Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 

free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Verdalsboka bind III            Verdalsboka



VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
 
LEKTOR EINAR MUSUM
BIND 111
GARDS. OG SLEKTSHISTORIE

AS NIDAROS OG TRØNDELAGENS TRYKKERI
•TRONDHJEM 19 3 0
 
Skannet av Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo

Leklem gårdsnr 1  | SEM Gårdsnr. 2.  |   Fleskhus Gårdsnr. 3.  |   Store Fleskhus Gårdsnr 3/2  |   Mikkelsgarden Gårdsnr. 4.  |   Myr Gårdsnr. 5.  |   Trones Gårdsnr. 6.  |  


LEKLEM  Gårdsnr. 1.

 
Leklem i Sjøbygda 1919 
Navnet: Finnes i eldre tider skrevet: a Leikaleini, 1303.
a Læikuleini, 1340. af Leiklene 1491. Lleklem, Leglem, 1520.
Lecklem, Leiklem kirke, 1530. Lecklenn, 1550, 1590. Lecklinn,
Leklem, 1610. Lecklemb, 1620. Lecklem, 1664. Lechlem, 1723.
Oldnorsk: Leikalein eller Leiki/lein. Siste ledd er lein (heid
ning), som ofte usammensatt brukes som stedsnavn, men sjelden
som siste ledd. Når nutidsformen likesom de fleste skriftformer
siden 1520 har endelsen -em, som om navnet var sammensatt med
heimr, må dette betraktes som en forvanskning eller en lydlig
endring. Hvis den oprinnelige form er Leikalein, er forste ledd
genitiv flertall av leikr (lek), som i sammensatte gårdsnavn be
tegner, at stedet har vært en samlingsplass til leker og andre for
lystelser. Det sammensettes især med vin, vollr, vangr og nogen
flere, men finnes ikke annetsteds sammensatt med lein. Man
skulde da også ventet formen Leiklein.
Hvis Leiki/lein er den rette form, må forste ledd være et elve
navn, som da må ha tilhørt den bekk, som løper vestenfor gården.
Til et sådant elvenavn er der spor f. eks. i Leikebæk i Høland,
likesom det også tør være skjult i enkelte av navnene Leiknes.
Skylden: Skylden har helt siden middelalderen vært 5 sp. 1 øre,
fra 1836 IQ dal. 1 ort 16 sk., i 1907 mrk. 45,25 i ett bruk. Efter
matrikulen er gården således det største bruk i bygden og det
fjerde største i fylket. De tre største er: Rein med Helge og By i
Egge, mrk. 127,45, Sundnes på Inderøy, mrk. 69,93, Rusgården
med Alnes nordre i Skogn, mrk. 47,89.
Eiere: Gården var helt fra middelalderen krongods. I Gautes
jordebok opføres «Af Leiklene 2 mark» under «Konungs jorder».
Disse 2 markebol, som utgjør 16 øresbol eller 5 sp. 1 øre, var
formodentlig gårdens hele skyld dengang som senere helt til 1836,
hvorved vi altså har eksempel på, at en gards skyld har kunnet
holde sig uforandret i henved 350 år. I erkebiskop Olavs jordebok
(1530) opføres Kronens eiendom i «Lecklem» med 4 sp. 1 øre;
men i 1549 er den atter blitt som før.
I 1570-årene har Kronen for en tid bortforlenet gårder til
fremmede leiesoldater, som den hadde brukt i siste krig og vel
hadde vanskelig for å betale. I Verdal blev således Leklem og
Auskin disponert på denne måte. Ved en skrivelse, datert Fre
driksborg 6. oktober 1575 fikk endel «knegte, som haver ladet
dem bruge udi forleden feide», Kongelig Majestæts brev på enkelte

----
10 Bind III
---
gårder «kvit og fri uden afgift at have, nyde, bruge og beholde
ad gratiam». Dog var dertil knyttet den betingelse, at de skulde
være «Kongelig Majestæt og riget huld og tro». Blandt disse
«knegte» var Hans Vnf er sagt (d. e. Uforfært), som fikk «kronens
jord Lecken 5 spand».
Og under 26. desbr. 1578 fikk Hans Holst «forleningsbrev på
en gard udi Verdalen liggendis, kaldes Lecken» på de vilkår «at
have, nyde, bruge og beholde den kvit og fri, til sålænge vi ander
ledes derom tilsigendes vorder. Dog så, at han skal bygge og
forbedre gården og den med sin eiendom og tilliggelse ved god
hævd og magt holde og ikke forhugge eller forhugge lade nogen
af de skove der til ligger til upligt i nogen måde. Skal han og
være os og riget huld og tro og vor lensmand i Trondhjem horig
eg lydig udi hvis ham "på vore vegne tilsigendes og befalendes
vorder og udi alle måde som en lydig, horsamme og tro undersåt
skikke og forholde». Gården fikk han «fordi han i næstforleden
feide har troligen ladet sig bruge imod vore fiender og sig skikket
og forholdet som en ærlig krigsmand egner og bor».
Det er lite sannsynlig, at nogen av disse leiesoldater har brukt
gården seiv. De har nok bygslet den bort til bonder og hevet
landskyld og andre avgifter, som tilkom eieren.
Kronen pantsatte i 1659 en hel del jordegods, hvoriblandt
Leklem, til Selius Marcelis, som transporterte panteretten til Leklem
eg 9 andre gårder i Verdal tillikemed nogen gårder i andre preste
gjeld til et konsortium, bestående av lektor Hans Sofrensen, hans
sønn sogneprest til Domkirken, Sofren Hanssen, og enken efter
den sistes formann, Maren Pedersdatter Schjelderup. Ved skjote
av 11. mars 1663 blev de 10 gårder i Verdal solgt til dette kon
sortium, hvori nu istedenfer avdode Hans Sofrensen var inntrådt
svigersønnen, Kristen Pedersen Schjoldborg. Ved deling mellem
disse tilfalt Leklem Søfren Hanssen og efter ham hans enke Anna,
datter av biskop Peder Schjelderup. Deres sonn, vicepastor til
Skogn, Johan Schjelderup, synes a ha innlost iallfall det meste av
Leklem,'idet han har fått skjote på 2 sp. 1 ore av Nils Mejer IS.
september, tgl. 12. oktober 1702, og på 4 ore av sin bror, amtmann
Ove Schjelderup 2. april, tgl. 6. juli 1708.
Av Johan Schjelderup har så rimeligvis oberst Reichwein på
Trones kjopt gården, idet han i 1718 sees å eie 4 sp. i den. Reich
weins gods blev — formodentlig i hans dodsbo — solgt til Aage
Rasmussen Hagen, som også fikk skjote på de resterende 4 ore av
mag. Sofrens arvinger 4. juli 1724, tgl. 22. oktober 1725.
Ved skjote av 15. august 1748, tgl. 4. mars 1740, solgte Hagen
gården for 450 rdl. til Ole Sevaldsen Øgstad, og siden har den
vært brukernes eiendom.

----
11 Bind III
---
Brukere: Forste gang Leklem er nevnt, er da Bjarne Erlings
son av Bjarko med flere i et brev av 25. september 1303 byr de
menn, som hadde gått i borgen for Aslak på Lyng å betale dennes
gield til korbrodrene. Blandt disse er Bordr a Leikaleini.
Videre nevnes i et brev av 1. mars 1346 Juar a Læikaleina
(Ivar på Leklem) som tilforordnet domsmann i en sak mellem
Fra gardsplassen på Leklem 1919. Fot. E. Musum.
Elgeseter kloster på den ene side og Sigurd Ottarssøn, Vigleik på
Lyng og fru Ragndids arvinger på den annen. (Se Lyng).
Det er vel rimelig, at begge de her nevnte har eiet gården.
Nu kommer et tidsrum på ca. 180 år, hvori vi intet vet om
gården eller dens opsittere. I dette tidsrum faller svartedauen,
og sannsynligvis også gårdens overgang til krongods.
I manntallet over tiendepenningskatten for 1520 nevnes Hoghen
(Håkon) på Leglem. Han betalte 15 lodd sølv og 5 lodd sølv for
jordegods samt 3 lodd sølv for «barne peningh». At han har betalt
skatt for jordegods, tyder på, at han har eiet noget i gården, og
de 3 lodd sølv for barne peningh betyr vel, at han som formynder
har hatt forvaltning av umyndiges midler.
Efter Steinviksholms lens regnskaper for 154 Q betalte Gunyll
for 5 sp. 1 ore i Locklum i landskyld 1 slagtnaut, 1 spand smør,
1 vet mel og 8 vog malt. Og i ledingsmanntallet for samme år
står Gunyld på Lecklenn for 2 pund smør og V 2 me l i leding.
iWen i skibskattmanntallet av 1550 har vi Jonn på Lecklenn.
En sønn av denne Jon er sikkert den Oluf, som i 15Q0 bygslet


----
12 Bind III
---
4 sp. i Leklem og for dette betalte 40 daler. Han nevnes også i
1503 som lagrettesmann i skiftet efter Laurits Mikkelsgård. I
hans segl står O. 1., hvilket rimeligvis betyr Ole Jonsen.
I 1630 har Jon Leklem betalt 40 rdl. i bygsel for «2Y 2 sp.
% ore i bemeldte gard, som hans fader Oluf Leklem godvillig
opgav». Far og sonn har altså nu en tid brukt halvparten av
gården hver. Fra l()40 har sonnen overtatt hele gården; ti det
heter da, at Jon Oluf sen har betalt 40 rdl. for «2 ] / 2 sp. x / 2 øre i
Leklem, som hans foreldre for ham oplod; skal sorge for deres
livs ophold».
Disse opsittere på gården i 1000-årene har skattet for 1 sp.
2 ore 6 mkl. odelsgods; det var imidlertid ikke i Leklem, men i
vestre Eklo som de bygslet bort. Den Jon Jonsen, som fra 1650-
årene eiet Eklo og bodde der, var rimeligvis en sonn av Jon
Olsen Leklem.
Jon Leklem er dod i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1653 har
Mikkel Arntsen bygslet gården, «som enken Marit Bårdsdatter
påbor, han skal egte». Mikkel gav 19 rdl. pr. spand, hvilket var
en nokså hoi pris; gården synes altså å ha vært i god stand
dengang.
Ifølge kvegskattmanntallet av 1657 var besetningen 5 hester,
20 storfe, 6 geiter, 8 sauer og 6 svin. Ved denne opgave må be
merkes, at storfe under 1 år ikke er medregnet. Yngvar Nielsen,
som har behandlet dette manntall i en spesiell avhandling om
kvegholdet i 1657 for hele landet, mener, at man må legge til 17
prosent for ungfeet under 1 år.
Kvegskatten for Leklem var 2 rdl. 1 ort 10 sk. — der var 13
gårder i bygden, som betalte hoiere skatt.
Allerede i 1660 har Leklem fått en ny opsitter, Laurits (Lars)
Olsen, en ung mann, som i folketellingen av 1665 opgives å være
30 år gammel. Kanskje han også er kommet dit ved ekteskap med
Marit, som kan være blitt enke for annen gang.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
4 spand. Tienden sattes til 4 tdr. bygg og 7 tdr. havre, ledingen
til 2 rdl. og småtienden til 1 rdl. «Findes hommelhaug och ellers
ingen tilfelde», heter det; skogen var altså ikke nevneverdig.
Lars Olsen Leklem var lensmann i Verdal en kort tid, kanskje
bare midlertidig, i slutten av 1670-årene. Han må være død om
kring århundreskiftet. Hustruen var dod i 1603, hvilket fremgår
av en skrivelse fra Lars, hvori han anmoder om, at Liv Borch må
være tilstede ved skiftesamlingen på stiftamtmannens vegne, for
at han ingen urett skulde undergå.
Ole Olsen, visstnok en sonn av Ole Olsen Leirfald, fikk bygsel
brev på gården av Anna, salig magister Sofrens, den 23. januar

----
13 Bind III
---
1700, tgl. 5. juli 1701. Det er tvilsomt, om han har brukt hele
gården; eiter den besetning, som registrertes på skiftet efter ham,
ser det ikke ut til det, skjont han anfores som eneste opsitter både
i 1718 og 1723. Sikkert er det iallfall, at der har vært tale om
andre brukere, idet Johan Schjelderup den tid, han var eier av
gården, hadde en trette med Peder Olsen Husan og dennes sviger
far og kausjonist, Ole Leirfald, i anledning av en avtale om, at
Peder skulde overta bruken av Leklem. Ole Leirfald blev på grunn
herav i 1708 domt til å betale 10 rdl. og 2 mårskinn, som var den
-<kjendelse», Peder hadde gått inn på å betale.
Under krigen 1718 led Leklem overlast både av svenske og
norske tropper. De siste var nemlig tildels stasjonert på Inderøy,
hvorfra de gjorde små streiftog inn i Verdalen for å forurolige
svenskene, og da var det jo svært bekvemt å forsyne sig på Leklem,
når de trengte noget. Således opgis svenskene å ha tatt:
32 tdr. bygg 72 rdl. — sk
13 tdr. havre 19 » 48 »
Rug og erter 3 » 48 ■•>
40 lass høi 20 » — »
19 kyr og 3 kviger 75 » 48 »
3 småfe 1 » 48 »
2 svin 3 » 48 »
1 hest 8 »
»
1 skjud 3 » — »
Gangklær 31 » 60 >
Linklær 9 » 48 »
Matvarer med videre 29 » 60 »
Tilsammen 277 rdl. 24 sk
Og våre egne tropper var ved flere leiligheter der og forsynte
sig. Således har løitnant Rimsteds kommando tatt:
En ny sal 4 rdl. — sk
En gammel ditto 1 » — »
2 stkr. småfe 1 rdl
samt enda en norsk kommando:
2 stkr. småfe 1 rdl
Tilsammen 7 rdl. 84 sk
Alt i alt mistet således opsitteren for 285 rdl. 12 sk.
Gården hadde dengang 1 husmannsplass, Skogtroen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses at Leklem hadde litt hus
tømmer- og sagtommerskog samt brennfang og gjerdefang, 4


----
14 Bind III
---
kverner, hver sått til 12 sk. i årlig avgift, og leilighet til fiskeri.
Gården betegnes som tungvunnen, men kornviss. Utseden var
3X> td. bygg, 18 tdr. havre og 1 vog grå erter, avlingen 80 som
merlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 2 føll, 17
kyr, 13 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 2 tdr.
blandkorn, 4 tdr. havre, X> vog erter, 3 mark lin og 1 bismerpd.
10 mk. ost, hvorefter avlingen altså skulde være 20 tdr. bygg (idet
vi må anta, at man fikk lov til å betale byggtienden med bland
korn), og 40 tdr. havre. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre, og
kommisjonen bemerker, at «i henseende til denne gards ringe høe
og korn aufling i proportion till de andre gårder behøffte dend
tilfulde 1 spands affelding, mens formedelst det lille qvernbrug
og beleilighed opsidderen har til fiskeriet, når det tilgår, er dend
ickun med 1 ores affelding bleven anseet. Ellers står på denne
gards grund en liden becke saug, tilhørende krigsbogholder Hagen,
hvorpå årlig i det allerhøyeste kand skiæris % stabel bord, som
hand i fornoden tilfelde till kirckens reparation nylig har ladet
opsette, og som samme ej forhen er skatlagd, bliver dend nu udj
denne nye matricul anført årlig så lenge dend bruges at være =
1 ort.»
Ole Olsen døde i 1733, 52 år gammel. På skiftet efter ham
registrertes en besetning på 2 hester og 1 føll, 9 kyr, hvorav den
dyreste taksertes til 2 rdl. 2 ort 12 sk., 3 ungnaut, 16 sauer og 7
geiter. Forovrig notertes diverse sildgarn og halvparten i en not.
Avdødes gangklær var: 1 hatt — 16 sk., 1 sort vadmelskjole med
hornknapper — 1 ort, 1 sort klædesvest med kamelgarnsknapper
— 2 ort, 1 hjemmevevet, randet stoffes brystduk — 16 sk., 1 skinn
vest med messingknapper — 3 ort, 1 par gamle bukkeskinns
bukser — 2 ort 12 sk., 1 gammel skinnvest — 8 sk., 1 sort klædes
kabus med blått underfor — 12 sk., 1 hvit vadmelstroie med
hekter —4 sk Boets aktiva var 131 rdl. 1 ort 10 sk., men passiva
156 rdl. 2 ort 12 sk., d. v. s. boet var fallitt.
Antagelig har ikke Ole vært nogen dyktig bruker. Den her
nevnte besetning er jo påfallende meget mindre, enn hvad der op
gis i 1723, da man ennu neppe var kommet på fote efter krigen.
Men det kan også — som ovenfor nevnt — være, at han ikke
har brukt hele gården i den siste tid. Der har ved de tider vært
en Ole Larssen Leklem, formodentlig en sønn av den forrige op
sitter, som muligens har brukt en del av den.
Fra 1735 har den iallfall vært delt på 2 brukere, idet Aage
Hagen 1. september dette år utstedte bygselbrever på gården til
Steffen Nilsen Østborg og Jon Olsen Stortorg, på en halvpart
til hver. Det første er tinglest 5. mars, det annet 8. august 1736.
Steffen tlihørte en gren av Leklemsætten, men blev ikke på Leklem

----
15 Bind III
---
lenger enn til 1745. Jon er fraflyttet gården sannsynligvis alle
rede i 1744; ti dette år har Tomas Johansen Tiller fått bygselbrev
på halve gården av Aage Hagen. Det er utstedt 5. desember
1744, tgl. 1. juni 1745.
I 1748 blev Leklem selveiergård, idet Aage Hagen da — som
ovenfor nevnt — skjotet den til Ole Sevaldsen Ogstad (tidligere
Leklem, sett fr a ost 1919.
Fot. E. Musum.
Karmhus) for 450 rdl. Ole betalte 150 rdl. kontant og utstedte
panteobligasjon til Hagen for resten. 1 1768 avkjopte han for 150
rdl. enken efter Peder Pedersen Ovid på Oren det sagbruk, som
Hagen hadde anlagt på gårdens grunn.
Ole Sevaldsen har forbedret og iallfall delvis bygget
nvtt gårdens hus. Rektor Schoning, som besokte stedet i 1774,
heretter, at der for fremmede var «en smuk, målet stue med gar
diner i vinduerne, sparlagener om sengen, en 2-etages jern vindovn
og en dragkiste». Han tilfoier, at «i Værdalen findes mange stuer
hos bonderne således udstafferede». Dengang fantes ennu på en
dor for et av gårdens hus jernbeslagene, som hadde vært på doren
i den gamle Leklems kirke. Denne, som var nedlagt ved refor
matsen, stod nordvest for gården oppe på «Reina». For gårdens
hus blev flyttet dit, hvor de nu er, har de stått i nærheten av den'
gamle kirketomt; ti ved gravning deroppe er der funnet menneske
ben på et jordstykke, som for flytningen bruktes til gristro. Dette
stykke ligger fremdeles uopdyrket. Et minne om den gamle kirke
har vi også i. at der på gården er en åker, som ennu går under
navn av Kirkeåkeren. *
4


----
16 Bind III
---
Oles sonn, Sevald Olsen, hadde i 1776 kjøpt Østvold. Denne
gard byttet han i 1784 mot Leklem, som faren gav ham skjote på
1. august 1784, tgl. 21. februar 1785 for 1600 rdl. Ole hadde
så Østvold, til han i 17Q2 solgte den til Jakob Arntsen Minsås og
seiv tok ophold på Øren, hvor han eiet hus; her døde han i 17Q8,
85 år gammel. Han efterlot sig 221 rdl. 3 sk., hvorav imidlertid
150 rdl. var utlagt av enken, Boletta Jonsdatter, for at hun skulde
fa beholde husene og dermed det kår mannen hadde forbeholdt
henne av Østvold. (Se Østvold).
Sevald Olsen Leklem var imidlertid død i 1788. På skiftet
etter ham er registrert en besetning av 5'A hest, 12 kyr, de dyreste
til 6 rdl., 10 ungnaut, 20 sauer, 19 geiter og 2 svin. Der var
solvtoi til et belop av 11 rdl. og endel møbler utenom det på bonde
gårder almindelige såsom skap, bord, stoler etc. Gården taksertes
for 1000 rdl., og der var pantegjeld på den til et beløp av 1050
rdl. Boets beholdning blev 690 rdl. 10 sk.
Sevald efterlot sig kun et eneste barn, datteren Anne, som døde
i 1791, 8 år gammel. Enken, Beret Barosdatter, var i 1788 blitt
gift med Lars Anderssen Stiklestad.
Nu gjorde Sevalds bror, vaktmester Peder Leklem på Hallem,
sin odelsrett til gården gjeldende og lot sig for den utbetale 350
rdl., hvilket skjedde på den måte, at Lars under 3. januar 1792
skjotet gården til Peder for 2350 rdl., og Peder skjøtet den tilbake
igjen den 18. februar samme år for 2700 rdl., såsom han den «nu
ei finder bekvemmelighed og leilighed at bruge og bebo». Skjøtene
er tinglest 23. februar s. å. I salget fulgte Leklems sagbruk. Om
dette heter det i en besiktigelse av 1817, at det var i god stand, men
kun til nytte enkelte tider, da det dreves av en bekk. Skogen var i
tålelig god stand, «dog ikke som før i tiden». Tømret til sågen
tokes i Leklems og Græsets skoger, og det skjønnedes ved denne
leilighet å kunne skjæres 8 tylvter årlig av Leklems og 4 av
Græsets skoger.
Ved en besiktigelse den 13. august 1791 i forbindelse med
Peder Leklems odelssøksmål oplyses om gårdens husbygninger:
1. Våningshuset, bestående av stue, kjøkken, fordør og på nordre
side gang med et kammer samt lofter over stod alt til nedfalls,
sasom gulvet og veggene i sørenden var av elde beskadiget.
2. På vestsiden av denne bygning var en utbod, som før hadde
vært brukt til svinehus — forfallen.
3. Nordre stabbur, gammelt og forfallent — syntes ikke verd å
reparere.
4. Tørkhus — kunde stå, så lenge taket holdt.
5. Vestre stabbur — meget ustelt — kassabelt.
6. Vedskjulet med bryggestue. — Taket kassabelt og dårlige
vegger — kassabelt.

----
17 Bind III
---
7. Sengestue med fordør, kjøkken og loft og 2 kamre — i god
stand.
8 og 9. To små fehus — kassable.
10. Et ditto — kunde repareres; nytt tak måtte pålegges.
11. Kornlåve — i forsvarlig stand.
12. En agn- og 2 høiboder under et tak — taket forfallent, veg-
gene kunde repareres.
13. Kornlåven med 2 stål — nogenlunde i stand, taket forfallent.
14. Kvernhus, nytt opbygget av hustruen, da hun var enke.
15. Av Lars Anderssen ny opført Leklems sag.
16. Av samme opførte nye hus på plassen Leklemslien, nemlig
stue og fehus.
17. Naust — taket forfallent, veggene matelige.
Det er klart, at rektor Schøning vesentlig har gjort bekjent
skap med sengstuen.
Lars Anderssen flyttet gårdens hus dit, hvor de nu står. Ved
hans dod i 1826 blev gården utlagt med halvparten til enken og
halvparten til sønnen, Anders Larssen. Enken overlot ved forlik av
1. september 1829 hele gården til Anders mot et kår på 12 tdr.
havre, 6 tdr. bygg, X> td. hvete, % td. rug, 8 tdr. poteter, jord til
1 bismerpd. linutsed, for til 3 kyr og 16 småfe eller efter hennes
eget valg en pengeydelse av 100 spdl. årlig.
Anders dode et par uker efter dette forlik. Ved samfrendeskifte
efter ham i 1831 var boets aktiva 3294 spdl. 1 ort 20 sk., gjelden
1131 spdl. 53 sk. og skifteomkostningene 69 spdl. 23 sk., hvorefter
beholdningen blev 2093 spdl. 88 sk. Det er et typisk velstandsbo
efter datidens forhold: Solvtøi til et beløp av 27 spdl. 4 ort og
adskillige løsøreeffekter, som ikke var vanlige blandt bønder på
den tid. Besetningen var 5 hester og 2 foll, 13 kyr, 5 ungnaut,
30 geiter, 32 sauer og 4 svin. Innbo, besetning og løsøre blev
taksert til 792 spdl. 1 ort 20 sk. og gården til 2500 spdl. På denne
var det en pantegjeld på ca. 800 spdl.
Enken, Elen Ottesdatter, som for skiftets slutning var blitt
gift med Jakob Olsen Mikvold, forlangte åfå overta gården og
løsoret efter takst, hvilket blev innrømmet.
Ifølge folketellingen av 1835 var utseden dette år % td. hvete,
X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, K td. erter og 8 tdr. poteter
og besetningen pr. 29. november samme år 5 hester, 18 storfe,
20 sauer, 10 geiter og 2 svin. Det kan her bemerkes at opgavene
fra 1835 jevnt over ansees for å være for små.
Jakob Olsen døde allerede i 1848, bare 46 år gammel, hvorpå
Elen drev gården, inntil sonnen, Olaus Jakobsen, blev gammel
nok til å overta den, Han fikk skjote 16. august 1854, tgl. s. d.
Elen tok kår og levet som kårkone på Leklem til i 1877, da hun
dode, 85 år gammel.

----
18 Bind III
---
I 1865 var gårdens besetning 6 hester, 23 storfe, 40 sauer, 2
geiter og 5 svin og utseden 1 s td. hvete, 5 tdr. bygg, 28 tdr. havre
og 28 tdr. poteter. Gården hadde 5 husmannsplasser med et
samlet kreaturhold på 6 storfe, 25 sauer og 1 svin og en utsed av
lVs tdr bygg, 5K tdr. havre og 12 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 2 okser,
18 kyr, 9 ungnaut og kalver, 37 sauer og lam og 6 svin og griser
og utseden 4 tdr. bygg, 28 tdr. havre og 35 tdr. poteter. Der var 1
nu 6 husmannsplasser: I—4:1 —4: Busveet, 5: Kjeldsveet, 6: Bakken.
På disse var besetningen 7 kyr, 2 ungnaut, 30 sauer, 2 geiter og
4 svin og utseden X A td. bygg, 6% tdr. havre, 21 tdr. poteter og
Vas mål til andre rotfrukter.
Foregåendes sønn, Jon Olaussen, overtok gården i 1899; han
eier og bruker den fremdeles.
I 1907 fraskiltes Bakke, 15 mål, den tidligere husmannsplass
Bakken. I 1021 frasolgtes Kvernmo, hvor der siden 1890 hadde
vært kvernbruk, som brente i 1896, men straks blev gjenopført og
stod til 1920, da det blev solgt til nedrivning.
Lekletnsætten.
A.Peder Halvorsen Bjartnes (var 57 år i 1666).
B. Halvor Pedersen Bjartnes (sønn på 8., i 1666 15 år gl.),
t 1706.
C 1. Anders Halvorsen Øren, Mikvold eller Trones, t 1775,
75 år. gl., kjøpte Mikvold 1740, Trones 1766. * l ) 1726
Anne Eriksd. Næs eller Leirfald, + 1740, dtr. av lens
mann Erik Paulsen Næs. * 2 ) 1747 Karen Olsd. Lyng,
f. p. L. 1724, t p. Trones 1811, dtr. av lensmann Ole
Jakobsen Lyng.
Dl Ole Andersen Trones, Mikvold, vaktmester, f. 1752,
t p. Mikvold 1808. Overtok Mikvold 1775. * Ka-
ren Andersd., f. c. 1761. Hun var antagelig uten
bygds f ra.
E 1. Anders Olsen Trones, Mikvold, f. p. Nestvold
1782, t 1813, ugift. Han omkom på hjemveien
fra Levanger marked; man tror, han blev
myrdet.
E 2. Elen Katarina Olsd., f. 1789, t p. Mikvold 1822.
* 1813 Jon Petersen Minsås, Mikvold, f. c. 1784,
t p. Sende nedre 1875. Han * 2 ) 1824 Karen
Malena Hansd. Borgen, f. p. B. 1804.
Fl. Anne Maria Jonsd. Mikvold, f .p. M.
1815, + p. Levanger sykehus 1878, be-

----
19 Bind III
---
gravet ved Alstahaug kirke. * 1835 Bård Olsen For
bregd, f. 1806.
F 2. Karen Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1818, + p. Stikle
stad nordre 1878. * 1841 Jakob Sevaldsen Stikle
stad, f. 1816.
E 3. Anne Olsd., f. 1795.
F 4 Marta Olsd., f. 1795, + 1801.
E 5. Jakob Bye Olsen Leklem, f. p. Mikvold 1801, t p. Leklem
1848. * 1831 Elen Ottesd. Leklem, f. i Levanger land
sogn 1792, + p. Leklem 1877, enke efter Anders Larssen
Leklem.
F l.Olaus Jakobsen Leklem, f. 1831, t 1924. * Madsine
Martinusd. Moe, f. 1837, t 1916.
G 1. Jon Olaussen Leklem, f. 1864. * 1900 Johanna
Maria Johannesd. Volen, f. 1875.
H 1. Madsine L., f. 1901.
H 2. Ole Andreas L., f. 1902, t ung.
H 3. Margit L., f. 1905.
H 4. Alvhild L., f. 1907, gartner.
H 5. Johanne L., f. 1911.
G 2. Elise Olausd. Leklem, f. 1865. * Marius Elling
sen Wisth, f. 1863, furer ved kavalleriet, gård
bruker på Haug ostre (Slottet). Se Øvre-Vist-
ætten.
G 3. Guruanna Olausd. Leklem, f. 1867, t 1870.
G 4. Martinus Olaussen Leklem, f. 1870. Kjopte
Hallem nordre. * Ingeborg Eide, Ytteroy. In
gen barn.
G 5. Marius Moe Olaussen Leklem, f. 1871, t 1873.
G 6. Ole Marius Olaussen Leklem, f. 1873, var i
mange år snekkermester i Bodø, kjøpte siden
Hallem nordre. * 1902 Anna Johannesd. Hu-
San, f. 1881.
G 7. Gerhard Olaussen Leklem, f. 1875, + i Amerika.
G 8. Peder Martin Olaussen Leklem, f. 1876, t 1877.
G 9. Valborg Olausd. Leklem, f. 1882.
F 2. Oluf Jakobsen Leklem, Forbregd, f. 1835, t 1876
* 1862 Inger Maria Eriksd. Melby, f. 1839.
G 1. Jon Edvard Olufsen Forbregd, f. 1865. * Inge
borg Anna fra Ekne.
G 2. Evald Olufsen, f. 1869, t i Amerika.
D 2
D 3
Anne Marta Andersd., f. p. Øren 1755, t p. Trones 1776,
ugift.
Karen Andersd., f. p. Øren 1764. * 1795 Jørgen Belboe, pro-

----
20 Bind III
---
kurator, t 1831 som kårmann på Trones, 70 år gl. (Han
hadde utenfor ekteskap en sonn, Peter, f. 1700, som han
lyste i kull og kjonn).
É 1 Karen Elisabet (Lisa) Jorgensd. Belboe, f. p. Tro-
nes 1705.
F 1. Jorgen Jonsen, f. 1818.
F 2. Olaus Jonsen, f. 1820.
F 3. Anne Marta Jonsd., f. 1824, + 1877. * 1848
Anders Olsen Steinoren (under Haga ostre),
f. 1816.
G 1. Annæus Anderssen, f. c. 1857.
G2.Oleanna Andersd., f. c. 1860.
G 3. Ludvik Anderssen, f. 1865.
G 4. Anton Martin Anderssen, f. 1868.
G 5. Kirstine Andersd., f. 1849.
H 1. lohannes Robertsen, f. 1870.
F 4. Johannes Pedersen, f. 1827.
F 5. Mikal Pedersen Kålen, Ekle, f. p. Norbergsvald
IS2O. Drev landhandel på Leirfaldkålen vestre.
* 1880 Hanna Olausd. Haga.
Gl. Ole Mikalsen Kålen, Ekle, f. 1881. * Ma
rie Nikolaid. Moksnes, Stiklestad, f. 1880.
H 1. Magnus. H 2. Åsta. H 3. Harald.
H 4. Sigrun. H 5. Ragna. H 6. Erling, f.
1020, + 1023.
G 2. Andreas Mikalsen Kålen, f. 1882. * Oline
Hallem.
G 3. Marie Mikalsd. Kålen, f. 1884. * Bernt
Kålen.
G 4. Oline Mikalsd., f. 1886. * Jorgen Kolshaug.
G 5. Anna Mikalsd. Kålen, f. 1888. * Anton
Hoknes.
G 6. Odin Mikalsen Kålen, f. 1800. * Sigrid
Skultbak.
G 7. Julie Mikalsd. Kålen, f. 1806. * Ole J. Kålen.
E 2. Olava Andrea Jorgensd. Belboe, f. p. Trones 1805,
+ 1872. * 1834 Soren Johannessen Stubbe, f. p. Oren
1803, t p. Hagavald 1841, druknet.
Fl. Karen Maria Sorensd., f. p. Stubbe 1835.
F 2 Jorgen Sorensen Småekrene under Stiklestad
ovre, snekker, f. 1837. * Marta Ellingsd., f. 1851.
G l.Ole Jorgensen, f. 1875.
F 3. Gunerius Sorensen, snekker, f. 1841.
C 2. Elen Flalvorsd. Bjartnes. * Nils Ostborg, Skogn.

----
21 Bind III
---
D 1. Steffen Nilssen Leklem. Bygslet halve L. i 1735 og bruk
te gården antagelig til i 1748. * 1736 Marit Andersd
Ysse.
E I.Nils Steffensen, f. p. Leklem 1737.
E 2 Eli Steffensd., f. p. Leklem 1730.
E 3. Anders Steffensen, f. p. Leklem 1741.
E 4. Kristian Steffensen, f. p. Leklem 1744.
E 5. Jakob Steffensen, f. p. Leklem 1746.
E 6. Anne Steffensd., f. p. Leklem 1748.
D 2. Halvor Nilssen Østborg.
D 3. Siri Nilsd. Østborg. * Ingebrigt Jakobsen By, Stod, lens-
mann.
D 4. Beret Nilsd. Østborg. * Ole Jonsen Storborg, Skogn.
D 5. Dorte Nilsd. Østborg, f. c. 1714.
D 6. Gisken Nilsd. Østborg, f. c. 1710.
D 7. Maria Nilsd. Østborg, f. c. 1720.
Brynhild Halvorsd. Bjartnes, + p. Mikvold 1764, 77 år gl.
* 1700 Ole Olsen Næs, Hegstad, t 1747, 71 år gl. Se Næs
ætten.
C 3
C 4
C 5
Malena Halvorsd. Bjartnes. * 1711 Otte Eriksen Hallem,
Skei, skredder. + p. Sundbyhaugen 1746. Se Skei.
Gisken Halvorsd. Bjartnes. * 1721 Ole Jorgensen Oren,
korporal.
D 1. Josef Olsen, f. 1722.
D 2. Marta Olsd., f. 1725.
D 3. Beret Olsd., f. p. Øren 1728.
D 4. Halvor Olsen, f. p. Øren 1731.
D 5. Jorgen Olsen, f. p. Øren 1735.
D 6. Josef Olsen, f. p. Øren 1740.


SEM Gårdsnr. 2.

 Sem i Sjøbygda 1919 
Navnet: Uttales Sjém. -- Sym 1520. Senn (!) 1550. Sym
1500. Sem 1610. Siemb 1626. Semb 1664, 1723.
Oldnorsk Sieimr, en i den nordligere del av landet brukt side
form av det almindeligere Sæeimr, av sær (sjo) og heimr. Gården
ligger nede ved fjorden.
Sieimr er en i Trondhjems stift og Nordre Gudbrandsdalen
allerede i middelalderen brukt sideform for Sæheimr, d. e. gården
ved sjoen (havet, fjorden eller en innsjo). I Trondhjems stift fin
nes navnet foruten 2 steds i Verdalen (Rindsem) også i Skogn,
i Eid i Romsdalen, i Borseskogn, i Strinda, i Sparbu, i Stod, på
Snåsa og i Grong. I Skogn og Borseskogn uttales det Sim, i Strinda
■i

----
22 Bind III
---
med bestemt art.kkel, Simen, i Sparbu Sem, ellers uttales det over
alt i fylket Sjem.
Sem, mk. 19,81.
Fiore- Gården har - rimeligvis helt fra middelalderen -
v J tomten* Verdalens prestebord. I 1857 blev den solgt t.l
Paal XnSteen og har s.den vært brukernes eiendom.
Brukere- lon i Sym nevnes i manntallet over tiendepenning
skatten i 1520; han betalte 1 lodd solv i skat. og % lodd solv for
pi Sem med en
ledmgiaTpunTsmorog 4 pund me, og samme mann har v, ,
S^n;s Sk Crlr'll l^re tt emann., sk.tet efter
mann.
I. Sem — 2 spand.
Amund er omkring 1630
blitt avløst av Jon, og denne
igjen før 1640 av Oluf eller Ole
Jonsen, rimeligvis sønnen, som
har vært der en lang arrekke,
idet han opføres i manntallene
ennu i 1680-årene. Han var i
1665 60 år gammel.
Gården hadde i 1657 en be
setning på 2 hester, 10 naut, 9
sauer og 3 svin. ,
Ved matrikulenngen i 166 M
blev skylden foreslått nedsatt ti
134 spand. Tienden sattes til
\V2 td. bygg og 3 tdr. havre,
ledingen til 3 ort og småtienden
til 1 X. ort. Der «findes hommel
haug och ellers ingen tilfelde»,
heter det.
11. Sem — 1 spand.
Efter Erik er for 1625 kom
met Torsten, som igjen før
1635 er avløst av Oluf eller
Ole Halstensen; denne har
vært der til litt over midten av
1650-årene. Så kom Jon Olsen,
rimeligvis sønnen, inntil i 16QU
årene. Han var i 1665 30 ar
gammel.
Besetningen på denne part
var i 1657 2 hester, 6 naut og
1 sau.
I 166 Q blev skylden fore
slått nedsatt til VA øre. Tienden
var 4 skjepper bygg og 1 td. 2
skjepper havre, ledingen 1 K> ort
4 sk. og småtienden 1 ort.
Forøvrig som på den annen
part.

----
23 Bind III
---
Gården er så blitt samlet igjen, uten at det kan sees, når det
er skjedd. I 1693 nevnes Iver Sem som lagrettemann. Når han
er kommet dit, vites ikke.
Efter ham har vi Tore Ingebrigtsen. Han var der iallfall i 1707
og er formodentlig kommet dit ved ekteskap med formannens enke.
Hun var 11 år eldre enn han og dode i 1719, 75 år gammel,
Sem, sett fra nord 1919. Fot. E. Musum.
hvorpå Tore i 1720 giftet sig med Beret Larsdatter Stuskin, enken
efter Ole Nilssen Stuskin.
Gården led betydelig krigsvinteren 1718, idet skaden opgis
saledes: Ito
Dessuten slo norske tropper itu en båt til 5 rdl., alt i alt et tap
pa 178 rdl. Svenskene hadde betalt 2 I A rdl. i erstatning.

 

----
24 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der på Sem å være 1 hus
mann som sår 1 vog" ingen skog uten til gjerde og dder ti brenne
seter X mil fra gården, liten bumark, en kvern hyorpåmaleshøst
og hvorav svares 6 sk. årlig, og god leilighet til iskerL Gar
den be egnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 1 pd. rug,
3 tår bygg 11 tdr. havre, 1 pd. 12 mk. grå erter, avlingen 4o
ommeShoi og 2 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 0 kyr
4 nntmaut 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 4 skjeppe
rugT?d 4 skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk.
" n Eftef giftet enken Bere. sig i 1724 med dragon
Daniel Torfindsen Rol, som fikk bygselbrev på gården av fogd
Mogens Friis 23. oktober 1724, tgl. s. d. Som eksempel på, hvor
dan eieldssaker dengang kunde bli behandlet, skal nevnes al
Sg!;SIHEHi4»^»
ma Ole'd 3 øde allerede i 1741, kun 36 år gammel efterlot rig
ingen barn Arvinger var hans unge halvbrodre, Bard og Sivert
Leklem På skiftet registrertes 3 hester, 7 kyr, 11 ungnaut, lo
getr H) sauer og 5 fvin. Bland. losoret var ottring og*a™
tamt naust på Trones' grunn, det siste verdsatt til 1 ort tn
bekkekvern taksertes til 8 rdl. Av solvtoi fantes et beger til 3 rdl.
1 , hele n!l boet betegnes som ganske godt, nar «tarhe^n
til at dette var midt i en uårspenode. Aktiva blev 185 rdl. 3 ort
14 sk og bZldningen 120 rdl. 1 ort 10 sk. Blandt utgiftene var
n åbot på 8 rdl. 8 fk. Der blev gjor, på det noget used
vanliee belop av 16 rdl. i begravelsesomkostninger; men da der
kke var fremlag. regning, blev de, """ innronime, de vanlige ICK
Der var forresten litt uregelmessigheter ved dette skitte: tnken
hadde for" ktå e stTkke unda endel. Da hun i 1749 stevnet aivta,
senes formyndere, Ole Minsås og Lars Hesgreien, fordi de kke
hadde opfylt endel forpliktelser, de hadde påtatt sig pa skiftet,
l ßi Sri °å t bwsaswis s
Tiller fikk nu bygselbrev på Sem av biskop
Hagerup 16. juli 1741, tgl. 1. juni 1742. Han hadde for vært på

----
25 Bind III
---
Reitan, som nu blev bygslet til hans bror, Tomas Johansen. Tarald
brukte Sem til sin død i 1767 og var en ganske velstående mann.
Der er på skiftet efter ham registrert en besetning på 3 hester
(hvoriblandt en dragonhest til 20 rdl.), 11 kyr, 5 ungnaut, 10
sauer, 10 geiter og 2 svin. Dessuten eiet boet endel fiskeredskaper
og nogen gamle hus på Levanger. Enken fordret 20 rdl. i begra
velsesomkostninger, men fikk bare innrommet 14. Aktiva blev
245 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 187 rdl. 2 ort 20 sk.
Taralds eldste sønn, Johan, var kommet til Solberg, hvor hans
efterkommere ennu er. Den annen, Anders, kjøpte Bamberg i
Skogn og hadde denne gard en tid, og den yngste, Tomas Tarald
sen, blev farens eftermann som leilending på Sem, idet moren,
Beret Andersdatter, i 1769 avstod gården for ham. Han fikk
bygselbrev av prost Krog 14. august, tgl. 15. august 1769. (Se
Solbergætten).
Tomas synes — iallfall til å begynne med — å ha arbeidet
nokså tungt: Da han høsten i uåret 1772 holdt skifte efter sin
forste hustru, Brynhild Jonsdtr., var beholdningen 9 rdl. 20 sk.
med aktiva på 146 rdl. 3 ort 20 sk. Han stod da tilrest med 2
ars landskyld, 21 rdl. 2 ort, dragonhesten blev kassert, så boet
belastedes med en utgift av 44 rdl. til en ny sådan o.s.v. Den
registrerte besetning var 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 7 geiter, 8
sauer og 3 svin.
Da han så blev gift med Anne Nilsdtr. Vist, hjalp nok dette
godt på finansene, så han for den følgende tid må betegnes som
en velholden mann. Han døde i 1804 uten å efterlate sig barn —
de var alle døde unge.
Året forut hadde han avstått bygselen til Lars Johannessen
Nord Halle/n eller Lein 1 ved kontrakt av 28. januar, tgl. 15. april
1803 mot et kår, bestående av jordstykket Lille Sjøbakken, fri hav
ning for 4 kyr og 16 småfe, rett til å bryte 16 traver olderløv
samt dessuten kangle noget übetydelig løv. Lars skulde pløie,
harve og gjødsle 3 mål av jordstykket. Dessuten skulde han til
kårhus istandsette madstuen, innredet med storstue, kjøkken og
kammer, samt et stabbur og et fjøs.
Tomas' enke, Anne Nilsdatter, levet som kårkone på Sem til i
1833. Det som var efter henne — det blev bare 15 spdl. 3 ort 22
sk. — hadde hun ved testamente av 30. desember 1830 skjenket
gutten Nils Anderssen Leklem, hvis mor, Anne Olsdatter, hadde
tjent hos henne en rekke år til hennes død.
Lars Johannessen hadde Sem til i 1823, da han opgav den for
svigersønnen, Haldo Anderssen Myr-, som fikk bygselbrev av


----
26 Bind III
---
prost Brandt 8. mars 1823. Gården var imidlertid efter forestil
ling av Brandt ved det danske kancellis resolusjon av 29. juni 1811
bestemt til enkesete for Verdalens sognepresters enker, hvorfor
bvgselbrevet forpliktet leilendingen til i tilfelle å fravike efter lov
lig tilsigelse til forste faredag.
Sem var på Lars' tid en vel drevet og godt vedlikeholdt gard.
I Krafts Norges beskrivelse (1830) heter det, at den har gode og
bekvemme våningshus, at der utsåes 20 tdr. korn og fødes 4 hester,
12 kyr og 20 sauer; men at skogen kun er til brenne og gjerdefang.
I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18 sauer, 12 geiter
og 2 svin og utseden U td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og
S tdr. poteter.
Lars og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 2 mål
åker til poteter eller linsed, for til 2 kyr og 8 småfe samt havning
for et svin om sommeren.
Mens gården i 1723 kun hadde 1 husmann, var det i 1801
blitt hele 6, idet der hadde dannet sig en liten koloni av hus
mannsplasser i bukten ved Kobjorgen. Det er formodentlig til en
viss grad fiskeriet, som har gjort, at det blev så mange opsittere
der. Plassene er vel også dengang som senere i almindelighet blitt
betegnet med fellesnavnet «Bjørgen», dog har også de enkelte
plasser hatt særskilte navn. Det eldste er Bjørgstuen.
Den første, der finnes tinglest kontrakt på, er en, som prost
Peder Krog i 1777 festet til Bård Pedersen. Den benevnes som
husmannsplass med hosliggende eng Lilleenget. Den årlige av
gift til opsitteren var 4 rdl., dessuten skulde der betales for havning
1 ort for hver ku og 4 sk. pr. småfe enten i penger eller arbeide,
«når og hvor opsitteren måtte forlange. Han skal ikke seiv ar
beide hos andre eller bortfeste sine barn til andre, så lenge opsit
teren dem måtte behøve» o.s.v.
Den samme plass festet Jakob Krog i 1800 til Ingebrigt Olsen.
Den betegnes da som «en liten åker, kaldet Flåtteviken, og hoslig
gende eng, Lilleenget». Avgiften var da 11 rdl. Bård Pedersen
må ha fått en annen plass; for han opføres ennu i 1801 som
husmann med jord under Sem.
Og i 1708 bygslet Greis Pedersen «et stykke jord at opfore
hus på». Årlig avgift 1 rdl. — intet arbeide.
Paul Johan Steen, sønn av sogneprest Lars Steen, fikk kongelig
*kjøte på gården 28. mai 1857, tgl. 2. mars 1858, for 4220 spdl.
Besetningen var i 1865 2 hester, 0 storfe og 14 sauer og ut
seden v i td. hvete, X td. rug, 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 2 tdr.
erter og 40 tdr. poteter. Steen lot ennu flere husmenn nedsette
sig på gården, i 1865 var det ialt 10 sådanne, alle med jord.
På husmannsplassene føddes tilsammen 9 kyr, 35 sauer, 1 geit og
5 svin og såddes Ws tdr. bygg, 57« tdr. havre og 3K- tdr. poteter.

----
27 Bind III
---
Steen synes å ha arbeidet nokså tungt: I slutten av 1800-årene
er det overgått ham adskillige eksekusjoner. Ved skjote av 11.
januar, tgl. 16. mars 1870, solgte han gården for 3800 spdl. til
Bonsak Jonsen Hokstad. Denne var fodt på Frosta i 1837. Går
den var, da han overtok den, dårlig stelt: Husene var til nedfalls
og jorden vass-syk og vanstelt. På få år fikk han bygget nye hus
og jorden drevet op, så gården blev et monsterbruk efter den tids
forhold. Den tid, han var i Verdalen, hadde han mange kommu
nale tillitshverv.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser,
7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 4 svin og griser
og utseden 5 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 24 skålpd. gressfro og 30
tdr. poteter; 7a-, mål anvendtes til andre rotfrukter. Der var 13
husmannsplasser: I—4:1 —4: Semsvald, 5 —7: Skogenget, 8: Røn
ningen, 9: Flottavikbakken, 10: Flottaviken, 11 —12: Bjørgen,
13: Gjerdet.
På disse var besetningen 12 kyr, 5 ungnaut, 61 sauer, 3 geiter
og 14 svin og utseden 3 1 /™ tdr. bygg, 12 1 * tdr. havre, 7 ho td.
havre til grønnfor, l /« td. erter, 9 skålpd. gressfrø og 77 tdr.
poteter, hvorhos K mål anvendtes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 15. mars, tgl. 5. april 18Q3, solgte Bonsak Sem
gården til sin svigersønn, Anton Anderssen Fleskhus, for 16 800
kr. (hvori løsore for 4800 kr.) samt et kår av årlig verdi 300 kr.
(Se Stor-Fleskhusætten).
Anton Anderssen hadde gården til 1020, da han overdrog
den til sin svigersønn, Johannes Jonsen Myr, som nu eier og
bebor den.
Omkring 1900 frasolgtes 3 parseller: bruksnr. 2: Rydning,
eier Johan Anderssen; bruksnr. 3: Bjørgvik, eier Ole Gundersen;
bruksnr. 4: Sem til Statsbanene. Et par år senere frasolgtes:
bruksnr. 5: Skogenget, til Olaus Lorentsen, eies nu av redaktør
Eriksen; bruksnr. 6: Hegli, eier Jakob Johannessen; bruksnr. 7:
Steindal, til Ole Jonsen, eies nu av Marius Lein; bruksnr. 8:
Bjørge, eier Edvard Kristofersen.
I IQ 17 —18 frasolgtes 2 byggetomter til Arne Svenning og
K. Katteras. I 1920 fraskiltes Bjørgen, ca. 12 mål, hvor nu Anton
Anderssen bor.


FLESKHUS  Gårdsnr. 3.


 Fleskhus lille i Sjøbygda 1893 
Navnet: Flashuss 1520. Ffleskhus 1558. Fleskhus 1559
1590, 1610. Fleschhuß 1664. Fleschhuus 1723.
y
Med støtte av den eldste bevarte form kan man visst anta, at
k er senere innskutt; eksempler på den samme lydforandring har

----
28 Bind III
---
man, når Flesberg i Numedal i 1439 og 1580 skrives Fleskberg.
Den oprinnelige form er Fletshiis, av f let (flate). Denne forklaring
passer til gårdens beliggenhet.
Skylden: Helt til langt ut i 1700-årene opfores Fleskhus
under et matrikulnummer. Skylden på den hele eiendom var i 1650
2 sp. 2 ore 12 mkl., senere 3 sp. 12 mkl. Denne forhøielse skriver
sig ganske sikkert fra, at Fleskhusråens skyld, 1 ore, er slått sam
men med gårdens, og dette er formodentlig skjedd ved dragon
godsets utleggelse i 1689. (Se herom under Kvammet). Fleskhus
råen (gårdsnr. 56) var antagelig da nettop skyldsatt; ti den finnes
aldri som selvstendig eiendom i matrikulen før i 1836.
Fra den tid, vi kan skille mellem et Store og et Lille Fleskhus.
også i matrikulen, har skylden vært:
For 1836: Efter 1836:
Store Fleskhus, iberegnet 1
ore i Fleskhusråen 2 sp. 12 mkl. 4 dal. 4 ort 10 sk
Lille Fleskhus 1 » 2 » 1 » 7 »
Tilsammen 3 sp. 12 mkl. 7 dal. - ort 17 sk
3 » 4 >■
Fleskhusråen
Ekre: Flgesæter kloster har i middelalderen eiet 5 øre av
gårdens skyld og dermed bygselretten over hele gården. Det gikk
ved reformasjonen over til Kr onen.
1 spand av dette blev i 1638 utlagt til «klokkerspand», som
Stiklestad kirke senere blev bygselrådig over. Klokkerspandet
hadde før ligget i Bjartnes; men i 1638 fikk lensmann Oluf
Bjartnes festet «et ganske ringe spand i Fleskhus», heter det,
«som han til klokkeren der sammesteds festet imot et spand han
igjen av klokkeren bekom i Bjertnes». Dette spand er det senere
Lille Fleskhus. I feste for dette betalte lensmannen 12 rdl.
Kronen opføres riktignok ennu i 1650 som eier av 5 øre og
bygselrådig over hele gården; men dette må være feilaktig. I
matrikulen av 1670 er eiendomsforholdet klart: Der opføres 2
gårder, nemlig:
1. Fleskhus (store): Krongods 2 øre — mkl. og bygselretten.
Lektoratsgods 1 »16 »
Frue kirkes kapellan 12 »
Solberg kirke 16 »
Stiklestad kirke 16 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 12 mkl
2. Fleskhus (lille): Stiklestad kirke 1 sp. og bygselretten.

----
29 Bind III
---
At Fleskhus (store) her har en skyld av bare 1 sp. 2 ore 12
inkl., kommer naturligvis av, at Fleskhusråen ennu ikke var
skvldsatt.
Fra hvilken tid de ovrige lodseiere i gården har eiet sine parter,
vet vi ikke. 1 ore av gården var i begynnelsen av 1600-årene
bondegods, Y* ore opfores i Domkapitlets jordebok fra 1558 under
«Commwns landskyld» og har altså ligget til korbrødrenes felles
bordhold; det er visstnok denne part, som efter reformasjonen er
blitt lagt til Frue kirkes kapellani.
I 1754 kjopte Sivert Flet Store FLeskhus, som han året efter
solgte til Jørgen Sivertsen Norberg. Siden har gården vært bru
kernes eiendom.
Lille Fleskhus blev i 1807 av Stiklestad kirkes eiere solgt til
fogd Lind og gikk ved dennes dod i arv til svigersonnen, løitnant
Bang, som tilslutt bebodde og brukte gården. Siden har også
denne gard vært brukernes eiendom.
Brukere: I manntallet over tiendepenningskatten i 1520 op
fores Oluff pa Flashuss og Jon husmand jbidem (d. e. samme
steds). Oluf betalte 1 lodd sølv og K> mark og Jon 1 lodd sølv.
Det ser efter dette ut til allerede dengang å ha vært et Store og
et Lille Fleskhus; ti «husmann» behøvde på denne tid neppe å
bety annet enn en, som brukte en mindre part av gården.
Jf 1. lensregnskapet for Steinviksholms len for 1549 har Annders
betalt landskyld for 5 øre i Fleskhus. Den var 2 spand smør og 1
vet mel. Og i ledingsmanntallet for samme år står Anders på
Fleskhus for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Endelig har
vi også Anders på Pleskhus{\) i skibsmanntallet for 1559.
LILLE FLESKHUS
Gårdnr. 3, bruksnr. 1.
Ved en registrering på Mikkelsgård i 1592 har Tore Fleskhus
vært tilstede som lagrettemann. I hans segl står Tørris Andersen.
Denne mann har sannsynligvis vært bygdens klokker. At «klokker
spandet» blev flyttet fra Bjartnes til Fleskhus, finner sin rimelige
forklaring i, at klokkeren bodde der. Hans segl er også meget
finere enn almindelig i den tid. Mens bønderne nøiet sig med mer
eller mindre klosset graverte forbokstaver og sitt bumerke, står i
hans segl både for- og farsnavn meget smukt inngravert. Vi går
ut fra, at det Fleskhus, som han har brukt, er det senere klokker
spand, altså Lille Fleskhus.
Fra omkring 1650 het opsitteren Jon; men han har ikke vært
der lenge; ti i 1655 har Ole Toresen festet Fleskhus, «som enken

----
30 Bind III
---
Marit Toresdatter påbor, han skal egte». Han betalte 15 rdl. i
bygsel for 1 spand. Ole har heller ikke vært der lenge; ti i folke
tellingen av 1665 heter det, at Tørris bruker «Kloeker Spandit».
Han var dengang 26 ar.
Besetningen var i 1657 5 kyr og 3 sauer. Ved matrikuleringen
i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til det halve, '.■ spand. Som
bruker opfores her fremdeles Ole Toresen; men det er utvilsomt
feil. Man rna stole pa folketellingen fremfor matrikulen. Tienden
sattes til td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort og små
tienden til Ui sk. Der fantes och ellers ingen til
felde». Stiklestad kirke var nu bygselrådig, og herav kan vi slutte,
at dette er Lille Fleskhus, skjønt en annen av partene står opfort
som klokkergård.
Den Torris, som brukte gården i 1665, er rimeligvis den Torris
Torrisen, som dode på Fleskhus i 1700.
Så har Anders Larssen, som senere kom til Ysse, brukt gården.
«Anders» nevnes som opsitter både i 1711 og 1718. Han led som
alle andre et betydelig tap under krigen 1718, idet skaden opfores
som folger:
Skade pa skigard og kron
Tilsammen 70 rdl. 72 sk.
Anders har visst ikke vært der lenger enn til og med 1719 og
antagelig sittet ganske trangt i det. I 1725, efterat han var kom
met til Ysse, sees han å være stevnet for 6 rdl. 10 sk. i landskyld
av Fleskhus for årene 1718 og 19.
En Lars Helge sen har derpå hatt gården — hvor lenge er
übekjent; men han var der iallfall i 1721. Ved matrikuleringen i
1723 opgis besetning, avling m. m. under ett med Store Fleskhus.
De utgjorde nemlig tilsammen et dragonkvarter.
Peder Andersen Grcrset 1 fikk så bygselseddel på gården av
Ole Jakobsen Klokker på Lyng den 22. desember 1734, tgl. 4.
Se Hallanætten.


----
31 Bind III
---
mars 1735. Han hadde den til i 1742, da han flyttet til Bjorgen,
hvorpå kirkeeieren Sivert Flet bygslet den til Peder Larssen.
Bygselbrevet er av 25. juni, tgl. 9. september 1743. Peder dode i
1755, næsten 80 år gammel, hvorefter Flet under 1. desember
1756, tgl. 15. august 1757, utstedte bygselbrev på den til Ole
Iversen.
Fleskhus lille, sett fra øst 1893. Fot. E. Musum.
Så har Anders Pedersen, en sønn av ovennevnte Peder Anders
sen, bygslet den ifl. bygselbrev, utstedt av Flet 26. juli, tgl.
15. august 1765. Han blev der til sin død i 1808. Ved skifte i
1803 efter hans hustru, Barbro Haldosdatter Aakerhus er regi
strert en besetning på 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut og 5 sauer. Aktiva
var 73 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen 29 rdl. 2 ort 6 sk.
Da bønderne var blitt eiere av bygdens kirker og deres gods,
lot de i 1807 Lille Fleskhus seige ved auksjon. Fogd Lind på
Kråg kjøpte den da for 721 rdl. ifl. skjøte av 8. juni, tgl. 18. august
s. å. Ved et gavebrev av 1. juli 1812, tgl. 7. februar 1814, heftet
Lind på gården Va td. bygg i årlig landskyld til Det norske uni
versitet, å erlegge i penger efter kapitelstakst.
Efter Linds død gikk gården tillikemed hans ovrige eiendoin i
arv til svigersønnen, løitnant Bang. Med denne gikk det stadig
nedover. Allerede i 1820 pantsatte han Fleskhus til Norges bank
for 600 spdl., og i 1822 blev det avholdt avsetningsforretning for
en fordring på 4238 spdl. 54 sk. i hans gårder Gudmundhus,
Kråg, Lyngåsen, Fleskhus og Maritvold samt hans hus på Lev
anger. Fleskhus blev ved denne leilighet verdsatt til 250 spdl.


----
32 Bind III
---
I 1835 bruktes gården under Maritvold og opføres med en
besetning på 2 storfe og 2 sauer og en utsed av 5 tdr. havre og
3 tdr. poteter.
Lille Fleskhus var det siste loitnant Bang beholdt av sin store
rikdom. I 1847 sees han å ha bygslet et stykke av gården til
Andreas Arntsen, og i 1854 festet han bort 4 andre jordstykker
fra 6 til 16 mål store.
Bang døde i 1855, og ved skjote av 31. desember 1858, tgl.
15. september 1859, solgte enken Emilie gården for 700 spdl. til
over jeger Lorents Vold av Skogn, som døde samme år, hvorefter
hans enke, Inger Olsd., fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 2
svin, og utseden 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 4 husmannsplasser med et samlet kreaturhold på 3 kyr,
11 sauer og 2 svin og en utsed av h /ib td. bygg, 4 tdr. havre og
10 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 5 sauer og lam
og 1 svin og utseden V\ td. rug, 1 K td. bygg, 3 tdr. havre og 4
tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser: 1: Nordbakken, 2:
Sorenstuen, 3: Sobakken, 4: Breigutu. Husdyrholdet på disse
var 3 kyr, 15 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden 37 /« o tdr. bygg,
2 3 / i tdr. havre, l /*> td. erter, 11 % td. poteter, dessuten anvendtes
Vas mål til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 23. november, tgl. 2. desember 1876 solgte Inger
Vold gården til Erik Jakobsen ti øy em for 800 spdl. Dessuten
skulde hun ha kår og efter hennes død datteren Pauline med
sine 2 barn.
Høyem solgte ved skjøte av 23. desember 1876, tgl. 2. februar
1877, gården for 1000 spdl. til Peder Johansen Solberg, som drev
landhandel der. Han døde i 18Q7, og sønnen Johan overtok da
gården og landhandleriet, som han drev til 1909. Det gikk ut
med ham, og Jon Karstensen Myr kjøpte gården. I 1915 overtok
sønnene Peter og Johannes den og hadde den til 1919, da de
overdrog den til broren, Anton Jonsen Myr, som fremdeles eier den.
I 1913 frasolgtes til Trones bruk ca. 3 mål, i 1924 solgtes
Nidarheim, 1 mål, til byggetomt til Ole Liljestrand og i 1927
ca. 1 mål byggetomt til Jon Bjørge.


STORE FLESKHUS Gårdsnr.3, bruksnr. 2.



Denne gard har gjennem omtrent hele 1600-tallet til stadighet
hatt 2 opsittere. De har neppe alltid brukt like stor part av går

----
33 Bind III
---
den, som vel ikke har vært utskiftet heller. Men vi kan folge
hver opsitterrekke særskilt:
I.
Opsitteren på denne part
het i begynnelsen av 1600-
årene Arnt. Han skattet for 1
ore odelsgods. Omkring 1620
har enken brukt den.
I 1625 bygslet Laurits
(Lars) Olsen 2K> ore i Flesk
hus, og betalte 10 rdl. i bygsel.
Det må være denne part. Hans
hustru het Marta lorrisdatter
og var formodentlig datter av
den under Lille Fleskhus nevnte
Torris Anderssen.
I 1657 har Ingebrigt Arntsen
-fest i Fleskhus 2X> øres leie,
som Laurits Olsen fradode, og
skal egte påboende enke, Marta
Torrisdatter». Bygselen var 12
rdl. Der finnes ingen opgave
over husdyrholdet på denne
part i 1657.
Lfter folketellingen av 1665
var Ingebrigt dengang 42 år og
brukte 2H ore 8 mkl. av gården.
Hvcri denne uoverensstemmelse
med bygselbrevet stikker, kan vi
ikke ha nogen mening om.
Ved matrikuleringen i 1669
blev skylden på denne part fore
slått nedsatt til 'A sp. Tienden
sattes til x ~> td. bygg og 1 td.
havre, ledingen til 1 ort og små
teinden til 16 sk. Der fantes
humlehave.
11.
Peder het opsitteren her i
begvnnelsen av 1600-tallet.
Han opfores i skattemanntalle
ne ennu i midten av 1630-
årene, men må være dod om
kring denne tid; ti i 1638 har
Peder Pedersen festet «1 gan
ske ringe spands leie i Flesk
hus, som moderen fradode», og
gitt i bygsel 12 rdl.
Som man ser er skylden på
hans part litt storre enn den
annens.
I 1654 har Ole Anderssen
«sted og fest i Fleskhus 2%
ore 8 mkl., som Per Persen
fradode og skal have den på
boende enke, Beret Amundsdat
ter til egte». Han betalte 14
rdl. i bygsel.
Husdyrholdet i 1657 var på
denne part 1 hest, 5 kyr og 2
sauer. Tiende eg leding var
som på den annen part og den
blev sem denne foreslått ned
satt til 1 sp. i skyld.
I 1665 opgis Ole å være 48
år og synes å ha brukt gården
ennu omkring 1690. I matriku
len av 1669 står hans part op
fort som klokkergård; men dette
må, efter hvad der er oplyst un
der Lille Fleskhus, være urik
tig.
Når vi legger merke til, at alle tre Fleskhus-parter, både de
to her nevnte og Lille Fleskhus ved matrikuleringen i 166 M er
foreslått sått i samme skyld og at tiende, leding m. rn. er noiaktig
like stor på alle, får vi "en sterk folelse av, at gården muligens
ennu har vært drevet under ett av 3 brukere.

----
34 Bind III
---
Fra hvilken tid Store Fleskhus har fått én bruker, vet vi ikke.
Ingebrigt Arntsen levet ennu i 1700; men da var han gammel
og blind og må ha opgitt gården for lenge siden. Noget rar har
han kanskje også vært på sine gamle dager. Herpå tyder en.be
sværing, han i 170 ( ) har sendt stiftamtmannen over sin «store
jammer og elendighet», idet han finner sig forurettet i en sak, som
Fleskhus store, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum.
må ligge langt tilbake, nemlig skiftet efter hans bestemor, Marit
Olsdatter Husan, efter hvem det tilkom ham en trediedel, som
han ennu ikke hadde kunnet få. Dessuten hadde han levert Ole
Husan 1 td. sild og 1 vog mel samt leiet ham sin saltkjelpart,
hvilket skulde betales med 1 vog salt for hver ilding. Og Ole
ildet den 3 ganger; men han hadde ikke bekommet en eneste vog
salt. Hans part «har dem udodet og forbrændt og fordunset det
bort. Jeg fattige, gamle, blinde mand sidder og haver intet.
Når jeg taler derom, får jeg ikkun en latter for mit gods og arve
deler». Han har stevnet mange ganger; men når han har kommet,
så «haver dem ophævet tinget», og de, han har stevnet, har ikke
villet mote, men har alltid «absenteret sig derfrå». Og nu hen
vender han sig altså til stiftamtmannen, om denne av barmhjertig
het vil være ham «behjelpelig til sorenskriver Drejer med et ord
eller to», ellers får han ingen rett.
Stiftamtmannen har da også pålagt sorenskriveren å «hjelpe
remonstranten til rette» og utber sig dennes forklaring. Sakens
videre forlop kjennes ikke.
Ingebrigt hadde en sonn, Lars Ingebrigtsen, som i 1666 var


----
35 Bind III
---
0 år gammel. Det er vel rimelig, at denne har brukt gården i
slutten av 1600-årene, men er dod for faren. Per Larssen Flesk
hus, som siden kom til Lille Borgen, og Ingebrigt Larssen Flesk
hus, som kom til Skjærset, tor være dennes sonner.
1 begynnelsen av 1700-årene, antagelig fra 1700, har dragon
Lars Anderssen brukt gården. Han fait ved Levring den 12. sep
tember 1718, og gården blev slemt medtatt under svenskenes
okkupasjon av bygden. Skaden beskrives således:
Skade pa skigarden, korn
staur og humlestenger op
brent
Dessuten odela de norske tropper ved tilbaketoget
1 båt slatt i stykker 3 rdl. — sk
1 do. borttatt 3 » — »
3» — »
6 rdl
lalt et tap på 101 rdl.
Enken, Marit Olsdatter, blev året efter gift med dragon Ole
Jonsen Sem, som så brukte gården til sin dod i 1746.
I matrikulen av 1723 opfores hele Fleskhus under et bruk med
de to opsittere Ole og Lars. De utgjorde nemlig tilsammen ett
dragonkvarter. Det oplyses, at der ikke er skog hverken til gjerde
eller brenne, seter l A mil fra gården, ganske ringe bumark, leilig
het til fiskeri, «når tilgår». Gården betegnes som lettvunnen og
temmelig kornviss. Utseden var 2X> tdr. bygg og 8X- tdr. havre,
avlingen 26 lass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 2Vz hest,
10 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
1 td. blandkorn, 2 tdr. havre og 20 mk. ost. Skylden blev fore
slått nedsatt X- spand, og det heter, at «i henseende til denne
gards ringe høe aufling burde dend nødt mere affelding, men for
medelst dends korn vished sampt leilighed til fiskerie, når Gud
lader tilgåe, har mand dend ickun med ovenmeldte % spands af
gang kundet anse».
1 denne matrikul angis, at kongen er bygselrådig over 1 sp. 2
øre 12 mkl. og Stiklestad kirke over 1 sp. 1 øre. Dette ore er


----
36 Bind III
---
sikkert Fleskhusråen, og man kunde efter dette være tilbøielig til
å anta, at den blev brukt under Lille Fleskhus, hvilket dog visst
nok ikke var tilfellet. Når Fleskhusråen ikke har vært særskilt
bortbygslet, har den nok ligget under Store Fleskhus, som det
synes å fremgå av salget til Jørgen Sivertsen, som vil bli nærmere
omtalt nedenfor.
Ole Jonsen sått visstnok ganske smått i det, hvilket tydelig
fremgår av skiftet efter hustruen Marit, seiv om man tar hensyn
til, at det holdtes i 1746, altså ikke lenge efter den store uårs
periode. Av besetning registrertes kun en gammel dragonhest på
21 år, verdsatt til 4 rdl., 4 ungnaut, 1 svin, 4 sauer og 5 geiter.
Aktiva var 35 rdl. 16 sk. og passiva 83 rdl. 2 ort 8 sk. Husene
var dårlig vedlikeholdt og forfallne, så boet fikk et åbotsansvar på
42 rdl., herav kom på stuebygningen, som var aldeles forfallen
og måtte bygges op av nytt, 32 rdl.
Ole Jonsen blev året efter gift med Maren Persdatter Solberg.
På en auksjon i Trondhjem i 1754 over kronens gårder blev
Lars Kjærulf hoistbydende på Fleskhus med 206 rdl. Der blev
imidlertid efter salget nogen ugreie angående engsletten Flesk
husråen, som Kjærulf nok hadde ment tilhørte gården, men som
i virkeligheten tilhørte Stiklestad kirke, og som kirkeeieren Sivert
Flet derfor tilegnet sig avkastningen av. Det blev da ordnet så
ledes, at Flet inntrådte i Kjærulfs bud på Store Fleskhus, som
han derefter fikk skjote på 21. januar 1755.
Flet var en mann, som overmåte vel forstod å vareta sine egne
interesser. Da han var kommet i besiddelse av Fleskhus, vilde
han gjøre gjeldende, at bygselretten til engsletten Kirkeråen med
fulgte i salget, men det blev ved undersokelse godtgjort, at Kirke
råen var særskilt skyldsatt for 2 ore, som Stiklestad kirke var
bygselrådig over. Det er vel et spørsmål, om ikke det hele skriver
sig fra en sammenroting av betegnelsene Kirkeråen og Fleskhus
råen.
Ved skjote av 12. august, tgl. 15. august 1755 solgte Sivert
Flet gården til Jørgen Sivertsen Norberg for 240 rdl. Urtdtatt
fra salget var Kirkeråen, som tilhørte Stiklestad kirke og hittil
hadde vært brukt under gården. Her må utvilsomt menes
Fleskhusråen.
Jørgen var en ganske velstående mann: På skifte i 1768 efter
hans hustru, Lisbet Andersdatter Ysse, blev gården verdsatt til
300 rdl.; der var panteheftelse på den for 150 rdl. Boets aktiva
var 417 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 215 rdl. 2 ort. Av be
setning registrertes 2% hest, 4 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer og 5
smågriser.
Sønnen, Sivert Jørgensen, overtok nu gården for 410 rdl* ifl.
skjote av 12. februar, tgl. 15. august 1769, og hadde den til'sin

----
37 Bind III
---
dod i 1803. På skiftet efter ham er registrert 2 hester, 6 kyr og
3 ungnaut. Gården taksertes til 1100 rdl. og panteheftelsen på
den var 350 rdl. Boets aktiva var 1360 rdl. 2 sk. og beholdningen
839 rdl. 2 ort 22 sk. Fleskhusråen var imidlertid ved skjøte av
30. mai 1795, tgl. 26. februar 1796, av den daværende kirkeeier,
løitnant Rasmus Hagen, solgt til Johannes Ellingsen Kvammet
for 200 rdl. Noget fullkomment salg kunde dette dog ikke bli på
grunn av fordringen av 25. februar 1733 om kirkenes gods, efter
hvilken kjøperen allikevel måtte erlegge landskyld til kirken;
dessuten skulde han svare de kongelige skatter til eieren og op
sitteren av Fleskhus.
Siverts enke, Kirsti Larsdatter, blev gift med Fredrik Anderssen
Svarva av Inderøy, og han innløste gården av arvingene.
I 1811 skjøtet Fredrik halve gården til sin stedsønn, odels
mannen Lars Sivertsen, for 330 rdl. Den annen halvdel overdrog
han ham først ved skjøte av 8. februar, tgl. 16. august 1820 for
200 spdl. Fredrik fikk et kår, bestående av et jordstykke, hvortil
15 lass gjødsel, samt for til 1 ku og 2 sauer. På skifte i 1824
efter Kirsti påstod Fredrik å ha tilgode 100 spdl. av kjøpesum
men for gården, hvilket Lars benektet. Følgen var, at boet efter
henne viste et underskudd på 12 spdl. 1 ort 6 sk.
I 1835 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 20
sauer og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 9 tdr. havre, V& td.
erter oglO tdr. poteter.
Efter Lars Sivertsens død sått enken, Gjertrud Andersdatter,
i uskiftet bo, og det synes å ha gått noget tilbake i denne tid. På
skiftet efter henne i 1842 oplyses, at husene var gamle og brøst
feldige undtagen stuebygningen, som var nyopbygget og uinnredet.
Gården verdsattes til 1000 spdl.; men Monrad hadde en pante
obligasjon i den på 668 spdl. Der kunde fødes 2 hester, 6—7
storfe og 10—12 småfe. Utseden var 1 td. bygg, 8 tdr. havre og
7—B tdr. poteter; kornet gav 5 fold, potetene 7—B. Under gården
var 7 husmannsplasser, som tilsammen verdsattes til 22 spdl.
Boets aktiva var 1137 spdl. 4 ort 20 sk. og beholdningen 279 spdl
4 ort Vh sk.
Fleskhus blev på dette skifte utlagt til sønnen, Anders Larssen,
som nu overtok gården 18 år gammel.
I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 3 svin
og utseden 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, % td. erter og 10 tdr. poteter.
Av husmannsplasser var det dengang 6 med et samlet kreaturhold
på 6 kyr, 18 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av 1 % td. bygg,
SX. td. havre, % td. erter og \2 x k td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 13 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden var
3

----
38 Bind III
---
2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, K td. erter og 14 tdr. poteter. Der var
7 husmannsplasser: I—2: Bjorgen, 3: Haugen, 4: Breigutu, 5:
Fleskhusvald, 6: Perstuen, 7: Stinastuen. Besetningen på disse
var 7 kyr, 4 ungnaut, 26 sauer, 3 geiter og 5 svin og utseden I 7 lo
tdr. bygg, 7 X tdr. havre og 24 34 tdr. poteter. Dessuten anvendtes
s /w> mål til andre rotfrukter.
Anders Larssen hadde gården til 1910, da datteren Sofie
overtok den. Hun har den fremdeles.
Fr as kil te par ter:
Store Fleskhus er i matrikulen opstykket i påfallende mange
bruk, og foranledningen hertil er «myrmannsvesenet», som grun
ner sig på den gamle bestemmelse, at stemmerett var betinget av,
at man eiet eller bygslet matrikulert jord, men intet sa om, hvor
stor denne jord skulde være. Da de politiske forhold i slutten av
1870-årene hadde tilspisset sig således, at partiene hadde bruk for
et stort antall stemmeberettigede, fikk man sådanne ved å lave
en mengde eiere av helt verdilose jordstykker, ofte myrer, hvorav
betegnelsen «myrmenn». Av Store Fleskhus blev der således ved
skyldsetningsforretninger av 26. juli og 12. august 1878 fraskilt
en part «Stykket», som blev skyldsatt for 1 skilling, og dette blev
så videre ved forretning av 13. august s. å. delt i 10 parter, hver
på Vio skilling eller efter ny skyld 1 ore, som så av Anders Flesk
hus blev solgt for 40 ore pr. part. De 10 «matrikulerte eiendom
mer» var:
Bruksnr. 3: Stykket, 4: Rolighet, 5: Proven, 6: Heimstad, 7:
Leiligheten, 8: Noisomhet, 9: Rye, 10: Godset, 11: Jarlheim, 12:
Tilfredshet. Flere av eierne bygslet så bort sine «eiendommer»
til andre, som regel for en bygselsum av 40 ore og en årlig avgift
av 10 ore. På denne måte lavedes der på den fraskilte part 15
stemmeberettigede, mest handelsmenn og håndverkere på Øren.
Nu finnes det vel neppe mange, som har rede på sin eiendoms
eller bygselrett til disse parter.
Andre fraskilte parter:
Ranheim, gårdnr. 3, bruksnr. 13, skyld mk. 0.84, er fraskilt
Fleskhus store ved skyldsetningsforretning av 7. august, tgl. 10.
august 1893 og blev solgt til Karl Larssen Råen.
Videre er frasolgt:
Bruksnr. 14: Vårtun nordre, til skolejord, 15: Lillebjorgen,
til Statsbanene, i 1910 Gran nordre, nuværende eier Paul Gran,
i 1913 til Trones bruk ca. 2 mål til taugbane, i 1915 Sol vang, 1
mål, til Oluf Baglo, i 1918 Hagen, 12 mål, til Karl Kristiansen.
I 1920 solgtes 2 husmannsplasser: Sjobakken til Ludvig Hanssen
og Myranes til Teodor Hallem, i 1926 Haugen, 3 mål, til Einar
Haugen.

----
39 Bind III
---
Fleskhusætten.
Sivert. (Muligens Sivert Østensen Huseby, + 1709, 70 år gl.).
B. Jørgen Sivertsen (Norberg) Fleskhus store, t p. F 1772
69 år. Kjøpte Fleskhus 1757. * 1730 Lisbet Andersd. Ysse!
f. p. Øren 1710, t p. Fleskhus 1767.
Cl. Helge Jørgensen, f. p. Norberg 1731, + 1732.
C 2. Anne Jørgensd., f. p. Norberg 1732, + p. Solberg 1814.
k 1755 Johan Taraldsen Solberg, f. p. Skjærset 1732
t p. Solberg 1797. Se Solbergætten.
C 3. Karen Jørgensd., f. p. Norberg 1734, t 1742.
C 4. Anders Jørgensen, f. p. Norberg 1736, t 1738
C 5. Marit Jørgensd., f. p. Norberg 1739, t 1742.
C 6. Gunhild Jørgensd., f. p. Norberg 1741, t 1763.
C 7. Karen Jørgensd., f. p. Norberg 1744. •*) 1768 Kri
stian Pedersen Spandet. * 2 ) 1775 Ole Bentsen fra In
derøy, f p. Leinsvald 1789, 42 år.
Dl. Peder Kristiansen, f. p. Øren 1771.
D 2. Kristian Olsen Leinsråen, f. p. Øren 1776, t p.
Leinsråen 1808.
C 8 Siurd Jørgensen Fleskhus, f. p. Norberg 1746 + p
Fleskhus 1803. * 1771 Kirsten Larsd. Rosvold' f p
R. 1745, t p. Fleskhus 1824. Hun *-) 1805 Fredrik
Anderssen Svarva fra Inderøy.
Dl. Lisbet Siurdsd., f. p. Fleskhus 1773. * 1804 Ole
Halvorsen Øren. Ingen barn.
D 2. Beret Siurdsd. Fleskhus, f. p. F. 1776, t p Nest
vold 1822. * 1802 Erik Olsen Nestvold, enke
mann. Han * ;i ) 1825 Ingeborg Kaspersd. Nest
vold.
El. Anne Eriksd., f. p. Nestvold 1806, t 1811.
E 2. Ole Eriksen, f. og t p. Nestvold 1813.
E 3. Sirianna Eriksd. Nestvold, f. p. N. 1809.
1838 Lars Johannessen Fossum, Aspås
nordre.
D 3. Anne Siurdsd., f. p. Fleskhus 1776, t før 1803.
D 4. Maria Siurdsd. Fleskhus, f. p F 1779 + smst
1820. **) 1803 Ole Olsen Råen, enkemann. • ■)
1820 Lars Ågesen Slapgård.
El. Marit Olsd., f. p. Kvammet 1804.
E 2. Sivert Olsen, f. p. Råen 1812, t p. Slotsveet
1882.
E 3. Ole Olsen, f. p. Fleskhusvald 1816. * 1845
D 5. Jørgen Siurdsen, f. p. Fleskhus 1782, t 1789.

----
40 Bind III
---
DO Lars Siurdsen Fleskhus, f. p. F. 1787. * 1815 Gjertrud
Andersd. Baglan, f. p. B. 1794, t p. Fleskhus 1842.
E l.Sivert Larssen, f. p. Fleskhus 1815, + smst. 1831.
F 2 Anders Larssen Fleskhus, f. p. F. 1824. * 1848
Marta Nilsd., f. 1832 i Levanger landsogn.
Fl Nils Anderssen, f. 1857. * Petrine Olsd. Tok-
Hansd. Lorås, Rora.
Gl. Arne Antonsen, sjomann, t. G 2. Laura
Antonsd. * Johannes Jonsen Myr. G 3. An
ders Antonsen, hjemme hos faren.
F 3. Grete Andersd., f. 1848. * Jonas Ravlo, Gud-
mundhus.
F 4. Lovise Andersd., f. 1854. * Erik Skjorholm.
F 5. Sofie Andersd., f. 1863, eier av Fleskhus.
F 6 Peder Anderssen, f. 1869, har kår på Fleskhus.
Anders Jorgensen, f. p. Norberg 1748. * 1780 Magnhild
C 9
Einarsd. Holme.
Dl.Lisbet Andersd., f. p. Holme 1780. * 1804 Johannes
Eriksen Øren, enkemann, t som husmann på Valstad
1835.
E 1 Magnhild Johannesd., f. p. Øren 1807, t 1877.
1833 Peter Eliassen By, f. p. Stiklestad 1808, t p.
Valstadmoen 1883.
F 1. Johannes Petersen, f. p. By 1834.
F 2. Lorents Petersen, f. 1830.
F 3. Marta Petersd., f. 1843.
Gl. Peter Martinussen, f. 1868.
F 2 Guru Johannesd., f. p. Øren 1805. *.
E 3. Anne Johannesd., f. p. Øren 1809, t 1816.
E 4. Marie Johannesd., f. p. Valstadmoen 1813. * 1839
Anders Anderssen, f. c. 1811.


MIKKELSGARDEN  Gårdsnr. 4.

Mikkelsgården i Sjøbygda 1920 

Navnet: Mykelsgardh 1430. Michelsgardh 1520. Michils
gård 1559. Mickilsgordt 1590. Michilsgård 1610. Michelsgard
1626, 1664, 1723.
Sammensatt med mannsnavnet Mikjåll (Michael), som alle
rede i middelalderen finnes skrevet Michel og Mikel. Dette navn
likesom Fleskhus og Åkerhus tyder på en gammel utpartmng,
måskje deler av Myr.


----
41 Bind III
---
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 2 ore, omkring 1665 ned
satt til 2 øre 12 mkl. I 1703 blev den yderligere avfelt til 1 øre
(approbert 25. juli 1703). Fra 1836 var den 2 dal. 1 ort 18 sk.,
i 1907 mk. 5.68, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Mikkels
gården, mk. 5.40.
Mikkelsgården, sett fra syd 1920. (Tilvenstre sees en stor gravhaug)
Fot. E. Musum.
Eiere: I Domkapitlets jordebok fra c. 1558 står Michlzgård
opført med 4 øre under Archidiaconi præbendes gods, som den må
ha tilhørt helt fra middelalderen; det femte øre har vel allerede
dengang tilhørt Stiklestad kirke.
I matrikulen av 1650 (og i 1660) står «iWester Hans» som
bygselrådig. Mester Hans er lektor Hans Søfrensen, og dette må
bety, at Archidiaconi præbendes gods på denne tid har vært tillagt
Lektor ved Trondhjems katedralskole. Heri er i 1660-årene skjedd
en forandring; ti i 1669 og senere tilhører gården Trondhjems
domkirke. Eiendomsforholdet har altså til de forskjellige tider
vært således:
1650: 1669: 1703:
Lektor 4 øre Domkirken 2 øre Domkirken 20 mkl.
Stiklestad kirke 1 » Stiklestad kirke 12 mkl. Stiklestad kirke 4 »
Tilsammen 5 øre 2 X-øre 1 øre
I 1848 blev gården solgt til Einar Moe, og siden har den vært
brukernes eiendom.


----
42 Bind III
---
Brukere: Engebret pa Michilsgardh nichil habet, står det i
skattemanntallei av 1520, hvilket betyr, at han intet hadde å
betale med.
I ledingsmanntallet av 1549 opfores Hocken (Håkon) på
Mickelfigård med l A pund smor og 'A vog mel i leding, og i
skibskattmanntallet 1559 Hagen på Michilsgdrd, naturligvis samme
mann.
19. mars 1593 er der avholdt skifte efter Laurits Mikkelsgård,
«som hengde sig sielff». Det var verre å gjore slikt den gang enn
nu; ti kongen tok det, som var igjen (undtagen kadaveret), og det
er grunnen til, at skiftet efter Laurits Mikkelsgård er blitt opbevart
i lensregnskapene. Da dette og et skifte på Leirset er de eneste
som kjennes fra 1500-årene i Verdalen, hitsettes det i sin helhet:
«Vij efftherskreffne Mend Ved Nafn Bård Kongl. Lenßmand
ij Verdallenn, Amond Seem, Nielß Holm, Oluff Leckelem, Oluff
Ydße, och Thore Fleskhuß Edsorenn Laugrettis Mend, ij Verdalß
prestegjeld Kiendis och Witterligtt Gior for Alle med th.tt vordtt
Obne breff. Anno dominj 1593 Thend 19 Marttj wore wij med
Nielß Hansøn, fogitt her samstz. ij ett Bytte, som Kong. Matt.
till faldt Effther Lauritz Michilsgrdt som hengde sig sielff forst
— xiiij thonder Kornn vorderett for — iiij daler iij får vorderett
for — iij m.sk., en halff hestuerdt vorderett for iij daler, en galt
vorderett for j daler, solff for iij daler och — iij m.sk. ij daler ett
stocke nott worderett for j daler, Att så Udj Sandhed er, Att
Nielß Hanson haffuer icke fodt Merr på Kong. Matts. wegne,
end som for schreffuit står, Thill ydermere Windißbyrd Throcker
wij for.ne Mendt Witterligt woriß Indsegell her Neden Vnder
Actum utt supra.»
Skjont boet ikke synes åha vært av de dårlige — der var jo
endog solv iblandt "efterlatenskapene — har det dog ikke vært
sværl meget for Kongelig Majestæt åfå på Mikkelsgård, idet
ovenstående nemlig betyr:
Sølv for 3 daler 3 ort og 2 daler 5
Et stykke not
»
Tilsammen 14% daler
Otter opfores som skattebonde på Mikkelsgård gjennem hele
den forste halvpart av 1600-årene. Han er i siste halvpart av
1650-årene avlost av Tørris Guttormsen, som i 1665 var 34 år
gammel.


----
43 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 6 naut, 2 sauer og 1 svin.
Tienden sattes i 1669 til l A td. bygg og W-i tdr. havre, ledingen
1 ort 16 sk. og småtienden 1 ort. Der var humlehave. I skylden,
som nylig var nedsatt til det halve, blev ikke foreslått nogen
forandring.
Torris opfores som leilending på gården helt til i slutten av
1680-årene. I 1694 oplyses ved tingsvidne, at den «for sin megen
ringhed og dyrleiende ei er god for at tilsvare den afgåede
rettighed.»
Under 12. oktober 1694 har kaptein Leegurd fått bygselbrev
på Mikkelsgård, som han drev som underbruk under Trones, så
lenge han bodde der. Den 5. juli 1701 utstedte Jens Lauritsen
som Domkirkens verge bygselseddel til Oluf Haldosen; den er
tinglest 26. januar 1702. Oluf har neppe stått sig rart — han
sees således å være stevnet for den smule landskyld til Stiklestad
kirke. I 1717 dode han, 53 år gammel, hvorefter enken Marit salt
med gården en kort tid. Hun er antagelig blitt nodt til å opgi den
på grunn av svenskenes plyndringer krigsåret 1718, hvorved ska
den opgis til:
Tilsammen 52 rdl
Lars Olsen, som formodentlig var sonn av den forrige opsitter,
overtok nu*Mikkelsgård. Nogen bygselseddel finnes ikke, da pro
tokollene fra den tid er borte; men det er rimelig, at gården efter
den store avfelning i 1703 er kommet i fast bygsel.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde no
gen skog, hverken til tommer, brenne eller gjerdefang, seter Vi
mil borte; men den lå ode, leilighet til fiskeri, «når f alder»; den
betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 6 skjepper bygg,
2K> tdr. havre og 9 K> bismerp. grå erter, avlingen 12 sommerlass
hoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut,
6 sauer og 2 geiter. Tienden blev.sått til 2 skjepper blandkorn, 6
skjepper havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 6 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet 8 mkl. «i henseende til den gode avling», heter det.


----
44 Bind III
---
Ved skiftet efter Lars Olsen i 1753 var besetningen omtrent
den samme som i 1723. Boets aktiva var 64 rdl. 1 ort 18 sk. og
beholdningen 40 rdl. At Lars hadde drevet sjoen, kan man se
av, at der er registrert sjoredskap og sildgarn.
Sønnen Ole Larssen har nu brukt gården en kort tid, idet han
fikk festeseddel av Domkirkens verge 16. mai, tgl. 6. september
1754; men han døde ikke lenge efter, hvorpå enken, Magnhild
Olsd., i 1756 blev gift med Tørris Eriksen Gjemble, og denne kom
nu til å bruke gården en lang årrekke. Det har vært nokså be
skjedne forhold på Mikkelsgård ved den tid, han overtok den:
Ved en undersøkelse i 1760 angående de gårder, som var avfelt,
oplyste Tørris, at han avlet 7 lass hoi og fødde 1 hest, 2 kyr og t
ungnaut samt sådde 2 tdr. havre og K td. bygg.
Tørris avstod i 1787 gården til sin sonn, Ole Tørrissen, mot et
kår på 6 mål åker samt for til 2 kyr og 5 småfe. Ole fikk bygsel
brev 28. desember 1787, tgl. 15. august 1788, og brukte gården
til i 1810, da han avstod den til sonnen, Bård Olsen, som fikk
bygselbrev 3. april 1810. Ole fcrbeholdt sig et kår på 4 mål åker
og for til 2 kyr og 4 småfe.
Besetningen var i 1835 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 1 svin og
utseden '- td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Under 13. januar 1840 fikk Einar Tomassen Moe kongelig
skjote på Mikkelsgård for 300 spdl.; det er tgl. 18. august 1841.
Foruten kjøpesummen skulde der svares en årlig jordavgift av 1
td. 6 skjepper sedebygg til Trondhjetns domkirke.
I 1850 overtok sonnen, Tomas Einarsen, gården, men fikk
først skjote 16. august, tgl. 17. august 1881. Kjopesummen var
kr. 1400.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 1
svin og utseden Vs td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, X td. erter
og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå føddes 1 ku,
2 sauer og 1 geit og såddes Ys td. bygg K> td. havre og 2 tdr.
poteter. *
Som nevnt under Skjærset nordre (gårdsnr. 46, bruksnr. 1)
kjøpte Tomas Einarsen i 1760 denne gard, som siden uten ophor
har fulgt Mikkelsgård.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
4 kyr, 5 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og 4 svin og griser
og utseden X td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, % td. havre til
grønnfor, X A td. erter og 8 tdr. poteter. På husmannsplassen
Torestuen hadde de 1 ku, 3 sauer, 1 geit og 1 svin og sådde K td.
bygg, l A td havre og 2 tdr. poteter; dessuten bruktes 7™ mål til
andre rotfrukter.
Tomas Einarsen hadde gården til 1804, da han overdrog den

----
45 Bind III
---
til sønnen, Ole Tomassen Moe, som hadde den til 1 ( )14. Da solgte
han den til sin søstersønn, Torvald Johannessen Moe, som nu eier
og driver gården.
Av underbruksgården Skjærset nordre er frasolgt nogen bruk,
som er omtalt under denne gard.

MYR  Gårdsnr. 5.

Myr i Sjøbygda 1920 
Navnet: Myr 1520. Myre 1559. Myr 1590. Myer 1664.
Myhr 1723. Oldnorsk: Myrt (myr).
Skylden: Den var i 1650 1 sp. 2 ore 12 mkl., fra 1836 3 dal.
1 ort 14 sk., i 1007 mk. 10.80, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Myr, mk. 10.2 Q.
Eiere: Myr har i middelalderen tilhørt Bakke kloster. En
landskyldspart på 'A ore står i Domkapitlets jordebok c. 1558
under «Commwns landskyld» og har således vært tillagt korbrø
drenes felles bord hold; den blev efter reformasjonen beneficert
Frue kirkes prestebord. En liten landskyldspart tillå lektoratet. I
1650 var således forholdet:
Bakke klosters gods 1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten
Lektoratet 16 »
16 »
Frue kirkes prestebord 12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl
Ved reformasjonen blev klostergodset beslaglagt av Kronen,
som ved skjøte av 28. april 1675 solgte Bakke klosters gods til
Gabriel Marcelis. Ved dette salg er kun 2 øre 12 mkl. av Myr
medregnet i godset, hvorav vi kan slutte, at dette var klostrets
eiendom i gården i den katolske tid. De øvrige 1 øre 20 mkl. hadde
Kasper Kristofersen Schøller erhvervet allerede i 1660-årene. Det
gikk siden i arv til hans efterkommere.
Bakke klosters gods gikk i begynnelsen av 1700-årene over til
oberst Reie hw ein, og efter hans død i 1718 kjøpte oberst, senere
generalmajor Peter Motzfelt på Trones både klostergodset og
Schøllers part. Oberst Motzfelt har i 1720-årene avhendet gården
til Aage Rasmussen Hagen, som ved skjote av 6. april, tgl. 7.
september 1731 solgte den for 80 rdl. til kaptein Peter Motzfelt.
Denne hadde tidligere ved gavebrev fått Trones av sin far, gene
ralmajoren.
Ved skjote av 13. mars, tgl. 1. juni 1734, solgte Motzfelt Trones
med Myr og Stavlunden til fenrik Lorents Didrik Kluver for 380

----
46 Bind III
---
rdl. Kliiver solgte igjen disse gårder i 1730 til regimentskvarter
mester Aksel Bjørn for 000 rdl., idet han dog i tilfelle av salg
forbeholdt sig forkjøpsretten.
I 1743 solgte Bjorn de samme gårder for 800 rdl. til Erik
Simonsen Hustad, og siden har Myr vært brukernes eiendom.
Disse salg er forovrig nærmere omtalt under Trones.
Brukere: Torkel på Myr nevnes i skattemanntallet av 1520,
da han betalte '<• lodd solv i skatt. Og Berette på Myrnn i ledings
manntallet av 1540. Ledingen var 15 mk. smor og 2 X A pund mel.
Endelig har vi i 1550 Lauridtz på Myre.
Erlend (Elling) het opsitteren fra begynnelsen av 1600-årene
til omkring 1640. Han blev avlost av Ole, som formodentlig var
sønnen, da han i 1645 sees å ha betalt koppskatt for sin far. Ole
var i 1665 55 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 naut, 2 sauer og 1 svin.
Ole — og muligens også hans formann — tør ha brukt gården
for avgift. Ved matrikuleringen i 1669 heter det nemlig, at går
den lå ode, d. v s. var ikke i fast bygsel, og skylden blev derfor
foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden sattes til 4 skjepper bygg og
1 td. 2 skjepper havre, ledingen til 14 rdl. og småtienden til 1 ort.
Ole fores som opsitter ennu i matrikulen av 1686.
I begynnelsen av 1700-årene har gården i lange tider ligget
«ode», d. v. s. übygslet. Leilighetsvis har den enkelte år vært brukt
for avgift av folk, som hadde andre gårder. Således sees Peder
Leklem og Henrik Auglen i 1706 å være stevnet av fogden for
resterende «småtolde» av Myr for 1703. Fra 1706 og en tid
utover nevnes Aage Myr; han hadde før veert på Hetloen. Jørgen
Myr nevnes i kirkebokene i 1708 og 1710. Aage Myr nevnes også
i 1712. Muligens har alle disse kun vært husmenn. I 1711
nevnes Ingebrigt Myr, han dode i 1718, 101 år gammel.
Mens Reichwein og Motzfelt eiet gården, har den rimeligvis
vært drevet som underbruk under Trones, og «lusene forfalt ganske.
Om svenskenes ødeleggelser der i 1718 finnes intet annet enn, at
skaden er opfort under Trones; men om Trones er der ingen
oplysninger.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde skog
hverken til tømmer, brenne eller gjerdsel, heller ikke seter, men
leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen og kornviss, «om
den skulde bruges». Det oplyses videre, at der ikke hadde vært
sådd i nogen og tyve år; men at der efter lagrettens mening, hvis
den kom i bruk, kunde såes 4 skjepper bygg og 4 tdr. havre.
Avlingen var 15 lass vollhoi og 2 lass ekerhøi, og der foddes 1
hest, 5 kyr og 1 ungnaut. Tienden blev sått til 2 skjepper bland

----
47 Bind III
---
korn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Presten og lagretten og de ovrige
av almuen tilstedeværende kyndige menn forklarte enstemmig, at
denne i nogen og ty ve år ødeligg ende og ganske husløse gard
i betraktning av dens åker og eng ikke kunde settes i hoiere skyld
enn 2 ore; men «formedelst dens beleilighed til fiskeri, som dog nu
i mange år har slaet feil», takserte kommisjonen den til 1 spand.
Myr, sett fra nordøst 1920. (Det meste av 1. etasje er skjult av den store
gravhaug tett ved husene). Fot. E. Musum.
Hvordan bruken har vært, mens Aage Hagen eiet gården, er
ikke nærmere bekjent; men rimeligvis har den vært drevet av
Motzfelt som underbruk under Trones både dengang og efter at
han hadde solgt gårdene til Kliiver. Da regimentskvartermester
Bjørn i 1739 kjøpte Trones, Myr og Stavlunden, har han vel bo
satt sig på Trones, og Myr er fremdeles blitt drevet som underbruk.
På samme måte har det fortsatt efter at Erik Simonsen Hustad
haddt kjøpt gårdene i 1743.
Erik Simonsen solgte Myr ved skjote av 6. mars 1747, tgl.
samme dag, for 50 rdl. til Nils Jonsen, som igjen ved skjote a V
3. mars 1752, tgl. s. d., overdrog den til Sivert lngebrigtsen for
70 rdl. og seiv bygslet Skjærset søndre. Imidlertid var det skjøte,
som Kliiver hadde utstedt til Bjørn, blitt underkjent ved høieste
rettsdom av 10. desember 1757 (se Trones), og oberst Motzfelt
kjent berettiget til å innløse Myr for 50 rdl., hvilket medførte, at
Sivert lngebrigtsen anla sak mot Nils Jonsen, som nu bodde på
Øren, til refusjon av de 20 rdl., som Sivert hadde betalt mere for
gården.


----
48 Bind III
---
Oberst Motzfelt overdrog så ved skjote av 27. mars, tgl. 15.
august 17*39, Trones, Myr og Stavlunden til sonnen, Aksel Motz
felt, og av denne fikk nu Sivert Ingebrigtsen atter skjote på Myr
for 140 rdl. Skjotet er av 12. august 1758, tgl. 15. august 1759.
Eiendomsverdien var, som man ser, i sterk stigning, hvilket natur
ligvis var grunnen til Motzfelts manovrer; men Sivert tapte heller
ikke på denne handel; ti ved skjote av 14. august, tgl. 15. august
1765, solgte han gården for 200 rdl. til Sevald Bårdsen og Tomas
Sørensen. Sivert flvttet til Gudmundhus.
Sevald og Tomas hadde vel nærmest kjopt gården på speku
lasjon; ti et par år efter solgte de den til Anders tialdosen Aaker
hus. Skjotet er av 15. august 1767, tgl. s. d. Sevald kom siden
til Skjærset og Tomas til Hallan.
Anders Haldosen må ha vært en meget duelig mann. Han
drev gården betydelig op og blev seiv en velstandsmann. I 1785
kjopte han Græset, hvorav han i 17 ( )1 solgte halvparten til Ellev
Heime, uten at der dog blev utstedt noget skjote til denne. Græset
blev deretter drevet som underbruk under Myr og Holme.
Anders Myr kjopte i 1777 Norberg sammen med broren, Bård
Aakerhus. Han overdrog i 1801 sin halvpart av denne gard til
sonnene Haldo og Anders; men da den siste dode for faren, kom
hans fjerdepart som arv tilbake til Anders Myr. Efter avtale
skulde sonnen Karl nu overta denne halvpart i Norberg for det
samme, som broren hadde gitt. Det er vel et spørsmål, om ikke
alle disse salg til sonnene er skjedd for å undgå den dobbeltskatt,
sem måtte betales av underbruksgårder; det er neppe tvil om, at
Norberg har vært drevet som underbruk under Myr.
Anders drev også sjoen, hadde sild- og fiskegarn og part i
sildnot. På skiftet efter ham i 1802 registrertes en besetning på 3
hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 18 geiter, 10 sauer og 1 svin. Utseden
var det år 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre. Myr blev taksert for 600
rdl., halvparten av Græset for 300 og hans fjerdepart av Norberg
for 249 rdl. 2 ort. Gjeld fantes omtrent ikke, så boets nettobehold
ning blev 1486 rdl. 3 ort 2 sk. Sonnen Karl overtok farens fjerde
part i Norberg.
Enken, Maleria Åndersdatter, beholdt Myr til i 1824, da hun
ved skjote av 8. april, tgl. 16. august, overdrog gården tillikemed
halvparten i Græset til sonnen, Bård Andersen, for 900 spdl. Bård
solgte den allerede ved skjote av 15. august 1832, tgl. s. d., til
Peter Pedersen Tetlie av Leksvik for 800 spdl. Noget senere,
nemlig i 1834 avhendet han sin halvpart i Græset til Karl Bårdsen
Aakerhus for 200 spdl., samtidig som han av Karl Aakerhus og
sin bror, Karl Anderssen, kjopte Norberg nedre for 400 spdl.
Bård Myr eiet også en tid en fjerdepart i Kvam. Sammen med

----
49 Bind III
---
Karl Aakerhus kjøpte han nemlig i 1832 halvparten av denne
gard av Johan Torrissen for 600 spdl. Alle tre eiere solgte lmidler
tid gården samlet i 1835 til Iver Pedersen Killingberg av Leksvik
for 1200 spdl.
Peter Pedersen Tetlie på Myr hadde en tid vært skolemester i
Leksvik, men var blitt avskjediget på grunn av en mistanke for
tyveri, for hvilket han dog blev frikjent ved retten. Han var bror
av Iver Pedersen Killingberg på Kvam og nedstammet fra Ver
dalen, idet han var efterkommer av Ole Kristofersen fra Verdalen,
som i 1722 var rossdreng hos presten Anders Nilssen Ålborg i
Leksvik og formodentlig var fulgt med, da denne i 1716 blev for
flyttet fra Verdalen til Leksvik. (Se Kvam).
Myr hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 14
sauer og 1 svin og en utsed av 3 4 td. rug, % td. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr. poteter.
Ved'skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848 overdrog Peter
Tetlie Myr til sin sønn, Hans Peter Petersen, for 800 spdl. og tok
seiv kår. Hans Peter hadde så gården til i 1860, da han ved skjote
av 7. februar, tgl. s. d., solgte den for 1500 spdl. til Peter Jonsen
Sakshaug.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 12 sauer og 2
svin og utseden % td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vi td. erter
og 20 tdr. poteter. Under gården var 3 husmannsplasser med en
samlet besetning på 3 storfe, 4 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed
av ' !-■ td. bygg, 1H tdr. havre og 5X> tdr. poteter.
Peter Jonsen dode i 1866, og enken, Ingeborg Larsdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun drev nu gården til i 1875,
da hun ved skjote av Q. august, tgl. 11. august, overdrog den til
sonnen, Karsten Petersen, for 1000 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 3 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 10 sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr.
havre, V»» td. erter og 12 tdr. poteter. Der var nu bare 2 hus
mannsplasser. Besetningen på disse var 2 kyr og 4 sauer og ut
seden % td. bygg, 1 td. havre, 4 tdr. poteter og 7»o mål til andre
rotfrukter
Karsten innløste den lose landskyld til Frue kirkes prestebord
ifl. kvittering av 1. mai, tgl. 15. august 1877.
Karsten Myr døde i 18Q0, og enken, Ber et Pedersdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1891 overdrog hun
gården til sin svigersønn, Henrik Lorentsen Hoel. Denne er sonn
av Lorents Peter Hoel fra Sandvollan og hustru Beret Marta
Ellingsdatter Auglen. Han kom som 7 års gutt efter foreldrenes
død til sine besteforeldre på Auglen og var her til 1881, hvorpå
han utvandret til Amerika, hvorfra han kom tilbake i 1888, var

----
50 Bind III
---
atter på Auglen til 1890 og kom så til Myr ved ekteskap med
datteren på gården, Julie Karstensdatter.
I 1929 overdrog Henrik Lorentsen gården til sin eldste sonn,
Karl Henriksen Hoel.
Fraskilte par ter: Myrsgjerdet, gårdsnr. 5, bruksnr. 3, ca. 2
mål, er i 1902 frasolgt til Statsbanene.
Vdrtun søndre, bruksnr. 2, 8 mål, er i 1903 solgt til kommunen.
I 1913 er ca. 1 mål samt strandretten for gården Myr solgt
til Trones bruk.


TRONES  Gårdsnr. 6.

Trones Gård ca 1895 
Navnet: a Prondrnæsse, 1382. a Prondanese, 1390. Tron
danes, 1432. af Trondanese, 1430, 1491. Trwndeness, 1520.
Trondenes (øvre), 1530. Trones, Trundnes, 1559. Trondnes, 1590.
Trones, 1610. Tronnes, 1626. Throeneß, 1664. Trones, 1723.
Prondarnes, ofte forekommende navn. Av denne grunn er
det lite rimelig, at det skulde være sammensatt med mannsnavnet
Prondr. Der må ha vært et fjellnavn av samme stamme, som
ennu er bevart i Tronn i Tynset og Tronfjellet i Opdal. Dette
kan muligens stå i forbindelse med det fra Snorres Edda kjente
skaldeord prondr {= galt). Galten brukes også som fjellnavn,
og rani (= tryne, svinetryne) brukes oftere i stedsnavn således,
at det må sigte til fremstikkende nes. Gården ligger på et temmelig
høit, i fjorden sterkt fremspringende nes.
Skylden: Gårdens skyld på Aslak Bolts tid (1430) har vært
8 spand, iberegnet Tokstad, som lå under den ene av de to deler,
hvori gården dengang var delt. Men for 1546 er vel Tokstad
fraskilt, hvorefter den ene gard er på 3 sp. 2 ore 12 mkl., altså
begge tilsammen 7 sp. 2 ore 12 mkl.
I 1671 blev skylden for hele Trones nedsatt til 3 sp. 2 ore,
altså til mindre enn halvparten. Fra 1836 var den 19 dal. 15 sk.
og i 1907 mk. 42,37, — fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Trones, mk. 36,33.
Elere: Av den store mengde gravhauger på Trones-feltet kan
vi slutte, at gården fra eldgammel tid har vært sete for mektige
folk.
Der er ting, som tyder på, at Trones ennu i slutten av 1300-
årene var selveiergård og bebodd av folk, som eiet mere jordegods
i bygden. Der finnes et dokument, datert Trones den 25. februar
1382, hvori Gudrun Grimsdatter på Trones og hennes sonn, Grim
Jakobsen, overdrar Rod til korbrodrene i Nidaros i henhold til et

----
51 Bind III
---
testamente, utstedt av deres slektning Arne Scantus. (Se Rød).
Det er vel sannsynlig at denne Gudrun og Grim har eiet Trones.
Gården har senere vært delt i to: Trones og Nordre Trones,
og begge har vært Erkestolens eiendom. Når dette er skjedd, vet
vi ikke for Sondre Trones' vedkommende. Det var iallfall før Aslak
Bolts tid; ti i hans jordebok opføres «af Trondanese» 6 pund korn
Trone?, sett fra nordøst i 1890-årene.
og 6 øre sølv som Erkestolens gods. Dette var sammen med %
markebol «af Tokostadom» på hans tid bygslet for 4 spand.
Nordre Trones, som tidligere hadde tilhørt Maria hospital på
Ilevollene, kom under Erkestolen i Aslak Bolts tid. Herom inne
holder hans jordebok følgende:
«Af nørdragardenom i throndanes vi pd. k. vi aura s. som
Erchibiscop Aslak skiffte till Erchibiscopstolen vidh spitalen oc
gaf fore litanes j jndrøy, som han kopte ffore sina eigna peninga
b. f. iiij spon.»
Herav fremgår, at Aslak Bolt har gjort et makeskifte mellem
Erkestolen og hospitalet, hvorved Nordgarden Trones er erhvervet
for Erkestolen mot Letnes på Inderøy, som han hadde kjøpt for
sine egne penger. Makeskiftebrevet, som er datert Nidaros 6.
mai 1432, er inntatt i Dipl. Norv. V, 431 og omfatter en hel del
jordegods i forskjellige bygdelag, som Erkestolen og hospitalet
ved denne leilighet skiftet sig imellem.
Også denne gard var på Aslak Bolts tid bygslet for 4 spand.
Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av Kronen
og begge Trones-gårder føres i den følgende tid i lensregnskapene


----
52 Bind III
---
under «Stigtens gods». Den ene av dem opfores da med en skyld
av 3 sp. 2 ore 12 mkl. Dette er rimeligvis Sondre Trones, som nu
Tokstad må være skilt fra.
Ved en auksjon over krongods, avholdt i Trondhjem 20. januar
til 6. mars 1728, blev gården solgt til den daværende bygselmann,
oberst Peter Nikolai Motzfelt, som fikk skjote 21. september 1720,
tgl. 8. september 1730. Kjopesummen var 135 rdl. courant.
Siden har Trones vært brukernes eiendom.
Brukere: Av hvad der ovenfor under eiere er anfort, tor vi
slutte, at Jakob og hans hustru, Gudrun, har brukt Trones i midten
av 1300-årene og efter dem sonnen, Grim Jakobsen. Jakob kan
ha vært der under svartedauen, og muligens er det ved denne an
ledning gården er gått over til hospitalet og Erkestolen. Folk
blev jo gavmilde dengang.
Men så folger et tomrum pa ca. 140 år i gårdens historie.
Dette har sikkert vært en ren nedgangstid. Forste gang, vi atter
horer om den igjen, nemlig i 1520, har den 3 opsittere. I mann
tallet over tiendepenningskatten opfores nemlig folgende:
Arne pa Trwndeness, som betalte VA lodd solv og V* lodd
kvintin solv for jordegods.
O/uff ibidem betalte 2 lodd solv og l A lodd 1 kvintin solv for
jordegods.
Nielss pa Trwndeness 1 lodd solv og 2 lodd solv for «barne
pening».
De to forste har betalt skatt for jordegods, hvorav sluttes, at
de eiet endel enten i denne eller andre gårder.
Fra 1540 kan vi folge hver enkelt av Tronesgårdene (det var
dengang to), og vi vil anta, at den, som hadde lavest skyld, fordi
Tokstad nu var fraskilt, var Sondre Trones.
Søndre Trones.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Thomes betalt
i landskyld for 3 sp. 2 ore 12 mkl. i Thronnes 1 slaktnaut, 1 vet
mel og 5 vog malt. 1 ledingsmanntallet for samme år står riktig
nok Anders på Trannes for 1 pd. 10 mk. smor og 2 vog mel i
leding. Men i skibskattrnanntallet av 1559 har vi atter Tomis, så
den nevnte Anders tor bero på en feiltagelse.
Erik het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene; han betalte
for 1606—07 3X> rdl. 22 sk. i landbohold for 3 sp. 2K> ore. Han
er før 1615 avløst av Torber, rimeligvis sønnen, som har brukt
gården til henimot 1650, hvorefter enken har brukt den en rekke
år. Torber skattet til i 1620-årene for K> øre odelsgods; men det
var vel i en annen gard.

----
53 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 15 naut, 1 bukk, 2
geiter, 10 sauer og 2 svin.
I 1663 har Erik Torbersen «fest i Sør Trones 2 sp., som hans
moder, Kirsti Torrisdatter, oplod. Samme gard er meget dyrleiet
og ringe på åger og eng, derfor ikkun givet af spandet 11 rdl.,
er 22 rdl.», heter det.
Denne Erik er utvilsomt sonn av forrige og hoist sannsynlig
sonnesonn av næstforrige opsitter. Hans mor var rimeligvis datter
av Tørris på den annen Trones-gård.
Erik opgis i folketellingen av 1665 å være 43 år og å bruke
hele gården. Han må være dotl ved disse tider; ti året efter er
enken opsitter og i 1669 «rytter» Hans Tommesen, som rimeligvis
har mattet ta den for å få rytterutredning.
Ved matrikuleringen i 1669 er skylden foreslått nedsatt til om
trent halvparten, 2 spand, så gården må ha vært ansett for meget
slett i forhold til sin skyld. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 3Ya
tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til X> rdl. «Findes
hommelhoug och ellers ingen wilkor», heter det; skogen har man
altså ikke funnet nevneverdig.
Nordre Trones.
I 1549 har Ragnyld betalt for 4 spand i Thronnes 1 slaktnaut,
1 vet mel og 1 vet malt i landskyld og samme år står Ragnyld på
Trones for ¥> spand smør og 2 vog mel i leding. Men i 1559 el
der en ny opsitter, Berdor på Trones.
I 1606 har Tørris Trondneß betalt i landbohold for 4 spand
4 rdl. og må da ha vært der nogen år allerede. Han opføres i
skattemanntallene helt til over midten av 1650-årene.
I 1656 har Ole Tørrisen, foregåendes sønn, «fest Trones den
halve part nemlig 2 sp., som hans moder, Gjertrud Sevaldsdatter,
godvillig opgav». Han gav 16 rdl. spandet, så denne gard må
ha vært adskillig bedre enn den annen.
Ved denne tid er Trones blitt utlagt til frigård for sorenskri
veren, og allerede før 1657 har sorenskriver Hans Bastiansen
brukt endel av Nordre Trones. Gårdens besetning var dette år:
På Oles part: 1 hest, 6 naut, 4 sauer og 2 svin. På Hans Basti
ansens: 2 hester, 10 naut, 3 bukker, 4 geiter og 5 sauer.
Før 1665 har sorenskriveren tatt hele gården i bruk; ti dette år
anføres han som eneste opsitter, og var da 60 år gammel. Ole
har vel da mattet fortrekke. Hans Bastiansen døde antagelig i
1668; ti i 1669 opføres enken Anne som bruker. Tienden sattes
til 1 td. bygg og 3*4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden
4

----
54 Bind III
---
til 1 rdl. «Findes hommelhoug och brendefang», heter det. Under
gården lå Lille Lenes engslette, som i 1670 er opfort for 8 mkl.
Hans Ehm blev ansatt som sorenskriver i 1669, og i 1670 har
han brukt Trones. Han satte nu kraft på for å få gårdene, som
begge var tillagt ham, avfelt. I skrivelse av 5. mai 1670 til kansle
ren oplyser han, at av de to gårder, hvis samlede skyld er 8 sp..
er særlig den sondre meget forringet. Ved kanslerens resolusjon
av 25. oktober s. å. blev besiktigelse forordnet, og den er for
modentlig avholdt hosten 1671, idet Ehm under 11. september
d. å. sees å ha anmodet om å få opnevnt settedommer. Skylden
blev da nedsatt til mindre enn det halve, nemlig 3 sp. 2 ore for
hele Trones.
Sorenskriver Ehm har kun de forste år av sin embedstid bodd
på Trones; siden flyttet han til Hjelloppen i Leksvik, som han
kjopte. Han synes å"ha vært bosatt på Hjelloppen allerede i 1676
og er antagelig dod i første halvdel av 1696.
I 1676 heter det, at Lars Olufsen har «fest Sor og Nord Trones,
3 sp. 2 ore, hvilke nu ledig findes og udi nogle år lidet været
brugt, og for det ikke herefter skulle blive odeliggende givet ikkun
såsom en kjendelse i boxel 12 rdl.»
Det er visst denne Lars, som siden kom til Hesgreien. På
Trones har han neppe vært mere enn et års tid; ti Daniel Tettart
(Tettow), som var oberstloitnant ved Trondhjemske regiment 1677
—1689, har bodd på gården det meste av denne tid. Denne Tettau,
som var av en bohmisk-meissensk og brandenburgsk slekt, har
nok vært en for sin tid riktig karakteristisk krigertype. Han blev
kaptein reformé i 1674, hvervet i 1675 et kompani til oberst Hanni
bal Degenfelts gevorbne infanteriregiment og var major i dette,
men blev på grunn av de grove uordener, som var forefalt ved
regimentet, avsatt ved en generalkrigsrettsdom i juli samme år.
Han hadde søkt om avskjed; men generalen hadde belagt ham
med arrest, inntil han hadde fått avskjed og gjort avregning med
Degenfelt. Han var anklaget for underslep, for å ha ført falske
ruller og for å ha prylt sine officerer, når de forlangte penger.
Han synes dog å ha beholdt kompaniet og skriver, at han har
fungert som generaladjutant under Wismars beleiring hosten 1675.
I 1677 blev han sendt til Norge for å tjene under U. F. Gyldenlove
og blev samme år oberstloitnant i Trondhjemske nasjonale infan
teriregiment, utmerket sig i kampene ved Uddevalla i august 1677
og deltok i Gyldenloves første landgang ved undsetningen av
Uddevalla skanse i juli 1679. I 1690 blev han oberst og komman
dant i Trondhjem og dode der i november samme år av skjørbuk.
Oberst Schultz på Værnes holdt liktalen over ham.
Samme år blev Trones bygslet til Liv Borch, den tidligere fogd.

----
55 Bind III
---
Bygselkontrakt, utstedt av fogden, er approbert av stiftamtmann
Kås i november 1690, tgl. 5. januar 1601. Imidlertid hadde også
løitnant Kalke fått bygselbrev på gården, formodentlig av de mili
tære myndigheter, da gården var dragonkvarter; og i den anled
ning utspant sig en prosess, hvis utfall ikke er nærmere kjent.
Så har major Matias Leegdrd brukt og bebodd Trones til i
1701. Han hadde vært kapteinloitnant i Vesterlenske nasjonale
infanteriregiment 1681 —83, blev kaptein ved Verdalske dragon
kompani i 1683, major i 1696, og det er formodentlig da, han har
bygslet gården. I 1701 blev han oberstloitnant ved Folkersahms
dragoner og dode i 1705.
Mens han var på Trones, brente gården den 8. november 1699.
Ved denne leiilghet brente endel effekter tilhorende Verdalske
dragonkompani, samt regimentets fane. I den anledning fikk ma
joren av dragonkassen tilstått et bidrag på 60 rdl. samt godtgjort
skatt og rettigheter for 1700 med 25 rdl. 82 sk. I 1705 søkte
Leegårds enke, Kristense, om understottelse, idet hun meddelte
(fra Moss), at de hadde mistet sine eiendeler ved ildebrand, og i
1708 blev det tilstått henne 6 rdl. måneden.
Da gården var blitt bygselledig efter Leegård, fikk Laurits
Lauritsen Hesgreien bygselseddel på den av krigsbokholder Jørgen
Pedersen 15. april 1701, tgl. 26. januar 1702. Laurits opførte
endel nye hus der efter branden. Men så blev han enig med
kaptein Nikolai Kristian Reichwein om å avstå gården til denne,
og det blev sluttet kontrakt herom mellem Reichwein på den ene
side og Laurits Lauritssen og hans far, Laurits Olsen Hesgreien
på den annen. Reichwein skulde for avståelsen betale 50 rdl.
Kontrakten er datert 30. desember 1701, tgl. 26. januar 1702.
Men Laurits Lauritssen synes snart å ha angret overenskomsten
og begynte å gjøre vanskeligheter. Under 9. mai 1702 har han
sendt en skrivelse til stiftamtmannen, hvori han besværer sig over,
at Reichwein «ikke vil forstå, at jeg på den afbrændte gard Trones
skal have gjort så stor bekostning, som jeg forhen har andraget.»
Hvorfor han forlangte og fikk besiktigelse av de opførte hus. Det
ser ut til, at han ad rettens vei har forsøkt å få kontrakten om
styrtet. Under dette har han også fornærmet presten Scheen, som
var vidne ved kontraktens oprettelse. Hvordan så dette førte til
prosess med presten, er nærmere omtalt under Hesgreien. Reich
wein forblev på Trones, som han imidlertid først har fått bygsel
brev på 20. oktober 1714, tgl. 29. januar 1715.
Nikolai Kristian Reichwein var sønn av oberst Georg R. (som
igjen var sønn av generalmajor Georg R.) og hustru Lisbet Ottes
datter, datter av lagmann Otte Mogensen Gyldenmår. Han var
fodt på Jørstad omkring 1671 og har visst før 1695 stått i fransk

----
56 Bind III
---
tjeneste (ved Royal Danois) i 6 år, hvorunder han avanserte til
loitnant. Efter sin hjemkomst drepte han (formodentlig i en duell)
loitnant Thies av Gyldenløves gevorbne infanteriregiment og holdtes
derefter arrestert "hos de Seue i Trondhjem, men undslapp av
arresten den 28. september 1605 og blev pardonneret på livet på
farens forbønn. Derefter har han atter vært i fransk tjeneste. I
juni 1690 søker han om å komme inn i tjenesten igjen, da han er
kcmmet tilbake til landet efter at de 3 straffeår er forlopet, som
han var idømt for den ulykkelige hendelse, han hadde, da han sist
var i Norge — han har ikke kunnet opna nogen «avantage» i
Frankrike.
Han blev da i 1700 kaptein i Gudbrandsdalske kompani av
Oplandske nasjonale infanteriregiments reserve, i 1701 kaptein
ved Nordenfjelske nasjonale dragonregiment og chef for Verdalske
dragonkompani efter Leegård, og i 1705 major ved regimentet.
Han angis i en rulle av 5. juli 1707 å være 36 år og å ha tjent
IV-2 år i Norge og 11 år i Frankrike. I 1709 blev han titulær
oberstloitnant ved samme regiment under Hakke, i 1710 virkelig
oberstloitnant og i 1717 oberst og chef for regimentet.
I sitt våpen forte han en pansret arm, som holder en vinkvist
med druer på. En fane til hans erindring hang for endel år siden
i Stiklestad kirke over inngangen til koret, og ennu opbevares i
kirkens sakristi en gammel messehagel av fløiel med et krusifiks
av stopt sølv og derunder Reichweins våpen på en sølvplate. Han
bekostet sig i kirken en smukk, lukket stol og på nordsiden av kirken
et muret begravelsessted, hvor hans lik blev nedsatt.
På Trones opførte han et smukt våningshus i 2 etasjer og
dessuten prydet med et anselig spir eller tårn og en altan; men
allerede i 1774, da rektor Schøning besøkte stedet, fantes intet
igjen, hverken av tårnet eller altanen, og gårdens hus var for det
meste forfallne. Likeledes var den store, skjønne have, hvori stod
en stor del kirsebær- og endel epletrær, ødelagt.
Presten Collin synes ikke å ha hatt stor tillit til Reichwein:
<Han var en svag mand», sier han, «fra sin første hidkomst, men
til at samle meget flittig. Til kongens tjeneste, om fornøden havde
været, vilde gjerningen seiv bevist hans dygtighed: Gud ske lov,
at intet pågjaldt!» Og så citerer han et latinsk ordsprog, som
oversatt lyder: «En hær av hjorte, anført av en løve, er mere
skrekkinnjagende enn en hær av løver, som anføres av en hjort».
Oberst Reichwein samlet et betydelig jordegods i bygden, idet
han i 1711 avkjøpte Peter Høyer Bakke klosters gods.
Under svenskenes innfall i 1718 var han ikke i bygden. Collin
forteller, at han allerede om våren i mars efter et rykte fra Snåsa
om, at de svenske var i anmarsj, lot innpakke sitt tøi for å bort

----
57 Bind III
---
fores. Han var syk og reiste til Holland, hvor han den 5. mai blev
operert for blæresten og dode pinsedag den 5. juni. Hans lik blev
fort til Verdalen, bisatt i Stiklestad kirke om morgenen den 18. juli
1718 og begravet i hans gravsted den 22. september 1720.
For sin dod hadde han i form av en skrivelse til kongen op
rettet folgende testamente, datert Trondhjem den 23. august 1717:
(Norske åpne breve i Danske rigsarkiv):
«Stormægtigste Monarch, Allernådigste Arve Herre og Konge!
Udi allerdybeste underdanighed nedlegger ieg denne min aller
underdanigste Suppliqve for Deris Kongl: Mayt., at som ieg
ccntinuerlig af Steen så smertelig er plaget, at ieg ey andet kand
slutte og formerke, end at mit Liv formedelst samme Svaghed,
inden kort tid bliver afskåred; Thi har ieg endnu i levende live,
udi det allerunderdanigste håb at nyde Deres Kongl: May.ts aller
nådigste approbation til et Testamente, besluttet at med mine efter
ladte ringe Midler, når ieg ved doden skulle afgå (som ieg nu
både er ugift og uden lifs arvinger og anden rette arvinger) på
folgende måde måtte forholdes, så fremt ieg herefter, som hidtil,
bliver ugift og uden lifs arvinger. 1. Aid den resterende Tracta
mente, ieg haver tilgode hos Deris Kongl. May.t fra forste halve
år 1711 til denne dato, allerunderdanigst at måtte være henfalden
til Deris Kongl: May.ts Krigs Cassa. 2. Aid rigtig skyld og gield
efter mig enhver til fornøyelse at afbetales, så og at ieg efter min
stand nyder en nogenledes reputerlig begravelse. 3. Hvis så udi
alt af mine ringe Midler tilovers bliver, når samme af u-partiske
Skiftes forvaltere rigtig er registreret, således som de det for Gua
og Eders Kongelig May.t vil være ansvarlig, vorder til lige skifte
og deeling udi tvende parter, deraf den ene part eller halve del af
boen, at gå til mine half sødskende og udarvinger, og den anden
halve deel af ermelte mine Midler, at være til de fattige Guds
Lemmer udi Trundhiems Hospitals Huus, hvor da Hospitals for
standeren perpetuellement dermed uden svig og egen nyttighed
således omgåes dermed til de Fattiges subsistence, som de vil være
mig til ansvar for Guds store Domstol. Allernådigste Arve Herre
eg Konge, som en fader og forsvar for alle fattige Guds lemmer,
bonhør denne min allerunderdanigste Sollicitation, og allernådigst
approbere dette mit Testamente, som er grundet på Eders Kongl:
May.ts allernådigste Lovs ste Bogs 4 Capitels 14: 15: 16: og 17:
articuler, efter hvilken sidste Articul denne min allerunderdanigste
Suppliqve tillige bliver underskrevet af tvende Præstemænd Hr.
Hans Pedersen Europidan og Hr. Peder Blix, som om denne min
Villie ere trofaste Vidner. hn lige vidimeret Copie af dette mit
Testamente skal efter min død findes udi Sterbboet. Deris Kongelig
May.ts allernådigste bønhorelse for disse fattige Guds lemmer

----
58
----

udbeder ieg med allerstørste og dybeste Soumission, som ieg til
min grav med liv og blod stedse forbliver Deris Kongelig May.ts
min allernådigste Arve Herres og Konges allerunderdanigste tro
tiener,
Nicolai Christian Reichwein
Dette testamente har fått kongelig konfirmasjon den 21. jan.
1718.
Der finnes ingen oplysninger om, hvad gården led under kri
gen, hvilket naturligvis står i forbindelse med oberstens fråvær og
påfolgende dod.
Ved resolusjon av 20. april 17U) bortfestedes Trones til oberst
Peter Nikolai Motzfelt for full bygsel, 36 rdl. 64 sk. Motzfelt
var fodt i Kjobenhavn omkring 1666. Han hadde vært i kongen
av Danmarks tjeneste i Brabant, Irland og Danmark siden 1690,
var blitt utnevnt til chef for Nordenfjelske dragonregiment 5. au
gust 1718 og hadde som sådan hatt den opgave å lede regimentets
tilbaketog eller flukt fra Trondhjem over Soknedalen, Rennebu og
Dovre, skarpt forfulgt av de la Barre.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Trones, at der var hus
tommer til gårdens fornodenhet samt til gjerde og brenneved,
seter 'A mil fra gården, ringe bumark, et kvernsted, som lå ode,
skjonn leilighet til fiskeri, en fjellslette, hvorav svartes 6 sk. årlig.
Gården betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var K vog
rug, 4 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 1 vog erter, avlingen 80 som
merlass vollhøi og 6 lass ekerhoi og besetningen 4Va hest, 12 kyr,
4 ungnaut og 20 sauer. Tienden blev sått til % skjeppe rug, 2 tdr.
blandkorn, 5 tdr. havre, Vi vog erter og 1 bpd. ost. Det blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Som nevnt under eiere kjopte Motzfelt gården ved auksjon i
1728. Han tok avskjed som oberst 10. april 1730 og er rimeligvis
ved denne anledning blitt utnevnt til generalmajor. Som sådan
overdrog han ved gavebrev av 26. juni, tgl. 8. september 1730,
gården ' til sin sonn, kaptein Peter Jakob v. Motzfelt, hvorefter
han reiste til Danmark og dode i Jylland omkring 1735.
Familien Motzfelt tilhorer en gammel tysk adelsslekt fra Rhin
egnene og Westpfalen, som allerede i 1533 eiet besiddelser ved
den nuværende landsby Motzfelt, ikke langt fra Arnsberg i West
pfalen. Familiens norske stamfar, Peter Motzfelt, dod 1650, var
fodt i Liineburg, utvandret på grunn av krigsuroligheter til Kjo
benhavn, hvor han blev kjopmann og stadskaptein. Hans sonn,
som også het Peter Motzfelt og dode i 1702, var rådmann i Kjo
benhavn, vinhandler og stadskaptein. Dennes sonn var general
major Peter Nikolai Motzfelt på Trones.

----
59 Bind III
---
Kaptein Peter Jakob v. Motzfelt, som fikk Trones av sin far,
generalmajoren, var fodt i Danmark i 16W, blev gift i Verdalen
1727 med major (senere general) Aksel Arenfelts datter Thale
(f. 1700, t 24. mars 1742). Annen gang var han gift med Abel
Katarina Lillienschiold (1717—1791). Han hadde ialt 23 barn,
av disse var 8 officerer. Han flyttet fra Trones til Stav på Rings-
Aker, hvor han bodde iallfall i årene
1734 —48, på Bragstad på Inderoy
1750—60, på Horg i Storen 1760
—86 og atter på sin eiendomsgård
Bragstad, hvor han dode i 1791.
Han begynte sin militære lope
bane i 1715 som fenrik, deltok som
sådan i krigen i Holsten 1715 —18,
avanserte til premierloitnant, kap
tein ved Nordenfjelske dragonregi
ment 1730, major 1740, oberstløit
nant 1747, oberst 1757.
Dengang gikk det an og prakti
sertes ikke så sjelden, at en officer
solgte sin avdeling, eller rettere sagt,
sin stilling innen avdelingen. Skjed
de salget til en lavere officer i sam
me avdeling, kunde det medfore en al
mindelig oprykning over hele linjen,
så det blev mange interesserte i det.
Chefen for Nordenfjelske dra
gonregiment, generalmajor Kristian
Generalmajor
Peter Jakob Motzfelt.
Efter billede i
T.hjems hist. forening.
Frederik Møllerup, fikk tillatelse til å seige regimentet til
Motzfelt, men dode i 1761, for overenskomsten mellem dem kunde
tre i kraft. Allikevel blev saken avgjort derhen, at salget skulde
stå ved makt mot at Mollerups bo av de interesserte fikk 4000 rdl.,
nemlig av Motzfelt, som blev regimentschef, 1400 rdl., av premier
major Soren Mejer på Lyng, som rykket op til oberstloitnant, 400
rdl., av sekondmajor Paul Kristian Zincke, som blev premiermajor,
500 rdl., av kaptein Johan Martin Zincke, som rykket op til
kompanichef, 450 rdl., av premierloitnant Karl Henrik Schultz,
som avanserte til kaptein, 400 rdl., av premierloitnant Aleksander
Mollerup 100 rdl., av fenrik Lorents Hanning 150 rdl. og endelig
av vaktmester Tomas Ellingsen Lyng, som blev fenrik, og således
rykket op fra underofficers- til officersklassen, 80 rdl.
I 1764 blev Motzfelt generalmajor og tok samme år avskjed,
idet han solgte sitt regiment til oberst, senere generalloitnant C.
H. v. Krogh, å regne fra 1. januar 1766 mot en pensjon av 400


----
60 Bind III
---
rdl., som skulde utredes av eftermannen. Fra 1. august 1781
overtok kongens kasse halvparten av denne utgift.
Chefen for Trondhjemske dragonregiment, oberst I. Matheson,
anfører i sin konduiteliste 11. desember 1745: «Caracteriseret
major, Petter Jacob v. Motzfelt, forretter premier majors tieneste.
Mådelig statur og exterieur. Opforsel og levemåde god, inclinerer
til dyd, ikke til laster, af god og hurtig begreb. Forretter med
progress majors charge og til hovere bequem. Ingen videnskaber
i særdeleshed.»
En av Peter Jacob Motzfelts 23 barn var kaptein ved Trond
hjemske infanteriregiment, Ulrik Anton M., far til eidsvollsmann
og statsråd Peder M. (1777—1854). Dennes sonner igjen var
høiesterettsassessor W. A. Motzfelt (1807—1865) og statsråd
Ketil Motzfelt (1814— 1889).
En annen sonn av Peter Jakob Motzfelt var Karl M., far til
stiftamtmann Karl Motzfelt i Trondhjem.
Kaptein Peter Jakob Motzfelt kjøpte i 1731 Stavlund av Ellev
Hanssen Minsås og Myr av krigsråd Aage Hagen. (Faren, gene
ralmajor M., hadde forresten i sin tid eiet Myr, som han kjøpte
efter Reichwein, men senere overdrog til Hagen). Disse to gårder
kom nu til å følge Trones i en rekke kjøp og salg.
Da kaptein Peter Jakob Motzfelt flyttet til Ringsaker, bygslet
han Trones til loitnant Frederik Hartvig Sommerschield ved
bygselbrev av 14. januar 1732, tgl. 6. mars 1733. Denne kom
imidlertid ikke til å bli der lenge: Han blev i 1735 gift med Dortea
Kristine, datter av oberstloitnant Matias Schultz på Store Amdal
i Overhalla, og da denne døde samme år, har han formodentlig
ganske snart flyttet dit, og der døde han i 1777.
Ved skjøte av 13. mars, tgl. 1. juni 1734, solgte nu Motzfelt
Trones med Stavlund og Myr til fenrik (senere oberstløitnant)
Lorents Dldrik Kliiver for 380 rdl.
Ved skjøte av 7. september 1739, tgl. 10. juni 1740, solgte
Kliiver, som nu hadde kjøpt Bjartnes, gårdene for 900 rdl. til
regimentskvartermester Aksel Biørn. Kliiver forbeholdt sig for
kjøpsretten samt det nordenfor gården beliggende naust mot 8 sk.
årlig grunnleie.
Biørn var blitt regimentskvartermester ved 1. Trondhjemske
nasjonale infanteriregiment i 1734 og tok avskjed i 1759; han var
gift med Marie Bierck, muligens en sonnedatter av kaptein Paul
Jespersen Bierck på Forbregd. Trones hadde han visst kjøpt for
dyrt efter den tids forhold; ti han sees stadig å ha mattet opta lån
for å klare sine forpliktelser. Major Coldevin hadde Iste prioritets
pant i gårdene for 600 rdl., og i 1742 måtte Biørn opta et 2nen
prioritets lån i regimentskassen.

