Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 


free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Et viktig forsvarspunkt            Forsvarsverk i Inndalen


Kanskje ingen steder i landet ligger ulike forsvarsanlegg og rester av slike så konsentrert som ved Stene og Sogna. Disse representerer forskjellige tidsaldre, en kan snakke om en forsvarshistorisk linje fra folkevandringstiden og til andre verdenskrig. Til ulike tider har forskjellige anlegg vært viktige forsvar mot fiender fra øst.

400-600       Helt fra forhistorisk tid finnes det levninger av forsvarverk, som vitner om ufredstider. På Steinsvåttån i Inndalen er det en bygdeborg. Ingen vet med sikkerhet når den ble bygget eller hvilken hensikt den skulle tjene ,men en eller annen forsvarsfunksjon må den ha hatt, der den ligger på toppen av berget. Det er rester etter murer rundt hele toppen som til sammen er flere hundre meter. Selve toppen (våttån) ble jo brukt til å tenne varde på for å melde om ufred eller lignende. Siste gang den ble brukt var når general Armfeldt kom med sine karolinere i 1718

400-1718        System av vetter (våttå = varde sørget for varsling om inntrengere med signalild. Steinsvåttån var et viktig ledd i systemet. Siste gang brukt i under den store nordiske krigen


 

 Stene skanse            Forsvarsverk i Inndalen


1611-1718             Oppbygd forsvarsanlegg med pallisader. Anlegget var på 1,5 km. Det har også før 1611 vært skanseoppbygging, men utforminga er ukjent.

Under Kalmar krigen i 1611 ga kongen i København ordre om at lensherren i Trondheim, Sten Bilde skulle stenge passene mellom Sverige og Norge med skanser. Under Sulfjellet ved Stene skulle det oppføres en skanse, og der skulle bønder fra Verdal, Skogn, Inderøy og Ytterøy prestegjeld holdevakt. Det var kanskje erfaringer fra sjuårskrigen 1563-1570 som spøkte i nordmennenes tanker når slike sperringer ble bygget. Da hadde svenske soldater marsjert over grensa til  Trondheim. Trøndelag var uten forsvar, og krigsfolkene kunne uhindret plyndre landsdelen. Stene skanse ble bygget slik at hele dalen ble sperret. senere Stene skanseble brukt i forbindelse med gjenerobringen av Trøndelag i 1658-1660, senere ble den brukt i forbindelse med Karolinernes hærtog i 1718. Stene skanse var et imponerende byggverk, det var en sammenhengende palisader fra foten av Steinsvåttåen til berget på sør siden av Trongdøla.

 

1658                Trøndelag og Kristiansten festning hadde vært hærtatt i 7 mndr. Norske styrker under ledelse av major Eilerik Visborg stoppet svenske unnsetningsstyrker på veg til Trondheim. Resultatet ble at Krisitansten festning falt og Trøndelag kom igjen på norske hender

 

1718                Den stor nordiske krig. General Armfelt med sine karolinere erobret Stene Skanse     

                       

1807-1814      Det antas at stedet også hadde betydning under kommandotiden


 

 Festningsanleggene fra Stene til Sogna 1908-1936           

Galleri sør

Festningsanleggene fra Stene til Sogna  1908-1936

Festningsanlegg fra Kongsvinger og sørover som var nærmere grensa enn 3 mil, ble nedlagt i forbindelse med unionsoppløsninga i 1905. Nye anlegg oppført bl.a. ved Steine og Sogna. Disse ble bygd samtidig i tidsrommet 1908-1913. Vaterholmen leir ble bygd noen år senere.

På grunn av sin beliggenhet i forhold til Trondheim var dette området sammen med passene i

Stjørdal nøkkelen til Trøndelag. Evt. angrep fra øst måtte komme gjennom de trange dalene.

Verdal befestninger besto av:

  • Bergugleberget ved Stene. Stillingen hadde 2-3 kanoner med mulig oppstillingsplass for flere. Beskytingsretning var sørover mot Karolinerleden (over fjellet).

I tillegg kunne  de beskyte inntrengere som evt. Hadde klart å passere stillingene lenger oppe i dalen. Det var planer om en større forlegning der.

 

  • Blokkhuset ved Vaterholmen. Stjerneformet betongbygg i to etasjer (bunkers). Anlegget skulle gi forsvar ialle retninger og har 12 mitrasljøsestillinger. Opprinnelige piggtråsperinger er intakt (bredde 10-12 m). Anlegget ble rehabilitert i 1994.

 

  • Festningsgalleriet Sør i Sogna. Festningsanlegg i 3 avsatser bygget hovedsakelig i fjell. Anlegget skal forsvare vegen og er utrustet med 1 kanon og 6 mitraljøsestillinger. Galleriet ligger 300 m. Lenger oppe i dalen i forhold til Festningsgalleriet Nord.

 

  • Festningsgalleri Nord, og inngikk i et felles system med taubane for forsyninger mellom anleggene. Adkomsten til galleriet ble sprengt bort i forbindelse med vegbygging men er nu under rehabilitering.

 

  • Vaterholmen leir. Bygd 1916-25. Forlegningen for de forskjellige festningsanleggene. Øvingsforlegning for HV 13 fra 1950. Anlegget ble nedlagt i 1995.

Det var opprettet samband mellom anleggene i Verdal og Hegra Festning.

Verdal kommune overtok i 1994 disposisjonsretten fra forsvaret for de fire første anleggene, og har gjennomført et omfattende arbeid med rehabilitering og tilrettelegging for publikum.

Festningsgalleri nord

Adkomst. Tidligere var det en hengebro over Inna som hadde direkte forbindelse med stien opp til galleriet. Denne var fjernet og ny var av trafikale hensyn umulig å bygge på samme sted. Det er bygget ny adkomst som knyttes sammen med den opprinnelige. Anlegget framstår som et friluftsanlegg som også gir muligheter til adkomst til fjellet og pilegrimsleia. Stien har hengebru over Inna og Seterbekken. Av terreng- og landskapsmessige hensyner stien over en strekning kraget ut i fjellet og utover elva. En gapahuk og flere sitteplasser er bygd for fri benyttelse. Anlegget og området kan gi rike naturopplevelser, som kan virke til dels dramatiske særlig ved stor vannføring.

 

Festningsanlegg. Festningsgalleri Nord er sprengt ut som en tunnel i fjellet med flere siderom. Hoveddelen har en lengde på 90m, og totalt ble det sprengt og fraktet ut 3000 m³ fjell. Galleriet hadde en utrustning på 2 kanoner og 4 mitraljøser som skulle beskytte mellomriksvegen  og senere også fly.

Anlegget hadde utrustning for å kunne være beleiret i 3 mndr. Og besto av 2 forlegningsrom, toalett, kjøkken, proviantrom, maskinrom, radiorom, ammunisjonslager, bensinrom og oljebod. Anlegget har egen brønn og vanninntak og taubaneforbindelse med Festningsgalleri Sør.

Stien opp fjellsida er opprinnelig, men siste del var sprengt bort. Der er det satt opp faste stiger. [1]



[1] Kilde: Informasjonstavle ved oppgangen til ”Galleri Nord”