Varmsommeren 1901 Sakset fra IF 19/10-1951
Sommeren i år (1951) har på mange måter vært noe utenom det vanelige. Ikke slik at vi har kunnet fryde oss over noen særlig solsommer, og vi hadde nok tålt litt mer varme. Men den varme høsten har brakt fram mange av naturens merkverdigheter. Kirsebærtrær har blomstret og båret frukt for annen gang. Aurikler og molteblomster har blomstret for annen gang, og denne uke har en funnet nylagt stæregg på Vikna.
I denne henseende er det at sommeren 1951 har tilknytningspunkter med sommeren 1901. Allerede i mai 1901 begynte man å klage over det tørre været og mente at en regnskur ville gjøre godt, enda en ikke hadde noen strømsituasjon å ta hensyn til den gangen. Folk fikk dette ønsket oppfylt, og 17. mai var det kaldt og rått med både regn og snøbyger. Dette været varte en 3 - 4 dager, også tittet sola fram igjen. og den ble ved å titta fram resten av sommeren, slik at sommeren i manns minne har fått betegnelsen «varmsommeren». En og annen regnskur var det vel, men det var ikke ofte. Jorda ble temmelig tørr, og dette gikk hardt utover høyavlingene, som da som i år (1951) ble noe bedre i Vuku enn lenger nede i bygden. Åkrene ble det også for tørt til, og de ble ferdige lenge før den alminnelige tiden for skuronna. Det var ikke bare åkrene som fikk uvanlig sterk framvokster, men et annet "Landmannsprodukt" fikk en også mer enn vanlig av, nemlig åma. Den opptrådte i uvanlige mengder og herjet slemt i distriktene. Det var helst gammel mosegrodd eng den gikk til angrep på, så skaden ble ikke forferdelig stor. Men engene den gang var vel den gang mosegrodd i langt større utstrekning enn nå, og åma var nok et problem for bøndene, og i Innherreds Folkeblad blir det lansert som et probat middel "at strø Maurtue med Maur" over de herjede Enge". Den intense varmen fortsatte utover sommeren over hele Europa. Både mennesker "trækkhunde og vogmannsheste" falt døde om i storbyens gater. Så galt var det ikke her i Verdal, men som følge av varmen opptrådte det en sykdom som ble kalt "Sommerkolerien". Den krevde også noen dødsfall, helst blant barn og gamle. Elver og bekker tørret inn, og vatna svant inn til halv vannmengde. Det ble knusktørt i skog og mark og brannfaren var stor. Vi fikk også en rekke større og mindre branner. Den 9. juni ble sagbruket på Ørmelen herjet av brann og den 23. juli oppsto en farlig brann i Åsenmarka ovenfor Kjesbuvatnet. Brannen ble forårsaket av et par slåttefolk som gjorde opp kaffevarme like ved en høysåte. Det ble voldt stor skade på skogen; og det var vanskelig å slukke varmen.. En måtte ha hjelp fra kavaleriet på Rindleiret.
Ellers ble det meldt om store skogbranner over hele landet og i Sverige. I Åre raste det således i flere dager en brann hvor skaden ble beregnet til 1 million kroner, og det gikk mye skog på en million i de dager. Ellers kan nevnes at John E. Grundens møllebruk i Vuku brente ned. Trass i varmen levde folket videre, og en hadde små og store begivenheter i sommervarmen. Minnesteinen over Storingvald ble avduket og en hadde den store feltmanøveren, og den ble nok en en svær påkjenning for soldatene i den trykkende heten. En fraktet ikke soldater med biler og jernbane i 1901. Å marsjere til fots og sitte på hesteryggen milevis i sprengvarmen var nok ingen spøk. Bilde av brua over Levangersundet under feltmanøveren 1901. Det var også kommunevalg, og det var heller ingen spøk etter avisfeidene å dømme. Vi nevnte i begynnelsen av denne artikkelen at det i høst (1951) har vært blomstring og sogar fruktsetting for annen gang. Høsten 1901 opptrådte slike naturekstremiteter i hopetall. "Rogn og Hæg blomstret for anden gang", sto det å lese i Innherred Folkeblad. I gartner Kinbergs hage blomstret et rosentre for annen gang, og på Holme fikk en annen gangs høst av erter. I hagen på Nedre Stiklestad ble det høstet for annen gang fullmodne jordbær og noe en kalte "marværter". I avisen står det å lese at denne hagens "æbler, opnaaede en ulamindelig Størrelse. Gravenstenene veiede op til 25 1/2 lod (340 gr)". En potet på Haugslia som veide 9 hg. var heller ikke å forakte. Av andre fenomener som opptrådte varmsommeren var de russiske "russiske sagfilere" som ble mistenkt for å være spioner. Hva de var i denne henseende skal være usagt, men særs flinke til å sette opp sagene skal de ha vært. Men det er jo mulig at spionfrykten også var en frukt av varmen. Om det var varmen som hadde skylden for følgende innlegg i valgkampen skal vi ikke uttale os om: "- - dog maa det erkjendes at der findes væktige - virkelige fuldvæktige mænd blandt de foreslaaende representanter. Hermed være intet sagt om væktigheten er aanderlig eller legemlig -- --". ------------------------------------------------------------------------------------- Link til selve avisklippet.
|