Brannstasjon i 50 åra Den gamle brannstasjonen med slangetårnet bak. Tårnet ble brukt til å tørke slanger etter bruk. Brannbilen er pensjonert men brukes ennå ved spesielle anledninger som 17. mai osv. Det var vel denne åpne bilen som ble brukt ved utrykning i sterk kulde når det brant i sagbruket ved grensen ved Sandvika i 1951. Når de kom fram det var bare glør igjen. Brannfolka fikk varmet seg før de igjen måtte kjøre de 5 milene tilbake Til venstre det erverdige Folkets Hus hvor Verdal Kino hadde sine framvisninger før nykinoen ble bygd. Mellom der og brannstasjonen gikk veita til det gamle apoteket i Vektergata. Klikk også her
Det va fæst på lokale - festkultur for 40 år siden Quintos spiller : Falling in love, Lappland, When the Saints og Side by side.
”Det va’ fæst på lokale’…..”
av Harald Lyng
Artikkelen er på ingen måte ment å være en egotripp for bandene Lyngs og Quintos, men en prøve på å formidle en festkultur for 40 år siden, i hovedsak sett fra scenen, i ei tid da ungdomskulturen var i sin begynnelse: Tenåringene hadde fått sin egen musikk, i klesveien var ungdomsmoten skapt, og videre skolegang var blitt en mulighet for nesten alle. Dette var ei tid der man gledet seg over samtida og hadde store forventninger til framtida. Artikkelen har også et annet mål – det er å få leseren(e) til å mimre videre i ei tid vi kan kalle den nære fortid.
Starten
Høsten 1960. Jeg hadde nettopp begynt på realskolen. En dag hørte jeg en stemme bak meg, og ei hånd ble lagt på skuldra mi: ”Du, du spælletrækkspæll du?”Spørsmålet var mer formet som en påstand. Ja, jo, jeg gjorde da det. ” Da må vi byinn’ å spæll i lag!” Det var Tormod Øyen, gitarist, som spurte meg om dette. Slik begynte for meg 6 kjempefine år som spællmann på fæstlokalet. Nå hadde det seg slik at Ola Anders Sagvold, som på daværende tidspunkt gikk i 3. klasse og var russeformann, hadde fått ansvaret med å skaffe musikk til skolefest. Ola spilte slagverk og gitar. Dessuten var han en habil sanger. Vi hadde også med en klarinettist i begynnelsen, men dette viste seg å fungere dårlig.
Vi startet opp å øve på skolen. Det var egentlig et lite mirakel at rektor Dypvik ville låne ut nøkkel til 4 elever etter skoletid. Dette var forbundet med stor tillit og ikke minst stort ansvar. Dessuten ble ikke skolene nevneverdig brukt utenom skoletida den gang.
14. november var debuten til Lyngs orkester. Det var skolefest på Soltun, og vi kom oss gjennom kvelden på en akseptabel måte. Man hadde heldigvis ikke så store forventninger og krav til lydkvalitet og samspill som i dag. Ca 15 - 20 enkle melodier var innøvd, og disse ble gjentatt mange ganger. Tormod hadde fått tak i et splitter nytt Vingtor høyttaleranlegg til 800 kr. Utgangseffekten var12 Watt! Ja, du leste riktig – ikke større enn en kassettspiller i dag. Det gikk raskt å rigge opp utstyret. Litt mer alvor ble det da vi ble forespurt om å spille på nyttårsball oppi Leksdalen. Med vårt begrensede repertoar ble valsen ”Piken i dalen” spilt til det kjedsommelige utover kvelden, likeså tangoen ”Det var på Capri.”
Ikke rare greiene, men det fungerte.
Ola Anders sang ”Please help me I’m falling” og “Rock around the Clock.” Med sistnevnte melodi føltes det som om det gikk troll i ord ettersom vi spilte til kl halv fire. Slitsomt ja, men også svært artig i selskap med en feststemt forsamling.
Amatørkonkurransen.
28. januar 1961 var det duket for amatørkonkurranse i nykinoen. Denne ble arrangert i forbindelse med Landbruksutstillingen på Namsos dette året. Det var tanken at de som gikk seirende ut av konkurransen, skulle underholde der. Både sangsolister, instrumentalister samt ensembler var påmeldt, likeså var det en klasse for opplesning. Også trioen Lyngs hadde tatt sjansen på deltakelse. Stappfullt hus og stor stemning. Tor Hjelde imponerte alle med sine variasjoner over temaet ”Karneval i Venedig.” Fingrene gikk som trommestikker oppover og nedover trekkspillet, inkludert belg-risting. En virtuos på sitt instrument. Ikke rart at han vant sin klasse. Tor var også en ettertraktet dansemusiker. Tiåringen Thom Freddy Waade gikk til topps med sin gitar og sang. Det var for øvrig en snill konkurranse der vi alle følte oss som vinnere. Ola Anders i aksjon under amatørkonkurransen.
Kontrabass og Reehaug
Utover våren 1961 ble det en del spillinger på skolefester og småarrangementer av forskjellig slag. Men det ble mer og mer klart for oss at vi manglet kontrabassen i musikken. Det ble liksom ikke noen tyngde, selv om Ola gjorde sitt beste med stortrommepedalen. Utpå høsten dukket Per Leif Eklo opp med dette viktige instrumentet. Per Leif hadde spilt i band før, så han hadde erfaring med dansemusikk, og for ikke å glemme, han hadde kontakter blant festarrangørene. Nå ble det spilleoppdrag på Gildevangen, Reehaug, Skauna, Følling, Henning, Vinne, Røra, Heistad, Okkenhaug - for å nevne noen feststeder.
Repertoar og Radio Luxembourg
Rock’n Roll og typiske ballader med PatBoone, Cliff Richard og Fats Domino ble flittig spilt i radio og på grammofon hjemme. De små bærebare, batteridrevne grammofonene skal heller ikke glemmes. De var hendige å ha med seg for eksempel på stranda. I denne sammenheng kan man ikke unngå å nevne Radio Luxembourg - Stationofthe Stars. Her hadde vi oppdateringer når det gjaldt de mest populære melodier. Programmet TopTwenty høres nok kjent ut for de fleste som har passert de femti. Selvfølgelig måtte vi øve inn noen av de melodiene som her ble spilt: ”King Creole,” ”Rock aroundtheClock,” ”WoodenHeart,” ”Travelling Light,” ”Let’sthinkabout living,” osv., men noe typisk popband ble vi aldri. Gammeldans var viktig å ha med på repertoaret, likeså tango og swing: ”Seemann,” ”Du svarte sigøyner,” ”All ofme,” ”In theMood,” for å nevne noen i denne genren.
Popmusikk i dag er spredd over utrolig mange genre og artister, og det skal litt til for å holde oversikten, også for de som er unge. Kanskje var 50, 60 og delvis 70 tallet gullalderen for en populærmusikk som maktet å samle de unge både i hverdagen og til fest, selv om den var forholdsvis enkel – med en banal tekst, en melodilinje som var lett å lære samt en rytme som ikke krevde all verden, og en akkordføring som stort sett dreide seg om 3, 4, kanskje 5 akkorder.
Kaffebrød og nystekte vafler
Som allerede nevnt hadde vi et beskjedent anlegg og derfor var det ikke problemer med å ha øvelsene hjemme. Dette gikk stort sett på rundgang en gang hver uke. Foreldrene syntes det var trivelig med levende musikk på stua, ja, kanskje med unntak av når vi spilte rock’n roll da. I pausen ble det servert mat vi ungdommene satte pris på. Og man fortalte vitser og diskuterte musikk. En stor takk til våre foreldre og besteforeldre som var så positive.
I sal og på scene
Fra scenen har man et godt overblikk: Ikke alt er som det skal være mellom Kari og Ola i kveld. Svein er forbannet for et eller annet, og det er ikke langt unna en slåsskamp. Noen prøver å megle. En eldre festdeltakertar seg en slurk av poffspannet. Det smakte ikke helt godt, nei. Noen vil spandere på musikerne, andre har et ønske om en melodi. En gjeng begynner å rope et navn. De vil ha ham opp på scenen for å synge. Damenes vals. Jentene strømmer over golvet til den andre siden av salen der guttene sitter. Alle er finkledde. Guttene i hvit nylonskjorte, slips, mørk bukse og jakke. Skoene er svarte, nypusset og spisse, litt i trangeste laget for tærne og fryktelig kalde vinterstid. Nybarberte med en eim av Old Spice og masse Brylkrem eller kanskje det var Cheselin i håret. Jentene med oppsatt hår, ballerinasko, volangskjørt, strutteskjørt eller smalskjørt. På scenen 4 musikere i røde vester. På hver side av scenen to små høyttalere som formidlet tekst og musikk, og i salen anledning til å prate sammen uten å skrike til hverandre. Omtrent klokka ett, litt avhengig av stemningen, blir siste dans annonsert. Siste dans var alltid av den rolige sorten der det var rom for de dype følelser som måtte ha oppstått i løpet av festen. Melodien fikk noen vers i reprise. Et festlig lag der det meste kunne skje var over. Og hadde det ikke skjedd det man hadde håpet på, var det nye muligheter neste helg, men da kanskje på et annet festlokale og med et annet band.
Festlokalene og kommunikasjon
I Verdal er det mange festlokaler, spesielt oppover i dalføret: Fossheim, Aspheim, Vonheim, Heimtun, Bjartråka, Volden, Ulvilla, Soltun og Vinne – de to siste mer sentrumsnære. Det som er interessant å merke seg, er at på en lørdagskveld var det ikke uvanlig at det ble arrangert fest på tre av disse stedene, samtidig var det fest på Røra og kanskje også Nordtun. Stort sett var det bra med folk alle disse plassene. Fikk man inn 150 til 200 personer, var økonomien reddet for laget som arrangerte. Årsaken til dette må kanskje ses i sammenheng med at folk ikke var så mobile som i dag. På festene var det vanlig med flere generasjoner. Festen var på mange måter et sosialt arrangement der folk fra nærområdet møttes. Noen ganger ble det oppsatt buss. På den tiden var det flere gutter enn jenter som hadde førerkort, og disse var populære, spesielt blant jentene. Selvfølgelig kunne man også spleise på drosje, kanskje sykle eller gå. For 10 kr fikk man utrolig mye. Forutsatt at drosjen var full kom man seg til Leirådal’n og tilbake. Samtidig hadde en nok penger til inngangsbillett og garderobe.
Lyngs og senere Quintos hadde sin faste sjåfør, Arthur Johnsen. Han kjørte drosje med grind på taket og var alltid blid og hjelpsom. Først plasserte vi en kjempestor slagverkkasse oppå grinda. Deretter den store kontrabassen. Trekkspill, gitar og Vingtoranlegget i bagasjerommet. Vi gledet oss alltid til disse spilleoppdragene. Følte vel at vi ble godt mottatt av publikum.
Det var vanligvis ungdomslag og idrettslag som arrangerte festene. Det kostet 3 kr å komme inn. Vi tok 50 kr hver for å spille. Annonsene fra begynnelsen av 60 tallet forteller at Indahls spilte svært mye på lokalene oppover i bygda, likeså H.-B.’s, men også navn som P.A. Røstads, Bjørkens, Bakkans, Tores,Blue Boys, Lyngs, Granåsan, Hjeldes, Årstads, Holmlis, var ofte å finne i festannonsene. Flere av disse har holdt det gående en mannsalder, og vel så det.
Stormen
Fest vinterstid var ikke alltid ”noen dans på roser”. Mange ganger var det styggkaldt, og for jentene i nylonstrømper og småsko kunne det bli i meste laget. Litt forfengelige var guttene også. Lue og votter når de skulle på fest, var slett ikke vanlig. Men på fest kom man seg, likeså heim igjen – med ett unntak jeg kjenner til. Det var 3. juledag 1961. Lyngs spilte i Vinne samfunnshus. Litt ruskete var det tidlig på kvelden, men ikke verre enn at et femtitalls personer kom seg på festen. Vi la jo merke til at de som kom, var nedsnødd, og det varte ikke lenge før vi forstod at et voldsomt uvær var i anmarsj. Julesnøen ble et lett bytte for vinden. Alle veier ble stengt av enorme snøfonner. Veivesenets folk ga opp der og da. I dagene etterpå måtte det bulldosere til for å få opp de største fonnene. Men hva skjedde i Vinne samfunnshus? Festen ble avsluttet før tida. De som bodde nærmest, prøvde å ta seg heim. Resten ble værende til morgenen etter. Selv gikk jeg heim på Tinna bærende på trekkspillet!! Ville vel ikke sette det igjen! Lignende historier fikk man i dagene etter høre fra andre festlokaler i fylket. Julefestene var selvfølgelig mange og det var ikke til å unngå at noen av jentene forfrøs leggene i de tynne nylonstrømpene.Heldigvis gikk alt etter omstendighetene bra. Men det var nok mange bekymrede foreldre som lå søvnløse denne natta. Tenk om man hadde hatt mobiltelefon da!
Noen kuriositeter
Spilleoppdrag i påska medførte ofte at bandet fikk jobben med å utpeke påskens bruneste festdeltaker. Da kom den kvite nylonskjorta til sin rett. Vi hadde god oversikt fra scenen, og det var utrolig mange som viet oss oppmerksomhet. Var det karneval annonserte man med 2 kr i inngang for maskerte.
Utpå våren i 63 spilte vi på Øynheim på Inderøy. I 10 tida var det omkring 150 festdeltakere til stede. Med ett gikk lyset. Festkomiteen ringte E-verket og fikk høre at strømmen kom til å bli borte resten av kvelden. Litt mørkt ble det jo, men med noen parafinlamper og stearinlys strategisk plassert, spilte vi videre uten anlegg. Vi hadde jo akustiske instrumenter, bare sangen ble droppet. Plutselig ble det stappfullt av folk i lokalet. Det viste seg at på ”Strauma” spilte et beatband og de ble selvsagt totalt hjelpeløse når anleggene ikke virket. Den nye tid krevde elektrisitet.
Engelskkunnskapene hos folk flest var det så som så med. Ola kunne enkelte ganger bruke lettvintmetoden når han lærte seg nye tekster. Det vil si at bare ett eller to vers ble pugget i tillegg til refrenget. Dette, tror vi, var det ingen som merket. Det var for øvrig ikke vanlig med et tekstark liggende på et notestativ. ”I’mdreamingof a whiteChristmas,” sang Per Leif, men tekstinnholdet kjente han ikke. Visste bare at det var en julesang.Per Leif hadde ikke hatt engelsk på skolen.
Stort sett gikk det fredelig for seg påfestene, men en skal ikke stikke under en stol at enkelte var ute etter å lage bråk. I en nabokommune var det to brødre som hadde for vane å rive skjorta av hverandre i helgene.
Litt lenger oppe i dalen røk to karer sammen ei helg etter festen. Den ene knuste ei colaflaske i hodet på den andre så glassbitene singlet. Men vedkommende som fikk flaska i hodet var helt uberørt av det som skjedde! Det måtte være en treskalle til gangs. Hadde jeg ikke sett det selv, ville jeg ha sagt det var løgn.
Så vidt jeg kan huske hadde stort sett alle festlokalersinkarsksal. Her stod flaskene helt åpenlyst framme på bordet. Det var alltid latter og gode historier å høre der inne. Stort sett var denne salen et samlingssted for karran. En må vel også nevne at alkoholblant jentene på den tida var nokså uvanlig, likeså røyking.
Siste dans
Utpå vårparten i 1963 var det over for Lyngs kvartett. Vi hadde hatt spilleoppdrag i områdene fra Steinkjer til Stjørdal. Annonsene i Trønderavisa fra denne tida viser at antall festerenlørdagskveld var atskillig større enn i dag, noe jeg skal komme tilbake til senere i artikkelen. Det var derfor et godt marked for de som gjerne ville ”byinn’ åspæll i lag.”
På’nigjæn
Det skulle imidlertid vise seg at pausen ikke ble av særlig lang varighet. Et nytt band så dagens lys i løpet av sommeren og tidlighøsten. Utgangspunktet var tre kompiser som spilte i Arbeidernes Musikkorps: Robert Storhaug, trommer, Odd Leif Berg, trompet og sang, Harald Lyng trekkspill og saxofon. Vi fikk kontakt med Ivan Granlund på gitar og Einar Aasen, bassgitar. Bassgitaren ga en annen ”sound” i forhold til kontrabassen, den var tøffere å se på, samtidig med at den var praktisk å transportere. Nå var vi en kvintett, og vi lurte litt på hva vi skulle kalle oss. På ei av øvelsene hjemme hos Odd Leif foreslo han ”Quintos”. Det hørtes litt fremmedartet ut sånn til å begynne med, men vi ble fort overbevist om at dette måtte bli navnet. Blå jakker med svart fløyelskrage ble anskaffet. Men vi glemte en ting; Det er varmt å stå på scenen. Disse jakkene skulle vise seg å bli fryktelig varme. Stoffet var tykt og tett, nærmest som stoffet i en utejakke.
Dette bildet ble tatt først og fremst med tanke på oss selv. Den gang brukte man sjelden slike bilder i festannonsene. Fra v. Einar Aasen, Odd Leif Berg Robert Storhaug, Harald Lyng, Ivan Granlund.Wiseth Foto
Vårt første spilleoppdrag fant sted oppi Vinne samfunnshus den 19. september. Samfunnshuset ligger bare et ”steinkast” fra Rinnleiret militærleir, og denne kvelden dukket det opp svært mange som var inne på repøvelse . Ikke spesielt populært blant de unge damer da disse soldatene nok var i trettiårene og ble betraktet som ”gammelkailla”.For øvrig skulle det vise seg at de neste tre årene ble Vinne samfunnshus det stedet vi spilte mest. En rask oppsummering viser at Quintos spilte hele 34 ganger her! Dette skyldtes nok i stor grad husets formann Peder Valstad som nok syntes vi spilte ok musikk og trakk bra med folk. Og Arthur Johnsen var fortsatt vår trofaste sjåfør, nå med minibuss.
Jim Reeves og ”BesameMucho”
Heller ikke denne gang ble bandet noe typisk popband, slik som f.eks Rockets fra Verdal. Instrumentsammensetningen var ikke slik. Vi spilte svært lite av Beatles og Shadows, men Odd Leifs tolkning av Jim Reeves ble godt mottatt av publikum, likeså Roberts trommesoloer. Duetter på saxofon og trompet eller trekkspill og trompet gjorde seg også – ”Falling in Love withYou,” ”BlueHawai,” ”SailalongSilvery Moon,” ”Sentimental Journey,” ”BesameMucho,” ”Du svarte Sigøyner” osv. Gammeldans var et sterkt ønske fra salen, likeså twist og jenka. Som avslutningsmelodi brukte vi ”Goodnight Irene” - en sakte vals som tydeligvis falt i smak! Snart hadde vi godt over 100 melodier på repertoaret. Sånn i ettertid ser man jo at ikke alt var like bra da!
Litt større anlegg kom på plass på scenen. I stedet for 12 watt hadde vi nå til sammen kanskje 60 - 70 watt. Dette var svære greier. Det måtte det jo være ettersom formannen for festkomiteen oppi Okkenhaug ba oss to ganger om å skru ned styrken. Andre gangen var han meget bestemt og streng, så vi dempet oss litt til å begynne med, torde ikke annet, men utover kvelden lurte vi oss til å skru opp. Vedkommende skulle vært på fest i dag!
Ungdomssentret
På Verdalsøra var det tre kafeer der ungdommen kunne treffes over en karbis og et glass saft/melk: Strand kafé, Kaffestova og Gullkronen Kafeteria. Disse tre stedene var ok, og vi trivdes der. 25 øre ble titt og ofte puttet på jukeboksen og vi kunne høre favorittmelodiene våre. ”Seemann” med Lolita var en av de melodiene som ofte ble spilt, likeså ”Blueberry Hill,” ”Lucky Lips.” Men det var liksom noe som manglet – et typisk sted for ungdommene. Dette gjorde Verdal Samvirkelag noe med på etterjulsvinteren 1964. Man åpnet et ungdomssenter og Quintos fikk æren av å spille på åpningskvelden. 100 ungdommer i finstasen var tilstede. Det ble servert pølser og potetstappe, og for oss som ikke var spesielt utreiste, stiftet vi for første gang bekjentskap med milkshake denne kvelden. Detsmakte fortreffelig både med bringebær, jordbær og banansmak. Softice var også ganske nytt. Det var innkjøpt en del spill til sentret; Ishockey, curonne og sjakk for å nevne noe. Komiteen for tiltaket hadde jobbet meget godt. Et prisverdig tiltak for ungdommene.Ungdomssentret fungerte godt i en del år, men måtte legges ned pga. gjentatte hærverk. Navnet bestod helt fram til ombyggingen av Domus ved århundreskiftet.
Feststemte ungdommer venter på servering og at dansen skal begynne. Foto: Trønderavisa
Kvintett blir sekstett og septett
Etter to travle sesonger, sluttet bassisten vår, Einar, og vi måtte finne en ny. Av en eller annen grunn ble en til to. Vi kom i kontakt med Svein Væren som skulle vise seg å være en meget dyktig bassist med god teoretisk ballast. Han hadde spilt litt sammen med gitarist Villy Kvernmo. Dermed ble også han medlem av Quintos. Svein var svært nøye med at akkordene skulle være riktige og gjerne litt krydret. Faktisk var vi enkelte ganger 7 stykker. Thom Freddy Waade, 14 år gammel, tiltrakk seg stor oppmerksomhet der han stod på scenen med gitaren på ryggen og spilte de mest krevende melodier. Kjempeflink sanger var han også. Thom Freddy startet såpass tidlig å spille gitar at gitaren var større enn gutten. En av hans første melodier var Living Doll. Nye jakker ble kjøpt inn, denne gangen røde og lette i stoffet.
Quintos med to nye medlemmer. Villy Kvernmo nr 4 fra venstre og Svein Væren nr 6.
The Starfighters, The Shotguns,The Hitmakers
The Hurricanes, The Saints, The Vikings, The Shamrocks. Navn som var tilpasset den nye tid og en ungdomskultur som i stor grad var påvirket av engelsk språk og engelsk/amerikansk musikk. Midt på 60 tallet vrimlet det av festannonser i Trønderavisa på torsdagene. Mengden kan overhodet ikke sammenlignes med i dag. Dersom bandet hadde en spesialitet, kom ofte denne med i annonsen. Her er noen eksempler: Djangos m/hammondorgel,
The Shamrocks med vokalister, The Saunters med stjernevokalist Erling Skjevik, The Squirrels – andreplass i nordisk mesterskap osv. Men også norske navn som f.eks Mortens og Aages er gjengangere i festannonsene.Vanligvis arrangerte man rene fester, men ved enkelte anledninger kunne det være underholdning først på kvelden.Quintos ble forespurt om å være med, som det står i annonsen, senterungdommens suksessrevy rundt omkring i N-Trøndelag. Vi akkompagnerte forskjellige innslag og spilte deretter til dans. Vi satte veldig pris på å få være med på denne turneen da kveldene ble nokså forskjellige fra en vanlig fest.
Popmusikken i utvikling
Utpå nyåret i 1966 ble det arrangert Nord-Trøndersk mesterskap i popmusikk på Steinkjer. 13 orkestre var påmeldt, deriblant Quintos og Rockets fra Verdal. Arrangementet gikk over tre kvelder med finale siste kvelden. Publikum danset til musikken, og ga samtidig uttrykk for hva de mente om det som ble spilt. Anmelderen i Trønderavisa beskriver musikken til Quintos på denne måten: ”Tirsdagens seier ble halt i land av Quintos, Verdal, en sextett som hadde et repertoar av god, fengende dansemusikk, litt til side for den såkalte beat-musikken.” Vårt forhold til beatmusikken var nok korrekt beskrevet av journalisten, det ser vi iallfall i ettertid. Litt artig er anmelderens videre beskrivelse av musikk som vi i dag for lengst har akseptert, og som heller ikke blir vurdert som særlig hard. ”God toer var Quakers, Bangsund, langhåret og med rytmen i orden. Her var det ”beat og stones” så det riktig forslo, og bråket til tross, var de ganske samspilt, guttene.” Aner vi en utvikling mot hardrocken?
The Rockets fra Verdal vant 2. runde i popkonkurransen. Bandet hadde denne besetningen: Ture Carlsson, bassgitar, Rune Schølberg, rytmegitar, Einar Olsen, sologitar, Erik Schølberg, slagverk og Thom Freddy Waade, vokal. Finaleomgangen på Steinkjer plasserte Hitmakers på førsteplass,The Rockets på en 2. plass, The Saints på 3.og Quintos på 4. plass.
Vinne samfunnshus 16.mai 1966
Så var det slutt for Quintos. Som for så mange før oss var det bl.a militærtjeneste og skolegang som satte en stopper for videre musisering i bandet. Det som er interessant er at nesten alle medlemmene på en eller annen måte har hatt befatning med musikk fram til i dag. Over 600 personer var samlet oppi Vinne samfunnshus denne siste kvelden. Et lite comeback oppi Huset hadde vi riktignok på 90 tallet, for artighets skyld.
Noen betraktninger og kanskje også et hjertesukk.
Som nevnt tidligere ble det på 60 tallet arrangert en mengde fester utover bygdene på lørdagskveldene. En kan i dag spørre seg om man har mistet noe vesentlig ved at de fleste av disse arrangementene er borte. For å bruke et moderne uttrykk, var festene inkluderende. Alle som hadde lyst, kunne oppsøke festlokalet. Der traff man som oftest noen man kjente og kunne slå av en prat, kanskje ble det også en dans. Det hele var i grunnen svært så uforpliktende. Så får man vurdere dette opp mot dagens situasjon med restaurantkvelder og privatfester. 50, 60 og kanskje også 70 årene lå vel til rette for danseband. Man stilte ikke så store krav til de som spilte og det utstyret de brukte. Imidlertid, musikken utviklet seg etter hvert fra den dansbare popmusikken til bl.a. hardrock i forskjellige versjoner. Man begynte å få ei utvikling mot et lyttende publikum i stedet for et dansende.
Interessen for å spille dansemusikk blant den unge generasjon er i dag nokså laber. Det er mange dyktige ungdommer som ”byinneåspæll i lag”, men det blir heller ”Smokeonthe Water” og ”Knocking onHeavensDoor” enn musikken til DDE eller Åge Aleksandersen. Lydanleggene er kostbare, kanskje 50 – 100000 kr, noe de færreste har råd til. Dessverre er det blitt slik at man satser på større arrangementer og kjente band, dette på bekostning av de mer intime festene man hadde før. For å si det enkelt: Mange band deltar på ungdommens kulturmønstring og gjør det skikkelig bra, men de har ikke noe marked som etterspør musikken deres. Men det nytter vel ikke å skru tida tilbake, det får vel i så fall bli med tanken – noe annet ville vel blitt kalt stagnasjon.
Artikler om 16 andre orkestre i Verdalsregionen finner du i Historielagets årbøker for 2007, 2008, 2009, 2010. 21 orkesterbilder med navn vil bli lagt ut på Verdalsbilder etter hvert.
Bygdebok om Verdal 2A Verdalsboka
VERDALSBOKA EN BYGDEBOK OM VERDAL VED LEKTOR EINAR MUSUM REDIGERT VED SKOLEINSPEKTØR JOHS. DAHL BIND IIA KULTURHISTORIE A/S NIDAROS OG TRONDELAGENS BOKTRYKKERI TRONDHEIM 1956
---- 6 Bind 2A --- y Nasjonalbiblioteket avdelino Osto
---- 7 Bind 2A --- KIRKELIV I VERDAL KIRKESOGNENE Av lektor Einar Musum.
I koppskattmanntallet av 1520 har vi opplysninger om de da værende sogns utstrekning. 1. Stiklestad (Stykelstad) sogn innbefattet gårdene på nordsiden av Verdalselven til Ydseelven samt Husan, Husby og Kvam på andre siden av denne og vestsiden av Leksdalsvatnet (Skjørholmen). Øst over strakte sognet seg til Ekle, Hegstad, Stiklestad, Forbregd og Vist. På sydsiden av elven hørte to av Rosvoldgårdene (formodentlig store og nordre) til dette sogn, dessuten en Lerfald-gård, en Søraker gård, By, Baglan og Fæby, Valstad og Vinne, formodentlig også Flåtten. 2. Leklems (Lleklems) sogn innbefattet det, som nå kalles Sjø bygda nordover til og med Gresset, Tokstad og Skjerset, altså alt på nord- og vestsiden av Ydseelva unntagen de tre under Stiklestad sogn nevnte garder. 3. Lyngs (Lliogz) sogn omfattet Lyng, Mo og Haga på nordsiden av elva og på sydsiden en av Rosvold-gårdene (visstnok søndre), en Lerfalds-gård (formodentlig østre) og videre oppover til og med Gudding. 4. Agla (Agle) sogn innbefattet Hallem, Øgstad, Auglen, Krag, Eklo, Landfald og Faren med de nordenfor disse liggende garder, dessuten Skrovegrenda og hele Leksdalen. 5. Hallan (Halle) sogn innbefattet Kjæran, Berg, en Søraker gård, Høilo og alle sønnenfor disse liggende garder, formodentlig også Rein og Risan. 6. Auskin (Skenne) sogn innbefattet på nordsiden av elven går dene fra og med Volen til og med Breding og på sydsiden fra og med Levring til og med Østnes og Dillan. Rimeligvis hørte også Oppem med til dette sogn; men gården fins ikke nevnt i 1520. Hele Inndalen må ha tilhørt samme sogn.
---- 8 Bind 2A --- 7. Vuku (Voke) sogn omfattet hele den øvre del av dalen fra og med Vuku til Elnes, som den gang visstnok var den øverste gården i bygda. KYRKJELEGE TILHØVE I VERDAL Av skoleinspektør Johs. Dahl. Da kristendomen var innført i Noreg, vart det som vedkom kyrkja og gudstenesta fastsett ved lov, kristenretten som han vart kalla. Det var Olav den heilage og biskop Grimkjell som la grunnvollen til denne loven. Denne bispen, som var Olavs handgangne mann med kristningsarbeidet, var det også som i store trekk organiserte kyrkja. Etter kristenretten skulle det vera minst ei kyrkje i kvart fylke. Denne kyrkja vart soleis kalla fylkeskyrkja og var for alle som budde i fylket. Eit fylke svara da omlag til våre prestegjeld. Fylkeskyrkja for Verdal stod på den gamle kongsgarden Haug, og var vigsla til St. Andreas. Det er vel mest truleg at den fyrste kyrkja som vart reist her, liksom på dei fleste andre stader var ei trekyrkje — helst stavkyrkje. Seinare kom so den steinkyrkja som stod der til omlag år 1500 da ho vart øydelagt av elvebrot. Men brått må elva ha teke eit anna laup, for ein stor part av murane stod att. Etter ei gamal segn vart noko av steinen ført oppover til Stiklestad og brukt til å gjera denne kyrkja større, da ho no måtte brukast som fylkes kyrkje, som ho opphavleg var for lita til. At denne segna var sann, synte seg no ved den siste restaurering av Stiklestad kyrkje. Da kalken vart skråpt av murane i det som var bygt til seinare, synte det seg at det var innlagt i muren som byggefang stykke av portalar, suler og kapitel av kleberstein. Dette er sikkert frå ruinane på Haug, og syner at kyrkja har hatt runde bogar, og i stilen vore mykje lik Stiklestad kyrkje. Ein veit i det heile lite om denne kyrkja, men ho må minst ha vori så stor som Stiklestad kyrkja er no, og å døme etter det som fanst i murane i Stiklestad kyrkja, må ho ha vore mykje forseggjort. Det som stod att av murane på Haug, førde major Kliiwer til Bjartnes og bygde uthus av. Det einaste som no merkjer ut plassen der kyrkja har stått, er morkne bein og kalka stein som kjem opp i dagen når dei pløyer og harvar. I store prestegjeld var det for mange både langt og uvegsamt å koma fram til fylkeskyrkja. Det varde difor ikkje lenge før folket i utkantane tok til å byggje kyrkjor for eiga rekning. Desse, som vart
---- 9 Bind 2A --- kalla heradskyrkjor, stod frå fyrst av ikkje i noko samband med fyl keskyrkja, eller hovudkyrkja som ho no vart kalla. I heradskyrkjone kunne dei halde gudsteneste, men alle ministerielle forretningar som dåp, nattverd, konfirmasjon og jordfesting var lagde til hovudkyrkja. Seinare vart desse kyrkjone dregne inn under kyrkjestyret i fylket og lagde under hovudkyrkja som annekskyrkjor. Slike er Vuku og Halle kyrkjor. Kva tid det frå fyrst av var bygt kyrkjor på desse plassane, veit ein ikkje noko visst om. Om Vuku veit ein berre det at den kyrkja som no står der, er vigsla 15/2 1655 og reist på same staden der det til den tid hadde stått ei kyrkje. Halle (Hallan) låg i utkan ten av soknet, det vart difor bygt ny kyrkje for soknet på Vinne. Ho vart vigsla 1816. Den gamle kyrkja på Hallan stod til 1815, da lynelden slo ned i tårnet, og ho brann opp. Hovdingar og storbønder bygde også kyrkjor på gardane sine. Desse vart kalla høgendes-kyrkjor, som var små kapell og var heilt private. Eigaren brukte den prest han ville, og rådde som han sjølv fann for godt både over huset og tenesta der. Av slike kyrkjor var det ikkje mindre enn 4 i prestegjeldet. I Vuku sokn Auskind, der kyrkjetufta skil seg klårt ut som ein avmerkt firkant. I Stiklestad sokn: Lyng, Agle (Auglen), den gamle-prestegarden og Le kl em. På Lyng og Leklem kan ein av det som finst i jorda, so nokolunde finne ut kor kyrkjone har stått, men på Auglen finst det ikkje noko merke. Truleg er kyrkjetufta attvaksi med skog. Desse kyrkjone vart seinare som heradskyrkjone lagde under hovudkyrkja som anekskyrkjor med kvar sitt sokn. I Verdal prestegjeld var det soleis 7 kyrkjesokn. Men ved overgangen frå katolisismen til den lutherske læra vart det smått med prestar, av di alle katolske prestar som ikkje ville gå over til den nye læra, vart avsette. Det vart soleis vanskeleg åfå prestar til alle kyrkjone, og etter vedtak i den «trondhjemske reformats» av 1588 vart alle 4 småkyrkjor i Verdal lagde ned. Det var også ting som gjorde at slike kyrkjor kom i vanry. I ei melding til kong Fredrik den 11. om dei kyrkjelege tilhøva i Nidaros bispedøme, seier Kristian Fris, som da var befalingsmann over Trondhjems len: «Det er dog sædvanlig at der ved sådanne kirker holdes messe og præken udi, og da gjør bønderne ved samme leilighed stort gjestebud så sådanne kirker med al rett kan kaldes ølkirker». Sokna som var lagde til desse kyrkjone, vart no lagde til dei 3 kyr kjone som var att. Auskind til Vuku og dei tri andre til Stiklestad, som no vart hovudkyrkja i prestegjeldet.
---- 10 Bind 2A --- STIKLESTAD KYRKJE Av skoleinspektør Johs. Dahl. I Trøndelag er det mange gamle kyrkjor, og millom dei er Stikle stad ei av dei eldste. I stil og byggemåte har ho og likskap med dei andre frå same tid. Men ho skil seg ut frå dei andre med det at mykje av det som er i samband med dette gudshuset, står i den nøyeste samanheng med det beste i soga vår. Ho skil seg også ut i det at ho i motsetnad til dei andre kyrkjor frå den tid ligg så lågt i landskapet. At ho er lagd på det lægste av Stiklestadsletta, må ha ein sers grunn, og denne kan ikkje vera nokon annan enn at ho er reist over den staden der Olav den heilage døydde. — Om Olavssoga har det vore mykje strid millom eldre og nyare sogegranskarar. Men det ser ut som alle er samde i at kongen fall der altaret i Stiklestad kyrkje står. Dei som skynar seg på strategi og krigskunst frå den tid, finn det også mykje rimeleg at den hardaste striden må ha stått der kyrkja no står. Om det same vitnar også mange legendariske og historiske fortel jingar. Soleis står det i ei gamal norsk homiliebok 1 : «Kirken på Stiklestad står på det hellige sted hvor hans blod var utgydt og han havde faret av denne verden». Og vidare at «selve den sten hvorpa han faldt kommer frem oventil ut av alteret». Eit skrift som dei for ei tid sidan fann i England, omtaler Olavs undergjerninger. I dette skrift som for ein del skal vera skrive av sjølvaste biskop Øystein, heiter det 2 : «Lang tid efter martyrens op høielse blev der til ære for ham seiv opført en kirke på det sted hvor hans blod blev utgydt. Da biskopen kom for at innvie kirken, traff det sig, at der i samme provins var en konge som lå i stor sykdom på grund av et onde i knæet. For at han kunde delta i festen, blev han på båd bragt opover elven henimot kirken og derefter kjørt av sine tjenere på en vogn og lagt i kirken. Efter at høitideligheden var endt, fortalte man kongen om den sten hvorpå den hellige martyr faldt, som endnu viser stenk av hans blod, og hvis øverste del sprang ud fra selve alteret. Han gik derfor hen og la knæet på stenen, og blev straks helbredet». Etter dette og meir til må ein ha lov til å tru at kyrkja verkeleg er reist over staden der Olav døydde, og at ho var vigsla til han. Fleire kunnige, millom dei prof. Johan Meyer, meiner at det ikkje so lang tid etter Olavs fall vart reist ei trekyrkje der. Denne
---- 11 Bind 2A --- Stiklestad kyrkje. Etter teikning av Gerhard Schøning i aret 1774. stod så omlag 100 år, til ho anten var falleferdig eller likevel måtte vike for å gi plass for den som no står der. Ein veit ikkje noko sikkert årstal for når Stiklestad kyrkje vart bygt; men etter dei kjeldor ein hittil kjenner til, må det vera i siste halvparten av det 12. hundreåret, helst millom 1150 og 80. Soga seier ikkje noko om kven som har bygt Stiklestad kyrkje. Mange har hevda at det må vera erkebiskop Øystein. Og er det så som Henrik Mathiesen meiner at han er fødd og vaksen opp på Rosvoll, som ligg på andre sida elva tvers overfor Stiklestad, så er det vel ikkje tvil om at han som kyrkjefyrste ville reise eit gudshus på den staden som visstnok frå barndomen av hadde gitt nøring til at han vigsla heile sitt liv til teneste for heilag Olavs sak. Det er ei vanleg langkyrkje av gråstein. Murane er «kistemur» —■ 2 murar med millomrom som er fylt med sand og kalk. I den eldste
---- 12 Bind 2A --- del av kyrkja står murane på ein sokkel av kleberstein. Alle hjørna og råmor kring dører og vindauga er av kleberstein. Inn til kyrkja har det opphavleg vore tri døropningar. Den eine millom sakristiet og koret er trong, men mykje forseggjort med ein fin boge og siksakforsiringar. Den vakraste er portalen på langveg gen mot sør. Bogen og sidone har siksakforsiringar. Kring bogen er det ein krans av greiner og bladverk. Sulor og kapitel er sers vakre. Ein legg merke til at dei ikkje er par. I dette som i mangt anna minner det om dei eldste delar av Nidarosdomen. Portalen på tvergavlen mot vest er sett saman av to portalar. Den eine hører vel opphavleg til der, men kor den andre er komen frå, er ikkje godt å seia. Mange trur han frå fyrst av har stått millom koret og skipet. Reint utruleg er det heller ikkje at han har stått i den gamle Haug kyrkja. I seinare tid er det gjort ein utgang på nordveggen til barne sakristiet, som er eit tilbygg av tre. Koret, som er noko smalare enn skipet, har korskvelv — 2 halv sirkelforma bogar av kleber kryssar kvarandre i toppen og kviler med endane på ei sule i kvart hjørne. Noko som alle legg merke til når dei kjem frammed kyrkja, er to firkanta hol på utvendig sida av koret mot aust. Mange lærde menn har freista å gi ei tyding på kva dei skal ha vore tenkt til, utan å kunne seia noko visst om det. Mykje rimeleg er ei tyding som prost Høyem gav ein gong han var i Stiklestad kyrkje: Utover bygdene var det før i tida mange spedalske og andre med fæle sjukdomar som ikkje fekk koma inn i kyrkja. For at desse skulle få gå til altars, sette dei eit bord utanom veggen, og desse «skåpa» var for å sette frå seg dei heilage kara. I dei gamle steinkyrkjone var det som regel ikkje vindauge mot nord. Det var mange grunnar for dette; millom anna ville dei stengje for demonar og andre vonde makter som helst kom frå nord. I Stik lestad har dei neppe teke slike omsyn, da det visstnok frå fyrst av har vore fleire opningar for vindauge på nordveggen. Eit av desse er det einaste som ikkje har vorte øydelagt ved ombygging og uforstandig modernisering. Over dette er det ein uvanleg rik prydnad. Millom greiner og frodig bladverk buktar seg ein drake og fantastiske dyre former. Men det merkelegste er ein liten stein på vinstre sida. Der sit det ei kvinne i ei mykje usømeleg stilling, og har på den eine sida ei korg av fint flettverk og på den andre sida ein dall, som på ein prikk er lik dei som til dels enno vert brukt som smørdallar i Trøn delag. Mange lærde menn har freista å tyda dette utan å kunne
---- 13 Bind 2A --- Teikning av Gerhard Schøning 1774. Vrå venstre, vestre portal som på den tida var mura att og det var sett eit vindauge midt pa. seia noko visst om det. Nokre meiner det er berre fri fantasi — ein frodig og glad kunstnar har sloppe seg laus og late det stå til. Andre meiner, og det skulle vera likså truleg, at det er eit innslag frå heidensk symbolikk. Altarbordet er av kleber. Midt på bordet er det eit korsforma hol. I dette låg det heilt til 1869 ei relikvie, som etter det 1 Karl Rygh melder, var 3 små lereftsposar vikla inn i ei blyplate. Til kvar pose var det festa ein pergamentlapp omlag 2 tommar lang, og med innskrift av «minuskler». Ved å løyse opp desse står det på den eine: De ossibus sanctorum in selio (av de helliges bein i Selja). På den andre: De ossibus beati iuonis (av den salige Ivons bein). Dette romet er no tomt, relikvia er borte. Og da det ikkje finst i noka samling korkje på Universitetet eller i noko museum, ligg det nær å i Melding 1870.
---- 14 Bind 2A --- tru at det rett og slett er kasta bort som \ erdlaust skrap under restau reringa i 1870. Det einaste som no er att av det opphavlege inventar, er døypefon ten. Han er av kleber og eit av fotstykka av marmor. Utvendig er han prydd med kraftige liljer, som veks opp av eit gjørmet dynd — symbol på menneskelivet, som tøyer seg opp frå dyndet mot sol og dag. Han er uthola, tek vel så omlag 1 hl. vatn og har avlaup i botnen. Det er frå den tid borna vart dukka under når dei vart døypte. Dette heldt dei ved sume stader fram til 1300-talet. Ein vakker sølvdisk omlag 4 tommar i tvermål med eit Kristus hovud i botnen vart bortstolen i 1816. Kring kanten var det ei inn skrift i hexameter frå det 13de hundreåret. Ved å løyse det opp kom det til å lyde slik: hostia sacra ihesus animæ fit hie optimus esus. 2 Omkring 1500 talet gjekk det eit jordras frå bakkane nordaust for kyrkja og la eit leirlag over kyrkjegarden og vidare utover. Leirlaget, som gjekk omlag 1 m. opp på veggene, gjorde at kyrkja såg så låg ut, og folk i seinare tid trudde at ho hadde sokke; men dette er ikkje tilfellet. Undergrunnen som kyrkja er fundamentert på, er hard, mo og grus. Heller ikkje ber murane merke etter at dei har teke skade 47 raset. Kva år raset har gått, er uvisst. Men det må vera i erke biskop Gaute si tid (1474 —1510), fordi det syner seg at oppsittaren på Stiklestad da har fått eit jordstykke av Aust-Fåra som vederlag for det han hadde tapt ved utraset. Stiklestad kyrkje har etter den tid fått eit tilbygg mot vest på omlag 9V2 meter. Kva år dette er gjort, er uvisst. Men det må vera etter at raset gjekk, da murane står i leirlag og når ikkje ned til under grunnen. Sume har meint at denne utvidinga vart turvande, da ho vart hovudkyrkje i staden for Haug; men likså truleg kan det vera at det var da småkyrkjone vart inndregne, og kyrkjelydane som høyrde under dei, vart lagde til Stiklestad. Stiklestad kyrkje må nærast ha vore ei valfartskyrkje heilt til refor masjonen. Utan at ein veit noko nærare om det, er det vel mykje truleg at dei pilegrimar som kom austanfrå på veg til Olavs heilag dom i Nidaros, stansa på Stiklestad. Men om dette seier soga lite. Ymse ting vitnar om at denne kyrkja har vore ansa framom andre. Millom anna er ho nemnd i eit testamente som kong Magnus Erikson og dronning Blanca sette opp. Det er dagsett 15de juli 1347. I dette 2 Etter ei gamal teikning av denne har lensmann Jon Suul fått gjort ein ny sølvdisk som han og hans frue Laura gav til Stiklestad kyrkje i 1940.
---- 15 Bind 2A --- Patell som var i Stiklestad kyrkje, men vart stolen bort i 1816. Etter teikning av L. D. Kliiwer. er det nemnt ein del kloster og kyrkjor som skal ha større og mindre gåvor, etter at dei begge er døde. Det som vedkjem Stiklestad, lyder slik «Likeså 10 mark sølv til kirkeprydelse». Om kyrkja har fått dette, og om det i såfall er brukt til pryd, veit ein ikkje noko om. Det er lite truleg, då Magnus, som levde lengst, var utfatig da han døydde. I samanheng med dette kjem ein likevel til å tenkje på vegg dekorasjonane som kom til syne ved den siste restaurering, som etter det kunnige trur, skal vera frå seinmillomalderen. Opphavleg har vel denne kyrkja som dei andre frå den tid ikkje hatt tårn, sakristi eller våpenhus. Klokketårnet stod som regel for seg sjølv attmed kyrkja, slik som det enno er ved mange kyrkjor i
---- 16 Bind 2A --- Jamtland og Herjedalen. Når Stiklestad kyrkje fekk det fyrste tårnet på taket, veit ein ikkje noko om. I ei melding frå ei tilsynsnemnd frå 1649 heiter det m.m.: «Kirchetårnet vill endeligen nedbrydis och aff nye igjenn oppbygges, er stoer farligheed, når med Klocherne Ringis at dett da schall ned fallde, och giørre båede fokk, og Kir chenn schade». Dette varsku har vel gjort at det i 1650—51 vart bygt nytt tårn av «tårnbygger» Oluf Joensen Hindrum. For arbeidet fekk han 100 Rd. I desember 1653 bles dette tårnet ned av ein fæl storm. Så fekk Oluf Hindrum 60 Rd. for å sette det opp att. Men i 1768 bles også dette tårnet ned, og den daverande kyrkje-eigaren, Sivert Flett, måtte byggje eit nytt tårn. Dette var det vel som i 1818 vart teke ned av frykt for at kyrkja ikkje tolde å bera det. I staden for dette vart det bygt eit åttekanta klokkehus. Dette stod til 1882, da det vart bygt nytt tårn, som er fundamentert frå grunnen. Byggmester var Martin Sevaldsen, Bakenget. Dette tårnet som vindskiene og meir til var bygde etter teikning av arkitekt Christie, men høvde lite til kyrkja, og vart difor ombygde ved restaureringa 1927 —30. I 1646 vart det 4 klokkor i tårnet, no er det 2. Den største er omstøypt av Christian Fisknes, Sparbu, 1839, og den minste er støypt av M. Søberg & C. H. Sundt 1817. Dei katolske kyrkjone var, som ein veit, prydde både med skulptur og fargar. Altarkar og lysstell av dyrt metall; messeklede av fint ty med gull- og sølvprydnad på. Ettersom denne kyrkja stod i ei serstilling millom dei andre, må ein ha rett til å tru at det var over flod av slike ting, utan at ein no finn noko spor etter det. Det har vel gått her som på dei fleste andre stader, at dei som var sende til landet for å føre inn den lutherske læra, røva med seg alt som hadde verdi. Det var påbod frå kongen om «at aname det aller meste sølv som stander til fanges av alle sognekirker». Bileta vart kasta ut og brende eller på annan måte øydelagde. Og den underbare steinen i altarmuren, som visstnok var noko av det som valde mest for arging, vart sikkert nok teken bort. Det er også grunn til å tru at denne kyrkja som nærast var ei valfartskyrkje, vart meir ribba enn andre. Det fyrste hundreåret etter reformasjonen vart det ikkje gjort noko for å bøte på det som var tapt. Tvert imot; dei lutherske prestane hjelpte ofte til «å utrydde avguderiets levninger i Herrens hus», som dei sa. Det er vel mest truleg at det var da dei vakre dekorasjonane på veggene i Stiklestad kyrkje vart kalka over.
---- 17 Bind 2A --- Døypefonden i Stiklestad kyrkje. Det var ingen som visste at det fanst noko slikt før dei tok til med restaureringa av dei innvendige veggene i 1928. Dei vart da var at det var farge under det ytre kalklaget. Da dette vart meldt til riksantikvaren, kravde han at det skulle røkjast nøye etter om det kunne vera noko verdfullt som gøymde seg under kalken. Dette vart gjort av statskonsulent Domenico Erdmann, som med eit par assistentar skala av det ytre kalklaget og festa det som var laust inn under. Det synte seg da at det hadde vore en del bibelske bilete. På nordveggen, der det var minst øydelagt, kunne ein tydeleg sjå at det var scener frå lidingssoga. Det er to rader over kvarandre på begge langveggene i den eldste del av skipet. Felta er innråma over og under med ein svart frise og i millom med vertikale sulor. Det har sikkert vore bibelske bilete på sørveggen og, men der er det mest ingen ting att av dei. Høgt oppå sørveggen er det dessutan eit våpenmerke frå dansketida, og det norske våpenmerket. Det var måla på tørr kalk (secco) og hadde såleis lett for å skalla av.
---- 18 Bind 2A --- Den evangeliske gudstenesta skilde seg mykje ut frå den katolske, m. a. ved at kyrkjelyden, serleg ved salmesongen, tok aktiv del i guds tenesta. Dei ville ha meir lys i romet og større opning millom koret og skipet for å få betre kontakt millom prest og kyrkjelyd. Under den katolske messa, som varde berre ei lita stund, stod folket for det meste, eller låg på kne. Men den lutherske gudstenesta tok lenger tid, og da vart det sett inn stolar, så kyrkjelyden fekk sitja. Det var iser frå midten av det 17de hundreåret at det tok slik fart med restaurering og omgjering av kyrkjone og det som inni var. I 1649 oppmoder futen Niels Andessenn Klåebye 9 edsvorne lagret tesmenn til saman med han og sorenskriver Marchus Marchussen å «besigtige» kyrkjone i Verdal. I ei melding om dette, dagsett 25/11 1649, heiter det m. a. om Stiklestad kyrkje: «Udi Choerett och på dend sønndre siede i kirchenn er gjortt och indsatt fire nye vinduer och muurene till samme vinduer støerre udhuggett. Huelvingen offuer choersdørren som till forne var liiden och thrang, er nedbrutt och igjenn enn nye breed muuret huelving opsatt». Det syner seg av dette at det er i samband med utviding av korbogen at heile gavlen over han er riven ned. I staden for å mure han opp som han var før, sette dei opp ein trevegg. Ved siste restaurering vart murveggen ført opp til loftet. Veggene vart samstundes kalka over både innvendig og utvendig, og hadde dei gamle veggdekorasjonane vore spara før, så vart sikkert dei og kalka over no. Mykje av det som vart gjort, var vel både turvande og velmeint. Men da det ikkje var kontroll av kunnige folk, vart ikkje alt bra. Ein legg likevel merke til, at det meste er halde i den stilart som rådde til dei ymse tider. Som døme på måten dei bar fram sine gåvor til kyrkja i den tid, finn ein på ei tavle som no heng i våpenhuset der det står: Anno 1688 er Prædikestolens Stafering forbedret, item Prækestolens Opgang med. Kirkestolene og deres Klædning ganske af nye staferet til hvilken bekostning en del Guds Børn af Kjærlighet til Guds Ære og hans huses Prydelse haver frivilligen af egen Formue frembåret og hver med sine foræret penge som findes her nedtegnet hos enhvers nafne.
---- 19 Bind 2A --- Koret i Stiklestad kyrkje før restaureringa.
---- 20 Bind 2A --- Som ein ser, ville desse «Guds børn» ha namna sine publisert, og da dei ikkje hadde noka avis, måtte det bli på ei tavle i kyrkja. I 1655 fekk Stiklestad kyrkje altertavle, som er bygd av ein frå den tid kjent treskjærar, Johan Bilthugger. Ho er som dei fleste frå den tid i barokk stil. Dei som har skjøn på det, seier at ho ikkje er av dei beste han har bygt. For arbeidet fekk han 80 Rd. Tavla vart måla av Johan Hanssen Contrafeyer for ei godtgjering av 100 Rd. Men dei opphavlege far gane som høvde med stilen, er no gøymde under eit lag kvitmaling med gull. Dette vart gjort i 1869 —70 av den svenske målaren Erik Walne, som har fare fram på same måten med fleire altartavlor i Trøndelag og vidare utover. Han har likevel havt så stor pietet for målarstykka i dei opne felta, at han har spara dei, men sett sine eigne laust utanpå dei andre. Dei opphavlege «vengene» tok han også bort og sette i staden noko som slett ikkje høvde. Heldigvis fanst dei gamle på mørkloftet, og er no å sjå i våpenhuset. Omlag på same tid fekk kyrkja 5 pulpiturar, høgstolar som dei og vart kalla. Desse var for lensherren og hans frue, samt for bispen, fogden og presten. Seinare fekk oberst Reichwein på Trones bygt ein stol for eiga rekning på norde vegg. Likeså Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold. Enno var det ein privat stol i det sør-vestlege hjørnet. Han hadde serskilt oppgang og vart kalla «Lyngsstolen», da han vart nytta av oberst Schulz på Nord-Lyng. Da han døydde i 1808, vart ikkje oppgangen halden i stand, og vart riven ned i 1827. Dei som no ville leige stolen, fekk gå gjennom orgelstolen. Oberst Reichwein var ugift, eigar av Trones gard og noko anna jordgods på ymse stader i Verdal. Om stolen hans i kyrkja står det:
---- 21 Bind 2A --- Tri av dei 30 mala biletjelta på langveggene i kyrkja. «Han lot i Stiklestad kirke bygge på den nordre veg en prektig stol med særskilt opgang fra den nordre side av kirken med den regation at den skulde høre kirken til, og hvo som efter hans dager vilde benytte samme stol, skulde årlig betale til kirken 2 riksdaler (omlag kr. 3,20) og ligeså til Verdals fattige 2 riksdaler.» Reichwein gav også til kyrkja ein messehagel av svart fløyel med eit svært krusifiks av sølv på ryg gen, og det Reichweinske våpen: ein pansret arm som held ein drue klase. Denne sølvplata med våpenmerket er ein gong i tida teken av messehagelen og sett på låket av ein sølvdåse til å gøyma altarbrød i. Messehagelen er no restaurert og vert brukt ved høgtidelege høve. Reichwein fekk løyve til å sette opp eit likkapell på nordre sida av koret. Da han døydde i 1717, vart liket hans lagt iei eikkiste med prydnad av forsølva massing og sett inn i kapellet. I 1768 selde kyrkje-eigaren Sivert Flett kapellet til oberstløytnant L. D. Kliiwer på Bjartnes med «reservation for Reichweins kiste». Da Kliiwer og kona døydde, vart dei og sette inn der. Huset vart etter den tid ikkje halde i stand, og i 1867 var det så falleferdig at det måtte rivast ned. Dei 3 kistene vart gravlagde der huset stod. Over desse gravene er sette minnetavler på murveggen. I 1722 bygde Rasmus Ågesen Hagen eit nytt sakristi, som han gav til kyrkja. Over inngangsdøra til dette står desse bokstavane: RAASH SODN og årstalet 1722. Dette er forbokstavane til hans
---- 22 Bind 2A --- eige og kona sitt namn, ho heitte Siri Olsdatter Ness. Dei mange turistar som fer der forbi, prøver utan resultat å få ei meiing ut av dette. Det verste er at mange trur dette årstalet tyder alderen på kyrkja. På begge langveggene er det ei rad med bilete frå bibelsoga, i alt 30 felt. Det er måla på tre, og frå siste halvparten av seksten hundretalet. Det er mykje truleg, som sume har hevda at dette skulle tene 2 føremål — som dekorasjon og for å syne til under katekisasjon og religionsundervisinga, som da gjekk for seg i kyrkja i samband med gudstenesta. Presten eller klokkaren sa føre, og borna tok det opp til dei kunne det. Lærebok hadde dei sjølvsagt ikkje bruk for, da dei ikkje fekk opplæring i å lesa i bok. Som på dei fleste gamle kyrkjor var taket tekt med tjukk furuspon. Men i 1721 var det så falleferdig at det måtte vølast, og da vart det tekt med kromstein. På koret låg det spon under steinen heilt til 1920, da det vart lagt nytt undertak på heile kyrkja. Dette vart lagt på det gamle som er tilskapa med øks og fastgjort med trenaglar. Etter den lange krig med Sverike var Fredrik den IV i stor penge knipe og måtte sjå seg om etter inntekter til den tome statskasse. Millom andre eigedomar som staten rådde over, var også kyrkjone. Desse vart no med jordegods, tiende og andre rettar selde ved offentleg auksjon. I 1723 vart alle 3 kyrkjone i Verdal selde på denne måten til Rasmus A. Hagen. Med unnatak av Nord-Noreg og byane, gjekk alle kyrkjone ved dette leitet over på private hender. Bispar, prestar, offiserar og proprietærar kjøpte ei eller fleire under føresetnad av at dei skulle gi gode renter for pengane. Men dei fleste vart skuffa, da inntektene i mange høve ikkje vart nok til å halde huset i stand. Kyrkjone kom til å gå i handel frå den eine ti] den andre, til dei i 1795 vart kjøpte av bøndene i kvart sokn. I 1880-åra vart «kirkekjøpa» innløyste av sokna, som no eig kyrkjone. Stiklestad kyrkje tok soknet over frå 1/1 1888. Etter Trondhjems Adresseavis vart det fyrste orgelet i Stiklestad vigsla 1776. Det var bygdt av Gotfried Heinric Gloger, som døydde her 1779, 68 år gml. Han var sikkert også den fyrste organist, da han ved dette leitet er nemnt både som orgelbyggjar og organist. Dette orgelet var opphavleg på 5V2 stemmer og var for si tid eit godt instru ment. I 1814 vart det reparert av orgelbyggjar og børsemakar Jørgen (Jørn) Dahl frå Åsen. Han sette også inn ei ny fløytestemme. Med stadig stemming og vøling var det i bruk til 1907, da det vart bygt nytt orgel på 14 stemmer av Adolf Fosnes. Dette var eit av dei
---- 23 Bind 2A --- Or gel galleriet i Stiklestad kyrkje. fyrste som var bygt etter pneumatisk system som enno var noko urøynt, og heilt bra vart det heller ikkje. Da dei ville ha eit fyrsterangs orgel til den nyrestaurerte kyrkja og til Olsokhøgtida i 1930, vart dette selt, og nytt pneumatisk orgel på 22 stemmer frå Jørgensens orgelfabrikk, Oslo, kom i staden. I 1812 var det på eit hengande hår at Stiklestad kyrkje skulle ha vorte rivi ned. Prost Brandt klagar over at ho er for mørk og «aldeles for liden til at rumme kun den halve del av de kirkesøgende». Da Halle kyrkje var falleferdig, gjer han framlegg om å rive Stiklestad kyrkje og byggje ei ny som er stor nok for begge kyrkjelydane. Det ser ut som dette på det næraste var avgjort før, idet Brandt seier: «For den upartisk dømmende er det innlysende at den både er aldeles übekvem og upassende til Forsamlingshus og i en Forfatning der skynder på dens Nedbrydelse — en Sag hvorom den samtlige Almue en gang var enig, og for hvilken herved findes nedlagt enhver enkelt Mands Tilståelse. Men stemningen har forandret sig, jeg vil ikke sige af Mangel paa at de mestendels indser det rette, eller af Uvilje for den gode Sag. Men deres forandrede Beslutning må søges i Tiidernes Vanskelighed, da man ogsaa i andre Ting faar hjelpe sig som man
---- 24 Bind 2A --- kan, vil man og undvære dette. Stiklestads Almue har derfor mellem sig vedtaget, og allerede forrige Aar i juli Maaned paabegyndt at reparere deres kirke, som gjør det nu übilligt at stemme for stansning av samme. Den bliver dette uagtet ei bekvem og kan kun vindes for Almuen en Tiid af nogle aar inden den maatte nedbrydes.» Hel digvis har da den gamle kyrkja fått stå i fred, og ikkje har det vore planar om å rive ho seinare heller. Det som den gongen vart gjort av ålmugen, var vel dei mest tur vande reparasjonar. Siste halvparten av førre hundreåret var ein periode da alt gamalt skulle rydjast ut både frå heimane og kyrkjone. Mange gamle kyrkjor vart da rivne heilt ned, eller dei tok bort tårn og tak, så berre murane stod att og tok skade av regn og frost. Mykje verdfullt inventar frå dei gamle kyrkjone vart da kasta ut som verdlaust skrap og selt til ved, eller i beste fall slengt på mørkloftet. Av desse gamle kulturminna, som heldt tradisjonane friske og markerte dei ymse tidsbolkane, er mykje på denne måten gått tapt. I 1861 vart alle pulpiturar og høgstolar i Stiklestad-kyrkja tekne ned. Fleire av desse var rikt prydde med treskurd og fargar. På lens herren Frid. Urne sin stol var skore inn hans og frua sine- våpen merke. Ein av høgstolane hadde på brystringen bilete av Kristus og dei 4 evangelistane med dei evangeliske symbola, menneske, løve, okse og ørn. På ramverket kring desse var det rik prydnad i barokk. Noko av dette hadde teke skade, men vart restaurert av lensmann Jon Suul. Dei har no fått plass på brystningen av orgelgalleriet. Same året vart det bygt galleri langs nordre langvegg og vestre tvergavl. Den gamle preikestolen måtte også vike for ein ny. Det finst ingen restar av den gamle stolen, men dei som kunne minnast han, sa han var rund og samansett av stavar. 1 Johs. Målberg laga ein ny preikestol, som vart brukt til 1930. Det var vakkert handverks arbeid, og etter den tids smak både til pryd og gagn, men høvde ikkje inn i interiøret i den gamle kyrkja. Det var i det heile 19 stolar med plass for 6 menneske i kvar. Dei som ville bruke dei, måtte betale ei årleg avgift til kyrkjekassa. På orgelprospektet tok dei bort nokre ornament og sette i staden noko etter sin eigen smak. 1 På ei fjøl som låg under golvet i galleriet, stod det: I året 1861 er dette galleri bygget og utført efter prost Kochs og Johannes Målbergs konstruksjon, samt orglet reparert.
