det er lite rimelig,
at h i så fall skulde være fait bort i alle eldre former. Det synes
tenkelig, at navnet er å dele Kar-musan, og at siste led inneholder
elvenavnet Musa. Gården ligger nemlig ved en bekk, som går om
trent jevnsides med den, som løper forbi Musum, og som ganske
visst har hett Musa og faller ut litt nordligere enn denne. Begge

----
112 Bind IV
----
bekkene kan fra først av ha hatt samme navn, men den enes siden
fått et tillegg til adskillelse fra den annen. Om betydningen av Iste
ledd under denne forutsetning tør ikke Rygh uttale noen bestemt
mening. Efter formen kunde det være Karl eller Karli som manns
navn, jfr. karmadr = karlmahr.
Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 sp. 1 øre, før 1686
forhøiet til 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 9 dal. 16 sk. I 1907 var
skylden mk. 19,91, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. I—3,1 —3, Karm
hus vestre, søndre og østre, som var samlet til 1 bruk, skyldte
mk. 19,32.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af karnnisa part b. f
pd. smor vnder stikkelstadom».
Herav fremgår, at Erkestolen eiet en part i gården med en land
skyld av 1 pund smør, og at denne part lå under Stiklestad. Parten
synes senere å være avhendet; ti hverken efter Gautes eller Olavs
jordebøker kan Erkestolen sees å ha eiet noe i gården.
Først henimot reformasjonen synes den atter å ha erhvervet en
part; ti i lensregnskapet av 1549 opføres x k sp. av gården under
«Stiicthenns» gods, hvilket omfattet det tidligere erkebispegods.
Tillike opføres i samme regnskap V 2 sp. som krongods, og dette må
også nylig være kommet under Kronen, da det ikke finnes i for
tegnelsen over krongodset i erkebiskop Olavs jordebok.
Ved reformasjonen gikk det tidligere erkebispegods over til
Kronen, som i løpet av 1500-årene er kommet i besiddelse av hele
gården, idet den i 1590 eiet 4 øre.
Omkring 1660 har så Lars Pedersen Brix erhvervet den, for
modentlig som pant for pengelån til Kronen. Av dennes enke
kjøpte Rasmus Aagesen Magen den tillikemed annet jordegods ifl.
skjøte av 28. august, tgl. 12. oktober 1699. (Se Bunes).
På skifte i 1727 efter Rasmus Aagesens hustru blev Karmhus
taksert for 108 rdl. Efter hans død gikk gården i arv til datteren
Elsebe Marie, gift med Broder Boysen, og efter ham til sønnen
Rasmus Brodersen Magen, som ved skjøte av 20. februar, tgl. 1.
juni 1756, solgte den til major (senere oberstløitnant) Kliiver på
Bjartnes for 150 rdl.
Ved oberstløitnantinne Selle Marie Kliivers død i 1783 tilfall
Karmhus (tillikemed Lund, Hofstad og Tiller) sønnen Broder V Uh.
Kliiver. Da dennes barn i 1824 delte det såkalte «Leksdalsgods»
mellem sig tilfalt Karmhus og Bunes kaptein og kammerjunker
Jakob Mersleb Krog Kliiver. Som nevnt under Bunes fikk han.-,
mor, enkefru Sofie Kliiver, ved forlik av 6. desember 1824 en kon
tantydelse på 105 spdl. årlig av sine barn, hvorav kaptein Jakob

----
113 Bind IV
----
Kliiver for Bunes og Karmhus skulde svare de 30. Til sikkerhet
blev gitt pant i gårdene. Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en
påtegning av 1. februar 1829, da der på annen måte var gitt henne
sikkerhet for de 15 spdl. av svigersonnen, kaptein Lund.
Da kaptein Jakob Kliiver døde i 1828 blev efter rekvisisjon av
skifterretten Karmhus solgt ved auksjon den 29. januar 1820
Ved denne blev bygselmannen Jon Olsen hoistbydende med 435
spdl. og fikk skjøte 28. juli, tgl. 14. august 1829. Siden har den
vært brukernes eiendom.
Bruker e: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520,
altså har den formodentlig ligget øde eller kanskje som i Aslak
Bolts tid vært brukt under en annen gard.
Den første opsitter, hvis navn er kjent, blir således Lauerens,
som i 1549 har betalt Vz pund smør i landskyld for V-i ore krongods
i Karmhus og x k vet mel for V 2 sp. «Stiicthens» gods, d. v. s. tid
ligere erkebispegods. Samme år står han for 6 mk. smor og 1 pund
mel i leding.
Skibskattmanntallet av 1559 har Eriich på Kar mus.
I landboholdsfortegnelsen av 1590 opfores Jon Karmuus med
1 daler. Jon heter opsitteren helt til omkring 1660; men det kan
vel ikke være den samme hele tiden. Rimeligst er det å anta, at
den første har vært der til omkring 1620 og brukt hele gården.
I 1620 bygslet nemlig Olaf Lauritssen 1 øre, for hvilket han betalte
4 daler, og det er rimelig, at dette er skjedd ved den første Jons
død. Den følgende Jon tør da være sønn av den forrige og må ha
brukt 3 øre. Han og Oluf (Ole) har ikke alltid kommet godt ur
av det med hinannen; ti i 1643 heter det, at «Jon Karmhus blev
tildømt at bøte til Kongl. Majestæt, for han slog Ole Karmhus
tilblods med en støffuer (staur) 2 mark sølv, er 1 daler».
Omkring 1650 er der kommet nok en opsitter, Baard Baardsen,
som brukte 1 øre. Der var således nu 3 bruk: Jons på 2 øre, Ole
Larssens og Baard Baardsens hver på 1 øre. Baard var i 1665
77 år og var således en gammel mann, da han kom til gården.
Besetningen på Karmhus var i 1657:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 1 bukk, 5 geiter, 9 sauer og
1 svin.
På Oles part: 1 hest, 4 naut, 1 geit og 4 sauer.
På Baards part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin.
Omkring denne tid må Jon være død; ti 1658 har «Laurids Olsen
fest i Karmbhus, 2 øre, som enken Siri Karmhus for ham og hendes
datter Ingeborg Jonsdtr., han skal have tilegte, velvillig har opladt».
Bygselsummen var 10 rdl. for de 2 øre. Denne Laurits eller Lars
Olsen var i 1665 40 år.

----
114 Bind IV
----
På Ole Larssens part er der også i begynnelsen av 1660-årene
kommet ny bruker, Lars Olsen, rimeligvis foregåendes sønn. Han
var 45 år i 1665.
Ved matrikuleringen i 1669 oplyses om de tre Karmhus-gårde:
Lars Olsens, 2 øre: Tiende 4 skjepper bygg og 1 td. havre, leding
1 ort 8 sk., småtiende 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang».
Baard Baardsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge och
brendefang».
Lars Olsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre,
leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge».
Ingeborg Jonsdatter blev efter sin første manns død gift med
Ole Baardsen, formodentlig en sønn av den tidligere opsitter Baard
på den annen Karmhus-part. I hans tid synes gården å være blitt
til én. (I 1690 heter brukeren av alle tre parter Ole og tør være
samme mann.
Skiftet efter Ingeborg Jonsdatter i 1693 er det eldste, som er
opbevart fra Leksdalen og hitsettes derfor i sin helhet:
Rdl. ort sk.
3 tdr. biug å 6 ort. . 4 2
7 » havre å 1 rdl. 7
5 Kiør å 3 rdl 15
1 quie 2 1
1 do 1 3
1 oxkalf 3
1 oxe 2
2 veder å 1 ort .... 2
4 søfuer å 1 ort .... 1
2 gieder å 2 ort .... 1
1. do 1 12
2 kied å 20 B 1 16
1 buch 1 8
1 røt schiud 3
1 do 2 1
1 suin 2 12
1 do 1 8
1 kopper kiedel .... 2
1 aachlede feld 3
1 kalfschindsdyne . . 16
1 stegepande 1
1 jern støfuer 1 8
1 nafuer 2
1 do 2
1 øxe 10
Rdl. ort sk.
1 do 8
2 gref 8
1 lee 12
1 do 6
1 slibsten 3
1 quindefolck slede.. 1 12
langsleder 1
2 høieslæder 1
1 ploug m. redskab. . 1 20
2 schachel jern .... 16
1 greie og tømmer . . 18
1 bagstjern 1
1 handqvern 1
2 kar 1
1 do 2
1 skab 1
2 gl. kister 2
Boens formue 52 2
Rdl. ort sk.
Bortskyldig gjeld Ma
rit Laursdtr. udj.
f ædrene arf resterer 4 2
Kongl. skatter .... 3
Landsk. til borgerm.
Brix 8 3 2


----
115 Bind IV
----
Rdl. ort sk.
Lensmandstold .... 1
Marit Hallum 3 2
Rasmus Aagesen .... 1 2
Gundbjørn Lund . . 1 12
Thøris Hallum 20
OHuf Stikstad 1 1
Rdl. ort sk.
Soldatten 16
Find Lars 1 8
Begravelsesomk. ... 3
Salarium 3
1 tiener 2
Lensmanden 3
Mendene 1
Sum 29 1 12
Til deling 29 rdl. 10 sk.
Derav enkemannen og datteren hver halvparten med 14 rdl.
2 ort 5 sk.
Ole Baardsen giftet sig påny, muligens med en datter på Oppem;
ti han sees i 1698 sammen med nogen andre å ha solgt en arvepart i
denne gard. Hun døde i begynnelsen av 1707, og samme år giftet
han sig igjen, nu med Marit Eriksdatter, visstnok datter på Bru
stuen.
Ole Baardsen døde i 1717, 82 år gammel, og gården blev straks
overtatt av Sevald Olsen, som var Baards svoger, også gift med en
datter på Brustuen. (Se Vistætten). Under svenskenes innfall i 1718
opgis skaden på Karmhus således:
Skigarden opbrent 4 rdl. — sk
10 tdr. bygg 22 » 48 »
12 » havre 18 » — »
60 lass høi 30 » — »
5 kyr 17 » 48 »
3 kviger 6 » — »
8 småfe 4 » — »
3 små svin 1 » 48 »
1 hest 10 » — »
1 skjud 3 » — »
Tilsammen 116 rdl. 48 sk
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården har skog til for
nødenhet og måtelig til sagtømmer, ingen seter, måtelig bumark;
den betegnes som «letvunden og maadelig kornvis». Utseden var
1 Vz td. bygg, 5 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 20 sommer
lass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung
naut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper bland
korn, 1 td. 2 skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost.
Kommisjonen uttaler, at «denne gaard burde vel i henseende til
dens ringe avl været affældt; men som eiermanden af gaarden,


----
116 Bind IV
----
Rasmus Aagesen, seiv forlangte, at den ved sit forrige leie skulde
blive bestaaende, forbliver den og derved».
Sevald Olsen døde på Karmhus i 1755, 77 år gammel. Han har
dog ikke brukt hele gården til sin død. Datteren Kirsten blev i 1745
gift med dragon Elting Jonssen Auglen, og denne fikk bygselbrev
på halve gården av Broder Boysen 23. april, tgl. 13. juni 1746.
Elling kjøpte imidlertid allerede i 1740 Stuskin og flyttet dit.
Karmhus vestre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
Lars Larssen fikk så bygselbrev av major Kliiver 20. juni, tgl.
8. september 1756. Han brukte hele gården. Efter ham har Erik
Anderssen vært på Karmhus. (Han var visstnok sønn av Anders
Auskin). Han døde allerede i 1763, 37 år gammel.
Efter Erik er på skifte den 19. januar 1764 registrert 2 hester,
6 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin. Men der var megen
gjeld, derav i kontante lån ca. 90 rdl. Aktiva var 85 rdl. 1 ort
16 sk., passiva 101 rdl. 6 sk. Enken, Agnes Larsdatter, lot ved
skiftet tilføre, at «da boet med saamegen gjæld er beheftet, at hvis
hendes kreditorer ikke vil give hende nogen tids delation til sammes
betaling, er hun nødsaget til at lade boets eiendele sælge ved auktion
og fragaa denne for hendes livstid bygslede gaard, hvilket vilde
geraade hende og børn til største nød og armod». Kreditorene gikk
inn på å la henne betale «efter nogen bekvemhed». Hun blev samme
år gift med E skild Baardsen Hof stad, som fikk bygselbrev på
gården 18. desember 1764, tgl. 20. februar 1765, og drev den
betydelig op i de 50 år, han sått der som leilending. (Se Hofstad
ætten). Han døde som en forholdsvis meget velstående leilending


----
117 Bind IV
----
i 1804. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 9 kyr, 4 ung
naut, 27 sauer, 18 geiter og 3 svin. Han efterlot sig foruten sølvtoi
til en verdi av 8 rdl., 160 rdl. i kontanter og 208 rdl. 3 ort i ute
stående fordringer — noget ganske enestående for en leilending —,
så han må ha vært en overmåte dyktig mann. Der var 2 husmenn
på gården, og Eskild eiet husene på den ene av dem, Sondre Karm
husbakken.
Boets nettobeholdning var 726 rdl. 1 ort 16 sk., aktiva 824 rdl.
Arvinger var enken, Beret Larsdatter, hans annen hustru, og de to
dotre av annet ekteskap, Agnes og Marta, som begge var små.
Eskild hadde ingen barn av forste ekteskap.
Gården blev nu under 17. november 1804 av daværende løit
nant Broder Vilh. Kliiver på Bunes bygslet til Jon Olsen Stiklestad,
som var blitt gift med enken Beret Larsdatter. (Stamt. Gudding).
Undtatt fra bygselen var plassen Østerbakken, for hvis avsavn godt
gjordes opsitteren av Karmhus 1 rdl. 1 ort i gårdens årlige land
skyld. Han forpliktedes dessuten til å fremskaffe av gårdens skog
til Lunds sag det årlig ordinerte kvantum sagtommer samt utføre
arbeide og kjøring ved sågen.
Som under eiere nevnt, kjøpte Jon gården ifl. skjote av 28. juli,
tgl. 14. august 1829. I salget medfulgte 2 /? i sagplassen Hofstad
sveet og x \- i Lunds sagbruk. Undtatt fra salget var plassen Karm
husbakken nordre, som dengang beboddes av Hans Johansen.
I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1837 blev Karmhus delt i to, idet Jon Olsen ved skjote av 4
april, tgl. 6. april, overdrog halvparten til svigersønnen Jakob
Olsen Marken og den annen halvpart til sønnen Eskild Jonsen,
hver part for 400 spdl. De skulde i fellesskap utrede til Jon Olsen
og hustru et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 10 tdr. poteter, 1 mål
gjødslet og 1 mål ugjødslet jord, videre jord til 1 bismerpund
linfrø og for til 2 kyr og 8 småfe.
Eskild Jonsen solgte allerede ved skjøte, dat. og tgl. 6. august
1845, sin gard, Østre Karmhus, for 400 spdl. til Johannes Larssen
Musumsenget( Sætran), som i 1847 skjøtet den til Lars Nilssen
Selbo for 450 spdl. Skjøtet er utstedt og tinglest den 10. februar.
Eskild Jonsen hadde i 1843 kjøpt Sætran av Johannes Larssen.
Efter Lars Nilssen hadde Johannes Kristiansen gården en kort
tid uten tinglest hjemmel. Han sees i 1852 å ha utstedt et gjelds
brev mot 1. prioritet i den og ved kjøpekontrakt av 18. mai 1852,
tgl. 9. desember 1859 solgte han den for 400 spdl. til Jakob Olsen
Karmhus. Fra denne gikk så gården i 1863(?) over til Kristen
Olsen av Skogn, som heller ikke fikk tinglest hjemmel på den. Først
8

----
118 Bind IV
----
ved en dom av 15. desember, tgl. 2 .mars 1881, blev Kristen kjent
eiendomsberettiget til gården.
Den gard, som Jakob Olsen hadde, kaltes Karmhus vestre.
Jakobs svigersonn, Peter Halvorsen, kjøpte i slutten av 1850-årene
en del av gården (det nuværende Karmhusbakken og et stykke til)
og denne gard blev kalt Karmhus sondre.
Ved forretning av 5. desember 1863, avhjemlet 10. febr. 1864,
blev de 3 gårder særskilt skyldsatt:
Karmhus vestre for 6 dal. 2 ort 3 sk.
ostre » 2 » 1 »10 »
sondre » 2 » 3 »
I 1865 var besetning og utsed på de tre Karmhus-gårder:
På Karmhus vestre (Jakob Olsen): 3 hester, 10 storfe, 24 sauer,
9 geiter og 2 svin. Utsed: 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
På Karmhus søndre (Peter Halvorsen): 1 hest, 2 storfe, 6 sauer
og 2 geiter. Utsed: 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
På Karmhus østre (Kristen Olsen): 2 hester, 4 storfe, 13
sauer og 1 svin. Utsed: % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Jakob Olsen hadde Karmhus vestre til i 1872. Da overdrog
han den ved skjote av 13-, tgl. 14. august, til svigersonnen, Peter
Halvorsen, for 833 spdl. 40 sk. og kår. Hermed samledes Karmhus
vestre og sondre.
Besetningen på denne samlede gard var i 1875 2 hester, 1 okse,
8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 2 svin. Utsed er
ikke anfort. På den underliggende plass, Karmhusbakken, var be
setningen 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter og utseden V«> td. bygg, 1 td.
havre og 2V2 tdr. poteter.
På Karmhus østre hadde de 1 hest over og 1 under 3 år, 1
okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og sådde 1 td.
bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Karmhus vestre hadde god skog. Ved kontrakt av 20. juli, tgl.
2. oktober 1874, solgte Peter Halvorsen endel av den til uthugst
i 20 år for 1050 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof
og Ole Nilssen Sulstuen.
Ifølge skjote av 17. mars 1890 kjøpte Peter Karmhus østre, og
dermed var hele Karmhus atter samlet til én gard. Av kjøpekon
trakten sees, at gården ennu hadde del i Hofstad sagbruk, idet x /n
av dette fulgte med i handelen.
I 1893 overtok den nuværende eier, Hans Olaus Peter sen, går
den efter sin far.

----
119 Bind IV
----
Karmhusætten.
Karl Sul. «Gl. Kahl Suhl 100 aar gl. døde 23 junii» 1708, står
det i kirkeboken. Rimeligvis den samme som «Karl Jempt», som
i folketellingen av 1666 opføres som husmann på Skavhug og
da opgis å være 61 år. I 1665 var han husmann på Molden.
Det er utvilsomt efter ham Karlgården Sul har sitt navn. * «Sahl
Karl Suhls Encke» f 27. desember 1718, 100 år gl.
B l.Per Karlsen Sul, f 1738.
B 2 Karlsd. (?) «Jørgen Suls kone» t 12. februar 1734,
72 år. * Jørgen Pedersen Sul, f 1743 (I 1709 kalles han
Jørgen Pedersen Jamt, husmann i Sulstuen, senere brukte
han to parter av Sul). Han * 2 ) 1734 Anne Olsd.
C 1. Per Jørgensen Karlgården, f p. Sul 1773, 67 år. * *)
1728 Beret Olsd. Sul, t 1755, 65 år. * 2 ) 1757 Inge
borg Mosesd., f 1793, 82 år.
Dl. Ole Pedersen Sul, f. p. Karlgård 1729. * 1757
Anne Eriksd. Østgård Sul, enke.
D 2. Anne Pedersd., f. p. Sul 1731.
D 3. Jørgen Pedersen Østgård Sul, f. c. 1734 (finnes
ikke dbt. i bygden). * Beret Andersd., f. c. 1744.
E 1. Peder Jørgensen Østgård Sul, f. c. 1768. *
1798 Beret Olsd. Lillemoen, f. c. 1762.
Fl. Jørgen Pedersen, f. p. Lillemoen 1799,
f 1810, innebrente p. Garnes.
F 2. Beret Pedersd., f. p. Østgård Sul 1801,
levde ennu i 1898 i Sparbu. * 1826 Iver
Evensen Østnes fra Røskaft i Støren.
E 2. Marit Jørgensd., f. c. 1794.
D 4. Karl Pedersen Karlgård, f. p. Sul 1736, f p. Hof
stad 1804. * 1756 Kirsten Mosesd.
El. Peder Karlsen Tillervald, f. p. Karlgård
1757. * 1784 Gisken Halvorsd. Øren, f. p.
Øren 1761.
Fl. Karl Pedersen, f. p. Tillervald 1795, f
1801.
F 2. Halvor Pedersen Tillerenget, f. p. Tiller
vald 1798. * 1827 Siri Olsd. Marken,
f. p. M. 1800, f P- Tillerenget 1870, dtr.
av Ole Jak. M.
Gl. Peter Halvorsen Karmhus, f. p.
Marken 1828. * *) 1858 Sirianna
Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833,
t smst. 1889. * 2 ) 1891.

----
120 Bind IV
----
Hl. Hans Olaus Petersen Karmhus,
f. p. K. 1865. *
H 2. Ole Petersen Karmhus, f. p. K.
1870. *
H 3. Sofie Petersd., f, p. Karmhus
1858.
H 4. Jonetta Petersd., f. p. Karmhus
1862. *
G 2. Ole Halvorsen Karmhus, f. p. Tiller
1830, f ugift.
F 3 Anne Pedersd., f. p. Tillervald 17Q5, tvil
ling med F 1. * 1818 Ole Pedersen (Hof
stad), f. p. Nedre Hallemsvald 1797, sønn
av Peder Sevaldsen N. Hallemsvald. Han
F 4. Karen Pedersd., f. p. Tillervald 1801.
F 2. Moses Karlsen, f. p. Lillemoen 1759.
E 3. Beret Karlsd., f. p. Julnesset 1762.
C 3. Jørgen Jørgensen, f. p. Sul 1712, t 1732 -
C 2. Karl Jørgensen, f. p. Sul 1709, t 1719.
C 4. Beret Jørgensd., f. p. Sul 1715.
B 3. Ole Karlsen Sul.
BUNES
Gårdsnr. 74.
Navnet: af Bunese 1430, 1491. Bwness 1520. Bunes 530.
Bunes 1559, 1590, 1610. Buennes 1626. Bunnefi 1664. Bunes 1723.
Navnet forekommer ofte og er på flere steder bevislig opstatt av
Bu&anes eller Bitiarnes, av hunkjønnsordet biti, bod (fiskerbod,
seterbod), således i Berg, Smålenene, i Høland og i f-ørde. Her
er det dog betenkelig å anta denne oprinnelse, nar allerede Aslak
Bolt har Bunes. Første ledd er vel derfor her intetkjønnsordet bu,
kreaturer, og navnet betegner da, at nesset har vært brukt til bu
hage, havnegang.
Skvlden: Gårdens skyld opføres i 1650 med 1 sp. 2 ore 14 mkl
i 1665 med 1 sp. 2 øre 12 mkl. og i 1686 med 1 sp 1 øre 8 mkl.
Fra 1836 var den 8 dal. 4 ort 23 sk., i 1907 mk. 16,53, fordelt pa
5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bunes, mk. 13,76.


----
121 Bind IV
----
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af bunese v. heldaland er anders kampe lauk Erchibiscop Aslac
j abrot sin b. f. span.» D. e. Av Bunes 5 heldaland, som Anders
Kampe gav erkebiskop Aslak for sin forseelse. Bygslet for 1 spand.
Herav fremgår at gården i middelalderen har vært i privat eie,
inntil Anders Kampe på Aslak Bolts tid har mattet avstå den til
Erkestolen for en eller annen forseelse.
Bunes, sett fra vest 1920.
Fot. E. Musum.
Fra 1430-årene har altså 1 spand av Bunes og dermed bygsel
retten hort under erkebispegodset. Dessuten har 1 øre tilhort Elge
sæter kloster; så meget opføres iallfall under «Helligseter» gods i
lensregnskapet av 1549.
Alt dette gikk ved reformasjonen over til Kronen.
Stiklestad kirke eiet — rimeligvis helt siden middelalderen —
en landskyldspart på 1 øre og St. lørvens hus (som er oprettet i
1610) 14 mkl.
Eiendomsfordelingen var altså i 1650 og efter avfellingen (1686)
f ølgende:
Kronen (i 1686: Lars Brix): 1 sp. 1 øre — mkl. 2 ore 20 mkl.
Stiklestad kirke 1 » — » 1 « »
Tilsammen Isp 2 øre 14 mkl. 1 sp. 1 øre 8 mkl.
I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix gården blandt me
get annet gods for pengeforstrekninger til Kronen.

 

----
122 Bind IV
----
Efter Brix' død overdrog enken Anna ved skjote av 28. august,
tgl. 12. oktober 1699, til Rasmus Ågesen Hagen gårdene Bunes,
Karmhus, Lund, Marken og Tuset eller omtrent de samme gårder,
som senere kalles Leksdalsgodset.
Ved skiftet efter Rasmus Hagens hustru i 1727 fikk datteren
Margrete Bunes (og Vester Holmli). Hun blev gift med kaptein
løitnant Brun på Ekle, og denne solgte ved skjote av 14. mars 1733,
tgl. 4. mars 1734, Bunes til fru Anna Sofie Måneschiold for 90 rdl.
Hun brukte gården seiv og bodde der til sin død i 1740.
Sønnen, major Peter Måneschiold, og datteren Karina var eneste
arvinger. Major Måneschiold avgav erklæring om, at jomfru Ka
rina skulde ha all arven efter moren, deriblandt også Bunes, dog
med det forbehold, at når hun døde, skulde han ha sin part i gården.
Major Måneschiold døde for sosteren. Hun og majorens enke,
Karen Hersleb, blev da enige om å seige gården, hvorpå de ved
skjøte av 12. desember 1752, tgl. 7. september 1753, overdrog den
til kaptein Jakob Mohrsen for 300 rdl. og kår til Karina lfl. kon
trakt av 19. oktober samme år.
Kaptein Mohrsen solgte ifl. skjøte av 8. januar, tgl. 20. februar
1760, Bunes til korporal Elias Jonsen Tiller for 460 rdl. Siden
har den omtrent alltid vært brukernes eiendom.
Brukere: Hvis den Anders Kampe, som nevnes hos Aslak Bolt
som tidligere eier av Bunes omkring 1430, har bodd der, så er han
altså gårdens første kjente bruker.
En 90 år senere har Bord pa Bwness betalt 1 mark ifl. mann
tallet over tiendepenningskatten i 1520.
Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Torleff betalt 1
pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Bonnes under
«Stiichtens gods», d. v. s. det gamle erkebispegods; ennvidere står
han for 1 pund smør i landskyld av 1 øre i samme gard under
«HelligGetterns» gods, og endelig har han samme år betalt 18 mark
smør og 2V2 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 opføres ennu Tolleff på Bunes.
I 1592 har Jacob Bunes betalt 1 rdl. i landbohold, og i et tiende
register av 1607 opføres Ellev Bunes.
I 1611 har Mikkel Mogensen «leiet» IY2 spand i Bunes og for
dette betalt 15 rdl. i bygsel. Han kan ikke ha hatt gården lang
stund; for allerede samme år opføres i skattelistene Anders Bunes
som leilending, og han var der helt til i 1650-årene.
Så har i 1653 «mandhaftig Jens Pedersen, som udi langsomme
lig tid haver tjent og endnu er garoiant under regimentet, fest
Bunes, I V2 sp. 1 øre 2 mkl. Er meget ringe både på åger og eng
og uden lotter og lundes tilliggelse». Han gav i bygsel 12 rdl.,

----
123 Bind IV
----
men må være død ikke lenge efter; ti i 1655 har «Ole Barosen fest
Bunes 1 % sp. % øre, hvilken gard den påboende enke, Ber et Bårds
datter, for ham velvillig opladt og avstaaet haver». Bygselsummen
var nu 28 rdl. 1 ort 8 sk.
Men også Ole er død kort efter; for i 1657 har «Kristen An
derssen festet Bunes, IVz sp. V 2 øre, som Ole Barosen fradøde, og
hans efterladte hustru, som ikke var mægtig den at besidde, med
penge affinde». Kristen betalte 20 rdl. i bygsel.
Kristen, som muligens var sønn av den tidligere opsitter Anders,
var i 1665 40 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 kyr, 1 geit, 3 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1
spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave; men
skog er ikke nevnt.
Efter Kristen har der vært en Nils på Bunes. Han nevnes i
ledingsmanntallet 1682. Men i 1683 heter opsitteren Ole, og han
har rimeligvis vært der til henimot slutten av århundredet.
Så fikk dragon Elling Olsen, rimeligvis foregåendes sønn,
bygselseddel på gården av president Brix 20. februar 1696, tgl. 13.
oktober 1698. (Se Øvre Vistætten). Han var der til sin død i 1736.
Husmannsplassen Bunesmoen eksisterte allerede dengang; der nev
nes i 1718 under Bunes en husmann Anders Moen, som utvilsomt
har bodd på denne plass.
For Bunes opgis tapet ved svenskenes innfall i 1718 til:
Seng- og gangklær og innbo 4 » 72 »
Tilsammen 89 rdl. 72 sk.
Som ovenfor nevnt kjøpte fru Anna Sofie Måneschiold gården
i 1734, og hun brukte den til sin død i 1740.
I 1723 oplyses, at den hadde 1 husmann, som sådde 1 pund,
skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, ringe bumark; den be
tegnes som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 2 tdr. bygg
og 2 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og besetningen 2
hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.


----
124 Bind IV
----
Ved skiftet efter fru Måneschiold er registrert en besetning på
1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Med gården
taksert for 90 rdl. blev da boets samlede aktiva 168 rdl. 1 ort 2 sk.;
men passiva var heller ikke mere enn 13 rdl. 21 sk. Avlingen dette
år (skiftet er avholdt 16. novbr. i uåret 1740) var 6 tdr. 6 skjepper
bygg og 13V2 tdr. havre.
Anna Sofie Måneschiold var datter av sogneprest Peder Evemus
Kraft og enke efter Matias Måneschiold, der kom i tjenesten i 1679
og endte som kaptein ved Halckes dragoner (Guldalske kompani),
tok avskjed i 1716 og dode i 1718. Han hadde da stått i tjenesten i
26 år, derav 19 som premierloitnant ved Akershusiske dragoner,
og gjort 22 kampagner. Hans forste hustru var Katarina Reich
wein, en datter av generalmajor Georg R., altså en faster av oberst
R. på Trones.
Matias Måneschiolds far, Peder M., deltok i Gyldenlovefeiden
og skal være fait ved Båhus i 1677. Han eiet store godser i Bå
huslen, som han tapte ved krigen.
Matias Måneschiolds og Anna Sofies sønn, Peter, var født i
1700 og tjente ved 1. Trondhjemske nasjonale inf.reg. fra 1720 hl
1740, da han tok avskjed som major. Han døde i 1742 som slektens
siste mann. En bror av ham var Jens Måneschiold, som en tid
eiet Bjartnes.
Jomfru Karina Måneschiold har visstnok også brukt garden
seiv i nogen år; men under 30. august 1748 har hun utstedt byg
selbrev på den til Ole Olsen, tgl. 9. april samme år. Hvor lenge
han har brukt den er übekjent.
Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene uttales, at
gården mangler en dagligstue tillikemed matstue, og at den har
Kaptein Jakob Mohrsen, som eiet gården fra 1752 til 1760,
har formodentlig brukt den seiv. Han var begynt som kaptein des
armes (kommandersersjant) i Nordenfjelske dragonregiment, blev
fenrik i 1742, løitnant 1747 og kaptein i landvernet av samme regi
ment 1752.
Elias Jonsen Tiller, som kjopte gården i 1760, var sønn av den
tidligere leilending på Tiller, Jon. Da hans foreldre var døde har
han nok ment å skulle få bygsle Tiller, muhgens har han hatt
etslags løfte på det av gårdens eier, oberstløitnant Kluver; men
noget skriftlig har han iallfall ikke fått. Imidlertid flyttet han til
Tiller og tilsådde gården, men døde så, og Kluver nektet da enken.
Sølvi Olsdatter, å forbli der. Under 28. mai 1765 inngikk Kluver
et forlik med Sølvi, «siden hun med hendes salig mand har uden
nogen min tilladelse flyttet til Tiller og samme tilsaaet, er vi nu
-aaledes forenede, at hun straks flytter til sin eiendomsgaard Bunes,

----
125 Bind IV
----
og jeg betaler hende det korn, hun har saaet paa Tiller, og for ar
beidet for hvert maal saaledes: Efter enkens opgave er saaet 3 tdr.
byg å 3 rdl. i 12 maal, 10 Va tdr. havre i 30 maal å 1 rdl. 3 ort,
for arbeidet 32 sk. pr. maal, tilsammen 41 rdl. 2 ort 4 sk.» Herfrå
gikk åbot for Tiller efter Elias' foreldre, så Kliiver hadde tilgode
6 rdl., for hvilke han presenterte regning i Sølvi Olsdatters dødsbo
i 1766.
Elias eiet halvparten i Marken, som han i 1764 solgte til Anders
Svendsen. Han hadde fått denne part med Sølvi, som først hadde
vært gift med Peder Tørrissen Skjørholmen (t 1753) og dernæst
med Jørgen Bårdsen Marken, som var død i 1761.
Ved Elias Jonsens død i 1764 var der en pantegjeld på gården
stor 300 rdl. Sølvi blev samme år gift for fjerde gang, nu med
Nils Jenssen Oklan, som så hadde Bunes, til Sølvi døde i 1766.
På skiftet efter henne er registrert 2 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 12
sauer, 7 geiter og 2 svin.
Det synes å ha vært litt bedre utstyr på Bunes enn vanlig på
bondegårder i Leksdalen i den tid. Grunnen kan vel være, at der
så lenge hadde bodd «konditionerte» på gården. Således noteres
ved ovennevnte skifte «1 harv med 26 jerntinder», den første harv
med jerntinder, som finnes nevnt ved skifter i Leksdalen, 1 senge
sted til 12 sk. og 2 krusfat, en huspostill til 3 ort og 2 gamle bønne
bøker er også hver for sig de første av sitt slags i Leksdalen.
Gården blev taksert til 460 rdl., og derved blev boets aktiva
ganske betydelig efter den tids forhold, nemlig 822 rdl. 2 ort 8 sk.;
men gjelden var også stor, så beholdningen blev bare 157 rdl.
3 ort 4 sk.
Da Sølvi Olsdatter døde, blev gården solgt ved auksjon 5. juli
1766 til løitnant Daniel Pristrop for 541 rdl. Skjøtet er av 2.
januar 1767, tgl. 21. februar. Han eiet også Svinhammer.
Pristrop hadde nu Karmhus et par år, hvorefter han under 12.
januar, tgl. 15. august 1769, skjøtet Bunes til Ole Sevaldsen
Leklem for 650 rdl. Kår til jomfru Måneschiold heftet fremdeles
på gården.
Ole Sevaldsen har bygslet eller forpaktet bort gården; seiv
bodde han på sin eiendomsgård Leklem. Hans Lein eller Bunes
nevnes i 1768, Sivert Ingebriglsen Myr var der i 1770 og en
Jakob Bunes i 1773. AAuligens har Ole Jorkildsen hatt den som
Oles leilending; ti under 15. august 1777 har Ole Leklem skjøtet
gården til Ole Jorkildsen for 750 rdl. Men denne kunde ikke klare
sig der. Han sees stadig å ha vært stevnet, dels for obligasjons
gjeld, dels for annen gjeld.
Ved skjote av 21. febr., tgl. 16. august 1784, solgte Ole Tor
kildsen Bunes til Broder Vilhelm Kliiver for 799 rdl. Kjøpesummen

----
126 Bind IV
----
skulde utredes på den måte, at Kliiver innfridde en obligasjon på
600 rdl. til J. H. Meincke og en på 100 rdl. til Ole Leklem;
resten betaltes kontant.
Nu kom gården, som i lang tid uavladelig hadde gått fra hand
til hand, til å bli i samme families eie en rekke år. Broder Vilh.
Kliiver bosatte sig på Bunes og var der til sin død i 1816. Han
Kliivers gravsted på Bunes 1922. Fot. E. Musum.
var født på Bjartnes i 1754, sønn av oberstløitnant Lorents Didrik
Kliiver dersteds og altså bror til den i Verdalen meget bekjente
major Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes. Hans hustru var Sofia
Hersleb Krog, datter av sogneprest Jakob Hersleb Krog.
Broder Vilh. Kliiver eiet det såkalte Leksdalsgods, som bestod
av gårdene Bunes, Lund, Karmhus, Hofstad og Tiller, altså det
meste av Nord Leksdalen. Bunes var hovedgården, og der innrettet
Kliiver sig herskapelig; men adkomsten var iallfall om sommeren
vanskelig i den tid, da der ennu ikke var annet enn en tarvelig ride
eller kløvvei over Klingen. For å komme standsmessig tilbygds
hadde derfor Kliiver sine staskjøretøier stående i Hallemsstøen,
hvortil herskapet rodde i båt, mens hestene blev ført rideveien over
Klingen. Om vinteren, når Leksdalsvannet var islagt, kunde man
derimot kjøre helt fra Bunes, og da — fortelles der — måtte Leks
dalsgodsets leilendinger stå på isen og lyse op med fakler for
gjestene, når de om natten kjørte hjem fra selskap på gården.
Ved kgl. allernådigst bevilling av 8. desember 1809 fikk Kliiver
tilladelse til å innrette en begravelsesplass for sig og sin familie
på gården, dog på den betingelse, «at vedkommende kirke og dens


----
127 Bind IV
----
bet jente derved intet f ragar i deres lovlige rettigheder». I dette
gravsted er Kliiver og flere av hans familie begravet. Det ligger
inne i granskogen nogen hundrede meter nordøst for gården; en
allé av hengebjørk fører fra hovedveien bort til det.
Sønnen, den nedenfor nærmere omtalte major Lorents Didrik
Kliiver, har diktet følgende sang til farens minne. Den er innrykket
i Trondhjems Adresseavis 1816:
«Ved min Faders Grav udi Granskoven ved Bunæs.
Hvis er den Grav i Granelund
Hvorover Nattens Stjerne venlig luer? —
Hvem lagdes der til evig Blund
Alt under mørke Granes dunkle Buer?
0, gamle Fader! — Det er Dig!
Her lagde du da Vandrestaven,
Her fandt du Livets Formaal — Graven
Her hviler du! — Sov søedelig!
Til denne dunkle Granelund
Naar Aldrens Snee engang mm Isse dækker,
Jeg vandre skal saa mangen Stund,
Og hvile ved den Høi, som dig bedækker
Til, gamle Fader! — jeg med dig,
Hvor træt du lagde Vandrestaven,
Gjensamles atter ned i Graven
Sov gamle Fader søedelig!!»
Denne Lorents Didrik Kliiver, som har erhvervet sig et navn
som antikvar, er født på Bunes 23. desember 1790. Han blev løit
nant ved de nordenfjelske skiløpere 1808 og var i 1810 —14 som
generalstabsofficer beordret til å opta militærkart over en del av
Trondhjems stift; hans krokier i stor målestokk er senere benyttet
ved utarbeidelsen av alle over disse egne utgitte karter. Av hans
lærere ved det norske landkadettkorps hadde den senere oberstløit
nant i den danske hær C. H. J. Sommer, som seiv var antikvar og
eier av en ikke übetydelig antikvitetssamling (nu i Kjøbenhavns
museum), gitt Kliiver «lyst til at erhverve sig kyndighed i Norges
historie og dets oldsager». K.s reiser som kartograf gav ham leilig
het til å følge sine interesser, og han utførte en stor del antikvariske
tegninger med beskrivelser, som han sendte til Videnskapsselskapet
i Trondhjem, på hvis bekostning han deretter 1815 —17 i antikvarisk
øiemed bereiste hele Innherred, Nordmøre, Sunnmøre og Selje
prestegjeld i Nordfjord. Av det på disse reiser samlede materiale
utarbeidet han i 1818 et stort verk «Norske Mindesmærker», som i
1823 blev utgitt av Videnskapsselskapet i et stort kvartbind, hvis
plancher kong Karl Johan bekostet. Fra en reise i det sønnen
fjelske Norge i 1823 sendte han Videnskapsselskapet 3 håndskrevne

----
128 Bind IV
----
hefter med tegninger; men dette originalhåndskrift, hvorav dog
avskrift finnes i Bergens museum, er gått tapt. Hans beretning
med tegninger av trondhjemske minnesmerker fra en ny reise i
1825 var likeledes ansett som tapt; men er nu delvis igjen kommet
til rette. I 1820 var K. blitt medlem — den eneste nordmann, som
nogensinne blev det — av det svenske patriotiske og Nordens oldtid
Major L. D. Kliiver (antikvaren)
Efter billede,
tilh. frk. Wangberg, T.hjem.
dyrkende litteraturselskap «Gotiska
forbundet», i hvis tidsskrift Iduna
(h. 10 1822) han fikk trykt et stykke
«Om Fortidsmindesmærker i og ved
Kristiania», navnlig om kirkene i
Oslo og om Hovedoens klosterruiner.
Et annet handskrift med antikvariske
optegnelser på en reise fra Kristi
ania til Trondhjem 1821 sendte han
også inn til forbundet, som dog al
dri lot dem trykke, og blandt hvis
papirer i Vitterhetsakademiens arkiv
de senere ikke har vært å finne igjen.
Tross den uheldige skjebne, som så
ledes har rammet flere av hans hand
skrifter, er hans fortjenester av navn
lig det nordenfjelske Norges arkeo
logi betydelige. (Litteratur: Undset:
«Om Lorents Didrik Kliiver og hans
manuskrpiter» i Historisk Tidsskrift
3 Rk. I).
Han døde som major 4. januar 1825 og er begravet på sydsiden
av Trondhjems domkirke, tett ved kongeinngangen. En granitsten
dekker hans grav.
I Trondhjems statsarkiv opbevares en bok med optegnelser,
levert i et selskap kalt «Det runde bord», stiftet av R. P. Drejer,
H. B. Motzfelt, A. C. Stabell og L. D. Kliiver. Selskapet blev stiftet
i 1817 og varte til 1822. Foranstående dikt av Kliiver ved farens
grav er oprinnelig levert i dette selskap. Likeså et vers i anledning
av hans sønns død, hvor han får anledning til å legge for dagen et
meget patriotisk og ikke nettop svenskvennlig sinnelag. Sønnen
døde i oktober 1814, altså efter grunnlovsdagen og før foreningen
med Sverige. Det lyder så:
«Paa min Søns Gravsten, d. 6te Octbr. 1814
Hil Dig! min fagre Søn — du steeg
Som Nordmand ned i Jorden
Før Norges blide Engel veeg
For evig bort fra Norden.»


----
129 Bind IV
----
Han kunde også være ironisk: Til broren, Jakob Hersleb Klu
ver, som efter ansøkning hadde fått titel av kammerjunker, skrev
han følgende vers:
«Til — I — som efter Ansøgning blev Kammerjunker.
Til Lykke Bror! Du Junker alt
Er bleven; bl: : v og Herre! —
Thi intet er jo dog saa galt
Det jo kan blive værre.»
Småting i Joh. Herm. Wessels stil kunde han også skrive. Som
prøve hitsettes følgende «Gravskrift paa opgivne rim», av en liten
samling med titelen «Mit Tidsfordriv», som finnes i original •
Trondhjems statsarkiv:
«Kom Vandringsmand og læs
En Klokkers Eftermæle;
Han ofte skreg sig hæs
Til Bod for vore Sjele,
Han Psalmer sang med Litani
Skreg Amen, til det var forbi.»
Broder Vilh. Kliiver døde på Bunes som kaptein i 1816. Ved
skjøte av 27. oktober 1823 overdrog enkefru Sofia Hersleb Kliiver
Leksdalsgodset til sine barn og arvinger for 1000 spdl. og kår av
Bunes og Tiller. Arvingene delte ved en forretning av 26. oktober
1824, tgl. 6. februar 1826, godset mellem sig, således at kaptein
og kammerjunker Jakob Hersleb Krog Kliiver fikk Bunes og Karm
hus, major Lorents Didrik Kliiver Nedre Hofstad og Nordre Tiller,
jomfru Edele Katrine Thode Kliiver Øvre Hofstad, fru Selle Marie,
gift med løitnant Hegrem, Østre Lund, og jomfru Inger Marie
Kliiver Vestre Lund. Lunds sag blev felleseiendom med "h til hver
av sønnene og 1 h til hver av døtrene.
Det kår, som enkefru Sofia Kliiver ifl. kontrakt av 28. oktober
1823 skulde ha, var: Av Bunes 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr.
poteter, for til 8 sauer, om vinteren 2 og om sommeren 3 kanner
nysilt melk daglig, brenneved efter forlangende, hest til kirke og
mølle, fiskerett i vannet, storstuen med sal og klædekammer, kjøk
kenet, det lille stabbur, vestre svinehus samt vognremisse ved
Hallemsstøen, adgang til bryggerhus, melkebod, naust og stall ved
Stiklestad kirke, haven og humlehaven til benyttelse alene, dessuten
12 lass gjødsel til haven. Av Tiller: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6
tdr. poteter og 1 vog smør. Hvis hun flyttet, skulde hun efter behag
ha kåret in natura eller i penger. Det blev anslatt til en årlig
verdi av 60 spdl.; men ved et forlik av 6. desember 1824, da hun
skiftet innbo og løsøre, gikk arvingene inn på dessuten å svare

----
130 Bind IV
----
henne 105 spdl. årlig i penger, nemlig hver av sønnene 30 og hver
av dotrene 15. Til sikkerhet blev der gitt henne pant i gårdene.
Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1., tgl. 7.
februar 1829, likeså heftelsen på Øvre Hofstad ifl. påtegning av
5. juni samme år, da svigersonnen, loitnant Lund, på annen måte
Antikvaren L. D. Kluvers gravsted ved konge-
inngangen, Trondhjems domkirke.
Fot. E. Musum.
gav henne sikkerhet
for pengene.
Kaptein og kam
merjunker Jakob
Hersleb Kliiver dode
i 1828, hvorpå Bu
nes efter rekvisisjon
av skiftekomisæren i
hans bo blev solgt
ved auksjon 29. ja
nuar 1829 til loitnant
Peter Hartvig Land,
som var gift med
Broder Vilh. Kluvers
datter, Edele Katri
ne. Han gav 716
spdl. 60 sk. for den.
Der medfulgte i sal
get plassen Bakken
under Karmhus samt
2 /t av sagplassen
Hofstadsveet og x \i i
Lunds sagbruk (skjo
te 1. november, tgl.
3. desember 1829).
Lund kjøpte i 1836
til Røsenget for 250
spdl.
Gården hadde i
1835 en besetning på
3 hester, 21 storfe og
54 sauer og utseden
var X- td. rug, 3 tdr.
bygg, 24 tdr. havre, 17 s td. erter og 14 tdr. poteter.
Enkefru Sofie Kliiver forte egen husholdning til i 1840, da
hun på grunn av alder og skrøpelighet gikk over i Lunds brod
tillikemed en uekte datter av madame Inger Maria Westgård, f.
Kliiver. Hun utstedte under 5. mai, tgl. 18. juni 1840, et gavebrev
til fordel for denne datterdatter samt Lund og hans barn. Hun


----
131 Bind IV
----
døde i 1848. Ved skiftet efter henne blev det bemerket av Lund,
at det var en bekjent sak, at avdøde ien rekke av år ikke hadde
fått sitt kår på Østre og Vestre Lund, som var tilfalt fru Hegrem
og madame Westgård.
Der blev ved dette skifte registrert innbo og løsøre for 152
spdl. 4 ort. Dessuten hadde hun hos Nikolai Jenssen innestående
200 spdl., hvorav 50 var hevet til
begravelsen.
Peter Hartvig Lund, som nu var
kaptein, solgte ved skjote, datert og
tgl. 6. februar 1856, Bunes for 8000
spdl. til Nordre Trondhjems amts
kommune, som brukte den til land
bruksskole. Husene blev dengang
taksert for 2000 spdl. Mens gården
var landbruksskole, blev Bunes tegl
verk anlagt av Jakob von der Lippe
Hansen, skolens bestyrer. Stenen
fraktedes på pram til Hallemsstøen.
Bunes landbruksskole blev ned
lagt i 1860 og gården med Vestre
Lund og Røsenget blev solgt ved
auksjon. Landbruksskolens bestyrer,
Jakob v. d. Lippe Hansen, kjøpte da
gårdene for 6250 spdl. og fikk skjøte
16. oktober, tgl. 13. desember 1861.
Gårdens besetning var i 1865 4
Kammerjunker J. H. Kliiver.
Efter billede,
tilh. frk. Wangberg, T.hjem.
hester, 16 kyr og svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10
tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasser, Moen og Bakken, med
en samlet besetning på 3 kyr, 18 sauer og 2 geiter og en utsed av
% td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Hansen vedblev å drive privat landbruksskole på Bunes endel
år, hvorefter han flyttet til Frosta. Bunes med Vestre Lund og
Røsenget blev solgt ved auksjon til Hans Lund for 4225 spdl. ved
skjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870. (Se også: Jordbruk).
Ved skjøte av 14., tgl. 18. august 1886, solgte Lund Bunes for
kr. 12 000 til brødrene Martinus og Anders Jonsen Halset. An
ders' enke hadde så gården 1907—14. Hun frasolgte i 1911 Karm
husbakken til Olaus Karmhus for 1170 kr. Opsitter på plassen
var dengang Sirianna Olsdatter, enke efter Johannes. Hun eiet
husbygningene og skulde få bo der til 14. april 1912.
Fr as kilte par ter:
Brandseggen blev frasolgt i 1894 for 1600 kr., Nordvik i 1899
for 2000 kr. og Granholt i 1899.


----
132 Bind IV
----
TØMMERÅSEN
Gårdsnr- 75.
Nav net: Tømirås 1590. Thømmeråß 1664. Tømmerås 1723.
Et meget almindelig gårdsnavn, som må betegne en ås, hvor
der finnes tømmerskog.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 øre, fra 1836 3 dal. 4
ort 3 sk., i 1907 mk. 4,60.
Eiere: Tømmeråsen er antagelig først ryddet i 1500-årene og
er som alle nyryddede gårder ved matrikuleringen blitt Kronens
eiendom. Den finnes første gang nevnt i 1590.
Omkring 1660, da kronen under trykket av pengevanskelig
hetene efter krigen 1657—60 avhendet så meget av sitt gods, er
hvervet Lars Pedersen Brix gården. Efter ham arvet svigersønnen,
lektor mag. Simon Hof den, og han solgte den ved skjote av 13.
januar, tgl. 12. oktober 1701 til Rasmus Ågesen Magen.
Fra Hagen gikk gården i arv til datteren Anne, gift med oberst
løitnant Wenzel Aussig. Hun solgte den ved skjote av 13. desem
ber 1749, tgl. 5. mars 1750, til kapellanen Nikolai Simon Kortholdt
for 100' rdl. Denne skjøtet gården for samme pris til Anders
Svendsen 22. oktober 1755, tgl. 1. juni 1756. Siden har den for
det meste vært brukernes eiendom.
Bruker e: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Siv ert
(Siffuer, Siguor). Han opgav den i 1636 til fordel for svigersøn
nen. Herom heter det i lensregnskapene:
«Sted og fest Anders Ennersen 1 øres leie i Tømmerås, som
Siffuer ibid. for ham oplod, egter hans datter.» Anders Einarsen
gav 4 rdl. i bygsel og opføres som bruker ennu i 1680-årene. Han
opgis i 1665 å være 54 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 5 naut, 3 geiter
og 6 sauer.
* Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden. Tienden blev sått til 2 skjepper bygg og 4
skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden 16 sk. Der var
humlehave og brennfang, heter det.
Opsitteren i 1690-årene het Peder. Han var der iallfall så
tidlig som i 1691, da han sees å være stevnet for restanser. Det
synes å ha vært smått for ham, og bedre blev det ikke ved at
svenskene plyndret hans hjem i 1718. Det tap, han derved led,
opgis til:

----
133 Bind IV
----
2 tdr. bygg 4 rdl. 48 sk.
V 2 td. havre 72 »
20 lass høi 10 » — »
2 kyr 7 » — »
4 småfe 2 » — »
Seng- og gangklær 1 > 48 »
Gårdsredskap 48 »
Matvarer i » — »
Tilsammen 27 rdl. 24 sk.
En husmannskone, som bodde der, Lars Pedersen Dragons
hustru, mistet ved samme leilighet
6 lass høi 3 rdl. — sk.
3 sauskinn 48 »
Tilsammen 3 rdl. 48 sk.
Peder døde ved disse tider, og enken brukte nu gården en tid.
Enken er formodentlig den Guru Olsdatter, som i 1720 blev
gift med soldat Anders Pedersen Tømmer åsen. Han overtok nu
gården.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tømmeråsen, at den
hadde skog til fornødenhet, ingen seter, måtelig bumark. Den be
tegnes som «maadelig letvunden og mislig til korn». Utsæden var
2 skjepper havre og 6 skjepper bygg, avlingen 8 sommerlass voll
høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 4
sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn, 2
skjepper havre («ringe korn») og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
I 1741 bygslet enkefru Aussig gården til Ole Olsen. Bygsel
brevet er av 16. april, tgl. 8. septbr. Han døde allerede året efter.
På skiftet efter ham viste boet sig å være insolvent, idet aktiva var
19 rdl. 1 ort 4 sk., mens passiva beløp sig til 29 rdl. 3 ort 4 sk.
Dette var i slutten av den store treårige uårsperiode, hvilket bl. a.
betegnes ved, at avlingen — beregnet efter tiendeangivelsen — var
9 bismerpd. bygg og 9 bpd. havre. Besetningen var 1 unghest, 1
ku, 3 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter.
Enken, Marit Sivertsdatter, blev i 1743 gift med Anders Svend
sen — visstnok sønn av Svend Leirhaugen — og han brukte nu
gården som leilending, til han i 1755 kjøpte den av Kortholt. Han
lånte til kjøpet 60 rdl. av Baro Skrove; det var formodentlig
kjøpesummen.
Ved skjote av 15. februar, tgl. 15. august 1757, solgte Anders
den for 150 rdl. til vaktmester Lasse Faren. Omtrent samtidig lyste

----
134 Bind IV
----
kaptein Aussig, en sonn av oberstloitnanten, odelsrett til den, uten
at det dog blev nogen innlosning av. Senere bød Lasse gården
tilbake til Anders for 300 rdl. med forbehold av et stykke av ut
marken; men så meget vilde ikke Anders betale. Lasse solgte den
da ved skjote av 26. januar, tgl. 20. februar 1760, til Anders Jonsen
Kolshaugen for 300 rdl. Han forbeholdt sig et stykke av gårdens
skog sonnenfor sommer- og vinterveien, hvori han betinget sig
hugstrett, dessuten forbeholdt han sig forkjøpsrett til gården.
Anders Svendsen blev nu utsagt, men nektet å flytte, idet han
påberopte sig, at Lasse Faren hadde lovet ham bygsel for livstid.
Herom utspant der sig en prosess, som endte med, at Anders Svend
sen ved dom av 17. august 1761 blev tilpliktet å fravike gården.
Han var imidlertid død for dommen fait.
Lasse Fårens enke, Ber et, fikk odelsskjøte på Tommeråsen av
fru Wissing, oberstloitnant Aussigs datter, og hennes bror, kaptein
Aussig; det er tgl. 16. august 1762.
Anders Jonsen solgte ved skjote av 3. januar, tgl. 17. august
1767, gården til loitnant Tomas Lyng for 300 rdl. Lyng har så,
antagelig ved samme tid, bygslet den til lngebrigt Jenssen Jerm
stad, som var gift med Guru, enken efter Tomas Larssen Skrove.
Se Jermstadætten.
Ved skjote av 28. desember 1769, tgl. 22. februar 1770, solgte
Tomas Lyng gården til lngebrigt for 350 rdl.
På skiftet efter Guru, som døde i 1776, registrertes en besetning
på 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter, 9 sauer og 1 svin. Gården
kunde, som det heter, «efter dens nuværende omstændigheder» ikke
takseres høiere enn til 300 rdl. Der var panteheftelse på den til
Johannes Lein for 150 rdl. Aktiva var 384 rdl. 16 sk. og behold
ningen 186 rdl. 3 ort 20 sk., så lngebrigt må ha vært en forholdsvis
velholden mann.
lngebrigt utløste arvingene efter Guru, som var hans egne sted
barn, ifl. skjote av 20. februar 1777, og i 1784 solgte han gården
for 350 rdl. til Åge Torbersen Aagaard på Stiklestad. Skjøtet er
av 21. april, tgl. 16. august. lngebrigt og hustru fikk kår, nemlig
en stue, et stabbur samt høiloft og høibod og et stykke jord gren
sende til Ausen samt fri brensel og havnegang.
Åge overdrog ved skjote av 27. mars, tgl. 16. august 1790,
Tømmeråsen for 399 rdl. til sin bror, Ole Torbersen Aagaard, og
siden har den fulgt Stiklestad vestre som underbruk. Ole Anderssen
Stiklestad lyste riktignok i 1793 odelsrett på sin fostersønn, Jens
Ingebrigtsens vegne; men det blev ikke tale om nogen innløsnmg.
I 1835 opføres gården som underbruk under Stiklestad vestre
med en besetning på 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og en utsed av
Yi td. bygg, 4 tdr. havre og 2V 2 tdr. poteter.

----
135 Bind IV
----
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe og 8 sauer og utseden
/ 2 td. bygg og 4 tdr. havre. Der var 2 husmannsplasser: 1. Valoen
2. Tømmeråsvald. Disse hadde tilsammen 2 kyr, 9 sauer og 5 geiter
og utseden var % td. bygg, 4 x / 2 tdr. havre og 7 tdr poteter
MUSUM
Gårdsnr. 76 og 71.
av^ et: Museiem 1559 - Mufienn 1590. Mußumb 1626 Musum
1664. Muusum 1723.
Oldnorsk Muselmr, en sammensetning med heimr. Første ledd
er uten tvil elvenavnet Musa, som også finnes i Dovre i Øyer i
Vestre Gausdal og i Støren. Der går en bekk forbi gården
(Som familienavn og visstnok som oftest også ellers i skrift
brukes formen Musum).
Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 spand, allerede i 1655
forhøiet til 1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var skylden 14 dal 1 ort 4 sk
Den var da delt i følgende 6 parter:
Musum vestre 1 øre 6 mkl., fra 1836: 5 dal 4 ort
— østre 15 » |
— østre 15 »
— lille 14 » f * * 7 » 4 » 7 sk.
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
14 dal. 1 ort 14 sk.
I 1907 var skylden mk. 34,54, fordelt på 10 bruk, hvorav
Gardsnr. 76, bruksnr. 1, Musum vestre mk. 10,11
» 2, Musum østre » 4J4
* 4, Musum lille søndre » 5,'02
» — 5, Musum lille » 241
— 71, Musumenget » 1*94
Eiere: I Steinviksholms lens regnskaper av 1549 opføres % øre
av Mussenn som «Stiicthenns» gods. Imidlertid finnes ikke gården
opført 1 nogen av de gamle erkebispers jordebøker, hvorfor denne
part, hvis den virkelig nogengang har vært erkebispegods, må være
erhvervet like før reformasjonen. Likeså sannsynlig kan det være
at Kronen dette halve øre efter reformasjonen og da
lagt det til det gamle erkebispegods, som var beslaglagt


----
136 Bind IV
----
Før 1592 er Kronens part i gården vokset til x k spand og før
1620 til 2 ore 12 mkl. Da har iallfall Kronen som eier av den
største part vært bygselrådig. Hvem som har vært det før, vet vi
intet om.
I 1650 eiet Kronen hele gården.. Den var blandt det gods, der
som nevnt under Leklem, i 1659 blev pantsatt til Selius Marcelis
og av denne transportert til et konsortium, hvorav blandt andre
Domkirkens sogneprest, mag. Søfren Hanssen, var medlem. Ved
delingen av dette gods tilfalt Musum denne og gikk derefter i arv
til hans sønn, amtmann Ove Schjelderup. Ved skjote av 2. april,
tgl 6 juli 1708, overdrog amtmannen gården til sin bror, mag.
Johan Schjelderup, vicepastor til Skogn, efter hvem sonnen Jens
Schjelderup arvet den. „,.,,
Ved skjote av 8. mai, tgl. 6. juli 1728, solgte Jens Schjelderup
ved sin kurator, justisråd og amtmann Ove Schjelderup, gården
for 100 rdl. til Arnt Pedersen Nedre Sende, og siden har den vært
brukernes eiendom. Den er altså en av de gårder i Verdalen, som
tidligst blev selveiendom.
Brukere: I skattemanntallet av 1520 finnes ikke gården nevnt;
den må vel altså ha ligget ode dengang. Men i 1549 har Effuenn
betalt 1 vog mel i landskyld for % ore av «Mussenn, Stncthenns
<rods» Han finnes ikke i ledingsmanntallet for samme år, hvad nu
grunnen kan være. I skibskattmanntallet for 1559 er opført
Tialuordt på Museiem. ~,—,„ *-i i
I 1592 har vi Oluff Musom, som var der til 1627. Da tikk
Tholluf EUlufsson bygselbrev på gården og betalte 15 rdl. for
«2V2 øres leie i Musum, som Olluf Musum afdode». Han var der
ennu i 1660. o
Besetningen var i 1657 3 hester, 16 kyr, 19 sauer og 3 svin.
Kvegskatten var 1 rdl. 3 ort 6 sk. Det var bare en gard 1 Leks
dalen, som hadde storre kvegskatt, nemlig Hofstad.
Gården må ved de tider ha vært av de forholdsvis bedre; ti
skylden blev ikke foreslått nedsatt ved matrikuleringen 1 1669.
Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til h rdl.
8 sk og småtienden 1 ort 4 sk. Der var humlehave og brenntang.
I begynnelsen av 1660-årene har gården fått en ny opsitter,
Iver Ellefsen, som i 1666 var 29 år gammel. Han tor ha vært en
sønnesønn av Tholluf Eillufsson. I 1669 var han en av de 6
bønder som deltok i matrikuleringsarbeidet for Faren tinglags
vedkommende. Han må være dod omkring 1680; for i begynnelsen
av 1680-årene er enken opsitter. Hun er ganske sikkert blitt gi+i
op igjen med Bård, som i midten av 1680-årene opføres som

----
137 Bind IV
----
skattebonde på gården. Han var der ennu i 1691, sees da å være
stevnet for «gjorte forstrækninger», som ikke var betalt.
Omkring 1698 har Ole Iversen overtatt gården. Han er utvil
somt sønn av den Iver Ellevsen, som var der i 1666, og var da 7
år gammel. I 16Q8 solgte han halvparten i Fikse, som han hadde
erhvervet ved ekteskap med Siri, datter av Ingebrigt Fikse. Han
brukte nu Musum til sin død i 1709. Datteren Marit var i 1706
blitt gift med Kristofer Iversen E/nes, som forst bodde et par år
på Overmoen, men så overtok Musum efter svigerfarens død. Un
der ham synes det å ha gått tilbake. Adskillig tap led han jo i 1718,
da han opgir, at svenskene har tatt fra ham:
Tilsammen 77 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Musum har 1 husmann,
som sår % vog, skog til gårdens fornødenhet, seter straks ved går
den, måtelig bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden og
maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 1 pd
grå erter, avlingen 24 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter. Tienden
blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 8
mk. ost. «Formedelst denne gaards goede au vell», som det heter,
blev skylden først foreslått forhøiet 6 mkl. og siden, da komisjonen
fant bygdens samlede nedgang for stor og derfor gjennemgikk hver
gard en gang til, atter pålagt 6 mkl., altså ialt 12 mkl., hvilket
visstnok blev uten følge, men dog viser, at gården ansåes for å
være meget god i forhold til sin skyld. Antagelig var meget ny
opryddet i løpet av 1600-årene.
Seteren «straks ved gaarden» er den nuværende Sætran gard,
som også kaltes Musumengen eller Musums setermark.
Efter krigen har Kristofer hatt vanskelig for å klare sine for
pliktelser til landdrotten. I 1726 sees han å være stevnet for 2 års
resterende landskyld. Da så gården blev solgt, er han visst blitt
der ennu en tid som husmann. Senere gikk det aldeles ut med ham.


----
138 Bind IV
----
Tilslutt hadde han legd og døde som legdslem på Auskin i 1754,
85 år gammel.
Som nevnt kjøpte Arnt Pedersen Nedre Sende gården i 1728
for 100 rdl. Han lånte i 1732 kjøpesummen, uopsigelig i 5 år, av
Jens Pedersen Lunden mot pant i gården. To år efter forsøkte
Jens å komme i besiddelse av den, idet han forlangte kausjon for
de 100 rdl. eller også skjøte på gården, da han ikke lenger vilde
betro ham disse penger, «siden han lader gården ved vanrøgt ned
raadne, skoven udhugge og engene tilvokse». Det lyktes dog Arnt
å beholde den. Da det kom til stykket, var ikke Jens Lunden så
urimelig allikevel: På det første ting blev saken utsatt. På det
næste, Arnt var stevnet til, svor han, at han ikke møtte, «og Jens
erklærede sig da tilfreds med, at sågen udsattes», heter det.
Da det led til den tid, lånet måtte tilbakebetales, blev han imid
lertid nødt til å seige de to fjerdeparter av gården til brødrene
Jon og Tarald Halvorsen Follostuen. For hver av partene fikk han
'30 rdl. Mot pant i den halvpart, han hadde igjen, fikk han et lån
på 42 rdl. av korporal (senere loitnant) Tomas Lyng, så nu kunde
han innfri sin gjeld til Jens Lunden. Skjøtene til Jon og Tarald
er av 9. januar, tgl. 8. september 1738.
Efter den tid ser det ut til å ha gått fremover med Arnt. Ved
skiftet efter ham 9. juni 1764 blev eiendommen taksert for 200 rdl.
med en pantegjeld på 50 rdl. Den registrerte besetning var 1 hest,
3 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter, stort og smått. Boets sam
lede aktiva blev 315 rdl. 10 sk. og beholdningen 190 rdl. 18 sk.
Herved kan merkes, at Arnt kort før sin død hadde mottatt arv
efter sin sønn, Peder Arntsen Tiller.
Som ovenfor nevnt hadde Arnt Pedersen i 1738 frasolgt to
fjerdeparter av Musum, hvorav den ene fjerdepart eller 21 mkl. til
Jon Halvorsen. Jon døde allerede i 1742, og ved skifte efter ham
blev gården taksert til det samme, som han hadde kjøpt den for,
nemlig 30 rdl. Avlingen opgis ved samme leilighet å være 9
bismerpund bygg og 2 tdr. 2 skjpr. havre, og besetningen bestod
av 1 hest, 1 ku, 3 sauer og 3 geiter. 14 mkl. i gården blev utlagt
for gjeld.
Enken efter Jon, Randi Andersdatter, blev i 1746 gift med Ole
Mikkelsen Nedre Holmen, den ene datter, Agnes, med Peder Jonsen
og den annen datter, Marit, med Anders Arntsen Musum, sønn av
Arnt Pedersen.
Arnt Pedersens gard var på skiftet i 1764 utlagt til enken,
Ingeborg Andersdatter, og barna. Sønnen, ovennevnte Anders
Arntsen, har sikkert overtatt driften straks efter farens død; men
først da også moren var død i 1771, begynte han å utløse sine
medarvinger. Først kjøpte han imidlertid tilbake den fjerdepart

----
139 Bind IV
----
(21 mkl.), som faren i 1738 hadde solgt til Jon Halvorsen; men
nu var kjøpesummen blitt 139 rdl. 2 ort 8 sk., og enda eiet han
litt i gården før, idet han med hustruen Marit Jonsdatter hadde
arvet 111/»*I 11 /»* mkl. Skjøtet til Anders er av 21. febr. 1771, tgl. s. d.
Senere innløste han ifl. skjote av 15. august 1775 den part,
som var tilfalt hans søster Ingeborg efter foreldrene for, hvad den
var utlagt henne for på skiftene, nemlig 50 rdl. 1 ort 18 sk.
Den gard, som Anders Arntsen nu således hadde samlet, og
som utgjorde tre fjerdeparter av det oprinnelige Musum eller 2 øre
15 mkl., har formodentlig allerede dengang fått navnet
STORE MUSUM
og svarer til de senere Musum vestre og ostre med de av disse
gårder siden utskilte parter. Den resterende fjerdepart eller 21
mkl., som Tarald Halvorsen hadde kjøpt i 1738, het da Lille
Musum og svarer til de senere Musum lille søndre og lille nordre.
Anders Arntsen har sikkert drevet gården godt. Det kan vi
bl. a. skjønne derav, at den del, som ved skiftet efter Arnt Pedersen
i 1764 var utlagt til enken for 75 rdl., på skiftet efter henne i 1771
blev verdsatt til 85 rdl., «saasom gaarden findes siden den tid at
være meget forbedret».
Og på skiftet 17. mai 1799 efter hans hustru, Marit Jensdatter,
blev gården taksert for 1400 rdl., hvilket de øvrige arvinger fant
altfor lavt og forbeholdt sig i tilfelle av odelsløsning «fornyet takst
ved dobbelte taksationsmænd».
Endda hadde Anders dengang allerede skilt gården ved dens
gamle seter, Sætran, som han ved skjøte av 4. januar 1788 hadde
solgt til løitnant (senere major) Elling Lyng for 95 rdl-, og som
var blitt særskilt skyldsatt for 3 mkl., så den gard (Store Musum),
som Anders nu eiet, var på 2 øre 12 mkl. Videre hadde han ifl.
kontrakt av 21. februar 1785 bygslet til løitnant Lyng for livstid
den del av gårdens skog, som ligger mellem Bunesmarken og
Tømmeråsmarken, for en bygselsum av 20 rdl.
Ved dette skifte registrertes en besetning av 3 hester og 1 føll,
8 kyr, 4 kalver, 7 geiter, 14 sauer og 2 svin. Der fantes både bord,
stoler, stentøi, glasstøi, ja endog en bibel og endel «aandelige
bøger». Besetning, innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 311
rdl. 1 ort 14 sk., hvorved boets aktiva blev 1711 rdl. 1 ort 14 sk.
og beholdningen 1360 rdl. 1 ort 6 sk. Han har således vært en
efter den tids forhold riktig velstående mann.
Anders Arntsen hadde én sønn, Peder, og tre døtre, Ingeborg,
gift med Ole Sivertsen Skrove, Ragnhild, gift med Ole Eriksen
Holmli, og Marit, gift med Gabriel Eriksen Holmli. I 1802 kjøpte

----
140 Bind IV
----
svigersønnene Ole Sivertsen og Gabriel Eriksen hver sin halvpart
av gården, Ole den vestre og Gabriel den østre for tilsammen 2420
rdl., hvorav til Peder for odelsretten 820 rdl. Skjøtet er av 30. april
1802, tgl. 8. febr. 1803. Ved kontrakt av s. d. fikk Anders et kår
på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt senge
stuen og et stabbur til fri benyttelse m. v. Hermed var Musum
påny blitt 3 gårder. Store Musum blev delt ved en forretning av
13. september 1802 således, at Ole Sivertsen fikk Musum vestre
og Gabriel Eriksen Musum østre. Av gårdens 2 husmannsplasser
tilfalt den vestre (Bakken, opr. Blæsterbakken, nu gården Musums
rønningen) Musum ostre, og den ostre (Musumsåsen) Musum
vestre.
Alle tre gårder brente i 1805. De lå dengang tett ved hinannen
litt sønnenfor der, hvor Musum vestre, ostre og lille sondre nu
støter sammen. Som vanlig søkte de brandlidte om tillatelse til å
gå om med kollekt «formedelst den deres gaarde overgaaede ilds
vaade», og ved stiftamtmannens skrivelse av ( ). april 1805 fikk de
tillatelse til å gå i 4 måneder i Nordre Trondhjems amt og Strin
dens fogderi «for at modtage de gåver, enhver frivillig vil forunde
dem til opretning for det tab, de ved bemeldte ildsvaade har lidt».
MUSUM VESTRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 1.
I 1835 var besetningen på Musum vestre 2 hester, 7 storfe, 18
sauer og 1 svin og utseden 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td.
erter og 5 tdr. poteter.
Ole Sivertsen brukte denne gard til han ved skjøte av 6. febr.
1836, tgl. s. d., overdrog den for 450 spdl. til svigersønnen, Jonas
Anderssen Skrove. Ole og hustruen Ingeborg fikk et kår, bestående
av 3 tdr. bygg å 5 vog, 7 tdr. havre å 4 vog, 8 tdr. poteter, Vé td
erter, 1 mål jord med 20 lass gjødsel til, dessuten jord til 1 pund
linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe.
Ved skjote av 11., tgl. IQ. april 1844, solgte Jonas gården for
600 spdl. til Johan Anderssen, og fra ham kom den ved skjøte
utstedt og tgl. 17. desember 1847, til Peter Pedersen Daluni (eller
Løe) av Sparbu. Kjøpesummen var 1000 spdl. Peter forpaktet et
par år bort gården til Johannes Pedersen Sende, men solgte den
så for 800 spdl. til Ole Jakobsen Auskin ved skjøte av 28. novbr.,
tgl. 14. desbr. 1854. Peter tok plassen Musumsåsen som kår. Siden
kom han til Hesgreien og reiste på sine gamle dager til Amerika.
I 1857 solgte Ole Auskin gården for 1600 spdl. til Ingebrip
Anderssen Gaustad av Byneset. (Skjøte 25. april, tgl. 18. juni).

----
141 Bind IV
----
Ingebrigt overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 15. oktbr. 1858, gard
og innbo til sine barn for 650 spdl., idet han dog forbeholdt sig
bruken, men lot sig den tilskjøte igjen allerede året efter. (Skjøte
dat. og tgl. 16. august 1859). Grunnen til disse transaksjoner har
formodentlig vært å søke å komme sig ut av et eller annet penge
ansvar, hvad vi kan slutte av, at Beret Andersdatter Gaustad ved
Musum vestre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson
eksekusjonsforretning av 9., tgl. 15. april 1859, har fått utlegg i
gard og løsøre. Ingebrigt lå forresten hele sitt liv i krangel og
førte stadig prosesser, hvilket tilslutt gjorde ende på hans oprin
nelige velstand.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 12 sauer og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 1 husmannsplass, Musumsåsen, for hvilken besetning og
utsed ikke er angitt.
I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14
sauer og lam og 2 svin og utseden M> td. bygg, 6 tdr. havre og 4
tdr. poteter. Gården hadde da ingen husmannsplass.
Ingebrigt overdrog gårdens seter, Musumsseteren, til Ellev An
derssen Tiller ved kontrakt, dat. og tgl. 5. febr. 1862.
Efter Ingebrigt overtok sønnen Andreas gården, og enken In
ger tok kår. I Andreas' tid brente gården, ved hvilken leilighet In
ger brente inne. Andreas' eldste sønn eier gården nu.


----
142 Bind IV
----
MUSUM ØSTRE
Gårdsnr. 76, bruksr.r. 2.
Gabriel Eriksen, som hadde kjøpt denne part av Store Musum
i 1802, kjopte i 1820 ennvidere Lille Musum (det senere Musum
lille nordre og Musum lille sondre), men solgte atter tredjeparten
av denne eiendom eller Musum lille nordre i 1824.
Musum østre, sett fra nordvest 1922. Fot. E. Musum.
Ved skjøte av 13. april, tgl. 17. august 1830, solgte Gabriel
Musum østre, den ene halvpart til sin sønn, Erik Gabrielsen, for
130 spdl., og den annen til Johannes Ellevsen Sendesmoen for 200
spdl. Erik fraskrev sig odels- og innløsningsretten til denne del.
Ved kontrakt av samme dato forpliktet kjøperne sig til å svare
Gabriel og hustru Marit et kår på 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, 8 tdr.
poteter, X A td. kålrabi, for til 2 kyr og 6 småfe samt jord til 8 mark
linfrø. Gabriel med hustru tok som kårfolk bopel på den part av
Lille Musum, som han fremdeles eiet. (Musum lille søndre).
Erik Gabrielsen hadde med sin hustru arvet 2 øre i Fikse, som
han i 1829 hadde overdratt til Lars Anderssen Bunes.
I 1835 opføres for Musum østre og lille under ett en besetning
på 3 hester, 7 kyr og 24 sauer og en utsed av 1% tdr. bygg, 9
tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Johannes Ellevsen solgte allerede ved skjøte, utstedt og tg!.
8. febr. 1832, sin halvpart til Ingebrigt Olsen Kragedal av Ork
dalen for 400 spdl., og Erik Gabrielsen solgte sin del til Lars
Ellingsen ved skjøte av 19. mai, tgl. 14. juni 1838. De to parter
var ikke utskilt, hvorfor de to eiere Ingebrigt Olsen og Iver Elling


----
143 Bind IV
----
sen utstedte skjote i fellesskap, da de i 1845 overdrog hele Musum
ostre til Ole Olsen Solberg eller Forbregd for 500 spdl. Skjotet er
utstedt 5., tgl. 6. august 1845; men Ole har sikkert overtatt gården
flere år tidligere (1841?); for allerede i 1843 har han utstedt feste
brev på plasser til to innflyttere fra Singsås, nemlig Svend Peder
sen Vinsnes, som kom i 1842, og Hans Pedersen Engen eller Her
mo, som kom i 1841. Den plass, Svend fikk, var en eldgammel
husmannsplass under gården; den nevnes allerede i begynnelsen
av 1700-årene og kalles da Blæsterbakken, hvilket tyder på, at der
på stedet i eldre tid har vært jernblåster. Svend Vinsnes' sønn,
Peder Svendsen, kjøpte i 1879 denne plass med endel mere av
Musum ostre; det er nu gården Musumsronningen.
Sivert Sørhaug bygget på plassen Høen i 1841. Denne plass
blev solgt i 1861 og er nu gården Musumshoen.
Endelig utstedte Ole Olsen under 16. novbr. 1846, tgl. 10. febr.
1847, festebrev til Eskild Olsen Lund på jordstykket Svedjan.
Dette er nu gården Musumsaunet.
Ved skjøte av 12., tgl. 20. april 1849, solgte Ole Olsen Musum
ostre til Anders Olsen Solberg for 600 spdl. Anders hadde dog
overtatt gården et par år tidligere. Han kom fra Dalamarken.
Oårdens besetning var i 1865 1 hest, 5 kyr, 12 sauer og 1 svin
og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Under
gården var 2 husmannsplasser, Storåkeren og Musumsbakken, med
en samlet besetning av 3 kyr og 12 sauer og en utsed av V% td
bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kal
ver, 16 sauer og lam og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. bland
korn, 6 tdr. havre, 1 h td. erter og 10 tdr. poteter. Der var nu 3
husmannsplasser, nemlig de to før nevnte og Musumsmyren. På
disse føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes
5 /i2 td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Anders Olsens død i 1875 hadde enken, Paulina Peders
datter Svarva, gården, til hun i 1882 overdrog den til sin yngste
sønn, sersjant Ole Marius Musum. Denne døde i 1918; hans
næsteldste sønn Ole hadde da overtatt gården. (Se Solbergætten).
MUSUMAUNET
gårdsnr. 76, bruksnr. 3,
blev ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. febr.
1852, skilt fra Musum østre, skyldsatt for 1 ort 7 sk. (ny skyld mk.
0.97), og av Anders Olsen solgt for 50 spdl. til Eskild Olsen Lund
ved skjøte av 3., tgl. 4. febr. 1852. Denne eiendom hadde i 1865
en besetning på 3 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av x k td.
bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2

----
144 Bind IV
----
kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 svin og utseden x k td. bygg, 1% tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Efter Eskild, som døde i 1908, overtok hans sønn av annet ekte
skap, sersjant Johannes Eskildsen Musutn, gården. Han har
vært meget benyttet i kommunale tillitshverv. (Se Lundsætten).
MUSUMSVEDJAN
gårdsnr. 76, bruksnr. 6,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 5. febr.,
avhjemlet 6. febr. 1857, og skyldsatt for 21 sk., (ny skyld mk.
0,71), hvorpå Anders Olsen solgte den for 50 spdl. til Ole Jo
hannessen ved skjote, dat. og tgl. 6. febr. samme år. Eiendommen
hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer og en utsed av
l 4 td. bygg, 1% tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ole Johannessen solgte den ved skjøte av 19. febr. 1870, tgl.
14. august 1872, til Bernhardus Jenssen for 185 spdl. samt et
kår til Einar Pedersen, som for hadde hatt kår av Bernhardus
Jenssens gard Musumshoen. (Se denne).
I 1875 var besetningen 1 ku, 1 ungnaut og 4 sauer og utseden
l /io td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
MUSUMSHØEN
gårdsnr. 76, bruksnr. 7,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 4-, tgl.
5. febr. 1861, skyldsatt for 1 ort (ny skyld m. 0,71) og av Anders
Olsen solgt til Martinus Sivertsen for 50 spdl. ved skjøte av 4.,
tgl. 6. febr. samme år.
I 1865 var Johannes Pedersen av Skogn gårdens eier, men
kan ikke sees å ha fått tinglest hjemmel på den. Besetningen var
da 3 kyr og 6 sauer og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Einar Pedersen Aksnes kjøpte eiendommen for 100 spdl. ifl.
skjøte av 30. desember 1866, tgl. 19. august 1868. Skjøtet er
utstedt av Martinus Sivertsen, da Johannes Pedersen ikke hadde
skjøte. Einar solgte gården allerede ved skjøte av 18., tgl. 19. august
1868, til Bernhardus Jenssen for 100 spdl., idet dog Einar for
beholdt sig bruken for sin levetid.
Bernhardus Jenssen solgte gården til Einars sønn, Peter Ei
narsen Aksnes, for 70 spdl. og kår til Einar Pedersen. Ved skifte
i 1874 efter Einars hustru, Beret Pedersd., frafaltes boets bruks
rett til eiendommen, idet Einar Pedersen var sikret kår av Musum
svedjan, som Bernhardus hadde kjøpt i 1870.
Besetningen i 1875 var 1 okse, 2 sauer, 2 geiter og 1 svin og
utseden l A td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.

----
145 Bind IV
----
MUSUMRYDNINGEN
Gårdsnr. 76, bruksnr. 8.
Ved skyldsetningsforretning av 23. april, tgl. 13. august 1878,
blev den eldgamle husmannsplass, Bakken (opr. Blæsterbakken),
tillikemed en større flate, Rønningen, nedenfor Musum-gårdene
og et skogstykke mellem Musum østre og Nastadmyren fraskili
og skyldsatt for 1 dal. 3 ort (ny skyld mk. 3,46). Ved skjote av
12., tgl. 13. august 1870, fra Paulina Peder sd. Musum østre blev
denne eiendom solgt til den tidligere husmanns sønn, Peder Svend
sen, for 1200 kr.
MYRMO
gårdsnr. 76, bruksnr. 9,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 8., tgl.
14. august 1888, og skyldsatt for 1 ort 2 sk. (ny skyld m. 0,47),
hvorefter Paulina Pedersdatter solgte den for 250 kr. til skomaker
Johannes Gundbjørnsen ved skjøte av 10., tgl. 15. august s. å.
LILLE MUSUM
MUSUM LILLE SØNDRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 4.
Den fjerdepart eller 21 mkl. av Musum, som Arnt Pedersen i
1738 solgte til Tarald Halvorsen for 30 rdl., blev i dennes be
siddelse til hans død i 1775. Ole Arntsen, sønn av Arnt Pedersen
Store Musum, lyste riktignok i 1757 odelsrett til de parter, faren
hadde frasolgt, altså både denne og Jon Halvorsens gard; men
det blev ingen innløsning av.
På skifte i 1771 efter Taralds hustru, Lisbet Jonsdatter, var
gårdens takst 100 rdl., besetningen var 1 hest, 1 unghest, 1 ku, 2
ungnaut, 2 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva var 152 rdl. 3 ort
16 sk. og beholdningen 96 rdl. 1 ort 6 sk.
Efter Tarald overtok hans eneste sønn Ole gården, skjønt han
var noget tilårs og blind. Han frasolgte gårdens fjerdepart i
Sætran for 10 rdl. til generalauditør Kierulf ifl. skjøte av 21. febr.
1778 for 72 rdl.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1785, solgte Ole Taraldsen
gården til Eskild Bårdsen Karmhus for 260 rdl. og kår til hu
struen Beret Olsdatter. Dette bestod av 4 mål åker, et utvist stykke
jord til 4 lass høi, Vesterbakken kallet, tillikemed nogen annen
høislått straks ved Gjeilvolden på et sted, som kaltes Finhaugen.
«som og kan opdyrkes til åger, om hun dertil har lyst og evne*.
Dessuten skulde hun ha ved til fornødenhet. For sitt eget ved

----
146 Bind IV
----
kommende inngikk Ole samme dag kontrakt med Bård Olsen Sende,
som påtok sig å ta ham som «fledforing» — «formedelst svaghed
og skrobelighed, besynderlig fordi jeg er ganske blind, og da min
kone saavel som mine andre paarorende arvinger ei formaar at an
tage mig til sytning». For dette skulde Bård ha de 110 rdl., som
han hadde i behold av salgssummen for gården.
Musum lille søndre, sett fra syd 1918. (I bakgrunnen
Musum lille nordre). Fot. E. Musum.
Ved skjote av 14. august 1787 solgte Eskild Bårdsen gården
for 270 rdl. til Anders Eriksen Karmhus (sonn av Erik Anderssen
Lund). Ved en takst, han lot avholde i 1809, blev gården verdsatt
til 600 rdl.
Efter Anders Eriksens dod fikk enken, Marit Johannesdtr., kg),
bevilling til å sitte i uskiftet bo og senere avholde samfrendeskifte.
Ved dette blev gården overdratt sonnen, Erik Anderssen, for 400
rdl. Marit dode i 1819; ved hennes død hadde Erik ennu ikke be
talt noget av kjøpesummen, og efter rekvisisjon av arvingene blev
gården sått til auksjon og den 8. januar 1820 solgt til Gabriel
Eriksen for 402 spdl. Gabriel fikk skjote 23. juli, tgl 16. august
1821. Ved denne leilighet brukes for første gang navnet Lille
Musum om denne eiendom. Gabriel eiet før Musum østre, som
han først skilte sig ved i 1830, som ovenfor omtalt.
Ved skjøte av 20. april, tgl. 16. august 1824, solgte han tredje
parten av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen Holmli for 183
spdl. 1 ort 16 sk. Denne tredjepart er det nuværende Musum
lille nordre.


----
147 Bind IV
----
Da Gabriel i 1830 solgte Musum østre, som han for hadde eiet,
og tok kår av gården, beholdt han de 14 mkl., han ennu hadde
igjen av Lille Musum (altså det nuværende Musum lille sondre)
som kårsted. Ved skifte efter ham den 12. desember 1831 overtok
hans næsteldste sønn, Anders Gabrielsen, gården, som ved denne
leilighet kalles Mellem Musum, for 260 spdl. og et kår til moren,
Marit Andersdatter, på 1 saufor, V 2 td. bygg, jord til Y 2 td. potetei
og V 2 pund linfrø samt husrum.
I 1835 forpaktet han bort gården for 5 år til Nils Olsen Øvre
Hofstad på de vilkår, at forpakteren skulde svare alle skatter og
avgifter. Anders forbeholdt sig endel husrum på gården.
Sommeren 1836 solgte han halvparten av eiendommen til broren,
Erik Gabrielsen Musum østre, for 100 spdl., og der var under
handlet mellem dem om salg av den annen halvpart, da Anders
Gabrielsens hustru, Lisbet Mortensdtr., døde i begynnelsen av
1837. Ved skiftet efter henne viste det sig, at boet var insolvent.
Der blev da avholdt auksjon 13. febr. 1837 ved hvilken Erik Ga
brielsen kjøpte den annen halvpart for 117 spdl. 1 ort 16 sk. Los
øret blev utbragt til 3 spdl. 4 ort 6 sk., hvorved boets aktiva kom
op i 121 spdl. 12 sk., mens gjeld og omkostninger beløp sig til
173 spdl. 2 ort 14 sk. Erik fikk auksjonsskjøte 9. juni 1837, tgl. s. d.
Husene oplyses på denne tid å være i god stand. Utseden opgis
å være d /i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter, og der antokes
å avles 4 —5 fold korn og 6 fold poteter. Der kunde fødes 3 kyr
og 6 småfe. Skogen ansåes dengang neppe tilstrekkelig til brensel
og gjerdefang og der var «aldeles intet til husebygning».
Ved skjøte av 29. april, tgl. 16. august 1843 solgte Erik Ga
brielsen gården for 300 spdl. til Ingebrigt Ellevsen Sende. Fra
ham kom den ved skjøte av 30. september, tgl. 12. oktober 1848,
til Johannes Larssen Karmhus. Kjøpesummen var 400 spdl. Ved
en takst, Johannes lot avholde samme år, blev gården verdsatt til
650 spdl. Den oplyses da å kunne føde år om annet 1 hest, 2 —3
storfe og 15 småfe og å ha en utsed av 7 tdr. korn og 6 tdr. po
teter. Husene var gode og jordbunnen fruktbar. Der påhvilte
gården et lite kår til Marit Andersdatter. Johannes hadde en kort
tid i 1828 eiet Røsenget.
Først ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4.
februar 1852, blev Musum lille søndre og lille nordre skilt ad i
matrikulen. Denne gard blev da skyldsatt for 2 dal. 18 sk. og
Musum lille nordre for 1 dal. 9 sk.
Marta Eskildsd., (Johannes Larssens enke) solgte gården ved
skjøte av 9., tgl. 10. august 1858, til Johannes Pedersen Fikse for
400 spdl. og kår. Johannes klarte sig ikke der: Gården blev solgt
ved auksjon for 600 spdl. til Even Evensen Skeid, som fikk skjøte

----
148 Bind IV
----
10. september, tgl. 15. septbr. 1866. Heller ikke denne synes å ha
klart sig. Lars Olsen Bjartnes (som hadde skadesløsbrev i gården
for 100 spdl.) overdrog ved kjøpekontrakt av 25. mars, tgl. 20.
april 1871, gården til A. C. Aagaard på Hallem for 500 spdl.,
hvorefter den blev drevet som underbruk. Den er ikke nevnt hver
ken i 1865 eller 1875.
Aagaard solgte den ved auksjon til Mlkal Hanssen, som fikk
skjøte for 3000 kr. 12. april 1878, tgl. s. d. Mikal overdrog den
ved skjøte av 21. juli 1880, tgl. 17. august 1881, for samme pris
til Peter Larssen av Inderøy.
MUSUM LILLE NORDRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 5.
Som ovenfor nevnt, solgte Gabriel Eriksen i 1824 tredjeparten
av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen. Denne var født på
Bredingsvald i 1798 og gift med Marta Andersdatter, datter av
Anders Eriksen Lille Musum.
Disse 7 mkl. er Musum lille nordre. I handelen medfulgte hus
bygningene på gården. De to parter blev utskiftet med hensyn til
innmark og skog ved en delingsforretning av 20. april samme år.
Havningen vedblev dog å være felles. Ole Eriksens part blev i
1826 taksert til 200 spdl.
Ole Eriksen døde i 1871, og på skiftet efter ham fikk sønnen,
Anders Olsen, skjøte på gården for 300 spdl. og kår til moren 2.,
tgl. 16. mars 1872.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe og 7 sauer og
utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var
besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 8 sauer og lam og utseden
V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Anders Olsens død i 1893 overtok hans eneste sønn,
Anton Anderssen, gården. Han er den eneste opsitter på Musum
gårdene av den gamle Musumsæt, idet han nedstammer i 6. ledd
fra Arnt Pedersen, som kom inn i 1728.
Anton kjøpte i 1919 også Musum lille søndre, så nu er det
gamle Lille Musum atter samlet til én gard.
MUSUMENGET ELLER SÆTRAN
Gårdsnr. 71.
Denne eiendom er — som før nevnt — Musums gamle seter.
At bebyggelsen i en meget tidligere tid også har strakt sig hit, kan
sees av de mange gravhauger — antagelig fra vikingetiden —på
gårdens grunn. Ved skjøte av 4. januar 1788, tgl. 19. septembei

----
149 Bind IV
----
1789, solgte Anders Arntsen Store Musiim denne gards part i
-< Musumssæter» til løitnant Elling Lyng for 05 rdl. Ole Taraldsen
Lille Musum hadde ved skjøte av 11. mars 1776 solgt den fjerde
part, som tilhørte hans gard, for 10 rdl. til generalauditør Kierulf,
og denne part var derved gått inn i Værdalsgodset. Den part, som
Lyng hadde kjøpt, og som blev særskilt skyldsatt for 3 mkl., ei
det nuværende Sætran.
Sætran, sett fra vest 1922.
Fot. E. Musum.
Elling Lyng bygslet ved kontrakt av 2. mars, tgl. 19. september
1789, Sætran (som ved denne leilighet kalles Musumssæter) til
Jakob Anderssen på følgende vilkår: 1) Istedenfor forstebygsel
skulde han på den såkalte setervoll opbygge fornødne hus, stue,
fjøs, låve og stabbur, for hvilke arbeidslønnen skulde bli ham godt
gjort efter billighet, om han snart skulde dø eller bortflytte. 2) Han
skulde innhegne og dyrke ca. 20 mål jord omkring husene. 3) Han
skulde ha gresning i marken og fritt brenne av sagtømmertopp.
4) Tømmer, tjenlig til sagtømmer, eller som kunde bli tjenlig, måtte
han ikke ta, og der blev pålagt ham det flittigste tilsyn med, at ikke
fremmede benyttet skogen. 5) De to første år skulde ingen grunn
leie betales; siden skulde han betale 2 rdl. årlig. Lyng skulde seiv
utrede de kongelige skatter.
Jakob Anderssen er således gårdens første opsitter, og Sætran
kan regnes som egen gard fra 4. januar 1788.
Ved skjøte av 29. juni 1789 solgte Lyng eiendommen til Johan
Widerø Tonning. Hermed var hele den gamle Musumssæter gått
over i Værdalsgodset.

 

----
150 Bind IV
----
Omkring 1800 synes gården å ha vært übebodd. Omkring 1820
har en Johan Anderssen bodd der; han betegnes som «inderst» og
opføres ennu i 1836 som gårdens opsitter. Imidlertid heter det i
1835, at eiendommen var forpaktet av en husmann under Hofstad
nedre, og der opføres ingen besetning, kun en utsed på V 2 td. bygg,
V 2 td. havre og V 2 td. poteter.
Ved skjøte av 25. januar, tgl. 2. februar 1842, solgte Værdals
godsets daværende eier, Nikolai Jenssen, Musumenget til Johannes
Larssen for 200 spdl. Denne frasolgte straks endel av gårdens
skog, idet han ved arvefesteskjøter av 2. febr. og 17. august 1842
solgte endel til /. G. Monrad for 40 spdl. og til Peder Borgen
for et like stort beløp.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1843, solgte han endelig
hele gården for 100 spdl. til Eskild Jonsen Karmhus.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 11 sauer og 2
geiter og utseden Yé td. bygg, 3% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og
lam og 7 geiter og kidd og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre, 5
tdr. poteter og V 2 mål bruktes til andre rotfrukter.
Musumsætten I.
A. Jon Olsen Sende øvre (var i 1666 28 år).
B Peder Jonsen Sende øvre, t 1732 (var i 1666 5 år, bygslet
S. i 1706). * x ) Ingeborg Andersd. (Arntsd.?), t 1722, 54
år. * 2 ) 1727 Ragnhild Andersd. Faren nedre. Hun * 2 ) 1735
Hans Kristensen Tiller — de flyttet til Ulvillen omkr. 1740.
C 1. Arnt Pedersen Musum, f 1764, 64 år gl., kjøpte M. i
1728. * 1726 Ingeborg Andersd., f 1771, 75 år.
Dl. Anders Arntsen Musum, f. p. M. 1731, t smst.
1804. * *) 1765 Marit Jonsd. Musum, hans tre
menning, f. p. Øgstad 1733, f 19. juni 1765 på
sin bryllupsdag, da hun 3 timer efter sin hjemkomst
fra kirken var blitt forløst med en datter. * 2 ) 1766
Maren Jensd. Jermstad, f 1799.
E 1. Peder Anderssen, f. p. Musum 1775.
E 2. Ingeborg Andersd. Musum, f. p. M. 1768, f
smst. 1864. * 1796 Ole Sivertsen Skrove, Mu
sum, f. p. Hallem søndre 1770, t P- Musum
1849.
F 1. Marta Olsd., f. p. Musum 1797, f 1888.
* 1818 Sakarias Pedersen Sendessvedjan,
f. p. Melbyvald 1793, t P- Sendesvald
1869. Se Vistætten.

----
151 Bind IV
----
F 2. Maren Olsd., f. p. Skrove vestre 1799, f p. Skrove 1829.
• 1827 Peder Jonsen Skrove vestre, f. p. Borgen 1794,
tp. Lyng 1882. Han * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove
og * 3 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulslien. Se Jermstad
ætten.
F 3. Mali Olsd., f. p. Skrove 1802, f som kårenke p. Tiller
1880. * 1827 Iver Olsen Tiller nordre, f P- Tiller 1879,
88 år.
G 1. Ole Iversen Tiller nordre, f. 1827 p. Musum. * Anne
Tiller.
G 2. Ingeborg Anna Iversd., f. p. Tiller 1834. * 1856 Ole
Årstad.
F 4. Anne Olsd., f. p. Musum 1804, f P- Sende 1887. * 1831
Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem søndre 1791,
t p. Sende 1846. Se Øvre Stiklestadætten A. B. C Dl
E 1. F 2.
F 5. Sara Olsd., f. p. Musum 1807, f P- Sætran 1849. * 1835
Eskild Jonsen Sætran, f. p. Karmhus 1808, f P- Sætran
1886. Han * 2 ) 1851 Kirstine Olsd., f. p. Oppem 1814,
dtr. av Ole Pedersen Oppem og h. Gollaug Haldosd.
F 6. Sirianna Olsd., f. p. Musum 1809, f P- Huseby 1894.
* *) 1835 Jonas Anderssen Skrovevaldet, f. p. Skrove ne
dre 1812, f 1847. * 2 ) 1856 Knut Johannessen Huseby.
Se Husanætten.
G 1. Marta Jonasd., f. 1835, f 1877. * 1858 Gundbjørn
Flyan, Moenget. De reiste til Amerika.
G 2. Ole Jonassen, f. 1838 p. Musum. * Birgitte Pedersd.
Råen.
G 3. Ingeborg Anna Jonasd. * Jens Rye på Øren.
Ragnhild Andersd., f. p. Musum 1773. * 1794 Ole Eriksen
Holmli vestre, f. p. H. 1764, f smst. 1832.
Fl. Maren Olsd., f. p. Holmli v. 1795, f 1882. * *) 1821
Mikkel Gundbjørnsen Vangstad, f. p. Holmli 1787, f
1829. * 2 ) 1831 Johan Haldosen Dahl, sønn av
D, f 1876. *
F 2. Erik Olsen Holmli, f. p. Holmli v. 1797. * 1824 Anne
Gundbjørnsd. Holmli, f. p. H. 1793.
Gl. Gundbjørn Eriksen Moenget, f. p. H. 1826. (Se
ovenfor). * 1858 Marta Jonasd., f. 1835, f 1874.
H 1. Jon Gundbjørnsen, f. 1866.
H 2. Anne Gundbjørnsd., f. 1858.
G 2. Ragnhild Eriksd., f. 1824, f 1825.
F 3. Lars Olsen Holmli, f. p. H. 1808, f som inderst smst.

----
152 Bind IV
----
1833. * 1831 Ragnhild Petersd. Minsås, f. p. M.
1805, f p. Sørhaug 1877. Hun * *) 1833 Elias El
lingsen Sørhaug, t 1868.
G 1 Peter Olaus Larssen, f. 1832 p. Holmli. * 1862.
F 4. Marta Olsd., f. p. Holmli v. 1799, f p. Kolstad 1882.
* 2 ) 1828 Gundbjorn Olsen Kolstad nordre, f. p. K.
1802, t smst. 1886.
Gl. Ole Gundbjornsen, f. 1829, reiste til Amerika
1872. * 1853 Maria Larsd., f. c. 1826.
H 3. Liva Olsd., f. c. 1857.
H 4. Gundbjorn Olsen, f. c. 1853.
G 2. Olaus Gundbjornsen Kolstad, f. 1841. * 1865
Ingeborg Toresd., f. 1827 p. Kolstad.
Hl.Teodor Martin Olaussen, f. 1867.
H 2. Guruanna Olausd., f. 1865.
G 3. Ragnhild Gundbjornsd., f. c. 1830.
G 4. Ingeborg Anna Gundbjornsd., f. 1835 p. Kol
stad. * 1863 Jakob Johannessen Kolstad nor-
dre, f. 1827.
Hl. Johanna Maria Jakobsd., f. 1866.
H 2. Karen Gurine Jakobsd., f. 1868.
H 3. Anna Jakobsd., f. 1870.
H 4. Anne Jakobsd., f. 1872.
H5.01e Jakobsen, f. 1875.
E 4. Marit Andersd. Musum ostre, f. p. M. 1779, t smst. som
kårenke 1872. * 1801 Gabriel Eriksen Holmli, Musum
østre, f. p. Holmli 1763.
F 1 Erik Gabrielsen Musum, f. p. M. 1802. * 1823 Anne
Haldosd. Fikse, f. 1806, dtr. av Haldo Jakobsen F.
og p. Marta Olsd. Sende.
F 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807. " 1833
Lisbet Mortensd. Hellan, f. p. H. midtre 1807, t p.
Musum 1837.
Gl. Gabriel Anderssen, f. 1833, reiste til Amerika,
omkom der ved ulykkestilfelle.
G 2. Martinus Anderssen, f. 1837 p. Musum.
F 3. Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815.
E 5. Arnt Anderssen, f. p. Musum 1766.
Ingeborg Arntsd., f. p. Musum 1733. * 1758 Johannes An
derssen Ulvillen.


----
153 Bind IV
----
E 1. Ingeborg Johannesd., f. p. Musum 1759. * *) 1784 Arnt
Olsen Ulvillen, f 1793, 42 år gl. (Mon sønn av Ole Ol
sen Sundby, f. 1752). * *) 1795 Ole Halstensen Kulsli,
Ulvillen, f. p. Kulsli 1767.
F 1. Brynhild Arntsd., f. i Ulvillen 1784.
F 2. Ingeborg Arntsd., f. i Ulvillen 1786.
F 3. Kirsti Arntsd., f. i Ulvillen 1789.
F 4. Peder Arntsen, f. i Ulvillen 1791.
F 5. Anne Arntsd., f. i Ulvillen 1794. * 1817 Otte Olsen
Hetlo, f. c. 1795.
F 6. Arnt Olsen Ulvillen, f. i U. 1798, f p. Ådalsvolden
1861. * 0 1825 Sigri Olsd. Steinsvald. * ') 1843
E 2. Marit Johannesd., f. i Ulvillen 1761, t p. Musum lille
1820. * 1787 Anders Eriksen Karmhus, Musum lille, f
p. Hellan østre 1754.
F 1 .«Anders Olsen Tuset, f. 1786. (Faren var ungkar Ole
Iversen Haugan).
F 2. Erik Anderssen Musum lille, f. p. M. 1792. * 1817
Marta Andersd. Kalset, f. c. 1790.
F 3. Ingeborg Andersd., f. p. Musum 1787, f 1868. * ')
1815 Ole Olsen Vestgård Sul, f. p. Vestgård 1787
t smst. 1821. * 2 ) 1830 Arnt Mortensen Breding'
f. p. Prestgårdvald 1806.
Gl. Andreas Olsen, f. p. Vestgård 1821.
G 2. Kirsten Marta Olsd., f. p. Vestgård 1819.
F 4. Marta Andersd., f. p. Musum lille nordre 1801, f
som kårenke smst. 1885. * 1823 Ole Eriksen Musum
lille nordre, f. p. Trygstadvald 1800, t p. Musum
1871.
Gl. Anders Olsen Musum lille nordre, f. p. M.
1828, f smst. * Abelona Gurine Jakobsd., f. i
Nesne 1834, f P- Musum.
Hl.Dortea Margrete Andersd., f. 1860.
H 2. Anton Anderssen Musum, f. p. M. 1870.
* Jonetta Olsd. Sende nordre, f. p. S.
H 3. Julie Oline Andersd., f. 1875, ugift.
G 2. Ellev Olsen, f. p. Musum, telegrafbud i Ham
merfest, reiste til Amerika 1913 *
G 3. Kirsti Olsd., f. 1838.
D 3. Peder Arntsen Tiller, f. p. Musum 1728, f P- Tiller 1764
* 1762 Gjertrud Toresd. Tiller, enke, f p. T. 1764, 69 Vi år
D 4. Ole Arntsen Musum, f. p. Sende 1726, f p. Musum 1760

----
154 Bind IV
----
Jon Pedersen Sende øvre, t P- Sende 1774, 72 år. * 1741
Maren Olsd. Skrove.
D 1. Peder Jonsen Lund, f. p. Sende ø. 1742, f P- Lund 1807.
* *) 1766 Agnes Jonsd. Musum, f. p. Stiklestadsveet
1726, f P- Lund 1800, dtr. av Jon Halvorsen Musum.
* 2 ) 1801 Marit Larsd. Østnes, f. p. 0. 1760, t P- Lund
vestre 1831.
El. Jon Pedersen Lund vestre, f. p. L. 1803, f som
lottebruker smst. 1830. * 1827 Anne Bårdsd. Tan-
gen, f. p. Kvelstad 1804, dtr. av Bård Larssen Kvel
stad og h. Siri Nilsd.
F 1. Peder Jonsen Kluken østre, f. p. Lund 1827. *
Kirstine Taraldsd., f. 1832.
Gl.Teodor Pedersen, f. 1867.
G 2. Severin Pedersen, f. 1870.
G 3. Martine Pedersd., f. 1862.
G 4. Anna Pedersd., i 1865.
G 5. Kristine Pedersd., f. 1873.
D 2. Jon Jonsen, f. p. Sende øvre 1748, var i 1776 komman
dert til de gevorbne i Fredrikshald.
D 3. Ole Jonsen Sende øvre, f. p. S. 1746, t smst. 1797. *
1778 Golla Pedersd. Fikse, f. p. Fiksevald 1754.
E 1. Jon Olsen, f. 1779.
E 2. Peder Olsen, f. 1779, tvilling med E 1.
E 3. Kari Olsd., f. p. Sende øvre 1782, f som kårkone p.
Fikse 1823 * ') 1804 Anders Sivertsen Sende øvre,
f. 1753, fP- Sende 1810, år. * 2 ) 1810 Peder
Sivertsen Skrove, f. p. S. 1787. Han * 2 ) 1825 Anne
Kristensd. Mikvold. Se Fikse.
E 4. Anne Olsd., f. 1784, f 1788.
E 5. Marta Olsd., f. p. Sende ø. 1787, t som inderst smst.
1814. * 1806 Elling Sivertsen Skrove, Sende øvre.
Han * 2 ) 1817 Marta Andersd. Faren øvre.
Fl.°Anne Haldosd., f. 1806. * 1823 Erik Gabriel
sen Musum. (Se ovenfor A, B, Cl, Dl, E 4, Fl).
F 2. Mali Ellingsd., f. 1809, t 1810.
E 6. Jon Olsen, f. p. Sende øvre 1791.
D 4. Åge Jonsen Sendesmoen, f. p. Sende øvre 1751. * 1778
Brynhild Iversd., hans tremenning, f. p. Aksnespladsen
1745, dtr. av Iver Aksnespladsen. Hun * 2 ) 1796 Nils
Olsen Reppe, Sendesmoen, f. c. 1766.
E 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783. * 1809 Jo
hannes Fikse, f. p. Kvernmoen 1792. Se Indal nedre.

