Leklem i Sjøbygda 1919 
Navnet: Finnes i eldre tider skrevet: a Leikaleini, 1303.
a Læikuleini, 1340. af Leiklene 1491. Lleklem, Leglem, 1520.
Lecklem, Leiklem kirke, 1530. Lecklenn, 1550, 1590. Lecklinn,
Leklem, 1610. Lecklemb, 1620. Lecklem, 1664. Lechlem, 1723.
Oldnorsk: Leikalein eller Leiki/lein. Siste ledd er lein (heid
ning), som ofte usammensatt brukes som stedsnavn, men sjelden
som siste ledd. Når nutidsformen likesom de fleste skriftformer
siden 1520 har endelsen -em, som om navnet var sammensatt med
heimr, må dette betraktes som en forvanskning eller en lydlig
endring. Hvis den oprinnelige form er Leikalein, er forste ledd
genitiv flertall av leikr (lek), som i sammensatte gårdsnavn be
tegner, at stedet har vært en samlingsplass til leker og andre for
lystelser. Det sammensettes især med vin, vollr, vangr og nogen
flere, men finnes ikke annetsteds sammensatt med lein. Man
skulde da også ventet formen Leiklein.
Hvis Leiki/lein er den rette form, må forste ledd være et elve
navn, som da må ha tilhørt den bekk, som løper vestenfor gården.
Til et sådant elvenavn er der spor f. eks. i Leikebæk i Høland,
likesom det også tør være skjult i enkelte av navnene Leiknes.
Skylden: Skylden har helt siden middelalderen vært 5 sp. 1 øre,
fra 1836 IQ dal. 1 ort 16 sk., i 1907 mrk. 45,25 i ett bruk. Efter
matrikulen er gården således det største bruk i bygden og det
fjerde største i fylket. De tre største er: Rein med Helge og By i
Egge, mrk. 127,45, Sundnes på Inderøy, mrk. 69,93, Rusgården
med Alnes nordre i Skogn, mrk. 47,89.
Eiere: Gården var helt fra middelalderen krongods. I Gautes
jordebok opføres «Af Leiklene 2 mark» under «Konungs jorder».
Disse 2 markebol, som utgjør 16 øresbol eller 5 sp. 1 øre, var
formodentlig gårdens hele skyld dengang som senere helt til 1836,
hvorved vi altså har eksempel på, at en gards skyld har kunnet
holde sig uforandret i henved 350 år. I erkebiskop Olavs jordebok
(1530) opføres Kronens eiendom i «Lecklem» med 4 sp. 1 øre;
men i 1549 er den atter blitt som før.
I 1570-årene har Kronen for en tid bortforlenet gårder til
fremmede leiesoldater, som den hadde brukt i siste krig og vel
hadde vanskelig for å betale. I Verdal blev således Leklem og
Auskin disponert på denne måte. Ved en skrivelse, datert Fre
driksborg 6. oktober 1575 fikk endel «knegte, som haver ladet
dem bruge udi forleden feide», Kongelig Majestæts brev på enkelte

----
10 Bind III
---
gårder «kvit og fri uden afgift at have, nyde, bruge og beholde
ad gratiam». Dog var dertil knyttet den betingelse, at de skulde
være «Kongelig Majestæt og riget huld og tro». Blandt disse
«knegte» var Hans Vnf er sagt (d. e. Uforfært), som fikk «kronens
jord Lecken 5 spand».
Og under 26. desbr. 1578 fikk Hans Holst «forleningsbrev på
en gard udi Verdalen liggendis, kaldes Lecken» på de vilkår «at
have, nyde, bruge og beholde den kvit og fri, til sålænge vi ander
ledes derom tilsigendes vorder. Dog så, at han skal bygge og
forbedre gården og den med sin eiendom og tilliggelse ved god
hævd og magt holde og ikke forhugge eller forhugge lade nogen
af de skove der til ligger til upligt i nogen måde. Skal han og
være os og riget huld og tro og vor lensmand i Trondhjem horig
eg lydig udi hvis ham "på vore vegne tilsigendes og befalendes
vorder og udi alle måde som en lydig, horsamme og tro undersåt
skikke og forholde». Gården fikk han «fordi han i næstforleden
feide har troligen ladet sig bruge imod vore fiender og sig skikket
og forholdet som en ærlig krigsmand egner og bor».
Det er lite sannsynlig, at nogen av disse leiesoldater har brukt
gården seiv. De har nok bygslet den bort til bonder og hevet
landskyld og andre avgifter, som tilkom eieren.
Kronen pantsatte i 1659 en hel del jordegods, hvoriblandt
Leklem, til Selius Marcelis, som transporterte panteretten til Leklem
eg 9 andre gårder i Verdal tillikemed nogen gårder i andre preste
gjeld til et konsortium, bestående av lektor Hans Sofrensen, hans
sønn sogneprest til Domkirken, Sofren Hanssen, og enken efter
den sistes formann, Maren Pedersdatter Schjelderup. Ved skjote
av 11. mars 1663 blev de 10 gårder i Verdal solgt til dette kon
sortium, hvori nu istedenfer avdode Hans Sofrensen var inntrådt
svigersønnen, Kristen Pedersen Schjoldborg. Ved deling mellem
disse tilfalt Leklem Søfren Hanssen og efter ham hans enke Anna,
datter av biskop Peder Schjelderup. Deres sonn, vicepastor til
Skogn, Johan Schjelderup, synes a ha innlost iallfall det meste av
Leklem,'idet han har fått skjote på 2 sp. 1 ore av Nils Mejer IS.
september, tgl. 12. oktober 1702, og på 4 ore av sin bror, amtmann
Ove Schjelderup 2. april, tgl. 6. juli 1708.
Av Johan Schjelderup har så rimeligvis oberst Reichwein på
Trones kjopt gården, idet han i 1718 sees å eie 4 sp. i den. Reich
weins gods blev — formodentlig i hans dodsbo — solgt til Aage
Rasmussen Hagen, som også fikk skjote på de resterende 4 ore av
mag. Sofrens arvinger 4. juli 1724, tgl. 22. oktober 1725.
Ved skjote av 15. august 1748, tgl. 4. mars 1740, solgte Hagen
gården for 450 rdl. til Ole Sevaldsen Øgstad, og siden har den
vært brukernes eiendom.

----
11 Bind III
---
Brukere: Forste gang Leklem er nevnt, er da Bjarne Erlings
son av Bjarko med flere i et brev av 25. september 1303 byr de
menn, som hadde gått i borgen for Aslak på Lyng å betale dennes
gield til korbrodrene. Blandt disse er Bordr a Leikaleini.
Videre nevnes i et brev av 1. mars 1346 Juar a Læikaleina
(Ivar på Leklem) som tilforordnet domsmann i en sak mellem
Fra gardsplassen på Leklem 1919. Fot. E. Musum.
Elgeseter kloster på den ene side og Sigurd Ottarssøn, Vigleik på
Lyng og fru Ragndids arvinger på den annen. (Se Lyng).
Det er vel rimelig, at begge de her nevnte har eiet gården.
Nu kommer et tidsrum på ca. 180 år, hvori vi intet vet om
gården eller dens opsittere. I dette tidsrum faller svartedauen,
og sannsynligvis også gårdens overgang til krongods.
I manntallet over tiendepenningskatten for 1520 nevnes Hoghen
(Håkon) på Leglem. Han betalte 15 lodd sølv og 5 lodd sølv for
jordegods samt 3 lodd sølv for «barne peningh». At han har betalt
skatt for jordegods, tyder på, at han har eiet noget i gården, og
de 3 lodd sølv for barne peningh betyr vel, at han som formynder
har hatt forvaltning av umyndiges midler.
Efter Steinviksholms lens regnskaper for 154 Q betalte Gunyll
for 5 sp. 1 ore i Locklum i landskyld 1 slagtnaut, 1 spand smør,
1 vet mel og 8 vog malt. Og i ledingsmanntallet for samme år
står Gunyld på Lecklenn for 2 pund smør og V 2 me l i leding.
iWen i skibskattmanntallet av 1550 har vi Jonn på Lecklenn.
En sønn av denne Jon er sikkert den Oluf, som i 15Q0 bygslet

----
12 Bind III
---
4 sp. i Leklem og for dette betalte 40 daler. Han nevnes også i
1503 som lagrettesmann i skiftet efter Laurits Mikkelsgård. I
hans segl står O. 1., hvilket rimeligvis betyr Ole Jonsen.
I 1630 har Jon Leklem betalt 40 rdl. i bygsel for «2Y 2 sp.
% ore i bemeldte gard, som hans fader Oluf Leklem godvillig
opgav». Far og sonn har altså nu en tid brukt halvparten av
gården hver. Fra l()40 har sonnen overtatt hele gården; ti det
heter da, at Jon Oluf sen har betalt 40 rdl. for «2 ] / 2 sp. x / 2 øre i
Leklem, som hans foreldre for ham oplod; skal sorge for deres
livs ophold».
Disse opsittere på gården i 1000-årene har skattet for 1 sp.
2 ore 6 mkl. odelsgods; det var imidlertid ikke i Leklem, men i
vestre Eklo som de bygslet bort. Den Jon Jonsen, som fra 1650-
årene eiet Eklo og bodde der, var rimeligvis en sonn av Jon
Olsen Leklem.
Jon Leklem er dod i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1653 har
Mikkel Arntsen bygslet gården, «som enken Marit Bårdsdatter
påbor, han skal egte». Mikkel gav 19 rdl. pr. spand, hvilket var
en nokså hoi pris; gården synes altså å ha vært i god stand
dengang.
Ifølge kvegskattmanntallet av 1657 var besetningen 5 hester,
20 storfe, 6 geiter, 8 sauer og 6 svin. Ved denne opgave må be
merkes, at storfe under 1 år ikke er medregnet. Yngvar Nielsen,
som har behandlet dette manntall i en spesiell avhandling om
kvegholdet i 1657 for hele landet, mener, at man må legge til 17
prosent for ungfeet under 1 år.
Kvegskatten for Leklem var 2 rdl. 1 ort 10 sk. — der var 13
gårder i bygden, som betalte hoiere skatt.
Allerede i 1660 har Leklem fått en ny opsitter, Laurits (Lars)
Olsen, en ung mann, som i folketellingen av 1665 opgives å være
30 år gammel. Kanskje han også er kommet dit ved ekteskap med
Marit, som kan være blitt enke for annen gang.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
4 spand. Tienden sattes til 4 tdr. bygg og 7 tdr. havre, ledingen
til 2 rdl. og småtienden til 1 rdl. «Findes hommelhaug och ellers
ingen tilfelde», heter det; skogen var altså ikke nevneverdig.
Lars Olsen Leklem var lensmann i Verdal en kort tid, kanskje
bare midlertidig, i slutten av 1670-årene. Han må være død om
kring århundreskiftet. Hustruen var dod i 1603, hvilket fremgår
av en skrivelse fra Lars, hvori han anmoder om, at Liv Borch må
være tilstede ved skiftesamlingen på stiftamtmannens vegne, for
at han ingen urett skulde undergå.
Ole Olsen, visstnok en sonn av Ole Olsen Leirfald, fikk bygsel
brev på gården av Anna, salig magister Sofrens, den 23. januar

----
13 Bind III
---
1700, tgl. 5. juli 1701. Det er tvilsomt, om han har brukt hele
gården; eiter den besetning, som registrertes på skiftet efter ham,
ser det ikke ut til det, skjont han anfores som eneste opsitter både
i 1718 og 1723. Sikkert er det iallfall, at der har vært tale om
andre brukere, idet Johan Schjelderup den tid, han var eier av
gården, hadde en trette med Peder Olsen Husan og dennes sviger
far og kausjonist, Ole Leirfald, i anledning av en avtale om, at
Peder skulde overta bruken av Leklem. Ole Leirfald blev på grunn
herav i 1708 domt til å betale 10 rdl. og 2 mårskinn, som var den
-<kjendelse», Peder hadde gått inn på å betale.
Under krigen 1718 led Leklem overlast både av svenske og
norske tropper. De siste var nemlig tildels stasjonert på Inderøy,
hvorfra de gjorde små streiftog inn i Verdalen for å forurolige
svenskene, og da var det jo svært bekvemt å forsyne sig på Leklem,
når de trengte noget. Således opgis svenskene å ha tatt:
32 tdr. bygg 72 rdl. — sk
13 tdr. havre 19 » 48 »
Rug og erter 3 » 48 ■•>
40 lass høi 20 » — »
19 kyr og 3 kviger 75 » 48 »
3 småfe 1 » 48 »
2 svin 3 » 48 »
1 hest 8 »
»
1 skjud 3 » — »
Gangklær 31 » 60 >
Linklær 9 » 48 »
Matvarer med videre 29 » 60 »
Tilsammen 277 rdl. 24 sk
Og våre egne tropper var ved flere leiligheter der og forsynte
sig. Således har løitnant Rimsteds kommando tatt:
En ny sal 4 rdl. — sk
En gammel ditto 1 » — »
2 stkr. småfe 1 rdl
samt enda en norsk kommando:
2 stkr. småfe 1 rdl
Tilsammen 7 rdl. 84 sk
Alt i alt mistet således opsitteren for 285 rdl. 12 sk.
Gården hadde dengang 1 husmannsplass, Skogtroen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses at Leklem hadde litt hus
tømmer- og sagtommerskog samt brennfang og gjerdefang, 4

----
14 Bind III
---
kverner, hver sått til 12 sk. i årlig avgift, og leilighet til fiskeri.
Gården betegnes som tungvunnen, men kornviss. Utseden var
3X> td. bygg, 18 tdr. havre og 1 vog grå erter, avlingen 80 som
merlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 2 føll, 17
kyr, 13 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 2 tdr.
blandkorn, 4 tdr. havre, X> vog erter, 3 mark lin og 1 bismerpd.
10 mk. ost, hvorefter avlingen altså skulde være 20 tdr. bygg (idet
vi må anta, at man fikk lov til å betale byggtienden med bland
korn), og 40 tdr. havre. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre, og
kommisjonen bemerker, at «i henseende til denne gards ringe høe
og korn aufling i proportion till de andre gårder behøffte dend
tilfulde 1 spands affelding, mens formedelst det lille qvernbrug
og beleilighed opsidderen har til fiskeriet, når det tilgår, er dend
ickun med 1 ores affelding bleven anseet. Ellers står på denne
gards grund en liden becke saug, tilhørende krigsbogholder Hagen,
hvorpå årlig i det allerhøyeste kand skiæris % stabel bord, som
hand i fornoden tilfelde till kirckens reparation nylig har ladet
opsette, og som samme ej forhen er skatlagd, bliver dend nu udj
denne nye matricul anført årlig så lenge dend bruges at være =
1 ort.»
Ole Olsen døde i 1733, 52 år gammel. På skiftet efter ham
registrertes en besetning på 2 hester og 1 føll, 9 kyr, hvorav den
dyreste taksertes til 2 rdl. 2 ort 12 sk., 3 ungnaut, 16 sauer og 7
geiter. Forovrig notertes diverse sildgarn og halvparten i en not.
Avdødes gangklær var: 1 hatt — 16 sk., 1 sort vadmelskjole med
hornknapper — 1 ort, 1 sort klædesvest med kamelgarnsknapper
— 2 ort, 1 hjemmevevet, randet stoffes brystduk — 16 sk., 1 skinn
vest med messingknapper — 3 ort, 1 par gamle bukkeskinns
bukser — 2 ort 12 sk., 1 gammel skinnvest — 8 sk., 1 sort klædes
kabus med blått underfor — 12 sk., 1 hvit vadmelstroie med
hekter —4 sk Boets aktiva var 131 rdl. 1 ort 10 sk., men passiva
156 rdl. 2 ort 12 sk., d. v. s. boet var fallitt.
Antagelig har ikke Ole vært nogen dyktig bruker. Den her
nevnte besetning er jo påfallende meget mindre, enn hvad der op
gis i 1723, da man ennu neppe var kommet på fote efter krigen.
Men det kan også — som ovenfor nevnt — være, at han ikke
har brukt hele gården i den siste tid. Der har ved de tider vært
en Ole Larssen Leklem, formodentlig en sønn av den forrige op
sitter, som muligens har brukt en del av den.
Fra 1735 har den iallfall vært delt på 2 brukere, idet Aage
Hagen 1. september dette år utstedte bygselbrever på gården til
Steffen Nilsen Østborg og Jon Olsen Stortorg, på en halvpart
til hver. Det første er tinglest 5. mars, det annet 8. august 1736.
Steffen tlihørte en gren av Leklemsætten, men blev ikke på Leklem

----
15 Bind III
---
lenger enn til 1745. Jon er fraflyttet gården sannsynligvis alle
rede i 1744; ti dette år har Tomas Johansen Tiller fått bygselbrev
på halve gården av Aage Hagen. Det er utstedt 5. desember
1744, tgl. 1. juni 1745.
I 1748 blev Leklem selveiergård, idet Aage Hagen da — som
ovenfor nevnt — skjotet den til Ole Sevaldsen Ogstad (tidligere
Leklem, sett fr a ost 1919.
Fot. E. Musum.
Karmhus) for 450 rdl. Ole betalte 150 rdl. kontant og utstedte
panteobligasjon til Hagen for resten. 1 1768 avkjopte han for 150
rdl. enken efter Peder Pedersen Ovid på Oren det sagbruk, som
Hagen hadde anlagt på gårdens grunn.
Ole Sevaldsen har forbedret og iallfall delvis bygget
nvtt gårdens hus. Rektor Schoning, som besokte stedet i 1774,
heretter, at der for fremmede var «en smuk, målet stue med gar
diner i vinduerne, sparlagener om sengen, en 2-etages jern vindovn
og en dragkiste». Han tilfoier, at «i Værdalen findes mange stuer
hos bonderne således udstafferede». Dengang fantes ennu på en
dor for et av gårdens hus jernbeslagene, som hadde vært på doren
i den gamle Leklems kirke. Denne, som var nedlagt ved refor
matsen, stod nordvest for gården oppe på «Reina». For gårdens
hus blev flyttet dit, hvor de nu er, har de stått i nærheten av den'
gamle kirketomt; ti ved gravning deroppe er der funnet menneske
ben på et jordstykke, som for flytningen bruktes til gristro. Dette
stykke ligger fremdeles uopdyrket. Et minne om den gamle kirke
har vi også i. at der på gården er en åker, som ennu går under
navn av Kirkeåkeren. *
4

----
16 Bind III
---
Oles sonn, Sevald Olsen, hadde i 1776 kjøpt Østvold. Denne
gard byttet han i 1784 mot Leklem, som faren gav ham skjote på
1. august 1784, tgl. 21. februar 1785 for 1600 rdl. Ole hadde
så Østvold, til han i 17Q2 solgte den til Jakob Arntsen Minsås og
seiv tok ophold på Øren, hvor han eiet hus; her døde han i 17Q8,
85 år gammel. Han efterlot sig 221 rdl. 3 sk., hvorav imidlertid
150 rdl. var utlagt av enken, Boletta Jonsdatter, for at hun skulde
fa beholde husene og dermed det kår mannen hadde forbeholdt
henne av Østvold. (Se Østvold).
Sevald Olsen Leklem var imidlertid død i 1788. På skiftet
etter ham er registrert en besetning av 5'A hest, 12 kyr, de dyreste
til 6 rdl., 10 ungnaut, 20 sauer, 19 geiter og 2 svin. Der var
solvtoi til et belop av 11 rdl. og endel møbler utenom det på bonde
gårder almindelige såsom skap, bord, stoler etc. Gården taksertes
for 1000 rdl., og der var pantegjeld på den til et beløp av 1050
rdl. Boets beholdning blev 690 rdl. 10 sk.
Sevald efterlot sig kun et eneste barn, datteren Anne, som døde
i 1791, 8 år gammel. Enken, Beret Barosdatter, var i 1788 blitt
gift med Lars Anderssen Stiklestad.
Nu gjorde Sevalds bror, vaktmester Peder Leklem på Hallem,
sin odelsrett til gården gjeldende og lot sig for den utbetale 350
rdl., hvilket skjedde på den måte, at Lars under 3. januar 1792
skjotet gården til Peder for 2350 rdl., og Peder skjøtet den tilbake
igjen den 18. februar samme år for 2700 rdl., såsom han den «nu
ei finder bekvemmelighed og leilighed at bruge og bebo». Skjøtene
er tinglest 23. februar s. å. I salget fulgte Leklems sagbruk. Om
dette heter det i en besiktigelse av 1817, at det var i god stand, men
kun til nytte enkelte tider, da det dreves av en bekk. Skogen var i
tålelig god stand, «dog ikke som før i tiden». Tømret til sågen
tokes i Leklems og Græsets skoger, og det skjønnedes ved denne
leilighet å kunne skjæres 8 tylvter årlig av Leklems og 4 av
Græsets skoger.
Ved en besiktigelse den 13. august 1791 i forbindelse med
Peder Leklems odelssøksmål oplyses om gårdens husbygninger:
1. Våningshuset, bestående av stue, kjøkken, fordør og på nordre
side gang med et kammer samt lofter over stod alt til nedfalls,
sasom gulvet og veggene i sørenden var av elde beskadiget.
2. På vestsiden av denne bygning var en utbod, som før hadde
vært brukt til svinehus — forfallen.
3. Nordre stabbur, gammelt og forfallent — syntes ikke verd å
reparere.
4. Tørkhus — kunde stå, så lenge taket holdt.
5. Vestre stabbur — meget ustelt — kassabelt.
6. Vedskjulet med bryggestue. — Taket kassabelt og dårlige
vegger — kassabelt.

----
17 Bind III
---
7. Sengestue med fordør, kjøkken og loft og 2 kamre — i god
stand.
8 og 9. To små fehus — kassable.
10. Et ditto — kunde repareres; nytt tak måtte pålegges.
11. Kornlåve — i forsvarlig stand.
12. En agn- og 2 høiboder under et tak — taket forfallent, veg-
gene kunde repareres.
13. Kornlåven med 2 stål — nogenlunde i stand, taket forfallent.
14. Kvernhus, nytt opbygget av hustruen, da hun var enke.
15. Av Lars Anderssen ny opført Leklems sag.
16. Av samme opførte nye hus på plassen Leklemslien, nemlig
stue og fehus.
17. Naust — taket forfallent, veggene matelige.
Det er klart, at rektor Schøning vesentlig har gjort bekjent
skap med sengstuen.
Lars Anderssen flyttet gårdens hus dit, hvor de nu står. Ved
hans dod i 1826 blev gården utlagt med halvparten til enken og
halvparten til sønnen, Anders Larssen. Enken overlot ved forlik av
1. september 1829 hele gården til Anders mot et kår på 12 tdr.
havre, 6 tdr. bygg, X> td. hvete, % td. rug, 8 tdr. poteter, jord til
1 bismerpd. linutsed, for til 3 kyr og 16 småfe eller efter hennes
eget valg en pengeydelse av 100 spdl. årlig.
Anders dode et par uker efter dette forlik. Ved samfrendeskifte
efter ham i 1831 var boets aktiva 3294 spdl. 1 ort 20 sk., gjelden
1131 spdl. 53 sk. og skifteomkostningene 69 spdl. 23 sk., hvorefter
beholdningen blev 2093 spdl. 88 sk. Det er et typisk velstandsbo
efter datidens forhold: Solvtøi til et beløp av 27 spdl. 4 ort og
adskillige løsøreeffekter, som ikke var vanlige blandt bønder på
den tid. Besetningen var 5 hester og 2 foll, 13 kyr, 5 ungnaut,
30 geiter, 32 sauer og 4 svin. Innbo, besetning og løsøre blev
taksert til 792 spdl. 1 ort 20 sk. og gården til 2500 spdl. På denne
var det en pantegjeld på ca. 800 spdl.
Enken, Elen Ottesdatter, som for skiftets slutning var blitt
gift med Jakob Olsen Mikvold, forlangte åfå overta gården og
løsoret efter takst, hvilket blev innrømmet.
Ifølge folketellingen av 1835 var utseden dette år % td. hvete,
X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, K td. erter og 8 tdr. poteter
og besetningen pr. 29. november samme år 5 hester, 18 storfe,
20 sauer, 10 geiter og 2 svin. Det kan her bemerkes at opgavene
fra 1835 jevnt over ansees for å være for små.
Jakob Olsen døde allerede i 1848, bare 46 år gammel, hvorpå
Elen drev gården, inntil sonnen, Olaus Jakobsen, blev gammel
nok til å overta den, Han fikk skjote 16. august 1854, tgl. s. d.
Elen tok kår og levet som kårkone på Leklem til i 1877, da hun
dode, 85 år gammel.

----
18 Bind III
---
I 1865 var gårdens besetning 6 hester, 23 storfe, 40 sauer, 2
geiter og 5 svin og utseden 1 s td. hvete, 5 tdr. bygg, 28 tdr. havre
og 28 tdr. poteter. Gården hadde 5 husmannsplasser med et
samlet kreaturhold på 6 storfe, 25 sauer og 1 svin og en utsed av
lVs tdr bygg, 5K tdr. havre og 12 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 2 okser,
18 kyr, 9 ungnaut og kalver, 37 sauer og lam og 6 svin og griser
og utseden 4 tdr. bygg, 28 tdr. havre og 35 tdr. poteter. Der var 1
nu 6 husmannsplasser: I—4:1 —4: Busveet, 5: Kjeldsveet, 6: Bakken.
På disse var besetningen 7 kyr, 2 ungnaut, 30 sauer, 2 geiter og
4 svin og utseden X A td. bygg, 6% tdr. havre, 21 tdr. poteter og
Vas mål til andre rotfrukter.
Foregåendes sønn, Jon Olaussen, overtok gården i 1899; han
eier og bruker den fremdeles.
I 1907 fraskiltes Bakke, 15 mål, den tidligere husmannsplass
Bakken. I 1021 frasolgtes Kvernmo, hvor der siden 1890 hadde
vært kvernbruk, som brente i 1896, men straks blev gjenopført og
stod til 1920, da det blev solgt til nedrivning.
Lekletnsætten.
A.Peder Halvorsen Bjartnes (var 57 år i 1666).
B. Halvor Pedersen Bjartnes (sønn på 8., i 1666 15 år gl.),
t 1706.
C 1. Anders Halvorsen Øren, Mikvold eller Trones, t 1775,
75 år. gl., kjøpte Mikvold 1740, Trones 1766. * l ) 1726
Anne Eriksd. Næs eller Leirfald, + 1740, dtr. av lens
mann Erik Paulsen Næs. * 2 ) 1747 Karen Olsd. Lyng,
f. p. L. 1724, t p. Trones 1811, dtr. av lensmann Ole
Jakobsen Lyng.
Dl Ole Andersen Trones, Mikvold, vaktmester, f. 1752,
t p. Mikvold 1808. Overtok Mikvold 1775. * Ka-
ren Andersd., f. c. 1761. Hun var antagelig uten
bygds f ra.
E 1. Anders Olsen Trones, Mikvold, f. p. Nestvold
1782, t 1813, ugift. Han omkom på hjemveien
fra Levanger marked; man tror, han blev
myrdet.
E 2. Elen Katarina Olsd., f. 1789, t p. Mikvold 1822.
* 1813 Jon Petersen Minsås, Mikvold, f. c. 1784,
t p. Sende nedre 1875. Han * 2 ) 1824 Karen
Malena Hansd. Borgen, f. p. B. 1804.
Fl. Anne Maria Jonsd. Mikvold, f .p. M.
1815, + p. Levanger sykehus 1878, be-

----
19 Bind III
---
gravet ved Alstahaug kirke. * 1835 Bård Olsen For
bregd, f. 1806.
F 2. Karen Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1818, + p. Stikle
stad nordre 1878. * 1841 Jakob Sevaldsen Stikle
stad, f. 1816.
E 3. Anne Olsd., f. 1795.
F 4 Marta Olsd., f. 1795, + 1801.
E 5. Jakob Bye Olsen Leklem, f. p. Mikvold 1801, t p. Leklem
1848. * 1831 Elen Ottesd. Leklem, f. i Levanger land
sogn 1792, + p. Leklem 1877, enke efter Anders Larssen
Leklem.
F l.Olaus Jakobsen Leklem, f. 1831, t 1924. * Madsine
Martinusd. Moe, f. 1837, t 1916.
G 1. Jon Olaussen Leklem, f. 1864. * 1900 Johanna
Maria Johannesd. Volen, f. 1875.
H 1. Madsine L., f. 1901.
H 2. Ole Andreas L., f. 1902, t ung.
H 3. Margit L., f. 1905.
H 4. Alvhild L., f. 1907, gartner.
H 5. Johanne L., f. 1911.
G 2. Elise Olausd. Leklem, f. 1865. * Marius Elling
sen Wisth, f. 1863, furer ved kavalleriet, gård
bruker på Haug ostre (Slottet). Se Øvre-Vist-
ætten.
G 3. Guruanna Olausd. Leklem, f. 1867, t 1870.
G 4. Martinus Olaussen Leklem, f. 1870. Kjopte
Hallem nordre. * Ingeborg Eide, Ytteroy. In
gen barn.
G 5. Marius Moe Olaussen Leklem, f. 1871, t 1873.
G 6. Ole Marius Olaussen Leklem, f. 1873, var i
mange år snekkermester i Bodø, kjøpte siden
Hallem nordre. * 1902 Anna Johannesd. Hu-
San, f. 1881.
G 7. Gerhard Olaussen Leklem, f. 1875, + i Amerika.
G 8. Peder Martin Olaussen Leklem, f. 1876, t 1877.
G 9. Valborg Olausd. Leklem, f. 1882.
F 2. Oluf Jakobsen Leklem, Forbregd, f. 1835, t 1876
* 1862 Inger Maria Eriksd. Melby, f. 1839.
G 1. Jon Edvard Olufsen Forbregd, f. 1865. * Inge
borg Anna fra Ekne.
G 2. Evald Olufsen, f. 1869, t i Amerika.
D 2
D 3
Anne Marta Andersd., f. p. Øren 1755, t p. Trones 1776,
ugift.
Karen Andersd., f. p. Øren 1764. * 1795 Jørgen Belboe, pro-

----
20 Bind III
---
kurator, t 1831 som kårmann på Trones, 70 år gl. (Han
hadde utenfor ekteskap en sonn, Peter, f. 1700, som han
lyste i kull og kjonn).
É 1 Karen Elisabet (Lisa) Jorgensd. Belboe, f. p. Tro-
nes 1705.
F 1. Jorgen Jonsen, f. 1818.
F 2. Olaus Jonsen, f. 1820.
F 3. Anne Marta Jonsd., f. 1824, + 1877. * 1848
Anders Olsen Steinoren (under Haga ostre),
f. 1816.
G 1. Annæus Anderssen, f. c. 1857.
G2.Oleanna Andersd., f. c. 1860.
G 3. Ludvik Anderssen, f. 1865.
G 4. Anton Martin Anderssen, f. 1868.
G 5. Kirstine Andersd., f. 1849.
H 1. lohannes Robertsen, f. 1870.
F 4. Johannes Pedersen, f. 1827.
F 5. Mikal Pedersen Kålen, Ekle, f. p. Norbergsvald
IS2O. Drev landhandel på Leirfaldkålen vestre.
* 1880 Hanna Olausd. Haga.
Gl. Ole Mikalsen Kålen, Ekle, f. 1881. * Ma
rie Nikolaid. Moksnes, Stiklestad, f. 1880.
H 1. Magnus. H 2. Åsta. H 3. Harald.
H 4. Sigrun. H 5. Ragna. H 6. Erling, f.
1020, + 1023.
G 2. Andreas Mikalsen Kålen, f. 1882. * Oline
Hallem.
G 3. Marie Mikalsd. Kålen, f. 1884. * Bernt
Kålen.
G 4. Oline Mikalsd., f. 1886. * Jorgen Kolshaug.
G 5. Anna Mikalsd. Kålen, f. 1888. * Anton
Hoknes.
G 6. Odin Mikalsen Kålen, f. 1800. * Sigrid
Skultbak.
G 7. Julie Mikalsd. Kålen, f. 1806. * Ole J. Kålen.
E 2. Olava Andrea Jorgensd. Belboe, f. p. Trones 1805,
+ 1872. * 1834 Soren Johannessen Stubbe, f. p. Oren
1803, t p. Hagavald 1841, druknet.
Fl. Karen Maria Sorensd., f. p. Stubbe 1835.
F 2 Jorgen Sorensen Småekrene under Stiklestad
ovre, snekker, f. 1837. * Marta Ellingsd., f. 1851.
G l.Ole Jorgensen, f. 1875.
F 3. Gunerius Sorensen, snekker, f. 1841.
C 2. Elen Flalvorsd. Bjartnes. * Nils Ostborg, Skogn.

----
21 Bind III
---
D 1. Steffen Nilssen Leklem. Bygslet halve L. i 1735 og bruk
te gården antagelig til i 1748. * 1736 Marit Andersd
Ysse.
E I.Nils Steffensen, f. p. Leklem 1737.
E 2 Eli Steffensd., f. p. Leklem 1730.
E 3. Anders Steffensen, f. p. Leklem 1741.
E 4. Kristian Steffensen, f. p. Leklem 1744.
E 5. Jakob Steffensen, f. p. Leklem 1746.
E 6. Anne Steffensd., f. p. Leklem 1748.
D 2. Halvor Nilssen Østborg.
D 3. Siri Nilsd. Østborg. * Ingebrigt Jakobsen By, Stod, lens-
mann.
D 4. Beret Nilsd. Østborg. * Ole Jonsen Storborg, Skogn.
D 5. Dorte Nilsd. Østborg, f. c. 1714.
D 6. Gisken Nilsd. Østborg, f. c. 1710.
D 7. Maria Nilsd. Østborg, f. c. 1720.
Brynhild Halvorsd. Bjartnes, + p. Mikvold 1764, 77 år gl.
* 1700 Ole Olsen Næs, Hegstad, t 1747, 71 år gl. Se Næs
ætten.
C 3
C 4
C 5
Malena Halvorsd. Bjartnes. * 1711 Otte Eriksen Hallem,
Skei, skredder. + p. Sundbyhaugen 1746. Se Skei.
Gisken Halvorsd. Bjartnes. * 1721 Ole Jorgensen Oren,
korporal.
D 1. Josef Olsen, f. 1722.
D 2. Marta Olsd., f. 1725.
D 3. Beret Olsd., f. p. Øren 1728.
D 4. Halvor Olsen, f. p. Øren 1731.
D 5. Jorgen Olsen, f. p. Øren 1735.
D 6. Josef Olsen, f. p. Øren 1740.

----
22 Bind III
---
med bestemt art.kkel, Simen, i Sparbu Sem, ellers uttales det over
alt i fylket Sjem.
Sem, mk. 19,81.
Fiore- Gården har - rimeligvis helt fra middelalderen -
v J tomten* Verdalens prestebord. I 1857 blev den solgt t.l
Paal XnSteen og har s.den vært brukernes eiendom.
Brukere- lon i Sym nevnes i manntallet over tiendepenning
skatten i 1520; han betalte 1 lodd solv i skat. og % lodd solv for
pi Sem med en
ledmgiaTpunTsmorog 4 pund me, og samme mann har v, ,
S^n;s Sk Crlr'll l^re tt emann., sk.tet efter
mann.
I. Sem — 2 spand.
Amund er omkring 1630
blitt avløst av Jon, og denne
igjen før 1640 av Oluf eller Ole
Jonsen, rimeligvis sønnen, som
har vært der en lang arrekke,
idet han opføres i manntallene
ennu i 1680-årene. Han var i
1665 60 år gammel.
Gården hadde i 1657 en be
setning på 2 hester, 10 naut, 9
sauer og 3 svin. ,
Ved matrikulenngen i 166 M
blev skylden foreslått nedsatt ti
134 spand. Tienden sattes til
\V2 td. bygg og 3 tdr. havre,
ledingen til 3 ort og småtienden
til 1 X. ort. Der «findes hommel
haug och ellers ingen tilfelde»,
heter det.
11. Sem — 1 spand.
Efter Erik er for 1625 kom
met Torsten, som igjen før
1635 er avløst av Oluf eller
Ole Halstensen; denne har
vært der til litt over midten av
1650-årene. Så kom Jon Olsen,
rimeligvis sønnen, inntil i 16QU
årene. Han var i 1665 30 ar
gammel.
Besetningen på denne part
var i 1657 2 hester, 6 naut og
1 sau.
I 166 Q blev skylden fore
slått nedsatt til VA øre. Tienden
var 4 skjepper bygg og 1 td. 2
skjepper havre, ledingen 1 K> ort
4 sk. og småtienden 1 ort.
Forøvrig som på den annen
part.

----
23 Bind III
---
Gården er så blitt samlet igjen, uten at det kan sees, når det
er skjedd. I 1693 nevnes Iver Sem som lagrettemann. Når han
er kommet dit, vites ikke.
Efter ham har vi Tore Ingebrigtsen. Han var der iallfall i 1707
og er formodentlig kommet dit ved ekteskap med formannens enke.
Hun var 11 år eldre enn han og dode i 1719, 75 år gammel,
Sem, sett fra nord 1919. Fot. E. Musum.
hvorpå Tore i 1720 giftet sig med Beret Larsdatter Stuskin, enken
efter Ole Nilssen Stuskin.
Gården led betydelig krigsvinteren 1718, idet skaden opgis
saledes: Ito
Dessuten slo norske tropper itu en båt til 5 rdl., alt i alt et tap
pa 178 rdl. Svenskene hadde betalt 2 I A rdl. i erstatning.

----
24 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der på Sem å være 1 hus
mann som sår 1 vog" ingen skog uten til gjerde og dder ti brenne
seter X mil fra gården, liten bumark, en kvern hyorpåmaleshøst
og hvorav svares 6 sk. årlig, og god leilighet til iskerL Gar
den be egnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 1 pd. rug,
3 tår bygg 11 tdr. havre, 1 pd. 12 mk. grå erter, avlingen 4o
ommeShoi og 2 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 0 kyr
4 nntmaut 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 4 skjeppe
rugT?d 4 skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk.
" n Eftef giftet enken Bere. sig i 1724 med dragon
Daniel Torfindsen Rol, som fikk bygselbrev på gården av fogd
Mogens Friis 23. oktober 1724, tgl. s. d. Som eksempel på, hvor
dan eieldssaker dengang kunde bli behandlet, skal nevnes al
Sg!;SIHEHi4»^»
ma Ole'd 3 øde allerede i 1741, kun 36 år gammel efterlot rig
ingen barn Arvinger var hans unge halvbrodre, Bard og Sivert
Leklem På skiftet registrertes 3 hester, 7 kyr, 11 ungnaut, lo
getr H) sauer og 5 fvin. Bland. losoret var ottring og*a™
tamt naust på Trones' grunn, det siste verdsatt til 1 ort tn
bekkekvern taksertes til 8 rdl. Av solvtoi fantes et beger til 3 rdl.
1 , hele n!l boet betegnes som ganske godt, nar «tarhe^n
til at dette var midt i en uårspenode. Aktiva blev 185 rdl. 3 ort
14 sk og bZldningen 120 rdl. 1 ort 10 sk. Blandt utgiftene var
n åbot på 8 rdl. 8 fk. Der blev gjor, på det noget used
vanliee belop av 16 rdl. i begravelsesomkostninger; men da der
kke var fremlag. regning, blev de, """ innronime, de vanlige ICK
Der var forresten litt uregelmessigheter ved dette skitte: tnken
hadde for" ktå e stTkke unda endel. Da hun i 1749 stevnet aivta,
senes formyndere, Ole Minsås og Lars Hesgreien, fordi de kke
hadde opfylt endel forpliktelser, de hadde påtatt sig pa skiftet,
l ßi Sri °å t bwsaswis s
Tiller fikk nu bygselbrev på Sem av biskop
Hagerup 16. juli 1741, tgl. 1. juni 1742. Han hadde for vært på

----
25 Bind III
---
Reitan, som nu blev bygslet til hans bror, Tomas Johansen. Tarald
brukte Sem til sin død i 1767 og var en ganske velstående mann.
Der er på skiftet efter ham registrert en besetning på 3 hester
(hvoriblandt en dragonhest til 20 rdl.), 11 kyr, 5 ungnaut, 10
sauer, 10 geiter og 2 svin. Dessuten eiet boet endel fiskeredskaper
og nogen gamle hus på Levanger. Enken fordret 20 rdl. i begra
velsesomkostninger, men fikk bare innrommet 14. Aktiva blev
245 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 187 rdl. 2 ort 20 sk.
Taralds eldste sønn, Johan, var kommet til Solberg, hvor hans
efterkommere ennu er. Den annen, Anders, kjøpte Bamberg i
Skogn og hadde denne gard en tid, og den yngste, Tomas Tarald
sen, blev farens eftermann som leilending på Sem, idet moren,
Beret Andersdatter, i 1769 avstod gården for ham. Han fikk
bygselbrev av prost Krog 14. august, tgl. 15. august 1769. (Se
Solbergætten).
Tomas synes — iallfall til å begynne med — å ha arbeidet
nokså tungt: Da han høsten i uåret 1772 holdt skifte efter sin
forste hustru, Brynhild Jonsdtr., var beholdningen 9 rdl. 20 sk.
med aktiva på 146 rdl. 3 ort 20 sk. Han stod da tilrest med 2
ars landskyld, 21 rdl. 2 ort, dragonhesten blev kassert, så boet
belastedes med en utgift av 44 rdl. til en ny sådan o.s.v. Den
registrerte besetning var 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 7 geiter, 8
sauer og 3 svin.
Da han så blev gift med Anne Nilsdtr. Vist, hjalp nok dette
godt på finansene, så han for den følgende tid må betegnes som
en velholden mann. Han døde i 1804 uten å efterlate sig barn —
de var alle døde unge.
Året forut hadde han avstått bygselen til Lars Johannessen
Nord Halle/n eller Lein 1 ved kontrakt av 28. januar, tgl. 15. april
1803 mot et kår, bestående av jordstykket Lille Sjøbakken, fri hav
ning for 4 kyr og 16 småfe, rett til å bryte 16 traver olderløv
samt dessuten kangle noget übetydelig løv. Lars skulde pløie,
harve og gjødsle 3 mål av jordstykket. Dessuten skulde han til
kårhus istandsette madstuen, innredet med storstue, kjøkken og
kammer, samt et stabbur og et fjøs.
Tomas' enke, Anne Nilsdatter, levet som kårkone på Sem til i
1833. Det som var efter henne — det blev bare 15 spdl. 3 ort 22
sk. — hadde hun ved testamente av 30. desember 1830 skjenket
gutten Nils Anderssen Leklem, hvis mor, Anne Olsdatter, hadde
tjent hos henne en rekke år til hennes død.
Lars Johannessen hadde Sem til i 1823, da han opgav den for
svigersønnen, Haldo Anderssen Myr-, som fikk bygselbrev av

----
26 Bind III
---
prost Brandt 8. mars 1823. Gården var imidlertid efter forestil
ling av Brandt ved det danske kancellis resolusjon av 29. juni 1811
bestemt til enkesete for Verdalens sognepresters enker, hvorfor
bvgselbrevet forpliktet leilendingen til i tilfelle å fravike efter lov
lig tilsigelse til forste faredag.
Sem var på Lars' tid en vel drevet og godt vedlikeholdt gard.
I Krafts Norges beskrivelse (1830) heter det, at den har gode og
bekvemme våningshus, at der utsåes 20 tdr. korn og fødes 4 hester,
12 kyr og 20 sauer; men at skogen kun er til brenne og gjerdefang.
I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18 sauer, 12 geiter
og 2 svin og utseden U td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og
S tdr. poteter.
Lars og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 2 mål
åker til poteter eller linsed, for til 2 kyr og 8 småfe samt havning
for et svin om sommeren.
Mens gården i 1723 kun hadde 1 husmann, var det i 1801
blitt hele 6, idet der hadde dannet sig en liten koloni av hus
mannsplasser i bukten ved Kobjorgen. Det er formodentlig til en
viss grad fiskeriet, som har gjort, at det blev så mange opsittere
der. Plassene er vel også dengang som senere i almindelighet blitt
betegnet med fellesnavnet «Bjørgen», dog har også de enkelte
plasser hatt særskilte navn. Det eldste er Bjørgstuen.
Den første, der finnes tinglest kontrakt på, er en, som prost
Peder Krog i 1777 festet til Bård Pedersen. Den benevnes som
husmannsplass med hosliggende eng Lilleenget. Den årlige av
gift til opsitteren var 4 rdl., dessuten skulde der betales for havning
1 ort for hver ku og 4 sk. pr. småfe enten i penger eller arbeide,
«når og hvor opsitteren måtte forlange. Han skal ikke seiv ar
beide hos andre eller bortfeste sine barn til andre, så lenge opsit
teren dem måtte behøve» o.s.v.
Den samme plass festet Jakob Krog i 1800 til Ingebrigt Olsen.
Den betegnes da som «en liten åker, kaldet Flåtteviken, og hoslig
gende eng, Lilleenget». Avgiften var da 11 rdl. Bård Pedersen
må ha fått en annen plass; for han opføres ennu i 1801 som
husmann med jord under Sem.
Og i 1708 bygslet Greis Pedersen «et stykke jord at opfore
hus på». Årlig avgift 1 rdl. — intet arbeide.
Paul Johan Steen, sønn av sogneprest Lars Steen, fikk kongelig
*kjøte på gården 28. mai 1857, tgl. 2. mars 1858, for 4220 spdl.
Besetningen var i 1865 2 hester, 0 storfe og 14 sauer og ut
seden v i td. hvete, X td. rug, 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 2 tdr.
erter og 40 tdr. poteter. Steen lot ennu flere husmenn nedsette
sig på gården, i 1865 var det ialt 10 sådanne, alle med jord.
På husmannsplassene føddes tilsammen 9 kyr, 35 sauer, 1 geit og
5 svin og såddes Ws tdr. bygg, 57« tdr. havre og 3K- tdr. poteter.

----
27 Bind III
---
Steen synes å ha arbeidet nokså tungt: I slutten av 1800-årene
er det overgått ham adskillige eksekusjoner. Ved skjote av 11.
januar, tgl. 16. mars 1870, solgte han gården for 3800 spdl. til
Bonsak Jonsen Hokstad. Denne var fodt på Frosta i 1837. Går
den var, da han overtok den, dårlig stelt: Husene var til nedfalls
og jorden vass-syk og vanstelt. På få år fikk han bygget nye hus
og jorden drevet op, så gården blev et monsterbruk efter den tids
forhold. Den tid, han var i Verdalen, hadde han mange kommu
nale tillitshverv.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser,
7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 4 svin og griser
og utseden 5 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 24 skålpd. gressfro og 30
tdr. poteter; 7a-, mål anvendtes til andre rotfrukter. Der var 13
husmannsplasser: I—4:1 —4: Semsvald, 5 —7: Skogenget, 8: Røn
ningen, 9: Flottavikbakken, 10: Flottaviken, 11 —12: Bjørgen,
13: Gjerdet.
På disse var besetningen 12 kyr, 5 ungnaut, 61 sauer, 3 geiter
og 14 svin og utseden 3 1 /™ tdr. bygg, 12 1 * tdr. havre, 7 ho td.
havre til grønnfor, l /« td. erter, 9 skålpd. gressfrø og 77 tdr.
poteter, hvorhos K mål anvendtes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 15. mars, tgl. 5. april 18Q3, solgte Bonsak Sem
gården til sin svigersønn, Anton Anderssen Fleskhus, for 16 800
kr. (hvori løsore for 4800 kr.) samt et kår av årlig verdi 300 kr.
(Se Stor-Fleskhusætten).
Anton Anderssen hadde gården til 1020, da han overdrog
den til sin svigersønn, Johannes Jonsen Myr, som nu eier og
bebor den.
Omkring 1900 frasolgtes 3 parseller: bruksnr. 2: Rydning,
eier Johan Anderssen; bruksnr. 3: Bjørgvik, eier Ole Gundersen;
bruksnr. 4: Sem til Statsbanene. Et par år senere frasolgtes:
bruksnr. 5: Skogenget, til Olaus Lorentsen, eies nu av redaktør
Eriksen; bruksnr. 6: Hegli, eier Jakob Johannessen; bruksnr. 7:
Steindal, til Ole Jonsen, eies nu av Marius Lein; bruksnr. 8:
Bjørge, eier Edvard Kristofersen.
I IQ 17 —18 frasolgtes 2 byggetomter til Arne Svenning og
K. Katteras. I 1920 fraskiltes Bjørgen, ca. 12 mål, hvor nu Anton
Anderssen bor.

 Fleskhus lille i Sjøbygda 1893 
Navnet: Flashuss 1520. Ffleskhus 1558. Fleskhus 1559
1590, 1610. Fleschhuß 1664. Fleschhuus 1723.
y
Med støtte av den eldste bevarte form kan man visst anta, at
k er senere innskutt; eksempler på den samme lydforandring har

----
28 Bind III
---
man, når Flesberg i Numedal i 1439 og 1580 skrives Fleskberg.
Den oprinnelige form er Fletshiis, av f let (flate). Denne forklaring
passer til gårdens beliggenhet.
Skylden: Helt til langt ut i 1700-årene opfores Fleskhus
under et matrikulnummer. Skylden på den hele eiendom var i 1650
2 sp. 2 ore 12 mkl., senere 3 sp. 12 mkl. Denne forhøielse skriver
sig ganske sikkert fra, at Fleskhusråens skyld, 1 ore, er slått sam
men med gårdens, og dette er formodentlig skjedd ved dragon
godsets utleggelse i 1689. (Se herom under Kvammet). Fleskhus
råen (gårdsnr. 56) var antagelig da nettop skyldsatt; ti den finnes
aldri som selvstendig eiendom i matrikulen før i 1836.
Fra den tid, vi kan skille mellem et Store og et Lille Fleskhus.
også i matrikulen, har skylden vært:
For 1836: Efter 1836:
Store Fleskhus, iberegnet 1
ore i Fleskhusråen 2 sp. 12 mkl. 4 dal. 4 ort 10 sk
Lille Fleskhus 1 » 2 » 1 » 7 »
Tilsammen 3 sp. 12 mkl. 7 dal. - ort 17 sk
3 » 4 >■
Fleskhusråen
Ekre: Flgesæter kloster har i middelalderen eiet 5 øre av
gårdens skyld og dermed bygselretten over hele gården. Det gikk
ved reformasjonen over til Kr onen.
1 spand av dette blev i 1638 utlagt til «klokkerspand», som
Stiklestad kirke senere blev bygselrådig over. Klokkerspandet
hadde før ligget i Bjartnes; men i 1638 fikk lensmann Oluf
Bjartnes festet «et ganske ringe spand i Fleskhus», heter det,
«som han til klokkeren der sammesteds festet imot et spand han
igjen av klokkeren bekom i Bjertnes». Dette spand er det senere
Lille Fleskhus. I feste for dette betalte lensmannen 12 rdl.
Kronen opføres riktignok ennu i 1650 som eier av 5 øre og
bygselrådig over hele gården; men dette må være feilaktig. I
matrikulen av 1670 er eiendomsforholdet klart: Der opføres 2
gårder, nemlig:
1. Fleskhus (store): Krongods 2 øre — mkl. og bygselretten.
Lektoratsgods 1 »16 »
Frue kirkes kapellan 12 »
Solberg kirke 16 »
Stiklestad kirke 16 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 12 mkl
2. Fleskhus (lille): Stiklestad kirke 1 sp. og bygselretten.

----
29 Bind III
---
At Fleskhus (store) her har en skyld av bare 1 sp. 2 ore 12
inkl., kommer naturligvis av, at Fleskhusråen ennu ikke var
skvldsatt.
Fra hvilken tid de ovrige lodseiere i gården har eiet sine parter,
vet vi ikke. 1 ore av gården var i begynnelsen av 1600-årene
bondegods, Y* ore opfores i Domkapitlets jordebok fra 1558 under
«Commwns landskyld» og har altså ligget til korbrødrenes felles
bordhold; det er visstnok denne part, som efter reformasjonen er
blitt lagt til Frue kirkes kapellani.
I 1754 kjopte Sivert Flet Store FLeskhus, som han året efter
solgte til Jørgen Sivertsen Norberg. Siden har gården vært bru
kernes eiendom.
Lille Fleskhus blev i 1807 av Stiklestad kirkes eiere solgt til
fogd Lind og gikk ved dennes dod i arv til svigersonnen, løitnant
Bang, som tilslutt bebodde og brukte gården. Siden har også
denne gard vært brukernes eiendom.
Brukere: I manntallet over tiendepenningskatten i 1520 op
fores Oluff pa Flashuss og Jon husmand jbidem (d. e. samme
steds). Oluf betalte 1 lodd sølv og K> mark og Jon 1 lodd sølv.
Det ser efter dette ut til allerede dengang å ha vært et Store og
et Lille Fleskhus; ti «husmann» behøvde på denne tid neppe å
bety annet enn en, som brukte en mindre part av gården.
Jf 1. lensregnskapet for Steinviksholms len for 1549 har Annders
betalt landskyld for 5 øre i Fleskhus. Den var 2 spand smør og 1
vet mel. Og i ledingsmanntallet for samme år står Anders på
Fleskhus for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Endelig har
vi også Anders på Pleskhus{\) i skibsmanntallet for 1559.
LILLE FLESKHUS
Gårdnr. 3, bruksnr. 1.
Ved en registrering på Mikkelsgård i 1592 har Tore Fleskhus
vært tilstede som lagrettemann. I hans segl står Tørris Andersen.
Denne mann har sannsynligvis vært bygdens klokker. At «klokker
spandet» blev flyttet fra Bjartnes til Fleskhus, finner sin rimelige
forklaring i, at klokkeren bodde der. Hans segl er også meget
finere enn almindelig i den tid. Mens bønderne nøiet sig med mer
eller mindre klosset graverte forbokstaver og sitt bumerke, står i
hans segl både for- og farsnavn meget smukt inngravert. Vi går
ut fra, at det Fleskhus, som han har brukt, er det senere klokker
spand, altså Lille Fleskhus.
Fra omkring 1650 het opsitteren Jon; men han har ikke vært
der lenge; ti i 1655 har Ole Toresen festet Fleskhus, «som enken

----
30 Bind III
---
Marit Toresdatter påbor, han skal egte». Han betalte 15 rdl. i
bygsel for 1 spand. Ole har heller ikke vært der lenge; ti i folke
tellingen av 1665 heter det, at Tørris bruker «Kloeker Spandit».
Han var dengang 26 ar.
Besetningen var i 1657 5 kyr og 3 sauer. Ved matrikuleringen
i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til det halve, '.■ spand. Som
bruker opfores her fremdeles Ole Toresen; men det er utvilsomt
feil. Man rna stole pa folketellingen fremfor matrikulen. Tienden
sattes til td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort og små
tienden til Ui sk. Der fantes och ellers ingen til
felde». Stiklestad kirke var nu bygselrådig, og herav kan vi slutte,
at dette er Lille Fleskhus, skjønt en annen av partene står opfort
som klokkergård.
Den Torris, som brukte gården i 1665, er rimeligvis den Torris
Torrisen, som dode på Fleskhus i 1700.
Så har Anders Larssen, som senere kom til Ysse, brukt gården.
«Anders» nevnes som opsitter både i 1711 og 1718. Han led som
alle andre et betydelig tap under krigen 1718, idet skaden opfores
som folger:
Skade pa skigard og kron
Tilsammen 70 rdl. 72 sk.
Anders har visst ikke vært der lenger enn til og med 1719 og
antagelig sittet ganske trangt i det. I 1725, efterat han var kom
met til Ysse, sees han å være stevnet for 6 rdl. 10 sk. i landskyld
av Fleskhus for årene 1718 og 19.
En Lars Helge sen har derpå hatt gården — hvor lenge er
übekjent; men han var der iallfall i 1721. Ved matrikuleringen i
1723 opgis besetning, avling m. m. under ett med Store Fleskhus.
De utgjorde nemlig tilsammen et dragonkvarter.
Peder Andersen Grcrset 1 fikk så bygselseddel på gården av
Ole Jakobsen Klokker på Lyng den 22. desember 1734, tgl. 4.
Se Hallanætten.