---- 25 Bind 2A --- Alf Roi f sen. Professor Holmgren. Som før nemnt, var Erik Walne der ved dette leitet og måla alt kvitt med gull i altartavla, preikestolen, orgelprospektet og galleriet. Kyrkjestolane var av dei vanlege med dør til inngangen. Kvar stol hadde sitt nummer. Før «kirkekjøpa» vart innløyste, hadde kvar gard, eller fleire saman, sin eigen stol. Stolane under orgelgalleriet var til fritt bruk for husmenn og andre som ikkje åtte del i «kirkekjøpet». Først i 80-åra vart desse stolane bytte ut med benker som var betre å sitja på, men så reint uhøveleg i den gamle kyrkje. Dei vart utbytte med nye stolar i 1930. Kyrkja var no i mange måtar så forfallen, at det trongst ei grundig omvøling. Og med tanke på at det i 1930 måtte bli ei minnehøgtid på Stiklestad, kom det opp spørsmål om ei større restaurering. Første opptaket til dette vart gjort av professor Johan Meyer da han i 1916 var der på studieferd med arkitektstudentane. Etter samråd med sokneprest Erik Veel gjorde han i stand ein førebils arbeidsplan og eit kostnadsoverslag. På grunnlag av dette fekk professor Olaf Nordhagen oppmoding om å arbeide ut ein fullstendig restaurerings plan med kostnadsoverslag. I 1925 var han ferdig med dette arbei det, som vart lagt fram for ei nemnd som var vald av Kyrkjedeparte mentet. Formann i denne nemnda var prof. Meyer med sokneprest Krohn og ordfører Ole Holan. Planen fekk stønad av nemnda, men riksantikvaren og direk- sjonen for fortidsminnesmerkeforeningen var ikkje heilt samde i alt.
---- 26 Bind 2A --- Det vart også valt ei lokal nemnd som skulle prøve å samle 50.000 kr. Samstundes vart det søkt om ein liknande sum av staten. Med innsamlinga gjekk det bra, og da det vart løyvt 100.000 kr. av det norske pengelotteri, var økonomien sikra. Det var serleg stats råd Håkon Five å takke for at summen vart så stor. Professor Nordhagen døydde 1925, og so vart arkitekt, no professor Jacob Holmgren tilsett som leiar av restaureringsarbeidet. Han kom no med ein plan der det var teke omsyn til dei merknader riksanti kvaren hadde gjort til Nordhagens utkast. Denne vart godkjent av alle partar. No vart det også gjort vedtak om at koret skulle dekorerast. Det vart utlyst til fri tevling, og det kom inn 16 utkast. Til jury vart utnemnt: prof. Sverre Pedersen, direktør dr. Fredrik B. Wallem, prof. Johan Meyer, arkitekt Arnstein Arneberg og prof. Axel Revold. Våren 1929 var dei ferdige med dette arbeidet, og var samde om å premiere desse: 1. pr. «Sverdet og liljen», 2. pr. «Kirkekunst 1929» og 3. pr. «Olavskoret». Da namnesetlane vart opna, synte det seg at 1. pr. fall på Alf Rolf sen, 2. pr. Dagfinn Werenskiold, 3. pr. Hugo Lous Mohr. Juryen talde samrøystes til at Alf Rolfsens utkast vart lagt til grunn for dekorasjon av koret. Men skulle dette bli brukt, måtte vindauget på austveggen i koret murast att innvendig. Dei antikvariske styremaktene sette seg imot dette. Men Rolfsens plan vart approbert av Kyrkjedepartementet. Som før nemnt, ligg kyrkja lågt i landskapet, og i flaumtider samla vatnet seg der. Som førebuande arbeid måtte dei difor ta ei avlaups grøft, som sume stader var innpå 5 meter djup. 1 Murane var ytterst skrøpelege. Den ytre muren i sørveggen var 15 tommar ut av lodd. Millom den eldste og nyare del av kyrkja var det ein stor sprekk, avdi den yngste delen hadde sige. For å berge murane for å falle ut har dei ein gong i tida lagt inn 2 trebjelkar tvers over skipet, ein på kvar sida av sprekken. Dei var festa til jarnanker utanpå muren. Bjelkane tok dei bort da dei bygde det siste 1 Ved graving av avlaupsgrøfter kom dei under leirlaget som var ført dit med raset og ned i den opphavlege grunnen. På flata midt for skulen var leirlaget 2 meter og der under eit tjukt lag med øksespon, kilar til å kløyve stokkar med, naglar, nøyaktig maken til dei som i undertaket på kyrkja, samt ein liten tolekniv og ein loddstein. Ein kjem ved dette til å tenkja på at dei kanskje heldt på og arbeidde med taket da raset kom. Da kyrkjegarden vart avgrøfta med det same, synte det seg at det var graver i undergrunnen — ein kyrkjegard under den som no er. Det kom for dagen kraftige hovudskallar med blanke, skinande tenner.
---- 27 Bind 2A --- Stiklestad kyrkje. Sett frå sør. tårnet, men ankeret sit i muren og er synleg på sørsida. Store delar av den ytre muren måtte rivast ned for å murast opp å nyo. Det utvendige kalklaget vart skrapt av, og muren foga med cement. Jorda som låg inn til muren på sørsida, vart ført bort, så den vakre kleber steinsokkelen kom fram i dagen. Det var både eit langvarig og kostbart arbeid å få murane og fundamentet i god stand, men det var sjølvsagt noko av det viktigaste. Våpenhuset og dei to støttemurane som vart bygde i 1882, var dårleg fundamentert og hadde teke skade av frost og væte, dei vart rivne ned og nytt våpenhus oppført. Den nye portalen til dette er hoggen av arbeidarar ved Nidarosdomen. Da ein no var trygg for at vatnet ikkje sette inn i kyrkja, kunne
---- 28 Bind 2A --- golvet senkast ned til der det hadde lege før Nytt golv av stein vart no innlagt over alt. Ein panelhimling som vart lagd under loftet i skipet i 1849 og måla som stjernehimmel av Erik Walne, vart teken bort. Det gamle loftet med raude bjelkar og kvite fjøler kom no fram. Da det vart reparert av Johan Scheflo frå Sparbu i 1694, må det vera mykje gamalt. Berre med lite vøling ligg det no der som det har lege i mange hundre år. Det er vel mest truleg at det her, som ved dei andre kyrkjor frå den tid, opphavleg har vore opent sperretak. Eit prydstykke, visstnok frå den gamle altarskranke, med to sprin gande løver og eit skjold med Fredrik den 3.s monogram med krone over, fanst på mørkloftet og var mykje øydelagt. Det vart gjort istand av lensmann Suul, og står no over vestre portal. Før restaureringa hadde kyrkja 2 lyskroner. Den eine var ei gåve av Andreas Rotgerson Høyer kring 1750, og den andre «til minne om Fredrik Collin, confirmert i Stiklestad kirke 1823». No er det også 2 nye kroner som er støypt av Ole Ånstad i Sparbu. Dei gamle omnene er kasserte, og elektriske varmeapparat er lagt under stolane. Lys og varme er frå bygda sitt elektrisitetsverk. Da Rolf sens utkast til dekorasjon av koret var approbert utan noko atterhald, var det dermed avgjort at altartavla måtte bort. Det var mange som såg med uvilje på at ho måtte vike for noko nytt; men noko ringt byte var det ikkje. Altartavla er no å sjå i våpenhuset. For å få samsvar med det øvrige vart det gjort ny preikestol og altarskranke. Rolfsens utkast hadde til motto: «Sverdet og liljen». Den beste orientering ein kan få om Rolfsens fresker, er det han sjølv seier i sin «beskrivelse» av utkastet: «Billedenes fortelling begynder på nordre I. Morgen. Da kongen hadde fylket hæren, lot han mennene slenge sig i bakken; seiv sovnet han et øieblikk med hodet i Finn Arnesøns kne og drømte at han gikk opover en stige som var så høi at han derfrå så inn i himlen. Da vekkes han av Finn Arnesøn, som bak de hvilende menn får se spydoddene av bøndernes hær. 11. Dag. I slagets mørke faller kongen, og mens kampen kverver omkring ham som Ragnarokk, ser han i døden, bærende sverdet og liljen, «den Mektige komme, som råder for alt». Derfor er kongens skikkelse sterkt refleksbelyst, og der faller gjenskinn også på Tord Foleson, som stuper under merket.
---- 29 Bind 2A --- Koret i Stiklestad kyrkje etter restaureringa.
---- 30 Bind 2A --- 111. Natt. I bakgrunnen slagmarken. Det brenner lys over kon gens lik. Tore Hund steller med det; han går siden bort, idet han tankefull betrakter sin sårede hand som er ved å læges. Siden flytter de liket inn i et skur på gården; men lyset blir stående over det. Der er en blind mann, som søker sig natteleie, han snubler over dørstok ken og kommer bort i blodet; og når han går ut, merker han at han ser. I hvelvkappene, som er holdt ornamentalt og i tunge farver er innfeit de fire evangelistsymboler: løven, engelen, ørnen og tyren. Således utformet vil koret lukke sig som et skrin om den store midtfigur, forankret som den er i det stormønstrede hvelv, og flan kert av vinduene, som i sine dype nisjer svarer til figuren i den store mandorla, og — likesom denne — er opfattet som fritt svevende lyslegemer. Mellem disse symboler spinner sig fortellingen om kongens død — i et landskap som kun er angitt som en perspektivisk flate, men hvor feltenes farveholdning tilsikter å uttrykke spillet mellem den demrende morgen, den bleke natt og den sorte dag som omgir det høieste lys.» Står ein der millom desse herlege kunstverka, kjenner ein seg på heilag grunn. Her var det at kveitekornet fall i jorda og døydde, men bar stor grøde. Det var sikkert inga lett oppgåve professor Holmgren gjekk til da han vart sett som leiar av restaureringa av Stiklestad kyrkje. Her var så mange omsyn å ta til alle sider. Om det han sjølv hadde sett seg som mål, seier han: «Det har ved Stiklestad kirke vært så få sikre holdepunkter for en rekonstruksjon av det barokke interiør, og så lite levnet av inventar fra denne tid, at en restaurering med dette mål for øie ikke var tenkelig. Min hensikt med restaureringsarbeidet har vært den å gi Stiklestad kirke så vidt mulig den helhet og verdighet som man har rett til å vente av et byggverk som er monumentet over den norske kirkes grunnleggelse i Norge.» Minnet om at Stiklestad kyrkje var 800 år vart høgtida med festguds teneste Olsokdagen 1950. Dagen etter, som var sundag, var det og festgudsteneste med preike av biskop Fjellbu. Om ettermiddagen heldt høgtida fram på Stemneplassen med talar av kyrkjestatsråd Moen, fylkesmann Lindbo, statsarkivar Todal og prestane i Verdal. Til høgtida fekk kyrkja eit gåvebrev frå lensmann Jon Suul og kona på 5 mål jord av den gamle kyrkjetufta på Haug.
---- 31 Bind 2A --- VUKU KYRKJE Av lårar Johs. Nordnes. Vuku kyrkje vart bygd i 1654 av Olluff Johnson Kirchebygger (Ole Johnsen Hindrum), og vart innvigd d. 5. februar 1655 av biskop Bredal. Kyrkja er såleis no 300 år gamal. Men det har nok stått kyrkje (kyrkjor) på same staden før den noverande. Lektor Musum seier når han omtalar Prestgard: «Gården har i middelalderen antagelig vært bolig for prestene ved Vuku kirke og har derav fått sitt navn.» I 1520 er nemnd Vuku kyrkje og fleire gardar som kyrkja åtte delar i. ' Det er i alle fall sikkert at det i 1649 var ei gamal Vuku kyrkje. Då var det eit oversyn over alle kyrkjor i Verdal, og då heiter det m. a.: «Wuche Annex. Klochetornett och Choeret Såvelsom gaufflen på dend øestre ende på Kirchen vill theechis med nye Spann och
---- 32 Bind 2A --- sidenn thiærrebredes. På dend Søndre Siide emellum Våbenhuusett och Kirchenn vill thechis ett Støche med nye spann. Kirchen vil tierrebredis Runden omkring, Sovelsom thagett på Wåbenhuusett. Kirchenn på dend Nordre Siide vill Bordklædis. Behøffuis dertill 6 tyllter Boer, Ville fornøeden gjøres att thjerre med of f uer allt, ungefær 6 tdr. Thierre. På Kirchen er intett forbygget uden en liidenn nye Funndt giort udi Kirchen. Materialiers forråed ved Kirchen findis iche udenn 700 Spann Som endnu er übetalldt och til Regenschab føerte.» «Kirkestolen» fortel at det i åra 1646—1648 vart gjort ymse om vølingar også inne i kyrkja. Alt tyder på at kyrkja var i dårleg stand både innvendig og utvendig. Ho var sikkert gamal. Det kan vera interessant å sjå kva inventar dei hadde i den gamle Vuku kyrkje for 300 år sidan. Inventarlista for 1648 ser såleis ut: «Ehnn Kalch och Disch aff Sølff uforgyldt, weiger 13 lodt. 1 Tin flasche weiger 3 mark. 1 gammel messehagell aff Silke Tøyg med itt suart Fløyels Kors. 1 messehagell aff Rød damasch, gamell. 2 messeserker. 1 Alter Klede ulden tøyg med it lerrits Klede betecht. 1 Bibell Resæmi, 1 Psalmebog, 1 Alterbog. 1 Træ Liusestage på Alterit med 9 piber. 1 Jern Liuse Krone med blich beslagen. 2 Klocker udi Thornet. 2 små Prim Klocker, weiger begge J /2 pund. 1 Kober gryde i Funten, Weiger 11 mark. 2 gammel Tiere Kiedler, hver l /z wog. 1 Kiste med Jernbånd. 1 Messing becken i Fundten, Weiger 2 mark. 1 Ilde-Kar aff Kåber, weiger 2 mark. 1 Nye Messehagell aff Pralsagt med Itt blåt fløyels Kors. 2 stiger, den ene gammel og utjenlig. Kirkens Jorder. Kolstad 2 ørtuger. Langdall 1 øre. (Kirchen bygselrådig.) Hoffuer Hollem 1 øre. Rød 1 øre. Elgenes 1 ørtug. Hollmlied 2 øre. Stoerstad 1 øre. Kulstad Y 2 øre. Slapgård 1 øre. Sønder Rosvold 1 øre. Offuer Hollemb 2 ørtuger. Quilstad 1 ørtug. Kuldtslid 1 øre.
---- 33 Bind 2A --- Leffring 1 ørtug. Wester Schroug 2 ortuger. Inndall 15 ortuger. Haugann 1 ore. Lille Baldegård 1 spand. (K. bygselr.) I denne tida — 1600-talet — rekna kongen seg for eigar av kyrkjone, og så var det ein ombodsmann, — sume gonger blir han kalla kyrkjeverje —, som stelte med kyrkjene og gav meldingar og la fram rekneskap for bolkar på 3 år som regel. Når ein kjem så langt i meldingane som til 3-årsbolken 1652— 1654, heiter det: «Ladet opbygge enn Nye Kirche, huor på er bekostedt som epter folger:» Løn til «Olluff Johns. Kirchebygger som waer Mester och Hofuitsmand» 22 Rd. Kost til han i sju vekor 7 » 01 tømmermenn i sju veker, kost og løn H2V2 » 2 mann som rødde tømmer i 14 dagar 8 » 20 tylvter furubord til tårnet 10 » 116 t. bord til innreiing 58 » 4t. «hugsen» bord til «recher och Kirchedørre» 3 » «Peder snedker» og to mann, innlegging av golv .... 8 » » » for 32 stolar 25 72 » For ein ny funt med «dør och svarffuet piller 472 » 100 kobbsaum til dørene 1 » Preikestolen, oppsejing, tropp og jarnlenkje 2 » Golv i våpenhus og sakristi, «samt for våbenhus .... og sakristi at flytte fra den gamle K. til den nye» . . 2 » 1800 spikar til taket 6 » 3 Ort 700 store spikar til tårnet 7 » 5V2 stongjarn til fløystonga og krokar til tårnet . . 8 » 1 » «Olle Fossemb og drengen», arbeid med stonga .... 572 » Kopar, 1 pund og 6 mark til knapp og fløy 272 » Koparslagaren for arbeidet 2V2 » Bly utanpå fløystonga 372 » «Ifuer Kjeldsøn Stichelstad, 27 Glas Vindufuer» 20 » 1 » Rammor av jarn åt vindaugo, dør jarn til kordøra .... 3 » 3% » 200 lass stein til grunnmur og altar 8 » 1 » BSk 70 lass leir 2 » 18 » 10 tynnor kalk I V2 » Murmeisteren og Kalkslageren iVz » 7 tynnor tjøre til tårnet 1772 » Ein stige 1 » Til saman 366 Rd. 2 Ort 2Sk Til slutt heiter det: «Huad sig tømmer, sylder och suilder belanger, dett haffuer alff mougen goederligen giffuedt til Kirchen.»
---- 34 Bind 2A --- Og så stod vår Kyrkje ferdig. — Våpenhuset og sakristiet vart flytt frå «den gamle kirke» — Auskinkyrkja ■—, og båe husa stod den gongen på søre sida åt kyrkja, våpenhuset framfor døra på sørveggen og sakristiet framfor dør opninga som finst i veggen bak klokkarstolen. Ein såg restar av grunnmuren åt våpenhuset då grunnmuren åt kyrkja sist vart vølt. Funten som det står om i rekneskapen, var eit lite hus utfor vestveg gen åt kyrkja der våpenhuset no står. Det var frå først av ikkje dør frå funten inn i kyrkja. Preikestolen måtte vera frå den gamle Vuku kyrkje. Det står i rekneskapen: «Bekostedt på predikestolen att op tette.» Dette kosta 2 Rd., og det var vel for lite for i laga preike stol. Men han vart hengd i ei ny jarnlenkje, og det vart ny tropp. Det var skiljevegg frå først av mellom koret og kyrkja. I rekneska pen står det om «jern til kordøren.» Vidare ut gjennom 1600-talet vart kyrkja vølt og påkosta rett som det var, endå mykje av innkomene åt kyrkja i den tida vart teki til «militsen». I bolken 1659 —1663 gav folket i soknet ei ny klokke til kyrkja. Ho vart støypt i Holland og vog 5 våg, heiter det. Litl klokka kallar vi henne no. På klokka står: «ANTONI + VIKES + ME + FESIT + ENCHVSÆ 1663». (Antoni Vilkes laga meg i Enkheuzen. I 1666 gav «dend dannemand Sevald Lønge» to stakar til kyrkja. Dei står på altaret i full stand den dag i dag. På stakane står: «Disse par stacker hafuer Sevel lensøn Lyng Alhed. Lars Dater Lind Forerit Til Wocho Kirche 1666». Dei største stakane på altaret er også gamle, kanskje eldre, men dei har ikkje årstal. På kvar av deim står det: «I GVH — D.S.» Det har sikkert til ymse tider vori vakre ting i kyrkja. Ein gong høyrer ein om «en blommit Rød og Gul Pralsagtes messehagl med et blåt kors». Ein annan gong har det vori to messehagler,» en av gult atlasch med svart kors», og den andre av «Rød Cammerlot». Alt i 1673 har det vori stor omvøling på kyrkja. «Nils Ifuersen Kirchebygger» og to tømmermenn vart henta frå Trondheim. Det vart lagt nytt tak pa koret. Kyrkja og koret vart bordkledde rundt om. På vestveggen hadde det vori bord før, men kledninga var for dårleg. Kledninga på tåret vart sett i stand, men tårnfoten hadde teki skade. Klokkene var opphengde «ille og for lågt». Dette vart retta. Våpenhuset og sakristiet hadde sigi frå kyrkja. Dei var tekne ned og oppsette att og fekk nye tak. Tårnet og alle taka vart tjøre bredde. Golvet under tårnet var rotna, men det vart innlagt nytt. Til slutt vart det etter «almuens begiering» hoggi inn 5 bjelkar til
---- 35 Bind 2A --- Vuku kyrkje. Interiør. Før restaureringa. ein «lem eller pulp tur». Arbeidet tok 9 vekor for meisteren og dei' to andre. I 1677 vart bygd ny lem, og det vart gjort «opphøyede» stolar på lemen. I 1683 vart det tømra nytt funthus. Då vart det hoggi hol på kyrkjeveggen og innsett dør så ein kunne koma frå funten inn i kyrkja. H 686 vart det gjort ny skiljevegg mellom koret og kyrkja med «to dører». Desse dørene og ymse andre delar av «veggen» finst enno. «Kirkestolen» fortel at det var sal. hr. Jens Kristoffersen (vise pastor) som ved Nils Andersson Snekkar let gjera denne skiljeveg gen. Venteleg var det etter presten sin siste vilje at dette arbeid vart utført. I 1687 vart det atter tala om «kirkens store brøstfeldighet». Og i 1688 vart «Kirchbyggeren Peder Lerfald» henta. Det heiter at tårn kledninga mange stader var «aff fuggel i giennem huggen». Sjølve hjartstokken var roten så det måtte setjast inn ny. Så vart tårnet kledd og tjørebredd. I 1689 vart det lagt nytt tak på kyrkja. I 1699 fekk 3
---- 36 Bind 2A --- kyrkja altartavle. Det var ei gåve frå Rasmus Aagesen Hagen og k. Siri Olsdtr. Altartavla vart laga av Lars Pederson Bilthoggar. Ho har denne innskrifta: «Gud den Allerhøyeste til Ære og alle retsin dige Christne til Opmuntring og Efftersiun Haver Agtbare og Vel fornemme Mand Rasmus Aagesen Hagen med sin Dyderige og Gud frøgtige Kiæriste Siri Olufs Datter Næs bekostet og foræret Denne Alter tafle med sin Stafering til Wuchue Kierche 19. Julij Anno 1699». 1 For 1702 heiter det om Vuku kyrkje: «Denne kirke findes nu af temmelig goed stand». — Utgjennom 1700-åra var kyrkjone i Verdal som visstnok på dei fleste stader i Noreg, privateigedom. Etter Den store nordiske ufreden var vel statskassen tom, og så selde kongen kyrkjene for å få inn pengar. Aage Rasmusson Hagen kjøpte kyr kjene i Verdal på auksjon i 1723. Han fekk kgl. skjøte 8. mai 1726. Han selde att ved skjøte av 10. okt. 1736, tgl. 1. juli 1737 til oberst løytnant Lorents Didrik Kliiwer for 1400 Rd. Kaptein L. D. Kluwer selde kyrkjone «med jordegods, tiende og innkom» til Sivert Flet for 1550 Rd. Skjøtet er dagsett 10. nov. 1741, tgl. 5. mars 1742. Enkja etter Flet vart gift med futen Arnet, som på denne måten vart kyrje eigar. Han selde kyrkjone i 1781 «med underliggende jordegods i følge det til justitsråd Hagen utg. kgl. skjøte af 8. mai 1726, ligesom og efter forordning av 25. febr. 1733, for 5500 Rd. til Rasmus Bro derson Hagen. R. B. H. døydde i 1791, og hadde då fastsett at løyt nant Rasmus Rasmusson Hagen — sonen — skulle ha kyrkjone i Verdal med «tilhørende gods» for 6000 Rd. Han var den siste private kyrkjeeigaren. At desse private eigarane hadde plikt på seg til å halda kyrkjone i stand, er sjølvsagt. Men det har venteleg vori av og til med dette. Det syner i alle fall eit brev, dagsett 9. juni 1787, til Propr. Rasmus Hagen. Namnet åt sendaren er borte, men brevet er truleg frå bispen, og der heiter det: «At der befindes adskillig Brøstfældighed på Deres 3 Kirker i Værdalen, fortæller de hidsendte Besigtigelsesforretninger i Oktober sidstleden. Da De er bekjendt som en formuende Mand, forundrer vi os over at De efterlader den Pligt der påligger Dem som Kirkeeier. Påminder ham om at lade det gjøre så betids at Besigti gelse deraf kan foretages straks efter Mikkelsdag». Den 4. juni 1796 vart kyrkjone i Verdal selde ved offentleg auk sjon til bøndene i bygda. «Wuchue Sogns Gårdbrugere» fekk skjøte på Vuku kyrkje «med dens Inventarium, Ornamenter og retmæssig 1 Frå slutten av 1600-åra er vel og bileta på lemgavlen av Peter Lilje.
---- 37 Bind 2A --- Altertavla fer restaureringa.
---- 38 Bind 2A --- tilhørende Herligheder af Jordegods, Tiende etc, intet i nogen Måde undtagen, men alt med lige Ret og Rettighed som hr. Liutenant Rasmus Hagen den eiet haver» for ein kjøpesum av 2740 Rd. Skjøret er dagsett 25. juli 1796 og tgl. 15. aug. s. å. Det kom til 63 Rd. i omkostningar, så heile utlegget var 2803 Rd. Det vart no ei ny tid for Vuku kyrkje. Demokratiet si tid vart innleidd. Vaktmeister Joen Holmlie, Storvuku, vart kyrkjeverje i 1796. Og ut gjennom 1800-talet heilt til 1888 var det i alt 12 menn kjende namn — som tenestgjorde som kyrkjeverjor. Av desse hadde John Grunden den lengste tenestetid, 44 år. Det er mykje interessant å fylgja kyrkjeeigarane og ombodsmen nene deira ut gjennom åra når dei trufast drøfter og rådlegg om kor leis dei på beste måte skal verna og vara Vuku kyrkje. Dei var nok noko ustøe i førstninga. Ein får hugsa at dei tok til i eineveldet si tid og var ikkje vane med demokratiske skikkar. Men det var opp song og framgang. Og når det lid på tida, er dei fullgode parlamen tarikarar. Dei passa sine ting, serleg økonomien, så vi notids demo kratar sikkert kunne ha noko å lære av dei. Utover åra var det jamt omvølingar av kyrkja. I 1812 vart det bygd nytt skrifthus — sakristi. Det var vel då det kom på nordsida av koret. Inngangsdøra til skrifthuset var frå først av på austsida. Døra vart flytt på vestveggen i 1880. Det kosta 250 Rbd. 2 Ort å få opp det nye skrifthuset. I 1816 vart det attåt vøling på kyrkja bygd nytt våpnhus. Kostnad 1538 Rbd. Det er vel dette våpenhuset vi no har. Det vart oppført ved vestveggen åt kyrkja der funthuset før hadde stått. Det vart fleire gonger vedteki å måla kyrkja, og vindaugo har det ofte von omskiping og omvøling av. Natta mellom 19. og 20. november 1844 slog lynet ned i kyrkje tårnet, så det brann opp. Våpenhuset vart og skadd. Det var sjølvsagt stor fare for kyrkja og, men ei uvanleg strid regnskur sløkte varmen. Kyrkjestyret søkte om lov til å setja kuppel på kyrkja i staden for tårn, men Departementet og Stiftdireksjonen sa nei. På møte d. 5. april 1845 vedtok kyrkjeeigarane at dei skulle ta ei hovudomvøling av kyrkja. John Grunden vart vald til ny kyrkjeverje. Daniel Kri stoffeson Ulvill vart tinga til å byggja nytt tårn. Han ville ha 3 ort 12 sk. om dag. Dette tykte styret var for mykje. Dei fekk sjå seg om etter ein annan som ville gjera arbeidet for 3 ort om dag. Daniel gjekk til slutt med på å ta på seg arbeidet for denne dagløna. Det vart vedteki at hjartstokken skulle vera 14 alen lang. I møte d. 18.
---- 39 Bind 2A --- april 1846 vart John Iverson Ekren og Paul Jakobson Ulvill tinga til å «vedblive» å vera med på tårnarbeidet. Dei ville ha 1 ort og 16 sk. om dag, men vart bode 1 ort og 12 sk., og dei tok mot dette tilbodet. Eric Valne (sjølportrett). På møte d. 11. nov. 1846 vart det vedteki å gjera desse arbeid 1. Nytt golv og nye golvfiskar i kyrkja. 3. Veggene ovanfor panelet «blir så flathugget og tiljevnet». Der etter skulle veggene ovanfor panelet bli rappa, i koret opp til kvelven, og i kyrkja også under loftet. 4. Galleri på nordre ~vegg. 5. Veggstubbane inn i kyrkja frå novene midt på langveggene skulle bli borttekne. John Grunden, forvaltar G. Høiset og klokkar O. Hage vart valde til å sjå til med arbeidet. O. Hage har i eit hefte skrivi ei lang utgreiing om korleis arbeidet skulle gjerast. Noggrant er det sagt frå
---- 40 Bind 2A --- om alt, og atterhald er det teki både på den eine og den andre måten. Daniel Ulvill fekk snekkararbeidet for 39 Spd. Då var summen ned slegen fleire gonger. Då Daniel var ferdig med arbeidet, søkte han om litt etterskot. Det sa styret nei til, men samstundes gav dei han godviljug 16 Spd. i «gratiale». Tilbodet frå Ole Johnson Anshus frå Skogn om å utføra rappinga for 9 sk. kvadratalna vart godteki. Rappinga kosta i det heile 59 Spd. 4 ort 6 sk. På møte d. 29. april 1848 vart det fastsett at Eric i Valne skulle utføra målararbeidet i kyrkja for 150 Spd. Arbeidet vart utført sumaren 1848. Galleriet på nordveggen vart ikkje bygd i desse åra. Ola Andersson Hellan sette det opp først i 1863 og fekk 48 Spd. for arbeidet. Enno eit arbeid vart utført i 40-åra. Skiljeveggen mellom koret og kyrkja vart borteken, og i koropninga, som før var firkanta, vart det gjort boge. Som avslutning på den store omvølinga vart det i 1854 kjøpt ei lyskrone som kosta 39 Spd. Krona var gave frå folk i soknet. Og så var interiøret i Vuku kyrkje såleis som vi alle kjenner det: Rappa, kvite vegger og kvitt loft. Altartavla og preikestolen i kvitt og gull. Domedag måla av Eric i Valne oppunder korkvelven. Ole Stubskin sa ein gong at far hans hadde skildra den nyvølte kyrkja såleis: «Det vart som ei storstugu mot før». Når ein så tek med at Ola Hellan, Johs. Slapgård og Martin Sevaldsen i 1881 gjorde dei stolane som no er i kyrkja, for 10 kr. st., så vart biletet heilt som vi kjenner det. — Men korleis såg Vuku kyrkje ut innvendig i kring 1840, før Eric i Valne og dei andre gjorde sitt verk? Lat oss tenkja oss etter det. Det var sjølvsagt vanleg tregolv, men det låg venteleg noko lågare no. Det er også truleg at golvfjølene låg tvert over huset. Under dei golvåsane som no ligg på tvert, ligg det nokre eldre åsar på langs. Det måtte vel vera så, elles hadde det ikkje gått å grav leggja folk inne i kyrkja, som dei brukte. — Veggene var av rund telgde tømmerstokkar utan noko utanpå. Stokkane var noko brune i leten. 1 Ein kan sjå på veggen bak orglet. Loftet var vanleg flatt loft med synlege bjelkar. Frå novene midt på langveggene gjekk veggstykke noko inn i kyrkja. Øvst oppe gjekk stokkane som no heilt over huset. Kyrkjestolane var vanlege gamaldagse med rette sidestykke. Det var dører med nummer på for stolane. 1 Ved avdekking av tømmerveggene i koret i febr. 1950 syner det seg at dei er dekorerte.
---- 41 Bind 2A --- . Erik Valnes dekor i kortaket, Helvedet i hvdvets sørvestre hjørne Kyrkjedørene var venteleg som no: Brunmåla utvendig og blå og med blåmåla kledningar innvendig. Kordørene hadde grøne ramtre. Felta — fyllingane — nedanfor tverramtreet var brune med skvettar av lyseraudt, grønt og gråkvitt. Øvste felta var gjennombrotne med tre søyler i kvar dør. Søylene var gråkvite i botnen med striper og skvett av lyseraudt og grønt. Foten åt søylene i øvre kant av midtre tverrtre var grøn, raud og gul. ■ —■ Søylene som no står ved utgangsdøra, var vel som no: brune med skvett av føtene var brune, raude og grøne. Overstellet brunt, blått, lyseraudt, manke og litt gylt i krona. Dette lyseraudt, blått og gråkvitt. Søyle- Søylehovuda brune med litt gylt. Løvene var brune med mørkare var i kring kordørene før. Andre leivningar av kor skil jet — lektoriet — har desse fargane: Brunt, grønt, raudt, blått med aldri så lite gylt. Ein liten liststubb er sikkert frå altartavla. Han er måla i blåe, raude, grøne og gule fargar. — Altarringen var vel som leivningane av han, brun i botnen med skvett av lyseraudt, blått og gråkvitt. Den gamle himlingen som var over preikestolen, er utmed sidene måla i blått, raudt og grønt. Flata under er blå i botnen. Ein rosett midt på er raud, grøn og grå. Engle andlet i kring. Preikestolen veit ein ikkje noko om. Om altartavla
---- 42 Bind 2A --- seier dei lærde at ho var måla i ymse fargar, som det skal lata seg gjera å få fram att. I felta er det bilete som enno fins bak dei no verande som er måla på lereft. Grunntonen i kyrkja var etter dette brun, medan fargane raudt, blått, grønt og gult var med og lyste opp. Når kordørene vart opp latne, såg ein gjennom dei opp til altaret og altartavla. Dessutan såg ein gjennom den brotne skiljeveggen inn i- koret på sidene av dørene og visstnok over dei. På lemgavlen hadde ein som no Peter Lilje sine bilete av lidingssoga. Botnfargen er brun der og. Galleriet ved nordveggen fanst ikkje. Ja, kva skal ein så seia om det gamle interiøret? Det var sikkert ein god grunntone over det, mjuk, varm og fager, og med harmoni mellom dei ymse delar. Ein kjenner det varmar når ein tenkjer på det. Den 11. juni 1886 vedtok generalforsamling for Vuku kyrkje etter framlegg frå kyrkjestyret med 35 røyster mot 1 r. å selja kyrkja til «Vuku Sogns Menighet med den nu eiendes Gård Balgård nedre, samt Landskyld og Ulvildens Kvernbrug nr. 6». Kyrkjetiende og husmannspengar skulle etter den tid falla bort. «Kyrkjekjøpa» vart betalte tilbake med 3,20 kr. for kvar riksdaler som var betalt i 1796. Heradstyremedlemene i soknet, soknestyret, skulle styra med kyrkja og det som vedkom henne. Forutan kyrkja sine faste innkomer av jord kunne ein likna ut sokneskatt. Dei oppsparde pengar som var att når kyrkjekjøpa var betalt, skulle vera grunnfond for ein pen sjonsskipnad for Vuku sokn. Til utbetaling av kyrkjekjøpa gjekk det tilsaman med 7014,26 kr. Grunnfondet åt pensjonslaget vart der etter med ein rund sum 3700 kr. — Frå 1922 har soknerådet hatt styringa over kyrkja. I 1894 ■ —■ 3. des. ■ —■ vart det vedteki å byggja kyrkjestove. Ho vart oppført i 1895: Då vart også bygd stallar. Og det vart vedteki å kjøpa omnar til kyrkja. I 1904 — 23. juli — vart gjort avtale med Olsen & Jørgensen, Oslo, om at firmaet skulle byggja orgel til Vuku kyrkje. Orglet skulle etter avtalen kosta 2350 kr., og skulle vera ferdig til 15. mars 1905. Pengane til orgelkjøpet var stort sett gjevne av folket i soknet og av vukubyggar i Amerika. Bonde Erling Aarstad var den første organisten. På denne tid var det kyrkjesongkor i Vuku, og det hadde det vori gjennom mange år. Det var klokkar Ole Hage som først samla songarar til korsong. For det første var det nok ikkje fleire songarar enn dei hadde rom i klokkarstolen og i koret elles. Men fleire og fleire vart med, og etter søknad frå Hage vedtok kyrkjestyret i 1863
---- 43 Bind 2A --- Eric Valnes dekor på nordre del av estveggen i skipet. at songarane skulle få nytta stol nr. 5 på det nye galleri. I 1870 var det atter spørsmål om større og meir høveleg plass på søre sida på lemmen. Det var då dører for stolane som koret brukte. I 1871 vart romet åt songkoret gjort større på den måten at lemmen vart utvida ei stolbreidd framover. — Etter at orglet var innset, vart det ingen høveleg plass åt songkor på lemmen lenger. I 1904 vart det etter påbod vedteki å setja ei utgangsdør på søre langvegg åt kyrkja. Det synte seg då at det var dørhol før der det gamle våpenhuset hadde stått. ■ —■ Kyrkjestova fekk bordkledning og paneling i 1922. Same år vart tårnet kledd og tjørebredd. I 1926 vart taket på kyrkja omvølt. Ny grunnmur vart mura i 1931, og nytt golv vart innlagt i kyrkja og sakristiet. Same året vart det lagt inn elektrisk varmestell i kyrkja. — I 1946 vart bygd ny kyrkjeport etter teikning av arkitekt John Tverdahl. I tårnet heng det også ei større klokke enn den som er omtala før. Storklokka har ikkje innskrift eller årstal. Ho er venteleg eldre enn den frå 1663. — Dåpfatet er truleg mykje gamalt. Det har denne innskrifta ANNE + S + LVCKAS + EFVARTSØNS +. Den massive sølvkalken er frå 1807. Det er gåve frå Ingeborg og
---- 44 Bind 2A --- Anders Inndal. På kalken står: AO I 1807 IE V. Disken har ikkje noka innskrift. — Eit sylag under førarskap av Ingeborg Kvello gav i 1926 40 serkalkar av sølv til Vuku kyrkje. I 1932 gav same laget 20 småkalkar til. Sølvkrusifikset på messehaglen har denne innskrifta: «Foræret til Wuchoug kirke af L. I. Stubskind M. A. Stubskind 1840.» På brødeska av sølv står det: «Givet til Vokhaug Kirke af John og Marit Vestgrunden til Erindring af hans Svigerforældre. Aar 1850.» Altarduken er sauma av kvinner i Vuku etter opptak av fru res. kap. Holan i 1914. Under denne duken ligg det fleire svært gamle dukar. Duken under dåpfatet er også gjeven til kyrkja av kvinner i Vuku. Ein stol i sakristiet har denne innskrifta: «Anskaffet til kirken 1831. ■ —■ På ein messeserk står årstalet 1833. ■— — Kyrkjegarden må frå gamal tid ha vori svært liten, men han vart utvida gong på gong, såleis i 1797, 1831 og i kring 1850. I 1855 vart det vedteki at hegnet kring kyrkjegarden skulle vera av stein. Før hadde det vori treplanke. Det var visst ingen fast gravar frå gamalt. Dei grov utan regel der det høvde og helst inn til kyrkje veggen. I 1845 vedtok kyrkjestyret at det for ettertida ikkje skulle vera høve til å grava graver nærare kyrkje enn 4 alen. «Denne Del af Kirkegården, nemlig 4 Alen fra Kirkeveggen, utjevnnes næste Sommer», heiter det, så det har nok vori ujamt kring kyrkja. Frå i kring 1835 har det i alle fall vori fast gravar. Johan Fergeberget hadde frå den tid arbeidet heilt utover til 1881. — Dei grov graver under kyrkjegolvet og. Då nytt golv vart innlagt i 1931, synte det merke etter graver både i kyrkja og i våpenhuset. Det er to graver nett innanfor inngangsdøra i vest. Ved vestveggen litt lenger sør var det og ei grav. Der var det ikkje langt nedpå ei kiste av svære furuplankar, men kista var tom. Det var litt høvelspon på botnen. Innhaldet elles har venteleg nokon gong vorti ført bort og gravi ned på kyrkjegarden. I ministerialboka finn ein dette for 1782: «Fru justisrådinde sal. Geertsen født Emmahus f på Stuskin i sit 70. år, begravet i Vuku Kirke 3. mai. Av Prædikestolen blev over hende holdt en liden Tale av J. H. K.» — Då Aage Rasmusson Hagen i 1736 selde kyrkjene i Verdal til L. D. Kliiwer, tok han m. a. unna fri gravstad til Marit Vangstad i skrifthuset i Vuku kyrkje. Dei freista å pynta opp og. I 1872 planta Johs. Halset og Johan Fergeberget 40 tre (rogn) på kyrkjegarden. I 1881 vart kyrkjegarden kartlagd av I. Kvello og M. Grunden. I kring 1900 vart kyrkjegarden
---- 45 Bind 2A --- utvida vestover med 210 gravstader. Denne delen vart teken i bruk i 1902. Alt i 1921 synte det seg at det atter var naudsynt å vida ut kyrkje gerden. Då vart kjøpt 2112 kv.m. jord av Kyrkje-Vuku aust for k.stova nord til vegen. Heile k.garden vart så kartlagd av Johs. Nord nes. Det er no tilsaman over 1200 gravstader. Seinare er det skipa Eric Valnes dekor i korhvelvet, midt i taket. gangar mellom dei ymse delar og elles, og planta tre (bjørk). Med lemer av Vuku u.l. og av losje Frihug har vore med i arbeidet med dette, og bøndene har kjørt grus. Skuleborna planta granhekk på austre og nordre sida av k.garden, og nokre einskilde grantre i 1930. Dessutan har kyrkjeverja og kyrkjetenar og gravar, Sefanias Marken, planta bjørk og andre tre på k.garden. Både kartteikning, treplant ing, gruskjøring og anna arbeid for å pynta opp i kring kyrkja er utført som gratisarbeid. I dei siste åra er det samla inn pengar til eit
---- 46 Bind 2A --- fond, og renta av dette skal brukast til arbeid for å gjera gravlunden fagrare. Fondet er no på noko over 4000 kr. Det er no god plass og den beste orden på kyrkjegarden. Den nye døypejonten. Dei 8 bilet-felta er skorne av lensmann Jon Su ul og er ei gave fra ban. Restaureringa av kyrkja vart fullført til 300-årsjubileet i 1955. Restaureringsarbeidet tok til med altartavla, og under kyrkjemålaren Ola Seter si kunnige hand har ho fått dei gamle fargane. Den gamle hengjestolen, galleriet, på nordre sida er teki bort. Dette gav kyrkja eit meire harmonisk interiør. Preikestolen har fått si gamle form med dei gamle fargane, og no høver himlingen frå 1600-tallet godt til han. Dei nye kyrkjebenkene er komne på plass, og like-eins 4 nye lyse kroner og 4 lampettar som er laga i stil med den lysekrona ein har frå 1854. Dei biletskorne felta i den nye døpefonten er ei gåve frå lensmann Suul, og skori av han. Altarringen har fått ei form som gjev betre plass i koret. Nytt orgel er teki i bruk. Det er Brødrene
---- 47 Bind 2A --- Koret i Vuku kyrkje etter restaureringa. Framom altarringen den nye døype]onten.
---- 48 Bind 2A --- Torkildsen, Åsen, som har levert orglet, og det har 12 stemmer. Det nye orgelprospektet er teikna av arkitekt Tverdal. 2 gamle stolar med gyldenler er ei gåve frå familien Dillan, og skal tene som brurstolar. Den nye dåpskanna er gåve frå konfir mantane i 1955. Den ny vevde løperen i sakristiet er ei gåve frå kon firmantane i 1954. Dei kyrkjelege tekstilane er laga av kvinner i' Vuku. Ein kan her nemne den vakre altarduken i svart- og kvitsaum. Teppet innafor altarringen er i korssting og sydd etter eit gamalt motiv på ei høg setepute frå garden Vest-Grunnan. Motivet er truleg frå 16. 17. årh. Dåpsserviettane og duken til døypefonten er og i svart- og kvitsaum. Folket i soknet har synt stor interesse for restaureringsarbeidet. Det syner alle gåvene ein har teki imot frå private og frå institu sjonar. Til slutt må nemnast at kommunen på ein storstilt måte har vori med og fremja restaureringsarbeidet. Planen for restaureringsarbeidet er utarbeidd av arkitekt John Tverdal og godkjent av Riksantikvariatet i Oslo, og kyrkjemålaren, Ola Seter, har vori fargekonsulent. Sundag den 26. juni 1955 var det jubileumsgudsteneste i den 300 år gamle Vuku kyrkje. Høgtida tok til med at Nidaros biskop med dei 7 assisterande prestar gjekk inn i kyrkja og tok plass i koret. Det var res. kap. Fosse, stiftskap. Tollefsen, sokneprest Hovden, sokneprest Digernes og hjelpeprest Ansnes. Biskopen forretta for altaret i sam band med skriftlesing av prestane. I preika nemnde biskopen litt om den gamle kyrkja og den tid da ho vart bygt, og gjekk så over til teksten for dagen. Etter gudstenesta gav Vuku sokneråd middag i samlingshuset for presteskapet og ein del innbedne. Millom song og talar ved bordet var det eit par damer som helsa frå Vuku kirke i Minnesota. Res. kap. Fosse takka alle som hadde vore med å få kyrkja restaurert —■ arkitekt Tverdal, konservator Sæter og lensmann Suul for døypefonten. Om ettermiddagen var det festmøte i kyrkja med talar av fylkes mann Lindboe, sokneprest Hovden og sokneprest Skogsholm. Dagen vart avslutta med orgelmusikk og song.
---- 49 Bind 2A --- VINNE KYRKJE Av skoleinspektør Johs. Dahl. Inntil 1815 stod kyrkja for Vinne sokn på Hallan. Kva tid det først vart bygt kyrkje på Hallan er ukjent. Truleg gjekk det der som i Vuku. Det var langt til fylkeskyrkja på Haug, og elva var imellom. Så bygde bøndene sjølv ei kyrkje, som sidan fekk eige sokn og vart anneks under hovudkyrkja på Haug, sidan Stiklestad. Halle kyrkje låg i ein utkant av soknet. Dette kom seg sikkerc av at det der omkring var den sterkaste bygda den gongen. Mange av dei gardane som no hører til Vinne, låg under hovudkyrkja. Soleis Bye, Sørager, Baglan, Valstad, Flotten, Vinne og Lerfald. Halle kyrkje er nemnt 1513, og vigsla til St. Ægidius. Noko av det eldste ein veit om Halle kyrkje, er frå eit oversyn over alle kyrkjer i prestegjeldet frå 1649, der det står «Kirchenn dend Nordre Siide, Såvelsom Choerett på Begge Siider vill thechis med nye Span Fattes Kalch och disch til Kirchen. Och når dett schal Brugis må dett hentes fra Hofuet Kirchenn. Er intet Bygget på Kir- chenn Siidenn forschretsne dato, findes ei heller nogenn Materialier udi forråed». Halle kyrkje vart saman med dei andre kyrkjone i prestegjeldet seld til Rasmus Hagen i 1723. Men i 1795 vart dei kjøpte tilbake av bøndene i kvart sokn. Stiklestad og Halle hadde eit slag sameige i kyrkjone til 1813, da dei skifta det mellom seg soleis at kvart sokn fekk sin part etter eit høvetal dei har brukt ved delinga. «Halle almue skal ha del i den større verdi Stiklestad kirke har med 120 rd. Jordegods: Bjørgan 1600 rd. Haugan 1000 » Jøsås 1200 » 873 Herav på Halle 7—7- blir 562 » 75 skil. 6360 Utstår på obligasjon 480 rd. Derav faller på Halle kirke 203 » 14 » 1. Molberg får 300 rd. 2. Obligasjon for Fleskhus 480 » 3. Stiklestad almue til Halle 105 » 89 skil.
---- 50 Bind 2A --- Gardar som etter kyrkjedokumenta svarar landskyld til Halle: Bøxel. Etter den tid vart alt som vedkom kyrkja administrert av eit valt styre, som m. a. hadde å føre rekneskap over inntekter og utgifter. I 1812 gjer prost Brandt framlegg om å rive både Stiklestad og Halle kyrkjer og bygge ei ny kyrkje for begge sokn. Heldigvis vart det ikkje noko av dette. (Sjå meir om dette under Stiklestad kyrkje). Men det gav kanskje kyrkjelyden i Halle ei minning om at det var på tide at dei fekk seg ei ny kyrkje, da den gamle var falleferdig. Etter ei segn var det tanken at den nye kyrkja skulle stå på Bye. Men så kom det tilbod frå eigaren av Vinne om fri grunn, og soleis kom kyrkja til å bli i den motsette ytterkant av soknet. Medan den nye kyrkja var under bygging, brente Halle kyrkje ned i 1815. I ei melding om brannen heiter det: «Halle kirke brendte ned kl. I—2 ef.m. den 21. juni 1815. Det var frisk vind fra sydvest. Kirken og tårnet var av tre, fløyen og spiret av jern. Branden opdagedes ved at det kom røg ud gjennem tårngluggerne, og da det kom folk til, brendte hele kirken invendig. Kirken havde liden verdi og skulde rives». Det var lynet som hadde slege ned og tent eld på kyrkja. Vinne kyrkje var bygd frå 1814 ■ —15 og vigsla i 1816 av biskop Peter Olivarius Bugge. Den åtte kanta kyrkjetypen var etter påverknad utanfrå først teken i bruk av pietismen og seinare av rasjonalismen. Felles for disse retningane var at ordet og preika var det viktugaste, og dette fekk sitt symbolske uttrykk ved at preikestolen vart sett over altaret — i altartavla. Soleis var det også opphavleg i Vinne. Det var rekna med 180 sitteplasser i skipet og på lemmane 50, i alt 230. Av rekneskapen for 1844 syner det seg at Erik Måler (Valne) har fått utbetalt 4 spd. for bilethoggararbeidet til beslag på preikestolen, og same år for material og arbeid 80 spd. Mellom alt det som Erik Valne har måla i trønderske kyrkjor er målinga i Vinne kyrkje noko av det beste han har gjort. Her kom han heller ikkje i skade for å øydelegge noko som var gjort før, som i Stiklestad og Vuku, der han måla over dei fargane som høvde til den barokke utskurden på altartavla, og la på kvitt og gull i staden.
---- 51 Bind 2A --- Vinne kyrkje. Sett frå nord. I 1853 har kyrkjest. fått i stand ein kontrakt med Sivert Schem om leige av eit orgel han sjølv har bygd og sett opp i Vinne kyrkje. Etter kontrakten skal Schem spela orgelet i Vinne dei sundagane det ikkje er gudsteneste i Stiklestad, der han også er organist. For dette og for leige av orgelet skal han ha 3 tynnor bygg for året. I 1857 blir Schem oppmoda om å lære opp eit «subjekt» til å spela orgel, så dei fekk bruke orgelet kvar messedag. Det «subjektet» som vart lært opp til organist, må vel vera Lars Tiller, som sidan var organist i Vinne. Orgelet vart ståande i kyrkja som Schems eigedom til 1878, da kyrkjestyret gjorde vedtak om å kjøpe det for 480 kr. Organisten hadde 20 kr. i løn for året og belg trøaren 2 kr. Dette orgelet vart brukt til 1910, da det vart utskifta med eit orgel på 6 stemmer, bygt av brørne Torkildsen, Åsen. Frå 1843 har Vinne kyrkje betalt rentor for 85 spd. til Alstadhaug kyrkje «for den lille klokke», står det. Det går ikkje fram klårt om dei har kjøpt klokka av Alstahaug for 85 spd. eller dei har lånt 4
---- 52 Bind 2A --- pengane der for å kjøpe klokka. Det første er vel mest truleg. Sum men er innbetalt til Alstahaug i 1854. Kyrkja har 2 klokkor. På den største står det: Støbt i Trondheim 1838 aj Hans Oluf Sundt og Knut Andreas Sundt. På den mindre klokka står det: Støbt af Matis K. Søberg 1818 Klokkone er godt samanstemt, har ein lys og frisk klang, som når langt. I 1857 tek gjøtler H. Forseth på Levanger på seg å støype ei lys krone til Vinne kyrkje for 40 spd. Vinne kyrkjestyre går ut frå at kyrkjetomta på Hallan hører til Vinne kyrkje, og har i 1859 gjort slikt vedtak om dette: «Den gamle kirketomt med kirkegården påligger det kirkevergen at overholde at dets grenser bliver bemerket således at de er synlige og bekjendte, og at intet derav oppløyes, og at Ole Hallan derover planter trær således som han forpliktet seg til ved kirkesamlingen den 1. februar 1840.» Som ein ser, gjer kyrkjestyret for Vinne krav på eigedomsrett til den gamle kyrkjegard på Hallan og gjer vedtak om å leige bort slåtten der til den som betaler mest. Kristian Hallan blir kravd for 2 kr. for ulovlig bruk av kyrkjegarden. Men da han nektar å betale, blir han innstemnt til forlikskommisjonen, men gjer ikkje noko forlik. I 1893 blir det gjort samrøystes vedtak om at eigedomsretten til Vinne kyrkje med jordegods, landskyld og tiende skal gå over frå privat eige til Vinne soknelyd utan vederlag for «kirkekjøpa.» Den einaste som hadde imot dette vedtaket var A. D. Jelstrup som åtte «kirkekjøpet» for Leirfaldaunet. Han budde utanfor soknet og fekk utbetalt kr. 15,00 for dette «kirkekjøpet.» Same året vart det gjort vedtak om ei større restaurering og ombyg ging av kyrkja. Til byggenemnd valde dei S. Tiller, formann, O. Vinne, J. Kålen, T. Hallan og J. Ravlo. Kyrkja fekk eit tilbygg mot vest med klokkehus og tårn, så ho no nærast ser ut som ei langkyrkje. Etter byggerekneskapen kosta heile restaureringa 3292 kr. Av dette fekk Mortin Sevaldsen 910 kr. for å bygge tårnet. Ole Tingstad hadde ein akkord på 482 kr. For mindre akkordar og dagarbeid 846 kr.