----
155 Bind IV
----
F 1. Ellev Johannessen Sende, Øren, f. p. Kvam 1810.
+1 ) 1834 Marta Bårdsd. Stiklestad, f. p. Øren
1809, fp. Borgenvald 1875. * 2 ) 1878.
F 2. Åge Johannessen, f. p. Sende øvre 1816, bodde
i 1865 på en plass i Insalmenningen. * Guru
anna Paulsd., f. c. 1823.
G l.Olaus Ågesen, f. c. 1847.
G 2. Kristbfer Ågesen Vestgård Sul, f. 1851. *.
G 3. Martin Ågesen, f. c. 1857.
G 4. Oluf Ågesen, f. c. 1862.
G 5. Ingeborg Anna Ågesd., f. c. 1843.
G 6. Paulina Ågesd., f. c. 1854.
G 7. Anna Ågesd., f. c. 1860.
D 5. Ingeborg Jonsd., f. p. Sende øvre 1756.
D 6. Karen Jonsd., f. p. Sende øvre 1760.
C 3. Jens Pedersen Lyngåsen, f. p. Sende 1707, f p- Lyngåsen 1749.
* 1739 Elsebe Ellingsd., t 1770, 62y 2 år.
D 1. Elling Jensen, f. p. Lyngåsen 1744, bodde i 1801 hos sin
bror på Landfald. Ugift.
D 2. Maria Jensd., f. 1739, bodde i 1801 hos sin bror på
Landfald. Ugift.
D 3. Peder Jensen Landfald, f. p. Lyngåsen 1748. * 1782 Ma-
rit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. (Se
Landfaldætten).
C 4. Guru Pedersd., f. p. Sende. * 1740 Ole Olsen Faren nedre,
enkemann. (Se Nedre Fårenætten).
C 5. Anders Pedersen, f. p. Sende 1728.
Musumsætten 11.
A. Iver Pedersen Elnes. (Var på Elnes omkring 1700).
B 1. Beret Iversd. Lerset, f 1751, 60V2 år. * Jon Danielsen Ler
set. Ingen barn. Han * 2 ) 1751 enke Anne Olsd. Slapgård.
82. Villum Iversen Midtholmen. * 1725 Beret Gundbjørnsd.
(Se Fårenætten).
Cl. Iver Villumsen Folio, sersjant, f. p. Elnes 1726, f P-
Folioen 1778. * 1753 Susanna Olsd. Skrove.
Dl. Beret Iversd., f. p. Skrove 1754. * 1784 Lars
Olsen (N. Stene) S. Eklo, f. c. 1753.
E l.Ole Larssen, f. c. 1788.
E 2. Iver Larssen Spandet, f. p. Folio 1796, t som
karm. p. Spandet 1866. * 1824.

----
156 Bind IV
----
F 1. Lars Iversen Spandet, f. 1826. * Karen
Olsd., f. 1834 i Levanger landsogn.
G 1. Karl Larssen, f. 1856.
G 2. Iver Larssen, f. 1859.
G 3. Grete Larsd., f. 1861.
G 4. Ole Larssen, f. 1865.
G 5. Anna Sofie Larsd., f. 1869.
G 6. Karoline Larsd., f. 1873.
E 3. Beret Larsd. Gudding, f. p. Folioen 1785, + som
enke p. Gudding 1866. *.
E 4. Sirianna Larsd., f. p. Folio 1791.
C 2. Gundbjørn Villumsen Holme, f. p. Elnes 1728. (Se Faren).
B 3. Kristofer Iversen Musum, f. c. 1671, t p. Auskin 1754, 85 år.
Hadde i 1751 legd «formedelst alder og fattigdom». * 1706
Marit Olsd. Musum.
C 1. Iver Kristofersen Musum, f. p. Moen 1707, t p. Musum
1742. * 1735 Siri Olsd. Sende.
D 1. Sofie Iversd., f. p. N. Sende 1736.
D 2. Kristofer Iversen, f. p. O. Sende 1729. * 1762 Marit
Olsd. Ekren.
E 1. Marit Kristofersd., f. p. Auskin 1763.
D 3. Ole Iversen, f. p. O. Sende 1740.
C 2. Marit Kristofersd., f. p. Musum 1709.
C 3. Sigri Kristofersd., f. p. Musum 1714. * 1737 soldat Jakob
Anderssen.
84. Gjertrud Iversd. * 1707 Åge Olsen Bjørstad.
Cl. Ole Ågesen Bjorstad. *.
D 1. Gjertrud Olsd., f. 1736. (Var i 1751 i Trondhjem).
D 2. Anne Olsd., f. 1738. (Var i 1751 på Rød).
C 2. Beret Ågesd., f. 1713. (Var i 1751 i Trondhjem).
C.3. Marit Ågesd., f. 1707.


----
157 Bind IV
----
SENDE
Gårdsnr. 77 og 78.
Navnet: Sendher 1520. af Sendene 1558. Sande 1559. Sennde
1590. Sande 1610, 1626. Sende, Øffre Sende 1664. Neder Sende,
Over Sende 1723.
Formen Sendene i kapitlets jordebok, som i regelen synes å folge
eldre jordebøker, viser utvilsomt, at den oprinnelige form er Sendin,
en sammensetning med vin. Første ledd er dog neppe sandr (han
kjønnsord) sand; ti der finnes 20 navn på vin, dannet av dette ord,
og i alle disse har man a i første stavelse. Dertil kommer, at der
er lerjord på gården. Sannsynligvis inneholder første ledd elve
navnet Senda, som ennu brukes om en elv i Vågå, en på Valdres
fjellet, to i Vossestranda og en i Lærdal. Der går en bekk forbi
gården.
Skylden: Skylden i 1650 var: For Nedre Sende 1 sp. 1 ore 8
mkl., for Øvre Sende 1 sp. 8 mkl.
Den er i 1660-årene blitt en smule forhøiet, idet den allerede i
1665 opføres således:
Nedre Sende 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836: 6 dal. - ort 22 sk.
Øvre Sende 1 » 1 » — 10 » 1 » 22 »
I 1907 var skylden for gårdsnr. 77 Sendre nedre mk. 23,12,
fordelt på 9 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1. Sende nedre nordre, mk. 8,82
2. Sende nedre søndre, » 8,40
og for gårdsnr. 78, Sende øvre, mk. 14.21, fordelt på 5 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Sende øvre, mk. 10,16.
SENDE NEDRE
Gårdsnr. 77.
Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Bakke kloster, hvis
gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, men vedblev å
holdes samlet som en særskilt forlening, inntil det i 1660 blev
pantsatt til Gabriel Marcelis og ved skjøte av 28. april 1675 solgt
til Johan Marcelis.
Mindre landskyldsparter i gården var beneficeret Lektoratet og
Frue kirkes prestebord, den siste er rimeligvis samme part, som
ved reformasjonstiden var tillagt kommunsgodset, d. v. s. var lagt
til korbrødrenes felles bordhold. I 1650 og 1665 var eiendoms
fordelingen således:
1650: 1665:
Bakke klosters gods 1 sp. — øre — mkl. 1 sp. — øre — mkl.
Frue kirkes prestebord 12 » 12 »
Verdalens prestebord 20 » 1 » — »

----
158 Bind IV
----
Bakke klosters gods kom tilslutt i justisråd Åge Rasmussen
Hagens besiddelse, og han solgte i 1748 Sende nedre til opsitteren,
Ole Pedersen. Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 nevnes kun én opsitter på Sende — Laurlss j
Sendher — og om ham heter det «nichil habet» (har intet). Dess
uten opføres Brønel huskone ibidem, og hun har betalt V 2 lodd 1
kvintin sølv.
I 1559 opføres Otther på Sande mellem Fikse og Skrove.
Arne het opsitteren på én av Sende-gårdene i begynnelsen av
1600-årene. At han har vært på denne gard, sluttes av, at han
ikke opføres i ledingsmanntallet. Ledingen av Bakke klosters gods
tilkom nemlig den, som var forlenet med godset, idet det blev solgt
til Marcelis med både leding og landskyld.
Denne Arne tør være en sønnesønn av den Arnne, som var på
Øvre Sende i 1549. Han har vært på gården til i første halvdel
av 1640-årene.
Opsittere i 1645 er Jens og Jon, i 1650 Peder og Jon. Gården
har altså da vært delt i to. Det er rimelig, at Jon er Årnes sønn
og Peder muligens svigersønn.
Besetningen var i 1657:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 3 geiter og 3 sauer.
På Peders part: 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 5 sauer og 1 svin.
Jon er død før 1660; ti dette år opføres enken og Peder som
brukere.
I 1665 er opsitterne Jon og Tore Halvorsen. Jon brukte 1 sp.,
Tore V 2 sp. Tore var i 1666 33 år, og er utvilsomt kommet til
gården ved ekteskap med enken efter Peder; ti der opføres i mann
tallet en søn, Anders Pedersen, 8 år gammel. Jon var i 1666 33
år og hadde 2 sønner, Anders, 4 år, og Jon, 2 år.
I 1669 hadde gården atter bare én opsitter, Arnt Jonsen, rime
ligvis sønn av den Jon, som var der fra 1640-årene, og sønnesønn
av Arne. Ved matrikuleringen dette år blev der ikke foreslått nogen
forandring i skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2% tdr.
havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. «Findes hom
melhaug och brendefang», heter det.
Arnt var på Sende ennu i 1691; ti det år er han stevnet for
restanser. Han opføres også i matrikulen av 1699 og har muligens
vært der til 1705.
Peder Jonsen fikk bygselbrev på Bakke klosters gard Sende
2. mars, tgl. 6. juli 1705. Imidlertid er visstnok Øvre Sende blitt
bygselledig snart efter; ti allerede i 1706 bygslet han denne gard.

----
159 Bind IV
----
Anders het opsitteren i 1713 og 1718. Han opgir under sven
skenes innfall det sistnevnte år å ha lidt følgende tap:
Tilsammen 67 rdl. 72 sk.
Ole Pedersen Tiller har så overtatt gården, antagelig omkring
1722. I 1723 oplyses, at den har 1 husmann, som sår 1 vog,
skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Den be
tegnes som «tungvunden og mislig til korn». Utseden var IY2 tdr.
bygg, 4V2 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 20 sommerlass
vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut
og 6 sauer Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr.
havre, 12 mk. erter og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt
8 mkl., og herom heter det: «For denne gaards ringe aufvel er
dend med ovenstaaende affelding anseet. Er ellers intet andet
for opsidderen uden ved sin gaards aufling at fortjene.»
Det ser ut, som om Arnt Pedersen, sønn av Peder Jonsen
Øvre Sende, en tid har vært bruker sammen med Ole Pedersen; ti
han kalles Arnt Pedersen Neder Sende i 1728, da han kjøpte
Musum.
Som ovenfor nevnt, kjøpte Ole Pedersen ifl. skjøte av 26. juni,
tgl. 9. september 1748, gården av Åge Hagen for 150 rdl., hvorav
60 rdl. betaltes kontant. Ved skjøte av 1. desember 1759, tgl. 20.
febr. 1760, overdrog han den til sin sønn av annet ekteskap, Bård
Olsen, for 200 rdl. Ole skulde dog fremdeles bruke den halve
gard, så lenge han formådde, og svare halvparten av de på gården
fallende skatter. På den annen side skulde Bård, så lenge denne
ordning vedvarte, kun betale halve renter av kjøpesummen, som
blev stående i gården. For det tilfelle, at han opgav også den annen
halvpart, forbeholdt Ole sig og hustru et kår, bestående av 4 mål
åker, «saasom en i høstning, en i opvælte, en i 3dje hænde og en
i 4de hænde, som han skal pløie og harve samt indhøste», dessuten
for til 2 kyr og 6 småfe samt hest til og fra kirken og ellers, når
det til annet bruk behøvdes, fri formaling, fri brenneved og til
bruk stuen på den østre side av gården. Hvis en av ektefellene døde,
skulde utredslene forminskes til det halve.


----
160 Bind IV
----
Ole Pedersen døde i 1765. Han efterlot sig en nettobeholdning
av 277 rdl. 1 ort 20 sk. iberegnet kjøpesummen for gården, 200
rdl., hvorav intet var utredet. Det ser ut til, at han har brukt
halve gården til sin død; ti der registrertes efter ham 1 hest, 4
kyr, 4 ungnaut og 1 geit.
Bård Olsen hadde så Nedre Sende til i 1811, da han ved skjøte
av 6., tgl. 7. febr., overdrog den for 600 rdl. til svigersønnen
Gunder Olsen, som var gift med hans eneste barn Ingeborg.
I Gunders tid nevnes for første gang Nilsstueplassen, som han
i 1824 bortfestet til Ole Eriksen Hofstadvaldet for en årlig avgift
av 8 spdl. og 12 arbeidsdager. Plassen er dog utvilsomt eldre;
ti allerede i 1740 nevnes en Nils Sendespladsen, og det tør være
ham, plassen er opkalt efter. Nils var en sønnesønn av Ole Pe
dersen Sende og altså søskenbarn av Gunder Olsens hustru.
Gunder Olsen overdrog ved skjøte av 7. febr. 1826, tgl. s. d.,
gården til sin næsteldste sønn Bård for 900 spdl. og et betydelig
kår, bestående av 4 tdr. bygg, 16 tdr. havre, 8 tdr. poteter, x k td.
rug, Va td. erter og V\ td. hvete samt for til 3 kyr og 5 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 25 sauer, 5
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
I Bård Gundersens tid nevnes for første gang plassen Svedjan,
hvorav han i 1828 festet den ostre del til Sakarias Pedersen for
en årHg avgift av 6 spdl., hvorav halvparten skulde utredes i form
av arbeide for 12 skilling dagen. Plassen er dog utvilsomt meget
eldre.
Bård klarte sig ikke på Sende: I løpet av 10 år hadde han
beheftet gården langt op over skorstenspipene, idet den var pantsatt
for 400 spdl. til Hans Brun ifl. obl. av 3. juli 1828 og for 600
spdl. til Trondhjems sparebank ved obl. av 17. august 1836. Da
den siste blev misligholdt, lot banken gården seige ved auksjon
og fikk sig den tilslått for 400 spdl. Skjøtet er av 5. mars, tgl.
9. april 1840.
Under samme dato skjøtet banken den for 1140 spdl. til Inge
brigt Ellevsen Holmli og Tore Bersvendsen Rønning. Tore for
paktet i 1841 et stykke av gården, kallet Nedstupladsen, til Ole
Gundersen Sende.
Tore Bersvendsen skjøtet under 16. mai 1843, tgl. 10. oktober
1844 sin halvpart for 600 spdl. til Ingebrigt Ellevsen, som således
blev eier av hele gården. Ingebrigts hustru, Guru Larsd., døde i
1843, og ved skiftet efter henne viste boets passiva sig å være
1306 spdl. 4 ort 23 sk., hvoriblandt en obligasjon til Jelstrup på
1230 spdl., hvorefter hele beholdningen blev 24 spdl. 1 ort 16 sk.
Gården blev utlagt til Jelstrup.

----
161 Bind IV
----
Ved denne tid opgis utseden å være 2 tdr. bygg, 10—18 tdr.
havre, 10—12 tdr. poteter, og der foddes 4—5 hester, 16—18
storfe og 30—40 småfe. Der var fornøden skog til brenne og ski
fang, men neppe til bygningstømmer, og tålelig havnegang. Går
den hadde 5 husmannsplasser, som tilsammen svarte 24 spdl. i
årlig avgift.
Bård Gundersen døde i 1841. Efter hans dod kjøpte enken,
Magnhild Andersd., Rognhaugen, hvor hun døde i 1845. Hun
efterlot sig en beholdning på 4 spdl.
Tore Bersvendsen flyttet til Buran i Skogn, hvor han en tid
bodde som losjerende og inderst med en stor familie i meget små
kår. I 1846 blev der endog holdt efterforskning for å bringe hans
hjemstavn på det rene, idet han da visstnok hadde mattet få fattig
understøttelse. Ingebrigt Ellevsen flyttet i 1843 til Holtålen.
Nedre Sende blev nu kjøpt av Jon Petersen Mikvold, som fikk
skjote av Ingebrigt Ellevsen, dat. og tgl. 14. august 1844, og som
hadde gården til i 1854. Da overtok sonnen, Johannes Jonsen,
og svigersønnen, Johannes Pedersen, den i fellesskap; men et års
tid efter skiftet de ut ved delings- og skyldsetningsforretning av
13.—14. juni, avhjemlet 14. august 1855; liver part blev skyld
satt for 5 dal. 23 sk. Jon Petersen utstedte så under 14., tgl. 15.
august 1855, skjøter for 650 spdl. for hver og kår av begge parter.
Johannes Jonsen fikk Sende nedre søndre, i daglig tale kalt Nedre
Sende eller Voldåkeren, og Johannes Pedersen Sende nedre nordre,
oftest kalt Midtre Sende.
SENDE NEDRE SØNDRE
Gårdsnr. 77, bruksnr. 2.
Denne gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe,
12 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden var IY2 tdr. bygg, 9 tdr
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1. Berg
dalen, 2. Nilsstuen, 3. Nilsstuen nedre. Kreaturholdet på plassene
var 3 kyr, 13 sauer og 1 geit og utseden % td. bygg, 3M> tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver,
16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden X A td. rug,
IV2 tdr. blandkorn, 7 tdr. havre, M td. erter og BV2 tdr. poteter.
Der var nu 2 husmannsplasser, hvorpå føddes 3 kyr og 7 sauer
og såddes 3 /h> td. bygg, Vh tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Johannes hadde gården i over 30 år. I 1887 kjøpte han Sende
øvre og solgte da Sende nedre ved skjøte, dat. og tgl. 2. febr. 1888,
for 7000 kr. til Martin Jørgensen Vang, som bare hadde den i 4

----
162 Bind IV
----
år, idet han ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892, overdrog
den til Johannes Ellevsen Eklo for 5500 kr.
Fraskilte parter:
Bergdalen, gårdsnr. 77, bruksnr. 4, blev skilt fra Sende nedre
søndre ved skyldsetningsforretning av 22., tgl. 27. april 1891, og
Sende nedre søndre, sett fra syd 1918. Fot. E. Musum.
skyldsatt for 19 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorpå Martin Vang
solgte den til Lorents L. Berg for 500 kr. ved skjøte av 20. mars,
tgl. 12. august 1892. Der medfulgte for kjøperen og hans kones
levetid fri havnegang i Sendes utmark for 1 ku og 4 småfe. Lorents
avhændet den allerede året efter for samme pris til Ole Hanssen
Sende. (Skjøte 15. april, tgl. 10. august 1893).
Sende vestre, gårdsnr. 77, bruksnr. 5, er fraskilt Sende nedre
søndre og skyldsatt for mk. 2,80 den 9. mai, tgl. 20. juni 1892.
SENDE NEDRE NORDRE
gårdsnr. 77, bruksnr. 1,
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 16 sauer og 2
svin og en utsed av 1 td. bygg, 1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1. Sendessvedjan. 2.
Lilleakeren. 3. Lilleakeren nedre. På disse var husdyrholdet til
sammen 3 kyr, 12 sauer og 6 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.


----
163 Bind IV
----
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr, 1
ungnaut, 15 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden Vs td.
hvete, Vs td rug, 2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 10 tdr. havre, Vs
td. erter og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå
føddes 1 ungnaut og 1 sau og såddes 2 /is td. bygg, % td. havre
og 13/4l 3 /4 tdr. poteter.
Sende nedre nordre, sett fra sydøst 1929
Fot. H. Anderson
SENDE ØVRE
Gårdsnr. 78.
Eiere: Øvre Sende har visstnok helt fra middelalderen vært
beneficeret Verdalens prestebord. En liten landskyldspart var fra
begynnelsen av 1600-årene odelsgods og en lignende liten part
var fra omkring midten av 1600-årene beneficeret Frue kirkes
kapellani. Efter matriklene var således eiendomsforholdet:
I 1650: I 1665:

Verdalens prestebord 1 sp. — øre 4 mkl. 1 sp. — øre 8 mkl.
Odelsgods 4 » 8 »
4» 8 »
Frue kirkes kapellani 8 »
Tilsammen 1 sp. — øre 8 mkl. 1 sp. 1 øre
Odelsparten tilhørte i 1669 presten Jens Kristofersen Svaboe,
fra hvem den gikk i arv til datteren Mette, gift med regiments


----
164 Bind IV
----
skriv er David Tomassen. (Se Minsås sondre). Denne solgte ved
skjote, datert Minsås 4. januar 1693, parten til Laurits Hesgreien,
men som omtalt under Minsås sondre blev det intet av dette salg.
Parten er omkring 1720 gått over til Rasmus Ågesen Hagen og
siden til datteren Anna, gift med oberstløitnant Aussig. Hun
solgte ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, disse 8 mkl. sam
men med Lund til major Kliiver.
Sende øvre, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson.
I 1872 blev gården solgt til Martin Eriksen Svinhammer, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I ledingsmanntallet av 1540 står Arnne på Sanndenn
for 1: 2 pund smor og 2 pund mel i leding. At dette gjelder Sende,
er utvilsomt; ti han opfores mellem Jermstad og Fikse. Og i skib
skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Arne på Sundum. Der
er han anbragt mellem Trygstad og Bjorgan.
Tarald het opsitteren på gården i begynnelsen av 1600-årene,
omkring 1620 avlost av Peder, som har vært der til over midten av
1650-årene- Han skattet i 1630-årene for 8 mkl. odelsgods. Efter
ham kom for 1657 Jens, som kun har vært der kort tid.
Besetningen var i 1657 1 hest, 10 naut, 1 geit og 9 sauer.
I 1665 er der en ny opsitter, Jon Olsen, som da var 28 år og
rimeligvis kommet dit ved ekteskap med enken efter Jens; der var
nemlig en sonn, Ole Jensen, 16 år gammel, hjemme på gården.
Tienden sattes i 1669 til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave;


----
165 Bind IV
----
men skog er ikke nevnt. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skylden.
Jon ser ut til å ha vært på gården helt til i begynnelsen av
1700-årene.
Peder Jonsen, som i 1705 hadde bygslet Nedre Sende, fikk
bygselbrev på Øvre Sende 1. febr., tgl. 6. juli 170 b. Han var
antagelig sonn av Jon Øvre Sende, og av, at han har bygslet
gården så kort tid efter, at han hadde bygslet Nedre Sende, kan
man vel slutte, at Jon Øvre Sende er dod ved disse tider. Det tør
ha vært vanskelig for ham i forstningen: Han sees et par ganger
a ha vært stevnet for landskyld.
Under svenskenes innfall i 1718 led han et tap, som for ham
må ha vært meget betydelig. Det er spesifisert således:
Tilsammen 103 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Øvre Sende, at der er
skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 fjerding fra gården, god
bumark. Den betegnes som «letvunden og mislig til korn». Ut
seden var IY2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 35 sommerlass
høi og besetningen 2 x /2 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 5 geiter.
Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk.
ost. Skylden blev foreslått forhøiet 16 mkl. «formedelst dends
nogenlunde goede aufling og gode boemark».
Skiftet efter Peder Jonsen, som døde i 1732, viser ganske tarve
lige økonomiske vilkår. Av besetning registrertes 2 hester og 1 føll,
2 kyr, 4 ungnaut (hvoriblandt en skogløbingsokse), 5 geiter og 3
sauer. Aktiva var 62 rdl. 2 ort 16 sk., og da morsarven til det
første kull barn innestod i boet, blev passiva 20 rdl. 2 ort 10 sk.
større enn aktiva; boet var altså fallitt.
Per Jonsens enke, Ragnhild Andersdatter Nedre Faren, blev i
1735 gift med Hans Krlstensen Tiller, som fikk bygselbrev på Øvre
Sende av biskop Hagerup 12. januar, tgl. 4. mai 1735.
Pers eldste sønn, Arnt, hadde i 1728 kjøpt Musum, en annen
sønn, Jens, kom til Lyngåsen, og en tredje, Jon Pedersen, bygslet
11


----
166 Bind IV
----
Øvre Sende. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 12. september
1740, tgl. 4. mars 1741. Antagelig har Hans og Ragnhild nu
tatt kår. .
Husene på gården var dengang nogenlunde i stand. Dog ut
tales ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der trengtes
ny sengestue, og at låven måtte veies op på midten. Der var
S ° Jon°Pedersen sått nu på gården i 36 år. Ved skiftet efter ham
i 1776 var besetningen omtrent den samme som ved hans tiltre
delse nemlig 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 5 geiter og j
sauer. Boets samlede aktiva var 119 rdl. 14 sk. og beholdmngen
64 rdl. 1 ort 11 sk.
Efter jons dod sått enken, Maren Olsdatter, et par ar på man
nens bvgsel, hvorpå hun avstod gården til sonnen, Ole Jonsen,
som fikk bygselbrev av sogneprest Peder Krog 12. august 1778.
Ole skulde'efter forening underholde moren. I Oles tid blev endel
av gårdens utmark opryddet ved nedsettelse av husmenn, saledes
i 1781 da sogneprest Jakob Krog bygslet til Ole Ellevsen en
husmannsplass under Øvre Sende, «som han seiv av odemark
oprvdde». Med dette synes det imidlertid ikke a være blitt
stort bevendt; ti i 1801 har plassen ligget ode, og det er rimeligyis
den samme plass, som prost Brandt i 1810 bygslet til Ole Knsto
fersen oo- som da betegnes som «et stykke jord i Øvre Sendes ud
mark 'som tidligere har undergaaet nogen dyrkning, men efter sin
nuværende beskaffenhed kan ansees som nyrydmng» Den arlige
avgift for denne plass blev fastsatt til 5 rdl. samt 6-8 dagers
arbeide i slåttånnen og 6-8 i skurånnen. Denne plass er det
I 1792 bygslet Krog til Åge Jonsen Sende plassen Sendesmoen,
cm hvilken det oplyses, at den for er innhegnet, dog med forpliktelse
til av utmarken å rydde et stykke til 7 å 8 lass hoi. (Moagjerdet).
Den årlige avgift var 3 rdl.,"som skulde betales med annearbeide.
Da Åge dodef blev samme plass bygslet til ungkar Nils Olsen
Reppe mot en årlig avgift av 5 rdl. og forpliktelse til a oprvdde
iord til 4 lass hoi. , , , ,
Ole Jonsen Øvre Sende dode i 1797. Ved hans dod var boets
aktiva 234 rdl. 1 ort 22 sk. og beholdningen 171 rdl 1 ort 18 sk,
så han har ikke vært så dårlig okonomisk situert. Blandt innboet
noteres en så forholdsvis sjelden ting som et slagur til 3 rdl.
Ole var gift med Golla Pedersdatter Fikse, og hun drev garden
på sin manns bvgsel til i 1815, da hun avstod bruksretten tU
ivieersonnen E& Sivertsen Vestre Skrove, som hittil hadde
bodd som inderst hos svigermoren. Han hadde vært gifi.med da ■
teren Marta, som var dod i 1814 uten barn. Elling fikk bygsel

----
167 Bind IV
----
seddel 6. juni, tgl. 16. august 1815, og tilstod ifl. kontrakt av 5.
juni svigermoren Golla et kår på IY2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 1
td. poteter og for til 2 kyr og 6 småfe, hvilket kår ved en påtegning
av 6., tgl 7. februar 1816, blev foroket med \¥z tdr. bygg og
2 tdr. havre.
I 1831 avstod Elling sin bygsel til Anders Ellingsen ti allem,
som var en sonn av Ellings søskenbarn. Elling og hustru, Marta
Andersdatter, tok da kår: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, ¥a td. erter,
for til 2 kyr og 8 småfe og et jordstykke. Kårets årlige verdi blev
anslått til 20 spdl. Anders fikk bygselbrev av prost Brandt 7
januar, tgl. 8. februar 1831.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 22 sauer 11
geiter og 2 svin og utseden ¥2 td. bygg, 6 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Anders døde i 1846 og efterlot sig ikke stort. Boets aktiva blev
ved auksjon 190 spdl. 3 sk.; men der var adskillig gjeld, deriblandt
obligasjonsgjeld til proprietær Jelstrup på 60 spdl. mot pant i
losøre, så beholdningen blev bare 16 spdl. 4 ort 12 sk. Enken,
Anne Olsd., blev nu sittende på mannens bygsel og lot gården
drive av sønnen, Elling Anderssen. (Se Øvre Stiklestadætten).
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16
sauer, 8 geiter og 2 svin, og utseden var I¥2 tdr. bygg, 8 ? tdr
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 5 husmannsplasser, nemlig:
1: Sendesmoen, 2: Sendeslian, 3—4: Sendesvald, 5: Sendessvedjan.
Disse hadde tilsammen en besetning på 2 hester, 8 kyr, 30
sauer, 10 geiter og 1 svin, og utseden var 2 ¥a tdr. bygg, io'td
havre og 14% tdr. poteter. På hver av plassene Moan 0.0- Lian
holdtes hest.
Under 17. september 1840, tgl. 17. september 1861, blev der
inngått forlik om merkene mellem Sende øvre, Marken, Sætran
og Kjesbu, og 8. oktober 1868 avholdtes grenseopgang mot Åsen
den er tgl. 16. november 1869.
Anne Olsdatter festet i 1866 plassen Lian til Johan Peter
Eriksen Åsen og i 1867 Moan til Peter Arntsen.
I 1871 var gården bortforpaktet for 1 år til Peter Pedersen
Musum.
Ved kgl. skjøte av 28. mai 1872, tgl. 13: august s å blev
Sende øvre solgt til Martin Eriksen Stiklestad eller Svinhammer
for 900 spdl. samt kår til Anne av en kapitalverdi på 200 spdl
og en jordavgift til Verdalens sogneprest på 3 tdr. 2 skjepper 3 3 / i
fjerdingkar sedebygg samt 1 sau in natura. Jordavgiften blev
kapitalisert til 346 spdl., den er avlest i 1873.
Martin Eriksen kjøpte i 1873 Holmsveet og har vel da over
dratt Sende til den forrige leilendings sønn, Elling Anderssen,

----
168 Bind IV
----
som imidlertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på gården;
han opføres dog i 1875 som selveier.
Gårdens besetning var dengang 3 hester, 4 kyr, 1 ungnaut,
15 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden tø td.
rug, IV2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 7 tdr. havre, Va td. erter og
6 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hvorpå føddes 1
hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes V 2
td bygg," SV»« tdr. havre og BM2 tdr. poteter.
Ved kjøpekontrakt av 22. august, tgl. 2. oktober 1874, solgte
Elling Anderssen endel av gårdens skog til uthugst i 30 år for
500 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilsen
Sulstuen. Skogen blev i det hele hardt medtatt i denne tid, hvilket
tilslutt førte til, at det offentlige, som hadde prioritet i eiendom
men, under 23. januar, tgl. 3. februar 1880, lot nedlegge forbud
mot åvirkning i gårdens skog.
Johannes Jonsen Sende nedre kjøpte gården for 4800 kr. ril.
skjøte utstedt av Martin Eriksen 30. april, tgl. 3. juni 1887.
Fr as kilte par ter:
Sende lille, gårdsnr. 78, bruksnr. 2, og Sende lille søndre,
gårdsnr. 78, bruksnr. 3.
Ved skyldsetningsforretning av 28. april, tgl. 12. august 1873,
blev der fraskilt Sende ovre to husmannsplasser, hittil brukt av
brødrene Ole og Tore Bastiansen. Den fraskilte del blev under
navnet Sende lille nordre skyldsatt for 1 dal. 4 sk. (ny skyld mk.
2,37), og brødrene har da visstnok straks tatt hver sin plass 1 be
siddelse som selveiere, Ole den del, som i matrikulen kalles Sende
lille og Tore Sende lille søndre. Se Åkranætten.
I 1875 betegnes begge som selveiere. På Oles part var beset
ningen 2 kyr og 3 sauer og utseden tø td. bygg, 1% tdr. havre
og 2V2 tdr. poteter, og på Tores 2 kyr og 3 sauer, tø td. bygg,
1% tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Skjøte på hele eiendommen blev først utstedt 17. august 1886,
tgl. 16. august 1887, for 1000 kr. av Martin Eriksen til Ole
Bastiansen, da Tore forlengst var dod uten arvinger.
FIKSE
Gårdsnr. 70.
Navnet: Fixe 1520. Fixe 1559. Fixett 1590. Fyxe 1610. Fexe,
Fixe 1626. Fixe 1664, 1723.
Formen fra 1590 leder på spor til den oprinnelige. Denne må
ha vært Figgisefå, hvori første ledd er eiendomsformen av Figgir,
et sannsynlig eldre navn på Leksdalsvannet, som hos Aslak Bolt

----
169 Bind IV
----
kalles Fixsior, hvor første ledd allerede er forkortet (for oldnorsk
Figgissjor). Sjønavnet er på regelmessig måte dannet av oldnorsk
Figg, nu Figga, som er navn på den elv, som danner vannets
avløp. Siste ledd er eid (intetkjønnsord) eid. Gården ligger oppe
på et eid eller skar, som fra Leksdalsvannet fører over til hoved
dalen. Lignende forkortelse av -eid i siste ledd som her finner mun
i Øvre på Ytterøy, i Helge i Egge og i Vestre i Stod.
Skylden: Skylden var i 1650 1 spand. Gården blev i 1836
skyldsatt under ett for 9 dal. 1 ort 1 sk., skjønt den da for lenge
siden var delt i to parter. I 1907 var skylden mk. 19,24, fordelt
på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Fikse nordre, mk. 9,13, bruksnr. 2:
Fikse søndre, mk. 7,21.
Eiere og bruker e: Fikse er en av de Verdalsgårder, som har
vært lengst i bønders eie. Den har vært i opsitterens eller hans
nærmeste slektningers besiddelse helt siden midten av 1600-årene,
altså nu i snart 300 år.
Nielss j Fixe har ifl. manntallet over tiendepenningskatten av
1520 betalt 1 mark. Da han ikke har betalt noget for jordegods,
må vi slutte, at gården dengang iallfall ikke var bondegods. Hvem
som eiet den, vet vi intet om.
Friick paa Faxann, som i 1549 står foran Sanndenn (Sende),
må ha vært opsitter på Fikse. Han er sått i en leding av 8 mk.
smør og y 2 vog mel. Eriich paa Fixe, som i skibskattmanntalle;
av 1559 er anbragt mellem Skrove og Sende, er naturligvis sam
me mann.
I begynnelsen av 1600-årene var Peder leilending på Fikse og
fra omkring 1620 Iver. Gården eiedes i 1620-årene av Håkon
Larssen på Helgeland og Torstein Ramstad i Åsen.
Senere har opsitteren Iver kjøpt den; ti i matrikulen av 1650
opføres 2 øre 8 mkl. som hans egen odel. De øvrige 16 mkl. eiet
i sin tid Anders Helkand, som i 1640 makeskiftet dette sammen
med annet gods til Kr onen. Denne solgte i 1754 disse 16 mkl.
til opsitteren, Karl Pedersen Fikse nordre.
Fra slutten av 1650-årene var Ingebrigt Iversen, foregåendes
sønn, eier og bruker. Han var i 1666 51 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 2 buk
ker, 2 geiter, 15 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2
tdr. havre, ledingen til 3V2 ort og småtienden til 1 ort. «Findes
hommelhaug och hustømmer», heter det. Der blev ikke foreslått
nogen forandring j skylden.
Ingebrigt må være død ved disse tider; for i 1670 har «enken»
gården.

----
170 Bind IV
----
I 1680-årene heter opsitteren Tor. Han er rimeligvis kommet
dit ved giftermål med enken.
I 16 ( )0-årene er Ole Iversen Musum eier av en halvpart i
Fikse, erhvervet ved arv, idet han var gift med Ingebrigt Fikses
datter Siri. Da han bygslet Musum efter sine foreldre, overdrog
han ved skjøte av 14. april, tgl. 25. juni 1608, sin halvpart til
Gunder Anderssen Rosvold. Vi vet, at denne har eiet hele gården;
men hvordan han er kommet til den annen halvpart, vet vi ikke,
da skjotet — efter hvad der oplyses ved tingsvidne 23. oktober
1728 — blev forkommet under svenskenes innfall i 1718. Rime
ligvis har også Gunder vært gift med en datter av Ingebrigt Fikse.
Tore synes å ha vært på Fikse og brukt gården til sin dod i 1708.
Gunder beholdt Rosvold som bygselgård og bodde der. Fikse
bygslet han til svigersonnen, Anders Lauritssen Leirfald, som var
gift med datteren Guru. Bygselseddelen er av 6. juli 1712, tgl. s. d.
Anders var utkommandert som dragon i krigen 1718—19 og
var blandt dem, som ikke kom tilbake. Enken sått nu en tid med
gården, som var blitt nokså ribbet av svenskene, der opgis å ha tatt:
Tilsammen 121 rdl. 72 sk.
Guru blev ikke sittende lenge som enke. I 1720 giftet hun sig
med Jon Jonsen Øgstad. Gunder Rosvold var dod i 1718, og
Fikse gikk nu i arv til Guru og hennes soster Marit, som var gift
med Anders Torrissen Lyngåsen. Jon overtok bruken av hele
gården, men uten å innlose Marits part.
Ved matrikuleringen i 1723 angis Fikse å ha skog til
fornodenhet, seter U mil borte, ringe bumark. Gården hadde en
liten bekkekvern, som lå ode, men kunde gjenoptas og da svare
3 sk årlig i skatt. Den betegnes som «tungvunden og temmehg
til korn». Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og x h pund erter,
avlingen 26 sommerlass høi og 2 lass ekerhoi og besetningen 2
hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet med 1 ore «formedelst dends goede auflingv.
Dette er en forholdsvis betydelig forhoielse, som viser, at gården


----
171 Bind IV
----
må ha vært i meget god stand, og det kan vel neppe være tvil om,
at dette skyldes, at den så lenge hadde vært selveiendom.
Jons hustru, Guru Gundersdatter, dode i 1740. På skiftet efter
henne er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut.
4 geiter og 1 svin. Gården blev utlagt med 14 mkl. til enkemannen
og 4% mkl. til hver av dotrene, Ranni Andersdatter, Beret og Inge
borg Jonsdotre.
Gurus datter av forste ekteskap, Ranni Andersdatter, var gift
med Fast Olsen tielgåsen, og han lot under 4. mars 1741 lyse
odelsrett til Fikse på sin hustrus vegne. Han innløste derpå forst
Jon Jonsens 14 mkl. ifl. skjote av 8. septbr. 1741, tgl. s. d., og
de øvrige arvinger ifl. skjote av 15. oktober 1758, tgl. 21. februar
1750, hvorefter han eiet halvparten av den samlede gard, svarende
omtrent til det nuværende Fikse sondre. Den annen halvpart, som
var tilfalt Gunder Rosvolds annen datter Marit, svarer til Fikse
nordre. I 1761 lyste Fast Olsen også odelsrett til denne part; men
det blev ikke nogen innløsning av.
Av en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene fremgår, at
husene på gården ved den tid må ha vært i nokså måtelig stand,
idet der trengtes ny sengestue, stabbur, matstue og saufjøs.
På skiftet 11. oktober 1764 efter Fasts hustru, Ranni, regi
strertes en besetning på 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 2
svin. Fikse søndre taksertes da for 100 rdl., hvorved boets aktiva
blev 171 rdl. 14 sk. Der hvilte pantegjeld på eiendommen til et
beløp av 50 rdl. Beholdningen blev 100 rdl. 10 sk.
Ved skjøte av 20. november 1768, tgl. 22. febr. 1769, overdrog
Fast Fikse søndre til sønnen, Anders Fastsen, for 250 rdl. og et
kår, bestående av et nærmere betegnet jordstykke på vestsiden av
gården samt fritt husrum etc. Anders hadde ikke gården lenge:
Ved skjøte av 11. mars 1772 solgte han den for 330 rdl. til
Peder Jonsen Fikse nordre, som derved blev eier av hele Fikse.
Gunder Rosvolds annen datter Marit, der som ovenfor nevnt,
var gift med Anders Tørrissen Lyngåsen, blev enke i 1740, giftet
sig i 1741 med Karl Pedersen Haga, og da Guru Fikse nettop var
død, overtok han nu den halvpart av gården, som Marit hadde
arvet efter faren. Således blev gården delt; den part, som Karl
overtok, svarer nærmest til Fikse nordre.
Ved besiktigelsen i 1747 oplyses om denne gard, at den trenger
ny dagligstue, matstue, sengestue, stall og fjøs og nytt underlag
under låven. Skogen var god.
Ved skiftet efter Marit i 1769 registrertes 1 hest, 1 stallokse,
4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin. Karl hadde på
auksjon i 1754 kjøpt de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere hadde
vært krongods, for 11 rdl Skjotet er av 14. juli, tgl. 15. august

----
172 Bind IV
----
1760. Dette sammen med boets 14 mkl. blev verdsatt til 100 rdl-,
og der hvilte på eiendommen en pantegjeld på 60 rdl. Boets sam
lede aktiva var 310 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 131 rdl.
3 ort 15 sk.
Gården blev nu overtatt av Peder Jonsen Leiråstuen, som var
gift med Marits datter av første ekteskap, Karen Andersdatter.
Han fikk skjøte av sine to svogre, Ole Tomassen Tiller og Haldo
Fæbyvaldet, 15. august 1769, tgl. s. d., og av svigerfaren Karl
24. april 1771. Tilsammen betalte han 170 rdl. Peder Jonsen
kjøpte — som ovenfor nevnt — i 1772 også den annen Fikse
gård, så nu var atter eiendommen samlet.
Efter Peder Jonsen, som døde i 1804, arvet hans eneste dattei,
Golla Pedersdatter, gården. Hun hadde vært gift med Ole Jonsen
Øvre Sende, som var død i 1797, og hadde Sende på mannen>
bygsel til i 1815, da hun avstod bruksretten til svigersønnen Elling
og tok kår. Fikse bygslet hun til Anders Sivertsen, som hadde vært
dreng på Øvre Sende og var gift med Gollas datter Karen. Ved
skifte efter Anders, som døde i 1810, registrertes på Fikse 3 hester
(hvorav en til 70 rdl.), 2 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 7 geiter og 1
svin. Boets innbo og løsøre verdsattes til 517 rdl. 3 ort 8 sk-,
dessuten var der endel utestående fordringer, så boets aktiva blev
560 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 447 rdl. 11 sk.
Karen giftet sig i 1810 med Peder Sivertsen Skrove. Han har
formodentlig brukt Fikse, så lenge Golla eiet den. Siden bodde
han på gården som inderst og døde der i 1824, Karen året efter.
Golla Sende solgte Fikse ved auksjon 28.-29. mars 1822 til
Ellev Jonsen Skrove som høistbydende for 1263 spdl., han fikk
skjøte 3. novbr-, tgl. 5. desbr. s. å. Ellev overtok pantegjeld på
700 spdl. og ydet Golla et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 2 tdr.
poteter, for til 1 ku og 4 sauer samt med den betingelse, at hvis
Golla skulde dø før hennes 4 datterbarn var 15 år, skulde kåret
brukes til deres underhold og r A av det bortfalle, efterhvert som
barna opnådde denne alder. Hun døde i 1824. Ved sin død hadde
hun tilgode av Ellev mot pant i Fikse 500 spdl.
Ellev Jonsen har ikke bodd på gården, men dels forpaktet den
bort, dels drevet den som underbruk. Den 3. oktbr. 1827 sees der
å være avholdt skifte efter forpakteren Peder Jenssen Fikse. Efter
den übetydelige besetning, som er registrert i boet, ser det ut som
om han ikke har brukt hele gården. Muligens hadde Ellev alle
rede da delt den.
Ellev solgte så gården i 1827: En tredjedel eller 1 øre til
Mikal Toresen Ulvillen for 450 spdl. og to tredjedeler eller 2 øre
til Erik Oabrielsen Musum for 800 spdl. Begge skjøter er datert
7. februar, tgl. s. d. Den siste del er det nuværende Fikse nordre

----
173 Bind IV
----
FIKSE NORDRE
Gårdsnr. 79, bruksnr. 1.
Erik Gabrielsen solgte ved skjote av 14-, tgl. 15. august 1820,
gården til Lars Anderssen Bunes for 800 spdl. Erik overtok året
efter halvparten av sin farsgard, Musum ostre.
Fikse nordre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum.
Lars festet i 1830 et jordstykke, Erikplassen, som husmanns
plass til Ole Anderssen mot en årlig avgift av 6 spdl. og plikt
arbeide på 4 dager i vårånnen, 10 dager i hoiånnen og 4 dagers
potetoptakning å 10 sk. dagen samt 10 mål skur å 12 sk.
Tellingen i 1835 omfatter begge Fiksegårdene under ett. Be
setningen var 3 hester, 7 storfe, 22 sauer, 5 geiter og 2 svin og
utseden % td. bygg, 10V2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved en takst i 1840 oplyses, at gården kunde fø 2 —3 hester,
B—98 —9 klavebundne og 20 småfe, og at utseden var 14 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. Kornet antokes å gi 5 —6 fold, potetene B—lo.8 —10.
Taksten blev 900 spdl., hvorav husene 3 —400.
Lars Anderssen døde i 1845. Ved den tid opgis utseden a
være IV2 —2 tdr. bygg, 10 —12 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter.
Der antokes å avles 5 —6 fold korn og 7 —B fold poteter. Beset
ningen var 2 hester, 6 storfe og 18 —20 småfe. Fornøden skog,
simpel havnegang. Gården hadde 2 husmannsplasser med til
sammen 10 spdl. i årlig avgift. Den blev verdsatt til 950 spdl,
og der var 600 spdl. pantegjeld på den til proprietær Jelstrup.


----
174 Bind IV
----
Boets aktiva var 1136 spdl. 4 ort 2 sk. og beholdningen 323
spdl. 3 ort 10 sk.
Lars var gift med Beret Gundersd., datter av Gunder Olsen
Sende. Hun blev i 1846 gift med Johannes Anderssen Faren,
som således kom i besiddelse av Fikse. Den 15. august 1854 blev
der avholdt skyldsetningsforretning, hvorefter denne del av gården
fikk navnet Fikse nordre og blev skyldsatt for 6 dal. 17 sk.
Beret hadde forst vært gift med Sivert Sivertsen Kråg og
hadde med ham en sonn, Gunder Sivertsen. Han overtok Fikse
nordre efter moren og stedfaren ifl. skjøte fra Beret av 15., tgl. 16.
august 1854. Kjøpesummen var 1000 spdl.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 9 kyr, 25 sauer, 2 geiter
og 2 svin og utseden \¥i tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Den hadde 2 husmannsplassen 1: Fiksesveet, 2: Lang
sveet. Disse hadde en besetning på tilsammen 2 hester, 2 kyr, 11
sauer og 3 geiter og en utsed av x k td. bygg, 2% tdr. havre og
4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 7 geiter og kidd og
3 svin og griser og utseden % td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre, x k td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da 3 plasser:
Langsveet, Fiksesveet og Skotrøen med en samlet besetning på 3
hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og 7 geiter og en utsed av
:u /4o td bygg, 2% tdr. havre og Q tdr. poteter.
Efter Gunders død i 1877 sått enken, Beret Maria Olsd., nogen
år med gården, hvorefter hun ved skjote av 25. mai, tgl. 17. august
1881, overdrog den til sønnen, Sefanias Gundersen, for 4800 kr.
og kår. Sefanias solgte den ved skjøte av 13. mars 1890, tgl. 8.
april 1892, for 5000 kr. og kår til fon Lorentsen Myr slo av Sparbu.
Da Jon døde i 1894, kjøpte Anders Nilssen Fikse søndre går
den ifl skjøte av 12. juli s. å., hvorefter begge gårder atter var
samlet på én hand til i 1907, da Anders solgte den til Andreas
Finstad fra Ogndalen.
Fr as kilte par ter:
Fikseaunet, gårdsnr. 79, bruksnr. 3, skyld mk. 0,62, blev ira
skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 15. oktbr., tgl. 10.
desbr. 1885, skyldsatt for 1 ort 14 sk. og av Sefanias Gundersen
solgt til Anders Anderssen for 600 kr. ifl. skjøte av 2. mars 1886,
tgl. s. d.
Fikse østre, gårdsnr. 79, bruksnr. 4, skyld mk. 2,28, blev fra
skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 18.. tgl. 20. juni
1889, skyldsatt for 1 dal. 20 sk. og av Sefanias Gundersen solgt til
/ohannes Olsen for 1400 kr. ved skjøte av 19., tgl. 21. juni 1889.

----
175 Bind IV
----
FIKSE SØNDRE
Gårdsnr. 7 ( ), bruksnr. 2.
Mikal Toresen Ulvillen hadde gården i 5 år, hvorpå han ved
skjote av 14., tgl. 15. august 1832 solgte den til Peter Belbo for
400 spdl. Belbo lånte penger til kjopet av Johs. P. Monrad, og
Fikse søndre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum.
da han ikke kunde klare sine forpliktelser, blev gården solgt ved
auksjon den 20. novbr. 1830 til Monrad, som lot Belbo bli på
gården som forpakter.
Ved skjote, utstedt og tgl. 10. febr. 1847 solgte Monrad den
til Nils Nilssen Haugset av Sparbu for 400 spdl. Nils var gift
med Malena Jeremiasd. Auskin. Malena dode i 1883 og Nils i
1884. Deres eneste sonn, Anders Nilssen, overtok da gården. An
ders var gift med Anne Ellingsdatter Sende ovre. Som ovenfor
nevnt var han fra 1894 til 1907 også eier av Fikse nordre.
Anders og Anne hadde 2 dotre, Mette og Marta. Siden Anders
dode i 1909, har den eldste datter Mette drevet gården. Marta er
i Amerika.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 4 storfe, 8 sauer, 3
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den hadde 1 husmannsplass, med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer
og 2 geiter og en utsed av r Æ td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og
lam, 4 geiter og kidd, 2 svin og griser, og utseden IV2 tdr. bygg,
7 tdr. havre, Ys td. erter og 8 tdr. poteter. På Fikseplassen var


----
176 Bind IV
----
besetningen 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og utseden X A td. bygg, 1 td.
havre og 2 tdr. poteter.
Fikseætten.
A.Anders Nilssen Rosvold. (Var i 1666 30 år).
B. Gunder Anderssen Rosvold, kjøpte Fikse 1698. (Var i 1666
3 år).
Cl. Guru Gundersd. Rosvold, f P- Fikse 1740, 53% år.
* J ) 1711 Anders Lauritsen Leirfald, Fikse, t i krigen
1719. Bygslet Fikse av svigerfaren 1712. * 2 ) 1720
Jon Jonsen Øgstad, Fikse. Han * 2 ) Susanna Ågesd.
Valstad, enke.
D 1. Ranni Andersd. Fikse, f. p. F. 1715, t smst. 1764.
* 1736 Fast Olsen Helgåsen, Fikse, f. p. Helgåsen
1708, tok Fikse sondre på hustruens odel. Han * 2 )
1765 Beret Mikkelsd.
E 1. Anders Fastesen Fikse, f. p. Helgåsen 1740,
overtok Fikse 1760, solgte den 1772. * x ) 1768
Ranni Tomasd. Skrove. *-) 1773 Gjertrud
Ulriksd. Vuku, enke, f. p. V. 1736.
F 1. Ranni Andersd., f. i Ulvillen 1777.
E 2. Ole Fastsen Snausen, f. p. Fikse 1743. * l )
1778 Lisbet Olsd. Mælen, f P- Snausen 1788,
30 år gammel. * 2 ) 1789 Marit Olsd. Årstad-
vald.
Fl. Johannes Olsen Snausen, f. p. S. 1782,
solgte S. 1842.
F 2. Fast Olsen, f. p. Mælen 1784.
F 3. Elias Olsen Trygstadvald, f. p. Snausen
1787, f 1837. * 1809 Magnhild Eriksd.
Trygstad store.
Gl. Lisbet Eliasd., f. p. Trygstad 1809,
f p. Øren 1848. * 1839" Otte Johan
nesen Myr, f. p. Øren 1811.
G 2. Erik Eliassen, f. p. Trygstad 1812.
G 3. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald
1816, f 1824.
G 4. Ole Eliassen Borgen, Mikvold lille,
f. p. Trygstad 1818, f som kårmann
p. Øren 1892. * 1846 Marta Kristine
Kristensd. Valberg, f. 1809, f P- Mik
vold 1888.

----
177 Bind IV
----
H 1. Marta Olsd., f. 1846.
H 2. Kristine Olsd., f. c. 1850.
H 3. Mikal Olsen, f. c. 1847.
G 5. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822.
E 3. Lars Fastsen, f. p. Fikse 1751.
E 4. Beret Fastsd. Fikse, f. p. F. 1747, bodde i 1801 som in
derst p. Skei, var da enke. * 1778 Jon Anderssen Mar-
ken.
Fl. Anders Jonsen, f. c. 1779, bodde i 1801 som in
derst p. Skei.
E 5. Guru Fastsd. Fikse, f. p. F. 1749. * 1777 Lars Olsen
Stiklestad, Bredakeren Haug, kjopte Bredakeren
Fl. Marit Larsd., f. p. Stiklestadvald 1770. * Peder
Lagesen Haug, f. c. 1776.
G 1. Lars Pedersen, f. c. 1800.
E 6. Peder Fastsen, f. p. Fikse 1753.
E 7. Ranni Fastsd., f. p. Fikse 1755.
Beret Jonsd. Fikse, f. p. F. 1723, f p. Hallan 1772. *»)
1752 Peder Jonsen Hallan nordre, f. p. Monnes 1713, f
1756, enkemann. * 2 ) 1756 Iver Sevaldsen Skrove, Hallan.
t 1768. * ») 1769 Anders Olsen Klovjen, Hallan.
D 2
E I. 1 Marit Pedersd., f. p. Hallan 1752.
E 2. 2 Peder Iversen, f. p. Hallan 1759.
E 3. 2 Gunhild Iversd., f. p. Hallan 1758.
Ingeborg Jonsd. Fikse, f. p. F. 1726, t 1772. * 1755 Anders
Olsen Vinne, Rein.
D 3
E 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759, f smst. 1814. * 1785
Maren Olsd. Kvam, f. c. 1759. Hun ••) 1815 Johan
Olsen Høilo, Rein, f 1839.
F l.Ole Jonsen Rein, Ravlo, f. p. Rein 1786, f p. Ravlo
1876. * 1812 Marta Sevaldsd. Ravlo, f P- R. 1862.
F 2. Ingeborg Jonsd. Rein, f. p. R. 1789. * ') 1821 Ole
Bårdsen Norberg, f p. N. 1823, 70 år gl. * ■) 1824
Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800.
F 3. Anders Jonsen Rein, f. p. R. 1795, sinnssvak.
F 4. Jon Jonsen Rein, i 1865 kårmann p. R.
F 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1851.
* Magnhild Pedersd. Hetlo. Hun * 2 ) 1855 Jonas
Mikalsen Melby, t 1882.
E 2. Brynhild Andersd. Rein, f. p. R. 1757. * Anders Olsen
Reitan.
E 3. Ingeborg Andersd. Rein, f. p. R. 1763.

----
178 Bind IV
----
Marit Gundersd., f p. Fikse 1769. * l ) 1721 Anders Tørri
sen Myr, Lyngåsen, f 1740, 45 år gl. * 2 ) 1741 Karl Pe
dersen Haga, Fikse.
Dl.Beret Andersd. Fikse. * 1756 Ole Tomassen Skrove
Tiller, sonn av Tomas Larssen S.
E 1. Tomas Olsen, f. p. Skrovevald 1750.
E 2. Gunder Olsen Tiller, Sende, f. p. Skrovevald 1762,
f som kårmann p. Sende 1848. * 1790 Ingeborg
Bårdsd. Sende nedre, f. p. S. 1768.
F 1. Bård Gundersen Sende, f. p. S. 1794, f p. Skro-
ve 1841. * 1822 Magnhild Andersd. Skrove, f.
p. S. 1800. Hun * L> ) 1845. Hun kjøpte Rogn
haugen efter sin første manns død.
G 1. Gunder Bårdsen, f. p. Sende 1823, var p.
Hesgreien i 1848.
G 2. Anders Bårdsen, f. p. Sende 1826, reiste
til Nordland.
G 3. Peder Bårdsen, f. 1840.
G 4. Marta Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824. * 1848
Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823.
G 5 Ingeborg Bårdsd. Sende, f. p. S. 1827, f p.
Sendesmoen 1887. * 1854 Peter Arntsen
Sendesmoen, f. 1830. Se Hallanætten.
G 6. Beret Bårdsd. Sende, f. p. S. 1829, reiste
til Amerika 1886.
G 7. Kirsti Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830. * 1861.
G 8. Birgitte Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830, f
G 9. Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833.
* 1856 Halvor Jonassen Persveet, f. 1833.
H 1. Johan Halvorsen, f. c. 1856.
H 2. Martin Halvorsen, f. c. 1858
H 3. Marta Halvorsd., f. c. 1861.
GlO. Anne Bårdsd., f. c. 1844.
Gli. Boletta Bårdsd., i p. Sende 1836.
F 2. Ole Gundersen Sende, Nedstupladsen, f. p. Sen-
de 1792, f p. Sendesvald 1859. * 1826 Beret
Olsd. Vangstad, f. p. Hellan 1800, t P- Aksnes
1894.
F 3. Beret Gundersd. Sende, f. p. S. 1 795, f P- Fikse
1873. *') 1815 Sivert Sivertsen Skrove, Kråg,
f. p. Skrove 1789, f p. Kråg 1822, druknet ved
på en flåte å sette over en dam, dannet ved et


----
179 Bind IV
----
jordskred i Follobekken. * L> ) 1823 Lars Anderssen
Bunes, f. p. Lund 1797, t P- Fikse 1845, sonn av
Anders Jonsen Lund. * 3 ) 1846 Johannes Anders
sen Faren, Fikse, f. p. Faren 1815, t P- Fikse 1853.
Gl/Sivert Sivertsen, omkom i 1822 sammen med
faren, 7 år gl.
G 2 '- Gunder Sivertsen Fikse nordre, f. p. Sende ne
dre 1817, f P- Fikse 1877. * 1855 Beret Mar-
ta Olsd., f. 1832.
Hl.Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856,
f p. Øren 1928. *.
H 2. Beret Anna Gundersd. Fikse, f. c. 1864.
Marit Andersd. * 1753 Haldo Olsen Lennes, Fæbyvald, hen
nes tremenning.
D 2
D 3
Karen Andersd. Lyngåsen, f. p. L. 1726. * 1754 Peder Jon
sen Fikse, f. p. Tiller 1728, t P- Fikse 1804, kjøpte Fikse nor
dre 1769 og F. sondre 1772.
E l.Golla Pedersd., f. p. Fiksevald 1754, f P- Sende 1824.
* 1777 Ole Jonsen Sende ovre, t 1797, 51 år gl.
F 1. Jonas Olsen, f. 1790, f ung.
F 2. Karen Olsd. Sende ovre, f. p. S. 1783, f 1824. * ')
1804 Anders Sivertsen Sende, Fikse, f. 1753, f 1810.
* L ') 1810 Peder Sivertsen Skrove, Fikse, f. p. Skro
ve 1787. Han *•) 1825 Anne Kristensd. Mikvold
Gl. 1 Johanna Andersd., f. og f p. Sende 1804.
G 2. a Anna Marta Pedersd., f. p. Fikse 1811, f 1892
* 1840 Lars Olsen Stuskin, Bjorstad, f. 1800,
t p. Bjorstad 1869, sønn av kirkesanger Ole
Kvelstad og h. Anne Larsd.
G 3r Guruanna Pedersd., f. p. Fikse 1814, f P- Nor
bergvald 1873. * 1844 Johannes Gudbrandsen
Norbergvald, f. 1818.
G 4. 2 Mali Pedersd., f. p. Fikse 1816. * 1844.
G 5. Sirianna Pedersd., f. p. Fikse 1821. * 1850.
F 3. Marta Olsd., f. c. 1788. * Elling Sivertsen Sende ovre.
F 4." Anne Haldosd. * Erik Gabrielsen Musum.

----
180 Bind IV
----
ÅSEN
Gårdsnr. 80.
Navnet: Ossenn 15Q0. Aaßumb 1626. Aasß 1664. Aass 1723.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 x fa spand, men blev før
1700 forhoiet til 2 ore. I 1836 blev den skyldsatt for 4 dal. 4 ort
3 sk. I 1907 var skylden mk. 8,42, fordelt på 3 bruk, hvorav
bruksnr. 1: Åsen, mk. 4,06, og bruksnr. 3: Vesterås, mk. 3,31.
Eiere: Åsen er neppe nogen gammel gard. Den finnes hver
ken i ledingsmanntallet for 1549 eller skibskattmanntallet for 1559.
Den er antagelig ryddet i siste halvdel av 1500-årene og har da
som nyrydning tilfalt Kronen. Første gang, den nevnes, er i 1592,
og da opføres den blandt krongodset.
Omkring 1660 er den gått over til Laurits (Lars) Pedersen
Brlx, som ved disse tider erhvervet adskillig av det tidligere kron
gods i Verdalen. Brix' svigersønn, lektor Simon Hof, har derefter
eiet Åsen, og fra ham er den gått over til Rasmus Ågesen Hagen,
hvorefter den blev i Hagen-familiens eie, inntil Rasmus Ågesens
dattersønn, som også het Rasmus Hagen, under 24. februar 1774
makeskiftet den sammen med Kjesbu mot de to Kolstad-gårder til
generalauditør Kjerulf, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset.
lil. skjøte utstedt i 1890 kjopte den daværende opsitter (senere
redaktør) Johannes Ås gården av Værdalsbruket for 3500 kr. og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het Otuf.
Han var der til over 1630.
I 1633 bygslet Oluf Halvorsen Smed gården, som han betalte
6 rdl. i bygsel for. «Magli enke» oplot den for ham.
I 1651 ektet Ole Einar sen enken Marit Åsen, formodentlig enke
efter Oluf Halvorsen, og kom således i besiddelse av gården. Han
betalte 8 rdl. i bygsel. Han var der ennu i 1657. Gårdens beset
ning var det år 1 hest, 8 storfe, 3 geiter og 4 sauer.
Efter ham har der allerede i 1658 vært to opsittere der sam
tidig, nemlig Esten Bjørnsen og Per Persen. Den sistes far, Per
Lauritsen, bygslet i 1658 hele gården for 6 rdl. Det heter uttrykke
lig, at «han framindede Esten Bjørnsen den halve part», og at
hans sønn, Per Persen, opgav den annen halve del for ham.
Gården betegnes ved denne leilighet som «liden og ringe».
Per Lauritsen hadde den heller ikke mange årene; ti allerede i
1665 er der atter to nye opsittere, Nils Nilssen og Henrik Anders
sen, som hver brukte 18 marklag. Det var ganske unge folk, den
første 33, den annen 23 år.

----
181 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden. Tienden blev sått til 1% tdr. havre, ledingen
til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhauge och brende-
fang», heter det.
Nils er siden kommet i enebesiddelse av gården; iallfall står
han som eneste opsitter i 1686.
Matias het opsitteren i 1699.
Gudmund Povelsen hadde gården til 1728. Ved svenskenes
innfall i 1718 opgir han å ha lidt folgende tap:
Dette må ha vært det meste av, hvad han eiet; ti ved matri
kuleringen i 1723 opgis besetningen til IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut,
8 sauer og 3 geiter, utseden var 6 skjepper bygg og 3 tdr. havre
og avlingen 20 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk.
ost. Åsen hadde dengang skog til fornødenhet og litt til sagtøm
mer, seter 2 mil fra gården og ringe bumark. Den betegnes som
«meget tungvunden og frostagtig», og skylden blev foreslått ned
satt med 6 mkl-, fordi gården er «meget frost undergiven, hvor
kornet of test bort fryser».
Foruten tapet ved krigen hadde Gudmund også meget annet å
stri med: I 1721 sees han å ha søkt om «at faa besøge godt folk»,
fordi han var sått i yderste nød og fattigdom dels ved fiendens
hand, dels ved sin datters langvarige sykdom, som nu hadde varet
i 10 år og V 2 års tid betatt henne fornuften, «den nu den naadige
Gud igjen har givet hende»; men nu var der utbrutt 9 huller på
hennes høire side, og han hadde brukt alle optenkelige midler til
hennes helbredelse, så han for hennes ophold og kur var blitt
skyldig 22 rdl. 2 ort, og nu var det eksekvert hos ham for skattene.
Stiftamtmannen rekommenderte ham til «godt folk i byen og fogde
rierne», og på denne måte lyktes det ham nok å redde sig litt op
igjen.
12


----
182 Bind IV
----
Ved skifte efter ham i 1728 registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 ung
naut, 6 geiter, 8 sauer og 4 svin. Aktiva blev 62 rdl. 1 ort 10 sk.
og beholdningen 37 rdl. 3 ort 16 sk. Datteren fikk brorlodd efter
enkens forlangende.
Derefter har sannsynligvis sønnen, Morten Giidmundsen, bygslet
gården og sittet der i trange kår. I 1737 sees han å være stevnet
Åsen-gårdene, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum
av Broder Boysen for 32 rdl. 36 sk. resterende landskyld, hvilket
visstnok vil si at der ikke var betalt landskyld på de 9 år siden
Gudmund døde.
Mikkel Olsen Ulvillen fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 7.
november 1769, tgl. 21. februar 1774. Han betalte i bygsel 30
rdl. og var på Åsen til sin død i 1804. I hans tid kom økonomien
på fote, så der på skiftet efter ham kunde noteres aktiva for 316
rdl. 3 ort 6 sk. foruten jordstykket Volenget, som blev taksert for
150 rdl. Beholdningen blev ialt 399 rdl. 1 ort 8 sk. Av besetning
registrertes 2Vz hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 18 geiter, 11 sauer og 1
svin. Der fantes endog jernkakelovn på gården.
Antagelig har nu enken, Lisbet Olsdatter, brukt gården nogen
år. Ved skjøte av 26. mai, tgl. 16. august 1809, overdrog hun og
medarvinger Volenget for 199 rdl. til sønnen Jon Mikkelsen. Den
eldste sønn, Ole Mikkelsen, var i 1805 kommet til Nedre Hofstad
ved giftermål.
Ved bygselbrev av 4. januar, tgl. 3. mai 1810, bygslet Verdals
godsets eier, proprietær Miiller, den til Lars Sivertsen Skrove
(bror av Ole Sivertsen Musum. Se Øvre Stiklestadætten). Lars


----
183 Bind IV
----
var dette år blitt gift med enken Lisbet. Efter hennes død blev han
i 1821 gift med den meget yngre Sigrid Toresdatter Hellan Han
hadde gården til sin død i 1827. Der registrertes efter ham 2 hester,
3 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 11 geiter og 2 svin. Boet eiet nogen
marklag i Skrove vestre og ser forøvrig ut til å ha vært jevnt godt
forsynt, iallfall hørte det ikke til de dårligere. Der notertes både
slagur, skuvseng og fallbord, som ved denne tid forresten var blitt
nokså almindelige. Boets aktiva var 265 spdl. 3 ort 1 sk. og be
holdningen 104 spdl. 3 ort 20 sk.
Enken, Sigrid Toresdatter, giftet sig siden med Erik Eriksen
Trygstad, som under 5. april 1830 forpaktet gården for sin og
hustrus levetid av Hilmar Meincke. Den årlige avgift var 20 spdl,
det første år dobbelt. I kontrakten var inntatt de vanlige bestem
melser om arbeide til Verdalsbruket.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 10 sauer, 4 geiter
og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Med Erik Eriksen gikk det kleint i økonomisk henseende og i
1844 måtte han fravike gården uten kår, noget som viser, at jord
drotten ikke alle tider var så ømfindtlig overfor sin leilending.
Året efter, altså i 1845, overtokes gårdens bruk av Erik Eriksens
brorsønn, Erik Iversen, tidligere eier av Nestvold store. (Se Tryg
stadætten). Erik Iversen bygslet Åsen i 1847 og brukte den "til
sin død i 1874.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe og 16
sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Der var ingen husmannsplass.
Erik Iversen og hustru hadde 6 barn. Den yngste av disse —
senere redaktør -- Johannes Ås overtok gården i 1883 og, som før
nevnt, kjøpte han den i 1890 av Verdalsbruket. Undtatt fra salget
var en skogparsell ved Kjesbuvannet.
Der tillå gården meget dyrkningsland, så der var betingelser for
en betydelig utvidelse av eiendommen. Den nye eier begynte også
for alvor å rydde og dyrke, så der i løpet av få år blev optatt ca
50 mål ny jord og gravet ca. 1000 favne grøfter. Ennvidere kjøpte
han tilstøtende parseller av Skrove-gårdene og la til, så gården ved
hundreårsskiftet hadde opimot 300 mål åkerland og fødde en beset
ning på 4 hester og 16—18 storfe.
Johs. Ås hadde imidlertid bestemt sig for en ny livsstilling,
idet han i 1898 hadde kjøpt tomt og bygget gard på~Verdalsøren'
Videre kjøpte han trykkeri og startet ved nyttår 1899 «Indherreds
Folkeblad». Han besluttet sig da til å seige Åsen; men da det i
denne tid var vanskeligere å få solgt større gårder enn mindre
bruk, delte han Åsen i to. I 1900 og 1901 opførtes hus på den
halvdel, som skulde fraskilles. Denne fikk navnet Vesterås og blev

----
184 Bind IV
----
tillagt parsellen Veisletten, hvorimot Åsen fikk tillagt parsellen
Østerås. Begge gårder hadde nyopførte hus og var tillagt tilstrek
kelig skog. Begge parseller lå således til de respektive gårder, at
disse danner fullt utskiftede bruk.
Åsen blev i 1902 solgt til Hans Peter Johannessen Sende, som
fremdeles har den. (Se Jermstadætten).
VESTERÅS
Gårdsnr. 80, bruksnr. 3.
Denne av Åsen utskilte eiendom blev i 1903 solgt til Oluf Bur an
fra Frol og har siden skiftet eier flere ganger. Oluf Buran solgte
i 1910 til Olav Nordgard fra Sparbu, denne i 1912 til Lars Susegg
fra Sparbu og denne igjen i 1913 til Johannes Kalset fra Sparbu,
som i 1923 overdrog gården til sin sønn Anton Kalseth.
Begge gårder er godt drevet og gir ganske pene avlinger; men
skogen er for en større del frasolgt, så der kun er til husbehov igjen.
Mens Åsen var samlet, var det en av de større skogeiendommer i
bygden.
SNAUSEN
Gårdsnr. 81.
Navnet: Snaasen 1559. Snues, Snaas 1590. Snaßen, Snaaßen
1626. Snaßen 1664. Snausen 1723.
Navnet finnes også i Orkdalen og Meldalen, på det siste sted
dog som et svakt hankjønnsord, mens det i Orkdalen som her er
sterkt. Betydningen kan ikke Rygh gi nogen forklaring av.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 øre 12 mkl., fra 1836 1 dal.
4 ort 15 sk-, i 1907 mk. 6,73, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Snausen, mk. 6,42.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i 1549, og da eiet Kranen
1 øre i den. Dette var formodentlig dengang hele skylden. Gården
tør være ryddet i første halvdel av århundredet og har vel vært
krongods helt fra den blev skyldsatt. I slutten av 1500-årene er
Kronens eiendom i den blitt 1 øre 12 mkl., formodentlig ved en
forhøielse av skylden, hvilket atter kan tyde på en forholdsvis ny
ryddet eiendom.
I 1754 blev den ved auksjon solgt til opsitteren Ole Johansen,
og har siden vært brukernes eiendom.
Bruker e: Gården nevnes ikke i 1520; rimeligvis var den ennu
ikke skyldsatt, muligens endog ikke ryddet.

----
185 Bind IV
----
I 1549 har Annders betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i
Snafifien, Kronens gods. I ledingsmanntallet for samme år finnes
han ikke; men i skibskattmanntallet for 155 Q har vi fremdeles
Anders paa Snaaften.
Hell] (d. e. Helge) Snasen nevnes i 1590, da han betalte %
daler i landbohold.
Snausen, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han
brukte gården til i 1646, da Jon Olsen fikk bygseibrev på «V 2 spand
i Snasen, som hans gamle værfader og moder godvillig oplod ■>
Han betalte 9 daler i bygsel.
Jon levet ikke lenge: Allerede i 1653 har «Hans Eriksen festet
en ringe gard Snasen og skal have påboende enke, Ingeborg
Guttormsdatter til egte». Ingeborg var tydeligvis enken efter Jon.
Hans betalte også 9 rdl. i bygsel. Han opgis i folketellingen av
1665 å være 27 år og skulde altså være født i 1638; men det er
naturligvis feilaktig.
Det har vist ikke vært lett å klare sig på Snausen i disse tider.
I 1650 heter det uttrykkelig om opsitteren, at han har «ingen midler
at udgive andet end ødegårdsskatte».
Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1
svin. Tienden sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommel
hauge och brendefang och ellers ingen tilfelde», heter det. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Hans brukte gården ennu i 1690-årene. Han sees i 1691 å


----
186 Bind IV
----
være saksøkt av rådmann Jens Bing i Trondhjem for 3 ort 12 sk.
De blev forlikt således, at Hans skulde levere 2 tylvter tømmer
for belopet.
I de dårlige år i forste halvdel av 1690-tallet gikk det aldeles
ut med ham. I 1695 oplyses ved tingsvidne, at «opsitteren på Snå
sen er reist fra gården og ernærer sig og sine ved betleri i andre
fogderier».
Så bruktes gården fra 1696 av en mann, som het Ellev. Han
klarte sig heller ikke der, men måtte efter vel et års tid gi den fra
sig. Herom heter det ved tingsvidne i 1697:
«Som denne fattige opsidder gården henvigte år til brugs og
besiddelse antog, dog uden boxels afgift, såsom gården i sig seiv
er hel ringe, for alle afgående skatter, er hannem al hans årveide
afskinnet, så han hel lidet af sæden til nytte igjen fik, hvorfor han
gården hel armodelig har igjen mått qvitere. Og har hos ham
ei videre været at erholde end 2 rdl.»
Omkring 1700 het opsitteren Hemming.
Gabriel Olufsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mo
gensen 12. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703.
Senere kom Anders Paulsen Skrovemælen til Snausen. Han
bodde ennu i 1714 på Skrovemælen, som han eiet; men i 1718 var
han på Snausen. Han synes å ha eiet endel, iallfall har svenskene
funnet adskillig å ta, nemlig:
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog «alene
til gjærdsel», ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «meget
tungvunden og mislig til korn». Utseden var 6 skjepper bygg, 3
tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 10 sommerlass vollhoi og
1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer.
Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, IS
mk. erter og 4 mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 6 mkl. på
grunn av dens «ringhed».


----
187 Bind IV
----
Anders døde i 1732, 61 år gammel. På skiftet efter ham er
registrert en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 20
sauer og 2 griser. Aktiva blev 47 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen
39 rdl. 2 ort 21 sk. Mælen engslette (d. e. Skrovemælen) av skyld
8 mkl. blev ført boet til inntekt med 10 rdl.
Efter Anders overtok eldste sønn, Paul Anderssen, som var
gift og bodde hjemme, gården, som han fikk bygselbrev på av
fogden 12. januar, tgl. 6. mars 1733. Med ham gikk det aldeles
ut: De store uår 1740 —42 knekket ham fullstendig. Fogden op
lyser på vårtinget i 1743, at opsitteren på Snausen ennu ikke har
betalt eller ved eksekusjon kunnet klarere skattene for forrige år.
Og på sommertinget oplyses, at da skattene for Snausen for 1742
ikke har vært å erholde ved eksekusjon, solgtes de hos opsitteren
Paul Anderssen utpantede effekter på tinget for tilsammen 1 rdl.
3 ort 16 sk., og lensmannen og Ole Ågesen Skrove beediget, «at
de ikke fandt derudi ham at være tilhorende det allermindste af
værdi mere end anført, videre, at Paul og hans kvinde siden betlede
sit brød og nu har taget tjeneste i et andet fogderi».
Gården blev nu opbudt på kirkebakken våren 1743, uten at
nogen tilbød sig å ta den. På høsttinget samme år bød Ole Johan
sen 6 rdl. årlig og hadde den på de vilkår til i 1747, da han bød
fulle skatter og bygsel, hvorefter han fikk bygselseddel av fogden
27. juli 1747, tgl. 5. juni 1748.
På en auksjon i 1754 over krongods kjøpte Ole Johansen går
den for 80 rdl. og fikk skjote 31. desember s. å., tgl. 6. septbr. 1755.
Han hadde intet å legge i den, men lånte pengene, først av soren
skriver Paulsen og senere av Mikkel Reppe mot pant i gården.
Obligasjonen til den siste er av 14. august 1764 — ennu var intet
avbetalt på kjøpesummen.
Ole Johansen døde i 1771, 67 år gammel. Før sin død hadde
han solgt gården for 250 rdl. til Tomas Ellevsen; men skjote var
ikke utstedt; dette blev først gjort av Oles arvinger 18. febr. 1774.
Ved skjøte av 1. januar 1776 solgte Tomas gården for 300 rdl.
til Anders Taraldsen Sem, som igjen ved skjøte av 15. august 177 S
overdrog den for 336 rdl. til Hans Tomassen (Sundbyhaugen?),
som så hadde den nogen få år. Flan solgte den ved skjøte av 25.
april 1781, tgl. 15. august 1782, til Ole Fastesen Skrovemælen for
270 rdl., som blev erlagt på den måte, at Ole tilskjøtet Hans sin
eiendom Skrovemælen for 60 rdl., overtok en panteobligasjon på
Snausen til madame Holte på 150 rdl. samt betalte 60 rdl. kon
tant. (Se Fikseætten).
Nu blev der en tid mere stabilitet i eiendomsforholdene, idet
Ole Fastesen hadde gården i 30 år og stod sig ganske bra. Ved
skifte i 1788 efter hans forste hustru, Lisbet Andersdatter, notertes

----
188 Bind IV
----
en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 3 geiter og 13 sauer.
Der var utsådd 2 kvarter bygg og 5 kvarter havre. Gården blev
verdsatt til 270 rdl., og der var panteheftelser på den for 150 rdl
til kjøpmann Tomas Jelstrup i Trondhjem. Aktiva blev 330 rdl.
3 ort 6 sk. og beholdningen 119 rdl. 2 ort 11 sk.
Ole var sykelig og tok derfor allerede i 1800 bestemmelse om
kår til sin annen hustru, Marit Olsdatter, hvilket han begrunner
med, at han «i lang tid har været syg og sengeliggende og des
formedelst ikke kan vente, at mine dage skal vorde så lange». Han
levet imidlertid ennu i mange år. Forst ved skjote av 6., tgl. 7.
februar 1812, overdrog han gården til sonnen, Johannes Olsen,
for 1600 rdl. og et kår til sig og hustru på 1 td. bygg, 6 tdr. havre,
for til 1 ku og 6 småfe samt IM> mål nydyrket jord. Dette verd
sattes til 50 rdl. årlig. Dode den ene av kårtakerne, skulde den
efterlevende ha hele kåret undtaken jordstykket.
I 1835 var besetningen på Snausen 2 hester, 5 storfe, 14 sauer,
7 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre, 1 4 td. erter
og 5 tdr. poteter.
Johannes Olsen gav under 10. oktbr., tgl. 6. desbr. 1838, Erik
Nilssen arvefesteskjote på Ovre Moenget, visstnok for å skaffe
penger tilveie; ti han synes ved disse tider å ha hatt litt vanskelig
heter i anledning av nogen gjeldsforpliktelser til Jelstrup.
Ved skjote av 7. septbr-, tgl. 14. oktbr. 1842, solgte han gården
for 500 spdl. til Johannes Jakobsen Jermstad og tok kår for sig
og hustru.
Efter Johannes Jakobsen overtok sonnen, Jakob Johannessen,
gården uten tinglest hjemmel. Den hadde i 1865 en besetning på
3 hester, 4 storfe, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin og utseden var 1
td. bygg, 9 tdr. havre og 7M> tdr. poteter. Der var 2 husmanns
plasser, begge het Snausagjerdet; men kun for den ene av dem
cpfores besetning og utsed. Besetningen var 1 sau og 2 geiter og
utseden v \ td. havre og 1 td. poteter.
Hans Olsen Jermstad overtok gården ifl. skjote fra Johannes
Jakobsen av 7., tgl. 8. april 1874, for en kjøpesum av 612 spdl.
og kår. Besetningen var i 1875 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 18
sauer og lam og 1 svin og utseden n s td. rivete, \ x k tdr. bygg, 6
tdr. havre, V* td. erter og 0 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14., tgl. 28. oktbr. 1800, solgte Hans Olsen går
den til Andreas Mikalsen for 3100 kr. og kår. Andreas brukte
ikke alltid gården seiv: Ved kontrakt av 6., tgl. 0. april 18Q2, har
han forpaktet den for 1 år til Anders Nilssen Fikse søndre.

----
189 Bind IV
----
SKROVE SØNDRE.
Gårdsnr- 83.
Navnet: af Skrofuom, i Skroffuo 1430. af westre Skroffwom,
fore Skroffwo 1491. Skrawor 1520. Scroffue 1530. Skroffue 1550.
Skroff, Skroffue, Skrøffue 1500. Skroffue, Schraaffue 1610. Skrof
fue 1626. Schroffue 1664. Schrowe 1723.
Av O. Rygh opfattet som et elvenavn, sannsynlig oldnorsk
Skrofa, som nu har fått bestemt form og likedannelse av vokalene-
Det må ha tilhort Leiråen eller et av tilløpene til denne. Det samme
eller et beslektet navn synes man å ha i Skrovoa og i Skrovodalen i
Bindalen, i Skrofar, nu Skroven, i Lofoten og måskje i Valdskrå
(af Valdaskrofue) i Grong. Det står måskje i forbindelse med hun
kjønnsordet skrauv = skum, som Åsen henfører til et oprindelig
sterkt bøiet skruva, rake op, stige i været.
Skylden: Gården har i 1600-årene vært delt i to. Skylden var
i 1650 for den ene part 1 sp., for den annen 1 sp. 12 mkl., tilsam
men 2 sp. 12 mkl. I 1836 blev begge skyldsatt under ett for 10
dal. 1 ort 20 sk. I 1007 var skylden mk. 16,27, fordelt på 3 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Skrove søndre, mk. 14,76.
Eiere: Denne gard tør fra meget gammel tid ha vært bonde
gods. Allerede i begynnelsen av 1600-årene har der vært skatte!
for betydelige odelsparter i den, og den var alt dengang delt i to.
I 1624 har «Siffuer Nederschroffue» skattet for 1 sp. 12 mkl.
odelsgods, som tilhørte hans stedbarn og Oluf Øgstad. I 1650 be
tegnes denne part som Jon Bredings odel og utgjorde da det ene
av de to bruk, som Skrove søndre dengang var delt i. I 1660-årene
er lensmann Åge Haug blitt eier av 1 sp. og Kasper Kristofersen
Schøller av de 12 mkl.
Ved Åge Haugs død i 1671 gikk Skrove med mere av hans gods
over til fogd Jens Bing og siden til dennes arvinger. Ved skjøte
av 13. desbr. 1680, tgl. 16. januar 1600, solgte sogneprest til
Kvernes, Hans Hagerup, dette spand i Skrove (tillikemed Lille
Vuku 1 øre 0 mkl., 1 øre 20 mkl. i Myr og 2 øre 20 mkl. i Auglen)
til president Kåsbøll i Trondhjem, som var hans svoger.
I begynnelsen av 1700-årene er dette spand tillikemed bygsel
retten over dette bruk gått over til Trondhjems domkirke, uten at
det kan sees på hvilken måte. De 12 mkl. landskyld eiedes frem
deles av Schøllers arvinger.
Også det annet bruk har helt fra 1600-årenes begynnelse vært
bondegods. «Enckenn Schroffuen» har i 1611 skattet for 2¥2 øre
odelsgods, og det er utvilsomt denne part. I 1624 skatter «Siguordt
Suendsen Skroffue och Hans Kolstad» for samme part. Før 1650

----
190 Bind IV
----
er imidlertid Kasper Schøller blitt eier av den og efter ham hans
arvinger. I 1660-årene er der dessuten kommet til et kvernsted på
12 mkl., hvorefter skylden blev 1 spand.
Ved skjote av 22. novbr. 1728, tgl. 27. januar 1729, solgte
assistentråd Kristian Schøller parten for 20 rdl. til krigsråd Åge
Rasmussen Hagen, og denne overdrog den i 1759 til opsitteren,
Skrove søndre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum.
Baro Sevaldsen I 1854 kjopte eieren av denne part, Anders An
derssen, også Domkirkens beneficerte part, og siden har hele går
den vært brukernes eiendom.
Brukere: Skrove er en gard, som er blitt delt meget tidlig, rime
ligvis på grunn av forstyrrelser ved jordskred. Der lever sagn om,
at gården, som tidligere skal ha hett Hog-Reppe, engang i meget
gammel tid er gått ut ved jordfall; men når dette er skjedd, kan
man nu ikke gjore sig nogen formening om. At Skrovegrenden har
vært skueplassen for store omveltninger, er lett å se; der har
utvilsomt gått mange skred, for terrenget har fått sin nuværende
form.
Når i eldre tid en gard blev odelagt ved jordskred, var gjerne
den nærmeste følge, at nærliggende gårder — seiv de, som ikke
stotte like op til — tok sig engstykker av skredet, når det igjen be
gynte å gro til. (Se f. eks. under Kvammet). Dette har i stor ut
strekning vært tilfellet med Skrovegrenden, hvor flere av bygdens
gårder, seiv sådanne, som ikke lå ganske nær, har hatt engstykker
til den senere tid.


----
191 Bind IV
----
Allerede i manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes
3 skattebønder:
Anders pa Skrawor — betalte M» lodd sølv og 4 lodd sølv for
jordegods.
Pædher ibidem (d. e. sammesteds), 3 lodd sølv og 6 lodd sølv
for jordegods.
Hallordh ibidem, 4 lodd sølv.
Og i ledingsmanntallet av 1549 står følgende skrevet for leding:
Clemett på Skroffuenn V-i spand smør, 2 vog mel.
Oluff på Skreum 1 pund smør, 4 pund mel.
Lauerens på Skreum 20 mark smør, 1 vog mel.
Dette tyder på en oprinnelig deling i 3 gårder. Men rimeligvis
har allerede på denne tid hver av disse hatt flere opsittere. Det var
almindelig, at én stod skrevet for ledingen, når en gard var delt
mellem flere brukere.
Vi finner også allerede i 1559 5 skattydere på Skrove i skib
skattmanntallet. Det er:
Lauriidtz på Skroffue.
Christopher på Skroffue.
Jngebor ibid.
Elling på Skroffue.
Siurdt på Skroffue.
Allerede dengang synes altså den deling å være fullbragt, som
i det vesentlige har holdt sig til vår tid, hvorefter gårdene kan
grupperes således:
Skrove (uten nogen nærmere betegnelse i eldre tid), svarende til
det nuværende Skrove søndre. Gården var i 1600-
årene og en del av 1700-årene delt i 2 bruk.
Øvre Skrove, svarende til det nuværende Skrove øvre vestre og
Skrove øvre østre.
Nedre Skrove, svarende til det nuværende Skrove nedre østre og
Skrove nedre vestre, hvorav den siste atter var delt
i 2 bruk.
Den første, som i matriklene gjerne kalles bare Skrove uten
nogen nærmere bestemmelse, tør regnes som den oprinnelige
Skrove-gård.
Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er som har bebodd denne
gard, kan ikke med sikkerhet avgjøres. Man kunde jo gjette på
Pædher, som har betalt mest for jordegods, idet som ovenfor nevnt,
gården tør ha vært bondegods fra meget gammel tid.
Av opsitterne i 1549 er det utvilsomt Oluff, som har brukt
denne gard. Men hvem av de 5 fra 1559 er det umulig å avgjøre.
Fra begynnelsen av 1660-årene har gården vært delt i 2 bruk.

----
192 Bind IV
----
Bruk I: 1 spand 12 mkl.
Oluff Schrauffuen har i begynnelsen av 1600-årene skattet for
1 sp. 12 mkl. odelsgods. Han kalles også tildels Oluff Neder
schroffue, og har vel bebodd den nederste av de to deler, som går
den dengang var delt i.
Fra forste halvdel av 1620-årene har vi Siffuer Nederschroffue,
som må være kommet til gården ved ekteskap med enken efter
Oluff; ti de 1 sp. 12 mkl. odelsgods, han skattet for, opgis å tilhøre
hans stedbarn og Ole Øgstad.
Siffuer var på gården ennu i 1657. Dens besetning var da 2
hester, 12 naut, 12 sauer og 2 svin.
Efter Siffuer (Siurd) er før 1660 kommet tialdor Olsen. Han
var i 1666 30 år gammel, og er formodentlig kommet til gården
ved ekteskap med enken; han hadde nemlig da en sønn Siurd, som
var 4 år gammel, og tør være opkalt efter enkens første mann,
hvilket var almindelig måte å opkalle på i den tid.
Ved matrikuleringen i 1660 blev der ikke foreslått nogen ned
settelse av skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til Vz rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var
humlehave. En kvern blev sått i 6 sk. skatt.
Haldo opfores som bruker ennu i 1680-årene og Nils på den
annen part. Men så synes det, som om begge parter er blitt samlet
under én bruker, Jens Pedersen. I matrikulen av 1600 opføres
visstnok fremdeles 2 parter; men opsitteren på begge heter Jens,
og det er meget, som taler for, at det er den samme. Det kan da
forholde sig slik, at Jens, som var bygselmann på denne part (1
sp. 12 mkl.), som nu tilhørte Domkirken, har brukt den annen part
(1 sp.), som fremdeles tilhørte Schøllers arvinger, for avgift.
Søndag aften den 14. januar 1703 brente gården totalt. Som
skikk og bruk var, søkte og fikk Jens stiftamtmannens tillatelse til
å gå om med kollekt i Stjør- og Verdals og Inderøy fogderier -
det var assuransen dengang. Som prøve på forretningsgangen
ved slike leiligheter hitsettes hele korrespondansen i anledning av
denne sak: Først kommer den skadelidtes meget ærbødige andra
gende, som er sålydende:
«Høy Edel og Velbaarne Hr. Stifftambtmand, Naadige Herre.
For deris Høy-Velbaarenhed maa ieg usle og bedrøfuede fatt: : ge
Kongl. Mayst. skatte bonde af Verdals Prestegield Væmodig beklage
den stoere U-løche mig mine fattige midler, Huus og gaard med alt
mit Korn og foederaser er over kommen Søndags aftenen d. 14.
January sidstleden veed een Hastig og U-formodentlig Waade ild,
som paa faa timers tiid lagde alt i Kul og aske, Underdanigst beder
deris Høyædelvelbaarenhed Vilde af Medfødde Miskundhed og Barm
hiertidghed tillade mig fattige usle mand at besøge godt Folch udj

----
193 Bind IV
----
Størdals foegderie om nogen hielp og opreisning mod denne mig til
faldene stoere Uløche og Jammer, og Effterdi gaarden Skrofue
som Saaledis er for-uløchet er domkierchens udj Thrundhiem, deres
Høyædelvelbaarenhed da vilde naadigst befalle, at samme Kierkens
forstanere maatte lade mig nogle aars Landsckyld frij, paa det ieg
saaledes kunde stræbe at faa gaarden opbygget igien, den baarm
hiertige gud skal visselig med ald ofverflødig Velsignelse forgielde,
deris Høyædelvelbaarenhed saadan Miskundhed, Huor om ieg og
stedse skal anholde med mine Bønner til gud som ser deris Høy
ædelvelbaarenhed.
Verdahlen d. 17. January a° 1703.
Underdanigste tienner
Jens Pedersen Skrofue.»
Så kommer prestens påtegning på dette andragende. Den
lyder så:
«Att det dis Værre saa u-løchelig er tilganget, som denne min
fattige tilhørere Vædmodigst foredrager, bevidnes med allerstørste
sandferdighed, hvor foer og allerydmygest Beedes deris Høyædel
velbaarenhed vilde lade hans ymyge beg:ering vederfares een naadig
bønhørelse, af deris Høyædelvelbaarenhed.
Verdals Præstegaard d. 17 January 1703.
Yymygeste Tienner
Thomes Svendsen Scheen.»
Endelig kommer tilslutt stiftamtmannens resolusjon:
«Indbemelte nødlidende mand, som ved den skadelige ildebrand
hafver mist hus og hjem med meere tillades at besøge christne med
lidene udj Stordals og Inderøens fogderier som samme noget til hielp
gifue vill, mens som domkierchen er meget brøstfældig og hafver
liden indkomme, faar remonstranten stræbe at dessen landskyld kand
blifve erlagt.
Trundhiem d. 15. Febr. 1703.
Annen.»
Jens Pedersen døde på Skrove i novbr. 1718, 66 år gammel.
Han er i 1711 opført på den part av gården, hvorover Domkirken
var bygselrådig; den annen part nevnes overhodet ikke og har vel
derfor ligget øde, d. v. s. übygslet.
Efter Jens Pedersens død har Ole Ågesen brukt gården. Han
opføres som bruker i 1718 og opgis da å ha lidt følgende tap:


----
194 Bind IV
----
Av svenskene fikk han 1 rdl. i erstatning.
Når tapet ikke var større, beror vel det på, at han nylig var
flyttet til gården fra Jermstad, hvor han iallfall hadde vært til i
1717; han var gift med datteren på denne gard, Anne Pedersdatter.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde % vog. Den angives med hensyn til skog, seter
og bumark å være av «samme beskaffenhed som forrige», d. v. s.
som det annet bruk. Utseden var 2% tdr. bygg, 4V 2 tdr. havre
og y 2 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi
og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter.
Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk.
erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen for
andring i skylden «i henseende till dens aufling», som man altså
må ha ansett for bra.
Ole Ågesen dode i 1756, 70 år gammel, og efterlot sig aktiva
for 83 rdl. 12 sk. og en beholdning på 77 rdl. 2 ort 8 sk. Han
eiet en fosskvern i Leiråen, verdsatt til 8 rdl.
Gården hadde han opgitt tidligere til fordel for svigersønnen,
Iver Elnes, som var gift med datteren Susanna. Han fikk feste
seddel på den av Domkirkens forstander Andreas Borchmann 2.
mars, tgl. 5. juni 1754. Ole Ågesens eneste sønn, Peder, var død
allerede i 1747.
Iver blev ikke mange årene på Skrove. Allerede i 1758 fikk
Baro Sevaldsen på det annet bruk festeseddel på gården av Borch
mann. Den er datert 12. april, tgl. 15. august. Hermed var hele
Skrove søndre samlet på én hand, idet Baro Sevaldsen var Hagens
leilending på den ene part, Domkirkens på den annen.
Bruk II: 1 spand.
Som nevnt under eiere, har «Enckenn Schroffue» i 1611 skattet
for 2V2 øre odelsgods, som utvilsomt må være denne part. I 1620
står «Siffuer Nerschroffue» skattlagt for samme part, og denne
Siffuer må være den samme som Siguordt Suendsen (Siurd Svend
sen), som i 1624 skattet for 2V-i øre i Skrove sammen med Hans
Kolstad.
I 1635 heter opsitteren på denne part Laurids (Lars). Han
skattet fremdeles for de 2% øre odelsgods. Men i 1650 er Ole Jen
sen bruker av den, og den tilhører nu Kasper Schøller. Ole var
der ennu i 1660.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 1 naut, 3 geiter, 5
sauer og 1 svin.
I 1665 heter opsitteren Nils; han var 24 år og formodentlig
kommet til gården ved ekteskap med enken efter Ole, idet der i
1666 var en sønn hjemme, Anders Olsen, dengang 14 år.

----
195 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1669 oplyses, at brukeren heter Nils
Baruchsen (Barosen). Tienden sattes til V 2 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til Wi ort 4 sk. og småtienden til 1 ort 4 sk. Der
var humlehave. Et kvernsted tilhørende Bakke klosters gods var
sått til V 2 rdl. og et annet til 6 skillings avgift. Skylden blev fore
slått nedsatt til 2 1 /2 øre. (Den var for 1665 forhøiet til 1 sp. på
grunn av kvernstedet, som var skyldsatt for V 2 øre).
Nils hadde gården ennu i 1680-årene; men i 1699 heter op
sitteren Jens. Det kan være den samme Jens Pedersen, som hadde
det annet bruk (Domkirkens) og muligens har brukt denne part
for avgift. I 1711 heter opsitteren Peder og i 1718 Ole.
Tapet ved svenskenes plyndring opgis for denne gard således:
Skigard og kornstaur opbrent 10 rdl. — sk.
Tilsammen 209 rdl. 24 sk.
Av svenskene hadde han fått 2 rdl. i erstatning. En husmann,
Jon Pedersen, hadde lidt skade for 16 rdl.
Hele opgaven synes mistenkelig, når man sammenligner med
oplysningene ved matrikuleringen i 1723; det er et spørsmål, om
der ikke er tatt feil av gårdene.
I 1723 betegnes gården som «øde», d. v. s. übygslet. Det op
lyses, at skogen er opbrent av vådeild, så at der kun er igjen til
gjerde og brenne. Der var seter I V2 mil fra gården, ringe bumark.
Den hadde et kvernsted «til husfornødenhed», hvorfor årlig betal
tes 6 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden og temmelig
kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg, 3 tdr. havre og V 2 bismerpund
grå erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og
besetningen 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden
blev sått til 4 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter,
1 mk. lin og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl.,
og det heter herom: «Formedelst dend waade Jld som denne
Gaards skow for nogle aar overgick og hvorudj dend største her
lighed bestoed, er denne gaard med ovenstaaende affelding anseet-»


----
196 Bind IV
----
Hvordan gården i de følgende år har vært brukt, er übekjent;
måskje har Ole Ågesen på det annet bruk hatt den for avgift.
Peder Olsen Bjørgan fikk bygselseddel på den av Åge Hagen
28. desbr. 1742, tgl. 7. juni 1743. Peder var sønn av Ole Ågesen
på det annet bruk. Han døde allerede i 1747, vel 30 år gammel.
På skiftet efter ham er av besetning ikke registrert annet enn 1
hest, 2 kyr og 4 ungnaut. Aktiva var 16 rdl. 1 ort 2 sk. og be
holdningen 11 rdl. 2 sk.
Enken, Ingeborg Andersdatter, blev samme år gift med Baro
Sevaldsen (visstnok sønn av Sevald Ekloen — se Forbregdsætten),
og han fikk bygselbrev av Hagen 11. oktbr. 1747, tgl. 4. mars 1748
Som nevnt ovenfor, fikk Baro Sevaldsen i 1758 festebrev på det
annet bruk (Domkirkens), og hermed var hele Skrove søndre
samlet på én hand, idet Baro var Hagens leilending på den ene
part, Domkirkens på den annen.
Ifølge skjøte av 17. januar, tgl. 20. febr. 1759, kjøpte Baro
Sevaldsen Hagens part for 220 rdl., og nu inntrådte for et langt
tidsrum det eiendommelige forhold, at hver ny eier av Skrove
måtte bygsle sin halve gard av Domkirken.
Baro solgte ved skjøte av 20. juli 1767 et under gården liggende
sagsted til Åge Brodersen Hagen for 6 rdl. (Se sagbruk).
Baro Sevaldsen har utvilsomt vært en dyktig og sparsommelig
mann og sått i en efter den tids forhold solid velstand; han hadde
endog penger å låne ut. På skiftet efter ham i 1773 var aktiva
1104 rdl. 1 ort 8 sk., hvoriblandt tilgodehavender ifølge obliga
sjoner og andre gjeldsbeviser til et beløp av ca. 470 rdl., og be
holdningen blev 943 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 4 hester, 7
kyr, 4 ungnaut, 13 geiter, 15 sauer og 1 svin. Boets part i gården
blev verdsatt til 300 rdl. og utlagt til enken og de 3 døtre, Beret,
Ingeborg og Anne; den siste døde ugift i 1777.
Blandt debitorene til Baro Sevaldsens bo var Jonas Pedersen
Norberg, som skyldte 60 rdl. ifl. obligasjon av 2. januar 1772.
Denne gjeld kom han sig fra ved i 1773 å gifte sig med enken,
Ingeborg Andersdatter, hvis tredje mann han altså blev, samtidig
som han kom i besiddelse av Skrove. Han fikk bygselbrev av
sorenskriver Heide på Domkirkens part 12. oktbr. 1773, tgl. 21.
febr. 1774. Norberg overdrog han da til Ole Bårdsen, sønn av
hans første hustru, Siri Andersdatter, i hennes første ekteskap med
Ole Tomassen Norberg.
Jonas innløste arvingenes part i Skrove ifl. kvitteringsskjøte av
3. januar, tgl. 21. febr. 1780, fra Sevald Olsen Leklem, som var
gift medl Beret Barosdatter, og Jon Villumsen Volen, gift med
Ingeborg.

----
197 Bind IV
----
Da gården var opført under 2 numre, kunde der bli tale om
dobbelte skatter av det ene som underbruk. I den anledning lot
Jonas på tinget i 1704 føre 2 vidner, som erklærte, at de aldri hadde
hørt, her hadde vært mere enn en opsitter, hvilket viser, hvor hurtig
en ting kan gå i glemme. Det oplyses ved samme anledning, at en
bekk, som går gjennem eiendommen, bryter på begge sider.
Også i Jonas' tid vedvarte velstanden på gården. Efter Inge
borgs død giftet han sig — nu for tredje gang — med Marit Gund
bjørnsdatter Faren; han fikk litt penger med henne.
Ved hans død i 1700 viste boet aktiva for 1533 rdl. 2 ort 14 sk.
og en beholdning på 1168 rdl. 3 sk. Blandt innboet finner vi en
jernovn til 8 rdl. og en dragkiste til 7 rdl., men merkelig nok
intet sølvtøi. En andel i Faren på 12 mkl., Marits arv efter sin far,
verdsattes til 124 rdl. 2 ort 7 sk., og boets part i Skrove til 750 rdl.
Den registrerte besetning var 3 hester og 1 foll, 8 kyr, 8 ungnaut,
16 geiter, 4 sauer og 1 svin.
Den unge enke, Marit Gundbjørnsdatter, blev naturligvis ikke
sittende lenge ledig. Allerede året efter var hun gift med Anders
Johannessen Lein. Han utløste de øvrige arvinger ifl. kvittering,
tgl. 1. juli 1830. På Domkirkens part fikk han bygselbrev av Ditlev
Gadebusch 13. juli, tgl. 16. august 1700. (Se Leinsætten).
Anders forsøkte i 1805 å få en avfelling på gården og lot i den
hensikt avholde en besiktigelse, hvorved oplystes, at gården kunde
fø 4 hester, 12 klavebundne og 3 småfe samt avle 100 små lass hoi.
Utseden år om annet opgis til 12 tdr. havre og 2¥i tdr. bygg.
Skjønt gården var utsatt for at vannet tok ut, fant dog ikke lag
retten nogen avfelling berettiget.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 14 storfe, 30 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden V 2 bismerpd. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr.
havre, V\ td. erter og 6 tdr. poteter.
Den 17.—20. oktober 1830 avholdtes utskiftningsforretning på
Skrove søndre mellem Anders og Trondhjems domkirke. Den er
tgl. 3. febr. 1841. Efter denne skulde Domkirken eie den østre og
Anders den vestre halvpart av gården.
Ved skjote av 2., tgl 3. febr. 1841, overdrog Anders gården
for 570 spdl. til sønnen, Johannes Anderssen, og tok seiv kår.
Johannes skilte sig imidlertid allerede året efter av med den, idet
han ved skjøte av 16. august 1842, tgl. s. d-, solgte den til broren,
Anders Anderssen, for 50 spdl. Anders solgte ved skjøte, dat. og
tgl. 16. august 1848, 3 kvernfall under gården til Jon Nilssen
Skrove.
Anders Anderssen kjøpte den beneficerte del av gården ifl.
kongelig skjøte av 17. mai 1854, tgl. 15. august 1855, og blev så
ledes eier av hele gården. Foruten kjøpesummen skulde der svares
i.--.

----
198 Bind IV
----
i årlig jordavgift til Trondhjems domkirke 3 idr. I 1:; fjerdingkar
sedebygg.
I 1865 var gårdens besetning 4 hester, 13 storfe, 25 sauer, 17
geiter og 4 svin, og utseden var X A td. hvete, Ys td. rug, 3 tdr.
bygg, 14 tdr. havre, : s td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplassen 1. Reitbakken. 2. Sagsvedjan, hvorav kun den
forste hadde jord. Besetningen var 1 ku, 5 sauer, 3 geiter og 1 svin
og utseden Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 2 okser,
10 kyr, 4 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam, 17 geiter og kidd
og 1 svin og utseden X A td. hvete, 3 tdr. bygg, 18 tdr. havre, lx s td.
erter og 16 tdr. poteter. På plassen Svedjan foddes 2 kyr, 6 sauer
og 3 geiter og såddes Ys td. bygg, VA tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skjote dat. og tgl. 15. august 1877, overdrog Anders går
den til sonnen, som også het Anders Anderssen, for 6000 kr. og
kår.
Anders Skrove og Elling Reppe oprettet 14. mars 1885 en kon
trakt, tgl. 10. febr. 1888, om opforelse og vedlikehold av et sagbruk
på Skroves grunn, hvorved avstodes fossefall, grunn til lastetomt
og vei etc. mot en årlig avgift av 1 kr. pr. mål.
Fr as kil te par ter:
Grindberg, gårdsnr. 83, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove sondre
ved skyldsetningsforretning den 22., tgl. 24. april 1893, og skyld
satt for 3 ort 11 sk. eller mk. 1,08, hvorefter Anders Skrove solgte
parten til Ole Johansen Skrove ved skjote av 22., tgl. 25. april s. å.,
for 1000 kr.
SKROVE NEDRE
Gårdsnr. 84.
Skylden: Den gamle skyld har vært for: Skrove nedre ostre:
2 sp , fra 1836: 8 dal 3 ort 10 sk. Skrove nedre vestre: 2 sp., fra
1836: 8 dal. 3 ort 5 sk. I 1907 var skylden mk. 36,11, fordelt på
6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Skrove nedre ostre, mk. 16,01, bruksnr.
3, Skrove nedre vestre, mk. 16,16.
Eiere: Betegnelsen Vestre Skrove brukes hos Aslak Bolt, men
ikke i matriklene i hele 1600-tallet.
I Aslak Bolts jordebok heter det:
Af westre skrofuom ij marka b \ b. f. iij span er berlioter lauk
af westreskrofuom Yi mr. b. I herra wynalde Erchibiscope.
Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet 2 marke
bol i den ene og Yz markebol i den annen av de 2 gårder, Vestre

----
199 Bind IV
----
Skrove allerede dengang må ha vært delt i. Berliot hadde betalt
dette gods til erkebiskop Vinald, som fungerte fra 1387 til 1402.
Hvem denne Berliot var, vet vi ikke.
På Aslak Bolts tid var disse 2V- markebol bygslet for 3 spand.
Efter Gautes og Olavs jordeboker var Erkestolens eiendom i
gården redusert til 2 spand; men ved reformasjonstiden synes det
atter å være øket til 2 sp. 2 øre, som da blev beslaglagt av Kronen
og siden føres under «stiicthenns gods».
Dessuten har Reins kloster eiet 2 øre og Bakke kloster 2 øre;
begge disse parter hørte til det gods, som blev solgt til Marcelis.
I 1650 var således eiendomsfordelingen for: Skrove nedre vestre:
Krongods 2 øre
Bakke kloster 2 »
Tilsammen 2 spand.
Skrove nedre ostre var delt i 2 bruk.
Bruk I: Krongods 2 øre
Reins kloster 1 »
Tilsammen 1 spand.
Bruk II: Krongods 2 øre
Reins kloster 1 »
Tilsammen 1 spand.
Bakke klosters gods i Værdalen kom tilslutt i Åge Rasmussen
Hagens besiddelse. Eiendomsfordelingen i 1723 var altså, idet
Skrove nedre østre nu var samlet til ét bruk:
Skrove nedre vestre: Krongods 1 sp. 1 øre
Åge Hagen 2 »
Tilsammen 2 spand.
Skrove nedre østre: Krongods 1 sp. 1 øre
Reins kloster 2 »
Tilsammen 2 spand.
På en auksjon over krongods i 1754 blev Skrove nedre østre
solgt til opsitteren, Gundbjørn Anderssen, og Skrove nedre vestre
til opsitteren, Jens Pedersen. Siden har de vært brukernes eiendom.