----
31 Bind III
---
mars 1735. Han hadde den til i 1742, da han flyttet til Bjorgen,
hvorpå kirkeeieren Sivert Flet bygslet den til Peder Larssen.
Bygselbrevet er av 25. juni, tgl. 9. september 1743. Peder dode i
1755, næsten 80 år gammel, hvorefter Flet under 1. desember
1756, tgl. 15. august 1757, utstedte bygselbrev på den til Ole
Iversen.
Fleskhus lille, sett fra øst 1893. Fot. E. Musum.
Så har Anders Pedersen, en sønn av ovennevnte Peder Anders
sen, bygslet den ifl. bygselbrev, utstedt av Flet 26. juli, tgl.
15. august 1765. Han blev der til sin død i 1808. Ved skifte i
1803 efter hans hustru, Barbro Haldosdatter Aakerhus er regi
strert en besetning på 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut og 5 sauer. Aktiva
var 73 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen 29 rdl. 2 ort 6 sk.
Da bønderne var blitt eiere av bygdens kirker og deres gods,
lot de i 1807 Lille Fleskhus seige ved auksjon. Fogd Lind på
Kråg kjøpte den da for 721 rdl. ifl. skjøte av 8. juni, tgl. 18. august
s. å. Ved et gavebrev av 1. juli 1812, tgl. 7. februar 1814, heftet
Lind på gården Va td. bygg i årlig landskyld til Det norske uni
versitet, å erlegge i penger efter kapitelstakst.
Efter Linds død gikk gården tillikemed hans ovrige eiendoin i
arv til svigersønnen, løitnant Bang. Med denne gikk det stadig
nedover. Allerede i 1820 pantsatte han Fleskhus til Norges bank
for 600 spdl., og i 1822 blev det avholdt avsetningsforretning for
en fordring på 4238 spdl. 54 sk. i hans gårder Gudmundhus,
Kråg, Lyngåsen, Fleskhus og Maritvold samt hans hus på Lev
anger. Fleskhus blev ved denne leilighet verdsatt til 250 spdl.

----
32 Bind III
---
I 1835 bruktes gården under Maritvold og opføres med en
besetning på 2 storfe og 2 sauer og en utsed av 5 tdr. havre og
3 tdr. poteter.
Lille Fleskhus var det siste loitnant Bang beholdt av sin store
rikdom. I 1847 sees han å ha bygslet et stykke av gården til
Andreas Arntsen, og i 1854 festet han bort 4 andre jordstykker
fra 6 til 16 mål store.
Bang døde i 1855, og ved skjote av 31. desember 1858, tgl.
15. september 1859, solgte enken Emilie gården for 700 spdl. til
over jeger Lorents Vold av Skogn, som døde samme år, hvorefter
hans enke, Inger Olsd., fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 2
svin, og utseden 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 4 husmannsplasser med et samlet kreaturhold på 3 kyr,
11 sauer og 2 svin og en utsed av h /ib td. bygg, 4 tdr. havre og
10 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 5 sauer og lam
og 1 svin og utseden V\ td. rug, 1 K td. bygg, 3 tdr. havre og 4
tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser: 1: Nordbakken, 2:
Sorenstuen, 3: Sobakken, 4: Breigutu. Husdyrholdet på disse
var 3 kyr, 15 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden 37 /« o tdr. bygg,
2 3 / i tdr. havre, l /*> td. erter, 11 % td. poteter, dessuten anvendtes
Vas mål til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 23. november, tgl. 2. desember 1876 solgte Inger
Vold gården til Erik Jakobsen ti øy em for 800 spdl. Dessuten
skulde hun ha kår og efter hennes død datteren Pauline med
sine 2 barn.
Høyem solgte ved skjøte av 23. desember 1876, tgl. 2. februar
1877, gården for 1000 spdl. til Peder Johansen Solberg, som drev
landhandel der. Han døde i 18Q7, og sønnen Johan overtok da
gården og landhandleriet, som han drev til 1909. Det gikk ut
med ham, og Jon Karstensen Myr kjøpte gården. I 1915 overtok
sønnene Peter og Johannes den og hadde den til 1919, da de
overdrog den til broren, Anton Jonsen Myr, som fremdeles eier den.
I 1913 frasolgtes til Trones bruk ca. 3 mål, i 1924 solgtes
Nidarheim, 1 mål, til byggetomt til Ole Liljestrand og i 1927
ca. 1 mål byggetomt til Jon Bjørge.

----
33 Bind III
---
den, som vel ikke har vært utskiftet heller. Men vi kan folge
hver opsitterrekke særskilt:
I.
Opsitteren på denne part
het i begynnelsen av 1600-
årene Arnt. Han skattet for 1
ore odelsgods. Omkring 1620
har enken brukt den.
I 1625 bygslet Laurits
(Lars) Olsen 2K> ore i Flesk
hus, og betalte 10 rdl. i bygsel.
Det må være denne part. Hans
hustru het Marta lorrisdatter
og var formodentlig datter av
den under Lille Fleskhus nevnte
Torris Anderssen.
I 1657 har Ingebrigt Arntsen
-fest i Fleskhus 2X> øres leie,
som Laurits Olsen fradode, og
skal egte påboende enke, Marta
Torrisdatter». Bygselen var 12
rdl. Der finnes ingen opgave
over husdyrholdet på denne
part i 1657.
Lfter folketellingen av 1665
var Ingebrigt dengang 42 år og
brukte 2H ore 8 mkl. av gården.
Hvcri denne uoverensstemmelse
med bygselbrevet stikker, kan vi
ikke ha nogen mening om.
Ved matrikuleringen i 1669
blev skylden på denne part fore
slått nedsatt til 'A sp. Tienden
sattes til x ~> td. bygg og 1 td.
havre, ledingen til 1 ort og små
teinden til 16 sk. Der fantes
humlehave.
11.
Peder het opsitteren her i
begvnnelsen av 1600-tallet.
Han opfores i skattemanntalle
ne ennu i midten av 1630-
årene, men må være dod om
kring denne tid; ti i 1638 har
Peder Pedersen festet «1 gan
ske ringe spands leie i Flesk
hus, som moderen fradode», og
gitt i bygsel 12 rdl.
Som man ser er skylden på
hans part litt storre enn den
annens.
I 1654 har Ole Anderssen
«sted og fest i Fleskhus 2%
ore 8 mkl., som Per Persen
fradode og skal have den på
boende enke, Beret Amundsdat
ter til egte». Han betalte 14
rdl. i bygsel.
Husdyrholdet i 1657 var på
denne part 1 hest, 5 kyr og 2
sauer. Tiende eg leding var
som på den annen part og den
blev sem denne foreslått ned
satt til 1 sp. i skyld.
I 1665 opgis Ole å være 48
år og synes å ha brukt gården
ennu omkring 1690. I matriku
len av 1669 står hans part op
fort som klokkergård; men dette
må, efter hvad der er oplyst un
der Lille Fleskhus, være urik
tig.
Når vi legger merke til, at alle tre Fleskhus-parter, både de
to her nevnte og Lille Fleskhus ved matrikuleringen i 166 M er
foreslått sått i samme skyld og at tiende, leding m. rn. er noiaktig
like stor på alle, får vi "en sterk folelse av, at gården muligens
ennu har vært drevet under ett av 3 brukere.

----
34 Bind III
---
Fra hvilken tid Store Fleskhus har fått én bruker, vet vi ikke.
Ingebrigt Arntsen levet ennu i 1700; men da var han gammel
og blind og må ha opgitt gården for lenge siden. Noget rar har
han kanskje også vært på sine gamle dager. Herpå tyder en.be
sværing, han i 170 ( ) har sendt stiftamtmannen over sin «store
jammer og elendighet», idet han finner sig forurettet i en sak, som
Fleskhus store, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum.
må ligge langt tilbake, nemlig skiftet efter hans bestemor, Marit
Olsdatter Husan, efter hvem det tilkom ham en trediedel, som
han ennu ikke hadde kunnet få. Dessuten hadde han levert Ole
Husan 1 td. sild og 1 vog mel samt leiet ham sin saltkjelpart,
hvilket skulde betales med 1 vog salt for hver ilding. Og Ole
ildet den 3 ganger; men han hadde ikke bekommet en eneste vog
salt. Hans part «har dem udodet og forbrændt og fordunset det
bort. Jeg fattige, gamle, blinde mand sidder og haver intet.
Når jeg taler derom, får jeg ikkun en latter for mit gods og arve
deler». Han har stevnet mange ganger; men når han har kommet,
så «haver dem ophævet tinget», og de, han har stevnet, har ikke
villet mote, men har alltid «absenteret sig derfrå». Og nu hen
vender han sig altså til stiftamtmannen, om denne av barmhjertig
het vil være ham «behjelpelig til sorenskriver Drejer med et ord
eller to», ellers får han ingen rett.
Stiftamtmannen har da også pålagt sorenskriveren å «hjelpe
remonstranten til rette» og utber sig dennes forklaring. Sakens
videre forlop kjennes ikke.
Ingebrigt hadde en sonn, Lars Ingebrigtsen, som i 1666 var

----
35 Bind III
---
0 år gammel. Det er vel rimelig, at denne har brukt gården i
slutten av 1600-årene, men er dod for faren. Per Larssen Flesk
hus, som siden kom til Lille Borgen, og Ingebrigt Larssen Flesk
hus, som kom til Skjærset, tor være dennes sonner.
1 begynnelsen av 1700-årene, antagelig fra 1700, har dragon
Lars Anderssen brukt gården. Han fait ved Levring den 12. sep
tember 1718, og gården blev slemt medtatt under svenskenes
okkupasjon av bygden. Skaden beskrives således:
Skade pa skigarden, korn
staur og humlestenger op
brent
Dessuten odela de norske tropper ved tilbaketoget
1 båt slatt i stykker 3 rdl. — sk
1 do. borttatt 3 » — »
3» — »
6 rdl
lalt et tap på 101 rdl.
Enken, Marit Olsdatter, blev året efter gift med dragon Ole
Jonsen Sem, som så brukte gården til sin dod i 1746.
I matrikulen av 1723 opfores hele Fleskhus under et bruk med
de to opsittere Ole og Lars. De utgjorde nemlig tilsammen ett
dragonkvarter. Det oplyses, at der ikke er skog hverken til gjerde
eller brenne, seter l A mil fra gården, ganske ringe bumark, leilig
het til fiskeri, «når tilgår». Gården betegnes som lettvunnen og
temmelig kornviss. Utseden var 2X> tdr. bygg og 8X- tdr. havre,
avlingen 26 lass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 2Vz hest,
10 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
1 td. blandkorn, 2 tdr. havre og 20 mk. ost. Skylden blev fore
slått nedsatt X- spand, og det heter, at «i henseende til denne
gards ringe høe aufling burde dend nødt mere affelding, men for
medelst dends korn vished sampt leilighed til fiskerie, når Gud
lader tilgåe, har mand dend ickun med ovenmeldte % spands af
gang kundet anse».
1 denne matrikul angis, at kongen er bygselrådig over 1 sp. 2
øre 12 mkl. og Stiklestad kirke over 1 sp. 1 øre. Dette ore er

----
36 Bind III
---
sikkert Fleskhusråen, og man kunde efter dette være tilbøielig til
å anta, at den blev brukt under Lille Fleskhus, hvilket dog visst
nok ikke var tilfellet. Når Fleskhusråen ikke har vært særskilt
bortbygslet, har den nok ligget under Store Fleskhus, som det
synes å fremgå av salget til Jørgen Sivertsen, som vil bli nærmere
omtalt nedenfor.
Ole Jonsen sått visstnok ganske smått i det, hvilket tydelig
fremgår av skiftet efter hustruen Marit, seiv om man tar hensyn
til, at det holdtes i 1746, altså ikke lenge efter den store uårs
periode. Av besetning registrertes kun en gammel dragonhest på
21 år, verdsatt til 4 rdl., 4 ungnaut, 1 svin, 4 sauer og 5 geiter.
Aktiva var 35 rdl. 16 sk. og passiva 83 rdl. 2 ort 8 sk. Husene
var dårlig vedlikeholdt og forfallne, så boet fikk et åbotsansvar på
42 rdl., herav kom på stuebygningen, som var aldeles forfallen
og måtte bygges op av nytt, 32 rdl.
Ole Jonsen blev året efter gift med Maren Persdatter Solberg.
På en auksjon i Trondhjem i 1754 over kronens gårder blev
Lars Kjærulf hoistbydende på Fleskhus med 206 rdl. Der blev
imidlertid efter salget nogen ugreie angående engsletten Flesk
husråen, som Kjærulf nok hadde ment tilhørte gården, men som
i virkeligheten tilhørte Stiklestad kirke, og som kirkeeieren Sivert
Flet derfor tilegnet sig avkastningen av. Det blev da ordnet så
ledes, at Flet inntrådte i Kjærulfs bud på Store Fleskhus, som
han derefter fikk skjote på 21. januar 1755.
Flet var en mann, som overmåte vel forstod å vareta sine egne
interesser. Da han var kommet i besiddelse av Fleskhus, vilde
han gjøre gjeldende, at bygselretten til engsletten Kirkeråen med
fulgte i salget, men det blev ved undersokelse godtgjort, at Kirke
råen var særskilt skyldsatt for 2 ore, som Stiklestad kirke var
bygselrådig over. Det er vel et spørsmål, om ikke det hele skriver
sig fra en sammenroting av betegnelsene Kirkeråen og Fleskhus
råen.
Ved skjote av 12. august, tgl. 15. august 1755 solgte Sivert
Flet gården til Jørgen Sivertsen Norberg for 240 rdl. Urtdtatt
fra salget var Kirkeråen, som tilhørte Stiklestad kirke og hittil
hadde vært brukt under gården. Her må utvilsomt menes
Fleskhusråen.
Jørgen var en ganske velstående mann: På skifte i 1768 efter
hans hustru, Lisbet Andersdatter Ysse, blev gården verdsatt til
300 rdl.; der var panteheftelse på den for 150 rdl. Boets aktiva
var 417 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 215 rdl. 2 ort. Av be
setning registrertes 2% hest, 4 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer og 5
smågriser.
Sønnen, Sivert Jørgensen, overtok nu gården for 410 rdl* ifl.
skjote av 12. februar, tgl. 15. august 1769, og hadde den til'sin

----
37 Bind III
---
dod i 1803. På skiftet efter ham er registrert 2 hester, 6 kyr og
3 ungnaut. Gården taksertes til 1100 rdl. og panteheftelsen på
den var 350 rdl. Boets aktiva var 1360 rdl. 2 sk. og beholdningen
839 rdl. 2 ort 22 sk. Fleskhusråen var imidlertid ved skjøte av
30. mai 1795, tgl. 26. februar 1796, av den daværende kirkeeier,
løitnant Rasmus Hagen, solgt til Johannes Ellingsen Kvammet
for 200 rdl. Noget fullkomment salg kunde dette dog ikke bli på
grunn av fordringen av 25. februar 1733 om kirkenes gods, efter
hvilken kjøperen allikevel måtte erlegge landskyld til kirken;
dessuten skulde han svare de kongelige skatter til eieren og op
sitteren av Fleskhus.
Siverts enke, Kirsti Larsdatter, blev gift med Fredrik Anderssen
Svarva av Inderøy, og han innløste gården av arvingene.
I 1811 skjøtet Fredrik halve gården til sin stedsønn, odels
mannen Lars Sivertsen, for 330 rdl. Den annen halvdel overdrog
han ham først ved skjøte av 8. februar, tgl. 16. august 1820 for
200 spdl. Fredrik fikk et kår, bestående av et jordstykke, hvortil
15 lass gjødsel, samt for til 1 ku og 2 sauer. På skifte i 1824
efter Kirsti påstod Fredrik å ha tilgode 100 spdl. av kjøpesum
men for gården, hvilket Lars benektet. Følgen var, at boet efter
henne viste et underskudd på 12 spdl. 1 ort 6 sk.
I 1835 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 20
sauer og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 9 tdr. havre, V& td.
erter oglO tdr. poteter.
Efter Lars Sivertsens død sått enken, Gjertrud Andersdatter,
i uskiftet bo, og det synes å ha gått noget tilbake i denne tid. På
skiftet efter henne i 1842 oplyses, at husene var gamle og brøst
feldige undtagen stuebygningen, som var nyopbygget og uinnredet.
Gården verdsattes til 1000 spdl.; men Monrad hadde en pante
obligasjon i den på 668 spdl. Der kunde fødes 2 hester, 6—7
storfe og 10—12 småfe. Utseden var 1 td. bygg, 8 tdr. havre og
7—B tdr. poteter; kornet gav 5 fold, potetene 7—B. Under gården
var 7 husmannsplasser, som tilsammen verdsattes til 22 spdl.
Boets aktiva var 1137 spdl. 4 ort 20 sk. og beholdningen 279 spdl
4 ort Vh sk.
Fleskhus blev på dette skifte utlagt til sønnen, Anders Larssen,
som nu overtok gården 18 år gammel.
I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 3 svin
og utseden 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, % td. erter og 10 tdr. poteter.
Av husmannsplasser var det dengang 6 med et samlet kreaturhold
på 6 kyr, 18 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av 1 % td. bygg,
SX. td. havre, % td. erter og \2 x k td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 13 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden var
3

----
38 Bind III
---
2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, K td. erter og 14 tdr. poteter. Der var
7 husmannsplasser: I—2: Bjorgen, 3: Haugen, 4: Breigutu, 5:
Fleskhusvald, 6: Perstuen, 7: Stinastuen. Besetningen på disse
var 7 kyr, 4 ungnaut, 26 sauer, 3 geiter og 5 svin og utseden I 7 lo
tdr. bygg, 7 X tdr. havre og 24 34 tdr. poteter. Dessuten anvendtes
s /w> mål til andre rotfrukter.
Anders Larssen hadde gården til 1910, da datteren Sofie
overtok den. Hun har den fremdeles.
Fr as kil te par ter:
Store Fleskhus er i matrikulen opstykket i påfallende mange
bruk, og foranledningen hertil er «myrmannsvesenet», som grun
ner sig på den gamle bestemmelse, at stemmerett var betinget av,
at man eiet eller bygslet matrikulert jord, men intet sa om, hvor
stor denne jord skulde være. Da de politiske forhold i slutten av
1870-årene hadde tilspisset sig således, at partiene hadde bruk for
et stort antall stemmeberettigede, fikk man sådanne ved å lave
en mengde eiere av helt verdilose jordstykker, ofte myrer, hvorav
betegnelsen «myrmenn». Av Store Fleskhus blev der således ved
skyldsetningsforretninger av 26. juli og 12. august 1878 fraskilt
en part «Stykket», som blev skyldsatt for 1 skilling, og dette blev
så videre ved forretning av 13. august s. å. delt i 10 parter, hver
på Vio skilling eller efter ny skyld 1 ore, som så av Anders Flesk
hus blev solgt for 40 ore pr. part. De 10 «matrikulerte eiendom
mer» var:
Bruksnr. 3: Stykket, 4: Rolighet, 5: Proven, 6: Heimstad, 7:
Leiligheten, 8: Noisomhet, 9: Rye, 10: Godset, 11: Jarlheim, 12:
Tilfredshet. Flere av eierne bygslet så bort sine «eiendommer»
til andre, som regel for en bygselsum av 40 ore og en årlig avgift
av 10 ore. På denne måte lavedes der på den fraskilte part 15
stemmeberettigede, mest handelsmenn og håndverkere på Øren.
Nu finnes det vel neppe mange, som har rede på sin eiendoms
eller bygselrett til disse parter.
Andre fraskilte parter:
Ranheim, gårdnr. 3, bruksnr. 13, skyld mk. 0.84, er fraskilt
Fleskhus store ved skyldsetningsforretning av 7. august, tgl. 10.
august 1893 og blev solgt til Karl Larssen Råen.
Videre er frasolgt:
Bruksnr. 14: Vårtun nordre, til skolejord, 15: Lillebjorgen,
til Statsbanene, i 1910 Gran nordre, nuværende eier Paul Gran,
i 1913 til Trones bruk ca. 2 mål til taugbane, i 1915 Sol vang, 1
mål, til Oluf Baglo, i 1918 Hagen, 12 mål, til Karl Kristiansen.
I 1920 solgtes 2 husmannsplasser: Sjobakken til Ludvig Hanssen
og Myranes til Teodor Hallem, i 1926 Haugen, 3 mål, til Einar
Haugen.

----
39 Bind III
---
Fleskhusætten.
Sivert. (Muligens Sivert Østensen Huseby, + 1709, 70 år gl.).
B. Jørgen Sivertsen (Norberg) Fleskhus store, t p. F 1772
69 år. Kjøpte Fleskhus 1757. * 1730 Lisbet Andersd. Ysse!
f. p. Øren 1710, t p. Fleskhus 1767.
Cl. Helge Jørgensen, f. p. Norberg 1731, + 1732.
C 2. Anne Jørgensd., f. p. Norberg 1732, + p. Solberg 1814.
k 1755 Johan Taraldsen Solberg, f. p. Skjærset 1732
t p. Solberg 1797. Se Solbergætten.
C 3. Karen Jørgensd., f. p. Norberg 1734, t 1742.
C 4. Anders Jørgensen, f. p. Norberg 1736, t 1738
C 5. Marit Jørgensd., f. p. Norberg 1739, t 1742.
C 6. Gunhild Jørgensd., f. p. Norberg 1741, t 1763.
C 7. Karen Jørgensd., f. p. Norberg 1744. •*) 1768 Kri
stian Pedersen Spandet. * 2 ) 1775 Ole Bentsen fra In
derøy, f p. Leinsvald 1789, 42 år.
Dl. Peder Kristiansen, f. p. Øren 1771.
D 2. Kristian Olsen Leinsråen, f. p. Øren 1776, t p.
Leinsråen 1808.
C 8 Siurd Jørgensen Fleskhus, f. p. Norberg 1746 + p
Fleskhus 1803. * 1771 Kirsten Larsd. Rosvold' f p
R. 1745, t p. Fleskhus 1824. Hun *-) 1805 Fredrik
Anderssen Svarva fra Inderøy.
Dl. Lisbet Siurdsd., f. p. Fleskhus 1773. * 1804 Ole
Halvorsen Øren. Ingen barn.
D 2. Beret Siurdsd. Fleskhus, f. p. F. 1776, t p Nest
vold 1822. * 1802 Erik Olsen Nestvold, enke
mann. Han * ;i ) 1825 Ingeborg Kaspersd. Nest
vold.
El. Anne Eriksd., f. p. Nestvold 1806, t 1811.
E 2. Ole Eriksen, f. og t p. Nestvold 1813.
E 3. Sirianna Eriksd. Nestvold, f. p. N. 1809.
1838 Lars Johannessen Fossum, Aspås
nordre.
D 3. Anne Siurdsd., f. p. Fleskhus 1776, t før 1803.
D 4. Maria Siurdsd. Fleskhus, f. p F 1779 + smst
1820. **) 1803 Ole Olsen Råen, enkemann. • ■)
1820 Lars Ågesen Slapgård.
El. Marit Olsd., f. p. Kvammet 1804.
E 2. Sivert Olsen, f. p. Råen 1812, t p. Slotsveet
1882.
E 3. Ole Olsen, f. p. Fleskhusvald 1816. * 1845
D 5. Jørgen Siurdsen, f. p. Fleskhus 1782, t 1789.

----
40 Bind III
---
DO Lars Siurdsen Fleskhus, f. p. F. 1787. * 1815 Gjertrud
Andersd. Baglan, f. p. B. 1794, t p. Fleskhus 1842.
E l.Sivert Larssen, f. p. Fleskhus 1815, + smst. 1831.
F 2 Anders Larssen Fleskhus, f. p. F. 1824. * 1848
Marta Nilsd., f. 1832 i Levanger landsogn.
Fl Nils Anderssen, f. 1857. * Petrine Olsd. Tok-
Hansd. Lorås, Rora.
Gl. Arne Antonsen, sjomann, t. G 2. Laura
Antonsd. * Johannes Jonsen Myr. G 3. An
ders Antonsen, hjemme hos faren.
F 3. Grete Andersd., f. 1848. * Jonas Ravlo, Gud-
mundhus.
F 4. Lovise Andersd., f. 1854. * Erik Skjorholm.
F 5. Sofie Andersd., f. 1863, eier av Fleskhus.
F 6 Peder Anderssen, f. 1869, har kår på Fleskhus.
Anders Jorgensen, f. p. Norberg 1748. * 1780 Magnhild
C 9
Einarsd. Holme.
Dl.Lisbet Andersd., f. p. Holme 1780. * 1804 Johannes
Eriksen Øren, enkemann, t som husmann på Valstad
1835.
E 1 Magnhild Johannesd., f. p. Øren 1807, t 1877.
1833 Peter Eliassen By, f. p. Stiklestad 1808, t p.
Valstadmoen 1883.
F 1. Johannes Petersen, f. p. By 1834.
F 2. Lorents Petersen, f. 1830.
F 3. Marta Petersd., f. 1843.
Gl. Peter Martinussen, f. 1868.
F 2 Guru Johannesd., f. p. Øren 1805. *.
E 3. Anne Johannesd., f. p. Øren 1809, t 1816.
E 4. Marie Johannesd., f. p. Valstadmoen 1813. * 1839
Anders Anderssen, f. c. 1811.

Mikkelsgården i Sjøbygda 1920 

Navnet: Mykelsgardh 1430. Michelsgardh 1520. Michils
gård 1559. Mickilsgordt 1590. Michilsgård 1610. Michelsgard
1626, 1664, 1723.
Sammensatt med mannsnavnet Mikjåll (Michael), som alle
rede i middelalderen finnes skrevet Michel og Mikel. Dette navn
likesom Fleskhus og Åkerhus tyder på en gammel utpartmng,
måskje deler av Myr.

----
41 Bind III
---
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 2 ore, omkring 1665 ned
satt til 2 øre 12 mkl. I 1703 blev den yderligere avfelt til 1 øre
(approbert 25. juli 1703). Fra 1836 var den 2 dal. 1 ort 18 sk.,
i 1907 mk. 5.68, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Mikkels
gården, mk. 5.40.
Mikkelsgården, sett fra syd 1920. (Tilvenstre sees en stor gravhaug)
Fot. E. Musum.
Eiere: I Domkapitlets jordebok fra c. 1558 står Michlzgård
opført med 4 øre under Archidiaconi præbendes gods, som den må
ha tilhørt helt fra middelalderen; det femte øre har vel allerede
dengang tilhørt Stiklestad kirke.
I matrikulen av 1650 (og i 1660) står «iWester Hans» som
bygselrådig. Mester Hans er lektor Hans Søfrensen, og dette må
bety, at Archidiaconi præbendes gods på denne tid har vært tillagt
Lektor ved Trondhjems katedralskole. Heri er i 1660-årene skjedd
en forandring; ti i 1669 og senere tilhører gården Trondhjems
domkirke. Eiendomsforholdet har altså til de forskjellige tider
vært således:
1650: 1669: 1703:
Lektor 4 øre Domkirken 2 øre Domkirken 20 mkl.
Stiklestad kirke 1 » Stiklestad kirke 12 mkl. Stiklestad kirke 4 »
Tilsammen 5 øre 2 X-øre 1 øre
I 1848 blev gården solgt til Einar Moe, og siden har den vært
brukernes eiendom.

----
42 Bind III
---
Brukere: Engebret pa Michilsgardh nichil habet, står det i
skattemanntallei av 1520, hvilket betyr, at han intet hadde å
betale med.
I ledingsmanntallet av 1549 opfores Hocken (Håkon) på
Mickelfigård med l A pund smor og 'A vog mel i leding, og i
skibskattmanntallet 1559 Hagen på Michilsgdrd, naturligvis samme
mann.
19. mars 1593 er der avholdt skifte efter Laurits Mikkelsgård,
«som hengde sig sielff». Det var verre å gjore slikt den gang enn
nu; ti kongen tok det, som var igjen (undtagen kadaveret), og det
er grunnen til, at skiftet efter Laurits Mikkelsgård er blitt opbevart
i lensregnskapene. Da dette og et skifte på Leirset er de eneste
som kjennes fra 1500-årene i Verdalen, hitsettes det i sin helhet:
«Vij efftherskreffne Mend Ved Nafn Bård Kongl. Lenßmand
ij Verdallenn, Amond Seem, Nielß Holm, Oluff Leckelem, Oluff
Ydße, och Thore Fleskhuß Edsorenn Laugrettis Mend, ij Verdalß
prestegjeld Kiendis och Witterligtt Gior for Alle med th.tt vordtt
Obne breff. Anno dominj 1593 Thend 19 Marttj wore wij med
Nielß Hansøn, fogitt her samstz. ij ett Bytte, som Kong. Matt.
till faldt Effther Lauritz Michilsgrdt som hengde sig sielff forst
— xiiij thonder Kornn vorderett for — iiij daler iij får vorderett
for — iij m.sk., en halff hestuerdt vorderett for iij daler, en galt
vorderett for j daler, solff for iij daler och — iij m.sk. ij daler ett
stocke nott worderett for j daler, Att så Udj Sandhed er, Att
Nielß Hanson haffuer icke fodt Merr på Kong. Matts. wegne,
end som for schreffuit står, Thill ydermere Windißbyrd Throcker
wij for.ne Mendt Witterligt woriß Indsegell her Neden Vnder
Actum utt supra.»
Skjont boet ikke synes åha vært av de dårlige — der var jo
endog solv iblandt "efterlatenskapene — har det dog ikke vært
sværl meget for Kongelig Majestæt åfå på Mikkelsgård, idet
ovenstående nemlig betyr:
Sølv for 3 daler 3 ort og 2 daler 5
Et stykke not
»
Tilsammen 14% daler
Otter opfores som skattebonde på Mikkelsgård gjennem hele
den forste halvpart av 1600-årene. Han er i siste halvpart av
1650-årene avlost av Tørris Guttormsen, som i 1665 var 34 år
gammel.

----
43 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 6 naut, 2 sauer og 1 svin.
Tienden sattes i 1669 til l A td. bygg og W-i tdr. havre, ledingen
1 ort 16 sk. og småtienden 1 ort. Der var humlehave. I skylden,
som nylig var nedsatt til det halve, blev ikke foreslått nogen
forandring.
Torris opfores som leilending på gården helt til i slutten av
1680-årene. I 1694 oplyses ved tingsvidne, at den «for sin megen
ringhed og dyrleiende ei er god for at tilsvare den afgåede
rettighed.»
Under 12. oktober 1694 har kaptein Leegurd fått bygselbrev
på Mikkelsgård, som han drev som underbruk under Trones, så
lenge han bodde der. Den 5. juli 1701 utstedte Jens Lauritsen
som Domkirkens verge bygselseddel til Oluf Haldosen; den er
tinglest 26. januar 1702. Oluf har neppe stått sig rart — han
sees således å være stevnet for den smule landskyld til Stiklestad
kirke. I 1717 dode han, 53 år gammel, hvorefter enken Marit salt
med gården en kort tid. Hun er antagelig blitt nodt til å opgi den
på grunn av svenskenes plyndringer krigsåret 1718, hvorved ska
den opgis til:
Tilsammen 52 rdl
Lars Olsen, som formodentlig var sonn av den forrige opsitter,
overtok nu*Mikkelsgård. Nogen bygselseddel finnes ikke, da pro
tokollene fra den tid er borte; men det er rimelig, at gården efter
den store avfelning i 1703 er kommet i fast bygsel.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde no
gen skog, hverken til tommer, brenne eller gjerdefang, seter Vi
mil borte; men den lå ode, leilighet til fiskeri, «når f alder»; den
betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 6 skjepper bygg,
2K> tdr. havre og 9 K> bismerp. grå erter, avlingen 12 sommerlass
hoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut,
6 sauer og 2 geiter. Tienden blev.sått til 2 skjepper blandkorn, 6
skjepper havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 6 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet 8 mkl. «i henseende til den gode avling», heter det.

----
44 Bind III
---
Ved skiftet efter Lars Olsen i 1753 var besetningen omtrent
den samme som i 1723. Boets aktiva var 64 rdl. 1 ort 18 sk. og
beholdningen 40 rdl. At Lars hadde drevet sjoen, kan man se
av, at der er registrert sjoredskap og sildgarn.
Sønnen Ole Larssen har nu brukt gården en kort tid, idet han
fikk festeseddel av Domkirkens verge 16. mai, tgl. 6. september
1754; men han døde ikke lenge efter, hvorpå enken, Magnhild
Olsd., i 1756 blev gift med Tørris Eriksen Gjemble, og denne kom
nu til å bruke gården en lang årrekke. Det har vært nokså be
skjedne forhold på Mikkelsgård ved den tid, han overtok den:
Ved en undersøkelse i 1760 angående de gårder, som var avfelt,
oplyste Tørris, at han avlet 7 lass hoi og fødde 1 hest, 2 kyr og t
ungnaut samt sådde 2 tdr. havre og K td. bygg.
Tørris avstod i 1787 gården til sin sonn, Ole Tørrissen, mot et
kår på 6 mål åker samt for til 2 kyr og 5 småfe. Ole fikk bygsel
brev 28. desember 1787, tgl. 15. august 1788, og brukte gården
til i 1810, da han avstod den til sonnen, Bård Olsen, som fikk
bygselbrev 3. april 1810. Ole fcrbeholdt sig et kår på 4 mål åker
og for til 2 kyr og 4 småfe.
Besetningen var i 1835 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 1 svin og
utseden '- td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Under 13. januar 1840 fikk Einar Tomassen Moe kongelig
skjote på Mikkelsgård for 300 spdl.; det er tgl. 18. august 1841.
Foruten kjøpesummen skulde der svares en årlig jordavgift av 1
td. 6 skjepper sedebygg til Trondhjetns domkirke.
I 1850 overtok sonnen, Tomas Einarsen, gården, men fikk
først skjote 16. august, tgl. 17. august 1881. Kjopesummen var
kr. 1400.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 1
svin og utseden Vs td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, X td. erter
og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå føddes 1 ku,
2 sauer og 1 geit og såddes Ys td. bygg K> td. havre og 2 tdr.
poteter. *
Som nevnt under Skjærset nordre (gårdsnr. 46, bruksnr. 1)
kjøpte Tomas Einarsen i 1760 denne gard, som siden uten ophor
har fulgt Mikkelsgård.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
4 kyr, 5 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og 4 svin og griser
og utseden X td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, % td. havre til
grønnfor, X A td. erter og 8 tdr. poteter. På husmannsplassen
Torestuen hadde de 1 ku, 3 sauer, 1 geit og 1 svin og sådde K td.
bygg, l A td havre og 2 tdr. poteter; dessuten bruktes 7™ mål til
andre rotfrukter.
Tomas Einarsen hadde gården til 1804, da han overdrog den

Myr i Sjøbygda 1920 
Navnet: Myr 1520. Myre 1559. Myr 1590. Myer 1664.
Myhr 1723. Oldnorsk: Myrt (myr).
Skylden: Den var i 1650 1 sp. 2 ore 12 mkl., fra 1836 3 dal.
1 ort 14 sk., i 1007 mk. 10.80, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Myr, mk. 10.2 Q.
Eiere: Myr har i middelalderen tilhørt Bakke kloster. En
landskyldspart på 'A ore står i Domkapitlets jordebok c. 1558
under «Commwns landskyld» og har således vært tillagt korbrø
drenes felles bord hold; den blev efter reformasjonen beneficert
Frue kirkes prestebord. En liten landskyldspart tillå lektoratet. I
1650 var således forholdet:
Bakke klosters gods 1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten
Lektoratet 16 »
16 »
Frue kirkes prestebord 12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl
Ved reformasjonen blev klostergodset beslaglagt av Kronen,
som ved skjøte av 28. april 1675 solgte Bakke klosters gods til
Gabriel Marcelis. Ved dette salg er kun 2 øre 12 mkl. av Myr
medregnet i godset, hvorav vi kan slutte, at dette var klostrets
eiendom i gården i den katolske tid. De øvrige 1 øre 20 mkl. hadde
Kasper Kristofersen Schøller erhvervet allerede i 1660-årene. Det
gikk siden i arv til hans efterkommere.
Bakke klosters gods gikk i begynnelsen av 1700-årene over til
oberst Reie hw ein, og efter hans død i 1718 kjøpte oberst, senere
generalmajor Peter Motzfelt på Trones både klostergodset og
Schøllers part. Oberst Motzfelt har i 1720-årene avhendet gården
til Aage Rasmussen Hagen, som ved skjote av 6. april, tgl. 7.
september 1731 solgte den for 80 rdl. til kaptein Peter Motzfelt.
Denne hadde tidligere ved gavebrev fått Trones av sin far, gene
ralmajoren.
Ved skjote av 13. mars, tgl. 1. juni 1734, solgte Motzfelt Trones
med Myr og Stavlunden til fenrik Lorents Didrik Kluver for 380

----
46 Bind III
---
rdl. Kliiver solgte igjen disse gårder i 1730 til regimentskvarter
mester Aksel Bjørn for 000 rdl., idet han dog i tilfelle av salg
forbeholdt sig forkjøpsretten.
I 1743 solgte Bjorn de samme gårder for 800 rdl. til Erik
Simonsen Hustad, og siden har Myr vært brukernes eiendom.
Disse salg er forovrig nærmere omtalt under Trones.
Brukere: Torkel på Myr nevnes i skattemanntallet av 1520,
da han betalte '<• lodd solv i skatt. Og Berette på Myrnn i ledings
manntallet av 1540. Ledingen var 15 mk. smor og 2 X A pund mel.
Endelig har vi i 1550 Lauridtz på Myre.
Erlend (Elling) het opsitteren fra begynnelsen av 1600-årene
til omkring 1640. Han blev avlost av Ole, som formodentlig var
sønnen, da han i 1645 sees å ha betalt koppskatt for sin far. Ole
var i 1665 55 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 naut, 2 sauer og 1 svin.
Ole — og muligens også hans formann — tør ha brukt gården
for avgift. Ved matrikuleringen i 1669 heter det nemlig, at går
den lå ode, d. v s. var ikke i fast bygsel, og skylden blev derfor
foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden sattes til 4 skjepper bygg og
1 td. 2 skjepper havre, ledingen til 14 rdl. og småtienden til 1 ort.
Ole fores som opsitter ennu i matrikulen av 1686.
I begynnelsen av 1700-årene har gården i lange tider ligget
«ode», d. v. s. übygslet. Leilighetsvis har den enkelte år vært brukt
for avgift av folk, som hadde andre gårder. Således sees Peder
Leklem og Henrik Auglen i 1706 å være stevnet av fogden for
resterende «småtolde» av Myr for 1703. Fra 1706 og en tid
utover nevnes Aage Myr; han hadde før veert på Hetloen. Jørgen
Myr nevnes i kirkebokene i 1708 og 1710. Aage Myr nevnes også
i 1712. Muligens har alle disse kun vært husmenn. I 1711
nevnes Ingebrigt Myr, han dode i 1718, 101 år gammel.
Mens Reichwein og Motzfelt eiet gården, har den rimeligvis
vært drevet som underbruk under Trones, og «lusene forfalt ganske.
Om svenskenes ødeleggelser der i 1718 finnes intet annet enn, at
skaden er opfort under Trones; men om Trones er der ingen
oplysninger.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde skog
hverken til tømmer, brenne eller gjerdsel, heller ikke seter, men
leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen og kornviss, «om
den skulde bruges». Det oplyses videre, at der ikke hadde vært
sådd i nogen og tyve år; men at der efter lagrettens mening, hvis
den kom i bruk, kunde såes 4 skjepper bygg og 4 tdr. havre.
Avlingen var 15 lass vollhoi og 2 lass ekerhøi, og der foddes 1
hest, 5 kyr og 1 ungnaut. Tienden blev sått til 2 skjepper bland

----
47 Bind III
---
korn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Presten og lagretten og de ovrige
av almuen tilstedeværende kyndige menn forklarte enstemmig, at
denne i nogen og ty ve år ødeligg ende og ganske husløse gard
i betraktning av dens åker og eng ikke kunde settes i hoiere skyld
enn 2 ore; men «formedelst dens beleilighed til fiskeri, som dog nu
i mange år har slaet feil», takserte kommisjonen den til 1 spand.
Myr, sett fra nordøst 1920. (Det meste av 1. etasje er skjult av den store
gravhaug tett ved husene). Fot. E. Musum.
Hvordan bruken har vært, mens Aage Hagen eiet gården, er
ikke nærmere bekjent; men rimeligvis har den vært drevet av
Motzfelt som underbruk under Trones både dengang og efter at
han hadde solgt gårdene til Kliiver. Da regimentskvartermester
Bjørn i 1739 kjøpte Trones, Myr og Stavlunden, har han vel bo
satt sig på Trones, og Myr er fremdeles blitt drevet som underbruk.
På samme måte har det fortsatt efter at Erik Simonsen Hustad
haddt kjøpt gårdene i 1743.
Erik Simonsen solgte Myr ved skjote av 6. mars 1747, tgl.
samme dag, for 50 rdl. til Nils Jonsen, som igjen ved skjote a V
3. mars 1752, tgl. s. d., overdrog den til Sivert lngebrigtsen for
70 rdl. og seiv bygslet Skjærset søndre. Imidlertid var det skjøte,
som Kliiver hadde utstedt til Bjørn, blitt underkjent ved høieste
rettsdom av 10. desember 1757 (se Trones), og oberst Motzfelt
kjent berettiget til å innløse Myr for 50 rdl., hvilket medførte, at
Sivert lngebrigtsen anla sak mot Nils Jonsen, som nu bodde på
Øren, til refusjon av de 20 rdl., som Sivert hadde betalt mere for
gården.

----
48 Bind III
---
Oberst Motzfelt overdrog så ved skjote av 27. mars, tgl. 15.
august 17*39, Trones, Myr og Stavlunden til sonnen, Aksel Motz
felt, og av denne fikk nu Sivert Ingebrigtsen atter skjote på Myr
for 140 rdl. Skjotet er av 12. august 1758, tgl. 15. august 1759.
Eiendomsverdien var, som man ser, i sterk stigning, hvilket natur
ligvis var grunnen til Motzfelts manovrer; men Sivert tapte heller
ikke på denne handel; ti ved skjote av 14. august, tgl. 15. august
1765, solgte han gården for 200 rdl. til Sevald Bårdsen og Tomas
Sørensen. Sivert flvttet til Gudmundhus.
Sevald og Tomas hadde vel nærmest kjopt gården på speku
lasjon; ti et par år efter solgte de den til Anders tialdosen Aaker
hus. Skjotet er av 15. august 1767, tgl. s. d. Sevald kom siden
til Skjærset og Tomas til Hallan.
Anders Haldosen må ha vært en meget duelig mann. Han
drev gården betydelig op og blev seiv en velstandsmann. I 1785
kjopte han Græset, hvorav han i 17 ( )1 solgte halvparten til Ellev
Heime, uten at der dog blev utstedt noget skjote til denne. Græset
blev deretter drevet som underbruk under Myr og Holme.
Anders Myr kjopte i 1777 Norberg sammen med broren, Bård
Aakerhus. Han overdrog i 1801 sin halvpart av denne gard til
sonnene Haldo og Anders; men da den siste dode for faren, kom
hans fjerdepart som arv tilbake til Anders Myr. Efter avtale
skulde sonnen Karl nu overta denne halvpart i Norberg for det
samme, som broren hadde gitt. Det er vel et spørsmål, om ikke
alle disse salg til sonnene er skjedd for å undgå den dobbeltskatt,
sem måtte betales av underbruksgårder; det er neppe tvil om, at
Norberg har vært drevet som underbruk under Myr.
Anders drev også sjoen, hadde sild- og fiskegarn og part i
sildnot. På skiftet efter ham i 1802 registrertes en besetning på 3
hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 18 geiter, 10 sauer og 1 svin. Utseden
var det år 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre. Myr blev taksert for 600
rdl., halvparten av Græset for 300 og hans fjerdepart av Norberg
for 249 rdl. 2 ort. Gjeld fantes omtrent ikke, så boets nettobehold
ning blev 1486 rdl. 3 ort 2 sk. Sonnen Karl overtok farens fjerde
part i Norberg.
Enken, Maleria Åndersdatter, beholdt Myr til i 1824, da hun
ved skjote av 8. april, tgl. 16. august, overdrog gården tillikemed
halvparten i Græset til sonnen, Bård Andersen, for 900 spdl. Bård
solgte den allerede ved skjote av 15. august 1832, tgl. s. d., til
Peter Pedersen Tetlie av Leksvik for 800 spdl. Noget senere,
nemlig i 1834 avhendet han sin halvpart i Græset til Karl Bårdsen
Aakerhus for 200 spdl., samtidig som han av Karl Aakerhus og
sin bror, Karl Anderssen, kjopte Norberg nedre for 400 spdl.
Bård Myr eiet også en tid en fjerdepart i Kvam. Sammen med

----
49 Bind III
---
Karl Aakerhus kjøpte han nemlig i 1832 halvparten av denne
gard av Johan Torrissen for 600 spdl. Alle tre eiere solgte lmidler
tid gården samlet i 1835 til Iver Pedersen Killingberg av Leksvik
for 1200 spdl.
Peter Pedersen Tetlie på Myr hadde en tid vært skolemester i
Leksvik, men var blitt avskjediget på grunn av en mistanke for
tyveri, for hvilket han dog blev frikjent ved retten. Han var bror
av Iver Pedersen Killingberg på Kvam og nedstammet fra Ver
dalen, idet han var efterkommer av Ole Kristofersen fra Verdalen,
som i 1722 var rossdreng hos presten Anders Nilssen Ålborg i
Leksvik og formodentlig var fulgt med, da denne i 1716 blev for
flyttet fra Verdalen til Leksvik. (Se Kvam).
Myr hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 14
sauer og 1 svin og en utsed av 3 4 td. rug, % td. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr. poteter.
Ved'skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848 overdrog Peter
Tetlie Myr til sin sønn, Hans Peter Petersen, for 800 spdl. og tok
seiv kår. Hans Peter hadde så gården til i 1860, da han ved skjote
av 7. februar, tgl. s. d., solgte den for 1500 spdl. til Peter Jonsen
Sakshaug.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 12 sauer og 2
svin og utseden % td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vi td. erter
og 20 tdr. poteter. Under gården var 3 husmannsplasser med en
samlet besetning på 3 storfe, 4 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed
av ' !-■ td. bygg, 1H tdr. havre og 5X> tdr. poteter.
Peter Jonsen dode i 1866, og enken, Ingeborg Larsdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun drev nu gården til i 1875,
da hun ved skjote av Q. august, tgl. 11. august, overdrog den til
sonnen, Karsten Petersen, for 1000 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 3 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 10 sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr.
havre, V»» td. erter og 12 tdr. poteter. Der var nu bare 2 hus
mannsplasser. Besetningen på disse var 2 kyr og 4 sauer og ut
seden % td. bygg, 1 td. havre, 4 tdr. poteter og 7»o mål til andre
rotfrukter
Karsten innløste den lose landskyld til Frue kirkes prestebord
ifl. kvittering av 1. mai, tgl. 15. august 1877.
Karsten Myr døde i 18Q0, og enken, Ber et Pedersdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1891 overdrog hun
gården til sin svigersønn, Henrik Lorentsen Hoel. Denne er sonn
av Lorents Peter Hoel fra Sandvollan og hustru Beret Marta
Ellingsdatter Auglen. Han kom som 7 års gutt efter foreldrenes
død til sine besteforeldre på Auglen og var her til 1881, hvorpå
han utvandret til Amerika, hvorfra han kom tilbake i 1888, var

----
50 Bind III
---
atter på Auglen til 1890 og kom så til Myr ved ekteskap med
datteren på gården, Julie Karstensdatter.
I 1929 overdrog Henrik Lorentsen gården til sin eldste sonn,
Karl Henriksen Hoel.
Fraskilte par ter: Myrsgjerdet, gårdsnr. 5, bruksnr. 3, ca. 2
mål, er i 1902 frasolgt til Statsbanene.
Vdrtun søndre, bruksnr. 2, 8 mål, er i 1903 solgt til kommunen.
I 1913 er ca. 1 mål samt strandretten for gården Myr solgt
til Trones bruk.

----
51 Bind III
---
testamente, utstedt av deres slektning Arne Scantus. (Se Rød).
Det er vel sannsynlig at denne Gudrun og Grim har eiet Trones.
Gården har senere vært delt i to: Trones og Nordre Trones,
og begge har vært Erkestolens eiendom. Når dette er skjedd, vet
vi ikke for Sondre Trones' vedkommende. Det var iallfall før Aslak
Bolts tid; ti i hans jordebok opføres «af Trondanese» 6 pund korn
Trone?, sett fra nordøst i 1890-årene.
og 6 øre sølv som Erkestolens gods. Dette var sammen med %
markebol «af Tokostadom» på hans tid bygslet for 4 spand.
Nordre Trones, som tidligere hadde tilhørt Maria hospital på
Ilevollene, kom under Erkestolen i Aslak Bolts tid. Herom inne
holder hans jordebok følgende:
«Af nørdragardenom i throndanes vi pd. k. vi aura s. som
Erchibiscop Aslak skiffte till Erchibiscopstolen vidh spitalen oc
gaf fore litanes j jndrøy, som han kopte ffore sina eigna peninga
b. f. iiij spon.»
Herav fremgår, at Aslak Bolt har gjort et makeskifte mellem
Erkestolen og hospitalet, hvorved Nordgarden Trones er erhvervet
for Erkestolen mot Letnes på Inderøy, som han hadde kjøpt for
sine egne penger. Makeskiftebrevet, som er datert Nidaros 6.
mai 1432, er inntatt i Dipl. Norv. V, 431 og omfatter en hel del
jordegods i forskjellige bygdelag, som Erkestolen og hospitalet
ved denne leilighet skiftet sig imellem.
Også denne gard var på Aslak Bolts tid bygslet for 4 spand.
Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av Kronen
og begge Trones-gårder føres i den følgende tid i lensregnskapene

----
52 Bind III
---
under «Stigtens gods». Den ene av dem opfores da med en skyld
av 3 sp. 2 ore 12 mkl. Dette er rimeligvis Sondre Trones, som nu
Tokstad må være skilt fra.
Ved en auksjon over krongods, avholdt i Trondhjem 20. januar
til 6. mars 1728, blev gården solgt til den daværende bygselmann,
oberst Peter Nikolai Motzfelt, som fikk skjote 21. september 1720,
tgl. 8. september 1730. Kjopesummen var 135 rdl. courant.
Siden har Trones vært brukernes eiendom.
Brukere: Av hvad der ovenfor under eiere er anfort, tor vi
slutte, at Jakob og hans hustru, Gudrun, har brukt Trones i midten
av 1300-årene og efter dem sonnen, Grim Jakobsen. Jakob kan
ha vært der under svartedauen, og muligens er det ved denne an
ledning gården er gått over til hospitalet og Erkestolen. Folk
blev jo gavmilde dengang.
Men så folger et tomrum pa ca. 140 år i gårdens historie.
Dette har sikkert vært en ren nedgangstid. Forste gang, vi atter
horer om den igjen, nemlig i 1520, har den 3 opsittere. I mann
tallet over tiendepenningskatten opfores nemlig folgende:
Arne pa Trwndeness, som betalte VA lodd solv og V* lodd
kvintin solv for jordegods.
O/uff ibidem betalte 2 lodd solv og l A lodd 1 kvintin solv for
jordegods.
Nielss pa Trwndeness 1 lodd solv og 2 lodd solv for «barne
pening».
De to forste har betalt skatt for jordegods, hvorav sluttes, at
de eiet endel enten i denne eller andre gårder.
Fra 1540 kan vi folge hver enkelt av Tronesgårdene (det var
dengang to), og vi vil anta, at den, som hadde lavest skyld, fordi
Tokstad nu var fraskilt, var Sondre Trones.
Søndre Trones.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Thomes betalt
i landskyld for 3 sp. 2 ore 12 mkl. i Thronnes 1 slaktnaut, 1 vet
mel og 5 vog malt. 1 ledingsmanntallet for samme år står riktig
nok Anders på Trannes for 1 pd. 10 mk. smor og 2 vog mel i
leding. Men i skibskattrnanntallet av 1559 har vi atter Tomis, så
den nevnte Anders tor bero på en feiltagelse.
Erik het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene; han betalte
for 1606—07 3X> rdl. 22 sk. i landbohold for 3 sp. 2K> ore. Han
er før 1615 avløst av Torber, rimeligvis sønnen, som har brukt
gården til henimot 1650, hvorefter enken har brukt den en rekke
år. Torber skattet til i 1620-årene for K> øre odelsgods; men det
var vel i en annen gard.

----
53 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 15 naut, 1 bukk, 2
geiter, 10 sauer og 2 svin.
I 1663 har Erik Torbersen «fest i Sør Trones 2 sp., som hans
moder, Kirsti Torrisdatter, oplod. Samme gard er meget dyrleiet
og ringe på åger og eng, derfor ikkun givet af spandet 11 rdl.,
er 22 rdl.», heter det.
Denne Erik er utvilsomt sonn av forrige og hoist sannsynlig
sonnesonn av næstforrige opsitter. Hans mor var rimeligvis datter
av Tørris på den annen Trones-gård.
Erik opgis i folketellingen av 1665 å være 43 år og å bruke
hele gården. Han må være dotl ved disse tider; ti året efter er
enken opsitter og i 1669 «rytter» Hans Tommesen, som rimeligvis
har mattet ta den for å få rytterutredning.
Ved matrikuleringen i 1669 er skylden foreslått nedsatt til om
trent halvparten, 2 spand, så gården må ha vært ansett for meget
slett i forhold til sin skyld. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 3Ya
tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til X> rdl. «Findes
hommelhoug och ellers ingen wilkor», heter det; skogen har man
altså ikke funnet nevneverdig.
Nordre Trones.
I 1549 har Ragnyld betalt for 4 spand i Thronnes 1 slaktnaut,
1 vet mel og 1 vet malt i landskyld og samme år står Ragnyld på
Trones for ¥> spand smør og 2 vog mel i leding. Men i 1559 el
der en ny opsitter, Berdor på Trones.
I 1606 har Tørris Trondneß betalt i landbohold for 4 spand
4 rdl. og må da ha vært der nogen år allerede. Han opføres i
skattemanntallene helt til over midten av 1650-årene.
I 1656 har Ole Tørrisen, foregåendes sønn, «fest Trones den
halve part nemlig 2 sp., som hans moder, Gjertrud Sevaldsdatter,
godvillig opgav». Han gav 16 rdl. spandet, så denne gard må
ha vært adskillig bedre enn den annen.
Ved denne tid er Trones blitt utlagt til frigård for sorenskri
veren, og allerede før 1657 har sorenskriver Hans Bastiansen
brukt endel av Nordre Trones. Gårdens besetning var dette år:
På Oles part: 1 hest, 6 naut, 4 sauer og 2 svin. På Hans Basti
ansens: 2 hester, 10 naut, 3 bukker, 4 geiter og 5 sauer.
Før 1665 har sorenskriveren tatt hele gården i bruk; ti dette år
anføres han som eneste opsitter, og var da 60 år gammel. Ole
har vel da mattet fortrekke. Hans Bastiansen døde antagelig i
1668; ti i 1669 opføres enken Anne som bruker. Tienden sattes
til 1 td. bygg og 3*4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden
4

----
54 Bind III
---
til 1 rdl. «Findes hommelhoug och brendefang», heter det. Under
gården lå Lille Lenes engslette, som i 1670 er opfort for 8 mkl.
Hans Ehm blev ansatt som sorenskriver i 1669, og i 1670 har
han brukt Trones. Han satte nu kraft på for å få gårdene, som
begge var tillagt ham, avfelt. I skrivelse av 5. mai 1670 til kansle
ren oplyser han, at av de to gårder, hvis samlede skyld er 8 sp..
er særlig den sondre meget forringet. Ved kanslerens resolusjon
av 25. oktober s. å. blev besiktigelse forordnet, og den er for
modentlig avholdt hosten 1671, idet Ehm under 11. september
d. å. sees å ha anmodet om å få opnevnt settedommer. Skylden
blev da nedsatt til mindre enn det halve, nemlig 3 sp. 2 ore for
hele Trones.
Sorenskriver Ehm har kun de forste år av sin embedstid bodd
på Trones; siden flyttet han til Hjelloppen i Leksvik, som han
kjopte. Han synes å"ha vært bosatt på Hjelloppen allerede i 1676
og er antagelig dod i første halvdel av 1696.
I 1676 heter det, at Lars Olufsen har «fest Sor og Nord Trones,
3 sp. 2 ore, hvilke nu ledig findes og udi nogle år lidet været
brugt, og for det ikke herefter skulle blive odeliggende givet ikkun
såsom en kjendelse i boxel 12 rdl.»
Det er visst denne Lars, som siden kom til Hesgreien. På
Trones har han neppe vært mere enn et års tid; ti Daniel Tettart
(Tettow), som var oberstloitnant ved Trondhjemske regiment 1677
—1689, har bodd på gården det meste av denne tid. Denne Tettau,
som var av en bohmisk-meissensk og brandenburgsk slekt, har
nok vært en for sin tid riktig karakteristisk krigertype. Han blev
kaptein reformé i 1674, hvervet i 1675 et kompani til oberst Hanni
bal Degenfelts gevorbne infanteriregiment og var major i dette,
men blev på grunn av de grove uordener, som var forefalt ved
regimentet, avsatt ved en generalkrigsrettsdom i juli samme år.
Han hadde søkt om avskjed; men generalen hadde belagt ham
med arrest, inntil han hadde fått avskjed og gjort avregning med
Degenfelt. Han var anklaget for underslep, for å ha ført falske
ruller og for å ha prylt sine officerer, når de forlangte penger.
Han synes dog å ha beholdt kompaniet og skriver, at han har
fungert som generaladjutant under Wismars beleiring hosten 1675.
I 1677 blev han sendt til Norge for å tjene under U. F. Gyldenlove
og blev samme år oberstloitnant i Trondhjemske nasjonale infan
teriregiment, utmerket sig i kampene ved Uddevalla i august 1677
og deltok i Gyldenloves første landgang ved undsetningen av
Uddevalla skanse i juli 1679. I 1690 blev han oberst og komman
dant i Trondhjem og dode der i november samme år av skjørbuk.
Oberst Schultz på Værnes holdt liktalen over ham.
Samme år blev Trones bygslet til Liv Borch, den tidligere fogd.