----
61 Bind III
---
Ved skjote av 12. mai 1743, tgl. 8. september 1744, solgte han
gårdene til Erik Simonsen Hustad for 800 rdl. Denne hadde
tidligere eiet Mære i Sparbu, som han kom i besiddelse av ved
ekteskap med Marta, datter av Lars Larssen Mære fra Hesgreien.
Han hadde solgt halvparten av Mære i 1735 til Torris Mortensen
(Vang) for 2QB rdl. og den annen halvpart i 1739 til sin bror,
Ingebrigt Simonsen Hustad, for 300 rdl. Svigermoren, Ragnhild
Olsdatter, hadde kår av begge parter. Derefter kjopte han i 1730
Auglen av Aage Hagen; denne gard byttet han i 1741 mot Vestre
Sundby eller Lunden. Han må ha vært en meget velstående bonde,
idet han kunde holde to av sine sonner til studeringer; av dem
blev den ene prest.
Erik Simonsen holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 heter det om husene på Trones, at de er
«i temmelig god stand». —
Dengang Motzfelt i 1734 solgte gårdene til Kliiver, hadde
han forbeholdt sig i tilfelle av nytt salg å få forste tilbud, og at
hvis gårdene solgtes til nogen annen, skulde skjote utstedes på
samme vilkår, d. v. s. at Motzfelt skulde reserveres forste bud ved
ethvert folgende salg. Dette hadde ikke Kliiver gjort i skjotet til
Biorn, og nu var gårdene solgt til Erik Simonsen, som igjen hadde
solgt fra Myr og Stavlund i 1747. Dette forte til en prosess mel
lem Motzfelt og Kliiver, hvorved den siste blev frifunnet ved
hjemtingsdom av 8. september 1753, men tapte ved hoiesterettsdom
av 10. desember 1757, som kjente skjotet til Biorn ugyldig. Sam
tidig fortes da også prosesser mellem de øvrige, som imidlertid
hadde kjopt og solgt disse gårder, og resultatet var, at salgene
blev kjent ugyldig. En naturligvis i samme anledning anlagt sak
av Biorn mot Kliiver sees i 1761 å være blitt bilagt mellem partene.
Efter således å være blitt drevet fra Trones kjopte Erik Simon
sen i 1760 Berg av svogeren, gjestgiver Jon Auskin på Øren.
Denne gard skilte han sig ved i 1763 og kjøpte samme år Bartnes
sondre på Inderøy av fenrik Jakob Motzfelt, hadde så denne gard
til i 176 ( ), da han solgte den til Ingebrigt Larssen Kvistad og kjopte
samme år Gjelvold i Sparbu.
En av hans sønner, Simon, kom til Hallem ved ekteskap med
enken efter lensmann Arnt Ellevsen, men døde allerede et par år
efter, og en av døtrene blev gift til Husan.
Da Peter Jakob Motzfelt, som nu var oberstløitnant og bodde
på Bragstad, således atter var kommet i besiddelse av Trones med
Myr og Stavlund, overdrog han gårdene ved skjøte av 27. mars,
tgl. 15 august 1759, til sønnen, løitnant Aksel Arenfelt Motzfelt,
for 1250 rdl. Denne var fodt på Trones i 1731, blev landkadett i
1743, fenrik reformé i Nordenfjelske dragonregiment 1750, virke-

----
62 Bind III
---
Hg premierloitnant 1752, titulær kaptein 1762, kaptein ved Son
nenfjelske skilopere 1766, kaptein ved 1. Oplandske nasjonale
infanteriregiment 1767, titulær major ved Sonnenfjelske skilopere
Elverumske kompani 1774, virkelig major 1781, premiermajor i
1. Smålenske nasjonale infanteriregiment 1788, premiermajor ved
Sonnenfjelske gevorbne infanteriregiment s. å., titulær oberstloit
nant og bataljonskommandant 17 ( )0, virkelig oberstloitnant ved
Oplandske infanteriregiment 1791, avskjed med titel av oberst og
480 rdl. i pensjon 1796. Han var gift med Helene Bolette, datter
av proprietær Frederik Brix på Fgge ved Steinkjer, bodde i lengere
tid på Vestmanrod i Borre og dode pa Moss.
Mens han eiet Trones, frasolgte han i 175 ( ) Myr og i 1761
Stavlund, og under 12. november 1706, tgl. 21. februar 1767,
overdrog han Trones for 2200 rdl. til Anders Halvorsen Øren,
sonn pa Bjartnes. (Se Leklemsætten). Anders blev skyldig 1000
rdl., fer hvilken sum han gav Mot/felt 1. prioritets pant i går
den. Motzfelt forbeholdt sig stabeiplass for Auglen sag ved Tro
nes' naust samt sa meget sagtommer, som opsitteren kunde av
stedkomme å hugge, levert bestandig til Auglen sag for 1 rdl.
tvlvten.
Anders Halvorsen var en meget velstående mann, visstnok i
sin tid bygdens rikeste bonde. Han hadde vel fatt endel midler
med sin forste hustru, Anne, som var datter av lensmann Frik
Paulsen Næs, og rimeligvis kom heller ikke hans annen hustru,
datter av lensmann Ole Jakobsen Lyng, tomhendet. I 1740 hadde
han kjopt Store Mikvold, som han beholdt, også efterat han hadde
bosatt sig på Trones, og drev som underbruk. Under Mikvold
gårdene horte Mikvoldfætten, som på foranledning av Anders i
1773 blev delt mellem gårdene efter bestemte merkesjell. Til Tro
nes horte engsletten Troneskvammet. (Se Kvammet).
Anders Halvorsen dode i 1775. Enken, Karen Olsdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde samfrendeskifte;
men der blev dog straks efter Anders' dod optatt en summarisk
fortegnelse over boets eiendeler. I denne opfores:


----
63 Bind III
---
lalt blev innbo, besetning og losore verdsatt til 715 rdl. 1 ort
18 sk. Mikvold, hvis hus og gjerder var forfallne og trengte me
gen reparasjon, verdsattes til 1600 og Trones til 2100 rdl. Enken
overlot til barna å ta hvem av gårdene de vilde, efter denne takst
som utlegg for arven og vilde seiv innlose losoret. Sonnen Ole
erklærte sig tilfreds med å overta Mikvold mot å utlose sine sostre.
Det blev da oplyst, at Jens Mælastuen restet for forpaktningen av
Mikvold for 1774—75 Q 0 rdl. Boets aktiva blev således 4505 rdl.
1 ort 18 sk. og beholdningen 3235 rdl. 1 ort 4 sk. På Trones
heftet en panteobligasjon til fru Wide for 1000 rdl.
Karen kom således til fremdeles å bruke Trones. Kvammet
blev bygslet bort. Senere blev der dog gjort den forandring, at
Karen flytte! til Mikvold og brukte denne gard, mens Ole tok bopel
på og brukte Trones sammen med svogeren, prokurator Jorgen
Belbo.
Ole Anderssen Trones dode som demittert vaktmester og meget
velholden mann i 1808, og sønnen, Andreas Olsen, overtok Mik
vold efter ham. Karen Olsdatter flyttet da tilbake til Trones og
tok ophold hos svigersønnen Belbo, som nu brukte gården. Her
døde hun i 1811 efter i de siste år å ha vært meget skropelig og
sengeliggende samt blind.
Det blev adskillig ufred i anledning av skiftet efter henne, idet
prokurator Belbo absolutt vilde se å få beholde Trones, mens An
dreas Mikvold var nærmest berettiget til å innløse den. Andreas
hadde bemyndiget Elling Valstad til å vareta hans interesser ved
skiftet, hvorimot Belbo protesterte på det kraftigste, idet han frem
holdt, at Andreas seiv var myndig og altså ikke behøvde å beskikke
nogen «rabulist» som kurator. Heri gav skifteretten ham medhold;
derimot anerkjente den ikke hans krav på innlosningsrett til Tro
nes, som var bestridt av Andreas. Heller ikke godkjente den et av
Belbo fremlagt mellemregnskap, hvorefter han skulde ha tilgode
bl. a. for svigerrnorens ophold i hans hus 000 rdl. 3 ort 22 sk.
På skiftet blev Trones verdsatt for 12 500 riksbankdaler. Innbo
og løsøre blev ved auksjon solgt for 1802 rbdl. 18 sk., ialt blev


----
64 Bind III
---
aktiva 15 070 rbdl. 1 ort 6 sk. og beholdningen 12 317 rbdl. 3
ort 6 sk.
Prokurator Bel ho kom allikevel til å beholde Trones; ti en
måneds tid efter at skiftet efter Karen Trones var tinglest, omkom
Andreas Mikvold på en mystisk måte natten mellem 5. og 6. mars
1813 på hjemveien fra Levanger marked. Som nevnt under Mik-
Jon Olsen Rostad,
Trones.
Efter tegning, tilh.
fru Gusta Matzow, T.hjem.
vold, vakte begivenheten stor opsikt
i bygden.
Belbo innloste nu Trones ifl. kvit
teringsskjote av 20. april, tgl. 7. mai
1813 og 7. februar 1814, tgl. s. d.
Ved en takst, som han i 1813 lot av
holde i anledning av et pengelån,
blev gården verdsatt til 8000 riks
bankdaler solvverdi. Det nevnes un
der besiktigelsen, at der er godt fi
skeri under gården.
Belbo frasolgte i 1814 Trones
kvammet til proprietær Miiller på
Maritvold, og i 1818 solgte han til
Mons Moe et båtnaust med tomt på
nordsiden av Skaget for 20 spdl.
Lenge kom han ikke til å behol
de Trones. Han synes å ha vært i
pengevanskeligheter fra forste stund
av 'og ikke vært istand til å klare
sine forpliktelser. Den 17. desem
ber 1818 og 19. januar 1819 blev
der efter Jelstrups forlangende avholdt eksekusjon hos ham.
Herunder tok Belbo forbehold om et kår på C) tdr. bygg og
12 tdr. havre samt jord til utsed av 2 tdr. poteter og for til 2 kyr
og 8 småfe, hvilket rekvirenten gikk inn på, da gården den IQ.
januar 1819 blev solgt ved tvangsauksjon.
Høistbydende ved denne auksjon blev Jens Vold av Fron og
Andreas Olsen Vade av Beitstad med 2005 spdl. De fikk auk
sjonsskjøte 28. desember 1821, tgl. 5. november 1824. Budet var
egentlig gjort for deres venn, Jon Olsen Rostad av Inderøy, og
under 8. mars 1823 utstedte de skjote til denne; det er tinglest
5. november 1824.
Belbo med familie blev boende på Trones som kårfolk og levet
et lite lykkelig liv i fattigdom og ufred mellem Belbo på den ene
og hans hustru og datteren Lisa på den annen side. Antagelig er
det begynt med, at Lisa i forståelse med moren har avhendet av
familiens eiendeler til deres underhold. Tilslutt inngav faren klage


----
65 Bind III
---
over henne for tyveri og utilborlig forhold mot foreldrene, hvilket
forte til en overmåte utiltalende rettssak, som resulterte i, at Lisa
blev domt for tyveri og moren for heleri. Efter utstått straff skeiet
Lisa ut i enhver henseende, og hverken hun eller moren flyttet
sammen med faren mere, men losjerte på forskjellige steder i
bygden og endte i yderste fattigdom. Belbo dode på Trones i 1831.
Han hadde da ikke noget annet
igjen enn litt übetydelig innbo til
en verdi av 5 spdl. 3 ort 16 sk. Boet
var fallitt med et underskudd på 134
spdl. 4 ort 2 sk.
I 1835 var gårdens besetning 5
hester, IQ storfe, 20 sauer, 15 geiter
og 2 svin og utseden Va td. rug, 2/.>
tdr. bygg, 17 tdr. havre, l /a td. erter
og 10 tdr. poteter
Jon Rostad på Trones var en rik
mann, sikkert bygdens rikeste gård
bruker på sin tid. Han bygget op
av nytt omtrent alle husene på går
den, så at ved hans dod i 1842 var
alle bygninger på Trones sågodtsom
nye og bordklædte undtagen fjoset.
Dessuten hadde han opført 2 nye
naust og påbegynt en teglverksbyg
ning. Foruten Trones eiet han det
gamle kirkegods, Værragodset.
Skiftet efter ham viser et i enhver
Jon Olsen Rostads hustru
Beret Kvam.
Efter tegning, tilh.
fru Gusta Matzow, T.hjem.
henseende særdeles vel utstykket bo. Gården angis å kunne fode 6
hester, 16—20 storfe og 50 —60 småfe, og utseden var 25 tdr.
havre, 2 tdr. bygg, % td. erter og 20 tdr. poteter. Der var skog
til bruk, men ikke til salg. Boets aktiva var 10 299 spdl. 2 ort
22 K- sk. og beholdningen 9 028 spdl. 3 ort 8 sk. Gården blev ut
lagt til sønnen Ole Jonsen Rostad for 4 000 spdl. Enken, Beret
Olsdatter, fikk et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. rug/ %
td. hvete, 24 tdr. poteter og 2 tdr. kålrabi samt for til 3 kyr og 8
småfe. Dessuten skulde hun hvert år i september ha et årsgam
melt svin.
I 1865 var gårdens besetning 8 hester, 21 storfe, 40 sauer og 7
svin og utseden H td. hvete, V 2 td. rug, 5 tdr. bygg, 28 tdr. havre,
% td. erter og 30 tdr. poteter. Der var 10 husmannsplasser under
gården; de hadde tilsammen en besetning på 9 storfe, 47 sauer,
1 geit og 3 svin og utseden var 2% tdr. bygg, 6H tdr. havre og 55
tdr. poteter.


----
66 Bind III
---
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 3 okser,
18 kyr, 9 ungnaut og kalver, 47 sauer og lam og 7 svin og griser
og utseden 2M tdr. havre, V-i td. havre til gronnfor, 2 tdr. erter,
52 tdr. poteter og K mål til andre rotfrukter. Der var nu 9 hus
mannsplasser, hvorpå foddes 7 kyr, 1 ungnaut, 48 sauer, 6 geiter
og 12 svin og såddes ca. •/■ td. rug, 3 1 * tdr. bygg, 7K> tdr. havre
og 74 H tdr. poteter samt anvendtes 17 Ao« mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 28. januar, tgl. 3. februar 1885, overdrog Ole
gården til sonnen, Bernhard Rostad, for 24 000 kr. og kår.
Litt om Motzfelt-ætten.
A. Peter Motzfelt, kjopmann i Kjobenhavn, f. i Liineburg 15..
+ 1650
B 1. Eva Petersd. Motzfelt, f. 1613. * 16.. Herman Schroder
borgermester i Roskilde, f. 1615, + 11. september 1665.
B 2. Marie Petersd. Motzfelt, f. 3. mars 1614. * 2. november
1633 Joachim Schumacher, vinhandler og stadskaptein,
Kiobenhavn.
C 1. Grev Peter Griffenfelt, storkansler, f. 24. august 1635,
t 12. mars 1699. * 1670 Katarina Nansen, f. 1656,
t 1672.
Dl. Charlotte Amalie, f. 1672. * 1600 Baron Fre-
derik Krag, vicestatholder i Norge, f. 1655, +
1722.
B 6. Peter Petersen Motzfelt, rådmann og vinhandler i Kjoben
havn, f. 16. ~ f 10. april 1702. * 16. .
C 2. Peter Nikolai Petersen Motzfelt på Trones, general
major, f. 16.., t i Jylland 1735. *') 16.. Kirsten
Hansd. Schade eller Callundborg, f. 1660. * 2 ) Anne
Sofie Mulheim.
D Peter Jakob Motzfelt, generalmajor, f. 1699, t 14.
mars 1791.
Tronesætten.
A. Simon Olsen Hustad, bodde i 1701 p. Hustad, Inderøy, var
da 40 år. *.
B. Erik Simonsen Trones, f. 1606 (var 5 år i 1701), t 1773,
77 år gl. p Gjelvold i Sparbu. Kjopte Gjelvold i 1769.
* Marta Larsd. Mære, t p. Gjelvold 1773, 68 år. Hun var
visstnok f. p. Hesgreien, dtr. av Lars Larssen H., som si
den kom til Mære. (Se Leinsætten).
Cl. Lars Eriksen Trones, student fra T.hjem 1756, + i
Kjobenhavn.

----
67 Bind III
---
Ole Eriksen Trenes, f. 10. februar 1745 p. Trones. Da han
var 15 år, antok faren efter sonnens egne og andres over
talelser student Andreas Schelven (siden sogneprest i Sande
fjord) til å undervise ham. Efter 3 års undervisning hjemme
blev han sått inn i T.hjems skole, blev student 1767, tok
eks. philos. 1708 med laud, 1774 teologisk embedseks. med
non og erholdt for dimispreken haud. Blev 15. februar 1776
misjonær i Varanger, innviet dertil 24. april s. å., 14. novem
ber 1781 sogneprest i Vadso og konstituert prost i Øst-
Finnmarkens prosti, 178 ( ) sogneprest i Fosnes, +9. april
1791. * Anna Katrine Mosling, f. i T.hjem 1758, + 7. de
sember 1828. Hun *-) 1797 p. Mo i Fosnes m. Major
Dietrichs.
Dl.Kristiane Trones. * 27. desember 1806 Hagen Busch,
skipper, Fosnes.
E l.Olette Kristine Busch, f. i Vik sogn 1808.
E 2. Kristen Busch, f. i Vik 1810.
E 3 Markus Busch, f. i Vik 1815.
D 2. Marta Olsd. Trones, f. 1785.
Ei". Dopt i Fosnes: Fleming Kjolner, sonn av Bendix
Nilsen og Marta Olsd. Trones.
D 3. Abraham Mosling Trones, bodde p. Mo i Fosnes.
D 4. Bolette Margrete Trones, f. 1788, t 1799 p. Mo.
D 5. Erika Olsd. Trones, f. 1790. * 2. juni 1814 i Fosnes m
Kristian Kristofersen Lindgård.
E 1 Kristiane Katrine Lindgård, f. i Fosnes 1814.
Jon Eriksen Trones på Gjelvold i Sparbu, korporal ved Spar
buske dragonkompani. *.
Dl. Johannes Jonsen Trones. * Ingeborg Anna Kaspersd
t 11. juli 1839.
E 1. Johan Kristian Trones.
E 2. Birgitte Trones.
E 3. Ingeborg Kristine Trones.
E 4. Ingeborg Olava Trones.
E 5. Ole Johannessen Trones, f. 1812.
D 2. Erik Jonsen Trones.
D 3. Iver Jonsen Trones.
D 4. Marta Jonsd. Trones, f. 1784.
D 5. Ingeborg Jonsd. Trones, f. 1786.
Simon Eriksen Hallem, konf. i Verdalen 1748, t p. Hallem
3. august 1765, 37 år. * 1763 Siri Haldosd. (Lynum) Hal
lem, + p. H. 3. september 1765, 36 år, enke efter lensmann
Arnt Ellefsen Hallem, med hvem * 1752. (Se Leinsætten).

----
68 Bind III
---
D 1. Brynhild Simonsd. Falstad, f. p. Hallem 1765. * 1783
Ingebrigt Ellingsen Falstad, Skogn, f. p. Husan 1761,
hennes søskenbarn. Se Husanætten A, B 1, C 1, D 1,
E 1.
C 5. Ragnhild Eriksd. Husan, konf. i Verdalen 1752, + som kår
kone p. Husan 1827, 93 år. * 1758 Elling Ingebrigtsen Hu
san, f. p. Stiklestad 1731, t p. Husan 1782. (Se Husanætten
A, B 1, C 1, D 1).
Cd Brynhild Eriksd. Trones, + 1812 p. Lein i Sparbu. * ') Haldo
Iversen Lein, Sparbu. * -) Nikolai Larssen
C 7. Gjertrud Eriksd., f. 1746, + i hospitalet. * 3. november 1780
i Frue k. m. Iver Larssen Dahl, t 1784 p. Stjordalshalsen.

AKERHUS Gårdsnr. 7.



Åkerhus i Sjøbygda 1928
Navnet: Oglehus 1520. Agershus 1530. Akerhws 1558. Ag
gerhus 1550. Ackerhuss 1590. Agerhus 1610. Aeckerhus 1626.
Aackerhuss 1664. Aacherhuus 1723.
Er vel oprinnelig oldnorsk Akrahiis, av akr (åker). Navnet
finnes ikke andre steder.
Rygh mener, at dette navn, likesom Fleskhus og Mikkelsgård,
tyder på en gammel utpartning;, måskje av Myr. Den tør dog
likeså godt være utskilt av Svinhammer, iallfall synes deler av
denne gard å være innlemmet i Akerhus. I erkebiskop Gautes
jordebok (1401), hvor Åkerhus overhodet ikke nevnes, finnes un
der kronens gods % ore «af litla Ækræ widh Swina hamar». Dette
halve ore krongods er det visst, som siden gjenfinnes under
«Agershus» i Olav Ingebrigtssons jordebok og siden under Åker
hus gjennem hele 1500- og halvparten av 1600-tallet, mens der
ikke finnes krongods under Svinhammer før henimot slutten av
1600-årene. Det tør derfor være, at «litla Ækræ widh Swina ha
mar» er oprinnelsen til Åkerhus.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 ore 16 mkl., fra
1836 5 dal. 3 ort 13 sk., i 1907 mk. 15.46 i 6 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Åkerhus, mk. 12,17.
Eiere: Holms (d. e. Munkholmens) kloster må ha eiet en del
i gården i den katolske tid og kanskje vært bygselrådig. idet 2 øre
opfores under «Holms gods» i lensregnskapet av 1540. Ved re
formasjonen tilfalt disse 2 øre Kronen, som med det halve øre
den før eiet, blev største parthaver og dermed bygselrådig. % øre
opføres i Domkapitiets jordebok fra ca. 1558 under «Commwns
landskyld» og har altså for reformasjonen ligget til korbrødrenes

----
69 Bind III
---
felles bordhold. Parten er efter reformasjonen antagelig gått over
til lektoratet. En liten landskyldspart tilhørte Hallan kirke, muli
gens helt fra middelalderen.
I 1630-årene og utover har 1 øre 8 mkl. vært bonde gods. Det
gikk for størstedelen over i de andre parthaveres besiddelse i den
siste halvdel av 1600-årene.
I 1650 og 1723 har eiendomsforholdene således vært
1650: 1723
Krongods 2 øre 12 mkl. 1 sp. — øre 12 mkl.
Lektoratgods 1 » 12 » 1 » 12 »
Odelsgods 1 » 8 » 8 »
Hallan kirke 8 » 8 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 16 mkl. 1 sp. 2 øre 16 mkl.
Av odelsgodset, som tilhørte Lars Fleskhus og siden hans ar
vinger, var således 1 øre gått over i Kronens besiddelse. Dette
må være skjedd allerede omkring 1660.
I 1755 kjøpte opsitteren gården, og siden har den vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Den første kjente opsitter er Pædher på Oglehuss,
som nevnes i 1520. Han betalte 1 lodd sølv i skatt. At det her
gjelder Åkerhus, er utvilsomt; ti gården er opført mellem Trones
og Myr. Det er rimeligvis den samme Peer, som var leilending på
Ackerhus i 1549. Han betalte i landskyld for 2 øre til Kronen 1
pund smør og 2 vog malt. Samme år sees Peder på Ackerhus å ha
betalt i leding X. pund smør og 2 pund mel.
I skibskattmanntallet for 1559 har vi Amund på Åggerhus.
Amund het opsitteren på gården også i begynnelsen av 1600-
årene, helt utover til 1620. Hvis det var den samme som i 1559,
har han altså vært gårdens bruker i mere enn 60 år og må ha
blitt en meget gammel mann, men tør ha holdt sig lenge ungdom
melig. Herpå tyder det iallfall unektelig, når han så sent som i
1590, da han allerede må ha vært adskillig tilårs, er blitt idømt
en dalers bot for frillelevnet.
Efter Amund opføres Tørris i manntallene til omkring 1640.
Han er rimeligvis kommet til gården ved ekteskap med forman
nens enke.
I 1641 blev gården bygslet til Siv ert (Sjurd) Amundsen, for
modentlig næst foregåendes sønn. Den betegnes ved denne leilig
het som «en ringe jord, hans moder Marit for ham har opladt med
condition han hende hendes levetid skal klæde og underholde».
Bygselsummen var 27 daler.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 8 naut, 5 sauer og 2 svin.
5

----
70 Bind III
---
Sjurd levet ennu i 1665 og var da 63 år gammel. Samtidig
var der på gården en «husmann» Ole Svendsen, 40 år gammel,
og denne Ole Svendsen er det visst, som i 1666, da Sjurd var død,
bygslet 1 spand av gården, som enken Marit Olsdatter oplod for
ham. Den blev «formedelst jordens ringhed ham forundt for 12
rdl.», heter det. At den betraktedes som en dårlig gard, kan for
uten av ovenstående også sees av, at man ved matrikuleringen i
1669 foreslo dens skyld nedsatt til 1 spand. Ved denne leilighet
sattes tienden til 4 skjepper bygg, 1 td. 2 skjpr. havre, ledingen til
'A rdl. og småtienden til 1 ort. Der «findes hummelhouge och el
lers ingen tilfelde», heter det.
Ole Svendsen brukte Åkerhus til ut i 1690-årene. Efter hans
dod sått enken Marit i fattigdom her, hjulpet av sine to sønner
Bård og Svend. Hun klarte ikke å svare fulle rettigheter, men fikk
bruke gården for avgift, for at den ikke skulde bli liggende øde.
Da Marit var dod i begynnelsen av 1718, 87 år gammel, overtok
sønnen, Svend Olsen, den for bygsel; men det blev ikke bedre.
Han har visst kun vært en måtelig bruker og dessuten led han
under svenskenes innfall i 1718 adskillig tap, som spesifiseres
således:
Skade på husene, bordklædning og skigard opbrent 16 rdl. —• sk.
Tilsammen 98 rdl. 60 sk.
I 1721 klager Svend Åkerhus til stiftamtmannen over, at fog
den Friis vil drive ham fra gården, skjønt han straks efter sine
foreldres død i 1718 hadde betalt til den forrige fogd, Jens Mo
gensen, 6 rdl. på bygselen, og nu skulde han «ved den almægtiges
hjælp redde sig lidt igjen av den armod, som fienden bragte ham
i». Saken var, at oberst Peter Motzfelt på Trones ønsket gården
som underbruk, hvor han kunde få anbragt sin kornet, som han
gjerne vilde ha i nærheten til hjelp på kontoret. Det lyktes ham
også å få Friis' samtykke til å få den uten bygsel, da husene var
meget forfallne; men da Svend klaget, måtte Friis ta tillatelsen
tilbake og la Svend få beholde gården. Motzfelt blev meget mis
fornøiet med dette og klaget til stiftamtmannen i en skrivelse,


----
71 Bind III
---
hvor han fremstillet Svend som en «doven slave, der ruinerer kon
gens gard»; men det hjalp ikke. Stiftamtmannen lot ham vite, at
han hadde kongelig ordre til å «se kongens gods med bønder be
sat», og vilde ikke ha kornetten på gården, da man derav måtte
slutte, at foret skulde føres bort, hvorved gården ikke vilde bli for
bedret.
Åkerhus, sett fra sydvest 1928. Fot. Johs. Petersen.
Svend hadde fått løfte på gården for 10 rdl. Imidlertid har
han nok ikke maktet å betale disse, for i 1723 klager han atter
over, at fogden har bygslet den til en annen, hvilket innbragte
denne en innstendig henstilling fra stiftamtmannen om å «sand
færdig forklare denne ganske sags sammenhæng og beskaffenhed
såsom jeg ikke vil, at hannem (Svend) skal nogen uret vederfares >>
Svend har dog mattet fortrekke; for i 1724 sees gården å være
opbudt til bygsel på tinget; da som det heter «forrige opsidder
fandt sig ikke at vedblive». Og nu blev gården uten bygsler en
rekke år.
Ved matrikuleringen i 1723 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 16 mkl. Det oplyses ved denne leilighet, at der såes 2 tdr
bygg og 6 tdr. havre, avles 15 sommerlass vollhøi og 2 lass eker
høi og fødes 1 % hest, 5 kyr, 3 ungnaut og 4 sauer. Tienden blev
sått til 6 skjepper blandkorn, 1 % tdr. havre og 10 mk. ost Gården
hadde ingen skog, hverken til tømmer, brensel eller gjerdefang
dens seter var nedlagt. Den betegnes som «lettvunnen og temme
lig kornviss»; men man fant allikevel, at den burde hatt ennu større
aviellning i skylden «i henseende til dens megen sletthed og store


----
72 Bind III
---
dyrleienhed; men i anledning ai dens store bekvemheed til fisken
er den kun anseet med de anforte 2 øres avfældmng».
Antagelig i 1730 kom Haldo Anderssen Sem til garden og
han drev den betydelig op. Haldo var eskadronssmed ved Verdalske
livkompani, Nordenf jelske dragonregiment, hadde kvarter pa Øvre
Stiklestad, var født i Verdalen omkring 1701 og stod ved regimen
tet siden 1724 Han kalles ofte Haldo Smed på Åkerhus. tn
rekke år brukte han Åkerhus for avgift. Da «kongens forarmede
gods» blev opbudt på tinget 8. september 1738, bød han for Bar
10 rdl årlig og imidlertid å sette gården istand. Han betegnes
ved denne leilighet som «opsidderen», så han må da ha vært der
en tid allerede. Efter de store uår blev gården i 1743 atter op
budt; men nu vilde ikke Haldo gi mere enn 8 rdl. årlig og for
denne avgift brukte han den nu til i 1748. Men i 1749 begynte
man å by ham op, så det år måtte han utrede 10 rdl samt sma
tolde, soldaterutredning og skysspenger for å beholde den. 1 1751
bygslet han den for livstid, og da det i 1754 blev holdt en masse
auksjon over Kronens gårder, kjøpte han den for 115 rdl kurant,
dog således, at han skulde ha 2 øre skattefritt i 2 ar. Skjøtet er
av 21. januar, tgl. 2. juni 1755. . 17fi ,
Efter Haldo overtok sonnen, Bård Haldosen, garden i WB4
og utløste sin bror, Anders Haldosen Myr, og svogeren Anders
Pedersen Fleskhus lille, for tilsammen 300 rdl. Bard hadde sam
men med broren i 1777 kjøpt Norberg, hvorav han siden drev sin
halvpart som underbruk under Åkerhus, til han i 1808 overdrog
den til sønnen Karl for 500 rdl.
Efter Bårds død skjotet enken, Golla Andersdatter, Åkerhus til
lønnen, Haldo Bdrdsen, for 1100 spdl. Skjøtet er av 16 august
1822 tinglest samme dag. I salget medfulgte andel i Stiklestad
kirkes kjøp samt innskudd i Norges bank 45 spdl. Kjøpesummen
skulde inntil videre bli stående i gården. Golla fikk et stort kar:
3 tdr bvgg, 6 tdr. havre, X td. rug, x k td. hvete, 6 tdr. poteter,
2 tdr' kålrabi, for til 2 kyr og 4 småfe, en trø til å føde et svin på
cm sommeren og jord til utsed av 1 pund linfrø Alt tyder pa,
at det har vært solid velstand på Åkerhus efter Bard Haldosen.
Golla sått som kårkone på gården til sin død i 1840
Ved =kiøte av 6. februar, tgl. 7. februar 1827 overdrog Haldo
aården til broren, Karl Bdrdsen, for 900 spdl. og tok seiv en plass
under gården. Ved skjøtets tinglesning innkom protest ira bard
Anderssen Myr, som påstod, at Haldo tidligere hadde solgt gar
den til ham.. n
Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storte, 1U sauer,
5 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 0
tdr. poteter.

----
73 Bind III
---
Karl kjøpte ifl. skjote av 19. august 1834. tgl. 15. august 1835,
halvparten av Græset av sitt søskenbarn, Bård Anderssen Myr,
for 200 spdl. og drev denne part som underbruk under Åkerhus.
Ellev Anderssen Nord Holme eiet den annen halvpart. Sin halv
part av Norberg skilte han sig ved i 1835 ved salg til Bård An
derssen Myr.
Det gikk tilbake på Åkerhus i Karis tid. Han var ungkar, førte
et altfor gjestfritt hus sammen med kamerater, gjorde gjeld og
forsømte gardsbruket. Det fortelles, at når naboene gikk ut til sitt
arbeide tidlig om morgenen, kunde de se også Karl og hans ven
ner ute, men for å lufte sig efter nattesviren.
Karl Åkerhus druknet den 22. desember 1830 på hjemveien
fra Levanger marked tillikemed sin søster Elen, dennes mann,
Johan Tørrissen Kvam, og husmannen under Åkerhus, Ole Iver
sen. Ved skiftet efter ham, sluttet 9. desember 1840, taksertes
gården for 900 spdl. og underbruket halve Græset for 300. På
disse eiendommer var det imidlertid en pantegjeld på 950 spdl.,
foruten at boet hadde en masse mindre gjeldsposter, hvorved gjeld
og skifteomkostninger kom op i 1171 spdl. 4 ort 7 sk. Da imidler
tid gårdene ved skifteauksjonen 14. mars 1840 opnådde en pris
av 1370 spdl. og innbo og løsøre solgtes for 297 spdl. 2 ort 16 sk.,
blev det en beholdning av 514 spdl. 1 ort 18 sk.
Besetningen, registrert ved dette skifte, bestod av 2 hester, 3
melkekyr, 2 ungnaut, 10 geiter og 5 sauer. Dessuten opviser boet
endel sildgarn samt part i sildnot og båt. Av sølvtøiet, hvorav der
ikke var samlet så lite av hans forfedre på gården, oplyses endel å
være pantsatt til doktor Hermann for gjeld.
På skifteauksjonen blev Åkerhus med halve Græset solgt til
Sefanias Monsen Moe for 1370 spdl. Skjøtet er av 19. september,
tgl. 11. desember 1840.
Sefanias Moe kjøpte i 1851 Minsås nordre og drev siden
Åkerhus med Græset som underbruk under denne gard.
I 1865 opgis gårdens besetning til 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og
1 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, x k td. erter og
16 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser, som tilsammen hadde
3 kyr og 14 sauer og en utsed av % td. bygg, 2K tdr. havre og
10 l A tdr. poteter.
Ved Sefanias Moes død i 1873 fikk enken, Grete Birgitte, be
villing til å sitte i uskiftet bo. Hun overdrog ved skjøte av 20.
juni, tgl. 2. juli 1874, Åkerhus med halve Græset til svigersønnen,
Johannes Eriksen Svinhammer, som var gift med Oline, datter av
Grete og Sefanias Moe. Kjøpesummen var 3000 spdl. (Se Husan
ætten).

----
74 Bind III
---
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 5 kyr, 6 ungnaut
og kalver, 23 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden 2 tdr.
bygg, 14 tdr. havre og 16 tdr. poteter; dessuten anvendtes 7m mål
til andre rotfrukter. På Græset (vestre) var sådd 2 tdr. havre.
Under Åkerhus lå 2 husmannsplassen 1: Karen. 2: Åkerhusvald.
Karen var den plass, Haldo Bårdsen hadde forbeholdt sig, da
han i 1827 solgte til broren Karl. Disse plassene hadde et samlet
kreaturhold på 2 kyr, 5 sauer og 2 svin og en utsed av K- td.
bygg, 2 tdr. havre og 9H tdr. poteter, hvorhos 7«» mål bruktes til
andre rotfrukter.
Som nevnt under Græset, fraskilte Johannes denne gard skog
stykket Åkerhusmarken, som fremdeles ligger under Åkerhus,
mens han solgte resten i 1881.
Efter Johannes Eriksens død overtok sønnen, Sefanias Johan
nessen, gården i 1004. Han var gift med Oline Martinusd. Sol
berg, som nedstammer i 6. ledd fra Haldo Anderssen, gårdens
første eier. (Se Solbergætten).
Sefanias Åkerhus døde i IQ2Q, og enken, Oline, eier nu gården.
Fraskilte parter:
Hogstad, gårdsnr. 7, bruksnr. 2, er fraskilt ved skyldsetnings
forretning av 8. august, tgl. 11. august 1892, og av Johannes
Eriksen Åkerhus solgt til Hans Hogstad for 1200 kr. (Skjote 1.
februar, tgl. 19. februar 1894). Eiendommen er en tidligere hus
mannsplass.
I 1897 frasolgtes Strand, bruksnr. 4, til Iver Iversen Fjeset og
i 1903 Tyve, bruksnr. 5, til Anders Tyve.
Åker hu sætten.
A. Anders.
B. Haldo Anderssen Åkerhus, eskadronsmed, f. omkr. 1700.
* 1730 Marit Bårdsd. Svinhammer, + p. Åkerhus 1781,
74 år gl.
Cl. Barbro Haldosd. Fleskhus, f. p. Åkerhus 1731, + p.
Fleskhus 1803. * 1762 Anders Pedersen Fleskhus
lille, f. p. F. 1737, t 1806, druknet. (Se Hallanætten
samt Solbergætten).
C 2. Malena Haldosd., f. p. Åkerhus 1733.
C 3. Anders Haldosen, f. p. Åkerhus 1735.
C 4. Bård Haldosen Åkerhus, f. p. Å. 1738. * 1776 Gol
laug Andersd. Holme, f. p. H. 1753, t p. Åkerhus
1840.
Dl. Haldo Bårdsen, f. p. Åkerhus 1777.
El. Andrea Haldosd., f. 1816. (Moren var pike
Mana Olsd.).

----
75 Bind III
---
D 2. Marit Bårdsd. Forbregd, f. p. Åkerhus 1779. * 1803 Ole
Olsen Forbregd, f. p. F. 1768. (Se Willmann, Forbregd
B I,C, 3):
D 3. Inger Bårdsd. Østvold, f. p. Åkerhus 1782, + p. Østvold
1837. * ') 1805 Peder Ellingsen Østvold, f. p. Husan 1772,
t p. Østvold 1817. * 2 ) 1818 Ole Ellingsen Fæby.
E 1. Elling Pedersen, f. 1805, + 1806.
E 2. Ragnhild Pedersd. Vist, f. p. Østvold 1808, t p. Vist
1884. * 1836 Ole Toresen Vist, enkemann, f. p. Hofstad
1791, + p. Vist 1877. (Se Øvre-Vistætten).
E 3. Guruanna Pedersd. Moe, f. p. Østvold 1810, + p. Haugs
lien. * 1831 Martinus Moe, Haugslien, f. 1808, + p.
Haugslien 1877.
F 1. Peder Martinussen Moe, Haugslien, f. 1833. * Ma-
rie Ingebrigtsd. Muus, hans soskenbarn, f. i Snåsa
1832. Ingen barn.
F 2. Marius Martinussen Moe, f. c. 1845, + ung.
F 3. Gustava Martinusd. Moe, f. 1844, + i Trondhjem
1929, ugift.
F 4. Maren Anna Martinusd. Moe. * Oluf Holan, over-
rettssakfører, Trondhjem. Ingen barn.
F 5. Marie Martinusd. Moe, f. 1831, t 1909. * Ole Jon-
sen Rostad, Trones, f. p. Inderøy 1827, + 1902.
Gl. Jon Olsen Rostad, f. 1851. Kjøpte Folio, som
gikk under i skredet 1893, siden Stiklestad nor-
dre, tilslutt en gard ved Oslo. * ') Birgitte Mag
dalene Valeur, Namdalseidet, t 1893. Omkom
i skredet sammen med sitt yngste barn. *-)
Breta Forberg, Ytterøy.
H r. Marie Jonsd. Rostad. * Trygve Forberg,
Ytterøy. Kjøpte Stiklestad nordre, siden
Reitan.
I 1. Birgitte. I 2. Else. I 3. Per. 1 4. Knut.
I 5. Erling Mikal. I 6. Anna. I 7. Åsta.
H2\ Ole Jonsen Rostad. Kjøpte Haugslien.
' Margit Moksnes, Trondhjem.
I 1. Jenny Birgitte. I 2. Marie. I 3. Jon.
I 5. Margit.
H 3 1 . Bjarne Jonsen Rostad. * Valborg Øwre,
Ytterøy.
I 1. Barbara.
H 4 1 . Ingrid Elisabet Jonsd. Rostad. * Olav
Brårud, ingeniør, Oslo.
I 1. Kari. I 2. Elen Marie. I 3. Inger Jo
hanne.

----
76 Bind III
---
H 5 1 . Helge Jonsen Rostad. Døde ved ulykkestilfelle. * Gisken
Seem, Grong.
11. Jon.
H 6 1 . Tormod Mikal Moe Rostad. Omkom i skredet 1893
sammen med moren.
H 7 2 . Tormod Jonsen Rostad.
H 8 2 . Per Jonsen Rostad.
H 9*. Gerd Jonsd. Rostad.
H 10 2 . Annar Jonsen Rostad.
H 11 2 . Kjeld Jonsen Rostad.
Martinus Olsen Rostad, f. 1851, ingeniør, Oslo. * Magda
Meyer. Ingen barn.
Bernhard Olsen Rostad, Trones, ingeniør, f. 1853, + 1921.
**) Gøran Brun, Storelvdal. * 2 ) Kristine Sjøberg, Løten.
H l.Ole Magnus Bernhardsen Rostad, f. 1885, + 1907.
H 2. Kristian Bernhardsen Rostad, f. 1886, t 1906.
H 3. Bernhard Bernhardsen Rostad, f. 1890. * Kamilla Hoff,
Aker. 1 barn.
H 4. Magnhild Bernhardsd. Rostad, f. 1889. * Doktor Sjø
berg, Loten.
I 1. Gøran. I 2. Gudbrand. I 3. Einar. 1 4. Magnhild.
H 5. Gunnar Bernhardsen Rostad, f. 1892. * Marta Hen-
riksen, Oslo. Ingen barn.
H 6. Arne Bernhardsen Rostad. * 1921 Ambjørg Sjøberg,
Elverum.
I 1. Bernhard. I 2. Gustav. I 3. Arne. I 4. Ole Magnus.
H 7. Hjørdis Bernhardsd. Rostad. * Asbjørn Asbjørnsen, to-
bakksfabrikant, Kristiansand.
11. Asbjørn Bernhard. I 2. Gøran.
Marie Otilie Olsd. Rostad, f. 1856. * Ole Andreas Moe, kjøp
mann, Trondhjem, f. i Verdalen.
H I.Andreas Moe, kjøpmann, konsul og ordfører i Trond
hjem, innehaver av glasstøifirmaet Andreas Moe. * Sigrid
Tønseth.
H 2. Osvald Moe, t.
H 3. Vilhelm Moe, sakfører, Trondhjem.
H 4. Marie Moe.
H 5. Astrid Moe.
H 6. Harald Moe.
Gotvard Olsen Rostad, f. 1855. * Henriette Jenssen, Vikten.
Hl. Gusta Gotvardsd. Rostad. * Hartvig Grønning, gros
serer, Trondhjem, innehaver av firmaet Rostad & Grøn


----
77 Bind III
---
H 2. Marius Gotvardsen Rostad. * Jenny Bersvend
sen..
H 3. Otilie Gotvardsd. Rostad.
H 4. Jane Gotvardsd. Rostad, f. 1893.
H 5. Karoline Gotvardsd. Rostad.
H 6. Tormod Gotvardsen Rostad.
G 6. Olav Olsen Rostad, f. 1858. * Albertine Frimann,
Østersund.
Hl. Ole, t. H 2. Aleksander. H 3. Olga. H 4.
Astrid. H 5. Sturle.
G 7. Ole Marius Olsen Rostad, f. 1864. * i Chicago.
GB. Gusta Olsd. Rostad, f. 1864. * Sigurd Matzow,
Trondhjem.
Hl. Marie. H 2. Kristine. H 3. Herman. H 4.
Åse. H 5. Mildrid. H 6. Ester. H 7. Ruth.
H 8. Eli.
F 6. Henrik Martinussen Moe, f. 1833. * Gina Altmann, Ham
merfest.
GI. Martinus. G 2. Ole. G 3. Henriette.
F 7. Madsine Martinusd. Moe, f. 1837, t 1916. * Olaus Ja
kobsen Leklem, f. 1830, + 1924. (Se Leklemsætten).
FB. Margrete Martinusd. Moe. * Lensmann Lund, Otteroy.
4 barn.
F Q.Erik Mikal Martinussen Moe, f. 1848, t 1922. Kjop
mann, Øren. * Trine Muus, Snåsa. Hans soskenbarn.
Ingen barn.
E 4
Elling Pedersen Østvold, f. p. 0. 1812, t p. Øren 1881.
* til Salthammer.
E 5
E 6
Anne Marta Pedersd., f. 1814.
Beret Marta Pedersd., f. Østvold 1816, t 1896. * 1846 Sivert
Jonsen Berg, Rora, f. 1816, t
F 1. Serine Sivertsd. Berg, f. 1847, + 1916. Ugift.
F 2. Petrine Sivertsd. 8., f. 1847, t 1898. Ugift.
F 3. Jon Anton Sivertsen Berg, f. 1851, + 1826. * Ingeborg
Marta Iversd. Steinstad, f. 1852.
G 1 Berntine Marie Jonsd. Berg, f. 1880. * Hans Ner-
Gård fra Nordland, f. 1867, emissær, bor på Gran
de i Sparbu.
Hl. Olav Hanssen Nergård, f. 1903.
H 2. Johannes Hanssen N., f. 1904.
H 3. Jenny Hansd. N., f. 1906, t 1918.
H 4. Harald Hanssen N., f. 1909.
H 5. Ingeborg Hansd. N., f. 1911.
H 6. Birger Hanssen N., f. 1917.

----
78 Bind III
---
G 2. Sivert Jonsen Berg, f. 1883, bor på Berg. *
1914 Hulda Pauline Selli, f. 1894
H 1. Petra Sivertsd. Berg, f. 1915.
H 2. Jon Sivertsen 8., f. 1917.
H 3. Ingeborg Sivertsd. 8,, f. 1918.
G 3. Johannes Jonsen Berg, f. 1888. Lærer i Frol,
siden i Sandefjord. * 1914 Olava Sivertsd.
(Holmgjerdet) Lorås.
H 1. Ester Ingeborg Johs.d. Berg, f. 1915.
H 2. Ivar Johannessen 8., f. 1919.
G 4. Elen Margrete Jonsd. Berg, f. 1891. Lærerinne.
G 5. Mathilde Oline Jonsd. Berg, f. 1884. Lærerinne.
F 4. Julie Oline Sivertsd. Berg, f. 1853, + 1926, ånds-
svak, bodde på Ørmælen.
F 5. Severin Beinhard Sivertsen Berg, f. 1855. Gård-
bruker på Lyng. * Marie Ottesd. Lyng, f. 1866,
enke.
Gl. Borghild Severine Berg, f. 1895. * 1922 Ma
rius J. Sundby.
G 2. Iver Severinsen Berg, f. 1897, t 1904.
F 6. Gotvard Sivertsen Berg, f. 1860. Gårdbruker på
Ulve. * 1889 Gine Elise Ulve, Frol, f. 1866.
Gl. Ole Godtvardsen Berg, f. 1890. Løitnant. *
Torbjorg.
G 2. Borghild Godtvardsd. Berg, f. 1893.
G 3. Sigurd Godtvardsen Berg, f. 1896. * 1923 Ella
Eriksen, dtr. av stasjonsmester Eriksen.
G 4. Ingeborg Godtvardsd. Berg, f. 1898. Lærerinne.
G 5. Georg Godtvardsen 8., f. 1901.
G 6. Alvhild Godtvardsd. 8., f. 1904.
G 7. Gudrun Godtvardsd. 8., f. 1906.
GB. Haldo Godtvardsen 8., f. 1909.
E 7. Peder Olsen, f. p. Østvold 1818, t 1885. Bodde på Riks
vold. * 1854 Anne Nilsd., f. p. Hellanvald 1821, t 1896.
F I.Ole Pedersen, f. 1864.
E 8. Elling Olsen, f. p. Østvold 1825, t 1885. Bodde på Øren
(Østvoldvald). * 1846 Anne Sevaldsd. Haga, f. 1823,
+ 1889. Dtr. av Sevald Pedersen H.
F I.Ole Ellingsen, f. 1846.
F 2. Sofie Ellingsd., f. 1863.
D 4. Malena Bårdsd., f. p. Åkerhus 1784, + 1802.
D 5. Haldo Bårdsen, f. p. Åkerhus 1786.
D 6. Karl Bårdsen Åkerhus, f. p. Åkerhus 1789, t 1839. Druknel
på veien fra Levanger marked. Ugift.

----
79 Bind III
---
D 7 Anders Bårdsen, f. p. Åkerhus 1701, + 1802.
D 8 Elen Bårdsd. Kvam, f. p. Åkerhus 1707, + 1830. Druk
net sammen med broren Karl. * 1820 Johan Tørrissen
Kvam, + 1830, 42 år gl. Druknet sammen med hustruen
og svogeren.
E I.Tore Johansen, f. p. Sanden 1821. * 1842.
E 2. Guruanna Johansd., f. p. Kvam 1823.
E 3 Sirianna Johansd., f. p. Kvam 1825.
E 4. Birgitte Johansd., f. p. Kvam 1827.
E 5. Mikal Johansen, f. p. Kvam 1832.
Efj. Elling Johansen, f. 1832.
E 7. Peder Johansen, f. p. Kvam 1835.
EB. Marta Johansd., f. p. Kvam 1838.
DO. Ellev Bårdsen, f. p. Åkerhus 1703, t 1704.
DlO.Marta Bårds. Norberg, f. p. Åkerhus 1705. * 1826 Bård
Andersen Norberg nedre, f. 1703, + 1863. Disse to var
søskenbarn. Deres 4 barn døde alle ugifte og i fattigdom.
Flyltet til Trondhjem, hvor de drev vevning og have-
arbeide.
E 1. Anders Bårdsen Norberg, f. p. Myr 1827.
E 2. Malena Bårdsd., f. p. Myr 1820, + i T.hjem 1016.
E 3. Guruanna Bårdsd., f. 1832, + 1024. Tunghør fra
barn. Blev også blind på det siste.
E 4. Beret Marta Bårdsd., f. 1830.
Anders Haldosen Myr, f. p. Åkerhus 1743, t p. Myr 1802.
* 1771 Malena Andersd. Holme, f. p. H. 1748.
D 1. Marit Andersd. Ysse, f. p. Myr 1772. * Ole Paulsen Ysse,
f. p. Y. 1770, + 1827.
E 1. Paul Olsen Ysse, f. p. Y. 1700, + smst. 1830. Ugift.
E 2. Karen Olsd., f. p. Ysse 1706, + 1873 som kårkone p.
Berg lille. * 1831 Peter Hanssen Berg fra Frosta,
f. c. 1707.
E 3. Malena Olsd., f. p. Ysse 1801, + 1851. * 1833 Kri
stofer Jonsen.
E 4. Ingeborg Olsd., f. p. Ysse 1803.
E 5 Elen Olsd., f. p. Ysse 1813, + 1801.
D 2. Haldo Anderssen, f. p. Myr 1774, t ung.
D 3. Inger Andersd. Berg, f. p. Åkerhus 1776. * 1810 Sevald
Sevaldsen Berg, f. p. B. 1775, t smst. 1820. (Se Jerm-
stadætten).
D 4. Haldo Anderssen Sem, f. p. Åkerhus 1770. * 1816 Magn
hild Larsd. Sem.
E 1. Anne Marta Haldosd. Husan, f. p. Sem 1817, + 18S0
som kårkone p. Husan. * 1843 Ingebrigt Johannes
sen Husan, f. 1810, + 1883. (Se Husanætten).

----
80 Bind III
---
E 2. Anders Haldosen, f. p. Råen 1819. Kjøpte Skomsvold på Ot
terøy. * 1848 Malena Knutsd. Huseby.
Fl. Hans Peter Anderssen, f. 1840. * 1884 Karen Øksnes,
Stod. Ingen barn.
F 2. Kirstine Andersd., f. 1851. * 1877 Johannes Holm, Ot-
terøy.
G 1. Petra Oline Holm, f. 1878. * 1908 Tomas Petersen.
H 1. Ruth, f. 1910. H 2. Knut, f. 1912. H 3. Trygve,
G 2. Alfred Johannessen Holm, f. 1880.
G 3. Johan Johannessen Holm, f. 1884, * 1915 Kaja
Sund.
F 3. Karl Anderssen Skomsvold, f. 1854, t 1919. * 1887
Manna Øksnes, Stod.
Gl. Kalmar Karlsen S., f. 1893.
G 2. Anna Malena Karlsd. S., f. 1895.
G 3. Alfred Egil Karlsen S., f. 1896.
G 4. Hilda Karlsd. S., f. 1898.
G 5. Johanna Karlsd. S., f. 1900.
F 4. Martin Anderssen Skomsvold, f. 1861. * 1890 Oline Holm.
G 1 Marta Oline Martinsd. S., f. 1891. Lærerinne.
G 2. Agnes Matilde Martinsd., f. 1894. * 1923 Johan
Kalmar Husvik.
G 3. Karen Martinsd. S., f. 1897.
G 4. Gunvor Kristine Martinsd. S., f. 1901.
F 5. Anna Margrete Andersd. Skomsvold, f. 1864. * 1885
Johan Velde fra Beitstad, dekorasjonsmaler, bodde på
Skomsvold.
G 1. Johanne Margrete Velde, f. 1886. * 1917 Hans Olai
Værdahl Lie, f. 1869. Distriktslæge i Fosnes. Fra
1927 distriktslæge i Verdal.
G 2. Ågot Irene Velde, f. 1889. * 1912 Arne Konrad
Bjerke, + 1926. Sykkelfabrikant. Bergsmo i Grong.
H 1. Ruth 8., f. 1913. H 2. Rolv 8., f. 1915.
G 3 Alvhild Velde, f. 1896.
G 4. Rolv Kristian Velde, f. 1896. Tvilling med G 3. Kjøpte
Solheim. * Kaja.
E 3. Elling Haldosen Sem, smed. Bodde p. Fleskhusvald. * Jo-
netta Bjartnes. Tjente p. B.
Fl. Johannes Ellingsen. Reiste til Nordland.
F 2. Haldo Ellingsen. Reiste til U. S. A.
F 3. Martine Ellingsd. * Janne Peterson fra Sverige. Reiste
til U. S. A. Han blev sinnssyk. Ingen barn.
E 4. Lars Haldosen Sem, + ung. Tvilling med E 3.


----
81 Bind III
---
D 5 Anders Anderssen, f. p. Myr 1782, t 1802.
D 6. Karl Anderssen, f. p. Myr 1784. Var utkommandert sonnen
' fjells i 1814.
D 7. Ellev Anderssen, f. p. Åkerhus 1787, + 1826.
D 8. Malena Andersd., f. p. Myr 1790, + 1814.
D Q.Anders Anderssen, f. p. Myr 1793, + ung.
DlO. Bård Anderssen, f. c. 1793.
Dll Marta Andersd. Baglan, f. 1795, tp. Baglan 1828. 1820
Peder Anderssen Baglan, f. p. B. 1790, + som kårmann smst.
1834
E 1. Peter Andreas Pedersen, f. p. B. 1827, + 1829

SVINHAMMER  Gårdsnr. 8.


Svinhammar i Sjøbygda 1920 
Navnet: Swinehamer 1520. Suinhamir 1590, 1610. Suind
hammer 1626. Suinhamer 1664. Svindhammer 1723.
Denne sammensetning finnes ellers ikke som stedsnavn, men
kan sammenlignes med navn som Svineberg og Svinåsen. Sådanne
navn kan måskje bero på en sammenligning av en terrengform
med et svinetryne. Nogen fremtredende hammer er det ellers
ikke på stedet.
Skylden: Gården var til ut i 1700-årene i matrikulen delt i to,
den ene på I I A spand, den annen på 2 øre, altså tilsammen 2 sp.
12 mkl. Den største fikk ved matrikuleringen i 1669 sin skyld
nedsatt til 1 sp., og var således en av de meget få gårder, som
ved denne leilighet fikk skylden nedsatt.
Den største av eiendommene var halvgard, den minste halv
odegård.
Fra 1836 var gårdens skyld 5 dal. 1 ort 3 sk., i 1907 mk. 12,51,
fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Svinhammer, mk. 11,12.
Eiere. Som nevnt under Åkerhus heter det i Gautes jordebok,
at Erkestolen eiet K. øre «av litla Ækræ widh Swina hamar». Efter
senere regnskaper og jordebøker finnes imidlertid hverken Erke
stolen eller Kronen å ha eiet noget i gården. Derimot har Kronen
senere fra erkebiskop Olavs tid (1530) eiet % øre i Åkerhus. Det
er da en mulighet for, at denne «Litla Ækræ» er oprinnelsen til
Åkerhus, som altså kan være en utskilt part av Svinhammer, eller
iallfall, at denne part av Svinhammer senere er lagt under
Åkerhus.
Den minste av gårdene var beneficeret lektor ved Trondhjems
katedralskole.
Den største var i første halvdel av 1600-årene bondegods, idet

----
82 Bind III
---
1 sp. 1 ore tilhørte Tor Mekre i Sparbu og Bjørn Qudding. Tor
Vekres part er gått i arv til hans efterkommere, og Bjørn Gud
dings er gått over i Bakke klosters gods. Ved 1650 var eiendoms
forholdet således:
Da Bakke klosters gods i 1660 blev pantsatt og i 1675 skjotet
til Johan Marcelis, fulgte parten i Svinhammer ikke med, hvorav
vi kan slutte, at den ikke har tilhort det oprinnelige klostergods,
men er lagt til dette efter reformasjonen, da godset var bortforlenet.
Den gamle odelspart er i 1660-årene erhvervet av Lars Bastiansen
Stabel. Efter dette og avfellningen er således eiendomsfordelingen
i 1669 blitt:
Lars Bastiansen 2 øre og bygselretten.
Krongods 16 mkl.
Stiklestad kirke 8 »
Tilsammen 1 spand
1 1680-årene er David Jakobsen Jelstrup blitt eier av Lars
Bastiansens part, hvorpå gården nu var i Jelstrups gods, inntil
Hans Tomassen Jelstrup ved skjote av 10. desember 1735, tgl. 1.
juni 1737 solgte den for 80 rdl. til kaptein Peter Rafael Lund.
Denne erhvervet også de 2 øre, som var beneficeret lektoratet, idet
han under 25. oktober 1737 fikk kgl. bevilling til å makeskifte
til sig denne gårdpart mot 2 sp. i Slapgård. Makeskifteskjøtet
er av 15. november 1737, tgl. 8. september 1738. Således blev
Svinhammer samlet til én gard, også i matriklen.
Den samlede gard var nu i privat eie en rekke år, inntil løit
nant Daniel Pristrop kjøpte den ifl. skjote av 6. april, tgl. 15. au
gust 1766 for 500 rdl. Pristrop kjopte også de 16 mkl. krongods
i gården. Disse var ved kongelig auksjon 4. desember 1765 solgt
til loitnant Nils Meyer, av hvem Pristrop kjøpte ifl. skjote av 28.
juli, tgl. 15. august 1767. Kjøpesummen var 30 rdl.
Samme år makeskiftet han så hele Svinhammer tillikemed en
landskyldspart på 24 mkl. i Vuku til Bispestolen mot Kvam. Make


----
83 Bind III
---
skiftebrevet er av 29. mai 1767 og skjøtet av 30. juli, tgl. 15. au
gust 1767.
I 1882 kjøpte opsitteren, Erik Mikal Eriksen, gården.
Brukere: Olaff pa Swinehamer nevnes i manntallet over tiende
penningskatten i 1520, da han betalte 2 lodd sølv i skatt og IV2
Svinhammer, sett fra nord 1920. Fot. E. Musum.
lodd og 1 mark for jordegods. Det siste tyder på, at han har eiet
noget i gården.
I ledingsmanntallet av 1549 opføres Peder på Suithamer(\)
med 16 mk. smør og 1 vog mel i leding. Og så har vi endelig
Oluff på Sundhamer i skibskattmanntallet av 1559. Navneformen
i de to siste tilfelle beror øiensynlig på skrivefeil.
Laurits og Nils het opsitterne i begynnelsen av 1600-årene.
Laurits (eller Lars) brukte den største part, Nils den minste.
Laurits er før 1640 avløst av OLuf Lauritsen (eller Ole Lars
sen), rimeligvis foregåendes sønn. Han har vært der til litt over
midten av 1650-årene.
I 1657 het opsitteren Baro. Han hadde på sin gårdpart en
besetning på 1 hest, 4 naut, 6 sauer og 1 svin. Det er kun kort
tid, han har hatt gården, ti allerede i 1660 opføres enken som
bruker. Men i 1665 betegnes gården som øde, og det betyr i dette
tilfelle ikke som sedvanlig bare, at den var übygslet og bruktes for
avgift; men der var overbodet ikke beboer på den hverken efter
folketellingen dette år eller i 1666.
På den minste av gårdene har ovennevnte Nils vært opsitter


----
84 Bind III
---
til henimot 1630, hvorefter enken har brukt den en kort tid, i 1635
avløst av Ole Anfindsen, som formodentlig er kommet dit ved ekte
skap med henne. Han var i 1665 50 år gammel . Besetningen på
denne part var i 1657 1 hest, 5 naut, 1 geit og 2 sauer.
Ved matrikuleringen i 166 Q blev, som før nevnt, skylden på
den storste part nedsatt til 1 spand, så den må ha vært en meget
dårlig gard i forhold til skylden. Tienden blev sått til Vi td. bygg
og IV2 td. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort. Der
fantes humlehave «och ellers intet videre». Som bruker opfores
enken Anne.
På den minste av gårdene blev skvlden foreslått nedsatt til det
halve, 1 ore. Tienden var der 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, ledingen 1 ort og småtienden 16 sk. «Éllers ingen tilfelde
uden hommelhoug», heter det.
Enken og Ole opfores som brukere av hver sin part ennu i
1680-årene; men Oles sonn Bård, som var leilending på Svin
hammer i 1600-årene, har brukt heie gården. Lektoratets part har
ikke vært å få i bruk særskilt. I 1706 blev den opbudt på tinget
for rettighet ;men ingen vilde ha den. Bård har da rimeligvis tatt
den i bruk bare for skatten.
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, idet der
opgis å være tatt eller odelagt således:
Dessuten hadde de norske tropper slått istykker en båt til 1 rdl.
24 sk., tilsammen 72 rdl. 72 sk.
I 1723 opfores hele gården under et matrikulnummer, dog så
ledes, at Jelstrup er bygselrådig over 1 sp. og lektor over 2 øre.
Det oplyses, at gården har 1 husmann, som sår 1 bismerpund,
ingen skog uten litt til gjerdsel, seter % mil fra gården, ganske
ringe bumark, leilighet til fiskeri, «når falder», den betegnes som
lettvunnen og kornviss. Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre,
avlingen 20 sommerlass høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2
hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til
6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjepper havre, 1 mk. lin og 14
mk. ost. A4atrikuleringskomisjonen mente, at den vel i henseende


----
85 Bind III
---
til dens ringe avling burde vært avfelt; «men i anledning af dens
beleilighed til fiskeri, bliver den for dens gamle taxt bestående».
Bård var leilending på Svinhammer til i 1729, da han døde 66
år gammel. Når dette sammenlignes med, at Ole Anfindsen ifl.
folketellingen av 1666 hadde en sonn Bård, som da var 2 år, blir
det ganske utvilsomt, at Bård har overiatt efter sin far. Skiftet
efter ham viser akiva for 59 rdl. 2 ort 6 sk. og en beholdning av
29 rdl. 2 ort 7 sk. Begravelsesomkostningene var 6 rdl., så syn
derlig rummelig i økonomisk henseende kan det ikke ha vært på
gården ved denne tid. Den registrerte besetning var 2 hester, 4
kyr, 7 ungnaut, 4 geiter, 3 sauer og 2 svin. Der var utsådd 2 tdr.
bygg og 6 tdr. havre.
Som før nevnt solgte Hans Jelstrup i 1735 gården til kaptein
Peter Rafael Lund, som bosatte sig der og satte den godt istand,
da han var en rik mann. Hans jordegods er nærmere omtalt un
der Verdalsgodset.
Peter Rafael Lund var sønn av oberstløitnant Peter Lund og
hustru Eleonora Sofie Drejer. Efter å ha vært volontør i livgarden
tilfots, blev han i 1727 premierløitnant i 1. Trondhjemske nasjonale
infanteriregiment og i 1733 kapteinløitnant; han døde på Svin
hammer 4. desember 1740.
I dødsboet efter Lund blev Svinhammer solgt ved auksjon,
hvorved hans enke, Birgitte Helene Leth, fikk tilslaget for 150 rdl.
Skjøtet er av 18. april 1741, tgl. 1. juni 1742. Hun solgte den
allerede igjen ved skjote av 23. desember 1742, tgl. 13. juni 1746
til kaptein des armes Peter Uønnemann for 200 rdl. I salget med
fulgte bl. a. 2 jernkakelovner, antagelig anskaffet av Lund og de
forste sådanne på gården.
Hønnemann skjøtet under 11. april, tgl. 15. august 1759 går
den til Ole Pedersen Borgen for 280 rdl., og denne solgte den
igjen ved skjote av 6. april, tgl. 15. august 1766 til loitnant
Daniel Pristrop, der som før nevnt makeskiftet den til Bispestolen.
Sevald Olsen Mikvold fikk nu bygselbrev på gården av biskop
Ounnerus 27. oktober 1767, tgl. 20. februar 1768, og sått der
som Bispestolens leilending til sin død i 1777. Sevald var av en
velstående familie (se Vistætten), og boet efter ham tyder i visse
måter på nogen velstand; der var således f. eks. litt solvtøi. Boets
samlede aktiva var 254 rdl. 1 ort 22 sk.; men gjelden var stor,
så der blev ikke mere enn 28 rdl. 3 ort 2 sk. i behold. Besetnin-
gen var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut, 9 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Sevalds enke, Lisbet (Elisabet) Taraldsdatter Sem, blev så
gift med Arnt Bårdsen (sonn av Bård Siurdsen Stuskin). I hans
tid vokste velstanden, og gjelden blev klart unda. Da Lisbet døde
i 1801, viste boet med aktiva 382 rdl. 2 ort 2 sk. en beholdning
i;

----
86 Bind III
---
på 327 rdl. 1 ort, og der blev holdt en begravelse, som kostet 40
rdl. Den registrerte besetning var dengang 2 hester og 1 føll, 8
kyr, Q ungnaut, 12 geiter, 15 sauer og 2 svin. Sildgarn og annen
sjoredskap viser, at Arnt har drevet sjøen.
Arnt giftet sig i 1802 med Beret Sevaldsdtr. Berg og sått som
leilending på gården til sin død i 1824. Boet efter ham viser en
beholdning på 320 spdl. 3 ort 14 sk., så han har vært en vel
situert leilending.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 8 geiter og
1 svin og utseden Vs td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
Enken sått med gården til i 1836, da hun opgav den mot et
betydelig kår, nemlig 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, 2 skjepper rug, 6
tdr. poteter, X> td. kålrabi, 2 mark humle, jord til 12 mk. lnifrø, 1
mål åker, for til 1 ku og 4 sauer samt gressning for 1 ku til, som
hun seiv skaffet vinterfor. Gården blev da bygslet til Erik Johan
nessen Husan, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 4. mai, tgl.
17. august 1830. De årlige avgifter var dengang: landskyld 3
spdl. 3 ort 16 sk., landbohold 2 ort 2 sk., skyss 2 spdl. 2 ort, til
sammen 6 spdl. 2 ort 18 sk.
Beret Sevaldsdtr. døde som kårkone på Svinhammer i 1841.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 10 kyr, 23
sauer og 2 svin og en utsed av 1 s td. hvete, Vb td. rug, 1 X> td.
bygg, 12 tdr. havre og 26 tdr. poteter.
I 1875 brukte Erik Johannessens sønn, Erik Mikal Eriksen,
gården på foreldrenes bygsel. Dens besetning var da 2 hester
over 3 år, 7 kyr. 4 ungnaut, 26 sauer og lam og 2 svin og utseden
1 'A td. bygg, 12 tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor, 20 tdr. po
teter og Vao mål til andre rotfrukter. Der var ingen husmanns
plass hverken i 1865 eller 1875.
Erik Mikal Eriksen kjøpte gården ifl. kongelig skjote av 23.
mai, tgl. 2. august 1882. Kjøpesummen var kr. 6800 samt jord
avgift til Bispestolen, kapitalisert til kr. 1533.60. Han brukte den
til 1920, da han overdrog den til sønnen Evald, som fremdeles
har den. (Se Husanætten).
I 1907 frasolgtes en tidligere husmannsplass, Sjøli, til Johan
Sevaldsen.

HOLME  Gårdsnr. 9.


Holme 1961 
Navnet: Holmyn 1520. Holm 1530. Holmen 1559. Holmenn
1590. Holme 1610. Holmb 1626. Holme 1664, 1723.
Nogen eldre former tyder på, at det er en sammensetning med
vin, oprinnelig oldnorsk Holmin likesom Holmen i Aker; dertil

----
87 Bind III
---
passer også den nuværende form; Iste ledd holmr. Hvis navnet
er usammensatt, må nutidsformen være dativ.
Skylden: I 1650 var skylden 4 sp., i 1665 4 sp. 8 mkl., fra
1689 4 sp. 1 ore 8 mkl.; men da er engsletten Kvamsaunets eller
Holmeskvammets skyld medregnet i gårdens. (Se herom under
Kvammet).
Fra 1836 blev skylden sått til 9 dal. 4 ort 2 sk., herav: Holme
nordre 5 dal. 2 ort 10 sk, Holme søndre 4 dal. 2 ort.
I 1907 var skylden mk. 27,56, fordelt på 4 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Holme nordre mk. 15,56. Bruksnr. 2: Holme sondre
mk. 9,17.
Eiere: Gården har — formodentlig helt fra middelalderen —
tilhørt Trondhjems hospital. I 1669 kjøpte den daværende op
sitter Kvamsaunet (Holmeskvammet), av skyld 1 vog, siden 1 øre,
og dettes skyld er fra 1689 regnet sammen med gårdens, skjont
hospitalet ikke var bygselrådig derover. Kvamsaunet blev ved
skjote av 12. juni, tgl. 25. juni 1694 av Jon Jørgensen Holme
solgt til vicepastor Tomas Scheen, fra hvem det gikk over i rektor
mag. Nils Krogs gods, som justitsråd Åge Hagen siden kjøpte.
Denne solgte det i 1745 til Anders Einarsen Holme. Antagelig
har det hele tiden vært brukt under gården. (Se Kvammet).
Holme sondre blev i 1824 solgt ved auksjon til løitnant Hegrem,
som i 1835 avhendet den til Gunhild Stangerholt av Ytterøy. Si
den har den vært brukernes eiendom.
Holme nordre blev i 1854 solgt til opsitteren Olaus Ellevsen.
Brukere: Anders pa Holmyn har i 1520 betalt 1 lodd sølv
og 1 mark i tiendepenningskatt. At dette gjelder Holme fremgår
av, at gården er opført under Leklems sogn. Og i 1549 står An
ders på Holmenn for H spand smor og 2 vog mel i leding ved
siden av Fleskhus, endelig i 1559 Anders på Holmen i skibskatt
manntallet mellem Svinhammer og Norberg. Ellers kan det ofte
være vanskelig å avgjøre, hvilken gard der menes, da Holme og
Holmen, tildels også Hallem og Hallan ofte skrives likt.
Ovennevnte Anders er rimeligvis hele tiden den samme mann.
Han tør ha vært noget vanskelig av sig, å dømme efter følgende
post i lensregnskapet for 1549 under kronens saker:
«Annders på Holm for eth Lemster [hug] ein wold och for eth
domroff og eth Tagk Haffuer Handt Betallett på Regennsk. 2
daal. 3 mck. peng.»
Dette var jo mange ting på en gang å betale bot for.
Nils Holm nevnes i 1593 som lagrettemann i skiftet efter

----
88 Bind III
---
Laurits Mikkelsgård. I hans segl står N. 0., så han har rimelig
vis hett Nils Olsen.
Lauritz tiollem nevnes i tienderegistret for 1606 mellem Nor
berg og Svinhammer. Denne Lauritz (eller Lars) har vært på
Holme til henved midten av 1630-årene. I 1635 er han avløst av
Jørgen, som har brukt gården til i første halvdel av 1660-erne.
Besetningen var i 1657 4 hester, 11 klavebundne, 3 sauer, 3
geiter og 2 svin. Holme kan på denne tid ikke ha vært ansett for
nogen synderlig god gard; ti ved matrikuleringen i 1669 blev
skylden foreslått nedsatt helt til 2% spand. Forøvrig sattes ved
denne anledning tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen
til 1 rdl. 1 ort og småtienden til 1 rdl. 8 sk.
Gården hadde i 1665 en ny opsitter, Sevald Barosen, en ung
mann på 24 år, som rimeligvis er kommet dit ved ekteskap med
enken. Der var i 1666 to «sonner» hjemme, Bård Jørgensen, 13
år, og Jon Jørgensen, ( ) år; disse er tydeligvis den forrige op
sitters sonner.
Sevald fikk i 1669 skjote på «1 vogs leie» i Kvamsaunet av
Tørris Auglen; det er først tinglest 16. januar 1694. Denne eng
slette blev' siden drevet under t Holme og dens skyld, 1 øre, lagt
til gårdens. Det må være denne som senere kalles Holmeskvammet.
(Se Kvammet).
Sevald har antagelig vært på Holme til henimot 1690. Da
efterfulgtes han av Jon Jørgensen, rimeligvis den ovenfor nevnte
sønn av næstforrige opsitter. Jon solgte i 1694 Kvamsaunet;
han har formodentlig vært nødt til å seige; ti det kan sees, at han
ikke har hatt lett for å klare sig. I 1702 har han vært stevnet,
fordi han ikke vedlikeholdt gården og ikke tilsvarte de avgåtte
rettigheter, året efter er han stevnet for resterende landskyld og
landbohold til hospitalet, tilsammen 4 rdl. 3 ort 14 sk., og i 1705
er han atter stevnet av samme grunn; da blev han frådømt gården.
Han var imidlertid blitt enig med dragon Anders Larssen om
å avstå gården til denne. For avståelsen skulde han ha 20 rdl.
og en ku. Anders betalte de 12 og leverte de resterende 8 til land
drotten, hospitalsforstander Willem Henriksen, som tok dem i Jon
Holmes gjeld. I 1712 stevnet så Jon, som nu var på Norberg,
Anders til betaling av de 8 rdl.
Anders Larssen anføres som opsitter ennu i 1718; men dette
er neppe riktig. Det må være denne Anders, som en tid var på
Fleskhus og siden kom til Ysse. På Holme bodde allerede i 1717
Anders Einarsen, som kom til å bli der en lang rekke år. (Se Mo
ætten, Kausmo).

----
89 Bind III
---
Gården led meget under krigen 1718. Skaden anfores således:
Dessuten slo våre egne tropper, da de trakk sig tilbake, i styk
ker en båt til en verdi av 3 rdl., tilsammen et tap på 145 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. i erstatning; men dem tok de straks
igjen.
Gården hadde dengang 1 husmannsplass, Holmesmarken.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores under gården engsletten
Kvamsaunet av skyld 1 øre, hvorover mag. Nils Krog var bygsel
rådig. Der var på Holme 1 husmann, som sådde 1 vog. Gården
hadde skog til gjerde- og brenneved, seter V-i mil borte, ringe bu
mark, god leilighet til fiskeri, «når falder»; den betegnes som lett
vunnen og kornviss. Utseden var % pund rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr.
havre og 1 vog grå erter, avlingen 60 lass høi og 5 lass ekerhøi
og besetningen 3 hester, 19 kyr, 8 ungnaut, 17 sauer og 4 geiter.
Tienden blev sått til V& skjeppe rug, 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3
tdr. 2 skjpr. havre, X> vog erter, 20 mk. lin og 20 mk. ost. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Holme blev delt i Anders Einarsens tid, idet Anders Anderssen
fra Unnersåker i 1743 bygslet en mindre part av gården, som
svarer til det nuværende Holme nordre.

HOLME NORDRE Gårdsnr. 9, bruksnr. 1.

Holme nordre i Sjøbygda 1919 
Anders Anderssen bygslet ifl. bygselbrev av 9. april 1743, ut
stedt av hospitalsforstander Sommer og tinglest 9. september
samme år, 2 øre 16 mkl. i Holme. Under 4. oktober 1752, tgl. 3.
mars 1753, fikk han bygselbrev på yderligere 1 øre 8 mkl, altså
ialt 1 sp. 1 øre. Det han således var kommet i besiddelse av,
svarer til det nuværende Holme nordre. Hvordan det forholder
sig med, at hver av gårdene er bygslet for 1 sp. 1 øre, er uklart;
måskje er det en form for å få lav landskyld.
Denne Anders var fra Svendste i Unnersåker og var gift med
Inger Ellevsdatter Minsås (se Leinsætten). Han brukte gården


----
90 Bind III
---
til sin død i 1763. På skiftet eiter ham er registrert en besetning
på 2 hester og 1 foll, 6 kyr, 3 ungnaut og 1 svin. Han var en
foretagsom mann, men ikke alltid heldig i sine foretagender; ti
hans bo var fallitt, idet aktiva var 113 rdl. 2 ort 14 sk., mens
passiva belop sig til 412 rdl. 15 sk., hvortil grunnen oplyses ute
lukkende å være tap på den varehandel han drev med jåmterne.
Holme nordre, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum
Herfrå skrev sig en betydelig fordring på 162 rdl. 13 sk., som
hans bror, kjøpmann Karl Falch, hadde i boet.
Anders har drevet sjøen, idet der efter ham fantes både sild
garn, båter og naust. En kvern eiet han også; den hadde han
kjøpt i 1760 av Peder Pedersen Ovid, og den blev verdsatt til
15 rdl. Litt tin og koppertøi fantes i boet.
Enken, Inger, blev i 1765 gift med Gundbjørn Willumsen
Folioen (født på Elnes i 1728), og han fikk hospitalsforstander
Svaboes bygselbrev av 1. juli 1765. Efter hans død i 1787 brukte
Inger gården, til hun i 1793 opgav den for sin sønn av første
ekteskap, Ellev Anderssen, på de vilkår, at hun skulde få bruke
den, så lenge hun fant for godt, og siden ha kår.
Ellev var en velstandsmann; han eiet halvparten i Græset, som
han kjopte i 1701 av Anders Haldosen Myr, uten at der dog blev
utstedt noget skjote. Ved skifte i 1820 efter hans forste hustru,
Olava Mikkelsdatter, blev denne halvpart verdsatt til 200 spdl.
Der notertes ved denne leilighet adskillig, som viser et betydelig
bedre utstyr enn det sedvanlige på den tid, f. eks. 2 jernovner til
15 og 16 spdl., et stueur, kaffekjel, messingstrykejern, 2 speil m. m.


----
91 Bind III
---
Av stoler, bord, senger etc. var der god forsyning. Der blev da
også registrert besetning, innbo og løsøre for ialt 403 spdl. 1 ort
12 sk. Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 15 sauer, 13
geiter og 3 svin. Aktiva blev 640 spdl. 1 ort 12 sk. og behold
ningen 590 spdl. 2 ort.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 4
geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og
8 tdr. poteter.
Ellev Anderssen døde i 1841. Hans bo viste aktiva til et beløp
av 832 spdl. 1 ort 20 sk., hvorav takstsummen for halve Græset
utgjorde 300, og beholdningen blev 630 spdl. 3 ort 8 sk. Beset
ningen var 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 17 geiter, 21 sauer og 5 svin.
Boet eiet tredjeparten i en sildnot. På skiftet blev det bestemt, at
parten i Græset skulde selges ved auksjon.
Efter Ellev kom hans eldste sønn av annet ekteskap, Olaus
FAlevsen. Han kjøpte gården ifl. kongelig skjote av 9. august, tgl.
12. oktober 1854. Foruten kjøpesummen skulde der til Trond
hjems hospital svares i årlig jordavgift 3 tdr. 4 skjepper 1 % fjer
dingkar sedebygg.
Under Holme sondre er nevnt, at Holmeenget blev fraskilt
Holme-gårdene i 1855 og senere kom under Holme nordre.
Besetningen i 1865 var 4 hester, 8 storfe, 21 sauer og 2 svin
og utseden Ve td. hvete, VA td. bygg, 14 tdr. havre, l /« td. erter
og 8 tdr. poteter. Det var 1 husmannsplass under gården; på
denne holdtes 1 storfe og 2 sauer og utseden var Vb td. bygg, %
td. havre og IV2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 1 okse, 6 kyr, 8 ung
naut og kalver, 31 sauer og lam, 4 svin og griser og utseden l /*o
td. hvete, 1 X> td. bygg, 18 tdr. havre, Vi<> td. erter, 10 tdr. poteter
og V2O mål til andre rotfrukter. Nu var der ingen husmannsplass.
Olaus levet som kårmann på Holme til i 1916. Eldste sønn,
Johannes Olaassen, hadde da overtatt gården i 1891 og hadde
den til 1925, da han overdrog den til sin brorsønn, Leif Ludvlg
sen Holme, som bruker gården nu.
I 1889 fraskiltes Bruvold, bruksnr. 3, skyld mk. 0,82.

HOLME SØNDRE Gårdsnr. 9, bruksnr. 2.

Holme søndre i Sjøbygda 1929 
Anders Einarsen døde i 1752, 82 år gammel. På skiftet efter
ham er registrert en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 5
sauer, 9 geiter og 1 svin. At han har drevet et efter den tids for
hold ikke så dårlig jordbruk, viser en jernharv med 30 tinder.
(Dengang bruktes på de allerfleste gårder bare treharv og treplog).

----
92 Bind III
---
5 sildgarn viser, at han har drevet sjøen, som forresten alle op
sittere i Sjøbygden og forresten et godt stykke opover dalen med
gjorde i de tider. Aktiva blev 158 rdl. 12 sk. og beholdningen
85 rdl. 3 ort 5 sk.
Forøvrig vet vi om Anders, at han kunde skrive; vi finner hans
egenhendige underskrift i kirkeboken allerede i 1720-årene, og
dengang var det en meget stor sjeldenhet, at en bonde kunde skrive
sitt navn. Han hadde ifl. skjøte av 2. april, tgl. 8. september 1745
kjøpt Kvamsaunet av justitsråd Åge Hagen for 30 rdl.; det blev
ved hans død utlagt til arvingene.
Gården blev nu bygslet til hans svigersønn, Knut Taraldsen
Øren, sønn av Tarald Eriksen Øren; bygselbrevet er av 10. januar,
tgl. 3. mars 1753, og lyder kun på 1 sp. 1 øre. Muligens har han
før bygslet resten eller kanskje kan svogeren, Einar Anderssen,
ha brukt den; noget tinglest bygselbrev finnes imidlertid ikke.
Knut døde allerede i 1758, hvorefter enken, Maren Åndersdatter,
brukte gården til 1761, da hun avstod den til sin bror, Einar An
derssen, mot et kår. Einar fikk bygselbrev av hospitalsforstander
Sommer 5. mai, tgl. 15. august 1761. Bygselen var 13 rdl. 1 ort
8 sk. «og støvlehuden efter loven». Maren dode som kårkone på
Holme i 1771.
Einar Anderssen sått nu som bygselmann på Holme søndre til
sin død i 1784 og slet sig nokså tungt igjennem. Han var 3 gan
ger gift, og de hyppige skifter viser, at det bare såvidt hang ihop.
På skifte i 1784 efter Einar seiv blev det ikke fullt til dekning av
de uprioriterte fordringer. Der registrertes dengang en besetning
på 3 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 11 sauer og 1 svin. Boet
eiet 12 mkl. i Kvamsaunet, denne part blev verdsatt til 25 rdl.;
de øvrige 12 mkl. eiedes av Tarald Knutsen Holme, sønn av
Knut Taraldsen.
Enken, Karen Tomasdatter, blev så gift med Ellev Arntsen
Minsås, som fikk bygselbrev av hospitalsforstander Fyhn 19. fe
bruar, tgl. 21. februar 1786. Også dette lyder på 1 sp. 1 øre.
I 1810 erklærte Ellev Arntsen sig villig til å avstå gården, og
Karens svigersønn, Ole Jenssen, inngav da andragende om åfå
kjøpe den. I den anledning blev det avholdt en takst, hvorved den
verdsattes til 1300 rdl., og det blev oplyst, at den år om annet
kunde fø 1 hest, 8 voksne kreaturer og 20 småfe, samt at utseden
var 8 tdr. korn og avlingen 40 lass høi. Noget salg blev det ikke
av dengang; men muligens har Ole Jenssen allerede da forpaktet
gården på åremål. I 1819 har iallfall hospitalsforstander Iversen
utstedt forpaktningskontrakt til ham for 3 år. Foruten jordeboks
rettighetene 5 spdl. 115 sk. samt 4 tdr. sedhavre in natura eller i
penger efter forpakterens valg skulde han yde den forrige opsitter

----
93 Bind III
---
et ved resolusjon av 26. februar 1819 tilstått kår. Forpaktningen
blev fornyet ut året 1824.
Ved auksjon den 10. september 1824 blev Holme sondre solgt
for 812 spdl. til løitnant Hegrem, som fikk kgl. skjøte, tgl. 7. april
1825. I overensstemmelse med lov av 20. august 1821 om bene
ficeret gods skulde der stedse hefte på gården jordavgift og korn-
Holme søndre, sett fra øst 1929. Fot. H. Anderson.
rente, tilsammen 5 tdr. 1% skjeppe sedbygg, beregnet i penger
efter gjennemsnittet av 10 års kapitelstakst.
Loitnant Hegrem hadde i årene 1814—23 hatt Østnes i for
paktning og bodd der. Han døde i 1832. Hustruen, Sille Marie,
var datter av kaptein Kliiver på Bunes.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 1
svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skjøte, utstedt og tinglest 7. desember 1835 solgte enkefru
Hegrem gården til Gunhild Stangerholt av Ytterøy for 1000 spdl.
Få år senere blev den solgt ved auksjon til Sakarias Sakartassen
Hof stad, som fikk skjøte 2. april, tgl. 6. juni 1839. Kjøpesummen
var 561 spdl. Sakarias skjøtet den under 21. mars, tgl. 19. aug.
1846, til Trond Jonsen Vold for 1300 spdl. Men Trond kjøpte i
1849 Vestre Auskin og solgte da Holme for samme pris til Elling
Johansen Hokstad av Inderøy. Skjøte utstedt og tgl. 15. juni 1849.
1 1865 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 3
svin og utseden Vs td. hvete, % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre,
Vie td. erter og 12 tdr. poteter.
Under gården var 1 husmannsplass, bebodd av Martinus


----
94 Bind III
---
Jeremiassen. Dennes sønn er den bekjente religiøse taler og for
fatter Edin Holme. Plassen fødde 1 ku og 1 sau og hadde en
utsed av K td. bygg, Vi td. havre og \ x h td. poteter.
Edin Holme er født den 24. mai 1865 og døde på Landøen i
Asker den 1, okt. 1927. Han blev i sin ungdom sterkt påvirket av
Faste Svendsen, som dengang var lærer i Skogn og samtidig drev
en utstrakt virksomhet som legpredikant i Trondelagsbygdene.
Holme begynte som ganske ung å holde opbyggelser i Verdalen.
Senere kom han til Trondhjem, hvor han var en tid på snekker
verksted hos Qvenild.
Han var en av de betydeligste blandt de legpredikanter, vårt
land har hatt. Da han i begynnelsen av 1890-årene som ganske
ung kom sydover, rev han folk fullstendig med sig ved sin for
kynnelse — både ved dens rike innhold, men kanskje likeså meget
ved dens skjønne form. Ung, begavet og beåndet som han var,
samlet han skarer om sig, ofte av folk, som ellers ikke søkte til
slike forsamlmger, og der stod allerede dengang flere vekkelser
om hans forkynnelse.
Han blev tidlig knyttet til indremisjonen, forst til Drammens
krets og siden i mange år til Indremisjonsselskapet som dets reise
sekretær. Da de lange reiser generte ham, gikk han i 1913 inn
som reisesekretær i Oslo krets av Det norske misjonsselskap, hvor
han fortsatte, til han tok avskjed og helliget sig helt til sin for
fattervirksomhet.
At Edin Holme var en skjonnånd av ganske betydelige dimen
sjoner, var man tidlig klar over. Derom vidnet klart den skjonne
form, han kunde klæ sine tanker i på talerstolen. Det er vel rime
ligst, at det var hans ungdomsdrøm å gå den litterære vei; men
han blev iallfall en moden mann, før drømmen blev til virkelighet.
Først i 1899 utgav han sin første bok: «Nyt og gammelt». I 1906
kom «Menneskesonnen», et dikt, tilegnet Norges ungdom. Den
vakte megen opmerksomhet. Flere troende venner folte nu trang
til å gjore noget for å gi Holme mere anledning til å arbeide under
lettere kår. To ganger fikk han således privat stipendium. Det
opmuntret ham, og der kom så fra 1915 av flere verker fra ham.
Ikke alle var av samme verdi; men i enkelte nådde han hoit op.
Særlig kan nevnes «Manden fra Tarsus», også et bibelsk dikt. Hans
husandaktsbok «For hver dag» når også hoit. Et opbyggelig verk
«Den forlorne son» er noget av det beste han har skrevet.
Edin Holme kan betegnes som de kristne hjems dikter; han
inntar som sådan en enestående plass i vår litteratur.
Hans kunstnernatur gav sig også utslag i dyktighet som måler.
Sitt gamle handverk som mobelsnekker la han heller aldri bort.

----
95 Bind III
---
Sitt vakre hjem i x\sker utstyrte han med egne arbeider — både
møbler og målerier. — Holmes literære produksjon er:
«Nyt og gammelt», (18Q9), «Menneskesonnen», (1906), «Ild
profeten», (1915), «Fra forraadskamret — For hver dag», (1916),
«Manden fra Tarsus», (1919), «Ukjendte verdener», (1920), «Son
ofret», (1922), «Omkring Nasaræeren», (1924), «Tonen fra him
len», (1926), «Hovdinger», (1927).
Mange av disse er utkommet i flere
oplag.
Edin Holme tilhorer gjennem sin
mor Hallanætten.
Elling Holme døde i 1869, og
enken, Nella Johannesd., opføres i
den følgende tid som bruker, hjulpet
av sine to sønner, Johan og Martinus.
Ved skyldsetning av 15. august
1855, tgl. 5. februar 1856, blev der
fraskilt Holmegårdene et begge i
fellesskap tilhørende jordstykke, Hol
meenget. Det blev skyldsatt for 20
skilling (hvorved fragikk hver av
gårdene 10 sk.) og ved skjoter av
15. august 1855, tgl. s. d., av Olaus
Ellevsen Nord Holme og Elling Jo
hansen Sør Holme solgt for 100 spdl.
til lærer Johan M. Johnsen. Denne
Edin Holme.
eiendom kom nu en tid til å gå fra hand til hand, idet den i 1856
blev solgt til Ingeranna Olsdatter, i 1860 til Johannes Jakobsen
Snausen, i 1862 til Kristen Olsen Karmhus og i 1866 til C. J.
Sættem. Derefter synes eiendommen i sin helhet å være kommet
under Holme søndre. Visstnok finnes der intet skjøte; men Johan
Ellingsen Holme har under 14., tgl. 16. august 1876, utstedt en
panteobligasjon til enkefru Karoline Sættem for 600 spdl. med
pant i denne med flere eiendommer.
Holme søndre hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1
under 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 2 geiter
og kidd og 2 svin, og utseden var V* td. hvete, V" td. rug, % td.
bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter, og der anvendtes l /»s mål til
andre rotfrukter. På 2 husmannsplasser føddes 2 kyr, 5 sauer og
2 svin og såddes % td. bygg, 1 A tdr. havre og BK> tdr. poteter.
Ved skjote av 30. juni, tgl. 12. aug. 1885, solgte Nella og hen
nes to sønner gården for kr. 8000 til Iver Olsen Eklo.
I 1891 solgte Iver den til Ulrik Jakobsen Eklosvedjan. Ulrik
hadde vært i Amerika fra 1863 til 1891 og brukte Holme til i 1025,
da han overdrog gården til sine dotre Ulrikke og forid.

NORBERG  Gårdsnr. 10 og 11.

Nordberg på Nordbergshaugen i Sjøbygda 1919 
Navnet: af Noraberge, i Nørberghe 1430. af Noraberghe 1491.
Nordbergh 1590. Norberg 1610. Norberig 1626. Nordborg, Nor
berg 1664. Nordberg 1723.
Gården ligger ved en isolert, høi fjellknaus av ringe omfang,
hvorav den har navn. Efter uttalen skulde navnet antas å være
sammensatt med Nord- likesom Nordberg, Inderøy, som uttales
likedan. Denne forståeles av navnet vilde dog ikke gi god mening,
da Berg i Vinne sogn, den eneste gard, i forhold til hvilken denne
kunde kalles den nordre, ligger i for stor avstand. På Inderøy pas
ser det ennu mindre, da gården ligger sydligere enn andre Berg
gårder. De to former fra middelalderen tyder også på annen op
rinnelse, nemlig av nor, trangt sted i elv, sund, fjord eller sjø.
Det tykke / kan være innkommet ved dissimilasjon på grunn av det
følgende r. Hvilken snevring navnet sikter til, blir dog usikkert.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 2 sp. 2 øre, i 1694 nedsatt
til 2 spand, fordelt således:
Norberg (nedre) 1 sp. 1 øre, fra 1830 4 dal. 1 ort 14 sk.
Norberg (øvre) 2 øre, » » 4 dal. 1 ort 20 sk.
Efter skredet i 1833 blev skylden nedsatt for Norberg nedre til
3 dal. 3 ort 21 sk. og for Norberg øvre til 3 dal. 4 ort 15 sk.
I 1907 var skylden for: Norberg øvre, gårdsnr. 10, mk. 8,20,
fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Norberg øvre, mk. 3,69 og
bruksnr. 2, Norberg vestre, mk. 3,69. Norberg nedre, gårdsnr. 11,
mk. 12,51, fordelt på 15 bruk, hvorav bruksnr. 5, Dalbak, mk. 3,82.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes følgende optegnelser om
gården:
Af noraberge allan østragarden som niclis laggare gaf vnder
staden j nidaros b. f. iiij spon.
Og med en senere tilfoielse:
Nota at wi erchibiscop Aslac giordhe iordher skifte medh herra
knvt sokna prest j verdall swa at wi fingom honom oc prestbordhino
j verdall till euerdheliga eignar marka boll i kolshaughom b. f. j
span. En han fek oss i geen vndir erchibiscopstolen till euerdhe
ligha eign ij pd. sek wæghin oc ij aura sylfuers b. i nørberghe firer
ij aura om arith. oc scall huar tweggia skiftit haldass vbrigheliga
a badha h.
Herav fremgår nu for det første, at Norberg allerede dengang
har vært 2 gårder, idet Erkestolen på Aslak Bolts tid eiet «allan
østragarden» d. e. hele Østgården Norberg, som da var bygslet

----
97 Bind III
---
for 4 spand, og at Niclis Laggare hadde gitt den «under staden i
Nidaros», d. v. s. til Erkestolen eller kanske snarere til Domkapitlet.
Videre fremgår at Verdalens prestebord hadde eiet 2 pund 2
øre efter eldre skyld i Norberg, formodentlig da i den annen gard,
og at erkebiskop Aslak byttet dette til Erkestolen mot 1 markebol i
Kolshaugan, nu bygslet for % spand, mens parten i Norberg var
bygslet for 2 øre. Dette makeskifte blev gjort med hr. Knut sogne
prest til Verdalen.
Erkestolen eiet således ialt 4 sp. 2 øre i Norberg. Dette er dog
minsket sterkt i 1400-årene, idet Erkestolens eiendom i gården efter
Gautes og Olavs jordebøker var bare 4 ore. Halvparten av Nor
berg har iallfall fra 1660-årene av vært lektor atsgods.
Erkestolens 4 øre blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen
og føres siden i lensregnskapene under «Stigtens gods». Denne
eiendom har vel nærmest svart til det senere Norberg nedre.
I matrikulen av 1650 opføres hele Norberg med en skyld av
2 sp. 2 øre som Kronens eiendom. Sammenhengen hermed er ikke
lett å forstå; det kan neppe forklares anderledes enn som følge av
en større avfelning, rimeligvis på grunn av skred. Imidlertid har
Lars Pedersen Brix i 1650-årene erhvervet en betydelig part av
gården tillikemed bygselrådighet, og fra den tid er eiendomsforhol
det ganske klart. Det er da blitt 2 gårder, som svarer til de senere
Norberg øvre og nedre, skjønt disse navn ikke brukes før langt
senere. Eiendomsretten har da efter denne tid vært således:
Norberg nedre: Kronen
Lektor
2 øre og bygselretten.
2 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre.
Norberg øvre: Lars Brix
Lektor
2 øre og bygselretten.
2 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre.
Øvre Norberg gikk efter Lars Brix' død over til datteren Mar
grete, gift med rektor Simon Hof. Skjøte fra Anna, sal. Brix', til
Margrete, Simon Hofs, er utstedt 12. novbr. 1700, tgl. 17. jan.
1701. Efter Hofs død i 1708 gikk gården i arv til datteren Bar
bara, gift med Hofs eftermann i rektorembedet, Anders Ivarssøn
Borch. Ved auksjon i 1742 i Barbaras dødsbo blev gården solgt til
kancelliråd Jens Hveding for 30 rdl. Skjøte av 5. febr., tgl. 4. mars
1742. Hveding solgte den i 1746 til opsitteren, Bård Olsen, og
siden har den vært brukernes eiendom
Nedre Norberg blev ved en auksjon over krongods i 1754 solgt

----
98 Bind III
---
til kjøpmann Erik Fal ster sen Dahlstrøm på Verdalsøren, som fikk
kgl. skjøte 31. desember 1754, tgl. 2. juni 1755.
Ved skjote av 21., tgl. 22. febr. 1770 solgte Dahlstrøm gården
til Knut Anderssen Ysse, og siden har også denne gard vært bru
kernes eiendom, dog i lange tider drevet som underbruk.
Brukere: I tiendepenningmanntallet av 1520 opføres Oluff pa
Nordebergh; han betalte 1 M> lodd sølv og 3 lodd sølv for jordegods
— har således kanskje eiet gården. Foruten ham finner vi i samme
manntall Helena pa Norbergh cum filio (d. e. med sønn) med 2
lodd solv og 2 skilling i skatt. Det har altså allerede dengang vært
2 Norberg-gårder.
Av Steinviksholms lens regnskap for 1540 ser vi, at Bordtt
(Bård) har betalt 1 vet 2 vog malt i landskyld for 4 øre i Mord
berg(!), og i ledingsmanntallet for samme år står Bordth på
Mordberriig(l) for 1 pund smør og 1 vog mel i leding. Men i 1559
er der ny opsitter, Lauridtz på Norberg.
Peder Norberigh har i 1500 betalt 1 daler i landbohold. Han
har brukt gården utover til 1635 og var formodentlig sønn av den
foregående, Laurits.
I 1635 har så sønnen Laurits Pedersen bygslet 4 øre i Norberg,
«som hans fader fradode og hans moder for ham oplod, er uden
lotter og lunder». I bygsel gav han 16 rdl. Han må vel også ha
bygslet resten; ti ved hans død få år senere ser det ut, som om
enken har hatt hele gården.
Laurits er død i slutten av 1630-årene, og i 1630 har Erik
Lauritsen (Larssen) bygslet 1 sp. 1 øre i Norberg, «som Laurits
fradøde, hvis hustru han egted, en ringe jord». Bygselsummen
var 10 rdl.
Inntil denne tid synes Norberg å ha vært én gard; men i 1641
har Ando Lauritsen bygslet «4 øre hans moder for ham oplod i
Nordberg». For dette gav han 20 daler.
Denne Ando må være sønn av ovennevnte Laurits Pedersen.
Da enken efter Laurits giftet sig med Erik, har altså mannen og
sønnen bygslet hver sin halvpart. Fra denne tid var således gården
påny delt i to, som kan følges hver for sig.

NORBERG ØVRE  Gårdsnr. 10.

Ando Lauritsen, som bygslet denne halvpart av Norberg i 1641,
er død omkring midten av 1650-årene, hvorefter Jon Eriksen festet
den i 1656, da den betegnes som «en ringe og dyrleiet gard, enken
Ranni Pedersdatter påbor, han skal egte». Bygselsummen var 20

----
99 Bind III
---
rdl. Jon var i 1665 40 år gammel. Hjemme var en sonn, Peder
Andorsen, 16 år.
Besetningen var i 1657 2 hester, 5 naut, 2 bukker, 4 geiter, 3
sauer og 1 svin, tienden i 1669 1 td. bygg og 1 % tdr. havre, ledin
gen Yt rdl. og småtienden 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev
foreslått nedsatt til 1 spand.
Jon opfores som bruker av gården ennu i sluttan av 1680-årene.
Peder Nilssen fikk bygselbrev på den av president Brix 26. aug.
1690, tgl. 13. oktober 1698. Den 13. oktober 1694 avholdtes en
besiktigelse av gården. Det heter da, at Peder Nilssen nu i nogen
år brukte den for halv skatt. Forovrig oplyses at gården lider
skade av elvebrudd, og at de forrige opsittere alltid er gerådet i
største armod «og derfore total ruineret derfrå viget med bettelsta
ven i hånden». Skylden blev da nedsatt til det halve, 2 ore.
Allikevel er det nok vedblitt å være ganske smått for opsitteren.
I 1705 sees han å være stevnet for rettigheter til lektoratet og har
formodentlig opgitt gården ikke lenge efter.
I 1712 har den en ny opsitter, Jon Jørgensen, som for hadde
vært på Holme, hvilken gard han hadde opgitt for Anders Larssen
mot en godtgjørelse av 20 rdl. og en ku. Dette er nærmere om
talt under Holme.
Under svenskenes innfall i 1718 led Jon et betydelig tap, som
han opgir således:
Tilsammen 55 rdl. 24 sk.
Opsitter i 1723 var Ole Tomassen Oklan. Det oplyses ved
matrikuleringen dette år å være skog til gjerdefang og noget til
brenneved, seter X A mil fra gården, ganske ringe utmark, leilighet
til fiskeri. Gården betegnes som tungvunnen og mislig til korn.
Utseden var IXA1 X A td. bygg. 4 tdr. havre, % bismerpund grå erter,
avlingen 16 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og der føddes
1 V-i hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet med 12 mkl., og kommisjonen be
merker i den anledning: «Som denne gard er befunden af lige god


----
100 Bind III
---
hed med næst forrige og af lige beskaffenhed, så er dend med
ovenstående 12 mkl. bleven forhøiet.» Det fremgår også av opga
ven over utsed, besetning og avling, at denne gard var like god
som den annen, skjønt skylden kun var halvparten så stor.
Ole Tomassens eldste sønn, Tomas Olsen, kjøpte i 1742 Kaus
mo. Den annen sønn, Bård Olsen, blev farens efterfølger på Nor
berg. Han kjøpte gården for 95 rdl. av kancelliråd Hveding ifl.
skjote av 5. desbr. 1746, tgl. 6. mars 1747, og synes å ha drevet
den adskillig op, idet den på skiftet efter ham i 1766 blev taksert
til 200 rdl. Der registrertes da en besetning på 2 hester, 3 kyr, 6
ungnaut, 4 sauer og 1 svin. Boets aktiva var 271 rdl. 3 ort 2 sk.,
og gjeld fantes næsten ikke, så beholdningen blev 244 rdl. 1
ort 14 sk.
Enken, Siri Andersdatter Ysse, blev året efter gift med soldat
Jonas Pedersen Stiklestad. Da Siri var død, bygslet Jonas Dom
kirkens gard Skrove, og overdrog Norberg til stedsønnen, Ole
Bårdsen, der som odelsberettiget innløste den ifl. skjøter av 15.
august 1775, 20. februar 1777 og 14. november 1786, tgl. 21.
februar 1787.
Ole hadde ingen barn, hverken i første eller annet ekteskap.
Med sin annen hustru, Ingeborg Jonsdatter Rein, oprettet han i
1823 gjensidig testamente, hvorefter formuen efter begges død
skulde deles i to like store deler til like deling mellem begges ar
vinger.
I 1824 blev Andreas Eliassen Søråker gift med Ingeborg Jons
datter og kom således i besiddelse av gården. Ved en takstforretning
samme år var den blitt verdsatt til 800 spdl.
Øvre Norberg blev besiktiget samtidig med Nedre Norberg og
Kausmo efter skredet i 1833. Gården hadde tatt skade på ca. 18
mål, hvorav 8 ansåes for aldeles ødelagt. Der holdtes dengang 2
hester og 6 kyr; utsed og avling var som på Nedre Norberg. Den
gamle skyld, som var 2 ore eller 4 dal. 1 ort 20 sk., blev nedsatt
til 1 øre 19 mkl. eller 3 dal. 4 ort 15 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og 1 svin og
utseden x /& td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Va td. erter og 4 tdr.
poteter.
Andreas Eliassen døde i 1842 og Ingeborg Jonsdatter solgte
ved skjøte av 4. septbr., tgl. 12. desbr. 1848, gården for 400 spdl.
til Nils Hanssen Salthammer av Skogn. Hun døde samme år.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 2
svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 5 tdr. havre, Ys td. erter
og 10 tdr. poteter. Gården hadde 1 husmannsplass med en beset
ning på 1 ku og 8 sauer og en utsed av l A td. bygg, 1 td. havre
og 6 tdr. poteter

----
101 Bind III
---
Nils Hanssen dode som kårmann på Norberg i 1870, så han
må ha gitt fra sig gården for den tid; men forst ved skjote, tgl. 8.
desember 1876, har enken, Marta Mikkelsdatter, overdratt den til
sonnen, Hans Nilssen, for ( )00 spdl. og kår.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 14 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden 1 % td. bygg,
Norberg øvre, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum.
4 tdr. havre, 'Ao td. erter og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen
Momarken foddes 6 sauer og 1 svin og såddes % td. bygg, 3 A td.
havre og 2K> td. poteter.
I IQO9 overdrog Hans Nilssen gården til sonnen, Henrik Hans
sen, som i 1908 var kommet hjem fra Amerika. Han eier og bru
ker gården nu.
Foruten det nedenfor nevnte Norberg vestre, er det av Norberg
ovre utskilt:
I 1903 Sandnes, 8 å 9 mål, solgt til Johan Isaksen, og omtrent
ved samme tid ca. 4 mål til Bernhard Norberg.
Gjennem årene er en hel del av jorden raset ut i Verdalselven,
således husmannsplassen Kolshaugplassen.

NORBERG NEDRE Gårdsnr. 11.

Erik Lauritsen (Larssen) var ved folketellingen i 1666 61 år
gammel og opføres i skattemanntallene som bruker av Norberg helt
til i begynnelsen av 1680-årene.


----
102 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 2 bukker, 2
geiter, 6 sauer og 1 svin. Tienden sattes 1669 til 1 td. bygg og
IVi tdr. havre, ledingen til x k rdl. og småtienden til 1 ort. «Findes
hommelhaug och ellers ingen tilfelde», heter det. Skylden blev fore
slått nedsatt til 1 spand.
Efter Erik opfores en tid i 1680-årene Lars som bruker. Han
var rimeligvis sonn av Erik og den samme Lars Eriksen, som i 1666
opfores som sonn på gården og dengang var 7 år gammel.
Det var ganske smått stell på Norberg i slutten av 1600-årene.
Skylden var altfor hoi, så det blev umulig å få den i fast bygsel.
Ved tingsvidne, optatt i 1686, oplyses, at gården «ligger endnu
såvelsom forrige åringer ode, mens fogden en dertil antaget, som
slår så meget hoe på den, at leilendingsskatten kan betales med».
Og i 1694 er det verre og ikke bedre, idet det da heter: «Ligget øde
og übeboet, og formedelst dessen ringhed er enken, som den til
forn brugte, afviged, dog bruges dette år af en mand, som deraf
betaler i afgift 3X> rdl. samt gården, som er meget brostfældig at
bygge og forbedre.»
I 1697 lyder det en smule bedre: Gården brukes da av Henrik,
som har «temmelig forbedret» husene på gården; men der er «i
denne slette og vanskelige tid» ikke større avgift å erholde for den
enn før, nemlig 3Vi rdl., «hvorpå endnu aldeles intet er betalt, så
og end derforuden skyldig for bekommet korn». Og i 1705 er
Henrik stevnet for resterende rettigheter til lektoratet. I 1710 blev
gården opbudt til bygsel på tinget, uten at nogen meldte sig til å ta
den. Henrik var da muligens fraflyttet.
Under krigen i 1718 het opsitteren Ote Jonsen. Hans tap ved
svenskenes plyndringer opgis således:
Skade pa husene og gjerder avbrent 4 rdl. — sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog itl
gjerdefang og litt brenne, seter Vi mil borte, ganske ringe bumark,
leilighet til fiskeri. Den betegnes som tungvunnen og mislig til
korn. Utseden var 1 Vi tdr. bygg, 4 tdr. havre og % bismerpund grå
erter, avlingen 16 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhøi og beset


----
103 Bind III
---
ningen I Vi hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Tienden
blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8
mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 ore 12 mkl. «formedelst
dens megen ringhed og dyrleienhed», men uten folge.
I 1727 er Svend Olsen (visstnok sonn av Ole Åkerhus) leilen
ding på Norberg, og har sittet der i meget beskjedne kår. Han
dode allerede i 1729 og efterlot sig omtrent ingenting. Hele be
holdningen var 1 rdl. 3 ort 9 sk., «som enken beholder til sin be
gravelsesomkostning, sålangt det kan rekke». Han var forresten
så nylig gift, at han ennu ikke hadde rukket å betale sin bryllups
regning, som derfor presentertes i boet og blandt annet opviser 1
td. mel 2 rdl. 12 sk., 16 mark flesk 1 ort 8 sk., husværelse til bryl
lupet 2 ort, hesteleie 4 sk. og 2 kanner rømme 4 sk.
Enken, Eli Jonsdatter, blev samme år gift med Sevald Haldosen
(mon sønn av Haldo Kjesbuen). Han forsøkte å få bygslet gården;
men — uvisst av hvilken grunn — lyktes det ikke; for i 1730 har
Eli klaget til stiftamtmannen over, at fogden Grimer hadde utsagt
henne av Norberg, «som hendes forrige mand for kort tid siden
havde bygslet, og hendes nuværende mand begjærer igjen at bygsle».
Gården har nu i flere år ligget übygslet, dog brukt av Jørgen
Siv ertsen, som sees å ha vært der allerede i 1731. I 1737 blev den
opbudt for bygsel, avgift eller mot å holde husene i åbotsfri stand;
men ingen meldte sig. Året efter, da fogden på høsttinget opbod
«kongens forarmede gods», bød sersjant Øvre på grev Sponnecks
vegne fulle skatter. Sponneck fikk så av fogden bygselbrev 28.
novbr. 1738, tgl. 4. mars 1739, og hadde den et år, i hvilken tid
den antagelig er drevet som underbruk.
Under 30. oktbr. 1739, tgl. 4. mars 1740, fikk så Jørgen Sivert
sen bygselbrev på gården og betalte i bygsel 13 rdl. 32 sk. Han
brukte den til i 1755, da han kjøpte Store Fleskhus, hvor hans
efterkommere ennu er.
Som ovenfor nevnt blev Norberg i 1754 ved auksjon solgt til
kjøpmann Dahlstrøm for 200 rdl. Denne har visstnok straks
bygslet den til Ole Eriksen, som iallfall har bodd der i 1760, da
der avholdtes skifte efter hans hustru, Anne Sivertsdatter For
bregd. Ved dette skifte er registrert en besetning på 1 hest, 2 kyr,
4 sauer og 2 geiter. Boets aktiva var 48 rdl. 2 sk. Merkelig nok
finnes der i dette fattigslige bo et par bøker: en bønnebok til 16 sk.
og en salmebok til 12 sk.
I 1767 inngikk Dahlstrøm kontrakt med Knut Anderssen Ysse
om å overdra ham Norberg; for 600 rdl. Knut betalte kontant 200
rdl.; men da han i 1768 tilbød resten og forlangte skjøte, gjorde
Dahlstrøm vanskeligheter, idet han forlangte kontraktmessig er
klæring av Knut om, at hvis gården blev solgt påny av Knut,

----
104 Bind III
---
kreditorer eller skifterett, skulde Dahlstrøm ha den for 600 rdl. Da
Knut ikke vilde gå inn på dette, men kun innrømme ham forkjøps
rett, lot Dahlstrøm ham utsi, hvorefter det kom til prosess, og
Dahlstrøm, som ikke kunde føre bevis for sin påstand, blev dømt
til å utferdige skjøte, som Knut da fikk 21., tgl. 22. febr. 1770.
Knut hadde samtidig også en annen konflikt med Dahlstrøm an
gående Ysse, hvorom nærmere under denne gard.
Knut Anderssen byttet i 1773 bort Norberg til Anders Gund
bjørnsen Storvuku mot Storvuku, 2 øre 12 mkl., Vuku øde 8 mkl.
og Lillevuku 20 mkl., hvilke 3 parter dreves i ett bruk. Prisen for
Storvuku var 800 rdl. og for Norberg 650 rdl., så Knut gav altså
150 rdl. imellem. Skjøtet er av 26. februar 1773, tgl. samme dag.
Ved skjøte, utstedt og tinglest 21. februar 1774, solgte Anders
Gundbjørnsen gården igjen for 565 rdl. til Anders Anderssen
Holme, som drev den som underbruk under Holme i nogen år, til
han ved skjote av 20. febr. 1777, tgl. 15. aug. 1780, solgte den for
620 rdl. til brødrene Bård Haldosen Åkerhus og Anders Haldosen
Myr, hvorefter den en lang årrekke dreves som underbruk under
disse gårder.
I 1791, da Bård og Anders søkte fritagelse for dobbelte skatter
av underbruksgården, oplyses, at Norberg hadde vært underbruk,
siden Dahlstrøm kjopte den i 1754, og at der, da den var bebodd,
høist kunde såes 1 td. bygg og 6 tdr. havre samt holdes 1 hest,
6_7 k yr O g 10—12 småfe. Siden var den mest brukt til høiavling,
dog var der jevnlig sådd 3—4 tdr. havre. Når lite eller intet såd
des, kunde der på gården avles 30 sommerlass høi. Mens Jørgen
Sivertsen bodde der, var der kun måtelige hus, i 1791 fantes kun
en gammel stue, et fjøs og låve. — De fikk dog intet avslag i skat
ten, hvorfor de i 1794 til samme formål lot opta forklaring om, at
gården tok skade av Ysseelven. I folketellingen av 1801 opføres
Tomas Einarsen Holme som beboer av den ene Norberg-gård, vel
nærmest denne.
Anders Myr skjøtet i 1801 sin halvpart i Norberg til sønnene
tialdo og Anders for 499 rdl. Anders Anderssen døde imidlertid
ikke lenge efter, og tialdo overtok da også hans part, så han nu
eiet halve gården alene og drev den som underbruk under Myr,
inntil han i 1807 skjøtet den til broren, Karl Anderssen Myr, for
499 rdl. Året efter solgte også Bård Åkerhus sin halvpart til søn
nen, Karl Bårdsen, for 500 rdl. Skjøtet er av 6., tgl. 8. febr. 1808.
Norberg eiedes altså nu av Karl Bårdsen Åkerhus og Karl
Anderssen Myr. Disse har iallfall fra 1808 bebodd og brukt går
den, hvilket oplyses ved tingsvidne i 1811. De hadde den til 1835,
da de ved skjøte av 24. april, tgl. 18. juni solgte den til Karl Myrs

----
105 Bind III
---
bror, Bård Anderssen Myr, for 400 spdl. Ved denne leilighet er
den for forste gang i et skjote kalt Nedre Norberg.
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 1 svin og
utseden Vs td. rug, % td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den 23. mai 1833 avholdtes besiktigelse over Norberg-gårdene
på grunn av et jordfall «i form av en oval cirkel», forårsaket
undergravning av Ysseelven. Av denne gard var uttatt ca. 16 mål
åkerland. Der holdtes dengang 2 hester, 6 kyr, såddes 12 tdr. korn
og hostedes 60 tdr. Hoiavlingen var 30 lass. Den gamle skyld
1 sp. 1 ore, som ved den nye skyldsetning var forandret til 4 dal.
1 ort 14 sk., blev nedsatt til 1 sp. 12 mkl. eller 3 dal. 3 ort 21 sk.
Efter Bård Anderssens dod hadde enken, Marta Bårdsd. Åker
hus, gården, som hun drev med hjelp av sin eldste sønn, Anders
Bårdsen. Besetningen var i 1865 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 1 svin,
og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under gården
var 7 husmannsplasser, som tilsammen hadde en besetning på 4
storfe, 21 sauer og 2 svin og en utsed av W* tdr. bygg, 4X- tdr.
havre og 14 tdr. poteter.
I 1875 var gården übebodd; dens besetning og utsed er opfort
sammen med Maritvold, så den dreves formodentlig som under
bruk under denne gard; men der finnes intet tinglest dokument,
hvorav fremgår, hvordan det er blitt slik. Under Norberg var da
følgende 6 plasser: 1: Kriken, 2 —4: Moakeren, 5: Momarken, 6:
Norbergsvald. På disse føddes 4 kyr, 18 sauer og 7 svin og såddes
27 A0 tdr. bygg, X td. blandkorn, 2% tdr. havre og 15 tdr. poteter;
dessuten bruktes Vm mål til andre rotfrukter.
Johannes Kausmo har senere eiet gården: I 1894 finnes under
Norberg nedre tinglest en utpantning hos dennes enke for skatt og
kanniketidende.
I 1907 er gården helt forsvunnet, idet den er delt i 15 småbruk,
hvorav bruksnr. 1, som har beholdt navnet Norberg nedre, kun har
en skyld på mk. 0,13. Det største, bruksnr. 5, Dalbak, av skyld
mk. 3,82, var da lagt under Ysse vestre.

NORBERG VESTRE  Gårdsnr. 10, bruksnr. 2,

Nordberg vestre 
Nordberg vestre 
Bruket som lå i Ydsedalen er borte. Eiendommen ble innløst i forbindelse med kjøp av areal til boligfeltet ca 1970
blev skilt fra Norberg øvre ved skyldsetningsforretning av 11. tgl.
15 august 1877, og skyldsatt for 1 dal. 4 ort 19 sk. (ny skyld mk.
3,69). Gården eiedes først av Ole Halsan fra Frol, som imidlertid
aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på den. Ved skjøte av 10.
februar, tgl. 15. august 1877, utstedt av Hans Nilssen, blev den
solgt for kr. 2800 til Johannes Hjelm. Denne flyttet husene fra

----
106 Bind III
---
bruksnr. 1 dit hvor de nu står. Da han reiste til Amerika, solgte
han Norberg til Daniel Dalekran fra Beitstad.
I 1913 solgte Daniel gården til Gustav Hage fra Vuku, som i
1Q26 overdrog den til sønnen, Sigvald Gustavsen Hage. Denne
har gården nu.

YSSE Gårdsnr. 13 og 14.


Nav net: a Yrfini(!) 1325. af Yssine 1430, 1491. Yssen 1520.
Ysszem 1530. Ødßine 1559. Ødsenn 1590 (2 gårder). Ysse 1610.
Ysße 1626. Ydtze 1664. Ydse 1723.
Yssin, en sammensetning med vin. Navnet finnes ellers kun i
Sorum, hvor det nu heter Yssi (i middelalderen: i Yssini). Det for
modes, at formen Yrfini fra 1325 kan være feilskrevet for Yrsini,
og at dette kan være en eldre form; men navnets forklaring blir
allikevel usikker. Yssin kunde muligens forklares av Ysa eller Ysja,
der opføres som elvenavn i Snorres Edda. Der går en elv forbi
gården (nu Ysseelven). Oldnorsk Yrsin antar S. Bugge mulig
kunde høre sammen med orri (årfugl), og stå i samme konsonant
forhold dertil som f. eks. versna til verri.
Skyld: Gårdens gamle skyld (1650) var 6 spand. Den har fra
meget gammel tid vært delt i to, hver på 3 spand. Fra 1836 var
skyl den for
Ysse vestre 6 dal. 3 ort 4 sk.
Ysse østre 7 » — » 15 »
Ysseaunet 1 » 14 »
Tilsammen
14 dal
9 sk.
I 1907 var skylden for Ysse vestre, mk. 17,56, fordelt på 8 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Ysse vestre, mk. 14,72. Under dette bruk lå
også Dalbak av Norberg nedre. Ysse østre, mk. 15,24 i ett bruk.
Ysseaunet, mk. 1,21 i ett bruk.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen 4 markebol «af Yssine».
Dessuten har Erkstolen senere makeskiftet til sig en part i gården
mot 6 øresbol i Kausmo. Alt dette var på Aslak Bolts tid bygslet
for 2 mark (d. e. 5 sp. 1 øre). Dette er et eksempel blandt mange
andre på den sterke nedgang i jordverdien efter svartedauen.
På erkebiskop Gautes tid er Erkestolens eiendom i gården op
ført med 2 mark 2 ørtuger (5 sp. 1 øre 16 mkl.) og på Olav Inge
brigtsøns tid med 5K- spand. Resten var muligens bondegods.
Ved reformasjonen blev disse 5X> sp. beslaglagt av Kronen,

----
107 Bind III
---
som i løpet av 1500-årene synes å ha forhøiet skylden. I 1592 eiet
den således i «Ødsenn» 6 sp., som opfores under «Stigtens gods»,
d. v. s. det gamle erkebispegods.
Øster Ysse blev ved en auksjon over krongods i 1754 solgt til
Knut Anderssen Borgen, som i 1759 skjøtet gården til kjøpmann
Erik Dahlstrøm på Øren, og denne makeskiftet den i 1766 til
Trondhjems bispestol mot Østvold.
Vester Ysse blev ved auksjon over krongods i 1755 solgt til op
sitteren, Elling E Hev sen, og har siden vært brukernes eiendom.
Brukere: Heften a Yrfini var i 1325 med og skiftet Lyng mel
lem Sigurd Jonssøn og Vigleik Aslakssøn (Se Lyng). Han er den
første av opsitterne på Ysse, hvis navn er kjent. I de følgende 200
år vet vi intet om dem.
Haldor pa Yssen har i 1520 betalt 3 lodd sølv og 2 lodd sølv
for »barne peningh», og Er/and husmann sammesteds X> mark i
tiendepenningskatt.
I 1549 har Otuff betalt i landskyld for 5K> spand i Oftenn 1
slaktnaut 3K- vet mel og samme år står Oluff på Øfifiellnn for 2
pund smør og l A vet mel i leding. Og endelig finner vi Oluff på
Ødschind i skibskattmanntallet av 1559 mellem Norberg og Reitan.
Oluff het også opsitteren i slutten av 1500-årene. I 1592 har
Oluff Ysse betalt 3 ort i landbohold, og i 1593 var Oluff Ydße
tilstede ved registreringen efter Laurits Mikkelsgård. Det er vel
neppe den samme som i 1549; men av samme slekt har de rimelig
vis vært.
lallfall fra begynnelsen av 1600-årene har Ysse vært delt i to
like store gårder, som må ha svart nogenlunde til Ysse østre og
vestre. Rimeligvis er vel delingen foregått adskillig tidligere.

YSSE VESTRE Gårdsnr. 12, bruksnr. 1.


Ydse vestre i Sjøbygda 1928 
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het To
mas. Han bygslet den i 1606 og betalte 30 daler i bygsel for 3 sp.
Han er død i begynnelsen av 1630-årene. I 1634 har Oluf Tørrissen
festet 3 sp. i Ysse, «som Tomas fradøde, hvis hustru han vil egte.
En ringe jord foruden lutter og lunder», heter det. Bygselsummen
var 39 rdl. Denne Oluf kan være en sonn av den Tørris, som i
1622 bygslet en del av den annen Ysse-gård. Han døde i 1650-
årene, og i 1655 har «Hans Jacobsen fest Ydse 3 spand, Ole Tørri
sen fradøde, skal have hans efterladte hustru Guri Ånder sdatter
tilegte.» Bygselsummen var nu 48 rdl. Hans var i 1666 45 år
gammel.

----
108 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 18 naut, 6 sauer og 3
svin. I 1660 blev tienden sått til 2 tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledin
gen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. «Findes hommelhaug och
ellers ingen herlighed», heter det. Skylden blev som på den annen
gard foreslått nedsatt til 2 sp.
Hans opfores som bruker ennu i 1680-årene. Hvor lenge han
har vært der, er übekjent. I begynnelsen av 1700-årene heter op
sitteren Jon; det er rimeligvis den samme «gamle Jon Ydse», som
dode i 1720 i en alder av 70 år.
Under krigen 1718 led opsitteren et betydelig tap; det opgis
således:
Skade pa husens og skigarden opbrent 5 rdl. — sk.
Tilsammen 159 rdl. 24 sk.
På denne gard bcdde i 1723 Ellev Knutsen. Han hadde for
resten vært der så tidlig som i 1716; rimeligvis som dragon for
gården.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården ikke har nogen
skog uten til gjerdefang og brenneved, seter % mil borte, ringe
bumark, et kvernsted, som lå ode, men blev sått i 4 sk. skatt. Går
den betegnes som lettvunnen og temmelig kornviss. Utsed, avling
og besetning opgis til noiaktig det samme som på Ysse ostre, tien
den likeså, og med samme begrunnelse som for denne gard blev
der foreslått en avfelning på 2 ore.
Ellev Knutsen var en meget vanskelig mann: Med naboen,
Anders Ysse, lå han jevnlig i ufred. I 1724 har denne stevnet ham
for vold og overlast, idet Ellev hadde overfalt hans kone på åkeren,
trukket henne efter håret ned til elven og truet med å kaste henne
uti. Anders måtte komme og legge sig imellem. Ellev blev idømt
en bot, men appellerte dommen. I lagtingsdom, som fait 31. au
gust 1725, uttaies:
«Af de edforte vidner er at se al usommelig adfærd og behand
ling af Ellev Ydse mod hans grande og nabo, Anders Ydse, og
særlig imod hans kvinde, som fast har været utålelig. Han får


----
109 Bind III
---
derfor dadle sig seiv for den straf, som han ved sorenskriveren og
meddomsmænd er pådomt, hvilken dom vedborligen stadfæstes, og
advares hermed Ellev Ydse herefter at holde et mere fredeligt
nabolaug, om hannem ellers ei værre vederfares.»
I 1720 har så krigsbokholder Åge Hagen stevnet ham til å lide
fornyelse av denne dom. Lars Mære (før på Hesgreien) motte her
Ysse vestre, sett fra syd 1928. Fot. H. Anderson.
på Ellevs vegne og påstod, at nevnte dom var svekket ved Over
hoffrettens dom. Han blev da dømt til å prestere denne dom; men
det hadde han ennu ikke gjort til næste ting, hvorfor den tidligere
dom, som ila ham en bot på 20 lodd solv, stadfestedes.
Samme år var han atter for retten, fordi han på seteren hadde
gått los på Anders Ysse og slått ham med et trestykke i hodet og
over armen. Ellev var denne gang blitt rasende, fordi Anders hadde
jaget bort hans hingst fra sin hoppe. Retten fant, at Anders var
blitt ilde medhandlet «uden ringeste skyld og brøde, som kontra
partens bekjendte forhold er gemæs». Han idømtes atter bøter:
6 lodd sølv for hårgrep, 3 lodd for slaget i armen og for to sår i
ansiktet og på hånden 13 X- lodd for hvert samt i erstatning til
Anders 6 rdl. og 3 rdl. i omkostninger. Ellev hadde forresten til
samme ting kontrastevnet Anders for 3 slag med økseskaftet ved
nevnte anledning, og fordi Anders hadde latt sine barn hisse hun
den på ham; men Anders blev frikjent for dette.
Videre hadde Ellev stevnet Anders, fordi denne hadde forbudt
ham å drive sine kreaturer over hans jorder ad en vei, han alltid


----
110 Bind III
---
for hadde brukt høst og vår; men som Anders nu hadde stengt med
et gjerde. Saken blev henvist til åstedsbehandling.
Endelig hadde han stevnet Anders, fordi denne skulde ha be
skyldt ham for å ha tatt en pung med penger fra Bård Svinhammer
og en fra Greis Skjærset; men saken blev utsatt på grunn av form
feil, da Anders ikke var stevnet til å påhøre vidneførsel eller motta
dom. Den blev visst ikke gjenoptatt.
Nu blir det stille om Ellev nogen år. Men i 1736 er han for
retten igjen, stevnet av Hans Jelstrup, som var forpakter av kon
gens anpart i tienden. Ved tiendeleveransen på Øren hadde Ellev
innfunnet sig på tiendelåven og skjelt Jelstrup og de andre tiende
takere ut og «ikke alene forårsaget stor allarm på det at han kunde
komme en rebellion afsted, så at de næsten var nødsaget at ophæve
deres forretning, men endog overfaldet dem med grove skjældsord
og to eller tre gange skjældt dem ud for tyve». Han hadde tatt
måltønnen og vilde kaste den fremover bordet, hvor tiendetakerne
sått, men blev hindret av de tilstedeværende, som formanet ham til
at holde fred, hvorefter han «slog i bordet og bandte og kaldte dem
for tyve allesammen og bad dem tåge vidner på hans mund, hvor
efter nogen af almuen førte ham ud. Han var noget drukken». Han
blev dømt til å møte på høsttinget og tilbakekalle sine beskyldnin
ger, som kjentes døde og maktesløse, å bøte 16 rdl. til Trondhjems
tukthus samt 3 ort 12 sk. til justitskassen for ikke å ha møtt for
retten.
Ellev betalte naturligvis ikke, hvorfor der måtte eksekveres hos
ham. Eksekusjonen foregikk i fullt lovlige former med en officer
tilstede, da det var på et dragonkvarter. Men på næste vårting er
han så stevnet av fogden «formedelst brutalité forøvet 11. oktober
1736 mod eksekutionsretten med svergen, banden og allarm, item
da dommen af 2. juni 1736 blev oplæst ladet hans herskende bit-
og ondskabs affekt overløbe og forlede til denne grovhed og
dumdristighed mod stiftets høiøvrighed og sagt, at han ikke kjærede
sig om ham (stiftamtmanden) eller hans påtegning». Slik å for
håne øvrigheten var en farlig affære, og det hadde nok Ellev seiv
innsett, hvorfor han møtte på tinget og bad for sig — han hadde
vært drukken og visste lite, hvad han sa, og den hele almue bad
med ham, at stiftsbefalingsmannen vilde vise nåde for retten og
pardonnere ham denne gang. Han lovet «aldrig mere at drikke sig
drukken eller anderledes end lydig og tilbørlig forholde sig mod sin
øvrighed».
Det blev da endel skriftveksel mellem fogden og stiftsbefalings
mannen, som resulterte i, at den siste muntlig tilkjennegav, at når
Ellev innen retten vilde tilstå og avbe sin forseelse samt betale noget
til tukthuset og omkostninger og endelig «love og tilkjendegive en

----
111 Bind III
---
mærkelig forbedring», måtte dermed saken stilles i bero, «til han
igjen forøver nogen uskikkelighed», hvorefter den atter skulde stå
apen. Som folge herav befant Ellev sig atter på sommertinget i
1737 for å tilstå og avbe. Men da det kom så langt, var nok kallen
rendt full igjen, så da det kom til stykket, erklærte han, at han
hadde bedt for sig på forrige ting og stod nu i en gjeld av 30 rdl.
ifølge forrige dom, nu formådde han ikke å betale mere. Dermed
gikk han sin vei. Retten sendte lensmannen med Ole Indal og Ole
Norberg efter ham for å innhente hans svar, om han i mindelighet
vilde svare 2 rdl. til tukthuset og «love sit forrige væsens og levneds
forbedring»; men de kom tilbake med det svar, at han vilde intet
gi til tukthuset, «og forøvrig viste han sig med underlige fagter»,
hvorefter fogden fant å måtte forlange dom og forte vidner an
gående det, som var passert ved eksekusjonsforretningen. Resul
tatet blev, at Ellev fikk en dom på 1 års tukthusstraff «til velfor
tjent straf for sig og afsky for andre», samt i omkostninger 3 rdl.
Dette må ha hjulpet; vi finner ham ikke for retten oftere. Det var i
1747 en liten uenighet med Gregers Olsen og Ole Jonsen Skjærset,
som klaget over, at Ellev hadde inngjerdet endel av deres felles ut
mark, og Ellev fikk da det råd av stiftamtmannen, hvis han fant sig
skyldig, heller å rette for sig i mindelighet og stille klagerne tilfreds
enn å la det komme til videre påanke, og dette gode råd har han
visst tatt sig ad notam; ti saken kan ikke sees å være forfulgt videre.
Tross alt ser det dog ut til, at Ellev har stått sig ganske godt
økonomisk. Gårdens hus har han dog ikke kostet mere på, enn han
var nødt til; ved besiktigelsen i 1747 har de kun vært i middels
forfatning. Der trengtes således nytt låvestål og nytt underlag un
der det ene fjøs, det annet måtte bygges helt av nytt, dessuten
trengtes et nytt stabbur og nytt underlag under stallen.
Av skiftet i 1755 efter hans hustru, Beret Halvorsdatter Minsås
nordre, ser vi, at hans hus var utstyrt med ting, som ikke var så
ganske almindelige på bondegårdene i den tid Således er der bl.
a. registrert trestoler og tinfat. Sildgarn og 28 favner torskegarn
viser, at han har drevet fiske i adskillig utstrekning, og en jernharv
med 25 tinder viser, at han heller ikke har forsømt jordbruket. Av
besetning noteres 3H hest, 8 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer, 23 geiter
og 2 svin. Aktiva var 202 rdl. 1 ort 20 sk. og passiva 22 rdl. 14 sk.
På en stor auksjon over krongods i 1754 kjøpte sønnen, Elling
Ellevsen, gården for 271 rdl. kurant. Han fikk kgl. skjøte 28. ja
nuar 1755. Ellev døde på Hegstad i 1759, 74 år gammel.
Elling har også vært en dyktig mann, som økonomisk sått svært
gdot i det. Foruten jordbruket drev han kreaturhandel og fiskeri.
Forøvrig var han nok i høi grad sin fars sonn: Han har jevnlig
vært for retten. I 1754 er han stevnet av Sivert Flet og Hagen som

----
112 Bind III
---
forpaktere av sildtienden for ulovlig sildfiske en sondagsnatt uten
for Troneslandet. Dette innbragte ham en bot for helligbrode.
Året efter har han stevnet Anders Larssen Stiklestad og sin
nabo Jonas Ysse for ærerørige beskyldninger. Samme år er han
seiv stevnet av fogden for 3 slagsmål på Øren. Og Jon Auskin,
som var gjestgiver på Øren, hadde stevnet ham for beskyldninger,
men de blev forlikt således, at Elling tok beskyldningene tilbake.
I 1760 er han på en gang stevnet av Anders Holme, som han
pa hosttinget året for hadde truet med å skulle slå ihjel, av Ole
Lyngåsen for slagsmål i anledning av en hestehandel, som Ole
påstod, han var blitt snytt på, og av fogden for forstyrrelse av ting
freden, for overfall på Jon Nestvold, da denne efter forrettet arbeide
som stevningsmann skulde gå hjem, og endelig for å ha banket op
Kristen Hammer i dennes eget hus på Øren. Ved den siste saks
behandling, heter det, var Elling «så hoirostet og turede således
ved retten med bulder og allarm, at retten neppe kunde examinere
vidnet eller hore, hvad det talte, og som her annoteres til erindring
i fornodne tilfælde i henseende, at Elling tilforn ofte ved andre sa
ger, fogden på justitsens vegne idag har fort mod ham, og hvorved
han ligeledes har opfort sig, er bleven erindret om ærbodighed og
sommelighed»
Samme år var han kommet overens med Knut Jonsen Minsås
om å seige gården til denne for 600 rdl., hvorav 300 skulde leveres
i Jon Auskins hus på Øren om 8 dager. Hvis ikke pengene blev
betalt til fastsatt tid, eller Elling fragikk handelen, skulde der svares
den annen part 10 rdl. Da Knut kom med pengene, vilde ikke El
ling motta dem, men gikk sin vei. Herav blev det naturligvis atter
stevning, og nogen handel kom ikke i stand.
Året efter var han i trette med sin svoger, Tarald Eriksen Øren,
i anledning av skiftet efter dennes hustru, hvor Elling, som nu hadde
fått broren, Knut Hegstad (senere Hesgreien) med sig, stevnet Ta
rald, fordi denne hadde tatt i bruk en storbåt, som var dem utlagt
på skiftet, og hvorom var avtalt, at ingen skulde bruke den, før han
hadde utlost de andre. Tarald fremla avkall fra dem for arven;
men dette påstod de angikk bare penger. Tarald blev imidlertid fri
kjent mot å avlegge ed, og den nærmeste folge herav blev, at Elling
slo inn vindusrutene hos Tarald, hvorav naturligvis ny stevning.
Samtidig hadde han flere saker gående, dels for skjeldsord og dels
for gjeld, som han øiensynlig har kunnet, men ikke villet betale.
Elling døde allerede i 1766, bare 43 år gammel. Han må i den
forholdsvis korte tid, han eiet gården, ha drevet den betydelig op;
ti på skiftet efter ham blev den verdsatt til 750 rdl. Det var dog
pantegjeld på den til et belop av 500 rdl.; men på den annen side
hadde boet tilgode av adskillige debitorer. Dessuten eiet han hus

----
113 Bind III
---
på Øren; de blev solgt til kjøpmann Erik Dahlstrøm for 201 rdl.
Mange ting ved dette skifte viser et betydelig mere velstandsmessig
utstyr enn vanlig. Et langbord, et bord i sengstuen og ennu mere:
et speil til 2 rdl. hører til de sjeldnere ting på bondegårdene i den
tid. Seiv et bibliotek savnes ikke, om det enn ikke består av mere
enn en huspostill til 3 ort, en komunionsbok til 1 ort, en ditto til 8
Ysse vestre, sett fra nord 1928. Fot. H. Anderson.
sk. og en salmebok til 8 sk. 10 sildgarn, en line torskegarn, halv
parten i en not og et naust viser, at han likesom faren har drevet
sjoen. Bekkekvernen ved Knut Ysses demning taksertes til 6 rdl.
Der var sølvtøi for 11 rdl. 1 ort. Den registrerte besetning var 2K
hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 23 geiter, 21 sauer og 1 svin. Aktiva blev
1379 rdl. 15 sk. og beholdningen 504 rdl. 3 ort 3 sk.
Seiv av skiftet fremgår minnelser om Ellings stridbare natur,
idet der i boet forelå krav på slagsmålsbøter efter en dom av 16.
februar 1765. Elling Ysse og Haldo Rosvold var kommet i klam
meri i Kristens hus på Øren. Det kunde ikke bringes på det rene,
hvem som hadde begynt; men alle vidner var enige i, at de hadde
vært i slagsmål og «ilde begegnet hinanden», hvorfor retten traff
den salomoniske avgjørelse å mulktere dem begge på 9 rdl., og da
slagsmålet var foregått på en søndag, fikk de dessuten 2 ort i til
legg for helligbrøde.
Ganske betegnende er de oplysninger, tingprotokollen gir, da
denne sak første gang var fore på vintertinget 1765. Det heter:
«Elling mødte og syntes vel at have noget at ville fremføre; men
som han ansåes beskjænket, kunde hverken retten eller nogen af


----
114 Bind III
---
tilstedeværende almue forstå ham», hvorfor saken måtte utsettes
til næste ting.
På skiftet efter Elling blev gården utlagt til enken og barna.
Enken, Karen Olsdatter Kalset, blev i 1768 gift med sersjant Paul
Olsen Austad av Inderøy. Da hun var død i 1785, skjøtet odels
mannen, Pauls stedsønn Ellev Ellingsen, gården til Paul for 860
rdl., hvorav 60 for odelsretten. Skjøtet er av 15., tgl. 16. august
1787. I 1793 lyste den annen stedsønn, Ole Ellingsen, odelsrett til
gården; men nogen innløsning blev det ikke av.
Ved Paul Austads død i 1792 avholdtes mindelig skifte, hvorved
enken, Ingeborg Eriksdatter, fikk utlagt halvparten og hennes to
stedsønner, Ole og Elling Paulssønner, hver en fjerdepart i gården,
som verdsattes til 750 rdl. Løsøret blev solgt ved auksjon for 401
rdl. 1 ort 19 sk. Boets aktiva var 1194 rdl. 3 ort 19 sk. og behold
ningen 295 rdl. 1 ort 16 sk.
Ole Paulsen innløste ifl. skjøte av 19. januar, tgl. 18. februar
1799, Ingeborgs og ifl. skjøte av 5. mars, tgl. 9. april 1801, Ellings
part. Elling var da på Oksvold i Sparbu. Ingeborg fikk et kår på
3 tdr. bygg og 3 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe.
I 1807 lyste Elling Olsen Sund av Inderøy odelsrett til gården.
Han var sønn av Ole Ellingsen, som var næsteldste sønn av Elling
Ellevsen Ysse. Dette førte til en odelssak, ført av Ole Ellingsen
(som nu kalles Nestvold) på sønnens vegne. Begge parter hadde
beneficium paupertatis med fri sakførsel. Ved dom av 9. august
1813 blev Ole Paulsen frifunnet og blev herefter i uforstyrret besid
delse av gården til sin død.
I anledning av et andragende om pengelån har Ole Paulsen i
1813 fremlagt en skriftlig erklæring fra prokurator Belbo og Ellev
Anderssen Holme om, at han er «en duelig gårdbruger og en stræb
som mand». De ansa gården verd 4 —5000 rbdl.
Ole døde i 1827. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til
1200 spdl. Der var pantegjeld på den til et beløp av 360 spdl. Av
besetning registrertes 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer, 9 geiter
og 1 svin. Boets aktiva var 1556 spdl. 4 ort 22 sk. og beholdningen
892 spdl. 2 ort 6 sk. Løsøret blev solgt ved auksjon for 316 spdl. 4
ort 22 sk. Ved takstforretningen oplyses, at gården kan fø 4 hester,
14 —15 kreaturer og 30 småfe, og at utseden er 18 —20 tdr. korn.
Der var 1 husmannsplass, og boet eiet tredjeparten i et ved gården
liggende kvernbruk. Der var ingen skog uten litt übetydelig til
brenne.
Ole Paulsen hadde i 1814 frasolgt jordstykket Østeraunet til
Knut Iversen Minsås. Se herom under Ysseaunet.
Et par år efter Ole Paulsen døde hans eneste sønn Paul. Moren,
Marit Åndersdatter, overdrog da ved skjøte av 20. august, tgl. 6.

