Søk i bilder   Alb   ListBox1 TextBox1    Eier:    Album   Søkeord:   Ok:    Vis alle Oversikt  bilder  Antall :  Id   Tit   Caption   Kat   Stikk-ord Fil Alb   Bredde   Høyde Kim    Sti Hits Eier Longitude Latitude   Sort   År   Ses   Utelat Slett 10928     caption Ser ikke akkurat nystemt ut. Tangentene bærer preg av at det ikke er bare på juletrefester det er brukt, men også i mer løsslupne anledninger. Bildet som er fra ca. 1960 er utlånt av Harald Wågø.   keywords piano instrument  1200   1026                    10929     caption Siste bilde av det berømte og, for noen, beryktede forsamlingshuset. Mange fester er holdt her og mange slag har blitt utdelt. Foto av Harald Wågø.   keywords   1600   991                    10930     caption Her sitter "vætte i bøgden" med ordfører, formannskap og lensmann i spissen under åpningsarrangementet. Foto av Harald Wågø.   keywords svømmehall basseng  1400   922                    10931     caption Forargelsens hus i forbindelse med kulturhusbyggingen, Gammelskolen, står ennå på sin midlertidige plass før den møtte sitt endeligt i for av rivning. Kulturhuset åpnet i 1992. Foto av Harald Wågø.   keywords kulturhus stiklestad skole skolebygg kirke  1600   973                    10932     caption Denne flommen var minst like stor som valgfloa høsten 1947. Utlånt av Kjetil Dillan.   keywords flom vuku bredingsberg båt vukusent# flomvuku#  1600   944                    10933     caption I Artsdatabanken finner en følgende opplysninger om skapningen: Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk (Betula), der den bruker 2-4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven blir opptil 100 mm lang og er lett kjennelig på den burgunderrøde fargen. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddikluktende væske, sannsynligvis som en forsvarsmekanisme. Den siste ettersommeren før den skal forpuppe seg forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. Det er på dette stadiet at arten oftest observeres av mennesker. Når larven har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår. Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland   keywords   1600   893                    10934     caption Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10306]Klikk her [/url][/b] for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.   keywords minnestøtte ørin krigskirkegård russergravene  1600   1053                    10935     caption Utlånt av Terje Reitan   keywords hest fjell  1600   913                    10936     caption Som en ser kan det gå ganske hardt for seg under slike seanser. Foto av Harald Wågø.   keywords hest hingst hoppe  1600   905                    10937     caption En hunn av Kamfotedderkoppen (Enoplognatha ovata)(hannen har ikke rødfargen) har spunnet en kokong (diam 4mm) rundt sine egg. Nå står hun vakt dag og natt og venter på at de små skal komme ut. Det kan være flere hundre av dem. Når de omsider kravler ut er de helt overlatt til seg selv.   keywords   1600   900                    10938     caption Vegen opp til Årstadbakkene ble bygd i 1950-51 ifølge Knut Helden. Det samme ble boligen på venstre side i Nordenget. Utlånt av Just Roar Wohlen   keywords vuku helgåa gårdsbruk snauhogst  1400   893                    10998     caption Ennå står uthusa og bolighuset men i åra som har gått har husa fått medfart av vær og vind. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6906]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra 2011. Bildet ovenfor er utlånt av Terje Reitan. Det er litt rart med området på Grønås. Selv om det er en 60-70 år siden det bodde folk her så er området omkring husa ikke grodd igjen. Vanligvis tar naturen igjen det som er dyrket når det fraflyttes. Det har ikke skjedd her.   keywords graas0923#  2048   667                    10939     caption   keywords   1400   969                    10940     caption Med jernbanen og RV50. En kjenner seg igjen men mye er forandret i grenda. Telefonstolper og e-verkstolper i fleng. Riksvegen har grusdekke. Bjørkallè på vegen til Leklem. Utlånt av Bjørg Lein Haugen.   keywords sjøbygda jernbane veg riksveg  1600   923                    10941     caption Strådøla på svensk side ovenfor Strådalen.   keywords elv fjell høst Gronaas290917#graas0923#  1600   899                    10942     caption Frodig landskap langs elva. Beveren har hatt det fredelig her i de senere år men nå har den flyttet lenger oppover.   keywords høst elv høstfarger Gronaas290917#graas0923#  1600   900                    10943     caption Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.   keywords høst farger elv Gronaas290917#graas0923#  1600   900                    10944     caption Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.   