---- 53 Bind 2A --- Altartavla i Vinne kyrkje.
---- 54 Bind 2A --- For ymse slag material vel 1000 kr. Pengane vart skaffa på den måten at dei selde garden Molberg for 6000 kr. og brukte av dette 3000 kr. til restaureringa. Resten kom inn med ein basar. Etter at dei var ferdige med trearbeidet, vart kyrkja måla av Peder Larsen same år for 260 kr. Vinne kyrkje har gjennom åra fått desse gåver: 1844. Av Ole Nilsen Høylo ei likvogn med unnatak av fritt bruk for garden Høylo. 1846. Alterlampe av Ole N. Høylo. 1822. Dåpvasskanne og 2 benker av Ottar Kjæran. 1869. Alterklede av Petter Olaus Balhald. 1870. Fotteppe for alteret av Baroline Høylo. 1879. Brøddåse av prost Koch. 1880. Trekk på knefallet av Arnt Flotten. 1884. To vinkannor av Baroline Høylo. 1884. Alterduk av Beret Bye. 1888. Vokslys med massingstakar av Johs. Kålen. 1903. Kristusbilete skore i tre av Kristian Oxås Leksvik på den gamle preikestol i altartavla, gitt til kyrkja av Anne Høylo. 1911. 2 store altarlys av Karen Tiller. 1913. Golvteppe til sakristiet av Olaus Vinne. » Messehagel av Hans Petter og Olaus Bye. » Bilete av Luther og Hans Nilsen Hauge av R. M. Veimo. 1915: 1 bilde av E. Bliks og 1 bilde av M. B. Landstad gitt av R. M. Veimo. 1924: Gulvmatter av taug gitt av Sigrun og Erling Vinne. 1927: 15 stk. Nynorsk salmebøker gitt av Verdal u.lag. 1935: 50 stk. særkalker av sølv, gitt av Vinne sanitetslag. 1923: Testamentarisk gave fra Hans P. og Olaus By 500, — kr. 1930: Anders Balhald: Testamentarisk gave 2000, — kr. 1940: Sefanias Valstad testamentarisk gave 10.000, — kr. 1940: Thomas Hallan gave 500, — kr. 1939: Vinne sanitetslag bidrag til installering av elektrisk varme anlegg, 500, — kr.
---- 55 Bind 2A --- VERA KAPELL Av skoleinspektør J.ohs. Dahl. I Vera var det omgangsskule heilt til 1896. Da vart det gjort vedtak om at skulen skulle vera på Tronsmoen halve skuletida og den andre halvparten på Sveet. Samstundes kom det søknad fra Vera om ny bygging av skulehus for krinsen. I samband med dette kom tanken opp om ein kombinasjon av skulehus og kapell. Alle partar fann at det var ein praktisk måte å løyse dette spursmål på, og same året vart det lagt fram i skulestyret byggeplan og overslag over kostnaden. Kostnaden vart sett til 2500 kr. for huset i full ferdig stand med tårn, paneling, måling, altar, preikestol og benker. Av statsmidlar fekk dei 1000 kr. i tilskot til kapellet. Etter at styremaktene for skulen og kyrkja hadde vorte samde om det heile, vart det løyvd pengar og lyst etter tilbod på arbeidet. Det lægste tilbod var frå Ole A. Hjelde på 680 kr. for opptømring, grunn mur og tak. Innreiinga tok han sidan på seg for 700 kr. Alt material vart skaffa av kommunen. Det heile skulle vera full ført til siste juli 1899.
---- 56 Bind 2A --- Frå fyste gudstenesta i Vera kapell 1899- Kapellet vart vigsla av biskop Skaar den 10. august same året. Koret som er vigsla til kyrkjeleg bruk, er fråstengt når det ikkje er gudsteneste. Skipet er klasserom for Vera krins. Kyrkjeklokka er gjeven til kapellet av Verdalsbruket. Etter den rekneskapen som er oppgjort for huset i full ferdig stand, kom det til å koste kr. 3416,69. Den 31. august 1950 var det 50-års jubileum i Vera kapell. Ved festgudstenesta preika biskop Fjellbu og det var talar av verdals prestane. Eit sers innslag i høgtida var at biskopen av Suderøyane og Man, som var på vitjing hos biskopen, tok del i gudstenesta. Han skriv sjølv at det rikaste minne han hadde frå denne turen var da han saman med biskopen vitja ein gamal kvitskjegga mann som var liggjande (Ole Haldorsen) og tala med han om da kapellet vart vigsla. Kapellet har i desse 50 åra vore samlingsplass for Vera kyrkjelyd og eit medel til å halda åndslivet friskt og levande i grenda.
---- 57 Bind 2A --- Frå jestgudstenesta i Vera kapell 1949 ■ Frå venstre res. kap. Skogsholm, biskop Fjellbu, biskopen av Suderøyane og Man og sokneprest Sastevik.
---- 58 Bind 2A --- PRESTER Av lektor Einar Musum. Ved den ordning av det norske kirkevesen, som fant sted i midten av det 12te århundre, opprettedes ved hvert bispesete et dom kapitel, d. v. s. et kollegium av kanniker eller korbrødre, som bl. a. hadde under biskopens tilsyn, å dra omsorg for vordende prester, hvis undervisning foregikk i skoler, som ble kaldt katedralskoler, fordi de var knyttet til bispesetet (cathedra). Domkapitlet hadde forskjellige rettigheter som f. eks. å velge erkebiskop, hvis valg dog måtte stadfestes av paven, å dømme i geistlige saker og i erkebispens fråvær utøve hans myndighet. To eller flere av kannikerne fulgte erkebispen, når han visiterte kirkene og klostrene eller var ute i andre embetsforretninger. Domkapitlet i Trondheim besto av 24 kanniker. De lønnedes på den måte at de hver hadde et prestegjeld på landet, hvis inntekter de nøt. Disse prestegjeld kaltes kannikegjeld. Verdal var et sådant, likeså Stjørdal, Skogn og Inderøy. De fire fornemste kanniker var præpositus, decanus, archidiaconus og cantor, de førte tittel av prelater, og de kall, som lå til deres embete, kaltes prelaturer. Foruten prestekallet hadde dessuten hver kannik et prebende, bestående av jordegods, som en eller annen hadde gitt domkirken på den betingelse at det skulle opprettes et alter i kirken, og ved dette skulle da den kannik, som nøt prebendets inn tekter, holde sjelemesse for giveren og hans pårørende. Blant prebendene kan merkes etter en fortegnelse fra 1542: St. Catharina prebende i Verdalen på 6 sp. 1 øre. Det ble etter reformasjonen tillagt kapellanene i Trondheim. Archidiaconi prebende, 30 sp. 1 øre. Det ble i tidens løp anselig forbedret, så det i 1662 var over 100 spand. Der måtte stadig en del kanniker residere ved Domkirken, mens de øvrige var i de prestegjeld, som var dem tillagt, og betjente disse. De, som var ved Domkirken, måtte imens la sitt prestegjeld bestyre ved en visepastor. Plikten til å residere ved Domkirken gikk etter tur. Alle kanniker, som oppholdt seg ved Domkirken, hadde en felles husholdning, spiste sammen ved et bord og hadde dertil en egen innrettet gard, commun-gården eller også St. Olavs gard. Denne ord ning var brakt i stand i 1252 av erkebiskop Sorle, som gav dem en beleilig grunn å bygge på og lot innrette deres felles bordhold, hvor til han la betydelige inntekter, som siden forøktes; slik gav erke
---- 59 Bind 2A --- biskop Haakon i 1267 Haugs kirke i Verdalen med dens rente og rettigheter til korbrødrenes felles bordhold. Kannikeme har også seiv økt det gods, som lå til kommunet. Således har Arne Bertelsen i 1503 solgt sin gard, Kjæran, til kommunets bordhold. Dessuten har de økt det ved de såkalte proventkjøp, som besto i at formuende eldre folk gav kommunet jordegods eller annen eiendom mot å få opphold ved korbrødrenes felles bordhold. Således har Eindrid på Gjørv gitt Lein i Verdalen og annet gods til kommunet for opphold der resten av sitt liv. Kommun-gården har uten tvil ligget på Kalvskindet vestenfor Domkirken, hvor der har vært en gate, kalt Kannikeveiten. Gården, som eksisterte ennå i 1552, må ha vært temmelig stor, ettersom den skulle huse ikke alene de residerende kanniker og deres tjenerskap, men også de personer, som ved proventkjøp kom derinn. Dette har vel til dels medført mangel på rom; for vi ser at da Einrid på Gjørv gav seg inn i kommunet, skulle han medføre en bod og loftstue med svaler og tilbehør, som han seiv skulle flytte til sjøen, men kannikene føre til byen og sette opp på en tomt i kommun-gården til bruk for ham, mens han levde. Som forstander for kommunegården fungerte — rimeligvis etter tur — en av korbrødrene, som ble kalt dispensator eller oeconomus communitatis og procurator mensæ communis. Han hadde inntektene av Sparbu prestegjeld, hvor han måtte holde en kapellan, da han seiv alltid måtte være ved kommunet. KATOLSKE PRESTER Om bygdens prester i den katolske tid vet vi svært lite. Kun i et par tilfelle er de nevnt, og det første er enda tvilsomt. Paal Uvit. 1301. Under de langvarige stridigheter mellom erkebiskop Jørund og; domkapitlet har Arne, abbed i Nidarholm kloster som pavelig dom mer i saken mellom domkapitlet og hr. Vilhjalm i Torgar opptatt to menns vitnesbyrd om at Haug kirke i Verdal siden erkebiskop- Haakons tid hadde tilhørt kapitlet. De to vitner var Paal Hvit, prest, og Jon, bonde på Fæby. Han oppføres her av sannsynlighetsgrunner. Når man tar hensyn til at saken gjaldt en av bygdens kirker, og at abbeden må antas å ha ført de vitner, som hadde best kjennskap til forholdet, er det meget som taler for at denne Paal Hvit var eller hadde vært soknepresten i bygda. For øvrig vet vi intet om ham.
---- 60 Bind 2A --- Knut Ni eli ss on. 1422, 1440. Knut Niclisson, prest a Haughe, nevnes i Schønnings Trondhjems domkirkes beskrivelse anhanget s. 52. Han undertegnet i lAll sam men med en del andre som domsmenn, oppnevnt av erkebiskop Eskild, en dom angående korbrødrenes eiendomsrett til Store Bosnes på Inderøy. Aslak Bolts jordebok (ca. 1440) har en notis om at erkebispen gjorde et makeskifte med hr. Knut, sokneprest i Verdal, hvorved Verdals prestebord fikk V 2 spand i Kolshaugan mot at Erkestolen fikk 2 øre i Nordberg. (Se Nordberg). Reformasjonen betegner en oppløsningens tid for de fleste geistlige institusjoner. Domkirken og klostrene ble grundig plyndret, og Most rene ble opphevet; men domkapitlet fikk merkelig nok lov til å bestå. Dette må tilskrives sel ve Luthers innskriden, idet han gjorde Kristian 111 oppmerksom på at domkapitlene måtte beholde sine midler for å kunne ta seg av de studerendes underholdning og skolevesenet i stiftet. Reformatorene hadde åpent øye for nødvendigheten av å bringe skolevesenet i gjenge. Det gjaldt jo så snart som mulig å skaffe menighetene prester, som var opplært i den nye lære. Inntil videre måtte man imidlertid nøye seg med de gamle, og disse synes ikke å ha vært vanskelige å få til å rette seg etter den nye lære. Da den siste erkebisp, Olav Engelbrektsson, i 1537 var flyktet fra landet, og kannikerne ikke lenger kunne vente noen støtte hverken av ham eller paven, skrev de i 1538 et brev til kongen, hvor de på det beste unnskyldte seg for, hva erkebispen hadde forbrutt, og bad tilsist om at kongen ville forunne dem stadfestelse på de friheter og inntekter, som tidligere konger hadde unt og gitt dem, og samme år utstedte kongen et brev, hvori han tar «prelater, caniker, vicarier og menige capitel og cleresi udi Trondhiems domkirke- med alle deres renter og rettigheter «udi sin kongelige wern, fridt og beskiermelse», dog med den betingelse at de skulle være hans «reformatz og ordinantz under givne». Og på samme betingelse stadfestet han alle de statutter og friheter, som tidligere kongen hadde gitt dem. I den kirkeordinans, som innførtes ved reformasjonen, krevdes blant annet ansettelse av en lesemester eller leetor theologiæ ved Trondhjems latinskole. Herom het det i ordinansen, at kannikene skal «holde en lærd mand udi den hellige skrift, som kan paa latine offentlig læse den hellige skrift baade for kanniker, skoledegne og forstandige borgere og andre, som did ville søge.» Han skulle altså
---- 61 Bind 2A --- holde teologiske forelesninger, som kunne besøkes av hvemsomhelst, mens skolens eldre disipler var selvskrevne og tvungne tilhørere. Latinskolens egentlige øyemed var jo å utdanne prester, og de fleste prester i reformasjonens første århundre hadde ingen annen teo logisk utdannelse. Lektorembetet ble således en viktig stilling og måtte lønnes godt. Derfor ble det fra 1577 slått sammen med kantor embetet, til hvis avlønning Verdals prestekall var utlagt. Lektor ble på denne måte den egentlige soknepresten i bygda, men kunne aldri oppholde seg i prestegjeldet, hvor han derfor alltid måtte holde en visepastor og kapellan. Verdal vedble således å være et kannikegjeld. LUTHERSKE VISEPASTORER OG SOKNEPRESTER 1. Sigurd Amundsen. Han var prestegjeldets siste katolske og første lutherske sokneprest og omtales første gang i kannikefortegnelsen av 1540 som kannik og lektor ved domkapitlet. Da det ikke kunne være tale om lektorer etter ordinansens mening før i 1552, må Sigurd således være en av de tidligere klosterlektorer, som også i den lutherske tid vedble å kalles lektorer. Sigurd nevnes leilighetsvis ved flere anledninger: I 1547 kjøpte han 1 spand i Ulve i Frol av sin slektning, Jon Person, som hadde arvet gården etter sin far, Per Otterson. Betalingen var et belte (for modentlig av sølv) på 18 lod og et kors på 13 lod. Skjøtet, som er skrevet på Sul den 25 januar 1547, er undertegnet av bl. a. Otte Per son, lensmann i Verdalen, som etter navnet å dømme kan ha vært en bror av selgeren og altså også en slektning av presten. (D. N. I. 811). Videre nevnes han i et dokument av 11. oktober 1554, hvori erke degnen, kantor og 7 kanniker av Trondhjems domkapitel «paa Kon gelig Majestæts behag» og i overensstemmelse med tidligere praksis fastsetter, at en tredjepart av kannikene årlig under straff av stil lingens fortapelse seiv skal residere ved Domkirken eller holde en annen der i sitt sted. Dette var foranlediget ved at superintendenten (): biskopen) Hans Gaas hadde klaget over forsømmelser, og ordi nansens påbud, at samtlige kanniker skulle bo ved Domkirken, kunne ikke uten store vanskeligheter overholdes. « saa haffuer gamble fforffedre offuerwegeth landtzens ieliMiedh saa att wden kirckens och almogens stoor fforderwelse kan icke alle canicker aarlighe residere .»
---- 62 Bind 2A --- Deretter oppregnes for hvert av 3 år de kanniker, som skal residere ved Domkirken. Blant det første års er Siguardus Amundi (:>: Sigurd Amundsen. D. N. XII. 654). I et dokument av 16. oktober 1556 er «Siguardus Amundsenn» nevnt blant 12 kanniker, som var innkalt av Evert Bild (den gang befalingsmann i Trondheim) og av ham ble advart muntlig og underhånden mot at Trondhjems kapitel drev kjøpmannsskap i Nord landene, hvilket kongen ikke ville tillate. « tha gaff hann osz till kenne lige som vdj hiemlighedt vden K. M. befaling som hannd sielff bekennde, att K. M. war vdj forfaring komin huorledis att klerkeriet vdj Trondhiems domkircke bruger møginn kiøbenskaff vdj Norlandenne, (hui(l)chid hanns naade jngenlunde vilde tilstede, ». De varer, de således har solgt, synes dog kun å ha vært deres egen tiende; men byens borgere, som var misfornøyet over dette, forbød skipperne å føre gods nordover for kannikene, hvor for disse besværet seg for lensherren og tilbød å møte på rådstuen for å svare, om noen kunne bevise at de hadde drevet kjøpmannskap, andre til forprang; men da ingen kunne bevise dette, ble det dømt at kannikene som før skulle ha tillatelse til å seige sine varer i Nordland. I 1558 har Sigurd Amundsen underskrevet kapitelseden (D. N. XII. 667), og under 6. novbr. 1559 har han med hele domkapitlet på begj æring gitt superintendenten Hans Gaas det vitnesbyrd at han like fra sin ankomst til stiftet har vært ustraffelig i liv og lære. I dette dokument kalles han kantor. Når han samtidig var sokneprest til Verdal, har altså prestegjeldet den gang vært tillagt kantors embete, ikke lektors; for helt fra 1552 var det ansatt luthersk lektor; men denne hadde altså ikke dette soknekall. Sigurd Amundsen døde ifølge Schøning i 1573. Hvor meget han har vært i sitt prestekall, kan vanskelig avgjøres nå; men etter hva ovenfor er opplyst, måtte han jo hvert tredje år residere ved Dom kirken eller ha stedfortreder der. I 1550 var han procurator mensæ communis (;>: forstander for korbrødrenes felles bordhold), og som sådan må han i ethvert fall ha bodd i byen og latt sitt soknekall bestyre ved visepastor eller kapellan. Som kantor har han vel også vært nødt til å oppholde seg i byen. Sigurd Amundsens hustru het Margrete. Med henne hadde han følgende barn: Sønnen, mag. Hans Sigurdsen, var først sokneprest i Inderøy. I 1571 ble han sammen med en annen kannik sendt til København for
---- 63 Bind 2A --- å virke til en heldig ordning av kapitlets inntekter. Under dette opp hold tok han magistergraden i 1572 og oppnådde å få en prebende ved Domkirken. I 1586 ble han den første sokneprest til Domkirken og later til i denne stilling å ha ervervet seg anseelse. I 1589 var han med å forfatte reformatsen for Trondhjems stift. Han døde i 1593. Datteren Magdalene var født i 1536 altså før reformasjonen, hvil ket viser at der ikke holdtes strengere på de katolske sølibatsbestem melser her enn på andre steder). Hun døde 19- novbr. 1595. I mai 1554 ble hun gift med Laurits Nilssen, som var sønn av borgermester Nils Lauritssen og erkedegn samt sokneprest til Stjørdalen, hvor han døde 9. novbr. 1596 og er begravet i hovedkirken. Laurits Nilssen er stamfar for den vidt forgrenede og ennå bestående slekt Arctander. Hans sønn, Nils Lauritssen Arctander, utgikk fra Trondheims skole i 1578 og ble til sist kongelig konfessionarius og biskop i Viborg og nød anseelse som teologisk forfatter. Han har over sin far og noen andre av familien forfattet noen latinske vers, kalt trøsteskrift for dem som i døden mister sine venner. (Arctander betyr en mann fra det nordlige Norge). Som nr. 2 i rekken av lutherske prester i Verdal oppfører Bang lektor Jens Anderssen. Ifølge kannikefortegnelsen av 1616 ble han Sigurd Amundsens ettermann som sokneprest til Verdal; men som dog ikke bør medregnes her, da han aldri har kunnet betjene kallet seiv, men har mattet holde visepastor. Hva tid han ble lektor, er usikkert; men han var det iallfall mens Sigurd Amundsen ennå levde; for under 26. februar 1577 har han som «læsemester udj Trondhjem» fått kongelig brev på «cantordømmet udi Trondhjems Domkirke, som nå vaccerer og ledigt er efter Herr Sigvard Amundssøn, med bønder, tjenere og al des rente og rette tilliggelse, aldeles intet under taget, at have, nyde, bruge og beholde ad gratiam; «cum omnibus claus, consv. et inhab. solita.» Kantorembetet har han fått til forbedring av sine inntekter fordi Verdals sognekall var tillagt det og lektors inntekter for øvrig var små. Stillingene ble åtskilt en kort tid, idet Jens Anderssen — anta gelig i 1593 frasa seg lektorstillingen, mens han fremdeles beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, var nå lektor noen år. Men ved et kongebrev av 18. september 1596 ble stillingene atter forenet. Det heter i brevet at lektoren ikke kan leve av dette embete; det uttales derfor frykt for at kongen vil «blive besøkt» med andragende om lønnsforbedring. For å forebygge dette, bestemte
---- 64 Bind 2A --- nå kongen at Peder Richter ikke mer skulle være lektor, men dette embete påny besettes med kantor Jens Anderssen. Det heter herom i brevet: « at eftersom vi komme udi forfaring, hvorledes at kantor udi Trondhjems kapitel altid tilforn haver og været læsemester der sammesteds af den aarsag, at præbenderne der sammesteds ere meget ringe, saa to personer deraf ikke kunde sig underholde, og efterdi en ved navn Peder Richter er bleven for nogen tid siden læsemester, saa at den tjeneste er adskilt fra kantoriet, og derfor er at formode, at Vi om videre underholdning udi fremtiden til samme kald og bestilling skulle blive besøgt, da paa det slikt maatte forekommes, have vi naadigst tilskikket og forordnet og nu forordne os elskelig hæderlig mand, Hr. Jens Andersson, som nu er kantor udi forne Trondhjems kapitel og at skulle være læsemester der sammesteds, eftersom han udi vor kjære herre faders, salig og høilovlig ihukom melses tid haver været, og skal han nyde og beholde den præbende og des rente og rettighed, som til forne læsemesters bestilling er lagt, medens han er udi samme bestilling, indtil Vi anderledes derom for ordnedes vorder.» Etter Jens Anderssens død (1599) søkte kapellanen i Volda Daniel Pedersen, å trenge seg inn i kallet på grunn av at han ble forlenet med St. Thomas' prebende, som tidligere alltid hadde hørt sammen med det. Men ved kongebrev av 4. april 1601 ble det bestemt at Verdals sognekall fremdeles som tidligere skulle ligge til kantors og lektors embete. Brevet, som er stilet tii den daværende befalingsmann, Sten Bilde, og domkapitlet, lyder således: (N.R. 111. s. 625): « Vider, at eftersom Vi komme udi Forfaring, hvorledes en ved Navn Daniel Pederssøn, som er forlenet med et Præbende der udi Trondhjems Kapitel, kaldes præbenda Thomæ, skal ogsaa tilholde sig Verdals Prestegjæld, hvilket tilforn haver ligget til Cantoris og Lectoris Tjeneste og Underholdning der sammesteds, da ville vi, at forskrevne Verdals Prestegjeld skal altid herefter blive perpetueret til Cantoris og Letoris Tjeneste og Underholdning der sammesteds, og at os elskelige Mester Peder Ivarssøn [Borch], som nu til samme Tje neste og Bestilling er forordnet, skal derudi strax indtræde og det siden kvit og fri nyde, bruge og beholde. Bedendes eder og ville, at I forordne, at forskrevne Daniel Peders søn forne Verdals Prestegjeld strax afstaar, saa det bliver forne Mester Peder Ivarssøn for samme hans Umage og Tjeneste strax indrømt og
---- 65 Bind 2A --- tillagt, efter at det tilforn der haver tilligger. Vi og ere tilsinds, at samme Gjeld altid herefter som tilforn skal være og blive hos Can toris og Lectoris Bestilling, og at I dette vort Brev lader blive hos Kapitlet iblandt andre Kapitels Breve udi god Forvaring tilstede, der efter I eder med forne Verdals Prestegjeld baade nu og fremdeles kunde have at forholde.» Den forening av kantordømmet og lektoratet, som ved dette konge brev ble offentlig fastslått, vedble å bestå gjennom hele århundret. «Kantor og lektor» var titulaturen; kantor var det fornemmere, for han regnedes fra gammel tid blant kapitlets prelater. 2. Povel. — 1388. Som nr. 2 av lutherske prester oppfører vi hr. Povel, da, som oven for nevnt, lektor Jens Anderssen aldri kan ha betjent kallet seiv. Han oppføres også som nr. 2 i en kopibok for soknepresten til Verdal, som er påbegynt av Peder Krog i 1748 og nå finnes i Trondheims statsarkiv. Den begynner med presterekken for Verdal etter refor masjonen og inneholder om hr. Povel følgende: «Hr. Povel, hvis Hustrne Ragnild såtte effter sig det Inventarium som dereffter har fulgt Præstegaarden. Dødde Ao. 1588.» En senere visepastor i bygda, Peder Juel, skriver herom følgende i en oppgave over visepastors inntekter i forbindelse med folketel- lingen i 1665: «Jnventarium till dette Præsteboel findis antegnit j en gammel Kierchens Bibel som følger Saaledis. Anno 1588 hafver hustro Gnunild S: H: Pofvels ladit efter sig: (1) femb Kiør (2) en vng Hest (3) Et schind (4) En gammel Kiedel paa Thoe pund (5) Thre Svin oe er Præstegaarden ved god hefd og forsvarlig bygning. Gud bevare fremdelis fra Ulyche!» Denne Povel har rimeligvis vært prest i bygda i lengere tid. Han tør ha vært visepastor både under Jens Anderssen og under forman nen, Sigurd Amundsen, etter at denne var blitt kantor. 3. Isach. 1588 — «Hr. Isaac, som kom effter Hr. Povel», heter det i Krogs kopibok. Hverken Schøning eller Erlandsen har annet om ham enn navnet. Jeg har ikke kunnet finne spor av hans tilværelse. 4. Lars. «Hr. Lars dend Viise, eller rettere sagt Vice Pastor», heter det i Krogs kopibok. Tilnavnet «den vise», som tillegges et par prester i
---- 66 Bind 2A --- Verdal, er formodentlig en gjennom tidens løp i almuens munn opp stått forvanskning av ordet «vicepastor». J 5. Kristen. 1611, 1620, likeledes med tilnavnet den vise, var den første kapellan i bygda og skal som sådan ha bodd på Reitan. Siden ble han visepastor. Hans sønner, Anders og Arnt bodde på Gudding. (Krogs kopibok). Han finnes i skattemanntallene for 1611 og 1620 som eier av løre odelsgods i Flyan og 1 øre i Rosvold, og var vel allerede før 1611 blitt vicepastor, da Reitan dette år hadde en annen oppsitter. Sønnen Arnt nevnes som leilending på Gudding i 1620 og både Arnt og Anders i 1630; de etterlot seg en bondeslekt, beretter Erland sen. Som omtalt under Lein, het Sivert Sevaldsen Leins hustru Marit Andersdatter og var født på Gudding i 1617. Hun var formodentlig hr. Kristens sønnedatter, og isåfall nedstammer den vidt forgrenede Leinsætt gjennom henne fra bygdens første kapellan. Hr. Kristen har antagelig vært prest i bygda fra omkring århundre skiftet til begynnelsen av 1620-årene. 6. Nils Pedersen Helsingør. — ca. 1636. Han var prest her i 1626, i hvilket år Mentzers journal beretter, at han ble innstevnet for kapitlet, da han hadde latt en disippel ved navn Paul Pedersen offentlig preke for seg. Hans ansettelse som vicepastor skyldes rimeligvis, at han var gift med lektoren, magister Peder Ivarsen Borchs datter Sofie. Deres sønn, Peder Nilssen Borch, ble 22. febr. 1657 vicepastor til Stod. Den senere prost Peder Krogs hustru var av Nils Helsingørs slekt. Krog kaller ham i sin presterekke «min Hustrues Sophiæ Herslebs Far-moders Far-Fader.» Nils Helsingør har antagelig vært prest i Verdal til henved 1636. I Stiklestad kirke henger et maleri som antagelig er av ham, malt på tre av en ukjent kunstner og restaurert av læge Th. N. Schulz. 7. Mads Jenssen Riber, ca. 1636 — 1644. Han er kommet til bygda som kapellan, antagelig i 1626. Detet år bygslet han nemlig 1 spand i Sundby og brukte denne gard et par år. Kapellanene var nemlig så dårlig lønnet, at de snarest måtte se åfå seg en bygselgård for å kunne leve med familie. I 1628 byttet han med Torkild, oppsitteren på Ekloen, og tok bopel på denne gard, og'
---- 67 Bind 2A --- A T /7.r Pedersen Helsingør. i 1633 bygslet han ytterligere 1 øre i Ekloen, som Oluf Ekloen opplot for ham. «Hans Døttre bleve Bønder-qvinder», heretter Krog. Det er iallfall sikkert, at en datter av ham ble gift med Arnt Jonsen, som i 1636 bygslet Ekloen, idet Mads Riber opplot gården for ham. Han kalles ved denne leilighet ennå kapellan, men ettersom han har oppgitt bygselgården, er han formodentlig blitt vicepastor ved denne tid. lall fall var han det i 1639; ti den 27. juni dette år var han innstevnt for kapitlet, fordi han hadde skrevet til biskopen om Peder Eriksen Juels ansettelse som kapellan, skjønt denne ikke var mer enn 24 år, hva han mente var gjort mot Kongelig Majestets forordning. (Minimumsalde ren for prester var nemlig satt til 25 år). Resultatet ble, at hr. Mads 5
---- 68 Bind 2A --- måtte avbede sin forseelse, som var gjort av «misforstand», hvoretter han fikk tilgivelse av biskopen. Han oppgav vicepastoratet «formedelst sin alderdom och skrøbelig hed», antagelig i 1644; ti under 18. juni dette år har lektor Hans Søfrensen opprettet kontrakt med hans ettermann om embedets avlønning. 8. Peder Eriksen Juel, 1644 — 1670, var først kapellan. Antagelig er han ansatt som sådan etter Mads Riber omkring 1636, idet denne da formodentlig er blitt vicepastor. I 1644 ble Juel vicepastor. Han og hustruen, Sofie Pedersdatter, skj enkét ved gavebrev, datert Stikstad tingsted 4. aug. 1644, y 2 øre i Jermstad uten bygsel til Domkirken. Den årlige landskyld derav var i 1858 28 skilling. Etter krigen 1657 —60 ervervet han seg et betydelig jordegods i bygda. (Se herom under godser). Han døde i oktober 1670. Juel var gift med Nils Pedersen Helsingørs enke, Sofie Pedersdatter Borch. Datteren, Karen Pedersdatter Juel, var gift med residerende kapellan til Veø, Boy Boysen [Friis]. I skiftet etter denne Boysen 24. mai 1707 registrertes portrett av hr. Peder Juel og hans «kieriste» (3: hustru) og av Erik Pedersen Juel og hans «kieriste». Dessuten regi strertes sølvtøy, merket 1) P.E.J. E.T.D.K. 2) P.E.S.J. E.T.D.T og 1.1.5.L. E.T.D.T. Peder Juel var annen gang gift med Elsebe Tomasdatter [Friis]. Hun ble etter Juels død gift med kapellanen i Verdalen, Jakob Jakob sen Lund. Vicepastors inntekter. Av den kontrakt, som under 18. juni 1644 ble sluttet mellom kantor og lektor Hans Søfrensen på den ene side og vicepastor Peder Eriksen Juel på den annen, får vi rede på vicepastoratets avlønning. Kontrak ten hitsettes i sin helhet: «Wij effterskrefne Hans Søfrensøn Cantor oe Lector vdi Trund hiembs Capitell, och Peder Erichsøn Juel Vice-Pastor i Werdal kiendis och for alle giør vitterlig att efftersom Hæderlig och Wellærd mand H: Matz Jensøn Riber, hafver formedelst sin Alderdom och Skrøbe lighed sin vicepastorat i Werdall resioneret och for hannem i Stæden Lovlig effter Kong: Mayst: bref er vocered H: Peder Erichsøn same vicepastorat her efter at betiene: Saa hafver Vi begge Samptlig med Voris gode Øfrigheds samtycke saaledis endrectelig med hver andre accorderet, At effterdi forneffnte Werdals gield er naadigst af Kongl.
---- 69 Bind 2A --- Peder Eriksen Juel. Mayt. perpetueret Lectori til sin Aarlig Vnderholdning pro officio. Saa skal dog forbemelte Vice-Pastor H: Peder nyde for sin Thieniste af samme gield som effterfølger. 1. Alt W-vize, vden och inden Kirchen med offer på Alteret, pusefæ, Vdfær och Kirckegang effter Reformatzen. 2. Offerskiepper af de tre Annexer, Som er af Wueche Sogn, Wdskindesogn, och Lynge sogn. 3. Thiufve tdr. Hafuer Korn af Thienden eller Thiufe Rixdlr. sp. Aarlig i steden for Kornet. 4. Femb Spand Landskyld, Huor iblant er och beregnet de Thoe Spand af Landfald och de thoe af Tægstad och Merchdals Eng.
---- 70 Bind 2A --- 5. Alle huusfolchenis som i Gieldet findes deris Aarlig arbeyd som de ere Præsten plictig effter gammel Vijs. 6. Hvis Sildtiende falde kand af Hindherris fischerj, Som er af Beystad, Inderøen, Skogn, Verdall och Sparboen, och inted Videre. 7. Præstegaarden med al sin behøring som er aldt detz Anfæ med Huse oe Vaaning hvilcke forbemelte H: Peder skall holde med f uld och tilbørlig Bygning som forsvarligt er, och af forbemelte Jndkomst efter Sedvanlig brug likesom hans formand at staa for Herre och Bisse holdt. 8. Och endog sedvanlig hafver værit at vicepastor af forne sin Indkomst effter forordningers paabydelse, hafver altid gifvet sin portion, til Skatters som paabydes deris betalning: dog er forne H: Peder bevilgit af M: Hans fri at være for ald Almindelig och Sedvanlig Skat och M: Hans allene der til at svare. Hvorfor M: Hans skal aarlig nyde Offerchiepperne af Haltz Sogn. 9. Skal och forne H: Peder Vicepastor Huse och holde huus Capelan som nu er eller kommendis vorder med al sin tilbørlig Vnderholdning Sømmelig efter Ordinantzens lydelse: Och derfor aarlig saa lenge hand i hans brød er och af hannem som forchrefvit staar opholdis nyde Thiufve dir. in specie, och Hvis Salttiende der i Gieldet falde kand Pastori vedkommendis. Hvorfor ochsaa ieg H: Peder paa det Venligste betacker min gode Øfrighed Saavelsom och min kiære husbonde M: Hans Søfrensøn som mig alt dette forbemelte till min Vnderhold bevilget hafver. Lofvendis her hos mig med forskrefne deputat at ville V-paaancket i alle maade lade mig nøye Saa lenge Gud sparer os samen: och med all Tachnem melighed och ærbødighed mod hannem saa oe med flittighed och tro skab i mit kald, slig gode och ærisbevissning at Vedergielde. Wnder danigste ombedendis Woris kiere Lendsherre Erlig och Welbyrdig Mand Fredrich Wrhne til Brentved, Saa och Voris kiere Biskop Hæ derlig och Høylærd Mand M: Erich Bredall dis til bekrefftelse, at ville denne voris Contract och forening Vnderskrifve, Hvilchet Vi och begge til Stadfestelse Hafver och Voris Hender neden for Vndertegnet. Datum Trundhiemb den 18 Juny Anno 1644. Hans Sø] r ens son. Peder Juel.» Som det fremgår av denne overenskomst, besto vicepastors inntek ter i: 1. Alle uvisse inntekter ved offer, brudevielser, begravelser og kirke gang etter reformatsen.
---- 71 Bind 2A --- 2. Offerskjeppene av de tre annekssogn, Vuku, Auskin og Lyng, hvilket vel i dette tilfelle må bety av de garder, som hadde tilhørt disse sogn; ti Auskin og Lyngs kirker var jo nedlagt ved reformatsen. 3. 20 tønner havre eller i kornets sted 20 riksdaler. 4. Landskylden av 5 spand jordegods, hvoriblant 2 sp. i Landfald og 2 øre i Tokstaden og Merkedalsenget. 5. Prestegjeldets husmenns årlige pliktarbeid til prestegården etter gammel vis. 6. Sildtienden av Innherred, d. v. s. av Beitstad, Innerøy, Skogn, Verdal og Sparbu. 7. Prestegården (Auglen), hvis hus vicepastor skulle vedlikeholde. Dessuten var han forpliktet til å huse lensherren samt bispen på dennes visitasreiser. 8. Vicepastor skulle være fritatt for den alminnelige skatt, som nå skulle svares av lektor, mot at denne beholdt offerskjeppen av Hallan sogn. (Det fremgår herav tydelig, at tidligere vicepastorer har hatt offerskjeppen også av Hallan sogn; men at de da også har svaret de alminnelige leilendingsskatter. 9. Vicepastor skulle holde en kapellan og for dette ha av lektor 20 rdl. årlig samt prestens andel av den salttiende, som falt i preste gjeldet. Skjønt Peder Juel i ovenstående kontrakt meget smukt takker sin «kjære husbonde», som har bevilget ham «alt dette» til hans under hold, synes det dog ganske klart, at det ovenfor oppregnede ikke kunne være nok til å gjøre vicepastorene til de magnater, de i virkeligheten ble fra Peder Juels tid. Det er ingen grunn til å anta, at avlønningen før hans tid var synderlig ringere; men dog ser det ut til at vicepastorene til og med Mads Riber ikke har fjernet seg meget fra de bedre bønder. Men fra Peder Juels tid begynte prestene, både vicepastorer og kapel laner, å drive spekulasjoner i jordegods og rykket således opp i pro prietærklassen, hvilket i høy grad måtte forbedre deres økonomiske stilling, men på samme tid fjerne dem fra deres sognebarn, ja vel endog bringe dem i et fiendtlig forhold til disse, når de som landdrotter ble nødt til ad rettslig vei å inndrive landskyld og andre landdrottlige ret tigheter, kanskje endog drive dem fra sine bygselgårder. Ovenstående kontrakt har Peder Juel omtrent uforandret fornyet under 29. mai 1665 med magister Christen Schioldborg, som i 1660 etterfulgte Hans Søfrensen i lektorembedet. Det er dog i 3dje punkt den forandring, at vicepastor Juel etter eget ønske istedenfor de 20 tønner havre skal ha prestens anpart av Bakke klosters korntiende og
---- 72 Bind 2A --- «alle andre spedes, som f alder af Backe bønder der i Gieldet». Videre opplyses, at Peder Juel istedenfor de 5 spand landskyld har hatt 15 rdl. årlig av den forrige lektor, og at han for fremtiden skal ha yttter ligere 2 øre eller 2 rdl. årlig. Dette henger sammen med at Tokstad og Merkedalsenget, som var iberegnet i de 5 spand, heretter skulle være uatskillelig fra prestegården, skjønt de tilhørte Verdals men salgods med særskilt bygsel, ;>: var, hva vi nå kaller særskilte matrik kelnummer. 9de punkt er forandret derhen, at lektor seiv skal lønne og kost holde kapellanen, «vice-Pastori vden nogen afgang», og dette må vi vel anta betegner en forbedring av kapellanens stilling. Videre opplyses, at kapellanen får 12 rdl. i lønn og 30 rdl. i kost penger, «indtil Wi anderledis kand accordere: oe niuder endda fri uden landsskyld oe Lanbohold pro tempore den Prestbols Jord Mo, som Encken, hvilcken hand ected, tilforn besad.» 9. Jens Kristojersen Svaboe, 1670 — 1687. Han var — antagelig fra 1665 etter Mikkel Augustinussen • — kapel lan i Verdal og bodde som sådan på Mo. Ved mag. lektor Schiold borgs understøttelse ble han vicepastor i 1670 etter Peder Juel. Han døde i februar 1687. Han var gift med Sofie Eriksdatter Blix, enke etter Erik Olsen Schancke, kapellan til Verdal. Med henne fikk han et ikke übetydelig jordegods, som Schancke hadde samlet. (Se godser). Av deres barn merkes sønnen, Kristen, som bodde i Trondheim. Dennes sønn, Jens Henrik Svaboe, ble student fra Trondhjems skole 1733, ble hører ved samme skole 1738 og virket som sådan i omtrent 24 år, inntil han nyttårsaften 1762 fikk bestalling som hospitalsforstander. Som sådan innla han seg atskillig fortjeneste ved å få innrettet en ny stue til 12 lemmer, et «kurerkammer» og et «dolhus». Mens han var hører, var han kommisjonær for københavnske bokhandlere og synes seiv å ha drevet en liten bokhandel. Han døde i 1782. Datteren, Gullov Jensdatter Svaboe, ble gift med Peder Jenssen Herdal, sogneprest til Åfjorden. Hun døde i 1740. En annen av Jens Svaboes døtre, Mette, f. 15. okt. 1667, ble i 1691 gift med regimentskriver David Tomasser», som er nærmere omtalt under Sør-Minsås. Deres barn antok navnet Svaboe. En av dem, Jens Davidsen Svaboe, overtok i 1732 gården Olstad i Børsa etter faren. En datter av ham må den Beret Jensdatter Svaboe være, som i 1767
---- 73 Bind 2A --- gift med Arnt Ingebrigtsen Øyen fra Surendalen. Etterkommere disse bor nå på Nedre Bjerkan i Strinda. Stamtavle: Jens Kristofersen Svaboe, vicepastor til Verdal f febr. 1687. * Sofie Eriksd. Blix, f. på Hammerdals prestegard i Jåmtland 18/3 1626, f p- Aafjordens prestegard 26/5 1709, da enke etter kapel lan til Verdal, Erik Olsen Schanche. B. 1. Kristen Jenssen Svaboe. * Elen Katarina Monck, f 3/2 1769- C. 1. Jens Henrik Kristensen Svaboe, hospitalsforstander i Trondhjem. B. 2. Dortea Jensd. Svaboe, f p- Forbregd 1705. * Løytnant Iver Kristofer von Hadelen. B. 3. Gullov Jensd. Svaboe, f 1740. * Peder Jenssen Herdal, sog- neprest til Aaf jorden. B. 4. Mette Jensd. Svaboe, f. i Thjem 15/9 1667, f 2/8 1749. * 16/11 1691 p. Minsås med regimentsskriver David Tomas sen, f. p. Indset 5/9 1658, f p- Olstad i Rissa 6/7 1731. Han kjøpte Olstad i 1708. C. 1. Tomas Davidsen Svaboe, f. p. Salberg 19/4 1691. C. 2. Sofia Elisabet Davidsd., f. 26/9 1692. C. 3. Elen Maria Davidsd., f. på Forbregd 8/11 1693. C. 4. Anna Marta Davidsd., f. på Forbregd 6/1 1696, f 25/3 1696. C. 5. Jens Kristofer Davidsen Svaboe, f. p. Ekloen 8/2 1697, overtok Olstad ved auksjon 1732. * D. Beret Jensd. Svaboe, fikk kår på Olstad 1805. * x ). * 2 ) 16/7 1767 underoffiser Arnt Ingebrigtsen Øyen fra Surendalen; kom i 1762 som «gjætergut» til Olstad, fp. Olstad 6/1 1786. * 3 ) Erik Olsen Follo. E. Ingebrigt Arntsen, f. 17/11 1778. * x ) 1803 Kristen Pedersd. Viggen, f 31/5 1805. * 2 ) 10/7 1807 Gunhild Arngrimsd. Fergestad. F. Arnt Ingebrigtsen Olstad, f. p. Viggen 11/3 1804, f p. Olstad 9/3 1886. * *), 2 ). G. 1. Ingebrigt Arntsen Bjerkan nedre, f. p. Olstad 22/9 1834. * 24/6 1862 Ragnhild Nilsd. Presthus. De bodde til 1870 på Saltnesbakken, deretter
---- 74 Bind 2A --- på Olstad, som han overtok etter faren. 15/4 1882 flyttet de til Bjer kan nedre, Strinda. G. 2. Anton Arntsen Olstad, kjøpte Ol stad av broren 1882. *. H. Arnt Antonsen Olstad. C. 6. Mette Elisabet Davidsd., f. 25/7 .1698 C. 7. Anna Sofie Davidsd., f. 1700. C. 8. Hans Davidsen Svaboe, f. 1701. C. 9. Henrich Nicolay Davidsen Svaboe, f. 21/3 1703, tollbetj. i Trondhjem 3/1 1759, skifte 22/7 1762. C. 10. Iver Kristofer Davidsen Svaboe, f. 31/7 1704. C. 11. Jørgen Kristian Davidsen Svaboe, f. i Thjem 16/11 1706. C. 12. Sakarias Davidsen Svaboe, f. p. Olstad 25/8 1709. C. 13. Jørgen Kristian Davidsen Svaboe, f. 4/9 1711, f 14 - d g- gl Anders Pedersen Kempe. Om denne merkelige mann hitsettes følgende opplysninger, hentet fra Ludv. Daae: Nogle nye bidrag til den norske kirkes historie: Anders Kempe (eller Kjempe) het en mann, hvem Erik Pontoppi dan kaller en svenske fra Jåmtland; da imidlertid mannen må være født lenge før 1645, blir han, hvis han er født i Jåmtland, en opprin nelig nordmann, noe som vel den danskfødte biskop ikke har aktet på. (Der var i det 17de og 18de århundrede i Trondhjems stift en familie Kempe, av hvis medlemmer flere ble prester). Han skal i Jåmtland ha bekledt en «stykløitnants charge» under kom mandanten Drakenstjern, «som var en fornemme chymicus og hos hannem haver han lært og exerceret den chymiske kunst». Av større interesse for oss er, at han hadde fått fatt på noen skrifter av en hollender, Paul Felgenhaver, som Pontoppidan kaller «en Wei gelianer og Schwenkfeldianer». (Schwenkfeldianerne har navn etter Casper v. Schwenkfelt, en schle sisk adelsmann, født 1490 og død i Ulm 1561. I sine tallrike (over 80) skrifter ville han ha både dåp og nattverd avskaff et, ivret mot Luther, til hvem han i begynnelsen hadde sluttet seg, lærte at skriften ikke var Guds ord, men kun et ytre tegn. Han var en stor prestehater og ansa nytelsen av Kristi legeme og blod i troen for nok; likeså nektet han Kristi menneskelige natur. —
---- 75 Bind 2A --- Weigelianerne er oppkalt etter Valentin Weigel, luthersk prest i Sachsen (f. 1533, f 1588). Han var en mystiker, som søkte å virke mot den stivortodokse, polemiske retning, teologien antok i lange tider, etter at reformasjonsverket var fullbrakt. Også her i Norge kom denne retning til utbrudd —- foruten gjennom Anders Kempe — også gjennom mag. Nils Svendsen Chronichius —. Ovennevnte Felgenhavers personlige bekjentskap gjorde Anders Kempe på en reise i Amsterdam. I denne by lot han også trykke to bøker på svensk, hvorav den første var betitlet Perspicillum Bellicum, hvori han bl. a. fordømte krig og dem som gjorde militær tjeneste. Hans egen militære løpebane må altså være oppgitt, før han opptrådte som religiøs forfatter. Den andre boka het Probatorium Theologicum, og forfatteren søkte i denne å bevise at Kristus ikke var sant menne ske og «at Kristi kjød er ikke et creatur». Likeså søkte han i denne bok å laste geistligheten. Som man vil se, er disse anskuelser hentet fra Schwenkfelt. Disse separatistiske bøker, særlig kanskje hans anfall mot geist ligheten, ble i Sverige ikke vel opptatt. Han ble derfor i Jåmtland arrestert og noen ganger tevnt for konsistoriet. Til sist måtte han rømme derfrå, og det skulle være lyst fra prekestolene og bekjentgjort på tingene, at ingen måtte under livsstraff ha med hans lærdommer å skaffe. «En student, nemlig hr. Olufs søn i Ravens (Ragunda) gjeld, som ikke alene mot forbudet har hat Kempes bøger hos sig, men ogsaa skal ha villet forføre andre, er derfor blit halshugget.» Kempe, som altså måtte rømme, tok sin tilflukt til Verdal og bodde på Hegstad. Hans ankomst til Norge angis å være skjedd 1664. Her virket han ikke alene ved sine «private discurser», men fortsatte tillike sin forfattervirksomhet. Under et nytt opphold i Amsterdam i 1671 utgav han således en svensk oversettelse av Paul Felgenhavers «Har monia fidei» og tillike et originalt skrift, kalt hans «Dedication og Confession», om hvilket senere skal anføres den eldre Pontoppidans dom. «Han bragte adskillige exemplarer herind i landet, og 10 haver han skikket til Sverige.» På grunn av de i denne bok uttalte kjetterske anskuelser ble han da i 1672 ved sankthanstid utelukket fra alterens sakramente, noe som må forundre oss, da det derav synes, som om han virkelig skulle ha begjært å stedes til dette, hvilket neppe kan antas om en tilhenger av Schwenk felt. Likeledes søkte mag. Arnold de Fine, som var biskop over Trond hjems stift en tid i året 1672, å bevege ham til å la sine awikende
---- 76 Bind 2A --- læresetninger fare, men formådde likeså litt som andre geistlige å over bevise ham. Da nå A. de Fines ettermann, E. Pontoppidan, i 1673 kom som biskop til Trondheim og fikk vite disse ting, tilskrev han samtlige proster med befaling, at de alle skulle undersøke, om Anders Kempes bøker fantes i deres prostier og for dette tilfelle oppbringe så mange eksemplarer, som overkommes kunne, «paa det at ingen derav skulde forføres eller forarges.» Dette forlangende påviste biskopen å være overensstemmende med hans embetsplikt, da ikke alene Kristian den 4des åpne brev av 23. januar 1617 forbød sådanne bøker og befalte proster og prester dermed å ha innseende, men det også innskjerpedes i ordinantsen, at superintendentene skulle påse at de bøker «avskaffe des», av hvilke «nogen med vrang lærdom kunde forgives». Disse biskopens pålegg førte dog ikke til noe betydelig resultat; ti «eftersom Anders Kempe enten havde faaet dem igjen, eller de, som dem havde, ville ikke være det bekjendt», kunne man blott tilveiebringe et eks emplar av hver bok, og disse fikk da biskopen. Denne utarbeidet nå en gjendrivelse av Kempes villfarende iær dommer «til omvendelses opmuntring» og lot ham, mens han var på et besøk i Trondheim, dette skrift tilstille ved sognepresten til Frue kirke, hr. Oluf Christophersen Tønder, og den residerende kapellan til Domkirken, hr. Nils Pedersen Riberg, hvilke tillike forela ham til erklæring atskillige spørsmål, hvoriblant følgende: 1. Hvorledes han som født i Sverige, et land, «hvor den rette reli gion kristeligen øves», kunne være brakt til sådanne tanker, og hvor ledes han hadde våget etter sin unnvikelse derfrå å vedbli med forar gelige bøkers utgivelse her i landet, ikke alene mot ordinansens by dende, men også mot kong Fredrik den annens forordning om de 2 5 artikler, som fremmede, der ville bo og bygge i disse riker, skulle bekjenne*), og likeså tross Kristian den fjerdes reskript og forordning av 24. novbr. 1655 samt Kristian den femtes mandat av 14. oktober 1672. 2. Om han ikke ville la seg av Guds ånd og ord overbevise om sine meningers vranghet og om at det, hvormed han søkte å bestyrke disse, var annerledes å forstå, samt at navnlig skriften lærer trefoldigheten, Kristi tvende naturer og hans sanne manndom. *) Om disse 25 fremmed-artikler, der kan betraktes som den dansk-lutherske kirkes første egentlige symbolske skrift, se L. Helveg: «Den danske kirkes historie efter reformationen» I. 145 —148 samt Pontoppidans Annales eccl. 3. 416—420. De nevnte artikler utkom i 1569 og er uten tvil forfattet av dr. Hemmingsen.
---- 77 Bind 2A --- 3. Hvorledes han trodde å kunne forsikre seg forløsning og salig het, dersom Kristus ikke hadde vært et sant menneske, men bare latt, som han hadde vært kjøt, og videre, hvorledes han, hvis han ei hadde hatt legeme og sjel, da hadde kunnet lide og utstå den lidelse og straff, som vi skulle ha utstått. 4. Om han ville «vemodigen vederkjende og igjenkalde sin vrange og kjætterske mening, avbede Gud og hans kongelige Majestet sin grove forseelse og den kristne kirke sin forargelse og staa aabenbare skrifte. (Kristian den fjerdes recess, Iste bok kap. 2, art. 13 påbod, at den, som hadde vært utelukket fra nattverden, skulle stå åpenbar skifte). 5. Om han vilde anlove og sig tilforpligte at gjøre sin yderste flid til at opbringe og avskaffe alle de eksemplarer av hans forargelige bøker, hvor de her i riget kunde findes, at de enfoldige, som ikke formedelst lærdom og øvelse havde det forsøkte sind til forskjel mel lem godt og ondt (Hebr. 5. 14), derav skulde forføres og forarges, og at han ikke herefter vil tale eller skrive imod den hellige trefoldighed eller Kristi manddom og tvende naturer, og at han ikke vil forføre nogen til at anta hans syndige og kjætterske mening. 6. Om han uten skrømt vil antage og vedkjende disse artikler, som findes udi den Augsburgske konfession og udi kong Fredrik den andens hans mandat og vil med ed anlove sig dennem at forblive.» Da de to ovennevnte trondheimske prester hadde forelagt Anders Kempe disse spørsmål og overgitt ham det av biskopen avfattede gjen drivelsesskrift av hans lære, begjærte han å erholde noen betenknings tid og å måtte ta skriftet hjem med seg til sitt oppholdssted Hegstad. Kort derpå kom imidlertid Pontoppidan dit på en visitasreise, hvor han søkte «at fornemme, om nogen der i menigheden havde ladet sig av hans kjætterske lærdom forføre, som ingen fandtes». Etter å ha for matlet «alle og enhver at vare og vogte sig derfor», tok biskopen Anders Kempe personlig for seg, hvorpå denne atter begjærte hen stand, innen han bestemte seg til å fastholde eller tilbakekalle sine lærdommer. Biskopen formanet ham, såvidt han formådde, «men det lod sig anse, at han ikke vilde avstaa fra sin vilde og vrange mening.» Noen tid etter leverte imidlertid Anders Kempe biskopens skrift tilbake til de to prester igjen etter å ha skrevet derpå, «at han vilde blive ved sin konfession». Da således alt håp om å bringe ham på andre tanker måtte oppgis, henvendte biskopen seg til stattholderen (Gyl denløve) og vicestattholderen, og etter disses betenkning skrev han til prestene i Verdal, at de, «som ordinantsen og recessen tilholder, efter
---- 78 Bind 2A --- foregangen bøn og tillysning skulde hannem, som tilforne længe siden som en kj ætter var suspenderet fra sakramentet, omsider excommuni cere, om han ikke disimidler vilde sig omvende.» (Dette sikter til, at ordinantsen av 1607 påbyr, at førenn noen bann settes, skulle hans navn offentlig nevnes fra prekestolen). Om denne bansettelse nå virkelig ble brakt i utførelse er übekjent. Men kort etter kom Anders Kempe atter til Trondheim, hvor han lot seg merke med at han ville reise til Bergen, og etter noens sigende, videre derfrå til Holland. Dette lot da biskopen innberette gjennom stattholderskapet til kongen, som da lot utgå til stattholder Gylden løve følgende missive: «C. v. Vor synderlig gunst og bevaagenhed tilforn! Eftersom os allerunderdanigst er bleven foredraget, hvorledes en indfødt svenske fra Jemtland, nu boende i Værdalen i vort rige Norge, navnlig Anders Kempe, skal have sammenskrevet en meget übluelig og kjættersk bog, kaldet hans Dedication og Confession, hvilken han og til Amsterdam skal have ladet trykke og siden eksemplarer deraf i riget indført; ti er vores allernaadigste vilje og befaling, at du straks paa vores vegne over alt vort rige Norge alvorligen lader forbyde samme bog under høieste straf maa sælges og udleveres og desforuden advare alle og enhver i lige maade under høieste straf, at de sig fra saadan fordømmelig bogs læsning ikke aleneste entholder, men endog, hvis exemplaria de deraf kunde eie, straksen til superintendenten i stiftet, hvor de findes, at ind skikke, som dennem siden i vores cancelli haver at indlevere. Endog derhos haver du at lade ansige bemeldte forargelige kj ætter Anders Kempe, at han inden trende solemerker fra den tid, han derom bliver advaret, under livs straf vore riger og lande forlader og sig deraf udpakker. Hafniae, 24. juli 1674 Etter et temmelig utførlig utdrag av det omtalte skrift av Anders Kempe «Dedication og Confession» har den eldre Pontoppidan i det manuskript, som er kilden til nærværende beretning, avgitt følgende dom om denne bok: —■ — «Herudav klarligen og skinbarligen eragtes, at Anders Kempe med Noeto, Sabellio og Serveto*) üblueligen foragter den hellige tre foldighet, de trende personer udi guddommen og samtidig med *) Noetus og Sabellius (den siste fra Libyen) tilhører den eldste kirkehistorie (3dje århundrede) og var hæretikere, som forkastet treenigheten. — Servetus, den bekjente spanier, som etter Kalvins anstiftelse brentes i Genf 27. oktober 1553- Blant hans skrifter var også et «De trinitatis erroribus.»