----
200 Bind IV
----
Reinsklosters landskyldspart i Skrove nedre ostre blev i 1782
innlost av opsitteren Peder Gundbjørnsen, som kjopte den av god
sets daværende eier.
Åge Hagens part i Skrove nedre vestre gikk efter hans dod
over til sosterdatteren, fru Wissing, efter hvem den gikk over til
Værdalsgodset. Av dettes eier, Johan Widero Tonning, innloste
opsitteren, Sivert Ellingsen, den i 1791.
Brukere: Hvem av de tre skattebonder fra 1520 det er, som
har brukt denne gard, kan med temmelig stor sikkerhet avgjores:
Det må være Hallordh, da han er den eneste, som ikke har betalt
noget for jordegods. Det er efter det foregående rimelig, at hele
gården har vært offentlig gods allerede dengang.
Og i 1540 har Clemedtt betalt 1 slaktnaut og 4 vog mel i land
skyld for 2 spand 2 ore i Skronn under «Stiicthenns» gods. Samme
år har han, som nevnt under Skrove sondre, betalt V 2 spand smor
og 2 vog mel i leding. Da dette er den storste leding, som betaltes
av nogen Skrove-gård, kan det tyde på, at hele Vestre Skrove ennu
var samlet, skjont det ofte var tilfelle seiv på en delt gard, at den
ene opsitter stod opfort for hele ledingen.
For 1590 er dog gården delt iallfall i to, idet Oluff Skroffuor
og fonn Skroffue står opfort i landboholdsregnskapet.
Fra begynnelsen av 1600-årene kan vi folge opsitterrekken på
begge gårder og altså adskille Skrove nedre vestre og nedre ostre.
SKROVE NEDRE ØSTRE
Gårdsnr. 84, bruksnr. 1.
Denne gard har fra begynnelsen av 1600-årene hatt 2 opsit
tere, Peder og Laurits (eller" Lars). Fra 1620-årene er Peder av
lost av Tarald, hvorefter Laurits og Tarald hadde den sammen
til i 1640-årene, da Laurits opgav sin part til sonnen, Ellev Lau
ritssen. Det heter herom i lensregnskapet for 1644, at «Eluf Lau
ridsen har bygslet 1 sp. i Vester Skrove, som hans fader har op
ladt godvillig». Bygselsummen var 16 daler.
Nu hadde Ellev og Tarald gården til i 1655; da har «Ole
Gudmundsen Skrove fest i for.ne Skrove V-i sp., som Tarild Jens
sen fradode, og havde tilforn boxlet V-i sp., så han den gårdpan
nu tilfulde er eiende». Han gav 8 rdl.
Besetningen i 1657 var: På Ellevs part: 2 hester, 7 naut, i
geiter, 5 sauer, 1 svin. På Oles part: 2 hester, 5 naut, 2 geiter, 4
sauer, 1 svin.

----
201 Bind IV
----
Ved folketellingen i 1666 oplyses Ellev å være 55 år, Ole (som
forresten her kalles Ole Jonsen) 64 år.
Gårdene var neppe helt utskiftet. Herpå tyder det, når ma
trikulen av 1669 har noiaktig likelydende opgave for begge.
På hver av partene var tienden V-i td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen V 2 rdl. og småtienden 1 ort. «Findes hommelhauge och
brendefang», heter det om begge. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
Gården er blitt samlet i den siste halvdel av 1600-årene under
Ole Larssen, som kan være en bror av Ellev Larssen; han dode
i 1731 og opgis da å være 95 år — skulde altså være fodt i 1636.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard
således:
12 tdr. bygg . . 27 rdl. — sk.
16 tdr. havre . . 24 » — »
Tilsammen 123 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann,
som sår 1 pund, skog til gjerde- og brenneved, seter 1 ¥2 mil borte,
god bumark, ingen kvern eller fiskeri, en fjellslette, sått til 8 sk.
Gården betegnes som «meget tungvunden, dog kornvis». Utsæden
var iy 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 34
sommerlass høi og besetningen 2V2 hest, 7 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer
og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre,
18 mk. erter og 14 mk. ost. Skylden foresloes forhøiet med 8 mkl.,
hvilket begrunnes med «gårdens kornvished».
På skiftet i 1731 efter Ole Larssen er registrert Vh hest, 9 kyr,
8 ungnaut, 24 sauer og 13 geiter. Aktiva blev 128 rdl. 2 ort 10 sk.
og beholdningen 77 rdl. 10 sk.
Enken, Mali Jonsdatter, blev i 1732 gift med Bård Jonsen
Landfaldneset eller Ekloen. Han fikk bygselbrev på gården 29.
mars, tgl. 5. juni 1732. Han døde allerede i 1736, og boet var in
solvent, idet aktiva var 83 rdl. 2 ort 19 sk. og passiva 89 rdl. 1 ort
21V2 sk., deriblandt et åbotsansvar på 31 rdl. Besetningen var 3
hester (iberegnet dragonhesten), 2 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 9 sauer
og 4 svin. Avlingen beregnedes efter tiendeangivelsen til 10 tdr.
1 skjeppe bygg og 20 tdr. 2 skjepper havre.


----
202 Bind IV
----
Gundbjørn Anderssen, sonn av Anders Gundbjørnsen Lund,
har så hatt gården, som han overtok antagelig i 1740. Ved besik
tigelsen av dragonkvarterene i 1747 oplyses om husene, at der
trengtes ny sengestue og matstue, og at stabburet måtte nedrives.
Gården har litt skog, heter det.
På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte Gundbjørn gården
Skrove nedre østre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum
for 284 rdl. Han fikk skjote 14. januar 1755, tgl. 8. september s. å.
(Se Lundsætten).
Gundbjørn brukte gården til sin død i 1775. I hans tid var
der en trette med kirkeeieren, Sivert Flet, om landskyld til Stikle
stad kirke av 8 mkl. Gundbjørn påstod, at kirken intet eiet i går
den, og viste skatteberegning, hvorav det fantes å forholde sig så,
idet det med dises 8 mkl. blev mere, enn gården skyldte for; sam
tidig innrommet han å ha betalt både til Flet og den forrige kirke
eier landskyld av disse 8 mkl., der belop sig til 1 ort 8 sk. pr. år.
Vuku kirke eiet ifølge kirkestolen 16 mkl. i den gamle gard Nedre
Skrove, hvorav denne gard utgjorde halvdelen. Flet var en over
måte iherdig mann til å forfolge sine interesser og tilskrev Rente
kamret, at sorenskriver Poulsen hadde avvist saken, hvilket foran
lediget stiftamtmannen til å uttale i en skrivelse til samme kam
mer, at det var Flet, som forhalet saken, fordi han ventelig ikke
var istand til å bevise sin rett til det, han søkte. Flet stevnet atter
Gundbjørn i 1767; nu resterte landskyld for 9 år, tilsammen 3 rdl.
Men Gundbjorn fremla bevidnelse fra fogden for, at Værdalens
kirker intet eiet i hans gard. Og hermed måtte Flet gi sig.


----
203 Bind IV
----
Gundbjørn var også — sammen med naboen Mons — i kast
med Rasmus Hagen som tiendetaker. I 1762, som var et dårlig år,
var Hagen misfornøiet med disses tiendeangivelse. Hos Mons lot
han endog låven forsegle. Et vidne, som hadde tresket hos Gund
bjorn, kunde dog bevidne, at avlingen gav svært lite av sig, så de
knapt fikk 1 tonde korn av 3 lass.
Gundbjorn og Mons blev fornærmet og sendte klage til dragon
sesjonen over Hagen. I denne brukte de så «grove og uanstændige
expressioner», at Hagen fant anledning til å stevne dem, og ved
dom av 22. mars 1765 blev uttrykkene mortifisert og de to domt
til å betale Hagen 2 rdl. 2 ort.
På skifte i 1775 efter Gundbjorn Anderssen registrertes en be
setning på 2 hester og 1 føll, 5 kyr, 7 ungnaut, 6 geiter, 10 sauer
og 1 svin. Gården blev taksert for 500 rdl., og der var heftelser på
den til prost Hammond for 200 rdl. Aktiva blev 643 rdl. 1 ort
8 sk. og beholdningen 399 rdl. 1 ort.
Enken, Johanna Iversdatter Aksnes, blev fremdeles sittende
med gården, men måtte samme år pantsette den til Trondhjems
hospital for 200 rdl., idet Hammonds obligasjon blev opsagt.
Også hun hadde sak med kirkeeieren Rasmus Hagen angående
landskyld av 8 mkl. til Vuku kirke og blev ved dom av 2. november
1789 tilpliktet å betale. (Se forøvrig saken mot Sivert Ellingsen
Skrove nedre vestre).
Ved skjøte av 25. februar 1795 overdrog Johanna og de øvrige
arvinger efter Gundbjørn gården for 600 rdl. til en yngre sønn,
Peder Gundbjørnsen. Han hadde ifl. skjøte av 23. februar, tgl. 15.
august 1782, kjøpt Reinsklosters part på 2 øre landskyld i gården
av justisråd Hornemann for 44 rdl. Den eldste bror, Iver Gund
bjørnsen, avstod ved skjøte, utstedt og tgl. 27. februar 1797 sin
odelsrett til Peder for 30 rdl.
Johanna fikk et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr
og 4 sauer, hus, brensel etc. I kontrakten var inntatt en klausul
om, at hvis Peder vilde seige gården, skulde den først tilbydes
brødrene Iver eller Anders for samme sum, som han seiv hadde
gitt, med særskilt godtgjørelse for reparasjoner på gårdens hus.
Peder utstedte 13. august 1803, tgl. 16. august s. å., festesed
del til Anders Ellevsen på en plass, Eriksveet. Kontrakten er en
typisk husmannskontrakt fra den tid. Det skulde være Anders til
latt å bygge hus på plassen. Avgiften de første 4 år var 4 rdl.,
siden 8 rdl. årlig, og han hadde et pliktarbeide på 3 uker i vår
onnen og 3 uker i slåttonnen å 10 sk. dagen samt om høsten 16
mål skurd å 12 sk. Forlangtes han til tømmerarbeide, skulde han
ha 12 sk. dagen. Dessuten skulde han være forpliktet til å arbeide

----
204 Bind IV
----
4 uker for og 4 uker efter jul for 8 sk. dagen og i håbollen for 10
sk. dagen.
Peder Gundbjornsen hadde nu gården til i 1822. Ved skjote
av 27. desember d. å. overdrog han den for 1000 spdl. til sin dat
ter Johanna. Hun var nettop blitt enke efter Johannes Pedersen,
til rivem skjotet forst var utstedt. Peder og hustru fikk et kår på
3 tdr. bygg å 5 vog, ( ) tdr. havre å 4 vog, 1 mål åker gjodslet og
dessuten jord til 1 bpd. linfro samt for til 2 kyr og 6 småfe.
Johanna Pedersdatter blev i 1823 gift med Jakob Toresen Hel
tan, som således kom i besiddelse av gården. Han måtte allerede i
1825 opta nytt lån på den og pantsatte den da for 300 spdl. til
Norges Bank mot 2nen prioritet næstefter 400 rdl. til rittmester
Elling Lyng. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 20 sauer,
8 geiter og 2 svin og utsæden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, T <; td. erter
og 4 tdr. poteter.
Ved skjote, tgl. 18. august 1847, solgte Jakob gården til Jon
Nilssen Storr'ønningen /or 1650 spdl. og tok kår for sig og hu
struen. H. K. Jelstrup hadde en 1. prioritets obligasjon på 1000
spdl. i gården, utstedt av Jon. Da denne blev misligholdt, blev går
den sat til auksjon, hvorved Jelstrup kjopte den for IQOO spdl. og
fikk skjote 12., tgl. 13. august 1850. Jelstrups enke solgte den ved
ved skjote av 19. juni, tgl. 20. juni 1862, til Ole Sørensen Gotås
av Skogn for 2600 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 he
ster, 8 naut, 14 sauer og 2 svin, og utsæden var U td. hvete, 3
tdr. bygg, 13 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var ingen hus
mannsplass.
Ole Gotås utstedte under 11. april, tgl. 20. april 1871, kjope
kontrakt på gården til broren, Bonsak Gotås, for 2500 spdl.; men
han vedblev dessuaktet å bebo og bruke gården og betegnes som
selveier i folketellingen av 1875. Besetningen var da 3 hester, 4
kyr, 2 ungnaut, 14 sauer og lam, 1 geit og 2 svin og utsæden %
td. rug, 2V± tdr. bygg, IY2 tdr. blandkorn, 12 tdr. havre, 1% tdr.
erter, 8 tdr. poteter og Ys mål bruktes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 25. april, tgl. 3. mai 1887, solgte Bonsak Gotås
gården til Johan Emil Johansen Lynum for kr. 12 412.
Fr as kilte par ter:
Veisletten, gårdsnr. 84, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove nedre
ostre og skyldsatt for 1 dal. 2 sk. (ny skyld mk. 2,21) den 8. juni,
tgl. 12. juni 1885, hvorpå Bonsak Gotås solgte den for kr. 2000
til Johannes Eriksen Ås ved skjote, dat. og tgl. 12. juni s. å. Den
kom således under Åsen, og da denne gard siden blev delt, under
Vesterås.

----
205 Bind IV
----
SKROVE NEDRE VESTRE
Gårdsnr. 84, bruksnr. 3.
Bjørn het denne gards opsitter til ut i 1620-årene. I 1621 har
Anders Gundbjørnsen bygslet gården og gitt 24 rdl. i bygsel for
de 2 spand. Han var der til henimot 1645. Fra denne Anders
stammer rimeligvis både Anders Gundbjornsen på Lund og An
ders Gundbjornsen på Storvuku.
I 1645 har Elluf Olsen bygslet «2 spand i Skrove, som Anders
fradøde og tager enken tilegte». Han betalte 15 rdl. spandet, til
sammen 3 rdl. Ellev var i 1666 55 år og opføres som bruker
ennu i 1680-årene.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 14 naut, 3 geiter, 12 sauer
og 3 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og
3 tdr. havre, ledingen til 3 ort 8 sk. og småtienden til I V2 ort 4 sk.
«Finde's hommelhauge och brendefang», heter det. Skylden blev
foreslått nedsatt til 5 øre.
Efter Anders har Eskild Helgesen brukt gården. Han dode i
1714, 72 år gammel, og enken, Gollaug Arntsdatter Rosvold, blev
året efter gift med dragon Mons Eriksen. Denne var utkomman
dert i 1718 og døde under krigen. Gollaug blev så i 1720 gift med
dragon Jens Pedersen Reitbakken, som så blev gårdens bruker.
Tapet på denne gard ved svenskenes innfall opføres således:
Tilsammen 161 rdl. 48 sk.
Gården hadde 1 husmannsplass, Langsveet.
I 1723 opgis den å ha 1 husmann, som sår 1 pund, skog
til gjerde og brenneved, seter Y 2 mil fra gården; en fjellslette, sått
til 8 sk. årlig avgift. Gården betegnes som «meget tungvunden,
dog kornvis». Med hensyn til utsæd, avling og besetning opgis den


----
206 Bind IV
----
i alt å være som det annet bruk (Skrove nedre østre), som i ma
trikulen kalles «Øfver Schrove», og der blev som på denne fore
slått 8 mkl. forhoielse i skylden. Tienden blev sått til 6 skjepper
blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter og 14 mk. ost.
Jens Pedersen har visst vært en dyktig mann, som holdt går
den bra vedlike. Ved besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 op
lyses om husene, at de var i temmelig god stand, og om gården,
at den hadde litt skog.
Ved en auksjon over krongods i 1754 kjopte Jens Pedersen
gården for 301 rdl. og fikk skjote 25. mars, tgl. 6. september 1755-
Jens var 2 ganger gift. Med sin annen hustru, Magnhild Jør
gensdatter Skrove ovre, hadde han ingen barn, hvorfor gården på
skifte efter henne i 1758 blev sått til auksjon og tilslått Jon An
derssen Lein for 365 rdl., som imidlertid Jens erklærte å ville til
svare, hvorfor han beholdt gården; den var taksert til 318 rdl. Han
må imidlertid på en eller annen måte ha lovet Jon Anderssen Lein
å overdra gården til denne for samme pris og kår; ti Jon vår alle
rede begynt å flytte inn, da Jens fikk betenkeligheter og vilde gå
fra salget, idet han hadde lovet sonnen å få gården. Partene har
vært for retten om denne sak.
Besetningen, registrert på skiftet efter Magnhild, var 2Vi hest,
6 kyr, 7 ungnaut, 24 sauer, 11 geiter og 2 svin. Aktiva var 506
rdl. 1 ort og beholdningen 367 rdl. 1 ort 19 sk. Der var pante
heftelser på gården til et belop av 250 rdl.
Ved skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1759, overdrog Jens
gården for 365 rdl. til sønnen, Mons Jenssen, og tok et kår på 4
mål åker og for til 2 kyr og 4 småfe.
Mons dode allerede i 1765, samme år som faren. Han hadde
året i forveien ved obligasjon pantsatt gården med alt, hvad han
eiet, til foged Arnet for 350 rdl. På skiftet efter ham blev derfor
gården utlagt til denne. Med så betydelig gjeld blev boets behold
ning bare 23 rdl. 2 ort. Det ser ut til å ha vært ganske vanskelig
for ham den korte tid, han hadde gården; han sees ofte å være
stevnet for gjeld.
Enken, Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år, som Mons var
død, gift med Jon Ellevsen Åsen (f. på Skrovemælen), og han fikk
av foged Arnet skjøte på gården 30. desember 1765, tgl. 16. au
gust 1766. Kjøpesum er ikke opgitt; men i 1769 har Jon pantsatt
gard og innbo til Angells stiftelser for 450 rdl., så dette er rau
ligens, hvad han har gitt.
Jon bygslet i 1771 Hof stad nedre og solgte da Skrove til Siv ert
Ellingsen Hatlem for 700 rdl. ved skjøte av 4. februar, tgl. 15. au
gust 1772. Han hadde gården til sin død i 1797 og var en vel

----
207 Bind IV
----
standsmann. Ifl. skjote av 3. mars, tgl. 16. august 1791, innløste
han av Joh. Widero Tonning de 2 ore uten bygsel, som hadde til
hørt Bakke kloster, men nu var gått over i Værdalsgodset, for 48
rdl. (Se Øvre Stiklestadætten).
Da Sivert Ellingsen overtok garden, var husene sa aldeles for
falne, at ingen kunde bo i dem. Sivert bygget de fleste op av nytt
og flyttet dem dessuten lenger øst, da de tidligere hadde stått på
et meget übeleilig sted «tæt under et bjerg». Dette oplyses ved en
besiktigels i 1779. Nyopført var da stuelån med dagligstue, kjøk
ken, sengstue og overværelser med nevertekt tak og vel flidd, stall
og stallbod, fjøs og småfefjøs under et tak; låven var for største
delen ny, 2 stabbur var flyttet og forsynt med nytt barktak og ny
innredning og en høibod var flyttet. De hus, som ennu stod på den
gamle tomt, var ikke tjenlig til annet enn ved. Sivert hadde enn
videre forbedret gården ved nyrydning, optakelse av grøfter og
istandsettelse av gjerder.
Sivert eiet 6 mkl. i Sundby, formodentlig ved arv med sin hu
stru. Dette solgte han i 1774 til Bård Olsen Sundby.
Der var i Siverts tid en tvist angående landskyld av 8 mkl. til
Vuku kirke. I det kongelige skjote av 25. mars 1755 til Jens Pe
dersen er intet nevnt om disse 8 mkl., hvorav Jens imidlertid be
talte landskyld uten å protestere. Derimot nektet Sivert Ellingsen
å betale, hvorfor kirkeeieren Rasmus Hagen stevnet ham i 1789.
Der blev fremlagt ekstrakt av undersokelsesforretninger av 1731
og 1734, som viste, at der ved denne leilighet var prestert et doku
ment, som legitimerte kirkens adkomst til disse 8 mkl. fra 1646 til
1692, hvorfor Sivert blev domt til å betale, mens der dog forbe
holdtes ham å søke regress «hvor og på hvad måde han bedst ved
og kan». Hvordan det forholder sig med denne landskyld er det
ikke mulig å få rede på; den finnes ikke i nogen matrikul.
Gården blev på skiftet efter Sivert i 1797 taksert for 1000 rdl.
og løsøret for 444 rdl. 2 sk. Med en samlet utgift av 353 rdl. 2 ort
14 sk. blev beholdningen 1090 rdl. 1 ort 12 sk. Begravelsesomkost
ningene opfores med 40 rdl.
Enken, Mali Olsdtr. Sundby, blev i 1800 gift med Ellev Jon
sen Hofstad, sønn av Jon Ellevsen, som hadde eiet gården for Si
vert. Ellev hadde den nu til i 1827. Fra 1822 til 1827 hadde han
også Fikse, som han dels drev som underbruk, dels forpaktet bort.
Ved auksjon i 1827 solgte han Skrove for 816 spdl. til Peder Jon
sen Lein (se Jermstadætten), som fikk skjøte 14. august 1827, tgl.
9. mai 1728. Ellev og Mali forbeholdt sig et kår på 4 tdr. bygg,
10 tdr. havre, V 2 td. hvete, V 2 td. erter, jord til 2 tdr. potetsæd og
1 bpd. lin, V 2 mål til kålrabi og for til 2 kyr og 8 småfe. De døde
som kårfolk på Skrove, Mali i 1831, Ellev i 1840. De hadde ingen
barn sammen.

----
208 Bind IV
----
Malis eldste sonn av forste ekteskap, Ole Sivertsen, hadde ifl.
kontrakt av 20. februar 1801 bruksrett for sin og hustrus levetid
til jordstykket Skogtroen for en årlig avgift av 9 rdl. Denne rett
frafaltes, hvorimot han ved forlik av 1. juni 1811 forbeholdt sig
bruken av jordstykket Nygjerdet. Han hadde imidlertid i 1800
kjopt en part av Haug, Bursakeren, og i 1802 overtok han Musum
vestre; han var nemlig gift med Ingeborg Andersdatter Musum.
Også de ovrige av Mali Skroves 8 barn kom til andre gårder.
Peder Jonsen Lein var gift med Ole Sivertsens yngste datter
Maren; hun dode i barselseng i 1820, kun 2Q år gammel. På skif
tet efter henne er registrert en besetning av 3 hester, 6 kyr, 2 ung
naut, 4 sauer og 4 geiter. Gården blev verdsatt til 800 spdl.; men
der var heftelser på den til et belop av 545 spdl. Boets aktiva var
1200 spdl. 1 ort 15 sk-; men beholdningen blev bare 250 spdl. Ved
takseringen av gården opgis utsæden år om annet å være 2 tdr.
bygg, 15 tdr. havre og 6 —7 tdr. poteter; kornet antokes alminde
lig å gi 4 fold. Videre oplyses gården i almindelighet å kunne fo
3 hester, 12 klavebundne og 30 småfe. Der var ikke skog nok til
brennfang. Gården hadde 1 husmannsplass med en årlig avgift
av 6 spdl.
Peder Jonsen var annen gang gift med Sirianna Pedersdatter,
som dode allerede i 1834. På dette skifte er gården verdsatt til 750
spdl., og heftelsene på den var 700 spdl. til Trondhjems spare
bank. Boets aktiva var 024 spdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 87
spdl. 2 ort 18 sk. Besetningen var 4 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 19
sauer og 1 svin og utsæden det år Wz td. bygg, 16 tdr. havre, 6
tdr. poteter og */4 td. erter. Husbygningene opgis alle å være gamle
og forfalne. Ved tellingen i 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe,
14 sauer, 6 geiter og 1 svin og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre
eg 5 tdr. poteter-
Ved skjote av 6. februar, tgl. 7. februar 1840, overdrog Peder
gården for 1200 spdl. til sonnen, Johannes Pedersen, og tok seiv
kår. Han dode i 1882.
Johannes Pedersen solgte ved skjote av 23. april, tgl. 18. au
gust 1857, gården for 2675 spdl. til Johan Nikolaisen Gotås av
Skogn og flyttet til Sende.
Besetningen på Skrove nedre vestre var i 1865 1 hest, 10 kyr,
20 sauer og 1 svin og utsæden Ys td. hvete, U td. rug, W 2 td.
bygg, Q tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass,
Nygjerdet, med en besetning på 6 sauer og 1 svin og en utsæd av
v ± td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Fra Johan Gotås er gården gått over til A. B. Monrad på Ekle,
som visstnok for det meste har drevet den som underbruk. I folke

----
209 Bind IV
----
tellingen av 1875 er den overhodet ikke nevnt; den kan altså ikke
ha vært bebodd dengang. Den tidligere kårmann på gården hadde
i 1868 vedtat en erklæring, hvorved han gikk inn på, at det kår,
som tilkom ham av Skrove, herefter skulde ydes ham av Monrads
gard Kråg.
Muligens har Monrad senere forpaktet gården bort. Herpå ty
der det, når han i 1876 har avholdt eksekusjon hos Martinus Ol
sen Legangerstrand og fått utlegg i gårdens avling.
Ved kjøpekontrakt av 7. januar, tgl. 0. desember 1881, over
drog Monrad gården for kr. 10 000 til Johan Kristian Mære-
Skjote fikk denne først 16. januar, tgl. 2. februar 1884. Det er ut
stedt av Johan Gotås, da Monrad ikke hadde tinglest hjemmel.
Johan Mære hadde ikke gården lenge. Efter ham kom Henrik
Mikalsen, som heller ikke har hatt skjote. .
SKROVEMÆLEN
Gårdsnr. 85.
Navnet: Scrowe Engeslette 1723.
Skylden: Den gamle skyld var 8 mkl-, fra 1836 1 ort 1 sk., i
IQO7 mk. 1,90, fordelt på 4 bruksnumre, som igjen var samlet i
1 bruk. Bruksnr. 1, det oprinnelige Skrovemælen, hadde en skyld
av mk. 0,71.
Eiere: Denne gard har alltid tilhørt brukeren eg aldri vært
bygselgård.
Brukere: Eiendommen er skyldsatt i 1660-årene. 1 matrikulen
for 1668 er opført Ole Torstensen Skrove med 8 mkl., hvilket utvil
somt gjelder denne eiendom. Den var kun en engslette og altså
ikke bebodd. I matrikulen av 1671 kalles den «Skroffue Engeslet».
Den finnes merkelig nok ikke i matrikulen av 1660, så den må
være blitt helt glemt av matrikuleringskommisjonen. Ole opføres
som eier og bruker ennu i 1680-årene.
I 1699 eies og brukes gården av Arnt, muligens Arnt Skrove.
Så kom den i Anders Snausens eie. Herom beretter tingprotokol
len for 24. oktober 1710:
Fogden har innstevnet soldat Anders Povelsen. «Han bebor
Mellen, som han og hans moder har kjøbt ar et kvindfolk, Gundel
Eriksdatter, hvilken plads var tildømt for hendes boder og om
kostninger».
Anders blev derfor dømt til å betale disse, ialt 10 rdl. og 2 rdl
i omkostninger. Hvad denne Gundel hadde gjort, som hun blev
frådømt eiendommen for, står der intet om.

----
210 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 betegnes den fremdeles som eng
slette «meget tungvunden og frostagtig». Avlingen var 5 sommer
lass hoi, ingen utsæd av noget slag og således heller ingen iiende.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Efter Anders er vel eiendommen gått i arv til sonnen, Paul
Anderssen, der opfores som eier og bruker i 1749, skjent han da
neppe kan ha eiet den. (Se Snausen).
Siden har Ole Fastsen Fikse eiet den. Han solgte d2n ved skjote
av 25. april 1781, tgl. 16. august 1782, til Hans Tomassen Snau
sen for 60 rdl., og Ole overtok Snausen.
Hans dode i 1783. Der finnes ingen besetning registrert efter
ham. Aktiva var 101 rdl. 2 ort 13 sk.; men passiva var større, så
der til dekning av uprioriterte fordringer på tilsammen 59 rdl. 1
ort 12 sk. kun var 31 rdl. 3 ort 11 sk. Gården blev solgt ved auk
sjon for 60 rdl. til den eldste sonn, Ole Hanssen, som fikk auk
sjonsskjote 16. august 1784, tgl. s. d. Han dode ugift i 1799 «ret
meget hastig», heter det i skiftet. Arvinger var hans sosken, hvorav
flere var i Trondhjem. Der var ingen kreaturer, men innbo og løs
øre, som ved auksjon blev solgt for 202 rdl., hvorved aktiva kom
op i 411 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen blev 354 rdl.
Ved denne leilighet kjøpte Lars Bårdsen Landfald gården, som
han fikk auksjonsskjøte på den 27. november 1799, tgl. 21. fe
bruar 1800. Han har visst ikke kunnet klare sig der; ti i 1819
blev gården solgt ved auksjon efter rekvisisjon av lensmann Stop.
Peder Jenssen Augdal av Skogn kjøpte den da for 125 spdl. og
fikk skjøte 12. april, tgl. 3. oktober 1822.
Siden har Karl Anderssen hatt den — fra hvilken tid kan ikke
sees, da intet tinglest dokument finnes. Det er dog sikkert, at han
eiet den i 1833; ti den 10. juni, tgl. 17. august d. å-, har han ut
stedt et 1. prioritets gjeldsbevis til Johannes Jakobsen Jermstad.
Han klarte sig kun dårlig der: I 1836 er der avholdt eksekusjon
hos ham, hvorved der er gitt madame Edelfelt innførsel i gard og
løsøre for en fordring på 18 spdl. 100 sk. I 1835 var besetningen
1 hest, 2 storfe og 8 sauer og utsæden Ys td. bygg, 1 td. havre og
1 td. poteter.
Johannes Pedersen Musum har vært eier av gården i 1856;
men tinglest hjemmel kan han ikke sees å ha hatt. Han solgte den
for 177 spdl. 60 sk. til Ingeranna Olsdatter, ved skjøte, dat. og
tgl. 12. august 1856. Samtidig kjøpte hun av Torris Olsen Skrove
ovre østre en av denne gard utskilt part, Skrovemælen, og disse to
tilsammen danner den nuværende gard. Hun blev gift med Frik
Eriksen Åsen og denne avhendet Skrovemælen med flere eiendorn
mer for 700 spdl. til Johannes Jakobsen Snausen ved skjøte av 6

----
211 Bind IV
----
februar, tgl. 7. februar 1860. Erik og hustruen tok nu kår og blev
boende på Skrovemælen, som forovrig nu gikk over til å bli un
derbruk, idet Johannes Snausen ved skjote av 5. februar, tgl. 6.
februar 1862, solgte den for 200 spdl. til Kristen Olsen Karmhus,
en svigersonn av Jonas Torrissen Skrove.
I 1865 opfores for eiendommen en utsæd av 1 s td. bygg og
% td. havre, men ingen besetning. Jakob Karmhus brukte den da
Ved skjote av 21. august, tgl. 22. august 1866, overdrog Kri
sten Karmhus denne med flere eiendommer for 300 spdl. til E. f.
Sættem. Siden har den en tid vært i Johannes Ellingsens besid
delse, idet denne under 14. august, tgl. 16. august 1876, sees å
ha utstedt obligasjon på 600 kr. til enkefru Karoline Sættem med
pant i denne med flere eiendommer. Formodentlig er dette skjedd
samtidig med kjøpet; men tinglest hjemmel finnes ikke.
I folketellingen av 1875 finnes ikke gården nevnt; den dreves
enda som underbruk.
Senere kjopte Olaus Olsen den. Heller ikke han har hatt ting
lest hjemmel.
ØVRE SKROVE
Gårdsnr. 82.
Skylden: Skylden i 1650 var 2 spand; gården var ennu udelt.
Omkring 1720 blev den delt i to, svarende til det nuværende:

Skrove ovre vestre 1 sp., fra 1836: 5 dal. — ort 18 sk
Skrove øvre ostre 1 sp., - — 5 » — » 7 »
s»— » 7 »
Tilsammen 2 sp.
10 dal. 1 ort 1 sk.
I 1907 var skylden mk. 21,49, fordelt på 8 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1, Skrove ovre vestre, mk. 8,64; bruksnr. 2, Skrove ovre
ostre, mk. 8,01.
Eiere: Erkestolen eiet på erkebiskop Gautes tid (1491) 2 spands
leie i «Øffræ Skroffw». Disse 2 spand tillikemed 2 x k øre i Balgård
makeskiftet Gaute til Vegard Øistelnssøn og Eilif Arnulfssøn mot
Auskin. (Se denne gard).
Det er mulig, at Øvre Skrove har vært bondegods helt fra denne
tid og til Åge Hagen kjopte den siste rest av bondeodel i gården
i 1729.
Holms kloster (klostret på Munkholmen) har muligens eiet 1
øre i gården. 1 lensregnskapet av 1549 opfores iallfall 1 ore i en
av Skrovegårdene under Holms gods. Ved reformasjonen blev klo
stergodset beslaglagt av Kronen, og denne eiet i 1650 1 ore i Øvre

----
212 Bind IV
----
Skrove, men kan ikke sees å ha eiet noget i gården for reformasjo
nen hverken efter Gautes eller Olavs jordeboker over krongodset-
I 1650 var eiendomsforholdet således:
Tomas Østnes 1 sp. 2 øre og bygselretten
Krongods 1 »
1 »
Tilsammen 2 spand.
Tomas Østnes' part tilhørte i 1669 Lars Jermstad, i 1686 Lars
Østnes (muligens samme mann), og gikk efter hans død i arv til
hans barn, som var mindreårige.
Jakob Kolstad har — formodentlig som formynder for Lars
Østnes' arvinger — solgt halve Øvre Skrove eller 1 sp. tillikemed
en part i Kolstad til korporal Willmann. Dette forte til, at Sevald
Østnes og hans to brødre, Jon og Villem Larssen, i 1724 stevnet
Jakob, idet de ifolge to fremlagte skjøter, som i temmelig lang tid
hadde vært borte, mente, at de efter sin salig far tilkom 2 spand i
de to gårder, mens der kun var utlagt dem 22 mkl., dog senere
foroket med 6 mkl. Klagerne tilfoiet, at man av de nevnte to skjø
ter «så klarlig kan se formyndernes slette omsorg for dem, og
hvorledes de på vrang uttolkning og fattelse på forsvar udi deres
ungdom er frataget deres salig faders odelsgods, tilsammen 1 sp.
1 ore 18 mkl.» De ser dog ut til å ha mistet halve gården, hvor
over Mogens Friis arvinger i 1720-årene sees å være bygselrådig.
Da var altså eiendomsretten således fordelt:
Mogens Fnis' arvinger 2 øre 12 mkl.
Lars Østnes' arvinger 2 » 12 »
Krongods 1 » — »
>:
Tilsammen 2 spand
hvorav Mogens Friis' arvinger og Lars Østnes' arvinger var byg
selrådige over hver sin halvpart. Gården er formodentlig ved de
tider blitt delt.
Ved skjote av 6. juli 1729, tgl. 4. mars 1730, solgte Lars Øst
nes' arvinger sin part, d. v. s. det senere Skrove ovre vestre, til
krigsråd Åge Rasmussen Hagen for 37 rdl. 2 ort. Hagen over
drog den igjen ved skjote av 3. februar 1730, tgl. 8. september
s. å., for 106 rdl. til dragon Tomas Ellingsen Lyng, som i 1745
skjøtet den til opsitteren, Jon Iversen. Denne skjotet i 1756 går
den tilbake til Tomas Lyng, som derpå i 1761 makeskiftet den til
Trondhjems lektorat mot de to Rosvold-parter, som Kolbanus og

----
213 Bind IV
----
Lars bebodde. Makeskifteskjøtet er av 4. juli 1761, tgl. 5. au
gust s. å.
Ved skjøte av 3. mars 1753, tgl. 4. mars 1755, solgte Holger
Kristian Friis den halvpart av Øvre Skrove, som svarer til det se
nere Skrove øvre ostre, til sin morbror, Laurits Bierch, sammen
med endel gårder i andre tinglag. Bierch overdrog den i 1750 til
enken efter den nylig avdøde opsitter Tomas Larssen, og siden
har denne gard vært brukernes eiendom.
Brukere: Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er, som har brukt
denne gard, er umulig å avgjøre; det er muligens Anders. I 154 ( >
må det være Lauerns; ti han har det år betalt 2 vog mel i land
skyld for 1 øre i Skroffuen, Holms gods.
Gården, som regelmessig kalles «Offuerschroffue», hadde i be
gynnelsen av 1600-årene opsitteren Laurits. Han betalte i 1611
skatt for 2 sp. 12 mkl. odelsgods og tor således ha eiet mere enn
denne gard. I 1620 opføres dog odelsparten bare med \ x k spand.
I 1624 heter opsitteren Jon. Han må være kommet til gården
ved ekteskap med enken efter Laurits; ti han skattet for 2 sp. odels
gods, som tilhørte hans stedbarn. Han var bruker ennu i 1666 og
opgis da å være 81 år. Efter 1660 har han dog kun brukt halve
gården; den annen halvpart bruktes av Arne Gundersen, som i
1666 var 35 år.
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 naut, 6 geiter og 8 sauer.
Før 1669 er Jon avløst av Lars Jonsen, rimeligvis sønnen. Ved
matrikuleringen dette år opføres «Offuer Schroffue» under et num
mer, men med 2 opsittere, Arne Gundersen og Lars Jonsen. Tien
den for den hele eiendom sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, le
dingen til 1 rdl. og småtienden til V-i rdl. «Findes hommelhaug
och brendefang», heter det. Der blev ikke foreslått nogen foran
dring i skylden.
Lars anføres som opsitter ennu i 1680-årene; men i 1690-årene
er der en ny, Ole Pedersen, som også har vært bygselrådig over
gården, og således må ha vært en slektning av Lars Østnes, idet
matrikulen opfører Lars Østnes og medarvinger som bygselrådige.
Ovennevnte Arne Gundersen er formodentlig den Arnt Stok
mester Skrove, som døde omkring 1701. Han sees i 1693 å ha
vært i prosess med Peder Jermstad om en kopperkjel, utlagt på
skiftet efter Mali Skrove (formodentlig Arnts hustru). Arnt har
neppe, tross sin offentlige stilling som stokkmester, sittet rart i det:
han sees oftere å ha vært for retten for gjeld.
Arnt har neppe brukt gården til sin død. Ovennevnte Ole Pe
dersen utstedte under 5. oktober 1695, tgl. 13. oktober 1698, «som
14

----
214 Bind IV
----
odelseier og bygselmand i samme gard» bygselbrev på halve Øvre
Skrove til Jørgen Guttormsen, og det tor ha vært på den part, som
Arnt hadde brukt; ti i 1699 opfores Ole og Jorgen som brukere
av gården.
Opsitterforholdene i den folgende tid er yderst uklare: Jorgen
Guttormsen dode i 1705, og muligens er også Ole Pedersen dod
ved samme tid; ti der har på gården vært en enke, Marit Jorgens
datter, som tydeligvis er datter av Jorgen Guttormsen, og det er
vel ikke urimelig, at denne var Ole Pedersens svigerfar. Marit
Jørgensdatter blev i 1707 gift med Siurd Olsen fra Oppem; men
han omkom allerede året efter under et hoilass. Så sått hun som
enke til i 1714, da hun blev gift med Ole Arntsen fra Skogn. Han
blev på gården en lang rekke år.
En Halvor eller Haldo nevnes fra 1712 til 1718, da han dode.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opfores under et for
Ole og Haldo således:
Tilsammen 188 rdl. 72 sk.
Som erstatning hadde de mottatt 4 rdl. i svensk mynt.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores gården fremdeles under
et nummer. Der oplyses å være skog nogenlunde til gårdens for
nodenhet, seter W 2 mil fra gården, «temmelig» utmark, en fjell
slette, sått til 12 sk. årlig. Den betegnes som «tungvunden og mis
lig til korn». Utsæden var AV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 1 vog grå
erter, avlingen 60 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen
4 hester, 8 kyr, 8 ungnaut, 24 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått
til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr havre, 1 bismerpd. erter
og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl. «i hen
seende til dens aufvel».
Opsittere var Ole (Arntsen) og Sevald (Olsen). Ved disse tider
synes gården å være blitt helt utskiftet; vi kan iallfall fra nu av
folge brukerrekken på 2 gårder, svarende til det senere Skrove ovre
vestre og Skrove ovre ostre.


----
215 Bind IV
----
SKROVE ØVRE VESTRE
Gårdsnr. 82, bruksnr. 1.
Ole Arntsen, som var kommet til gården i 1714 ved ekteskap
med enken Marit Jørgensdatter, døde i 1741, 56 år gammel. Eiter
ham kom Jon Iversen Kvello, som først brukte den nogen år som
leilending og derpå ifl. skjøte av 13. mars 1745 kjøpte den for 90
Skrove øvre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum
rdl. av Tomas Ellingsen Lyng. Han hadde ikke stort å legge i
denne handel: For å skaffe penger pantsatte han gard og beset
ning for 70 rdl. til madame Jelstrup og siden — for å innfri denne
gjeld — for samme beløp til Tomas Lyng.
Ved skjøte av 1. juni 1756 solgte Jon Iversen gården tilbake
til Tomas Lyng for 120 rdl., hvorefter Tomas makeskiftet den til
Trondhjems lektorat. Under 1. juni 1756, tgl. s. d-, fikk Jon byg
selbrev på gården av Tomas Lyng og blev således påny leilending
der. Han synes å ha hatt det nokså smått: Ved skifte efter hu
struen, Gunhild Larsdatter Breding, var aktiva 79 rdl. 2 ort 2 sk
og beholdningen bare 30 rdl. 10 sk. Av besetning registrertes 1
hest og 1 føll, 2 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 4 sauer og 1 svin. Men
dette var jo riktignok i en av de verste uårsperioder.
Efter Jon Iversens død hadde Åge Pedersen, som var gift med
Jons dater Malena, gården i nogen år, men måtte så opgi den
«formedelst vanmagt», som det heter, hvorefter Lars Olsen Steine
nordre fikk bygselbrev av biskop Bang 6. mai 1785 og brukte går
den i 10 år, hvorpå han avstod den til Tørris Pedersen Ekloen, som


----
216 Bind IV
----
fikk bygselbrev av biskop Schønheyder 14. februar, tgl. 25. februar
1795. Lars hadde samme år kjøpt Ekloen og avstod Skrove til Tør
ris mot at denne gav avkall på odelsretten til Ekloen, som han
hadde med sin hustru, Susanna Ågesdatter. Tørris' eldste sønn,
Peder, reiste siden odelssøksmål mot Lars, som i 1806 måtte avstå
ham Ekloen. Lars kom siden til Folioen.
Da Tørris var blitt 70 år, forlangte han å avstå gårdens bruk
til sin yngste sønn, Jonas Tørrissen, som fikk bygselbrev av biskop
Bugge 8. februar, tgl. 3. mai 1821. Tørris og hustruen Susanna
fikk et kår på 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, åkerland til 6 mark linfro
og 1 td. poteter samt for til 2 kyr og 6 småfe. I 1835 var gårdens
besetning 2 hester, 6 storfe, 16 sauer, 10 geiter og 1 svin og ut
sæden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 3 hester, 9 kyr, 19 sauer, 8 geiter og
2 svin, og utsæden W-i tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 8
tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Persveet, med et krea
turhold på 2 kyr, 5 sauer og 1 geit og en utsæd av Ys td. bygg,
1% tdr. havre og 2 tdr. poteter. Husmann på plassen var dengang
Jonas Tørrissens eldste sonn, Halvor Jonassen, og han overtok
Skrove efter faren.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
6 kyr, 2 ungnaut, 21 sauer og lam og 4 svin og griser og utsæden
y 8 td. hvete, \ x k tdr. bygg, 9 tdr. havre, V" td. erter og 10 tdr.
poteter. På Persveet føddes 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og såddes 1 ->
td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
SKROVE ØVRE ØSTRE
Oårdsnr. 82, bruksnr. 2.
Sevald Olsen er antagelig kommet til gården i 1721; han blev
gift det år. Hvor lenge han var der er ikke nøiaktig bekjent — an
tagelig til 1727.
I 1728 var iallfall Tomas Larssen kommet dit. Han hadde før
hatt Folioen, sees i 1728, da han var kommet til Skrove, å være
krevet for landskyld av Folioen for 1725. Han døde i 1759, 64
år gammel, og nu kjøpte enken, Guru Olsdatter, gården av Lau
rits Bierch for 180 rdl. Skjøtet er av 27. juni 1759, tgl. 15. au
gust s. å.
En sønn av Tomas, Ole, kom til Nordre Tiller. (Se
En annen sønn, Lars, får i tingprotokollen for 15. august 1765
følgende mindre smigrende omtale:
«Fogden forestillede, at her har på tingstedet indfundet sig
en person, Lars Tomassen Skrove, med klammeri og slagsmål på

----
217 Bind IV
----
Ole Monnes, Jakob Elnes og Tore Holmen og brugt sådan stoi og
allarm, at han måtte bringes til nærmeste gard for at få tingfred.
Han er berygtet for et uroligt menneske i bygden, hvorfor fogden
fandt han burde sendes til Trondhjem. Til bevis begjæredes al
muens forklaring, som vedgik, det var så, med tillæg, at han i alt
samkvem ypper klammeri og gjor allarm.» Lars var i 1776 inderst
på Musum.
Enken Guru Skrove blev i 1760 gift med Ingebrigt Jenssen
Jermstad, som således kom i besiddelse av gården og hadde den,
til han ved skjote av 20. februar, tgl. 21. februar 1769, solgte den
for 500 rdl. til sin bror, Anders Jenssen, og seiv flyttet til Tom
meråsen. For å skaffe penger pantsatte Anders gården for 200 rdl.
til kancelliråd Must i Trondhjem. Resten lånte han mot 2. prioritet
i gården samt pant i besetning og innbo av Elling Pedersen Stops
arvemidler, som han forvaltet som formynder.
Anders var gift med Anne Jensdatter Auglen, enke efter Tore
Eriksen Bamberg, med hvem hun hadde en sonn, Tore. Hun dode
i 1774. På skiftet efter henne registrertes 2 hester, 4 kyr, 7 ung
naut, 12 geiter og 17 sauer. Gården blev efter en takst av 400 rdl.
utlagt kreditorene og enkemannen samt Annes arvinger, som var
moren, Anne Auglen, og sonnen Tore. Med Anders hadde hun
ingen barn. Aktiva blev 575 rdl. 2 ort 15 sk., men beholdningen
bare 75 rdl. 1 ort.
Anders innløste gården og solgte den ved skjote av 30. desem
ber 1779, tgl. 21. februar 1780, til dragon Jon Villumsen for 530
rdl. Denne skilte sig ved den allerede i 1784, idet han ved skjote
av 2. januar, tgl. 21. februar d. å-, overdrog den for 600 rdl. til
Tomas Olsen Sundby haugen (sonn av Ole Græset). Jon kom i
1783 til Hallem nedre, senere til Volen.
Det synes, som om Tomas har hatt litt vanskelig for å klare
sig; ialfall har han fått dom på sig, for han har betalt gjelden
til Jon.
En sonn av Tomas, Ole Tomassen Skrove, bygslet i 1814 Josås.
Ved skjøte av 6. februar, tgl. 5. april 1821, solgte Tomas Ol
sen gården for 600 spdl. til Ole Tørrissen Skrove øvre vestre, som
hadde den til 1841, da han overdrog den for samme pris til søn
nen, Tørris Olsen. Skjotet er av 17. august, tgl. 18. august. Ole
Tørrissen forbeholdt sig i skjotet gårdens bruk inntil videre. Denne
bruksrett er avlyst 14. juni 1850.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 21 sauer, 6
geiter og 1 svin og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre, Vb td. erter
og 5 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 16 sauer
og 2 svin og utsæden W 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. pote

----
218 Bind IV
----
ter. Der var 1 husmannsplass, Gjeilvoldsveet, med et husdyrhold
på 6 sauer og 3 geiter og en utsæd av IV2 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Ved skjote av 16. april, tgl. 24. april 1868, solgte Torris Olsen
gården til Martinus Ellingsen for 1000 spdl. Han hadde ikke stått
sig synderlig godt den tid, han hadde eiet den.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver,
22 sauer og lam og 2 svin og utsæden : s td. hvete, Vs td. rug, 1
td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På plassen Gjeilvold
sveet holdtes 5 sauer og 4 geiter og såddes l / 10 td. bygg, 1 td.
havre og IY2 tdr. poteter.
Martinus Ellingsen solgte gården til Johan Halvorsen for 6000
kr. ifl. skjote av 5. januar, tgl. 13. februar 1885.
Fraskilte par ter:
Skrovemælen. Nu gårdsnr. 85, bruksnr. 2, blev fraskilt Skrove
ovre ostre ved skyldsetning av 7. juni, avhjemlet 12. august 1856,
og skyldsatt for 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 0,81), hvorpå Tørris Ol
sen ved skjøte dat. og tgl. 12. august s. å. solgte den til Inger anna
Olsdatter, som samtidig kjopte den gamle eiendom av samme navn.
Disse 2 parter danner det nuværende Skrovemælen.
Myrenget, gårdsnr. 82, bruksnr. 3, blev skilt fra Skrove øvre
ostre og skyldsatt for 1 ort 20 sk (ny skyld mk. 0,80) den Q. ja
nuar, tgl. 11. august 1885.
Skrove lille, gårdsnr. 82, bruksnr. 4, blev fraskilt Skrove øvre
ostre ved skyldsetningsforretning av 12. august, tgl. 13. august
1890, og skyldsat for 3 ort 17 sk (ny skyld mk. 1,60).
Skrov eæiten:
A. Dragon Tørris Olsen Hoen. * 1708 Ingeborg Olsd., f. p. Lien.
B 1. Karen Tørrisd., f. p. Høen 1710. * 1734 dragon Ole Se-
valdsen.
B 2. Oluf Tørrisen, f. p. Høen 1712, f p. Minsås nordre 1740.
* 1737 Beret Andersd.
Cl. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1738.
C 2. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1740.
B 3. Peder Tørrissen Skjørholmen, f. p. Høen 1715, f P- Skjør
holmen 1753. * 1749 Sølvi Olsd., f P- Bunes 1766, 47 år
gl. (Hun blev efter Peders død gift 3 ganger).
C 1. Tørris Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750. * 1775
Susanna Ågesd. Eklo, f. p. E. 1755.
Dl. Peder Tørrissen Eklo nordre, f. p. Tuset 1781.
* 1804 Maria Larsd. Skrove.

----
219 Bind IV
----
E l.Sirianna Pedersd., f. p. Skrove 1805, f 1810.
E 2. Halvor Pedersen Eklomælen, f. p. Eklo nordre 1808,
p. Eklomælen 1883. * l ) 1837 Anne Andersd., f. p. Skro
ve 1810, f P- Eklo 1843, dtr. av Anders Johannessen
Skrove og h. Marit Gundbjornsd. * "-) 1845 Marta Mik
kelsd., f. p. Lundskin 1817, f P- Eklomælen 1883, begra
vet samme dag som mannen, dtr. av Mikkel Ellevsen
Lundskin og Ingeborg Jonsd. Auskin.
F 1. Anders Halvorsen, f. 1837 p. Eklo.
F 2. Marie Halvorsd., f. 1840.
F 3. Paulina Halvorsd., f. c. 1839.
F 4. Mikal Halvorsen, f. 1846.
F 5. Peter Halvorsen, f. 1857.
F 6. Hanna Mette Halvorsd., f. 1850.
E 3. Lars Pedersen Tuset, f. p. Eklo nordre 1811, f p. Tuset
1861. * 1837 Margrete Ingebrigtsd., f. p. Semsvald 1808,
+ 1892, dtr. av Ingebrigt Olsen Semsvald og h. Golloug
Svendsd.
F 1. Maria Larsd., f. 1841. * Andreas Pedersen Hjelm-
set, Tuset, f. i Sparbu 1834.
G 1. Lars Andreassen, f. 1864.
G 2. Beret Maria Andreasd., f. 1866.
G 3. Anton Martin Andreassen, f. 1874.
F 2. Guruanna Larsd., f. 1844. * Nils Pedersen Tuset
vald, f. i Henning 1838, snekker.
F 3. Mette Larsd., f. c. 1856.
E 4. Torris Pedersen Sanden under Eklo, f. p. Eklo nordre
1813, f 1882. * 1841 Sara Larsd., f. p. Jermstad 1821,
t 1898.
F 1. Peder Tørrissen. *.
Gl.Teodor Pedersen, f. 1873
F 2. Ellev Tørrissen. *.
G l.Teodor Ellevsen, f. 1867
F 3. Lars Tørrissen, skredder, f. 1851.
F 4. Mette Serine Tørrisd., f. 1858.
E 5. Sirianna Pedersd., f. p. Eklo nordre 1817. * 1846.
E 6. Ragnhild Pedersd., f. p. Eklo nordre 1819. * 1841.
E 7. Peder Pedersen, f. p. Eklo nordre 1821, f 1825.
EB. Anne Marta Pedersd., f. p. Eklo nordre 1825. * 1850.
Ole Tørrissen Skrove øvre østre, f. p. Nordre Eklovald 1787,
kjøpte Skrove øvre østre 1821. * 1812 Maren Tomasd. Skro
ve, f. p. Sundbyhaugen 1782.


----
220 Bind IV
----
E 2. Marta Olsd., f. p. Skrove 1814, f 1806. * 1841.
E 3. Torris Olsen Skrove ovre ostre, f. p. Skrove 1816. * 1841
Ragnhild Pedersd., f. c. 1817.
F 1. Peder Torrissen, f. c. 1843.
F 2. Halvor Torrissen, f. c. 1845.
F 3. Martinus Torrissen, f. c. 1847
F 4. Teodor Torrissen, f. c. 1857.
F 5. Maria Torrisd., f. c. 1851.
E 4. Sirianna Olsd., f. p. Skrove 1819, f 1893 p. Monnes.
* 1844 Nils Jonassen Monnes, f. 1817.
E 5. Halvor Olsen, f. og f p. Skrove 1821.
E 6. Anne Marta Olsd., f. p. Skrove 1823. * ') 1849, mannen
f 1851. *') 1853, mannen f 1877.
Åge Torrissen Eklo nordre, f. p. Tokstad 1784. * 1809 Marit
Torkildsd. Kolstad.
E 1. Tore Ågesen, f. p. Eklo 1812. Reiste til Amerika. * 1839
Ingeborg Pedersd. Hetlo, f. p. H. 1815, dtr. av Peder
Josef sen H.
E 2. Sirianna Ågesd., f. p. Eklo 1815. * 1848, mannen f 1896.
E 3. Halvor Ågesen Langenget (kjoperum under Haga nor
dre), f. p. Eklo 1818. * 1842 Olava johannesd. Haug,
dtr. av Johannes Sevaldsen Haug og h. Gjertrud Olsd.
F 1. Bernt Halvorsen, f. 1852.
F 2. Hanna Halvorsd., f. 1860.
F 3. Birgitte Halvorsd., f. 1864.
E 4. Peter Ågesen, f. p. Eklo 1820, f 1821.
E 5. Guruanna Ågesd., f. p. Eklo 1823. * 1862.
E 6. Ragnhild Ågesd., f. p. Eklo 1826.
E 7. Beret Marta Ågesd., tvilling med E 6.
Halvor Torrissen, f. p. Skrove 1797, f 1802.
Jonas Torrissen Skrove ovre vestre, f. p. Skrove 17 ( )Q, f smst.
1885. * 1823 Marta Sorensd. Hallan, f. p. H. 1801, f p.
Skrove 1890.
E 1. Sirianna Jonasd., f. p. Skrove 1823.
E 2. Ingeborg Jonasd., f. p. Skrove 1826. * 1854 Kristen
Olsen Karmhus, f. i Skogn 1829.
F I.Ole Kristensen, f. 1857.
F 2. Johan Martin K., f. 1859.
F 3. Sefanias K., f. 1862.
F 4. Sigurd K., f. 1867.
F 5. Soren K., f. 1870.
F 6. Inger Maria Kristensd., f. 1864.
E 3. Soren Jonassen, f. c. 1830.

----
221 Bind IV
----
E 4. Johannes Jonassen, f. c. 1835.
E 5. Tørris Jonassen, f. c. 1838.
E 6. Marta Jonasd., f. c. 1845. Reiste til Amerika.
E 7. Halvor Jonassen Skrove ovre vestre, f. p. S. 1833. * 1856
Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833.
F 1. Johan Halvorsen Skrove, f. 1856. * Guruanna Olsd
Bjørgan, f. 1855.
G 1. Marie Johansd. * Ellev Steinsli på Skrove ovre.
G 2. Olise Johansd. * Jon Martinussen Solberg.
G 3. Hanna Johansd.
G 4. Anna Johansd.
F 2. Martin Halvorsen Skrove, f. 1858, t i Amerika, ugift.
F 3. Marta Halvorsd., f. 1861, f 1913. * Ole Rindberg.
De bodde i Leirådalen. Alle barn dode.
F 4. Marius Halvorsen, f. 1869, f ung.
F 5. Søren Halvorsen Skrove ostre. * Serine Slapgård.
F 6.-8. 3 piker, alle t unge.
D 6 Solvi Torrisd., f. p. Eklo 1776. *') 1803 Lars Gabrielsen
Melby, Eklosvedjan. Kjøpte E. 1811. * 2 ) 1822 Sivert Olsen
Hallan søndre, f. p. H. 1792. * - 1 ) 1826 Anders Ellevsen
Holme, Hallan, f. p. Holme 1799.
D 7. Anne Torrisd., f. p. Eklovald 1790. * 1824 Torkild Larssen
Kolstad, f. c. 1805, t 1869.
D 8. Sirianna Tørrisd., f. p. Nordre Eklovald 1793, f 1840. * 1817
Johannes Pedersen Skrovevald, f. p. Vistvald 1791. Han
* 2 ) 1841
Sør Skroveætten.
A. Peder.
B. Jonas Pedersen Skrove (formodentlig utenbygds fra — kal
les i 1767 soldat Jonas Pedersen Stiklestad), f 1799, 68 år.
* l ) 1767 Siri Andersd. Ydse, enke efter Ole Tomassen Nor
berg. * 2 ) 1773 Ingeborg Andersd. Skrove, enke efter Baro
Sevaldsen Skrove. (Dette var hennes 3. ekteskap). * :i ) 1794
Marit Gundbjornsd. Faren o. Hun * L> ) 1799 Anders Jo
hannessen Lein.
C 1. Peder Jonassen Hestegrei, f. p. Skovre 1795, t P- Hes
greien 1840. * 1823 Anne Johannesd. Husan, f. c. 1797,
t 1851.
Dl. Jonas Pedersen Hesgreien, f. 1827 p. Hesgreien,
t 1862 p. sykehuset. * 1849 Anne Marta Einarsd.,
f. c. 1818.
E 1. Peder Jonassen, f. c. 1848.

----
222 Bind IV
----
E 2. Einar Jonassen, f. c. 1854.
E 3. Jon Jonassen, f. c. 1855.
E 4. Anne Jonasd., f. c. 1857.
E 5. Maren Anna Jonasd., f. c. 1860.
D 2. Johannes Pedersen Skjorholmen, f. p. Hesgreien 1828.
* l ) 1849 Anne Olsd., f. p. Hofstad 1823, f P- Skjorhol
men 1876. * 2 ) 1877.
E 1. Bård Johannessen, f. 1850.
E 2. Anne Johannesd., f. 1849.
E 3. Ingeborg Johannesd., f. 1854.
E 4. Oliva Johannesd., f. 1856.
E 5. Jon Peder Johannessen, f. 1863.
C 2. Gundbjorn Jonassen, f. p. Skrove 1797, f 1814.
C 3. Marit Jonasd., f. p. Norberg 1769. * 1793 Peder Olsen Bjør-
Gan, Skjærset, f. c. 1757.
D l.Sigri Pedersd., f. p. Skjærset 1795. * 1821 Peder Peder-
sen Østnes, f. c. 1792.
D 2. Anne Peders.d., f. p. Skjærset 1797, f 1801.
D 3. Marit Pedersd., f. p. Skjærset 1800, f 1890. * 1839.
D 4. Jonas Pedersen, f. p. Skjærset 1803, f 1839. * 1829 An
ne Olsd. Minsås, f. p. Tronesvald 1809. Hun * 2 ) 1845.
D 5. Ingeborg Pedersd., f. p. Skjærset 1805, f 1853. * 1829
Peder Jenssen Rosvold, f. p. Lerfaldvald 1803, f 1890.
Han * 2 ) 1857.
D 6. Ole Pedersen, f. p. Skjærset 1808. * 1834 Sissel Jonsd.
Breding, f. p. Mønnes 1809, dtr. av Jon Ågesen Monnes
og h. Eli Torkildsd.
BJØRKENGET
Gårdsnr. 86.
Denne eiendom er skilt fra Faren nedre i 1822 og ved kjøpe
kontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823, av Ote Faren
solgt til Karl Anderssen Skrovemælen for 135 spdl., som skulde
avdrages med 5 spdl. årlig foruten en årlig avgift på 4 ort til
eieren av Faren nedre. Der var da opført fornødne hus til en
familie.
Eiendommen er først kommet inn i matrikulen ved den nye
skyldsetning i 1836. Den hadde da en skyld av 2 ort 10 sk. (i
1907: mk. 1,35); men Ole Faren opfores som eier, så Karl kan
neppe ha fått noget skjote.
I 1835 bruktes den sammen med Skrovemælen og hadde da
en utsæd av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.

----
223 Bind IV
----
I 1865 var den underbruk under Skrove sondre og opfores da
med en utsæd av \ x h tdr. havre. På husmannsplassen Lille Bjork
enget såddes 1 s td. bygg, % td. havre og 1 Vs tdr. poteter og foddes
4 sauer og 2 geiter.
I 1875 var Peder Bårdsen eier av gården. Besetningen var da
5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utsæden V± td. bygg, 1 3 4 tdr. havre
og 1 td. poteter.
MONTINGSENG
Gårdsnr. 87.
Navnet har utseende av å være sammensatt med et familienavn
sier Rygh. (Se forøvrig nedenfor).
Skylden: Den eldste skyld var 1 ore, senere 12 mkl., fra 1836
23 sk., i 1907 60 øre i etfbruk.
Eiere og brukere: Eiendommen finnes ikke i nogen av de eldre
matrikler. I matrikulen av 1836 ser det ut som om den først var
skyldsatt da, hvilket imidlertid ikke er tilfelle. Den finnes allerede
i kirkestolen for 1646 under navnet «Mølteign med Quernstade»
med en skyld av 1 øre og tilhørte Stiklestad kirke. At den aldri
finnes i matriklene, har rimeligvis sin grunn i, at den kun var en
engslette som bruktes under andre gårder.
Da Sivert Flet var kirkeeier, solgte han ved skjote av 6. fe
bruar, tgl. 15. august 1761, eiendommen for 30 rdl. til kornett
Nikolai Mejer. Den kalles da «Mortenseng», betegnes som eng
slette og hadde en skyld av 12 mkl. Noget kvernsted fulgte
ikke med.
Ved skjote av 10. august, tgl. 15. august 1772, overdrog
Mejer eiendommen for 33 rdl. til Arnt Olsen Volen. På grunn av
forordningen av 1732 måtte der fremdeles erlegges landskyld til
Stiklestad kirke. Den var 70 sk. årlig, og skatt til kongen 1
rdl. 2 sk.
Enken efter Arnt Volen solgte ved skjote av 15. august 1798
eiendommen for 80 rdl. til Sevald Larsen Volen (senere på Bal
gård). Ved mindelig skifte efter Sevald Larsen Balgård og
hustru tilfalt eiendommen svigersønnen, Anders Jakobsen Stuskin.
Den kalles nu «engstykket Montoen». Den blev herefter drevet
under Stuskin inntil Anders Jakobsen ved skjote av 13. august,
tgl. 14. august 1867, solgte den for 80 spdl. til skolelærer Johan
Magnus Jonsen, som bodde på plassen Follomyren.

----
224 Bind IV
----
Olaus Bjartnes sees i 1886 sammen med enken efter lærer
Jonsen å ha pantsatt eiendommen; hvordan han er blitt medeier
i den fremgår ikke. Den eiedes i 1007 av Karl Grindberg.
FAREN
Gårdsnr. 88 og 89.
Navnet: a For 1325. Fforar skipreidha. For 1430. Austforen
1491. af Westforen, af Medelfor 1491. Ffoor 1520. Ffor 1530.
For, For 1559. Fourenn, Forenn 1590. Forren 1610. Forrenn
1626. Foren 1664. Faren 1723.
For, hunkjonnsord. Navnet finnes i noget forskjellige nu
tidsformer, For, Får, Forren, Faren på flere steder. Norden
fjells har man det foruten her i Forren i Hevne, i Får på In
deroen, i For i Stod og i Faren i Åsen. Det må utledes av hun
kjonnsordet for = renne, fordypning. I gårdsnavn er det imidler
tid ofte vanskelig å adskille fra hunkjonnsordet forr; derav kom
mer således For i Sondre Fron, hvorav man har eiendomsformen
Farar fra 1395 og måskje også Faren i Værdalen (Farar skip
reidha). Begge har oftest vært oprinnelige elvenavn, som er gått
over til gårdsnavn. Terrenget i omegnen av gården har imidlertid
oiensynlig for lang tid siden undergått så store forandringer
ved jordskred, at den elv, som har båret navnet, ikke vil kunne
påvises.
(Gjennem gårdens jorder går et temmelig tydelig elveleie, som
må skrive sig fra et eldgammelt lop av Leiråen i en tid, da havet
gikk meget hoiere op enn nu. Dette leie er så skarpt markert, at
det tydelig fortoner sig som en renne eller «får», som det ennu
heter i bygdesproget).
Skylden: Øvre Faren hadde i 1650 en skyld av 3 sp. 12 mkl.;
men heri er utvilsomt medregnet Jermstadspandet, som ikke fin
nes særskilt opfort i matrikulen for i 1669, da det forekommer un
der navnet Lille Jermstad og brukes av Elling Faren. Også i folke
tellingen av 1665 står Elling som bruker av en «engslette» på 1
spand, selvfolgelig det samme.
Fra 1669 var skylden 2 sp. 1 ore; da er Jermstadspandet op
fort for sig.
Fra 1836 var den 11 dal. 1 ort 8 sk., i 1907 mk. 20,21, fordelt
på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Faren ovre, mk. 17,65.
Nedre Faren opfores i 1650 med en skyld av 2 sp. 16 mkl. Fra
begynnelsen av 1660-årene har skylden vært 3 sp. 1 ore 12 mkl.,

----
225 Bind IV
----
idet Skjefte engslette på 1 sp. er kommet til og dessuten 20
mkl. bondeodel. Gården var fra 182 ( ) delt i to, liver på 1 sp.
2 ore 6 mkl.
I 1836 blev hele gården skyldsatt under et for 15 dal. 4 ort
19 sk. I 1907 var skylden mk. 27,47, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Faren nedre, mk. 13,13; bruksnr. 2: Faren nedre, mk.
12,29. Bruksnr. 1 lå da under Faren ovre.
Eiere: Det har allerede i begynnelsen av 1300-årene, altså for
svartedauen, iallfall vært 2 Fåren-gårder. I Gautes jordebok (1491)
nevnes 3, nemlig Westforen, Medelfor og Austjoren.
Østfåren tilhorte i den katolske tid Reins kloster. Erkebiskop
Gaute bytet den omkring 1490 til Erkestolen og la den under Stik
lestad, som da nylig var blitt forringet ved jordskred. Hermed for
svinner denne gard av historien som selvstendig bruk. Skylden var
1 sp. Den vedblev å ligge under Stiklestad ostre, nordre og vestre
under navn av «Fårens eng» inntil 1810, da den blev delt mellem
gårdene, således at den del, som kaltes Storbuvolden, tilfalt Stikle
stad ostre, fra hvilken gard den i 1810 blev solgt til Nedre Faren.
Parten blev samtidig skyldsatt for 1 sp.
FAREN ØVRE
Gårdsnr. 88, bruksnr. 1.
Det må være denne gard, som i Gautes jordebok kalles «West
foren», og hvori Kronen fra gammel tid eiet V-z markebol, d. v. s.
4 ore. Storrelsen av Kronens part kan muligens ha vært usikker;
ti beløpet Vz markebol er utstroket og isteden er sått 5 ore. I erke
biskop Olavs jordebok opfores atter bare 4 øre likesom senere. Her
kalles også gården for forste gang «Øffrefor».
Der var mange parthavere i gården. I 1650 var eiendomsfor
holdet således:
Kronen
1 sp
2 øre — mkl. og bygselretten
2» — »
Verdalens prestebord
Hospitalet
»
1» — »
Stiklestad kirke
1 » 12 »
Under 30. mai 1666 fikk vicepastor i Værdalen, Peder Eriksen
Juel, skjote på gården sammen med meget annet gods i bygden,
dengang Kronen efter de kostbare kriger 1657 —60 måtte realisere


----
226 Bind IV
----
endel av sine eiendommer. Den blev nu i Juels og hans arvlngers
eie en lang årrekke.
Ved matrikuleringen i 1660 blev gården, som nevnt, avfelt, og
avfelningen faller på alle parter undtagen Hospitalets. Forøvrig
er som nytt kommet til en odelspart på 12 mkl. Eiendomsfordelin
gen blev altså:
Peder Juel
1 sp
1
ore — mkl. og bygselretten
12 »
Verdalens prestebord
Hospitalet
1
1
»
»
»
»
Stiklestad kirke
Bondeodel
12 »
Tilsammen 2 sp. 1 ore
Bondeodelsparten bestod i et kvernsted i Leiråen.
Ved skjote, utstedt av Johs. Julius Stranz 30. februar 1708,
tgl. 23. oktober 1711, har oberstløitnant Reichwein på Trones er
hvervet gården. Efter hans dod gikk den over til arvingene. I 1723
eiedes den av Johan Løche.
Siden kjopte rektor, kancelliråd Nils Krog den, hvorved den
kom inn i det Krogske jordegods. Ved skifteauksjon efter Krog i
1744 kjopte justisråd Åge Rasmussen Hagen dette for tilsammen
813 rdl. 2 ort. Året efter solgte han Øvre Faren til opsitteren,
Lasse Olsen, og siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Den første gang, Faren nevnes, er i 1325, da Peter
på «For», Erik på «For» og Sigurd, sonnen hans, var tilstede ved
delingen av Lyng mellem Sigurd Jonsson og Vigleik Aslaksson.
(Se Lyng). Allerede dengang må det altså ha vært 2 Fåren
gårder. Om de nevnte menn også har eiet gårdene, vet vi ikke.
I manntallet av 1520 nevnes 2 skattebonder: Lauriss på Ffoor
betalte 3 lodd solv og dunder ibidem 6 lodd sølv.
Hvem av gårdene de foran nevnte opsittere har brukt, kan ikke
avgjøres. Men fra 1549 kan vi folge opsitterrekken på hver gard.
Dette år har Viigordt betalt 1 pund smør og 1 vet mel i land
skyld for 4 øre i Fuornn, Kronens gods. Samme år står Wygordt
(Vegard) på Furnn for 16 mk. smor og 1 vog mel i leding. Men
i skibskattmanntallet for 1559 har vi Syriid (Sigrid) på Før, rime
ligvis Vegards enke.
Anders het Kronens leilending på Øvre Faren i begynnelseti
av 1600-årene. Han eiet 1 sp. 1 øre i Flåtten og må således ha
vært bygselrådig over denne gard.

----
227 Bind IV
----
Han efterfulgtes av Elling Jonsen, som bygslet gården i 1625
og betalte 26 rdl. i bygsel for 2 sp. 12 mkl. felling var i 1665 69
år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 5 hester, 15 kyr, 2 sauer og
4 svin.
Ved matrikuleringen i 1660 sattes tienden til 2 tdr. bygg og
4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 8 sk. og småtienden til V-i rdl. 8 sk.
'/dtddcn
Faren øvre, sett fra syd 1888. Efter tegning av protokollsekretær
Jac. Fabricius.
Et kvernsted var skyldsatt for V 2 ore. «Findes hommelhauge och
hustommer». Skylden blev foreslått sått til 2 sp. 1 ore, og dette
blev tatt tilfolge.
Elling Jonsen må være død i 1679. Enken, Anne Kolbanus
datter, sått nu en tid med gården. Hun kjøpte ifl. skjote av 26. ok
tober 1671 Telsneset engslette, skyld 16 mkl., antagelig av Kro
nen. Senere blev hun gift med Tomas Fastesen, som efter fars
navnet å dømme tor ha vært av innflyttet slekt, hvad vel også hun
var. Den eldste sønn av dette ekteskap blev efter skikk og bruk op
kalt efter hennes første mann og het altså Elling Tomassen. Han
efterfulgte faren som leilending, da denne var død i 1708. I sin
ansøkning om å få bygsle gården anforer han, at han har redet
for samme gard (d. v. s. vært dragon for gården) i 12 år, og at
han derfor må få den på samme betingelser som andre dragoner,
der har bygslet sine foreldres gard, nemlig for halv bygsel. Dette
blev innvilget ifl. skrivelse av 3. april 1710. Bygselsummen blev


----
228 Bind IV
----
da 11 rdl. 2 ort 16 sk. Fra Elling nedstammer gjennem manns
og kvinneledd en i bygden meget utbredt og ansett slekt. Hans
sonn var løitnant Tomas Ellingsen Lyng på Lyng og hans sønne
sønn major Elling Lyng på Mo. (Se Husanætten).
Elling Faren har tydeligvis hatt en fremskutt stilling i bygden.
Han var en av de 8 bønder, som delok i matrikuleringsarbeidet i
1723. Og han har bl. a. øiensynlig vært lederen av en visstnok
høist berettiget aksjon, som flere av bygdens bønder i 1706 satte
igang mot kjøpmann Nils Kristensen i Trondhjem, fordi han hadde
solgt dem uduelig såkorn. Videre skrivekyndig har han formodent
lig ikke vært; ti han har hatt den forrige lensmann, Nils Brun på
Haga, til å skrive for sig. Han opnådde allernådigst tillatelse til
i denne sak å bruke «slet» (d. v. s. ustemplet) papir for alle retter
samt beneficium paupertatis.
Hvordan denne sak fait ut, er übekjent; men at Kristensen ikke
har hatt rent mel i posen, er ganske innlysende; ti han har helt
fra første stund av vesentlig prosedert på formalia.
Under svenskenes innfall i 1718 var Øvre Faren en av de går-
der, som led mest. Tapet opgis således:
Tilsammen 218 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 9 karoliner.
Ved matrikuleringen i 1723 blev gårdens skyld foreslått for
høiet 6 mkl. «i henseende til dens kornvished og temmelige høe
aufling». Angående prestebordets 12 mkl. i gården, som bestod av
et kvernsted, uttales, at det kun er en «ringe og übestandig bække
kvern», og at det derfor bør utgå av matrikulen; men da gården
allikevel tåler å stå ved sin forrige leie, bør prestebordet uten av
gang nyte sine 12 mkl. Vi vilde vel nu kalle dette en nokså fri
postig måte å skaffe prestebordet inntekter på.


----
229 Bind IV
----
Foruten denne bekkekvern, som nu foresloes sått for 6 sk. i
skatt, hadde gården kvernsted i Leiråen; det var bondeodel.
Forøvrig oplyses, at gården «har ingen skov uden alene older
til brændeved», seter 1% mil borte, liten bumark og en fjellslette,
hvorav årlig svartes 6 sk. Gården betegnes som «temmelig tung
vunden og kornvis». Utsæden var 2% tdr. bygg, 8 tdr. havre og
1 pd. grå erter, avlingen 50 sommerlass hoi og besetningen 3 he
ster, 7 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk.
lin og 14 mk. ost.
Elling solgte i 1735 Telsnesset, som han nok fant ikke å ha
nogen nytte av. Naboene deroppe beitet det av for ham.
Ved skifte efter ham i 1734 registrertes en besetning på 3V6
hest, 9 kyr, 6 ungnaut, 20 geiter, 29 sauer og 4 svin. Efter tiende
angivelsen beregnedes avlingen til 20 tdr. bygg og 50 tdr. havre.
Der fantes i boet 4 solvskjeer, et solvbeger, 2 messinglysestaker,
2 kopperkjeler og 3 tinnfat. En bekkekvern verdsattes til 6 rdl. Av
sildgarn fantes 6 stykker. Begravelsesomkostningene blev sått til
16 rdl., hvilket var en god del over det almindelige. Alt tyder på
en viss velstand. Aktiva blev dog ikke mere enn 177 rdl. 3 ort og
beholdningen 129 rdl. 2 ort 9 sk. Blandt boets utgifter kan nevnes
9 rdl. i slagsmålsbøter, som Elling var idømt, fordi han avvigte
sommer i et bryllup på Hofstad hadde vært i slagsmål med dren
gen Matias hos kapellanen Eilert Rosenvinge.
Ingen av Ellings barn kom til å bli på Faren. Ingebrigt kom
til Stiklestad, Tomas til Lyng, Lars kom til Reppe, som han bygslet
i 1740, Peder til Støp og datteren Anna til Vist.
Enken, Beret Larsdatter, blev i 1736 gift med dragon (senere
vaktmester) Lasse Olsen Vest Hellan. Han fikk bygselseddel på
Faren av kancelliård Krog 8. september 1736, tgl. 4. mars 1737,
og da Hagen var blit eier, kjøpte han gården av denne for 240 rdl
ifl. skjote av 2. april 1745, tgl. 1. juni s. å. I 1754 var han hoist
bydende på Faren nedre, men fikk den ikke.
Lasse bragte det til en efter forholdene meget betydelig vel
stand. Han kjopte i 1757 Tømmeråsen, som han solgte igjen \
1760, og i 1758 Vestre Auskin, som han bygslet bort.
Låse og Beret hadde ingen barn. Da Lasse var dod, oprettet
hans arvinger under 9. november 1760 et skiftebrev, tgl. 21. fe
bruar 1761, hvorefter Faren blev utlagt til enken og Auskin til
hans to brødre, kvartermester Nils Olsen Grundan og Mikkel Ol
sen Reppe. Beret solgte ved skjote av 22. mars, tgl. 15. august
Faren til Gundbjørn Anderssen Storvuku for 600 rdl. og et
bra kår, som er meget nøie spesifisert i en kontrakt av samme dato.
15

----
230 Bind IV
----
Hun skulde ha sengstuen, loftet og det halve kjøkken «item for
nodne husrum for 2 kjor og 6 småfæ såvelsom fri sommerhavn for
bemeldte kreature. 3 mål åger, en i opvælten, en i tre hegnen og
en i fire hegnen og ellers såmegen åger, som hun ved foranførte
kreaturer kan lade frøye. Ligeledes 5 sommerlæs hø og 10 favne
tør older eller gran at forskaffe hende på gården, samt for beta-
Fåren øvre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
ling hest både til kirken og andre fornødne steder». Hun forbe
holdt dessuten forkjøpsrett til gården for sig og arvinger. Der
imot forpliktet hun sig til å betale Gundbjørn for hvert mål åker,
han pløiet, 2 ort, for hvert lass hoi 2 ort og for hver favn ved 1 ort
14 sk. Gundbjorn skulde ved hennes dod være berettiget til den
jernkakelovn, som stod i sengstuen, mot å erlegge til arvingene
10 rdl.
Det blev ikke så svært lenge, Beret kom til å nyte godt av karet.
Hun døde i 1760 og efterlot sig foruten solvtøi for 17M> rdl. og
endel sildgarn og laksegarn en betydelig sum i utestående for
dringer, så boets aktiva utgjorde den efter tidens forhold meget
betydelige sum av 1810 rdl. 1 ort 17 sk., og beholdningen blev
1750 rdl. IQ sk., som tilfalt hennes fire barnebarn, barna til Peder
Ellingsen, som hadde vært gift med Sofia Støp i Skogn.
Gundbjørn Anderssen hadde ikke hatt noget å legge i gården,
da han kjøpte den — han pantsatte den til selgeren, Beret Lars
datter, for hele kjøpesummen — men han må ha vært en meget
dyktig mann, som drev gården svært op og bragte det til en be


----
231 Bind IV
----
tydelig velstand i løpet av de 33 år, han hadde den. Absolutt be
hagelig som nabo har han kanskje ikke alltid vært — han og Erik
Trygstad ses å ha vært for retten mot hinannen — men der er
heller ikke noget, som tyder på, at han var umedgjørlig. Der var
endel ugreie med en vei, hans naboer hadde stengt for ham, da
den var til skade for dem; men de var villig til å istandsette en
annen vei for ham. Anders klaget visstnok til stiftamtmannen; men
noget saksanlegg blev det ikke av.
Ved skiftet efter ham i 1798 bod eldste sonn, Anders Gund
bjørnsen, 1500 rdl. for gården, således at han skulde tiltre halv
parten næste faredag, og at moren skulde få bruke den annen halv
part, så lenge hun forblev ugift. Dette gikk arvingene ikke inn på,
hvorfor enken forbeholdt sig å beholde hele gården, som så blev
verdsatt til 1800 rdl. De to utgifte barn fikk i bryllupsutstyr hver
68 rdl. 1 ort, og begravelsesomkostningene blev sått til 50 rdl.
Boets aktiva blev 2867 rdl. 6 sk. og beholdningen 2606 rdl. 2 ort
16 sk. Løsøreauksjonen innbragte 835 rdl. 3 ort 16 sk., og der var
200 rdl. i pantobligasjoner og gjeldsbevis.
Et par år senere overtok dog Anders Gimdbjørnsen gården for
2142 rdl. 3 ort 7 sk. ifl. skjote fra medarvingene av 24. juni 1800,
tgl. 3. juli s. å. Moren, Kirsten, tok da kår: 5 tdr. bygg, 10 tdr.
havre, for til 4 kyr og 8 småfe, sengstuen med loft til fri benyt
telse, det store stabbur, hest til kirke, mølle «og i andre fornodne
fald», samt 3 mål åker, som hun dog ikke skulde beholde lenger,
enn den ugifte dater Ingeborg var hjemme hos henne. Dette be
tydelige kår bortfalt, da Kirsten i 1811 blev gift med Ole Ellevsen
Lundskin og flyttet dit.
Anders Gundbjørnsen var forst gift med Beret Ellevsdatter
Halset. Han fikk ved kgl. bevilling av 28. mars 1815 tillatelse til
å sitte i uskiftet bo efter henne og i tilfelle skifte ved samfrender.
Sådant samfrendeskifte blev i 1816 avholdt ved Peder Støp og
Ellev Ottesen Skei, da Anders skulde gifte sig op igjen. Ved dette
skifte oplyses, at besetningen var 5 hester og 1 foll, 15 kyr, 3 kal
ver og 1 okse, 40 småfe og 2 svin. Av sjeldne ting fantes en korn
harpe og en hakkelsekniv. Gården blev verdsatt til 18 000 riks
bankdaler (dette var i pengeforvirringens tid). Aktiva blev 24 975
rbdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 22 512 rbdl. 2 ort.
I den folgende tid synes det å ha gått tilbake i okonomisk hen
seende; ti ved skiftet efter ham i 1828 var ikke nettobeholdningen
mere enn 78 spdl. 1 ort 19 sk., hvorved dog må bemerkes, at bryl
lupsutstyr til 4 av barna blev ført boet til utgift med 120 spdl.,
samt at 6 av dem hadde sin morsarv innestående i boet til et beløp
av 954 spdl. Gården blev verdsatt til 1400 spdl., hvorav 20 spdl.

----
232 Bind IV
----
for skogen. Den oplyses å kunne fo 4—5 hester, 15—16 klave
bundne og 30 småfe. Utsæden var 20 tdr. korn.
Anders var annen gang gift med Marta Ellevsdatter Halset,
halvsoster av hans forste hustru. Ifolge et mellem ektefellene i 1817
oprettet gjensidig testamente påhvilte der gården et kår til enken;
det var på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe, %
mål jord til kålrabi, Y* mål til poteter og Yz mål til linland. På
gården heftet videre en pantegjeld på 500 spdl. til Gunder Ulstad
på Baklandet og 200 spdl. til Anna Eggen, dessuten var der ad
skillig smågjeld, hvoriblandt drengelonn for V 2 år, 3 spdl., og
pikelonn for 1 år, 4 spdl. Boets aktiva blev 2148 spdl. 12 sk.
Eldste sonn, Gundbjørn Anderssen, overtok nu gården ifl. kvit
teringskjote av 3. mai, tgl. 6. mai 1830, fra medarvingene. Sted
moren Marta dode som kårkone på Faren i 1839. Broren Ellev
kom til Hegstad ved ekteskap med lensmann Halvor Hegstads dat
ter Anne. . , „
I 1835 var besetningen på gården 4 hester, 13 storfe, 18 sauer,
12 geiter og 2 svin og utsæden x s td. hvete, 2 tdr. bygg, 16 tdr.
havre, x i td. erter og 9 tdr. poteter.
Gundbjørn forpaktet i 1838 Folioen av loitnant Bang og drev
den som underbruk en tid.
Efter Gundbjorns dod i 1855 fikk enken, Ragnhild Johannes
datter, bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ved skjote av 18. august,
tgl 19. august 1863, overdrog hun gården til sonnen, Anders
Gundbjørnsen, for 3000 spdl. og kår. Anders var gift med Beret
Maria Olsd. Faren nedre.
I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 32 sauer, 8 geiter
og 5 svin og utsæden Y% td. hvete, Ys td. rug, 4 tdr. bygg, 19 tdr.
havre Ys td erter og 20 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen
1: Dalen, 2: Skalet,
med et samlet husdyrhold på 2 storfe og 14 sauer og en utsæd av
Y± td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Anders Gundbjornsen kjøpte i 1872 Faren nedre ostre, som
således kom under Faren øvre. Besetningen på denne samlede eien
dom var i 1875 6 hester, hvorav 1 under 3 år, 13 kyr, 8 ungnaut
og kalver, 34 sauer og lam, 13 geiter og kid og 3 svin og gnser
og utsæden Ya td. hvete, V\ td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr. havre,
Vi td erter og 28 tdr. poteter. På de 3 husmannsplasser Dalen,
Skaret og Skjefte foddes 3 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 3 geiter og
såddes 3 / 8 td. bygg, 3V 2 tdr. havre og 6Y2 tdr. poteter.
Ved skjote av 16. februar, tgl. 24. februar 1891, overdrog An
ders hele eiendommen med undtagelse av en liten part, Faren nor
dre, til sin sonn, Gustav Anderssen, for kr. 16 000 og kar.

----
233 Bind IV
----
I 1012 solgte Gustav Andersen gården til Nils Brekken fra
Frol, og denne solgte i 1014 til Einar Furre fra Skage i Namdalen,
som i 1028 overdrog den til den nuværenrfe eier, Sigvart Siv ertsen
fra Borsa.
Fårenætten.
De 3 forste ledd usikre.
A. Gundbjørn Faren (betalte landbohold for Faren i 1502, skattet
for 1 sp. 1 øre 8 mkl. odelsgods i Breding).
B.Hans Gundbjornsen Breding (skattet i 1624 for 1 sp. 1 ore
12 mkl. odelsgods i Breding:). * Anne Halvorsd.
C. Gundbjørn Hanssen Breding (var 48 år i 1665), bvgslet
Breding i 1655. *.
D Gundbjørnsd. Breding (?). * Tore Olsen
Breding, var på Breding i 1668.
E 1. Gundbjørn Toresen Auskin, var på Auskin 1707,
tp. Auskin 2. april 1716, 47V« år. * l ) Guru
Olsd. Årstad, enke efter Torris Årstad, som dode
i 1603(?). * 2 ) Marit(?). (Marit Auskin var i
1710 fadder til Tore Gundbjornsens sønn).
Fl. Tore Gundbjørnsen Hellan, korporal, f p.
Prestgård 1767, 70 år. * 1717 Maren Jonsd.
Midt Grundan, f p. Midt Hellan 1767, 81 år.
Gl. 0 Mali Toresd., f. p. Haugen 1716. (Mo
ren het Mali Olsd.).
G 2. Gundbjørn Toresen, f. p. Midt Grundan
1710, f 1720.
G 3. Karen Toresd., f. p. Midt Hellan 1720.
G 4. Marit Toresd., f. p. Hellan 1722.
G 5. Maren Toresd., f. p. Hellan 1723. * 1740
Tore Sivertsen Prestgård.
G 6. Ole Toresen Midt Hellan, f. p. Hellan
1725, f smst. 1785. * 1751 Siri Inge
brigtsd. Halset, f. p. Halset 1724, f p
Hellan 1785.
Hl. Ingeborg Olsd., f. p. Midt Hellan
1752, tjente i 1801 hos broren smst.,
ugift.
H 2. Tore Olsen Midt Hellan, f. p. H.
1754, f smst. 1822. * 1786 Anne
Toresd. Midt Holmen, f. p. Holmen
nedre 1754.
I l.Ole Toresen Midt Hellan, f. p.

----
234 Bind IV
----
H. 1787. *•) 1814 Anne Larsd. Hellan, i. p. Vest Hellan
1790, f 1816. * 2 ) 1822 Kjersti Mortensd. Hellan, f. p. Midt
Hellan 1798.
J I. 1 Anne Olsd., f. p. Hellan 1816, f 1834.
J 2-'Tore Olsen Oklan, f. p. Hellan 1822. * 1855 Marta
Jonsd. Hallem, f. p. H. 1827, t P- Oklan 1888.
K l.Teodor Toresen Oklan, f. 1861.
J 3. 2 Marta Olsd., f. p. Hellan 1824.
J 4. 2 Anne Marta Olsd., f. p. Hellan 1827. * 1857.
J 5. a Ingeborg Olsd., f. p. Hellan 1829.
Sigrid Toresd. Åsen, f. p. Midt Hellan 1789, t p Snausen
valdet 1854. *') 1821 Lars Sivertsen Åsen, f. p. Skrove vestre
1782, t P- Åsen 1827. Han var *') 1809 Lisbet Olsd. Åsen,
enke. * 2 ) 1828 Erik Eriksen Trygstad, Åsen, f. p. T. 1795,
t p. Snausen 1864.
J I. 1 Lisbet Larsd., i. 1824, f 1825. Se Trygstadætten.
Tore Toresen Midt Hellan, Kolstad, f. p. H. 1791, t 1835 p.
Overholmen. * 1824 Mali Olsd. Kolstad.
J 1 °Ellev Toresen Bjorstad vestre, f. 1825. (Mor: Ragnhild
Børresd Ulvillen). * ') 1857 Marta Olsd., f. 1823, t 1884.
*?) 1885.
K 1. Johannes Ellevsen Bjørstad, f. 1851.
J 2. Anne Toresd, f. p. Kolstad 1825. * 1876.
J 3 Ingeborg Toresd, f. p. Kolstad 1827. * 1865.
J 4 Marta Toresd, f. p. Kolstad 1829, t P Rod. * 1859 Hans
Peter Nilssen Rød vestre, f. i Åsen 1827, f P- Rød 18 80.
K 1. Nils Hanssen, f. 1866.
K 2. Teodor Hanssen, f. 1869.
Jakob Toresen Skrove, f. p. Midt Hellan 1795. * 1823 Jo
hanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798, dtr. av Peder Gund
bjørnsen Skrove, enke efter Elling Jonsen Stuskin, med hvem
* 1821.
J 1 Tore Jakobsen, f. p. Skrove østre 1824, f 1830.
J 2. Peter Jakobsen Huseby, f. p. Skrove 1825, t P- Huseby
1897. * 1862 Marit Knutsd, f. 1831.
K 1. Jon Petersen, f. 1868.
K 2. Mikal Petersen, f. 1871.
K 3. Julie Kristine Petersd, f. 1863
K 4. Karoline Petersd, f. 1865.
K 5. Marie Petersd, f. 1865.
J 3. Anders Jakobsen, f. p. Skrove 1828. * 1859.
J 4 Marta Jakobsd, f. p. Skrove 1830.
J 5. Johannes Jakobsen Skrove, f. 1841, lokomotivfører.

----
235 Bind IV
----
I 5. Mikkel Toresen, f. p. Midt Hellan 1707. * 1825
Inger Larsd., f. p. Holmen 1803, f 1874, dtr. av
Lars Jeremiassen Holmen og h. Guru Olsd.
H 3. Maren Olsd., f. p. Midt Hellan 1756.
H 4. Marit Olsd., f. p. Midt Hellan 1759.
H 5. Karen Olsd., f. p. Midt Hellan 1759, tvilling med H 4.
H 6. Beret Olsd., f. p. Midt Hellan 1761.
H 7. Inger Olsd., f. p. Midt Hellan 1765.
G 7. Gundbjørn Toresen Midt Hellan, f. p. Midt Hellan 1727,
t smst. 1763. * 1755 Beret Olsd. Holmli vestre.
H 1. Johannes Gundbjornsen, f. 1754.
H 2. Maren Gundbjørnsd., f. p. Midt Hellan 1756.
H 3. Ole Gundbjornsen Midt Hellan, f. p. Midt Hellan
1758.
H 4. Tore Gundbjørnsen, f. p. Holmli 1761
GB. Jon Toresen, f. p. Hellan 1729.
Anders Gundbjornsen Storvuku, kirkesanger, f. p. Årstad
1706, f P- Storvuku 1781, 76 år, kjøpte Storvuku 1734. * l )
1731 Marit Jonsd. Holmli, hans tremenning, f P- Storvuku
1751, 50 år 4 mdr. 1 dag gl. *') 1752 Marit Jonsd. Volden,
hans tremenning.
G 1. Jon Anderssen Holmli vestre, f. 1733. * ') 1766 Gjertrud
Haldosd. Minsås (enke efter Ole Larssen Minsås), f 1783.
* 2 ) 1785 Marit Eriksd. Holmli vestre, f. p. H. 1755, dtr.
av Erik Gabrielsen Holmli.
H I.° Agnes Jonsd., f. 1760. (Mor: Lisbet Olsd. Dillan).
H - Gjertrud Jonsd., f. p. Holmli 1787. * 1820 Rasmus
Mortensen Hellan.
H 3. 2 Anders Jonsen Holmli, f. p. H. 1791, f smst. 1841.
* 1818 Mali Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1798, f P-
Holmli 1844, dtr. av Jon Toresen Prestgård.
I 1. Jon Anderssen, f. p. Vester Holmli 1820.
I 2. Johannes Anderssen, f. p. Vester Holmli 1824,
t 1885, bodde i 1865 på en plass under Ostre
Åsan. * 1857 Anne Ågesd. Indalen, f. p. I. 1833,
dtr, av Åge Jonsen I. og h. Karen Andersd.
Hun * 2 ) 1890.
J 2. Karenanna Johannesd., f. c. 1859.
J 3. Marenanna Johannesd., f. c. 1862.
J 4. Marta Johannesd., f. c. 1864.
I 3. Tore Anderssen, f. p. Holmli 1828, f 1837.
1 4. Anders Anderssen, f. p. Holmli 1830.


----
236 Bind IV
----
I 5. Olaus Anderssen, f. 1833 p. Holmli. * 1855.
I 6. Elias Anderssen, f. 1835 p. Holmli.
I 7. Marit Andersd., f. p. Holmli 1819.
I 8. Gunhild Andersd., f. p. H. 1822.
I Q. Marit Andersd., f. p. Vester H. 1826. * 1865
I 10. Maren Andersd., f. 1826, tvilling med I 9.
I ll.Sirianna Andersd., f. 1839.
Gundbjorn Anderssen Faren ovre, f. p. Storvuku 1735, f P
Faren 1798, kjopte Faren i 1765. * 1765 Kirsten Nilsd. Vist,
f. p. Vist 1743, t p. Lundskin 1815. Hun * 2 ) 1807 Ole El
levsen Lundskin. Se Vistætten.
H 1. Anders Gundbjornsen Faren øvre, f. p. F. 1768, j 1828
smst. * ') 1795 Beret Ellevsd. Halset, hans søskenbarn,
f. 1768, f 1816. Se nedenfor. * 2 ) 1816 Marta Ellevsd.
Halset, f. 1774, foregåendes søster.
I l.Gundbjørn Anderssen Faren ovre, f. p. F. 1797.
1829 Ragnhild Johannesd. Husan, f. p. H. 1804,
t 1890.
J 1. Anders Gundbjørnsen Faren ovre, f. p. F. 1837,
f smst. * 1863 Beret Maria Olsd. Faren nedre,
f. p. F. 1833, f P- Faren øvre 1890.
Kl. Gustav Anderssen Faren, f. 1864. * Elen
Steffensd. Leirdal, Inderøy, f 1928.
L 1. Borghild Gustavsd. Faren, f. 1888, hus
bestyrerinne ved Tønsberg.
L 2. Petra Gustavsd. Faren, f. 1888. * Jo-
hannes Olaussen By, Hallem, sersjant.
M 1. Odd. M 2. Egil. M 3. Anders. M 4.
Gustav. M 5. Per. M 6. Eva. M 7.
Jon Ingvald.
L 3. Arne Gustavsen Faren. I Amerika.
L 4. Eva Gustavsd. Faren, f.
L 5. Sigrun Gustavsd. Faren. * Erling Olaus-
sen Vinne.
M 1. Hjørdis. M 2. Elen.
L 6. Reidar Gustavsen Faren, f-
K 2. Ragnhild Andersd. Faren, f. 1866, f P- Bag
lo 1894. * Ole Bertram Eriksen Hoilo, Baglo,
f. p. H. 1864.
L 1. Einar Olsen Høilo, Stod. * Anne Haug-
skot.
L 2. Arne Olsen Høilo.

----
237 Bind IV
----
L 3. Borghild Olsd. Hoilo. * Olav Vist, Slottet, bor
på Strinda.
L 4. Ragnhild Oline Olsd. Hoilo. * gartner Schiefloe,
Sparbu.
K 3. Inger Andersd. Faren, f. 186 Q. * Jon Marius Iversen
Salater, Oren, f. 1868. I Amerika.
K 4. Anna Birgitte Andersd. Faren, f. 1875, ugift, driver
pensjonat i Oslo.
J 2. Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, f 1896.
* 1869 Jakob Anderssen Jermstad ovre, f. 1835. Se Lunds
ætten.
2. Ellev Anderssen Hegstad, f. p. Faren 1802, t P- H. 1877. * *)
1832 Anne Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1787, f smst. 1862,
dtr. av lensmann Halvor H. og h. * 2 ) 1863 Oline Olsd. Fa
ren nedre, f. p. F. 1836, f p. Hegstad 1914.
J 1. Annæus Edvard Ellevsen Hegstad, f. p. H. 1864. * Grete
Martine Arntsd. Dalum, Sparbu, f. 1857.
K 1. Einar Annæussen Hegstad, f. 1890.
J 2. Birgitte Ellevsd. Hegstad, f. 1866. * Johan Kristian Arnt
sen Dalum, Sparbu, f. 1861.
K 1. Arne Johansen Dalum, f. 1893, t 1918.
K 2. Petra Johansd. Dalum, f. 1894. * Ingolf Sørhoi,
Grong, elektriker.
Ll.Borgny, f. 1925. L 2. Alvhild, f. 1925.
K 3. Einar Johansen Dalum, f. 1906.
J 3. Inger Oline Ellevsd. Hegstad, f. 1870. * Teodor Pedersen
Stiklestad øvre, f. 1867. Se Ovre Stiklestadætten.
3. Kirsti Andersd., f. 1806. * 1828 Peder Olsen Oster Holmli,
f. p. H. 1800. De flyttet til Nordland. (Lodingen?).
J 1. Anders Pedersen Stubbe, f. 1831. * 1873 Paulina Pedersd.,
f. 1830.
J 2. Mikal Pedersen, f. p. Holmli 1834.
J 3. Sirianna Birgitte Pedersd., f. p. Holmli 1837.
J 4. Sefanias Pedersen, f. p. Holmli 1839.
4. Marta Andersd., f. p. Faren 1795. * 1817 Elling Sivertsen
Sende øvre, enkemann, f. p. Skrove 1779, f smst. 1850.
5. Anne Andersd., f. p. Faren 1810. * *) 1840 Ole Bårdsen Til-
ler, f. p. T. 1816. *-) Erling. Han var dreng på Faren. De
bodde først på Solberghaugen, så på Nedre Hofstadvald, ut
vandret siden til Amerika.
6. Johannes Anderssen Fikse, f. p. Faren 1815. * 1846 Beret
Gundersd. Fikse, f. p. Sende nedre 1795, f P- Fikse 1873, en
ke efter *) Sivert Sivertsen Kråg og 2 ) Lars Anderssen Lund,

----
238 Bind IV
----
Fikse. Hun hadde av første ekteskap en sonn, Gun-
der, som overtok Fikse nordre. (Se Øvre Stiklestad
ætten og Fikseætten).
I 7. Beret Marta Andersd., f. p. Faren 1817, f p. Tiller
1851. * 1843 Ellev Anderssen Tiller, f. p. Lund 1815,
tp. Tiller 1889. Han * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd.,
f. i Rennebu 1807, enke efter Jon Hofstad.
I 8. Marit Andersd. Svinhammer, f. p. Faren 1807, f som
kårkone p. Svinhammer 1882. * 1830 Erik Johannes
sen Svinhammer, f. p. Husan 1802, f som kårmann
p. S. 188 Q.
H 2. Ole Gundbjornsen Faren, kvartermester, f. p. Faren 1775,
t p. Forbregd 1804. Ingen barn. * 1803 Ragnhild Pe
dersd. Forbregd, f. p. By 1730. Hun var * l ) Ole Jonsen
Wilmann p. Forbregd, f 1709, og * 3 ) 1806 Ole Peder
sen Leklem.
H 3. Marit Gundbjornsd. Skrove, f. p. Faren 1767. * l ) 1794
Jonas Pedersen Skrove, t 1798, 68 år gl. (Marit var hans
tredje hustru). Se Sor Skroveætten. • f ) 1799 Anders
Johannessen Lein, Skrove. Se Leinsætten.
I 1. Peder Jonassen Hesgreien ovre, f. p. Skrove 1795, t
p. H. 1840. * 1823 Anne Johannesd. Husan, f. 1797,
t 1851. Hun * 2 ) 1841
I 2/Gundbjørn Jonassen, f. p. Skrove 1797, f 1814 smst.
13. Magnhild Andersd., f. p. Skrove 1800. * x ) 1822
Bård Gundersen Sende nedre, f. p. Skrove 1794, t P-
Sende 1841. * 2 ) 1845. (Se Fikseætten).
H 4. Anne Gundbjornsd. Faren, f. p. F. 1777. * 1797 Halvor
Olsen Næs, f. p. N. 1776. (Se Næsætten).
H 5. Ingeborg Gundbjornsd., f. p. Faren 1780. * 1802 Ole
Jonsen Storvuku. (Se nedenfor).
Marit Andersd. Halset, f. p. Storvuku 1740, f 1803. * l ) 1760
Ellev Olsen Halset, sersjant (enkemann med 5 barn, kalles ved
giftermålet sersjant Ellev Olsen Auskin), f 1794, 72 år gl.,
beslektet. * 2 ) 1797 Jakob Jonassen Slapgård, Halset, f. p.
Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten).
Ingeborg Andersd., f. p. Storvuku 1737.
Ingeborg Andersd., f .p. Storvuku 1744.
Marit Andersd., f. p. Storvuku 1752.
Mali Andersd., f. p. Storvuku 1755.
Mikkel Anderssen, f. p. Storvuku 1757.
Jon Anderssen, f. p. Storvuku 1763.
Gunhild Andersd., f. p. Storvuku 1765.