----
115 Bind III
---
oktober 1831 gården til to av sine dotre, Ingeborg og Malena,
halvparten til hver, for tilsammen 1300 spdl. Da Marit dode sam
me år, fant imidlertid skifteretten det riktigst å føre gården til inn
tekt for boet. Det viste sig da, at når man trakk ifrå pantegjelden
og alle barnas arveparter efter faren, som innestod i boet, kom dette
i et underskudd av 138 spdl. 113 sk. Dotrenes arveparter var da
beregnet til 78 spdl. 109 sk. på hver.
Det var dengang 800 spdl. pantegjeld på gården til Trondhjems
sparebank mot 1. prioritet. Ingeborg og Malena (den siste var nu
gift med Kristofer Jonsen), måtte nu yderligere opta et 2. prioritets
lån på 400 spdl. i samme bank, og endelig lånte de i 1834 100 spdl.
av distriktslæge Hermann mot 3. prioritet og med jarver Holan
som kausjonist. Dette har de vel ikke kunnet klare; ti i 1838 opfores
Holan som gårdens eier, uten å ha fått noget tinglest skjote.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 2
svin og utseden Va td. hvete, % td. rug, 3 a td. bygg, ( ) tdr. havre,
X A td. erter og 5 tdr. poteter.
Ole Holan var fra Holtålen, født 1793 og gift med Marie Ols
datter Aagaard, datter av Ole Torbersen Aagaard på Stiklestad
vestre. (Se Aagaardsætten, Stiklestad).
På skifte efter Ole Holan blev gården utlagt til sønnen, Marti
nus Holan, som fikk hjemmelsbrev på den 1., tgl. 15. november
1858.
I 1865 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer og 1 svin
og utseden Va td. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
Gården hadde 3 husmannsplasser, hvorpå føddes 2 kyr og 10 sauer
og såddes X> td. bygg, 2 % tdr. havre og 4 tdr. poteter. På den ene
av plassene er hverken besetning eller utsed opført.
Martinus Holan døde i 1873 i Chicago, og på skiftet efter ham
blev gården utlagt til enken, Olme Arntsdatter, som fikk hjemmels
brev 8., tgl. 19. mai 1875. Hun blev siden gift med Jakob Jonsen
Molberg, som således kom i besiddelse av Ysse.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 8 kyr, 5 ungnaut og
kalver, 24 sauer og lam og 5 svin og griser og utseden Va td. hvete,
2Vi td. bygg, 9 tdr. havre og 11 tdr. poteter. Der var 4 husmanns
plasser: 1: Lillemarken, 2 —3: Yssevald, 4: Leiret, hvorpå føddes
5 kyr, 15 sauer, 1 geit og 2 svin og såddes 1 td. bygg 2 u /u tdr.
havre, "/to td. erter og 8K tdr. poteter samt anvendtes */«> mål til
andre rotfrukter.
Martinus Holans eldste sønn, Ole Holan, overtok gården i 1893
og Jakob Molberg med hustru fikk et kår til en årlig verdi av 400 kr.
Jakob Molberg har gjort sig adskillig bemerket ved sine natur
videnskapelige interesser. Især er hans samlinger til belysning av
Verdalens kvartærgeologi av betydning. Størsteparten av samlin

----
116 Bind III
---
gene testamenterte han til Levanger lærerskole; men en del finnes
også i Det paleontologiske museum ved Universitetet i Oslo. (Se
avsnittet: Geologi).
Ole Martinussen Holan var i en årrekke bygdens ordfører. Som
sådan gjorde han sig fortjent ved å ta initiativet til kommunens
innkjøp av Verdalsgodset. (Se: Proprietærgodser). At dette kjøp
ikke fikk den verdi for bygden, som
det kunde ha fått, var ikke hans
skyld.
I 1901 kjøpte Holan parsellen
Dalbak av Norberg nedre (gårdsnr.
11, bruksnr. 5), omkring 80 mål,
som siden har ligget under Vsse
vestre.
Fr as kil te par ter:
Gran, gårdsnr. 12, bruksnr. 2,
skyld mk. 0.32 er skyldsatt 23. juni,
tgl. 12. august 1884, og av Jakob
Molberg solgt til Gjert Pedersen for
200 kr. Skjote 1., tgl. 13. aug. 1884
fonsborg, gnr. 12, bnr. 3, skyld
mk. 0.54, skyldsatt 7. mai, tgl. 11.
august 1885, og av Jakob Molberg
seigt til Ole Ingebrigtsen for 920 kr.
Skjote 10. febr., tgl. 12. aug. 1885
Jakob Molberg, Ysse.
Grande, gnr. 12, bnr. 4, skyldsatt samtidig med foregående for
mk. 0.41 og av Jakob Molberg solgt til Sakarias Nilssen for kr. 694.
Skjote 10., tgl. 12. august 1885. Liendommen er den tidligere plass
Lillemarken, og her er maleren Severin Grande født.
Non/m, gnr. 12, bnr. 5, mk. 0.54, er i 1912 solgt til Ole An
finsen.
Sakshaug, gnr. 12, bnr. 6, mk. 0.43, er i 1895 solgt til Marti
nus Sakshaug.
Heimdal, gnr. 12, bnr. 7, mk. 0.30, er i 1900 solgt til Olaus
Heimdal.
Alf heim, gnr. 12, bnr. 8, mk. 0.30, er i 1900 solgt til Kristian
Giskås.
Severin Grande er født den 8. november 1 869 på plassen Lille
marken under Ysse vestre av foreldrene Sakarias Nilssen og hu
stru, Ingeborg Anna Jonsdatter. Faren kjøpte i 1885 plassen,
som fikk navnet Grande.
Severin Grande fikk sin første utdannelse (1896) på Den kon
gelige kunst- og håndverksskole i Oslo og arbeidet senere under


----
117 Bind III
---
Eyolf Soofs, Erik Werenskiolds og Harriet Backers ledelse. Vin
teren IQO5 —06 var han første gang i Paris og besøkte her Aca
démie Colarossi, arbeidet foråret s. å. på Zahrtmanns malerskole
i Kjobenhavn og vendte hosten l ( )07 med statsstipendium tilbake
til Ac. Colarossi, hvor Chr. Krohg nu var hans lærer. Vinteren
1908 —09 opholdt han sig 3 måneder i Italia og vinteren 1913 —
—14 i Marseille; ide senere år har
han vært bosatt i Oslo.
Han velger vesentlig interiører
(især bondestuer), gatepartier og
stundom landskaper som sine mo
tiver. Især bondestuenes maleriske
indre og partier fra Oslos gamle og
forfallne østlige bydeler har fengslet
ham, og fra sine reiser i Frankrike
og Italia har han bragt en rik høst
av gatepartier og landskaper. I disse
senere arbeider har hans maleriske
stil utviklet sig i impressjonistisk ret
ning, og han har opnådd en klarere
og rikere farve og samtidig en fastere
form. Han søker å legge farvene i be
stemte toneflater og utelate de unød
vendige detaljer, som tidligere ved
siden av en tung, brun tone har
svekket hans arbeider.
Kunstmalev Severin Grande.
Fot. L. Forbech, Oslo.
Grande er avgjort en av de dyktigste blandt det yngre kull av
norske malere og besitter megen både malerisk kraft og finhet.
Et «Kjøkkeninteriør» finnes i kunstmuseet i Oslo, andre arbeider
i samlingene i Trondhjem og Kristianssand samt i Rasmus Meyers
samling i Bergen. Han har jevnlig utstillet på statens årlige ut
stillinger i Oslo og har også holdt flere separatutstillinger; dess
uten har han gjentagne ganger deltatt i norske utstillinger i ut
landet, således i San Franciskoutstillingen 1914, hvor han fikk
Mention honorable. 1914 deltok han i «De 14» s utstilling på
jubileumsutstillingen i Oslo.

YSSE ØSTRE Gårdsnr. 13.

 Ysse østre 1954 
Oluf (eller Ole) brukte hele gården til i 1635 og en del av den
helt til 1642; da må han ha vært en meget gammel mann. Han
sees sammen med Anders Holme å ha skattet for 1 øre odelsgods,
så han har eiet litt i gården. I 1640 er odelsparten svunnet inn til
8


----
118 Bind III
---
X> øre og siden blir den helt vekk; Kronen eier hele gården. Ole
har muligens allerede i 1622 opgitt en del av den; ti dette år sees
Tørris Olsen å ha betalt 22 daler i bygsel for 1 sp. 2 øre 2 ørtuger
i Ysse. Det kan være i denne gard, og Tørris kan være Ole Ysses
sønn; han nevnes imidlertid ikke mere, så han er rimeligvis død ikke
lenge efter, og Oluf opføres fremdeles som eneste bruker.
Ysse østre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
I 1635 bygslet sønnen, Baro Oluf sen, 1 sp. i gården, «som hans
gamle fader for ham oplod». I bygsel betalte han 13 rdl. Og i 1642
bygslet Baro de resterende 2 sp., «hans gamle fader oplod» for en
bygselsum av 30 rdl. Dermed hadde han altså hele gården, som
han brukte til sin død.
I 1656 har så Anders Olsen «fest Ydse, Bardo Olsen fradøde,
skal have enken Ingeborg tilegte». Bygselsummen var nu 48 rdl.
Anders var i 1665 40 år gammel, og der var en sønn. Tørris
Barosen, hjemme. Han var dengang 13 år.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 16 naut, 7 sauer
og 4 svin. I 1669 sattes tienden til 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. Til gården hørte 2
kverner. Der fantes «hommelhauge och ellers ingen tilfelde». Skyl
den blev foreslått nedsatt til 2 sp.
Hvor lenge Anders har brukt gården, er übekjent; han opføres
der ennu i 1680-årene og har muligens brukt den helt til omkring
1700. «Gamle Anders Ydse» opgis å være død den 30. juni 1718.
Hvis dette er den samme — hvilket er rimelig — må han være blitt
over 90 år gammel og har vel da forlengst opgitt gården. Det er


----
119 Bind III
---
formodentlig hans enke den «enken Sara Ydse», som dode 28. april
1719, 82 år gammel.
I 1702 bygslet Oluf Olaf sen Øster Ysse og betalte full bygsel,
som da var 30 rdl. Han opføres der ennu i 1711; men i 1718 heter
brukerne Anfin og Jon. Den første var smed. Forresten synes bru
ken av gården i disse tider å ha vært noget uregelmessig, og bygslet
har den ikke vært, men brukt bare for avgift.
Bedre blev det naturligvis ikke efter det tap, opsitterne led ved
svenskenes innfall i 1718. Det opgis som følger:
Skigarden med kornstaur og hummel-
Tilsammen 78 rdl. 24 sk
Gården lå året efter usådd og ganske øde.
Så er Anders Larssen kommet dit. Han var i 1709, da han blev
gift, dragon på Reppe og bodde i 1710 på Øren. I 1718—19 har
han vært på Fleskhus — sees i 1725 å være stevnet for landskyld
av denne gard. Til Ysse kom han antagelig i 1720.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog har
uten til gjerdefang og brenneved, seter % mil borte, ringe bumark,
et kvernsted, ansatt til årlig å svare 4 sk. Den betegnes som lett
vunnen og temmelig kornviss. Utseden var 18 mark rug, \% td.
b > 7 gg, 10 tdr. havre og X A vog grå erter, avlingen 45 sommerlass
høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2 % hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 12
sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 1 td. bland
korn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden
blev foreslått nedsatt 2 øre. Herom uttaler matrikuleringskommi
sjonen sig utførlig således:
«Krigs Jordebogen udwiiser, at denne gard har ved dend in
Anno 1705 holdne Commission, formedelst dendz Dyre Leje og
Ringhed sampt till soulagement for Dragoun Hestens underhold
ning, nødt een billig Moderation og nesten dend fulde Landskylds
efftergivelse, udj dend samme Tiid ansatte Hartkorn Taxt, men som
det er wenteligt, at Landskylden med widere Jordebogens Rettig


----
120 Bind III
---
heder på Hans Kongl. May.s eget beholdne og til Cavalleriet ud
lagde godz hereffter tilfulde kommer at bereignes og betales, så
skulle det falde denne gard umueligt effter dens udj Matriculen an
satte dyre Taxt at udrede alle påløbende skatter og Rettigheder,
hvorfor mand dend nødvendig, om dend ellers skal kunde blive be
stående med ovenanforte af f elding har mattet ansee; Og er uden
ved gårdens aufling, for opsidderen intet at fortiene.»
Det sees herav, at den ikke har kunnet svare landskylden, men
har vært brukt vesentlig for skatter og utredsler. Nedsettelse av
skylden fant dog ikke sted, hvorfor den formodentlig også efter
denne tid har vært brukt på samme måte.
Anders Larssen døde i 1735. Skiftet tyder på, at det har vært
nokså trangt for ham. Efter tiendeangivelsen beregnedes årets av
ling til 9 tdr. bygg og 18 tdr. havre, hvilket synes lite, idet der var
utsådd 2X- td. bygg og 10 tdr. havre. Besetningen var 3 gamle og
dårlige hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 12 geiter og 3 svin. For
øvrig notertes endel sjoredskap. Boets aktiva var 67 rdl. 3 ort 8 sk.;
men der var forholdsvis megen gjeld, deriblandt et åbotsansvar på
7 rdl. 12 sk., så vedlikeholdet har nok ikke vært riktig bra. Behold
ningen blev derfor ikke mere enn 7 rdl. 23 sk.
Anders må dog ha vært en ganske ansett mann, hvad vi kan
slutte av, at der til begravelsesomkostninger innrømmedes 16 rdl. —
adskillig over det sedvanlige.
Enken, Anne Larsdatter, blev samme år gift med dragon Jonas
Bastiansen, som derved kom i besiddelse av gården.
Under Ysse vestre er omtalt, hvordan opsitteren der, Ellev Knut
sen, lå i strid med sine naboer, bl. a. hvordan han gikk til hånd
gripeligheter mot Anne Ysse. Hun var nok heller ikke så from
nettop. I 1738 sees hun å være stevnet av lensmann Ole Østvold
for sin optreden overfor ham, da han var der på utpantningsforret
ning for lensmannstollen. Hun hadde ifl. vidnene uttalt, at hadde
hennes klær vært skaret som hans, skulde hun vel ha betalt ham,
og da hun ikke kunde gjøre det seiv, skulde hun nok finne råd til å
treffe ham på det sted han ikke ventet. På tinget 2. juni 1738
møtte Jonas Ysse på sin kones vegne og bad om forladelse og lovet
å betale 3 rdl. i omkostninger, hvorefter lensmannen lot saken falle.
På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte Knut Anderssen
Borgen gården for 270 rdl. Skjøtet er av 31. desember 1754, tgl.
6. september 1755. Knut var en brorsønn av Ellev Knutsen Ysse
vestre Ved skjote av 5. april 1759 overdrog han den igjen til kjøp
mann Erik Dahlstrøm på Øren for 330 rdl., idet han forbeholdt sig
å bruke den som bygselmann for sin og hustruens levetid, samt
at hvis Dahlstrøm skulde ville seige den til nogen, som aktet å bebo
den (hvorved Knut altså kunde bli drevet fra bygselen), skulde den

----
121 Bind III
---
først tilbys ham for 330 rdl. Bygselseddel på gården fikk Knut
først 8. januar, tgl. 15. august 1766.
Knut har drevet adskillig med kreaturhandel: Ved en sak, an
lagt imot ham i 1766 av Jon Auskin på Øren, oplyses, at han
sammen med denne hadde drevet handel med kreaturer på Røros.
Det gjaldt denne gang en forretning om 52 kyr samt dessuten 12,
som Jon påstod, at Knut ikke hadde gjort rede for.
Under 24. mai 1766 fikk Dahlstrøm kgl. bevilling til å make
skifte Ysse østre til Trondhjems bispestol mot Østvold, hvorefter
han under 12. juni, tgl. 15. august 1766, skjøtet gården til bispe
stolen. Dette førte til, at Knut, som synes å ha vært næsten like så
kranglevoren som hans slektninger på nabogården, anla sak mot
Dahlstrøm, idet han nu mente ikke lenger å være i trygg besiddelse
av gården, og forlangte, at Dahlstrøm skulde stille kausjon for
Ysses rolige besiddelse eller i mangel derav overlate ham Østvold.
Retten fant ham dog tilstrekkelig betrygget ved en klausul i make
skiftebrevet, inntatt i skjøtet, om at ingen opsitter på gården måtte
gjøres husvill, og da Dahlstrøm ikke hadde solgt til nogen, som
trengte å bebo gården, skjønnedes ikke annet enn at hans frykt var
utidig, hvorfor Dahlstrøm frifantes.
Knut var en ganske velstående mann: På skifte i 1767 efter
hans hustru, Beret Olsdatter, var aktiva 353 rdl. 1 ort 9 sk. og be
holdningen 242 rdl. 1 ort 16 sk. Der registrertes en besetning på
2 hester, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 10 geiter; videre en foss
kvern til 6 rdl., 6 sildgarn, en jernharv, sølvtøi for 3 rdl. 3 ort og
dessuten så sjeldne ting som 5 krustallerkener og 5 krusfat.
Saken mot Dahlstrøm har han visst nærmest anlagt, fordi han
vilde ha gården igjen, idet han neppe har likt sig som leilending.
I 1768 opgav han Ysse og kjøpte Norberg av Dahlstrøm. Denne
gard byttet han imidlertid allerede i 1773 bort til Anders Gun
bjørnsen mot Storvuku. Knut flyttet i 1777 til Levanger landsogn,
hvor han kjøpte gården Okkenhaug, og her døde han i 1827, 97 år
gammel. Han er stamfar til Okkenhaug-ætten. (Ystad: Ættetavlor
frå Indherad).
I 1770 blev Amund Henriksen Østvold leilending på gården.
Han hadde gått inn på å tilbakelevere Dahlstrøm sin bygselseddel
på Østvold, mot at denne skaffet ham biskopens bygselseddel på
Ysse. Knut Anderssen avstod sin bygsel til Dahlstrøm mot å få
til bruk 4 mål åker av Aunvolden nærmest ved grinden samt rett
til å slå et eng, Lilleaunet, og Dahlstrøm fikk så bygselbrev på
Ysse av biskop Gunnerus 8. januar, tgl. 22. februar 1770, hvor
efter han avstod bygselen til Amund, som fikk bygselbrev 13.
mars, tgl. 15. august 1770.
I den kontrakt, som under 12. mars samme år var oprettet mel

----
122 Bind III
---
lem ham og Dahlstrøm angående byttet, var imidlertid intet nevnt
om undtagelsen av Lilleaunet og Aunvolden, hvilket medførte pro
test fra Amunds side ved bygselbrevets tinglesning. Det finnes ikke
mere om denne sak; rimeligvis har vel Dahlstrøm på en eller annen
måte mattet holde ham skadesløs.
Litt ufred har det vært mellem naboene også i Amunds tid:
Paul Ysse vestre har i 1773 stevnet Knuts kone, Marta, for ære
rørige skjeldsord, som hun imidlertid nektet å ha fremført, hvorfor
hun blev frifunnet.
Amund opgav gården delvis i 17Q2, hvorefter hans stedsønn,
Peder Evensen, fikk bygselseddel av biskop Schønheyder 4. oktober
1792, tgl. 21. februar 1793. Amund var blitt blind, men forbeholdt
sig allikevel å bruke halve gården, så lenge han formådde; siden
skulde han ha kår. Da Amund var død, oprettet Peder Evensen i
1805 kårkontrakt med moren, Marta Pedersdatter, hvorefter hun
fikk 3 mål åker til havre, 1 mål til bygg samt et lite stykke til poteter,
lin og kålrabi, 4 lass vollhøi, 6 berger havrehalm og 4 berger
bygghalm.
Det gamle kvernsted, som tilhørte begge Ysse-gårdene i felles
skap, var nedfalt. I 1795 oprettet Peder Evensen og eiersken av
Ysse vestre, Ingeborg Eriksdatter, kontrakt om å gjenopføre det i
elven nedenfor gården på Ysse østres grunn.
Peder Evensen var født på Gjørv på Inderøy i 1762 og var sønn
av Even Pedersen og Marta Pedersdatter, Amund Henriksens
annen kone. Dette oplyses i en sak mot ham i 1812 angående over
hørighet med hensyn til veiarbeide m. v.
I 1823 oplot han gården for sønnen, Even Pedersen, mot et kår
til sig og hustruen på 3 tdr. bygg, 7 tdr. havre og for til 2 kyr og
6 småfe. Landskyld og landbohold på gården beløp sig dengang
til 8 spdl. årlig. Even fikk bygselseddel av biskop Bugge 14. april,
tgl. 16. august 1823.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 11 storfe, 18 sauer, 10
geiter og 1 svin og utseden Va td. rivete, % td. rug, 1 X td. bygg,
10 tdr. havre, Va td. erter og 3 tdr. poteter.
Even må ha vært ganske godt situert økonomisk; ti ved skifte i
1842 efter hans hustru, Ingeborg Eriksdatter, var boets aktiva 616
spdl. 4 ort 16 sk. og beholdningen 495 spdl. 1 ort 14 sk. Den
registrerte besetning er dog så übetydelig, at den ikke kan betegne,
hvad der dengang kunde fødes på gården, hvad nu grunnen
kan være.
Sønnen, Peder Evensen, overtok gården som leilending efter sin
far ifl. bygselbrev fra Kirkedepartementet av 7. mars, tgl. 19. aug.
1868. Den hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 21
sauer og 3 svin og utseden var Vs td. hvete, 1 % td. bygg, 12 tdr.

----
123 Bind III
---
havre, % td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass
med en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsed av Ye td. bygg,
Vi td. havre og 2'A td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 2 under 3 år, 8 kyr, 4
ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, % td. erter og 10
tdr. poteter, hvorhos Ve mål bruktes til andre rotfrukter. Der var
1 husmannsplass: Ysseaunet, hvorpå foddes 4 sauer og 1 geit og
såddes l A td. poteter.
Peder Evensen dode i 1900, og gården blev ved hoieste resolu
sjon av 13. mai 1904 solgt til enken, Ber et Maria Bårdsdatter Haga.
Efter hennes ønske blev gården straks skjøtet til eldste sønn, Edvard
Pedersen. Skjøtet er utstedt av Regjeringen og datert 27. mai 1904.
I 1915 solgte Edvard gården til broren, Johannes Pedersen.
Okkenhaugætten.
(Se Austad: Ættetavlor frå Innherad).
A. Knut. (Muligens Knut Vuku, opsitter på Vuku i 1685).
B 1. Anders Knutsen Borgen, + 25. septbr. 1735, 44 år * 1716
Marit Halvorsd. Minsås nordre. Hun * 2 ) 1736 Ole Peder-
sen Hesgreien, som bygslet Borgen 1736.
Cl. Halvor Anderssen Lunden, f. p. Borgen 1720, 1 p.
Lunden 1765. * 1747 Ingeborg Amundsd. Gudding,
f. p. Gudding 1724, t 1803. Hun * 2 ) 1766 Ole El
lingsen (Berg) Lunden og * 8 ) Johan Olsen.
D 1. Amund Halvorsen, f. p. Lunden 1753, + 1770.
D 2. Marit Halvorsd., f. p. Lunden 1747. * Ole Olsen
Næs vestre, + 1798. (Se Næsætten).
D 3. Beret Halvorsd., f. p. Lunden 1755, t 1832. * v )
Mil enkemann Elling Sevaldsen Valstad, f. p.
Stiklestad 1722, t 1782. *-) 1783 Lars Sivertsen
(Gudding) Valstad, + 1789, 41 år. * :i ) 1790 El
ling Nilssen (Vist) Valstad, t 1822.
E I. 1 Beret Ellingsd., f. p. Valstad 1779. * 1800
Ole Sevaldsen (By) Flåtten, hennes søsken-
barn.
F 1. Ingeborg Olsd., f. p. By 1801. * 1837.
F 2. Elaus Olsen, f. p. Flåtten 1803.
F 3. Beret Olsd., f. p. Flåtten 1809.
F 4. Sevald Olsen, f. p. Flåtten 1812, t 1896.
* 1848.
E2.-Susanna Ellingsd., f. p. Valstad 1781, t
1786.

----
124 Bind III
---
E 3.-' Elling Larssen, f. p. Valstad 1787. * 1818 Karen
Pedersd. Leirfald.
E 4. 2 Anne Larsd., f. p. Valstad 1784. * 1816 Ole Peder
sen Leirfald.
E 5. 3 Nils Ellingsen, f. p. Valstad 1793.
E6. ;! Anne Ellingsd., f. p. Valstad 1791, + 1820. * 1817
Anders Olsen (Næs) Lerfald v., f. p. v. Næs 1785.
Fl.Marta Andersd., f. 1818 p. Valstad, t 1851?
* 1841.
F 2. Beret Andersd., f. c. 1820.
E 7. ;i Ingeborg Ellingsd., f. p. Valstad 1796, + p. Balgård
1880. *>) 1817 Peder Pedersen Leirfald, f. c. 1791,
t 1831. ••) 1843 Johannes Johansen, f. c. 1808,
husm. p. Brugjerdet under Leirfald v. (1865), t 1873.
D 4 Malena Halvorsd., f. p. Lunden 1757. * Ole Olsen Faren
nedre. (Stamtavle Faren n.).
Jon Anderssen, f. p. Borgen 1724.
Knut Anderssen Ysse eller Okkenhaug, f. p. Borgen 1730,
kjopte Norberg 1768, Okkenhaug 1777, t der 1827. * x ) 1755
Beret Olsd. Vist. * •) 1768 Marit Olsd. Bjorgan.
D I. 1 Kirsten Knutsd., f. p. Ysse 1755, r 1760.
D 2. Anders Knutsen Gustad, f. p. Ysse 1757 * Anna Pe
dersd., f. 1758.
E 1. Peder Anderssen Melby, f. 1787. * 1813 enke Guru
Pedersd. Melby, t 1833, 53 år, enke efter Elling Ol
sen Melby.
Fl. Pedersd., f. p. Melby 1814. * x ) 1833
Erik Olsen Levring (kjopte Melby), t p. Melby
1844. * 2 ) 1848 Teodor Toresen Melbyvald, f.
c. 1822.
G 1. Inger Maria Eriksd., f. 1839. * *) Oluf Ja
kobsen Leklem p. Forbregd, f. 1835. * 2 )
Rasinus Novik, Ytterøy. (Se Leklemsætten)
G 2. 2 Edvard Teodorsen Melby. I Amerika. *
Bina Jakobsd. Hogås. (6 barn, alle i Ame
rika).
G 3. 2 Peter Teodorsen Melby, hovslager, f. c.
1850. * Hansine Sagsveet.
G 4. 2 Guru Anna Teodorsd., f. c. 1849. * Bernt
Johannessen Melbygraven.
E 2. Dordi (eller Dorte) Andersd. Rinnan, f. 1792. **)
Bård (fra Sparbu). * 2 ) enkemann Nils Ottesen Rin
nan. (Han hadde før vært * Sigrid Knutsd. Okken
haug.

----
125 Bind III
---
F I. 1 Peter Bårdsen Rinnan. Ukj.
F 2. 2 Sefanias Nilssen Rinnan, f. 1834. (Bodde i Bekkastua i
Mullien). * Anne Johanna Knutsd. Gustad (hans søsken-
barn), f. 1840.
Gl. Nils Kristian Sefaniassen Rinnan, f. 1873. * Teile
Augusta Sørensd. Hallan.
G 2. Dortea Julie Sefaniasd. Rinnan, f. 1877, t 187'-).
G 3. Dortea Julie Sefaniasd. Rinnan, f. 1883. * Martin
Haug fra Verdalsøra.
G 4. Sefanias Sefaniassen Rinnan, f. 1885. I Amerika.
F 3. 2 Aleksander Nilssen Rinnan, f. 1836. Var i 1875 forpak
ter p. Røstad nedre, bodde senere på Kjønstad, Levanger
neset. **) Beret Larsd. Lennes. *■) Elen Margrete
Eriksd. Salthammer, f. 1842.
Gl. 1 Lasse Aleksandersen Rinnan, f. 1859. Bonde på
Vollan ved Haugskot. * l ) Laura Kjønstad. * ')
Gjertrud Johannesd. Byrås(?)
G 2. 2 Dortea Nikoline Aleksandersd., f. 1875. * Per Sende
på Geburstad.
G 3. 2 Bergitte Aleksandersd. R. * Ole Johannessen Næs,
sersjant. (Stamt. Næs).
G 4. 2 Maria Aleksandersd. R.
Ragnhild Andersd. Rosvold, f. 1794 p. Gustad, + p. Rosvold
1860. #1 ) 1821 Ole Olsen Rosvold, f. c. 1760, t 1822. • ')
1822 Johannes Eriksen Rosvold, f. p. Salthammer 1790, t p.
Rosvold 1874.
E 3.
F l.Ole Johannessen Rosvold søndre, f. 1827. * 1870 Anne
Olsd., f. 1839 i Vuku.
G 1. Erik Olsen Rosvold søndre, f. 1871. *
G 2. Johannes Olsen Kjæran, f. 1875. * Julie Kjæran.
G 3. Ragnhild Olsd. * Anders Johannessen Rosvold nor-
dre, f. 1869.
Knut Anderssen Gustad, f. 1796, t 1840. * Johanna Pedersd.
Tynes, t 1859. Da Johanna blev enke, giftet hun sig med Peter
Olsen Reitan. De solgte siden Gustad og kjøpte Reitan. Siden
solgte de også denne gard og bodde tilslutt i Kleven.
F 1. Karen Fredrikke Knutsd., f. 1822. * Jon Munkeby.
G 1. Knut Jonsen Munkeby, f. 1858. Fanejunker ved un
derofficersskolen på Harstad. * Jette Skånes, Borgsøy.
G 2. Anna Jonsd. * snekker Øyen, Trondhjem.
F 2. Annæus Knutsen Røstad, f. 1824. Han bodde på Røstad
øvre i 1865. * Birgitte Andersd., f. p. Ulve 1816, enke
E 4
efter Johannes Røstad.
G 1. Ingeborg Karoline Annæusd., f. 1853.

----
126 Bind III
---
G 2. Knut Annæussen Rostad, f. 1854. Kjører på
Levanger. * Birgitte Hansd. Haugrønning, In
derøy.
F 3. Anne Knutsd. Grevskot, f. 1828. * Steffen Kjelberg
sen Munkeby, f. 1820. Bonde på Grevskot. Han * 2 )
Ragnhild Andreasd. Røstad.
G 1. Kaspara Steffensd. Grevskot. * Nils Eriksen Ok-
kenhaug.
G 2. Knut Steffensen Grevskot, f. 1858, + 1880.
F 4. Sara Collet Knutsd. Gustad, f. 1833, + 1880. * Eli
sæus Kristiansen Vold, Levanger. Reiste til Amerika.
G 1. Paulina. I Amerika.
G 2. Kristian. I Amerika.
F 5. Barolina Pauline Knutsd. Gustad, f. 1838, + 1838.
F 6. Anne Johanna Knutsd. Gustad, f. 1840. * Sefanias
Nilssen Rinnan, f. 1834.
F 5. Halvor Anderssen (Gustad) Baglan, f. 1797 i Levanger
landsogn. * ') 1826 Elen Ellingsd. Balhald, f. p. Bal
hald 1802, t 1849 p. Baglan. * 2 ) Kirsten Lorentse Jo
hannesd., f. 1816.
Fl. Anders Halvorsen Rosvold, f. 1826. * 1851 Randi
Olsd. Rosvold store, f. 1827 i Melhus.
Gl. Ole Edvard Anderssen Rosvold, f. 1852.
G 2. Hanna Andersd. R., f. 1855. * Olaus Ellingsen
Vinne.
G 3. Martinus Anderssen R., t som barn.
G 4. Martinus Anderssen Rosvold store, f. 1864. *
Anna Skjørholmen.
G 5. Anne Kristina Andersd. R., f. 1869. * Oluf Nes
fra Bjugn, snekker.
G 6. Ragnhild Andersd. R., f. 1871. * Bernt Veie,
skomaker.
F 2. Elling Halvorsen Baglan, f. 1831, t 1910. * Elen
Anna Pedersd. Balhald, f. 1838, t 1910. De blev.be
gravet samme dag. 2 barn + små.
F 3. Allenius Halvorsen Baglan, f. 1839, ugift.
E 6. Anna Andersd. Gustad, f. 1800. | x .„. ITI .
E 7. Beret Andersd. Gustad, f. 1800. | Tvilh "g er - Uk J-
D 3. Marit Knutsd. (Okkenhaug) Næs, f. p. Ysse 1759. * 1789 Ole
Olsen Næs vestre, t 1798. (Se Næsætten).
D 4. Kirsten Knutsd., f. p. Ysse 1762, t samme år.
D 5. Ole Knutsen (Okkenhaug) Duvsete, f. p. Ysse 1763. * 1789
Beret Olsd. Reistad, f. 1764.
E I.Ole Olsen Duvsete, f. 1791. Ukj.

----
127 Bind III
---
E 2 Knut Olsen Duvsete, f. 1792. Han kalte sig Solberg.
* Elen Solberg (fra Verdalen?). Ingen barn.
E 3 Halvor Olsen Duvsete, f. 1794, + 1864. * ') Sigrid Tør
risd Ravloplads, + 1844. * *) Anne Solberg (Verdalen?).
F 1 Olaus Halvorsen Duvsete, f. 1833. Flyttet til Sverige
og bosatte sig der.
F 2 Teodor Bendik Halvorsen D., f. 1836. I Sverige.
F 3. Sefanias Halvorsen D., f. 1840, t i 18-årsalderen.
E 4 Andreas Olsen Duvsete, f. 1707. Ukj.
Kirsten Knutsd. Rosvold, f. p. Ysse 1765. * 1703 Ole Olsen
Rosvold, f. 1770. Ingen barn.
Marit Knutsd f 1767. (Moren var Mali Taraldsd. Reitan).
Ole Knutsen Sæter, Skogn, f. p. Ysse 1760. * 1802 Ragnhild
Olsd. Sæter, f. p. Høiloen, enke efter Jon Toresen Sæter. (Se
Høiloen).
E 1 Elen Olsd. Rindsem, f. 1803, t før 1843. * Knut Nilssen
Rindsem, f. 1808. (Se nedenfor D 10, E 2).
E 2 Marta Olsd. Røstad, f. 1806. * vaktmester Andreas Jo-
nassen Røstad på Rinnan øvre.
Beret Knutsd. Rindsem, f. p. Norberg 1771. * 1800 Jens
Jørgensen Rindsem, f. 1764. Ingen barn.
Sigrid Knutsd. Rinnan, f. p. Storvuku 1773. * Nils Ottesen
Rinnan, f. 1778. Han * 2 ) Dordi Gustad, brordatter av hans
første kone.
E 1 Otte Nilssen Rinnan, t 1831. * Beret Kjæran.
F 1. Serina Birgitte Ottesd. By, f. 1820. * Hans Jakobsen
By, f. 1821, sønn av klokker By i Ekne. Var lans
mannsdreng hos Lynum i 14 år og bodde da på
Ulve. Siden bodde de på en plass under Geite.
G 1. Oluf Hanssen By, f. 1852, + av gulfeber i Rio
Janeiro. Ugift.
G 2. Laura Hansd. By, f. 1854. * måler Engvik,
Vardø.
G 3. Birgitte Hansd. By. * styrmann Evjen, Bodø.
G 4. Fredrik Hanssen By, fabrikkarbeider i Trond
hjem. * Anna Flåskog, Orkdal.
G 5. Marius Hanssen By, f. 1876, smed, bor ved
Geite. * Anna Nordli fra Verdalen.
E 2. Knut Nilssen Rindsem, f. 1808. * l ) Elen Olsd. Sæter,
f. 1803. * 2 ) Guru Anna Andersd. Munkeby, f. 1802.
Fl. 1 Oluf Knutsen Rindsem. * Johanna Holte, datter av
en hovsmed ved Levanger. De reiste til Amerika.
Gl. Knut Olufsen Rindsem. * i Amerika.
F 2. Ragnhild Knutsd. Skågset, f. 1833, t 1004. *»)

----
128 Bind III
---
Knut Helgesen Skågset, f. 1813? * 2 Mikal Fre
driksen (Hove) Hellem.
G I. 1 Anna Knutsd. Graff, f. 1859. * Rasmus Graff,
bonde på Hegle i Frol.
G 2} Elen Knutsd. Leveras, f. 1861. * Karl Leveras.
G 3. 1 Hansine Knutsd. Skågset, + som barn.
G 4. 1 Karen Knutsd. Næs, f. 1865. * Martin Mikal
sen Næs, kaptein på D/S «Orkdal». (Se
stamtavle Næs).
G 5. 1 Johanna Knutsd. Tynes, f. 1868. * Ole Mikal
sen Hellem på Tynes ovre, f. 1866.
G6 1 Grete Knutsd. Rostad, f. 1871. * Knut Mar
tinsen Rostad, Rindsem.
G7 1 Knut og G 8. 1 Ragnhild Skågset, tvillinger,
+ som barn
G Q. 2 Ragnhild Mikalsd. Hellem, f. 1877.
F 3. 1 Sara Knutsd. By. * Ole Georgsen By, Verdalen. I
Amerika. 4 barn, alle * i Amerika.
G 1. Elen Olsd. By.
G 2. Georg Olsen By, f. 1867.
G 3. Karl Olsen By, f. 1870.
G 4. Maria Olsd. By, f. 1874.
F 4. l Otte Knutsen Rindsem, f. 1837. * Ragnhild
Georgsd. By, Verdalen, f. 1838. 4 barn, alle * i
Amerika.
G 1. Karl Fredrik Ottesen By, f. 1863.
G 2. Elen Ottesd. By, f. 1861.
G 3. Oluf Albert Ottesen By, f. 1867.
G 4. Elen Margrete Ottesd. By, f. 1868.
F 5. 2 Elen Anna Knutsd., f. 1840. * Martin Andreassen
Rostad på Rindsem, f. 1829. 2 barn.
F 6. 2 Birgitte Knutsd. Hallan, f. 1844. * Andreas Hallan
nedre, Verdalen. Ingen barn.
E 3. Johan Bendik Nilssen (Rinnan) Berg, f. 1810. * Guru
Anna Eriksd. Salthammer.
F l.Lina Johansd. Berg. Ugift.
E 4. Inger Marta Nilsd. (Rinnan) Salthammer, f. 1812.
* Erik Eriksen Salthammer, f. 1798.
Fl. Sara Eriksd. (Salthammer) Bør, f. 1836. * Hans
Nikolai Storborg (Bør).
G 1. Gjertrud Hansd. Bør, f. 1864, t ugift.
G 2. Johannes Hanssen Bor. I Amerika.
G 3. Marius Hanssen Bør.
G 4. Gotfred Hanssen Bør.

----
129 Bind III
---
G 5. Karen Hansd. Bør.
F 2 Berntine Eriksd. Salthammer, f. 1838, ugift.
F 3. Elen Margrete Eriksd. S., f. 1842. * enkemann
Aleksander Nilssen Rinnan, f. 1836.
F 4. Otte Eriksen Salthammer, f. 1844. * Anna Jonsd.
Næs.
G 1. Erik Ottesen Salthammer, + i Amerika, ugift.
G 2. Elen Ottesd. * A. Stavrum, bordskriver på Vær-
dalsbruket, Levanger.
G 3. Martin Ottesen S., + ung.
G 4. Ole Ottesen S., f. 1890?
F 5. Ragnhild Dortea Eriksd. (Salthammer), f. 1847.
* Peder Ellingsen Rinnan nedre.
G 1. Peder Pedersen Rinnan.
E 5. Johannes Nilssen (Rinnan) Spillum, f. 1815. ' Jette
Spillum, Klinga. Bodde i Overhalla.
F 1. Edvard.
F 2. Rebekka.
F 3. Helene.
F 4. Peter.
Halvor Knutsen Okkenhaug nedre, f. p. Storvuku 1776, t
1842. * Ingeborg Geite.
El.Sakarias Halvorsen Okkenhaug, f. 1810. Sinanna
Andersd. Buran, f. 1820.
F 1. Halvor Sakariassen Okkenhaug, f. 1859. * Gunhild
(eller Gunnelia) Andersd. Hetlo. Ingen barn.
E 2. Johannes Halvorsen Okkenhaug. * Sirianna Sunde,
Skogn.
F 1. Ingeborg Johannesd. O.
F 2. Guruanna Johannesd. O. * snekker Pål By. Bor i
Trondhjem.
E 3. Elisæus Halvorsen 0., f. 1831, + 1900. (I 1875 p. Kol
berg s.). * Nikoline Mikkelsd. Sagstuen, f. 1842.
Fl. Henrik Elisæussen Kolberg på Sørheim ved Rei
stad, f. 1866. * Anna Martinsd. Aagaard.
G 1. Einar Henriksen.
F 2. Ingeborg Marta Elisæusd. Kolberg, f. 1869. * Paul
Holte, smed på Levanger.
G 1. Harald, f. 1899. — G 2, Jenny, f. 1901. — G 3.
Einar, f. 1903. — G 4. Sigrid, f. 1905. — G 5.
Ingebjørg, f. 1908.
F 3. Martin Elisæussen Kolberg, f. 1872. Bor i Myr
enget. * Ragna Austadplads, Rora.
G 1. Nanna Martinsd., f. 1897.

----
130 Bind III
---
F 4. Emilie Elisæusd. Kolberg, f. 1872, + ugift. (F 3 og
F 4 var tvillinger).
F 5. Sakarias Elisæussen Kolberg, f. 1880, + som barn.
Jon Knutsen, f. 1778 (dbt. i Verdalen. Faren kalles da Knut
Okkenhaug), t ugift.
Anna Knutsd. (Okkenhaug) Skågset, f. p. Okkenhaug 1780.
* Helge Skågset.
E l.Knut Helgesen Skågset, f. 1813? * Ragnhild Knutsd.
Rindsem, f. 1833.
E 2. Johannes Helgesen Skågset, + ung.
Maren Knutsd., f. p. Okkenhaug 1783, t av kopper 1791.
Ingeborg Knutsd. Okkenhaug, f. 1786, + 1857. Hun var
trolovet med Mikal Hanssen Melby (f. på Rindleiret); men
han dode for bryllupet. 1 barn. * 1815? Paul Pedersen
Tynes, f. 1793, + 1866. 6 barn, hvorav 5 + små. Paul var
først på Tynes, siden på Okkenhaug ovre. Medlem av her
redstyret mange år. Da Frol blev eget herred (1857), blev
han viceordforer; overformynder 1857 —66, i mange år valg
mann. Var i 1844 med og grunnet «Levanger og Skogn
sparebank» og var direktor der, sålenge han levet.
El." Jonas Mikalsen Rein, f. 1810. * Magnhild Pedersd
Heilo, f. 1818.
F 1. Paul Jonassen Rein, f. 1856. * Ingeborg Hetlo.
Gl. Mette Paulsd. Valbrekmo. G 2. Jona. G 3.
Anna. G 4. Jonas. G 5. Ole. G 6. Arne.
G 7. Ingeborg. G 8. Signe. G 9. Fredrikke.
G 10. Anne Marta. Gli. Marta.
F 2. Ole Jonassen Rein, f. 1858. Var en tid på Valstad,
t i Amerika. * Bertine Pedersd. Valstad, f. 1862.
G 1. Maria Olsd. Valstad; bor på Berg.
E 2. Karl Fredrik Paulsen Okkenhaug, f. p. Tynes 1815.
* 1852 Anne Marta Johannesd. Munkrestad, f. 1821.
Ved farens dod arvet han Okkenhaug, Tynes nedre og
Rostad ovre. I 1886 skiftet han gårdene mellem sine 3
eldste sonner: Paul fikk Okkenhaug, Johannes fikk Ty
nes og Knut fikk Rostad. K. F. Okkenhaug var medlem
av herredstyret i mange år og 2 ganger ordforer. Han
var valgmann i mange år og direktor i Levanger og
Skogns sparebank i flere år.
F l.Paul Karlsen Okkenhaug, standartjunker, f. 1853.
* 1870 Olina Maria Åsenhus, Munkrostad.
G 1. Fredrik, f. 1880. — G 2. Arne, f. 1882. — G 3.
Otilia, f. 1883. — G 4. Nils, f. 1885. -- G 5.
Ingeborg, f. 1887. — G 6. Tormod, f. 188 Q. -

----
131 Bind III
---
G 7 Erling, f. 1891. -- G 8. Gudrun, f. 1893. -- G 9.
Aslaug, f. 1895. — G 10. Oddlaug, f. 1897.
Ingeborg Karlsd. (Okkenhaug) Alnes, f. 1855, t 1882. * Nils
Alnes. 1 barn, + 1882, K år gl.
Johannes Karlsen Okkenhaug, f. 1857. Eks. fra Ås h. land
bruksskole 1880, overtok i 1886 Tynes, som hadde vært i fars
ætten hans omkring 200 år. Blev i 1893 av amtstinget innvalgt
i en komite til å forberede en landbruksskole for amtet; han og
Fosnes og Spillum utarbeidet skoleplanen. Skolen blev sått
igang på Mære i 1895, og Okkenhaug blev dens forste besty
rer. Overstyret hadde anmodet ham om å soke plassen. —
Fra 1885 til 1903 var han valgmann ved alle valg undtagen
i 1900. I 1889 blev han 2. suppleant og motte på Stortinget 9.
mars 1889,. da Holst og Wexelsen gikk inn i det forste Steenske
ministerium. — I perioden 1892—94 var han 3. suppleant, og
1895—97 1. suppleant og møtte en tid på tinget hvert år. I
1898—1900 var han 2. suppl., og da Quam og Holst gikk
inn i regjeringen igjen, motte han på alle 3 ting i perioden. I
1900 frasa han sig valg. — I 1895 var han med i den parla
mentariske jordbrukskomisjon, som bl. a. utarbeidet lover for
Norges landbrukshøiskole. Han var medlem av hesteutskriv
ningskomisjonen og av den komisjon, som departementet i
1900 satte til å utskifte den jord, som blev odelagt av skre
det i 1893. — Mens han bodde i Frol, var han med i herred
styret, var en tid ordfører og hadde andre tillitshverv. 1 Sparbu
blev han også innvalgt i herredstyret og var ordfører 1902 —04
og 1908 —10. Han har vært formann i alle faste komiteer i
amtstinget og flere ganger opmann. — Siden 1883 har han
vært medlem av styret for «Nordre Trondhjems amts landhus
holdningsselskap» og formann i mange år. Han er også for
mann i skogselskapet og næstformann i «Norsk landmands
forbund». — * 1886 Marianne Karoline Arntsd. Dalem, Spar
bu, f. 1864.
F 2.
F 3.
G 1 Karl Fredrik, f. 1887, driver Tynes. — G 2. Astrid, f.
1888, + 1891. — G 3. Arne, f. 1890, + 1891. — 4. Dag
run, f. 1894. - - G 5. Arne, f. 1896. - - G 6. Aslaug
Pauline, f. 1898. — G 7. Gudny, f. 1901.
Guruanna Karlsd. (Okkenbaug) Husby, f. 1858. * Steinar
F 4
Husby, Øksendalen.
G 1. Magnhild. — G 2. Per. — G 3. Karl Fredrik. -- G 4.
Anne Marta. — G 5. Signe Gunvor, t ung. — G 6. In-
geborg. — G 7. Henrik.
Knut Karlsen Okkenhaug, f. 1860. En tid bonde på Røstad
øvre, siden handelsmann, derefter tollopsynsmann på Levan-
F 5

----
132 Bind III
---
ger, fikk så en lignende post på Harstad 1901, si
den ved tollstedet i Tromsø. * 1884 Andrea An
dreasd. Røstad, f. 1850.
Gl. Karl. — G 2. Stefan. — G 3. Alv. Alle
Tromsø.
F 6. Annæus Karlsen Okkenhaug på Oppem, f. 1865
* Ingeranna Sicilie Olsd. Oppem.
Gl. Anne Marta Annæusd. * 1907 Severin Gud
ding. — G 2. Olaug Cicilie Annæusd.. — G 3
Karen Fredrikke. — G 4. Fridthjov. — G 5
Arne. — G 6. Olav Johannes. — G 7. Trygve
G 8. Ingeborg Oddlov.
E 3. Karen Marta Paulsd. Okkenhaug, f.1819, + s. å.
E 4. Karen Marta Paulsd. Okkenhaug, f. 1823?, t 1827.
Marta Knutsd. (Okkenhaug) Hove, f. 1790. * Fredrik Hove
Skogn. 4 barn.
El. Johannes Fredriksen Hove, f. 1816, bor p. Frigård
Skogns Markabygd. * Beret Maria Pedersd. Brenna, f
1819.
Dl 6
F 1. Fredrik Marius, f. 1854. — F 2. Paul Edvard, f
1855. — F 3. Oluf, f. 1857.
E 2. Karl Johan Fredriksen Hove. * Elisabet Re, Skogn.
F 1. Frederik Karlsen H., * i Amerika.
F 2. Matea Karlsd. H., * Erik Aune, Skogn.
F 3. Lise Karlsd. H., * handelsmann L. Sundlo.
F 4. Marta Karlsd. H., f. 1872.
F 5. Ragna Karlsd. H.
F 6. Edrikka Karlsd. H., f. 1877.
F 7. Lotte Karlsd. H.
E 3. Mikal Fredriksen (Hove) Hellem. * ') enke Mette Hel
lem, soster av lensm. Vold, Åsen. *-) enke Ragnhild
Knutsd. Skågset, f. p. Rindsem 1833, t 1904.
F I. 1 Ole Mikalsen Hellem, Tynes øvre, f. 1866. * Jo
hanna Knutsd. Skågset, f. 1868.
F 2: Anne Marta Mikalsd. Hellem, f. 1868. * Ole Veske,
f. 1867.
F 3r Ragnhild Mikalsd. Hellem.
E 4. Jonetta Fredriksd. (Hove) Skånes, f. 1825. * Arne Nils
sen Åsenhus, f. 1828, bonde p. Skånes 1865.
F 1. Karen Arnesd. Åsenhus, f. 1857. I Amerika.
F 2. Nils Arnesen Å., f. 1860. Prest i Amerika.
F 3. Fredrik Arnesen Å., f. 1862. I Amerika.
F 4. Anne Johanna Arnesd. Å., f. 1865. I Amerika.

----
133 Bind III
---
82. Beret Knutsd. * 1720 Tørris Sivertsen Kluken østre. (Se
Klukenætten.
83. Ellev Knutsen Ysse vestre, + p. Hegstad 1759, 74 år. * 1715
Beret Halvorsd. Minsås nordre, + 1755, 62 år.
C 1 Elling Ellevsen Ysse vestre, f. p. Y. 1723, + 1766. * 1756
Karen Olsd. Kalset, t 1785, 57 år. Hun *-) 1768 Paul
Olsen Austad, Ysse, med hvem sønnen Ole Paulsen Ysse.
D 1. Ellev Ellingsen Salberg, f. p. Ysse 1759. *
D2.01e Ellingsen, f. p. Ysse 1761. *
E 1. Elling Olsen Sund, Inderøy.
D 3. Halvor Ellingsen, f. p. Ysse 1763, + 1772.
D 4. Elsebe Ellingsd., f. p. Ysse 1767.
C 2. Knut Ellevsen Hesgreien, f. p. Ysse 1728, t p. Hesgreien
1797. * 1756 Anne Iversd., f. p. Monnes 1729, + p. Hes-
greien 1802.
Dl. Iver Knutsen Hesgreien, f. p. Hegstad 1759, t p.
Hesgreien 1823. * 1782 Marit Knutsd. Minsås, hans
tremenning, f. p. M. søndre 1737, + p. Hesgreien
1822, enke efter Lars Olsen Melby, Minsås. Ingen
barn.
D 2. Ellev Knutsen Kvam, f. p. Hesgreien 1765, t p. Hes
greivald 1822. *') 1792 Maria Eriksd. Kvam, f. p.
K 1773, t smst. 1814. *-') 1815 Eli Pedersd. Huse-
by, enke.
É 1. Knut Ellevsen Kvam ,f. p. K. 1793, kjøpte Nest
vold 1823, kom siden til Austad, Inderøy. * 1819
Sara Toresd. Vist, f. p. Hofstad 1795.
F l.Ole Knutsen, f. 1816.
F 2. Elling Knutsen Oren, glassmester, f. p.
Vistvald 1832, + 1890. * 1861 Oline Ta
raldsd. Nestvold, f. 1835. Dtr. av Tarald
Anderssen N. og h. Marit Halvorsd.
Gl.Kari Marius Ellingsen, f. 1862.
G 2. Peter Andreas Ellingsen, f. 1871.
F 3. Anne Maria Knutsd., f. p. Kvam 1819, + p.
Oren 1874. * 1840 Lorents Rasmussen
Landstad, snekker, f. i Skogn 1818. Bodde
på Oren. Ingen barn.
E 2. Erik Ellevsen Kvam, f. p. K. 1794, + p. Ysse
vald 1836. * 1835 Gunhild Iversd. Skjærset, f.
1794, + p. Mikvoldvald 1869.
F 1. Maria Eriksd., f. 1829. * 1854 Bernt Niko
lai Arntsen Berg, enkemann, f. 1814, + p.
Nestvoldvald 1881. Sonn av sersjant Arnt
Berg og h. Inger.

----
134 Bind III
---
G 1. Annæus Berntsen, smed, f. 1858.
G 2. Beret Maria Berntsd., f. 1863.
G 3. Elling Berntsen, f. 1867.
G 4. Julie Berntsd., f. 1871.
Ole Ellevsen, f. p. Kvam 1799. * 1825 Maren Arntsd. Råen,
f. p. Auglavald 1796.
E 3
Fl. Elling Olsen Sandslien, f. p. Nestvold 1825, + 1880.
* 1848 Anne Jakobsd., f. p. Minsås -824
G l.Ole Ellingsen, f. 1854.
G 2. Johannes Ellingsen, skomaker, f. 1856.
G 3. Elen Anna Ellingsd., f. 1858.
G 4. Liva Ellingsd., f. 1860.
G 5. Maren Ellingsd., f. 1864.
G 6. Grete Ellingsd., f. 1866.
F 2. Andreas Olsen Sandsaunet, f. p. Kvam 1830. * 1860
Anne Andersd., f. p. Karmhusvald 1824.
G 1. Anton Andreassen, f. 1864.
E 4
Iver Ellevsen Bymoen, f. p. Kvam 1807. * 1838 Marta Marie
Tomasd. Oren, f. p. Oren 1810, t p. Bymoen 1885. Dtr. av
Tomas Eriksen Oren og h. Marit Larsd.
F 1. Ellev Iversen Bymoen, f. 1843. * Ingeborg Anna Larsd.,
f. 1844.
G 1. Ingvald Marius Ellevsen, f. 1870.
G 2. Lars Ellevsen, f. 1872.
G 3. Kristian Ellevsen, f. 1874.
F 2. Bernhardus Iversen, f. 1848.
Haldo Ellevsen, f. p. Kvam 1810. * 1834 Henrikka Andersd.
Nestvold, f. p. Byvald 1813. Dtr. av Anders Henriksen Byvald
og h. Marta Eriksd.
E 5
F 1. Maria Haldosd., f. p. Rosvold 1836.
F 2. Beret Marta Haldosd., f. 1840.
Anne Ellevsd., f. p. Kvam 1797, t som kårkone p. Kirkeråen
1877. * 1820 Ole Arntsen Kirkeråen.
Fl. Ellev Andreas Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1821. * 1847
Gjertrud Ellevsd., f. p. Skrovevald 1817, t p. Kirkeråen
1880. Ingen barn.
F 2. Ole Olsen, f. p. Kirkeråen 1823. * 1850.
F 3 Maria Olsd., f. p. Kirkeråen 1825. * 1856.
F 4. Guruanna Olsd., f. p. Kirkeråen 1827. * 1859.
F 5. Mikal Olsen, f. p. Kirkeråen 1830. * 1857.
F 6. Erling Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1832, skomaker. * 1873.
F 7. Olaus Olsen, f. p. Kirkeråen 1835, t 1854.
Anne Ellevsd., f. p. Kvam 1801, f p. Årstad 1874. * 1821 Kri-
E 6
E 7

----
135 Bind III
---
stofer Ellevsen Kvernmo, Årstad, f. p. Kvernmoen 1790,
+ p. Årstad 1864.
Fl. Maria Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1822, + 1832.
F 2. Beret Marta Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1825. *
1863 Åge Jeremiassen Skavhug nedre, f. 1828.
Gl. 0 Johannes Anderssen, smed, f. 1850.
G 2. Jeremias Ågesen, f. 1865.
G 3. Anna Kirstine Ågesd., f. 1869.
F 3. Mikal Kristofersen Årstad sondre, f. p. Kvernmoen
1827. * r ) 1865 Beret Hansd., f. p. Overneset 1833,
t p. Årstad 1870. * 2 ) 1871 Guruanna Arntsd., f. p.
Steinevald 1832, t p. Indal 1889.
Gl.Kristofer Mikalsen, f. 1866.
G 2. Anton Martin Mikalsen, f. 1875.
F 4. Erling Kristofersen, f. 1833. * 1863.
F 5. Eleanna Kristofersd., f. c. 1841.
E 8. Beret Ellevsd., f. p. Kvam 1803. * Tore Eriksen Nestvold,
siden Buran.
E 9. Malena Ellevsd., f. p. Kvam 1805, t 1891. * 1825 Sevald
Eriksen Nestvold.
ElO.Elen Maria Ellevsd., f. p. Kvam 1812, t 1893. *
Gjertrud Knutsd., f. p. Hegstad 1761. * *) 1778 Sivert El
lingsen Vist, f. 1749, tp. Reitan 1785. * 2 ) 1793 Otte Eriksen
Minsås søndre, f. p. Stiklestad 1757.
El/Elling Sivertsen Høen, f. p. Øren 1779. Se Vistætten
D 2, E 5, F 2, Gl, Hl.
E 2. I Knut Sivertsen, f. p. Øren 1783, t p. Brustuen 1813,
ugift.
E 3. 2 Erik Ottesen Momarken under Norberg øvre, f. p. Hes
greivald 1796, t 1888. * 1821 Marta Bårdsd. fra Skogn,
f. c. 1801.
F 1. Otte Eriksen, f. og t p. Stiklestadvald østre 1822.
F 2. Olina Eriksd., f. p. Holme 1828.
F 3. Guruanna Eriksd., f. 1829. * Sivert Eriksen Momar
ken, f. i Lånke 1822.
G 1. Mette Sivertsd., f. 1863.
G 2. Serine Gustava Sivertsd., f. 1870.
G 3. Elisæus Sivertsen Momarken, f. 1850. * Inger
Maria Arntsd., f. 1851 i Levanger landsogn.
G 4. Jon Sivertsen, f. c. 1853.
G 5. Oluf Sivertsen, f. c; 1856.
E 4. 2 Iver Ottesen Øgstadmarken, f. p. Hesgreivald 1801, +
1887. * 1827 Marta Andersd. Stiklestad, f. 1805, + 1890.

----
136 Bind III
---
Dir. av Anders Henriksen Hallemsvald og h
Marta Eriksd.
Fl. Ole Iversen Fæbyvald, f. p. Stiklestadvald
182 Q. * 1855 Marta Jakobsd. Kvammet, f.
1824. Dtr. av Jakob Bårdsen K. og h.
Gjertrud Ellingsd. (Se Vistætten D 2, E 5,
F 2, GI,H 1, I 1, J 2).
D 4. Beret Knutsd., f. p. Ysse 1757. * 1788 Ole Nilssen
Vist nedre. (Se Vistætten D 2, E 5, F 1, G 2).
D 5. Malena Knutsd., f. p. Hesgreien 1770. * 1704 Jo
hannes Ellingsen Husan. (Se Husanætten B 1, C 1,
D 1, E 3).
DO. Beret Knutsd., f. p. Hesgreien 1763.
Jon Knutsen Auglen, t i krigen 1719. * 1707 Marit Arntsd
Rosvold, tp. Hallem 1740. Hun * 2 ) 1710 Jakob Knstensen,
t p. Hallem 1754, 62 år 3 mdr. 2 uker gl. Hun hadde i 2.
ekteskap døtrene Karen, Siri og Elen.
C 1 Arnt Jonsen, f. p. Auglen 1707, + i Trondhjem.
C 2 Knut Jonsen Minsås, i. p. Auglen 1700, t p. Minsås
1702. * 1736 Malena Arntsd. Minsås, t 1777, 82 år gl..
enke efter Ellev Hanssen Minsås. Hun hadde i 1. ekte
skap barna Hans og Inger. (Se Leinsætten).
Dl Marit Knutsd.. Hesgreien, f. p. Minsås 1737, t p.
Hesgreien 1823. * x ) 1760 Lars Olsen Melby, Mins
as sondre, f. p. Melby 1732, + p. Minsås 1781. (Se
Garnesætten). * 2 ) 1782 Iver Knutsen Hesgreien,
hennes tremenning, f. p. Hegstad 1750, t p. Hes
greien 1823. Ingen barn.
C 3 Ole lonsen Skjærset sondre, f. p. Auglen 1711, + p. Skjær
set f 752. • 1740 Marit Pedersd. Hesgreien, t p. Skjærset
1703, 75 år gl. Hun * -') 1753 Ole Larssen Mikkelsgår
den, f. p. M. 1720, t p. Skjærset 1765, og * 3 ) 1766 Ole
Iversen Bjorgan, dragon. (Han var i 1801 kårmann på
Skjær set og var da 65 år).
D 1. Mant Olsd., f. p. Hesgreien 1741.
D 2 Peder Olsen, f. p. Skjærset 1745. * 1773 Malena
Hansd. Minsås. (Se Leinsætten).
E 1. Ole Pedersen, tjente i 1703 i Trondhjem.
E 2. Lisbet Pedersd. Skjærset, f. p. Mikvold 1777.
* 1800 Bård Nilssen Oppem, Oren.
F 1. Johannes Bårdsen Oren, f. p. Skrove 1801,
* 1835. * : ) 1824 Beret Larsd. Oren,

----
137 Bind III
---
f. c. 1802, t 1827. * 2 ) Beret Halvorsd. Øren,
f. c. 1804.
Gl.Lorents Andreas Johannessen, f. p. Øren
(Mikvoldvald) 1825.
G 2. Halvor Johannessen, f. p. Øren 1828.
G 3. Bernt Johannessen, f. 1831.
G 4. Anne Marta Johannesd., f. 1834. * 1855.
F 2. Peder Bårdsen, f. p. Jermstadvald 1803, f 1805
F 3. Marta Bårdsd., f. p. Øren 1806, t 1808.
E 3. Marit Pedersd., f. p. Reitan 1780, + 1813. * 1790
Johannes Johannessen Solberg, Øren. («Johannes
Billedhugger»). Se Solbergætten.
E 4. Gjertrud Pedersd., f. p. Reitan 1782.
F. 5. Magnhild Pedersd., f. p. Yssevald 1785, + 1833.
D 3. Marit Olsd., f. p. Skjærset 1748. * ') 1702 Elias Olsen
Høen, enkemann. De var beslektet i4.og 2. ledd. 2 barn
(Se Hallanætten). * 2 ) 1796 Jon Hanssen Skrove, Høen,
tp. Skjærset 1818. Ingen barn.
D 4. Jon Olsen, f. c. 1750, var i 1793 på Teglverket.
D 5. Marta Olsd. * 1766 Ole Jakobsen Øren.
E I.Jakob Olsen, f. 1766.
E 2. Ole Olsen, f. p. Husanvald 1769.
E 3 Gjertrud Olsd., f. p. Husanvald 1772.
E 4. Marta Olsd., f. p. Auglavald 1776.
E 5. Elen Olsd., f. p. Auglavald 1779.
E 6. Jakob Olsen, f. p. Auglavald 1781.
E 7. Ole Olsen, f. p. Auglavald 1784, t 1802.
E 8. Iver Olsen, f. p. Auglavald 1784, + 1813.
Anne Jonsd. Øst Hellan, f. p. Auglen 1714. * 1742 Bård
Siurdsen Forbregd, Øst Hellan.
Erling (Elling) Jonsen Karmhus, f. p. Auglen 1716 * 1745
Kirsten Sevaldsd. Karmhus, f. p. Karmhus 1718. (Se Vist
ætten).
D 1. Jon Ellingsen, f. p. Karmhus 1746, t 1746.
D 2. Jon Ellingsen, f. p. Karmhus 1747.
D 3. Sevald Ellingsen, f. p. Karmhus 1749.
D 4. Arnt Ellingsen, f. p. Stuskin 1751.
D 5. Marit Ellingsd., f. p. Stuskin 1752.
D 6. Johannes Ellingsen, f. p. Auskin 1754.
D 7. Jakob Ellingsen, f. p. Auskin 1756.
D 8 Marta Ellingsd., f. p. Auskin 1758.
D 9. Marit Ellingsd., f. p. Auskin 1760.

----
138
----

YSSEAUNET Gårdsnr. 14.


Som nevnt ovenfor frasolgte Ole Paulsen Ysse vestre i 1814 et
jordstykke, som kaltes Østeraunet, til Knut Iversen Minsås. Kjøpe
summen var 333 rbdl. 32 sk. navneverdi samt en årlig avgift på 48
sk. Skjøte er utstedt 30. mars 1814, men først tinglest den 10. de
sember 1835, formodentlig da Holan overtok Ysse. Skyldsetnings
forretning blev avholdt 21. oktober 1825, hvorved eiendommen blev
skyldsatt for 4 mkl. og fikk navnet Ysseaunet. Ved den nye matriku
lering i 1836 blev skylden 1 ort 14 sk.
I 1835 var besetningen 1 storfe og 2 sauer og utseden % td.
bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skjøte av 15. august 183 Q, tgl. samme dag, solgte Knut
eiendommen til Jon Eriksen. Ved en takst, denne lot avholde i 1844,
er den verdsatt til 150 spdl., hvorav husene 40. Den opgis da å
kunne fø 2 kyr og 6 småfe. Utseden var 3 tdr. korn og 3 tdr.
poteter, som gav henholdsvis 4 og 8 fold; ingen skog.
Skifte efter Jon avholdtes i 1848. Det oplyses da å være 40
mål innhegnet jord uten skog eller havn, når undtas i gårdens
mark for 1 ku og 4 småfe. Utseden var 3 tdr. korn, 5—6 tdr.
poteter og besetningen 1 ku og 7—B småfe. Taksten var 180 spdl.,
og Monrad hadde pant i gården for 130 spdl. Aktiva var 213
spdl. 18 sk. og passiva 187 spdl. 2 ort 20 sk. Gården blev utlagt
til enken, Anne Olsdatter. Hun blev i 1850 gift med Jens Larssen
Skjærset.
I 1865 var besetningen 1 ku, 8 sauer og 1 svin og utseden x k
td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 1 ku og 11 sauer og utseden X A td. bygg,
2 tdr. havre og 4 tdr. poteter, og V.™ mål anvendtes til andre rot
frukter.
Jens Larssen døde i 1877. Søfinen, Lorents Jenssen, overtok
da eiendommen efter ham og hadde den til i 1922, da han overdrog
den til sønnen, Ole Lorentsen, som fremdeles har den.

REITAN Gårdsnr. 15.

Reitan i Volhaugen 1929 
Navnet: Rethe 1520. Rettenn, Reytte 1559. Rettenn 1590.
Reitenn 1626. Reiten 1664, 1723.
Oldnorsk: Reitar, flertall av hankjønnsordet reitr (avgrenset
flate, rute).
Skylden: I 1650 var skylden 2 sp., fra 1836 5 dal. 3 ort 12 sk.
i 1907 mk. 16,40, fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1, Reitan,
mk. 12.71.

----
139 Bind III
---
Eiere: Vi vet, at 4 øre og bygselretten i 1650 tilhørte Frue
kirke i Trondhjem. Rimeligvis var gården beneficeret denne helt fra
middelalderen av. Om de resterende 2 øre av gården vet vi ikke
stort; kun at de i 1620-årene var bondeodel, tilhørende Peder Sand
berg i Skogn og Peder Sigvardsen. Siden er iallfall 1 øre av dette
kommet i Anders Helkans eie, og han makeskiftet det i 1640 tillike-
Reitan, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
med endel annet gods til Kronen. 1 øre av det gamle odelsgods
har «Fattighuset», d.v.s. St. Jørgens hus i Trondhjem, erhvervet.
Ved 1650 var således eiendomsforholdet:
Frue kirke 1 sp. 1 øre og bygselretten.
Krongods 1 »
St. Jørgens hus 1 »
Tilsammen 2 spand.
Ved auksjon i 1832 kjøpte distriktslæge Hermann gården, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Maldor i Retthe betalt 1 lodd sølv i tiende
penningskatt. Og i 1549 står Oluff på Rodtnn for % pund smør
og 14 vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Østen på Rettenn.
I begynnelsen av 1600-tallet heter opsitteren Hagen (Håkon),
før 1615 avløst av Gunder og denne omkring 1620 av Torsten. Fra
midten av 1620-årene til i første halvdel av 1640-årene har vi Erik


----
140 Bind III
---
og efter ham Ole Bjørnsen. Den siste var ved folketellingen i 1666
51 år gammel.
Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut og 6 sauer. Tienden
sattes i 1669 til 1 % tdr. bygg og 3K> tdr. havre, ledingen til 3 ort
og småtienden til 1X- ort 4 sk. «Findes hommelhouge och ellers
ingen tilfelde», heter det. Skylden blev ved matrikuleringen dette
år foreslått nedsatt til 1 K> sp.
Ole opføres som bruker ennu i 1680-årene. Fra den tid av kom
gården til å ligge ode, d. v. s. übygslet i 50—60 år. I begynnelsen
av 1700-årene og utover til i 1730-årene drev Rasmus Ågesen
Hagen den som underbruk under Maritvold.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har nogen
seter eller bumark, og at den er «letvunden og visslig til korn». Der
kunde såes K> pd rug, 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avles 24 som
merlass høi og 2 lass ekerhoi samt fodes I X A hest, 6 kyr, 3 ungnaut.
4 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1
td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost Skylden blev foreslått nedsatt
2 øre. Kommisjonen bemerker i den anledning: «Denne gard som
imod 40 års tiid haver formedelst dens dyre Leie været brugt for
Leilændingsskatten, allene har mand formedelst dens Ringe auvel,
om dend ellers eengang skulle komme udj fuld brug med oven
anførte af f elding mattet ansee.»
Da det ikke skjedde noget nedslag i skylden, fortsatte vanske
lighetene med åfå gården i fast bruk. På høsttinget i 1728 oplyses,
at Frue kirkes gard Reitan brukes av Rasmus Ågesen for skaltene,
og at den «formedelst dyr leie har ligget ode over 50 år og været
brukt som et uteng at slå, og ingen den til bygsel eller beboelse
villet antage, efterdi ingen huse eller bygning derpå findes».
På vårtinget 1733 blev den opbudt; men ingen vilde ha den,
seiv ikke uten bygsel eller med eftergivelse av nogen års landskyld.
Ingen vilde gi høiere avgift enn den for bruktes for.
På høsttinget 1735 blev den opbudt påny, og nu bød fogd Arnet
på Broder Boysens vegne å svare fulle skatter og rettigheter, 13
rdl. 1 ort 10 sk. årlig samt til kirken 2 ort, «hvorover ingen bød,
og ombudsmanden var for det første fornøiet». Det var således
just ikke store inntekter Frue kirke hadde av denne eiendom.
Under 9. oktober 1737, tgl. 5. mars 1738 fikk Tarald Johansen
Skjærset bygselbrev på Reitan av kirkens ombudsmann Nils Rånes.
Han bygslet imidlertid i 1741 Sem, og da fikk Siv ert F let bygsel
brev på Reitan 15. desember 1741, tgl. 5. mars 1742. Flet brukte
så gården i 6 år, hvorpå Tomas Johansen Tiller (bror av oven
nevnte Tarald) fikk bygselbrev på den 20. august, tgl. 9. september
1748. Han blev der til sin død i 1764. På skiftet efter ham er
registrert 1 hest, 3 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 3 svin. Han synes

----
141 Bind III
---
efter omstendighetene å ha klart sig så nogenlunde; ti boet efter
ham viser aktiva for 103 rdl. 2 ort 2 sk. og en beholdning på 76
rdl. 2 ort 4 sk. (Se Solbergætten).
Ved en auksjon over krongods i 1765 synes det øre i gården,
som tilkom Kronen, å være solgt, men det må være blitt notert feil
kjøper. Tomas' enke, Kirsten Pedersdatter, blev krevet for kjøpe
summen, men erklærte, at hun hverken seiv eller ved nogen annen
hadde gjort bud, hvorfor dette øre vedblev å være krongods.
Kirsten blev i 1766 gift med Halvor Kolbanussen Rosvold.
som bygslet gården (bygselbrev 5. juni, tgl. 15. august 1766), men
opgav den allerede i 1771, hvorpå Rasmus Broder sen Hagen fikk
bygselbrev 12. mai, tgl. 15. august 1771 og drev den som under
bruk under Maritvold, likeså sønnen, Broder Hagen, som fikk
bygselbrev 21. september 1792, tgl. 21. februar 1793. Likedan
fortsatte det under Hagens enke.
Hagen lot i 1792 opta et tingsvidne for å bli fritatt for dobbelte
skatter av underbruket Reitan. Det blev da oplyst å være over 20
år, siden gården hadde egen beboer. Den tid, den var bebodd, var
det høieste, der kunde såes, 10 tdr., og avlingen var måtelig. Når
opsitteren hadde 2 hester, var det mangel. 7 å 8 naut hadde vært
den vanlige besetning. Siden den kom i Hagens besiddelse, hadde
det ikke vært sådd på gården. Der var en husmann, som brukte 11
mål åkerland.
Da enken efter Broder Hagen siden blev gift med kirurg Mon
rad på Ekle, tok denne bygselbrev på Reitan 13. mai, tgl. 16. august
1803, og hadde den til i 828, da han opgav den. Ved åbotsbesikti
gelse i den anledning oplyses, at den vestre stue og husmanns
plassens hus var opført av Monrad; men dette var overtallige byg
ninger, og de øvrige hus kan ikke ha vært rart vedlikeholdt; ti det
blev en åbotstakst på 182 spdl. 4 ort.
Nu blev Reitan bortforpaktet for 1 år ad gangen, første år til.
Knut Olsen Næs y derpå ved kontrakt av 20. april 1829 til distrikts
læge Hermann, som fikk kontrakten fornyet for 1830 og 1831.
Hermann kjøpte gården på offentlig auksjon for 780 spdl. og
fikk kongelig skjøte 13. juli 1832, tgl. 10. oktober 1833.
I folketellingen av 1835 finnes ikke Reitan opført, så man har
ingen opgave over besetning og utsed på denne tid.
Carl Johan Hermann, som var prøisser av fødsel, er nærmere
omtalt under læger. Han var en velstandsmann og anvendte meget
på gårdens forbedring. Ved hans død i 1844 hadde den en be
setning av 4 hester, 11 kyr, 8 ungnaut og 15 sauer og blev på
skiftet verdsatt til 1600 spdl.
Ved testamente, konfirmert 22. mars 1845, hadde han disponert
sin formue således, at hans eldste sønn, Kristian Fredrik, fikk

----
142 Bind III
---
Reitan, den annen Johan Karl, 100 spdl. Dessuten fikk hans tje
nestepike, Ingeranna Pedersdatter, og hans gudbarn pengebeløp
på 25—100 spdl. og fattigkassene i hvert av prestegjeldene i hans
distrikt 50 spdl.
Hvorvidt alle disse belop blev utbetalt er übekjent. Hermann
hadde nemlig en betydelig del av sin formue i utestående fordrin
ger, hvorav der under 10. januar 1845 av boets revisorer oplyses
å være ikke mindre enn 10 971 spdl. 1 ort 13 sk., hvilke fordringer
de dog finner å være av liten eller ingen verdi, fordi de gjelder dels
aldeles uformuende personer, dels sådanne, mot hvem det vilde
være betenkelig å anlegge søksmål, fordi man var i uvisshet om
gjeldens eksistens, dels angikk de skyldnere, som var døde. Land
handler Monrad fikk inndrivelsen.
Av det gamle krongods på 1 øre svartes der i 1850 96 sk. i årlig
landskyld til staten.
Ved skjøte av 4.. tgl. 16. juli 1860, solgte Kristian Hermann
gården for 3000 spdl. til Fredrik Kristofer Juel av Strinda.
I folketellingen for 1865 er ikke opført nogen besetning; men
utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under
gården var 2 husmannsplasser med tilsammen 2 kyr, 7 sauer og 1
geit og en utsed av % td. bygg, 1 H tdr. havre og 5 1 /» tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
12 kyr, 5 ungnaut og kalver og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg,
15 tdr. havre, 72 skålpd. gressfrø og 9 tdr. poteter. På de to hus
mannsplasser føddes 3 kyr, 4 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes
% td. bygg, 2% tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1897 solgte Juel gården til blikkenslager O. M. Nygard, som
hadde den til 1904. Da kjøpte Ole Heiberg fra Røra den og hadde
den til 1912, da han solgte til Trygve Forberg, som fremdeles eier
og bruker den.
Fr as kilte par ter:
Reitenget, gårdsnr. 15, bruksnr. 2, blev fraskilt Reitan og skyld
satt for 18 sk. den 13. august, avhjemlet 16. august 1860. (Ny
skyld mk 0.70). Ved skjøte, dat. og tgl. 16. august s. a., solgte
Juel parten for 100 spdl. til Sevald Nilssen Bakenget. Eiendom
men kalles Bakenget i folketellingen av 1865. Der holdtes da 1
hest, 2 storfe og 6 sauer og såddes l A td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. I 1875 finnes ikke eiendommen nevnt.
Reitaunet, gårdsnr. 15, bruksnr. 3, blev fraskilt ved skyldsetning
av 18., tgl. 20. august 1862, skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk. 0.76)
og av Juel solgt til Lars Sivertsen for 200 spdl. ved skjøte av 20.,
tgl. 21. august s. a. Parten hadde i 1865 en besetning på 1 ku og

----
143 Bind III
---
6 sauer eg en utsed av V* td. bygg, 1 X tdr. havre og 3 n tdr.
poteter I 1875 var besetningen 1 ku, 4 sauer og 1 svin og utseden
% td. bygg, % td. havre, 3 tdr. poteter og 7«> mål til andre rot
frukter. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
Mæleneet, gårdsnr. 15, bruksnr. 4, blev fraskilt og skyld
satt for 12 sk (ny skyld mk. 0,43) den 22. april, avhjem
let 18 august 1863, og av Juel solgt til Siv ert Siv ertsen for
120 spdl. ved skjote av 18., tgl. 19. august s. a. Denne part
hadde i 1865 en besetning på 1 storfe, 4 sauer og 1 geit og en ut
sed av Va td bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var beset
ningen 1 ungnaut og 3 sauer og utseden % td. bygg, 1 td. havre
og 3 tdr. poteter. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
Reitaunet ostre, gårdsnr. 15, bruksnr. 5, blev fraskilt og
skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,48) den 7. mai, tgl. 11
august 1885, hvorefter parten blev lagt til bruksnr. 3 ved
Bi Juel solgte den til Lars Sivertsen Mælenget ifl. skjote av 10., tgl.
12. august 1885, for kr. 1200.
Redvine, gårdsnr. 15, bruksnr. 6, blev skyldsatt for 8 sk. (ny
skyld mk. 0,19) den 21. mai, tgl. 16. august 1887, og av Juel solgt
for kr. 800 til Johan Johanssen ved skjote av 16., tgl. 17. august s. a.
Senere fraskilte parter er: Ramstad, bruksnr. 7, mk. 0,49.
Smedplassen, bruksnr. 8, mk. 0,25. Mælenget søndre, bruksnr. 9,
mk. 0,17. Ramstad nordre, bruksnr. 10, mk. 0,16.

NESTVOLD Gårdsnr. 16.


Navnet: Nestewold 1520. Nestwoldt 1559, 1590, 1610. Nest
uoll 1625. Nestuold 1664. Nestwold 1723.
Oldnorsk: Nezti Vollr, den nederste gard Vold. Denne gard
tillikemed Mikvold, Maritvold og Østvold kan sluttes a ha vært
parter av en eldre, samlet gard Vold. (Se Mikvold). Nestvold lig
ger ikke lavere enn de andre Vold-gårder, men nærmere f]orden.
Skylden: Skylden for hele Nestvold var i 1650 2 sp. 2 øre
hvorav faller på Store Nestvold 2 sp., på Lille Nestvold 2 øre. 1
1660 opføres Lille Nestvold med 2 øre 8 mkl.; men i 1670 er denne
gards skyld bare 1 øre 12 mkl. «effter laugmandens affelding», og
herved blev den stående til i 1836, da den sammen med Kausmo,
som skyldte 22 mkl., blev skyldsatt for 3 dal. 4 ort 14 sk.
Store Nestvold fikk i 1728 sin skyld nedsatt til det halve, 1
spand. Gården blev siden delt i 5 parter med følgende skyld:

----
144 Bind III
---
1 var skylden for det gamle Store Nestvold mk 2Q 24
fordelt på 25 bruk, hvorav bruksnr. 1, Nestvold, mk. 16,36.
Eiere: Om eiendomsforholdene i den eldste tid har vi ingen
andre sikre oplysninger enn at en liten part på 1 ortug (8 mkl )
var krongods. Denne part var i Lille Mikvold og er visst forst blitt
krongods omkring reformasjonstiden, da den hverken forekommer i
erkebiskop Olavs eller Gautes fortegnelse over krongods, men først
i Steinviksholms lens regnskap av 1549.
2 ore av Lille Nestvold var bondegods, i 1620-årene tilhørende
Peder Siguardsen (Siurdsen), som også eiet odelsgods i Reitan
De 2 øre synes ved 1650 å ha gått over til Lektoratet (efter matri
kulen av 1650; men den er neppe alltid å stole på). Fra 1660 av
er iallfall disse 2 øre beneficeret Domkirkens prestebord. Efter raa
tnkuleringen i 1669, som synes å være tatt tilfølge for denne gards
vedkommende, var eiendomsforholdet da:
Domkirkens prestebord 1 øre 6 mkl. og bygselretten
Krongods 6 »
Tilsammen 1 øre 12 mkl
Gården blev ved auksjon i 1790 solgt til Karen Olsdatter Mik
vold eller Trones, og siden har den omtrent alltid vært brukt av
eierne. Kronens 6 mkl. var i 1767 ved auksjon solgt til løitnant
Nikolai Me]er.
Store Nestvold har for den ene halvparts vedkommende vært
beneficeret Verdalens prestebord, den annen halvpart tilhørte Lek
toratet. Det var altså 2 gårder, og hver eier var bygselrådig over
sin. Denne fordeling fremgår imidlertid hverken av matrikulen av
1650 eller av 1723, idet lektor jo var sogneprest til Verdalen,
hvorfor hele eiendommen er opført som lektors gods.
Store Nestvold blev i 1768 makeskiftet til enken Inger Maria
Bie, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: JVlan kan så langt tilbake, som der finnes oplysninger
om Nestvold, skjelne mellem 2 gårder, en større og en mindre.


----
145 Bind III
---
Om disse har vært helt utskiftet, eller om grensene i tilfelle har
vært de samme hele tiden, vet vi ikke. Vi vil imidlertid gå ut fra,
at så har vært tilfelle, og helt fra begynnelsen av kalle dem Store
og Lille Nestvold.

NESTVOLD STORE Gårdsnr. 16.


 Nestvold gård 1954 
Ant fynd P a Nestewold har i 1520 betalt i tiendepenningskatt
5% lodd sølv og 3 lodd for jordegods og 2% lodd 1 kvintin sølv
og 4 skilling for «barne penning». Han må således både ha eiet
jord og forvaltet umyndiges penger. Da han både står først i
manntallet og har betalt størst skatt av de to skattebønder på Nest
vold, må han ha brukt den største av gårdene.
Iffuer på Nesteuoldnn står i 1549 for 18 mk. smør og 1 vog
mel i leding, og Lauridtz på Nestuoldt, som nevnes i skibskatt
manntallet av 1559 har rimeligvis vært på denne gard.
Store Nestvold hadde gjennem hele 1600-tallet 2 opsittere,
svarende til de 2 parter, Lektoratets og Prestebordets. I degynnel
sen av århundret var det Oluf Svendsen og «enken», fra omkring
1610 Oluf og Jon; den siste tør være kommet til gården ved gifter
mål med enken. Istedenfor Jon er før midten av 1620-årene kom
met Tore, og før 1630 er også Oluf blitt vekk. Opsittere er nu
Erik og Siurd (Sivert), og Erik er igjen før 1657 avløst av Andor
Olsen, som i 1665 var 51 år gammel og altså kan være en sønn
av den tidligere opsitter Oluf (Ole).
Besetningen på gården Store Nestvold var i 1657: Hos Siurd:
1 hest, 6 naut, 1 geit, 5 sauer og 1 svin. Hos Andor: 1 hest, 4
naut og 6 sauer.
Siurd må være død i første halvdel av 1660-årene, og enken
Marit brukte nu gården endel år; hun og Andor brukte hver 1
spand, Marit Prestebordets og Andor Lektoratets part.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres denne gard i 2 særskilte
bruk. Tienden på hver av dem er sått til 4 skjepper bygg og 1 td.
2 skjpr. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 20 sk.
«Findes hommelhauge», heter det om Andors part og «Findes
hommelhauge och eilers ingen tilfelde», om Marits. Skylden blev
på begge parter foreslått nedsatt til 2 øre.
I 1670 heter opsitterne Andor og Sivert. Den siste er formo
dentlig kommet dit ved ekteskap med enken. Det er også mulig, at
det her er den tidligere Sivert, det gjelder. Matriklene opfører ofte
en manns navn som kjenningsnavn på gården, lenge efter hans
død, på samme måte som vi nu bruker nordre, søndre o.s.v. Rime

----
146 Bind III
---
ligere er det vel, at tiendemanntallene er riktig, og de opfører i
1680-årene Åndor og Hans.
Den 18. juli 1672 avholdtes merkegang mellem Nestvold og
Mikvold, hvis opsittere, Laurits og Ole, var stevnet av Nestvolds
eiere, fordi de hadde lagt inn det beste av den felles beitemark.
Det blev oplyst, at det for ca. 40 år siden var blitt opgått merke
linje; men merketrærne var for nogen år siden ødelagt ved skog
brand. Grensen blev påvist og opgått påny, hvorefter Mikvold
mennene blev frifunnet.
Andor opfores som bruker ennu i slutten av 1680-årene og i
1690-årene enken. Om Hans' part tilføies i 1680-årene «øde»,
d.v.s. den var ikke i fast bygsel, men bruktes for avgift. I 1690
har det vært en Peder Nestvold, rimeligvis på denne part, og i
1699 Mats. Muligens har der vært ennu flere; gården var ved
denne tid aldri i fast bygsel. Ved tingsvidne, optatt 12. oktbr. 1694,
oplyses, at Nestvold, som skylder 2 spand til Lektoratet, i mange
år har ligget øde, og at ingen har villet ta den for bygsel eller til
bruk, «lektor til største skade». Som grunn anføres «dens megen
ringhed og dyrleiende».
Esten Einarsen fikk bygselbrev på Nestvold 1 sp. (d.v.s. den
ene part) av lektor mag. Simon Hof 31. juli, tgl. 12. oktbr. 1700.
Den samme Esten hadde i 1694 bygslet 1 sp. i Mikvold, som også
var beneficeret lektor. Han er visst vedblitt å bo på Mikvold og
har drevet Nestvold som underbruk. I 1711 betegnes begge parter
av gården som «øde».
I 1718 beboddes Lektoratets part av Ole Pedersen, som også
brukte Prestebordets part. Det må ha vært ganske smått for ham;
ti seiv svenskene har ikke funnet meget å ta, som man kan se av
følgende opgave:
Tilsammen 41 rdl. 32 sk.
I 1723 har gården, der betegnes som «2 parter», ligget ganske
ode; der finnes ikke engang nevnt nogen opsitter. Ved matrikule
ringen dette år oplyses, at den hverken har skog eller seter, men
leilighet til fiskeri, er «letvunden og mådelig til korn». Utseden
opgis til 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen til 26 sommerlass
vollhøi og 1 lass ekkerhøi, og der føddes 1 % hest, 4 kyr, 2 ungnaut
og 4 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr.


----
147 Bind III
---
havre og 8 mk ost. Gården kaltes dengang Øster Nestwold. Skyl
den blev foreslått nedsatt helt til 1 sp. 12 mkl. «formedelst dens
megen slethed».
Gården lå ode til i 1728. Da tok Ingebrigt Larssen den for
bare skatten. I november dette år blev den besiktiget til avfelling,
og det oplyses da, at den har ligget ode og under fefot i mange år.
Nestvold, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum.
Skylden blev nedsatt til det halve, 1 spand. Ingebrigt forklarer
ved denne leilighet, at han «med stor nød» kan fø 2 hester, 6
storfe og 8 småfe samt så 1 td. bygg, 5 —6 tdr. havre og 1 skjeppe
rug. At gården har ligget øde og under fefot mange år, finner
lagretten «noksom kan sees på de slette og miserable huse». Dess
uten har elven og sjøen utbrutt en stor del av gårdens mark og
ringe skog og bortskyllet utmarken. Den bruktes da bare for
skatten, 13 rdl.; landdrotten nød ingen rettighet av den. Den inn
gjerdede åker og eng fantes «ganske ringe og slet, og den ringe
eng, som der findes, er myrlendt og fåduendes».
Under 25. februar, tgl. 4. mars 1730 blev gården av lektor og
domprost Eilert Hagerup bygslet til Jon Jonsen tiallan, som
imidlertid ikke hadde den lenge; ti ved bygselbrev av 12. april,
tgl. 1. juni 1737 bygslet biskop Hagerup den til Sivert F lei. I
hans tid (1741) blev merkene mellem Østre og Vestre Nestvold
(d.v.s. Store og Lille N.) opgått, og det blev bestemt, at Østre
Nestvold skulde ha «sin mark i øst mod Mikvolds eiendom, syd
mod Værdalsøren, derefter langs Værdalselven» o.s.v. Nu var
Verdalens prestebord og Bispestolen bygselrådig over hver sin


----
148 Bind III
---
halvpart. Forholdet var nemlig, at biskop Hagerup fungerte som
lektor og derfor oppebar inntekten av Lektoratets beneficerte gods.
Ved bygselbreve, utstedt av biskop Nannestad 25. februar og
prost Krog 2. mars 1752, tgl. 3. mars s. å. blev gården festet til
Ole Anderssen Græset, som brukte den til han i 1766 godvillig
avstod sin bygsel. Han døde i 1767. Enken Kirsten fikk av efter
folgeren på gården et kår, bestående av for til 2 kyr og 6 småfe,
av brennfang «hvad hun kan finde af ener og flurteller; men intet
som er nyttigt til gjærdefang må af hende hugges». Dertil skulde
hun ha 6 mål jord på ostsiden nærmest gården og et par andre
nærmere betegnede jordstykker. Skiftet efter Ole viser en besetning
på 1 hest, 5 kyr, 1 ungnaut og 5 sauer. Aktiva var 70 rdl. 2 ort
12 sk. og beholdningen 63 rdl. 2 sk. (Se Hallanætten).
Gården blev nu ved biskop Gunnerus' bygselbrev av 25. mars
1766 og prost Krogs av 12. mars 1767, begge tgl. 17. august
1767, bygslet til handelsmann Johan Bie på Øren, som imidlertid
dode samme år, og enken, Inger Maria, makeskiftet da til sig Nest
vold mot Hallem vestre. Den 10. april 1768 erhvervedes kgl. be
villing til makeskiftet, som begrunnes med, at Nestvold årlig til
foies skade ved elvebrudd, som ikke skal kunne avhjelpes uten ved
avfelling i gårdens skyld eller og ved grøfter og ved ledning å få
utarbeidet en på den nordre side av gården liggende myr samt ved
rydning av utmarken; men at det vil være usikkert for henne som
leilending å gjøre derpå så anselige bekostninger. Makeskiftet er
av 13. februar, tgl. 20. februar 1769.
Inger Maria Bie (som var datter på Lyng), blev i 1769 gift
med handelsmann på Øren, Hagen Smith, som således kom i be
siddelse av Nestvold. Han solgte gården ved skjote av 20. oktober
1794 til kaptein (senere major) Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes
for 1999 rdl. Gården kalles ved denne leilighet Store Nestvold.
Kliiver tok straks fatt på å stykke ut gården, likesom han nogen
ar tidligere hadde gjort med Haug. Den blev ved skyldsetnings
forretning av 23. oktober 1794 delt i følgende 4 parter:
1. Nestvold store, 1 øre 12 mkl. eller halvparten av den op
rinnelige gard.
2. Lorentsvold (eller Lorvold), 12 mkl., formodentlig opkalt
efter Kliiver seiv.
3. Reschvold (også skrevet Rigsvold), 12 mkl., visstnok opkalt
efter sorenskriver Resch.
4. Tvistvold, 12 mkl.
Nestvold store solgte han ved skjote av 27. oktober 1794, tgl.
25. februar 1795, til Erik Olsen Sanden for 800 rdl. I handelen
medfulgte det nye våningshus, ny stall og forhus samt stabbur,
likeså halvparten av seter og havnegang tilfjells, men ikke Fætten.
Da der i 1822 blev avholdt skifte efter Eriks hustru, Beret

----
149 Bind III
---
Sivertsdatter, oplyses det, at han hadde overdratt gården til søn
nen Tore for 600 rdl. Overdragelsen var skjedd ved kontrakt,
skjote blev forst utstedt 15., tgl. 16. august 1825.
Ved ovennevnte skifte oplyses gårdens utsed å være 8 tdr.
havre, *A td. bygg, Y* td. sommerrug og 1 td. poteter. Der var
panteheftelser på den til et beløp av 375 spdl.; boets aktiva var
743 spdl. 2 ort 17 sk. og beholdningen 235 spdl. 1 ort 4 sk.
I 1835 hadde gården en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer
og 1 svin, og utseden var Ys td. rug, 3 /i td. bygg, 6 tdr. havre og
4 tdr. poteter.
Tore utstedte i 1837 kontrakt, hvorved foreldrene sikredes et
kår på 6 tdr. havre og 2 tdr. bygg, 1 % mål åkerland og for til
1 ku og 4 småfe. Erik døde i 1839 som kårmann på Nestvold.
Tore hadde da ved skjøte tgl. 15. juni 1838 solgt gården for
800 spdl. til Erik Iversen (siden på Åsen) og var flyttet til Buran
i Skogn. Erik overdrog den allerede ved skjøte av 10. april, tgl.
11. april 1845, for 1000 spdl. til Erik M. Moe.
I 1865 bodde oberst Sommerschield på gården som losjerende.
Besetningen var da 4 hester, 7 storfe, 10 sauer og 2 svin og ut
seden V* td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Under gården var 2 husmannsplasser, og besetningen på disse
var 2 storfe og 4 sauer og utseden 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 11 kyr, 18 sauer og
lam og 3 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg. 16 tdr. havre og
16 tdr. poteter. På de 2 husmannsplasser foddes 1 ku, 6 sauer, 3
geiter og 1 svin og såddes H td. bygg, 2 tdr. havre og 8 tdr. po
teter. I gårdens besetning og utsed er da medtatt besetning og
utsed for Lorvold med Øgstadenget samt Nestvold lille, som også
eiedes av landhandler Erik Mikal Moe.
Standartjunker Teodor Wisth kjøpte Nestvold med flere går
der for kr. 15 000 i E. M. Moes dødsbo ifl. skjøte av 6. desember,
tgl. 9. desember 1887, og hadde den til 1894, da han solgte til
Bonsak Sem. Denne solgte igjen i 1896 til Karsten Antonsen
Småland fra Frosta for kr. 17 000.
I 1918 overdrog Karsten gården for kr. 50 000 til sonnen,
Levin Karstensen, som fremdeles har den.
I 1922 blev Reschvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 5, 88 mål,
innkjøpt og lagt til Nestvold store.
Fraskilte par ter:
Nestvold nordre, gårdsnr. 16, bruksnr. 2, blev skilt fra Nest
vold store ved skyldsetningsforretning av 3. juni, tgl. 12. august
1879, skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk. 0,59), og av Erik M. Moe
solgt til lohannes Ellingsen ved skjøte av 8., tgl. 12. august s å.
10

----
150
----

RESCHVOLD Gårdsnr. 16, bruksnr. 3 —5.

Uttales: Reksvold. (I matrikulen kalles den nu Resetvold, hvil
ket er uriktig, da gården utvilsomt er opkalt efter sorenskriver
Resch).
Om grensene for denne eiendom heter det ved skyldsetningen
i 1794, at stykket begynner ved Lille Nestvold og går til Mikvold.
Kliiver solgte ved skjote av 31. desember 1794, tgl. 25. februar
1795 denne part til Jon Jonsen Mikvold for 460 rdl. I kjøpet
medfulgte den gamle stuebygning på Store Nestvold, som forresten
stod til nedfalls. Jon dode i 1808, og gården blev på skiftet efter
ham taksert for 400 rdl.; men det var panteheftelse på den til
major Kliiver for samme belop. Boet viste et underskudd på 22
rdl. 2 ort 9 sk.
Enken, Anne Olsdatter, blev gift med Kasper Sevaldsen, som
således kom i besiddelse av gården. Han bygslet i 1823 8 mål av
den til skomaker Jon Danielsen Øren mot en årlig avgift av 4
spdl. og i 1829 8 mål til glassmester Halvor Jonsen Øren mot
samme avgift. Ved skjote av 7. februar, tgl. 8. februar 1831 solgte
han gården til farvermester Ole Holan på Øren for 300 spdl. Han
forbeholdt sig som kår 8 mål jord, nemlig 6 østenfor kongeveien
fra Taraldsstuen til Tore Nestvolds eiendom og 2 mål vestenfor
denne vei.
På eiendommen føddes i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og
såddes K td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Kasper døde i 1836 som kårmann på Nestvold og efterlot sig
ingenting. Han hadde ikke noget godt ord på sig, og han har
vært for retten for temmelig skitne historier.
Efter Ole Holans dod skjøtet enken, Marie Holan, gården
tillikemed hus på Øren til svigersønnen, Arnt Sneve, som var gift
med Elsebe Holan. Skjøtet er av 5., tgl. 6. februar 1862, og kjøpe
summen 500 spdl. samt kår til selgersken.
I 1865 var Peter Pedersen beboer av gården; han betegnes
som losjerende. Besetningen var da 1 hest, 2 storfe, 4 sauer og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under
gården var 1 husmannsplass med en besetning på 1 storfe og 16
sauer og en utsed av % td. bygg, I X Å td. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 nevnes ikke eiendommen.
I 1878 blev parten Agersborg fraskilt, og ved skjøte av 20. juli,
tgl. 2. desember 1880, solgte Arnt Sneve resten til smedene Jo
hannes Forberg og Peter Pedersen for kr. 2400.
I 1889 blev parten Reschvold søndre fraskilt, og resten solgte
Johs. Forberg og Peter Pedersens enke Mette til Hans Kristian

----
151 Bind III
---
Sivertsen for 2730 kr. og kår både til Marie Holan og Mette Pe
dersen av årlig verdi henholdsvis 20 og t kr. Skjotet er av 1.
november, tgl. 16. november 1889.
Hans Kr. Sivertsen solgte eiendommen for 205 kr. til Martin
Olaussen Lyng ifl. skjote av 31. mars. tgl. 3. april 18Q4.
Fr as kilte par ter:
Agersborg, gårdsnr. 16, bruksnr. 4, blev skilt fra Reschvold
og skyldsatt for 1 ort 15 sk. (ny skyld mk. 0,97) den 21. novem
ber 1877, tgl. 1878, og av Arnt Sneve solgt til Mikal Olsen.
Reschvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 5, blev fraskilt Resch
vold 24. juni, tgl. 13. august 1889, og skyldsatt for mk. 1,38. Som
nevnt ovenfor blev denne eiendom, 88 mål, i 1922 kjopt og lagt
under Nestvold store; men av dette blev atter i 1923 frasolgt 30
mål til O. N. Bruland.

LORENTSVOLD (LORVOLD) Gårdsnr. 16, bruksnr. 6 —13.


Lorentsvold, der — som ovenfor nevnt — blev utskilt fra Nest
vold i 1794, betegnes ved skyldsetningen som grensende mot øst
til Mikvold og langs Reschvold og Nestvold lille. Kliiver solgte
gården ved skjøte av 31. desember 1794, tgl. 25. februar 1795,
for 460 rdl. til Anders Taraldsen, sønn av Tarald Overholmen.
Anders var strandsitter på Øren og bodde på Mikvolds grunn.
Han har neppe bodd på Lorvold seiv, men bygslet bort flere hus
mannsplasser av gården til folk, som vel også nærmest har vært
strandsittere, nemlig i 1800 6 mål til Ingebrigt Pedersen mot en
årlig avgift av 3 rdl. og 1 dags arbeide mot betaling hver onn, i
1810 6 mål til Nils Kristofersen, fritt de første 6 år, siden 1 rdl.
årlig og 1 arbeidsdag mot betaling og endelig i 1811 8 mål til
Lars Larssen for 8 rdl. årlig og 1 dags arbeide.
Ved en takst i 1815 blev Lorvold verdsatt til 400 rbdl. sølvverdi.
Anders Taraldsen må ha avhendet halvparten av eiendommen
uten å ha utstedt nogen tinglest hjemmel. Den således fraskilte
del går derefter i matrikulen under navnet Lorvold med Øgstad
enget. Besetningen på det gjenværende Lorvold var i 1835 1 storfe
og 4 sauer og utseden % td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Anders Taraldsen delte resten av gården i to, idet han ved
skjøter av 17. desember 1841 overdrog en halvpart til sønnen,
Tarald Anderssen og den annen halvpart til Lorents Pedersen
Reschvold, hver part for 75 spdl. Det første skjøte er tgl. 13. ok
tober 1843, det annet 6. august 1845.
Jordstykket Sandan blev fraskilt disse parter i 1850; men først

----
152 Bind III
---
ved skyldsetningsforretning av 21. august 1862, avhjemlet s. d.,
blev Tarald Anderssens og Lorents Pedersens parter skilt ad i
matrikulen, idet Lorents Pedersens part, Lorvold sondre, blev
skyldsatt for 19 sk.
Tarald Anderssen solgte sin part, som nu var på 18 sk., til
landhandler C. J. Sættem for 180 spdl. (Skjote av 18. august
1863, tgl. s. d.).
I 1879 er der avholdt eksekusjon hos haker P. Olsen, hvorved
der er gitt utlegg i bl. a. denne eiendom, så det ser ut til, at Olsen
har vært eier en tid. Nogen tinglest hjemmel har han imidlertid
aldri hatt, hvorfor enkefru Karoline Sættem har utstedt skjøte, da
denne med flere gårder blev overdratt til skogkjøperkonsortiet
Olof Larsson i Åberg, Olof Olsson i Valne og Erik Monsson i
Valne for 8000 kr. Skjotet er av 3. september, tgl. 2. desember 1881.
Konsortiet solgte Lorvold tillikemed Tvistvold og en gard på
Øren ved skjøte av 31. desember 1883, tgl. 2. juli 1884, til Vær
dalens brænderls interessentskap for tilsammen 5700 kr. Dette
fraskilte samme år Lorvold nedre og solgte den resterende del,
Lorvold, gårdsnr. 16, bruksnr. 6, ved skjøte av 26. august 1885,
tgl. 1886, til farver Jon Hanssen for 415 kr.
Hverken i 1865 eller 1875 er der opført besetning eller utsed
for denne eiendom, idet den var brukt av opsittere på Øren som
var strandsittere på andre gårders grunn.
Fraskilte parter:
Sandan, gårdsnr. 16, bruksnr. 7, blev skilt fra Lorvold ved
skyldsetningsforretning av 16. juni 1850, tgl. 14. august s. å.,
og skyldsatt for 16 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorefter Tarald An
derssen og Lorents Pedersen Lorvold i fellesskap utstedte skjøte
på eiendommen 14 august, tgl. 11. oktober 1850, til skomaker
Johan Magnus Jonsen Forberg.
Eiendommen finnes ikke nevnt i 1865; men Johan Forberg,
som var selveier og bodde på Mikvolds grunn, holdt 1 ku, 7 sauer
og 1 svin og sådde 2 tdr. havre og 8 tdr. poteter, hvilket er med
regnet under Mikvolds strandsittere. I 1875 derimot opføres
Lorvoldsand særskilt med et husdyrhold av 1 ku, 5 sauer og 1
svin og en utsed av X td. bygg, 1 % td. havre, 8 tdr. poteter og
x k mål til andre rotfrukter.
Lorvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 8. Som ovenfor nevnt
blev denne part av Lorvold, som hadde tilhørt Lorents Pedersen
siden 1841, først skyldsatt den 21. august 1862 for 19 sk.
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 3 storfe, 12 sauer
og 1 svin, og utseden var 3 /4 td. bygg, 6 tdr. havre og 16 tdr.
poteter. I 1875 nevnes den ikke.

----
153 Bind III
---
Lorvold nedre, gårdsnr. 16, bruksnr. 9. Parten blev skilt fra
Lorvold ved skyldsetningsforretning av 9., tgl. 12. august 1884,
og skyldsatt for 6 sk. (ny skyld mk. 0,33), hvorpå Verdalens
brenneriselskap solgte den til Karl M. Petersen for 360 kr. ved
skjote tgl. 2. april 1892. Kjoperen hadde da seiv opfort hus på
eiendommen.

LORVOLD MED OGSTADENGET

Som før nevnt må Anders Taraldsen ha avhendet halvparten
av Lorentsvold til Lorents Nilssen Øren uten nogen tinglest hjem
mel; ti ved auksjon 9. mai 1815 i Lorents Nilssens dødsbo blev 6
mkl. av Lorvold tillikemed en låve i Anders Taraldsens gard solgt
for 620 rbdl. navneverdi til Mons Moe, som fikk skjote, dat. og tgl.
16. august s. å. I matrikulen av 1838 står Mons Moe som bruker
av «Lorvold med Øgstadenget» av skyld 6 mkl. Hvad tid Øgstad
enget er kommet til, kan ikke sees; men Mons Moe har iallfall så
tidlig som i 1823 pantsatt Lorvold og Øgstadenget, og det til
føies, at på Øgstadenget hviler dessuten samtlige heftelser på
gården Øgstad, forsåvidt de er påheftet efter den gamle matrikul.
Lorvold med Øgstadenget hadde i 1835 en besetning på 2
storfe, 4 sauer og 1 svin og en utsed av K td. bygg, 2 tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
Mons Moe hadde flere gårder og drev Lorvold med Øgstad
enget som underbruk. Eiendommen hadde i 1865 ingen opsitter,
men en besetning på 2 storfe og en utsed av 5 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Ved skifte efter Mons Moe blev den utlagt til sønnen, Sakarias
Moe, som solgte den til landhandler Erik Mikal Moe. der hadde
den allerede i 1875; men først den 2. juni, tgl. 8. juni 1888, har
han fått skjøte av Sakarias Moe for 1100 kr.
Besetning og utsed er i 1875 opført under Nestvold store, som
også eiedes av E. Mikal Moe.
Fr as kitte par ter:
Øgstadenget, gårdsnr. 33, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning av 10. juli, tgl. 17. august 1886, skyldsatt for
3 ort 15 sk. (ny skyld mk. 1,38), og av skifteforvalteren i Erik Mi
kal Moes bo sammen med flere andre eiendommer solgt til
standartjunker Teodor Wisth for tilsammen 15 000 kr. ved skjøte
av 6., tgl. 9. desember 1887.
Værnes, gårdsnr. 16, bruksnr. 12, blev fraskilt og skyldsatt for
12 sk. (ny skyld mk. 0,33) den 11., tgl. 14. august 1888 og av
E. M. Moe solgt for 400 kr. til Ole Pedersen Værnes ved skjøte
av 4. september, tgl. 14. desember s. å.

----
154 Bind III
---
Sandvold, gårdsnr. 16, bruksnr. 13, blev fraskilt samtidig med
Værnes, skyldsatt for 16 sk. (ny skyld mk. 0,47).
Resten solgte E. Mikal Moe til Johannes Forberg for 700 kr.
ved skjote av 18. september 1888, tgl. 2. februar 1880.

TVISTVOLD Gårdsnr. 16, bruksnr. 14.

Om eiendommens grenser heter det ved den forste skyldsetning
i 1704, at den ligger på vestsiden av kongeveien ned til Mæla
stuens grind, grenser til elven, Lille Nestvolds og Kausmos eien
dommer. Der medfulgte en til nedfalls stående hoibod.
Denne part av det gamle Nestvold beholdt Kliiver seiv og bort
festet eller forpaktet bort storre stykker av gården som plasser til
opsittere på Øren. Således overlot han i 1800 11 mål til skomaker
Ole Eriksen Øren for en årlig avgift av 2 rdl. 3 ort og 4 dagers
arbeide mot betaling, i 1801 6 mål til Lars Jakobsen Skrædder for
1 rdl. 2 ort årlig og 2 dagers arbeide, i 1807 5 1 /> mål til Tomas
Einarsen for 2 ort årlig pr. mål og 2 dagers arbeide og i 1811
mål til korporal Ole Alstad for 3 rdl. 12 sk. og 4 dagers
arbeide.
I 1811 blev det avholdt en delingsforretning mellem Lille og
Store Nestvolds eiendeler på sydsiden av elven. Det, som herav
i sin tid hadde tilhort Nestvold store, hadde Kliiver ved utstyk
ningen lagt til Tvistvold. Han fremla ved denne anledning en
delingsforretning av 1. desember 1747, hvorav han beviste, at
der tilkom ham % av det omtvistede land. Grensene blev fastsatt;
men allerede i 1836, da der avholdtes takst over Tvistvold på
skiftet efter ham, var kunnskapen om disse grenser gått tapt. Det
heter nemlig, at det skal tilhore eiendommen en skog- eller mark
strekning, Fætten, på vestsiden av elven; men det kan ikke erindres
av kjent folk, at Tvistvolds eier har gjort bruk av den — iallfall
vet man ikke, hvori den nevnte strekning består. Forovrig blev
ved denne leilighet Tvistvolds areal opgitt til 70 mål, «som alt
kan benyttes til åger». På eiendommen fantes en noget forfallen
hovedbygning samt en falleferdig uthusbygning. Utseden var 1
td. bygg, 5 tdr. havre og 6 tdr. poteter og kornet opgis å gi 4
fold, potetene 7 —B. Videre bemerkes, at gården i de senere år har
mistet flere mål jord ved elvebrudd. Taksten blev 300 spdl.
Besetningen var i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden
y* td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Gården blev ved auksjon solgt for 460 spdl. til landhandler
.Monrad på Øren, som fikk skjote 17. desember 1836, tgl. 16.

----
155 Bind III
---
august 1837. Ved skjøte av 20. august 1862, tgl. 11. februar 1863
solgte Monrad eiendommen til Carl Julius Sættem for 500 spdl.
Gården dreves i 1865 som underbruk. Der føddes da 1 hest,
5 storfe, 6 sauer, 5 geiter og 3 svin og såddes 1 % td. bygg, 4 tdr.
havre og 14 tdr. poteter.
I 1875 dreves den fremdeles som underbruk sammen med
Lcrvold av fru Sættem, som bodde på Øren på Maritvolds grunn;
derfor er besetning av avling opført under denne gards strand-
Fru Sættem fraskilte i 1877 parsellen Lundemo, og resten av
hovedbolet Tvistvold, som nu hadde en skyld av 2 dal. 2 sk
solgte hun sammen med Lorvold og en gard på Øren til konsortiet
Olof Larsson i Åberg, Olof Olsson i Valne og Erik Monsson i
Valne for 8000 kr. ved skjøte av 3. september, tgl. 2. desbr. 1881.
Konsortiet overdrog ved kjøpekontrakt av 11. juni, tgl. 3 juli
1883 de samme eiendommer for 5700 kr. til Verdalens brendens
interessentskap. Skjøte er utstedt 31. desember 1883, tgl. 2 juli
1884 Dette interessentskap fraskilte i 1884 partene Lundemo
søndre, Valne, Lykkens prøve, Sollien og Bryggetomten og solgte
hovedbolet, som derved var redusert til sin nuværende skyld, 0,86
mk for 640 kr. til Martin Vigdal ved skjøte av 11. april, tgl. 2.
juni 1885. Eiendommen kalles nu almindelig Topstuen.
Fraskilte par ter:
Lundemo, gårdsnr. 16, bruksnr. 15, skyldsatt for 20 sk. (0 48
mk) 21 juli, tgl. 15. august 1877, og av Karoline Sættem solgt
til skomaker Ole Knudsen for 600 kr. ved skjøte av 10. august,
tgl. 18. august 1880.
Lundemo søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 16, skyldsatt 9. august,
tgl 12 august 1884, for 1 ort (0.57 mk.), og av Verdalens bren
deris interessentskap skjøtet til ovennevnte skomaker Ole Knudsen
for 260 kr. den 2. februar, tgl. 17. april 1885.
Valne gårdsnr 16, bruksnr. 17, skyldsatt samtidig med fore
gående for 1 ort 20 sk. (1,03 mk.) og av samme interessentskap
solgt for 650 kr. til Oluf Jakobsen ved skjøte av 2. februar, tgl.
17. april 1885.
Lykkens prøve, gårdsnr. 16, bruksnr. 18, skyldsatt samtidig
for 8 sk. (0,19) mk.) og av samme interessentskap solgt.
Sollien, gårdsnr. 16, bruksnr. IQ, skyldsatt samtidig for 8 sk.
(0 19 mk) og av brenderiselskapet solgt til gjestgiver Arnt bneve
for 400 kr. ved skjøte av 7. septbr. 1885, tgl. 18. august 1886.
Bryggetomten, gårdsnr. 16, bruksnr. 21, skyldsatt samtidig
med foregående for 2 sk. (0,05 mk.).

----
156 Bind III
---
Senere er frasolgt Valne søndre, bruksnr. 22, Valne nordre,
bruksnr. 23, en parsell til Statsbanene, bruksnr. 24, og Værnes
nordre,' bruksnr. 25.
NESTVOLD LILLE
Besse, som ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1520
har betalt 4 skilling, må ha vært på denne Nestvold-gård.
Annders har i 1549 betalt 2 «liiszpundt» (d. e. skålpund) mel
i landskyld for 1 ortug krongods i Nesteuannd{\) og samme år
står Annders på Nesteuald for 6 mark smør og 1 vog mel i leding.
(Det skal visst forresten være 1 pund mel, hvorved ledingen blir
nøiaktig tredjeparten av den annen Nestvold-gårds, hvilket også
stemmer med skylden).
Oluff, der nevnes som skattebonde på en av gårdene i 1559,
har visstnok vært på denne gard.
Tørris het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene og til over
1630. Før 1635 er han avløst av Oluf, som brukte den til over
midten av 1660-årene; han var i 1665 70 år gammel.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 4 sauer og 1 svin.
Før 1668 har gården fått ny opsitter, Mogens Knutsen. Ved
matrikuleringen i 1669 opføres tienden med % td. bygg og 1 td.
havre, ledingen 1 ort og småtienden 16 sk. Der var humlehave
«och ellers intet videre». Skylden blev foreslått nedsatt til 1 øre
12 mkl., og gården er en av de meget få, for hvem nedsettelsen
ved denne anledning er tatt tilfølge.
Efter Mogens er før 1672 kommet Hans Pedersen og i 1690-
årene Jakob. I 1711 brukte «enken» (formodentlig efter Jakob)
gården.
Ved bygselbrev av 4. mai, tgl. 6. juli 1712 blev den bygslet
til handelsmann på Øren, Simon Johansen Hof, som bragteden i
adskillig bedre stand enn den var før. Svenskene fant i 1718
mere å ta der enn på Store Nestvold, som det fremgår av
følgende opgave:


----
157 Bind III
---
Dessuten ødela de norske tropper endel, nemlig
1 båt istykkerslått 6 rdl. — sk.
1 notarm, iler og snøre borttatt .... 2 » 24 »
Tilsammen 72 rdl. 72 sk.
I 1723 opføres også denne gard som «ode», har ikke engang
opsitter. Det opgis, at den ikke har skog til hustømmer og knapt
til brenne og gjerdefang, ingen seter eller bumark, men leilighet
til fiskeri; den betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden er
opgitt til Vi td. bygg og 3 tdr. havre, avlingen til 10 sommerlass
vollhøi og 3 lass ekerhøi og der kunde holdes % hest, 2 kyr, 1
ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper
blandkorn, 6 skjpr. havre og 4 mk. ost. Det blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
Jon Olsen Lille Borgen fikk bygselbrev på gården av domprost
Jakob Thode 30. oktober 1741, tgl. 1. juni 1742. Dette var det
tredje av de store uår, og som man kan vente, var det ikke nettop
glimrende økonomiske forhold der ved denne tid. På skifteauksjon
i november 1743 efter Jons første hustru, Anne Bårdsdatter, blev
solgt 1 hest, 1 ku, 2 lam, 2 unggeiter og 1 kidd samt 4 % tdr. bygg
og 6 8 /» tdr. havre. Aktiva blev på denne måte 28 rdl. 1 ort 15 sk.
og beholdningen 13 rdl. 12 sk. Til begravelsen blev innrømmet
3 rdl.
Jon seiv døde i 1754. Den registrerte besetning var da 2 kyr,
3 små kalver, 5 sauer og 1 svin. Aktiva blev 49 rdl. 3 ort 2 sk.
og beholdningen 22 rdl. 3 ort 10 sk.
Enken, Dor tea Nilsdatter, blev året efter gift med Jon Inge
brlgtsen Målset, som fikk bygselbrev av prost Thode 31. oktober
1755, tgl. 4. mars 1756. Han opgav bygselen i 1766 og blev hus
mann på en plass under gården; her døde han i 1769.
Nestvold var imidlertid ved bygselbrev av 4. november 1766,
tgl. 22. februar 1768, bygslet til Åge Brodersen Hagen på Marit
vold. Denne kjøpte i 1769 Kronens 6 mkl. i gården for 5 rdl. av
løitnant Nikolai Meyer, som hadde kjøpt parten sammen med
noget annet gods (i Borgen) på en auksjon over krongods i 1767.
Bygselavgiften var i Hagens tid årlig 5 ert og landbohold 16 sk.
Hagen opgav bygselen i 1778. Så blev gården av stiftsprost
Ole Irgens ved bygselbrev av 17. mars s. å. bygslet til Hans An
derssen Lille Mikvold, som drev den som underbruk. Han kjøpte
i 1780 Hagens 6 mkl. for 7 rdl. I 1785 oplyses, at der på Lille
Nestvold har vært både sådd og slått, utsed l A td. bygg og 2 tdr.
havre, avling 16 lass høi. Når ikke hest skulde holdes, kunde der
fødes 4 —5 naut.

----
158 Bind III
---
Da Hans i 1796 solgte Lille Mikvold, flyttet han til Lille Nest
vold, hvor han dode i 1803. Han har vært en ganske holden
mann: På skiftet efter ham blev aktiva 523 rdl. 3 ort 7 sk., hvorav
162 rdl. 20 sk. var utestående fordringer. Beholdningen blev 354
rdl. 7 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut
og 1 svin. Enken, Ragnhild Bårdsdatter, brukte så Lille Nestvold
til i 1808.
Gården var imidlertid ved auksjon 5. juni 1790 solgt til Karen
Olsdatter Mikvold eller Trones for 700 rdl. Hun fikk skjøte 19.
april 1791, tgl. 22. februar 1792. Ved en takstforretning i 1799
blev den verdsatt til 1025 rdl. Karen solgte den igjen ved skjøte
av 18. mars, tgl. 8. april 1808 for 700 rdl. til Elias Tomassen
Kausmo. I den tid, han hadde den, blev den ovenfor under Tvist
vold nevnte deling av Fætten mellem Store og Lille Nestvold
foretatt.
Karen Trones hadde i 1799 utstedt en obligasjon på 714 rdl.
dansk kurant til stiftamtmann grev Trampe mot pant i Vestre
(d. e. Lille) Nestvold. Da Elias Tomassen kjopte gården, blev
intet oplyst om denne heftelse, som heller ikke fantes innført i
panteregistret, da sorenskriveren hadde forsømt å innføre den. I
1819 stevnet så Trampe både Elias som eier av gården og proku
rator Belbo som Karens arving til innfrielse av obligasjonen, som
nu var omskrevet til 357 spdl. Belbo blev ved underretten dømt til
å betale lovlige renter av obligasjonen, dog med adgang til å søke
erstatning i pantet Nestvold. Det blev siden til at sorenskriveren
blev gjort ansvarlig for beløpet.
Imidlertid hadde Elias ved skjote av 5. november", tgl. 7. novem
ber 1823, solgt gården til Knut Ellevsen Kvam for 800 spdl.; men
fra denne blev den — rimeligvis som følge av ovennevnte obliga
sjonsforhold — solgt ved auksjon i 1826 for 580 spdl. til stiftamt
mann Trampe, som fikk skjøte 26. januar, tgl. 10. april 1828, og
Trampe overdrog den så for 400 spdl. til Halvor Jakobsen Kraag.
(Skjøte 13 februar, tgl. 10. april 1828).
På Lille Nestvold, som dreves under ett med Kausmo, føddes
i 1835 1 hest, 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og såddes Ys td. rug,
l A td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Halvor hadde gården til sin død i 1842 og synes å ha klart sig
godt: På skiftet efter ham opgis besetningen til 1 hest, 3 —4 storfe
og 9 —lo småfe og utseden til % td. bygg, 7 —B tdr. havre og
7 —B tdr. poteter, og kornet oplyses å gi 4 fold, potetene 7 —B.
Gården seiv verdsattes til 450 spdl., og der var panteheftelser på
den til et beløp av 245 spdl. Aktiva var 596 spdl. 3 ort 13 sk. og
beholdningen 209 spdl. 6 sk. Gården blev utlagt til enken, Ber et
Tomasdatter.

----
159 Bind III
---
Lille Nestvold var ved den nye matrikulering skyldsatt sammen
med Kausmo, idet begge gårder dengang eiedes og dreves under
ett av Elias Tomassen. Den 19. august 1841 blev der efter for
langende av Ole Tomassen Kausmo avholdt skyldsetmngsforret
ning for å skille gårdene ad. På Lille Nestvold oplyses ved denne
anledning å kunne fodes 1 hest, 2 klavebundne og 5—6 småfe.
Utseden var 4 tdr. havre, 1 td. bygg og 4 tdr. poteter og der
avledes 4—5 fold korn og 5—6 fold poteter. Nestvold blev sått i
samme skyld som Kausmo, 1 dal. 3 ort 18 sk.
Beret Tomasdatter blev gift med Ole Sevaldsen Haga, og
denne solgte Nestvold lille til Jon Andreassen Røstad for 780
spdl ved skjøte, dat. og tgl. 20. juni 1851. Muligens har ikke
denne klart forpliktelsene; ti gården blev bare et års tid efter solgt
ved auksjon for 690 spdl. til Erik Mikal Moe, som fikk skjote
8. februar, tgl. 9. februar 1853.
1 1865 beboddes gården av huseier og bossemaker Peter Lund.
Besetningen var da 1 hest, 3 storfe og 6 sauer og utseden % td.
bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under gården var 2 hus
mannsplasser, hvorpå føddes tilsammen 7 sauer og 2 geiter og
såddes 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var gården übebodd. Den var da gått helt inn i Nest
vold store, som også eiedes av Erik Mikal Moe, og besetning og
utsed opfores under ett med denne gard. På de 2 husmanns
plasser under Nestvold lille føddes 8 sauer og 4 geiter og såddes
Yi td bygg, 1 H tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I E M Moes dødsbo blev den tillikemed hans øvrige eien
dommer solgt til standartjunker Teodor Wisth. (Se Nestvold store).

KAUSMO  Gårdsnr. 17.

Kausmo i Sjøbygda 1919 
Nav net: af Kausamoe 1430. Moo 1520. Mo 1559. Mou 1626.
Moe 1664, 1723.
Kausamor, sammensatt med kausi (katt), brukt som manns
tilnavn Samme første ledd har man i Kausebøl i Spydeberg og i
Kauserud i Trøgstad, Ullensaker, Urskog, V. Toten og Hole,
Kausvol i Stange og KausagarSr i Fåberg.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 spand, før 1686 er den nedsatt
til 2 øre 12 mkl., i 1694 yderligere avfelt til 1 øre og endelig i
1833 til 22 mkl.
I 1836 blev den sammen med Nestvold lille, som hadde en
gammel skyld av 1 øre 12 mkl., skyldsatt for 3 daler 4 ort 14 sk.

----
160 Bind III
---
I 1841 blev disse gårder skilt ad, og da blev skylden for Kausmo
sått til 1 dal. 4 ort 18 sk.
I matnkulen kalles gården Nestvold lille, som kun består av 1
bruk, nemlig bruksnr. 2, og dette bruks navn er Kausmo Som
under Lille Nestvold forklart, er imidlertid denne gard gått inn
i Store Nestvold, helt eller delvis, og det er ikke mulig nu å avgjøre,
hvor meget det nuværende gårdsnr. 17 omfatter av den gamle
gard Kausmo og hvor meget av Lille Nestvold.
Kausmo hadde i 1907 en skyld av mk. 4,32.
Eiere: Som man av det foregående kan se, er Kausmo en gard,
som Verdalselven i århundrenes løp på det nærmeste har spist op'
Dengang elven gikk innunder Haug og Haugslien og gjorde den
store sving mot syd forbi Tinden, har den antagelig hatt sitt utløp
etsteds utenfor Fætten nærmere Skånesleiret. På nordsiden må
da landet ha strakt sig langt mot syd utenfor Nestvold og Kausmo.
Men siden elven brøt igjennem sønnenfor Fæby, må den i sitt ne
derste løp stadig ha tatt en mere nordlig retning, hvorved den har
gravet sig inn på Nestvolds og Kausmos enemerker. Samtidig er
således Ysseelvens løp blitt forkortet, hvorved dens fall er blitt
sterkere, og følgen har vært, at også denne lille elv har gravet sig
ned og forårsaket skred og utglidninger på Kausmo, Norberg og
Ysse, ja nmeligvis er ikke Auglaskredet helt uten forbindelse med
samme fenomen.
I middelalderen eiet Erkestolen 6 øresbol i Kausamoe. Den
var altså på den tid en gard på minst 2 spand. Nu er vel dette
regnet efter den gamle skyld fra tiden før svartedauen, som med
førte en så sterk nedgang i alle jordverdier, og gården var allerede
på Aslak Bolts tid makeskiftet bort mot en part i Ysse, så vi får
ikke vite hvad disse gamle 6 øresbol var bygslet for på hans tid.
Heller ikke står det hvem gården blev makeskiftet til; men vi kan
gå ut fra, at det var til Holms kloster; ti 1 spand opføres under
Holms gods i 1549.
Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen og forblev
i dennes eie, inntil Lars Pedersen Brix omkring 1660 erhvervet
gården for forstrekninger i den for Kronen så pengeknappe tid
efter krigen 1657—60.
Fra Brix er gården antagelig gått over til svigersønnen, rektor
Simon Hof; for i 1707 sees Kristian Hof, formodentlig rektor Hofs
sønn, å ha skjøtet den til korporal Sakarias Olsen. Skjøtet er ting
lest 6. juli 1707. Fra ham er den omkring 1720 gått over til
Mikkel Jonsen Øren, som under 13. november 1742 skjøtet den til
Tomas Olsen Norberg f or 50 rdl. samt 114 rdl. til Mikkels sønn.
Sakarias, for odelsretten. Siden har den vært brukernes eiendom

----
161 Bind III
---
Brukere: Atzer på Moo opfores under Leklems sogn i mann
tallet over tiendepenningskatten i 1520. Han betalte bare 3 skilling,
så det kan ikke ha vært meget å skatte av.
Efter Steinviksholms lens regnskap har Oto// i 1549 betalt 1
pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Man, og Oluft
på Moffue står samme år for 9 mk. smør og K> vog mel i leding.
Endelig har vi i 1550 Oluff på Mo mellem Fleskhus og Mik
kelsgård. f .
Det gamle navn Kausmo, som brukes hos Aslak bolt, tor
svinner helt fra dansketidens protokoller, og gården kalles stadig
Mo med mere eller mindre kunstig skrivemåte. Dette volder endel
vanskeligheter med å holde den ut fra den annen gard av samme
navn Vanskeligheten blir ikke mindre ved at Moen i Vuku (Over
moen) skrives på samme måte. Først sent begynner i protokollene
navnet Ytre Moe å brukes undtagen i kirkebøkene, hvor Kausmo
er almindelig hele tiden.
Fra begynnelsen av 1600-årene utover til hemmot 1620 op
føres i skattemanntallene «enken Mon» som opsitter, omkring 1620
en kort tid avløst av Gimder, som muligens er kommet dit ved
ekteskap med henne.
I 1621 har gården fått ny opsitter, idet Bård Mon for 1 spands
leie har betalt 12 daler. Han var der nokså lenge; men har nok
levet i ganske små kår; 12-dalers skatten i 1645 har han således
vært helt fritatt for, fordi han var «forarmet». Han må være død
i siste halvdel av 1640-årene; for i 1648 har Morten Moensen
bygslet 1 sp. X A ore i Mou, «skal have enken tilegte», heter det.
Han betalte 19 daler i bygsel. Morten var i 1666 70 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 8 naut, 8 sauer og 1 svin.
Tienden sattes i 1669 til % td. bygg og 1 td. havre, ledingen til
1 ort 8 sk. og småtienden til 20 skilling. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 øre.
Gården hadde imidlertid fått ny opsitter, Ole Bårdsen, visstnok
sønn av den tidligere opsitter Bård og ganske sikkert den samme,
som i 1666 var «knegt» på gården og dengang 25 år.
I 1680-årene het opsitteren Peder og i 1690-årene Oluf Launts
sen. Det tør vel i dette tidsrum ha vært ennu flere; ti gården har
neppe vært i fast bruk i lange tider, hvilket fremgår av en besigti
gelse, avholdt 13. oktober 1694 til avfelling i skylden på grunn av
skred. Det heter her:
«Mere end den halve part af åger og eng såvelsom bomarken
er borttagen. Vestenfor samme gard nedgår en liden tverelv af
nord i forbemeldte store elv. Ikke desmindre tilføier [denne] går
den megen skade tilligemed et jordfald, som skjærer sig ud af en
bæk og blød myr ovenfra næsthosliggende gard Nordberg, som

----
162 Bind III
---
endnu daglig påbryder, hvorav denne fattige opsidder i mange år
ei har kunnet svare de påbudne kontributioner, hvilke landherren
ikke alene seiv har mattet betale, men endog mistet sin landskyld
og rettighed og ofte med levnedsmiddel forstrakt. Er også plaget
af nattefrost og skinår. Åger og eng anslåes til 8 mål.» Skylden
blev efter dette nedsatt til 1 ore.
Ole Greisen (eller Gregersen) fikk bygselbrev på gården av
Sakarias Olsen, utstedt og tinglest 24. oktober 1712. Han var alle
rede dengang en meget gammel mann, og det er vel egentlig sonnen
Greis, som har drevet gården. Ole dode i 1730, 95 år gammel og
Greis flyttet så til Skjærset, som han bygslet i 1737. (Se Skjærset)
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården adskillig skade; den
opgis således:
Tilsammen 69 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde opsitterne mottatt 2 rdl. i erstatning.
Det oplyses ved matrikuleringen i 1723, at gården har skog
til fornodenhet, seter straks ved på den annen side av elven, må
telig bumark og leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen
og temmelig kornviss. Utseden var 1 bpd. rug, 6 skjepper bygg
og 2Vi tdr. havre, avlingen 10 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi
og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter.
Tienden sattes til % skjeppe rug, 3 skjpr. blandkorn, 4 skjpr.
havre og 4 mk. ost. Kommisjonen fant, at «denne gard kunde vel
tålet en liden forhøining, mens formedelst den af tvende elve, som
stoder an på jorden, lider mærkelig elvebrud, bliver den da ved
sin forrige leie».
Seteren på den annen side av elven var Fætten, hvorav en del
tilhørte Kausmo, hvilket naturligvis skriver sig fra, at elven i ti
dens løp har tatt ut av gården og lagt op på den annen side.
Tomas Olsen Norberg kom efter Gregers. Som ovenfor omtalt
kjøpte han gården i 1742 og sått der som dens eier i 52 år. Fra


----
163 Bind III
---
hans datter Beret nedstammer kjøpmennene og presten Moe, som
har tatt navn efter denne gard.
Tomas var en driftig og dyktig mann, som drev gården bety
delig op, og sått i en viss velstand. Ved skifte i 1776 efter hans
hustru, Helene Eriksdatter, var boets aktiva 299 rdl. 3 ort 8 sk.
og gjelden übetydelig, så beholdningen blev 245 rdl. 2 ort 4 sk.
Fot. E. Musum.
Kausmo, sett fra vest 1919.
Der registrertes 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 1 svin.
Gården blev verdsatt til 200 rdl.
Ved et forlik av 16. august 1773 mellem eierne av Mikvold var
Mikvold-Fætten blitt delt på en måte, som Tomas fant sig skade
lidende ved, da han var sått utenfor ved delingen og ikke fant sig
fornøiet med, hvad hans medeiere hadde funnet for godt å tilstå
ham. Han var ikke alene loddseier til Fætten, men hadde endog
70—80 års brukshevd på den.
Ved skjote, utstedt og tgl. 20. februar 1794, overdrog Tomas
Olsen gården til sin eldste sønn, Elias Tomassen. Denne hadde
allerede i 1788 utløst sine medarvinger efter moren. Tomas fikk
et kår, bestående av 1 mål åker og for til i ku og 3 småfe. Han
levet som kårmann på Kausmo ennu i 1801.
I Elias Tomassens tid er det fremdeles vedblitt å gå fremad i
økonomisk henseende, hvilket tør skyldes, at han i adskillig ut
strekning drev sjøen. Ved skifte i 1804 efter hans annen hustru,
Ragnhild Olsdatter, oplyses, at han eiet halvparten i en storbåt
og halvparten i 2 garnbåter samt parter i enda 2 båter; dessuten
hadde han både sild- og fiskegarn. At det har vært noget bedre


----
164 Bind III
---
utstyr på gården enn vanlig, kan vi se av, at der opføres «et løst
sengested» til 3 ort — en ganske sjelden gjenstand på bondegår
dene ennu i den tid. Aktiva var 745 rdl. 2 sk., hvorav takstsummen
for gården utgjorde 400 rdl. (i 1808 blev den taksert for 600), og
utestående fordringer 55 rdl. Gjeld fantes ikke, så beholdningen
blev 716 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut,
10 geiter, 8 sauer og 1 svin.
Ifølge skjote av 18. mars, tgl. 8. april 1808, kjøpte Elias
Kausmo Nestvold lille av Karen Trones for 1200 rdl. Han solgte
den igjen ved skjote av 3., tgl. 7. november 1823, til Knut Kvam
for 800 rdl. Ved Elias' kjop av denne eiendom blev det av sel
gersken ikke oplyst, at der på gården hvilte en panteheftelse på
714 rdl., senere omskrevet til 357 spdl. ifl. obligasjon av 2. april
1799 til stiftamtmann grev Trampe, og det fremgikk ikke av
panteregistret, at der var nogen sådan heftelse. Trampe saksokte
i 1819 både prokurator Belboe som Karen Trones' arving og
Elias Kausmo som eier av Nestvold med den følge, at Belbo blev
domt til å betale, dog med rett til å søke regress hos Elias. Belbo
forfulgte saken videre, og i 1821 blev Elias dømt til å betale de
357 spdl. med renter fra 1814.
Det synes i det siste å ha gått tilbake med Elias. Skibskaptein
Halseth hadde ifl. obligasjon av 11. mars 1819 pant i 16 mkl. i
Kausmo, og efter hans rekvisisjon blev gården solgt ved auksjon
30. november 1826 til Elias' sostersonn, Tomas Einarsen Moe
på Øren for 291 spdl. og et kår til Elias og hustru Ragnhild
Bårdsdatter på 4 % tdr. havre, 1 X» tdr. bygg samt for til 1 ku og
3 småfe og X. mål potetjord. Han fikk skjote 10. februar, tgl 7
juni 1827.
I Tomas Einarsens tid blev det 7. juni 1830 inngått forlik
mellem ham og Jon Pedersen Mikvold angående eiendomsretten
til Fætten. Grenser blev fastsatt; men havningen i utmarken
skulde fremdeles være felles, likesom Kausmos seterhus, som stod
på Mikvolds grunn, skulde bli stående, inntil Mikvolds eier for
langte dem flyttet.
Efter det under Norberg omtalte skred blev det den 23. mai
1833 avholdt besiktigelse av Norberg-gårdene og Kausmo. I
denne heter det, at «skaden består i et nedfald, bevirket ved en
undergravelse af Ydse elv i form af en oval cirkel, og hvis dyb
skjønnedes ikke i løbet af flere hundrede år at kunne opdyrkes».
Om Kausmo heter det spesielt, at den «ikke alene har tagef skade
ved nævnte nedsynkning ved at ler og sand er opkastet på åger
og england, men også lenger nede på jordveien, hvor Ydseelven
ved denne begivenhed har tilbagelagt en hob grus i slåttlandet».

----
165 Bind III
---
Skylden blev nedsatt til 22 mkl., så skaden kan ikke ha vært
svært stor.
På gården kunde dengang fødes 1 hest, 2 kyr og 6 småfe,
utseden var 4 tdr. havre, og der avledes 12—14 tdr. korn og 12
lass høi.
Nogen opgave for 1835 finnes ikke, idet dens avling og utsed
da må være medtatt under Nestvold lille.
I 1841 blev Kausmo i skyldsetningen skilt ut fra Nestvold lille.
Ved skyldsetningsforretning av 19. august, tgl. 8. oktober dette år
blev den samlede skyld sått til 3 dal. 4 ort 12 sk., og det antokes,
at begge gårdene kunde ansees for å være aldeles like, hvorfor
skvlden for hver blev 1 dal. 4 ort 18 sk.
Efter Tomas Einarsens død skjøtet enken, Anne Olsdatter, og
medarvinger gården til sønnen Ole Tomassen Moe, poståpner og
kjøpmann på Øren, for 400 spdl. Skjøtet er av 30. august 1841,
tgl. 2. februar 1842.
Kausmo har formodentlig dengang vært beheftet langt over
det beløp, som Anne solgte den for; ti under 14. november, tgl.
15. desember 1842, har Jelstrup skjøtet gården til Oles bror, Jo
hannes Tomassen Moe, for 1235 spdl. Anne døde samme år som
kårkone på Kausmo. Johannes hadde omtrent ved samme tid kjøpt
Vestre Næs, og han har vel hjulpet brorens enke, Kristiane, til å
beholde gården, som hun dog først har fått hjemmelsbrev på 7.
oktober, tgl. 13. oktober 1853, og da hadde hun allerede ved skjøte,
tgl. 14. april s. å. overdratt den til Johannes Jonassen Sandøren
av Ytterøy for 900 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 5 storfe, 9
sauer og 3 svin, og utseden var V» td. rug, % td. bygg, 4K- tdr.
havre og 9 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass under gården;
men den hadde hverken besetning eller utsed.
Ved en erklæring av 5. september 1871, tgl. 9. januar 1872,
gav Johs. Kausmo Verdalsbruket utvidet rett til benyttelse av den
under gården liggende «Høiøren».
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut
og kalver, 16 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svin og griser og
utseden Ys td. rug, % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter;
dessuten anvendtes K mål til andre rotfrukter.
Johannes døde i 1883, og enken, Marenanna Rasmusdatter,
som var født på Frosta i 1825, fikk bevilling til å sitte i uskiftet
bo. Ved skjøte av 15., tgl. 16. mars 1893, overdrog hun gården
til sønnen, Ole Johannessen, for 2200 kr. og et kår til en årlig
verdi av 160 kr. Denne eier den fremdeles.
ii

----
166 Bind III
---
Kausmoætten.
Tosten. (Tosten Mo nevnes blandt jordeiende bønder i 1611
men var visstnok død dengang; ti i leilendingsmanntallet opfø
res enken Mo. Mo er her Kausmo).
B. Olle Tostensen Oklan. (I 1665 60 år gl.). * («Thomas Oku
lens gl. moder», + 1705).
C 1. Tomas Olsen Oklan, korporal. (I 1666 3 år), t 15 ja
nuar 1719. •*). * a ) Beret Taraldsd., t 1696. * :! ).
D l.Tarald Tomassen Oklan, t 9. febr. 1739, år
gl. * 1734 Kirsten Pedersd. Hesgreien, f. p. H
1714. Hun * 2 ) 1743 Tomas Johansen Reitan.
E 1. Tomas Taraldsen, f. p. Oklan 1737.
E 2. Per Taraldsen, f. p. Hesgreien 1735.
E 3. Mali Taraldsd., f. p. Oklan 1739, + p. Stabel
stuen 1784
D 2. Torsten Tomassen.
D 3. Malena Tomasd. * Jørgen Kvam?
D 4. Elias Tomassen. * 1710 Marit Eriksd. Mikvold.
D 6. Elen Tomasd., f. p. Oklan 1706. * 1745 Josef Tør
rissen Molberg.
D 7. Elsebe Tomasd., f. p. Oklan 1711.
DB. Ole Tomassen Norberg. * 1715 Beret Bårdsd
(Hallem?).
E 1." Elias Olsen, f. 1715.
E 2. Bård Olsen Norberg, f. p. N. 1722, f 11.
juni 1766 smst. * 1750 Siri Andersd. Ysse,
f. p. Y. 1725, f p. Norberg 28. juni 1771.
Hun * 2 ) 1767 soldat Jonas Pedersen Stikle-
stad, som siden kom til Skrove.
F I.Ole Bårdsen Norberg, f. p. N. 1753, t
1823 smst. *') 1777 Ragnhild Einarsd.
Holme, f. c. 1750. * s ) 1821 Ingeborg
Jonsd. Rein, f. p. R. 1789, t p. Nor
berg 1847. Hun * -) 1824 Andreas Eli-
assen Norberg. Ingen barn.
F 2. Anders Bårdsen Eleskhusvaldet, f. p.
Norberg 1758.
F 3. Elias Bårdsen, f. p. Norberg 1763. Var
i 1801 p. Eklovaldet. * 1787 Anne Eliasd.
Oren, f. p. Oren 1759 (dtr. av Elias
Torstensen og Anne Haldosd. Oren).
Gl. Bård Eliassen, f. p. Minsåsvald n
1788. * 1822 Johanna Katarina
Johansd. fra Ytterøv.