keywords elv høst Gronaas290917#graas0923#  1600   900                    10945     caption Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.   keywords elv fjell høst Gronaas290917#graas0923#  1600   900                    10946     caption Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   keywords elv lapplæger høst Gronaas290917#graas0923#  1572   884                    10947     caption Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-68]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2006 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1950-åra.   keywords Gronaas290917#graas0923#  1600   1059                    10999     caption De to vågale brubyggerne er Stein Sagvold (stående og Tore Sagvold. I ettertid, omkring 1990, er brua på bildet erstattet med en ny. Bildet utlånt av Terje Reitan   keywords bru hengebru skjækra elv  1600   1066                    10958     caption Mannen som sitter og funderer er Alf Ivar Solberg. Foto av Harald Wågø.   keywords   1600   1030                    10948     caption Gården Midt-Holmen er borte i dag. Og i Nordenget har det kommet til flere hus på sørsiden av vegen. Utlånt av Just Roar Wohlen   keywords vuku gårdbruk villa  1600   998                    10949     caption Dan og Steinulf Eriksson var drivere av forretningen. Nord-Trøndelag Turneteater står på denne tomta i dag. Bilde av Harald Wågø. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8975]Klikk her [/url][/b] for bilde av bygningen for 110 år siden,   keywords x  1600   1427                    10950     caption Tidsbilde fra Nordgata ved Samvirkelagets Hjørnegård. Folket venter på opptog i forbindelse med barnas dag. Det har skjedd mye i klesvegen på vel 60 år. Alla damer er kledde kjole eller skjørt. Ingen, verken damer eller herrer, i dongeri. Barnevognen har også forandret seg til i dag. Det tar kanskje ikke mange år før det blir moderne med de som er på bildet. Den lille brannstasjonen ved Gammelkinoen i bakgrunnen. Bilde etter Olga Anderson.   keywords øra nordgata opptog barnas dag butikk barnevogn motorsykkel  1600   1043                    10951     caption Det topp moderne sagbruket ble tatt i bruk i 1967. Brant ned samme år, 15.november. Foto av Harald Wågø.   keywords sagbruk flissilo TB190824  1600   922                    10952     caption Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.   keywords høst farger  1600   899                    10953     caption På grunn av lekkasjer må taket på hallen byttes. Et garantiarbeid i millionklassen. Bildet tatt fra Tomtberget.   keywords idrettshall idrettsanlegg vuku  1600   945                    10954     caption Utgravingen av tomta er godt i gang. På den tid var det jordbruk på Suljordet med "skoloinn" på gammelmåten med "koinnbainna" opptrekt på staur for tørking. Olsen Gartneri var i full drift. Foto av Harald Wågø. Kinoen ble åpnet 2. juledag 1959. Bygget`s kostnader var på ca. kr 600 000. Tomte ble utgravd gratis av Reidar Svendsen. Lastebileierne i bygda kjørte ca. 150 lass med grus og sement uten betaling. Halvdan Eggen på Fæby leverte all grus opplastet på bil, også det uten betaling. Andre interesserte har arbeidet omkring 400 dugnadstimer. Dette ifølge artikkel i Trønder-Avisa den 28.desember 1959 fra den offisielle åpningen hvor ca. 400 personer var til stede.   keywords kino korstaur  1600   865                    10955     caption Med Blommen og Fåragårdene til høyre i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   keywords dal utsikt verdalselva elv  1600   900                    10956     caption [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1637]Klikk her [/url] for å se dammen som den var for 101 år siden.   keywords dam fløtingsdam kverna kvernsjøen  1600   899                    10957     caption Skodda driver over Kjølåhaugan.   keywords vinter fjellvann sn fjell skodde  1600   900                    10959     caption Fra rundt 1960. Det var montert grind på begge sider av linja med ut fra bildet ser det ut som de ikke ble brukt. Foto av Harald Wågø.   keywords jernbane jernbaneovergang tinden  1600   900                    10960     caption Vegvokteren langs Jämtlndsvegen på strekningen Inndalen Stormoen i 25 år i perioden 1933-1958. Johannes var kjent for sine kjempekrefter og mange bilister fikk hjelp til å få bilen løftet inn på vegen etter utforkjøring. Ved ansettelsen i 1933 hadde han og ektefellen Klara Josefine Hovden sju barn da de flyttet inn i vegvokterboligen ved Vaterholmen. Senere kom det sju til. I 1948 flyttet familien til vegvokterboligen Lundemo øst for Rotmoen. Boligen i Vaterholmen ble i 1987 flyttet til museumsområdet på Stiklestad. Som pensjonist flyttet han tilbake til sine barndoms trakter i Bjørga. Opplysninger hentet fra boka «Heimer og Folk I Inndalen og Sul». Bildet, som trolig er tatt i Bjørga, er tatt av Harald Wågø.   keywords vegvokte skoffel snrydding snø vinter  1200   957                    10961     caption Petter Reitan kjører frau på gammelmåten med hest og slea. Fraun ble som oftest kjørt ut på vinterføre og lagt i stor dunger. I våronntiden ble den så utkjørt på nytt i små dunger for så å bli spredd med håndmakt og fraugaffel. Det var et kroppslig slit å være gårdbruker på den tid. Utlånt av Terje Reitan.   