----
239 Bind IV
----
F 3. Ole Gundbjornsen Auskin. (hadder til Mali Toresd. 1716.
«Ole Gundbjornsen p. Breding» f 13. august 1720).
F 4. Jon Gundbjornsen, f. p. Auskin 1712.
F 5. Karen Gundbjornsd., f. p. Auskin 1709, t p. Holmli 1798.
* 1739 Mikkel Jonsen Holmli ostre, t 1779, 66 år gl. (Der fin-
nes ingen Mikkel Jonsen fodt i Verdalen i tiden 1705 til 1720,
så han var muligens innflytter). 4 barn overlevet faren.
G 1. Jon Mikkelsen Holmli, Storvuku, vaktmester ved drago-
nene, f. p. Holmli 1745, f P- Storvuku 1805. * 1773 Ma
ren Nilsd. Vestgrundan, f. p. Vestgrundan 1752, f p.
Storvuku 1805.
Hl. Ole Jonsen Storvuku, f. p. Holmli 1777, f 1829.
* 1802 Ingeborg Gundbjornsd. Faren, f. p. F. 1780,
t p. Storvuku 1849.
I 1. Gundbjorn Olsen Storvuku, f. p. S. 1802, f smst.
1857. * ') 1852 Anne Jonsd., f. 1816, f P- Stor-
vuku 1855, dtr. av Jon Johannessen Rosvold og
pike Sara Pedersd. Rosvold. *'■') 1856 Sirianna
Sorensd., f. p. Byna 1818, t p. Brekken 1898,
enke. Hun * :! ) 1858 Anders Brekken.
J 1/Oluf Gundbjornsen Bjorgan, f. 1853. * Ka
ren Anna Olsd. Bjorgan, f. 1853, f 1895.
K 1. Gustav Martin Olufsen, f. 1880, f 1883.
K 2. Anne Birgitte Olufsd., f. 1884.
K 3. Gustava Marie Olufsd., f. 1886, f 1886.
K 4. Ole Olufsen, f. 1888.
J 2.' Nils Gundbjornsen Brekken, f. 1856, f ugift.
I 2. Jon Olsen Storvuku, f. p. S. 1804, f smst. 1865.
* 1853 Marit Jonsd. Storstad, enke, f. p. Byna
1800, f P- Storvuku 1874. Ingen barn. (Jon
Jonsen Storvuku var hennes sonn av 1. ekteskap
med Jon Larssen Fosnesset).
I 3. Ole Olsen Storvuku, f. p. S. 1809, f smst. 1882.
* 1849 Marta Jakobsd. Prestgård, f. p. Østnes-
vald 1809, f P- Storvuku 1876, dtr. av Jakob
Jonsen Østnesvald og h. Beret Mikkelsd.
J 1 Ingeborg Anna Olsd. Storvuku nordre, f.
1852. * Johannes Sorensen Kulstad, f. 1840,
t 1890, druknet i Bredingstjonna. Enken
reiste til Amerika.
14. Marta Olsd. Storvuku, f. p. S. 1812, f 1896,
sinssyk.
15. Kirsti Olsd. Storvuku, f. p. S. 1814, f p. Bre-

----
240 Bind IV
----
ding 1883. * 1830 Ole Olsen Breding østre, f. p. B. 1801,
t smst. 1874.
J l.Oline Olsd. Breding. * Ole Lunden.
K 1. Ole Olsen Østgård, f. 1875. * Marta Johannesd.
Volen, f. 1869.
J 2. Ingeborg Anna Olsd. Breding, f. 1843, f 1881. * 1865
Iver Kristofersen Kvello, f. 1833, t 1885. (Se Garnes-
ætten).
J 3. Mette Olsd. Breding.
J 4. Kirstine Olsd. Breding, f. 1852, ugift.
I 6. Marit Olsd. Storvuku, i. p. S. 1815, f 1802. * 1838 Ellev
Anderssen Midtholmen, f. 1812, f P- M. 1804.
Mikkel Jonsen Prestgård, f. p. Storvuku 1700, f P- Prestgård
1865. Medhjelper. * Maren Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1706,
f smst. 1886.
11. Jon Mikkelsen Storvuku, f. p. Prestgård 1822, f 1916.
Kjopte Storvuku 1857. * 1848 Pauline Olsd. Garnes, f.
p. G. 1821, f 1008.
J 1. Marta Jonsd. Storvuku, f. 1840, t 1928.
K I."Marie Sivertsd., f. 1870. (Far: Snekker Sivert
Lorentsen). * Odin Johannessen Eklo, Storvuku,
f. 1870.
J 2. Ole Jonsen Storvuku, f. 1852. Kjopte S. 1007.
J 3. Marenanna Jons., f. 1861. t 1918. * Peder Johan-
nessen Eklo, f. 1873.
12. Guruanna Mikkelsd., f. p. Prestgård 1838. * Ole Jonas
sen Auskin, Prestgård, f. 1841, f 1921. (Se Slapgårds-
ætten).
Nils Jonsen Reppe, f. p. Storvuku 1704, f P- Reppe 1877.
* 1810 Anne Andersd., f. p. Vestgrundan 1788, t P- Reppe
1862, enke efter Ole Mikkelsen Reppe, med hvem * 1812.
I l.Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864. * 1856
Gunhild Birgitte Arntsd. Grundan, f. 1836, f 1005.
J 1. Arnt Olsen Holmen.
Karen Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1780. * Lasse Nilssen
Vestgrundan, f. p. V. 1764, j smst. 1814, enkemann.
Marit Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1783. * 1805 Jakob Jo
nassen Halset, f. p. Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten).
Marta Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1786, t p. Garnes 1841. *
1800 Ole Pedersen Garnes, f. 1700, f 1843. (Se Garnes
ætten).
Anne Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1774. * 1707 Kristofer Olsen
Holmen nedre, f. p. Steine 1757, f p. Nerholmen 1820.

----
241 Bind IV
----
G 2. Gundbjorn Mikkelsen Holmli, f. p. Hellan 1747, f P
Holmli ostre 1797. * 1785 Sunni Sivertsd. Gudding, f.
p. Holmli 1839.
Hl.Mikkel Gundbjornsen Vangstad, f. p. Holmli 1787,
t p. Vangstad 1829. * 1821 Maren Olsd. Holmli,
f p H 1795, f 1882. Hun * L> ) 1831 Johan Haldo-
sen Dahl.
11. Gundbjorn Mikkelsen Vangstad, f. p. V. 1822,
t i Ulvilla 1880. Smed. * 1846 Sirianna Jonasd.
Hellan, f. p. H. 1820.
J 1. Mikal Gundbjornsen, smed, f. c. 1848.
J 2. Sefanias Gundbjornsen, f. c. 1857.
J 3. Marta Gundbjornsd., f. c. 1847.
J 4. Anna Gundbjornsd., f. c. 1861.
I 2. Sirianna Mikkelsd., f. p. Vangstad 1824, f 1826.
13. Anders Mikkelsen, f. p. Vangstad 1826, t 1827.
14. Ole Mikkelsen Vangstadhaug, f. p. Vangstad
1828, t 1884. * 1855 Mette Andreasd., f. 1829
i Levanger landsogn.
J 1. Mikal Olsen, f. 1862.
J 2. Severin Olsen, f. 1869.
J 3. Ole Martin Olsen, f. 1873.
J 4. Anne Marta Olsd., f. 1855.
J 5. Marenanna Olsd., f. 1866.
H 2. Sivert Gundbjornsen Rod, f. p. Holmli 1789, f P
Rod 1873. * 1818 Gunhild Eriksd. Rod, f. 1790, +
p. R. 1878. Ingen barn.
H 3. Karen Gundbjørnsd., f. p. Holmli 1786, t 1872. *
1809 Ole Eriksen Rod, f. p. R. 1785, t smst. 1867.
(Se Overholmen).
H 4. Anne Gundbjornsd., i p. Holmli 1793. * 1824 Erik
Olsen Holmli vestre, f. p. H. 1797.
H 5. Gunhild Gundbjornsd., f. p. Holmli 1797. * 1821
Tore Sivertsen Flyum. (Se Flyanætten).
G 3. Ingeborg Mikkelsd., f. p. Storvuku 1739, f 1807. * Je-
remias Larssen Midtgrundan, f. p. Midtgrundan 1723,
t p. Grundan 1793.
G 4. Marit Mikkelsd., f. 1751. * l ) Korporal Haldo Olsen
Minsås, Lillevuku, f. p. Minsås 1753, f 1821. * ») Ras
mus Jonsen Grundan.
Beret Gundbjornsd., t P- Midtholmen 1750 i sitt 51. år. * ')
1725 Villum Iversen Elnes, t P- Midtholmen 1743, 56 år.
* 2 ) Erik Olsen Vest Hellan. (Se Musumsætten II).

----
242 Bind IV
----
FAREN NEDRE
Gårdsnr. 89.
Denne gard kalles i Gautes jordebok Medelfor, og Kronen eiet
2 ore i den. Siden kjopte erkebiskop Olav Ingebrigtsson 4 ore til
Erkestolen. Altsammen blev ved reformasjonen Kronens eiendom
og dermed også bygselretten.
Kronens part er i lopet av 1600-årenes forste halvdel blitt noget
forminsket. Ved år 1650 er således eiendomsfordelingen:
Kronen
1 sp. 2 ore 4 mkl. og bygselretten
Stiklestad kirke
1 »
»
Verdalens prestebord
12 »
Tilsammen 2 sp.
16 mkl.
Siden kom der til endel mere, nemlig Skjefte engslette, som til
hørte Katarina præbende tillikemed bygselretten, samt endelig 20
mkl. bondegods. I 1760 var altså forholdet:
Kronen 1 sp.
Stiklestad kirke
2 ore 4 mkl. og bygselretten
1» — »
»
Verdalens prestebord
Bondeodel
12 »
20 »
Katarina præbende 1 sp
og bygselretten
Tilsammen 3 sp-
1 ore 12 mkl
Verdalens prestebords part tilhorer i 1723 Vuku kirke.
I 1754 kjopte opsitteren Ole Olsen gården. Siden har den vært
brukernes eiendom. Hans eftermann, Ole Bårdsen, innloste i 1767
odelsparten på 20 mkl.
Brukerc: Som nevnt under Faren øvre, kan det ikke avgjores,
på hvem av gårdene de opsittere, som er nevnt for 1549, har vært.
Men fra 1549 av kan vi folge opsitterrekken på hver gard. På
Faren nedre var dengang Syuortt (Siurd). Han har nemlig betalt
2 pund smor i landskyld for 2 ore krongods i Fornn. Og samme
år står Syuordtt for 2 vog mel og 1 vet malt i landskyld for 4 ore
i Fårnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods.
Endelig er Syuordtt på Furnn opfort for 20 mk. smor og 1 vog
18 mk. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Siurdt på For.
I 1592 har Gundbjørn Fornn betalt 1 daler i landbohold. Det

----
243 Bind IV
----
er vel megen sannsynlighet for, at denne Gundbjorn er stamfaren
fer den senere Gundbjørn-slekt på Faren og Storvuku, muligens
også på Skrove og Lund; men sammenhengen er nu vanskelig å
konstatere. Han har i 1611 skattet for 1 sp. 1 ore 8 mkl. odelsgods,
som formodentlig har vært i Breding; ti i 1624 skattet Hans Gund
bjornsen Breding, som hoist sannsynlig var en sonn av Gundbjorn
Faren, for 1 sp. 1 ore 12 mkl. i Breding, hvorav tilkom ham seiv
1 øre, Tore Breding V 2 ore, Guldbrand Gran 8 mkl., enken Lever
viken i Sparbu 1 øre 4 mkl., Amund Våset i Sparbu V 2 øre, Bir
gitte Stiklestad V 2 ore og enken Holmlien 1 ore. De her nevnte har
da efter all sannsynlighet vært beslektet eller besvogret med Gund
bjorn, som var død før denne tid; ti i 1618 har Oluf Gundbjørn
sen, utvilsomt sonnen, bygslet Faren, 2 sp. (d. v. s. det gamle kron
gods på 2 øre og det gamle erkebispegods på 4 ore) for tilsam
men 18 daler.
Mellem 1640 og 1650 er Peder Jonsen komme til gården, utvil
somt ved ekteskap med enken, hvad vi kan slutte derav, at odels
parten i gården i 1669 opgis å tilhøre hans stedbarn. Han var i
1666 46 år. Ingen av barna var hjemme da.
Besetningen var i 1567 5 hester, 24 kyr, 1 geit, 21 sauer og i
svin. I 1669 er tienden sått til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen
til 5 ort og småtienden til 2Y2 ort. Der fantes «hommelhauge och
brendefang». Skylden blev foreslått nedsatt til 2V2 spd., så gården
kan ikke ha vært i særlig god stand.
Peder synes å ha vært på gården til i slutningen av 1680-årene.
Han måtte visst opgi den på grunn av en historie, som er ganske
betegnende for tidsalderen: På sine gamle dager hadde han tatt
sig en litt for ung hustru, som begikk leiermål med en dragon (for
modentlig dragonen på gården). Dette var en slem affære, belagt
med hoie bøter, som gikk ut over fellesboet. I et andragende av 17.
november 1689 til stiftamtmannen beklager Peder sig over, at re
gimentsskriveren av denne grunn har borttatt alt hans losore og
alle hans eiendeler og ber om «for sin alderdoms skyld» å få dette
igjen. Regimentsskriveren blev pålagt å gi skriftlig fremstilling av
saken, hvis videre forløp er übekjent.
Peder efterfulgtes av Anders Kaspersen, som for hadde vært
på Hallan i Skogn. På Faren har han iallfall vært i 1690. Han
sees det år å være dømt til å tilbakebetale 4 rdl. 1 ort for en übruk
bar saltkjel, han hadde solgt til Jon Eggen i Skogn. Han ser ikke
ut til å ha vært synderlig vel situert i økonomisk henseende; iallfall
har han ikke maktet å holde gården i tilbørlig stand. I 1702 er
han stevnet for å tilsvare en åbot på 16 rdl., idømt ham efter en
besiktigelse i 1688. I 1709 døde han og efterlot sig et tarvelig bo

----
244 Bind IV
----
med en nettobeholdning på 24 rdl. og en enke, Ingeborg Arnts
datter, som i 1710 blev gift med soldaten for Skrove, Ole Olsen.
Ole sokte under 16. mai 1710 om å få bygsle gården, og da rette
vedkommende fant, at «som gården er meget brostfældig, er at
befrygte, om enken ikke skulde blive forseet, at gården kunde blive
liggende ode», hvorfor andragendet innvilgedes mot en bygselsum
av 35 rdl. Ole og hans efterkommere blev nu brukere av Nedre
Faren i over 150 år.
Skjefte engslette, som lå under St. Katarina præbende, hvis
inntekter anvendtes til avlonning av Finmarkens prester, blev Ole
i 1711 domt til å bygsle særskilt, idet præbenden var bygselrådig
over den. Han hadde da brukt den et år uten noget adkomstbrev
Leiråstuen var dengang plass under gården.
Under krigen i 1718 var Faren nedre en av de gårder, som
led mest; tapet opgis således:
Skigarden opbrent . . 10 rdl. — sk.
Tilsammen 196 rdl. 24 sk.
Hertil kom så, at mannen naturligvis var utkommandert.
Skylden blev i 1723 foreslått avfelt 1 øre 6 mkl. «formedelsi
gårdens altfor dyre leie». Forøvrig henvises til, at gården ved en
i 1705 avholdt kommisjon på grunn av «dens dyre leie og ring
hed» samt til dragonhestens underholdning hadde fått en rimelig
moderasjon i skattene og eftergivelse av næsten hele landskylden.
Matrikuleringskommisjonen av 1723 ansa det umulig for gården
med dens hoie skyld å utrede alle påløpende skatter og rettigheter.
Det oplyses, at gården har 2 husmenn, hvorav den ene sår 2 vog,
den annen 1 vog, ingen skog uten litt older til brenne, seter IY2
mil fra gården, liten bumark, en kvern, hvorpå males høst og vår,
sått til 6 sk. i årlig avgift. Gården betegnes som «mådelig letvun
den og temmelig vis til korn». Utsæden var 2Vi tdr. bygg, 14 tdr.
havre og V 2 vog grå erter, avlingen 65 scmmerlass voldhøi og 5


----
245 Bind IV
----
lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer
og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr.
havre, 18 mk. erter, 1 mk. lin og 1 bismerpd. ost.
Ved skiftet efter Ingeborg, som dode i 173 M, var besetningen
4 hester og 1 foll, 8 kyr, 12 ungnaut, 10 geiter, 30 sauer og 4 svin.
Aktiva blev 210 rdl. 2 ort 13 sk. og beholdningen 100 rdl. 2 ort 2 sk.
Skjønt Ole Olsen var en velsituert mann, var dog ikke husene
på gården i den tid, han hadde den som leilending, bedre enn de
pleiet å være på leilendingsgårder. En besiktigelse i 1747 viser, at
de da var slik, at et stabbur måtte nedrives og opfores av nytt, der
måtte nytt underlag under stallen og saufjoset, og ny dagligstue
trengtes; matstuen måtte nedrives og bygges ny.
På en auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjopte Ole Olsen,
som da var blitt vaktmester, gården for 590 rdl. At den kom op i
denne usedvanlig hoie pris, hadde sin grunn i, at Oles rike nabo,
Lasse Faren øvre, hadde foresatt sig å utkjøpe ham og således
gjøre ham husvill. Fogden henstillet imidlertid til stiftamtmannen
ikke å approbere dette «avinds bud», idet Ole nu hadde budt det
samme som Lasse og derfor burde ha fortrinsrett for sin «avinds
mand».
Til å betale gården med lånte han 400 rdl. av major Peter
Måneschiolds enke, fru Karen Hersleb. Skjøtet er av 31. desember
1754, tgl. 4. mars 1755. Allerede året efter at han var blitt selv
eier, døde han. På skiftet efter ham registrertes 4 hester og 1 føll,
12 kyr, 12 ungnaut, 26 sauer, 14 geiter og 4 svin. Der fantes o
sildgarn. En fosskvern østenfor gården verdsattes til 8 rdl. Boets
aktiva blev 803 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 126 rdl. 3 ort,
idet intet var betalt på gjelden til fru Måneschiold.
Ole var annen gang gift med Guru Pedersdatter Sende, som
overlevet ham og i 1758 blev gift med Ole Bårdsen Hof stad, som
så hadde gården, inntil Ole Olsens barn blev voksne. Han innløste
de 20 mkl. bondeodel i gården, som først var kommet i kjøpmann
Simon Hofs besiddelse og av denne i 1750 tilskjøtet Peder Peder
sen Ovid. På auksjon i 1767 i dennes dødsbo kjøpte Ole Bårdsen
parten for 16 rdl. Skjøtet er av 8. august, tgl. 15. august 1767.
Odelsmannen Peder Olsen, eldste sønn av Ole Olsen, kom til
Kvello. Han overdrog i 1778 sin odelsrett til sin yngre bror, Ole
Olsen, og da stedfaren var død, overdrog Guru ved skjøte av 2.
januar, tgl. 20. februar 1779, gården til denne sønn for 950 rdl.
Ole Olsen (den annen) var første gang gift med Malena Hal
vorsdatter Lunden, med hvem han arvet 81 spdl. 3 ort 6 sk. samt
18 mkl. i Berg. Hun døde i 1794, og på skiftet efter henne blev
registrert 6 hester og 3 føll, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 geiter, 30 sauer
16

----
246 Bind IV
----
og 4 svin. Gården blev verdsatt til 1600 rdl., og der var heftelser
på den for 500 rdl. ifl. en panteobligasjon til sogneprest Jakob
Hersleb Krog mot forste prioritet og en på 100 rdl. til samme mot
annen prioritet. Aktiva blev 2266 rdl. 94 sk. og beholdningen 1522
rdl. 1 ort 20 sk.
Oles annen hustru var Ber et Pedersdaiter Lelrfald, som over
levet ham og siden blev gift med Johannes Pedersen Leklem.
Ole overdrog i 1800 til Bård Pedersen Jermstad på hans og
hustrus levetid et jordstykke, som på nordsiden stotte til alfarveien,
på ostsiden til Leiråen og forovrig grenset til Trygstads uteng og
Reppes eiendeler, for en årlig avgift av 1 rdl.
Ovennevnte skifte viser, at der har vært velstand på gården \
Ole Olsens tid. Han synes å ha hatt interesser litt utover det al
mindelige, likesom utstyret i huset har vært noget rikere enn på
bondegårder flest. På skiftet efter ham i 1802 opfores således
en etasjekakelovn til 12 rdl., og av boker et helt lite bibliotek,
nemlig: En bibel til 1 rdl. og en gammel do. til 2 ort, Johan
Arndts «Sand Christendom, titelbladet bedærvet», 12 sk., «Korsets
Frugt», 12 sk., «Juridisk Collegium», 12 sk., «Sjælens Luth», I
ort, «Epistler, sangvis forfattet», av Wirtmann, 12 sk., en gammel
salmebok, defekt, 2 sk., «En Christens Tanke-Toile», 4 sk., «Sjælens
Sangoffer», 1 ort, «Aandeligt Tidsfordriv», 4 sk., «Tistrands
Historie», 8 sk., samt dessuten «3 bundter med boker» uten nær
mere betegnelse, 8 sk. — Den registrerte besetning var 7 hester,
15 kyr, 9 ungnaut, 2 ( ) geiter, 31 sauer og 5 svin. Boet eiet 1 sp.
1 ore 8 mkl. i gården (det ovrige var utlagt på skiftet efter hans
forste hustru og ennu ikke innløst) som blev verdsatt til 1444 rdl.
1 ort 18 sk., d. v. s. 2000 rdl. for hele gården; hertil kom en
part i Lunden, verdsatt til 58 rdl. 3 ort 8 sk. og ca. 60 rdl. i
utestående fordringer.
Enken gjorde påstand på 100 rdl. i begravelsesomkostninger,
hvortil skifteretten bemerket, at «omkostningerne kan have belobet
sig til 100 rdl; men det skal heller ikke kunne negtes, at en mand
af stand og formue som den afdode kan blive hæderligen begravet
med en langt mindre sums anvendelse». Den «skjenner ikke andet
end at enken har anvendt unodvendige omkostninger, hvilke såvel
hun som enhver anden i nærværende kostbare tider burde søge at
undgå». Hun fikk innrømmet 60 rdl.
Boets aktiva var 2983 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 1577
rdl. 2 ort 8 sk.
Eldste sønn, Ole Olsen (den tredje) overtok nu garden itl.
kvitteringsskjøte av 6. april 1804, utstedt av medarvingene. Han
frasolgte ved skjote, utstedt og tgl. 17. oktbr. 1810, Brandhaugen,

----
247 Bind IV
----
som ved forretning av 15. oktbr. s. å. var blitt skyldsatt for 1 sp.
Kjoperen var Ole Pedersen Volen og kjøpesummen 1450 rdl. På
stående hus medfulgte.
Ifolge skjote av 23. juni, tgl. 17. oktbr. 1810, kjopte han av
Anders Olsen Ostre Stiklestad parsellen Storbuvolden, som ut
gjorde en del av det såkalte Fårens eng, der hadde tilhort Stikle
stad nordre, vestre og ostre i fellesskap, men som ved kontrakt av
8. mai 1810 var blitt delt, således at Storbuvolden var tilfalt Stikle
stad ostre og 15. oktbr. s. å. blitt skyldsatt for 1 spand. Fårens
skyld forblev således uforandret. Kjopesummen var 1702 rdl. 2 ort.
Ved kjopekontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823,
overdrog han Bjorkenget (gårdsnr. 86) til Karl Anderssen.
Ole var en velstående mann og visstnok meget dyktig og spar
sommelig. Han var en av de få, som i 1813 hadde såkorn å seige.
Det vet vi av en prosess, han fikk med Elling Valstad, formodentlig
fordi han hadde solgt mere enn han kunde levere. Ved denne
anledning får vi vite, at prisen på såkorn var 400 rdl. dansk
courant pr. tonne hosten 1813.
Ved skjote av 20. mars, tgl. 2. april 1829, overdrog Ole halv
parten av Faren nedre til sin eldste sonn, som også het Ole, for
600 spdl. Denne blev imidlertid ikke boende der, men flyttet til
Levring vestre, som han forpaktet av Verdalsgodsets eier, Nikolai
Jenssen, og drev Faren som underbruk, hvorved denne gard for
somtes.
Besetningen på hele Faren nedre var i 1835 5 hester, 16
storfe, 30 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden 3 tdr. bygg, 16
tdr. havre, X A td. erter og 10 tdr. poteter.
På skiftet efter Ole Olsen Levring i 1847 (han var dod i 1844)
oplyses, at husene på Faren var gamle og simple og jordveien
efter flere års drift som underbruk i simpel eller måtelig forfatning.
Parten, som siden kalles Faren nedre østre, verdsattes til 1200
spdl-, og det oplyses, at utseden var 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og
8 tdr. poteter år om annet, samt at kornet gav 5—6 fold, potetene
7—B. Den antokes å kunne fo 3—4 hester, o—lo storfe og 30
småfe, men manglet skog og havnegang. Gården blev utlagt til
enken, Inger Olsdatter, som ved skiftets avholdelse var gift med
Halvor Johannessen Lyng. Han fortsatte som sin formann med
å bo på Levring og drev Faren som underbruk. I 1'865 opfores en
utsed av 1 td. bygg og 10 tdr. havre, men ingen besetning.
Ole Olsen Faren forpaktet i 1829 jordstykket Skjeftet for 2 år
til Ellev Ottersen Skei for 26 spdl. årlig. I kontrakten var fastsatt,
at han ikke hadde lov til å ploie op mere enn den såkalte Storekren,
ca. 20 mål.

----
248 Bind IV
----
Den annen halvpart av det gamle Nedre Faren, eller det senere
FAREN NEDRE VESTRE
gårdsnr. 89, bruksnr. 2,
overdrog Ole Olsen ved skjote av 16., tgl. 17. august 1831, til
svigersonnen, Peder Larssen Jermstad, for 750 spdl. Eiendommen
overdroges odelsfritt ifl. påtegning av odelsmannen, Ole Olsen
Faren nedre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
Levring Ole Faren og hustru, Beret Halvorsdatter Hegstad, fikk
nu kår av begge gårdparter: 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. erter
y 4 td rug, 10 tdr. poteter, 1 td. kålrabi, 2 mål gjødslet jord til
poteter og lin og for til 3 storfe og 10 småfe. Dette betydelige kar
blev sått til en årlig verdi av 30 spdl. Beret døde som kårkone
på Faren i 1843.
Peder Larssen klarte ikke å bli ved gården. Pa grunn av en
misligholdt obligasjon på 400 spdl. til grosserer Hans Brun blev
den sått til auksjon og ved skjote av 26. febr., tgl. 19. april 1844,
solgt til denne for 835 spdl. Den egentlige eier av gården i tiden
nærmest forut for dette salg har dog været kjøpmann/. B.
Thomsen, som imidlertid ikke har hatt nogen tinglest hjemmel pa
den- skjote er først utstedt til dennes opbudsbo 20. januar, tgl.
5 febr 1845 for en sum av 800 spdl. Imidlerid har Thomsens
svoger Ole Henriksen, brukt gården, iallfall fra 1837. Denne, som
var fra Grue i Solør, var noget av en altmuligmann, smed og potte
maker bl a. Han forsøkte også med litt pottemaken i Verdalen.
I 1845 kjøpte han Vest Hellan. Da han solgte denne gard, undtoK


----
249 Bind IV
----
han plassen Kåret, som han bodde på tilslutt. (Lærer Ole Moe
har skrevet om ham i et julenummer av Indherreds Folkeblad i en
av dettes første årganger).
Landhandler /. Schefte kjøpte Faren nedre vestre ved auksjon
den 12. august 1844 og drev den som underbruk under Maritvold,
som han hadde kjøpt i 1841. Ved skjote av 11. april 1856, tgl.
s. d., solgte enken, Flen Schefte, Maritvold med Faren nedre vestre
for 12 000 spdl. til Sakarlas Anderssen Røstad av Skogn, hvorefter
Faren fremdeles blev drevet som underbruk; hverken i 1865 eller
1875 er der opført besetning eller utsed for gården.
Ved skjote av 28. juni, tgl. 2. juli 1800, solgte Sakarias Marit
vold gården til John Martin Johnsen Vold for 7000 kr., og denne
overdrog den i 1926 til sønnen, Torleif Jonsen, med besetning for
25,000 kr.
Fr as kilt part:
Faren søndre, ca. 24 mål, er fraskilt i 1806 og overdratt
Ole Vold.
FAREN NEDRE ØSTRE
Gårdsnr. 89, bruksnr. 1.
Som ovenfor omtalt var Inger Olsd., enken efter Ole Olsen
Levring, blitt gift med Halvor Johannessen Lyng, som også ved
blev å bo på Levring og å drive Faren nedre ostre som underbruk.
Ved skifte efter Inger Olsd. blev gården solgt til Anders Gund
bjørnsen Faren øvre og har siden fulgt denne gard. Skjotet er av
16. juli 1872, tgl. s. d., og kjøpesummen 1500 spdl. og kår.
Ved skyldsetningsforretning av 26. september, tgl. 13. desem
ber 88, blev fraskilt Faren nordre, skyld 2 ort 2 sk. eller revidert
mk. 0,75, hvorefter hovedbolets skyld blev mk. 13,55. Da Anders
Gundbjørnsen i 1891 overdrog Faren ovre og nedre østre til søn
nen Gustav, beholdt han seiv denne lille gårdpart.
Nedre Fårenætten.
A.Ole
B l.Lisbet Olsd., f 1740, 53 år gl. * 1714 Morten Davidsen
Stuskin. Han * 2 ) 1741 Siri Bårdsd. Auskin. enke, og * 8 )
1753 Gunhild Gundbjørnsd. Gudmundhus.
Cl. Ole Mortensen, f. p. Varslåtten 1720. * 1842 Mali
Mikkelsd. Balgård.
C 2. Arnt Mortensen, f. p. Stuskin 1727. * 1752 Siri Olsd.
Lundskin.
C 3. Jakob Mortensen, f. p. Stuskin 1734.

----
250 Bind IV
----
C 4. Eli (Elen) Mortensd. * 1736 Jens Nilssen Oklan, Auskin.
C 5. Anne Mortensd., f. p. Varslåtten 1715. * 1745 Ole An-
derssen Balgård, dragon.
C 6. Ingeborg Mortensd., f. p. Stuskin 1725. * 1746 Jon
Jonsen.
C 7. Siri Mortensd., f. p. Stuskin 1730. * 1758 Jonas Anders-
sen Balgård.
C 8. David Mortensen, f. p. Varslåtten 1718.
C 9. David Mortensen, f. p. Stuskin 1722.
Ole Olsen Faren nedre, vaktmester, f 1755, 75 år -=- 3 mdr.
* *) 1710 Ingeborg Arntsd. Faren, t 1739, 74 år gl., enke
efter Anders Kaspersen F. * 2 ) 1740 Guru Pedersd. Sende.
Hun * 2 ) 1758 Ole Bårdsen Hofstad.
C 1. Peder Olsen Kvello, f. p. Faren nedre 1745. * 1779 Be
ret Jonsd. Skrove, f. p. S. 1755, f som kårkone p. Kvello
1843. Hun * 2 ) Ole Sivertsen Gudding, Kvello, f. p. Gud
ding 1764, druknet ved Haga 1811.
D 1. Ole Pedersen Oppem, f. p. Kvello 1782, f P- Oppem
1830. * 1811 Gollaug Haldosd. Oppem, f. p. O.
1798, f smst. 1889, dtr. av Haldo Rasmussen O.
og h. Kirsti Olsd.
E 1. Peder Olsen Josås, f. p. Oppem 1816.
E 2. Ole Olsen Josås, f. p. Oppem 1817.
E 3. Lars Olsen, f. p. Oppem 1819.
E 4. Halvor Olsen, f. p. Oppem 1826.
E 5 Olaus Olsen Jøsås vestre, f. p. Oppem 1830.
* 1861 Kari Jonsd. Josås, f. 1807 i Lilleelve
dalen, enke efter Trond Jonsen Jøsås.
E 6. Beret Olsd. Oppem, f. p. O. 1812, f P- Bjørgan
1872. * 1842 Ole Mortensen Bjørgan, f. p. B.
1812, f smst. 1890. (Se Bjørganætten).
E 7. Kirstine Olsd. Oppem, f. p. O. 1813. * 1851
Eskild Jonsen Sætran, enkemann, f. p. Karmhus
1808, f P- Sætran 1886.
E 8. Marta Olsd., f. p. Oppem 1821, var i Forde
1890.
E 9. Guruanna Olsd., f. p. Oppem 1824.
ElO. Anne Olsd. Oppem, f. p. O. 1827. * 1848.
D 2. Jon Pedersen Næs, f. p. Kvello 1784. * 1821 Sara
Olsd. Næs vestre, f. p. Lennesvald 1773, t P- Lun
den 1858, enke efter vaktmester Ole Olsen Næs, f.
1774, f 1820.

----
251 Bind IV
----
D 3. Peder Pedersen Kvello, Monnesmoen, f. p. K. 1703. *
1820 Gunhild Ågesd. Monnes, f. p. M. 1703.
E l.°Marta Pedersd., f. 1823, f 1909. * 1804.
E 2. Peder Pedersen, f. p. Kvello 1830.
E 3. Åge Pedersen, f. p. Kvello 1833.
E 4. Ole Pedersen, f. p. Monnes 1836.
D 4. Lars Pedersen Kvello, f. p. K. 1705.
D 5. Ole Pedersen Kvello, f. p. K. 1700.
D 6. Gunhild Pedersd. Kvello, f. p. K. 1781. * ') 1810 Ole
Jakobsen Sæter eller Slapgård, sersjant, enkemann, t P-
Slapgård 1811, 64 år gl. (Mon f. p. Helgåsen 1747).
* 2 ) 1812 Mikkel Andosen Skavhaugg.
E 1. Ando Mikkelsen Skavhaugg nedre, f. p. S. 1816, t
p. Byna 1871. * 1840 Beret Olsd. Indal, f. 1816,
dtr. av sersjant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta
Andosd. Indal.
F 1. Mikkel Andosen, f. c. 1851.
F 2. Ole Andosen, f. c. 1853.
F 3. Jon Andosen, f. c. 1857.
F 4. Grete Andosd., f. c. 1840.
D 7. Guru Pedersd. Kvello, f. p. K. 1787. * 1822 Ole Eriksen
Levring, f. p. Overholmen 1702.
D 8. Iver Pedersen Kvellolien, f. p. Kvello 1700, f 1878. *
1817 Kirsti Olsd. Levring, f. p. L. 1702, f 1876, dtr. av
Ole Rasmussen L.
E 1. Beret Iversd., 1 p. Levring 1817. * 1843.
E 2. Guruanna Iversd., f. p. Levring 1810, f P- Sundby-
aunet 1803, omkom i skredet. * 1848 Haldo Haldo
sen Sundbyaunet.
E 3. Kirsti Iversd., f. p. Levring 1823, ugift.
Ole Olsen Faren nedre, f. p. F. 1746, t smst. 1802. * l ) 1770
Malena Halvorsd. Lunden, f. p. L. 1757, f P- Faren 1704.
* 2 ) 1706 Beret Pedersd. Leirfald vestre, f. p. L. 1771. Hun
* 2 ) 1803 Johannes Pedersen Leklem, kvartermester.
D 1. Ole Olsen Faren nedre, f. p. F. 1784. * 1805 Beret Hal-
vorsdatter Hegstad, f. p. H., f p. Faren 1843.
E l.Ole Olsen Levring, f. p. Faren 1800, f p. Levring
1844. * 1833 Inger Olsd. Levring, f. p. Holmen
1707, fP- Levring 1871. Hun * L> ) 1847 Halvor Jo
hannessen Lyng, Levring, f. p. Lyng 1810.
F 1. Beret Maria Olsd. Faren, f. p. F. 1833, f 1800.
* 1863 Anders Gundbjornsen Faren ovre, f.
1837.

----
252 Bind IV
----
F 2. Oline Birgitte Olsd. Faren, f. p. F. 1836, t P- Heg
stad 1914. * 1863 Ellev Anderssen Hegstad, f. p.
Faren ovre 1802, f P- Hegstad 1877, enkemann
(Se Fårenætten).
E 2. Malena Olsd. Faren, f. p. F. 1806, + 1879. * 1829 Pe
der Larssen Jermstad, Jermstadvald, f. p. Jermstad ne
dre 1806, f 1892. Kjopte i 1831 halve Faren nedre, i
1865 bodde han på Dalen under Faren ovre. (Se Østre
Jermstadætten).
E 3. Anne Olsd. Faren, f. p. F. 1812, f P- Skrove 1875. *
1841 Anders Anderssen Skrove sondre, f. 1815, f 1896.
(Se Leinsætten).
E 4. Ingeborg Anna Olsd. Faren, f. p. F. 1819, t P- Dillan
1892. * 1849 Jeremias Iversen Dillan, enkemann, f. 1809,
t 1888. (Se Garnesætten).
D 2. Halvor Olsen, f. p. Faren 1789, f 1796.
D 3. Jakob Olsen, f. p. Faren 1794, f s. å.
D 4. Guru Olsd. Faren, f. p. F. 1780. * Lars Jeremiassen Holmen
nedre.
D 5. Ingeborg Olsd. Faren, f. p. F. 1782, f P- Midt Holmen. * ')
1801 Jeremias Anderssen Midt Holmen, enkemann, f 1819.
* 2 ) 1821 Anders Jakobsen Auskin.
D 6. Beret Olsd., f. p. Faren 1787.
STEINSLIEN
Gårdsnr. 90.
Steinslien var oprinnelig et uteng, som tilhorte Rosvold
gårdene, Det synes tilslutt å være kommet under Store Rosvold.
lallfall er det nuværende Steinslien utskilt fra denne gard ved
skyldsetningsforretning av 4. juni, tgl. 10. august 1875, skyldsatt
for 1 dal. 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 2,22) og av Anders Halvorsen
Rosvold solgt for 600 spdl til Kristian Jonsen Reppe ifl. kjope
kontrakt av 8. mai 1875, tgl. 7. februar 1879. Kristian synes
ikke å ha kunnet klare sig der og har ikke fått skjote. Gården blev
solgt til Martinus Ellevsen Lundskin for 2400 kr. ved skjote av
Anders Rosvold 13., tgl. 16. mai 1879. Martinus hadde den til sin
dod i 1928, hvorpå barna, Jon og Laura overtok den.
BRANDHAUGEN
Gårdsnr. 91.
Ved skjote, utstedt og tinglest 17. oktober 1810, frasolgte Ole
Olsen Faren nedre eiendommen Brandhaugen, som for antagelig
hadde vært husmannsplass under Faren, idet der fantes hus, som

----
253 Bind IV
----
fulgte med i salget. Ved forretning av 15. oktober s. å. var den
blitt særskilt skyldsatt for 1 spand. Kjoperen var Ole Pedersen
Volen ostre og kjopesummen 1450 rdl. Ved matrikuleringen av
1836 fikk den en skyld av 2 dal. 2 ort 21 sk.
Eiendommen hadde i 1835 en besetning på 3 storfe, 15 sauer
og 1 svin og en utsed av Vi td. bygg, bV-i tdr. havre og V-> id.
poteter og bruktes under Volen ostre.
Da Ando Jakobsen i 1824 gav fra sig Volen ostre til sonnen
Ole, blev Brandhaugen ved skyldsetningsforretning av 9. mars,
tgl. 19. august s. å., delt i to: Brandhaugen sondre med en skyld
av 1 dal. 1 ort 11 sk., blev overtatt av Ole Andosen ifl. skjote fra
Andos arvinger av 30. septbr., tgl. 2. novbr. 1880, for 1000 kr.
og gikk således inn i Volen ostre, hvortil henvises. Denne part har
i matrikulen gårdsnr. 91, bruksnr. 1, men er nu atter fraskilt og
danner sammen med Skregsenget en gard, som aldri kalles annet
enn Volen og nu eies av Ole Andosens svigersonn, fanejunker Ed
vard Su ul.
Den annen halvpart, Brandhaugen nordre, av skyld 1 dal. 1 ort
1 sk., blev overdratt til Johannes Jakobsen Volen vestre ved skjote,
som forst er utstedt av Ando Volen den 11. novbr. 1882, tgl. 2.
mars 1883, for en sum av 600 kr.
Johannes Jakobsen hadde da allerede ved skjote av 15. desbr.
1881, tgl. 16. august 1882, frasolgt denne eiendom en part på
3 ort 18 sk. (revidert skyld 1 dal. 4 sk.) til Ole Olsen Moenget for
2000 kr. Denne part, som i matrikulen kalles Brandhaugen ostre,
gårdsnr. 91, bruksnr. 3, er det, som nu kalles Brandhaugen, skyld
mk. 1,97.
Den gjenværende del av Brandhaugen, skyld mk. 1,97, gårdsnr.
91, bruksnr. 2, har benoldt navnet, men er smeltet sammen med
Volen vestre. Skylden var 2 ort 16 sk., i 1907 mk. 1,40.
LANDFALD
Gårdsnr. 92.
Navnet: Landffald 1520. Landfaldt 1559. Langfaldt 1590.
Landfall 1610. Landfald 1626, 1664. Lanfald 1723.
Navnet finnes også i Lier. Det betyr jordjall, jordskred, sml.
Leirfald.
Skylden: Landfald er en av de gårder, som Verdalselven i år
hundredenes lop på det nærmeste helt odela. Man vil på kartet
over Verdalen for det store skred i 1893 se, hvorledes elven fra
Volen av har gått i nordvestlig retning og derpå i en skarp sving
omtrent rett mot syd. Midt imot denne skarpe sving lå gården,
som elven således brot rett inn mot med hele sin styrke.

----
254 Bind IV
----
Ennu i 1650 var Landfald en ganske betydelig gard på 2 spand.
Allerede i 1693 blev den avfelt til det halve. I 1728 blev den yder
ligere avfelt 1 ore, altså til 2 ore, approbert 4. mars 1739, og
endelig blev den efter Landfald-skredet i 1747 avfelt 1 ore 1 mkl.
til 14 mkl. Den siste avfelling er approbert 3. desbr. 1748. Ved
denne skyld, som altså ikke er fullt tiendeparten av den oprinnelige,
blev den så stående til i 1836, fra hvilken tid skylden blev 5 dal.
6 sk. Den blev avfelt for 50 år fra 1. januar 1857 2 ort, hvorefter
skylden blev 4 dal. 3 ort 6 sk. I 1907 var den mk. 8 i ett bruk.
Eiere: Gården har — formodentlig helt siden middelalderen -
vært benefisert Verdalens prestebord. I 1871 kjopte opsitteren,
Peder Olsen, den.
Bruker e: Ola f f paa Landjjald har i 1520 betalt 2 lodd sølv i
tiendepenningskatt.
I 1549 står fognn paa Land f fald for 18 mk. smor og 1 vog mel
i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Jonn
paa Landfaldi.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het også Olaf og var
muligens en efterkommer av den tidligere Oluf. Fra omkring 1615
til 1630 hadde enken gården. Så kommer atter en Oluf i 1630-
årene.
I 1640- og 1650-årene blev Landfald brukt av Verdalens prester
(vicepastorer) som avlsgård under prestegården.
I slutten av 1650-årene hadde gården en Ole som opsitter. Dens
besetning var i 1657 2 hester, 13 kyr, 16 sauer og 2 svin.
Opsitter i 1665 var Bård Olsen, dengang 40 år og muligens
foregåendes sonn. Han har vært på gården til over århundre
skiftet.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til IV2 tdr. bygg
og 2V2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til V 2 rdl. Der
var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til IY2 sp. «For
medelst elffuebrud ej bedre eragtet», neter det. Denne avfelling er
ikke påfallende stor sammenlignet med mange andre; det synes,
som om elven nettop har begynt sin odeleggelse av gården ved
disse tider. Men i lopet av århundredets siste halvdel har den tatt
så meget, at skylden i 1693 blev nedsatt til halvparten, og den
brot fremdeles. "På tinget 1. mai 1695 har fogden begjært tings
vidne angående bl. a. Landfald, hvorom oplystes, at den «forme
delst elvens daglig aftagelse ikke derved forbliver, men jo mere
og mere aftager».
Anders Bårdsen fikk bygselseddel på «sin sal. faders gard
Landfald» den 8. april 1702, tgl. 31. mai s. å. Han har visst
ikke hatt lett for å klare sine forpliktelser i de dårlige år i begyn-

----
255 Bind IV
----
nelsen av 1700-tallet; i 1705 sees han å være stevnet for resterende
landskyld til prestebordet.
Anders dode i 1710, og samme år blev enken, Ber et Olsdatter,
gift med dragon Arnt Olsen fra Søkstad i Skogn. Han brukte nu
gården, til han dode i 1727, 39 år gammel.
Svenskene gjorde rent bord på Landfald krigsvinteren 1718.
Skaden opgis således:
Skigard og tømmer opbrent 4 rdl. — sk.
10 tdr. bygg 22 » 48 »
25 tdr. havre 37 » 48
60 lass høi 30 » — »
7 kyr 24 » 48 »
6 kviger 12 » — »
2 okser 4 » — »
11 småfe 5 » 48 »
5 svin 5 » 72
1 skjud 3 » 48 »
Gardsredskap 3 » 48 »
Gang- og sengklær 4 » 48 »
Matvarer 4 » 48 »
Tilsammen 161 rdl. 72 sk.
Og hos Ingeborg Landfaldsneset, enken efter Stor-Ingvald, som
fait ved Levring, tok de:
1 td. bygg 2 rdl. 24 sk.
1 td. havre 1 » 48 »
1 ku 3 » 48 »
3 sauer 1 » 48 »
1 svin 1 » 72 »
6 lass høi 3 » — »
Matvarer 1 » — »
4 tylfter tømmer opbrent . . 1 » 48 »
Tilsammen 19 rdl.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann (på Landfalds-
neset), som sådde 1 vog, ingen skog uten litt older til brenneved,
seter 2 mil fra gården, ingen bumark. Den betegnes som «tung-
vunden og mådelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr.
havre, avlingen 36 sommerlass vollhøi og 4 sommerlass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 6 kyr, 5 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev
sått til 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost. Komi-
sjonen uttaler, at «denne gaard kunde well i henseende till dens

----
256 Bind IV
----
aufvel ansees med forhøyelse, men som dend aarlig lider elvebrud,
bliver den ved sit forrige leie bestaaende».
På skiftet efter Arnt Olsen i 1727 registrertes 2 hester, 5 kyr,
5 ungnaut, 5 sauer og 4 svin. Aktiva var 87 rdl. 3 ort 2 sk. og be
holdningen bare 3 ort.
Elven brot fremdeles voldsomt på gården. Den 19. oktober 1728
Landfald, sett fra syd 1922.
Fot. E. Musum.
holdtes en besiktigelse, og skjønnsmennene fant da, at gården siden
siste avfelning hadde avtatt en tredjedel. Enken Beret forklarte å
kunne fo 2 hester, 10 klavebundne og 7 —o sauer og å kunne så
1 td. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. rug. Efter dette regnet man ska
den for 1 ore og det gjenværende av eiendommen for 2 ore.
Beret giftet sig i 1729 for tredje gang, nu med Einar Tomassen
Tromsdalen, som fikk bygselbrev på gården av biskop Hagerup
24. mai 1731, tgl. 7. september s. å. Einar må imidlertid visstnok
ha opgitt bygselen for stedsonnen, Bård Anderssen, som fikk byg
selbrev av Hagerup 12. desember 1736, tgl. 1. juni 1737. Einar
Landfald nevnes dog også senere; han har muligens fått plass un
der gården.
I Bård Anderssens tid gikk gården ut ved et stort jordfall den
2. oktober 1747. Gården har visselig også tidligere vært hjemsokt
av skred; allerede navnet er bevis herfor. Rektor Schøning, som
reiste herinne i 1774, beretter:
«For 2 å 300 Aar siden, har denne Gaard engang tilforn, i et
stort Jordfald, gaaet under, da man beretter, at efterat Gaarden
var nedsiunken, kunde man, i 9 Jævndøgn, høre Hanen gale under


----
257 Bind IV
----
Jorden. Førend dette Fald skeede, skal Gaardens Navn have været
Høi-Eklo. Landfald maae da have ligget hoier end Eklo-Gaardene,
skiont den nu ligger laver.»
Og om skredet i 1747 heretter han:
«Aar 1747 opsvolmede en Myr, tilhorende Gaarden Store-
Trygstad, ved mange Dages vedvarende Regn, saaledes at derfrå
skeede et stort Udbrud, eller Jordlob, hvilket tilstoppede Helgaaens
Rende, saa at Gaarden Landfald derover blev udtagen af Elven,
og intet deraf eller derpaa blev reddet, eller meere deraf at see.
Bonden, paa Gaarden, og en Pige, bleve reddede, men 5 Menne
sker omkomme-»
Dette om hanen, som galet under jorden 9 døgn efter skredet,
er et sagn, som gjenfinnes på så mange steder, at man ikke be
hover å ta nogen notis av det. Men at gården er gått ut tidligere,
kan man nok stole på. Og dette er visst snarere 300 enn 200 år
for Schønings tid, altså i 1400-årene; ti som det vil fremgå av de
foranstående oplysninger fra skattemanntall og jordebøker, er der
intet, som tyder på nogen større forringelse mellem 1500 og 1650.
Hvad Schøning meddeler om gårdens tidligere navn, Høg-
Eklo, tør nok også være bare et sagn, dannet på grunnlag av de
begivenheter, som har ført til de store terrengforandringer, der
øiensynlig har funnet sted her som på andre steder, f. eks. Skrove,
som tidligere sies å ha hett Høg-Reppe. Det er nok utenfor tvil, at
Landfald og Skrove, eller rettere sagt det terreng, hvor disse går
der nu ligger, har ligget på samme terrasse som Eklo og Reppe;
men om de har hatt disse gårdes navn, er vel tvilsomt.
I Verdalens kirkebok finnes en kort beretning om skredet i
1747; den lyder så:
«Den 2. oktober, klokken mellem 1 og 2 om ettermiddagen blev
gården Landfald bortrykket av et jorafall nordenfra, og omkom i
det samme 5 mennesker». De omkomne var:
Bårds hustru, Beret Pedersdatter Krågstuen, 47 år, barnene
Ole Bårdsen, 8 år, Karen Bårdsdatter, 16 år, Beret Bårdsdatter,
3 år, og en gammel kvinne, Anne Eriksdatter, også kalt Bård-Erik-
Anne fra Søndre Rosvold. De omkomne gjenfantes først henved
en måned senere og er alle begravet i november. Ole blev ikke gjen
funnet. Bård seiv blev, som det ennu berettes, reddet oppe under
Guddingsbakkene, ille medfaren.
Besiktigelse efter skredet blev avholdt den 28. august 1748.
Det heter her:
«Man fandt, at det afvigte aars høst i oktober skeede jordskred
og vandløb denne gaards åger, eng og mark har taget sin begyndelse
i de oven eller nordenfor gaarden liggende høie jord- og lerbakker,
som er udgaaen til elven og stoppet denne, saa og gaaen derover i

----
258 Bind IV
----
sør til de gaarde Gudingen, hvor elven har taget sit løb, en distance
fra nord til sør ved 482 mælingstænger og i bredde 253 stænger
samt endel steder mere, hvor nu intet andet sees end ujevn blaa
kviklere, som er overskyllet gaardens åger, eng og mark, der ikke
sees nogensinde kan blive nogen nyttig eller bekvem åger og eng
igjen, da den mesten er saa blød, at ikke er der gaaende eller kom
mende. Samme blev maalt og fandtes: Paa den vestre side 252 stæn
ger fra nord til sør ved jordnesset, som endnu staar ved gaarden,
derfrå eller fra øst til vest 70 stænger, fra nord til sør 322 stænger,
fra vest til øst langs med den nye elv 210 stænger, derfrå til Volens
eiendel nemlig fra sør til nord 160 stænger, fra øst til vest 366
stænger, hvis indhold blev udregnet til 512 bondemælinger, som
altsaa er kast under fordærvelse og vel neppe kan blive nyttig mere
herefter uden alene noget tyndt græs til kreaturer om mange aar
herefter, naar samme ikke af skin og elvens overløb borttages. Der
efter besaaes den i behold værende jord, som er ganske lidet åger
og nogen slet eng i bakkerne, som endnu er staaende. Samme blev
maalt fra nord til sør 252 stænger, fra øst til vest 70 stænger og
i en bugt 260 stænger, item ved Volen et lidet stykke, beregnet til
9 mælinger, som ialt efter udregning indeholder 54 mælinger. Læn
ger strækker sig gaarden ikke eller dens udmark, saa ved den intet
rydningsland findes, som kan godtgjøre eller supplere det tab ved
denne jordskrede og vandløb er skeed. Tilmed er ingen skov eller
gjerdefang gaarden tilliggende, som han alt med brændeved maa
kjøbe. Desforuden er den beholdne jord den skarpeste og sletteste,
som er tilbage, noget myrlændt. Da naar de forrige affældinger
fradrages, og derhos det, som ialt ved jordskrede og vandløb er bort
tagen, med det, som er i behold lægges tilsammen, bedrager affæl
dingen tilhobe 1 sp. 2 øre 10 mkl., som er for de to approberede
1 sp. 1 øre og nu for den tredie 1 øre 10 mkl., og gaarden saa efter
de 54 mælinger, som er i behold af jorden, kun kan skatte og skylde
af 14 mkl.»
Som vanlig ved sådanne katastrofer, innsendte Bård Landfald
andragende om å få soke hjelp i de omliggende distrikter. I andra
gendet nevnes, at han seiv blev «benbrudt og ilde medfaren» i
skredet. Stiftamtmannens resolusjon fait 13. februar 1748 og lyder:
«Saa stor ulykke og sorgelig hændelse, som denne arme mand
er overgaaet, kan ikke andet end rore og bevæge alle kristelige og
gode mennesker til en hjertelig medynk over hans elendighed og
usle tilstand, og desmere formodentlig er det, at han vil bevises
barmhjertighed og hjælp til hans redning, som enhver igjen kan
vente sig lon af Gud for. Ti bevilges ham herved i denne vinter
efter hans forlangende at omfare i de nærmeste prestegjæld af
Værdalens og Inderoens fogderier og soge godtfolk om hjælp og
almisse til hans opreisning, som enhver det hannem efter egen vilje
og evne vil forunde.»

----
259 Bind IV
----
Bård Anderssen giftet sig i 1748 med Marit Larsdatter Volen
og hadde i annet ekteskap en datter Marit, som blev gift med Pe
der Jenssen Skei (sonn av Jens Pedersen Lyngåsen), og denne
fikk bygselbrev på Landfald av sogneprest Jakob Krog 25. sep
tember 1782, tgl. 20. februar 1783. En sonn av forste ekteskap,
Anders Bårdsen, bygslet Tiller i 1764. (Se Musumsætten).
Bård avstod gården til svigersonnen mot et kår på 5 mål åker
og for til 1 ku og 14 småfe.
Peder Jenssen hadde nu gården til 1820, da han avstod byg
selen til fordel for sonnen, Ole Pedersen, som fikk bygselbrev av
sogneprest Brandt 25. mars 1820. Peder og hustru fikk et kår på
1 td. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 8 småfe. Marit dode
som kårkone på Landfald allerede i 1822. Det ser ut, som om kår
folkene ennu har eiet gårdens innbo og losore, da skifteauksjonen
over dette innbragte 182 spdl. 1 ort 9 sk., og boets beholdning blev
145 spdl. 22 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 12 sauer,
4 geiter og 1 svin og utseden Ys td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
Efter Ole Pedersen overtok eldste sonn, Peder Olsen, gården
som leilending. Besetningen var i 1865 2 hester, 8 storfe, 23 sauer
og 2 svin og utseden I 's td. hvete, 1 s td. rug, X l 2 tdr. bygg, 8 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Landfald
enget, med et kreaturhold på 1 ku og 5 sauer og en utsed av Y\ td.
bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ifl. kongelig skjote av 2 c i. mars 1870, tgl. 16. august 1871,
kjopte Peder Olsen gården for 550 spdl. og en årlig jordavgift
på 1 td. % fjerdingk. sedebygg samt 1 sau til Verdalens sogne
prest. Dessuten skulde der ifølge skjotet svares kår til Ole Peder
sen og hustru.
I 1875 var besetningen 2 hester, 2 okser, 8 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 30 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden
Yé td. hvete, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Ved skjote av 11. desember 1888, tgl. 8. januar 1889, overdrog
Peder Olsen gården til sønnen, Ole Pedersen, for kr. 2200 og kår.
Gården har således vært brukt i 8 generasjoner av samme familie.
Gården for nu år om annet 4 hester og 20 naut. Den er nu på
omtrent 200 mål, hvorav 65 er dyrket i de siste år.
Fraskilte par ter:
Hojem, tidligere husmannsplass, er fraslogt omkring 1913.
Landfaldøren på den sondre side av elven er frasolgt i 1924.

----
260 Bind IV
----
Landfaldætten.
A.Ole (visstnok den Ole, som var opsitter på Landfald i 1650-
årene).
B Bård Olsen Landfald (var 41 år i 1666), t c. 1702.
Cl. Ole Bårdsen Landfald, Eklo. * 1700 Marit Jonsd.
(Ostre Eklo?).
D 1. Karen Olsd., f. p. Eklo 1710.
D 2. Bård Olsen, f. p. Eklo 1713.
D 3. Sigri Olsd., f. p. Eklo 1715.
C 2. Anders Bårdsen Landfald, t 1710, bygslet L. 1702. *
Beret Olsd. Hun * 2 ) 1710 Arnt Olsen Sokstad, Land
fald t 1727, og * 3 ) 1729 Einar Tomassen Tromsdalen.
D 1. Bård Anderssen Landfald, f p. L. 1783, 78 år gl.
* ') 1730 Beret Pedersd. Krågstuen, f 1747, 47
år gl., omkom ved Landfaldskredet. * ■) 1748 Ma-
rit Larsd. Volen.
E 1. Karen Bårdsd., f. p. Landfald 1731, f 1747,
omkom ved Landfaldskredet.
E 2. Anders Bårdsen Tiller sondre, f. p. Landfald
1734, bygslet Tiller 1764. * 1761 Guru Pe
dersd. Trygstad store, f. p. Hegstad 1734.
F I."Henrik Anderssen Hagavald, f. 1761, var
i 1801 på Sor Lyngsvald. (Mor: Kirstine
Jensd. Tokstad). * 1790 Eli Eriksd. Haga,
f. c. 1765.
G 1. Anders Henriksen Buhaug, f. p. Ha
gavald 1792, t P- Minsås 1884. * x )
1817 Johanna Pedersd. Bunes, f. c.
1792, f 1828. * 8 ) 1830 Sara Hansd.
Hallem, f. c. 1785, f 1851. * 8 ) 1852
Lisabet Kristofersd., f. p. Eklovald
1812, f 1885.
Hl.Elen Sofie Andersd., f. p. Hof-
stadvald 1818, f 1871.
H 2. Henrik Anderssen, f. p. Hofstad-
vald 1820, f 1846.
H 3. Beret Marta Andersd., f. p. Hof
stadvald 1823, f P- Kolstad
1890. * 1848 Jonas Jonsen Kol-
stad.
H 4. Lorents Anderssen, f. og f p
Hofstadvald 1826.
H 5. Henrik Anderssen, f. 1855.
G 2. Erik Henriksen, f. og f 1795.

----
261 Bind IV
----
G 3. Kirstina Henriksd., f. p. Lyngsvald 1797, t P- Til
ler 1890. * 1816 Kristen Pedersen Hofstad, f P Til
lervald 1848, 73 år gl.
F 2. Beret Andersd., f. p. Trygstad store 1762.
F 3. Margrete Andersd. Tiller, f. p. T. 1764.
Gl.°Margrete Brodersd., f. 1787, f 1825. (Far: loitnant
Broder Vilh. Kluver). * l ) 1809 Soren Sorensen Lel
loe, Skogn, kvartermester. * 2 ) 1820 Ole Mortensen
Slapgård.
F 4. Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1768. * 1794 Mikkel Tore
sen Hofstad, f. p. H. 1769. (Se Øvre Vistætten). Ingen
barn.
Peder Bårdsen Landfald, f. p. L. 1737. Ingen barn. * 1765
Beret Kolbanusd. Eklo, f 1809, enke efter Åge Olsen Eklo,
med hvem 3 barn, 1) Susanna, * Torris Ped. Skrove, 2) Mar
grete, * Anders Skrovepladsen, 3) Anna, * Elling Hallem
søndre.
Ole Bårdsen Landfald, f. p. L. 1739, f 1747, omkom ved
Landfaldskredet.
Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1744, f 1747, omkom ved
Landfaldskredet.
Marit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. * 1782
Peder Jenssen Lyngåsen, Landfald, f. p. Lyngåsen 1748,
bygslet Landfald 1782. (Se Musumsætten).
Fl. Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1792, f smst. 1879. *
1820 Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793, dtr. av Anders
Olsen T.
E 3
E 4
E 5
E 6.
G 1. Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823. * 1848 Marta
Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824.
H l.Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1853. * Anna
Larsd., f. p. Frosta 1860.
H 2. Bernt Pedersen, f. p. Landfald 1857.
H 3. Peder Martin Pedersen Landfald, f. 1860, ser
sjant og herredskasserer, eiet Li, en part av Stik
lestad. * Anna Kristine, f. 1860.
H 4. Beret Marta Pedersd. Landfald, f. p. L. c. 1847.
H 5. Mette Pedersd. Landfald, f. p. L. 1851.
H 6. Anna Pedersd. Landfald, f. p. L. 1867
F 2. Bård Pedersen Landfald, f. p. L. 1797.
F 3. Elsebe Pedersd. Landfald, f. p. L. 1783, f 1828. * 1817
Anders Olsen Volpladsen, f. p. Bjørkvaldet 1794 Han
* 2 ) 1835 Sigrid Lorentsd. Trones.
F 4. Beret Pedersd. Landfald, f. p. L. 1787.
F 5. Marta Pedersd. Landfald, f. p. L. 1785.
17

----
262 Bind IV
----
F 6 Agnes Pedersd. Landfald, f. p. L. 1794. t 1824.
E 7 Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1751. * 1780 An
ders Olsen Tiller nordre, f. p. Fiksevald 1756, bygs
let Tiller 1786.
Fl. Bård Anderssen Tiller, f. p. T. 1781, t smst.
1828. * 1802 Beret Jonsd. Hofstad, f. p. H.
1780, dtr. av Jon Ellevsen Hofstad nedre og h.
Ingeborg Jakobsd.
G 1 Anders Bårdsen Tillerenget, f. p. Tiller
1800 f 1876. gl ) 1832 Johanna Rolfsd.,
f. i Sparbu c. 1804, t 1821. (Hun var
soster av Johannes Rolf sen Aspås og
Kristen Rolf sen Øren). * •) 1872 Magn-
hild Olsd., f. 1828.
H l.Bård Anderssen Buhaug, f. p. Aspas
1833. * 1864 Marta Jonsd., f. 1834,
dtr av Jon Arntsen Aksnes.
1 l.Sefanias Bårdsen, f. 1861.
I 2. Anna Margrete Bårdsd., f. 1869.
H 2 Beret Marta Andersd., f. 1835.
H 3. Johan Anderssen, f. p. Tillerenget
1838.
H 4. Jon Anderssen, skomaker, f. c. 1844.
H 5. Andreas Anderssen, smed, f. c. 1848.
H 6. Marta Andersd.. f. 1873.
H 7. Johannes Anderssen, f. 1875.
G 2. Ingeborg Bårdsd. Tiller, f. p. T. 1803.
1824 Jorgen Bårdsen Haugdal, f. 1803, ,
som inderst p. Tuset 1870.
G 3 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1805, t 1806.
G 4. Beret Bårdsd., f. og t P- Tiller 1808.
G 5 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1813.
G 6 Ole Bårdsen Tiller, f. p. T. 1816. * 1840
Anne Andersd. Faren, f. p. F. 1810. Hun
* ■) Erling. (Se Fårenætten).
G 7. Johannes Bårdsen, f. og t p. Tiller 1816.
GB. Siiianna Bårdsd., f. p. Tiller 1818.
F 2 Ole Anderssen Tiller, f. p. T. 1783, f 1804.
F 3 Beret Andersd., f. p. Tillervald 1786, t 1 '8 ( >.
F 4 Beret Andersd., f. p. Tiller 1791, t 1792.
F 5 Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793. * 1820 Ole
Pedersen Landfald, f. 1702. (Se ovenfor).
lon Bårdsen Landfaldneset. *
D 1. Ellev Jonsen, f. p. Landfaldneset 1707.
D 2. Anders Jonsen, f. p. Landfaldneset 1710.
C 3

----
263 Bind IV
----
ROGNHAUGEN
Gårdsnr. 93.
Som omtalt under Eklo sondre er Rognhaugen utskilt av denne
gard og solgt til Kristofer Tomassen Røsenget i 1811.
Da Kristofers hustru, Anne Mikkelsdatter, dode i 1830, blev
gården taksert for 160 spdl., og der var 100 spdl. obligasjonsgjeld
på den. Boets aktiva var 102 spdl. 4 ort 4 sk. og beholdningen 41
spdl. 1 ort 15 sk. Der registrertes en besetning på 1 hest og 8
sauer. Forovrig oplyses ved samme leilighet, at gården kunde fo
1 hest, 3 klavebundne og 10—12 småfe samt ha en utsed av l A
td. bygg, 2V 2 tdr. havre og 1 td. poteter, som gav 6 fold. Der var
da en gammel, aldeles brostfeldig stue, på gården og et fjøs i helt
måtelig forfatning.
Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1832, solgte Kristofer
eiendommen til Baro Jonsen Berg for 190 spdl. I 1835 var beset
ningen 1 hest, 1 storfe og 6 sauer og utseden Va td bvgg I X 4 tdr
havre og 1 td. poteter.
Omkring 1842 kjopte Magnhild Åndersdatter, enke efter Bård
Gundersen Sende, Rognhaugen. Ved skiftet efter Bård, som forst
avholdtes i 1845, oplyses, at den årlige utsed var l A td bygg 3—4
tdr. havre og I—2 tdr. poteter, og at der avledes 4—5 fold korn
og 7—B fold poteter. Der kunde fodes 1 hest, 1 ku og 4—5 småfe
Der heftet på gården kår til Baro og hustru. Rognhaugen verd
sattes til 200 spdl., og så stor var også obligasjonsgjelden.
Gården blev nu solgt ved auksjon for 200 spdl. til Magnhilds
annen mann, Lars Olsen Lyngsvaldet, som fikk skjote 5 august
tgl. 6. august 1845. 5 '
Magnhild dode i 1850, og gården blev på skiftet efter henne
solgt for 290 spdl. til Johannes Olsen (f. på Ekle vestre), som fikk
skjote av skifteforvalteren 1. april, tgl. 11. april 1851. Den hadde
i 1863 en besetning på 1 hest, 2 storfe og 6 sauer og en utsed av
4 *d- bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og
lam, 1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 2 x / 2 tdr havre og 6
tdr. poteter. &
Ved skjote av 6. august, tgl. 16. august 1887, overdrog Johan
nes garden til sønnen, Johan Martin Johannessen, for kr 1000
Garden blev meget skadet ved skredet i 1893, idet den blev
overslammet av leir. Skylden, som oprinnelig var 2 ort 19 sk (mk
1,46), var i 1907 mk. 0,26

----
264 Bind IV
----
EKLO
Gårdsnr. 94, 95 og 96.
Nav net- af Egslo 1430, 1491. Ekloo 1520. Eglo 1530 Ecklo
1559 Ecklou 1590. Eklo 1610. Eckloe 1626, Echloe 1664. Ech
10en01dnorsk Eggsld, hvon siste ledd er det dunkle ord slo (hun
kionnsord). Det forekommer i flere navn, men betydmngen er
ukjent I sammensetnmg dermed faller s undertiden bort, nar det
kommer mellem to konsonanter. Forste ledd må være hokjønns
ordet ess = egg; gården ligger langs en smal hoiderygg med
bratte bfkker pf begge sider. At e i uttalen nu er blitt luttet er
efter dialekten ikke påfaliende, og at g er herdet til k, kan være
bevirket av det folgende 5, for dette fait bort.
EKLO SØNDRE
Gårdsnr. 94.
1 eldre tid kalles gården også Øster Eklo.
Skylden Gården hadde i 1650 en skyld av 3 sp 2 øre, fordelt
nå 2 bruk hvert på 1 sp. 2 ore 12 mkl.; senere - antagelig i 1670-
Lene - er dennedsaU til 2 sp. 1 øre 12 mkl. I 1748 blev den
yderligere avfelt til 1 sp. 1 øre 3 mkl., ved gårdens videre deling
KnSefsp. - « 23 mkl., fra 1836: 12 dal. 3 ort 15 sk.
Rognhaugen » 16,00 hvorav på
bruksnr. 1, Eklo søndre, mk. 14,67, og for gårdsnr. 93, Rognhau
gen, mk. 0,26.
Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen «af egslo
ostra s ores b b f. V 2 øre», d. e. av ostgården Eklo 1 øresbol
(e er g gammerskyld), som på Aslaks tid var bygslet for /.øre.
Efter Gautes iordebok var Erkestolens eiendom 1 «Egslo østregar
den> % spand og efter Olavs jordebok 2 ore. Det kan dog være
tvUsomt om de to sistnevnte jordebøker omhandler■samme eien
dom r meligvis har Erkestolen skilt sig ved hvad den eiet ifølge
Ses jordebok og de 2 ore, som opføres i Olavs, har erkebiskop
Okv se v kjøpt. I hans jordebok står nemlig Erkestolens eiendom
i hde Eklo opført under ett med 2 sp. 2 øre; de 2 sp. var dens
iendom i VeScr Eklo og om de 2 ore hetcr det 1 samme jordebok
med en senere tilføielse: «Ther kofte Ar: O: 3us i oje», d. v. s
7i denne gard kjøpte erkebiskop Olav (den 3dje) 2 ore. Og et
annet sted i jordeboken står, at Olav kjøpte 2 øre 1 «Eglo» av An

----
265 Bind IV
----
ders i Svendgdrd. En landskyldspart på 2 ore tilhørte St. Kata
rina præbende.
Erkestolens part gikk ved reformasjonen over til Klonen. Hvem
som har vært bygselrådig over gården i denne tid, vet vi ikke; men
så langt tilbake, som vi har sikre oplysninger, har den største part
vært bondeodel.
I 1624 var odelsparten på 1 sp. 2 øre 6 mkl. og tilhorte Oluf
Leklem. I 1640-årene er den så ved arv gått over til sønnen, Jon
Leklem, og i 1650-årene til Jon Jonsen, antagelig foregåendes
sønn, som seiv brukte den i 1660-årene og opfores som eier ennu
i 1686; men i 168 Q står Jakob Minsås'' arvinger som eiere.
Antagelig i 1692 er så gården gått over til regimentskriver
David Tomassen sammen med løitnant von tiadelen. (Se Minsås).
David Tomassen har iallfall ved panteobligasjon, datert Hø den
13. mai 1692, pantsatt den halve odelspart eller 1 øre 15 mkl. til
sorenskriver Nils Vind på Inderøy.
Senere, antagelig i 1730-årene, er Hans David Tomassen Jel
strup blitt eier av gården. Han døde i 1743, hvorefter enken, Bir
gitte Elisabet Kumler, blev gift med monsterskriver Fredrik Ro
sing, og denne solgte ved skjøte av 8. januar 1751, tgl. 4. mars
s. å., gården til Jens Olsen Næs for 320 rdl. Siden har den vært
brukernes eiendom.
I denne gard var der mange parthavere. I 1650 opgis eiendoms
fordelingen slik:
Odelsparten 1 sp. 2 øre 6 mkl.
Krongods 1 » 12 »
Verdalens prestebord 1 » 6 »
Stiklestad kirke 1 » — »
Bakke kloster 2 » — »
Den siste part har neppe nogensinne tilhørt klostret, da den
ikke finnes blandt Bakke klosters gods, slik som dette blev solgt til
Marcelis. Det er Katarina præbendes part, som efter reformasjo
nen har vært lagt til klostergodset, den tid dette var bortforlenet.
Efter avfelningen i 1670-årene er da også eiendomsfordelingen op
ført således:
Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl.


----
266 Bind IV
----
Ifølge skjøte av 1. september 1767 kjøpte kaptein Herman Bay
Kronens part, som han ved skjøte av 16. desember 1769, tgl. 21.
februar 1771, solgte til gårdens eier, Lars Andosen, for 25 rdl.
Brukere: Som nevnt under Vestre Eklo er det ikke mulig å av
gjøre, hvem av gårdene de to skattebonder i 1520 brukte.
Ifølge lensregnskapet av 1549 har Tommes betalt 3 vog mel i
landskyld av V-i spand i «Elundtt». Tross navnet, som tydeligvis
må være feilskrevet, har vi dog her sikkert Østre Eklo, da den er
opfort under «Stiicthenns» gods og altså må være tidligere erke
bispegods. Dessuten står Tornes paa Ecklenn samme år for %
spand smor og 2 vog mel i leding. Gården har formodentlig ennu
dengang vært udelt. Men i 1559 har den - - som nevnt under
Vestre Eklo — tydeligvis vært delt i to. Dette forhold vedvarte i
omtrent 100 år.
ØSTRE EKLO I
Opsitter på denne part i be
gynnelsen av 1600-årene til litt
over 1630 var Nils. Efter ham
kom Knut, som var der ennu i
1666 og da opgis å være 65 år
gammel. Han brukte dengang
bare 1 spand, medens eieren, Jon
Jonsen, brukte resten av den hele
gard Østre Eklo.
I 1657 var besetningen på
denne part 2 hester, 15 kyr, 10
sauer og 2 svin.
ØSTRE EKLO II
Opsitteren her fra begynnel
sen av 1600-årene var Jon. Han
var der til over 1620 og efter
fulgtes av Sivert (Siguar, Sif
fuer), som var der til henimot
midten av 1600-årene.
Besetningen var i 1657 2 he
sier, 11 kyr, 12 sauer og 2 svin.
I begynnelsen av 1660-årene
har eieren, fon Jonsen, tatt i
bruk 2 sp. 2 ore av hele Østre
Eklo, medens Knut brukte re
sten, 1 sp. Jon var i 1665 30 år.
Før 1668 har Jon tatt i bruk hele gården, og den vedblev nu
å være samlet. ,
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
2% sp hvilket også noget senere er blitt tatt tilfølge. «Formedelst
elffuebrud ej bedre eragtet», heter det. Gården har formodentlig
ved de tider lidt så påtagelig skade av elven, at en avfelning ikke
var til å undgå. Tienden blev sått til 2% tdr. bygg og 4% tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. 3 ort og småtienden til V-i rdl. 16 sk. Der
var humlehave. . „.. . ,
Regimentskriver David Tomassen har bodd på Ekloen fra 1 W i
til 1704. Om han har drevet gården seiv er übekjent. En Laurits
Monssen har vært der i 1702 og en Olaf i 1711. (Ole Bårdsen
Landfald).

----
267 Bind IV
----
Efter ham kom så Ando Pedersen, muligens sonn av den Pe
der, som var på en av Vestre Eklo-gårdene i 1680-årene.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for Østre Eklo
således:
Tilsammen 103 rdl. 24 sk.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog,
ingen skog uten litt older til brenne, en liten seter I¥2 mil fra går
den, liten bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. i avgift. Den betegnes
som «meget tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 bpd.
rug, 4% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 bpd. erter, avlingen 40 som
merlass vollhøi og 6 lass ekerhoi og besetningen 2Y2 hest, 9 kyr,
6 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjpr.
blandkorn, 3 tdr. havre og 18 mk. ost. Skylden blev foreslått ned
satt med 6 mkl. «formedelst denne gards slette aufvel».
Ando Pedersen var sikkert en dyktig mann: Tross krigsårenes
tap og senere uår drev han det til en viss grad av velstand og efter
lot sig et vel utstyrt bo med bl. a. sølvtøi til en verdi av 4 rdl. 2 ort
12 sk. Ved skiftet efter ham i 1749 var aktiva 132 rdl. 3 ort og
beholdningen 100 rdl. 3 ort 4 sk. Passiva bestod vesentlig i fe
stensgave til enken 16 rdl. og begravelsesomkostninger 12 rdl.
(«for børnenes skyld beregnet i det allerringeste»). Den registrerte
besetning var 3V2 hest, 6 kyr, 11 ungnaut, 14 sauer, 8 geiter og
2 svin. Husene var i forsvarlig stand.
I Ando Pedersens tid fikk gården en større avfelning på grunn
av Landfaldskredet i 1747. Besiktigelse avholdtes 29. august 1748,
og det heter her:
«Man forføiede sig til det fra og over Landfald skede jordskred
og vandløb og befandt, at Ekloens eng har ligget paa begge sider
af den gamle elv, som nu er stoppet og længer i sør taget sit løb ud
mod Gudings og Melby land og der gjort sig et nyt aafar, hvorved
denne gaards enge er af blaalere overskyllet og bedækket og gjort
ujevn og uduende. Samme blev maalt og befunden fra nord til sør
fra Eklo land til dens eiedel endtes 43 stænger, derfrå i øster til
mærkestenen 132 stænger, derfrå i nord til mærket imellem Land


----
268 Bind IV
----
fald og Ekloen 357 stænger, derfrå i sør langs med jordfaldet elven
udløber 303 stænger. Videre befandt man, at elven ved løb i vester
har brudt sig i nord fra sit gamle løb ind paa Eklo land i bredde
med det blaalere, den har opkastet over Eklo land og eng 53 stænger
og 80 stænger, længer ud 120 stænger, som den continuerede indtil
mod Eklo husmands sæde 205 stænger i længde langs med elven, til
den nærmer sig i mod det gamle elveløb ved 34 stænger, saa elven
Eklo søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
derved har udbrudt Ekloens eng, som tilforne laa udmed elven, som
meldt i længde tilhobe 285 stænger langt, og det, som paa den syn
der side er igjenlagt, er intet andet end blaaler i hobetal, som ikke
er til nytte i længden at vente enten kan blive åger eller eng af, da
samme vel med tiden af elven vorder bortført og s:g intet efter
lader uden grus og sten, hvilken beskrevne Ekloens skadelidelse paa
åger og eng blev udregnet efter kvadrat stangmaal preter propter til
280 bondemælinger, som ikke kunde sees til nogen, langt mindre til
forrige godhed eller stand igjen. Derimod opmaalte lagrettet Ekloens
åger og eng, som fandtes i behold endnu übeskad: : get, nemlig paa
den østre side 303 stænger, paa den vestre side 223 stænger, paa
den syndre side 290 stænger og paa den nordre side 210 stænger,
hvor nordenfor gaardens udmark og fæbeed ligger, nemlig i længde
paa vester side 350 stænger, paa østre 205, paa søndre 110 og paa
den nordre ende 100 stænger, som i sin indhold er en ringe mark,
fuld af vandkiær og myrlændt, der ikke til åger eller eng kan op
ryddes eller gjøres til andet nyttig end til fæbeed og derfor regnes
halv mod den anden beholdne jord, som saaledes i alt blev udregnet
tilhobe paa samme maade til 342 bondemælinger, som er i behold,
hvorhos erindres, at ligesom elvens bedrag der har tilforne gaaen


----
269 Bind IV
----
gjennem Eklo eng ved Landfald er kortet udi skadens bedrag, før
end førnævnte sum 280 mælinger er sat, saa er igjen elvens bedrag
længer i vester ud med eller langs med Ekloens land og Melby ind
beregnet, siden den der nu gaar paa Eklo land alene. Her paa gaar
den fandtes saaledes intet rydningsduende land, som kan supplere
det borttagne, langt mindre er det, som er overdækket med blaalere
i mands minde igjen at vente kan komme i sin forrige stand. Da
efter disse omstændigheders overveiende, saa er det beskadigede og
borttagne ved jordskred og vandløb, lagt til det, som er i behold
imod gaardens fulde skyld udregnet saaledes, at skaden er takseret
for 1 sp. 9 mkl., som gaarden behøver affældt, hvorefter den ansees
at kunne skatte og skylde for 1 sp. 1 øre 3 mkl.»
Denne avfelning blev også approbert.
Ando var to ganger gift. Enken, Siri Matiasdatter, giftet sig i
1750 med dragon Jens Olsen Næs, og han kjøpte i 1751 gården
av Fr. Rosing for 320 rdl. Dette kjøp, hvorved gården endelig for
godt gikk over i brukerens eie, er i tingprotokollen blitt foreviget
på en litt pussig måte. Herom heter det i protokollens høitidelige
stil under 4. mars 1751:
«Da man saa vidt var avanceret, fremkom Jens Olsen Ekloen
her i Værdalen for retten for at betale hans skjødes publication, og
ved det han skulde fremlægge pengene paa tingbordet støtte blæk
hornet overende, hvorved protokollen paa fol. 499 blev med blæk
overstenchet saavelsom paa adskillige andre blader derfrå til enden
baade indvendig og udvenig paa kanten, hvilken tildragelse den con
stituerede sorenskriver begjerede fogden og lavrettet ville attestere,
og blev dette blad desformedelst overstreget og forbigaaet.»
Så følger da fogdens attestasjon og samtlige åtte lagrettemenns
segl. Så det kjøp er da grundig nok protokollert.
I 1754 lyste Hans Jelstrups sønn, Tomas Jelstrup, odelsrett til
gården, uten at det dog blev nogen innløsning av.
Da Jens Olsen var død, overdrog enken og arvingene ved
skjøte av 20. februar, tgl. 21. februar 1758, gården til Andor Pe
dersens sønn, Lars Andorsen, for 320 rdl.; men stedmoren Siri
nektet å fravike gården, skjønt Lars tilbød henne «efter hendes
stand godt og skikkelig levebrød», nemlig den beste stue på går
den, et stabbur, 4 mål åker og for til 2 kyr og 2 —3 småfe, og for
resten vilde han «bruge al sønlig ærbødighed mod hende i for
ventning om, at hun som moder ligeledes opfører sig skikkelig mod
ham, hans hustru og øvrige familje». Det gikk så vidt, at de var
to ganger for retten med sine sakførere angående denne sak. Til
slutt blev de dog i minnelighet enige om, at hun skulde bruke halv
delen av gården mot å betale ham landskyld og andre landdrott
lige rettigheter. Lars skulde dele åker, eng og hus og Sigri velge,

----
270 Bind IV
----
hvilken del hun vilde ha. Dette blev fastsatt ved forlik av 19. ok
tober 1759, tgl. 21. februar 1760.
Lars var gift med datteren på Vist og fikk endel midler
med henne.
Ved skjote av 22. januar 1802, tgl. 22. februar s. å., overdrog
Lars Andorsen gården til sonnen, Lars Larssen, som da i nogen
år hadde brukt en del av den. Kjopesummen var 2000 rdl. og et
betydelig kår til foreldrene, nemlig 5 tdr. bygg og 8 tdr. havre, for
til 4 kyr og 8 småfe foruten brenne, bestemte husværelser og
stabbur m. m.
Lars Larssen hadde i 1798 kjopt Oppem, som han solgte igjen
i 1809. Hvordan han i 1798 akkorderte med Sevald By om kjop
av denne gard, og hvad det forte til, er omtalt under By.
Lars fraskilte Rognhaugen, som han ved skjote av 6. februar,
tgl. 16. august 1811, solgte til Kristofer Tomassen Rosenget for
670 rdl. Eiendommen blev ved forretning av 6. mai 1811 skyld
satt for 4 mkl.
Lars Larssen hadde utstedt vekselobligasjon til proprietær Jel
strup på 1800 rbdl. solvverdi, med omkostninger 3591 rbdl. 93 sk.
navneverdi, for hvilket belop Jelstrup i 1813 avholdt arrestforret
ning i gården, som ved denne anledning blev taksert til 4000 rbdl.
solvverdi eller 7500 rbdl. navneverdi. Da pengeforvirringen var
over, utspant der sig en prosess angående Jelstrups rett til å få
gjelden omskrevet. Lars sokte herunder å gjøre gjeldende, at den
rette sum var 450 rbdl. solvverdi, og at han av Jelstrup var lok
ket til å underskrive obligasjonen på 1800 rbdl. og at han ikke
visste rettere, enn at dette var 1800 rdl. dansk eourant; men ret
ten fant, at han på den tid burde kjent pengeforordningen av 5.
januar 1813 om, at alle gjeldsbrev skulde lyde på riksbankpenger.
Prosessen fortes helt til Høiesterett.
Under alt dette gikk det sterkt tilbake for Lars i økonomisk hen
seende. I 1822 blev der avholdt eksekusjon i hans innbo for 510
spdl. 82 sk., og omtrent samtidig måtte han inngå forlik med sine
sostre og deres menn for arv, som tilkom dem efter Lars Andosen
og innestod i gården.
Han forpaktet nu (13. april 1822) gården til korporal Arnol
clus Andreassen Moksnes for 5 år. Lars skulde ha 6 tdr. bygg og
14 tdr. havre samt for til 4 kyr og 8 småfe, og Moksnes skulde
betale alle skatter og avgifter samt dessuten det første år 4 %av
500 spdl., som Lars skyldte på gården, og siden 4 r '< av 1200 spdl.
Om det er blitt noget av denne forpaktning, kan ikke sees. I
ethvert fall overdrog Lars ved skjøter, utstedt og tgl. 16. august
1825, halvparten av gården til sonnen, Lars Larssen den yngre,
for 500 spdl. og den annen halvpart til Lars Anderssen Kråg for

----
271 Bind IV
----
950 spdl. Lars den eldre og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 14
tdr. havre, Vz td. hvete, Vi td. sommerrug og for til 3 kyr og 8
småfe. Dette kår sattes til en årlig verdi av 25 spdl.
Ifolge skjote av 8. februar, tgl. 15. april 1831, overtok Lars
Larssen den yngre Lars Anderssens halvpart for 950 spdl., hvor
ved gården blev samlet påny. Den hadde i 1835 en besetning på
5 hester, 18 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 2 svin og en utsed av
Ys td. hvete, % td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V± td. erter og
10 tdr. poteter.
Lars Larssen den yngre hadde adskillig gjeld å trekkes med.
81. a. blev han i 1835 stevnet for gjeld, stiftet av faren, efter hvem
han var eneste arving, og iallfall en del av denne blev han ved
dom tilpliktet å betale; men det rettet nok endel på sakene, at hans
velstående faster, Anne Larsdatter Minsås sondre, i 1835 ved
gavebrev testamenterte ham 200 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 24
sauer, 14 geiter og 2 svin, og utseden var Vi td. hvete, Va td. rug,
3 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 hus
mannsplasser:
I—2:1 —2: Rognhaug østre og vestre, 3: Skogen.
Disse hadde et samlet husdyrhold på 3 kyr og 11 sauer og en
utsed av V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 5% tdr. poteter.
Ved skjote av 27. mars 1872, tgl. 2. september 1875, solgte
Lars gården til Knut Olsen Sandvik fra Hero for 2100 spdl. og
kår. Knut har dog overtatt den noget tidligere, idet han sees alle
rede i 1870 å ha festet bort en plass under gården.
I 1875 var gårdens besetning 4 hester, hvorav 1 under 3 år,
8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 13 geiter og kidd og
4 svin og griser og utseden Ys td. hvete, Va td. rug, 1 td. bygg, 2
tdr. blandkorn, 18 tdr. havre og 14 tdr. poteter. Av besetningen
tilhørte 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin kårfolkene. Der var 2
husmannsplasser, Rognhaugen og Skredderstuen, hvorpå foddes
3 kyr, 13 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes % td. bygg, % td.
blandkorn, IY2 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Allerede i 1880 solgte Knut Olsen gården til Iver Olsen Vatten
for kr. 9500. (Skjote 8. mai, tgl. 2. juni 1880). Iver hadde den så
i 4 år, hvorpå han ved skjøte av 26. mars, tgl. 2. april 1884, solgte
den for kr. 13 000 til Johan Andreassen LUlemoen fra Skogns
markabygd. I kjopesummen var innbefattet kr. 3000 for losøre, og
fra salget var undtatt et stabbur.
Johan solgte gården i 1910 for kr. 23 000 til Lars Steine, som
hadde den til 1914, da han overdrog den til Steffen Johansen for
kr. 32 000. Steffen hadde den i 2 år, hvorpå han solgte til Ole Al
stad for kr. 60 000. Et år efter solgte denne gården til Sigurd
Hynne fra Skogn for kr. 56 000.

----
272 Bind IV
----
EKLO NORDRE
Gårdsnr. 95.
Gården er i eldre tid dels kalt Nord Eklo, dels Vester Eklo.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 22 mkl., fordelt på 2 bruk,
hvorav det ene var på 1 sp. 2 ore, det annet 1 sp. 1 ore 22 mkl.
Fra 1665 av opfores skylden med 3 sp. 1 ore, fordelt på 2 like
store bruk.
Den 6. desember 1757 blev den avfelt til 2 sp. 3 mkl., som
efter gårdens videre deling var således fordelt:
Eklo nordre ostre 2 øre 22% mkl., fra 1836: 5 dal. 4 ort 10 sk.
Eklo nordre vestre 2 » 22 V2 » —» — 5 » 4 » 10 »
Eklosvedjan 6 » —» — 4 » 8 »
Tilsammen 2 sp.
3 mkl.
12 dal. 3 ort 4 sk.
I 1007 var skylden for Eklo nordre tilsammen mk. 13,05, for
delt på 4 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Eklo ostre mk. 3,00
—» — 3: Eklo mellem » 3,00
Eklosvedjan, gårdsnr. 96, som var blitt helt ødelagt i skredet,
hadde en skyld på mk. 0,10.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af egslo j westra g. x aura b. b. f. ij spon», d. v. s. av vester
gården Eklo 10 oresbol, bygslet for 2 spand, hvorav altså frem
går, at Erkestolen i middelalderen har eiet 10 øresbol i gården, og
at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 spand. Med disse 2
spand fulgte også bygselretten. Dessuten eiet St. Katarinu præ
bende en landskyldspart på 4 pund mel. Alt gikk ved reformasjo
nen over til Kronen.
Der var forøvrig mange parthavere i gården: Efter matrikulen
av 1650, som dog neppe er helt pålitelig, skulde eiendomsretten til
den hele gard være således fordelt:
Kronen 2 sp. — ore 16 mkl. og bygselretten.
Bakke kloster 16 »
Verdalens prestebord 16 »
St. Jorgens hus 1 » 16 »
Stiklestad kirke 6 »
Allerede i matrikulen av 1670 er dog fordelingen noget ander
ledes, idet Kronens part er 2 sp., hvilket svarer til det gamle erke
bispegods. De øvrige 16 mkl. tilhorer St. Katarina præbende. Bak
ke kloster har neppe eiet noget i gården; i 1670 opføres denne part


----
273 Bind IV
----
som Reinsklosters gods og har visstnok tilhort klostret i den ka
tolske tid, da den er med i Reinsklosters gods, slik som dette blev
solgt til Marcelis. St Jørgens hus part er steget til 1 ore 18 mkl.,
hvorved gårdens skyld er blitt 2 mkl. storre i 1670 enn i 1650.
Parten må være erhvervet efter 1610, da St. Jorgens hus forst blev
stiftet dette år; hvem som har eiet den for, vet vi ikke, rimeligvis
har den vært bondegods, idet Oluf Eklo i 1624 sees å ha skattet
for en odelspart på 16 mkl., som Per Olsen i Trondhjem da eiet.
Prestebordets og kirkens parter har rimeligvis vært beneficert
disse institusjoner helt fra middelalderen.
Ved «kongelig auksjon» i 1754 blev gården solgt til Sivert Elet
for 250 rdl. Skjotet er av 14. januar, tgl. 6. september 1755.
Flet overdrog den ved skjote av 6. september 1755, tgl. s. d.,
til Åge Olsen for 265 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten op
fores 2 skattebonder på Eklo, idet:
Oluf f pa Ekloo har betalt 1 lodd solv og 2M- lodd sølv for
jordegods, og
Ellingh ibidem 2 lodd sølv og V 2 lodd sølv for jordegods.
Hvem av disse det er, som har vært på Vestre Eklo, er det ikke
mulig å avgjøre.
Ifølge Steinviksholms lensregnskap av 1540 har Peer betalt 1
slaktnaut i landskyld for 2 spand i Eklonn under «Stiicthenns»
gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Han har således vært op
sitter på Vestre Eklo. Samme år står Peer paa Ecklenn for 1 pund
smør og IV2 vog mel i leding samt Arnne paa Eckeluannd for 16
mk. smør og 1 vog mel. Gården har altså allerede dengang vært
delt i to, men ikke like store parter. Østre Eklo synes ennu å ha
vært udelt; men i skibskattmanntallet av 1559 nevnes 4 skattebøn
der på Eklo, nemlig Tamis, Oluff, Estrodt og Amund, så da har
begge gårder vært delt. Hvem av disse fire det er, som har brukt
Vestre Eklo, er ikke mulig å avgjøre.
De to opsittere på hver gard tør ha drevet gårdene i delvis fel
lesskap, og størrelsen av hver part har nok også variert litt i tidens
løp. Men vi kan iallfall fra 1590-årene av følge opsitterrekken på
hver part.
VESTRE EKLO I
Jon Bårdsen har i 1590 betalt
2V2 rdl. 1 ort i bygsel for 1 øre-
Han har sikkert brukt mere enn
dette; men resten må vel være
bygslet ved en annen leilighet,
VESTRE EKLO II
I 1590 har Jon Ekloen betalt
8 rdl. for «1 spands leie». Da
Kronens eiendom i gården var
2 sp., har han vel brukt halve
Vestre Eklo.

----
274 Bind IV
----
hvorom oplysninger nu er gått
tapt.
I begynnelsen av 1600-årene
het opsitteren Tomas.
I 1621 bygslet Oluf Svend
sen 2 sp. i Eklo og betalte for
dette 24 rdl. Han gav i 1633 fra
sig 1 ore til kapellanen, hr.
Mads Riber, som for hadde den
annen part av Vestre Eklo. Efter
dette var visstnok den part, som
Oluf brukte, halvparten av går
den.
Han må være dod omkring
1650; ti ifolge lensregnskapet
for 1654—55 har «Bård Tollef
sen fest en gårdpart Ekloen, som
Ole Svendsen for nogle år siden
er fradod, 1 sp. 2 ore, og skal
have påboende enke, Gjertrud
Nilsdatter tilegte». Bygselsum
men var 26 1 /-> rdl. 16 sk.
Besetningen på denne part
var i 1657 2 hester, 7 kyr, 2
geiter, 2 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669
blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. fienden var M> td. bygg
og 2 tdr. havre, ledingen V 2 rdl.
eg småtienden 1 ort 8 sk. Der
var humlehave. «Formedelst
elffuebrud ej bedre eragtet»,
heter det, hvorav kan skjon
nes, at denne part har gren
set mot elven. Noget lignende
ei ikke bemerket om den annen
part.
Bård Tollefsen, som i 1665
opgis å være 40 år, opfores i
skattelistene til henved 1690.
Ved denne tid er begge parter
atter blitt samlet til én gard.
Formodentlig har det på grunn
I begynnelsen av 1600-årene
har «enken» gården. Så kom
sonnen Torkild, som opføres i
skattemanntallet i 1611, men
forst i 1619 sees å ha bygslet 1
ore i gården for 4 rdl. Tidligere
bar han vel drevet den for mo
ren. Og i 1628 heter det, at
Eklo feste 1 sp. i Éklo,
som hans moder afdode». For
dette betalte han 18 rdl.
Samme år byttet Verdalens ka
pellan, Mads Jenssen Riber, til
sig gården av Torkild mot Sund
by, som Riber hadde hatt i byg
sel siden 1626. Det heter, at han
«gav til en kjendelse af V 2 ore
i Eklo, som han skiftet sig til af
Torkild», 7 rdl. Dette må vel
være så å forstå, at det han byt
tet til sig av Eklo, var ¥2 ore
mere, enn det, Torkild fikk i
Sundby, hvilket var 1 sp. V 2 ore.
Riber tor altså ha overtatt 1 sp.
1 ore i denne part av Ekloen.
Dessuten fikk han — som for
nevnt — i 1633 overlatt 1 ore i
den annen part av Oluf Svend
sen, så hans part i Vestre Eklo
blev 1 sp. 2 ore, d. v. s. halve
gården.
I 1636 har Arne Jonsen bygs
let 1 sp. 2 ore i Eklo, «som ka
pellanen for ham oplod, hvis
datter han egtet». Arne betalte
22 rdl. i bygsel. Han var i 1665
60 år gammel og kan således
være en sonn av Jon Eklo og
bror av Torkild. Han har vel
vært hos presten, siden denne
kom til Eklo. Besetningen var i
1657 2 hester, 6 kyr og 6 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 blev

----
275 Bind IV
----
av de store uår i 1690-ene vært
vanskelig å finne bygsler til
hver enkelt part.
skylden foreslått nedsatt til 1 sp.
1 øre. Ledingen var X> rdl. 16
sk., forovrig alt som på den an
nen part. Arnt har vel vært på
Eklo til i 1670-årene. I 1680-
årene heter opsitteren Per.
I 1690-årene var dragon Torkild Jonssen bruker av hele Vestre
Eklo. Han var muligens sønnesonn av den tidligere Torkild. Hvad
tid han har overtatt gården, er ikke nøiere kjent. Han holdt den
ikke vedlike og har vel i det hele tatt vært en dårlig bruker, som
det synes å fremgå av en besiktigelse den 11. juli 1701. Det op
lyses ved denne leilighet, at husene var «temmelig tageløs» og for
falne, da Torkild overtok gården; men at en ringe del av dem nu
var reparert og bebygget. I 1700 brente stuebygningen med dra
gonmunderingen. Han fikk da 8 rdl. av dragonkassen til repara
sjon og bygget op en liten stue. Da ingen skog fantes til gården,
blev den stående slik. Men det bemerkes uttrykkelig, at «den væ
sentligste grund til at husene ere så slette og se så ilde ud, er Tor
kilds forsømmelighed. — Denne gard må nu remideres, for husene
nedfalder». Komisjonen uttalte 11. oktober 1701, at Torkild vilde
ha å forføie sig derfrå til første faredag, siden han efter så mange
advarsler ikke hadde forbedret den. Ved siste besiktigelse var han
blitt drakonkassen skyldig 60 rdl., dessuten hadde han bekommet
til opbygning 10 rdl. Forøvrig bestemtes, at alt, han eiet, skulde
optegnes og han seiv stevnes til første ting til sin gards forbry
delse. Han blev da stevnet til vintertinget i 1702, idømt en åbot
av 64 rdl., 20 rdl i resterende avgift og 2 rdl. i omkostninger samt
til å forlate gården innen faredag.
Så kom Sevald Bårdsen dit omkring 1705. Han var sonn på
Hallem og gift med Gundhild Lassesdatter Hofstad. Krigsåret
1718 led han som andre et stort tap, idet svenskene opgis å ha
tatt fra ham:
Tilsammen 122 rdl. 72 sk.


----
276 Bind IV
----
Svenskene hadde i erstatning betalt IV2 rdl-; men det tok de
igjen, da de trakk sig ut av bygden.
Folgen av krigen for Sevald har vært, at han fikk vanskelig
for å klare sine forpliktelser. 1 1736 er han stevnet for resterende
landskyld til prestebordet helt fra 1722 av. Han påberopte sig rik
tignok, at han hadde fodd 2 unghester for presten til 6 rdl. for
hver pr. år; men der var ingen akkord om det. Videre påstod han,
at gården var så slett, at den ikke var bygslet (han brukte den
altså for avgift). I 1732 var han stevnet for landskyld til St. Jør
gens hus fra 1725 av.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den ingen
skog hadde undtagen til gjerde, older til brenneved, ingen seter,
ringe bumark. Den var «tungvunden og temmelig vis til korn».
Utseden var 2 1 * tdr. bygg, 14 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, av
lingen 50 sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 3Ms
hest, 10 kyr, 5 ungnaut og 11 sauer. Tienden blev sått til 1 td.
blandkorn/3 tdr. havre, 12 mk. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Sevald har vært på Ekloen til i begynnelsen av 1730-årene. Så
fikk Ole Hanssen, visstnok den samme som før hadde vært på Stor
vuku, bygselseddel på gården 18. februar, tgl. 6. mars 1733.
OleHanssens sønn, Hans Olsen, kjøpte i 1741 Melby, men
døde allerede i 1743 barnløs. Enken giftet sig med Sakarias Melby,
og til ham avstod da Ole Ekloen i 1747 sin arv i Melby efter
sonnen.
Som nevnt under eiere solgte Sivert Flet i 1755 gården for 265
rdl. til Åge Olsen Valstad.
I Åges tid blev der den 19. oktober 1756 avholdt besiktigelse
på gården til avfelning i skylden. Der blev ført gamle vidner, som
bekreftet, at så lenge de kunde minnes, hadde elven brutt og gjort
skade på gården og i løpet av en 60 år tatt ut foruten en stor del
av utmarken det meste av en husmannsplass nede ved elven søn
nenfor gården og et uteng, hvorav intet var tilbake. Elven gjorde
fremdeles skade hvert år. Retten beregnet det utbrutte areal til 226
mål utmark foruten plassen, 7 mål. Gården blev derfor efter ret
tens skjønn avfelt til 2 sp. 3 mkl.
Det oplyses ved samme leilighet, at der på gården årlig kunde
såes 6—7 tdr. havre og 2 tdr. bygg, og at der i gode år kunde
fodes 3 hester, 1 føll og 6—7 melkekyr.
Åge døde i 1764. På skiftet efter ham registrertes en besetning
på V/2 hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter, 9 sauer og 2 svin. Går
den blev ført boet til inntekt med 350 rdl., og der var panteheftelse
på den til Peder Ovid for 135 rdl. Boets aktiva blev 551 rdl. 2 sk
og beholdningen 349 rdl. 1 ort 6 sk.

----
277 Bind IV
----
Enken, Ber et Kolbanusdatter, blev i 1765 gift med Peder
Bdrdsen Landfald. Åges eldste datter, Susanna, lot i 1774 ved sin
formynder, Peder Stiklestad, lyse odelsrett til gården; men det blev
til, at Peder Bårdsen efterhvert utloste arvingene efter taksten
ved skiftet.
Beret dode som kårkone på Eklo i 1809, og begravelsen blev
fort boet til utgift med 50 rdl., hvorav kan sluttes, at der var vel
stand. Aktiva var 419 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 346 rdl.
1 ort 18 sk., hvorav 200 rdl. i utestående fordringer.
Peder Bårdsen hadde allerede i 1795 tenkt å skjote gården til
odelsmannen, Torris Pedersen, som var gift med Åge Ekloens
eldste datter, Susanna. Tørris var dengang på Eklovaldet. Der
blev imidlertid intet av denne overdragelse; ti Lars Olsen Folioen
blev enig med Torris Pedersen om å avstå til ham sin bygslede
gard Øvre Skrove, mot at han renonserte på odelsretten, hvorefter
Lars kjøpte Ekloen for 1950 rdl. og fikk skjote 15. august, tgl. 17.
august 1795. Peder Bårdsen forbeholdt sig som kår jordstykket
Hegakeren og et eng, Staldreinen, samt brenneved, fornodent løv
brudd og havnegang for de kreaturer, han kunde fo m. m. Lars
Olsen bodde ikke på Ekloen, men på Folioen, som eiedes av hans
svigermor, Susanna Olsdatter.
Tørris Pedersens eldste sønn, Peder Tørrissen Skrove, anla se
nere odelssøksmål mot Lars Olsen Folioen til innløsning av Ekloen.
Ved dom av 18. februar 1802 blev imidlertid Lars frikjent, men
visstnok på et nokså spinkelt grunnlag. lallfall har Torris Peder
sens annen sønn, Åge Tørrissen, senere gjort odelskrav gjeldende
med det resultat, at Lars Olsen ved et komisjonsforlik av 6. oktober
1806 måtte gå inn på å overdra ham gården for 2400 rdl. Han
fikk skjøte 14. mars, tgl. 3. april 1807.
Åge delte gården, idet han ved skjote av samme dato overdrog
halvparten til sin eldre bror, Peder Tørrissen, for 1200 rdl. Der
medfulgte i handelen halvdelen i husene og ovrige herligheter.
Delingsforretning blev avholdt 9. november 1809.
Begge brødrene solgte ved skjøte av 19. mars, tgl. 3. oktober
1811, i fellesskap Eklosvedjan, som var på omtrent 24 mål og ved
forretning av 6. mai s. å. skyldsatt for 6 mkl., til sin svoger, Lars
Gabnelsen, for en sum av 800 rdl. I 1812 innløste de også i fel
lesskap Reinsklosters gamle landskyldspart på 16 mkl .i den sam
lede gard Nord Eklo av Abel Margrete Hersleb, sal. Hornemanns
for 16 rdl. dansk courant.
Lars Folioen gjorde endel vanskeligheter ved overdragelsen av
Ekloen til Åge, idet han påstod undtatt kirkekjøpet samt husene
på to under gården liggende husmannsplasser. Om dette utspant
der sig en prosess, hvori dom fait 5. november 1811
IS

----
278 Bind IV
----
EKLO ØSTRE OG MELLEM
Gårdsnr. 95, bruksnr. 1 og 3.
Den part av det gamle Vester eller Nord Eklo, som Åge Tør
rissen beholdt, svarer til matriklens nuværende Eklo ostre, Eklo
mellem og — for endel Eklosveet. Den hadde i 1835 en besetning
på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av
Eklo mellem, sett fra syd 1918. I bakgrunnen Eklo vestre.
Fot. E. Musum.
1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Åge overdrog ved skjote
av 7. februar, tgl. 8. februar 1843, gården for 700 spdl. til sin
eldste sonn Tore og tok kår; han dode som kårmann på Eklo i
1848. I 1824 hadde han fått odelsskjøte på Kolstad seter av Lars
Kolstad.
Tore solgte gården for 1000 spdl. ved skjote, utstedt og tgl.
7. februar 1854, til Hans Ottersen, som ved skjote, utstedt og tgl.
s. d-, overdrog den for samme pris til Ole Andreas Nilssen.
Derpå er gården blitt delt i to, svarende til matriklens Eklo
ostre (bruksnr. 1) og Eklo mellem (bruksnr. 3). På Eklo ostre
bodde i 1865 Bendik Jakobsen fra Inderøy og på Eklo mellem
Elias Larssen Skjærsei. Ingen av dem hadde tinglest hjemmel.
På Eklo østre var besetningen i 1865 2 hester, 3 kyr og 8 sauer
og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Bendik Jakobsen omkom i desember 1869 ved å kjøre sig ned
i Verdalselven, og enken, Elen Margrete Johannesdatter, fikk amts
bevilling til å sitte i uskiftet bo. I første halvdel av 1870-årene
overlot hun gården til svigersønnen, Paul Karlsen fra Ulstein, som
var gift med datteren Ingeborg Anna.


----
279 Bind IV
----
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 3 kyr, 10
sauer og lam og 2 svin og griser og utseden '/h» td. rug, 1 td/bygg,
6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ved forretning av 9 .august, tgl. 10. august 1875, blev går
dene særskilt skyldsatt, Eklo ostre for 2 dal. 4 ort 12 sk og Eklo
mellem for 2 dal. 4 ort 13 sk.
Johannes Ellevsen Bjørstad kjopte gården for kr. 3400 ifl
skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1880. Skjøtet er ut
stedt av Ole Andreas Nilssen, da ingen av de senere eiere hadde
tinglest hjemmel.
Ved skjøte av 16. februar, tgl. 23. februar 1892, solgte Johan
nes gården for kr. 3500 til Peter Eliassen Eklo mellem, hvorved
de to gårder blev samlet påny.
I 1909 overdrog Peter eiendommen til sønnen, Ole Peter sen, som
fremdeles har den.
EKLO MELLEM
Gårdsnr. 95, bruksnr. 3.
Elias Larssen Skjær set har aldri fått tinglest hjemmel på går
den, som han brukte til 1888.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 kyr, 6 sauer og
1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6" tdr. poteter. I
1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam,
1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr.
poteter.
Elias Larssens sønn, Peter Eliassen, overtok gården for kr.
1900 og kår ifl. skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1889.
Skjøtet er utstedt av Ole Andreas Nilssen. Da — som ovenfor
nevnt — Peter kjøpte Eklo østre i 1892, blev gårdene samlet påny.
(Se Hallanætten).
EKLO VESTRE
Gårdsnr. 95, bruksnr. 4.
Den halvpart av det gamle Vest eller Nord Eklo, som Åge Tør
nssen i 1807 skjøtet til broren Peder, er det nuværende Eklo vestre
Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 6
geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr
poteter.
Ved skjøte av 17. august 1836, tgl. s. d-, overdrog Peder går
den til sønnen, Halvor Pedersen, for 700 spdl. og et kår på 6 tdr
havre, 3 tdr. bygg, y 4 td. rug, Va td. hvete, % td. erter, jord til 1
bpd. linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe.

