Klikk her for å se huset der det sto ved Vaterholmen. Og Klikk her for bildet från oven.   

      

      

   Etter omfattende utbedring av fjellstua og ombygging av uthusa til gjesterom ble det åpning i juli 1987 med Ivar Aunøien som sjef. Foto av Harald Wågø.   

   Den røde stjerna på toppen lyser i mørket.   

   Naturen selv er den beste kunstneren.   

   Fra brannen i Vaterholmen mens det var boliger for asylsøkere. Foto av Svein Guddingsmo.   

   Med Gravabrua nærmestBobyn og det nye Bygg Extra og belysningen langs elvepromenaden er synlig i bildet.   

      

   Ser ut som en skummel og farlig arbeidsplass å sitte i gravemaskina her.   

      

      

   Med bolighuset etter Sverre Johansen til venstre i bildet.   

      

      

   Den siste kua som ble melket her har gått ut fra båsen for godt.   

   En kan kanskje spørre seg om viltsmaken på elgen er i ferd med å forsvinne når en ser på vinterkosten.   

      

      

   Med snø i trea og vindstille ble det en spesiell stemning på kirkegården denne kvelden. Mange besøkende tente lys på gravene til kjente og kjære. En fin tradisjon på julaften.    

   Stille her en kveld som denne.   

   Det ryker fra ovnen selv på andre juledag.    

   Med nattbilder fra Stiklestad ønskes alle en god jul.   

      

   Men gravemaskiner og annet maskinelt utstyr påminner om at det er en del som gjenstår før anlegget er fullført.   

   Sett fra Jermstadutsikten. Med lysa ved Lysthaugen i bakgrunnen.   

      

      

      

   6. desember 2017 ble den første clusteren løftet på plass på jacketen som bygges på nordområdet. Store dimensjoner og presisjonsløfting. Folk i grønt oppe ved sammenføyningen blir små. Imponerende.   

   Fylkesmannen har igangsatt prøveprosjekt her for å legge forholdene bedre til rette for at Tindveden skal få bedre vektsforhold i verneområdet. Gresstorva er fjernet og lagt inntil vegfyllingen til E6 og dermed senkes terrenget. Det gjenstår å se resultatet. Det er ikke mangel på tindved på Ørin og Fætta i dag heller, men det er tydelig at den vokser på feil steder en det som romantikerne hos miljøvernavdelingen vil. Hvor mange offentlige millioner skal brukes på dette området til "dilldaill"? Hvor mye er brukt til prosjekt i Bioforsk`s navn for å fjerne rosene, manuell rydding og bruk av Roundup over flere år? Rounup er et stoff anses for å være kreftfremkallende, og selv Naturvernforbundet går imot bruk av det. Når det nevnes ordet miljø er det aldri mangel på penger. Der er det aldri snakk om nedskjæringer, det bare om å finne på et eller annet prosjekt. Om det er samfunnsnyttig eller ikke spiller ingen rolle der i gården. Nei nå er det vel nok, la naturen styr seg selv på Ørin. Klikk her for å se hva som forsvinner med dette tullprosjektet.   

   Snart er det dags for Jul Igjen på Museumsområdet på Stiklestad. Lukta av nystekt Thomsenkringle vil sive ut fra bakeriet og køen for å kjøpe bakverket i Landhandelen vil bli lang, som den er den hvert år. Det er å håpe på snø og finvær.   

   Brubyggingen fra vestsiden. Må være sterk konstruksjon og betong som bærer vekta her. Det bygges fra slik fra begge sider og sammenkobles ca. på midten. Foto av Terje Reitan.   

   Her har byggingen kommet i gang fra østsiden. Foto av Terje Reitan   

   Eventyrlandskap i vinter med solglitter i nedrimet vegetasjon for vegfarende på "harryhandel" til åre.   

   De to vågale brubyggerne er Stein Sagvold (stående og Tore Sagvold. I ettertid, omkring 1990, er brua på bildet erstattet med en ny. Bildet utlånt av Terje Reitan   

   Bildet utlånt av Asgeir Lund.   

   Med Merraskarfjellet, Storsjøhøgda og Kjølåhaugan i horisonten.   

   Bildet er fra Marsteinsvola 14.november 2014.   

      

      

   Det første tungløftet på den tredje jacketen er utført når den første rowen er reist ved hjelp av minst 6 kraner. Presisjonsløfting kan en trygt kalle det når disse kranene skal løfte synkront.   

   Med Dalemark og Aspåsgårdene i bakgrunnen.   

   Skodda driver over Kjølåhaugan.   

   Klikk her for å se dammen som den var for 101 år siden.   

   På grunn av lekkasjer må taket på hallen byttes. Et garantiarbeid i millionklassen. Bildet tatt fra Tomtberget.   

   Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.   

   Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. Klikk her for bilde fra 2006 og Klikk her for bilde fra først i 1950-åra.    

   Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   

   Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.