----
55 Bind III
---
Bygselkontrakt, utstedt av fogden, er approbert av stiftamtmann
Kås i november 1690, tgl. 5. januar 1601. Imidlertid hadde også
løitnant Kalke fått bygselbrev på gården, formodentlig av de mili
tære myndigheter, da gården var dragonkvarter; og i den anled
ning utspant sig en prosess, hvis utfall ikke er nærmere kjent.
Så har major Matias Leegdrd brukt og bebodd Trones til i
1701. Han hadde vært kapteinloitnant i Vesterlenske nasjonale
infanteriregiment 1681 —83, blev kaptein ved Verdalske dragon
kompani i 1683, major i 1696, og det er formodentlig da, han har
bygslet gården. I 1701 blev han oberstloitnant ved Folkersahms
dragoner og dode i 1705.
Mens han var på Trones, brente gården den 8. november 1699.
Ved denne leiilghet brente endel effekter tilhorende Verdalske
dragonkompani, samt regimentets fane. I den anledning fikk ma
joren av dragonkassen tilstått et bidrag på 60 rdl. samt godtgjort
skatt og rettigheter for 1700 med 25 rdl. 82 sk. I 1705 søkte
Leegårds enke, Kristense, om understottelse, idet hun meddelte
(fra Moss), at de hadde mistet sine eiendeler ved ildebrand, og i
1708 blev det tilstått henne 6 rdl. måneden.
Da gården var blitt bygselledig efter Leegård, fikk Laurits
Lauritsen Hesgreien bygselseddel på den av krigsbokholder Jørgen
Pedersen 15. april 1701, tgl. 26. januar 1702. Laurits opførte
endel nye hus der efter branden. Men så blev han enig med
kaptein Nikolai Kristian Reichwein om å avstå gården til denne,
og det blev sluttet kontrakt herom mellem Reichwein på den ene
side og Laurits Lauritssen og hans far, Laurits Olsen Hesgreien
på den annen. Reichwein skulde for avståelsen betale 50 rdl.
Kontrakten er datert 30. desember 1701, tgl. 26. januar 1702.
Men Laurits Lauritssen synes snart å ha angret overenskomsten
og begynte å gjøre vanskeligheter. Under 9. mai 1702 har han
sendt en skrivelse til stiftamtmannen, hvori han besværer sig over,
at Reichwein «ikke vil forstå, at jeg på den afbrændte gard Trones
skal have gjort så stor bekostning, som jeg forhen har andraget.»
Hvorfor han forlangte og fikk besiktigelse av de opførte hus. Det
ser ut til, at han ad rettens vei har forsøkt å få kontrakten om
styrtet. Under dette har han også fornærmet presten Scheen, som
var vidne ved kontraktens oprettelse. Hvordan så dette førte til
prosess med presten, er nærmere omtalt under Hesgreien. Reich
wein forblev på Trones, som han imidlertid først har fått bygsel
brev på 20. oktober 1714, tgl. 29. januar 1715.
Nikolai Kristian Reichwein var sønn av oberst Georg R. (som
igjen var sønn av generalmajor Georg R.) og hustru Lisbet Ottes
datter, datter av lagmann Otte Mogensen Gyldenmår. Han var
fodt på Jørstad omkring 1671 og har visst før 1695 stått i fransk

----
56 Bind III
---
tjeneste (ved Royal Danois) i 6 år, hvorunder han avanserte til
loitnant. Efter sin hjemkomst drepte han (formodentlig i en duell)
loitnant Thies av Gyldenløves gevorbne infanteriregiment og holdtes
derefter arrestert "hos de Seue i Trondhjem, men undslapp av
arresten den 28. september 1605 og blev pardonneret på livet på
farens forbønn. Derefter har han atter vært i fransk tjeneste. I
juni 1690 søker han om å komme inn i tjenesten igjen, da han er
kcmmet tilbake til landet efter at de 3 straffeår er forlopet, som
han var idømt for den ulykkelige hendelse, han hadde, da han sist
var i Norge — han har ikke kunnet opna nogen «avantage» i
Frankrike.
Han blev da i 1700 kaptein i Gudbrandsdalske kompani av
Oplandske nasjonale infanteriregiments reserve, i 1701 kaptein
ved Nordenfjelske nasjonale dragonregiment og chef for Verdalske
dragonkompani efter Leegård, og i 1705 major ved regimentet.
Han angis i en rulle av 5. juli 1707 å være 36 år og å ha tjent
IV-2 år i Norge og 11 år i Frankrike. I 1709 blev han titulær
oberstloitnant ved samme regiment under Hakke, i 1710 virkelig
oberstloitnant og i 1717 oberst og chef for regimentet.
I sitt våpen forte han en pansret arm, som holder en vinkvist
med druer på. En fane til hans erindring hang for endel år siden
i Stiklestad kirke over inngangen til koret, og ennu opbevares i
kirkens sakristi en gammel messehagel av fløiel med et krusifiks
av stopt sølv og derunder Reichweins våpen på en sølvplate. Han
bekostet sig i kirken en smukk, lukket stol og på nordsiden av kirken
et muret begravelsessted, hvor hans lik blev nedsatt.
På Trones opførte han et smukt våningshus i 2 etasjer og
dessuten prydet med et anselig spir eller tårn og en altan; men
allerede i 1774, da rektor Schøning besøkte stedet, fantes intet
igjen, hverken av tårnet eller altanen, og gårdens hus var for det
meste forfallne. Likeledes var den store, skjønne have, hvori stod
en stor del kirsebær- og endel epletrær, ødelagt.
Presten Collin synes ikke å ha hatt stor tillit til Reichwein:
<Han var en svag mand», sier han, «fra sin første hidkomst, men
til at samle meget flittig. Til kongens tjeneste, om fornøden havde
været, vilde gjerningen seiv bevist hans dygtighed: Gud ske lov,
at intet pågjaldt!» Og så citerer han et latinsk ordsprog, som
oversatt lyder: «En hær av hjorte, anført av en løve, er mere
skrekkinnjagende enn en hær av løver, som anføres av en hjort».
Oberst Reichwein samlet et betydelig jordegods i bygden, idet
han i 1711 avkjøpte Peter Høyer Bakke klosters gods.
Under svenskenes innfall i 1718 var han ikke i bygden. Collin
forteller, at han allerede om våren i mars efter et rykte fra Snåsa
om, at de svenske var i anmarsj, lot innpakke sitt tøi for å bort

----
57 Bind III
---
fores. Han var syk og reiste til Holland, hvor han den 5. mai blev
operert for blæresten og dode pinsedag den 5. juni. Hans lik blev
fort til Verdalen, bisatt i Stiklestad kirke om morgenen den 18. juli
1718 og begravet i hans gravsted den 22. september 1720.
For sin dod hadde han i form av en skrivelse til kongen op
rettet folgende testamente, datert Trondhjem den 23. august 1717:
(Norske åpne breve i Danske rigsarkiv):
«Stormægtigste Monarch, Allernådigste Arve Herre og Konge!
Udi allerdybeste underdanighed nedlegger ieg denne min aller
underdanigste Suppliqve for Deris Kongl: Mayt., at som ieg
ccntinuerlig af Steen så smertelig er plaget, at ieg ey andet kand
slutte og formerke, end at mit Liv formedelst samme Svaghed,
inden kort tid bliver afskåred; Thi har ieg endnu i levende live,
udi det allerunderdanigste håb at nyde Deres Kongl: May.ts aller
nådigste approbation til et Testamente, besluttet at med mine efter
ladte ringe Midler, når ieg ved doden skulle afgå (som ieg nu
både er ugift og uden lifs arvinger og anden rette arvinger) på
folgende måde måtte forholdes, så fremt ieg herefter, som hidtil,
bliver ugift og uden lifs arvinger. 1. Aid den resterende Tracta
mente, ieg haver tilgode hos Deris Kongl. May.t fra forste halve
år 1711 til denne dato, allerunderdanigst at måtte være henfalden
til Deris Kongl: May.ts Krigs Cassa. 2. Aid rigtig skyld og gield
efter mig enhver til fornøyelse at afbetales, så og at ieg efter min
stand nyder en nogenledes reputerlig begravelse. 3. Hvis så udi
alt af mine ringe Midler tilovers bliver, når samme af u-partiske
Skiftes forvaltere rigtig er registreret, således som de det for Gua
og Eders Kongelig May.t vil være ansvarlig, vorder til lige skifte
og deeling udi tvende parter, deraf den ene part eller halve del af
boen, at gå til mine half sødskende og udarvinger, og den anden
halve deel af ermelte mine Midler, at være til de fattige Guds
Lemmer udi Trundhiems Hospitals Huus, hvor da Hospitals for
standeren perpetuellement dermed uden svig og egen nyttighed
således omgåes dermed til de Fattiges subsistence, som de vil være
mig til ansvar for Guds store Domstol. Allernådigste Arve Herre
eg Konge, som en fader og forsvar for alle fattige Guds lemmer,
bonhør denne min allerunderdanigste Sollicitation, og allernådigst
approbere dette mit Testamente, som er grundet på Eders Kongl:
May.ts allernådigste Lovs ste Bogs 4 Capitels 14: 15: 16: og 17:
articuler, efter hvilken sidste Articul denne min allerunderdanigste
Suppliqve tillige bliver underskrevet af tvende Præstemænd Hr.
Hans Pedersen Europidan og Hr. Peder Blix, som om denne min
Villie ere trofaste Vidner. hn lige vidimeret Copie af dette mit
Testamente skal efter min død findes udi Sterbboet. Deris Kongelig
May.ts allernådigste bønhorelse for disse fattige Guds lemmer

----
58
----

udbeder ieg med allerstørste og dybeste Soumission, som ieg til
min grav med liv og blod stedse forbliver Deris Kongelig May.ts
min allernådigste Arve Herres og Konges allerunderdanigste tro
tiener,
Nicolai Christian Reichwein
Dette testamente har fått kongelig konfirmasjon den 21. jan.
1718.
Der finnes ingen oplysninger om, hvad gården led under kri
gen, hvilket naturligvis står i forbindelse med oberstens fråvær og
påfolgende dod.
Ved resolusjon av 20. april 17U) bortfestedes Trones til oberst
Peter Nikolai Motzfelt for full bygsel, 36 rdl. 64 sk. Motzfelt
var fodt i Kjobenhavn omkring 1666. Han hadde vært i kongen
av Danmarks tjeneste i Brabant, Irland og Danmark siden 1690,
var blitt utnevnt til chef for Nordenfjelske dragonregiment 5. au
gust 1718 og hadde som sådan hatt den opgave å lede regimentets
tilbaketog eller flukt fra Trondhjem over Soknedalen, Rennebu og
Dovre, skarpt forfulgt av de la Barre.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Trones, at der var hus
tommer til gårdens fornodenhet samt til gjerde og brenneved,
seter 'A mil fra gården, ringe bumark, et kvernsted, som lå ode,
skjonn leilighet til fiskeri, en fjellslette, hvorav svartes 6 sk. årlig.
Gården betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var K vog
rug, 4 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 1 vog erter, avlingen 80 som
merlass vollhøi og 6 lass ekerhoi og besetningen 4Va hest, 12 kyr,
4 ungnaut og 20 sauer. Tienden blev sått til % skjeppe rug, 2 tdr.
blandkorn, 5 tdr. havre, Vi vog erter og 1 bpd. ost. Det blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Som nevnt under eiere kjopte Motzfelt gården ved auksjon i
1728. Han tok avskjed som oberst 10. april 1730 og er rimeligvis
ved denne anledning blitt utnevnt til generalmajor. Som sådan
overdrog han ved gavebrev av 26. juni, tgl. 8. september 1730,
gården ' til sin sonn, kaptein Peter Jakob v. Motzfelt, hvorefter
han reiste til Danmark og dode i Jylland omkring 1735.
Familien Motzfelt tilhorer en gammel tysk adelsslekt fra Rhin
egnene og Westpfalen, som allerede i 1533 eiet besiddelser ved
den nuværende landsby Motzfelt, ikke langt fra Arnsberg i West
pfalen. Familiens norske stamfar, Peter Motzfelt, dod 1650, var
fodt i Liineburg, utvandret på grunn av krigsuroligheter til Kjo
benhavn, hvor han blev kjopmann og stadskaptein. Hans sonn,
som også het Peter Motzfelt og dode i 1702, var rådmann i Kjo
benhavn, vinhandler og stadskaptein. Dennes sonn var general
major Peter Nikolai Motzfelt på Trones.

----
59 Bind III
---
Kaptein Peter Jakob v. Motzfelt, som fikk Trones av sin far,
generalmajoren, var fodt i Danmark i 16W, blev gift i Verdalen
1727 med major (senere general) Aksel Arenfelts datter Thale
(f. 1700, t 24. mars 1742). Annen gang var han gift med Abel
Katarina Lillienschiold (1717—1791). Han hadde ialt 23 barn,
av disse var 8 officerer. Han flyttet fra Trones til Stav på Rings-
Aker, hvor han bodde iallfall i årene
1734 —48, på Bragstad på Inderoy
1750—60, på Horg i Storen 1760
—86 og atter på sin eiendomsgård
Bragstad, hvor han dode i 1791.
Han begynte sin militære lope
bane i 1715 som fenrik, deltok som
sådan i krigen i Holsten 1715 —18,
avanserte til premierloitnant, kap
tein ved Nordenfjelske dragonregi
ment 1730, major 1740, oberstløit
nant 1747, oberst 1757.
Dengang gikk det an og prakti
sertes ikke så sjelden, at en officer
solgte sin avdeling, eller rettere sagt,
sin stilling innen avdelingen. Skjed
de salget til en lavere officer i sam
me avdeling, kunde det medfore en al
mindelig oprykning over hele linjen,
så det blev mange interesserte i det.
Chefen for Nordenfjelske dra
gonregiment, generalmajor Kristian
Generalmajor
Peter Jakob Motzfelt.
Efter billede i
T.hjems hist. forening.
Frederik Møllerup, fikk tillatelse til å seige regimentet til
Motzfelt, men dode i 1761, for overenskomsten mellem dem kunde
tre i kraft. Allikevel blev saken avgjort derhen, at salget skulde
stå ved makt mot at Mollerups bo av de interesserte fikk 4000 rdl.,
nemlig av Motzfelt, som blev regimentschef, 1400 rdl., av premier
major Soren Mejer på Lyng, som rykket op til oberstloitnant, 400
rdl., av sekondmajor Paul Kristian Zincke, som blev premiermajor,
500 rdl., av kaptein Johan Martin Zincke, som rykket op til
kompanichef, 450 rdl., av premierloitnant Karl Henrik Schultz,
som avanserte til kaptein, 400 rdl., av premierloitnant Aleksander
Mollerup 100 rdl., av fenrik Lorents Hanning 150 rdl. og endelig
av vaktmester Tomas Ellingsen Lyng, som blev fenrik, og således
rykket op fra underofficers- til officersklassen, 80 rdl.
I 1764 blev Motzfelt generalmajor og tok samme år avskjed,
idet han solgte sitt regiment til oberst, senere generalloitnant C.
H. v. Krogh, å regne fra 1. januar 1766 mot en pensjon av 400

----
60 Bind III
---
rdl., som skulde utredes av eftermannen. Fra 1. august 1781
overtok kongens kasse halvparten av denne utgift.
Chefen for Trondhjemske dragonregiment, oberst I. Matheson,
anfører i sin konduiteliste 11. desember 1745: «Caracteriseret
major, Petter Jacob v. Motzfelt, forretter premier majors tieneste.
Mådelig statur og exterieur. Opforsel og levemåde god, inclinerer
til dyd, ikke til laster, af god og hurtig begreb. Forretter med
progress majors charge og til hovere bequem. Ingen videnskaber
i særdeleshed.»
En av Peter Jacob Motzfelts 23 barn var kaptein ved Trond
hjemske infanteriregiment, Ulrik Anton M., far til eidsvollsmann
og statsråd Peder M. (1777—1854). Dennes sonner igjen var
høiesterettsassessor W. A. Motzfelt (1807—1865) og statsråd
Ketil Motzfelt (1814— 1889).
En annen sonn av Peter Jakob Motzfelt var Karl M., far til
stiftamtmann Karl Motzfelt i Trondhjem.
Kaptein Peter Jakob Motzfelt kjøpte i 1731 Stavlund av Ellev
Hanssen Minsås og Myr av krigsråd Aage Hagen. (Faren, gene
ralmajor M., hadde forresten i sin tid eiet Myr, som han kjøpte
efter Reichwein, men senere overdrog til Hagen). Disse to gårder
kom nu til å følge Trones i en rekke kjøp og salg.
Da kaptein Peter Jakob Motzfelt flyttet til Ringsaker, bygslet
han Trones til loitnant Frederik Hartvig Sommerschield ved
bygselbrev av 14. januar 1732, tgl. 6. mars 1733. Denne kom
imidlertid ikke til å bli der lenge: Han blev i 1735 gift med Dortea
Kristine, datter av oberstloitnant Matias Schultz på Store Amdal
i Overhalla, og da denne døde samme år, har han formodentlig
ganske snart flyttet dit, og der døde han i 1777.
Ved skjøte av 13. mars, tgl. 1. juni 1734, solgte nu Motzfelt
Trones med Stavlund og Myr til fenrik (senere oberstløitnant)
Lorents Dldrik Kliiver for 380 rdl.
Ved skjøte av 7. september 1739, tgl. 10. juni 1740, solgte
Kliiver, som nu hadde kjøpt Bjartnes, gårdene for 900 rdl. til
regimentskvartermester Aksel Biørn. Kliiver forbeholdt sig for
kjøpsretten samt det nordenfor gården beliggende naust mot 8 sk.
årlig grunnleie.
Biørn var blitt regimentskvartermester ved 1. Trondhjemske
nasjonale infanteriregiment i 1734 og tok avskjed i 1759; han var
gift med Marie Bierck, muligens en sonnedatter av kaptein Paul
Jespersen Bierck på Forbregd. Trones hadde han visst kjøpt for
dyrt efter den tids forhold; ti han sees stadig å ha mattet opta lån
for å klare sine forpliktelser. Major Coldevin hadde Iste prioritets
pant i gårdene for 600 rdl., og i 1742 måtte Biørn opta et 2nen
prioritets lån i regimentskassen.

----
61 Bind III
---
Ved skjote av 12. mai 1743, tgl. 8. september 1744, solgte han
gårdene til Erik Simonsen Hustad for 800 rdl. Denne hadde
tidligere eiet Mære i Sparbu, som han kom i besiddelse av ved
ekteskap med Marta, datter av Lars Larssen Mære fra Hesgreien.
Han hadde solgt halvparten av Mære i 1735 til Torris Mortensen
(Vang) for 2QB rdl. og den annen halvpart i 1739 til sin bror,
Ingebrigt Simonsen Hustad, for 300 rdl. Svigermoren, Ragnhild
Olsdatter, hadde kår av begge parter. Derefter kjopte han i 1730
Auglen av Aage Hagen; denne gard byttet han i 1741 mot Vestre
Sundby eller Lunden. Han må ha vært en meget velstående bonde,
idet han kunde holde to av sine sonner til studeringer; av dem
blev den ene prest.
Erik Simonsen holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 heter det om husene på Trones, at de er
«i temmelig god stand». —
Dengang Motzfelt i 1734 solgte gårdene til Kliiver, hadde
han forbeholdt sig i tilfelle av nytt salg å få forste tilbud, og at
hvis gårdene solgtes til nogen annen, skulde skjote utstedes på
samme vilkår, d. v. s. at Motzfelt skulde reserveres forste bud ved
ethvert folgende salg. Dette hadde ikke Kliiver gjort i skjotet til
Biorn, og nu var gårdene solgt til Erik Simonsen, som igjen hadde
solgt fra Myr og Stavlund i 1747. Dette forte til en prosess mel
lem Motzfelt og Kliiver, hvorved den siste blev frifunnet ved
hjemtingsdom av 8. september 1753, men tapte ved hoiesterettsdom
av 10. desember 1757, som kjente skjotet til Biorn ugyldig. Sam
tidig fortes da også prosesser mellem de øvrige, som imidlertid
hadde kjopt og solgt disse gårder, og resultatet var, at salgene
blev kjent ugyldig. En naturligvis i samme anledning anlagt sak
av Biorn mot Kliiver sees i 1761 å være blitt bilagt mellem partene.
Efter således å være blitt drevet fra Trones kjopte Erik Simon
sen i 1760 Berg av svogeren, gjestgiver Jon Auskin på Øren.
Denne gard skilte han sig ved i 1763 og kjøpte samme år Bartnes
sondre på Inderøy av fenrik Jakob Motzfelt, hadde så denne gard
til i 176 ( ), da han solgte den til Ingebrigt Larssen Kvistad og kjopte
samme år Gjelvold i Sparbu.
En av hans sønner, Simon, kom til Hallem ved ekteskap med
enken efter lensmann Arnt Ellevsen, men døde allerede et par år
efter, og en av døtrene blev gift til Husan.
Da Peter Jakob Motzfelt, som nu var oberstløitnant og bodde
på Bragstad, således atter var kommet i besiddelse av Trones med
Myr og Stavlund, overdrog han gårdene ved skjøte av 27. mars,
tgl. 15 august 1759, til sønnen, løitnant Aksel Arenfelt Motzfelt,
for 1250 rdl. Denne var fodt på Trones i 1731, blev landkadett i
1743, fenrik reformé i Nordenfjelske dragonregiment 1750, virke-

----
62 Bind III
---
Hg premierloitnant 1752, titulær kaptein 1762, kaptein ved Son
nenfjelske skilopere 1766, kaptein ved 1. Oplandske nasjonale
infanteriregiment 1767, titulær major ved Sonnenfjelske skilopere
Elverumske kompani 1774, virkelig major 1781, premiermajor i
1. Smålenske nasjonale infanteriregiment 1788, premiermajor ved
Sonnenfjelske gevorbne infanteriregiment s. å., titulær oberstloit
nant og bataljonskommandant 17 ( )0, virkelig oberstloitnant ved
Oplandske infanteriregiment 1791, avskjed med titel av oberst og
480 rdl. i pensjon 1796. Han var gift med Helene Bolette, datter
av proprietær Frederik Brix på Fgge ved Steinkjer, bodde i lengere
tid på Vestmanrod i Borre og dode pa Moss.
Mens han eiet Trones, frasolgte han i 175 ( ) Myr og i 1761
Stavlund, og under 12. november 1706, tgl. 21. februar 1767,
overdrog han Trones for 2200 rdl. til Anders Halvorsen Øren,
sonn pa Bjartnes. (Se Leklemsætten). Anders blev skyldig 1000
rdl., fer hvilken sum han gav Mot/felt 1. prioritets pant i går
den. Motzfelt forbeholdt sig stabeiplass for Auglen sag ved Tro
nes' naust samt sa meget sagtommer, som opsitteren kunde av
stedkomme å hugge, levert bestandig til Auglen sag for 1 rdl.
tvlvten.
Anders Halvorsen var en meget velstående mann, visstnok i
sin tid bygdens rikeste bonde. Han hadde vel fatt endel midler
med sin forste hustru, Anne, som var datter av lensmann Frik
Paulsen Næs, og rimeligvis kom heller ikke hans annen hustru,
datter av lensmann Ole Jakobsen Lyng, tomhendet. I 1740 hadde
han kjopt Store Mikvold, som han beholdt, også efterat han hadde
bosatt sig på Trones, og drev som underbruk. Under Mikvold
gårdene horte Mikvoldfætten, som på foranledning av Anders i
1773 blev delt mellem gårdene efter bestemte merkesjell. Til Tro
nes horte engsletten Troneskvammet. (Se Kvammet).
Anders Halvorsen dode i 1775. Enken, Karen Olsdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde samfrendeskifte;
men der blev dog straks efter Anders' dod optatt en summarisk
fortegnelse over boets eiendeler. I denne opfores:

----
63 Bind III
---
lalt blev innbo, besetning og losore verdsatt til 715 rdl. 1 ort
18 sk. Mikvold, hvis hus og gjerder var forfallne og trengte me
gen reparasjon, verdsattes til 1600 og Trones til 2100 rdl. Enken
overlot til barna å ta hvem av gårdene de vilde, efter denne takst
som utlegg for arven og vilde seiv innlose losoret. Sonnen Ole
erklærte sig tilfreds med å overta Mikvold mot å utlose sine sostre.
Det blev da oplyst, at Jens Mælastuen restet for forpaktningen av
Mikvold for 1774—75 Q 0 rdl. Boets aktiva blev således 4505 rdl.
1 ort 18 sk. og beholdningen 3235 rdl. 1 ort 4 sk. På Trones
heftet en panteobligasjon til fru Wide for 1000 rdl.
Karen kom således til fremdeles å bruke Trones. Kvammet
blev bygslet bort. Senere blev der dog gjort den forandring, at
Karen flytte! til Mikvold og brukte denne gard, mens Ole tok bopel
på og brukte Trones sammen med svogeren, prokurator Jorgen
Belbo.
Ole Anderssen Trones dode som demittert vaktmester og meget
velholden mann i 1808, og sønnen, Andreas Olsen, overtok Mik
vold efter ham. Karen Olsdatter flyttet da tilbake til Trones og
tok ophold hos svigersønnen Belbo, som nu brukte gården. Her
døde hun i 1811 efter i de siste år å ha vært meget skropelig og
sengeliggende samt blind.
Det blev adskillig ufred i anledning av skiftet efter henne, idet
prokurator Belbo absolutt vilde se å få beholde Trones, mens An
dreas Mikvold var nærmest berettiget til å innløse den. Andreas
hadde bemyndiget Elling Valstad til å vareta hans interesser ved
skiftet, hvorimot Belbo protesterte på det kraftigste, idet han frem
holdt, at Andreas seiv var myndig og altså ikke behøvde å beskikke
nogen «rabulist» som kurator. Heri gav skifteretten ham medhold;
derimot anerkjente den ikke hans krav på innlosningsrett til Tro
nes, som var bestridt av Andreas. Heller ikke godkjente den et av
Belbo fremlagt mellemregnskap, hvorefter han skulde ha tilgode
bl. a. for svigerrnorens ophold i hans hus 000 rdl. 3 ort 22 sk.
På skiftet blev Trones verdsatt for 12 500 riksbankdaler. Innbo
og løsøre blev ved auksjon solgt for 1802 rbdl. 18 sk., ialt blev

----
64 Bind III
---
aktiva 15 070 rbdl. 1 ort 6 sk. og beholdningen 12 317 rbdl. 3
ort 6 sk.
Prokurator Bel ho kom allikevel til å beholde Trones; ti en
måneds tid efter at skiftet efter Karen Trones var tinglest, omkom
Andreas Mikvold på en mystisk måte natten mellem 5. og 6. mars
1813 på hjemveien fra Levanger marked. Som nevnt under Mik-
Jon Olsen Rostad,
Trones.
Efter tegning, tilh.
fru Gusta Matzow, T.hjem.
vold, vakte begivenheten stor opsikt
i bygden.
Belbo innloste nu Trones ifl. kvit
teringsskjote av 20. april, tgl. 7. mai
1813 og 7. februar 1814, tgl. s. d.
Ved en takst, som han i 1813 lot av
holde i anledning av et pengelån,
blev gården verdsatt til 8000 riks
bankdaler solvverdi. Det nevnes un
der besiktigelsen, at der er godt fi
skeri under gården.
Belbo frasolgte i 1814 Trones
kvammet til proprietær Miiller på
Maritvold, og i 1818 solgte han til
Mons Moe et båtnaust med tomt på
nordsiden av Skaget for 20 spdl.
Lenge kom han ikke til å behol
de Trones. Han synes å ha vært i
pengevanskeligheter fra forste stund
av 'og ikke vært istand til å klare
sine forpliktelser. Den 17. desem
ber 1818 og 19. januar 1819 blev
der efter Jelstrups forlangende avholdt eksekusjon hos ham.
Herunder tok Belbo forbehold om et kår på C) tdr. bygg og
12 tdr. havre samt jord til utsed av 2 tdr. poteter og for til 2 kyr
og 8 småfe, hvilket rekvirenten gikk inn på, da gården den IQ.
januar 1819 blev solgt ved tvangsauksjon.
Høistbydende ved denne auksjon blev Jens Vold av Fron og
Andreas Olsen Vade av Beitstad med 2005 spdl. De fikk auk
sjonsskjøte 28. desember 1821, tgl. 5. november 1824. Budet var
egentlig gjort for deres venn, Jon Olsen Rostad av Inderøy, og
under 8. mars 1823 utstedte de skjote til denne; det er tinglest
5. november 1824.
Belbo med familie blev boende på Trones som kårfolk og levet
et lite lykkelig liv i fattigdom og ufred mellem Belbo på den ene
og hans hustru og datteren Lisa på den annen side. Antagelig er
det begynt med, at Lisa i forståelse med moren har avhendet av
familiens eiendeler til deres underhold. Tilslutt inngav faren klage

----
65 Bind III
---
over henne for tyveri og utilborlig forhold mot foreldrene, hvilket
forte til en overmåte utiltalende rettssak, som resulterte i, at Lisa
blev domt for tyveri og moren for heleri. Efter utstått straff skeiet
Lisa ut i enhver henseende, og hverken hun eller moren flyttet
sammen med faren mere, men losjerte på forskjellige steder i
bygden og endte i yderste fattigdom. Belbo dode på Trones i 1831.
Han hadde da ikke noget annet
igjen enn litt übetydelig innbo til
en verdi av 5 spdl. 3 ort 16 sk. Boet
var fallitt med et underskudd på 134
spdl. 4 ort 2 sk.
I 1835 var gårdens besetning 5
hester, IQ storfe, 20 sauer, 15 geiter
og 2 svin og utseden Va td. rug, 2/.>
tdr. bygg, 17 tdr. havre, l /a td. erter
og 10 tdr. poteter
Jon Rostad på Trones var en rik
mann, sikkert bygdens rikeste gård
bruker på sin tid. Han bygget op
av nytt omtrent alle husene på går
den, så at ved hans dod i 1842 var
alle bygninger på Trones sågodtsom
nye og bordklædte undtagen fjoset.
Dessuten hadde han opført 2 nye
naust og påbegynt en teglverksbyg
ning. Foruten Trones eiet han det
gamle kirkegods, Værragodset.
Skiftet efter ham viser et i enhver
Jon Olsen Rostads hustru
Beret Kvam.
Efter tegning, tilh.
fru Gusta Matzow, T.hjem.
henseende særdeles vel utstykket bo. Gården angis å kunne fode 6
hester, 16—20 storfe og 50 —60 småfe, og utseden var 25 tdr.
havre, 2 tdr. bygg, % td. erter og 20 tdr. poteter. Der var skog
til bruk, men ikke til salg. Boets aktiva var 10 299 spdl. 2 ort
22 K- sk. og beholdningen 9 028 spdl. 3 ort 8 sk. Gården blev ut
lagt til sønnen Ole Jonsen Rostad for 4 000 spdl. Enken, Beret
Olsdatter, fikk et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. rug/ %
td. hvete, 24 tdr. poteter og 2 tdr. kålrabi samt for til 3 kyr og 8
småfe. Dessuten skulde hun hvert år i september ha et årsgam
melt svin.
I 1865 var gårdens besetning 8 hester, 21 storfe, 40 sauer og 7
svin og utseden H td. hvete, V 2 td. rug, 5 tdr. bygg, 28 tdr. havre,
% td. erter og 30 tdr. poteter. Der var 10 husmannsplasser under
gården; de hadde tilsammen en besetning på 9 storfe, 47 sauer,
1 geit og 3 svin og utseden var 2% tdr. bygg, 6H tdr. havre og 55
tdr. poteter.

----
66 Bind III
---
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 3 okser,
18 kyr, 9 ungnaut og kalver, 47 sauer og lam og 7 svin og griser
og utseden 2M tdr. havre, V-i td. havre til gronnfor, 2 tdr. erter,
52 tdr. poteter og K mål til andre rotfrukter. Der var nu 9 hus
mannsplasser, hvorpå foddes 7 kyr, 1 ungnaut, 48 sauer, 6 geiter
og 12 svin og såddes ca. •/■ td. rug, 3 1 * tdr. bygg, 7K> tdr. havre
og 74 H tdr. poteter samt anvendtes 17 Ao« mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 28. januar, tgl. 3. februar 1885, overdrog Ole
gården til sonnen, Bernhard Rostad, for 24 000 kr. og kår.
Litt om Motzfelt-ætten.
A. Peter Motzfelt, kjopmann i Kjobenhavn, f. i Liineburg 15..
+ 1650
B 1. Eva Petersd. Motzfelt, f. 1613. * 16.. Herman Schroder
borgermester i Roskilde, f. 1615, + 11. september 1665.
B 2. Marie Petersd. Motzfelt, f. 3. mars 1614. * 2. november
1633 Joachim Schumacher, vinhandler og stadskaptein,
Kiobenhavn.
C 1. Grev Peter Griffenfelt, storkansler, f. 24. august 1635,
t 12. mars 1699. * 1670 Katarina Nansen, f. 1656,
t 1672.
Dl. Charlotte Amalie, f. 1672. * 1600 Baron Fre-
derik Krag, vicestatholder i Norge, f. 1655, +
1722.
B 6. Peter Petersen Motzfelt, rådmann og vinhandler i Kjoben
havn, f. 16. ~ f 10. april 1702. * 16. .
C 2. Peter Nikolai Petersen Motzfelt på Trones, general
major, f. 16.., t i Jylland 1735. *') 16.. Kirsten
Hansd. Schade eller Callundborg, f. 1660. * 2 ) Anne
Sofie Mulheim.
D Peter Jakob Motzfelt, generalmajor, f. 1699, t 14.
mars 1791.
Tronesætten.
A. Simon Olsen Hustad, bodde i 1701 p. Hustad, Inderøy, var
da 40 år. *.
B. Erik Simonsen Trones, f. 1606 (var 5 år i 1701), t 1773,
77 år gl. p Gjelvold i Sparbu. Kjopte Gjelvold i 1769.
* Marta Larsd. Mære, t p. Gjelvold 1773, 68 år. Hun var
visstnok f. p. Hesgreien, dtr. av Lars Larssen H., som si
den kom til Mære. (Se Leinsætten).
Cl. Lars Eriksen Trones, student fra T.hjem 1756, + i
Kjobenhavn.

----
67 Bind III
---
Ole Eriksen Trenes, f. 10. februar 1745 p. Trones. Da han
var 15 år, antok faren efter sonnens egne og andres over
talelser student Andreas Schelven (siden sogneprest i Sande
fjord) til å undervise ham. Efter 3 års undervisning hjemme
blev han sått inn i T.hjems skole, blev student 1767, tok
eks. philos. 1708 med laud, 1774 teologisk embedseks. med
non og erholdt for dimispreken haud. Blev 15. februar 1776
misjonær i Varanger, innviet dertil 24. april s. å., 14. novem
ber 1781 sogneprest i Vadso og konstituert prost i Øst-
Finnmarkens prosti, 178 ( ) sogneprest i Fosnes, +9. april
1791. * Anna Katrine Mosling, f. i T.hjem 1758, + 7. de
sember 1828. Hun *-) 1797 p. Mo i Fosnes m. Major
Dietrichs.
Dl.Kristiane Trones. * 27. desember 1806 Hagen Busch,
skipper, Fosnes.
E l.Olette Kristine Busch, f. i Vik sogn 1808.
E 2. Kristen Busch, f. i Vik 1810.
E 3 Markus Busch, f. i Vik 1815.
D 2. Marta Olsd. Trones, f. 1785.
Ei". Dopt i Fosnes: Fleming Kjolner, sonn av Bendix
Nilsen og Marta Olsd. Trones.
D 3. Abraham Mosling Trones, bodde p. Mo i Fosnes.
D 4. Bolette Margrete Trones, f. 1788, t 1799 p. Mo.
D 5. Erika Olsd. Trones, f. 1790. * 2. juni 1814 i Fosnes m
Kristian Kristofersen Lindgård.
E 1 Kristiane Katrine Lindgård, f. i Fosnes 1814.
Jon Eriksen Trones på Gjelvold i Sparbu, korporal ved Spar
buske dragonkompani. *.
Dl. Johannes Jonsen Trones. * Ingeborg Anna Kaspersd
t 11. juli 1839.
E 1. Johan Kristian Trones.
E 2. Birgitte Trones.
E 3. Ingeborg Kristine Trones.
E 4. Ingeborg Olava Trones.
E 5. Ole Johannessen Trones, f. 1812.
D 2. Erik Jonsen Trones.
D 3. Iver Jonsen Trones.
D 4. Marta Jonsd. Trones, f. 1784.
D 5. Ingeborg Jonsd. Trones, f. 1786.
Simon Eriksen Hallem, konf. i Verdalen 1748, t p. Hallem
3. august 1765, 37 år. * 1763 Siri Haldosd. (Lynum) Hal
lem, + p. H. 3. september 1765, 36 år, enke efter lensmann
Arnt Ellefsen Hallem, med hvem * 1752. (Se Leinsætten).

----
68 Bind III
---
D 1. Brynhild Simonsd. Falstad, f. p. Hallem 1765. * 1783
Ingebrigt Ellingsen Falstad, Skogn, f. p. Husan 1761,
hennes søskenbarn. Se Husanætten A, B 1, C 1, D 1,
E 1.
C 5. Ragnhild Eriksd. Husan, konf. i Verdalen 1752, + som kår
kone p. Husan 1827, 93 år. * 1758 Elling Ingebrigtsen Hu
san, f. p. Stiklestad 1731, t p. Husan 1782. (Se Husanætten
A, B 1, C 1, D 1).
Cd Brynhild Eriksd. Trones, + 1812 p. Lein i Sparbu. * ') Haldo
Iversen Lein, Sparbu. * -) Nikolai Larssen
C 7. Gjertrud Eriksd., f. 1746, + i hospitalet. * 3. november 1780
i Frue k. m. Iver Larssen Dahl, t 1784 p. Stjordalshalsen.

AKERHUS Gårdsnr. 7.



Åkerhus i Sjøbygda 1928
Navnet: Oglehus 1520. Agershus 1530. Akerhws 1558. Ag
gerhus 1550. Ackerhuss 1590. Agerhus 1610. Aeckerhus 1626.
Aackerhuss 1664. Aacherhuus 1723.
Er vel oprinnelig oldnorsk Akrahiis, av akr (åker). Navnet
finnes ikke andre steder.
Rygh mener, at dette navn, likesom Fleskhus og Mikkelsgård,
tyder på en gammel utpartning;, måskje av Myr. Den tør dog
likeså godt være utskilt av Svinhammer, iallfall synes deler av
denne gard å være innlemmet i Akerhus. I erkebiskop Gautes
jordebok (1401), hvor Åkerhus overhodet ikke nevnes, finnes un
der kronens gods % ore «af litla Ækræ widh Swina hamar». Dette
halve ore krongods er det visst, som siden gjenfinnes under
«Agershus» i Olav Ingebrigtssons jordebok og siden under Åker
hus gjennem hele 1500- og halvparten av 1600-tallet, mens der
ikke finnes krongods under Svinhammer før henimot slutten av
1600-årene. Det tør derfor være, at «litla Ækræ widh Swina ha
mar» er oprinnelsen til Åkerhus.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 ore 16 mkl., fra
1836 5 dal. 3 ort 13 sk., i 1907 mk. 15.46 i 6 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Åkerhus, mk. 12,17.
Eiere: Holms (d. e. Munkholmens) kloster må ha eiet en del
i gården i den katolske tid og kanskje vært bygselrådig. idet 2 øre
opfores under «Holms gods» i lensregnskapet av 1540. Ved re
formasjonen tilfalt disse 2 øre Kronen, som med det halve øre
den før eiet, blev største parthaver og dermed bygselrådig. % øre
opføres i Domkapitiets jordebok fra ca. 1558 under «Commwns
landskyld» og har altså for reformasjonen ligget til korbrødrenes

----
69 Bind III
---
felles bordhold. Parten er efter reformasjonen antagelig gått over
til lektoratet. En liten landskyldspart tilhørte Hallan kirke, muli
gens helt fra middelalderen.
I 1630-årene og utover har 1 øre 8 mkl. vært bonde gods. Det
gikk for størstedelen over i de andre parthaveres besiddelse i den
siste halvdel av 1600-årene.
I 1650 og 1723 har eiendomsforholdene således vært
1650: 1723
Krongods 2 øre 12 mkl. 1 sp. — øre 12 mkl.
Lektoratgods 1 » 12 » 1 » 12 »
Odelsgods 1 » 8 » 8 »
Hallan kirke 8 » 8 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 16 mkl. 1 sp. 2 øre 16 mkl.
Av odelsgodset, som tilhørte Lars Fleskhus og siden hans ar
vinger, var således 1 øre gått over i Kronens besiddelse. Dette
må være skjedd allerede omkring 1660.
I 1755 kjøpte opsitteren gården, og siden har den vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Den første kjente opsitter er Pædher på Oglehuss,
som nevnes i 1520. Han betalte 1 lodd sølv i skatt. At det her
gjelder Åkerhus, er utvilsomt; ti gården er opført mellem Trones
og Myr. Det er rimeligvis den samme Peer, som var leilending på
Ackerhus i 1549. Han betalte i landskyld for 2 øre til Kronen 1
pund smør og 2 vog malt. Samme år sees Peder på Ackerhus å ha
betalt i leding X. pund smør og 2 pund mel.
I skibskattmanntallet for 1559 har vi Amund på Åggerhus.
Amund het opsitteren på gården også i begynnelsen av 1600-
årene, helt utover til 1620. Hvis det var den samme som i 1559,
har han altså vært gårdens bruker i mere enn 60 år og må ha
blitt en meget gammel mann, men tør ha holdt sig lenge ungdom
melig. Herpå tyder det iallfall unektelig, når han så sent som i
1590, da han allerede må ha vært adskillig tilårs, er blitt idømt
en dalers bot for frillelevnet.
Efter Amund opføres Tørris i manntallene til omkring 1640.
Han er rimeligvis kommet til gården ved ekteskap med forman
nens enke.
I 1641 blev gården bygslet til Siv ert (Sjurd) Amundsen, for
modentlig næst foregåendes sønn. Den betegnes ved denne leilig
het som «en ringe jord, hans moder Marit for ham har opladt med
condition han hende hendes levetid skal klæde og underholde».
Bygselsummen var 27 daler.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 8 naut, 5 sauer og 2 svin.
5

----
70 Bind III
---
Sjurd levet ennu i 1665 og var da 63 år gammel. Samtidig
var der på gården en «husmann» Ole Svendsen, 40 år gammel,
og denne Ole Svendsen er det visst, som i 1666, da Sjurd var død,
bygslet 1 spand av gården, som enken Marit Olsdatter oplod for
ham. Den blev «formedelst jordens ringhed ham forundt for 12
rdl.», heter det. At den betraktedes som en dårlig gard, kan for
uten av ovenstående også sees av, at man ved matrikuleringen i
1669 foreslo dens skyld nedsatt til 1 spand. Ved denne leilighet
sattes tienden til 4 skjepper bygg, 1 td. 2 skjpr. havre, ledingen til
'A rdl. og småtienden til 1 ort. Der «findes hummelhouge och el
lers ingen tilfelde», heter det.
Ole Svendsen brukte Åkerhus til ut i 1690-årene. Efter hans
dod sått enken Marit i fattigdom her, hjulpet av sine to sønner
Bård og Svend. Hun klarte ikke å svare fulle rettigheter, men fikk
bruke gården for avgift, for at den ikke skulde bli liggende øde.
Da Marit var dod i begynnelsen av 1718, 87 år gammel, overtok
sønnen, Svend Olsen, den for bygsel; men det blev ikke bedre.
Han har visst kun vært en måtelig bruker og dessuten led han
under svenskenes innfall i 1718 adskillig tap, som spesifiseres
således:
Skade på husene, bordklædning og skigard opbrent 16 rdl. —• sk.
Tilsammen 98 rdl. 60 sk.
I 1721 klager Svend Åkerhus til stiftamtmannen over, at fog
den Friis vil drive ham fra gården, skjønt han straks efter sine
foreldres død i 1718 hadde betalt til den forrige fogd, Jens Mo
gensen, 6 rdl. på bygselen, og nu skulde han «ved den almægtiges
hjælp redde sig lidt igjen av den armod, som fienden bragte ham
i». Saken var, at oberst Peter Motzfelt på Trones ønsket gården
som underbruk, hvor han kunde få anbragt sin kornet, som han
gjerne vilde ha i nærheten til hjelp på kontoret. Det lyktes ham
også å få Friis' samtykke til å få den uten bygsel, da husene var
meget forfallne; men da Svend klaget, måtte Friis ta tillatelsen
tilbake og la Svend få beholde gården. Motzfelt blev meget mis
fornøiet med dette og klaget til stiftamtmannen i en skrivelse,

----
71 Bind III
---
hvor han fremstillet Svend som en «doven slave, der ruinerer kon
gens gard»; men det hjalp ikke. Stiftamtmannen lot ham vite, at
han hadde kongelig ordre til å «se kongens gods med bønder be
sat», og vilde ikke ha kornetten på gården, da man derav måtte
slutte, at foret skulde føres bort, hvorved gården ikke vilde bli for
bedret.
Åkerhus, sett fra sydvest 1928. Fot. Johs. Petersen.
Svend hadde fått løfte på gården for 10 rdl. Imidlertid har
han nok ikke maktet å betale disse, for i 1723 klager han atter
over, at fogden har bygslet den til en annen, hvilket innbragte
denne en innstendig henstilling fra stiftamtmannen om å «sand
færdig forklare denne ganske sags sammenhæng og beskaffenhed
såsom jeg ikke vil, at hannem (Svend) skal nogen uret vederfares >>
Svend har dog mattet fortrekke; for i 1724 sees gården å være
opbudt til bygsel på tinget; da som det heter «forrige opsidder
fandt sig ikke at vedblive». Og nu blev gården uten bygsler en
rekke år.
Ved matrikuleringen i 1723 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 16 mkl. Det oplyses ved denne leilighet, at der såes 2 tdr
bygg og 6 tdr. havre, avles 15 sommerlass vollhøi og 2 lass eker
høi og fødes 1 % hest, 5 kyr, 3 ungnaut og 4 sauer. Tienden blev
sått til 6 skjepper blandkorn, 1 % tdr. havre og 10 mk. ost Gården
hadde ingen skog, hverken til tømmer, brensel eller gjerdefang
dens seter var nedlagt. Den betegnes som «lettvunnen og temme
lig kornviss»; men man fant allikevel, at den burde hatt ennu større
aviellning i skylden «i henseende til dens megen sletthed og store

----
72 Bind III
---
dyrleienhed; men i anledning ai dens store bekvemheed til fisken
er den kun anseet med de anforte 2 øres avfældmng».
Antagelig i 1730 kom Haldo Anderssen Sem til garden og
han drev den betydelig op. Haldo var eskadronssmed ved Verdalske
livkompani, Nordenf jelske dragonregiment, hadde kvarter pa Øvre
Stiklestad, var født i Verdalen omkring 1701 og stod ved regimen
tet siden 1724 Han kalles ofte Haldo Smed på Åkerhus. tn
rekke år brukte han Åkerhus for avgift. Da «kongens forarmede
gods» blev opbudt på tinget 8. september 1738, bød han for Bar
10 rdl årlig og imidlertid å sette gården istand. Han betegnes
ved denne leilighet som «opsidderen», så han må da ha vært der
en tid allerede. Efter de store uår blev gården i 1743 atter op
budt; men nu vilde ikke Haldo gi mere enn 8 rdl. årlig og for
denne avgift brukte han den nu til i 1748. Men i 1749 begynte
man å by ham op, så det år måtte han utrede 10 rdl samt sma
tolde, soldaterutredning og skysspenger for å beholde den. 1 1751
bygslet han den for livstid, og da det i 1754 blev holdt en masse
auksjon over Kronens gårder, kjøpte han den for 115 rdl kurant,
dog således, at han skulde ha 2 øre skattefritt i 2 ar. Skjøtet er
av 21. januar, tgl. 2. juni 1755. . 17fi ,
Efter Haldo overtok sonnen, Bård Haldosen, garden i WB4
og utløste sin bror, Anders Haldosen Myr, og svogeren Anders
Pedersen Fleskhus lille, for tilsammen 300 rdl. Bard hadde sam
men med broren i 1777 kjøpt Norberg, hvorav han siden drev sin
halvpart som underbruk under Åkerhus, til han i 1808 overdrog
den til sønnen Karl for 500 rdl.
Efter Bårds død skjotet enken, Golla Andersdatter, Åkerhus til
lønnen, Haldo Bdrdsen, for 1100 spdl. Skjøtet er av 16 august
1822 tinglest samme dag. I salget medfulgte andel i Stiklestad
kirkes kjøp samt innskudd i Norges bank 45 spdl. Kjøpesummen
skulde inntil videre bli stående i gården. Golla fikk et stort kar:
3 tdr bvgg, 6 tdr. havre, X td. rug, x k td. hvete, 6 tdr. poteter,
2 tdr' kålrabi, for til 2 kyr og 4 småfe, en trø til å føde et svin på
cm sommeren og jord til utsed av 1 pund linfrø Alt tyder pa,
at det har vært solid velstand på Åkerhus efter Bard Haldosen.
Golla sått som kårkone på gården til sin død i 1840
Ved =kiøte av 6. februar, tgl. 7. februar 1827 overdrog Haldo
aården til broren, Karl Bdrdsen, for 900 spdl. og tok seiv en plass
under gården. Ved skjøtets tinglesning innkom protest ira bard
Anderssen Myr, som påstod, at Haldo tidligere hadde solgt gar
den til ham.. n
Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storte, 1U sauer,
5 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 0
tdr. poteter.

----
73 Bind III
---
Karl kjøpte ifl. skjote av 19. august 1834. tgl. 15. august 1835,
halvparten av Græset av sitt søskenbarn, Bård Anderssen Myr,
for 200 spdl. og drev denne part som underbruk under Åkerhus.
Ellev Anderssen Nord Holme eiet den annen halvpart. Sin halv
part av Norberg skilte han sig ved i 1835 ved salg til Bård An
derssen Myr.
Det gikk tilbake på Åkerhus i Karis tid. Han var ungkar, førte
et altfor gjestfritt hus sammen med kamerater, gjorde gjeld og
forsømte gardsbruket. Det fortelles, at når naboene gikk ut til sitt
arbeide tidlig om morgenen, kunde de se også Karl og hans ven
ner ute, men for å lufte sig efter nattesviren.
Karl Åkerhus druknet den 22. desember 1830 på hjemveien
fra Levanger marked tillikemed sin søster Elen, dennes mann,
Johan Tørrissen Kvam, og husmannen under Åkerhus, Ole Iver
sen. Ved skiftet efter ham, sluttet 9. desember 1840, taksertes
gården for 900 spdl. og underbruket halve Græset for 300. På
disse eiendommer var det imidlertid en pantegjeld på 950 spdl.,
foruten at boet hadde en masse mindre gjeldsposter, hvorved gjeld
og skifteomkostninger kom op i 1171 spdl. 4 ort 7 sk. Da imidler
tid gårdene ved skifteauksjonen 14. mars 1840 opnådde en pris
av 1370 spdl. og innbo og løsøre solgtes for 297 spdl. 2 ort 16 sk.,
blev det en beholdning av 514 spdl. 1 ort 18 sk.
Besetningen, registrert ved dette skifte, bestod av 2 hester, 3
melkekyr, 2 ungnaut, 10 geiter og 5 sauer. Dessuten opviser boet
endel sildgarn samt part i sildnot og båt. Av sølvtøiet, hvorav der
ikke var samlet så lite av hans forfedre på gården, oplyses endel å
være pantsatt til doktor Hermann for gjeld.
På skifteauksjonen blev Åkerhus med halve Græset solgt til
Sefanias Monsen Moe for 1370 spdl. Skjøtet er av 19. september,
tgl. 11. desember 1840.
Sefanias Moe kjøpte i 1851 Minsås nordre og drev siden
Åkerhus med Græset som underbruk under denne gard.
I 1865 opgis gårdens besetning til 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og
1 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, x k td. erter og
16 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser, som tilsammen hadde
3 kyr og 14 sauer og en utsed av % td. bygg, 2K tdr. havre og
10 l A tdr. poteter.
Ved Sefanias Moes død i 1873 fikk enken, Grete Birgitte, be
villing til å sitte i uskiftet bo. Hun overdrog ved skjøte av 20.
juni, tgl. 2. juli 1874, Åkerhus med halve Græset til svigersønnen,
Johannes Eriksen Svinhammer, som var gift med Oline, datter av
Grete og Sefanias Moe. Kjøpesummen var 3000 spdl. (Se Husan
ætten).

----
74 Bind III
---
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 5 kyr, 6 ungnaut
og kalver, 23 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden 2 tdr.
bygg, 14 tdr. havre og 16 tdr. poteter; dessuten anvendtes 7m mål
til andre rotfrukter. På Græset (vestre) var sådd 2 tdr. havre.
Under Åkerhus lå 2 husmannsplassen 1: Karen. 2: Åkerhusvald.
Karen var den plass, Haldo Bårdsen hadde forbeholdt sig, da
han i 1827 solgte til broren Karl. Disse plassene hadde et samlet
kreaturhold på 2 kyr, 5 sauer og 2 svin og en utsed av K- td.
bygg, 2 tdr. havre og 9H tdr. poteter, hvorhos 7«» mål bruktes til
andre rotfrukter.
Som nevnt under Græset, fraskilte Johannes denne gard skog
stykket Åkerhusmarken, som fremdeles ligger under Åkerhus,
mens han solgte resten i 1881.
Efter Johannes Eriksens død overtok sønnen, Sefanias Johan
nessen, gården i 1004. Han var gift med Oline Martinusd. Sol
berg, som nedstammer i 6. ledd fra Haldo Anderssen, gårdens
første eier. (Se Solbergætten).
Sefanias Åkerhus døde i IQ2Q, og enken, Oline, eier nu gården.
Fraskilte parter:
Hogstad, gårdsnr. 7, bruksnr. 2, er fraskilt ved skyldsetnings
forretning av 8. august, tgl. 11. august 1892, og av Johannes
Eriksen Åkerhus solgt til Hans Hogstad for 1200 kr. (Skjote 1.
februar, tgl. 19. februar 1894). Eiendommen er en tidligere hus
mannsplass.
I 1897 frasolgtes Strand, bruksnr. 4, til Iver Iversen Fjeset og
i 1903 Tyve, bruksnr. 5, til Anders Tyve.
Åker hu sætten.
A. Anders.
B. Haldo Anderssen Åkerhus, eskadronsmed, f. omkr. 1700.
* 1730 Marit Bårdsd. Svinhammer, + p. Åkerhus 1781,
74 år gl.
Cl. Barbro Haldosd. Fleskhus, f. p. Åkerhus 1731, + p.
Fleskhus 1803. * 1762 Anders Pedersen Fleskhus
lille, f. p. F. 1737, t 1806, druknet. (Se Hallanætten
samt Solbergætten).
C 2. Malena Haldosd., f. p. Åkerhus 1733.
C 3. Anders Haldosen, f. p. Åkerhus 1735.
C 4. Bård Haldosen Åkerhus, f. p. Å. 1738. * 1776 Gol
laug Andersd. Holme, f. p. H. 1753, t p. Åkerhus
1840.
Dl. Haldo Bårdsen, f. p. Åkerhus 1777.
El. Andrea Haldosd., f. 1816. (Moren var pike
Mana Olsd.).

