Søk i bilder
Alb
ListBox1
TextBox1
Eier:
Album
Søkeord:
Ok:
Vis alle
Oversikt bilder
Antall :
Id
Tit
Caption
Kat
Stikk-ord
Fil
Alb
Bredde
Høyde
Kim
Sti
Hits
Eier
Longitude
Latitude
Sort
År
Ses
Utelat
Slett
10408
caption
Bilde etter Olga Anderson
keywords
kiosk øra snø
1600
1000
10409
caption
Denne arten er knyttet til fjellet, og kan finnes ganske høyt opp der det er lite vegetasjon. Larvene kan leve på mange ulike planter, mest på krekling. De bruker to eller tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene svermer i solskinn en gang mellom juni og august, men på en lokalitet er flygetiden ganske kort, høyst to uker. Bestanden varierer kraftig fra år til år, dette synes i alle fall delvis å ha sammenheng med smågnager-syklene fordi store smågnager-bestander dreper mange av larvene. Larven forpupper seg i en hvit, vanntett kokong på et strå like over bakken. I Norge finnes den trolig i alle fjellområder, og kan enkelte år være meget tallrik. Dette ifølge Wikipedia.
keywords
sommerfugl svermer
1600
899
10411
caption
Bildet er fra Våttåhaugen
keywords
indurtri riggbygging aker ørin indutriområde
1600
900
10438
caption
En er usikker men det er muligens russiske krigsfanger på bildet og da er det vel tatt på våren 1945. Den som kjenner noen på bildet og vet hvor det er tatt, bes ta kontakt på tel 472 97311.
keywords
ved vedstabel#
1600
900
10417
caption
Eldstadgården til høyre og Strandheim til venstre hvor det foregår restaurering. Sannsynligvis etter brannen i manufakturforretningen til Høyer-Hansen. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
øra sykkel
1600
883
10418
caption
17.maitog ved det gamle forsamlingshuset i Bjartan. Ukjent hvilket år bilde er fra. Utlånt av Inge Nymoen.
keywords
bjartan opptog 17.mai samfunnshus forsamlingshus
1600
1054
10420
caption
Etter et lengre opphold på blomsten Myrhatt synes de å være paralysert. (se forrige bilde).
keywords
sommerfugl
1600
900
10421
caption
Samtlige virket helt paralysert og upåvirkelig av mitt nærvær. Jeg plukket blomstene de satt på som en bukett, men de satt fortsatt like rolig uten å røre seg i minst en times tid. For å avslutte seansen pirket jeg forsiktig på de ved hånden min og de krabbet over dit og der slo de seg til ro en stund før de tok vingene fatt (se neste bilde). Nesten så en skulle tro at de var ruset av nektaren på blomsten..
keywords
sommerfugl blomster
1600
1038
10435
caption
her i sklia like før de når vatnet under ta sjansen i Holmenkollen. Det ble ingen seier for Mjødbollen som gikk rundt like etter at den nådde vannet. Men de fikk en trøstepremie på kr 1000,-. Bilde utlånt av Roar Værnes.
keywords
holmekollen bolle sklie besserudtjernet
1600
1093
10462
caption
Bildet er tatt i forbindelse med duoens opptreden i Amfiet etter seieren i Grand Prix. Utlånt av Roar Værnes
keywords
rockering
1600
1071
10424
caption
Østenfor Elneshøgda. Utlånt av Inge Nymoen.
keywords
is isgang flom helgådal
1600
1096
10425
caption
keywords
1600
1059
10429
caption
Opptog etter den gamle riksveg 50 ved Elstadgården. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
opptog øra BarnasDag1955#
1600
1033
10432
caption
Holmen Gård er en herskapelig storgård fra 1840-årene og er hovedsete for AS Værdalsbruket. Nicolai Jenssen kjøpte Verdalsbruket i 1832 og nybygger gården der hvor den ligger i dag. Bakgrunnen for flyttingen skal ha vært et karjolvelt i de bratte bakkene opp til gården. Hovedbyggningen er tegnet av en tysk arkitekt, Meinhardt. Han hadde hatt 5 års praksis hos slottsarkitekten i St. Petersburg før han slo seg ned i Trondheim. Både husets form og fine detaljer ute og inne tyder på at han har hatt russiske landsteder som forbilder. Hovedbygningen står på ca. 1 meter tykk gråsteinsmur. Alle husets vegger, både ytre og indre er laftet av øksehogd tømmer. Opprinnelig var det synlige tømmervegger på noen rom, for øvrig tapet. Før tapetsering ble tømmerveggene rappet med leire. I spisesalen ligger det opprinnelige grangulvet. Gården har vært sjefsbolig fra 1908 til 1992. Før dette var det familien Jenssens sommersted. Familien Jenssen eier Værdalsbruket frem til 1908. I Jenssens periode ble det bl.a. bygget dampsag på Ørmelen til erstatning for fossesagene (1872). Den samlede enhet som Værdalsbruket utgjør i dag, har vært uendret i ca. 200 år når en ser bort fra innkjøpet av eiendommen Færen Nordre fra Selbo Kobberverk i 1861, og utskillelsen av de tidligere leilendingsgårdene med husbehovsskog etter 1912. Navnet Værdalsbruket ble tatt i bruk ca. 1860. Eiendommen utgjør ca. 900000 dekar, tilsvarende 58 % av Verdal kommunes totalareal. Informasjonen er hentet fra Værdalsbrukets nettside.