----
280 Bind IV
----
Ved skifte i 1843 efter Halvors første hustru, Anne Anders
datter Skrove, oplyses, at gårdens utsed var 1 td. bygg, 12—14
tdr haver og 5—6 tdr. poteter, og at kornet gav 5 fold, potetene
7—B Besetningen var år om annet 2—3 hester, B—9 storfe og
20—25 småfe. Gården blev verdsatt til 770 spdl., og der var pante
o-ield på den til et beløp av 750 spdl. Aktiva var 942 spdl. 4 ort
Johs. Pedersen Eklo, Storvuku,
da han var 100 år gl.
20 sk.; men med den be
tydelige gjeld blev det bare
såvidt det balanserte — be
holdningen blev 8 spdl. 4
ort.
Under 27. mars, tgl. 11.
april 1851, har Halvor ut
stedt obligasjon til Monrad
på Ekle for 300 spdl. med
prioritet efter de tidligere
750 og 1. prioritet i avling,
besetning og løsøre. All den
ne gjeld har han nok ikke
kunnet klare. I 1853 har
gården vært brukt av en
Hans Fredriksen, som imid
lertid aldri har hatt nogen
tinglest hjemmel på den.
Han har under 14. april
1853, tgl. 23. juni 1854, ut
stedt festeseddel på plassen
Sveet til Halvors bror, Tør
ris Pedersen.
Så kjøpte Guttorm Gun
dersen fra Skogn gården for
1200 spdl. Skjote er utstedt
15 august, tgl. 11. desember 1857, av Halvor Pedersen som blev
festet plassen Eklomælen ifl. festeseddel fra Guttorm av 15. august,
tgL I 1 gården av Guttorms sønn, Gunder Guttormsen
som imidlertid ikke har hatt tinglest hjemmel pa den. Besetningen
var da 2 hester, 3 storfe, 6 sauer, 2 geiter og 2 svin og utseden
1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns-
Pl£ T r Eklomælen, 2: Sveet, med en besetning på tilsammen 3
storfe, 7 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3 tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Guttorm frasolgte i 1857 Eklosveet til Jakob Ulnksen.


----
281 Bind IV
----
Johannes Pedersen Stabbe overtok gården omkring 1870 uten
å få tinglest hjemmel. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester,
1 okse, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 1 geit og 2
svin og griser og en utsed av X A td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre,
Vis td. erter og 10 tdr. poteter. På de 2 husmannsplasser, Mæl
enget og Sanden, føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 3 geiter og
1 svin og såddes x jw td. hvete, % td. bygg, V/2 tdr, havre, l /« td.
erter og TV2 tdr. poteter.
Efter Johannes overtok sonnen, Peder Marius, gården i 1900
for kr. 5000 og eier den fremdeles. Den er på ca. 150 mål, hvorav
omkring 30 mål er dyrket av den nuværende eier.
Johannes Eklo flyttet til sin sønn på Storvuku, og der døde
han i 1929 i sitt 106. år. Han var sannsynligvis da landets
eldste mann.
Fr as kilt part:
Eklosveet, gårdsnr. 95, bruksnr. 2. Eiendommen er fraskilt Eklo
vestre ved forretning av 2. oktober, avhjemlet 11. desember 1857,
og skyldsatt for 18 sk., hvorefter Guttorm Gundersen har solgt
den for 100 spdl. til Jakob Ulriksen Eklosvedjan ifl. skjøte av 11.
desember 1857, tgl. s. d. Ved dette skjøte er der tilstått kjøperen
14 dagers havnegang i utmarken for 1 hest etc. Ved en ny for
retning og påtegning av 9. august 1858 er det bestemt og erkjent
av eieren av Eklo østre, at halvdelen av eiendommen er fraskilt
denne gard.
Den har siden ligget under Eklosvedjan.
EKLOSVEDJAN
Gårdsnr. 96.
Eiendommen blev, som ovenfor nevnt, i 1811 utskilt av Nord
Ekloen og solgt til Lars Gabrielsen, som var gift med Sølvi Tør
risdatter, søster av Åge og Peder, som dengang eiet Nord Ekloen.
Da Lars døde, blev Sølvi først gift med Sivert Olsen Hallan og
siden med Anders Ellevsen Hallan. Sivert Hallan solgte ved skjøte
av 6. februar, tgl. 7. februar 1823, gården for 220 spdl. til Anders
Nilssen Prestegården. I 1835 var besetningen 1 storfe, 4 sauer og
2 geiter og utseden Vs td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skifte i 1837 efter Anders Nilssens hustru, Ingeborg Si
vertsdatter, oplyses, at gården fødde 2 storfe og 12 småfe, at ut
seden var y 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter, og at kornet
gav 5 fold, potetene 7. Gården verdsattes til 200 spdl., og der på
hvilte den obligasjonsgjeld på 180 spdl. til Verdalens skolekasse.

----
282 Bind IV
----
Aktiva var 266 spdl. 1 ort og beholdningen 21 spdl. 3 ort 10 sk.
Under 11. april 1839, tgl. s. d., fikk Jakob Ulriksen auksjons
skjote på gården for 160 spdl., så det ser ut til, at Anders ikke
har kunnet greie å beholde den.
Som ovenfor nevnt kjopte Jakob i 1857 Eklosveet, som siden
har vært brukt sammen med Eklosvedjan. Den samlede eiendom
hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 1 svin og
en utsed av Ya td. bygg, 2% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 bruktes gården av Jakobs svigersonn, Mikal Olsen, som
dog ikke hadde skjote på den. Jakob var da kårmann. Besetningen
var den tid 1 hest, 2 kyr, 6 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og ut
seden Vé td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Under 15. november, tgl. 3. desember 1878, skjøtet Jakob går
den til sersjant Johan Minsds for kr. 1200 og kår. Minsås blev
senere politibetjent i Bodo og solgte da til smed Erik Sæbo ira
Bindalen.
Gården blev aldeles odelagt i raset 1803. Sæbos hustru og 4
barn omkom. Skylden var i 1907 for Eklosveet mk. 0,05 og for
Eklosvedjan mk. 0,10.
Ekloætten.
A Per Jorgensen Kraagstuen, f 1741, 83 år gl.
B Ando Pedersen Eklo sondre, t 1748, 66 år gl. * L ) 1714 Anne
Nilsd. Kraag, f 1710, 31 år gl. * 2 ) 1720 Siri Matiasd., Hun
* 2 ) 1750 dragon Jens Olsen Næs.
Cl. Nils Andosen Indalen, f. p. Kraag 1715, t p. Indalen
1790. * 1741 Marit Bårdsd. Lille Vuku.
D 1. Bård Nilssen, f. p. Follostuen 1744.
D 2. Ando Nilssen Indal, sergeant, f. p. I. 1760, t smst.
* 1789 Marta Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1763.
E 1. Ole Andosen Indal nedre, f. p. I. 1792. * 1849
Beret Olsd. Solberg, f. p. S.
F 1. Anne Marta Olsd. Solberg, f. p. Indal.
E 2. Nils Andosen Hellem, Rora, f. p. Indal 1794
E 3. Lars Andosen Indal, f. p. I. 1707.
E 4. Bård Andosen, f. p. Indal 1806, t 1833, ugift.
E 5. Marta Andosd., f. p. Indal 1789.
E 6. Beret Andosd., f. p. Indal 1790. * Sergeant
Jon Matisen.
E 7. Marta Andrea Andosd., f. p. Indal 1799,
t 1800.
EB. Sirianna Andosd., f. 1799, tvilling med E 7.
* 1821 Peder Pedersen Indal, f. p. I. 1792.

----
283 Bind IV
----
D 3. Anne Nilsd., f. p. Eklo 1741. * 1759 Ole Mikkelsen Midt
holmen, Molden, f. p. Midtholmen 1733.
D 4. Malena Nilsd., f. p. Follostuen 1747. * 1763 Ole Olsen
Breding.
D 5. Beret Nilsd., f. p. Indalen 1752. * 1760 Lars Iversen
Okkenhaugvaldet.
E l.Ole Larssen, f. c. 1770.
E 2. Bård Larssen, f. c. 1772, fostersønn på Indalen.
E 3. Iver Larssen, f. c. 1774. Tjente på Eklo i 1700.
E 4. Nils Larssen, f. c. 1776. Tjente på Breding i 1790.
Per Andosen, f. p. Eklo 1717. * 1749 Siri Henriksd.
Lars Andosen Eklo søndre, f. p. E. 1730, f smst. 1812. * 1757
Maria Olsd. Lyng. (Mon f. p. Øren 1737, dtr. av Ole Hal
vorsen Øren).
D 1. Ando Larssen Skavhaugg, f. p. Eklo søndre 1758. * 1787
Marit Johansd. Skavhaugg, enke, f. p. S. 1745.
E 1. Sigri Andosd., f. p. Skavhaugg 1788, t 1788.
E 2. Marta Andosd., f. p. Skavhaugg 1790.
E 3. Mikkel Andosen Skavhaugg, f. c. 1790. * 1812 Gun
hild Pedersd. Slapgård, f. p. Kvello 1781, enke efter
sergeant Ole Jakobsen Sæter.
F l.Ole Mikkelsen, f. p. Skavhaugg 1815. * 1843.
F 2. Ando Mikkelsen Skavhaugg, f. p. S. 1816, f P-
Byna 1871. * 1849 Beret Olsd., f. 1817, dtr. av
sergeant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta
Andosd. Indal.
G l.Ole Andosen, f. c. 1853.
G 2. Jon Andosen, f. c. 1857.
G 3. Mikkel Andosen, f. c. 1851.
G 4. Grete Andosd., f. c. 1849.
F 3. Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skavhaugg 1819,
t 1884. * 1841.
F 4. Sirianna Mikkelsd., f. p. Skavhaugg 1821.
D2.01e Larssen, f. p. Eklo 1762.
D 3. Sigri Larsd., f. p. Eklo 1763. * 1785 Haldo Arntsen
Auglen.
D 4. Anne Larsd., f. p. Eklo 1766. * 1792 Jakob Arntsen
Minsås.
D 5. Beret Larsd., f. p. Eklo 1769. * 1802 Anders Olsen Stik
lestad østre.
D 6. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. Eklo 1773. * 1793 Magn
hild Arntsd. Volen.

----
284 Bind IV
----
E 1. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. E. 1807, f som kårmann
smst. 1879. * 1829 Ingeborg Anna Olsd., f. p. Volen
1810, f p. Eklo 1886, dtr .av Ole Pedersen Volen og h.
Anne Jonsd. Ingen barn.
C 4. Anne Andosd., f. p. Eklo 1721. *') 1741 Ole Pedersen
Bjørgan, enkemann, t p. B. 1773, 79 år. ") 1777 Morten
Jenssen Oklan, enkemann.
C 5. Gjertrud Andosd., f. p. Eklo 1723. * 1746 Ole Olsen Jerm
stad ovre, f. p. Storvuku 1718.
C 6. Ingeborg Andosd., f. p. Eklo 1725. * 1752 Anders Olsen
Stuskin, f. p. Storvuku 1723, f p. Stuskin 1778, sonn av Ole
Hanssen Storvuku.
C 7. Sigri Andosd., f. p. Eklo 1728. * 1753 Peder Bårdsen Jerm
stad.
Nord Ekloætten.
A Bård Valstad, opsitter p. V. fra c. 1670 og antagelig til 1701.
B. Siurd Bårdsen Valstad, t 1719, bygslet V. i 1701.
C 1. Ole Sivertsen Valstad, t 1740, 48 år gl. * 1721 Susanne
Ågesd., f 1776, 97 år gl. Hun *■) 1741 Jon Jonsen
Fikse og * :! ) 1749 Elling Sevaldsen Stiklestad, Valstad.
(Se Leinsætten).
D 1. Sigurd Olsen, f. p. Valstad 1722, t ung.
D 2 Åge Olsen Eklo nordre, f. p. Valstad 1726, t P-
Eklo 1764, kjøpte Eklo i 1755. * 1754 Beret
Kolbanusd. Rosvold, i. p. R. 1726, t P- Eklo 1808.
Hun *-) 1765 Peder Bårdsen Landfald, Eklo.
E 1. Susanna Ågesd., f. p. Eklo 1755. * 1775 Torris
Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750. (Se
Skroveætten).
E 2. Margrete Ågesd., f. p. Eklo 1759. * 1781 An
ders Bastiansen Marken, Lille Longdal.
E 3. Anne Ågesd. Eklo, f. p. E. 1761, f P- Hallem
1787. * 1785 Elling Jonsen Hallem sondre, f.
1757, f 1844. (Se Øvre Stiklestadætten).
D 3 Karen Olsd. Valstad. * l ) 1752 Tomas Larssen Bag
lan, enkem, fp. B. 1758, 83 år gl. * s ) 1759 Peder
Ellingsen Stiklestad øvre. (Se Øvre Stiklestadætten).

----
285 Bind IV
----
TRYGSTAD
Gårdsnr. 97 og 98.
Navnet: Prygstadum 1333. i Prygstodum 1337. af Thryg
stadom 1430. af Trygstad 1491. Trugstad 1520. Trygstad 1530.
Trygstadt 1559. Trøgstadt 1590. Thrygstad 1610. Throgsta 1626.
Throgstad 1664. Trøgstad 1723.
Samme navn, om enn i litt forskjellige former i middelalderen,
finnes også som sognenavn i Smålenene og fremdeles i Ullens
aker, i Norderhov, på Ytterøy og i Sparbu. Det er antatt sannsyn
lig, at det er sammensatt med mannsnavnet Pryrekr, altså oprin
nelig PryreksstaUr. O. Rygh har imidlertid opgitt denne tydning,
især fordi den i middelalderen oftere forekommende skrivemåte
Prings- da vilde være uforståelig. Mot en annen forklaring, at før
ste ledd er prjugr = truge, snesko, kan det innvendes, at det ikke
er rimelig, at dette ord skulde ha vært i så utbredt bruk som til
navn, at det kunde gi ophav til så mange gårdsnavn i forskjellige
deler av landet. (I skrift og som familienavn brukes visstnok om
trent utelukkende f ormen Trygstad).
TRYGSTAD LILLE
Gårdsnr. 97.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl., i 1660-årene
avfelt til 1 sp. 1 øre. Fra 1836 var den 4 dal. 1 sk., ny skyld 7,62
mk. Den blev fullstendig ødelagt i skredet: i matrikulen av 1907
opføres under dette gårdsnr. kun Trygstad lille sondre med en
skyld av 0,03 mk.
Elere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 1 øre av
Thrygstadom og i erkebiskop Olav Ingebrigtsons jordebok opfores
20 mkl. i Trygstad som krongods. Alt dette blev ved reformasjo
nen Kronens eiendom. 1 øre i «nedre Trygstad» var kapitelsgods,
tillagt korbrødrenes felles bordhold. Det er rimeligvis dette øre,
som siden er gått over til Domkirkens prestebord.
Hvem som var bygselrådig over gården på denne tid, vet vi
ikke. Muligens var den allerede dengang bondegods. Det var den
iallfall i begynnelsen av 1600-årene, da Oluff Throgstad skattet
for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som i 1624 tilhørte Torber Pedersen
Heiberg på Roren og Henrik Følstads stedbarn. Det er visstnok
denne part, som siden med en halvpart er gått over i Bakke klo
sters gods og for den annen halvparts vedkommende til lektor
ti ans Søfrensen, som ved gavebrev av 1656 skjenket sin halvpart
eller 1 øre 18 mkl. med bygsel til St. Jørgens hus.

----
286 Bind IV
----
Dessuten har Verdalens prestebord og Stiklestad kirke hatt
landskyldsparter i gården.
I 1650 var således eiendomsfordelingen
Bakke kloster 1 ore 18 mkl. 1 bvgselretten .
St. Jørgens hus 1 » 18 » J & J&
St. Jørgens hus
Krongods 1 » — »
Verdalens prestebord 1 » — »
Domkirkens prestebord 1 » — »
Stiklestad kirke 1 » — »
Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl.
At Bakke klosters part er lagt til godset efter reformasjonen
og aldri har tilhort klostret, fremgår av, at parten ikke var med,
da Bakke klosters gods blev solgt til Marcelis.
I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix både Kronens og
Bakke klosters parter og derved bygselretten. Brix overdrog også
disse parter til St. Jørgens hus, som derved blev eier av gården.
Efter disse transaksjoner og den i 1660-årene foretatte avfeining
blev altså eiendomsforholdet:
St. Jorgens hus
10 mkl. og bygselretten.
13 »
2 ore
Verdalens prestebord
Domkirkens prestebord
Stiklestad kirke
12 »
13 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre
1 1823 blev gården solgt ved auksjon til Lars Olsen Røske.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Torbiørn betalte i 1520 1 mark i tiendepenningskatt.
Da han betalte den minste skatt av de to opsittere på Trygstad,
går vi ut fra, at han har vært på Lille Trygstad.
I 1540 har Ber dor betalt 2 vog malt i landskyld av 1 ore i
Strogstann under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispe
gods. Når Torre samme år har betalt landskyld for 2 ortuger kron
gods i Strøgstann, som nevnt under Store Trygstad, så kan dette
i forste rekke bero på en feiltagelse angående opsitterne eller også
på, at gårdene ennu ikke var helt utskilte.
I ledingsmanntallet for samme år står Torlleff paa Trangsta
opfort med 16 mk. smør og 1 vog mel i leding; dette tyder jo unek
telig også på usikkerhet angående opsitteren.
I skibskattmanntallet av 155 Q nevnes Nills paa Trygstad.

----
287 Bind IV
----
Tosten het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. I 1615 bru
ker enken gården, og i 1620 har vi en ny opsitter Olitf, formo
dentlig kommet dit ved ekteskap med enken. Samtidig med disse
har der også vært en Asbjørn på denne gard; han opfores i
skattelistene blandt odegårds- og husmenn og har vel brukt en
mindre part. Han nevnes ikke efter 1620.
Som nevnt skattet Ole for en odelspart, som var så stor, at
bygselretten må ha fulgt den. I 1640 er denne odelspart redusert
til 1 øre 20 mkl, idet resten formodentlig allerede dengang er gått
over i Bakke klosters gods. Gården kalles allerede i 1620 Lille
Trygstad.
"Besetningen var i 1657 1 hest, 7 naut, 2 sauer og 5 geiter.
I 1665 har gården ny opsitter, Sevald, dengang 50 år. Han
var der ikke lenge; ti i 1669 var enken Llsbet bruker. Ved matri
kuleringen dette år blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. Tienden
sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-> rdl. og små
tienden til 1 ort. Der var humlehave.
Enken opføres som bruker ennu i matrikulen av 1686; men
dette er neppe riktig; ti ved tingsvidne dette år oplyses om gården,
at den «ligger endnu som forrige åringer ode og under fæfod, så
intet deraf (d. e. av skatten) kan bekommes».
Johan Olsen Skei fikk så bygselbrev på gården av fogden 16.
januar 1696, tgl. 12. oktober 1700. Han har brukt den bare for
skatten; ti i 1706 blev den opbudt på tinget, om nogen vilde ta den
for rettighet; men ingen liebhaber meldte sig. Og i 1709 oplyses,
at Johan Skei har brukt gården for skatten i 3 år.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard
således:
Tilsammen 54 rdl. 72 sk.
Svenskene betalte 3 ort i erstatning.
Johan døde ved denne tid, og enken Mali brukte så gården
nogen få år, hvorefter Jon Siurdsen Valstad/noen tok den i bruk,
Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården ikke hadde
nogen skog uten til gjerdefang og litt til brenne, ingen seter, gan

 

----
288 Bind IV
----
ske ringe utmark, en liten fjellslette, sått til 4 sk. årlig skatt. Går
den betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var
1 td. bygg, 4 tdr. havre og Vz bpd. grå erter, avlingen 15 sommer
lass høi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut,
4 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 1
td. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Skylden blev fore
slått nedsatt 1 øre.
Jon Siurdsen dode i 1756, 74 år gammel, og samme år blev
gården bygslet til Ole Jonsen, som fikk bygselseddel 1. oktober
1756, tgl. 21. februar 1757, og var der til sin død i 1766. Ved
skiftet efter ham registrertes en besetning på 2 hester, 4 kyr, 6
ungnaut, 11 sauer, 5 geiter og 1 svin. Aktiva var 86 rdl. 1 ort 12
sk. og beholdningen 22 rdl 1 ort 3 sk.
Enken, Marit Peder sdatter, som var datter på Store Trygstad,
blev i 1767 gift med Nils Jenssen Bunes (sønn på Oklan), som
fikk bygselbrev på gården 27. februar, tgl. 15. august 1767, og
blev der i over 50 år. I 1805 var det tale om å seige gården til
Nils Johansen, som var kommet overens med Nils Jenssen om
avståelsen. Gårdens avl oplyses ved denne leilighet å være 7 tdr.
bygg, 30 tdr. havre og 30 lass høi; der kunde fødes 2 hester til
markedstid, siden 1, 7—B kyr og 6—7 småfe. Skog og utmark var
übetydelige. Husene var dels i god, dels i dårlig stand. Taksten
blev 200 rdl.; men hermed var St. Jørgens hus misfornøiet og lot
i 1807 opta ny takst ved «dobbelte taksationsmænd»; da blev den
verdsatt til 600 rdl. Noget salg blev det dog ikke av.
Marit døde i 1810, hvorefter Nils, som nu var en mann på 70
år, giftet sig med enken Inger Jonsdatter, og da denne døde alle
rede i 1813, giftet han sig for tredje gang, nu med Anne Eriks
datter Store Trygstad, en brordatter av hans første kone. Med
henne fikk han en sønn, Erik.
Nils Jenssen døde i 1820. På skiftet efter ham registrertes 2
hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer, 12 geiter og 1 svin. Utseden
opgis til 9 tdr. havre, 1 td. bygg og 4 tdr. poteter. Dette er første
gang poteter nevnes ved et skifte i Verdalen. Boets løsøre blev
verdsatt til 188 spdl. 2 ort 12 sk., hvorved aktiva blev 210 spdl.
4 ort 12 sk. og beholdningen 112 spdl. 1 ort 20 sk.
Enken Anne giftet sig med Jon Nilssen Kvelstad, men døde
allerede i 1821, hvorefter Jon i 1822 fikk forpaktningskontrakt på
gården. Foruten jordeboksrettighetene påhvilte der gården en årlig
avgift til St. Jørgens hus på 5 tdr. sedhavre.
Jon hadde ingen barn med Anne, hvorfor han i 1821 lyste i
kull og kjønn en datter, Sirianna, som han hadde hatt med enken
efter kaptein Køppen.
I 1823 blev gården i henhold til lov av 20. august 1821 om

----
289 Bind IV
----
beneficert gods ved offentlig auksjon solgt til Lars Olsen Røske
for 1059 spdl. Der skulde fremdeles påhvile gården jordavgift og
kornrente til St. Jørgens hus, tilsammen 6 tdr. V-i skjeppe sedbygg
efter gjennemsnittet av de siste 10 års kapitelstakst. Lars fikk
skjote 18. februar 1823, tgl. 7. april 1825.
Ved skjote, dat. og tgl. 17. august 1830, solgte han gården til
Jon Nilssen Storøren for 700 spdl. Lars Olsen og hustru fikk som
kår jordstykket Fyksveet og tømmer til å bygge hus av, dessuten
et stykke åkerland. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 6 storfe,
16 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
Jon var ikke istand til å klare sine forpliktelser: han sees oftere
å være stevnet både for skatter og annen gjeld, og der har vært
avholdt utpantning hos ham. Tilslutt måtte han gå fra gården,
som ifl. auksjonsskjøte av 8. mai 1835, tgl. 5. februar 1845, blev
tatt tilbake av St. Jørgens stiftelse. Stiftelsen solgte den så ved
skjøte av 31. desember 1838, tgl. 5. februar 1839, til Lars og
Tørris Pedersønner Eklo, som ved skjote av 13. august, tgl. 10.
oktober 1850, overdrog den til kaptein Stabell. Denne utstedte i
1851 en 4. prioritets obligasjon i gården til Johs. G. Monrad, og
følgen blev, at den gikk over til Monrad, som overdrog den sam
men med Folio til sønnen, Anton B. Monrad, hvorefter den blev
drevet som underbruk under Folio. I 1865 opføres den uten be
setning og utsed. Den hadde 4 husmannsplasser:
1: Fyksveet, 2—4: Fyksveet vestre, mellem og ostre, med et
samlet husdyrhold på 5 kyr, 14 sauer og 4 geiter og en utsed av
Vz td. bygg, A X A tdr. havre og SV2 tdr. poteter.
I 1875 var der 3 husmannsplasser: 1: Myren, 2—3: Fyk
sveet. På disse foddes tilsammen 3 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 4
geiter og såddes % td. bygg, 3V2 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Går
den var underbruk og übebodd.
Anton Monrad hadde ikke hjemmel på gården. Det fikk han
forst ved auksjonsskjøte av 16. november, tgl. 17. november 1891,
da han skulde seige den. Ved skjøte av samme dato overdrog han
nemlig Trygstad lille med de to fraskilte parter Glynden og Bjerk
lund samt gårdene Kråg og Lyngåsen til Ove Nilssen Haugskot
for 11 200 kr. Gården forsvant" totalt i skredet 1893.
Fraskilte parter:
Trøgstad lille søndre, gårdsnr. 97, bruksnr. 1, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 20. august 1884, tgl. 11. august 1885,
og skyldsatt for 1 ort 1 sk. (ny skyld 0,38 mk.), hvorefter A. B.
Monrad solgte eiendommen for 492 kr. ved skjøte av 2. juni, tgl.
2. juli 1890, til Olaus Bjartnes, som overdrog den for 1500 kr. til

----
290 Bind IV
----
Jens Monsen Skogås ifl. skjøte av 10. august, tgl. 13. august 1891.
Gården blev aldeles odelagt i skredet. I 1907 var skylden 0,03 mk
Glynden, gårdsnr. 106, bruksnr. 7, er ifl. pantebøkene utskilt
fra Trygstad lille ved skyldsetningsforretning av 6. juni, tgl. 22.
juni 1891, men har i matrikulen Krågs gårdsnr. Den blev skyld
satt for 1 ort 11 sk. (0,56 mk.). Ved skredet blev den helt ødelagt
— i 1907 var dens skyld 0,05 mk.
Bjerklund, gårdsnr. 106, bruksnr. 8, er fraskilt samtidig med
Glynden og skyldsat for 13 sk. (mk. 0,21). Monrad solgte parten
i 1891 sammen med Trygstad lille til Ove Nilssen Haugskot, som
ved skjøte av 23. april, tgl. 16. september 1892, overdrog den for
234 kr. til Anton Kristiansen. Den blev helt ødelagt i skredet. I
1907 var skylden mk. 0,02.
TRYGSTAD STORE
Gårdsnr. 98.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 2 ore, avfelt i 1660-årene til
2 sp. og i 1748 yderligere til 1 sp. 15 mkl., hvorved skylden blir
mindre enn for Lille Trygstad. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 14
sk., ny skyld mk. 15,61. Den blev ødelagt ved skredet. I 1907 var
skylden mk. 6,00, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Trygstad
store, mk. 2,45.
Eiere: Gården har i middelalderen vært kapitelsgods, idet 2
sp. 2 øre av «øffre Trygstad» står opfort i kapitlets jordebok fra
omkring reformasjonstiden under «Commwns landskyld», d. v. s.
den var lagt til korbrødrenes felles bordhold. Efter reformasjonen
var den beneficert lektor ved Trondhjems katedralskole og ved lek
toratets ophevelse blev den bispegods. I 1875 blev den solgt til
Jakob Pedersen og Olaus Anderssen og har siden tilhørt brukerne.
Bruker e: Olaf f pa Trugstad, som ifl. manntallet av 1520 har
betalt størst skatt av de 2 opsittere på Trygstad, nemlig 2V2 lodd
sølv, har formodentlig brukt denne gard.
I ledingsmanntallet av 1549 finnes 3 skattebonder på Tryg
stad, hvorav vi kan slutte, at Store Trygstad dengang var delt i
to. De to opsittere, Tordt paa Trogstaenn og Lauerens paa Throg
stann svarte begge like stor leding, nemlig 1 pund smor og 4 pund
mel, så det var kanskje snarere 2 brukere av én gard enn opsit
tere på to særskilte gårder. Eiendommen har sannsynligvis aldri
vært utskiftet.
Litt vanskeligere å forklare er det, at Torre har betalt 4 liis
pundt mel i landskyld til Kronen av 2 ørtuger i Strogstann. Dette
gjelder utvilsomt Trygstad, da gården er anbragt mellem Skei og
Faren. Men da det gjelder Kronens gods, ser det ut til, at noget

----
291 Bind IV
----
av Store Trygstad i sin tid har vært krongods. Efter det, som er
oplyst under Lille Trygstad, synes imidlertid krongodset åha vært
i denne gard. Det kan da forklares slik, at heller ikke Store Tryg
stad var helt utskiftet fra Lille Trygstad på denne tid, og at så
ledes den part, som Torre har betalt landskyld av, egentlig til
hørte Lille Trygstad.
Lafte paa Trygstadt opføres i skibskattmanntallet av 155 C) og
er formodentlig den samme som Lauerens fra 1549.
Peder Trøgstadt nevnes i begynnelsen av 1600-årene som op
sitter. Han var der ennu i 1620. Før 1624 er han avløst av Arne,
som har vært der til henimot 1640. Så er der påny blitt 2 opsit-
tere, Jon og Ole Larssen, som har brukt gården sammen.
Besetningen var i 1657: Hos Jon: 2 hester, 6 naut, 11 sauer
og 1 svin. Hos Ole: 2 hester, 6 naut, 5 sauer og 1 svin.
Jon er før 1665 avløst av Peder Hanssen, som sannsynligvis
er kommet til gården ved ekteskap med Jons enke; ti i folketellin
gen av 1666 opføres som sønn Ole Jonsen, Bår gammel. Peder
var da 51 år og brukte hele gården, idet Ole, som i 1665 opgis å
være 60 år, ikke finnes opført i 1666, anderledes enn som hus
mann under gården.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
IY2 spand. Tienden sattes til IY2 tdr. bygg og 2 I A tdr. havre, le
dingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. Der var humlehave.
Peder har muligens brukt gården helt til i 1690-årene. Da fikk
dragon Oluf Anderssen bygselseddel av lektor mag. Simon Hof
25. oktober 1694, tgl. 13. oktober 1698. Det ser ikke ut til åha
vært rummelig for ham. I 1705 har han vært stevnet for reste
rende fjerdepenger for 1703.
Næste opsitter het Johan Olsen. Han var der i 1718 og led
da ved svenskenes innfall et betydelig tap, som er opgitt således:
Skigarden og kornstaur opbrent 8 rdl. — sk.
10 tdr. bygg 22 » 48 »
20 tdr. havre 30 » — »
60 lass høi 30 » — »
13 kyr 45 » 48 »
2 kviger 4 » 48 »
16 sauer 8 » — »
1 svin 1 » 48 »
2 skjud 9 » — »
Gårdsredskap 5 » — »
Klær og innbo 12 » 24 »
Matvarer 7 » 72 »
Tilsammen 184 rdl
Svenskene betalte 12 karoliner i erstatning.

----
292 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog had
de, hverken til gjerde eller annet uten older til brenne, ingen seter
og ringe bumark. Gården var dragonkvarter og betegnes som «let
vunden og kornvis». Utseden var 2Vi tdr. bygg og 7 tdr. havre,
avlingen 40 sommerlass hoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung
naut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 1 skjeppe
blandkorn, 2 tdr. havre, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet 1 øre «formedelst denne gards kornvished og
gode avl».
På skifte i 1735 efter Johans første hustru, Marit Ingebrigts
datter, registrertes foruten endel kopper- og tinnsaker en besetning
på 3 hester, 7 kyr, 8 ungnaut, 18 sauer, 6 geiter og 2 svin. Aktiva
var 100 rdl. 22 sk. og beholdningen 70 rdl. 2 ort 22 sk.
Johan Olsen døde i 1741 i den hoie alder av 85 år. Der blev
på skiftet efter ham registrert en besetning på 2 x k hest, 5 kyr, 7
ungnaut, ( ) sauer, 6 geiter og 2 svin. Da dette var i det annet år
av uårsperioden 1740—42, synes det som om det første uår ikke
har rammet denne gard særlig sterkt. Johan efterlot sig endog 17
rdl. 2 ort 20 sk. i kontanter. Men da han hadde latt husene for
falle i høieste grad, så at stall og fjøs måtte bygges helt nye, stab
buret nedrives og nytt tak legges på stuene, fikk boet en åbot på
70 rdl. 20 sk. å utrede, hvorved dets passiva blev 110 rdl. 20 sk.,
medens aktiva kun utgjorde 91 rdl.
Johan Olsen efterlot sig ingen livsarvinger, skjønt han var to
Efter ham blev korporal Peder Eriksen Rosvold leilending på
Store Trygstad. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 16. juli,
tgl. 8. september 1741. Før hadde han vært på Hegstad. På Tryg
stad har han naturligvis mattet begynne med å stelle på gårdens
forfalne hus, og ved besiktigelsen i 1747 heter det, at de er «udi
temmelig stand». Peder eiet litt i Mikvold, som hans hustru hadde
arvet efter sin søster. Dette solgte han i 1747 til Anders Halvorsen.
På skifte i 1750 efter Peders første hustru, Margrete Eriks
datter, registrertes 3 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 3 griser.
Avlingen blev opgitt til 13V2 tdr. bygg og 27 tdr. havre. Boets
aktiva var 106 rdl. 1 ort 4 sk. og beholdningen 75 rdl. 12 sk.
I Peder Eriksens tid gikk en stor del av gårdens utmark ut ved
Landfaldskredet den 2. oktober 1747. Besiktigelse avholdtes 30.
august 1748, hvorved fantes, «at den mark og skov, der stod, er
ganske omkast og nedfalden og bortført av det understående vand,
så nu intet andet sees end blålere i store hauge og tinde samt mel
lemstående kiær og vand, som ikke sees i mands alder kan blive
i nogen måde nyttig, allerhelst den høie mæle står i nord og kan
ventes videre til fordærvelse forøges, når ovenfor værende myrer

----
293 Bind IV
----
skjærer sig videre ud». Skredets størrelse angis således: På den
søndre side 112 stenger, på den østre 185, på den nordre 207 og
på den vestre 110, ialt 70 mål jord. Efter dette blev skylden ned
satt til 1 sp. 15 mkl. Det oplyses ved samme leilighet, at gårdens
jord bestod av «adskillige parter», nemlig, foruten jorden nærmest
ved husene, Lilleenget, Buenget og Lokken.
Peders datter, Guru, blev i 1761 gift med Anders Bårdsen
Landfald, som senere kom til Tiller. Han søkte å få plass under
Trygstad, og i den anledning bevidner prost Peder Krog i en
skrivelse til biskopen, at Peder Eriksen Store Trygstad er en gam
mel mann, som vel behøver hjelp til å drive sin gard — er derfor
nødt til å unne sin tilkommende svigersonn, som er en forstandig
og skikkelig karl, husmannsvilkår hos sig. At han ikke vil avstå
gården mot vilkår er, fordi han for 9—lo år siden er blitt gift
annen gang med en ung kone, «som tænker længere at leve».
Peder Eriksen døde i 1773 75 år gammel, hvorefter enken,
Magnhild Olsdatter Skrove, i 1777 opgav gården for Peders sønn
av første ekteskap, Erik Pedersen, mot at hun for livstid skulde
«nyde sømmelig føde og husrum». Erik hadde så gården til sin
død i 1796. Det gikk sterkt tilbake i hans tid: Han efterlot sig en
gjeld på 431 rdl. 2 ort 11 sk. Boets innbo og løsøre blev solgt ved
auksjon for 317 rdl. 10 sk., så der blev et underskudd på 114 rdl.
2 ort 1 sk. Moren Magnhild døde som kårkone på gården i 1800.
På skiftet efter Erik registrertes 3% hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 14
geiter, 16 sauer og 3 svin.
Samme år blev gården ved bygselbrev, utstedt av biskop Schøn
heyder 4. november 1796. tgl. 25. februar 1797, bygslet til An
ders Pedersen Nedre Faren, som ektet Eriks enke, Marit Ivers
datter Østnes. Hun overlevet også denne mann. Som enke efter
ham tenkte hun på å kjøpe gården. Der blev i den anledning i
1808 avholdt takst, hvorved den blev verdsatt til 900 rdl. Det op
lyses, at der holdtes 1 hest foruten dragonhesten, undertiden 1
eller 2 til, 6—7 kyr, 5 ungnaut og 30 småfe, og at der avledes 80
lass høi og 30—40 lass havre, hvert på 96 band, 10—12 lass
bygg, td. rug og litt erter. Der var ussel utmark og ingen skog;
men husene var i bra stand med torvtak.
Det blev imidlertid intet kjøp av. Marit giftet sig for tredje
gang, nu med Peder Jonsen Øvre Jermstad, som fikk bygselbrev
av biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812.
Marit døde i 1825. Under hennes to siste menn var økonomien
kommet på fote igjen, idet boet efter henne viste en beholdning av
441 spdl. Aktiva var 513 spdl. 4 ort 19 sk. Besetningen var nu
2V 2 hest, 4 kyr, 7 ungnaut, 16 geiter, 15 sauer og 2 svin. Ved tel
lingen i 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18 sauer, 18
1!»

----
294 Bind IV
----
geiter og 2 svin og utseden V* td. hvete, Vi td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre, V\ td. erter og 8 tdr. poteter.
Peder Jonsen ryddet sammen med Jon Nilssen Lille Trygstad
en seter i en til Kverndalsalmenningen stotende strekning, som
imidlertid tilhorte Verdalsgodset, hvis eier, grosserer Hilmar
Meincke, i 1823 lot dem stevne og fikk dem domt til å ryddiggjore
og betale 70 spdl. i erstatning for det brukte tommer og omkost
ninger.
Efter Peder Jonsens dod i 1855 brukte enken, Maria Knsto
fersdatter, gården. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 15
storfe, 31 sauer, 16 geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. rug,
2Va tdr. bygg, 16 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Der var 1 hus
mannsplass, Siken, med et husdyrhold på 1 ku, 3 sauer, 1 geit
og 1 svin og en utsed av Ys td. bygg, V 2 td. havre og 4 tdr. poteter.
Ved kongelig skjote av 24. september, tgl. 2. desember 1875,
blev gården solgt til Peder Jonsens sonn, Jakob Pedersen, og
Olaus Anderssen for 1600 spdl. og en årlig jordavgift, kapitali
sert til 310 spdl. 50 sk., som blev betalt kontant. Marta Kristofers
datter fikk kår.
Besetningen var i 1875 3 hester over 3 år, 10 kyr, 2 ungnaut
og kalver, 35 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og griser
og utseden 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. På hus
mannsplassen foddes Ikuog 5 sauer og såddes l /« td - b Ygg>
td. havre og 2 tdr. poteter.
Ved skjote av 30. september, tgl. 8. oktober 1886, solgte Jakob
Pedersen og Olaus A. Jermstad (eller Bjartnes) gården for kr.
5500 til Tomas Arntsen Kvistad. Gården gikk tilgrunne ved skre
det i 1893 — kun rester blev tilbake.
Fraskilte par ter:
Trygstadaunet, gårdsnr. 08, bruksnr. 2, er fraskilt Trygstad
store og skyldsatt for 1 dal. 1 ort 10 sk. (mk. 2,40) den 13. juli,
tgl 17. august 1886, og av Jakob Pedersen Trygstad og Olaus
Jermstad solgt for 1500 kr. til Nils O. Kjæran. (Skjote 30. sep
tember, tgl. 8. oktober 1886). Gården blev meget odelagt ved skre
det: i 1007 var skylden 1,50 mk.
Lerdal, gårdsnr. 08, bruksnr. 3, almindelig kalt Leiråstuen,
blev fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 1 ort 15 sk.
(0.62 mk.), hvorefter Jakob Pedersen og Olaus Jermstad solgte
den for 500 kr. til Lars Eriksen Volen ved skjote av 30, september,
tgl. 8. oktober 1886. Denne eiendom blev ikke berort av skredet.

----
295 Bind IV
----
Trygstadætten.
(Første ledd usikkert).
Peder. (Muligens den Peder Rosvold, som opfores på en av
Rosvold-gårdene fra 1620 til 1650-årene.
B.Erik Pedersen Rosvold, f 1738, 84 år gl. (Visstnok samme
som Erik Perssen, i 1666 «tjenestedreng» på Bjorken og da
13 år gl.). Bygslet Rosvold 1690. * Anne Taraldsd , t P
Rosvold 1753, 100 år 10 uker.
Cl. Ragnhild Eriksd. •*) 1714 Ole Haldosen Skjørdal.
* 2 ) 1721 Hans Matisen Rosvold nordre, f 1743, 41 år
gl. * 8 ) 1745 Lars Olsen (Soraker) Rosvold eller Gustad
D l.Ole Hanssen, f. p. Rosvold 1722.
D 2. Gjertrud Hansd., f. p. Rosvold 1725.
D 3. Erik Hanssen, f. p. Rosvold 1732
C 2. Tarald Eriksen Oren, f 1770, 78 år gl., visstnok skip
per. * l ) 1724 Siri Andersd. (enke efter Knut Mogen
sen Oren, med hvem * 1721), f 1735. * 2 ) 1737 Anne
Margrete Olsd. Kuur fra Jylland, enke, f 1755 i sitt
62. år. * ! ) 1756 Gjertrud Ellevsd. Ysse, f p Y 1725
t 1759. ••) 1763 Marit Jonsd. '
Dl. 1 Knut Taraldsen Holme, f. p. Oren 1728 f p
Holme 1758. * 1753 Maren Andersd. Holme f
p. H. 1722, f smst. 1771.
El. Anders Knutsen Hellan, f. p. Holme 1754,
t P- Hellan ostre 1785. * 1777 Karen
Kaspersd. Huseby.
Fl. Knut Anderssen Moakeren under For
bregd, f. p. Huseby 1778. * 1810 Inge
borg Jakobsd. Rindsemvald, dtr. av smed
Jakob Jakobsen Rindsemvald og h. Beret
Kaspersd.
Gl. Anders Knutsen, f. p. Rindsemvald
1811.
G 2. Jakob Knutsen Moakeren, skredder
f. p. Sør Minsåsvald 1815, f 189 l'
Ugift.
F 2. Kasper Anderssen, f. p. Nord Minsås
1781, f 1826, skredder. * 1816 Beret
Greisd. Semsvald.
F 3. Tarald Anderssen, f. p. Hallan østre
1784, f 1791.
E 2. Tarald Knutsen Oren, f. p. Holme 1756 f n
Oren 1791. ' ' [

----
296 Bind IV
----
D 2. 1 Anne Taraldsd., f. p. Øren 1725. * 1770 Jon Pedersen
Øren, enkemann.
Peder Eriksen Trygstad store, t 1773, 75 år gl. ') 1725
Margrete Eriksd. Næs, t 1750, 51 år. gl., dtr. av lensmann
Erik Paulsen Næs. * 2 ) 1751 Magnhild Olsd. Skrove, t 1800,
dtr. av Ole Ågesen Skrove.
D 1 1 Ragnhild Pedersd., f. p. Hegstad 1726, t P- Midt Hel
lan 1800 * 1753 Nils Jakobsen Hallem, Midt Hellan,
f p Hallem nordre 1723, f P- Midt Hellan 1798. Ingen
barn. o
D2 1 Marit Pedersd., f. p. Hegstad 1732, t som kårkone p.
Trygstad lille 1809. * l ) 1757 Ole Jonsen Trygstad hlle.
* 2 ) 1767 Nils Jensen Bunes, Trygstad lille, enkemann,
f p Oklan 1740, t 1820. Han * 2 ) Anne Eriksd.
E 1 1 Jon Olsen, f. p. Trygstad 1758. (I 1810 husmann
under Bjartan). * 1790 Elen Nilsd. Kråg.
E 2. 1 Margrete Olsd., f. p. Trygstad 1764. * Jon Peder
sen Heggeås, Inderoy.
E3 2 Ole Nilssen, f. p. Trygstad 1769, var i 1810 pa
Bjørøen, 1820 i Bronno. * 1793 Karen Jonsd.
Kråg, f. c. 1764.
F 1. Marit Olsd, f. p. Trygstad 1795.
F 2 Beret Olsd, f. p. Trygstad 1797. 1819 Pe
der Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald
1794, t 1872.
F 3. Eli Olsd, f. p. Trygstad 1799.
F 4 Ragnhild Olsd, f. og t P- Trygstad 1801.
F 5 Ragnhild Olsd, f. p. Trygstad 1803.
F 6 Jon Olsen, f. p. Landfaldvald 1806.
D 3/Guru Pedersd, f. p Hegstad 1734 * 1761 Anders
Bårdsen Landfald, Tiller, f. p. Landfald 1734. (Se
Landf aldætten). , ,
D 4. l Erik Pedersen Trygstad store, f. p. T. 1752, t smst.
1796 * 1777 Marit Iversd. Østgard, f. p. 0. 1752, T
1825 Hun * s ) 1796 Anders Pedersen, f. p. Faren ne
dre 1757, t P- Trygstad 1804, og * 8 ) 1813 Peder Jerm
stad ovre, Trygstad.
E 1 Iver Eriksen Volen, f. p. Trygstad 1781, drev en tid
' chefsgården Kvelstad, fikk senere en parsell av Vo
len og bodde der. * 1807 Ingeborg Jonsd. Volen,
f. p. Hallem 1785, t p. Åsen 1866, lå tilsengs i ca.
44 år dtr av Jon Villumsen Volen.
F 1 Erik Iversen Åsen, f. p. Volen 1807, t P- Åsen
1875. * 1837 Lovise Pedersd. Støp, f. 1010,

----
297 Bind IV
----
dtr. av konst. fogd Peder Stop og Anne Lorentsd.
Øren.
Gl. Jakob Eriksen Ås, f. 1838, f P- Åsen 1866, lærer,
ugift.
G 2. Johan Eriksen Sendeslian, f. 1840, t 1926. * Inge
borg Anna Andersd. Sende øvre, f. 1835.
Hl. Erik Andreas Johansen, f. 1864, f 1866.
i 2. Jakob Johansen Lian, f. 1866, ugift.
H 3. Anders Johansen Lian, f. 1868, f i Amerika.
G 3. Annæus Eriksen Ås, f. p. Å. 1845, f p. Øren 1913,
ugift.
G 4. Julianna Eriksd., f. p. Åsen 1848, f 1025.
G 5. Johannes Eriksen Ås, f. p. Åsen 1851. Stifter og
redaktør av Indherreds Folkeblad 1899—1917, bo
satt p. Øren fra 1902. * Karoline Serine Wold, f.
p. Holme sondre 1847, dtr. av Trond Jonsen Wold,
Jøsås.
H 1. Karen Lovise Ås, f. 1883, f 1915. * lærer Pe
dersen.
I 1. Gunnar, f. 1914.
H 2. Johan Konrad Johannessen Ås, f. p. Åsen 1885,
bestyrer av Støp havebruksskole ved Levanger
* 1916 Holmfrid Kolstad.
I 1. Gunvor, f. 1917. 12. Dagfrid, f 1919
13. Borghild, f. 1923. U.Hildur, f. 1925.
I 5. Sigurd Johannes, f. 1927,
H 3. Eugen Teodor Johannessen Ås, f. 1888, ut
vandre* til Amerika.
H 4. Olga Johanna Johannesd. Ås, f. 1890, ugift.
Peder Eriksen Borgen, f. p. Trygstad store 1793, f 1874, læ
rer og stortingsmann. (Se Borgen). * 1824 Sirianna Hansd
Borgen, f. p. B. 1800, f smst. 1877, dtr. av Hans Pentz Bor
gen. (Se Hagenætten, Maritvold).
Fl.Marta Katrine Pedersd. Borgen, f. p. B. 1827. * 1849
Kristian Fredrik Hermann. (Se Hermannsætten, Hofstad).
F 2. Erik Pedersen Borgen, f. p. B. 1828, t smst. 1920. •
1878 Sigri Andersd. Storøren under Kvelstad. Ingen barn.
• 3. Karen Maria Pedersd. Borgen, f. p. B. 1830.
F 4. Hans Peter Pedersen Borgen, f. p. B. 1835, f P Gud
mundhus 1870. * 1868 Anna Andersd. Stuskin. Hun
* 2 ) Martinus Aagaard, Røstad.
F 5. Peter Andreas Pedersen Borgen, f. p. B. 1837, f 1886,
kasserer i Verdalens sparebank. * Anna Andreasd, f p
Vist 1856, f p. Øren 1882.

----
298 Bind IV
----
~
F 6. Sefanias Pedersen Borgen, f. p. B. 1840, sogneprest i
Saltdalen, art. 1865, teol. embedseksamen 1872. 1873—76
lærer, 1876 pers. kap. i Stokke, Jarlsberg, 1877 stiftskap.
i T.hjems stift og bestyrte som sådan Frue kirkes og Stein
kjers sognekall, 187 Q resid. kap. i Kvernes, 1891 sogne
prest i Saltdalen. * ') 1877 Anna Amalie Kleve, f. 1854,
t 1887. *-) 1887 Emilie Moe, f. 1855, dtr. av Sefanias
Moe og h. Grete Birgitte Rostad.
F 7. Oline Pedersd. Borgen.* organist Kleve, Kongsberg.
Erik Eriksen Åsen, f. p. Trygstad 1795, f P- Snausen 1864.
* 1828 Sigri Toresd. Åsen, f. p. Hellan 1789, f p. Snausen
vald 1854, enke eiter Lars Sivertsen Åsen.
Fl. Erik Eriksen Moenget, i. p. Åsen 1832, t P- Moenget
1895. * Ingeranna Synne, Skogn, f. c. 1825.
G 1 Ole Eriksen Halset vestre, f. c. 1857.
F 2. Lars Eriksen Leiråstuen, f. p. Åsen 1830, t I Q OS. * 1862
Marta Iversd. Volen, t 1914. Ingen barn.
Magnhild Eriksd., f. p. Trygstad 1779. * 1809 Elias Olsen
Snausen, Trygstadvaldet.
F 1 Erik Eliassen, f. p. Trygstadvald 1812.
F 2. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald 1816, t 1824.
F 3 Ole Eliassen Borgen, f. p. Trygstad 1818, f som kår
mann p. Øren 1892, bodde på Mikvold lille. 1846
Marta Kirstine Valberg, i. p. Øren 1809, f smst. 1888,
dtr av Kristen Eriksen Valberg og h. Marit Olsd.
G 1. Maria Olsd., f. 1846. G 2. Kristine Olsd., f. c. 1850.
G 3. Mikal Olsen, i c. 1847.
F 4. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822.
Anne Eriksd., f. p. Trygstad 1787, f 1821. *') 1814 Nils
Jenssen Trygstad lille, enkemann, f. p. Oklan 1740, f 1820.
(Se ovenfor). * 2 ) 1820 Jon Nilssen Kveldstad, Trygstad
lille, f. 1782, sønn av Nils Arntsen og Magnhild Olsd.
Jon'Nilssen hadde ingen barn med Anne, hvorfor han lyste
i kull og kjønn en uekte datter, Sirianna, med enkefru Teodora
Marie Koppen.
Fl°Marta Johannesd., f. 1811, t 1892. (Faren var ung
kar Johannes Olsen Trygstad). * 1837 Kristian Jon
sen Longdalen, f. p. L. 1804.
F 2 Erik Nilssen Trygstad, lærer, f. p. T. 1816, t P- Dale
marken 1875. * 1847 Sirianna Larsd. Fikse, f. 1824,
dtr. av forpakter Lars Anderssen Kråg og h. Beret
Gundersd. Ingen barn.
Ragnhild Eriksd., f. p. Trygstad 1784. * 1812 Johannes OL
sen Snausen. Ingen barn.

----
299 Bind IV
----
Brynhild Eriksd., f P- Lenes 1756, 61 år gl. * ') 1720 Ole
Olsen Lenes, fp. L. 1737, 50 år gl. Ingen barn. *-) 1737
Ingebrigt Jonsen Hallan, Lennes, f. p. Hallan 1709, f P-
Lennes 1747. * :i ) 1748 Jon Anderssen Rosvold. Han * '-')
1756 Marit Sevaldsd. Landstad.
Dl. 2 Ole Ingebrigtsen Øren, skomaker, f. p. Lennes 1738
* 1772 Marta Olsd. Øren, enke.
El. Ingebrigt Olsen Semsvald, skomaker, f. p. Øren
1773, bygslet Bjorgen under Sem i 1800. * ') 1798
Margrete Rasmusd. Salberg, f. p. S. 1779, f P-
Bjorgen 1807. (Se Hallanætten). * 2 ) 1807 Gollaug
Svendsd. Norberg.
F I. 1 Rasmus Ingebrigtsen, f. p. Bjorgen 1799, t
1858. * 1827 Malena Olsd. Trones, f. p. Tro
nesvald 1808, f 1891.
Gl. Martinus Rasmussen, f. p. Tronesvald
1827.
G 2. Inger Rasmusd., f. p. Tronesvald 1830,
t 1869. * 1851.
F 2. 2 Ole Ingebrigtsen Sehm, Hallem vestre, kirke
sanger, drev siden handel på Hallem, f. p.
Semsvald 1811. • *) 1837 Olava Olsd. Øgstad,
f. p. Lundskin 1817, f p. Hallem 1863, dtr.
av Ole Ellevsen Lundskin og h. Beret Ellingsd.
*■) Trine Ulrikke Heiberg, f. i Trondhjem
1815, f P- Hallem 1888.
G 1. Grete Birgitte Olsd. Sehm, f. 1837. * An
næus Kristian Jørgensen Aagaard. (Se
Aagaardsætten, Stiklestad).
F 3. 2 Sivert Ingebrigtsen Sehm, organist og vacci
nator, f. p. Semsvald 1817, f p. Øren. * 1845
Anne Marta Andersd. Leklem, f. p. L. 1823,
t 1865, dtr. av Anders Larssen L. og h. Elen
Ottesd.
Gl. Jon Sivertsen, f. c. 1847.
G 2. Elen Sivertsd., f. 1850.
G 3. Anton Sivertsen, f. c. 1851.
G 5. Sofie Sivertsd., f. c. 1853.
G 6. Odin Sivertsen, f. c. 1856.
G 7. Gustav Sivertsen, f. 1857.
G 8. Birgitte Sivertsd., f. 1863.
G 9. Anne Marta Sivertsd., f.« c. 1864.

----
300 Bind IV
----
GJERMSTAD (JERMSTAD)
Gårdsnr. 99, 100, 101 og 102.
Nav net: af Germastadom 1430. af Germastad 1491. Germe
stedh 1520 Germestad 1530. Germvnstade, Gerdmundstad 1558.
Giermstadt, Germstadt 1559. Grundstadt (!), Gieringstadt 1590.
Giermstad 1610. Giermbsta 1626. Jermstad 1664, 1723.
Oldnorsk: GeirmundarstaUr, sammensatt med mannsnavnet
Geirmundr. Den gamle form er best bevart i kapitelsboken, der
her som ofte skjonnes å ha fulgt eldre kilder. Navnet finnes også
i Stange og i Sparbu og dessuten i formene Gjermundstad og
Gjermestad i Indre Holmedal og Egersund.
(Som familienavn benyttes formen jermstad).
JERMSTAD ØVRE
Gårdsnr. 102.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 2 ore 12 mkl., før 1660 for
høiet (eller muligens beriktiget) til 4 sp. Ved matrikulenngen i
1830-årene blev den først skyldsatt for 17 dal. 8 sk.; men den da
værende opsitter, Tore Ellevsen, klaget over, at gården var sått i
for hoi skyld i forhold til et par andre gårder, og denne klage blev
tatt til folge, idet skylden i den endelige matrikul av 1836 er sått
til 15 dal. 2 ort 8 sk.
I 1907 var skylden mk. 6,40, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr
1, Jermstad ovre, mk. 6,02. Gården var da betydelig fornnget ved
skredet 1893.
Eiere: Det er ikke mulig å følge eiendomsforholdene for hver
enkelt av Jermstad-gårdene før reformasjonen. Ifølge Aslak Bolts
iordebok eiet Erkestolen «af germastadom j allom gardenom h
mr. b b f ij aura», d. v. s. Yz markebol i hele Jermstad, og dette
halve markebol gammel skyld var på Aslaks tid bygslet for 2 øre.
Efter Gautes jordebok (1491) er disse 2 øre fordelt med 2 ør
tuger på hver av de tre gårder «westre», «øystre» og «øfsta Ger
mastad» — så tidlig har altså gården vært delt.
Erkebiskop Olavs jordebok har følgende fortegnelse over brke
stolens eiendom i Jermstad-gårdene:
Germestad b: f. j span
Germestad b: f. ij ore [kiøffte Archi: Olauus 3usJ
Giernestad b: f. j ortug
tilsammen altså 1 sp. 2 øre 8 mkl. (Det som står i klammer, er
en senere tilføielse).
På et annet sted i jordeboken står det:

----
301 Bind IV
----
«Thesse effterscreffnæ gorde ere kommen vnder kirchen vti
biscop Ericks tiid iiij øræ landskyld i Germestede i Wer
dall aff Stole pa Knæ fore leyæmall.»
Disse 4 øre, som Ståle på Kne hadde betalt for leiermål og
som var kommet under kirken i Erik Walkendorfs tid, er visstnok
medregnet i ovenstående 1 sp. 2 øre 8 mkl., men synes å være blitt
Jermstad øvre, sett fra sydvest 1918. Fot. E. Musum.
lagt til kapitelsgodset, så at det egentlige erkebispegods ved refor
masjonstiden ikke utgjorde mere enn 1 øre 8 mkl., og dette stem
mer nøiaktig med lensregnskapet av 1549, hvori 1 øre 8 mkl. op
føres under «Stiicthenns» gods, d. v. s. som tidligere erkebispegods.
Det eneste, som ikke stemmer, er at erkebiskop Olav skal ha
kjøpt de 2 øre, som i jordebokens fortegnelse er ført på den annen
Jermstad-gård. Men dette kan som en senere tilføielse være en
feil, bevirket ved en tredje notis i jordeboken, sålydende:
«Thessze effter.ne Jorder køffte wii Oluff etc.
Hielle v øre
Kirkeskeide ij øre > af Oluf Laggere.»
Germestad
Her står intet om, hvor meget av Jermstad erkebispen kjøpte
av Oluf Laggere, derfor kan en senere skriver ha antatt, at det
var de 2 øre i den annen Jermstad-gård; men dette behøver neppe
å være tilfellet.
2 sp. 2 øre i Jermstad-gårdene var kapitelsgods, idet efter ka
pitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden 4 øre «aff Gernvn
stadt j Verdalen» var tillagt Cantoris præbende og 4 øre av «Gerd


----
302 Bind IV
----
mundstade» Sunniva præbende. Det er utvilsomt dette præbende
gods, som efter reformasjonen er tillagt lektor ved Trondhjems
katedralskole.
Kronen har ikke eiet noget i gårdene for reformasjonen; men
allerede i 1549 er 1 spand krongods.
Øvre Jermstad var helt fra begynnelsen av 1600-årene delt i
to. Eiendomsfordelingen på disse var i 1650:
I: Vilhielms gard: Lektoratet 1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten.
St- Jorgens hus 1 » 20 »
Tilsammen 2 sp
4 mkl
II: Halvors gard: Kronen lsp.-ore 8 mkl. og bygselretten.
Stiklestad kirke 1 » 12 »
Bakke kloster 12 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 8 mkl
Denne fordeling er neppe helt riktig: Senere matrikler viser,
at Kronen og Lektoratet var bygselrådige over hver sin halvpart.
Bakke kloster har neppe eiet noget i gården; derimot har Reins
kloster eiet en liten landskyldspart på 4 mkl., rimeligvis allerede i
den katolske tid, da parten finnes blandt det gods, som i 1670 blev
solgt til Marcelis.
5/. Jørgens has er først oprettet i 1610. Den part, dette eiet,
har rimeligvis tidligere vært bonde gods, idet Vilhielm Giermstad i
1624 skattet for V-i spand odelsgods, som tilhørte «høstru Birgitte
i Jempteland», og 8 mkl., som tilhørte Halvor Jermstad, hvilket
tilsammen nettop utgjør husets part, 1 øre 20 mkl.
Omtrent fra midten av 1660-årene opføres eiendomsfordelingen
således:
Lektoratsgods 1 sp. 1 øre 8 mkl.
Krongods 1 » 1 » 8 »
St. Jørgens hus 1 » 16 »
Reinskloster 4 »
Stiklestad kirke 1 » 12 » hvorav 12 mkl. for et kvernsted.
Tilsammen 4 spand.
Kronens part blev på en auksjon i 1765 solgt til opsitteren,
Ole Olsen, og hans eftermann, Jakob Jonsen, innløste i 1796 Reins
klostrets 4 mkl.

----
303 Bind IV
----
Den lektoratet benefiserte halvpart (som efter lektoratets ned
leggelse var blitt bispegods) blev først i 1889 solgt til eieren av
den annen halvpart, Jakob Anderssen.
Brukere: Som nevnt under eiere, har der iallfall allerede i slut
ten av 1400-årene vært 3 Jermstad-gårder, Vestre, Østre og Øvre
Hertil svarer, at der i manntallet av 1520 over tiendepenningskat
ten opfores 3 skattebonder:
Asbiørn pa Germestedh betalte 6 lodd sølv,
Syordh ibidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv, og
Halword ibidem 3 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods.
Det er vel rimelig, at Asbjørn, som betalte den største skatt,
har vært på Øvre Jermstad.
I 1549 har Tharrall betalt 1 vet malt i landskyld av 1 spand i
Giiemstann, kronens gods. Og Tharrall paa Giermstadt står sam
me år for 1 pd. 4 mk. smør og 5 pund mel i leding. Samme mann
har vært på gården i 1559; ti da står Taraldt paa Germstadt i
skibskattmanntallet.
Øvre Jermstad synes i 1600-årene til henimot 1660-årene å
ha hatt 2 opsittere — fra begynnelsen av århundredet Jakob og
Halvor, den første fra begynnelsen av 1620-årene avløst av Vil
hielm. Som ovenfor nevnt eiet begge odelsparter i gården.
I slutten av 1650-årene er der nye folk på gården, Peder Inge
brigtsen og Lars. Peder er utvilsomt kommet til gården ved gifter
mål med enken efter Vilhielm; ti ifølge folketellingen av 1666
hadde han da hjemme på gården 2 sønner, som begge het Lars
Willomsen, henholdsvis 16 og 14 år gamle.
Lars har visstnok kun vært på gården en kortere tid og brukt
en mindre part — han opføres i 1666 med 1 sp., mens Peder
brukte 3 sp. Det er rimeligvis den samme Lars, som siden kom
til Østnes. (Angående Lars Østnes' arvinger og deres eiendom i
Øvre Skrove — se denne gard).
Besetningen på Øvre Jermstad var i 1657: På Peder Ingebrigt
sens part: 3 hester, 13 kyr, 1 bukk, 6 geiter, 15 sauer og 1 svin
og på Lars' part: 1 hest, 5 kyr og 6 sauer.
I 1665 er Peder Ingebrigtsen i besiddelse av hele gården, 4
spand, og siden har den vært udelt. Ved matrikuleringen i 1669
er tienden sått til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til IY2 rdl.
og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev fore
slått nedsatt til 3 spand. Peder var i 1666 30 år. Han tør være
død i begynnelsen av 1700-årene, iallfall før 1705, og nu har enken,
Maren Pedersdatler, brukt gården i flere år. Sønnen, Jens Peder
sen, blev i 1719 gift med Ragnhild Sevaldsdatter Lein, og overtok

----
304 Bind IV
----
da gården, som hadde lidt svært under svenskenes innfall året før,
hvorved skaden opgis således:
Skade på skigarden og humlestenger opbrent 6 rdl. — sk.
Tilsammen 239 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i ersatning betalt OY2 rdl. i svensk mynt.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmannsplass uten sed,
skog til gjerde og brenneved, seter 13/ il 3 /i mil borte, måtelig bumark,
et kvernsted, «ode, af elven utbrudt og kand ej mere igjenoptages»,
en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk. Gården betegnes som «må
delig letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 10
tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 56 sommerlass vollhoi og 5
lass ekerhøi og besetningen 3% hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer og
4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 2 tdr. 6
skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev
foreslått avfelt 2 øre med samme begrunnelse som for Solberg,
hvortil matrikuleringskomisjonen henviser Gården var dragon
kvarter.
Festeseddel på gården fikk Jens Pedersen først i 1755 av biskop
Nannestad; den er utstedt 21. januar, tgl. 4. mars. Han holdt går
den i god stand: Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 var
intet å bemerke ved denne gard. I 1756 døde han, 70 år gammel,
og efterlot sig ikke stort: aktiva var Q 7 rdl. 2 ort og beholdningen
12 rdl. 3 ort 20 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr,
1 ungnaut, 8 geiter, 6 sauer og 4 svin. Boet synes dog i flere hen
seender å ha vært mere velstandsmessig utstyrt enn vanlig; ti der
opføres både litt sølvtøi og tinn- og messingsaker samt bakkelse
jern, buteljer og glass.
Åv Jens' sønner kom den ene til Nedre Jermstad, han het
Peder; den annen, Sevald, kom til Berg, Elling til Tuset, Ingebrigt
til Tømmeråsen og Anders til Bamberg i Skogn.
Enken, Ragnhild Sevaldsdatter Lein, døde på Jermstad i 1773.
Imidlertid var Ole Olsen Nord Eklo (f. på Storvuku 1718,
soldat for Eklo), kommet til gården, iallfall før 1761. Han kjopte


----
305 Bind IV
----
i 1765 Kronens part, 1 sp. 1 øre 8 mkl., for 112 rdl; skjøtet er
av 12. septbr. 1767, tgl. 15. august 1768. Denne part er solgt
«med bygsel», d. v. s. således, at eieren var bygselrådig. Forholdet
blev nu her, som på Skrove søndre, at eieren av halvparten i
gården sått som bygselmann på den annen halvpart, som nu efter
lektoratets ophevelse var benefisert Trondhjems bispestol.
Da Ole Olsen døde i 1774, skulde egentlig gården ha vært
sått til auksjon; men enken, Gjertrud Andosdatter, erklærte, at
hun vilde sitte på den halvdel, som var bygslet, hvorfor auksjonen
blev stillet i bero, idet skifteretten fant, at salg under disse vilkår
kunde ha sine vanskeligheter.
Der registrertes på skiftet efter Ole Vh hest, 4 kyr, 8 ungnaut,
16 sauer og 12 geiter. Boets selveierpart i gården blev verdsatt
til 212 rdl.; men det stod til rest med landskylden av den bygslede
part for årene 1766—73, tilsammen 46 rdl. 2 ort. Aktiva blev
390 rdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 82 rdl. 2 ort 16 sk.
Enken, Gjertrud Andosdatter, blev i 1776 gift med Jakob Jon
sen Lund. (Se Lundsætten). Han fikk bygselbrev på gården 15.
mars 1776 av biskop Bang og efter Gjertruds død kjøpte han
selveierparten i den av arvingene ifl. skjote av 9. juli 1792 for
190 rdl. 44 sk. Endelig kjøpte han av Henr. Hornemann ifl.
skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1796, Reinsklostrets 4 mkl. i
gården for 4 rdl. I 1791 festet han Fremre Juldals seter, på hvil
ken han fikk fogdens bevillingsseddel 15. tgl. 16. august.
Den forrige eiers sønn, Hans Olsen, lyste i 1783 odelsrett til
gården, uten at det dog blev nogen innløsning av. Han var siden
på Kvellopladsen.
Jakob var en meget velstående mann. Hans annen hustru var
Guru Andersdatter Breding, med hvem han arvet de tre fjerde
parter i denne gard, som han i 1799 overdrog til sin hustrus
stedfar.
. Jakob og Guru hadde 8 barn. Ektefellene erhvervet i 1812
kongelig bevilling for den lengstlevende til å sitte i uskiftet bo og
i tilfelle avholde samfrendeskifte, noget som ofte bruktes blandt
velstandsfolk. Sådant skifte blev avholdt efter Jakob Jermstad i
1816. Der var da en besetning på 5V2 hest, 7 kyr, 5 ungnaut,
30 sauer, 20 geiter og 4 svin. Der fantes sølvtøi for 10 spdl. 2
ort og utestående fordringer til et beløp av 335 spdl. Boets selv
eierpart (halve gården) taksertes til 3000 spdl. Aktiva blev 4528
spdl. 16 sk. og beholdningen 4453 spdl. 16 sk.
Enken Guru blev så i 1816 gift med Tore Ellevsen Lundskin,
som under 12. novbr-, tgl. 3. desbr. 1816, fikk bygselbrev av bi
skop Bugge på den bispestolen benefiserte halvpart. Den årlige
avgift var: landskyld 3 spdl. 2 ort 8 sk., landbohold 3 ort 9 sk..

----
306 Bind IV
----
skyss 12 mil efter den for hvert års utgang gjeldende bygseltakst.
1 1824 utløste Tore arvingene efter Jakob ifl. kvitteringsskjote av
24. juni. For han innloste gården gikk han rned arvingene efter
Jakob inn på å tilstå dennes sonn Johannes, som hadde svak hel
bred og kunde betraktes som krøpling, et kår, som dog først skulde
utredes, hvis gården gik over til en fremmed.
I Tores tid blev der 10.—11. juni 1822 foretatt delingsforret
ning av Jermstad-gårdenes felles utmark og befåring av merkene
mot de andre tilstotende gårder, Skei, Skrove, Fikse, Sende og
Tømmerås. Forretnnigen er tgl. 7. februar 1824.
På skifte i 1834 efter Guru Andersdatter oplyses, at gården
da hadde folgende bygninger: 1) En husbygning, inneholdende
2 stuer med fordør og kjøkken samt et kammer på vestre ende,
alle med overlofter. 2) En størhusbygning på vestre ende av hoved
bygningen. 3) En fjøsbygning, inneholdende 3 fjøs, svinehus på
den nordre ende og høihjeld over. 4) En stallbygning, innehol
dende 2 staller og en hoibod ved siden samt høihjeld over. Under
ett tak med denne bygning var innrettet endel mindre hus såsom
materialhus, en melkebod og et vedskjul. 5) En låvebygning, inne
holdende 2 treskerum og 3 kornstål. 6) 2 stabbur. 7) Et torkehus
og 2 utengboder.
På gården antokes år om annet og med passende drift å kunne
utsåes 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 12 tdr. poteter og nogen små
sed og der kunde avles 5—6 fold havre, 6—7 fold bygg og 8 fold
poteter. Gården skjønnedes å kunne fø 6 hester, 18 storfe og
50 småfe. Den manglet skog og havnegang, men hadde en seter
i almenningen og 2 husmannsplassen som svarte 12 spdl. avgift
1 arbeide. Taksten på hele gården var 2100 spdl.
I det hele viser dette skifte et typisk velutstyrt bo fra den tid-
Der blev ialt registrert innbo og løsore for 816 spdl. 2 ort 7 sk.
Boets andel i gården blev overdratt for 660 spdl. til Anders Ja
kobsen, annen sønn av Guru i hennes ekteskap med Jakob Jonsen.
Den eldste, Jon Jakobsen, hadde i 1823 kjøpt Nordre Hallem.
Løsøreauksjonen innbragte 568 spdl. 4 ort 23 sk., hvorefter boets
aktiva blev 1241 spdl. 1 ort 11 sk.; men gjelden var betydelig,
954 spdl. 11 sk., hvorav 230 spdl. obligasjonsgjeld til Norges
Bank, så beholdningen blev bare 60 spdl. 2 ort.
Tore Ellevsen hadde sått sig i et kausjonsansvar på 60 spdl.
2 ort for lensmann Elster, som var blitt avsatt for kassemangel;
men hans appell i anledning av denne sak blev erklært å være
boet uvedkommende, «da arvingerne ikke hadde lyst til at betale
hans lyst til at procedere».
Anders Jakobsen fikk skjøte på gården 14. april, tgl. IS. juni
1835. Under 1. mars s. å. fikk han bygselbrev på bispestolens part

----
307 Bind IV
----
og ydet stedfaren Tore et kår på 8 tdr. havre, 2 tdr. bygg, V-i td.
erter, M> td. rug, % td. hvete, for til 2 kyr og 6 småfe samt
10 mål jord og dessuten 2 mål potetland. Dette betydelige kår
verdsattes til 20 spdl.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16 storfe, 24
sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av Va td. hvete, Va td. rug,
2 tdr. bygg, 18 tdr. havre, v s td. erter og 12 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 4 hester, 15 storfe, 34 sauer, 18 geiter
og 3 svin, og utseden x i td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre og
18 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Hammeren ostre og
vestre med et samlet husdyrhold på 15 sauer og 8 geiter og en
utsed av 1 s td. bygg, H 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Anders Jakobsen overdrog ved skjote, datert og tgl. 19. au
gust 1874, gården til sonnen, Jakob Anderssen, for 1100 spdl.
Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester over og 2 under 3
år, 1 okse, 10 kyr, 5 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam, 17 gei
ter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var X A td. rivete, Va
td. rug, 5 tdr. bygg, X A td. erter og 25 tdr. poteter. Der var nu
3 husmannsplasser med en samlet besetning på 16 sauer og 12
geiter og en utsed av % td. bygg, W-i tdr. havre og 5K> tdr.
poteter.
Jakob Anderssen kjopte den benefiserte del av gården for kr.
9913.30 ifl. kongelig skjote av 24. juli 1889, tgl. 8. januar 1891.
Av kjopesummen blev kr. 2666.67 omsatt til en årlig og bestandig
kornrente av 11,81 hl. bygg til Oplysningsvesenets fond. Hermed
var Øvre Jermstad i sin helhet blitt selveiendom.
I 1898 kjopte Ellev Mikalsen Lundskin gården, og han har
den fremdeles.
JERMSTAD ØSTRE
Gårdsnr. 99.
Skylden: Skylden var i 1650 1. sp. 2 ore 8 mkl., i 1666 nedsatt
til 1 sp. 8 mkl.; fra 1836 var den 4 dal. 5 sk. og i 1907 mk. 3,36.
Den var da i det vesentligste odelagt ved skredet i 1893.
Eiere: Gården har i middelalderen visstnok vært kapitelsgods
og blev efter reformasjonen benefisert lektor ved Trondhjems kate
dalskole. Dessuten hadde Kronen en liten landskyldspart på 8
mkl. i den, visstnok det samme, som i Aslak Bolts og Gautes jorde
boker opfores som erkebispegods.
Eiendomsfordelingen var altså i 1650:
Lektoratet 1 sp. 2 øre - mkl. og bygselretten.
Kronen 8 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 8 mkl.

----
308 Bind IV
----
I 1666 efter avfellingen:
Lektoratet 1 sp. - ore 3 mkl.
Kronen 5 »
5 »
Tilsammen 1 sp.
8 mkl.
Kronens part blev ved skjote av 15. septbr. 1767 solgt sammen
med noget annet gods til loitnant Nikolai Meyer, som i 1768 over
drog parten til opsitteren.
I 1888 blev gården ved kongelig skjote solgt til Jakob P.
Trygstad.
Brukere: Hvem av de 3 skattebonder på Jermstad i 1520 det
er, som har brukt denne gard, er ikke sikkert; vi kan jo gjette på
Syordh (Siurd), som har betalt den minste skatt. (Se Øvre Jerm
stad).
I 1549 har Otther betalt 2 «liispundtt» mel i landskyld av 1
ortug (8 mkl.) i Giermstadtt under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det
tidligere erkebispegods. Det gjelder utvilsomt denne gard. Sam
me år står Otther paa Giermestann for 1 pund smør og 4 pund
mel i leding. Og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles
Otte som skattebonde.
Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Halvor, sannsynlig
vis allerede før 1620 avløst av Mikkel. I midten av 1630-årene er
der atter ny opsitter, Oluf, og fra midten av 1640-årene Tarald.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 naut, 4 sauer og
1 svin.
Opsitter i 1660 var enken (efter Tarald); men før 1665 er der
kommet en ny mann, Anders Siurdsen, formodentlig ved gifter
mål med enken; ti i 1666 opføres som sønner på gården Svend
og Oluf Taraldsen, henholdsvis 13 og 7 år gamle. Anders seiv
var dengang 41 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått ned
satt til 1 spand. Tienden er sått til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort.
Der var humlehave.
Anders har brukt gården til først i 1690-årene. Under 12.
oktober 1693, tgl. 28. septbr. 1698, fikk så Jens Jermstad bygsel
brev «på den af hans fader beboede gard Jermstad» av enken
efter lektor magister Melchior Ramus.
Jens var på gården ennu i 1711; men i 1718 bruktes både
Ostre Jermstad og Lille Jermstad (Jermstadspandet) av sersjant
Mogens Henriksen. Gården fikk en slem medfart av svenskene -

----
309 Bind IV
----
muligens fordi det bodde en militær der — idet skaden beskrives
således
En badstue opbrent, såvelsom all
skigarden med skade på de an-
dre hus, tilsammen 16 rdl. — sk.
8 tdr. bygg 18 » — »
16 tdr. havre 24 » — »
28 lass høi 14 » — »
2 kyr 7 » — »
o småfe 2 > 48 »
Gårdredskap 2 » 32 »
Seng-, lin- og gangklær 13 » 88 »
Tilsammen 103 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde betalt 2 rdl. 4 sk. i erstatning.
På den annen part, Lille Jermstad, var skaden:
Sersjant Mogens dode i 1719 efter hjemkomsten fra krigen, og
nu kom Bård Pedersen (visstnok fra Bjorgan) til gården. Ved
matrikuleringen i 1723 oplyses, at den har slett ingen skog, ingen
seter, ringe bumark; den betegnes som «mådelig tungvunden og
kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg, AVz tdr. havre og V 2 bpd.
grå erter, avlingen 17 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhoi og be
setningen IY2 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter og 10 mk.
ost. Den blev foreslått avfelt 8 mkl. «formedelst dens ringe
auvel».
Bård Pedersen døde i 1763, 73 år gammel. Imidlertid hadde
sønnen, Peder Bårdsen, fått bygselseddel på gården av biskop
Nannestad 24. februar, tgl. 4. mars 1755. En annen sonn, Anders
Bårdsen, bygslet i 1756 Kjæran. Peder innløste av løitnant Ni
kolai Meyer ifl. skjøte av 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769,
de 5 mkl., som tidligere hadde vært krongods, for 4 rdl. 24 sk.
Peder var på Jermstad til sin død i 1801. På skiftet efter hans
første hustru, Siri Andersdatter, i 1763 er registrert en besetning
på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 3 sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva
var 75 rdl. 4 sk. og beholdningen 67 rdl. 2 ort 22 sk. I 1764 blev
han gift med Marit Ellingsdatter Hallem, og med henne fikk han
nok endel midler; ti på skiftet efter ham i 1801 registrertes endel
.'(i


----
310 Bind IV
----
sølvtoi, tegn på en viss velstand. Forøvrig var besetningen om
trent som tidligere: 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og
2 svin. Aktiva var 305 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 151 rdl.
1 ort 18 sk.
Peder var 80 år, da han dode.
Sonnen, Lars Pedersen, fikk så bygselbrev av biskop Schøn
heyder 27. januar, tgl. 8. februar 1803. Moren opgav gården for
ham med et kår på I V2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til Iku og
4 sauer. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10
sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av Va td. hvete, % td. rug, 1
td. bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 4 tdr. poteter.
Lars Pedersen dode som kårmann på gården i 1830. Boet
skyldte meget, deriblandt 150 spdl. 18 sk. til Ellev Skei, og aktiva
blev ikke stort mere enn til dekning av gjelden ti! ham. Passiva be
løp sig ialt til 225 spdl. 2 ort 23 sk.
Sonnen, Ellev Larssen, hadde overtatt gården ifl. bygselbrev
av biskop Bugge, tgl. 16. august 1837. En annen sønn, Peder,
kjøpte i 1831 halve Nedre Faren; han var gift med Malena Ols
datter, datteren på denne gard.
Ellev Jermstad brukte til sine tider deler av Kråg, som han
forpaktet av loitnant Bang.
Jermstad ostre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe,
23 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av Vi td. rug, IVi tdr.
bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde ingen hus
mannsplass.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr,
2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin
og utseden x k td. rug, 1 td bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr.
poteter.
Ved kongelig skjote av 27. mars, tgl. 15. august 1888, blev
gården solgt til Jakob Pedersen Trygstad for 4800 kr. og innlost
jordavgift, kapitalisert til kr. 1158.57.
I utraset gikk gard og folk med. Efter skredet kjøpte Elling Mo
gården og bygget den delvis op. Siden overdrog han den til sønnen,
Peder Ellingsen, som i 1909 solgte til Peter Eliassen, som da
flyttet fra Eklo.
Peter overdrog i 1923 gården til sønnen Edin, som nu har den.
Ostre Jermstadætten.
A. Peder (ganske sikkert den Peder Bjørgan, som var opsitter på
B. fra midten av 1620-årene til sist i 1650-årene).
B. Tørris Pedersen Bjørgan, var i 1666 41 år gl.
Cl. Peder Tørrissen Bjørgan, t P- B. 1716, 58 år. (Peder

----
311 Bind IV
----
Tørrisen opfores i 1666 som sonn p. B. — opgis da å være 2 år)
* Marit.
Dl. Tørris Pedersen Bjørgan, Ekle, t p. Ekle 1741, 51 år gl
* 1720 Else Kristensd. Ekle, f P- Lyng 1770, 93 år
gl., dtr. av Kristen Jonsen Stiklestad, enke efter rVer Olsen
Ekle, med hvem * 1708.
E 1. Marta Torrisd., f. p. Ekle 1721. * 1754 Iver Larssen Volen.
D 2. Bård Pedersen Jermstad ostre, fp. J. 1763, 73 år gl. * 1715
Malena Johansd., f p. J. 1759, 77 år gl.
E 1. Gunhild Bårdsd., f. p. Bjorgan 1718.
E 2. Peder Bårdsen Jermstad vestre, f. p. J. lille 1721, f 1801.
•*) 1753 Siri Andosd. Eklo sondre, f. p. E. 1728, t p
Jermstad 1763. * -') 1764 Marit Ellingsd. Hallem, f p H
1734.
F 1. Malena Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1753. * 1791 Nils
Jonsen Kjæranvaldet, f. c. 1762.
F 2. Beret Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1754. * 1792 Ole
Svendsen Storstad, f. p. S. 1732, enkemann.
F 3. Ingeborg Pedersd. lermstad, f. p. J. 1758 * 1799
Ole Olsen Rosvold, f. c. 1771.
F 4. Bård Pedersen Jermstad, f. p. J. 1765.
F 5. Elling (dbt. Erling) Pedersen Jermstad, Steinslien,
f. p. Jermstad 1769. •*) 1800 Anne Toresd. Hofstad,
f. p. H. 1780, f P- Steinslien 1804. * ') 1807 Maria
Eriksd. Oren.
Gl. J Lisbet Ellingsd., f. p. Hofstad 1802, f 1875.
K 1825 Hans Gjertsen Bunesvald, f. p. Augla
vald 1799, f 1838.
G 2.-' Peder Ellingsen, f. p. Steinslien 1808, t 1811.
G 3.- Anne Ellingsd., f. p. Steinslien 1810, t 1882
* 1842.
G 4.- Kirsti Ellingsd., f. p. Steinslien 1813, f 1834.
G 5. 2 Marta Ellingsd., f. p. Steinslien 1816, f 1833.
G 6. a Marit Ellingsd., f. p. Steinslien 1822, f p.
Bergsleiret 1889. * 1853 Johan Fossing.
G 7. 2 Elen Ellingsd., f. p. Steinslien 1824.
F 6. Lars Pedersen Jermstad, f. p. J. 1775, f smst. 1839,
eskadronsmed ved dragonene. * 1806 Marit Ellevsd.
Lundskin.
G 1. Peder Larssen Faren nedre, f. p. Jermstad 1806,
t p. Dalen under Faren øvre 1892, kjøpte halve
Faren nedre 1831. * 1829 Malena Olsd. Faren
nedre, f. p. F. 1806, f 1879.
H l.Lars Pedersen, f. p. Faren 1831, reiste til
Amerika 1882. * 1861.

----
312 Bind IV
----
H 2. Sirianna Pedersd., f. 1836.
H 3. Marta Pedersd., f. 1839. * Olaus Arntsen Lev
ring ostre.
H 4. Ole Pedersen.
H 5. Olaus Pedersen, snekker, f. c. 1844.
G 2. Sara Larsd., f. p. Jermstad 1808, f 1809.
G 3. Ellev Larssen Jermstad østre, f. p. J. 1811, t som
kårmann smst. 1891. * 1835 Gjertrud Jakobsd.
Jermstad ovre, f. p. J. 1812, f 1883. Se Lunds-
ætten.
H 1. Ellev Ellevsen Jermstad, f. p. J. 1846, f smst.
1882. * Anna Johannesd.
I 1. Edvard Ellevsen Jermstad, f. 1877, f 1893,
omkom i skredet.
I 2. Jon Ellevsen Jermstad, f. 1881, t 1893, om-
kom i skredet.
H 2. Jakob Ellevsen, f. c. 1849.
H 3. Olaus Ellevsen, i c. 1852.
H 4. Guruanna Ellevsd., f. 1836.
H 5. Marta Ellevsd., f. 1839.
H 6. Jonetta Ellevsd., f. c. 1841.
G 4. Marta Larsd. Jermstad, f. p. Jermstad 1815, f P- Ok
lan 1897. * 1846 Ellev Mikkelsen Lundskin, f. p. L.
1820, f smst. 1864.
G 5. Sara Larsd. Jermstad, f. p. J. 1821, f P- Lundenvald
1898. * 1841 Tørris Pedersen Eklo på Sanden under
Eklo, f. p. E. 1813, f 1898. (Se Skroveætten).
F 7. Ole Pedersen Jermstad, f. p. J. 1778. * 1808 Gjertrud
Olsd. Jermstad øvre.
G 1 Peder Olsen, f. p. Jermstad øvre 1808. * 1851.
G 2 Ragnhild Olsd., f. 1808, f samme år, tvilling
med G 1.
F 8. Sigrid Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1767. * 1792 Ole Gund
bjørnsen Byna, Jermstadvald, f. p. Byna 1765.
F 9. Marit Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1771.
Anders Bårdsen Kjæran, f. p. Jermstad 1724, f 1800. *. 1756
Magnhild Ingebrigtsd. Stiklestad, f. p. S. 1736. Se Husan-
ætten.
F l.Anne Andersd., f. p. Kjæran 1757.
F 2. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1759.
F 3. Ingbert Anderssen, f. p. Kjæran 1760.
F 4. Bård Anderssen, f. p. Kjæran 1762.

----
313 Bind IV
----
F 5. Karen Andersd., f. p. Kjæran 1763. * Lars Peder
sen Gustad, Skogn. Ingen barn.
F 6. Bård Anderssen Kjæran (eller Baglan), f. p. K.
1765, f som kårmann smst. 1834. * 1801 Inge
borg Pedersd. Baglan, f. p. Østborg i Skogn c.
1761, f p. Kjæran 1830, enke efter Anders Jonsen
Baglan, med hvem * 1777. Ingen barn.
: 7. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1768.
F 8. Marta Andersd., f. p. Kjæran 1770. * 1803 Jonas
Jonsen Forberg, Øren.
F Q.Anne Andersd., f. p. Kjæran 1773. * Ole Holm,
Trondhjem, arbeidsmann.
FlO. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1775.
Fll.lmbert (Ingebrigt) Anderssen, f. p. Kjæran 1776,
gikk tilsjos, skal være f i Aalborg for 1834.
Fl 2. Erling Anderssen, f. p. Kjæran 1779.
Ole Pedersen Bjorgan, f p. B. 1773, 70 år gl., bygslet B
1739. * J ) 1723 Marit Pedersd. Jermstad ovre, f p." Bjørgan
1737, 42 år gl. Se Jermstadætten. * 2 ) 1741 Anne Andosd
Eklo, f. p. E. 1721. Hun *'-') 1777 Morten Jenssen Oklan,
enkemann. Se Ekloætten.
El. 1 Marit Olsd. Bjorgan, f. p. B. 1723. *') 1745 Iver
Anderssen Haugan. * -') Svend Ågesen Bjorstad,
Haugan.
E 2. 2 Ando Olsen Bjørgan, Landfaldvald, f. p. Bjørgan 1751
* 1797 Gollaug Larsd. Eklo, f. c. 1765.
Fl. Anne Andosd., f. p. Eklo sondre 1797, f 1870.
1818 Gunnar Bårdsen, f. p. Lyngvald 1796 f
1878.
F 2. Lisbet Andosd., f. p. Eklovald 1799.
F 3. Ole Andosen Risan, f. p. Landfaldvald 1802, f p
Risan 1864. * 1835 Marit Sevaldsd. Lennes f p
L. 1807. '"
Gl.Severin Olsen Risan, f. 1839. * Andrea Ben
jaminsd., f. i Ekne 1839.
Hl. Olaf Bernhard Severinsen Risan, f
1872.
H 2. Margrete Gustava Severinsd. Risan, f
1874.
G 2. Gustav Olsen, f. p. Risan 1845, f P- Øren
1926, lærer ved Verdalens folkeskole. * 1879
Marie Otilie Olsd. Eggen, f. 1845, f 1905,
dtr. av Ole Gundersen Eggen, Fæby og; h
Marta Ellingsd. Melby.

----
314 Bind IV
----
H 1. Magdalene Otilie Olsen, f. 1870. * i
Amerika.
H 2. Olav Marensius Lyng, sakforer, f. 1881.
H 3. Gudrun Marie Lyng, f. 1883.
H 4. Sofus Engelbregt Lyng, læge, f. 1885,
utvandret.
H 5. Gustav Evald Lyng, f. 1890, adjunkt
ved T.hjems komm. middelskole. * 1023
Signe Antonsen, Flateby, Enebak, f.
1000.
I 1. Eigil, f. 1024. 12. Otto, f. 1026.
I 3. Øivind, f. 1028.
G 3. Elen Anna Olsd. Risan, f. p. R. 1837.
* Erik A. Larsen, kirkesanger.
E 3. L> Peder Olsen Bjorgan, f. p. B. 1758.
E 4.'Marit Olsd. Bjørgan, f. p. B. 1745. * 1768 Knut
Anderssen Storvuku, enkemann, f. p. Borgen
1730, t 1827. Se Okkenhaugætten, Ysse.
Jon Torrissen Halset, fp. H. 1710, 54 år gl. *') («Jon
Haldsæts qvinde», t 1716, 61 år gl.). * 2 ) 1717 Ingeborg
Eskildsd. Skrove, t P- Halset 1747, 60 år gl., visstnok dtr.
av Eskild Helgesen Skrove. Hun * 2 ) 1720 Ingebrigt Nils
sen Halset.
C 2
Dl. 1 Anders Jonsen Halset, Lein, (var rimeligvis sonn av
Jon Torrissen H.). * Anne Sevaldsd. Lein, f. p. L.
1701, f smst. 1745. Se Leinsætten.
D 2. 1 Peder Jonsen Halset. * Ingeborg Olsd. Årstad.
D 3.'Eskild Jonsen Sem nedre, Sparbu, f. p. Halset 1717.
Mali Torrisd., t 1607. * Jon Eriksen Overholmen, f 160. .
D 1. Tørris Jonsen, t p. Halset 1710, 32 år gl.
C 3
JERMSTAD VESTRE
Gårdsnr. 100.
Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp. 1 ore 10 mkl. Det er dog
mulig, at Gjermstadspandet er medinnbefattet heri. Ved matriku
leringen i 1660 blev skylden sått ned til 1 sp. 1 ore V-i mkl., fra
1836 5 dal. 15 sk. I 1007 var den mk. 2,50, fordelt på 5 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Jermstad vestre, mk. 1,27.
Eiere: Denne gard har visstnok fra meget gammel tid av vært
bondegods. Brukerne har dog, iallfall i 1600-tallet, kun eiet min
dre parter og har altså ikke vært bygselrådig over gården. I 1624

----
315 Bind IV
----
tilhørte 1 sp. 2 øre 6 mkl. og dermed bygselretten Oluf Ågesen på
Hittra og efter ham Åge Olsen, sikkert sonnen. Således var eien
domsfordelingen i 1650:
1 sp. 1 ore 18 mkl. og bygselretten
Åge Olsen
St. Jørgens hus
Krongods
1 »
»
1» 4 »
Stiklestad kirke
12 »
lalt 2 sp. 1 ore 10 mkl
Omkring 1660 har Lars Pedersen Brix erhvervet Åge Olsens
part og dermed bygselretten. Samtidig må der også være foregått
andre forandringer i eiendomsforholdet, så efter avfelningen i 166 ( )
er fordelingen blitt folgende:
Lars Brix
2 ore
10 mkl. og bygselretten
7 »
St. Jorgens hus
Krongods
17V2 »
7 »
7 »
Stiklestad kirke
Domkirken
lalt 1 sp. 1 ore V-z mkl
Ved skjote av 16. juni 1696 forærte Lars Brix gården eller sine
2 ore 10 mkl. med bygselretten til St. Jørgens hus, i hvis besid
delse den blev til i 1823, da forpakteren, Ole Hanssen, kjopte den.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har sannsynligvis Halword brukt denne gard.
Han betalte skatt for jordegods, så han må vel ha eiet noget i går
den; den har muligens vært bondegods helt siden den tid.
I 1549 har Jogenn betalt 2 vog mel i landskyld av 1 ore f
Giiermstadtt under «Stiichtens» gods, d. v. s. det gamle erkebispe
gods; det må rimeligvis gjelde denne gard. Men i ledingsmann
tallet for samme år står Gudmund paa Giermsta for 1 pund smør
og 4 pund mel. I skibskattmanntallet for 155 Q har vi atter Jonn
paa Germstadt.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Gunder. Han har
betalt leding for 2 parter, hvorav den annen muligens er Jerm
stadspandet, som i eldre tid kan ha vært en særskilt eiendom.
Fra midten av 1630-årene heter opsitteren Tørris. Han var der
ennu i 1666 og var da 74 år gammel. Det heter på den tid om

----
316 Bind IV
----
gården, at den «ligger ode», d. v. s. at den ikke var i fast bygsel,
men bruktes for avgift.
Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 10 naut, 9 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 1 ore, hvilket på det nærmeste blev tatt tilfølge. Tienden sat
tes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-i rdl. 16 sk. og små
tienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Da det kun var i ytterst få tilfelle, skylden blev nedsatt ved
denne matrikulering, kan det jo tenkes, at den store nedsettelse for
denne gard kan ha sin grunn i, at Jermstadspandet muligens har
vært brukt under gården og medregnet i dens skyld tidligere. I
1660 er det opfort som særskilt eiendom i matrikulen.
Opsitter i 166 Q var Lars Villumsen, naturligvis en sonn av
Villum Øvre Jermstad. Hvor lenge han har vært der er übekjent.
Sonnene var i en senere tid på Østnes og Volen.
Efter Lars har gården hatt en opsitter, Peder, som har vært
der i 1680-årene og til litt uti 1700-tallet. Det synes å ha vært
nokså smått for ham. Gården har visstnok for det meste vært brukt
uten erleggelse av landskyld, kanskje også med nedslag i skattene.
Nogen fordelaktig eiendom har det iallfall ikke vært; ellers hadde
nok ikke Lars Brix forært den til St. Jorgens hus.
I begynnelsen av 1700-årene brukte Svend Olsen, dragon av
major Reichweins kompani, den i nogen få år og blev fattig på det.
Han blev skyldig lodseierne 10 rdl., og presten, Tomas Scheen, som
hadde fullmakt til å inndrive gjelden, fikk dom på ham og lot vur
dere hos Svend, som imidlertid var flyttet til Heir, endel av beset
ningen uten dog å overta den. Imidlertid styrtet 2 av de vurderte
kyr, hvorefter Scheen lot vurdere andre isteden. Herimot prote
sterte Svend, da han ikke vilde være ansvarlig for de dyr, som var
pantet og ikke avhentet. Scheen lot ham også stevne og fikk dom
for en fordring på 1 rdl., som Svend mente å ha betalt; men pre
sten påstod, at den betalte riksdaler var for konens kirkegang og
for et barn, han hadde gravfestet. Svend beklaget sig i en skrivelse
av 1707 for stiftamtmannen, som imidlertid kun kunde henvise ham
til å appellere. Sakens videre forlop er übekjent; men det hele ty
der iallfall på et nokså smått stell hos brukeren av gården.
På sommertinget i 1709 oplyses, at den siden 1706 har vært
brukt av Anne Rasmusdatter for leilendingsskatt samt landskyld
til kongen, småtoll og soldaterutredning, og at således 4 rdl. 4 sk.
årlig har vært «übekommelig».
Haldo het opsitteren under krigen i 1718. Skaden på gården
ved denne anledning beskrives således:

----
317 Bind IV
----
Tilsammen 85 rdl. 48 sk.
Som betaling hadde svenskene levert 6 rdl. i svensk mynt; men
det tok de igjen ved tilbaketoget.
Så har der en tid vært en Lars Svendsen på gården. Han var
opsitter i 1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården
slett ikke hadde nogen skog eller seter, at den hadde slett bumark
og var «tungviinden men kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg,
5V2 tdr. havre og % bismerpd. grå erter, avlingen 18 sommerlass
vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 1 K> hest, 6 kyr, 2 ungnaut
og 6 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre,
6 mk. erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt
BK> mkl., «da den formedelst sin ringhed udl mange aar har været
brugt for afglft, og paa det den engang kan komme i fuld brug.»
Haldo Anderssen — måskje den samme som tidligere — fikk
bygselbrev på gården av St. Jorgens hus' forstander 13. mars
1731, tgl. 4. mars 1740. Han har hatt vanskelig for å klare sine
forpliktelser; ti i 1735 sees han å være stevnet for resterende land
skyld til utgangen av 1734 — tilsammen 8 rdl. 3 ort 2 sk.
Jon Gundbjørnsen (sannsynligvis sonn av Gundbjorn Auskin
og bror av Anders Gundbjornsen Storvuku) fikk så bygselbrev på
Jermstad av husets forstander, Nils Hanssen Nissen, 27. januar,
tgl. 5. mars 1742. Han var der ikke lenge. Peder Jenssen, sonn av
Jens Pedersen Øvre Jermstad, fikk bygselbrev, tgl. 8. september
1749, og han betalte førstebygsel, hvad der rimeligvis ikke var
skjedd på lange tider.
Ved auksjon i 1767 blev Kronens eiendom, 17 H mkl. uten byg
sel i denne gard, tillikemed endel annet gods solgt til loitnant Ni
kolai Meyer (se Borgen). Meyer solgte året efter de 17X> mkl. i
Vestre Jermstad for 14 rdl. 76 sk. til Peder Jenssen, som fikk
skjote på dette 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769. Som nevnt
under Jermstadspandet, kjøpte Peder i 1770 også denne eiendom
og drev den sammen med Vestre Jermstad.
Da Peder Jenssens hustru, Eli Jonsdatter (datter av Jon Will
mann på Skei), dode i 1787, var boets aktiva 255 rdl. 1 ort 18 sk.


----
318 Bind IV
----
og beholdningen 166 rdl. 3 ort 13 sk. Besetningen var 3 hester, 6
kyr, 4 ungnaut, 11 geiter, 7 sauer og 1 svin. Gården må således
være blitt adskillig forbedret, og Peder har tydeligvis vært en vel
situert mann, hvilket skjonnes både av, at der fantes sølvtøi i boet
og at begravelsesomkostningene bevilgedes med 20 rdl.
Jermstadspandet, som Peder Jenssen hadde kjøpt i 1770 av
Sevald Anderssen Stiklestad for 165 rdl., overdrog han i 1777 til
sonnen, Hans Pedersen, for samme pris, men forbeholdt sig i til
felle av salg forkjøpsrett for samme sum.
Peder Jenssen opgav i 1795 sin bygsel av Vestre Jermstad rnot
å få bruke gården ennu et par år og siden få kår, hvorefter Hans
Pedersen fikk bygselbrev av forstanderen Filip Weiser 1. juli 1795,
tgl. 17. august s. å. Han utløste først i 1809 ifl. skjote av 21. sep
tember, tgl. 5. oktober, sine medarvinger for de 17 X- mkl. uten byg
sel, som faren hadde eiet i den. Han drev nu både denne gard og
Jermstadspandet.
Da Hans Pedersen døde, fikk enken, Marit Olsdatter, ved kgl.
bevilling av 22. januar 1814 tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Hun
har formodentlig nu en kortere tid drevet begge gårder; men i 1810
forpaktet Ole Hanssen, hennes yngste sønn, Vestre Jermstad av
St. Jorgens hus for 3 år. Det neter i forpaktningskontrakten av 20.
mars, tgl. 3. juni 1819, at han «før har hatt gården i bruk» mot
4 tdr. havre i årlig avgift. Nu skulde avgiften foruten jordeboks
rettighetene, 4 spdl. 111 sk., være 5 tdr. havre. I 1822 fornyedes
forpaktningen for 1 år og ifl. skjote av 28. november 1823, tgl. 1.
april 1824, kjøpte Ole Hanssen gården på auksjon for 1001 spdl.
Der påheftedes den en jordavgift og kornrettighet til St. Jorgens
hus på 6 tdr. 3% fjerdingkar såbygg.
Lille Jermstad (Spandet) var allerede i 1814 av Hans Peder
sens arvinger overdratt til hans eldste sonn, Peder Hanssen, for
400 riksbankdaler sølvverdi eller 750 rbdl. navneverdi. I 1835 var
gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin
og utseden % td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Vs td.
erter og 5 tdr. poteter.
Efter Ole Hanssens død delte sonnene Peter og Hans gården
mellem sig. I 1865 var på Peters part besetningen 2 hester, 5 stor
fe, 15 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden YV-2 tdr. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Jermstadenget,
med et husdyrhold på 3 sauer og 2 geiter og en utsed av V 2 td.
havre og 1 V* tdr. poteter.
På Hans Olsens part var besetningen 3 hester, 5 storfe, 11
sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og
8 tdr. poteter. På denne part var ingen husmannsplass.

----
319 Bind IV
----
Ved skjøte av 2. april, tgl. 3. april 1872, solgte Ole Hanssens
sonner hele gården til sersjant Johan Støre for 1400 spdl. Den
hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut og kalver,
18 sauer og lam og 2 svin, og en utsed av 2 tdr. bygg, 12 idr.
havre og 11 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser var besetningen
1 hest, 2 kyr, 2 sauer og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. havre
og 7 tdr. poteter. Den ene av plassene var bebodd av Olaus An
dreassen Bjartnes, som drev handel der.
Støre solgte i 1883 gården til Johannes Anderssen Bjørås for
5200 kr. (Skjøte 14. desember, tgl. 17. desember).
Andreas Simonsen kjøpte i 18Q6 gården av Olav Stiklestad. Han
overdrog den i 1909 til svigersønnen, Peter Prestmo.
JERMSTADSPANDET (LILLE JERMSTAD)
Gårdsnr. 101.
Navnet: Gården kaltes Spandet, Lille Jermstad 1669, 1723.
Spandet finnes som gårdsnavn flere steder, således på 2 steder
i Strinda. Det må betegne en gard, som har en skyld av 1 spand
og er således et navn av samme art som Ørtugen. Spandet i Ver
dalen har ganske utvilsomt hatt en skyld av 1 spand.
Skylden: Som nevnt under Øvre Faren står denne gard i 1650
opfort med en skyld av 3 sp. 12 mkl. I folketellingen av 1665 står
under samme gard en engslette på 1 spand og først fra 1669 kom
mer «Lille Jermstad» særskilt inn i matrikulen med tlling Faren
som bruker, medens Fårens skyld er blitt betydelig lavere enn før.
Det kan efter dette ikke være tvil cm, at den engslette, scm Elling
Faren brukte i 1665, var Jermstadspandet, og at dettes skyld altså
ennu var 1 spand. Fra 1669 blev den nedsatt til K- spand, og fra
1836 var skylden 1 dal. 16 sk. I 1907 var skylden mk. 0,20. Går
den blev helt ødelagt ved skredet i 18 ( >3.
Eiere: Det er ikke mulig å utrede eiendomsforholdene på denne
gard i den første halvdel av 1600-årene. Rimeligvis har den den
gang vært brukt under Vestre Jermstad, idet Gundsr sees å ha be
talt leding for 2 parter, hvorav den minste formodentlig er Span
det. Og således er eiendomsforholdene rotet slik sammen med den
ne gards, at det nu ikke er mulig å finne ut av, hvad som vedkom
mer hver av dem. At den har vært lagt for leding beviser, at den
engang tidligere har vært en selvstendig gard, altså før 1600.
Fra den tid, gården i matrikulen opføres som særskilt eiendcm,
nemlig i 1669, da den kalles Lille Jermstad, er eiendomsforholdet
følgende:

----
320 Bind IV
----
Mag. Kristen (Pedersen Schjoldborg) 18 mkl. og bygselretten
Krongods 12 »
Stiklestad kirke 6 »
Tilsammen V> spand; skylden var altså nedsatt til det halve.
Schjoldborg var lektor ved Trondhjems katedralskole fra 1660 til
1682.
Efter Schjoldborg er eiendommen gått over til hans svoger,
Søfren Hansson, sogneprest ved Domkirken. Denne opfores som
eier i 1680-årene. Efter hans dod er den vel gått over til arvingene;
i 1723 opfores en lrgens som eier av de 18 mkl., hvormed bygsel
retten fulgte. Men gården hadde da en lang årrekke ligget øde, og
ingen vilde vedkjenne sig å være eier av den. På sommertinget den
6. juli 1732 blev avsagt dom angående «Lille Jermstad, hvoraf lr
gens staar opfort for 18 mkl. med bygsel over alt, til hvilke 18 mkl.
ingen eier efter stevnemaal har villel lade sig finde, og tolder Knud
Nordal, som er gift med en af lrgens' arvinger, har og ikke for sig
seiv og medarvinger villet erkjende nogen eiendom. Altsaa tilfal
der Kongen disse 18 mkl., saafremt de rette eiere sig ikke indfin
der inden aar og dag og svarer skattene».
Der meldte sig selvfølgelig ingen eier til å svare de skatter, som
nu resterte for så lang tid, at de formodentlig belop sig til mere,
enn gården var verd. Således tilfalt den Kronen, som i 1754 solgte
den til Jon Sivertsen.
Siden har den vært brukernes eiendom, dog i lange tider dre
vet som underbruk under andre gårder.
Brukere: Som ovenfor nevnt synes eiendommen i begynnélsen
av 1600-årene å være brukt under Vestre Jermstad. I 1665 har
Elling Øvre Faren brukt en engslette på 1 spand, som utvilsomt
må være Jermstadspandet, og i matrikulen av 1669 står Elling Fa
ren uttrykkelig nevnt som bruker av «Lille Jermstad», hvilken eien
dom ikke finnes nevnt tidligere. Tienden er sått til 2 skjepper bygg
og 2 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 1 ort. Der
var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 øre, men blev
1 øre 12 mkl.
Efter Ellings tid vedblev den å bli brukt av hans eftermann på
Øvre Faren, Tomas. Siden har den i lange tider ikke vært til å få
i fast bruk — til sine tider har den vel endog bokstavelig talt lig
get under fefot —. I 1718 var den — som nevnt under Østre Jerm
stad — brukt av opsitteren på denne gard. I 1723 betegnes den
som «øde», d. v. s. übygslet, og det heter, at den «i mands minde
hverken har været beboet eller havt huse, ei heller vil nogen kjende
sig ved den». Den blev derfor foreslått avfelt til det halve, 18 mkl

----
321 Bind IV
----
Avlingen var 8 sommerlass hoi. Nogen tiende blev ikke sått, idet
bemerkes, at eiendommen «ansees for et engeslette».
På vintertinget i 1720 oplyses, at gården lå ode i 1726; men i
1727 brukte Jens Jermstad den således, at han fikk halvdelen av
høiet for sitt arbeide og fogden den annen. Det var ganske lite, en
3 —4 små sommerlass, og der blev tatt tingsvidne på, at det kunde
være så meget, at soldaterutredningen blev betalt dermed.
I 1732, da der avholdtes besiktigelse angående avfelning og av
gjorelse av eiendomsretten, forklarte brukeren, fenrik Lorents Di
drik Kliiver, at da ingen annen vilde ta gården til bruk, lot han sig
for 2 år siden av fogden overtale til å ta den mot en årlig avgift
av 2 rdl. 3 ort og soldaterutredning; men han syntes ikke å ville
ha den lenger på de vilkår, da ingen hus fantes, og avlingen kun
var en 5 —6 lass hoi. Den fantes ikke å kunne settes istand eller
beboes uten 6 års skattefrihet og en avfelning til 1 ore 6 mkl.
Som ovenfor nevnt, blev gården efter dette tildomt Kongen, da
ingen eier vilde melde sig til den. Og da fogden på høsttinget 1738
opbød «Kongens forarmede gods», bød Arnt Henriksen å svare
2 V Å rdl. årlig iloår og imidlertid å bygge. Han fikk fogdens be
villingsseddel på «Lille Jermstad, 1 øre 12 mkl.» 1. oktober 1738,
tgl. 4. mars 1739. Da de 10 år var utløpet i 1748, bod han fulle
skatter og rettigheter, såfremt gården ikke skulde bli solgt, i hvil
ket tilfelle han ventet erstatning for bygningene.
Ole Olsen Ekloen, som før hadde vært på Lyngåsen og senere
kom til Øvre Jermstad, fikk bygselbrev på gården 21. mars 1752,
tgl. 2. mars 1753. Han betalte førstebygsel, hvad der formodentlig
ikke var erlagt for denne gard i de siste hundre år.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev den solgt for 70 rdl.
til Jon Sivertsen, som fikk skjøte 14. januar, tgl. 8. september 1755.
Jon solgte den straks for 76 rdl. til her Olsen By ifl. skjøte av 8.
september 1755, tgl. s. d.
Ved skjøte av 13. august, tgl. 15. august 1761, solgte Iver den
for 110 rdl. til Johannes Jonsen Skei og fra denne gikk den over
til Sevald Anderssen Stiklestad, som kjøpte den for 150 rdl. ifl.
skjøte av 20. februar, tgl. 22. februar 1768.
Sevald drev nu gården som underbruk under Stiklestad, til han
ved skjøte, utstedt og tgl. 15. august 1770, overdrog den for 165
rdl. til Peder Jenssen Vestre Gjermstad, der drev den som under
bruk, visstnok også efter at han 20. februar 1777 — formodentlig
for å undgå dobbelte skatter — hadde skjøtet den til sønnen Hans
Pedersen, for 165 rdl.
Hvorvidt Hans har drevet Jermstadspandet som selvstendig
bruk er übekjent; men efter at han i 1795 hadde bygslet Vestre

----
322 Bind IV
----
Jermstad efter faren, er eiendommen atter blitt drevet som under
bruk under denne gard.
Hans Pedersens arvinger overdrog ved skjote av 16. august
1814, tgl. s. d., gården for 400 rbdl. solvverdi eller 750 rbdl. navne
verdi til sonnen, Peder Hanssen, som i 1822 utskilte husmanns
plassen Lillespandet, og bygslet den til Arnt Halvorsen Kråg for
en årlig avgift av 5 spdl. Året efter solgte han Jermstadspandet
for 450 spdl. til Iver Larssen Gudding. Skjotet er av 16. august
1823, tgl. s. d. Ved åstedsforretning 10.—11. juni 1822 var der
avholdt utskiftning mellem Lille Jermstad og naboeiendommene.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe og 9 sauer og ut
seden 1 td. bygg, 6 'a tdr. havre og 6 tdr. poteter
Efter Iver Larssen overtok sonnen, Lars Iversen, gården som
eneste arving. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 storfe
og 8 sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. pote
ter. Der var 1 husmannsplass, Lillespandet, med et husdyrhold på
1 ku og 4 sauer og en utsed av l A td. bygg, H 4 tdr. havre og I I A
tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 2 kyr, 2
ungnaut og kalver, 10 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 2 svin og
utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På husmanns
plassen var besetningen 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter og utseden x /4
td. bygg, 1 '<> tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Jermstadætten.
A. Ingebrigt Skjærset. Opsitter på Skjærset fra midten av 1630-
årene til henimot 1660. * Han har visstnok vært 2 ganger gift,
og hans enke må omkring 1660 være blitt g. med Jørgen (Pe
dersen?) som så brukte Skjærset.
B 1. Marit Ingebrigtsd. Trygstad, f 1735. * Johan Olsen Tryg
stad, f 1740, 85 år gl. Han * s ) 1736 Beret Henriksd. In-
gen barn.
B 2. Tomas Ingebrigtsen, var 9 år i 1666.
Cl." Helene Tomasd., f. c. 1689.
B 3. Guru Ingebrigtsd. * Ole. (Rimeligvis den Ole, som var på
Skjærset i 1680-årene).
C 1. Ingebrigt Olsen Solberg, gevorben dragon, kalles i 1709
dragon Ingebrigt Olsen Skjærset, f p. Solberg 1723.
* 1709 Karen Olsd. Hun * 2 ) 1725 Kristofer Jonsen.
D l.Ole Ingebrigtsen, f. p. Rønningen 1710.
D 2. Peder Ingebrigtsen, f. p. Lyngåsen 1713.
D 3. Sunni Ingebrigtsd., f. p. Solberg 1717. * 1749
Jon Sevaldsen Vist.