----
167 Bind III
---
H 1. Elias Bårdsen, f. p. Byvaldet v. 1822, t 1832.
H 2. Jørgen Kristian Bårdsen, f. p. Byvaldet v. 1824.
G 2. Sigri Eliasd., f. p. Øren 1791. * 1833 Ole Pedersen
Trones, enkemann.
G 3. Kasper Eliassen, f. p. Lyngåsvald 1796. * 1819 Ma-
rit Olsd. Hoilo.
H l.Olina Kaspersd., f. p. Hoilovald 1823, + 1895.
* ') 1843, mannen + 1844. * -) 1862.
H 2. Anne Kaspersd., f. p. Hoilovald 1825. * 1847
Jakob Anderssen Tronesskaget, f. p. Skjæker-
moen 1821.
I 1. Bernt Jakobsen, f. 1852.
I 2. Andreas Jakobsen, f. 1857.
13. Marie Jakobsd., f. 1849. * Anders Johan-
nessen, f. 1839.
J 1. Jakob Anderssen, f. 1869.
J 2. Anna Birgitte Andersd., f. 1871.
J 3. Inga Andersd., f. 1874.
G 4. Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800, t p. Norberg
1842, 42 år gl. * 1824 Ingeborg Jonsd. Norberg,
enke efter Ole Bårdsen. (Se ovenfor). Andreas kjøpte
Norberg øvre i 1825.
F 4
F 5
Beret Bårdsd., f. 1750, t 1785.
Anne Bårdsd., f. c. 1751. * Nils Rindaunet.
G 1 Bård Nilssen, f. c. 1784.
G 2. Beret Nilsd., f. c. 1779.
F 6
F 7
Kari Bårdsd., f. p. Norberg 1755. * Svend Rindvaldet.
Marta Bårdsd., f. p. Norberg 1760, t 1838 som kårkone
på Mikkelsgårdsvaldet. * 1784 Ole Toresen Mikkelsgår
den, f. p. M. 1759.
Gl. Bård Olsen Mikkelsgården, f. p. M. 1785. * 1823
Karen Monsd., f. p. Fleskhusvald 1803.
Hl. Ole Bårdsen Græsetvald, f. p. Mikkelsgården
1824, t 1877. * 1849 Enke Anne Marta Ottesd ,
f. p. Haug 1822.
I l.Olaus Olsen, f. 1850.
12. Bernt Olsen, f. 1855.
I 3. Karen Olsd., f. 1851.
H 2. Marta Bårdsd., f. p. Mikkelsgården 1826.
H 3. Mikal Bårdsen, f. p. Mikkelsgården 1828.
G 2. Erik Olsen, f. p. Mikkelsg. 1787.
G 3. Tore Olsen, f. p. Mikkelsg. 1794. * 1819 Gjertrud
Iversd. Leklem, f. p. Minsåsvald s. 1792.
G 4. Kristofer Olsen, f. p. Mikkelsg. 1800, t 1801.

----
168 Bind III
---
G 5. Magnhild Olsd., f. p. Mikkelsg. 1792. * 1819 Peder
Anderssen, f. p. Fleskhusvald 1791. (Se Græset).
G 6. Siri Olsd., f. p. Mikkelsg. 1803, t 1834, ugift.
F 8. Helene Bårdsd., f. p. Norberg 1765.
Tomas Olsen Kausmo, f. p. Norberg 1719, Kjøpte Kausmo
1742. * 1742 Helena Eriksd., f. 1717, t 1776, dtr. av Erik
Kvislen.
F 1. Elias Tomassen Kausmo, f. p. K. 1749, t 1834 smst. * x )
1776 Marit Andersd. Storvuku, f. 1752, t 1777. * 2 ) 1778
Ragnhild Olsd. Fisknes, + p. Kausmo 1804, 48 år. * s )
1808 Ragnhild Bårdsd. Haga, enke, f. p. Haga 1751, t
p. Kausmo 1835.
G 1. Tomas Eliassen, f. 1777.
G 2. Tomas Eliassen, f. p. Kausmo 1779
G 3. Ole Eliassen, f. p. Kausmo 1782.
G 4. Marta Eliasd., f. p. Kausmo 1784.
G 6. Rasmus Eliassen, f. p. Kausmo 1789, t 1804.
G 7. Marit Eliasd., f. p. Kausmo 1792, t p. Kvammet
1860. * 1830 Enkemann Ole Hanssen Kvammet, f
p. Røros 1790, + som kårmann p. Kvammet 1881.
GB. Helena Eliasd., f. p. Kausmo 1792, t p. Mikvoldvald
1866. * 1817 Ole Berntsen Oren, f. p. Oren 1779.
H 1. Elias Olsen Mikvoldvald, fisker, f. p. Oren 1818,
t 1877, ugift.
H 2. Marta Olsd., f. p. Oren 1821. * 0 1844, mannen
t 1867. * 2 ) 1871.
H 3. Ragnhild Olsd., f. p. Oren 1824, t 1867, ugift.
H 4. Ole Olsen, f. p. Maritvoldvald 1826. * ') 1854,
konen + 1884. * 2 ) 1885.
H 5. Olaus Olsen Mikvoldvald, fisker, f. c. 1835, ugift.
G 9. Beret Eliasd., f. p. Kausmo 30. april 1795, f 1867
p Ysse. * x ) 1820 Bård Olsen Haga, vaktmester,
f. p. H. 1789, t 1839. * L> ) Even Pedersen Ysse.
Se Næs.
GlO.Anna Maria Eliasd., f. p. Kausmo 1797.
F 2. Ole Tomassen Alstad, sersjant, bodde p. Oren, f. p.
Kausmo 1760. * l ) 1787 Beret Jonsd. Ysse, f. c. 1764.
* 2 ) 1824 Karen Henriksd. Skånes, f. c. 1782, f 1836.
G 1. Johannes Olsen, f. 1787.
G 2. Malena Olsd., f. p. Oren 1789, t 1791.
F 3. Beret Tomasd., f. p. Norberg 1743, f P- Holme 1774.
* 1767 Enkemann Einar Anderssen Holme, f. 1726, f
1784. Se Moætten, Kausmo.

----
169 Bind III
---
F 4. Karen Tomasd., f. p. Kausmo 1744. * ') 1760
Jon Eriksen Sanden. * 2 ) 1779 Enkemann Einar
Anderssen Holme s. *") 1785 Ellev Arntsen
(Auglen) Minsås.
F 5. Eli Tomasd., f. p. Kausmo 1757. * 1781 Nils
Olsen (Mule) Graven, sersjant, f. c. 1747.
G 1. Tomas Nilssen, f. 1785.
G 2. Ole Nilssen, f. p. Bergsvald (Graven)
1791, t 1829.
G 3. Nils Nilssen, f. p. Bergsvald 1794, t 1886.
* 1820 Beret Olsd. Øren, f. c. 1796.
G 4. Anne Marta Nilsd., f. p. Bergsvald 1797, +
1870. * 1818 Ole Jakobsen Mikvoldvald, f.
p. Lunden 1776.
G 5. Kristen Nilssen Bergsvald (Graven), f. p
Bergsvald 1800, + 1889. * 1825 Anne
Kristensd. Kjæran, f. p. Vistvald 1801,
+ 1881.
Hl. Nikolai Kristensen Blybakken, f. p.
Bergsvald 1825. * iWalena Arntsd., f.
1818 i Levanger landsogn.
I 1. Martin Nikolaisen, f. 1856.
E 4. Karen Olsd., f. p. Norberg 2. jan. 1717. * 1742 Ole
Anderssen Græset. Se Hallanætten.
D 9. Beret Tomasd. * 1725 Søfren Jakobsen Semsvald. Se
Hallanætten.
Magnhild Olsd. * *) Oluf Anderssen Soråker. * *) Ole Esten
sen Søråker.
Moætten, Kausmo.
Einar. (Muligens Einar Olsen Østgård, i 1665 33 år gl.).
B. Anders Einarsen Holme søndre, t 1752, 82 år gl. * 1717
Magnhild Larsd. Sæter.
C 1. Einar Anderssen Holme søndre, f. p. H. 1726, t smst.
1784. •*) 1750 Marit Haldosd. Råen, f. p. R. 1722,
tp. Holme 1766. * 2 ) 1767 Beret Tomasd. Kausmo, f.
p. Norberg 1743, t p. Holme 1774. * 3 ) 1779 Karen
Tomasd. Kausmo, foregåendes søster, f. p. K. 1744.
Enke efter Jon Eriksen Sanden, med hvem * 1769.
Hun * •) 1785 Ellev Arntsen Auglen, Minsås.
D I. 1 Anders Einarsen, f. p. Holmevaldet 1758.
D 2. 1 Ragnhild Einarsd., f. 1750. * 1777 Ole Bårdsen
Norberg, f. 1755. Han * 2 ) 1821 Ingeborg Jonsd
Rein, f. p. R. 1789. Ingen barn.

----
170 Bind III
---
Magnhild Einarsd. Holme, f. p. H. 1752. * 1780 Anders
Jørgensen Fleskhus store, f. 1748. Se Stor-Fleskhusætten.
Kirsten Einarsd. Holme, f. p. Fleskhus 1754. * 1782 Greis
Pedersen Råen, hennes søskenbarn, f. 1757, t som husmann
p. Sem 1815. Ingen barn.
Tomas Einarsen Moe, Øren, f. p. Holme 1769. Kjøpte Kaus
mo 1827. * 1794 Anne Olsd. Kausmo, f. c. 1771.
E l.Beret Tomasd., f. p. Kausmo 1795, t 1799.
E 2. Einar Tomassen Moe, jektskipper, senere politi på Øren,
f. p. Norbergvaldet 1798, f P- Øren 1883 * 1822 Beret
Andreasd. Ulve, f. c. 1799.
Fl. Erik Andreas Einarsen, f. 1822, t 1822.
F 2. Tomas Einarsen Moe, Mikkelsgård, f. p. Øren 1826.
* 1849 Ragnhild Olsd. Skjørholmen, f. p. Hof stad
1817, + p. Mikkelsgård 1890. Dtr. av Ole Mikkel
sen Hofstad og h. Ingeborg Andersd.
Gl. Bernt Tomassen Moe, Mikkelsgård, f. 1849,
t 1923. * Anna Salthammer.
G 2. Einar Tomassen Moe, f. c. 1852. I. Amerika
G 3. Ole Tomassen Moe, Mikkelsgård, f. c. 1854,
f 1923.
G 4. Ingeborg Tomasd., f. c. 1850. * Skipper Vi
berg, Kristiansund.
G 5. Beret Marta Tomasd., f. 1856. * Johannes
Johannessen, lærer i Ørens og Sjøbygdens
krets, sist på Ytterøy.
Hl.Torvald Johannessen Mikkelsgård, f
1887.
H 2. Jon Johannessen, f. 1893, er på soren
skriverkcntoret, Levanger.
G 6. Elen Anna Tomasd., f. ISSB, ugift.
G 7. Torvald Tomassen Moe. * Marianne Toresd.
Hesgreien.
F 3. Anne Marta Einarsd. Moe, f. 1828. * ') 1849 Jo
nas Pedersen Hesgreien, f 1862. * 2 ) en skipper, t
p. Rotvold, sinnssyk.
G 1. Peder Jonassen, f. c. 1849.
G 2. Einar Jonassen, f. c. 1854.
G 3. Jon Jonassen, f. c. 1855.
G 4. Anne Jonasd., f. c. 1857.
G 5. Marenanna Jonasd., f. c. 1860.
F 4. Bernt Kristian Einarsen Moe, f. p. Øren 1830, f
smst. 1921. * Serine By.
F 5. Juliane Marie Einarsd., f. 1833, f 1836.

----
171 Bind III
---
F 6. Juliane Marie Einarsd., f. 1837. * J ) Finne. * 2 ) smed
Dahl. De flyttet nordover.
F 7. Anne Elisabet Einarsd. Moe, f. 1830. * Mikal Toresen
Flyum, kjøpmann i Kristiansund. Se Flyanætten.
F 8. Andreas Einarsen Moe, f. p. Øren 1845, t i Trondhjem
1926, kjopmann på Øren, siden agent i Trondhjem. * 1875
Kristine Margrete Olsd. Eggen, Fæby, f. 1851, t 1919.
G 1 Martel Andreassen Moe, f. 1875.
G 2. Emma Birgitte Andreasd. Moe, f. 1879, + ung.
G 3. Anders Kristian Andreassen Moe, f. 1879.
G 4. Rakel Margrete Andreasd. Moe, f. 1881, t 1882.
G 5. Ragnvald Matæus Andreassen Moe, f. 1884, t 1903.
G 6. Rakel Johanne Moe, f. 1889.
Beret Tomasd., f. p. Norberg 1801, tp. Ekren 1885. * l ) 1827
Halvor Jakobsen Kråg, Nestvold, f. c. 1801, t 1842. Efter tra
disjon i familien sønn av kapellanen Jakob Thode Krog og
jomfru Brandseg. *') 1851 Ole Sevaldsen Haga, klokker i
Vuku, f. 1805, + p. Ekren 1871. (Se Leinsætten).
F 1. Jakob Halvorsen, f. p. Nestvold 1828, t 1830.
F 2. Tomas Halvorsen, f. p. Nestvold 1829.
F 3. Jakob Halvorsen, f. p. Nestvold 1832.
F 4. Anne Halvorsd., f. p. Nestvold 1834. * 1865.
F 5. Johanna Marie Halvorsd., f. p. Nestvold 1837.
Johannes Tomassen Næs vestre, f. p. Øren 1808, t som kår
mann på Næs 1879. * 1842 Elen Sevaldsd. Stiklestad nordre,
f. p. S. 1814, t p. Salthammer.
E 3.
E 4
Fl.Teodor Johannessen, f. c. 1842.
F 2. Ingeborg Sofie Johannesd., f. c. 1843. * Anders Olsen
Balgård, lærer, f. p. B. 1839.
F 3. Anna Johanna Johannesd., f. c. 1845. *') Ottar Salt
hammer. * 2 ) Bernt Tomassen Moe, Mikkelsgård. (Se
ovenfor E 2, F 2, Gl).
E 5
Ole Tomassen Moe, poståpner og kjøpmann på Øren, f.
p. Øren 1805, t smst. 1851. * 1844 Kristiane Margrete Bjer
kan, Inderøy.
F l.Lars Anton Olsen Moe, prest, f. p. Øren 1842, + i Kri
stiania 1822. Var først apotekerlærling, men gikk senere
over til teologien, var prest i Karasjok, Hammerfest og
Salten, i Ålesund 1886—98, i Nordre Land 1898—1910,
da han tok avskjed. * l ) Selma Karoline Fredrikke
Eriksd. Riiser, Høland. *•) Helga Staboe.
F 2. Jon Olsen Moe. Reiste til utlandet.

----
172 Bind III
---
D 6 Jon Einarsen, f. p. Holme 1771.
D 7. Elias Einarsen, f. p. Holme 1773. * 1802 Marta Em
bretsd. Haug.
E 1. Einar Eliassen Fleskhusvald, smed, f. p. Haug 1802,
+ som kårmann p. Store Fleskhusvald 1872. * 1826
Karen Jakobsd. Holme, f. c. 1795.
F 1. Karen Marta Einarsd., f. p. Øren 1823. * 1855
Johannes Ottesen Fleskhusvald (Haugen), f p
Haug 1826.
Gl. Karen Margrete Johannesd., f. 1858.
F 2. Johannes Einarsen, f. p. Holme sondre 1827,
t 1827.
E 2. Embret Eliassen, f. p. Haug 1805. * 1820 Karen
Torfinsd. Holmen, f. c. 1789. Enke efter Lars An
finsen Holmen.
E 3. Beret Eliasd., f. p. Haug 1807. * 1831 Magnus
Haldorsen Forbregd, f. p. Skavdalen 1805. Sønn
av Haldor Pedersen Auglavald og h. Gjertrud
Andersd.
E 4. Magnhild Eliasd., f. p. Haug 1809, + 1813.
E 5. Beret Eliasd., f. og t p. Haug 1812.
E 6. Beret Eliasd., f. p. Haug 1813. * 1843.
E 7. Karen Eliasd., f. p. Haug 1816.
E 8. Johannes Eliassen, f. p. Haug 1819.
E 9. Anders Eliassen, f. p. Øren 1822.
ElO.Mikal Eliassen, f. p. Holme 1825.
DB. Beret Einarsd., f. 1779. * 1805 Ole Jeremiassen Ros
vold.
D 9. Marit Einarsd., f. p. Holme 1781. * 1808 Ole Anderssen
Mule, enkemann.
E 1. Elling Andreas Olsen, f. p. Øren 1809, t 1810.
E 2. Karen Olsd., f. p. Øren 1812. * 1841.
E 3. Andrea Olsd., f. p. Øren 1815, t 1815.
E 4. Johan Andreas Olsen, f. p. Øren 1816, t 1847
* 1845.
C 2. Elisabet (Lisbet) Andersd. Holme, f. p. H. 1720. * l ) 1738
Tørris Jonsen Mikvold, enkemann, f 1741, 49 % år gl. * a )
1741 Hans Ellevsen Minsås. Se Leinsætten.
C 3. Maren Andersd., f. p. Holme 1722, + smst. 1771. * 1753
Knut Taraldsen Øren, Holme, f. p. Øren 1728, t p. Holme
1758. Se Store Trygstadætten.
C 4. Kirsti Andersd., f. p. Holme 1724, t 1728.
C 5. Kirsti Andersd., f. p. Holme 1729.

----
173
----

MIKVOLD  Gårdsnr. 18.


Mikvold 1961
Nav net- a Vælli 1313. af Mykklewoll 1491. Mokewold 1520.
Mickelvold 1530. Myckuoldt 1559. Mickeluoldt 1590. Myckuoldt
1610 Møchuolld 1626. Møchwold 1664, 1723.
Oldnorsk: Mikli Vollr, det er: Store Vold, av adjektivet mikill
(stor). Denne gard må fra forst av ha vært den betydeligste part
av den delte gard Vold.
Skylden: Gårdens gamle skyld — rimeligvis helt fra middel
alderen — var 3 spand, fra 1836 2 sp. 2 ore 18 mkl., fordelt på
2 eiendommer: Store Mikvold 2 sp. 1 ore 7 mkl. eller 19 dal. 1
ort 10 sk. og Lille Mikvold 1 øre 11 mkl. eller 3 dal. 1 ort 9 sk.,
tilsammen 22 dal. 2 ort 19 sk. I 1907 var skylden mk. 51,03, for
delt på 6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Mikvold store mk. 14,11.
3: Halsan og Mikvold vestre mk. 25,76. 4: Mikvold lille mk. 8,67.
Eiere: Mikvold er rimeligvis del av en større gard Vold, som
er blitt delt i de fire parter med navn på -vold, som nu kjennes.
Blandt de 12 menn, som kong Håkon i brev av 16. april 1313
opnevnte til å avmerke den del av Lyng, som var tildømt fru Inge
bjørg Pålsdatter (se Lyng), nevnes også «Arne a Vælli» (d. e. Arne
på Vold). Herav kan vi slutte, at det dengang var en samlet gard,
som het Vold, og som må være meget gammel, men ikke nevnes
oftere. Derimot finner vi 120 år senere i Aslak Bolts jordebok
både «a Austvallom» (d. e. på Østvold) og «aj Margaretævellæ»
(d. e. av Maritvold). Dette tyder bestemt på, at den oprinnelige gard
Vold mellem 1313 og 1430 er blitt delt i Mikvold, Nestvold, Øst
vold og Maritvold, skjønt Nestvold ikke finnes omtalt før omkring
1500. Mikvold, som betyr Store Vold, har da vært den største
part av den delte gard.
Gården har vært krongods helt fra middelalderen av. I Gautes
jordebok opføres 3 spand «af Mykklewoll» under «Konungs jor
der», og dette var vel gårdens hele skyld også dengang.
Mikvold var blandt de 10 gårder, som er nevnt under Leklem,
og som Kronen i 1659 pantsatte til Selius Marcelis. Den kom si
den, likesom Leklem, i sogneprest til Domkirken, Søfren Hanssens,
besiddelse og gikk efter dennes død over til enken og arvingene,
i hvis eie den var, inntil løitnant Sør en Schj elder up ved skjøte av
2. septbr., tgl. 24. oktbr. 1724 solgte den til Åge Rasmussen Hagen.
Ved skjøte av 10. jan., tgl. 4. mars 1739 solgte Hagen gården
til opsitterne Tørris og Ando Jonsen, og siden har den vært bru
kernes eiendom.

----
174 Bind III
---
Brukere: Ovennevnte Arne a Vælli i 1313 er den første op
sitter, hvis navn kjennes. Så vet vi intet, før det i manntallet over
tiendepenningskatten i 1520 heter, at Jon pa Møkewold har betalt
1 Vi kvintin sølv 1 mark og 2 skilling.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Oluff betalt
1 slaktnaut og 3 vog malt i landskyld for 2 X Å spand krongods i
Mockeluandt, og i samme regnskap står Oluff på Mockleuan{\)
for 1 pund smør og 1 vog mel i leding. Endelig har vi i 1559
Tomis på Myckuoldt. Den sistes efterkommere har visstnok en
lang årrekke vært opsittere på gården.
I 1592 het brukeren Halvor. Han var rimeligvis sønn av oven
nevnte Tomas og må være død omkring århundreskiftet; ti i be
gynnelsen av 1600-tallet opfores enken som leilending på gården
helt til i 1620-årene.
Tomas Halvorsen, som utvilsomt var sønn av den forrige op
sitter og efter navnet å dømme rimeligvis sonnesønn av næstforrige,
bygslet 1 sp. i gården i 1625 og betalte for dette 12 daler i bygsel.
Året efter bygslet han yderligere Vi sp., som moren opgav for
ham; for dette betalte han 6 daler. Hermed blev han bruker av
halve gården. Den annen halvpart opgav hun i 1628 for en annen
sønn, Tørris Halvorsen, som betalte 24 rdl. i bygsel. Fra denne
tid av hadde altså gården to opsittere.
I.
TomasMikvold levet ikke
lenge. Allerede i 1636 er der
«sted og fest Bård Olufsen 134
spand udi Møchuold som Tho
mas fradøde, hvis hustru han
bekom til egte». Bård gav 21
rdl. i bygsel.
Gårdens besetning var i 1657
2 hester, 10 naut og 9 sauer.
Efter Bårds død har i 1659
«Ole Staffensen fest i Møchvold
\ I A sp., som enken Elen Peder s
datter påboede, han nu har til
egte». Han betalte 14 rdl. span
det, ialt 21 rdl.
Ole Steffensen var i 1665
47 år.
11.
Tørris Mikvold har brukt
sin part helt til i 1650. Dette
år opgav han godvillig Y% spand
for sønnen, Lars Tørrlssen, som
betalte 8 rdl. i bygsel. Resten
må Tørris ha brukt til i begyn
nelsen av 1660-årene; ti han
opføres i skattemanntallet ennu
i 1660.
Besetningen på denne part
var i 1657 3 hester, 13 naut, 15
sauer og 1 svin.
I midten av 1660-årene var
iallfall Lars Tørrissen eneste
bruker på denne part. Han var
i 1665 40 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres Mikvold under ett num
mer med de to opsittere Ole Steffensen og Lars Tørrissen. Skyl

----
175 Bind III
---
den blev foreslått nedsatt til 2 sp. 2 øre. Tienden var 2 tdr. bygg
og 4 tdr. havre, ledingen 1 rdl. 1 ort 8 sk. og småtienden K- rdl.
16 sk. Der var humlehave «och ellers intet videre».
I.
Ole opføres som bruker av
Mikvold ennu i 1689.
Antagelig er det denne part,
som Iver Anderssen har fått
bygselbrev på av Anna sal.
mag. Søfrens 16. april 1687,
ig\. 13. oktbr. 1698. Han har
vært der til 1694. Så har Esten
Einarsen bygslet parten. Også
hans bygselbrev er utstedt av
Anna, mag. Søfrens enke, 8.
oktbr. 1694, tgl. 12. oktbr. 1700.
Han brukte også en part av
Nestvold, som han bygslet i
1700. Både Esten og hans hu
stru døde i begynnelsen av
1710.
Nu har Tørris Jonsen, sønn
på den annen Mikvold-part,
brukt gården. Han var der i
1718 og opgir sitt tap ved sven
skenes plyndringer i krigsåret til:
Tilsammen 97 rdl. 48 sk.
Dessuten slo de norske trop
per istykker 2 båter til en verdi
av 4 rdl.
Som erstatning av svenskene
fikk han 3 rdl. 1 ort 8 sk.
11.
Lars opføres i skattelistene
som bruker ennu i 1689. «Gam
le Lars Møckvold» anføres i
kirkeboken som død i 1705; det
må være den samme.
I 1690-årene bruktes parten
av Jon, som muligens kan være
en sønn av den tidligere Tørris;
iallfall har han ganske sikkert
vært en slektning. Jon var på
Mikvold i 1692 og døde der i
1716 54 år gammel, hvorefter
enken Karen har brukt gården
en rekke år.
Rimeligvis har Karen hatt
hjelp til driften av sønnen, An
do Jonsen.
I krigsåret 1718 led også
denne gard meget under sven
skenes innfall, idet tapet spesi
fiseres således:
Skigard og 2 tylvter
tømmer opbrent 6 rdl. 72 sk.
Tilsammen 101 rdl. 54 sk.
Og norske tropper ødela 3
båter og tok redskaper til en ver
di av 13 rdl. 48 sk.
Svenskene ydet en erstatning
av 8 rdl., som de siden tok igjen.

 

----
176 Bind III
---
Det var 3 husmenn på den- Gården hadde 3 husmenn
ne part: Gunder Smed, Kristofer Åge Fætten, Ole Hanskemaker
Ora og Erik Hanskemaker. og Tørris Skomaker
I matnkulen av 1723 opføres Mikvold under ett nummer
med opsitterne Tørris og enken Karen. Det oplyses, at gården har
10 husmenn, hvorav 3 har et lite åkerstykke «hvorudi der kan såes
lidt. De øvrige sidder ved stranden og nærer sig af søen», d. v. s.
de var strandsittere på Verdalsøren. Der angis å være skog til
husreparasjon, gjerde og brennfang, seter tvers over elven fra
gården, ingen videre bumark enn bemeldte seter. Denne seter var
gårdens part av Fætten, som tydeligvis er dannet ved, at elven i
sin tid har gravet ut på Mikvold-siden og lagt op på den annen
side.
Det oplyses videre, at gården har leilighet til fiskeri, «når
gives», den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 4
tdr. bygg og 16 tdr. havre, avlingen 50 sommerlass vollhøi og 4
lass ekerhøi og besetningen «knap» 4 hester, 14 kyr, 4 ungnaut
og 12 sauer. Tienden blev sått til 2 tdr. blandkorn, 3 tdr. 4 skjpr
havre, 2 mk. lin og 1 bpd. 4 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt
1 øre «formedelst denne gards kornvished, leilighed til fiskeri og
underliggende husmandspladser».
Da Åge Hagen var blitt eier av Mikvold, bygslet han en halv
part av gården til hver av brødrene Tørris og Ando Jonsen, der
som ovenfor nevnt hadde hatt gården i bruk før, men formodentlig
for avgift og uten bygselbrev. Bygselbrevet til Tørris er av 15
aug., tgl. 24. oktbr. 1726 og til Ando av 5. desbr. 1726 tgl 27
januar 1727.
Og ved skjøter av 10. januar, tgl. 4. mars 1739 solgte han
garden til de samme, halvparten til hver. Kjøpesummen for hver
part var 300 rdl.
MIKVOLD STORE
Av den gard, som Ando Jonsen hadde kjøpt i 1739, kom han
bare til å beholde tredjeparten, idet han allerede ved skjøte av 9.
mars, tgl. 10. juni 1740, solgte de to tredjeparter eller 1 spand for
200 rdl. til Anders Halvorsen Øren, sønn av Halvor Bjartnes. (Se
Leklems-ætten). Denne var en velstående mann, som hadde fått
endel midler med sin hustru Anne, datter av lensmann Erik Paul
sen Næs. Ved skifte efter henne i 1746 viser registreringen et
typisk velutstyrt bo med bl. a. sølvtøi for 17 rdl. 2 ort 6 sk. Beset
ningen var 1 hest (foruten % i dragonhesten), 5 kyr, 2 ungnaut,
4geiter, 8 sauer og 2 svin. Av sjøredskap fantes bl. a. en gammel
båt og 6 sildgarn. Gården blev «efter omstendighetene» verdsatt

----
177 Bind III
---
til 100 rdl., hvilket er påfallende lavt i forhold til kjopesummen.
Det oplyses ikke, hvori disse omstendigheter bestod; men det er
vel rimelig å anta, at de 3 store uår 1740—42, som forårsaket, at
mange måtte gå fra sine gårder, hadde gjort meget jordegods ledig,
og således bragt verdien ned. Gårdens hus var i forsvarlig stand:
Ved besiktigelsen i 1747, som omfatter alle parter av gården un-
Mikvold, sett fra syd 1929. Fot. E. Anderson.
der ett, oplyses, at der kun mangler en sengestue, og at den skulde
opføres næste år. Der var skog til fornødenhet.
Anders hadde ingen barn med Anne. Arvinger var hennes
søster, gift med Peder Eriksen Trygstad, og halvsøsken, barna på
Næs. Av disse innløste nu Anders gården ifl. kvitteringsskjøter
av 6., tgl. 7. septbr. 1747. Da han i 1764 også makeskiftet til sig
1 sp. 3% mkl. i den annen Mikvold-gård (se Mikvold lille), eiet
han ialt 2 sp. 3% mkl. eller i det vesentlige den gard, som herefter
kalles Mikvold store.
I 1766 kjøpte han Trones av kaptein Aksel Motzfelt og flyttet
dit, hvorefter Mikvold blev drevet som underbruk. Følgen herav
var, at hus og gjerder forfalt.
Da Anders Halvorsen Trones var død i 1775, overtok sønnen,
Ole Anderssen, Mikvold efter en takst av 1600 rdl. mot å utløse
sine søstre. Han fikk først skjøte utstedt 2. januar 1798 av Karen
Trones og svogeren, prokurator Belboe. Ole Anderssen kjøpte
også den tredjepart, som Ando Jonsen hadde beholdt, da han i
1740 solgte til Anders Halvorsen.
Denne part hadde i mellemtiden vært på mange hender: Ando


----
178 Bind III
---
Jonsen, som foruten denne del av Mikvold eiet stue, stabbur og
brygge på Øren, var død i 1750; på skiftet efter ham registrertes
1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter, 7 sauer og 2 griser. Avlingen
beregnedes efter tiendeangivelsen til A [ A tdr. bygg og 11 % tdr.
havre. Aktiva blev med gården, som taksertes for 100 rdl tilsam
men 150 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 123 rdl. 2 ort 6 sk.
Andos enke, Dorte Olsdatter Leirfald, blev i 1751 gift med
Sevald Olsen Vist, som således kom i besiddelse av gården. Hun
dode i 1767. På skiftet efter henne oplyses, at boet eiet hus på
plassen Fætten, verdsatt til 10 rdl. Dessuten noteres bl. a. 6 sild
garn. Ved Dortes dod eiet boet ialt i Mikvold 21 mkl., idet 18 mkl
var utlagt til henne på skiftet i 1750 efter mannen og 3 mkl. i 1754
efter sonnen Tørris. De resterende 15 mkl. tilhørte døtrene Kirsti
og Ingrid.
Sevald Olsen bygslet i 1768 Svinhammer og solgte da sin
part i Mikvold til Ole Olsen Nestvold, som i 1773 kjøpte Tokstad
og da overdrog, hvad han eiet i Mikvold, ialt 23V 4 mkl., til Ole
Nilssen Hanskemaker ved skjote av 20. april 1773. Ole Nilssen
eiet resten ved arv, idet han var gift med Ando Jonsens datter
Ingrid. Han betalte 406 rdl. for eiendommen.
Av ham var det nu Ole Anderssen Trones kjøpte denne part,
som ovenfor nevnt. Han fikk skjote 20. febr. 1778. Kjøpesummen
var 690 rdl. Med det han eiet før i Mikvold, blev det nu ialt 2 sp.
1 øre 15% mkl. Dette er Mikvold store.
Ole Anderssen bodde på Trones. Mikvold blev — som omtalt
under Trones — dels drevet som underbruk, dels også forpaktet
bort.
Mikvoldråen, som hørte under begge Mikvoldgårder og grenset
til Auglen og Hesgreien, blev av Ole Trones og Ole Jonsen Lille
Mikvold i 1803 bygslet til Arnt Ellingsen Sandslien. Foruten
førstebygsel 10 rdl. skulde der erlegges 10 rdl. til Store og 2 rdl.
til Lille Mikvolds eier. I 1829 blev den bygslet til sonnen, Elling
Arntsen, for 10 spdl. årlig avgift.
I 1805 bygslet Ole Trones Lillegjerdet til Ole Eriksen Ferge
mann for 1 rdl. 2 ort i førstebygsel og siden 1 ort årlig pr. mål
dyrket jord samt 3 arbeidsdager.
Under begge Mikvold-gårdene hørte engstykket Røen eller
Rødsenget. Det blev ved skjøte tgl. 18. mai 1803 av Ole Trones
som eier av Store Mikvold og Ole Jonsen Lille Mikvold solgt til
enken Karen Nilsdatter. (Se Rødsenget, gårdsnr. 70, i Leksdalen).
Ole Trones døde i 1808. Ved skiftet efter ham oplyses, at han
hadde bebodd og brukt morens eiendom Trones i fellesskap med
svogeren, prokurator Belbo. Derimot hadde moren, Karen Trones,
brukt Mikvold. På skiftet blev gården taksert for 2500 rdl.; men

----
179 Bind III
---
Belbo bød 3000. Oles eldste sønn, Andreas, gikk dog inn i dette
bud og fikk skifteforvalterens skjote 28. januar, tgl. 5. oktbr. 1809.
Boet efter Ole viste aktiva til et beløp av 3804 rdl. 3 ort 12 sk. og
en beholdning på 1619 rdl. 6 sk., altså et solid velstandsbo.
Andreas Olsen levet ikke mange årene efter. Han kom bort på
hjemveien fra Levanger marked natten mellem 5. og 6. mars 1813
og blev gjenfunnet i Verdalselven mellem Kjæran og Øren den
26. april av Jørgen Halstensen Øren og Nils Nilssen Kvelstad.
Begivenheten vakte megen opsikt i bygden, og det var adskillig
mistanke om at han var myrdet. Ole Johansen Solberg, som om
aftenen den 5. mars kl. B—98 —9 med sin dreng kom kjorende hjem
fra Graven over Byamoen, hørte, da han nærmet sig Falla, et tre
ganger gjentatt skrik. Simen Byamoen fant Andreas Mikvolds
hest og styrslede ved sitt hus, og Bård Baglan og Fredrik By på
viste spor av en styrslede på nordvestsiden av Byamoen, hvor det
forlot den almindelige kongevei og gikk langs elvemælen til et av
elven forårsaket jordfall, hvor sporene var tydelige tett ved kanten.
Henved 150 vidner blev avhørt, uten at noget mistenkelig kom
frem. Antagelig er han fait av sleden og ut i elven. Arvingene
hadde utsatt en belønning på 100 rdl. dansk courant for den, som
fant ham. Men da finnerne gjorde sitt krav gjeldende i boet, på
stod prokurator Belbo, at da de hadde funnet ham tilfeldig og ikke
egentlig lett efter ham, skulde 10 rdl. til deling for bryderi og tids
spild være passende, og heri fikk han merkelig nok skifterettens
medhold.
Boets løsøre og innbo blev utbragt til 348 riksbankdaler 46 sk.,
Mikvold blev taksert for 1100 rbdl. navneverdi; men Jon Petersen
Minsås, som var gift med avdøde Andreas Olsens søster, Elen
Katrine, der var arving, eftersom Andreas ingen barn hadde, er
klærte sig villig til å kjøpe gården for 1800 rbdl. sølvverdi. Efter
moren, Karen Trones, hadde Andreas arvet i denne gard 16"%
mkl., for hvilken part Belbo som medeier og beboer bød 800 rbdl.
navneverdi.
Jon Minsås fikk efter auksjcn 22. novbr. 1813 skjote på Mik
vold for 1800 rbdl. sølvverdi eller 3375 rbdl. navneverdi efter gjel
dende kurs; det er utstedt 21. mai 1814, tgl. 7. febr. 1815. Boets
aktiva blev derved 4644 rbdl. 60 sk. n.v.; men det var mange
gjeldsposter, så beholdningen blev bare 447 rbdl. 9 sk. Ved en
takst i 1815 blev gården verdsatt til 8000 rbdl. sølvverdi.
I 1824 holdtes samfrendeskifte efter Jons hustru, Elen Katrine,
hvorved Mikvold blev taksert for 1800 spdl. Jons svoger, Jakob
Olsen, fikk da utlegg i gården for en fordring på 707 spdl. og
grosserer Hans Brun i Trondhjem for 100. Jon fikk eiendomsrett
til den halve gard. Boets aktiva var 2538 spdl. 3 ort 10 sk. og

----
180 Bind III
---
beholdningen 1642 spdl. 14 sk. Av besetning registrertes 3 hester,
6 kyr, 7 ungnaut, 3 svin, 18 sauer og 13 geiter.
I Jon Petersens tid blev der mellem eierne av Mikvold store
og Kausmo under 7. juni 1830 inngått forlik angående delingen
av disse gårders eiendom Fætten på søndre side av elven, og
grenseopgang blev avholdt.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 10 sauer, 15
geiter og 2 svin og utseden V\ td. rug, 2 tdr. bygg, 18 tdr. havre
og 10 tdr. poteter.
Ved skjote av 6., tgl. 7. febr. 1844 solgte Jon Petersen Mikvold
gården til handelsmann Johs. G. Monrad for 3400 spdl. Ved en
takst denne lot avholde året efter, blev den verdsatt til 3500 spdl.
Monrad solgte ved skjote av 13., tgl. 15. desember 1848 Mik
vold store og Landstad for tilsammen 8000 spdl. til Peder Sivert
sen Salberg. Allerede 4 år efter skjotet denne gården til Adam
David Jelstrup for 5750 spdl. (Skjote utstedt og tgl. 6. febr. 1857).
Jelstrup solgte den 3 år efter ved skjøte av 15., tgl. 16. juni
1860, til Rasmus Slipern av Mosvik for 9000 spdl. I dennes tid
blev det inngått forlik om grensene mellem denne gard og Mikvold
lille 10. oktbr. 1862, tgl. 11. febr. 1863.
Rasmus Slipern overdrog ved kontrakter av 11. febr. og 19.
mars, tgl. 19. august 1868, Verdalsbruket rett til mot en årlig av
gift av 10 spdl. å opføre bomfeste på Mikvolds grunn på sydsiden
av elven i nærheten av Arntstuen samt til oplagssted for tømmer
på samme sted å benytte en plass på inntil 3 mål. Ved en for
paktningskontrakt av 3. novbr. 1871, tgl. 9. januar 1872, overdrog
han yderligere Verdalsbruket grunn av gården for 50 år, og ved
en lignende kontrakt av 15. august, tgl. 16. novbr. 1877, overdrog
han til Verdalsbruket den del av Lille-Øren, som bruktes av Ole
Hanssen, for 45 år mot en årlig avgift av 20 kr.
I 1865 var gårdens besetning 4 hester, 8 storfe, 30 sauer og
9 svin og utseden % td. rug, 10X> tdr. bygg, 45V* tdr. havre og 81
tdr. poteter. Foruten den del av Verdalsøren, som lå på gårdens
grunn, var der under Mikvold dengang 15 husmannsplasser med
jord, hvorpå en samlet besetning av 14 kyr, 60 sauer, 2 geiter og
8 svin samt en utsed på 4 3 / i tdr. bygg, 22 l A tdr. havre og 61 tdr.
poteter. Hertil kom så endel huseiere med dels bygslede, dels kjøpte
eller leiede jordstykker. Av sådanne var der ialt 19 med en beset
ning på tilsammen 2 hester, 15 kyr, 49 sauer, 3 geiter og 6 svin
samt en utsed av 3 X tdr. bygg, 16 l A tdr. havre og 69 l A tdr. poteter.
Endelig kommer hertil de innbyggere på Øren under Mikvold, som
hadde kreaturer og utsed. Av sådanne var det ialt 10; de hadde
en besetning på 2 kyr, 33 sauer og 6 svin, og utseden var 1 % tdr.
bygg, 1 V* tdr. havre og 52 tdr. poteter.

----
181 Bind III
---
Rasmus Slipern bygslet bort gården. I 1875 bruktes den av
Olaus Anderssen som leilending, uten at dog denne kan sees å ha
fått nogen tinglest kontrakt. Besetningen var da 2 hester over 3
år, 1 okse, 7 kyr, 1 ungnaut, 19 sauer og lam og 2 svin og ut
seden Ys td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 20 tdr. poteter og 34
mål til andre rotfrukter. Det var kun 3, som i folketellingen beteg
nes som husmenn, og disse hadde et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer
og 1 geit og en utsed av % td. bygg, 13/4l 3 /4 td. havre, 8 tdr. poteter
og X A mål til andre rotfrukter; men dessforuten var der på går
dens grunn 46 strandsittere på Øren med tilsammen 1 hest, 25
kyr, 2 ungnaut, 141 sauer, 31 geiter og 39 svin og en utsed av
ca. % td. rug, 12Vb tdr. bygg, 31 7 /i2 tdr. havre, 185 K tdr. poteter
og V/s mål til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 12. april, tgl. 2. mai 1884 solgte Rasmus Slipern
Mikvold store til V erdalsgodsets eiere for 38 000 kr. Da godset
gikk over til interessentskap, fraskilte det den del av eiendommen,
som det hadde bruk for, nemlig den på sydsiden av elven liggende
del med dampsag, høvleri, arbeiderboliger, skur, kaier, lenser
m. m. Resten av eiendommen, det nuværende Mikvold store, som
derved blev redusert til en skyld av mk. 14,11, solgte Verdals
bruket ved skjøte av 7. juni, tgl. 2. juli 1887, til Bernhardus Olsen
Baglo for 13 000 kr.
I 1911 solgte Bernhardus gården til Halvor Lauglo fra Lein
strand, som hadde den til 1918, da Ole Giinerius Johansen Stuberg
fra Lånke kjøpte den.
x
Fraskilte par ter:
Mikvold søndre, gårdsnr. 18, bruksnr. 2, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 28. juli, tgl. 15. august 1877, skyldsatt
for 2 sk. (ny skyld mk. 0,03) og av Rasmus Slipern solgt til lens
mann Wessel for 50 kr. ved skjøte av 14., tgl. 15. august s. å.
Halsan og Mikvold vestre, gårdsnr. 18, bruksnr. 3, blev fra
skilt 1., tgl. 9. juni 1887. Halsan blev skyldsatt for mk. 6,77 og
Mikvold vestre for mk. 21,45. Disse eiendommer beholdt aktie
selskapet Verdalsbruket, da dets dampsag og arbeiderboliger m. m.
stod på deres grunn.

MIKVOLD LILLE  Gårdsnr. 18, bruksnr. 4.


For den halvpart eller 1 % spand av det oprinnelige Mikvold,
som Tørris Jonsen kjøpte i 1739, betalte han ved kjøpet 200 rdl.
og utstedte panteobligasjon til Hagen for de resterende 100. Han
drev sjøbruk; ti der noteres i 1736 på skiftet efter hans første hu
stru, Maren Mikkelsdatter, sildgarn og halvpart i en not. Dess-
12

----
182 Bind III
---
uten eiet han et stuehus og stabbur på Øren, og var visstnok en
ganske velberget mann. Hans annen hustru var Lisbet Anders
datter Holme.
Tørris døde i 1741 midt i de store uår. Boet viste en behold
ning av 247 rdl. 3 ort 4 sk. med aktiva for 441 rdl. 1 ort 5 sk.
Den registrerte besetning var 1 hest (foruten halvparten i dragon
hesten), 5 kyr, 8 ungnaut, 12 geiter, 8 sauer og 2 svin.
Enken, Lisbet And er sd atter, giftet sig samme år med Hans
Ellevsen Minsås. (Se Leinsætten). Han innløste ifølge kvitterings
skjøte av 5. septbr, tgl. s. d. 1746, de 21 3 /s mkl, som på skiftet
efter Tørris Jonsen var tilfalt sønnen, Ole Tørrisen, således at
han med sin hustrus 2 øre 6 mkl. nu ialt eiet 1 sp. 3% mkl. Dette
overdrog han ved skjøte av 3. oktbr. 1746, tgl. 6. mars 1747, til
korporal Tomas Ellingsen Lyng for 200 rdl., og Lyng makeskiftet
så samme år denne eiendom tillikemed Flyan til Verdalens preste
bord mot Mo. Skjøtet til prestebordet er utstedt og tgl. 1. juni
1747. Prestebordet hadde nu eiendommen til i 1764, da det make
skiftet den til Anders Halvorsen Mikvold store mot Solberg, som
Anders samme år hadde kjøpt av sin svoger, Tomas Lyng. Således
gikk denne del av Torris Jonsens oprinnelige eiendom op i Mik
vold store.
Da Verdalens prestebord var blitt eier, bygslet sogneprest
Peder Krog eiendommen til Ole Olsen Næs ved bygselseddel av 8.
septbr. 1749, tgl. s. d. Ole døde der i 1766, et par år efter, at
Anders Halvorsen var blitt eier. På skiftet efter ham registrertes
2 hester, 9 kyr og 11 sauer. Husene var i god stand; men årets
kornavling var i dette skinår så aldeles ødelagt, at den neppe kunde
antas å strekke til for tredjeparten av året, hvorfor den ikke blev
ført boet til inntekt. Aktiva blev 138 rdl. 16 sk. og beholdningen
111 rdl. 3 ort 16 sk.
Hans Ellevsen synes å ha forblitt på gården, muligens som
husmann; ti han benevnes fremdeles en rekke år Hans Mikvold.
Han har vært en temmelig vill kar: I 1769 er der avholdt ekseku
sjonsforretning hos ham for slagsmålsbøter; men da han ikke eiet
nok til å utrede disse, fikk han avsone med 8 dagers vann og brød.
Og i 1774 var han i slagsmål med Ole Amundsen Gudmundhus,
hvorunder han stakk denne med kniv i brystet. Efter dette rømte
han til Jåmtland av frykt for, at såret var dødelig. Men da Ole
kom sig, og Hans fant landflyktigheten trykkende, søkte han om
å få komme tilbake. Det blev da til, at han skulde betale 13K- rdl.
bot, og da han intet eiet til å utrede denne, måtte han avsone med
81 dagers festningsarbeide.
Det, som Hans Ellevsen i 1747 hadde solgt til Tomas Lyng,
var de parter, som ved skiftet efter Tørris Jonsen var tilfalt enken

----
183 Bind III
---
og sønnen Ole. Det øvrige, nemlig 21% mkl., som var utlagt til
den annen sønn, Jon Tørrissen, og 10% mkl. til datteren Karen,
utgjorde Mikvold lille.
Jon Tørrissen har formodentlig brukt denne eiendom uten å
utløse søsteren. Ved skifte efter ham i 1760 verdsattes hans part i
gården tillikemed hus på Øren til 130 rdl. Aktiva var 223 rdl. 1
ort 4 sk. og beholdningen 130 rdl. Der registrertes 6 kyr, 1 ung
naut, 5 sauer og 5 geiter; av andre ting kan nevnes sildgarn.
Jons enke, Gjertrud Olsdatter, blev i 1761 gift med Hans An
derssen Balgård, og han innløste ifl. skjøte av 10. mars, tgl. 15.
august 1768 Karen Torrisdatters 10% mkl. av hennes formynder,
Sevald Olsen Svinhammer. Hans bygslet i 1778 Nestvold lille, i
hvilken gard han eiet 6 mkl., som han i 1780 kjøpte av Åge Bro
dersen Hagen, og brukte nu begge gårder.
Da Gjertrud Olsdatter var død, overdrog Hans Anderssen og
de øvrige arvinger ved skjøte av 25. februar 1796, tgl. s. d., Mik
vold lille til hennes sønn av første ekteskap, Ole Jonsen, efter en
pris av 1000 rdl. for hele eiendommen. Ole har bodd der over
århundreskiftet. Siden har han visstnok bygslet gården helt eller
delvis bort. Jørgen Johansen Solberg har iallfall brukt den; ti
han betegnes uttrykkelig som gårdmann på Mikvold lille ved skif
tet efter ham i 1808. Det var et ganske beskjedent bo med aktiva
for 103 rdl. 12 sk. og en beholdning på 63 rdl. 10 sk.
Ole Jonsen, som nu var vaktmester, solgte ved skjøte av 18.
mai, tgl. 6. juni 180 Q, gården til Kristen Eriksen Valberg for 1720
rdl., idet han forbeholdt sig og hustruen et kår, bestående av
jordstykket Skogtrøen, havnegang på Fætten for 2 kyr, 6 småfe
og 1 hest sommeren igjennem, fritt gjerdefang og brenne samt
rådighet over grunnen, hvorpå avdøde Hans Lunds hus stod.
Kristen søkte siden å få fratatt enken kåret under påskudd av, at
hun ikke hadde brukt det kontraktmessig, men leiet jordstykket bort
til andre o s.v. Hun blev dog frikjent ved dom av 18. januar 1832.
Ved skjøte av 10. februar, tgl. 11. februar 1863, solgte Kristen
Valbergs enke, Marit Olsdatter, gården til Ole Eliassen Borgen
for 1200 spdl. samt kår til Marit og sønnen, Nikolai Kristensen.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 6 sauer
og 1 svin og en utsed av Ys td. rug, K< td. bygg, 4 tdr. havre og 4
tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 3 storfe, 12 sauer og 2 geiter;
utseden er ikke opgitt. Under gården var 1 husmann, som holdt 1
ku, 3 sauer og 1 svin og hadde en utsed på X A td. bygg, 1 td. havre
og 4 tdr. poteter. Dessuten var der på dens grunn 5 huseiere på
Øren, som tilsammen hadde 1 hest, 2 storfe, 13 sauer, 1 geit og
2% svin samt en utsed av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.

----
184 Bind III
---
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer og
lam og 3 svin og griser og utseden 1 s td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. På gårdens grunn var 4 strandsittere på
Øren med et samlet husdyrhold på 2 kyr, 11 sauer, 4 geiter og
1 svin og en utsed av 3 /4 td. bygg, 13/4l 3 /4 tdr. havre og 9K tdr. poteter.
Ved skjote av 31. januar, tgl. 15. august 1888, overdrog Ole
Eliassen Borgen eiendommen til sønnen, Erik Mikal Olsen Bor
gen for 4000 kr. og et kår av årlig verdi 200 kr.
Mikvoldætten.
A. Tørris By (var i 1666 57 år gl.).
B. Jon Tørrissen Mikvold, t p. M. 1716, 54 år gl. (Jon Tør-
rissen, sonn på By, opgis i 1666 å være 2 år gl.). * Karen.
Cl Tørris Jonsen Mikvold, t 1741, 49H år gl. *') 1716
Maren Mikkelsd., t 1735. * ■) 1738 Lisbet Andersd.
Holme. (Se Moætten, Kausmo). Hun * 2 ) Hans Ellev
sen Minsås, Mikvold.
Dl. Jon Torrissen Mikvold, f. 1716, + 1760. * 1744
Gjertrud Olsd. Ulvillen, f. i U. 1723, t p. Mikvold
1796 Hun * 2 ) 1761 Hans Anderssen Balgård,
Mikvold, f. p. B. 1734.
E l.Torris Jonsen, f. 1748.
E 2. Ole Jonsen Mikvold, Øren, vaktmester, f. p
Mikvold 1757, t p. Øren 1822. * Malena
Nilsd, f. 1765.
F I.Jon Olsen Mikvold, Øren, overjeger, f.
1791. * 1818 Beret Halvorsd. Blix, f. p
Øren 1776, + smst. 1832, skilt. Dtr. av
Halvor OTsen Øren. Hun var enke efter
bataljonskirurg Hans Jakob Blix, med
hvem * 1811, og hadde med ham 4 barn.
Gl.Hanna Birgitte Jonsd., f. 1824. *
Engelsen, Levanger.
F 2. Nils Olsen, f. p. Mikvold 1799, t 1872.
*') 1824 Anne Ellingsd. Borgen, f. i
Trysil c. 1790, t p. Borgenvald 1844
Enke efter Ole Sivertsen Bjartnesvald,
med hvem * 1820. * 2 ) 1847.
F 3. Beret Olsd., f. 1794, t for faren.
F 4. Gjertrud Olsd., tjente i 1822 p. Rinnan
F 5. Maren Olsd., f. p. Mikvold 1805, t før
faren.
E 3. Maren Jonsd., f. 1756. * Gunnar Ulstad.


----
185 Bind III
---
F 1. Anne Ottersd., f. p. Øren 1770.
F 2. Jon Ottersen, f. p. Øren 1773, tambur. * 1802
Agnes Jonsd. Indalen.
F 3. Halvor Ottersen, strandsitter, f. p. 0. 1777.
F 4. Anne Kristine Ottersd., f. p. Øren 1782, + 1786
F 5. Torris Ottersen, f. p. Øren 1785.
F 6. Anna Kristine Ottersd., f. p. Øren 1788.
D 2. Ole Tørrissen, korporal, f. 1720.
D 3. Karen Torrisd., f. 1731. * 1760 Lars Jonsen Haug, hen
nes tremenning.
C 2. Ando Jonsen Mikvold, t 1750, 56 år gl. * 1727 Dorte Olsd.
Leirfald, f. 1707, + 1767. Hun * 2 ) 1751 Sevald Olsen Vist,
Svinhammer, som solgte Mikvold til Ole Nilssen Hanske-
maker.
D 1. Kirsti Andosd., f. 1736. * 1767 Ole Olsen Tokstad.
D 2. Ingrid Andosd., f. 1744. * 1772 Ole Nilssen Hanskema
ker, f. 1725, + 1803.
D 3. Tørris Andosen, f. 1749, t 1754.

MARITVOLD  Gårdsnr. 19.

Maritvoldområdet 1919 
Navnet: af Margretavellæ 1430. Marittewold 1520. Maritte
uoldt 1559. Merittuoldt 1590. Maretuoll 1626. Maritwold 1664,
1723.
Margrétarvollr, sammensatt med kvinnenavnet Margrét.
(Gården må være en part av den under Mikvold nevnte gard
Vold, og navnet skriver sig måskje fra den første eier av den
utskilte part).
Skylden: Skylden opføres i 1650 med 2 sp. 2 øre, men er før
1665 blitt 2 sp. 2 øre 18 mkl., idet der er kommet til et «aun» på
18 mkl., tilhørende Solberg kirke i Beitstad. Dette aun er rime
ligvis Maritvoldkvammet. Før 1693 er gården avfelt til mindre
enn halvparten, 1 sp. 1 øre 6 mkl. Dette er dog først approbert
25. juni 1703.
Fra 1836 var skylden 23 dal. 1 ort 16 sk. I 1907 var skylden
mk. 39,00, fordelt på 105 bruk, hvorav det største, bruksnr. 3,
Holte, mk. 4,87. De eiendommer, som det gamle Maritvolds hus
lå på, er bruksnr. 73, Maritvold nordre, skyld mk. 0,91, og
bruksnr. 91, Maritvold mellem, skyld mk. 0,98. Disse drives nu
under ett.
Eiere: Erkestolen eiet fra gammel tid av 9 øresbol «af mar
greta vellæ». Det var ifølge Aslak Bolts jordebok bygslet for 2

----
186 Bind III
---
ore og på hans tid byttet mot «nædra hual i rabyggia skipreido»,
d. e. Nedre Kålen i Vinne.
Senere er Trondhjems domkapltel (kannikene) kommet i besid
delse av gården, som det synes på en litt tvilsom måte. Jon
Guldsmed, rådmann i Trondhjem, har — antagelig i begynnelsen
av 1500-årene — med sin svigermors og hustrus samtykke pant-
Maritvolds område, sett fra nordvest 1919.
satt endel av hennes odelsgods, ialt 6 sp. 2 ore, til kannikene i
Trondhjem for 150 mark (16 skilling i hver mark) på den betin
gelse, at hvis pantet ikke var innlost innen 4 år, skulde det tilfalle
kapitlet. Blandt dette gods var X> mark og 1 øre (d. e. 1 sp. 2 øre)
i «Marretheuold i Werdal».
I slutten av 1500-årene gjorde så Siurd Terkelsen fordring på
dette gods, idet han påstod, at Jon Guldsmed, som var hans mors
stedfar, hadde innløst pantet i rette tid; men at kapitlet dessuaktet
var vedblitt å beholde det. Saken blev behandlet på herredagen i
1597; på kapitlets vegne møtte kantoren, hr. Jens Anderssen.
Siurd Terkelsen irettela her pantekravet, som imidlertid var uten
segl, kun med 4 spaktanker for, og en vidisse sammenstukket un
der lagmannens segl. Jens Anderssen påstod, at godset alltid
hadde fulgt kapitlet, og førte bl. a. som vidne Marit Jensdatter,
enke efter hr. Morten, som hadde hatt dette gods til sin under
holdning i en 60 års tid til sin død for 25 år siden og altså måtte
ha hatt det siden omkring 1512, og hun hadde aldri hørt, at det
skulde være pantegods. Herredagsdom i saken fait den 7. juni
1597 og gikk ut på, at såsom intet segl fantes under nevnte pante


----
187 Bind III
---
krav, og der måskje siden var foretatt andre transaksjoner med
godset, så det nu upåanket hadde fulgt kapitlet i over 80 år, så
skulde'det fremdeles tilhøre dette «vden anden och bedre besched
der på kand foris».
Men Domkapitlet har eiet mere i gården, enn hvad det fikk ved
denne dom: Efter kapitlets jordebok fra 1558 lå 2 spand i Mante
wold til St. Nikolai præbende, og 1 øre i Maritawall står under
«Commwns landskyld», d.v.s. var tillagt korbrødrenes felles bord
hold. Disse 2 sp. 1 øre er efter reformasjonen blitt lagt til Frue
kirkes kapellani. Endelig tilhørte % øre i Marittewoll St. Katarina
præbende ifølge samme jordebok.
I matrikulen av 1650 opføres hele gårdens skyld under Frue
kirkes kapellanis gods; men dette er efter det foregående neppe
riktig. I 1670 og senere (efter avfellningen) er forholdet klart:
1670:
Efter avfellningen:
1 sp. — øre 10 mkl.
11 »
Frue kirkes kapellani 2 sp. 1 øre
St Katarina præbende 1 »
Solberg kirke av et aun
9 »
18 mkl.
Tilsammen 2 sp. 2 øre 18 mkl. 1 sp. 1 øre 6 mkl.
I 1762 makeskiftet Rasmus Brodersen Hagen til sig Maritvold
mot Halset. Makeskiftskjøtet er av 1. oktober 1762, tgl. 21. fe
bruar 1763. Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Om Arne på den oprinnelige gard Vold i 1313
se Mikvold. _
Efter manntallet over tiendepenningskatten i 1520 har Oluff
pa Marittewold betalt 1 lodd sølv.
Solla på Malthinn står i ledingsmanntallet av 1549 for 1 pund
smør og 4 pund mel i leding. Tross det radbrekkede navn (av slike
vrimler det forresten i dette manntall), tør vi dog slutte, at det her
gjelder Maritvold, da den står mellem Borgen og Trones og
ledingens størrelse stemmer med senere opgaver.
Halsteina på Maritteuoldt opføres i skibskattmanntallet av 1559.
Halstein heter også opsitteren i begynnelsen av 1630-årene.
Det kan vel neppe være samme mann, som har hatt gården hele
tiden fra 1559, snarere tør den siste være en sønnesønn av den
første. Før 1640 er han avløst av Andor Halstensen, utvilsomt
sønnen. Han var i 1666 61 år gammel og hadde da 2 sønner
hjemme, Elling 18 og Halsten 15 år. Formodentlig var også
Anders Andor sen, som var 21 år og «knegt» (soldat) på gården,
husbondens sønn. Denne Anders døde på Øren i 1714.

----
188 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 storfe, 1 bukk, 14
sauer og 2 svin. Tienden sattes i 1669 til IY> tdr. bygg og 3 tdr
havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. Der var humle
have «och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til
2 spand.
Antagelig omkring 1680 har Rasmus Ågesen Hagen bygslet
gården. Han var borger av Trondhjem og drev handel på Ver
dalsoren, men bodde på Maritvoid, og hans slekt, som i over 100
år spillet en betydelig rolle i bygden, var hele tiden knyttet til
denne gard.
Rasmus Ågesen Hagen var sønn av Åge Olsen på Skjevik i
Beitstad, hvor slekten efter sagnet skal ha vært bosatt i flere hun
dre år og være av adelig oprinnelse. Navnet Hagen skal han efter
et annet sagn ha fra Haga i Verdal. Det er meget, som taler for
at dette er riktig.
Efter kirkeboken er Hagen død i begynnelsen av 1732, 85 år
gammel, og skulde altså være født i 1647. Hos lensmann Åge
Jonsen på Haug var der i 1665 en «tienistedreng», Rasmus Ågesen,
som dengang var 18 år, altså født i 1647. Dette er formodentlig
ingen annen enn vår Rasmus Ågesen, som har tjent hos Åge
Haug som lensmannsdreng. Muligens var lensmannen, som neppe
var fra bygden, en slektning av ham.
Åge Jonsen døde i 1771 og nogen år efter blev Nils Brun lens
mann. Han bodde på Haga. Intet er da rimeligere enn at han
har tatt den tidligere lensmannsdreng i sin tjeneste, og således kan
Rasmus være kommet til Haga. Herfrå var det lett å gå på frieri
til Næs, især når der var et godt gifte, og det fant han i den 10
år yngre datter på gården, Siri Olsdatter Næs, som han blev gift
med, antagelig omkring 1680.
Omtrent på samme tid har han så bygslet Maritvoid, tatt bor
gerskap som handelsmann av Trondhjem og begynt handel på
Øren. Som borger av Trondhjem måtte han ha gard der og en
sådan sees han ifølge Trondhjems skattemanntall å ha eiet i 1685.
Den lå i Frue sogn, og han betalte 5 rdl. i skatt for den. Den 25.
november 1689 har han av Margrete sal. Kristen Rasmussens fått
skjøte på «en gards tomt og grund, sal. Olaf Hansen Gilberg for
hen tilhørende»; den lå også i Frue sogn «4de kvarter ved søen»
Skjøtet er tgl. 19. januar 1693.
Rasmus Ågesen har tydeligvis vært en meget driftig og dyktig
mann, som helt fra først av har drevet sin forretning med held.
Allerede i 1689 er han kommet så vidt, at han kan slå stort på, idet
han forsøker å få kjøpt Verdalsøren, som lå på Maritvolds, Bor
gens, Østvolds og Mikvolds grunn. De tre første av disse gårder
var offentlig gods, den siste tilhørte mag. Søfren Schjoldborgs

----
189 Bind III
---
arvinger. Hagens bud lød på 180 rdl., og fogden fant det antage
lig. Efter hans erklæring anbefalte stiftamtmann Hans Kås å
approbere det; men Kammerkollegiet har vel ikke funnet å kunne
innvilge; det blev iallfall intet kjøp av.
Året forut hadde Hagen søkt om å bli gjestgiver på Øren; men
dette kunde kun innvilges på betingelse av, at han opgav sitt bor-
Maritvold nordre og mellem, sett fra syd 1919.
gerskap som handelsmann, hvad han selvfølgelig ikke hadde no
gen fordel av å gjøre.
Omkring 1700 begynte han å slå under sig jordegods i bygden,
først leilighetsvis og forsiktig, siden dristigere og mere planmes
sig. Det var særlig skoggårdene, han la sig efter. Allerede i 1686
hadde han kjøpt Grundfos sagsted av kapellanen Jakob Lund og
drev sagbruk der. Senere fikk han en konkurrent her i Rasmus.
Crag, forpakter av Reinsklosters gods, som i 1700 bygslet det
nedlagte Ulvilla sagsted og søkte privilegium på dette, hvilket
Hagen av alle krefter satte sig imot.
De to konkurrenters stridende interesser har oftere bragt dem
i konflikt med hinannen; men særlig galt var det i 1701, da de
oppe i Kleppen røk i hårene på hinannen angående noget tømmer,
de var blitt uenige om. Der er det nok kommet til håndgripelig
heter, og Crag har efterpa saksøkt Hagen for legemsfornærmelse;
men Hagen nektet, og ingen hadde overværet selve begivenheten,
hvorfor han blev frikjent.
Innkjøp av jordegods efter en større målestokk begynte Hagen,
da han i 1699 avkjøpte Lars Pedersen Brix' enke endel gårder i


----
190 Bind III
---
Leksdalen, Bunes, Lund, Karmhus, Tuset og Marken. Meste
parten har han dog visstnok kjøpt efter 1720, da de vanskelige
forhold efter den store nordiske krig gjorde eiendommene billige.
I 1727 eiet han ialt 33 gårder, deriblandt de fleste fra Kolstad til
Skjækermoen, og landskyldsparter i 7 gårder samt 5 sagbruk i
Verdalen. Dessuten eiet han Ugdal i Beitstad, Lille Overrein i
Stod og Nedre Sem og Selli i Sparbu samt et par landskyldsparter
i sistnevnte bygd.
På Verdalsoren foregikk i de tider likesom senere en betydelig
handel med fiskevarer, som blev bragt dit av fiskere helt ute fra
Hitra og omegn. Hagen drev forretning på Titran, rimeligvis så
ledes, at han solgte kramvarer og tok fisk i bytte, som han da inn
førte til Verdalsoren og solgte i bygden. Også på Titran fikk han
en konkurrent nemlig Hans Hanssen Bernhoft, som omkring 1708
var begynt å handle der på samme måte som Hagen. Denne kon
kurrent har han da gjort sitt beste for å fordrive, skrevet til stat
holderskapet om å få «nyde sin frihandel übehindret af Bernhoft
og andre» 0.5.v., og det ser ut til, at statholderen har støttet ham.
Av registreringen ved skiftet efter hans hustru, «dydædle og
hoyfornemme madame» Siri Olsdatter, som døde i 1727, får vi et
ganske klart begrep om hans bedrift. 3 brygger, 3 naust og en hel
del garn, noter og båter viser, at hans sjøbruk har vært betydelig.
Kramboden med en varebeholdning på 99 rdl. 10 sk. tyder jo ikke
nettop på noget stort assortement; men han har vel mest holdt sig
til kurante varer. En hel del bønder i bygden, særlig da hans egne
leilendinger, stod i gjeld til ham for små belop, som rimeligvis er
krambodgjeld; derimot synes han ikke å ha drevet pengeutlån;
ti der finnes ikke en eneste panteobligasjon blandt boets aktiva.
Av skaret trelast var der et betydelig oplag i Ilen.
Efter hvad der i det foregående er nevnt om hans forhold til
konkurrenter, kan vi nok tenke oss, at han ikke alltid har vært lem
feldig overfor dem, som var avhengig av ham, og at han har nyttet
konjunkturene, behøver man ikke å tvile på. Han har på sommer
tinget i 1703 latt opta et tingsvidne — til hvilket bruk oplyses
ikke — men efter de forelagte spørsmål synes foranledningen ikke
å kunne være annet enn beskyldninger for eller rykter om åger
eller lignende. Det heter i tingprotokollen, at «Rasmus Ågesen for
retten denne steds almue tilspurgte:
1) Om han ikke i de kornløse år 96 og siden dem med tiende
korn og andet for billig betaling havde krediteret, hannem til mer
keligste skade.
2) Om han på de tider for en del også betalte skattene.
3) Om han havde solgt sine kornvarer og andet for høiere pris
end han seiv dennem havde taget.

----
191 Bind III
---
4) Om nogen havde begjæret råd og hjælp han det gjerne af
yderste flid havde bevist.
5) Om han nogen tid er befunden eller hørt, han genegen var
til trætte eller proces.
6) Tilspurgte han Jon Byna og de Storstad mænder med de
flere, om han ved sin hjælp ikke har konserveret dennem, hvilke
[ellers] havde forlængst været fra deres garde.
— Hvortil de svarede, var i sandhed, og derpå begjærede et
beskrevet tingsvidne.» —
På Maritvold gard blev der fiffet svært op i hans tid. Foruten
de hus, som hørte gården til, opregnes i 1727 følgende, som var
hans private eiendom, og som han seiv hadde■ opfort: Daghghuse ,
bestående av 3 stuer, 2 kjokkener med loft og kammer, 2 stabbur,
bryggerhus og borgstue. I disse rum var 3 jernbileggerovner og
2 stenovner. Dessuten var der en stor, ny stue «udi gården» med
kakelovn og et stort stabbur «oppe i ågeren» samt en lave.
Foruten Maritvold drev Hagen også Reitan som underbruk i
1720-årene Denne gard hadde da i en lang årrekke ligget ode,
og der var ikke hus på gården. Av Hagen bruktes den nærmest
som et slåtteng.
Under krigen i 1718 var Hagen den, som led det største tap i
bygden hvilket jo er rimelig, da han uten sammenligning var den,
som det var mest å ta hos. Han har gitt en egenhendig skrevet
opgave over sitt tap, og den hitsettes her:
44 td. Biug a 2*4 Rd. 55 td. Av.r a 6 ort. . . . 181 rdl. 2 ort — sk
4 tønder Erter a 2 rdl. og 2 tønder Rug a 3 rdl. 14 » — » — »
% tønde Hvedo 1 ;> 2 *J~ *
1 Hest 4 Aar 10 » ~ » — >>
Noch 1 Hest 4 Aar 8 * ~~ * ~~ *
i Uncf q A ov- 9 » » »
1 Hest 3 Aar » ~ » — »
q o qu 28 » — » — »
8 Kiøer a 3J4 d f» » —
in n,r,-™ „ R «vf lo » — » — »
10 Qvier a 6 ort » ~ » ~ »
1O o 9 r.vt O » » »
12 Søfver a 2 ort J » ~ * ~" -
2 Dito a 1 Rdl f * ~ * — '
A o 1 1/. nrt 1 » » *
4 Giæß a 1 ort Bsk l » { » a »
Af\ o« cV 3 » 1 » » »
40 HØnB a 8 sk » - 1 » ° *
n-;^ nn 20 » » »
Skiegaarde * ~ * _ *
En Have som var 20 tølter Timer udj » » — »
Bordklædning J> » ~ *
af min Hafue borttagen windverne med meere 20 » —-- » -
udj andre mine Stuer borttagen 6 windver .. 2 » 1 »— »

 

----
192 Bind III
---
af 2de mine Stafboer borttagen 5 døre med
Laas og meere 8 rdL _ ort _ gk
1 Laue Benck beslagen med Rußleder . . 2 » — *
3 lange Bord a 2 ort I*9
4 døre med låß og hengsler . , i % o ,
4 Lester tom tønder a 5 ort ... 5 » _1 *
Kar, ølltønder og Stapper '.'.'." 5 . _ „
en qvinde Slede k !
»
& manus Csieaer 8 »
1 stor Jernharf o
-l stur jernnart 3
atskillig hus nafver og liaaer for ... .... . . ' 4 » _ >> _
1 Scheeße greje 5 >
Arbeids Greyer og Sleder 3 >> —
60 woger Nefvor a 10 sk 6 » 1 > _ !
en gl. Jegt med Segel og behør 24 — ,_ i
en ny Baad paa en Lest 6 » »
en Stabel og 75 tøltei-bord '" 22 » — »— >>
Bielcher og Jegtebord samt øxede bager 12 » »
110 Fafner tov 5 \ y N>
:>
Tilsammen 521 rdl. 2 ort 8 sk.
Og for underbruksgården Reitan opføres:
førdt til Schonetz, tillige med Bord og Nefver,
som der til er opbrugt Høyet af begge
Gaardene som ieg bruger med mere, som
er tilsammen 66 Somer Leß a 2 ort .... 33 rdl.— ort —sk
29 fv. bierchved for 11.
iv. uiercnvea ror 11 y>
9 ti. Huustømmer for "... 3' » I>l2 *
wiedere hanß Huuße paa Lewanger' ' be
skadiget i fi

1 Strand Nod ..'.'.'.'.".'.'.'.1 5 , — >>
Mistelse af Landskylden ved hans odels gaar
de 2de aar ao
40 » — » — »
Altså et tap på 662 rdl . 2 ort 8 sk.
Armfelt har uten tvil hatt sitt hovedkvarter på Maritvold i ti
den 20. oktober til 9. novbr. 1718, da armeen var forlagt i Verdal
1 denne tid er dog neppe ødeleggelsen på gårdens hus skjedd
Det synes nærmest å være den svenske besetning på Skånes skanse
som har forsynt sig fra hans vel utstyrte hus. Hagen seiv var
jmidlertid 1 Trondhjem, hvorhen han, som han seiv skriver, «med
konne og born udi en il og største hast måtte flygte fra vores
tattige hus og hjem», straks efterretningen om svenskenes innfall
ved Levring nådde Øren.
Maritvold var postgård, helt fra den tid et ordnet postvesen


----
193 Bind III
---
blev innført i Norge. Hit kom post fra Skogn og førtes til In
derøya. Ifølge kgl. resolusjon av 7. februar 1825 blev der også
etablert postgang mellem Maritvold og Østersund i Jåmtland.
Opsitteren på postgården («postbonden») nøt visse lettelser i
skatten, likesom han hadde rett til å holde en postdreng, som var
fri for utskrivning til militær.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis gården åha 6 husmenn, om
hvem det heter: «har ingen sæd, nærer sig med arbeide og med
søen». De er da nærmest å betrakte som strandsittere på Øren,
hvorav den største del lå på Maritvolds grunn. Disse strand
sittere, som gjerne eiet sine hus seiv, men bygslet grunnen, hadde
likesom almindelige husmenn litt pliktarbeide på gården.
Forøvrig oplyses, at der er ingen skog til hustømmer og brenne,
men til gjerdsel, og at gården har en «aflagt» seter på Volhaugen
og leilighet til fiskeri, «når tilgår». Den betegnes som «letvunden
og kornvis, lider skade af elven». Utseden var 1 bismerpund rug,
1 Vi tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 35 som
merlass høi og ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 «kløfnød»,
8 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til K skjeppe rug, 1 td.
blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 12 mk. ost.
Gården må ved den tid ha vært i forholdsvis god stand; ti dens
skyld blev foreslått forhøiet med 1 øre, hvorved matrikulerings
komisjonen bemerker: «Denne gard har ej høiere været at anføre
effter Præstens og Laug Rettens Kiendelse og Skiøn udj henseende
ej anden Herlighed end de underliggende Huusmænd wed dend
Findes».
Allerede på skiftet efter Hagens hustru i 1727 blev endel av
hans jordegods fordelt mellem arvingene, og da Hagen seiv døde
i 1732, overtok de resten. Det meste erhvervet sønnen, Åge Ras
mussen Hagen, som i sin tid var bygdens største jordegodseier.
(Se proprietærgodser). Han bodde på Abelsborg i Ilen ved Trond
hjem, hvor han bl. a. var Holbergs komisjonær. Han var i 1718
ammunisjons-, material- og proviantforvalter samt bokholder ved
dragonkassen; på sine eldre dager fikk han titel av justitsråd. Han
var gift med Dorthea Holst, enke efter den forrige krigsbokholder
Kortholt. Ekteskapet blev barnløst; men fru Dorthea hadde i sitt
første ekteskap 3 barn, hvoriblandt kapellanen i Verdalen Simon
Nikolai Kortholt. Disse betenkte Hagen i sitt testamente med 400
rdl. hver, mens hans øvrige formue tilfalt søsterdatteren, Anne
Marie Aussig, på 1600 rdl. nær, som hennes bror, major Aussig,
fikk, og 1500 rdl. til søstersønnen, Rasmus Brodersen Hagen.
En del av Rasmus Ågesen Hagens øvrige jordegods tilfalt
hans svigersønn, Broder Boyesen, gift med Elsebe Hagen, som
var hans tredie hustru. Han var skibsfører i Trondhjem, men bo

----
194 Bind III
---
satte sig efter Hagens død i Verdalen, hvor han overtok handelen
og bygslet Maritvold efter svigerfaren. Bygselbrevet er utstedt av
mag. Peder Lund 13. mai, tgl. 5. juni 1732. Han kalte sig siden
Hagen, likesom alle hans barn antok dette navn.
Av Rasmus Hagens ovrige barn var Ole Rasmussen, som var
kjent for sin styrke, kjøpmann i Trondhjem; han døde før faren.
En datter av ham, Sille Margrete, blev gift med gullsmed i Trond
hjem, Johan Peter Olsen Rust, og en sønn av disse, Ole Hagen
Rust, kom siden til bygden, idet han tok Marken på odel og bo
satte sig der. Han kaltes i bygden almindelig for Marka-Rusten.
En annen av Rasmus Ågesen Hagens fire døtre, Margrete,
giftet sig mot farens vilje med kapteinløitnant Kristian Brun på
Ekle, men døde efter 3 års ekteskap, den tredie, Malena, blev gift
med kjøpmann Simon Johansen Hof på Øren. Fra deres datter
nedstammer Borgen-folkene. Og den fjerde datter, Anne, var gift
med oberstløitnant Wensell Aussig og bodde på Bragstad på
Inderøy.
Det var Broder Boysens gren av familien, som i den følgende
tid kom til å spille en rolle i bygden. Efter Boysens død fikk hans
næsteldste sønn, Rasmus Brodersen Hagen, bygselbrev på Marit
vold av kapellan til Frue kirke, Laurits Lund, utstedt 20. juni, tgl.
8. september 1750. 12 år senere erhvervet han gården til eien
dom, idet han i 1762 makeskiftet den til sig mot Halset.
En datter av Broder Boysen, Selle Marie, blev gift med oberst
løitnant Kliiver på Bjartnes. Deres sønn er den i bygdens historie
vel kjente major Lorents Didrik Kliiver. En annen datter, Gidsken
Kjerstine, blev gift med holzførster Matias Groth, som i 1740-
årene bodde på Karmhus.
En sønn, Åge Brodersen, blev også boende i Verdalen. Han
var gift med Dortea Malena Arnet, datter av fogd Peter Arnet
på Gjemble og søster av fogd Arnt Kristofer Arnet på Fæby.
Svogerskapet med den siste korn til å koste Hagen-familien mange
penger.
Rasmus Brodersen Hagen bygslet i 1771 Reitan og drev
denne gard som underbruk under Maritvold. Han brukte den
bare til høislått; det blev ikke sådd noget der i hans tid.
Rasmus Brodersen døde i 1791. På samfrendeskifte efter ham
den 8. september 1791 tilkjennegav enken, madame Karen, at
avdøde få dager før sin død hadde kalt dem for sig og erklært
som sitt ønske, at den eldste sønn, Broder Rasmussen Hagen,
skulde ha Maritvold og Grundfos sag samt boets i Verdalen be
liggende odelsgods, Hagen- eller Vuku-godset, for 8000 rdl., løit
nant Rasmus Hagen Verdalens kirker med tilhørende gods for
6000 rdl., Teodorus Hagen Løes sagbruk og jordegods i Sparbu

----
195 Bind III
---
for 5000 rdl., hvormed de erklærte sig tilfreds og vedtok til utjev
ning, at de andre barn forlods skulde oppebære kontanter, nemlig
Åge'Hagen 1000 rdl., Åge Kristian 200 rdl., Teodorus 400 rdl.
og hver datter 600 rdl. Alt løsøre og innbo tillikemed all utestå
ende gjeld hos bruksbonderne samt teglverket og vindmøllen for
blev under madame Hagens forvaltning og taksertes til 3000 rdl.
Det blev da til deling mellem enken og arvingene 10 000 rdl.,
hvorav enken fikk det halve, for hvilket hun bl. a. fikk utlagt
løsøret for 3000 rdl.
Nevnte vindmølle eiet Hagen sammen med Kliiver på Bjartnes.
Det blev foreslått å tilby ham den for 100 rdl. Efter regning
hadde den kostet 503 rdl. 1 ort 14 sk.
Boet hadde kausjonsansvar for fogdene Gunnerus og Arnet,
som var kommet i kassemangel, der for den sistes vedkommende
ifølge en registrering hos ham den 8. april 1700 beløp sig til
2533 rdl. 05 K- sk. Ved Hagens død var hans übetalte del av dette
ansvar 750 rdl. Sønnene, Broder Hagen og løitnant Rasmus
Hagen, tilbød å overta kausjonsansvaret og å avbetale 250 rdl.
årlig på boets forpliktelser for fogdene Arnet og Gunnerus; men
stiftamtmannen vilde ikke anbefale dette, da han tvilte på deres
«suffisance», hvad der nok også kunde være grunn til, iallfall for
Rasmus Hagens vedkommende, da han stadig synes å ha vært i
pengeforlegenhet og har fått en rekke dommer på sig i gjelds
saker. Derimot anbefalte han, at enken skulde få anledning til å
avbetale i sådanne terminer, hvilket Rentekammeret også innvilget.
Hun døde imidlertid allerede i 1703, uten at noget av ansvaret for
Arnet var innfridd, og sønnen, Broder Hagen, overtok da for
pliktelsen.
Boet efter Rasmus Brodersen Hagen blev opgjort med et sam
let aktivabeløp på 22 100 rdl., gjeld og utgifter inklusive kausjons
ansvaret var ca. 8000 rdl.
Skiftet efter madame Karen Hagen blev først sluttet 7. juni
1700. Imidlertid var også Broder Hagen død i 1708 uten å efter
late sig livsarvinger, og der var oprettet testamente mellem ham
og hans hustru, Anna Katrine Mejer, hvorefter den gjenlevende
skulde arve fcrmuen. Også den næstyngste sønn, Åge Kristian
Hagen, var i mellemtiden død ugift, og hadde ved testamente av
8. januar 1705 gitt sin formue til Broder Hagen. Det blev således
en efter tidens forhold ganske betydelig formue, som tilfalt fru
Anna Katrine, nemlig bl. a. det Hagenske eller Vuku jordegods,
som i 1708 bestod av: 1) Maritvold, 2) Vester Holmli, 3) Øster
Holmli, 4) Kulslien, 5) Ørtugen, 6) Åkervolden, 7) Helligdags
aker, 8) Skjækermoen, 0) Helmoen, 10) Overnesset, 11) Mælen,
12) Grundfos, 13) Overmoen, 14) Overholmen, 15) Holmen, 16)

----
196 Bind III
---
Bjartan, 17) Kvamsenget, dessuten landskyldsparter i Leirhaugen,
Breding og Stuskin samt endelig Grundans og Rinnan sagbruk.
Efter Broder Hagens død gjorde hans næsteldste bror, Åge
Hagen, sin odelsrett til Maritvold gjeldende og innløste den, hvil
ket skjedde på den måte, at enkefru Anna Katrine under 17. oktbr.
17Q8 tilskjøtet ham hele det Hagenske gods, hvorefter han under
26. novbr. s. å. skjøtet de samme gårder undtagen Maritvold til
bake til henne. Skjøtene er tgl. 6. desember s. å. Prisforskjellen
var 1200 rdl.
En sønn av Åge Hagen og hustru Dortea Magdalena Arnet
var Rasmus Åge Hagen, som var født 1776, studerte og blev
cand. jur. fra Kjøbenhavns universitet, hvorefter han var full
mektig hos sorenskriveren i Senjen og Tromsø og kst. sorenskriver
i ledigheten 1804. Ved giftermål med kirurg, senere proprietær
Wasmuths enke Kristiane Margrete Rønneberg, kom han i besid
delse av Lyngsgodset i Tromsø amt, som omfattet alle gårder i
Lyngen og Karlsø undtagen fra og med Mandalen til og med
Hommervik og Dybvik i Lyngen. Han bodde på Kårnes i Lyngen,
hvor han døde i 1843. Han var i 1824 Iste stortingssuppleant for
Finnmark og møtte istedenfor amtmann Krogh på stortinget, hvor
han var medlem av komiteen om fiskerier og om handelsrett i
Nordland.
På Maritvold bodde også Åges bror, Teodorius Hagen, som
døde der i 1796. Han eiet Løes sagbruk med tilliggende jorde
gods, som han hadde arvet efter faren. Det blev solgt ved auksjon
26. november 1796 til Johan Widerø Tonning, sekretær Horne
mann og David Andreas Gram for 9312 rdl. Skrove sagbruk med
tilliggende Skrove-gård, som han også eiet, solgtes 6. mai 1796
for 99 rdl. 3 ort 23 sk. og trediedelen i de 3 Marken-gårder med
sagbruk for 901 rdl. Dessuten eiet han Gjete i Skogn, som han
hadde kjøpt av kaptein Markus v. Wurtemberg; den blev solgt
ved auksjon 5. april 1796 for 3525 rdl. Boets samlede aktiva var
over 15 000 rdl.; men gjelden var betydelig, hvorfor beholdnin
gen bare blev 3655 rdl. 1 ort 22 sk.
Da Åge Hagen hadde kjøpt Maritvold, døde også den siste
av hans brødre, demitteret løitnant Rasmus Hagen på Ekle, nettop
som han stod i begrep med å flytte til broren på Maritvold, Han
hadde vært gift, men var skilt fra hustruen, som tillikemed deres
eneste barn, Inger Marie, bodde i Roskilde amt i Danmark. Ifølge
skilsmissekontrakten hadde fruen fått Verdalens kirker med tilhø
rende jordegods med den bestemmelse, at dersom disse ikke ved
auksjon kunde utbringes til 7000 rdl., så at beholdningen, efterat
obligasjonsgjelden 3000 rdl. var fratrukket, utgjorde fulle 4000
rdl., skulde Hagen erstatte det manglende, så at hun i ethvert til

----
197 Bind III
---
felle skulde være sikret minst 4000 rdl. Dessuten skulde hun i 3
på hinannen følgende år ha årlig 20 rdl. av hans pensjon og
halvdelen av sin testamentariske arv i Kjobenhavn foruten sin
garderobe og reisepenger. Hagen skulde beholde det øvrige felles
bo, Ekle og underbruksgården Skjordal. Enken innleverte for
dring i boet; men skifteretten deciderte, at da hun hadde fått sitt
i levende live, tilkom arv barnet alene. Boets samlede aktiva var
5058 rdl. 1 ort 19 sk. og beholdningen 2403 rdl. 3 ort 17 sk.,
som tilfalt datteren Inger Marie.
Åge Hagen hadde ikke Maritvold mere enn 3 år, idet han ved
skjøte av 10. desember 1801, tgl. 22. februar 1802, solgte gården
til kornett Sør en Schelderup Holst for 7000 rdl. Hermed gikk
den ut av familien Hagens besiddelse efter at medlemmer av denne
hadde bodd på gården i henved 120 år.
Åge Hagen blev dog fremdeles boende der, idet han ved salget
forbeholdt sig 1) over- og underværelser i den såkalte «Broder
stuebygning», et stabbur og fehus, 2) jordstykket Spilakeren med
dertil hørende grunnsittere, 3) skulde Holst underholde en hest
for ham for G rdl. årlig, denne skulde tillikemed 3 kyr og 8 sauer
holdes i fellesskap med Holsts egne kreaturer. Hvis Hagen fra
flyttet, skulde kåret falle tilbake til gården efter billig overens
komst. Det verdsattes til 200 rdl. årlig.
Gården var kommet i forfall i den senere tid. Dette fremgår
av en besiktigelse Holst lot avholde i 1802. Ved denne beskrives
husene således:
1) Hovedbygning, bestående av 7 underværelser, dessuten en
avdeling ved sengkamret og en ditto ved kjøkkenet, hvor der er
et spiskammer. På vestsiden 9 par vinduer, hvert med 8 ruter,
på østsiden 7 par — av rutene var endel beskadiget. 12 over
værelser, hvorav de fleste avpanelet med bord, vinduer av 2 ru
ters høide, på vestsiden 7 par, på østsiden 6. Bordklædningen
trengte reparasjon og syllene lå næsten nede i jorden. Tre 2-etasjes
ovner, tre 1-etasjes. Gulvene var råtne, og der var sopp i huset.
Det bør nedrives, heter det. Taksten blev 200 rdl.
2) I hovedbygningens nordre ende var et «vandhus eller ap
partment», ganske forråtnet, «bør heller ikke stå så nær kjøkkenet»
Takst 2 ort.
3) Bryggstue, en «kjølne» og 3 skjul under et tak, meget gam
mel og forfallen, i enden et slede- og størskjul. «Må nedrives, hvis
den skal sættes i brugbar stand». Verdi 20 rdl.
o 4) En tømret låvebygning med torvtak med 3 treskerum og 4
stål, «når undtages stolperne er den i god forfatning».
5) I søndre ende av denne et halmskjul. 2 rdl.
6) En rullebod, borgstue, hestestall, gjødselskjul, kufjøs og
13

----
198 Bind III
---
saufjøs, alt under et tak, delvis i slett forfatning, sunket av man
gel på nødvendig grunnmur. 15 rdl.
7) 2 stabbur i yderlig slett forfatning, opråtnet og således
forsynet med utøi og mus, at man neppe kan ha fødevarer der.
Må nedrives. Verdi 22 rdl.
Urtehaven yderlig slett og forfallen, lignet mere en innhegnet
gressvoll, hvor der stod nogen gamle og halvråtne kirsebærtrær.
Stakittet råttent — syntes å skulle falle ned hvert oieblikk. Dette
med 2 mistbenker verd 1 rdl.
På den eneste plass under gården var en husmannsstue med
kammer og fjøs, falleferdig stabbur og låve, den siste i en yder
lig jammerlig forfatning — duet neppe til ved. Verdi 10 rdl.
Gården blev ved denne leilighet verdsatt til 6500 rdl.
Holst foretok betydelige forbedringer. Til den ende optok han
et lån på 1000 rdl. i den kgl. kredittkasse «til udgravninger og
forbedringer» på følgende under gården liggende jordstykker:
Kvammet omtrent 20 mål, Andreasmyren 60, Glåmen 50, Kalv
trøen 20, Krillenget 100 og Moen 60 mål, på de betingelser, at
han overensstemmende med forordning av 16. august 1786 innen
år og dag skulde forelegge direksjonen bevisligheter for den hen
siktsmessige anvendelse av lånet og avgi forklaring om de fordeler,
som ved disse eiendommers forbedringer måtte vinnes.
Holst var sønn av en proprietær Holst og født i Trondhjem
1774 eller 75, gikk den matematiske skole 1790 —94, blev kornett
a la suite i Trondhjemske dragonregiment 1794, sekondløitnant
a la suite 1802, virkelig sekondløitnant s. å., premierløitnant 1806,
forsatt til Trondhjemske nasjonale artillerikompani, oprettet 1811,
og ansatt her som kompanikommandør, forsatt til 1. Trondhjemske
infanteriregiment som a la suite 1812, reserveret kapteins anci
ennitet s. å., forsatt til skiløperne nordenfjells 1813 som virkelig
kaptein, forblev i Norge som kaptein efter adskillelsen, sått på
vartpenger i 1818 og døde i 1822.
I 1809 lyste Åge Hagen odelsrett til Maritvold på datteren,
Karen Marias vegne. Nogen innløsning blev det dog ikke av.
Ved skjote av 6., tgl. 17. oktober 1810 solgte Holst gården til
proprietær Miiller, Trondhjem, for 10 400 rdl. 4000 rdl. av
kjøpesummen likvidertes i Midt Grundan, sorn Miiller overdrog til
Holst. Således kom Maritvold inn i Verdalsgodset. Miiller hadde
også erhvervet det Hagenske eller Vuku jordegods, idet enken
efter Broder Hagen blev gift med Johannes Monrad, som i 1805
solgte det til Hans Wingård Finne, og denne solgte igjen i 1807
til Miiller.
Åge Hagen skjøtet i 1810 på datteren, Karen Marias, vegne
også hennes odels- og innløsningsrett til det såkalte «Vuku jorde

----
199 Bind III
---
gods» (det samme som det ovenfor opregnede undtagen Kvams
enget) til proprietær Miiller, som betalte 30 000 rdl. for dette
odelsskjote. I skjøtet, som er av 20. oktober, tgl. 6. desember 1810,
redegjor Hagen for, at han herunder har hatt sin datters fordel
for øie, idet odelsretten til Vuku jordegods var dratt i tvil og heller
ikke erkjent av Miiller. Dertil kom, sier han, at han var den ufor
muende mann til å prestere utgiftene ved en vidtloftig odelsprosess,
hvorfor han, da hans datter nu av godsets eier blev gjort bud
«ligeså uventet som langt over vor forventning», som far og verge
avhender hennes odelsrett.
I Miillers tid gikk trelastprisene sterkt ned, og folgen var, at
da han dode, var hans bo fallitt med et underskudd på 19 677
spdl. 12 sk. Maritvold blev solgt ved auksjon den 11. mars 1818
til løitnant Johan Bang for 8336 spdl. Skjote av 1., tgl. 2. april
1819.
I Bangs tid inngikk eierne av Maritvold, Borgen og Østvold
forlik angående delingen av Tinden, som gårdene hittil hadde
brukt i fellesskap. Av det, som tilfalt Maritvold, skjotet Bang i
1831 20 mål til jektskipper Einar Tomassen Mo (Kausmo). Det
blev kalt Einerbergsfryd.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 15
sauer, 15 geiter og 3 svin og en utsed av 1 td. rug, 4 tdr. bygg,
24 tdr. havre og 24 tdr. poteter.
Bang eiet foruten Maritvold også Gudmundhus, Kråg, Lyng
åsen og Lille Fleskhus samt en gard på Levanger. Han er nær
mere omtalt under Kråg. Maritvold har han delvis forpaktet bort.
Ved skjote, dat. og tgl. 18. august 1841, solgte Bang gården
til landhandler Johannes Skjefte på Øren. Denne blev skilt fra sin
kone, Elen, og ved skifte avholdt i den anledning 15. mars, tgl.
15. april 1842, blev Maritvold utlagt til henne.
Halvdelen av den Balhall tilliggende seter, Skithullet, blev lagt
til Maritvold ifl. makeskiftebrev av 12., tgl. 13. august 1851.
Elen Skjefte solgte Maritvold og Faren nedre til Sakarias An
derssen Røstad ved skjote dat. og tgl. 11. april 1856, for tilsam
men 12 000 spdl.
Maritvold hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 19 storfe,
36 sauer og 4 svin, og utseden var Vi td. rug, 4 tdr. bygg, 20 X>
tdr. havre og 27 tdr. poteter. Under gården var dengang 3 hus
menn med jord, som tilsammen hadde 6 sauer og 1 geit og en
utsed på Vi td. bygg og 5Ys tdr. poteter. Dessuten var der på
gårdens grunn 34 selveiere, kårfolk, losjerende og lignende med
et husdyrhold på tilsammen 2 hester, 9 storfe, 84 sauer, 6 geiter
og 14 svin og en utsed av bVs tdr. bygg, HYs tdr. havre og 91 K
tdr. poteter.

----
200 Bind III
---
I 1875 var besetningen 5 hester over og 2 under 3 år, 3 okser,
12 kyr, 4 ungnaut og kalver, 29 sauer og lam, 8 geiter og kidd
og 4 svin og griser, og utseden 34 td. rug, 3 tdr. bygg, 26 tdr.
havre, 24 tdr. poteter og X> mål til andre rotfrukter. Égentlige
husmenn under gården opfores ikke i folketellingen dette år; men
på Maritvolds grunn på Øren var der 43 strandsittere med et
samlet husdyrhold på 4 hester, 1 okse, 20 kyr, 138 sauer, 35 geiter
og 35 svin og en utsed av 12% tdr. bygg, 31 tdr. havre, 201%
tdr. poteter, 9 1 * mål til andre rotfrukter og \ I A tdr. havre til
grønnfor.
Mesteparten av Verdalsøren ligger på Maritvolds grunn, og
strandstedets innbyggere bygslet sine tomter. Da flere av disse
naturligvis gjerne vilde bli selveiere, måtte det kunne bli fordel
aktig å stykke op gården og seige den ut i småparseller. Ved Sa
karias Maritvolds dod i 1891 blev der til dette formål dannet et
konsortium under navn av Maritvolds interessentskap, og dette
fikk skjote på gården for 40 000 kr. 2., tgl. 3. mars 1891. In
teressentskapets styre bestod av O. Moe, M. Rygh, C. O. Gravas,
M. Dahl og C. Brårud. Dette konsortium utstykket og solgte går
den i småparseller til en pris av 25 —100 kr. pr. mål. Prisen stod
ikke alltid i overensstemmelse med jordkvaliteten, men rettet sig
mere efter beliggenheten. Således blev f. eks. Holthe (bruksnr. 3),
som vel er en av de beste gårder i Nedre Verdal, solgt for 33 kr.
pr. mål. Huseierne på Øren, som for var bygselmenn, blev ved
utparselleringen grunneiere, og dessuten blev der dannet en hel
del nve bruk.

EINERBERGSFRYD  Gårdsnr. 19, bruksnr. 2.

Som ovenfor nevnt solgte løitnant Bang den del av Tinden, som
ved delingen var tiltalt Maritvold, til jektskipper Einar Tomassen
Moe for 100 spdl. ifl. skjote av 17. august 1831, tgl. s. d. Eien
dommen blev opkalt efter kjoperen og skyldsatt for 4 mkl., eller
efter den nye matrikul 3 ort 18 sk., revidert 4 ort 16 sk. (ny
skyld mk. 0,97).
Der finnes ingen opgave over eiendommen i 1835.
Eiendommen betegnes i 1865 som underbruk med en besetning
på 2 kyr, 4 sauer og 1 svin og en utsed av Via td. hvete, td.
bygg, 2% tdr. havre og 10 tdr. poteter.
1 1875 brukte Einar Moes sønn, kjøpmann Andreas Moe på
Øren, gården. Den hadde da en besetning på 2 kyr og 1 svin og
en utsed av 2 tdr. havre, 1 td. havre til gronnfor, 4 tdr. poteter
og % mål til andre rotfrukter.

----
201 Bind III
---
Ved skjøte av 31. januar, tgl. 9. februar 1883, overdrog Einar
Moe eiendommen til Andreas Moes sønn, Ole Martel.
Hagenætten.
A. Ole Schievig (Skjevik i Beitstad). * 16.. Berith, f. 16.. på
Stor Bjerken.
B 1. Sifver Olsen Gjørvåg, f. 16. ~ handelsmann på Hitra.
82. Åge Olsen Schievig. * 16.. Ane Rasmusd., f. 16.. p.
Rostad.
Cl. Ole Ågesen. * Gulløf.
C 3. Ingeborg Ågesd. (Se Ovid på Gudmundhus).
C 4. Beret Ågesd. * Ballo.
C 5. Maren Ågesd., *.
C 6. Karen Ågesd. * Jakob Ingebrigtsen.
C 7 Margrete Ågesd. *.
C 2. Rasmus Ågesen Hagen, f. 1648 p. Skjevik i Beitstad,
+ p. Maritvold 5. febr. 1732, 85 år gl. * 16.. Siri
Olsd. Næs, t 7. januar 1727, 69 3 /i år gl.
Dl. Ole Rasmussen Hagen, handelsmann i Trond
hjem, t 1724. * 17.. Marit Lauritsd. With. Hun
hadde kgl. bev. til å sitte i uskiftet bo. Skifte
sluttet 10. april 1731, aktiva 5500, passiva 2900
rdl.
E 1. Rasmus Olsen Hagen, handelsmann, T.hjem,
f. 1718, t 1747, ugift.
E 2. Sille Margrete Olsd. Hagen, f. 1720, t 1757.
* i Beitstad Johan Peter Olsen Rust, gull
smed i T.hjem, hjørnet av Jomfrugt., f. 1713,
t 1793.
E 3. Laurentius Hagen, student 1760, T.hjem;
klokker ved Alstahaug kirke, t 1791. * Gisken
Elisabet Lind, f. i T.hjem 1742, t 1813, begr.
ved Frue k.
D 2. Åge Rasmussen Hagen, justitsråd og krigsbod
holder, t 7. mars 1763. Bodde på Abelsborg,
Ilen. * 17.. Apollona Dortea Holst (sal. Kort
holdts), t 28. juli 1748, begr. ved Domkirken.
D 3. Anne Rasmusd. Hagen, f. 1678, t 1759, begr.
ved Domk. * 19. april 1714 i Verdalen m. Wensel
Aussig, oberstløitnant, Brakstad, Inderøy.
D 4. Hans Pentz Hagen, t 26. mars 1719, 22 år.
D 5. Malena Rasmusd. Hagen, f. 1684, t 1756, 72 år.
8. febr. 1713 Simon Johansen Hoff, kjøpmann
p. Øren, f. 1684, t 1756 i sitt 72. år.

----
202 Bind III
---
E 1. Sigrid Karina Simonsd. Hoff, f. 1714, t 28. jan. 1788.
* 1758 Halvor Pedersen By p. Borgen, + 1813, 87 år.
Ingen barn.
E 2. Apollona Simonsd. Hoff, f. 1717, t 1805. Hun og søste
ren fikk Borgen av justitsråd Åge Hagen. Hun hadde til
opfostring Hans Pentz Jenssen, som fikk Borgen efter
henne.
E 3. Hans Pentz Simonsen Hoff, sersjant, f. 1723, t 1755
* 8. aug. 1744 i Bakke k. m. Beret Andersd. Tyholt eller
Lovøen.
Fl.Malene Johanne Hansd. Hoff, f. i T.hjem 1747, 4
ung.
F 2 Elen Andrea Hansd. Hoff, f. i T.hjem 1749, t p.
Øren 14. april 1799. * 1773 Jens Eriksen Sanden.
Gl. Hans Pentz Jenssen Borgen, f. p. B. 1774, +
smst., opdratt hos fasteren Apollone.
G 2. Erik Jenssen Øren, f. p. Øren 1778.
G 3. Ando Jenssen.
G 4. Beret Maria Jensd., f. p. Øren 1780. * \) 1805
Jon Olsen Skjærset, f. p. S. 1771, t 1814 smst.
* 2 ) 1817 Bård Tomassen (Skrove) Skjærset.
G 5. Siri Karina Jensd., f. 1786.
Elsebe Marie Rasmusd. Hagen, t 1732. * 1715 Broder Boy
sen, f. c. 1681, skibsfører i T.hjem, bodde efter 1732 på Ver
dalsoren, t 7. april 1750, 69 år gl. Han var 4 ganger gift: 1)
1708 Kirsten Eriksd., 1 barn + 1710. 2) 1712 Gisken Larsd.,
t 1713, dtr. av gullsmed Lars Arntsen. 4) 1735 Lisabet Ma
rie Junghans.
E 1. Boye Brodersen Hagen, prest i Odende, f. 17. april 1717,
+ 23. april 1759. * Else Luxdorph Tonder.
Fl.Broderus Hagen, kavalleriløitnant, Itzehoe.
E 2. Rasmus Brodersen Hagen på Maritvold, f. i T.hjem 1719,
+ p. M. 3. mars 1791. * 3. novbr. 1747 i Frue k. Karen
Marie Toresd. Eggen, f. 1722, t 30. juni 1793. Hun var
først trolovet med skibsfører Jens Nikolai Røsholdt.
F 1. Broder Rasmussen Hagen, f. 1748, t p. Ekle 10. mai
1798. * 13. juli 1784 Anna Katrine Meier, f. i Ver
dalen 1743, t p. Ekle 8. april 1824. Hun * 2 ) 1803
Johannes Monrad, regimentsfeltskjær.
F 2. Åge Rasmussen Hagen, handelsmann, Hitra, f. 4
mars 1751.
F 3. Rasmus Rasmussen Hagen, løitnant, f. 1752, f P-
Ekle 14. april 1799. * Anne Marie Møller, f. 1769,
separert 1796, t 1832.

----
203 Bind III
---
Gl. Inger Marie Hagen, f. 29. septbr. 1794, t 1822,
ugift.
F 4. Elsebe Marie Hagen, f. 1755, t 1756.
F 5. Anne Rasmusd. Hagen, f. 1756, + 1761.
F 6. Åge Kristian Rasmussen Hagen, løitnant, f. 4. desember
1757, + p. Maritvold 14. januar 1795, ugift.
F 7 Karen Marie Rasmusd. Hagen, f. 11. mai 1754, t 22. juni
1820 p. Stensøen, Helgeland. * 20. aug. 1777 Peter Hen
rik Greger, handelsmann p. Stensøen, f. c. 1752, + 27.
januar 1821.
F 8. Theodorus Rasmussen Hagen, f. 14. novbr. 1759, t p
Maritvold 3. febr. 1796. Han var forlovet med Anna
Cecilie Kliiver (siden * kaptein Søren Schjelderup Holst),
som fikk 300 rdl. efter ham.
F 9 Elisabet Hornemann Rasmusd. Hagen, f. 8. febr. 1762.
* 5. desbr. 1798 Jon Olsen Wilman p. Forbregd, korporal.
Flo.Elsebe Marie Hagen, f. 13. april 1764, t 24. febr. 1832.
* 21. septbr. 1791 Lasse Pedersen Støp, bergskriver p.
Røros, t 23. oktbr. 1831, 74 år gl.
Fil Sirianna Rasmusd. Hagen, f. 30. novbr. 1765, t 10. aug.
1806 * 16 novbr. 1792 p. Maritvold m. Jakob Andreas
Hersleb, prest i Selbu, f. 28. oktbr. 1753, t 6. aug. 1829.
E 3. Selle Marie Brodersd. Hagen, f. 1718, t 7. mars 1783. * 27.
septbr 1749 Lorents Didrik Kliiver p. Bjartnes, oberstløit
nant, f. 1700, t 23. mars 1771.
E 4. Anne Brodersd. Hagen, f. 1723, t 25. jan. 1750. * Vilhelm
Patberg, f. i Kjøbenhavn, prest i Lebesby, Jylland.
E 5. Gisken Kjerstine Brodersd. Hagen, f. 1721. * 29. novbr. 1745
Matias Groth, holzførster, bodde p. Karmhus.
E 6. Hans Penz Brodersen, f. i T.hjem 9. aug. 1730, f s. å.
E 7. Ole Brodersen Hagen, f. i T.hjem 9. jan. 1727, f ung.
EB.Ole Brodersen Hagen, f. 1728.
E 9 Åge Brodersen Hagen, f. i T.hjem 24. novbr. 1731. "1766
Dortea Malena Arnet, t 2. oktbr. 1829 i Ths. Angells hus.
F 1. Broder Peter Hagen, f. i Verdalen 15. septbr. 1768.
F 2. Anne Dortea Hagen, f. 3. desbr. 1769.
F 3. Elsebe Marie Hagen, f. i Verdalen 11. novbr. 1770, t 5.
aug. 1858 hos G. Fossum, Fredriksstad.
F 4. Kristine Elisabet Hagen, f. i Verdalen 21. novbr. 1771,
t 3. septbr. 1827 hos moren i Ths. Angells hus.
F 5. Sirianna Malena Hagen, f. i Verdalen 4. jan. 1773, t 14
juli 1843. * 179.. Ernst Anton Henrik Lammers, f. i
Rendsborg 27. mai 1770, generalmajor.
F 6. Peter Arnet Hagen, f. 24. april 1775, t 18. mai 1823

----
204 Bind III
---
kjøpmann, T.hjem. * 22. aug. 1806 Marie Sofie
Ackerman, f. i T.hjem 1783, t 29. novbr. 1868.
G 1. Johan Fredrik Ackerman Hagen, korpslæge, f
1. oktbr. 1808, + 20. mai 1874. * 13. juni 1846
i T.hjem m. Anna Henrikke Kibsgård, f. i Klep
1820. '
H 1. Peter Arnet Hagen, f. 1848, t 1854, Kristi
ania.
H 2. Anne Fredrikke Hagen, f. 1852, t 1854,
Kristiania.
H 3. Hans Kristian Westervaldt Hagen, kjøp
mann, f. 28, mai 1851. * 6. mars 1875 i
T.hjem m. Anna Regine Brun, f. 28. mai
1852.
G 2. Lava Ernestine Serianna Lammers Hagen, f
22. mai 1814.
F 7. Rasmus Ågesen Hagen, f. i Verdalen 13. juli 1771,
t i Lyngen 1843, proprietær i Lyngen. * 23. febr.
1806 i Lyngen m. madame Kristiane Margrete Was
muth, enke efter proprietær W.
D 7. Margrete Rasmusd. Hagen, f. c. 1693, + 2. febr. 1731. * 22
septbr. 1729 Kristian Brun, kaptein, f. 1669, t 1. septbr. 1738

BORGEN  Gårdsnr. 20.


Borgen ved Verdalsøra 1919 
Nav net: i Borgh, i Borg 1414. Borg 1430. Borgh 1520
Beriig 1559. Borigh 1590. Borgen 1610. Borgenn 1626. Borgen
Oldnorsk: Borg (hunkjønnsord), som i gårdsnavn dels kan
betegne en borg, befestet høide, hvorefter gården har fått navn,
dels en naturlig høide med borglignende utseende.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 2 øre (fordelt på 2 gårder)
fra 1836 12 daJ. 2 ort 16 sk., hvorav det i 1832 fraskilte Bakenget
3 ort 3 sk., i 1907 mk. 18,47, fordelt på 14 bruk, hvorav bruksnr
1, Borgen, mk. 12,12.
Eiere: Første gang gården nevnes, er i en skrivelse av 10. fe
bruar 1414, hvori to menn kunngjør, at Sigurd Arnessøn av sin
hustru Ragnhild og slekt fikk fullmakt til å makeskifte til korbrø
drene i Nidaros 1 markebol i Øvre Husan mot 1 markebol i Bor
gen. Brevet, som er datert Borg i Verdal, lyder så: (Dipl. Norv.
II s. 471).

----
205 Bind III
---
«Pe[s k]ennoms mer Adzur Sigwrdersson oc Arne Ellendzsson
med f>esso brefue, at f>ar warom mith j hia j Borgh j Werdall oc
fleire godhe men løghurdaghen næst epter Blasii hørdhom oc
saghom a handlagh Sigwrda Arnasson oc Randidha kono hans
oc Arna Ellendzsson oc Randidha kono hans oc Elefs Sigwrdsson
oc Jngeborgh kono hans oc Gutzormer son hennar Randidha f>au
fengo Sigwrde adernempdom sit fult oc logligt ombud oc frielsto
korsbro(d)rom j Nidharos markarbool jardhar i Øfrusom firir
markar bol j Borgh frielst oc hemolt a sina vegna firir hwariom
manne, oc skulu f>au alt f>at halla oc hafue ær Sigwrdr gører om
|)essa adernempda jardh. Oc J>il sannindra hær om sæthiom mer
war jncigle firir £>etta bref ær gort war a deghi sem for sighir
sub anno domini m.° cd. xiiij 0 .
Oversatt:
«Det tilkjennegir vi, Assur Sigurdssøn og Arne Erlendssøn
med dette brev, at vi to var isammen på Borgen i Verdal og flere
gode menn lordagen næst efter Blasii (messe), hørte og så på
handslag, hvorved Sigurd Arnessøn og Randi hans kone og Arne
Erlendssøn og Randi hans kone, og Arne Sigurdsson og Margrete
hans kone, og Ellev Sigurdssøn og Ingeborg hans kone og Guttorm
Randis søn gav ovennevnte Sigurd sin fulle og lovlige uinnskren
kede fullmakt til å makeskifte til korbrodrene i Nidaros et markebol
i Borgen übeheftet og lovlig hjemlet på deres vegne for hver mann,
og skal alt det holde og finne sted, som Sigurd gjør angående
denne ovennevnte gard. Og til vidnesbyrd heroin setter vi vore
segl for dette brev, som blev gjort på dag som før sagt år 1414.»
Så kommer makeskiftebrevet av 16. februar 1414. Det er datert
Nidaros og lyder:
«Allum monnum Joeim sem f>etta bref sea eder hoira senda
capitulum j Nidros q. g. oc sina anna domini m°cd c quartodecimo
di sancte Juliane virginis gærdum wer J>etta jærdha skipti med
Sigurdi Arnassyni han a vegna Rangdidhar Gutzorms dottor
eighinar kono sinnar oc hennar barna, fyrst at wer fengom honom
eit merkar boll jærdhar J>at som wer attom j Borg j Haugs skip
reidhu j Veradale. frialst oc heimult till alda odhals vnder fyrsagdo
Rangdidho oc hennar erfuingia. En Sigurder fek oss f)ar j moote
eit merkar boll jærdar f>at som fyrnempnd Rangdidh åtte j ofra
Hvsum j Ofuanmyre skipreidhu j Veradale med allum |)eim lun
nendom sem par till liggia oc leghat hafua fra forno oc nyo engo
vndanskildo fralst oc heimult firir hueriom manni vndan seer oc
oftnempndre Rangdidho oc hennar erfuingiom oc vnder oss oc
wara efterkomanda. till vbrygdelegs odhols. kan oc nokot vfrealst
warda j adrahuærre jordhenne tha sculu huarrir ganga after till

----
206 Bind III
---
sinni jord f>eiri sem huer åtte. waro thesser godher mæn hia thesso
skipti sem her nempnazst Andres Olafsson Jon Nichalosson Bar
der Thorgeirsson oc Alfuer Haluordzsson oc satto siin jncigli med
waro jncigli firir thetta bref er gort war j Nidros a degi oc are
som fyr segir.»
I oversettelse:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender kapitlet i
Nidaros Guds og sin hilsen. År 1414, den hellige jomfru Julianes
dag, gjorde vi dette jordebytte med Sigurd Arnessøn, han på
Randi Guttormsdatters, sin egen hustrus og hennes barns vegne.
Først at vi gav ham et markebol jord, som vi eiet i Borgen i Haugs
skiprede i Verdal, übeheftet og med lovlig hjemmel til all odel un
der førnevnte Randi og hennes arvinger. Men Sigurd gav oss
derimot et markebol jord, som førnevnte Randi eiet i Øvre Husan
i skipredet ovenfor myrene i Verdal med alt underliggende, som
tilligger og ligget har fra forn og ny, intet undtagen, übeheftet og
lovlig hjemlet for hver mann fra sig og tidtnevnte Randi og hennes
arvinger og under oss og våre efterfølgere til übrytelig odel. Hvis
noget er beheftet i den ene eller annen jord, skal enhver gå til
bake til den jord han før eiet. Var disse gode menn tilstede ved
dette skifte, som her nevnes: Anders Olafssøn, Jon Nicholassøn,
Bård Torgeirssøn og Alf Halvorssøn og satte sine segl med våre
segl for dette brev, som var gjort i Nidaros på dag og år som
før sagt.»
Herav fremgår altså, at 1 markebol i Borgen inntil 1414 til
hørte korbrødrene, men at ovennevnte Sigurd Arnessøn det år byt
tet det til sig mot 1 markebol i Øvre Husan, som tilhørte hans
hustru.
Dessuten har K> markebol tilhørt erkebispegodset. Av Aslak
Bolts jordebok fremgår, at l A markebol i Borgen blev makeskiftet
bort mot Skånes, og om Skånes heter det, at Erkestolen eiet 5 øres
bol og «X> markebol, som Randid gav».
Hvis dette er den samme som ovennevnte Ragndid, og det kan
vi visst gå ut fra, så har hun vært en rik kone, som har eiet jorde
gods både i Husan og Skånes, og har byttet det, hun eiet i disse
gårder mot Borgen, hvor hun rimeligvis har bodd. Hun og man
nen er derved formodentlig kommet i besiddelse av hele gården,
som altså på den tid må ha utgjort minst 1 % markebol (d. e.
4 spand).
Senere synes det, som om Erkestolen atter har erhvervet en part
i gården. Det finnes riktignok intet om det i den siste erkebiskop,
Olav Ingebrigtssøns, jordebok; men i Steinsviksholms lens regn
skap for 1549, da ennu det tidligere erkebispegods føres særskili

----
207 Bind III
---
under navn av «Stigtens gods», opføres under dette 1 spand i
gården.
1 øre opføres i samme regnskap under Kronens gods; heller
ikke dette finnes i erkebiskop Olavs jordeboks fortegnelse over
krongodset. Begge de sistnevnte parter er derfor erhvervet straks
før reformasjonen. Efter denne gikk erkebispegodset over i Kro
nens besiddelse.
I begynnelsen av 1600-årene var % spand i gården odelsgods.
Det tilhørte i 1624 Peder Klæbu i Stod. Før 1650 er imidlertid
denne part blitt offentlig gods.
Omkring 1650 var det 2 Borgen-gårder; den ene var på 2 sp.,
hvorav 1 X sp. og bygselretten tilhørte Kronen, % sp. var benefi
ceret Stiklestad kirke. Den annen var på 2 øre og tilhørte Frue kirke.
Ved auksjon i 1728 over kongelig gods blev gården solgt til
Nils Henriksen Helkan for 156 rdl., som blev likvidert i en av
Kronen til Nils Helkan utstedt obligasjon av 13. april 1711. Dog
vedblev fremdeles 12 mkl. å være krongods, og dette kjøpte løit
nant Mejer i 1767 sammen med annet strøgods på en «kongelig
auktion». I 1768 solgte Mejer disse 12 mkl. for 8 rdl. til Halvor
Pedersen By.
Skjøtet til Nils Helkan er av 27. november 1730 og omfatter
hele Borgens skyld 2 sp. 2 øre. Hvordan det er gått til, at Frue
kirkes part 2 øre (Lille Borgen) er medinnbefattet i salget, savnes
der oplysninger om. Den 19. desember 1730 solgte Helkan går
den for 156 rdl. til krigsråd Åge Rasmussen Hagen. Begge skjøter
er tinglest 5. mars 1731.
— , 4 ■* mm y-v 1 T T
Ved skjøte av 31. juli, tgl. 8. september 1732, overdrog Hagen
gården til sin søsters mann, Simon Johansen Hof, som imidlertid
ved skjøte av 5. september 1755 solgte den tilbake til Hagen. Ved
gavebrev av 4. oktober s. å. forærte så dennee gården til sine søster
døtre, Simon Hofs døtre, Siri Karina og Apollonia, således, at
hvis en av disse døde, skulde den annen ha hele gården; men hvis
nogen av dem blev gift og efterlot sig barn, skulde halvparten
tilfalle disse. Hvis begge søstrene døde uten livsarvinger, og deres
far overlevet dem, skulde han ha den.
Siri Karina Hof blev i 1758 gift med Halvor Pedersen By.
Som ovenfor nevnt, innløste denne de 12 mkl., som ennu var kron
gods. I 1791 oprettet Apollonia Hof, som da var 74 år, et testa
mente, hvorefter Halvor skulde tiltre og bruke gården, sålenge han
levet, uten åbotsansvar. Efter hans død skulde hennes brordatters
sønn, Hans Pents Jenssen, som var sønn av Jens Eriksen Sanden
og Elen Andrea Hansdatter Hof, og som, fra han var 2år gam
mel, hadde vært opfostret under hennes opsikt hos Halvor By, ha
den uten vederlag.

----
208 Bind III
---
Ved kontrakt av 26. mars, tgl. 6. juni 1806, overdrog Halvor
gården til Hans Penis Jenssen, og siden har den helt vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Man tor visstnok som ganske sikkert anta, at den
under eiere omtalte Sigurd Arnessøn og hustru Randi, som i 1414
makeskiftet til sig Borgen, også har vært bosittende der og har
drevet gården. Han er således dens eldste kjente bruker.
Hundre år senere har Anders j Borgh betalt % lodd solv i
tiendepenningskatt. Og i lensregnkapet av 1549 opføres Eriick
med en landskyld av 1 vet mel for 1 spand i Buorghann under
«Stncthenns» gods; formodentlig er det den samme Eriick, som
har betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre krongods i «Bodt», om
enn navneformen her er ualmindelig forvansket. Og den samme
Eriick på Borriign står samme år for 18 mk. smør og 1 vog mel i
leding. Men i 1559 har vi Oluff på Beriig og Niels ibid (d e
sammesteds), opfort mellem Maritvold og Ostvold; da må aitså
gården ha vært delt i to. Fra omkring 1600 av kan vi følge sær
skilt et Store Borgen på 2 spand tilhørende Kronen og Lille Bor
gen, 2 ore, tilhørende Frue kirke.
STORE BORGEN
Opsitter på denne gard var i 1592 Olaf, muligens den samme
som i 1559.
I 1606 bygslet Halvor 1 sp. i gården for 10 rdl. og i 1619 nok
1 sp. for 12 rdl. Han har formodentlig vært sønn eller svigersønn
av den tidligere bruker, som efterhvert har opgitt gården for ham
Han betalte skatt for 'A sp. odelsgods, som tilhørte Peder Klæbu
i Stod.
Efter Halvors død blev enken gift med Otter Jonsen, som så i
1644 fikk bygselseddel og betalte 30 rdl. i bygseffor 2 spand. Det
var dengang strenge bestemmelser om, at en leilending skulde
bruke sin jord seiv og ikke leie noget av den bort til andre. Otter
fikk i 1653 mulkt, «formedelst han mod loven havde ladet en an
den nemlig Ellev Skrædder så noget udi hans tilbygslede jord».
Derfor blev «samme afgrode kjendt til Hans Majestæt forbrudt at
være, som er bleven udtorsken (tresket) og udi dannemænds over
værelse opmålt og befandtes havrekorn 3% tønde å 5 ort er 4
rdl. 1 % ort», som han først fikk å utrede. Dernæst måtte han i
«landnåm» betale 3 mark sølv eller 1 % rdl.
Otter hadde Borgen til henimot 1660. I 1654 hadde han av
stått 1 sp. for Ste ff en Nilssen, som var gift med hans søster
Denne betalte 14 rdl. i bygsel, men frasa sig den allerede året

----
209 Bind III
---
efter, hvorpå det samme spand blev bygslet til Laurits (Lars)
Ellevsen for samme pris. Gården betegnes ved begge disse leilig
heter som en «meget ringe jord uden lotter og lunders tilliggelse».
Lars har vel — antagelig ikke lenge efter — bygslet også resten;
ti i 1660 opføres han som eneste bruker. Han var i 1665 40 år
gammel.
Borgen, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum.
I 1657 var besetningen 1 hest, 8 kyr, 1 geit og 8 sauer. Tien
den sattes i 1669 til 1 td. bygg og \% tdr. havre, ledingen til
rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden
blev foreslått nedsatt til det halve, 1 spand.
Lars var på Borgen ennu omkring 1690. Fra slutten av 1690-
årene har dragon Iver Olsen brukt gården, visstnok bare for av
gift. Han klager i 1704 over, at presten Tomas Svendsen Scheen
har saksøkt ham for landskyld av Stiklestad kirkes part i gården,
årlig IX> rdl. fra 1696 til 1703, med fjerdepenger ialt 11 rdl. 3
ort 18 sk. Denne landskyld, påstår han, er ikke krevet hverken
av hans formann eller ham før, og han kommer på denne måte
til å betale for tre år før han kom til gården. Han har fått dom
og venter eksekusjon, hvorfor han søker de sesjonsdeputertes
resolusjon.
Iver vanskjøttet gården, så det heter orn den i 1705, at der
«på samme gard findes stor brøstfældighed på huse og derpå in
gen åbods erlæggelse er at vente. Dertil er jorden også ganske
misbrugt». Jon Kristofersen tilbød sig da å ta den for halv bygsel
8 rdl. 32 sk. og på betingelse av, at han fikk en så «kraftig bygsel


----
210 Bind III
---
seddel, det ingen siden driver mig og min kone fra samme gard,
når vi vores ringe midler har anvendt på gården for igjen at få
den istand». I oberst Reichweins anbefaling kalles Jon «borger
mand», og obersten bekrefter, at gården er i slett tilstand og vil
behove en «sufficente» mann for å komme i tilbørlig stand. Jon
fikk den for halv bygsel ved de deputertes resolusjon av 22. januar
1706 og på den betingelse, «at han gården, som er kommen i van
magt, forbedrer».
Jon har ikke hatt gården lenge; ti allerede i 1711 er der ny
opsitter, Anders Knutsen. (Se Okkenhaugætten, Ysse). Gården
led under svenskenes innfall betydelig, idet tapet opgis til:
Tilsammen 137 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Borgen (da de to
gårder tilsammen utgjorde et dragonkvarter) under et nummer,
men med to brukere, Anders og Peder. Det oplyses, at gården
hadde 6 husmenn, «hvorav ickun een har X> pd. sæd, de øfrige
nærer sig af soen». Disse siste var da strandsittere på Øren, hvis
grunn delvis tilhører Borgen. Der var ingen skog uten til gjerde
og knapp brenneved, seter K> mil fra gården, ringe bumark, liten
(d. e. litt) leilighet til fiskeri. Gården betegnes som lettvunnen og
korn viss. Utseden var % pd. rug, 2% tdr. bygg, 11 tdr. havre og
% pd. grå erter, avlingen 30 sommerlass vollhøi og 5 lass ekerhøi
og besetningen 2X> hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter.
Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3
tdr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost. Gården blev fore
slått avfelt 12 mkl., og det heter, at den «burde vel i henseende til
at ingen skoug derunder findes, og for høe auflingens ringhed
nødt meere af f elding, men som dend er kornwis og opsidderen har
leilighed at vinde noget af søen, har mand dend ickun for denne
affelding kundet ansette».
På skiftet efter Anders Knutsen i 1736 er registrert en beset
ning på 3 hester, 9 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter og 2 svin. Der fantes
endel sildgarn og en båt i boet. Aktiva blev 84 rdl. 1 ort 22 sk.
og beholdningen 73 rdl. 1 ort 2 sk.
Enken efter Anders Knutsen, Marit Halvorsdatter Minsås
nordre, giftet sig med Ole Pedersen Hesgreien, som fikk bygsel


----
211 Bind III
---
brev på 2 sp. (d. v. s. Store Borgen) av Simon Hof 5. mars, tgl.
1. juni 1736. Ole bygslet i 1742 Kirkeråen og drev denne som
underbruk.
Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene heter det om
Borgen, at på Simon Hofs part må dagligstuen opveies og omflyes,
så og matstuen item ny sengestue. På Ole Pedersens part må nytt
stabbur og låve opføres. Herav fremgår, at Simon Hof seiv brukte
Lille Borgen.
Under 13. januar, tgl. 20. februar 1769, fikk Jens Eriksen
Sanden bygselbrev av Halvor Pedersen By på gården, som ved
denne leilighet for forste gang kalles Store Borgen. Jens var gift
med hans hustrus brordatter, Elen Andrea Hof, og brukte nu
gården en lang rekke år, i hvilken tid han stadig var plaget av
kreditorer og jevnlig stevnet for gjeld.
Halvor Pedersens hustru, Siri Karina, døde i 1788, og sviger
innen Apollonia var da ifølge Hagens gavebrev eier av gården.
Da Jens Eriksens hustru, Elen Andrea, var død i 1799, overdrog
Apollonia ved muntlig avtale driften til Jens Eriksens sønn, Hans
Pents Jenssen, som i 1802 overtok de 12 mkl. tidligere krongods,
Halvor eiet, tillikemed losøre og kreaturer. Som nevnt under eiere,
overtok Hans i 1806 ifølge kontrakt hele gården, da Halvor «for
medelst alderdom ikke kjender sig i stand til at kunne bruge den».
Hans hadde imidlertid bygget og istandsatt gårdens husbygninger
«samt såvel som hans kone udvist mig al kjærlighed i omgang og
forsorg». Halvor forbeholdt sig et kår på 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre,
10 rdl. i penger samt hus og brenne, det hele anslått til 30 rdl.
årlig. Han døde som kårmann på Borgen i 1813. Jens Eriksen
døde på Øren året efter.
Hans Pents Jenssen hadde Borgen til i 1825. Han var en
meget ansett mann i bygden, var således valgmann i 1814, en tid
lang forlikskommissær og inntil 1809 poståpner på Øren.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 8. februar 1825, overdrog han går
den til sin svigersønn, Peder Eriksen Trygstad, for 1600 spdl. og
et betydelig kår, nemlig 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Ye td. rug, 12
tdr. poteter, % td. kålrabi og for til 2 kyr og 8 småfe samt grunn
leien av de såkalte Halvor- og Holte-gårders grunner på Øren.
Hvis han vilde ombytte dette kår med jord, skulde han ha åkeren
Overgarpen med tilhørende husmannsplass Sandbakken samt jord
stykket Kvislen mot Haugslien, 16 mål god jord pløiet. På disse
jordstykker skulde opsitteren kjøre ut 60 lass gjødsel. Dessuten
forbeholdt Hans sig forkjøpsrett til gården, hvis Peder vilde seige
den. Kåret var anslått til 60 spdl. årlig.
I Peder Eriksens tid blev der under 14. september 1829 inngått
forlik mellem eierne av Maritvold, Borgen og Østvold om delingen

----
212 Bind III
---
av Tinden, som tilhørte dem i fellesskap. Det var ialt ca. 193
mål, hvorav Maritvold fikk 123, Borgen 95 og Østvold 75. Ved
forretning av 28. juli 1834 blev også Kvislen utskiftet. Hele styk
ket var 145 mål.
Ved skjote av 15. august, tgl. 7. desember 1832, frasolgte Pe
der Borgen jordstykket Bakenget mellem Mikvold, Reitan og
Minsås søndre for 100 spdl. til Halvor Jonsen Bakken på Øren.
Det blev 7. september s. å. skyldsatt for 10 mkl., ny skyld 3
ort 3 sk.
Borgen hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10
sauer, 10 geiter og 2 svin, og utseden var K td. rug, 2 tdr. bygg,
16 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Peder Eriksen Borgen var født på Store Trygstad den 30.
januar 1793, sonn av Erik Pedersen Trygstad og Marit Ivers
datter. Han var omgangsskolelærer i 12 år. Senere blev han med
lem av herredstyret, forlikskommissær 1848 —65, sparebankdirek
tor og valgmann og hadde mange andre kommunale hverv. Han
var 3die stortingsrepresentant for Nordre Trondhjems amt 1836
og det overordentlige storting 1836—37; medlem av næringsko
miteen. Dode på Borgen 21. april 1874.
Den eldste sonn, Erik Pedersen, hadde alt overtatt gården i
1869 for 2000 spdl., men fikk skjøte først 27. februar, tgl. 2. juli
1874. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 14 sauer
og 2 svin, og utseden var 3M tdr. bygg, 22 A tdr. havre og 20 tdr.
poteter. Den hadde 1 husmannsplass med en besetning på 3 sauer
og en utsed av % td. bygg og 2 A tdr. poteter. Dessuten var der
på gårdens grunn 21 selveiere, strandsittere på Øren, med et
samlet husdyrhold av 5 hester, 6 storfe, 46 sauer og 12 svin og
en utsed av TA tdr. bygg, 5'A tdr. havre og 59 1 / 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 6 kyr, 4 ungnaut
og kalver, 20 sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden var % td.
rug, IX. tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
De på Borgens grunn boende 18 husmenn og strandsittere på
Øren hadde 4 hester over 3 år, 1 okse, 8 kyr, 1 ungnaut, 45 sauer
og lam, 2 geiter og kidd og 17 svin og griser, og utseden var
3 A tdr. bygg, 15% tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor, 36 skålpd.
gressfrø, 13A tdr. poteter og 3X mål til andre rotfrukter.
Erik Borgen hadde gården til 1894, da han solgte den for
12 000 kr. til Gustav Anderssen Faren, som hadde den til 1899.
Da kjøpte Ando Petersen Rosvold den for 12 000 kr. I 1903
blev den solgt for samme pris til Sev er in Henriksen Bur an, som
hadde den til sin død i 1925. Han var født i Vinne, men hadde
i sin ungdomstid bodd i Frol. I Verdal blev han benyttet i mange

----
213 Bind III
---
kommunale hverv, således var han medlem av herredstyret og i
flere år formann i skolestyret.
Enken, Inger Anna Olufsdatter, hadde så gården til i 1927,
da hun solgte den for 60 000 kr. til Jørgen Viken av Inderøy.
Gustav Faren frasolgte gården parseller for 4000 kr., Ando
Rosvold for samme beløp. Severin Buran har ialt solgt for
25 000 kr.
LILLE BORGEN
På denne gard var i 1620 enken Magdalena opsitter, fra om
kring 1624 Torklld og i begynnelsen av 1640-årene Hagen (Hå
kon). Muligens har der vært ennu flere; for de små gårder pleiet
å veksle brukere meget ofte, så skatteregistrene ikke alltid har
greiet å holde følge. Opsitteren på denne gard betegnes som øde
gårdsmann.
Fra omkring 1645 heter opsitteren Oluf Persen, og han var
der ennu i 1670-årene. Han var i 1665 64 år gammel.
Besetningen var i 1657 1 hest, 6 kyr, 2 geiter, 4 sauer og 1
svin. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 2 skjepper
bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til
V-i ort. Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde», heter det.
Skylden blev også her foreslått nedsatt til det halve, 1 ore.
I 1680-årene opfores Siffuer (Sivert) som skattebonde og i
1711 Ole. I 1718 under svenskenes innfall het opsitteren Peder
Larssen. Han opgir sitt tap under krigen således:
Tilsammen 36 rdl. 72 sk.
Peder Larssen var der iallfall ennu i 1729; men fra 1732, da
Simon Hof kjøpte hele Borgen, har han visstnok drevet denne
part seiv, mens han bygslet bort Store Borgen, og formodentlig
har Halvor Pedersen By gjort det samme, idet han i 1769 bygslet
Store Borgen til Jens Eriksen. Muligens har han da samtidig
bygslet Lille Borgen til Halvor Kolbanussen; ti denne har brukt
gården en tid og døde der i 1772. Der registrertes efter ham en
besetning på 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 3 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Aktiva var 103 rdl. 3 ort 16 sk.; men passiva var større nemlig
114 rdl. 2 ort 18 sk. Halvor var gift med Kirsten Pedersd. Hes
greien, enke efter Tomas Taraldsen Reitan (se Solbergætten).
14


----
214 Bind III
---
Fra denne tid av har visstnok Lille Borgen vært slått sammen
med Store Borgen og gården altså utgjort 1 bruk, inntil Peder
Eriksen i 1836 frasolgte Bakenget.

ØSTVOLD  Gårdsnr. 21.

Nav net: a Austuallom 1430. Østewoldh 1520. Østuoldt 1559,
1590. Østuold 1610. Østuolld 1626. Østwold 1664, 1723.
Oldnorsk: Austvellir, den østre gard Vold. (Se Mikvold).
Skylden: Den var i 1650 (og formodentlig lenge før) 3 spand,
før 1693 avfelt til halvparten, 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 10
dal. 11 sk., som ved avfellning i 1851 blev nedsatt til 7 dal. 4 ort
18 sk. og videre fra 1. januar 1876 til 6 dal. 4 ort 19 sk.
I 1907 var skylden mk. 15,30, fordelt på 10 bruk, hvorav det
største, bruksnr. 1, Østvold, med en skyld av mk. 9,26 ligger un
der Haugslien, så gården eksisterer ikke lenger som selvstendig
eiendom.
Eiere: Gården har i middelalderen vært kapitelsgods: I Dom
kapitlets jordebok fra ca. 1558 står 3 spand av Austvold under St.
Sunniva præbende. Det blev efter reformasjonen beneficeret lektor
ved Trondhjems katedralskole.
I 1766 makeskiftet kjøpmann Erik Dahlstrøm på Verdalsøren
den til sig mot Ysse østre, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Angående den oprinnelige gard Vold se Mikvold.
I Aslak Bolts jordebok (ca. 1440) heter det:
«Af Upheime v aura b. og v aura b. gaf Margit a Austuallom
b. f. øre.»
Herav fremgår, at Margit på Østvold har eiet 5 øresbol i
Oppem, som hun har foræret Erkestolen. Hun er således den
første kjente opsitter på Østvold og har formodentlig hatt en arve
part i Oppem. Stor kan den vel ikke ha vært, da den sammen
med de 5 øresbol, som Erkestolen før eiet i gården, på Aslak Bolts
tid var bygslet for 1 øre.
Så vet vi intet om opsitterne før av manntallet over tiende
penningskatten i 1520. Da har Benth pa Østewoldh betalt 2 lodd
sølv.
I 1549 har gården vært delt i to; for i ledingsmanntallet står
Hackenn på Østeualdth og Gurinnd på Ostaaldnn hver for l A
pund smør og X> vog mel i leding. Men i 1559 nevnes kun én
opsitter, Otuff på Østuoldt.