----
75 Bind III
---
D 2. Marit Bårdsd. Forbregd, f. p. Åkerhus 1779. * 1803 Ole
Olsen Forbregd, f. p. F. 1768. (Se Willmann, Forbregd
B I,C, 3):
D 3. Inger Bårdsd. Østvold, f. p. Åkerhus 1782, + p. Østvold
1837. * ') 1805 Peder Ellingsen Østvold, f. p. Husan 1772,
t p. Østvold 1817. * 2 ) 1818 Ole Ellingsen Fæby.
E 1. Elling Pedersen, f. 1805, + 1806.
E 2. Ragnhild Pedersd. Vist, f. p. Østvold 1808, t p. Vist
1884. * 1836 Ole Toresen Vist, enkemann, f. p. Hofstad
1791, + p. Vist 1877. (Se Øvre-Vistætten).
E 3. Guruanna Pedersd. Moe, f. p. Østvold 1810, + p. Haugs
lien. * 1831 Martinus Moe, Haugslien, f. 1808, + p.
Haugslien 1877.
F 1. Peder Martinussen Moe, Haugslien, f. 1833. * Ma-
rie Ingebrigtsd. Muus, hans soskenbarn, f. i Snåsa
1832. Ingen barn.
F 2. Marius Martinussen Moe, f. c. 1845, + ung.
F 3. Gustava Martinusd. Moe, f. 1844, + i Trondhjem
1929, ugift.
F 4. Maren Anna Martinusd. Moe. * Oluf Holan, over-
rettssakfører, Trondhjem. Ingen barn.
F 5. Marie Martinusd. Moe, f. 1831, t 1909. * Ole Jon-
sen Rostad, Trones, f. p. Inderøy 1827, + 1902.
Gl. Jon Olsen Rostad, f. 1851. Kjøpte Folio, som
gikk under i skredet 1893, siden Stiklestad nor-
dre, tilslutt en gard ved Oslo. * ') Birgitte Mag
dalene Valeur, Namdalseidet, t 1893. Omkom
i skredet sammen med sitt yngste barn. *-)
Breta Forberg, Ytterøy.
H r. Marie Jonsd. Rostad. * Trygve Forberg,
Ytterøy. Kjøpte Stiklestad nordre, siden
Reitan.
I 1. Birgitte. I 2. Else. I 3. Per. 1 4. Knut.
I 5. Erling Mikal. I 6. Anna. I 7. Åsta.
H2\ Ole Jonsen Rostad. Kjøpte Haugslien.
' Margit Moksnes, Trondhjem.
I 1. Jenny Birgitte. I 2. Marie. I 3. Jon.
I 5. Margit.
H 3 1 . Bjarne Jonsen Rostad. * Valborg Øwre,
Ytterøy.
I 1. Barbara.
H 4 1 . Ingrid Elisabet Jonsd. Rostad. * Olav
Brårud, ingeniør, Oslo.
I 1. Kari. I 2. Elen Marie. I 3. Inger Jo
hanne.

----
76 Bind III
---
H 5 1 . Helge Jonsen Rostad. Døde ved ulykkestilfelle. * Gisken
Seem, Grong.
11. Jon.
H 6 1 . Tormod Mikal Moe Rostad. Omkom i skredet 1893
sammen med moren.
H 7 2 . Tormod Jonsen Rostad.
H 8 2 . Per Jonsen Rostad.
H 9*. Gerd Jonsd. Rostad.
H 10 2 . Annar Jonsen Rostad.
H 11 2 . Kjeld Jonsen Rostad.
Martinus Olsen Rostad, f. 1851, ingeniør, Oslo. * Magda
Meyer. Ingen barn.
Bernhard Olsen Rostad, Trones, ingeniør, f. 1853, + 1921.
**) Gøran Brun, Storelvdal. * 2 ) Kristine Sjøberg, Løten.
H l.Ole Magnus Bernhardsen Rostad, f. 1885, + 1907.
H 2. Kristian Bernhardsen Rostad, f. 1886, t 1906.
H 3. Bernhard Bernhardsen Rostad, f. 1890. * Kamilla Hoff,
Aker. 1 barn.
H 4. Magnhild Bernhardsd. Rostad, f. 1889. * Doktor Sjø
berg, Loten.
I 1. Gøran. I 2. Gudbrand. I 3. Einar. 1 4. Magnhild.
H 5. Gunnar Bernhardsen Rostad, f. 1892. * Marta Hen-
riksen, Oslo. Ingen barn.
H 6. Arne Bernhardsen Rostad. * 1921 Ambjørg Sjøberg,
Elverum.
I 1. Bernhard. I 2. Gustav. I 3. Arne. I 4. Ole Magnus.
H 7. Hjørdis Bernhardsd. Rostad. * Asbjørn Asbjørnsen, to-
bakksfabrikant, Kristiansand.
11. Asbjørn Bernhard. I 2. Gøran.
Marie Otilie Olsd. Rostad, f. 1856. * Ole Andreas Moe, kjøp
mann, Trondhjem, f. i Verdalen.
H I.Andreas Moe, kjøpmann, konsul og ordfører i Trond
hjem, innehaver av glasstøifirmaet Andreas Moe. * Sigrid
Tønseth.
H 2. Osvald Moe, t.
H 3. Vilhelm Moe, sakfører, Trondhjem.
H 4. Marie Moe.
H 5. Astrid Moe.
H 6. Harald Moe.
Gotvard Olsen Rostad, f. 1855. * Henriette Jenssen, Vikten.
Hl. Gusta Gotvardsd. Rostad. * Hartvig Grønning, gros
serer, Trondhjem, innehaver av firmaet Rostad & Grøn

----
77 Bind III
---
H 2. Marius Gotvardsen Rostad. * Jenny Bersvend
sen..
H 3. Otilie Gotvardsd. Rostad.
H 4. Jane Gotvardsd. Rostad, f. 1893.
H 5. Karoline Gotvardsd. Rostad.
H 6. Tormod Gotvardsen Rostad.
G 6. Olav Olsen Rostad, f. 1858. * Albertine Frimann,
Østersund.
Hl. Ole, t. H 2. Aleksander. H 3. Olga. H 4.
Astrid. H 5. Sturle.
G 7. Ole Marius Olsen Rostad, f. 1864. * i Chicago.
GB. Gusta Olsd. Rostad, f. 1864. * Sigurd Matzow,
Trondhjem.
Hl. Marie. H 2. Kristine. H 3. Herman. H 4.
Åse. H 5. Mildrid. H 6. Ester. H 7. Ruth.
H 8. Eli.
F 6. Henrik Martinussen Moe, f. 1833. * Gina Altmann, Ham
merfest.
GI. Martinus. G 2. Ole. G 3. Henriette.
F 7. Madsine Martinusd. Moe, f. 1837, t 1916. * Olaus Ja
kobsen Leklem, f. 1830, + 1924. (Se Leklemsætten).
FB. Margrete Martinusd. Moe. * Lensmann Lund, Otteroy.
4 barn.
F Q.Erik Mikal Martinussen Moe, f. 1848, t 1922. Kjop
mann, Øren. * Trine Muus, Snåsa. Hans soskenbarn.
Ingen barn.
E 4
Elling Pedersen Østvold, f. p. 0. 1812, t p. Øren 1881.
* til Salthammer.
E 5
E 6
Anne Marta Pedersd., f. 1814.
Beret Marta Pedersd., f. Østvold 1816, t 1896. * 1846 Sivert
Jonsen Berg, Rora, f. 1816, t
F 1. Serine Sivertsd. Berg, f. 1847, + 1916. Ugift.
F 2. Petrine Sivertsd. 8., f. 1847, t 1898. Ugift.
F 3. Jon Anton Sivertsen Berg, f. 1851, + 1826. * Ingeborg
Marta Iversd. Steinstad, f. 1852.
G 1 Berntine Marie Jonsd. Berg, f. 1880. * Hans Ner-
Gård fra Nordland, f. 1867, emissær, bor på Gran
de i Sparbu.
Hl. Olav Hanssen Nergård, f. 1903.
H 2. Johannes Hanssen N., f. 1904.
H 3. Jenny Hansd. N., f. 1906, t 1918.
H 4. Harald Hanssen N., f. 1909.
H 5. Ingeborg Hansd. N., f. 1911.
H 6. Birger Hanssen N., f. 1917.

----
78 Bind III
---
G 2. Sivert Jonsen Berg, f. 1883, bor på Berg. *
1914 Hulda Pauline Selli, f. 1894
H 1. Petra Sivertsd. Berg, f. 1915.
H 2. Jon Sivertsen 8., f. 1917.
H 3. Ingeborg Sivertsd. 8,, f. 1918.
G 3. Johannes Jonsen Berg, f. 1888. Lærer i Frol,
siden i Sandefjord. * 1914 Olava Sivertsd.
(Holmgjerdet) Lorås.
H 1. Ester Ingeborg Johs.d. Berg, f. 1915.
H 2. Ivar Johannessen 8., f. 1919.
G 4. Elen Margrete Jonsd. Berg, f. 1891. Lærerinne.
G 5. Mathilde Oline Jonsd. Berg, f. 1884. Lærerinne.
F 4. Julie Oline Sivertsd. Berg, f. 1853, + 1926, ånds-
svak, bodde på Ørmælen.
F 5. Severin Beinhard Sivertsen Berg, f. 1855. Gård-
bruker på Lyng. * Marie Ottesd. Lyng, f. 1866,
enke.
Gl. Borghild Severine Berg, f. 1895. * 1922 Ma
rius J. Sundby.
G 2. Iver Severinsen Berg, f. 1897, t 1904.
F 6. Gotvard Sivertsen Berg, f. 1860. Gårdbruker på
Ulve. * 1889 Gine Elise Ulve, Frol, f. 1866.
Gl. Ole Godtvardsen Berg, f. 1890. Løitnant. *
Torbjorg.
G 2. Borghild Godtvardsd. Berg, f. 1893.
G 3. Sigurd Godtvardsen Berg, f. 1896. * 1923 Ella
Eriksen, dtr. av stasjonsmester Eriksen.
G 4. Ingeborg Godtvardsd. Berg, f. 1898. Lærerinne.
G 5. Georg Godtvardsen 8., f. 1901.
G 6. Alvhild Godtvardsd. 8., f. 1904.
G 7. Gudrun Godtvardsd. 8., f. 1906.
GB. Haldo Godtvardsen 8., f. 1909.
E 7. Peder Olsen, f. p. Østvold 1818, t 1885. Bodde på Riks
vold. * 1854 Anne Nilsd., f. p. Hellanvald 1821, t 1896.
F I.Ole Pedersen, f. 1864.
E 8. Elling Olsen, f. p. Østvold 1825, t 1885. Bodde på Øren
(Østvoldvald). * 1846 Anne Sevaldsd. Haga, f. 1823,
+ 1889. Dtr. av Sevald Pedersen H.
F I.Ole Ellingsen, f. 1846.
F 2. Sofie Ellingsd., f. 1863.
D 4. Malena Bårdsd., f. p. Åkerhus 1784, + 1802.
D 5. Haldo Bårdsen, f. p. Åkerhus 1786.
D 6. Karl Bårdsen Åkerhus, f. p. Åkerhus 1789, t 1839. Druknel
på veien fra Levanger marked. Ugift.

----
79 Bind III
---
D 7 Anders Bårdsen, f. p. Åkerhus 1701, + 1802.
D 8 Elen Bårdsd. Kvam, f. p. Åkerhus 1707, + 1830. Druk
net sammen med broren Karl. * 1820 Johan Tørrissen
Kvam, + 1830, 42 år gl. Druknet sammen med hustruen
og svogeren.
E I.Tore Johansen, f. p. Sanden 1821. * 1842.
E 2. Guruanna Johansd., f. p. Kvam 1823.
E 3 Sirianna Johansd., f. p. Kvam 1825.
E 4. Birgitte Johansd., f. p. Kvam 1827.
E 5. Mikal Johansen, f. p. Kvam 1832.
Efj. Elling Johansen, f. 1832.
E 7. Peder Johansen, f. p. Kvam 1835.
EB. Marta Johansd., f. p. Kvam 1838.
DO. Ellev Bårdsen, f. p. Åkerhus 1703, t 1704.
DlO.Marta Bårds. Norberg, f. p. Åkerhus 1705. * 1826 Bård
Andersen Norberg nedre, f. 1703, + 1863. Disse to var
søskenbarn. Deres 4 barn døde alle ugifte og i fattigdom.
Flyltet til Trondhjem, hvor de drev vevning og have-
arbeide.
E 1. Anders Bårdsen Norberg, f. p. Myr 1827.
E 2. Malena Bårdsd., f. p. Myr 1820, + i T.hjem 1016.
E 3. Guruanna Bårdsd., f. 1832, + 1024. Tunghør fra
barn. Blev også blind på det siste.
E 4. Beret Marta Bårdsd., f. 1830.
Anders Haldosen Myr, f. p. Åkerhus 1743, t p. Myr 1802.
* 1771 Malena Andersd. Holme, f. p. H. 1748.
D 1. Marit Andersd. Ysse, f. p. Myr 1772. * Ole Paulsen Ysse,
f. p. Y. 1770, + 1827.
E 1. Paul Olsen Ysse, f. p. Y. 1700, + smst. 1830. Ugift.
E 2. Karen Olsd., f. p. Ysse 1706, + 1873 som kårkone p.
Berg lille. * 1831 Peter Hanssen Berg fra Frosta,
f. c. 1707.
E 3. Malena Olsd., f. p. Ysse 1801, + 1851. * 1833 Kri
stofer Jonsen.
E 4. Ingeborg Olsd., f. p. Ysse 1803.
E 5 Elen Olsd., f. p. Ysse 1813, + 1801.
D 2. Haldo Anderssen, f. p. Myr 1774, t ung.
D 3. Inger Andersd. Berg, f. p. Åkerhus 1776. * 1810 Sevald
Sevaldsen Berg, f. p. B. 1775, t smst. 1820. (Se Jerm-
stadætten).
D 4. Haldo Anderssen Sem, f. p. Åkerhus 1770. * 1816 Magn
hild Larsd. Sem.
E 1. Anne Marta Haldosd. Husan, f. p. Sem 1817, + 18S0
som kårkone p. Husan. * 1843 Ingebrigt Johannes
sen Husan, f. 1810, + 1883. (Se Husanætten).

----
80 Bind III
---
E 2. Anders Haldosen, f. p. Råen 1819. Kjøpte Skomsvold på Ot
terøy. * 1848 Malena Knutsd. Huseby.
Fl. Hans Peter Anderssen, f. 1840. * 1884 Karen Øksnes,
Stod. Ingen barn.
F 2. Kirstine Andersd., f. 1851. * 1877 Johannes Holm, Ot-
terøy.
G 1. Petra Oline Holm, f. 1878. * 1908 Tomas Petersen.
H 1. Ruth, f. 1910. H 2. Knut, f. 1912. H 3. Trygve,
G 2. Alfred Johannessen Holm, f. 1880.
G 3. Johan Johannessen Holm, f. 1884, * 1915 Kaja
Sund.
F 3. Karl Anderssen Skomsvold, f. 1854, t 1919. * 1887
Manna Øksnes, Stod.
Gl. Kalmar Karlsen S., f. 1893.
G 2. Anna Malena Karlsd. S., f. 1895.
G 3. Alfred Egil Karlsen S., f. 1896.
G 4. Hilda Karlsd. S., f. 1898.
G 5. Johanna Karlsd. S., f. 1900.
F 4. Martin Anderssen Skomsvold, f. 1861. * 1890 Oline Holm.
G 1 Marta Oline Martinsd. S., f. 1891. Lærerinne.
G 2. Agnes Matilde Martinsd., f. 1894. * 1923 Johan
Kalmar Husvik.
G 3. Karen Martinsd. S., f. 1897.
G 4. Gunvor Kristine Martinsd. S., f. 1901.
F 5. Anna Margrete Andersd. Skomsvold, f. 1864. * 1885
Johan Velde fra Beitstad, dekorasjonsmaler, bodde på
Skomsvold.
G 1. Johanne Margrete Velde, f. 1886. * 1917 Hans Olai
Værdahl Lie, f. 1869. Distriktslæge i Fosnes. Fra
1927 distriktslæge i Verdal.
G 2. Ågot Irene Velde, f. 1889. * 1912 Arne Konrad
Bjerke, + 1926. Sykkelfabrikant. Bergsmo i Grong.
H 1. Ruth 8., f. 1913. H 2. Rolv 8., f. 1915.
G 3 Alvhild Velde, f. 1896.
G 4. Rolv Kristian Velde, f. 1896. Tvilling med G 3. Kjøpte
Solheim. * Kaja.
E 3. Elling Haldosen Sem, smed. Bodde p. Fleskhusvald. * Jo-
netta Bjartnes. Tjente p. B.
Fl. Johannes Ellingsen. Reiste til Nordland.
F 2. Haldo Ellingsen. Reiste til U. S. A.
F 3. Martine Ellingsd. * Janne Peterson fra Sverige. Reiste
til U. S. A. Han blev sinnssyk. Ingen barn.
E 4. Lars Haldosen Sem, + ung. Tvilling med E 3.

----
81 Bind III
---
D 5 Anders Anderssen, f. p. Myr 1782, t 1802.
D 6. Karl Anderssen, f. p. Myr 1784. Var utkommandert sonnen
' fjells i 1814.
D 7. Ellev Anderssen, f. p. Åkerhus 1787, + 1826.
D 8. Malena Andersd., f. p. Myr 1790, + 1814.
D Q.Anders Anderssen, f. p. Myr 1793, + ung.
DlO. Bård Anderssen, f. c. 1793.
Dll Marta Andersd. Baglan, f. 1795, tp. Baglan 1828. 1820
Peder Anderssen Baglan, f. p. B. 1790, + som kårmann smst.
1834
E 1. Peter Andreas Pedersen, f. p. B. 1827, + 1829

SVINHAMMER  Gårdsnr. 8.


Svinhammar i Sjøbygda 1920 
Navnet: Swinehamer 1520. Suinhamir 1590, 1610. Suind
hammer 1626. Suinhamer 1664. Svindhammer 1723.
Denne sammensetning finnes ellers ikke som stedsnavn, men
kan sammenlignes med navn som Svineberg og Svinåsen. Sådanne
navn kan måskje bero på en sammenligning av en terrengform
med et svinetryne. Nogen fremtredende hammer er det ellers
ikke på stedet.
Skylden: Gården var til ut i 1700-årene i matrikulen delt i to,
den ene på I I A spand, den annen på 2 øre, altså tilsammen 2 sp.
12 mkl. Den største fikk ved matrikuleringen i 1669 sin skyld
nedsatt til 1 sp., og var således en av de meget få gårder, som
ved denne leilighet fikk skylden nedsatt.
Den største av eiendommene var halvgard, den minste halv
odegård.
Fra 1836 var gårdens skyld 5 dal. 1 ort 3 sk., i 1907 mk. 12,51,
fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Svinhammer, mk. 11,12.
Eiere. Som nevnt under Åkerhus heter det i Gautes jordebok,
at Erkestolen eiet K. øre «av litla Ækræ widh Swina hamar». Efter
senere regnskaper og jordebøker finnes imidlertid hverken Erke
stolen eller Kronen å ha eiet noget i gården. Derimot har Kronen
senere fra erkebiskop Olavs tid (1530) eiet % øre i Åkerhus. Det
er da en mulighet for, at denne «Litla Ækræ» er oprinnelsen til
Åkerhus, som altså kan være en utskilt part av Svinhammer, eller
iallfall, at denne part av Svinhammer senere er lagt under
Åkerhus.
Den minste av gårdene var beneficeret lektor ved Trondhjems
katedralskole.
Den største var i første halvdel av 1600-årene bondegods, idet

----
82 Bind III
---
1 sp. 1 ore tilhørte Tor Mekre i Sparbu og Bjørn Qudding. Tor
Vekres part er gått i arv til hans efterkommere, og Bjørn Gud
dings er gått over i Bakke klosters gods. Ved 1650 var eiendoms
forholdet således:
Da Bakke klosters gods i 1660 blev pantsatt og i 1675 skjotet
til Johan Marcelis, fulgte parten i Svinhammer ikke med, hvorav
vi kan slutte, at den ikke har tilhort det oprinnelige klostergods,
men er lagt til dette efter reformasjonen, da godset var bortforlenet.
Den gamle odelspart er i 1660-årene erhvervet av Lars Bastiansen
Stabel. Efter dette og avfellningen er således eiendomsfordelingen
i 1669 blitt:
Lars Bastiansen 2 øre og bygselretten.
Krongods 16 mkl.
Stiklestad kirke 8 »
Tilsammen 1 spand
1 1680-årene er David Jakobsen Jelstrup blitt eier av Lars
Bastiansens part, hvorpå gården nu var i Jelstrups gods, inntil
Hans Tomassen Jelstrup ved skjote av 10. desember 1735, tgl. 1.
juni 1737 solgte den for 80 rdl. til kaptein Peter Rafael Lund.
Denne erhvervet også de 2 øre, som var beneficeret lektoratet, idet
han under 25. oktober 1737 fikk kgl. bevilling til å makeskifte
til sig denne gårdpart mot 2 sp. i Slapgård. Makeskifteskjøtet
er av 15. november 1737, tgl. 8. september 1738. Således blev
Svinhammer samlet til én gard, også i matriklen.
Den samlede gard var nu i privat eie en rekke år, inntil løit
nant Daniel Pristrop kjøpte den ifl. skjote av 6. april, tgl. 15. au
gust 1766 for 500 rdl. Pristrop kjopte også de 16 mkl. krongods
i gården. Disse var ved kongelig auksjon 4. desember 1765 solgt
til loitnant Nils Meyer, av hvem Pristrop kjøpte ifl. skjote av 28.
juli, tgl. 15. august 1767. Kjøpesummen var 30 rdl.
Samme år makeskiftet han så hele Svinhammer tillikemed en
landskyldspart på 24 mkl. i Vuku til Bispestolen mot Kvam. Make

----
83 Bind III
---
skiftebrevet er av 29. mai 1767 og skjøtet av 30. juli, tgl. 15. au
gust 1767.
I 1882 kjøpte opsitteren, Erik Mikal Eriksen, gården.
Brukere: Olaff pa Swinehamer nevnes i manntallet over tiende
penningskatten i 1520, da han betalte 2 lodd sølv i skatt og IV2
Svinhammer, sett fra nord 1920. Fot. E. Musum.
lodd og 1 mark for jordegods. Det siste tyder på, at han har eiet
noget i gården.
I ledingsmanntallet av 1549 opføres Peder på Suithamer(\)
med 16 mk. smør og 1 vog mel i leding. Og så har vi endelig
Oluff på Sundhamer i skibskattmanntallet av 1559. Navneformen
i de to siste tilfelle beror øiensynlig på skrivefeil.
Laurits og Nils het opsitterne i begynnelsen av 1600-årene.
Laurits (eller Lars) brukte den største part, Nils den minste.
Laurits er før 1640 avløst av OLuf Lauritsen (eller Ole Lars
sen), rimeligvis foregåendes sønn. Han har vært der til litt over
midten av 1650-årene.
I 1657 het opsitteren Baro. Han hadde på sin gårdpart en
besetning på 1 hest, 4 naut, 6 sauer og 1 svin. Det er kun kort
tid, han har hatt gården, ti allerede i 1660 opføres enken som
bruker. Men i 1665 betegnes gården som øde, og det betyr i dette
tilfelle ikke som sedvanlig bare, at den var übygslet og bruktes for
avgift; men der var overbodet ikke beboer på den hverken efter
folketellingen dette år eller i 1666.
På den minste av gårdene har ovennevnte Nils vært opsitter

----
84 Bind III
---
til henimot 1630, hvorefter enken har brukt den en kort tid, i 1635
avløst av Ole Anfindsen, som formodentlig er kommet dit ved ekte
skap med henne. Han var i 1665 50 år gammel . Besetningen på
denne part var i 1657 1 hest, 5 naut, 1 geit og 2 sauer.
Ved matrikuleringen i 166 Q blev, som før nevnt, skylden på
den storste part nedsatt til 1 spand, så den må ha vært en meget
dårlig gard i forhold til skylden. Tienden blev sått til Vi td. bygg
og IV2 td. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort. Der
fantes humlehave «och ellers intet videre». Som bruker opfores
enken Anne.
På den minste av gårdene blev skvlden foreslått nedsatt til det
halve, 1 ore. Tienden var der 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, ledingen 1 ort og småtienden 16 sk. «Éllers ingen tilfelde
uden hommelhoug», heter det.
Enken og Ole opfores som brukere av hver sin part ennu i
1680-årene; men Oles sonn Bård, som var leilending på Svin
hammer i 1600-årene, har brukt heie gården. Lektoratets part har
ikke vært å få i bruk særskilt. I 1706 blev den opbudt på tinget
for rettighet ;men ingen vilde ha den. Bård har da rimeligvis tatt
den i bruk bare for skatten.
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, idet der
opgis å være tatt eller odelagt således:
Dessuten hadde de norske tropper slått istykker en båt til 1 rdl.
24 sk., tilsammen 72 rdl. 72 sk.
I 1723 opfores hele gården under et matrikulnummer, dog så
ledes, at Jelstrup er bygselrådig over 1 sp. og lektor over 2 øre.
Det oplyses, at gården har 1 husmann, som sår 1 bismerpund,
ingen skog uten litt til gjerdsel, seter % mil fra gården, ganske
ringe bumark, leilighet til fiskeri, «når falder», den betegnes som
lettvunnen og kornviss. Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre,
avlingen 20 sommerlass høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2
hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til
6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjepper havre, 1 mk. lin og 14
mk. ost. A4atrikuleringskomisjonen mente, at den vel i henseende

----
85 Bind III
---
til dens ringe avling burde vært avfelt; «men i anledning af dens
beleilighed til fiskeri, bliver den for dens gamle taxt bestående».
Bård var leilending på Svinhammer til i 1729, da han døde 66
år gammel. Når dette sammenlignes med, at Ole Anfindsen ifl.
folketellingen av 1666 hadde en sonn Bård, som da var 2 år, blir
det ganske utvilsomt, at Bård har overiatt efter sin far. Skiftet
efter ham viser akiva for 59 rdl. 2 ort 6 sk. og en beholdning av
29 rdl. 2 ort 7 sk. Begravelsesomkostningene var 6 rdl., så syn
derlig rummelig i økonomisk henseende kan det ikke ha vært på
gården ved denne tid. Den registrerte besetning var 2 hester, 4
kyr, 7 ungnaut, 4 geiter, 3 sauer og 2 svin. Der var utsådd 2 tdr.
bygg og 6 tdr. havre.
Som før nevnt solgte Hans Jelstrup i 1735 gården til kaptein
Peter Rafael Lund, som bosatte sig der og satte den godt istand,
da han var en rik mann. Hans jordegods er nærmere omtalt un
der Verdalsgodset.
Peter Rafael Lund var sønn av oberstløitnant Peter Lund og
hustru Eleonora Sofie Drejer. Efter å ha vært volontør i livgarden
tilfots, blev han i 1727 premierløitnant i 1. Trondhjemske nasjonale
infanteriregiment og i 1733 kapteinløitnant; han døde på Svin
hammer 4. desember 1740.
I dødsboet efter Lund blev Svinhammer solgt ved auksjon,
hvorved hans enke, Birgitte Helene Leth, fikk tilslaget for 150 rdl.
Skjøtet er av 18. april 1741, tgl. 1. juni 1742. Hun solgte den
allerede igjen ved skjote av 23. desember 1742, tgl. 13. juni 1746
til kaptein des armes Peter Uønnemann for 200 rdl. I salget med
fulgte bl. a. 2 jernkakelovner, antagelig anskaffet av Lund og de
forste sådanne på gården.
Hønnemann skjøtet under 11. april, tgl. 15. august 1759 går
den til Ole Pedersen Borgen for 280 rdl., og denne solgte den
igjen ved skjote av 6. april, tgl. 15. august 1766 til loitnant
Daniel Pristrop, der som før nevnt makeskiftet den til Bispestolen.
Sevald Olsen Mikvold fikk nu bygselbrev på gården av biskop
Ounnerus 27. oktober 1767, tgl. 20. februar 1768, og sått der
som Bispestolens leilending til sin død i 1777. Sevald var av en
velstående familie (se Vistætten), og boet efter ham tyder i visse
måter på nogen velstand; der var således f. eks. litt solvtøi. Boets
samlede aktiva var 254 rdl. 1 ort 22 sk.; men gjelden var stor,
så der blev ikke mere enn 28 rdl. 3 ort 2 sk. i behold. Besetnin-
gen var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut, 9 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Sevalds enke, Lisbet (Elisabet) Taraldsdatter Sem, blev så
gift med Arnt Bårdsen (sonn av Bård Siurdsen Stuskin). I hans
tid vokste velstanden, og gjelden blev klart unda. Da Lisbet døde
i 1801, viste boet med aktiva 382 rdl. 2 ort 2 sk. en beholdning
i;

----
86 Bind III
---
på 327 rdl. 1 ort, og der blev holdt en begravelse, som kostet 40
rdl. Den registrerte besetning var dengang 2 hester og 1 føll, 8
kyr, Q ungnaut, 12 geiter, 15 sauer og 2 svin. Sildgarn og annen
sjoredskap viser, at Arnt har drevet sjøen.
Arnt giftet sig i 1802 med Beret Sevaldsdtr. Berg og sått som
leilending på gården til sin død i 1824. Boet efter ham viser en
beholdning på 320 spdl. 3 ort 14 sk., så han har vært en vel
situert leilending.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 8 geiter og
1 svin og utseden Vs td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
Enken sått med gården til i 1836, da hun opgav den mot et
betydelig kår, nemlig 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, 2 skjepper rug, 6
tdr. poteter, X> td. kålrabi, 2 mark humle, jord til 12 mk. lnifrø, 1
mål åker, for til 1 ku og 4 sauer samt gressning for 1 ku til, som
hun seiv skaffet vinterfor. Gården blev da bygslet til Erik Johan
nessen Husan, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 4. mai, tgl.
17. august 1830. De årlige avgifter var dengang: landskyld 3
spdl. 3 ort 16 sk., landbohold 2 ort 2 sk., skyss 2 spdl. 2 ort, til
sammen 6 spdl. 2 ort 18 sk.
Beret Sevaldsdtr. døde som kårkone på Svinhammer i 1841.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 10 kyr, 23
sauer og 2 svin og en utsed av 1 s td. hvete, Vb td. rug, 1 X> td.
bygg, 12 tdr. havre og 26 tdr. poteter.
I 1875 brukte Erik Johannessens sønn, Erik Mikal Eriksen,
gården på foreldrenes bygsel. Dens besetning var da 2 hester
over 3 år, 7 kyr. 4 ungnaut, 26 sauer og lam og 2 svin og utseden
1 'A td. bygg, 12 tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor, 20 tdr. po
teter og Vao mål til andre rotfrukter. Der var ingen husmanns
plass hverken i 1865 eller 1875.
Erik Mikal Eriksen kjøpte gården ifl. kongelig skjote av 23.
mai, tgl. 2. august 1882. Kjøpesummen var kr. 6800 samt jord
avgift til Bispestolen, kapitalisert til kr. 1533.60. Han brukte den
til 1920, da han overdrog den til sønnen Evald, som fremdeles
har den. (Se Husanætten).
I 1907 frasolgtes en tidligere husmannsplass, Sjøli, til Johan
Sevaldsen.

HOLME  Gårdsnr. 9.

Holme 1961 
Navnet: Holmyn 1520. Holm 1530. Holmen 1559. Holmenn
1590. Holme 1610. Holmb 1626. Holme 1664, 1723.
Nogen eldre former tyder på, at det er en sammensetning med
vin, oprinnelig oldnorsk Holmin likesom Holmen i Aker; dertil

----
87 Bind III
---
passer også den nuværende form; Iste ledd holmr. Hvis navnet
er usammensatt, må nutidsformen være dativ.
Skylden: I 1650 var skylden 4 sp., i 1665 4 sp. 8 mkl., fra
1689 4 sp. 1 ore 8 mkl.; men da er engsletten Kvamsaunets eller
Holmeskvammets skyld medregnet i gårdens. (Se herom under
Kvammet).
Fra 1836 blev skylden sått til 9 dal. 4 ort 2 sk., herav: Holme
nordre 5 dal. 2 ort 10 sk, Holme søndre 4 dal. 2 ort.
I 1907 var skylden mk. 27,56, fordelt på 4 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Holme nordre mk. 15,56. Bruksnr. 2: Holme sondre
mk. 9,17.
Eiere: Gården har — formodentlig helt fra middelalderen —
tilhørt Trondhjems hospital. I 1669 kjøpte den daværende op
sitter Kvamsaunet (Holmeskvammet), av skyld 1 vog, siden 1 øre,
og dettes skyld er fra 1689 regnet sammen med gårdens, skjont
hospitalet ikke var bygselrådig derover. Kvamsaunet blev ved
skjote av 12. juni, tgl. 25. juni 1694 av Jon Jørgensen Holme
solgt til vicepastor Tomas Scheen, fra hvem det gikk over i rektor
mag. Nils Krogs gods, som justitsråd Åge Hagen siden kjøpte.
Denne solgte det i 1745 til Anders Einarsen Holme. Antagelig
har det hele tiden vært brukt under gården. (Se Kvammet).
Holme sondre blev i 1824 solgt ved auksjon til løitnant Hegrem,
som i 1835 avhendet den til Gunhild Stangerholt av Ytterøy. Si
den har den vært brukernes eiendom.
Holme nordre blev i 1854 solgt til opsitteren Olaus Ellevsen.
Brukere: Anders pa Holmyn har i 1520 betalt 1 lodd sølv
og 1 mark i tiendepenningskatt. At dette gjelder Holme fremgår
av, at gården er opført under Leklems sogn. Og i 1549 står An
ders på Holmenn for H spand smor og 2 vog mel i leding ved
siden av Fleskhus, endelig i 1559 Anders på Holmen i skibskatt
manntallet mellem Svinhammer og Norberg. Ellers kan det ofte
være vanskelig å avgjøre, hvilken gard der menes, da Holme og
Holmen, tildels også Hallem og Hallan ofte skrives likt.
Ovennevnte Anders er rimeligvis hele tiden den samme mann.
Han tør ha vært noget vanskelig av sig, å dømme efter følgende
post i lensregnskapet for 1549 under kronens saker:
«Annders på Holm for eth Lemster [hug] ein wold och for eth
domroff og eth Tagk Haffuer Handt Betallett på Regennsk. 2
daal. 3 mck. peng.»
Dette var jo mange ting på en gang å betale bot for.
Nils Holm nevnes i 1593 som lagrettemann i skiftet efter

----
88 Bind III
---
Laurits Mikkelsgård. I hans segl står N. 0., så han har rimelig
vis hett Nils Olsen.
Lauritz tiollem nevnes i tienderegistret for 1606 mellem Nor
berg og Svinhammer. Denne Lauritz (eller Lars) har vært på
Holme til henved midten av 1630-årene. I 1635 er han avløst av
Jørgen, som har brukt gården til i første halvdel av 1660-erne.
Besetningen var i 1657 4 hester, 11 klavebundne, 3 sauer, 3
geiter og 2 svin. Holme kan på denne tid ikke ha vært ansett for
nogen synderlig god gard; ti ved matrikuleringen i 1669 blev
skylden foreslått nedsatt helt til 2% spand. Forøvrig sattes ved
denne anledning tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen
til 1 rdl. 1 ort og småtienden til 1 rdl. 8 sk.
Gården hadde i 1665 en ny opsitter, Sevald Barosen, en ung
mann på 24 år, som rimeligvis er kommet dit ved ekteskap med
enken. Der var i 1666 to «sonner» hjemme, Bård Jørgensen, 13
år, og Jon Jørgensen, ( ) år; disse er tydeligvis den forrige op
sitters sonner.
Sevald fikk i 1669 skjote på «1 vogs leie» i Kvamsaunet av
Tørris Auglen; det er først tinglest 16. januar 1694. Denne eng
slette blev' siden drevet under t Holme og dens skyld, 1 øre, lagt
til gårdens. Det må være denne som senere kalles Holmeskvammet.
(Se Kvammet).
Sevald har antagelig vært på Holme til henimot 1690. Da
efterfulgtes han av Jon Jørgensen, rimeligvis den ovenfor nevnte
sønn av næstforrige opsitter. Jon solgte i 1694 Kvamsaunet;
han har formodentlig vært nødt til å seige; ti det kan sees, at han
ikke har hatt lett for å klare sig. I 1702 har han vært stevnet,
fordi han ikke vedlikeholdt gården og ikke tilsvarte de avgåtte
rettigheter, året efter er han stevnet for resterende landskyld og
landbohold til hospitalet, tilsammen 4 rdl. 3 ort 14 sk., og i 1705
er han atter stevnet av samme grunn; da blev han frådømt gården.
Han var imidlertid blitt enig med dragon Anders Larssen om
å avstå gården til denne. For avståelsen skulde han ha 20 rdl.
og en ku. Anders betalte de 12 og leverte de resterende 8 til land
drotten, hospitalsforstander Willem Henriksen, som tok dem i Jon
Holmes gjeld. I 1712 stevnet så Jon, som nu var på Norberg,
Anders til betaling av de 8 rdl.
Anders Larssen anføres som opsitter ennu i 1718; men dette
er neppe riktig. Det må være denne Anders, som en tid var på
Fleskhus og siden kom til Ysse. På Holme bodde allerede i 1717
Anders Einarsen, som kom til å bli der en lang rekke år. (Se Mo
ætten, Kausmo).

----
89 Bind III
---
Gården led meget under krigen 1718. Skaden anfores således:
Dessuten slo våre egne tropper, da de trakk sig tilbake, i styk
ker en båt til en verdi av 3 rdl., tilsammen et tap på 145 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. i erstatning; men dem tok de straks
igjen.
Gården hadde dengang 1 husmannsplass, Holmesmarken.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores under gården engsletten
Kvamsaunet av skyld 1 øre, hvorover mag. Nils Krog var bygsel
rådig. Der var på Holme 1 husmann, som sådde 1 vog. Gården
hadde skog til gjerde- og brenneved, seter V-i mil borte, ringe bu
mark, god leilighet til fiskeri, «når falder»; den betegnes som lett
vunnen og kornviss. Utseden var % pund rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr.
havre og 1 vog grå erter, avlingen 60 lass høi og 5 lass ekerhøi
og besetningen 3 hester, 19 kyr, 8 ungnaut, 17 sauer og 4 geiter.
Tienden blev sått til V& skjeppe rug, 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3
tdr. 2 skjpr. havre, X> vog erter, 20 mk. lin og 20 mk. ost. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Holme blev delt i Anders Einarsens tid, idet Anders Anderssen
fra Unnersåker i 1743 bygslet en mindre part av gården, som
svarer til det nuværende Holme nordre.

HOLME NORDRE Gårdsnr. 9, bruksnr. 1.

Holme nordre i Sjøbygda 1919 
Anders Anderssen bygslet ifl. bygselbrev av 9. april 1743, ut
stedt av hospitalsforstander Sommer og tinglest 9. september
samme år, 2 øre 16 mkl. i Holme. Under 4. oktober 1752, tgl. 3.
mars 1753, fikk han bygselbrev på yderligere 1 øre 8 mkl, altså
ialt 1 sp. 1 øre. Det han således var kommet i besiddelse av,
svarer til det nuværende Holme nordre. Hvordan det forholder
sig med, at hver av gårdene er bygslet for 1 sp. 1 øre, er uklart;
måskje er det en form for å få lav landskyld.
Denne Anders var fra Svendste i Unnersåker og var gift med
Inger Ellevsdatter Minsås (se Leinsætten). Han brukte gården

----
90 Bind III
---
til sin død i 1763. På skiftet eiter ham er registrert en besetning
på 2 hester og 1 foll, 6 kyr, 3 ungnaut og 1 svin. Han var en
foretagsom mann, men ikke alltid heldig i sine foretagender; ti
hans bo var fallitt, idet aktiva var 113 rdl. 2 ort 14 sk., mens
passiva belop sig til 412 rdl. 15 sk., hvortil grunnen oplyses ute
lukkende å være tap på den varehandel han drev med jåmterne.
Holme nordre, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum
Herfrå skrev sig en betydelig fordring på 162 rdl. 13 sk., som
hans bror, kjøpmann Karl Falch, hadde i boet.
Anders har drevet sjøen, idet der efter ham fantes både sild
garn, båter og naust. En kvern eiet han også; den hadde han
kjøpt i 1760 av Peder Pedersen Ovid, og den blev verdsatt til
15 rdl. Litt tin og koppertøi fantes i boet.
Enken, Inger, blev i 1765 gift med Gundbjørn Willumsen
Folioen (født på Elnes i 1728), og han fikk hospitalsforstander
Svaboes bygselbrev av 1. juli 1765. Efter hans død i 1787 brukte
Inger gården, til hun i 1793 opgav den for sin sønn av første
ekteskap, Ellev Anderssen, på de vilkår, at hun skulde få bruke
den, så lenge hun fant for godt, og siden ha kår.
Ellev var en velstandsmann; han eiet halvparten i Græset, som
han kjopte i 1701 av Anders Haldosen Myr, uten at der dog blev
utstedt noget skjote. Ved skifte i 1820 efter hans forste hustru,
Olava Mikkelsdatter, blev denne halvpart verdsatt til 200 spdl.
Der notertes ved denne leilighet adskillig, som viser et betydelig
bedre utstyr enn det sedvanlige på den tid, f. eks. 2 jernovner til
15 og 16 spdl., et stueur, kaffekjel, messingstrykejern, 2 speil m. m.

----
91 Bind III
---
Av stoler, bord, senger etc. var der god forsyning. Der blev da
også registrert besetning, innbo og løsøre for ialt 403 spdl. 1 ort
12 sk. Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 15 sauer, 13
geiter og 3 svin. Aktiva blev 640 spdl. 1 ort 12 sk. og behold
ningen 590 spdl. 2 ort.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 4
geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og
8 tdr. poteter.
Ellev Anderssen døde i 1841. Hans bo viste aktiva til et beløp
av 832 spdl. 1 ort 20 sk., hvorav takstsummen for halve Græset
utgjorde 300, og beholdningen blev 630 spdl. 3 ort 8 sk. Beset
ningen var 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 17 geiter, 21 sauer og 5 svin.
Boet eiet tredjeparten i en sildnot. På skiftet blev det bestemt, at
parten i Græset skulde selges ved auksjon.
Efter Ellev kom hans eldste sønn av annet ekteskap, Olaus
FAlevsen. Han kjøpte gården ifl. kongelig skjote av 9. august, tgl.
12. oktober 1854. Foruten kjøpesummen skulde der til Trond
hjems hospital svares i årlig jordavgift 3 tdr. 4 skjepper 1 % fjer
dingkar sedebygg.
Under Holme sondre er nevnt, at Holmeenget blev fraskilt
Holme-gårdene i 1855 og senere kom under Holme nordre.
Besetningen i 1865 var 4 hester, 8 storfe, 21 sauer og 2 svin
og utseden Ve td. hvete, VA td. bygg, 14 tdr. havre, l /« td. erter
og 8 tdr. poteter. Det var 1 husmannsplass under gården; på
denne holdtes 1 storfe og 2 sauer og utseden var Vb td. bygg, %
td. havre og IV2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 1 okse, 6 kyr, 8 ung
naut og kalver, 31 sauer og lam, 4 svin og griser og utseden l /*o
td. hvete, 1 X> td. bygg, 18 tdr. havre, Vi<> td. erter, 10 tdr. poteter
og V2O mål til andre rotfrukter. Nu var der ingen husmannsplass.
Olaus levet som kårmann på Holme til i 1916. Eldste sønn,
Johannes Olaassen, hadde da overtatt gården i 1891 og hadde
den til 1925, da han overdrog den til sin brorsønn, Leif Ludvlg
sen Holme, som bruker gården nu.
I 1889 fraskiltes Bruvold, bruksnr. 3, skyld mk. 0,82.

HOLME SØNDRE Gårdsnr. 9, bruksnr. 2.

Holme søndre i Sjøbygda 1929 
Anders Einarsen døde i 1752, 82 år gammel. På skiftet efter
ham er registrert en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 5
sauer, 9 geiter og 1 svin. At han har drevet et efter den tids for
hold ikke så dårlig jordbruk, viser en jernharv med 30 tinder.
(Dengang bruktes på de allerfleste gårder bare treharv og treplog).

----
92 Bind III
---
5 sildgarn viser, at han har drevet sjøen, som forresten alle op
sittere i Sjøbygden og forresten et godt stykke opover dalen med
gjorde i de tider. Aktiva blev 158 rdl. 12 sk. og beholdningen
85 rdl. 3 ort 5 sk.
Forøvrig vet vi om Anders, at han kunde skrive; vi finner hans
egenhendige underskrift i kirkeboken allerede i 1720-årene, og
dengang var det en meget stor sjeldenhet, at en bonde kunde skrive
sitt navn. Han hadde ifl. skjøte av 2. april, tgl. 8. september 1745
kjøpt Kvamsaunet av justitsråd Åge Hagen for 30 rdl.; det blev
ved hans død utlagt til arvingene.
Gården blev nu bygslet til hans svigersønn, Knut Taraldsen
Øren, sønn av Tarald Eriksen Øren; bygselbrevet er av 10. januar,
tgl. 3. mars 1753, og lyder kun på 1 sp. 1 øre. Muligens har han
før bygslet resten eller kanskje kan svogeren, Einar Anderssen,
ha brukt den; noget tinglest bygselbrev finnes imidlertid ikke.
Knut døde allerede i 1758, hvorefter enken, Maren Åndersdatter,
brukte gården til 1761, da hun avstod den til sin bror, Einar An
derssen, mot et kår. Einar fikk bygselbrev av hospitalsforstander
Sommer 5. mai, tgl. 15. august 1761. Bygselen var 13 rdl. 1 ort
8 sk. «og støvlehuden efter loven». Maren dode som kårkone på
Holme i 1771.
Einar Anderssen sått nu som bygselmann på Holme søndre til
sin død i 1784 og slet sig nokså tungt igjennem. Han var 3 gan
ger gift, og de hyppige skifter viser, at det bare såvidt hang ihop.
På skifte i 1784 efter Einar seiv blev det ikke fullt til dekning av
de uprioriterte fordringer. Der registrertes dengang en besetning
på 3 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 11 sauer og 1 svin. Boet
eiet 12 mkl. i Kvamsaunet, denne part blev verdsatt til 25 rdl.;
de øvrige 12 mkl. eiedes av Tarald Knutsen Holme, sønn av
Knut Taraldsen.
Enken, Karen Tomasdatter, blev så gift med Ellev Arntsen
Minsås, som fikk bygselbrev av hospitalsforstander Fyhn 19. fe
bruar, tgl. 21. februar 1786. Også dette lyder på 1 sp. 1 øre.
I 1810 erklærte Ellev Arntsen sig villig til å avstå gården, og
Karens svigersønn, Ole Jenssen, inngav da andragende om åfå
kjøpe den. I den anledning blev det avholdt en takst, hvorved den
verdsattes til 1300 rdl., og det blev oplyst, at den år om annet
kunde fø 1 hest, 8 voksne kreaturer og 20 småfe, samt at utseden
var 8 tdr. korn og avlingen 40 lass høi. Noget salg blev det ikke
av dengang; men muligens har Ole Jenssen allerede da forpaktet
gården på åremål. I 1819 har iallfall hospitalsforstander Iversen
utstedt forpaktningskontrakt til ham for 3 år. Foruten jordeboks
rettighetene 5 spdl. 115 sk. samt 4 tdr. sedhavre in natura eller i
penger efter forpakterens valg skulde han yde den forrige opsitter

----
93 Bind III
---
et ved resolusjon av 26. februar 1819 tilstått kår. Forpaktningen
blev fornyet ut året 1824.
Ved auksjon den 10. september 1824 blev Holme sondre solgt
for 812 spdl. til løitnant Hegrem, som fikk kgl. skjøte, tgl. 7. april
1825. I overensstemmelse med lov av 20. august 1821 om bene
ficeret gods skulde der stedse hefte på gården jordavgift og korn-
Holme søndre, sett fra øst 1929. Fot. H. Anderson.
rente, tilsammen 5 tdr. 1% skjeppe sedbygg, beregnet i penger
efter gjennemsnittet av 10 års kapitelstakst.
Loitnant Hegrem hadde i årene 1814—23 hatt Østnes i for
paktning og bodd der. Han døde i 1832. Hustruen, Sille Marie,
var datter av kaptein Kliiver på Bunes.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 1
svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skjøte, utstedt og tinglest 7. desember 1835 solgte enkefru
Hegrem gården til Gunhild Stangerholt av Ytterøy for 1000 spdl.
Få år senere blev den solgt ved auksjon til Sakarias Sakartassen
Hof stad, som fikk skjøte 2. april, tgl. 6. juni 1839. Kjøpesummen
var 561 spdl. Sakarias skjøtet den under 21. mars, tgl. 19. aug.
1846, til Trond Jonsen Vold for 1300 spdl. Men Trond kjøpte i
1849 Vestre Auskin og solgte da Holme for samme pris til Elling
Johansen Hokstad av Inderøy. Skjøte utstedt og tgl. 15. juni 1849.
1 1865 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 3
svin og utseden Vs td. hvete, % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre,
Vie td. erter og 12 tdr. poteter.
Under gården var 1 husmannsplass, bebodd av Martinus

----
94 Bind III
---
Jeremiassen. Dennes sønn er den bekjente religiøse taler og for
fatter Edin Holme. Plassen fødde 1 ku og 1 sau og hadde en
utsed av K td. bygg, Vi td. havre og \ x h td. poteter.
Edin Holme er født den 24. mai 1865 og døde på Landøen i
Asker den 1, okt. 1927. Han blev i sin ungdom sterkt påvirket av
Faste Svendsen, som dengang var lærer i Skogn og samtidig drev
en utstrakt virksomhet som legpredikant i Trondelagsbygdene.
Holme begynte som ganske ung å holde opbyggelser i Verdalen.
Senere kom han til Trondhjem, hvor han var en tid på snekker
verksted hos Qvenild.
Han var en av de betydeligste blandt de legpredikanter, vårt
land har hatt. Da han i begynnelsen av 1890-årene som ganske
ung kom sydover, rev han folk fullstendig med sig ved sin for
kynnelse — både ved dens rike innhold, men kanskje likeså meget
ved dens skjønne form. Ung, begavet og beåndet som han var,
samlet han skarer om sig, ofte av folk, som ellers ikke søkte til
slike forsamlmger, og der stod allerede dengang flere vekkelser
om hans forkynnelse.
Han blev tidlig knyttet til indremisjonen, forst til Drammens
krets og siden i mange år til Indremisjonsselskapet som dets reise
sekretær. Da de lange reiser generte ham, gikk han i 1913 inn
som reisesekretær i Oslo krets av Det norske misjonsselskap, hvor
han fortsatte, til han tok avskjed og helliget sig helt til sin for
fattervirksomhet.
At Edin Holme var en skjonnånd av ganske betydelige dimen
sjoner, var man tidlig klar over. Derom vidnet klart den skjonne
form, han kunde klæ sine tanker i på talerstolen. Det er vel rime
ligst, at det var hans ungdomsdrøm å gå den litterære vei; men
han blev iallfall en moden mann, før drømmen blev til virkelighet.
Først i 1899 utgav han sin første bok: «Nyt og gammelt». I 1906
kom «Menneskesonnen», et dikt, tilegnet Norges ungdom. Den
vakte megen opmerksomhet. Flere troende venner folte nu trang
til å gjore noget for å gi Holme mere anledning til å arbeide under
lettere kår. To ganger fikk han således privat stipendium. Det
opmuntret ham, og der kom så fra 1915 av flere verker fra ham.
Ikke alle var av samme verdi; men i enkelte nådde han hoit op.
Særlig kan nevnes «Manden fra Tarsus», også et bibelsk dikt. Hans
husandaktsbok «For hver dag» når også hoit. Et opbyggelig verk
«Den forlorne son» er noget av det beste han har skrevet.
Edin Holme kan betegnes som de kristne hjems dikter; han
inntar som sådan en enestående plass i vår litteratur.
Hans kunstnernatur gav sig også utslag i dyktighet som måler.
Sitt gamle handverk som mobelsnekker la han heller aldri bort.

----
95 Bind III
---
Sitt vakre hjem i x\sker utstyrte han med egne arbeider — både
møbler og målerier. — Holmes literære produksjon er:
«Nyt og gammelt», (18Q9), «Menneskesonnen», (1906), «Ild
profeten», (1915), «Fra forraadskamret — For hver dag», (1916),
«Manden fra Tarsus», (1919), «Ukjendte verdener», (1920), «Son
ofret», (1922), «Omkring Nasaræeren», (1924), «Tonen fra him
len», (1926), «Hovdinger», (1927).
Mange av disse er utkommet i flere
oplag.
Edin Holme tilhorer gjennem sin
mor Hallanætten.
Elling Holme døde i 1869, og
enken, Nella Johannesd., opføres i
den følgende tid som bruker, hjulpet
av sine to sønner, Johan og Martinus.
Ved skyldsetning av 15. august
1855, tgl. 5. februar 1856, blev der
fraskilt Holmegårdene et begge i
fellesskap tilhørende jordstykke, Hol
meenget. Det blev skyldsatt for 20
skilling (hvorved fragikk hver av
gårdene 10 sk.) og ved skjoter av
15. august 1855, tgl. s. d., av Olaus
Ellevsen Nord Holme og Elling Jo
hansen Sør Holme solgt for 100 spdl.
til lærer Johan M. Johnsen. Denne
Edin Holme.
eiendom kom nu en tid til å gå fra hand til hand, idet den i 1856
blev solgt til Ingeranna Olsdatter, i 1860 til Johannes Jakobsen
Snausen, i 1862 til Kristen Olsen Karmhus og i 1866 til C. J.
Sættem. Derefter synes eiendommen i sin helhet å være kommet
under Holme søndre. Visstnok finnes der intet skjøte; men Johan
Ellingsen Holme har under 14., tgl. 16. august 1876, utstedt en
panteobligasjon til enkefru Karoline Sættem for 600 spdl. med
pant i denne med flere eiendommer.
Holme søndre hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1
under 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 2 geiter
og kidd og 2 svin, og utseden var V* td. hvete, V" td. rug, % td.
bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter, og der anvendtes l /»s mål til
andre rotfrukter. På 2 husmannsplasser føddes 2 kyr, 5 sauer og
2 svin og såddes % td. bygg, 1 A tdr. havre og BK> tdr. poteter.
Ved skjote av 30. juni, tgl. 12. aug. 1885, solgte Nella og hen
nes to sønner gården for kr. 8000 til Iver Olsen Eklo.
I 1891 solgte Iver den til Ulrik Jakobsen Eklosvedjan. Ulrik
hadde vært i Amerika fra 1863 til 1891 og brukte Holme til i 1025,
da han overdrog gården til sine dotre Ulrikke og forid.

NORBERG  Gårdsnr. 10 og 11.