---- 79 Bind 2A --- Schwenkfeldio de tvende naturer i Kristo og Kristi kjød at være et creatur og at være vort kjød ligt og av lige substantia, og at han tror og foregiver, at Kristus er saaledes et himmelsk menneske, at hans kjød re kommet av himmelen og ikke av Mariæ kjød og blod, og at Kristus er blevet menneske og menneske ligfjoQy,?]., o/ttowpari, og ikke i og ved substans og væsen og vrangeligen utlægger Pauli ord, at han siger, at Kristus er kommen i det syndige kjøds skikkelse og mener, at Kristus er ikkun kommen i menneskelig kjøds li gneis e og (at han) lod som han var et menneske, saa at hans ankomst i kjødet og fornedring skulde have været y.aru doxymr, (apparenter), og ikkun syntes saa at være, og i saa maate stemmer han overens med Saturnio 1 ), Cerdonianis 2 ), Mar cione, Mennone 3 ), Manichaeis 4 ), Valentinianis 5 ) og andre saadanne kjættere.» 10. Mag. Tomas Svendsen Scheen, 1687 — 1704. Han var sønn av Svend Scheen, som var kommandant på Munkhol men og døde som oberstløytnant ved artilleriet i Trondheim. I Tomas Scheens vers over Munkholmen berettes at faren var løyt- nant ved artilleriet i Trondheim, da byen ble overgitt til svenskene ved freden til Roskilde i 1658, at han var med å innta byen igjen, og at han som kaptein ved artilleriet anla en skanse på Munkholmen, at han derpå ble kommandant samme steds og over Trondhjems garnison og artilleri, forfremmedes til major, fikk i 1686 større lønn og ble til slutt oberstløytnant. I den tid, Svend Scheen var kommandant, satt den berømte Griffen felt som statsfange på Munkholmen, og han fant fornøyelse eller søkte et slags tidsfordriv i å undervise kommandantens sønn, især i latin og gresk. Således ble Tomas Scheen en disippel av Griffenfelt, som han synes å ha satt meget høyt. Han sier seiv at den søteste tid for ham var, når timen kom, at han skulle inn til den innmurede munk (så 1 ) Kjetter fra Antiokia i det 2net århundre. 2 ) Likeså i det 2net årh. Forene tmed Saturninus' villfarelser også andre, navnlig dualismus. Omtrent på samme standpunkt sto den her av Pontoppidan nevnte Marcion, en paphlagonier. 3 ) Mennoniternes sekt var en levning fra de gjendøperske bevegelser, som på refor masjonens tid, især i Miinster, hadde vist seg. Navnet hitrørte fra en forhenvæ rende prest Menno (f 1561). Streng kirketukt, simpelhet, forkastelse av barne dåp, prestestand etc. utmerket denne sekt, som har flere likheter med kve- kernes. 4 ) Den bekjente sekt, som stiftedes av perseren Mani ved midten av 3dje årh. 5 ) Valentinus, en kjetter fra Ægypten. Opprinnelige platoniker fremsatte han en lære om 30 æoner. NB: [I Thj. vidensk. selsk. manuskriptsamling finnes «Erik Pontoppidans relation om Anders Kempe og hans kjætterske bog.»]
---- 80 Bind 2A --- kaller han Griffenfelt), mot hvis omgjengelse ingen glede var for ham å ligne. I 1685 var han res. kap. til Vingelen og Dalsbygden, som den gang hørte under Tønset, men nå utgjør Tolgens kall i Østerdalen, i 1687 ble han vicepastor til Verdal og i 1700 magister. Scheen har likesom sine forgjengere spekulert i jordegods skjønt ikke i noen stor utstrekning. Han eide omkring 1700 i alt et gods på 2 sp -2 øre og 18 mkl., spredt omkring i bygda. Det gikk siden som pant over i rektor Nils Krogs eie. Som prest synes han å ha vært mindre skikket. Han har hatt kon flikter både med sin prinsipal, lektor Simon Hof, sin kapellan, Tomas Collin, med lensmannen, Nils Brun, og visstnok med mange av menig heten, for hvem han synes å ha vært en hard sjelesorger. Med Simon Hof var han i konflikt angående tienden samt offer skjeppepenger, som han skulle ha oppebåret uten å gjøre Hof tilstrek kelig regnskap derfor. Saken var for prosterett på Eid i Skogn i 1702 og ble her henvist til verdslig rett. Dens utfall er übekjent. Verst synes forholdet til Nils Brun å ha vært, særlig da også dennes døtre tok del i striden. Herom er berettet under lensmenn. En liten pussig historie, som en mindre steil personlighet enn Scheen ville ha latt passere i stillhet, skal her berettes. Den skriver seg fra hans siste tid i Verdal, da hans ettermann, Collin, allerede var utnevnt, men Scheen ennå ikke fratrådt. Den 14. søndag etter trinitatis (13. september) skulle Scheen forrette i Vuku og hadde beordret Collin til å preke i Stiklestad kirke. Imid lertid hadde denne fått Anders Nilssen Aalborg (senere kapellan i Verdal) til å forrette for seg, da han seiv skulle studere en likpreken. Der skulle være altergang, hvorfor klokkeren, Henrik Jenssen, ble sendt til prestegården for å hente altervin. Han kom dit, nettopp som Scheen og frue skulle stige til hest for å ride til Vuku. Fruen løp inn for å hente vinen, tok i farten feil flaske, og følgen var, at det den dag kom til å stå en flaske franskbrennevin på alteret i Stiklestad kirke «det hellige embede og høiværdige alterens sakramente til bespottelse». Imidlertid skjedde der ingen ytterligere skade: Da Anders Nilssen skj enkét i kalken, merket han straks, hva det var, smakte på det og sa til klokkeren: «Det er franskbrændevin». «Æ kainn ailler tru saa gæli», svarer denne. «Jo saamæn», sier kapellanen, «I skal faa smake». Hvoretter også klokkeren konstaterte faktum og løp med buteljen til prestens pike, som straks red til prestegården, fikk byttet og kom til bake med den riktige vin, før det ringte sammen.
---- 81 Bind 2A --- Mag. Tomas Svendsen Scheen. Men søndag etter hellig tre konger nestetter sto der atter en flaske brennevin på alteret i Stiklestad kirke, og denne gang var det til og med simpelt «heimbrent» norskbrennevin, hentet fra kirkestuens kjeller. Det ble senere opplyst å være gått for seg på den måte, at Gjertrud Iversdatter Ekle hadde fått fatt på en flaske brennevin til sin syke søster på Vinne. Denne flaske hadde hun fått lov til å la stå i kjelleren på kirkestuen, mens hun seiv var et snarærend i Leksdalen. Og mens hun var der, skjedde altså ulykken. Dette visste nå ikke Collin, som denne dag forrettet ved Stiklestad kirke. Han har rimeligvis oppfattet begivenheten som en tilsiktet sjikane fra Scheens side. Da så prestefruen i det samme kommer inn
---- 82 Bind 2A --- i kirken, triner han fram i kordøren med kalken i den ene og brenne vinsflasken i den andre hand og tiltordner henne: «Hva er det for vin, vi får til kirken, en gang har vi fått franskbrennevin, og nå er det norsk!» Fruen svor og bedyret, at det ikke var kommet fra deres hus, hvoretter det i menighetens påhør utspant seg et regulært skj enden mellom dem. En mer overlegen mann hadde vel latt denne sak dø bort i stillhet; men Scheen innsetvnet til vintertinget 1706 Collin «til prov at paahøre og hvad videre han udi sagen kan have at foregive». Og således er da begivenhetcn med nattverdbrennevinet i Stiklestad kirke blitt oppbevart for ettersiekten. Scheen reiste i 1704 til København for å søke bedre befordring; men da han fikk Aurlands kald i Bergens stift og fant seg misfornøyd med byttet, reiste han tilbake til Verdal og forvoldte ettermannen i embedet stor fortred, hvorfor denne ble nødt til å ansøke om å bli skilt med ham. Ifølge tradisjonen skal Scheen endog ha kastet Collin ned av prekestolen. Betegnende for forholdet er følgende notis av etterman nen, Collin, i Verdals kirkebok for 1705, som mangler opplysninger for de 4 siste måneder: «Hvad der siden den 1. september, da mag. Thomas Svendsen kom igien fra Kiøbenhafn og bemægtigede sig kaldetz forretning og ind komme, er blefven forretted in ministeris — det maa findis udj ermelte mag. Th. Svendsen Scheens ministerialbog. Her effter [uleselig] hvad der er passeret siden julefesten da kongl. maytts befahling udgik at mag. Thomas Scheen skulde forføie sig til sit kald Uhrland udi Bergens stifft.» Etter kongelig befaling måtte således Scheen begi seg tilbake til sitt kall. Striden var dog ikke endt hermed: I skrivelse av 22. mars 1706 til stiftsbefalingsmannen klager Collin over, at han ikke har kunnet få utlevert av Scheen kallets arkivsaker, hverken forordninger eller tidli gere ministerialbøker, heller ikke de bøker, som hørte kirkene til såsom ritualer, alterbøker o. 1. samt sognebudsvesken med tilbehør, «som jeg til ministerii forretning endelig behøfver.» Videre klages over, at han bortfører gjødselen fra prestegården til Hegstad, hvilket Collin krever må forbydes ham, så lenge det på prestegården ikke er gjødslet så meget, som pleier å være høstpløydd, nemlig 30 mål. Endelig ber han om at Scheen må befales å gi ham riktig kvittering for nådensåret og å etterlate den besetning og det innbo, som skal følge prestegården, så godt som han seiv har annammet det av sin formanns enke.
---- 83 Bind 2A --- Collin fikk et gunstig svar av stiftsbefalingsmannen, som «ikke kunde tro», at S. ville vegre seg for å utlevere, hva som vedkom kirken og embedet. Imidlertid tør det dog ansees som sikkert, at han ikke har gitt fra seg kirkebøkene; ti der finnes nå ingen sådanne eldre enn Collins. Mens Scheen således måtte forlate bygda for å overta sitt nye kall, ble hustruen, Elisabet Brandall igjen i Verdal, hvor hun bodde på Heg stad, som Scheen eide. Herfrå har hun den 8. april 1707 sendt stifts befalingsmannen en skrivelse, som ikke tyder på at forholdet til Collin var undergått noen forandring til det bedre. Den begynner slik: «Udi min kjærestes fråvær nødes mig høilig at besvære mig over Thomas Collin, som immer bliver ved mig at anstrænge med al den fortræd og fiendskab, han kan optænke«. Og så beretter hun, at «da min kjæreste forleden år efter en av hr. Thomas erhvervet kongelig befaling maatte over hals og hoved herfrå», måtte de anbringe sitt innbo i et Scheen privat tilhørende hus på prestegården. Nå har Collin heller ikke vært finere mann, enn at han har forsøkt å sjikanere henne ved å gjøre et skambud på huset, da hun bød ham det tilkjøpt, men stillet seg uvillig til hennes tilbud om å betale «i dyreste maade» grunn leie for å få ha det stående. Hun forsikrer at hun ikke hadde vært i prestegården mer enn to ganger, siden hennes mann reiste, «noget der at afhente udi al som største hast, saasom min lyst eller gavn ei var der længe hver gang at fortøve, har da aldrig tilføiet ham og hans molest med et eneste ord.» Stiftsbefalingsmannen tok hennes parti og erklærte at da det ikke kunne være Collin til noen hinder om huset ble stående, når der betaltes en rimelig grunnleie, formodet han, de kunne unngå videre prosess og trette, som heller ikke kunne være Collin til fordel, idet han gjorde oppmerksom på at hvis C. ville påstå huset forbrutt, tilfalt det Kongen som grunnens eier. Samme sommer kom Scheen opp på et siste besøk i sin gamle menig het. Sitt opphold her benyttet han til å få dom på 165 av bøndene i bygda som skyldte ham pengebeløp på 2 ort og oppover; kun 7 var på mer enn 10 rdl. og det hele dreiet seg om 598 rdl. 1 ort 20 sk. Samtidig fikk han også dom på sin gamle fiende, Nils Brun, og dennes døtre. Til behandling av alle disse saker hadde han fått bevilget et ekstra ting, som avholdtes på Bjertnes i august 1707 og varte i flere dager. Det var Tomas Scheens avskjed med Verdal. Senere ble han sogneprest til Stord i Bergens stift; men før sin død sammesteds ble han suspendert fra embedet. Det har visstnok økonomisk gått tilbake med ham, etteråt han forlot 6
---- 84 Bind 2A --- Verdal. I 1712 måtte han pantsette sitt gods her til mag. rektor Nils Krog, og det ble ikke innløst. Scheen har skrevet en oversettelse på danske vers av Griffenfeldts i latinske vers forfattede oversettelse av Davids 23. og 42. salme. Dess uten har han skrevet en i danske vers forfattet beskrivelse av Munk holmen, «der i ingen ting svarer til sin titel», sier Schøning. 11. Tomas Jenssen Collin. 1703 — 1746. Han var født i Kolding i Jylland; derfrå har han navnet, som han seiv skrev Colling og som tildels sees skrevet Colding. I 1690 ble han kapellan til Verdal og 10. juli 1705 vicepastor sammesteds. I 1698 kjøpte han Haug av vicepastor Tomas Scheen og bodde siden der, seiv etter at han var blitt vicepastor. Prestegården drev han som underbruk. Han var en etter den tids forhold dyktig jord bruker, som ryddet mye jord både på Haug og prestegården. Haug var i hans tid såvel med hensyn til avling som besetning, den beste gården i bygda, og han oppførte der betydelige bygninger. Krigsvinteren 1718—19 hadde han mye ulempe og led store tap ved de svenskes innkvartering og rekvisisjoner. (Se herom nærmere under Haug). Collin hadde etterlatt seg en del opptegnelser om svenskene i Verdal 1718; de er tidligere offentliggjort av O. A. Øverland under titelen: «Fra en svunden tid» og er i sin helhet inn tatt i nærværende verk under «Den store nordiske krig». Det er den eneste beretning, skrevet i bygden, om begivenhetene i denne tid. Verdal blir fritt sognekall. Lektor ved Trondhjems katedralskole var fremdeles bygdas egent lige sogneprest og oppebar embedets inntekter mot å holde en vice pastor og kapellan i bygda. Lektoratene var — som før fortalt — opprettet kort etter reformasjonen, for at skolenes religionsunder visning kunne bli såvidt fyldig, at den utgåtte elev, når han hadde fått alderens modenhet, kunne overta prestelig gjerning. Undervis ningen foregikk ved foredrag, under hvilke tilhørerne (mesterlek tiens disipler) skulle gjøre sine opptegnelser. I Trondheim hadde lektoren også å besørge undervisningen i hebraisk. Denne institu sjon, sorn kunne være på sin rette plass i en overgangstid, ble over flødig, da man på annen vis sørget for den fornødne teologiske under visning. Allerede innen utgangen av det 16. århundre ble det mn skjerpet at universitetsstudier var nødvendige for den vordende prest,
---- 85 Bind 2A --- Tomas Jenssen Collin. og da i 1629 den teologiske embetseksamen ble innført, var lektorene i virkeligheten overflødige, men vedble likevel å bestå meget lenge. Det trondheimske lektorat var blitt en makelig, innbringende og ettertraktet livsstilling. Det var fra først av avlagt med inntekten av præbender, dessuten ble — som før nevnt — meget snart det forrige kantordømmes inntekter tillagt lektoren, og endelig i 1601 Verdals prestegjeld tillagt embedet. På Rasmus' tid (1683 —1693) beløp lektors samlede inntekt seg til 632 rdl. årlig, hvilket med pengenes daværende verdi var en anselig embedslønn. Det hendte dog under tiden at der av dette beløp ikke kom inn mer enn ca. 500 rdl. For uten disse kontante inntekter hadde lektor også embetsbolig.
---- 86 Bind 2A --- Da biskop Krog, likesom de øvrige biskoper, ble avkrevet erklæ ring om lektorembetet, svarte han i skrivelse av 9. april 1692 til kancelliet bl. a., at lektoren i Trondhjem leser en time daglig, «en rolig bestilling, til hvilken derfor i forrige tider ikke nogen ble lette ligen befordret, medmindre han udi andre, særdeles skole-embeder havde laboreret des flittigere, da at have nogen levamen (lettelse) udi alderdommen.» Krog mente forresten at lektoratene ikke burde oppheves, nemlig av hensyn til rektorene, som derved ville miste utsikten til en passende forfremmelse. «Overalt,» sier han, «skulde vorde en uendelig graad og hylen, om slike velstuderede og graduere de mænd for sig, hustru og børn skulde miste brødet.» Å gi gamle og utslitte rektorer et stort prestekall som alderdomsforsørgelse, ville ikke biskopen anbefale. Han mente også at man ved å ta bort lektor embetene ville svekke skolen i dens fundament. Trondheim beholdt altså sitt lektorat, og omstendighetene føyet seg så at dette embete i 1700-årene skulle spille en meget større rolle i skolens historie enn noensinne før. Samtidig omtrent med skolens brann 1708 var lektoratet blitt ledig ved Simon Hofs død. Det tok seg under disse omstendigheter for nuftig og uegennyttig ut, at biskop Krog i en forestilling til kongen av 13. oktober 1708 foreslo at lektoratet for det første ikke skulle besettes, men dets inntekter anvendes til å oppføre en ny bygning for skolen; seiv ville biskopen uten en skillings godtgjørelse utføre lektors arbeid. Dette forslag ble antatt ved kgl. reskript av 3. jan. 1709, og biskop Krog foresto seiv husets oppførelse, som trakk lenge ut, og da bygningen var ferdig, ble det sagt om den at den hgnet en stall; den krevde hele århundret igjennom idelige reparasjoner. Heller ikke det annet verv, han hadde påtatt seg, oppfylte biskopen; det påståes at han slett ikke såtte sin fot i lectorium, hvilket vel er en overdrivelse; men at han har gjort en lektors fulle arbeid, er neppe trolig. Det kan visst ikke motsies, at biskopen for det beløp, han hadde å rutte med — lektorlønnen i 8 år — kunne ha skaffet latin skolen et verdigere lokale. Han har tjent penger på dette foreta gende. Kong Fredrik IV var levende interessert for misjonen, og et utslag av denne interesse var det i 1714 opprettede misjonskollegium, som bl. a. tok seg spesielt av finnenes omvendelse. Ved Trondhjems kate dralskole skulle der være et seminar for vordende finnemisjonærer, og i spissen for dette stilledes den tidligere sokneprest i Veø, Tomas von Westen, også kalt «finnernes apostel». I 1716 "ble han utnevnt
---- 87 Bind 2A --- til lektor ved Trondhjems skole. Man tenkte herved ikke så meget på besørgelsen av lektors arbeid (hvis overflødighet vel alle på den tid var enige om), men han skulle ha embetets inntekter istedenfor det prestekall han hadde oppgitt, og dessuten skulle bestyrelsen av den skole, han var ansatt ved, henlegges under misjonskollegiet. Etter Tomas von Westens død i 1727 ble dr. teol. Eler Hagerup aneatt som lektor. Han vedble som sådan også etter at han i 1728 var blitt utnevnt til stiftsprost. Da han i 1731 ble biskop, utnevntes skolens rektor, Hans Skanke, til lektor; men biskop Hagerup la seg sterkt i selen og fikk utvirket en kongelig resolusjon, som tilbake kalte Skankes utnevnelse og bestemte at lektoratet heretter skulle være forenet med bispeembedet. Således lyktes det biskopen å tilegne seg lektoratets inntekter, som var en meget rundelig godtgjørelse for den smule kontorarbeid, han of ret på finnemisjonen. Det innbrakte omtrent 380 rdl. årlig. I tidens løp måtte det naturligvis bli misnøye med en slik ord ning, som nå ikke lenger hadde noe igjen av sin opprinnelige betyd ning. Ordningen med de gamle kannikegjeld fikk sitt dødsstøt ved et kgl. reskript av 1. april 1740, hvori uttales, at kongen er kommet i erfaring, «at en og anden av geistligheten er beneficert med preste kald paa landet, til hvilke de formedelst veiens længde aldrig kunne se eller komme til; men tåge de indkomsterne uden at have det rin geste med embedet at gjøre, som maa forrettes av hvert steds wice pastor eller kapellan, hvilket som synes at være en levning av pave dømmet og dets prælaturer og kanonikater eragtes at være übillig, idet en skal tåge indkomsterne og en anden gjøre alt arbeide, at en skal gjøre alt hvad pastor tilkommer og maa dog ikke hede pastor, der foraarsager stedse strid og jalousi, foruden at embedet maa gjøres med suk, menigheden fortryde paa at gi ve deres rettighed til den, som de aldrig se, og se den prest, der arbeider paa deres sjæle at lide mangel.» Det ble derfor befalt at sådanne sognekall ved inntredende ledig het skulle få sin egen sogneprest, hvilket for Verdals vedkommende inntrådte ved biskop Hagerups død i 1743. Det ble da ved kgl. anordning av 21. juni 1743 bestemt, at bispestolen skulle skilles ved lektoratets kapitelsgods og Verdal være eget sognekall. Kapitelsgod set er ved denne leilighet anslått til en verdi av 50—60 rdl. årlig og ble henlagt til misjonen. Verdals prestekalls inntekter i tiende og mensalgods regnedes til 300 —320 rdl. Anordningen begrunnes med at «Værdalens sognekald, der er af temmelig vidtløftighed, kunde faa
---- 88 Bind 2A --- sin egen sogneprest, som kunde bo ved menigheden og sørge for dens oplysning i Guds sande kundskab.» Den nå 80-årige vicepastor Tomas Collin ble utnevnt til sogneprest og hans kapellan, Peder Krog til residerende kapellan med en lønn av 150 rdl. av sognepresten samt høytidsoffer og mensalgård, «som den er til», (hva den imidlertid ikke var ennå den gang). I sine siste leveår var Collin i konflikt med sine sognebarn, som tillikemed andre prestegjelds almuer hadde besværet seg over for skjellige ytelser til presten. Saken ble henvist til en under 7. juni 1746 oppnevnt kongelig kommisjon, bestående av stiftsbefalingsman nen og justisråd Aage Hagen. Hva resultatet ble, er ukjent. Collin var 3 ganger gift: 1) 6. juni 1691 med Anna, datter av Mikkel Augustinussen, sog neprest til Beitstad. 2) Med Elsebe Finne, hvis far var prest til Gloppen i Bergens stift. Med henne hadde han datteren Anna Maria, som ble gift med kap tein Mads Schrøder. 3) Med Sidsel Lobes, datter av Johan Lobes, sogneprest til Holt ålen. Hun døde på Haug i begynnelsen av 1773 og hadde ingen barn. Collin døde 31. desember 1746, nesten 84 år gammel. I Stiklestad kirke henger et bilde av ham, malt av Eggert Munk. Ifølge inskrip sjonen på dette maleri var han født den 15. april 1663. Ved sin død hadde han vært prest i Verdal i 56 år. Omkring den tid, da de tidligere kannikegjeld gikk over til å bli frie sognekall, utkom der flere nye kirkelige forordninger, og en del eldre ble innskjerpet. De er bemerkelsesverdige, fordi flere av dem sikter til undervisningsvesenets forbedring. Ved reskript av 23. febr. 1720 var det pålagt prestene hver søndag etter prekenen å anvende en halv time til katekisasjon «saavel til de unges og vankundiges underretning i deres kristendom som til de gamles bestyrkelse og erindring om, hvad de tilforn have fattet og maaske forglemt i deres saligheds sag.» Disse katekisasjoner skulle holdes fra påske til mi kaelis, «saasom korte dager, lang vei og ondt veirlig efter vel vil for byde, at almuen ei længe kan opholdes i kirken om vinteren.» Bestemmelsen ble innskjerpet ved kgl. reskript av 2. desember 1740, hvorved biskopene fikk befaling om å tilholde prestene, «at de ved flittige husbesøg, katekisation i kirken og kjærlig undervisning ved alle leiligheder gjøre saavidt de formåa til de gamles oplysning»
---- 89 Bind 2A --- og fra prekestolene bekjentgjøre, at alle tjenestefolk skulle innfinne seg til katekisasjonen, og foråt menigheten ikke skulle oppholdes alt for lenge, fikk prestene på landet ordre til ikke å preke over 1 time og ikke å katekisere mer enn |/ 2 time. (I byene var det ved reskript av 23. juni 1740 satt en bot av 1 rdl. til de fattige for hver gang presten preket over 1 time, og denne bot skulle klokkeren avkreve ham etter endt gudstjeneste). Det var nemlig blitt så, at enkelte prester især i byene preket lenger enn lovens 2—4 —11 tillot. Et reskript av 22. august 1738 angående innførelsen av Pontoppi dans forklaring gir nøyaktige forskrifter angående dens bruk, hvor ved det sterkt betones, at prestene ved katekisasjonen ikke skal være bundet til bokens spørsmål «og ingenlunde binde ungdommen til at svare med de ord, som staar i bogen, men at de med deres egne end skjøndt enfoldige ord kan sige indholdet og vise, at de have begrep om spørsmaalet og svaret.» Ved disse tider ble også konfirmasjonen innført. Denne har nok prestene straks benyttet seg av til å skaffe seg en liten ekstrainntekt; for den 6. november 1744 er der utgått et reskript, som forbyr dem «af almuesfolk at modtage det ringeste til belønning av dem, som gaar til konfirmation , da kongen med stort mishag har maattet for nemme, at nåar de unge ikke formaar at bringe saa mange penge tilveie, som presterne forlanger, afviser de dem fra konfirmation under det paaskud, at de i deres saligheds sag endnu ei er noksom under retted.» En sak av interesse for Verdal, som ble ordnet ved de samme tider, var spørsmålet om prestenes skyss og nattehold på anneksreiser. I 1706 var det blitt ordnet således, at når det ikke utrededes in natura, ble det betalt i penger av anneksene alene. Ved reskript av 7. aug. 1739 ble det bestemt, at også hovedsognet skulle delta i denne utgift, som skulle utlignes efter gårdenes skyld. Dette vakte misnøye blant de større gårdbrukere, som bl. a. klaget over, at endog de prester, som om morgenen kunne reise til annekset og være tilbake igjen samme aften, ble tillagt natteholdspenger, ja, at almuen som of test både gjorde skyss og gav nattehold in natura, men at prestene likevel holdt seg til ligningen. Et nytt reskript av 22. april 1746 bestemte da, at man ved ligningen kunne innrette seg etter hvert steds forhold og herunder iaktta, at nattehold ikke ble tillagt presten, uten når han vi&kelig måtte overnatte. Natteholdspengene var i 1739 av stift amtmannen fastsatt til 4 mark danske til presten for hver gudstjene ste ved annekset og 24 skilling til klokkeren.
---- 90 Bind 2A --- 12. Peder Ojfesen Krog. 1747 — 1779. Han var født 24. desember 1706, sønn av kjøpmann Of fe eller Ove Gjerlovsen i Trondheim, men antok navnet Krog etter biskop i Trondheim, dr. Peder Krog, etter hvem han var oppkalt, og som antok ham som sønn samt sørget for hans oppdragelse og utdannelse. Moren var Salome Meyer, datter av sogneprest Peder Meyer til Alsta haug. Faren var først gift med Milde Bernhoft. Krog ble i 1723 dimittert fra Trondhjems skole, var deretter hører ved samme skole, inntil han 16. september 1735 ble personell kapel lan til Verdal. Ved prestegjeldets overgang til fritt kall og Collins utnevnelse til sogneprest ble han i 1723 residerende kapellan og fikk 21. juni 1743 kongelig løfte om å få sognekallet ved inntreffende ledighet, hvilket skjedde i 1747. Et kgl. reskript av 29. juni 1742 hadde nemlig bestemt, at når det i et kall, som skulle ha to prester, fantes duelige personellkapellaner, som kjente menigheten, skulle disse ved ledighet beskikkes, om ikke til sogneprester så dog til resi derende kapellaner. I 1765 fikk han sin eldste sønn, Jakob Hersleb Krog, ansatt som sin personellkapellan med en lønn av 60 rdl. og opphold i huset. I den skrivelse, hvori han anmoder om kongelig approbasjon på denne ansettelse, ber han også om, at hvis Verdals sognekall blir ansett som et misjonskall, ettersom der dog finnes 10 a 12 finnefamilier i byg da, sønnen da måtte få tittel av «missionær for Værdalens finnefolk», hvilket han mener, ville hjelpe ham til lettere å etterfølge enten ham seiv eller den residerende kapellan i embetet. Da Jakob Krog i 1767 ble residerende kapellan, fikk Peder Krog en annen sønn, Ove Kristian, til personellkapellan og etter ham en tredje sønn, Peder Kristofer. Den siste ble etter farens død reside rende kapellan. Peder Krog synes i det hele tatt å ha vært en god far for sine søn ner og å ha oppnådd meget for dem ved å holde seg godt inne med biskopen, hvem han nok etter tidens skikk «smurte» litt. Ganske morsomt er et brev, hvori han takker bispen for en eller annen «ufor skyld godhed» og sender ham 3 gjess, en dyrestek og 6 f ugler, som han underdanigst ber bispen ikke å forsmå samt ønsker at forsendel sen «maa finde hans Høiærværdighed i al selv-behagelig velgaaende.» Ved kgl. reskript av 19. septbr. 1766 ble Innherreds prosti delt i to, således at Østre Innherreds prosti kom til å bestå av Selbu, Stjør dalen, Skogn, Verdal, Sparbu, Stod og Snåsa og Vestre Innherreds av
---- 91 Bind 2A --- Frosta, Leksviken, Ytterøy, Innedrøy og Beitstad. Krog ble da den første prost i Østre Innherreds prosti. Allerede i 1770 søkte han om å få nedlegge dette embete. «Mine fingre knap formaar at holde pennen til at skrive et kort brev, og min hukommelse tåger af,» skri ver han. Og senere samme år gjentok han denne begjæring, idet han erklærte, at han ikke tålte reisene i dette vidstrakte prosti på hesteryg gen. I 1771 ble han så entlediget som prost og døde 26. oktober 1779. Hans sønn og etterfølger, Jakob Hersleb Krog, har notert døds fallet i Verdals kirkebok således: «Vor sal. fader Peder Krog sogneprest til dette steds prestegjæld døde sagte og salig hen efter 6 ugers pinagtigste sygdom i en velsig net alder af 73 aar, mindre end 2 mdr. og 6 dage, efterat han som capellan og sogneprest havde med den muligste retsindighed, flid og nidkjærhed tjent her i Værdalen i 44 aar, blev gravfæstet af hr. Ole Høyer, sogneprest til Sparboens menigheder den 17/11 paafølgende, ef terat man havde bevilgning at have hans lig inde i 3 uger.» Peder Krog har fortjenesten av å ha sørget for fattigvesenets bedre innretning ved bygdens inndeling i lægder. (Block: Trondhjemske Blandinger 2. H. 1804 s. 124. Lengnick: Familjen Krog. Kbh. 1856). I 1766 ble han opptatt i Det trondhjemske videnskapsselskap, som var stiftet av biskop Gunnerus i 1760. I en skrivelse av 18. novbr. 1766, hvori han takker for opptagelsen, uttaler han sin beskjedne tvil om, hvordan han skal kunne «understøtte deres lærde bemøielse, jeg, som bor her paa et sted, hvilket vel er bekjendt i forrige tiders historie, men fattig paa det, som er nyt og rart og seiv fattes de lære res daglige omgjængelse, som jeg kunde consulere og af deres lær dom samle mig et liggendefæ.» At Krog har hatt vitenskapelige interesser, derom vitner hans etter den tids forhold meget betydelige bibliotek, som ved hans død besto av 2903 bind. Han vites ikke å ha skrevet noe; men muligens har han støttet Gunnerus' vitenskapelige arbeid på annen måte. Herpå tyder det, når han et par år senere sender biskopen, som hadde bety delige botaniske interesser, endel asketrær «af egen opelskning.» Peder Krog kjøpte i 1775 gården Kraag, som han visstnok har latt drive av sine sønner. Han døde som en rik mann, idet boet etter ham viste aktiva til et beløp av 9528 rdl. 1 ort 3 sk. og en beholdning på 6499 rdl. 3 ort 22 sk., hvorav en betydelig sum var utlånt til bønder i bygda mot Iste prioritets pantobligasjoner i deres eiendommer. Hans bøker ble solgt ved auksjon i Trondheim for 637 rdl. 1 ort 16 sk.
---- 92 Bind 2A --- Da skiftet delvis gir innblikk i arten og størrelsen av sogneprest embedets inntekter, hitsettes en oversikt over boets aktiva i sin helhet: Rede penge 193 rdl. 1 ort 14 sk. Gjældsbreve med renter 3467 2 - 16 Auktionspenge 1403 - 3 - 13 Gaarden Kraag solgt ved aukt. for 810 rdl. + 1 aars renter 842 - 1 - 14 Prestegaardens bortforpagtning i naadensaaret 120 Prestetiendens forpaktning for 1779 og 1780 a 350 rdl 700 Ef ter avregning med arvingerne av Iste kuld, saavidt de findes boet skyldig: Jacob Krog 432 - 2 - 17 Ove K 220 Peder K 225 - 3 - 18 Edvard K 34 - 2 Inger Maria K. . . 300 - 1 - 8 Auktionspenge for bøkerne fratrukket omkostninger 637 1 - 16 For overbygningshusene hos Jakob Krog 50 Hr. Peder Krogs oppebørsler av naadensaarets indtægter, nemlig: De ministerielle indkomster tillikemed høitidsoffer 214 rdl. 1 ort 18 sk. Natholdsrettigheter for 1779 og tidligere 65 - 2 - 16 Do. for 1780 62 - 2 - 20 Landsskyldsrettigheter for 1779 .... 117 - - 3 Do. for 1780 125 - 1 - 9 Offerskjeppe for 1780, dels oppebaaret av P. K. Krog, dels indkassert av lensm 75 - 1 - 7 Husmænds høstdagsarbeide 26 - - 20 Renter, oppebaaret av Peder Kr. Krog 54 740-2-21 Restancer av ovenstaaende prestelige og landdrotlige rettig- heter 92 - 2 - 81 Uvis gjeld 16 - 2 - 16 Boets hele formue 9528 rdl. 1 ort 3 sk. Stamtavle. (Etter Lengnick: Familien Krog). A. Ove (Offe) Gjerlovsen, kjøpm. i Trondheim. •*) Milde Bern hoft. * 2 ) Salome Pedersd. Meyer (dtr. av Peder M., sogneprest til Alstahaug i Nordland, og Salome Jakobsd. Rømsch. B l. 2 Peder Offesen Krog, sogneprest i Verdal, f. 24/12 1706, t -26/10 1779 * x ) 3/3 1739 Sofie Hersleb, f. 1/3 1715, t 31/3 1756. (Dtr. av prost Jakob H. i Stod). * 2 25/1 1758 Anna Dons, f. 1730, f 16/4 1810. (Dtr. av kancelliråd og lagmann Paul D.). 14 barn i første, 11 i annet ekteskap. C 1. Jakob Hersleb Krog, f. 10/12, f 16/12 1739. C 2. Jakob Hersleb Krog, f. p. Hegstad 10/1 1741, f 24/7 1799, sogneprest i Verdal. * x ) 27/11 1767 Edel Katrine Thode, f.
---- 93 Bind 2A --- 4/9 1741, f 15/11 1775. (Dtr. av stiftsprost Jakob T. i Trond heim). * 2 ) 23/11 1776 Anna Magdalene Arnet, f. 1743, t 26/7 1795. (Dtr. av foged Peder A.). * 3 ) 16/8 1796 Marta Margrete Rosenvinge, f. 1768, f 30/6 1797. )Dtr. av Eiler R., sogneprest i Frosta). D 1. D 2. Johannes Krog, f. 1767, f 1773. Jakob Thode Krog, f. 19/9 1768, f 24/12 1823, sogneprest i Holtålen. *) 30/6 1802 Henrikke Hiort, f. 20/3 1782, f 28/8 1826. (Dtr. av krigsråd Hans H.). Riborg Marie Krog, f. 5/6 1804. *) 14/1 1840 Gustavus Fa gelund, kjøpmann, Fredrikshald. Henriette Birgitte Fagelund, f. 8/6 1841. E 1. F 1. F 2. E 2. Jakob Thode Krog Fagelund, f. 3/3 1844. Edel Katrine Krog, f. 22/3 1806. *) 1827 Martin Nikolai Struve, premierløytnant, f 10/12 1835, 4U/2 år. Johan Andreas Struve, seminarist, f. 16/4 1828. Jakob Thode Krog Struve, f. 29/3 1829, telegraf inspektør i Skien 1858. F 1. F 2. F 3. F 4. Herman Martin Struve, f. 23/12 1830, f tilsjøs 1847. Karl Struve, f. 20/9 1833, handelsmann, Fredrikshald. * Svea Aurora Sofie Kreutz, f på F.hald 20/5 1877. Jakobine Thode Jakobsd. Gilset, f. 1800, f 1885. (Moren var Edel Katrine Brun, dtr. av presten Hans Pedersen Brun i Gilde skål, hvis kapellan Jakob T. Krog var. Jakobine ble ca. 1 år gl. bortsatt til gårdbruker Hartvig Kristensen, med hvis sønn hun ble gift). * 10/10 1822 Kristen Hartvigsen Gilset, Gildeskål. Flere barn, deriblant: E 3°. F 1. F 2. Hans Hartvig Krog Kristensen, f. p. Gilset 20/4 1823. Hanna Birgitte Kristensd., f. 14/5 1834. * Lars Eriksen, f. 13/5 1821 i Lilleelvedalen. . Erik Johan Larsen, handelsmann p. Sæternes i Bardo * Gerda Sandnes. G. H. Hans Ludvig Larssen, f. 9/12 1870, lærer ved folkeskolen, Kria. D 3 D 4 Peder Krog, f. 1769, t 1778. Sofie Hersleb Krog, f. 22/2 1771, f 11/9 1848. * 29/12 1788 Broder Wilhelm Kliiver på Bunes, f. 19/7 1751, f 29/8 1816. Jakob Hersleb Kliiver, f. 9/9 1789, t 3/3 1828, kaptein, dansk kammerjunker. * 10/11 1813 Stine Sommer, f 1854. E 1.
---- 94 Bind 2A --- F 1. Hans Jessen Sommer Kliiver, f. 1814, f 1867, underoffiser og assistent ved ingeniørdetachementet i Trondheim. Lorents Didrik Kliiver, f. 23/12 1790, f 4/1 1825, major og divisjonsadjutant i generalstaben, antikvarisk forfatter. * 22/4 1813 Anna Birgitte Maria Krog, f. 22/4 1789, f 2/1 1877. Hun * 2 ) 1837 oberstløytn. Jens Schive Lund, f. 1799, f 1856. Johannes Seiersted Kliiver, f. 26/3, f 6/10 1814. E 2. F 1. F 2. F 3. Torvald Kliiver, f. 31/5, f 24/11 1815. Kristian Wilhelm Kliiver, f. 11/10 1816, lensmann i Leinstrand 1852. Ugift. F 4. Laura Kliiver, f. 13/1 1818, f 18/4 1864 p. Aasheim, Strinda. * 13/1 1840 Anders Bernhoft, f. 20/9 1801, foged i Strinda og Selbu 1846. G 1 Tobias Brodtkorb Bernhoft, f. 28/11 1841, f 1872, cand. phil., eier av Moholt, Strinda. * Tora Jørgensen. Sille Marie Hagen Kliiver, f. og f 1795. Edle Katrine Thode Kliiver, f. 21/11 1796, f 11/4 1828. * 7/1 1824 Hartvig Peter Lund, f. 10/10 1796, kaptein, eier av Bunes. Broder Wilhelm Kliiver Lund, f. 21/1 1825, fanejunker, f 1885. * x ) Henriette Amalie Rynning. * 2 ) Laura Antonie Dyblie. Peter Hartvig Lund, f. 2/7 1826, bøssemaker, f 1890. * 1856 Anne Catherine Moe fra Verdalsøra. E 3. E 4. F 1. F 2. F 3. Harald Lund, f. 14/2 1828, lensmann i Otterøy og Flatanger 1853, t 1931. * x ) Margrethe Moe fra Verdalsøra, f. 1836, f 1883. * 2 ) Inger Sellæg, f. 1863. F 4. Serafine Miranda Lund, f. 11/11, f 14/11 1830. Sofie Margrete Lund, f. 3/5 1832. * Christian Wangberg. Natanael Friil Colban Lund, f. 30/7, f 8/8 1833. F 5. F 6. F 7. Edel Katrine Lund, f. 24/9, f 12/10 1834. Sverre Sterkodder Lund, f. 19/3 1836, f 5/3 1854. Haakon Adelsten Lund, f. 15/4 1837, f 1863. Kristian Friil Lund, f. 23/9 1838, f 24/11 1839- F 8. F 9. F 10 E 5. Sille Marie Hagen Kliiver, f. 28/2 1798, f 27/4 1879 p. Fred rikshald. * 3/10 1819 Eiler Kristian Hegrem, f 11/2 1832, 44 år gl., premierløytn., kommandant på Vardøhus. F 1. Wilhelm Sofus Hegrem, f. 30/10 1820, f 30/1 1879 i Fred rikshald som katolikk, fransk professor. E 6. E 7. Anna Marie Kliiver, f. 15/12 1799, f 19/1 1809. Inger Marie Krog Kliiver, f. 17/9 1805, f 1855. * Henrik Westgaard, f. i Kall, Jamtland, kjøpm. på Levanger.
---- 95 Bind 2A --- F 1. Broder Wilhelm Klliver Westgaard, f. 11/12 1826, f 1868, student og seminarist, lærer på Lillestrøm. * 1853 Augusta Fred rikke Erichsen, Kristiansund, f. 1834, f 13/11 1865. G 1. Marie Kristine Kliiver Westgaard, f. 29/4 1854. G 2. Anna Wilhelmine Augusta Westgaard, f. 21/11 1855, * 1877 Ole Johan Kaarbø, f. 1852, dampskipsekspeditør, Svolvær. G 3. En sønn, f. 1856, f ung. G 4. En sønn, f. 1858, f ung. G 5. Selma Marie Hegrem Westgaard, f. 1/12 1860 G 6. Karoline Sofie Westgaard, f. 28/2 1863. G 7. Kristian August Westgaard, f. 13/11 1865. D 5. Hermichen Krog, f. og f 1771. D 6. Ole Gjerlovsen Krog, f. og f 1772. D 7. Kristiane Elisabet Krog, f. og f 1777 D 8. Edel Katrine Krog, f. og f 1778. D 9. Peter Gjerlov Krog, f. 20/10 1779, f 11/11 1835, kaptein. * 22/8 1811 Wilhelmine Kirstine Juell, f. 1/3 1797, f 21/12 1846. (Dtr. av reg.kvart.mester, siden sorenskriver Ole J.). E 1. Olava Juline Krog, f. 9/6 1812, f 19/4 1841. * 22/8 1837 Mikal Heisen Bentzen, f. 1788, f 11/2 1848, oberstløytnant i artilleriet, R.Sv.O. E 2. Karl Julius Krog, f. 17/6 1813. * 21/4 1845 Martine Mathie- sen, f. 13/4 1821. F 1. Helga Ingeborg Wilhelmine Krog, f. 17/6 1845. F 2. Peter Gjerlov Kristofer Krog, f. 16/4 1847, f 7 uker gl. F 3. Daniel Bremer Juell Krog, f. 27/4 1848, f 6/4 1851. F 4. Betty Olava Juell Krog, f. 21/10 1850. F 5. Hanne Aline Petrine Juell Krog, f. 4/5 1853. E 3. Aline Jakobine Hersleb Krog, f. 19/8 1815 E 4. Betty Juell Krog, f. 5/8 1817, f 12/6 1843 E 5. Bolette Hanna Lemmich Juell Krog, f. 1/11 1819- D 10. Andreas Bendix Krog, f. 1781, f 1783. D 11. Jakob Hersleb Krog, f. 1782, f 1841, oberstløytnant, R.Sv.O. * 1815 Johanne Bie Lehmann, f. 1782, f 1860. Ingen barn. D 12. Kristofer Langeland Krog, f. 25/9 1783, f 20/12 1850, kap tein, ugift. D 13. Kristiane Elisabet Krog, f. 1785. D 14. Peter Arnet Krog, f. 1786, f 26/2 1852, kaptein, avskjediget 1830. * 1814 Katarine Rebekka Meyer, f. 1792. E 1. Anna Magdalene Krog, f. 1814.
---- 96 Bind 2A --- E 2. F 1. F 2. F 3. E 3. E 4. E 5. Peter Gjerlov Krog, f. 1815. * 1849 Karen Stokke. Rebekka Kristine Krog, f. 1849. Peter Bastian Krog, f. 1850. Dorotea Margrete Krog, f. 1853. Bastian Fredrik Krog, f. 1818. Johanne Brandt Krog, f. 1821. Anton Karl Krog, f. 1822, bakermester i Trondheim. * 24/12 1854 Anna Dahl, f. 1822. E 6. E 7. Sofie Wilhelmine Krog, f. 1827 . Jakob Kristofer Krog, f. 1828, sjøfarende. * 1854 Elen Margrete Ronæs. E 8. E 9. C 3. Petrine Katrine Krog, f. 1832. Rasmus Hagen Krog, f. 19/9 1836. Ove Kristian Krog, f. 27/2 1742, f 27/2 1813, sogneprest til Melhus. * 20/2 1777 Albertine Sylow f. 1755, f 1/11 1833- Dtr. av prost Tomas Edvard v. Westen Sylow). Tomas Edvard v. Westen Sylov Krog, f. 2/9 1777, f 1778. Peder Krog, f. 13/9 1778, f 1779. Elisabet Kirstine Paust Krog, f. 23/3 1780, f 15/2 1848. * 17/5 1798 Kornelius Beck, f 22/5 1843, 81 år gl., kjøpm. i Trondheim. D 1 D 2 D 3 E 1. E 2. Mikal Nissen Beck, f. 1799, t ung. Albertine Beck, f. 14/5 1800. * Frederik Lie, tollbetjent i Hol mestrand. F 1. F 2. F 3. E 3. E 4. Fredrikke Elisabet Lie, f. 3/4 1837, f s. å. Fredrikke Elisabet Lie, f. 7/5 1839, f s. å. Fredrik Albert Lie, f. 3/2 1841. Ove Kristian Krog Beck, f. og f 1802. Ove Kristian Krog Beck, f. 29/12 1804. * 1831 Charlotte Luyt kis, f. 1804, f 11/6 1844. (Dtr. av sogneprest til Skogn, Mikal Nissen L.). F 1. F 2. Mikal Luytkis Beck, f. 31/5 1833, f 1852 Kristiane Scherving Beck, f. 23/5 1834. * Landhandler Hans P. Dahl, Orkdal. F 3. F 4. F 5. Nils Stockfleth Schultz Beck, f„ 1/5 1835. Kornelius Elisæus Beck, f. 17/1 1837, f 5/4 1861. Albertine Fredrikke Beck, f. 1839. * 1860 Daniel Klykken, f. 1818, exam. jur. 1844. F 6. Martin Rasmus Beck, f. 1841.
---- 97 Bind 2A --- Tomas Edvard v. Westen Sylow Krog, f. 17/9 1782, f 1814, skipskaptein i Kragerø. *7/3 1809 Johanne Maria Skien. Ove Kristian Krog, f. 17/10 1811. * 1855 Elise Marianne Bagge, f. 12/11 1817. D 4. E 1. Sofie Hersleb Krog, f. 31/10 1785. **) 11/11 1802 Anton Ulrik Holtermann, f. 1752, f 3/6 1826, major. * 2 ) 18/7 1827 Karl Jakob Waidemar Halck, f. 1781, f 12/7 1853, premier løytnant, eier av Hommelvik gods, siden undertollbetjent i Kri stiannia. D 5. Adam Odin Holtermann, f. 24/12 1803, f 25/4 1845 i Kria., kapteinløytnant i marinen. **) 1836 Clemence Sere, f. 1819 på Isle de Bourbon. * 2 ) 1852 i Frankrike. E 1. F 1. F 2. E 2. E 3. E 4. E 5. E 6. E .7 D 6 D 7 Oskar Holtermann, f. c. 1836. Alfred H., f. c. 1838. Katarine Alberta Holtermann, f. 23/5 1805, lærerinne. Henriette Knutine H., f. 19/3 1817, f 14/2 1851. Matilde Sofie H., f. 5/12 1818. Karoline Marie H., f. 5/12 1818. Emilie Augusta H., f. 17/2 1820. Torvald Waidemar H., f. 18/2 1825. Peder Jakob Krog, f. 5/10 1785, t s. å. Anna Birgitte Marie Krog, f. 22/2 1789, t 9/1 1877. * x ) 22/4 1813 Lorents Didrik Kluver. * 2 ) 3/4 1837 Jens Schiwe Lund. Se C 2, D 4, E 2. D 8 Albertine Ovidia Krog, f. 23/4 1789, t 8/3 1856. * Gottlieb Kristian Roll, f. 20/6 1778, f 2/10 1844, brigadelæge i Trond heim, R. W. Ove Kristian Roll, f. 12/1 1816, f 4/5 1869 i Trondheim, cand. jur., løytnant, justitiarius ved stiftsoverretten i Trondheim. * 28/5 1843 Maria Jakobine Sparre, f. 16/12 1814. Ernst Gottlieb Kristian Roll, f. 2/7 1845, cand. jur. 1866, over- E 1. F 1 rettssakfører i Hammerfest. * . . . . Lorck, f. 1850. (Dtr. av konsul Frits Lorck). Albert Teodor Josef Roll, f. 8/12 1848. F 2 E 2 Wilhelm Gottlieb Roll, f. 9/2 1817, f 3/11 1862 i Trondheim. * x ) 30/5 1844 Johanne Sofie Munch, f. 4/3 1821, f 1/4 1853. Dtr. av stiftsprost M.). * 2 ) 15/8 1854 Josefine Munch, f. 20/12 1824 (foregåendes søster). F 1 Albert Kristian Roll, f. 19/3 1845, distriktslæge i Lødingen 1876.
---- 98 Bind 2A --- F 2. F 3. F 4. F 5. E 3. Johanne Sofie Roll, f. 28/6 1846. Matilde Henriette Roll, f. 29/10 1847. Edvard Munch Roll, f. 27/9 1849. Elise Marie Roll, f. 31/3 1851, f 19/12 1853. Marie Ursula Roll, f. 22/12 1819. * 3/9 1848 Markus Gjøe Rosenkrantz Dessen, f. 21/6 1809, lensmann i Bolsø 1868. Ida Wilhelmine Dessen, f. 23/7 1849. F 1. F 2. Albert Nikolai Dessen, f. 8/6 1851. * Katrine Buck, f. 24/6 1852. (Dtr. av lodsoldermann Ferdinand Cort Buck). Madsine Kristiane Dessen, f. 19/7 1854. F 3. E 4. E 5. E 6. Karl Edvard Roll, f. 10/3 1820, f 9/4 1821. Kristiane Albertine Roll, f. 10/3 1820, f 20/4 1821. Kristiane Edvardine Roll, f. 10/9 1821. * 14/1 1842 Jonas Se verin Dessen, f. 30/4 1815, oberstløytnant 1869, R.5.0., bror av ovenstående Markus D. F 1. F 2. F 3. Kristiane Albertine Roll Dessen, f. 8/12 1842. Nikoline Marine D., f. 10/10 1844. Lovise Karoline Dessen, f. 30/12 1847. * 4/9 1871 Tomas Laurentius Schancke, f. 4/11 1840, distriktslæge i Hassel 1867. Hans Jørgen Wilhelm Darre Dessen, f. 6/4 1848. F 4. F 5. F 6. D 9 C 4. Sverine Edvardine Dessen, f. 5/10 1850. Elisabet Dessen, f. 6/8 1855. Pederikke Ingara Marie Krog, f. 30/3 1791. Inger Maria Krog, f. 1/7 1743, f 1801. * 1771 Nils Meyer, f. 1735, f 1801. D 1 D 2 Sofie Hersleb Meyer, f. 1772, f 1773. Søren Nikolai Krog Meyer, f. 1774. * 5/1 1805 Marta Hjelm, t 30/5 1852. E 1. E 2. D 3 D 4 D 5 Nikolai Jakobus Krog Meyer, f. 1815, f 1830. Peter Krog Meyer, f. 1820. Magdalene Kristine Meyer, f 1778. Petrine M., f 1778. Peter Krog-Meyer, f. 7/1 1780, f 24/6 1819, dr. theol., biskop over Als og Ærø. * 1804 Fredrikke Wilhelmine Wexels, f. 12/9 1787, f 24/4 1830. E 1. Hans Wexels Krog-Meyer, f. 31/5 1805, R. W., sogneprest til Ulkebølle 1831. * 30/11 1832 Hanna Sofie v. Gørtz, f. 1/9 1806. Ingen barn. E 2. Hedvig Elisabet Krog-Meyer, f. 16/8 1807. * 24/12 1828 Hen rik Beck, dr. phil., kammerråd.
---- 99 Bind 2A --- F 1. F 2. F 3. F 4. F 5. F 6. F 7. F 8. F 9. E 3. Kristian Fredrik Beck, f. 28/10 1829, t 1830. Fredrikke Wilhelmine Beck, f. 22/3 1831. Elise Marie Beck, f. 28/11 1832. Otilie Beck, f. 3/5 1834, f 18/10 1849. Lovise Augusta Beck, f. 1836. Henriette Beck, f. 27/5 1837, f 26/5 1854. Anna Beck, f. 1/11 1839. Sida Beck, f. 1840. Kristian Fredrik Beck, f. 16/1 1842, f 1848. Frederik Kristian Krog-Meyer, f. 17/4 1809, forpakter på Spanagergaard ved Kjøge. * 28/4 1848 Julie Wilhelmine Grii ner, f. 24/9 1830. F 1. F 2. E 4. E 5. E 6. Emilie Krog-Meyer, f. 2/5 1851. Marianne Gustava Krog-Meyer, f. 6/6 1853. Lovise Augusta Krog-Meyer, f. 24/6 1811. Marie Margrete Krog-Meyer, f. 30/9 1814. Kristian Karl Frederik Emil August Krog-Meyer, f. 15/7 1818, diakonus i Sattrup i Sundeved. * 27/6 1849 Sida Elise Charlotte Griiner, f. 24/11 1819. C 5. C 6. C 7. C 8. C 9. Peder Hersleb Krog, f. 1/7 1743, f 1744. Salome Sofie Krog, f. 18/11 1744, f 4/5 1759. Margrete Frost Krog, f. 7/2 1746, f 1764. Karen Sofie Johanne Krog, f. 17/2 1747, f s. å. Peder Kristofer Krog, f. 5/4 1748, f 10/2 1808, sogneprest til Frosta. * 1780 Birgitte Marie Kliiver, f 17/8 1804, 46 år. (Dtr. av oberstløytnant L. D. Kliiver på Bjertnes). D 1. Lorents Didrik Krog, f. 10/10 1781, f 8/4 1843, rittmester. * 1809 Marie Testmann. E 1. Birgitte Adriane Krog, f. 15/7 1810, f 24/12 1839. * Karsten Richter, f. i Sunndalen 1797, f 1831. Johan Kristofer Testmann Krog, f. 7/5 1817, f 1863, sjømann, siden eier av Øvre Hernes på Frosta. * 1841 Birgitte Hansd. Faanes. E 2. F 1. F 2. Lorents Didrik Krog, f. 7/3 1842, eier av Hernes etter faren. *. Alette Margrete Krog, f. 5/9 1848. * Hans Coldevin, proprie tær, Lokstein, Frosta. F 3. D 2 Boye Broder Krog, f. 11/5 1855. * 1877. Peder Gjerlov Krog, f. 10/1 1789, f 27/9 1840, kaptein. Ugift.
---- 100 Bind 2A --- D 3. Boye Broder Krog, f. 20/1 1790, f 28/10 1854 i Trondheim, regnskapsfører ved trondhjemske brigade. * 26/1 1821 Niko line Kristine Mathiesen, f. 1796. E 1. Lasse Støp Krog, f. 12/7 1822, f 12/6 1832. Sille Marie Krog, f. 1791, t 1816. Ugift. D 4. Edvard Meyer Krog, f. 18/8 1749, student, degn på Ourø ved Sjælland. * 1797 Karen Lemming. Ingen barn. C 10 Cll Karen Sofie Krog, f. 20/8 1750, f 14/1 1832 i T. Angells hus i Trondheim. Paul Dons Krog, f. 18/3 1759, t 26/7 s. å. Sofie Hersleb Krog, f. 10/8 1760, f 21/7 1762. C 12 Cl 3 Cl 4 Paul Fredrik Krog, f. 9/8 1761, f 5/4 1835, kaptein. * 13/10 1801 Anna Jakobine Colding, f. Knudsen, f. 17/2 1773, t 16/10 1849. (Dtr. av kontorsjef Knud K.). D 1. Anna Sarine Krog, f. 13/7 1802. * 16/2 1833 Karl Kristian Jensen, f. 22/9 1802, f 19/2 1847, kjøpmann i Kallunborg. Anna Johanne Elf rida Jensen, f. 13/1 1836. E 1. E 2. E 3. E 4. D 2. Nikoline Fredrikke Jensen, f. 10/2 1839 Nils Sofus Johannes Jensen, f. 5/4 1842. Paul Kristian Krog Jensen, f. 13/4 1845 Knud Fredrik Krog, f. 18/2 1805, urtekremmer og klasselot teri-kollektør i København. * 8/10 1834 Mette Margrete Møl ler, f. 9/4 1809. Ingen barn. Pauline Kristiane Krog, f. 27/11 1808, lærerinne i Aarhus. Ugift. D 3. Cl 5 Gjerlov Kristian Krog, f. 19/3 1762, f 2/1 1830, skipsprest på Kina, res. kap. i Nykjøbing på Falster 1790, sogneprest til Rye og Sonnerup på Sjælland 1793, sogneprest til Stege på Møen 1815, amtsprost. * 10/8 1791 Inger Marie Holst. (Dtr. av presten H. til Trinitatis kirke i København). Ingen barn. Anna Sofie Krog, f. 21/3 1764, f 7/4 1804. •*) Didrik Kruse, f 1799, skipskaptein. * 2 ) 1802 Jakob Andreas Nordenberg, f 1809, skipskaptein. C 16 D 1. D 2. Martine Kruse, f ung. Anna Kruse, f. 8/6 1788. * 29/7 1808 Hedde Jansen Ehlers, f. 1/4 1784 i Norden i Ostfriesland, malermester, borgerrepre sentant i Roskilde, dannebrogsmann, også hedret av sine med borgere.