----
323 Bind IV
----
D 4. Beret Ingebrigtsd., f. p. Solberg 1721. * 1750
Kristen Abrahamsen Hammer fra Inderøy. Han drev
visstnok et slags gjestgiveri på Øren.
D 5. Guru Ingebrigtsd., f. og f P- Solberg 1724.
C 2. Halvor Olsen, f. c. 1685.
Peder Ingebrigtsen Jermstad øvre, f. c. 1636 (var i 1666 30 år).
* Maren Pedersd.
Cl. Jens Pedersen Jermstad ovre, f. c. 1686, f P- J- 1756,
70 år gl. * 1719 Ragnhild Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1697.
(Se Leinsætten).
D 1. Peder Jenssen Jermstad nedre, f. p. J. ovre 1721.
* 1749 Eli Jonsd. Willmann, Skei, f. p. Vist 1724, f
p. Jermstad 1787.
E 1. Hans Pedersen Jermstad nedre, f. 1750. * 1777
Marit Olsd. Jermstad ovre, f. 1750.
F l.Ole Hanssen Jermstad, f. p. J. 1786. * 1817
Anne Jakobsd. Jermstad ovre, f. p. J. 1797.
Gl. Jakob Olsen Molden, f. p. Jermstad
lille 1819. * 1841 Sirianna Olsd. Karl-
Gård, f. p. K. 1821, f p. Molden 1885,
dtr. av Ole Olsen K. og h. Beret Bårdsd.
H l.Ole Jakobsen, f. c. 1846.
H 2. Oluf Jakobsen, f. 1849.
H 3. Jakob Jakobsen, f. 1851.
H 4. Annæus Jakobsen Molden, f. 1854,
snekker, f 1899. * 1884 Oline Olsd.
Leirfald, f. 1857, dtr. av Ole Ja-
kobsen L.
H 5. Guruanna Jakobsd., f. 1841.
H 6. Marenanna Jakobsd., f. 1858.
H 7. Julie Cicilie Jakobsd., f. 1860.
G 2. Hans Olsen Snausen, f. p. Jermstad
1821. * 1861 Marta Pedersd., f. p.
Trygstad 1828, f P- Snausen 1880.
H l.Oluf Hanssen, f. c. 1852.
H 2. Anna Hansd., f. 1864.
H 3. Marta Hansd., f. 1867
G 3. Marta Olsd. Jermstad, f. p. J. 1824.
* 1859.
G 4. Peter Olsen Tromsdalen, f. p. Jerm
stad 1827. * 1860 Liva Jakobsd.
H 1. Anna Petersd., f. 1861.
H 2. Ole Petersen, f. 1863.
H 3. Jakob Petersen, f. 1866.

----
324 Bind IV
----
H 4. Grete Petersd., f. 1860.
G 5. Guruanna Olsd., f. p. Jermstad 1830. * 1857.
F 2. Jens Hanssen Berg, f. p. Jermstad 1791. Kjøpte Nygar
den Berg 1819. * 1817 Byrrild Ellingsd. Aksnes, f. p. A.
1794, f p. Follovald 1869. (Se Østvoldætten).
G 1. Johannes Jenssen, f. og f p. Jermstad lille 1822.
G 2. Elen Jensdatter, f. p. Follovald 1823.
G 3. Hans Jenssen, f. p. Follovald 1826.
F 3. Lisbet Hansd., f. p. Jermstad 1779.
F 4. Peder Hanssen Jermstadspandet, f. p. Jermstad 1781.
Kjopte J. 1814. * 1809 Marta Olsd. Mo, hans tremenning.
G 1. Elling Lyng Pedersen, f. og f p. Jermstad 1810.
G 2. Hans Pedersen, f. og t P- Jermstad 1812.
G 3. Anne Marta Pedersd., f. p. Jermstad 1815, f 1817.
Jon Pedersen Borgen, f. p. Jermstad 1752. * 1780 Marit
Nilsd. Vist, hans tremenning, f. p. V. 1753.
F 1. Marit Jonsd., f. p. Vist 1781.
F 2. Eli Jonsd., f. p. Borgen 1790, f 1878. * 1815 Jens Se
valdsen Berg, Solberg, enkemann, f. 1766. Se nedenfor
D 2, E 1.
F 3. Elling Jonsen, f. c. 1790.
F 4. Peder Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794, f P-
Lyng 1882. * l ) 1827 Maren Olsd. Skrove nedre vestre,
f. p. S. 1799, f smst. 1829, dtr. av Ole Sivertsen Skrove.
Se Musumsætten. * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove, f.
p. S. 1801, f smst. 1834, dtr. av Peder Gundbjørnsen S.
og h. Marit Nilsd. * 8 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulsli, f.
p. Årstad 1789, f 1860, dtr. av Kristofer Iversen Å.
Gl. Johannes Pedersen Sende, f. p. Skrove 1828. * l )
1849 Kristiane Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1827, f P-
Sende 1860, dtr. av Jon Petersen Mikvold og h. Ka
ren Malene Hansd. * *) 1863 Guruanna Jonsd. Mik
vold, f. p. M. 1833, f P- Sende 1913.
H 1. Peder Johannessen Sende, f. c. 1848. *
H 2. Jon Martin Johannessen Sende, f. 1857. * Beret
Marta Petersd. Sendesmoan, f. 1864.
H 3. Hans Peter Johannessen Sende, Åsen, f. 1865. *
I 1. Johan Hans Petersen Sende, Åsen, f. i Hom
melvik 1896. * 1922 Marianne Mariusd.
Musum, f. p. M. 1897.
J 1. Helge Marius, f. 1923.
I 2. Aksel Hans-Petersen Sende, f. i Hommelvik.
* 1921 Olaug Petersen, Hof stad, f. p. H.
J I—4.1 —4. 4 barn.


----
325 Bind IV
----
H 4. Kristine Marie Johannesd. Sende, f. 1863.
G 2. Maren Pedersd., f. p. Skrove 1829. * 1854 Jo-
hannes Jonsen Sende sondre, f. p. Mikvold 1831,
t p. Sende øvre.
E 3. Peder Pedersen Hallemsvaldet, f. p. Jermstad 1761. * ')
1784 Marit Jonsd. Hallem nordre. * ■) 1788 Maria Olsd.
Tiller, f som inderst p. Jermstad 1815.
F 1. Elen Pedersd., f. p. Hallem 1784.
F 2. Ole Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald 1702.
F 3. Peder Pedersen, f. p. Hallemsvald 1704, f P- Jøsås
1872. * 1819 Beret Olsd. Trygstad, f. p. T. lille 1797.
F 4. Gjertrud Pedersd., f. p. Hallemsvald 1708. * 1825
Åge Svendsen Grundan, f. p. Vestgrundvald 1707,
t 1870.
E 4. Beret Pedersd., f. p. Jermstad 1758. * 1802 Ole Rasmus
sen Levring, enkemann, skolelærer, f. p. Garnes 1766.
(Se Garnesætten).
E 5. Ragnhild Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1764.
Sevald Jenssen Berg østre, f. p. Jermstad øvre 1726. Bygslet
Berg 1764. * 1755 Beret Sevaldsd. Landstad, hans tremen
ning, f. p. L. 1734, f P- Berg 1800. (Se Leinsætten).
E 1. Jens Sevaldsen Solberg, f. p. Berg 1766. * ') 1803 Beret
Johansd. Solberg, f. p. S. 1760, f smst. 1813, enke efter
Jon Eriksen Solberg, med hvem 2 barn. * 2 ) 1815 Eli
Jonsd. Lein, f. p. Borgen 1700, f p. Solberg 1878.
F I. 1 Jon Jenssen, f. p. Solberg 1804, t p. Hagaenget
1887, ugift.
F 2. 2 Beret Marta Jensd., f. p. Solberg 1816, f smst. 1871.
* 1835 Ole Olsen Forbregd, Solberg, f. p. F. 1808.
(Se Willmannsætten, Forbregd).
E 2. Sevald Sevaldsen Berg østre, f. p. B. 1775, f smst. 1820.
* 1810 Inger Andersd. Myr, f. p. M. 1776.
. F 1. Sevald Sevaldsen, f. p. Berg 1812, f 1837.
F 2. Anders Sevaldsen, f. p. Berg 1819.
F 3. Beret Marta Sevaldsd., f. p. Berg 1815, f 1801, ugift.
E 3. Ragnhild Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1755. * 1786
Jon Pedersen Røstad lille, Skogn.
E 4. Mette Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1750.
E 5. Beret Sevaldsd., f. 1762, f p. Svinhammer 1841. * 1802
Arnt Bårdsen Svinhammer, f. p. Stuskin 1748, f P- Svin
hammer 1824, enkemann.
E 6. Marta Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1777, f p. Ravlo 1862.
* x ) 1800 Mikkel Tomassen Ravlo, f. p. R. 1760, f smst.
1804. * 2 ) 1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo, f. i Skogn c
21

----
326 Bind IV
----
1775, tp. Ravlo 1811. * :! ) 1812 Ole Jonsen Rein, Ravlo,
f. p. Rein 1786, f som kårmann p. Ravlo 1876.
Fl. 1 Marta Mikkelsd., f. p. Ravlo 1801, f P- Norberg
1876. * 1830 Nils Hanssen Salthammer, Norberg
ovre, f. i Skogn c. 1794.
G 1. Hans Nilssen Norberg ovre, f. 1838 i Levanger
landsogn. * Anna Sofie Andersd. Hallan, f.
1843.
H 1. Anton Nikolai Hanssen, f. 1867, f-
H 2. Bernhard Hanssen, f. 1870. * Julie Tan-
gen.
H 3. Henrik Hanssen Norberg ovre, f. 1873.
* Margrete Ravlo.
I 1. Magnus. I 2. Johan. I 3. Anton.
I 4. Gudrun.
H 4. Margrete Sofie Hansd., f. 1864, f-
H 5. Amalie Hansd. * Lars Næs, Frol.
G 2. Martine Nilsd., f. c. 1834. * Jon Revik, Inderøy.
F 2. 1 Sevald Mikkelsen Reinssveet, f. p. Ravlo 1804, f
1887. * Birgitte Olsd., f. i Skogn 1803.
F 3/' Maria Olsd., f. p. Ravlo 1806. * 1836.
F 4. 2 Beret Olsd., f. p. Ravlo 1809. * 1834 Søren Olsen
Mikvoldvald.
F 5. :t Johannes Olsen, f. p. Ravlo 1814.
F 6. 3 Mikal Olsen, f. p. Ravlo 1817, f 1821.
F7. :! Malena Olsd., f. p. Ravlo 1820, f 1821.
E 7. Inger Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1780, f P- Skjorholmen
1842. * 1810 Bård Arntsen Skjorholmen, f. p. Svinham
-1782. (Hans far var gift med Ingers soster. (Se Solbergætten).
Elling Jenssen Tuset, f. p. Jermstad 1728, f P- Tuset 1768.
* 1755 Marta Iversd. Tuset. Hun * 2 ) 1771 dragon Hans An
derssen Veie.
E 1. Marit Ellingsd., f. p. Tuset 1756.
E 2. Ragnhild Ellingsd., f. p. Tuset 1758.
E 3. Marta Ellingsd., f. p. Tuset 1761.
E 4. Jens Ellingsen, f. p. Tuset 1763.
E 5. Iver Ellingsen, f. p. Tuset 1766.
E 6. Elen Marta Ellingsd., f. p. Tuset 1766.
Ingebrigt Jenssen Tommerås, f. p. Jermstad ovre 1731, f p
Tømmerås 1792. * ') 1760 Guru Olsd. Skrove, t 1776, 78 år
gl., enke efter Tomas Larssen Skrove. * ■) 1776 Beret Tomasd.
Reitan, f. p. Leklem 1746.
E 1. Ragnhild Ingebrigtsd., f. p. Tommerås 1778, f 1780.
E 2. Kirsti Ingebrigtsd., f. p. Tømmerås 1781, f 1791.

----
327 Bind IV
----
E 3. Jens Ingebrigtsen, f. p. Tømmerås 1783, f 1813.
E 4. Ragnhild Ingebrigtsd., f. p. Tommerås 1787, f p.
Movald 1884. * 1810 Lars Paulsen Hallem nordre,
t 1844.
F 1. Marta Larsd., f. p. Stiklestadvald 1811, f 1898,
døvstum, ugift.
F 2. Embret Larssen, f. p. Hallemsvald 1817.
F 3. Jens Larssen, f. p. Hallem nordre 1821 Reiste
til Amerika. * 1854.
F 4. Beret Larsd., f. p. Hallemsvald 1824. * 1847.
D 5. Anders Jenssen, f. p. Jermstad 1733. * 1761 Anne Jensd
Bamberg, Skogn, enke.
D 6. Maren Jensd.
C 2. Magnhild Pedersd, f. c. 1677, t p. Faren ovre 1713, 36 år
Elhng Tomassen Faren øvre, f 1734, 55 år. (Se Husan
ætten).
C 3. Anne Pedersd, f. c. 1685. * 1713 Ole Ågesen Skrove, t 1756
79 år gl.
C 4. Guru Pedersd. * 1711 Anfin Taraldsen Smed, Jermstad
D 1. Maren Anfinsd, f. 1713.
D 2. Magnhild Anfinsd, f. 1715
D 3. Siri Anfinsd, f. 1718.
C 5. Marit Pedersd. Jermstad, f. c. 1695, f p. Bjørgan 1737 42
år gl. * 1723 Ole Pedersen Bjørgan, f. c. 1694, f p. Bjørgan
1773, 79 år gl. (Se Østre Jermstadætten).
SKEI
Oldnorsk Skeid, intetkjønnsord, hyppig gårdsnavn, som vel of
test rna opfattes i betydning av bane til kappløp eller kappridning
eller dertil skikket grunn.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 sp. 2 ore, i 1660-årene
forhøiet til 1 sp. 2 øre 12 mkl, idet et kvernsted på 12 mkl bene
ficert Verdalens prestebord, kom til. Fra 1836 var skylden 5 dal
4 ort 23 sk, i 1907 mk. 10,11 i ét bruk
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af skeide dunga luta
iiij heldaland b. f. øre».


----
328 Bind IV
----
Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet en part
på 4 heldaland i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet
for 1 ore. Det må i lopet av 1400-årene være blitt skilt fra erke
bispegodset; ti det gjenfinnes ikke i Gautes jordebok. Derimot op
fores i denne % ore krongods. Det betegnes i erkebiskop Olavs
jordebok som «vacat», d. e. ledig.
I Trondhjems domkapitels jordebok fra omkring reformasjons
tiden er X> spand «aff Skeidhe» opfort under «Commws landskyld»,
d. v. s. det tilhorte kommunet eller korbrødrenes felles bordhold.
Som så meget av kapitelsgodset blev det efter reformasjonen bene
ficert lektor ved Trondhjems katedralskole. En liten part på 1 ore
har tilhort Stiklestad kirke; dette er muligens Erkestolens tidli
gere part.
I forste halvdel av 1600-årene var en part på X A spand bonde
gods. Det er visstnok denne part som siden er gått over til St. Jør
gens hus.
I 1650 opfores eiendomsfordelingen således:
1 sp. — ore 12 mkl. og bygselretten
Lektoratet
1» — »
Stiklestad kirke
Krongods
12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore
Det kan vel være tvilsomt, cm dette er helt riktig. Rimeligvis
eiet St. Jørgens hus allerede dengang part i gården. 1 1670 var
således forholdet:
Lektoratet 2 ore — mkl. og bygselretten
Stiklestad kirke 1 » — »
Krongods » *
St. Jorgens hus 1 » 12 »
Verdalens prestebord, et kvernsted 12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl
Efter Lektoratets ophevelse gikk gården over til Trondhjems
bispestol. I 1846 blev den solgt til student Mads Lie, og siden har
den vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Otther pa Skede betalt 2 lodd sølv og J
lodd solv for «barne peningh» ifl. manntallet over tiendepenning
skatten.

----
329 Bind IV
----
Av Steinviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Enge
borriig har betalt 1 vog mel i landskyld for % ore krongods i
Skienn, og samme år står Engeboriig paa Skiiedt for 15 mk. smør
og 2 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 155 Q har vi Ijf uer paa Skedt.
I begynnelsen av 1600-årene het opstiteren Oluf eller Ole. Han
Skei, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson.
eiet X A sp. odelsgods i gården. Fra midten av 1630-årene er han
avløst av Andor, som også har skattet for dette odelsgods. Siden
er det forsvunnet, formodehtlig solgt til St. Jørgens hus i løpet av
1640-årene.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut, 14 sauer og
2 svin.
I 1660 heter opsitteren Erik (Bentsen). Han var i 1666 45 år
gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 1 øre 12 mkl., hvorav de 12 mkl. fait på kvernstedet. Tienden
blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til X rdl. 16 sk.
og småtienden til 1 Vi ort. «Findes hommelhauge och brendefang»,
heter det.
Erik synes å ha brukt gården til i begynnelsen av 1680-årene,
da han er avløst av Oluf eller Ole Gundersen. En sønn av denne
var den Johan Olsen, som i 1700 bygslet Trygstad.
Ole Skei tør ha sittet nokså trangt i det, iallfall i de dårlige år
omkring 1700. I 1705 sees han å være stevnet for 2 ort resterende
fjerdepenger til Lektoratet. Han døde i 1718, 98 år gammel.


----
330 Bind IV
----
Efter ham kom Otte Eriksen. Han var skredder og gift med
Malena Halvorsdatter Bjertnes, med hvem han vel fikk litt midler.
For han kom til Skei, hadde han vært på Trygstad.
Under krigen i 1718 opfores tapet for Erik Skei således:
Tilsammen 84 rdl. 72 sk.
Av svenskene mottok han i betaling 1 1 A rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ingen skog er på
gården hverken til gjerde eller annet uten older til brenne, seter
1 mil borte, ringe bumark. Kvernstedet var ode, men kunde gjen
optas og da svare 3 sk. Gården betegnes som «tungvunden og maa
delig til korn». Utseden var 'A pd. rug, 1 X> tdr. bygg, 4 tdr. havre
og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi
og besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Al
muen bekreftet, at kvernstedet «fast ikke var verd mere at optages».
Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. er
ter og 8 mk. ost. Det blev ikke foretatt nogen forandring i skylden.
Otter har siden avstått 2 ore i gården, som korporal Jon Olsen
Willmann fikk bygselbrev på av foged Friis 23. oktober 1724, tgl.
s. d., og nu har han og Otter brukt Skei sammen endel år. Jon
Willmann var korporal ved Verdalske livkompani av Nordenfjeld
ske dragonregiment og hadde sitt kvarter på Nedre Kvam, In
derøy. Han var født på Øren omkring 1694 og stod ved regimen
tet siden 1717.
Senere brukte han Skei alene. Otte dode på Sundbyhaugen i
1746.
Jon Willmann har holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen
av dragonkvarterene i 1747 heter det om husene: «Alle udi tem
melig stand».
I 1766 avstod han halvparten av gården til sin næsteldste
sønn, Johannes Jonsen, som i 1761 hadde kjøpt Lille Gjermstad,
men solgt igjen i 1768. Han fikk bygselbrev på halve Skei 14. ja
nuar, tgl. 20. februar 1766, og på den annen halvpart 9. august
1776. Faren, døde først i 1783, næsten 86 år gammel. Hans eldste


----
331 Bind IV
----
sonn, Ole Jonsen, kom til Forbregd, som han kjopte i 1760, og som
derefter blev i familiens eie i henved 100 år.
Johannes Jonsen Skei synes til å begynne med å ha sittet i
nokså trange kår: Ved skifte i 1778 efter hans første hustru, Marit
Guttormsdatter, var aktiva 162 rdl. 12 sk. og beholdningen 24 rdl.
19 sk. Besetningen var 3X> hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 12 geiter, 5
sauer og 2 svin. Siden har hans økonomiske forhold bedret sig be
tydelig; ti ved hans død i 1811 var aktiva 440 rdl. 10 sk. og be
holdningen 279 rdl. 10 sk. Av besetning er kun registrert 2 hester,
3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 8 sauer. Som en mere sjelden ting
kan noteres «et løst sengested».
Johannes Jonsens annen hustru, Maren lversdatter Skrove,
blev i 1812 gift med Ellev Ottesen Lynum fra Skogn. Han fikk
bygselbrev på Skei av biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 15 sauer, 10 gei
ter og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I Ellevs tid blev det velstand på gården; ved sin død i 1844 var
han en forholdsvis formuende mann. På samfrendeskifte efter ham
registrertes sølvtøi for 15 spdl. 12 sk. Besetningen var 2 hester, 8
kyr, 3 ungnaut, 44 sauer og 1 svin. Auksjonen over innbo og løs
ore innbragte 612 spdl. 3 ort 10 sk., og enken beholdt for 330 spdl.
1 ort 10 sk. Dessuten hadde boet utestående fordringer til et belop
av 1753 spdl. 1 ort 15 sk. Aktiva var ialt 26Q6 spdl. 1 ort 11 sk.,
og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 2619 spdl. 3 ort 18 sk.
Enken, Ingeborg Olsdatter, blev gift med Jeremias Ellingsen
Steine, flyttet til Steine og døde der i 1847.
Skei blev ved kongelig skjøte av 9. mai, tgl. 11. desember 1846,
solgt for 1030 spdl. til student Mads Sivertsen Lle, som igjen ved
skjote av 15. mai, tgl. 17. desember 1847, overdrog den for 1400
spdl. til Peder Jonsen Mule av Ytterøy.
Peder overdrog ved kjøpekontrakt av 9. januar 1864 og 12.
april 1865, tgl. 3. mars 1868, gården til Olaus Paulsen av Ytterøy.
Ved salget undtok han Skeisaunet, 10 mål jord, og drev dette som
eier og kårmann.
Besetningen på Skei var i 1865 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 4
geiter og 2 svin og utseden Ys td. hvete, Vs td. rug, 2 tdr. bygg,
15 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Gården hadde 1 husmannsplass,
Olderhaugen, med et husdyrhold på 5 sauer og en utsed av 1 td.
havre og 2 tdr. poteter.
På Skeisaunet var besetningen 1 ku og utseden 1 td. havre og
2 tdr. poteter.
Olaus Paulsen (som ved denne leilighet kalles Duklet) solgte
Skei for 1850 spdl. til Lars Estensen Grande og Jakob Iversen
Lorås ved skjøte av 18. mars, tgl. 2. mai 1872. Gården hadde i

----
332 Bind IV
----
1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 18 sauer
og lam, 1 geit og 4 svin og griser, og utseden var Ys td. rug, 2
tdr. bygg, 10 tdr. havre, V-i td. erter, 16 tdr. poteter og X A mål
bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen holdtes 1 ku, 1
ungnaut, 6 sauer og 6 geiter og såddes V\ td. bygg, 1 td. havre og
3 tdr. poteter.
Ludvig Jakobsen overtok efter faren og hadde gården til sin
dod i 1013. Av dennes dodsbo kjøpte /. L. Grande den.
LYNGÅSEN
Gårdsnr. 104.
Nav net: af Liodalyngaase 1430. Liongass 1520. Langaas(!),
Lyngaas 1559. Lyngaas 1590, 1610. Lønngaas 1626. Løngaafi
1664. Løngaas 1723.
Lyngås finnes ellers i Lier, Eker, Ramnes og Gjerpen, hvor
det er oprinnelig Lindiås, av lindi, en lindelund. Her må det være
sammensatt med plantenavnet lyng. Tillegget Ljoda hos Aslak
Bolt kunde sammenlignes med første ledd i det sønnenfjells flere
steds forekommende Ljdbhusar, som antas å komme av ljobr, ly&r
(hankjønnsord) folk, samlet folkemasse, og å kunne forståes om
et sted, hvor folk jevnlig samles (f. eks. til ting o. 1.). En sådan
forklaring er her uantagelig, dels på grunn av stedets temmelig
avsides beliggenhet, dels på grunn av forste ledds endelse. Snarere
kunde man tenke på et elvenavn Ljob (Hljob) hunkjonnsord (den
lydende?), som antas å ligge i navnene Ljøreggen i Gjerdrum
(Lioderægg, Liodharægg) og Ljøstad (Liodastadom) i Romedal.
Der utspringer en bekk litt nedenfor gården.
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 2 øre 12 mkl., fra 1836 4
dal. 3 ort 22 sk. Gården var da delt i to: Lyngås østre 2 dal. 2
ort 21 sk., Lyngås vestre 2 dal. 1 ort 1 sk. I 1007 var skylden mk.
4,10, fordelt på 2 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Lyngåsen vestre, mk.
3,84, bruksnr. 2: Lyngåsen nordre, mk. 0,26.
Eiere: I middelalderen eiet Erkestolen X A markebol i Liodalyng
aase i Ofuan myra skipreidho. Det var på Aslak Bolts tid bygslet
for 1 øre, men betegnes i hans jordebok med aut., d. v. s. øde,
übygslet. Eiendommen er opført mellem Øvre Hallem og Kols
haug. Da dette øre var en mindre part av gården, kan ikke Erke
stolen ha vært bygselrådig.
Lyngåsen tør ha vært bondegods på denne tid. Efter skatte
manntallet av 1520 har opsitteren skattet for jordegods. lallfall var
den det fra begynnelsen av 1600-årene og til omkring 1650, idet

----
333 Bind IV
----
opsitteren har skatiet for så meget jordegods, at han må ha vært
bygselrådig.
Antagelig i 1640-årene er den blitt proprietær gods, idet Kas
per (Kristoffersen Scholler) har erhvervet odelsparten. Eiendoms
forholdet var da følgende (efter matrikulen av 1650):
1 sp. — øre — mkl
Kaspers odel
Bakke kloster
Stiklestad kirke
1 » 12 »
1» — »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl
Stiklestad kirkes part er muligens det, som tidligere hadde vært
erkebispegods; iallfall har Erkestolen tidlig skilt sig ved sin part
i gården, idet den hverken finnes i Gautes eller Olavs jordeboker.
Bakke klosters part må virkelig ha vært klostrets gods i den
katolske tid; ti den hører med blandt det gods, som i 1675 blev
solgt til Johan Marcelis.
Schøllers part er så engang i 1660-årene gått over til Archi
diakoni præbende — sannsynligvis ved makeskifte. Scholler had
de nemlig dette gods i forpaktning fra 1647, og forpaktningen er
forlenget ifl. kontrakt av 24. okt. 1656. Det er da rimelig, at han
i denne tid har benyttet leiligheten til å bytte bort Lyngåsen mot
noget bedre præbendegods.
Ved kongelig skjøte av 26. nov. 1689 blev Archidiakoni og Has
sels præbende, som var tillagt prestene i Finnmark, «schienchet og
gifved» til overrentemester Peter Brandt for «hans gode og troe
tieneste, som hand os hidindtil allerunderdanigst bevist haver og
her effter agter at giøre». Til præbendene hørte en rekke gårder i
Trøndelagen, Surendalen, Fosen og Vesterålen, deriblandt i Ver
dalen «Lyngaaß et spand uden bøxel» (skal være: med bygsel).
Siden har eierne av Bakke klosters gods også erhvervet præ
bendens part og dermed bygselretten, idet Peter Hoier i 1699 sees
å ha bygslet bort gården. 1 sp. 1 øre 12 mkl. tilhørte altså nu Bak
ke klosters gods. Dette kjøpte så oberst Reichwein i 1711 og efter
ham omkring 1720 krigsråd Aage Rasmussen Hagen.
Ved skjøte av 6. mars, tgl. 1. juni 1747, solgte Hagen gården
til soldat Ole Olsen Ekloen, og siden har den vært brukernes eien
dom, dog mest drevet som underbruk eller husmannsplass.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1620
betalte Helge i Liongass 6 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods.
Ber etle paa Liungaafinn betalte i 1549 1 pund smør og 1 vog mel
i leding. Hun var muligens foregåendes enke.

----
334 Bind IV
----
I skibskattmanntallet av 1559 opfores Slurdt paa Langaas.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han maa
ha eiet gården; ti han skattet for 1 spand odelsgods. I 1615 er der ny
opsitter, Helge, som også har skattet for 1 spand og formodentlig
har vært foregåendes sonn. Han var der til i slutten av 1640-årene.
Det er formodentlig ved hans dod, at Scholler er kommet i besid
delse av gården.
Til litt over midten av 1650-årene har så Tomas vært leilen
ding på gården og efter ham Tore til i 1668. Tore var i 1665 60 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 2 gei
ter og 9 sauer. Og husmannen Tomas, formodentlig den tidligere
opsitter, hadde 2 kyr, 1 geit og 1 sau. Denne husmann har mu
ligens brukt Ausen, som er en gammel plass under Lyngåsen. I
1665 opfores Tore som bruker av VA spand og Erik som bruker
av 1 øre. Dette tør vel være Ausen.
I 1660 heter opsitteren Anders Tørrisen, utvilsomt samme An
ders Thorss. som i 1666 var 26 år og sønn av forrige opsitter.
Skylden blev i 1669 foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Tienden
sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til '•> rdl. 16 sk. og
småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes hommelhaug och brendefang»,
heter det.
Tore opfores som leilending i 1680-årene. Det kan nu neppe
være den samme som i 1660-årene, hvis der nu også virkelig har
vært nogen bygsler på gården. Snarest skulde man vel tro, at går
den ved disse tider har ligget «ode», d. v. s. übygslet. Skattemann
tall og matrikuler er ofte lite pålitelige, når det gjelder opsittere,
idet en tidligere opsitters navn ofte er festet som kjennemerke på
gården og brukt i tider, da vedkommende opsitter vitterlig har vært
død og gården ligget øde. At Tores navn er knyttet til gården i
1680-årene tør derfor snarest tydes som, at den ikke var fast bygs
let til nogen.
I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Halvor Lyngås.
Det heter i tingprotokollen for 25. juni 1694, at Halvor Lyngås
har citert Jon Øgstad for overfall med hugg og slag. Men da de
møtte på tinget, kunde de «formedelst deres tiltagne drukkenskab
ei saa lovlig prov fore, som vederbøris», hvorfor saken utsattes til
næste ting. Formodentlig har de funnet hinannen ved begeret og
er kommet til forståelse; ti saken sees ikke forfulgt videre.
Halvor bygslet Forbregd i 1696. Lyngåsen blev så opbudt til
bygsel på vintertinget i 1697; men ingen vilde ha den.
Vicepastor Tomas Scheen fikk bygselbrev på den av Bakke klo
sters ombudsmann Tønder 2. november 1698, tgl. 12. oktober 1699.
Scheen brukte den ikke lenge, og i den tid, han brukte den, betalte
han ikke landskylden, som han sees å være stevnet for i 1709.

----
335 Bind IV
----
På tinget 27. januar 1706 opbod Peter Hoier (eier av Bakke
klosters gods) Lyngåsen, «om nogen den for rettighed eller visse
konditioner ville antage»; men ingen liebhaber meldte sig.
Efter Scheen har en sersjant Ramberg brukt den. I 1711 be
tegnes den som «ode». Formodentlig har dog nogen i disse år brukt
den for en mindre avgift.
Lars het opsitteren i 1718. Han eiet litt — iallfall har da sven
skene funnet endel å ta fra ham, nemlig:
Tilsammen 74 rdl. 48 sk
Av svenskene fikk han 3 rdl. i erstatning; men herav tok de
siden igjen 1 rdl. under navn av brandskatt, da de romte bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til går
dens fornødenhet, seter 1 mil borte, måtelig femark; gården be
tegnes som «tungvunden og übekvem til korn samt frostagtig». Ut
seden var I I A tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass
hoi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 6 sauer, 4 gei
ter og 3 ungnaut. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td.
havre («ringe korn») og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt
1 øre 8 mkl.
Formodentlig i 1721 er Anders Tørrissen Myr kommet til Lyng
åsen. Han var gift med Guru Gundersdatter Rosvold og fikk med
henne en part på 1 øre 4 mkl. i Fikse, som hun hadde arvet efter
sin far, Gunder Rosvold.
Anders dode i 1740. Boets aktiva var 69 rdl. 2 sk., hvorav par
ten i Fikse var taksert for 28 rdl., og beholdningen 57 rdl. 6 sk.
Besetningen var 2 hester (hvorav den ene «fordærvet i fødderne»),
2 kyr, 7 ungnaut, 7 sauer, 5 geiter og 3 svin.
Det ser ut til, at gården allerede ved denne tid var delt i to, idet
Ole Jonsen har fått bygselbrev på 1 øre 20 mkl. i Lyngåsen av ju
stisråd Aage Hagen den 10. desember 1738, tgl. 10. juni 1740.
Resten av gården, 1 sp. 16 mkl., bygslet Hagen efter Anders Tør


----
336 Bind IV
----
rissens dod til Jens Pedersen Sende, som fikk bygselbrev 1. sep
tember 1740, tgL 1. juni 1741. Han blev der ikke mange årene, idet
han døde allerede i 1749, bare 43 år gammel. (Se Musumsætten).
Ole Jonsen var dod i 1741. Dette var midt i den store tiårs
periode, så det er intet påfallende i, at både besetning og avling
var meget ringe. Der registrertes 1 hest (22 år gl.), 1 ku, 1 ung
naut, 7 sauer og 2 geiter. Årets avling opgis til 2 tdr. bygg og 6
tdr. havre. Boets aktiva var 19 rdl. 3 ort 6 sk. og passiva 23 rdl
18 sk.
Jens Pedersen var der til sin dod i 1749. Imidlertid hadde Ha
gen i 1747 solgt gården for 160 rdl. til Ole Olsen Ekloen, som
vilde tiltre den; men Jens Pedersens enke gjorde påstand på er
statning for bygsel og avståelse. Ole hadde ved kjøpet sikret sig
overfor Hagen, som måtte yde henne en erstatning av 12 rdl. Ole
kom siden til Ovre Gjermstad.
På skiftet efter Jens er registrert I I A hest, 2 kyr, 3 ungnaut,
3 geiter og 1 svin. Avlingen var 7 tdr. bygg og 7 tdr. havre. Ak
tiva blev 39 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 26 rdl. 2 ort 23 sk.
Ole synes å ha brukt og bebodd gården seiv. I så fall er han
den siste eier, som har bodd på Lyngåsen. Ved skjote av 20. fe
bruar 1761, tgl. s. d., solgte han den for 550 rdl. til Jon Anders
sen Lein (senere på Auglen), og siden har den vært underbruk,
først i nogen år under Lein, inntil Jon Anderssen ved skjote av 14.
august, tgl. 15. august 1765, overdrog den til Jakob Lyng og Se
vald Stiklestad.
På skiftet i 1771 efter Sevalds hustru, Karen Jonsdatter, blev
boets halvdel i Lyngåsen verdsatt til 300 rdl.
I 1777 blev de to deler utskiftet og særskilt skyldsatt, hver for
2 øre 18 mkl. Den vestre halvdel tilfalt Sevald og fulgte siden Nor
dre Stiklestad som underbruk.
Den ostre halvdel skjøtet Jakob Lyng i 1786 til kapellanen Pe
der Krog for 480 rdl. Denne drev Lyngåsen som underbruk under
sin gard Kråg.
Ved tingsvidne, optatt 16. august 1790 i anledning av, at Krog
søkte fritagelse for dobbelt skatt av underbruket, oplyser han, at
Kråg hadde så liten heiavling, at han ikke kunde underholde 2
hester, som i det minste behøvdes til gårdens drift, og ennu mindre
en til, som han trengte til kirkereiser og andre embedsforretninger,
hvorfor han trengte Lyngåsen. På denne gard var da ingen andre
hus enn forhusene, de øvrige var forfalne. Den betegnes som me
get sen til kornavling. Krog hadde sått ned 2 husmenn på Lyng
åsen. Andragendet om fritagelse for dobbelt skatt blev avslått med
den begrunnelse, at gården under et bruk kunde underholde en
familie.

----
337 Bind IV
----
Ved skjøte av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, solgte Peder
Krog Lyngåsen ostre sammen med Kråg til foged Lind for 2000
rdl., hvorefter den blev drevet som underbruk av Lind og siden av
dennes svigersonn, løitnant Bang. Denne bygslet i 1828 bort en
plass under gården til Torkild Larssen Skrove. Ved tellingen i 1835
opføres Østre Lyngåsen som underbruk under Kråg med en be
setning på 1 storfe, 4 sauer og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg,
1 td. havre og 1 td. poteter.
Ved skjote av 8. februar, tgl. 9. februar 1853, overdrog Bang
Lyngåsen ostre sammen med Kråg for 2100 spdl. til landhandler
Monrad. Dennes sønn, Anton Bendiks Monrad, bebodde og brukte
Folio, og drev Lyngåsen som underbruk under denne gard. I 1865
er der ikke opført besetning og utsed særskilt for den. Under eien
dommen var 1 husmannsplass, Ausen, med en besetning på 1 ku,
3 sauer og 1 geit og en utsed av x s td. bygg, '•> td. havre og IK
tdr. poteter. På Ausen var i 1875 2 husmannsplasser med en sam
let besetning på 2 kyr, 1 ungnaut, ( ) sauer og 3 geiter og en utsed
av H ' 2 o td. bygg, 1% tdr. havre og SX. tdr. poteter.
Lyngåsen vestre var fremdeles underbruk til Stiklestad nordre
og hadde i 1865 1 husmannsplass, Lyngåshaugen, med et husdyr
hold på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av U td. bygg, 1 %
tdr. havre og 3 tdr. poteter. På Lyngåsen var utsådd 6 tdr. havre.
I 1875 var der 2 husmannsplasser, Lyngåsmoen og Lyngås
haugen. På disse holdtes 2 kyr, 10 sauer og 3 geiter og såddes ':■
td. bygg, 1% tdr. havre og 6 tdr. poteter.
FOLLO
Gårdsnr. 105.
■Navnet: af Follom 1430, 1491. Ffolle 1520. Ffollo 1530.
Folio, Folde 1559. Follou 1590. Fello 1610. Falloe 1664.
Faloen 1723.
Navnet finnes også i Orkedalen. Siste ledd er utvilsomt hun
kjønnsordet 16. O. Rygh antar det for mulig, at navnet er opstått
ved assimilasjon av oldnorsk Forlo, som da vel måtte bety eng eller
mark, som ligger foran et fjell. Det kunde vel også være mulig, at
første ledd inneholder et elvenavn (Fold?).
Hunkjønnsordet 16 er både usammensatt og i sammensetninger
meget hyppig i stedsnavn. Efter professor Bugges formodning
svarer 16 i form og betydning til angelsaksisk léah (hunkjonnsord)
= eng, mark.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 7
dal. 4 ort 5 sk., i 1907 mk. 1,47 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Folio,
mk. 1,34. Gården blev aldeles ødelagt i skredet.

----
338 Bind IV
----
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«Af follom ij luter eignær er gaf gertrud herra sigwaldz moder
ij mr. b. b. f. ij spon.»
Herav fremgår, at Gjertrud, hr. Sigvalds mor, har gitt Erke
stolen 2 parter i Folioen på tilsammen 2 markebol, og at dette på
Aslak Bolts tid var bygslet for 2 spand. At det var 2 parter, kan
tyde på, at gården dengang var delt i to. Hvem hr. Sigvald' var,
vet vi ikke. Som gjetning kan jo tjene, at han har vært prest i
Verdalen.
Den betydelige nedgang i skyld fra 2 markebol (16 ore) til 2
spand (6 ore) er vel en folge av svartedauen.
Erkestolen må ha vært bygselrådig over gården, når den eiet
en så betydelig del som 2 spand i den. Disse 2 sp. gikk ved refor
masjonen over til Kronen og er i slutten av 1650-årene redusert
til 1 sp. 2 ore, medens 2 ore 12 mkl. var beneficert Stjørdalens
prestebord, formodentlig helt fra middelalderen.
Gården var så i Kronens eie til i 1754, da den blev solgt til
loitnant Aksel Motzfelt på Trones. Siden har den vært brukernes
eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten
har Haldor pa Fjolle betalt 2 lodd sølv og >■> lodd sølv for «barne
pening». Han har altså hatt umyndiges midler til forvaltning.
Videre har Haluordt i 1549 "betalt et slaktnaut i landskyld av
2 spand i Faalnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erke
bispegods, og Haldor paa Follonn står samme år for 1 pund smør
og 4 pund mel i leding. Endelig finner vi Haldor paa Folio i skib
skattmanntallet av 1559. Denne mann har altså vært lenge på
gården.
I 1502 har Lauritz Follum betalt 1 daler i landbohold.
I begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren Erik, fra omkring
1615 avløst av Oluf. Fra midten av 1630-årene har vi Anders, som
var der ennu i 1666; han var da 61 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 kyr, 12 sauer og
3 svin.
Gården må ved denne tid ha vært i forfall; ti den blev ved ma
trikuleringen i 1669 foreslått avfelt helt til 1 sp. 1 øre. Tienden
blev sått til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til % rdl. 16 sk.
og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Opsitter var dengang korporal Salomon, som formodentlig har
vært der til i 1680-årene. Deretter har gården hyppig skiftet bru
ker: I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Iver, og i 16QQ
heter opsitteren Jon. Han hadde da brukt gården nogen år for av
gift; ti det heter i 1696, at fogden på tinget opbod de av Hans Ma
jestets gårder, som hadde ligget übygslet, om nogen dem for byg-

----
339 Bind IV
----
sel eller hoiere avgift vilde ta, hvortil ingen sig innfant undtagen
for Folioen, som Jon nu bebodde; denne tilbod en ungkar ved navn
Bastian Jonsen (fra Ekloen?) å ta for bygsel. Antagelig er da Jon
blitt nodt til å bygsle den. Bastian sees iallfall ikke lenge efter å
ha bygslet Lund.
Jon blev dog ikke lenge på Folioen. På tinget den 27. januar
1706 har fogden opbudt gården, og monsior Parm Frich, fenrik
ved Verdalske kompani, blev da høistbydende og fikk den på 6 år
mot en årlig avgift av 10 rdl. Festeseddelen er tgl. 23. oktober 1706.
På tinget den 27. januar 1710 oplyses, at gården er brent, og
Frich har da opgitt den. Den blev opbudt til bygsel; men ingen
vilde ta den.
Året efter fikk Anders Pedersen (gift med datteren på Ekren)
bygselbrev, utstedt 12. oktober 1711, tgl. 25. januar 1712.
Under krigen i 1718 opgir Anders å ha lidt følgende tap:
Skade på skigarden, korn-
staur og saltved opbrent 20 rdl. — sk.
8 tdr. bygg 18 » — »
16 tdr. havre 24 » — »
35 lass høi 17 » 48 »
3 kyr 10 » 48 »
2 småfe 1 » — »
3 små svin 1 » 48 »
1 skjud 5 » — »
Gårdsredskap 2 » 48 »
2% tdr. tjære 4 » 48
Tilsammen 104 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde han mottatt 8 rdl.
Ovenstående fortegnelse tyder på, at Anders har drevet salt-
kckning, muligens også tjærebrenning. I det hele tatt har han visst
vært en driftig mann.
Gården har han vel hatt på billige vilkår mot å bygge op de
avbrente hus. I 1722 avholdtes besiktigelse til taksering av de an-
vendte omkostninger mot den nytte skattefrihet. Der var da føl-
gende bygninger, som blev taksert således:
1. En daglig bondestue med all innredning. . 24 rdl.
2. En låve med 2 kornstål 16 »
3. En høibod med 2 rum i 9 »
4. En ditto på den ytre side av porten 7 »
5. Et stort fjøs vest i gården 16 »
6. Et vedskjul 2 »
7. En stall med hjell over og et skjul foran . . 12 »
8. Et stabbur midt i gården 4 »
Tilsammen 90 rdl.

----
340 Bind IV
----
I 1723 blev skylden foreslått nedsatt med 1 øre 12 mkl., og
komisjonen uttaler, at «ihvorvel denne gaard burde have større af
felding, saa dog i henseende til dens kornvished og beleilige situa
tion har man den ei hoiere kunnet affelde».
Det oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog (det
var på plassen Follostuen), skog til brenne og gjerde, ingen seter,
Folio i 1888. Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius.
slett bumark og en fjellslette, som sattes i en skatt av 4 sk. årlig.
Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 3 tdr.
bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi
og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 9
sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre,
12 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost.
Anders Pedersen kom i 1723 til Ekren, hvor han i 1728 sees
å være stevnet av sin eftermann på Folioen, fordi han mot deres
forlik hadde ført bort fra Folioen 40 lass svinetrøske, en stalldør,
4 vinduer m. m., da han flyttet derfrå.
Nu har Ole Nilssen Lyng hatt gården i årene 1724 —26, de
to siste år har han dog kun brukt halvparten; den annen halvpart
brukte Tomas Larssen Skrove i 1725, Jens Henriksen i 1726, og
i 1727 brukte Jens Henriksen og Jon Halvorsen gården i fellesskap.
Så kom i 1728 korporal Ole Ellingsen Bunes, som var der til
1732; da døde han. På skiftet efter ham var aktiva 53 rdl. 3 ort
og beholdningen 30 rdl. 5 sk. Den registrerte besetning var 2 he
ster, 6 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer og 3 geiter. Avlingen var 18 tdr.


----
341 Bind IV
----
havre og 9 tdr. bygg. Enken, Marit Toresdatter Hofstad, blev gift
med Bård Pedersen og kom til Hofstad.
Da «kongens ode gods» blev opbudt på tinget den 8. september
1736, bod Nils Pedersen for Folioen 12 rdl. årlig i 10 år og imid
lertid å opbygge gården og sette den i stand mot å få bygselseddel
for denne tid uten videre utgift. Men sersjant Anders Stub bod år
lig Vi rdl. mere i samme tid og på samme vilkår forovrig. Han har
da formodentlig brukt gården dette år. Om denne sersjant Stub
oplyses forovrig et annet sted, at han bodde 27 år på Folioen.
Mikkel Ellevsen Sende fikk fogdens bevillingsseddel for 10 år
på Folioen mot årlig avgift og gårdens forsvarlige istandsettelse;
den er utstedt 4. juni, tgl. 9. september 1737. Da leien var utlopet
i 1746 oplystes, at husene var i forsvarlig stand, kun manglet de
bordklædning. På tinget 3. september 1746 bod Mikkel 18 rdl. 1
ort i bygsel; men Baro Olsen Auskin bod 1 ort mere, og fikk også
tilsagn på gården, men frasa sig den, hvorefter Mikkel Ellevsen
og fon Olsen i fellesskap bød 16 rdl. årlig avgift foruten småtolde
og soldaterutredning mot bygselbrev for livstid. Jon fikk også byg
selbrev på halve gården, utstedt 7. oktober 1748, tgl. 8. september
1740. Der må samtidig også være utstedt bygselbrev til Mikkel; ti
stiftamtmannen sees å ha approbert et sådant; men der finnes intet
tinglest. Heller ikke kan det sees, hvor det er blitt av Mikkel; men
han kan ikke ha vært på gården lenge; ti straks efter har Nils An
dosen vært på Folioen. Denne Nils bygslet i 1751 Indalen. Jon
Olsen kjøpte Tuset i 1754.
På auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjøpte løitnant Aksel
von Motzfelt på Trones Folioen for 210 rdl. Han fikk skjøte 28.
januar, tgl. 2. juni 1755, og brukte gården, til han ved skjøte av
8. juni, tgl. 15. august 1758, overdrog den til sersjant Iver Villiim
sen Elnes for 400 rdl. Iver var en ganske velhavende mann: Skif
tet efter ham i 1778 viser aktiva til et beløp av 805 rdl. 3 ort 10
sk. og en beholdning på 649 rdl. 3 ort 14 sk. Gården verdsattes
til 550 rdl., og der var pantegjeld på den for 100 rdl. Der regi
strertes jernkakelovn både i dagligstuen og sengestuen, og beset
ningen var 2 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 17 geiter, 16 sauer og 2 svin
Enken, Susanna Olsdatter, datter av Ole Ågesen Skrove, blev
sittende med gården, som hun brukte ennu i 1801. Hun hadde ikke
andre barn enn datteren Beret, som var gift med Lars Olsen Ek
loen. Lars måtte i 1807 vike Ekloen for odelsmannen; derefter bod
de han på Folioen til sin død i 1813. Ifl. bevilling av 11. november
1812 sått Beret i uskiftet bo efter ham.
Ved skjøte av 7. februar 1814, tgl. s. d., overdrog hun gården
til den eldste sønn, Ole Larssen, for 2333 riksbankdaler navne
verdi. Beret forbeholdt sig dog å bruke den, så lenge hun ønsket,
22

----
342 Bind IV
----
og siden skulde hun ha et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg og for
til 2 kyr og 8 småfe. Kåret blev anslått til en verdi av 66 rbdl. 64
sk. navneverdi.
Lars Olsen hadde efterlatt sig en ikke übetydelig formue; men
sonnen gjorde ende på den. Allerede i 1821 måtte han inngå forlik
med broren og svogrene, hvis arv efter foreldrene han sått inne
med, og der måtte avholdes eksekusjon hos ham, før han betalte.
I 1834 solgte han på arvefeste til Johannes Johannessen Follo
valdet et stykke jord på 26 mål på myren mellem Follostuen og
Prestegårds-gjerdet for 26 spdl. og 2 spdl. i årlig avgift. Et annet
stykke festet han i 1835 til Jakob Pedersen Aksnes. Dette skjedde
visstnok for å skaffe litt kontanter. Samme år hadde han overdratt
bruken av Folioen for 1 år til Anders Jakobsen Jermstad og Ellev
Larssen Jermstad, som det heter i kontrakten «af nodvendighed,
fordi jeg af flere grunde ikke kan tilsaa gaarden dette aar». Samme
år blev der holdt eksekusjonsforretning hos ham, hvorved Mor
tinus Moe for en fordring på 86 spdl. 101 sk. blev gitt innførsel
i gården, som taksertes til 1400 spdl.
I 1835 bruktes gården under Kråg. Besetningen var da 2 he
ster, 6 storfe, 12 sauer og 1 svin og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ifl. skjote av 16. august 1838, tgl. s. d., kjopte løltnant Bang
gården for 1300 spdl. Synderlig bedre bruk kom den neppe i ved
dette bytte av eier. Bang var ingen duelig jordbruker og Folioen
later han til mest å ha forpaktet bort stykkevis og for et år ad gan
gen. Det første år hadde Gundbjorn Faren hele gården i forpakt
ning. Et stykke av den bygslet han i 1848 til skolelærer Johan M.
Jonsen.
Ved skjote av 29. desember 1848, tgl. 15. august 1849, over
drog han gården til datteren, Emilie Bang, gift med skipper Hen
rik Daae. Kjøpesummen var 1500 spdl.
Men forholdene blev ikke bedre ved dette skifte av eier: I den
følgende tid forekommer en rekke domme for gjeld, eksekusjoner
0.5.v., og tilslutt blev gården solgt ved auksjon til Anton B. Mon
rad for 1800 spdl. (skjøte 8. februar, tgl. 9. februar 1858). Mon
rad drev gården og bodde der, inntil han ved farens død i 1873
overtok Ekle.
Den hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 24 storfe,-4 sauer
og 6 svin, og utseden var 4 tdr. bygg, 32 tdr. havre og 16 tdr. po
teter. Den hadde 5 husmannsplasser:
I—2:1 —2: Follostuen vestre og ostre, 3: Follomarken, 4: Follo
rodoen, 5: Follomyren.
Plassene hadde en samlet besetning på 1 hest (på Follorodoen),

----
343 Bind IV
----
6 kyr, 23 sauer og 7 geiter og en utsed av Va td. rug, IV± tdr bvw
6% tdr. havre og 17% tdr. poteter. "
Kråg dreves dengang som underbruk under Folio.
I 1875 var gården bortforpaktet til Olaus Mikvold som lotte
bruker. Monrad eiet det meste av besetningen, som da var 4 hester
over og 1 under 3 år, 21 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og
lam og 3 svin og griser. Utseden var 6 tdr. bygg, 37 tdr havre
'i> td. havre til grønnfor og 30 tdr. poteter. På de 5 husmannsplas
ser var besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 24 sauer, 8 geiter og
3 svin og utseden 17 8 td. rug, Ws tdr. bygg, A X A tdr havre og \3%
tdr. poteter.
Ved skjote av 17. mars, tgl. 8. juni 1888, solgte Monrad går
den til Jon Rostad for 15,800 kr., deri innbefattet losore for 800 kr
Gården blev aldeles odelagt i skredet. Rostads hustru og 1 birn
omkom.
KRÅG
Gårdsnr. 106.
Navnet: pa Kraghe 1520. Kroge, Krock 1559 Krog 1590
Krag 1610, 1626. Krog 1664, 1723.
Finnes neppe annetsteds, og navnet synes vanskelig å forklare
Som en formodning kunde jeg nevne, at det kunde være krå (hun
kjønnsord) = vrå, krog = det i navn så hyppige rå, idet g kunde
være tilføiet i uttalen, som det undertiden skjer efter lang vokal
saledes jevnlig i aag for aa i Nordland, i Mogen for Moen i en
kelte sønnenfjelske bygder og i Haagølna, d. e. Haaøen i Askvold
Skylden: I 1650 var skylden 2 sp. Den blev i 1669 nedsatt til
1 sp. Krag er således en av de meget få gårder, som ved denne
leihghet fikk sin skyld nevneverdig nedsatt.
Fra 1836 var skylden 6 dal. 4 ort 8 sk., i 1907 mk. 4,55, for
delt pa 9 bruk, hvorav det storste var Lyngåsen ostre mk 325
Kråg blev fullstendig tilintetgjort ved skredet i 1893 —'dens skyld
i 1907 var mk. 0,32
Eiere: Gården har — antagelig helt fra middelalderen — vært
beneficert Verdalens prestebord. Under 6. november 1767 fikk løit
nant Nikolai Mejer tillatelse til å makeskifte den til sig mot Hallan
mellem. Makeskiftebrevet er utstedt og tinglest 20 februar 1768
Ved skjote av 15. februar, tgl. 20. februar 1769, solgte Mejer
den for 500 rdl. til løitnant Tomas Lyng, som ved skjote av 30
mars 1775 overdrog den til prost Peder Krog for 700 rdl Ved auk
sjon 8. juli 1780 i Peder Krogs dødsbo kjopte sønnen, kapellan

----
344 Bind IV
----
Peder Kristofer Krog, gården for 810 rdl. (skjøte av 4. januar
1781, tgl. 21. februar 1782). Siden har den for det meste vært
brukernes eiendom.
Brukere: Oluff pa Kraghe har i 1520 betalt K> lodd sølv i ti
endepenningskatt. I 1549 står Hoffuordth (Håvard) paa Krognn
for 18 mark smør og 1 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet
av 1559 opfores Niels paa Kroge.
Fra 1600-årenes begynnelse til omkring 1630 het opsitteren
Mads. Efter ham kom Hemming til omkring 1655. Så var Ørje
der en kort tid i slutten av 1650-årene.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 3 sauer og
2 svin.
Opsitteren i 1660-årene het Peder Olsen. Han var i 1665 36
år gammel. Det var siste år, han var der; ti i 1666 beboes gården
av Søfren Pedersen Schjoldborg, en mann på 33 år og visstnok
bror av lektor Kristen Pedersen Schjoldborg.
Gården må ved denne tid ha vært i meget slett stand. Det sees
foruten av den übetydelige besetning best av, at matrikulerings
komisjonen i 1669 foreslo skylden nedsatt til det halve, og at dette
blev approbert. Tienden sattes til { A td. bygg og 2 tdr. havre. Der
var humlehave. Ledingen var l A rdl. og småtienden 1 ort.
Efter dette store nedslag i skylden er det vel blitt tåleligere å
være leilending på Kråg. Søfren opføres der ennu i tiendemann
tallene i 1680-årene; men det tør vel være tvilsomt, om han vir
kelig har vært der så lenge.
I 1690-årene het opsitteren Nils. Det er formodentlig hans enke
den Marit, som var opsitter på gården i 1711 og ennu i 1718 un
der svenskenes innfall. Tapet ved denne leilighet beskrives således:
Tilsammen 83 rdl. 24 sk.
Av svenskene hadde hun i erstatning fått 3 caroliner.
Fra 1719 har Ole Rellefsen brukt gården. Han blev det år gift
med Ragnhild Nilsdatter, som formodentlig var datter av den tid
ligere opsitter.


----
345 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, om hvem
oplyses: «har icke sæd». Den hadde skog til brenne og gjerde og
noget til hustommer, ingen seter, ringe bumark, en fjellslette, hvor
for betales 6 sk. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Ut
seden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 1 bismerpd. grå erter, avlingen
17 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhoi og besetningen I I A hest,
5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjep
per blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhoiet 8 mkl. «paa grund af dens korn
vished».
Ved bygselbrev av 29. januar, tgl. 4. mars 1743, bygslet biskop
Hagerup gården til Ole Rellefsens svigersonn, Ole Olsen. Denne
kjøpte i 1760 Nordre Aksnes, og der dode Ole Rellefsen i 1760,
79 år gammel.
Sevald Sevaldsen Stiklestad fikk nu bygselbrev av prost Krog
8. februar, tgl. 20. februar 1759. Ved skifte i 1760 efter Sevalds
hustru, Maria Olsdatter, registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 sauer, 10
geiter og 2 svin. Skiftet holdtes 5 oktober, og kornbeholdningen var
da 9 tdr. bygg og 18 tdr. havre. Aktiva blev 82 rdl. 3 ort 10 sk.
og beholdningen 45 rdl. 1 ort 22 sk.
Hvordan gården er brukt i Mejers og Lyngs tid er übekjent;
men i prost Krogs tid (1775—79) blev den drevet som underbruk
under prestegården. Krog lot i sine siste leveår opfore bekvemme
våningshus på Kråg; de var ennu ikke helt ferdige, da han dode.
Da Peder Kristofer Krog var blitt eier av gården, tok han op
hold der. Han var fra 1776 personellkapellan hos faren og fra 1780
til 1793 residerende kapellan i Verdalen, hvorpå han blev sogne
prest på Frosta. Som underbruk drev han Lyngåsen ostre, som han
kjøpte i 1786. Han var en meget dyktig jordbruker og fikk i 1797
den første sølvmedalje av Det kongelige danske landhusholdnings
selskap for utvist flid i akerdyrkning og for opførelse av stengjer
der, bygninger og tre anlagte kirke- og allfarveier på Kråg og på
Frosta prestegard.
Da Peder Kristofer Krog var blitt sogneprest til Frosta, solgte
han ved skjote av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, Kråg til foged
Samuel Andreas Lind for 2900 rdl. Denne innrettet sig herskaps
messig på Kråg og drev Lyngåsen som underbruk.
I anledning av et andragende om å fritas for dobbelte skatter
av underbruksgården oplyses i 1805, at Kråg i Linds tid «har mod
taget en forbedring, der omtrent kan kaldes mageløs, saaledes at
ingen gaard i Værdalen kan dermed sættes ved siden». Husene på
Lyngåsen hadde han flyttet til et bekvemmere sted og dels op
ført av nytt.

----
346 Bind IV
----
For at man kan få et begrep om, hvordan den flotteste gard i
bygden var utstyrt med hus, hitsettes en beskrivelse fra 1806, da
gården blev taksert for assuranse:
1. En stuelån på gårdens nordside, bestående av dagligstue med
5 fag vinduer, innvendig malt gul, blå og hvit; ved siden herav et
sengkammer, rødmalt med 2 fag, derved et annet værelse med 1 fag,
blå vannfarve, der kaltes folkenes stue. Forstue med trapp for op
gangen til overværelsene, et lite vindu med 6 store ruter. Pa for
stuens østside en stue, innvendig blå hvit, 2 fag. Ved den nordre
side et spiskammer, 1 fag. Mellem sistnevnte og folkestuen et kjøk
ken, 1 fag. I dagligstuen en toetasjes jernovn, i sengkamret 1 do.
mindre, i folkestuen en enkelt, : : blåstuen en 3-etasjes. Under en liten
muret kjeller. 5 overværelser, hvori kontor med 2-etasjes ovn, jom
fruens kammer med 1 do., på salen over blåstuen en 2-etasjes. Disse
overværelser inneholder 10 fag kittvinduer likesom underværelsenes
av engelskglass. Bygningen ny bordklædt «meget smuk», hvilken han
nu forehaver å male hvit med oljefarve. Mørkelofter. Hollandske tak
sten. Dagligstuen og sengkamret panelt, den første blå, det siste brun
eller rød. — Takst 1500 rdl.
2. På østsiden en ny bygning, opført av Lind med storstue, 6 fag
engelsk glass, panelt, blåmalt, dobbelt loft, hvitmalt, 3-etasjes ovn.
Overværelser, en sal samt kammer, 6 fag. Utmerket kjeller, muret,
12 alen i kvadrat, 4 alen høi, i 3 avdelinger. Forstua med 2 enkelt
fag. — Takst 1200 rdl.
3. Størhus 150 rdl.
4. Sidebygning, opført av Lind for 9 år s den. (Melkekammer,
bod o. 1.). 400 rdl.
5. Fehus, 2 år gammelt, til 20 voksne naut, 42 alen langt. 500 rdl.
6. Fehus, opført for 5—6 år siden med 14 båser. 80 rdl.
7. En bygning, 51 alen, hestestall til 10 rum, kornlåve. I stallen
finnes en seng for 2 drenge å ligge i. Hvad stall og fehus angar,
overgår neppe noget i Nordre Trondhjems amt samme i rummelig
het, bekvemhet og livlighet. 500 rdl.
8. En bygning 50 alen lang med kammer, 3 fag kronglass, de 2
til nord, 1 til vest, drengestue, 2 fag, med en ualmindelig stor ovn
og skorsten, loftrum avpanelt, vedskjul, vognremisse, rulleloft.
600 rdl.
9. Matstabbur. 80 rdl.
10. Et større stabbur. 100 rdl.
11. En lån, opført for 4 år siden til korntørkmg, røkehus for
kjøtt og flesk m. m. 16 al. langt, torvtak. 60 rdl.
12. Kvernhus opført for 8 år siden, drives ved overfallsvann,
hvortil en demning. 600 rdl.
13. Smie. 40 rdl.
Samtlige gårdens hus blev verdsatt til 5810 rdl.
Ved en takstforretning i 180 Q blev Kråg verdsatt til 8500 rdl.
<og Lyngåsen til 2000, hvilket Lind fant var en tredjedel for lite,

----
347 Bind IV
----
idet han henviste til den forrige takst, hvorved alene husene på
Kråg var verdsatt til 5810 rdl. I 1807 kjøpte Lind Lille Fleskhus
på auksjon.
Foged Lind hadde kun et barn, en datter, som blev gift med
loitnant Johan Bang. Denne arvet foged Linds eiendommer og ov
rige formue og satte den efterhvert overstyr.
I 1818 kjøpte Bang Maritvold på auksjon og tok bopel der.
Denne gard solgte han i 1841. I 1816 kjøpte han Gudmundhus;
den blev ham frasolgt ved tvangsauksjon i 1839. Folioen hadde
han fra 1838 til 1848, da han overdrog den til sin datter. Mo
kjøpte han på auksjon efter proprietær Brun i 1833.
Av Kråg overdrog han i 1819 gårdens våningshus og have
samt 8 mål jord og 30 lass brensel årlig av Lyngåsens skog til
amtmann Elster. Eiendommen forovrig var overdratt en mann til
lottebruk. Allerede Bangs disposisjoner med dette lottebruk er et
godt eksempel på, hvor somlet han var. For 181 Q hadde han for
paktet Kråg for 1 år til Ole Lille Longdalen og Tomas Eklesøien;
men da disse kom for å ta gården i bruk, viste det sig, at den tid
ligere forpakter hadde kontrakt også for dette år. Bang begynte
dog å tilsa en åker for, som han sa «at hjælpe til at faa gaarden
1 bruk»; men dette tok den tidligere forpakter vidner på, så Bang
måtte slutte med såningen. Han gav dem isteden anvisning på
Gudmundhus, hvad de dog ikke fant sig tilfreds med, men sak
sokte ham, hvorpå han blev domt til å betale dem det utbytte, de
kunde antas å ha tapt efter uvillige menns skjønn. Dessuten blev
han idømt 40 spdl. i omkostninger. Det blev således ikke videre inn
tekt for Bang av Kråg det år.
Og et annet eksempel: Bare et par år efter, at han hadde kjopt
Maritvold, og medens hans formuesforhold ennu må ha vært me
get gode, hadde han fått alt i slik uorden, at der blev foretatt ar
restfcrretning i hans gårder. Obligasjoner blev misligholdt, skat
ter ikke betalt, kort sagt: denne mann har fra første stund av mang
let enhver evne til å holde rede på sin økonomi.
I 1820 forpaktet Elster hele gården mot en årlig avgift av 250
spdl. Elster lot den drive ved lottebruker, hvorav den første var
Sivert Siv ertsen, som døde der allerede i 1822. Han omkom sam
men med sin 7 år gamle sønn ved på en liten flåte å sette over en
dyp vannpøl, som var dannet ved at et lite jordskred i Krågs hjem
memark hadde demmet op Follobekken.
Ved en takst i 1823 blev gårdens bygninger verdsatt til 2370
spdl., hvorav hovedbygningen 800 spdl. I 1835 var gårdens be
setning 4 hester, 8 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden
2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 18 tdr. poteter.

----
348 Bind IV
----
Amtmann Elster dode på Kråg i 1843. Bang bygslet under
14. juni 1840, tgl. 5. februar 1851, den under Kråg og Lyngåsen
liggende seterhavning i Stortjonfjellet til eieren av Ekle og Hallem
(Johs. G. Monrad). Monrad hadde en 3. prioritets obligasjon i
Kråg, og da Bang vel neppe har kunnet klare å innfri denne, solgte
han gården med Lyngås ostre til Monrad ved skjote av 8. februar,
tgl. 9. februar 1853. Kjopesummen var 2100 spdl. Kråg blev så
drevet scm underbruk under Folio, som beboddes og bruktes av
A. B. Monrad.
I 1865 opfores gården uten besetning og utsed. Den hadde 2
husmannsplasser, Sand og Krågshaugen, med en besetning på 2
kyr, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av M td. bygg, 2% tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
I 1875 finnes Kråg overhodet ikke nevnt.
Ved skjote av 16. november, tgl. 17. november 1891, solgte A.
B. Monrad gården (deri innbefattet 2 tidligere fraskilte parter,
Gran og Egge) samt Trygstad lille og Lyngåsen til Ove Nilssen
Haugskot. Prisen for samtlige disse eiendommer var 11,200 kr.
Fraskilte parter:
Krågsmoen, gårdsnr, 106, bruksnr. 4, blev utskilt fra Kråg ved
skyldsetningsforretning av 12. juli, tgl. 13. august 1878, skyldsatt
for 4 ort 23 sk. (ny skyld mk. 1,81), og av A. B. Monrad solgt
for 1300 kr. til Lorents L. Berg ved skjote av 7. februar, tgl. 13.
februar 1885. Lorents overdrog den i 1801 for 1450 kr. til Anto
nius Pedersen Eklo. (Skjote 13. juni, tgl. 12. august). Eiendom
men blev odelagt ved skredet i 1803; i 1007 var skylden mk. 0,10.
Gran, gårdsnr. 106, bruksnr. 5, blev skyldsatt 5. juni, tgl. 22.
juni 1870, for 3 ort 7 sk. (ny skyld mk. 1,22). Hvordan den så
blev brukt, inntil Monrad i 1801 solgte den sammen med Kråg til
Ove Haugskot, er übekjent.
Ved skjote av 26. mars, tgl. 2. april 1802, solgte Ove Haug
skot eiendommen med forskjellige rettigheter i Lyngåsmarken til
Tore Olsen Eklovald for 1000 kr. Også Gran blev odelagt ved
skredet — i 1007 var skylden mk. 0,06.
Egge, gårdsnr. 106, "bruksnr. 6, blev fraskilt samtidig med
Gran og skyldsatt for 1 dal. 3 ort 20 sk. (ny skyld: mk. 3 24).
Heller ikke om denne eiendom finnes nogen oplysninger, for den
i 1801 blev solgt til Ove Haugskot, som ved skjote av 14. mai, tgl.
21. juni 1802, overdrog den til Anders Larssen for 2400 kr. Ved
skredet blev den aldeles odelagt — skylden i 1007 var mk. 0,10.

----
349 Bind IV
----
MO
Gårdsnr. 107.
Nav net: a Mohe 1313. Moo 1520. Mo 1559. Mou 1590. Mo
1610. Mou 1626. Moe 1664, 1723.
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 20 mkl., i 1669 nedsatt til
1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var den 8 dal. 12 ort 15 sk., i l c )07 mk.
12,23, fordelt på 10 bruk, hvorav Mo nordre, bruksnr. 1: mk. 3,51,
Mo søndre, bruksnr. 2: mk. 5,34.
Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 6 oresbol
«af moom». Det kan ikke være tvil om, at dette gjelder Mo, da
gården kommer umiddelbart foran Lyng (gårdsnr. 17. 2). Kaus
mo, som i eldre tid også ofte kalles Mo, er hos Aslak Bolt kalt
Kausamoe.
Gården finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker. Efter re
formasjonen har den vært beneficert lektor ved Trondhjems kate
dralskole, hvilket kunde tyde på, at den har vært tidligere kapitels
gods. I kapitlets jordebok finnes imidlertid kun X> ore av «Moo»;
det er opført under «Commwns landskyld», d. v. s. tillå korbrødre
nes felles bordhold.
I 1650 var eiendomsfordelingen følgende:
Lektoratet
2 ore 16 mkl. og bygselretten
Domkirkens kapellani
Stiklestad kirke
20 »
8 »
Tilsammen 1 sp
20 mkl
Ved avfelningen i 1669 er det kun kapellaniets part, som er re
dusert, nemlig til 12 mkl. Dette er muligens bare en beriktigelse,
således at kapellaniets part i virkeligheten har vært 12 mkl., og
i så fall er vel parten nettop det tidligere halve ore kapitelsgods.
Ved kongelig bevilling av 30. desember 1746 fikk løitnant To
mas Ellingsen Lyng tillatelse til å makeskifte til sig Mo mot Mik
vold og Flyan. Siden har den omtrent alltid vært brukernes
eiendom.
Brukere: Æirik a Mohe nevnes i 1313 i en sak angående Lyng.
Han er den eneste kjente opsitter fra tiden for svartedauen.
Erik pa Moo har i 1520 betalt 1 Yi kvintin sølv i tiendepenning
skatt. Dette gjelder Mo, da han er opført under Lyngs sogn.
Oregers paa Mauffue står i 1549 for 8 mark smør og % vog
mel i leding. Han kommer i manntallet umiddelbart efter Kråg

----
350 Bind IV
----
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Mo mellem Haga
og Stiklestad.
Svend het opsitteren på Mo fra begynnelsen av 1600-tallet og
helt utover til slutten av 1640-årene. nfter ham kom kapellanen,
hr. Erik Olsen Schancke; han var der i 1650 og er formodentlig
dod i begynnelsen av 1660-årene. (Se: Oeistlighet).
Mo, sett fra sydvest 1922.
Fot. E. Musum.
Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut, 3 geiter, 6 sauer og
2 svin.
I 1663 har Schanckes enke, Sofia Eriksdatter Blix, gården.
Hun var der ennu i 1665. Så blev hun gift med Schanckes efter
folger, kapellanen Jens Kristoffersen Svaboe; han hadde den i
1666 og har brukt gården en tid efter, at han i 1670 var blitt ut
nevnt til vicepastor; ti han cpfores der ennu i skattelisten for 1671.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 12 mkl., og denne betydelige nedsettelse er blitt tatt tilfølge.
Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til X> rdl.
8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Svabces eftermann i embedet, Jakob Jakobsen Lund, brukte
også Mo, iallfall til i 1682. Senere bodde han på Haug.
Fra midten av 1680-årene bruktes gården av fenrik Fredrik
Kristian Oldesloh, som antagelig har vært der, til han i 1704 flyt
tet fra bygden. Oldesloh var fodt i Norge omkring 1655, og kom
inn i armeen 14 år gammel, idet han i 1707 oplyser å ha tjent 38
år ved rytteriet og dragonene. Han var da 52 år, gift og hadde 3
barn. Han blev fenrik ved de nasjonale dragoner i 1686 og det er


----
351 Bind IV
----
vel da, han er kommet til Mo. I 1701 blev han fenrik ved Norden
fjeldske dragonregiment, premierloitnant ved samme regiment,
Sparbu kompani 1703, kaptein ved Nordenfjeldske landdragoner,
Stjordalske kompani 1711. Fra 1720 hadde han 5 rdl. måneden
i pensjon.
Sevald Bårdsen fikk bygselseddel på Mo av lektor mag. Simon
Dør på Mo.
Fot. E. Musum.
Hof 20. februar, tgl. 13. juni 1705. Han blev forlikt med lektor om
16 rdl. i bygsel, men har formodentlig ikke greid å betale dette.
lallfall har han ikke vært der mere enn et par år.
Så kom atter bygdens kapellan dit, idet hr. Anders Nilssen
Aalboro fikk bygselseddel av fogden 16. mai 1707, tgl. 24. oktober
s. å. Han var på Mo, til han i 1716 blev utnevnt til sogneprest til
Leksviken.
Hans efterfølger, kapellanen Hans Europpidan,. som blev ut
nevnt i desember 1716, brukte også gården, til han i 1731 blev
forflyttet til Leksvikens sognekall efter Anders Nilssen Aalborg.
Der finnes ingen opgave over svenskenes ødeleggelser i 1718
vedkommende denne gard. Dette kan jo bety, at kapellanen ennu
ikke var flyttet dit, og at gården således var übebodd. Vi vet nem
lig ikke nøiaktig, fra hvilken tid Europpidan bygslet, da protokol
lene fra denne tid er forsvunnet. Vi vet dog, at han bodde der
i 1719.
Det heter om gården i matrikulen av 1723, at den har skog til
brenne og gjerdefang, seter 1 mil borte, meget ringe utmark og
«lider skade af en beck komer fra Krogens gaard». (Det er den


----
352 Bind IV
----
senere fra Verdalsskredet så sorgelig berømte Follobekk, som alle
rede dengang har brutt på Mos grunn). Forøvrig betegnes går
den som «letvunden og maadelig vis til korn». Utseden var 1 bpd.
rug, 1 Yx tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 36
sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 X> hest, 6 kyr,
ig,*_ii x/ - 11 \_ oi ? \J xx yx ,
3 ungnaut, 5 sauer
og 2 geiter. Tienden
blev sått til !4 skjep
pe rug, 4 skjepper
blandkorn, 1 td. 4
skjpr. havre, 12 mk.
erter og 12 mk. ost.
Der blev ikke fo
reslått nogen foran
dring i skyledn.
I Europpidans tid
blev en gammel tvist
om grensene mellern
Mo, Lyng og Haga
bilagt. Ved en åsteds
forretning av 4. sep
tember 1730 blev der
efter vidneførsel op
gått grenser og hug
get merker.
Seva/d Sevaldsen
fikk bygselseddel på
Mo av biskop Hage
rup 18. oktober 1735,
tgl. 5. mars 1736.
Han har ikke vært
der lenge; ti under
20. november 1739,
tgl. 4. mars 1740,
fikk Ole Sevaldsen
(den senere lensmann
Ole Leirfald) bygsel-
Gammel brandmur på Mo.
Fot. E. Musum.
seddel av biskop Hagerup. — Da Tomas Ellingsen Lyng i 1746
fikk bevilling til å makeskifte til sig Mo, var ennu Ole Sevaldsen
der og fikk fremdeles bli. I bevillingen heter det nemlig: «Dog ville
vi allernaadigst, at beboeren paa gaarden Lyng ikke maa udvise op
sidderen paa Moe, Ole Sevaldsen, fra hans nu havende bygsel».
Ole hadde imidlertid i 1745 kjøpt Vestre Leirfald, men han har
brukt Mo ennu i 1747, dette år sees han nemlig å ha stevnet Tomas


----
353 Bind IV
----
Lyng, som han beskyldte for å ha flyttet gjerdet mellem Mo og
Lyng og tilegnet sig 12 mål åker og eng, som tilhørte Mo.
Efter at Ole Sevaldsen var flyttet fra Mo, har Tomas Lyng
formodentlig drevet gården endel år som underbruk under Lyng.
I 1757 bygslet han den til Baro Sevaldsen Stiklestad (bygselbrev
Major Elling Lyng
Fru Katarina Rebekka Lyng,
f. Mejer. 1792.
1792.
av 17. februar, tgl. 21. februar); men da denne i 1766 flyttet til
Leirfald, gav han sin sonn (den senere major) Elling Lyng, byg
selbrev på gården 29. mars, tgl. 15. august 1766, og ved skjote
av 15. februar, tgl. 21. februar 1781, overdrog han gården til ham
for 800 rdl.
Elling Lyng blev utnevnt til sekondløitnant i Nordenfjeldske
dragonregiment 1773, titulær premierløitnant 1782, titulær ritt
mester 1791 med anciennetet fra 11. desember 1780, virkelig ritt
mester 1795, fikk avskjed med 120 rdl. i årlig pensjon 1797, pen
sjonen blev forhoiet med 20 rdl. 1798. Han fikk majors titel i 1800.
Major Elling Lyng foretok mange forbedringer på Mo. Den
store hovedbygning, som ennu står, er opført av ham; den bærer
over hovedinngangen hans og hans hustrus initialer E. L. C. R. M.
(d. e. Elling Lyng og Catharina Rebekka Mejer). samt årstallet
1783. Til gården hørte i 1807 to uteng mellem Reppe og
Skrove; disse leiet han dette år bort til foged Lind mot en årlig
leie av 18 rdl.

 

----
354 Bind IV
----
Omtrent ved den tid, major Lyng overtok Mo, blev der anlagt
en vei mellem denne gard og Lyng. Vedlikeholdet blev ved Sor
Lyngs salg i 1784 til Åge Jakobsen pålagt denne. (Se Lyng).
Ved testamente av 27. desember 1807 skjenket major Elling
Lyng 2000 rdl. til gavn for Verdalens prestegjeld.
Ved auksjon 24. november 1817 i boet efter majorinne Lyng
blev Mo solgt til rittmester Mandnip Ålstnip for 8520 spdl. Al
strup var fenrik å la suite i Trondhjemske infanteriregiment fra
1799, blev virkelig fenrik 1801, kornett å la suite i Trondhjemske
dragonregiment 1801, virkelig sekondloitnant 1804, premierolit
nant 1808 med anciennetet fra 28. januar s. å. Regimentet kaltes
fra 23. februar 1811 for Trondhjemske dragonkorps. Han blev re
serve rittmester med anciennetet fra 28. januar 1813, forblev i
Norge efter adskillelsen og dode på Mo i 1823. På auksjon efter
ham den 24. mars 1824 blev gården solgt til Lars Kristensen
Haugan av Bynesset for 2160 spdl. og et kår til fru Alstrup, be
stående av 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 130 vog godt hoi, 100 vog
havrehalm samt sommerhavning for 2 kyr og 6 småfe. Skjotet er
av 4. februar, tgl. 7. februar 1826. Enkefru Alstrup bodde på Mo
til sin dod.
Ved skjote av 13. august, tgl. 15. august 1832, solgte Lars
Kristensen gården til proprietær Didrik Brun av Trondhjem for
1800 spdl. Der heftet da på eiendommen 1000 spdl. til fru Lyngs
legat. Straks Brun var kommet i besiddelse av Mo, skjotet han på
arvefeste Øvre Moenget til Johannes Olsen Snausen for 100 spdl.
og en årlig avgift av 1 spdl.
Brun var gift med Rebekka Dorotea Ohlberg av Trondhjem.
Deres sonn, den senere så beromte skuespiller Johannes Finne
Brun, er født på Mo 10. mars 1832. Han er dopt i Stiklestad kirke
og fru Alstrup bar ham til dåpen.
Brun og frue levet ikke godt sammen: I 1833 sokte fru Re
bekka skilsmisse fra sin mann, og der blev i den anledning avholdt
skifte. Mo blev solgt ved auksjon 16. desember 1833 til loitnant
Johan Bang for 1500 spdl.; han fikk skjote 28. mars, tgl. 9. april
1835. Det meste av losoret blev også solgt, hvorved boets aktiva
kom op i 2208 spdl. 16 sk.; men der var megen gjeld, hvoriblandt
panteheftelser på gården til et belop av 1120 spdl., og boets be
holdning blev derfor bare 657 spdl. 4 ort 6 sk.
Brun tor ha hatt nogen interesse for og kyndighet i landbruk.
Herpå tyder hans i registreringen opregnede "bibliotek, som inne
holder endel boker om landbruk, myrdyrkning, teglverksdrift etc.
Men han har neppe funnet anledning til å bringe meget derav i
anvendelse på Mo, hvor han var så kort tid. Dessuten forte han
et mindre ordentlig liv, hvilket var grunnen til fruens skilsmisse

----
355
----


----
356 Bind IV
----
begjæring. Vi kan dog forstå, at han har vært i besiddelse av en
god del av det freidige humor, som sonnen arvet i så rikt mål og
anvendte under sin lysende kunstnerbane. På skiftesamlingene i
anledning av fruens skilsmissebegjæring er dette tildels kommet
frem på en sådan måte, at den hoitidelige skifterett uttrykkelig
Johannes Bruns staty utenfor
Nasjonalteatret, Oslo.
Fot. Ingeniør N. Lefring.
finner å burde konstatere, at
«dette er hr, Bruns egen
protokollation». På disse
skiftesamlinger optrådte
Brun med kurator.
Ved forlik mellem partene
den 9. august 1833 forplik
tet Brun sig i tilfelle av se
parasjon å betale hustruen
50 spdl. samt dessuten bi
dra til barnets underhold 25
spdl. årlig til dets fylte 18de
år, hvilket Brun senere gjor
de vanskelio"heter ved, men
som retten avgjorde i hen
nes favor.
Hun tok imidlertid sin
skilsmissebegjæring tilbake.
Ved den endelige skiftesam
ling 2. september 1834 blev
fremlagt en skrivelse av 11.
juni s. å. fra Brun, hvori
meddeltes, at det ophevede
ekteskap påny var stiftet,
hvorfor han anmodet om å
få sig boet overdratt, hvilket
også skjedde.
Ved tellingen i 1835 er
ikke Mo nevnt; den dreves
vel dengang som underbruk.
Da Bang var blitt eier av
Mo, har han tildels drevet
den som underbruk under
Kråg og dels forpaktet den bort helt eller stykkevis. Moenget sees
Erik Trygstad å ha hatt og forpaktet bort videre.
Som eier av Mo har Bang hatt konflikter med enkefru Alstrup,
som i egenskap av kårkone på gården jevnlig synes å ha hatt
vanskeligheter med å få sine kårprestasjoner av ham. Det er blitt
til, at Bang har mattet få dom på sig og har fått utrede omkost
ningene.


----
357 Bind IV
----
Efter Bangs død solgte enken gården til Olaus Nilssen Haug
skot for 1850 spdl. (Skjøte 5., tgl. 6. februar 1856).
Olaus delte gården i to, idet han seiv beholdt en halvpart, Mo
nordre, og overdrog den annen, Mo søndre, til sin bror, Johan
Nikolai, for 900 spdl. ved skjøte av 14., tgl. 15. august 1860.
De blev skilt i matrikulen ved forretning av 12., avhjemlet 14.
august 1869, hvorved hver av dem blev skyldsatt for 4 dal. 12 sk.
og Moenget for 1 ort 15 sk.
MO NORDRE
Gårdsnr. 107, bruksnr. 1.
Olaus Nilssens part hadde i 1865 en besetning på 2 hester,
7 storfe, 16 sauer, 3 geiter og 2 svin, og utseden var 17 s td. rug,
2 tdr. bygg, 13U tdr. havre og 11% tdr. poteter. Under gården
var 2 husmannsplasser, Momoen, med et samlet husdyrhold på
1 ku og 3 sauer og en utsed av 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 17 sauer
og lam og 2 svin og griser og utseden U td. havre til grønnfor
og 11 tdr. poteter. Der var nu kun 1 husmannsplass, uten beset
ning, men med en utsed av Ve td. bygg, Va td. havre og IM>
tdr. poteter.
Olaus Nilssen hadde ingen barn. Hans enke, Anne lvers
datter, blev gift med Elling Pedersen Trygstad, og denne solgte
gården til Annæus Anderssen Jermstad ved skjøte av 16. mars,
tgl. 4. april 1888, for 3550 kr. og et kår av årlig verdi 250 kr. I
salget fulgte løsøre for 800 kr.
Annæus hadde gården til 1913, da Jon Gundersen kjøpte den.
Dennes sønn, Oskar Jonsen, overtok den i 1927.
MO SONDRE
Gårdsnr. 107, bruksnr. 2.
Besetningen på denne gard var i 1865 2 hester, 3 storfe, 10
sauer og 1 svin og utseden X/ h td. rug, \V<i tdr. bygg, 10 tdr.
havre og 7V 2 tdr. poteter. Den hadde følgende 7 husmannsplasser:
1: Moenget, 2: Moaunet, 3: Mohaugen, 4: Momoen, 5: Gryb
sveet, 6: Støbsveet, 7: Kolshaug. På disse føddes 2 kyr, 21 sauer
og 4 geiter og såddes Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 12% tdr. poteter.
I 1875 hadde gården en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ung
naut, 11 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden var
2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var nu 8 hus
mannsplasser med en samlet besetning på 4 kyr, 1 ungnaut, 28
2,5

----
358 Bind IV
----
sauer, 4 geiter og 4 svin og en utsed av 1% tdr. bygg, 8 tdr.
havre og 18% tdr. poteter.
Efter Nikolai Haugskot hadde sonnen, Elisæus Nikolaisen, går
den. Denne var ikke gift. Ved hans dod overtok hans to søstre den.
Da disse dode kjopte Andreas Hojem fra Frol gården, som han i
1810 overdrog til sonnen, Martin Andreassen. Den er på ca. 140
mål og for 2 hester og 7—B naut.
Fraskilte par ter:
Moenget, gårdsnr. 107, bruksnr. 3, skyld 1907: mk. 0,84, er
som for nevnt skilt fra' Mo av Didrik Brun, som skjotet på arve
feste «et indgjærdet stykke jord, Øvre Moenget», til Johannes
Olsen Snausen for 100 spdl. og en årlig avgift av 1 spdl. Skjotet
er av 14., tgl. 15. august 1832; men eiendommen er forst skyld
satt i 1869, da Mo nordre og sondre blev skilt fra hverandre,
og fikk da en skyld på 1 ort 15 sk.
Ved skjote av 15. august 1861, tgl. 6. februar 1862, solgte
Johannes gården for 100 spdl. til Gund bjørn Eriksen. Den hadde
i 1865 en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsed av U td.
bygg, V? td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku,
1 sau og 1 svin og utseden Va td. bygg, V-i td. havre og
I V-2 tdr. poteter. .
Gundbjorn solgte til Ole Eriksen Fisknes for 800 kr. lfl. skjote
av 26. juni, tgl. 12. august 1885.
Moan gårdsnr. 107, bruksnr. 4, blev skilt fra Mo sondre ved
forretning av 5., tgl. 15. august 1876, skyldsatt for 2 ort 1 sk.
og solgt ved skjote av 6. mars, tgl. 16. mars 1877, fra Nikolai
Nilssen Mo til Peder Johannessen for 840 kr. Peder hadde eien
dommen bare et par år; så blev den solgt ved auksjon til Marti
nus Jonsen Mikvold for 2320 kr. (Skjote 3. mai, tgl. 16. mai 1879).
Moaker, gårdsnr. 107, bruksnr. 5, blev fraskilt Mo sondre ved
skyldsetningsforretning av 17. juni, tgl. 13. august 1889, og skyld
sått for 1 ort 6 sk. (ny skyld mk. 0,49), hvorpå Nikolai Nilssen
solgte den for 500 kr. til Magnus Larssen Tokstad ved skjote av
13. august, tgl. 16. november s. å.
Mo litle, gårdsnr. 107, bruksnr. 6, blev skilt fra Mo nordre
21. juni, tgl. 13. august 1889, skyldsatt for 19 sk. (rev. mk. 0,32).

----
359 Bind IV
----
HAGA
Gårdsnr. 108.
Navnet: i Haga 1303. i Hagha, Haga 1325. Haffgard (!) 1520.
Hoge, Huoge, Haage 1559. Hage, Haffue 1590. Hage 1610. Hag
ge 1664. Hage 1723.
Hagl (hankjønnsord), innhegnet jordstykke, havnegang. Fin
nes i samme form ofte på Østlandet. Nutidsformen må være dativ
og kan neppe være fremkommet ved likedannelse av vokalene, hvor
ved der vel efter dialekten vilde være fremkommet Haga
Skylden: I 1650 var det 2 Haga-gårde. Den ene skyldte 1 sp.
2 øre 4 mkl., den annen 1 sp. 1 øre, tilsammen 3 sp. 4 mkl.
Før 1693 var de avfelt 1 sp. 4 mkl. (forst approbert 25. juni
1703), hvorefter skylden altså blev 2 spand. Gården opfores da
under ett nummer med navnet «Over og Nederhage».
I 1836 var Haga delt i 5 parter med folgende skyld:
Altså for samtlige Haga-gårde tilsammen 17 dal. 1 ort. 11 sk
Haga nordre østre blev i 1844 avfelt til 6 dal. 5 sk.
Ekre: Om eiendomsforholdene før 1400-tallet vet vi intet. En
gang i løpet av 1400-årene har Erkestolen erhvervet 1 spand i går
den, som erkebiskop Gaute igjen byttet bort mot % markebol i
«Aloltaholm», hvilket formodentlig betyr Overholmen. Dette spand
var dog kun en mindre part av gården, så Erkestolen kan ikke ha
hatt bygselretten.
Gården ser ut til å ha vært bonde gods i begynnelsen av 1600-
årene, idet opsitterne har skattet for en odelspart, som iallfall om
kring 1630 var så stor, at bygselretten kan ha fulgt den.
1 øre opføres i 1549 under Holms gods, så klostret på Mnnk
tiolmen må ha eiet en part i gården.


----
360 Bind IV
----
I løpet av 1630-årene er Haga blitt proprietærgods, idet Mats
Pedersen har erhvervet 1 sp. 4 mkl. i Nedre og 1 sp. 1 øre i Øvre
Haga. Dette makeskiftet han i 1640 til Kroneri, som derved med
det nevnte ore av Holms gods blev eier av 2 sp. 2 øre 4 mkl. og
bygselretten. En liten part på 1 ore var beneficert Stiklestad kirke.
Efter avfelningen var således eiendomsfordelingen:
Krongods
1 sp. 2 ore 8 mkl.
16 »
Stiklestad kirke
Tilsammen 2 spand.
Ved en auksjon i 1754 over krongods blev gården solgt til op
sitterne, Bertel Hanssen og Bård Olsen, og har siden vært bruker
nes eiendom.
Brukere: Den forste opsitter, som er nevnt, er Eirikr j Haga,
som i 1303 gikk i borgen for Aslak på Lyng for det gods, denne
hadde tatt fra korbrodrene. Så har vi i 1325 Vegarbr i fiagha,
Jvar ok fon i Haga, som var med å dele Lyng mellem Sigurd Jons
søn og Vigleik Aslakssøn. (Se Lyng). Det ser altså ut til, at det
allerede dengang har vært minst to Haga-gårde. Ivar og Jon er
formodentlig sonner av Erik og har brukt gården i fellesskap ef
ter ham. _ .
Så går der 200 år, hvori vi intet vet om brukerne. Forst i 1520
får vi vite noget av manntallet over tiendepenningskatten. Efter
dette har Ewend j Haffgard betalt x k mark og Jon jbidem 2 lodd
sølv og 2V2 lodd sølv for «barne peningh» og 1 lodd sølv for sin
«huskone». At dette gjelder Haga, er utvilsomt, da gården står
under «Lliogz», d. e. Lyngs sogn.
Efter lensregnskapet av 1549 har Niels betalt 2 vog mel 1 land
skyld for 1 ore i Hougann tilhørende Holms gods, og Niels paa
Hoggnn står samme år for 1 pund smør og 1 vog mel i leding
samt Oluff paa Nederhougnn for 8 mk. smør og V-> vog mel. At
Hoggn her betyr Haga er sikkert: Den står mellem Trygstad og
Bjørken.
Vi ser ,at der allerede dengang har vært et Øvre og Nedre Haga.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Agnis paa Hoge og
Haluord paa Huoge.
I begynnelsen av 1600-årene var Laurits opsitter på Øvre og
Oluf på Nedre Haga. Laurits har vært der til henimot 1640 og
skattet for 1 sp. 1 øre odelsgods, som tilhørte ham og Birgitte Stik
lestad. Før 1640 er han avløst av Jon, som har vært der til sin
død i begynnelsen av 1660-årene. 1 1665 er enken opsitter.

----
361 Bind IV
----
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 14 naut, 6 bukker, 2
geiter, 16 sauer og 2 svin.
I 1666 har gården fått ny opsitter, kornett Pens. Gårdens skyld
var 1 sp. 2 øre.
Oluf på Nedre Haga er allerede for 1615 avlost av Erik (mu
ligens sonnen), som har vært på gården til henimot 1640. Han
skattet for 2% ore odelsgods, som i 1624 tilhorte Jakob Skjervåg
på Inderøy.
Efter Erik kom så Oluf til omkring 1660. Han tor være fore
gåendes sonn.
Besetningen var i 1657 2 hester, 12 naut, 1 bukk, 3 geiter, 9
sauer og 1 svin.
Efter Olufs død blev gården i 1661 bygslet til Oluf Jonsen,
som «skal egte paaboende enke». Han var i 1665 36 år og mu
ligens sonn av Jon på Øvre Haga. Han betalte 17 rdl. i bygsel
for de 4 øre. Lenge har han ikke vært der; ti for 1669 er begge
Haga-gårdene slått sammen til én, idet Pens på Øvre Haga, som
nu var avansert til løitnant, også har tatt Nedre Haga i bruk. Går
den går nu i den følgende tid under navnet «Over og Nederhage».
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
2 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til
1 rdl. og småtienden til Yz rdl. Der var humlehave. Om nedsettel
sen av skylden heter det: «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet».
I 1680-årene er lensmann Nils Brun leilending på gården.
Hvad tid han kom dit kjennes ikke nøiaktig. Før han blev lens
mann, hadde han vært hos sorenskriver Ehm. Brun har oiensynlig
spillet en viss rolle i bygden, også efter at han var blitt nødt til å
gå av som lensmann. Han later til å ha hjulpet bonderne med skriv
ning, når de hadde noget utestående med hverandre eller særlig
med ovrigheten. Da han var en bitter fiende av presten, har det
vel vært ham en fryd å hjelpe, hvor det gjaldt klager over eller
uenighet med denne. Og Tomas Scheen, som var en så steil per
sonlighet, tok naturligvis hansken op. Der er da også ting, som
tyder på, at forholdet mellem de to har grenset inn på det skanda
løse, spesielt da også lensmannens dotre tok del i striden.
I begynnelsen av 1700-årene var kampen mellem dem blitt stå
ende. Presten hadde fått både underretts- og lagtingsdom over
Brun for gjeld. Brun hadde så i et andragende, han skrev for dra
gon Svend Olsen Heir, brukt nogen fornærmelige uttalelser om
Scheen, hvorfor denne stevnet ham til et ekstrating på Bjartnes i
1707. Samtidig var innstevnt Bruns døtre, Helvig og Kristine,
fordi de ved kirken en søndag hadde ropt nogen forskrekkelige in
jurier efter ham. Ingen av de innstevnte møtte, men fikk prompte

----
362 Bind IV
----
sin dom, som for de to pikers vedkommende lod på en bot av «3
ganger 4 lod sølv, og ifald middel fattes at slagis til kagen og bære
sten af by». Det er siste gang straffen å bære sten av by er idomt
nogen i Verdalen.
I 1690 sokte Brun om å få avf eining på gården, da den led
stor skade av elvebrudd. Besiktigelse blev beordret, og det er for
modentlig ved denne leilighet den oven omtalte avfelning til 2 spand
fant sted, skjont den ikke er offisielt approbert for 25. juni 1703.
I 1712 opgav Brun på grunn av hoi alder 1 sp. i gården for
sonnen Søfren, som fikk bygselseddel av fogden 7. juli, tgl. 24.
oktober samme år. Han var gift med Guru Olsdatter Næs. Hans
søster, Kristine, blev samme år gift med Tarald Halvorsen Nor
dre Minsds, som et par år senere flyttet til Haga og brukte gården
sammen med svogeren.
Under svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig — den
lå jo like i trafikken. Tapet beskrives således:
Seng-, lin- og gangklær . . 14 » — »
Tilsammen 191 rdl.
Svenskene betalte 6 rdl i erstatning; men tok pengene igjen, da
de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden.
Tarald Haga var under krigen utkommandert som soldat og
kom ikke mere tilbake. Han dode i Trondhjem vinteren 1718. På
vårparten 1719 dode også Søfren, så nu sått de to enker der med
den plyndrede gard.
Der kom nu to skogninger inn på Haga, idet Kristine i 1720
blev gift med Peder Karlsen og Guru med Bertel Hanssen Hegle,
begge fra Skogn. I disse opsitteres tid blev en langvarig trette an
gående grensene mellem Haga, Mo og Lyng bilagt og grensene
fastsatt ved en åsteds- og opgangsforretning i 1730.
I 1723 oplyses om gården, som fremdeles opfores under ett
nummer, at den har 1 husmann, som sår 1 vog, skog til brenne og
gjerdefang, seter \¥i mil borte, måtelig bumark; den betegnes som
«temmelig tungvunden og kornvis». Utseden var 2 bismerpund
rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 2 bpd. grå erter, avlingen 50 som
merlass hoi og 10 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 8


----
363 Bind IV
----
ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. bland
korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Skyl
den blev foreslått forhoiet 12 mkl., idet komisjonen fant, at «denne
gaard burde vel i henseende til dens goede aufling høiere været
anseet; men som Elven aarlig paabryder og gior skade paa åger
og Eng, har mand samme ej for meere end de ovenanforte 12 mkl.
forhoyelse kundet ansætte». Ved annen gangs gjennemgåelse blev
dog skylden foreslått pålagt yderligere 4 mkl., idet det hadde vist
sig, at bygdens samlede skyld ved forste gjennemgåelse var blitt
nedsatt mere, enn komisjonen fant forenelig med sin instruks, hvor
for den foreslo pålegg på endel gårder, som ansåes for best å kunne
tåle det.
På vårtinget i 1742 blev gården opbudt til auksjon, og kaptein
Mohrsen gjorde hoieste bud på den. Men opsitterne protesterte
mot å fortrenges fra den på denne måte, da de hadde
festet den for livstid og siden sin tiltredelse bekostet opført nye hus.
Dessuten var de nu gamle menn begge to. Fogden fant det også
«hel betænkelig, om de fra gaarden skulde blive helt excluderede,
da de uden al tvivl i denne miserable tid med kone og born bliver
plat ruinerede og bygden til tyngsel». Dette var nemlig i de store
uår. Fogden anbefalte derfor, at de måtte få kjope gården mot å
tre inn i det gjorte bud. Det blev imidlertid ikke noget salg av denne
gang, hverken til den ene eller den annen.
Under 26. februar, tgl. 4. mars 1743, fikk Bård Olsen Næs
fogdens bygselbrev på Haga, 1 spand. Dette må være den part,
Peder Karlsen hadde brukt, da Bård var gift med hans datter. I
forstebygsel betalte han 10 rdl.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt til op
sitterne Bertel Hanssen og Bård Olsen for 590 rdl. Deres skjote
er av 14. januar, tgl. 2. juni 1755.
Bertel og Bård delte nu gården mellem sig i to like store dele,
hver på 1 spand. Bertel fikk øvre og Bård Nedre Haga.
ØVRE HAGA
Bertel var— som ovenfor omtalt — kommet til Haga som lei
lending i 1720 ved ekteskap med Guru Olsd., enke efter Sofren
Haga. Ved hennes død i 1731 regiserertes en besetning av 2 he
ster, 3 kyr, 7 ungnaut, 16 sauer, 8 geiter og 2 svin. Boets aktiva
var 51 rdl. 3 ort 7 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 7 sk.
Bertel blev siden gift med Kirsti Toresdatter Hofstad, med
hvem han nok fikk litt midler, og i 1754 kjøpte han altså gården.
Både han og hustruen døde i 1759, hvorefter der blev holdt auk

----
364 Bind IV
----
sjon over boets eiendeler 18. april s. å. Ved denne overtok sonnen,
korporal Tore Bertelsen, gården for 515 rdl. og fikk skjote 0. au
gust, tgl. 16. august 1759. Der hvilte da heftelser på den til et
belop av 318 rdl. 1 ort 4 sk. Boets aktiva var 623 rdl. 2 ort 6 sk.
og beholdningen 166 rdl. 3 ort 5 sk. Den registrerte besetning var
1 hest og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin.
Hagagårdene sett fra øst 1918. Til venstre Haga nordre østre, til høire
Haga nedre vestre. Fot. E. Musum.
Forovrig notertes vevleiner til 2 ort 16 sk., hjulrokk 1 ort og spol
rokk 12 sk.
Ved en undersokelse i 1760 over avfelte gårder oplyses om
Haga, at der avledes 40 lass hoi, såddes 2 tdr. bygg og 10 tdr.
havre samt foddes 3 hester og 10 melkekyr. Dette angar begge går
der tilsammen.
Tore sått ikke synderlig godt i det: I 1780-årene sees han jevn
lig å ha vært stevnt og fått dom på sig både for obligasjonsgjeld,
kjopmannsgjeld og annen gjeld.
Til Øvre Haga horte engstykkene Hammelen og Langenget på
sydsiden av elven. Disse forpaktet Tore i 1703 til sin svoger, El
ling Olsen Melby, for 8 år mot en årlig avgift av 2 rdl. Tidligere
hadde Hammelen vært plass under gården.
I 1801 solgte Tore Øvre Haga til kaptein Ulrik Kr. v. Frølich
for en bra pris, 4000 rdl. og et betydelig kår på 4 tdr. bygg, 6 tdr.
havre og for til 2 kyr og 6 småfe m. m. Riktignok fraskrev da både
Tore og hans sosken sig alle odelspretensjoner til gården. Frolich
må forovrig ha vært en ganske medgjorlig mann; det viser bl. a.