----
215 Bind III
---
Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het Laurits; han har
vært der til først i 1640-årene. I begynnelsen skattet han for H
spand odelsgods; men det har visstnok vært i en annen gard. Det
er i ethvert fall slutt med denne skattebetaling før 1624, så han
har vel avhendet det.
I 1645 er det enken, som bruker gården. Hun betalte da bare
halv koppskatt på grunn av armod. I 1650 var Arnt Pedersen
opsitter; han tør være kommet til gården ved ekteskap med enken.
Efter folketellingen av 1666 var han da 51 år og hadde 2 sønner,
Per 6 år og Jon 1 år.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 14 naut, 2 bukker, 3 geiter,
9 sauer og 2 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl.; der var humle
have. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
Erik het opsitteren i midten av 1680-årene og omkring 1700
Anders. Forøvrig har der vel vært flere, og gården har til sine
tider på grunn av den altfor høie skyld vært «øde», d. v. s. übygslet
eller brukt for avgift. Dette fremgår av en skrivelse av 23. novem
ber 1701 fra Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold, hvori han sø
ker om å få makeskiftet til sig Østvold. Han sier der, at «skjønt
gården har i lang tid ligget øde, ei alene den beneficerede til skade,
men og gårdens bygning ganske til forrådnelse, så er den mig
dog temmelig til beleilighed, hvis jeg den til eiendom imod dobbelt
bebygget gods igjen at give måtte få mig tilmageskiftet».
Lektor Simon Hof påtegnet, at gården i hans formanns tid
(lektor Melchior Ramus døde i 1693) på grunn av elvebrudd var
avfelt til halvparten, og at enken gikk fra gården med nogen års
resterende landskyld, «så skatter, hvilke jeg årligen måtte lægge
ud, neppe blev betalt af hendes mands traktemente, som var en
sergeant». Både lektor og stiftamtmann anbefalte makeskiftet, som
det dessuaktet ikke blev noget av.
Ole Pedersen Gudmundhus fikk bygselseddel på gården 6.
desember 1708, tgl. 8. juli 1709. Han'har dog neppe tatt bopel
på gården før i 1711; ti i 1710 kalles han Ole Aksnes. Iver Gud
mundhus, som muligens var en slektning av ham, hadde i 1702
bygslet Aksnes.
Under svenskenes innfall i 1718 mistet opsitteren meget, idet
skaden spesifiseres således:


----
216 Bind III
---
40 lass høi 20 rdl. — sk.
2 svin 1 » 48 »
Gårdsredskap 2 » — »
Matvarer 3 » — »
Tilsammen 135 rdl
Svenskene hadde betalt 2 rdl. for sig.
Under gården horte 6 «husmænd» på Verdalsøren. Også disse
blev plyndret, det vil da si de av dem, som det var noget å ta hos.
Således opgir Knut Mogensen å ha mistet:
2 tdr. bygg 4 rdl. 48 sk.
1 td. havre 1 » 48 »
Gards- og smieredskap. ... 4 » 24 »
Matvarer 8 » 72 »
Dessuten hadde de norske tropper slått istykker 2
båter for
ham til en verdi av 6 rdl., tap ialt 25 rdl.
Margrete Villum Olsens, som drev en liten handel
og holdt
til hos Knut Mogensen, opgir å ha mistet
1 sekk humle 14 rdl. — sk.
1 matte tobakk 10 » — »
1 td. rug 3 » — »
1 kurv tobakkspiper 2 » — »
Matvarer 1 » 72 »
Tilsammen 30 rdl. 72 sk.
Anders Olsens enke, Anne, opgir sitt tap således
Husgeråd for 1 rdl. 8 sk.
Matvarer 2 » 48 »
og de norske tropper had-
de slått istykker 2 bå
ter og tatt bort seil og
redskap for 19 » — »
Husgeråd for 3 » 48 »
Matvarer 3 » 64 »
lalt 29 rdl. 72 sk.
Hos henne hadde altså de norske tropper husert verst.
Endelig opgir Peder Mogensen Hanskemaker:

----
217 Bind III
---
Tilsammen 16 rdl. 72 sk.
Både Ole Østvold og hustruen Ranni døde krigsvinteren, Ole
i slutten av januar og Ranni vel en måned efter.
Nu kom sersjant Ole Olsen Forbord til gården. Han må de
første årene ha brukt den for avgift; ti han var der iallfall så
tidlig som i 1720, men fikk først bygselbrev av biskop Hagerup
21., tgl. 27. januar 1729.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 8 husmenn,
som hverken har åker eller eng, men nærer sig ved arbeide og ved
sjøen, d. v. s. det er de på Østvolds grunn boende strandsittere
på Øren, det her menes. Gården hadde ingen skog uten knapt
til gjerdefang og brenne, en ringe seter 3 fjerding vei fra gården,
ringe leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen og korn
viss. Utseden var 34 vog rug, 2 tdr. blandkorn, 10 tdr. havre og
2 bismerpund erter og der avledes 40 sommerlass høi og 2 lass
ekerhøi. Besetningen var 2% hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og
6 geiter. Tienden blev sått til V* skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2
tdr. havre, 1 bpd. erter og 14 mk. ost. Skylden blev foreslått for
høiet 1 øre, idet komisjonen uttaler at «endskiøndt denne gard i
henseende till dens aufling ej kunde stae høiere, er dend dog udj
anledning af de mange underliggende huusmænd anseet med
Ovenstående forhøielse».
Gården brente om morgenen den 16. februar 1724, og alt blev
lagt i aske, både hus og avling tillikemed endel av kreaturene.
Konen på gården var dagen før blitt liggende i barselseng «og nu
sågodtsom ligger for døden», skriver mannen den 24. februar.
«Mine naboer skal nok kunne bevidne, i hvad for elendig tilstand
vi hende fik med de umyndige små børn fra ilden reddet». Hun
kom sig dog.
Han fikk efter optatt tingsvidne stiftsamtmannens sedvanlige
tillatelse til seiv eller ved sin dreng å omreise i de omliggende
bygdelag «og søge kristlidende mennesker om hjælp og barmhjer
tighed», dessuten fikk han 2 års skattefrihet efter forordningen.
Ole Olsen Østvold var en rekke år bygdens lensmann. (Se:
Lensmenn).
Ved skifte i 1738 efter lensmann Ole Østvolds annen hustru,
Eli Ellingsdatter Fæby, registrertes en besetning på 3 hester, 8


----
218 Bind III
---
kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 7 geiter og 4 svin. Det oplyses, at lens
mannen hadde sildgarn og part i not med løitnant L. D. Kluver.
Der har antagelig vært fort et forholdsvis flott hus på lensmanns
gården. I boet er innlevert en regning fra Carsten Schiøts arvin
ger på brennevin, og denne viser, at det ikke var svært lenge mel
lem hvert brennevinsanker, som kom til gården. Men så var jo
Østvold den tid både gjestgivergård og tingsted. Boets aktiva var
115 rdl. 2 ort 6 sk.; men gjeld og omkostninger beløp sig til 56
rdl. 2 ort 14 sk., så beholdningen blev bare 59 rdl. 16 sk.
Ved Ole Østvolds død i 1741 var gjelden ennu større, 167 rdl.
3 ort 11 sk. og beholdningen bare 14 rdl. 2 ort; men så var også
dette midt i de store uår. Endel solvtøi vidner dog om tidligere
velstand, og en engelsk sau blandt besetningen tyder på et litt mere
fremskredet kreaturhold enn det vanlige.
Den registrerte besetning var 3 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 2
sauer og 6 geiter.
Sonnen, Elias Olsen, blev lensmann efter faren. Han kom
siden til Aksnes og døde på Rosvold i 1805.
Ole Østvolds enke, Sigri Iversdatter, blev i 1741 gift med
Amund Henriksen Auglen, som fikk bygselbrev av biskop Hage
rup 3. mai, tgl. 1. juni 1741. I 1762 oplyses, at gården kan fø
2 hester, 5 storfe, 4—5 småfe, og at utseden er 1 td. bygg og
6 —7 tdr. havre, samt at der avles 20—30 sommerlass høi; men
ved skiftet efter Sigri i 1765 er registrert 3K- hest, 7 kyr, 7 ung
naut, 10 sauer og 3 svin. Boets aktiva var 165 rdl. 3 ort 18 sk.
og beholdningen 134 rdl. 1 ort 18 sk.
Under 24. mai 1766 fikk kjøpmann Erik Dahlstrøm på Ver
dalsoren kgl. bevilling til å makeskifte til sig Østvold mot Øster
Ysse, dog således, at ingen opsitter på gården gjordes husvill.
Amund Østvold gikk da i 1770 inn på å opgi bygselen, mot at
Dahlstrom skaffet ham bygsel på biskopens beneficerte gard
Øster Ysse, som den tidligere opsitter, Knut Anderssen, opgav.
(Se Øster Ysse). Amund kom således til Ysse, hvor han døde.
Dahlstrøm drev nu seiv Østvold med Stavlunden som under
bruk. Ved skjote av 16. oktober 1775 solgte hans enke Ingeborg
gården til prokurator Meldahl. I handelen medfulgte det under
liggende Digerenget samt grunner og hus på Øren, gårdens seter
bolig ved Leksdalsvannet, Stavlunden, Dahlstrøms hus på Øren
på Borgens grunn med brygge på Østvolds grunn samt endelig
nogen hus på Levanger og halvparten i en stall ved Stiklestad
kirke. Kjøpesummen var 2500 rdl.
Meldahl solgte igjen disse eiendommer undtagen Stavlunden
ved skjote av 30. mars 1776 til Sevald Olsen Leklem for 1325.
rdl. Undtatt fra salget var en bryggegrunn og en liten have på

----
219 Bind III
---
sydsiden av den såkalte Taraldsgårdsbrygge. Endelig forbeholdt
han sig «Naustløkkeakrene», omtrent 30 mål, for sin og hustruens
levetid samt havning for endel fe, mot at Sevald fikk havning for
likeså mange på Stavlunden. Dahlstrøms svigersønn, Peder Falch
av Trondhjem, lyste i 1783 på sin sønn Oles vegne odelsrett til
Østvold og Stavlunden, uten at det dog blev nogen innløsning av.
Sevald solgte ved skjøte av 2. januar, tgl. 16. august 1784 de
samme eiendommer til sin far, Ole Sevaldsen Leklem, for 1325 rdl.
Dette var en byttehandel, idet Ole samtidig overdrog Leklem til
sønnen. (Se Leklem).
Ved skjøte av 2., tgl. 22. februar 1792, solgte Ole gården «med
påstående huse og alle tilliggende herligheter» til Jakob Arntsen
Minsås for 1325 rdl., idet han forbeholdt sig som kår et jordstykke,
Rønningshaugen, mellem Maritvold og Borgen samt de grunner
på Øren, hvorpå Kr. Johansen Hofstads hus stod, og dessuten
gjerdefang i Østvolds skog. Jakob Arntsen hadde nu Østvold til
i 1798, da han kjøpte Minsås og ved skjøte av 8., tgl. 12. mars
s. å. solgte Østvold til Peder Ellingsen Husan for 2100 rdl.
Denne var en velstandsmann, som ved sin død i 1818 efterlot sine
arvinger over 2200 spdl. På enkens part fait 1118 spdl. 1 ort 6 sk.
Hans enke, Inger Bårdsdatter Aker hus, giftet sig med Ole El
lingsen Eæby, som således kom i besiddelse av Østvold. I hans
tid gikk det sterkt tilbake, så at boet ved Ingers død i 1837 var
insolvent. Det oplyses ved denne leilighet, at alle hus var i tålelig
god stand. Utseden opgis i almindelige år å være 2 tdr. bygg,
18 tdr. havre og 12 tdr. poteter samt tildels litt småsed av rug og
hvete; der høstedes 5 —6 fold korn og 8 fold poteter. Der kunde
fødes 2 —3 hester, 12 storfe og 30 småfe.
Opgaven i folketellingen av 1835 angir en besetning på 2
hester, 8 storfe, 14 sauer og 2 svin og en utsed av K td. rug, 1 Vi
tdr. bygg, 11 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Den ved skiftet efter Inger registrerte besetning var 2 hester,
2 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 1 svin. Forpaktningsavgiftene for
jordstykkene på Øren var for tiden 60 spdl. årlig, men betegnes
som «tildels noget usikker». Østvold blev verdsatt til 600 spdl.,
men var beheftet opover skorstenene, hvorfor passiva blev 1260
spdl. 1 ort 15 sk. og aktiva bare 831 spdl. 3 ort 14 sk. Gården
blev ved auksjon den 10. november 1837 solgt for 610 spdl. 2 ort
12 sk., og løsøreauksjonen innbragte 150 spdl.
Et års tid i forveien var det efter forlangende av Martinus Moe
på Haugslien, som var gift med Peder Østvolds datter Guruanna,
og som på skiftet efter Peder i 1818 hadde fått sig utlagt Vi» av
gården eller 10% mkl., blitt utskiftet og tildelt Martinus en del av

----
220 Bind III
---
gården, nemlig Haugen, 10 mål, Lilleakeren, 8 A mål, samt 6'A
mål dyrket jord, som grenset til Borgenmyren, tillikemed 10 mål
utmark av samme myr. Av dette var forbeholdt Ole Østvold og
hustru et kår på 1 td. havre og l A td. bygg. Kontrakten er av 22.
juni, tgl. 15. august 1835.
Martinus Moe og Ole Toresen Vist, som var gift med en an
nen av Peder Østvolds dotre, utstedte under 13., tgl. 15. juni 1838,
skjote på 16K mkl. i gården til sin svoger, Elling Pedersen Øst
vold, som derved blev eier av 1 ore 13% mkl. i den.
Elling er ikke blitt lenge ved gården, og eiendomsforholdet i
de folgende år er noget uklart, idet løitnant Bang også har hatt
den en tid, dog uten nogen tinglest hjemmel. Resultatet er iallfall
blitt, at Martinus Moe har fått auksjonsskjote på halvdelen av
den 15. mai, tgl. 18. august 1841, likeså på Ellings 1 ore 13%
mkl. den 11., tgl. 18. august s. å., og endelig har Sivert Berg
på Rora, som var gift med en tredie datter av Peder Østvold,
under 12., tgl. 17. juni 1847, utstedt skjote til ham på de resteren
de 16K mkl. Hermed var Martinus Moe eier av hele gården,
som således gikk inn i Haugslien. I 1865 betegnes den som under
bruk med en besetning på 2 hester, 8 storfe, 15 sauer og 2 svin og
en utsed av 2% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 22 tdr. poteter. Oluf
Ysse bodde da på Østvold. På gårdens grunn var 10 opsittere
på Øren, de fleste selveiere, med en samlet besetning på 1 hest,
6 storfe, 22 sauer og 4 svin og en utsed av Ys td. hvete, K td.
rug, 6 tdr. bygg, TA tdr. havre og 38 tdr. poteter. Opsitteren på
Digerenget holdt 1 ku og 3 sauer og hadde en utsed av l A td.
bygg og 6 tdr. poteter.
I 1875 betegnes gården som übebodd. Besetning og avling er
opfort sammen med Haugslien. På 12 plasser, betegnet som Øst
voldvald eller Verdalsoren, holdtes tilsammen 2 hester over 3 år,
4 kyr, 46 sauer og lam og 11 svin og griser og såddes 3 1 /» tdr.
bygg, 11 l A tdr. havre, A td. havre til gronnfor og 43 tdr. poteter
samt anvendtes 1 K mål til andre rotfrukter.
Martinus Moe dode i 1877, og ved skjote utstedt og tinglest
15. august samme år, overdrog hans enke og arvinger Haugslien
med Østvold og Gudmundhus vestre til sonnen, Peder Martinus
sen Moe for 18 000 kr. og kår til enken.
Fr as kil te par ter:
Digerenget, gårdsnr. 21, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning av 20. juli, tgl. 15. august 1877, skyldsatt for
1 dal. 19 sk. (ny skyld mk. 2,60) og av Peder Moe solgt til Mar
tinus Solberg for 2000 kr. ved skjote av 15., tgl. 16. august 1882.

----
221 Bind III
---
Østvoldætten.
Ole Olsen Forbord, Østvold, sersjant, lensmann i Verdalen,
t 1740, 68 år. * J ) Ingeborg Arntsd. * 2 ) 1719 Eli Ellingsd.
Fæby, + 1738, 43 år. * 3 ) 1739 Sigri Iversd., t 1765, 55 år.
(Mon f. p. Hellan østre 1711). Hun * 2 ) 1741 Amund Hen
riksen Auglen, Østvold.
B I. 1 Ole Olsen Hesgreien, t p. Sundby 1761, 58 år. (I 1736
kalles han Ole Ulven, fra 1743 var han på Sundby vestre).
* 1736 Maren Pedersd. Hesgreien.
Cl. Peder Olsen, f. p. Hesgreien 1740.
C 2 Ole Olsen, f. p. Sundby 1748.
C 3. Arnt Olsen, f. p. Sundby 1752.
C 4. Ingeborg Olsd., f. p. Hesgreien 1742. * 1770 Kristen
Johansen Neviken, Ytterøy.
C 5 Marit Olsd., f. p. Sundby 1744, + 1825. * L ) 1768
Nils Anderssen Monnes, f. p. Balgård 1740, t p.
Mønnes 1786. (Se Slapgårdsætten A, B, C, D 7).
* 2 ) 1789 Rasmus Jonsen Auskin, Mønnes, enke
mann, f. 1759.
C 6. Eli Olsd., f. p. Sundby 1746. * 1775 Lars Olsen By,
enkemann.
D l.Ole Larssen, f. p. By 1775.
D 2. Elen Larsd., f. p. By 1775.
B 2. I Guru Olsd. Østvold. * 1739 Markus Sundby.
B 3. 2 Johannes Olsen Østvold, f. p. 0. 1720. (I 1741 korporal
ved major Sponnechs kompani). Tvilling med 84. * 1741
Beret Sevaldsd. Stiklestad, f. 1717.
Cl.Beret Maria Johannesd.
B 4. 2 Elias Olsen Østvold, Aksnes, f. p. Østvold 1720, t p.
Rosvold 1805, lensmann i Verdalen. Bodde på Stiklestad
øvre i 1740-årene. * 1741 Byrrild Sevaldsd. Stiklestad.
Cl. Elling Eliassen Aksnes, sersjant, f. p. Stiklestad
1753, t p. Aksnes 1797. * 1785 Marit Nilsd. Viken.
Hun * 2 ) Peder Olsen Willmann, f. p. Stuskin 1759.
Dl. Nils Aksnes, f. p. A. 1785. **) 1805 Malena
Bårdsd. Sundby. **) 1839 Gollaug Johansd.
Follovald, f. c. 1790.
E 1. Elling Nilssen Haukåen, f. p. Aksnes 1805,
t 1874. * l ) 1828 Anna Eriksd. Trygstad,
f. p. T. 1787, enke efter Nils Jenssen Tryg
stad lille. * 2 ) 1852 Anne Larsd.
Fl.Nikoline Ellingsd., f. c. 1853.
F 2. Ingeborg Anna Ellingsd., f. c. 1857.

----
222 Bind III
---
E 2. Maria Nilsd., f. p. Aksnes 1807, t 1829.
E 3. Bård Nilssen Kroken (under Tiller), f. p. Aks
nes 1810, t 1875. * 1846 Marta Olsd., f. 1821.
F 1. Nils Bårdsen, f. c. 1849.
F 2. Marta Bårdsd., f. c. 1854.
F 3. Ingeborg Anna Bårdsd., f. c. 1858.
E 4. Marta Nilsd., f. p. Aksnes 1812, t som kårkone
på Eklosvedjan 1880. * 1839 Jakob Ulriksen
Eklosvedjan, f. p. Tømmeråsvald 1809.
F l.Ulrik Jakobsen Holme søndre, f. 1839.
F 2. Marie Jakobsd. Eklosvedjan, f. 1841. * Mi
kal Olsen Eklosvedjan, f. 1837.
Gl.Julianna Mikalsd., f. 1865.
02. Olaus Mikalsen, f. 1867.
G 3. Matilde Elisabet Mikalsd., f. 1870.
G 4. Marie Margrete Mikalsd., f. 1870.
G 5. Martin Mikalsen, f. 1873.
E 5. Ole Nilssen Ausen, f. p. Aksnes 1814, t 1894.
* 1839 Beret Jonsd., f. p. Hallemsvald 1820.
F 1. Marta Olsd., f. 1839.
F 2. Elen Olsd., f. 1852.
F 3. Birgitte Olsd., f. 1854.
F 4. Olaus Olsen, f. 1856.
F 6. Maria Olsd., f. 1863.
E 6. Sevald Nilssen Bakenget, f. p. Aksnes 1819.
* 1844 Ingeborg Haldosd., f. p. Sundby 1817,
t p. Bakenget 1888.
Fl.Julianna Sevaldsd., f. 1847.
F 2. Nikolai Martin Sevaldsen, tømmermann,
f. 1853.
F 3. Sefanias Sevaldsen, f. 1847
D 2. Elias Ellingsen Sørhaug, f. p. Aksnes 1788, t p.
Sørhaug 1868. * *) 1810 Eli Jonsd. Sørhaug, f. p.
Oklan 1786, t 1833. * 2 ) 1833 Ragnhild Petersd.
Holmli, f. p. Minsås 1805, t p. Sørhaug 1877, enke
efter Lars Olsen Holmli. Ingen barn.
D 3. Beret Ellingsd., f. p. Aksnes 1790. * 1816 Peder
Pedersen Næs, korporal.
D 4. Byrrild Ellingsd., f. p. Aksnes 1794, + p. Follovald
1869. * 1817 Jens Hanssen Jermstad lille, f. p. J.
1791.
C 2. Ole Eliassen Rosvold, f. p. Stiklestad øvre 1742. * 1776
Brynhild Bårdsd. Haga, f. 1749. Ingen barn.

----
223 Bind III
---
C 3. Sevald Eliassen Aksnes, f. p. Stiklestad 1748. 1772
Ingeborg Ellevsd. Tuset.
B 5. Jonas Olsen, f. 1731.
B 6. Ingeborg Olsd., f. 1722.
B 7. Karen Olsd., f. 1729.
B 8. Maria Olsd., f. 1733.
89. Elisabet Olsd., f. 1738.

GUDMUNDHUS  Gårdsnr. 22.

 


Navnet: Gudmwndhuss 1520. Gundmundtzhus 1559. Gud
mundhus 1610, 1626, 1664. Gudmundhuus 1723.
Sammensatt med mannsnavnet Gubmundr.
Skylden: Gården finnes ikke i matrikulen av 1650, formodent
lig fordi den da var klokkergård. Skylden i 1665 var 1 sp. 12 mkl.,
fra 1836 7 dal. 2 ort 12 sk., i 1907 mk. 17,83, fordelt på 4 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Gudmundhus østre, mk. 9,26, bruksnr. 2, Gud
mundhus vestre, mk. 7,84, hørte under Haugslien.
Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Elgesæter kloster;
i 1549 opføres under dettes gods 1 sp., og med dette fulgte bygsel
retten. 12 mkl. var beneficeret Stiklestad kirke.
Ved reformasjonen gikk Elgesæter klosters gods over til Kro
nen. Omkring 1660 har Lars Pedersen Brix erhvervet den, for
modentlig som pant, og fra Brix er den ved arv gått over til
Jørgen Lund, som ved skjøte, datert Støre 6. april, tgl. 25. juni
1700, solgte den til vicepastor Tomas Svendsen Scheen; denne
pantsatte sine eiendommer til rektor mag. Nils Krog.
På auksjon efter Krog i 1744 blev Gudmundhus tillikemed
hans øvrige gods i Verdal solgt til justitsråd Åge Hagen, som fikk
skjøte 19. juni, tgl. 8. september 1745. Hagen solgte i 1745 Gud
mundhus til Peder Pedersen Ovid. Siden har den vært brukernes
eiendom undtagen de år, løitnant Bang eiet den.
Brukere: Anders pa Gudmwndhuss er opført i det ofte nevnte
skattemanntall av 1520, riktignok med tilføielsen «nichil habet»,
d. e. har intet.
I 1549 har Peder betalt 1 vet mel i landskyld av 1 spand i
Gudmundhus, Elgesæters gods, og samme år står Pedher på Gud
mundzhus for 8 mk. smør og X> vog mel i leding. I 1559 har vi
Staffin på Gudmandtfihus, og i 1592 har Eiluff Gundmondhus
betalt 1 daler i landbohold.
Fra begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren Jon, visstnok

----
224 Bind III
---
foregåendes sønn. I 1629 opgav han 1 øre for sin sønn. Det neter
nemlig i lensregnskapet for dette år: «Annammet af Eilluff Joens
sen for 1 øres leje i Gudmundhus, som hans fader Joen Gud
mundhus for ham godvillig har opgivet, 6 rdl.» Det ser dog ut
til, at Jon fremdeles i en årrekke er vedblitt å bruke størsteparten
av gården; ti han opføres i skattelistene helt til 1645.
I 1646 har «Olle Klocker fest % øre i Gudmundhus» og derfor
betalt 3 rdl. Senere er han kommet i besiddelse av hele gården og
opføres som bruker av den til i 1680-årene.
Der er ingen opgave over kreaturholdet på denne gard i 1657;
hvorav kan sluttes, at klokkeren var fritatt for kvegskatt.
Ole Larssen Klokker var ved folketellingen i 1666 61 år og
hadde 3 sonner Arne, Ole og Anders, henholdsvis 14, 13 og 8
år gamle. Gården hadde 1 husmann. Ved matrikuleringen i 1669
blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand; tienden sattes til 1 td.
bygg og I I A tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort;
der var humlehave.
Efter Ole var så Iver en tid leilending på Gudmundhus, til
han i 1703 bygslet Aksnes. Så har Olaf Pedersen hatt gården
nogen år; han bygslet i 1709 Østvold.
Efter ham kom Peder Ovid på Verdalsøren. Han brukte går
den i 1718 og opgir da under svenskenes innfall å ha lidt føl
gende tap:
Tilsammen 81 rdl.
I 1723 oplyses om gården, at den ikke har skog til hustøm
mer, men litt til gjerde og brensel, ingen seter eller bumark, lei
lighet til fiskeri; den betegnes som lettvunnen og kornviss. Utse
den var 1 pd. rug, \ I A tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 25
sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4
kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til H
skjeppe rug, 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
I 1744 blev Gudmundhus ved auksjon efter rektor Nils Krog
solgt til justitsråd Åge Rasmussen Hagen sammen med Krogs
øvrige gårder i Verdal. Hagen solgte ved skjøte av 19. juni 1745,
tgl. s. d., Gudmundhus til Peder Pedersen Ovid for 120 rdl., og
denne hadde nu gården til sin død i 1767. Der nevnes i denne


----
225 Bind III
---
tid to lottebrukere, efter hvem der er holdt skifte på gården, nemlig
Jakob Jonsen, som døde i 1753, og Anders Jonsen, som døde i
1764, så Peder Ovid kan iallfall ikke alltid ha brukt hele gården.
En Sivert Ingebrigtsen Gudmundhus har der også vært. Han
hadde i 1752 kjøpt Myr, som han solgte igjen i 1765. Det er
rimeligvis da, han er kommet til Gudmundhus, hvor han også
formodentlig har vært lottebruker eller leilending.
Gudmundhus, sett fra sydøst 1919. Fot. E. Musum.
Peder Ovid har vært en meget velstående mann. På skiftet
efter ham noteres så sjeldne ting som et sølvbeger og et krus med
sølvlåkk, ialt sølvtøi for 22 rdl. 1 ort. Besetningen var 1 hest, 5
kyr, 1 ungnaut, 5 sauer, 5 geiter og 3 smågriser. Boet eiet foruten
Gudmundhus, som blev verdsatt til 600 rdl., en landskyldspart på
20 mkl. i Nedre Faren, kjøpt i 1750, og Leklems sag, hvorpå var
tillatt å skjære % stabel bord av Leklems og Græsets skoger. Flere
debitorer skyldte ikke übetydelige beløp til boet, hvis samlede aktiva
blev 1705 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 1387 rdl. 1 ort 4 sk.
Efter Peder Ovids død utløste sønnen, som også het Peder
Pedersen Ovid, sin ene søster og kom derved i besiddelse av den
største del av gården, som han imidlertid allerede ved skjøte av
14. mars, tgl. 15. august 1772, overdrog til svogeren, Ole Amund
sen Østvold, som var gift med Katarina Ovid, for 490 rdl. Peder
Ovid flyttet til Gran i Skogn.
Ole Amundsen innløste også resten av gården for 130 rdl. av
Anders Toresen Aksnes, som var gift med Beret Ovid. Skjøtet
er av 21. februar 1793. Ole eiet foruten Gudmundhus også hus


----
226 Bind III
---
på Øren. Noget godt jordbruk har han neppe drevet; han for
paktet jevnlig bort deler av gården, og avlingen fraførtes. Han
var stadig i pengevanskeligheter og sees ofte å være stevnet for
gjeld. Slem i munnen var han også: For skjeldsord mot Ole El
lingsen Ysse er han i 1786 idømt en bot av 3 rdl. til Verdalens
fattigkasse, «på det han kan lære at lægge tømme på sin kåde
mund».
Ved skjote av 18. januar, tgl. 15. august 1705, solgte Ole
gården for 2000 rdl. til Eilert Hagerup, residerende kapellan i
Verdal. Da denne overtok eiendommen, var husene i det hele for
fallne og jorden utskrinnet. Presten måtte straks foreta endel
større reparasjoner og forandringer; ved takst i 1804 oplystes, at
han hadde forbedret husene for 592 rdl. 2 ort 8 sk. Jorden for
bedret han også ved oprydning og grøftning, så gården, efter at
parsellen Mindet var fraskilt, ansåes for å være verd 2000 rdl.
Hagerup hadde nemlig fraskilt en part «Mindet», som 27. juli
1804 blev skyldsatt for 12 mkl. Den grenset mot Svedjan og blev
ved skjote av 2. januar 1805 solgt for 700 rdl. til prokurator
Belbo på Trones. Ved skjote av 14. mai, tgl. 4. juli 1807 solgte
Hagerup Gudmundhus for 2200 rdl. til amtmann Rafn, som
samtidig også tilkjøpte sig Mindet av Belbo for 400 rdl. Ved
tinglesningen fremkom protest fra sorenskriveren mot at salget
fant sted, før hans gjeld til denne var betalt. Hagerup hadde
nemlig adskillig både obligasjons- og annen gjeld.
Da amtmann Rafn efter 1814 valgte å bosette sig i Danmark,
solgte han ved skjote av 3. juni 1815 Gudmundhus til Peder
Pedersen Gran av Skogn for 11 666 riksbankdaler navneverdi og
reiste til Danmark, idet han tok med sig Hagerups frue, til hvem
han hadde stått i forhold. (Se: Prester).
Peder Pedersen hadde lånt penger til dette kjop av Henrik
Krenkel Jelstrup og derfor utstedt en obligasjon på 5500 rbdl.
navneverdi, men kun mottatt 5000, idet de 500 skulde være betin
gede renter for 1 måned, på hvilken tid obligasjonen var utstedt.
Den skulde dessuten ha inneholdt den klausul, at ingen renter
skulde erlegges for denne tid. Så påstod iallfall Peder, og hevdet
dessuten, at Jelstrup hadde utradert ordet «ingen» og sått «lov
lige» istedet. Det synes å ha vært en for Jelstrup mindre hyggelig
affære; men imidlertid fant ikke retten, at det juridiske bevis var
fullstendig, hvorfor Jelstrup fikk tillatelse til ved ed å fralegge sig
siktelsen. Dette hadde han ennu ikke gjort året efter, men tvert
imot anlagt sak mot Peder Pedersen for forsmedelige beskyldnin
ger. Retten fant imidlertid, at beskyldningene aldeles ikke var så
ugrunnede, som Jelstrup hadde påstått, og da han fremdeles ikke
hadde fralagt sig siktelsen ved ed, blev Peder frikjent.

----
227 Bind III
---
Peder Pedersen Gran eller Heir, som han nu kaltes, solgte
ved skjøte av 1. januar, tgl. 4. april 1816, Gudmundhus til løitnant
Johan Bang for 16 000 rbdl. navneverdi. Han bygslet i 1819
bort et stykke, kalt Harehaugen, 15 mål, til Svend Andersen, som
bodde på en plass under Minsås søndre, mot en årlig avgift av
8 spdl. og 6 arbeidsdager.
Gudmundhus hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe,
12 sauer og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 8
tdr. poteter Gården bruktes dengang under Maritvold.
Bang, som foruten Gudmundhus også eiet Maritvold, Kråg
med en del av Lyngåsen, Fleskhus med flere gårder, gikk det
efterhvert ut med, og 22. mars 1839 blev Gudmundhus frasolgt
ham ved tvangsauksjon, hvorved Mons Moe og Peder Borgen
fikk skjøte på hver sin halvpart 11., tgl. 12. april 1839. Prisen
på hver part var 304 spdl. 90 sk. Ved tinglesningen nedla Bang
protest; men det førte ikke til noget.
Gården blev nu drevet som underbruk under Haugslien og
Borgen. I 1865 var husdyrholdet på den ene part 1 hest, 6 storfe,
15 sauer og 1 svin og utseden 1 % td. bygg, 6 tdr. havre og 10
tdr. poteter, på den annen 2 hester, 10 storfe, 16 sauer og 1 svin
og utseden 1 td. bygg og 4 tdr. havre. Under gården var 3 hus
mannsplasser med en samlet besetning på 2 kyr, 13 sauer, 1 geit
og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 2% tdr. havre og 15 tdr.
poteter.
Ved skyldsetning av 21. august 1866 blev gården delt i Gud
mundhus vestre og østre. Den første, gårdsnr. 22, bruksnr. 2, av
skyld 3 dal. 1 ort 15 sk. (rev. mk. 7,84), ligger fremdeles til
Haugslien.

GUDMUNDHUS ØSTRE  Gårdsnr. 22, bruksnr. 1.

Skyld 4 dal. 1 ort 3 sk. (rev. mk. 9,26) blev skilt fra Borgen,
da Peder Eriksen Borgen i 1869 overdrog den til sønnen tianå
Peter for 1000 spdl. og kår. (Skjøte 13., tgl. 16. november 1869).
På skifte i 1872 efter Hans Peter blev den utlagt til enken, Anna
Andersdatter, som siden blev gift med Martinus Aagård. Denne
solgte gården til amtsdyrlæge Edvin Anzjøn, som fikk skjøte 17.
april, tgl. 2. mai 1877, men som da hadde brukt den siden 1872.
Kjøpesummen var 1800 spdl., hvorav 600 for løsøre.
Besetningen var i 1875 2 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 2
ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 2 svin
og griser, og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
På 2 husmannsplasser var besetningen 2 kyr, 9 sauer, 1 geit og

----
228 Bind III
---
2 svin og utseden l A td. bygg, 1% tdr. havre, 4X tdr. poteter og
Vi rute til andre rotfrukter.
Ved skjote av 31. juli, tgl. 2. august 1893, solgte Anzjon Gud
mundhus ostre og Bråten til landbrukslærer Karl Hagerup for
12 000 kr., hvorav losore for 1000 kr.
I 1898 kjøpte Jonas Lassen Ravlo gården for 13 000 kr. Han
hadde den til 1916, da han solgte den for 25 000 kr. til Tore
Lademo, som i 1917 solgte den til Jon Hanssen Slotsve av Frol
for 27 000 kr. Jon Slotsve har vært 9 år i Kanada, hvorfra han
kom hjem i 1916. Han eier og bruker gården fremdeles.
Fraskilt> par ter:
I 1899 frasolgtes Heiem, bruksnr. 3, 24 mål, til Ole Jonassen,
eies nu av Johannes Jonassen.
I 1916 fraskiltes Sand heim, bruksnr. 4, 24 mål; eies nu av
Annæus Ravlo.
I 1917 fradeltes av gården 45 mål, som blev lagt til gårdsnr.
24, bruksnr. 10, Svedjan.
Ovidætten.
A. Peder Matthiesen Of vid, tiendeskriver i Innherred, bodde på
Fcrnæs i Beitstad, var forfatter av «Lammens Sang, Salmer
til Evangelierne og Collecterne», trykt i Kiobenhavn 1656
* 16...
B.Mathias Pedersen Ofvid. * 16...
Cl. Thomas Mathiassen Ovid, f. 16.. ved Oviken verk.
* l ) 1651 Siri Olsd., sal. hr. Anders Henriksen Opdals.
Skifte 24. april 1667. * L> ) 16.. Anne Lauritsd. Stabell.
Dl. Anders Thomassen Ovid, f. 1654
D 2. Sille Thomasd. Ovid, f. 1651.
D 3. Rebekka Thomasd. Ovid, f. 1653.
D 4. Karen Thomasd. Ovid, f. 1657, t 15. oktbr. 1719,
drev som enke handel på Verdalsoren. * 16. . Oluf
Svendsen Floberg, f. 16...
E 1. Helene Olsd. Floberg, f. 16. . * 24. mars 1720
i Verdalen m. Villum Mentzen Schjelderup.
D 5. Anna Thomasd. Ovid, f. 1664.
D 6. Elen Thomasd. Ovid, f. 16.., av 2. ekteskap. * *)
16. novbr. 1684 i Domkirken m. KTausTNilssen Ur
bye, f. 16.., t 1698, kjøpmann i/T.hjem, bodde
ved Torvet. * 2 ) 1709 Gunder Olsen.
C 2 Peder Mathiassen Ovid, f. 16... * 16/.
Dl. Peder Pedersen Ovid, handelsmann eller hanske
maker på Verdalsøren. * 16.. Anne Pedersd. Ud-

----
229 Bind III
---
vig, f. 16.., dtr. av Peder Udvig og Ingeborg Ågesd. Schievig.
(Se Hagenætten, Maritvold).
El. Ingeborg Pedersd. Ovid. * l ) 25. januar 1727 i Domkirken
m. Jørgen Jørgensen. * 2 ) 24. april 1742 i Domkirken m.
Nils Johansen Levanger. * 3 ) 1758 Peder Anderssen Grøn,
jektskipper, f 15. mai 1767.
E 2. Peder Pedersen Ofvid på Gudmundhus, handler på Øren, t
29. januar 1767, 67 år gl. * ') 1724 Karen Jonsd., t 31. juli
1733. * 2 ) 3. januar 1735 Beret Dorthea Jonsd. Fåden, tp.
Gudmundhus 16. desbr. 1769, 55 år gl.
Fl. Johanne Pedersd. Ovid, f. 1732.
F 2. Anna Pedersd. Ovid, f. 1739. * 13. mars 1762 Otte
Haldosen Lyngård, skredder.
G 1. Beret Ottesd., f. 1763.
F 3. Karen Pedersd. Ovid, f. 1737, t 1785. * 1763 Georg
Arnold Post, lensmann i Verdalen.
Gl. Peder Kristian Post, f. 1764.
G 2. Anne Marta Post, f. 1768.
G 3. Lars Post, f. 1771.
G 4. Mette Elsebe, f. 1779.
F 4. Peder Pedersen Ovid, f. p. Øren 1742, var i 1767 hos
fogd Ruberg i Fosen. * 1776 Anne Katinka Hansd. Grøn
rjeck (sal. Even Normans, Valdersund), f. 1727, t 28.
februar 1809.
F 5. Marta Marie Ovid, f. 1744, + 4. januar 1766 p. Gud
mundhus.
F 6. Katarina Pedersd. Ovid, f. 1746. * 1768 Ole Amundsen
Østvold eller Gudmundhus, f. p. Østvold 1744.
G 1. Peder Olsen, f. p. Gudmundhus 1769.
G 2. Sirianna Olsd., f. p. Gudmundhus 1771.
G 3. Beret Maria Olsd., f. p. Gudmundhus 1775.
G 4. Anne Olsd., f. p. Gudmundhus 1781.
F 7 Marie Pedersd. Ovid, f. 1749, + 1750.
FB. Beret Margrete Pedersd. Ovid, f. 1752, t p. Kulstad
viken 1804. * 1791 Anders Toresen (Aksnes) Kulstad-
Viken, f. p. Aksnes 1764. Han * 2 ) 1804 Marit Pedersd.
Skavdalen.
Gl Karen Andersd., f. p. Kulstadviken 1796. * 1818
Johannes Sivertsen (Sølfestsen?) Minsås, f. c. 1794..
H 1. Lars Johannessen, f. p. Kulstadviken 1819.
H 2. Kristian Johannessen, f. p. Kulstadviken 1822.
H 3. Beret Marta Johannesd., f. p. Minsåsvald 1825.
H 4. Anne Johannesd., f. p. Minsåsvald 1827.
15

----
230 Bind III
---
E 3. Marta Pedersd. Ovid. * 1736 Peder Anderssen Holte p.
Øren, korporal, t 1765, 72 år.
F 1. Anna Pedersd., f. 1738.
F 2. Judithe Pedersd., f. 1741, + p. Øren som enke 1811. *
1762 Ole Iversen (Østgård) Haug.
G 1. Iver Olsen (i 1801 strandsitter og dagarbeider p.
Øren), f. p. Haug 1763. • 1702 Kirsti Eriksd. Øren,
enke. Ingen barn.
G 2. Peder Olsen, f. p. Haug 1765.
G 3. Ole Olsen, f. p. Øren 1772.
G 4. Marta Olsd., f. p. Haug 1774.
G 5. Peder Olsen, f. p. Reitan 1778.
F 3. Anne Pedersd., f. p. Øren 1744.
F 4. Andreas Pedersen, f. 1747.
E 4. Johanne Marie Pedersd. Ovid. t p. Leirfald 1755, 45 år.
* 174 Q Tørris Mortensen Vang fra Sparbu, vaktmester, t
1750. (Hun var i 3. ledd beslektet med hans forrige hustru,
Anne Jakobsd.).
E 5. Dortea Pedersd. Ovid, f. i Verdalen 1713.
F 6. Mathias Pedersen Ovid, f. 1715.
F. 7. Halvor Pedersen Ovid, f. 1718.

FÆBY  Gårdsnr. 23.

 Fæby 1961 
Navnet: i Feby 1301, 1303, 1333. Febyr 1334, 1337. i Febi
ca. 1280. Feby 1430, 1491. Ffæby 1520. Ffeby, Feby 1530.
Feby 1559. Fæbye 1590, 1620, 1626, 1664, 1723.
Fébyr, av fé (fe, gods) og byr (gard). Denne sammensetning
finnes ikke annetsteds, men derimot oftere Feset og Fenes. Da
gården like til den senere del av middelalderen lå sønnenfor elven
og således var nabogard til By i Vinne sogn, er det trolig, at den
i meget gammel tid kan ha vært en part av denne gard, og at
navnet er en sammensetning med gårdsnavnet By.
Skylden: I 1650 var skylden \ I A spand, i første halvdel av
1660-årene nedsatt til 1 sp. Fra 1836 16 dal. 2 ort 18 sk., i 1907
mk. 32,24, fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1, Fæby, mk. 24,52.
Eiere: Under Landstad er nevnt, hvordan den rike korbroder
Sigurd Krafs — antagelig i begynnelsen av 1330-årene — hadde
testamentert 3 markebol eller jordegods av samme verdi som
Fæby til Kristkirken i Nidaros for gravsted til sin datter Solvar.
Hvordan det herav utspant sig en langvarig trette mellern kirken

----
231 Bind III
---
og Vigleik på Lyng, er nærmere omtalt under Lyng, hvor også
de angående denne sak utstedte dokumenter er inntatt.
Det synes av dette å fremgå, at korbroderen Sigurd Krafs har
eiet Fæby og først forært denne gard til Kristkirken; men at han
siden har fått anledning til å disponere den på annen måte mot
å gi jevngodt jordegods isteden. Dette gir iallfall en rimelig for-

Fot. E. Musum.
klaring på, at nettop sammenligningen med Fæby er inntatt i
testamentet.
For en sådan antagelse taler
var litt mere enn de 3 markebol
kirken behøvde jo ikke å la ham
at de tjente litt på det.
også, at det jordegods, han gav,
i Fæby. Korbrødrene ved Krist
forandre sine disposisjoner, uten
Hvad vi iallfall med sikkerhet vet er, at Erkestolen i middel
alderen eiet 10 pund kornskyld i gården; men at den hadde skilt
sig ved dette allerede før Aslak Bolts jordebok blev utarbeidet
(ca. 1430). Det heter nemlig i denne, at de 10 pund korn «af
Feby» er makeskiftet mot Flakkenberg på Inderøy. I begynnelsen
av 1500-årene har dog Erkestolen påny erhvervet % øre, som fin
nes opført i Olav Ingebrigtssøns jordebok.
Dessuten var helt fra middelalderen % øre i gården krongods
ifølge Gautes jordebok. Ved reformasjonen blev erkebispegodset
beslaglagt av Kronen, som derved blev eier av 1 øre i Fæby.
Den største part i gården og dermed bygselretten har tilhørt
Domkapitlet. I kapitlets eldste jordebok finnes under St. Nikolai
præbende 4 øre i «Feby». (I en senere tilføielse står: Er ikke mere

 

----
232 Bind III
---
enn 2X> øre). Dessuten står i samme jordebok % mkl. under
«Commwns landskyld», d. v. s. var lagt til korbrødrenes felles
bordhold.
Som så meget annet tidligere kapitelsgods er også dette efter
reformasjonen blitt beneficeret lektor ved Trondhjems katedral
skole. Efter avfellningen i 1660-årene var eiendommens fordeling
således:
Lektoratsgods 2 øre 8 mkl.
Krongods 16 »
Tilsammen 1 spand
I 1762 erhvervet kirkeeieren Sivert Flet gården til eiendom ved
makeskifte mot Søråker, og siden har den vært brukernes eiendom.
Flet kjøpte også i 1767 de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere had
de vært krongods. Krigsråd Åge Hagen hadde kjøpt dette for 8
rdl. 1 ort på en auksjon over krongods i 1728 (skjøte 24. septbr.
1728, tgl. 4. mars 1730) og i 1749 overdratt det for 18 rdl. 1 ort
til L. D. Kliiver, av hvem Flet kjøpte det.
Bruker e: Som nevnt under Lyng var Johan j Fe bi i 1280 med
og skiftet denne gard. Han er den første kjente opsitter på Feby.
I 1301 behandledes en sak mellem Nidaros domkapitel og rid
deren hr. Vilhjalm i Torget angående eiendomsretten til Haug
kirke. Arne, abbed i Nidarholms kloster, optok ved denne leilighet
to menns vidnesbyrd om, at kirken siden erkebiskop Håkons tid
hadde tilhørt domkapitlet. Den ene av disse to var Jon, bonde i
Feby. Han nevnes igjen i 1303, da han var en av dem, som gikk
i borgen for Aslak på Lyng for, hvad denne skyldte korbrødrene.
Han har utvilsomt vært en av bygdens mest fremtredende bønder
og gården en av de beste.
De følgende 200 år vet vi intet om opsitterne. I dette tidsrum
faller svartedauen og rimeligvis også elvens gjennembrudd søn
nenfor gården. Ennu omkring 1440 synes den å ha gått norden
for; ti i Aslak Bolts jordebok hører Fæby til «Rabyggia skip
reidho», som svarer omtrent til Vinne sogn. Dette gjennembrudd
må ha forringet gården meget; ti i 1600- og mesteparten av 1700-
årene må den regnes blandt de mindre betydelige.
I 1520 hadde gården to opsittere: Ifølge manntallet over
tiendepennigskatten dette år har nemlig Anders i Ffåby betalt 2
lodd sølv og Yi lodd sølv for jordegods; han må altså ha eiet
endel i gården. Og Erik j Ffæby har betalt 1 lodd sølv.
I 154 Qer der atter kun én opsitter, Otther, som det år betalte
2 vog mel i landskyld for 1 øre krongods i Febynn. Og samme

----
233 Bind III
---
år står Otther på Frybyenn for 1 pund smør og 4 pund mel i
leding. I 1559 har vi Elin (Elling) på Feby.
Gjennem hele den første halvpart av 1600-årene og helt til
1657 opføres i skattelistene Tarald som leilending. Gårdens be
setning var i 1657 2 hester, 11 kyr, 5 sauer og 2 svin.
Efter Tarald er før 1660 kommet Jon Ola f sen. Han var i 1666
51 år gammel og hadde 4 sønner, Ole 20 år, Ole 12, Tarald 10
og Jon 6 år. Han har utvilsomt væt Taralds svigersønn, gift med
dennes datter Eli. Jon er død før 1668; ti dette år har gården en
ny opsitter, Elling Åndorsen, som er kommet dit ved ekteskap med
Eli. Han var ganske sikkert sønn av Andor Maritvold og i 1666
18 år gammel, altså yngre enn sin eldste stedsonn.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres tienden med 1 td. bygg
og 2 tdr. havre, ledingen med Vi rdl. og småtienden med 1 ort 8 sk.
Der var humlehave. Skylden blev foreslått sått til 1 sp. som før.
«Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet», heter det.
Eli døde i 1693. Den 26. februar d. å. avholdtes skifte på
Fæby efter Eli Taraldsdtr. «mellem hendes gjenlevende mand
Elling Fæby på den ene og hendes førhavende børn Oluf Joens.
og Kari Joensd. samt hendes datterbørn Jon Halstensen og Anne
Halstensdtr. item Peder og Tarald Borsøner på den anden». Da
dette er et av de eldste opbevarte skifter ira 1600-årene, hitsettes
det i sin helhet:
Rdl. ort sk.
1 td. Biug 1 3
2 tdr. havre 2 1
2 Kiør 6 —
2 do 5 —
2 Kalfue 1 1
6 Søfuer 2 1
2 do. å2O sk 1 16
4 lam å 12 sk 2
4 gieder å 36 sk 1 2
2 Kied 1
1 røt schiud 2 2
1 sort do 1 2
3 svin 1 12
1 (kopper) Kiell . . 6 1
1 do 3 18
1 schiering 12
1 do 10
2 Liår 12
3 do 12
1 jern støfr 16
1 øxe 16
1 do 14
Rdl. ort sk.
1 nafr 10
1 do 8
1 do 6
1 Holdhache 6
1 tellebille 20
4 gref 12
1 tinfad 1 8
1 Liusestage 14
1 saug 16
1 gl. Bulster 2 12
1 Hofuedpude 1
2 feide 1 —
1 feld 1 12
1 gl. Bulster 3
1 gl. Hofuedpude .... 12
1 schinddyne 20
1 do 1
1 slibsten 2
1 bagsthylle 2
1 kahr 1 12
1 do 1
1 ploug med redsch... 1 4

----
234 Bind III
---
Rdl. ort sk.
1 greie 16
1 do 6
3 øltræhr 18
1 quindesadel 1 1 —
1 garn 1 1
2 Kiør å 9 ort 4 2
2 garn 2 —
1 do 3
1 do 2
1 do 1 12
Summa 51 2 2
Bortskyldig gjeld Kgl.
schatter 9 3 18
Mag. Ramus landsk. og
sedekorn .5 1 8
Rasmus Ågesen 7 1 16
Oluf Hans. Pleiemoder 4 18
Zeuald Lehn sedekorn 2 1
Halffuor Biertnes 2— 8
Elsebe sal. hr. Jacobs 1 2 12
Hr. Tomas Jenss 2
Oluf Olsen Sande 3 1 12
Børild Auglen 3 1 12
Jacob Elness lånte
penge i schatten . . 2 — —
Klockertold 2 8
Fergemandstold 12
Rdl. ort sk.
Nils Brun udj told og
fergepenge 1 1
Joen Tienestedreng . . 3 8
Karj Tjenestepige . . .
Birgite Tienestepige. . 2
Margrete Larsd 2
Skifteomk., papir og
skydsferd 3 1 16
Mendene 1 8
Laurids Leklem 1 2
Jon Mekvold 2 —
Laurs Råe 1 3
Oluf Stiklestad 1 2
Joen dreng 1 3
Bård Suends 2 —
Oluf Sande 2 1 4
Sifr Thomassen 1 4
Joen Christophersen. . 2 —
Oluf Fæbye 1 8
Joen Grunde 16
Johan Grunde 18
Clemmet i løhn 1 3 4
Summa bortskyldig
gjeld
65 1 8
heraf prioriteret, som
niuder fuldkommen
udl
50 1 2
Det var således et temmelig magert bo med et underskudd på
13 rdl. 3 ort 6 sk. Aktiva er visstnok ikke så meget mindre enn
almindelig på gårder av samme storrelse i denne tid —et leilen
dingsbo pleiet ikke å være synderlig bedre utstyrt — men det, som
voldte underskuddet, var den store gjeld, som vel igjen var en
folge av uårene i begynnelsen av 1690-tallet.
Det ser ut, som om Elling har brukt gården på sin kones byg
sel' ti straks efter hennes dod har enken efter lektor Melchior
Ramus bygslet Fæby til Jeppe Vinter av Inderoy. Ved dette byg
selbrevs tinglesning 26. juni 1693 nedla dog Elling protest, idet
han formente, at samme bygselseddel «ei kan eragtes av nogen
værdi», eftersom han ikke hadde forbrutt sin bygsel pa nogen
måte Og han blev da også sittende på gården.
Ellings annen hustru het Maren Nilsdatter. Efter Ellings død
blev hun gift med dragon Jon Olsen, som fikk bygselbrev på Fæby
15 april tgl 13 juni 1705. I hans tid er det okonomisk gatt

----
235 Bind III
---
fremover, skjønt han led et betydelig tap ved svenskenes innfall i
1718; det spesifiseres som følger:
Tilsammen 114 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann,
som sår K> vog, skog til brenne og gjerdefang, skjønn utmark og
fegang, men ingen seter, leilighet til fiskeri; den betegnes som
lettvunnen og kornviss. Utseden var 3 tdr. bygg og 10 tdr. havre,
avlingen 50 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi, og besetningen 3
hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 20 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet hele 2 øre 12 mkl., og komisjonen
tilføier, at den «burde wel lidet meere wærit forhøiet i henseende
till dens aufling, men som dend liider nogen Elve Brud, har mand
dend ej høiere kundet ansee».
Ved skifte i 1740 efter Maren Nilsdatter registrertes en beset
ning på 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 4 ungnaut, 9 geiter, 10 sauer
og 4 svin. Aktiva var 149 rdl. 1 ort 22 sk. og beholdningen 109
rdl., altså et bra bo. I begravelsesomkostninger blev innrømmet
15 rdl., mens det sedvanlige var 10 rdl. Begravelsesregningen
lød på: 2Vi tdr. malt å 7 ort, % pd. humle å 4 sk. marken, 2
skalp, hvetemel 10 sk., 1 skalp, rosiner 8 sk., 1 fjerding sukker
8 sk., 1 skalp, svesker 4 sk., peper og ingefær 4 sk., % kande
franskbrennevin 1 ort 12 sk., 1 kande vin 1 ort, 1 vog fisk 1 ort,
1 hvetekake 8 sk., kringler og kavringer for 1 ort, 1 vog rug 2 ort,
til presten 2 rdl., 1 ku 4 rdl., likkiste 1 rdl., 1 kvige til slakt 2 rdl.,
3 sauer 3 ort.
Johannes Olsen fikk nu bygselseddel av biskop Hagerup 8.
november 1740, tgl. 4. mars 1741. Han var sønn av lensmann
Ole Østvold og hustru Eli, som var datter av Elling Fæby og
Maren Nilsdatter. Han har iallfall de første årene brukt gården
sammen med enkemannen Jon Olsen, hvilket fremgår av en skri
velse av 21. august 1744 fra stiftamtmannen til kancelliet i anled
ning av, at kaptein Brunnich hadde søkt om å få makeskifte til
sig gården, men stiftamtmannen finner ikke det tilbudte vederlag


----
236 Bind III
---
godt nok. «På Fæby sidder to bønder, som mærkelig har forbedret
deres jords parter, af hvilke den ene er en gammel mand og ved
denne ansogte forandring mærkelig vil blive fornærmet». Et par
år efter anbefaler han imidlertid en lignende ansøkning fra holz
førster Matias Groth, som i vederlag tilbød Kulslien og Moe,
Fot. E. Musum.
Gammel stue på Fæby 1922.
«når kun ikke opsidderen på Fæby, Johannes Olsen, derved dri
ves fra sin bøxel». Det blev dog heller intet av dette.
I 1752 blev Siveri Flet enig med Johannes Fæby om, at denne
skulde opgi Fæby for ham mot åfå bruke Nestvold uten bygsel
og dessuten ha 50 rdl. for avståelsen, hvorefter Flet fikk bygsel -
seddel av biskop Nannestad 15. februar, tgl. 3. mars 1752; men
han opfylte ikke sine forpliktelser mot Johannes, hvad han vel
egentlig heller ikke kunde gjøre, da Nestvold ikke tilhørte kirkene,
som Flet var eier av, men Prestebordet og Lektoratet. Flet hadde
kun gården i bygsel. Følgen blev, at Johannes blev husvill og kla
get til stiftamtmannen, som under 29. mai 1753 beordret fogden
til å undersøke saken, samtidig som han tilskrev Flet om samme
sak. Hvordan det videre gikk med dette, er übekjent. Nestvold
har iallfall ikke Johannes fått; ti den blev i 1752 bygslet til Ole
Græset. Efter hvad man ellers vet om Sivert Flet, har han visst
ikke gjort mere, enn han var nødt til, så alt taler for, at Johannes
blev snytt på denne affære.
Flet lot opføre nye bygninger på Fæby og begynte å oprydde
og forbedre gården; men da han ikke fant å kunne pådra sig om
kostningene hermed, uten at han fikk den til eiendom, søkte han


----
237 Bind III
---
om å få makeskiftet den til sig mot Søråker og Åsen (i Vuku).
Hans strev for å få istand dette makeskifte er karakteristisk for
mannen. I en skrivelse av 10. august 1760 til biskop Nannestad
oplyser han først, hvor meget der er budt ham for Søråker, og
hvis det ikke blir noget av makeskiftet, vil han seige Søråker,
hvorefter han håper
å finne en fader i
ham (bispen) «som
jeg havde i biskop
Hagerup. Gud haver
glædet hans sjæl i
Guds rige, og Gud
glæde hans efterleven
des familje skal væ
re mit ønske».
I en ny skrivelse
av 4. september s. å.
fremholder han alle
fordeler ved Søråker;
men om Fæby skri
ver han, at «var
ikke opsidder til at
forsvare den, da blev
han en ålmenning
for alle de, som lig
ger omkring gården».
Kom biskopen, skul
de han se, hvad Fæ
by lider udav andre,
«det er übeklageligt
(!) og übeskriveligt».
Han vilde helst, at
det ikke skulde kom
me op til erklæring,
«da går det ikke vel;
ti stiftamtmanden og
fogden er mine kon
traparter begge to.
Dør i den gamle stuen på Fæby.
Fot. E. Musum.
Skulde det så galt være, det kom op, som meldt er», ber
han om å bli underrettet straks, «så får jeg bruge en råd, at
anstille dem, så dem kunde blive god; men jeg håber, biskopen har
en så god ven i Kjøbenhavn, det kommer ikke op som meldt til
nogen erklæring. Gunstige herre, tag denne min skrivelse ikke
fortrydelig op. Biskopen kan se, jeg er en enfoldig mand, jeg må
gå løst på egen hand».


----
238 Bind III
---
Den 26. oktober s. å. er han atter ute angående dette make
skifte og nu med mere håndgripelige argumenter, idet han sender
2 tdr. havremel, 4 gjess og 2 gjeldværer og ber om, at biskopen
ikke vil ta det fortrydelig op, hvad vel heller ikke denne har gjort.
Kgl. bevilling til makeskiftet blev gitt 31. desember 1762, tgl. 20.
februar 1765.
Efter å være blitt eier av Fæby fraskilte han den til gården
hørende engslette Kolshaugen, som han i 1763 solgte til korporal
Elling Lyng for Q 5 rdl. Dessuten skulde eieren av Kolshaugen
årlig betale eieren av Fæby 48 sk. som andel i skatten.
I 1767 avkjopte han L. D. Kliiver de 16 mkl. uten bygsel, som
tidligere hadde vært krongods. For dette gav han 30 rdl., hvorav
20 kontant; for de resterende 10 rdl. overdrog han ham oberst
Reichweins gravsted i Stiklestad kirke til familiegravsted. Dog
skulde Reichweins lik forbli stående i gravstedet. (Skjotet er av
23. oktober 1767, tgl. 22. februar 1768).
Sivert Flet var gift med Sybilla Katarina Lemfort (formodent
lig en datter av oberst Lemfort), og hun giftet sig efter Flets dod
med fogd Arnt Kristofer Arnet, som med henne kom i besiddelse
av Verdalens kirker og Fæby. Han solgte i 1781 kirkene til Ras
mus Hagen for 5500 rdl.
Ved en i 1780 avholdt besiktigelse oplyses, at utseden på Fæby
år om annet var 3 tdr. havre og 9 tdr. bygg foruten småsed, og 1
der foddes 5 hester og 30 klavebundne og var tilstrekkelig havning.
Gården hadde 6 husmenn, hver med 4 tdr. utsed. Uthusene var
alle nye og våningshusene i god stand. Takstmennene ansa går
den for å være verd minst 2300 rdl. «hvad enhver af dem vilde
udtælle, når de derfor kunde erholde den».
Da Arnet senere kom i kassemangel og måtte fratre sitt em
bede, blev hans eiendommer Fæby, Skjordal og Holmsveet solgt
ved auksjon den 27. mai 1786. Der var da også opfort nytt vå
ningshus i 2 etasjer. Under gården var 7 husmannsplasser; hu
sene på disse eiedes av husmennene, som (foruten pliktarbeide, 2
ort i foring av hver ku og 8 sk. av hver sau) svarte tilsammen
i avgift 24 rdl.
På auksjonen blev Fæby solgt for 3181 rdl. til Sevald Olsen By,
som overdrog halvparten til en bror, Elling Olsen Leirjald, hvor
efter begge fikk skjote 30. juni 1786, tgl. 21. februar 1787. Går
den var dengang tilsådd med 50 tdr. havre og 9Y% tdr. bygg.
Ved skjote av 6. november 1787, tgl. 21. februar 1788, overdrog
Sevald også sin halvpart til Elling for 1590 rdl.
Elling kjøpte i 1796 Skjørholmen, som han drev som under
bruk til 1802, derpå bortforpaktet 1803—05 og så atter drev som
underbruk, til han i 1811 solgte den. Fra salget undtok han en

----
239 Bind III
---
part, som under navn av Lille Skjorholmen den 1. august 1811
blev skyldsatt for 3 mkl. Et stykke av Fæby festet han i 1833 til
landhandler Hegge.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 12 storfe, 20 sauer,
20 geiter og 2 svin og utseden K td. rug, 5 tdr. bygg, 25 tdr.
havre og 8 tdr. poteter.
Ved skjoter av 24. mars og 5.
april, tgl. 5. april 1838, overdrog
Elling Fæby med Lille Skjorholmen
til sin svigersønn, lensmann Ertsås,
datteren Beret og sønnesonnene Pe
der og Elling, sønner av Ole Elling
sen Østvold. Kjøpesummen for Fæ
by var 1100 spdl., for Skjorhol
men 100 spdl.
Ved auksjonsskjote av 16. au
gust, tgl. 13. oktober 1843, blev
gården solgt til Ole Gundersen Eg
gen av Skogn. Ved kontrakt av 21.
juni, tgl. 16. august 1843, fikk El
lings enke, Beret Olsdatter, og søn
nen Ole Ellingsen kår av Fæby.
Besetningen var i 1865 4 hester,
16 storfe, 30 sauer og 3 svin, og
utseden 5V2 tdr. bygg, 28 V2 tdr.
Fi-u Ebba Astrup Eggen.
havre, Vb td. erter og 31 tdr. poteter. Under gården var 3 hus
mannsplasser med et samlet husdyrhold på 1 ku og 11 sauer
og en utsed av V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Og i 1875: 5 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 11 kyr, a
ungnaut og kalver, 62 sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden
var 5 tdr. bygg, 35 tdr. havre, 3 tdr. havre til grønnfor og 24
tdr. poteter På 1 husmannsplass føddes 1 ku, 3 sauer og 1 svin
og såddes % td. bygg, \ X A td. havre og 4 tdr. poteter samt an
vendtes % mål til andre rotfrukter.
Efter Ole overtok sønnen, Martin Eggen, gården lfl. skjøte av
24 november, tgl. 7. desember 1876. Kjøpesummen var 4000
spdl. og kår til Ole Ellingsen. Efter kårtagerens død skulde hans
uforsørgede barn ha beboelsesrettighet.
Martin Eggen overdrog i 1913 gården til sønnen, Gustav
Sofus Eggen, som fremdeles har den. Han er gift med Ebba
Astrup. Hun er datter av statsråd Astrup. Begge har gjort sig
særlig kjent for sitt store opofrende arbeide for omstreitersaken.


----
240 Bind III
---
Fraskilte parter:
Siden 1890-årene er det frasolgt gården omkring 300 mål:
Reinsholm, bruksnr. 2, blev skyldsatt 10., tgl. 21. april 1890,
for 1 dal. 2 ort 22 sk. (rev. mk. 2,69) og av Martin Eggen solgt
for 3120 kr. til handelsmann Johannes Tomassen. (Skjøte 16
august, tgl. 28. oktober 1890).
Ved skyldsetning 30. april, tgl. 21. juni 1892, blev fraskilt:
Estvold, bruksnr. 3, skyld 4 ort 11 sk., rev. mk. 1,74.
f/z £ 4, » 1 » 19 » » » 0,70.
Eng søndre,— 5, » 1 » 10 » » » 0,56.
Eng vestre — 6, » 20 » » » 0,33.
Eng østre — 7, » 20 » » » 0,33.

HAUG  Gårdsnr. 24.

Haug vestre på Stiklestad 1922 
Nav net: a Haugi (i Fornmanna Søgur). Ecclesia de Haug
1267. a Haugi 1267, 1280, 1325. a Haughi 1334. Haugs kirkia
1303. Haugher 1354. af Hauge 1491. Hogh 1520. Haauge 1530
Huog 1559. Houg 1626, 1664, 1723.
Hau gr (hankjønnsord), haug, forhøining. Den eldste gard
må ha ligget nær kirken på en til tre sider avfallende utløper av
en terrasse.
Skylden: Gården finnes ikke i matrikulen av 1650, formodent
lig fordi den da var Jensmannsgård. I folketellingen av 1665
står den opført med en skyld av 3 sp., men fra 1669 3 sp. 1 øre.
Haug blev i 1783 delt i 10 parter, hvorav den ene, som kom
under Bjartnes, hadde en skyld på 1 øre 16 mkl., altså de andre
9 tilsammen 2 sp. 2 øre 8 mkl.
Ved skyldsetningen i 1836 fikk de 9 parter av Haug tilsammen
en skyld på 28 dal. 9 sk. og parten under Bjartnes 7 dal. 2 ort
8 sk. I 1907 var skylden 50,42 mk., fordelt på 18 bruk, hvorav
bruksnr. 8, Haug østre, 11,71 mk., og bruksnr. 6, Haug vestre,
5,38 mk.
Eiere: Haug var allerede på Olav den helliges tid krongods
og vedblev å være det til i 1663. Kronens eiendom opføres med
litt forskjellig størrelse: 3 spand hos erkebispene Gaute og Olav,
2 sp. 1 øre i 1549 og 1592.
Efter kongelig missive av 22. september 1658 har statholder
Nils Trolle under 20. juni 1659 pantsatt ialt 486 sp. 1 øre 21K
mkl. jordegods, deriblandt Haug (3 sp.) og flere andre gårder i
Verdalen til Selius Marcelis for et lån på 41 249 rdl. Marcelis

----
241 Bind III
---
transporterte under 2. august 1660 gårdene i Verdalen, ialt 10,
deriblandt Haug, til et konsortium, bestående av lektor Hans
Søfrenssøn, Søfren Hanssøn og Maren Pedersdatter Schjelderup.
Efter kongelig befaling om å seige det pantsatte gods skjøtet så
kansleren Ove Bjelke til Austråt under 11. mars 1663 godset til
dette konsortium, hvori nu istedet for Hans Søfrenssøn var inn
trådt svigersønnen, lektor Kristen Pederssøn Schjoldborg. (Se
Leklem).
Den 1 mai 1664 har Schjoldborg og Søfren Hanssøn gitt
lensmann Åge Jonsen odelsskjøte på Haug.
Da Åge var død, gav hans arvinger under 4. mai 1671 avkall
til fogd Jens Bing på alt hans efterlatte gods. Bing hadde tillike
fått Schjoldborgs og Søfren Hanssøns tilsagn om odelsskjøte på
Haug for 60 rdl.; men da det kom til stykket, vilde de f raga dette
under påskudd av, at betalingsvilkårene ikke var opfylt fra Bings
side, hvilket førte til en behandling for kapitelsretten den 4. sep
tember 1671, hvor saken blev utsatt til 15. november. Der lot da
Bing tilby de nevnte 60 rdl. med krav på, at motpartene skulde
efterkomme avtalen, hvad de fremdeles gjorde vanskeligheter med.
Endelig avholdtes 20. november et siste møte, hvor «man sig
bemøide meget partene at forlige». Det blev foreslått, at Schjold
borg og Søfren Hanssøn skulde avstå og overdra gården til enken
efter vicepastor Peder Eriksen Juel, hvorved Schjoldborg kunde
innfri et givet løfte og Bing vise velvilje mot en enke. Der gjordes
fremdeles vanskeligheter, hvorfor saken henvistes til verdslig rett,
såfremt det ikke kunde bli noget av forslaget om avståelsen til
presteenken, hvori Søfren Hanssøn for sin del hadde samtykket.
Resultatet blev da endelig, at Jens Bing kom i besiddelse av
gården. I dennes dødsbo har så Lars Pedersen Brix fått utlagt
halvparten, eller 1 K> spand, og Bings arvinger den annen halvpart.
Siden kjøpte vicepastor Tomas Svendsen Scheen gården. Han
fikk skjøte av assessor Jens Hanssen og president Laurits Brix,
tinglest 25. juni 1698; men han har visstnok kjøpt den tidligere.
Ved skjøte av 3., tgl. 25. juni 1698 overdrog han den til kapel
lanen, Tomas Jenssen Collin, og siden har den vært brukernes
eiendom.
Foruten det oprinnelige krongods på 3 sp. var der i gården
en landskyldspart på M øre til lektoratet og X A ørt til Stiklestad
kirke. Det halve øre til lektoratet bestod av Lien, det senere Haugs
lien, som i eldre tid må ha vært en særskilt gard. Lektor var
bygselrådig over denne part, og den har også vært særskilt bort
bygslet, inntil pastor Jakob Lunds enke bygslet den i 1693. Siden
fulgte den Haug som husmannsplass.

----
242 Bind III
---
Brukere: Det oprinnelige Haug må ha vært en meget bety
delig gard — kanskje bygdens viktigste, og den er sikkert en av
dens allereldste. Den er den Verdals-gård, som vi har de eldste
oplysninger om, idet den er nevnt i sagaene før slaget på Stiklestad.
I eldre tid gikk elven nordenfor Fæby like under Haugs ene
merker. Dette fremgår tydelig både av terrenget, som viser et
ikke svært gammelt elvelop (Kvisla), mellem Holmen, Holmsveet
og Fæby på sydsiden og Haug samt Haugslien på nordsiden.
(Det var dette gamle lop, elven atter holdt på å bryte sig inn i
efter storskredet i 1893). Et annet bevis for det samme har vi i,
at Fæby i eldre tid hørte til Rabyggja skiprede sammen med går
dene i Vinne og altså da lå på sydsiden av elven. Den tid, elven
hadde dette løp, har den vel vært seilbar for fartoier helt op til
gården, som således tør ha vært det sted, hvor man kom inn i
bygden fra sjøen av. Et gammelt sagn forteller, at der var ferge
sted ved Haug, hvorav kan sluttes, at trafikken tillands også fore
gikk forbi gården, som således har vært bygdens trafikkcentrum.
Det er derfor megen sannsynlighet for, at fylkeshovet har stått på
dens grunn. For dette taler også, at fylkeskirken senere stod på
Haug; i kristendommens første tid var det nemlig almindelig å
legge kirkene der, hvor de gamle gudehov hadde stått.
På Olav den helliges tid styrte kongens årmann Toralde kongs
garden Haug. Han synes av kongen å være brukt til å holde
denne underrettet om inntrøndernes ferd, og da disse neppe kan
ha vært uvidende herom, har han sikkert vært betraktet som kon
gens spion, og da kan man nok tenke sig, at forholdet mellem
verdølene og kongens ombudsmann på Haug ikke har vært hjer
telig. Dette har han seiv vært fullt på det rene med, hvilket frem
går tydelig av Snorres beretning om, at Olav den hellige ved
påsketid 1021 lot Toralde kalle til sig i Nidaros for å avgi beret
ning om inntrøndernes ferd. Da han reiste inn til kongen, tok han
med sig familien og alt det løsøre, han kunde føre med. Hans
innberetning ved denne leilighet førte, som omtalt under «Historie»,
til den store overrumpling på Mære, hvor bønderne fra Innherred
var samlet til blotgilde.
Det er vel ikke rimelig, at Toralde efter dette har vovet åta
bopel på Haug mere. Kongen hadde jo også lovet å sørge for
ham, så han ikke blev skadelidende, og har vel gitt ham et bedre
eller iallfall et tryggere ombud.
Ennu engang — i 1030-årene — nevnes Haug i Snorres konge
sagaer. Det var her Olav den helliges sønn, Magnus den gode,
var på gjesting sammen med Einar Tambarskjelver og Kalv
Arnessøn på Egge, da han fikk det for den siste så ulykkelige inn
fall å ville bese slagmarken på Stiklestad og tvang Kalv til å være

----
243 Bind III
---
veiviser. For er omtalt, hvorledes Kalv efter begivenhetene på
denne tur måtte gå i landflyktighet.
Så går der 300 år, i hvilke vi ikke horer noget om gården.
Men i 1325 har Siugurår a Haugl vært med og skiftet Lyng mel
lem de to stridende herrer Sigurd Jonsson og Vigleik Aslaksson.
(Se Lyng). Den samme Siugurder a Haug/u nevnes ennu engang,
idet han i 1334 har bevidnet et makeskifte av Borgen mot Husan.
(Se Borgen og Husan).
Så er der atter et tomrum på henved 200 år. Da finner vi i
manntallet over tiendepenningskatten i 1520, at Jon pa Hogh har
betalt 4X- lodd solv og 9 lodd sølv for jordegods. Han har således
eiet endel jordegods; men det har neppe vært i Haug. Der er
intet, som tyder på, at denne gard var annet enn krongods. Den
5. april 1522 har Jon på Haugh undertegnet som vidne ved et
salg av Y% spand i Rosvold nordre.
I 1549 har Lauerens betalt 1 slaktnaut og 2 vog malt i land
skyld av 2 sp. 1 øre krongods i Hoff. Og i ledingsmanntallet for
samme år står Lauerens på Hoffnn for 20 mk. smør og 1 vog
mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 nevnes Lafte på Huog og Oluf f
på Lydt umiddelbart efter hinannen. Dette manntall opfører går
dene iallfall i den nederste del av bygden i nokså riktig rekkefolge,
hvorfor ingen annen antagelse er mulig, enn at dette «Lydt» er
det senere Lien eller Haugslien, som på denne tid må ha vært en
særskilt gard, hvilket også fremgår av senere oplysninger. Den
forekommer dog ikke nevnt som særskilt bruk i matrikler eller
skattemanntall fra 1600-årene, og fra 1690-årene har den iallfall
vært helt sammensmeltet med Haug.
Lauerens i 1549 og Laße i 1559 er rimeligvis samme mann.
Omkring århundreskiftet var Bård kronens leilending på Haug
og bygdens lensmann. Som sådan nevnes han i 1592. Han skattet
de første årene for 2 øre 8 mkl. odelsgods, rimeligvis i denne
gard, da kronens part helt til i 1620 kun var 2 sp. 1 øre. Fra
den tid er odelsparten forsvunnet og kronens part opføres i 1630-
årene med 4 spand.
I 1633 bygslet Oluf Bårdsen «4 sp. i Houg, som hans fader
Bård Houg og hans moder Marit Andersdatter for ham velvillig
har opladt». Bygselsummen var 60 rdl. Jon levet ikke lenge;
allerede i 1638 er der «sted og fest Åge Jonsen 4 sp. i Houg, som
Oluf fradøde, hvis hustru han egtet». Denne gang var bygsel
summen 64 rdl. Åge Jonsen var i en årrekke bygdens lensmann.
I 1664 kjøpte han gården. Han eiet foruten Haug mere jordegods
i bygden.
Besetningen var i 1657 7 hester, 30 klavebundne, 10 geiter, 20

----
244 Bind III
---
sauer og 5 svin. I kvegskattmanntallet står Åge Haug dette år
som bygdens næststørste skattyder med 3 rdl. 2 ort 5 sk. i skatt.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres: tiende 4 tdr. bygg og 6
tdr. havre, leding 3 rdl. 16 sk. og småtiende 3 ort 8 sk. «Findes
hommelhauge och hustømmer», heter det. Skylden blev sått til
3 sp. 1 øre, og denne skyld kom den til å beholde.
Lensmann Åge Haug døde i 1671 (skifte efter ham avholdtes
22.-23. august 1671). Boet var fallitt. Arvingene gav under
4. mai 1671 avkall til fogd Bing på alt hans efterlatte gods, som
ovenfor nevnt.
Vicepastor Peder Juels enke, Elsebe, har så brukt gården og
derpå kapellanen Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med henne.
Lund døde i 1600. 1 den tid, han brukte Haug, lot han opføre
endel nye hus på gården. Det er i 1690 fait lagtingsdom i en sak
mellem ham og gårdens eier, Jens Bing. Denne dom går ut på,
at de hus, hr. Jakob har bygget op på øde tomt på Haug, skal
komme til frådrag i avgiften.
Som kapellan var Juel fritatt for de ordinære skatter av går
den undtagen leding. I den siste tid hadde Haugslien vært fra
skilt og særlig bortbygslet; ti det heter, at Elsebe sal. Jakob Lunds
har fått bygselbrev 8. februar, tgl. 12. oktober 1693, på «Lien 12
mkl. landskyld til lektoratet i Trondhjem, som Anders Lie bebor,
for hans ringe tilstand og vilkår sin bøxelseddel fra sig givet».
Som ovenfor nevnt kjøpte vicepastor Tomas Scheen gården,
som han i 1698 skjøtet til kapellanen, Tomas Jenssen Collin.
Denne bodde på Haug også efter at han var blitt vicepastor og
døde der i 1747. Der blev et par ganger av Jens Bings arvinger
forsøkt å gjøre odelskrav gjeldende, uten at det dog førte til noget.
Haug var i Collins tid visstnok bygdens best drevne gard.
Under krigen i 1718 led presten et betydelig tap, som han opgir
under ett for Haug og prestegården således:
Fortæring af Wiin, Brendewiin, øll, Brød,
Mad, Lyfi og andet for Generalen og hans
Svite udj 11 dage, udj det ringeste 11 » — » »


----
245 Bind III
---
Borttaget 1 Ulfsblack Hest 24 rdl. — ort — sk.
1 Sort brun gelck 16 » — » — »
1 ung brun Hest 6 » — » — »
1 Handklæde 3 » — •»
4 Nye Sæcke a3O sk 1 » 1 » — »
Det Helsinge Regiment udtærsket og borttog
12 td. byg 24 » — » — »
uldwoxne a 10 ort 12 » 2 » — »
24 » — » — »
5 fuldwoxne Qviger a 10 ort
2 Skiut, twibetz Greye og 1 Nye Høeslæde . . 10 » — » — »
Ofver alt borttaget og forødt ofuer 60 læß Høe 30 » — » — »
Det Nyelanske Regiment 1 stor Slagt 0xe.... 6 » — » — »
1 Kue 3 » — » — »
noch borttaget 3 Kiør Grejer af Werdie .... 1 » — » — »
Paa Præstegaarden af det Nylandske taget en
ung sort Hest som de med deres Kløw
Sprengde at den dereffter døde af Wærdj 9 » — » — »
borttaget af mine ud Enge Høe 30 Læs .... 15 » — » — »
og paa Præstegaarden forødt over 10 læß Høe 5 » — »■ — »
Foruden det Jeg maate Ideligen tåge imod
de Swenske Officier naar de komer til
Præstegaarden har maate skaffe huad der
begiertes af Wiin, Brendewiin, 011 Brød,
Ædicke, og andet til underholdning, som
iche er betalt ower 20 »
» — »
Noch paa Houg opbrent Skiegaarden, og Hiel-
de udj Hußene for 4 » — » — »
og Paa Præstegaarden borttaget 3 gode greyer 1 » — » — »
og min Sadel med tilbehøring 2 » — » — »
Ruineret, 1 Gierde som kand igien repareris for 1 » — » — »
Bortbaaret af mit Hafrestaal ofver 10 Læß
Hafre 10 » — » — »
Sumarum udj alt 266 rdl. 2 ort
Derimod af det Aabolæhnske Cavalleriet bekomet 14 Caroliner
af det Nylæhnske — 9 Caroliner
af det Helsingske Regiment 37 34 Caroliner
og af General Zøge, iche meer end — 11 Caroliner.
Summa udj alt bekommen 7134 Carolin.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 3 hus-
menn, hvorav den ene sådde 1 vog, de to andre hver 34. Den op-
gives å ha skog til brenneved, seter 3 mil fra gården i fjellet og
betegnes som måtelig lettvunnen og kornviss. Utseden var 1 vog
rug, 5 tdr. blandkorn, 22 tdr. havre og 1 vog grå erter, avlingen
100 lass vollhøi og 20 lass ekerhøi og besetningen 7 hester, 20
kyr, 16 ungnaut, 16 sauer og 10 geiter. Tienden blev sått til 1
Hi

----
246 Bind III
---
skjeppe rug, 3 tdr. blandkorn, 6 tdr. havre, 1 bpd. erter og 1 bpd
-16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med et helt spand, og
det tilføies, at «denne gard burde well høiere, end andført er, værit
anseet, i henseende til dens aufling, men som ved dend udj rin
geste maader ej findes leilighed til andet brug og fortieneste, kan
dend ej anderledes ansees».
Collin har utvilsomt vært en for sin tid dyktig bruker, som
både har forsynet gården med nye hus og forbedret jordveien be
tydelig. Sine husmenn har han holdt skarpt øie med. Det viser
en sak, han i 1742 hadde med sin husmann, Ole Holmen, som
hadde solgt avlingen av plassen uten først å tilby husbonden den,
hvilket ikke var tillatt. Ole påstod, han hadde tilbudt presten den
3 ganger, men kunde ikke bevise det, hvorfor retten fant salget
«hel dristig af en husmand gjort», og idømte både ham og kjø
peren bot.
Tomas Collin var tre ganger gift. Hans tredie hustru var Cecilie
Lobes, som overlevet ham; men som han ikke hadde nogen barn
med. Efter Collins død blev der oprettet skiftekontrakt mellem fru
Cecilie og kaptein Mads Schrøder, som var gift med Collins datter
av annet ekteskap og med henne hadde sønnen Lambert og 6 døtre.
Ifølge denne kontrakt, som er oprettet 29. juni 1747 og tgl. 2. juni
1749, beholdt fru Cecilie gården Haug efter en takst av 1300 rdl.
mot å betale Schrøder 600 rdl., som hun lånte av Henrik Angell
mot pant i Haug med hus og mur- og nagelfaste innretninger,
hvoriblandt 10 jernkakelovner. Hun innfridde senere dette lån ved
å opta et nytt av kaptein Casper Reinholt Zlegler, til hvem hun
også (antagelig i 1752) har overgitt gårdens drift mot å nyte op
hold hos ham. Nogen tinglest kontrakt herom finnes ikke.
Ziegler hadde først vært sersjant, blev fenrik i 1. Oplandske
nasjonale infanteriregiment 1743, sekondløitnant samme år, sur
numerær sekondløitnant i 2. Trondhjemske nasjonale infanterireg.
1745, virkelig fenrik 1747, premierløitnant samme år, forsatt til
1. T.hjemske nasjonale infanterireg. 1752 (og er formodentlig da
kommet til Haug), titulær kaptein 1757.
Med denne Ziegler oprettet fru Collin gjensidig testamente
25. juni 1753, konfirmert 24. august s. å. Hvad dette har gått ut
på, kjennes ikke; men det foranlediget iallfall, at fenrik Lambert
Schrøder 4. mars 1754 lyste odelsrett til Haug. (Faren, Mats
Schrøder, var død i 1750).
Imidlertid har det nok ikke varet lenge, før Ziegler og fru
Collin røk uklar både om gårdens bruk og hennes underhold, og
der utspant sig en sak mellem dem, som blev behandlet for en
kongelig komisjon, der fastsatte, både hvorledes der skulde for

----
247 Bind III
---
holdes med gården, og hvad Ziegler skulde ha med videre. Denne
dom blev av fru Collin appellert til Overhofretten.
For å komme sig ut av forpliktelsene til Ziegler pantsatte hun
i 1763 gården til Eilert Rosenvinge, sogneprest til Frosta, for et
lån på 1000 rdl. «til at indfri Zieglers obligation 600 rdl. med
resterende renter, dels til hoinodvendige behovende klæder og
andet nogenlunde min stand og nodtorftighed gemæss». Ziegler
protesterte mot denne obligasjons gyldighet som stridende mot
den mellem ham og fru Collin oprettede overenskomst.
Imidlertid hadde Lambert Schroder gjort skritt til å inntale
sin odelsrett ved prosess, hvorefter fru Cecilie ved skjote av 27.
mai, tgl. 15. august 1763, overdrog gården til denne for 1300 rdl.
Ziegler protesterte også mot dette salg og nektet å flytte, hvilket
igjen førte til, at Schrøder saksøkte dem begge til fravikelse av
gården, hvorefter han endelig kom i besiddelse av den.
Lambert Schrøder har visst aldri brukt Haug, idet han hele
tiden var officer ved 3. T.hjemske regiment og døde som premier
loitnant ved dette på Eide i Fosen i 1783. Da regimentet var op
hevet (1767 til 1769) og han seiv sått på vartpenger, hadde han
allerede ved skjote av 6. juni 1766, tgl. 20. februar 1767, solgt
gården til oberstløitnant Lorents Didrlk Kluver på Bjartnes for
2600 rdl. Husene, som vel for det meste var opført fra nytt av
Collin, var nu temmelig forfalne: Ved en besiktigelse, som Kluver
lot avholde i 1766, nevnes ialt 12 bygninger, hvorav de fleste var
mer eller mindre skrøpelige: I våningshuset var gulvene delvis
utslitt og gulvbjelkene råtne, stallen var aldeles brøstfeldig, uten
bordklædning og takløs, fjøset råttent til hjelden, låven uten bord
klædning, stabburet likeså, småfefjøset helt brøstfeldig, stabburet
1 gården uten bordklædning og med dårlig tak, borgstuen måtte
ha nytt gulv, tak og delvis bordklædning, bryggerhuset med et
skjul til kjøretøi ganske brøstfeldig, vedskjulet aldeles forfallent,
2 høiboder måtte repareres; dessuten var gjerdene meget brøst
feldige.
Ved skjøte i 1782 efter oberstløitnant Kliivers enke, Selle Marie,
tilfalt Haug sønnen, løltnant (senere major) Lorents Didrik Kliiver,
og denne utstykket så gården i 10 deler, som blev skyldsatt 23.
september 1783 og solgt ved skjøter av 12. oktober s. å., tgl. 21.
februar 1784, således:
1. Holmsveet, 1 øre 16 mkl. solgtes til fogd Arnet for 640 rdl.
2. tiaugslien, 20 mkl. (hvorav 12 — den tidligere lektorats
part — tilhørte Stiklestad kirke) til Ole Anderssen Skyds
skaffer for 320 rdl.
3. Holmen, 20 mkl., til Anfin Olsen Færgestuen for 320 rdl.
4. Svedjan, 20 mkl., til Ole Olsen for 320 rdl.

----
248 Bind III
---
5. Bredakeren, 20 mkl., til Sevald Jonsen Landstad for 320 rdl.
6. Sissellien, 20 mkl., til Anders Bastlansen for 320 rdl.
7. Bursakeren, 20 mkl., til Ole Wilmann på Forbregd for 320
rdl.
8. Gabrielshof, 20 mkl., til Ingebrigt Siv ertsen for 320 rdl.
9. Sørpen eller Slottet, 20 mkl., til Erik Hanssen Gastad for
320 rdl.
10. Haug, 1 ore 16 mkl., en gårdpart, som blev underlagt Bjart
nes tillikemed skogstrekningen Garden.
Den utstykning av jorden, som Kliiver således foretok, synes
å være skjedd for tidlig. Det ser ut til at opsitterne ikke har hatt
lett for å klare sig på disse efter datidens forhold små eiendommer,
som derfor i den folgende tid kom til å gå hyppig fra hand til
hand. 

1 HOLMSVEET gårdsnr. 24

Holmsveet på Stiklestad år 1929 
Holmsveet sondre, gårdsnr. 24, bruksnr. 2. Skyld 2 dal. 4 ort
4 sk. 1907: mk. 4,94.
Holmsveet nordre, gårdsnr. 24, bruksnr. 3. Skyld 2 dal. 4 ort
6 sk. 1907: mk. 2,11.
Holmsveet vestre, gårdsnr. 24, bruksnr. 5. Skyld 1 dal. 3 ort
4 sk., i 1907: mk. 2,83.
Holmsveet, som i 1783 var solgt til fogd Arnet, blev av denne
i 1787 solgt for 650 rdl. til Ole Anderssen, skysskaffer på Øren,
som også eiet Haugslien. Ole dode året efter, og ved auksjon 21.
oktober 1788 blev Holmsveet solgt til jomfru Ulrika Arnet og
hennes svoger Åge Hagen for 652 rdl. S kjøte tgl. 23. februar
1789. I 1801 sees gården å være delt i to, hvorav jomfru Arnet
brukte den ene part (Nordre Holmsveet) og broren (da avskjediget
fogd) Arnt Kristofer Arnet den annen (Søndre H.). Ved takst
forretning av 6. august 1801 blev de to parter verdsatt til hen
holdsvis 800 og 600 rdl.
Jomfru Arnet solgte i 1801 Holmsveet nordre til Jørgen Jo
hansen Solberg for 1000 rdl. med forpliktelse til å yde henne kår.
Fra ham blev den igjen solgt ved auksjon 31. mars 1806 til
regimentskvartermester Peter Ludvig Sylow for 1000 rdl., og ved
auksjon i dennes dødsbo solgtes den sammen med Haugslien og
Stavlunden den 21. april 1819 til amtmann Elster. Kjøpesummen
for Holmsveet var 625 spdl. (Skjøte 1. febr., tgl. 3. april 1823).
Holmsveet søndre blev av fogd Arnet i 1812 solgt til Jon Olsen
By for 4000 rbdl.
Amtmann hlster solgte ved auksjon 9. april 1822 Holmsveet
nordre og Haugslien samlet til et bruk for 1203 spdl. til Tore
Eriksen Vulliim, som i 1819 hadde kjøpt Holmsveet søndre av Jon

----
249 Bind III
---
Olsen By for 1200 spdl. Tore eiet således nu både Haugslien og
hele Holmsveet. Haugslien solgte han imidlertid allerede i 1823
til Rasmus Tør r issen.
Tore har ikke vært synderlig godt okonomisk situert. Der av
holdtes samfrendeskifte eiter ham 20. juli 1825, og i en sak, som
utspant sig på grunn av en senere opdukket fordring på 50 spdl.
Holmsveet søndre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
oplyses, at hvis denne var innkommet ved skiftet, vilde boet vært
fallitt.
Tores enke, Maren Andersdatter, blev gift med Anders Kri
stensen Berg, fra hvem hun blev separert i 1832. Ved auksjon i
separasjonsboet 7. april 1832 blev Holmsveet sondre og nordre
solgt for 1350 spdl. til landhandler Johannes Groth Monrad, som
fikk skjote 17. desember 1836, tgl. 6. april 1837.
I 1835 var besetningen på Holmsveet sondre 1 hest, 4 storfe,
8 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden K td. rug, 1 td. bygg, 8
tdr. havre og 6 tdr. poteter. På Holmsveet nordre foddes 1 hest,
4 storfe, 8 sauer og 1 svin og såddes X A td. bygg, 6 tdr. havre
og 6 tdr. poteter.
Ved skjote av 10. desember 1837, tgl. 6. april 1838, solgte
Monrad Holmsveet sondre til kirkesanger Aagaard for 000 spdl.
Ved en takst, denne lot avholde over gården i 1842, blev den
verdsatt til 1000 spdl., hvorav 300 for husene. Den opgis da å
kunne fø 2 hester, 6 —7 kyr og 20 småfe og å ha en utsed av


----
250 Bind III
---
10—11 tdr. korn og 10 tdr. poteter. Kornet gav 6 fold, potetene
10; der var ingen skog.
Ved Monrads skjote til Aagaard på Holmsveet sondre tilstod
han ham havning for 1 hest og 1 ku i den til gården horende
havnegang.
Senere har Aagaard også erhvervet Holmsveet nordre, som så
organist Sehm har overtatt efter ham. Riktignok finnes ingen
tinglest hjemmel på Holmsveet nordre hverken for Aagaard eller
Sehm; men den siste har under 4. april, tgl. 18. august 1863,
forpliktet sig til kårydeise av gården til Anne Aagaard; og i folke
tellingen av 1865 står Sehm som eier av «Holmsveet begge».
Jorgen Kristian Aagaard var sonn av Ole Torbersen Aagaard
på Stiklestad vestre (altså sonnesonn av Torber Klokker) og Mar
grete Jorgensdatter Lund, kokkepike hos major Kliiver på Bjartnes.
Det har om henne vært påstått, at hun var prestedatter; men det
har ikke kunnet konstateres. Jørgen Aagaard var født i 1804,
blev opdratt hos prost Brandt, var lærer og kirkesanger i Verdal i
22 år og druknet i Verdalselven i 1853. Han var gift med Anna
Iversdatter Østgård, som levde til 1887.
Besetningen på Holmsveet var i 1865 3 hester, 6 storfe, 14
sauer og 4 svin og utseden 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 18 tdr.
poteter.
I 1867 blev organist Sehms bo efter hans eget forlangende tatt
under behandling som konkursbo, og Holmsveet sondre blev da
ved auksjon solgt for 400 spdl. til Anne Aagaard, som fikk skjote
28. april, tgl. 3. mai 1870. Han solgte den igjen for 970 spdl. til
Martin Eriksen Svinhammer. (Skjote 10., tgl. 16. mai 1873).
I 1875 hadde Holmsveet søndre en besetning på 1 hest, 3 kyr,
2 ungnaut og kalver, 9 sauer og lam og 3 svin og griser og en
utsed av 1 td. bygg, 7 tdr. havre, 24 skålpd. gressfrø og 12 tdr.
poteter.
Martin Holmsveet solgte gården ved skjote av 17. mars, tgl.
2. april 1879, til sin svoger, sersjant Sefanias Jakobsen Stiklestad,
for 7000 kr. Sefanias hadde den kun i 4 år, idet han ved skjote
av 9. mars, tgl. 13. april 1883, solgte den til lensmann Wessel.
Senere eiere har været: Standardjunker Th. Wisth, Austad,
Sevald Valstad, Steffen Johansen og J. M. Lyngås, som nu eier
gården.
HOLMSVEET NORDRE
Ved auksjonen i Sivert Sehms konkursbo blev gården solgt for
700 spdl. til Adam David Jelstrup, som fikk skjote 11., tgl. 17.
januar 1872. Jelstrup eiet også Haugsholmen, og opgavene over
besetning og utsed i 1875 er opfort for disse to gårder under ett.
Ved skjote av 12., tgl. 17. september 1889 solgte Jelstrup gårdene
til Nelias Pedersen Hynne for 10 200 kr., hvori losøre for 1200 kr.

----
251 Bind III
---
Fr as kilte par ter:
Holmsveet vestre, gårdsnr. 24, bruksnr. 5, blev skilt fra Holm
sveet nordre ved forretning av 11., tgl. 13. oktober 1876, skyldsatt
for 1 dal. 3 ort 4 sk. (rev. mk. 2,83) og ved skjote av 19. januar,
tgl. 13. februar 1880, av A. D. Jelstrup solgt for 2000 kr. til
Oline Kinberg, som ved skjote av 11., tgl. 12. juni 1885, overdrog
eiendommen for samme pris til sonnen, Oluf Kinberg.
De senere eiere er: /. Skavhaug, Utset, Olaus Lyng og Johan
Stiklestad, som eier gården nu.

2. HAUGSLIEN  Gårdsnr. 24, bruksnr. 4.

Haugslia øst for Øra1919 
Haugslien var i 1783 skyldsatt for 20 mkl., hvorav landskyld
til Stiklestad kirke av 12 mkl. Fra 1836 var skylden 2 dal. 4 ort
6 sk. Som for nevnt må den i eldre tid ha vært en særskilt gard;
fra slutten av 1600-årene har den vært husmannsplass under
Haug.
Kliiver solgte den i 1783 for 320 rdl. til Ole Anderssen Skyds
skaffer på Øren. Ole kjøpte dessuten i 1787 Holmsveet. Ved hans
død blev Holmsveet solgt til jomfru Arnet og Åge Hagen, og
Haugslien blev på skifteauksjonen 21. oktober 1788 solgt for 336
rdl. til prokurator Meldahl. (Skjote 20., tgl. 21. februar 1789).
Ved skiftet efter Ole, som bodde på Øren, hvor han eiet egne
hus, oplyses, at der på boets eiendommer Holmsveet og Haugslien
var utsådd 2 X A td. bygg og 5 tdr. havre. Der registrertes 4 hester
og 1 foll, 5 kyr og 5 ungnaut. Med husene på Øren, som solgtes
for 30 rdl., blev beholdningen 78 rdl. 19 sk.
På Haugslien var i 1796 ikke andre hus enn en låve, som
Meldahl hadde opført. Der avledes dengang måskje 10 —12 lass
høi og såddes et par tønder korn, heter det.
Ved skjote av 20. januar, tgl. 21. februar 1800, solgte Mel
dahl gården for 999 rdl. til Andreas Olsen Holmsveet, som i 1803
overdrog den til regimentskvartermester Sylow for 1250 rdl.
(Skjote 20. juli, tgl. 16. august). På skifteauksjonen efter denne
21. april 1819 blev den solgt til amtmann Elster for 625 spdl.
sammen med Holmsveet nordre og Stavlunden. Elster solgte den
igjen ved auksjon 9. april 1822 tillikemed Holmsveet, med hvilken
den utgjorde ett bruk, til Tore Eriksen Vullum for tilsammen
1203 spdl. (Skjote 12. mars, tgl. 3. april 1823).
Ved skjote av 12. mars, tgl. 3. april 1823, overdrog Tore
Vullum Haugslien for 700 spdl. til Rasmus Tørr issen Lien, som
samme år solgte den til proprietær Klaus Holst på Gjørv, Inderøy,
for samme pris. Skjøte 29. august, tgl. 7. november 1823. Holst

----
252 Bind III
---
hadde så gården til i 1834; da overdrog han den ved skjøte av
3. mai, tgl. 6. juni, til Martinus Moe for 800 spdl.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer,
4 geiter og 1 svin og en utsed av l A td. bygg, 8 tdr. havre og
6 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 1 svin og
1
Haugslien, sett fra syd 1919.
Fot. E. Musum.
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var ingen
husmannsplass. Martinus Moe kjøpte Østvold og Gudmundhus
vestre og slo disse gårder sammen med Haugslien.
I 1875 var besetningen på denne samlede eiendom 4 hester
over og 1 under 3 år, 17 kyr, 4 ungnaut og kalver, 32 sauer og>
lam, 9 geiter og kidd og 7 svin og griser og utseden Vi td. rug,
3 tdr. bygg, 25 tdr. havre, 18 skålpd. gressfrø, 25 tdr. poteter
og 1 K mål til andre rotfrukter. Sønnen Peder Moe hadde da
delvis overtatt gårdens bruk og eiet det meste av besetningen,
men først efter Martinus Moes død fikk han skjøte på Haugslien
med Østvold og Gudmundhus vestre av enken og arvingene for
18,000 kr. og kår. Skjøtet er dat. og tgl. 15. august 1877.
Peder Moe hadde gården til sin død i 1904, derefter enken
Marie fra 1904—07 og så Ole Rostad 1907—26, da Aksel For
berg overtok den. Han eier den fremdeles; men Ole Rostad bebor
og bruker den.
Av det tidligere Østvold er det frasolgt ikke så lite av tomter
nede på Verdalsøren, likesom det i de senere år er frasolgt et
par parseller, som er lagt til andre bruk.


----
253
----

3. HOLMEN  Gårdsnr. 24, bruksnr. 1.

Skyld 20 mkl., fra 1836 2 dal. 3 ort 13 sk., i 1007 mk. 4,00.
Gården blev i 1783 utskilt av Haug og solgt til Anfin Olsen
Færgestuen for 320 rdl. Han dode i 1799, og på skiftet efter ham
registrertes en besetning på 3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter og 1 svin.
Holmen, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson.
Utseden var 1 td. bygg og 8 tdr. havre. Husene bestod av 1
dagligkammer med overværelser og kjøkken, en bryggerstue med
innredning nemlig en innmuret tørkehylle, en innrettet malt
tørking og 1 grøtstensovn, fjøs, hestestall, låve med 2 kornrum,
stabbur og vedskjul, takst på hele gården 600 rdl., hvorav husene
120. På eiendommen var en panteheftelse til Kliiver på 300 rdl.,
hvorfor denne forlangte sig gården utlagt for 320 rdl., hvilket dog
ikke blev innrømmet. Boets aktiva blev 725 rdl. 2 ort 20 sk. og
beholdningen 338 rdl. 1 ort 12 sk.
Enken, Guru Larsdatter, blev i 1812 gift med Tomas Johansen
Solberg, som så hadde gården til Gurus død i 1827. På skiftet efter
henne registrertes 1 hest, 2 kyr og 4 sauer. Gården blev ved 3die
gangs auksjon den 8. september 1828 solgt til Ole Jonsen Myr en
av Børsa for 401 spdl. 2 ort 12 sk. (skjøte 18. juli, tgl. 14. august
1829), løsøret solgtes for 134 spdl. 1 ort 8 sk.; men der var megen
gjeld, så beholdningen blev bare 121 spdl. 2 ort.
Ole hadde ikke gården lenge: I 1835 blev den efter rekvisisjon
av Martinus Moe ved auksjon 16. oktober solgt til lensmann Rygh


----
254 Bind III
---
for 553 spdl. (Skjote 5., tgl. 6. februar 1836). I 1835 hadde den
en besetning på 1 hest, 4 storfe, 6 sauer og 1 svin og en utsed
av Va td. rug, X> td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter
Ved skjote av 18. januar, tgl. 5. februar 1845, solgte Rygh
gården for 500 spdl. til Ole Estensen Bjartnes eller Øiås. Allerede
året efter overdrog denne den for samme pris til organist Siv ert
Sehm, som fikk skjote 16., tgl. 18. august 1847.
Ved skjote av 30. april, tgl. 2. mai 1872, solgte Sehm gården
for 1650 spdl. iil Adam David Jelstrup av Skogn. Som for nevnt
kjopte denne i 1872 også Holmsveet nordre.
I 1865 hadde gården en besetning på 2 hester, 3 storfe, 2
sauer og 1 svin, og utseden var X> td. bygg, 5 tdr. havre og 7!
tdr. poteter.
Besetningen i 1875 var på den samlede eiendom Haugsholmen
og Holmsveet nordre 3 hester over og 1 under 3 år, 7 kyr, 2 ung
naut og 2 svin og utseden 1 % td. bygg, 12 tdr. havre, 54 skålpd.
gressfro og 6 tdr. poteter. Gårdene hadde ingen husmannsplass.
Ved skjote av 12., tgl. 17. september 1889, solgte Jelstrup
gårdene til Nelius Pedersen Hynne for 10 200 kr., deri medregnet
losore for 1200 kr.

4. SVEDJAN  Gårdsnr. 24, bruksnr. 10.


Svedjan ved Haug 1961 
Skyld 20 mkl, fra 1836 2 dal. 4 ort 4 sk., i 1907 mk. 5,29,
blev i 1783 utskilt av Haug og solgt til Ole Olsen for 320 rdl. Ole
overdrog den ved skjote av 1. oktober, tgl. 7. desember 1803, for
1300 rdl. og et lite kår til Johannes Ellingsen. Efter dennes dod
brukte hans eneste sonn, Ole Johannessen, den sammen med sin
mor, Beret Olsdatter, som sått i uskiftet bo. Ved en takstforretning
i 1805 oplyses, at utseden er 12 tdr. havre og IH td. bygg og
avlingen 60 tdr. havre og 9—lo tdr. bygg samt 20 lass hoi. Der
kunde fodes 1 å 2 hester, 6—7 kvr og 11 —12 småfe. Taksten
lod på 1100 rdl.
Da Ole dede i 1820 uten å ha fått sig gården overdratt, blev
det hele bo skiftet mellem Beret på den ene side og Oles enke og
barn på den annen. Gården blev ved denne leilighet verdsatt til
400 spdl. Boets beholdning var 368 spdl. 3 ort 16 sk. Den regi
strerte besetning var 2 hester, 1 ku, 2 ungnaut, 4 sauer, 1 geit
og 1 svin.
Beret sees i 1822 å ha overdratt sine 1% mkl. i gården for 100
spdl. til Baro Tomassen Skrove, som blev gift med Ole Johannes
sens enke, Karen Larsdatter. Baro utløste efterhvert de øvrige
arvinger.

----
255 Bind III
---
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 1 svin og
utseden K td. rug, % td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte efter Baro i 1846 oplyses, at utseden da var X> td.
bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter og at kornet gav 5 —6 fold,
potetene 7 —B. Besetningen var 1 hest, 4 storfe og 10 småfe.
Gården blev verdsatt til 600 spdl., hvorved aktiva kom op i 746
spdl. 11 sk. og beholdningen 600 spdl. 2 ort 20 sk. Det var ved
kommendes ønske, at gården skulde utlegges til den eldste sønn,
Tore Barosen; men at enken skulde beholde bruksretten, sålenge
hun ønsket, og siden få kår. Tore fikk hjemmel på den, dat. og
tgl. 19. august 1846.
I 1865 eiedes gården av skomaker Hans Hanssen fra Holt
ålen, som ikke kan sees å ha fått nogen tinglest hjemmel på den.
Den hadde da en besetning på 1 hest, 4 storfe, 6 sauer og 1 svin,
og utseden var Vs td. rug, 3 A td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og
lam og 2 svin og utseden % td. rug, % td. bygg, 7 tdr. havre,
% td. havre til grønnfor, 7 tdr. poteter og Vs mål til andre rot
frukter. På 1 husmannsplass såddes % td. bygg og 1 td. poteter.
Ved skjøte av 5. april, tgl. 15. august 1888, overdrog Hans
gården til Oline Hansdatter for 1000 kr. (hvori løsøre for 500)
og kår av årlig verdi 100 kr.
5. BREDAKEREN
Gammel skyld 20 mkl, fra 1836 2 dal. 3 ort 13 sk., blev i
1783 utskilt av Haug og solgt til Sevald Jonsen Landstad for 320
rdl. Han hadde den til 1798; da var han flyttet til Lennes og
skjøtet da gården tilbake til Kliiver for samme pris. (Skjøte 2.
januar, tgl. 13. mars 1798).
Ved skjøte, utstedt og tinglest samme dag, solgte Kliiver gården
til Lars Olsen Haugen for 520 rdl. Dennes datter Marit blev gift
med Peder Lagesen. I 1807 lyste Sevald Jonsen, som nu var på
Eggen i Skogn, odelsrett til Bredakeren på sønnen Oles vegne;
men det blev ingen innløsning av.
På skifte i 1812 efter Peder Lagesens annen hustru, Marit
Larsdatter, er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 2 ungnaut,
6 geiter og 8 sauer. Gården blev taksert til 1500 rdl. og løsøret
til 748 rdl. 3 ort 2 sk., hvorved boets beholdning blev 1607 rdl.
3 ort 6 sk.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1834 solgte Peder Lagesen
gården til Lasse Johannessen Baglo for 550 spdl. og et temmelig
betydelig kår for en så liten eiendom, nemlig 6 tdr. havre, 2 tdr.
é

----
256 Bind III
---
bygg, for til 1 ku og 4 småfe, 2 mål gjødslet potetland samt jord
til 12 mk. linfro.
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Lasse blev der ikke lenger enn til 1838, da han ved skjøte
av 18. mars, tgl. 5. april, solgte gården til lensmann Rygh, som
i 1836 hadde kjopt Slottet og senere kjøpte Bursakeren og Sissel
lien. Således blev den slått sammen med disse eiendommer til det
nuværende Haug ostre. (Se Slottet).
6. SISSELLIEN
Gården er rimeligvis opkalt efter Cecilie Collin (fru Sissel).
Den blev i 1783 utskilt av Haug, skyldsatt for 20 mkl. (fra 1836
2 dal. 2 ort 21 sk.) og solgt til Anders Bastlansen for 320 rdl.
Fra denne gikk den over til Peder Svendsen Aspds av Røros, som
kjøpte den i 1799, men døde nogen uker efter, at han var kommet
dit. På skifteauksjon efter denne 14. mai 1799 blev gården solgt
for 771 rdl. til Sør en Anderssen Jersin. (Skjøte 25. juli, tgl. 16.
august 1799). Ved en takstforretning straks efter blev den verd
satt til 700 rdl.
Ved skjote av 15., tgl. 16. august 1806 solgte Jersin gården
til Johannes Olsen Sanden for 1100 rdl. Johannes blev på gården
en lang årrekke og er vel død der.
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 3 geiter og
utseden K td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Lars Bjartnes fikk auksjonsskjøte på gården 9. juli 1845, tgl.
11. februar 1846, for 504 spdl. Han overdrog den ved skjøte
av 11. februar 1846, tgl. s. <±, til lensmann Rygh, hvorved den
blev sammenføiet med Slottet og flere bruk til det nuværende
Haug østre. (Se Slottet).
7. BURSAKEREN
(Nu en del av Haug østre).

8. GABRIELSHOF, nu HAUG VESTRE  Gårdsnr. 24, bruksnr. 6.

Begge er utskilt av Haug i 1783 og skyldsatt for 20 mkl. I
1836 dreves de under ett og fikk da tilsammen en skyld av 5
dal 3 ort 7 sk.
Gabrielshof blev i 1783 solgt for 320 rdl. til Ingebrigt Sivert
sen og Bursakeren for samme pris til vaktmester Ole Jonsen Vill
mann på Forbregd. Ved skifte efter denne i 1799 tilfalt Burs
akeren sønnene, som under 5. november 1799, tgl. 21. februar
«

----
257 Bind III
---
1800 skjøtet den til Ole Sivertsen Skrove for 760 rdl. Ole over
drog den ved skjøte av 14. september, tgl. 5. november 1801, for
995 rdl. til Ingebrigt Sivertsen på Gabrielshof, hvorved disse to
eiendommene kom til å utgjore ett bruk. Det kalles i 1801 for
Haugshof.
Ved skifte i 1823 efter Ingebrigt Sivertsens hustru, Beret
Haug vestre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
Jonsdatter, registrertes 1 hest, 2 kyr og 6 sauer; gårdpartene blev
verdsatt, den ene til 600, den annen til 300 spdl. Boets aktiva blev
1020 spdl. 3 ort 16 sk.; men der var megen gjeld, så aktiva og
passiva gikk næsten op i op, beholdningen blev bare 32 spdl. 16 sk.
Ved skjøte av 6. februar 1828, tgl. s. d., overdrog Ingebrigt
gården til sin svigersønn, Peder Olsen, for 475 spdl. og tok selV
kår; men denne sum var ikke tilstrekkelig til å dekke heftelsene;
ti året efter sees Jelstrup å ha rekvirert eksekusjon hos Ingebrigt,
og ved auksjon 3. august 1829 blev Bursakeren med Gabrielshof
solgt til distriktslæge Hermann for 470 spdl. og kår av begge
parter. (Skjøte 28. januar, tgl. 2. april 1830).
I 1835 var besetningen på Bursakeren 1 hest, 4 storfe og 6
sauer og utseden 1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
På Gabrielshof var besetningen 1 hest, 2 storfe, 1 sau og 1 svin
og utseden % td. bygg, 7K> tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Efter Hermanns død blev eiendommene solgt ved auksjon,
Gabrielshof til landhandler Hegge for 800 spdl. og Bursakeren
til lensmann Rygh for 534 spdl. Hegges skjøte er tgl. 16. august
1848, Ryghs 6. februar 1849. Den 11,, tgl. 16. august 1848,


----
258 Bind III
---
jLr g- hefer nu ■— «•£ %&
Rygh hadde tidligere kjøpt Slottet, Bredakeren og Sissellien
sfottet) Cn g Sål6deS lnn l d6nne Samlede «endom (Se
Ved en takst over Gabrielshof i 1848 oplyses, at gården kunde
n s*s ' 7? y^°, g 16 Småfe ' og at utseden var 12 tdr. korn
og 8 tdr. poteter. Taksten lød på 1000 spdl
Andreas Hegge dode i 1853, og enken /tø/z<z overdrog da
garden til sønnen, Rudolf Hegge, ved skjøte av 12, tgl 13 oktbr
1854. Fra denne blev den solgt ved auksjon for 1700 spdl til
kirkesanger og poståpner Johannes Rygh, som fikk skjote'3l
oktober, tgl. 10. desember 1857.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 3 kyr oe 2
svin og en utsed av % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter
1 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 6 sauer og lam og 2 svin
og utseden 1 K tdr. bygg, 7 tdr. havre og 12 tdr. poteter, hvorhos
X' mal anvendtes til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 6, tgl. 8. april 1881, overdrog Rygh gården til
sønnen Oluf; men siden hadde Johs. Rygh den igjen til 1898 I 7
ar var den så forpaktet til Karl Andreas Olsen Haga, som kjøpte
den i 1905 og har den fremdeles
9. SØRPEN ELLER SLOTTET
Det opnnnehge navn er formodentlig Slåtten; i 1718 var det
en husmann der. Eiendommen blev i 1783 utskilt av Haug skyld
sattfor 20 mkl. og under navnet Sørpen solgt for 320 rdl til
tnk Hanssen Gustad, som s. d. pantsatte den til Kliiver for 300
rdl. Han døde i 1797 uten å ha avbetalt noget av denne gjeld
og boet var fallitt. Enken, Gunhild Olsdatter, blev gift med Tomas
Olsen Langli, som således kom i besiddelse av eiendommen der
ved en takstforretning i 1800 blev verdsatt til 900 rdl
Ved salget til Erik i 1783 hadde Kliiver forbeholdt sig, at i
tilfelle av nytt salg skulde denne gårdpart overdrages eieren av
Bjartnes for 320 rdl. dansk courant. Ved skiftet efter Erik hadde
Gunhild gatt inn på, at den i skjøtet anførte klausul skulde ansees
opiylt ved et utlegg i skiftet, som skulde ha übetinget eiendomsrett
til følge istedenfor panteretten, som Kliiver hadde ifølge den av
Erik utstedte obligasjon. Da nu Gunhild var død, anla Kliiver sak
mot hennes siste mann, Tomas, og fikk ham i 1817 drevet fra
gården.

----
259 Bind III
---
Ved skifteauksjon efter Kliiver i 1821 blev gården solgt for 410
spdl. til Lorents Eriksen Moe og Gabriel Ølstøren, som delte den
mellem sig i 1831. Lorents Moes part blev samme år taksert for
300 spdl.
Ved skjote av 2. juni, tgl. 17. august 1836, solgte de den
samlet til lensmann Rygh for 700 spdl. Som ovenfor nevnt kjopte
Haug østre (Slottet), sett fra sydvest 1919.
Fot. E. Musum.
Rygh også Bredakeren i 1838, Sissellien i 1846 og Bursakeren i
1849 og drev disse eiendommer under ett bruk med Slottet som
bopel.
Besetningen på denne samlede eiendom var i 1865 3 hester,
14 storfe, 14 sauer og 1 svin og utseden % td. rug, 3 tdr. bygg,'
18 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Under eiendommen lå 3 hus
mannsplasser, Slottemoen, Haugen og Gjærdet, med et samlet
husdyrhold av 3 kyr og 9 sauer, og utseden var % td. bygg, 3H
tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter lensmann Ryghs død fikk enken bevilling av 6. mai, tgl.
3. juni 1868, til å sitte i uskiftet bo, og hun vedblev å drive går
den til sin død.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 1 okse, 8 kyr, 3
ungnaut og kalver, 14 sauer og lam og 2 svin og utseden K td.
rug, 134 td. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Der var nu
1 husmannsplass, hvorpå føddes 1 ku, 4 sauer og 1 svin og
såddes % td. bygg, 1 % td. havre og 3 tdr. poteter.
Efter enkefru Ryghs død solgte arvingene den samlede eien-


----
260 Bind III
---
dom Slottet med Bredakeren, Bursakeren og Sissellien til Martin
Eriksen Holmsveet ved skjote av 12., tgl. 13. juni 1879, for en
kjopesum av 14 000 kr. Martin Eriksen overdrog igjen de sam
me eiendommer for 12 100 kr. til Mikal Ellevsen Lundskin ifl.
skjote av 23., tgl. 25. juni 1886.
Fra 17 august 1886 blev ovennevnte 4 bruk sammenfoiet i
panteregistret og matrikulen til ett nummer under navnet Haug
østre med skyld 8 dal. 9 sk. eller 16,20 mk. (i 1907 mk. 11.71).
Eiendommen kalles dog i daglig tale aldri annet enn Slottet.
Ved skjote av 20., tgl. 25. oktober 1892, solgte Mikal Lund
skin Haug ostre til sersjant Johan Marius Ellingsen Wisth for
8400 kr.
Er as kil te par ter:
Molde, gårdsnr. 24, bruksnr. 9, er fraskilt den samlede eiendom
Haug østre ved skyldsetningsforretning av 29. juni, tgl. 17. august
1886, og skyldsatffor 3 ort 17 sk. (rev. mk. 1,47).
Langåkeren, gårdsnr. 24, bruksnr. 7, er utskilt fra Bredakeren
ved skyldsetningsforretning av 6. november 1878, tgl. 12 august
1879, skyldsatt for 3 ort 8 sk. (ny skyld mk. 1,30) og av Martin
Eriksen solgt til postfører Oluf Rygh for 1440 kr. ved skjote av 6.,
tgl. 8. april 1881.
Bjerkan, gårdsnr. 24, bruksnr. 11, er også utskilt fra Bredakeren
og skyldsatt for 2 ort 22 sk. (mk. 1,14) den 10. november, tgl. 10.
desember ISBS. Mikal Ellevsen Lundskin solgte denne eiendom til
Lars Larssen Bjertnesvaldet for 1000 kr. ved skjote av 14., tgl. 18.
august 1886.
Bjerkaker, gårdsnr. 24, bruksnr. 12, er fraskilt Bredakeren sam
tidig med foregående, skyldsatt for 1 ort 15 sk. (mk. 0,64) og av
Mikal Lundskin solgt til Sefanias Johannessen ved skjøte av 17.,
tgl. 18. august 1886 for 615 kr.
Slåttamoen, gårdsnr. 24, bruksnr. 13, blev skilt fra Slottet ved
skyldsetningsforretning av 12., tgl. 13. august 1878, skyldsatt
for 3 ort 1 sk. (ny skyld mk. 1,29) og av enkefru Ryghs arvinger
solgt til Martin Jonassen for 800 kr. ved skjøte av 16., tgl. 17.
august 1881.
Kongsvold, gårdsnr. 24, bruksnr. 14, blev fraskilt Slottet og
skyldsatt for 3 ort 21 sk. (mk. 1,64) den 4. februar, tgl. 12. august
1885. Martin Eriksen Holmsveet beholdt denne eiendom, efterat
han hadde solgt hovedbolet til Mikal Lundskin. Da hans bo i
1888 blev tatt under skifterettens behandling som konkursbo, blev
Kongsvold ved auksjon solgt til datteren, Mette Kristine, for 1600
kr. (Skjøte dat. og tgl. 2. august 1889).
Omkring 1899 er av J. M. Wisth frasolgt: Nordheim, bruksnr.
16, Brubak, bruksnr. 17, og Slåtteli, bruksnr. 18.

----
261 Bind III
---
Lensmann Rygh og hans sønner.
Peder Strand Rygh var født på Lilleoren i Overhalla 7. au
gust 1800. Hans far var gårdbruker på Lilleoren, Ole Oautsen
Rygh (født på Rygg i Overhalla), og moren var dennes annen
hustru, Dorte Skjelbred.
Han tok norsk juridisk eksamen i 1826. Før han tok denne
var han fogdkontorist på Inderøy. I hans ennu bevarte attest av
27. mai 1825 fra fogd Hegge heter det om ham:
«Foreviseren heraf Peder Strand Rygh har i Bte Aar fra hans
16de til hans 24de Aar, tient paa mit Contor, og i denne Tid vist
en stræng moralsk Opførsel, samt en ualmindelig Bequemhed, til
med Flid, Conduite, Retskaffenhed og Duelighed at udføre alle
forefaldende Forretninger, hvilket han ved flere Gange i mit For
fald, som constitueret paa Tingreiser og andre justits Forretninger,
har havt Leilighed, at for Dagen lægge, til saavel sine Foresattes
som Undergivnes Tilfredshed; Sandheden heraf er mig en beha
gelig Pligt herved at bevidne».
Han må således være blitt fogdkontorist like efter sin konfir
masjon i 1815 og må ha vært særdeles dyktig, siden han altså
har vært konstituert som fogd, ennu før han efter datidens lovgiv
ning var personlig fullmyndig. Senere var han edsvoren fullmek
tig hos sorenskriver Klykken i Skogn, konstituert sorenskriver på
Inderøy og senere i Stjør- og Verdalen. Hans tjeneste som soren
skriverfullmektig og kst. sorenskriver vil fremgå av en likeledes
bevaret attest av 3. april 1831 fra amtmann Elster, der lyder
som følger:
«Sorenskriver Klykkens edsvorne Fuldmægtig, Examinatus
juris Peder Strand Rygh har, som constitueret sorenskriver be
styret Stør- og Værdals Sorenskriverembede, da det i 1829 var
ledigt. Ligeledes har han under Vacancen 1830 samt ved hans
Principals Nærværelse som Repræsentant ved det ordentlige
Storting 1827 og overordentlige Dito 1828 forestaaet Inderøens
Sorenskriverembede, i hvilke Stillinger han har udmærket sig ved
Duelighed, Flid og Nøiagtighed.
Som Fuldmægtig hos Foged Hegge og hos Sorenskriver Klyk
ken viste han og sjelden Færdighed i Udførelse af deres Embeds
forretninger og har han stedse fort et stille, sædeligt og anstændigt
Levnet, hvorved han har vundet almen Tillid og Agtelse i de
Kredse, han har været.
Fuldmægtig P. S. Rygh er saaledes fortrinlig skikket til at
forestaa et juridisk Embede i Staten, til hvis naadigste Anbetroelse
jeg vover underdanigst at anbefale ham.»
I 1832 blev Rygh beskikket til lensmann i Verdalen. Før sin
17

----
262 Bind III
---
tiltredelse av denne stilling blev han i november 1832 gift med
Ingeborg Marie Bentsen, datter av tidligere lensmann Bentsen i
Verdalen. Han blev forlovet med henne, mens han var fullmektig
hos sorenskriver Klykken, i hvis hus hun tjente som stuepike.
Rygh bodde de 4 forste år tilleie på Nordre Stiklestad. I 1836
kjopte han en part av Haug, «Slottet», hvortil han senere foiet 3
andre parter av Haug, som han drev under ett bruk med Slottet
som bopel. Her dode han 15. april 1868.
Han var en meget ansett mann både i bygden og utenfor, inne
hadde efterhånden alle de tillitshverv, som han overhodet kunde
betroes, var således i en lang årrekke forlikskommissær, medlem av
herredstyret, overformynder, valgmann fra 1836 og fikk oprettet
Verdalens sparebank, i hvis direksjon han visstnok sått til sin dod.
Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i 1839,
1842, 1845, 1851, 1857 og i det overordentlige storting 1864,
1865 —66, stadig valgt som Iste representant undtagen i 1851 og
1865—66, da han var 4de. Han var også valgt i 1854 og 1859 —
60 som 4de representant, men nektet å motta valget.
På Stortinget var han i 1839 vicesekretær i lagtinget og sekretær
i justiskomitéen, i 1842 vicesekretær i lagtinget og medlem av
justiskomitéen, i 1845 vicesekretær i lagtinget, medlem av justis
komité nr. 2 og komiteen om lensmannsloven. I riksrettssaken mot
statsråd J. H. Vogt blev han av anklagede utskutt av riksretten.
(Vogt var tiltalt for å ha bevirket en kongelig resolusjon, hvorved
der nektedes fullbyrdelse av Stortingets beslutning i 1842 om toll
prosentene i Stavanger og Drammen og for å ha foranlediget en
provisorisk anordning om toll på rujern og gammelt jern. Han
blev frifunnet av riksretten).
I 1851 var han sekretær i lagtinget, medlem av justiskomité
nr. 1, arbeiderkomitéen og lovkomitéen, i 1854 medlem av lagtin
get, sekretær i veikomitéen, sekretær i komiteen om stortingsbyg
ningen og komiteen om veiskatten og suppleant til den utvalgte
kroningsdeputasjon, i 1857 medlem av lagtinget, valgkomitéen,
sekretær i veikomitéen, medlem av komiteen om representasjons
fordelingen og komiteen om fengselsloven, i 1858 medlem av lag
tinget, valgkomitéen og komiteen om Norges banks flytning, i 1862
—63 medlem av lagtinget, valgkomitéen, justiskomité nr. log ko
miteen om skogloven, i 1864 medlem av lagtinget, valgkomitéen,
komiteen om den dansk-tyske krig, i 1865 —66 medlem av lagtinget,
valgkomitéen og justiskomité nr. 1.
Av endel efterlatte optegnelser av sonnen, den senere statsråd
Evald Rygh, hitsettes:
«Da far deltok i den aktive politikk, var han naturligvis adskil
lig politisk interessert. Han sluttet sig som politiker til datidens

----
263 Bind III
---
bondeopposisjon (Ueland, Valstad m. fl. og senere til Johan Sverd
rup), men var dog en selvstendig og nøktern karakter. I 1863 skilte
han sig fra sitt parti i jurysaken. Som medlem av Lagtinget holdt
han et langt foredrag mot loven, og det var visstnok hans optreden,
som bevirket, at loven dengang fait, til megen bedrøvelse for hans
meningsfeller 0. Richter og Sverdrup m. fl. Han interesserte sig
for utviklingen av det kommunale selvstyre og virket blandt annet
for veilovens revisjon og for overformyndervesenets overførelse fra
sorenskriverne til valgte ombudsmenn (loven av 1857). Han leverte
ikke så sjelden bidrag til sitt partis presse i form av anonyme inse
rater; han følte ofte trang til å gi sine tanker luft på den måte.»
At han i sin stilling til juryloven ikke var i uoverensstemmelse
med sine velgere, synes å fremgå av folgende optegnelse av datte
ren, frk. Gusta Rygh:
«Da far på forsommeren 1863 kom hjem fra Stortinget efter a
ha foranlediget jurylovens fall, blev han ved sin hjemkomst kompli
mentert for denne bedrift på følgende måte:
Da han kom kjørende fra dampskibsstoppestedet Trones, møttes
han på Haugsbakken ved grensen til sin egen gard av herredstyret,
anført av ordføreren, hans gode venn, daværende res. kap. til Ver
dal Andreas Steen. Der deltok visstnok mange andre av bygdens
gårdbrukere. Far steg av giggen, og så spaserte hele forsamlingen
med far og ordføreren i spissen, anført av et lite hornblåserkorps,
som dr. Schultz hadde innøvet, hjem til Haug. Der tok forsamlingen
opstilling på gardsplassen, mens far et øieblikk gikk inn og hilste
på familien.
Da far kom ut igjen, og familiens kvinnelige medlemmer var
kommet efter ut i den åpne dør, holdt ordføreren en pen tale for
ham, efterfulgt av hurraer. Far takket, og efter et avsluttende mu
sikknumer var den enkle komplimentasjon forbi. Forsamlingen var
for tallrik til, at det kunde være tale om nogen bevertning — i
hjemmet hadde man heller ikke på forhånd visst noget videre om
det hele.» —
«Smaalenenes Amtstidende» for 1859 gir folgende karakteri
stikk av Rygh som stortingsmann. (Den er så meget mere inter
essant, som den oiensynlig ikke er skrevet av en meningsfelle):
«Lensmann Rygh har gjennem en lang stortingsvirksomhet holdt
fast ved de anskuelser han engang opgjorde som riktige og de for
fedrelandets vel tjenligste. Allerede på det første ting han var, til
nærmet han sig det liberale sparsomme gårdbrukerparti, som nogen
Storting i forveien hadde reist hodet, og senere sluttet han sig ganske
til dette. Det er et kvikt hode, og da det ikke skorter ham på evne
til hurtig å kunne sette sig inn i sakene, tilvant han sig snart plass
blandt de dyktigere av opposisjonens menn. Fremkomsten av landets
materielle tilstande gjennem bevilgninger av nasjonalrepresenta
sjonen hadde hittil næsten stått kvar eller iallfall kim umerkelig
beveget sig fremad, derpå fulgte en tid, hvori regjering og storting
begynte å ta skjeen i en annen hand, og endelig kom disse forholds
sølvalder. Rygh derimot stod stille midt i bevegelsens strøm og syn

----
264 Bind III
---
tes med beklagelse å se, hvorlunde de tidligere bevilgningsprinsipper
truedes med a rokkes i sine grunnpiller, mens han søkte å anvende
den innflydelse, han besad på Trondhjemsbenkene, til å bringe i det
minste mennene der oppe fra til å motsette sig disse overgrep av en
efter hans mening for vidtgående rundhåndethet. Men han merket
snart, at hans parti dog tilsist måtte ligge under og at hans advarsler
Lensmann
Peder Strand Rygh.
henværedes for den fremstormende
utviklingslyst. Han tapte motet og
innskrenket sig til å stemme mot.
Fikk han da nogen med sig, var det
godt, hvis ikke også godt, for Rygh
var ikke fryktsom for å stå alene.
Måskje mente Rygh at det var den
beste ordning å legge en gradvis
utvikling av erhvervskilder og kom
munikasjonsvesen i private og kom
munale hender, likeoverfor hvilken
staten burde innta blott en rettleden
de stilling. Et sådant prinsipp er dog
formedelst den mengde av undtagel
ser en begynnende stats hurtigst mu
lige fremadskriden krever, i realite
ten for en stor del underkjent.
Jevnsides med denne Ryghs be
strebelser for å spare vil man dog
ha opdaget at han ikke var tilbøielig
til å holde igjen, når det gjeldt be
vilgninger til fremme av videnskape
lighet. Universitet og skolevesen
hadde i mange tilfelle ikke grunn til å anke over at beskaffenheten
av hans stemmegivning i den retning gikk nogen av dem for nær.
Man tror heller ikke at Rygh i andre retninger hyldet kinesisk stag
nasjon. Han var således gjerne med å søke å drive reformer igjen
nem i de brancher av en næringslovgivning i henseende til hvilke
klagene især har vært hyppige. Av politisk karakter er Rygh en
apen, reell mann som skyr omkved. Han begynner å rykke ut i
årene. Men å gjenvelge ham er en uundgåelighet, så lenge han ikke
seiv trekker sig tilbake, hvilket han nok vil vite å iaktta til rette tid.
For han har, uaktet hans vedhengen ved det bestående i bevilgnings
vesen og nok også i andre ting, hvor en sådan var mindre ønskelig,
på den annen side noget ualmindelig godt ved sig. Og «man vet
hvad man har, men ikke hvad man får». At Rygh har juridisk eks
amen gjør ham ei mere kvalifisert til stortingsrepresentant enn han
allerede er. Tinget har nemlig overflod på juridiske krefter allikevel,
så der snarere spørres efter andre dyktigheter. Den ualmindelig
høie panne, det skarpe geniale profil, de livfulle ansiktsbevegelser,
den uanselige figur med den trossige reisning og så videre like nedad
til den sorte hette på hodet gir — man vet ikke hvorledes — et inn
trykk av at man her har en mann med en übøielig vilje og sjelden
skarpsinn for sig.»


----
265 Bind III
---
Av Evald Ryghs optegnelser hitsettes videre:
«Inntektene av lensmannsbestillingen burde vel i hine dager ha
vært nokså gode; men far gjorde sig ikke stillingen så innbringende,
som andre vilde ha gjort; han kviet sig for å ta sportler av fattige
debitorer, og istedetfor å pante nøiet han sig meget ofte med å
varsle og kreve, og mangen gang la han visstnok seiv ut skattene for
fattige stympere og fikk dem aldri refundert. Med inkassasjoner
for private befattet far sig aldri, så lenge jeg kan huske; dem over
lot han til sin nabo og venn, Martinus Moe på Haugslien («han
Martinus», som almuen kalte ham), og grunnen var visstnok den, at
han efter sitt naturell fant det pinlig å gå strengt frem mot uefter
rettelige debitorer. Den vesentligste inntekt som lensmann antar
jeg far hadde av skyss- og diettgodtgjørelse for offentlige forret
ninger, bl. a. veibefaringer; men efterhånden blev disse inntekter
sterkt redusert ved senere love. —
Efterhånden som der måtte kostes på oss barn, steg naturligvis
utgiftene betydelig, og jeg har det inntrykk, at om man enn egentlig
ikke led under næringssorger, så levet man nokså trangt, så det
var nødvendig å iaktta stor sparsomhet og forsiktighet. Jeg husker,
der var megen ventilasjon, om man hadde råd til å sette alle oss tre
gutter til studeringer, hvortil naturligvis den eldstes utmerkede
fremgang jo opmuntret sterkt. Far var i det hele tatt av tempera
ment nokså bekymringsfull, især i de senere år, og så visstnok mere
pessimistisk på sin økonomi, enn det egentlig var nødvendig; jeg
tenker, at mor ofte var den, som stivet ham op. I ethvert fall hold
tes økonomien alltid i orden om enn under endel bekymringer og
savn, idet man satte tæring efter næring, og ved mors død i 1878
var det vel et snes tusen kroner i behold i boet, efterat gården var
realisert.
Far gav sig ikke meget av med oss barn; han overlot opdragelsen
til mor, og vi kom aldri i noget intimt forhold til ham. Først da vi
blev voksne, innlot han sig mere med oss. Hans tid optokes av hans
lensmannsforretninger og av gardsbruket. Kontorarbeidet var visst
nok ikke særdeles tidsslukende, og far tok det også nokså lettvint i
den henseende; derimot var det mange reiser, såsom til stevninger
og forkynnelser, til veibefaringer, til auksjoner og registrerings
forretninger m. v. Far undgikk så meget som mulig å bruke hest;
han foretrakk å gå, og han kunde undertiden være borte hele dagen
gående. Hans stadige ledsager var Martinus Moe, som fungerte
som stevne- og auksjonsvidne, og som tillike var hans vikar under
stortingssesjonene. At politiforretningene voldte far synderlig bry
deri, kan jeg ikke minnes; forholdene i bygden var meget fredelige,
og arrestasjoner for uordener eller forbrydelser forekom så godt som
ikke. Derimot kunde der naturligvis av og til forekomme efterforsk
ninger og politiundersøkelser, og transportfanger kom av og til fra
andre bygder. En av de politiforretninger, som fait i fars lodd, og
som var ham meget übehagelig, var å skjære ned selvmordere, som
hadde hengt sig; det var en gjengs opfatning, som visstnok savnet
lovhjemmel, at hengte ikke måtte røres, før lensmannen var kom
met tilstede.

----
266 Bind III
---
Far nød megen anseelse i sin bygd som en rettlinjet karakter og
en human bestillingsmann. Han var meget hjelpsom og var meget
søkt som rådgiver av almuen, hvad han selvfølgelig ikke tok nogen
godtgjørelse for; ti hans uegennyttighet var stor. Han var bygdens
juridiske konsulent, og hans bistand påkaltes i mange slags anlig
gender.
Han fikk ofte som takk for utviste tjenester eller som uttrykk
for befolkningens sympati små foræringer fra bygdens folk såsom
fersk laks, ryper o. 1. og stod i det hele tatt på en meget god fot med
befolkningen, skjønt han aldri la an på å gjøre sig populær; det lå
fjernt fra hans natur å stikke sig frem. En sak, som i adskillige år
voldte ham bryderi og übehageligheter, var de idelige klager over
tyverier fra statens almenninger og hvori også Nicolai Jenssen blev
innviklet. Den for anledningen nedsatte kongelige kommisjon dømte
som bekjent Jenssen for tyveri fra almenningene; men Høiesterett
frifant ham efter et glimrende forsvar av advokat Dunker. Mens
disse undersøkelser stod på, blev far gjenstand for et ganske vold
somt angrep i Morgenbladet (antagelig av forstmester Asbjørnsen),
hvori han beskyldtes for løihet likeoverfor almenningsstyrene og
spesielt likeoverfor Jenssen. Far svarte med en utførlig redegjø
relse, hvorved jeg tror, det lyktes ham å rettferdiggjør sig. For
øvrig hørte vel politivirksomheten til fars svake sider.
I femtiårene søkte far å komme over i embedsstilling, idet han
nogen ganger meldte sig til fogdembeder (Namdalen, Orkedalen,
Guldalen) ; jeg tror, han engang kom på innstillingslsiten, men rakk
ikke frem. Den daværende regjering hadde vel ikke stor lyst til å
befordre en opposisjonsmann. Av Mantheys dagbøker fremgår, at
det anførtes mot ham, at han ansåes mindre skikket som politi
mann; men jeg betviler, at de, som blev ham foretrukket, var mere
skikket. —
Det var et overordentlig arbeidsomt og nøisomt liv, som førtes
i mine foreldres hus; mor var en ren arbeidstræl, hun lå i arbeidet
den hele dag fra den tidligste morgen, hun kunde aldri være ledig
og undte sig aldri nogen hvile. Og der var nok å ta vare på: Først
var det nu husstellet, og det var ganske anderledes besværlig i gamle
dager enn det er nu; dengång var prinsippet, at gården skulde
skaffe alt det, som behøvdes. Ikke minst arbeide krevet omsorgen
for familiens beklædning; alle familiens medlemmer brukte hjemme
virkede klær, likesom også sengelinnet, håndklær og dekketøi tilvir
kedes i huset. Spinning, karding og vevning var hovedsakelig vinter
arbeide, og dagligstuen var hele vinteren optatt av disse husflidens
redskaper. Dessuten deltok mor sammen med far i ledelsen av
gardsbruket, og i den tid, far var på Stortinget, styrte hun gården
alene. Far var på Stortinget 7 å 8 måneder (undertiden lenger)
hvert tredje år fra 1839 til 1866 (alene med undtagelse av 1848),
så det var ikke så ganske korte perioder, hun var alene om det hele;
i tre av disse år, 1839, 1842 og 1845, lå hun ovenikjøpet i barselseng,
mens far var fraværende på Stortinget.
Mor var en vel begavet kvinne, måskje mer enn almindelig

----
267 Bind III
---
begavet; av boklig lærdom hadde hun ikke fått stort i sin barndom;
lese kunde hun naturligvis, men skrive hadde hun aldri ordentlig
lært. — Men hun hadde en god forstand og mange interesser og re
sonnerte sundt og fordomsfritt, hun hadde selvstendige meninger
og var i det hele tatt en karakter. .Hun var helt igjennem et arbeids
menneske, dog ikke således, at hun druknet i arbeidet; men arbeidet
var henne en nødvendighet og en plikt. Hun holdt god orden i sitt
hus, var en utmerket økonom og lærte oss nøisomhet og tarvelighet,
helt igjennem et rettlinjet og sundt menneske.» —
At der fra dette lensmannshjem med sine begavede og arbeids
somme husbondsfolk måtte komme til å gå ut begavede barn, er
ikke annet enn man måtte vente. Men det skal dog være ganske
sjelden å treffe på et trekløver av brødre som Oluf, Karl og
Evald Rygh.
Professor Oluf Rygh er født på Stiklestad nordre 5. septbr.
1833, død på Ulefos 19. aug. 1899. Han blev student i 1850, tok
i 1856 filologisk embedseksamen med «Innstilling». For hans
mangesidige interesser stod nu flere veier åpne, og der manglet
ikke opfordringer fra flere videnskapers talsmenn. Hans hoved
interesse var dog historisk eller nærmere bestemt kulturhistorisk
forskning, og i 1858 blev han universitetsstipendiat i historie; men
da innehaveren av den eneste historiske lærestol, P. A. Munch,
opholdt sig i Rom for sine studier i de pavelige arkiver, kom Rygh
allerede i 1859 til å begynne en fullstendig lærervirksomhet ved
Oslo universitet, en virksomhet, som han fortsatte i det lange tids
rum av 40 år.
Efter Munchs død fikk han i 1863 fast ansettelse ved universi
tetet som lektor og blev i 1866 utnevnt til professor i historie. Det
var dog ikke den rene historie, som han kom til å vie sitt livs
arbeide. De kulturhistoriske interesser, han allerede tidlig hadde
hatt, fikk øket styrke, da han 1860 blev ansatt som professor Key
sers medhjelper ved universitetets oldsakssamling. Og da han i
1862 blev bestyrer av denne samling, hadde han funnet et virkefelt,
hvor hans fremragende evner og utrettelige flid fikk rik anledning
til arbeide med store og takknemmelige opgaver. Det blev imid
lertid snart tydelig, at arbeidet med museet og de dertil knyttede
forskninger ikke kunde forenes med en lærerstilling ved universi
tetet i et så betydelig fag som historie. Myndighetene oprettet
derfor en særlig professorpost i nordisk arkeologi, hvis innehaver
skulde bestyre museet, og Rygh utnevntes til denne post i 1875.
Det er Ryghs store fortjeneste straks å ha innsett, at den nød
vendige betingelse for fremskritt i viden om oldtiden var å danne
en stor samling. Og hans virksomhet i denne retning ved innkjøp
og utgravninger var så heldig, at museumsgjenstandenes antall

----
268 Bind III
---
i hans tid bragtes op fra 2800 til nærmere 20 000. Han har
nedlagt et betydelig arbeide i den fortreffelige beskrivelse av alle
disse oldsaker i samlingens hovedkatalog og i den revidering av
fundberetningene, som han utførte på årlige sommerreiser rundt
om i landet. Årstilveksten offentliggjorde han dessuten med de
nødvendige avbildninger år for år i Den norske fortidsforenings
årsberetninger. Også som utgraver
var han virksom og utmerket sig
her som overalt i sitt arbeide ved
den strengeste noiaktighet. Han le
det i 1867 utgravningen av det først
funne vikingeskip ved Tune i Småle
nene. Det vanskelige arbeide å re
staurere og opstille dette likesom det
senere funne og fullstendigere Gok
stadskip lyktes det ham likeledes
heldig å fullføre. Samlingen holdt
han tilgjengelig for det besøkende
publikum i velordnet stand og for
synet med alle nødvendige oplysnin
ger, uaktet plassmangelen voldte
stedse større bekymringer.
Flere av Ryghs arkeologiske av
handlinger er av grunnleggende be
tydning, således hans fremstilling av
Professor Oluf Rygh.
den eldre jernalder i Norge, trykt i de danske årbøker for nordisk
oldkyndighet 1869. At han så tidlig kunde gi en omfattende over
siktlig behandling for det hele land, er et eksempel på det flittige,
fundstatistiske arbeide, som han fra begynnelsen utførte og siden
stadig fortsatte, likesom et bevis på hans sikre og hurtige kritiske
blikk. En tilsvarende oversikt over den yngre jernalder utgav han
i samme tidsskrift i 1877.
Av særlig betydning er også hans behandling av de i det
nordlige Norge hyppige skifersaker, som han først bestemte og
forklarte som tilhørende en «arktisk» stenaldersgruppe, der til
skreves lappene. En del fund, inneholdende mynter fra karolingisk
tid, utskilte han og påviste, at de tilhørte en tidlig del av vikinge
tiden. Han har likeledes i særlige avhandlinger belyst Norges
helleristninger, fund av romerske mynter, bygdeborgene og flere
andre minnesmerker, fund og fundgrupper. Efter hans død har
Tromsø museum utgitt hans efterlatte arbeide «Faste fornlevnin
ger i Tromsø stift». Hans fleste arkeologiske avhandlinger er
utgitt i den norske Fortidsforenings årsberetninger og i Kristiania
videnskapsselskaps forhandlinger. Ryghs største arkeologiske ar


----
269 Bind III
---
beide er dog hans «Norske Oldsager», et stort og smukt utstyrt
plancheverk, som utkom i 1880—85. Norges oldtid illustreres her
av 732 typiske oldsaksformer i fortrinlige tresnitt og utvalgt med
omhyggelig nøiaktighet av det i museene opbevarte materiale, først
og fremst selvfølgelig av det, som finnes i Oslo universitets old
sakssamling. Dessuten gis der korte, orienterende innledninger til
forståelse av de forskjellige forhistoriske perioder samt et hefte
oplysninger om de fund, som de avbildede oldsaker tilhører. Med
dette verk er der for første gang gjort rede for de oldsakstyper,
som er karakteristiske for Norges forhistoriske tid, og bragt orden
i hele det materiale, den norske arkeologi har å bygge på. Om der
også i de senere år er fremkommet mange nye oldsaksformer,
samtidig med at videnskapen har gjort betydelige fremskritt, be
holder dog Ryghs atlas sin verdi uavkortet. Rygh var en forsiktig
mann, en sterkt kritisk natur, som ikke gav annet enn det, han seiv
nøiaktig hadde provet og funnet å være sikkert. Hans «Norske
Oldsager» vil i lang tid vedbli å være hovedverket i norsk arkeo
logi, samtidig som verket har stor betydning for nabolandene og
det nordlige Europas fortid.
Ryghs første arbeide var en rent historisk avhandling om sla
get på Bergens våg 1665. Han utgav i 1860-årene sin lærer Key
sers «Efterladte skrifter» og «Samlede avhandlinger» samt fort
satte hans Norges historie frem til Kalmarunionen. Samtidig utgav
og fullførte han Munchs påbegynte oversettelse av «Norges konge
sagaer fra 1177»; allerede tidligere hadde han i fortrinlige over
settelser utgitt to gamle sagaer.
Men hermed måtte også, bortsett fra nogen mindre avhand
linger, hans arbeide i historisk og sproglig retning vike for det
arkeologiske, inntil han i slutningen av 1870-årene atter blev bragt
inn på en hertil hørende opgave av betydelig omfang, idet han
fikk et offisielt opdrag til sammen med professor Sophus Bugge
og presten Johan Fritzner å gjennemgå alle landets gards- og
sognenavn og normere disses skrivemåte til bruk for landets offi
sielle matrikul. (Se avsnittet: Landskyld — matrikulskyld). Rygh
overtok det kolossale arbeide å følge alle disse navns historiske
utvikling fra de eldste tilgjengelige kilder ned gjennem tidene.
Resultatet av dette arbeide, 17 foliobind «Oplysninger til norske
gårdsnavne», blev av forfatteren overdratt Riksarkivet til bruk for
kommende forskere. Stortingets interesse blev vakt for dette kjem
peverk, de nødvendige midler blev bevilget, og Rygh seiv utgav
tre bind av verket. Med sine rike historiske og sproglige oplys
ninger samt grundige forklaringer vil dette verk til alle tider være
en gullgrube for den norske topografiske og kulturhistoriske forsk
ning. Av særlig betydning er innledningsbindet, hvor forfatteren

----
270 Bind III
---
i knapp form, men med en rikdom på oplysninger, gir en oversikt
over tilblivelsen av de norske stedsnavn, således som vel neppe
nogen annen kunde gjøre det. Noget tilsvarende til dette verk
finnes neppe i noget annet land. Efter hans død blev utgivelsen
fortsatt av andre, særlig av broren, overlærer Karl Rygh.
Den av Rygh således grunnlagte stedsnavnforskning har vist
sig å være en videnskapsgren av
overordentlig fruktbarhet også for
nabolandene, og den har ført til rike
resultater for beslektede videnskaper
som historie, arkeologi og filologi.
Den rikholdige literære virksom
het og arbeidet med oldsakssamlin
gen uten nevneverdig arbeidshjelp
hindret ikke Rygh fra å være virk
som også i andre retninger. I Uni
versitetets administrasjon, i Kristi
ania videnskapsselskap, Foreningen
til norske fortidsminnesmerkers be
varing, Den norske historiske for
ening, Selskapet for folkeoplysnin
gens fremme, Det norske oldskrift
selskap, Selskapet for Kristiania bys
vel og i flere andre institusjoner og
foreninger deltok han i arbeidet, i ad
skillige av dem på en fremskutt plass.
Overlærer Karl Rygh.
Overlærer Karl Ditlev Rygh er fodt på Haug (Slottet) 7. juni
1830, dod i Trondhjem 10. mars 1915. Han blev student 1857,
adjunkt 1865 og overlærer 1887 ved Trondhjems katedralskole.
Tok avskjed i 1899.
Han beskjeftiget sig ivrig med studiet av oldtiden og kan be
traktes som den egentlige skaper av den viktige oldsaksamling i
Trondhjem, hvis bestyrer han var fra 1870 til sin død. Denne er
visstnok en av de eldste i Norge, men først av Rygh bragt op til
virkelig betydning. Han utgav en katalog over samlingen i 1872
og publiserte senere årlig dens tilvekst, således at det betydelige
materiale til det nordlige Norges eldre kulturhistorie, som sam
lingen inneholder, foreligger lett tilgjengelig for forskningen.
Dessuten har han arkeologisk beskrevet de to trønderske fylker med
deres oldsakfund og oldtidslevninger samt gitt en samlet frem
stilling av bronsealderen i det nordenfjelske Norge. En arkeologisk
oversikt over Trøndelagen i forhistorisk tid har han gitt i det
festskrift, som blev utgitt til Trondhjems bys jubileum i 1897. Ved
hyppige undersøkelser og utgravninger, hvis resultater i regelen


----
271 Bind III
---
er offentliggjort i den norske fortidsforenings årsberetninger helt
fra 1869, har han gått i spissen for sin landsdels arkeologiske ut
forskning. Også som historisk og filologisk forfatter var han virk
som, og dessuten deltok han i utgivelsen av sin bror, professor
Oluf Ryghs efterlatte arbeider om norske stedsnavn. Han var i
mange år preses i Videnskapsselskapet i Trondhjem.
På det konservative partis side
tok han virksom del i de politiske
kamper i Trondelagen, både som ta
ler og i pressen, og representerte
Trondhjem på stortinget.
Statsråd Evald Rygh er født på
Haug (Slottet) 26. mai 1842 og dod
i Oslo 9. mai 1913. Efter i 1864 å
ha avlagt juridisk embedseksamen,
fikk han en post i Finans- og Toll
departementet, hvor han efter en
usedvanlig hurtig karriere i 1872
var avansert til ekspedisjonssekretær
for finansavdelingen, en stilling, hvor
til han hadde dyktiggjort sig bl. a.
ved et års stipendieophold i Eng
land og Frankrike for å studere fi
nansvidenskap og nasjonaløkonomi.
Statsråd Evald Rygh
Også kommunen la snart beslag
på den unge kraft, og allerede i 1875 innvalgtes han i hovedsta
dens formannskap, hvis viceordfører han blev i 1879. På denne
måte flersidig prøvet blev han i 1880 utnevnt til borgermester i
Oslo.
I adskillige år hadde han således innehatt ledende stillinger i
det offentlige liv, da han 12. juli 1889 blev kallet til å inntre som
finansminister i den konservative Stang —Gramske regjering, som
holdt sig til 6. mars 1891. Høsten samme år blev han innvalgt
som 1. representant for Oslo på Stortinget 1892 —94; bl. a. som
medlem av tollkomiteen fikk hans innsikt i finansielle saker her
utstrakt anvendelse.
I 1893 overtok han den private stilling som administrerende
direktør for «Christiania Sparebank», et av landets anseligste
pengeinstitutter; dessuten var han i alle år til våren 1903 medlem
av direksjonen for «Kristiania Hypotek- og Realkreditbank», som
han i 1886 var med å grunnlegge.
Hans fremragende administrative dyktighet og betydelige ar
beidskraft blev forøvrig utnyttet for en stor mengde offentlige og


----
272 Bind III
---
private hverv. Således deltok han 1872—81 i administrasjonen
for de norske statslån; fra 1883 innehadde han forskjellige kon
trollerende hverv ved jernbanevesenets overordnede administrasjon,
og i 1892 blev han formann i en komite til nyordning av hoved
stadens baneforhold. Flere ganger deltok han i komisjoner til for-
Minnesmerke over Evald Rygh
på Holmenkollen ved Oslo.
Fot. ingeniør N. Lefring.
pe denne gunstigere vilkår i landet;
beredelse av nye lover,
således i 1882 angående
rettsforhold mellem nabo
eiendommer, likesom han
18Q5 —96 var formann i
den norske komite til for
handling om mellemrikslo
ven med Sverige, hvori inn
stillingen vesentlig skyldes
ham.
I 1885 tok Rygh initiati
vet til oprettelse av «Christi
ania Telefonselskab», hvis
direksjon han presiderte,
inntil selskapet opløstes,
idet dets eiendommer i 1901
gikk over til staten. I 1887
gav han sammen med vei
direktør H. H. Krag og dr.
I. C. Holm stotet til anleg
gene på Holmenkollen ved
Oslo. For sin virksomhet på
dette område har han fått
sitt minnesmerke på veien
op til Holmenkollen.
I «Selskapet for Norges
Vel», hvis sekretær han i de
unge år hadde vært, blev
han i 1894 representantska
pets formann.
Rygh næret stedse en
levende interesse for scene
kunsten og virket på en
fremtredende måte for å ska
den fruktbareste anledning
hertil fikk han som formann i det selskap, som i 1886 stiftedes
med opforelse av et nasjonalteater som mål, og da teatret i 1899
begynte sin virksomhet, inntrådte han i dets direksjon, hvis for
mann han var til 1908.