keywords
værdalsbruket vuku gård
1600
867
10433
caption
som nesten var flyvedyktig.
keywords
fugl
1600
900
10440
caption
Er det noen som vet i hvilke anledninger Øras vel benyttet denne. Den har ikke hulrom i "kroppen" men en fjær av tre for feste papir som er rullet rundt stikka. Dette eksemplaret ble funnet av Tore Høyem under rydding i et uthus.
keywords
budstikke øras vel
1600
900
10441
caption
Etter at disse to damene vant Melodi Grand Prix opptrådte de i Amfiet på Stiklestad. Inntreden på scenen skjedde ved at de ble plassert i Mjødbollen til Olavs Menn som bar de inn på scenen. Utlånt av Roar Værnes.
keywords
bolle stiklestad
1600
1011
10442
caption
Under Barnas Dag ble denne doningen brukt under opptoget. Her kjøres nedover Nordgata ved Samvirkelagets Hjørnegård. Hav italienerne i minibussen gjør her vites ikke. Bilde etter Olga Anderson
keywords
øra nordgata leketog BarnasDag1955#
1600
1087
10443
caption
Finnvola og Innsvatnet skimtes i det fjerne.
keywords
regnbue multeplukking
1600
900
10451
caption
Utlånt av SNK.
keywords
flyfoto småbruk widerøebilde
1600
1070
10452
caption
Daggammel, men ute på svømmetur på egenhånd med sine lange stankelben.
keywords
trane
1600
900
10454
caption
Dyrkajorda på gården eies i dag av Julnesset. Ukjent når bildet er tatt.
keywords
flyfoto gårdsbruk
1600
1061
10455
caption
Bildet er vel trolig tatt fra området ved Mo. Gårdene til venstre over rasmelen er Jermstad og Skei. Til høyre Øver-Fåra. Bildet er vel tatt før det kom fart i oppdyrkingen innover Raset. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
rasmel stiklestad rasjord
1600
900
10456
caption
Først i juli var det liten vassføring i Storfossen nedenfor Lyngsvollen.
keywords
foss elv å
1600
900
10459
caption
Her på Tømmersjøen.
keywords
1600
1059
10460
caption
Bildet er tatt litt ovenfor Sandvika. Med Skarfjellet i bakgrunnen. Dårligere brøyting på den tida. Damen på bildet mener en må være Karin Anderson. Utlånt av Olga Anderson.
keywords
snø fjell vinter brøyting
1600
900
10463
caption
keywords
innsekt
1600
899
10464
caption
Slagordet til de "VÆRDALSKE VIKINGER" som var med i Ta Sjansen i Holmenkollen. Det ble ingen seier, men en trøstepremie på 1000 kroner måtte da vel gi så mye mjød i bollen at de kunne drikke seg utørst. Utlånt av Roar Værnes
keywords
1600
900
10465
caption
Utlånt av Jan Salberg.
keywords
aker krane aker#
1600
1070
10466
caption
Utlånt av Jan Salberg
keywords
aker ørin plattform aker#
1600
1088
10467
caption
Utlånt av Jan Salberg
keywords
aker ørin plattform aker#
1600
1081
10470
caption
keywords
geitrams hundekjeks
1600
899
10472
caption
keywords
1600
900
10474
caption
Fra oppmarsjen på idrettsplassen på Ørmelen. Bilde etter Olga Anderson
keywords
idrettsanlegg turn turnere ørmelen
1600
900
10475
caption
Utlånt av Einar Storhaugxxyyzzåå ----
keywords
soldater tyskere uniform krigstidenkrigsB_090420
1600
1073
10476
caption
Bildet lånt ut av Annbjørg Tiller.
keywords
1600
1141
10477
caption
Bakeriet slik det var før. Thomsenkringla var et begrep blant folk på den tid. Utlånt av Einar Storhaug.
