|
Jeg er opptatt av bordets gleder, men historien gir et variert bilde med lyse-, og skyggesider, sier Bjørg Julie Nestvold.
Folket spiste den maten de hadde, ikke den de hadde lyst på.
Stabburet på gårdene ble fylt med mat, forrådslager som skulle inneholde mat for familien og arbeidsfolket nok for et år.
Salting og tørking var viktig, kjøttet og flesket hang til tørk, flatbrødleivene i stabler på buret.
Grovt brød til hverdags og finere brød til høgtider.
Mjølkista med flere rom for havremel, hvetemel og byggmel.
Langt tilbake i tid drøyde de melet med bark av alm eller furu.
Hermetisering av mat kom senere, ca. 1914, først i blikkbokser (Gjete lodda), senere i ”Norgesglass” og store hermetiseringsstrunker med rist og klips.
En kunne hermetisere: kjøttkake, koteletter, ribbe, ja alle sorter kjøtt samt frukt og bær.
Egg ble oppbevart i ”vannglass” (bestående av natrium, kalsium og silikater).
Overalt var maten preget av hvilke ressurser landet eller sjøen hadde å by på.
Supanklokkene på gårdene kalte arbeidsfolket hjem til mat.
Måltidene på gårdene var som regel 6 om dag.
Kosten kunne variere noe, men stort sett likt her i Verdalen.
1 Mårråbit (kaffe med hyllkak)
2 Frokost (Rester av grøt fra kvelden før stekt med flesk, spekeflesk med flatbrød. Av og til hyllkak og melk).
3 Middag (Sild og potet med suppe til, kokt sild, spekesild eller sildgryn. Kaffe med hyllkak)
4 Nonsmat (Saltkjøtt med flesk, klubb og fleskefett eller kleppmelk)
5 Kveldsbit (kaffe med hyllkak)
6 kveldsmat (graut kokt av havre eller byggmel med sirup og melk. Om sommeren var det vanlig med tjettmelk til grauten (den sto seg godt)).
Ved høgtider, bryllup, begravelser og andre festlige anledninger kom naboene og andre med sendinger.
En sendingskurv var fylt med forskjellig mat som graut og hardkokt egg, smørform, vaffelkak, seinere hvetekake og siropskake. Svedskegraut kunne det også være.
Det var også viktig at husmora passa på at noe skulle være med heim til de som ikke var med i høgtiden.
Meny i slike høgtider kunne være:
Sodd
Fiskepudding med gulrot og potet, eventuelt kveite.
Kjøttkake og steik med tilbehør.
Svedskergraut eller multekrem.
Til kaffen: Bordkake og/eller romkake.
Vi sa: ”Takk for skiftet” etter et godt måltid, dette skriver seg fra den tiden da husmora skiftet maten, serverte kjøtt og flesk på en tallerken, kjøttet var jo dyrere mat. Da kunne arbeidsfolket ta med seg noe av maten heim til kjerring og unger.
Tilberedning av all mat foregikk i heimene, det betydde lange arbeidsdager.
Husmora var først oppe og sist i seng, vi må ikke glemme henne i historia om matkultur.
|