----
273 Bind III
---
I sin ungdom hadde Rygh utfoldet adskillig virksomhet som
journalist; han var således 1.868—72 fast medarbeider for uten
landsartiklen i «Morgenbladet» og leverte også senere fra tid til
annen bidrag til dette blad samt til «Aftenposten», særlig om
finansielle og andre økonomiske emner, som han dessuten behand
let i foredrag og brosjyrer. Han hadde derhos en vesentlig andel i
forarbeidene til det for hovedstadens historie i det 19. århundre
betydningsfulle jubileumsverk «Femtiårs-Beretning om Christiania
Kommune for Aarene 1837 —1886».
Ryghsætten.
A. Per Pålsen (efter tradisjonen en svensk rømling). * en enke på
Andsjøen i Bangdalen.
81. Pål Andsjøen. (Anziønslekten).
82. Karl. *
Cl. Halvor Spillum, t 1722. *
Dl. Peder Sellæg, Overhalla. (Sellægslekten).
D 2 —4. 3 andre sønner.
C 2. Karl Strand, Overhalla. *
D l.Gaut på Ryg. * 17. april 1751 Anne Olsd. Ryg.
El. Ole, f 1831. * x ) Doret Lilleøren. *■) Doret
Skjelbred.
F I. 1 Ole, f i Nordland. *
Gl. Susanne. * Tranås, f 1879 på
Namsos.
H 1. Peder Rygh.
H 2 —3. 2 andre sønner
G 2. Doret, f. 1822, t 1859. * Johs. Ribe.
H I—3.1 —3. 3 sønner på Haugan, Over
halla.
F 2. 1 Anne, f 1868 på Nordre Herø, Helge-
land.
F 3. 2 Beret, f. 1798, f 1864. * Ole Myrmo.
G 1. Karen Hatlien.
G 2. Doret Gausmo, f. 1826. * Kristen
Klausen Ristad, f. 1823, f 1885.
H 1. Brede, f. 1866.
H 2. Petra, f. 1862. * 1890 Erik
Ottesen, lærer i Vefsen.
H 3. Kristen, f. 1865, t c. 1885.
H 4. Gusta, f. 1870, f 1874.
G 3. Ole Myrmo. *
H l.Beret.

----
274 Bind III
---
G 4. Kristian.
G 5. Otte.
F 4. L> Peder Strand Rygh, lensmann i Verdalen, f. 1800, t
1868. * Marie Bentsen, f 1878.
G l.Oluf Rygh, professor, f. 1833, f 1899, ugift.
G 2. Rikka. * J. Vold, lensmann i Åsen, f. 1836, f 1896.
G 3. Karl Ditlef Rygh, overlærer ved T.hjems katedral
skole, f. 1839, f 1915, ugift.
G 4. Evald Rygh, bankdirektør i Kristiania, f. 1842. *
Sofie Arntzen.
H l.Olaf Rygh, f. 1872, f 1873.
H 2. Peder Strand Rygh, advokat i Oslo, f. 1874.
* Martine Mordt.
H 3. Dagny Elisabet Rygh, f. 1876.
H 4. Arne Arntzen Rygh, f. 1882.
G 5. Petra, f. 1845. * Martin Daniel Miiller p. Vist,
t 1906.
G 6. Gusta Susanna Rygh, f. 1850, f 1928.
F 5. Maren, f. 1802, f 1880. * Kristian Ganæs, f. 1807.
G 1. Oluf Ganæs.
G 2. Andrea.
F 6. Gaut Rygh, f. 1798, f 1842. * Susanne, f 1842.
G l.Dortea, f. 1836.
G 2. Ovidia, f. 1839. * Morten Nilssen.
Anders, f. 1758.
Anne, f. 1763. * på Ryg.
F 1. Andreas, kirkesanger.
Olava. * Peder på Strand.
F l.Karl.
G 1. Peder på Strand.
H 1. Helmer.
I 1. En datter, f 1890. * på Romstad.
I 2. Gjerta, meierske.
I 3. En datter.
F 2. Jens.
Peder Rygh, postfører på Finnmark, f. 1766, f 1830. *
F 1. Aleksander.
F 2. Kasper, kjopte gard på Vikten. *
G. Flere barn.
F 3. Gaut Rygh, f. 1815, f 1889. * Hanna Larssen, f. 1829,
f 1883 på Rastejord i Lyngen.
Gl.lngtbrigt Rygh, f. 1854. * 1883 Cecilie Brålund.
Hl. Odin Sigvard Rygh, f. 1886.

----
275 Bind III
---
G 2. Peder Rygh, f. 1857. * 1885 Jensine Storeng
H 1. Jenny, f. 1886.
H 2. Petra, f. 1888.
H 3. Harald Rygh.
G 3. Ingeborg Marie, f. 1860. * Isak Davo.
D 2. Anders. * Maren Salomonsd. Ranum, Overhalla.
D 3. Bendik. * Sigrid Ingebrigtsd. Svenning, Overhalla
D 4. Peder. * Karen Tetlien Romstad, Grong.
El. Karl. * Elisabet Margrete Gram, f. 1789.
F 1. Eilert, handelsmann i Lyngen.
G 1. Peder.
G 2. Anna.
E 2. Jørgen Darre på Veien i Overhalla. * Gisken Veien
F 1. Jon på Veien.
F 2. Per Strand. * til Nord Svenning, f. 1811.
Gl. Jørgen Svenning. *
H l.Per Strand o. fl.
G 2—9. 8 andre barn.
E 3. Andreas Strand, fogd i Finnmark.
E 4. Karl Strand, kapellan på Grande, Overhalla, f 1807.
E s—lo.5 —10. 6 andre barn.
D 5. Halvard Strand, f. 1726. * El: Romstad, Bangdalen. (Rom
stadætten, Bangdalen).
D 6. Marit. * 1726 Rasmus Hammer, Overhalla.

BJARTNES (Aimindelig skrevet Bjertnes).  Gårdsnr. 25.


Nav net: Biertnes 1520. Bierttnes 1559, 1590. Biertnes 1610.
Biertneß 1664. Biertnæss 1723.
Oldnorsk Bjarknes, sammensetning med trenavnet bjork, eller
elvenavnet Bjarka. Navnet forekommer oftere, og hvor det er nevnt
i middelalderske kilder, heter det der Bjarknes eller Bierknes, såle
des i Nitedalen, i Nes Romerike, i Nannestad, i Hof Solør, i Sands
vær og flere steder. Overgang av k til / mellem r og n er meget
aimindelig i stedsnavn (jfr. Bortn av Borkn). Der går en bekk
ut i elven ved gården.
Skylden: Gårdens gamle skyld (1650) var 3 spand 8 mkl. De
8 mkl. bestod i en engslette. 21. juli 1692 blev den — formodentlig
på grunn av elvebrudd — avfelt til 2 sp. 8 mkl., hvilken skyld den
beholdt til 1836, da den sammen med gårdparten Haug blev

----
276 Bind III
---
skyldsatt for 24 dal. 4 ort 2 sk., hvorav Bjartnes alene 17 dal. 1
ort 18 sk. Allerede 17. november 1837 avfeltes de to gårder til
sammen til 23 dal. 1 ort 8 sk., den 19. oktober 1844 til 22 dal. 1
ort 7 sk. og 17. oktober 1848 til 18 dal. 2 ort 18 sk. Efter disse
tre avfellninger var skylden for Bjartnes alene 15 dal. 2 ort 12 sk.
I 1907 hadde Bjartnes en skyld av mk. 40,89, fordelt på 5
bruk, hvorav bruksnr. 1, Bjartnes med Haug, mk. 37,57.
Eiere: Eiendomsforholdene i middelalderen vet vi intet bestemt
om. Rimeligvis har gården allerede dengang tilhørt Stiklestad
kirkegods.
I 1650 var forholdet:
Stiklestad kirke 2 sp. 8 mkl. og bygselretten.
Krongods 1 » - »
1» - »
Tilsammen 3 sp. 8 mkl
Kirkens part blev i 1741 makeskiftet til Lorents Didrik Kliiver,
som derved blev eneeier av gården. Siden har den alltid vært
brukernes eiendom.
Kronens landskyldspart var blandt det gods, som i 1659 blev
pantsatt til Selius Marcelis, som transporterte panteretten til lektor
Hans Søfrenssen, ved hvis død i 1660 den ved arv tilfalt Peder
Christensen, av hvem Johan Gaarman den yngre innløste den ifl.
skjøte av 12. mars 1663. Gaarman solgte den 2. november samme
år til David Jakobsen Jelstrup, hvorefter parten blev i Jelstrup
familiens eie, inntil Tomas Davidsen Jelstrup i 1739 overdrog
den til løitnant Lorents Didrik Kliiver for 24 rdl.
Ved avfellingen i 1692 var kirkens part nedsatt til 1 sp. 1 øre
8 mkl., Jelstrups til 2 øre.
Brukere: I 1520 nevnes «Endrith i Biertnes» som skattebonde.
Han betalte 5X> lodd sølv i skatt og \% mark for jordegods,
hvorav vi kan slutte, at han eiet litt i gården. I 1549 har vi i le
dingsmanniallet «Erlanndt på Bartnes»; ledingen var 1 pund
smør og 1 vog mel. «Elling på Bierttnes» i 1559 er formodentlig
samme mann.
Fra begynnelsen av 1600-årene var Laurits (eller Lars) leilen
ding på gården. Han nevnes der ennu i 1615.
Fra 1620 til henimot 1640 het opsitteren Oluf; han var byg
dens lensmann. Et spand i gården var dengang «klokkerspand»,
d. v. s. inntektene derav tillå klokkeren. Rimeligvis må klokkeren
dengang seiv ha brukt spandet; ti i 1638 har lensmann Oluf
Bjartnes bygslet «et ganske ringe spand» i Fleskhus og overlatt

----
277 Bind III
---
klokkeren mot det spand, denne hadde i Bjartnes. For dette «ringe
spand» betalte han 12 rdl. i bygsel. (Se Fleskhus).
Næste opsitter var Peder Halvorsen fra begynnelsen av 1640-
årene til over 1670 og efter ham enken til henimot 1680. Peder
var i 1665 56 år. Fra ham nedstammer Leklems-folkene.
Gårdens besetning var i 1657: 6 hester, 23 naut, 6 geiter, 14
sauer og 5 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden, hvorav sluttes, at gården var i god stand.
Tienden blev "sått til 3 tdr. bygg og 6 tdr. havre, ledingen til 1 K>
rdl. 6 sk. og småtienden til 3 ort. Der fantes humlehave «och
ingen anden tilfelde».
Efter Peder kom sønnen, Halvor Pedersen, som i 1665 var 14
år; han hadde gården til sin død i 1706. Bjartnes var dengang
gjestgiversted, og det var velstand på gården. Enken, Beret An
dersdattér, som sannsynligvis var fra Vestgrundan, blev i 1709
gift med dragon (senere korporal) Anders Jonsen Midthellan, som
fikk bygselbrev på Bjartnes av stiftsskriveren 13. juli 1709. Bygsel
summen var 16 rdl. Ved tinglesningen protesterte fogden på kap
tein Halckes vegne, så det ser ut, som om denne har hatt noget
krav på å få gården, uten at det foreligger nogen nærmere oplys
ninger om, hvad dette grunnet sig på.
Krigsvinteren 1718—19 led gården betydelig, foruten at man
nen som dragon var utkommandert. Skaden beskrives således:
Tilsammen 311 rdl. 72 sk.
Dessuten ødela de norske tropper på tilbaketoget fra Steine en
båt til 4 rdl. Forøvrig slapp gården fra det uten den sedvanlige
ødeleggelse av hus og gjerder, hvilket vel tør skyldes den nevnte
innkvartering av officerer.
I 1723 nevnes ikke nogen underliggende engslette lenger. Uar-
18


----
278 Bind III
---
den hadde 2 husmenn, som hver sådde 1 skjeppe, ingen tømmer
eller gjerdeskog og knapt til brenne, seter 1H mil fra gården.
Den betegnes som «letvunden og vis til korn». Utseden var Vi
vog rug, 3 tdr. blandkorn, 15 V tdr. havre og 1 vog grå erter; der
avledes 80 sommeiiass hoi og føddes 4 V hest, 12 kyr, 8 ungnaut,
16 sauer og 7 geiter. Tienden blev sått til V skjeppe rug, 2 (dr.
Bjartnes, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum
blandkorn, 3 tdr. 4 skjpr. havre, Vi vog erter, 3 mk. lin og 1 bpd.
ost. Skylden blev foreslått forhøiet 1 øre, og det heter, at «denne
gard burde vel været høiere pålagt; men formedelst det ved går
den årlig faldne elvebrud, har den ei videre været at pålægge».
Ved skjøte av 8. september, tgl. 22. oktober 1727, solgte kirke
eieren, justitsråd Åge Hagen, gården til oberst Hans Jakob Brun
for 300 rdl., hvorav 100 skulde stå fast mot 1. prioritets pant i
eiendommen samt 5 % rente til eieren av Stiklestad kirke. Anders
Jonsen kjøpte i 1727 Vestre Stiklestad og flyttet dit.
Hans Jakob Brun var begynt som sersjant i marineregimentet
i Danmark, blev fenrik i samme regiment i 1686, sekondløitnant
1689, fikk så 3 års orlov og opholdt sig i denne tid dels hos de
allierte, dels hos franskmennene. Han overvar således i 1692 be
leiringen av Namur på fransk side. Ved sin hjemkomst blev han
ansatt som kaptein reformé, blev kapteinløitnant i Gyldenløves
gevorbne infanteriregiment 1694, kaptein reformé ved major
Tritschlers kompani av Hausmanns gev. infanterireg. 1701, vir
kelig kaptein i samme reg. 1702, sekondmajor i Viborg stifts na
sjonale inf.reg. 1705, kommandant på Fredriksten 1709, oberst


----
279 Bind III
---
løitnant 1710, oberst og chef for et norsk infanterireg. av land
dragoner 1717, chef for 1. Trondhjemske nasjonale infanterireg
1720, brigader 1731, generalmajor 1733, tok avskjed 1736 og
dede i 1739. Hans hustru var Mette Sofie Pultz, f. 1697, datter
av oberstløitnant Henrik Kristofer Pultz (adlet Hovenbech). Hun
blev siden gift med landsdommer Kristensen til Terslose og
Bunderup.
I Bruns tid blev gården forsynet med nye hus. Herom heretter
Schøning i 1775:
«Biertnæs-gårds huuse ere byggede af gårdens forige beboer,
?eneral-maj. Brun, og det smuk og ordentlig i en firkant omkring
it af huuse rundt om indsluttet gårds-rum. Stue-værelserne ere af
;amme indredede og betrukne ».
Det betrekk, som generalmajor Brun således ifølge Schøning
;kal ha forsynt stuene på Bjartnes med, er de malte tapeter, som
m pryder det såkalte Verdalsrum i Trondhjems kunstindustri
nuseum. Museet har erhvervet dem ved kjøp i IQO7. Efter lektor
3rodahl (Dagsposten 16. juni 1Q18) hitsettes om disse tapeter
«Det er festlige arbeider — otte store felter innrammet i grønt
>anelverk med mellemskutte felter i rokokko-ornamentikk. Årboken
lar rett, når den karakteriserer dem som noget av det beste i sitt
lags, der har vært utført i vårt land. Der er landlige scener i
Vatteaus manér, leiret ute i skogens bryn eller ved bredden av en
jø, nu og da også inne i en skyggefull park med snorrette tre
•lantninger, trapper og terrasser i rokokko med postamenter og
aser — erotiske smågrupper med eller uten akkompagnement av
nusikk og poesi. Der er mer intime hollandske interiører, hvor
ordets gleder er det sammenfattende moment, ved dekkede bord
nder tunge, farverike draperier, med megen mat og vin
De beviser Holbergtidens drakter og kan likefrem tjene som
lustrasjoner til scener i hans komedier. Der spaserer friske, fro
lge Leonoraer eller Lucreziaer i fiskebensskjørt eller adriane, der
ltter rappe Perniller og matkjære Magdeloner. Henrik, Leander
g Leonard kurtiserer de skjønne eller disputerer med Jeronimus
g Gotthard; om det så er syngemesteren og poeten, er han ikke
orte, presten heller ikke.
Nu er det en ting, som sier sig seiv, at man av et malerisk ar
eides drakter og tidskoloritt ikke like sikkert kan slutte sig til dets
istoriske fremkomst både opad og nedad. Eller med andre ord"
lens man visstnok med bestemthet kan gå ut fra, at disse billeder
eke kan være blitt til her hos oss før Holbergs tid, er det ikke i
g for sig så avgjort, at de ikke kan være blitt til langt ned i
8. arhundre, kanskje ennu senere — sålenge man overhodet
adde slike tapeter. I siste fall må de da være blitt bygget op over

----
280 Bind III
---
eldre kopperstikk eller andre reproduksjoner eller ut av den frie
fantasi. Men går man disse felter nøiere efter, vil man i utallige
små enkeltheter i typenes karakteristikk, den tekniske fremgangs
måte, i de sirupsaktige farver og deres overførelse på lerretet —
finne likeså mange vidnesbyrd om, at disse malte felter er frem
kommet i det selvsamme tidsrum, som deres figurer tilhører, eller
med andre ord at de gir idealiserte billeder av sin egen samtid.
Hele verket blir derfor å henføre til Holbergs beste tid, 1720 eller
1730-årene. —
1 det foregående har jeg uten videre gått ut fra, at disse malte
felter er utfort her hjemme i Norge. Vi har nemlig både dokumen
tariske beviser og andre på, at slike arbeider virkelig blev utført
her i landet gjennem hele 18. århundr., og der finnes intet ved
disse tapeter, som skulde gjøre det utenkelig, at dette også var
tilfellet med dem. Heller ikke kjennes der grunner, som skulde
drive gårdens beboer til å henvende sig til utlandet efter det, han
kunde få gjort likeså godt herhjemme. Vi får altså først og fremst
søke mesteren blandt de skildrere, som i denne tid vites virksomme
i Trondhjem og Trøndelagen».
Lektor Brodahl kommer til det resultat, at tapetene er malt av
den vidvankende prestesønn fra Våge, Eggert Munch (ca. 1685—
1764), som av Domkirkens regnskap sees å ha vært i Trondhjem
i 1736: ~, ,
«Der er i den maleriske behandling momenter, som likefrem
peker positivt hen på Munch, av hvem vi har en mengde arbeider
bevart, portretter, alterverk og votivtavler. Typene seiv med sine
robuste trekk, den sterke røde hudfarve i kontrast mot de blagra
skygger er eiendommelige for ham, den måte, hvorpå kvinnebustene
er formet, flate og stive, gjenfinnes gang på gang i hans por
tretter, de skarpe sorte øine med den fete lyspnkk likeledes. Og
det landskapelige viser bare mere omhyggelig utførelse ut fra
samme prinsipper, hvorpå hans utallige votivtavler er bygget: en
übestemt grønn forgrunn avløses av en brunliggrønn midtgrunn,
hvor figurene befinner sig, og i glyttet mellem trærnes masse ser
man ut i en henflytende bakgrunn av blått, et snefjell eller en stille
sjø som smelter inn i en svakt rødmende solnedgangs himmel.
I det hele tatt frembyr disse felter et typisk billede på Eggert Munch
— både på hans feil — med sine fortegninger og sin slurvete
koloritt — og på hans fortrin.
Det kan ikke være tvil om, at billedene er lavet over kopper-
— franske, mener direktør Thiis i museets «Fører», (engelske
antar dir Dedekam i en skrivelse til lektor Brodahl) og det kan
gjerne være. Men han tilføier også, at utførelsen viser en hjemhg
dyktig dekoratørs hand.

----
281
----


----
282 Bind III
---
Skildreren Eggert Munch er født i Våge omkring 1685. Hans
far var presten Henning Munch, der hørte til den krets av kunst
interesserte norske prestemenn, som så morsomt kjennetegner det
17. århundres siste halvdel. Moren var en sonnedatter av biskop
Glostrup i Oslo. Da faren var dod i 1696, tok hans yngre bror,
Anders Munch, gutten med sig til sitt kall i Jylland, hvor han
vel til å begynne med holdt til på onkelens prestegard. Senere
lærte han i Kjobenhavn «skilderiekunsten», og det er overmåte
sannsynlig, at dette skjedde hos hoffskildrer Magnus Berg. Denne
hadde nemlig i sin tid vært tjener hos Henning Munch, og det er
meget, som taler for, at det er denne hans husbond, som i sin tid
anbefalte den unge, lovende mann til statholderen U. F. Gyldenløve.
I 1722 kom Anders Munch flyttende som prest til Våge, og
det er da sannsynlig, at Eggert fra den tid tok fast ophold i sin
fodebygd. Fra et slags verksted på prestegården sprer han ut
over hele Gudbrandsdalen en rekke malte votivtavler. De finnes
spredt rundt i alle gudbrandsdalske kirker, fra Tretten i syd til
Dovre i nord, men er sterkest representert just omkring Våge sogn.
Da onkelen i Våge døde 1737, var det vel ingenting, som bandt
ham der mere, og hosten samme år er det så, han plutselig duk
ker op i Trondhjem, hvor han vel har slått sig ned og hatt
arbeide en stund, da her efter Peter Battas død ingen egentlig
skildrer kan ha vært. Fra denne tid stammer således visstnok
hans portrett av biskop Eiler Hagerup, det som nu henger i
Domkirkens skrudhus. Intet er heller rimeligere, enn at han har
gjort kunstneriske ekskursjoner rundt i omegnen, som altså for
eksempel en tur til Verdalen for disse tapeters skyld.
Siden reiste han sydover og bodde for det meste på Fredriks
hald, hvor han døde i 1764. Der finnes mange bevarte portretter
fra hans hand. —»
Da generalmajor Brun hadde tatt avskjed, overdrog han ved
skjote, datert Odense 18. desember 1737, tgl. 2. juni 1738, Bjart
nes med hus og bygninger og 8 kakelovner for 900 rdl. til sin
svigersønn, løitnant Jens Måneskiold. Ved tinglesningen innløp
protest fra løitnant Lorents Didrik Kliiver, som fant å måtte re
servere sig Stiklestad kirkes rettigheter. Han var nemlig i 1737
blitt eier av Verdalens kirker med tilhørende jordegods, og ifølge
en kongelig forordning av 1732 kunde dette gods ikke avhendes
på en sådan måte, at kirken derved mistet noget av sin landskyld.
Det skulde synes, som om denne forordning ikke kunde ha nogen*
betydning i dette tilfelle, da den jo er av senere dato enn skjøtet
til Brun; men resultatet blev iallfall, at Måneskiold solgte gården
til Kluver for 500 rdl. ved skjote av 12. mars, tgl. 1. juni 1739.
Jens Måneskiold var visstnok sønn av kaptein Matias Måne-

----
283 Bind III
---
•r.
■r.
C
r.
v
o
1/
9
-

-
>
9
C
K
1)
C
C 8
'a:
*
i—
u
.p
3j
A
Ri
-t-j
bi
be
ai
>


----
284 Bind III
---
skiold og dennes annen hustru, Anna Sofie Kraft. (Se Bunes).
Han var fodt på Bragernes (Drammen) 1706, blev kapt. des armes
i 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment, sekondløitnant i
Trondhjemske frikompani 1727 og premierløitnant i 1. Trond
hjemske nasjonale inf.reg. 1731. I oktober 1738 søkte han om
orlov til Kjøbenhavn, «da hans Løcke og Velfærd beror derpå».
På denne reise forliste og druknet han (antagelig om våren 1739
straks efter, at han hadde solgt Bjartnes).
Da Kliiver ønsket å gjøre Bjartnes til sin helt private eien
dom tross forordningen av 1732, søkte og fikk han i 1741 tillatelse
til å makeskifte til sig kirkens 1 sp. 1 øre 8 mkl. mot Tuset, Lille
Longdal, Molden og Molberg. I ansøkningen sies alle disse går
der å være i god stand og «med leilændinger besatte» og av sådan
bonitet, at de kan ventes å bli bebodde, mens Bjartnes av elve
brudd «årlig tager skade». Makeskifteskjøtet er av 20. juli 1742,
tgl. 4. mars 1743.
Ifølge skjøte av 29. mai, tgl. 1. juni 1739, hadde Kliiver kjøpt
de 2 øre uten bygsel, som tidligere hadde vært krongods, men som
nu Tomas Davidsen Jelstrup eiet. Kjøpesummen var 24 rdl.
foruten «den belovede skjøttingsøre til min (Jelstrups) kone».
Bjartnes hadde på oberstløitnant Kliivers tid 10 husmanns
plassen Da han var blitt eier av gården, fortsatte han de for
bedringer og forskjønnelser, som var påbegynt av Brun. Omkring
husene plantedes trær, spesielt omtaler Schøning en liten, østen
for gården beliggende lund av gran, bjerk, asp og rogn, plantet
i 6 rader. Midt i denne hadde oberstløitnanten sått en stor sten,
den såkalte St. Olavs skål, som oprinnelig hadde ligget i Klingen,
og om hvilken det fortaltes, at kong Olav under sin reise fra Leks
dalen til Verdalen hadde spist på den eller hatt til hensikt å ut
hule den til en skål, men blev hindret deri ved sine fienders an
komst. Stenen, som er flat ovenpå, hvor den holder 13/ il 3 /i alen i
tverrmål, men avlang rundaktig under, ligger nu ved innkjørselen
til gardsplassen på Bjartnes. Den var sått på en tykk trefot som
et slags havebord inne i lunden med benker og et stakitt omkring.
På det sted i Klingen, hvor den var tatt, skal der ha ligget
ennu en sten, St. Olavs kovle, omtrent av samme skikkelse. Det
så ut, som de to oprinnelig hadde vært én sten, som var kløvet.
Oberstløitnantens sønn tenkte å føre også denne til Bjartnes, for
teller Schøning.
Oberstløitnant Kliiver var sønn av Johan Vilhelm Kliiver.
Denne , som er stamfaren til den norske Kliiver-familie, var født
i Kurland i 1652 på herregården Candow og kom til Norge anta
gelig under Gyldenløvefeiden. Schøning sier, han kom sammen
med Folkersahm, som siden blev generalmajor sønnenfjells; men

----
285 Bind III
---
dette kan neppe være riktig; ti Folkersahm blev innkalt i 1664 av
hertug Jakob av Kurland for å bestyre dennes jernverker . Eidsvoll.
Derimot kan han nok være kommet under Gyldenlovefeiden, i
hvilken Folkersahm gjorde tjeneste som partigjenger
Tohan Vilhelm Kliiver drev det ikke lenger enn til abh loitnant.
Som sådan var han den siste, som den 12. september 1718 røm
met Steine skanse for svenskene un
der Armfelt.
Sønnen, oberstløitnant Lorents
Didrik Kliiver, begynte som kap
tein des armes (kommandersersjant),
blev fenrik ved 1. Trondhjemske na
sjonale inf.reg. 1729, titulær pre
mierløitnant 1735, virkelig premier
løitnant 1736, titulær kaptein og in
spektør over skiløperne 1740, virke
lig kaptein ved Nordenfjelske ski
løpere 1747, titulær major 1752,
oberstløitnant 1766. Før han kom
til Bjartnes, hadde han siden 1723
vært bygselmann på Lyng nordre
efter sin svigerfar, sersjant Torkel
Miiller.
Oberstløitnant Kliiver døde på Major Lorents Didr i k Kliiver.
Bjartnes i 1771, og enken, Selle Efter billede,
Marie, som var datter av Broder tilh# f r k. Wangberg, T.hjem.
Boysen Hagen på Maritvold, hadde
gården til sin død i 1782. Også i
hennes tid fortsattes forbedringene
på gården, hvis drift vel i denne
tid lededes av sønnen, den senere
(Underskriften lyder:
«Frimodig gikk han alt imøde.
Han leved fri — og fri han
døde.»)
major Lorents Didrik Kliiver. På Bjartnes og Haug tilsammen
var i 1774 tilsådd 365 mål. Haug hadde oberstløitnanten kjøpt
Efter Selle Maries død overtok Lorents Didrik både Bjartnes
og Haug Den siste gard utstykket han i 1783 i 10 små bruk
hvorav det ene, Haug med skogstrekningen Garåen, vedblev å
følge Bjartnes, de andre blev solgt til selveiere. (Se Haug).
Kliiver blev sekondløitnant ved Nordenfjelske infanteriregiment
1772 forsatt som premierløitnant til 1. T.hjemske inf.reg. 1773
kapteinløitnant 1786, kaptein 1788, efter omorganisasjonen 1789
s å ansatt som kaptein ved 1. T.hjemske inf.reg. (Ytterøyske kom
pani), kaptein ved de 3 nordenfjelske skiløperkompamer 1791,
titulær major 1801, virkelig major og kommandant for de 3 søn


----
286 Bind III
---
nenfjelske skiløperkompanier 1803, men beholdt sitt kompani ved
Nordenfjelske skiløpere, tok avskjed med 300 rdl. i pensjon 1804
Major Kluver innførte store forbedringer på Bjartnes. Efter
sin tid var han en meget dyktig jordbruker og har skrevet en liten
jordbrukslære, kalt «Bonde-Praktika», utgitt i 1815 av «det Kon
gel lg Norske Videnskabers Selskab», hvorav han var medlem På
Det i 1784 opsatte stenfjøs på Bjartnes.
Bjartnes bygget han nye hus; det stenfjøs, som ennu står, har han
bygget i 1784; årstallet er innhugget på en sten i veggen. Ved
bygningen av dette begikk han dog den vandalisme å ta stenen fra
minene av den gamle St. Andreas kirke på Haug, hvorav dengang
ennu den nordre mur stod igjen.
Han anla et teglverk ved Forbregd og en vindmølle til drift av
dette. Anlegget kom dog ikke til å svare regning. (Se Forbregd).
Som «viceveimester» anla han flere veier i bygden. Han fikk
også bygdens folk til å bygge bro over elven både ved Østnes og
Holmen; men begge blev revet bort av en stor flom samme høst
som de var ferdig. Han la også planer til en bro ved Verdalsøren,
men fikk den ikke gjennemført. I 1790 fikk han begge sider av
veien fra Verdalsøren til Stiklestad beplantet med en allé av bjerk,
rogn, furu, asp og pil. Fra hovedveien og inn til husene på Bjart
nes plantet han også allé; et par furuer av denne står ennu.
Major Kliiver var ikke gift, men hadde med Marta Larsd.
Øren (Lars-Smed-Marta) en uekte datter, Elsebe, som var op
fostret hos ham, og som han lyste i kull og kjønn. Sin formue
disponerte han ved testamente av 28. desember 1818, konfirmert


----
287 Bind III
---
7. februar 1820 og tinglest 3. oktober 1822. Ifølge dette skulde
hans gårder 1 år efter hans dod brukes til fordel for datteren,
som tilpliktedes ikke å foreta nogen forandring med husmennene
«eller mine andre eiendele».
Bjartnes med part i sag og skogstrekningen Garåen gav han
til innlosning efter lovformelig vurdering for å benyttes som amt
mannsbolig for Nor
dre Trondhjems amt.
Hvis ikke dette til
bud blev mottatt,
skulde datteren El
sebe og efter henne
hans eldste og nær
meste pårørende væ
re berettiget til å
innløse den på sam
me måte. Dog tokes
det forbehold, at Lil
lemarken skulde hol
des uforandret og
hans gravsted urørt.
Av gården skulde år
lig svares til univer
sitetet \V± tdr. bygg.
Bjørken med sag,
skog og mark skulde
tilfalle hans foster
sønn, Johannes Se
valdsen, for 300 spdl.
«uagtet han forlod
min tjeneste», men
skulde først tiltres,
efter at enken på
gården var død. Hvis
han ikke vilde overta
Lillemarken ved Bjartnes 1813.
Efter tegning av L. D. Kliiver.
den, skulde Elsebe og efter henne eldste pårørende inntre i hans
rettigheter. Av denne gard skulde der svares årlig V 2 td. bygg
til universitetet.
Tvistvold med hus og jord på Fætten tilfalt Marta Larsdatter
Øren til bruk uten avgift, og efter hennes død skulde den gå over
til Elsebe eller eldste pårørende. Av denne eiendom skulde svares
Vi td. bygg årlig til universitetet.
Jordpartene Hammelen, Saukin, 2 båtnaust ved Øren, et ved
Tronesskaget, båter, fiskeredskaper, hus, kreaturer, mobler etc.


----
288 Bind III
---
skulde 1 y*. år efter hans død selges ved auksjon, og av de for
dette og hans øvrige eiendeler innkomne penger skulde Anne
Sivertsdatter Haug, enken efter Sevald, ha 200 spdl., Anne, konen
til Anders Toresen Skrudupladsen, 60 spdl., og beholde sine plas
ser til sin død. Piken Maria, datter av Margrete Lund, hos Marta
Major Kliivers og hans datters gravsted
på Bjartnes.
(I bakgrunnen sees husene på Bjartnes).
Fot. E. Musum
Larsdatter Øren, skulde ha
160 spdl. og hennes bror
Jørgen 60 spdl. De hus
menn, som skyldte boet no
get, fikk gjelden eftergitt. De
tjenere, som var i hans brød
og blev hos hans datter 1
år efter hans død, fikk hver
10 spdl. i gratiale. Den hos
Kluver opfostrede dreng, Si
vert, skulde ha 60 spdl.
Av det tiloversblevne
skulde 120 spdl. tilfalle kap
tein Lorents Didrik Kluver
og 120 spdl. kaptein Søren
Holst for assistanse ved skif
tet og for å besørge hans be
gravelse, 200 spdl. skulde
deles mellem barna til hans
bror, kaptein Broder Vil
helm Kluver på Bunes, og
barna til hans søster, Beret
Maria, som hadde vært gift
med Peder Kristofer Krog,
sogneprest til Frosta. Dyr
læge Haldo Dahl fikk 80
spdl. for å gjennemse og
ordne hans papirer. Av det,
som var igjen, skulde dat
teren Elsebe ha 2 tredie
deler og broren, major og
tollkasserer Johan Vilhelm
Kliivers sønner en tredie
del.
Tradisjonen vil vite, at flere av major Kliivers testamentariske
arvinger efter våre nuværende arvelover vilde ha hatt mere enn
en testamentarisk rett til arv. Man sammenligne, hvad han i
muntre øieblikke skal ha angitt som grunn til sin ugifte stand,
nemlig at han fryktet for ikke å kunne forbli sin hustru tro. Men,


----
289 Bind III
---
hvorom nu allting er: hadde han sine svake sider sa var han
utvilsomt også i besiddelse av meget verdifulle egenskaper og har
hatt en overmåte stor evne til å vinne bønderne for sine ldeer.
Han må derfor betraktes som en av dem, som har bidratt til a
sette preg på bygden for lang tid. Ennu lever hans minne efter
100 års forløp friskt blandt bygdens folk. .
Maior Kluver og hans datter Elsebe er begravet i et privat
gravsted, som han i 1805 fikk tillatelse til å innrette for sig i gar
dens utmark «Lillemarken». Her har han gjort alt istand i god
tid, ser det ut til; ti allerede fra 1813 er der en tegning av grav
stedet utført av hans brorsønn, Lorents Didrik Kluver pa Bunes.
Stedet ligger et godt stykke vestenfor husene på Bjartnes, men
omgivelsene er nu forlengst inndratt i gårdens dyrkede innmark.
På hans grav står en bauta med følgende inskripsjon:
Øverst i en oval:
Her hviler
Norges, Videnska
bernes og Sanhedens ven,
Hr. Major L. D. Kluver
Fød 1750 Død
1820
Og nedenunder i en firkant:
Et Skiold hans lyse ho
ved var
Mod Skiebnens mørke dage
Tilfreds og glad han byr
der bar
Som andre grusomt nage.
Stenen er ca. 1,80 m. høi over jorden. Av trærne om den står
*iu kun en gammel hegg igjen. .
Major Kluver døde i 1820 og da Departementet i sknvelse av
29 juni s å hadde avslått å innkjøpe Bjartnes til amtmannsgard,
overtok datteren Elsebe ifølge testamentets bestemmelse garden.
Hun giftet sig med Peder Arntsen, som hadde tjent hos henne pa
Bjartnes. Ekteskapet var meget mot morens vilje. Marta Lars
datter protesterte i en skrivelse av 11. november 1825 til prost
Brandt- «Til dette giftermål giver jeg ikke mit samtykke, førend
det efter nøie overveielse af hendes formynder og afdøde major
Kliivers nærmeste pårørende bliver samtykket.»
Elsebe døde i barselseng allerede juleaften 1825 og blev be

----
290 Bind III
---
gravet ved Stiklestad kirke. Enkemannen søkte året efter om å få
op ta hennes lik og begrave det ved siden av hennes far, og det
blev innvilget ifl. skrivelse av 4. november 1826. Peder Arntsen
kom siden til Volen, idet han i 1826 blev gift med Kristine, datter
av Jon Villumsen Volen.
Bjartnes gikk nu ifolge testamentets bestemmelse over til maior
og tollkasserer Johan Vilh. Kliiver. —
Fra 1807 finnes en fullstendig beskrivelse av gårdens bebyg
gelse i anledning av en assuransetakst. Der var da følgende hus*
m ffV? ning , shl , ls : 38 alen *****> n y bordklædt, søndre side hvitmalt,
nytt tak av teg sten pa søndre, never og lekter på nordre side. På
bygningen klokkehus med matklokke. Det inneholdt: Forstuedør
med 1 fag vinduer, 2-fags stue med en jernovn til folkene, der in
nenfor et 1-fags kammer. Like for forstuen et 2-fags kjøkken og
2 1-fags spiskammere, i kjøkkenet skorsten av teglsten, malte veg
ger og loft. I midten en 3-fags spisestue med en 3-etasjes jernovn
panelt loft og vegger, fint målet. Innenfor denne et 1-fags sovekam
mer uten ovn, vegger med voksdukstrekk. Innenfor dette et 2-fags
sovekammer med. en jernovn, veggene betrukket med voksduk Ved
siden av disse en 3-fags storstue med en smukk grøtstensovn, voks
dukstrekk på veggene.
I 2. etasje: En stor sval over ytterdøren, 1 fag, overloft der
innenfor en 2-fags sal med en 2-etasjes ovn, overloft. målet' der
utenfor et 1-fags klækammer. Ved siden av dette et 2-fags målet
oft uten ovn, derved 2 1-fags klækamre. Over spisestuen et 2-fags
Joit uten ovn med malte vegger, der innenfor et 1-fags loft ved
siden av dette et 2-fags målet og panelet loft uten ovn samt et
1-tags klækammer, endelig over storstuen en 2-fags sal. Ovenpå
disse rum var der mørkelofter. Takst 2000 rdl.
2. En bygning på Østre side av gardsplassen, bestående av et
kontor og kammer med 3 fag vinduer og ovn, gipset og malt, ved
siden derav 2 2-fags kjøkkener med innmuret kopperkjel, 3-fags
bryggerhus, hvon også en innmuret kopperkjel. Disse er grunn
muret til loftsværelsene med tømrede overværelser og teglstenstak.
i Hukt med disse og under samme tak var fremdeles en stor bod et
dreierkammer med 2 fag og overloft, en fiskebod, vognremisse ved
skjul lave med 2 stål, treskerum av tømmer med never og torvtak 9
Takst 1000 rdl.
3 På søndre side rett imot hovedbygningen, en kornlåve på
tres^r^gf^d, 38 ** ""■ ™*» brad ™ d 2 *™ °*
4. På vestsiden av gardsplassen en bygning med bord- og sten
tak grunnmuret til loftsbjelkene, med 4-fags småfefjøs og bordloft
et halmrum, et stort fjøs med 4 fag, hestestall 4 fag med underloft
av bord og ny mnredning. I sammenheng med denne en 1-fags
borgstue med skorsten og torvtak 1000 rdl
5. Stabbur, 130 rdl.
6. Smie østenfor husene, 50 rdl.
7. Stabbur ved den østre og søndre ende av storlåven, 130 rdl.

----
291 Bind III
---
8. Stabbur for vestenden av samme låve, 100 rdl.
9. Stabbur tett ved foregående, 100 rdl.
Tilsammen 5000 rdl. I gården, tett ved hovedbygningen var
vannspring, endog i bryggerhuset, hestestallen og fjøset.
Ved en takst i 1821 blev de samme bygninger verdsatt til 2950
rdl. Det heter da, at takene likesom innredningen i uthusene er
adskillig brostfeldig. I 1824 var der atter takst; den kom da op
i 3300 spdl.
Major Johan Vilh. Kliiver overdrog ved skjote av 25. mars,
tgl. 1. juni 1826, Bjartnes tillikemed gårdparten Haug, 20 mkl.,
og skogstrekningen Garåen til sin eldste sonn, sekondloitnant Lo
rents Didrik Kliiver, for 2950 spdl.
Året efter blev gården solgt ved auksjon. Det heter, at
rekvirenten begjærte liebhabere gjort opmerksom på de for
trinlige herligheter og inventarium, hvoriblandt foruten spring
vannet og sagbruket samt kvernbruket, 4 jern- og 2 grotstensovner,
tårnur etc. Hoistbydende blev distriktslæge Hermann med 3435
spdl. Han fikk skjote 10. april, tgl. 4. juli 1828.
Hermann solgte straks efter gården for 3850 spdl. til Jens
Jenssen Lodgård av Melhus. Skjote 29. mai, tgl. 15. august 1828
Det fortelles at Lodgård kom vandrende til bygden med skreppen
på nakken. Da han spurte doktor Hermann, hvad han vilde seige
gården for, hadde denne halvt i spøk nevnt en sum og sagt, at
hvis han kom med dette belop, skulde han få den. Dermed teiler
Lodgård pengene op av skreppen, og Hermann kunde for skams
skyld ikke gå fra sitt ord.
Lodgård solgte gården ved skjote av 31. mai, tgl. 19. juni 1835,
til Nikolai Kristian Sandborg for samme pris, så han tjente ikke
noget på handelen.
I 1835 var besetningen 7 hester, 35 storfe, 83 sauer og 2 geiter
og utseden 3% tdr. bygg, tdr. havre og 60 K tdr. poteter.
Sandborg døde allerede i 1840, og enken Trine hadde nu går
den en rekke år, inntil hun ved skjote av 1. oktober 1852, tgl. 17.
august 1853, solgte den tillikemed Garåen for 4000 spdl. til Lars
Olsen Bleke av Melhus. Denne var kommet til bygden i 1820, da
han kjopte By mellem, som han hadde til 1825. I 1822 kjøpte han
Vinne og i 1829 Vist nedre sammen med Ole Nilssen Valstad fra
Klæbu. Vist solgte han allerede i 1830, Vinne hadde han til 1834,
da han solgte den og kjøpte Baglan, som han hadde til 1841. I
1831 hadde han kjøpt Flåtten, som han hadde til 1842. Han var
i det hele en svært drivende kar og skal til forskjellige tider ha
eiet 14 gårder i Verdalen; dessuten drev han med hestehandel.
I skjøtet til Lars Olsen forbeholdt Trine Sandborg sig ophold
på Bjartnes for sig og familie 14 dager hver sommer og i denne
tid 1 kanne melk daglig.

----
292 Bind III
---
Lars Bjartnes utvirket i 1844 en avfelling i skylden, idet det
blev oplyst, at gården, som var avfelt i 1837, siden hadde mistet
60 mål ved elvebrudd, fornemmelig vinteren før. I 1848 var der
atter avfellingsforretning. Elven hadde da de 4 siste år brutt ut
yderligere 70 mål åkerland og et par mål skog, hvorefter skylden
blev nedsatt til 18 dal. 2 ort 18 sk., parten Haug iberegnet.
Gårdens besetning var i 1865 6 hester, 16 storfe, 30 sauer og
2 svin og utseden % td. rug, VA tdr. bygg, 30 tdr. havre og 15
tdr. poteter. Under gården lå følgende 6 husmannsplasser:
1: Visøien. 2: Marken. 3: Stenerstuen. 4: Bjartnesnesset. 5:
Bjartnesstuen. 6: Bjartnesøran.
På disse plasser var det samlede husdyrhold 7 storfe og 15
sauer og utseden 1 % tdr. bygg, 6K- tdr. havre og 13V* tdr. poteter.
Lars Bjartnes var gift med Marit Nilsdatter Øie. Hennes bror,
Ole Nilssen Øie, som var gift med Sara Pedersdatter Rosvold,
døde på Baglan i 1840, og Lars tok da til sig hans barn. Det var
Nils (Øgstad), Johannes (Næs), Peter, Karen (Salater) og Mar
tinus (Bjartnes).
Ved skjote av 14., tgl. 17. mars 1873, overdrog Lars garden
til Martinus for 2000 spdl. og kår. Han døde som kårmann på
Bjartnes i 1886, 96 år gammel.
I 1875 hadde gården en besetning på 8 hester (hvorav 2 under
3 år), 3 okser, 16 kyr, 2 ungnaut og kalver, 51 sauer og lam, 21
geiter og kidd og 5 svin og griser og utseden var % td. hvete 4
tdr bygg 32 tdr. havre, Yé td. havre til grønnfor, V 4 td. erter, 12
tdr poteter og % mål anvendtes til andre rotfrukter. Der var 5
husmannsplasser, hvorpå føddes 2 okser, 6 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 25 sauer og lam, 2 geiter og kidd og 3 svin og saddes 1 A
tdr. bygg, 7 tdr. havre og 21 tdr. poteter samt anvendtes Å mal
til andre rotfrukter.
Martinus Bjartnes døde allerede i 1877, og enken, Anne Marta
Røstad drev så gården til i 1880, da hun blev gift med Mikal
Stuskin, som så hadde den til 1913, da han overdrog den til sted
sønnen, Peter Martinussen, for 40 000 kr. Denne eier garden
fremdeles. . .
Ved utraset i 1893 blev en husmannsplass ødelagt; dessuten
blev der overslammet omkring 200 mål åkerland samt all havne
gang og flere hundre mål olderskog.
Fr as kilte par ter:
Kirkehaug, gårdsnr. 25, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 5., tgl. 9. oktober 1874, skyldsatt for 1 ort 22
sk (mk 0.89) og av Mikal Anderssen Stuskin på Bjartnes solgt
for 1300 kr til Peder Moe på Haugslien ved skjote av 17. juni,

----
293 Bind III
---
tgl. 16. august 1882. Den har siden vært drevet under Haugslien.
Eiendommen tilhører oprinnelig Haug, nemlig den del, som
ved Kliivers salg i 1783 blev lagt under Bjartnes. På denne har
den gamle Haug kirke stått. Tomten kan ennu tydelig sees, og i
den tidligere elvemæl ligger brokker av sten og kalk. Kliiver har
formodentlig beholdt denne part nettop for å kunne benytte de
gamle kirkeruiner som stenbrudd.
Kirkehaug — stedet, hvor Haug kirke stod. I bakgrunnen Bjartnes.
Fot. E. Musum.
Dessuten er der omkring 1900 frasolgt 2 husmannsplass er på
ca. 15 mål hver, en på søndre og en på nordre side av elven.
Omkring 1906 frasolgtes Løvli, 10 mål, til kirkesanger Slapgård
og i 1916 Løvli søndre, ca. 40 mål, til Johannes Lyng.
(Kluver-ætten).
A.Johan Vilhelm Kluver, f. 1652 på herregården Candow i Kur
land, f 1739 i Overhalla. Var først sersjant, blev fenrik i Trond
hjemske marinebataljon 1687, forsatt til Trondhjemske nasjo
nale infanteriregiment 1688, premierløitnant 1698. Var premier
løitnant ved Steine skanse, da denne 12. septbr. 1718 blev over
gitt til svenskene. * 16. . Birgitte Bilderling, f. 16. . i Jåmtland-
B 1. Johan Vilhelm Kluver, kaptein, f. 1689, f 16. febr. 1756.
Skarsvolden i Fosnæs. * Anna Rist, f P- Skarsvolden 1764.
Cl.Ulrik Ferdinand Kluver, kaptein, f. 2. januar 1721,
t 1790 i Namdalen. * *) 1753 på Mære i Stjørdal m.
Christiane Christine Harboe, dtr. av oberst ved Nor-
19


----
294 Bind III
---
denfjelske dragonregiment Frants Christian H., (f 1753
p. Mære) og Megtel Christine Berg. * 2 ) 1758 Anne
Severine Lothsd. Bogarth. De blev skilt 1774 (da han
fant henne i seng med sin tjener). Han hadde med Gun
hild Olsd.:
D l.°Ole Fredrik Kliiver, f. i Stjørdal 1776.
D 2. Otmar Ferdinand Schliffenbach Kliiver, løitn., f.
1764, f p. Bjartnes 1787, ugift.
D 3. Christiane Vilhelmine Kluver. * 1774 i Stjørdal m.
Tomas Reinhold Ziegler, Kongsberg.
C 2. Christian Vilhelm Kluver, kaptein, f. 1723, f 1800 p.
Røros. * Abel Christiane Dass, dtr. av proprietær An
ders D. og Åsel Marie Hass.
D 1. Johan Andreas Kluver, kaptein, f. 1767, f 1828 p.
Verdalsøren. * 1700 i Fr.stad m. Ditlevine Marie
Pedersd. Neuman.
D 2. Anna Ursilla Kluver, f. i Sparbu 1776, f P- Tromso
1850. Hun var først forlovet med løitnant Teodorus
Hagen, f 3. febr. 1706, og fikk 300 rdl. efter ham.
* 170. Søren Schjelderup Holst, kaptein, f. 1775,
f 1822 p. Inbryn i Stod, sønn av Claus Holst til
Rorosgård og h. Johanne Bergman.
C 3. Anna Dortea. * Svend Nordahl, f 27. septbr. 1780, først
holzførster og bodde p. Hognæs i Fosnes, siden fogd i
Namdalen.
Johan Christopher Kluver, loitnant, gikk under navnet «Lang-
Kliiver», f. 1600, f 1753 p. Levanger. * Anna Katrine
Kristensd. Morsing, f. 1686, t 1765 p. Levanger.
C 1. Johan Christian Kluver, underoff. ved livgarden tilfots i
Kjøbenhavn, f. 1721, f i Ostindia, ugift.
C 2. Birgitte Kluver, f. 1732. * Ole Ørbeck, prokurator p.
Levanger, f 1765.
D 1. Maren Marie, f. 1760.
D 2. Johan Christian, f. 1 764.
Jacob Ludvig Kluver, kaptein, bodde p. Melhus i Beitstad, f
1604, f 1740. * 1721 i Verdal m. Marie Sophie Christiansd.
Brun, f 1785 p. Levanger.
C 1-Christian Kluver, f. p. Levanger 1722, f som barn.
C 2. Johan Christian Vilhelm Kluver, kaptein, dbt. i Verdal
1724, f 1700 i Surendalen.
C 3. Elen Kluver, f. 172., f 1754 i Beitstad. (Hun hadde
med løitn. Christian Rasbech sonnen Peter, f. og f 1754).
C 4. Beret Katrine Kluver, f. i Beitstad 1728.
C 5. Hans Jaob Kluver, handelsmann, Hjoringnes, Sunnmøre,
f. 1730. * 1750 Susanne Katrine Dornick.

----
295 Bind III
---
C 6. Anna Dortea Kluver, f. i Beitstad 1732, f 1803 p.
Levanger, ugift.
C 7. Margrethe Kluver, f. i Beitstad 1734, f 1707 p. Lev
anger, ugift.
C 8. Peder Christopher Kluver, f. i Beitstad 1736, f 1755.
C 9. Beret Kirstine Kluver, f. i Beitstad 1739, f 1832 i Åle
sund. * Christian Friil, skipper og handelsmann, Val
derhaug, Sunnmøre.
D 1. Maren Susanna Friil, f. 1776, f 1814 p. Tautra.
* 179. Peter Hartvig Lund, koffardikaptein, f.
1770, f 9. aug. 1852, sonn av overtollbetjent i
T.hjem Hartvig Peter L. (1732—1808) og første
hustru.
CIO-Anne Kirstine Katrine Brun Kluver, f. 1741, f 1812 i
Fattighuset. * 1764 i Domk. m. Åge Amundsen Løche,
skreddermester, t 1798.
D 1. Anne Kirstine Løche, f. i T.hjem 1766.
D 2. Jacob Ludvig Kluver Løche, skomaker, f. i T.hjern
1767.
D 3. Sara Christiane Løche, f. i T.hjem 1769.
D 4. Sara Christiane Løche, f. i T.hjem 1771.
D 5. Johannes Løche, f. 1772.
D 6- Johan Christian Løche, skredder, f. i T.hjem 1773.
D 7. Johan Fredrik Løche, parykkmaker, f. i T.hjem
1775.
D 8. Lorents Peter Løche, f. 1777.
D 9. Maren Marie Løche. * Hans Evensen Qvidal,
matros.
E 1. Martinus Qvidal, f. 1787.
E 2. Johannes Qvidal, f. 1788.
E 3. Anne Katrine Qvidal, f. 1790. * Valdemar,
matros.
E 4. Dortea Margrete, f. 1792.
D 10. Åge Andreas Løche, skredder, f. 1784.
C 11. Johan Christopher Kluver, f. i Beitstad 1743.
Cl 2. Peder Christian Kluver, handelsmann, Sunnmøre, f. i
Beitstad 1748. * ') 1771 i Beitstad m. Johanne Katrine
Dornick. * 2 ) Anne Elisabet Bladt, t 1820 p. Sunnmøre.
Hennes brorsønn Christian Martinus Bladt, blev hen
nes arving ifl. testamente.
Lorents Didrik Kluver, Bjartnes, oberstløitnant, f 1700, f P
B. 1771. •*) 1720 Anne Marie Muller, f. 1691, f 1748, dtr.
av sersjant Torkel Henriksen Muller på Lyng nordre *-)
1749 Selle Marie Hagen, f. 1718, f 1783. (Se Hagenætten,
Maritvold).
v

----
296 Bind III
---
Lorents Didrik Kluver, Bjartnes, major, f. 1750, f 1820, ugift.
D 1." Johan Kliiver, f. 1780, t 1811. Sekondloitnant ved Nor
denfjelske skiloperkcrps 1803, premierloitn. 1808, av
skjed med kapteins grad og 180 rdl. i pensjon 1811. Han
druknet under badning i Verdalselven. (Mor: Anne
Sivertsd. Haug).
D2."Elsebe Marie Kliiver, f. 1708, t 1825. (Mor: Marta
Larsd. Øren). * 1825 Peder Arntsen Bjartnes.
Anne Marie Kliiver, f. 1751, t 1763.
Broder Vilhelm Kliiver, Bunes, kaptein, f. 1754, f 1816. *
1788 Sofie Hersleb Krog, f. 1771, f 1848. Dtr. av sogne
prest Jakob K.
D 1." Margrete, f. 1787, t 1825 (mor: Margrete Andersd.
Tiller. Se Slapgårdsætten).
D 2. Jakob Hersleb Krog Kluver, f. 1780, f i T.hjem 1828.
Norsk landkadett 1804—08, fenrik ved 1. T.hjemske
inf.reg. 18C8, sekondloitn. og premierloitn. 1810, kaptein
1814, kammerjunker, kompanichef ved T.hjemske inf.bri
gade 1818. Han var forst forlovet med Albertine Ovidia
Krog, dtr. av sogneprest Ove Kristian K.; men forlovel
sen blev hevet. * 1813 Christine Bruun Sommer, f. 1700,
t 1854, dtr. av kjopmann i T.hjem Hans Jessen S. og h.
Maren Bruun Wasmuth.
E 1. Hans Vilhelm Thura Kliiver, tollbetjent i Stavanger,
f. 1814, f i T.hjem 1867. * Anna Ovidia Reitan,
f. 1828.
E 2. Lorents Kliiver, f. 1816, f s. år.
E 3. Jacob Hersleb Thode Krog Kliiver, f 10. mai 1825.
E 4. Maren Sofie Kliiver, f. 16. mars 1820, f s. år.
D 3. Lorents Didrik Kliiver, major, bekjent antikvarisk for
sker og forfatter, f. 23. desbr. 1700, f 5. januar 1825 i
T.hjem. * 22. april 1813 Anna Birgitte Marie Krog, f.
2. april 1787, dtr. av sogneprest i Melhus Ove Kristian
K. og h. Albertine Sylow.
E 1. Johannes Sejersted Kliiver, f. 26. mars 1814, f 6.
oktober s. år.
E 2. Torvald Kluver, f. 31. mai 1815, f 24. novbr. s. år.
E 3. Christian Vilhelm Kluver, lensmann, f. 11. oktbr.
1816.
E 4. Laura Kluver, f. 13. januar 1818, f 8. april 1864
* 13. januar 1840 i Stjordal m. Anders Bernhofi,
fogd i Strinda og Selbu, f. 20. septbr. 1801, sonn av
sogneprest i Trano Tobias Brodtkorb B. og h. Anna
Elisabet.
D 4. Sille Marie Hagen Kluver, f. 6. juli 1705, t s. år.

----
297 Bind III
---
D 5. Edel Katrine Thode Kliiver, f. 27. novbr. 1796. * 7.
januar 1824 Hartvig Peter Lund på Bunes, kaptein, f
-10. oktbr. 1796, f 25. mars 1859, sonn av ovennevnte
koffardikaptein Peter Hartvig L. og h. Maren Susanna
Friil.
D 6. Sille Marie Hagen Kluver, f. 20. febr. 1798. * 3. oktbr.
1819 Eilert Kristian Hegrem, loitnant, f. 1788, f 11.
febr. 1832.
D 7. Anna Marie Kluver, f. 1800.
D 7. Inger Marie Krog Kluver, f. 1805, f 1855. * Henrik
Westgård.
Johan Vilhelm Kluver, major i Jylland, tollkasserer i T.hjem,
f. p. Bjartnes 1755, f 1829. * i Kjøbenhavn 1802 m.
Adolphine Christine Bie, f 1843, 71 år gl., dtr. av lotteri
inspektør B. i Kjøbenhavn.
Dl.Lorents Didrik Kluver, kaptein, f. 1804, f 1866. * 5.
mars 1836 Karen Elisabet Klingenberg, f. 23. april
1807, f 3. mars 1878 under besøk hos broren, dr. K. i
Eidsberg, dtr. av forstander Carsten Volqvarts K. og
Adelheid Schmidt.
E 1. Johan Vilhelm Kluver. * 1861 Beret Muus.
F 1. Elen Sofie Kluver, f. 1865, f 1880 p. Steinkjer.
D 2. Simon Laurits Kluver på Nybo i Ørskog, Sunnmøre,
kaptein, f. 1809, t 1878. * 183 . Elise Døsher.
El. Simon Laurits Kluver, f 1845.
E 2. Robert Kluver. * Anna Voigt.
F 1. Laura Elise, f 1876 i Tønset, P/2 år gl.
E 3. Ida Johanne Kluver, f. 1847, f 4. juli 1883 p. Nybø
i Ørskog.
D - Johan Vilhelm Kluver, sjøløitnant, magasinforvalter, f.
1810. * 184. Sofie Kristiane Due, f. 1824, dtr. av
tollinsp. D., Kr.ania.
E l.Oluf Kristian Kluver, iæge, f. 1847. * i Bergen m.
Sofie Jessen, f. 1851.
F 1. Marie Kluver, f. 1880.
E 2. Lorents Didrik Kluver, styrmann, f. 1848.
E 3. Anna Katrine Kluver, f. 1851. * Marius Friman
Dahl Dietrichson, tollkasserer i Ålesund, f. 1846, f
1912.
E 4. Johan Vilhelm Kluver, f. 1854, f 1881 p. Horten.
Beret Marie Kluver, f. p. Bjartnes 1. novbr. 1758, f 17. aug.
1804. * 1780 Peder Kristofer Krog, sogneprest p. Frosta, f.
i Verdalen 5. april 1748, f 10. febr. 1808, sønn av sogneprest
i V. Peder Offesen K. og h. Sofie Hersleb.

----
298 Bind III
---
C 6. Elsebe Marie Kliiver, f. p. Bjartnes 30. juni 1760,
t 22. oktbr. 1774.
B 5- Fredrik Ferdinand Kliiver, f. 1703, bodde p. Brodreskift,
Stadsbygd, fP- Byneset. *') 1727 i Stadsbygd med Eli
Andersd. By fra Byneset (enke efter Kristen Brødreskift,
med hvem * 1721). * 2 ) Mette Berntsd., f i T.hjem 5.
april 1745.
C 1. En sonn, som bodde på Brodreskift.
C 2. Johan Vilhelm Kliiver, snekkermester, bodde p. Kalv-
skindet, t 1- novbr. 1760. * Beret Olsd. Roros eller
Ross. (Hun * 2 ) snekker Mons Olsen).
D 1. Karen Marie Kliiver, f. 1756.
B 6. Engel Dortea Kliiver (enke 1739), f 1772 p. Hallems
stoen. * En underofficer i Overhalla.
A 2. Jens Jorgensen, f. 16.., tommermann, f 9. april 1739 i
T-hjem. * 17. . Sara Jonsd., f. 16.., levet ved mannens dod.
Hans 6 brorbarn opgis som ovenfor nevnt B I—B1 —B 6. Ved
registreringen: solvmynt 20 rdl., solv 50 lodd, gården 250 rdl.

EKLE  Gårdsnr. 26.

Ekle på Stiklestad 1924 
Nav net: a ÆikliSi 1325. af Eckledhi 1430. Eklii, Ekly 1520.
Eccle 1558. Eckle 1559. Eckle, Ecklen 1590. Ekle 1610, 1626.
Echlo 1626. Echle 1664, 1723.
Eiklib (intetkjonnsord). Ordet finnes kun en enkelt gang i den
oldncrske literatur, i frostatingsloven XIII. 10, og betyr der et med
åpning (lid) forsynt innelukke, hvor en elvebåt (eikja) ligger.
Samme navn finnes også i Gol, i Orkdalen og i Strinda; alle tre
steder ligger gårdene likesom her nær en storre elv.
Skyldcn: Man kan fra meget gammel tid skjelne mellem to
gårder, som vi efter en senere tids bruk kan kalle Ekle ostre og
vestre.
Ekle vestre hadde i 1650 en skyld av 2X> spand; men er før
1655 avfelt til 1 sp. 2 ore 12 mkl., og før 1665 atter avfelt 1 øre
12 mkl., hvorefter skylden blev 1 sp. 1 ore. Så kom to avfellinger,
den ene for 1693 på 2 ore, den annen i 1701 på 1 ore, begge
approbert 25. juni 1703. Herefter blev altså skylden 1 ore, og
herved blev den stående til i 1836.
Ekle ostres skyld var i 1650 3 spand, men er for 1655 blitt 2
sp. 1 ore, altså som den annen gard avfelt 2 ore, og ikke lenge
efter må den atter være blitt avfelt 2 ore 12 mkl., altså til 1 sp.
1 ore 12 mkl. Endelig er den som Ekle vestre og og rimeligvis

----
299 Bind III
---
samtidig med denne avfelt 1 øre 12 mkl. før 1693 og 1 øre 12 mkl.
i 1702, begge avfellinger approbert 25. juni 1703, hvorefter skyl
den blev 1 øre 12 mkl. Ved fraskillelse av Eklesøien, som i 1813
blev skyldsatt for 12 mkl., blev nu også denne gards skyld 1 øre,
hvorved den blev stående til i 1836.
Begge gårders samlede skyld er altså gått ned fra 5X> spand
Ekle, sett fra øst 1924.
Fot. E. Musum.
til 2 øre 12 mkl., en nedgang, som er uten sidestykke i bygden,
når man undtar gårder, som er blitt helt ødelagt ved jordskred.
Ved den nye matrikulering i 1836 blev begge gårder skyldsatt
under ett for 10 dal. 3 ort 8 sk. og Eklesoien for 2 dal. 8 sk.
Samme år blev de igjen avfelt til 9 dal. 3 ort 21 sk. og i 1844 til
9 dal. 3 ort 1 sk. I 1907 var skylden mk. 12,60, fordelt på 2
bruk, hvorav bruksnr. 1, Ekle, mk. 12,13.
Eiere. Ekle vestre
Ifølge Aslak Bolts jordebok tilhørte «af eckledhi 1 mark forn
gild» erkebispegodset, således at det spesielt var tillagt «skola
stukuna». Herav fremgår, at 1 gammel mark landskyld i gården
helt fra middelalderen av tillå Trondhjems katedralskole. Det gjel
der utvilsomt samme eiendom, når det i Trondhjems domkapitels
eldste jordebok opføres 3 spand av Eccle under «Prebenda Sande
Crucis Scholæ addita» (d. e. Det hellige korses præbende, lagt til
skolen). Ifølge jordebøkene fra 1600-tallet var den da beneficeret
skolens rektor, og slik vedblev det å være, inntil rektor Benjamin
Dass under 21. desember 1742 fikk kongelig bevilling til å make


----
300 Bind III
---
skifte den til kaptein Lorents Didrik Keiver på Bjartnes mot at
rektoratet fikk Lillevuku. Erklæring forelå om, at Ekle «årlig tager
skade af elvebrud». Makeskifteskjøtet er av 12. februar, tgl. 4.
mars 1743. Siden har gården vært brukernes eiendom.
I denne gard eiet også Stiklestad kirke en landskyldspart, som
efter de omtalte avfellinger beløp sig til 3 mkl.
Ekle østre:
I middelalderen må denne gard ha tilhørt Elgesæter kloster,
idet den i Steinviksholms lens regnskap for 1549 opføres under
Elgesæter gods med en skyld av 4 spand, før 1592 forminnsket til
3 sp. Stiklestad kirke eiet en liten landskyldspart, som efter alle
avfellinger beløp sig til 2% mkl.
Ved reformasjonen gikk gården over til Kronen, i hvis eie den
blev, inntil kapteinløitnant Kristian Brun kjøpte den for 62 rdl.
på en stor auksjon over krongods, som avholdtes i Trondhjem
fra 20. januar til 6. mars 1728. Skjøtet er av 21. september 1729.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Første gang Ekle nevnes, er i 1325, da Anders a
Æiklidi var med og skiftet Lyng mellem Sigurd Jonssøn og Vig
leik Aslakssøn. (Se Lyng).
Allerede i 1520 har der vært 2 Ekle-gårder; ti ifølge mann
tallet for dette år har Otte pa Eklii betalt 3X> lodd sølv, Jon hus
mand ibidem også 2X- lodd, Jwer ibidem 3X> lodd sølv og 1 lodd
sølv for jordegods og Anders husmand på Ekly 3 skilling i skatt.
Det er ikke mulig å avgjøre, på hvilke av gårdene disse opsittere
har vært.
EKLE VESTRE
Jor gen på Ecklenn står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel
i leding, og i 1559 nevnes Peder i skibskattmanntallet.
Fra begynnelsen av 1600-årene het opsitteren av denne gard
Ellev; han var der til i første halvdel av 1640-årene. Det lille,
vi vet om denne mann, er ikke nettop til hans fordel: Han måtte
i 1631 bøte 14 rdl. «for han overfaldt Oluf Stichsta og hans kvin
de i deres eget hus, der han var did bøden til gjest».
Efter Ellev kom henved 1645 Sevald, rimeligvis gift med fore
gåendes enke. Han er død før 1665; ti dette år er Ole Ellevsen,
formodentlig næstforegåendes sønn, opsitter. Han var 30 år i 1665.
Besetningen var i 1657 2 hester, 16 storfe, 12 sauer og 3 svin,
tienden blev i 1669 sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til Vi rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave «och
ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Ole Ellevsen døde 28. juli 1708, 78 år gl. Han efterfulgtes

----
301 Bind III
---
av sonnen, Iver Olsen, som fikk bygselbrev av rektor mag. Anders
Borch, tgl. 28. januar 1709. Iver var gift med Else Kristensdatter
Stiklestad.
Skaden, forvoldt ved svenskenes innfall i 1718 opgis for denne
gard således:
Tilsammen 66 rdl. 48 sk.
Iver døde omkring 1720, og enken Else blev dette år gift med
Tørris Pedersen Bjørgan, som så blev bruker av gården. Han var
bror av Bård Pedersen Jermstad.
I matrikulen av 1723 oplyses, at gården ingen skog har, hver
ken til tømmer eller gjerdsel, men litt older til brenne, seter 2 mil
borte. Den har ingen utmark, men betegnes som «letvunden og
kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 1 bpd
grå erter, avlingen 30 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi og beset
ningen 1 X> hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått
til % skjeppe rug, 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter
og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt 6 mkl., og komisjonen
uttaler, at den vel i henseende til sin avling burde vært høiere
ansett, «men som den årlig lider elvebrud, har man ei kunnet
ansette den for mere».
Tørris Pedersen døde i 1741, sannsynligvis som kårmann på
gården. På skiftet efter ham blev boets samlede aktiva 17 rdl. 1
ort 11 sk. og beholdningen bare 5 rdl. 1 ort 21 sk., enda han —
i motsetning til, hvad der var almindelig på leilendingsgårder —
eiet nogen av gårdens hus, nemlig «1 stue med 2 vinduer og loft
over med kammer hos med 1 sengested i stuen, 2 langbænke og
bord med stol under», som alt blev verdsatt til 12 rdl. Av beset
ning registrertes kun 1 sau til 1 ort 8 sk. Else overlevet også sin
annen mann.
Gården var imidlertid av rektor Schancke bortbygslet til Ole
Barosen, som hadde fått bygselbrev 17. oktober 1733, tgl. 4. mars
1734. Hvor lenge han blev der, er übekjent, formodentlig til i
1742, da gården — som ovenfor nevnt — blev makeskiftet til
kaptein Kliiver. Det er å formode, at Ole ikke har kunnet klare sig


----
302 Bind III
---
gjennem uårene 1740—42. Kliiver drev gården som underbruk
under Bjartnes.
Ved skjote av 28. desember 1752, tgl. 3. mars 1753, solgte
Kliiver gården for 180 rdl. til bataljonskirurg Theonymus Blix,
som i 1743 hadde kjøpt Ekle ostre, og hele gården Ekle var således
nu samlet til i 1755, da Blix solgte V- spand av sin samlede eien
dom til vaktmester (senere loitnant) Tomas Lyng, for 400 rdl.
Ifolge skjotet, som er av 3. juni 1755, tgl. 1. juni 1756, skal dette
være 1 ore av Ekle vestre, d. v. s. hele denne gard, og 12 mkl.
eller tredieparten av Ekle ostre. Grensen mellem gårdene, som
tidligere ikke hadde vært helt utskiftet, blev fastsatt ved åstedsrett
den 4. og 7. august 1752 og lagtingsdom av 23. mars 1753.
I 1761 såddes der på gården 1 td. bygg og 6 tdr. havre, av
ledes 60 lass hoi og foddes 1 hest, 4 kyr og 6 småfe.
I 1776 overdrog Tomas Lyng gården til sonnen, løitnant El
ling Lyng, for 695 rdl. Dog skulde Tomas bruke den, så lenge
han eller hans hustru levet eller ønsket å bruke den, og imidlertid
skulde der ikke svares renter av kjøpesummen. Gården blev både
i Tomas' og Ellings tid kun drevet som underbruk; ti Tomas eiet
Lyng og Elling eiet Mo, og disse var deres hovedgårder. I 1785
oplyses, at gården for det meste har vært brukt til åker og eng,
at den er meget utsatt for oversvommelse, og at der da avledes
lite eller intet hoi, men ellers en 30 lass. Der såddes ca. 1 td. bygg
og 4 tdr. havre. 1 hest og 5—6 storfe var det hoieste, der skulde
kunne fodes. For tiden holdtes der 2 husmenn på stedet. Efter
major Elling Lyngs dod brukte enken, Katarina Rehekka, gården.
Hun fraskilte og solgte ved auksjon den 13. oktober 1813 en part,
Eklesoien, skyldsatt 12. oktober s. å. for 12 mkl. Den blev kjøpt
av Johannes Pedersen Haga for 623 2 7i5 riksbankdaler navneverdi
eller 7016 rdl. dansk courant. (Dette var i pengeforvirringens tid)
Joh.s Haga solgte året efter Eklesoien for 2666 rdl. 2 ort 16 sk.
navneverdi til Tomas Jenssen Sæterbakken. Denne festet og for
paktet bort eiendommen stykkevis.
Da enkefru Katarina Rebekka Lyng døde, blev Ekle vestre på
skifteauksjon i 1824 solgt for 2410 spdl. til regimentskirurg Jo
hannes Monrad, hvorved begge Ekle-gårdene påny blev samlet på
en hand og slått sammen til et bruk. Skjotet er av 15. juni 1824,
tgl. 16. august s. å.
Mens majorinnen hadde gården, påheftet hun den ved gave
brev av 14. juli 1813, tgl. 8. februar 1814, en ydelse til det da
nettop oprettede Universitet av X> td. havre å utrede i pen
ger. Monrad, som var en påholdende mann, vilde ikke betale dette,
og blev derfor saksøkt av Det akademiske kollegium og dømt til å
betale både beløpet, 14 spdl. 95 sk., og omkostninger 20 spdl.

----
303 Bind III
---
EKLE ØSTRE
I 1549 har Oluff betalt 2 spand smør, 1 vet mel og 1 vet malt
i landskyld av 4 spand i Eklenn under Helligseters gods. Samme
år står Oluff på Ecknn for 1 pund smør og 4 pund mel i leding.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Rollas (Rolf).
Han har vært der til noget over 1620.
I 1622 bygslet Tor Rolla f sen — utvilsomt f oregåendes sønn —
gården og betalte i bygsel for 2 sp. 24 rdl. Tor er død i begynnel
sen av 1660-årene. I 1665 var det enken Eli, som hadde gården.
Besetningen var i 1657 2 hester, 10 storfe, 6 sauer og 2 svin,
tienden blev i 1669 sått til 1 H tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen
til 3 ort og småtienden til A rdl. «Findes Hommelhauge och ellers
ingen tilfelde», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til I I A
sp., og dette blev tatt til følge. Det heter herom: «Formedelst
elffuebrud ej bedre eragted.»
I 1670 har gården fått en ny opsitter, Ole Anderssen, som blev
der en lang rekke år i fattigdom og strid. Straks efter sin tiltredelse
i 1670 forlangte han besiktigelse av gården, idet den «ikke kunde
giøre fyldest for det leyemåll, som den nu foreligger». Der blev
avholdt besiktigelse 6. august s. å., og ved denne blev det oplyst,
at elven i nogen år hadde utgravet en stor del av jorden og ført
over til den annen side, hvor Ole Anderssen «ved jordens tilvext
skulle haffue sin beste eng»; men denne fantes å bli oversvommet
ved høi vannstand. Dessuten var skogen utilstrekkelig til husenes
vedlikehold, hvorfor skylden blev nedsatt til 1 A sp.
Dette hjalp dog ikke stort på Ole Anderssens økonomi: I slut
ten av 1680-årene drev fogden Hans Koch ham fra gården, fordi
han ikke svarte skatter eller holdt gården vedlike. Men Ole klaget
til stiftamtmannen og fikk under 5. mai 1690 dennes resolusjon
for, at han skulde beholde den, hvis han kunde stille tilfredsstillende
kausjon for «afgående kongelige rettigheder og gårdens behørige
hævd».
Imidlertid har han nok ikke kunnet klare sine forpliktelser; ti i
1692 sees fogden å ha stevnet ham for resterende landskyld og
rettighet for 1691 samt for utilbørlig medfart med gården, «hvor
ved denne daglig forringes».
Han blev nu frådømt gården, som fogden derpå bygslet til
Tor Olsen, sønn av Ole Ellevsen Ekle vestre. Men Ole Anderssen
gav sig ikke på dette. Han reiste ned til Kjøbenhavn for å tale sin
sak på allerhøieste sted. Han opnådde, at stiftamtmannen beordret
fogd Koch til å opnevne to mann, «som supplikanten og Tore Olsen
kan imellem ligne, hvorved da denne tvistighed engang når end
skab». Derimot fant stiftamtmannen det billig, at han, i betrakt

----
304 Bind III
---
ning av hans fattigdom, og at han i en årrekke hadde hatt gården
for skattene alene, tilpliktedes å stille kausjon for gårdens åbot og
vedlikehold. Ole hadde videre stillet krav om, at fogden uten videre
skulde godtgjere ham omkostningene ved reisen til Kjobenhavn,
55 rdl. 1 ort: men dette henviste stiftamtmannen til «lands lov
og ret».
Han opnådde å få beholde gården dette år. Men da han, som
det visstnok aldeles treffende heter i et tingsvidne av 1694, ved sin
reise til Kjobenhavn hadde «lobet sig ganske udfattig», fikk han
kun lite sådd, og som det videre heter: «det ringe han derved kunde
vinde, har han fordoiet, så aldeles intet til de afgående skatters be
taling forefindes». Forovrig var der sått i gang en ren kampagne
mot ham efter Kjobenhavnerturen: På sommertinget i 1693 har
forst fogden stevnet ham, fordi han i sin ansokning til kongen hadde
angitt fogden som skyld i hans fattigdom og ruin og beskyldt ham
for uten lov og dom å ha fratatt ham gården. Det blev her forelagt
lagretten og tingalmuen folgende sporsmål: 1) Om fogden hadde
utarmet ham, hvortil svartes, at det kunde ikke sies, eftersom han
i langsommelig tid har sittet og brukt gården med fattigdom. 2)
Om han hadde holdt gården ved hevd og makt, som en leilending
pliktet, hvortil svartes, at gården ikke kunde sies å være vederborlig
holdt, og at der kun fantes en liten «skørf» til bygning. 3) Om gjer
dene blev vedlikeholdt, hvortil hans naboer svarte, at de led største
skade på deres åker og eng formedelst gjerdenes ilde vedlikehold.
Fogden erklærte, at hvis Ole vilde skaffe god kausjon, så han
gjerne, at han tiltrådte og bebodde gården.
På samme ting hadde Tørris Stiklestad citert Ole Ekle, fordi han
hadde lokket sin sonn av dennes tjeneste. Ole mente, han var nær
mest til å beholde sin egen sønn og kunde behøve ham seiv; men
retten fant, at i dette tilfelle «går leie for eie» inntil lovlig faredag
og tid. Gutten blev domt til å ha forbrutt sin halve lønn og faren
*burde med rette tilsvare dobbelt», men formedelst fattigdom slapp
han med å betale sakens omkostninger, 1 % rdl.
Men hermed var han nok ikke ferdig på dette ting: Jon Ogstad
hadde eiteret ham, fordi han sammen med sin hustru hadde fratatt
ham en ku, som Jon hadde leiet av Oles sønn. Dette fant retten
«kunde falde Ole Anderssen hel ilde ud»; men formedelst hans
fattigdom slapp han bøter. Dog blev han tilfunden å tilbakelevere
kua og tilsvare omkostningene med 1 rdl.
Endelig hadde Jon Sende stevnet ham for leie for en ku, som
han hadde leiet ham for 18 år siden. Jon eftergav imidlertid leien
«formedelst indbunden svogerskab og hans fattig vilkår»; men Ole
dømtes til å skaffe en annen like så god ku i dens sted, «om dend
findis», og betale omkostningene med 2 rdl.

----
305 Bind III
---
Og til syvende og sist hadde Tor Ekle meldt Ole, fordi han mot
loven hadde tillati «endel folk af dette gield at besa jordegods».
Efter alt dette har vel ikke Ole Anderssen hatt annet å gjøre
enn å fortrekke fra gården. Til avslutning banket han så op Tors
gamle far i Ole Hanssens hus på Oren. For dette er han stevnet
på hosttinget i 1694, og siden horer vi ikke mere til ham.
Nu kom da endelig Tor Olsen i besiddelse av gården. I hans
tid blev den — som for nevnt — avfelt til halvparten i skyld. I sin
ansøkning herom av 2. juli 1702 oplyser han, at gården er så
skadet av elvebrudd, at han nu for annen gang må flytte bygnin
gene, hvis han i stor flom skal kunne ligge trygg i sitt hus om
natten. Om våren, når det er tilsådd, går elven over åker og eng.
Han er nu ikke lenger god for å tilsvare gårdens rettigheter uten
sin totale ruin.
Under krigen 1718 opgis skaden på denne gard således:
Tilsammen 53 rdl. 72 sk.
Tor Olsen har neppe nogensinne sittet godt i det. Det heter, at
han blev henfallen til drikk og «gik klar på det sidste». Han døde i
april 1719
Opsitter på gården blev nu kapteinløitnant Kristian Brun. Han
var født i Skien omkring 1668, (opgis i 1707 å være 39 år og hadde
da tjent i Danmark og Norge i 22 år, derav 15 år som kornett),
blev kornett ved Nordenfjelske nasjonale dragonregiment 1693,
løitnant ved Guldalske kompani av samme regiment under Hakke
1707, kapteinløitnant ved Motzfelts dragoner (Verdalske livkom
pani av Nordenfjelske dragonreg.) 1719. Han fikk avskjed på
grunn av svakelighet 1727 med 4 rdl. månedlig pensjon og efter
fulgtes i tjenesten av Johan Arnold Schultz, som tidligere hadde
vært ved det sønnenfjelske major Møllerops kompani.
Brun blev i 1729 gift med Rasmus Ågesen Hagens datter Mar
grete. Han søkte ekteskapstillatelse i 1727 og hadde da i 3 år vært
trolovet med henne; men hennes slekt motsatte sig partiet. Hun
var hans annen hustru og døde allerede i 1731.
Ved matrikuleringen i 1723 heter det, at gården har ingen skog
*


----
306 Bind III
---
til tømmer, brenne eller gjerdefang uten ganske lidet older. Den
hadde en fjellslette, sått til 6 sk. i skatt og betegnes som «letvunden
og vis til korn». Utseden var 1 td. bygg, 3 tdr. havre, 1 bpd. grå
erter, avlingen 30 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen
I I A hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 4 skjep
per blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 6
mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med 6 mkl., og det heter,
at den vel i henseende til dens avling burde vært mere forhøiet,
men «i anledning af dens sterke elvebrud, som årlig påtager, kan
den ei videre ansettes».
Som ovenfor nevnt, kjøpte Brun gården i 1728. I 1734 frasolgte
han til Kolbanus Rosvold nogen «øer og holmer på sydsiden af
elven», som Torris Jørgensen hittil hadde brukt, for 22 rdl. Skjø
tet er tgl. 4. mars 1735. Ved Bruns død blev imidlertid hans
arvinger enige med Kolbanus om å få denne part tilbake til går
den for 26 rdl.
I Bruns tid var det ekserserplass på gårdens område på et stykke,
som han ryddet og la ut til dette bruk; det kaltes Eklemoen og blev
nedlagt som ekserserplass igjen omkring 1732.
Brun døde i 1738. På skiftet efter ham registrertes en beset
ning på 2 hester, 8 kyr, 12 ungnaut, 22 sauer, hvorav 5 engelske,
7 svin, hvorav 3på 114 år, 11 spanske gjess og 1 norsk. Aktiva
var 643 rdl 2 ort 19 sk. og beholdningen 311 rdl. 1 ort 7 sk.
Arvingene efter Brun lot gården seige ved auksjon. Den blev
da kjøpt av regimentskirurg Theonymus Blix, som var gift med
Bruns datter, Anna Barbro. Kjøpesummen var 310 rdl. Han fikk
skjote 10. septbr. 1743. Som før nevnt, kjøpte han i 1752 også
Ekle vestre, så nu var begge Ekle-gårdene samlet på én hand i 3
år, til han i 1755 solgte Ekle vestre til Tomas Lyng.
I den tid, Theonymus Blix hadde Ekle, blev der endelig ved dom
fastsatt bestemte grenser mellem Ekle-gårdenes og Rosvolds eien
deler. Som det fremgår av skyldsetningen til de forskjellige tider,
har gården gjennem 1600- og 1700-årene vært meget plaget av
elvebrudd, hvorved der blev tatt ut land på nordsiden og lagt op
på sydsiden ved Rosvold. Allerede under 13. desember 1664 var
der avsagt en underrettsdom og 19. august 1690 lagmannsdom,
hvorved grensene mellem Rosvold og Ekle var fastsatt. Ved åsteds
befaring 6 septbr. 1748 og 1. septbr. 1750 samt dom av 17. oktbr.
1750 blev tretten mellem Ekle østre og vestre angående retten til
Eklesøyene avgjort således, at Kliiver som eier av Ekle vestre blev
kjent überettiget til det omstridte stykke og tilpliktet å fjerne 2 av
de 3 husmenn, han hadde nedsatt på gårdenes felles mark i Ekle
moen. Under saken synes det å være konstatert, at elven nu gikk
en 3 —400 skritt lenger nord enn 60 år tidligere.

----
307 Bind III
---
Elven brøt fremdeles stygt på Ekles enemerker. I september
1754 opgir Blix, at den især denne sommer har brutt så sterkt
inn, at badstuen er borttatt, og at den nu går bare 34 alen fra hans
husbygninger. Da han «som hver bekjendt» er en fattig mann, som
ikke formår å flytte så mange hus uten godt folks hjelp, krever han
tingsvidne som bilag til ansokning på sitt sted.
Th. Blix og hans hustru dode i 1773 og blev begravet på sam
me dag. Ekle ostre gikk nu over til sonnen, bataljonskirurg Hans
Jakob Blix Som nevnt under godser, eiet H. J. Blix Verdalsgodset
fra 1767 til 1777. Forøvrig synes han ofte å ha vært i penge
vanskeligheter.
Ved skjote av 14. november 1788, tgl. 21. februar 1780, solgte
Blix Ekle østre for 1400 rdl. til løitnant Rasmus Hagen, sønn av
Rasmus Brodersen Hagen på Maritvold.
Begge Blixene hadde nok latt gården forfalle; ti ved en besik
tigelse, som Hagen lot foreta i 1790, viste det sig, at hovedbygnin
gen, som bestod av 7 under- og 3 overværelser, var noget beskadiget
av mangel på bordklædning. Muldbenken var forfallen; Hagen
hadde lagt ny og forsynt den med bordklædning. Vinduene var i
måtelig forfatning og taket så slett, at Hagen hadde mattet legge
ny torv hist og her «for at undgå dråber». Stabburet var übrukelig
- taket åpent. En bygning, inneholdende borgstue, vedskjul, bod
og stall i rekke, var så forfallen, at den ikke duet til annet enn
brenneved, låvetaket aldeles kassabelt, fjøset yderlig forfallent.
Kornstabburet var det eneste, som lagretten fant kunde brukes
nogen år, skjønt det var meget forfallent. Gjerdene var i måtelig
stand.
Underofficer ved skiløperne, Ludvig Munthe Blix, innfant sig
ved denne forretning og erklærte sig å være odelsmann, men for
tiden ikke istand til å innløse gården. Han erklærte, at hvis Hagen
vilde opføre unyttige bygninger, aktet han ikke å erstatte.
Rasmus Hagen døde på Ekle i 1799. Men kort tid i forveien
hadde han ved skjote av 14., tgl. 18. februar 1799, solgt gården
for 3500 rdl. til sin svigerinne, Anna Katarlna, enke efter Broder
Rasmussen Hagen.
Anna Katarina blev i 1803 gift med regimentskirurg Johannes
Monrad, og han kjøpte i 1824 også Ekle vestre og slo begge går
dene sammen. Siden har de vært drevet under ett.
I 1835 var besetningen 3 hester, 18 storfe, 30 sauer, 15 geiter
og 3 svin og utseden 1 A tdr. rug, 3 A tdr. bygg, 24 tdr. havre,
X td. erter og 15 tdr. poteter.
I 1836 blev gården besiktiget til avfelling. Det oplystes da, at
både elven og Bjartnesbekken hadde tatt ut jord, og at forringelsen
beløp sig til Vi-' av gårdens verdi, hvorefter dens skyld blev ned

----
308 Bind III
---
sått til ( ) dal. 3 ort 21 sk. I 1844 var der atter besiktigelse. Elven
hadde da i løpet av 6 år tatt ut ca. 20 mål, hvorefter skylden
blev redusert til 9 dal. 3 ort 1 sk. Johs. Monrad var dod i 1840,
og enken, hans annen hustru, Maria Nikoline Bernhoft, datter av
rittmester Bernhoft på Rosvold, brukte Ekle, til hun blev gift med
landhandler Johs. Grotli Monrad. Denne var en meget rik mann,
som foruten Ekle eiet flere andre gårder i bygden.
Ekle på Monrads tid.
Den samlede Ekle-gård hadde i 1865 en besetning på 4 hester,
20 storfe, 20 sauer, 15 geiter og 2 svin, og utseden var K td. rug,
4 tdr. bygg, 25 tdr. havre og 25 tdr. poteter. Under gården var
1 husmannsplass, Eklestuen, med kreaturhold på 4 sauer og 2
geiter og en utsed av Ys td. bygg, % td. havre og 1 K- tdr. poteter.
Efter Monrads død i 1873, overtok hans sønn av første ekteskap,
Anton Bendix Monrad, gården, som han drev til sin død i 1892
Han var en flott mann, opførte praktfulle bygninger på gården og
mnlot sig også forøvrig på projekter, som kostet mange penger.
Da han dertil førte et selskapelig hus, gikk det efterhvert sterkt til
bake med den formue, han hadde arvet.
I 1875 hadde gården 9 hester over og 2 under 3 år, 1 okse,
37 kyr, 4 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam, 4 svin og griser, og
utseden var 4 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 100 skålpd. gressfrø og 25
tdr. poteter. På plassen Eklestuen hadde de 1 ku, 4 sauer og 1
svin og en utsed av Vs td. bygg, K- td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Anton B. Monrads død i 1802 overtok sønnen Oskar Mon
rad gården for 16 000 kr. Denne overdrog den i 18Q6 for samme


----
309 Bind III
---
20


----
310 Bind III
---
pris til sin søster Karoline Monrad. Hun hadde den til 1898, da
Mikal Pedersen Kålen kjøpte den for 15 000 kr. I 1907 overdrog
Mikal den for 12 000 kr. til sønnen, Ole Martin Kålen, som frem
deles er eier. (Se Leklemsætten).
Fraskilt part:
I 1904 frasolgtes en tidligere husmannsplass på 20 mål under
navnet Ekle vestre (gårdsnr. 26, bruksnr. 2) til Elling Olsen.

STIKLESTAD  Gårdsnr. 27, 28, 29 og 30.

Navnet: I kongesagaene almindelig Stiklastasir. StiklarstaSir
Olav den helliges saga. Stiklastada kirkia 1430. a Sticklastadum
1313. in Stikilstafmm 1347. af Stiklastadom, a Stiklastadhom,
Stikkelstade 1430. af Stiklastad 1491. Stykelstad 1520. Stickelstad
1530. Styckelstad 1559 Stickelstadt, Stickilsta 1590. Sticksta
1610, 1626. Stichelstad 1664, 1723.
Oldnorsk: Stiklarstadir? Dette er sannsynligvis den mest op
rinnelige form, som allerede tidlig har fått mellemstavelsen noget
avslitt. Navnet finnes kun her. Forste ledd kan antas å være et
elvenavn, oldnorsk Stikl, som man i svak form (Stikla) synes å ha
i Stiklen i Trøgstad og Stikle i Aremark. Det må høre sammen med
stikla, å hoppe. Der går en bekk mellem de to østligste gårder.
Skylden: Det har allerede i middelalderen vært 2 Stiklestad
gårder, nemlig:
Stiklestad øvre, svarende til den nuværende gard av samme
navn, og
Stiklestad, senere delt i Stiklestad østre, vestre og nordre, den
første ennu senere delt i to, ostre og mellem.
Skylden har fra gammel tid vært:
Stiklestad øvre, 2 sp. 16 mkl., fra 1836: 10 dal. 4 ort 17 sk.
Stiklestad, 8 sp., hvorav:
Stiklestad østre, 4 sp. (fra 1810 3 sp.), fra 1836: 16 dal. 2 ort 1 sk.
— vestre 2 sp., » — 9»4» 16 »
— nordre, 2 sp., » — 8 » 1 »21 »
Delingen av Stiklestad (nedre) i østre, vestre og nordre tør være
foregått i slutten av 1500-årene.
Reduksjonen av Stiklestad østre fra 4 til 3 sp. skjedde ved fra
salg av Storbuvolden i 1810.
I 1907 var skylden:
For Stiklestad øvre, gårdsnr. 30, mk. 15,97, fordelt på 6 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Stiklestad øvre, mk. 13,00.

----
311 Bind III
---
Stiklestad østre, gårdsnr. 29, mk. 37,83, fordelt på 5 bruk


vorav:
Bruksnr. 1, Stiklestad østre, mk. 19,08.
2, Stiklestad mellem, » 16,07.
Stiklestad vestre, gårdsnr. 27, nu Verdalens prestegard, mk
20,64, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Stiklestad vestre eller
restegården, mk. 19,05.
Stiklestad østre, mellem og vestre, sett fra kirketårnet 1922.
Fot. E. Musum.
Stiklestad nordre, gårdsnr. 28, mk. 19,14, fordelt på 4 bruk,
vorav bruksnr. 1 og 2, Stiklestad nordre med Breidablik, mk. 17,54.
Elere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «Af Stiklastadom xx
)d. korn all eign b. f. iij mrk.»
Herav fremgår, at Erkestolen eiet 20 pund korn, gammel skyld,
Stiklestad, og at dette var hele eiendommen, samt at den da var
>ygslet for 3 mark (d. e. 8 spand).
«All eign» betyr visst her bare hele Stiklestad nedre, ikke hele
Stiklestad. Gårdene het nemlig «Stiklestad» og «Øvre Stiklestad»
— ikke «Nedre» og «Øvre» Stiklestad. Skylden, 8 sp., stemmer
)gså med dette.
I slutten av 1400-årene gikk Stiklestad ut ved jordskred. Her
)m inneholder erkebiskop Gautes jordebok følgende:
«Af Stiklastad bygde wij nw effter jordfallet badha gardana f.
n\ span. Jtem lagde wij ther vnder Austforen som wij bytte till
)ss med Reins kloster f. nauster Ausforen b. f. span.» D. v. s.:
*

----
312 Bind III
---
«Av Stiklestad bygslet vi nu efter jordfallet [bort] begge gårdene
for 7 spand. Videre la vi derunder Øst Faren, som vi byttet til oss
av Reins kloster. Nevnte Øst-Fåren bygslet for 1 spand.»
Dette gjelder visstnok bare Stiklestad nedre. Riktignok tales
her om «begge gårdene»; men det behøver bare å bety at Stiklestad
nedre allerede dengang var delt i to. Et bevis for, at det for
holder sig slik, har vi i, at Østfåren, som efter skredet blev lagt til
Stiklestad østre og mellem, sett fra nordvest 1918.
I bakgrunnen Stiklestad øvre. Fot. E. Musum.
gården, alltid senere har fulgt Stiklestad østre, vestre og nordre,
altså det gamle Stiklestad eller Nedre S., under navn av Fåraenget
med Storbuvolden; intet av den har nogensinne tilhørt Øvre Stikle
stad.
Med dette tillegg blev skylden som før 8 spand, og med denne
skyld opføres gården i erkebiskop Olavs jordebok.
Når Stiklestad-skredet fant sted, kan vi efter dette så nogenlunde
nøiaktig tidfeste. Gaute blev erkebiskop i 1479, og hans jordebok
er skrevet i 1491. Mellem disse år må det altså ha vært. Uttrykket
«nu efter jordfallet» tyder på, at begivenheten var ganske ny, da
dette blev skrevet. Altså tør vi sette den til omkring 1490.
Skredet synes å ha gått ut fra nordsiden av den lille dal, som
fra kirken fører i nordøstlig retning op mot Kolshaug. Her sees —
nogen få hundre meter fra kirken en skålformig innsenkning, som
øiensynlig er en gammel skredgrupe, og den utglidde masse må ha
fulgt det lille dalføre og bredt sig ut på sletten omkring og nedenfor
kirken. Her kan man ennu nokså tydelig se kanten av de oplagte


----
313 Bind III
---
jordmasser; de strekker sig fra litt ovenfor Stabelstuen i vestlig ret
ning midt over den nye kirkegård, derfrå i en bue til det sydvestre
hjørne av den gamle kirkegård, hvis vestkant den siden så nogen
lunde følger. Omkring kirken er jordmassen lagt op i en betydelig
mektighet, således at kirkens sokkel nu ligger ca. 80 cm. under
iordoverflaten.
Efter sagnet skal Nedre og Øvre Stiklestad for skredet ha lig
get like overfor hinannen på hver sin side av det ovennevnte lille dal
føre. Det var Nedre Stiklestad, som gikk ut, hvorefter gården blev
flyttet ned på flaten, der hvor nu Stiklestad ostre ligger. Også
Øvre Stiklestad, som før skredet skal ha ligget nærmere dalføret,
blev efterpå flyttet til et sted noget lengere syd enn gården nu lig
ger; men efter et senere skred på denne kant blev den flyttet nord
over til sin nuværende plass. —
Ifølge ovenstående har altså Erkestolen i middelalderen eiet hele
Nedre Stiklestad og fra erkebiskop Olavs tid også 2 spand i Øvre
Stiklestad. Begge gårder gikk ved reformasjonen over i Kronens eie.
Stiklestad nordre blev ved en auksjon over krongods i 1728 solgt
for 231 rdl til kommandør Frederik Hoppe, som fikk skjote 5. juni
1730, tgl. 7. september 1731. Ved skjote datert Kjobenhavn 5. mai
1731, tgl. 7. september s. å., solgte Hoppe den til krigsråd Åge
Hagen, som i 1738 overdrog gården til opsitteren, Ingebrigt El
lingsen.
Stiklestad vestre blev på auksjon over krongods i 1754 solgt til
jpsitteren, Anders Jonsen.
Stiklestad ostre blev på samme auksjon solgt til opsitteren, An
iers Larssen.
Stiklestad øvre blev på samme auksjon solgt til kaptein Kristian
Kldn for 407 rdl. Han fikk skjøte 25. januar, tgl. 2. juni 1755, og
overdrog den ved skjøte av 12., tgl. 15. august 1757, til sønnen,
Johan Henrik Klein, som i 1759 solgte den til Peder Ellingsen
H allem.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom undtagen Stiklestad
vestre, som i 1896 blev innkjøpt til prestegard.

STIKLESTAD VESTRE  Gårdsnr. 27.

Når det i Gautes jordebok tales om «begge gårdene», så kan
dette neppe bety annet, enn at Stiklestad nedre allerede dengang
var delt i to, og det er da trolig, at den ene av disse deler har
vært det senere Stiklestad østre og mellem, den annen må ha om
fattet det nuværende Stiklestad vestre og nordre. Imidlertid må

----
314 Bind III
---
disse to gårder være blitt samlet igjen, eftersom der hverken i 1520
eller 1549 nevnes mere enn én opsitter.
I lopet av 1500-årene er den dog atter blitt delt og nu i tre;
ti fra begynnelsen av 1600-årene er det tre leilendinger på gården.
Den ene av disse het i 1620 Anders, og han har muligens hatt
Stiklestad vestre. For 1624 er han avlost av Tomas. Siden har
Stiklestad prestegard, den gamle hovedbygning — nu på Folke
museet, Bygdø.
Jon Anderssen brukt gården. Han var i 1665 50 år gammel og
formodentlig sonn av ovennevnte Anders.
Besetningen var i 1657 2 hester, 8 naut og 7 sauer. I 166 Q
opføres : tiende I I A tdr. bygg og 3 tdr. havre, leding 3 ort og små
tiende X> rdl. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt
til IYi spand.
Jon opføres som bruker ennu i 1680-årene. Siden var Jon
Eriksen opsitter der og sått nok ganske trangt i det. Gården var
korporalskvarter, og korporalen, Jakob Kristian Visborg på Rosvold
(som fait ved Levring 12. sept. 1718), søkte å få tak i gården un
der påskudd av, at Jon ikke kunde klare utredslene til ham. Det
lyktes ham også å få bygselbrev av de militære myndigheter, og
han begynte å ta gården i bruk. Men Jon klaget; det kom til sak,
og i dommen, som fait 1. august 1699, heter det, at «skjønt Jon
Eriksen kan være i stor fattigdom, skal han dog ikke ifølge dragon
forordningen kunne fortrænges derfrå, og hvorom alting er, så har
han utredet det årlige kvantum, som allernådigst er assigneret kor
poralen, så denne har hat liten føie til at utkaste ham fra gården.


----
315 Bind III
---
Kongelig forordning 34. artikel gjor dette korporalens forehavende
aldeles forbuden. Og hvorvel man kunde påstå, at Jon Eriksens
midler ikke var tilstrækkelige til gårdens åbot, så har han dog for
synet sig med kaution av pastor Scheen og Halvor Pedersen Bjart
nes, hvad gårdens bygning, drift og bruk og avgift angar. Da nu
korporalen har tilvendt sig de sessionsdeputertes bygselseddel og
allerede iverksat at drive, har han med billighet fortjent, at hvad
han har utsået på gården skulde være uhjemlet så kjendes
dog for ret, at han høster og nyttiggjer sig utsæden mot at svare
en avgift til bonden efter takst, og Jon Eriksen beholder sin gard.
Korporalen erlægger 4 rdl. i omkostninger.» Saken blev appellert,
og ifølge lagmannsdom av 10. septbr. 1699 blev korporalen domt til
å betale Jon 12 rdl., «fordi han søgte den fattige mand fra gården
at udkaste».
Gården led adskillig under svenskenes innfall i 1718; skaden
opgis således:
Tilsammen 86 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 1 rdl. 2 ort 20 sk. Under
gården var dengang 1 husmannsplass, Flattrøen.
Jon Eriksen var seiv utkommandert under krigen — han stod
ved «mandhusingerne» — og døde i Trondhjem under beleiringen.
Enken Dortea døde i 1727, 77 år gammel.
Korporal Ole Jørgensen bevilgedes under 28. oktober 1720 sitt
korporalskvarter «Nedre Stiklestad» mot halv bygsel, 10 rdl. I sitt
andragende herom anfører han, at den forrige opsitter vil flytte til
sin værfar på Lyng, som har avstått gården for ham. Stiklestad,
heter det, er så totalt ruineret av fienden, at han ikke kan ta den på
andre vilkår. Ole var der ikke lenge.
Det ser av dette ut til, at gården har hatt en opsitter mellem Jon
Eriksen og Ole Jørgensen. Det må være Ole Nilssen Vist, som til
dels uttrykkelig kalles Ole Vesterstiklestad; men han var riktignok
ikke svigersønn på Lyng, men på Lein. Forholdet er her temmelig
uklart.


----
316 Bind III
---
I 1723 oplyses, at gården hadde 2 husmenn, hvorav den ene
sådde K> vog, den annen 1 pund. Der var ingen skog uten til
gjerde og litt older til brenne, seter 6 mil borte, «temmelig bumark».
Den betegnes som «letvunden og vis til korn». Utseden var % vog
rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 30 som
merlass høi og 4 lass ekerhøi og der kunde fødes 2 hester, 7 kyr,
4 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter, fienden blev sått til H> skjeppe rug,
1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Fra omkring 1726 har Ole Ellingsen Bunes brukt gården en
kort tid. Han sees i 1729 å være stevnet av korporal Anders Stikle
stad, som da hadde kjøpt gården, fordi han ikke hadde kjort ut
gjodselen på Stiklestad, før han flyttet derfrå. Ole, som da var på
Folioen, måtte betale 3X> rdl. i erstatning.
Ved auksjon i 1728 over kongelig gods blev gården solgt til kor
poral Anders Jonsen Halset for 144 rdl. 48 sk. Skjøtet er av 21.
septbr. 1729, tgl. 8. septbr. 1730. Anders Jonsen var korporal ved
Verdalske livkompani av Nordenfjelske dragonregiment, født på
Vesthellan omkring 1681 og stod ved regimentet siden 1707. Han
var gift med Beret Andersdatter, enke efter Halvor Bjartnes, og
hadde brukt Bjartnes, som dengang var gjestgiveri, endel år, så han
hadde antagelig litt penger, da han kjøpte Stiklestad.
Beret døde i 1739. På skiftet efter henne registrertes 3 hester, 8
kyr (derav flere verdsatt til den usedvanlig hoie pris av 6 —9 rdl.,
hvorav vi kan slutte at gardsbruket stod adskillig høiere på denne
gard, enn tilfellet var ellers i bygden), 11 ungnaut, 12 sauer, 17
geiter og 5 svin. Et par gjess med unger hører til de på bonde
gårder rent enestående ting, og en Melbys huspostil til 1 rdl. er
den første bok, man overhodet støter på i skifter efter bønder på
den tid. Sølvtøi fantes der for 11 rdl., og hvad der kanskje gir
den beste forestilling om et velstansbo er, at begravelsesregningen
var på 43 rdl. 2 ort 10 sk. — det sedvanlige var 10 rdl. Boets ak
tiva blev 377 rdl. 3 ort 15 sk. og beholdningen 302 rdl. 1 ort 4 sk.
Gården blev på skiftet utlagt med 1 sp. til enkemannen, 1 øre til
Berets sønn av første ekteskap, Anders Halvorsen (som siden kom
til Trones), 12 mkl. til hver av hennes døtre, Brynhild, Malena og
Gisken, 2% mkl. til dattersønnene, Steffen Nilssen Leklem og Hal
vor Nilssen Østborg og 1 % mkl. til datterdøtrene, Siri, Beret,
Dortea og Gisken. (Se Leklemsætten). Ifølge kvitteringsskjøte av 8
september 1740, tgl. 4. mars 1741, innløste Anders Jonsen det
spand, som var utlagt til hans medarvingen
Ved en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 heter det om
husene på gården, at de var i «passabel stand». Der var ingen skog.
Ved skjøte av 15. juni, tgl. 15. august 1760, solgte Anders Jon-

----
317 Bind III
---
sen gården til klokker Torber Olsen Hjellen for 598 rdl. Torber var
fra Hjellen i Beitstad og hadde vært klokker i sin hjembygd endel
år, før han kom til Verdalen. I 1759 forsokte han å få kjøpt Stikle
stad øvre, idet han sluttet avtale med Peder Ellingsen om å tre inn
i dennes bud på gården for 550 rdl., hvilket imidlertid Peder fra
gikk, hvorefter det kom til sak mellem dem.
Året efter, at Torber hadde kjøpt Stiklestad vestre, blev der av
holdt en besiktigelse av gårdens hus. Adskillige av dem fantes
da å være «i miserabel stand», heter det — især råtne ved sylden,
og meget trengte å repareres, hvortil Anders Jonsen (nu på Gran
i Skogn) ifølge kjøpekontrakten skulde skaffe tømmer og never.
Anders Stiklestad var blitt gift med Inger Ottesdatter Gran i
Skogn, hvorefter han flyttet dit og kjøpte denne gard. Der døde
han i 1769, og nu optrådte sønnen, korporal Jon Anderssen Gran,
som odelspretendent til Stiklestad, som han ifølge skjøte av 21. jan.
1770, tgl. 22. febr. s. å., innløste av Torber Klokker for 900 rdl.
I skjøtet heter det, at «han har betalt ei alene de 600 rdl., for hvilke
gården er af mig innkjøbt, men endog betalt mig for anvendte om
kostninger 300 rdl.»
Dette kjøp var fra Jon Anderssens side utelukkende en speku
lasjon i odelsretten; ti samme dag skjøtet han gårder tilbake til
Torber Klokker for 1200 rdl. Torber måtte pantsette den til An
dreas Leanger for et lån på 299 rdl. for å klare denne uttelling.
Torber hadde to sønner, Åge og Ole. Moren, Anne Ågesdatter
Årgård, var fra Årgård i Beitstad, og sønnene optok dette navn
med en liten forandring som slektsnavn og kalte sig Ågård
Hennes bror, Anders Ågesen Årgård, var lensmann i Beitstad,
bodde på Skjevik og kaltes efter bostedet; men også hans barn
kalte sig Ågård; fra ham nedstammer kjøpmannsfamilien Ågård i
Tromsø og Hammerfest.
Åge Torbersen Ågård var fra 1786 til sin død i 1804 lensmann
i Stjørdalen.
Da Torber Klokkers hustru var død, overtok hans annen sønn,
Ole, ifl. skjøte av 27. mars, tgl. 16. august 1790, gården for 1044
rdl. Samtidig kjøpte han av broren, Åge, Tømmeråsen, som denne
hadde kjøpt av Ingebrigt Jenssen i 1784. Siden har Tømmeråsen
fulgt Stiklestad vestre og vært brukt dels som husmannsplass, dels
som seter og havnegang.
Torber fikk et kår på 2 tdr. bygg og 8 tdr. havre samt for til
1 hest, 2 kyr og 4 småfe. Han vedblev fremdeles som klokker og
levet til en meget høi alder. Han nød megen anseelse i bygden,
særlig som doktor, hvorom der ennu går sagn. Hans lægevirksom
het førte til, at han i sitt 85. år blev sått under tiltale for kvak
salveri, for hvilket han imidlertid blev frikjent.

----
318 Bind III
---
Ole Ågård bygslet i 1800 plassen Stabelstuen til skolemester
Jakob Eliassen Balgård. Det var 10 mål jord og avgiften 8 rdl.
årlig. Samme år solgte han Stiklestad med Tømmeråsen til oberst
loitnant Peter Andreas Hjort for 7150 rdl. (Skjote av 1. oktober,
tgl. 4. desember 1800). Hjort bygslet i 1809 resten av Stabel
stuegjerdet. 11 mål, til Jakob Balgård, og avgiften forhøiedes t ; l
13 rdl.
Hjort hadde vært kvartermester ved 1. Sønnenfjelske nasjonale
dragonregiment, blev titulær fenrik 1757, titulær sekondløitnant i
regimentets landvern 1760, virkelig sekondløitn. s. å., kapteinloit
nant 1769, kaptein og kompanichef 1773, titulær major 1787,
(regimentet fikk fra 1784 navn av Akershus dragonreg.), premier
major 1788, forsatt til Smålenenes dragonreg. 1790, titulær oberst
ved Akershus dragonreg. 1791, virkelig oberstloitnant 1796, kom
mandor over Trondhjemske dragonreg. 1799, oberst og chef for
regimentet 1803, avskjed med generalmajors rang og 1200 rdl. i
pensjon 1808. Hans hustru het Birgitte Kristine Werner.
Hjort sies å ha hatt 18 barn. Tre døtre av ham bodde som
gamle helt til ut i 1860-årene på Langli i Sparbu.
I 1812 solgte Hjort Stiklestad med Tømmeråsen og gårdens
fjerdedel i Fåraenget til løitnant Kristian Munk von Holst for
20 000 rbdl. Skjøtet er av 2. mars, tgl. 8. mai. Holst blev sekond
løitnant ved Nordenfjelske skiløpere 1806, premierløitnant 1808
og avanserte senere til kaptein. I 1812 blev han gift med enkefru
Dorotea Jemaine Wessel og kjopte da Stiklestad. Han blev sinns
syk på sine gamle dager, men vedblev som en ufarlig sådan å gå
om i frihet hjemme. Han gikk ofte omkring på besøk i bygden.
Under et sådant forsøkte han engang hos lensmann Rygh på Haug
å sette ild på i kjøkkenet. Man måtte derfor nøie passe på hans
bevegelser
Av Trondhjems Adresseavis for 1820 sees, at kapteinens sykdom
allerede da var langt fremskreden, idet chefen for Snåsenske jeger
kompani, Elias Heltberg Lund, bekjentgjør i avisen. at Holst for
medelst sykdom var sått ut av stand til å besørge sine anliggender,
og at amtmann Elster var opnevnt til hans verge.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16 storfe, 28
sauer, 14 geiter og 4 svin og en utsed av K td. rug, 2K> tdr. bygg,
18 tdr. havre, K td. erter og 18 tdr. poteter.
Holst døde i 1844, 56 år gammel, og enkefru Dorotea overdrog
da ved skjote, dat. og tgl. 18. august 1847, gården for 2000 spdl.
til sønnen, korpsadjutant og premierløitnant (senere kaptein) Wil
helm Kristian Wessel Holst. Stabelstuen, Fåraenget og Tømmer
åsen medfulgte. Samtidig oprettedes kårkontrakt, hvorved tillike
sikredes løitnantens søstre samt fruens søster, Karoline Balle, et
kår, som skulde inntre ved enkefru Holsts død.

----
319 Bind III
---
Kaptein W Holst bygslet den gamle husmannsplass Stabelstuen
til korpslæge Th. N. Schulz for en årlig avgift av 14 spdl. Bygsel
brevet er av 9. april 1864, tgl. 3. april 1865. Denne plass har
rimeligvis navn efter en garnisonssoldat Jon Stabel, som i første
halvdel av 1700-årene bodde der.
I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 15 storfe, 12 sauer, 6
Stiklestad vestre (Verdals prestegard) sett fra gardsplassen 1929.
Fot. H. Anderson.
geiter og 4 svin og utseden Y* td. rug, 5 tdr. bygg, 15 tdr. havre,
Vi td. erter og 20 tdr. poteter. Under gården var 3 husmanns
plasser: I—2:1 —2: Havet. 3: Stabelstuen. På disse føddes 1 hest, 4
storfe og 5 sauer og såddes 1% tdr, bygg, 2 tdr. havre og 10
tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 16 kyr, 4 ungnaut og kalver,
18 sauer og lam, 13 geiter og 4 svin og griser og utseden 3%
tdr. bygg, K> td. blandkorn, 12 tdr. havre, 2 tdr. havre til grønn
for, Yk td. erter, 80 skålpd. gressfrø, 22 tdr. poteter og 4'A mål
bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasser (hvoriblandt
Stabelstuen) føddes 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 2 svin og såddes lVs
tdr. bygg, 2K tdr. havre, 9H tdr. poteter samt anvendtes 2 mål
til andre rotfrukter.
Kaptein Holst var en dyktig og meget ansett mann. Årene
1865 —71 var han bygdens ordfører, og som amtsveimester i 1860-
og 70-årene, da distriktets veivesen var under en meget sterk ut
vikling, har han knyttet sitt navn til de fleste veianlegg av betyd
ning fra denne tid både ved planleggelsen og utførelsen. Også som
t


----
320 Bind III
---
jordbruker var han en foregangsmann. Stiklestad må i hans tid
betegnes som et av bygdens mønsterbruk. Han var ridder av St.
Olavs ordenen og av Wasa ordenen.
Efter kaptein W. Holsts død i 1887 overtok sønnen, rittmester
Peter Holst, gården med Stabelstuen, Fåraenget og Tømmeråsen
for 20 000 kr., hvori løsøre for 4 000 kr. Han fikk skjøte av
medarvingene 31. mai, tgl. 2. juni 1887.
Peter Holst blev en av landets mest fremtredende politikere i en
politisk sterkt beveget tid. Hans mor var Sofie Amalie Schmidt,
datter av Eidsvollsmann fra Trondhjem, Peter Schmidt. Han var
født i Trondhjem den 7. desbr. 1843, blev sekondløitnant i kavalle
riet i 1863, premierløitnant i 1869 og rittmester i 1881. I 1870
kjøpte han Hallem, som han hadde til i 1889, da han kjøpte Bru
sveet ved Levanger, hvor han var til 1891.
Mens han var på Hallem, begynte han å delta i det kommunal
politiske liv, var 1882—89 ordfører i Verdalen, forlikskomisær
1884 —89, formann i amtets landhusholdningsselskap, formann i
tilsynskomiteen for Meråkerbanen, medlem av amtsutvalget m. m.
Fra 1887 —91 var han amtsveimester i Nordre Trondhjems amt.
Han var 1. representant på stortinget fra N. Trondhjems amt
1886—88, 1889—91, 1895—97 og 3. for 1898—1900. I perioden
1883 —85 var han 1. suppleant. På stortinget var han medlem av
militærkomiteen 1889—90, formann i samme 1891 og 1895—97,
formann i den parlamentariske tolltariffkomisjon 1896.
6. mars 1891 blev han utnevnt til statsråd og chef for forsvars
departementet, tok avskjed 2. mars 1893 og blev oberstløitnant i
kavalleriet, igjen statsråd og chef for forsvarsdepartementet 17.
febr. 1898, generalmajor 1899, tok avskjed som statsråd 6. novbr.
1900 og blev amtmann i Kristians amt. Han døde på Gjøvik 9
januar 1908.
Holst var kommandør av St. Olafs ordenens 1. klasse.
Da raset i 1893 hadde ødelagt endel av Verdalens gamle pre
stegard Auglen (gårdsnr. 32), blev det ved kgl. resolusjon av 15.
mai 1894 bestemt, at denne gard skulde avhendes tillikemed un
derbruket Tokstad. Et stykke av gårdens skog blev dog beholdt
for presteembedet. Kirkedepartementet blev samtidig bemyndiget
til å innkjøpe Stiklestad vestre med underbruket Tømmeråsen til
ny embedsgård for sognepresten i Verdalen. Gården blev da inn
kjøpt i 1896 for 26 000 kr. Det tilhørende uteng, Fåraenget, blev
sidei. frasolgt, hvorefter gården fikk sin nuværende skyld, mk. 19.05.
I 1918 blev der bygget nytt våningshus på prestegården. Den
gamle bygning, der var av typisk trønderstil, blev tatt vare på og
finnes nu på Folkemuseet på Bygdø. Nogen særlig høi alder har
denne neppe — det er sikkert iritet av den, som er eldre enn fra

----
321 Bind III
---
Torber Klokkers tid, kanskje er den ikke eldre enn fra general
major Hjorts. Det er vel rimelig, at denne med sin store familie
har hatt behov for mere rum enn klokkeren og således har vært
nodt til å bygge nytt. Ifølge folketellingen var det nemlig dengang
22 mennesker på gården.
Dengang Stiklestad vestre blev innkjopt til prestegard, blev
dens samlede besetning opgitt til 4 hester, 18 storfe og 15 småfe.
Den årlige avling var 250 å 300 hl. havre, 90 å 120 hl. bygg og
300 å 350 hl. poteter.
De prester, som siden 1896 har bodd på gården, har omtrent
alltid forpaktet den bort.
Fr as kil te par ter:
Stiklestad nedre, gårdsnr. 27, bruksnr. 2, er den gamle hus
mannsplass Stabelstuen under Stiklestad vestre. Den blev fraskilt
ved skyldsetningsforretning av 23. febr., tgl. 11. april 1889, skyld
satt for 2 ort 12 sk. (ny skyld mk. 1,03) og av rittmester Peter
Holst solgt til sanitetskaptein Th. N. Schulz for 1800 kr. ved skjote
av 10. septbr., tgl. 17. mai 1890.
I 1926 blev husmannsplassen Havet, skyldsatt for mk. 1,40,
sammen med en annen part av skyld mk. 0,09, solgt til Eilert Havet.
Eiendommen fikk navnet Havstad.
Aagaardsætten.
A. Christopher Schjevig, om hvem kun vites, at han hadde en sønn:
B-Anders Christophersen Schjevig, f. c. 1624, lensmann i Beit
stad, levde ennu i 1701. 2 sønner kjennes:
Cl. Hagen Anderssen Schjevig, f 14. april 1719.
C 2. Åge Anderssen Årgård, f. p. Skjevik 1679, f i Beitstad
1763, 84V3 år gl., eier av Årgård og lensmann i Beit
stad. * Gunille Olsd. Overgård (Årgård), f. c. 1680,
t 1758, 78 år gl. 8 barn kjennes:
D 1. Anders Ågesen Årgård (kaltes Skjevig). Han var
lensmann i Beitstad, bodde på Skjevik og kaltes ef
ter bostedet. Barna forandret slektsnavnet til
Ågård.
Fra hans eldste sønn nedstammer 1: den såkalte
Tørris- eller Namdalslinje av slekten Aagaard,
hvortil bl. a. hører Ovidia Kristine Ågård, f. 1868
i Nesna, •■) 1912 Bernhard Rostad på Trones, f.
1853. 2: Hammerfestlinjen, hvortil hører kjøp
mannsfamilien Ågård i Hammerfest og Tromsø,
og Rørviklinjen på Ytterøy.
D 2. Rasmus Ågesen Ågård, f. c 1717, f 1781 i Beit-

----
322 Bind III
---
stad, kaltes Buvarp efter bostedet, hvorfor hans efterkommere
optok dette som slektsnavn. Han var konst. lensmann. (Navne
likheten her tyder på en slektsforbindelse med Rasmus Ågesen
Hagen på Maritvold, hvis slekt også skrev sig fra Skjevik i
Beitstad.
Anne Ågesd. Årgård. * 14. juni 1757 Torber Olsen Hjellen,
Stiklestad vestre, klokker i Verdal, f. i Beitstad c. 1723, f p
Stiklestad vestre (sonn av klokker i Beitstad Ole Torbersen,
f. 1685, og h. Kari Tomasd., med hvem * 1722, f. 1696).
E 1. Åge Torbersen Ågård, f. 1758, f 1804 p. Hognes i Stjor
dalen. Han var eier av Hognes og lensmann i Stjørdalen
1786—1804. * 5. juni 1788 Marta Jakobsd. Lyng, f. p.
Lyng 1764, f smst. 1822. 6 barn; ved hennes dod levde
1 sonn og 2 dotre.
F 1. Jakob Ågesen Ågård, f. 1789, f 1790.
F 2. Anna Ågesd. Ågård, f. 1790.
F 3. Jakob Andreas Ågård, f. 1792, f 1793.
F 4. Anna Marta Ågård, f. 1794.
F 5. Torber Ågesen Ågård, f. 1796.
F 6. Jakob Ågesen Ågård, f. 1798, f 6. mars 1840 p.
Hognes. *
Gl. Karoline Jakobsd., f. 1833. Hun arvet efter
faren 8530 spdl. * 4. juli 1851 Karl Lochen,
brukseier i Stjordalen, f. 1827, f 1894.
Hl. Ole Loken, f. 1852, f 1896 p. By pr.
T.hjem, kand. jur. 1882, o.r.sakf. 1883, ak-
Tor i meddomsretten i Orkdal 1891, skatte
kommissær for S. T.hjems amt 1892. *
1885 p. Skedsmo prestegard m. Sara Otte-
sen, f. 1862. Bor som enke i Oslo, 5 barn.
11. Ragnhild Løken, f. i T.hjem 1886, f
1908 i Kautokæino. * 20. juni 1907
Rolf Blaker, f. 1878 i H.fest, sogne-
prest til Kautokæino, fra 1916 prost
og sogneprest i Hammerfest (sønn av
daværende sogneprest Sigval Blaker, f.
1848).
12. Odd Løken, f. 1888, f 1897.
I 3. Åse Løken, f. 1890, stenograf i brand-
forsikringsselsk. Norden. * 1919 i
Oslo Sigurd Tønder Karlsen, f. i
Kr.ania 1891. art. 1909, handelsgymn.
1911, assurancemegler i Kjobenhavn.
Sønn av direktør i forsikringsselsk.

----
323 Bind III
---
Norden, Siegfrid Karlsen, f. 1857 i Tromsø,
* 1889 i Sakshaug m. Dortea Tonder, f. i
Folden 1865.
14. Inger Loken, f. 1892, t l c >l2.
15. Karl Loken, f. p. By pr. T.hjem 1894, f i
London 1919. Bankassistent i Norges Bank,
fra 1918 ansatt i Norsk Hydro, London.
H 2. Ragnhild Loken, f. 1854, f 1866.
Ole Torbersen Ågård, f. 1769, t 1834 hos brorsonnen Jakob
på Hognes i Stjordalen, kirkeverge i Verdalen. Hadde 2 barn
med Margrete Jorgensd. Lund, f. 1779, kokkepike hos major
L. D. Kliiver p. Bjartnes.
Fl.Jorgen Kristian Aagaard, f. i Verdalen 1804, f 1853,
druknet i Verdalselven. Blev opdratt hos prost Brandt,
var lærer og kirkesanger i 22 år og bodde på Holmsveet.
* 1826 Anna Iversd. Østgård, f. 1804, f 1887, dtr. av
Iver Toresen 0. og h. Karen Lassesd.
Gl. Karen Aagaard, f. p. Holmsveet 1828, f 1889 i
T.hjem. * 1861 Jon Holm, f. i Malvik 1812, f 1894
i T.hjem, gartner i 30 år hos H. M. Lundgreen i
T.hjem.
H 1. Anna Marie Holm, f. i Verdalen 1862. * 1897
i Domkirken m. Johan Severin Holum, f. i Skogn
1858, stykkjunker, innehaver av Holums fyr
verkeriforretning, T.hjem, 1915 arsenalforval-
ter i Bergen.
I 1. Sverre Holum, f. i T.hjem 1901.
12. Hjørdis Holum, f. i T.hjem 1904.
H 2. Ludovika Katarine Holm, f. i T.hjem 1866, f
1880 smst.
G 2. Johan Olaus Aagaard, f. p. Holmsveet 1830, f som
farmer i Sidney 1899, ugift.
G 3. Martinus Aagaard, f. p. Holmsveet 1833, f 1914
som farmer i La Center, Wash., U. S. A. * l ) 1862
i Forr m. Elen Birgitte Røstad, f. 1843, f 1873. * ■)
1876 i Domk. m. Anna Augusta Stuskin, f. 1844, t
1918 i La Center, enke efter Hans Peter Borgen.
Hl. Lovise Augusta Aagaard, f. p. Røstad 1863.
* 1886 p. Levanger m. Edvard Øien, smed, f.
1850.
11. Jenny Birgitte Øien, kontordame i Kr.ania
f. 1886.
I 2. Bernt Martin Øien, smed i Chicago, f. 1890,
t 1918.

----
324 Bind III
---
I 3. Marie Amalie Øien, f. 1892.
14. Einar Louis Øien, f. 1894, bor i Kenoda, Wisc
U. S. A.
H 2. Håkon Julius Ågård, f. 1864, f 1898 i San Francisco.
H 3. Olaf Bernhard Ågård, f. 1865, farmer i Wash. U. S. A.
* 1904 Alma Sorensen, f. 1869 i Kr.ania. Ingen barn.
H 4. Marie Ågård, f. 1867. * 1894 Marius Wold, f. 1866,
salmaker p. Levanger.
I 1. Margit Bergliot Wold, f. 1895. * 1919 p. Levanger
m. Jakob Elieser Hansen, bremser, f. i Hammero
1894.
I 2. Jarder Mossfell Wold, snekker, f. 1897.
I 3. Maria Gertine Wold, f. 1898.
H 5. Anna Aagaard, f. 1867 (tvilling med H 4). Bor p. Lev
anger. * 1896 Olaf Skånes, f. 1876 i Levanger landsogn.
Reiste til Alaska.
I 1. Sverre Olai Skånes, f. p. Levanger 1897, sagbruks
arbeider.
12. Oskar Martinus Skånes, f. 1899.
I 3. Birgitte Kaspara Skånes, f. 1903.
H 6. Julius Bernhard Ågård, f. p. Levanger 1873, tollkon-
trollor, bestyrer av pakkepostens tollekspedisjon i T.hjem.
* 1898 i Åsen m. Ingeborg Håbeth Skår, f. i Stavanger
1880.
I 1. Dagmar Margrete Ågård, f. i T.hjem 1903.
I 2. Edel Helene Ågård, f. 1916.
H 7. Anton Martin Ågård, f. i T.hjem 1876, f i Mexico 1882.
H 8. Karoline Bergliot Ågård, f. 1878, f 1882.
H 9. Hanna Louise Ågård, f. i T.hjem 1881. * 1908 Aksel
Sorensen, f. i Kr.ania 1884, farmer i Wash., U. S. A.
I l.Wallace Eugene Sørensen, f. 1909.
12. Ralph Sørensen, f. 1910.
I 3. Harry Anton Sørensen, f. 1912.
HlO.Antonie Bergliot Ågård, f. 1883 i Chicago, f 1904 i La
Center.
Hl I.Anton Martin Ågård, f. 1885 i La Center, farmer.
Hl2.Anna Margrete Ågård, f. 1885 i La Center, (tvilling
med H 11).
Oluf Aagaard, f. p. Holmsveet 1836, f 1912 i Kr.ania, snek
kermester. * 1864 Julie Augusta Mathiesen, f. i Kr.ania 1823,
t smst. 1898.
H l.Torvald Kristian Ågård, f. i Stange 1864, f i Bamle
1917, drev ingeniørforretning i Kr.ania. **) 1890 i
Kr.ania m. Dordi Hansen, f. p. Horten 1869, f i Kr.ania

----
325 Bind III
---
1895, dtr. av skibskonstruktør Chr. Hansen og h. Lisette
Schaad. * 2 ) 1897 i Kr.ania m. Grete Antonie Ågård,
hans søskenbarn, f. i Verdalen 1872, dtr. av Annæus
Aagaard.
11. Solveig Ågård, f. i Kr.ania 1891. * 1914 Jonas
Gjestvang, f. i Stange 1874, gårdbruker p. Ulvin,
Morskogen.
J 1. Per Oluf Gjestvang, f. 1915.
J 2. Tor Gjestvang, f. 1916.
J 3. Roar Aagaard Gjestvang, f. 1918.
I 2. Olav Aagaard, f. og f 1894.
I 3. Gunvor Aagaard, f. i Kr.ania 1898, farmasøit.
Annæus Kristian Ågård, f. p. Holmsveet 1838, f 1902 p.
Sakshaugvang, Inderøy, eier av Hallem vestre, fra 1887 un
derkontrollør for brennevins- og malttilvirkningen i det op
landsk-trondhjemske distrikt. * 1863 Grete Birgitte Sehm, f.
1837, dtr. av kirkesanger Ole Sehm og h. Olivia Øgstad.
H l.Ole Ågård, f. i Verdalen 1863, f 1915 i Kr.ania, han-
delsreisende.
H 2. Louise Augusta Ågård, bestyrerinne av Frogner menig
hets gamlehjem B, Kr.ania, f. 1865.
H 3. Anna, f. og f 1867. H 4. Birgitte, f. og t 1867 (tvil
linger).
H 5. Trine Birgitte Ågård, f. 1868. * 1897 i Værnes m. Oti
lius Rikard Ekrem p. Lille Skånland, Trondenes, bank
kasserer. Ingen barn.
H 6. Jørgen Kristian Ågård, f. 1870, kontorbud, ugift.
H 7. Grete Antonie Ågård, f. 1872. * 1897 Torvald Kristian
Ågård, f. 1864. (Se ovenfor).
HB. Marie Ågård, f. 1873. * 1906 i Kr.ania m. Halvor As
bjørn Fosheim, Kiil pr. Kragerø, maskinmester, f. i
Gjerestad 1880.
I 1. Grete Synnøve Fosheim, f. i Kr.ania 1911.
H 9. Olaug Ågård, f. 1876. * 1908 i Kr.ania m. Nils Hy
bertsen, blikkenslagermester i T.hiem, f. i Stiørdalen
1863.
I 1. Harald Arne H., f. 1910. 12. Sverre Georg H., f.
1913. 13. Ågot H., f. 1914.
HlO.Gudrun Ågård, f. og f 1877.
Hl I.Torvald Ågård, f. og f 1877 (tvilling m. H 10).
Hl2.Hilmar Andreas Ågård, f. 1880, lagerformann. * 1902
i Domk. m. Ragna Amalie Johnsen, f. p. Byåsen 1883.
I 1. Arne Kristian Ågård, f. 1903 i Strinda.
I 2. Kåre Marentius Ågård, f. 1904.
21

----
326 Bind III
---
13. Reidun Helene Ågård, f. 1905. * 1926 Einar
Mariussen Musum.
I 4. Åse Gunvor Ågård, f. 1907, f 1918.
I 5. Helga Amalie Ågård, f. 1908.
I 6. Dagmar Louise Ågård, f. 1910.
I 7. Klara Margrete Ågård, f. 1911.
I 8- Gudmund Andreas Ågård, f. 1913.
I 9. Borghild Marie Ågård, f. 1914, f 1918.
H 13. Torvald Ågård, f. 1882, landmann.
G 6. Vilhelm Ågård, f. p. Holmsveet 1840, f 1899 p. Bolkå,
Stjordalen, ugift.
Marie Ågård, f. i Verdalen 1806, f 1896 smst. * 1831 Ole
Holan, farver p. Verdalsøren, f. 1793, t 1853.
G 1. Martinus Holan, f. i Verdalen 1832, t 1873 i Chicago,
farmer. * 1858 Marta Oline Arntsd. Wiig, f. i Åsen 1829.
Hun * 2 ) 1875 Jakob Jonsen Molberg, f. p. M. 1832,
t p. Ysse 1927.
H l.Ole Andreas Holan, f. i Verdalen 1859, gårdbruker
p. Ysse vestre, ordfører og forlikskommissær. * 1888
Grete Salberg, f. p. Salberg 1861.
I 1. Arne Holan, f. 1888, agronom.
1 2. Magnus Holan, f. 1890, grosserer i Hommelvik.
I 3. Johan Holan, f. 1892, agronom, farmer i Kanada.
I 4. Marie Oline Holan, f. 1894.
I 5. Birger Holan, f. 1895.
I 6. Åsta Fredrikke Holan, f. 1901.
H 2. Marius Holan, f. 1861, t 1863.
H 3. Berntine Holan, f. 1865, f 1884.
G 2. Oluf Holan, f. 1836, t 1913, overrettssakfører, T.hjem
* Maren Anna Moe, f. p. Haugslien 1844, f i T.hjem
1905. Ingen barn.
G 3. Elsebe Holan, f. 1837, f 1911. * 1856 Arnt Sneve, f. 1825,
f 1914, farver, senere hotelleier p. Verdalsøren.
H l.Oluf Sneve, f. 1857 i Målselven, f i Verdalen 1910,
cand. filos-, ugift.
H 2. Marie Sneve, f. 1859, f 1885.
H 3. Margrete Sneve, f. 1862. * 1884 Johan Getz, f. 1856
i T.hjem, f smst. 1905, administrerende direktør for
A/S Værdalsbruket.
I 1. Johan Bernhard Getz, f. 1885, cand. jur-, admini
strerende direktør for A/S Værdalsbruket m. fl.
* 1916 Jeanette Lossius Dahl, f. 1889.
J 1. Nils Johan, f. 1917. J 2. En sonn, f. 1919.