---- 101 Bind 2A --- E 1. Anna Margrete Sofie Ehlers, f. 4/11 1809. * 3/10 1836 Peter Kristian Lieback, f. 15/9 1810, landvæsenskommisær, godsfor valter på Aggersvold. E 2. Edvard Didrik Ehlers, f. 1/12 1810, f 20/5 1812. E 3. Edvard Didrik Ehlers, f. 19/10 1812, etatsråd, fabrikkdirektør, R. * 3/6 1846 Charlotte Henriette Hvidt, f. 20/9 1813, t 8/6 1847. F 1. Anna Charlotte Terese Ehlers, f. 10/5 1847, f 4/3 1856. E 4. Jakobine Henriette Ehlers, f. 10/2 1815. E 5. Jans Laurits Georg Ehlers, f. 6/4 1817, malermester i Roskilde. E 6. Hedvig Jensine Ehlers, f. 11/12 1821. * 1855 Johan Andreas Horn, f. 6/1 1819, bakermester. Fl. En datter. E 7. Blanka Laurentse Gjertrudine Ehlers, f. 6/10 1823, f 24/9 1829. E 8. Albert Matias Konrad Ehlers, f. 13/3 1826, kjøpmann i Holbek. * 14/10 1853 Karoline Marie Larsen, f. 2/7 1830. F 1. Karl Wilhelm Heinrich Ehlers, f. 31/8 1854. F 2. Karen Ehlers, f. 30/8 1855. E 9. Paul Gerhard Blankensteiner Ehlers, f. 10/3 1831, f 20/7 1832. D 3. Lars Kruse, f 3 dager gl. D 4. Maren Lorentse Kruse, f. 16/10 1797. * 3/10 1832 Laurits Frederik Tøyberg, f. 3/8 1806, kjømann på Frederiksverk. E 1. Isakine Matilde Kristiane Sofie Tøyberg, f. 2/10 1834. * 31/8 1854 Gottlieb Kristian Teodor Frantzen, f. i Odense 2/2 1832, manufakturhandler i Roskilde. F 1. Lorentse Matilde Emilie Frantzen, f. 1855. E 2. Johanne Fredrikke Tomine Margrete Tøyberg, f. 8/10 1836. E 3. Henrik Kristian Kruse Tøyberg, f. 28/10 1838. E 4. Laura Anna Edvardine Tøyberg, f. 10/11 1840. E 5. Laurits Fredrik Didrik Tøyberg, f. 24/8 1845. C. 17. Johan Ernst Gunnerus Krog, f. 26/5 1765, f 5/2 1837, dimit tert fra T.hjems skole 1783, forlot Trondheim til sjøs og kom med broren Gjerløv Kristian til København 1783, kateket ved Trinitatis kirke i København 1787, prest til tukt-, rasp- og for bedringshuset 1789, sogneprest til Arendal 1794, senere prost i Nedenes. * x ) Anna Katrine Kock, f. 17/9 1774, f 17/8 1812. Dtr. av skipskaptein, senere kgl. vaterskoret K. i København). * 2 ) Anna Katrine Pless, t 16/9 1840, 57 år. (Dtr. av urma ker P.).
---- 102 Bind 2A --- Peter Krog, f. 21/3 1795, f 12/3 1832, kjøpmann og konsul i Cherbourg. * 27/3 1822 Marie Tambs, f. 14/8 1797. Ingen barn. D 1. D 2. D 3. Anne Kristine Krog, f. 8/4 1796. Paul Albert Krog, f. 23/6 1797, koffardikaptein. * 24/5 1836 Mainov Leth, f. 3/1 1808. E 1. D 4. Ernesta Katrine Krog, f. 12/5 1840. Helene Bolette Krog, f. 21/5 1798. * 26/2 1817 Tomas Doran, koffardikaptein, f. 26/8 1788, f 1/5 1827. Tomas Doran, f. 10/10 1819, kjøpmann i Kragerø. * 1853 Hansine Bagge. E 1. Tomas Doran, f. 18/9 1854. F 1. E 2. Katrine Kock Doran, f. 7/7 1822. * 1845 Frederik Johannesen, underhavnefoged i Veile. F 1. F 2. F 3. E 3. E 4. Helene Bolette Fredriksen, f. 15/3 1846 Tomas Peter Fredriksen, f. 19/3 1848. Johan Peter Fredriksen, f. 15/10 1850. Gunhild Doran, f. 24/10 1824. Ernst Kristian Doran, f. 26/9 1826. * 5/2 1856 Marie Juul, f. 29/12 1835. Klaudius Andreas Krog, f. 6/5 1799, t på havet, seilmaker. Ugift. D 5 D 6 D 7 Kristian Brandt Krog, f. 4/1 1801, f 1821 på havet. Maren Otto Furst Krog, f. 21/12 1800. * 24/7 1824 Antoine Emile Alexandre Kirkham, f. 25/3 1795, f 1837, norsk og svensk konsul i Cherbourg. Sofie Kirkham, f. 16/10 1835. * 21/6 1853 Gustave Honoré Trabaud, f. c. 1831, «tresorier des invalides» i St. Våast la Hougué. E 1. F 1. D 8 Albert Michel Antoine Trabaud, f. 31/8 1854 Lovise Krog, f. 15/6 1803. * 21/4 1833 Søren Rasmussen Eu genius Sørensen, f. 12/11 1803, f 3/7 1852, sogneprest til Grong, prost i Namdalen. E 1. E 2. E 3. E 4. E 5. E 6. E 7. Ole Emerentius Sørensen, f. 13/1 1834, f 16/5 1852. Søren Rasmussen Sørensen, f. 14/2 1835, f 4/2 1838. Anna Katrine Kock Sørensen, f. 3/8 1836. Peggy Sørensen, f. 6/3 1838. Johanne Ernesta Sørensen, f. 23/6 1839, t 7/2 1849. Severine Sofie Sørensen, f. 24/11 1840. Søren Rasmussen Sørensen, f. 7/10 1842, f 24/2 1848.
---- 103 Bind 2A --- D 9. DlO Dll D 12 Laura Katrine Ernesta Krog, f. 26/2 1807. Margrete Hersleb Krog, f. 22/11 1807 ; f 1/10 1810 Sofie Marie Krog, f. 3/12 1809. Lorents Ditlev Krog, f. 22/6 1811, sogneprest til Froland. * 12/1 1840 Anna Margrete Lund, f. 5/10 1815. Anna Katrine Kock Krog, f. 8/5 1841. Jens Lund Krog, f. 11/3 1845, t 3/7 s. å. Johan Ernst Gunnerus Krog, f. 18/8 1847. Ingeborg Krog, f. 21/10 1850. E 1. E 2. E 3. E 4. D 13 Gjerløv Kristian Krog, f. 16/8 1812, f 1843, styrmann. Ove Lindved Krog, f. 16/8 1812, koffardikaptein. Johan Samuel Pless Krog, f. 30/1 1816, f 1841, cand. theol. Aksel Kristian Smith Krog, f. 21/10 1817, f 1858, apoteker på Hammerfest. * Elisabet Ingebrigtsen, f. 18/1 1826, levde som enke i Hamburg. Dl 4 Dl 5 D 16 E 1. Johan Ernst Gunnerus Krog, f. 19/11 1846 Klara Katinka Krog, f. 28/7 1849. E 2. E 3. Annato Pless Krog, f. 29/7 1851. Laurits Thirbegny Krog, f. 29/7 1851. Aksel Elisar Krog, f. 19/10 1854. E 4. E 5. Gjerløv Kr. Krog, f. 1860, f 25/9 1878 i Hamburg. Katrine Elisabet Krog, f. 12/1 1819, f 21/6 1846. * 12/10 1842 Karsten Smith, cand. jur., løytnant, politifullmektig i Stavanger. E 6. Dl 7 E 1. Anna Smith, f. 13/7 1843. Aksel Smith, f. 20/10 1844 E 2. D 18 Johan Ernst Gunnerus Krog, f. 10/7 1822, bokholder ved Treschows jernverk i Larvik. C 18 Salome Margrete Krog, f. 21/6 1767, f 26/12 1851. * Jens Hiigild, f 1818, vertshusholder i Lindenborg kro på Sjælland. Ingen barn. Maren Maria Krog, f. 10/6 1769, t 24/6 1832. * 1793 Wil helm Kristian Schladermund, f 27/5 1823, 55 år gl., stads kirurg i Trondheim. Albertine Ovidia Schladermund, f. 22/4 1795, f 5/6 1854. Ugift. Cl 9 D 1. D 2. D 3. Anna Dons Schladermund, f. 8/7 1797. Ugift. Johan Ludolf Schladermund, f. 14/4 1798, postmester i Larvik. * 20/6 1829 Henrikke Barlin, f. 26/2 1808. E 1. Wilhelm Kristian Schladermund, f. 1830, f 1831.
---- 104 Bind 2A --- E 2. E 3. Wilhelm Kristian Schladermund, f. 1832, f 1836. Albert Fenger Schladermund, f. 18/2 1835, antok ifl. kgl. resol. av 6/8 1855 navnet Fenger-Krog. E 4. E 5. E 6. E 7. D 4. D 5. Rikke Johanne Schladermund, f. 27/1 1837. Kristian August Schladermund, f. og f 1839- Marie Kristine Schladermund, f. 2 5/2 1841. Tora Valborg Schladermund, f. 2/3 1846, f 1853. Wilhelmine Marie Schladermund, f. 25/3 1800. Ugift. Andreas Fenger Schladermund, f. 11/2 1803, skipskaptein i Trondheim. Margrete Hersleb Krog, f. 24/9 1771, f 10/11 1847. * 20/2 1797 Ove Lindved, f. 1753, t 4/5 1807, skipskaptein i Aren dal. C2O D 1. D 2. Johanne Lindved, f. 24/6 1798, f 26/3 1855. Ugift. Anna Petronelle Lindved, f. 24/4 1802. * 10/4 1826 Tomas Toft, f. 20/4 1799, kjøpmann i Arendal. E 1. E 2. E 3. Ove Lindved Toft, f. 26/2 1827, kjøpmann i Stavanger. Johan Georg Toft, f. 28/4 1829, skipskaptein. Margrete Hersleb Toft, f. 5/9 1830. * 13/9 1849 Kornelius Middelthon, f. 7/4 1815, kjøpmann i Stavanger. F 1. Tomas Toft Middelthon, f. 27/7 1850, f 16/6 1851. Tomas Toft Middelthon, f. 27/1 1852. F 2. Jakob Middelthon, f. 17/3 1853, f 20/3 s. å. Jakob Alfred Middelthon, f. 23/12 1854. Katrine Elisabet Toft, 1. 22/5 1832, f 16/7 ,833. Jakobine Lindved Toft, f. 11/4 1837. F 3. F 4. E 4. E 5. E 6. Johanne Bugge Toft, f. 28/4 1838. Tomas Toft, f. 20/5 1839- E 7. E 8. Jan Marcelius Toft, f. 24/11 1842. Matilde Dortea Toft, f. 1/1 1845. Anna Petronelle Toft, f. 27/5 1847. Jakobine Lindved, f. 10/11 1803. Ugift. Mathilde Dorotea Lindved, f. 15/1 1805. Ugift. E 9. E 10 D 3 D 4 D 5 Jan Marcelius Lindved, f. 15/8 1806, skipskaptein i Arendal. Ugift. Ovidia Margrete Lindved, f. 26/ Q 1807. * 15/11 1827 Lars Westergaard, f. 10/12 1799, kjøpmann i Arendal. Lars Westergaard, f. 1/9 1828, kontorist i New York. D 6 E 1. E 2. Elisabet Margrete Westergaard, f. 20/11 1829.
---- 105 Bind 2A --- Marthe Margrethe Krog, f. Rosenvinge. Jakob Hersleb Krog. E 3. Ovidia Jakobine Westergaard, f. 30/1 1831, guvernante på Moss. E 4. Oktavio Rudolf Westergaard, f. 3/9 1832, f 14/11 s. å. E 5. Oktavio Rudolf Westergaard, f. 10/10 1833. E 6. Matilde Dorotea Westergaard, f. 2/5 1835, f 24/1 1836. E 7. Anna Colbjørnsen Westergaard, f. 12/9 1837. E 8. Laura Westergaard, f. 21/3 1839, t 18/11 s. å. E 9. Laura Westergaard, f. 18/8 1840, t 7/2 1842. E 10. Rudolf Reimers Westergaard, f. 15/2 1842. Ell. Ove Lindved Westergaard, f. 12/3 1843. E 12. Augusta Westergaard, f. 17/8 1844. E 13. Jakob Lindved Westergaard, f. 20/11 1845, t 2/8 1846. E 14. Johannes Aschildsen Westergaard, f. 24/6 1848. E 15. Jakob Lindved Westergaard, f. 29/8 1851. C 21. Abel Katrine Krog, f. 25/8 1773, t 14/1 1827. * Hans Hansen, kjøpmann i Trondheim. Ingen barn. 13. Jakob Hersleb Krog. 1779—1799. Var eldste sønn av foregående, sogneprest Peder Krog, født 10. januar 1740 på Hegstad, ble i 1761 dimittert fra Trondhjems skole, erholdt til ex. philos, karakteren laud, til teologisk attestats 1763 non cont. og til dimispreken 1764 laud. I 1765 ble han personell
---- 106 Bind 2A --- kapellan hos sin far, etter at denne i en skrivelse av 20/8 s. å. hadde innsendt andragende derom til biskopen, i hvilket andragende nevnes at det nå er på ste år etter hans fall, og hvori han uttaler sin forvisning om at biskopen «gjerne vil hjelpe vildfarende tilrette igjen». Hvori hans fall og villfarelse besto, nevnes der intet om; det må etter skrivelse være foregått samme år, som han gikk ut av latinskolen. Som personellkapellan hadde han en lønn av 60 rdl. og bodde i huset. I 1767 ble han residerende kapellan til Verdal etter Kortholt, og under 11. juli 1777 fikk han løfte på å bli sogneprest samme sted, når kallet ble ledig, hvilket skjedde ved farens død i 1779- Han var 3 ganger gift: 1) 1767 med Edel Katrine Thode, død i barselseng 1774. 2) 1775 med Anna Magdalene Arnet. Hun døde i 1795. I ministerialboken er ved hennes død notert: «Min uforligne lige, fromme og dydige kone Anne Malena Krog, født Arnet, døde af en ondartig feber efter 14 dages haard sygdom med sund fornuft, stille og vakert efter en opbyggelig afsked med mand og 4 sønner den 26/7 paa den 8 søndag efter hell. 3-foldighed kl. 3 efterm. i en alder efter 19 aars kjærligste egteskab af 51 aar. Begr. og gravfæstet af provst og mag. Wittrup 12/8 i Stikl, kirke.» 3) 1796 med Marta Margrete Rosenvinge, datter av sogneprest til Frosta, Eiler Rosenvingc-, som tidligere hadde vært kapellan til Verdal. Hun døde på sin første barselseng med en dødfødt sønn i 1797. Krog noterer dødsfallet i kirkeboken således: «Min i livet elskelige 3die kone, følgelig min forventede alderdoms trøst i meget og mangt paa jorden, Marta Margreta Krog, født Rosen vinge, døde efter 3 ugers udstandne brystsvaghed endelig paa barsel seng med en dødfødt dog velskabt søn den 30/6 med megen stand haftighed i sine haarde lidelser og frimodighed i døden i en alder af 28 aar 10 m. 2 u. 1 dag, efter at hendes og lille søns lig var den 4/7 bisat i Stiklestad hovedkirke, blev der siden afhoidt en ligtale m. v. af hr. provst og mag. Wittrup i Stjørdalen over tekst Es. 59, 9 den paafølgende 12/7.» Jakob Krog døde 24. juli 1799- Han var en meget velholden mann om enn ikke på langt nær så rik som faren, idet aktiva i hans bo ble 6903 rdl. 3 ort 15 sk. og beholdningen 1928 rdl. 2 sk. Av hans 14 barn overlevde 6 ham. På skiftet etter Jakob Krog nevnes de gjenstander, som ifølge gamle opptegnelser av hver avgående prest skulle tilsvares ettermannen som inventarium til prestegården. De var følgende: 2 gamle langbord til
---- 107 Bind 2A --- Peter Johan Brandt. en verdi av 1 ort, 2 gamle sengesteder, naglet til veggen, 1 ort, videre 5 kyr, 1 unghest, 1 skjud, 3 svin, 1 kopperkjel brom, vektig 2 pund. Det er med unntagelse av langbordene og sengstedene det samme, som Gunhild, salig hr. Povels, hadde satt etter seg i 1588. 14. Peter Johan Brandt. 1799—1836. Født 14. april 1754, sønn av Johan Rasmus Brandt, som døde 16. april 1795 i sitt 76de år som sogneprest til Ullensaker, og Birte Marie Hjort, som døde 21. novbr. 1794 i sitt 66de år. Han ble i 1782 perso nellkapellan hos faren, 1788 feltprest, 25. juni 1790 sogneprest til Stadsbygd og 6. desember 1799 til Verdal. Fra 1807 til 1815 var han
---- 108 Bind 2A --- konstituert prost over Østre Innherreds prosti. Ved Dreyers beford ring i 1812 ble det residerende kapellani nedlagt, og fra den tid var altså Brandt bygdens eneste prest. Han ble 29. august 1832 geistlig medlem av Wasa-ordenen og 7. septbr. 1835 av Nordstjerne-ordenen. Den 25. oktbr. 1832 høytideligholdt han sitt 50-års jubileum som embetsmann, ved hvilken anledning hans portrett, bekostet av Verdals almue, ble opphengt i Stiklestad kirke. Etter søknad fikk han avskjed i nåde 30. mars 1836 med en årlig pensjon av 400 spdl., hvorav 200 spdl. skulle utredes av ettermannen og 200 spdl. av opplysningsvesenets understøttelsesfond, hvorhos kongen tilla ham av egen kasse en årlig pensjon av 100 spdl. Brandt døde 4. oktbr. 1836. Han var en origi nal, men i bygda avholdt mann og en god vert. Han skal i sin messe for alteret endog ha insultert tilstedeværende, som ikke måtte hue ham. Han var i sin studietid i København en av stifterne av «Det norske selskap». Den gullring med inskripsjon, han hadde som erindring herom, ble stjålet ved hans død. Brandt var likesom sine forgjengere en velstående mann. På skiftet etter ham ble registrert aktiva til et beløp av 3734 spdl. 2 ort 2 sk., og beholdningen ble 2107 spdl. Sin formue hadde han disponert ved et testamente, opprettet 27. septbr. 1836, en ukes tid før hans død. Ifølge dette skulle søsteren, enkefru Bolette Schultz, arve 1000 spdl., kirkesanger Jørgen Aagaard 100 spdl., student Bernt Støp i Trond heim 100 spdl., brordattersønnen Peter Johan Scherffenberg 100 sprd., jomfru Gunhild Birgitte Trapnes 50 spdl., de 8 tjenere på prestegår den fikk hver 5 spdl., de to husmenn på Tokstaden under prestegården skulle ha husene på sine plasser til eiendom. Ifølge muntlige uttalelser av Brandt dagen før hans død skulle endelig madam Trapnes ha 100 spdl. Det som etter dette ble til overs, bemyndiget han enkefru Schultz til å fordele blant deres familie, således som hun fant det mest passen de. Der ble 381 spdl. til overs til denne fordeling. Av kong Karl Johan hadde han fått 2 dåser. Om disse har testa mentet følgende bestemmelse: «De tvende daaser, som Hans maj. kongen naadigst haver skjænket mig, nemlig den ene af guid og den anden af træ, hvorpaa Hans Maje stæts brystbillede, ønsker jeg stedse at maatte følge Værdalens sogne prestembede. Jeg overgiver derfor herved disse tvende daaser til min eftermand i embedet med anmodning til ham om at forvare dem som depositum tilhørende Værdalens sogneprestembede og til erindring om Hans Majestæt Kongens mig beviste naade.»
---- 109 Bind 2A --- Truls Krog Koch. Lars Steen. Sitt ikke übetydelige bibliotek, som omfattet 873 nummer foruten noen kasser skrifter, ønsket han ikke avhendet for spottpris, hvorfor han i testamentet ytret ønske om at det måtte «blive solgt paa slike vilkaar og til saadanne tider, at det kan ventes betalt», hvilket han overdrog skifteretten og sin ettermann i embetet å dra omsorg for. 15. Lars Steen f. på gården Steen i Ringsaker 28. august 1784. Faren Bernt Anker Steen var landhandler. Sønnen ble student 1804, tok teologisk eksamen 14. januar 1812 med haud illaudabilis. Var først personellkapellan til Fåberg i Gudbrandsdalen, derpå sogneprest til Lom sammesteds. Ble 20. november 1826 sogneprest til Rollaug i Akershus stift, og 20. november 1837 sogneprest til Verdal. Gift med Pauline Broch, datter av prost og sogneprest Broch i Fåberg. Deres barn: 1. Bernt Anker Steen f. 1812. Student 1831, døde som overkon trollør ca. 1860. 2. Ole Sem Steen, død tidlig. 3. Marie Beate Steen, gift med sogneprest til Bø i Hedemarken, Fredrik Nicolai Gjør. 4. Andreas Fredrik Broch Steen, residerende kapellan.
---- 110 Bind 2A --- 5. Anna Beate Steen, gift 1. g. med cand. teol. Teodor Rynning som døde 1838. 2 g. g. med Hans Olaus Nilsen, cand. teol. og senere sogneprest til Sparbu og prost til Nordre Innh. prosti. 6. Karen Henriette Steen, gift 1857 med sakfører Hans Fredrik Muller. 7. Laurits Steen, f. 1870, teologisk embetseksamen 17/12 1852 med haud illaudabilis, og utnevntes 1861 til prost i Nord Amerika. 8. Paul Steen, gårdbruker i Verdal. 9. Carl Johan Steen, f. 1825, juridisk embetseksamen i 1851. Ble sakfører i N. Bergenhus amt 1856 og døde som stortingsmann 1874. Sogneprest Lars Steen avgikk ved døden i Verdals prestegard 7. oktober 1855, og er både han og hustru begravet i kroken mellom kir ken og sakristiet på Stiklestad kirkegård. 16. Truls Krog Koch, 1836 — 1879- Født på Folden prestegard 18. juli 1808, sønn av prest i Øst-Finn marken og misjonær i Varanger, senere sogneprest i Folden, Jens Koch, og Maren Heggelund Krog. Student 1826, cand. theol. 1832, reside rende kapellan til Leikanger 1835, sogneprest til Hammerøy 1839, tillike prost i Nordre Salten 1850, sogneprest til Verdal 1856—79 og prost i Søndre Innherred 1857 —73. Død i Kristiania 13. januar 1884. Gift med Katarina Secilie Holm, datter av fullmektig i Zahl kassen, Søren Lodberg Holm og Anne Hoff. Han var 2. representant på Stortinget for Nordlands amt 1845 og 1. representant 1848, 4. suppleant 1854 og 2. suppleant 1857. Med lem av militærkomiteen 1845 og 1848. 17. Gerhard Gunnerus Bergh. 1879 — 1880 Såvidt vites, kom familien fra Tyskland omkring år 1500, innkalt av kong Hans; stamfaren skulle ha vært «flink til at regne». Sikre opptegnelser begynner med Oluf Gundersen Garmann, kjøpmann i Kristiania, som døde i 1668. Navnet Bergh (av de innvandrede skrevet Berg) ble opptatt igjen av hans sønnesønn, Gunder Bergh Garmann, kjøpmann og borger av London, gift med en engelsk dame Mary von Dalton. Disses sønn, Mathias Garmann Bergh, f. på Strømsø i Drammen 7. mars 1726 og gift 1753 med Elisabeth Faye, døde som sogneprest til Toten (Maleri av ham i kirken).
---- 111 Bind 2A --- Hans sønn, Gerhard Gunnerus Bergh, f. 1755, gift 1786 med Pau line Birgitte Irgens, døde i 1837 som prest til Ringsaker. (Maleri av ham i Ringsaker kirke.) Dennes tredje sønn, Gerhard Gun nerus Bergh, f. 1789, løytnant i kri gens tid, var gift 1) med Anne Chri stine Thorne fra Moss, 2) med Marie Elisabeth Smith (datter av en kjøp mann fra Kongsberg). Han døde som overtollbetjent i Svelvik i 1839- I sitt første ekteskap hadde løyt nant Bergh 7 barn, hvoriblant den senere sogneprest til Verdal, Gerhard Gunnerus Bergh. Han var født 1. november 1826, gikk på Drammens Gerhard Gunnerus Bergh. latinskole, privat dimittert av kand. teol. Hoelfeldt, tok eksamen artium 1844, anneneksamen 1845. Etter sin fars ønske studerte han først jus, men gikk snart over til teologien og tok i 1849 embetsek samen med laudabilis. Deretter var han et halvt år lærer ved Brager nes borgerskole, opprettet i 1850 et pikeinstitutt i Drammen og bestyrte dette i 3 år, var en tid språklærer (i engelsk) i Kristiania og siden annenlærer ved Ringerikes realskole, 1854 timelærer ved Stav anger latin- og realskole og 1856 annenlærer ved Holt skolelærer seminarium for Kristiansands stift. I 1862 ble han utnevnt til sogneprest til Norddalen på Sunnmøre og i 1871 befordret til nabokallet Stranden. I 1879 ble han sogneprest til Verdal og tiltrådte dette embete i august samme år. Under tilta kende sykelighet levde han her et halvt års tid og døde 17. januar 1880. Som student og kandidat var Bergh en ivrig turist. Han var også en interessert og virksom sanger. I Drammen opprettet han to store sangforeninger og foresto sammen med Joh. D. Behrens den første store norske sangerfest i Asker. I 1858 utgav han (på bokhandler Grøntofts forlag i Kristiansand) «Sangbok for den norske almen skole». Første utgave ble utsolgt i løpet av et halvt års tid, og den ble utgitt i flere opplag. I flere avisoppsatser skrev han i årene 1858 —59 om den lutherske salmesang, som han ga fortrinnet for de lang somme og stive koraller med de alltid like lange toner.
---- 112 Bind 2A --- På Holt seminar overtok han sammen med seminarist og kirkesan ger Andreas Feragen utgivelsen av tidsskriftet «Den norske folke skole». Han leverte også bidrag til Eilert Sundts arbeider om omstrei ferne. Sogneprest Bergh var gift med Davida Blackstad, f. 13. oktober 1831 — datter av sorenskriver Rasmus Martinus Blackstad (av sunnmørsk bondefamilie fra Sokkel ven) og hustru Anne Christine Trumpy (ber genserinne — av schweizisk opprinnelse). Fru Bergh døde 30. okto ber 1883. Sogneprest Bergh hadde 9 barn: 1. Davida Opshaug, f. 7/7 1855, fpå Ringsaker sommeren 1920. Gift med amtsskolelærer Ole Andreas Opshaug. Deres barn: a) Jens Opshaug, militærkaptein og tannlege i Narvik. b) Ole Andreas Opshaug, kand. jur., ansatt ved det svenske Røde Kors i Sibiria under verdenskrigen, skjendig myrdet av russiske røvere. c og d) En sønn og en datter, som døde ung. 2. Gerhard Gunærus Bergh, f. 20/2 1857, gikk handelsveien, men døde sommeren 1879 — ugift. 3. Rasmus Martinus Bergh, f. 14/1 1860, distriktslege i Rødenes og Øvemark, gift 1890 med Nicoline Sofie Smith (fra Bergen). Barn: a) Christen Smith Bergh, f. 23/1 1892. b) Gerhard Gunnerus Bergh, f. 3/6 1893, lege på Melbo, gift med Edel Frederiksen sammesteds. c) Bjarne Smith Bergh, f. 1/7 1895, grossist på Moss, gift med Astrid Løken. 4. Kristine Smith, f. 11/1 1862, gift med fabrikant Frithjof Smith. Barn: 1. Sverre Bergh S., skipsingeniør. 2. Leif Bergh S., lege. 3. Frithjof Berg S., bokhandler i Bergen. 5. Aage Skavlan Bergh, f. 23/10 1864, distriktslege på Nes, Ro merike. Gift 1 ) med Olga Berg. Barn: Aage, Gerhard og Kristen. Gift 2 ) med Gudrun Norberg. Flere barn. 6. Mathilde Berg, f. 29/2 1868, ugift. Har vært amtskolelærerinne i Buskerud. 7. Amalia Mathiesen, f. 9/9 1871, gift med amtsingeniør Trygve Mathiesen, Lillehammer. Barn: Liv, Gerd, Trygve. 8. Vilhelma Bergh, f. 23/12 1873,.f 1881.
---- 113 Bind 2A --- Alfred Rosenlund. Otto Møller Hansen. 9. Gerda Løvold, f. 11/12 1878, gift med skipsreder og skipshand ler Stian Løvold. Barn: Thomas, Eirik, Tone. 18. Hansen, Otto Møller, 1880 — 1898. Født 19. mai 1826 i Askim av foreldre løytnant, senere tollbetjent i Drammen, Hans Hansen og hustru Severine Elisabeth f. Møller. I 1837 kom han inn på Drammens latinskole under den bekjente rektor Borch, der han gikk til utgangen av 1845, og var der skolekamerat med sin formann i Verdal sognekall, Berg. I februar 1846 reiste han til Kristiania for privat å forberede seg til samme års artium. Først under kand. theol. Andreas Hede, og etter dennes død av kand. theol., senere overlærer i Stavanger, Kristian Larsen, der dimitterte ham til artium med karakteren haud illaudabilis. 1847, om sommeren tok han eksamen philosoficum med haud. I 1851 embetseksamen med haud. I 1852 prakticum med haud. I 1855 annenlærer ved Porsgrunn bor gerskole og i 1857 bestyrer og førstelærer ved samme skole samt kirke sanger ved Østre Porsgrunn kirke. 1859 personellkapellan hos reside rende kapellan Peder Anker Stabel i Ringsaker. 1862 sogneprest til det nyopprettede Sollien inne i høyfjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Der var ingen vei ved hans ankomst. I hans tid ble det opparbeidet vei til kirken. 1869 —1874 var hans sogneprest til Sande på Sunnmøre. I 1874 sogneprest til Røros og 1880 sogne prest til Verdal og flyttet dit den 7. oktober. Gift 1. gang 2/5 1857
---- 114 Bind 2A --- med Marie Leganger Bie, datter av skipsreder Bie. 2. gang 1861 med Maren Elisabet Marie, datter av Jacob Fabricius, artillerikaptein. Av skjed i nåde fra 1/7 1898. Hansen var musikalsk, hadde vakker sangstemme og et godt organ som taler. Man kunne lett forstå at Hansen hadde vært lærer. Han hadde stor interesse for skolen og et godt lag til å tale med barna når han for omkring på årsprøvene. Han var ytterst konservativ, og la seg opp i de bevegede politiske kamper i 80-årene. 19. Rosenlund, Alfred. 1898 — 1905. Han var født i Aker den 31. januar 1847 av foreldre repslager og gårdbruker Ernst Aleksander Rosenlund, f. 1815, f 1849, og hustru Maren, f. Nielsen, f. 1816. Faren døde, da gutten var ty 2 år gammel. 4 år gammel ble han sendt til en familie på farens side i Fredrikstad, hvor han gikk på borgerskolen, inntil han i 1861 ble konfirmert. Etter sin konfirmasjon ble han sendt til en onkel, sakfører Rosenlund i Ber gen, hvor han dels tok privatundervisning, dels hjalp onkelen på kon toret. I Bergen var han til 1865, da han reiste til Kristiania i den hensikt å studere, og meldte seg inn på Qvams skole. Derfrå ble han i 1867 dimitert til Universitetet og tok artium med karakteren haud. Våren 1868 gikk han inn på krigsskolen og ble samme år vernepliktig løytnant, eller som det den gang kaltes, sekondløitnant uten fast lønn. Samtidig leste han til anneneksamen, som han absolverte i 1870 med karakteren haud. Han bestemte seg nå for teologien. I 1873 absol verte han den teoretiske og i 1874 den praktiske del av teologiske eks amen, begge med haud. Samme år ble han utnevnt til personellkapel lan hos prost Heffermehl i Aas. Her var han til høsten 1878, da han ble utnevnt til sokneprest til Åseral i Mandals prosti. I Åseral var han til 1884, da han ble utnevnt til sogneprest til Hammerfest. En sådan reise omtrent fra Lindesnes til Nordkap var den gang ennå både kostbar og langvarig. Bare reisen fra Trondheim til Hammerfest tok 10 døgn. I 1910 beskikkedes han som valt prost i Hammerfest prosti. Der ble han til 1893, da han utnevntes til sogneprest eil Veøy i Roms dalen. Fra dette embete måtte han i 1896 på grunn av et halsonde søke avskjed med vartpenge. Han flyttet da til Trondheim, hvor han en tid var prest ved det kommunale sykehus. Under sitt opphold i Trondheim fikk han av biskopen anmodning om å reise inn til Verdal og bestyre dette embete, da sogneprest Hansen hadde søkt avskjed. I 1898 ble han etter menighetsansøkning utnevnt til sogneprest i Ver dal. I 1905 ble han utnevnt til sogneprest til Enebak i Kristiania stift,
---- 115 Bind 2A --- og fra dette embete søkte han avskjed i 1919- Siden bodde han i Kristiania. Rosenlund uttaler i forbindelse med ovenstående opplysninger, som han seiv har gitt om sitt liv: «Jeg har saaledes faret viden om i vort land og lært folket at kjende i de forskjellige landsdele, og min erfaring er, at paa bunden av det norske folks hjerte er der endnu agtelse for kirken og deas gjerning. Hvad der trænges er ikke noget nyt evangelium, men at kirken med det gamle evangelium i sin mund faar ret til at leve sit eget selvstæn dige liv. I de aar, jeg virket i Værdalen, var der ikke nogen vækkelse, som gik over menigheden. Folket var dog venlig sindet mot sin prest, han var velseet i ethvert hjem, og han havde endnu noget av den gamle autoritet. Kirkesøkningen var upaaklagelig. Jeg mindes mit ophold i Værdalen med glæde.» Han var gift 1: I 1874 med Jørgine Annette Engebretsen, f. 1846, t 1892, datter av gartner E. 2: 1899 med Helena Eleonora Berg, f. 1878, datter av maskinmester Erikß., f. 1840, f 1903, og hustru, Karoline Kristiansen, f. 1847. 20. Erik Veel, 1906 — 1917, er født i Torsnes den 29- mai 1861 av foreldre gårdbruker Hans An dreas Veel, f. 1815, f 1892, og hustru Anne Humlekjær, f. 1822, f 1893. Han viste tidlig en sterk lyst til lesning, og det var ham derfor en overordentlig stor glede, da han —■ etter noen års skolegang i almue skolen, hvor han med takknemmelighet minnes sin lærer K. Korneli ussen — i 1874 av sine foreldre fikk lov til å begynne på Fredrikstad kommunale middelskole. Det ble en lang skolevei på over 1 mil, han nå fikk å gå liver dag, og det var nok ikke fritt for at han undertiden følte fristelse til å slutte, særlig når han skulle ut i uføre, i snøstorm eller kulde og måtte gå hjemmefra kl. 6 om morgenen. Men da det var ham seiv, som hadde funnet på dette, kunne det ikke gå an å gi opp. Hans trang til kunnskaper og hans gode framgang på skolen holdt ham da også oppe og hjalp ham over alle vanskeligheter, likesom hans faderlige venn og velynder, bestyreren av skolen, Valentin Voss (senere rektor i Ålesund) var ham til stor oppmuntring og ofte spø kende bemerket, at han sikkert ville legge 10 år til sin levetid for hvert år han gikk. I 1878 tok han middelskoleeksamen med karakteren «Meget godt» (1,63), forberedtes så til studenteksamen i et nyopprettet privatgym 8
---- 116 Bind 2A --- nasium ved samme skole og dimittertes derfrå i 1881 til artium, som han erholdt med karakteren «laudabilis». Etter at han det følgende år hadde tatt eksamen philosofikum med samme karakter, begynte han så på det teologiske studium. Det falt ham ikke vanskelig å vite, hvil ken bane han skulle slå inn på. Linjen hadde i virkeligheten ligget klar allerede fra barndommen av. Oppvokset i et hjem, hvor guds frykt og kirke hadde inntatt en høy plass, kjente han tidlig en sterk dragelse mot det høyeste og et dypt ønske om en gang å kunne få vie sitt liv til prestetjenesten i kirken. Studentertiden falt i åttiårenes rikt bevegede tid både på det literære, det politiske og religiøse område. I literaturen trengte realismen og naturalismen seg fram, i politikken parlamentarismen («riksretten»), og for religionen måtte de nye synsmåter, som gjorde seg gjeldende i naturvitenskapen, særlig gjennom «Darwinismen», bringe til ettertanke og overveielse. Det var i denne tid, full av gjæring og sterke brytnin ger, han nådde fram til det politiske og religiøse frisinn, som alltid siden har fulgt ham. Religiøst fikk særlig professor Fredrik Petersen betydning for ham både ved sine forelesninger, sine bibellesninger og de private samvær, likesom også misjonær Skrefsruds foredrag på Universitetet under et kortvarig opphold i hjemlandet øvet på ham og flere andre en vekkende innflytelse. Under studietiden vikarierte han et halvt års tid som lærer ved Moss middelskole og leste l / 2 år hjemme, forresten bodde han i Kri stiania og da for det meste på Studenterhjemmet sammen med mange interesserte og begavede studenter. Våren 1886 gikk han opp til teo logisk embetseksamen, som han erholdt med karakteren «Haud illauda bilis», et resultat, som han visstnok aldri hadde tenkt seg, men som vel for en vesentlig del kan forklares av, at han — for å bli så tidlig ferdig som mulig — måtte forkorte sitt studium med et års tid. Høsten 1887 tok han praktisk teologisk eksamen med karakteren «laudabilis». I praktikumsåret beskjeftiget han seg ved siden av sin lesning med lærervirksomhet, først noen måneder ved Fredrikstad mid delskole, senere hadde han timer ved Aars og Voss skole, likesom han også manuduserte noe i hebraisk. Etter praktikum fortsatte han som lærer l / 2 år ved Kragerø middel skole og 1 år som vikarierende annenlærer ved Hamar seminar og vir ket derpå en tid i indremisjonens tjeneste på Hamar, inntil han 14. mars 1890 utnevntes til personellkapellan hos sognepresten i Holt og Tvedestrand, prost Boye Ording, og ordinertes av biskop Heuch i Vor Frelsers kirke i Kristiania.
---- 117 Bind 2A --- Med liv og lyst gikk han inn i den gjerning, han lenge hadde tatt sikte på, og de 5 år, han var prest i Holt og Tvedestrand, hørte til hans livs lykkeligste, rike på arbeid, men også på tilslutning og velvilje, ikke minst fra menigheten i Tvedestrand, hvor han vesentlig hadde sitt virke. I 1894 5. mai inngikk han ekte skap med Anna Benedicte Bendich sen, f. i Kristiansand 30. april 1866 av foreldre kjøpmann Ole Bendich sen, f. 1823, t 1900, og hustru Amalie Kathrine Olsen, f. 1836. En personellkapellans gasje på 1200 kr. var jo ikke meget seiv for en liten familie å leve av. Han måtte søke om Erik Veel. forflytteise og ble 12. oktober 1895 utnevnt til residerende kapellan i Tromsø, hvilket embete han tiltrådte 8. desember samme år. Tromsø var en interessant by både på grunn av natur og folkeliv. Der var atskillig religiøs sans innen alle samfunnslag og meget god kirkesøkning. Ved siden av sin prestegjerning ofret han seg meget for arbeidet blant de unge og var i en årrekke formann i Tromsø ynglinge forening — et arbeid han hadde megen glede av — likesom han også var med å stifte og ble formann i Tromsø krets av kristelige forenin ger for unge. Under sitt opphold i Tromsø virket han også atskillig i sedelighetssakens tjeneste og bereiste sommeren og høsten 1902, samt sommeren 1904 etter anmodning av sentralstyret for de norske sede lighetsforeninger store deler av Tromsø stift og holdt møter og fore drag om sedelighets- og ungdomssaken. Men mørketiden der nord ble etterhvert vanskeligere og vanskeligere å klare, og til slutt ble han — etter 11 års tjeneste der nord ■ — så nedbrutt av søvnløshet, anstren gelse og nervøsitet, at han måtte ha permisjon en tid og snarest mulig søke å få et kall sydpå. Den 18. juni 1906 utnevntes han så til sogneprest i Verdal. Og da han etter noen måneders hvile, navnlig ved et opphold på Eidsvoll bad, var begynt å komme til krefter igjen, tiltrådte han i november samme år sitt nye embete, og her i Verdals visstnok skarpe, men også sunne luft frisknet han etterhvert slik til, at han ble fullt restituert
---- 118 Bind 2A --- igjen. Og det trengtes også, så meget som han kom til å stå i under sin 11-årige prestetid her, navnlig på grunn av begivenhetene med Værdalsbruket. Det var to interesser, som i denne tid opptok ham sterkt ved siden av hans egentlige prestegjerning, den ene var å få kirketanken opp i folkets bevissthet og den annen å få kristendommen inn i det politiske og borgerlige liv. Der hadde reist seg en såkalt fri folkekirkelig beve gelse med det mål for øye å løse kirken fra staten, så den ble helt fri. Likeoverfor denne bevegelse, som han mente ville bli til skade både for kirke og stat, slo han til lyd for statskirken med reformer. Og på et stort møte, som han fikk sammenkalt i Trondheim, ble det valt en komite med ham som formann til å virke for denne kirkeoppfatning. I skrift Og tale, ved foredrag og møter arbeidet han for saken, og da kirkeforfatningsspørsmålet ble forelagt folket til avslutning, viste det seg også, at statskirketanken hadde den dypeste rot i folket, idet den seiret med overveldende flertall. Hans politiske interesse brakte ham inn i det kommunale liv, idet han i 1910 valtes til medlem av herredstyret og ble viceordfører i peri oden 1911 —13, I denne, den mest bevegede periode i Verdals herred styres historie, kjempet han i spissen for en minoritet en hard kamp for at bygden skulle få beholde og eie som en stadig inntektskilde det store gods Værdalsbruket, som det ■ — tildels ved statens hjelp — hadde lyktes å få kjøpt. Men majoriteten var for sterk, og bruket ble solgt. Stemningen snudde seg dog snart, og ved det påfølgende herredstyre valg ble minoriteten til majoritet og Veel valt til ordfører for 1914 —16. Det ble i denne tid meget å gjøre, både med å ordne de nye forhold, som var oppstått ved salget av Værdalsbruket, og med anleg get av Verdals elektrisitetsverk. Dertil kom at dønningene av stri den fortsatte sterkt enda en tid framover. Men etterhånden stilnet det dog av. Til tross for de svære kamper, han hadde under sin prestetid i Ver dal, fikk han dog Verdal og Inntrøndelag i det hele meget kjær. Han lærte å sette pris på befolkningen og knyttedes til mange ved sterke vennskapsband. Ved sitt 25-års jubileum som prest mottok han og hans hustru mange beviser på kjærlighet og sympati. Det var derfor med vemod og under følelsen av, at hans familie hadde slått dype røtter der nord, at de forlot Verdal i 1917. Nevnes kan også, at han fikk arbeidet fram Olavsdagen som fast festdag med gudstjeneste i kirken.
---- 119 Bind 2A --- Dels fordi hans hustru var blitt syk og dels for bedre å kunne virke for sin store interesse: kirketanken, måtte han søke seg sydover og ble 24. august 1917 utnevnt til residerende kapellan på Moss, hvilket embete han tiltrådte 15. november samme år. Også her skulle han få meget å gå igjennom. Noen måneder etter at han med familien var flyttet til Moss, mistet han-sin hustru, idet hun en søndag etter gudstjenesten på vei fra kirken til sitt hjem ram medes av slag og døde noen timer etter, 24. februar 1918. Det var et tungt slag, trofast som hun hadde stått ved hans side i liv og gjerning og delt alt med ham. Dertil kom vanskeligheter og übehageligheter fra visse konservative hold innen kirken på grunn av det kirke- og kristendomssyn, han representerte og gjorde seg til talsmann for. Våren 1919 hadde han fått dannet i Kristiania en komité for kirke lig og kristelig opplysning, bestående av fremtredende menn og kvin ner med tildels forskjellige teologiske anskuelser, og med biskop Tand berg som formann. Tanken var i skrift og tale, gjennom foredrag og stevner å sprede lys over aktuelle kirkelige, religiøse og sosiale emner ut fra kristelig synspunkt. Det første tiltak ble gjort med det bekjente stevne i Drammen 7. og 8. septbr. samme år. Tanken så ut til fra først av å vinne megen anklang både blant liberale og konservative, og da Veel som komiteens sekretær reiste omkring og virket for saken, fant han atskillig tilslutning. Men det varte ikke lenge, før der fra indremisjons- og menighets fakultetshold ble reist en voldsom opposisjon mot stevnet og komiteens arbeid. Det måtte forhindres. at konservative og liberale sluttet seg sammen. Navnlig gikk det ut over biskop Tandberg, at han som kon servativ og formann i menighetsfakultetets styre kunne gå sammen med liberale. Menighetsfakultetet følte sin stilling truet. Biskop Tandberg ble da også snart kastet som formann i styret. Stevnet i Drammen ble imidlertid holdt og ble i det store og hele vellykket. Striden fortsatte etterpå med sterke angrep på den liberale teologi og de liberale prester fra konservativ side og med vesentlig forsvar fra de liberale, inntil striden kulminerte i det store indre misjonsmøte i 1920 i Calmeyergatens misjonshus, hvor det ble prokla mert fullstendig streik likeoverfor liberale prester og oppfordret til intens kamp mot alt liberalt kristendomssyn i skole og kirke. På grunn av den tilspissede kirkelige situasjon ble flere av de kon servative teologer i opplysningskomiteen engstelige og enkelte trakk seg ut av den. Komiteen måtte da foreløpig innskrenke seg til å la avholde noen foredrag i Vor Frelsers kirke i Kristiania og så vente
---- 120 Bind 2A --- på bedre tider. Dertil kom også, at komiteen mistet sin formann ved biskop Tandbergs død. Høsten 1923 påbegynte Veel en serie artikler i Aftenposten: «Tan ker om religiøse spørsmål». I den tredje av disse artikler om Jesus Kristus kom han bl. a. inn på dogmet om «jomfrufødselen» og hev det, at den måtte henregnes til det legendariske stoff i Det nye testa mente. Herfor ble han sterkt angrepet av konservative både i presse og ellers og også Oslo biskop, Johan Lunde, følte seg oppfordret til å innlede en aksjon mot ham, idet han mente, at hans anskuelser var i strid med den kristne troesbekjennelse og ikke forsvarlige overfor menigheten. Veel hevdet derimot, at hans uttalelser — etter hans skjønn — var i overensstemmelse med Det nye testamente og dermed da også i overensstemmelse med bekjennelsen, slik som den må sees i lys av den historiske utvikling, og at hans opptreden derfor også var fullt forsvarlig likeoverfor menigheten. — Saken vakte megen oppsikt og megen diskusjon i dagspressen og ellers. Biskopen kom dog ingen vei med ham og måtte innstille sin aksjon. For Veels egen menighet førte det til, at der ble dannet en kristelig opplysningsforening med stor tilslutning og således «Dram mens-linjen» igjen ble opptatt med sikte på dannelse av lignende for eninger også i andre menigheter. Under sitt lange presteliv er han blitt tro mot det liberale kirkelige og kristelige grunnsyn, som han allerede som ung tilegnet seg, og til tross for de mange übehageligheter og vanskeligheter, han har mattet døye på grunn av sitt religiøse frisinn, er han dog mer og mer blitt bestyrket i, at den liberale kristendomsretning er den, som fører lengst fram på sannhetsveien og best tjener folkets religiøse, moralske og sosiale liv. I sin selvbiografi til studenterboken ved 25-års jubileet samler han sin livserfaring i det korte ord: Sannheten frigjør. Veel har skrevet meget i aviser og tidsskrifter, navnlig om religiøse emner, og har utgitt en del prekener, således: «Til hvem skal vi gå hen?», preken på 10. s. e. Tref. Tvedestrand 1891. «Under Jesu kors», preken på langfredag. Tromsø 1898. «Syv prækener». Kristiania 1901. «Jeg saa ham», preken på annen juledag, Tromsø 1903. «Gåven og opgaverne», preken på 17. mai 1905. «Ja», preken på søndag 13. aug. 1905 (avstemningsdagen om unionsoppløsningen), Tromsø. «Frigjø relse», preken på 3. søndag i faste, Moss 1919- Hans barn er: 1. Ingrid, f. i Holt 13. febr. 1895. 2. Helga, f. p. Tromsø 26. jan. 1896, gift med grosserer Fridtjof Løken, Moss. 3. Anne Kathrine, f. p. Tromsø 23. jan. 1897, lærerinne. 4. Hans An
---- 121 Bind 2A --- Conrad Vilhelm Krohn. Harald Vig. dreas, f. p. Tromsø 17. februar 1898, ingeniør. 5. Dagny, f. p. Tromsø 8. mai 1899, gift med distriktsdyrlege Joh. Williams Løkke. 6. Kirsten Amalie, f. i Verdal 6. mai 1909. 21. Vig, Harald. 1918. Født i Masinandreina på Madagaskar 19. mars 1880. Foreldre: misjonsprest Lars V., f. 1845, f 1913, og hustru Laura Margrete Walle,, f. 1845. Eksamen artium 1898, teologisk embetseksamen 1905 (2.2), 1900 —01 lærer ved Vestfossen private middelskole, 1906 eks amen i finsk (3), samme år hjelpeprest i Tromsø stift med reisevirk somhet i Finnmark samt Skjervø og Lyngen, vesentlig blant finner (lapper), 1910 —12 sogneprest i Tysfjord, 1912 konstituelt sogne prest i Nærøy, Namdalen, 1914 sogneprest i Vikten, 1918 sogneprest i Verdal, hvor han døde i 1918 under spanskesykeepidemien. Gift i 1910 med Mira Ingeborg Øwre, f. 1889, datter av kjøpmann Nils 0., f. 1861, og Marie Amalie Astrup, f. 1865. 22. Krohn, Conrad Vilhelm. 1919—1927. Født i Alten 20/9 1882. Foreldre stiftsprost i Kristiansand Conrad Henrik K., f. 1853, og Bolette Kristiane Vilhelmine Riiser, f. 1853, f 1892. Eksamen artium 1900, teologisk embetseksamen 1905 (2.2). 1901 vernepliktig sekondløytnant i kavalleriet, 1906 personellkapel
---- 122 Bind 2A --- kn i Nordre Aurdal, 1909 —11 kon stituert sogneprest i Hiterdal, 1911 —13 sekretær i Trondhjems avdeling av Det norske misjonsselskap, 1914 sogneprest i Beitstad, 1919 sogne prest i Verdal. Død i Verdal. Gift 1906 med Johanne Marie Kristensen, f. 1880, datter av besty rer av Bodø folkeskole, K. J. K., f. 1847, og hustru Anna Kristine Peder sen, f. 1846. lngebngt Hole,. 1928—1936. F. 19/3 1878 i Brein, Gloppens prestegjeld av foreldre folkeskole lærer Nils Rasmussen Hole og H. Ingeborg Ingebrigtsdtr. Myklebust. Ingebrtgt Hole. Ble student 1900, teologisk embetseksamen høsten 1910 med laud, og høsten samme år praktikum med samme karakter. 31/12 samme år utnevnt til stiftskapellan i Bjørgvin bispedømme og ordinert i Vår Frelsers kirke 18/1 1911 av biskop Bang. Sto i dette ombete til 1913 da han ble utnevnt til sogneprest i Hjørundfjord. 5/12 1919 til sog neprest i Beitstad. Konstituert som prost i N. Innh. prosti i 1925 og valgt til prost samme sted 9/7 1926. 2/3 1928 utnevnt til sogneprest i Verdal og overtok dette embete 4/7 1928. Fra 29/11 valgt til prost i S. Innh. prosti. I hans embetstid holdtes 900 års minnefest på Stiklestad olsokdagen 29. juli 1930. Han hadde da den oppgave å være medlem av tilsynet med restaureringen av Stiklestad kirke, samt å forberede festlighetene. Den 3/4 1936 utnevnt til sokneprest i Østre Toten, og forlot Trøn delag etter 16 års virksomhet der den 4. juli 1936. Inngikk i ekteskap i Synelven, Sunnmøre med Marie Langeland den 29/9 1913. Hun f. i Synelven den 26. april 1883 av foreldre stor tingsmann Ole Ingebrigt Langeland og h. Olava Magnusdtr. Hellesylt. Barn: 1. Njål Hole. f. 1/11 1914 i Hjørundfjord. 2. Ingegjerd, f. 15/15 1917 i Hjørundfjord. 3. Oddfrid, f. 15/5 1923 i Beistad.
---- 123 Bind 2A --- Øystein Hovden. Anton Sæte vik. Øystein Orre Hovden, 1937 — 1948 Han skriv om seg sjølv: «F. 14/1 1901 i Sande i Jarlsberg av for eldre sokneprest Anders Hovden og kone Kari Hansdtr. f. Huglen. Student frå T.hjems katedralskole 1919. Teologisk embetseksamen våren 1924 med karakteren laudabilis og praktisk teologisk embets eksamen våren 1924 med laudabilis. Den 23. juli 1924 ordinert i Nidarosdomen av biskop Gleditsch for å tenestgjera i ledige embeter i Nidaros bispedøme, frå same tid av biskopen tilsett som ungdoms prest. Vitja som ungdomsprest dei fleste bygder og nærpå alle frilynde ungdomslag i bispedømet. Den 17/12 1926 tilsett som sokneprest i Gulen i Sogn. Frå 1/12 1928 best. og året etter utnemnd til prost i Ytre Sogns prosti. Etter 10 gilde og lærerike år mellom staute fiskar bønder i Gulen vart eg den 29. januar 1937 utnemnd til sokneprest i Verdal, som eg overtok 1. mai s. å. Frå 1948 sokneprest til Vang, Hedmark. Det var ei glede å sitja som prest på gamle Gulatingstaden. (I mai 1936 hadde vi ei vitjing av Kong Håkon VII. og norske skogselskap.) Ei glede var det for meg å få lov å koma til Stiklestad — til heilag grunn mellom trauste trøndarar som ein snart måtte læra å setja pris. på og bli glad i. Den 5. mars 1927 vart eg gift på Østre Toten — i Hoff kyrkja — med Astrid Beichmann, datter av oberstløytnant. Edgar Meyer Beichmann og k. Rebekka f. Muller.»
---- 124 Bind 2A --- Born: 1. Karl Anders, f. i Eivindvik, Gulen 14/11 1927. 2. Kari, f. i Eivindvik, Gulen 4/10 1930. 3. Edgar Bjørn, f. i Eivindvik, Gulen 15/4 1933. Anton Sætevik, 1948 — «F. i Hyllestad 21/1 1900. Foreldre bonde Anders Sætevik, f. 1867, død 1938 og h. Synnøve f. Heggebo, f. 1867, død 1934. Student 1922, cand. teol. 1928 fra Universitetet. Prakt. 1928, begge laud. Gift i Lødingen 1929 med Torbjørg Slettedal f. i Nannestad 1903. Foreldre lærar P. Slettedal, f. 1865 og h. Marie, f. 1876. Res. kap. til Verdal 1929- Sokneprest til Ytterøy 1935 og sokne prest til Verdal 1948.» KAPELLANER 1. Kristen, ca. 1600 (Se vicepastorer og sokneprester) 2. Lars den Ulle. . . — 1626. Han skal ifølge Schøning ha vært den første kapellan; men dette er ikke riktig. Schøning har formodentlig sin opplysning fra Krogs kopi bok, hvor han nevnes foran hr. Kristen i følgende notis: «Hr. Lars dend Lille, har boed paa Syndbye, og hans Døttre gifftede med Bønder.» At han har bodd på Sundby er riktig; «Hr. Laurits» oppføres i skattemanntallet for 1620 som leilending på Sundby; men at hans døtre ble gift med bønder, er ikke riktig — han etterlot seg ingen arvinger. I lensregnskapet over uvisse inntekter for 1628 —29 finnes nemlig følgende notis: «Annammet for noget ringe gods saa og for 2 kjør og 6 faar, som blev over gjælden efter afgangen Hr. Laurids, forrige capellan i Vær dalen efter vurderings indhold, efterdi dertil ingen arvinger fremkom 12 daler U/2 ort.» Han må således være død omkring 1626 (da hr. Kristen var viæ pastor), og har følgelig vært kapellan etter denne. 3. Mads Riber. —7656. Se vicepastorer og sogneprester.^
---- 125 Bind 2A --- 4. Peder Eriksen Juel. 1636 — 1644. Se vicepastorer og sogneprester. 5. Erik Olsen Sc hane ke. 1644 — 1663. Noen mener at han var vicepastor til Verdal, hvilket ikke er mulig. Det var Peder Eriksen Juel, som innehadde dette embete i hans tid. Schancke er rimeligvis blitt kapellan, da Juel i 1644 avanserte til vicepastor etter Mads Riber, og må være død i 1662 eller i begynnel sen av 1663; for de garder som han hadde pant i, ble tilskjøtet enken den 3. mars 1663, og det er formodentlig skjedd ikke lenge etter hans død. (Se under «Proprietærgodser».) Han var gift med Sofie Eriksdatter Blix, f. på Hammerdals preste gard i Jåmtland 18. mars 1626 og død 26. mai 1709 på Åfjords prestegard hos datteren Gullov, gift med Peder Jenssen Herdal, sogne prest samme steds. (Volcrvartz: Sjælens Luth 3 d. s. 60 og 61). Etter Schanckes død giftet hun seg med ettermannen, Jens Svaboe. Stifts boken melder at hr. Erik Olsens etterleverske i 1663 hadde Mo gard fri for landskyld og landbohold. Av lensregnskapene framgår, at hr. Erik bodde på Mo i 1650, og av folketellingene sees at enken Sofie bodde der i 1665, men hr. Jens i 1666. A. Erik Olsen Schancke, f. 16., kapellan i Verdal. * Sofie Eriksd. Blix, f. 18/3 1626, f 26/5. Hun * 2 ) Jens Kristofersen Svaboe, kapellan, senere vicepastor til Verdal. B 1. Gullov Eriksd. Schancke. * Peder Jenssen Herdal, prest i Åfjord, f 1713. B 2. Erik Eriksen Schancke, f. 1661, f 26/10 1749, 88 år. **) 4/10 1685 Karen Østensd., f 1689. * 2 ) 21/9 1691 Karen Lorentsd. Frost, f 1708. * 3 ) 1708 Marta Jakobsd. Borchmann. C 1. Erik Jokum Schancke, f. 1687, f utenlands, 46 år gl. D 1. Jens Kristian Schancke. C 2. Charlotte Malena Schancke. * Lindgaard. D 3. Johanne Schancke. C 2. Jens Eriksen Schancke, f. 1688, f utenlands før faren. Ugift. C 3. Sofie Katrine Schancke, f. 1692. C 4. Lorents Kristian Schancke, Tøndel, f. 1699- * Margrete Marie Buchard, f. 1703, f 1774 på Tøndelgård. D 1. Johanne Sofie Schancke. * 6/11 1770 Jørgen Rasmussen Parelius, -\ på Heggåsen 17. . C 5. Karen Eriksd. Schancke, f. 1700.