----
365 Bind IV
----
hans optreden overfor Gabriel Johannessen, Tore Bertelsens svi
gersønn. Tore hadde i 1800 festet ham husmannsplassen Ham
melen under Haga mot 10 rdl. årlig og endel pliktarbeide; men da
Frolich var blitt eier av gården, beklaget Gabriel sig til ham over
nu ikke å ha nytte for disse penger, hvilket Frolich, som han ut
trykker sig i kontrakten, «har befundet at være sandhed», hvorfor
han nedsatte avgiften til 7 rdl. og dessuten også slo av på plikt
arbeidet.
Øvre Haga bestod altså av en storre del nordenfor elven og
en mindre — omtrent tredjeparten av eiendommen — på sydsiden.
Det, som lå på sydsiden, kaltes Hammelen. Dette navn, som visst
nok er gammelt, synes dog mere å ha betegnet et strok enn en be
grenset eiendom, idet noget av Hammlen horte under Sundby
(Sundby-Hammelen). Både Sundby og Haga hadde husmanns
plasser der.
Frølich (nu major) skilte fra hinannen de to parter, som lå på
hver sin side av elven, og lot dem særskilt skyldsette ved forret
ning av 20. desember 1800, hvorved parten på nordsiden, det se
nere Haga nordre ostre, blev skyldsatt for 1 ore 20 mkl., den på
sydsiden, Haga søndre eller Hammelen, for 1 øre 4 mkl.
(Angående Haga søndre henvises til gårdsnr. 119).
HAGA NORDRE ØSTRE
gårdsnr. 108, bruksnr. 1,
solgte Frølich ved skjote av 21. desember 1809, tgl. 7. februar
1810, til korporal Johannes Pedersen Leklem for 3000 rdl. Jo
hannes drev meget med gårdhandel: I 1815 kjøpte han Eklesøien,
som han solgte igjen året efter; i 1819 kjøpte han Kvammet, solgte
det i 1824, overtok det igjen i 1828 og solgte det endelig i 1830.
I 1837 kjøpte han Lennes, som på skiftet efter ham i 1842 blev
utlagt til enken, Guru Olsdatter. Han var kirkeverge en tid.
I 1835 opføres for Østre Haga en besetning på 2 hester, 8
storfe, 10 sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av Va td. rug, IV2
tdr. bygg, 10 tdr. havre, V\ td. erter og 4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 21. juli, tgl. 19. august 1840, solgte Johannes
eiendommen til svigersønnen, Johannes Jonsen Gudding, for 1100
spdl. og kår.
I Johannes Jonsens tid blev gården avfelt 19 sk. efter en be
siktigelse 18. oktober 1844. Elven hadde da tatt ut minst 5 mål
av jordveien, hvorefter skylden blev nedsatt til 6 dal. 5 sk. Ved
kgl. res. av 26. august 1857 blev den yderligere avfelt 4 ort, hvor
efter skylden blev 5 dal. 1 ort 5 sk.

----
366 Bind IV
----
Johannes Jonsen var gift med Johannes Leklems datter Marta,
som for hadde vært gift med Ole Halvorsen Næs, der var dod alle
rede i 1832. I dette sitt forste ekteskap hadde Marta en sonn, Mikal
Olsen, og han overtok Haga i 1862 uten skjote.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 1 svin og
utseden V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Haga nordre østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum.
Under gården var 2 husmannsplasser
1. Haugan, 2. Stenoren.
Haugan hadde et husdyrhold på 2 sauer og 1 geit og en utsed
av r s td. bygg, % td. havre og 1 td. poteter. Til Stenoren horte
ikke jord, husmannen der var fisker. Der bodde også Johannes
Jonsen som kårmann.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 2 svin og griser,
og utseden 7 7 td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, I 't td. erter og
10 tdr. poteter. På husmannsplassen Hagaenget (Stenoren hadde
hverken besetning eller utsed) var kreaturholdet 3 sauer, 3 geiter
og 1 svin, og utseden Vs td. bygg og 2 tdr. poteter.
Mikal Olsen var gift med Gurine Hallan fra Skogn. De hadde
8 barn, som alle reiste til Amerika undtagen en sonn, Johannes
Mikalsen. Han overtok gården i 1893 og hadde den til i 1919, da
han solgte den til Olav Karlsen Lyng, som er fodt i Frol, men op
vokset i Verdalen. Gården er på 140 mål, hvorav omkring 40 dyr
ket av den nuværende eier; den for 2 hester og 14 naut.


----
367 Bind IV
----
Fraskilte par ter:
Hagaenget. Gårdsnr. 108, bruksnr. 2. Eiendommen, som for
hadde vært plass under Haga ostre, blev fraskilt denne gard ved
skyldsetningsforretning av 29. mars, tgl. 8. april 1881, skyldsatt
for 1 ort 6 sk. (rev. mk. 0,44), og solgt for 700 kr. til den tidligere
husmann på plassen, Peter Olaus Mikkelsen, ved skjote av 8. fe
bruar, tgl. 12. februar 1886. Da Mikal Olsen ikke hadde nogen
tinglest hjemmel på Haga, er skjotet utstedt av gårdens forrige
eier, Johannes Jonsen. Haga ostres skyld blev, efter at Hagaenget
var fraskilt, 4 dal. 4 ort 23 sk., revidert mk. 0,07.
NEDRE HAGA
eller HAGA NORDRE VESTRE OG MELLEM
Da Bård Olsen og Bertel Hanssen delte Haga mellem sig efter
å ha kjøpt den i 1754, overtok Bård Nedre Haga. Bårds forste hu
stru, Malena Pedersd., var som før nevnt datter av den tidligere
opsitter, Peder Karlsen, og datterdatter av lensmann Nils Brun.
Bård var av en velstående slekt; han var sønn på Næs og stod sig
godt efter den tids forhold. Ved skifte i 1766 efter Malena regi
strertes en besetning på 3V2 hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 9 geiter, 5
sauer og 4 svin. Boets samlede aktiva var 485 rdl. 2 ort 16 sk. og
beholdningen 170 rdl. 1 ort 22 sk., hvorved merkes, at gården var
taksert for bare 350 rdl. og at der var heftelser på den til et beløp
av 300 rdl.
Senere har den hatt en større besetning: I 1766 optok Bård et
lån og pantsatte da Haga med besetning, som ved denne leilighet
opgis til 4 hester, 19 kyr og 60 småfe.
Efter sin første hustrus død giftet Bård sig i 1767 med Sara
Jonsd. Sundby, enke efter Ole Bårdsen Østre Sundby og søster av
Kristen Volden.
Ved skjøte av 20. februar 1778 overdrog han gården til sin
eldste sønn, Ole Bårdsen, for 600 rdl. Han forbeholdt sig som kår
jordstykket Spelhaugen nordenfor gården mot Lyng samt fornøden
havnegang og brenneved.
Ole Bårdsen hadde gården til i 1824, da han ved skjøte av 6.
februar, tgl. 7. februar, overdrog halvparten til hver av sine to
sonner, vaktmester (senere standartjunker) Bård Olsen og kor
poral Ole Olsen, for 700 spdl. av hver. Ole Bårdsen og hustru tok
dessuten et betydelig kår av de to gårder: 6 tdr. bygg, 12 tdr.
havre, 2 mål potet jord, V 2 mål linland, for til 2 kyr og 10 småfe
Dessuten skulde kåret følge den lengstlevende uavkortet, så lenge

----
368 Bind IV
----
han (eller hun) forblev ugift; kun hvis gårdene fraflyttedes, skul
de det bortfalle. Begge kårfolkene døde i 1844.
I 1835 var besetningen på hele eiendommen 3 hester, 15 storfe,
32 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, V-z td. rug, 4
tdr. bygg, -20 tdr. havre, V\ td. erter og 12 tdr. poteter.
Ved overdragelsen til Bård og Ole kalles eiendommen Vestre
Haga. Den blev ved den nye matrikulering i 1836 skyldsatt under
ett for 8 dal. 4 ort 20 sk. I 1833 blev brødrene enig om å dele den
således, at Bård fikk den ostre, Ole den vestre del. Partene blev
særskilt skyldsatt ved forretning av 2. februar, avhjemlet 6. fe
bruar 1857, hvorved hver av dem blev sått i en skyld av 4 dal.
2 ort 10 sk. Den del, som Bård fikk, kom siden til å hete:
Bård dode i 183 Q, og enken, Ber et Eliasdatter, sat i uskiftet bo
til i 1844. Det oplyses på skiftet efter henne, at låve, fjøs og stall
var i god stand, de øvrige hus noget gamle. Utseden var 1 td. bygg,
10 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter, og der avledes 4 —5 fold korn,
6 —7 fold poteter. Besetningen var 2 hester, 7 —B storfe og 20
småfe, gården hadde 3 husmannsplasser. Boets aktiva var 1071
spdl. 4 ort 12M> sk. og beholdningen 302 spdl. 1 ort; heftelser på
gården ca. 700 spdl. Den blev taksert for 825 spdl.
I 1844 blev der avholdt skifte efter Bård Olsen Haga, hvorved
gården blev utlagt til eldste sønn, Peter Olaus Bårdsen, som da
var 22 år. Endel av jordveien oplyses å ligge på den annen side
av elven, utsatt for elvebrudd.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 4 geiter
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Under eiendommen var 1 husmannsplass, Gamleplassen, med hus
dyrhold 1 ku og 2 sauer og en utsed av Vs td. bygg, 1 td. havre
og 2 tdr. poteter.
Olaus Haga døde i 1868, og ved skiftet efter ham fikk enken,
Marta Olsd., hjemmel på gården 3. mars, tgl. 16. mars 1871. Hun
giftet sig i 1871 med Ole Ågesen, som derved kom i besiddelse av
gården.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut
og kalver, 20 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden
var Wt tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På husmanns
plassen var kreaturholdet 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og utseden ! s
td. bygg, V-i td. havre og 1 % tdr. poteter.


----
369 Bind IV
----
Ved skjote av 11. januar, tgl. 2. februar 1803, overdrog Ole
Agesen gården til stedsønnen, Bernt Oluf Olaussen, for 2660 kr.
og kår.
I 1906 kjøpte Odin Haga denne gard, som således smeltet sam
men med Haga nordre vestre.
Haga vestre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson
HAGA NORDRE VESTRE
Gårdsnr. 108, bruksnr. 4. Rev. skyld mk. 7,95, i 1907: mk. 2,33
Den del, som Ole Olsen fikk ved delingen i 1833, kom til å be
holde navnet Haga vestre.
Ved skjote av 21. august, tgl. 22. august 1866, solgte Ole Ol
sen gården til Ole Andreassen Haugan av Frosta for 1200 spdl.
eg kår; men Ole Andreassen hadde overtatt den allerede i 1865.
Gårdens besetning var da 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 1
svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. po
teter. Under gården var 1 husmannsplass, Trøen, hvor der føddes
2 sauer og såddes Ys td. bygg, Vs td. havre og % td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver,
17 sauer og lam, 2 svin og griser, og utseden Ys td. hvete, Vs td.
rug, 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre, Ys td. erter og 12 tdr. poteter.
Der var da ingen husmannsplass.
Ole Andreassen hadde gården til 1905, da sønnen Odin, som
var kommet hjem fra Amerika, overtok den. Odin kjøpte i IQO6
også delen Haga mellem og har siden drevet disse sammen som
én gard. Eiendommen er på 140 mål dyrket mark, for 3 hester og
15 naut samt endel småfe. Intet er frasolgt.


----
370 Bind IV
----
Hagaætten.
A. Bertel Hanssen Haga fra Hegle i Skogn, f p. Haga 1758, 61
år gl. * l ) 1721 Guru Olsd. (Næs) Haga, fp. Haga 1730, 39%
år, enke efter Søfren Nilssen Brun på Haga, med hvem * 1713
og med hvem hun hadde barna: Ole f. 1719 og Anne, f. 1717
* L> ) 1732 Kirsti Toresd. Hofstad, fp. Haga 1759, 56 år gl.
B l.Soren Bertelsen Byna, f. p. Haga 1724. * 1757 Ingeborg
Jonsd. Byna, enke efter Svend Jonsen Byna. Ingen barn
B 2. 1 Beret Bertelsd., f. p. Haga 1721. * Jon Rinnan, Skogn.
B3 1 Ragnhild Bertelsd., f. p. Haga 1723. * ') 1751 enkemann
Iver Olsen Ostgård, f 1752, 52% år gl. De hadde konge
lig tillatelse til ekteskapet, da hun var beslektet med hans
forste hustru i 2. og 3. ledd. * 2 ) 1753 Tore Amundsen
Gudding, Ostgård.
Cl. 1 Marit Iversd., f. p. Ostgård 1752. * ') 1778 Erik
Pedersen Trygstad store, f. p. T. 1752, f 1796. * -)
1796 Anders Pedersen, f. p. Faren nedre 1757. * 3 )
1813 Peder Jonsen Gjermstad ovre. (Se Trygstad
ætten).
C 2.- Iver Toresen Ostgård, f. p. O. 1765. * Karen Lasses
datter.
C 3.-Guru Toresd. Levring, f. p. Ostgård 1754. * ! ) 1787
Ole Jakobsen Levring. * ') 1791 Ole Rasmussen Gar
nes, Levring, f. p. Garnes 1766.
C 4 .:! Beret Toresd. Bjorken, f. p. Ostgård 1756. * Saka
rias Paulsen Bjorken, f. p. B. 1760.
B 4. Mette Bertelsd., f. p. Haga 1726. * Jon Sæter.
B 5. Malena Bertelsd., f. p. Haga. * Johannes Tambur.
B 6. Hans Bertelsen, f. p. Haga 1733.
B 7. Tore Bertelsen Haga, sersjant, f. p. H. 1735, f smst. 1813
* ') 1761 Brynhild Olsd. Næs, f. p. N. 1735, f p. Haga
1801. * 3 ) 1806 Inger Olsd. Haga. Hun * 2 ) 1814 Anders
Tomassen Rosvold.
C l.Ole Toresen Haga, f. p. H. 1767.
C 2. Bertel Toresen Haga, f. p. Haga 1773.
C 3. Guru Toresd., f. p. Haga 1769. * 1795 Gabriel Jo
hannessen Haga, f. p. Mikvoldvald 1768. Kjopte Ham
melen 1813.
D I."Kirsti Johannesd., f. 1791. (Far: Soldat Johannes
Eriksen Haga). * 1818 Kristofer Pedersen Mo.
D 2. Anne Gabrielsd., f. p. Haga 1795, f 1801.
D 3. Brynhild Gabrielsd., f. p. Haga 1798. * 1840
Ingebrigt Eriksen Mønnes, f. c. 1798.
D 4. Johannes Gabrielsen, f. p. Hagavald 1802. * ')

----
371 Bind IV
----
1833 Lisa Andersd. Rosvold, f. p. Byvald 1810, f
1847. * 2 ) 1848.
D 5. Tore Gabrielsen Skjordal, f. p. Hagavald 1804, + p.
Skjordal 1896. * 1820 Ingeborg Olsd. Næs, f. p. N.
1803, t P. Skjordal 1860. (Dtr. av Ole Olsen Næs
og h. Sara Olsd.). Se Næs A, B, C 3, E 1, F 1, G 1.
D 6. Anne Marta Gabrielsd., f. p. Haga 1800. * 1844.
B 8. Guru Bertelsd., f. p. Haga 1737. Bodde i 1801 som enke på
Haga. * 1761 enkemann Jon Jonsen Moen.
Bninsætten, Haga.
A. Lensmann Nils Brun, f 10. april 1710, 80 år gl. * Anne Jonsd.,
t 3. august 1708, 68 år.
B l.Helvig Nilsd. * 1711 soldat Jon Olsen Kock, t i T.hjem
1710. (Var på Aksnesplassen 1715).
Cl. Maren Jonsd., f. 1712.
82. Sofren Nilssen Haga, bygslet H. 1712, f 24. april 1710,
36 år gl. * 1713 Guru Olsd. Næs. Hun * L> ) 1721 Beitel
Hanssen (Hegle) Haga.
C 1. Anne Sofrensd., f. 1716.
C 2. Ole Sofrensen, f. 1718.
B 3. Maren Nilsd. (Var på Lund 1730, da 60 år gl.).
84. Kirstine Nilsd. * J ) 1712 soldat Tarald Halvorsen (Nord
Minsås) Haga, f 1718. * -) 1720 Peder Karlsen fra Skogn.
C 1. Anne Taraldsd., f. 1713, f 1716.
C 2. Anne Taraldsd., f. 1717.
C 3. Malena Pedersd., f. 1723, f 3. mai 1766 i barselseng,
42 år gl. * 1743 Bård Olsen Næs, Haga, f. p. Heg
stad 1714, t P- Haga, kjøpte Haga på kgl. aukt. 1754.
Han * 2 ) 1768 enke Sara Jonsd. Sundby, f. p. Volden
1719, enke efter Ole Bårdsen Ostre Sundby. (Se Næs
ætten).
LYNG
Gårdsnr. 109, 110 og 111.
Navnet: i Lyng, kirkian a Lyngi ca. 1280. a Lynngi 1303. a
Lyngi 1303. a Lyngi, um Lyngh 1313. i Lyngi 1313. a Lyngi, til
Lyngs 1313. til Lyngs, a Lyngi 1325. a Lyngi 1333, 1334. a
Lyrighi, Lyngi 1337. i Lyngi 1345. a Lyngi, til Lyngs 1346. af
Linge, a Lynge 1430. Lyngh 1514. Liongh 1520. Lyngs Kirke
1530. Lyng 1559. Liungh 1590. Liung 1626. Løng 1664. Lyng
1723.


----
372 Bind IV
----
Lyng (intetkjønnsord), lyng, som gårdsnavn vel: en lyngvok
set skråning. Finnes i entall også på Inderøy og på nogen andre
steder i flertallsformen Lynge.
Skylden: Der kan allerede fra begynnelsen av 1600-tallet skjel
nes mellem 3 gårder, som vi efter en senere tids bruk vil kalle Lyng
nordre, mellem og sondre. I 1650 var skylden for:
Lyng nordre 3 sp.
— mellem 3 »
— søndre 3 »
De to siste var allerede for 1693 avfelt hver 1 sp., og til Lyng
nordre var der for 1670 kommet en engslette på 1 ore (Skeis eng
slette), hvorefter skylden altså blev for:
Lyng nordre 3 sp. 1 ore, fra 1836: 23 dal. 1 ort 5 sk.
— mellem 2 »
— søndre 2 »
—»— 16 » 3 » 18
—»— 17 » — » 11
» 11 »
Samtlige Lyngs-gårder blev meget ødelagte ved skredet i 1893:
1 1807 var skylden for:
Lyng nordre: mk. 8,67, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Lyng nordre, mk. 1,59 og bruksnr. 5, Lyngsskredet, mk. 6,00.
Lyng mellem: mk. 11,39 på 9 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng
mellem vestre, mk. 4,67, bruksnr. 2, Stubbe med Sørenget, mk. 2,03,
og bruksnr. 3, Lyng mellem ostre, mk. 2,92.
Lyng sondre: mk. 8,69, på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng
sondre østre, mk. 2,77 og bruksnr. 2, Lyng søndre vestre, mk. 5,25.
Eiere: Om Lyng har man mange meget gamle beretninger,
flere enn om nogen annen gard i bygden. En stormannsætt eller
måskje flere hadde i 1200- og 1300-tallet sitt hovedsete der. I slut
ten av 1200-årene beboddes gården av ridderen, hr. Audun Vig
leikssøn, sønn av Vigleik Stallare. Han hadde fått en betydelig del
av sitt gods med sin hustru, fru Ingebjorg Paalsdatter, datter av
den mellem årene 1260 og 1289 oftere nevnte baron Paal Sure,
som hadde kjøpt gården av brødrene Assur og Ottar, dog beholdt
den siste fremdeles en del av den. Efter Paal Sures død blev eien
dommen delt mellem hr. Audun og fru Ingebjørgs medarvinger,
således at Audun skulde ha den nordøstre part, 32 helgdeland, og
fru Ingebjørgs medarvinger den søndre, 20 helgdeland. Der er
om denne deling opbevart et udatert pergamentbrev fra omkring
1280, som er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 13. Dette er det eldste
eksisterende dokument om nogen gard i Verdalen; det finnes i den
Arnamagnæanske samling i universitetsbiblioteket i Kjøbenhavn
og lyder som folger:

----
373 Bind IV
----
«Pætta var sættar gærft f>eira
hærra AuSunar ok Pores ok Aug
nar ok Clemetz at vm æign |)a sem
pæir broeSr hafSu sællt Pale sura
i Lyng at honn var ranzsakaft a
fimta stæmfnu ok firir logmanne.
ok kom J>ætta skill ors f>a a myl
lum £>æira at hærra Auftunn skilldi
taka austan af æignn af noerftdra
luta. xii hælgda land ok. xx. bæse
mes lut ok læigu burs ok ollu J>uj.
Sem til hevir legit fra forno ok fra
nyu. En Porer Ausr ok Cle
mettr skilldi hava sySra luta firir.
xx. hælgdar land med ollum lun
nendum J>æim sem til hefSi leget
fra forno ok fra nyu f>at af noerSra
luta sem mæira er en. xij. hælgda
land ok. xx. hevir hann {)at f>a allt
sem Ozor hevir loglega kaypt. ok
sva t>at sem AuSnir var gevet. ok
æigu l>au f>a at svara kirkiunni a
Haugi ok a Lyngi ok a Ælgisætre
ok Ragnilldi ok \>m minna sem Ot
tar a at svara. f>æsser kaups uatar.
Sira Juar smælta Johan
j Febi Æinar armaSr Æstæin skoltr
Johan skialgr Ormr kane Ændrif>i
skolltr Johan suafte LoSen tæigr
Gunnar j Lenæse.»
I oversettelse:
«Dette var overenskomsten mel
lem hr. Audun og Tore og Aud og
Klemet om den eiendom, som brø
drene hadde solgt Paal Sure i
Lyng, at den blev undersøkt for
lagmannen efter stevning med 5
dagers varsel, og kom da den over
enskomst istand mellem dem, at hr.
Audun skulde ta av den nordøstre
part av gården 12 helgdeland og
20 både med lodd og landskyld og
alt, som har tilligget fra forn og
ny. Men Tore, Aud og Klemet
2-1


----
374 Bind IV
----
bkulde ha den sondre part for 20 helgdeland med alle tilliggender,
som har tilligget fra forn og ny, og det av den nordre part, som
er mere enn 12 helgdeland og 20, og har han da alt det, som As
sur har lovlig kjøpt, og så det, som var gitt Aud, og har de da å
svare kirkene på Haug og på Lyng og på Elgeseter og Ragnhild
så meget mindre, som Ottar hadde å svare. Dette kjøp bevidner
sira Guttorm, Ivar Smelta, Johan i Fæby, Einar Aarmand, Eystein
Skolt, Johan Skjalg, Orm Kane, Eindrid Skolt, Johan Svade, Lo
den Teig, Gunnar i Lenes.»
Fru Ingebjorgs medarvinger synes dog å ha funnet påskudd
til å påstå bedre rett til fru Ingebjorgs part, og således utspant
der sig en trette, som varte i 30 år, lenge efter Auduns dod, og
ikke endte forenn under kong Haakons ophold i Nidaros om våren
1313, da en av kongen nedsatt 4-manns rett avgjorde saken al
deles'til fru Ingebjorgs fordel og tilkjente henne den fullstendige
eiendomsrett til de 32 helgdeland samt domte motparten til å be
tale henne erstatning. Domsbrevet er av 13. mars 1313 og lyder:
(Dipl. Norv. V. 54).
«Ollum monnum f æim sæm f etta bref sia eda hoeyra sænda
Biarne AuSunar son Haukr Erlændz son. AuSunr Porbærgs son.
Salamon Poralda son, Losen a Bakka, ok Ottar loghmacV q. g. ok
sina ver vilium at fer vitir at tyrsdagen æftir Gregonus messo j
konungs garse j Nidarose a fiurtanda are rikis vars vyrdulegs
herra Hakonar Noregs konongs, bauß han oss ændelegan dom a
sætia vm fa longu f oefuo ok f rætto. sæm vent hæfir milliim tru
Ingibiorgar Pals dottor ok Aslaks a Lyngi, vm jordena Lyngh,
sidan han hafde aftrkallat bref fau er Aslakr hafde far firir. Var
fat var domr fyrst at ver stadfæstom 01l fau bref ok doma er tru
Ingibiorgh hæfir far firir f erso maale, ok doemdom henne j æign
ok i hæfs sættum tolf hælgdalandz ok tuittughu, fyrsagdar jarSar
till fullrar stadfestu ok æuenlegrar æignar, ok biodom Aslake
æuenlega f ogn vm f ætta mal nema han soeke meo" odalls bngdum.
En fat sæx hælgda land er Aslakr kuasz soekia af herra Auoum.
ok i er dersom tolf ok tuittughu, ok han hafoe længi halldet håna
mote loghum ok roettyndum. fa skal han henni fat aftr fa til
frialsar æignar, en firir looder landnaam rekstr ok kostnad, landz
skylldir ok domrof skal han luka henne fioriatigi marka fornra, j
f ersa sala daga. at Hallwardz messo nu er koemr, atta oertogar
ok frettan mærkr; friom atta oertoger ok frettan mærkr at Hall
wardz messo at vare æftir. En fat sæx hælgda land ok tuittugii
er ogræint er. fa skulu fæir aller er handhafe ero at jordenne
kama til Nidaros innan f æira seau natta sæm f æir hafa hoeyrt
eda sett stæfningar bref herra vars konongsens. ok suare sa pa

----
375 Bind IV
----
lodar værdum ok adrum rette er menn sia at logum at suara aa,
ok logn bera till. Ok til sandz vitnisburdar sættum ver var insigli
firir f>etta bref er gort var a firirsogdum dæghi, are ok tima.»
Oversettelse:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Bjarne Au
dunsson, Hauk Erlendsson, Audun Torbergsson, Salomon Toralds
son, Loden på Bakke og Ottar Lagmand Guds og sin hilsen. Vi
vil, at I skal vite, at tirsdagen efter Gregorius messe i Kongens
gard i Nidaros det fjortende år av vår verdige herre Haakons,
Norges konges regjering, bod han oss å avsi endelig dom i den
lange tvist og trette, som har vært mellem fru Ingebjorg Paals
datter og Aslak på Lyng om gården Lyng, siden han hadde til
bakekalt det brev, som Aslak hadde på den. Var det vår dom: Forst
at vi stadfester alle de brev og dommer, som fru Ingebjorg har i
denne sak og tildommer henne til eiendom og bruk 12 helgdeland
og 20 av førnevnte jord til full stadfestelse og evindelig eiendom
og påbyr Aslak evig taushet om denne sak, medmindre han søker
med odelskrav. Men de 6 helgde land, som Aslak angav å søke av
hr. Audun, og som er innbefattet i disse 12 og 20, og som han
lenge hadde forholdt henne mot lov og rett, da skal han gi henne
det tilbake til uinnskrenket eiendom. Men for avling, ulovlig til
egnelse, fortred og omkostninger, landskyld og overhørighet over
for fallen dom skal han betale henne 40 mark efter gammel reg
ning i følgende terminer: Til Halvards messe forstkommende 8
ørtuger og 13 mark, de tredje 8 ørtuger og 13 mark til Halvards
messe våren efter. Men angående de 6 helgdeland og 20, som der
ikke er gjort full rede for, så skal alle, som er i besiddelse av disse
jorder, komme til Nidaros innen 7 netter efter at de har sett eller
hørt vår herre Kongens stevningsbrev, og svare så den godtgjø
relse for avlingen, som menn ser, at loven påbyr å svare, og annen
fyldestgjørelse efter loven. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre
segl for dette brev, som blev gjort på førnevnte år, dag og time.»
Som det vil sees, er fru Ingebjørgs motpart i denne sak Aslak
på Lyng, bekjent fra striden mellem erkebiskop Jørun og domka
pitlet (se geistlighet), og han fradømmes her enhver rett til 6
helgdeland, som han later til uten videre å ha tilegnet sig. Angå
ende de øvrige 26 helgdeland, for hvilke der ikke er gjort full rede,
stevnes i dette brev rette vedkommende til å stande tilrette for sam
me domstol, og for disses vedkommnde måtte der erinu en dom til
for å skaffe fru Ingebjørg sin fulle rett. Denne dom er avsagt den
5. april 1313 og tilkjenner henne retten også til de 26 helgdeland
overfor motparten, som i denne sak representeres av Ottar på Lyng
Klemet og Erik. Dommen finnes i Dipl. Norv. II s. 102 og lyder-'

----
376 Bind IV
----
«Ollum monnum f æim sem f etta bref sia eda hæyra senda
Biærne Audunar son Haukr Erlenz son, Loden a Backa, Ottar log
madr, q. g. ok sina ver vilium at fer vitir at a f orsdaghen nesta
firir palmsunnu i konungs garde i Nidarose a fiugrtanda are rikiss
var virdulegs herra Hakonar Noregs konongs hins korunada baud
han oss at prova ok hæyra, varner Ottars a Lyngi ok Klemetz ok
Eiriks, vm fat vi hælgdaland og xx, er fa kærdezst a fa fellozst
f æir fa at allre vorn fek Ottar far enga skynsæmd til horso han
hafde fenget fat xx hælgdaland i noerdra garde i Lyngi er fyr
hafde han vidr genget at fru Jngibiorg åtte, en Klemettr gete vid
v hælgda lande, en hitt vj hælgdar land visado f æir up a Æirik
a Mone ok broedr hans, stadfæsto mer fa af nyiu alla fa doma
ok bref er far liggia adr firir, med allum græinum ok artikuli sem
far vatta, ok doemdom Ottare at fa aftr fru Jnggibiorghu xx hælg
da land j Lyngi ok budum honum æfuelegha f ogn vm f etta mal
nema han soeke, med rettre odals sokn lofuazst fæim ok fan tima
er fæir hafa, haldet dom ok allt, rett gort fru Jngibiorghu at
ræikna, huer er fyrst kom i jordena, ok missi f æir er med laghum
æighu at missa, er æighi vinz allum a Ottar ok at luka fru Jngi
biorghu, fim mærkr i lodar giold, a huært ar værdr, fat xv
tighi marka a f riatighi ara ok halfa iii mork ok xx j landnåm
doemdom ver Klemette at fa henne aftr fim helgda land en hitt vj
hælgdar land Æiriki ok hans broedrom ok biodom f æim æfuelegha
f ogn vm f etta mal nema f æir soeke med rettre odals sokn, ok
f riatighi marka i lodar giold ok landnåm. En fær x mærkr er As
lake varo doemdar at luka fru Jngibiorghu firir regstr ok kostnad
ok brefua lausn fa skalu f æir luka Aslakr Klemettr ok Ottar, at
jærdar magne, skal Ottar luka j f essa saladagha j var at Halluardz
mæsso nu er koemer fimtighi marka, at Martæins moesso far nest
æftir fimtighi marka, at Halluardz moesso far nest eftir, fimtighi
marka en halfa f ridiu mork ok xx j landnåm. En Klemettr ok Æi
rikr ok f æir broedr skalu luka x mærkr at Haluardz moesso nu er
komr at Martæins moesso far nest eftir x mærkr, at Halluardz
moesso far nest eftir x mærkr en fær x mærkr firir regstr ok kost
nad ok brefua lausn skalu f æir luka aller såmann sem fyr nefner
nu at Haluardz moesso nest er koemr. Enga soknn skalu f æir vm
fessa iord fyr hæfia en fæir hafa allt rett gort fru Jngibiorghu.
ok til sanz vitnis burdar her vm sættu ver firir nefndr menn firir
f etta bref var insigli, er gortt var a firir sagdan dagh ok tima sem
fyr sæghir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjarne Au
dunssøn, Hauk Erlendssøn, Loden på Bakke, Ottar Lagmand Guds

----
377 Bind IV
----
og sin hilsen. Vi vil, at I skal vite, at torsdagen næstfor palmeson
dag i kongens gard i Nidaros i det fjortende år av vår verdige
herre Haakon, Norges kronede konges regjering, bod han oss å
undersoke og hore Ottar på Lyngs og Klemets og Eriks redegjo
relse om de 26 helgdeland, som der gjordes fordring på. Og da der
manglet ethvert bevis, kunde Ottar ikke gjore nogen rede for, hvor
dan han hadde fått de 20 helgdeland i den nordre gard Lyng, som
han for hadde vedgått, at fru Ingebjorg eiet; men Klemet vedgikk
5 helgdeland; men de 6 helgdeland henviste de til Erik på Mo og
hans brødre. Stadfestet vi da påny alle de dommer og brev, som
før foreligger herom, i alle deler og artikler, som deri omhandles,
og dømte Ottar til å gi fru Ingebjorg tilbake 20 helgdeland i Lyng
og bød ham evindelig taushet om denne sak, medmindre han søker
med rette odels soksmål og å betale fru Ingebjorg 5 merker
i vederlag for avling til hvert år; det blir 150 merker for treti år
og 22% mark i landbot. Vi dømte Klemet til å gi henne tilbake 5
helgdeland, og Erik og hans brodre til å gi henne tilbake de seks
helgdeland, og vi byr dem evig taushet om denne sak, medmindre
de søker med rett odelssøksmål — og treti merker i vederlag for
avling og landbot. Men de ti merker som Aslak blev domt til å be
tale fru Ingebjørg for søksmål og omkostninger og brevavgift, de
skal Aslak, Klemet og Ottar betale i forhold til jordarealet. Ottar
skal betale i disse terminer: I vår ved tilstundende Halvardsmesse
femti merker, til Mortensmesse næst efter femti mark, og 22 V->
mark i landbot. Men Klemet og Erik og brødrene hans skal betale
ti mark ved tilstundende Halvardsmesse, ved Mortensmesse næst
efter ti mark og ved Halvardsmesse der næst efter ti mark. Men
de ti mark for soksmål og omkostninger og brevavgift skal de alle
(de som her er nevnt) betale i lag nu til forstkommende Halvards
messe. Intet søksmål skal de anlegge om denne jord, for de har
gjort rett og skjell i alle deler mot fru Ingebjørg» o. s. v.
Denne dom er bekreftet ved et kongebrev av 9. april 1313 (Dipl.
Norv. II s. 103) og tilkjenner henne retten også til de 26 helgde
land overfor motparten, altså Ottar på Lyng, Klemet og Erik.
Dette kongebrev har følgende ordlyd:
«Håkon meft guss miskun Noregs konongr, sændir allum mon
num pæim sæm petta bref sea eSa hoeyra, q. g. ok sina, ver saom
opet bref, vndir jnsiglum herra Biarna AuSunar sonar, herra
Hauks Erlændz sonar herra Lodens a Backa, ok Ottars loghmandz
er her fylghir vaaro brefue. ok vattar vm dom pænn er pæir hafua
a lagt, æftir varo bose, millum fru Jngibiorgar Paals dottor af
æinni halfu, ok Ottars a Lyngi, Klemetz, ok Æiriks, vm sæx hælg
-5a land ok tuttughu, i noerSra garSenom i Lyngi; Ok af pui, at

----
378 Bind IV
----
oss synist f>æira domr rettr ok loglegr. ok vilium at han halldest,
ok haldest lata akærsla lausan hedan af, f>a staSfæstom ver han
meft f>erso varo brefue ok bioSom æuenlega vm £>etta maal;
witande till sandz at huer sæm [:>at ryfur, esa riufua lætr, eSa æi
hælldr allan skilmala sæm fyrsagfter domarar, ok bref f>æira,
vaattar, at hafua a gort f>a suare vtlægft, en goz f>æira se
vndir konongs miskunn, nema f)æir soeka odals brigSum. War
cSetta bref gort j Nidarose, manadaghen æftir paalsmesunu, a fiur
tunda are rikis vars; herra Biarne Auftunar son jnsiglaSe, Thor
gæir Tofua son ritafie.»
Oversatt:
«Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender alle mann,
som ser eller horer dette brev, Guds og sin hilsen. Vi så åpent brev
under hr. Bjarne Audunssons, hr. Hauk Erlendssons, hr. Lodens
på Bakke og Otter Lagmands segl, hvilket her folger vårt brev, og
vidner om den dom, som de har avsagt efter vårt bud mellem fru
Ingebjorg Paalsdatter på den ene side og Ottar på Lyng, Klemet
og Erik om 26 helgdeland i den nordre gard Lyng; og fordi, at os
synes, at deres dom er rett og lovlig, og vi vil, at den overholdes
og lates overholdt uten påkjæring fra nu av, så stadfester vi den
med dette vårt brev og påbyr evig taushet om denne sak, vitende
tilvisse, at hver, som bryter den eller lar den bryte eller ikke i alt
efterkommer den avgjorelse, som fornevnte dommere og deres brev
bekrefter, at de har truffet, skal bote derfor, men deres gods være
under Kongens miskunn, medmindre de soker med odelskrav. Dette
brev blev skrevet i Nidaros måndagen efter Palmesøndag i det
fjortende år av vår regjering; hr. Bjarne Audunsson satte segl un
der, Torgeir Tovesson skrev.»
Efter dette fulgte så et kongebrev av 16. aprli 1313, hvori op
nevntes 12 bønder til å opmåle, utskifte og avmerke den del av
Nordre Lyng, som således var tildomt fru Ingebjørg Paalsdatter.
Brevet lyder så: (Dipl. Norv. I s. 122).
«Håkon med guds miskun Noregs konungr sændir Porstæini
a Sticklastadum, Sigurdi a Lyngi, Arna a Vælli, Agmundi a Brynia
sætre Jware skægg, Gunnare sækk, Hallwarde syni hans, Endrida
skollt, Halle syni hans, Hida j By, Finni a Stæini, Pore Rams syni
Q. G. ok sina. Af I>ui at nu var boret ok suoret fru Ingibiorgo Pals
dottor £>at xij hælgdaland ok xx i noerdra gardenom j Lyngi, er
hon hæfer længi a kært, æfter f>ui sæm f>er meger sea i brefom
hennar er hon feck nu f>ar firir, f>a er t>at bod vart ok sannr vili,
at siau nattom æfter tuæggia postola messo dagh. Philippi et Ja
cobi, nu er kæmr, f årer til fyrsagder jardar Lyngs, ok mæ[te]r,
skiptir, ok marastæina nidr sætir, til æuenlegra sionar ok mærkin

----
379 Bind IV
----
gar, huat huar a, ok gerer |>at æfter f>ui sæm [)er vilir andsuara
firir gudi ok oss vitande, ef per gerer adru vis, at oss mislikar.
Var E>etta bref gort j Nidarose annan dagh påska a fiurtanda are
rikis vars, herra Biarne Audunar son jnsiglade, Porgæir klærkr
ritade.»
I oversettelse:
«Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender Torstein
på Stiklestad, Sigurd på Lyng, Arne på Vold, Agmund på Brem
set, Ivar Skægg, Gunnar Sækk, Halvard hans sønn, Eindrid Skollt,
Halle hans sonn, Hide i By, Finn på Steine, Tore Rams sønn, Guds
og sin hilsen. Eftersom nu ved edelig vidnesbyrd er blitt tilkjent
fru Ingebjørg Paalsdatter de 12 helgdeland og 20 i Nordre Lyng,
som hun lenge har påkjeret, efter hvad I kan se i hennes brev, som
hun nu har fått på dette, da er det vårt bud og sanne vilje, at I,
syv netter efter de to apostlers Filips og Jakobs messe, farer til
førnevnte jorder Lyng og måler, skifter og setter ned merkestener
til evindelig syn og merke på, hvad hver eier, og gjør dette således
som I vil ansvare for Gud og oss, vitende, at hvis I gjor ander
ledes, mishager det oss. Var dette brev gjort i Nidaros annen dag
påske det fjortende år av vår regjering. Bjarne Audunssøn satte
segl under, Torgeir Klerk skrev.»
Den ovenfor nevnte Aslak på Lyng har vært en meget stridbar
herre, som har dristet sig til å sette sig op mot mektigere motstan
dere enn fru Ingebjørg. I Verdalen har han vært en bondefører,
hvilket fremgår av hans optreden i striden mellem erkebiskop
Jørund og domkapitlet.
Efter Aslak på Lyng fulgte hans sønn Vigleik, som med hen
syn til stridighet synes å ha fulgt i sin fars fotspor, særlig i sitt
forhold overfor korbrødrene. Hermed forholdt det sig således:
Den rike korbroder, Sigurd Krafs, hvis arving han var, hadde
testamentert endel nærmere betegnet jordegods av samme verdi
som 3 markebol i Fæby til Kristkirken i Nidaros for gravsted i kir
ken til sin datter Solvar. Dette gjorde Vigleik vanskeligheter ved
å overlate til kirken og vilde ikke engang gi efter, da dom var fal
len mot ham. Dommen, som er av 11. februar 1333, er inntatt i
Dipl. Norv. 111 s. 155, og lyder som følger:
«Ollum monnum f>eim sæm fletta bref sæa eda hoeyra senda
prior a Hæilghisætre Markus prestr at Mariu kirkiu Arne Tauri
Poralde a Skæilfu q. g. ok sina kunnict gerande att a £>orsdaghen
nesta firir faustu pa er lidnir varo fra burd vars herra Jesu Christi
m". ccc°. xxx° ok iij vettr varom ver J>i j hia j communs stofuonne
j felaghe j Nidarose at pæiv komo a stemnu firir officialem sira
Jon Eirikgs son korsbroder j \>æ\m sama stad af einni holfu en an

----
380 Bind IV
----
nare Viglæikar Aslaks son a Lyngi. kiærde pa sira Jon aa Viglæik
vm iij marka booll patt er sira Siugurdr krafs gaf Nidaros kirkiu
firir legstad Soluarar dottor sinnar inni j kirkiunne. tede pa opt
nemdr sira Jon sit skilriki firir officiali ok audrum godom mon
num bref sira Siugurdar oppet medr hangande insigli suo vatande
at han gaf iij marka booll Kristkirkiu firir nemdrar Soluarar iam
fegoth sem j Feby par medr tedhe han bref virdulegs herra Eilifs
erkibiskups godrar amin(in)gar fordom er fra(m)læidis bar vitthni
par vm fyr nemda giof ok en framlæidis tedhe hann transcriptum
testamenti sira Siugurdar j huæiriu transscripto er opt nemdr Si
gurdr aa nemdi pessar iardar er suo heita j fyr nemdu iij marka
bole j Lanormstaudum j Veradale halft viij æyris boll j Minnis
ase halfrar merkr boll j Veradale j Ægstaudum merkr boll j Vera
dale j Lit) vij aura boll j Veradale j Prygstadum ij aura boll en j
Veradale ok at pesso profue læiSu oskurdade officialis fyr nemdar
iarder kirkiu till æueleghar æignar. ok till sanz vitthnisburåar set
tom ver vor in sigli firir petta bref er gort var a are ok fteighi sem
fyr sæigir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender prior ved
Flgeseter, Markus prest til Maria kirke, Arne Taure, Torald på
Skjelven Guds og sin hilsen, kunngjorende, at torsdagen næst før
faste, da det var ledet fra vår herre Jesu Kristi byrd 1333 vintre,
var vi forsamlet i fellesstuen i Nidaros. Der kom til stevne for of
ficialen sira Jon Eriksen, korbroder i samme stad på den ene side,
og på den annen Vigleik Aslaksson på Lyng. Krevet da sira Jon
Vigleik for 3 markebol, som sira Sigurd Krafs gav Nidaros kirke
for gravsted til Solvar, sin datter, inne i kirken. Fremla da før
nevnte sira Jon som bevislighet for officialen og de andre gode
menn sira Sigurds åpne brev med vedhengende segl, som bekreftet,
at han gav 3 markebol til Kristkirken for nevnte Solvar av samme
verdi som i Fæby. Dermed fremviste han brev av den verdige herre
Eilif erkebisp, god ihukommelse fordum og fremdeles. som bar
vidne om nevnte gave, og fremdeles fremviste han avskrift av sira
Sigurds testamente, ifolge hvilken avskrift ovennevnte Sigurd eiet
efternevnte jorder, som således heter i fornevnte 3 markebol: i
Landstad i Verdalen TA øres bol, i Minsås et halvt markebol i
Verdalen, i Øgstad et markebol i Verdalen, i Li 7 øresbol i Ver
dalen, i Trygstad 2 ores bol fremdeles i Verdalen, og efter at disse
prov var fremfort, tildomte officialis kirken fornevnte jorder til
evindelig eiendom. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre segl for
dette brev, som blev gjort på år og dag som før sagt.»
Året efter har så biskopene i Hamar, Oslo og Stavanger, drot

----
381 Bind IV
----
seten Ivar Ogmundssøn, fehirden Baard Pedersson og lagmannen
Olav Hermansson pådomt samme sak, og dommen gikk atter Vig
leik imot. Dommen, som er av 24. septbr. 1334, er inntatt i Dipl.
Norv. 111 s. 161 og lyder:
«Ollum monnum f>eim sem f>etta bref sea æsr hoeyra sænoa
HalwarSr Salomon og Eirikr mefir gusrz miskunn biskupar i
Hamre Oslo ok Stafuangre Juar OgmunSar son drotsete konongs
i Noreghe BaarSr Petrs son fehirSir j Nisarose ok Olaf uer Hær
manz son logmaSr j f>eim sama stao" q. g. ok sina. kunnight ge
ranSe att Matheus messo aftan {)a er lidnir varo fra burft vars
herra Jesu Christi m. vættra ccc. vættra xxx ok iij vættr lagSu |>eir
meftr hanfttaku ok fullu lagha skilorfte vnor varn <">omm
herra var Paal mesr guSs miskunn erkibiskup j Nifiarose af hei
lagrar NiSaros kirkiu væghna ok sina. ok Vighleikr a Lyngi af
sinni halfuu att f>eir skulu J>att hafua ok halfta er mer sem fyr
næmfnoms f>eira millim um \>ær jær Ser er sira Siugurfir
krafs korsbroSr j Nidarose gaf hæilagre Nidaros kirkiu firir legh
stad Soluaru Sottor sinnar. ok f>ar æftir lasom ver ok skoSaSom
sem invirSuleghazst bref pstu er fyrnæmf(Se sira Siugursr
|3ar vm gort af f>ui att ver vnsrstocSom j ofiru brefue vn(")ir skil
rikra manna insiglum att anæmfSar varo jærftennar ok [)o meiri
en {)riggia marka bool sem fyrst var gæfuet. af var vaai
samt>yckelegr somr att pæv sama anæmfSar iarSer skulu mætazst
till suo fegosz ok nytsamlegs sæm er £>riggia marka bool i jor<S
er Febyr hæittir ok ligger i Væra Sal. af att suo vattar
bref fyrnæmfz sira Siugursar at suo fegosar varo gæmfnar metazst
[)ær mookot meiri f>a skal {?att Vighleikr eigha æn æf virSazst
minni pa skal Vigleikr til leggia j suo fegoftom iarsum sem
Febyr er. Ok til sanz vitnisburdar her vm sættom ver vaar insigli
firir fletta bref er gort var j stao deghi ok a are sem fyr sæghir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Halvard,
Salcmon og Erik, med Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og
Stavanger, Ivar Ogmundsson, kongens drotsete i Norge, Baard
Petersson, skattmester i Nidaros, og Olav Hermansson, lagmann
i samme stad, Guds og sin hilsen kunngjorende, at på Mathæus
messe aften 1334 vintre efter vår herre Jesu Kristi byrd overlot
vår verdige herre Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros
på den hellige Nidaros kirkes og egne vegne og Vigleik på Lyng
på sin side med handslag og fullt lovlig avgjorelse til vår dom og
lovet, at de skulde rette sig efter, hvad vi domte dem imellem om
de jorder, som sira Sigurd Krafs, korbroder i Nidaros gav den
hellige Nidaros kirke for gravsted til Solvar, sin datter. Og der

----
382 Bind IV
----
efter leste vi og betraktet spesielt det brev, som fornevnte sira Si
gurd hadde sått op hercm. Da vi bragte i erfaring av andre brev
under rettskafne menns segl, at nevnte jorder endog var mere enn
de 3 markebol, som forst var gitt, blev det vår enstemmige dom, at
de samme nevnte jorder skulde vurderes jevngode og like nyttige
som 3 markebol i den jord, som heter Fæby og ligger i Verdalen.
Derom vidner fornevnte sira Sigurds brev, at så meget var gitt.
Vurderes de til mere, skal Vigleik eie det; men hvis de vurderes til
mindre, skal Vigleik legge til av jord jevngod med Fæby. Og til
sant vidnesbyrd herom setter vi våre segl under dette brev, som
blev gjort på sted, dag og år som for sagt.»
Men Vigleik var også denne dom overhorig, bl. a. under fore
givende av, at den ikke var ham lovlig forkynt. Derfor har Harald
Nikolasson, lagmann i Trondhjem, under 24. novbr. 1337 avsagt
en ny dom, som bekrefter den forrige, tilplikter Vigleik efter 6 lov
lig opnevnte menns dom å erstatte kirken den landskyld og avkast
ning, han hadde hatt av det omstridte jordegods siden Sigurd
Krafs' dod, og dessuten stevner ham til å bevise, at den tidligere
dom ikke var blitt ham lovlig forkynt. Dommen finnes i Dipl. Norv.
111 s. 170 og lyder:
«Ollum monnum fceim sem J>etta bref sea eda heyra sendir
Haraldr Nikulas son loghmadr j Prondæime q. g. ok sina kunnikt
gerande at aa Katrinar moesso aftan a nitiande are rikis mins vyr
duleghs herra Magnus med guds miskun Noregs Swya ok Gota
konungs komu J>eir a stefno firir mik j breidostofuunne. i konongs
garde i Nidarose, af einne halfuu sira Aslaker Arna son korsbro
dær j Nidarose j fullu ok loghlegho vmbode vyrdulegs herra Paals
med guds miskun erkibiskups i Nidarose, en af annare halfuu Vig
leikr a Lynghi. Eftir f>at toku £>eir suo till bokår med suornum
eidstaf Håkon ok Porsteinn at £>eir voru f>ui i hea a daghen nesta
firir Simonis ok Jude a Lyngi j Vera daale er sira Aslaker stemfdi
fyr nemfdom Vigleiki manadar stefno firir mik a adr nemfdan dagh
firir ba sok at han heilt firir heilagre Nidaros kirkiu beim jordum
sem sira Siugurdr krafs korsbroder j opt nemfdum stad hafde
goefuæt henne firir leghstad Soluarar dottor sinnar. Par æftir
thædi sira Aslakr fram doms bref erelegra herra herra Halua(r)dar
Salamonar Eiriks med guds miskun biskupa i Hamri Oslo ok
Stafuangre herra Ifuærs Oghmundar sonar ok beira fleire sem
nemfnazst j sialfuu brefeno, vndær beira jnsiglum j huerio en
vattar sem sea maa ok her er med fest, at sira Siugurdr kraft hafde
gefuet firir leghstad Soluarar dottor sinnar heilagre Nidaros kirkiu
briggia marka bol jardar suo fegodar ok nytsamlegar eftir skyn
samra manna virdingh sem er briggia makra bol j jord beire er

----
383 Bind IV
----
Febyr heitir ok liggr j Vera dal. Ok af pui at ek vndær stod j
andru brefue pui sem her er med fest vndir godra manna jnsiglum
at a nemfdar voru jardarnær ok po meiri en priggia marka bol
sem fyrst var gæfuet j pessom anemfdom jordum er liggi(a) j
Vera dale j Lanormstodum halft viij oeyris bol j Æghstodum
mærkr bol j Minis ase halfrar merkr bol j Lid seau aura bol j
Prygstodum tueggia aura bol. Ok at skodadum sem jnvyrdulægazst
brefunom ok ollum articulis loghsagde ek med fullum lagha
orskurde heilagre Nidaros kirkiu till æfueligrar eignar fyrnemfdar
jardær pær sem adr nemfnazst i brefueno og pat i huerre sem
akuædr ok suo fegodar med ollum lutum sem priggia marka bol
j Feby er liggr j Ueradale. Par med doemdi ek at Vighleikr skall
luka fyr sagdre heilagre Nidaros kirkiu suo margar landzskylldær
ok fe godar sem han hefuer intekit af adr nemfdum jordum sidan
sira Siugurdr andadezst till fulnadar vidr priggia marka bol j
Feby jnnan pess halfs manadar sem vmbods madr opt nemfdar
Nidaroskirkiu koemr j Vera daal. Jtem millum annarra luta kiærde
sira Aslakr a Vighleik at han hafde halldit ok ragnlegha tekit vtan
doms ok allz skilrikis firir nemfdar jardær ok landzskyllder. En
Vighleikr sagde sik alldre heyrt hafua huarke vppsoghu domsens
eda doms brefuet fyr en pa firir mer. Ok af pui setti ek honom
aftr dagh till Nidaros firir mik seau nattom eftir kyndils moesso
nesto komande at ganga vndan ferdzslo firir pat at han heyrde
huarke doms brefuet eda doms vppsoguna, ok pegar han geingr
pessarre vndan ferdzslo pa segir ek han kuittan par vm, en ef
honom brestr par nokkot j pa skall Vighleikr luka firir tokuna
æftir sex manna dome loghlægha till nemfdom. Ok till sannsynda
her vm sette ek mitt jnsigli firir petta bref er gort var a peim
deghi ok are sem fyr seghir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Harald Ni
kolasson, lagmann i Trondhjem, Guds og sin hilsen kunngjørende,
at på Katarinamesse aften det nittende år av min verdige herre
Magnus' regjernig, med Guds miskunn Norges, Svea og Gøta
kcnge, kom til stevne for mig i bredstuen i kongens gard i Nidaros
med full og lovlig fullmakt av vår verdige herre Paal, med Guds
miskunn erkebiskop i Nidaros, og på den annen side Vigleik på
Lyng. Derefter avla de ed med hånden på evangelieboken, Haa
kon og Torstein, at de var sammen dagen næstfør Simons og Juda
på Lyng i Verdalen, da sira Aslak stevnet førnevnte Vigleik med
en måneds varsel for mig på før nevnte dag for den sak ; at han
forholdt den hellige Nidaros kirke de jorder, som sira Sigurd
Krafs, korbroder i ovennevnte stad, hadde gitt henne (d. e. kirken)

----
384 Bind IV
----
for gravsted til Solvar, sin datter. Derefter fremviste sira Aslak
domsbrev av de hederlige herrer Halvard, Salomon og Erik, med
Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og Stavanger, hr. Iver Og
mundsson og de flere, som nevnes i selve brevet under deres segl,
hvori det bevidnes, som det kan sees og herved fastslåes, at sira
Sigurd Krafs hadde gitt for gravsted til Solvar sin datter til den
hellige Nidaros kirke 3 markebol jord av samme verdi og nytte
efter kyndige menns vurdering som 3 markebol i den jord, som
heter Fæby og ligger i Verdalen. Og fordi at jeg med stotte i andre
brev, som her medfolger under gode menns segl, at på nevnte var
jordene endog mere enn tre markebol, som først var gitt i disse
fornevnte jorder, som ligger i Verdalen, i Landstad 1% øres bol,
i Øgstad 1 markebol, i Minsås V-z markebol, i Li 7 øresbol, i Tryg
stad 2 oresbol. Og efter å ha gjennemsett særskilt brevene og alle
articulis tildomte jeg med full lovlig dom den hellige Nidaros
kirke til evindelig eiendom fornevnte jorder, som for nevnes i bre
vet, og det hvem som enn gjør krav på dem, og jevngod i alle
deler med 3 markebol i Fæby, som ligger i Verdalen. Derhos dømte
jeg, at Vigleik skal erstatte førnevnte hellige Nidaros kirke den
landskyld og avkastning, som han har hatt av førnevnte jorder,
siden sira Sigurd døde, jevngode med 3 markebol i Fæby, innen
en halv måned, da oftnevnte Nidaros kirkes ombudsmann kom
mer til Verdalen. Ennvidere anklaget Aslak Vigleik blandt annet for,
at han hadde beholdt og ulovlig tilegnet sig uten dom og enhver
bevislighet førnevnte jorder og landskyldsparter. Men Vigleik sa,
at han aldri hadde hort hverken domsavsigelsen eller domsbrevet
førenn her hos mig. Og derfor stevnet jeg ham til Nidaros for mig
syv netter efter Kyndelmesse førstkommende for å føre bevis for,
at han hverken hørte domsbrevet eller domsavsigelsen, og straks
han forer dette bevis, frikjenner jeg ham i dette "punkt. Men hvis
han ikke kan føre fyldestgjørende bevis, skal Vigleik gi erstatning
for, hvad han har tilegnet sig, efter 6 lovlig opnevnte menns dom.
Og til bekreftelse herpå setter jeg mitt segl under dette brev, som
blev gjort den dag og år som før er sagt.»
Efter denne dom har vel Vigleik mattet gi sig i denne sak. -
En del av Lyng var i 1320-årene tilfalt lagmannen Sigurd
Jonssøn og hans hustru, fru Ragndid, og delingsforretning i den
anledning blev holdt i 1325, hvorefter Sigurd og fru Ragndid
skulde ha den nordre part, Vigleik den søndre. Brev om delingen
av 2. mai 1325 er inntatt i Dipl. Norv. 111 s. 136 og lyder så:
«Ollum monnum \>t\m £>etta bref sea efta hoeyra sænda Siu
gurSr a Haugi Ændrif)i a Bærge Higi j By Oleifver a Visti Andor
a Boglum Petr a For Heften a Yrfini Håkon a Bærge Vegaror i

----
385 Bind IV
----
Hagha Jvar ok Jon i Haga Andres a ÆiklicSi q. g. ok sina. ver
gerom ydr kunnict at a kross messo eftan vm varet a setta are rikiz
vars virftulegs herra Magnus mefi guftrs miskvnn Noregs Syia
ok Gota konongs komo ver til Lyngs eftir dome er doemSr
var a Lyngi a tyrsdagen nesta eftir Pals messo er herra Bryniolfver
Ogmundar son hafåe til nemfmdan ok bæir sam&yctu herra Siu
gurSr Jons son af æinni holfv ok annare Viglæikr Aslakson at
skifta tvni ok tvftum ok husvm ok sva gerftom ver a kross messo
eftan vm varet a fyrrnemfdo are ok markstæina nisr settom æin
austr norftan at husum Vigleiks f)æim nyv en annan firir vestan
tvnet vt af fios nof Viglæiks er f>ar taumburftr j millum
mar(k)stæina. a herra Siugurftr ok fru Ragndifi tvn ok 01l hus ok
tuftir norftan at markstæinum en Viglæikr svnnan at marksteinum
tvn ok tuftir ok 01l f>au hus er par standa a skal tilfærS ok fra
færs til garSz ok i fra a Lynngi vera eftir {jui sem fra forno hefvir
veret, ok eftir sva skipt toko feir hondom saman herra SiugurSr
Jons son Jon Hemings son af æinni holfv en Viglæikr Aslaks son
af annare. borgaSe Siugurfir Jons son (ok) Jon Hemings son Vig
læiki frialst f>ætta skipti firir sik ok fru Ragndi[)i ok hennar
erfingia, sva borgaSe ok Viglæikr Siugurfti ok Rangdifti frialst
eftir ]3ui sem fyr segir firir ser ok sinum erfingium. Skilldi £>a
herra Bryniullfver firir handlage fcæira sva at hvarer sem æi
hælldi £>ætta skipti ryfi asa ryfti efta rofsmen til fængi skilldi slikv
firir svara sem ryft trygSir efta tolf manna dom ok loglegha sag
ftan logmans orskurS. f>essom flæirom monnum hiaverandom Æn
(SriSa j Rusi Olafve Hofs syni Æinare holm Eiriki i For Siu
gurSi syni hans Grimi svtara Pore logu ok Porstæini bægliote
Arna klerk Petre roef Jvare Ærllenftz syni Arna bråte. Ok (til)
vitnisburftar her vm sem fyr segir setti ek Bryniulfver Ogmundar
son meß fyrrnemfdom doms monnum mit jnsigli meS f>æira jnsig
lum Siugursar Jons sonar Jons Hemings sonar ok Viglæiks As
laks sonar firir t>etta bref er gort var a degi ok are sem fyr segir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Sigurd på
Haug, Eindrid på Berg, Hide på By, Oleif på Vist, Andor på
Baglan, Peter på Faren, Heden på Ydse, Håkon på Berg, Vegard
i Haga, Ivar og Jon i Haga, Andres på Ekle Guds og sin hilsen.
Vi kunngjør eder, at på korsmesse aften om våren det sjette år av
vår verdige herre Magnus' regjering, med Guds miskunn Norges,
Svea og Gota konges, kom vi til Lyng efter dom, som var avsagt
på Lyng tirsdagen næst efter pålsmesse, som hr. Brynjulf Og
mundsson hadde beskikket, og med samtykke av hr. Sigurd Jons
son på den ene side og på den annen Vigleik Aslakssøn, å skifte

----
386 Bind IV
----
tun og tomt og hus, og så gjorde vi på korsmesse aften om våren
fornevnte år og nedsatte merkestener, en nordost for Vigleiks nye
hus og en annen vestenfor tunet utenfor Vigleiks fjøsnov og målte
op mellem disse merkestener. Eier hr. Sigurd og fru Ragndid tun
og alle hus og tomter nordenfor merkestenene og Vigleik sønnen
for merkestenene tun og tomter og alle de hus, som der står, og
skal fremkomst til og fra gården på Lyng være, som den har vært
fra forn. Og efter at så var skiftet gav de hinannen hendene hr.
Sigurd Jonsson og Jon Hemmingsson på den ene side og Vigleik
Aslaksson på den annen, og Sigurd Jonsson og Jon Hemmings
son tilsikret Vigleik dette skifte fritt for påanke av dem og fru
Ragndid og hennes arvniger, således tilsikret også Vigleik Sigurd
og Ragndid det samme efter det, som før er sagt, for sig og sine
arvinger. Avgjorde da hr. Brynjulf deres handslag således, at den,
som ikke holder dette skifte, bryter eller rokker eller får nogen til
å bryte det, skal stande tilrette derfor som den, der bryter avtale
eller tolv manns dom og lovlig avsagt lagmannsdom. De andre
tilstedeværende her var Eindrid i Rød, Olaf Hofs son, Einar Hol
men, Erik på Faren, Eigurd hans sonn, Grim Skomaker, Tore Loge
og Torstein Bægljote, Arne Klerk, Peter Røf, Ivar Erlendssøn,
Arne Bråte. Og til vidnesbyrd om, hvad her er sagt setter jeg
Brynjulf Ogmundssøn med førnevnte domsmenn mitt segl tillike
med Sigurd Jonsson, Jon Hemmingsen og Vigleik Aslaksson un
der dette brev, som er skrevet på dag og år som for sagt.» —
Siden testamenterte fru Ragndid en del av gården til Elgeseter
kloster; men derom utspant sig en ny prosess mellem klostret samt
korbrødrene i Nidaros på dets vegne og fru Ragndids arvinger
samt Sigurd Ottarsøn og Vigleik på Lyng, som endog påstod, at
hun hadde bortgitt, hvad der ikke tilhørte henne, men ham. I den
anledning blev der holdt rett på Lyng den 1. mars 1346 under
ledelse av Nidaros' og Frostatings lagmenn. Resultatet av denne
blev ikke avgjørende, idet der på grunn av manglende bevis ikke
blev avsagt nogen dom om eiendomsretten; men klostrets ombuds
mann, broder Arngrim, blev tilkjent kosthold hos motparten. Vi
kjenner ikke sakens videre gang; men det er vel sannsynlig, at ut
fallet er blitt gunstig for klostret. Dog kan det ikke sees, at dette
har eiet noget i Lyng, iallfall ikke ved reformasjonstiden; i Stein
viksholms lens regnskap for 1549 finnes intet av Lyng under «Hel
ligseters gods», så hvis klostret nogensinne har hatt eiendom i
gården, må det ha skilt sig ved denne før reformasjonen.
Ovennevnte forretning av 1. mars 1346 er inntatt i Dipl. Norv.
V. s. 143 og lyder:
«Ollum monnum f>æim hetta bref sia ædr hoeyra senda Biorn

----
387 Bind IV
----
Poresson loghmadr j Nidarose Suerkir Arna son Frosto pings
loghmadr q. g. ok sina kunnikt geranSe at mer warum a Lyngi i
Veradal manadaghen tiusSaghen miduikuSaghen nesta firir fostu
j gang a vii are ok. xx. okkars virdulægs herra Maghins med guds
nad Noregs Syia Skåne konongs, rett at gerra eftir bose ok brefue
vars herra konongsens millium brodor Angrims j fullu wmbode
broeSranna a Ælghisætre ok Siuguurder Ottars son Viglæikr a
Lyngi ok erfuingium fru Rangdiftar ok ollum odrum pæim sæm
t>i malle æighu at suara j Lyngi. War pæira loghlegher stefnu
daghr eftir J>i som mit hofuum sett pæim horium med sinu profue
ok skilriki som huar hefuir firir ser til pessa malls. læidi pa brodr
Angrimir vata sina er so æitta Juar Biannar son Porkæll Piostolfs
son baro ok suora at lesset var firir kosbroedrum i Nidarose sira
BarSa sira Hakone ofiscialli sira Balta sira Klemette mæistara
Suæini ok erfuigium fru Rangdipar so vatande at pæir skildi koma
till Lyngs i Veradal ok suara firir luta fru Rangdipar med ollu
sinu profue ok skilriki er pæir hafua firir adr nefdre jord Lyng.
so var ok lesset firir Arna saud erfuigia fru Rangdihar t>ett sama
stefniga bref. Eftir pett krafde brodr Angrimir okr dom a legia
ok baud okr alt sit prof ok skilriki ok fram let [hann] æid [s]in
med at per var alt ok engu af loeynt ok krafde flæira prof ok skil
rikis af f)æim monnum er firir adr nefda iord æighu at suara.
krofdu mit ok f>essama profs ok fe(n)gum ikke vtan Vigleikr ok
Siuguurdr Ottarsson budu sit prof med æidi fram koeme
prof firir luta fru Rangdihar kom per ikki prof ne suor af pess
vegnad, f>ottoms mit pa æi æinlitir vera vm petta mal ok nefdum
till, Asbion a Medalhusum Jon boeystingir Juar a Læikuleini
Hælghi a Visti, skodadum mer pa som inuirleghast ok profuadum
ok ifuir gengum akkrana a Lyngi fundum marghar tillæiftigar j
profue ok songn pæira godra manna er pa var hia oss. forum mer
pa J>æim hæim j krofstofuuna a Lyngi syntiss oss mæst tillæiding
j noerdre lutan Lyngi. potoms mer æi J>er dom a legia vm jordena
med pi mer fegum æi fyr. neft prof firir jord fru Ragndihar j
Lyngi. pi domdum mer halfua. iiii. mork i æinfaldan kost ok
haulfuu auki[t] ko(rs)broedrum at luka er f>æir æigu halda
loghuerfdum firir iordena æigu pæir æighi f>a erfuigiar fru Ragn
dihar luk(a) upp j baughgilldum morkum brodor Angrimi ædr
hans vmbodesmanne halfua iiii. mork att Mariu messo j langa
fostu adra halfua iiii mork at Haluardz messo neskomande, ok til
sans vinisburdar settom mit okkur insighli firir petta bref ck
Olafuer Klemesson er j samtykt var med okkr ok med pæim flæi
rum monnum sem adr nefnast ok sin insighli firir settia eftir deghi
ok are sæm fyr seghir.»

----
388 Bind IV
----
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjørn To
ressøn, lagmann i Nidaros, Sverker Arnessøn, Frostatings lag
mann, Guds og sin hilsen kunngjørende, at vi var på Lyng i Ver
dalen måndag, tirsdag og onsdag næst før fastens begynnelse det
27de år av vår verdige herre Magnus' regjering, med Guds nåde
Norges, Svea og Skånes konge for å gjøre rett efter vår herre kon
gens bud og brev mellem broder Arngrim som fullt bemyndiget
av brodrene på Elgeseter og Sigurd Ottarssøn, Vigleik på Lyng
og fru Ragndids arvinger og alle andre, som har å tilsvare i denne
sak om Lyng. Og satte vi dem lovlig stevne dagen efter, hver med
sine prov og bevisligheter, som hver har for sig i denne sak. Frem
førte da broder Arngrim sine vidner, som heter Ivar Bjarnessøn
og Torkel Tjostolvssøn, som vidnet under ed, at det var oplest for
korbrødrene i Nidaros, sira Baard, sira Haakon official, sira Balta,
sira Klemet, mester Svein og fru Ragndids arvinger, at de skulde
komme til Lyng i Verdalen og svare for fru Ragndids part med
alle prov og bevisligheter, som de har for førnevnte jord Lyng.
Likeså blev også oplest for Arne Sau, fru Ragndids arving, det
samme stevningsbrev. Efter dette krevet broder Arngrim vår dom
og fremkom med alle sine prov og bevisligheter, og han avla sin
ed på, at det var alt, og at intet var skjult og krevet flere prov og
bevisligheter av de menn, som hadde å tilsvare for nevnte jord. Vi
krevet også de samme prov, men fikk ikke annet, enn at Vigleik og
Sigurd tilbød sitt prov med ed, så snart der fremkom prov for fru
Ragndids part, men der kom hverken prov eller ed på hennes vegne.
Vi syntes oss da ikke alene å kunne dømme i denne sak og tilfor
ordnede Asbjørn på Melhus, Jon Beysting, Ivar på Leklem og
Helge på Vist. Vi besa da særskilt og undersøkte og gikk over
akrene på Lyng, fant megen rettledning i de gode menns prov og
utsagn, som var sammen med oss. Vi for da hjem til stevnestuen
på Lyng. Det syntes oss da mest å peke mot den nordre del av
Lyng (>: at saken lå klarest for denne dels vedkommende?). Vi
syntes ikke vi der kunde felle dom over jorden, eftersom vi ikke fikk
de førnevnte prov for fru Ragndids jord på Lyng. Derfor dømte
vi korbrødrene til å betale 3V2 mark i vanlige omkostninger, «med
100 ' < tillegg», da det påligger dem å holde lovlig gjerde for jor
den. Påligger det dem ikke, da skal fru Ragndids arvinger betale
i fullgod mynt til broder Arngrim eller hans ombudsmann 3%
mark til Mariamesse i langfasten og de andre 3 1 /-? mark til Hal
vardsmesse næstkommende 0.5.v.»
Efter det foregående har Lyng iallfall vært to gårder så tidlig
som i 1280. Efter delingen i 1325 mellem Vigleik og Sigurd Jons
søn med fru Ragndid har det visstnok vært tre.

----
389 Bind IV
----
Erkestolen eiet også i sin tid en part i Lyng: Den 7. aug. 1345
har erkebiskop Paal og hans kapitel skiftet det hittil uskiftede jorde
gods mellem sig, og herunder har Erkestolen avgitt blandt annet
4 markebol i Lyng tillikemed 2 spand i Ryg i Sparbu og 15 øres
bol i Bartnes på Inderøy med 20 sp. 2 øre i Saltnes og 1 øresbol
i Stavlo. Den part, som Erkestolen og Kapitlet således har eiet, er
muligens også testamentert av fru Ragndid. Ved delingen blev den
nu altså kapitelsgods, og har siden vært tillagt korbrødrenes fel
les bordhold; ti i kapitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden
føres 3 spand «aff Llywnghe» under «Commwns landskyld». En
nedgang fra 4 markebol til 3 spand efter svartedauen er ikke noget
særlig påfallende.
Det er utvilsomt denne part, som efter reformasjonen er bene
ficert lektor ved Trondhjems katedralskole, d. v. s. parten er Nor
dre Lyng.
Erkestolen har dessuten ifølge Aslak Bolts jordebok eiet yder
ligere 3 punds leie i Lyng; men dette var allerede på hans tid
makeskiftet mot Helgebostad på Hittra.
Ovennevnte makeskiftebrev mellem erkebiskop Paal og domka
pitlet hitsettes forsåvidt angar eiendommene i Verdalen. Det er
inntatt i Dipl. Norv. II s. 226:
«J namfne guSs amen. £>at se ollum monnum kunigt £>eim sem
p>etta bref sea eda hoeyra at a sunnudaghen nesta eftir Olafs vaku
dagh sidara anno domini m°. ccc°. xl°. quinto gerdom ver Paall
med guds miskun erkibiskup i Nidarose ok capitulum vart medal
var samf>yckiligha J>etta ierda skipti sem hær fylghir af oskipptum
iordom f)æim som ver attom i aller saman til kalladom skilrikom
monnum or huerin hedane £>eim sem vissu lost ok kost ok mikileika
ierdanna. huvrumtueggia sin luta os ok capitulo til allda odals ok
efuenlighrar eighnar. fyrst at ver lutum — — — —
tueggia marka bol ok halfrar merkr bol i Grundum i Veradal mote
tuttugha aura bole i Berghe oefra vid Sorshaugh jtem
i Salltnese tuttughu spanna leighu ok tueggia aura leighu ok oeyris
bol i Staghlo mote fiugura marke bole i Lyngi i Veradal ok tueggia
spanna leighu i Ryghium i Sparabu ok fimtann aurabole i Bærk
nese i Jnræoey jtem fiugura spanna leighu vtt i Skaunn
i Siæimi ok halfs sparinz leighu i Lidargerdi mote fiortan aura
bole i Austuaku er liggr i Veradale. ok til sanz vithnisburdar setti
med varo insigli capitulum sit insgili firir fletta bref er gort var
a deghi ok are sem fyr seghir.»
Oversatt:
«I Guds navn, amen. Det være alle mann kunngjort, som ser
eller hører dette brev, at søndagen næst efter den annen Olavs
25

----
390 Bind IV
----
messe (d e 3. august) år 1345 gjorde vi Paal, med Guds miskunn
erkebiskop i Nidaros, og vårt kapitel enstemmig mellem oss dette
iordeskifte, som her folger, av uskiftede jorder, som vi alle eiet i
lag med tilkalte rettsindige menn fra hver, som hadde greie pa
både de dårlige og de gode egenskaper ved jordene og på størrel
sen av dem, slik at vi og kapitlet skal ha hver sin del til stetseva
rende odel og evig eiendom. Forst at vi fikk som vår del -
2Y2 markebol i Grundan i Verdalen mot 20 øresbol 1 Berg øvre ved
Sakshaug videre i Saltnes 20 spand og 2 øres leie og 1
øresbol i Stavlo mot 4 markebol i Lyng i Verdalen og 2 spanas
leie i Ryg°- i Sparbu og 15 øresbol i Bartnes på Inderøy — —
videre 4 spands leie i Sem i Børseskogn og V 2 spands leie 1 Lidar
gerdi (Lien i Børseskogn?) mot 14 oresbol i Østvuku, som hgger
Mens Erik Valkendorf var erkebiskop (1511 — 1522) kjøpte
han foruten noget gods i andre prestegjeld også 6 spand 1 Lyng
for sine egne penger og oprettet for renten (d. e. landskylden)
herav «et vikarie og tjeneste i Trondhiems domkirke». Ved refor
masjonen ophørte naturligvis denne «tjeneste», hvorefter Valken
dorfs søstersønn, Aksel Urne, gjorde krav på å få godset tilbake,
hvilket også blev innrømmet «Aksel Urne og andre biskop triks
rette arvinger» ved en kongelig skrivelse av 27. februar 1541.
(Norske rigsregistranter I s. 60). Disse 6 spand svarer til Lyng
søndre og mellem. . ■" .
Nordre Lyng vedblev å være lektoratsgods, inntil lektoratet 1
1731 blev inndratt, og biskopen overtok lektors forretnmger. (be
geistlighet). Gården blev så bispegods og var i 18 -årene bispe-
Ved skjøte av 31. mai 1870, tgl. 16. juli 1872, blev den solgt
for 4650 spdl. til Ole Gundersen Eggen og har siden vært bru
kernes eiendom. < r ™ ° u
Sor og Midt Lyng, som i begynnelsen av 1600-arene har vært
regnet for én gard i ledingsmanntallet, men med 2 opsittere, var
på denne tid «borgergods», idet lensregnskapet av 1611 viser, at
«Ludtze Christopher OllBøns» eiet «vdj Liung i Werdalenn» 2 h
sp og «Beritte Oluffsdatter i samme gaard 2 øre», samt en «Mik
kel Lynngh» i 1620 2 øre 12 mkl. Muligens har Kr onen en tid
eiet resten- ti i 1626 sees fogden å ha bygslet 2 sp. til Oluf Lau
ridsen, og at fogden har bygslet dette bort, tyder jo på, at det har
vært krongods. Gården er formodentlig blitt delt 1 to ved disse
tider og Kronen ved delingen blitt bygselrådig over den ene part.
Senere synes denne Ole å ha kjøpt parten og det samme synes op
sitteren på den annen part å ha gjort; ti 1 1630 opfores Ole Lyng
som eier av 3 sp og Iver ibm. som eier av 2 sp. 4 mkl. I 1640 er

----
391 Bind IV
----
Oluf (Ole) eier av alt dette, altså av omtrent hele den gamle gard
Sør Lyng; men i 1650 er gårdene Sør Lyng atter blitt borger
gods; eieren er nu Anne Nils Olsens. Eiendomsfordelingen er
ifølge matrikulen for samtlige Lyngs-gårder:
Sevald Lyng (Nordre Lyng): Lektoratsgods 3 sp.
Ole Lyng Anne Nils Olsens odel 2V 2 sp.
Lektoratsgods 2% øre
Tilsammen 3 sp. 1 øre
Steffen Lyng
Annes odel
3 sp.
Omkring 1660 er Midt Lyng gått over til lektor mag. Kristen
Schjoldborg og antagelig ved dennes død i 1682 til lektor mag.
Søfren Hanssens enke og arvinger. (Søfren Hanssen var Schjold
borgs svoger). I 1696 sees nemlig gården å være bortbygslet av
Margrete, Peder Schjelderups, og Peder Schjelderup var sønn av
Søfren Hanssen og konrektor ved Trondhjems katedralskole. Han
døde i 1737, 75 år gammel på sin gard Evjen i Orkedalen og var
ved sin død en formuende mann i besiddelse av adskillig jordegods.
Senere kom gården i Vincens Friis' besiddelse og eiedes i 1723
av dennes enke, Anne Mortensdatter Lerche. Ved auksjon 19. no
vember 1726 i hennes dødsbo blev den solgt til opsitteren, Peder
Nilssen, og har siden vært brukernes eiendom.
Søndre Lyng eiedes i 1660-årene av Peder Kristensens arvin
ger. (Denne Peder har formodentlig vært en Trondhjemsborger).
Senere har oberst Georg Kristian Schultz eiet gården. Han
har formodentlig kjøpt den, da han i 1677 blev chef for Trond
hjemske nasjonale infanteriregiment. Sønnen, løitnant (senere
oberstløitnant) Johan Arnold Schultz, solgte den i 1722 til lens
mann Ole Jakobsen, og siden har den vært brukernes eiendom.
Bruker e:
SØNDRE LYNG
Gårdsnr. 109.
Gude (Gaute) pa Liongh, som i 1520 betalte 9V 2 lodd sølv i
tiendepenningskatt og Y 2 lodd sølv for jordegods, har rimeligvis
bebodd Søndre Lyng, som dengang må ha vært udelt, da der kun
nevnes 2 skattebønder på Lyng, og skatten for denne gard er så
meget større enn for den annen. At han har skattet for jordegods,
tyder på, at han har eiet litt i den. Gaute paa Llyngh nevnes også
i 1522, da han var med og bevidnet salget av V 2 spand i Rosvold
(Se Rosvold).

----
392 Bind IV
----
I 1549 står Gunder paa Lungh for 2 pd. 9 mk. smør og V 2 vet
mel i leding, altså vel dobbelt så meget som på den annen gard
(Nordre Lyng), og i 1559 har vi fremdeles Gunder i skibskatt
manntallet.
Fra begynnelsen av 1600-årene opføres 3 leilendinger på Lyng
gårdene, så nu må det oprinnelige Søndre Lyng være blitt delt i to,
svarende til de senere Søndre Lyng og Midt Lyng. Olaf (eller
Ole), som opf øres i manntallene fra begynnelsen av 1600-årene helt
til henimot 1650, må ha vært på Søndre Lyng Han efterfulgtes
før 1650 av Steffen Hochensen (Håkonsen), som i 1665 var 50
år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 26 naut, 19 sauer og
4 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledin
gen til 1 rdl. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der var humlehave
«och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til 2
Som nevnt under eiere, kjøpte oberst Georg Kristian Schultz
gården. Om han nogen tid har bodd der, har ikke kunnet bringes
på det rene; men det skulde iallfall synes rimelig, at han har
kjøpt den for å bo der, da han i 1677 var blitt utnevnt til chef
for Trondhjemske regiment. Hornemann sier, at han først kom
til Trondhjem i juni 1680 på krigsskibet «Antonette», og at han
da førte Griffenfelt med til dennes fengsel på Munkholmen; men
det er dog sikkert, at han har vært heroppe allerede i 1677, idet
han dette år deltok i et krigstog fra Trondhjem inn i Jåmtland.
Schultz hadde en glimrende militær løpebane: Han var født i
Hacken i Braunschweig i 1632. Ved utbruddet av krigen 1657
påtok han sig å stille et fotkompani og hvervet endel tyske knekter,
med hvilke han blev tatt tilfange ved Fyens erobring 30. januar
1658 Efter krigens utbrudd påny var han med i forsvaret av
Kjøbenhavn og deltok i alle utfall, utmerket sig særlig ved det
store utfall fra Vesterport 23. august 1658, hvorunder han blev
forsprengt fra sin avdeling og kastet ut på Valby bakke med en
tambur og 3 mann. Med denne styrke tok han på hjemveien ved
en krigslist tilfange en svensk kapteinmajor med en underofficer
og 95 mann, som lå i en redute utenfor Nørreport, og bragte dem
inn i byen over stadsgraven, da porten på grunn av fiendens nær
het måtte holdes stengt. Han fikk avregning som kaptein til 30.
september 1658 og som rittmester til 1. november 1660 og hadde
da tilgode 3209 rdl., for hvilket beløp der blev anvist ham jorde
gods i Norge. Intet av dette var dog i Verdalen.
Så blev han sendt til Holstein og Hannover for å hverve trop
per med hvilke han blev anbragt på Femern. Da denne 0 blev
besatt av de svenske, utmerket Schultz sig ved angrep pa disse.

----
393 Bind IV
----
På retretten til Femernsund dannet hans kompani baktroppen;
men da kommandanten på Femern skanse var blitt såret og den
fungerende kommandant var fortvilet over å bli alene og erklærte,
at han måtte opgi skansen, blev Schultz her, overtok kommandoen
og holdt skansen, inntil svenskene fortrakk.
Regimentet blev opløst efter krigen og Schultz fikk avskjed i
1661, hvorefter han fikk et rytterkompani i Norge. Han nevnes
ved dette ennu i 1671.
I 1665 bortførte han oberst Reinholt von Hovens datter, Anna
Sofie, og giftet sig med henne, meget mot foreldrenes vilje. De
blev dog senere forsonet. I 1671 blev han adlet, i 1673 blev han
utnevnt til oberstløitnant ved Trondhjemske nasjonale infanteri
regiment og samme år arvet han to godser i Skåne og Blekinge
efter slekten Urup, hvortil hans hustrus mormor hørte.
Under den skånske krig deltok han sammen med oberst Tønne
Huitfelt i et streiftog over Venern i 1676, ved hvilken leilighet flere
svenske reduter blev tatt. Han skriver seiv, at han under krigen i
1676 blev oberst og kommandant i Venersborg og at han kastet
Magnus de la Gardie ut av hans tranchementer og ødela hans
leir, samt at han førte partier inn i Dalsland og Våstergotland.
Han blev chef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment
1677, rykket 1. august 1677 under svigerfarens, nu generalmajor
von Hovens kommando inn i Jåmtland, hvor Schultz 15. august
samme år tvang Oviken skanse med en besetning på 510 mann til
overgivelse. Han var med for Båhus og stod på Hissingen, men
sendtes så til Trondhjem mot general Planting, overfalt denne ved
Ålen og kastet ham over Ruten inn i Sverige.
Den 6. juli 1701 blev han utnevnt til brigader og stadig chef
for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. Han angir i 1707,
at han hadde tjent fra 1657 og at han hadde mistet sin arv i Hal
land og Blekinge (de adelige godser Rosserø, Daal og Hanneschow,
verd 60 000 rdl.) og søkte om å bli generalmajor. Han fikk ut
nevnelse som sådan og kommanderende general nordenfjells 30.
mars 1709, avskjed med 1200 rdl. i pensjon 1711.
I 1714 søkte han om, at godsene Rossero og Hanneschow, som
svenskene hadde tatt i besiddelse, måtte tilsikres ham ved en even
tuell fredsslutning.
Efter svigerfaren arvet han Vestnes i Romsdalen og Værnes i
Stjørdalen. Reinholt von Hoven bodde på Vestnes og hadde visst
nok bodd der flere år, da han døde i 1682, så Schultz har sikkert
fått ta bopel på Værnes før den tid. Hvis Schultz altså nogensinne
har bodd på Lyng, kan det i ethvert fall kun ha vært for et ganske
kort tidsrum. Ellers har han bodd på Værnes, hvor han lot op
føre prektige bygninger, og her døde han den 9. april 1715. Han

----
394 Bind IV
----
er begravet ien muret grav med jerndør under sakristiet i Vær
nes kirke.
I 1690-årene het opsitteren på Sondre Lyng Matias. Dette er
formodentlig ingen annen enn den senere oberstløitnant Matias
Schultz, sønn av gårdens eier, forannevnte generalmajor Georg
Kristian Schultz. Han kom siden til Store Amdal i Overhalla ved
ekteskap med Dortea, datter av oberstløitnant Hans Jenssen Ema
hus, og her dode han i 1735.
Ved bygselbrev, tgl. 23. oktober 1713, blev gården bygslet til
Ole Olsen Vist, som i 1711 var blitt gift med enken Gjertrud Stef
fensdatter Lyng, formodentlig en datter av Steffen Lyng. Efter
hennes død giftet han sig i 1715 med Inger Iversdatter Grundan.
Gården led betydelig under krigen i 1718, idet tapet beskrives
således:
Skade på skigard og bordklæd
ning samt kornstaur 20 rdl. — sk.
Tilsammen 192 rdl. 72 sk.
Ole Olsen fait ved Levring den 12. september 1718, og enken
har formodentlig da opgitt gården. Den hadde dengang 1 hus
mann, Peder Haugstuen.
Efter generalmajor Schultz arvet en av hans sønner, den se
nere oberstløitnant Johan Arnold Schultz, Søndre Lyng, som han
ved skjøte av 19. oktober 1722 solgte for 180 rdl. til lensmann
Ole Jakobsen. Denne var fra By i Stod, hvor hans bror Ingebrigt
også var lensmann. Han var i 1707 blitt gift med Beret Anders
datter Bjartnes. Hans annen hustru var Marit Hansdatter Land
stad. Med begge disse arvet han endel midler og hadde nok dess
uten noget seiv, så han må antas å ha vært en meget velholden
mann. Fra ham nedstammer embeds- og kjøpmannsfamilien Lyng,
som har hatt flere fremtredende medlemmer, og fra Marits far
nedstammer preste- og dikterfamilien Landstad.
I 1730 lyste generalmajor Schultz' datter, Anna Helene Schultz,
odelsrett til Lyng og i 1737 oberst Johan Mangelsen, uten at det
dog blev nogen innløsning av.
Lensmann Ole Jakobsen kjopte i 1734 også Midt Lyng, som
han gav 180 rdl. for og siden bygslet bort.


----
395 Bind IV
----
Søndre Lyng oplyses ved matrikuleringen i 1723 å ha 3 hus
menn, som hver sådde 1 skjeppe, skog til gjerdefang og brenneved,
seter 2 mil borte. Gården betegnes som «letvunden og arvis». Ut
seden var 2 tdr. 2 skjepper bygg, 10 tdr. havre, 1 skjeppe grå er
ter, avlingen 80 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen
3% hest, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, Vz vog erter, 2
mk. lin og 18 mk. ost. Skylden, som nu var 2 spand, blev foreslått
forhøiet med 12 mkl.
Lensmann Ole Jakobsen dode i 1735 efter en sykdom, padratt
under embedsreise. En finngutt, Scharel Olsen, hadde ved våde
skudd drept en gutt fra Vuku. Han blev frikjent for drap, men
domt til å betale en stor bot eller i mangel av betaling å settes på
tukthuset. Efter at dommen var fait, romte han av arresten. Lens
mannen bekostet da først folk op i Helgådalen til å lete efter ham.
Siden reiste han seiv tilfjells med folk i samme hensikt. Fra denne
reise kom han syk tilbake og døde nogen tid efter.
For at man skal kunne gjøre sig en forestilling om, hvordan
det så ut hos bygdens mest fremtredende bondemann i den tid,
hitsettes registreringen på skiftet efter ham i sin helhet:
Sølv: 1 beger 3 rdl. 3 ort. 2 sølvskjeer 2 rdl. 2 ort. 2 do. a
1 rdl. 1 ort 12 sk. 1 do. 1 rdl. 1 ort.
3 kopperkjeler, 6 tinnfat, 5 tinntallerkener.
Gangklær: 1 brun vendt klædes kjole 1 drl. 2 ort. 1 vest av
samme kulør 2 ort 12 sk. 1 par bukser 12 sk. 1 sort klædes kjole
2 ort. 1 klædes vest 1 rdl.
I storstuen: 1 brunmalet slagbord med stol 1 rdl. 1 grønn og
rødmalet lenestol 20 sk. 6 brunmalte trestoler å 16 sk. 1 brunmalet
uthugget gammelt skap med lås 1 ort 16 sk. 2 buteljer å 4 sk.
I sengkammeret: 1 rundt brunmalet lite bord med stol 1 ort 8 sk.
I kjøkkenet: 1 gammelt målet skap med 2 rum, lås for det øverste
1 ort 16 sk.
I dagligstuen: 1 hvitt bord med stol 16 sk.
På nystabburet: 3 tdr. bygg, 24 tdr. havre.
På gammelstabburet: 10 tdr. havre.
På låven: 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre.
Besetning: 1 grahest 20 år 2 rdl., 1 vallak 20 år 1 rdl., 1 heste
føll 1 rdl. 2 ort, 1 skjudføll 1 rdl. 1 ort, 1 skjud 10 år 5 rd., 1 ku
6 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 5 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 6 år 2 rdl. 2 ort, 1 do.
4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. 10 år 2 rdl., 1 do. 4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. do. do.,
1. do. 3 år 2 rdl., 1 do. do. do., 1 do. 8 år 2 rdl., 1 do. 16 år
2 rdl., 1 kvige 3 år 1 rdl. 3 ort, 1 do. do. do., 1 do. 2 år 1 rdl. 2 ort,
1 do. 2 år 2 ort 12 sk., 1 do. 2 år 2 ort, 2 kvigekalver å 1 ort, 1
fjorkalv 1 ort, 5 sauer å 1 ort, 3 fjorlam å 12 sk., 3 geiter å 1
ort 8 sk., 3 unggeiter å 16 sk., 4 ungsvin å 1 ort, 1 galt 3 ort.
Boets aktiva var 561 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 520 rd 1 .
1 ort 16 sk.

----
396 Bind IV
----
På dette skifte blev Søndre Lyng utlagt til enken, mens Midt
Lyng blev delt mellem barna. Enken giftet sig i 1736 med dra
gonen for Faren, Tomas Ellingsen, som således blev eier av Søndre
Lyng.
Tomas Ellingsen Lyng var født på Faren øvre i 1711. Efterat
han var kommet til Lyng, avanserte han til vaktmester i Norden
fjelske dragonregiment og rykket i 1761 op til fenrik ved å betale
80 rdl. (et annet sted står 70 rdl.) til oberst Motzfelts akkord med
generalmajor Møllerup. (Se Trones). Hermed var han blitt officer
og kunde kalle sig von Lyng. I 1762 avanserte han på lignende
måte til sekondløitnant i regimentet ved å betale 250 rdl. til titulær
premierløitnant Nik. And. Gudes avståelsessum.
Tomas Lyng var en av bygdens mest velstående menn og la
sig i tidens løp til et helt lite jordegods. I 1739 kjøpte han Skrove
av justisråd Åge Hagen, i 1747 Mikvold av Hans Ellevsen og
Flyan av Hagen. De to siste gårder makeskiftet han straks til
Verdalens prestebord mot Mo.
På et andragende, han innsendte i 1776 om befrielse for kon
sumpsjonsskatten, nekter stiftamtmannen å gi sin anbefaling, idet
han oplyser, at løitnant Tomas Lyng foruten Lyng eier 4 gårder,
tilsammen næsten 7 spand, og at han siste år har solgt to gårder
for tilsammen 950 rdl., at han efter tingleste obligasjoner har på
rente henved 400 rdl., og at han forøvrig — såvidt bekjent — ikke
skylder en skilling, så han holdes for en meget vederheftig og vel
holden mann med 7 —Booo rdl. midler.
I 1755 lyste Jakob Olsen Midt Lyng, sønn av lensmann Ole
Jakobsen, odelsrett til Søndre Lyng, som hans mor og stedfar be
bodde. Imidlertid blev de ved forlik av 9. januar, tgl. 4. mars
1756, enige om, at han skulde tilbakekalle odelslysningen og opgi
sine odelskrav, mot at de hjalp ham til å innløse Midt Lyng, hvor
han bodde, og hvori han hadde arvelodd efter faren. Dette skjedde
da også, hvorefter Tomas Ellingsen fikk sitte i uanfektet besiddelse
av Søndre Lyng. (Se Husanætten).
Han døde i 1784. Sogneprest Jakob Hersleb Krog gir ham i
kirkeboken følgende eftermele:
«Hr. løitnant Thomas von Lyng døde efter nogle dages sygdom
på sin gard Søndre Lyng 25. januar i sit alders 73. år og blev
standsmæssig nedsat i Stiklestad hovedkirke 12. februar påføl
gende. Denne i sin kristendom lige så gudelige som ellers i alle
andre sine handlinger vittige og redelige mand savner vist for
eftertiden enhver af hans tænke- og levemåde, og som en bekjendt
præsteven bør jeg ikke nægte ham en så kort lov, der vist havde
fortjent en større.»

----
397 Bind IV
----
Efter løitnant Tomas Lyngs død skjøtet enken Marta og sønnen,
løitnant Elling Lyng, gården til Jakob Olsen Midt Lyngs sønn,
Age Jakobsen, for 2400 rdl. og et kår, som var meget nøie spesi
fisert, særlig hvad angar husrum. Blandt annet forpliktet han sig
til å vedlikeholde den vei, som i nogen år hadde vært anlagt mellem
Mo og Lyng. (Tomas Lyng hadde i 1781 overdratt Mo til sønnen,
løitnant — senere major — Elling Lyng).
Skjøtet til Åge Jakobsen er av 3. mai, tgl. 16. august 1784.
Åge Jakobsen var gift med Anne Sevaldsdatter Stiklestad, med
hvem han arvet adskillig, bl. a. andeler i Nordre Stiklestad og
Lyngåsen. Efter Åges død fikk enken kongelig bevilling til å sitte
i uskiftet bo og siden skifte ved samfrender, noe som tildels bruktes
blandt velstandsfolk. Ved sådant skifte, avholdt 1. september 1808,
viste boet efter Åge Jakobsen en beholdning av 6550 rdl. 2 ort 17
sk., hvori medregnet Søndre Lyng efter en takst av 3000 rdl., 1
spand i Nordre Stiklestad, 450 rdl., og 11 mkl. i Lyngåsen, 71
rdl. 2 ort 1 sk. Der fantes sølvtøi for 32 rdl. 2 ort 12 sk., møbler
for 121 rdl. 2 ort 8 sk., sengklær for 120 rdl. 2 ort, linklær for
109 rdl. 2 ort 20 sk., bøker for 2 rdl. 1 ort, gangklær for 38 rdl.,
kjøreredskaper for 130 rdl. 3 ort 8 sk. Besetningen blev verdsatt
til 444 rdl. 2 ort. Høiavlingen opgis til 98 lass vollhøi å 1 rdl.,
69 lass ekerhøi å 1 rdl. 2 ort, 40V2 lass bygg å 8 staur eller 96
band til 3 rdl. 2 ort lasset og 106V2 lass havre å 2 rdl. 3 ort.
Løsøre, besetning og avling beløp sig tilsammen til 1744 rdl. 2
ort 4 sk. Av utestående fordringer hadde boet tilgode hos Ole
Jakobsen Lyng ifl. obl. av 24. juni 1806 mot Iste prioritet i Midt
Lyng 1400 rdl. Der var 5 jernkakelovner på gården.
Enken, Anne Sevaldsdatter, blev i 1808 gift med Ole Anderssen
Stiklestad øvre, som imidlertid døde allerede i 1810. På skiftet
efter ham var aktiva 7722 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 5582
rdl. 2 ort 23 sk. dansk courant, hvorved må bemerkes, at farsarven
til Åge Jakobsens to døtre blev ført boet til utgift. Utseden opføres
dette år med 28 tdr. havre og 5 tdr. bygg.
Anne giftet sig i 1812 for tredje gang, nu med klokker Elias
Balgård. Lasse Vestgrundan lot da som formynder for Marta
Ågesdatter lyse odelsrett til gården på hennes vegne. I 1824 blev
Marta gift med Lars Anderssen Rinnan, som nu overtok gården,
dog uten å utløse sine medarvinger. For Lars synes det å ha
gått hurtig tilbake: Han avhendet i 1825 sin hustrus part i Nordre
Stiklestad til Sevald Olsen Stiklestad. I 1834 blev der avholdt
eksekusjon hos ham og gitt utlegg i hans fjerdedel av gården.
I 1835 var besetningen 5 hester, 20 storfe, 40 sauer, 18 geiter
og 2 svin og utseden X A td. hvete, hi td. rug, 5 tdr. bygg, 30
tdr. havre, Vs td. erter og 20 tdr. poteter.

----
398 Bind IV
----
Åge Olsen, som var sonn av Ole Anderssen Søndre Lyng og
Anne Sevaldsdatter og altså halvbror av Marta Ågesdatter, over
tok nu gården ill. skjote utstedt 22., tgl. 23. april 1841, av Lars
Anderssen Lyng og Tore Iversen Østgård, som var gift med Anne
Ågesdatter Lyng. Kjøpesummen var 1350 spdl. Anne Sevalds
datter fikk kår av Sondre Lyng ifl. kontrakt, utstedt og tgl. 17.
august samme år.
Lars Anderssen fikk av Åge Olsen under 16. august 1843, tgl.
s. d., arvefesteskjøte på en jordpart under Sondre Lyng på 20
mål dyrket og 15 mål udyrket jord. Der dode han i 1846. Boet
efter ham viste en beholdning på 47 rdl. 2 ort 18 sk. Enken,
Marta Ågesdatter, fikk sig utlagt jordstykkene (Holmen og Trøen)
for 250 spdl.
Den 18. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av Sondre Lyng
til avfelling i skylden. Gården fantes da å ha lidt betydelig skade,
idet elven i de siste 20 år hadde tatt ut ca. 70 000 kvadratalen
dyrket og dyrkbar jord, hvorefter man fant, at skylden burde ned
settes 1 daler.
Åge Olsen døde ugift i 1845, 35 år gammel, hvorefter arvin
gene ved skjote av 5., tgl. 6. august samme år, overdrog Lyng til
Ole og Otte Eliassønner Balgård for 2000 spdl. Kjøperne eiet som
arvinger seiv halvparten i gården. Ved at Ole og Otte delte eien
dommen mellem sig blev nu Søndre Lyng delt i to: Lyng søndre
vestre og Lyng søndre østre. I matrikulen blev gårdene først skilt
fra hinannen ved skyldsetningsforretning av 29. januar, avhjemlet
4. februar 1859, da hver av dem blev skyldsatt for 7 dal. 3 ort 18 sk.
LYNG SØNDRE ØSTRE
Gårdsnr. 109, bruksnr. 1,
Otte Eliassens gard, hadde i 1865 et husdyrhold på 2 hester, 6
kyr, 18 sauer og 2 svin, og utseden var x k td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Eoruten Lyngsholmen, som eiedes
av begge gårder i fellesskap, hadde den 1 husmannsplass, Smed
stuen, med en besetning på 1 ku og 5 sauer og en utsed av x /4
td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Ved skifte efter Otte Eliassen, sluttet 22. juni, tgl. 3. juli 1871,
blev gården utlagt til enken, Anne Marta Olsdatter, som i 1871
blev gift med Peter Pedersen Rosvold, der således kom i besiddelse
av gården.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3
år, 1 okse, 7 kyr, 1 ungnaut, 24 sauer og lam og 3 svin og griser,
og en utsed av x k td. rug, 2% tdr. bygg, 15 tdr. havre og 14

----
399 Bind IV
----
tdr. poteter. På husmannsplassen Smedstuen var besetningen 2
kyr, 3 sauer og 2 geiter og utseden Vi td. bygg, 1 td. havre og
4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 16. juli, tgl. 3. august 1891, overdrog Peter Lyng
og Anne Marta gården til hennes eldste sonn av første ekteskap,
Elling Andreas Ottesen, for 4000 kr. og kår.
Lyng søndre østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum.
Gården blev meget ødelagt ved skredet i 1893. Skylden var i
1907 mk. 2,77. Efter Ellings død har enken, Karen Haga, brukt
gården.
LYNG SØNDRE VESTRE
Gårdsnr. 109, bruksnr. 2,
Ole Eliassens gard, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6
storfe, 18 sauer og 2 svin og utseden var Vi td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser,
Øran og Lyngsholmen, hvorav den siste tilhørte begge gårdene i
fellesskap. Plassene hadde et samlet husdyrhold på 1 hest, 2 kyr
og 10 sauer og utseden var % td. bygg, VA tdr. havre og V/z
tdr. poteter. Husmann på Lyngsholmen var da Åge Larssen, en
sønn av Lars Anderssen og Marta Ågesdatter Lyng. Marta bodde
nu hos sønnen som kårkone.
I 1875 var besetningen 3 hester, 2 okser, 7 kyr, 2 ungnaut, 28
sauer og lam og 2 svin og utseden M td. rug, 3 tdr. bygg, 15
tdr. havre, Vs td. erter og 14 tdr. poteter. Der var nu bare 1 hus


----
400 Bind IV
----
mannsplass med et kreaturhold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit og en
utsed av Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Ole Eliassen overtok sønnen, Ole Martin, i 1893 gården,
som han fremdeles har. Den er på 150 mål plogland og før 3 he
ster og B—lo8 —10 naut.
Lyngsætten.
A. Jakob By, Stod.
B 1. Ingebrigt Jakobsen By, lensmann i Stod.
B 2. En datter. * Tørris Mortensen Vang på Mære i Stod, vakt-
mester.
B 3. En datter. * Ole Einarsen Skavlan på Midja i Sparbu, kapt.
des armes.
B 4. En datter. * Morten Rasmussen Østerås, Sparbu.
85. Ole Jakobsen Lyng, lensmann i Verdalen, f 1735. * x ) 1707
Beret Andersd. Bjartnes. * 2 ) 1723 Marit Hansd. Land
stad. Hun * 2 ) Tomas Ellingsen Faren, Lyng, løitnant. Se
Husanætten og Leinsætten.
C 1. Hans Olsen, f. p. Lyng 1726.
C 2. Jakob Olsen Lyng, f. p. L. 1728, f smst. 1804. * 1752
Anne Andersd. Lein.
D 1. Anne Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1753. * 1780 Hal
vor Olsen Hegstad, lensmann. Se Leinsætten.
D 2. Ole Jakobsen Lyng, kjøpmann p. Ertsvik i Bjugn,
f. p. Lyng 1756. *
E 1. Elling Rahbek Lyng.
E 2. Jakob Olsen Lyng, Stubbe. * x ) 1816 Lisa
Jensd. Molberg, f. p. M. 1790, f 1818. * 2 )
1819 Kirsti Olsd. Rosvold. Ingen barn.
E 3. Anne Sofie Olsd. * 1809 Johannes Halvor-
sen Hegstad, Lyng mellem, f. p. Leirfald
1780, f 1850. Se Leinsætten.
D 3. Marta Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1764. * 1788 Åge
Torbersen Aagaard, lensmann i Stjørdalen, sønn
av Torber Klokken p. Stiklestad. Se Aagaardsæt
ten, Stiklestad.
D 4. Åge Jakobsen Lyng, f. p. L. 1762, f smst. 1808.
* 1795 Anne Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1774.
Hun * 2 ) 1808 Ole Anderssen Stiklestad og * 3 )
1812 Elias Ottesen Balgård, klokker. Se Leins-
ætten.
D 5. Andreas (i kirkeboken Anders) Jakobsen Lyng,
f. p. L. 1760, f 1808. Blev 1781 dim. fra Trond
hjems skole, eks. art. haud, eks. philos. 1781 laud,

----
401 Bind IV
----
eks teol. 1784 non, for dimispreken haud, 1785 pers. kap.
i Vefsn, 1793 sogneprest i Kjelvik, 1797 i Kautokeino,
1802 efter ansøkning entlediget og 1803 sogneprest i
Trondenes.
Rasmus Olsen Lyng, f. p. L. 1734, t i Stod 1769. *
D 1. Markus Sodemann Lyng, foged.
D 2 Ole Lyng p. Gjevran i Egge, oberst, ridder. * Ingeborg
Marie Falck, t 1817. Ved skifte i 1817 efter henne blev
det til deling på barna 20 022 spdl. 80 sk.
El. Peter Rasmus Lyng, f. 1799, t 1863, ugift. Tok
norsk juridisk eksamen 1820, gårdbruker p. Gjev
ran. 2. representant i stortinget fra Nordre T.hjems
amt 1842, sekretær i protokollkomiteen. Han eiet V±
i Egge kirke, jordegods og sagbruk i Stod, Beitstaden
og Sparbu.
E 2. Kristine Marie Lyng, f. c. 1804.
Karen Olsd. Lyng, f. p. L. 1724, t P- Trones 1812. * 1747
Anders Halvorsen Øren, Trones, f 1 775 - Se Leklemsætten.
Inger Maria Olsd. Lyng, f. p. L. 1731, t 1804. * l ) 1765 Jo
han Nilssen Bie fra Trondhjem, styrmann, senere kjøpmann
p. Verdalsøren, tP- Øren 1767 c. 40 år gl. * 2 ) Hagen Smith,
kjøpmann p. Verdalsøren.
D I. 1 Nils Johansen Bie, f. 1766.
D 2. 2 Johanna Elisabet Hågensd. Smith, f. 1770.
D 3. 2 Sidselle Margrete Hågensd. Smith, f. 1773. * 1813 Sa-
C 3.
C 4
C 5
karias Moe, løitnant.
E 1. Inger Maria Kristine Moe, f. 1814.
D 4 2 Marta Malene Hågensd. Smith, f. 1773, tvilling med D 3.
MIDT-LYNG
Gårdsnr. 110.
Gården må være utskilt fra Søndre Lyng omkring 1600, og
Peder, som var leilending på en av Lyngs-gårdene fra begynnelsen
av 1600-årene utover til henimot 1620, har sannsynligvis brukt
denne gard. Den næste var Iver, som var der til 1632. Han må ha
kjøpt gården; ti han opføres i 1630 som eier av 2 sp>4 mkl. I
1632 flyttet han til Baglan. Det heter herom i lensregnskapet:
Mottatt «af Iffuer Liung udi skifte mjellem Bagle, kongens gaard,
som han tilflyttet, og bemeldte Liung, som er odelsgods — 8 daler».
Dette må være så å forstå, at han er blitt enig med leilendingen
på Kronens gard Baglan om å bytte, således at Iver blev Kronens
leilending på Baglan, mens den tidligere opsitter på Baglan, som
i 1630 het Oluf, blev Ivers leilending på Lyng. Oluf blev imidler

----
402 Bind IV
----
tid ikke lenge på Lyng; ti allerede i 1635 er «enken» opsitter der.
Så kom der før 1640 en Peder, muligens en sønnesønn av den for
rige Peder, og han tør vel være kommet dit på den ikke usedvanlige
måte å gifte sig med enken. På Lyng har han vært til henimot 1650.
Derefter kom Ole Pedersen, utvilsomt sønnen. Han var i 1666
39 år. Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 29 naut, 18 sauer
og 4 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. 16 sk. Der var humle
have. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
Ole Pedersen må være død i begynnelsen av 1680-årene; for i
1686 og utover er det «enken», som bruker gården.
Nils Olsen, muligens foregåendes sønn, fikk bygselseddel på
den av Margrete, Peder Schjelderups, 13. mai 1696, tgl. 12. ok
tober 1700. Hans kone Kirsten må ha vært en datter av Jakob
Sul; for i 1693 sees han å være stevnet som Jakob Suls arving
for dennes gjeld til lensmann Åge Haugs dødsbo ifl. skifte av
22.-23. august 1671.
Familien synes åha vært noget krigersk: I 1711 er Nils Lyng,
konen Kirsten, sønnen Ole og datteren Eli for retten allesammen,
«fordi de mod feltskjær Jesper Vith adskillig skjælderie har
begaaet».
Ødeleggelsen på denne gard under svenskenes innfall i 1718
beskrives således:
Skade på skigard og bordklæd
Tilsammen 227 dir. 48 sk.
Gården hadde dengang 2 husmenn: Jon Haugstuen og Lars
Storholmen.
Nils Lyng døde i 1720, 70 år gammel, og enken Kirsten brukte
nu gården en tid ved hjelp av sin næsteldste sønn, Peder Nilssen,
som hun oplod gården for, da den eldste, Ole Nilssen, hadde Folioen,
Den oplyses i 1723 å ha 2 husmenn, som liver sådde 2 skjepper,
ingen skog uten til gjerde og brenneved, og seter 2 mil fra gården.