----
327 Bind III
---
12. Alf Nikolai Fredrik Getz, f. 1888, f 1918, eier av
Stiklestad nordre. * 1913 Johanne Matilde Arnemann
Greger, f. i T.hjem 1890, dtr. av postfullm. Johan
Winther Greger og h. Ingen barn.
13-Karl Anton Getz, f. 1889, overrettssakforer, Kria.
* 1917 Johanne Getz, f. 1895, dtr. av riksadvokat
Bernhard Getz.
14. Anna Ella Getz, f. 1893. * 1914 Trygve Wold, f. i
Mo i Ranen 1879, praktiserende læge i Verdalen.
Jl.Knut Getz W., f. 1915. J 2. Torleif Getz W-,
f. 1917.
I 5. Hjordis Margrete Getz, f. 1895.
H 4. Anna Elisabet Sneve, f. 1864. * 1895 Carl August Jacob-
sen, f. 1868, grosserer i T.hjem.
H - Petra Augusta Sneve, f. 1869, f 1909 i T.hjem. * 1896
Carl Bjornholdt Bugge, f. 1866 i Borgevær, telegrafbesty
rer i Fauske. Ingen barn.
Grete Holan, f. 1838, t 1885 i Chicago. * 1868 Amund
Fredriksen, f i Chicago, skomaker. Om efterkommerne har kun
kunnet erfares, at en sonn har deltatt i verdenskrigen på enten
tens side som læge, og at en datter skal leve i Chicago.
Lorents Holan, f. 1841, f 1890, cand. mag., skolebestyrer i
i Kria. (Quam og Holans, siden Holan og Gundersens latin
og realskole), ugift.
Mette Margrete Holan, f. 1842, f 1913 i Verdalen. * 1866
Anton Martin Miiller, f. i T.hjem 1838, f 1928, bakermester
p. Verdalsoren, sønn av garvermester i T.hjem Jacob M. og h.
Jonetta Lindberg.
Hl. Marie Jonette Miiller, f. i Verdalen 1867. * 1900 i Min-
neapolis m. Johannes Seiersted, f. i T.hjem 1870, farmer
i Prelate Sask, Kanada, sønn av generalmajor Johs. Seier
sted og h. Mette Alette Nannestad.
H 2. Antonie Margrete Muller, f. i Verdalen 1869, f 1887 smst.
H 3. Olga Johanne Muller, f. 1871. * 1894 Andreas Johan
Johansson, f. 1855 i Rångedala i Vestergotland, eier av
hotell Torghatten, Brønnøy.
I 1. Antonie Margareta Johansson, f. 1895, telegrafistinde.
12. Arvid J., f. og t 1897.
I 3. Magnhild J., f. 1898, er i Amerika.
I 4. Hjørdis Solveig J., f. 1901, guvernante.
15. Karin j., f. 1903, f 1907.


----
328 Bind III
---
16. Karin Maria J., f. 1908.
I 7. Erna Johanna }~ f. 1910.
I 8. Laila Augusta J., f. 1910 (tvilling med I 7).
19. Anna Hedvik J., f. 1913.
I 10. Tor Arvid Miiller J., f. 1915.
H 4. Lorents Miiller, f. 1875, f 1876 i Verdalen.
H 5. August Kristian Muller, f. 1878, f 1882.
H 6. Lorents Holan Muller, f. 1879, driver en herreekviperings
forretning i Reykjavik, Island. * 1911 i Reykjavik m. Marie
Bertelsen, f. 1886 i Rygge pr. Moss.
I 1. Gerd Muller, f. i Reykjavik 1913.
I 2. Tonny Margrete Muller, f. 1916.
H 7. August Valdemar Muller, f. 1887, f 1888.
G 7. Anna Holan, f. 1845, ugift.
G 8. Kristine Holan, f. 1850, bor i T.hjem, ugift.

STIKLESTAD NORDRE  Gårdsnr. 28.

Gården er likesom Stiklestad vestre en utskilt part av det gamle
«Stiklestad», d. v. s. Nedre Stiklestad. Av de 3 leilendinger, som
opfores på «Stiklestad» i 1620, het den ene Halsten, og han har
formodentlig brukt Stiklestad nordre. Siden har der vært en Iver
Kjeldsen, som i folketellingen av 1666 opgis å være 51 år og hadde
2 sønner, Iver og Kjeld, henholdsvis 19 og 16 år. Iver Kjeldsen
synes å ha brukt gården til ut i 1680-årene.
Besetningen var i 1657 1 hest, 11 naut og 5 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres: Tiende \% tdr. bygg og
3 tdr. havre, leding 3 ort og småtiende % rdl. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 1 % spand.
Videre bemerkes i matrikulen:
«Herunder it Engeslet, øst-for kaldet som Sticksta kirche med
bøxell tilkommer er 16 mkl.» Dette kan ikke bety annet enn gårdens
andel i det gamle Øst Faren eller Fåraenget, som det senere het;
men hvorfor det ikke ved denne som ved de øvrige Stiklestad
gårder er medregnet i gårdens skyld, er ikke lett å skjønne; heller
ikke, hvordan det henger sammen, at kirken er bygselrådig.
I 1718 heter opsitteren Ole. Han opgir ved svenskenes innfall
å ha lidt følgende tap:


----
329 Bind III
---
Tilsammen 188 rdl. 48 sk.
Det oplyses om gården i 1723, at den ikke har skog uten litt
til gjerde, men intet til brenne, seter 6 mil borte, «temmelig bu
mark», er «letvunden og vis til korn». Utseden var l A vog rug,
2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 30 sommer
lass vollhøi og besetningen 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og
4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 2 skjepper
havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost. Gården kalles ved
denne leilighet «Ower Stickelstad». Skylden blev foreslått forhoiet
6 mkl. «betragtende gårdens kornvished».
Ingebrigt Ellingsen Faren fikk bygselbrev på gården av kom
mandør Hoppe 4. novbr. 1730, tgl. 5. mars 1731, og da krigsråd
Åge Hagen var blitt eier, kjøpte Ingebrigt gården av denne ifl.
skjøte av 28. oktbr. 1738, tgl. 4. mars 1739. Kjøpesummen var
300 rdl.
Ingebrigt var av den utbredte og velstående Fåren-familie, sønn
av Elling Tomassen Faren og bror av løitnant Tomas Ellingsen
Lyng. Han var dertil en uredd mann, som enn ikke var bange for
å legge sig ut med øvrigheten, hvilket var en farlig sak i den tid
I 1737 sees han således å være stevnet av fogden «for mod ham
begangen brutalité». Fogden og lensmannen hadde vært hos ham
med 2 mann for å ta tiende, og da hadde Ingebrigt spurt, hvad
han hadde der å bestille og siden truet ham med neven og beskyldt
ham for å ha del i kongens tiende sammen med Jelstrup. (Denne
var forpakter av kongetienden og synes i sin egenskap av tiende
forpakter å ha gjort sig forhatt). Ingebrigt måtte naturligvis gjøre
avbigt: På tinget 5. mars 1738 betalte han fogden omkostninger
samt bad om forlatelse og lovet herefter å opføre sig mot ham
«med al skikkelighed og ærbødighed».
På skiftet efter Ingebrigt i 1753 taksertes gården til 350 rdl.;
men formynderne fant dette for lavt og forlangte den sått i 400 rdl.,
hvilket man da også blev enig om. Der var ingen heftelse på den.
Boets aktiva var 702 rdl. 10 sk. og beholdningen 678 rdl. 1 ort


----
330 Bind III
---
16 sk. Av besetning registrertes 3 hester, 11 kyr, 9 ungnaut, 22
sauer, 6 geiter og 4 svin. Der var solvtoi for 8 rdl. 1 ort, adskillige
tinnsaker, ja endog et strykejern.
Enken, Karen Jonsdatter Gudding, blev i 1757 gift med Sevald
Anderssen Lein, sonn av Anders Jonsen Lein og tremenning av
hennes forste mann, hvorfor de måtte ha kongelig bevilling til
Stiklestad nordre, sett fra sydvest 1918.
Fot. E. Musum.
giftermålet (Se Leinsætten). Anders innloste det meste av Stikle
stad av sine stedbarn ifl. skjote av 14., tgl. 15. august 1764, der
næst kjopte han i 1765 Lyngåsen sammen med Jakob Lyng. I
1777 blev Lyngåsen utskiftet mellem dem og de to deler særskilt
skyldsatt. Den vestre halvdel tilfalt Sevald og fulgte siden Stikle
stad nordre som underbruk.
Ved skifte i 1771 efter Karen Jonsdatter eiet boet 1 sp. 1 orz
20 mkl. av de 2 sp., som utgjorde hele gårdens skyld, hvilken andel
blev verdsatt til 800 rdl. Boets aktiva var 1168 rdl. og beholdnin
gen 1036 rdl. 21 sk.
Sevald Anderssen døde i 1776. På skiftet efter ham registrertes
4 hester og 2 foll, 13 kyr, 14 ungnaut, 13 geiter, 14 sauer og
4 svin. Stiklestad blev verdsatt til 000 rdl. og halvparten av Lyng
åsen til 350. Videre hadde boet tilgode ifl. obligasjon 400 rdl. ho?
Lars Gustad i Skogn. Aktiva blev 2046 rdl. 3 ort 10 sk. og be
holdningen 1043 rdl. 2 sk. De betydelige passiva skriver sig fra,
at der innestod arvemidler i boet, nemlig for stedsonnen Jon Inge


----
331 Bind III
---
brigtsen 286 rdl. 3 sk. og Peder Pedersens arv efter sin farmor,
Beret Faren, 560 rdl. 1 ort 12 sk.
Sevald Anderssens enke, Elen Jonsdatter Hegre, giftet sig i
1777 med korporal Ole Ellevsen Halset. (Se Halsetætten). Ved
skiftet efter Sevald var både Stiklestad og Lyngåsen blitt delt mel
lem enken og hennes eneste datter med Sevald, Anne, som blev gift
med Åge Jakobsen Lyng og efter dennes dod med klokker Elias
Balgård. Ved Ole Ellevsens dod i 1799 eiet boet derfor kun halv
parten eller 1 sp. i Stiklestad. Dette blev verdsatt til 700 rdl. I
Lyngåsen eiet boet de %, hvilket taksertes til 400 rdl. Aktiva blev
1398 rdl. 2 ort og beholdningen 1184 rdl. 3 ort 4 sk. Av beset
ning registrertes 4 hester, 8 kyr, 9 ungnaut, 23 geiter, 18 sauer og
1 svin.
Skiftet voldte endel bruduljer, idet enken og hennes to sonner
av siste ekteskap, Sevald og Jon, som var henholdsvis 22 og IQ
år, protesterte mot skiftets avholdelse ved rettens mellemkomst. Da
retten allikevel eraktet, at skiftet blev å fremme, lot enken ved sin
lagverge, rittmester Lyng, den konstituerte sorenskriver innkalle for
Skogns forlikskomisjon, hvor imidlertid ingen motte på arvingenes
vegne. De foretrakk å falle tilfote og la skiftet ha sin gang.
Elen sått med gården til i 1812. Da innloste den eldste sonn,
Sevald Olsen, ifl. skjote av 17. august, tgl. s. d., både hennes og
sin bror Jons arveparter efter faren i Stiklestad og Lyngåsen. I
1813 blev der oprettet kårkontrakt, hvorefter Elen fikk et kår på 4
tdr. bygg, 10 tdr. havre, V> mål potetjord samt for til 2 kyr og
4 småfe.
Det spand i Stiklestad samt femteparten i Lyngåsen, som var
tilfalt Åge Jakobsen Lyng ved hans ekteskap med Anne Sevaldsd.
Stiklestad, blev ved hans dod i 1808 utlagt til enken og deres to
dotre, Marit og Anne. Også disse parter innloste Sevald, nemlig
Marit Ågesdatters i 1825 (hun var da gift med Lars Anderssen
Rinnan eller Kråg), og de ovrige parter i 1829.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden K td. hvete, 3 tdr. bygg, 13 tdr. havre,
y* td. erter og 8 tdr. poteter. Heri er ikke medregnet besetning
og utsed på underbruket Lyngåsen.
Efter Sevald overtok sonnen, Jakob Sevaldsen, gården tillike
med Lyngås vestre ifl. skjote av 6., tgl. 7. febr. 1840. Sevald og
hustru tok kår.
Besetningen var i 1865 5 hester, 14 storfe, 30 sauer og 2 svin
og utseden H td.'hvete, x k td. rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre,
Vs td. erter og 14 tdr. poteter. Under gården var 2 husmanns
plasser, Svartåsen og Enget, med en samlet besetning på 1 ku og
8 sauer og en utsed av Vi td. bygg, 1 K tdr. havre og 3 tdr. poteter.
f

----
332 Bind III
---
Ved kjøpekontrakt av 25. oktbr., tgl. 16. novbr. 1871, overdrog
Jakob gården med Lyngås vestre til lensmann Wessel for 3200
spdl. og kår. Jakob fikk leiekontrakt for livstid på et nærmere be
stemt jordstykke av Stiklestad.
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 10 kyr,
4 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 6 svin
og griser og utseden 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter.
På plassen Lilleverket føddes 4 sauer og 4 geiter og såddes Va td.
bygg, X td. havre og 1 td. poteter.
Av lensmann Wessel kjøpte Nils Juel gården i 1878, men fikk
ikke tinglest hjemmel på den. Efter Juel blev Kristian Frost eier av
den for 26 000 kr. Skjote er utstedt av Jakob Sevaldsen 15. aug.
1888, tgl. s. d. Frost lot gården drive av sin svigersønn, Jonas
Sektnan, fra begynnelsen av 1801.
I 1803 kjøpte Jon Rostad den.
De senere eiere er: Trygve Forberg, Valdemar Forberg, Alf
Getz og endelig Edvard Valsø, som fremdeles eier gården.
Fraskilte par ter:
Breidablik, gårdsnr. 28, bruksnr. 2, blev skilt fra Stiklestad
nordre ved skyldsetningsforretning av 5. novbr., tgl. 6. desbr. 1883,
og skyldsatt for 3 skilling (ny skyld mk. 0,06). På parten blev op
ført bygning for en middelskole, oprettet av endel interesserte i
bygden. Enkefru Petra Juel utstedte skjote på eiendommen for
240 kr. den 10. januar, tgl. 2. desbr. 1887, til A. B. Monrad, ritt
mester P. Holst, dyrlæge Anzjøn og lensmann Wessel. Skolen blev
siden flyttet til Verdalsøren, og parten kom da igjen under Stikle
stad nordre.
Sollien, gårdsnr. 28, bruksnr. 3, blev fraskilt og skyldsatt for 2
ort 4 sk. (ny skyld mk. 1,00) den 16. juni, tgl. 14. aug. 1888.
Ole Johannessen kjøpte gården for 1200 kr. ifl. skjøte av 10., tgl.
14. aug. 1880, utstedt av Jakob Sevaldsen. Ved skjøte av 2., tgl.
3. april 1804, solgte Ole eiendommen til Johan Martin Johannessen
for 1400 kr.

STIKLESTAD ØSTRE  Gårdsnr. 20.


Efter skattemanntallet for 1520 har Torkel betalt 13 lodd sølv
og 6 X A lodd sølv for jordegods samt yderligere 3 lodd sølv og 1
mark for jordegods. At han har betalt skatt for jordegods, kan
ikke bety annet, enn at han har eiet jord, og da Nedre Stiklestad
på denne tid i sin helhet tilhørte Erkestolen, må hans jordeiendom
ha bestått av andre gårder; sannsynlgivis har han vært eier av 2
gårder, eftersom han er ilignet to forskjellige beløp for jordegods

----
333 Bind III
---
Denne Torkel, som således må ha vært en velstående mann, har
visstnok vært bygdens lensmann, idet han rimeligvis er identisk med
den lensmann Torkild Jonsson, som nevnes i 1514. (Se lensmenn).
I 1549 har Otthr betalt 1 slaktnaut, 1 vet mel og 5 vet malt
i landskyld for 8 spand i Stiickelstadtt, opfort under «Stiichtens»
gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Denne Ottar har visst også
vært lensmann, idet han ganske sikkert er den samme som den
<sOtthe Person, lensman ij Werdal», som nevnes i 1547. (Se lens
menn).
Otte på Stlckelstadt nevnes også i skibskattmanntallet av 1550
Da der foruten Øvre Stiklestad kun nevnes én Stiklestad-gård,
har altså det nuværende Stiklestad ostre, vestre og nordre ennu i
1550-årene utgjort én gard. I siste halvdel av 1500-årene eller
noiere betegnet for 1590 blev den gjort til «fogdens frigård», d.v.s.
at fogden i Stjor- og Verdalen hadde den kvitt og fri for alle skat
ter og avgifter. Fra denne tid skriver sig også rimeligvis delingen
i ostre, vestre og nordre, idet fogden, som vel neppe nogensinne
seiv har brukt gården, har bygslet den bort stykkevis. En folge
av, at den blev frigård, er, at den forsvinner omtrent av alle ma
trikler og manntall, så rekken av brukere blir vanskelig å få full
stendig.
I 1620 opføres der 3 leilendinger på Stiklestad; delingen av
gården må altså være skjedd for den tid. Den ene av disse, Bjørn,
har formodentlig brukt Stiklestad ostre. Han er for 1624 avløst
av Oluf (eller Ole). Hvor lenge denne har hatt gården, vet vi ikke.
I 1665 brukte enken Ranni den. Hun var utvilsomt enke efter Ole;
ti hjemme på gården var en sonn, Ole Olsen, 20 år gammel, og
denne er det formodentlig, som har overtatt gården i 1677 og døde
der i 1716, 75 år gammel. De to aldersangivelser passer jo ikke
godt sammen; men de pleiet ofte i den tid å være unøiaktige, så vi
kan ikke tillegge dem stor betydning.
Tomas Arntsen Stiklestad øvre synes allerede i 1650-årene å
ha brukt en part av Stiklestad østre. Herpå tyder det store kreatur
hold på Stiklestad øvre i 1657, mens besetningen på enkens gard
var bare 2 hester, 12 naut og 8 sauer. I 1669 vet vi sikkert, at
Stiklestad østre bruktes av Tomas Arntsen og enken Ranni. Tien
den sattes da til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 1 X> rdl. og
småtienden til 3 ort 8 sk. «Findes hommelhauge och ingen anden
tilfelde», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 3 sp., så går
den kan ikke ha vært i synderlig god stand dengang.
Ole Olsen fikk bygselbrev på den part, enken hadde brukt, av
fogd Jens Bing 12. desbr. 1669. Og i 1777 har han under 20.
septbr. bygslet «2 spand i Stigstad, som Tomas tilforn havde udi
brug og nu ved døden er afgangen». Han betalte i bygsel 24 rdl.

----
334 Bind III
---
Under Stiklestad-gårdene lå fiskeretten i Væravannet. Denne
rett førte til en trette mellem Ole og hans naboer, Jon Stiklestad
vestre og Kristen Stiklestad nordre, som inngav klage over ham til
kaptein Reichwein, hvorefter Ole stevnet dem til vårtinget 1703
Her foreviste Ole sine bygselsedler og forte som vidner to gamle
menn, som imidlertid «formedelst deres hoie alder videre ei kunde
tilstå». De innstevnte viste av sine skattebøker, at de årlig hver
hadde svaret 12 skilling for fiskeretten. Ole blev imidlertid frikjent
for naboenes klage, hvorav fremgår, at retten ansåes for å tilhore
alle tre Nedre Stiklestad-gårder.
Schøning heretter, at en fogd, som eiet alle Stiklestad-gårdene,
skal ha lagt vannet under dem. Dette sikter naturligvis til den tid,
da Stiklestad var fogdens frigård. Eier av den har aldri nogen
fogd vært. Schoning forteller videre, at på hans tid (i 1770-årene),
leiet Stiklestad-mennene retten bort til jåmtene.
Ole Olsen dode i 1716, hvorefter enken Brynhild sått med går
den en tid. Den led overordentlig under krigen i 1718, idet tapet
ved svenskene angis således:
Skade på husene og skigard opbrent 12 rdl. — sk.
Tilsammen 342 rdl. 84 sk.
Gården hadde dengang 2 husmannsplasser, Brustuen og
Kirkestuen.
Oles datter, Beret, var gift med Sevald Sevaldsen Lein, sonn av
lensmann Sevald Lein. Han overtok nu gården og brukte den til
sin død i 1734.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann,
som sår Vn vog, ingen skog uten til gjerde, seter 6 mil borte, «slet
og ganske ringe bumark». Den brukte en fjellslette, sått til 12 sk.
årlig. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var
Y% vog rug, 5 tdr. bygg, 16 tdr. havre og X- vog grå erter, avlingen
80 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhøi og besetningen 4 X hest,


----
335 Bind III
---
15 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til K>
skjeppe rug, 2 tdr. 4 skjpr. blandkorn, 4 tdr. 4 skjpr. havre, 18 mk.
erter, 3 mk. lin og 1 bpd. 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden, idet komisjonen uttaler: «For opsidderen
falder ellers intet uden gårdens aufling, hvorved noget kand for
tienes».
Sevald Sevaldsen har vært en velsituert mann efter den tids for
hold. På skiftet efter ham i 1734 registrertes 3K- hest, 14 kyr, 16
ungnaut, 10 geiter, 20 sauer og 6 svin. Avlingen blev anslått til
31 Yi tdr. bygg, 4'/> tdr. halvbygg og 54 tdr. havre. Forovrig var
der for 14 rdl. 1 ort solvtoi foruten messing- og tinnsaker. Av sjø
utstyr fantes sildgarn, 1 skinnsjotrøie og en ny skinnbukse. Av
gangklær nevnes en gammel vendt sort klædeskjole til 1 rdl. 2 ort,
2 sorte vadmelskjoler — 2 ort, en brun klædesvest med messing
knapper -- 3 ort, et par bukkeskinnsbukser — 1 ort 12 sk., en
hatt -- 1 ort 12 sk. og en oterskinns hue — 1 ort 12 sk. Videre
er anført et stuehus på Levanger til 10 rdl. Der blev tilstått 12
rdl. i begravelsesomkostninger, hvilket var litt over det vanlige.
Boets aktiva blev 224 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 169 rdl. 21
sk. (Se Leinsætten).
En av Sevalds sønner, Ole Sevaldsen, kom til Leirfald og blev
siden lensmann. Sevald Stiklestads enke, Beret Olsdatter, blev i
1737 gift med Anders Larssen Breding. Den tid, han hadde Stikle
stad, øket velstanden betydelig. På en auksjon i 1754 over kongelig
gods kjøpte han gården for 406 rdl. Skjøtet er av 14. januar, tgl.
2. juni 1755. Til kjøpet lånte han 200 rdl. av Lasse Olsen Faren.
På skifte i 1762 efter hustruen, Beret Olsdatter, opgis beset
ning og øvrige eiendeler omtrent som før; prisene er dog nu ad
skillig høiere. Boets aktiva blev 850 rdl. 2 ort 3 sk. og beholdningen
695 rdl. 19 sk. Anders blev samme år gift med Marit Anders
datter Midtgrundan.
I Anders Larssens tid var der trette mellem ham og Sevald An
derssen Stiklestad nordre om gårdenes grenser, idet Sevald hadde
hugget på søndre side av bekken i Svartåsen, hvor Anders ifolge
en gammel overenskomst av 3. oktbr. 1694 mente sig å ha eien
domsrett og ved en åstedsbefaring av 7. aug. 1767 lot føre en hel
del vidner. En lignende strid kom op i 1771 angående grensen
mellem Østre Stiklestad og Forbregd. Grensen blev fastsatt ved
dom av 27. septbr. 1773, efter at ekstrarett var avholdt på Stiklestad.
Anders Larssen døde i 1769. På skiftet efter ham 20. oktober
d. å. er registrert 4K- hest, 12 kyr, 13 ungnaut, 15 sauer, 16 geiter
og 6 svin. Av korn fantes 40 tdr. bygg og 80 tdr. havre. Gården
verdsattes til 1000 rdl., og der var kun 150 rdl. i heftelser på den
Aktiva blev 1433 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 1086 rdl. 2 ori

----
336 Bind III
---
19 sk. Anders må efter dette ha vært en av bygdens mest velstå
ende menn, hvilket bl. a. får uttrykk i, at begravelsesomkostningene
blev sått til 25 rdl.
Enken, Marit Andersdatter, giftet sig i 1770 med Ole Olsen
Leirfald, sonn av lensmannen og altså sønnesønn av Sevald Se
valdsen Lein, som blev gift til gården i 1712. Dennes efterkom
mere er den dag idag på Stiklestad østre og mellem.
Stiklestad østre, sett fra øst 1922. Fot. E. Musum.
Ole Olsen utløste ifl. skjøter av 21. januar 1790 sine stedsønner,
Anders Anderssen Ostgrundan og Lars Anderssen Leklem, for
deres arveutlegg i gården efter faren. Anders fikk 375 rdl. for sin
part, Lars 425; men da opgav han også odelsretten.
Ole døde i 1792. Gården blev på skiftet efter ham verdsatt til
1600 rdl. Forøvrig viser dette skifte et typisk velsituert bo fra
tiden omkring århundreskiftet, samtidig som regningene viser, at
han må ha ført et forholdsvis flott hus. Det var da heller ikke übe
tydelig gjeld i boet. Besetningen bestod av 5 voksne hester og 2
unghester, 14 kyr, 11 ungnaut, 29 sauer, hvorav 3 engelske, 26
geiter og 5 svin. Der var det år utsådd 34 tdr. havre og BK> tdr.
bygg. Av innbo og løsøre fantes sølvtøi for 11 l A rdl., 3 jernkakel
ovner, en bibel og en gammel postill m. m. Boets aktiva blev 2149
rdl. 1 ort 4 sk., passiva 1304 rdl. 3 ort 11 sk. Herav var 390 rdl.
utstyr til tre av sønnene i likhet med, hvad de to andre hadde
fått før, ca 450 rdl. var kontante lån mot revers og 60 rdl. begra
velsesomkostninger; dessuten var der en hel del mindre gjelds
poster. Beholdningen blev derfor ikke mere enn 844 rdl. 1 ort 17 sk.


----
337 Bind III
---
Marit Andersdatter overlevet også sin annen mann, idet hun
først døde i 1828 i den høie alder av 90 år. Hun fikk utlagt halve
gården i arv. Den annen halvpart fikk hennes og Oles eldste sønn,
Anders Olsen, skjote på i 1792, og i 1801 overdrog hun ham også
sin egen halvpart for 2000 rdl. på de betingelser, at hvis Anders
i hennes levetid skulde beslutte sig til å seige gården, skulde den
først tilbydes hans søsken for 4000 rdl., for at hun ikke på sine
gamle dager skulde komme til å ha ophold hos andre enn sine egne
barn. Anders fikk skjøte 30. oktober 1801, tgl. 22. februar 1802.
Marit tok et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, for til 2 kyr og
8 småfe etc. Hvis hun fraflyttet, skulde kåret ydes i penger efter
uvillige menns skjønn.
Under Stiklestad østre, nordre og vestre hørte det såkalte Fåra
enget. Dette må være den gamle gard Østfåren, som Erkestolen
ifølge Gautes jordebok la under Stiklestad efter skredet i 1490.
Herav tilkom halvdelen Stiklestad østre og hver av de to andre
gårder en fjerdedel. Det hadde hittil vært brukt omskiftelig således,
at når Stiklestad østre hadde hatt den vestre del, Storbuvolden,
hadde de to andre brukt den østre, Bakken. I 1810 blev der fore
tatt en utskiftning, hvorefter Anders Stiklestad østre beholdt Storbu
volden, som han samme år solgte til Ole Olsen Faren nedre for 179
rdl. 2 ort. Herefter blev Stiklestad østres skyld 3 sp., idet Storbu
volden skyldte 1 spand.
Ved skjøte av 7., tgl. 17. febr. 1833, overdrog Anders Olsen
gården til sønnen, Lars Anderssen, for 1800 spdl. Anders skulde
dog beholde bruken av den, så lenge han vilde. Samtidig oprettedes
kårkontrakt, hvorefter han sikret sig og hustru et kår på 12 tdr.
havre, 6 tdr. bygg, K td. hvete, jord til X> vog linfrø og 1 td.
potetsed samt for til 2 kyr og 8 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 19 storfe, 25 sauer, 15
geiter og 2 svin og utseden Y\ td. hvete, Yé td. rug, 4X> tdr. bygg,
29 tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter.
Lars Anderssen døde i 1842. Ved en takstforretning i boet efter
ham blev gården verdsatt til 3000 spdl. Den opgis å kunne fø år
om annet 5 —6 hester, 20 storfe og 50 småfe og å ha en utsed
av 28 tdr. havre, 4 tdr. bygg og 14 —15 tdr. poteter; kornet reg
nedes å gi 6 —7 fold. Under gården var 2 husmannsplasser med
tilsammen 15 spdl. årlig avgift. Enken, Sirianna Ellingsdatter
Melby, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo og i sin tid dele ved
samfrendeskifte, hvilket blev avholdt i 1843, da hun giftet sig med
Arnt Anderssen Holmen. Skiftet viste aktiva for 3943 spdl. 3 ort
20 sk. og en behoidning på 2528 spdl. 9H sk. Der registrertes
ialt innbo og løsøre for 878 spdl. 1 ort 12 sk. På gården var pante
heftelser for 1100 spdl. til fru Monrad på Ekle og 106 spdl. til
Erik Melbys myndlinger, Marta og Malena Balgård.

----
338 Bind III
---
Arnt Stiklestad døde i 1852 og enken Sirianna sått nu med
gården endel år. Hun hadde av første ekteskap med Lars Anders
sen 2 døtre, Anne og Liva. Anne blev i 1860 gift med Nikolai Kri
stiansen Moksnes av Frosta.
Ved skjøte av 7. febr., tgl. 2. mars 1860, overdrog Sirianna
gården for 4000 spdl. til svigersønnen Moksnes og den annen dat
ter, Liva, og tok kår. Liva blev i 1862 gift med Johannes Siv ertsen
Borgen, og nu delte han og Moksnes gården mellem sig ved skyld
setningsforretning av 2. mai, tgl. 20. august 1862, hvorved den
del, som Johannes overtok, det nuværende Stiklestad østre, blev
skyldsatt for 8 dal. 1 ort 1 sk., og Moksnes' del, Stiklestad mellem,
for 8 dal. 1 ort. Stiklestad østre har nu gårdsnr. 29, bruksnr. 1.
Besetningen på denne gard var i 1865 2 hester, 10 storfe, 18
sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden Ys td. hvete, K td. rug, 3 tdr.
bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under gården var 2 hus
mannsplasser, Slåkåen og Brustuen. Det første navn er det visst
nok, Schøning har opfattet som «Slagåkeren», det har holdt sig
som navn på sletten nedenfor Stiklestad østre og vestre og er for
modentlig skueplassen for Stiklestad-slagets viktigste del.
Husmannsplassene hadde en samlet besetning på 1 hest, 1 ku,
8 sauer og 6 geiter og utseden var % td. bygg, 3 tdr. havre og
4 [ A tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 3 ung
naut og kalver, IQ sauer og lam, 3 geiter og kidd og 4 svin og
griser og utseden 214 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
På 2 husmannsplasser, Gjerdet og Brustuen, føddes 2 kyr, 1 ung
naut, 7 sauer og 2 geiter og såddes 7 /m tdr. bygg, 2K- tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
Johannes Sivertsens datter, Laura Sofie, blev gift med Sefanias
Torgersen Hofstad, som overtok gården, og Johannes og hustru
tok kår.
Fr as kil te par ter:
Stiklestad /ille, gårdsnr. 29, bruksnr. 3, blev skilt fra Stiklestad
østre ved skyldsetningsforretning av 22. januar, tgl. 16. august
1881, og skyldsatt for 1 ort 15 sk. (ny skyld mk. 0,79). Kommu
nen overtok denne part og bygget skole med bolig for kirkesange
ren ved Stiklestad kirke på den.

STIKLESTAD MELLEM  Gårdsnr. 29, bruksnr. 2.

Som ovenfor nevnt blev Anne Larsdatter Stiklestad østre i 1860
gift med Nikolai Moksnes, som kjøpte halvparten av hennes fars
gard. Han var født på Moksnes på Frosta i 1821 av foreldre Kri

----
339 Bind III
---
stian Augustinussen og Anna Hågensdatter. Som ung drev han
da som ungdommer flest fiskeri; således var han den host, han blev
konfirmert, med sin bror til Namdalen på sildfiske. Da landbruks
skolen på By blev oprettet, reiste han dit som den forste elev fra
Frosta. Efterpå kom han til kaptein Holst på Stiklestad vestre som
dreng, og der var det, han blev kjent med sin senere hustru, som
dode i 1915.
Stiklestad mellem, sett fra nord 1929.
Fot. H. Anderson.
Moksnes innehadde mange kommunale hverv: Han var medlem
av herredstyre og formannskap, brandtaksjonsmann og kirkeverge;
den siste stilling innehadde han til i 1916. Han blev over 100 år
gammel, idet han døde som kårmann på gården i 1921.
Gården hadde han allerede 4. januar 1896 overdratt til sønnen
Nikolai, som var sersjant i kavalleriet. Han er for tiden eier av den.
Besetningen var i 1865 2 hester, 10 storfe, 18 sauer, 4 geiter
og 1 svin og utseden Va td. hvete, Y* td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr.
havre og 12 tdr. poteter. Under gården var 3 husmannsplasser,
nemlig: I—2:1 —2: Gjeilstuen, 3: Verksstuen, de to siste uten jord. Hus
dyrholdet på plassene var 1 ku og 6 sauer og utseden Vs td. bygg,
V-2 td. havre og 1 Vi tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 1 ung
naut, 17 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 3 svin og griser og ut
seden 3 tdr bygg, 15 tdr. havre, 15 tdr. poteter og 1 mål til andre
rotfrukter. På plassen Gjeilstuen føddes 1 ku, 4 sauer og 1 svin,
og såddes K td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter, og på Verks
stuen hadde de 2 geiter — ingen utsed.


----
340 Bind III
---
Fr as kilte par ter:
Li, bruksnr. 4, 16 mål dyrket og 17 mål udyrket jord, skyld mk.
1,08, er fraskilt Stiklestad mellem i 1899 og solgt til P. M. Land
fald for 1200 kr.
Høknes, bruksnr. 5, den gamle plass Gjeilstuen, er fraskilt sam
me år, skyldsatt for mk. 0,81 og solgt til Martin Stiklestadvald for
800 kr.

STIKLESTAD ØVRE  Gårdsnr. 30.

Brukere: I Olav den helliges saga omtales Torgils Halmasøn
som bonde på Stiklestad. Han og hans sønn, Grim den gode, tok
sig av kongens lik efter slaget og gjemte det foreløbig i et skur bak
gården. Dette skur skal ha stått, hvor nu støtten er, og dette er
rimeligvis sant. Siden skal Torgils og hans sønn ha bragt liket til
Nidaros; men dette er rimeligvis ikke sant. Sannsynligvis hviler
Olav den Helliges levninger i Verdalens jord. —
Tradisjonen vil vite at den gard, Torgils bebodde, var Øvre
Stiklestad, og rimeligvis ligger der noget til grunn for at den første
støtte over helgenkongen, som visstnok blev reist for mange hundre
år siden, har fått sin plass på denne gards enemerker.
Som under eiere nevnt blev Øvre Stiklestad først erkebispegods
kort før reformasjonen. Den har formodentlig tidligere vært selv
eiendom. Og da er det rimelig, at den Tore på Stiklestad, som
nevnes i Aslak Bolts jordebok, har vært eier av den. Han eiet og
så K> markebol i Kirkeråen, som han måtte bøte til Erkestolen for
sin sønns forseelse; hvori denne bestod får vi ikke beskjed om.
Ifølge manntallet over tiendepenningskatten for 1520 har Syord
pa Stykelstad betalt 1 % lodd sølv. Samme mann var på gården
ennu i 1549; ti ifølge lensregnskapet for dette år har Syuordtt be
talt et slaktnaut i landskyld for 2 spand i Offuersteckelstadtt, som
lå under «Stiichtenns »gods, d. v. s. var tidligere erkebispegods.
Og samme år står Syuortt på Stiigelsta for 18 mk. smør og 1 vog
mel i leding. I 1559 nevnes Eriich på Styckelstad.
I 1590 har «Bår of f r Stickelsta» betalt 1 rdl. i landbohold.
Denne Bård var bygdens lensmann; som sådan nevnes han i 1610,
da han undertegnet hyldningseden til kong Kristian IV. Han var
en velstandsmann, som eiet adskillig jordegods; ti 1611 skattet han
for 2 % spand odelsgods. Vi kan slutte, at dette har vært i Breding,
Hallem og Haga; ti den Birgitte Stiklestad, som i 1624 opføres
som eier av andeler i disse gårder, er ganske sikkert Bårds enke.
I 1628 heter det, at «Oluf Stickstad feste 1 sp. i Stickstad, som
hans moder for ham oplod». Han betalte for dette 16 rdl., og i
1629 har «Oluf Bår sen på of f uer Stichsta for 1 spd. i samme gard,

----
341 Bind III
---
hans moder for ham oplod», betalt 18 rdl. Hermed er da Oluf
Bårdsen blitt bygselmann over hele gården efter sine foreldre og
har brukt den i henved 20 år. Han er dod for 1649; ti i lensregn
skapet for dette år står, at «Tommas Arntsen feste 2 sp. i offuér
Stichstad, tog enken sammesteds tilegte». Han betalte i bygsel 18
rdl. spandet.
Stiklestad øvre, sett fra nord 1918. Fot. E. Musum.
Denne Tomas Arntsen har muligens foruten Stiklestad øvre
allerede i 1650-årene brukt en halvpart av Stiklestad ostre. Herpå
tyder det store husdyrhold, som angis for Stiklestad ovre i 1657,
nemlig 4 hester, 28 naut, 1 bukk, 27 sauer og 3 svin.
Efter folketellingen av 1665 var Tomas dengang 60 år og an
gis som bruker av hele gården; men allerede året efter opføres han
bare som bruker av halvparten, mens «Capt. Lytn:» bruker den
annen halvpart. Sistnevnte er kapteinløitnant Conrad Martin de
jeger, i 1669 eneste opsitter på gården, som nu var utlagt til bruk
for «infanteriofficeren». Tomas Arntsen var nu på Stiklestad ostre,
som han brukte sammen med «enken Ranni».
Ved matrikuleringen i 1669 opføres tienden med 2 tdr. bygg
og 4 tdr. havre, ledingen med 1 rdl. 16 sk. og småtienden med %
rdl. 8 sk. «Findes hommelhauge och ellers ingen tilfelde», hetcr
det. Det blev ikke foreslått nogen forandring i den gamle skyld,
2 sp. 16 mkl., hvorav kan sluttes, at gården var i forholdsvis god
stand. De 16 mkl. bestod av Bremsetaunet, en engslette, som
Stiklestad kirke var bygselrådig over.
Kapteinløitnant Conrad hadde tjent som militær fra 1641, var
22


----
342 Bind III
---
kapteinløitnant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1670
—71, kaptein 1672, nevnes ennu som sådan i 1685, er siden blitt
«reduceret». («Reduceret» kaptein de Jeger er i 1688 ansatt i se
kondløitnants nr. ved T.hjems nasj. inf.reg.). Han var gift med
Birgitte (Beret) Olsdatter, som først hadde vært gift med kaptein
Jochum Ernst von Grabow og siden med Paul Jespersen Bierck.
(Se Forbregd).
Kapteinløitnant Conrad var på gården ennu i 1675. Der finnes
en skrivelse fra ham til chefen, oberstløitnant Schultz på Værnes,
datert Stiklestad 25. februar 1675, hvori han innberetter om forhol
dene i Jåmtland under Gyldenløve-feiden efter oplysninger, han
hadde innhentet. Han kom siden til Trana ved Steinkjer.
Kristen Jonsen har så bygslet gården — antagelig i slutten av
1670-årene. Han var visstnok sønn på Berg og i 1666 20 år gam
mel. I 1708 opgav han gården for sønnen, Jon Kristensen, som
fikk bygselbrev av oberstløitnant Lemfort 8. februar 1708, tgl. 28
januar 1709. Kristen døde på Stiklestad i 1726.
Den skade, svenskene gjorde på gården i 1718, beskrives
således:
I 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår % vog, skog
til brenne og gjerdefang, seter 1 mil borte, ringe bumark, den
tegnes som måtelig lettvunnen og kornvis. Utseden var 3 tdr. bygg,
9 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 40 sommerlass vollhøi
og 5 lass ekerhøi og besetningen 2% hest, 9 kyr, 4 ungnaut, 12
sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2
tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 18 mk. ost. Skylden opføres
nu med 2 sp. 6 mkl. Heri er ikke medregnet Bremset engslette.
På Øvre Stiklestads grunn står Olavsstøtten til minne om Olav
den helliges fall her i 1030. Oprinnelig stod her et trekors eller en


----
343 Bind III
---
trestøtte med et 2 alen høit jernkors. Kapellanen Eyler Hagerup
heretter i sin bok «Oluf den Hellige», trykt i 1805, at eldgamle folk
hadde fortalt ham, at de i deres opvekst hørte mange tale om det
trekors, de seiv hadde sett på det samme sted, og at der stod årstall
på det, som viste, at det var mange hundre år, siden kors for kong
Olav først blev reist der.
«Skade, »sier han, «at ikke
dette blev bemerket, da den
nuværende støtte blev op
ført.» Med den siste me
ner han det minnesmerke,
som i 1710 blev reist av
oberst ved det trondhjem
ske dragonregiment, Johan
von Lemfort, hvis hustru
var katolikk. Schøning be
retter, at Lemfort lot mure
en 5 alen høi pyramide av
teglsten, hvorpå det gamle
jernkors blev sått, forsynte
den med inskripsjon og lot
støtten innhegne med et sta
kitt. Inskripsjonen var inn
hugget i en flat, firkantet
sten, innsatt på monumen
tets nordre side, som vendte
mot veien. Den var dels
uriktig av innhold, dels inn
hugget av en fusker og lød
som følger:
«Anno Christi 1025 på
en Fredag udi Augusti
Maaned var her ved Stichel
stad på denne Sted Sancte
Ola Konge til Norge. Fæl
det af Toere Hund, og lidet
den Marter og Pine for den
Christelige Troe, og er nu
Olavsstøtte, reist av Lemfort. Efter
tegning av antikvaren L. D. Kliiver
omkr. 1814.
dato 1 Julii Anno 1710 dette Kors her bleven fornyet af den Vel
bårne Herre Herr Johan v. Lemfort Kongelige Majestet til Dan
mark og Norge Bestalter Obrister over det Troniemske Regimente.»
Videre beretter Schøning:
«Til dette Monument at vedliigeholde, er lagt et Engeslætte,
kaldet Bræmssæt, beliggende i Sparboen, på de nærmeste Grændser


----
344
----

 

----
345 Bind III
---
ved Værdalen og skyldende 1 Øre; dette blev lagt under Garden
Øvre Stikkelstad, mod at deraf skulde svares århg Landskyld, til
Stikkelstad Kirke, og af denne, Monumentet vedlngeholdes; men
siden blev det, af Kirkens Eier, Åge Rasmussen Hagen solgt til
Gården Landstads Eiere, under Vilkår, at samme skulle holde
Korset ved liige, og årlig lade det dønnike.»
Dette kan neppe være helt riktig. Som ovenfor nevnt tilla
«Bremsetaunet» allerede i 1660-årene Stiklestad kirke og la under
Stiklestad ovre. ,
Lemfort dode under den store nordiske krig. Ved et tog, han
foretok med 800 mann innover fjellene mot Jåmtland, pådrog han
sig en sykdom, som endte hans liv.
Ved skjote av 7. februar 1728 solgte kirkeeieren Åge Rasmussen
Hagen Bremset engslette til eieren av Landstad; men lfolge en post
i det kongelige skjote på kirkene til Åge Hagen -- også inntatt i en
forordning av 25. februar 1733 — kunde ikke kirkene ved salg av
kirkegodset berøves noget av sine inntekter, hvorfor Landstads
eiere senere måtte betale både bygsel og landskyld av eiendommen.
(Se herom under Landstad). Noget av avgiften bestod i vedlike
hold av stotten. Således oplyser Sevald Jonsen Eggen, som var
=ønn på Landstad, under en sak i 1813 angående restanser til far
ken, at hans far betalte en årlig avgift av 3 ort og 1 vog hvite
erter; senere, da ertene blev dyrere, betaltes i penger. horuten
denne avgift skulde også støtten vedlikeholdes. Såvidt han enndret,
forlangte kirkeeieren av hans far også en festesum for Bremset pa
omtrent 8 rdl.; men om den blev betalt, visste han ikke.
Vedlikeholdet av støtten blev ganske forsomt, beretter Hagerup.
«Høit at man hvert andet eller tredie år har oversmurt den med
kalk og ler. så at indskriften nu er ganske ulæselig; af staketverket
om støtten er intet mere tilbage - - den står nu ien ynkelig nel
dende stilling og ser hel faldefærdig ud.»
Stiftamtmann, baron Adeler, som bemerket dette ved sin nær
værelse i Verdalen i 1803, foreslo en innsamling til opførelse av
et verdigere minnesmerke. Seiv tegnet han sig for 30 rdl., og blandt
Verdalens innbyggere blev innsamlet 40 rdl. Da dette ikke var
tilstrekkelig, tenkte han på å utvide innsamlingen til det øvnge land,
men blev kort efter forflyttet til Holbæks amt på Sjælland. Herfrå
skrev han så 8. mai 1804 til major Lyng og tilbod sig seiv å be
koste monumentet «som et übetydelig bevis på min erkjendthghed
for det venskab, som de ædle trendere under min korte embeds
forelse i Trondhjems stift har skjænket mig.» Stotten blev utført
av Dajon i Kjøbenhavn av bornholmsk sandsten efter tegning av
kaptein Ole Lyng og på baronens bekostning sendt til Verdalen,
hvor den kom i september 1807 og ved major Lyngs omsorg straks

----
346 Bind III
---
blev opsatt. Trondhjems Adresseavis, som omtaler dette i nr 57
for 1808, tilfoier: «Og snart vil man af smagens genius håbe at
den bortrydder den rue stenmasse, der nu står og fordunkler monu
mentet, og som for et par år tilbake blev opsatt ved den bonde (der
navde et engslette for den forrige murstottes vedligeholdelse) og
at dennes da faldefærdige og nedbrudte brotter, der intet har til
fælles med den forrige uden dens jernkors.»
Olavsstøtten på Stiklestad. Fot. H. Anderson.
Av det siste fremgår, at Jon Landstad har latt nedrive Lem
forts gamle, falleferdige stotte og fort den op påny av samme ma
teriale og med det gamle jernkors i toppen. Denne stotte stod til i
1880-årene, da den endelig blev nedrevet og det gamle jernkors om
smidd til hestesko.
Den nuværende stottes oprinnelig ukorrekte inskripsjon lød
således:
Kong
Oluf Harralsøn
som udbredte Chri
stendommen over hele
Norrig, hvor han re
gjerede i 15 aar. Fait
heri Slaget mod en
misfornøiet Almue d
29 Juni 1030 35 aar
gammel siden kaldet
den Hellige.


----
347 Bind III
---
Den er senere blitt forandret. Nu står der på den hvite mar
morplate, som er innfelt i støttens øverste del, følgende innskrift:
Denne Støtte
er reist Aar 1805 til Minde om
Kong
Olaf Haraldssøn
kaldet den hellige
som faldt i Slaget ved Stiklestad
den 29de Juli 1030.
Selskapet for norske fortidsminnesmerkers bevaring erhverve
den grunn, stotten står på, for 100 kr. ifl. k,o pekontrakt, utetedt
av Peder Stiklestad 6. oktober, tgl. 3. november 1870. Fra 1928
har kommunen påtatt sig dens vedlikehold. FWr,«*,n
Jon Kristensen avstod i 1727 sin bygsel til Peder Ellingsen
mot en godtgjørelse av 18 rdl. Denne avstaelse voldte endel bru
duljer, idet overenskomsten var, at Peder skulde: betale 9 rdl.
kontant og resten, når Jon fraflyttet. Den, som brot forliket skul
de betale den annen 10 rdl., «hvorpå de: tog hverandre i hand
og vidnerne lagde deres hænder på». Imidlertid har Peder» gjort
vanskeligheter; ti den 7. juli 1727 sees Jon a ha hatt Peder for
retteTfordi han ikke vilde holde forliket. Det kan ikke sees, om
Peder har fått gården i bruk.
Forholdet i den følgende tid er nokså uklart. Fogden sees
under 9 desember 1738, tgl. 4. mars 1739 å ha utstedt bygsel,
brev til Peder Eriksen (skal muligens være Ellingsen) og Peder
Anderssen, halvparten til hver; de betalte full bygsel, men har
formodentlig ikke kunnet klare sine forpliktelser i de store uar
1740-42; ti i 1743 sees gården atter å være bygselledig og op
budt på sommertinget, hvor lensmann Elias Olsen Østvold \m&
fulle skatter, mens Jens Hanssen på Hans Sandbergsvegne.de sk
uten bød landskyld og rettigheter samt 4 rdl. i bygsel. Imidlertid
inntraff enten samme år eller våren efter et jordskred pa garden,
idet den lille bekk, som går vestenfor, hadde undergravet bakken
så en høibod var glidd ut, stabburet blitt skakt og flere hus hadde
seget endel. Efter dette frasa Hans Sandberg sig garden allerede
på vårtinget 4. mars 1744 og har visst aldri bodd der Elias Øst
vold bød nu fulle skatter og rettigheter uten bygselerleggelse og
fikk bygselbrev på gården 20. oktober 1744, tgl. 4. mars 1740.
Han fant det nødvendig å flytte husene til en ny tomt pa grunn
av jordskredet, i hvilken anledning han pa høsttinget i 1747 lot
opta et tingsvidne for å opna 3 års skatte- og landskyldsfnhet,
hvilket almuen fant rimelig.

----
348 Bind III
---
Elias Olsen har jevnlig vært i pengevanskeligheter, og dette
SevrTefc^i*- 1 ' at "f §luttet S ° m lensma ™- Som °v<£fo?
nevnt eiet kaptein Klein og hans sønn gården fra 1755 til 1759
T f f St kaptem des armes > blev i
1/33 f titulær og i 1736 virkehg fenrik ved 1. Trondhj. nasj inf res
virkehg premierloitnant 1740, titulær kaptein 1750 og S
m ? IZ h 176 p fl f han tillatdse å avstå sitf kompani
til kaptein Herman Bay for 1600 rdl. kontant og 80 rdl i årlig
pensjon. Fikk avskjed med majors titel i 1761
Om han har brukt gården seiv, er übekjent Det er kanskie
MTftSff iSS 1 er fortsatt der som leiiendmg ' in " n
/,n l t 7s u S^J-¥ t ?i loitllaTlt Klein gården tfl Peder Ellingsen Hal
kon for 55 r 0 K rH O , kke H T" med Peder ° m å tre J ™ * ha « s
kjøp for 550 rdl, hvilket Peder siden fragikk. Om dette utspant
der sig en trette, hvis forlop ikke kjennes nærmere P
Hpf n- 6 i er - , ngSen M ar en dyktig mann, i hvis tid
det gikk jevnt og sikkert fremover på gården. Ved sin død var
frpnH V*P a * u" aV h y£ dens mest velstående menn. På sam
frendesk.fte efter ham i 1786 blev gården verdsatt til 1000 rdl
og boe hadde utestaende fordringer til et beløp av 1145 rdl 3
ort 6 sk., hvorav 80 rdl. 6 sk. i uvisse fordringer, resten i oblL-
S] l ner .° I g /nn dre J gjeldsbeviser - Besetning, innbo og losøre ve?d
sattes til 400 rdl. Aktiva blev 2545 rdl 3 ort 6 sk og gjeld
fantes praktisk talt ikke, så beholdningen blev 2520 rdl 3 ort 6 sk
avlt Tstemt 10 r rdl Jernkakel ° Vner - Tll bygdenS hadde
enke r 3" glf r m6d K S rm Ols d"tter, datter på Valstad og
enke eftei Tomas Larssen Baglan. Efter Peders død giftet hun
sLS" (ti f?"f' C p d , dCn 38 år >' ngre 0U
no- Fi, S ft ap med Peder hadde hun t 0 sonn er, Tomas
og tiiing. 1 omas var 3 år yngre enn sin stedfar
Hvil ?m gJ '° r n e T °, n ! as fordrin g P å halvparten av Stiklestad
Hvis stedfaren ikke vilde gå inn herpå, forbeholdt han sig rett til
hele gardens ravikelse efter lovlig omgang til faredag 1808 Ole
hJu£ norHr r F' ?$ ffl " h ™ P^ SSe « Kols
ii ?In« Ia - k We y for^eves P rovet - Imidlertid døde Karen
Urtatt gården 1 " gamm ° g formodentli g Tomas
Den hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 15 storfe 16
sauer, 14 geiter og 2 svin, og utseden var Ya td. hvete, % td rug
2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Va td. erter og 8 tdr poteter
Tomas brukte gården til i 1847, da han ved skjote av 15 tøl
16. april, overdrog den til sønnen, Peder Tomassen. Torna'- og
hustru, Beret Nilsdatter, tok kår to

----
349 Bind III
---
Besetningen var i 1865 3 hester, 12 storfe, 16 sauer, 10
geita oTS og utseden % td. hvete, H td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr havre og 8 tdr. poteter. Under gården var 4 husmanns
niasser 1 Kolshaugen 2: Moen, 3: Gamleplassen og 4: Sma
etene Disse samlet husdyrhold av 2 kyr og 11 sauer,
og utseden var X td. bygg, 2K tdr. havre og 5 tdr. poteter.
' I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3ar 6 kyr
4 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2
svin og utseden X td hvete, Va td. rug, 2 tdr. bygg 12 tdr havre
og"S tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hyorpa føddes
1 ku, 10 sauer og 7 geiter og såddes "/«. tdr. bygg, 2/, td
havre og 7 tdr. poteter.
Efter Peder, som dode i 1897, hadde enken garden til 1909,
da den eneste sonn, Teodor Pedersen, overtok den for 6000 kr.
Han eier den fremdeles.
Kolshaug, gårdsnr. 30, bruksnr. 2, er en gammel eiendom;
den nevnes allerede i Aslak Bolts jordebok som erkebispegods.
Erkestolen makeskiftet den til Verdalens prestebord mot en part i
Norberg. (Se denne gard). Men hvordan den er komme fra
presteborde og er blitt plass under Stiklestad, finnes der intet om.
Den blev fraskilt Stiklestad ovre ved skyldsetmngsforretning
av 15 tgl 18. august 1868, skyldsatt for 1 dal. 1 ort 20 sk. (ny
skyld mk 2,00) of av Peder Stiklestad solgt til Morten Rasmus
sen for 500 spdl. ved skjote av 17. juni, tgl. 19. august 1874.
Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 1 ku 1 ungnaut, 6 sauer
og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr.
P ° lorten solgte den ved skjote av 14. mars, tgl. 14. august 1883,
til Jens Andreas Jonsen for 3700 kr.
Rognhaugen, bruksnr. 3. Denne part blev skilt fra Stiklestad
ovre ved skyldsetningsforretning av 25. mars, tgl. 6 apri 1 1876
skyldsatt for 6 sk. (ny skyld mk. 0,08) og av Peder Stiklestad
solgt til Claadius Hippolythe Dumahut for 110 spdl. ved sk]øte
dat og tgl 6. april s. å. Dumahut overdrog den til Det aposto
liske prefektar for den katolske kirke i Norge efter en av
100 spdl (Skjote 22. oktober 1887, tgl. 16. januar 1889) Parten,
som består av 2 mål jord på nordsiden av veien rett imot Olavs
stotten, aktes anvendt til tomt for en katolsk kirke
Lauvdal, bruksnr. 4, skyld mk. 0,69, ca. 20 mal, er fraskilt i
1904 og solgt til Bernt Andreassen Haug.
Granheim, bruksnr. 5, mk. 0,20, ca. 20 mål blev samme ar
fraskilt og solgt til Ole Olsen.

----
350 Bind III
---
«£E' ca - 2 mål ' blev [mg solgt tn '« >
fektar g^Z ge \ S \°? h bl - 1 19 1 8 Solgt fil pr,-
<fc/z toto/ fc r & , Norggm Eiendommen grenser til
Rognhaugen som prefekturet eiet før, og det er nu besluttet på
nfSSagen * kat ° lSk kapdI ' S ° m §kal Stå fer^
Øvre Stiklestadætten.
A.Anders Siurdsen Jermstad østre (var 41 år i 1666)
B - Jens Anderssen Jermstad østre, bygslet gården i 1603
C - ™"£ i en^ e " J ermst ad, Hallem, kjøpte Hallem søndre i
1755, f 1776, 76 år gl. * 1720 Marit Jonsd. (dtr av
Peder Jonsen Sende øvre), f p. H. søndre 1797, 79 år
! J ?O7 H i"f " a " em ' f " P - H - 1731 ' tP- H. nordre
1797 •») Kirsten Pedersd. Hallem nedre f
P Stiklestad 1730, f 1787, dtr. av Per Anderssen
Stiklestad •■) 1789 Ingeborg Rasmusd. Garnes,
f. p. G. 1757. Hun * 2 ) 1800 Anders Nilssen Jøsås
enkemann.
E 1. Elling Jonsen Hallem søndre, f. 1757, f 1844
*') 1785 Anne Ågesd. Ek!o nordre fp E
1761, f 1787. * 2 ) 1788 Mali Andersd Hallem'
f. p. Storvuku 1755
F I. 1 Åge Ellingsen Hallem søndre, f p H
1786, f 1882 smst. * 1832 Ingeborg Olsd
Hofstad, f. p. H. 1809, f p. Hallem 1885,
dtr. av Ole Mikkeisen H. og h. Ingeborg
Andersd.
G 1. Elling Ågesen, f. 1834, f 1844.
G 2. Ingeborg Anna Ågesd., f. p. H. 1838.
Lorents Martinus Larssen Tiller,
Hallem søndre, f. p. Tiller 1838.
H 1. Lars Lorentsen, f. c. 1857.
H 2. Anna Lorentsd., f. c. 1864.
G 3. Beret Marta Ågesd., f. 1847.
F 2.- Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem
1791, f p. Sende 1846. * 1831 Anne Olsd
Musum, f. p. M. 1804, f p. Sende 1887,
dtr. av Ole Sivertsen M. og h Ingeborg-
Andersd. S
G 1. Elling Anderssen Sende øvre, f 1832
t 1909 * 1864 Guruanna Johannesd.'
Snausen, f. 1838. De reiste til Amerika.

----
351 Bind III
---
H 1 Johannes Ellingsen, f. 186 Q, t ung.
H 2. Anna Ellingsd., f. 1867
H 3. Karl Andreas Ellingsen, f. 1871.
H 4 Gustav Ellingsen, f. 1874.
H 5. Emilie Ellingsd. ,
G 2. Ingeborg Anna Andersd, f 1835, t JBO4
Johan Peter Eriksen Lian (under Sende ovre), f.
1845, t 1927. (Se Trygstadætten)
H l.Erik Andreas Johansen, f. 1864, t ung.
H 2 Jakob Johansen Lian, f. 1866.
H 3 Anders Johansen Lian, f. 1868, t j Amerika.
G3.Oluf Anderssen, f. 1841. * i Nordland.
F3r Johannes Ellingsen Sendesvaldet, f. p. Hallem 1798.
F 4 Inne 4 Ellingsd., f. p. Hallem 1788, t £ Storstad 1840.
* Ellev Gudmundsen Storstad, f. p. Overnesset 1768,
Gl' 0 Ole Olsen Storstadvald, sagbruksarbeider, f. 1818
(Far- Ole Jakobsen Jermstad). * 1847 Gjertrud
Andosd. Storstad, i. p. S. 1825, dtr. av Ando Olsen
Storstad og h. Marta Nilsd.
H 1. Martinus Olsen, f. c. 1839.
G 2» Marta Taraldsd., f. 1824. (Far: Tarald Anderssen
' Nestvold) * 1851 Ole Jonsen Storstad, f. p. fos
nesset 1821, sønn av Jon Larssen Fosnesset og ti.
Marit Hansd.
H 1. Jon Olsen, f. c. 1851.
H 2. Elling Olsen, f. c. 1860.
H 3 Anne Marta Olsd., i. 1855.
H 4. Mette Olsd, f. 1858.
H 5 Ingeborg Anna Olsd, f. 1863.
F 5. Kirsten Ellingsd, i p. Hallem søndre 1790 Lrrire f*
1879 * 1824 Jon Jakobsen Jermstad, Hallem nordre, 1.
p Jermstad øvre 1795, t 1866.
G 1 Guruanna Jonsd, f. 1824. * 1852 Nils Jonsen Næs
mellem, f. p. Midtgrundan 1821, f p. Næs 188 ,
sønn av Jon Anderssen Midtgrundan og h. tli
Jonsd.
Hl. Anna Nilsd, f. 1856.
E 2 Lars Jonsen Stuskin, f. p. Hallem nordre 1767, t P- j; us * in /
' * 1804 Margrete Andersd, (enke efter Jon Ellingsen Stuskin,
med hvem * 1791), i. p. Tiller 1764, dtr. av Anders Bardsen
?! Johannes Larssen, f. p. Stuskin 1805, t 1829, ugift.

----
352 Bind III
---
E 3. Marit Jonsd, f 178.. * 1784 Peder Pedersen Jermstad
Nord Hallems-pladsen.
F 1. Eli (døpt: Elen) Pedersd, f. p. Hallem nordre 1784
£4. Marta Jonsd., f. p. Hallem nordre 1764 * l ) 1798 Peder
?xn? * R fl d ,n[ f - p - Lennes 1764 ' t P- Rosvold
1804. -) 1806 Ole Toresen Hofstad, Rosvold, f p Hof
stad 1776.
F 1. Sara Pedersd, f. p. Rosvold 1798, f som kårenke p
Næs vestre 1884. * ') 1822 Ole Nilssen Øye av Mel
hus, f. c. 1793, fP- Baglan 1840 * 2 ) 1844
G I. 1 Nils Olsen Øgstad, f. p. Valstad 1823 * 1855
P o u Jl hlld Andersd., f. p. Øgstad 1821, f smst
1875, dtr. av Anders Anderssen Øgstad 0£ h
Beret Ellingsd.
H l.Ole Andreas Nilssen Øgstad, f 1855
i 2. Beret Marta Nilsd, f. 1857
H 3. Lovise Nilsd, f. 1863
F 2. Kirsten Pedersd, f. p. Rosvold 1801, f som kår
enke p Prestgård 1888. * 1823 Baro Anderssen
Nestvold, Rosvold.
Gl.Baroline Barosd, f. c. 1840.
G 2. Karen Barosd, f. c. 1844.
G 3. Peter Barosen Rosvold (nordre og vestre) f c
1828. * 1857 Anne Andosd, Volen, f. p. V
1835, dtr. av Ando J. Volen og h. Marta Olsd
H 1. Bernt Petersen, f. c. 1857.
H 2. Ando Petersen, f. c. 1859.
H 3. Peter Petersen, f. c. 1864.
H 4. Karen Petersd, f. c. 1860.
H 5. Ingeborg Anna Petersd, f. c 1862
£ 5.- Rasmus Jonsen Midtgrundan, f. p Jøsås 1794 t P
Østgrundan 1885. * 1825 Marta Jeremiasd 'Midt
grundan, enke, f. p. Grundan 1780
E 6. 1 Kirsti Jonsd, f. c. 1780
2 *T^l l i U i Sen l p - Hallem 1721 ' t P- Vinne 1788.
2ninW d Andersd. Vinne, f 1783, 91 år gl, enke
eiter Ole Olsen Vinne, med hvem hun hadde 6 barn * 2 ) 1785
fj^^v rSd - Hun * 2) 1788 Sakarias' Johansen
(Røstad) Vinne. Han var i 1796 på Gjeite og solgte da Vinne
i7«f * Stiklestad øvr e, f. p. Hallem søndre 1725, f
?™ m ° B *'n n^ efter Tomas Larssen Ba S lan > med hvem
752. Hun •*) 1787 Ole Anderssen Stuskin.
£ 1. Ellmg Pedersen, f. p. Stiklestad 1762, f 1795 ugift

----
353 Bind III
---
e 2 - w Si»
dtr av Nils Olsen Lillemoen og h. Sin Jonsd. (Mon i. p.
?rPr a Toma 7 sse ) n Stiklestad ovre f p S 1810, t
smst 1807 * 1867 Olava Pedersd., flB3l
S GI T odor Pedersen Stiklestad ovre, .p S 186,
* Inger Oline Ellevsd. Hegstad i 1870.
Hl Per Teodorsen Stiklestad, f. 1896
H 2 Einar Teodorsen Stiklestad, i. 1?99
H 3 Oddnv Olava Teodorsd. Stiklestad f 901
H 4 Tordis Ingebjorg Teodorsd. Stiklestad, f.
1908. ~ . Iftlo
H 5 Olav Teodorsen Stiklestad, f. }*)*•
F 2 Karen Birgitte Tomasd., i. p. Stiklestad 1813 J p.
Balhall 1838. * 1837 Peter Olaus Ellingsen Balhall,
Gl.EknAnna Tomasd. * Elling Baglan.
Nertsen Musum, i. p Hallem sondre 1770, J P-
Musum 1849. * 1796 Ingeborg Andersd. Musum, 1. p
Fl Marta Olsd i p Musum 1797, t smst. 1888.
r Svedjan under g Send^ «te J
F 2. Maren Olsd., f. p. Skrove vestre 799,£ smst lSg.
* 1827 Peder Jonsen Skrove vestre. Han )M"
anna Pedersd., t 1834. 1828
Gl. Johannes Pedersen Sende f p. Skrove 182».
*M 1849 Kristiane Jonsd. Mikvold f. p. M.
1827, fp. Sende 1860. ; •) 1863 Guruanna
Jonsd., i. 1833. , R r 4
G 2. Maren Pedersd., f. p. Skrove 1829 1854
Johannes Jonsen Sende nedre f. 1831.
F 3 Mali Olsd f P. Skrove 1802, tP- ™ er 18 , 80 -
F - M 827 We? Olsen Hallem, Tiller nordre i p. Ros
voldvald 1793, t som kårmann p. Tiller 187 K
G l.Ole Iversen Tiller, i. p. Musum 1827. Anne
G 2 Ingeborg Anna Iversd. * Ole Årstad
F 4. Anne Olsd., f p. Musum 1804, t P- f^
* 1831 Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem
1791, t P- Send e 1846. Se ovenfor.

----
354 Bind III
---
F 5. Sara Olsd, f. p. Musum 1807, f p. Sætran 1849 * 1835
fJS! i Onse * n Sætran ' f - P- Karmhus 1808, f P. Sætran
r ? 6 ni Han F ! } -ii 851 Kirstine Olsd " f - P" b PP em 1813 -
O 1 Olaus Eskildsen Kolstad, f. p. Karmhus 1841 t p
Kolstad 1886. * Oline Andersd., f. 1842.
Hl. Karl Severin Olaussen, f 1874
F6.Sinanna Olsd, f. p. Musum 1809, f p." Huseby 1894
*•>( iocf J° nas (Nedre Skrove ) Skrovevaldet, t 1847
-) 1856 Knut Johannessen Huseby
Gl. Marta Jonasd. * Gundbjørn (Flyan) Moenget
Reiste til Amerika.
G2.01e Jonassen Huseby, f. 1838. * Birgitte Råen
p o nr ° 3. Ingeborg Anna. * Jens Rye (bodde på Øren)
* m fsor r M Sei ] F f c P , Skr ° Ve 1779 ' tP- Sende 1850.
1806 Marta Olsd. Sende øvre, f. p. S. 1787, f smst.
i»M, dtr. av Ole Jonsen Sende øvre og h. Golla Pedersd
Ingen barn. ■) 1817 Marta Andersd. Faren øvre f 1795'
dtr. av Anders Gundbjørnsen Faren
II S, 61 ? i??, arta Ellin S sd -» f - P- Sen de 1818, f 1876. * 1852
F 2. Mali Ellingsd., f. p. Sende 1821. * 1853
F 3. Marta Ellingsd., f. p. Sende 1825, f 1834
F 4. Sirianna Ellingsd., f. p. Sende 1828, f 1831
F 5. Anne Marta Ellingsd, f. 1833. * Anders Nilssen Fikse
søndre, f. 1838.
G 1. Mette Andersd. Fikse søndre, f. 1872, eier og bru
ker av Fikse, ugift.
G 2. Marta Andersd, f. 1874. * i Amerika
S JÅl e \ tSe u, Å f i p - Skrove 1781 > t P- Fikse 1827.
) 1809 Lisbet Olsd. Åsen, f. p. Stuskin 1747, f P Åsen
1820, enke efter Mikkel Olsen Åsen. *') 1821 Sigrid Toresd
* n fo'oo £ Mldt Hellan 1789 ' t P- Snausavaldet 1854. Hun
-) 1828 Erik Eriksen (Trøgstad) Åsen.
F 1. Sivert Larssen, f. p. Åsen 1826.
t 4. Peder Sivertsen Fikse, f. p. Skrove 1787, f 1836 •*) 1810
Karen Olsd. Sende øvre, f. p. Holmevald 1782, f P Fikse
som kårkone 1823, enke efter Anders Sivertsen Sende øvre
med hvem * 1804. * *) 1825 Anne Kristensd. Mikvold, f p!
Øren 1798. > • i •
Fl. Anne Marta Pedersd, f. p. Fikse 1811, f 1892 * 1840
F 2. Guruanna Pedersd, f. p. Fikse 1814, f 1873 p Nor
bergvald (Moåkeren). * 1844 Johannes Guldbrandsen,
f. 1818.
Gl. Karen Serine Johannesd, f. 1845. * Erik Larssen
Moåkeren, skomaker, f. 1845.

----
355 Bind III
---
H 1 Ingeborg Gustava Eriksd., f. 1870.
H 2. Laura Sofie Eriksd., f. 1875.
F 3. Mali Pedersd., f. p. Fikse 1816. * 1844
F 4. Sirianna Pedersd., f. p. Fikse 1821.
E 5. Sivert Sivertsen Kråg, f. p. Skrove 1789 t 1822 —
druknet * 1815 Beret Gundersd. Sende nedre, f. p. b.
1795 f P Fikse 1873. Hun * 2 ) 1823 Lars Anderssen
Lund, f. p. Lund 1797, tP- Fikse 1845, og * s ) 1846
Johannes Anderssen, f. p. Faren 1815.
F 1 Gunder Sivertsen Fikse nordre, f. p. Sende nedre
1817 t P Fikse 1877. * 1855 Beret Marta Olsd.,
G 1 Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856, t P-
Øren 1928. Han var en tid i Amerika. .
G 2 Beret Anna Gundersd., f. c. 1864. *.
E 6 Sara Sivertsd., f. p. Skrove 1777, t P- Sundby 1805.
* Lars Barosen Sundby. Han * L> ) søsteren Marta
Sivertsd. (Se nedenfor).
F 1 Karen Larsd., f. p. Sundby 1803, f 1881. * ') 1828
Jon Haldosen Sundby, f. p. Berg 1805, t P- Sundby
1842 * 2 ) 1844 Ole Olsen Sundby, f. c. 1810.
E 7 Marta Sivertsd. * *■) Ole Olsen Sundby. * L> ) Lars Baro-
sen Sundby. (Se ovenfor).
EB. Ingeborg Sivertsd., f. c. 1793. * Anders Eklosveet.
D 5- Anders Ellingsen, f. p. Hallem 1733.
D 6. Marit Ellingsd., f. p. Hallem 1734.
D 7. Lars Ellingsen, f. p. Hallem 1737.
D 8. Jon Ellingsen, i. p. Hallem 1723.
D 9. Anders Ellingsen, f. p. Hallem 1727.
D 10. Ingeborg Ellingsd., f. p. Hallem 1729.

HEGSTAD  Gårdsnr. 31.

Crocettspilling på Hegstad i 1924 
Navnet: af Heggestad 1491. Heggestad 1520. Hegstad 1530.
Hegstadt 1559, 1590, 1610. Hegsta 1626. Hegstad 1664, 1723.
Kan være sammensatt med mannsnavnet Heggr. Jfr. gårdsnr. 33.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 ore, fra 1836 11
dal. 2 ort 1 sk., i 1907 mk. 10,75 i 3 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Hegstad, mk. 8,82.
Eiere: Kraft forteller, at gården i fortiden (det må vel betv
for reformasjonen), hørte under Holms kloster; men dette er
neppe riktig.

----
356 Bind III
---
Allerede i middelalderen eiet Kronen 1 øre i gården I Gautes
jordebok finnes nemlig 1 øre «af Heggestad» under «Konungs
jorder i Werdals fylke» og i Olav Ingebrigtsøns står likeså «Hel
stad» 1 øre, under «Kongens landzskyld jorder».
Dessuten har Holms kloster eiet en mindre part; ti i Steinviks
nolms lens regnskap for 1 549, som opfører det beslaglagte kloster-
Hegstad, sett fra nordøst 1914. Fot. E. Tokstad.
gods for sig, finnes 1 ørtug av «Heggestann» under Holms gods
Hvem som for reformasjonen har hatt bygselretten, synes efter
dette ikke å kunne avgjores. Den part, som Kronen eiet var så
liten, at bygselretten ikke kan ha fulgt den. Seiv med Holms klo
sters part, som ved reformasjonen gikk over til Kronen, blev ikke
dens eiendom i gården så stor, at den kan ha hatt bygselretten
Men for 1592 er Kronen kommet i besiddelse av den største
part av garden (1 spand) og er dermed blitt bygselrådig I 1650
var eiendomsforholdet:
Kronen
1 sp. 1 øre 12 mkl.
Stiklestad kirke
12 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre
• ,Æn gSta( ?/ ar blandt de 10 £ årder ' der ' som nevn * under Leklem,
i 1659 av Kronen blev pantsatt til Selius Marcelis, som transpor
terte panteretten til et konsortium, som fikk skjote på gårdene 11
mars 1663 og siden delte dem mellem sig. Ved denne deling til


----
357 Bind III
---
fait Hegstad mag. Søfren Hanssen, hvis enke Anna og hennes to
sønner, mag. Peder Schjelderup og Johan Schjelderup solgte går
den til vicepastor Tomas Svendsen Scheen ved skjote av 8. april,
tgl 5 juli 1701. Kjopesummen var 140 rdl.
Fra Tomas Scheen gikk den som pant over til rektor mag. Nils
Kroa, som samlet et betydelig jordegods i bygden. Dennes arvin
ger datteren fru Anne Dorotea Bredal og Peter Frost, solgte
Hegstad ved skjote av 2. januar, tgl. 4. mars 1741, til Peder
Krog, som dengang var kapellan i Verdalen, for en kjøpesum av
300*rdl., og siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge det ofte nevnte skattemanntall av 1520 har
Pædher j Heggestad betalt 5V- lodd sol v og 2 skilling i skatt.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Jf fuer betalt
2 vog mel i landskyld for 1 øre krongods i Heggestann; den sam
me luer har samtidig betalt 2 liißpundt (d. e. skålpund) mel i land
skyld for 1 ørtug under Holms gods i samme gard. Og Juer på
Heggestaenn står samme år for 4 mark smør og 1 pund mel i
leding. rj
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Elling pa Hegstad.
Omkring århundreskiftet het opsitteren på Hegstad Peder.
Han nevnes første gang i 1592, da han betalte 4 daler i bot «for
hand kaste Jon Holm i hoffuit med en tinkannde». Samtidig har
Olloff Hoffstad mattet bøte 3 daler «for hand stack Per Hegstad
1 kniffsting».
Peder har vært på gården til omkring midten av 1620-arene.
I 1626 har Bård Jonsen bygslet Hegstad, 1 sp. 2 øre, som enken
Astrid Arntsdatter opgav for ham; han betalte 20 rdl. i bygsel.
Astrid var naturligvis enke efter Peder og Bård formodentlig svi
gersønn. Han brukte gården ennu i 1665 og opgis da å være 70 år
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 klavebundne, 8 sauer og
4 svin.
I 1666 har gården fått ny opsitter, Anders Pedersen Kempe.
Han betegnes i folketellingen for samme år som borger og kjøp
mann i Trondhjem. Angående denne merkelige mann henvises til
avsnittet: Geistlighet og religiøse forhold.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått ned
sått til IV2 spand. Tienden blev sått til W 2 td. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til 3 ort og småtienden til V 2 rdl. Der var humle
have.
I Anders Kempes tid var der tvist om merkene mellem Hegstad
og Ekle, hvilket førte til en merkegang den 18. oktober 1670. Her
under blev fremlagt et eldre merkebrev av 27. august 1592, ui
stedt av lensmann Bård Haug og 6 lagrettemenn, angående mer-
23

----
358 Bind III
---
kene mellem Hegstad og Lyng, som angis å være fra «een gran pi
Mælebacken som er huggen udj» og til «dend gran som ståer
midt i vejen». Ved begge merker skulde nedsettes stener. Gamle
Bard Hegstad påviste begge disse stener og forklarte, at der tid
ligere hadde gått en vei til Lyngs kirke, og at dette var den vei
som merkegranen stod «midt i» i 1592.
Anders Kempe påstod, at en sten på kanten av en gammel
mæl var merke mellem Hegstad og Ekle; men rektor Simon Hof
hvem Ekle var benefiseret, påstod, at denne var merke mellem
Ekle og Lyng, og retten gav ham medhold, forsåvidt som den
frikjente Ekle-mennene for Kempes tiltale, «sålænge ikke andet
kan bevises».
Anders Kempe har vel vært på Hegstad til i 1674. Ved e*
kongebrev av 24. juli d. å. fikk nemlig statholder Gyldenløve på
legg om å «lade ansige bemeldte forargerlige kjætter Anders
Kempe, at han inden trende solemerker fra den tid, han derom
bhver advaret, under livs straf vore riger og lande forlader og
sig deraf udpakker». Det er ikke rimelig, at han efter dette har
våget å bli her lenger.
Senere har der på gården bodd en fenrik Matias. Det er mulig,
at han kom umiddelbart efter Anders Kempe; han var her iallfall
i 1680-årene og er formodentlig den senere oberstløitnant Matias
Schultz, som siden var på Lyng.
Løitnant Mejer fikk bygselbrev på gården av mag. Søfren
Hanssøns enke 5. november 1694, tgl. 16. januar 1695. Han har
også fått skjote på den av samme; men salget er ikke gått i orden.
Så var Ole Olsen Næs leilending der endel år. Han fikk byo--
selbrev, tgl. 28. januar 1709 og brukte gården, til han i 1724 tok
sin farsgard Næs på odel. Han var således på Hegstad under
svenskenes innfall i 1718, ved hvilken anledning han opgir sitt
tap til:
Tilsammen 168 rdl. 48 sk.
Av svenskene fikk han 4% rdl. i erstatning


----
359 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har nogen
skog til hustømmer og lite til gjerde, men older til brenneved. Den
hadde en fjellslette, for hvilken skattedes 6 sk, og betegnes som
«noget tungvunden og kornvis». Utseden var 1 bismerpund rug,
Vå tdr bygg, 10 tdr. havre, 1 pund grå erter, avlingen 50 som
merlass hoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2Vi hest, 8 kyr, 5
Fra gardsplassen på Hegstad 1918. Fot. E. Musum.
ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til Vi skjeppe rug,
1 td 4 skjpr blandkorn, 2 tdr. 2 skjpr. havre, 8 mk. erter, 1 mk.
lin og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med 1 øre «for
medelst dens sikre høe- og kornavling».
Efter Ole Olsen Næs kom Peder Eriksen Rosvold, som tikk
bygselbrev av rektor mag. Krog 12. mars, tgl. 6. juli 1725. Han
var gift med datter av lensmann Erik Paulsen Næs og kom siden
til Trygstad.
Så kom kapellanen, den senere sogneprest Peder Krog. Han
har iallfall vært der så tidlig som i 1739; ti han har søkt skatte
frihet for gården for dette år. I 1741 kjøpte han den og bodde
der, sålenge han var kapellan. Han må ha drevet den betydelig
op'ti da han var blitt sogneprest, overdrog han den ved skjøte
av 5 januar tgl 20. februar 1768 til sin sønn, daværende ka
pellan Jakob Hersleb Krog, for 1000 rdl. Da så denne blev sogne
prest efter ham, solgte han den i 1780 til Halvor Olsen Leirfald
for 1700 rdl. Skjøtet er tgl. 21. febr. 1781. (Se Leinsætten).
Halvor Hegstad blev siden lensmann i Verdalen. Han var eier
av gården i 46 år og har antagelig drevet den godt efter tidens


----
360 Bind III
---
forhold. Ved en takst i 1810 blev den verdsatt til 6000 rdl 02 i
1815 til 8000 riksbankdaler solvverdi. "
Ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1826, overdrog han halve
gården for 750 spdl. til sin ugifte datter, Anne, og året efter 00-så
den annen halvdel for 550 spdl. (Skjote tgl. 6. desember 1827)
Seiv forbeholdt han sig et kår på 3 tdr. bygg, 7 tdr havre x k td
Annæus Hegstad.
Fot. H. Anderson.
rug, X A td. hvete, Va td. erter, V 2 mål
jord til kålrabi og poteter samt for til
1 ku og 6 småfe. Sonnen Johannes
hadde 1 1800 kjopt Midt Lyng.
Halvor dode som kårmann på
Hegstad i 1831, og hadde da bodd
på gården i 51 år. Han efterlot sig
ikke annet enn endel gang- og seng
klær, som datteren overtok mot å be
stride begravelsen. De ovrige ar
vinger erklærte intet å ha å fordre.
I 1835 var besetningen 3 hester,
13 storfe, 20 sauer, 12 geiter og 2
svin og utseden Vs td. hvete, Vi td
rug, 2M> tdr. bygg, 16 tdr. havre,
Vs td. erter og 11 tdr. poteter.
Anne Halvorsdatter blev i 1832
gift med Ellev Anderssen Faren,
som således kom i besiddelse av
gården. (Se Fårenætten).
Eiendommen var da i en dårlig forfatning: Uthusene var til
nedfalls og skogen uthugget; men våningshuset, som var opfort
av Krog, var godt. Ellev drev gården op, bygget nye uthus av
trematerial fra almenningen, sparte hjemmeskogen og fikk det hele
i god stand. Foruten Hegstad drev han en tid Mo, som han for
paktet av loitnant Bang.
I 1865 var besetningen 4 hester, 14 storfe, 20 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden Ye td. hvete, % td. rug, 2V 2 tdr. bygg, 16
tdr. havre, Vs td. erter og 16 tdr. poteter. Under gården lå 1
husmannsplass, Hegstadstuen med et kreaturhold av 1 ku og 4
sauer og en utsed av Vs td. bygg, 1 td. havre og IVi tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 4
ungnaut og kal ver, 26 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden Vs td. hvete, M td. rug, 3% tdr. bygg, 18
tdr. havre, Va td. erter og 16 tdr. poteter. Husmannsplassene
Hegstadstuen og Hegstadakeren hadde en besetning på 1 ku, 6
sauer og 2 svin og en utsed av Y 2 td. bygg, VA tdr. havre og
5 tdr. poteter.


----
361 Bind III
---
Anne Halvorsdatter var død i 1861, og Ellev Hegstad giftet
sig året efter med Oline Olsdatter Faren. (Se Nedre Fårenætten).
Ellev Hegstad døde i 1877, og enken fortsatte å drive gården
i uskiftet bo, til hun ved skjøte av 13., tgl. 16. desember 1890,
overdrog den til sin eneste sønn, Annæus Hegstad, for 6200 l.r.
og et kår, verdsatt til 300 kr. årlig. I handelen medfulgte da
tjenestehesten, såkorn og endel redskap.
i
Fagerhøi, sett fra syd.
I Annæus Hegstads tid er det skjedd betydelige forandringer
med jordveien. Ved skredet i 1893 blev den sterkt redusert, idet
den del av gården, som lå nedenfor bakkene — noget over halv
parten av det dyrkede areal — blev overslammet av leir i optil 3
meters dybde. Den dyrkede jord, som var tilbake, opmåltes til
116 mål med hustomt og have.
I 1895 kjøpte Annæus Hegstad til restene av Nordre Lyng for
1550 kr. Det var en skogstrekning med havnegang og 10 mål
dyrket jord. (Den dyrkede jord er senere frasolgt).
Efter utraset fikk Hegstad en skadeserstatning på 3000 kr
samt størsteparten av jordarealet tilbake. Fra denne tid inntil
1926 er det ny dyrket 110 mål, så gården nu er på 220 mål dyrket
jord. De fleste av husene er nyopbygget.
Annæus Hegstad har vært meget benyttet i offentlige hverv:
I en lang årrekke var han medlem av herredstyre og formannskap,
viceordfører, formann i skolestyret m. m. Men mest har han kan
skje gjort sig bemerket som jordbruker. Som sådan har han vært
en føregangsmann og har drevet op Hegstad til å bli et av byg
dens mønsterbruk.


----
362 Bind III
---
I 1926 overdrog Annæus Hegstad gården med Nordre Lyng,
gårdsredskaper, driftsmotor og besetning for 20 000 kr. og kår
til sonnen Einar Hegstad, som har den nu.
Fraskilte par ter:
F åger høl, gårdsnr. 31, bruksnr. 2, er fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 23. oktober, tgl. 7. desember 1876, skyldsatt
for 1 ort (ny skyld mk. 0.35) og solgt til enkefru Karoline Sættem.
Skjote er først utstedt av Oline Hegstad til Karoline Sættems døds
bo 6. mai 1884, tgl. 11. desember 1885, for kr. 873.47.
I samme dodsbo er under samme dato utstedt hjemmelsbrev
på eiendommen for 4400 kr. til dyrlæge Anzjøns barn og hustru
med bruks- og besiddelsesrett for foreldrene. Anzjon bor frem
deles på stedet.
Vodal, bruksnr. 3, skyld mk. 1,58, er det gamle uteng Hegstad
enget ved Skrove. Det blev frasolgt for 1500 kr. i 1895 på grunn
av den veiforbindelse efter raset.
AUGLEN

Verdalens gamle prestegard.  Gårdsnr. 32.

Nav net: Oghel 1443. Awlen 1430. af Prestaauglen 1491.
Agle sogn 1520. Auglen 1522. Aaugel kirke, Presteaaulen 1530.
Vglenn 1559. Auglen 1664, 1723.
Oprinnelig et elvenavn, hvis oprinnelige form har vært Ogl,
genitiv Aglar, en form, som man visstnok også har i Uglen i Klæ
bu, mens gårdsnr. 53 må komme av et svagt boiet Ogla. Det kun
de henge sammen med gotisk agls eller aglus, tung, besværlig,
hvortil vårt egla (sig inn på en) horer. Et annet elvenavn, som
ofte kan forveksles med dette, er Ugla.
Skylden- Gårdens gamle skyld var 4 spand, fra 1836 23 dal.
4 ort 1 sk. Den var da bygdens hoist skyldsatte bruk. Den nye
skyld var mk. 38,85, i 1907 mk. 31,48, fordelt på 11 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Prestegården, mk. 12,27.
Eiere: Auglen har vært prestegard helt fra den katolske tid.
Det kan vi skjonne derav, at den i erkebiskop Gautes jordebok
(1491) til adskillelse fra Auglen i Volhaugens krets kalles Presta
auglen (i Olav Ingebrigtsons jordebok Presteaaulen). V 2 spand
av gården var ifolge Gautes og Olavs jordeboker krongods; resten
må vel ha tilhørt Verdalens prestebord.
Efter reformasjonen kan ikke Kronen sees å ha eiet noget i
gården, for den i matrikulen av 1669 i sin helhet opføres soti

----
363 Bind III
---
ire
•r
x
o


o
Pl
«H
0)
-p
•cd
bc
9
w
*
p,
1/3
c
3

>

 

----
364 Bind III
---
krongods, dog med tilføielsen: «Besiddes och bruges aff pastor fri
P nl° ?I Trv 1 7 Jlo 0 o PføreS den som tilhorende Verdalens
prestebord, likesa i 1723, og dette er vel det riktige, skjont -ården
i mange matrikuler opfores under Kronens gods
Efter skredet i 1893, som ødela en del av gården, blev det ved
kgl 15. mai 1894 bestemt, at den skulde avhendes tillike
med underbruket Tokstad, som forresten med 3 underliggende hus
mannsp asser for den vesentligste del var odelagt ved skredet Et
stort stykke av gårdens skog blev beholdt for presteembedet. Resten
blev i 1896 solgt for 16 500 kr., og siden har gården vært bru
kernes eiendom.
Bnikere: Garden har vært brukt av Verdalens vicepastorer
inntil bygden blev fritt sognekall i 1743, hvorefter den bruktes av
sogneprestene. Med hensyn til rekken av brukere henvises derfor
til avsnittet: Geistlighet.
Som nevnt under Norberg gjorde erkebiskop Aslak Bolt et
makeskifte med hr. Knut, sogneprest i Verdalen, hvorved preste
bordet fikk 1 markebol efter gammel skyld eller % spand efter ny
i Kolshaug mot 2 øre i Norberg. Kolshaug, som altså tidligere
ma ha vært en selvstendig gard, er formodentlig fra den tid galt
over til a bli plass under prestegården og kom senere under Stikle
stad øvre.
Den første oplysning om gårdens utsed og husdyrhold har v.:
1 d £ n / r °njihjemske reformats av 1589, hvor det om Verdalen bl
a. heter: Kan såes til Præstegården 30 tdr. Kan holdes Malke
koer 16.
I forbindelse med folketellingen i 1665 oplyser vicepastor
leder Juel om prestegården: «Kand fiaais til Præstegaarden Uhn
gefær 40 Th. Kand. fodis Stort fæ 30 Støcker. - - Smaa fæ 36
<u er nogen ringe gran Som neppe findis Så
' J a / /c d thiener til] Huusb Ygning, Thi det beste oc meste er
en deel af Storm omblest, en deel slett borttørcit »
Under prestegården lå ifølge samme skrivelse 2 engsletter
som «alltid hafver været et u-separerligt pertinens til præstegaar
den». Disse engsletter var ifl. overenskomsten av 29 mai 1665
mellem lektor Schjoldborg og vicepastor Peder Juel eiendommene
«Tægstad och Merchedalls Eng», d. e. Tokstaden og Merkedals
enget, tilsammen 2 øres skyld, altså eiendommer, som var særskilt
skyldsatt, men ikke skulde skilles fra prestegården.
Tokstaden var i middelalderen en selvstendig gard I det ofte
nevnte manntall av 1520 heter det, at Sewold pa Togstadh har
betalt h lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. At dette gjelder
denne eiendom og ikke den annen gard av samme navn i bvgden
tremgar av, at den er opført under Agle (d e Augla) sogn

----
365 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden sått til 4 spand lbc
regnet de to engsletter. Tienden opføres med 4 tdr. bygg og 8
tdr havre, leding 2 rdl. og småtiende 1 rdl. Der var humlehave.
På prestegården skulde efter loven bestemte husbygninger be
kostes og vedlikeholdes av almuen; men i tidens løp er det på
denne måte for presten bestemte husvær blitt for snaut, så prestene
har funnet seiv å måtte opføre bygninger på egen bekostning. Dels
kom vel kravet på mere husrum av det almindelige fremskriit,
dels skriver det sig fra, at prestene omkring midten av 1600-
årene socialt sett synes å ha rykket op i en høiere klasse; fra å
høre nærmest blandt de bedre bonder er de rykket op i proprietær
klassen. Det er da også betegnende, at Peder Eriksen Juel, byg
dens første godseier, også synes å være den første prest, som
av egne midler har bekostet bygninger på prestegården utover,
hvad loven krevet. Den 16. novbr. 1672 avholdtes kapitelsrett an
oående besiktigelsen av prestegården ved Jens Kristoffersen Sva
boes tiltredelse av embedet. Det heter her:
«Blev da for retten afsagt, at eftersom udi indstevnte oprettede
besigtigelse befindes alene et hus i prestegaarden nemlig en ny
sengestue med loft og tvende kamre oven og neden hos samme
stue besigtet og vurderet, som synes ikke for høit men lideligt og
billigt nok anslagen, og de andre huse og vaaninger sammested?
ei ere besigtigede eller takserte. Ti haver provsten hr. Rafael
Madsen med hr. Mikkel Augustinussen og de samme forrige mænd,
Baro Baldgaard og Tomas Stichstad, sognebønder
endnu efter forrige biskop Bredals befaling (paa en vis dertil be :
rammende tid) de øvrige huse i Værdals prestegaard at besigte og
taksere udi mag. Kristen (Schjoldborgs) eller hans fuldmægtigs
nærværelse samt rigtig specifisere, hvad presten, hr. Peder Juel,
mere haver bygt og bekostet af egne midler end ordinære eller
prestegaarden er vedkommende, som skal først tilbydes presten eller
enken gjøre sig saa nyttig, som hun bedst kan, desligeste hvilke
huse bønderne ere pligtige at bygge og vedligeholde, som presten
ei vedkommer at svare til, og derforuden hvilke huse, som presten
angaar at ved magt holde og tilsvare med hvad aabod paa begge
parter kan findes, hvilket provsten med sognepresten skal dem
forelægge inden visse tid at reparere og forfærdige som tilbørligt
eller og derfor at give penge og vederlag.»
Det synes, som om Jens Svaboe har gått inn på å betale sir»
formanns enke 50 rdl.
Også Svaboe har forbedret husene på pestegården og opført
nye. Der finnes en skrivelse av 14. sept. 1688 fra hans enke Sofia,
som da bodde på Forbregd, hvori hun anmoder om stiftaini
mannens bistand til å få godtgjort, hvad hennes avdode mann

----
366 Bind III
---
har kostet på husene. Hun heretter i denne, at hennes salig mann
tid efter annen har foretatt store reparasjoner på de av preste
gårdens hus, som almuen pliktet å vedlikeholde, ialt til et beløp av
50 rdl. ifølge vedlagt spesifikasjon. Dette ber hun om hjelp til å
få refundert av bønderne. Videre oplyser hun, at hennes mann for
nogen år siden hadde bygget en liten stue og nogen andre hus på
Tokstaden, hvor der ingen hus var før, og disse ber hun nu ora
enten å få ta derfrå eller få erstattet av den daværende vicepastor
Tomas Scheen. Fogden fikk efter dette ordre til «at handle efter
loven».
Det har visstnok vært forbundet med vanskeligheter å få bøn
derne til å utføre det vedlikehold, som påla dem. Tomas Scheen
har i en skrivelse av 17. sept. 1688 anmodet stiftamtmannen om,
at det måtte tilholdes almuen å opbygge og reparere de av preste
gårdens hus, som efter loven tilkom dem. Dette fikk da også fogden
ordre til å gjøre. Fremdeles har det dog gått tregt; ti i en skrivelse
av 23. april 1680 til fogden Kock nevner stiftamtmannen pastor
Scheens beretning om «almuens efterladenhed med materialiers
fremskaffelse til prestegaardens bygning eller reparation».
Som nevnt under Haug kjopte vicepastor Tomas Scheen denne
gard i 1600-årene og har vel drevet den som underbruk under
prestegården, til han i 1608 solgte den til kapellanen, Tomas
Jenssen Collin. Denne vedblev å bo på Haug også efter at han i
1705 var blitt vicepastor efter Scheen, og drev prestegården som
underbruk. Han var en efter sin tid dyktig jordbruker, som for
bedret både Haug og prestegården med bygning og nyrydning.
Efterat Scheen var flyttet til Aurland, blev hustruen ennu en
tid boende i bygden, nemlig på Scheens gard Hegstad. Besikt 1 -
gelse av prestegården i anledning av Scheens bortflytning er be
ordret ved stiftamtmannens skrivelse av 3. juli 1706.
Naturligvis gikk ikke ombytningen av brukere for sig uten
trette, når Scheen var den ene part. I skrivelse, datert Haug 22.
april 1706 klager Collin over, at Scheen bortfører gjødselen fra
prestegården til Hegstad og krever, at dette må forbydes ham,
sålenge der på prestegården ikke er gjødslet så meget åker, som
sedvanlig pleier å høstpløies, nemlig 30 mål. Videre krever han,
at Scheen «uden nogen forevending» overleverer det inventar m
m., som skal følge prestegården, «så got som han det selff af sin
formands encke har annammet». (Det her nevnte inventar var i
1588 foræret og bestemt til å følge prestegården av hr. Povels
enke Gunhild. Se Geistlighet). Angående dette inventar har dit
også Collin i Scheens fråvær stevnet hans hustru til tinget den 6
juli 1706, idet han påstår, at hun har solgt det uten å gi han:
erstatning.

----
367 Bind III
---
Scheen eiet et hus på prestegården, og dette gav naturhgy.s
også anledning til en konflikt, hvorunder Collin synes a ha benyttet
leiligheten til å chikanere sin formann. I den anledning har Scheens
hustru i en skrivelse, datert Hegstad 8. april 1707, beklaget sig
til stiftamtmannen således:
«Udi min kiærestes fråvær nødes mig høilig at besvære mig
over Thomas Colling, som immer bliver ved mig at anstrenge med
al den fortræd og fiendskab han kan optænke; ti som min kiænste
forleden aar efter en af hr. Thomas erhvervet kgl. befaling maatte
over hals og hoved herfrå, da nødis vi til udi saadan il, hvis ringe
husgeraad os tilbørlig i prestegaarden fandtes at indrykke udi en
stue og der til forvar at indsætte, indtil det ved leihghed kunde
afhændes som vel vores tanker var at lade ske i næstleden vinter,
men som mod min tanke og vilje er bleven behindret, endel forme
deist dette slemme uføre, som borttog største del af vinteren, endel
formedelst min kiæristes svaghed, som har forhindret hans hid
komst og endelig fordi jeg ikke havde noget andet rum, hvor det
kunde hensættes; ti paa gaarden jeg bor er ikke husrum og paa Øren
haves vel et nøst og stabbur, men begge paa tag saa brøstfældige,
at intet der kunde forvares frit for draaber og regn. Imidlertid
forsaae jeg mig dette fastelig til hr. Thomas saasom en hæderlig
præstemand og saanær svoger, at han ikke skulde formene os saadan
benyttelse af vort eget hus, som ikke alleneste efter hans egenhæn
dige kontrakt af 8. februar 1706 er os tilhørig, men ogsaa melder,
at min kiæriste det bortflytter, naar han behager, og det ikke, er ham
til hinder eller iveien, men huse nok i præstegaarden og flere end
han kan benytte.» Hun forsikrer videre, at hun ikke har vært der
mere enn to ganger, siden mannen reiste, «noget der at afhente
udi al som største hast, saasom min lyst eller gavn ei var der længe
hver gang at fortøve, har da og aldrig tilføiet ham eller hans
molest med et eneste ord, ja til overflod har jeg budt ham samme
hus tilkjøbs; men han har ved at byde ei engang en fjerdedel af
dets værdi vist sin uvilje dertil». Hun har også «budt ham i dyreste
maade grundleie for huset, men fandt ikke mindste frivillighed til
nogen af delene».
Stiftamtmannen tok i denne sak hennes parti, idet han mente,
at da det ikke kunde være Collin til nogen hinder om huset blev
stående, når der betaltes en rimelig grunnleie, måtte man kunne
undgå videre prosess og trette, som heller ikke kunde være hr
Collin til fordel. Forøvrig gjorde han opmerksom på, at hvis
Collin skulde påstå huset forbrudt, vilde det tilfalle Kongen som
grunnens eiermann.
Også Collin har hatt vanskeligheter med å få almuen til a bære
sin del av husenes vedlikehold. Efter en besiktigelse i 1717 og

----
368 Bind III
---
fogdens skrivelse i den anledning beklager stiftamtmannen, at
almuen er uvillig til å betale de reparasjoner, som presten seiv har
latt utføre ifølge besiktigelsen; men betenker sig på å søke dom
over de uvillige og mener, at lensmannen og 2 mann «ved en
taalelig og lovlig udpantning» må kunne foreta inndrivelsen.
Skaden, forvoldt ved svenskenes innfall i 1718 er opgitt for
prestegården og Haug under ett, hvorfor henvises til sistnevnte
gard. Under prestegården var dengang 2 husmannsplasser; på
den ene var «Klocker Konen», det må være på Klokkerhaugen,
som rimeligvis har sitt navn av, at klokkeren har bodd der; den
annen husmann var «Enehen Anders Myrens».
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den har 2
husmenn, som hver sår 1 bismerpund, skog til brenneved og
gjerdefang, seter IV2 mil fra gården samt ennu en seter, «kaldet
Wærroe» (Væra), 7 mil fra gården. Den betegnes som «mådelig
letvunden og kornvis». Utseden var 5 tdr. bygg, 22 tdr. havre og
1 vog grå erter, avlingen 100 lass hoi og 20 lass ekerhøi og bese£
ningen 7 hester, 20 kyr, 16 ungnaut, 12 sauer og 8 geiter. Tienden
blev sått til 3 tdr. blandkorn, 6 tdr. havre og 1 bpd. 16 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhoiet 1 ore, dog først ved annen gjen
nemgåelse
Den 7. juni 1729 var det åstedsrett på Klokkerhaugen angå
ende en sak mellem prestegården og Peder Nilssen Lyng. Peder
hadde nugget og sått et gjerde langt inne på prestegårdens skog
og tross varsel ikke tatt det bort, men yderligere latt sin bror,
Johannes Nilssen, hugge og mot forbud brent bråte, hvorved den
beste del av prestegårdens skog brente op. Peder blev dømt til !?
rdl. i erstatning for brent skog og 8 rdl. i omkostninger.
Da Peder Krog var blitt utnevnt til sogneprest og skulde tiltre
gården, blev der den 26. og 27. august 1748 avholdt åbotstakst,
som da ikke var avholdt siden 16. novbr. 1705. Besiktigelsen iv
1748 inneholder følgende fullstendige beskrivelse av bygningene:
Først besiktigedes de hus, almuen skal bygge og vedlikeholde:
1) Herrekamret. Der blev anvist en stue med 2 kamre hos
nedenunder, ovenpå en sal med 2 sengkamre og en liten avdeling
ovenfor på svaien til et lite kammer. Samme hus er 24 alen langt,
14 alen bredt, bestående i 30 omfar, befinnes i vegger og tak ganske
forråtnet og ved dråper og veggeslag forfaret, så det ikke står til å
reparere, hvorfor et nytt hus behøver snarlig at vorde bygget, hvortil
utfordres 10 syller av furu å 2 ort 16 sk., 48 tylvt tømmer å 2 ort,
70 tylvt bord til gulv, loft og al innredning å 1% ort, 20 tylvt bak
til takredning å 12 sk., 4 furu-takor trær å 2 ort, 70 vog never a
12 sk., 1600 torv å 1 ort pr. 100, sylmur av gråsten under huset 6
rdl., skorstensmur med kalk og sten samt kjørsel og håndlangere
16 rdl., sylmuren at kalkslå 2 rdl., en kakelovn av jern i herrestuen

----
369 Bind III
---
18 rdl., 8 tømmermenn at optømre huset og tekke det i 18 arbeids
dager pr. mann daglig med kost 1 ort = 36 rdl., 12 dobbelte vindus
karmer med luker til og klædning, 6 dører med klædninger i hver
å 1 rdl. = 18 rdl., lås og beslag pr. dør 1 rdl. = 6 rdl., vindusbeslag
og til lukene å 1 rdl. = 12 rdl., 2 mann i 7 dager a flatøkse innen,
oven og neden å 1 ort = 3 rdl. 2 ort, 46 tylvt til gulv og dobbelt
lofter i snekkerlønn pr. tylvt 1 ort = 11 rdl. 2 ort, til utvendig
Verdalens prestegard, sett fra nordvest 1883.
Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius.
bordklædning 30 tylvt bord og 30 tylvt bak, pr. tylvt bord 1 ort 12
sk., pr. do. bak 12 sk. = 15 rdl., 1 mann 1 tylvt dagen å forarbeide
og påslå = 15 rdl., 6000 spiker å 16 sk. pr. 100 = 10 rdl., vindue:
med glass, bly og behør 2 ort 8 sk. stykket er pr. karm 2 rdl. 1 ort
8 sk. og for 12 karmer 28 rdl. Hvorimot det gamle hus tilhører
almuen, som kan seige det eller benytte det til det nye hus' hjelpe -
bekostning.
2) Borgestuen, som presten daglig ibor med et loft over, et vel
«conditioneret» kjøkken og et sengkammer på den østre side borge
stuen tilhørende, mente endel av almuen var den, som står i lengde
med den gamle. Men madame Collin svarte, at det var hennes eget
hus og bygning, som hennes salig mann bygget og bekostet for hen
nes og hans egne penger og er hennes overbygning, som hun gjør
av, hvad hun vil, hvilket hus hennes sal. mann måtte bygge, siden
mag. Tomas Scheen borttok borgestuen, som hun mener almuen
tilhørte. Vidnene forklarte, at de vet, at Collin bygget dette hus
nu står, siden Scheen flyttet de hus til Hegstad, han her ibodde,
og de har aldri hørt, almuen har betalt noget for dette hus. Og
som dette punkt er under disput, ihvorvel almuen erbød sig for
dette og herrekamret å betale sognepresten, hr. Peer Krog, i byg


----
370 Bind III
---
ningsomkostning tilsammen 350 rdl., og han at bygge og derfor be
holde det gamle herrekatnmer, så eragtet dommeren, at dette hus,
likesom det i forrige besiktigelsesforretning finnes forklart, bør
av almuen bygges og vedlikeholdes som av alders tid ifølge loven.
Hvorefter man enedes om, at almuen svarer Krog 370 rdl. og hanncm
derhos at følge og tilhøre det gamle hus eller herrekammer, hvorfor
han for almuen bygger herrekammer oven og neden såvelsom borge
stue, kjøkken, kammer og loft over i lengde 40 alen og bredde 12
alen innennåvs, som eragtes at være til husets styrke, s:'den erfaren
het i det gamle hus utviser, at tømmeret i tverrveggen formedelst
den altfor store bredde er skredet ut og inn av sitt lag, og det for
svarlig bygge og istandsette, som åboten utkrever, og dennes be
kostningssum 370 rdl. at betale innen jul næstkommende efter lig
ning, som almuen imellem sig seiv besørger, og han at svare besik
tigelsesomkostningene.
3) Stallen, bestående av spilltaug til 10 hester med hjell over
til høi, fantes passabel.
4 —5) Drengestue og bryggerhus, hvilket av madame Collin be
finnes at være av ny opbygget i ett tillikemed tørkehus og dessforuten
melke- eller matstue, hvorved nr. 11 —12 her finnes innlemmet. Udi
samme drengestue finnes opmuret skorsten med baker- eller tørke
ovn og ovenover et loft item et arbeidskammer, som går over mat
stuen. I bryggerhuset ved skorstenen opmuret mur til bryggepanne,
tørkehylde av grøtsten, bakerovn og til kjølne, som er avdelt med
dører og låsferdig, ovenpå et loft med trappe til vinduer og dører
til og udi ethvert hus. Madame Collin påstod overbygning i dette
hus, nemlig: Melke-matstuen med loft eller kammer over, avdelingen
til kakelovn, kjølne med dør og lås samt vinduer, kakelovn, kjølne
istedenfor kærring, tørkehylde, som før ei fantes, ny mur i drengs
eller borgstuen at flytte og forbedre til bryggerhuset, som hun
regner for 50 rdl., som bekostningen har vært. Derimot påstod
Krog, at dette hus bør bordklædes på vestre og søndre side samt
nåvene, som ansees for 50 tylvt bak med arbeidslønn og spiker 17
rdl. 2 ort 8 sk.
6—7) 2 kornlader, en til bygg og en til havre, hvert under sitt
tak. Udi byggladen fattes nytt gulv; dertil behøves 2 tylvt tømmer,
som med arbeidslønn ansees til 2 rdl., fattes bordklædning på den
østre vegg, 16 tylvt, 2 mann i 5V3 dag = 4 rdl. 2 ort 16 sk., takortrær
på den søndre side, rafter og arbeidslønn samt 8 lass bark, regnes
for 2 rdl. 2 ort. Havreladen befinnes ganske brøstfeldig og for
råtnet, så den ikke er at reparere til duelighet og nytte. Den finnes
28 alen lang og 12 alen bred. Tømmer, bark, dører og beslag ansees
for 36 rdl. 1 ort.
8) Høboden passerer.
9) 2 fæhus, hvorav et av madame Collin opbygget til 18 båser
med høihjell over, som madame C. foregiver er bygget høiere enn
det forrige fehus var og følgelig kostet såmeget mere, som repara
sjonen ved det annet kan koste. Det annet fehus er meget lavt; dog
lot Krog det dermed passere.

----
371 Bind III
---
10) Et småfehus, fattes undgjerd, da det står på et sumpig sted,
hvortil behøves en tylvt tømmer, med nedtægt og opsettelse med 6
lass bark og 4 mann i 4 dager er 5 rdl. 1 ort.
11 —12) er forklaret under 4—5.
13) Svinehuset var forråtnet, hvorfor madame C. angir, at her
finnes fremkjørt 4 tylvt tømmer, regnes sa 4 mann i 4 dager og 6
lass bark = 4 rdl. 3 ort.
Verdalens gamle prestegard (gardsplassen sett fra vest) 1883.
Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius.
14) Vedskjulet fattes, et nytt takseres til 6 rdl.
15) Et stabbur, stående nordenfor det annet nærmest vånings
huset, fattes 4 syller og må derfor nedtakes, hvortil madame C. har
latt fremskaffe 4 furusyller og undgjærd derhos. Samme at opsette
med 4 mann i 12 dager regnes 12 rdl., item 4 vog never 1 ort 16 sk.,
200 torv 2 ort.
16) Det annet stabbur passerer.
Under herrestuen finnes en stensatt kjeller. Dog blev erindret,
at det siste stabbur fattes takreparasjon, som derudi finnes dråper,
dertil 20 vog never samt 2 stokker til tåkor samt 8 bord til vind
skier item bordklædning på den søndre langvegg 4 tylvt bak med
arbeide = 5 rdl. 3 ort 19 sk. Tilsammen åbotstakst 97 rdl. 3 ort 8
sk., hvorfra avgår over bygningen forhen forklaret 50 rdl., igjen
47 rdl. 3 ort 8 sk., som madame Collin tilkommer at svare og betale
Krog. Hvad angar inventaret, da leverte hun et bord og en benk
istedenfor 2 gamle bord og 1 ort istedenfor de 3 gamle sengesteder.
Krog tilstod at ha annammet det øvrige inventarium, bestående av
5 kyr, 1 unghest, 1 skjud, 3 svin og en kopperkjel vektig 2 rdl. —
Ved skiftet 11. januar 1780 efter Peder Krog oplyses, at be
setningen var 7 hester, 15 kyr, 21 geiter, 8 engelske sauer og 2


----
372 Bind III
---
svin. Den dyreste hest blev solgt for 29 rdl. 3 ort, den dyreste ku
for 8 rdl. 2 ort 2 sk., de engelske sauer for 2 rdl. pr. par og
geitene for 1 rdl. pr. par. Utseden pr. år opgis til 24 tdr. havre
og 7 3 4 tdr. bygg, hvorav formodes innhostet ca. 100 tdr. havre
og 40 —50 tdr. bygg. Jakob Hersleb Krog, som overtok straks,
skulde betale 120 rdl. for avlingen.
Angående den del av gårdens åbot, som fait på almuen har
stiftamtmannen den 16. desember 1780 bifalt en utligning av 40
sk. på hver av Verdalens 176 gårdbrukere. Besiktigelse var utfort
20. juli s. å. ved lagrette av Skogn. For 2 år siden var der da
opfort ny hestestall, som almuen pliktet å holde, og som kostet
70 rdl.
Ved skiftet efter Jakob Hersleb Krog 25. juli 1799 var beset
ningen 5 hester, 18 kyr, 8 kviger og kalver, 4 okser, 27 geiter og
«endel» kidd, 8 bukker, 39 sauer, hvorav 5 medgått til begravelsen
og 2 bortkommet ved uhell, altså igjen 32, 9 svin og 4 smågriser.
Ved åbotstakst den 29. septbr. 1800 var reparasjonen på de byg
ninger, almuen skulde vedlikeholde, anslått til 188 rdl. 1 ort 16 sk.
Brandt erklærte ikke å kunne påta sig den for denne übetydelige
sum. Åbotstaksten på de bygninger, hvis vedlikehold påla presten,
blev 256 rdl. 2 ort 16 sk. Ved denne takst oplyses, at bord kostet
2 ort pr. tylvt, spiker 1 ort 8 sk. pr. 100, og at arbeidslonnen var
1 ort 4 sk" til 1 ort 8 sk.
I 1835 var gårdens besetning 6 hester, 26 storfe, 40 sauer og
5 svin og utseden 1 V-i tdr. rug, 7 tdr. bygg, 45 tdr. havre og
12 tdr. poteter.
Besetningen ved skiftet efter Brandt den 11. august 1837 var
8 hester, 1 føll, 16 kyr (å 6 —B spdl.), 2 okser, 2 kviger, 20 voksne
sauer å 1 spdl., 1 galt 4 år, 10 spdl., 2 do. å 6 spdl., 2 purker
å 10 spdl, 1 galt å 2 spdl. Avlingen for året blev anslått til 150
berger havre, som antokes å gi 150 tdr. å 1 spdl. 3 ort, 30 berger
bygg = 30 tdr. å 1 spdl., 15 berger verlingrug = 7V2 tdr. å 3
spdl. 1 ort, 2 berger vinterrug 3 spdl. 1 ort og 70 tdr. poteter
d 2 ort.
Ved åbotstaksten 11. august 1837 oplyses, at hovedbygningen
er 42*4X17 alen, tekket med bark, never og torv og rødmalt und
tagen på nordvestre side (ende?), hvor der støter til en Brandt
tilhorende stuebygning. Den hadde dagligstue (blåstuen), kjøk
ken og folkestue, spiskammer, forgang, dagligkammer, spise- eller
storstue og kammer, 10 overværelser foruten svalgangen og et
der avpanelt mørkeloft, 25 fag vinduer. På underbruksgården
Tokstaden var der endel hus, som tilhørte boet, likeså et melke
kammer mellem drengestuen og bryggerhuset. Åbotstaksten lød
på 275 spdl. 4 ort 5 sk. Ved denne takst oplyses bl. a., at en

----
373 Bind III
---
vindusrute koster 10 sk., en gulvfisk, 7 alen lang, 6 sk., 1 tylvt
8-alens bord, 1 spdl. 1 ort, 120 4-toms spiker, 1 ort 10 sk. og
arbeidslønn 1 ort 8 sk. pr. dag.
Ved folketellingen i 1865 var besetningen 6 hester, 20 storfe,
26 sauer og 4 svin og utseden V-i td. rug, 6V2 tdr. bygg, 11%
tdr. havre og 28 tdr. poteter. Gården hadde 4 husmannsplasser,
Auglen, sett fra vest 1922.
Fot. E. Musum
nemlig: I—3:1 —3: Tokstaden vestre, mellem og ostre. 4: Klokker
haugen. På plassene var husdyrholdet tilsammen 6 kyr, 20 sauer,
1 geit og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr.
poteter.
Besetningen i 1875 var 4 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
13 kyr, 7 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam og 5 svin og griser,
og utseden 5% tdr. bygg, 20% tdr. havre, 180 skålpd. gressfro
og 25 tdr poteter. På de 4 husmannsplasser var kreaturholdet
6 kyr, 1 ungnaut og 25 sauer, og utseden u /ib td. bygg, 4% tdr.
havre og B V2 tdr. poteter.
Leirfallet i 1893 ødela endel av gården. Det blev da ved kgl.
res. av 15. mai 1894 bestemt, at gården skulde avhendes tillikemed
underbruket Tokstaden. Et stort stykke av gårdens skog blev be
holdt for presteembedet.
Auglen hadde, før den blev redusert, et samlet areal av 156,61
ha., hvorav 28,77 ha. dyrket mark og 114,17 ha. skog. I henhold
til reduksjonsloven av 19. juni 1882 var der bestemt til bortsalg
4 parseller; av disse var en avhendet, da bestemmelsen om gårdens
salg blev truffet. De tre øvrige parseller, som omfattet hele under-
■24


----
374 Bind III
---
bruket Tokstad med tre tilliggende husmannsplasser, blev for den
vesentligste del ødelagt ved utraset. Gården var i redusert stand
påregnet å kunne fø 3 å 4 hester, 12 —14 storfe og nogen småfe.
Den blev i 1896 solgt til et kdnsortium, bestående av Bernh. Ro
stad, Jon Myr og M. D. Miiller, for 16 500. kr. En del av skogen
og nogen havning var undtatt fra salget og lagt til den nuværende
prestegard. Konsortiet solgte den gamle hovedbygning, som nu er
bedehus på Levanger. Husmannsplasser og parseller blev fra
solgt, så hovedbolet nu har en skyld av mk. 12,27. Dette blev av
samme konsortium i 1897 solgt til Johan Haugdahl og av denne
igjen solgt til Torleiv Buås i 1905. Buås solgte så gården i 1913
til Jeremias Steine, og da denne døde året efter, overtok broren,
Lars Johansen Steine, den i 1914. Han eier og bruker den nu.
Fraskilte par ter:
Dagalid, gårdsnr. 32, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 26. oktbr. 1888, tgl. 11. april 1889, skyldsatt
for 2 dal. 1 ort 22 sk. (ny skyld mk. 3,89) og ved Kirkedeparte
mentets skjøte av 14. august 1890, tgl. 13. august 1891, solgt for
3220 kr. til amtsdyrlæge E. Anzjøn, som drev den sammen med
Fagerli (gårdsnr. 31, bruksnr. 2).
Fredly, bruksnr. 3, mk. 5,44 er lagt til den nye prestegard.
Asklund, bruksnr. 4, mk. 1,45, eies nu av Oskar Gundersen.
Prestmo, bruksnr. 5, mk. 1,11, eies nu av Herman Prestmo.
Klokkerhaug, bruksnr. 6, mk. 0,52, eies nu av Arne Klokker haug.
Tokstad østre, bruksnr. 7, mk. 0,41, solgt til Oluf Haga.
Tokstad vestre, bruksnr. 8, mk. 0,20, solgt til Peter Eliassen Eklo.
Hegge, bruksnr. 9, mk. 4,52, blev solgt til Pederr Skultbak.
Bergan, bruksnr. 10, mk. 0,91, solgt til Ole Øgstad.
Skogmo, bruksnr. 11, mk. 0,76. solgt til Mikal Skogmo.

ØGSTAD  Gårdsnr. 33.


Navnet: i Ægstaudum 1333. i Æghstodum 1337 (disse to
citater kan muligens gjelde gårdsnr. 31, Hegstad). Øgstad 1520.
Yxstad 1558. Oxstadt, Ogstad 1559. Øgstadt 1590. Øxstad,
Ygstad 1610. Øgstad 1664, 1723.
Hvis de to citater fra 14. århundre vedkommer denne gard,
skulde man slutte, at den oprinnelige form var EggstaSir, av
hunkjønnsordet egg (egg, jordrygg). Et sådant navn vilde imid
lertid ikke passe til gårdens beliggenhet, og den nuværende uttale
kunde heller neppe være fremgått derav; stadir pleier heller ikke
å sammensettes med sådanne ord. Navnet finnes ikke annetsteds
°S Rygh sier, han kan ikke gi nogen rimelig forklaring av det.

----
375 Bind III
---
Skylden: Skylden opføres i 1650 med 3 sp. 2 øre 20 mkl.;
men er allerede i 1660 gått ned til 3 sp. 1 øre 8 mkl., altså x k
spand mindre. Fra 1836 var den 11 dal. 1 ort 19 sk., i 1907 mk.
20,40, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Øgstad, mk. 17,42.
Eiere: Hvis de ovenfor anførte citater fra det 14. århundre
gjelder denne gard, er den første kunnskap, vi har om den, at den
rike korbroder Sigurd Krafs blandt annet jordgods forærte et
markebol «i Ægstaudum» (eller Æghstodum) til Kristkirken i
Nidaros for gravsted til sin datter Solvar. Hvorledes denne gave
siden førte til en langvarig prosess mellem korbrødrene og den
stridige Vigleik på Lyng er nærmere omtalt under Landstad. Ved
dom av 24 novbr. 1337 fikk Kristkirken sig tildømt dette marke
bol i gården.
Øgstad har ved middelalderens slutning tilhørt Bakke kloster,
hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen. Dessuten
har 1 øre ligget til korbrødrenes felles bordhold, idet så meget er
opført i Trondhjems domkapitels eldste jordebok under «Commwns
landskyld». Det gikk efter reformasjonen over til Domkirkens
prestebord. Endelig har også Stiklestad kirke eiet en liten land
skyldspart i gården. Ved 1660 var eiendomsfordelingen således:
Bakke klosters gods 3 sp. og bygselretten.
Domkirkens prestebord 1 øre
Stiklestad kirke 8 mkl
Tilsammen 3 sp. 1 øre 8 mkl
I matrikulen av 1650 er Bakke klosters part opført med 3V->
sp., uten at det kan sees, hvad grunnen til denne forskjell er.
Bakke klosters gods blev i slutten av 1650-årene pantsatt og
ved skjøte av 28. april 1675 overdratt som eiendom til Johan
Marelis «for gjorte forstrækning».
Da justitsråd Åge Hagen var blitt eier av godsets gårder i
Verdalen, overdrog han i 1749 Øgstad til sin stedsønn, kapellan
Kortholt, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten av 1520
har Dunder j Øgstad betalt IVi lodd sølv og Syordli ibidem (d. e.
sammesteds) 1 lodd sølv i skatt. Gården har altså dengang vært
delt i to, eller to brukere har drevet den i fellesskap. Og i lensregn
skapet for 1549 står Gunder på Ogstannn for 1 pund smør og
pund mel i leding. At ledingsmanntallet kun har én opsitter, be
høver ikke å bety, at der kun var én bruker; ti ledingen lignedes
ofte således, at kun den ene opsitter var ansvarlig for den.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Peder på Ogstad.

----
376 Bind III
---
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Siguor (Siurd).
Han skattet for 2 øre odelsgods, men om det var i Øgstad eller en
annen gard er übekjent. Omkring 1620 er han avløst av Ole, som
var der til i slutten av 1650-årene.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 16 naut og 12 sauer.
I 1660 skattet «hr. Peder» for gården. Det var bygdens vice
pastor, Peder Eriksen Juel, som har hatt gården på bygsel og
drevet den som underbruk under prestegården en kort tid. Allerede
i 1665 var Tørris Tørrissen opsitter der; han var dengang 34 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2/2
spand Tienden blev sått til IY2 tdr. bygg og 4V 2 tdr. havre, ledin
gen til 5 ort og småtienden til V 2 rdl. 8 sk. Der var humlehave.
Torris var på Øgstad ennu i 1680-årene. En sønn av ham var
visst den Tore Tørrissen, som i 1706 kom til Hof stad.
Efter Tørris kom fon Anderssen. Han tør være sønn av Andor
Tomassen Rosvold (Åndor og Anders brukes tildels om hinannen),
og har muligens vært på Øgstad så tidlig som i 1692; iallfall var
han der i 1695; ti på vintertinget det år er han stevnet av sin nabo,
Halvor Lyngåsen, «for overfald med hug og slag». Men pa tinget
kunde de '«formedelst deres tiltagne drukkenskab ei så lovlig prove
c,om vedbøris», hvorfor saken måtte utsettes.
Jon har nok, som så mange andre, hatt vanskehg for a klare
sig i de trange år omkring 1700; i 1706 sees han å være stevnet
for resterende landskyld. Og i krigsåret 1718 led han et meget
betydelig tap, som han opgir således:
Tilsammen 211 rdl. 84 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. i erstatning.
Kolshaug var dengang husmannsplass under garden.
Jon Anderssen døde 1 1720, og enken, Karen Nilsdatter, som
var hans annen hustru, blev i 1722 gift med korporal Peder Olsen
Dvvad Hun kalles ved denne leilighet Karen Lyng, sa hun har
rimeligvis vært datter av Nils Olsen Lyng og har vel som enke
flvttet tilbake til farsgården. Øgstad er formodentlig imidlertid


----
377 Bind III
---
blitt drevet av Jon Anderssens eldste sonn, Anders Jonssen, som
vel også er vedblitt å bruke den sammen med Peder Dyvad, inntil
han i 1732 flyttet til Rosvold. Siden har Peder drevet gården
alene.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har skog,
hverken til hustømmer, brenne eller gjerdefang, den hadde seter
Øgstad, sett fra øst 1918. Fot. E. Musum.
3 mil tilfjells og betegnes som «letvunden og mislig til korn».
Utseden var 3 tdr. blandkorn, 11 tdr. havre og avlingen 60 lass
vollhøi og 3 lass ekerhøi, og der føddes 3 hester, 11 kyr, 4 ung
naut og 2 sauer. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2
tdr. 4 skjpr. havre, 8 mk. erter, 2 mk. lin og 22 mk. ost. Skylden
blev foreslått nedsatt med 20 mkl. «som denne gard har ligget
udi for høi leie og er mislig til korn».
På skiftet efter Karen Nilsdatter i 1737 er registrert 3 hester,
5 kyr, 6 ungnaut, 21 sauer, 14 geiter og 7 svin. Efter tiende
angivelsen beregnedes avlingen til 4*4 tdr. bygg og 27 tdr. havre.
Boets aktiva var 83 rdl. 1 ort 12 sk., gjeld og omkostninger 65
rdl. 13 sk., hvorefter altså beholdningen blev 18 rdl. 1 ort 4 sk.
Det var således ikke stort mere, enn at det balanserte.
Peder Olsen blev i 1740 gift med Ingeborg Jonsdatter Røstad
i Skogn og er da formodentlig flyttet dit. Øgstad blev av justits
råd Åge Hagen ved bygselbrev av 8. desbr. 1741, tgl. 5. mars
1742, bygslet til Ote Sevaldsen Karmhus, som var der, til han i
1748 kjøpte Leklem.
Ved skjøte av 22. april, tgl. 2. juni 1749 overdrog Hagen så


----
378 Bind III
---
gården til sin stedsønn, Verdalens første residerende kapellan,
Nikolai Simon Kort holt.
Åge Hagen hadde vært gift med Kortholts mor, Appellone
Dorothea, som var død året forut. Efter henne hadde kapellanen
arvet over 800 rdl., så han var en holden mann. Øgstad drev han
godt op i de ca. 20 år, han hadde gården; det fremgår av skiftet
efter ham i 1768, som opviser en besetning, der både kvantitativt
og kvalitativt står adskillig over gårdens tidligere og over det i
bygden sedvanlige på gårder av denne størrelse. Der blev holdt
skifteauksjon, og for å se den virkelige verdi i forhold til taksten
hitsettes for besetningens vedkommende registreringen i sin helhet
med tilføiede vurderings- og auksjonspriser.
Vurderingssum Auksjonspris
1 rød hingst, 18 år 10
1 blakk hoppe, 16 år 11
1 blakk vallak, 16 år 8
1 blakk unghest i 4de år 20
1 hesteføll, blakt 4
Kyr:
1. Walgoe, rødsidet, 12 år 5
Rdl. Ort Sk. Rdl. Ort Sk.
15
16 2 23
14 — 10
22
9 2 23
7 2 2
2. Gulddok, sortsidet, hornet, 6 år . . 5 — — 7 — 10
3. Kongdriv, hornet, spettet, 6 år .... 5
6 2 8
4. Blomsterøie, kollet, rødspettet .... 5
7 3 2
5. Hvitlin, høstbær, kollet, hvit, 12 år 5 — — 8 — 20
6. Guldspend, hornet, rød, høstbær, 7år 5 — — 8 — 20
7. Julkold, kollet, hvit, rødspettet, 10 år 5 — — 6 2 2
8. Eppelgås, kollet, sortspettet, 4 år. . 5 — — 6 3
9. Kameldyr, kollet, sortsidet, 6år . . 4 2
7
10. Sommerkold, kollet, hvit, 10 år 4 2 — 5 3
11. Holland, kollet, rød, 17 år 3 — 12 4 1 4
12. Eppelros, kollet, rød og hvit, 8 år. .4 2 — 5 3 9
1 rødsidet hornet okse på 3die år 2 2 — 2 3
1 do. hornet, rødspettet 2 2 — 2 2 13
1 kvige, Svan kaldet, løpet, 3 år 4
6
1 do. Hvithuv, på 3die år, Marit tilhørende
1 sort og hvit årskvigekalv 2
1 3
1 okse, årskalv 2
1 3
3 engelske sauer 3
3 2 4
1 norsk gravær 2
3 8
2 engelske sauer 1
2 18
2 do 1
1 3
2 do 1
1 3 10
2 do 1
1 2 16
2 do 1
13 6
2do 1 — — 1 „ R
1 do 2 — 1 2 2 18

----
379 Bind III
---
Vurderingssum Auksjonspris
Rdl. Ort Sk. Rdl. Ort Sk.
1 engelsk 1 — — 1 2
8 lam, dette års, derav 3 stkr 13 2
2 » I—l
3 » 12 8
3 do. jomfru 3 — 1 19
3 geiter 1 2 — 2 1
1 geit 2 16 3 16
1 gammel bukk 1 2 — 2 2
2 gamle bukker 1 2 — 2 1 18
3 geitekidd 2 — 1 — 12
1 bukkekidd 16 1 6
1 purke, 4år 4 — — 8 3 4
1 gjeldgalt 2 — — 4 1 —
Ido 1 2 — 3 1 4
1 liten purke 2 — — 4 — —
Dessuten eiet hver av de 4 barn en ku, som også blev solgt på
auksjonen.
Sønnens morsarv, 193 rdl. 2 ort 13 sk., innestod i boet, likeså
de tre døtres, hver på 96 rdl. 3 ort 6 sk., allikevel blev der til
deling mellem dem 1133 rdl. 2 ort 15 sk. efter faren.
Endel bøker var der også efter ham, ialt ikke mindre enn 323
bind. De blev ganske planløst kjøpt av forskjellige bønder, som
visst ikke har hatt stor nytte av de tildels tyske og latinske verker,
de kom i besiddelse av. Kun lensmannen kan sees å ha hatt en
mening med sitt kjøp, idet han fikk sig tilslått Kristian den stes
Norske lov for 1 rdl. 2 ort 16 sk., samt løitnant Elling Lyng,
som bl. a. kjøpte nogen geografiske verker, muligens har også
boets unge 16-årige datter ment noget med å kjøpe «Den blodige
brudgom» for 16 skilling. Ole Karmhus har nok hatt en mening
med å sikre sig «Raad mod Undergang» for 20 sk. (den var ikke
verdsatt til mere enn 4); men hvad skulde han med 5 latinske
bøker ?
lalt innbragte auksjonen over innbo, besetning og løsøre 1401
rdl. 3 ort 17 sk. På gården var der en panteheftelse på 400
rdl. til de fattige i Verdalen, d. v. s. til Hagens legat.
Korthold hadde i 1764 i kancelliråd Høyers dødsbo innløst
ledingen av Øgstad, der som ved alle Bakke klosters gårder til-
hørte godset ifølge skjøtet til Marcelis.
Ved skiftet protesterte løitnant Nils Mejer mot gårdens regi-
strering og påfølgende auksjon, idet Kortholt under 19. august
1767 hadde oprettet kontrakt, tgl. 20. februar 1768, om å overdra
gården til ham. Kontrakten blev fremlagt ved skiftet, hvorefter
Mejer fikk skjøte på den, utstedt av prost Krog 16. desember
1768, tgl. 20. februar 1769.

----
380 Bind III
---
Ved skjøte av 11. februar 1784 solgte Mejer (som da var blitt
kaptein) Øgstad til dragon Erik Olsen Leklem, sønn av oven
nevnte Ole Sevaldsen Karmhus eller Leklem, for 1600 rdl. I han
delen medfulgte et naust med båt ved Hallemsstøen.
Erik har hatt meget vanskelig for å klare sine forpliktelser.
1 17Q6 er han blitt stevnet av Peder Ellingsen Hallem nedre, som
på sin hustrus vegne var eneste arving efter Elling Olsen Hallem,
for en obligasjonsgjeld til denne på 199 rdl. mot 3. prioritet i
Øgstad. Erik fikk dom på sig uten å ha møtt. Han måtte nogen
år efter skille sig ved gården, og den 3. juni 1709 fikk han bor
gerskap som høker i Trondhjem. Siden drev han med handels
virksomhet, som imidlertid heller ikke bedret hans finanser. I 1807
blev han for ulovlig handel idømt 4 rdl. i bot og 5 rdl. 3 ort i
omkostninger, men fantes uformuende til å betale, hvorfor straf
fen blev konvertert i 4 dagers vann og brød.
Øgstad hadde han ved skjøte av 19. februar, tgl. 4. juli 1799,
solgt for 2600 rdl. til Iver Sevaldsen By; i salget medfulgte 2 jern
kakelovner. I 1807 kjøpte Iver odels- og innløsningsretten til
gården av Erik Olsens datter Gjertrud, som var gift med garver
Jakob Røe i Trondhjem; for denne gav han 1500 rdl.
Husene var i Erik Olsens tid forfalt. Ved en besiktigelse, som
Iver lot avholde i 1800, oplyses om hovedbygningen, som hadde
2 stuer, kjøkken og 2 kover med overværelser, at den var ganske
forfallen og måtte nedrives; men innredningen var brukbar. Den
taksertes til 80 rdl. En bryggstue var næsten nedfallen, takst 5
rdl., et stabbur, forsvarlig, 30 rdl., 2 fjøs i nogenlunde stand 40
rdl., et svinehus, aldeles forfallent, 4 rdl., en kornlåve, meget
ussel, 20 rdl., en badstue i ussel forfatning 2 rdl., et tørkehus,
nogenlunde brukbart, 4 rdl., husmannsplassens hus 6 rdl., ski
garden overalt forfallen, 27 rdl., tilsammen var husenes verdi
altså 238 rdl.
Iver hadde ikke rettet på husene ennu i 1806. Han søkte da
om å få forpaktet Leksdalsalmenningen, og det oplyses i den an
ledning, at husene på Øgstad var aldeles forfalne. Andragendet
blev ikke innvilget.
Iver Øgstad var svoger av Jon Landstad. Denne hadde han
naturligvis konflikter med — en av dem er omtalt under Landstad.
Senere synes Iver å være kommet i gjeld til Jon, som lot eksekvere
hos sin svoger, hvilket førte til en av Jons mange prosesser, som
han tapte.
Iver Øgstad eiet en engslette mellem Nestvold og Reitan. Denne
bygslet han i 1807 til Mons Moe på Øren for 4 rdl. årlig. Samme
år overtok han By efter faren og da solgte han Øgstad ved skjøte
av 12. mars, tgl. 8. april 1808 til Anders Anderssen Gnmdan for
3700 rdl. Denne var gift med enken Gunhild Olsdatter, som i sitt

----
381 Bind III
---
første ekteskap med Ole Tomassen Øst Grundan hadde sønnen
Tomas Olsen Grundan.
Ved Gunhilds død blev der ikke avholdt noget skitte.
Anders Øgstad var annen gang gift med Ber et Elhngsdatter
Fæby som var enke efter Ole Ellevsen Lundskin. Da Anders
døde 'i 1821, fikk Beret bevilling til å sitte i uskiftet bo, sålenge
hun var ugift, og siden avholde samfrendeskifte. Men Tomas
Grundan forlangte skifte efter moren Gunhild. I den anledning
blev Øgstad i 1822 taksert for 1750 spdl. Skogen, som opgis a
være så übetydelig, at der næsten ikke var til brenne, blev verdsatt
til 10 spdl., tilsammen 1760 spdl. Løsoret var ved registreringen
i Anders Øgstads dødsbo verdsatt til 738 spdl. 2 ort 8 sk.
Skiftet førte til en prosess mellem Beret Øgstad og Tomas
Grundan og er nærmere omtalt under Grundan.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 9 storfe, 28 sauer, 12
geiter og 2 svin og utseden 2 J i tdr. bygg, 14 tdr. havre og 8
tdr. poteter. ■
Anders Øgstads eldste datter, Olivia, blev gift med kirkesanger
Ole Ingebrigtsen Sehm og kom til Hallem vestre. Den annen dat
ter, Gunhild, blev gift med Nils Olsen Bjartnes, og han overtok
Øgstad i 1860, hvorpå Beret Ellingsdatter tok kår og døde hos
svigersønnen på Hallem i 1879.
Gårdens besetning var i 1865 4 hester, 10 kyr, 20 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden % td. rug, 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Øgstadmarken og
Øgstadmyren, med et samlet husdyrhold av 1 ku, 6 sauer og 2
geiter og en samlet utsed av % td. bygg, VA tdr. havre og 4
tdr. poteter o
I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 2 under i ar, 1 okse,
8 kyr, 2 ungnaut og kalver, 26 sauer og lam, 13 geiter og kidd
og 3 svin og griser og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. På de to husmannsplasser føddes 2 kyr,
6 sauer og 2 geiter og såddes 7» td. bygg, 1V« tdr. havre og
4 tdr. poteter.
Efter Nils Olsen overtok hans eldste sønn, Ole Andreas Nilsen,
gården for 12 000 kr. ifl. skjøte av 15. november 1883, tgl. 2.
februar 1884. Nils tok kår.
Ole Nilssen hadde gården til sin død i 1908, hvorefter enken,
Inger Rosvold har brukt den.
I 1901 blev tilkjøpt Bergan av den gamle prestegard for 1000
kr. (Se gårdsnr. 32, bruksnr. 10).
Fraskilte par ter:
Øgstadenget, gårdsnr. 33, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning av 11., tgl. 12. august 1884, skyldsatt for 3

----
382 Bind III
---
ort 9 sk. (ny skyld mk. 1,21) og av Ole Nilssen Øgstad solgt til
nttmester Peter Holst på Hallem for 1600 kr. ifl. skjote av 29.
november, tgl. 12. desember 1884.
Bavolden, bruksnr. 3, mk. 1,07, blev i 1894 fraskilt og solgt
til Magnus Larssen.
Aker, bruksnr. 4, mk. 0,70, 15 mål dyrket og 8 mål udyrket
jord, blev i 1906 solgt for kr. 1150 til P. M. Landfald.

HALLEM  Gårdsnr. 34, 35 og 36.

Nav net: af Halleime 1430, 1491. Hallym 1520. Hallem 1530
Hallem 1559, 1590, 1610. Hallum 1664, 1723.
Halleimr, en sammensetning med heimr, hvor forste ledd vel
er adjektivet liallr, heldende. Finnes også på Inderoy i formen
Hellem og som forsvunnet navn i Rakkestad.
Skylden: Vi kan allerede i den eldste matrikul (1650) skjelne
mellem 3 gårder:
1. Søndre Hallem, gårdsnr. 34, 1 sp. 1 ore, senere nedsatt til
1 sp. 12 mkl., fra 1836 4 dal. 3 ort 2 sk., i 1907 mk. 10,11,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1 og 2, Hallem sondre
med Hallemsmyren, mk. 9,54.
2. Nordre Hallem, gårdsnr. 35 (i eldre tider Ofrhallum) 1 sp
2 ore, fra 1836 5 dal. 6 sk., i 1907 mk. 8,66, fordelt på 3
bruk, hvorav bruksnr. 1, Hallem nordre, mk. 7,14.
3. Nedre Hallem, gårdsnr. 36, 3 sp. 1 ore 20 mkl., kalles alle
rede dengang Nerhallem. Senere blev den delt i to likestore
deler, hver på 1 sp. 2 ore 10 mkl. Fra 1836 var skylden for:
Hallem nedre 6 dal. 4 ort 10 sk.
Hallem vestre 6 dal. 3 ort 12 sk.
I 1907 var skylden for hele Hallem nedre (gårdsnr. 36)
mk. 28,16, fordelt på 23 bruk, hvorav:
Hallem nedre, bruksnr. 1, mk. 3,72.
Hallem vestre, bruksnr. 6, mk. 13,34.