keywords   1600   948                    10962     caption Høykanonen er et landbruksredskap som ble brukt til å få høyet opp på låven der det ellers var et slit å det opp på "helln". Maskineriet består av kraftige vifter og store rør gjennom hull i låveveggen. Høyet ble kjørt fra hesjene med hestvogn, eller høysvans på taktor sist på tiden redskapen var i bruk. For å mate kanonen ble det muskelkraft og høygaffel som var redskapen. Røret kunne styres slik at høyet kom dit en ville ha det. Foto Harald Wågø.   keywords høy høykanon  1600   933                    10963     caption På Garnes var det skysstasjon i perioden ca.1830 til 1926.Poståpneri/brevhus fra 1903 til 1960 og landhandel fra 1867 til ut i 1950-åra. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul".   keywords skysstasjon inndalen   1600   1001                    10964     caption Det skal være seterhusa tilhørende Grunnan en ser på bildet som er utlånt av Terje Reitan. I ettertid har Grunnan bygd nytt «bolighus» på vollen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6867]Klikk her [/url][/b] for bildet slik husa er i dag.   keywords seter setervoll juldalen  1600   1041                    10965     caption Parkering for bilder og fly på Åresjøen. Isen på sjøen ble vel brukt som flyplass. Det året vann Stein Eriksen både slalom, storslalom og kombinasjonen. Utlånt av Just Roar Wohlen.   keywords åre alpinVM sverige fly bil  1600   974                    10966     caption Bildet utlånt av Harald Wågø.   keywords industrihall aker industriområde ørin  1600   901                    10967     caption Her var drift i flere generasjoner. Siste organisert virksomhet var i slutten av 1930-åra når sulingan dannet andelslag og bygde veg innover fra Karlgarden. Bildet viser vel spora etter den siste drifta. Les mere om drifta her i en artikkel av Knut Stiklestad som finnes i årboka til Verdal Historielag i 1989   keywords skiferbrudd sul steinbrudd  1600   979                    10968     caption Bruker på Sandaker i Volhaugen sammen med hustru Randi Johnsdatter Holmlivald Sand i perioden 1862 - 1904. Heimen vest for Sand er i dag nedlagt som eget bruk og husa står tomme og er i forfall. Petter var født i 1838 og døde i 1929. Bildet utlånt av Alvhild Aksnes som er Patter`s barnebarn.   keywords skjegg volhaugen sandaker  1024   1452                    10979     caption Når en ser på karene oppi masta så ser der ut som at det var mindre med HMS på den tid. Dæm var ikke akkurat "hauveik de den karran". Mastene som ble bygd i 1958 var 150 m høye og senderen ble satt i drift året etter. Sendingene som sendte lavfrekvente signaler for sjøforsvaret og NATO med rekkevidde fra Middelhavet til Nordishavet ble avsluttet i 2006. Alle tre mastene ble sprengt og lagt i bakken 12. mars 2009. Foto av Harald Wågø.   keywords mast mastebygging rinnleiret  1024   1060                    10972     caption Her bodde Oddvar og Ruth Myhre med sine 11 sønner.   keywords ness bolig  1600   1040                    10973     caption Filialen sto ferdig i 1935 og kostet 31299 kroner. Bygget er nå ombygd til leiligheter og handelen er flyttet til Coop Marked på andre siden av fylkesvegen. Foto av Harald Wågø   keywords filial samvirkelag vukusent#  1600   994                    10974     caption Ukjente personer og når bildet er tatt. Foto etter Erling Sommervold.   keywords koie bil innsdammen  1600   937                    10975     caption Storstorm og springflo 2 -3 november 1973. Foto av Harald Wågø   keywords storm ørin stormskade  1600   1066                    10976     caption Storstorm og springflo 2-3 november i 1973.. Foto av Harald Wågø.   keywords ørin havfrua storskade  1600   852                    10977     caption Det første tungløftet på den tredje jacketen er utført når den første rowen er reist ved hjelp av minst 6 kraner. Presisjonsløfting kan en trygt kalle det når disse kranene skal løfte synkront.   keywords kværner kraner løft jackets  1600   900                         caption   keywords                              198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 Ant sider: 210