----
403 Bind IV
----
Den betegnes som «letvunden og årvis til korn». Utseden var 2V2
tdr. bygg, 10 tdr. havre og 2 skjepper grå erter og avlingen 90
sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhoi. Besetningen var V/i hest,
10 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1
td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, V 2 vog erter, 2 mk.
lin og 20 mk. ost. Matrikuleringskomisjonen fant, at «i henseende
til endel andre garde burde vel denne forhoies; men formedelst
elvebrud, som årlig derpå gjor skade, kan den ei med pålæg
ansees». Da komisjonen imidlertid var ferdig med sitt arbeide og
det viste sig, at bygdens samlede avfelling var blitt storre, enn
man ansa forenelig med de givne instrukser for arbeidet, blev den
tillikemed endel andre gårder efterpå foreslått forhoiet. Forhoielsen
beløp sig for denne gards vedkommende til 12 mkl.
Som ovenfor nevnt, kjøpte Peder Nilssen gården ved auksjon;
han fikk auksjonsskjøte 19. november 1726, tgl. 27. januar 1727.
Kjøpesummen var 162 rdl. 2 ort, heri iberegnet resterende land
skyld 11 rdl. 3 ort 20 sk. Av dette salg utspant der sig en trette
mellem brødrene. Ole Nilssen hadde under 4. oktober 1726 gitt
Lars Ottesen skriftlig fullmakt til åby inntil 160 rdl. på gården;
men ifølge Lars' forklaring hadde også Peder gitt ham fullmakt
til å by, hvorefter han blev høistbydende på Peders vegne med 162
rdl 2 ort, og skjote til Peder blev utstedt og tinglest uten protest
fra Oles side. Men i 1732 lot Ole Nilssen ved Lars Ottesen stevne
både moren og broren, fordi de hadde «fravendt ham gården».
Peder blev efter det oplyste frikjent; men Lars Ottesen, som her
synes å ha spillet en tvilsom rolle, blev for sin medvirkning i saken
idømt 2 rdl. i omkostninger.
Med grunnen til hele tretten forholdt det sig nok egentlig så,
at da Peder hadde kjøpt Lyng, lot han Ole få en husmannsplass
under gården. Men i 1730 reiste der sig trette mellem kapellanen,
Hans Europpidan, som opsitter på Mo, samt opsitterne på Lyng
og Haga om merkeskjellene mellem gårdene. Tretten blev efter en
åstedsbefaring bilagt i mindelighet; men derved tilfalt den hus
mannsplass, Ole brukte, gården Mo. Da kapellanen var blitt rådig
over plassen, lot han på grunn av ulovlig skoghugst Ole utsi, og
da han ikke flyttet til lovlig faredag, fikk han utkastelsesdom over
ham. Efter dette var det så, at Ole forsøkte å drive broren fra Lyng.
Da Peder kjøpte gården, lånte han til bestridelse av kjøpesum
men 150 rdl. av lensmann Ole Jakobsen Lyng mot 1. prioritets
pant i eiendommen. I 1734 var denne gjeld vokset til 180 rdl., for
hvilken sum lensmannen overtok den ifl. skjøte av 16. juli 1734.
Han eiet før Søndre Lyng; der bodde han seiv og lot Peder Nilssen
vedbli åbo på Midt Lyng som leilending. Han kom siden til
Skjørdal.

----
404 Bind IV
----
Senere brukte lensmannens sønn, Jakob Olsen, gården. Som
ovenfor nevnt lyste han odelsrett til Søndre Lyng, men tilbakekalte
under 9. januar 1756 denne lysning, idet han samtidig bad «at
hans kjære forældre med råd og dåd vilde forhjælpe ham til at
indløse sin påboende gard, Midt Lyng». Han innløste da også
efterhvert gården ifl. skjøter av 4. mars 1756, 25. mars 1758, tgl.
15. august 1758, 21. februar 1765, tgl. 15. august samme år, og
4. oktober 1773, tgl. 21. februar 1774 efter den takst, som var
sått på den ved skiftet efter faren, nemlig 180 rdl. For den siste
part betalte han dog 608 rdl.
Da sersjant Jakob Olsen Lyng var død, innløste sønnen, Ole
Jakobsen Lyng, kjøpmann i Bjugn, gården ifl. skjøte av 6. mai
1805. Han solgte den dog allerede ved skjøte av 2. november 1808,
tgl. 7. februar 1809, til sin svigersønn, Johannes Halvorsen Meg
stad, for 4000 rdl. Ved kontrakt av august 1813 avstod Ole
Jakobsens eldste sønn, Jakob Olsen, sin odelsrett, mot at Johannes
Halvorsen overlot ham et jordstykke av Lyng, kalt Overenget
(Stubbe). Inntil dette blev forsynet med hus, skulde han i 6 år få
bruke et annet stykke, Sørenget, på sydsiden av elven. Efter en
senere påtegning av 5. mai 1818 fikk han beholde Sørenget for
sin og hustrus levetid, «sålænge noget deraf formedelst elvebrud
er tilbage». (Da utraset i 1893 skjedde, var Sørenget omtrent for
svunnet ved elvebrudd).
Ved en takst i 1815 blev Midt Lyng verdsatt til 9000 rbdl.
sølvverdi.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 18 storfe, 38 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, M td. rug, 50 tdr. bygg,
30 tdr. havre, X A td. erter og 17 tdr. poteter.
Johannes Halvorsen hadde hele Midt Lyng til i 1835. Da
overlot han halvparten både av jordverdi og hus for 800 spdl.
til sønnen, Jakob Johannessen, ifl. skjøte av 8., tgl. 10. oktober
1835. Delingen blev fastsatt ved kontrakt av 12. november samme
år, tgl. 6. februar 1836.
Den annen halvpart solgte han ved skjøte av 15. juni 1838,
tgl. s. d., til Kristofer Iversen Årstad for 900 spdl., og kår tok
han av begge parter ved kontrakt, utstedt av Jakob og Kristofer
15., tgl. 16. august 1838.
Samtidig med besiktigelsen av Søndre Lyng 18. oktober 1844
avholdtes også besiktigelse av Midt Lyng, hvorved oplystes, at
elven av den samlede gard siden 1818 hadde tatt ut ca. 70 000
kvadratalen, hvorefter skylden blev nedsatt 1 daler.
Ved Johannes Halvorsens to salg var således nu det gamle
Midt Lyng delt i to, Lyng mellem østre og Lyng mellem vestre.

----
405 Bind IV
----
LYNG MELLEM VESTRE
Gårdsnr. 110, bruksnr. 1.
Jakob Johannessens gard, blev ved skifte i 1848 efter hans første
hustru, Inger Iversdatter, søster av Kristofer Iversen Lyng mellem
vestre, verdsatt til 1000 spdl. Utseden oplyses ved denne leilighet
å være IY2 tdr. bygg, 14—15 tdr. havre og B—9 tdr. poteter, og
Lyng mellem vestre, sett fra nord 1918
Fot. E. Musum.
der føddes 2 hester, B—9 storfe og 25—30 småfe. Gården hadde
1 husmannsplass. På eiendommen heftet pantegjeld til H. Brun
i Trondhjem på 500 spdl. og til Trondhjems sparebank 250 spdl.
Boets beholdning var 389 spdl. 2 ort 18 a /2 sk.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin
og utseden x k td. rug, IV2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass, Holmen, hvor der føddes 2
sauer og såddes V* td. havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer
og lam og 3 svin og griser og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 16
tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da ingen hus
mannsplass.
Ved skjøte av 22. desember 1883, tgl. 3. mars 1884, overdrog
Jakob gården for 5600 kr. og kår til sin næsteldste sønn, Iver An
næus Jakobsen. Den eldste, Johannes, var kommet til Volen. Både
Iver og faren døde i 1890 og blev begravet samme dag.
Ivers enke, Maria Ottesdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet
26


----
406 Bind IV
----
bo. Hun blev gift med Severin Berg, som således kom i besiddelse
av gården. Han dode i 1917, og siden har enken brukt den. Den
er på 160 mål plogland og for 4 hester og 15 naut.
STUBBE MED SØRENGET
Gårdsnr. 110, bruksnr. 2.
Som ovenfor under Midt Lyng omtalt, avstod Johannes Hal
vorsen Midt Lyng i 1813 stykket Overenget eller Stubbe for livstid
til Jakob Olsen Lyng for odelsretten. Forst ved Johannes Hal
vorsens dod blev eiendommen fraskilt Lyng i matrikulen, idet
«pladsen Stubbe og jordstykket Sorenget» ved skyldsetningsforret
ning av 10. november 1849, tgl. 12. februar 1850, blev sått i en
skyld av 1 dal 1 ort 1 sk. Lensmann Rygh fikk auksjonsskjote på
eiendommen 12., tgl. 13. februar 1850, og han overdrog den ved
skjote, dat. og tgl. 13. februar 1850, til Peder Paulsen Stubbe.
I 1865 var besetningen 1 hest, 1 storfe, 5 sauer, 3 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Under eiendommen var 1 husmannsplass, Øvre Stubbe, med et
husdyrhold på 1 sau og 1 geit og en utsed av Yz td. havre og
1 td. poteter.
Efter Peders dod drev enken Magnhild, datter av Jens Olsen
Rosvold eiendommen ved hjelp av sine to sonner, Peter og Johan
nes Den siste kjopte allerede i 1866 Eklo vestre. Magnhild døde
1 1873 og svigersonnen, Anders Pedersen Holmli, gift med I au
line Pedersdatter Stubbe, overtok den så, men kan ikke sees å ha
fått nogen tinglest hjemmel på den. Besetningen var i 1875 1 hest,
2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden td.
bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Anders dode i 1002, og Anne Kristine Eklo, datter av Johan
nes Pedersen Eklo, overtok da Stubbe, som hun drev til i 1921, da
Johan P. Libak fra Stjordalen, som var gift med sosteren, Anna
Pauline Johannesd. Eklo, kjøpte den og har den fremdeles. Eien
dommen er på 50 mål.
LYNG MELLEM ØSTRE
Gårdsnr. 110, bruksnr. 3.
Kristofer Iversen solgte gården for 1000 spdl. til MaldoJakob
sen Berg ved skjote av 1. februar 1859, tgl. 7. februar 1860.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og
2 svin og utseden 1% tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr poteter.
Under gården var 3 husmannsplasser - alle het Lyngsholmen -

----
407 Bind IV
----
med et samlet husdyrhold på 2 kyr og 6 sauer og en utsed av Vi
td. bygg, 2Y2 tdr. havre og AV2 tdr. poteter.
Haldo Jakobsens bo blev i 1867 tatt under konkursbehandling
og gården solgt ved auksjon til Johannes Olsen Haga, som dog
først fikk skjote 13. desember 1883, tgl. 3. mars 1884. Kjøpe
summen var 4020 kr. Haldo reiste til Amerika.
Lyng mellem østre, sett fra sydvest 1918. I bakgrunnen
Lyng søndre vestre. Fot. E. Musum.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 18 sauer og lam og 2 svin og utseden V*» td. rug, \ x h tdr.
bygg, 14V2 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns
plasser, hvorpå føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 1 geit og
såddes Yé td. bygg, \M tdr. havre og bYz tdr. poteter.
De følgende eiere av gården har vært: Johannes Johannessen,
1894—1904. Nils Anderssen Brenne, 1904—1910 Standart jun
ker /. Skavhaug, 1910—1920.
I 1920 overtok sistnevntes sønn, Ingemar Skavhaug, gården.
Fraskilte parter:
Lyngsmoen, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning 2., avhjemlet 11. februar 1863, skyldsatt for 1
ort 6 sk. og av Haldo Jakobsen Lyng solgt for 73 spdl. 60 sk. til
Otte Johannessen Skjør dal ved skjote dat. og tgl. 11. februar
samme år. Otte døde i 1869, og enken, Brynhild Jonsdatter Land
stad, overdrog så eiendommen for 190 spdl. til Peter Larssen ved
kjøpekontrakt av 9. november 1875, tgl. 10. februar 1882. Ved
kontrakten var der forbeholdt selgersken kår.


----
408 Bind IV
----
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 4 sauer og en ut
sed av Va td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var beset
ningen 3 sauer og 1 svin, og utseden V± td. bygg, % td. havre og
2 tdr. poteter.
I 1882 var Martin Olsen og Iver Annæus Martinsen eiere,
visstnok uten tinglest hjemmel; men de har utstedt skadesløsbrev
mot pant i eiendommen 6. mai, tgl. 3. juli 1882.
Futakeren, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev utskilt fra Lyng mel
lem ostre ved skyldsetningsforretning av 8. juni, tgl. 16. august
1887, og skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,28).
NORDRE LYNG
Gårdsnr. 111.
Som det vil fremgå av, hvad ovenfor er anfort under eiere, har
brodrene Assur og Ottar bebodd gården noget over midten av
1200-tallet. De er de forste opsittere, hvis navn er kjent.
I slutten av 1200-årene har ridderen Audun Vigleikssøn be
bodd den, i begynnelsen av 1300-årene Aslak på Lyng og efter
ham sonnen Vigleik.
Derefter mangler enhver oplysnnig om brukerne i et par hun
dre år.
I 1514 har Erik Elndridsen Kraas gitt Trondhjems domkapitel
1 ores leie i sin gard Rosvold mot å besitte kapitlets gard Lyng
(d. e. Nordre Lyng) i sin og sine barns levetid. (Se Rosvold).
Dette synes å tyde på, at han har bebodd og brukt Lyng; men han
finnes ikke der i 1520; muligens er han dod for den tid.
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes kun to
opsittere på Lyng, hvorav kan sluttes, at det dengang kun var 2
gårder. Det senere Midt Lyng og Søndre Lyng har da tilsammen
utgjort én gard.
Ifolge nevnte manntall har Halsten betalt 4 lodd sølv i skatt.
Han var der ennu i 1549, idet Halsteynn paa Lung da står for 1
pund smør og 1 vog mel i leding; men i skibskattmanntallet av
1559 har vi Oluff paa Lyng.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren på denne gard Lau
rits, før 1624 avløst av Jens, som har vært der til i siste halvdel
av 1640-årene. Derefter kom Sevald Jenssen, utvilsomt sønnen.
Han var i 1665 34 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 37 naut, 30 sauer og
9 svin. Det var den gard, som betalte den høieste kvegskatt i byg
den, nemlig 3 rdl. 3 ort 7 sk.
I 1669 blev den foreslått avfelt til 2 sp. 2 ore 12 mkl., iberegnet

----
409 Bind IV
----
«Schers engeslette» (Skregsenget). Tienden sattes til 3 tdr. bygg
og 5 tdr. havre, ledingen til 5% ort 4 sk. og småtienden til 3 ort.
Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde», heter det. Forøvrig
oplyses om alle tre Lyngsgårder, at de «formedelst stoer aarlig
elffuebrud ere ej bedre eragtet».
Antagelig i 1680-årene er Jens blitt opsitter. Dette er rimelig
vis foregåendes sønn, Jens Sevaldsen, som i 1665 var 13 år gam
mel. Han er død før 1691; ti det år sees «Jens Lyngs kone» å være
stevnet for et resterende skattebeløp. Antagelig har hun brukt går
den ennu nogen år, til sersjant Tor kei Henriksen fikk bygselbrev
på den 16. mars, tgl. 13. oktober 1698.
Klokkeren ved Stiklestad kirke på den tid het Jens Henriksen
og bodde på Lyng. Han var sannsynligvis en bror av Torkel. Ri
meligvis var også sersjant Mogens Henriksen på Jermstad, som
døde i 1719, en bror.
Torkel Henriksen het egentlig Miiller. Under navnet Torkel
Muller optrer han i 1721 sammen med Jens Henriksen Lyng som
kaveringsmann for Ole Nilssen Lyng. Datteren, Anna Maria Miil
ler, blev i 1720 gift med kapt. des armes (senere oberstløitnant)
Lorents Didrik Kliiver.
Under svenskenes innfall i 1718 led opsitteren et betydelig tap,
som spesifiseres således:
I erstatning fikk han av svenskene 3 caroliner. Gården hadde
dengang 2 husmenn: Erik Kvislen og Bernt Sætren.
Torkel Sersjant druknet ved Kvislebroen den 3. februar 1723,
og nu bygslet svigersønnen, Lorents Didrik Kliiver, gården.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Nordre Lyng hadde 1
husmann, som sådde 2 pund, skog bare til gjerder og older til
brensel, seter Vh mil fra gården, «liten og ringe bumark». Gården
betegnes som «maadelig tungvunden og mislig til korn». Utseden
var 2 pd. rug, 2% tdr. bygg og 12 tdr. havre, avlingen 60 sommer


----
410 Bind IV
----
lass høi og 12 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6
ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr.
blandkorn, 3 tdr. havre, 1 mk. lin og 1 bismerpd. ost. Matrikule
ringskommisjonen foreslo den avfelt 1 øre 6 mkl., «som den lider
stor elvebrud, der årlig udtager og forringer dens bedste åger
og eng».
25. oktober 1726 avholdtes besiktigelse på Nordre Lyng efter
Kliivers begjæring for å bese den skade, gården hadde lidt av elve
brudd. Vidnene forklarte, at denne gards åker og eng strakte sig
til Lennes' jorder for omtrent 50 år siden; men siden den tid hadde
elven i lopet av 20 år utbrutt ca. 50 mål åker og endel eng. Man
fant, at skaden ikke kunde belope sig til mindre enn en 100 mål
åker og eng og svarte til H av jordens verdi. Man så, at skaden
vilde fortsette, og at eieren måtte flytte sitt hus bort fra elven. Denne
gang blev det dog ingen avfelling av.
Kliiver opgav så gården og flyttet til Bjartnes, og E Hev Hans
sen Minsås fikk bygselbrev på Lyng av biskop Hagerup 12. ja
nuar, tgl. 4. mars 1735. Han kom vel neppe til å flytte dit, da
han døde i januar 1736.
Derefter fikk kapteinløitnant, senere oberstløitnant Søren Mejer
bygselbrev på Lyng — også av Hagerup — 23. februar, tgl. 5.
mars 1736. Gården blev i hans tid holdt i forsvarlig stand, efter
hvad der oplyses ved en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747.
I desember 1752, 8 dager før Levanger marked, brente gården.
Ved denne brand blev ødelagt 2 stuehus med 5 værelser foruten
overværelser. Dessuten beskadigedes endel andre, dels av ild, dels
ved å nedrives. Der brente adskillig innbo, møbler, trefang og
koppersaker samt 3 kakelovner.
Mejer var sønn av krigskommissær i Trondhjem, Nils M. og
hustru Anna Katarina Schjelderup, var først sersjant i livgarden
tilfots, blev fenrik ved Nordenfjelske dragonregiment under Motz
felt 1729, løitnant 1730, kapteinløitnant 1732, virkelig kaptein og
chef for Stjørdalske kompani av samme regiment 1736, sekond
major 1753, premiermajor 1756, titulær oberstløitnant 1760, vir
kelig oberstløitnant 1761 ved å betale 400 rdl. til generalmajor
Møllerops bo og fikk avskjed 1765 med 300 rdl. i pensjon. Han
døde i Verdalen 1769 i sitt 71. år. Hustruen, Magdalene Kristine
Mohrsen, var død i 1761, 52 år gammel, efterlatende 6 sønner og
2 ugifte døtre.
Mejer hadde — som de fleste officerer — økonomiske vanske
ligheter og har ofte vært stevnet for gjeld. Han brukte Lyng til
i 1763, da han frivillig avstod gården, som biskop Gunnerus så
bygslet til hans svigersønn, kaptein Karl Henrik Schultz, som i
1764 blev gift med datteren, Sofia Katarine Mejer. (Bygselbrev 1.

----
411 Bind IV
----
w
;-.
c
tZ3
c
ca
c
ER
c
ai
s
«H
c
en
X
o
1)
0?
C
-m
■/.
"E
x
o
C 3
c
aj
s


----
412 Bind IV
----
desember 1763, tgl. 20. februar 1764). Denne Schultz var sønn
av oberstloitnant Johan Arnold Schultz på Værnes, var først un
derofficer, blev fenrik ved Nordenfjelske dragoner 1749, titulær
premierloitnant 1750, inntrådte i sekondloitnants nr. i landvernet
av samme regiment 1750, premierloitnant 1752, kaptein i land
vernet av samme regiment ved å betale 400 rdl. til generalmajor
Mollerops bo, kaptein ved et stående kompani av samme regiment
1769, titulær major 1781. (Regimentet kalles fra 1. januar 1784
Trondhjemske dragonregiment), sekondmajor 1786, titulær oberst
loitnant 1792, premiermajor 1792, virkelig oberstloitnant 1794,
avskjed med obersts titel og 360 rdl. i pensjon 1799. Han dode på
Lyng som pensjonert oberst i 1808. I den tid, han hadde gården,
må han ha latt den grundig forfalle; ti på skiftet efter ham blev
boet ilagt et åbotsansvar på 1118 rdl. 1 ort 16 sk. Fjoset var da
aldeles uduelig og måtte rives helt ned, likeså hovedbygningen og
adskillige andre hus. Schultz's bo var fallitt med et underskudd
på 482 rdl. 3 ort 22 sk.
I 1814 blev så gården av biskop Bugge forpaktet bort for 3
år til lensmann Carl Fredrik Bentsen fra 14. april 1815 mot en
årlig avgift av 45 tdr. sedhavre in natura, hvis det forlangtes,
eller i penger efter kapitelstakst. Da denne forpaktning var utløpet,
blev gården bortforpaktet til klokker Elias Balgård, som nys for var
blitt drevet fra Sondre Lyng av odelsmannen, og Iver Eliassen.
Forpaktningstiden var atter 3 år og avgiften i det vesentlige den
samme som for. Forpaktningskontrakten er utstedt av biskop
Bugge 12. mai, tgl. 17. august 1818.
Iver Eliassen kjøpte i 1819 Nordre By, som han imidlertid
snart måtte opgi, da han ikke klarte forpliktelsene.
Efter rekvisisjon av biskop Bugge avholdtes 18. november 1822
takst, hvorved gården blev verdsatt til 3250 spdl. Der var da en
ny 2-etasjes hovedbygning, som var opført av biskopen.
I 1835 var besetningen 6 hester, 20 storfe, 40 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden X A td. hvete, Va td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr.
havre, 1 s td. erter og 20 tdr. poteter.
I 1836 bruktes gården av Ole Eggen fra Skogn. Han vedblev
å bruke den også efterat han i 1843 hadde kjøpt Fæby.
I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 30 sauer, 16 geiter
og 2 svin og utseden M> td. hvete, V-i td. rug, 4 tdr. bygg, 30
tdr. havre og 20 tdr. poteter. Under gården lå 1 husmannsplass,
Færgestuen, med et husdyrhold av 1 ku og 4 sauer og utsed X A
td. bygg % td. havre og 4 tdr. poteter.
Ole Gundersen Eggen fikk kongelig skjote på gården 31. mai
1870, tgl. 16. juli 1872. Kjøpesummen var 4650 spdl. samt los
landskyld til Verdalens sogneprest av Skregsenget, 96 skilling årlig.

----
413 Bind IV
----
Ved skjote av 13., tgl. 16. mars 1875, overdrog Ole Eggen
gården for samme sum til sonnen Gustav. Besetningen var det
år 5 hester over og 2 under 3 år, 3 okser, 16 kyr, 11 ungnaut og
kalver, 40 sauer og lam og 5 svin og griser og utseden 5 tdr.
bygg, 27 tdr. havre, 84 skålpd. gressfro, 30 tdr. poteter og 1 mål
bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen hadde de 2 kyr
og 10 sauer, og utseden var % td. bygg, Wa tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Gustav Eggen solgte gården for 31 000 kr. til Gunder Vodal ved
kjopekontrakt av 2. september, tgl. 2. oktober 1870. Skjote blev
utstedt 19. januar, tgl. 2. februar 1881. Fra salget var undtatt en
del av Skregsenget, som nettop var særskilt skyldsatt under navn
av Brandvold.
Gunder Vodal dode i 1892, og enken Kjersten drev så gården,
som blev omtrent helt ødelagt ved skredet.
Fr as kilte par ter:
Brandvold, gårdsnr. 111, bruksnr. 2, blev skilt fra Lyng nor
dre ved skyldsetningsforretning av 22. oktober, tgl. 11. desember
1879, og skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,25). Eiendommen
utgjorde en del av Skregsenget og blev solgt til Johannes Jakob
sen Volen, som imidlertid ikke kan sees å ha fått tinglest hjemmel
på den.
Lyng Me, gårdsnr. 111, bruksnr. 3, blev fraskilt Lyng nordre
ved skyldsetningsforretning av 9., tgl. 21. juni 1892, og skyldsatt
for 1 dal. 6 sk. (ny skyld mk. 1,51), hvorefter Gunder Vodals
enke skjøtet den til Martin Olaussen Mule for 1500 kr. Kjøperen
skulde ha rett til sommerhavning for 1 ku i Lyngs utmark. Skjotet
er av 15. oktober 1892, tgl. 2. februar 1893.
Eiendommen blev ødelagt ved skredet. I 1907 var skylden
mk. 0,15.
ROSVOLD
Gårdsnr. 112, 113, 114, 115, 116.
Nav net: å Råsvelli (Heimskringla), af Rasuallom 1430.
Rooswald 1488. Roswal 1514, 1522. Rosswold, Roswold 1520.
Rossvall 1558. Rosuold 1559, 1590. Røsuoll 1610. Rosuoll 1626.
Rosuold 1664. Roswold 1723.
Det er vel sannsynlig, at det er denne gard, som menes ved
Råsvollr i Harald Hårdrådes saga og ikke (som Munch: Det nor
ske folks historie 111 s. 181 formoder) Rosvold i Børsa, hvis gamle
navn formodentlig er Raubsvollr. Forøvrig finnes navnet, men
iallfall tildels med forskjellig oprinnelse i Edøy, Leksvik (Refs-

----
414 Bind IV
----
vollr) og Vefsn. Første ledd kan vel være hunkjønnsordet rås =
løp, som også bruktes om hestes løp, så at navnet kunde betegne
en voll, som bruktes til veddelop, eller som var skikket til dette bruk.
Skylden: Rosvold er tidlig blitt opstykket i mange parter —
et übedragelig tegn på, at gården har vært utsatt for naturkata
strofer av inngripende art — her er det selvfølgelig elvebrudd,
som har ødelagt den oprinnelige gard. Mens den var samlet,
må den ha vært en meget betydelig eiendom.
Det er tydelig, at elven engang i tiden har gått sønnenfor Ros
vold og gården altså ligget på nordsiden; det kan man se av den
utpregede elvemel, som strekker sig langs grensen mot Vinne. Men
det må være overmåte lenge siden; hos Aslak Bolt opføres Rosvold
under Råbyggja skiprede, som omfatter gårdene på sydsiden.
Elven synes stadig gjennem 1600-og 1700-tallet å ha tæret på
Rosvold-gårdene, som derfor gjentagne ganger er blitt avfelt i
skyld; formodentlig har den også delvis forandret deres grenser og
medført forandringer som er vanskelig å klarlegge. Det er derfor
ikke lett å følge disse gårders historie:
For oversiktens skyld er det bekvemmest å dele efter eiendoms
forholdene i 1650 med benyttelse av navnene i matrikulen av 1836.
bruksnr. 1, Rosvold store, mk. 10,44.
» Rosvold nordre, gårdsnr. 113, mk. 6,22, fordelt på 2 bruk,


----
415 Bind IV
----
hvorav bruksnr. 1, Rosvold nordre og Rosvold mellem, mk.
5,61.
For Rosvold vestre, gårdsnr. 114, mk. 2,10, fordelt på 2 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Rosvold vestre med Eklesoen, mk. 1,78.
» Rosvold mellem (Haugdal, sammen med gårdsnr. 114,
bruksnr. 2, Haugdal ostre, av skyld mk. 0,32) skyld mk. 0,44,
ialt mk. 0,76.
» Rosvold sondre og ostre, gårdsnr. 116, i ett bruk, mk. 3,40.
Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Haugdal sondre, gårdsnr. 114,
bruksnr. 2, Haugdal ostre, gårdsnr. 115, bruksnr. 1, Haugdal
tilhorte i 1907 Erik Andreassen og utgjorde tilsammen 1 bruk.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes tre notater umiddelbart
efter hverandre:
«af rasuallom iij aura b. b. f. oyre
af mell ij aura b.
af rasuallom ix heldaland er berliot jonsdotter gaf vnder staden
j nidros.»
Rygh opforer «mell» blandt forsvundne gårder og henforer den
til Ørmælen. Jeg anser det for vel så rimelig, at det er en part av
Rosvold, som forlengst er forsvunnet som selvstendig gard, men
hvis navn er bevart i plassen Mælen. (Rosvoldmælen).
Under denne forutsetning har altså Erkestolen eiet 3 oresbol i
en av Rosvoldgårdene, på Aslak Bolts tid bygslet for 1 ore; dess
uten i Rosvoldmælen 2 øresbol, samt endelig i en tredje gard Ros
vold 9 heldaland, som Bergljot Jonsdatter gav under staden i Nid
aros, det vil si til Erkestolen eller kanskje snarere til Domkapitlet,
da de senere erkebispers jordebøker ikke nevner nogen eiendom i
Rosvold.
I 1514 har Erik Eindridssøn Kraas gitt 1 øre i Rosvold til kan
nikenes felles bordhold i Trondhjem mot å få bruken av Lyng for
sin og sine barns levetid. Gavebrevet, som er datert Trondhjem 6.
oktober 1514, er inntatt i Dipl. Norv. V, 735 og lyder:
Allom mannom som thetta breff (see) edher høyra heilsar iak
Eric Endridson kraas kerlighe medh gwdhi kwnnocth gørenhe medh
tesso myno opphne breffue at iak haffuer wnth och giffuet hedher
ligom mannom canichom och capitteel j Trondheim tiil communss
bordhald j øris leighe aff myth retthe eighn och odhal liggiande j
Roswal j Werdal presthegeld wndhan myg och my norn erffuingom
och wndher fornempde caniche och capitteel i Trondheim tiil
ewerdeligar eighnar medh saadhana skei at iak skal haffue och
besytia ein theiris iord som som Lyngh heither och liggher i Werdal
saa lenghe myth liiff ær oc sydfian myn barn effther mygh. Til

----
416 Bind IV
----
ytermeire wyssa och sanning her oom thaa beides iak hederlighe
manne insigle for thetta breff som fyrst ær Tyrkil jønson lænsman
Jffuer Ottesson aa Lenom som giort och skriffuat war j Trondheim
in profeste Birgitte Vastenensis anna domini mdxiiij.
Oversatt:
Alle mann, som ser eller hører dette brev, hilser jeg Erik Eindrids
søn Kraas kjærlig med Gud, kunngjørende med dette mitt åpne brev,
at jeg har undt og gitt de hederlige menn, kannikene og kapitlet i
Trondhjem til felles bordhold 1 øres leie av min rette eiendom og odel,
liggende i Rosvold i Verdalens prestegjeld, fra mig og mine arvinger
og under førnevnte kanniker og kapitel i Trondhjem til evindelig ei
endom på sådant vilkår, at jeg skal ha og besidde en av deres gårder.
som heter Lyng og ligger i Verdalen, sålenge jeg lever og siden mine
barn efter mig. Til ydermere visshet og sannhet herom beder jeg de
hederlige menn sette sine segl for dette brev, som først er Torkild
Jonssøn, lensmann, Iver Otterssøn på Lein, som gjort og skrevet
blev i Trondhjem dagen før Birgittamesse år 1514.
Og i 1522 har soskendene Håkon Erikssøn og Brynhild Erlks
datter, rimeligvis barna til Erik Eindridsen Krås, solgt 14 spand i
Nordre Rosvold til degnen Olav ingebrigtssøn (den senere erke
biskop). Skjotet, som er datert Auglen (d. e. den gamle prestegard)
i Verdalen 5. april 1522, er inntatt i Dipl. Norv. V. 744 og lyder:
«Thet bekendes wii efther scriffne Håkon Erichson och Bronild
Ericsdotter samborne syskone met thette wort obne breff at wii haffue
rath och samtycth met wore wener och barn och selt och affhent
och met thette wort opne breff selie och afhende vndon oss och
vore erwinga och vnder hederlig mand mester Oluff Ingebriktson
deken i Trondem och hans eruinga X> spans leigha j nordre Roswal
liggendes i Werdals prestegeld wort rette odaall hanum och hans
erwinga till euinnelig eign met all luthom och lundendoom som ther
tiill ligger och til lighit haffwer j fraa fornæ och till nyo. Och ken
nes wi oss at haffua vp boret minste peningha och mesthe som j
kop wort kom saa oss ther met aldeldes væl nøges. Till yttermere
wissen hær vm haffwe wii till bidhet wore nesthe vener och frender
och fornumstugh mend Endrith Hakonson Beliuth paa Visth Jon
pææ Haugh Gaute paa Llyngh at besigle thette woort obne breff
som giort och scriwith waar paa Auglen i Werdallen aar effther
gudz byrd mdxxii llaurdoghen nesth for kersundag i fastæ.»
Oversatt:
«Det bekjenner vi efterskrevne Håkon Erikssøn og Brynhild
Eriksdatter, sambårne søskende, med dette vårt åpne brev, at vi efter
rådførsel med og samtykke av våre venner og barn har solgt og av
hendet og med dette vårt åpne brev selger og avhender fra oss og
våre arvinger og til hederlig mann Olav Ingebriktssøn, dekanus i
Trondhjem, og hans arvinger % spands leie i Nordre Rosvold, liggen

----
417 Bind IV
----
de i Verdalens prestegjeld, vår rette odel, ham og hans arvinger til
evinelig eie med alt tilliggende, som dertil ligger og tilligget har fra
forn til ny. Og erkjenner vi å ha oppebaret minste og meste pen
ning, som i vårt kjøp kom, så vi dermed aldeles vel nøies. Til yder
mere visshet herom har vi bedt våre nærmeste venner og frender og
forstandige menn, Eindrid Håkonssøn, Beliut på Vist, Jon pa Haug
og Gaute på Lyng å besegle dette vårt åpne brev, som blev gjort og
skrevet på Auglen i Verdalen året efter Guds byrd 1522 lørdagen
næst før femte søndag i faste.»
Det gods som nevnes i Aslak Bolts jordebok, må allerede i den
katolske tid være avhendet, da det, som nevnt, ikke finnes i de se
nere erkebispers jordeboker. Heller ikke har noget av Rosvold i
reformasjonsårhundredet vært i Kronens besiddelse, hvad det jo
skulde ha vært, hvis det for hadde vært erkebispegods, da dette
ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen.
De i det ovenstående omtalte salg angar visstnok vesentlig ka
pitelsgods. I kapitlets eldste jordebok fra tiden omkring reforma
sjonen opfores da også 1 spand av Roswall under fortegnelsen over
«Commwns landskyld, d. v. s. det var blandt det gods, som var lagt
til korbrødrenes felles bordhold. Som sådant er det efter reforma
sjonen blitt beneficeret lektor ved Trondhjems katedralskole, som
efter matrikulen av 1650 var bygselrådig over Rosvold nordre og
vestre. Ovennevnte salg til Olav Ingebrigtsson angis jo også ut
trykkelig å gjelde Nordre Rosvold.
St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610, har for 1641 er
hvervet 1 sp. 12 mkl. i «Sondre Rosvold» samt 6 mkl. i Nedre Ros
vold» (skal naturligvis være Nordre Rosvold). Da visstnok det meste
av, hvad St. Jorgens hus samlet, var tidligere odelsgods, kan vi anta,
at Søndre Rosvold (d. e. Rosvold sondre og ostre) inntil 1600-årenes
begynnelse har vært bondegods. Det samme har sannsynligvis
vært tilfellet med Rosvold store, som også kom i St. Jorgens hus'
eie, og utvilsomt med Rosvold mellem, hvorav der i 1600-årenes be
gynnelse betaltes odelsskatt. Gården tilhørte imidlertid allerede i
1624 «Anne sal. hr. Andersis» i Trondhjem og er for 1650 kom
met i Lars Bastiansen (Stabeis) besiddelse. Før 1660 er den blitt
krongods.
I 1650 var således eiendomsforholdet på Rosvold-gårdene føl
gende:
/. Rosvold store:
St. Jorgens hus
2 ore og bygselretten.
1 «
Bakke kloster
Stiklestad kirke
1 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre

----
418 Bind IV
----
V og VI. Rosvold nordre og vestre:
Lektoratet 1 sp. - ore 8 mkl. og bygselretten
Stiklestad kirke 2 » 8 »
St. Jorgens hus 6 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 22 mkl
Herved er å bemerke: Bakke klosters eiendom i Rosvold store
skriver sig visstnok helt fra den ka+olske tid. I skjøtet til Joh. Mar
celis av 1675 opfores nemlig 1 ore landskyld av «Rostuold eller
Nøstuold». Som flere andre steder bemerket, regner jeg til det gamle
klostergods kun de eiendommer, som er medtatt i dette skjote. Spørs
målet er kun, om det her menes Rosvold eller Nestvold, og det synes
av forskjellige ting å være klart, at det her gjelder Rosvold. Men
eiendommelig nok opfores parten dog i 1723 under krongodset.
Kasper Kristofersens part i Rosvold ostre er rimeligvis tidligere
bondegods. —
De tre gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, nemlig Rosvold store,
1 sp., Rosvold sondre, 14 mkl., og Rosvold ostre, IQ mkl., blev
ifølge kongelig bevilling av 12. april 1764 makeskiftet til major
(senere oberstloitnant) Kliiver på Bjartnes mot en av gårdene Berg.
Makeskiftet begrunnes med, at Rosvold-gårdene «ligger majorens
gard Bjertnes så aldeles nær og formedelst den store Værdalselvs
foranderlige gang med tiden kan forårsage fortrædelighed i hen
seende til eiendommenes sammenblandelse».
Ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768, solgte Kliiver
Rosvold store til sersjant Jakob Olsen Lyng for 915 rdl. Jakob
lånte 500 rdl. til dette kjøp av «velfornemme dannekvinde Beret
Larsdatter Faren» og pantsatte gården til henne for dette belop.


----
419 Bind IV
----
Rosvold sondre solgte han ved skjote av 12. august, tgl. 15. au
gust 1766, til Lars Gundersen.
Rosvold ostre solgte han ved skjote av 12. januar, tgl. 20. februar
1767, til Anders Jonsen.
Siden har disse gårder vært brukernes eiendom.
Lektoratets gårder, Rosvold nordre og vestre, eller som de den
gang het, Nordre Rosvold, blev ved makeskifteskjote av 4. juli 1761
overdratt loitnant Tomas Lyng mot 1 spand i Skrove, dog således,
at de to opsittere på Rosvold skulde ha gården i bruk, sålenge de
og deres hustruer levet.
* Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gårdene,
Rosvold nordre til Jens Olsen Lennes for 600 rdl., og Rosvold
vestre til Ole Eliassen Aksnes for 560 rdl. Siden har også disse
gårder vært brukernes eiendom.
Rosvold mellem blev på kongelig auksjon i 1754 solgt til opsitte
ren Ole Kolbanussen, som hoistbydende; men denne avstod sitt bud
til Tomas Lyng, som fikk skjote 11. februar 1755, tgl. 2. juni samme
år. Kjopesummen var 185 rdl. dansk courant.
Tomas Lyng solgte gården ved skjote av 2. januar 1778 til
Ole Kolbanussen for 400 rdl., og siden har gården vært brukernes
eiendom.
Bruker e: I forbindelse med Rosvold ligger det nær å omtale
Harald Hårdrådes stallare, Ulv Uspakssøn. Han tilhørte en fornem
islandsk ætt; men faren var blitt forvist, fordi han hadde deltatt i
overfallet og drapet på den bekjente Kjartan Olavsson. Ulv fulgte
Harald på hans eventyr i Middelhavslandene og Miklegård (Kon
stantinopel), hvor han var med blandt væringerne (den greske
keisers livvakt). Siden fulgte han Harald til Norge, og da denne
var blitt konge, utnevnte han Ulv til stallare, gav ham lendermanns
rett og 12 marks landinntekter og omfram et halvt fylke i Tronde
lagen. Dessuten skaffet han ham et av de beste gifter i landet,
nemlig Jorun Torbergsdatter, soster av Haralds dronning Tora. De
var av den mektige Arnungeætt, hvortil blandt andre også Kalv
Arnessen på Egge hørte.
Ulv vedblev å folge kong Harald i hans foretagender. Saledes
berettes det uttrykkelig, at han var med i Niså-slaget i 1062. Han
dode våren 1066, mens Harald drev på med rustningene til det
Englands-tog, på hvilket han fait samme host ved Stanford bro.
Ved Ulvs grav sa kong Harald: «Der ligger nu han, som var
mest trofast og sin drotten huldest.» Han var en meget vis mann,
veltalende, kraftig, storsinnet og ridderlig.
Sagaen beretter, at Ulvs og Joruns sonn, Jon Sterke, bodde på
Rosvold Det ligger da nær, at han har tatt gården i arv efter sin

----
420 Bind IV
----
far. Videre gjøres det sannsynlig, at det er halvdelen av Verdøla
fylke, Ulv har fått, og at det er ham, som først av slekten har bosatt
sig på Rosvold og gjort gården til sitt hjem. Som før nevnt må
den i sin tid ha vært en meget betydelig eiendom.
I flere slektledd hører nu Rosvold-folket mellem de mektigste og
anseligste i landet. Jon Sterke var søskenbarn av kong Magnus
Haraldsøn (t 106 Q) og Olav Kyrre (f 1093). Jons sønn, Erlend
Himalde, d. e. den dorske, sendrektige, var altså tremenning av
kongene Håkon Toresfostre (t 1095) og Magnus Barfot (t 1103).
Næste ledd er Eystein Erlendssøn, erkebiskop i Nidaros, fire
menning av kong Eystein (f 1123), Sigurd Jorsalfarer (+1130) og
Harald Gille (t 1136).
Jon Sterkes søster het Brigida. Hennes sønn, Sauda-Ulv, hørte
blandt sin tids betydeligste høvdinger såvelsom hans sønn, Peter
Byrde-svein, som fikk sitt tilnavn, fordi han engang bar den 5-årige
kong Sigurd Mund ved et ting i Nidaros. Peter har skjemmet sitt
navn ved å delta i Sigurd Slembedjakns grufulle henrettelse.
Erkebiskop Eystein tilhørte således gjennem denne avstamning
landets høieste aristokrati. Sin barndom og ungdom kan han ha til
bragt på Rosvold, og her kan hans sterke interesse for Hellig Olav
og hans gjerning være opstått. Det nære naboskap med Stiklestad
har bidratt til, at fortellingene om helgenkongen og miraklene ved
hans lik har festet sig i hans sinn, og at de har fanget hans høieste
interesse bevises av det skrift, han seiv har forfattet om St. Olavs
undergjerninger. Det er ikke urimelig, at det er erkebiskop Eystein,
som i sin embedstid (1161 —1188) har bygget Stiklestad kirke.
Ingen har sått Hellig Olavs gjerning og martyrdød høiere enn
denne kirkens begeistrede sønn, og ingen norsk kirkefyrste har gjort
slikt tiltak for å heve og hevde kirkens makt og anseelse som erke
biskop Eystein. Det er han, som har fortsatt den av forgjengeren
begynte utvidelse av Domkirken, som har fullført tverrskibet og
kapitlet, bygget på det romanske langhus og påbegynt ombygningen
av Olav Kyrres kristkirke. (Henr. Matisen i T.hj. Adr. 8. aug. 1912).
I de par hundre år til Aslak Bolt hører vi nu intet om Rosvold;
i denne tid faller formodentlig gårdens ødeleggelse og opstykning,
så den i begynnelsen av 1400-årene iaitfall er delt i minst 3 parter.
I 1488 har ni menn, hvoriblandt Håkon paa Rooswald, kunn
gjort, at hr. Jakob Matssøn i deres påhør i kirken hadde lyst, at han
hadde solgt til Bertel Jenssøn gården Myklebor (Storborg) i Erola
skiprede i Skogn (Dipl. Norv. V, 677). Dette tør være den samme
Håkon, som i 1522 solgte V-i spand i Nordre Rosvold. Han har
imidlertid ikke brukt gården dengang, da han ikke finnes i skatte
manntallet av 1520.

----
421 Bind IV
----
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opføres 4 skatt
ydere med følgende skattebeløp:
Lauriss pa Rosswold, Wz lodd 1 kvintin og 1 lodd 1 kvintin
sølv for jordegods.
Arne jbldem, 2 lodd sølv.
Jon pa Roswoldh, 1 kvintin sølv, V 2 mark og 5 lodd sølv for
jordegods.
Bord pa Roswold 1 lodd sølv.
De to første står under Lyngs sogn, de to siste under Stiklestad.
Det er ingen mulighet for å avgjøre, hvilke av de senere eller nuvæ
rende Rosvold-gårder, disse fire eiendommer svarer til; men det
tør vel være rimelig, at de to, som hørte til Stiklestad sogn, nærmest
har svaret til Rosvold store, nordre og vestre, de to andre til Ros
vold søndre, østre og mellem.
I ledingsmanntallet for 1549 står følgende brukere opført:
Oluff paa Rofiualde, 16 mk. smør, 1 vog mel.
Knudt paa Rosuald, 8 mk. smør, 2 pund mel.
Arnne paa Rosuald, 1 pund 6 mk. smør, IY2 vog mel.
Heller ikke her kan vi avgjøre, hvilke gårder det gjelder. Som
en gjetning kunde man anta, at Arne har vært på Rosvold søndre
og østre, idet han er anført for sig seiv og ved siden av Vinne.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi
Arne paa Rosuoldt,
Knud ibld. og
Torckel paa Rosuoldt.
Først fra begynnelsen av 1600-tallet lar det sig gjøre med nogen
lunde sikkerhet å følge brukerne på de forskjellige Rosvold-gårder.
ROSVOLD STORE
Gårdsnr. 112.
Det er visst på denne gard, Kristofer har vært opsitter fra be
gynnelsen av 1600-årene og til henimot midten av 1630-årene. I
1640 heter opsitteren Ole Siv ertsen.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 10 naut, 4 geiter, 5
sauer og 4 svin.
Ole må være død omkring 1660, og enken Siri hadde nu gården
en lang årrekke, til hun i 1696 blev dømt til å fravike den, fordi
hun ikke holdt den ved hevd, ei heller betalte den avgående rettighet.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1
sp. 12 mkl. Tienden sattes til lYi tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledin
gen til V 2 rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
27

----
422 Bind IV
----
Opsitteren i 1699 heter Peder. Han opføres som bruker også i
1711; hvis dette er riktig, tor gården allerede dengang ha hatt to
opsittere; ti der finnes et bygselbrev, datert 24. januar 1702, tgl.
16. januar 1703, hvorved Anders Olufsen har bygslet 1 øre 12 mkl.
i en av de Rosvold-gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, og dette
kan vanskelig være annet enn halvparten av Rosvold store. Denne
Anders Rosvold er det formodentlig, som er død i 1719.
Ved svenskenes innfall i 1718 opføres kun én bruker (Anders).
Tapet spesifiseres således:
1 høibod nedkastet og skigarden
ruineret 5 » — »
Tilsammen 139 rdl. 24 sk.
Svenskene betalte 18 rdl. i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres fremdeles en Anders som
opsitter. Hvis dette er riktig, må det være den Anders Olsen Ros
vold, som i 1720 blev gift med Guru Steffensdatter Risan. Gården
opgis ved matrikuleringen å ha 1 husmann, som sådde 1 vog. Der
var skog til gjerde og litt older til brenne, seter 1 mil borte, ganske
ringe utmark, ingen kvern eller fiskeri. Den betegnes som «letvun
den og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre
og % vog grå erter. Til gården hørte utenget Steinslien. På gården
med dette uteng kunde avles 30 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi.
Besetningen var 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter.
Tienden blev sått til x \ skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre,
18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden blev først foreslått
forhøiet 12 mkl., og da matrikuleringskommisjonen efter endt ar
beide fant bygdens samlede nedgang i skyld større, enn den ansa
forenelig med sitt mandat og derfor gikk arbeidet over en gang til,
yderligere foreslått forhøiet 4 mkl. Forovrig uttales, at «denne gaard
burde vel høiere været anseet i henseende till dends aufling, men
som dend aarlig lider noget elfvebrud, har mand samme ej høiere
end de anforte 12 mkl. kundet ansette».


----
423 Bind IV
----
Anders Olsen døde i 1746. På skiftet efter ham registrertes en
besetning på 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer, 2 svin og 2 små
griser. Aktiva var 78 rdl. 2 sk. og passiva 52 rdl. 3 ort 20 sk
Husene hadde han ikke holdt i god stand, så det blev et åbotsansvar
på 18 rdl.
Den lille besetning tyder på, at han ikke har brukt hele gården.
Den annen opsitter må ha vært Anders Jonsen Øgstad, som i 1721
Rosvold store, sett fra nordøst 1924. Fot. E. Musum.
var blitt gift med Beret Matiasdatter, en søster av Hans Matisen
Rosvold nordre eller vestre, og muligens har brukt gården helt fra
denne tid, skjønt han først fikk bygselseddel på den 25. mars, tgl.
5. juni 1732.
Anders Olsens enke, Guru Steffensdatter, blev i 1747 gift med
Kristofer Jonsen Leirfald, og han fikk bygselbrev på Rosvold (selv
følgelig den part, som Anders hadde brukt) 20. april, tgl. 8. sep
tember 1747. Kristofer har visst ikke vært der lenge; ti det må være
denne part, som Hans Ellevsen Minsås fikk bygselbrev på 2. au
gust, tgl. 8. september 1751. I ethvert fall er det sikkert, at en
Sevald Jenssen fikk bygselbrev på parten 22. mars, tgl. 15. aug.
1760. Hvor lenge han var der, er übekjent.
Anders Jonsen på den annen part døde i 1763. Hans bo viste
aktiva til et beløp av 146 rdl. 3 ort og beholdningen var 90 rdl. 1
ort 2 sk. Der registrertes en besetning på 2 hester, 5 kyr, 4 ung
naut, 8 sauer, 5 geiter og 4 svin og griser.
Enken, Kari Haldosdatter Råen, blev i 1766 gift med Anders
Jonsen By.


----
424 Bind IV
----
Imidlertid hadde Kliiver i 1763 makeskiftet til sig hele Rosvold
store tillikemed de to andre, St. Jørgens hus tilhorende Rosvold
gårder, nemlig Rosvold søndre og østre. Kliiver kjøpte også de 18
mkl. i Rosvold store og 4% mkl. i Rosvold østre, som var krongods.
Kongelig skjøte på begge disse parter er utstedt 9. september 1767.
Anders Jonsen kjøpte nu av Kliiver den part, han hittil hadde
brukt som bygselmann, ifl. skjøte av 12. januar 1767, tgl. 20. febr.
samme år. Kjøpesummen var 4QB rdl. Han synes å ha stått sig
ganske godt: Ved skifte i 1770 efter Kari Haldosdatter er registrert
en besetning på 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 9
geiter og 4 svin og griser. Aktiva var 662 rdl. 2 ort 12 sk., og be
holdningen 165 rdl. 3 ort 17 sk. Og det har gått bra fremover;
ti ved skifte i 1776 efter hans annen hustru, Gunhild Pedersdatter,
var aktiva 947 rdl. 8 sk. og beholdningen 355 rdl. 3 ort 23 sk.
Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 11 ungnaut, 8 sauer, 8 geiter og 1
svin. At aktiva nu var så meget større enn ved forrige skifte, kom
forresten vesentlig av, at Anders var blitt enig med Jakob Lyng om
å seige ham gårdparten for 775 rdl., hvilket beløp blev ført boet til
inntekt, og Jakob fikk skjøte 5. juni 1776. Hermed eiet Jakob Lyng
hele Rosvold store, idet han hadde kjøpt den av Sevald Jenssen
brukte part av Kliiver i 1767.
Nu brukte Jakob Olsen Lyng gården som underbruk under Midt
Lyng. I 1785 heter det, at den har vært brukt dels til høislått, dels
til korn, at der har vært sådd x k td. bygg og 2 tdr. havre og avlet
15—16 lass høi og at det har vært år, da ikke 1 hest kunde fødes
året om og ikke over 3—4 naut. Der var 2 husmenn. Det er dog
ikke klart, om dette var hele gården eller om Sevald Jenssen frem
deles brukte den annen part.
Ved skjøte av 17. oktober 1789 solgte Jakob Lyng hele Rosvold
store til løitnant (senere rittmester) Johan Kristofer Bernhoft for
1500 rdl. I handelen medfulgte utenget Steinslien, plassen Graven,
% av plassen Tanggjerdet på østsiden av elven og seter med bolig
i Ramsåsen. Husene på gården var dengang i en meget miserabel
stand: Ved en besiktigelse, Bernhoft lot avholde i 1790 i anledmng
av mulige fremtidige odelskrav, oplyses, at våningshuset måtte ha
nytt tak og nye vinduer på stueloftet, i matstuen var en vegg råtten,
stallen var meget brøstfeldig, fjøset måtte nedrives, men låven var
god, 2 gamle fjøs var helt kassable, en gammel låve kunde stå nogen
år, et gammelt stabbur var meget brøstfeldig, men med godt tak,
en gammel stue med tilbygget kammer var kun tjenlig til ved. Bern
hoft satte gården i stand: Det er visstnok han, som har reist den
hovedbygning, som stod til 1923. Ved en besiktigelse, avholdt i
1799 i "anledning av et pengelån oplyses, at gården fødde 5 hester,
15 —16 klavebundne og 60 småfe og var i god forfatning samt

----
425 Bind IV
----
hadde fornøden skog til brenne, gjerde og bygningstømmer. Taksten
blev 3500 rdl.
Bernhoft bygslet Steinslien til Elling Pedersen Jermstad ifl.
bygselbrev av 27. januar, tgl. 22. februar 1802. Den årlige avgift
var 5 rdl., og Elling skulde opføre hus og gjerder.
Tanggjerdet festet han ved kontrakt av 2. januar, tgl. 22. februar
1802, til Ole Kristoffersen for 3 rdl. årlig, og et rydningsland,
Stormoen, festet han i 1803 til Hans Jonassen, som tjente på
Reppe, for en årlig avgift av 5 rdl. Kontrakten er overmåte de
taljert og viser, at Bernhoft har vært en meget påpasselig og
streng mann.
Rittmester Bernhoft var født i Støren 1763, sønn av presten 8.,
var elev ved den matematiske skole i Kristiania 1780 —86, blev
fenrik å la suite i Trondhjemske dragonregiment 1786, sekondloit
nant 1788, titulær premierløitnant 1796, virkelig premierløitnant
1797, titulær rittmester 1805, virkelig rittmester 1808, avskjed
med 192 rdl. i pensjon 1811.
Ved skjøte av 22. juli, tgl. 15. august 1809, solgte han gården
for 4000 rdl: til Gullik Pedersen. Denne overdrog i 1809 sin hus
mann, Ole Kristofersen, for livstid et jordstykke på vestsiden av
elven for en årlig avgift av 2 rdl., og i 1811 til en annen av sine
husmenn, Peder Olsen, to jordstykker, nemlig Langgjerdet på øst
siden og et dyrket stykke på vestsiden samt endel utmark for 5
rdl. årlig.
I 1835 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 8 geiter
og 2 svin og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td.
erter og 10 tdr. poteter.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 7. februar 1838, solgte Gullik gården
til Kristojer Kristensen By for 1000 spdl. Ved en takst, denne lot
avholde i 1843, blev den verdsatt til 2000 spdl., hvorav husene
500. Der føddes da 3 hester, 12 kyr og 40 —50 småfe, og utseden
var 22 tdr. korn og 14 tdr. poteter, som gav henholdsvis 7 og
10 fold.
Kristofer døde i 1851, og gården blev på skiftet utlagt til enken,
Randi Olsdatter, som samme år blev gift med Anders Halvorsen
Balhall, der således kom i besiddelse av Rosvold.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 27
sauer og 2 svin, og utseden var Ys td. hvete, hi td. rug, 2 tdr.
bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 3
husmannsplasser: 1: Neffer (d. e. Nedenfor), 2: Gropa, 3: Moen.
På disse føddes 3 kyr, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes ■/« td.
rug, % td. bygg, VA tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
7 kyr, 2 ungnaut, 21 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden

----
426 Bind IV
----
Vs td. rug, 3Vs tdr. bygg, 14 tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor,
Vs td. erter og 14 tdr. poteter, dessuten anvendtes 12 ruter til andre
rotfrukter. På de 3 husmannsplasser foddes 3 kyr, 18 sauer, 2
geiter og 1 svin og såddes 18 /* o td. bygg, 2% tdr. havre og 12 tdr.
poteter samt anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter.
Anders overdrog i 1893 gården til sønnen, Martinus Anderssen
for 8000 kr. og kår. Denne er fremdeles eier.
Gården blev sterkt redusert ved skredet — ca. 90 mål dyrket
og endel udyrket jord blev overslammet. Eieren fikk i erstatning
2800 kr. og fikk sig siden tildelt ca. 110 mål overslammet jord.
Den er nu ca. 150 mål, hvorav 15 er dyrket av den siste eier, og
før 3 hester og 13 storfe.
Fraskilt part:
Solnes, ca. 18 mål dyrket jord, er i 1901 solgt til Gustav Solnes
for 1000 kr. Han solgte senere til Jon Lillenio.
ROSVOLD NORDRE OG VESTRE
Gårdsnr. 113 og 114.
Disse gårder, som tilhørte lektoratet, opføres i matrikulen av
1669 under ett, men med to opsittere. I begynnelsen av 1600-
årene het disse O under og Anders, fra sist i 1630-årene avløst av
Ole og Steffen. Istedenfor Ole er fra midten av 1640-årene kommet
Esten Ellingsen.
Besetningen i 1657 var:
På Steffens part: 1 hest, 7 naut, 4 geiter, 2 sauer og 2 svin.
På Estens part: 1 hest, 7 naut, 4 sauer og 1 svin.
Steffen er i begynnelsen av 1660-årene avløst av Lars Inge
brigtsen, som formodentlig er kommet til gården ved ekteskap med
enken; ti i 1665 var der en sønn hjemme, og han het Per Steffen
sen. Lars var da 47 år og Esten 61.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og
IV2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 2 sk. og småtienden til 1 ort
8 sk. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp.
4 mkl., og herom heter det: «Nylig affeldet och formedelst elffue
brud och jordefald ej bedre eragtet».
Esten opføres ennu i 1686 som bruker av den ene part; men
opsitteren på den annen heter Anders.
Hvem av de to gårder disse forskjellige opsittere har brukt,
er det ikke mulig med sikkerhet å avgjøre; men det er sannsynlig,
at Esten var på Rosvold nordre. Fra omkring 1700 kan vi dog
med sikkerhet følge rekken av brukere på hver av gårdene.

----
427 Bind IV
----
ROSVOLD NORDRE
Gårdsnr. 113.
Hans het opsitteren på denne part omkring 1700. Han dode
i 1719, 72 år gammel.
Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives
således:
Skade på husene og skigard
Tilsammen 52 rdl. 72 sk.
Av svenskene hadde han fått 3 rdl. 2 ort i erstatning.
Hans Rosvold døde i fattigdom. Det oplyses på tinget i 1726,
da Tomas Baglan blev søkt for svigerfaren Hans Rosvolds gjeld.
Tomas erklærte da, at der ikke var nogen arv efter svigerfaren.
I 1723 har gården en ny opsitter, Kolbanus. Ved matrikulerin
gen dette år oplyses, at der ikke var nogen skog til hustømmer,
men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte, slett bumark. Går
den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 td. bygg,
5 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 6 sommerlass vollhøi
og 1 lass ekerhøi og besetningen V 2 hest, 3 kyr og 1 ungnaut.
Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 12
mk. erter og 6 mk. ost. I skylden, som før var 1 øre, blev der
ikke foreslått nogen forandring.
Den 20. oktober 1728 blev der avholdt besiktigelse på denne
gard og Rosvold vestre under ett. De kalles ved denne leilighet
tilsammen for Nordre Rosvold. Kolbanus opgav da å ha 1 hest
og 6 kyr og å så lMs tdr. bygg og 6 tdr. havre. Den annen
opsitter, Hans, sådde 1 td. bygg og 4V2 tdr. havre; ellers var
alt likt. De måtte kjøpe for. Gården hadde ikke havnegang eller
skog. Elven fantes å ha brutt ut Vs av dens åker og eng og «nær
mer sig mere til større skades forføielse i fremtiden». Skylden på
hver part blev derefter nedsatt til 16 mkl.
Kolbanus og hustru døde begge i 1762. Tomas Lyng, som i
1761 hadde makeskiftet til sig gården, forpaktet den så ved kon
trakt av 4. januar, tgl. 15. august 1764, for 9 år til Hans Jonsen
for en avgift av 90 rdl. forskudds betalt samt forpliktelse til å


----
428 Bind IV
----
svare alle skatter og avgifter samt i løpet av forpaktningstiden å
opfore en ny stuebygning på gården.
Ved skjøte av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården til
Jens Olsen Lennes for 600 rdl. Jens kjøpte i 1781 også Rosvold
mellem av Ole Kolbanussen. Ved skjøte av 27. februar, tgl. 15.
august 1786, solgte han så begge gårdene til sin far, Ole Olsen
Lennes for 1098 rdl.
Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold nordre
utlagt til Jens Olsen, mens Rosvold mellem tilfalt broren Peder.
Jens var jevnlig i økonomiske vanskeligheter. Han sees flere
ganger å være stevnet for gjeld og dømt til å betale. Ved skjøte
av 6., tgl. 17. august 1801, frasolgte han et stykke av gården til
Anders Olsen Færgestuen for 775 rdl. Stykket var den 6. aug.
samme år skyldsatt for 9 mkl. Anders overdrog ved skjøte av
16., tgl. 17. oktober 1810, dette stykke til Jens Paulsen Bjørken
for 1400 rdl. (Anders hadde i 1801 fått det taksert for 800'rdl.).
Den rest av Rosvold nordre, som Jens Olsen nu hadde igjen
(7 mkl.), overdrog han ved skjøte av 5., tgl. 7. oktober 1808, til
sønnen, Ole Jenssen, for 750 rdl., og nu kjøpte Jens Paulsen
Bjørken også denne part ifl. skjøte fra Ole av 16. oktober 1810.
Kjøpesummen var 1275 rdl.
Jens Paulsen kjøpte i 1813 Vest Hellan. Rosvold hadde han
da ved skjøte av 14. september, tgl. 3. oktober 1811, solgt til
Paul Johansen for 5500 rdl.
Nu reiste Johannes Jenssen, næsteldste sønn av Jens Olsen,
odelskrav. Han blev dog i 1813 forlikt med Paul om å heve saken
på det vilkår at Paul skulde overdra ham gården for den sum, som
blev fastsatt ved takst. Formodentlig er taksten blitt så høi, at Jo
hannes ikke har kunnet eller villet innløse den; ti ved skjøte av
7. april, tgl. 1. mai 1823, sees Paul å ha solgt gården til Inge
brigt Anderssen Reltan av Holtålen for 700 spdl. Han hadde den
bare i 3 år, hvorpå han solgte den for 822 spdl. 2 ort 12 sk. til
Bardo Anderssen Nestvold. Skjøtet er av 25. mars, tgl. 7 april
1826.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Bardo Anderssen druknet i Verdalselven i novbr. 1850, og på
skiftet efter ham, sluttet 27. januar, tgl. 4. februar 1852, blev Ros
vold nordre og mellem utlagt til sønnen, Peter Bardosen, med
bruksrett og kår til moren, Kirsti Pedersdatter.
Den samlede eiendom kalles i 1865 Rosvold nordre og vestre,
i 1875 Rosvold nordre mellem. Dens besetning var i 1865 3 hester,
11 storfe, 25 sauer og 2 svin og utseden Va td. hvete, X Å td. rug,
IY2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der

----
429 Bind IV
----
var 2 husmannsplasser, hvorpå foddes 1 ku, 6 sauer, 1 geit og 1
svin og såddes V»o td. bygg, IY2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
9 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden
x k td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, X A td. erter, 12 tdr. poteter
og 12 ruter til andre rotfrukter. På de 2 husmannsplasser, Myren
Rosvold nordre, sett fra syd 1924. Fot. E. MuSum
og Mælen, holdtes 2 kyr, 4 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes
V" td. rug, 9 / 20 td. bygg, 2V2 td. havre og 8 tdr. poteter.
Allerede dengang eiet Johannes Anderssen Buran eiendommen.
Han hadde kjøpt den i 1867; men han fikk først skjote av Peter
Bardosen 22. februar 1888, tgl. 2. mars samme år, for en kjøpe
sum av 6400 kr.
Johannes Buran hadde gården til i 1897, da han overdrog den
for 4400 kr. til sønnen, Anders Johannessen, som fremdeles
har den.
Dens størrelse er nu ca. 140 mål, hvorav den siste eier har dyr
ket 50. Besetningen er 3 hester og 13 storfe.
Ved utraset mistet gården ca. 200 mål dyrket jord. Senere fikk
bruket tildelt 200 mål av det overslammede land.
Kjøpt til gården er:
Gårdsnr. 114, bruksnr. 1, Rosvold vestre. Denne gard mistet
så å si all jord ved skredet. Eieren, Oluf Angel Holthe, solgte den
i 1907 til Anders Rosvold for 1450 kr. Da hadde gården ca. 10
mål dyrket jord; senere fikk også dette bruk tildelt sig 200 mål av
skredjorden.


----
430 Bind IV
----
Fr as kilt part:
Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Myren eller Haugdal søndre, skyld
61 ore, ca. 25 mål dyrket jord, blev i 1901 solgt til Erik Andreas
sen Bjartnes, som senere overdrog eiendommen til svigersønnen,
Leonard Tingstad fra Frol.
ROSVOLD VESTRE
Gårdsnr. 114.
Erik Pedersen fikk bygselbrev på denne gard av lektor Melchior
Ramus 20. februar 1690, tgl. 13. oktober 1698; han døde der i
1738, 84 år gammel.
Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives
således:
Tilsammen 90 rdl.
Av svenskene hadde opsitteren fått hele 12 rdl.; men herav tok
de igjen 2 rdl., da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis denne gard å være av aldeles
like beskaffenhet som den annen (Rosvold nordre) i enhver hen
seende, også hvad utsed, avling og besetning angar, og der blev
heller ikke på denne foreslått nogen forandring i skylden. Opsitter
var nu Hans Matisen, som i 1721 var blitt gift med Eriks datter
Ragnhild. Sønnen, Peder Eriksen, kom siden til Store Trygstad.
(Se Trygstadætten).
Besiktigelsen i 1728 er omtalt under Rosvold nordre.
Ved skiftet efter Hans Matisen i 1743 registrertes en besetning
på 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Dette var året efter
den store treårige uårsperiode. Der var utsådd % td. bygg og 2V-2
tdr. havre. Aktiva var 23 rdl. 1 sk. og beholdningen 10 rdl. 1 ort
20 sk. Begravelsesomkostninger 3 rdl., altså temmelig smått stell.


----
431 Bind IV
----
Enken Ragnhild blev i 1746 gift med Lars Olsen Søråker, som
fikk bygselseddel på gården 23. januar, tgl. 13. juni 1746.
Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården,
som han hadde makeskiftet til sig i 1761, til Ole Eliassen Aksnes
for 560 rdl. Denne hadde nu gården til i 1803, da han ved skjote
av 7., tgl. 8. februar, solgte den for 1000 rdl. til Anders Tomassen
Rav 10. Ole og hustru, Brynhild Bårdsdatter Haga, fikk et lite kår,
bestående av et stykke jord og husrum.
Oles brorsonn, Nils Ellingsen Aksnes, lyste i 1800 odelsrett til
gården og pengemangel. Nogen innlosning blev det ikke av. (Se
Østvoldætten).
Ole Eliassen hadde i huset hos sig hatt sin far, Elias Olsen (den
tidligere lensmann) de siste 7K- år, denne levet. For dette hadde
han mottatt 7 rdl. årlig av et kår, Elias hadde av Aksnes, og dess
uten 82 rdl., som Elias medbragte, da han flyttet til sønnen. Da
Elias var død i 1805, fremla Ole en regning på farens underhold,
hvori han bl. a. opførte 10 rdl. årlig til tobakk og brennevin, hvilket
skifteretten fant var «altfor meget til en simpel mands ophold», og
at de pr. år betalte 7 rdl. måtte ansees som passende vederlag, hvor
for de 82 rdl., Ole hadde mottatt, blev tatt til inntekt for boet. I
begravelsesomkostninger hadde Ole videre opført 30 rdl., hvortil
skifteretten bemerker, at disse muligens kunde være anvendt høiere
enn hvad der var passende til dette boes ringhet, hvorfor de blev
nedsatt til 15 rdl.
Angående det kår, som Anders Tomassen skulde yde Ole Eliassen,
kom det efter Oles død til prosess, idet Anders hadde foretatt endel
forandringer med kårhusene, som enken ikke vilde finne sig i. Retten
fant nok, der var gjort inngrep; men på grunn av vidnenes slektskap
med partene fantes ikke deres prov så pålitelige som ønskelig, hvor
for Anders blev frikjent.
Anders dode i 1828. På skiftet efter ham registrertes aktiva for
196 spdl. 3 ort 3 sk., og beholdningen blev 183 spdl. 1 ort 4 sk.
Blandt losøret noteres 2 blekkhus. Besetning fantes omtrent ikke,
da Anders før sin død hadde solgt gården til Tomas Jonsen «Øyen»
(Eklesoen) for 600 spdl., uten at der dog ennu var utstedt noget
skjote. Sådant blev nu utferdiget av boets skifteforvalter 5., tgl.
11. juni 1829.
Inger Olsdatter, enken efter Anders, fikk et kår på 3 tdr. havre
å 4 vog og 1 td. bygg å 5 vog.
Ved Tomas Jonsens kjøp av Rosvold vestre blev denne gard
forenet med Eklesoen.
Som nevnt under Ekle var denne eiendom, som tilhorte Ekle
og lå på sydsiden av elven, blitt fraskilt Vestre Ekle av enkefru
Katarina Rebekka major Lyngs, skyldsatt 12. oktober 1813 for 12
mkl. og under navn av Vestre Eklesøen solgt til Johannes Pedersen
Haga som fikk skjøte 1. juni 1814, tgl. 7. februar 1815, for 623

----
432 Bind IV
----
rbdl. navneverdi. Johannes Haga solgte eiendommen ved skjøte av
24. juni 1815, tgl. 7. februar 1816, til Tomas Jenssen for 2666
rbdl. 2 ort 16 sk. navneverdi.
Tomas Jenssen var en dyktig mann, som fikk god skikk på
gården. At han har vært i temmelig skarp konflikt med sin nabo,
behover ikke å være bare hans skyld. I 1832 sees han å ha vært
for retten, stevnet av Peder Pedersen Rosvold mellem, som var
kommet i trette med Tomas' kone Marit om havnegangen. Tomas
påstod nok, at Peder hadde angrepet Marit; men dommen gikk ham
iallfall imot, idet han blev idømt boter for «2 nævehug og 1 ben
hug» og Marit for «haardrag». Det kostet tilsammen med omkost
ninger 60 spdl., så Peder må ha fått en ganske slem medfart.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 5 storfe, 10 sauer, 3 geiter
og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, v s td.
erter og 8 tdr. poteter.
Tomas døde i 1838, 55 år gammel. Skifte efter ham blev først
avholdt i 1841 (avsluttet 25. februar 1842), idet enken, Marit Lars
datter, ifølge testamentarisk disposisjon hadde sittet i uskiftet bo
efter ham. Arvinger var hans søsken, da han ingen barn hadde.
Ved dette skifte blev Rosvold vestre, skyld 3 dal. 1 ort 8 sk. og
verdsatt til 700 spdl., samt Eklesøen, skyld 2 dal. 8 sk. og verdsatt
til 250 spdl., utlagt til enken, som imidlertid var blitt gift med
Kristen Olsen Kvammet. Det oplystes, at gården hadde en ny ho
vedbygning, ennu ikke fullt innredet, og at husene alle var gode.
Den 21. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av eiendommen,
hvorved oplystes, at elven hadde tatt 40 mål i de siste 20 år. Skyl
den, som var 5 dal. 1 ort 16 sk., blev nedsatt med 1 ort 16 sk.,
altså til 5 daler for Rosvold og Eklesøen tilsammen.
Kristen og Marit hadde heller ingen barn og disponerte derfor
sine eiendeler ved gjensidig testamente av 11. mars 1843, tgl 6
februar 1854.
Eiendommen kalles i folketellingen av 1865 Rosvold mellem
med Eklesøen (i pantebøkene har den det riktige navn, Rosvold
vestre). Den hadde da en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16 sauer,
4 geiter og 1 svin og en utsed av x k td. rug, Hi tdr. bygg, 15
tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med et
husdyrhold på 1 ku, 6 sauer og 1 svin og en utsed av Vs td. rug,
X A td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
Ved'kjøpekontrakt av 24. april 1871, tgl. 3. april 1872, solgte
Kristen Olsen eiendommen for 700 spdl. og kår til Johan Peter
Bessen av Åsen. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over
og 1 under 3 år, 10 kyr, 1 ungnaut, 26 sauer og lam og 3 svin
og griser, og utseden var ] /i td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre,

----
433 Bind IV
----
V 2 td. erter, 16 tdr. poteter og 12 ruter bruktes til andre rotfrukter.
På husmannsplassen Øya (Eklesøen) hadde de 2 sauer og sådde
1 td. poteter.
Olnj Angel Holthe kjopte Rosvold vestre med Eklesøen ifl.
skjote av 15. juni 1883, tgl. 3. mars 1884, for 5000 kr. og over
tagelse av det tidligere kår. Da Johan P. Bessen kun hadde kjøpe
kontrakt, er skjøtet utstedt av Kristen Olsen.
Som nevnt under Rosvold nordre, solgte Holthe Rosvold vestre
til Anders Johannessen, hvorved den gikk inn i Rosvold nordre.
ROSVOLD MELLEM
Gårdsnr. 115.
Det er visst på denne gard, Jon har vært opsitter i begynnelsen
av 1600-årene, fra omkring 1635 avløst av Ole Jonsen, formo
dentlig sønnen, som var der til henimot 1660.
Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 4 naut og 4 sauer.
I 1660 bygslet Anders Pedersen gården, som han betalte 10
rdl. i bygsel for. Anders var i 1665 40 år. Han synes ikke alltid
å ha levet fredelig med naboene: Vi finner ham således i 1667
ilagt IY2 dalers bod, «fordi han sin grande, Lars Ingebrigtsens
høbod geveldigvis nederkastede».
Tienden sattes i 1669 til V 2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen
til 1 ort og småtienden til 1 ort. Skylden blev foreslått nedsatt
til V 2 spand, og herom heter det: «Formedelst elffuebrud ej bedre
eragted».
Nils Bårdsen het den næste opsitter; hvor lenge han var der,
er übekjent. Det er sannsynligvis om denne gard, det på sommer
tinget i 1692 oplyses, at den hadde ligget øde årene 1685—91.
I matrikulen av 1686 finnes den ikke engang medtatt.
I 1699 heter opsitteren Ole. Efter ham kom sersjant Jakob
Kristian, som dog neppe har hatt gården som bygselmann, men
brukt den for avgift. Isåfall oplyses i 1712, at opsitteren det år
ikke har svaret fulle rettigheter.
Jakob Kristian kalles stundom likesom hans sønn med tilnavnet
Visborg. Dette behøver vel neppe å bety, at han har vært i slekt
med major Eilerik Visborg, bekjent fra kampene ved Steine og
Inna, men kan nok tyde på, at han har tjent under majoren i sin
tid; det hendte jo, at tjenere tok navn efter sitt herskap.
Han fait ved Levring den 12. september 1718 «med syv gjen
nemstungne blessurer», som Tønder beretter, efter mandelig åha
forsvart dragonkompaniets fane, som ved hans fall fait i svenske
nes hender.

----
434 Bind IV
----
Gården blev under krigen — som alle andre gårder i bygden
utplyndret. Skaden beskrives således:
Skade på husene og skigard
Tilsammen 46 rdl. 48 sk.
Enken Anne sått nu en tid som bruker på sin plyndrede gard.
Men allerede i 1723 er der en ny opsitter, Ole. Ved matrikulerin
gen dette år oplyses, at gården hverken hadde skog til tømmer
eller gjerdefang, kun litt older til brenne, ingen seter eller bumark.
Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 4 skjep
per bygg, 2Vl> tdr. havre og V-i bpd. grå erter, avlingen 4 sommer
lass vollhoi og % lass ekerhoi og besetningen V 2 hest, 2 kyr, 1
ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper
blandkorn, 4 skjepper havre, 6 mk. erter og 4 mk. ost. Skylden
blev først foreslått avfelt 16 mkl., hvilket efterpå blev forandret til
12, da komisjonen efter første gangs gjennemgåelse fant bygdens
samlede nedgang i skyld for stor. Som grunn til nedsettelsen angis
gårdens «store ringhed og aarlig elfvebrud».
Det må være denne gard, Kjeld Olsen bygslet i 1738; han fikk
nemlig sitt bygselbrev av fogden, og da må det gjelde Kronens
gard. Det er datert 10. februar.
Kolbanus Olsen fikk bygselseddel på den av fogden 19. juni,
tgl. 8. september 1741. Da han både før og efter denne tid anfø
res som opsitter på Rosvold nordre, må han vel ha hatt Rosvold
mellem som underbruk. Siden har sønnen, Ole Kolbanussen, brukt
den. Han var opsitter i 1754, da gården blev solgt ved auksjon,
og gjorde hoieste bud på den, 185 rdl., men avstod sitt bud til
Tomas Lyng. Av denne fikk så Ole festeseddel på den 20. februar
1758, tgl. s. d., og senere kjopte han den ifl. skjote av 2. januar
1778; men kjøpesummen var nu 400 rdl.
Ved skjote av 2. januar, tgl. 22. februar 1781, solgte Ole Kol
banussen gården for 500 rdl. til Jens Olsen Lennes, som i 1777
hadde kjøpt Rosvold nordre av Tomas Lyng for 600 rdl. Jens
drev nu Rosvold mellem som underbruk; den bruktes i 1785 bare
til hoislått. Der avledes da 23 lass høi «i det høieste» og foddes
2 naut, og der var 2 husmenn med jord i hjemmemarken.


----
435 Bind IV
----
Det ser ut til, at Jens har hatt vanskelig for å klare sig, og
ved skifte av 27. februar, tgl. 15. august 1786, overdrog han begge
gårdene (Rosvold nordre og mellem) til sin far, Ole Olsen Lennes,
for 1098 rdl.
Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold mellem
utlagt til sonnen Peder, mens Rosvold nordre tilfalt Jens.
Ved skifte i 1808 efter Peder Olsen, som var dod i 1804, blev
gården efter en takst av 800 rdl. utlagt til Jon Værdalsoren, som
hadde en obligasjon på 324 rdl. i den, samt til enken, Maria Jons
datter, og dotrene Sara og Kirsten.
Enken Marta var imidlertid i 1806 blitt gift med Ole Toresen
Hof stad, som nu hadde gården en rekke år. I 1822 blev datteren
Sara gift med Ole Nilssen Øye av Melhus. Denne innloste gården
ifl. kvitteringsskjoter av 29. september 1830, utstedt av Ole Tore
sen og Baro Rosvold nordre, som var gift med Kirsten, den annen
datter av Peder Olsen.
Ole Nilssen hadde i 1829 kjopt Baglan, og ved skjote av 12.
februar, tgl. 1. april 1830, overdrog han nu Rosvold mellem til
Peder Pedersen Leirånden av Bynesset for 800 spdl. Ole Toresen
og Marta fikk et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 1 ku
og 6 småfe samt 2 mål åkerland. Verdien av dette sattes til 40
spdl. Der blev forresten senere ugreie om denne kårydelse, idet
Ole Toresen transporterte retten for 1837 til Lars Flåtten; men
da Lars krevet Peder, påstod denne å ha betalt til Ole. Herom ut
spant sig en prosess mellem Lars Flåtten og Peder Rosvold.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 1
svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Peder har sittet i vanskelige økonomiske kår: Han sees ofte å
ha vært stevnet og fått dom på sig for gjeld. Og tilslutt blev går
den solgt ved auksjon, hvorved Jelstrup kjøpte den for 700 spdl.
og fikk auksjonsskjote 14. desember 1841, tgl. 2. februar 1842.
Ved skjøte, tgl. 2. februar samme år, solgte Jelstrup gården
for samme pris til Bardo Anderssen Rosvold nordre, hvorved Ros
vold nordre og mellem blev forenet til ett bruk. (Se videre Ros
vold nordre).
Fr as kilte par ter:
Hai/gdal, gårdsnr. 115. Denne eiendom blev fraskilt Rosvold
mellem ved skyldsetningsiorretning av 13. januar 1866, avhjemlet
12. april samme år og solgt til Iver Nilssen By av Sakshaug, som
imidlertid aldri har hatt tinglest hjemmel på den. Skylden var 1
ort 2 sk. (rev. mk. 0,44). Den er det, som er igjen av det gamle
Rosvold mellem, idet det øvrige er gått op i gårdsnr. 113, Ros
vold nordre.

----
436 Bind IV
----
Besetningen var i 1875 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og utseden
% td. bygg, 2 tdr. havre, 1 a td. havre til grønnfor og 6 tdr. poteter.
Omkring 1885 eiedes gården av Erik Andreassen, gift med
Anna Olsdatter Tømte, Sul. De hadde den til i 1912, da de over
drog den til sønnen, Annæus Eriksen, som hadde den et par år,
hvorpå han solgte den til sin svoger, Leonard Tingstad av Frol,
som fremdeles har den.
Til bruket er kjopt og tillagt:
Gårdsnr. 113, br.nr. 2, Haug dal søndre, skyld 61 øre, skilt
fra Rosvold nordre.
Gårdsnr. 114, br.nr. 2, Haugdal østre, skyld 32 øre, skilt
fra Rosvold nordre.
Gårdsnr. 25, br.nr. 4, Haugdal nordre, skyld 1 mk., skilt fra
Bjartnes.
Således er det gamle Rosvold mellem nu atter delvis samlet påny.
Gårdens størrelse er nu 90 mål, hvorav 40 mål dyrket av den
nuværende eier. Der fodes 2 hester og 7 storfe.
ROSVOLD ØSTRE
Gårdsnr. 116.
I begynnelsen av 1600-årene har en dunder Jonsen vært på en
av Rosvold-gårdene, og da visstnok nærmest denne. Henved 1640
er han avløst av Gufast.
I 1650 heter opsitteren Anders. Gården hadde i 1657 en be
setning på 2 hester, 6 naut, 2 geiter, 12 sauer og 1 svin.
Opsitter i 1665 var Ando Nilssen. Han var da 40 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen foran
dring i gårdens skyld. Tienden sattes til 4 skjepper bygg og 1 td.
2 skjepper havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort.
Der var humlehave.
Ando har visst brukt gården til i 1690-årene. I 1699 hadde
enken den. Hun opføres som bruker ennu i 1711; men i 1718 heter
opsitteren Peder, og er visst samme person som den Peder Andosen
Rosvold, som nevnes i kirkeboken ved denne tid. Han var formo
dentlig sønn av Ando Nilssen.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gard således:
Skade på husene og gjerder samt


----
437 Bind IV
----
Tilsammen 104 rdl
Av svenskene mottok han 6 rdl., «som de igientog ved retiraden
under nafn af brandschatt».
Ved matrikuleringen i 1723 beskrives den likesom Rosvold søn
dre; men utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og V-i
vog grå erter, avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhoi
og besetningen IV2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Den
blev imidlertid kun foreslått forhøiet først 6 mkl. og dernæst yder
ligere 2 mkl., altså noget mindre enn Rosvold søndre, «formedelst
dend aarlig lider elfvebrud». Tienden blev sått til Ve skjeppe rug,
5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. efter og 6 mk. ost.
Peder Andosen levde visst til i 1750; dette år opføres nemlig
«gamle Peder Rosvold» som død, og det er formodentlig han.
Gårdens bruk har han rimeligvis opgitt lenge før. Jon Bdrdsen,
som i 1720 blev gift med Marit Persdatter, var formodentlig hans
svigersønn, og han brukte iallfall gården i 1748, da der var be
siktigelse på den i anledning av Landfaldskredet, som hadde ødelagt
endel av Steinslien, der tilhørte Rosvold søndre og østre, samt på
grunn av elvebrudd på gården.
«Det fandtes, at udi Stenslien var jorden nedstyrtet ved Landfalds
nordøstlige ende og deraf for en meste part intet er at se igjen end
blaalere i hobetal. Samme befandtes paa den nordlige side 101
mælingstænger, paa den søndre 154, østlige 75 og vestlige 105.
Hjemme ved gaarden befandtes, at elven har skaaret sig ind paa
gaarden liggende syndenfor bemeldte elv dens åger og eng og udbrudt
i bredde 120 stænger og ganske borttaget jorden i længde paa den
nordre side 56 og søndre 39 stænger, ved overskyllelse gjort et stykke
eng østenfor ågeren ved elven unyttig, som ei heller kan ventes ville
komme i stand, da elven saa sterkt bryder derpaa, at den tynde græs
torv ved hver flod jo mere og mere underskjæres, siden elven aarlig
skjærer sig mere i syd og ufeilbarlig borttager gaardens bedste åger
langs i vester der hos er liggende. Samme engstykke er 4 stænger
paa den sydlige og 28 paa den nordlige side, længde 49. Tilhobe med
halvparten i Stenslien enget, da den anden gaard Rosvolds opsidder,
Lars, med denne gaards opsidder har samme til aarsskifte at bruge,
regnes den halvpart, som ved jordskade og elvebrud er borttagen, til
62 mælinger. Desforuden udviste opsidderen den situation nordenfor
gaarden samt østenfor enget i elven, hvor elven i formaals tider har
28


----
438 Bind IV
----
gaaen og brudt jorden bort, og alt er udenfor ovenmeldte maal som
noget, der virkelig sees er til og findes uden nytte for opsidderen,
særdeles intet derpaa vokser eller kan vokse, som elven i flomtider
gaar derover, og alt aparte indeholder første affældings omstændig
heder, som derfor ikke er meleret i denne forretning.»
Den jord, som var i behold, blev beregnet til 68 mål, hvorefter
skylden blev avfelt 17 mkl. til 19 mkl. Der var litt skog i myrer
til ved «af mindste betydenhed».
Som før nevnt, blev gården sammen med de to andre St. Jørgens
hus tilhørende Rosvold-gårder i 1763 makeskiftet til Kliiver, som
ifl. skjote av 9. september 1767 også kjøpte Kronens part i gården,
nu efter avfellingene 4% mkl.
Kluver solgte ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768,
til sersjant Jakob Olsen Lyng «Rosvold, som forhen har været be
boet af Sevald Jenssen og Jon Baardsen», d. v. s. halvparten av
Rosvold store og hele Rosvold ostre, for en sum av 915 rdl.
Jakob Lyng drev nu disse gårder endel år som underbruk. I
1785 oplyses om Rosvold østre, at den bruktes til høislått og korn
avling og at der kunde såes V 2 id. bygg og 2 tdr. havre samt avles
15 lass hoi, 1 hest kunde holdes til jul og 4—5 naut vinteren over.
Der var ingen husmann.
Av underbruksgårder måtte betales dobbelt skatt, så Jakob Lyng
formodentlig ikke fant det lønnende å ha gården, hvorfor han ved
skjøte av 1. januar, tgl. 15. august 1788, solgte den til Ole Olsen,
visstnok bror av Ole Olsen Rosvold søndre, for 599 rdl.
Ole Olsen Rosvold østre døde barnløs i 1822. Der var mellem
ham og hustruen, Ragnhild Andersdatter Giistad, oprettet gjensidig
testamente, konfirmert 23. april 1822, hvorefter den lengstlevende
skulde beholde det felles bo. Når den sist levende døde, skulde boet
deles mellem begges arvinger. Giftet den gjenlevende sig, skulde
der utbetales avdodes arvinger 5 spdl.
Ragnhild Andersdatter giftet sig i 1822 med Johannes Eriksen
Salthammer av Skogn, som således kom i besiddelse av Rosvold
ostre. I 1834 kjøpte han også Rosvold søndre, og derved blev går
dene samlet til ett bruk, hvis videre historie kan følges under
Rosvold søndre.
ROSVOLD SONDRE
Gårdsnr. 116.
Det er visst på denne gard, Gunder Larssen har været i begyn
nelsen av 1600-tallet og efter ham Peder fra omkring 1620 til hen
ved 1660, da han er avløst av Ando Tomassen, som i 1665 var 40
år og formodentlig var kommet dit ved ekteskap med enken. Der
var nemlig to sønner hjemme, og de het Jon og Ole Pedersen.

----
439 Bind IV
----
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 4 sauer og 2 svin.
Tienden sattes i 1669 til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper
havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var
humlehave. Ingen forandring i skylden blev foreslått.
Tirsdag for jul 1691 brente gården, hvorved opsitteren mistet
omtrent alt, hvad han eiet. Dessuten blev odelagt endel tiendekorn,
han som kirkeverge hadde mottatt, ved at et stabbur blev nedrevet
for å redde andre hus.
Ando dode i 1693. På skiftet efter ham registrertes en besetning
på 1 hest, 1 foll, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer, 6 geiter og 3 svin. 7
sildgarn fantes på gården. Aktiva blev 56 rdl. 2 ort 8 sk. og be
holdningen 45 rdl. 16 sk.
Efter Ando kom Gunder Anderssen (eller muligens Andosen,
rimeligvis en sønn av Ando Nilssen Rosvold østre). Han må ha
vært en forholdsvis velstående mann. I 1698 kjøpte han Fikse —
han var rimeligvis svigersønn på denne gard — og bygslet den
bort; siden overtok hans svigersønn den. Gunder har også drevet
sjøen: Han sees i 1709 å være stevnet for sildetiende.
Tapet ved svenskenes innfall i 1718 opgis for denne gard således:
Tilsammen 115 rdl. 36 sk.
Gunder døde i 1719. Efter ham kom Jon, formodentlig den
svigersønn, som siden overtok Fikse. Han har ikke vært der mange
årene: I 1728 opføres gården uten opsitter; den var da ikke i fast
bygsel. Muligens er det denne gard, Jakob Jonsen har fått bygsel
brev på 29. februar, tgl. 8. september 1732.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen
skog til hustømmer, men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte,
slett bumark. Den betegnes som «lættwunden og kornvis». Utseden
var V 2 bpd. rug, W 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre og % bpd. grå erter,
avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen
IY2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til Ve skjeppe rug, 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter


----
440 Bind IV
----
og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med hele 12 mkl. «for
denne gaards godhed baade udj korn og høe».
Lars Gundersen fikk bygselbrev 12. oktober 1740, tgl. 4. mars
1741, og ifl. skjøte av 12., tgl. 15. august 1766, kjøpte han går
den av Kliiver for 400 rdl.
Samtidig med besiktigelsen på Rosvold ostre holdtes der den
5. september 1748 også besiktigelse på denne gard, hvortil hørte
Rosvold søndre, sett fra syd 1924. Fot. E. Musum.
halvparten i Steinslien, som hadde tatt skade ved Landfaldskredet.
Dessuten hadde elven på Rosvold år efter år stadig brutt sig mot
syd inn på eiendommen. Skaden på Rosvold med Steinslien blev
beregnet til 80 mål og der var 50 igjen, hvorefter skylden blev
nedsatt hele 22 mkl., altså til 14 mkl.
Ved skifte i 1755 efter Lars' hustru, Beret Ottesdatter, regi
strertes 2 hester, 1 ku, 3 sauer, 3 geiter og 2 svin. Aktiva var 45
rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 10 rdl. 12 sk.; det var altså ikke
rart bevendt.
Ved skjøte av 4. oktober 1773 solgte Lars gården for 608 rdl.
til Jakob Olsen Lyng, som drev den som underbruk. Den opgis i
1785 å brukes til kornavling og høislått; der såddes 1 td. bygg
og 4 tdr. havre samt avledes 30 lass høi og føddes 1 hest, 6 naut
og 10 —12 småfe. Der var 2 husmenn, en i hjemmemarken og
en i utmarken.
Ved skjøte av 4. januar, tgl. 15. august 1788, solgte Jakob
Lyng gården for 59Q rdl. til Ole Bårdsen (visstnok sønn av Bård
Åkerhus). Ole synes å ha stått sig ganske bra: På skiftet efter


----
441 Bind IV
----
ham i 1792 registrertes 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut og 1 svin. Han
har drevet sjøen; ti blandt losoret finnes både sildgarn og annen
sjoredskap. Aktiva var 759 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 140
rdl. 6 sk. På eiendommen var der 499 rdl. pantegjeld til Jakob
Lyng.
Den eldste sønn, Ole Olsen, overtok nu gården ifl. skjote fra
medarvingene av 15. august 1792. Moren, Anne Olsdatter, fikk
kår. Ole sått nu som eier av gården i 41 år; både han og konen,
Ingeborg Pedersdatter, døde i 1833 med en måneds mellemrum
og efterlot sig ingen barn; deres søsken og disses barn var arvin
ger. Av besetning er registrert 7 naut, 12 sauer og 7 geiter.
Arvingene overdrog nu ved skjote av 14. juli, tgl. 16. august
1834, gården for 800 spdl. til Johannes Eriksen Rosvold østre,
hvorved begge gårdene blev samlet.
I 1835 var besetningen på Rosvold sondre 2 hester, 5 storfe,
12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. hvete, Ys td. rug,
IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, % td. erter og 5 tdr. poteter. På
Rosvold østre, som bruktes under Rosvold søndre, opføres en be
setning på 3 storfe og 8 sauer og en utsed av 2 tdr. havre.
Den 8. september 1836 blev Rosvold sondre (eller som den
ved denne leilighet feilaktig kalles: Rosvold østre) besiktiget på
grunn av elvebrudd. Det fantes, at elven hadde tatt fjerdeparten
av gården, hvorefter skylden, som var 4 dal. 1 ort 11 sk., blev
nedsatt til 3 dal. 1 ort 2 sk. Da eieren forutså nødvendigheten av
å begjære nok en avfelningsforretning, forlangte han opmålt av
standen fra det nærmeste elvebrudd til det østre og søndre hjørne
av gårdens stallbygning. Dette blev gjort, og avstanden fantes
å være 241V2 alen.
Allerede den 21. oktober 1844 holdtes ny besiktigelse, hvorved
Rosvold søndre og østre, som nu dreves i ett bruk, blev avfelt til
sammen 4 ort til 6 dal. 3 ort 13 sk. Elven hadde da tatt 24 mål
siden forrige avfelling. Den 17. oktober 1848 var der atter be
siktigelse: Da hadde elven i de forløpne 4 år atter tatt 25 mål
av det beste åkerland, og skylden blev for begge gårder, som nu
var under ett skattenummer, nedsatt til 5 dal. 13 sk.
Den hele gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 kyr,
12 sauer og 2 svin, og utseden var Ys td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser med en sam
let besetning på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av tilsammen
Vz td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Johannes Eriksen døde i 1874, 83 år gammel, hustruen Ragn
hild var død i 1860.
Sønnen, Ole Johannessen, overtok nu som eneste arving går
den. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under

----
442 Bind IV
----
3 år, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 2 geiter og 3 svin og griser og
en utsed av Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Der var nu bare 1 husmannsplass, Tanggjerdet, hvor der føddes
1 ku og 1 sau og såddes x k td. bygg og 2 tdr. poteter.
Ved skjøte av 6., tgl. 16. mars 1894, overdrog Ole Johan
nessen Rosvold søndre og østre til sønnen, Erik Andreas Olsen,
for 4000 kr. og kår: Ole døde som kårmann på gården i 1894.
Også denne gard blev sterkt redusert ved skredet. Den er nu
på 120 mål dyrket jord, derav ca. 50 dyrket av den nuværende
eier, og før 2 hester og 10 storfe. Erik bruker den fremdeles.
LENNES
Gårdsnr. 117.
Navnet: i Lenæse 1280. af Leenesi 1430. Leness 1520. Lee
nes 1532. Lenes 1530. Lleines 1558. Lenis ca. 1550. Lenes 1559.
Lennes 1590. Lenes 1610. Lennes 1626. Lehnis 1664. Lehnes
1723.
Kunde måskje være beslektet med Lenes (med kort e) i Hemne,
som formodes å være opstått av Leirunes, av et elvenavn Leira.
At man har formen Lenæs allerede i 1280, må dog gjøre det me
get betenkelig å anta denne forklaring. Forøvrig er der også et
elvenavn Lea, som er bevaret i Holtålen. Da gården lå under en
bakke på vestsiden, kunde første ledd muligens også være intet
kjønnsordet hlé = læ.
(Jeg våger her en litt avvikende forklaring: Lenes har i meget
gammel tid utvilsomt ligget på nordsiden av elven, som mellem
Næs og Lennes må ha gått omtrent i retningen nord—syd. Bevis
for dette er for det første det gamle elveløp Leneskvislen, som før
skredet i 1893 strakte sig næsten helt inn til Lerfaldskålen i en bue
østen- og sønnenfor Lennes, og for det annet, at i Aslak Bolts
jordebok opføres Lennes under Haugs skiprede umiddelbart efter
Mo og Lyng, mens Rosvold og «fregadrigx nesi», som jeg antar for
å være en part av Næs, kommer ved siden av hinannen i Råbyggja
skiprede, som svarer omtrent til Vinne sogn.
Men når situasjonen har vært slik, må både Næs og Lennes
ha ligget på sterkt utpregede nes, øverst Næs og nedenfor eller
«i le av» dette, Lennes).
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 2 øre. Ved resolusjon av
10. juni 1718 blev den forhøiet til 2 sp. I 1755 blev den atter av
felt til 1 sp. 1 øre 22 mkl.

----
443 Bind IV
----
Efter matrikuleringen i 1836 var skylden 12 dal. 3 ort 10 sk.,
fordelt således:
Lennes nordre: 5 dal. 4 ort 15 sk.
Lennes sondre: 6 » 3 » 19 »
Allerede i 1836 blev gårdene avfelt og påny i 1844. Lennes
nordre til 5 dal 22 sk. og i 1844 til 5 dal. 6 sk. Lennes søndre
til 5 dal 8 sk. og i 1844 til 4 dal. 4 ort 16 sk.
Gårdene blev ganske ødelagt ved skredet i 1893.
I 1907 var skylden mk. 2,00, hvorav bruksnr. 1: Lennes nordre,
mk. 0,61. Bruksnr. 2: Lennes sondre, mk. 1,00.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af leenesi marka b. er guthormr smorthrader gaf b. f. span.»
Erkestolen eiet altså 1 markebol, som Guttorm Smørthrader
hadde gitt. Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 spand og var
formodentlig ikke meget tidligere kommet i Erkestolens besiddelse,
eftersom giverens navn ennu var kjent. Med dette spand fulgte
ganske sikkert også bygselretten.
Erkestolen må ha skilt sig ved gården i lopet av 1400-årene; ti
den finnes ikke i Gautes jordebok. Formodentlig er dette skjedd
ved et makeskifte med Tautra kloster; ti vi vet, at dette ved reforma
sjonstiden eiet 1 spand i gården, og dette spand er rimeligvis det
samme, som Erkestolen hadde eiet.
Tautra klosters gods blev i 1556 lagt under Reinsklosters og
utgjorde siden sammen med dette en særskilt forlening under navn
av Reinsklosters gods.
Erkestolen har dog atter under Olav Ingebrigtsson erhvervet
x h sp. i gården. I hans jordebok heter det nemlig under Lenes:
«V 2 span køffte archiepiscopus Olauus 3.u5.»
Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen: Opsitteren
i 1540 sees å ha betalt landskyld av 1 ore tidligere erkebispegods.
Siden finnes der intet krongods i eiendommen; formodentlig er det
blitt lagt til Reinsklosters part, for å holde skylden på denne ved
like, dengang godset var bortforpaktet. Gården har nemlig tydelig
vis ved disse tider vært utsatt for store forringelser ved elvebrudd.
I spand av «Lleines» finnes i Trondhjems domkapitels eldste
jordebok under «Commwns landskyld» — var altså lagt til kor
brødrenes felles bord hold; det er utvilsomt denne part, som efter
reformasjonen har vært benefisert Frue kirkes prestebord.
I 1650 var således eiendomsfordelingen blitt følgende:
Reinsklosters gods 1 sp. og bygselretten
Frue kirkes prestebord 2 ore
Tilsammen 1 sp. 2 øre

----
444 Bind IV
----
I 1763 solgte den daværende eier av Reinsklosters gods gården
til opsitterne, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Gunnar j Lenæse nevnes omkring 1280 som en av
dem, der var med og delte Lyng mellem hr. Audun Vigleikssøn og
fru Ingebjorgs medarvinger. (Se Lyng).
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opfores ikke
mindre enn 6 skatteydere på Lennes, hvorav dog de to siste visst
nok nærmest har vært kårfolk eller lignende. Denne opstykning
tyder på, at gården må ha lidt store forstyrrelser — naturligvis
ved elvebrudd — og da formodentlig særlig ved, at elven har tatt
sitt lop nordenfor gården. Skatteyderne i 1520 var:
Biørn j Leness, betalte 1 lodd solv.
Olujf jbidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv.
Erik jbidem nichil habet (d. e. har intet).
Niels pa Leness, 2 lodd solv.
Tore (Turid) huskone, 1 lodd solv, og
Geslogh huskone, 1 lodd solv.
I et regnskap av 1532 over Tautra klosters landskyld opføres
Hans på Leenes. Han hadde betalt 1 pund smor og restet 4 vog
(mel). Dette var den vanlige landskyld for 1 spand, som rime
ligvis også dengang utgjorde det meste av gårdens skyld; men her
med er det dog ikke gitt, at Hans var eneste opsitter. Antagelig
har det på denne tid vært to.
Efter ledingsmanntallet av 1549 har Tomis på Leynnis betalt
22 mk. smør og 3V-2 pund mel og Torckell på Leynnis 18 mk. smør
og 1 vog mel. Tomis står samme år for 2 vog mel i landskyld av
1 øre i Leynneys under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erke
bispegods, som nu var lagt under Kronen.
I skibskattmanntallet av 1559 finnes Oluff på Lenes og fonn
ibid. Det kan bemerkes, at også i dette står Lenes blandt gårdene
på nordsiden av elven, idet den kommer mellem to Haga-gårder.
Dette behøver visstnok ikke å bety, at gården ennu så sent lå på
nordsiden; men da man vel i dette som i så mange andre tilfeller
har rettet sig efter tidligere fortegnelser, må det opfattes som et
bevis til på, at den engang har ligget der.
Gjennem den første halvdel av 1600-årene har det vært to
Lennes-gårder, en større og en mindre. Opsitteren på den minste
betegnes dels som ødegårdsmann, dels som husmann.
Lille Lenes (gården betegnes i 1669 med dette navn) blev i
1618 bygslet til Otter, som betalte W-i daler for 8 mkl. Denne Otter
eiet odelsgods i Jermstad, så han eller hustruen tør ha vært derfrå.
Han må være død i slutten av 1630-årene; ti i 1639 har Anders
Pedersen bygslet «8 mkl. i en ringe øde jord kaldet Lenes, Otte

----
445 Bind IV
----
fradode, egtet datteren». Bygselsummen var nu 2 rdl. Eiendom
men må ha tilhørt Kronen, eftersom fogden bygslet den bort.
Opsitteren på den storste gard het til i slutten av 1620-årene
Oluf, omkring 1630 «enken» og fra midten av 1630-årene Sivert
(Siurd) Oluf sen, rimeligvis foregåendes sonn. Han var i 1665
60 år gammel.
Besetningen i 1657 var: På Store Lennes: 1 hest, 13 naut, 6
geiter, 10 sauer og 3 svin. På Lille Lennes: 1 ku og 2 sauer. Op
sitteren betegnes som husmann.
I 1669 nevnes kun én Lennes-gård; Lille Lennes er da for
svunnet som selvstendig bruk og opfores under Trones som «Lille
Lehnes engslette». Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen til Y 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Skylden blev
foreslått nedsatt til 1 sp. «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet»,
heter det.
Siurd opfores som bruker ennu i 1680-årene. Efter ham kom
Ole, rimeligvis sønnen, idet Siurd hadde en sonn, Ole, som i 1666
var 14 år. Han brukte gården til sin dod i 1714 og opgis da å
være 61 år. Han har visstnok sittet ganske smått i det; for han
sees adskillige ganger å være stevnet både for landskyld og an
nen gjeld.
Efter Oles død sått enken endel år med gården, som blev slemt
medfaret under svenskenes innf