---- 126 Bind 2A --- C 6. Kristian Frost Schancke, f. 1704, gjestgiver i Reval, gikk under navnet «Nordmanns-Kristian». * i Reval. B 3. Gjertrud Eriksd. Schancke, f 25/12 1746 hos Hans Davidsen Svaboe. (Var enke i 1727.) * Matias Kale, løytnant. 6. Mikkel Augustinussen. 1663 — 1664. Var sønn av sogneprest til Frue kirke, Augustinus Jensen, hvis 6 sønner alle ble prester. Mikkel kom fra Verdal til Beitstad, hvor han var kapellan i omtrent 1 år til 1665, da han ble sogneprest. Døde 21. januar 1684. Han var gift med enken etter sin formann i Beitstad, Anna Jørgens datter Schjelderup, og hadde med henne flere barn, som antok navnet Schjelderup. Av disse merkes: 1) Augustinus, f. i Beitstad 1670, sogneprest til Laurdal i Akershus stift, f 1743. 2) Anders, prest til Tolgen. 3) Gisken, g. x ) med Even Meldal, sogneprest til Tynset, og 2 _) mod sofenskrJY-er- Bendiks- Msiéær 4) Anne, gift med Tomas Collin, vicepastor til Verdal. Erlandsen oppfører overensstemmende med Krogs kopibok de to siste kapellaner i omvendt orden, hvilket er uriktig. Mikkel Augustinus sen var ifølge en skrivelse av 31. desember 1664 fra lektor Schioldborg da for omtrent 9 uker siden, altså i begynnelsen av november dette år, forflyttet fra Verdal til Beitstad, og må således ha vært i Verdal etter Schancke. Jens Kristofersen Svaboe. 1663 — 1670 Se vicepastorer og sogneprester. 8. Jakob Jakobsen Lund. 1671 — 1690. Han var kandidat med karakteren non fra 1666 og ble kalt av «cantor og lector capituli Nidarosiensis» (dvs. Trondhjems kapntels kantor og lektor) den 23. juni 1671 til å være kapellan i Verdal. Han ble gift med vicepastor Peder Juels enke, Elsebe Tomasdatter Friis, og fikk med henne det betydelige jordegods, som Juel hadde samlet. (Se under «Proprietærgodser».) Som under Haug omtalt, var det i 1671 forhandlinger om å over dra denne gard til henne, uten at det dengang kom til noe resultat. Noen tid senere finner vi så «hr. Jakob» som oppsitter på Haug. Det ligger da nær å anta at saken er blitt ordnet på den måte at Lund, etter å ha ektet enken, har fått bygslet gården. Han var iallfall på
---- 127 Bind 2A --- Haug i 1676 og bodde der til sin død. I den tid han brukte gården, lot han oppføre en del nye hus der. Han døde i 1690, idet han forrettet altertjeneste. Melchior Augusti nussen beretter dette med disse ord: «Ao. 1690 penes altare sacra faciens D. Jacobus Lundius, comminister Verdalensis, morte eriptur præmatura. Candidatus Thomas Joni succedit demortus.» 9. Tomas Jensen Collin. 1690 — 1705. Se vicepastorer og sogneprester. 10. Anders Nilsen Aalborg. 1705 — 1716. Var født 2. september 1666 av foreldre Nils Andersen Aalborg og Malena Hermansdatter Caus. («Hr. Andersis moder» er død i Ver dal 16. mars, begravet 24. mars 1707 — Verdals kirkebok.) Han ble den 23. juni 1702 ordinert til resid. kapellan til Bynes, 1705 kapellan til Verdal og 7. august 1716 sogneprest til Leksvik, hvor han døde i 1731. I Verdal bodde han på Mo, som han bygslet i 1707. Han var gift 2 ganger: 1) 3/7 1693 i Domkirken med Boel Bredal, datter av sogneprest til Frue Kirke, Peder Bredal. Hun var født 1658 og døde 29. desember 1718. Prost mag. Schjelderup, sogneprest til Skogn, holdt likpreken over henne i Leksvik kirke 1. søndag etter hellig tre konger over Ps. 116, 7, Exord Ezech. 24, 16. Boel hadde før vært gift 31. juli 1685 med Jens Jensen Randulf, rådmann i Trondheim. Med Boel hadde Anders Nilsen følgende barn: 1) Iver Andersen Bredal, t i Leksvik 1719. 2) Peder Bredal, gift 1729 med Anna Kirstine Drejer, enke etter proprietær Jørgen Brunsman i Stjørdal. 3) Kirsten Malene. 4) Anna Katrine, gift 1727 med løytnant Jens Kristian Feldtschow. Annen gang var sogneprest Anders Nilsen gift 1728 med Anna Marie Lund, datter av sogneprest til Snåsa, Nils Mortensen Lund. Hun døde uten barn på enkesetet Hønås i Leksvik i 1762, 78 år gammel. 1. Hans Everoppidan. 1716 — 1731. Født i Danmark, var disippel i Nykøbings skole på Falster, absol verte*l4. juli 1698 teologisk attestats og preket 10. august s. å. til dimis., alt med berømmelse, likesom han også var en god latinsk filo log. I 1708 ble han informator for sogneprest Even Meldals sønner på Tynset, med hvilke han etter ildebrannen dette år reiste tilbake til Tynset, hvor han ble i 3 år. Ble 28. februar 1716 personel kapellan
---- 128 Bind 2A --- til Grytten, dertil ordinert 22. mai s. å., 26. desember 1716 ble han av lektor Tomas v. Westen kalt til kapellan til Verdal, hvorfra han 19. oktober 1731 ble for flyttet til Lekviks sognekall. Han døde meget hastig tredje juledag 1737, etteråt han samme dag var kommet hjem fra Strandens kirke. I Verdal bodde han likesom sin formann på Mo. Han var 2 gange gift: 1) med Maren Dop. 2) med Maren Lobes, datter av Johan Lobes, sogneprest til Holtålen, og altså søster til Sidsel Lobes, vicepastor Tomas Collins hustru. Etter mannens død flyttet Maren Lobes til sin søster og svoger i Verdal og døde der 23. novem ber 1739- Hun hadde siden mannens død sittet i uskiftet bo. Da det i 1740 ble holdt skifte etter henne, var boets aktiva bare 196 rdl. 2 ort 14 sk., og det var mye gjeld, så boet kom i et underskudd på 15 rdl. 2 ort 6 sk. Av Everoppidans barn ble en sønn løytnant, og en datter ble gift med stabssekretær Gudde i Trondheim. 12. Eiler Schøller Rosenvinge. 1731 — 1733. Født 12. juni 1703 i Nordland, hvor faren, Jakob R., var foged over Lofoten og Vesterålen, nedstammet fra den adelige danske familie Rosenvinge, bodde på Vinje gard i Bø i Vesterålen og døde i 1735. Moren var Karen Schøller, f. 1662, datter av assessor og rådmann Eiler Caspersen Schøller og Susanna Kristofersdatter Tønder. Eiler Rosenvinge ble sist i året 1731 kapellan til Verdal, 22. april 1735 vicepastor til Frosta, og da dette kall 26. august 1740 ble et fritt kall, ble han den første sogneprest sammesteds. Om hans virksomhet som sådan heter det i bygdeboka om Frosta: «Han var av naturen en meget lunefull mann. Til sine tider kunne han være snill og medgjørlig, men til andre tider rent umulig. Folk gjorde seg den mening at han var forhekset av en finn, eller at en ond ånd til dels for i ham. I slike stunder nektet han folk nattverden eller sognebud under de mest urimelige påskudd.» Sine embetsplikter forsømte han. Biskop Nannestad sier ved visi tasen i 1751: «... . Ministerialbogen gider presten ikke føre, men haver lagt den umage paa en uordentlig klokker, hvilket loven dog alene tillader i kjøbstederne. Den er desuden meget unøiagtig. Kopibog og prestebog var ikke at finde og sidstnævnte ikke at tænke paa at faa en saadan egensindet og vrangvillig mand som Rosenvinge til at holde.» Han var både i 1746 og 1762 under aksjon, da han ble anklaget, fordi han misbrukte sin embetsmyndighet til derved å tilvende seg
---- 129 Bind 2A --- ulovlige inntekter. Han døde 2. april 1776, etteråt han noen måneder forut av høyesterett var blitt frådømt sitt embete. Han var 2 gange gift: 1) 1733 med Elen Junghans, datter av prost Henning Junghans, sogneprest til Tromsø. Hun var født 1715 og døde 19. januar 1753. Med henne hadde han 11 barn. 2)11. juli 1753 med Karen Margrete, datter av oberst Jørgen Coldevin. Hun var født 6. desember 1729 og døde 9. februar 1815 på Loksten på Frosta. I dette ekteskap var det 13 barn. Av barna merkes følgende: Av første ekteskap: 1) Karen Helene R., f. 4/5 1736, f 1767, gift 6/9 1758 med kjøpmann i Trondheim, Johan Lemmich, f. 9/8 1727, hadde 3 døtre. 2) Dorotea Susanna R., gift med Henning Junghans Kaurin, sogneprest til Sparbu. 3) Jakob R., kancelliråd, gift 1. gang 1/2 1782 med Petronelle Sofie Hornemann Rosenvinge, datter av sogneprest til Selbu, prost Peter Kaasbøll Rosenvinge, 2. gang 18/1 1791 med Inger Marie Collin, f. 1752, f 1799. 4) Gunhild Kaasbøl R., f. 30/1 1747, gift 25/5 1772 med Aage Sørensen Hagerup, proprietær på Store Lein på Frosta, 11 barn. Barn av 2. ekteskap: 5) Melchior R., f. 16/3 1755, major og batal jonsjef i 1. trondhjemske infanteriregiment, døde som avskjediget oberstløytnant 25/5 1825, gift første gang 8/9 1795 med Anna Seier Brun, f. 13/8 1763, annen gang med Anna Schjoldager, f. 1755, f 3/10 1835, 81 år gl., ingen barn. 6) Frederik R., f. 14/9 1756, f 9/8 1790 i Slagelse som premierløytnant ved det sjællandske rytterregiment, ugift. 7) Eiler R., major og kjøpmann på Fredrikshald, f. 20/1 1758, f 23/6 1818, gift 18/2 1792 med Antoinette Sofie Buschmann. 8) Johannes Gunnerus R., f. 20/1 1759, var først løytnant, døde som overvraker i Trondheim 18/1 1833, gift med Ulrikke Frderikke Albjerg, f 1829, 5 barn. 9) Elen Helene R., gift 14/6 1785 med oberstløytnant på vartpenger og ridder Georg Frederik Coldewin, som døde på Hegge i Stod 17/8 1836 etter 5 års sengeliggen. 10) Anna Margrete R., f. 2/7 1762, f 14/3 1846, gift 1/6 1787 med major på vartpenger Henrik Angell Coldewin, som døde på Loksten på Frosta 1/11 1833, 70 år gl., 9 barn. 11) Jørgen R., f. 1/4 1764, kaptein på vartpenger, gift med Mette Margrete Finne, datter av J. Finne på Bakke gard. Hun døde 15/2 1838, 58 år gl. Han døde 19/1 1842, henved 78 år. 3 barn. 12) Isak R., f. 16/3 1767, døde som avskjediget rittmester 17/1 1840 på Egge gard ved Steinkjer. Han var gift med Sara Rebekka Fornes, f. 26/4 1768, f 1852. 4 barn. 13) Marta Mar grete R., gift med sogneprest til Verdal, Jakob Hersleb Krog. Hun var hans tredje hustru. 14) Ebbe Carsten R., f. 6/3 1770, løytnant,
---- 130 Bind 2A --- gift 1804 med Else Margrete Monrad, f 1816, datter av generalkrigs kommissær Monrad. 10 barn. 13. Peder Offesen Krog. 1735 — 1747 Se vicepastorer og sogneprester. RESIDERENDE KAPELLANER 1. Peder Offesen Krog. 1742—1747. Se vicepastorer og sogneprester. 2. Simon Nikolai Kortholt. 1747 — 1767 Født 1713. Faren var proviantforvalter Kristian Kortholt, død 1718 i København, moren Apollona Dortea Holst. Hun ble annen gang gift med justitsråd Aage Rasmussen Hagen og døde i Trondheim 28. juli 1748. Kortholt ble student fra Trondhjems skole i 1730, 17. april 1739 personellkapellan i Beitstad og 17. februar 1747 residerende kapellan til Verdal etter Peder Krog, som da ble sogneprest etter Collin. Etter moren arvet han 826 rdl. og kjøpte da i 1749 Øgstad av sin stedfar, Aage Hagen, og bodde siden der. I 1759 forsøkte han å få Stadsbygds sognekall. Han påberoper seg ved denne leilighet i en skrivelse til biskopen, at han er stiftets eldste kapellan, og at han med sitt store hus kommer alt dypere og dypere i gjeld. Forøvrig klager han over «et sygeligt legeme, som og foraarsa ger et tungt sind». I 1766 brakte han seg i erindring til Selbu sognekall, men uten hell. Samme år benyttet sogneprest Peder Krog leiligheten, da Stads bygds sognekall atter var ledig, til å bringe «vor gamle kapellan i erindring, som synes bedst tjent med dette maadelige kald. Han bliver paa grund af sykdom og kræfternes formindskelse ikke længer skik ket til at være kapellan, og denne menighed kun siet tjent med ham i denne station». Krog hadde sine egennyttige beveggrunner til å anbe fale ham til dette embete, idet han ikke tvilte på, at «hvis Kortholts lykke nu oprinder», så ville Krogs sønn, Jakob Hersleb, komme i betraktning som hans etterfølger. Kortholts lykke opprant imidlertid heller ikke denne gang. Han ble sittende som residerende kapellan i Verdal til i 1767, da han avsto embetet til ettermannen mot av denne å nyte 160 rdl. i årlig pensjon. Han døde 10. juni 1768.
---- 131 Bind 2A --- Tross hans ovenfor anførte uttalelser om sine økonomiske forhold synes han å ha vært ganske velsituert, idet det ved skiftet etter ham ble 1133 rdl. 2 ort 15 sk. til deling på de fire barn. Han var gift med Anna Kirstine Heiberg, søster av Andreas Peder sen Heiberg, prest til Vinje, med hvem han hadde følgende barn, som overlevde ham: 1) Anne, f. 1751, f 1836, gift med Lorents Dass Budde, residerende kapellan til Gran, f 1789. 2) Apoleone Dortea K., f. 1753, f 1836, gift med snekker og skipper Rist, f 1806. 3) Ida Margrete K., + ugift. 4) Aage Hagen K., f. 1757, skal ha giftet seg i Danmark. Portretter av Simon Kortholt og hans hustru fantes på Østre Næs i Verdal. Grunnen hertil må vel søkes i at Aage Hagens mor var datter på Næs. Portrettene ble imidlretid av den forrige eier av Næs solgt til en omreisende antikvitetssamler antagelig i 1870-årene, og nå vet ingen hvor de finnes. 3. Jakob Hersleb Krog. 1767 — 1779 Se vicepastorer og sogneprester. 4. Peder Kristojer Krog. 1780 — 1793. Var født i Verdal 5. april 1748, sønn av prost Peder Krog, sogne prest til Verdal. Han ble privat dimittert til universitetet i 1765, tok i 1766 ex. phi losophicum med karakteren haud, 1768 teologisk eksamen med karak teren non og erholdt for dimispreken samme år haud. Etter i 8 år å ha vært informator for barn ble han 14. mars 1776 personelkapellan, dertil ordinert 24. april samme år, og 12. januar 1780 residerende kapellan til Verdal etter broren, Jakob Hersleb Krog. 24. mars 1793 sogneprest til Frosta og 12. januar 1803 prost over Vestre Innherreds prosti; derfrå entlediget 1806, død 10. februar 1808. Han fikk i 1797 den første sølvmedalje av Det kongelige danske landhusholdningsselskap for utvist flid i åkerdyrkning, oppførelse av steingjerder og bygninger og for anlagt kirke- og alfarveier på Kraag i Verdal og fra oktober 1793 til oktober 1795 på Frosta prestegard. Han skal etter tradisjonen være den som innførte potetavl på Frosta. Eiler Hagerup. 1793 — 1808. Var født i Skjerstad i Salten 27. juli 1766, sønn av stiftsprost dr Kristian Frederik Hagerup, sognepreest til Domkirken. 9
---- 132 Bind 2A --- Han deponerte fra Trondhjems skole 1784, ble i 1789 kateket ved Holmens kirke i København, 1792 predikant ved Harboske frue kloster, 10. mai 1793 residerende kapellan til Verdal og 27. mai 1808 sogneprest til Aure på Nordmøre. Han overtok kallet 26. september samme år. Hagerup var formodentlig en av de mest begavede prester Verdal har hatt. Hans litterære produksjon er ikke übetydelig, og den begynte allerede samme år som han var blitt student. Her følger en forteg nelse over samme: Betænkninger i anledning av Riegels spørsmaal og tvil angaaende Kjøbenhavns universitet, Kbh. 1784. Sagtmodig conference med pro fessor Ehlert i samme retning, Kbh. 1784. Om Oluf den Hellige, Norges konge, en læsebog for menigmand, Kbh. 1805. Om Hagen Adelstensfostre, Norges konge, Kbh. 1811. Utkast til en plan, ved hvis udførelse den kongelige casses indkomster betydelig kunde for øges; av et betroet haandskrift efter anmodning oversat, Kbh. 1808. Stiftsprovst C. F. Hagerups biographie, i Follesens magazin, 7. bd. s 391. Om et ungt menneskes endeligt, sammesteds, 10. bd. s. 11 —2 5. En hgprædiken, sammesteds, 12. b. s. 415 —422. Om en selvmorder, sammesteds 10. b. 2. 11 —25. Om bygdeprædikanterne i Norge, i Fallesens teol. maanedsskhft 1. b. s. 77—80 og 2. b. s 319—346. Et bibelsk middel til at udrydde børnekopperne ,sammesteds s. 580 —587. Prøve av en beskrivelse over Værdalen, i Blochs Trondhjemske blan dinger s. 26—58 og 121 —141. Nogle anonyme bidrag til Morgen posten 1788 —89, til M. C. Petersens literære tillæg 1798 —99 og til Gunnerus' Pallas den yngre 1808. Han ble i juli 1795 gift med Michelle Otiiie Andresen, f. 1769 i Rønne sogn, datter av generalauditør Kristian Andresen, regiments kvartermester, amtsforvalter og ridefoged på Bornholm, og Michelle Schrøder. Ved mannens forflyttelse til Aure ble hun tilbake i Verdal, hvor hun hadde stiftet et for mannen ulykkelig bekjentskap med amt mann Rafn, hvem hun senere fulgte til Danmark etter å være blitt separert fra Hagerup 17. mai 1809. Etter denne tid slo han inn på et uordentlig privatliv. Med sin tjenestepike hadde han en sønn; denne. Ole Bakken, ble sjømann og døde som fyrvokter på Tyrhaug. I 1814 inngå Aure menighet klage over Hagerup, og i henhold til denne ble en undersøkelseskommisjon nedsatt i 1817. Ved høyeste resolusjon av 8. april samme år ble han suspendert og satt under tiltale for overtredelse av embetsplikt og forseelser i liv og levnet, og ved høyestereettsdom av 30. oktober 1821 ble han dømt til å ha sitt embete
---- 133 Bind 2A --- forbrutt og for framtiden være überettiget til å bære geistlig habitt. Han forble på Aure prestegard til i juni 1823, da han reiste til Trond heim og derfrå til Orkdalen, hvor han døde på gården Solbu den 1. januar 1826. I de siste 5V2 år av sin levetid var han blind. Hans gravskrift, som han seiv skal ha forfattet, lyder så: Gjenlyd fra pastor Eyler Hagerups grav-: Nu staar jeg for min rette dommer, forglemt er livets svundne kummer, i graven blev det lyst for mig. Jeg ser, hvad jeg ei saa herneden, alt flygtig er som selve glæden, kun daaren tror sig lykkelig. For mig og livet engang smilte; men smilet som et smil bortilte, jeg gled, blev glemt, forladt! I nød mig ingen kjærlig haand ledsaget, men stormen rædsom om mig braget, og kuns en ene stamme lod. O, du som ømt med svage lider og beder seiv for den, som glider, glæd dig udi min vundne fred. Og du, som staar og modig praler, kast. før den sidste aften daler, et alvorsøie paa min grav. Se Orkedals skifteprotokoll nr. 46, fol. 105. Om de religiøse forhold i bygden skriver han i sin «Prøve af en Beskrivelse over Værdalen»: «Ligesom overhoved Sædelighed og Følelse for Ære, ere denne Dals Indvaanere egne, saa forøges disse endnu mere derved, at de og tillige vise ærbødig Høiagtelse for Religionen og sand Gudsfrygt, offentligen og i deres egne Huse. Og fra denne Side af betragtet er det virkelig ikke übehageligt at være Præst og Religionslærer her; jeg tør sige dette af egen Bevidshed: i Kirken og i den offentlige Guds tieneste hersker en iblant dem til Opbyggelse passende Orden og Stilhed, og i deres Huse haver jeg seiv ofte været et rørt Vidne til deres huslige Andagt.» Ved reskript av 6. desember 1799 var det blitt fastsatt, at den resi derende kapellans andel av sogneprestens inntekter, som hittil hadde utgjort Ve av de visse og V+ av de uvisse, heretter skulle utgjøre V+ av de visse og y 3 av de uvisse inntekter; dog skulle hver av prestene
---- 134 Bind 2A --- beholde sitt høytidsoffer udelt, likesom offerskjeppen fremdeles skulle tilfalle sognepresten alene. 6. Rasmus Parelius Dreyer. 1808 — 1812 Født 14. september 1779 i Trondheim, hvor hans far, Peter Albrekt Dreyer, var skipper. Moren var Andrea Margrete Bing. Han ble i 1795 dimittert fra Trondhjems skole, tok eksamen artium i oktober samme år, philosophicum 1796 og 21. januar 1800 teologisk attestats, alt med beste karakter. Ble først lærer i Farsund, dernest i 1803 ved Trondhjems realskole, 21. desember 1808 residerende kapel lan til Verdal, dertil ordinert 30. august 1809, og 4. september 1812 sogneprest til Ytterøy. På grunn av et mindre ordentlig levnet og især på grunn av hans forhold i anledning av kongens kroning i Trond heim i september 1818*) ble han satt under tiltale ved prosterett, men døde før dom falt den 6. juli 1819. Var kjent som dikter. (Et par mindre dikt over ham finnes i Morgenbladet 1819 nr. 216 og 321.) Dreyer ble gift 26. oktober 1813 med Marie Elisabet Miiller, som dengang var 15 år gammel, datter av proprietær Kristen Miiller, som bodde på Vinje i Mosvik og var eier av Værdalsgodset. Hun var født 27. januar 1798 og overlevet sin mann med 3 barn. Hun ble siden gift med oboist Anton Lange i Trondheim, fra hvem hun etter noen års forløp ble separert. Dreyers barn var: 1) Kristen Johan Miiller D., f. 1815, sjømann. 2) Peter Albrekt D., f. 1816, f 2. januar 1906, gardmann på Ytterøy, gift med Gunhild Lorentsdatter Myr. 3) Laura Kaspara D., f. 1817, f 19. mars 1848 i Farsund, gift med Jokum Tomassen Winstrup, skipsfører i Farsund. Skrifter: Sang til Festen i Anledning af Universitetets Oprettelse 11. Decbr. 1811, trykt i Kjøbenhavns Skilderi 1812, nr. 11. En Skri velse om Oldsager, sammesteds nr. 59. Nogle Melodier til Abraham sons, Rahbeks og Nyerups Udgave af Kjæmpeviserne. Da det residerende kapellani ved Dreyers befordring i 1812 ble ledig, innsendte sogneprest Brandt en forestilling om, at det burde nedlegges, da dets inntekter ikke var tilstrekkelig til å lønne en embets mann, og der ikke hørte noen kapellangård til. De visse inntekter utgjorde bare 130 rdl., og almuens kår var i disse tider så betydelig for verret, at det nå ville falle mer byrdetullt å ha én enn tidligere to *) Av et brev fra assessor Hersleb Hornemann til cand. jur. Horneman i Holme strand, dat. 25/9 1819 (på Reinskloster): «Det er kapt. Lor. Kluver og Tollefsen, der er Fabrikanterne af det forargelige Tøy om Præsten Drejer.»
---- 135 Bind 2A --- prester, og dessuten fant han, at de geistlige forretninger i prestegjel det meget vel kunne utføres av én prest. Ved reskript av 12. november 1813 ble det derfor bestemt å ned legge kapellaniet på følgend betingelser: 1) Sognepresten skulle erlegge kapellaniets innkomster, 130 rdl. sølvverdi årlig til Verdals skolekasse. 2) Sognepresten forpliktedes til foruten hver søndag å preke i en av prestegjelders kirker å holde fastepreken samt altergang i kirkene hver onsdag i fasten. 3) Å holde en vår- og høstpreken med kommunion i hver av kir kene på en hverdag, «hvorved menigheden efter aarstidens anledning kan opmuntres til arbeidsomhed, tro paa Guds forsyn, taksigelse for hans gåver og disses rigtige anvendelse». 4) Hver søndag å holde katekisasjon for ungdommen i kirken. Almuen, hvem embetets nedleggelse ikke behaget, ansøkte bl. a. ved den ved Brandts død inntrufne ledighet om å få kapellaniet gjenopp rettet, men uten hell. Biskop Bugge skal ved den leilighet ha gitt den erklæring at embetet var mindre nødvendig, samt at det derhos var et dårlig omen, at de to siste residerende kapellaner begge hadde tatt ende med forferdelse. Ved sogneprest L. Steens død ble kapellaniet atter opprettet ifølge kgl. resol. av 21. april 1856 og besatt med hans sønn, Andreas F. B. Steen. 7. Andreas Frederik Broch Steen. 1856 — 1865. Født 1817, sønn av sogneprest til Verdal, Lars Steen. Han ble i 1837 privat dimittert og erholdt til eks. art. samme år karakteren non, til philosophicum 1838 haud og til teologisk eksamen 1844 samt for dimisprekenen 1845 samme karakter. Ble 18. juni 1847 personelkapellan hos sin far og 25. august 1856 residerende kapellan til Verdal og 1867 sogneprest til Nesset i Romsdal. Gift 1848 med Henriette Hornemann Rist Klykken, datter av soren skriver Klykken. Barn: 1) Maren Marie Klykken S., f. 27/2 1849. 2) Lars S., 19/7 1850. 3) Peder Klykken S., f. 16/1 1852. 4) Pauline Johanne S., f. 22/1 1854. 5) Henriette.Andrea S., f. 15/9 1855. 6) Karl Johan Severin S., f. 17/1 1857. 7) Olaf Anker S., f. 30/8 1858, t 29/11 1861. 8) Elise Hansine S., f. 30/5 1860. 9) Andreas Frederik Broch S., f. 25/2 1863.
---- 136 Bind 2A --- Andreas Miiller. Andreas Steen. 8. Andreas Nicolai Hesselberg Miiller. 1865 — 1873 Født i Bergen 5. februar 1833 av foreldre stadsfysikus Jakob Worm Miiller og hustru Birgitte Ulrikke Augusta, født Stenersen. Ble 1851 dimittert fra Bergens skole og fikk til eks. artium laudabilis, året etter samme karakter til philosophicum, teologisk embetseksamen i 1857 med karakteren laudabilis, året etter practicum med samme karakter. Utnevnets samme år til personelkapellan hos sognepresten i Overhalla, i 1865 til residerende kapellan til Verdal og 1872 til sogneprest til Lavik i Ytre Sogns prosti. I 1880 ble han sogneprest til Brevik og 1886 hospitalsprest i Bergen. Gift 1861 med Konstance Matilde Poppe, datter av lensmann Peter Poppe og hustru Augusta, f. Bjørnsen. Deres datter, Ulrikke Stenersen, er f. 8/7 1862. Han var en fetter av proprietær Miiller på Hofstad nedre. (Se under denne gard.) 9. Ole Gabrielsen. 1873. Født den 30. juli 1822 i Lyngdals prestegjeld, Kristiansands stift, av foreldre skipper Gabriel Olsen og hustru Anne Serine. Dimittertes 1843 fra Trondhjems latinskole og fikk til artium karakteren laudabi lis, samme karakter til philosophicum. I 1848 teologisk embetseksamen med karakteren haud illaudabilis og til praktikum samme karakter. I
---- 137 Bind 2A --- 1851 lærer ved Lister og Mandals amts høiere almenskole, 1859 lærer ved borgerskolen i Kristiansund og 1863 personelkapellan hos sogne presten sammesteds. Utnevnt 1873 til residerende kapellan til Verdal, hvor han ankom syk og døde den 22. juli samme år. Gift med Karoline Dahl, f. 19. mars 1817 av foreldre kjøpmann Ole D. og hustru Marit. Deres sønner: 1) Gabriel, f. 1858. 2) Oskar Marius, f. 1864. 10. Frederik Vilhelm Winsnes. 1873 — 1878 Født 19- januar 1837 i Harams prestegjeld på Sundmøre, var sønn av Gabriel Hofgaard Winsnes, f. 31. mars 1806, f som sogne prest til Vestre Slidre 8. juli 1880, og Marta Vilhelmine, f. Willum sen, f. 20. desember 1814. I C. J. Ankers bok «Norske frivillige i de danske forsvarskrige 1848 —50 og i 64», har pastoren seiv gitt en livsskildring, som her gjengis i sin helhet: «Som den ældste av 10 søskende vokset jeg indtil mit 14de aar op paa den lille ø Lepsøen, paa hvilken Harams prestegaard er belig gende ute i den søndmørske skjærgaard. Fra denne min barndomstid maa jeg omtale minderne fra det bevægede aar 1848. Det staar levende for mig, dengang min far fik aviserne med efterretning om revolutionen i Frankrig. Jeg ser ham endnu med avisen i haanden ile gjennem gangen, hvor vi to ældste gutter lekte. Da døren til dagligstuen, hvor mor sat med de smaa barn, stod aaben, hørte vi, at far allerede i gangen udbrøt: 'Revolution i Frankrig, Ludvig Filip fordrevet.' Jeg vidste rigtignok ikke, hvad revolution betydde, eller hvem Ludvig Filip var; men noget merkværdig maatte det være, siden det såtte begge mine forældre i saadan bevægelse; saa meget forstod jeg. Jeg maatte ind til mor for at spørge om revolution m. m. og fik saa besked. Fra den stund var ogsaa jeg opfyldt av de begivenheder, som nu fulgte slag i slag, især av den dansk-tyske krig. Mor fortalte os om paaskedagsslaget ved Slesvig, da den danske hær efter den helte modigste kamp maatte trække sig tilbage til Dybbøl og Als, og jeg erindrer, at det glædet mig at tænke paa, at den danske hær nu var i sikkerhed. Det gjorde et sterkt indtryk paa mig at høre om, at den første norske frivillige, Leopold Løvenskjold, hadde fundet helte døden i Sundeved, og at høre om Olaf Rye, som mor tidligere havde set i Bø i Telemarken.
---- 138 Bind 2A --- Om vore bønders interesse for Danmark i dets kamp har jeg ogsaa bevaret et levende indtryk. Der holdtes dengang i vort prestegjæld neppe nogen avis av bønderne. I mine studenteraar — jeg blev student 1856 — blev jeg sterkt grebet av den nordiske enhedstanke, skandinavismen, saaledes som den kom frem ved de nordiske studentermøder, av hvilke jeg deltog i mo det i Kjøbenhavn 1862. Det stod klart for mig, at skulde jeg være tro mod denne sak, maatte jeg bidrage min skjerv til at det nordiske fost brødrelag kunde staa sin prøve i farens stund. Den 15. juni 1863 blev jeg færdig med teologisk embedseksamen, og ved aarets slutning, da tyskerne nærmet sig Dannerike, meldte jeg mig som frivillig. Mine forældre søgte ikke at holde mig tilbage. Jeg havde ikke tidligere ekscerseret hvorfor jeg i Kjøbenhavn gik ind paa reserveofficers skolen, som begyndte sin virksomhed i de første dage av januar 1864. Ef ter at have gjennemgaat denne, kommandertes jeg den 15. mars som officersaspirant til 15. regiments 5. kompani, der gjorde tjeneste i Dybbølstillingen. Regimentet utgjorde sammen med 8. regiment 5. brigade. Min kompanichef var kaptein T. F. A. von Honnens, senere hofjægermester Honnens de Lichtenberg, eier av Bistrup nær Aarhus. Den 16. mars meldte jeg mig ved kompaniet, som laa paa Als; dagen efter rykkede vi ud i Dybbølstillingen. Samme dag stod kampen ved Dybbøl kirke. Vi marscherte over broen i den tanke, at vi skulde i ilden. Det var derfor i en underlig stemning, at jeg gjorde min første indtrædelse paa Dybbøl; men vi kom desværre ikke til at ta del i kampen, da den allerede var endt ved vor ankomst, men indtog vor stilling i skanserne. Netop i de dage var det jo, at beleiringen av Dybbøl for alvor begyndte, og at de første granater fra Broager faldt ned i Sønder borg, saa indbyggerne maatte se at flytte ud snarest ske kunde. Nogen dage senere var jeg fra skanserne vidne til Sønderborgs bombarde ment. Beskydningen av skanserne ble samtidig for hver dag sterkere og sterkere, og den varede uavbrutt fra morgen tii aften. I den første maaned gjorde jeg tjeneste som menig og deltog i træfningen anden paaskedag den 28. mars, da preusserne tidlig om morgenen henimod klokken 3 rykkede frem med sterke troppeavdelinger og paa en gang angreb hele strækningen fra Venningsbund til indsænkningen ved Øster Dybbøl. Vor brigade laa som reserve i barakkerne; men da preusserne stor mede frem, rykkede vi straks ut hen til skanserne, hvor vi blev staaende. Kaptein von Honnens blev, i det samme vi kom henimot skanserne.
---- 139 Bind 2A --- ramt av en geværkugle, som gikk gjennem vaabenkjolen, heldigvis uten at tilføie den nogen skade. Fienden var i mørket naaet frem til kun om trent 100 alen fra vore løbegrave. Vort og de fleste av 15. regiments kompa nier matte staa stille i reserve lige bak skanserne, medens fiendens kugler hvislede os om ørene. Klokken 7 om morgenen var angrepet tilbakeslaat; der var da stor glæde og jubel. Just som solen brød frem, viste general Gerlach sig tilhest ude i stillingen. Musiken spillede melodien til: 'Vift stolt paa Kodans bølge', hvilken sang istemtes av de opstillede regimenter og lød høitidsfuldt hin vakre anden Frederik Vilhelm Winsnes. paaskedags morgen. Men det var desværre sidste gang, at lykken smilte til os paa Dybbøl; dog bidrog denne dags seier til, at vi længe holdt modet oppe. Den 15. april var vort regiment sidste gang i skanserne, — vi blev nemlig om aftenen afløst for at hvile ud til den 18. april. Sidstnævnte dag blev vi vistnok allarmeret; men da vi laa omtrent halvanden dansk mil fra Sønderborg, var stillingen tat, inden vi naaede frem. I stillingen var vi vistnok hver dag i livsfare; ti granaterne falde idelig ned omkring os; men jeg var dog saa heldig ikke at blive saaret under hele beleiringen. Den dag, vort kompani havde det varmest i skanserne, var vistnok den 8. april; ti da stod vi i en sterk krydsild og blev formelig overdænget med granater fra kl. 8 om morgenen til det begyndte at mørkne om aftenen. Min sidemand blev saaret, og jeg husker, at en del av folkene fra en løbegrav tæt ved kom løbende op til os og sagde: 'Vi kan ikke nære os dernede længer'. Derefter laa vi stille og kunde intet udrette; jeg erindrer, at kapteinen for bandt en saaret, da vi ikke maatte bringe ham til lægen. Jeg lærte at beundre de danske soldaters makeløse taalmod, pligt følelse og gode humør. De trykket sig aldrig ved at gaa ut i skanserne, men havde gjerne en liden spøk eller vittighed på rede haand. Naar der var anledning til at høre Guds ord, viste de mottagelighed derfor. Jeg maatte sande, hvad en gammel feltprest, som ogsaa hadde været med i forrige krig, bl. a. skriver i sin bok: Presten i krigen: 'Den sidste
---- 140 Bind 2A --- krig var en svær tid, ikke alene ved det utfald den fik, men ogsaa ved de haapløse trængsler, som fulgte den fra først til sidst. Men derfor viste det sig ogsaa i den sidste mere end i den første krig, hvad det er, som støtter og trøster, nåar al menneskehjælp er ganske borte. I kirken eller på marken, i huse eller skove, allevegne flokkedes der en mængde i følelsen av, at det ene skridt, som var mellem dem og døden, ikke kunde gjøres i fred uten troen paa den herre, som har uddraget dødens braad og forvandlet den til liv.' Efter Dybbølstillingens fald stod vi paa Als til de første dage av mai, da vor brigade organisertes som en landgangsbrigade under oberst Max Miiller og fik kvarter i Nyborg. Her blev jeg den 30. mai udnævnt til sekondløitnant ved 15. regiments 8. kompagni, hvis kom mandør var prem.løitnant Møller, søn av digteren Paul Martin Møller. Efter Als' indtagelse den 29. juni gik vor brigade atter ind i sin forrige stilling i tur med de andre brigader til forsvar av Fyens vest kyst. Da krigen var endt, blev 15. regiment hjemsendt til Helsingør, hvor jeg efter ansøgning fik avsked fra dansk krigstjeneste den 18. august 1864, hvorpaa jeg vendte hjem igjen til Norge.» ■ — Etter i omtrent 1 år å ha vært lærer ved den høyere almenskole i Sandefjord ble Winsnes den 27. september 1866 utnevnt til personel kapellan hos sogneprest R. Lyng til Fåberg i Gudbrandsdal, den 11. oktober 1873 til residerende kapellan til Verdal, den 25. mai 1878 til residerende kapellan til Melhus, den 28. oktober 1882 til sogne prest i Nordre Odalen, 1890 sogneprest i Søndre Fron, 1897 sogne prest i Vestre Toten, avskjed 22. oktober 1913. Døde 1920. I 1876 fikk han den danske erindringsmedalje. Gift 17. juli 1874 med Agnete Helveg, f. 29- november 1850 i Haderslev, datter av sogneprest i Kjøbeløv på Lolland, Hans Frederik Helveg, som ved krigens utbrudd 1864 straks ble fordrevet av tyskerne, f. 1816, f 1901, og hustru, Karoline Sofie Anthes, f. 1822, f 1858. Winsnes var ridder av Dannebrog. En av hans sønner er professor dr. philos. A. H. Winsnes. 11. Harald August Jørgensen. 1878 — 1888 Født i Bergen den 17. august 1849. På fars side tilhører han en norsk bondeætt fra Hordaland, på mors side en gammel bergensk borgerfamilie. I 1868 fikk han eksamen artium med laud, i 1869 eks. philos., likeledes med laud, i 1873 tok han teologisk embetseksamen med haud og i februar 1874 den praktiske prøve med laud. Fra som meren samme år inntil høsten 1878 var han ansatt som personel
---- 141 Bind 2A --- kapellan hos sogneprest Dometius i Ulvik i Hardanger. Sammen med sin hustru hadde han tilbrakt en deilig måned i utlandet (Paris. Wiesbaden, Frankfurt am Main, nedad Rhinen til Køln), da han ved sin hjemkomst mottok utnevnelsen til residerende kapellan i Verdal. De fire år i Ulvik, paradiset i «det underdeilige Hard anger», var som en idyllisk innled ning til den ansvarsfulle, men av Gud velsignede prestegjerning. Det falt ham derfor vanskelig så snart å skulle rive seg løs fra en menighet, som hadde vist ham så megen godhet og kjærlighet. Våren 1878 hadde han imidlertid lest en skildring av profes- Harald Jørgensen. sor Ludvig L. Daae om Verdal og spesielt om Stiklestad kirke. Skulle det være noe sted i vårt land, hvor den unge kapellan i Ulvik skulle onske å flytte hen, når et av presteembetene i Verdal ble ledig, da måtte det være dit. Og det residerende kapellani i Verdal ble nettopp i den tid avertert ledig. Pastor Jørgensen søkte embetet og fikk det. Det var en stille, strålende søndag dampbåten i slutten av oktober 1878 gled inn over den brede fjord mellom de veldyrkede trønderske byg der, inntil den landet ved Verdalsøra. Dampbåten var leiet for anled ningen, så at ingen visste om dens komme, og ingen ante hvem det var ombord. En vakker søndag ettermiddag på et så tett bebygget sted varte det selvfølgelig ikke mange minutter, før enn dampbåtbryggen var full av en hel del mennesker, særlig da ungdom. Den fikk selv følgelig straks sin vitebegjærlighet tilfredsstilt, og før enn den unge prestefamilie var kommet opp på bryggen med den nødvendige bagasje, kom det en overmåte vennlig innbydelse fra en kjøpmannsfamilie om å ta inn til dem som gjester, inntil de neste dag kunne flytte opp til sognepresten og så i løpet av uken komme opp til kapellanens bolig i Vuku. Mens pastoren med hustru, to barn og barnepike tilbrakte noen overmåte hyggelige dager hos den elskverdige, gjestfrie prost Koch i den gamle prestegard Auglen, innfant det seg hver dag nede på dampbåtbryggen den ene etter den annen av kapellanens naboer og andre av dalens beboere, som ville vise sin velvilje ved å tilby å kjøre den nye presetfamihes møbler og innbo opp til Ekren i Vuku,
---- 142 Bind 2A --- hvor de residerende kapellaner bodde tilleie, inntil embetet fikk sin egen gard og bolig. Her er dvelet så vidt utførlig ved disse vakre vitnesbyrd om det hyggelige, patriarkalske forhold, som ennå rådde, så vel mellom prestene innbyrdes som mellom prest og menighet og det i Nordre Trondhjems amt, hvor dessverre fra midten av 1880-årene forholdene i sosial henseende oftest ble skildret som alt annet enn ideelle. En vesentlig grunn til at forholdene i Verdal ennå en del år var rolige og gode, var uten tvil den omstendighet, at pastor Jørgensen som konstituert sogneprest i 1879 og 1880 fikk anledning til å samle de dyktigste og mest formående menn i bygda om sosiale oppgåver så vel som om spesielt kristelige formål. For å fremme det best mulige samarbeid så vel mellom lærerne innbyrdes som mellom skole og hjem stiftet han Værdalens lærer forening, hvis formann han var under hele sin embetstid der oppe. Dessuten stiftet han Værdalens sogneforening, som hadde til formål å arbeide for gode sosiale forhold og et sunt kristelig liv. Også i denne forening ble han gjenvalt som formann, så lenge han var i bygda. Blant de reformer som denne forening fikk gjennomført, skal vi nevne: Husmannsvesenet, standens sosiale kår og avlønning. Inn skrenkning av de lange gjestebud ved brylluper og begravelser. Utdan nelse og ansettelse av lærerinner ved småbarnskolen. Denne sak ga støtet til at pastor Jørgensen og et par av lærerne i bygda overtok utdannelsen av begavede unge piker, som avla eksamen i nærvær av Trondheims skoledirektør, hvoretter de fikk ansettelse ved småbarn skolen i Verdal. Dette var — såvidt vites — den første begynnelse iallfall i Nordre Trondhjems amt til en institusjon, som etterhånden ble gjennomført ved folkeskolen i alle Norges bygder, nemlig lærer inner for småbarna i folkeskolen. Den 4. juli 1882 ble det på Stiklestad avholdt et politisk folkemøte, hvor det av Bjørnstjerne Bjørnson og den senere statsråd Qvam ble utkastet endel ytringer så revolusjonerende, at pastor Jørgensen bestemte seg til å holde et olsokstevne den 29. juli det følgende år. I det år falt olsokdagen på en søndag, og det viste seg da at tusener av menn og kvinner, ikke bare fra Verdal, men fra de omliggende bygder, ja helt fra Trondheim, hadde etterkommet den ien Levanger avis utstedte oppfordring til å feire dagen ved Olavs-støtten på Stikle stad. Umiddelbart etter gudstjenesten samlet det seg ved kirken den ene flokk etter den andre under sine norske flagg. Etter intonasjon av et blåseorkester ble salmen «Lover den Herre, den mektige konge»
---- 143 Bind 2A --- avsunget, hvoretter den store skare under de bølgende flagg toget opp til den omhegnede plass ved støtten. Her ble da omdelt tre for anledningen av pastoren forfattede sanger. Etter at den første av disse var avsunget, skildret han Olav den helliges livs verk og den dype betydning hans martyrdød fikk for Norges folk og Norges kirke. Til de følgende san ger: «Vor hjembygd» og «Mindernes magt» sluttet seg kortere taler av lens mann Wessel og kaptein Holst. Ved det Qvam —Bjørnsonske stev ne i 1882 var det visstnok kastet en luende politisk fakkel inn i den fredsæle, hyggelige bygd; men olsok- Johan Gerhard Kltite. stevnet i 1883 ble dog for mange en minnelse om at det for de kristne er noe som er uendelig viktigere enn de politiske samfunns spørsmål, og det er spørsmålet til den enkelte: «Har du funnet freden og frelsen for din sjel?» og til det hele folk: «Er du som et kristent folk samlet om Kristi korsbanner for å fremme Guds vilje og arbeide for Guds rikes fremgang iblant oss?» Dette hadde vært og ble frem deles programmet for pastor Jørgensens arbeid i Verdals menigheter, og derfor lyktes det ham å bevare tilliten og kjærligheten hos dem til det siste. Han ville visselig ha ønsket å bli der utover de 10 år; men tanken på barneflokkens skolegang ble av avgj ørende betydning for ham. Da Namsos sognekall ble ledig i 1888, søkte han dette embete og fikk det; men det var med dypt vemod han en deilig høstdag forlot Verdals herlige bygd. Ovenstående er omtrent ordrett etter pastor Jørgensens egne opplys ninger, utarbeidet spesielt for nærværende verk. Hans embetstid i Verdal traff i en meget beveget tid, og han kunne jo ikke holde seg aldeles utenfor bevegelsen. Som prest og i sine prekener unngikk han dog aldeles politisk agitasjon, hva det ikke kunne sies om hans med bror i embetet, sogneprest Hansen. Jørgensen har skrevet mange lei lighetsdikt, men intet av politisk innhold. I 1888 ble han sogneprest i Namsos, i 1901 sogneprest i Arstad ved Bergen, tok avskjed i 1919.
---- 144 Bind 2A --- I 1896 foretok han en reise til Tyskland, Italia, Sveits, Egypt og Palestina. Han var gift 1875 med Marianne Falck, f. 1853 av foreldre lens mann Fredrik F., i Sogn, f. 1830, og hustru Sigrid Christiansen, f. 1832, f 1874. 12. ]ohan Gerhard Klute. 1888 — 1902. Er født i Kristiania 22/2 1854, eksamen artium privat dimittert 1871, teologisk embetseksamen 1878 (3.3), 1873 vernepliktig offiser, 1879 annenlærer og 1882 førstelærer ved Trondhjems døveskole, 1888 resid. kapellan i Verdal, 1902 sogneprest i Tynset, 1908 resid. kapel lan i Ringsaker, 1913 utnevnt til sogneprest i Ringebu, men fikk etter ansøkning 14/10 1913 tillatelse til å forbli i sitt embete i Ringsaker. Foretok 1880—81 med offentlig stipendium en reise til Stockholm og København for å studere døveundervisningen. Gift 1879 med Elenore Petrine Johansen, f. 1855. 13. Engebret Solum. 1903 — 1908. Født på gården Solum i Eggedal, anneks til Sigdal, den 14. septem ber 1863. Foreldre: Gårdbruker Sebjørn S., f. 1838, og hustru, Marta Angell Willumsen, f. 1844, f 1913. På fedrenes side stammer han fra en gammel norsk bondeslekt i Numedal, på mødrenes side fra en dansk embetsslekt, hvorav flere har vært prester her i landet. Han mottok i sin barndom undervisning i almueskolen, inntil han i 1876 reiste til Kristiania og gikk på Gjertsens skole i 6 år. Middel skoleeksamen 1880 og eksamen artium 1883 (laud), eksamen philo sophikum 1884 (laud), embetseksamen 1889 (rent haud), praktikum 1890 (haud), lappisk eksamen 1891 (laud). I 1891 oppholdt han seg 3 måneder ved pastor v. Bodelschwings anstalten «Bethel» i Westfalen. Dette var en meget lærerik og interes sant tid med stort utbytte for hans senere liv. Etter hjemkomsten reiste han ca. 3 år som emissær for diakonsaken. Var deretter lærer ca. 9 år ved forskjellige skoler i Kristiania, vesentlig ved Qvams skole og Kristiania distriktsfengsel. Han utnevntes 22. juni 1903 til residerende kapellan i Verdal og var her i ca. 5 år. Han likte seg meget godt i Vuku. Forholdene var jevne og enkle. Folk var staute og kjekke og på mange mater framskrittsvennlige, men i religiøs henseende meget konservative.
---- 145 Bind 2A --- Engebret Solum. Jørgen Martin Urbye. Han utnevntes den 28. mars 1903 til sogneprest i Brandval i Solør og var her, inntil han den 16. juli 1920 utnevntes til sogneprest i Jevnaker. I de senere år var han endel sykelig og måtte våren 1920 underkaste seg en større operasjon. Han ble gift i Sigdal 17. oktober 1898 med Kristine Skartum, f. 10. november 1869, datter av gårdbruker Andreas S., f. 1842, og hustru Helga Haugan, f. 1845, f 1905. De har hatt 4 barn: 1) Ruth Martha Angell, f. 1. november 1899 i Kristiania, student 1918, død i Brand val 30. oktober 1918 i spanskesyken. 2) Gudveig Helga, f. 21. juli 1901 i Kristiania, student 1920, lærerskoleeksamen 1922. 3) Einar Andreas, f. 8. august 1908 i Brandval. 4) Else Marie, f. 1914 i Kristiania. 14. Jørgen Martin Urbye. 1908 — 1912. Født i Trondheim 14. februar 1876. Faren var kjøpmann i Kristiania Hans Horneman Ræder Urbye (sønn av innehaver av et litografisk officin i Trondheim, Jørgen Martin Urbye og hustru Else Marie Sofie Ræder). Moren var Abel Margrete Hersleb Horneman, f. 1852, datter av brukseier på Skånes, senere forstander for Trondhjems waisenhus, Jakob Hersleb Horneman og hustru Annette Blom. Ifølge slektstradisjonen skal Urbyerne stamme fra et av de norske landskaper som i 1658 ble endelig avstått til Sverige. Om slekten allerede dengang var kommet til Trondheim, er ikke kjent; men noen
---- 146 Bind 2A --- få tiår senere finner man den i den gamle stiftsstad, hvor en gren av slekten stadig har holdt til senere. Urbye ble gift i Hurdalen 15. juni 1899 med Inga Grieg, født i Kristiansand 25. juni 1875 av foreldre, skoleinspektør, cand. teol. Johan Daniel Irgens Grieg og hustru Stina Marie Thomine, født Bruun. De har 3 barn: 1) Johan Grieg, f. i Orkdalen 30. mars 1900. 2) Anette, f. i Orkdalen 5. mai 1902. 3) Kirsten, f. i Vadsø 1. mars 1904. Den første undervisning mottok han på et par privatskoler i Trondheim. Da foreldrene i 1883 flyttet til Kristiania, kom han inn på Kristiania borger- og realskole, hvor han gikk til sommerferien 1886, da han ble overflyttet til Kristiania katedralskole. Her tilbrakte han de følgende 7 skoleår, tok middelskoleeksamen i 1890 med karak teren «utmerket godt» og artium i 1893 med laud præceteris. Etter å ha tatt anneneksamen i 1894 (laud), studerte han teologi og under kastet seg høsten 1898 teologisk embetseksamen og våren 1899 prak tisk teologisk eksamen, begge med karakteren laudabilis. Det teologiske fakultet var nettopp i disse år temmelig defekt, og han følte trang til et noe fyldige studium. Etter sitt bryllup reiste han derfor høsten 1899 til Tyskland, hvor han ble immatrikulert ved Marburg universitet og tilbrakte noen måneder. I februar 1900 ble han utnevnt til personelkapellan hos sogneprest E. D. Skouge til Orkdalen, hvor han fikk sine første læreår som prest i en meget våken og virksom menighet. I 1903 ble han forflyttet til Vadsø kateketembete, som han betjente i henved 5 år, inntil han i 1908 ble utnevnt til residerende kapellan til Verdal. I 1912 kom han til Notodden, først som kallskapellan til Hitterdal og fra 1. januar 1914 som sogneprest, idet Notodden fra 1913 var blitt by og fra 1914 eget prestegjeld. I de år han var i Verdal, var han medlem av vergerådet og av fattig styret. Han deltok atskillig i arbeidet i de avholdslag og frisinnede ungdomslag som fantes i bygden. Gjennom atskillige år har han levert bidrag til dagspressen, særlig i den tid da han var i Finnmark. Likeledes har han skrevet i kirkelige fagblad, som Norsk teologisk tidsskrift, Norske kirkeblad og For kirke og kultur. 15. Sigurd Bernhard Holan, 1912 — Er født i Trondheim 21/5 1881. Foreldre: Restauratør Odin H., f.
---- 147 Bind 2A --- S. B. Holan. Georg Flognfeldt. artium 1902, teologisk embetseksamen 1909 (3.3), ble i 1910 per sonelkapellan hos sogneprest J. C. B. Schaanning, Strømmen i Jarls berg, våren 1912 res. kap. i Verdal. Gift 1912 med Ida Daae, f. 1881, av foreldre sogneprest Ludvig D., f. 1846, f 1886, og hustru Sofie Henriette Gill, f. 1849. 16. Nils Georg Flognfeldt. Født i Oslo 1891. Foreldre skreddermester Emil Olsen Flognfeldt og hustru. Student 1911, cand. teol. fra Universitetet 1916, prakticum 1917, res. kap. til Verdal 1917. Gift med Andrea Berg Frette, foreldre sogneprest Thor Frette 0£ hustru Gabrille Andrea Berg Frette. 17. Anton Sætevik. Se sogneprester. 18. Alfred Skogsholm. Født i Tjøtta 1903. Foreldre fisker Tistrand Skogsholm og hustru Oleanna. Student 1925, cand. teol. fra Universitetet 1930, prakt. 1931 10
---- 148 Bind 2A --- Alfred Skogsholm. Leiv Fosse. Lærer i Tjøtta 1931. Hjelpeprest hos sognepresten i 0. Toten 1932. Lektor ved Eids volds gymnas 1932. Res. kap. til Verdal 1936. Gift 1932 i Os, Hordaland, med Karen Gurine Åsen, foreldre mur mester Olai Åsen og hustru Andrea Åsen. 19. Leiv Fosse. Født 1/12 1902 i Trondheim, artium ved Trondheim katedralskole 1924, teologisk embetseksamen 1929, klokker ved Lademoen kirke 1930, assisterende prest ved samme kirke 1937 —1947. Konstituert stiftskapellan i Nidaros bispedømme 1947, utnevnt til samme em bete 1948. Res. kap. i Verdal 1953. Gift 25/4 1936 med Borghild Andrea Baardsen, f. 6/4 1906.
---- 149 Bind 2A --- SKULE- OG OPPLYSNINGSARBEID Av skoleinspektør Johs. Dahl. Frå den katolske tid til 1739. Noko ordna skulestell var det ikkje på landsbygdene i Noreg før 1739. Men noka opplæring i kristendomskunnskap skulle born og ungdom ha, og dette var det heimane og kyrkja som skulle syte for. Korleis dei tok det med dette i kvart einskilt prestegjeld, er det uråd å få greie på; men ein må gå ut frå at det var omlag eins etter dei fyresegner som kyrkjelovane hadde. Den katolske tid. I kristenretten (kyrkjelova) var det fastsett at alle døypte born skulle lære ordrett Tru-vedkjenninga, Fadervår og «Ave Maria» (ei katolsk bøn, Luk. 1, 28—33 v.). Kvar sundag skulle presten i sam band med gudstenesta lesa opp stykke for stykke av barnelærdomen på latin. Etterpå skulle han tyde det for dei på norsk. Det er vel mest truleg at folket på den måten lærde barnelærdomen både på norsk og latin. Fadrane var ansvarlege for at det døypte barnet fekk den opplæring som det skulle ha. Frå dei var 7 år gamle, måtte dei skrifte for presten minst ein gong om året. Dei som var 15 år og hadde van lege evner, men endå ikkje kunne barnelærdomen, måtte bøte 3 øre (omlag halve årsløna åt ein vanleg arbeidsmann). I den katolske kyrkja var konfirmasjonen eit sakrament, og det var berre bispen som kunne konfirmere. Konfirmasjonsdagen måtte kon firmantane møte fram i kyrkja fastande. Der måtte dei fyrst skrifte for soknepresten. Under skriftemålet vart dei og høyrde i barnelær domen. Ein av fadrane leidde so konfirmanten fram til bispen som sat framfor altaret. Denne las fyrst ei bøn, stakk so ein finger ned i vigd salve og gjorde krossteiknet på panna åt konfirmanten. Ein prest bind so eit kvitt linband omkring hovudet hans, so ikkje den heilage salva skal spillast. Dette bandet måtte dei ha på i 3 døgn, da tok ein av fadrane det av og brende det. Etter 14 års-alderen måtte alle vera konfirmerte. Dersom foreldra kom i skade for at eit barn døydde utan dåp og konfirmasjon, måtte dei betale store bøter.