keywords
bakeri øra
1600
1096
10481
caption
Usikker på eksakt årstall. En ting er i allefall sikkert, det har skjedd en utvikling både på plogstørrelsen og traktorutstyret på ca 60 år. Bilde etter Olga Anderson
keywords
traktor plog opptog parade
1600
1044
10480
caption
Prost Sætevik til venstre. Bilde etter Olga Andersson.
keywords
begravelse fresesarmeen
1600
900
10483
caption
Her er det mange meter med vev på grantrærne. En ekspert skriver følgende om måten slik spindelvev lages: Tyngdekraften hjelper edderkoppene til å forankre festetrådene som er utgangspunktet for nettet, sier Kjetil Åkra. Vanligvis pleier hjulspinnere å lage en ankertråd og så la den bli tatt med vinden til den hekter seg fast i en busk eller et tre. Når edderkoppen så spinner nettet ut fra ankertråden er det en kom-plisert prosess. Edderkoppen lager blant annet flere typer tråder som plasseres på bestemte steder i nettet. - Gravitasjon er også viktig for at edderkoppene skal orientere seg og vite hvor de ulike komponentene av nettet er. Edderkopper har ikke balanseorgan som vi mennesker har i det indre øret. De kjenner sin egen kroppsposisjon og orienterer seg ved hjelp av en masse små og vibrasjonsfølsomme hår på beina. I tillegg hjelper andre faktorer som lys, og hvilken retning det kommer fra, edderkoppen med å skjelne mellom opp og ned. Edderkopper holder seg fast til nettet ved hjelp av tre små klør ytterst på hvert bein. Disse klørne virker som små kroker med liten kontakt-flate mot nettet. Dermed kan edderkoppen bevege seg i nettet uten å sitte fast selv.
keywords
spindelvev kangro kangrovev spindelvev
1600
853
10484
caption
Imponerende byggverk av spindelvev. En ekspert skriver: - Tyngdekraften hjelper edderkoppene til å forankre festetrådene som er utgangspunktet for nettet, sier Kjetil Åkra. Vanligvis pleier hjulspinnere å lage en ankertråd og så la den bli tatt med vinden til den hekter seg fast i en busk eller et tre. Når edderkoppen så spinner nettet ut fra ankertråden er det en kom-plisert prosess. Edderkoppen lager blant annet flere typer tråder som plasseres på bestemte steder i nettet. - Gravitasjon er også viktig for at edderkoppene skal orientere seg og vite hvor de ulike komponentene av nettet er. Edderkopper har ikke balanseorgan som vi mennesker har i det indre øret. De kjenner sin egen kroppsposisjon og orienterer seg ved hjelp av en masse små og vibrasjonsfølsomme hår på beina. I tillegg hjelper andre faktorer som lys, og hvilken retning det kommer fra, edderkoppen med å skjelne mellom opp og ned. Edderkopper holder seg fast til nettet ved hjelp av tre små klør ytterst på hvert bein. Disse klørne virker som små kroker med liten kontakt-flate mot nettet. Dermed kan edderkoppen bevege seg i nettet uten å sitte fast selv.
keywords
spindelvev kangrovev#
1600
948
10485
caption
Bilen til fotografen Hennning Anderson smyger seg fra bak isflakene på riksveg 72. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
isgang is flom
1600
900
10486
caption
Det året ble nyvegen forbi Høgberga bygd. Bildet er trolig fra den tid. Utlånt av Gunhild Hilseth
keywords
1600
1115
10487
caption
Her på Riksveg 50 forbi fotoforretningen til Henning Anderson. En gråtass fra Eikmaskin i Stavanger i front. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
1600
900
10488
caption
Tohjulstraktorer foran Arbeidernes Musikkorps. Fotograf Henning Anderson på trappa til butikken sin. Av musikernne kjenner en igjen Ottar berg og Johan Solberg. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
x
1600
899
10490
caption
Her er Helgåas begynnelse fra Veresvatnet. I bakgrunnen svenskfjella Mannshaugan med bl.a. Steukern og Sukkertoppen.
keywords
vera fjellvann steukern mannshaugan
1600
899
10492
caption
Hvem kjøreren er vites ikke. Antagelig er han fra en av Fagerli- eller Åsangårdene. Legg merke til av hesten har truger. Utlånt av Birger Meinhardt.
keywords
hest slede
1600
1004
10493
caption
Utlånt av Birger Minhardt.
keywords
skitur snasa påsketur
1600
912
10494
caption
Skiutstyret og bekledning for skiturer var annerledes på den tid, særlig for damene som var kledd i skjørt eller kjole og hatt.. Navna på damene er ukjent. Utlånt av Birger Meinhardt.
keywords
snasa påsketur
1600
1051
10495
caption
x
keywords
scene vera amfi
1600
900
caption
keywords
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
Ant sider: 210