Nordberg på Nordbergshaugen i Sjøbygda 1919 
Navnet: af Noraberge, i Nørberghe 1430. af Noraberghe 1491.
Nordbergh 1590. Norberg 1610. Norberig 1626. Nordborg, Nor
berg 1664. Nordberg 1723.
Gården ligger ved en isolert, høi fjellknaus av ringe omfang,
hvorav den har navn. Efter uttalen skulde navnet antas å være
sammensatt med Nord- likesom Nordberg, Inderøy, som uttales
likedan. Denne forståeles av navnet vilde dog ikke gi god mening,
da Berg i Vinne sogn, den eneste gard, i forhold til hvilken denne
kunde kalles den nordre, ligger i for stor avstand. På Inderøy pas
ser det ennu mindre, da gården ligger sydligere enn andre Berg
gårder. De to former fra middelalderen tyder også på annen op
rinnelse, nemlig av nor, trangt sted i elv, sund, fjord eller sjø.
Det tykke / kan være innkommet ved dissimilasjon på grunn av det
følgende r. Hvilken snevring navnet sikter til, blir dog usikkert.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 2 sp. 2 øre, i 1694 nedsatt
til 2 spand, fordelt således:
Norberg (nedre) 1 sp. 1 øre, fra 1830 4 dal. 1 ort 14 sk.
Norberg (øvre) 2 øre, » » 4 dal. 1 ort 20 sk.
Efter skredet i 1833 blev skylden nedsatt for Norberg nedre til
3 dal. 3 ort 21 sk. og for Norberg øvre til 3 dal. 4 ort 15 sk.
I 1907 var skylden for: Norberg øvre, gårdsnr. 10, mk. 8,20,
fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Norberg øvre, mk. 3,69 og
bruksnr. 2, Norberg vestre, mk. 3,69. Norberg nedre, gårdsnr. 11,
mk. 12,51, fordelt på 15 bruk, hvorav bruksnr. 5, Dalbak, mk. 3,82.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes følgende optegnelser om
gården:
Af noraberge allan østragarden som niclis laggare gaf vnder
staden j nidaros b. f. iiij spon.
Og med en senere tilfoielse:
Nota at wi erchibiscop Aslac giordhe iordher skifte medh herra
knvt sokna prest j verdall swa at wi fingom honom oc prestbordhino
j verdall till euerdheliga eignar marka boll i kolshaughom b. f. j
span. En han fek oss i geen vndir erchibiscopstolen till euerdhe
ligha eign ij pd. sek wæghin oc ij aura sylfuers b. i nørberghe firer
ij aura om arith. oc scall huar tweggia skiftit haldass vbrigheliga
a badha h.
Herav fremgår nu for det første, at Norberg allerede dengang
har vært 2 gårder, idet Erkestolen på Aslak Bolts tid eiet «allan
østragarden» d. e. hele Østgården Norberg, som da var bygslet

----
97 Bind III
---
for 4 spand, og at Niclis Laggare hadde gitt den «under staden i
Nidaros», d. v. s. til Erkestolen eller kanske snarere til Domkapitlet.
Videre fremgår at Verdalens prestebord hadde eiet 2 pund 2
øre efter eldre skyld i Norberg, formodentlig da i den annen gard,
og at erkebiskop Aslak byttet dette til Erkestolen mot 1 markebol i
Kolshaugan, nu bygslet for % spand, mens parten i Norberg var
bygslet for 2 øre. Dette makeskifte blev gjort med hr. Knut sogne
prest til Verdalen.
Erkestolen eiet således ialt 4 sp. 2 øre i Norberg. Dette er dog
minsket sterkt i 1400-årene, idet Erkestolens eiendom i gården efter
Gautes og Olavs jordebøker var bare 4 ore. Halvparten av Nor
berg har iallfall fra 1660-årene av vært lektor atsgods.
Erkestolens 4 øre blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen
og føres siden i lensregnskapene under «Stigtens gods». Denne
eiendom har vel nærmest svart til det senere Norberg nedre.
I matrikulen av 1650 opføres hele Norberg med en skyld av
2 sp. 2 øre som Kronens eiendom. Sammenhengen hermed er ikke
lett å forstå; det kan neppe forklares anderledes enn som følge av
en større avfelning, rimeligvis på grunn av skred. Imidlertid har
Lars Pedersen Brix i 1650-årene erhvervet en betydelig part av
gården tillikemed bygselrådighet, og fra den tid er eiendomsforhol
det ganske klart. Det er da blitt 2 gårder, som svarer til de senere
Norberg øvre og nedre, skjønt disse navn ikke brukes før langt
senere. Eiendomsretten har da efter denne tid vært således:
Norberg nedre: Kronen
Lektor
2 øre og bygselretten.
2 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre.
Norberg øvre: Lars Brix
Lektor
2 øre og bygselretten.
2 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre.
Øvre Norberg gikk efter Lars Brix' død over til datteren Mar
grete, gift med rektor Simon Hof. Skjøte fra Anna, sal. Brix', til
Margrete, Simon Hofs, er utstedt 12. novbr. 1700, tgl. 17. jan.
1701. Efter Hofs død i 1708 gikk gården i arv til datteren Bar
bara, gift med Hofs eftermann i rektorembedet, Anders Ivarssøn
Borch. Ved auksjon i 1742 i Barbaras dødsbo blev gården solgt til
kancelliråd Jens Hveding for 30 rdl. Skjøte av 5. febr., tgl. 4. mars
1742. Hveding solgte den i 1746 til opsitteren, Bård Olsen, og
siden har den vært brukernes eiendom
Nedre Norberg blev ved en auksjon over krongods i 1754 solgt

----
98 Bind III
---
til kjøpmann Erik Fal ster sen Dahlstrøm på Verdalsøren, som fikk
kgl. skjøte 31. desember 1754, tgl. 2. juni 1755.
Ved skjote av 21., tgl. 22. febr. 1770 solgte Dahlstrøm gården
til Knut Anderssen Ysse, og siden har også denne gard vært bru
kernes eiendom, dog i lange tider drevet som underbruk.
Brukere: I tiendepenningmanntallet av 1520 opføres Oluff pa
Nordebergh; han betalte 1 M> lodd sølv og 3 lodd sølv for jordegods
— har således kanskje eiet gården. Foruten ham finner vi i samme
manntall Helena pa Norbergh cum filio (d. e. med sønn) med 2
lodd solv og 2 skilling i skatt. Det har altså allerede dengang vært
2 Norberg-gårder.
Av Steinviksholms lens regnskap for 1540 ser vi, at Bordtt
(Bård) har betalt 1 vet 2 vog malt i landskyld for 4 øre i Mord
berg(!), og i ledingsmanntallet for samme år står Bordth på
Mordberriig(l) for 1 pund smør og 1 vog mel i leding. Men i 1559
er der ny opsitter, Lauridtz på Norberg.
Peder Norberigh har i 1500 betalt 1 daler i landbohold. Han
har brukt gården utover til 1635 og var formodentlig sønn av den
foregående, Laurits.
I 1635 har så sønnen Laurits Pedersen bygslet 4 øre i Norberg,
«som hans fader fradode og hans moder for ham oplod, er uden
lotter og lunder». I bygsel gav han 16 rdl. Han må vel også ha
bygslet resten; ti ved hans død få år senere ser det ut, som om
enken har hatt hele gården.
Laurits er død i slutten av 1630-årene, og i 1630 har Erik
Lauritsen (Larssen) bygslet 1 sp. 1 øre i Norberg, «som Laurits
fradøde, hvis hustru han egted, en ringe jord». Bygselsummen
var 10 rdl.
Inntil denne tid synes Norberg å ha vært én gard; men i 1641
har Ando Lauritsen bygslet «4 øre hans moder for ham oplod i
Nordberg». For dette gav han 20 daler.
Denne Ando må være sønn av ovennevnte Laurits Pedersen.
Da enken efter Laurits giftet sig med Erik, har altså mannen og
sønnen bygslet hver sin halvpart. Fra denne tid var således gården
påny delt i to, som kan følges hver for sig.

NORBERG ØVRE  Gårdsnr. 10.

Ando Lauritsen, som bygslet denne halvpart av Norberg i 1641,
er død omkring midten av 1650-årene, hvorefter Jon Eriksen festet
den i 1656, da den betegnes som «en ringe og dyrleiet gard, enken
Ranni Pedersdatter påbor, han skal egte». Bygselsummen var 20

----
99 Bind III
---
rdl. Jon var i 1665 40 år gammel. Hjemme var en sonn, Peder
Andorsen, 16 år.
Besetningen var i 1657 2 hester, 5 naut, 2 bukker, 4 geiter, 3
sauer og 1 svin, tienden i 1669 1 td. bygg og 1 % tdr. havre, ledin
gen Yt rdl. og småtienden 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev
foreslått nedsatt til 1 spand.
Jon opfores som bruker av gården ennu i sluttan av 1680-årene.
Peder Nilssen fikk bygselbrev på den av president Brix 26. aug.
1690, tgl. 13. oktober 1698. Den 13. oktober 1694 avholdtes en
besiktigelse av gården. Det heter da, at Peder Nilssen nu i nogen
år brukte den for halv skatt. Forovrig oplyses at gården lider
skade av elvebrudd, og at de forrige opsittere alltid er gerådet i
største armod «og derfore total ruineret derfrå viget med bettelsta
ven i hånden». Skylden blev da nedsatt til det halve, 2 ore.
Allikevel er det nok vedblitt å være ganske smått for opsitteren.
I 1705 sees han å være stevnet for rettigheter til lektoratet og har
formodentlig opgitt gården ikke lenge efter.
I 1712 har den en ny opsitter, Jon Jørgensen, som for hadde
vært på Holme, hvilken gard han hadde opgitt for Anders Larssen
mot en godtgjørelse av 20 rdl. og en ku. Dette er nærmere om
talt under Holme.
Under svenskenes innfall i 1718 led Jon et betydelig tap, som
han opgir således:
Tilsammen 55 rdl. 24 sk.
Opsitter i 1723 var Ole Tomassen Oklan. Det oplyses ved
matrikuleringen dette år å være skog til gjerdefang og noget til
brenneved, seter X A mil fra gården, ganske ringe utmark, leilighet
til fiskeri. Gården betegnes som tungvunnen og mislig til korn.
Utseden var IXA1 X A td. bygg. 4 tdr. havre, % bismerpund grå erter,
avlingen 16 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og der føddes
1 V-i hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet med 12 mkl., og kommisjonen be
merker i den anledning: «Som denne gard er befunden af lige god

----
100 Bind III
---
hed med næst forrige og af lige beskaffenhed, så er dend med
ovenstående 12 mkl. bleven forhøiet.» Det fremgår også av opga
ven over utsed, besetning og avling, at denne gard var like god
som den annen, skjønt skylden kun var halvparten så stor.
Ole Tomassens eldste sønn, Tomas Olsen, kjøpte i 1742 Kaus
mo. Den annen sønn, Bård Olsen, blev farens efterfølger på Nor
berg. Han kjøpte gården for 95 rdl. av kancelliråd Hveding ifl.
skjote av 5. desbr. 1746, tgl. 6. mars 1747, og synes å ha drevet
den adskillig op, idet den på skiftet efter ham i 1766 blev taksert
til 200 rdl. Der registrertes da en besetning på 2 hester, 3 kyr, 6
ungnaut, 4 sauer og 1 svin. Boets aktiva var 271 rdl. 3 ort 2 sk.,
og gjeld fantes næsten ikke, så beholdningen blev 244 rdl. 1
ort 14 sk.
Enken, Siri Andersdatter Ysse, blev året efter gift med soldat
Jonas Pedersen Stiklestad. Da Siri var død, bygslet Jonas Dom
kirkens gard Skrove, og overdrog Norberg til stedsønnen, Ole
Bårdsen, der som odelsberettiget innløste den ifl. skjøter av 15.
august 1775, 20. februar 1777 og 14. november 1786, tgl. 21.
februar 1787.
Ole hadde ingen barn, hverken i første eller annet ekteskap.
Med sin annen hustru, Ingeborg Jonsdatter Rein, oprettet han i
1823 gjensidig testamente, hvorefter formuen efter begges død
skulde deles i to like store deler til like deling mellem begges ar
vinger.
I 1824 blev Andreas Eliassen Søråker gift med Ingeborg Jons
datter og kom således i besiddelse av gården. Ved en takstforretning
samme år var den blitt verdsatt til 800 spdl.
Øvre Norberg blev besiktiget samtidig med Nedre Norberg og
Kausmo efter skredet i 1833. Gården hadde tatt skade på ca. 18
mål, hvorav 8 ansåes for aldeles ødelagt. Der holdtes dengang 2
hester og 6 kyr; utsed og avling var som på Nedre Norberg. Den
gamle skyld, som var 2 ore eller 4 dal. 1 ort 20 sk., blev nedsatt
til 1 øre 19 mkl. eller 3 dal. 4 ort 15 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og 1 svin og
utseden x /& td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Va td. erter og 4 tdr.
poteter.
Andreas Eliassen døde i 1842 og Ingeborg Jonsdatter solgte
ved skjøte av 4. septbr., tgl. 12. desbr. 1848, gården for 400 spdl.
til Nils Hanssen Salthammer av Skogn. Hun døde samme år.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 2
svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 5 tdr. havre, Ys td. erter
og 10 tdr. poteter. Gården hadde 1 husmannsplass med en beset
ning på 1 ku og 8 sauer og en utsed av l A td. bygg, 1 td. havre
og 6 tdr. poteter

----
101 Bind III
---
Nils Hanssen dode som kårmann på Norberg i 1870, så han
må ha gitt fra sig gården for den tid; men forst ved skjote, tgl. 8.
desember 1876, har enken, Marta Mikkelsdatter, overdratt den til
sonnen, Hans Nilssen, for ( )00 spdl. og kår.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 14 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden 1 % td. bygg,
Norberg øvre, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum.
4 tdr. havre, 'Ao td. erter og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen
Momarken foddes 6 sauer og 1 svin og såddes % td. bygg, 3 A td.
havre og 2K> td. poteter.
I IQO9 overdrog Hans Nilssen gården til sonnen, Henrik Hans
sen, som i 1908 var kommet hjem fra Amerika. Han eier og bru
ker gården nu.
Foruten det nedenfor nevnte Norberg vestre, er det av Norberg
ovre utskilt:
I 1903 Sandnes, 8 å 9 mål, solgt til Johan Isaksen, og omtrent
ved samme tid ca. 4 mål til Bernhard Norberg.
Gjennem årene er en hel del av jorden raset ut i Verdalselven,
således husmannsplassen Kolshaugplassen.

NORBERG NEDRE Gårdsnr. 11.

Erik Lauritsen (Larssen) var ved folketellingen i 1666 61 år
gammel og opføres i skattemanntallene som bruker av Norberg helt
til i begynnelsen av 1680-årene.

----
102 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 2 bukker, 2
geiter, 6 sauer og 1 svin. Tienden sattes 1669 til 1 td. bygg og
IVi tdr. havre, ledingen til x k rdl. og småtienden til 1 ort. «Findes
hommelhaug och ellers ingen tilfelde», heter det. Skylden blev fore
slått nedsatt til 1 spand.
Efter Erik opfores en tid i 1680-årene Lars som bruker. Han
var rimeligvis sonn av Erik og den samme Lars Eriksen, som i 1666
opfores som sonn på gården og dengang var 7 år gammel.
Det var ganske smått stell på Norberg i slutten av 1600-årene.
Skylden var altfor hoi, så det blev umulig å få den i fast bygsel.
Ved tingsvidne, optatt i 1686, oplyses, at gården «ligger endnu
såvelsom forrige åringer ode, mens fogden en dertil antaget, som
slår så meget hoe på den, at leilendingsskatten kan betales med».
Og i 1694 er det verre og ikke bedre, idet det da heter: «Ligget øde
og übeboet, og formedelst dessen ringhed er enken, som den til
forn brugte, afviged, dog bruges dette år af en mand, som deraf
betaler i afgift 3X> rdl. samt gården, som er meget brostfældig at
bygge og forbedre.»
I 1697 lyder det en smule bedre: Gården brukes da av Henrik,
som har «temmelig forbedret» husene på gården; men der er «i
denne slette og vanskelige tid» ikke større avgift å erholde for den
enn før, nemlig 3Vi rdl., «hvorpå endnu aldeles intet er betalt, så
og end derforuden skyldig for bekommet korn». Og i 1705 er
Henrik stevnet for resterende rettigheter til lektoratet. I 1710 blev
gården opbudt til bygsel på tinget, uten at nogen meldte sig til å ta
den. Henrik var da muligens fraflyttet.
Under krigen i 1718 het opsitteren Ote Jonsen. Hans tap ved
svenskenes plyndringer opgis således:
Skade pa husene og gjerder avbrent 4 rdl. — sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog itl
gjerdefang og litt brenne, seter Vi mil borte, ganske ringe bumark,
leilighet til fiskeri. Den betegnes som tungvunnen og mislig til
korn. Utseden var 1 Vi tdr. bygg, 4 tdr. havre og % bismerpund grå
erter, avlingen 16 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhøi og beset

----
103 Bind III
---
ningen I Vi hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Tienden
blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8
mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 ore 12 mkl. «formedelst
dens megen ringhed og dyrleienhed», men uten folge.
I 1727 er Svend Olsen (visstnok sonn av Ole Åkerhus) leilen
ding på Norberg, og har sittet der i meget beskjedne kår. Han
dode allerede i 1729 og efterlot sig omtrent ingenting. Hele be
holdningen var 1 rdl. 3 ort 9 sk., «som enken beholder til sin be
gravelsesomkostning, sålangt det kan rekke». Han var forresten
så nylig gift, at han ennu ikke hadde rukket å betale sin bryllups
regning, som derfor presentertes i boet og blandt annet opviser 1
td. mel 2 rdl. 12 sk., 16 mark flesk 1 ort 8 sk., husværelse til bryl
lupet 2 ort, hesteleie 4 sk. og 2 kanner rømme 4 sk.
Enken, Eli Jonsdatter, blev samme år gift med Sevald Haldosen
(mon sønn av Haldo Kjesbuen). Han forsøkte å få bygslet gården;
men — uvisst av hvilken grunn — lyktes det ikke; for i 1730 har
Eli klaget til stiftamtmannen over, at fogden Grimer hadde utsagt
henne av Norberg, «som hendes forrige mand for kort tid siden
havde bygslet, og hendes nuværende mand begjærer igjen at bygsle».
Gården har nu i flere år ligget übygslet, dog brukt av Jørgen
Siv ertsen, som sees å ha vært der allerede i 1731. I 1737 blev den
opbudt for bygsel, avgift eller mot å holde husene i åbotsfri stand;
men ingen meldte sig. Året efter, da fogden på høsttinget opbod
«kongens forarmede gods», bød sersjant Øvre på grev Sponnecks
vegne fulle skatter. Sponneck fikk så av fogden bygselbrev 28.
novbr. 1738, tgl. 4. mars 1739, og hadde den et år, i hvilken tid
den antagelig er drevet som underbruk.
Under 30. oktbr. 1739, tgl. 4. mars 1740, fikk så Jørgen Sivert
sen bygselbrev på gården og betalte i bygsel 13 rdl. 32 sk. Han
brukte den til i 1755, da han kjøpte Store Fleskhus, hvor hans
efterkommere ennu er.
Som ovenfor nevnt blev Norberg i 1754 ved auksjon solgt til
kjøpmann Dahlstrøm for 200 rdl. Denne har visstnok straks
bygslet den til Ole Eriksen, som iallfall har bodd der i 1760, da
der avholdtes skifte efter hans hustru, Anne Sivertsdatter For
bregd. Ved dette skifte er registrert en besetning på 1 hest, 2 kyr,
4 sauer og 2 geiter. Boets aktiva var 48 rdl. 2 sk. Merkelig nok
finnes der i dette fattigslige bo et par bøker: en bønnebok til 16 sk.
og en salmebok til 12 sk.
I 1767 inngikk Dahlstrøm kontrakt med Knut Anderssen Ysse
om å overdra ham Norberg; for 600 rdl. Knut betalte kontant 200
rdl.; men da han i 1768 tilbød resten og forlangte skjøte, gjorde
Dahlstrøm vanskeligheter, idet han forlangte kontraktmessig er
klæring av Knut om, at hvis gården blev solgt påny av Knut,

----
104 Bind III
---
kreditorer eller skifterett, skulde Dahlstrøm ha den for 600 rdl. Da
Knut ikke vilde gå inn på dette, men kun innrømme ham forkjøps
rett, lot Dahlstrøm ham utsi, hvorefter det kom til prosess, og
Dahlstrøm, som ikke kunde føre bevis for sin påstand, blev dømt
til å utferdige skjøte, som Knut da fikk 21., tgl. 22. febr. 1770.
Knut hadde samtidig også en annen konflikt med Dahlstrøm an
gående Ysse, hvorom nærmere under denne gard.
Knut Anderssen byttet i 1773 bort Norberg til Anders Gund
bjørnsen Storvuku mot Storvuku, 2 øre 12 mkl., Vuku øde 8 mkl.
og Lillevuku 20 mkl., hvilke 3 parter dreves i ett bruk. Prisen for
Storvuku var 800 rdl. og for Norberg 650 rdl., så Knut gav altså
150 rdl. imellem. Skjøtet er av 26. februar 1773, tgl. samme dag.
Ved skjøte, utstedt og tinglest 21. februar 1774, solgte Anders
Gundbjørnsen gården igjen for 565 rdl. til Anders Anderssen
Holme, som drev den som underbruk under Holme i nogen år, til
han ved skjote av 20. febr. 1777, tgl. 15. aug. 1780, solgte den for
620 rdl. til brødrene Bård Haldosen Åkerhus og Anders Haldosen
Myr, hvorefter den en lang årrekke dreves som underbruk under
disse gårder.
I 1791, da Bård og Anders søkte fritagelse for dobbelte skatter
av underbruksgården, oplyses, at Norberg hadde vært underbruk,
siden Dahlstrøm kjopte den i 1754, og at der, da den var bebodd,
høist kunde såes 1 td. bygg og 6 tdr. havre samt holdes 1 hest,
6_7 k yr O g 10—12 småfe. Siden var den mest brukt til høiavling,
dog var der jevnlig sådd 3—4 tdr. havre. Når lite eller intet såd
des, kunde der på gården avles 30 sommerlass høi. Mens Jørgen
Sivertsen bodde der, var der kun måtelige hus, i 1791 fantes kun
en gammel stue, et fjøs og låve. — De fikk dog intet avslag i skat
ten, hvorfor de i 1794 til samme formål lot opta forklaring om, at
gården tok skade av Ysseelven. I folketellingen av 1801 opføres
Tomas Einarsen Holme som beboer av den ene Norberg-gård, vel
nærmest denne.
Anders Myr skjøtet i 1801 sin halvpart i Norberg til sønnene
tialdo og Anders for 499 rdl. Anders Anderssen døde imidlertid
ikke lenge efter, og tialdo overtok da også hans part, så han nu
eiet halve gården alene og drev den som underbruk under Myr,
inntil han i 1807 skjøtet den til broren, Karl Anderssen Myr, for
499 rdl. Året efter solgte også Bård Åkerhus sin halvpart til søn
nen, Karl Bårdsen, for 500 rdl. Skjøtet er av 6., tgl. 8. febr. 1808.
Norberg eiedes altså nu av Karl Bårdsen Åkerhus og Karl
Anderssen Myr. Disse har iallfall fra 1808 bebodd og brukt går
den, hvilket oplyses ved tingsvidne i 1811. De hadde den til 1835,
da de ved skjøte av 24. april, tgl. 18. juni solgte den til Karl Myrs

----
105 Bind III
---
bror, Bård Anderssen Myr, for 400 spdl. Ved denne leilighet er
den for forste gang i et skjote kalt Nedre Norberg.
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 1 svin og
utseden Vs td. rug, % td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den 23. mai 1833 avholdtes besiktigelse over Norberg-gårdene
på grunn av et jordfall «i form av en oval cirkel», forårsaket
undergravning av Ysseelven. Av denne gard var uttatt ca. 16 mål
åkerland. Der holdtes dengang 2 hester, 6 kyr, såddes 12 tdr. korn
og hostedes 60 tdr. Hoiavlingen var 30 lass. Den gamle skyld
1 sp. 1 ore, som ved den nye skyldsetning var forandret til 4 dal.
1 ort 14 sk., blev nedsatt til 1 sp. 12 mkl. eller 3 dal. 3 ort 21 sk.
Efter Bård Anderssens dod hadde enken, Marta Bårdsd. Åker
hus, gården, som hun drev med hjelp av sin eldste sønn, Anders
Bårdsen. Besetningen var i 1865 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 1 svin,
og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under gården
var 7 husmannsplasser, som tilsammen hadde en besetning på 4
storfe, 21 sauer og 2 svin og en utsed av W* tdr. bygg, 4X- tdr.
havre og 14 tdr. poteter.
I 1875 var gården übebodd; dens besetning og utsed er opfort
sammen med Maritvold, så den dreves formodentlig som under
bruk under denne gard; men der finnes intet tinglest dokument,
hvorav fremgår, hvordan det er blitt slik. Under Norberg var da
følgende 6 plasser: 1: Kriken, 2 —4: Moakeren, 5: Momarken, 6:
Norbergsvald. På disse føddes 4 kyr, 18 sauer og 7 svin og såddes
27 A0 tdr. bygg, X td. blandkorn, 2% tdr. havre og 15 tdr. poteter;
dessuten bruktes Vm mål til andre rotfrukter.
Johannes Kausmo har senere eiet gården: I 1894 finnes under
Norberg nedre tinglest en utpantning hos dennes enke for skatt og
kanniketidende.
I 1907 er gården helt forsvunnet, idet den er delt i 15 småbruk,
hvorav bruksnr. 1, som har beholdt navnet Norberg nedre, kun har
en skyld på mk. 0,13. Det største, bruksnr. 5, Dalbak, av skyld
mk. 3,82, var da lagt under Ysse vestre.

NORBERG VESTRE  Gårdsnr. 10, bruksnr. 2,

Nordberg vestre 
Nordberg vestre 
Bruket som lå i Ydsedalen er borte. Eiendommen ble innløst i forbindelse med kjøp av areal til boligfeltet ca 1970
blev skilt fra Norberg øvre ved skyldsetningsforretning av 11. tgl.
15 august 1877, og skyldsatt for 1 dal. 4 ort 19 sk. (ny skyld mk.
3,69). Gården eiedes først av Ole Halsan fra Frol, som imidlertid
aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på den. Ved skjøte av 10.
februar, tgl. 15. august 1877, utstedt av Hans Nilssen, blev den
solgt for kr. 2800 til Johannes Hjelm. Denne flyttet husene fra

----
106 Bind III
---
bruksnr. 1 dit hvor de nu står. Da han reiste til Amerika, solgte
han Norberg til Daniel Dalekran fra Beitstad.
I 1913 solgte Daniel gården til Gustav Hage fra Vuku, som i
1Q26 overdrog den til sønnen, Sigvald Gustavsen Hage. Denne
har gården nu.

YSSE Gårdsnr. 13 og 14.


Nav net: a Yrfini(!) 1325. af Yssine 1430, 1491. Yssen 1520.
Ysszem 1530. Ødßine 1559. Ødsenn 1590 (2 gårder). Ysse 1610.
Ysße 1626. Ydtze 1664. Ydse 1723.
Yssin, en sammensetning med vin. Navnet finnes ellers kun i
Sorum, hvor det nu heter Yssi (i middelalderen: i Yssini). Det for
modes, at formen Yrfini fra 1325 kan være feilskrevet for Yrsini,
og at dette kan være en eldre form; men navnets forklaring blir
allikevel usikker. Yssin kunde muligens forklares av Ysa eller Ysja,
der opføres som elvenavn i Snorres Edda. Der går en elv forbi
gården (nu Ysseelven). Oldnorsk Yrsin antar S. Bugge mulig
kunde høre sammen med orri (årfugl), og stå i samme konsonant
forhold dertil som f. eks. versna til verri.
Skyld: Gårdens gamle skyld (1650) var 6 spand. Den har fra
meget gammel tid vært delt i to, hver på 3 spand. Fra 1836 var
skyl den for
Ysse vestre 6 dal. 3 ort 4 sk.
Ysse østre 7 » — » 15 »
Ysseaunet 1 » 14 »
Tilsammen
14 dal
9 sk.
I 1907 var skylden for Ysse vestre, mk. 17,56, fordelt på 8 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Ysse vestre, mk. 14,72. Under dette bruk lå
også Dalbak av Norberg nedre. Ysse østre, mk. 15,24 i ett bruk.
Ysseaunet, mk. 1,21 i ett bruk.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen 4 markebol «af Yssine».
Dessuten har Erkstolen senere makeskiftet til sig en part i gården
mot 6 øresbol i Kausmo. Alt dette var på Aslak Bolts tid bygslet
for 2 mark (d. e. 5 sp. 1 øre). Dette er et eksempel blandt mange
andre på den sterke nedgang i jordverdien efter svartedauen.
På erkebiskop Gautes tid er Erkestolens eiendom i gården op
ført med 2 mark 2 ørtuger (5 sp. 1 øre 16 mkl.) og på Olav Inge
brigtsøns tid med 5K- spand. Resten var muligens bondegods.
Ved reformasjonen blev disse 5X> sp. beslaglagt av Kronen,

----
107 Bind III
---
som i løpet av 1500-årene synes å ha forhøiet skylden. I 1592 eiet
den således i «Ødsenn» 6 sp., som opfores under «Stigtens gods»,
d. v. s. det gamle erkebispegods.
Øster Ysse blev ved en auksjon over krongods i 1754 solgt til
Knut Anderssen Borgen, som i 1759 skjøtet gården til kjøpmann
Erik Dahlstrøm på Øren, og denne makeskiftet den i 1766 til
Trondhjems bispestol mot Østvold.
Vester Ysse blev ved auksjon over krongods i 1755 solgt til op
sitteren, Elling E Hev sen, og har siden vært brukernes eiendom.
Brukere: Heften a Yrfini var i 1325 med og skiftet Lyng mel
lem Sigurd Jonssøn og Vigleik Aslakssøn (Se Lyng). Han er den
første av opsitterne på Ysse, hvis navn er kjent. I de følgende 200
år vet vi intet om dem.
Haldor pa Yssen har i 1520 betalt 3 lodd sølv og 2 lodd sølv
for »barne peningh», og Er/and husmann sammesteds X> mark i
tiendepenningskatt.
I 1549 har Otuff betalt i landskyld for 5K> spand i Oftenn 1
slaktnaut 3K- vet mel og samme år står Oluff på Øfifiellnn for 2
pund smør og l A vet mel i leding. Og endelig finner vi Oluff på
Ødschind i skibskattmanntallet av 1559 mellem Norberg og Reitan.
Oluff het også opsitteren i slutten av 1500-årene. I 1592 har
Oluff Ysse betalt 3 ort i landbohold, og i 1593 var Oluff Ydße
tilstede ved registreringen efter Laurits Mikkelsgård. Det er vel
neppe den samme som i 1549; men av samme slekt har de rimelig
vis vært.
lallfall fra begynnelsen av 1600-årene har Ysse vært delt i to
like store gårder, som må ha svart nogenlunde til Ysse østre og
vestre. Rimeligvis er vel delingen foregått adskillig tidligere.

YSSE VESTRE Gårdsnr. 12, bruksnr. 1.

Ydse vestre i Sjøbygda 1928 
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het To
mas. Han bygslet den i 1606 og betalte 30 daler i bygsel for 3 sp.
Han er død i begynnelsen av 1630-årene. I 1634 har Oluf Tørrissen
festet 3 sp. i Ysse, «som Tomas fradøde, hvis hustru han vil egte.
En ringe jord foruden lutter og lunder», heter det. Bygselsummen
var 39 rdl. Denne Oluf kan være en sonn av den Tørris, som i
1622 bygslet en del av den annen Ysse-gård. Han døde i 1650-
årene, og i 1655 har «Hans Jacobsen fest Ydse 3 spand, Ole Tørri
sen fradøde, skal have hans efterladte hustru Guri Ånder sdatter
tilegte.» Bygselsummen var nu 48 rdl. Hans var i 1666 45 år
gammel.

----
108 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 18 naut, 6 sauer og 3
svin. I 1660 blev tienden sått til 2 tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledin
gen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. «Findes hommelhaug och
ellers ingen herlighed», heter det. Skylden blev som på den annen
gard foreslått nedsatt til 2 sp.
Hans opfores som bruker ennu i 1680-årene. Hvor lenge han
har vært der, er übekjent. I begynnelsen av 1700-årene heter op
sitteren Jon; det er rimeligvis den samme «gamle Jon Ydse», som
dode i 1720 i en alder av 70 år.
Under krigen 1718 led opsitteren et betydelig tap; det opgis
således:
Skade pa husens og skigarden opbrent 5 rdl. — sk.
Tilsammen 159 rdl. 24 sk.
På denne gard bcdde i 1723 Ellev Knutsen. Han hadde for
resten vært der så tidlig som i 1716; rimeligvis som dragon for
gården.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården ikke har nogen
skog uten til gjerdefang og brenneved, seter % mil borte, ringe
bumark, et kvernsted, som lå ode, men blev sått i 4 sk. skatt. Går
den betegnes som lettvunnen og temmelig kornviss. Utsed, avling
og besetning opgis til noiaktig det samme som på Ysse ostre, tien
den likeså, og med samme begrunnelse som for denne gard blev
der foreslått en avfelning på 2 ore.
Ellev Knutsen var en meget vanskelig mann: Med naboen,
Anders Ysse, lå han jevnlig i ufred. I 1724 har denne stevnet ham
for vold og overlast, idet Ellev hadde overfalt hans kone på åkeren,
trukket henne efter håret ned til elven og truet med å kaste henne
uti. Anders måtte komme og legge sig imellem. Ellev blev idømt
en bot, men appellerte dommen. I lagtingsdom, som fait 31. au
gust 1725, uttaies:
«Af de edforte vidner er at se al usommelig adfærd og behand
ling af Ellev Ydse mod hans grande og nabo, Anders Ydse, og
særlig imod hans kvinde, som fast har været utålelig. Han får

----
109 Bind III
---
derfor dadle sig seiv for den straf, som han ved sorenskriveren og
meddomsmænd er pådomt, hvilken dom vedborligen stadfæstes, og
advares hermed Ellev Ydse herefter at holde et mere fredeligt
nabolaug, om hannem ellers ei værre vederfares.»
I 1720 har så krigsbokholder Åge Hagen stevnet ham til å lide
fornyelse av denne dom. Lars Mære (før på Hesgreien) motte her
Ysse vestre, sett fra syd 1928. Fot. H. Anderson.
på Ellevs vegne og påstod, at nevnte dom var svekket ved Over
hoffrettens dom. Han blev da dømt til å prestere denne dom; men
det hadde han ennu ikke gjort til næste ting, hvorfor den tidligere
dom, som ila ham en bot på 20 lodd solv, stadfestedes.
Samme år var han atter for retten, fordi han på seteren hadde
gått los på Anders Ysse og slått ham med et trestykke i hodet og
over armen. Ellev var denne gang blitt rasende, fordi Anders hadde
jaget bort hans hingst fra sin hoppe. Retten fant, at Anders var
blitt ilde medhandlet «uden ringeste skyld og brøde, som kontra
partens bekjendte forhold er gemæs». Han idømtes atter bøter:
6 lodd sølv for hårgrep, 3 lodd for slaget i armen og for to sår i
ansiktet og på hånden 13 X- lodd for hvert samt i erstatning til
Anders 6 rdl. og 3 rdl. i omkostninger. Ellev hadde forresten til
samme ting kontrastevnet Anders for 3 slag med økseskaftet ved
nevnte anledning, og fordi Anders hadde latt sine barn hisse hun
den på ham; men Anders blev frikjent for dette.
Videre hadde Ellev stevnet Anders, fordi denne hadde forbudt
ham å drive sine kreaturer over hans jorder ad en vei, han alltid

----
110 Bind III
---
for hadde brukt høst og vår; men som Anders nu hadde stengt med
et gjerde. Saken blev henvist til åstedsbehandling.
Endelig hadde han stevnet Anders, fordi denne skulde ha be
skyldt ham for å ha tatt en pung med penger fra Bård Svinhammer
og en fra Greis Skjærset; men saken blev utsatt på grunn av form
feil, da Anders ikke var stevnet til å påhøre vidneførsel eller motta
dom. Den blev visst ikke gjenoptatt.
Nu blir det stille om Ellev nogen år. Men i 1736 er han for
retten igjen, stevnet av Hans Jelstrup, som var forpakter av kon
gens anpart i tienden. Ved tiendeleveransen på Øren hadde Ellev
innfunnet sig på tiendelåven og skjelt Jelstrup og de andre tiende
takere ut og «ikke alene forårsaget stor allarm på det at han kunde
komme en rebellion afsted, så at de næsten var nødsaget at ophæve
deres forretning, men endog overfaldet dem med grove skjældsord
og to eller tre gange skjældt dem ud for tyve». Han hadde tatt
måltønnen og vilde kaste den fremover bordet, hvor tiendetakerne
sått, men blev hindret av de tilstedeværende, som formanet ham til
at holde fred, hvorefter han «slog i bordet og bandte og kaldte dem
for tyve allesammen og bad dem tåge vidner på hans mund, hvor
efter nogen af almuen førte ham ud. Han var noget drukken». Han
blev dømt til å møte på høsttinget og tilbakekalle sine beskyldnin
ger, som kjentes døde og maktesløse, å bøte 16 rdl. til Trondhjems
tukthus samt 3 ort 12 sk. til justitskassen for ikke å ha møtt for
retten.
Ellev betalte naturligvis ikke, hvorfor der måtte eksekveres hos
ham. Eksekusjonen foregikk i fullt lovlige former med en officer
tilstede, da det var på et dragonkvarter. Men på næste vårting er
han så stevnet av fogden «formedelst brutalité forøvet 11. oktober
1736 mod eksekutionsretten med svergen, banden og allarm, item
da dommen af 2. juni 1736 blev oplæst ladet hans herskende bit-
og ondskabs affekt overløbe og forlede til denne grovhed og
dumdristighed mod stiftets høiøvrighed og sagt, at han ikke kjærede
sig om ham (stiftamtmanden) eller hans påtegning». Slik å for
håne øvrigheten var en farlig affære, og det hadde nok Ellev seiv
innsett, hvorfor han møtte på tinget og bad for sig — han hadde
vært drukken og visste lite, hvad han sa, og den hele almue bad
med ham, at stiftsbefalingsmannen vilde vise nåde for retten og
pardonnere ham denne gang. Han lovet «aldrig mere at drikke sig
drukken eller anderledes end lydig og tilbørlig forholde sig mod sin
øvrighed».
Det blev da endel skriftveksel mellem fogden og stiftsbefalings
mannen, som resulterte i, at den siste muntlig tilkjennegav, at når
Ellev innen retten vilde tilstå og avbe sin forseelse samt betale noget
til tukthuset og omkostninger og endelig «love og tilkjendegive en

----
111 Bind III
---
mærkelig forbedring», måtte dermed saken stilles i bero, «til han
igjen forøver nogen uskikkelighed», hvorefter den atter skulde stå
apen. Som folge herav befant Ellev sig atter på sommertinget i
1737 for å tilstå og avbe. Men da det kom så langt, var nok kallen
rendt full igjen, så da det kom til stykket, erklærte han, at han
hadde bedt for sig på forrige ting og stod nu i en gjeld av 30 rdl.
ifølge forrige dom, nu formådde han ikke å betale mere. Dermed
gikk han sin vei. Retten sendte lensmannen med Ole Indal og Ole
Norberg efter ham for å innhente hans svar, om han i mindelighet
vilde svare 2 rdl. til tukthuset og «love sit forrige væsens og levneds
forbedring»; men de kom tilbake med det svar, at han vilde intet
gi til tukthuset, «og forøvrig viste han sig med underlige fagter»,
hvorefter fogden fant å måtte forlange dom og forte vidner an
gående det, som var passert ved eksekusjonsforretningen. Resul
tatet blev, at Ellev fikk en dom på 1 års tukthusstraff «til velfor
tjent straf for sig og afsky for andre», samt i omkostninger 3 rdl.
Dette må ha hjulpet; vi finner ham ikke for retten oftere. Det var i
1747 en liten uenighet med Gregers Olsen og Ole Jonsen Skjærset,
som klaget over, at Ellev hadde inngjerdet endel av deres felles ut
mark, og Ellev fikk da det råd av stiftamtmannen, hvis han fant sig
skyldig, heller å rette for sig i mindelighet og stille klagerne tilfreds
enn å la det komme til videre påanke, og dette gode råd har han
visst tatt sig ad notam; ti saken kan ikke sees å være forfulgt videre.
Tross alt ser det dog ut til, at Ellev har stått sig ganske godt
økonomisk. Gårdens hus har han dog ikke kostet mere på, enn han
var nødt til; ved besiktigelsen i 1747 har de kun vært i middels
forfatning. Der trengtes således nytt låvestål og nytt underlag un
der det ene fjøs, det annet måtte bygges helt av nytt, dessuten
trengtes et nytt stabbur og nytt underlag under stallen.
Av skiftet i 1755 efter hans hustru, Beret Halvorsdatter Minsås
nordre, ser vi, at hans hus var utstyrt med ting, som ikke var så
ganske almindelige på bondegårdene i den tid Således er der bl.
a. registrert trestoler og tinfat. Sildgarn og 28 favner torskegarn
viser, at han har drevet fiske i adskillig utstrekning, og en jernharv
med 25 tinder viser, at han heller ikke har forsømt jordbruket. Av
besetning noteres 3H hest, 8 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer, 23 geiter
og 2 svin. Aktiva var 202 rdl. 1 ort 20 sk. og passiva 22 rdl. 14 sk.
På en stor auksjon over krongods i 1754 kjøpte sønnen, Elling
Ellevsen, gården for 271 rdl. kurant. Han fikk kgl. skjøte 28. ja
nuar 1755. Ellev døde på Hegstad i 1759, 74 år gammel.
Elling har også vært en dyktig mann, som økonomisk sått svært
gdot i det. Foruten jordbruket drev han kreaturhandel og fiskeri.
Forøvrig var han nok i høi grad sin fars sonn: Han har jevnlig
vært for retten. I 1754 er han stevnet av Sivert Flet og Hagen som

----
112 Bind III
---
forpaktere av sildtienden for ulovlig sildfiske en sondagsnatt uten
for Troneslandet. Dette innbragte ham en bot for helligbrode.
Året efter har han stevnet Anders Larssen Stiklestad og sin
nabo Jonas Ysse for ærerørige beskyldninger. Samme år er han
seiv stevnet av fogden for 3 slagsmål på Øren. Og Jon Auskin,
som var gjestgiver på Øren, hadde stevnet ham for beskyldninger,
men de blev forlikt således, at Elling tok beskyldningene tilbake.
I 1760 er han på en gang stevnet av Anders Holme, som han
pa hosttinget året for hadde truet med å skulle slå ihjel, av Ole
Lyngåsen for slagsmål i anledning av en hestehandel, som Ole
påstod, han var blitt snytt på, og av fogden for forstyrrelse av ting
freden, for overfall på Jon Nestvold, da denne efter forrettet arbeide
som stevningsmann skulde gå hjem, og endelig for å ha banket op
Kristen Hammer i dennes eget hus på Øren. Ved den siste saks
behandling, heter det, var Elling «så hoirostet og turede således
ved retten med bulder og allarm, at retten neppe kunde examinere
vidnet eller hore, hvad det talte, og som her annoteres til erindring
i fornodne tilfælde i henseende, at Elling tilforn ofte ved andre sa
ger, fogden på justitsens vegne idag har fort mod ham, og hvorved
han ligeledes har opfort sig, er bleven erindret om ærbodighed og
sommelighed»
Samme år var han kommet overens med Knut Jonsen Minsås
om å seige gården til denne for 600 rdl., hvorav 300 skulde leveres
i Jon Auskins hus på Øren om 8 dager. Hvis ikke pengene blev
betalt til fastsatt tid, eller Elling fragikk handelen, skulde der svares
den annen part 10 rdl. Da Knut kom med pengene, vilde ikke El
ling motta dem, men gikk sin vei. Herav blev det naturligvis atter
stevning, og nogen handel kom ikke i stand.
Året efter var han i trette med sin svoger, Tarald Eriksen Øren,
i anledning av skiftet efter dennes hustru, hvor Elling, som nu hadde
fått broren, Knut Hegstad (senere Hesgreien) med sig, stevnet Ta
rald, fordi denne hadde tatt i bruk en storbåt, som var dem utlagt
på skiftet, og hvorom var avtalt, at ingen skulde bruke den, før han
hadde utlost de andre. Tarald fremla avkall fra dem for arven;
men dette påstod de angikk bare penger. Tarald blev imidlertid fri
kjent mot å avlegge ed, og den nærmeste folge herav blev, at Elling
slo inn vindusrutene hos Tarald, hvorav naturligvis ny stevning.
Samtidig hadde han flere saker gående, dels for skjeldsord og dels
for gjeld, som han øiensynlig har kunnet, men ikke villet betale.
Elling døde allerede i 1766, bare 43 år gammel. Han må i den
forholdsvis korte tid, han eiet gården, ha drevet den betydelig op;
ti på skiftet efter ham blev den verdsatt til 750 rdl. Det var dog
pantegjeld på den til et belop av 500 rdl.; men på den annen side
hadde boet tilgode av adskillige debitorer. Dessuten eiet han hus

----
113 Bind III
---
på Øren; de blev solgt til kjøpmann Erik Dahlstrøm for 201 rdl.
Mange ting ved dette skifte viser et betydelig mere velstandsmessig
utstyr enn vanlig. Et langbord, et bord i sengstuen og ennu mere:
et speil til 2 rdl. hører til de sjeldnere ting på bondegårdene i den
tid. Seiv et bibliotek savnes ikke, om det enn ikke består av mere
enn en huspostill til 3 ort, en komunionsbok til 1 ort, en ditto til 8
Ysse vestre, sett fra nord 1928. Fot. H. Anderson.
sk. og en salmebok til 8 sk. 10 sildgarn, en line torskegarn, halv
parten i en not og et naust viser, at han likesom faren har drevet
sjoen. Bekkekvernen ved Knut Ysses demning taksertes til 6 rdl.
Der var sølvtøi for 11 rdl. 1 ort. Den registrerte besetning var 2K
hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 23 geiter, 21 sauer og 1 svin. Aktiva blev
1379 rdl. 15 sk. og beholdningen 504 rdl. 3 ort 3 sk.
Seiv av skiftet fremgår minnelser om Ellings stridbare natur,
idet der i boet forelå krav på slagsmålsbøter efter en dom av 16.
februar 1765. Elling Ysse og Haldo Rosvold var kommet i klam
meri i Kristens hus på Øren. Det kunde ikke bringes på det rene,
hvem som hadde begynt; men alle vidner var enige i, at de hadde
vært i slagsmål og «ilde begegnet hinanden», hvorfor retten traff
den salomoniske avgjørelse å mulktere dem begge på 9 rdl., og da
slagsmålet var foregått på en søndag, fikk de dessuten 2 ort i til
legg for helligbrøde.
Ganske betegnende er de oplysninger, tingprotokollen gir, da
denne sak første gang var fore på vintertinget 1765. Det heter:
«Elling mødte og syntes vel at have noget at ville fremføre; men
som han ansåes beskjænket, kunde hverken retten eller nogen af

----
114 Bind III
---
tilstedeværende almue forstå ham», hvorfor saken måtte utsettes
til næste ting.
På skiftet efter Elling blev gården utlagt til enken og barna.
Enken, Karen Olsdatter Kalset, blev i 1768 gift med sersjant Paul
Olsen Austad av Inderøy. Da hun var død i 1785, skjøtet odels
mannen, Pauls stedsønn Ellev Ellingsen, gården til Paul for 860
rdl., hvorav 60 for odelsretten. Skjøtet er av 15., tgl. 16. august
1787. I 1793 lyste den annen stedsønn, Ole Ellingsen, odelsrett til
gården; men nogen innløsning blev det ikke av.
Ved Paul Austads død i 1792 avholdtes mindelig skifte, hvorved
enken, Ingeborg Eriksdatter, fikk utlagt halvparten og hennes to
stedsønner, Ole og Elling Paulssønner, hver en fjerdepart i gården,
som verdsattes til 750 rdl. Løsøret blev solgt ved auksjon for 401
rdl. 1 ort 19 sk. Boets aktiva var 1194 rdl. 3 ort 19 sk. og behold
ningen 295 rdl. 1 ort 16 sk.
Ole Paulsen innløste ifl. skjøte av 19. januar, tgl. 18. februar
1799, Ingeborgs og ifl. skjøte av 5. mars, tgl. 9. april 1801, Ellings
part. Elling var da på Oksvold i Sparbu. Ingeborg fikk et kår på
3 tdr. bygg og 3 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe.
I 1807 lyste Elling Olsen Sund av Inderøy odelsrett til gården.
Han var sønn av Ole Ellingsen, som var næsteldste sønn av Elling
Ellevsen Ysse. Dette førte til en odelssak, ført av Ole Ellingsen
(som nu kalles Nestvold) på sønnens vegne. Begge parter hadde
beneficium paupertatis med fri sakførsel. Ved dom av 9. august
1813 blev Ole Paulsen frifunnet og blev herefter i uforstyrret besid
delse av gården til sin død.
I anledning av et andragende om pengelån har Ole Paulsen i
1813 fremlagt en skriftlig erklæring fra prokurator Belbo og Ellev
Anderssen Holme om, at han er «en duelig gårdbruger og en stræb
som mand». De ansa gården verd 4 —5000 rbdl.
Ole døde i 1827. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til
1200 spdl. Der var pantegjeld på den til et beløp av 360 spdl. Av
besetning registrertes 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer, 9 geiter
og 1 svin. Boets aktiva var 1556 spdl. 4 ort 22 sk. og beholdningen
892 spdl. 2 ort 6 sk. Løsøret blev solgt ved auksjon for 316 spdl. 4
ort 22 sk. Ved takstforretningen oplyses, at gården kan fø 4 hester,
14 —15 kreaturer og 30 småfe, og at utseden er 18 —20 tdr. korn.
Der var 1 husmannsplass, og boet eiet tredjeparten i et ved gården
liggende kvernbruk. Der var ingen skog uten litt übetydelig til
brenne.
Ole Paulsen hadde i 1814 frasolgt jordstykket Østeraunet til
Knut Iversen Minsås. Se herom under Ysseaunet.
Et par år efter Ole Paulsen døde hans eneste sønn Paul. Moren,
Marit Åndersdatter, overdrog da ved skjøte av 20. august, tgl. 6.

----
115 Bind III
---
oktober 1831 gården til to av sine dotre, Ingeborg og Malena,
halvparten til hver, for tilsammen 1300 spdl. Da Marit dode sam
me år, fant imidlertid skifteretten det riktigst å føre gården til inn
tekt for boet. Det viste sig da, at når man trakk ifrå pantegjelden
og alle barnas arveparter efter faren, som innestod i boet, kom dette
i et underskudd av 138 spdl. 113 sk. Dotrenes arveparter var da
beregnet til 78 spdl. 109 sk. på hver.
Det var dengang 800 spdl. pantegjeld på gården til Trondhjems
sparebank mot 1. prioritet. Ingeborg og Malena (den siste var nu
gift med Kristofer Jonsen), måtte nu yderligere opta et 2. prioritets
lån på 400 spdl. i samme bank, og endelig lånte de i 1834 100 spdl.
av distriktslæge Hermann mot 3. prioritet og med jarver Holan
som kausjonist. Dette har de vel ikke kunnet klare; ti i 1838 opfores
Holan som gårdens eier, uten å ha fått noget tinglest skjote.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 2
svin og utseden Va td. hvete, % td. rug, 3 a td. bygg, ( ) tdr. havre,
X A td. erter og 5 tdr. poteter.
Ole Holan var fra Holtålen, født 1793 og gift med Marie Ols
datter Aagaard, datter av Ole Torbersen Aagaard på Stiklestad
vestre. (Se Aagaardsætten, Stiklestad).
På skifte efter Ole Holan blev gården utlagt til sønnen, Marti
nus Holan, som fikk hjemmelsbrev på den 1., tgl. 15. november
1858.
I 1865 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer og 1 svin
og utseden Va td. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
Gården hadde 3 husmannsplasser, hvorpå føddes 2 kyr og 10 sauer
og såddes X> td. bygg, 2 % tdr. havre og 4 tdr. poteter. På den ene
av plassene er hverken besetning eller utsed opført.
Martinus Holan døde i 1873 i Chicago, og på skiftet efter ham
blev gården utlagt til enken, Olme Arntsdatter, som fikk hjemmels
brev 8., tgl. 19. mai 1875. Hun blev siden gift med Jakob Jonsen
Molberg, som således kom i besiddelse av Ysse.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 8 kyr, 5 ungnaut og
kalver, 24 sauer og lam og 5 svin og griser og utseden Va td. hvete,
2Vi td. bygg, 9 tdr. havre og 11 tdr. poteter. Der var 4 husmanns
plasser: 1: Lillemarken, 2 —3: Yssevald, 4: Leiret, hvorpå føddes
5 kyr, 15 sauer, 1 geit og 2 svin og såddes 1 td. bygg 2 u /u tdr.
havre, "/to td. erter og 8K tdr. poteter samt anvendtes */«> mål til
andre rotfrukter.
Martinus Holans eldste sønn, Ole Holan, overtok gården i 1893
og Jakob Molberg med hustru fikk et kår til en årlig verdi av 400 kr.
Jakob Molberg har gjort sig adskillig bemerket ved sine natur
videnskapelige interesser. Især er hans samlinger til belysning av
Verdalens kvartærgeologi av betydning. Størsteparten av samlin

----
116 Bind III
---
gene testamenterte han til Levanger lærerskole; men en del finnes
også i Det paleontologiske museum ved Universitetet i Oslo. (Se
avsnittet: Geologi).
Ole Martinussen Holan var i en årrekke bygdens ordfører. Som
sådan gjorde han sig fortjent ved å ta initiativet til kommunens
innkjøp av Verdalsgodset. (Se: Proprietærgodser). At dette kjøp
ikke fikk den verdi for bygden, som
det kunde ha fått, var ikke hans
skyld.
I 1901 kjøpte Holan parsellen
Dalbak av Norberg nedre (gårdsnr.
11, bruksnr. 5), omkring 80 mål,
som siden har ligget under Vsse
vestre.
Fr as kil te par ter:
Gran, gårdsnr. 12, bruksnr. 2,
skyld mk. 0.32 er skyldsatt 23. juni,
tgl. 12. august 1884, og av Jakob
Molberg solgt til Gjert Pedersen for
200 kr. Skjote 1., tgl. 13. aug. 1884
fonsborg, gnr. 12, bnr. 3, skyld
mk. 0.54, skyldsatt 7. mai, tgl. 11.
august 1885, og av Jakob Molberg
seigt til Ole Ingebrigtsen for 920 kr.
Skjote 10. febr., tgl. 12. aug. 1885
Jakob Molberg, Ysse.
Grande, gnr. 12, bnr. 4, skyldsatt samtidig med foregående for
mk. 0.41 og av Jakob Molberg solgt til Sakarias Nilssen for kr. 694.
Skjote 10., tgl. 12. august 1885. Liendommen er den tidligere plass
Lillemarken, og her er maleren Severin Grande født.
Non/m, gnr. 12, bnr. 5, mk. 0.54, er i 1912 solgt til Ole An
finsen.
Sakshaug, gnr. 12, bnr. 6, mk. 0.43, er i 1895 solgt til Marti
nus Sakshaug.
Heimdal, gnr. 12, bnr. 7, mk. 0.30, er i 1900 solgt til Olaus
Heimdal.
Alf heim, gnr. 12, bnr. 8, mk. 0.30, er i 1900 solgt til Kristian
Giskås.
Severin Grande er født den 8. november 1 869 på plassen Lille
marken under Ysse vestre av foreldrene Sakarias Nilssen og hu
stru, Ingeborg Anna Jonsdatter. Faren kjøpte i 1885 plassen,
som fikk navnet Grande.
Severin Grande fikk sin første utdannelse (1896) på Den kon
gelige kunst- og håndverksskole i Oslo og arbeidet senere under

----
117 Bind III
---
Eyolf Soofs, Erik Werenskiolds og Harriet Backers ledelse. Vin
teren IQO5 —06 var han første gang i Paris og besøkte her Aca
démie Colarossi, arbeidet foråret s. å. på Zahrtmanns malerskole
i Kjobenhavn og vendte hosten l ( )07 med statsstipendium tilbake
til Ac. Colarossi, hvor Chr. Krohg nu var hans lærer. Vinteren
1908 —09 opholdt han sig 3 måneder i Italia og vinteren 1913 —
—14 i Marseille; ide senere år har
han vært bosatt i Oslo.
Han velger vesentlig interiører
(især bondestuer), gatepartier og
stundom landskaper som sine mo
tiver. Især bondestuenes maleriske
indre og partier fra Oslos gamle og
forfallne østlige bydeler har fengslet
ham, og fra sine reiser i Frankrike
og Italia har han bragt en rik høst
av gatepartier og landskaper. I disse
senere arbeider har hans maleriske
stil utviklet sig i impressjonistisk ret
ning, og han har opnådd en klarere
og rikere farve og samtidig en fastere
form. Han søker å legge farvene i be
stemte toneflater og utelate de unød
vendige detaljer, som tidligere ved
siden av en tung, brun tone har
svekket hans arbeider.
Kunstmalev Severin Grande.
Fot. L. Forbech, Oslo.
Grande er avgjort en av de dyktigste blandt det yngre kull av
norske malere og besitter megen både malerisk kraft og finhet.
Et «Kjøkkeninteriør» finnes i kunstmuseet i Oslo, andre arbeider
i samlingene i Trondhjem og Kristianssand samt i Rasmus Meyers
samling i Bergen. Han har jevnlig utstillet på statens årlige ut
stillinger i Oslo og har også holdt flere separatutstillinger; dess
uten har han gjentagne ganger deltatt i norske utstillinger i ut
landet, således i San Franciskoutstillingen 1914, hvor han fikk
Mention honorable. 1914 deltok han i «De 14» s utstilling på
jubileumsutstillingen i Oslo.

YSSE ØSTRE Gårdsnr. 13.