---- 150 Bind 2A --- Frå reformasjonen til 1739- Heller ikkje for dette tidsromet er det råd å få vite korleis dei tok det med opplæringa av ungdomen for kvart einskilt prestegjeld. Berre ei og anna utsegn i gamle skrifter syner at dei har hatt ein religions skule i samhøve med kyrkjelova av 1539. Ein vil sjå at dei tok det omtrent på same måten som i den katolske tid: Kvar sundag skulle presten bruke V 2 time av gudstenesta til å greie ut om barnelærdomen. Fyrst las han opp stykke for stykke høgt og langsamt til dei hadde lært det ordrett. Etterpå kom han med ei tolkning av det dei hadde lært. I 1629 kom det ei føresegn om at klokkaren eller soknedegnen skal «en gang om ugen, hvor det skee kan, undervise ungdomen, saa at udi hver uge, udi hvert sogn det heele sogns ungdom een gang bliver av degnen undervist paa sted, som degnen dem henstevner med prestens vilje og raad». Klokkarane var etter dette dei fyrste lærarar i folkeskulen. I storbyane var det rektor ved latinskulen som skulle vera klokkar; men ut over landsbygdene var det vel for det meste ulærde folk som hadde desse omboda. Når dei var bra til å syngje, og kunne barnelærdomen på fingrane, so var dei brukbare som klokkarar. Til klokkarar vart og brukt slike som hadde gått i prestelæra, men ikkje greidd eksamen. Av dette kom det at ordet klokkar ofte vart brukt i vandvyrdande tyding om dei som kunne lite og bar seg dumt åt. Dei brukte den same undervisningsmåten som prestane i kyrkja, dei sa føre, og borna tok det opp til dei kunne det ordrett. Det er rimeleg at det frå fyrst var stor motvilje mot reformasjonen. Det hadde ikkje vore noko førebuande opplysningsarbeid. Folket vart utan vidare tvinga inn i den nye læra, og når ein veit kor brutalt dei for fram med dette, er det truleg at det heller gjekk trått med å få inn den lærdomen dei skulle ha. Til dette kjem so at dei fekk bøker på dansk mål som korkje lærarane eller borna skjøna stort av. Det 16. og 17. hundradåret er mørke blad i soga vår. Fåkunna var stor, og i fylgje med denne den myrkaste overtru med svartebøker og hekseprosessar. Etter det gamle folk fortel, fanst det frå den tid her i bygda so seint som siste halvpart av det 19. hundradåret, men da var det ikkje mange som hadde vidare tru på dei lenger. Dei brukte mange råder for å få ungdomen til å lære barnelær domen. Soleis kom det i 1645 eit påbod om at «ingen dreng eller pige må troloves eller giftes før de er befundet vel underviste i deres børnelærdom». Det er vel ikkje tvil om at eit slikt påbod hadde god verknad, men mest framgang var det i dei bygder der det var dugande og drivande prestar. Den pietistiske rørsla som kom hit til landet
---- 151 Bind 2A --- omkring 1700 talet, sette god fart i opplysningsarbeidet. Med denne kom påbodet om konfirmasjonen i 1736, og Pontoppidans forklaring i 1737. Denne boka heldt seg som lærebok i si opphavelege form i over 100 år. Seinare vart ho revidert og korta fleire vendor, og soleis har ho halde seg som lærebok i barneskulen heilt til våre dagar. Med sine 759 sp. og likeso mange lange og vidløftige svar-, var denne boka tung og übarnsleg og soleis lite høveleg som barnebok. Men maken til grei og logisk tankeføring etter eit dogmatisk system er det vandt å treffe på. Skulle konfirmantane ha von om å sleppe fram for presten, måtte dei kunne denne boka — iallfall som dei på sett og vis kunne få det til. Boka kom i grunnen til å tene to føremål: Samstundes som ho var lærebok i kristendomskunnskap, fekk borna tame i å lese i bok, noko som storparten av folket ikkje hadde lært. Men i samhøve med desse auka krava til kunnskap, vart det naud synt å få ei betre undervisning for born. Og so kom skulelova av 1739. Frå 1739 til 1796. Skulelova av 1739 var i mange måtar framifrå for si tid. Etter denne skulle det vera ålmugeskule i kvar kyrkjelyd. Der det var so tettgrendt, at det var råd å få samle nok born til kvar dag, skulle det vera fast skule, og på dei andre stader omgangsskule. Alle born skulle gå i skule minst 3 månader for året i 3 år — frå dei var 7—lo år. Hadde dei ikkje lært det dei skulle på den tid, måtte dei gå eit eller fleire år til. Etter den tid skulle dei gå ein eller to dagar for veka i vinterhalvåret: til dei vart konfirmerte. Foreldre og husfedrar som utan gyldig grunn heldt skulepliktige barn burte frå skulen vart straffa med bøter, gapestokk eller fengsel. Klokkaren i hovedsoknet skulle vera lærar, og til hjelp tok han klokkarane i anneksa, og so mange andre som bispen og stiftamtmannen fann var naudsynt. Etter ei mel ding om skulestellet frå den tid står det: «I Verdalen findes ingen bestandig eller tilstrekkelig. Behøves 2 skolemestre a 20 rdl.—4o rdl.» Faste fag var kristendomskunnskap og lesing i bok. Ville nokon læra å skrive og rekne, måtte dei betale omframt for det. Om sjølve under visningsmåten står det i art. 10: «Skolemesteren skal med al flid lære børnene Docht. Luthers liden Catechismum, saa at de først retteligen forstaae ethvert stykkes mening, og siden lærer dem ord for ord uden ad, og derpaa bør han lære dem den almindelige Catekismeforklaring, hvilket han ei skal vænne dem til at læse saaledes uden ad, at de binde sig til ordene; men han bør titt og ofte forandre spørgsmaalene til dem, saasom det er bedre at de kunne gjøre rede for meningen, end
---- 152 Bind 2A --- at de kunde læse ordene op uden at forstaae dem.» Lærarane i Noreg skal halda husandakt for ålmugen i anneksa på dei sundagane det ikkje er preike i kyrkja. Utgiftene til skulen måtte kyrkjelyden sjølv syte for. Løna åt skulemesteren var 4 skilling for året for kvart barn han underviste. Dessutan skulle han «nyde fri befordring, hus værelse, seng, kost, varme og lys saaledes som almuen formaaer». Var det velstandsfolk, skulle dei betale 8 skilling for året, men dei fatige ingen ting. Loven har og ein plan for skulehus i Noreg. Av undervis ningsmateriell er nemnd: «Bibel, Huspostil, 2 store sorte tavler, 2 blekhorn og 2 sterke linialer.» Denne lova vart aldri heilt sett i verk, av di krava var for store. Ålmugen klaga over utgiftene, og mange av dei styrande var heller ikkje so huga på at ålmugen skulle få so mykje skuledaning. Dei tenkte som Ove Guldberg når han seier: «Mere kundskap gjør bonden hans stand ufordragelig og utbreder kun lede og kjedsomhed for det haarde og ensdanne arbeide. Det hele menneskelige kjøn taaler kun et vist maal av kundskap, og enhver stand maa derfor have sin visse andel, det mere gjør drukkent.» Da det kom klagemål frå alle kantar, vart dei nøydde til å lempe på lova, og dette vart gjort ved ein plakat av 1741 som m. a. seier: «I Norge tillates det menighederne seiv at bringe de til Ungdommens Oplærelse beqvemmeste Midler i Forslag, samt seiv i mellem sig at reportere og ligne, indsamle og til vedkommende igjen distribuere de nødvendige Skole-Udgifter, hvon Forordningen av 23. jan. 1739 i ingen Maade skal være dem til Hinder, men hellere tjene dem til Veiledelse at fortsette en billig Proportion og Lighed i Ligningen. Hvert Prestegjeld skal have sit Skolevæsen for sig seiv og sin egen Skolekasse, og skal de da for al Slags Udgift til Skolevæsenet paa andre Steder være aldeles fri og forskaanede.» Amtmannen, fogden og prosten skulle kalle saman prestane, lens mannen og dei «kyndigste og beste menn i prestegjeldet». Desse mennene fekk so frie hender til å syte for skulen. Det einaste vilkår plakaten sette for de var «at det gudehge Øiemerke som er Ung dommens behørige Oplærelse i derees Kristendomskundskab kan erholdes». Dei vedtak som denne nemnda gjorde, skulle godkjennast av amtmannen og bispen. Men i røynda var det folket i prestegjeldet som no hadde fått makta i skulesaker. Styremaktene kunne ingen veg koma utan at kyrkjelyden var med på det. Og da storparten av folket helst ingen skule ville ha, var det inga lett sak å få til ei fast skuleordning. Det som folk skulle betale til skulekassen kom ikkje
---- 153 Bind 2A --- inn. Få var det som dugde til lærarar, og dei som kunne ha vore brukbare, ville ikkje ha ei stilling som var so utrygg og lite lønsam. Prestane vart pålagde å prøve å få nokre av dei flinkaste konfirman tar til å bli omgangsskulelærarar, men dei fleste sa nei. Det som lokka sume til å ta på seg skulearbeid, var tilbod om å gå fri for hertenesta om dei heldt skule i 7 år. Folk hadde vorte leie av her teneste og krig, der dei hadde lide mykje vondt og"mista helsa, og difor tok endå mange velståande gardmanssøner til å halda skule, men når dei hadde tent den fastsette tid, søkte dei alle utan unnantak avskil. På bygdene ville dei helst ha nokre av bygdefolket «som var bygdens levemaade og kost bevante». Ein veit i det heile lite om skulen og opplysningsarbeidet utover 1700 talet. Men av visitasbøkene og brevbyte millom prestane, prostane og bispane får ein vita at det var 1 eller 2 som heldt omgangsskule her i prestegjeldet. Det er for det meste klokkarane som driv på, men det er ogso mange andre nemnt. Det som kastar mest lys over skulen i den tida, er visitasbøkene, og ein skal difor ta med nokre utdrag av desse: Biskop Hagerup held visitas den 11. mars 1732 og seier m. a.: «Presten Hr. Hans Evropidan fremstilte sin skolemester som havde fem unge mennesker med sig, hvilke alle var vel underviste baade indeni og uden bog. De gamle blev udi de enfoldigste spørgsmaal exerserede. Jeg tog løfte av dem at de villmgen skulde lade sine børn gaa i skole.» Videre står det at det blir sendt «tavler» omkring for å samle inn pengar til skulen og andre ting. Han klager over at marknaden på Levanger hindrer visitasen. Finnene som var møtt fram var vel underviste. Same året, 18. sundag etter trenitates, var det visitas att, og da seier han: «Ungdommen var übekændt med at bruge bog i kirken, hvilket blev corigert, og de gav alle løfte om forbedring. Flere kunde de fleste parter til catekismelærdom. Presten Tommas Collin klager over at almuen ikke vil yde sit offer paa høitidsdagene.» Visitas i Stiklestad 1736: «Flere bøger i kirken nu end forrige gang. Mange har lært katekis men, nogle rett forstandig udi lærdommen.» 1740: «Katekisme meget god. 2 skolemestere antages.» 1746: «Ungdommen upaaklagelig. Skolemestrene haver godt vid nesbyrd.» j 7 31 — 37. Biskop Nannestad: «Ungdommen var i stor mang foldighed samlet baade av krigsfolk som opfyldte coret og viidere.
---- 154 Bind 2A --- Klokkeren (Jens Ørnfelt) synger temmelig godt, gaar inn i cor døren nåar han synger.» 1754 — 23 6: «Ungdommen var til mangfoldighed samlet baade av dragoner, soldater og andre som svarede til god fornøielse.» 1776 — Biskop Bang: «Ungdommen befantes vel oplyst, hvilket, da det her ogsaa mangler skolemestere, især er at tilskrive sogne presten, den gamle, men derfor meget brave, ordentlige og exsem piariske mand Hr. provst Peder Krog. Skolelæreren i Vuku leverte et sirlig mandtal. Han har ingen løn uden hvad bønder og brave folk, hvis børn han informerer, vil give ham av naade og barmhjertighed.» 1781 — 6 7: «Visitas i alle 3 sogn, har intet at klage. Ungdommen er meget vel oplyst.» 1789 — 20 2. Biskop Schønheyder: «Hos ungdommen fandt jeg samme tekkelighed og opvakte væsen som i Skogn, med de aller fleste svar var jeg vel fornøiet.» Heilt framover til 1800-talet var det berre ein klokkar for heile prestegjeldet. Men denne «Hauklokkaren» kunne få lov til på eigen kostnad å halde ein eller fleire substituter (underklokkarar) dersom han for alder eller sjukdom ikkje kunne gjera tenesta sjølv. Dei som hadde eigen gard, og var velståande, brukte gjerne underklokkarar i anneksa. Storparten av klokkarane frå denne tida er nemnde berre med døy penamnet attåt klokkar, utan noko etternamn. Sønene åt ein klokkar fekk gjerne med seg «klokkar» som tillegg til døypenamnet, slikt som Klokkar-Ola, Klokkar-Nils. Det er soleis i mange høve vandt å få full greie på kven som har vore verkelege klokkarar, substituter eller fått klokkartittel i arv. Den fyrste ein råk ir på som sikkert har vore klokkar i preste gjeldet, er Tore eller Tørris som budde på Fleskhus i midten av 1600- talet. Truleg er det og han som nokre år seinare er nemnd som «klok keren paa Fleskhus». Ole Larsen klokker var fødd kring 1605. Han kjøpte i 1646 ein part av Gudmundhus og sidan heile garden, og budde der til han døydde kring 1680. At han har vore hovudklokkar for prestegjeldet syner eit skriv frå sokneprest Peder Juul frå 1665, det det står: «Sogne degnen boer paa en gaard kaldes Gudmundhuus, lønnes av almuen og siger sig ved gode aaringer iche at komme høiere end til 13 Td. korn, men derav maa han igjen lønne substituten efter accord.» Klokker Laurits er nemnd 1691 i samband med eit skifte på Sul. Anders klokker budde på Verdalsøra, truleg i den garden som
---- 155 Bind 2A --- heiter klokkarstugu. I 1703 søkjer han Peder Husan og Henrik Auglen for noko sild dei hadde kjøpt av han og ikkje betalt. I 1710 møter han på tinget og ber om tingsvitne på at han ikkje hadde noko å betale dei kongelige skattar med, «hvilket almuen tilsvarede var i al sandhed». Det er vel mest truleg at denne mannen anten har vore hjelpeklokkar eller so arva titelen. Han døydde 23/12 1741, 57 år gml. I 1706 er Hans Tommessen nemnd som klokkar. Meir er det ikkje å finne om han. Anders Gundbjørnsen klokker, f. på Arstad 1706. Kjøpte Storvuku i 1734 og budde der til han døydde 1781, 76 år gml. Han har sikkert vore substitut under Ørnfelt utover til 1750 åra, da han vart avløyst av Nils Eriksen Qvelstad. (Sjå Faarenætta.) Henrik Jonsen klokker er i 1696 ført på restanseliste for consump tionsskatt. Mangt tyder på at han må ha budd i nærleiken av Moe eller Follo, — kanskje i den heimen som no heiter Klokkarhaugen. Han har ganske sikkert vore klokkar i Stiklestad til han døydde 27/5 1712, 64 år gml. Jens Henriksen klokker budde på Lyng, og nemnest som «klokker» frå 1714 til 1740. Det er vel mest truleg at han har vore klokkar endå det ikkje finst noko anna enn titelen som tyder på det. Han har stendig vore fadder og kaveringsmann og nemnest da sume gonger som Jens klokker og sume tider som Jens Lyng. Ole Jacobsen klokker nemnest frå 1706 til 1714 som «Ole skole mester». Men frå den tid er det «Ole klokker». Det ser ut som han har budd på Øra eller Ørmelen. Han har m. a. vore fiskar, og er i 1725 innstemt for retten av Kirsten Lyng fordi han har «solgt henne 1 Td. udøkdig sild». For dette vart han dømt til 6 ort i bot og 1 rdl. i omkostnad. I 1730 har Johs. Lyng meldt han fordi han har sagt at Johs. Lyng hadde teke ein pengepung. Ole klokker møtte ikkje for retten denne gongen. Dei trudde han hadde fare til byen eller til fiske. Same året er han vitne i ei sak millom 2 fiskarar, der den eine hadde skulda den andre for å ha stole ei halv td. salt. Han vart gift i 1719 med Maren Marie Christensdatter og døydde 7/5 1742. Jacob Amundsen klokker er det ikkje meir å finne om enn at han er død 15/12 1743. Han er ein bror av Elias Amundsen Balgaard og farbror til klokkar Jacob Balgaard. Han er sikkert ein av dei 2 som vart tilsett som lærar i 1740. (Sjå Bollgardsætta.) Jens Eriksøn Ørnfelt er oppførd som hovudklokkar i Verdal i 1745. Han var også skulemeister for Stiklestad og Halle. Han kom frå Sparbu
---- 156 Bind 2A --- der han hadde vore skulemeister. I 1748 klager han til bispen over at klokkargarden ligg so langt frå kyrkja at det er tungvint åbu der. Han søkjer difor rentekammeret om å få kjøpe ein part av Lille- Jermstad og ta bustad der. At dei har gått med på denne søknaden sy ner eit skriv frå biskop Nannestad frå 1751, der det står: «Klokker Ørnfelt bruger klokkergaarden Fleskhus, men bor på Lille-Jermstad.» Av bispen får han det vitnemål at han syng godt og er flink til å katekisere. Han døydde 1756, 65 år gml. Kona hans, Maren Marie Søfrensdatter Wensell, døde 1774, 77 år gml. Nils Eriksen Qvelstad var fødd i Jemtland omkring 1720. Som ganske ung kom han til Verdal og vart konfirmert og opplærd til skulemeister av prost Peder Krog. Omkring 1745 vart han tilsett som omgangsskulelærar i Vuku, og i 1751 som substitut i Vuku anneks. I visitasboka har biskop Nannestad gjort den merknad at «han viste sig flittig ved catekisationen». I 1756 har Hans Olsen Breding på vegne av sin styson, Ole Olsen Breding, stemt klokkaren for å ha skulda Ole O. for å ha teke pengar frå klokkarstolen under ofringa joledagen. Nils Ericssen hadde kon travitner som sa at «Ole var med sin næve blandt offerpengene, men saa ikke at han tog noget». Domen fall soleis ut at skuldinga vart mortifisert. Han vart fri nokon kostnad med retten, «da den maade hvorpaa Ole havde været nede i offerpengene med sine fingre kunde have givet anklagende anledning at slutte en uærlighed». Nils Qvelstad stod heile si tid under klokkaren i hovudsoknet og fekk si løn av han. Han gjorde teneste som klokkar heilt til sin død, men slutta som skulemeister frå 1790. Han budde på Kvelstad og døde der den 7/9 1802, 80y 2 år gml., og hadde da vore lærar og klokkar i Vuku i 56 år. (Sjå Bjørganætta.) Torber Olsen Hjellen — Torber klokkar som han vart kalla, var fødd i Beitstad 1723. I 1748, 25 år gml., vart han klokkar i Stjørdal. I 1756 vart han tilsett som klokkar i Verdal etter Ørnfelt. I 1760 kjøpte han Vestre Stiklestad, som han selde til sonen Ole Torbersen i 1790. Sidan levde han som kåvrmann og var klokkar til han døydde 28/5 1808, 85 år gml., og hadde da vore klokkar i 60 år. " Etter det ein kan sjå, har Torber aldri halde skule. Ved visitasen i Stiklestad 20/6 1776 har biskop Bang gjort denne merknad om Torber: «Han holde ingen skole. Han vil ikke en gang læse med kon firmanterne.» Same året som han selde garden og tok kår, søkjer han om å få bruke sonen Aage til hjelpeklokkar. Dette får han lov til, og bispen seier om dette m. a.: «Det nye alumn skal synge godt, men og
---- 157 Bind 2A --- ellers er upaaklagelig og tillates at gaa sin gamle fader til håande. Gives og haab om at blive substitut, da en eller annen duelig skole mester bør komme i betragtning til klokkertjenesten ved forefaldende vacanse.» Etter segner å døme skulle Torber vera svært til å syngje. Han tolde aldri å høyra at nokon høyrdest over han i kyrkja. Hende det tok han ein oktav over for å bli høyrd. Ved visitasen i 1789 har bispen gjort denne merknad at: «den gamle klokker er uttjent.» Men Torber over levde bispen og heldt enno fram i 19 år som klokkar. Torber skulle ha godt skyn på å lækje sjukdomar både på folk og fe. Han vart difor ofte henta når noko stod på, både i og utanfor bygda. I 1807 vart han henta til ei sjuk kone på Inderøy. Kona døydde, men om det var Torber si skuld, skal vera usagt. Prost Bødker på Inderøy melde han for kvaksalveri, og den 28. mai same året stod den 84 årige klokkar tiltald på tinget på Hegstad. Han vart frikjent ved dom av 6/11 s. å., men med strengt pålegg om «for eftertiden ikke at befatte sig med lægevidenskaben». (Sjå Aagaardætta.) Ole Jeremiassen Holmen (den eldre) tente hertenesta som skule meister frå 1789 til 1796. (Sjå Midtholmsætta.) I denne tidsbolken er og desse nemnde som skulehaldarar eller klok karar utan at ein veit meir om dei: Hans Tommisen klokkar er død 1746. Morten Olsen From er død 1746. Ein merknad i kyrkjeboka seier at han har vore brukt som skulemeister i bygda. Just Diedrich Grosse må ha budd på Verdalsøra eller i Sjøbygda, og er nemnd som skulemeiester i 1774. Han var gift med Gunhild Jensdatter Svinham mer. Ole Rasmussen Garnes, Levring, f. på Garnes 1766, er nemnd som skulemeister ikring 1790. (Sjå Garnesætta.) I 1773 nemner prost Peder Krog en Joen Ellingsen som var skule meister i Verdal. Mange av dei som for omkring som skulemeistrar, dreiv det mest som handverk heilt privat utan noka tilsetting. Dei som på ein måte var tilsette, var prøvde og godkjende av soknepresten. Etter vedtek tene var det prosten som skulle godkjenne valet av skulemeister. Dette vart oftast gjort når han kom på visitas. Ein finn difor ikkje meir om dette enn merknad i visitasboka. Etter at plakaten av 1741 var komen, var det inga sams skule ordning for det heile land. Det var prestane og bygdefolket i kvart prestegjeld som skulle syte for dette på den måte som det best fall saman med tilhøvet i kvar bygd. Det seier seg da sjølv at kvart preste gjeld hadde sin eigen skuieskipnad som i mange måtar kunne vera
---- 158 Bind 2A --- mykje ulik den dei hadde i næraste grannebygda. Når det galdt skule stellet, var soleis kvart prestegjeld ein stat i staten. Da folket korkje hadde evne eller vilje til å gjera noko tor opplysningsarbeidet, kom det heile an på korleis prestane var. Det finst mange døme på at prestar kunne få gjort mykje for skulen i den tid. Men det syner seg ikkje at nokon av dei prestane som var her på 1700 talet, gjorde noko meir enn dei var nøydde til etter pålegg av bispane og prostane. Det stod difor låkt til med skulestellet her i denne tida, og at ungdomen lærde so mykje kristendomskunnskap at dei kunne bli konfirmerte, var ikkje skulen si forteneste. Det var heimane som sytte for dette, ■ — ikkje for kunnskapen si skuld, og for dei fleste ikkje av religiøse grunnar heller, men fordi det var ei æressak å sleppe fram for presten på skikkeleg vis. Om denne tida skriv presten Eylert Hagerup soleis:*) «I denne vidløftige og folkerige bygd vare kund 2 skolemestere, en for Hoved - sognet og Annexet Halle og en for Annexet Vaukhaug. Disse hjalp det halve Aar til med Confirmandernes Undervisning. Den øvrige Tid av Aaret havde de intet som skolemester at bestille; men maatte foretage sig andet Arbeide for at erhverve sig Ophold, da de heller ingen Løn havde, uden de faa Skilhnger Confirmanderne kunde give ham. Den første Undervisning i Bog fra den tidlige Ungdom av, var altsaa aldeles overladt Foreldre og Husbonder, hvor disse seiv var oplyste og havde Lyst til dette Arbeide, gik det saa taalelig med Undervisningen, ofte bedre end man kunde formode. Men den største Del var yderst forsømt i Bokstaveringen og at læse i Bog, skjønt nogle kunde ramse en Deel udenad. I dette halve Aar havde da Prest og Skolemester et sandt trældom Arbeide med en 40 —60 mestendels uvidende unge Mennesker. Ikke desto mindre fandtes der dog mange hæderlige Bønderfamilier, hvilke seiv have nydt og derfor give deres Børn en god Undervisning endog i at skrive og regne, hvori de da og paa særskildte Tider kunde benytte de 2 meget duelige Skolemestere; men dette strak sig dog ikke til den fattigere talrikere Befolkning.» Nokon fast ordning med skulen vart det ikkje før 1796. Skulen frå 1796 til 1827. I 1790 kom det eit kongeleg reskript som berre galdt Trondhjems stift. I dette var det påbod om å skipe ein «bygdekommission» for kvart prestegjeld på landet. *) Trondhjemske Blandinger s. 129-
---- 159 Bind 2A --- Medlemene i denne kommissionen skulle etter reskriptet vera: «Sognepresten med den residerende kapellan, hvor saadan findes, 2 handlende Borgere eller Proprietærer, der opnevnes av Fogden og beskikkes av Amtmanden, samt Medhjelperne fra alle Sogne og Lensmanden.» Denne kommission skulle serleg ta seg av dei fatige; men dei skulle og syte for inntekter til skulekassa og føre rekneskap over det som vedkom skulestellet. Det ser ikkje ut som sokneprest Jacob Hersleb Krog har gjort noko for å etterkoma dette påbodet, for ved bispevisitasen i 1795 oppmoder biskop Schønheyder soknepresten om «snarest mulig at bringe Skole væsenet i Orden». Dette må ha gjort mon. Kommisjonen vart skipa straks, og med i denne vart sokneprest Krog, residerende kapellan Eylert Hagerup og borgar og handelsmann på Verdalsøra Haagen Smith. Korkje lensmannen eller medhjelparane kan ha vore med i det førebuande arbeidet. Protokollen og alle vedtak er underskrivne berre av desse tri. Dei andre kjem med sine underskrifter fyrst i 1799. Den 11. januar 1796 legg kommisjonen fram ein plan for skule stellet. Denne er når ein ser han i samhøve med tida, eit sers godt arbeid som legg ein god grunn for skulen i lang tid framover. Og da han på so mange måtar gjev eit godt bilete av kulturlivet på den tid, er det meste av planen teke med her: 7 Post. «Hovedsognet og Annexet Halle behøver 3 Skoleholdere, og Annexet Wuchue 2, som maatte reise om for at oplære Ungdommen, og hertil hører en Inddeling av Gaarde for enhver Skolemester som følger: 1 Fjerding, Lexdahlen, bestaar af 23 Gaardbrugere, som i henseende til dens Situation maa blive samlet; her begynder Skolemesteren at læse ethvert Aars 13 Januar, og continuerer til 15 Februar, i 5 Uger. Begynder igjen den 17 Februar paa Gaarden Øgstad til Gaarden Echloen, som udgjør 22 Gaarder, og læser her til 22 Marts i 5 Uger. Begynder saa den 24 Marts paa Hallemsgaardene til Sørhaug som utgjør 19 Gaar der, og læser til den 26 April i 5 Uger. Heretter vil Vaaraanden stanse Forelæsningen, saa at Skolemesteren først begynder 9 Juni i Lexdahlen og læser der til 21 Do. i 2 Uger. I den Aden Af deling begyndes den 23 og læses til 5 Juli 2 Uger. Og den 3die fra 7 til 19 Do. i 2 Uger.
---- 160 Bind 2A --- Atter indtreffer Høe-Aanden og Høeindhøstningen saa at Skolen ikke kan begyndes førend den 6 Oktober i Lexdahlen, og fortsetter der til den 25 Do. Begynder der i den 2den Deel den 27 og læser til den 15 November i 3 Uger; og endelig i den 3die og sidste, fra 17 November til 6 Desember, i 3 Uger, da Skolen formedelst de korte Dage og den nermende Jule-Høitid ikke med nogen synderlig Nytte kan fortsettes, eller igjen tåge sin Begyndelse før det paaføl gende Aars 13 januar. 2 Fjerding. Her begynder den anden Skolemester fra Gaarden Kausmo til Fleskhus, som utgjør 13 Gaarde; og atter fra den 2den Fleskhusgaard til Qvam som utgjør 12 Gaarde, og endelig fra Fæby til Næstvold- Qaardene, som udgjør 9 Gaarde, hvortil Wærdahlsøhren henhører, til lige Tider som i 1 Fjerding er bestemt. 3 Fjerding 3 skolemester begynder første Forelæsning fra Bye til Lerfald-gaar dene, i alt 22 Gaarde i 5 Uger. Fra Waldstad til Lennes for 22 Gaarde den anden. Og endelig den 3 fra Hage-Gaardene til Halmsveet, som utgjør 20 Gaarde. 4 Fjerding Her begynder 1 Skolemester paa Wohlen og denne Afdeeling må strække til Mønnes, og bestaar af 26 Gaarde. Den anden Afdeling begynder fra den 2-den Mønnes-Gaard til Midtholmen. Og endelig den 3 fra Suhl som er aldeeles adskilt, og ligger for sig seiv, men bestaar af 10 smaa Gaarde og kan ikke anderledes indrettes. 3 Fjerding 2-den Skolemester I Af deling er fra West-Hjelde til Warslothen 23 Gaarde. 2-den Af deling fra Lill-Leangdahl til Biertan ogso 21 Gaarde. Og endelig den 3 fra Aakran til Lerhougen, 21 Gaarde. // Post I enhver av disse inddeelte Fjerdinger læses fra den Iste Fjerding bestemte Maade, og til de samme fastsatte Aars-Tiider uden Forskjæl. /// Post Naar man skulde vente at Almuen kunde blive forsynt med saa danne duelige Skole-mestre som Nødvendigheden kræver. er af
---- 161 Bind 2A --- Bøygde-kommissionen til den høie Øvrigheds nærmere Bekræftelse bestemt for den ældste Skolemester Jacob Eli æs øn Bal gaard af 27 Aars troe og utrættelige Tjeneste, saa høit fortjent, der desuden er villig nok at undervise de 3 Unge, en Løn aarlig av 30 Rdr. for den anden i Wuchue Sogn, Ole Jeremiæsøn Holmen, der haver tjent i 7 Aars Tid 25 Rdr. og enhver af de 3 unge 20 Rdr. aarlig, som udgjør den Summa 115 Rdr. IV Post De Distingveredes, Gaardbeboeres, Huusmænds, Indersters, Tje neres og de Confirmeredes Bidrag til Skolekassen, der betales i 2 Terminer, og andre frivillige Gåver, man kan haabe paa, beløper sig til circa den Summa 132 Rdr. V Post Skolemestrene nyde for egen Person, ligesom det i en og anden av de omliggende Bøygder, hvor Skolevæsenet allerede haver sin Indret ning, er brugelig, frie Underholdning paa hver Gaard han læser med Ungdommen, ligesom frie Befordring, især i de Tilfelde av Uveir, til og fra den Gaard Skolen begynder og ender. Det følger av Fornødenhed at hvert Steds Skolehold vedbliver en Rekke av 8 Dage. VI Post Til at inkassere hvad enhver yder til Skolekassen, vil Bøygdekom missionen opnevne Mænd i enhver Fjerding som til bestemte Tiider afleverer det incasserede til Kommissionen, som er pligtig til at giøre Aimuen rigtig Regning for sammes Anvendelse, og derfor vil være ansvarlig efter Skole-Forordningens Bydende. VII Post Skolemestrene som antages til Ungdommens Undervisning, bliver først af Sognepresten, eller den Residerende Capellan examinerede, og nåar han da agtes beqvem antaget, og nyder foruden det bestemte den udi Forordningen fastsatte Befrielse for Consumption, Folke og Familieskat, samt alle andre Paaleg av Kjørsel, Skyds, Arbeid og Udskrivning. VIII Post Derimod paalegger Commissionen enhver Skolemester at efter komme sine Pligter ved flittig at læse og veilede Ungdommen, saa meget han formaar, da han ellers maa vente at saafremt nogen Efter
---- 162 Bind 2A --- ladenhed eller Forsømmelse fra hans Side spores, han da med Alvor lighed vil blive derom erindret av Commissionen, og om dette ikke vil hjelpe, aldeles frasagt fra Skole-Embedet. IX Post Det bør da enhver Huusfader og Huusmoder at drage vedbørlig Omhue for, ei alleene at fremsende deres egne Børn, men tillige andre som ere deres Forsorg anbefalede, til Skolerne for at blive underviste og dannede til Dyd og Christendoms Øvelse, og det saa betimelig, at nåar Børnene ere 7 Aar gamle, maa ingen Undskyldning have Sted. Dog skal ingen Almuesmand være saa indskrenket at han til en og anden Aarets Tiid behøver en Ungdom til at bevogte sine Kreaturer, at han maa staa i Raadighed at betjene sig af samme til denne Nød vendighed, om det end indtreffer paa den Tiid nåar Skolen holdes, mod at han til andre Tiider saameget ivrigere sørger for at fremsende saadanne. Ligesaa skal det og paaligge Foreldre og Huusfædre at drage Omsorg for at deres Børn indfinder sig i Skolen paa den Tiid daglig som til Forelæsning bliver bestemt. X Post Skulde imod Formodning en eller anden Huusfader eller Huus moder findes som enten af utidig Kjælenhed eller anden deslige Aar sag viser sig enten modvillig eller forsømmelig i at sende deres Børn til Skolen for at blive underviste, som Skolemestrene nøie maa efterse, saa bør det Skolemestrene at anmelde saadant Misbrug af gode Hen sigter for Commissionen, som først vil lade Vedkommende mindelig advare, men nåar dette ikke vil frugte, da drage Omsorg for at Paa gjeldende behørig bliver mulchteret.» Denne planen er godkjent av stiftsdireksjonen den 13. april s. å. med den merknad at «Commissionen uden Ophold maa samles og forfatte Mandtalslister over dem som skal betale Skoletold», og viser med omsyn til dette til lova av 1739. I kvar fjerding skulle det vera ein skulemeister, og talet p£ desse vart soleis auka frå 2 til 5. Ole Jeremiassøn Holmen som hadde tent verneplikten som skule meister, søkte og fekk avskil, da han hadde tent i 7 år som var den fastsette tid. Den eine som da var att, var Jacob Eliæsøn Balgaard. Han tok på seg å lære opp dei 4 nye. Kor lang tid dei brukte, eller korleis dei tok det med dette, finn ein ikkje noko om. Ein får berre vite at dei var rusta til å ta til med skulen hausten 1796.
---- 163 Bind 2A --- Dei 4 nye lærarane var: Ole Nilssøn Qvelstad, Hans Olssøn Efskind, Ole Olssøn ]ermstad og Elias Ottessøn Folioen. Etter eit par år har den siste brigda namnet sitt til Elias Ottessøn Balgaard, og Ole Jerm stad til Ole Olssøn Levring. Jacob Balgaard som hadde tent som lærar i 27 år, skulle ha 30 rd. i løn for året, og dei 4 nye 20 rd. kvar. Inntektene til skulekassa var: 1) Friviljuge tilskot av «de distingverede». Av desse var presten ein av dei fornemste, og skulle syne dei andre eit godt føredøme. Sokneprest Krog lova å yte 4 rd. for året til skulekassa. 2) Skuletoll (skatt) som vart utlikna soleis: På dei største gardane 24 skilling, og på små bruk 12. Husmenn og «inderster» 8 skilling, ugifte menn 6, og ugifte kvinner 4 skilling. 3) Bøter for ulovleg brennevinsbrenning, bøter etter dom i forliks kommisjonen, for skoleforsøming m. m. 4) Kvar konfirmant som var av velstandsfolk, skulle yte 24 skilling, dei som hadde mindre råd, 16 skilling. Dei fatige gjekk fri. 5) «Tavlepengar» som vart samla inn i kyrkja dei dagane det ikkje var altargang. 6) «Lysehaldspengar» som før var brukt til å skaffe lys til kyrkja. Til å krevja inn skuletollen vart det tilsett 14 «omgangsmenn». Soknepresten hadde kassa og førde rekneskapen. For dei 3 første fjerdingsår 1/10 1796 —30/6 1797 ser rekne- I møte den 18. september 1799 gjer kommisjonen framlegg om å tilsette 2 nye lærarar, 1 for Stiklestad og Halle og 1 for Vuku. Desse skulle ha ei løn på 8 a 10 rd. for året. Dette framlegg vart ikkje godkjent av stiftsdireksjonen, og i møte den 10. oktober er prost Wottrup til stades og legg fram sitt syn på saka, og seier m.a.: il
---- 164 Bind 2A --- «Det er betenkelig at ansette Skolemestere for 8 a 10 rd. i Løn, og Spørsmaalet vil kunnne taale Henstand til den nye Sogneprest kom mer. Angaaende Almuens Paastand og Kommissionens derpaa grun dede Forslag om at anvende aaarlig det hele Beløb av Skolkassens Indtekter, maa jeg bede samtlige tilstedeværende Medhjelpere her efter at udbrede i Menigheden en ganske modsatt og vigtigere Grund setning, da det formedelst mulig indfaldende haarde Tider vilde være høist ønskelig og nødvendig at have et Oplag og Beholdning i Skole-Cassen, samt til Skolemestrenes forøgede Løn i Fremtiden og nyttige Bøgers Indkjøb.» I same møte må medhjelpar Ole Olssøn Ner-Faaren stå til rette for sin «opførsel» i siste møte i bygdekommisjonen, der han med «trodsige Svar og Modsigelser» ville «undskylde den menige Mands knur mod Skoletolden m. v. Han ble v betydet at han burde ikke være den vankundige og vrangvillige Mængdes Talsmand mod Kongelige og høyst nyttige Anordninger, og mod Presteskabet og Commissionen, hvorav han var Medlem. Og da de øvrige Commissionens Medlem mer, nemlig Lensmanden og Medhjelperne bliver tilspurgt om den av de 3 første Kommissairer indgivne Klage var übeføiet eller grundet, kunde de siet ikke bifalde den paaklagede Tale og Opførsel, men hevder at han seiv indser og vil rette sit uforsigtige Forhold. Han blev derpaa tilspurgt om han seiv tilstod og avbad sin Overilelse, og love heretter at vise den Nidkjærhed for den gode Sag, og opfylde de Pligter som hans Eed og Medhjelper-Embede forpligter ham til. Saa kom det endelig saa vidt at han tilstod og avbad sin Forseelse og lovede at ville være som forhen.» Møteboka er underskreven av: Wittrup, Hagerup, Jacob Tode Krog, H. Smith, H. Hegstad, Johan Lund, Ole Olssøn Faaren, Lars Anders son Lechlem, Jeremias Andersen Holmen, Thore Sivertsøn Preste gaard, Erich Larsen Røe. Utskrift av møteboka om denne saka er sendt Stiftsdireksjonen, som sender slikt svar den 23. november: «Da Bøygde-Commissionen har modtaget den som Medhjelper i Stiklestad Sogn Ole Olsen Neder-Faaren Tilstaaelse og Afbedelse af sin Uforstand i at gjøre Indvendinger mod Skoletoldens Indførelse efter de Kongelige Forordninger, saa bliver det for denne Gang at overse. Skulde han fremdeles befindes at sette sig imod det der er til Skolevæsenet fremme, eller ikke at bidrage med den øvrige Bøygde- Commission til at etterkomme og opfylde de Kongelige Forordningers Bud og velgj ørende Mening, saa haver Bøygde-Commissionen med
---- 165 Bind 2A --- samtlige Lemmers Underskrift at gjøre derom til os Indberetning, efter hvilken han skal erklæres uverdig til den Ære at have Stemme for Sognets Almue i Bøygde-Commissionen og af settes fra Medhjelper- Embedet. Vi faar haabe at han som hver anden vil vogte sig for /føy. . gjfrimttia _ Jia.n~ 6<xUcr >$}ei-iHprove veéL ctlnxcte-skolen i Vet r delen /80Q (OriffirtdZøn '- ■SlcHsa.r/cii> ) saadan Adferd at de maatte blive tiltalte som de der opsetter sig mod Kongelige Befalinger efter Lovens 6, 4, 13. Angel. J. Chr. Schønheyder.» Dette syner kor ivrige dei styrande var for å få skulestellet i orden, og samstundes kor vågsamt det var for ein bondemann å seie si mei ning mellom kongelege embetsmenn. Det syner seg på mange ting at det ikkje var noka lett sak å få til ein skuleskipnad som var i samhøve med påbodet, av di folk hadde motvilje mot skulen. Dei kunne ikkje skjøne kvifor alle barn skulle gå B—lo vekor for året i fleire år, når dei før hadde greidd seg utan nokon nemneverdig skule. Difor var dei og lite huga på å betale skuletollen, som for ein stor part måtte drivast inn med utpanting. I 1803 klagar Martha Verdalsøren over at «hendes eneste Halstørklæde er utpantet» for skyldig skuletoll. Mange hadde og dårleg råd. Det som Ole Nerfaaren hadde halde fram, var visstnok på ein prikk folke meininga om skulen. Om denne motviljen mot skulen skriv Eylert Hagerup soleis: «Saa gjerne jeg end vilde dølge det, maa jeg dog for Sandhedens Skyld aabenbare at denne Indretning, som i almindelighed alt nyt,
---- 166 Bind 2A --- fandt og her hos en og anden Uforstandig egensidige Indvendinger. Som Deltager i Arbeidet har jeg været udsatt for dem. Dog tror jeg mig fuldkommen forsikret om, at disse ville med Tiden aldeles hæves, og at hver og en blandt denne hæderlige Almue vil, som det langt Ø/ijfi, -&Wx v/ty /U&ztifø d» 'otrtoaatf mi) o&æw ; f/i/e/lr i tl<jf*X<K*. fSiriftfrove. f ra. aiZmueskolen *■ ~lfotrdal.cn /&09 større Antal, der både til forn og nu erkjender Indretningens Nytte, ikke alene godvilkgen yde til den, men hvad som er det vigtigste, at dens bevirkede Gavn indsees: at fornuftig Opdragelse ved Undervis ning leder til Sjæls og Tænkemaades Forædling, som lægger Grund volden ikke alene til enkelte Menneskers, men seiv Nationens Lyk salighed.» I eit brev til biskop Bugge uttaler Brandt seg noko skarpt om bøn dene og seier m. a.: «Han takserer sig seiv som han vil, uagtet det som er bestemt.» I eit møte den 14. oktober 1800, der den nye soknepresten P. Brandt og biskop Schønheyder var til stades, vart det gjort framlegg om å tilsette 2 nye skulemeistrar. Det vart likevel tilsett berre ein, Ole Trapnes, med 20 rd. i løn. I visitasboka for 1805 skriv biskop Bugge: «Skoleholderne møtte hos mig Dagen forud. Jeg undersøkte deres Kundskaber og var til freds med dem. Ved Visitasen i Kirken fandt jeg almindelig Kund skab, saa at siet ingen blev mig Svar skyldig, og hadde jeg Aarsag til at være overmaade vel fornøiet.» Frå 1800 til 1807 har kommisjonen hatt berre eitt møte for året, og på desse møta har dei ikkje hatt stort anna føre enn å gå igjennom
---- 167 Bind 2A --- rekneskapen for skulekassa. Men på eit møte den 13. mai 1307 finn kommisjonen at «Cassens Omstendigheder er sltk at en ny Skole mester kan ansættes». Og i same møte vart Johannes Andersson Sten grunden (seinare heiter han Kulstad) tilsett med 20 rd. i løn. Dermed Skrifiptcoe vecl ctbruteskalera -t lca-e£aJerLlBCQ. {{/ngrirta&etz i- SPrcnélA/e/nsstaisetrfcit/J fekk Vuku ogso eit nytt «distrikt», og talet på lærarane var auka til 7. Den oppgåva skulen hadde, var å lære opp borna i kristendomskunn skap og lesing i bok. Det siste var serleg som middel til å lære religions bøkene. I det ålmene omdømet vart det difor soleis, at det å vera god til å lesa i bok, og gudsfrykt, flaut saman til eitt. Religionsbøkene var katekisma, Pontoppidan «Sandhed til Gudfrygtighed», nytestamente og salmebok. Dei to første skulle lærast utanboks frå perm til perm, og det var ikkje so reint lite når dei skulle lære katekisma og den store spursmålsboka. Endemålet for undervisninga var konfirmasjonen. Gjennom konfirmasjonen måtte alle, før dei kunne bli sjølvstendige og myndige borgarar. I dette hadde skulen eit godt middel for å få dei til å lære bøkene. Da skulen ikkje gav noka opplæring i skrivning og rekning, var det berre eit lite fåtal som kunne noko med dette. Men at det var trong til å få lære det, og at det var dei som skjøna kor turvande det var, merkar ein på mange ting. Mellom anna skipa major Elling Lyng på Moe den 27. oktober 1807 eit legat på 1000 rd. (Lyngste legat). Rentone av dette skulle brukast til «at lønne en duelig skolelærer i skrivning og regning for Prestegjeldets Ungdom».
---- 168 Bind 2A --- Om skulestellet og lærarane i Verdal har biskop Bugge gjort denne merknad ved visitasen i 1809: «Ungdommen befantes god fra siste Gang, dog syntes mig ikke det var gaaet fremad, hvilket kunde have sin Grund i Ungdommens Und seelse. Dog maa jeg tilstaa at jeg i det hele syntes at Hr. Provst Brandt viste større Iver for den gode Sag end forrige Gang. Jacob Balgaard, nu Kirkesanger i Stiklestad og Halle, er en ypperlig Mand. Elias Balgaard har gode Anleg. Ole Levring er en aldrende Mand. Elias Balgaard haver gode Anleg. Ole Levring er en aldrende gudfrygtig Mand, men har lidet Anleg. Jacob Ericsen antaget paa et år. Ole Qvelstad kirkesanger i Vuku. Hans Efskind er en dygtig Mand.» VUKU SKULE Det fyrste opptaket til å få ein fast skule i Verdal vart gjort av prost Brandt i 1811. Han sender da søknad til det Kongelige Rente kammer om å få utlagt mellom 20 og 30 mål jord av gården Vest Hellan til bruk for ein av lærarane i Vuku sokn. På denne søknad har det Kongelige danske Kancelh under 24. august 1811 gjennom stiftsdireksjonen gjeve slikt svar: «Hr. Kammerherre og Deres Høiverdighed har til dette Kollegium indsendt et Forslag fra Sognepresten for Werdalens Prestegjeld, Provst Brandt, om at den Trondhjems Hospital benefiserede Gaard West Hiellan kaldet, som nu er Bøxelledig og skal selges ved offent lig Auktion, maatte fratages nogle Mælinger Jord og disse tillegges en av Annexets Skolelærere m. v. I denne Anledning skal Kancelliet efter desangaaende at have korresponderet med det Kongelige Rentekammer herved tjenstligst meddele til behagelig Efterretning og Bekjentgjørelse for vedkom - mende, at der ikke haves noget at erindre mod Forslaget, og at den fornødne Jord kan utlegges fra bemeldte Gaard til en av Annexets Skolelærere uden nogen Avgift til Trondhjems Hospital, kun at den fraskildte Jord bliver skyldsat i overensstemmelse med Lovgivningen av 18 Desember 1767. Efter nærmere indsendt Forestilling har det Kongelige Rentekammer under 2 d.m. tilladt at forannevnte Skole jord maa blive uskyldsat og anføres som en Gaarden underliggende Plads, der bestandig skal være til Skolevæsenets Brug og Benyttelse mot at Skole-Kassen Aarlig derav svarer til Gaarden 48 skilling, og denne skal i øvrigt ikke være berettiget til at fordre anden ydermere Afgift av Pladsens Bruger hverken i Arbeide eller av Navn nevnes kan.
---- 169 Bind 2A --- Det maatte da behage Hr. Provsten med Sognets øvrige Bøygde- Commission at udmaale og bestemme Grendseskjellet for den attraaede Skole-Jord. Derom vil De behageligen forfatte skriftlig Dokument hvori Pladsens Grendser, foranførte Afgift, Betingelse av fri Græns ning i Marken for de paa Pladsen holdende Kreaturer m. v. bestem mes og som av begge Prester samt Medhjelperne underskrives, samt hertil in Duplo indsendes, da det ene Exemplar med paategnet Apro bation skal blive tilbagesend ttil Opbevaring i Bøygde-Commissionens Arkiv og det andet besørges inddraget i Auktions-Forretningen. Trondhjems Stifts Direktion den 13 November 1811. Fred. Trampe. Bugge. Til Hr. Provst Brandt. Dette skriv har prost Brandt sendt Hans Efskind og medhjelparane i Vuku med oppmoding om å finne eit høveleg jordstykke av garden Vest Hellan. Den 26. november sender desse eit skriv til prost Brandt med melding om at dei har målt av «29 Mælinger, som bestaar av Ager og Engjord om hinanden, og av forsjellig Godhet». Dette er underskrive av: Jeremias Holmen, Jon Prestgaard, Ole Lefring og Hans Efskind. Den 3. januar 1812 har desse saman med prestane Brandt og Drejer i eit møte gjort desse vedtak om dei rettar brukaren av skule jorda skal ha av garden Vest Hellan: «1. Af Gaardens Udmark det fornødne Gjerdefang og Brændeved. 2. Havning i Gaardens Hjemmemark for de Kreaturer som han føder paa Pladsen før og efter Sæter-Tiden. 3. De nødvendige Tømmer til Husenes Opførelse som omtrent paa en almindelig Plads efter Bøygde-Kommissionens Forslag og Skjøn. 4. At den aarlige Afgift af Pladsen bliver bestandig uden For andring 48 Skilling, som i Kammerets ovenom førte Resolution er bestemt uden noget Arbeide eller andet Paalegg.» Den 7. februar same år vart desse 29 mål skilde ut, og sommaren etter vart det sett gard omkring. Seinare tok dei ifrå 9 mælingar, så det vart berre 20 att. Dei drygde heilt til 1818 med å sette opp hus. Den planen som det vart bygd etter, er gjort av Hans Efskind. Huset er utvendig 12 X 16 alnar i 2 høgder. I 1. høgda er det lærarbustad med gang, 2 rom, kjøken og spiskammers. I andre høgda 2 rom for læraren, og skule rom over kjøkenet, 7 x iy 2 alner. Når ein veit at det sume tider var
---- 170 Bind 2A --- Grunnplan til den første faste skule i Verdal, 1. hogda. over 30 born samla i dette romet på ein gong, vart det ikkje stor plass på kvar. Men lukka var at krava var små, og heller ikkje var det helse råd som hadde noko å seie i det. Det var Jens Hellan som tok på seg å byggje skulen, og bygge kontrakten ser slik ut: «Contrakt. «Efter ovenstaaende Tægning i 2 Etager hvad Veggene angaar for binder og forpligter jeg mig herved undertegnede Jens Paulsøn Hiellan, at optømre og opbygge med 6 Mand 23 omfar høi, flad hugget uden og inden, ophugge for Dørre og Vinduer med indlagte fornødne Bjeiker, pjaalet og høvlet. Veggene i Værelserne indvendig, indlegge gulvfiskerne, tilkjøre Barken, tække og skaffe det fornødne Træefang og Torv til Tåget, for den omforenede Summa 650 Rb. n.v. Siger Sex Hundrede. Samt foranstalte og fremkjøre det mang lende Tømmer efter 12 R.b. n.v. pr. tylft og Bygningen være færdig med Tag forsvarligt gjort til anstundende Juni Maaneds Udgang og inden næst anstundende Juul. Indhugning, Syhlmuren og det øvrige
---- 171 Bind 2A --- 7%. &f 0( O ftååt/ofø/. tø/m. > ~~*Fy%3*f & N? I % \^ i ■■ ■■ i Z 2*t w- #**7. : ??#? Grunnplan til den første faste skule i Verdal. 2. hogda. efter Contractens Indhold være saa forsvarligt istandsat, saa at det ved en Besigtigelse av Bøygdekommissionen kan antages for duelig gjort. Ovenanførte Contract i alle dens Deele forbinder jeg mig herved at opfylde i alle Maader, og forsvarlig istandsette til ansatte Tid, som herved tilstaaes under min Haand og Segl. West-Hielden den 9. April 1818. Jens Hiellan. Segl.» Kontrakten er skriven av Hans Efskind, men etterpå har Brandt skrive til dette: «Til end ydermere Sikkerhed for denne Contractes nøiagtige Opfyl delse har jeg formaaet Gaardmand Ellev Olsen Stordahlen at ind træde som Borgen for sammes Opfyldelse, saaledes at Ellev Olsen enten forestaar alt Arbeide eller tilbagebetaler Skole-Kassen de Penger
---- 172 Bind 2A --- Jens Povelsen Hielden har bekommet saasnart den Tiid er indløbet inden hvilken Arbeidet efter ovenstaaende Contract skulde være gjort. Hertil forpligter jeg mig under min Haand og Segl. Ellev Ole Søn.» Opphavleg var det ikkje tanken at det skulle bli fast skule på Hellan, men vera heim åt ein av lærarane i Vuku. Men etter kvart kjem tanken opp om ein fast skule der, og ved ein prostevisitas i Vuku den 25 juli 1824 vart det gjort vedtak om «at gjøre et forsøg» med den faste skule på Hellan. Og den 20. november same år vart desse reglane for skulen godkjende: 1. «Den faste Skole tillegges 17 Gaarde og 30 Husmænd. 2. Der gives Undervisning i Religion, Skrivning og Regning. Ved Læsning benyttes Fædrenelandets Historie og Geographi i Bogen dette betreffende. 3. Distriktets Børn undervises 40 Uger nåar de er under 12 Aar. Børn over 12 Aar soger Skolen 8 a 9 Maaneder. Andre fra Om gangsskolens Distrikter kan ogsaa fordre deres Børn i den faste Skole paa nogen Tid. Dog skal der om først tales med Læreren, og nåar disse da taaleligen kunne læse i Bog. Naar Skolens Dicipel antal er 30, behøver han paa denne Tid ei at Tage saadanne. 4. Confirmanterne fra Vuku Annex søger Skolen om Vinteren. 5. Skolelæreren avgiver paa sin Gaard Locale til Skolen, og bliver det Plikt for ham at vedligeholde de paa Skolej orden opførte Huse saaledes at ingen Hovedreparation ved hans Forsømmelse bliver nødvendig. 6. Skolelærerens Løn: 1. Skolejorden 20 mæling god Jord af Gaarden West Hielden. 2. Af Kassen 30 Spd. 3. 17 Gaarders Opsiddere har til den faste Skole aarlig at erlegge til Skolelæreren 48 Skilling fordi han seiv holder sig Kost de Dage han ellers skulde have nydt paa Gaardene som udgjør 6 Spd. og 4 ort. Og et læs Ved af hver af de 17 Gaarde. Hvad mere i Tilleg han bør have i sin Løn av Skole-Kassen vil nær mere i Skolekommissionen blive at bestemme. Desformedelst maatte et nyt Skoleombud for en omgaaende Skolemester op rettes hvorved Stiklestad Sogn afgaar 15 Gaarde der med Efskind-Grend, Balgaard-Sletten, Jøsaas-Grend og Dillan ud gjør tilsammen 41 Gaarde.
---- 173 Bind 2A --- Saaledes er nu i Vuku Annex 4 Skoledistrikter: Det ser ut som det har vore mykje motvilje i krinsen mot at det skulle bli fast skule på Hellan. Dette er heller ikkje så rart når ein veit at skulen var lagt i em utkant, vel 2 km frå brukbar veg, og at alle konfirmantane i sokna skulle møta på denne avsides staden ein gong for veka gjennom heile vinteren. Alt i 1825 sende nokre bønder f krinsen søknad om at den faste skulen på Hellan måtte bli lagd ned. Spursmålet om dette vart teke opp på ein visitas den 26. juli 1826. Det ser ut som Hans Efskind ikkje ville bu på skulen, og det er mykje truleg at det er han som er hovudmannen for dette framlegget. Til denne var og kalla inn 10 bønder, visstnok dei som hadde sendt søknaden, — Ivar Ekren, Morten Kulstad, Ole Storvuku, Mikkel Prestegaard, Ulrik Vuku, Tommas Grunnan, Rasmus Midt-Grunnan, Mikkel Vangstad, Lars Ulvild og Peder Ulvild. Dei fekk da vite at biskop Bugge ikkje ville gå med på å legge ned fastskulen etter at han hadde vore i gang så stutt tid. Dei vart så tilspurde om dei fram leies gjorde krav på å få skulen nedlagt som fast skule. Til dette svara dei alle nei. Men dei kom med eit anna framlegg som gjekk ut på at borna skulle ha undervisning i omgangsskule på gardane frå 1. november til ut februar. Brandt synes at dette er eit rimeleg fram legg og lover å stø det når han sender det til bispen. Men denne ville ikkje høre snakk om noko brigde i det som var vedteke, da han fann at dei grunnar som var førde for å leggje ned skulen ikkje var noko å bry seg om. I eit noko skarpt skriv til Skule-Kommisjonen av 27. september 1825 seier han mellom anna: «Det vil ikke lade sig gjøre at en Skoleholder baade kan være omgaaende og Lærer ved en fast Skole, hvorfor det bliver nødvendigt at Hans Efskind avskediges fra et av disse Skolehold.» Det er Hans Efskind som er tilsett som lærar ved den faste skule, men av di husa der enno ikkje er i stand, bur han på Midt-Grunnan, som han kjøpte i 1820 og selde i 1830, og dit hadde han ført avlinga frå skulejorda. Om dette seier bispen i same
---- 174 Bind 2A --- skrivet: «Hans Efskinds private Fordel kan ikke her komme i Betragt ning, og derfor er det aldeles utilladelig at han bortfører Hø og Halm fra Skolejorden. Mange bryderier vilde undgaaes, hvis et dueligt Subjegt der ingen Gaard har i hende, bliver utset til Lærer ved den faste Skole og der havde sit rette Bopæl. Saaledes var ogsaa Meningen fra først, og saaledes blev Forslaget om en fast Skoles Oprettelse i Vuku anbefalet av mig til den nuværende Regjering. Men Hans Efskinds Egennytte synes at være kommet med i Spillet, og at denne ennu ikke er mettet, ser man af hans tilbagefølgende Ansøgning om forhøiet Løn.» Det vart no så at Hans Efskind tok bustad på den nye skulen da husa var ferdige, og heldt skule der. Men folket i krinsen vart aldri nøgd med at den faste skulen skulle vera på Hellan. Den 11. september 1839 vart det i eit sammøte av skolekommisjonen og formannskapet gjort eit slikt vedtak: «I Betragtning av at den faste Skole i Vuku ei fortiden, fornemme ligen paa Grund av dens Beliggenhed ingenlunde fylder sin Bestem melse, vedtager Formandskabet at den med Stiftsdirektionen apro bation midlertidig bliver at indstille, forsaavidt Vintermannederne angaar.» I 1843 døde Hans Efskind, og no kom det op på ny spursmålet om å flytje eller leggje ned skulen, og den 11. mai 1844 vart dette spursmålet teke opp i eit sammøte av skulekommisjonen og formann skapet. I dette møte vart det lagt fram eit tilbod frå godseigar Nicolai Jensen om å yte 100 spd. til utgiftene med å flytte skulen på desse vilkår: «Bidraget f alder tilbage til mig eller den der overdrages min ret forsaavidt i mod formodning Fastskolen igjen skulde ophøre, eller der med den, efterat man er gjort opmerksom paa hans Feil, beholder en Lærer som viser sig forfalden til Drukkenskab, eller viser sig for sømmelig, udyktig, uredelig eller paa anden maade uverdig til den betroede Post.» I same møte vart det valt ei nemnd som skulle koma med fram legg om kva dei skulle gjera med skulen, og valde vart: Lensmann Rygh, Anders Stubskind og Peder Borgen. I eit møte i 1845 kjem nemnda med framlegg om at skulen skal flyttast, og ikkje leggjast ned som fast skule. Dette vart samrøystes vedteke, og nemnda fekk så pålegg om å finne ein høveleg stad, og koma med framlegg om alt som vedkom flyttinga. I dette møte blir det og gjort vedtak om å leige bort skulejorda og husa på Hellan for året 1845 til Ole Ellingsen for 16 spd.