HALLEM SØNDRE  Gårdsnr. 34.
Eiere: Eiendomsforholdene i middelalderen har vi ingen rede
på for denne gards vedkommende. I matrikulen av 1650 står rik
tignok en mindre landskyldspart på 1 ore under Bakke klosters
gods; men da dette ore ikke var med, da godset solgtes til Mar
celis, har det neppe tilhort klostret, men er lagt til godset efter
reformasjonen.

----
383 Bind III
---
I begynnelsen av 1600-årene var den storste part i gården
odelsgods, brukt av eieren; men den er senere gått over i Kronens
besiddelse, så at i 1650 var eiendomsfordelingen:
Kronen 1 sp. og bygselretten.
Bakke klosters gods 1 øre
Tilsammen 1 sp. 1 ore
som dog ikke lenge efter er nedsatt til 1 sp. 12 mkl., der alt til
hører Kronen.
I 1754 belv gården solgt til opsitteren og har siden vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Av de tre i 1520 nevnte opsittere på Hallem har
sannsynligvis Hoghen (Håkon) brukt denne gard.
Bord på Hallunn står i 1549 for 18 mark smor og 1 vog mel
i leding; han har rimeligvis brukt denne gard, likeså Arne på
Hallum i 1559.
I begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren her Tolleg Han
synes å ha brukt gården til henimot 1620.
Så er der før 1620 kommet en mann, som het Peder Skancke.
Han må være kommet dit ved kjøp av gården; ti han skattet for
1 sp. 12 mkl. odelsgods. Han er død før 1624; ti dette år står
«enken Hallem» opført for samme skatt; men hun er rimeligvis
blitt nødt til å skille sig ved gården; ti i 1632 har Baro Ellingsen
betalt 20 rdl. «i bøxel af offuer Hallum, som Peder Skancke fra
døde, og han igjen egter enken».
Det er rimelig, at hun har pantsatt gården til Kronen, eftersom
Baro har mattet ta bygselbrev av fogden. Han ser dog ut til å ha
innløst gården igjen, idet han i 1640 skatter for 1 spand odelsgods.
Besetningen var i 1657 1 hest, 9 klavebundne, 4 geiter, 8 sauer
og 3 svin.
Baro er død ved denne tid; ti ifølge lensregnskapet for 1658—
59 har «Ole Barosen fest offuer Hallomb, 3V2 øre, hans sal. fader
Baro Ellingsen fradøde» og har i bygsel betalt 17 rdl. Ole var
ganske ung dengang, idet han i folketellingen av 1665 opgis å
være 24 år. Som husmann under gården opføres Jon Tørrissen
Skjørholmen, og som «tjenestedreng» Elling Barosen, 14 år, rime
ligvis husbondens bror.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og XVz tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl, og småtienden til 1 ort. Der var humlehave.
Ole har til sine tider brukt gården uten å erlegge landskyld;
i 1686 finnes den ikke i matrikulen, har altså vært «ode» som det
het, d. v. s. brukt for avgift. Og i 1689 oplyses, at den brukes

----
384 Bind III
---
bare for leilendingsskatten «og ikke videre deraf kand i nogen
måde bekommes».
I 1699 heter opsitteren Anders Olsen; han kan muligens være
en sonn av Ole Barosen. Han er formodentlig død eller fraflyttet
gården i begynnelsen av 1700-årene; for under 1. februar 1703
har Lars Larssen fått fogdens bygselbrev på den, tgl. 5. juli 1704.
Hallem søndre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum.
Det oplyses, da han bygslet gården, at Anders Olsen hadde brukt
den i lang tid med fritagelse for endel rettigheter «hans Konge
lige Majestæt til skade», men at Lars nu skal betale både bygsel
og rettigheter og dessuten reparere gårdens bygninger, «der mest
er forfaldne», og marken «i alle måder at rydde og forbedre».
Bygselsummen var 11 rdl. 2 ort 10 sk.
Lars led et betydelig tap ved svenskenes plyndringer i 1718;
han opgir det til:
Tilsammen 87 rdl. 60 sk.

 

----
385 Bind III
---
Denne Lars Larssen tør ha vært en senn av den gamle Lars
Larsen på Hallem nordre "vor lenge han har v pa g arden
er übekjent; men antagelig omkring 1720 har Elling Jenssen
lermstad bveslet den. (Se Øvre Stiklestadætten).
7 Ted matnkuleringeni 1723 oplyses at gårdcn har 1 husmann
«om sår ¥2 vog, skog til husfornødenhet, seter 1% mil borte, slett
bumark er «noget tungvunden men kornvis». Utscden var V,
hkmernd rus IV- tdr bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. gra erter
avS 26 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetninger,
heste? 4 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til Ve skieppe rug, 6 skjpr. blandkorn, 1 td. 2 sk ]P r. havre, 12 mk.
erter og 8 mk ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring
Ved auksjon over krongods i 1754 kjøpte Ellmg Jenssen gar
den for 260 rdl. Han fikk skjøte 21. januar tgl. 2. juni 1755 og
hadde den til i 1769, da han med de andre sonners samtykke
overdrog den ved kontrakt av 20. februar til sin yngste sønn
Sivert Ellingsen, for 550 rdl. Gården kalles nu for første gang
«Sør Hallem» til forskjell fra den annen «Øvre Hallems» gard,
som blev kalt «Nord Hallem».
Om formiddagen den 10. mars 1764 brente garden Ilden kom
op i matstuen, da kun EUing seiv og to små barn var hjemme; de
øvrige var på Levanger marked. Den grep sa hurtig om sig, at
Fil ing måtte springe ut av vinduet for å redde sig og blev endel
Zfnt i ansiktet. 3 hus brente ned, og 4 måtte nves «or a redde
de øvrige. En stor del av innboet og soldatens uniform strøk med
Ster bVanden fikk han de vanlige 2 års skattefrihet. Pa vårtinget
i 1766 oplyses, at husene er gjenopbygget
Da EUing overdrog gården til sønnen, forbeholdt han sig den
nye sengestue samt for og husrum for 1 ku og 6 småfe. Han
til Sivert er visst ikke gått i orden; iallfall kjøpte
denne i 1771 Skrove vestre, hvorefter han tillikemed moren, Marit
Jonsdatter, og de øvrige arvinger efter EUing ved skjøte i av'ls.
august 1776 overdrog Hallem til sin eldre bror,
for 550 rdl Den eldste av brødrene, Jens Ellingsen Vinne, lyste
i 1781 odelsrett til gården, men kom ikke til å in ni øse f*
Som nevnt under Hallem nordre, var Jon siden 1759 leilending
på denne gard, hvor han visstnok hele tiden har bodd og drevet
15. -gust 1787 overdrog ha
Hallem søndre til sønnen, EUing Jonsen for 550 rdl. Denne
hadde så gården helt til i 1832, da han ved skjøte av 7 tgl 8 teor
avstod den til sin eldste sønn, Åge Ellingsen, for 700 spdl. og el

----
386 Bind III
---
kar på 3 tdr. bygg, 7 tdr. havre, tø td. rug, V% td. hvete, 10 tdr
poteter, Va td. fisk, jord til 1 bismerpund linfrø og for til 2 kyr
og 6 småfe. Dette betydelige kår blev i penger verdsatt til 20
spdl. årlig Elling dode som kårmann i 1844 og efterlot sig en
formue på 114 spdl. 3 ort 18 sk., hvorav aktier i Norges Bank
for 52 spdl. 2 ort 12 sk.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 15 sauer, 5
geiter og 1 svin og utseden l 's td. hvete, Va td. rug, 1 td. bygg
6 tdr. havre, *s td. erter og 3 tdr. poteter.
Åge Ellingsens datter, Ingeborg Anna, blev gift med Lorents
Larssen Tiller. Til ham overdrog Åge gården for 1000 spdl og
kår ved skjote av 16. august 1860, tgl. s. d.
I 1865 var den delt i to, hvorav Lorents Larssen brukte den
ene, Andreas Larssen den annen part. På Lorents' part var be
setningen 1 hest, 5 storfe, 10 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden
/s td. rug, 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Under eien
dommen var 1 husmannsplass, Støen, med et husdyrhold på 6
sauer og 1 geit og en utsed av Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr.
poteter. På Anders Larssens part var besetningen 1 hest, 2 stor
fe, 0 sauer og 2 geiter og utseden M> td. bygg, 4 tdr. havre og 4
tdr. poteter.
Ved skjote av 1. juli 1871, tgl. s. d., solgte Lorents Larssen
gården for 1100 spdl. til daværende loitnant (senere statsråd)
Peter Holst.
Ved skyldsetningsforretning av 6. juli, tgl. 13. august 1872,
blev Hallemsstoen skilt fra denne gard, skyldsatt for 4 ort (rev!
mk. 1,35) og makeskiftet til Hallem nordre mot Hallemsmyren.
Siden har Hallemsmyren fulgt Hallem sondre som gårdsnr. 34
bruksnr. 2.
I 1875 var gårdens besetning 3 hester, 7 kyr, 13 sauer og lam,
7 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 11
tdr. havre, % td. havre til gronnfor, Ys td. erter, 44 skålpd. gressfrø
og 12 tdr. poteter, hvorhos V-i mål anvendtes til andre rotfrukter.
På 1 husmannsplass foddes 1 ku, 3 sauer og 1 geit og såddes V*
td. bygg, 1 td. havre og 11/I 1 /- tdr. poteter.
Holst hadde gården til 1889, da han solgte den til Ote Five
(skyttergeneralen). I 1893 kjopte P. M. Landfald den og hadde
den til 1896, da han solgte til Karl [ermstad, som hadde den til
1 ( >15, da han overdrog den til sin stedsonn, Johan Skei. Denne
hadde gården til 1923 og solgte den så til Ole Sektnan, som
fremdeles eier den.

----
387
----

HALLEM NORDRE  Gårdsnr. 35.

Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 1 ore «af
øfra halleime». Det finnes siden ikke, hverken i Gautes eller Olavs
jordebøker, så Erkestolen må vel ha skilt sig ved sin eiendom i
gården i lopet av 1400-årene. Muligens er den gått over til Holms
kloster, som synes å ha eiet 1 ore; ti det «Ofjuerhuolle», som i
Steinviksholms lens regnskap for 1549 er opført under Holms
gods, er rimeligvis Øvre Hallem. Ved reformasjonen gikk kloster
godset over i Kronens besiddelse.
Rimeligvis har allerede i middelalderen Stiklestad kirke eiet den
største part og vært bygselrådig over gården. I 1650 var eien
domsforholdet:
og bygselretten.
Stiklestad kirke
1 sp
Kasper (Kristofersen Schøller)
2 øre
Tilsammen 1 sp. 2 øre
Schøllers part er før 1669 kommet i Kronens besiddelse; rime
ligvis har den også vært krongods iidligere, og Schøller har for
modentlig bare hatt den i pant.
Ved en auksjon over krongods blev den tillikemed endel land
skyldsparter i Strinda, Inderøy, Gauldalen og Verdalen solgt til
Trondhjems hospital, som fikk kongelig skjøte 29. juli 1767.
I 1799 blev gården solgt til opsitteren og har siden vært
brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten av 1520
har Tolless{\) pa Hallym betalt 2V 2 lodd sølv. Og i 1549 har
Torleff betalt V 2 pund smør og 1 vog mel i landskyld for 1 øre i
Offuerhiiolle. Samme år står Torleff på Hallenn (ved siden av
Lyngåsen) for 1 pund smør og 2 vog mel i leding under Holms
gods. Høist sannsynlig gjelder disse tre anførsler — også den
fra 1520 — samme mann, som altså må ha brukt gården nokså
lenge.
Oluff på Hielle, som nevnes i 1559 tør høre hjemme på denne
gard, som er plasert mellem Trygstad og Eklo. Skrivemåten av
navnene er ofte slik, at man av denne alene ikke kan bli klok på,
om der menes Hallem, Hallan, Hellan, Holmen eller Holme, men
må søke å finne ut meningen av forbindelsen med andre gårder
og av eiendomsforholdene.
Oluf Over hol mb nevnes ennu i begynnelsen av 1600-årene,
f ra omkring 1610 avløst av Peder Olsen, muligens sønnen, som

----
388 Bind III
---
var der til henimot 1660. Dog synes han ikke alltid å ha brukt
hele gården; ti fra 1630-årene optrer der også en Lasse of f uer
Halle mb. Hver av dem betalte 15 mk. smør og 2Vi pd. mel i
leding, hvilket tyder på, at de har delt gården likt. I 1650-årene
er der atter kun én opsitter, Peder.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 11 klavebundne, 14
sauer og 1 svin.
I 1665 heter opsitteren Laurits Lauritsen (eller Lars Larssen);
han var 24 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 1 øre. Tienden sattes til 1% tdr. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen til V 2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var
humlehave. Gården kalles ved denne leilighet «Noer Hallem».
Lars Larssen har brukt gården til sin død i 1707, hvorefter
Lars Jonssen, muligens sønn av Jon Øgstad, fikk bygselbrev på
den 23. oktober 1711, tgl. 25. januar 1712.
Opsitteren led et betydelig tap under svenskenes innfall i 1718,
det opgis således:
Tilsammen 91 rdl. 24 sk.
Lars døde krigsvinteren 1719 og enken, Ingeborg Olsdatter
Molden, blev i 1720 gift med dragon Jakob Nilssen, rimeligvis
sønn på Vist, som ved dette ekteskap kom til gårdeen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog til
hustømmer, brenne og gjerdefang til husfornødenhet; den beteg
nes som noget tungvunden og kornvis. Utseden var V 2 bismerp.
rug, IV2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 1 bismerpd. grå erter, der
avledes 24 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og føddes 2 hester,
5 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6
skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 10 mk.
ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl.
Ingeborg døde i 1751. På skiftet efter henne registrertes en
besetning på 1 hest, 1 ku, 3 ungnaut, 3 geiter, 4 sauer og 1 svin.


----
389 Bind III
---
Avlingen var 4 tdr. bygg og 11 Vi tdr. havre. Aktiva blev 42
rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 17 rdl. 18 sk.
Jakob opgav nu gården, og sønnen, Nils Jakobsen, fikk feste
brev på den av kirkeeieren Sivert Flet 1., tgl. 3. mars 1752. Jakob
døde i 1756.
Nils har ikke hatt gården mange årene. Allerede i 1759 sees
Hallem nordre, sett fra øst 1922. Fot. E. Musum.
Flet å ha gitt fon Ellingsen Hallem søndre bygselbrev på den,
utstedt 16. febr., tgl. 15. aug. Jon overtok i 1776 farsgården,
som han hadde til i 1787, da han overdrog den til sønnen Elling.
Hallem nordre har han dog beholdt og rimeligvis hele tiden bodd
der. Jon var første gang gift med Kirsti Pedersd. Jermstad, med
hvem han antagelig fikk litt midler. På skiftet efter henne i 1787
er registrert en besetning på 2 hester, 3 unghester, 10 kyr, 3 ung
naut, 15 geiter, 15 sauer og 1 svin. Boets aktiva var 811 rdl. 18
sk., hvorav 450 rdl. var sønnens gjeld til ham for Hallem søndre,
og beholdningen 447 rdl. 2 ort 8 sk.
Sin tidligere velstand øket Jon ved giftermål med Ingeborg
Rasmusdatter Garnes.
Jon Ellingsen døde som en velstandsmann i 1797. Boets ak
tiva var 744 rdl. 2 ort 20 sk., hvorav i utestående fordringer 178
rdl. og i kontanter 78 rdl. 8 sk., og beholdningen blev 581 rdl.
3 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 9 kyr, 3 ungnaut,
22 geiter, 20 sauer og 1 svin. Boet var meget vel forsynt med
løsøre; det blev verdsatt til 474 rdl. 2 ort 12 sk.
Hallem nordre blev efter rekvisisjon av kirkeverge Ole Ågård
25


----
390 Bind III
---
solgt ved auksjon 28. desember 1799 til Lars Johannessen Lein
for 1416 rdl. Den årlige rettighet til kirken skulde fremdeles
svares, da kirken ifolge forordninger av 1. april 1701 og 25. febr.
1733 ikke måtte ha noget tap av inntekter ved salget av kirkegods.
Lars Johannessen solgte ved skjote av 9. april, tgl. 16. aug.
1803, gården til kvartermester Ole Faren for 1600 rdl. Ved
?kifteauksjon efter denne 25. mars 1805 blev den for 1400 rdl.
solgt til loitnant Mandrup v. Alstrup, som ved skjote av 22. desbr.
1817, tgl. 6. febr. 1818, overdrog den til Ole Henriksen Modal av
Sparbu for 4000 spdl. Fra salget var undtatt en uinnredet hoved
bygning og den såkalte portstue. Dette salg kan ikke ha gåit
i orden, eller også har Alstrup tatt gården tilbake; ti han eiet
den ennu ved sin dod i 1823 og bodde da på Mo. På skifte
auksjon efter ham 28. oktober 1823 blev den solgt til Jon Jakobsen
Jermstad for 953 spdl. Han fikk skjote 16. desember 1823, tgl.
'6. mai 1824.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 20 sauer, 7
geiter og 1 svin og utseden 1 s td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg,
6 tdr. havre, x i td. erter og 6 tdr. poteter.
Jon solgte gården ved skjote av 15. august 1860, tgl. s. d., til
Hans Peter Jonsen Mikvold for 1200 spdl. Jon Jakobsen og
hustru, Kirsti Ellingsdatter, tok da kår.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 20
sauer og 2 svin og utseden var X A td. rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Myren,
med en besetning på 3 sauer og 2 geiter og en utsed av Vs td.
bygg, 1 td havre og 2 tdr. poteter.
I 1868 overdrog Hans Peter gården ved kjopekontrakt til
Johan Kristian Jonsen Hofstadvaldet (Buhaugen) for 1200 spdl.
Skjøte blev først utstedt 8., tgl. 13. juni 1873. Hans Peter kjøpte
Valstad.
Johan Jonsen begynte på Hallem med «to tomme hender»,
som man sier, men arbeidet sig i årenes løp op til å bli en vel
standsmann.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 5 kyr,
2 ungnaut, 20 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og griser,
og utseden 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 8 skålpd. gressfrø og 9 tdr.
poteter. På 2 husmannsplasser var besetningen 2 kyr, 11 sauer,
3 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, l¥z tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Ved skyldsetningsforretning av 6. juli, tgl. 13. august 1872,
blev Hallemsmyren fraskilt gården og skyldsatt for 4 ort (rev.
mk. 0,95), hvorefter Johan Hallem makeskiftet den til eieren av
Hallem søndre, Peter Holst, mot Hallemsstoen. Eieren av Hallem

----
391 Bind III
---
søndre skulde ha rett til tomt for et båtnaust på Hallemsstøen.
Makeskiftet er av 6. juli, tgl. 14. august 1872.
Johan Jonsen solgte i 1901 gården for 13 000 kr. til Mar
tinus Leki em. Peter Bruem av Ogndal kjøpte den av Leklem for
ca. 20 000 kr. og hadde den et par år; han drev ut meget av
skogen. Leklem kjøpte den siden igjen for omkring 27 000 kr.
I 1923 solgte Martinus Leklem gården til broren Ole for
52 000 kr. Denne hadde den i 2 år, hvorefter Martinus kjøpte
den igjen for 54 000 kr. I 1925 blev gården solgt til Johannes
Pedersen By fra Vinne for 54 000 kr. Han har den fremdeles.

HALLEM NEDRE  Gårdsnr. 36, bruksnr. 1.

Eiere: Hallem vestre og Hallem nedre utgjorde i middelal
deren én gard, som het Store Hallem (hos Aslak Bolt Mykla
Halleime), og hvori Erkestolen eiet 6 pund korn, 2 pd. malt og
1 mark sølv. hvilket betegnes som «01l eign», d. v. s. hele gården.
På Aslak Bolts tid var den bygslet for 2 mark eller 5 sp. 1 øre,
og med denne skyld opføres den i erkebiskop Gautes jordebok,
hvor den kun kalles Hallem, samt i erkebiskop Olavs, hvor den
atter har navnet Mykla Halleime.
Ved reformasjonen blev erkebispegodset beslaglagt av Kr onen,
som derved kom i besiddelse av gården. Skylden er ved disse tider
blitt nedsatt til 3 sp. 2 øre 12 mkl. og før 1590 yderligere til
3 sp. 1 øre 20 mkl., og herved blev den stående til i 1836.
Gården var nu krongods til i 1762, da den blev solgt til op
sitterne og delt i to: Hallem vestre og Hallem nedre.
Hallem vestre blev påny offentlig gods, idet den allerede i 1769
makeskiftedes til Trondhjems lektorat og Verdalens prestebord
med en halvpart til hver. Først i 1861 blev den atter privat eien
dom, da Ole Sehm kjøpte den.
Brukere: I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten op
føres 3 skattebønder på Hallem; det er Tolless pa Hallym, tioghen
ibidem og Niels ibidem. De to første betalte hver 2 x h lodd sølv,
den siste 4V& lodd. Det er rimeligvis han, som har vært på Store
Hallem, da han har betalt den største skatt.
I 1549 har Haluordt betalt 1 slaktnaut, 1 vet mel og 5 vog
malt i landskyld for 3 sp. 2 øre 12 mkl. i Hollum, «Stiicthenns»
gods, d. v. s. det gamle erkebispegods, og Haluordth på Hallum
står samme år for I x k pund smør og 2 vog mel i leding. Endelig
nevnes Haldor på Hallem i skibskattmanntallet av 1559. Det er
utvilsomt samme mann.
Elling het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Han sees

----
392 Bind III
---
i 1606 å ha betalt 10 rdl. for 1 spands leie. Resten har han for
modentlig bygslet før eller senere, idet den tidligere opsitter —
rimeligvis faren — delvis tør ha opgitt gården for ham.
Elling er død før 1639; ti i regnskapene for 1639—40 heter
det, at «Peder Bårdsen fested 3V 2 sp. 8 mkl. i Haldum, Elling fra
døde, egted enken». Gården betegnes ved denne leilighet som
«en ringe og dyrleiet jord». Bygselsummen var 54 rdl.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut og 8 sauer.
Peder Bårdsen er død i slutten av 1650-årene, og enken sått
nu en tid med gården. I 1665 er der en ny opsitter, Morten Mo
(rensen, dengang 32 år og rimeligvis kommet til gården ved ekte
skap med enken; ti i folketellingen av 1666 opføres Peder Pedersen
som sønn på gården. Han var da 7 år.
I 1669 blev gården foreslått avfelt til 2% sp. Tienden opføres
da med 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen med 1 rdl. 1 ort
og småtienden % rdl. 16 sk. «Findes hommelhauge och ellers
ingen tilfelde», heter det.
Antagelig i slutten av 1670-årene er så Bård Iversen blitt lei
lending på gården, som nu var tillagt sorenskriveren.
Bård døde i 1695, og enken, Anne Sivertsdatter, datter på
Forbregd, sått nu med gården en rekke år. På skiftet efter Bård
registrertes 3 hester, 16 kyr, 5 ungnaut, 18 sauer, 14 geiter og 2
svin. Aktiva var 146 rdl. 18 sk. og beholdningen 136 rdl. 8 sk.
1 1711 og 1715 nevnes Iver Ner hatlem som opsitter; han var
sønn av Bård. Sistnevnte år er han tiltalt for å ha overfalt sin
«gjætertøs og tjenestetøs» med hugg og slag, så han må ha vært
en hissig mann. Han døde i desember 1718, og enken, Anne
Tomasdatter, blev i 1720 gift med dragonen, Ole Barosen, for
modentlig sønn av Baro Olsen Vist, og denne overtok dermed
gården; men det har visst vært smått for ham. I 1728 sees han
å være stevnet av sorenskriver Henr. Drejers enke for avgifter av
gården (som fremdeles var sorenskriverens frigård).
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard
således:
Seng- og linklær samt innbo 11 » 16 »
Tilsammen 140 rdl. 48 sk.


----
393 Bind III
---
Gården har visstnok i disse år vært brukt for avgift. Den hadde
én husmann, Sevald Hallemstøen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 2 skjepper, tømmer og brenneved til gårdens
fornødenhet, seter 3 fjerding borte, et ringe kvernsted, hvorav årlig
skattedes 6 sk., den betegnes som «mådelig tungvunden og korn
vis». Utseden var 4 tdr. bygg og 16 tdr. havre, avlingen 6Q som
merlass høi og 18 lass ekerhøi og besetningen AY2 hest, 10 kyr,
6 ungnaut og 8 geiter. Tienden blev sått til 2 tdr. bygg, 4 tdr.
havre, 2 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet
4 mkl.
På høsttinget i 1743 oplyser fogden, at Hallem det år var
brukt for 20 rdl., og da leien gikk ut, opbød han gården for 1744;
men ingen liebhaber meldte sig. Den hadde også vært opbudt om
våren, da opsitteren «formedelst armod måtte kvittere», hvorfor
lensmannen fikk pålegg om å opby den på kirkebakken. Det er
formodentlig Ole Barosen, som da ikke har kunnet klare det lenger;
de tre store uår 1740—42 har vel knekket ham.
På vårtinget i 1744 oplyses, at «til Neder Hallem har ingen
meldt sig før nu», da Jakob Krlstensen Auglen og Peder Anders
sen Hallem (Lyngsstuen) har budt 20 rdl. i avgift for dette år,
og der fremkom intet overbud. På høsttinget blev den atter op
budt, men fremdeles bød ingen mere, hvorfor den blev brukt for
denne avgift også i 1744. I 1745 blev den atter opbudt; men
heller ikke da bød nogen over.
På høsttinget 3. septbr. 1746 bød opsitteren det samme som
forrige år, «sålænge han er god for at svare for gården». Det
gikk visstnok så som så med skjøtselen, mens den blev brukt på
denne måte. I 1747 klager opsitteren over, at flere forsyner sig
av gårdens skog under påskudd av, at det er ålmenning; den
blev efter dette fredlyst.
I 1750 bød endelig Jakob Kristensen fulle skatter og rettig
heter samt bygsel for hele gården. Peder Anderssen, bød det
samme, men kun for halvparten. Hvordan det nu er blitt ordnet
mellem disse, kan ikke sees. I ethvert fall har Jakob vært på
Hallem til sin død 1 1754, men har muligens bare brukt den ene
halvpart og Peder den annen, det ser iallfall ut slik.
Senere har Elllng Olsen Hofstad brukt den ene halvpart. (Se
Øvre Vistætten). Han var opsitter der i 1754, da der var en stor
auksjon i Trondhjem over krongods, ved hvilken Elling bød 377
rdl. for gården. Budet ansåes imidlertid for å være for lavt,
hvorfor gården ikke blev solgt; men Elling vedblev å bruke halv
parten, som han hadde ennu i 1761, da Sivert Flet søkte om å få
kjøpe den og bød 300 rdl., hvilket fogden imidlertid erklærte for

----
394 Bind III
---
a være altfor lavt, sammenlignet med det tidligere bud, og mente
at h . v /s den endeljg skulde selges, burde det helltr skje ti opsitone'
Ved skifte i 1749 efter jakobs hustru, Marit Arntsdatter var
n^', 1 f o "' 5 kyr ' 6 UngnaUt ' 5 £ eiter > *"
og 2 svin. Der innfant sig ingen liebhabere til skifteauksionen
Utftil 1 e 2 n 0 n rH? å 9 tt O rf le f °^ besetni "g °g opfores efter
il 129 rdl. 20 sk. Boets beholdning blev 97 rdl 2 ort 9 sk
Jakob Kristensen dode i 1754, 62 år gammel. Boet efter ham
viser en beholdning av 04 rdl. 3 ort 18 sk. Blandt losoret finnet
3 sildgarn, hvilket tyder på, at han har drevet Qjoen
Lensmann Arnt Ellevsen Minsås fikk bvgselbrev på halve
garden av fogden 27 septbr. 1756, tgl. 21. febr. 1757 Denne
del er det senere Hallem nedre. At han har bygslet halvparten
tyder pa, at den annen part allerede hadde opsitter og da for
modenthg den ovenfor nevnte Elling Olsen
Under 21. desember 1762, tgl. 15. august 1763, fikk Arnt
Sen \ , fellesska P kongelig skjote på Nedre
Hallem for 377 rdl. Disse delte gården mellem sig i to like store
deler hyer på 1 sp. 2 ore 10 mkl., og således blev der av det
gamle Stor Hallem gårdene Hallem nedre og Hallem vestre
Den del av det gamle Nedre Hallem, som lensmann ,4™/
FUevsen kjøpte i 1762, er det senere Hallem nedre. Lensmannen
var ganske velstående: Skiftet efter ham i 1762 viser solvtoi for
5 rdl. 3 ort, dessuten adskillig tinn og messing og — hvad der
var enda sjeldnere - stentallerkener. En dragkiste med 5 skuffer
til 2 rdl. og et «sengested» (d. e. los seng) til 1 rdl. horer også
til sjeldenhetene. Det samme er tilfellet med 2 jernovner en til
6 og en til 12 rdl. Videre noteres en jernharv, en parykk samt 4
par stromper — altsammen sjeldenheter ved skifter på bonde
garder i den tid. Av besetning registrertes 2 hester, 6 kyr 5 uno--
naut, 14 sauer, 4 geiter og 4 svin. Gården blev verdsatt'til 400
rdl og der var ingen heftelse på den. Boet eiet dessuten 1 % mkl
i Nordre Lynum i Skogn, som enken hadde i arv efter sin bror
Ellev Haldosen Lynum. Denne part verdsattes til 6 rdl
Boets aktiva blev 670 rdl. 18 sk. og beholdningen 588 rdl
1 ort 1 sk.
Enken Siri Haldosdatter, blev i 1763 gift med Simon Eriksen
Trones; men begge ektefolkene dode i 1765 med en måneds mel
lemrum — Simon forst — og alle barna var mindreårige hvorfor
gården gikk ut av familien.
Kirkeeieren Sivert Flet kjopte nu gården og bygslet den ved
bvgselbrev av 12. mars. tgl. 15. august 1766, til Ole Iversen
Bjørgan, som samme år var blitt gift med Marit Pedersdatter
Skjærset, enke efter Ole Jonsen Skjærset, som var sønn av Marit

----
395 Bind III
---
Arntsdatter Hallem i hennes første ekteskap med Jon Henriksen
Auglen. I bygselbrevet var inntatt den bestemmelse, at hvis Flet
blev tilsinns å seige gården, forpliktet han sig til ikke å ta mere
enn 600 rdl. av denne opsitter.
Året efter blev der — som nevnt under Hallem vestre — av
holdt en delingsforretning mellem gårdene, hvorved skogen ved
Leksdalsvannet blev utskiftet.
Efter Sivert Flets død blev hans enke gift med fogd Arnt
Kristofer Ar net, og denne solgte ved skjøte av 29. oktober 1770,
tgl. 21. febr. 1771 gården til korporal Peder Olsen Leirfald, sønn
av lensmann Ole Sevaldsen Leirfald, for 800 rdl., idet han dog
forbeholdt sig bruken av den under gården liggende Hauka sag
mot en årlig avgift av 12 sk. Ole Iversen kjøpte i 1772 Sundby,
men fikk ikke drevet ut den tidligere opsitter, hvorfor det kom til
prosess, som er nærmere omtalt under denne gard.
Peder Leirfald hadde ikke Hallem mere enn et par år. Da
overdrog han den ved skjøte av 2. januar, tgl. 20. februar 1772,
for 800 rdl. til korporal Peder Olsen Leklem, som igjen ved skjøte
av 22. februar, tgl. 15. august 1783, solgte den til fon Vlllumsen
Skrove for 850 rdl. Et par år efter lyste Peder Leklem odelsrett
til gården på sønnen, Johannes Pedersens, vegne; men det blev
ikke nogen innløsning av denne gang. Jon Villumsen hadde den
til i 1792.
I 1791 bygslet han til Erik Johannessen plassen Hallemstøen
«på begge sider af veien» (som dengang antagelig førte ned til
vannet), for en årlig avgift av 4 rdl. uten pliktarbeide.
Ifølge dom av 14. august 1792 måtte Jon Villumsen fravike
gården for korporal Johannes Pedersen Leklem, som hadde reist
odelssak. Johannes fikk skjøte 20. februar 1794, tgl. s. d. Under
prosedyren i denne odelssak uttaler Jon Villumsens sakfører, at
når saken sees fra den rette side, så er det her den såkalte fødte
verge, Peder Leklem, som søker å spille under dekke av sin umyn
dige sønn. Er han nu født verge for denne, så var han det jo
også, da han solgte gården til Jon, og følgelig dengang likeså
forpliktet til å påakte sin sønns rett til gården. Men Peder Leklem
er blitt vant til å ågre med de såkalte odelsretter, hvorved folk
tilforn er blitt brent av ham. —
Jon Villumsen tok seiv efterpå Volen på odel.
Ved skjøte av 2. januar, tgl. 1. april 1802, overdrog Johannes
gården til faren, vaktmester Peder Leklem, for 2000 rdl., og i
1807 avstod denne den til en annen av sine sønner, Ole Pedersen*
Leklem, for 2000 rdl. og et betydelig kår nemlig 8 tdr. havre, 3
tdr. bygg, for til 1 hest, 2 kyr og 6 småfe samt et innhegnet jord
stykke til «rot og potetland». Dessuten forbeholdt han sig for

----
396 Bind III
---
kjøpsretten til gården, hvis Ole skulde seige den. Skjøtet til Ole
er av 12., tgl. 15. mai 1807.
Han benyttet sig imidlertid ikke av forkjøpsretten, da Ole ved
skjøte av 28. februar, tgl. 12. mai 1814, solgte gården til Verdals
godsets eier, proprietær Johan Kristen Miiller, for 12 500 riks
bankdaler navneverdi. Kåret skulde fremdeles hefte på gården,
dog således, at hesteforet bortfalt. Johannes Leklem hadde imid
lertid i 1804 bygslet Hallem vestre, som han hadde til 1810, da
han kjøpte Haga.
I den tid, Ole Leklem hadde Hallem nedre, blev der to ganger
avholdt takst på gården i anledning av pengelån, første gang i
1807, da den blev verdsatt til 2500 rdl., og annen gang i 1811,
da taksten blev 8000 rdl., hvorav på husene 2000 rdl. Det oplyses
ved den siste leilighet, at gården kunde fo 4 —5 hester og 16
kreaturer, og at der kunde avles 30 tdr. korn og 150 lass høi. Den
hadde 4 husmannsplasser med tilsammen 4% tdr. utsed, en avling
av 10 —12 lass høi og en besetning på 4 voksne kreaturer. Under
gården var 2 vannfall med sagbruk (i Haukåen), som ikke tilhørte
gården, men hvorav oppebares grunnleie.
Peder Leklems datter Marit, som var gift med Ole Malmo,
lot i 1818 ved sin bror, Johannes Haga, lyse odelsrett til Hallem,
uten at det dog blev nogen innløsning av.
Ved auksjon i proprietær Miillers bo blev Hallem solgt til hans
svigersønn, sogneprest Drejer på Ytterøy. Denne døde ikke lenge
efter, og ved en takst i hans dødsbo den 8. oktober 1819 blev
gården verdsatt til 1000 spdl. Husene var da gamle og tildels
nedråtnet, og skog var der kun til gjerde og brensel.
Gården blev nu efter rekvisisjon av panthaveren, Trondhjems
overformynderi, sått til auksjon og 14. juli 1821 solgt for 1127
spdl. til Videnskapenes selskap i Trondhjem, som også hadde pant
i den, og som fikk skjøte 23. novbr. 1821. Dette selskap overdrog
så straks efter gården for samme pris til regimentskirurg Johs. G.
Monrad på Ekle ved skjøte av 3. desbr. 1821. Begge skjøter er
tgl. 10. januar 1822. Overformynderiets pantefordring var da
med renter 512 spdl. 35 sk.
Det er ikke klart, hvordan gården har vært brukt, efterat Ole
Pedersen hadde solgt den i 1814. Av en senere rettssak synes dog
å fremgå, at Ole har forbeholdt sig bruksrett til den for livstid;
men at han omkring 1828 har opgitt denne mot et kår. Gården
har så en tid vært delt i to; men begge har iallfall fra 1831 vært
brukt av samme mann, Hagen Larssen, som i 1835 fikk en rettssak
med Ole Pedersen om ydelsene til denne.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 12
geiter og 1 svin og utseden 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.

----
397 Bind III
---
Fra slutten av 1830-årene blev gården drevet som underbruk
under Ekle. Den opføres i 1865 med en besetning på 2 hester,
8 storfe, 12 sauer, 10 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg,
10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser:
1: Stoen. 2—3: Haukåen. Disse hadde tilsammen et husdyrhold
på 2 storfe, 9 sauer og 2 geiter og en utsed av % td. bygg, 2%
tdr. havre og 4Vfe tdr. poteter.
I 1875 er gården opfort som underbruk uten besetning og ut
sed; den benyttedes da som sommerhavning for besetningen på
Ekle og hadde kun übetydelige hus. På 4 husmannsplasser føddes
1 ku, 1 ungnaut, 17 sauer, 7 geiter og 2 sauer og såddes 3 s td.
bygg, 4 tdr. havre og 7% tdr. poteter.
Efter Johannes G. Monrad arvet hans eneste sønn, Anton B.
Monrad alle hans gårder. Anton Monrad stykket Hallem op i
småparter, som blev frasolgt, så nu eksisterer ikke gården som
selvstendig eiendom. Det, som var igjen av den (skyld mk. 3,72)
kjøpte eieren av Hallem vestre i 1892 av Monrads bo.
Fr as kilte par ter:
Hallem østre, gårdsnr. 36, bruksnr. 2, blev fraskilt ved forret
ning av 21. novbr. 1884, tgl. 13. febr. 1885, skyldsatt for 3 ort
4 sk. (rev. mk. 1,21) og av A. B. Monrad solgt til Johannes
Larssen ved skjøte av 1. desember 1885, tgl. 12. februar 1886.
Hallemsenget, bruksnr. 3, fraskilt samtidig med bruksnr. 2,
skyldsatt for 1 ort 8 sk. (mk. 0,48) og solgt sammen med Hallems
enget nedre for 1092 kr. til Sivert Amundsen ved skjøte av 16.
mars, tgl. 2. april 1889.
Haugli, bruksnr. 4, skyld 2 ort 22 sk. (mk. 1,06) fraskilt 5.,
tgl. 16. august 1887, og av Monrad solgt til Erik Jonsen for
1500 kr. ved skjøte av 31. mai, tgl. 14. august 1890.
Hallemsenget nedre, bruksnr. 5, skyld 1 ort (mk. 0,37). Se
bruksnr. 3.
Støa, bruksnr. 8, skyld 15 sk. (mk. 0,23), fraskilt samtidig
med bruksnr. 2 og solgt for 400 kr. til Ole Halvorsen ved skjøte
av 1., tgl. 15. desember 1891.
Hallem lille, bruksnr. 9, skyld 1 ort 20 sk. (mk. 0,66), fraskilt
samtidig med bruksnr. 4.
Hallemsaunet, bruksnr. 10, skyld 1 ort 20 sk. (mk. 0,66) fra
skilt samtidig med bruksnr. 4 og av arvingene i A. B. Monrads
bo solgt for 840 kr. til Ole Johansen ved skjøte av 1. mai, tgl.
3. oktober 1893.
Myrvold, bruksnr. 11, skyld 1 ort 15 sk. (mk. 0,59), fraskilt
samtidig med bruksnr. 4.
Haukåen, bruksnr. 12, skyld 3 ort 23 sk. (mk. 1,51), fraskilt
samtidig med bruksnr. 4.

----
398 Bind III
---
Ved skyldsetningsforretning av 4. juli, tgl. 11. august 1892,
blev følgende 3 parter fraskilt:
Tangen, bruksnr. 14, skyld 2 ort 15 sk. (mk. 0.96).
Langåkeren, bruksnr. 15, skyld 21 sk. (mk. 0,32), av A. B.
Monrads arvinger solgt for 360 kr. til Johannes Jonsen Kolshaug
ved skjøte av 17. mars, tgl. 10. august 1893.
Hallemssvedjan, bruksnr. 16, skyld 16 sk. (mk. 0-24), av
Monrads arvinger solgt for kr. 328.67 til Johannes Johannessen
Hallem ved skjøte av 17. mars, tgl. 12. desember 1893.

HALLEM VESTRE  Gårdsnr. 36, bruksnr. 6.

Den halvpart av det gamle Nedre Hallem, som Elling Olsen
beholdt ved delingen i 1763 (og som han rimeligvis også hadde
hatt som leilending), er Hallem vestre.
I Ellings tid blev skogen ved Leksdalsvannet utskiftet mellem
Forbregd, Nedre Hallems-gårdene og Skjørholmen ved en forret
ning av 4. januar 1766.
Ved skjote av 14. novbr. 1768, tgl. 20. febr. 1769, solgte Elling
gården til madame Inger Maria Bie, enke efter kjøpmann Johan
Bie på Øren, for 460 rdl. Hun makeskiftet den straks til Trond
hjems lektorat og Verdalens prestebord mot Nestvold (makeskifte
skjøte av 13., tgl. 20. febr. 1769), hvorefter Elling tok gården på
bygsel av disse institusjoner, som var bygselrådig over hver sin
halvpart, og brukte den som leilending til i 1783, da han opgav
bygselen til fordel for sin svigersønn, Peder Ellingsen Auskin,
som var gift med datteren Marit, og forbeholdt sig og sin hustru
kår. Peder fikk bygselbrev av sogneprest Krog og biskop Gunnerus
28. juli, tgl. 15. august 1783. Elling døde som kårmann på
Hallem i 1793.
Peder var på Hallem vestre til i 1804, da han opgav bygselen
til fordel for kvartermester Johannes Leklem, som tidligere hadde
eiet Hallem nedre, men i 1802 overdratt denne gard til sin far.
Johannes Leklems bygselseddel er utstedt av sogneprest Brandt
og biskop Schiønheyders enke og tgl. 6. febr. 1804. Peder Elling
sen fikk et kår, bestående av et innhegnet jordstykke, Haugåkeren,
på østsiden av allfarveien, hvor han seiv skulde bygge sig hus,
dessuten havnegang for endel kreaturer m. m. Der døde Peder i
1838. Husene var da falleferdige og verdsattes til 5 spdl. Han
efterlot sig ingenting.
I 1809 opgav Johannes Leklem gården for løitnant (senere
kaptein) Herman Henrik Bay v. Schultz, som fikk bygselbrev av
Brandt 13. desember 1809, tgl. 5. april 1810, og av biskop Bugge

----
399 Bind III
---
3., tgl. 17. august 1812. Schultz hadde gården på bygsel til sin
død og efter ham hans enke, som var søster av sogneprest Brandt.
Schultz og frue hadde ingen barn. Den efterlatte formue, som
belop sig til 1153 spdl. var for storstedelen disponert ved et av
fru Schultz 1. mai 1837 oprettet gavebrev.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 19 sauer og 1
Fot. E. Musum.
svin og utseden IY2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Under 4. oktober, tgl. 10. desember 1840 fikk kirkesanger Ole
Ingebrigtsen Sehm bygselbrev av biskop Bugge på den lektoratet
benefiserte part av Hallem, 2 øre 17 mkl., og året efter fikk han
av sogneprest Steen forpaktningskontrakt på Verdalens prestebords
part. Endelig fikk han 5. oktober 1841, tgl. 5. febr. 1845, kongelig
bygselbrev på gården. Og tilslutt kjøpte han den ifl. kgl. skjote
av 20. novbr. 1861, tgl. 6. febr. 1862. Kjøpesummen var 1600 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20
sauer, 8 geiter og 3 svin, og utseden var % td. rug, \ x k tdr.
bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under gården var føl
gende 7 husmannsplasser: 1: Moen. 2 —3: Hallemsstøen. 4 —6:
Haukåen. 7: Sveet. På disse foddes 7 kyr, 21 sauer og 2 geiter
og såddes % td. bygg, 7 tdr. havre og 15 tdr. poteter.
Ved skjote av 23., tgl. 24. april 1868, overdrog Sehm gården
til sin svigersønn, Annæus Kristian Jørgensen Aagaard, gift med
datteren Grete Birgitte, for 1600 spdl. og kår. Sehm drev land
handel i sin kårbolig på Hallem og hadde et lite teglverk ved
Brustuen. (Se Aagaardsætten, Stiklestad).

 

----
400 Bind III
---
I 1875 var gårdens besetning 3 hester, 1 okse, 11 kyr, 3 ung
naut og kalver, 25 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 6 svin og
griser og utseden 4 tdr. bygg, 34 tdr. havre, 4 tdr. havre til
grønnfor, 12 skålpd. gressfrø og 24 tdr. poteter, hvorhos 1 mål
anvendtes til andre rotfrukter. På 6 husmannsplasser var beset
ningen 4 kyr, 1 ungnaut, 25 sauer, 8 geiter og 5 svin og utseden
V 8 td. hvete, ca. v s td. rug, ca. 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 13
tdr. poteter.
Gården blev ved auksjon i 1884 solgt for 14 700 kr. til Mikal
Andreassen Salberg, som fikk skjote 13. juni, tgl. 2. juli 1884.
Mikal solgte gården tillikemed Skjørholmen lille nordre (gårdsnr.
61, bruksnr. 4) til Martin Moe for 14 500 kr. (Skjøte 22. april,
tgl. 2. desember 1890).
Som nevnt under Hallem nedre, kjøpte Moe i 1892 resten av
denne gard, som siden har vært drevet under ett med Hallem vestre.
I 1916 overdrog Martin Moe gården til sin svigersønn, Erling
Samdahl, som hadde den i 2 år, hvorefter han i 1918 solgte den
til svogeren, Johan Martinsen Moe, som har den nu.
Fr as kilte par ter:
Haugset øvre, gårdsnr. 36, bruksnr. 7, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning 31, januar, tgl. 21. april 1887, skyldsatt for
mk. 0,65 og av Mikal Salberg solgte til Johannes Ellingsen
Haakåen for 1000 kr. ved skjøte av 1. april, tgl. 16. juli 1889.
Haugset nedre, bruksnr. 13, fraskilt samtidig med foregående
og skyldsatt for mk. 0,32, vedblev å følge hovedbolet.

FORBREGD  Gårdsnr. 37.

Forbregd på Stiklestad i 1918 
Navnet: Fforbregth 1520. Forbrech 1559. Forbredt, Forbrett
1590. Forbregtt 1610. Forbrit, Forbrett, Forbreit 1626. Forbricht
1664. Forbrigt 1723.
Navnet finnes også i N. Fron og Opdal. Det må være et hun
kjønnsord, dannet av adjektivet forbrekkr (heldende, gående ned
over bakke), altså siktende til beliggenhet i sterkt skrånende ter
reng. Gården ligger øverst i en li like under et bratt berg. Lig
nende beliggenhet har de to andre gårder av dette navn.
Skylden: Gårdens gamle skyld (1650) var 2 sp. 2 øre. I 1783
blev Forbregdsaunet utskilt og skyldsatt for 12 mkl., hvorved
Forbregds skyld blev 2 sp. 1 øre 12 mkl.
I 1836 blev Forbregd skyldsatt for 10 dal. 8 sk. og Forbregds
aunet for 2 ort 8 sk.

----
401 Bind III
---
I 1907 var skylden mk. 31,69, fordelt på 13 bruk, hvorav
bruksnr. 1: Forbregd, mk. 20,52.
Eiere- I middelalderen har Elgesæter kloster eiet 2 sp. i gar
den og dermed bygselretten. Dessuten eiet Kronen ifolge erke
biskop Olav Ingebrigtsøns jordebok 1 ore. Endehg var 1 ore —
rimeligvis også helt fra middelalderen - beneficeret Solberg kirke.
Ved reformasjonen blev klostergodset beslaglagt av Kronen.
Ved 1650 var således eiendomsforholdet:
Kronen 2 sp. 1 øre og bygselretten.
Salberg kirke 1 »
1 »
Tilsammen 2 sp. 2 øre.
Omkring 1660 har Kronen skilt sig ved gården, idet Anders
Olsens enke i 1668 sees å være bygselrådig.
For 1669 er Kristofer Kaspersen (Schøller) blitt eier av den,
og fra ham er den gått over til vicepastor i Verdalen, Jens Kristo
fersen Svaboe, som sees å ha eiet den i 1686. Efter dennes dod
har hans enke, Sofia, og arvingene eiet den.
I begynnelsen av 1720-årene er den kommet i lagmann Abra
ham Drejers besiddelse, og på auksjon den 3. juli 1736 i dodsboet
efter Drejers hustru, Karen Tønder, blev den sammen med tlere
andre gårder solgt til kapteinløitnant Peter Rafael Lund, som fikk
skiøte 3. august.
Ved skjøte av 28. april, tgl. 1. juni 1739, solgte Lund garden
til regimentskvartermester Aksel Bjørn pa Trones for 300 rdl., og
Bjørn overdrog den året efter til opsitteren, Sivert Barosen Siden
har den vært opsltternes eiendom med undtagelse av tiden 1753—
60 da den tilhørte kaptein Kliiver på Bjartnes.
'i 1783 innløste den daværende eier, Ole Jonsen, også det øre,
som var beneficeret Salberg kirke.
Brukere: Den første nevnte bruker er lord j Fforbregthi
manntallet over tiendepenningskatten i 1520. Han betalte In
lodd sølv. c ~
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har byuortt
(Siurd) betalt 1 spand smør og 1 vet mel i landskyld for 2 spand
i Forunbreck, opført under Helligseters gods (d. v. s. det gamle
Elgesæter klosters gods). Og i sammee regnskap star byuorttn
med 2 vog mel i landskyld av Forbrecknn 1 øre krongods (d. v. s.
av det gamle krongods). Endelig står i ledingsmanntallet for
samme år Syuordth på Faarberriig for 1 pund smor og 1 vog mel
Yskibskattmanntallet for 1559 har vi Oluff på Forbrech. ■

----
402 Bind III
---
I 1590 har Jacob Forbredt betalt 1 daler i landbohold. Han
tør ha vært en sønn av den ovenfor nevnte Siurd. Han brukte
Forbregd til over midten av 1620-årene, da han opgav den for
sønnen, Sivert Jakobsen, som bygslet den i 1626 for 30 daler.
I 1651 opgav Sivert gården, som så blev bygslet til kaptein
Grabow. Herom har lensregnskapet for 1651—52 følgende notis:
«Mandhaftig captein Graaboe sted og fest Forbredt, som en
meget gammel mand Siffuer F. for hannem havde afstaaet, 2 sp.
2 øre, pr. sp. 16 rdl.» Det blev altså 42 2 s rdl. for hele gården.
Jochum Ernst von Grabow var chef for Det verdalske infanteri
kompani og tysk av fødsel. I Stiklestad kirkes kor henger ennu en
tavle til minne om ham; på denne står:
J. E. V. G.
Huiler her vdi opstandelsens Vise Hab, erlige och welbyrdige
mand, Jochum ernst von Grabo Barnfød i mark Brandenburg, aff
erlige och welbyrdige Forældre, Som haeiier tient Herr under det
Trundhiemske Regement for en Captein till fods 7 aar 5 maneder
oc tie dager, som saligen udi Herren hensoff Anno 1655 den 10
ianuari udi hans Alders 35 Aar 10 mander oc tre dager, Hans
effterlandendes bedrøuede Hustru erlig oc gudfryctige quind Berrit
Oluffsdater haeuer hendis salige mand till en kierlig oc wenlige
ihukommelse ladet denne liden grafsriift opsette udi Stickelstads
Kierke, gud gieiie hannem med Alle troende det Eiiige liff Amen.
Denne Grabow er formodentlig en av de mange tyske lands
knekter, som var blitt arbeidsløse ved trediveårskrigens ophør og
så tok tjeneste, hvor det fait sig. Den norske hær manglet officerer
og innkalte utlendinger, som tok tjeneste, fordi de her fikk høiere
kommando, enn de hadde hatt for. Disse eventyrernaturer fant sig
vel til rette hvorsomhelst. Det har iallfall Grabow øiensynlig gjort,
giftet sig med en norsk pike, muligens en fra bygden, og hun har
nok også sått pris på sin mann, å dømme efter det minnesmerke
hun har sått over ham.
Da kaptein Grabow overtok gården, var dens bygninger i en
meget brøstfeldig stand. Han forbedret dem ved nybygning; men
da han var ferdig med det, brente gården, hvorefte/ han bygget
påny. Og da dette vel var gjort, døde han.
Allerede samme år giftet enken sig med Grabows eftermann i
embedet, Paul Jespersen Bierck. Han festet gården i 1655, og på
grunn av de store bekostninger, som nylig var anvendt på gården,
søkte han og fikk «forlindrelse» i førstebygselen, idet han kun be
talte 32 rdl. eller 12 rdl. pr. spand. Herom inneholder lensregn
skapet for 1655—56 følgende:

----
403 Bind III
---
«Mandhaftig captein Poul Jespersen Birck fest Forbregd, 2
sp. 2 ore, hvilken gard hans formand captein Ernst v. Graaboe lod
forbedre ved biugning eftersom der han den bekom var meget
brøstfældig og derefter afbrændte og dog påny igjen opbygde for
sådan bekostelse for.ne Poul Jespersen Birck underdanigst for
modet at niude forlindrelse udi forsteboxel efterdi han den på-
Forbregd, sett fra sydøst 1918. Fot. E. Musum.
boende enke sal. captein Graaboes efterleverske Berit Pedersdtr.(l)
skal have tilegte. Pr. sp. 12 rdl. er 32 rdl.»
Poul Bierck deltok i krigen 1657—60, både under innfallet i og
erobringen av Jåmtland og i det påfølgende tilbaketog. Ved av
ståelsen av Trondhjems len til Sverige var han blandt dem, som
blev trukket ned til det bergenske, hvor han fikk kommandoen over
Indre Sogns kompani. Som chef for dette deltok han i trefningene
ved Steine og Inna den 1. og 2. oktober 1658 under major Eilerik
Visborgs kommando; men han har ikke som denne fått nogen
bauta for sin dåd.
Efter krigen har kaptein Bierck atter bodd på Forbregd, an
tagelig til henved 1675; ti dette år har enken, Birgitte Olsdatter,
oprettet ektepakt med kapteinløitnant Conrad Martin de Jeger. (Se
Stiklestad øvre).
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 23 klavebundne og 20
sauer. Tienden blev i 166 Q sått til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til V-i rdl. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
I 1680-årene het opsitteren Tomas. Han er antagelig dod om
kring 16Q0; ti i begynnelsen av 16Q1 omtales hans arvinger.


----
404 Bind III
---
Efter vicepastor Jens Kristofersen Svaboes død i 1687 bosatte
hans enke, Sofia, sig på Forbregd, som hun i begynnelsen visstnok
har brukt seiv med hjelp av sin svigersønn, løitnant Iver Kristofer
von Hadelen. Denne, som var sønn av oberstløitnant Knut v. H.,
blev fenrik i kaptein Mogensens dragonkompani 1681, kornet i
Det nasjonale rytterregiment 1685, fenrik ved Det nasjonale dra
gonregiment 1686, løitnant 1687, permittertes på grunn av en
«ham påkommen svaghed» 1695. Hans hustru, Dortea Svaboe,
skriver 14. august 1704, at mannen i 13 år har vært slått av en
svær sykdom (spedalskhet), og at han er død for kort tid siden,
og søker om understøttelse til sig og sine barn, hvilket blev inn
rømmet.
Imidlertid hadde Sofia Svaboe gitt Halvor Lyngås bygselbrev
på Forbregd, utstedt 19. juni 1696, tgl. 16. januar 1697. Hadelens
enke, Dortea Svaboe, døde på Forbregd i 1705.
Sofia Svaboe døde i 1709, og antagelig samme år er Siv ert
Bårdsen Hallem kommet til Forbregd, hvor han blev en lang år
rekke. Under svenskenes innfall i 1718 led han et stort tap, som
beskrives således:
Skade på skigarden, som er opbrent 1 rdl. — sk
Tilsammen 162 rdl. 72 sk
Svenskene hadde betalt ham 5 karoliner i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog til
hustømmer, brenne og gjerdefang, seter Vi mil borte, et kvernsted,
som i lang tid ikke hadde vært brukt, intet fiskeri. Gården ansåes
for å være «temmelig letvunden og vis til korn». Utseden var 3Vz
tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter, avlingen 60
sommerlass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 3 x /2 hest, 9 kyr,
8 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 6
skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 18 mk.
ost. Skylden blev ansett for å kunne forhøies med 4 inkl., dog kom
komisjonen først til dette resultat ved annen gangs behandling,
efter at den hadde fått bygdens samlede nedgang større, enn det
kunde ansees forenelig med dens mandat.


----
405 Bind III
---
Siv ert Bårdsen kjøpte ifølge skjøte av 1. august, tgl. 8. septem
ber 1739, Forbregd av regimentskvartermester Bjørn for 320 rdl.
og brukte gården til sin død i 1752. På skiftet efter ham regi
strertes en meget mindre besetning enn den i 1723, nemlig 2
hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 svin. Boets aktiva
blev derfor ikke mere enn 464 rdl. 3 ort 14 sk., gjeld og omkost
ninger, hvoriblandt 200 rdl. pantegjeld på gården, beløp sig til
252 rdl. 2 ort 8 sk., hvorefter beholdningen blev 212 rdl. 1 ort
6 sk. Det var altså et efter den tids forhold ganske godt bo alli
kevel. Jordveien ansåes så meget forbedret, siden Sivert kjøpte
gården, at den blev verdsatt til 350 rdl.
Ingen av Siverts barn kom til å bli på gården. Den eneste
sønn, Bård, hadde i 1749 kjøpt Stuskin, av de gifte døtre var den
ene på Vist og den annen på Myr. Gården blev derfor sått til
auksjon 19. desember 1752 og tilslått Rasmus Hagen på Marit
vold for 400 rdl. Han avstod imidlertid sit bud til major Kluver
på Bjartnes, hvorefter denne fikk skjøte 7. april, tgl. 1. juni 1753.
Hvordan gården så blev brukt de følgende år, er übekjent, rimelig
vis drev Kluver den som underbruk under Bjartnes.
Ved skjøte av 18. desember 1760, tgl. 20. februar 1761, solgte
Kluver den til tambur (senere kvartermester) Ole Jonsen Willmann
på Stuskin for 650 rdl. Ole kjøpte i 1783 av løitnant Henrik An
gell også det øre i Forbregd, som var beneficeret Salberg kirke.
Angell fikk tillatelse til å fraselge dette mot å tillegge kirkens jorde
gods 1 øre i Øvre Lorås på Inderøy. Ole betalte 25 rdl. og fikk
skjøte 11., tgl. 15. august 1783. Gården var dermed i sin hel
het hans.
Ole Jonsen Willmann var i sin tid en av bygdens mest vel
stående og fremskredne bønder. Gården forbedret han ved ny
rydning og viste herunder den.blandt bønder i den tid visstnok
meget sjeldne interesse å kartlegge de gamle gravfelter fra den
eldre jernalder, som han forstyrret ved rydningen av en slette
nedenfor eller sydøst for gården. Dette beretter rektor Schøning,
som besøkte stedet i 1770-årene.
Han fikk også gården fullstendig utskilt ved en delingsforret
ning mellem Forbregd og nabogårdene 11. desember 1766. An
gående skillet mellem Forbregds og Østre Stiklestads utmarker
reiste der sig dog også senere tvist, som blev behandlet av retten
i 1773.
Han tilkjøpte sig i 1783 av kaptein Kluver gården Bursåkeren,
som denne hadde utskilt av Haug. Dessuten drev han sammen
med Kluver og fogd Arnet et teglverk, som han sammen med
disse opførte i 1782 på et sted, som kaltes Svartåsen, men siden
fikk navnet Forbregdsaunet og i daglig tale almindelig kaltes
2fi

----
406 Bind III
---
Verket. Han solgte dog allerede året efter sin part til medinteres
sentene tillikemed det jordstykke, teglverket var opført på.
På skiftet efter Ole Jonsen Willmann i 1799 blev Forbregd
taksert for 2500 rdl. og Bursåkeren for 800 rdl. Boets aktiva var
3771 rdl. 3 ort 8 sk., gjeld og omkostninger 551 rdl. 2 ort 19 sk.,
hvorefter beholdningen blev 3220 rdl. 13 sk. Besetningen var 4
hester, 8 kyr, 11 ungnaut, 19 geiter og 2 svin, og utseden det
år 6% tdr. bygg, 10 tdr. havre og V 2 td. erter.
Gården blev på skiftet utlagt til enken, Ragnhild Pedersdatter
By, og barna. Sønnen, Ole Olsen, innloste sine soskens halvdel,
og i 1803 blev det foretatt en deling både av jordveien og husene.
Enken, som hadde forbeholdt sig å velge, hvilken del hun vilde,
tok den vestre del, som blev kalt
VESTRE FORBREGD
Ragnhild Pedersdatter giftet sig i 1803 med kvartermester
Ole Gundbjørnsen Faren, dengang 27 år. Han døde allerede året
efter, hvorefter Ragnhild i 1806 — nogen og sytti år gammel —
blev gift med den 30-årige korporal Ole Pedersen Leklem. Da
denne i 1807 hadde kjøpt Hallem nedre, solgte han ved skjote av
8. februar, tgl. 7. april 1808, Forbregd til broren, avskjediget
vaktmester, Johannes Leklem, for 1300 rdl. Johannes kjøpte dess
uten odelsretten til gården av Ole Jonsen Willmanns eldste sønn,
Peder Aksnes, for 100 rdl. Ole Leklem sikret sin gamle hustru
et betydelig kår av Forbregd for det tilfelle, at hun skulde bli
tvunget til å fraflytte Hallem av nogen av Oles arvinger.
Johannes Leklem hadde ikke Forbregd mere enn et par år. I
1809 fikk han gården taksert for 2500 rdl.; ved skjøte av 10. ok
tober, tgl. 17. oktober 1810, solgte han den for 1375 rdl. til Ole
Willmanns sønn, Jon Olsen Willmann, som hadde reist odels
søksmål. Men denne klarte sig ikke der: Den 15. februar 1821
blev gården solgt fra ham ved auksjon, rekvirert av H. K. Jelstrup.
Kjøper var Peter Magnus Scheflo, som fikk skjøte 16. juli, tgl.
16. august 1821. Kjøpesummen var 700 spdl. Jon Willmann kom
senere til Vinne.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 7. mai 1824, solgte Peter Scheflo
gården til Andreas Jonsen Kalset for 300 spdl.; men da Andreas
samme år kjøpte Røske, solgte han ved skjøte, utstedt og tgl. S.
februar 1825 Vestre Forbregd til Iver Eliassen (Aksnes?) for 700
spdl. Iver hadde så gården i 12 år, men synes å ha sittet trangt i
det; han sees ofte å være stevnet for gjeld.
Vestre Forbregd hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 0

----
407 Bind III
---
storfe, 27 sauer, 14 geiter og 2 svin og en utsed av 3 tdr. bygg,
9% tdr. havre og 17 tdr. poteter.
I 1837 kjøpte Bård Olsen Willmann Vestre Forbregd av Iver
Eliassen for 800 spdl. Han var to år i forveien kommet i besid
delse av Østre Forbregd efter faren, så nu var altså Forbregd
samlet påny.
ØSTRE FORBREGD
Ole Jonsen Willmanns sønn, Ole Olsen, innløste ifl. kvitterings
skjøte av 8. februar 1803, tgl. s. d., den halvpart av gården, som
var utlagt til ham og hans søsken. Den blev kalt Østre Forbregd.
Han hadde den til i 1835, da han ved skjote av 6. februar, tgl.
s. d., overdrog den til sønnen, Bård Olsen, for 1000 spdl. og et
kår til sig og hustru på 8 tdr. havre, 2 tdr. bygg, V 2 td. erter,
V 4 td. rug, 2 tdr. kålrabi, 1 bismerpund lin, samt for til 2 kyr og
4 sauer. Herav skulde dog halvdelen bortfalle, når en av ekte
fellene døde.
Besetningen på denne gard var i 1835 2 hester, 7 storfe, 31
sauer og 15 geiter og utseden Vs td. rug, \Vs tdr. bygg, 14 tdr.
havre og 10% tdr. poteter.
Ved skjøte av 5. mars, tgl. 6. april 1837, kjøpte så Bård, som
ovenfor nevnt, Vestre Forbregd av Iver Eliassen, hvorved hele
gården blev samlet.
Det gikk ut med Bård Forbregd. Tilslutt blev gården solgt
fra ham, hvorefter han opholdt sig flere år i Nordland. Siden
kom han tilbake og døde i 1893 på en plass under Fleskhus.
Oluf Jakobsen Leklem overtok Forbregd i begynnelsen av
1860-årene, men uten nogen tinglest hjemmel.
Gårdens besetning var i 1865 5 hester, 13 kyr, 20 sauer, 7
geiter og 4 svin og utseden Ys td. hvete, V 2 td. rug, 5 tdr. bygg,
16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Den hadde 12 husmannsplasser:
1: Moåkeren, 2: Gjeilvolden, 3: Øvremoen, 4: Korsveien, 5: Hyl
len, 6: Nedremoen, 7: Nordremoen, 8: Dreiermoen, 9: Slåmoen,
10—12: Haukåen. På disse føddes tilsammen 3 hester, 7 kyr,
34 sauer og 9 geiter og såddes I V2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 16
tdr. poteter.
Oluf overdrog omkring 1870 Forbregd til brødrene Jørginus
og Rasinus Olsen Nøvik av Ytterøy, som foreløbig heller ikke fikk
hjemmel på gården. Oluf og hustru vedblev å bo der.
I 1875 hadde den en besetning på 3 hester over 3 år, 1 okse,
14 kyr, 2 ungnaut og kalver og 4 svin og griser og en utsed av
4 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 12 skålpd. gressfrø og 18 tdr. poteter,
dessuten anvendtes Vi mål til andre rotfrukter. På 9 husmanns
plasser var besetningen 1 okse, 8 kyr, 2 ungnaut, 34 sauer, 7

----
408 Bind III
---
geiter og 5 svin og utseden 1* 3 /bo tdr. bygg, lO 1 /- tdr. havre og
17 tdr. poteter.
Først efter Oluf Jakobsens død i 1876 blev der sorget for
ordentlig hjemmel på gården, idet enken, Inger Maria Eriksd.,
fikk auksjonsskjøte på Forbregd østre og vestre for 10 200 kr.,
dat. og tgl. 21. juni 1878. På skifte efter Oluf, tgl. 11. desember
187 Q, blev så gården utlagt til henne. Ved denne leilighet har
visstnok Jørginus Nøvik avstått sin halvpart, og da så Rasinus
Nøvik giftet sig med Inger, blev gården samlet påny under én eier.
Oluf Jakobsens sønn, Jon Edvard Oluf sen, overtok den i 1880;
moren og stedfaren fikk da kår ifl. kårbrev av 13. juni 1880, tgl.
16. januar 1802.
Jon døde i 1018, og enken, Ingeborg Anna Sundnesvald, had
de så gården til i 1023, da brorsønnen, Ivar By fra Skogn, kjøpte
den; han har den fremdeles.
Fraskilte par ter:
Fagerli, gårdsnr. 37, bruksnr. 2, er skyldsatt 6. august 1870,
tgl. 17. august 1880, for 10 sk. (ny skyld mk. 0,19) og av Rasinus
Nøvik solgt til Jørgen Sørensen for 570 kr. ved skjøte av 19.
januar, tgl. 2. februar 1887.
Haugdal, bruksnr. 3, skyldsatt 11. august, tgl. 17. august 1886,
for mk. 2,35 og av Rasinus Nøvik solgt til Olaus Slvertsen for
1200 kr. ved skjøte av 10. januar, tgl. 2. februar 1887.
Lademo, bruksnr. 4, skyldsatt samtidig med foregående for
mk. 1,61 og av Rasinus Nøvik solgt til Tore Toresen for 1000 kr.
ved skjøte av 10. november 1886, tgl. 2. februar 1887.
Nordllen, bruksnr. 5, skyldsatt samtidig med foregående fer
mk. 2,04 og av R. Nøvik solgt til Jon Jørgensen for 1200 kr. ved
skjøte av 14. desember 1886, tgl. 2. februar 1887.
Fagerli lille, bruksnr. 6, skyldsatt samtidig med de tre fore
gående for mk. 0,16 og av R. Nøvik solgt til Jørgen Sørensen (på
bruksnr. 2) for 570 kr. ved skjøte av 10. januar, tgl. 2 febr. 1887.
Hammer, bruksnr. 8, skyldsatt 7., tgl. 10. august 1803, for
mk. 1,28.

FORBREGDSAUNET  Gårdsnr. 37, bruksnr. 7.

Den eldste av de fraskilte parter er Forbregdsaunet. Som
cvenfor nevnt, blev gården dannet ved, at Ole Jonsen Willmann
på Forbregd solgte til kaptein KMver og fogd Arnet det teglverk,
som han i 1782 hadde opført sammen med disse. Grunnen til
salget angis i skjøtet nokså pussig å være, at han ikke formår å
klare det bokholderi m. m., som faller på ham hvert tredje år.

----
409 Bind III
---
Kjøperne skulde uten godtgjørelse få legge vannledning og vei
fra verket til alfarveien mellem Forbregd og Leksdalsvannet. I
handelen fulgte med det jordstykke, verket var opført på. Det blev
skyldsatt 23. september 1783 for 12 mkl. og kaltes Svartåsen eller
Forbregdsaunet; i daglig tale kom det til å hete «Verket». Kjøpe
summen var 49 rdl., og skjøtet er utstedt 30. desember 1783, tgl.
21. februar 1784.
Fogd Arnet solgte i 1790 sin halvdel i verket til Rasmus Hagen
på Maritvold for 280 rdl. Det bestod da av 2 murede ovner med
de til verket innrettede arbeids- og tørkehus samt husmannsstuer,
opført på verkets grunn og til dettes drift. I dette salg medfulgte
også halvdelen i en vindmølle, som var opført av Kliiver og Arnet
på Bjartnes' grunn med 2 nye kvernstener og inventar. Kliiver
kom siden på skiftet efter madame Hagen i enebesiddelse av ver
ket; men det later ikke til å ha gått rart.
Ved skjøte av 21. desember 1799, tgl. 21. februar 1800 solgte
han gårdparten «Svartåsen» for 290 rdl. til Ole Olsen Stabelstuen,
idet han forbeholdt sig de bygninger, som hadde vært benyttet til
teglstenstilvirkningen, dog forpliktet han sig til å ryddiggjøre
plassen innen 12 år.
Ved testamente av 7. desember 1835, konfirmert 24. april 1837,
innsatte Ole Olsen piken Beret Andersdatter til arving av hans
efterlatenskaper, deriblandt også Forbregdsaunet.
Opsitter i 1865 var Peter Olaus Pedersen. Gårdens beset
ning var da 1 hest, 1 storfe, 4 sauer og 1 svin og utseden Vs td.
rug, V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Og i 1875: 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og lam, 1 svin;
utsed: V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1888 blev Peter Forbregdsaunets bo tatt under konkurs
behandling og gården solgt ved auksjon til Paul Paulsen Venås
for 2000 kr. (Skjøte 9., tgl. 11. oktober 1889). Denne hadde For
bregdsaunet bare et års tid, idet han ved skjøte av 6. september
1890, tgl. 24. februar 1891, solgte gården for samme pris til
Ole Olaussen Tingstad.
Willmannsætten. '
A. Jon Olsen Willmann, Skei, korporal, f P- S. 1783, 86 år -f- 2
mdr. 7 dg. * 1723 Lisbet Barosd. Vist.
81. Ole Jonsen Willmann, Forbregd, f. 1729, f P- Forbregd
1799, kvartermester. * 1757 Ragnhild Pedersd. By, f. p.
B. 1730. Hun * 2 ) 1803 Ole Gundbjørnsen Faren og * 3 )
1806 Ole Pedersen Leklem.
C 1. Peder Olsen Aksnes, f. p. Stuskin vestre 1759, t som
kårmann p. Aksnes 1826 * 1797 Magnhild Jonsd.

----
410 Bind III
---
Ulvillen. * Marit Nilsd. Aksnes, f. p. Viken 1761 enke efter
Elling Eliassen Aksnes, med hvem gift 1785.
D 1. Ragnhild Pedersd., f. p. Aksnes 1798, t 1868 p. Øren
som enke. * 1824 Peder Bårdsen (Haukåen), Øren, smed,
f. p. Augla 1799, f P- Skogn sykehus 1861.
E 1. Anne Marta Pedersd., f. p. Hallemsvald 1824, f 1866
p. Øren. * 1850 Torger Olsen, smed p. Øren, f. i
Gudbrandsdalen c. 1823.
D 2. Olava Pedersd., f. p. Aksnes 1802, f 1879.
Jon Olsen Willmann, Vinne, f. p. Forbregd 1761, t som in
derst p. Nordre Lyng 1826. * 1798 Elisabet Horneman Ha
gen, f. 1762. Ingen barn.
Ole Olsen Willmann, Forbregd, f. p. Forbregd 1768. * 1803
Marit Bårdsd. Åkerhus, f. p. A. 1779.
D 1. Bård Olsen Forbregd, f. p. F. 1806, t P- Fleskhusvald
1893, fattigunderstøttet. Bodde i 1884 på Kapstø, Strøm
men pr. Bodø. * 1835 Anne Marta Jonsd. Mikvold, f. p.
M. 1816, f P- Myr 1878. Dtr. av Jon Petersen Mikvold
og h. Elen Olsd. Ingen barn.
D 2. Ole Olsen Solberg, f. p. Forbregd 1808. * 1835 Beret
Marta Jensd. Solberg, f. p. S. 1816, f som inderst smst.
1871.
E 1. Johannes Olsen Fossum, Sparbu, f. p. Musum 1837,
t P- Fossum 1912. * Beret Jonsd., f. c. 1837.
E 2. Ole Olsen. Reiste til Vikten og blev gift der. Mange
barn.
E 3. Elen Maria Olsd. Fleskhus, f. p. Musum 1845, f
1897. * Peder Johansen Solberg, f. p. S. Gårdbruker
og handelsmann p. Fleskhus. (Se Solbergætten).
D 3. Halvor Olsen Forbregd, f. p. F. 1812, f P- Forbregds-
vald 1874, ugift.
D 4. Johannes Olsen( f. og f P- Forbregd 1811.
Halvor Olsen Oklan, f. 1775 p. Forbregd, f P- Oklan 1863.
**) 1803 Malena Olsd. Oklan, f. c. 1755, t p. Oklan 1809,
54 år, enke efter Jens Nilssen Oklan, med hvem * 1787, og
Lars Ellingsen, med hvem * 1794. * 2 ) 1809 Ingeborg Jonsd.
Nedre Hofstad, f. p. H. 1778, dtr. av Jon Ellevsen Nedre Hof
stad og h. Ingeborg Jakobsd. Ingen barn.
Elisabet Olsd. (dbt. Lisbet), f. 1765. * 1796 Peter Olsen
Minsås nordre (Fisknes), f. c. 1748, f 1811 p. Minsås. Han
kjøpte Minsås i 1787.
D 1. Ragnhild Petersd., f. p. Minsås 1805, f p. Sørhaug 1877.
- 1 ) 1831 Lars Olsen Hoimli, inderst, f 1832. * 2 ) 1833
Elias Ellingsen Sørhaug, f P- Sørhaug 1868.

----
411 Bind III
---
E I. 1 Peter Olaus Larssen Sørhaug, f. 1832 * Inge
borg Anna Petersd., f. p. Inderøy 1835.
F 1. Elling Olaussen, f. 1863.
F 2. Ragnhild Olausd., f. 1865.
F 3. Anna Oline Olausd., f. 1869.
C 6 Karen Olsd., f. 1771. * 1706 Hans Pentz Jenssen
Borgen.
B 2 Johannes Jonsen Skei, tvilling med B 4, f. 1725, t P- Skei 1810,
bygslet S. 1766. •*) 1761 Marit Guttormsd., f 1778. * 2 )
1782 Maren Iversd. Skrove, f. p. Lund 1740. Hun * 2 ) 1812
Ellev Ottesen (Lynum, Skogn) Skei.
C 1. Jon Johannessen, f. p. Skei 1761, t 1813 som husmann
under Viken, messingsmed. * 1799 Johanna Nilsd. (Aks-
nes) Viken.
Dl.°Baro Jonsen Havet, f. 1791, f som legdslem p.
Stiklestad 1876. (Mor: Kirsti Larsd. Vangstadvald).
* 1819 Anne Sevaldsd. Skei.
E 1. Jonetta Barosd., f. p. Bergsvald 1819. * 1859.
E 2. Sirianna Barosd., f. p. Bergsvald 1822.
E 3. Johannes Barosen, f. p. Bergsvald 1825. * 1853.
D 2. 1 Marit Jonsd., f. p. Vikenvald 1807.
D3 1 Johannes Jonsen, f. p. Vikenvald 1812, f 1814.
C 2. Lisbet Johannesd., f. p. Spandet 1764.
B 3. Eli Jonsd. Willmann, f. 1724.
B 4 Guru Jonsd. Willmann, f. 1725, t 1727, tvilling med B 2.
B 5 Beret Jonsd. Willmann, f. 1734, f 1736.
Forbregdsætten.
A. Siurd Forbregd, leilending p. Forbregd i 1549.
B. Jakob Forbregd, leilending p. F. i 1590, opgav gården i 1626.
C. Sivert Jakobsen Forbregd, opgav gården 1651.
D. Anne Sivertsd. * Bård Iversen Hallem, f 1695, visst
nok den samme, som i 1666 var «knegt» (soldat) p.
Steine og dengang 25 år gl.
E 1. Anne Bårdsd. Hallem nedre. * 1708 Anders Gund-
Bjørnsen Lund, enkemann. (Se Lundsætten).
E 2. Iver Bårdsen Hallem nedre, t P- H. 1718, 42 V 2
år gl. * Anne Tomasd., f 1746. Hun * 2 ) 1720
Ole Barosen Vist, Hallem.
Fl. Marit Iversd. Hallem. * 1724 Iver Olsen
Melby.
E 3. Sivert Bårdsen Forbregd, f P- F. 1752, 74 år gl.
*») 1709 Guru Olsd. Holmen, t 1710, dtr. av Ole

----
412 Bind III
---
Anderssen Holmen. * 2 ) 1712 Gunhild Sivertsd. Gudding, tP-
Forbregd 1776, 84 år gl.
F 1. Guru Sivertsd., f. og f P- Forbregd 1710.
F 2. Bård Sivertsen Øst Hellan, f. p. Forbregd 1713, f P-
Hellan 1759, kjopte Stuskin 1749, men overdrog kjøpet til
sin svoger, Elling Jonsen Karmhus. * 1742 Anne Jonsd.
Auglen.
Gl. Jon Bårdsen Hellan, Klukenvald, f. p. Bunes 1743.
* 1769 Byrrild Iversd. Tuset, f. p. T. 1739.
G 2. Siurd Bårdsen Hellan, Holmlivald, f. p. Bunes 1745.
*') 1769 Marit Jonsd. Minsås, enke. * 2 ) 1780 Anne
Jonsd. Hallem nedre. * ! ) Johanna Jonsd. Mælen, enke,
f. p. Kulstad 1748.
Hl. Johannes Sivertsen, f. p. Nord Minsåsvald 1781.
H 2. Anne Sivertsd., f. p. Mælen 1788. * 1825 An
ders Henriksen Leirfald, f. p. Rosvoldvald 1795
t 1883.
H 3. Bård Sivertsen, f. p. Mælen 1790. * 1819 Ingeborg
Jonsd. Minsås, f. c. 1792.
H 4. Matias Sivertsen, f. p. Mælen 1792, f 1812.
G 3. Gunhild Bårdsd., f. p. Bunes 1747.
G 4. Arnt Bårdsen Svinhammer, f. p. Stuskin 1748, f p.
Svinhammer 1824. * 1778 Lisbet Taraldsd. Sem, f. p.
Sem 1744, fP- Svinhammer 1801. (Se Solbergætten).
G 5. Iver Bårdsen, f. p. Forbregd 1751.
F 3. Ingeborg Sivertsd. Forbregd, f. p. F. 1715. •*) 1747 Elling
Olsen Vist, hennes tremenning, f 1759 (Se Vistætten) * 2 )
1760 Ole Olsen Brekken, Vist, f 1798.
F 4. Anne Sivertsd. Forbregd, f. p. F. 1717, f 1760. * 1759 Ole
Eriksen Norberg, enkemann. Ingen barn.
F 5. Brynhild Sivertsd. Forbregd, f. p. F. 1720. * 1749 Siurd In
gebrigtsen Tiller, hennes tremenning.
F 6. Siurd Sivertsen, f. p. Forbregd 1723.
F 7. Anne Sivertsd. Forbregd. * Sivert Ingebrigtsen Myr
F 8. Marit Sivertsd., f. p. Forbregd 1724.
F 9. Gunhild Sivertsd., f. p. Forbregd 1727. * J ) 1758 Ole Svend
sen Søråker, f 1767, 34 år gl. * 2 ) 1768 Ingvald Pedersen
Tromsdal, Søråker, f 1785. (Se Stor-Ingvaldsætten). * 3 )
1786 Lars Rasmussen Garnes. (Se Garnesætten).
Fl O.Kirsti Sivertsd., f. og f p. Forbregd 1730.
Fil.Guru Sivertsd., f. p. Forbregd 1731, f 1732.
Fl2.Kirsti Sivertsd., f. p. Forbregd 1734.
Fl3.Ragnhild Sivertsd., f. p. Forbregd 1737.

----
413 Bind III
---
E 4. Sevald Bårdsen Eklo vestre. * 1705 Gunhild Lassesd. Hof stad,
f p. Sundbyhaugen 1755 i sitt 71. år.
F 1. Bård Sevaldsen Sundbyhaugen, t P- S. 1782, 80 år gl.,
kjøpte S. 1752. * 1753 Maren Jonsd., f. p. Sagvolden
1717, f P- Sundbyhaugen 1782.
Gl. Maren Bårdsd. * Tomas Olsen Græset, Sundby-
haugen. (Se Hallanætten).
G 2. Gunhild Bårdsd., f. p. Sundbyhaugen 1760.
F 2. Sara Sevaldsd., f. p Eklo 1708. * 1739 Mats Olsen Rå-
gjerdsveet.
F 3. Anne Sevaldsd., f. p. Eklo 1710. * 1740 Lars Ellevsen.
F 4. Lars Sevaldsen, f. p. Eklo 1712.
F 5. Baro Sevaldsen Skrove søndre, f. p. Eklo 1715, t P-
Skrove 1773. * 1747 Ingeborg Andersd. Skrove, enke
efter Peder Olsen S. Hun * 3 ) 1773 Jonas Pedersen Nor-
berg, Skrove.
Gl.Beret Barosd. Skrove, f. c. 1750. * 1776 Sevald
Olsen Leklem, Østvold. (Se Vistætten).
G 2. Ingeborg Barosd. Skrove, f. p. S. 1759.
G 3. Anne Barosd. Skrove, f. p. S. 1764, t 1777
F 6. Marit Sevaldsd., f. p. Eklo 1718.
F 7. Kirsti Sevaldsd., f. p. Eklo 1721.
F 8. Ingeborg Sevaldsd., f. p. Eklo 1723
F Q.Ragnhild Sevaldsd., f. p. Eklo 1726
E 5. Marit Bårdsd

LEIN  Gårdsnr. 38

Navnet: Læin, i Læini 1307. Lene 1520. Leinn 1559. Leenn
1590. Lein 1610. Lehnn 1626. Lehn 1664, 1723.
Lein (skråning, helding). Gården ligger i'en ikke meget bratt
li. Jfr. gårdsnr. 1.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 5 sp., blev i 1695 nedsatt
til 4 sp., hvilket er approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var skyl
den 19 dal. 1 ort 12 sk., i 1907 mk. 38,02, fordelt på 11 bruk,
hvorav:
Eiere: Det første, vi vet om Lein, er at ridderen hr. Eindrid
på Gjørv eiet den, og at han i 1307 overdrog den til korbrødrene
i Nidaros ved et såkalt proventsalg. Dette var den tids form for
alderdomsforsikring og bestod i, at man overdrog sin eiendom til


----
414 Bind III
---
et kloster eller annen geistlig institusjon mot å nyte underholdning
av denne sin livstid.
Hr. Eindrid gav sig inn under korbrødrenes felles bordhold
og skjenket dem derfor Lein samt 12 ører brent (d. e. rent) sølv,
en pasgjenger og en trebolle med beslag. Dokumentet om dette er
datert Nidaros den 27. novbr. 1307, inntatt i Dipl. Norv. II s. 76
og lyder således:
«J namfne guSs amen. Pat se allum mannum kunnigt at um
vætrin manodagen næsta firir Andres messo. Pa er HSnir varo
fra burS vars herra Jesu Christi m. vettra ccc ok vij vætr gerSe
herra EndriSi a Gyrfi æuenlegt kaup firir ser viSr korsbroeor j
NiSarose a £>enna hat at han gaf sik til communs f>eira ok æign
pa er Læin hæitir j Væradale vij marka bol jarSar j prouendo sina
J>ar inn med ser. skal £>essor æign upp af f>esso væra communs
korsbroeSra j NiSarose til allda odals friols ok akannulaus firir
huerium manne. En ef nockot verSr ofrialst j fcæssare æign æsr
prouazst minni en. vij. marka bol sæm fyr sæigir skulu kors
broeSr j NiSarose ganga inn j Gyrfi til suamykils lutar ok læigu
burdar sæm ofrialst værSr j Læini æsr prouazst minni jorS en
fyr sæigir. sua gaf han ok bus ok lofzstofo meS sualum ok allum
vmbunaSe a £>ann hått at han skal lata flyttia til siofar en kors
broeSr skulu lata flyttia til boear ok f>angat a tuft lata koma sem
£>æir gæra raS firir j communs garSe f)æira honom til nytsæmSar
mæSan han lifir. Jtem gaf han £>æim. xij. aura brænda æin gan
gara ok masur bolla buin. En korsbroeor jaSo at han skal hafa
meS ser j communi £>æira æin f)ienosto suæin meS slikan kost sæm
J>æira suæinar hafa. vtfærS sina skal han sialfr gæra ok aSrar
salo giftir {>ær sæm honom synazst. vil han ok nockor gilldi sittia
{>a skal han sialfr suara koste allum J>ar firir sik. En suamykit åtte
ha pa frialst j æignum ok asru goSz Gyrfi allt halfan. v. tig kua
logn ok lagnar skip er værS ero f»riggia marka gullz. Jtem j vap
nom hornom ok husbunaSe till ij marka gullz sua sem f>a var ræiknal
ok han gæk viSr. var f>etta allt gort mes handlagum millim sira
AuSunar af korsbroeSra halfu communsens ok herra Endrifta. en
herra SigurSr logmaSr skildi firir korsbroeftrom allum nærueran
dom. er f>a varo hæima. Sira Auftuni Serkuiryni sira Arna rams
mæistara OblauSi sira AuSuni Porbergs syni, sira Arna Mæistara
syni, sira Eilifi Arna syni, sira Petre SigurSar syni, sira Juare,
herra Thore harf, Harallde bonda j Kæitilsgarcfe, Olafe bonda a
MiSio ok Juare klærk klepsedre, ok til sanz vitnisburSar a længdar
at æinge mege mistrua at J>etta se allt sua skilriklæga gort ok
framfaret sem nu er her ritat setto korsbroeSr communs insigli sitt
ok herra EndriSi, herra SigurSr logmaSr, herra Thorer, Haralldr
sin insigli firir |>etta bref er gort var j communs stofo korsbroeSra

----
415 Bind III
---
a J>æim vættre sem fyr sæigir. Skal herra EndriSi hafa slikt bref
annat at varchiæita mes ser til vitnisburSar.»
I oversettelse lyder dokumentet så:
«I Guds navn, amen. Det være alle mann kunngjort, at om vin
teren måndagen næstfør Andreas messe, 1307 vintre efter vår her
res Jesu Kristi byrd, kjøpte hr. Eindrid på Gjørv sig for alltid inn
hos korbrødrene i Nidaros på den måte, at han gav sig til deres
felles bordhold og den eiendom, som heter Lein i Verdalen, 7 marke
bol jord, med sig til sitt underhold, og skal denne eiendom herefter
tilhøre korbrødrenes felles bordhold i Nidaros med all odel, übe
heftet og uten hinder av nogen. Men hvis nogen heftelse hviler på
denne eiendom, eller den viser sig å være mindre enn 7 markebol
som før sagt, da skal korbrødrene i Nidaros inntre i Gjørv for så
stor part og landskyld, som er beheftet i Lein eller viser sig å være
mindre enn før sagt. Så gav han også bod og loftstue med sval og
alt tilbehør på den måte, at han skal besørge flytning til sjøen, men
korbrødrene skal besørge flytningen til gards og på en tomt, som de
skaffer i sin fellesgård, ham til nytte, mens han lever. Derhos gav
han dem 12 øre brent [sølv], en ganger og en trebolle med beslag.
Og korbrødrene innrømmet ham å ta med sig en tjenestesvenn i
deres fellesskap med sådan kost, som deres egne svenner får. Sin
utferd (begravelse) skal han seiv gjøre og bære de utgifter, som
han i forbindelse dermed vil yde. Vil han delta i noget gHde, da
skal han seiv betale kosten for sig der. Men så meget eiet han da
übeheftet i eiendom og annet gods: Halve Gjørv, 50 kyr, fiskered
skap og båt, som er verd 3 mark gull. Dertil våben, horn og innbo
til 2 mark gull, således som da blev beregnet og han vedgikk. Alt
dette blev bekreftet med handslag mellem sira Audun på korbrø
drenes fellesskaps vegne og hr. Eindrid og hr. Sigurd Lagmann an
gav innholdet av overenskomsten for alle nærværende korbrødre,
som da var hjemme, sira Audun Serkverssøn, sira Arne Rams,
Mester Oblaud, sira Audun Torbergssøn, sira Arne, Mesters søn,
sira Eilif Arnessøn, sira Peter Sigurdssøn, sira Ivar, hr. Tore Harf,
Harald bonde i Ketilsgård, Olav bonde på Midja og Ivar Klerk
Klepsedre, og til sant vidnesbyrd for fremtiden, og for at ingen
skal tro, at ikke alt dette er så tydelig gjort og fremfaret, som nu
her er skrevet, satte korbrødrene sitt fellessegl og hr. Eindrid, hr.
Sigurd Lagmann, hr. Tore og Harald sine segl for dette brev, som
blev skrevet i korbrødrenes fellesstue den vinter, som før er sagt.
Og skal hr. Eindrid ha et annet slikt brev å forvare hos sig til
vidnesbyrd.»
Lein er således blitt kapitelsgods. I Domkapitlets eldste op
bevarte jordebok (1558) står 4 spand «aff Lleine» under «Com
mwns landskyld», d. v. s. var tillagt korbrødrenes felles bordhold.
Efter reformasjonen har den vært beneficeret lektor ved Trond
hjems katedralskole.
I 1836 blev den solgt ved auksjon til Kristen Jonsen Volden
og har siden vært brukernes eiendom.

----
416 Bind III
---
Brukere: Den første kjente opsitter er Iver Ottessøn på Lein,
som i 1514 undertegnet som vidne et makeskifte av Rosvold mot
Lyng. (Se Rosvold). Han må være død før 1520; ti i manntallet
over tiendepenningskatten dette år opføres Helga pa Lene med 4%
lodd sølv i skatt og 1% lodd sølv og 2 mark for jordegods. Hun
må sikkert være Ivers enke. Efter den skatt, som er betalt, må hun
ha eiet noget jordegods enten i denne eller en annen gard.
Olluff på Ly enn står i Steinviksholms lens regnskap for 1549
for M> spand smør og 2 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet
for 1550 har vi fremdeles Oluff på Leinn.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Peder. Inntil hen
imot 1615 synes han å ha brukt hele gården alene; men så er
der kommet en opsitter til, Helge, og efter denne i første halvdel
av 1620-årene Tomas, som har vært der til midten av 1650-årene.
Peder har vært på Lein til henimot 1630, så er han avløst av
Rasmus, og efter denne er før 1640 kommet Gunder. Denne be
tegnes i 1645 som halvgårdsmann og forarmet.
Endelig er — antagelig i 1646 — istedenfor Gunder kommet
Sivert Sevaldsen. Han er muligens sonn av en Sevald, som i
begynnelsen av 1600-årene eiet 3V2 øre i Lein, men neppe har
bodd der.
Da Sivert Sevaldsen begynte på Lein, brukte han 2 spand og
Tomas 3 spand av gården. Efter at Tomas sluttet, overtok Sivert
det hele, og siden har hans slekt — når undtas en 30 år i begyn
nelsen av 1800-tallet — gjennem snart 300 år bodd på gården.
Fra Sivert nedstammer en meget utbredt og ansett slekt, som har
hatt mange fremtredende medlemmer både i bygden og utenfor.
Fra ham nedstammer således både prestefamilien Landstad og
embeds- og kjøpmannsfamilien Lyng. Hans sønn, Sevald Lein,
sønnesønnssønn, Ole Sevaldsen Leirfald, og den sistes sønn, Hal
vor Hegstad, har vært lensmenn i Verdalen.
Sivert Sevaldsen Lein var født omkring 1617, idet han i 1666
opgis å være 49 år, og var gift med Marit Andersdatter Gudding,
som rimeligvis var sønnedatter av bygdens første kapellan, hr.
Kristen. Denne hadde nemlig to sønner, Anders og Arnt, som
begge kom til Gudding. (Se: Geistlighet).
Lein hadde i 1657 en besetning på 5 hester, 29 naut, 3 bukker,
6 geiter, 20 sauer og 6 svin. Det var bare 3 gårder i bygden, som
betalte større kvegskatt.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått ned
satt til 4 spand. Tienden sattes til 4 tdr. bygg og 7 tdr. havre,
ledingen til 2 rdl. og småtienden til 1 rdl. Der var humlehave.
Den 7. oktober 1670 blev gården ødelagt ved ildebrand, hvor
efter Sivert innsendte andragende om tillatelse til å «bede godtfolk

----
417 Bind III
---
i de anliggende fogderier om hjælp», hvad han selvfølgelig har
fått lov til; det var en kurant sak og den eneste form for brand
assuranse dengang. Dessuten sokte han om 5 års skattefnhet,
«om han igjen skulde forsoge at opbygge sin gard, da denne
mangler tømmer og barkeskov». (Bark bruktes til taktekning).
Efter Siverts død er enken vedblitt å bruke gården ved hjelp
Lein østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum.
av sin eldste sønn, Sevald Sivertsen, som fikk bygselbrev på den av
Anna, sal. mag. Ramus' 20. mars 1693, tgl. 26. juni samme år.
Sevald var medeier ien odelspart i Breding, som han i 1702
overdrog til Haldo Jonsen. Han har sikkert vært en efter den tids
forhold meget velstående og ansett mann. Fra 16Q8 til sin død i
1706 var han lensmann i Verdalen. (Se lensmenn).
Efter Sevalds død sått enken, Ber et Ellingsdatter Faren, en
rekke år med gården. I 1718 led hun stort tap, idet svenskene
opgis å ha tatt:
Tilsammen 301 rdl

 

----
418 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Lein hadde 1 husmann,
som sådde 2 skjepper, hustømmer og brensel til husfornodenhet,
seter 3 4 mil fra gården. Den betegnes som «tungvunden og tem
melig kornvis». Utseden var 5 tdr. bygg og 20 tdr. havre, avlingen
80 sommerlass vollhoi og 6 lass ekerhoi og besetningen 4% hest,
14 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3
tdr. blandkorn, 4 tdr. 4 skjepper havre, 2 mk. lin og 1 bpd. 4
mk. ost. Da matrikuleringskomisjonen hadde endt sitt arbeide og
funnet, at bygdens samlede nedgang i skyld var blitt storre enn
forenelig med dens mandat, foreslo den efterpå skylden forhoiet
for endel gårder, deriblandt Lein, som blev foreslått pålagt 18 mkl.
Sevalds datter Anne blev gift med Anders Jonsen Halset, som
fikk bygselseddel på Lein av biskop Hagerup 24. mars, tgl. 6.
juli 172 Q. Han kjopte i 1738 Husan og drev den som underbruk.
Korporal Anders Jonsen Lein var en svær jeger, som i årenes løp
gjorde det av med en mengde ulver, som han regelmessig har
mott på tingene og fått premie for. Dels skjot han dem, og dels
fanget han dem i ulvegraver, som der ennu finnes spor av i skogen
ovenfor gården.
Anders var en velstandsmann: På skiftet efter ham i 1755
registrertes solvtoi for 12 rdl. 2 ort. Og hvad der var meget used
vanlig på den tid: Der fantes boker, nemlig en bibel til 1 rdl. 2 ort
og halvparten i en huspostill med Peder Pedersen Ovid på Gud
mundhus, 1 ort 8 sk. Besetningen var 5 hester og 1 foll, 7 kyr,
12 okser og ungnaut, 41 sauer, 9 geiter og 4 svin. Avlingen det
år var 35 tdr. bygg og 70 tdr. havre. Boets aktiva blev 688 rdl.
13 sk., hvori beregnet halvparten i Husan (som var blitt delt ved
skiftet efter hans hustru i 1745) for 150 rdl. Gjeld og omkost
ninger belop sig til 64 rdl. 1 ort 21 sk., hvorefter beholdningen
blev 623 rdl. 2 ort 16 sk
Arvingene efter Anders solgte i 1757 Husan til Anne Sevalds
datter Leins søskenbarn, Elling Ingebrigtsen Stiklestad, for 320
rdl., og sonnen, Johannes Anderssen, blev farens efterfølger på
Lein. Han hadde allerede mens faren levde fått festeseddel av
biskop Nannestad på 2 sp. 8. januar, tgl. 4. mars 1755, og fikk
nu på resten 17. oktober 1755, tgl. 4. mars 1756.
I Johannes Anderssens tid gikk det sterkt tilbake, så boet ved
hans dod i 1788 var fallit med et underskudd på 150 rdl. 2 ort
4 sk. Ved auksjon over boets eiendeler blev aktiva 440 rdl. 10 sk.
Blandt de registrerte gjenstander er en jernkakelovn til 6 rdl. og
1 grotstensovn til 1 rdl., dertil 4 sildgarn og part i et naust.
Besetningen var 6 hester og 1 foll, 7 kyr, 14 ungnaut, 27 geiter,
27 sauer og 3 svin.
Enken, Magnhild Larsd'atter Steine, blev dog sittende ennu

----
419 Bind III
---
nogen år med gården. I 1791 avstod hun 2 spand til fordel for
sin eldste sønn Lars, som fikk bygselbrev på denne del 8. juni, tgl.
16. august 1791.
I 1792 blev Lein utsett til chefsgård for Verdalske dragon
kompani. Magnhild Larsdatter vedblev dog å sitte der på man
nens bygsel, og Lars brukte halvparten endel år, hvorefter han i
1800 kjøpte Hallem nordre. Siden flyttet han til Sem, som han
bygslet i 1803.
Ved en åbotsbesiktigelse, avholdt 18. september 1792, beskrives
bygningene på gården utførlig. Der var:
1) Dagligstuehuset, bestående av stue, kjøkken, fordør og lof
ter — i god stand. 2) Sengestuen, bestående av stue, kjøkken, for
dør og overlofter, liggende i linje med og tett op til dagligstuen.
3) På den annen side av dagligstuehuset og tett op til dette samt i
like linje var tilbygget bryggerhuset med avpanelt kammer og ut
bygget sval. Disse tre, i en linje stående bygninger manglet helt
bordklædning på de tre sider og var kun halvt bordklædt på vester
veggen, hvor tillike vindskiene var råtne. 4) Stabburet stod utenfor
de andre hus og var i god stand, men manglet delvis bordklædning.
5) Stall til 10 hester, og til den i like linje tilbygget en stallbod med
kjørebroer — var i god stand, men manglet for det meste bord
klædning, hvorhos man ansa det tjenligst på østre og vestre side å
opføre utskott på stolper til vogner og andre gårdsredskaper. 6)
Låven med 3 stål og 2 treskerum var i god stand, men manglet
bordklædning. Også her ansåes det tjenligst å opføre utskott på
stolper på nordre, søndre og østre side. 7) Fjøset, nemlig 2 storfe
og 1 småfefjøs, blev som forfallent kassert inntil hjellene undtagen
en tverrvegg. Å bygge nytt taksertes til 53 rdl. 1 ort 12 sk. 8) Et
vedskjul med svinehus i god stand, men manglet bordklædning.
Endelig var i det nordre og østre hjørne et stabbur og en stue;
men disse var overtallige og denne forretning uvedkommende.
Gården hadde 200 mål åkerland; der kunde avles 160 lass høi,
fødes 7—B hester, 24 naut, -40 småfe og 2 svin. Av skog var
der ikke mere enn nødvendig til bygningstømmer, brenne og gjerder.
I 1803 var gården blitt bygselledig, og ved en nu avholdt be
siktigelse skjønnedes gårdens istandsettelse å ville koste 158 rdl.
Denne besiktigelse var rekvirert av chefen for Verdalske dragon
kompani, oberstløitnant Hjort, som imidlertid ikke kom til å bo
der, da han kjøpte Stiklestad vestre. Han har dog visst reparert
husene på Lein noget; iallfall har han i 1803 fått utvist tømmer
til det i gårdens skog.
I 1810 avholdtes atter besiktigelse og fastsattes en åbotstakst
av 291 rdl. 2 ort 12 sk. 2 år efter var der besiktigelse påny, idet
rittmester Sebastian Pristrop var blitt kompanichef og skulde
overta gården. Efter en meget detaljert gjennemgåelse og beskri
velse av husene kom skjønnet til det resultat, at de fornødne repa

----
420 Bind III
---
rasjoner vilde koste den uhyre sum av 7942 rdl. 2 ort, hvilket
bragte major Kliiver til å forbeholde pågjeldende generalmajor
Michelets rett til å få besiktigelsen underkjent, da han fant det
urimelig, at dette chefskvarter, som ved nylig forut avholdte besik
tigelser med en rimelig påkostning av ca. 300 rdl. var funnet
brukbart og beboelig for en generalmajor, nu ikke skulde due for
en rittmester. Heri kan han vel ha hatt nogen rett.
Det synes av foregående, som om generalmajor Michelet har
hatt gården til bruk et par år. Om han har bodd der er vel
tvilsomt.
Sebastian Pristrop (eller Pristorph) var fodt omkring 1769,
blev fenrik å la suite ved Trondhjemske dragonregiment 1789,
titulær sekondløitnant 1792, virkelig sekondloitnant 1795, premier
løitnant 1802 og rittmester 1809.
Pristrop bodde på Lein fra 1812 til 1823. Dels brukte han vel
gården seiv, og dels forpaktet han den bort. For årene 1817 og
1818 har han i ethvert fall forpaktet den til E/lev Siv ertsen som
lottebruker på meget detaljerte betingelser. Ellev overtok besetnin
gen, som dengang bestod av 4 hester, 9 kyr, 10 okser og ungnaut,
20 sauer, 29 geiter og 2 svin. Rittmesteren skulde ha halvparten
av, hvad der avledes av korn, poteter, kålrabi og lin samt V 2 vog
smør av hver ku og 18 mark hvitost av hver voksen geit.
Fra 1823 var Rasmus Lindgård Schultz kompanichef. Han
var officerssønn, født omkring 1771, begynte som underofficer,
blev fenrik å la suite ved Trondhjemske dragonregiment 1789,
titulær sekondløitnant 1793, virkelig sekondløitnant 1796, premier
løitnant 1803, rittmester og chef for Stjørdalske kompani av sam
me regiment 1809. Da gården besiktigedes ved hans tiltredelse,
fantes hovedbygningen aldeles kassabel. Forøvrig stod de samme
bygninger som før. Åbotstaksten blev 1232 spdl. 4 ort 18 sk., og
de kasserte bygninger verdsattes til 61 spdl. 2 ort 12 sk.
Schultz bygslet i 1825 for livstid til Einar Pedersen Okkenhaug
valdet av Skogn en under gården liggende engslette Leinsvolden
i gårdens setermark på Volhaugen. Einar hadde denne, til han i
1839 kjøpte Aksnes. Senere kom han til Musumshøen.
Også i 1826 og 1828 avholdtes besiktigelse over Lein. Ved
den siste oplyses, at «alle hus var i samme dårlige forfatning
som før».
Major Coldevin fikk ved Armedepartementets resolusjon av
11. september 1827 tillatelse til å motta chefsgården uten å stå
til ansvar for åbot, medmindre samme var forårsaket ved vanrøkt.
Efter ham kom major Keilhau, og ved en besiktigelse, denne fikk
avholdt i 1832, oplyses, at «hovedbygningen er færdig at falde
ned», og at den, forsåvidt den vestre del angar «er sin ende tem-

----
421 Bind III
---
melig nær». Den verdsattes til 12 spdl. Husene på Leinsråen var
aldeles nedfalne. Der fantes kun nogen forråtnede stokker til en
verdi av 24 skilling. Endelig avholdtes en besiktigelse i 1834; da
betegnes alt som yderlig falleferdig.
Heller ikke gardsbruket synes å ha vært drevet synderlig rasjo
nelt i disse tider: I 1835 var besetningen 1 hest, 9 storfe, 1 ( » sauer,
Lein østre — gardsplassen.
Fot. E. Musum.
6 geiter og 1 svin og utseden 5% tdr. bygg, 40 3 4 tdr. havre og
18 tdr. poteter.
Den 17. mars 1836 lot Trondhjemske ridende jegerkorps går
den seige ved auksjon efter Armedepartementets ordre. Den blev
da kjøpt for 2504 spdl. av Kristen Sevaldsen Volden, som fikk
skjote 12., tgl. 17. august 1836.
Med Kristen kom en annen gren av den gamle Leinsætten inn
på gården igjen. Han var nemlig sønnesønn av Kristen Jonsen
Volden, som i 1752 overtok Volden, og hvis hustru var Marit
Sevaldsdatter, sønnedatter av lensmann Sevald Sivertsen Lein.
Kristen bragte gården i god skikk igjen. Han var en velstands
mann, før han kom til Lein, eiet således Volden, Kolstad østre og
Varslåtten, hvilke eiendommer i 1838 taksertes til henholdsvis
1400, 700 og 500 spdl. På disse gårder, som han drev under ett,
hadde han 8 hester, 34 klavebundne og 85 småfe, og utseden var
32 tdr. korn, som gav 4 fold. Under Volden var kvernbruk og
under Kolstad sagbruk. Da han var blitt eier av Lein, solgte han
efterhvert disse gårder: Volden i 1840, Varslåtten i 1842 og
Kolstad i 1845.
27


----
422 Bind III
---
Lein blev i 1838 taksert for 2400 spdl. Der kunde dengang
fodes 6—7 hester, 20—22 klavebundne og 60—70 småfe. Utseden
var 40 tdr. korn, som gav 5 fold. Kristen overtok ikke gårdens bruk
med det samme han hadde kjopt den; så sent som i 1841 sees han å
ha oprettet forpaktningskontrakt om den med Jon Jonsen Aspås.
Da Kristen var kcmmet til Lein, kan man se, at han straks har
sett til å få skikk på forskjellige
ting, som hadde fått lov til å ut
vikle sig mindre heldig under den
vekslende rekke av officerer og for
paktere, som hadde brukt gården,
mens den var chefskvarter. Således
kom han meget snart i konflikt med
naboen, rittmester Miiller på Vist,
angående veien fra denne gard til
hovedveien. Det ser ut til, at Vist
har tatt sin vei litt efter behag over
Leins jorder; når Leins opsitter en
gang iblandt ploiet den op til åker,
blev det bare kjørt utenom. Kristen
stengte den gamle vei vestenfor
gården og la en ny ostenfor, hvil
ket bragte Miiller til å anlegge sak,
som han imidlertid tapte.
Kristen foretok mange forbe
dringer på Lein, nye hus blev byg-
Kristen Sevaldsen Lein.
get og især på hovedbygningens indre er lagt meget arbeide. Sten
fjøs blev bygget; det var et av de første i bygden, på en bondegård
visstnok det allerforste, og det står ennu. Blandt eiendommelig
heter ved byggemåten kan merkes, at det ene uthus er lagt således,
at veien går tvers igjennem det. Dette er nu kun tilfellet her og på
Garnes. En vannledning til gården er visstnok også en av de
første, anlagt på nogen bondegård i Verdalen.
Lein hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 18 storfe, 30 sauer,
16 geiter og 3 svin og en utsed på Ys td. nvete, Ys td. rug, 5
tdr. bygg, 18 tdr. havre og 17 tdr. poteter. Gården hadde 5 hus
mannsplasser, nemlig: 1. Haugmarken, 2 —3. Leinsstuen, 4. Leins
moen og 5. Leinsvolden. På disse plasser var der en samlet be
setning av 7 kyr, 19 sauer og 1 svin og en utsed på ¥2 td. bygg,
5 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 5 hester over og 2 under 3 år, 1 okse,
19 kyr, 7 ungnaut og kal ver, 40 sauer og lam, 19 geiter og kidd
og 7 svin og griser og utseden Ys td. hvete, Ya. td. rug, 6 tdr.


----
423 Bind III
---
bygg, 20 tdr. havre, Va td. havre til gronnfor, V% td. erter, 20
skålpd. gressfrø, 20 tdr. poteter og Vz mål til andre rotfrukter.
På 4 husmannsplasser var besetningen 3 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer,
3 geiter og 3 svin og utseden 7 /i« tdr. bygg, 2% tdr. havre og
6V2 tdr. poteter.
Ved kjøpekontrakt av 21. november 1876, tgl. 2. september
1882, overdrog Kristen Lein gården med dens andel i kirkekjøpet
og rett i Kolstad seter for 4500 spdl. til sine to eldste sønner,
Sevald og Kristofer. Kontrakten inneholdt forskrivelse om kår
såvel til foreldrene som til søskendene, hvorav Jon skulde ha for
kjøpsrett under visse betingelser.
Sevald Kristensen døde ugift i 1887, og først nu blev der av
holdt delings- og skyldsetningsforretning 4., tgl. 13. oktober 1887,
hvorved gården blev delt i 2 parter, hver med en skyld av 9 dal.
3 ort 6 sk. (ny skyld mk. 19,01).

LEIN ØSTRE  Gårdsnr. 38, bruksnr. 1.


Kristofer Kristensen brukte denne part til 1893. Da kjøpte
han også den annen part og eiet nu gården samlet til 1906, da
han solgte Lein vestre til svigersønnen, Ingvald Magnussen
Tokstad .
I 1907 overdrog Kristofer Lein østre til sønnen Anton for
10 000 kr. og kår. Anton er fremdeles eier av gården.

LEIN VESTRE  Gårdsnr. 38, bruksnr. 11.
Ved Sevald Leins død i 1887 overtok broren Jon hans part
(Lein vestre). Jon døde allerede i 1891, og enken, Elen Marit
Hansdatter, brukte så eiendommen til i 1893, da Kristofer Lein
østre kjøpte den, som ovenfor nevnt.
I 1906 kjøpte Kristofers svigersønn, Ingvald Magnussen Tok
stad, gården og har den fremdeles.
Fr as kilte parter:
Hegdal, gårdsnr. 38, bruksnr. 3, er fraskilt Lein vestre ved
skyldsetningsforretning av 28. mai, tgl. 14. august 1889, og skyld
satt for 4 ort 1 sk. (ny skyld: mk. 1,58).
Vends, gårdsnr. 38, bruksnr. 4, er fraskilt Lein østre ved
skyldsetningsforretning av 28. mai, tgl. 14. august 1889, og skyld
satt for 4 ort 1 sk. (ny skyld: mk. 1,58).

----
424 Bind III
---
Disse to parter er det tidligere Råen, som blev solgt til bra
drene Esten og Jon Jonsen.
Sjøvold østre, bruksnr. 6, mk. 0.97, blev fraskilt i 1895 og solgt
til Johannes Jonsen.
Leinsmoen, bruksnr. 7, mk. 0,70, blev fraskilt i 1909 og solgt
til Ole Olaussen.
Lein vestre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum
Sjøvold vestre, bruksnr. 8, mk. 0,83, er også solgt til Johan
nes Jonsen.
Fiskvik, bruksnr. 9, mk. 0,63, blev i 1003 solgt til Iver Pedersen
for 1400 kr.
Haugsmarken, bruksnr. 10, mk. 0,83, blev i 1902 solgt til
Anton Pedersen Hallem for 1000 kr. Eiendommen er en gammel
husmannsplass med tillegg av 10 mål.
Leinsstuen (tidligere plass) blev i 1910 solgt til Sevald An
dreassen for 1500 kr.
Nordal er i 1909 solgt til Anton Nor dal
Leinsætten.
(De to forste ledd er usikre).
A. Siurd Landstad. Betalte landbohold for Landstad i 1592).
B. Sevald. (Eiet omkring 1600 en landskydspart i Lein).
C. Siffuer (Sivert) Sevaldsen Lein, i folketellingen av 1665
48 år gl. Bygslet Lein omkring 1646. * Marit Andersd.
Gudding, f. p. G. 1617.


----
425 Bind III
---
D 1. Ragnhild Sivertsd. Røviken, f. 1647. *
D 2. Anne Sivertsd., f. p. Lein 1650.
D 3. Sevald Sivertsen Lein, lensmann, f. p. L. 1652. * 2. juli 1678
Beret Ellingsd., f. p. Faren ovre 1660. (Se Husanætten).
E 1. Marit Sevaldsd., f. p. Lein 1679, f 1708. * 1706 Jon Kri
stensen Stiklestad ovre. Han * -') 1700 Karen Nilsd.
Grundan.
E 2. Sivert Sevaldsen, f. 1681, f 1682.
E 3. Elling Sevaldsen, f. 1684.
E 4. Sevald Sevaldsen Stiklestad ostre, f. 1687, f 1734. * 1712
Beret Olsd. Stiklestad, f 1762, 73 år gl. Hun •■) 1737
Anders Larssen Breding, Stiklestad. Se Bredingsætten.
F 1. Sevald Sevaldsen Kråg, f. p. Stiklestad 1713. * 1735
Maria Olsd. Leirfald, f. p. L. 1712, f P- Kråg 1760.
G 1. Sevald Sevaldsen, f. p. Mo 1736.
G 2. Ole Sevaldsen, f. p. Øren 1744.
G 3. Anders Sevaldsen, f. p. Aksnes 1756.
G 4. Inger Sevaldsd., f. p. Leirfald 1741.
F 2. Ole Sevaldsen Leirfald vestre, lensmann, f. p. Stikle-
stad 1715. * 1740 Beret Pedersd. By, hans tre-
menning.
Gl. Peder Olsen Grevskot eller Leirfald, f. p. Mo
1747, overtok Leirfald 1701, f smst. 1812.
* 1770 Marit Olsd. Næs, f. p. Næs ostre 1748,
t som kårenke p. Leirfald 1844.
H l.Ole Pedersen Leirfald vestre, f. c. 1773, f
p. L. 1862. * 1803 Guru Olsd. Næs, hans
søskenbarn.
I 1. Peder Olsen Leirfald vestre, f. p. L.
1815, ugift.
I 2. Elling Olsen Leirfald, f. p. L. 1818, f
1867, ugift.
13. Beret Marta Olsd. Leirfald, f. p. L
1804.
14. Marit Olsd. Leirfald, f. p. L. 1807, f
1869, ugift.
15. Beret Olsd. Leirfald, f. p. L. 1812, f
1893, ugift.
I 6. Guruanna Olsd. Leirfald, f. p. L. 1820.
* 1871 Peder Ellingsen Leirfald, f. p.
17. Marta Olsd. Leirfald, f. p. L. 1805,
1897, ugift.


----
426 Bind III
---
Sevald Pedersen Haga sondre eller Hammelen. * l ) 1803 Eli
Olsd. Høilo, f. p. H. 1773, f 1820. * *) 1820 Pauline Andersd.
Haga, f. p. Sissellien 1795.
I 1. Ole Sevaldsen Haga, Ekren, kirkesanger i Vuku, f. p. Len
nes 1805, fP- Ekren 1871. *') 1831 Guruanna Ellingsd.
Melby, f. p. M. 1808, t 1848, dtr. av Elling Olsen Melby
og h. Guru Pedersd. (Se Næsætten). **) 1851 Beret
Tomasd., f. p. Norberg 1801, f 1885, dtr. av Tomas Ei
narsen N. og h. Anne og enke efter Halvor Jakobsen
Kråg.
J 1. Sevald Olsen Haga, lærer, f. 1839.
J 2. Elling Olsen Haga, Ekren, f. 1835, t 1869. * 1862
Johanna Maria Halvorsd., f. 1836.
K l.Ole Bernhard Ellingsen, f. 1863.
K 2. Hanna Sofie Ellingsd., f. 1865.
K 3. Anna Konstance Ellingsd., f. 1867.
12. Marit Sevaldsd., f. p. Lennes 1807. * 1835 Ole Andosen
Risan, f. p. Landfaldvald 1802, f 1864 p. Risan. (Se
Risan).
I 3. Elling Sevaldsen, f. p. Haga søndre 1821, f 1873. * 1842.
I 4. Anne Sevaldsd., f. p. Haga søndre 1823, f 1889. * 1846.
I 5. Peder Sevaldsen, f. p. Haga søndre 1825.
I 6. Andreas Sevaldsen Melbygraven, f. p. Haga søndre 1828.
* 1854 Ingeborg Rasmusd., f. p. Hellan 1830, t 1893 i
skredet.
J 1. Sevald Andreassen, f. 1855.
J 2. Ingeborg Anna Andreasd., f. 1863.
J 3. Grete Oline Andreasd., f. 1869.
J 4. Ragnhild Pauline Andreasd., f. 1872, f 1893 i skredet
Ole Pedersen Leirfald, kjøpte Kålen i 1815.
Peder Pedersen Leirfald, f. 1793. * 1817 Ingeborg Ellingsd.
Valstad. Hun * 2 ) 1843.
I 1. Peder Pedersen, f. p. Risan 1828. * 1850.
12. Elling Pedersen, f. 1830.
13. Beret Pedersd., f. p. Leirfald 1822. Flyttet til Stjordalen
1874. * 1848.
Beret Pedersd., f. p. Leirfald 1771. * Johannes Haga.
I 1. Marta Johannesd. * Johannes Jonsen Haga.
Guru Pedersd. Melby, f 1833, 53 år gl. * ') 1801 Elling Olsen
Melby, enkemann, f. p. Næs 1751, f 1812 *-) 1813 Peder
Anderssen (Gustad) Melby. * :l ) Mikal Hanssen.
I 1. Ole Ellingsen Melby, f. p. M. 1802, t som kårmann smst.
1886. * 1834 Beret Andersd. Stiklestad, f. p. S. 1808,
f p. Holme 1896. Ingen barn.

----
427 Bind III
---
12. Sirianna Ellingsd., f. p. Melby 1806. * x ) 1835 Lars
Anderssen Stiklestad østre. (Se nedenfor). * 2 ) 1842
Arnt Anderssen Stiklestad, enkemann, f. p. Holmen
1806, f p. Stiklestad 1852.
13. Guruanna Ellingsd., f. p. Melby 1808, f P- Ekren
1843. * 1831 Ole Sevaldsen Haga på Ekren, kirke-
sanger. (Se ovenfor).
14. Marta Ellingsd., f. p. Melby 1810, f p. Fæby 1862.
* 1829 Ole Eggen.
15. Elenanna Pedersd., f. p. Melby 1814. •*) 1833 Erik
Levring Melby, f. p. Overholmen 1799, f P- Melby
1844. * 2 ) 1848 Teodor Toresen Melby.
H 7. Marit Pedersd., f. c. 1784. Ugift.
H 8. Karen Pedersd., f. c. 1787. * Elling Larssen Leirfald-
kålen østre. (Se Valstad).
Ole Olsen Stiklestad, f. p. Mo 1749, t 1792. * 1770 Marit
Andersd. Stiklestad, f 1828, 90 år gl. Enke efter Anders Lars
sen Stiklestad, med hvem * 1762.
H 1. Anders Olsen Stiklestad østre, f. p. S. 1771. * 1802 Be-
ret Larsd. Eklo søndre.
I 1. Lars Anderssen Stiklestad østre, f. p. S- 1805, f 1840.
* 1834 Sirianna Ellingsd. Melby. (Se ovenfor).
J 1. Guruanna Larsd. S., f. 1834. * Ole Olsen Næs
østre. (Se Næsætten).
J 2. Beret Larsd. Stiklestad, f. 1836, f 1918. * Ole
Larssen Gudding. Gårdbruker på Melby.
K 1. Birgitte Olsd. Melby, f. 1861, f 1908. * Jo
hannes Skjørdal, f. 1847, f 1906. Gårdbr.
p. Hallan.
LI. Tormod Johannessen S., f. 1897, f
1918.
L 2. Ole Johannessen S.
K 2. Lars Olsen Melby, f. 1863, ugift
J 3. Anne Larsd. Stiklestad, f. 1838, f 1915. * 1860
Nikolai Kristiansen Moksnes, f. p. Frosta 1821,
f 1921, lOOV2 år gl. Gårdbr. p. Stiklestad mellem.
K 1. Anna Nikolaid. Moksnes, f. 1860. * Martin
Pedersen Landfald, f. 1860. Herredskas-
serer.
LI. August Martinsen Landfald, f. 1892.
I U. S. A.
L 2. Paulus Martinsen L., f. 1894, f 1920.
L 3. Kåre Martinsen L., f. 1896. Kasserer i
Værdalens sparebank.

----
428 Bind III
---
L 4. Marie Martinsd. L., f. 18Q8. * 1926 lærer Kvåle,
Namsos.
K 2. Sofie Nikolaid. Moksnes, f. 1893. I U. S. A.
K 3. August Nikolaisen Moksnes, f. 1895. Lærer ved Kri-
stiania folkeskole. *
K 4. Gustava Nikolaid. Moksnes, f. 1867. I U. S. A. *
K 5. Nikolai Nikolaisen Moksnes, f. 1870. * Anna Olsen,
Rindleret.
LI. Aslaug. L 2. Magnus. L 3. Kari, f 1918. L 4.
Gunnar. L 5. Helga. L 6. Svanhild. L 7. Dagny.
K 6. Marie Nikolaid. Moksnes, f. 1880. * Ole Mikalsen
Kålen, f. 1881. Gårdbruker på Ekle. (Se Leklems
ætten).
J 4. Liva Larsd. Stiklestad, f. 1840. *1862 Johannes Sivertsen
Borgen, f. 1824, f 1912. Gårdbruker på Stiklestad ostre
K 1. Laura Johannesd., f. 1865, f 1914. * 1888 Sefanias
Torgersen Hof stad ovre, f. 1856. Gårdbruker på Stik
lestad ostre.
L 1. Johan Sefaniassen Hofstad, f. 1889. * 1915 Ida
Johansd. Skavhug, Lyng, f. 18 C >5.
Ml. Jenny, f. 1915. M 2. Svend, f. 1916. M 3.
Jens, f. 1918. M 4. Ruth, f. 1021. M 5. Marit f.
1922.
L 2. Marie Sefaniasd., f. 1890.
L 3. Trygve Sefaniassen Hofstad, f. 1893. * Marie
Johansd. Skavhug.
M 1. Sigmund Trygvesen, f. 1922.
L 4. Signe Sefaniasd., f. 1895. * 1920 Ingmar Johan
sen Skavhug. Gårdbruker på Lyng.
M 1. Laura Sofie, f. 1922.
L 5. Gudrun Sefaniasd., f. 19C0.
L 6. Sofus Sefaniassen Hofstad, f. 1906.
K 2-Petra Johannesd. Borgen p. Stiklestad, f. 1869.
Marie Andersd. Stiklestad, f. p. S. 1803, f 1868. * 1827 Jo
hannes Ottersen Minsås, f. 1800, t 1850.
J 1. Jakob Johannessen Minsås, f. 1828, f 1849.
J 2. Anne Birgitte Johannesd. M., f. 1827, f 1914. * 1851
Olaus Ellevsen Holme nordre, f. 1823, f 1916.
Kl. Johannes Olaussen Holme nordre, f. 1852. Overtok
H. 1891. * 1894 Randi Ingebrigtsd. Lund, f. 1868,
t 1929.
K 2. Edin Olaussen Holme, f. 1853. Reiste til U. S. A. 18
år gl. * 1888 Karen Krogstad fra Trondhjem.

----
429 Bind III
---
L 1. Bertilde Amalie Edinsd., f. 1888. * 1914
Peder G. Wamsæter, f. 1885. Meieri-
bestyrer i Gjerdrum.
M l.Gerd Pedersd. W., f. 1915.
L 2. Olav Juan Edinsen, f. 1890. * i U. S. A.
K 3. Martin Jakob Olaussen Holme, f. 1856, +
K 4. Marie Sofie Olausd. Holme, f. 1858. Lærer-
inneeksamen fra Namsos 1880. Blev i 1883
den først ansatte lærerinne i Værdalen og
virket som sådan i 28 år.
K 5. Ole Albert Olaussen, f. 1860, t 1870.
K 6. Anton Marius Olaussen Holme, f. 1862,
p. Holme 1919. Ugift. Snekker. Var i Stock
holm 2 år, i U. S. A. 6 år. Opsynsbetjent
ved Akershus og Bodsfengslet 15 år.
K 7. Edvard Ludvig Olaussen Holme, Veie i
Skogn, f. 1865. Kjøpte V. i 1892 og bodde
der i 20 år. Bygget i 1915 ved Skogn sta
sjon. * ') 1891 Anna Jonasd. Veie, Skogn,
f. 1865, f 1899- * 2 ) 1904 Karen Einarsd.
Håve, Skogn, f. 1880, f 1912.
LI. Aslaug Otilie Ludvigsd., f. 1892. *
1916 Ingvald Groven, Bjørnor, foto
graf, f. 1887. Drev forretning i Skogn-
Flyttet i 1927 til Namsos.
Ml. Ester Ingvaldsd. G., f. 1917.
M 2. Gunnar Ingvaldsen G., f. 1920.
M 3. Aud Ingvaldsd. G., f. 1921.
M 4. Inge Ingvaldsen G-, f. 1923.
L 2. Ingrid Ludvigsd. Holme, f. 1894. *
L 3. Leiv Arnold Ludvigsen Holme, f. 189 v S
* 1926 Sigrun S. Tolstad, f. 1900.
L 4. Oddbjørg Ludvigsd., f. 1905.
L 5. Anna Ludvigsd., f. 1906.
L 6. Erling Ludvigsen, f. 1908.
L 7. Klara Ludvigsd., f. 1910.
L 8. Johannes Ludvigsen, f. 1912.
K 8. Anna Charlotte Olausd. Holme, f. 1868.
H 2. Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1775.
H 3. Beret Olsd. Stiklestad, f. p. S. 1772. * 1799 Iver Sevald
sen By, hennes søskenbarn. Se nedenfor.
Sevald Olsen By, f. p. Mo 1744. * 1773 Ingeborg Jonsd. B\


----
430 Bind III
---
f. p. By 1741. Enke efter Iver Jonsen By, med hvem *
1769.
H l.lver Sevaldsen By, f. p. By 1774. Overtok By 1807. *
1799 Beret Olsd. Stiklestad, hans søskenbarn, f. 1772.
I 1. Beret Iversd., f. p. Øgstad 1800.
I 2. Sevald Iversen Hallemsvolden, f. p. Øgstad 1805, +
1892. * 1840 Anne Johansd. Hallem, f. i Henning
1804, f 1887.
H 2. Eli (dbt. Ellen) Sevaldsd., f. 1780. * 1803 Jon Jonsen
Landstad. (Se nedenfor).
H 3. Ole Sevaldsen By eller Flåtten, f. p. By 1776. Bygslet By
vestre av faren i 1790 og hadde den en kort tid. * 1800
Beret Ellingsd. Valstad, hans søskenbarn. (Se nedenfor).
I 1. Ingeborg Olsd., f. p. By 1801. * 1837.
I 2. Elaus Olsen, f. p. Flåtten 1803.
I 3. Beret Olsd., f. p. Flåtten 1809.
14. Sevald Olsen, f. p. Flåtten 1812, f 1896. * 1848. •
Halvor Olsen Hegstad, lensmann, f. 1750, f 1831. * 1780
Anne Jakobsd. Lyng, hans tremenning. (Se nedenfor).
H 1. Johannes Halvorsen Lyng mellem vestre, f. p. Leirfald
1780, f som kårmann på Lyng 1850. * 1809 Anne Sofie
Olsd. Lyng.
I 1. Kirsten Johannesd., f. p. Lyng 1816. * 1850.
I 2. Halvor Johannessen Levring vestre, f. p. Lyng 1819,
f p. Levring 1889. •* 1847 Inger Olsd., enke, f. p.
Holmen øvre 1797, f P- Levring 1871. Dtr. av Ole
Jeremiassen Holmen og enke efter Ole Olsen Faren,
med hvem * 1833. * 2 ) 1879.
H 2. Ole Halvorsen Hegstad, f. p. H. 1782.
H 3. Beret Halvorsd-, f. p. Hegstad 1784, f 1843. * 1805 Ole
Olsen Faren nedre. (Se Nedre Fårenætten).
H 4. Beret Marta Halvorsd., f. p. Hegstad 1795, f 1876. *
1822 Ole Olsen Næs østre, f. 1792, f 1849. (Se Næs
ætten).
H 5. Anne Halvorsd., f. p. Hegstad 1787, f 1862. * 1832 El-
lev Anderssen Faren øvre, f. 1802. Han * 2 ) Oline Olsd.
Faren nedre, f. 1835. (Se Fårenætten).
H 6. Marta Halvorsd., f. p. Hegstad 1790.
Elling Olsen Fæby, f. p. Leirfald 1757, f p. Fæby 1838. *
1788 Beret Olsd. Steine nordre, hans tremenning, f. p. S. 1760.
Hl. Beret Ellingsd. Øgstad, f. p. Fæby 1795, f P- Hallem
1879. * ') 1816 Ole Ellevsen Lundskin, enkemann, f
1817. * -) 1819 Anders Anderssen Øgstad eller Grun
dan, enkemann, f. p. Stiklestad.

----
431 Bind III
---
I l.Oliva (dbt. Olava) Olsd., f. p. Lundskin 1817.
* 1837 Ole Ingebrigtsen Sehm, Hallem.
I 2. Gunhild Andersd. Øgstad, f. p. 0. 1821, t smst.
1875. * 1855 Nils Olsen (Valstad) Øgstad, f. p.
Valstad 1823. (Sonn av Ole Nilssen Valstad fra
Øie i Melhus og h. Sara Pedersd. Rosvold).
J 1. Ole Andreas Nilssen Øgstad, smed, f. 1855,
f 1008. * Ingeborg Johsd. Rosvold, f. 1864.
J 2. Beret Marta Nilsd., f. 1857. * Kristian Fisk-
nes, Bakaunet.
J 3. Lovise Nilsd., f. 1863. * Peder Skultbak.
H 2. Beret Ellingsd., f. p. Fæby 1792.
H 3. Anne Ellingsd., f. p. Fæby 1797. * 1823 Jakob Erts
ås, lensmann i Stod, f. p. Inderoen.
H4.01e Ellingsen Østvold, f. p. Fæby 1789, t som kår
mann smst. 1854. * 1918 Inger Bårdsd. Østvold,
enke, f. p. Åkerhus 1782, f P- Østvold 1837.
I 1 Peder Olsen, f. p. Østvold 1818, t 1885. * 1854.
I 2. Elling Olsen, f. p. Østvold 1825, f 1885. * 1846
Anne Sevaldsd. Haga, f. p. H. 1823, f 1889.
Jl.Ole Ellingsen, f. 1846, åndssvak.
J 2. Sofie Ellingsd., f. 1863.
F 3 Baro Sevaldsen Leirfald østre, f. p. Stiklestad 1732, f P- Leir
fald 1794. * ') 1756 Marit Eriksd. Sanden, f. p. S. 1731, t P-
Leirfald 1773. * 2 ) 1774 Sigrid Amundsd. Gudding, f. 1740.
Gl.Sevald Barosen Leirfald, f. p. L. 1768. * 1794 Kari
Iversd. By, f. p. By 1769.
H 1. Marit Sevaldsd., f. p. Leirfald 1797.
G 2. Beret Barosd., f. p. Mo 1757.
G 3. Mali Barosd., f. c. 1763. * 1792 Lars Ingebrigtsen År
stad, f. p. Halset 1756.
Hl. Baro Larssen, f. p. Årstad 1797. * 1818 Marta
Jakobsd. Auskin, f. p. Auskin 1794.
G 4. Børrild Barosd., f. p. Mo 1764.
F 4- Elling Sevaldsen Valstad, f. p. Stiklestad 1722, f P- Valstad
1782. * ') 1749 Susanna Ågesd. Valstad, t P- V. 1776, 97 år
gl. Enke efter Ole Sivertsen V. og Jon Jonsen V. * L> ) 1777
Beret Halvorsd. Lunden.
G 1. Beret Ellingsd., f. p. Valstad 1779. * 1800 Ole Sevaldsen
Flåtten, f. p. By 1776. (Se ovenfor).
G 2. Susanna Ellingsd., f. p. Valstad 1781.
F 5- Beret Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1717. * 1740 Johannes Olsen
Fæby, korporal. Han * ■) 1751 Beret Olsd.

----
432 Bind III
---
Gl.Beret Maria Johannesd.
Børrild Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1720. * 1741 Elias Olsen
Østvold, lensmann. (Se Østvoldætten).
Anne Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1725.
Marit Sevaldsd. Volden, f. p. Stiklestad 1729. **) 1752 Kri
sten Jonsen Volden, f. p. V. 1715. •■) 1791 Ole Iversen
Haugan, f. c. 1751.
G 1. Mali Kristensd., f. p. Volden 1757.
G 2. Jon Kristensen, f. p. Volden 1763.
G 3. Beret Kristensd., f. p. Volden 1765.
G 4. Sevald Kristensen Volden, f. p. V. 1760. * 1787 Inge
borg Nilsd. Grundan vestre, hans tremenning, f p G
1754.
H 1. Marta Sevaldsd., f. p. Volden 1794.
H 2. Kristen Sevaldsen Lein, f. p. Volden 1789, f som
kårmann p. Lein 1882. * a ) 1822 Beret Kristofersd.
Steine, f. p. Holmen nedre 1800, t p. Lein 1879.
* l ) 1817 Marit Sivertsd. Flyum, f. p. Prestgård
1790, f 1819.
I 1. Marta Kristensd. Lein, f. p. Volden 1818, f 1895.
Ugift.
I 2. Marit Kristensd. Lein, f. p. Volden 1825, f 1877.
I 3- Sevald Kristensen Lein, f. p. Volden 1827, f P
Levanger sykehus 1887. Ugift.
14. Ingeborg Anna Kristensd. Lein, f. p. Volden
1829, f 1868. Ugift.
I 5. Kristofer Kristensen Lein, f. 1830. * Karen Anna
Anfinsd., f. 1850.
Jl.Berntine Kristofersd. Lein, f. 1882. * Ing
vald Magnussen Tokstad, Lein vestre.
K 1. Karl, f. 1907. K 2. Arne, f. 1909. K 3.
J 2. Inga Kristofersd., f. 1883.
J 3. Kristian Kristofersen, f. 1886, f un g-
J 4. Anton Kristofersen Lein, f. 1889. * Marta
Martinusd. Halset.
Kl. Kari, f. 1921. K 2. Kristofer, f. 1923.
K 3. Martinus, f. 1926.
J 5. Kristian Kristofersen Lein, f. 1894. * Juli-
ane Hans-Petersd. Minsås, f. 1894.
K 1. Bergljot, f. 1923. K 2-3. Knut og Hans,
tvillinger, f. 1924. K 4. Arnfin, f. 1927.


----
433 Bind III
---
I 6. Lars Kristensen Lein, f. p. Volden 1823.
I 7. Maren Kristensd. Lein, f. p. Volden 1835.
* 1877 Johannes Pedersen Skjorholmen,
enkemann, f. p. Hesgreien 1828, f p. Skjør
holmen 1880, sønn av Peder Jonassen H.
og h. Anne Johannesd. Ingen barn.
I 8. Johannes Kristensen.
I 9. Kristiane Kristensd. *Jon Flyum. Ingen barn
110. Anne Kristensd., f. c 1840.
111. Jon Kristensen Lein vestre, f. p. L. 1844,
t smst. 1891. * 1891 Elen Marie Hansd.
J 1. Kristen Jonsen Lein, f. p. Lein 1801.
* 1020 Aslaug Ingebjorg Jensd. Lun-
K 2. Jon, f. p. Røra 1025
E 5. Sivert Sevaldsen Lein, f. og f 1688.
E 6. Anne Sevaldsd., f P- Lein 1606.
E 7. Kirsten Sevaldsd., f. p. Lein 1605, f 1737. * 1716 Ole Nilsen
Vist, f 1740, 50 år gl., kjøpte V. 1792. Han * 8 ) 1739 Anne
Ellingsd. Faren, f 1740, 31 år gl., (kgl. bevilling til ekteska-
pet). Se Vistætten.
E 8. Ragnhild Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1607. * 1710 Jens Pedersen
Jermstad øvre, f. c. l#Bo, t 1756, 70 år gl. (Se Jermstadætten).
E 9. Anne Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1701, t 1745. * 1723 Anders
Jonsen Halset, Lein, f. p. Halset 1699, t P- Lein 1755.
F 1. Johannes Anderssen Lein, f. 1730, f 1788. * 1755 Magn
hild Larsd. Steine nordre, f. 1727, f 1803.
Gl. Lars Johannessen Sem, f. p. Lein 1766. * 1701
Marta Ellingsd, Auskin, f. p. A. 1758.
H 1. Magnhild Larsd. Sem. * 1816 Haldo Andersen
Myr, Sem, f. p. Åkerhus 1700. (Se Åkerhusætten)
H 2. Siri Larsd. Sem, f. p. Lein 1706, f som kårkone
p. Holme 1886. * 1821 Ellev Anderssen Holme,
enkemann, f. 1750, f 1841. (Se nedenfor).
H 3. Anne Larsd. Sem, f. p. Lein 1707, f 1834.
* 1826 Ole Toresen Vist, f. p. Hof stad 1701, f
p. Vist 1877. Han * 2 ) 1836 Ragnhild Pedersd.
Ostvold. (Se Ovre Vistætten )■
G 2. Elling Johannessen Lein, f. p. L 1768.
G 3. Anders Johannessen Lein, Skrove søndre, f. p. Lein
1775. * 1700 Marit Gundbjørnsd. Skrove, f. p. Fa
ren 1767, enke efter Jonas Pedersen Skrove. (Se
Fårenætten).


----
434 Bind III
---
Hl. Magnhild Andersd. Skrove, f. p. S. 1800. * x ) 1822
Bård Gundersen Sende, f. p. S. 1794, f p. Skrove
1841. *-') 1845.
H 2. Kirsti Andersd. Skrove, f. p. S. 1802, f p. Huseby
1841. * 1828 Knut Johannessen Huseby, f. p. Husan
1799, f p. Huseby 1873. (Se Husanætten).
H 3. Ingeborg Andersd. Skrove, f. p. S. 1805, f P- Hes
greien 1890. * 1829 Elling Johannessen Hesgreien,
f. p. Huseby 1794, f p. Hesgreien 1872. (Se Husan
ætten).
H 4. Johannes Anderssen Aksnes, f. p. Skrove 1808, f P-
Aksnes 1856. *') 1841. * 2 ) 1853 Ingeborg Anna
Arntsd., f. 1826, dtr. av Arnt Larssen Fleskhusvald
og h. Marta Johannesd. Hun * ■) 1857 Tore Jakob
sen Skrove (Nordset).
I 1. Anne Johannesd., f. 1854.
H 5. Anne Andersd. Skrove, f. p. S. 1810, f p. Eklo 1843.
* 1837 Halvor Pedersen Eklo, f. p. E. 1808, f 1883.
H 6. Jonas Anderssen Skrove, f. p. S. 1812, f 1847. *
1835 Sirianna Olsd. Musum, f. p. M. 1809, f P-
Huseby 1894, dtr. av Ole Sivertsen M. og h. Inge
borg Andersd. Hun * 2 ) 1856 Knut Johannessen
Huseby. (Se Husanætten).
I 1. Marta Jonasd., f. 1835, f 1877. * 1858.
I 2. Ole Jonassen, f. p. Musum 1838.
I 3. Anders Jonassen, f. 1840.
H 7. Gundbjørn Anderssen, f. p. Skrove 1814, f 1815.
HB. Anders Anderssen Skrove, f. p. S. 1815, t smst.
1896. * 1841 Anne Ol