 Ysse østre 1954 
Oluf (eller Ole) brukte hele gården til i 1635 og en del av den
helt til 1642; da må han ha vært en meget gammel mann. Han
sees sammen med Anders Holme å ha skattet for 1 øre odelsgods,
så han har eiet litt i gården. I 1640 er odelsparten svunnet inn til
8

----
118 Bind III
---
X> øre og siden blir den helt vekk; Kronen eier hele gården. Ole
har muligens allerede i 1622 opgitt en del av den; ti dette år sees
Tørris Olsen å ha betalt 22 daler i bygsel for 1 sp. 2 øre 2 ørtuger
i Ysse. Det kan være i denne gard, og Tørris kan være Ole Ysses
sønn; han nevnes imidlertid ikke mere, så han er rimeligvis død ikke
lenge efter, og Oluf opføres fremdeles som eneste bruker.
Ysse østre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
I 1635 bygslet sønnen, Baro Oluf sen, 1 sp. i gården, «som hans
gamle fader for ham oplod». I bygsel betalte han 13 rdl. Og i 1642
bygslet Baro de resterende 2 sp., «hans gamle fader oplod» for en
bygselsum av 30 rdl. Dermed hadde han altså hele gården, som
han brukte til sin død.
I 1656 har så Anders Olsen «fest Ydse, Bardo Olsen fradøde,
skal have enken Ingeborg tilegte». Bygselsummen var nu 48 rdl.
Anders var i 1665 40 år gammel, og der var en sønn. Tørris
Barosen, hjemme. Han var dengang 13 år.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 16 naut, 7 sauer
og 4 svin. I 1669 sattes tienden til 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. Til gården hørte 2
kverner. Der fantes «hommelhauge och ellers ingen tilfelde». Skyl
den blev foreslått nedsatt til 2 sp.
Hvor lenge Anders har brukt gården, er übekjent; han opføres
der ennu i 1680-årene og har muligens brukt den helt til omkring
1700. «Gamle Anders Ydse» opgis å være død den 30. juni 1718.
Hvis dette er den samme — hvilket er rimelig — må han være blitt
over 90 år gammel og har vel da forlengst opgitt gården. Det er

----
119 Bind III
---
formodentlig hans enke den «enken Sara Ydse», som dode 28. april
1719, 82 år gammel.
I 1702 bygslet Oluf Olaf sen Øster Ysse og betalte full bygsel,
som da var 30 rdl. Han opføres der ennu i 1711; men i 1718 heter
brukerne Anfin og Jon. Den første var smed. Forresten synes bru
ken av gården i disse tider å ha vært noget uregelmessig, og bygslet
har den ikke vært, men brukt bare for avgift.
Bedre blev det naturligvis ikke efter det tap, opsitterne led ved
svenskenes innfall i 1718. Det opgis som følger:
Skigarden med kornstaur og hummel-
Tilsammen 78 rdl. 24 sk
Gården lå året efter usådd og ganske øde.
Så er Anders Larssen kommet dit. Han var i 1709, da han blev
gift, dragon på Reppe og bodde i 1710 på Øren. I 1718—19 har
han vært på Fleskhus — sees i 1725 å være stevnet for landskyld
av denne gard. Til Ysse kom han antagelig i 1720.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog har
uten til gjerdefang og brenneved, seter % mil borte, ringe bumark,
et kvernsted, ansatt til årlig å svare 4 sk. Den betegnes som lett
vunnen og temmelig kornviss. Utseden var 18 mark rug, \% td.
b > 7 gg, 10 tdr. havre og X A vog grå erter, avlingen 45 sommerlass
høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2 % hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 12
sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 1 td. bland
korn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden
blev foreslått nedsatt 2 øre. Herom uttaler matrikuleringskommi
sjonen sig utførlig således:
«Krigs Jordebogen udwiiser, at denne gard har ved dend in
Anno 1705 holdne Commission, formedelst dendz Dyre Leje og
Ringhed sampt till soulagement for Dragoun Hestens underhold
ning, nødt een billig Moderation og nesten dend fulde Landskylds
efftergivelse, udj dend samme Tiid ansatte Hartkorn Taxt, men som
det er wenteligt, at Landskylden med widere Jordebogens Rettig

----
120 Bind III
---
heder på Hans Kongl. May.s eget beholdne og til Cavalleriet ud
lagde godz hereffter tilfulde kommer at bereignes og betales, så
skulle det falde denne gard umueligt effter dens udj Matriculen an
satte dyre Taxt at udrede alle påløbende skatter og Rettigheder,
hvorfor mand dend nødvendig, om dend ellers skal kunde blive be
stående med ovenanforte af f elding har mattet ansee; Og er uden
ved gårdens aufling, for opsidderen intet at fortiene.»
Det sees herav, at den ikke har kunnet svare landskylden, men
har vært brukt vesentlig for skatter og utredsler. Nedsettelse av
skylden fant dog ikke sted, hvorfor den formodentlig også efter
denne tid har vært brukt på samme måte.
Anders Larssen døde i 1735. Skiftet tyder på, at det har vært
nokså trangt for ham. Efter tiendeangivelsen beregnedes årets av
ling til 9 tdr. bygg og 18 tdr. havre, hvilket synes lite, idet der var
utsådd 2X- td. bygg og 10 tdr. havre. Besetningen var 3 gamle og
dårlige hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 12 geiter og 3 svin. For
øvrig notertes endel sjoredskap. Boets aktiva var 67 rdl. 3 ort 8 sk.;
men der var forholdsvis megen gjeld, deriblandt et åbotsansvar på
7 rdl. 12 sk., så vedlikeholdet har nok ikke vært riktig bra. Behold
ningen blev derfor ikke mere enn 7 rdl. 23 sk.
Anders må dog ha vært en ganske ansett mann, hvad vi kan
slutte av, at der til begravelsesomkostninger innrømmedes 16 rdl. —
adskillig over det sedvanlige.
Enken, Anne Larsdatter, blev samme år gift med dragon Jonas
Bastiansen, som derved kom i besiddelse av gården.
Under Ysse vestre er omtalt, hvordan opsitteren der, Ellev Knut
sen, lå i strid med sine naboer, bl. a. hvordan han gikk til hånd
gripeligheter mot Anne Ysse. Hun var nok heller ikke så from
nettop. I 1738 sees hun å være stevnet av lensmann Ole Østvold
for sin optreden overfor ham, da han var der på utpantningsforret
ning for lensmannstollen. Hun hadde ifl. vidnene uttalt, at hadde
hennes klær vært skaret som hans, skulde hun vel ha betalt ham,
og da hun ikke kunde gjøre det seiv, skulde hun nok finne råd til å
treffe ham på det sted han ikke ventet. På tinget 2. juni 1738
møtte Jonas Ysse på sin kones vegne og bad om forladelse og lovet
å betale 3 rdl. i omkostninger, hvorefter lensmannen lot saken falle.
På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte Knut Anderssen
Borgen gården for 270 rdl. Skjøtet er av 31. desember 1754, tgl.
6. september 1755. Knut var en brorsønn av Ellev Knutsen Ysse
vestre Ved skjote av 5. april 1759 overdrog han den igjen til kjøp
mann Erik Dahlstrøm på Øren for 330 rdl., idet han forbeholdt sig
å bruke den som bygselmann for sin og hustruens levetid, samt
at hvis Dahlstrøm skulde ville seige den til nogen, som aktet å bebo
den (hvorved Knut altså kunde bli drevet fra bygselen), skulde den

----
121 Bind III
---
først tilbys ham for 330 rdl. Bygselseddel på gården fikk Knut
først 8. januar, tgl. 15. august 1766.
Knut har drevet adskillig med kreaturhandel: Ved en sak, an
lagt imot ham i 1766 av Jon Auskin på Øren, oplyses, at han
sammen med denne hadde drevet handel med kreaturer på Røros.
Det gjaldt denne gang en forretning om 52 kyr samt dessuten 12,
som Jon påstod, at Knut ikke hadde gjort rede for.
Under 24. mai 1766 fikk Dahlstrøm kgl. bevilling til å make
skifte Ysse østre til Trondhjems bispestol mot Østvold, hvorefter
han under 12. juni, tgl. 15. august 1766, skjøtet gården til bispe
stolen. Dette førte til, at Knut, som synes å ha vært næsten like så
kranglevoren som hans slektninger på nabogården, anla sak mot
Dahlstrøm, idet han nu mente ikke lenger å være i trygg besiddelse
av gården, og forlangte, at Dahlstrøm skulde stille kausjon for
Ysses rolige besiddelse eller i mangel derav overlate ham Østvold.
Retten fant ham dog tilstrekkelig betrygget ved en klausul i make
skiftebrevet, inntatt i skjøtet, om at ingen opsitter på gården måtte
gjøres husvill, og da Dahlstrøm ikke hadde solgt til nogen, som
trengte å bebo gården, skjønnedes ikke annet enn at hans frykt var
utidig, hvorfor Dahlstrøm frifantes.
Knut var en ganske velstående mann: På skifte i 1767 efter
hans hustru, Beret Olsdatter, var aktiva 353 rdl. 1 ort 9 sk. og be
holdningen 242 rdl. 1 ort 16 sk. Der registrertes en besetning på
2 hester, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 10 geiter; videre en foss
kvern til 6 rdl., 6 sildgarn, en jernharv, sølvtøi for 3 rdl. 3 ort og
dessuten så sjeldne ting som 5 krustallerkener og 5 krusfat.
Saken mot Dahlstrøm har han visst nærmest anlagt, fordi han
vilde ha gården igjen, idet han neppe har likt sig som leilending.
I 1768 opgav han Ysse og kjøpte Norberg av Dahlstrøm. Denne
gard byttet han imidlertid allerede i 1773 bort til Anders Gun
bjørnsen mot Storvuku. Knut flyttet i 1777 til Levanger landsogn,
hvor han kjøpte gården Okkenhaug, og her døde han i 1827, 97 år
gammel. Han er stamfar til Okkenhaug-ætten. (Ystad: Ættetavlor
frå Indherad).
I 1770 blev Amund Henriksen Østvold leilending på gården.
Han hadde gått inn på å tilbakelevere Dahlstrøm sin bygselseddel
på Østvold, mot at denne skaffet ham biskopens bygselseddel på
Ysse. Knut Anderssen avstod sin bygsel til Dahlstrøm mot å få
til bruk 4 mål åker av Aunvolden nærmest ved grinden samt rett
til å slå et eng, Lilleaunet, og Dahlstrøm fikk så bygselbrev på
Ysse av biskop Gunnerus 8. januar, tgl. 22. februar 1770, hvor
efter han avstod bygselen til Amund, som fikk bygselbrev 13.
mars, tgl. 15. august 1770.
I den kontrakt, som under 12. mars samme år var oprettet mel

----
122 Bind III
---
lem ham og Dahlstrøm angående byttet, var imidlertid intet nevnt
om undtagelsen av Lilleaunet og Aunvolden, hvilket medførte pro
test fra Amunds side ved bygselbrevets tinglesning. Det finnes ikke
mere om denne sak; rimeligvis har vel Dahlstrøm på en eller annen
måte mattet holde ham skadesløs.
Litt ufred har det vært mellem naboene også i Amunds tid:
Paul Ysse vestre har i 1773 stevnet Knuts kone, Marta, for ære
rørige skjeldsord, som hun imidlertid nektet å ha fremført, hvorfor
hun blev frifunnet.
Amund opgav gården delvis i 17Q2, hvorefter hans stedsønn,
Peder Evensen, fikk bygselseddel av biskop Schønheyder 4. oktober
1792, tgl. 21. februar 1793. Amund var blitt blind, men forbeholdt
sig allikevel å bruke halve gården, så lenge han formådde; siden
skulde han ha kår. Da Amund var død, oprettet Peder Evensen i
1805 kårkontrakt med moren, Marta Pedersdatter, hvorefter hun
fikk 3 mål åker til havre, 1 mål til bygg samt et lite stykke til poteter,
lin og kålrabi, 4 lass vollhøi, 6 berger havrehalm og 4 berger
bygghalm.
Det gamle kvernsted, som tilhørte begge Ysse-gårdene i felles
skap, var nedfalt. I 1795 oprettet Peder Evensen og eiersken av
Ysse vestre, Ingeborg Eriksdatter, kontrakt om å gjenopføre det i
elven nedenfor gården på Ysse østres grunn.
Peder Evensen var født på Gjørv på Inderøy i 1762 og var sønn
av Even Pedersen og Marta Pedersdatter, Amund Henriksens
annen kone. Dette oplyses i en sak mot ham i 1812 angående over
hørighet med hensyn til veiarbeide m. v.
I 1823 oplot han gården for sønnen, Even Pedersen, mot et kår
til sig og hustruen på 3 tdr. bygg, 7 tdr. havre og for til 2 kyr og
6 småfe. Landskyld og landbohold på gården beløp sig dengang
til 8 spdl. årlig. Even fikk bygselseddel av biskop Bugge 14. april,
tgl. 16. august 1823.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 11 storfe, 18 sauer, 10
geiter og 1 svin og utseden Va td. rivete, % td. rug, 1 X td. bygg,
10 tdr. havre, Va td. erter og 3 tdr. poteter.
Even må ha vært ganske godt situert økonomisk; ti ved skifte i
1842 efter hans hustru, Ingeborg Eriksdatter, var boets aktiva 616
spdl. 4 ort 16 sk. og beholdningen 495 spdl. 1 ort 14 sk. Den
registrerte besetning er dog så übetydelig, at den ikke kan betegne,
hvad der dengang kunde fødes på gården, hvad nu grunnen
kan være.
Sønnen, Peder Evensen, overtok gården som leilending efter sin
far ifl. bygselbrev fra Kirkedepartementet av 7. mars, tgl. 19. aug.
1868. Den hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 21
sauer og 3 svin og utseden var Vs td. hvete, 1 % td. bygg, 12 tdr.

----
123 Bind III
---
havre, % td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass
med en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsed av Ye td. bygg,
Vi td. havre og 2'A td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 2 under 3 år, 8 kyr, 4
ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, % td. erter og 10
tdr. poteter, hvorhos Ve mål bruktes til andre rotfrukter. Der var
1 husmannsplass: Ysseaunet, hvorpå foddes 4 sauer og 1 geit og
såddes l A td. poteter.
Peder Evensen dode i 1900, og gården blev ved hoieste resolu
sjon av 13. mai 1904 solgt til enken, Ber et Maria Bårdsdatter Haga.
Efter hennes ønske blev gården straks skjøtet til eldste sønn, Edvard
Pedersen. Skjøtet er utstedt av Regjeringen og datert 27. mai 1904.
I 1915 solgte Edvard gården til broren, Johannes Pedersen.
Okkenhaugætten.
(Se Austad: Ættetavlor frå Innherad).
A. Knut. (Muligens Knut Vuku, opsitter på Vuku i 1685).
B 1. Anders Knutsen Borgen, + 25. septbr. 1735, 44 år * 1716
Marit Halvorsd. Minsås nordre. Hun * 2 ) 1736 Ole Peder-
sen Hesgreien, som bygslet Borgen 1736.
Cl. Halvor Anderssen Lunden, f. p. Borgen 1720, 1 p.
Lunden 1765. * 1747 Ingeborg Amundsd. Gudding,
f. p. Gudding 1724, t 1803. Hun * 2 ) 1766 Ole El
lingsen (Berg) Lunden og * 8 ) Johan Olsen.
D 1. Amund Halvorsen, f. p. Lunden 1753, + 1770.
D 2. Marit Halvorsd., f. p. Lunden 1747. * Ole Olsen
Næs vestre, + 1798. (Se Næsætten).
D 3. Beret Halvorsd., f. p. Lunden 1755, t 1832. * v )
Mil enkemann Elling Sevaldsen Valstad, f. p.
Stiklestad 1722, t 1782. *-) 1783 Lars Sivertsen
(Gudding) Valstad, + 1789, 41 år. * :i ) 1790 El
ling Nilssen (Vist) Valstad, t 1822.
E I. 1 Beret Ellingsd., f. p. Valstad 1779. * 1800
Ole Sevaldsen (By) Flåtten, hennes søsken-
barn.
F 1. Ingeborg Olsd., f. p. By 1801. * 1837.
F 2. Elaus Olsen, f. p. Flåtten 1803.
F 3. Beret Olsd., f. p. Flåtten 1809.
F 4. Sevald Olsen, f. p. Flåtten 1812, t 1896.
* 1848.
E2.-Susanna Ellingsd., f. p. Valstad 1781, t
1786.

----
124 Bind III
---
E 3.-' Elling Larssen, f. p. Valstad 1787. * 1818 Karen
Pedersd. Leirfald.
E 4. 2 Anne Larsd., f. p. Valstad 1784. * 1816 Ole Peder
sen Leirfald.
E 5. 3 Nils Ellingsen, f. p. Valstad 1793.
E6. ;! Anne Ellingsd., f. p. Valstad 1791, + 1820. * 1817
Anders Olsen (Næs) Lerfald v., f. p. v. Næs 1785.
Fl.Marta Andersd., f. 1818 p. Valstad, t 1851?
* 1841.
F 2. Beret Andersd., f. c. 1820.
E 7. ;i Ingeborg Ellingsd., f. p. Valstad 1796, + p. Balgård
1880. *>) 1817 Peder Pedersen Leirfald, f. c. 1791,
t 1831. ••) 1843 Johannes Johansen, f. c. 1808,
husm. p. Brugjerdet under Leirfald v. (1865), t 1873.
D 4 Malena Halvorsd., f. p. Lunden 1757. * Ole Olsen Faren
nedre. (Stamtavle Faren n.).
Jon Anderssen, f. p. Borgen 1724.
Knut Anderssen Ysse eller Okkenhaug, f. p. Borgen 1730,
kjopte Norberg 1768, Okkenhaug 1777, t der 1827. * x ) 1755
Beret Olsd. Vist. * •) 1768 Marit Olsd. Bjorgan.
D I. 1 Kirsten Knutsd., f. p. Ysse 1755, r 1760.
D 2. Anders Knutsen Gustad, f. p. Ysse 1757 * Anna Pe
dersd., f. 1758.
E 1. Peder Anderssen Melby, f. 1787. * 1813 enke Guru
Pedersd. Melby, t 1833, 53 år, enke efter Elling Ol
sen Melby.
Fl. Pedersd., f. p. Melby 1814. * x ) 1833
Erik Olsen Levring (kjopte Melby), t p. Melby
1844. * 2 ) 1848 Teodor Toresen Melbyvald, f.
c. 1822.
G 1. Inger Maria Eriksd., f. 1839. * *) Oluf Ja
kobsen Leklem p. Forbregd, f. 1835. * 2 )
Rasinus Novik, Ytterøy. (Se Leklemsætten)
G 2. 2 Edvard Teodorsen Melby. I Amerika. *
Bina Jakobsd. Hogås. (6 barn, alle i Ame
rika).
G 3. 2 Peter Teodorsen Melby, hovslager, f. c.
1850. * Hansine Sagsveet.
G 4. 2 Guru Anna Teodorsd., f. c. 1849. * Bernt
Johannessen Melbygraven.
E 2. Dordi (eller Dorte) Andersd. Rinnan, f. 1792. **)
Bård (fra Sparbu). * 2 ) enkemann Nils Ottesen Rin
nan. (Han hadde før vært * Sigrid Knutsd. Okken
haug.

----
125 Bind III
---
F I. 1 Peter Bårdsen Rinnan. Ukj.
F 2. 2 Sefanias Nilssen Rinnan, f. 1834. (Bodde i Bekkastua i
Mullien). * Anne Johanna Knutsd. Gustad (hans søsken-
barn), f. 1840.
Gl. Nils Kristian Sefaniassen Rinnan, f. 1873. * Teile
Augusta Sørensd. Hallan.
G 2. Dortea Julie Sefaniasd. Rinnan, f. 1877, t 187'-).
G 3. Dortea Julie Sefaniasd. Rinnan, f. 1883. * Martin
Haug fra Verdalsøra.
G 4. Sefanias Sefaniassen Rinnan, f. 1885. I Amerika.
F 3. 2 Aleksander Nilssen Rinnan, f. 1836. Var i 1875 forpak
ter p. Røstad nedre, bodde senere på Kjønstad, Levanger
neset. **) Beret Larsd. Lennes. *■) Elen Margrete
Eriksd. Salthammer, f. 1842.
Gl. 1 Lasse Aleksandersen Rinnan, f. 1859. Bonde på
Vollan ved Haugskot. * l ) Laura Kjønstad. * ')
Gjertrud Johannesd. Byrås(?)
G 2. 2 Dortea Nikoline Aleksandersd., f. 1875. * Per Sende
på Geburstad.
G 3. 2 Bergitte Aleksandersd. R. * Ole Johannessen Næs,
sersjant. (Stamt. Næs).
G 4. 2 Maria Aleksandersd. R.
Ragnhild Andersd. Rosvold, f. 1794 p. Gustad, + p. Rosvold
1860. #1 ) 1821 Ole Olsen Rosvold, f. c. 1760, t 1822. • ')
1822 Johannes Eriksen Rosvold, f. p. Salthammer 1790, t p.
Rosvold 1874.
E 3.
F l.Ole Johannessen Rosvold søndre, f. 1827. * 1870 Anne
Olsd., f. 1839 i Vuku.
G 1. Erik Olsen Rosvold søndre, f. 1871. *
G 2. Johannes Olsen Kjæran, f. 1875. * Julie Kjæran.
G 3. Ragnhild Olsd. * Anders Johannessen Rosvold nor-
dre, f. 1869.
Knut Anderssen Gustad, f. 1796, t 1840. * Johanna Pedersd.
Tynes, t 1859. Da Johanna blev enke, giftet hun sig med Peter
Olsen Reitan. De solgte siden Gustad og kjøpte Reitan. Siden
solgte de også denne gard og bodde tilslutt i Kleven.
F 1. Karen Fredrikke Knutsd., f. 1822. * Jon Munkeby.
G 1. Knut Jonsen Munkeby, f. 1858. Fanejunker ved un
derofficersskolen på Harstad. * Jette Skånes, Borgsøy.
G 2. Anna Jonsd. * snekker Øyen, Trondhjem.
F 2. Annæus Knutsen Røstad, f. 1824. Han bodde på Røstad
øvre i 1865. * Birgitte Andersd., f. p. Ulve 1816, enke
E 4
efter Johannes Røstad.
G 1. Ingeborg Karoline Annæusd., f. 1853.

----
126 Bind III
---
G 2. Knut Annæussen Rostad, f. 1854. Kjører på
Levanger. * Birgitte Hansd. Haugrønning, In
derøy.
F 3. Anne Knutsd. Grevskot, f. 1828. * Steffen Kjelberg
sen Munkeby, f. 1820. Bonde på Grevskot. Han * 2 )
Ragnhild Andreasd. Røstad.
G 1. Kaspara Steffensd. Grevskot. * Nils Eriksen Ok-
kenhaug.
G 2. Knut Steffensen Grevskot, f. 1858, + 1880.
F 4. Sara Collet Knutsd. Gustad, f. 1833, + 1880. * Eli
sæus Kristiansen Vold, Levanger. Reiste til Amerika.
G 1. Paulina. I Amerika.
G 2. Kristian. I Amerika.
F 5. Barolina Pauline Knutsd. Gustad, f. 1838, + 1838.
F 6. Anne Johanna Knutsd. Gustad, f. 1840. * Sefanias
Nilssen Rinnan, f. 1834.
F 5. Halvor Anderssen (Gustad) Baglan, f. 1797 i Levanger
landsogn. * ') 1826 Elen Ellingsd. Balhald, f. p. Bal
hald 1802, t 1849 p. Baglan. * 2 ) Kirsten Lorentse Jo
hannesd., f. 1816.
Fl. Anders Halvorsen Rosvold, f. 1826. * 1851 Randi
Olsd. Rosvold store, f. 1827 i Melhus.
Gl. Ole Edvard Anderssen Rosvold, f. 1852.
G 2. Hanna Andersd. R., f. 1855. * Olaus Ellingsen
Vinne.
G 3. Martinus Anderssen R., t som barn.
G 4. Martinus Anderssen Rosvold store, f. 1864. *
Anna Skjørholmen.
G 5. Anne Kristina Andersd. R., f. 1869. * Oluf Nes
fra Bjugn, snekker.
G 6. Ragnhild Andersd. R., f. 1871. * Bernt Veie,
skomaker.
F 2. Elling Halvorsen Baglan, f. 1831, t 1910. * Elen
Anna Pedersd. Balhald, f. 1838, t 1910. De blev.be
gravet samme dag. 2 barn + små.
F 3. Allenius Halvorsen Baglan, f. 1839, ugift.
E 6. Anna Andersd. Gustad, f. 1800. | x .„. ITI .
E 7. Beret Andersd. Gustad, f. 1800. | Tvilh "g er - Uk J-
D 3. Marit Knutsd. (Okkenhaug) Næs, f. p. Ysse 1759. * 1789 Ole
Olsen Næs vestre, t 1798. (Se Næsætten).
D 4. Kirsten Knutsd., f. p. Ysse 1762, t samme år.
D 5. Ole Knutsen (Okkenhaug) Duvsete, f. p. Ysse 1763. * 1789
Beret Olsd. Reistad, f. 1764.
E I.Ole Olsen Duvsete, f. 1791. Ukj.

----
127 Bind III
---
E 2 Knut Olsen Duvsete, f. 1792. Han kalte sig Solberg.
* Elen Solberg (fra Verdalen?). Ingen barn.
E 3 Halvor Olsen Duvsete, f. 1794, + 1864. * ') Sigrid Tør
risd Ravloplads, + 1844. * *) Anne Solberg (Verdalen?).
F 1 Olaus Halvorsen Duvsete, f. 1833. Flyttet til Sverige
og bosatte sig der.
F 2 Teodor Bendik Halvorsen D., f. 1836. I Sverige.
F 3. Sefanias Halvorsen D., f. 1840, t i 18-årsalderen.
E 4 Andreas Olsen Duvsete, f. 1707. Ukj.
Kirsten Knutsd. Rosvold, f. p. Ysse 1765. * 1703 Ole Olsen
Rosvold, f. 1770. Ingen barn.
Marit Knutsd f 1767. (Moren var Mali Taraldsd. Reitan).
Ole Knutsen Sæter, Skogn, f. p. Ysse 1760. * 1802 Ragnhild
Olsd. Sæter, f. p. Høiloen, enke efter Jon Toresen Sæter. (Se
Høiloen).
E 1 Elen Olsd. Rindsem, f. 1803, t før 1843. * Knut Nilssen
Rindsem, f. 1808. (Se nedenfor D 10, E 2).
E 2 Marta Olsd. Røstad, f. 1806. * vaktmester Andreas Jo-
nassen Røstad på Rinnan øvre.
Beret Knutsd. Rindsem, f. p. Norberg 1771. * 1800 Jens
Jørgensen Rindsem, f. 1764. Ingen barn.
Sigrid Knutsd. Rinnan, f. p. Storvuku 1773. * Nils Ottesen
Rinnan, f. 1778. Han * 2 ) Dordi Gustad, brordatter av hans
første kone.
E 1 Otte Nilssen Rinnan, t 1831. * Beret Kjæran.
F 1. Serina Birgitte Ottesd. By, f. 1820. * Hans Jakobsen
By, f. 1821, sønn av klokker By i Ekne. Var lans
mannsdreng hos Lynum i 14 år og bodde da på
Ulve. Siden bodde de på en plass under Geite.
G 1. Oluf Hanssen By, f. 1852, + av gulfeber i Rio
Janeiro. Ugift.
G 2. Laura Hansd. By, f. 1854. * måler Engvik,
Vardø.
G 3. Birgitte Hansd. By. * styrmann Evjen, Bodø.
G 4. Fredrik Hanssen By, fabrikkarbeider i Trond
hjem. * Anna Flåskog, Orkdal.
G 5. Marius Hanssen By, f. 1876, smed, bor ved
Geite. * Anna Nordli fra Verdalen.
E 2. Knut Nilssen Rindsem, f. 1808. * l ) Elen Olsd. Sæter,
f. 1803. * 2 ) Guru Anna Andersd. Munkeby, f. 1802.
Fl. 1 Oluf Knutsen Rindsem. * Johanna Holte, datter av
en hovsmed ved Levanger. De reiste til Amerika.
Gl. Knut Olufsen Rindsem. * i Amerika.
F 2. Ragnhild Knutsd. Skågset, f. 1833, t 1004. *»)

----
128 Bind III
---
Knut Helgesen Skågset, f. 1813? * 2 Mikal Fre
driksen (Hove) Hellem.
G I. 1 Anna Knutsd. Graff, f. 1859. * Rasmus Graff,
bonde på Hegle i Frol.
G 2} Elen Knutsd. Leveras, f. 1861. * Karl Leveras.
G 3. 1 Hansine Knutsd. Skågset, + som barn.
G 4. 1 Karen Knutsd. Næs, f. 1865. * Martin Mikal
sen Næs, kaptein på D/S «Orkdal». (Se
stamtavle Næs).
G 5. 1 Johanna Knutsd. Tynes, f. 1868. * Ole Mikal
sen Hellem på Tynes ovre, f. 1866.
G6 1 Grete Knutsd. Rostad, f. 1871. * Knut Mar
tinsen Rostad, Rindsem.
G7 1 Knut og G 8. 1 Ragnhild Skågset, tvillinger,
+ som barn
G Q. 2 Ragnhild Mikalsd. Hellem, f. 1877.
F 3. 1 Sara Knutsd. By. * Ole Georgsen By, Verdalen. I
Amerika. 4 barn, alle * i Amerika.
G 1. Elen Olsd. By.
G 2. Georg Olsen By, f. 1867.
G 3. Karl Olsen By, f. 1870.
G 4. Maria Olsd. By, f. 1874.
F 4. l Otte Knutsen Rindsem, f. 1837. * Ragnhild
Georgsd. By, Verdalen, f. 1838. 4 barn, alle * i
Amerika.
G 1. Karl Fredrik Ottesen By, f. 1863.
G 2. Elen Ottesd. By, f. 1861.
G 3. Oluf Albert Ottesen By, f. 1867.
G 4. Elen Margrete Ottesd. By, f. 1868.
F 5. 2 Elen Anna Knutsd., f. 1840. * Martin Andreassen
Rostad på Rindsem, f. 1829. 2 barn.
F 6. 2 Birgitte Knutsd. Hallan, f. 1844. * Andreas Hallan
nedre, Verdalen. Ingen barn.
E 3. Johan Bendik Nilssen (Rinnan) Berg, f. 1810. * Guru
Anna Eriksd. Salthammer.
F l.Lina Johansd. Berg. Ugift.
E 4. Inger Marta Nilsd. (Rinnan) Salthammer, f. 1812.
* Erik Eriksen Salthammer, f. 1798.
Fl. Sara Eriksd. (Salthammer) Bør, f. 1836. * Hans
Nikolai Storborg (Bør).
G 1. Gjertrud Hansd. Bør, f. 1864, t ugift.
G 2. Johannes Hanssen Bor. I Amerika.
G 3. Marius Hanssen Bør.
G 4. Gotfred Hanssen Bør.

----
129 Bind III
---
G 5. Karen Hansd. Bør.
F 2 Berntine Eriksd. Salthammer, f. 1838, ugift.
F 3. Elen Margrete Eriksd. S., f. 1842. * enkemann
Aleksander Nilssen Rinnan, f. 1836.
F 4. Otte Eriksen Salthammer, f. 1844. * Anna Jonsd.
Næs.
G 1. Erik Ottesen Salthammer, + i Amerika, ugift.
G 2. Elen Ottesd. * A. Stavrum, bordskriver på Vær-
dalsbruket, Levanger.
G 3. Martin Ottesen S., + ung.
G 4. Ole Ottesen S., f. 1890?
F 5. Ragnhild Dortea Eriksd. (Salthammer), f. 1847.
* Peder Ellingsen Rinnan nedre.
G 1. Peder Pedersen Rinnan.
E 5. Johannes Nilssen (Rinnan) Spillum, f. 1815. ' Jette
Spillum, Klinga. Bodde i Overhalla.
F 1. Edvard.
F 2. Rebekka.
F 3. Helene.
F 4. Peter.
Halvor Knutsen Okkenhaug nedre, f. p. Storvuku 1776, t
1842. * Ingeborg Geite.
El.Sakarias Halvorsen Okkenhaug, f. 1810. Sinanna
Andersd. Buran, f. 1820.
F 1. Halvor Sakariassen Okkenhaug, f. 1859. * Gunhild
(eller Gunnelia) Andersd. Hetlo. Ingen barn.
E 2. Johannes Halvorsen Okkenhaug. * Sirianna Sunde,
Skogn.
F 1. Ingeborg Johannesd. O.
F 2. Guruanna Johannesd. O. * snekker Pål By. Bor i
Trondhjem.
E 3. Elisæus Halvorsen 0., f. 1831, + 1900. (I 1875 p. Kol
berg s.). * Nikoline Mikkelsd. Sagstuen, f. 1842.
Fl. Henrik Elisæussen Kolberg på Sørheim ved Rei
stad, f. 1866. * Anna Martinsd. Aagaard.
G 1. Einar Henriksen.
F 2. Ingeborg Marta Elisæusd. Kolberg, f. 1869. * Paul
Holte, smed på Levanger.
G 1. Harald, f. 1899. — G 2, Jenny, f. 1901. — G 3.
Einar, f. 1903. — G 4. Sigrid, f. 1905. — G 5.
Ingebjørg, f. 1908.
F 3. Martin Elisæussen Kolberg, f. 1872. Bor i Myr
enget. * Ragna Austadplads, Rora.
G 1. Nanna Martinsd., f. 1897.

----
130 Bind III
---
F 4. Emilie Elisæusd. Kolberg, f. 1872, + ugift. (F 3 og
F 4 var tvillinger).
F 5. Sakarias Elisæussen Kolberg, f. 1880, + som barn.
Jon Knutsen, f. 1778 (dbt. i Verdalen. Faren kalles da Knut
Okkenhaug), t ugift.
Anna Knutsd. (Okkenhaug) Skågset, f. p. Okkenhaug 1780.
* Helge Skågset.
E l.Knut Helgesen Skågset, f. 1813? * Ragnhild Knutsd.
Rindsem, f. 1833.
E 2. Johannes Helgesen Skågset, + ung.
Maren Knutsd., f. p. Okkenhaug 1783, t av kopper 1791.
Ingeborg Knutsd. Okkenhaug, f. 1786, + 1857. Hun var
trolovet med Mikal Hanssen Melby (f. på Rindleiret); men
han dode for bryllupet. 1 barn. * 1815? Paul Pedersen
Tynes, f. 1793, + 1866. 6 barn, hvorav 5 + små. Paul var
først på Tynes, siden på Okkenhaug ovre. Medlem av her
redstyret mange år. Da Frol blev eget herred (1857), blev
han viceordforer; overformynder 1857 —66, i mange år valg
mann. Var i 1844 med og grunnet «Levanger og Skogn
sparebank» og var direktor der, sålenge han levet.
El." Jonas Mikalsen Rein, f. 1810. * Magnhild Pedersd
Heilo, f. 1818.
F 1. Paul Jonassen Rein, f. 1856. * Ingeborg Hetlo.
Gl. Mette Paulsd. Valbrekmo. G 2. Jona. G 3.
Anna. G 4. Jonas. G 5. Ole. G 6. Arne.
G 7. Ingeborg. G 8. Signe. G 9. Fredrikke.
G 10. Anne Marta. Gli. Marta.
F 2. Ole Jonassen Rein, f. 1858. Var en tid på Valstad,
t i Amerika. * Bertine Pedersd. Valstad, f. 1862.
G 1. Maria Olsd. Valstad; bor på Berg.
E 2. Karl Fredrik Paulsen Okkenhaug, f. p. Tynes 1815.
* 1852 Anne Marta Johannesd. Munkrestad, f. 1821.
Ved farens dod arvet han Okkenhaug, Tynes nedre og
Rostad ovre. I 1886 skiftet han gårdene mellem sine 3
eldste sonner: Paul fikk Okkenhaug, Johannes fikk Ty
nes og Knut fikk Rostad. K. F. Okkenhaug var medlem
av herredstyret i mange år og 2 ganger ordforer. Han
var valgmann i mange år og direktor i Levanger og
Skogns sparebank i flere år.
F l.Paul Karlsen Okkenhaug, standartjunker, f. 1853.
* 1870 Olina Maria Åsenhus, Munkrostad.
G 1. Fredrik, f. 1880. — G 2. Arne, f. 1882. — G 3.
Otilia, f. 1883. — G 4. Nils, f. 1885. -- G 5.
Ingeborg, f. 1887. — G 6. Tormod, f. 188 Q. -

----
131 Bind III
---
G 7 Erling, f. 1891. -- G 8. Gudrun, f. 1893. -- G 9.
Aslaug, f. 1895. — G 10. Oddlaug, f. 1897.
Ingeborg Karlsd. (Okkenhaug) Alnes, f. 1855, t 1882. * Nils
Alnes. 1 barn, + 1882, K år gl.
Johannes Karlsen Okkenhaug, f. 1857. Eks. fra Ås h. land
bruksskole 1880, overtok i 1886 Tynes, som hadde vært i fars
ætten hans omkring 200 år. Blev i 1893 av amtstinget innvalgt
i en komite til å forberede en landbruksskole for amtet; han og
Fosnes og Spillum utarbeidet skoleplanen. Skolen blev sått
igang på Mære i 1895, og Okkenhaug blev dens forste besty
rer. Overstyret hadde anmodet ham om å soke plassen. —
Fra 1885 til 1903 var han valgmann ved alle valg undtagen
i 1900. I 1889 blev han 2. suppleant og motte på Stortinget 9.
mars 1889,. da Holst og Wexelsen gikk inn i det forste Steenske
ministerium. — I perioden 1892—94 var han 3. suppleant, og
1895—97 1. suppleant og møtte en tid på tinget hvert år. I
1898—1900 var han 2. suppl., og da Quam og Holst gikk
inn i regjeringen igjen, motte han på alle 3 ting i perioden. I
1900 frasa han sig valg. — I 1895 var han med i den parla
mentariske jordbrukskomisjon, som bl. a. utarbeidet lover for
Norges landbrukshøiskole. Han var medlem av hesteutskriv
ningskomisjonen og av den komisjon, som departementet i
1900 satte til å utskifte den jord, som blev odelagt av skre
det i 1893. — Mens han bodde i Frol, var han med i herred
styret, var en tid ordfører og hadde andre tillitshverv. 1 Sparbu
blev han også innvalgt i herredstyret og var ordfører 1902 —04
og 1908 —10. Han har vært formann i alle faste komiteer i
amtstinget og flere ganger opmann. — Siden 1883 har han
vært medlem av styret for «Nordre Trondhjems amts landhus
holdningsselskap» og formann i mange år. Han er også for
mann i skogselskapet og næstformann i «Norsk landmands
forbund». — * 1886 Marianne Karoline Arntsd. Dalem, Spar
bu, f. 1864.
F 2.
F 3.
G 1 Karl Fredrik, f. 1887, driver Tynes. — G 2. Astrid, f.
1888, + 1891. — G 3. Arne, f. 1890, + 1891. — 4. Dag
run, f. 1894. - - G 5. Arne, f. 1896. - - G 6. Aslaug
Pauline, f. 1898. — G 7. Gudny, f. 1901.
Guruanna Karlsd. (Okkenbaug) Husby, f. 1858. * Steinar
F 4
Husby, Øksendalen.
G 1. Magnhild. — G 2. Per. — G 3. Karl Fredrik. -- G 4.
Anne Marta. — G 5. Signe Gunvor, t ung. — G 6. In-
geborg. — G 7. Henrik.
Knut Karlsen Okkenhaug, f. 1860. En tid bonde på Røstad
øvre, siden handelsmann, derefter tollopsynsmann på Levan-
F 5

----
132 Bind III
---
ger, fikk så en lignende post på Harstad 1901, si
den ved tollstedet i Tromsø. * 1884 Andrea An
dreasd. Røstad, f. 1850.
Gl. Karl. — G 2. Stefan. — G 3. Alv. Alle
Tromsø.
F 6. Annæus Karlsen Okkenhaug på Oppem, f. 1865
* Ingeranna Sicilie Olsd. Oppem.
Gl. Anne Marta Annæusd. * 1907 Severin Gud
ding. — G 2. Olaug Cicilie Annæusd.. — G 3
Karen Fredrikke. — G 4. Fridthjov. — G 5
Arne. — G 6. Olav Johannes. — G 7. Trygve
G 8. Ingeborg Oddlov.
E 3. Karen Marta Paulsd. Okkenhaug, f.1819, + s. å.
E 4. Karen Marta Paulsd. Okkenhaug, f. 1823?, t 1827.
Marta Knutsd. (Okkenhaug) Hove, f. 1790. * Fredrik Hove
Skogn. 4 barn.
El. Johannes Fredriksen Hove, f. 1816, bor p. Frigård
Skogns Markabygd. * Beret Maria Pedersd. Brenna, f
1819.
Dl 6
F 1. Fredrik Marius, f. 1854. — F 2. Paul Edvard, f
1855. — F 3. Oluf, f. 1857.
E 2. Karl Johan Fredriksen Hove. * Elisabet Re, Skogn.
F 1. Frederik Karlsen H., * i Amerika.
F 2. Matea Karlsd. H., * Erik Aune, Skogn.
F 3. Lise Karlsd. H., * handelsmann L. Sundlo.
F 4. Marta Karlsd. H., f. 1872.
F 5. Ragna Karlsd. H.
F 6. Edrikka Karlsd. H., f. 1877.
F 7. Lotte Karlsd. H.
E 3. Mikal Fredriksen (Hove) Hellem. * ') enke Mette Hel
lem, soster av lensm. Vold, Åsen. *-) enke Ragnhild
Knutsd. Skågset, f. p. Rindsem 1833, t 1904.
F I. 1 Ole Mikalsen Hellem, Tynes øvre, f. 1866. * Jo
hanna Knutsd. Skågset, f. 1868.
F 2: Anne Marta Mikalsd. Hellem, f. 1868. * Ole Veske,
f. 1867.
F 3r Ragnhild Mikalsd. Hellem.
E 4. Jonetta Fredriksd. (Hove) Skånes, f. 1825. * Arne Nils
sen Åsenhus, f. 1828, bonde p. Skånes 1865.
F 1. Karen Arnesd. Åsenhus, f. 1857. I Amerika.
F 2. Nils Arnesen Å., f. 1860. Prest i Amerika.
F 3. Fredrik Arnesen Å., f. 1862. I Amerika.
F 4. Anne Johanna Arnesd. Å., f. 1865. I Amerika.

----
133 Bind III
---
82. Beret Knutsd. * 1720 Tørris Sivertsen Kluken østre. (Se
Klukenætten.
83. Ellev Knutsen Ysse vestre, + p. Hegstad 1759, 74 år. * 1715
Beret Halvorsd. Minsås nordre, + 1755, 62 år.
C 1 Elling Ellevsen Ysse vestre, f. p. Y. 1723, + 1766. * 1756
Karen Olsd. Kalset, t 1785, 57 år. Hun *-) 1768 Paul
Olsen Austad, Ysse, med hvem sønnen Ole Paulsen Ysse.
D 1. Ellev Ellingsen Salberg, f. p. Ysse 1759. *
D2.01e Ellingsen, f. p. Ysse 1761. *
E 1. Elling Olsen Sund, Inderøy.
D 3. Halvor Ellingsen, f. p. Ysse 1763, + 1772.
D 4. Elsebe Ellingsd., f. p. Ysse 1767.
C 2. Knut Ellevsen Hesgreien, f. p. Ysse 1728, t p. Hesgreien
1797. * 1756 Anne Iversd., f. p. Monnes 1729, + p. Hes-
greien 1802.
Dl. Iver Knutsen Hesgreien, f. p. Hegstad 1759, t p.
Hesgreien 1823. * 1782 Marit Knutsd. Minsås, hans
tremenning, f. p. M. søndre 1737, + p. Hesgreien
1822, enke efter Lars Olsen Melby, Minsås. Ingen
barn.
D 2. Ellev Knutsen Kvam, f. p. Hesgreien 1765, t p. Hes
greivald 1822. *') 1792 Maria Eriksd. Kvam, f. p.
K 1773, t smst. 1814. *-') 1815 Eli Pedersd. Huse-
by, enke.
É 1. Knut Ellevsen Kvam ,f. p. K. 1793, kjøpte Nest
vold 1823, kom siden til Austad, Inderøy. * 1819
Sara Toresd. Vist, f. p. Hofstad 1795.
F l.Ole Knutsen, f. 1816.
F 2. Elling Knutsen Oren, glassmester, f. p.
Vistvald 1832, + 1890. * 1861 Oline Ta
raldsd. Nestvold, f. 1835. Dtr. av Tarald
Anderssen N. og h. Marit Halvorsd.
Gl.Kari Marius Ellingsen, f. 1862.
G 2. Peter Andreas Ellingsen, f. 1871.
F 3. Anne Maria Knutsd., f. p. Kvam 1819, + p.
Oren 1874. * 1840 Lorents Rasmussen
Landstad, snekker, f. i Skogn 1818. Bodde
på Oren. Ingen barn.
E 2. Erik Ellevsen Kvam, f. p. K. 1794, + p. Ysse
vald 1836. * 1835 Gunhild Iversd. Skjærset, f.
1794, + p. Mikvoldvald 1869.
F 1. Maria Eriksd., f. 1829. * 1854 Bernt Niko
lai Arntsen Berg, enkemann, f. 1814, + p.
Nestvoldvald 1881. Sonn av sersjant Arnt
Berg og h. Inger.

----
134 Bind III
---
G 1. Annæus Berntsen, smed, f. 1858.
G 2. Beret Maria Berntsd., f. 1863.
G 3. Elling Berntsen, f. 1867.
G 4. Julie Berntsd., f. 1871.
Ole Ellevsen, f. p. Kvam 1799. * 1825 Maren Arntsd. Råen,
f. p. Auglavald 1796.
E 3
Fl. Elling Olsen Sandslien, f. p. Nestvold 1825, + 1880.
* 1848 Anne Jakobsd., f. p. Minsås -824
G l.Ole Ellingsen, f. 1854.
G 2. Johannes Ellingsen, skomaker, f. 1856.
G 3. Elen Anna Ellingsd., f. 1858.
G 4. Liva Ellingsd., f. 1860.
G 5. Maren Ellingsd., f. 1864.
G 6. Grete Ellingsd., f. 1866.
F 2. Andreas Olsen Sandsaunet, f. p. Kvam 1830. * 1860
Anne Andersd., f. p. Karmhusvald 1824.
G 1. Anton Andreassen, f. 1864.
E 4
Iver Ellevsen Bymoen, f. p. Kvam 1807. * 1838 Marta Marie
Tomasd. Oren, f. p. Oren 1810, t p. Bymoen 1885. Dtr. av
Tomas Eriksen Oren og h. Marit Larsd.
F 1. Ellev Iversen Bymoen, f. 1843. * Ingeborg Anna Larsd.,
f. 1844.
G 1. Ingvald Marius Ellevsen, f. 1870.
G 2. Lars Ellevsen, f. 1872.
G 3. Kristian Ellevsen, f. 1874.
F 2. Bernhardus Iversen, f. 1848.
Haldo Ellevsen, f. p. Kvam 1810. * 1834 Henrikka Andersd.
Nestvold, f. p. Byvald 1813. Dtr. av Anders Henriksen Byvald
og h. Marta Eriksd.
E 5
F 1. Maria Haldosd., f. p. Rosvold 1836.
F 2. Beret Marta Haldosd., f. 1840.
Anne Ellevsd., f. p. Kvam 1797, t som kårkone p. Kirkeråen
1877. * 1820 Ole Arntsen Kirkeråen.
Fl. Ellev Andreas Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1821. * 1847
Gjertrud Ellevsd., f. p. Skrovevald 1817, t p. Kirkeråen
1880. Ingen barn.
F 2. Ole Olsen, f. p. Kirkeråen 1823. * 1850.
F 3 Maria Olsd., f. p. Kirkeråen 1825. * 1856.
F 4. Guruanna Olsd., f. p. Kirkeråen 1827. * 1859.
F 5. Mikal Olsen, f. p. Kirkeråen 1830. * 1857.
F 6. Erling Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1832, skomaker. * 1873.
F 7. Olaus Olsen, f. p. Kirkeråen 1835, t 1854.
Anne Ellevsd., f. p. Kvam 1801, f p. Årstad 1874. * 1821 Kri-
E 6
E 7

----
135 Bind III
---
stofer Ellevsen Kvernmo, Årstad, f. p. Kvernmoen 1790,
+ p. Årstad 1864.
Fl. Maria Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1822, + 1832.
F 2. Beret Marta Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1825. *
1863 Åge Jeremiassen Skavhug nedre, f. 1828.
Gl. 0 Johannes Anderssen, smed, f. 1850.
G 2. Jeremias Ågesen, f. 1865.
G 3. Anna Kirstine Ågesd., f. 1869.
F 3. Mikal Kristofersen Årstad sondre, f. p. Kvernmoen
1827. * r ) 1865 Beret Hansd., f. p. Overneset 1833,
t p. Årstad 1870. * 2 ) 1871 Guruanna Arntsd., f. p.
Steinevald 1832, t p. Indal 1889.
Gl.Kristofer Mikalsen, f. 1866.
G 2. Anton Martin Mikalsen, f. 1875.
F 4. Erling Kristofersen, f. 1833. * 1863.
F 5. Eleanna Kristofersd., f. c. 1841.
E 8. Beret Ellevsd., f. p. Kvam 1803. * Tore Eriksen Nestvold,
siden Buran.
E 9. Malena Ellevsd., f. p. Kvam 1805, t 1891. * 1825 Sevald
Eriksen Nestvold.
ElO.Elen Maria Ellevsd., f. p. Kvam 1812, t 1893. *
Gjertrud Knutsd., f. p. Hegstad 1761. * *) 1778 Sivert El
lingsen Vist, f. 1749, tp. Reitan 1785. * 2 ) 1793 Otte Eriksen
Minsås søndre, f. p. Stiklestad 1757.
El/Elling Sivertsen Høen, f. p. Øren 1779. Se Vistætten
D 2, E 5, F 2, Gl, Hl.
E 2. I Knut Sivertsen, f. p. Øren 1783, t p. Brustuen 1813,
ugift.
E 3. 2 Erik Ottesen Momarken under Norberg øvre, f. p. Hes
greivald 1796, t 1888. * 1821 Marta Bårdsd. fra Skogn,
f. c. 1801.
F 1. Otte Eriksen, f. og t p. Stiklestadvald østre 1822.
F 2. Olina Eriksd., f. p. Holme 1828.
F 3. Guruanna Eriksd., f. 1829. * Sivert Eriksen Momar
ken, f. i Lånke 1822.
G 1. Mette Sivertsd., f. 1863.
G 2. Serine Gustava Sivertsd., f. 1870.
G 3. Elisæus Sivertsen Momarken, f. 1850. * Inger
Maria Arntsd., f. 1851 i Levanger landsogn.
G 4. Jon Sivertsen, f. c. 1853.
G 5. Oluf Sivertsen, f. c; 1856.
E 4. 2 Iver Ottesen Øgstadmarken, f. p. Hesgreivald 1801, +
1887. * 1827 Marta Andersd. Stiklestad, f. 1805, + 1890.

----
136 Bind III
---
Dir. av Anders Henriksen Hallemsvald og h
Marta Eriksd.
Fl. Ole Iversen Fæbyvald, f. p. Stiklestadvald
182 Q. * 1855 Marta Jakobsd. Kvammet, f.
1824. Dtr. av Jakob Bårdsen K. og h.
Gjertrud Ellingsd. (Se Vistætten D 2, E 5,
F 2, GI,H 1, I 1, J 2).
D 4. Beret Knutsd., f. p. Ysse 1757. * 1788 Ole Nilssen
Vist nedre. (Se Vistætten D 2, E 5, F 1, G 2).
D 5. Malena Knutsd., f. p. Hesgreien 1770. * 1704 Jo
hannes Ellingsen Husan. (Se Husanætten B 1, C 1,
D 1, E 3).
DO. Beret Knutsd., f. p. Hesgreien 1763.
Jon Knutsen Auglen, t i krigen 1719. * 1707 Marit Arntsd
Rosvold, tp. Hallem 1740. Hun * 2 ) 1710 Jakob Knstensen,
t p. Hallem 1754, 62 år 3 mdr. 2 uker gl. Hun hadde i 2.
ekteskap døtrene Karen, Siri og Elen.
C 1 Arnt Jonsen, f. p. Auglen 1707, + i Trondhjem.
C 2 Knut Jonsen Minsås, i. p. Auglen 1700, t p. Minsås
1702. * 1736 Malena Arntsd. Minsås, t 1777, 82 år gl..
enke efter Ellev Hanssen Minsås. Hun hadde i 1. ekte
skap barna Hans og Inger. (Se Leinsætten).
Dl Marit Knutsd.. Hesgreien, f. p. Minsås 1737, t p.
Hesgreien 1823. * x ) 1760 Lars Olsen Melby, Mins
as sondre, f. p. Melby 1732, + p. Minsås 1781. (Se
Garnesætten). * 2 ) 1782 Iver Knutsen Hesgreien,
hennes tremenning, f. p. Hegstad 1750, t p. Hes
greien 1823. Ingen barn.
C 3 Ole lonsen Skjærset sondre, f. p. Auglen 1711, + p. Skjær
set f 752. • 1740 Marit Pedersd. Hesgreien, t p. Skjærset
1703, 75 år gl. Hun * -') 1753 Ole Larssen Mikkelsgår
den, f. p. M. 1720, t p. Skjærset 1765, og * 3 ) 1766 Ole
Iversen Bjorgan, dragon. (Han var i 1801 kårmann på
Skjær set og var da 65 år).
D 1. Mant Olsd., f. p. Hesgreien 1741.
D 2 Peder Olsen, f. p. Skjærset 1745. * 1773 Malena
Hansd. Minsås. (Se Leinsætten).
E 1. Ole Pedersen, tjente i 1703 i Trondhjem.
E 2. Lisbet Pedersd. Skjærset, f. p. Mikvold 1777.
* 1800 Bård Nilssen Oppem, Oren.
F 1. Johannes Bårdsen Oren, f. p. Skrove 1801,
* 1835. * : ) 1824 Beret Larsd. Oren,

----
137 Bind III
---
f. c. 1802, t 1827. * 2 ) Beret Halvorsd. Øren,
f. c. 1804.
Gl.Lorents Andreas Johannessen, f. p. Øren
(Mikvoldvald) 1825.
G 2. Halvor Johannessen, f. p. Øren 1828.
G 3. Bernt Johannessen, f. 1831.
G 4. Anne Marta Johannesd., f. 1834. * 1855.
F 2. Peder Bårdsen, f. p. Jermstadvald 1803, f 1805
F 3. Marta Bårdsd., f. p. Øren 1806, t 1808.
E 3. Marit Pedersd., f. p. Reitan 1780, + 1813. * 1790
Johannes Johannessen Solberg, Øren. («Johannes
Billedhugger»). Se Solbergætten.
E 4. Gjertrud Pedersd., f. p. Reitan 1782.
F. 5. Magnhild Pedersd., f. p. Yssevald 1785, + 1833.
D 3. Marit Olsd., f. p. Skjærset 1748. * ') 1702 Elias Olsen
Høen, enkemann. De var beslektet i4.og 2. ledd. 2 barn
(Se Hallanætten). * 2 ) 1796 Jon Hanssen Skrove, Høen,
tp. Skjærset 1818. Ingen barn.
D 4. Jon Olsen, f. c. 1750, var i 1793 på Teglverket.
D 5. Marta Olsd. * 1766 Ole Jakobsen Øren.
E I.Jakob Olsen, f. 1766.
E 2. Ole Olsen, f. p. Husanvald 1769.
E 3 Gjertrud Olsd., f. p. Husanvald 1772.
E 4. Marta Olsd., f. p. Auglavald 1776.
E 5. Elen Olsd., f. p. Auglavald 1779.
E 6. Jakob Olsen, f. p. Auglavald 1781.
E 7. Ole Olsen, f. p. Auglavald 1784, t 1802.
E 8. Iver Olsen, f. p. Auglavald 1784, + 1813.
Anne Jonsd. Øst Hellan, f. p. Auglen 1714. * 1742 Bård
Siurdsen Forbregd, Øst Hellan.
Erling (Elling) Jonsen Karmhus, f. p. Auglen 1716 * 1745
Kirsten Sevaldsd. Karmhus, f. p. Karmhus 1718. (Se Vist
ætten).
D 1. Jon Ellingsen, f. p. Karmhus 1746, t 1746.
D 2. Jon Ellingsen, f. p. Karmhus 1747.
D 3. Sevald Ellingsen, f. p. Karmhus 1749.
D 4. Arnt Ellingsen, f. p. Stuskin 1751.
D 5. Marit Ellingsd., f. p. Stuskin 1752.
D 6. Johannes Ellingsen, f. p. Auskin 1754.
D 7. Jakob Ellingsen, f. p. Auskin 1756.
D 8 Marta Ellingsd., f. p. Auskin 1758.
D 9. Marit Ellingsd., f. p. Auskin 1760.

----
138
----

YSSEAUNET Gårdsnr. 14.

Som nevnt ovenfor frasolgte Ole Paulsen Ysse vestre i 1814 et
jordstykke, som kaltes Østeraunet, til Knut Iversen Minsås. Kjøpe
summen var 333 rbdl. 32 sk. navneverdi samt en årlig avgift på 48
sk. Skjøte er utstedt 30. mars 1814, men først tinglest den 10. de
sember 1835, formodentlig da Holan overtok Ysse. Skyldsetnings
forretning blev avholdt 21. oktober 1825, hvorved eiendommen blev
skyldsatt for 4 mkl. og fikk navnet Ysseaunet. Ved den nye matriku
lering i 1836 blev skylden 1 ort 14 sk.
I 1835 var besetningen 1 storfe og 2 sauer og utseden % td.
bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skjøte av 15. august 183 Q, tgl. samme dag, solgte Knut
eiendommen til Jon Eriksen. Ved en takst, denne lot avholde i 1844,
er den verdsatt til 150 spdl., hvorav husene 40. Den opgis da å
kunne fø 2 kyr og 6 småfe. Utseden var 3 tdr. korn og 3 tdr.
poteter, som gav henholdsvis 4 og 8 fold; ingen skog.
Skifte efter Jon avholdtes i 1848. Det oplyses da å være 40
mål innhegnet jord uten skog eller havn, når undtas i gårdens
mark for 1 ku og 4 småfe. Utseden var 3 tdr. korn, 5—6 tdr.
poteter og besetningen 1 ku og 7—B småfe. Taksten var 180 spdl.,
og Monrad hadde pant i gården for 130 spdl. Aktiva var 213
spdl. 18 sk. og passiva 187 spdl. 2 ort 20 sk. Gården blev utlagt
til enken, Anne Olsdatter. Hun blev i 1850 gift med Jens Larssen
Skjærset.
I 1865 var besetningen 1 ku, 8 sauer og 1 svin og utseden x k
td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 1 ku og 11 sauer og utseden X A td. bygg,
2 tdr. havre og 4 tdr. poteter, og V.™ mål anvendtes til andre rot
frukter.
Jens Larssen døde i 1877. Søfinen, Lorents Jenssen, overtok
da eiendommen efter ham og hadde den til i 1922, da han overdrog
den til sønnen, Ole Lorentsen, som fremdeles har den.

REITAN Gårdsnr. 15.

Reitan i Volhaugen 1929 
Navnet: Rethe 1520. Rettenn, Reytte 1559. Rettenn 1590.
Reitenn 1626. Reiten 1664, 1723.
Oldnorsk: Reitar, flertall av hankjønnsordet reitr (avgrenset
flate, rute).
Skylden: I 1650 var skylden 2 sp., fra 1836 5 dal. 3 ort 12 sk.
i 1907 mk. 16,40, fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1, Reitan,
mk. 12.71.

----
139 Bind III
---
Eiere: Vi vet, at 4 øre og bygselretten i 1650 tilhørte Frue
kirke i Trondhjem. Rimeligvis var gården beneficeret denne helt fra
middelalderen av. Om de resterende 2 øre av gården vet vi ikke
stort; kun at de i 1620-årene var bondeodel, tilhørende Peder Sand
berg i Skogn og Peder Sigvardsen. Siden er iallfall 1 øre av dette
kommet i Anders Helkans eie, og han makeskiftet det i 1640 tillike-
Reitan, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
med endel annet gods til Kronen. 1 øre av det gamle odelsgods
har «Fattighuset», d.v.s. St. Jørgens hus i Trondhjem, erhvervet.
Ved 1650 var således eiendomsforholdet:
Frue kirke 1 sp. 1 øre og bygselretten.
Krongods 1 »
St. Jørgens hus 1 »
Tilsammen 2 spand.
Ved auksjon i 1832 kjøpte distriktslæge Hermann gården, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Maldor i Retthe betalt 1 lodd sølv i tiende
penningskatt. Og i 1549 står Oluff på Rodtnn for % pund smør
og 14 vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Østen på Rettenn.
I begynnelsen av 1600-tallet heter opsitteren Hagen (Håkon),
før 1615 avløst av Gunder og denne omkring 1620 av Torsten. Fra
midten av 1620-årene til i første halvdel av 1640-årene har vi Erik

----
140 Bind III
---
og efter ham Ole Bjørnsen. Den siste var ved folketellingen i 1666
51 år gammel.
Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut og 6 sauer. Tienden
sattes i 1669 til 1 % tdr. bygg og 3K> tdr. havre, ledingen til 3 ort
og småtienden til 1X- ort 4 sk. «Findes hommelhouge och ellers
ingen tilfelde», heter det. Skylden blev ved matrikuleringen dette
år foreslått nedsatt til 1 K> sp.
Ole opføres som bruker ennu i 1680-årene. Fra den tid av kom
gården til å ligge ode, d. v. s. übygslet i 50—60 år. I begynnelsen
av 1700-årene og utover til i 1730-årene drev Rasmus Ågesen
Hagen den som underbruk under Maritvold.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har nogen
seter eller bumark, og at den er «letvunden og visslig til korn». Der
kunde såes K> pd rug, 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avles 24 som
merlass høi og 2 lass ekerhoi samt fodes I X A hest, 6 kyr, 3 ungnaut.
4 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1
td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost Skylden blev foreslått nedsatt
2 øre. Kommisjonen bemerker i den anledning: «Denne gard som
imod 40 års tiid haver formedelst dens dyre Leie været brugt for
Leilændingsskatten, allene har mand formedelst dens Ringe auvel,
om dend ellers eengang skulle komme udj fuld brug med oven
anførte af f elding mattet ansee.»
Da det ikke skjedde noget nedslag i skylden, fortsatte vanske
lighetene med åfå gården i fast bruk. På høsttinget i 1728 oplyses,
at Frue kirkes gard Reitan brukes av Rasmus Ågesen for skaltene,
og at den «formedelst dyr leie har ligget ode over 50 år og været
brukt som et uteng at slå, og ingen den til bygsel eller beboelse
villet antage, efterdi ingen huse eller bygning derpå findes».
På vårtinget 1733 blev den opbudt; men ingen vilde ha den,
seiv ikke uten bygsel eller med eftergivelse av nogen års landskyld.
Ingen vilde gi høiere avgift enn den for bruktes for.
På høsttinget 1735 blev den opbudt påny, og nu bød fogd Arnet
på Broder Boysens vegne å svare fulle skatter og rettigheter, 13
rdl. 1 ort 10 sk. årlig samt til kirken 2 ort, «hvorover ingen bød,
og ombudsmanden var for det første fornøiet». Det var således
just ikke store inntekter Frue kirke hadde av denne eiendom.
Under 9. oktober 1737, tgl. 5. mars 1738 fikk Tarald Johansen
Skjærset bygselbrev på Reitan av kirkens ombudsmann Nils Rånes.
Han bygslet imidlertid i 1741 Sem, og da fikk Siv ert F let bygsel
brev på Reitan 15. desember 1741, tgl. 5. mars 1742. Flet brukte
så gården i 6 år, hvorpå Tomas Johansen Tiller (bror av oven
nevnte Tarald) fikk bygselbrev på den 20. august, tgl. 9. september
1748. Han blev der til sin død i 1764. På skiftet efter ham er
registrert 1 hest, 3 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 3 svin. Han synes

----
141 Bind III
---
efter omstendighetene å ha klart sig så nogenlunde; ti boet efter
ham viser aktiva for 103 rdl. 2 ort 2 sk. og en beholdning på 76
rdl. 2 ort 4 sk. (Se Solbergætten).
Ved en auksjon over krongods i 1765 synes det øre i gården,
som tilkom Kronen, å være solgt, men det må være blitt notert feil
kjøper. Tomas' enke, Kirsten Pedersdatter, blev krevet for kjøpe
summen, men erklærte, at hun hverken seiv eller ved nogen annen
hadde gjort bud, hvorfor dette øre vedblev å være krongods.
Kirsten blev i 1766 gift med Halvor Kolbanussen Rosvold.
som bygslet gården (bygselbrev 5. juni, tgl. 15. august 1766), men
opgav den allerede i 1771, hvorpå Rasmus Broder sen Hagen fikk
bygselbrev 12. mai, tgl. 15. august 1771 og drev den som under
bruk under Maritvold, likeså sønnen, Broder Hagen, som fikk
bygselbrev 21. september 1792, tgl. 21. februar 1793. Likedan
fortsatte det under Hagens enke.
Hagen lot i 1792 opta et tingsvidne for å bli fritatt for dobbelte
skatter av underbruket Reitan. Det blev da oplyst å være over 20
år, siden gården hadde egen beboer. Den tid, den var bebodd, var
det høieste, der kunde såes, 10 tdr., og avlingen var måtelig. Når
opsitteren hadde 2 hester, var det mangel. 7 å 8 naut hadde vært
den vanlige besetning. Siden den kom i Hagens besiddelse, hadde
det ikke vært sådd på gården. Der var en husmann, som brukte 11
mål åkerland.
Da enken efter Broder Hagen siden blev gift med kirurg Mon
rad på Ekle, tok denne bygselbrev på Reitan 13. mai, tgl. 16. august
1803, og hadde den til i 828, da han opgav den. Ved åbotsbesikti
gelse i den anledning oplyses, at den vestre stue og husmanns
plassens hus var opført av Monrad; men dette var overtallige byg
ninger, og de øvrige hus kan ikke ha vært rart vedlikeholdt; ti det
blev en åbotstakst på 182 spdl. 4 ort.
Nu blev Reitan bortforpaktet for 1 år ad gangen, første år til.
Knut Olsen Næs y derpå ved kontrakt av 20. april 1829 til distrikts
læge Hermann, som fikk kontrakten fornyet for 1830 og 1831.
Hermann kjøpte gården på offentlig auksjon for 780 spdl. og
fikk kongelig skjøte 13. juli 1832, tgl. 10. oktober 1833.
I folketellingen av 1835 finnes ikke Reitan opført, så man har
ingen opgave over besetning og utsed på denne tid.
Carl Johan Hermann, som var prøisser av fødsel, er nærmere
omtalt under læger. Han var en velstandsmann og anvendte meget
på gårdens forbedring. Ved hans død i 1844 hadde den en be
setning av 4 hester, 11 kyr, 8 ungnaut og 15 sauer og blev på
skiftet verdsatt til 1600 spdl.
Ved testamente, konfirmert 22. mars 1845, hadde han disponert
sin formue således, at hans eldste sønn, Kristian Fredrik, fikk

----
142 Bind III
---
Reitan, den annen Johan Karl, 100 spdl. Dessuten fikk hans tje
nestepike, Ingeranna Pedersdatter, og hans gudbarn pengebeløp
på 25—100 spdl. og fattigkassene i hvert av prestegjeldene i hans
distrikt 50 spdl.
Hvorvidt alle disse belop blev utbetalt er übekjent. Hermann
hadde nemlig en betydelig del av sin formue i utestående fordrin
ger, hvorav der under 10. januar 1845 av boets revisorer oplyses
å være ikke mindre enn 10 971 spdl. 1 ort 13 sk., hvilke fordringer
de dog finner å være av liten eller ingen verdi, fordi de gjelder dels
aldeles uformuende personer, dels sådanne, mot hvem det vilde
være betenkelig å anlegge søksmål, fordi man var i uvisshet om
gjeldens eksistens, dels angikk de skyldnere, som var døde. Land
handler Monrad fikk inndrivelsen.
Av det gamle krongods på 1 øre svartes der i 1850 96 sk. i årlig
landskyld til staten.
Ved skjøte av 4.. tgl. 16. juli 1860, solgte Kristian Hermann
gården for 3000 spdl. til Fredrik Kristofer Juel av Strinda.
I folketellingen for 1865 er ikke opført nogen besetning; men
utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under
gården var 2 husmannsplasser med tilsammen 2 kyr, 7 sauer og 1
geit og en utsed av % td. bygg, 1 H tdr. havre og 5 1 /» tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
12 kyr, 5 ungnaut og kalver og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg,
15 tdr. havre, 72 skålpd. gressfrø og 9 tdr. poteter. På de to hus
mannsplasser føddes 3 kyr, 4 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes
% td. bygg, 2% tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1897 solgte Juel gården til blikkenslager O. M. Nygard, som
hadde den til 1904. Da kjøpte Ole Heiberg fra Røra den og hadde
den til 1912, da han solgte til Trygve Forberg, som fremdeles eier
og bruker den.
Fr as kilte par ter:
Reitenget, gårdsnr. 15, bruksnr. 2, blev fraskilt Reitan og skyld
satt for 18 sk. den 13. august, avhjemlet 16. august 1860. (Ny
skyld mk 0.70). Ved skjøte, dat. og tgl. 16. august s. a., solgte
Juel parten for 100 spdl. til Sevald Nilssen Bakenget. Eiendom
men kalles Bakenget i folketellingen av 1865. Der holdtes da 1
hest, 2 storfe og 6 sauer og såddes l A td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. I 1875 finnes ikke eiendommen nevnt.
Reitaunet, gårdsnr. 15, bruksnr. 3, blev fraskilt ved skyldsetning
av 18., tgl. 20. august 1862, skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk. 0.76)
og av Juel solgt til Lars Sivertsen for 200 spdl. ved skjøte av 20.,
tgl. 21. august s. a. Parten hadde i 1865 en besetning på 1 ku og

----
143 Bind III
---
6 sauer eg en utsed av V* td. bygg, 1 X tdr. havre og 3 n tdr.
poteter I 1875 var besetningen 1 ku, 4 sauer og 1 svin og utseden
% td. bygg, % td. havre, 3 tdr. poteter og 7«> mål til andre rot
frukter. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
Mæleneet, gårdsnr. 15, bruksnr. 4, blev fraskilt og skyld
satt for 12 sk (ny skyld mk. 0,43) den 22. april, avhjem
let 18 august 1863, og av Juel solgt til Siv ert Siv ertsen for
120 spdl. ved skjote av 18., tgl. 19. august s. a. Denne part
hadde i 1865 en besetning på 1 storfe, 4 sauer og 1 geit og en ut
sed av Va td bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var beset
ningen 1 ungnaut og 3 sauer og utseden % td. bygg, 1 td. havre
og 3 tdr. poteter. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
Reitaunet ostre, gårdsnr. 15, bruksnr. 5, blev fraskilt og
skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,48) den 7. mai, tgl. 11
august 1885, hvorefter parten blev lagt til bruksnr. 3 ved
Bi Juel solgte den til Lars Sivertsen Mælenget ifl. skjote av 10., tgl.
12. august 1885, for kr. 1200.
Redvine, gårdsnr. 15, bruksnr. 6, blev skyldsatt for 8 sk. (ny
skyld mk. 0,19) den 21. mai, tgl. 16. august 1887, og av Juel solgt
for kr. 800 til Johan Johanssen ved skjote av 16., tgl. 17. august s. a.
Senere fraskilte parter er: Ramstad, bruksnr. 7, mk. 0,49.
Smedplassen, bruksnr. 8, mk. 0,25. Mælenget søndre, bruksnr. 9,
mk. 0,17. Ramstad nordre, bruksnr. 10, mk. 0,16.

NESTVOLD Gårdsnr. 16.


Navnet: Nestewold 1520. Nestwoldt 1559, 1590, 1610. Nest
uoll 1625. Nestuold 1664. Nestwold 1723.
Oldnorsk: Nezti Vollr, den nederste gard Vold. Denne gard
tillikemed Mikvold, Maritvold og Østvold kan sluttes a ha vært
parter av en eldre, samlet gard Vold. (Se Mikvold). Nestvold lig
ger ikke lavere enn de andre Vold-gårder, men nærmere f]orden.
Skylden: Skylden for hele Nestvold var i 1650 2 sp. 2 øre
hvorav faller på Store Nestvold 2 sp., på Lille Nestvold 2 øre. 1
1660 opføres Lille Nestvold med 2 øre 8 mkl.; men i 1670 er denne
gards skyld bare 1 øre 12 mkl. «effter laugmandens affelding», og
herved blev den stående til i 1836, da den sammen med Kausmo,
som skyldte 22 mkl., blev skyldsatt for 3 dal. 4 ort 14 sk.
Store Nestvold fikk i 1728 sin skyld nedsatt til det halve, 1
spand. Gården blev siden delt i 5 parter med følgende skyld:

----
144 Bind III
---
1 var skylden for det gamle Store Nestvold mk 2Q 24
fordelt på 25 bruk, hvorav bruksnr. 1, Nestvold, mk. 16,36.
Eiere: Om eiendomsforholdene i den eldste tid har vi ingen
andre sikre oplysninger enn at en liten part på 1 ortug (8 mkl )
var krongods. Denne part var i Lille Mikvold og er visst forst blitt
krongods omkring reformasjonstiden, da den hverken forekommer i
erkebiskop Olavs eller Gautes fortegnelse over krongods, men først
i Steinviksholms lens regnskap av 1549.
2 ore av Lille Nestvold var bondegods, i 1620-årene tilhørende
Peder Siguardsen (Siurdsen), som også eiet odelsgods i Reitan
De 2 øre synes ved 1650 å ha gått over til Lektoratet (efter matri
kulen av 1650; men den er neppe alltid å stole på). Fra 1660 av
er iallfall disse 2 øre beneficeret Domkirkens prestebord. Efter raa
tnkuleringen i 1669, som synes å være tatt tilfølge for denne gards
vedkommende, var eiendomsforholdet da:
Domkirkens prestebord 1 øre 6 mkl. og bygselretten
Krongods 6 »
Tilsammen 1 øre 12 mkl
Gården blev ved auksjon i 1790 solgt til Karen Olsdatter Mik
vold eller Trones, og siden har den omtrent alltid vært brukt av
eierne. Kronens 6 mkl. var i 1767 ved auksjon solgt til løitnant
Nikolai Me]er.
Store Nestvold har for den ene halvparts vedkommende vært
beneficeret Verdalens prestebord, den annen halvpart tilhørte Lek
toratet. Det var altså 2 gårder, og hver eier var bygselrådig over
sin. Denne fordeling fremgår imidlertid hverken av matrikulen av
1650 eller av 1723, idet lektor jo var sogneprest til Verdalen,
hvorfor hele eiendommen er opført som lektors gods.
Store Nestvold blev i 1768 makeskiftet til enken Inger Maria
Bie, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: JVlan kan så langt tilbake, som der finnes oplysninger
om Nestvold, skjelne mellem 2 gårder, en større og en mindre.

----
145 Bind III
---
Om disse har vært helt utskiftet, eller om grensene i tilfelle har
vært de samme hele tiden, vet vi ikke. Vi vil imidlertid gå ut fra,
at så har vært tilfelle, og helt fra begynnelsen av kalle dem Store
og Lille Nestvold.

NESTVOLD STORE Gårdsnr. 16.


 Nestvold gård 1954 
Ant fynd P a Nestewold har i 1520 betalt i tiendepenningskatt
5% lodd sølv og 3 lodd for jordegods og 2% lodd 1 kvintin sølv
og 4 skilling for «barne penning». Han må således både ha eiet
jord og forvaltet umyndiges penger. Da han både står først i
manntallet og har betalt størst skatt av de to skattebønder på Nest
vold, må han ha brukt den største av gårdene.
Iffuer på Nesteuoldnn står i 1549 for 18 mk. smør og 1 vog
mel i leding, og Lauridtz på Nestuoldt, som nevnes i skibskatt
manntallet av 1559 har rimeligvis vært på denne gard.
Store Nestvold hadde gjennem hele 1600-tallet 2 opsittere,
svarende til de 2 parter, Lektoratets og Prestebordets. I degynnel
sen av århundret var det Oluf Svendsen og «enken», fra omkring
1610 Oluf og Jon; den siste tør være kommet til gården ved gifter
mål med enken. Istedenfor Jon er før midten av 1620-årene kom
met Tore, og før 1630 er også Oluf blitt vekk. Opsittere er nu
Erik og Siurd (Sivert), og Erik er igjen før 1657 avløst av Andor
Olsen, som i 1665 var 51 år gammel og altså kan være en sønn
av den tidligere opsitter Oluf (Ole).
Besetningen på gården Store Nestvold var i 1657: Hos Siurd:
1 hest, 6 naut, 1 geit, 5 sauer og 1 svin. Hos Andor: 1 hest, 4
naut og 6 sauer.
Siurd må være død i første halvdel av 1660-årene, og enken
Marit brukte nu gården endel år; hun og Andor brukte hver 1
spand, Marit Prestebordets og Andor Lektoratets part.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres denne gard i 2 særskilte
bruk. Tienden på hver av dem er sått til 4 skjepper bygg og 1 td.
2 skjpr. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 20 sk.
«Findes hommelhauge», heter det om Andors part og «Findes
hommelhauge och eilers ingen tilfelde», om Marits. Skylden blev
på begge parter foreslått nedsatt til 2 øre.
I 1670 heter opsitterne Andor og Sivert. Den siste er formo
dentlig kommet dit ved ekteskap med enken. Det er også mulig, at
det her er den tidligere Sivert, det gjelder. Matriklene opfører ofte
en manns navn som kjenningsnavn på gården, lenge efter hans
død, på samme måte som vi nu bruker nordre, søndre o.s.v. Rime

----
146 Bind III
---
ligere er det vel, at tiendemanntallene er riktig, og de opfører i
1680-årene Åndor og Hans.
Den 18. juli 1672 avholdtes merkegang mellem Nestvold og
Mikvold, hvis opsittere, Laurits og Ole, var stevnet av Nestvolds
eiere, fordi de hadde lagt inn det beste av den felles beitemark.
Det blev oplyst, at det for ca. 40 år siden var blitt opgått merke
linje; men merketrærne var for nogen år siden ødelagt ved skog
brand. Grensen blev påvist og opgått påny, hvorefter Mikvold
mennene blev frifunnet.
Andor opfores som bruker ennu i slutten av 1680-årene og i
1690-årene enken. Om Hans' part tilføies i 1680-årene «øde»,
d.v.s. den var ikke i fast bygsel, men bruktes for avgift. I 1690
har det vært en Peder Nestvold, rimeligvis på denne part, og i
1699 Mats. Muligens har der vært ennu flere; gården var ved
denne tid aldri i fast bygsel. Ved tingsvidne, optatt 12. oktbr. 1694,
oplyses, at Nestvold, som skylder 2 spand til Lektoratet, i mange
år har ligget øde, og at ingen har villet ta den for bygsel eller til
bruk, «lektor til største skade». Som grunn anføres «dens megen
ringhed og dyrleiende».
Esten Einarsen fikk bygselbrev på Nestvold 1 sp. (d.v.s. den
ene part) av lektor mag. Simon Hof 31. juli, tgl. 12. oktbr. 1700.
Den samme Esten hadde i 1694 bygslet 1 sp. i Mikvold, som også
var beneficeret lektor. Han er visst vedblitt å bo på Mikvold og
har drevet Nestvold som underbruk. I 1711 betegnes begge parter
av gården som «øde».
I 1718 beboddes Lektoratets part av Ole Pedersen, som også
brukte Prestebordets part. Det må ha vært ganske smått for ham;
ti seiv svenskene har ikke funnet meget å ta, som man kan se av
følgende opgave:
Tilsammen 41 rdl. 32 sk.
I 1723 har gården, der betegnes som «2 parter», ligget ganske
ode; der finnes ikke engang nevnt nogen opsitter. Ved matrikule
ringen dette år oplyses, at den hverken har skog eller seter, men
leilighet til fiskeri, er «letvunden og mådelig til korn». Utseden
opgis til 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen til 26 sommerlass
vollhøi og 1 lass ekkerhøi, og der føddes 1 % hest, 4 kyr, 2 ungnaut
og 4 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr.

----
147 Bind III
---
havre og 8 mk ost. Gården kaltes dengang Øster Nestwold. Skyl
den blev foreslått nedsatt helt til 1 sp. 12 mkl. «formedelst dens
megen slethed».
Gården lå ode til i 1728. Da tok Ingebrigt Larssen den for
bare skatten. I november dette år blev den besiktiget til avfelling,
og det oplyses da, at den har ligget ode og under fefot i mange år.
Nestvold, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum.
Skylden blev nedsatt til det halve, 1 spand. Ingebrigt forklarer
ved denne leilighet, at han «med stor nød» kan fø 2 hester, 6
storfe og 8 småfe samt så 1 td. bygg, 5 —6 tdr. havre og 1 skjeppe
rug. At gården har ligget øde og under fefot mange år, finner
lagretten «noksom kan sees på de slette og miserable huse». Dess
uten har elven og sjøen utbrutt en stor del av gårdens mark og
ringe skog og bortskyllet utmarken. Den bruktes da bare for
skatten, 13 rdl.; landdrotten nød ingen rettighet av den. Den inn
gjerdede åker og eng fantes «ganske ringe og slet, og den ringe
eng, som der findes, er myrlendt og fåduendes».
Under 25. februar, tgl. 4. mars 1730 blev gården av lektor og
domprost Eilert Hagerup bygslet til Jon Jonsen tiallan, som
imidlertid ikke hadde den lenge; ti ved bygselbrev av 12. april,
tgl. 1. juni 1737 bygslet biskop Hagerup den til Sivert F lei. I
hans tid (1741) blev merkene mellem Østre og Vestre Nestvold
(d.v.s. Store og Lille N.) opgått, og det blev bestemt, at Østre
Nestvold skulde ha «sin mark i øst mod Mikvolds eiendom, syd
mod Værdalsøren, derefter langs Værdalselven» o.s.v. Nu var
Verdalens prestebord og Bispestolen bygselrådig over hver sin

----
148 Bind III
---
halvpart. Forholdet var nemlig, at biskop Hagerup fungerte som
lektor og derfor oppebar inntekten av Lektoratets beneficerte gods.
Ved bygselbreve, utstedt av biskop Nannestad 25. februar og
prost Krog 2. mars 1752, tgl. 3. mars s. å. blev gården festet til
Ole Anderssen Græset, som brukte den til han i 1766 godvillig
avstod sin bygsel. Han døde i 1767. Enken Kirsten fikk av efter
folgeren på gården et kår, bestående av for til 2 kyr og 6 småfe,
av brennfang «hvad hun kan finde af ener og flurteller; men intet
som er nyttigt til gjærdefang må af hende hugges». Dertil skulde
hun ha 6 mål jord på ostsiden nærmest gården og et par andre
nærmere betegnede jordstykker. Skiftet efter Ole viser en besetning
på 1 hest, 5 kyr, 1 ungnaut og 5 sauer. Aktiva var 70 rdl. 2 ort
12 sk. og beholdningen 63 rdl. 2 sk. (Se Hallanætten).
Gården blev nu ved biskop Gunnerus' bygselbrev av 25. mars
1766 og prost Krogs av 12. mars 1767, begge tgl. 17. august
1767, bygslet til handelsmann Johan Bie på Øren, som imidlertid
dode samme år, og enken, Inger Maria, makeskiftet da til sig Nest
vold mot Hallem vestre. Den 10. april 1768 erhvervedes kgl. be
villing til makeskiftet, som begrunnes med, at Nestvold årlig til
foies skade ved elvebrudd, som ikke skal kunne avhjelpes uten ved
avfelling i gårdens skyld eller og ved grøfter og ved ledning å få
utarbeidet en på den nordre side av gården liggende myr samt ved
rydning av utmarken; men at det vil være usikkert for henne som
leilending å gjøre derpå så anselige bekostninger. Makeskiftet er
av 13. februar, tgl. 20. februar 1769.
Inger Maria Bie (som var datter på Lyng), blev i 1769 gift
med handelsmann på Øren, Hagen Smith, som således kom i be
siddelse av Nestvold. Han solgte gården ved skjote av 20. oktober
1794 til kaptein (senere major) Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes
for 1999 rdl. Gården kalles ved denne leilighet Store Nestvold.
Kliiver tok straks fatt på å stykke ut gården, likesom han nogen
ar tidligere hadde gjort med Haug. Den blev ved skyldsetnings
forretning av 23. oktober 1794 delt i følgende 4 parter:
1. Nestvold store, 1 øre 12 mkl. eller halvparten av den op
rinnelige gard.
2. Lorentsvold (eller Lorvold), 12 mkl., formodentlig opkalt
efter Kliiver seiv.
3. Reschvold (også skrevet Rigsvold), 12 mkl., visstnok opkalt
efter sorenskriver Resch.
4. Tvistvold, 12 mkl.
Nestvold store solgte han ved skjote av 27. oktober 1794, tgl.
25. februar 1795, til Erik Olsen Sanden for 800 rdl. I handelen
medfulgte det nye våningshus, ny stall og forhus samt stabbur,
likeså halvparten av seter og havnegang tilfjells, men ikke Fætten.
Da der i 1822 blev avholdt skifte efter Eriks hustru, Beret

----
149 Bind III
---
Sivertsdatter, oplyses det, at han hadde overdratt gården til søn
nen Tore for 600 rdl. Overdragelsen var skjedd ved kontrakt,
skjote blev forst utstedt 15., tgl. 16. august 1825.
Ved ovennevnte skifte oplyses gårdens utsed å være 8 tdr.
havre, *A td. bygg, Y* td. sommerrug og 1 td. poteter. Der var
panteheftelser på den til et beløp av 375 spdl.; boets aktiva var
743 spdl. 2 ort 17 sk. og beholdningen 235 spdl. 1 ort 4 sk.
I 1835 hadde gården en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer
og 1 svin, og utseden var Ys td. rug, 3 /i td. bygg, 6 tdr. havre og
4 tdr. poteter.
Tore utstedte i 1837 kontrakt, hvorved foreldrene sikredes et
kår på 6 tdr. havre og 2 tdr. bygg, 1 % mål åkerland og for til
1 ku og 4 småfe. Erik døde i 1839 som kårmann på Nestvold.
Tore hadde da ved skjøte tgl. 15. juni 1838 solgt gården for
800 spdl. til Erik Iversen (siden på Åsen) og var flyttet til Buran
i Skogn. Erik overdrog den allerede ved skjøte av 10. april, tgl.
11. april 1845, for 1000 spdl. til Erik M. Moe.
I 1865 bodde oberst Sommerschield på gården som losjerende.
Besetningen var da 4 hester, 7 storfe, 10 sauer og 2 svin og ut
seden V* td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Under gården var 2 husmannsplasser, og besetningen på disse
var 2 storfe og 4 sauer og utseden 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 11 kyr, 18 sauer og
lam og 3 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg. 16 tdr. havre og
16 tdr. poteter. På de 2 husmannsplasser foddes 1 ku, 6 sauer, 3
geiter og 1 svin og såddes H td. bygg, 2 tdr. havre og 8 tdr. po
teter. I gårdens besetning og utsed er da medtatt besetning og
utsed for Lorvold med Øgstadenget samt Nestvold lille, som også
eiedes av landhandler Erik Mikal Moe.
Standartjunker Teodor Wisth kjøpte Nestvold med flere går
der for kr. 15 000 i E. M. Moes dødsbo ifl. skjøte av 6. desember,
tgl. 9. desember 1887, og hadde den til 1894, da han solgte til
Bonsak Sem. Denne solgte igjen i 1896 til Karsten Antonsen
Småland fra Frosta for kr. 17 000.
I 1918 overdrog Karsten gården for kr. 50 000 til sonnen,
Levin Karstensen, som fremdeles har den.
I 1922 blev Reschvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 5, 88 mål,
innkjøpt og lagt til Nestvold store.
Fraskilte par ter:
Nestvold nordre, gårdsnr. 16, bruksnr. 2, blev skilt fra Nest
vold store ved skyldsetningsforretning av 3. juni, tgl. 12. august
1879, skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk. 0,59), og av Erik M. Moe
solgt til lohannes Ellingsen ved skjøte av 8., tgl. 12. august s å.
10

----
150
----

RESCHVOLD Gårdsnr. 16, bruksnr. 3 —5.

Uttales: Reksvold. (I matrikulen kalles den nu Resetvold, hvil
ket er uriktig, da gården utvilsomt er opkalt efter sorenskriver
Resch).
Om grensene for denne eiendom heter det ved skyldsetningen
i 1794, at stykket begynner ved Lille Nestvold og går til Mikvold.
Kliiver solgte ved skjote av 31. desember 1794, tgl. 25. februar
1795 denne part til Jon Jonsen Mikvold for 460 rdl. I kjøpet
medfulgte den gamle stuebygning på Store Nestvold, som forresten
stod til nedfalls. Jon dode i 1808, og gården blev på skiftet efter
ham taksert for 400 rdl.; men det var panteheftelse på den til
major Kliiver for samme belop. Boet viste et underskudd på 22
rdl. 2 ort 9 sk.
Enken, Anne Olsdatter, blev gift med Kasper Sevaldsen, som
således kom i besiddelse av gården. Han bygslet i 1823 8 mål av
den til skomaker Jon Danielsen Øren mot en årlig avgift av 4
spdl. og i 1829 8 mål til glassmester Halvor Jonsen Øren mot
samme avgift. Ved skjote av 7. februar, tgl. 8. februar 1831 solgte
han gården til farvermester Ole Holan på Øren for 300 spdl. Han
forbeholdt sig som kår 8 mål jord, nemlig 6 østenfor kongeveien
fra Taraldsstuen til Tore Nestvolds eiendom og 2 mål vestenfor
denne vei.
På eiendommen føddes i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og
såddes K td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Kasper døde i 1836 som kårmann på Nestvold og efterlot sig
ingenting. Han hadde ikke noget godt ord på sig, og han har
vært for retten for temmelig skitne historier.
Efter Ole Holans dod skjøtet enken, Marie Holan, gården
tillikemed hus på Øren til svigersønnen, Arnt Sneve, som var gift
med Elsebe Holan. Skjøtet er av 5., tgl. 6. februar 1862, og kjøpe
summen 500 spdl. samt kår til selgersken.
I 1865 var Peter Pedersen beboer av gården; han betegnes
som losjerende. Besetningen var da 1 hest, 2 storfe, 4 sauer og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under
gården var 1 husmannsplass med en besetning på 1 storfe og 16
sauer og en utsed av % td. bygg, I X Å td. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 nevnes ikke eiendommen.
I 1878 blev parten Agersborg fraskilt, og ved skjøte av 20. juli,
tgl. 2. desember 1880, solgte Arnt Sneve resten til smedene Jo
hannes Forberg og Peter Pedersen for kr. 2400.
I 1889 blev parten Reschvold søndre fraskilt, og resten solgte
Johs. Forberg og Peter Pedersens enke Mette til Hans Kristian

----
151 Bind III
---
Sivertsen for 2730 kr. og kår både til Marie Holan og Mette Pe
dersen av årlig verdi henholdsvis 20 og t kr. Skjotet er av 1.
november, tgl. 16. november 1889.
Hans Kr. Sivertsen solgte eiendommen for 205 kr. til Martin
Olaussen Lyng ifl. skjote av 31. mars. tgl. 3. april 18Q4.
Fr as kilte par ter:
Agersborg, gårdsnr. 16, bruksnr. 4, blev skilt fra Reschvold
og skyldsatt for 1 ort 15 sk. (ny skyld mk. 0,97) den 21. novem
ber 1877, tgl. 1878, og av Arnt Sneve solgt til Mikal Olsen.
Reschvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 5, blev fraskilt Resch
vold 24. juni, tgl. 13. august 1889, og skyldsatt for mk. 1,38. Som
nevnt ovenfor blev denne eiendom, 88 mål, i 1922 kjopt og lagt
under Nestvold store; men av dette blev atter i 1923 frasolgt 30
mål til O. N. Bruland.

LORENTSVOLD (LORVOLD) Gårdsnr. 16, bruksnr. 6 —13.

Lorentsvold, der — som ovenfor nevnt — blev utskilt fra Nest
vold i 1794, betegnes ved skyldsetningen som grensende mot øst
til Mikvold og langs Reschvold og Nestvold lille. Kliiver solgte
gården ved skjøte av 31. desember 1794, tgl. 25. februar 1795,
for 460 rdl. til Anders Taraldsen, sønn av Tarald Overholmen.
Anders var strandsitter på Øren og bodde på Mikvolds grunn.
Han har neppe bodd på Lorvold seiv, men bygslet bort flere hus
mannsplasser av gården til folk, som vel også nærmest har vært
strandsittere, nemlig i 1800 6 mål til Ingebrigt Pedersen mot en
årlig avgift av 3 rdl. og 1 dags arbeide mot betaling hver onn, i
1810 6 mål til Nils Kristofersen, fritt de første 6 år, siden 1 rdl.
årlig og 1 arbeidsdag mot betaling og endelig i 1811 8 mål til
Lars Larssen for 8 rdl. årlig og 1 dags arbeide.
Ved en takst i 1815 blev Lorvold verdsatt til 400 rbdl. sølvverdi.
Anders Taraldsen må ha avhendet halvparten av eiendommen
uten å ha utstedt nogen tinglest hjemmel. Den således fraskilte
del går derefter i matrikulen under navnet Lorvold med Øgstad
enget. Besetningen på det gjenværende Lorvold var i 1835 1 storfe
og 4 sauer og utseden % td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Anders Taraldsen delte resten av gården i to, idet han ved
skjøter av 17. desember 1841 overdrog en halvpart til sønnen,
Tarald Anderssen og den annen halvpart til Lorents Pedersen
Reschvold, hver part for 75 spdl. Det første skjøte er tgl. 13. ok
tober 1843, det annet 6. august 1845.
Jordstykket Sandan blev fraskilt disse parter i 1850; men først

----
152 Bind III
---
ved skyldsetningsforretning av 21. august 1862, avhjemlet s. d.,
blev Tarald Anderssens og Lorents Pedersens parter skilt ad i
matrikulen, idet Lorents Pedersens part, Lorvold sondre, blev
skyldsatt for 19 sk.
Tarald Anderssen solgte sin part, som nu var på 18 sk., til
landhandler C. J. Sættem for 180 spdl. (Skjote av 18. august
1863, tgl. s. d.).
I 1879 er der avholdt eksekusjon hos haker P. Olsen, hvorved
der er gitt utlegg i bl. a. denne eiendom, så det ser ut til, at Olsen
har vært eier en tid. Nogen tinglest hjemmel har han imidlertid
aldri hatt, hvorfor enkefru Karoline Sættem har utstedt skjøte, da
denne med flere gårder blev overdratt til skogkjøperkonsortiet
Olof Larsson i Åberg, Olof Olsson i Valne og Erik Monsson i
Valne for 8000 kr. Skjotet er av 3. september, tgl. 2. desember 1881.
Konsortiet solgte Lorvold tillikemed Tvistvold og en gard på
Øren ved skjøte av 31. desember 1883, tgl. 2. juli 1884, til Vær
dalens brænderls interessentskap for tilsammen 5700 kr. Dette
fraskilte samme år Lorvold nedre og solgte den resterende del,
Lorvold, gårdsnr. 16, bruksnr. 6, ved skjøte av 26. august 1885,
tgl. 1886, til farver Jon Hanssen for 415 kr.
Hverken i 1865 eller 1875 er der opført besetning eller utsed
for denne eiendom, idet den var brukt av opsittere på Øren som
var strandsittere på andre gårders grunn.
Fraskilte parter:
Sandan, gårdsnr. 16, bruksnr. 7, blev skilt fra Lorvold ved
skyldsetningsforretning av 16. juni 1850, tgl. 14. august s. å.,
og skyldsatt for 16 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorefter Tarald An
derssen og Lorents Pedersen Lorvold i fellesskap utstedte skjøte
på eiendommen 14 august, tgl. 11. oktober 1850, til skomaker
Johan Magnus Jonsen Forberg.
Eiendommen finnes ikke nevnt i 1865; men Johan Forberg,
som var selveier og bodde på Mikvolds grunn, holdt 1 ku, 7 sauer
og 1 svin og sådde 2 tdr. havre og 8 tdr. poteter, hvilket er med
regnet under Mikvolds strandsittere. I 1875 derimot opføres
Lorvoldsand særskilt med et husdyrhold av 1 ku, 5 sauer og 1
svin og en utsed av X td. bygg, 1 % td. havre, 8 tdr. poteter og
x k mål til andre rotfrukter.
Lorvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 8. Som ovenfor nevnt
blev denne part av Lorvold, som hadde tilhørt Lorents Pedersen
siden 1841, først skyldsatt den 21. august 1862 for 19 sk.
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 3 storfe, 12 sauer
og 1 svin, og utseden var 3 /4 td. bygg, 6 tdr. havre og 16 tdr.
poteter. I 1875 nevnes den ikke.

----
153 Bind III
---
Lorvold nedre, gårdsnr. 16, bruksnr. 9. Parten blev skilt fra
Lorvold ved skyldsetningsforretning av 9., tgl. 12. august 1884,
og skyldsatt for 6 sk. (ny skyld mk. 0,33), hvorpå Verdalens
brenneriselskap solgte den til Karl M. Petersen for 360 kr. ved
skjote tgl. 2. april 1892. Kjoperen hadde da seiv opfort hus på
eiendommen.

LORVOLD MED OGSTADENGET

Som før nevnt må Anders Taraldsen ha avhendet halvparten
av Lorentsvold til Lorents Nilssen Øren uten nogen tinglest hjem
mel; ti ved auksjon 9. mai 1815 i Lorents Nilssens dødsbo blev 6
mkl. av Lorvold tillikemed en låve i Anders Taraldsens gard solgt
for 620 rbdl. navneverdi til Mons Moe, som fikk skjote, dat. og tgl.
16. august s. å. I matrikulen av 1838 står Mons Moe som bruker
av «Lorvold med Øgstadenget» av skyld 6 mkl. Hvad tid Øgstad
enget er kommet til, kan ikke sees; men Mons Moe har iallfall så
tidlig som i 1823 pantsatt Lorvold og Øgstadenget, og det til
føies, at på Øgstadenget hviler dessuten samtlige heftelser på
gården Øgstad, forsåvidt de er påheftet efter den gamle matrikul.
Lorvold med Øgstadenget hadde i 1835 en besetning på 2
storfe, 4 sauer og 1 svin og en utsed av K td. bygg, 2 tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
Mons Moe hadde flere gårder og drev Lorvold med Øgstad
enget som underbruk. Eiendommen hadde i 1865 ingen opsitter,
men en besetning på 2 storfe og en utsed av 5 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Ved skifte efter Mons Moe blev den utlagt til sønnen, Sakarias
Moe, som solgte den til landhandler Erik Mikal Moe. der hadde
den allerede i 1875; men først den 2. juni, tgl. 8. juni 1888, har
han fått skjøte av Sakarias Moe for 1100 kr.
Besetning og utsed er i 1875 opført under Nestvold store, som
også eiedes av E. Mikal Moe.
Fr as kitte par ter:
Øgstadenget, gårdsnr. 33, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning av 10. juli, tgl. 17. august 1886, skyldsatt for
3 ort 15 sk. (ny skyld mk. 1,38), og av skifteforvalteren i Erik Mi
kal Moes bo sammen med flere andre eiendommer solgt til
standartjunker Teodor Wisth for tilsammen 15 000 kr. ved skjøte
av 6., tgl. 9. desember 1887.
Værnes, gårdsnr. 16, bruksnr. 12, blev fraskilt og skyldsatt for
12 sk. (ny skyld mk. 0,33) den 11., tgl. 14. august 1888 og av
E. M. Moe solgt for 400 kr. til Ole Pedersen Værnes ved skjøte
av 4. september, tgl. 14. desember s. å.

----
154 Bind III
---
Sandvold, gårdsnr. 16, bruksnr. 13, blev fraskilt samtidig med
Værnes, skyldsatt for 16 sk. (ny skyld mk. 0,47).
Resten solgte E. Mikal Moe til Johannes Forberg for 700 kr.
ved skjote av 18. september 1888, tgl. 2. februar 1880.

TVISTVOLD Gårdsnr. 16, bruksnr. 14.

Om eiendommens grenser heter det ved den forste skyldsetning
i 1704, at den ligger på vestsiden av kongeveien ned til Mæla
stuens grind, grenser til elven, Lille Nestvolds og Kausmos eien
dommer. Der medfulgte en til nedfalls stående hoibod.
Denne part av det gamle Nestvold beholdt Kliiver seiv og bort
festet eller forpaktet bort storre stykker av gården som plasser til
opsittere på Øren. Således overlot han i 1800 11 mål til skomaker
Ole Eriksen Øren for en årlig avgift av 2 rdl. 3 ort og 4 dagers
arbeide mot betaling, i 1801 6 mål til Lars Jakobsen Skrædder for
1 rdl. 2 ort årlig og 2 dagers arbeide, i 1807 5 1 /> mål til Tomas
Einarsen for 2 ort årlig pr. mål og 2 dagers arbeide og i 1811
mål til korporal Ole Alstad for 3 rdl. 12 sk. og 4 dagers
arbeide.
I 1811 blev det avholdt en delingsforretning mellem Lille og
Store Nestvolds eiendeler på sydsiden av elven. Det, som herav
i sin tid hadde tilhort Nestvold store, hadde Kliiver ved utstyk
ningen lagt til Tvistvold. Han fremla ved denne anledning en
delingsforretning av 1. desember 1747, hvorav han beviste, at
der tilkom ham % av det omtvistede land. Grensene blev fastsatt;
men allerede i 1836, da der avholdtes takst over Tvistvold på
skiftet efter ham, var kunnskapen om disse grenser gått tapt. Det
heter nemlig, at det skal tilhore eiendommen en skog- eller mark
strekning, Fætten, på vestsiden av elven; men det kan ikke erindres
av kjent folk, at Tvistvolds eier har gjort bruk av den — iallfall
vet man ikke, hvori den nevnte strekning består. Forovrig blev
ved denne leilighet Tvistvolds areal opgitt til 70 mål, «som alt
kan benyttes til åger». På eiendommen fantes en noget forfallen
hovedbygning samt en falleferdig uthusbygning. Utseden var 1
td. bygg, 5 tdr. havre og 6 tdr. poteter og kornet opgis å gi 4
fold, potetene 7 —B. Videre bemerkes, at gården i de senere år har
mistet flere mål jord ved elvebrudd. Taksten blev 300 spdl.
Besetningen var i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden
y* td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Gården blev ved auksjon solgt for 460 spdl. til landhandler
.Monrad på Øren, som fikk skjote 17. desember 1836, tgl. 16.

----
155 Bind III
---
august 1837. Ved skjøte av 20. august 1862, tgl. 11. februar 1863
solgte Monrad eiendommen til Carl Julius Sættem for 500 spdl.
Gården dreves i 1865 som underbruk. Der føddes da 1 hest,
5 storfe, 6 sauer, 5 geiter og 3 svin og såddes 1 % td. bygg, 4 tdr.
havre og 14 tdr. poteter.
I 1875 dreves den fremdeles som underbruk sammen med
Lcrvold av fru Sættem, som bodde på Øren på Maritvolds grunn;
derfor er besetning av avling opført under denne gards strand-
Fru Sættem fraskilte i 1877 parsellen Lundemo, og resten av
hovedbolet Tvistvold, som nu hadde en skyld av 2 dal. 2 sk
solgte hun sammen med Lorvold og en gard på Øren til konsortiet
Olof Larsson i Åberg, Olof Olsson i Valne og Erik Monsson i
Valne for 8000 kr. ved skjøte av 3. september, tgl. 2. desbr. 1881.
Konsortiet overdrog ved kjøpekontrakt av 11. juni, tgl. 3 juli
1883 de samme eiendommer for 5700 kr. til Verdalens brendens
interessentskap. Skjøte er utstedt 31. desember 1883, tgl. 2 juli
1884 Dette interessentskap fraskilte i 1884 partene Lundemo
søndre, Valne, Lykkens prøve, Sollien og Bryggetomten og solgte
hovedbolet, som derved var redusert til sin nuværende skyld, 0,86
mk for 640 kr. til Martin Vigdal ved skjøte av 11. april, tgl. 2.
juni 1885. Eiendommen kalles nu almindelig Topstuen.
Fraskilte par ter:
Lundemo, gårdsnr. 16, bruksnr. 15, skyldsatt for 20 sk. (0 48
mk) 21 juli, tgl. 15. august 1877, og av Karoline Sættem solgt
til skomaker Ole Knudsen for 600 kr. ved skjøte av 10. august,
tgl. 18. august 1880.
Lundemo søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 16, skyldsatt 9. august,
tgl 12 august 1884, for 1 ort (0.57 mk.), og av Verdalens bren
deris interessentskap skjøtet til ovennevnte skomaker Ole Knudsen
for 260 kr. den 2. februar, tgl. 17. april 1885.
Valne gårdsnr 16, bruksnr. 17, skyldsatt samtidig med fore
gående for 1 ort 20 sk. (1,03 mk.) og av samme interessentskap
solgt for 650 kr. til Oluf Jakobsen ved skjøte av 2. februar, tgl.
17. april 1885.
Lykkens prøve, gårdsnr. 16, bruksnr. 18, skyldsatt samtidig
for 8 sk. (0,19) mk.) og av samme interessentskap solgt.
Sollien, gårdsnr. 16, bruksnr. IQ, skyldsatt samtidig for 8 sk.
(0 19 mk) og av brenderiselskapet solgt til gjestgiver Arnt bneve
for 400 kr. ved skjøte av 7. septbr. 1885, tgl. 18. august 1886.
Bryggetomten, gårdsnr. 16, bruksnr. 21, skyldsatt samtidig
med foregående for 2 sk. (0,05 mk.).

----
156 Bind III
---
Senere er frasolgt Valne søndre, bruksnr. 22, Valne nordre,
bruksnr. 23, en parsell til Statsbanene, bruksnr. 24, og Værnes
nordre,' bruksnr. 25.
NESTVOLD LILLE
Besse, som ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1520
har betalt 4 skilling, må ha vært på denne Nestvold-gård.
Annders har i 1549 betalt 2 «liiszpundt» (d. e. skålpund) mel
i landskyld for 1 ortug krongods i Nesteuannd{\) og samme år
står Annders på Nesteuald for 6 mark smør og 1 vog mel i leding.
(Det skal visst forresten være 1 pund mel, hvorved ledingen blir
nøiaktig tredjeparten av den annen Nestvold-gårds, hvilket også
stemmer med skylden).
Oluff, der nevnes som skattebonde på en av gårdene i 1559,
har visstnok vært på denne gard.
Tørris het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene og til over
1630. Før 1635 er han avløst av Oluf, som brukte den til over
midten av 1660-årene; han var i 1665 70 år gammel.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 4 sauer og 1 svin.
Før 1668 har gården fått ny opsitter, Mogens Knutsen. Ved
matrikuleringen i 1669 opføres tienden med % td. bygg og 1 td.
havre, ledingen 1 ort og småtienden 16 sk. Der var humlehave
«och ellers intet videre». Skylden blev foreslått nedsatt til 1 øre
12 mkl., og gården er en av de meget få, for hvem nedsettelsen
ved denne anledning er tatt tilfølge.
Efter Mogens er før 1672 kommet Hans Pedersen og i 1690-
årene Jakob. I 1711 brukte «enken» (formodentlig efter Jakob)
gården.
Ved bygselbrev av 4. mai, tgl. 6. juli 1712 blev den bygslet
til handelsmann på Øren, Simon Johansen Hof, som bragteden i
adskillig bedre stand enn den var før. Svenskene fant i 1718
mere å ta der enn på Store Nestvold, som det fremgår av
følgende opgave:

----
157 Bind III
---
Dessuten ødela de norske tropper endel, nemlig
1 båt istykkerslått 6 rdl. — sk.
1 notarm, iler og snøre borttatt .... 2 » 24 »
Tilsammen 72 rdl. 72 sk.
I 1723 opføres også denne gard som «ode», har ikke engang
opsitter. Det opgis, at den ikke har skog til hustømmer og knapt
til brenne og gjerdefang, ingen seter eller bumark, men leilighet
til fiskeri; den betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden er
opgitt til Vi td. bygg og 3 tdr. havre, avlingen til 10 sommerlass
vollhøi og 3 lass ekerhøi og der kunde holdes % hest, 2 kyr, 1
ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper
blandkorn, 6 skjpr. havre og 4 mk. ost. Det blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
Jon Olsen Lille Borgen fikk bygselbrev på gården av domprost
Jakob Thode 30. oktober 1741, tgl. 1. juni 1742. Dette var det
tredje av de store uår, og som man kan vente, var det ikke nettop
glimrende økonomiske forhold der ved denne tid. På skifteauksjon
i november 1743 efter Jons første hustru, Anne Bårdsdatter, blev
solgt 1 hest, 1 ku, 2 lam, 2 unggeiter og 1 kidd samt 4 % tdr. bygg
og 6 8 /» tdr. havre. Aktiva blev på denne måte 28 rdl. 1 ort 15 sk.
og beholdningen 13 rdl. 12 sk. Til begravelsen blev innrømmet
3 rdl.
Jon seiv døde i 1754. Den registrerte besetning var da 2 kyr,
3 små kalver, 5 sauer og 1 svin. Aktiva blev 49 rdl. 3 ort 2 sk.
og beholdningen 22 rdl. 3 ort 10 sk.
Enken, Dor tea Nilsdatter, blev året efter gift med Jon Inge
brlgtsen Målset, som fikk bygselbrev av prost Thode 31. oktober
1755, tgl. 4. mars 1756. Han opgav bygselen i 1766 og blev hus
mann på en plass under gården; her døde han i 1769.
Nestvold var imidlertid ved bygselbrev av 4. november 1766,
tgl. 22. februar 1768, bygslet til Åge Brodersen Hagen på Marit
vold. Denne kjøpte i 1769 Kronens 6 mkl. i gården for 5 rdl. av
løitnant Nikolai Meyer, som hadde kjøpt parten sammen med
noget annet gods (i Borgen) på en auksjon over krongods i 1767.
Bygselavgiften var i Hagens tid årlig 5 ert og landbohold 16 sk.
Hagen opgav bygselen i 1778. Så blev gården av stiftsprost
Ole Irgens ved bygselbrev av 17. mars s. å. bygslet til Hans An
derssen Lille Mikvold, som drev den som underbruk. Han kjøpte
i 1780 Hagens 6 mkl. for 7 rdl. I 1785 oplyses, at der på Lille
Nestvold har vært både sådd og slått, utsed l A td. bygg og 2 tdr.
havre, avling 16 lass høi. Når ikke hest skulde holdes, kunde der
fødes 4 —5 naut.

----
158 Bind III
---
Da Hans i 1796 solgte Lille Mikvold, flyttet han til Lille Nest
vold, hvor han dode i 1803. Han har vært en ganske holden
mann: På skiftet efter ham blev aktiva 523 rdl. 3 ort 7 sk., hvorav
162 rdl. 20 sk. var utestående fordringer. Beholdningen blev 354
rdl. 7 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut
og 1 svin. Enken, Ragnhild Bårdsdatter, brukte så Lille Nestvold
til i 1808.
Gården var imidlertid ved auksjon 5. juni 1790 solgt til Karen
Olsdatter Mikvold eller Trones for 700 rdl. Hun fikk skjøte 19.
april 1791, tgl. 22. februar 1792. Ved en takstforretning i 1799
blev den verdsatt til 1025 rdl. Karen solgte den igjen ved skjøte
av 18. mars, tgl. 8. april 1808 for 700 rdl. til Elias Tomassen
Kausmo. I den tid, han hadde den, blev den ovenfor under Tvist
vold nevnte deling av Fætten mellem Store og Lille Nestvold
foretatt.
Karen Trones hadde i 1799 utstedt en obligasjon på 714 rdl.
dansk kurant til stiftamtmann grev Trampe mot pant i Vestre
(d. e. Lille) Nestvold. Da Elias Tomassen kjopte gården, blev
intet oplyst om denne heftelse, som heller ikke fantes innført i
panteregistret, da sorenskriveren hadde forsømt å innføre den. I
1819 stevnet så Trampe både Elias som eier av gården og proku
rator Belbo som Karens arving til innfrielse av obligasjonen, som
nu var omskrevet til 357 spdl. Belbo blev ved underretten dømt til
å betale lovlige renter av obligasjonen, dog med adgang til å søke
erstatning i pantet Nestvold. Det blev siden til at sorenskriveren
blev gjort ansvarlig for beløpet.
Imidlertid hadde Elias ved skjote av 5. november", tgl. 7. novem
ber 1823, solgt gården til Knut Ellevsen Kvam for 800 spdl.; men
fra denne blev den — rimeligvis som følge av ovennevnte obliga
sjonsforhold — solgt ved auksjon i 1826 for 580 spdl. til stiftamt
mann Trampe, som fikk skjøte 26. januar, tgl. 10. april 1828, og
Trampe overdrog den så for 400 spdl. til Halvor Jakobsen Kraag.
(Skjøte 13 februar, tgl. 10. april 1828).
På Lille Nestvold, som dreves under ett med Kausmo, føddes
i 1835 1 hest, 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og såddes Ys td. rug,
l A td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Halvor hadde gården til sin død i 1842 og synes å ha klart sig
godt: På skiftet efter ham opgis besetningen til 1 hest, 3 —4 storfe
og 9 —lo småfe og utseden til % td. bygg, 7 —B tdr. havre og
7 —B tdr. poteter, og kornet oplyses å gi 4 fold, potetene 7 —B.
Gården seiv verdsattes til 450 spdl., og der var panteheftelser på
den til et beløp av 245 spdl. Aktiva var 596 spdl. 3 ort 13 sk. og
beholdningen 209 spdl. 6 sk. Gården blev utlagt til enken, Ber et
Tomasdatter.

----
159 Bind III
---
Lille Nestvold var ved den nye matrikulering skyldsatt sammen
med Kausmo, idet begge gårder dengang eiedes og dreves under
ett av Elias Tomassen. Den 19. august 1841 blev der efter for
langende av Ole Tomassen Kausmo avholdt skyldsetmngsforret
ning for å skille gårdene ad. På Lille Nestvold oplyses ved denne
anledning å kunne fodes 1 hest, 2 klavebundne og 5—6 småfe.
Utseden var 4 tdr. havre, 1 td. bygg og 4 tdr. poteter og der
avledes 4—5 fold korn og 5—6 fold poteter. Nestvold blev sått i
samme skyld som Kausmo, 1 dal. 3 ort 18 sk.
Beret Tomasdatter blev gift med Ole Sevaldsen Haga, og
denne solgte Nestvold lille til Jon Andreassen Røstad for 780
spdl ved skjøte, dat. og tgl. 20. juni 1851. Muligens har ikke
denne klart forpliktelsene; ti gården blev bare et års tid efter solgt
ved auksjon for 690 spdl. til Erik Mikal Moe, som fikk skjote
8. februar, tgl. 9. februar 1853.
1 1865 beboddes gården av huseier og bossemaker Peter Lund.
Besetningen var da 1 hest, 3 storfe og 6 sauer og utseden % td.
bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under gården var 2 hus
mannsplasser, hvorpå føddes tilsammen 7 sauer og 2 geiter og
såddes 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var gården übebodd. Den var da gått helt inn i Nest
vold store, som også eiedes av Erik Mikal Moe, og besetning og
utsed opfores under ett med denne gard. På de 2 husmanns
plasser under Nestvold lille føddes 8 sauer og 4 geiter og såddes
Yi td bygg, 1 H tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I E M Moes dødsbo blev den tillikemed hans øvrige eien
dommer solgt til standartjunker Teodor Wisth. (Se Nestvold store).

KAUSMO  Gårdsnr. 17.

Kausmo i Sjøbygda 1919 
Nav net: af Kausamoe 1430. Moo 1520. Mo 1559. Mou 1626.
Moe 1664, 1723.
Kausamor, sammensatt med kausi (katt), brukt som manns
tilnavn Samme første ledd har man i Kausebøl i Spydeberg og i
Kauserud i Trøgstad, Ullensaker, Urskog, V. Toten og Hole,
Kausvol i Stange og KausagarSr i Fåberg.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 spand, før 1686 er den nedsatt
til 2 øre 12 mkl., i 1694 yderligere avfelt til 1 øre og endelig i
1833 til 22 mkl.
I 1836 blev den sammen med Nestvold lille, som hadde en
gammel skyld av 1 øre 12 mkl., skyldsatt for 3 daler 4 ort 14 sk.

----
160 Bind III
---
I 1841 blev disse gårder skilt ad, og da blev skylden for Kausmo
sått til 1 dal. 4 ort 18 sk.
I matnkulen kalles gården Nestvold lille, som kun består av 1
bruk, nemlig bruksnr. 2, og dette bruks navn er Kausmo Som
under Lille Nestvold forklart, er imidlertid denne gard gått inn
i Store Nestvold, helt eller delvis, og det er ikke mulig nu å avgjøre,
hvor meget det nuværende gårdsnr. 17 omfatter av den gamle
gard Kausmo og hvor meget av Lille Nestvold.
Kausmo hadde i 1907 en skyld av mk. 4,32.
Eiere: Som man av det foregående kan se, er Kausmo en gard,
som Verdalselven i århundrenes løp på det nærmeste har spist op'
Dengang elven gikk innunder Haug og Haugslien og gjorde den
store sving mot syd forbi Tinden, har den antagelig hatt sitt utløp
etsteds utenfor Fætten nærmere Skånesleiret. På nordsiden må
da landet ha strakt sig langt mot syd utenfor Nestvold og Kausmo.
Men siden elven brøt igjennem sønnenfor Fæby, må den i sitt ne
derste løp stadig ha tatt en mere nordlig retning, hvorved den har
gravet sig inn på Nestvolds og Kausmos enemerker. Samtidig er
således Ysseelvens løp blitt forkortet, hvorved dens fall er blitt
sterkere, og følgen har vært, at også denne lille elv har gravet sig
ned og forårsaket skred og utglidninger på Kausmo, Norberg og
Ysse, ja nmeligvis er ikke Auglaskredet helt uten forbindelse med
samme fenomen.
I middelalderen eiet Erkestolen 6 øresbol i Kausamoe. Den
var altså på den tid en gard på minst 2 spand. Nu er vel dette
regnet efter den gamle skyld fra tiden før svartedauen, som med
førte en så sterk nedgang i alle jordverdier, og gården var allerede
på Aslak Bolts tid makeskiftet bort mot en part i Ysse, så vi får
ikke vite hvad disse gamle 6 øresbol var bygslet for på hans tid.
Heller ikke står det hvem gården blev makeskiftet til; men vi kan
gå ut fra, at det var til Holms kloster; ti 1 spand opføres under
Holms gods i 1549.
Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen og forblev
i dennes eie, inntil Lars Pedersen Brix omkring 1660 erhvervet
gården for forstrekninger i den for Kronen så pengeknappe tid
efter krigen 1657—60.
Fra Brix er gården antagelig gått over til svigersønnen, rektor
Simon Hof; for i 1707 sees Kristian Hof, formodentlig rektor Hofs
sønn, å ha skjøtet den til korporal Sakarias Olsen. Skjøtet er ting
lest 6. juli 1707. Fra ham er den omkring 1720 gått over til
Mikkel Jonsen Øren, som under 13. november 1742 skjøtet den til
Tomas Olsen Norberg f or 50 rdl. samt 114 rdl. til Mikkels sønn.
Sakarias, for odelsretten. Siden har den vært brukernes eiendom

----
161 Bind III
---
Brukere: Atzer på Moo opfores under Leklems sogn i mann
tallet over tiendepenningskatten i 1520. Han betalte bare 3 skilling,
så det kan ikke ha vært meget å skatte av.
Efter Steinviksholms lens regnskap har Oto// i 1549 betalt 1
pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Man, og Oluft
på Moffue står samme år for 9 mk. smør og K> vog mel i leding.
Endelig har vi i 1550 Oluff på Mo mellem Fleskhus og Mik
kelsgård. f .
Det gamle navn Kausmo, som brukes hos Aslak bolt, tor
svinner helt fra dansketidens protokoller, og gården kalles stadig
Mo med mere eller mindre kunstig skrivemåte. Dette volder endel
vanskeligheter med å holde den ut fra den annen gard av samme
navn Vanskeligheten blir ikke mindre ved at Moen i Vuku (Over
moen) skrives på samme måte. Først sent begynner i protokollene
navnet Ytre Moe å brukes undtagen i kirkebøkene, hvor Kausmo
er almindelig hele tiden.
Fra begynnelsen av 1600-årene utover til hemmot 1620 op
føres i skattemanntallene «enken Mon» som opsitter, omkring 1620
en kort tid avløst av Gimder, som muligens er kommet dit ved
ekteskap med henne.
I 1621 har gården fått ny opsitter, idet Bård Mon for 1 spands
leie har betalt 12 daler. Han var der nokså lenge; men har nok
levet i ganske små kår; 12-dalers skatten i 1645 har han således
vært helt fritatt for, fordi han var «forarmet». Han må være død
i siste halvdel av 1640-årene; for i 1648 har Morten Moensen
bygslet 1 sp. X A ore i Mou, «skal have enken tilegte», heter det.
Han betalte 19 daler i bygsel. Morten var i 1666 70 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 8 naut, 8 sauer og 1 svin.
Tienden sattes i 1669 til % td. bygg og 1 td. havre, ledingen til
1 ort 8 sk. og småtienden til 20 skilling. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 øre.
Gården hadde imidlertid fått ny opsitter, Ole Bårdsen, visstnok
sønn av den tidligere opsitter Bård og ganske sikkert den samme,
som i 1666 var «knegt» på gården og dengang 25 år.
I 1680-årene het opsitteren Peder og i 1690-årene Oluf Launts
sen. Det tør vel i dette tidsrum ha vært ennu flere; ti gården har
neppe vært i fast bruk i lange tider, hvilket fremgår av en besigti
gelse, avholdt 13. oktober 1694 til avfelling i skylden på grunn av
skred. Det heter her:
«Mere end den halve part af åger og eng såvelsom bomarken
er borttagen. Vestenfor samme gard nedgår en liden tverelv af
nord i forbemeldte store elv. Ikke desmindre tilføier [denne] går
den megen skade tilligemed et jordfald, som skjærer sig ud af en
bæk og blød myr ovenfra næsthosliggende gard Nordberg, som

----
162 Bind III
---
endnu daglig påbryder, hvorav denne fattige opsidder i mange år
ei har kunnet svare de påbudne kontributioner, hvilke landherren
ikke alene seiv har mattet betale, men endog mistet sin landskyld
og rettighed og ofte med levnedsmiddel forstrakt. Er også plaget
af nattefrost og skinår. Åger og eng anslåes til 8 mål.» Skylden
blev efter dette nedsatt til 1 ore.
Ole Greisen (eller Gregersen) fikk bygselbrev på gården av
Sakarias Olsen, utstedt og tinglest 24. oktober 1712. Han var alle
rede dengang en meget gammel mann, og det er vel egentlig sonnen
Greis, som har drevet gården. Ole dode i 1730, 95 år gammel og
Greis flyttet så til Skjærset, som han bygslet i 1737. (Se Skjærset)
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården adskillig skade; den
opgis således:
Tilsammen 69 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde opsitterne mottatt 2 rdl. i erstatning.
Det oplyses ved matrikuleringen i 1723, at gården har skog
til fornodenhet, seter straks ved på den annen side av elven, må
telig bumark og leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen
og temmelig kornviss. Utseden var 1 bpd. rug, 6 skjepper bygg
og 2Vi tdr. havre, avlingen 10 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi
og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter.
Tienden sattes til % skjeppe rug, 3 skjpr. blandkorn, 4 skjpr.
havre og 4 mk. ost. Kommisjonen fant, at «denne gard kunde vel
tålet en liden forhøining, mens formedelst den af tvende elve, som
stoder an på jorden, lider mærkelig elvebrud, bliver den da ved
sin forrige leie».
Seteren på den annen side av elven var Fætten, hvorav en del
tilhørte Kausmo, hvilket naturligvis skriver sig fra, at elven i ti
dens løp har tatt ut av gården og lagt op på den annen side.
Tomas Olsen Norberg kom efter Gregers. Som ovenfor omtalt
kjøpte han gården i 1742 og sått der som dens eier i 52 år. Fra

----
163 Bind III
---
hans datter Beret nedstammer kjøpmennene og presten Moe, som
har tatt navn efter denne gard.
Tomas var en driftig og dyktig mann, som drev gården bety
delig op, og sått i en viss velstand. Ved skifte i 1776 efter hans
hustru, Helene Eriksdatter, var boets aktiva 299 rdl. 3 ort 8 sk.
og gjelden übetydelig, så beholdningen blev 245 rdl. 2 ort 4 sk.
Fot. E. Musum.
Kausmo, sett fra vest 1919.
Der registrertes 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 1 svin.
Gården blev verdsatt til 200 rdl.
Ved et forlik av 16. august 1773 mellem eierne av Mikvold var
Mikvold-Fætten blitt delt på en måte, som Tomas fant sig skade
lidende ved, da han var sått utenfor ved delingen og ikke fant sig
fornøiet med, hvad hans medeiere hadde funnet for godt å tilstå
ham. Han var ikke alene loddseier til Fætten, men hadde endog
70—80 års brukshevd på den.
Ved skjote, utstedt og tgl. 20. februar 1794, overdrog Tomas
Olsen gården til sin eldste sønn, Elias Tomassen. Denne hadde
allerede i 1788 utløst sine medarvinger efter moren. Tomas fikk
et kår, bestående av 1 mål åker og for til i ku og 3 småfe. Han
levet som kårmann på Kausmo ennu i 1801.
I Elias Tomassens tid er det fremdeles vedblitt å gå fremad i
økonomisk henseende, hvilket tør skyldes, at han i adskillig ut
strekning drev sjøen. Ved skifte i 1804 efter hans annen hustru,
Ragnhild Olsdatter, oplyses, at han eiet halvparten i en storbåt
og halvparten i 2 garnbåter samt parter i enda 2 båter; dessuten
hadde han både sild- og fiskegarn. At det har vært noget bedre

----
164 Bind III
---
utstyr på gården enn vanlig, kan vi se av, at der opføres «et løst
sengested» til 3 ort — en ganske sjelden gjenstand på bondegår
dene ennu i den tid. Aktiva var 745 rdl. 2 sk., hvorav takstsummen
for gården utgjorde 400 rdl. (i 1808 blev den taksert for 600), og
utestående fordringer 55 rdl. Gjeld fantes ikke, så beholdningen
blev 716 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut,
10 geiter, 8 sauer og 1 svin.
Ifølge skjote av 18. mars, tgl. 8. april 1808, kjøpte Elias
Kausmo Nestvold lille av Karen Trones for 1200 rdl. Han solgte
den igjen ved skjote av 3., tgl. 7. november 1823, til Knut Kvam
for 800 rdl. Ved Elias' kjop av denne eiendom blev det av sel
gersken ikke oplyst, at der på gården hvilte en panteheftelse på
714 rdl., senere omskrevet til 357 spdl. ifl. obligasjon av 2. april
1799 til stiftamtmann grev Trampe, og det fremgikk ikke av
panteregistret, at der var nogen sådan heftelse. Trampe saksokte
i 1819 både prokurator Belboe som Karen Trones' arving og
Elias Kausmo som eier av Nestvold med den følge, at Belbo blev
domt til å betale, dog med rett til å søke regress hos Elias. Belbo
forfulgte saken videre, og i 1821 blev Elias dømt til å betale de
357 spdl. med renter fra 1814.
Det synes i det siste å ha gått tilbake med Elias. Skibskaptein
Halseth hadde ifl. obligasjon av 11. mars 1819 pant i 16 mkl. i
Kausmo, og efter hans rekvisisjon blev gården solgt ved auksjon
30. november 1826 til Elias' sostersonn, Tomas Einarsen Moe
på Øren for 291 spdl. og et kår til Elias og hustru Ragnhild
Bårdsdatter på 4 % tdr. havre, 1 X» tdr. bygg samt for til 1 ku og
3 småfe og X. mål potetjord. Han fikk skjote 10. februar, tgl 7
juni 1827.
I Tomas Einarsens tid blev det 7. juni 1830 inngått forlik
mellem ham og Jon Pedersen Mikvold angående eiendomsretten
til Fætten. Grenser blev fastsatt; men havningen i utmarken
skulde fremdeles være felles, likesom Kausmos seterhus, som stod
på Mikvolds grunn, skulde bli stående, inntil Mikvolds eier for
langte dem flyttet.
Efter det under Norberg omtalte skred blev det den 23. mai
1833 avholdt besiktigelse av Norberg-gårdene og Kausmo. I
denne heter det, at «skaden består i et nedfald, bevirket ved en
undergravelse af Ydse elv i form af en oval cirkel, og hvis dyb
skjønnedes ikke i løbet af flere hundrede år at kunne opdyrkes».
Om Kausmo heter det spesielt, at den «ikke alene har tagef skade
ved nævnte nedsynkning ved at ler og sand er opkastet på åger
og england, men også lenger nede på jordveien, hvor Ydseelven
ved denne begivenhed har tilbagelagt en hob grus i slåttlandet».

----
165 Bind III
---
Skylden blev nedsatt til 22 mkl., så skaden kan ikke ha vært
svært stor.
På gården kunde dengang fødes 1 hest, 2 kyr og 6 småfe,
utseden var 4 tdr. havre, og der avledes 12—14 tdr. korn og 12
lass høi.
Nogen opgave for 1835 finnes ikke, idet dens avling og utsed
da må være medtatt under Nestvold lille.
I 1841 blev Kausmo i skyldsetningen skilt ut fra Nestvold lille.
Ved skyldsetningsforretning av 19. august, tgl. 8. oktober dette år
blev den samlede skyld sått til 3 dal. 4 ort 12 sk., og det antokes,
at begge gårdene kunde ansees for å være aldeles like, hvorfor
skvlden for hver blev 1 dal. 4 ort 18 sk.
Efter Tomas Einarsens død skjøtet enken, Anne Olsdatter, og
medarvinger gården til sønnen Ole Tomassen Moe, poståpner og
kjøpmann på Øren, for 400 spdl. Skjøtet er av 30. august 1841,
tgl. 2. februar 1842.
Kausmo har formodentlig dengang vært beheftet langt over
det beløp, som Anne solgte den for; ti under 14. november, tgl.
15. desember 1842, har Jelstrup skjøtet gården til Oles bror, Jo
hannes Tomassen Moe, for 1235 spdl. Anne døde samme år som
kårkone på Kausmo. Johannes hadde omtrent ved samme tid kjøpt
Vestre Næs, og han har vel hjulpet brorens enke, Kristiane, til å
beholde gården, som hun dog først har fått hjemmelsbrev på 7.
oktober, tgl. 13. oktober 1853, og da hadde hun allerede ved skjøte,
tgl. 14. april s. å. overdratt den til Johannes Jonassen Sandøren
av Ytterøy for 900 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 5 storfe, 9
sauer og 3 svin, og utseden var V» td. rug, % td. bygg, 4K- tdr.
havre og 9 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass under gården;
men den hadde hverken besetning eller utsed.
Ved en erklæring av 5. september 1871, tgl. 9. januar 1872,
gav Johs. Kausmo Verdalsbruket utvidet rett til benyttelse av den
under gården liggende «Høiøren».
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut
og kalver, 16 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svin og griser og
utseden Ys td. rug, % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter;
dessuten anvendtes K mål til andre rotfrukter.
Johannes døde i 1883, og enken, Marenanna Rasmusdatter,
som var født på Frosta i 1825, fikk bevilling til å sitte i uskiftet
bo. Ved skjøte av 15., tgl. 16. mars 1893, overdrog hun gården
til sønnen, Ole Johannessen, for 2200 kr. og et kår til en årlig
verdi av 160 kr. Denne eier den fremdeles.
ii

----
166 Bind III
---
Kausmoætten.
Tosten. (Tosten Mo nevnes blandt jordeiende bønder i 1611
men var visstnok død dengang; ti i leilendingsmanntallet opfø
res enken Mo. Mo er her Kausmo).
B. Olle Tostensen Oklan. (I 1665 60 år gl.). * («Thomas Oku
lens gl. moder», + 1705).
C 1. Tomas Olsen Oklan, korporal. (I 1666 3 år), t 15 ja
nuar 1719. •*). * a ) Beret Taraldsd., t 1696. * :! ).
D l.Tarald Tomassen Oklan, t 9. febr. 1739, år
gl. * 1734 Kirsten Pedersd. Hesgreien, f. p. H
1714. Hun * 2 ) 1743 Tomas Johansen Reitan.
E 1. Tomas Taraldsen, f. p. Oklan 1737.
E 2. Per Taraldsen, f. p. Hesgreien 1735.
E 3. Mali Taraldsd., f. p. Oklan 1739, + p. Stabel
stuen 1784
D 2. Torsten Tomassen.
D 3. Malena Tomasd. * Jørgen Kvam?
D 4. Elias Tomassen. * 1710 Marit Eriksd. Mikvold.
D 6. Elen Tomasd., f. p. Oklan 1706. * 1745 Josef Tør
rissen Molberg.
D 7. Elsebe Tomasd., f. p. Oklan 1711.
DB. Ole Tomassen Norberg. * 1715 Beret Bårdsd
(Hallem?).
E 1." Elias Olsen, f. 1715.
E 2. Bård Olsen Norberg, f. p. N. 1722, f 11.
juni 1766 smst. * 1750 Siri Andersd. Ysse,
f. p. Y. 1725, f p. Norberg 28. juni 1771.
Hun * 2 ) 1767 soldat Jonas Pedersen Stikle-
stad, som siden kom til Skrove.
F I.Ole Bårdsen Norberg, f. p. N. 1753, t
1823 smst. *') 1777 Ragnhild Einarsd.
Holme, f. c. 1750. * s ) 1821 Ingeborg
Jonsd. Rein, f. p. R. 1789, t p. Nor
berg 1847. Hun * -) 1824 Andreas Eli-
assen Norberg. Ingen barn.
F 2. Anders Bårdsen Eleskhusvaldet, f. p.
Norberg 1758.
F 3. Elias Bårdsen, f. p. Norberg 1763. Var
i 1801 p. Eklovaldet. * 1787 Anne Eliasd.
Oren, f. p. Oren 1759 (dtr. av Elias
Torstensen og Anne Haldosd. Oren).
Gl. Bård Eliassen, f. p. Minsåsvald n
1788. * 1822 Johanna Katarina
Johansd. fra Ytterøv.

----
167 Bind III
---
H 1. Elias Bårdsen, f. p. Byvaldet v. 1822, t 1832.
H 2. Jørgen Kristian Bårdsen, f. p. Byvaldet v. 1824.
G 2. Sigri Eliasd., f. p. Øren 1791. * 1833 Ole Pedersen
Trones, enkemann.
G 3. Kasper Eliassen, f. p. Lyngåsvald 1796. * 1819 Ma-
rit Olsd. Hoilo.
H l.Olina Kaspersd., f. p. Hoilovald 1823, + 1895.
* ') 1843, mannen + 1844. * -) 1862.
H 2. Anne Kaspersd., f. p. Hoilovald 1825. * 1847
Jakob Anderssen Tronesskaget, f. p. Skjæker-
moen 1821.
I 1. Bernt Jakobsen, f. 1852.
I 2. Andreas Jakobsen, f. 1857.
13. Marie Jakobsd., f. 1849. * Anders Johan-
nessen, f. 1839.
J 1. Jakob Anderssen, f. 1869.
J 2. Anna Birgitte Andersd., f. 1871.
J 3. Inga Andersd., f. 1874.
G 4. Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800, t p. Norberg
1842, 42 år gl. * 1824 Ingeborg Jonsd. Norberg,
enke efter Ole Bårdsen. (Se ovenfor). Andreas kjøpte
Norberg øvre i 1825.
F 4
F 5
Beret Bårdsd., f. 1750, t 1785.
Anne Bårdsd., f. c. 1751. * Nils Rindaunet.
G 1 Bård Nilssen, f. c. 1784.
G 2. Beret Nilsd., f. c. 1779.
F 6
F 7
Kari Bårdsd., f. p. Norberg 1755. * Svend Rindvaldet.
Marta Bårdsd., f. p. Norberg 1760, t 1838 som kårkone
på Mikkelsgårdsvaldet. * 1784 Ole Toresen Mikkelsgår
den, f. p. M. 1759.
Gl. Bård Olsen Mikkelsgården, f. p. M. 1785. * 1823
Karen Monsd., f. p. Fleskhusvald 1803.
Hl. Ole Bårdsen Græsetvald, f. p. Mikkelsgården
1824, t 1877. * 1849 Enke Anne Marta Ottesd ,
f. p. Haug 1822.
I l.Olaus Olsen, f. 1850.
12. Bernt Olsen, f. 1855.
I 3. Karen Olsd., f. 1851.
H 2. Marta Bårdsd., f. p. Mikkelsgården 1826.
H 3. Mikal Bårdsen, f. p. Mikkelsgården 1828.
G 2. Erik Olsen, f. p. Mikkelsg. 1787.
G 3. Tore Olsen, f. p. Mikkelsg. 1794. * 1819 Gjertrud
Iversd. Leklem, f. p. Minsåsvald s. 1792.
G 4. Kristofer Olsen, f. p. Mikkelsg. 1800, t 1801.

----
168 Bind III
---
G 5. Magnhild Olsd., f. p. Mikkelsg. 1792. * 1819 Peder
Anderssen, f. p. Fleskhusvald 1791. (Se Græset).
G 6. Siri Olsd., f. p. Mikkelsg. 1803, t 1834, ugift.
F 8. Helene Bårdsd., f. p. Norberg 1765.
Tomas Olsen Kausmo, f. p. Norberg 1719, Kjøpte Kausmo
1742. * 1742 Helena Eriksd., f. 1717, t 1776, dtr. av Erik
Kvislen.
F 1. Elias Tomassen Kausmo, f. p. K. 1749, t 1834 smst. * x )
1776 Marit Andersd. Storvuku, f. 1752, t 1777. * 2 ) 1778
Ragnhild Olsd. Fisknes, + p. Kausmo 1804, 48 år. * s )
1808 Ragnhild Bårdsd. Haga, enke, f. p. Haga 1751, t
p. Kausmo 1835.
G 1. Tomas Eliassen, f. 1777.
G 2. Tomas Eliassen, f. p. Kausmo 1779
G 3. Ole Eliassen, f. p. Kausmo 1782.
G 4. Marta Eliasd., f. p. Kausmo 1784.
G 6. Rasmus Eliassen, f. p. Kausmo 1789, t 1804.
G 7. Marit Eliasd., f. p. Kausmo 1792, t p. Kvammet
1860. * 1830 Enkemann Ole Hanssen Kvammet, f
p. Røros 1790, + som kårmann p. Kvammet 1881.
GB. Helena Eliasd., f. p. Kausmo 1792, t p. Mikvoldvald
1866. * 1817 Ole Berntsen Oren, f. p. Oren 1779.
H 1. Elias Olsen Mikvoldvald, fisker, f. p. Oren 1818,
t 1877, ugift.
H 2. Marta Olsd., f. p. Oren 1821. * 0 1844, mannen
t 1867. * 2 ) 1871.
H 3. Ragnhild Olsd., f. p. Oren 1824, t 1867, ugift.
H 4. Ole Olsen, f. p. Maritvoldvald 1826. * ') 1854,
konen + 1884. * 2 ) 1885.
H 5. Olaus Olsen Mikvoldvald, fisker, f. c. 1835, ugift.
G 9. Beret Eliasd., f. p. Kausmo 30. april 1795, f 1867
p Ysse. * x ) 1820 Bård Olsen Haga, vaktmester,
f. p. H. 1789, t 1839. * L> ) Even Pedersen Ysse.
Se Næs.
GlO.Anna Maria Eliasd., f. p. Kausmo 1797.
F 2. Ole Tomassen Alstad, sersjant, bodde p. Oren, f. p.
Kausmo 1760. * l ) 1787 Beret Jonsd. Ysse, f. c. 1764.
* 2 ) 1824 Karen Henriksd. Skånes, f. c. 1782, f 1836.
G 1. Johannes Olsen, f. 1787.
G 2. Malena Olsd., f. p. Oren 1789, t 1791.
F 3. Beret Tomasd., f. p. Norberg 1743, f P- Holme 1774.
* 1767 Enkemann Einar Anderssen Holme, f. 1726, f
1784. Se Moætten, Kausmo.

----
169 Bind III
---
F 4. Karen Tomasd., f. p. Kausmo 1744. * ') 1760
Jon Eriksen Sanden. * 2 ) 1779 Enkemann Einar
Anderssen Holme s. *") 1785 Ellev Arntsen
(Auglen) Minsås.
F 5. Eli Tomasd., f. p. Kausmo 1757. * 1781 Nils
Olsen (Mule) Graven, sersjant, f. c. 1747.
G 1. Tomas Nilssen, f. 1785.
G 2. Ole Nilssen, f. p. Bergsvald (Graven)
1791, t 1829.
G 3. Nils Nilssen, f. p. Bergsvald 1794, t 1886.
* 1820 Beret Olsd. Øren, f. c. 1796.
G 4. Anne Marta Nilsd., f. p. Bergsvald 1797, +
1870. * 1818 Ole Jakobsen Mikvoldvald, f.
p. Lunden 1776.
G 5. Kristen Nilssen Bergsvald (Graven), f. p
Bergsvald 1800, + 1889. * 1825 Anne
Kristensd. Kjæran, f. p. Vistvald 1801,
+ 1881.
Hl. Nikolai Kristensen Blybakken, f. p.
Bergsvald 1825. * iWalena Arntsd., f.
1818 i Levanger landsogn.
I 1. Martin Nikolaisen, f. 1856.
E 4. Karen Olsd., f. p. Norberg 2. jan. 1717. * 1742 Ole
Anderssen Græset. Se Hallanætten.
D 9. Beret Tomasd. * 1725 Søfren Jakobsen Semsvald. Se
Hallanætten.
Magnhild Olsd. * *) Oluf Anderssen Soråker. * *) Ole Esten
sen Søråker.
Moætten, Kausmo.
Einar. (Muligens Einar Olsen Østgård, i 1665 33 år gl.).
B. Anders Einarsen Holme søndre, t 1752, 82 år gl. * 1717
Magnhild Larsd. Sæter.
C 1. Einar Anderssen Holme søndre, f. p. H. 1726, t smst.
1784. •*) 1750 Marit Haldosd. Råen, f. p. R. 1722,
tp. Holme 1766. * 2 ) 1767 Beret Tomasd. Kausmo, f.
p. Norberg 1743, t p. Holme 1774. * 3 ) 1779 Karen
Tomasd. Kausmo, foregåendes søster, f. p. K. 1744.
Enke efter Jon Eriksen Sanden, med hvem * 1769.
Hun * •) 1785 Ellev Arntsen Auglen, Minsås.
D I. 1 Anders Einarsen, f. p. Holmevaldet 1758.
D 2. 1 Ragnhild Einarsd., f. 1750. * 1777 Ole Bårdsen
Norberg, f. 1755. Han * 2 ) 1821 Ingeborg Jonsd
Rein, f. p. R. 1789. Ingen barn.

----
170 Bind III
---
Magnhild Einarsd. Holme, f. p. H. 1752. * 1780 Anders
Jørgensen Fleskhus store, f. 1748. Se Stor-Fleskhusætten.
Kirsten Einarsd. Holme, f. p. Fleskhus 1754. * 1782 Greis
Pedersen Råen, hennes søskenbarn, f. 1757, t som husmann
p. Sem 1815. Ingen barn.
Tomas Einarsen Moe, Øren, f. p. Holme 1769. Kjøpte Kaus
mo 1827. * 1794 Anne Olsd. Kausmo, f. c. 1771.
E l.Beret Tomasd., f. p. Kausmo 1795, t 1799.
E 2. Einar Tomassen Moe, jektskipper, senere politi på Øren,
f. p. Norbergvaldet 1798, f P- Øren 1883 * 1822 Beret
Andreasd. Ulve, f. c. 1799.
Fl. Erik Andreas Einarsen, f. 1822, t 1822.
F 2. Tomas Einarsen Moe, Mikkelsgård, f. p. Øren 1826.
* 1849 Ragnhild Olsd. Skjørholmen, f. p. Hof stad
1817, + p. Mikkelsgård 1890. Dtr. av Ole Mikkel
sen Hofstad og h. Ingeborg Andersd.
Gl. Bernt Tomassen Moe, Mikkelsgård, f. 1849,
t 1923. * Anna Salthammer.
G 2. Einar Tomassen Moe, f. c. 1852. I. Amerika
G 3. Ole Tomassen Moe, Mikkelsgård, f. c. 1854,
f 1923.
G 4. Ingeborg Tomasd., f. c. 1850. * Skipper Vi
berg, Kristiansund.
G 5. Beret Marta Tomasd., f. 1856. * Johannes
Johannessen, lærer i Ørens og Sjøbygdens
krets, sist på Ytterøy.
Hl.Torvald Johannessen Mikkelsgård, f
1887.
H 2. Jon Johannessen, f. 1893, er på soren
skriverkcntoret, Levanger.
G 6. Elen Anna Tomasd., f. ISSB, ugift.
G 7. Torvald Tomassen Moe. * Marianne Toresd.
Hesgreien.
F 3. Anne Marta Einarsd. Moe, f. 1828. * ') 1849 Jo
nas Pedersen Hesgreien, f 1862. * 2 ) en skipper, t
p. Rotvold, sinnssyk.
G 1. Peder Jonassen, f. c. 1849.
G 2. Einar Jonassen, f. c. 1854.
G 3. Jon Jonassen, f. c. 1855.
G 4. Anne Jonasd., f. c. 1857.
G 5. Marenanna Jonasd., f. c. 1860.
F 4. Bernt Kristian Einarsen Moe, f. p. Øren 1830, f
smst. 1921. * Serine By.
F 5. Juliane Marie Einarsd., f. 1833, f 1836.

----
171 Bind III
---
F 6. Juliane Marie Einarsd., f. 1837. * J ) Finne. * 2 ) smed
Dahl. De flyttet nordover.
F 7. Anne Elisabet Einarsd. Moe, f. 1830. * Mikal Toresen
Flyum, kjøpmann i Kristiansund. Se Flyanætten.
F 8. Andreas Einarsen Moe, f. p. Øren 1845, t i Trondhjem
1926, kjopmann på Øren, siden agent i Trondhjem. * 1875
Kristine Margrete Olsd. Eggen, Fæby, f. 1851, t 1919.
G 1 Martel Andreassen Moe, f. 1875.
G 2. Emma Birgitte Andreasd. Moe, f. 1879, + ung.
G 3. Anders Kristian Andreassen Moe, f. 1879.
G 4. Rakel Margrete Andreasd. Moe, f. 1881, t 1882.
G 5. Ragnvald Matæus Andreassen Moe, f. 1884, t 1903.
G 6. Rakel Johanne Moe, f. 1889.
Beret Tomasd., f. p. Norberg 1801, tp. Ekren 1885. * l ) 1827
Halvor Jakobsen Kråg, Nestvold, f. c. 1801, t 1842. Efter tra
disjon i familien sønn av kapellanen Jakob Thode Krog og
jomfru Brandseg. *') 1851 Ole Sevaldsen Haga, klokker i
Vuku, f. 1805, + p. Ekren 1871. (Se Leinsætten).
F 1. Jakob Halvorsen, f. p. Nestvold 1828, t 1830.
F 2. Tomas Halvorsen, f. p. Nestvold 1829.
F 3. Jakob Halvorsen, f. p. Nestvold 1832.
F 4. Anne Halvorsd., f. p. Nestvold 1834. * 1865.
F 5. Johanna Marie Halvorsd., f. p. Nestvold 1837.
Johannes Tomassen Næs vestre, f. p. Øren 1808, t som kår
mann på Næs 1879. * 1842 Elen Sevaldsd. Stiklestad nordre,
f. p. S. 1814, t p. Salthammer.
E 3.
E 4
Fl.Teodor Johannessen, f. c. 1842.
F 2. Ingeborg Sofie Johannesd., f. c. 1843. * Anders Olsen
Balgård, lærer, f. p. B. 1839.
F 3. Anna Johanna Johannesd., f. c. 1845. *') Ottar Salt
hammer. * 2 ) Bernt Tomassen Moe, Mikkelsgård. (Se
ovenfor E 2, F 2, Gl).
E 5
Ole Tomassen Moe, poståpner og kjøpmann på Øren, f.
p. Øren 1805, t smst. 1851. * 1844 Kristiane Margrete Bjer
kan, Inderøy.
F l.Lars Anton Olsen Moe, prest, f. p. Øren 1842, + i Kri
stiania 1822. Var først apotekerlærling, men gikk senere
over til teologien, var prest i Karasjok, Hammerfest og
Salten, i Ålesund 1886—98, i Nordre Land 1898—1910,
da han tok avskjed. * l ) Selma Karoline Fredrikke
Eriksd. Riiser, Høland. *•) Helga Staboe.
F 2. Jon Olsen Moe. Reiste til utlandet.

----
172 Bind III
---
D 6 Jon Einarsen, f. p. Holme 1771.
D 7. Elias Einarsen, f. p. Holme 1773. * 1802 Marta Em
bretsd. Haug.
E 1. Einar Eliassen Fleskhusvald, smed, f. p. Haug 1802,
+ som kårmann p. Store Fleskhusvald 1872. * 1826
Karen Jakobsd. Holme, f. c. 1795.
F 1. Karen Marta Einarsd., f. p. Øren 1823. * 1855
Johannes Ottesen Fleskhusvald (Haugen), f p
Haug 1826.
Gl. Karen Margrete Johannesd., f. 1858.
F 2. Johannes Einarsen, f. p. Holme sondre 1827,
t 1827.
E 2. Embret Eliassen, f. p. Haug 1805. * 1820 Karen
Torfinsd. Holmen, f. c. 1789. Enke efter Lars An
finsen Holmen.
E 3. Beret Eliasd., f. p. Haug 1807. * 1831 Magnus
Haldorsen Forbregd, f. p. Skavdalen 1805. Sønn
av Haldor Pedersen Auglavald og h. Gjertrud
Andersd.
E 4. Magnhild Eliasd., f. p. Haug 1809, + 1813.
E 5. Beret Eliasd., f. og t p. Haug 1812.
E 6. Beret Eliasd., f. p. Haug 1813. * 1843.
E 7. Karen Eliasd., f. p. Haug 1816.
E 8. Johannes Eliassen, f. p. Haug 1819.
E 9. Anders Eliassen, f. p. Øren 1822.
ElO.Mikal Eliassen, f. p. Holme 1825.
DB. Beret Einarsd., f. 1779. * 1805 Ole Jeremiassen Ros
vold.
D 9. Marit Einarsd., f. p. Holme 1781. * 1808 Ole Anderssen
Mule, enkemann.
E 1. Elling Andreas Olsen, f. p. Øren 1809, t 1810.
E 2. Karen Olsd., f. p. Øren 1812. * 1841.
E 3. Andrea Olsd., f. p. Øren 1815, t 1815.
E 4. Johan Andreas Olsen, f. p. Øren 1816, t 1847
* 1845.
C 2. Elisabet (Lisbet) Andersd. Holme, f. p. H. 1720. * l ) 1738
Tørris Jonsen Mikvold, enkemann, f 1741, 49 % år gl. * a )
1741 Hans Ellevsen Minsås. Se Leinsætten.
C 3. Maren Andersd., f. p. Holme 1722, + smst. 1771. * 1753
Knut Taraldsen Øren, Holme, f. p. Øren 1728, t p. Holme
1758. Se Store Trygstadætten.
C 4. Kirsti Andersd., f. p. Holme 1724, t 1728.
C 5. Kirsti Andersd., f. p. Holme 1729.

----
173
----

MIKVOLD  Gårdsnr. 18.


Mikvold 1961
Nav net- a Vælli 1313. af Mykklewoll 1491. Mokewold 1520.
Mickelvold 1530. Myckuoldt 1559. Mickeluoldt 1590. Myckuoldt
1610 Møchuolld 1626. Møchwold 1664, 1723.
Oldnorsk: Mikli Vollr, det er: Store Vold, av adjektivet mikill
(stor). Denne gard må fra forst av ha vært den betydeligste part
av den delte gard Vold.
Skylden: Gårdens gamle skyld — rimeligvis helt fra middel
alderen — var 3 spand, fra 1836 2 sp. 2 ore 18 mkl., fordelt på
2 eiendommer: Store Mikvold 2 sp. 1 ore 7 mkl. eller 19 dal. 1
ort 10 sk. og Lille Mikvold 1 øre 11 mkl. eller 3 dal. 1 ort 9 sk.,
tilsammen 22 dal. 2 ort 19 sk. I 1907 var skylden mk. 51,03, for
delt på 6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Mikvold store mk. 14,11.
3: Halsan og Mikvold vestre mk. 25,76. 4: Mikvold lille mk. 8,67.
Eiere: Mikvold er rimeligvis del av en større gard Vold, som
er blitt delt i de fire parter med navn på -vold, som nu kjennes.
Blandt de 12 menn, som kong Håkon i brev av 16. april 1313
opnevnte til å avmerke den del av Lyng, som var tildømt fru Inge
bjørg Pålsdatter (se Lyng), nevnes også «Arne a Vælli» (d. e. Arne
på Vold). Herav kan vi slutte, at det dengang var en samlet gard,
som het Vold, og som må være meget gammel, men ikke nevnes
oftere. Derimot finner vi 120 år senere i Aslak Bolts jordebok
både «a Austvallom» (d. e. på Østvold) og «aj Margaretævellæ»
(d. e. av Maritvold). Dette tyder bestemt på, at den oprinnelige gard
Vold mellem 1313 og 1430 er blitt delt i Mikvold, Nestvold, Øst
vold og Maritvold, skjønt Nestvold ikke finnes omtalt før omkring
1500. Mikvold, som betyr Store Vold, har da vært den største
part av den delte gard.
Gården har vært krongods helt fra middelalderen av. I Gautes
jordebok opføres 3 spand «af Mykklewoll» under «Konungs jor
der», og dette var vel gårdens hele skyld også dengang.
Mikvold var blandt de 10 gårder, som er nevnt under Leklem,
og som Kronen i 1659 pantsatte til Selius Marcelis. Den kom si
den, likesom Leklem, i sogneprest til Domkirken, Søfren Hanssens,
besiddelse og gikk efter dennes død over til enken og arvingene,
i hvis eie den var, inntil løitnant Sør en Schj elder up ved skjøte av
2. septbr., tgl. 24. oktbr. 1724 solgte den til Åge Rasmussen Hagen.
Ved skjøte av 10. jan., tgl. 4. mars 1739 solgte Hagen gården
til opsitterne Tørris og Ando Jonsen, og siden har den vært bru
kernes eiendom.

----
174 Bind III
---
Brukere: Ovennevnte Arne a Vælli i 1313 er den første op
sitter, hvis navn kjennes. Så vet vi intet, før det i manntallet over
tiendepenningskatten i 1520 heter, at Jon pa Møkewold har betalt
1 Vi kvintin sølv 1 mark og 2 skilling.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Oluff betalt
1 slaktnaut og 3 vog malt i landskyld for 2 X Å spand krongods i
Mockeluandt, og i samme regnskap står Oluff på Mockleuan{\)
for 1 pund smør og 1 vog mel i leding. Endelig har vi i 1559
Tomis på Myckuoldt. Den sistes efterkommere har visstnok en
lang årrekke vært opsittere på gården.
I 1592 het brukeren Halvor. Han var rimeligvis sønn av oven
nevnte Tomas og må være død omkring århundreskiftet; ti i be
gynnelsen av 1600-tallet opfores enken som leilending på gården
helt til i 1620-årene.
Tomas Halvorsen, som utvilsomt var sønn av den forrige op
sitter og efter navnet å dømme rimeligvis sonnesønn av næstforrige,
bygslet 1 sp. i gården i 1625 og betalte for dette 12 daler i bygsel.
Året efter bygslet han yderligere Vi sp., som moren opgav for
ham; for dette betalte han 6 daler. Hermed blev han bruker av
halve gården. Den annen halvpart opgav hun i 1628 for en annen
sønn, Tørris Halvorsen, som betalte 24 rdl. i bygsel. Fra denne
tid av hadde altså gården to opsittere.
I.
TomasMikvold levet ikke
lenge. Allerede i 1636 er der
«sted og fest Bård Olufsen 134
spand udi Møchuold som Tho
mas fradøde, hvis hustru han
bekom til egte». Bård gav 21
rdl. i bygsel.
Gårdens besetning var i 1657
2 hester, 10 naut og 9 sauer.
Efter Bårds død har i 1659
«Ole Staffensen fest i Møchvold
\ I A sp., som enken Elen Peder s
datter påboede, han nu har til
egte». Han betalte 14 rdl. span
det, ialt 21 rdl.
Ole Steffensen var i 1665
47 år.
11.
Tørris Mikvold har brukt
sin part helt til i 1650. Dette
år opgav han godvillig Y% spand
for sønnen, Lars Tørrlssen, som
betalte 8 rdl. i bygsel. Resten
må Tørris ha brukt til i begyn
nelsen av 1660-årene; ti han
opføres i skattemanntallet ennu
i 1660.
Besetningen på denne part
var i 1657 3 hester, 13 naut, 15
sauer og 1 svin.
I midten av 1660-årene var
iallfall Lars Tørrissen eneste
bruker på denne part. Han var
i 1665 40 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres Mikvold under ett num
mer med de to opsittere Ole Steffensen og Lars Tørrissen. Skyl

----
175 Bind III
---
den blev foreslått nedsatt til 2 sp. 2 øre. Tienden var 2 tdr. bygg
og 4 tdr. havre, ledingen 1 rdl. 1 ort 8 sk. og småtienden K- rdl.
16 sk. Der var humlehave «och ellers intet videre».
I.
Ole opføres som bruker av
Mikvold ennu i 1689.
Antagelig er det denne part,
som Iver Anderssen har fått
bygselbrev på av Anna sal.
mag. Søfrens 16. april 1687,
ig\. 13. oktbr. 1698. Han har
vært der til 1694. Så har Esten
Einarsen bygslet parten. Også
hans bygselbrev er utstedt av
Anna, mag. Søfrens enke, 8.
oktbr. 1694, tgl. 12. oktbr. 1700.
Han brukte også en part av
Nestvold, som han bygslet i
1700. Både Esten og hans hu
stru døde i begynnelsen av
1710.
Nu har Tørris Jonsen, sønn
på den annen Mikvold-part,
brukt gården. Han var der i
1718 og opgir sitt tap ved sven
skenes plyndringer i krigsåret til:
Tilsammen 97 rdl. 48 sk.
Dessuten slo de norske trop
per istykker 2 båter til en verdi
av 4 rdl.
Som erstatning av svenskene
fikk han 3 rdl. 1 ort 8 sk.
11.
Lars opføres i skattelistene
som bruker ennu i 1689. «Gam
le Lars Møckvold» anføres i
kirkeboken som død i 1705; det
må være den samme.
I 1690-årene bruktes parten
av Jon, som muligens kan være
en sønn av den tidligere Tørris;
iallfall har han ganske sikkert
vært en slektning. Jon var på
Mikvold i 1692 og døde der i
1716 54 år gammel, hvorefter
enken Karen har brukt gården
en rekke år.
Rimeligvis har Karen hatt
hjelp til driften av sønnen, An
do Jonsen.
I krigsåret 1718 led også
denne gard meget under sven
skenes innfall, idet tapet spesi
fiseres således:
Skigard og 2 tylvter
tømmer opbrent 6 rdl. 72 sk.
Tilsammen 101 rdl. 54 sk.
Og norske tropper ødela 3
båter og tok redskaper til en ver
di av 13 rdl. 48 sk.
Svenskene ydet en erstatning
av 8 rdl., som de siden tok igjen.

----
176 Bind III
---
Det var 3 husmenn på den- Gården hadde 3 husmenn
ne part: Gunder Smed, Kristofer Åge Fætten, Ole Hanskemaker
Ora og Erik Hanskemaker. og Tørris Skomaker
I matnkulen av 1723 opføres Mikvold under ett nummer
med opsitterne Tørris og enken Karen. Det oplyses, at gården har
10 husmenn, hvorav 3 har et lite åkerstykke «hvorudi der kan såes
lidt. De øvrige sidder ved stranden og nærer sig af søen», d. v. s.
de var strandsittere på Verdalsøren. Der angis å være skog til
husreparasjon, gjerde og brennfang, seter tvers over elven fra
gården, ingen videre bumark enn bemeldte seter. Denne seter var
gårdens part av Fætten, som tydeligvis er dannet ved, at elven i
sin tid har gravet ut på Mikvold-siden og lagt op på den annen
side.
Det oplyses videre, at gården har leilighet til fiskeri, «når
gives», den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 4
tdr. bygg og 16 tdr. havre, avlingen 50 sommerlass vollhøi og 4
lass ekerhøi og besetningen «knap» 4 hester, 14 kyr, 4 ungnaut
og 12 sauer. Tienden blev sått til 2 tdr. blandkorn, 3 tdr. 4 skjpr
havre, 2 mk. lin og 1 bpd. 4 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt
1 øre «formedelst denne gards kornvished, leilighed til fiskeri og
underliggende husmandspladser».
Da Åge Hagen var blitt eier av Mikvold, bygslet han en halv
part av gården til hver av brødrene Tørris og Ando Jonsen, der
som ovenfor nevnt hadde hatt gården i bruk før, men formodentlig
for avgift og uten bygselbrev. Bygselbrevet til Tørris er av 15
aug., tgl. 24. oktbr. 1726 og til Ando av 5. desbr. 1726 tgl 27
januar 1727.
Og ved skjøter av 10. januar, tgl. 4. mars 1739 solgte han
garden til de samme, halvparten til hver. Kjøpesummen for hver
part var 300 rdl.
MIKVOLD STORE
Av den gard, som Ando Jonsen hadde kjøpt i 1739, kom han
bare til å beholde tredjeparten, idet han allerede ved skjøte av 9.
mars, tgl. 10. juni 1740, solgte de to tredjeparter eller 1 spand for
200 rdl. til Anders Halvorsen Øren, sønn av Halvor Bjartnes. (Se
Leklems-ætten). Denne var en velstående mann, som hadde fått
endel midler med sin hustru Anne, datter av lensmann Erik Paul
sen Næs. Ved skifte efter henne i 1746 viser registreringen et
typisk velutstyrt bo med bl. a. sølvtøi for 17 rdl. 2 ort 6 sk. Beset
ningen var 1 hest (foruten % i dragonhesten), 5 kyr, 2 ungnaut,
4geiter, 8 sauer og 2 svin. Av sjøredskap fantes bl. a. en gammel
båt og 6 sildgarn. Gården blev «efter omstendighetene» verdsatt

----
177 Bind III
---
til 100 rdl., hvilket er påfallende lavt i forhold til kjopesummen.
Det oplyses ikke, hvori disse omstendigheter bestod; men det er
vel rimelig å anta, at de 3 store uår 1740—42, som forårsaket, at
mange måtte gå fra sine gårder, hadde gjort meget jordegods ledig,
og således bragt verdien ned. Gårdens hus var i forsvarlig stand:
Ved besiktigelsen i 1747, som omfatter alle parter av gården un-
Mikvold, sett fra syd 1929. Fot. E. Anderson.
der ett, oplyses, at der kun mangler en sengestue, og at den skulde
opføres næste år. Der var skog til fornødenhet.
Anders hadde ingen barn med Anne. Arvinger var hennes
søster, gift med Peder Eriksen Trygstad, og halvsøsken, barna på
Næs. Av disse innløste nu Anders gården ifl. kvitteringsskjøter
av 6., tgl. 7. septbr. 1747. Da han i 1764 også makeskiftet til sig
1 sp. 3% mkl. i den annen Mikvold-gård (se Mikvold lille), eiet
han ialt 2 sp. 3% mkl. eller i det vesentlige den gard, som herefter
kalles Mikvold store.
I 1766 kjøpte han Trones av kaptein Aksel Motzfelt og flyttet
dit, hvorefter Mikvold blev drevet som underbruk. Følgen herav
var, at hus og gjerder forfalt.
Da Anders Halvorsen Trones var død i 1775, overtok sønnen,
Ole Anderssen, Mikvold efter en takst av 1600 rdl. mot å utløse
sine søstre. Han fikk først skjøte utstedt 2. januar 1798 av Karen
Trones og svogeren, prokurator Belboe. Ole Anderssen kjøpte
også den tredjepart, som Ando Jonsen hadde beholdt, da han i
1740 solgte til Anders Halvorsen.
Denne part hadde i mellemtiden vært på mange hender: Ando

----
178 Bind III
---
Jonsen, som foruten denne del av Mikvold eiet stue, stabbur og
brygge på Øren, var død i 1750; på skiftet efter ham registrertes
1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter, 7 sauer og 2 griser. Avlingen
beregnedes efter tiendeangivelsen til A [ A tdr. bygg og 11 % tdr.
havre. Aktiva blev med gården, som taksertes for 100 rdl tilsam
men 150 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 123 rdl. 2 ort 6 sk.
Andos enke, Dorte Olsdatter Leirfald, blev i 1751 gift med
Sevald Olsen Vist, som således kom i besiddelse av gården. Hun
dode i 1767. På skiftet efter henne oplyses, at boet eiet hus på
plassen Fætten, verdsatt til 10 rdl. Dessuten noteres bl. a. 6 sild
garn. Ved Dortes dod eiet boet ialt i Mikvold 21 mkl., idet 18 mkl
var utlagt til henne på skiftet i 1750 efter mannen og 3 mkl. i 1754
efter sonnen Tørris. De resterende 15 mkl. tilhørte døtrene Kirsti
og Ingrid.
Sevald Olsen bygslet i 1768 Svinhammer og solgte da sin
part i Mikvold til Ole Olsen Nestvold, som i 1773 kjøpte Tokstad
og da overdrog, hvad han eiet i Mikvold, ialt 23V 4 mkl., til Ole
Nilssen Hanskemaker ved skjote av 20. april 1773. Ole Nilssen
eiet resten ved arv, idet han var gift med Ando Jonsens datter
Ingrid. Han betalte 406 rdl. for eiendommen.
Av ham var det nu Ole Anderssen Trones kjøpte denne part,
som ovenfor nevnt. Han fikk skjote 20. febr. 1778. Kjøpesummen
var 690 rdl. Med det han eiet før i Mikvold, blev det nu ialt 2 sp.
1 øre 15% mkl. Dette er Mikvold store.
Ole Anderssen bodde på Trones. Mikvold blev — som omtalt
under Trones — dels drevet som underbruk, dels også forpaktet
bort.
Mikvoldråen, som hørte under begge Mikvoldgårder og grenset
til Auglen og Hesgreien, blev av Ole Trones og Ole Jonsen Lille
Mikvold i 1803 bygslet til Arnt Ellingsen Sandslien. Foruten
førstebygsel 10 rdl. skulde der erlegges 10 rdl. til Store og 2 rdl.
til Lille Mikvolds eier. I 1829 blev den bygslet til sonnen, Elling
Arntsen, for 10 spdl. årlig avgift.
I 1805 bygslet Ole Trones Lillegjerdet til Ole Eriksen Ferge
mann for 1 rdl. 2 ort i førstebygsel og siden 1 ort årlig pr. mål
dyrket jord samt 3 arbeidsdager.
Under begge Mikvold-gårdene hørte engstykket Røen eller
Rødsenget. Det blev ved skjøte tgl. 18. mai 1803 av Ole Trones
som eier av Store Mikvold og Ole Jonsen Lille Mikvold solgt til
enken Karen Nilsdatter. (Se Rødsenget, gårdsnr. 70, i Leksdalen).
Ole Trones døde i 1808. Ved skiftet efter ham oplyses, at han
hadde bebodd og brukt morens eiendom Trones i fellesskap med
svogeren, prokurator Belbo. Derimot hadde moren, Karen Trones,
brukt Mikvold. På skiftet blev gården taksert for 2500 rdl.; men

----
179 Bind III
---
Belbo bød 3000. Oles eldste sønn, Andreas, gikk dog inn i dette
bud og fikk skifteforvalterens skjote 28. januar, tgl. 5. oktbr. 1809.
Boet efter Ole viste aktiva til et beløp av 3804 rdl. 3 ort 12 sk. og
en beholdning på 1619 rdl. 6 sk., altså et solid velstandsbo.
Andreas Olsen levet ikke mange årene efter. Han kom bort på
hjemveien fra Levanger marked natten mellem 5. og 6. mars 1813
og blev gjenfunnet i Verdalselven mellem Kjæran og Øren den
26. april av Jørgen Halstensen Øren og Nils Nilssen Kvelstad.
Begivenheten vakte megen opsikt i bygden, og det var adskillig
mistanke om at han var myrdet. Ole Johansen Solberg, som om
aftenen den 5. mars kl. B—98 —9 med sin dreng kom kjorende hjem
fra Graven over Byamoen, hørte, da han nærmet sig Falla, et tre
ganger gjentatt skrik. Simen Byamoen fant Andreas Mikvolds
hest og styrslede ved sitt hus, og Bård Baglan og Fredrik By på
viste spor av en styrslede på nordvestsiden av Byamoen, hvor det
forlot den almindelige kongevei og gikk langs elvemælen til et av
elven forårsaket jordfall, hvor sporene var tydelige tett ved kanten.
Henved 150 vidner blev avhørt, uten at noget mistenkelig kom
frem. Antagelig er han fait av sleden og ut i elven. Arvingene
hadde utsatt en belønning på 100 rdl. dansk courant for den, som
fant ham. Men da finnerne gjorde sitt krav gjeldende i boet, på
stod prokurator Belbo, at da de hadde funnet ham tilfeldig og ikke
egentlig lett efter ham, skulde 10 rdl. til deling for bryderi og tids
spild være passende, og heri fikk han merkelig nok skifterettens
medhold.
Boets løsøre og innbo blev utbragt til 348 riksbankdaler 46 sk.,
Mikvold blev taksert for 1100 rbdl. navneverdi; men Jon Petersen
Minsås, som var gift med avdøde Andreas Olsens søster, Elen
Katrine, der var arving, eftersom Andreas ingen barn hadde, er
klærte sig villig til å kjøpe gården for 1800 rbdl. sølvverdi. Efter
moren, Karen Trones, hadde Andreas arvet i denne gard 16"%
mkl., for hvilken part Belbo som medeier og beboer bød 800 rbdl.
navneverdi.
Jon Minsås fikk efter auksjcn 22. novbr. 1813 skjote på Mik
vold for 1800 rbdl. sølvverdi eller 3375 rbdl. navneverdi efter gjel
dende kurs; det er utstedt 21. mai 1814, tgl. 7. febr. 1815. Boets
aktiva blev derved 4644 rbdl. 60 sk. n.v.; men det var mange
gjeldsposter, så beholdningen blev bare 447 rbdl. 9 sk. Ved en
takst i 1815 blev gården verdsatt til 8000 rbdl. sølvverdi.
I 1824 holdtes samfrendeskifte efter Jons hustru, Elen Katrine,
hvorved Mikvold blev taksert for 1800 spdl. Jons svoger, Jakob
Olsen, fikk da utlegg i gården for en fordring på 707 spdl. og
grosserer Hans Brun i Trondhjem for 100. Jon fikk eiendomsrett
til den halve gard. Boets aktiva var 2538 spdl. 3 ort 10 sk. og