---- 175 Bind 2A --- I eit seinare møte melder nemnda at dei hadde sett bcg ut eit jord stykke av garden Ekren og hadde vorte samde med mannen der om eit makeskifte. Om vilkåra for dette er det ikkje sagt noko. Det vart og vedteke å sette bort flyttinga av husa til Johmnes Jøsaas for 99 spd. Noko anna byggearbeid tok Ole Balgaard på seg for 80 spd. Så snart husa var i brukbar stand i 1846, vart Johs. Rygh tilsett som lærar der, og flytta inn om hausten. Etter at skulen var flytta til Ekren, vart krinsane omregulert såleis at fastskulen fekk dei gardane som no er lagt til Vuku krins. I februar 1861 melder presten Andreas Steen til skulekommisjonen, at husa ved Vuku fastskule er rotne og mykje brøstfeldige, og at ein «hovedreparasjon» difor må til. Kyrkjesongar Hage og John Grunnan vart oppmoda om å koma med framlegg om kva som burde gjerast. Noko framlegg frå desse finst ikkje, heller ikkje har dei drøfta saka på dei møta som er haldne etterpå. Men dei må vel ha funne ut at det ikkje lønte seg å vøle om den gamle hovudbygninga; for av rekne skapen for den nye hovudbygninga som no vart oppsett, syner det seg at dei allerede i april 1861 hadde teke til å kjøpe trematerial til nytt hus, som vart opptømra same sommaren. Ole A. Grundvald (Hellan) og Ole A. Stubskind tok på seg opptømringa, grunnmuren og kjellaren for 100 spd. (400 kr.). Ole Hallan tok på seg inreiingsarbeidet, utvendig bordkleding og noko anna snikkararbeid for 195 spd. 16 skil. Det meste var på akkord, og for det som var gjort for dagpengar, fekk han 1 ort og 10 skil. (kr. 1,13) for dagen. Av andre prisar som vart nytta ved denne bygginga kan ein nemne: Ein langtømmerstokk var betalt med kr. 1,20, for 2" golvplankar 10 øre, og for 1" bord 3 øre for alna. For vanleg handlangararbeid 60 øre pr. dag. Dei har halde på 3 år før huset var i full stand. Rekneskapen er avslutta den 19. september 1863 og syner at huset kosta 683 spd. 2 ort 23 skil ling (kr. 2734,37). Det var eit stilfullt og vakkert hus med 1 høgd, 14 m 1., 7,76 m b. og 2,9 m under taket i alle rom. Det var gang, 1 klasserom og lærarbustad med 2 rom, kjøken og eit kvistrom. Men dette huset hadde ord for å vera utett og kaldt, og på sume stader ville soppen eta det opp. Det gjekk ikkje meir enn 30 år før det synte seg at huset var alt for lite. Barnetalet auka, og skuletida vart utvida, so dei måtte leige rom for ein klasse utanfor skulen. Og da det i 1915 vart 4-delt skule mot før 3, så kom spursmålet om kva ein skulle gjera med skulen, opp for alvor. Men noko vedtak om det vart ikkje gjort før kyrkjedepartementet i 1918 kom med påbod om at det skulle vera lærarbustad for alle lærarane innan 10 år. Da det i Vuku skule heller
---- 176 Bind 2A --- ikkje var lovleg lærarbustad, vart det gjort vedtak om å byggje ny skule med bustad for begge lærarane i krinsen. Den 21/1 1919 vart planen drøfta og godkjend av skulestyret. Huset fekk 2 klasserom, nandarbeidsrom og bustad åt 2 lærarar. Den gamle skulebygninga er innbygd i andre høgda i lærarbustaden, soleis at den gamle skulestova no er handarbeidssal. Huset vart oppsett sommaren 1920 av Karl Grindberg, og kosta i full ferdig stand kr. 61 547,73. Skulen vart teken i bruk same hausten, men vart heilt fullført året etter. Den 9. juli 1922 vart skulen vigsla med ein vakker fest, der folk frå krinsen og andre kantar av bygda var samla. Veggene var prydde med eit bilete av den gamle skulen, — måla og gjeve til skulen av lærar Ingvar Dillan, — og bilete av dei lærarane som hadde vore tilsette ved skulen, var skaffa med samanskot av folk i krinsen. Sokne prest Krohn heldt vigsletalen, og av dei songane som vart brukt, hadde lærar Ole Moe dikta 4. Den eine om dei gamle er teken med her: Vi mindes vil de gamle som nedlagt har sin stav og takkens blomster samle og strø på deres grav. De hadde i sit eie den tro, som eies må av dem der baner veie der livets land skal nå. De kjendte ofte suset av motstands kalde blæst, men når de kom i huset da blev der dag som fest. Da sat man rundt om bordet, da duftet det av bar, da lærtes av Guds-ordet for barn, for mor og far. Høit læste barneflokken, det hørtes langt på lei omkap med spinderokken og øksehugg mot mei.
---- 177 Bind 2A --- Dog var det dette virke der tit blev overset, som skole, hjem og kirke fikk sammenlagt til et. De plantet og de våndet så godt som de formåd, og derfor kanske landet har nåd dit det har nåd. Så mindes vi de gamle som nedlagt har sin stav, og takkens blomster samle og strø på deres grav. DEN FASTE SKULE PÅ VERDALSØRA Den andre faste skulen vart skipa i 1826 på Verdalsøra. Den 17. april dette året vart det halde eit møte i bygdekommisjonen, der medhjelparane Jacob Minsaas, Mikkel Hofstad, Ole Ness samt jekt eigar Tommas Moe og gjestgivar Mons Moe var innkalla. Prost Brandt heldt der fram at det var kome sterke oppmodingar både frå dei som budde på Øra og frå krinsen ikring, om åfå ein fast skule. Det syner seg på ymse ting at det var nok Brandt sjølv som ivra mest for å få til denne skulen. Det ser ut som alt var ordna før møtet, så dette hadde berre å gjera vedtak om det som Brandt la fram. Han hadde m. a. tinga med ein Hans Falch, som budde på Garpen, om åfå kjøpe husa hans til skulehus. Han kravde 100 spd., men dei baud han 90, og da han tok dette tilbodet, kjøpte dei husa. Så vende dei seg til løytnant Bang som da var eigar av Maritvold, om åfå leige eller kjøpe skulejord. Men da han kravde so reint urimeleg både for bygsel og kjøp, vende dei seg til Peder Trygstad, som no var eigar av Borgen. Av han fekk dei leige 20 mælingar jord for ei bygsel av 50 spd. og ei årleg avgift på 26 spd., så lenge jorda blir brukt til skulejord for fastskulen. Reknaskapen som er oppgjort for 1826, ser slik ut:
---- 178 Bind 2A --- Til denne skulen vart lagt Verdalsøra og 14 gardar omkring. Til saman 71 huslydar med ei folkemengd på 325 og 128 skulepliktige born. For å greie dei omframt utgifter som dei hadde hatt med å skipe denne skulen utan å gå skulekassa for nær, sende dei 2 mann utover krinsen til å samle inn friviljuge gåvor. Av 204 personar som har gjeve frå 1 ort til 2 spd. har dei på denne måten fått inn 38 spd. 2 ort og 12 skil. Men da det enno vart for lite til å få skulen i brukbar stand, tok Brandt på seg å innreie skulestova og bordkle den sida av huset som vende mot Øra på eigen kostnad. Likeså har Brandt lagt ut 30 spd. av si eiga kasse til vidare utdaning for læraren. Det var Jørgen Aagaard som vart tilsett som lærar, og han vart send til Garnisonsskulen i Trondheim for å sette seg inn i metodane med «vekselundervisning» m. v. Skulen vart ordna presis som fastskulen på Hellan både med skuletid og lærarløn. Læraren skulle få 50 spd. av skulekassa og 48 skil. og 1 lass ved av kvar bonde i krinsen utan om Øra. Stiftsdireksjonen hadde ikkje fått noka melding om at ein ny fast skule var i emning før alt var ferdig. I den meldinga som Brandt da sender til Stiftsdireksjonen om den faste skulen som var skipa på Verdalsøra, seier han millom anna: «Jeg erkjender gunstige høie Her rer, den urigtige Fremgangsmaate fra min Side ved uden Tilladelse at have etablert en fast Skole ved Werdals-Øren i Stiklestad Hovedsogn. Men da foruden Distriktets Trang hertil og Paatrengenhed i denne Henseende, og saa den fuldeste Vished om at en lignende vilde blive oprettet paa Kirkesangerens Gaard, syntes jeg det passende at alle 3 faste Skolers Regulering paa en gang blev stadfestet.» Ordninga vart godkjent av kyrkjedepartementet den 22/6 1828. Den tredje faste skule som er nemnd her, er ei millombils ordning såleis at klokkar Elias Balgaard fekk halde den skulen som var tillagt hans post, heime på Lyng. Denne fyrste skulen var på Garpen, og vart der til 1847. Skule jorda var den same som no. I 1896 kjøpte kommunen jorda for 2000 kr. av Gustav Faaren, som da var eigar av Borgen. I 1864 vart det gjort vedtak om at skulejorda på Verdalsøra skulle vera den lovfeste etter skulelova av 1860. I eit møte den 3. oktober 1846 vart det vald ei nemnd til å koma med framlegg om kva som var å gjera med husa på den faste skulen på Verdalsøra. Barnetalet hadde auka, så husa no var altfor små Nemnda kom med framlegg om å kjøpe ein stovebygning på Ner-
---- 179 Bind 2A --- Verdalsøra gamle skule Verdalsøra nye skule. 12
---- 180 Bind 2A --- Faaren til skulehus, og samstundes skulle dei der få eit rom til dei offentlege møte for bygda. Huset vart kjøpt for 180 spd., og i 1847 vart det flytta og oppsett der skulen på Verdalsøra står no. Kostnaden med flytting og oppsetting kom på 419 spd. 2 ort 20 skil. Det vart innreidd lærarbustad med 2 rom, kjøken og eit kvistrom, samt 2 klasse rom. Medan det ikkje var bruk for meir enn eitt, vart det andre brukt til møterom. Men da skulen i 1866 vart 4-delt med Johannes Faber som 2. lærar, måtte dei flytte derifrå med møta. Men barnetalet voks, og større krav vart sett til finare klassedeling, så skulen kunne ikkje berge seg med 2 klasserom. I 1895 vart det difor gjort vedtak om å byggje ny skule for krinsen. Til å stå for det heile vart det vald ei nemnd med Johan Getz som formann, og desse andre: lensmann Wessel, lærar Olsen, Mikal Bjartnes, B. Mikvold og N. Hynne. Anders Lund tok på seg å skaffe huset i fullt ferdig stand for 6700 kr. Huset vart oppsett sommaren 1896, og den 16. oktober året etter vart det godteke av byggjenemnda. I dette huset er det 4 klasserom og eit par små rom. Dei gamle klasseroma vart innreidde til bustad åt 2. læraren. Med den store utviding som Verdalsøra har fått i dei siste 20 år, vart denne skulen og snart for liten. For 2 av dei 10 klassone skulen no har, er det leigd klasserom utanfor skulen. I samsvar med auking av klasser voks også talet av lærarar, så den gamle lærarbustaden vart for liten. Da det ikkje synte seg formålstenleg å utvide den gamle, vart det i 1922 bygd ny lærarbustad for 4 huslydar. 2 for lærarar i storskulen og 2 for småskulelærarar. Dette huset er av stein og er bygd etter plan av Paul Gran og med han som byggeleiar. I full ferdig stand kosta det kr. 66 147,46. Det gamle huset vart selt, og er no samlingshus i Ness. Frå 1827 til 1860. I 1827 kjem den fyrste norske skulelov — Lov om almueskole væsenet paa landet. Denne lova sette små krav, og dei framsteg skulen i Verdal gjorde etter dei føresegner som er sett der, er ikkje store. At kvart barn skulle ha minst 3, og der det ikkje let seg gjera, minst 2 månader skule for året frå 7 —B års alderen til dei vart konfirmerte, var fastsett før. Heller ikkje viser ho til andre inntekter åt skulekassa enn dei som har vore før. Det finst i det heile svært lite i denne lova som kan føre
---- 181 Bind 2A --- skulen nemneverdig lenger framover enn etter det som er fastsett frå 1796, og eit departementsskriv av 1816. Ei av dei viktigaste føresegner i lova var at skrivning og rekning skulle vera tvungne fag, mot før valfrie. Men etter det ein veit frå dei som gjekk på skule frå 1830 og oppover til 50-åra, så var det få som fekk læra å skrive, og skriftleg rekning var det ikkje tale om. Det hende at nokre av dei flinkaste gutane kunne få lære å skrive bokstavar og samanskrift, men sjeldan eller aldri gjentene. Dei som hadde trong til å læra å skrive og rekne, tok anten privat undervis ning, eller dei fekk hjelp av ein omfarande lærar som var lønt av det Lyngske legat. Eit framsteg er det at lova peikar på ei betre utdaning for lærarane. For kyrkjesongarar og lærarar ved faste skular skulle det skipast lærar skular, og omgangsskulelærarane skulle få undervisning av kyrkje songaren ved hovudkyrkja under tilsyn av soknepresten, og til slutt prøvast av prosten. Lova av 1827 vart ikkje ansa stort av dei gamle lærarane. Dei heldt fram som dei hadde gjort, men etter kvart som det kjem lærarar med betre utdaning, vinn skulen seg smått om senn. Noko omskipling vart det likevel etter at denne lova var komen. Det vart teke opp tal over alle bustadene i prestegjeldet, og etter dette er det i 1828 307 gardar og 846 skulepliktige born. Stiklestad og Vinne har til saman 182 gardar og 507 born, Vuku 125 gardar og 339 born. Prestegjeldet blir så delt i 10 skuledistrikt, 6 i Stiklestad og Vinne og 4 i Vuku. Etter denne ordning skulle kvart barn få 8 a 10 veker skule for året. Men stiftsdireksjonen er ikkje heilt nøgd med det, og seier m. a. i eit skriv av 19/11 1828: «8 alO uker om aaret kan være godt at begynde med, men jeg maa dog bede, at gjøre presteskabet opmerk som paa at loven dermed ikke er oppfyldt, da den bestemmer i det mindste 3 maaneders undervisning for aaret og ikke tillader 2, andet end paa de steder hvor omstendighederne gjør en lengere undervis ning umulig.» Etter dette vart skolekommisjonen nøydd til å gjera ei omskiping, og for å få den skuletid som lova kravde utan at det vart for lang tid på kvar lærar, måtte dei tilsette 2 nye lærarar. Den 14. september 1831 gjer kommisjonen framlegg til ein ny skipnad. Etter denne vart prestegjeldet delt i 12 distrikt, 7 i Stikle stad og Vinne og 5 i Vuku. Denne ser slik ut:
---- 182 Bind 2A --- Stiklestad og Vinne sogn. 1. Fastskolens District: «Verdalsøren og Gaardene Maritvold, Micvold John, Do. Christen, Rechvold, Nestvold Marta, Nestvold Mons Moe, Nestvold Anders, Nestvold Thore, Nestvold Halvor, Borgen, Østvold, Gudmundhuus, Lien, Holmsveet, Holmen og Fæby, er 17 Gaarde med ]'ørgen Aagaard som lærer. 20 Spd. i Løn. 2. District: Haug, Do. Peder, Svedjan, Sissellien, Slottet, Bjartnes, Stiklestad 4 Gaarde, Ekle, Hægstad, Hallem 4 Gaarde, Vestre Lyngaas, Øgstad, Prestegaarden, Moe, Lyng 3 Gaarde, Haga 3 Gaarde, er 26 Gaarde med Ole Sehm som lærer. 20 Spd. i Løn. 3. District: Kausmo, Nordberg 2 Gaarde, Ydse 2 Gaarde, Svinhammer, Tro nes, Myhr, Aakerhuus, Mickelsgaard, Fleskhuus 2 Gaarde, Schem, Lechlem, Scherseth 2 Gaarde, Raaen, Togstad, Græsseth, Huusan, Huusbye, Qvam, Qvamme, Høen, Auglen, Solberg 2 Gaarde, Raaen, Hestegrei, Minsaas 2 Gaarde, er 32 Gaarde med Aage Lyng som lærer. 25 Spd. i Løn. 4. District: Forbregd 2 Gaarde, Lein, Sørhaug, Landstad, Sand, Ockuld, Wisth 2 Gaarde, Schjørholm, Kulstadvigen, Wigen, Tiller 2 Gaarde, Tufseth 3 Gaarde, Axness 4 Gaarde, Dalemarken, Aspaas Hofstad 2 Gaarde, Marken 3 Gaarde, Lund 2 Gaarde med Ingebrigt Moe som lærer. 20 spd. i Løn. .5. District: Muhsem 3 Gaarde, Tømmeraasen, Senne 2 Gaarde, Fixe, Aasen, Snausen, Schrove 5 Gaarde, Schrove-Mælen, Faaren 2 Gaarde, Schey, Jermstad 3 Gaarde, Spandet, Trygstad 2 Gaarde, Folioen, Kraag, Østre Lyngaas, Echloe 3 Gaarde og Landfald er 31 Gaarde med Tore Østgaard som lærer. 25 Spd. i Løn. 6. District er hele Winne Sogn undtagen Lerfaldkaalen 2 Gaarde, er 27 Gaarde med Johannes Gudding som lærer. 20 Spd. i Løn.
---- 183 Bind 2A --- 7. Di stii et: Gudding 2 Gaarde, Melby, Østgaard, Sundby 2 Gaarde, Sundby haugen, Lunden, Bjørken, Schjørdal, Ness 5 Gaarde, Lerfaldaunet, Lerfaldkaalen 2 Gaarde, Leehness 2 Gaarde, Rosvold 6 Gaarde og Sør Haga 2 Gaarde, med Ole Hage som lærer. 20 Spd. i Løn. Wukku Annex-Sogn. 1. Fastskolens District: Stor-Wuchkue, Lille Wukkue, Præstegaard, Wukkue, Kulstad, West Hjellan, Midt-Hjellan, Do., Øst Hjellan, V. Grunden, M. Grun den, Do., 0. Grunden, Saugkind, Wangstad, Markedalsenget og 10 Beboere i Ulvilden med Hans Efskind som lærer. 50 Spd. i Løn. 2. District 1. Rode: Westre Balgaard, Wohlen, Wohlen, Reppe, Stubskind, Do., Do., Do. 2. Rode: Bjørgan, Halseth, Lundskind, Øfskind, Do., Breding, Do., Echren. 3. Rode: Østness, Mønnes, Do., Do., Slapgaard, Do., Balgaard, Do., Qvelstad, 26 Gaarde med kirkesanger Qyelstad som lærer. 28 Spd. i Løn. 3. District: 1. Rode: Oppem, Qvelloe, Do., Lefring, Do., Tromsdahl, Do., Stene, Do., Dillan, Jødsaas, Do. 2. Rode: Molden, Garness, Schafhaug, Do., Indahl, Do., Do., Østre Indahl, Aasan. 3. Rode: Suul 10 Gaarde, er 31 Gaarde, med Christopher Aarstad som lærer. 25 Spd. i Løn. 4. District: 1. Rode: Nedre Holmen, M. Holmen, Leerhoug, Fossnesseth, Do., Storstad, Do., Do., Aarstad, Do., Do., Lindseth, Qvelmoe, Do. 2. Rode: Kjesbu, Kluchen, Do., Aasen, Brækken, Holmli, Do., Do., Flyum. 3. Rode: Haugan, Bjørstad, Do., Bynen, Røe, Do., O. Holmen, Do., Do., Moen, er 33 Gaarde, med Ole Efastsen som Lærer. 25 Spd. i Løn.
---- 184 Bind 2A --- .5. District: 1. Rode: Wolden, Kolstad, Do., Warslot, L. Langdal, Lillegaard, Saugvold, S. Langdal, Zætter, Green, Do., Lerseth, Nonseth, Telsnes 2. Rode: Kulslie, Do., Ellnes, Do., Ørthugen, Mælen, Næsseth, Haugen, Bjertan, Aakervold, Aakran, Schjekkermoe, Hjeldmo. 3. Rode: Helgaas, Do., Klæppen, Julnesseth, Snekkermoe, Otter moe, Brathaas og Wæhrens 7 Beboere, er 34 Gaarde med Ole Holm (Holmen) som Lærer. 20 Spd. i Løn. Denne skuleskipnaden vart godteken av Stiftsdireksjonen, og vart i det store og heile, berre med ymse små brigde, slik til 1860. Men det vart eit fælt strev med å få borna til å gå regelmessig på skulen. Lærarane hadde strengt pålegg om å melde alle som ikkje søkte skulen den tid som var fastsett. Foreldra eller husbondsfolka åt desse fekk først åtvaring, og hjelpte ikkje dette, måtte dei betale bot. I 1838 er ikkje mindre enn 48 husfedrar på mulkteringslista med ei bot frå ei ort og opp til ein spd., og ein samla sum på 15 spd., og da desse bøtene kom til inntekt åt skulekassa, hadde denne god inn kome av at borna var borte frå skulen. Dei lønene som her var sette, vart for dei fleste auka når dei hadde tent nokre år. Som regel får dei eit tillegg når dei har tent i 7 år, men det er skolekommisjonen som avgjer kor stort det skal vera. Som regel er tillegget på 5 spd. Alle som sat på matrikulerte bruk, anten det var stort eller lite, hadde plikt på seg til å ta skulen når turen kom til dei. Dei som hadde så små og låke hus at det ikkje var plass til barneflokken, måtte syte for at ein annan tok skulen den veka dei skulle ha han. Under slike høve var det ikkje råd å bruke stort av undervisnings middel. Det einaste utlegg skulekassa hadde til slikt, var til bøker åt nokre fattige born som ikkje hadde råd til å kjøpe dei sjølv. Fyrst i 1854 finst denne lista over innkjøpt undervisningsmateriell: 144 eks. av Grøgaards lesebok 6 sætt læsetabeller 6 » forskrifter 1 psalmodiko 10 st. skoletavler 48 » stentavler 1 veggkart over Europa 10 sætt rægnetabeller 6 psalmebøker 1 kiste til deri at transportere skolematerial.
---- 185 Bind 2A --- I 1857 vart det gjort vedtak om å skaffe kister til skolemateriellet for alle omgangsskular, 11/ 2 aln. 1. og % aln. b. og 8 tommar høg. Mange ting tyder på at folk blir mindre godt nøgd med omgangs skulen. I 1854 kom det søknad frå dei som vart skilde ut frå Vuku fast skule, da han vart flytta frå Hellan, om å få fast skule på Øst-Grunnan eller i Ulvilla. Skulekommisjonen gjer da vedtak om at 1. og 2. rode skal få fast skule hos Elling Skrove på Østre-Midtgrunnan, medan 3. rode i distriktet (Midtholmen og Aarstad-grenda) fram leies skulle ha skulen på omgang. Dei gardane som vart lagde til den faste skuie på Grunnan, måtte skaffe noko ved til skulen. På dei som hadde skog, vart det frå l/ 2 til 2 famnar på kvar, og dei som lite eller ingen skog hadde, måtte betale B—l 6 skilling. Men i 1857 vart det omgjort såleis at lærarane ved dei faste skular skulle ha 14 spd. året i pengar for å halde ved til skulen. Dette vart likna ut etter matrikkelen og innbetalt til skulekassa. I 1857 kom prost Koch som sokneprest til Verdal. Han hadde stor omsut for skulen og tok straks til å rette på ymse ting. Alt i 1858 gjer han framlegg om å ta 20 mælingar jord av prestegården til skulejord for ein fast skule for Jermstadgrenda. Men skulekommisjo nen torde ikkje gå med på det av omsyn til kostnaden med å få opp husa. I same møte gjer han fremlegg om å søkje formannskapet om å løyve 100 Spd. til auking av lærarlønene. Framlegget fall mot 3 røyster. Eit framlegg av J. G. Monrad om 70 spd. fekk heller ikkje fleirtal. Ole Hage prøvde så med 50 spd., og det gjekk samrøystes. Dette vart so delt mellom lærarane med 2 til 7 spd. på kvar. Omgangsskulen hadde no halde fram i vel 60 år, og trass i alle feilor denne skuleskipnaden hadde, må ein vel kunne seia at han etter tilhøva hadde gjort eit godt arbeid og vore til gagn for folket. Dei aller fleste hadde da lært å lesa i bok, og religionsbøkene hadde dei lært utanboks så langt som dei makta. Sume hadde og lært å skrive. Ein skai heller ikkje vente så mykje av ein skule som i alle måtar var så primitiv som omgangsskulen for 100 år siden. Noko av det verste var at dei ikkje kunne få brukbare lærarar. Det hende se£ no og da at ein og annan gåverik idealisten gjorde skulearbeidet til livsyrke. Desse skaffa seg — anten ved å få undervisning hos presten eller på annan måte ■ — gode kunnskapar som dei spreidde ut mellom bygdefolket. Men hadde dei ikkje noko anna yrke attåt som gav tilskot til levemåten, vart det berre armoda, og da folk i den tid for det meste vart vurdert etter medel og sosial stilling, hadde ein om
---- 186 Bind 2A --- gangsskulelærar av dette slaget liten vyrdnad mellom folk. Det var difor heller ikkje mange som slo inn på dette. Ein stor part av omgangsskulelærarane tok på seg skulearbeid i 7 år for å gå fri for hertenesta. Desse var som regel gardmannssøner, og sume hadde gard sjølv. Dei tok det heller lett med skulearbeidet og tok avskil så snart dei 7 åra hadde gått. Husværet som omgangsskulen måtte ta til takke med, var heller ikkje alltid so bra. Det hende ofte at det same romet vart nytta både til skulestove, daglegstove for huslyden, kjøken og soverom. Skulen åtte korkje innbu eller undervisningsmiddel. Borna vart sette kring eit stort bord, og læraren for enden av bordet. Dei som ikkje kunne få plass der, måtte slå seg ned der det helst høvde. Noka klassedeling etter alder og kunnskaper var det ikkje. Det var religionsbøkene, — nytestamente, katekisma, Pontoppidans forklaring og salmeboka — som vart nytta både som lese- og lære bøker. I 30-åra kom Herslebs og Wexels bibelsoge. Så snart dei på sett og vis kunne stave seg fram på eiga hand, fekk dei ei lekse i ei av desse bøkene. Dei gjekk da fram til læraren, som hjelpte dei igjennom det ein gong. Dei gjekk så på plass og las så høgt som dei kunne, for da gjorde det mest mon, trudde dei. Når dei så meinte på å kunne det, gjekk dei fram til læraren for å bli høyrd. Kunne dei så leksa, fekk dei ei ny, men i motsett fall måtte dei skure på med det same til læraren tok det godt. Morgon og kveld var det andakt. Dei song da salmar og las som regel bøner av ei bønebok eller av salmeboka. Sume las eit bibelord og tala over det. I desse andaktene var gjerne heile huslyden med. I denne tida brukte dei strenge straffemåtar. Både nevane og «meister Erik» var viktige faktorar i oppsedingsarbeidet. Men det gjorde ikkje noko, tvert imot. Det var ålmenn tru at skulle det bli folk av ungane, og skulle dei få nokon lærdom i dei, så måtte det bankast inn. Difor vart ogso skulemeisteren til ein busemann som borna hadde stor age for. Med få unnatak var vel både dei ytre tilhøva og sjølve under visninga nokså prosaisk. Det er Bjørnson som i «En glad gutt» har lagt ein romantisk dåm over denne skulen. Skulen frå 1860 til 1889. I 1860 kom det ei ny skulelov — lova om «almueskolevæsenet paa landet». Etter dei føresegner som denne lova kom med, måtte mykje av skulestellet skipast om. Det som braut mest med den gamle ord ning, var påbodet om at alle krinsar som var så tettgrende at 30 born
---- 187 Bind 2A --- kunne koma til skulen kvar dag, skulle ha fast skule med serskilt klasserom. I andre krinsar kunne det framleis vera omgangsskule på gardane. I 1861 kjem det i samhøve med dette ei ny krinsinndeling, soleis: Fastskulen pa Verdalsøra med dei gardane som før var lagde til krinsen, men med det brigde at Kausmo blir lagt til, og Reitan blir teken ifrå og lagd til Sjøbygda. 1. Lærar Jo hannes Rygh. Vestre Sjøbygdens krins: 2. Leklem, Sem, Trones, Svinhammer, Aakerhus, Myr, Skjærset, Raaen, Mikkelsgaard, Fleskhus, Holme, Nordberg, Ydse og Reitan med skule på Aakerhus. Lærar Erik Larsen. Østre Sjøbygdens krins: 3. Togstad, Gresset, Husby, Stavlund, Husan, Kvam, Solberg, Auglen, Kirkeraaen, Fleskhusraaen, Kvammet, Høen, Hestegrei, Minsaas, Bakenget og Sørhaug med skule på Auglen. Lærar Erik Larsen. 4. Forbregd krins: Sand, Landstad, Vist, Oklan, Lein, Forbregd, Skjørholm og Hallem med skule på Forbregd. Lærar Hans Hallem. 5 Stiklestad krins: Øgstad, Stiklestad, Bjartnes, Haug, Ekle, Hegstad, Lyng, Haga samt 3 av Rosvoldgardane med skule på Ekle. Lærar Hans Hallem. 6 Sør Leksdalen krins: Alle gardane i Sør Leksdalen, samt Ausa og Tømmeraasen med skule på Senne — seinare på Fikse. Lærar Erik Trøgstad. Leksdalen millomste krins: 7 Bunes, Lund, Karmhus, Marken, Hofstad, Sætran og Tiller med skule på Hofstad. Lærar Erik Trøgstad.
---- 188 Bind 2A --- Nord Leksdalen krins: Aspaas, Dalemark, Aksnes, Tuset, Viken, Kulstadviken og Hauka grenda med skule på Dalemark. Lærar Erik Trøgstad. Follo krins: Moe, Prestegaarden, Lyngaas, Follo, Spandet, Jermstad, Schei, Trøgstad, Togstad, Eklosveet, Eklo, Landfall, Rognhaug, Faaren og Vohlen med skule hos læraren, Johan Magnus Johnsen. Skrovegrenda med Reppe og Bjørgan skulle ha omgangsskule. Lærar Johan Magnus Johnsen. Ness krins: Leirfald, Kaalen, Sør Rosvold, Lennes, Ness, Leirfaldaunet og Skjørdal med skule på Millotn Ness. Lærar Anders Balgaard. Sundby krins: Hagaenget, Lunden, Haga søndre, Bjørken, Sundby, Østgaard, Melby og Gudding med skule på Sundby, Lærar Anders Balgaard. Steinsgrenda med Opheim, Levring, Kvello, Tromsdal og Jøsaas skal halde fram med omgangsskule inntil vidare. Lærar Jakob Aas. Garnes krins: Molden, Garnes, Skavhaug, Aasan og Indalen med skule på Garnes. Lærar Jakob Aas. Su ul kr w Heile Suul-grenda med skule på Karlgaard. Lærar Jakob Aas. Vuku jastskule med dei gardane som før var lagt til og med tillegg av Vest Hellan. Lærar Paul Schjefloe. Grunnan krins: Mellom- og Aust Hellan, Grunnan, Vangstad, Leirhaug, Foss nesset, Storstad, Prestenget, Brekka, Ulvilla og Saugkinn med skule på Østre-Midt grunnan. Lærar Elling Skrove.
---- 189 Bind 2A --- 18. Midtholmen og Aarstadgrenda skulle halde fram med omgangs skule. Lærar Elling Skrove. Holmli med Kjesbu, Kluken, Aasen og Flyan, omgangsskule Lærar Per Musum, konstituert. 19. Haugan, Bjørstad, Byna, Røe, Overholmen, Overmoen og Kol stad. Lærar Per Musum. 20. Volden, Leirset, Nonset, Kulsli, Elnes, Telsnesset og Sundby enget, omgangsskule. 22. Lærar Johannes Kluken. Bjarten, Melen, Nesset, Ørtugen, Haugen, Aakran, Aakervollen, Skjækermo og Helmo, omgangsskule. 23. Lærar Johannes Kluken. 24. Helgaadalens krins, omgangsskule. Lærar Johannes Kluken. 25 Veren krins, omgangsskule. Lærar Johannes Kluken. 26 Vinne sokn: Rindsem, Heitlo, Hallan, Balhald, Molberg, Ravlo, Høglo og Rein, omgangsskule. 27. Vinne nordre krins: Kjæran, Ner-Hallan, Berg, Søraker, Nygaard, Flotten, Baglo, By, Risan, Valstad og Vinne med skule på Plott en. Lærar for begge desse krinsane var Elling Aarstad. Denne tilskipinga vart i det store og heile slik til 90-åra. Nokre av dei viktugaste brigde som vart gjort i denne tida, er desse: I 1863 blir dei 2 nordre krinsane i Leksdalen slegne saman til ein med skule for begge på Dalemark. Same året vart Volden og Holmli krinsar om skipa til fast skule på Volden og Holmli. I 1865 blir det fast skule i Aarstad, Bjartan og Kleppen. I 1868 søkjer nokre i Helgaadalen krins om å få skulen omskipa til omgangsskule att. Men lærar Kluken kom med motmæle, og søknaden vart ikkje innvilga. 1865 blir Senne og Stiklestad krinsar lagt til same lærar. Likeså Augla og Lein krinsar. 1866 vart det fast skule for søndre krins i Vinne. 1867 vart skulen flytta frå Lyng til Stiklestad, og derifrå til
---- 190 Bind 2A --- Hegstad i 1872. 1870 blir skulen flytta frå Hestegrei til Minsaas. I 1858 vart gjort vedtak om at lærar Kluken skulle halde 5 veker om gangsskule i Vera omframt den skulen som før var lagd til posten hans. TRØGSTAD SKULE I 1863 søkjer prost Koch kyrkjedepartementet om å få lagt ut 20 mælingar jord av Togstad som hørte til Verdal prestegaard, og makeskifte det med eit likså stort stykke av garden Trøgstad til skulejord åt læraren i krinsen. Dette gjekk Departementet med på pa det vilkår at kommunen betalte 6 spd. i årleg avgift til soknepresten. Hausten 1865 er makeskiftet millom Togstad og Trøgstad i orden, og i eit møte 14. november s. å. blir det lagt fram fleire tilbod om å byggje husa. Det lægste var frå Ole Lyng og Johannes Molberg på 710 spd., som vart godteke. Desse pengane vart løyvde av formann skapet, og byggearbeidet vart sett i gang og fullført i 1865. Skulebygninga på Trøgstad var i eitt og alt lik den som var bygd i Vuku i 1861. Utover 60-åra syner det seg på mange måtar ei auka interesse for skule og opplysning. I 1867 vart det skipa eit kurs for «videregaaende undervisning ved Verdalsørens skole». Kurset skulle vare i 8 veker og ta opp dei flinkaste konfirmantar og andre som hadde hug til å lese litt meir enn i barneskulen. Til dette kurset hadde elles alle ung domar i prestegjeldet tilgjenge, så mange som dei kunne ta opp og som «dertil var skikkede». Rygh og Johs. Faber skulle vera lærarar ved kurset. Nokon plan for denne skulen er ikkje å finne, og heller ikkje vart det meir av denne skulen enn dette eine kurset. I 1871 kom det eit framlegg om å innføre gymnastikk som tvungent fag i almugeskulen. Prost Koch kom med eit innlegg på 3 foliosider. Der hevdar han m. a. at almugeskulen ikkje er tenkt som fagskule av noko slag, men berre som elementærskule. Han konkluderer med at almugeskulen har for stutt tid, og lærarane er ikkje dugande til å undervise i eit fag som dei sjølv ikkje har lært. Han gjer til slutt framlegg om at det ikkje må bli tvungent, men ville nokon drive med dette, så måtte det bli heilt friviljugt og utanom den fastsette skuletid. På dette fekk han med seg 3 mann. Ein annan flokk på 4 med kaptein Holst i brodden heldt sterkt fram kor mykje kroppsøving hadde å seie for helsa og som forskule til hertenesta. Det var 4 mot 4, men da formannen røysta imot, fall framlegget. I 1875 kjem det atter oppmoding frå stiftsdireksjonen om å innføre
---- 191 Bind 2A --- gymnastikk som tvungent fag. Men skulekommisjonen seier nei utan vidare grunngjeving. Til kveldsskular som no fær tilskot av fylket, vart det stor søknad. Som tidast søker så mange krinsar om å få denne skulen, at berre eit fåtal av dei kan få han. Desse kursa var på 60 til 80 timar, og faga var som regel rekning og rettskriving. Dei var til stor hjelp for mange ungdomar som hadde vanskeleg for å komme seg på nokon annan framhaldsskule. STIKLESTAD SKULE I eit møte i skulekommisjonen den 30/1 1877 gjer prost Koch framlegg om å skipe ein fast skule for Stiklestad krins med jordveg og bustad for læraren. Vidare held han fram at læraren ved denne skulen burde ha klokkarombudet når det blir ledig. Det blir gjort vedtak om å oppmode prosten til å røkje etter om det er høve til å få kjøpt jord på ein høveleg stad, samt om å gjera eit overslag over kva ein slik skulegard vil koste. I møte den 10/12 1878 blir det fore havt overslag og eit framlegg om at det må bli kommunelokale i same huset som skulen. Etter framlegg av M. D. Miiller vart det gjort samrøystes vedtak om å velje ei nemnd til å sjå over kostnadsover slaget og byggjeplanen, samt komme med framlegg til krinsregulering som vart eit fylgje av den nye ordning. Bøndene i Stiklestad krins lover å yte eit friviljugt tilskot på 600 kr. I denne nemnda vart vald M. D. Miiller, A. Tessem og Ola Ness. Fyrst på året i 1879 kjem nemnda med tilråding om å kjøpe 12 mæling jord attmed kyrkja, og der byggje eit hus, 27 alnar langt og 12y 2 alner breidt. På den eine enden skulle det innreidast til klaserom, 10X12X5 alnar, og på den andre enden eit rom, like stort, til kommunelokale. Mellom desse gang og eit lite rom som skulle høyra til kommunelokalet. I andre høgda skulle det innreidast 2 rom og kjøken åt læraren Overslaget over kostnaden ser slik ut: Kredsens private bidrag kr. 600,00 Av Stiklestads kirkes midler » 2000,00 Av kommunen » 2000,00 Av amtskassen » 3900,00 Tilsammen kr. 8500,00 Det vart sendt søknad til eigarane av Stiklestad kyrkje og herad styret om løyving, og den fekk dei. For at læraren i Stiklestad skulle
---- 192 Bind 2A --- få full post utan å halde skule i nokon annan krins, gjer dei framlegg om å fiytte skulen frå Lein til Minsaas og leggje østre luten av Vol haugen til Stiklestad. Læraren i Volhaugen skulle få Fikse krins i tillegg. Dette framlegg vart godkjendt av alle partar, og sommaren 1881 var skulehusa på Stiklestad ferdige til å ta i bruk. Hans Hallem, som inntil no hadde vore lærar i Stiklestad og Fikse krinsar, tok avskil, og Morten Slapgaard vart tilsett som lærar og klokkar i Stiklestad frå 1. juli 1881. Året etter vart N. og Sør Leksdalen lagde til same lærarpost, og læraren i Minsås fekk i staden Hauka krins. I 1877 kom det søknad til skolekommisjonen frå Lein og Augla krinsar om å få skipa ein fast skule med jordveg og lærarbustad på Sørhaug. Krinsane lovar å yte 240 spd. i privat tilskot. Skulekommi sjonen lovar å stø søknaden og dei vel ei nemnd — prost Koch, M. D. Miiller og Th. Støp til å førebu saka. I eit seinare møte legg denne nemnda fram plan for husa og over slag over kostnaden såleis: Tilsammen 1240 Spd. 8 av dei 10 medlemene i skulekommisjonen rår til å søkja herad styret om løyving av det som skulle til for å få skulen i stand. 2 røysta imot «paa grund av budgettets vanskelige stilling». I heradstyret varr det nedrøysta og kom ikkje opp seinare. Ved møte i skulekommisjonen 12/6 1882 vart det lagt fram eit rundskriv frå Inntrøndelag og Namdal folkebevæpningssamlag med oppmoding om at dei største gutane i almugeskulen måtte få øving i salong-skyting. Rittmester Holst tala varmt for saka og gjorde slikt framlegg: «Skolekommissionen har intet at indvende imot at salonskyd ning øves ved almueskolen for gutter over 12 aar paa betingelse av at undervisningen drives udenfor de til skolefagene bestemte timer, at lærerne dertil er villige, at børnene seiv ønsker det, og at foreldrene tillader saadan undervisning.» A. B. Monrad m. fl. gjer slikt framlegg: «Skolekommissionen kan ikke anbefale det av Holst fremsatte forslag, da man finder at salon skydning maa blive en privat sak som er skolekommissionen uvedkom mende.» Dette var i heitaste vetostriden, og det syner seg at dei no
---- 193 Bind 2A --- er komne inn på partipolitiske spursmål som det stod strid om. Og at det må ha gått noko varmt til, syner møteboka som seier: «Efter flere timers diskution blev saken optatt til votering». Holst sitt fram legg fall mot 3 røyster. Skule for småborn. I 1869 kom det ei føresegn som gav løyve til å bruke kvinnor som lærarar i dei lægre klassar. Dette vart det ikkje gjort bruk av her før i 1883. Da gjorde skulekommisjonen vedtak om å søkje heradstyret om løyving til løn åt ei lærarinne som skulle halde småbornskule på omgang i dei krinsane som lova å skaffe fritt opphald til lærarinne og fritt husrom for skulen. Ho skulle halde 30 —40 vekor skule for året og løna vart sett til 4 kr. for vika. Heradstyret løyvde det som skulle til, og Marie Sofie Holme vart tilsett som lærarinne. Skulen tok til i mai og heldt fram heile sommaren. Dei som gjekk på .denne skulen, var born under den skulepliktige alder, som var 8 år. Som ein ser, var denne undervisninga friviljug og tenkt som førebuing til dei skulle take til i almugeskulen. Omframt kristendomskunnskap, lesing, skriving og rekning skulle gjentone få undervisning i handarbeid. Det er første gongen at handarbeid kjem med i fagkrinsen for barne skulen. Det vart så mange som søkte om å få denne skulen, at ei lærarinne vann ikkje med alt. Frå nyår 1885 vart difor Anna Landfald konstituert for 1 år på same vilkår som Marie Holme. Denne skulen heldt fram til han vart avløyst med loven av 1889. Etter skulelova av 1860 skulle kvart barn ha minst 9 vekor skule for året frå den skulepliktige alder, som var 8 år, og til dei vart konfirmert. Hovudfaget var kristendomskunnskap, og på dette faget vart det brukt 9 —lo og sume stader opp til 12 timer for veka. Lesing 8, rekning 6 og skriving 5 —6 timar. Det var meininga at det dg skulle vera litt opplæring i soga, landkunna og naturkunna, men i desse faga brukte dei ikkje serskilde lærebøker. Leseboka skulle tene både som lesebok og lærebok, og etter denne planen var P. A. Jensens lesebok laga. Ho kom ut i 1864 og var for si tid ei sers god bok som både born og vaksne vart sers glad i. Ho var på ein prikk tidhøveleg, og innhald og form gjorde at ho i aller beste tyding vart ei folkebok. Hausten 1864 søkjer skulekommisjonen om løyving av 83 Spd. 4 skil. til innkjøp av 200 eks. til skulane. Språklære og skriftlege øvingar var det lagt lite vekt på. Under visningsplanen seier at: «i skoler med klassedeling vil der i regelen
---- 194 Bind 2A --- være anledning til i enkelte læsetimer at meddele de viderekomne barn lidt undervisning i modersmaalets grammatik». Og om skriftleg bruk av språket: «I skrivetimerne vil der i alfald i skoler med klassedeling og i den frivillige skoletid være anledning til at meddele den første øvelse i skriftlig brug av modersmaalet.» Som døme blir nemnd: Avskrift, diktat, attforteljing og brevskriving. Enda det ikkje var heimelekser anna enn i kristendomskunnskap, vart det likevel ikkje så lite heimearbeid for borna når dei skulle lære katekisma med «hus tavla» og «sentensar», — «Sverdrups Forklaring», Wexels — og frå 1877 Vogts bibelsoge. Attåt dette lærde dei og som regel mange salmar. Ein timeplan som etter framlegg frå lærarane vart vedteken i skulekommisjonen i 1877, gjev eit godt bilete av undervisninga i denne tida. For 3-delt skule: 3. klasse 2. klasse 1. klasse Time I Måndag Torsdag | Tirsdag j Fredag , Onsdag ; Lørdag 1. ! Forklaring 2. I Læsning 3. j Skrivning 4. \ Bibelhist. 3. | Regning 6 Læsebok Sang Katekis Forklaring Forklar. 1 / 2 j Katekis 1 / 2 \ Katekis l / 2 Katekis l / 2 Læsning LæsninglV2 LæsninglV2i Læsningl 1 LæsninglV2 Regning l / 2 Skrivning Skrivning j Skrivning Skrivning Bibelhist.V2 Regning Bibelhist. Bibelhist. Regning Læsebok Regning \ Regning j Læsning Bibelhist. V 2 For 2-delt skule: 2. klasse 1. klasse Time | Måndag ' Onsdag Fredag | Tirsdag Torsdag Lørdag 1. ; Forklaring Forklaring Forklaring ' Katekisme Katekisme ' Bibelhist. 2. ' Skrivning Skrivning Skrivning ; Skrivning Skrivning , Skrivning 3. | Regning Regning Regning ; Regning Regning Regning 4. I Bibelhist. Bibelhist. Læsebok ; Bibelhist. Bibelhist. 5. i Læsning Læsning Læsning Læsning Læsning 6. Læsebok Læsebok Sang Sang Læsebok
---- 195 Bind 2A --- Stiklestad skule og kirke. Styret for skulen i kvar bygd var skulekommisjonen. Med i denne var: Soknepresten og den residerende kapellan, der det var nokon, ordføraren i heradstyret, ein av lærarane, som dei sjølv valde, og elles så mange menn som heradstyret valde. Over skulekommisjonen stod prosten og Stiftsdireksjonen (skuledirektøren, bispen og stiftamt mannen). Soknepresten var sjølvskreven formann. Tilsynsmenn for dei einskilde krinsar vart valde av skulekommisjonen. Skulekommisjo nen hadde rett til å gjera framlegg når det skulle setjast inn nye lærarar, men Stiftsdireksjonen var ikkje bunden til noko framlegg. Tida framover frå 1850 var ei god tid for skulen og opplysnings arbeidet. Bøndene vart etter kvart dregne med inn i styringsverket, og dei skjøna snart at skulle dei kunna gjera seg gjeldande mellom embets menn og andre boklærde folk, trong dei meir kunnskap enn dei hadde fått i omgangsskulen. Mange leigde difor privat lærarar til å under vise i skriving og rekning både for born og vaksne. Gjennom skriftene åt Wergeland og Ole Vig m. fl. fekk det ålmenne folk synet opna til mange leier. Den romantiske diktinga synte fram poesien i dagleglivet og vekte nye kjensler og auka trong etter meir åndeleg innhald. Med «Baard skolemester» fekk læraren ein god plass mellom folket. Den Grundtvigske rørsla og folkehøgskulen hadde ei sers evne til å vekkje folk utover landsbygdene. 13
---- 196 Bind 2A --- Utover 70 —80-åra var det ein sterk åndeleg vokster som auka krava til meir kunnskap. Men innanfor råma av den skulelova som no var gjeldande, var det ikkje rom for nokon utvida fagkrins, og heller ikkje til å gå vidare i dei fag som no var i skulen. Dette førde til at det kom ei ny skulelov i 1889- Skulen heiter no ikkje lenger almugeskule, men folkeskule. I dette ligg det at det skal vera ein skule for alle samfunnslag, og med tida bli ein grunnskule for dei høgre skulane. Dinest skal skulen verta styrd av folket, og ikkje som før av kyrkja. Til å styre skulen skal heradstyret velja så mange menn eller kvinnor som dei finn naudsynt, som regel ein for kvar skulekrins. Ein lærar vald av lærarane for 2 år. Sjølvskrevne er ordføraren i herad styret og soknepresten. Elles har alle prestane i prestegjeldet samt bispen og prosten rett til å ha tilsyn med kristendomsopplæringa. Skulestyret vel ein formann for eit år. Kvar skulekrins vel eit tilsyns utval på 3 medlemer. Føremålet med skulen skal etter § 1 vera å hjelpe til med å gjeve borna ei kristeleg oppseding og den ålmenndaning som alle bør ha. Fagkrinsen er utvida såleis at dei fag som før gjekk under namnet «lesebokfag», har fått sine serskilde timar og lærebøker. Heilt nytt er teikning, sløyd og kroppsøving. Krava til skuletid, klassedeling og skulehus er ogso auka. Med i det fyrste skulestyre for Verdal var desse: For Sjøbygda krins: Bonsak Schem. » Verdalsøra krins: Mikal Dahl. » Minsås og Hauka krins: Johannes Hansen. » Tiller og Senne krins: Anders Halseth. » Stiklestad krins: Ola Five. » Trøgstad krins: Gustav Stiklestad » Vuku krins: Pastor Klute. » Ulvilla krins: Ole A. Hjelde. » Volden og Aarstad krins: Lorents Aarstad. » Bjartan, Helgådalen og Veren krins: Oluf Helmo. » Steine, Garnes og Suul krins: Anneus Inndal. » Ness krins: Johannes Lunden. » Lysaker og Høilo krins: Olaus Vinne. For å få skulen i samsvar med lova, måtte det til ikkje så lita om skiping med krinsinndelinga og med lærarpostane.
---- 197 Bind 2A --- Dette vart etter vedtak i møte 14/7 1891 gjort såleis: Talet paa klasser Krins Barnetal Veketal i småskulen ! i storskulen 1. Sjøbygda 77 1 5 36 2. Verdalsøra 150 3 4 72 3. Minsås ' 60 1 2 36 4. Stiklestad I 60 1 2 3o 5. Tiller i 47 1 1 20 6. Senne og Hauka ! 36 1 1 20 7. Trøgstad , 65 1 2 36 8. Ness ' 60 1 2 36 9. Vuku '• 80 1 2 36 10. Ulvilla j 75 1 2 36 11. Arstad 26 1 1 20 12. Volden 56 1 2 36 13- Bjartan 33 1 1 20 14. Helgådalen | 12 samla 12 15. Veren 13 samla 12 16. Suul I 18 samla 12 17. Garnes \ 25 1 1 20 18. Steine ! 30 1 1 20 19. Vinne \ 66 2 2 48 989 19 568 31 Lærar postar i storskulen , Vikar Vikar „ , Skulekrins ; i stor- i små- ma j Sum skulen skulen i skule j Lærar postar Lærar Veren j 12 ) Helgådalen j 12 1-34 Bjartan 10 1 Johs. Kluken Bjartan 10 Volden 24 6 30 P. M. Schiefloe Sevald Hage Mikal Dillan L D. Hofstad Konstituert 1 Ulvilla 24 6 30 1 Vuku 54 6 30 1 Arstad 10 10 | 30 1 Garnes 10 Steine 10 10 12 I 32 1 Lars Johnsen Suul Trøgstad 24 6 30 1 1 1 A. Tessem Stiklestad 24 6 30 M. Slapgaard A. Balgaard Ness : 24 6 30 Tiller , 12 12 Senne 10 j f 34 O. S. Haugdal Ole Moe 1 1 1 Minsås 24 6 30 Sjøbygda 24 6 30 H. Rye Verdalsøra 48 12 60 2 G. Olsen J. A. Faanes E. Larssen Vinne 24 6 30 1 316 98 46 j 460 15
---- 198 Bind 2A --- Lærar postar i småskulen. Veketal Sum Postar Lærar 28 1 Berntine Vinje 1 Pauline Holthe 28 ] Karen Prestmo 28 1 Berntine Vinje 33 117 4 Denne skipnaden er med nokre små brigde den same som no. Dei viktugaste av desse brigde er: Da Trøgstad skule og ein stor part av krinsen kom burt med utraset i 1893, vart skulen halden på Reppe. Men i 1895 vart det kjøpt ca. 25 mål av Trøgstadaunet med hus for 4000 kr. til skule og lærar bustad for Leira krins. Vøling av dei gamle husa og nybygging av skulehus kom på 1100 kr. Frå 1. mai same året vart lærar Tolstad tilsett som lærar der. I 1894 vart storskulen i Steine krins lagt saman med Garnes skule, medan småskulen for Steine vart halden på Levring. Same året vart Aarstad, Garnes og Suul lagt saman. Aarstad har seinare vore saman med Ballhall, Sør Leksdalen og med Ness. I 1896 vart skulen flytta frå Bjørken til Sundbyhaugen og småskulen på Levring vart lagt ned. Etter at elva tok seg nytt laup forbi Herfossen og grov seg ned opp over dalen, vart det rådlaust for skuleborna i Overholmsgrenda å koma fram til skulen i Volden. Det vart difor skipa ein samla skule på Overmoen for dei som budde på sørsida av elva. Av omsyn til dei nye faga vart det innkjøpt noko av det mest turvande undervisningsmateriell, serleg for undervisninga i naturfag.
---- 199 Bind 2A --- Og det vart ikkje så reint lite, da det før ikkje var nokon ting: Eit sett av Dybdahls anatomiske plansjer til å sende mellom skulane. Dei gamle 4—5 manns pultane vart smått om senn bytta om med 2 manns pultar. I 1896 vart det kjøpt inn noko undervisningsmateriell for fysikk og rekning. I 1894 vart Nordal Rolf sens lesebok innførd i staden for Jensens «Læsebok for folkeskolen og folkehjemmet». I 1891 var det gjort vedtak om at «Sverdrups Forklaring» ikkje skulle vera tvungen lærebok i kristendomskunnskap. Nokre av dei eldre lærarane var misnøgde med dette vedtaket, og gjorde framlegg om å få innførd «Farstads Forklaring». Dette førde til at denne boka vart innførd frå hausten 1895. I 1911 vart ho ombytta med «Utrydning» av Klavenes. FRAMHALDSSKULEN Skulestyret synte i det heile god vilje til å sette i verk dei føre segner som den nye skulelova hadde. Såleis vart det alt i 1891 gjort vedtak om å skipa ein framhaldsskule med 2 kurs. Kvart kurs skulle vare ein månad. Eit av desse vart halde i Stiklestad og eit i Vuku med Karl Hagerup som lærar. Året etter heldt Hagerup eit kurs på 10 vekor i Ulvilla. I 5 år framover heldt det fram med kurs på 10 vekor i dei ymse krinsar av bygda. Men i 1899 vart det gjort vedtak om at kurset skulle vera på 8 vekor, og haldast av læraren i den krinsen som for kvart år fekk skulen. Ei av lærarinnene skulle halde den skulen som han ved dette kom til å hefte burt. Fyrste året etter at denne skipnaden vart sett i verk, vart skulen lagt til S. Leksdal med Ingv. Myhr som lærar. Men no vart det gjort om såleis at framhaldsskulen vart lagt saman med lærarposten i S. Leksdalen, og såleis kom M. Kluken og J. Stensli til å bli lærarar i framhaldsskulen til 1907, da han vart lagt saman med andrelærarposten på Verdalsøra med J. Bjerkevaag som lærar. I 1915 vart skulen omskipa til 2 kurs på 10 vekor. Det vart no ein sjølvstendig post med nokre vekor i tillegg i ein skulekrins. Frå 1917 vart det 2 kurs på 12 vekor og vart da heilt sjølv stendig post utan noko tillegg. Anders Musum vart lærar frå 1915 til 1920, da han vart tilsett i N. Leksdalen. Frå 1920 til 1927 P. Østduun, da han vart tilsett i Vinne krins. Framhaldsskulen har som regel hatt god søknad og har vore til stor hjelp for mang ein ungdom.
---- 200 Bind 2A --- Sløyd for gutar og handarbeid for gjentor. Hausten 1890 valde skulestyret ei nemnd til å koma med fram legg om korleis sløyden kunne ordnast som fast fag i folkeskulen. Som rimeleg var, fann nemnda ut at slik som tilhøva var, kunne ikkje sløyden koma med i den daglege undervisning, men måtte ordnast som serskilde kurs. Ein husflitsskule som hadde vore i gang nokre år, vart no nedlagt, og verktyet gjekk over til sløydskulen. Etter at noko meir verkty var innkjøpt, vart det heile slege saman og bytt i 2 partar. Den eine halvpart skulle vera på omgang i Stiklestad og Vinne og den andre i Vuku. Samstundes vart det søkt om 200 kr. av Moes legat og 100 kr. av fylket til 2 kurs på 120 timar. Skulen tok til 1892 med eit kurs i Vinne og det andre i Leksdalen. Sidan vart det smått om senn ordna såleis at kvar skulekrins fekk eit tillegg på 2 vekor til skuletida til sløyd for gutar og 1 veke til hand arbeid for gjentor. Fyrste retten til sløyd og handarbeid hadde dei eldste årskull. Elles tok skulen så mange som det var råd av dei andre årskull. Skular med stort barnetal har sidan fått noko auka skuletid til sløyd og handarbeid. Undervisningsspråket. Frå 1892 har nynorsk og bokmål vore jamstelte som undervis ningsspråk i folkeskulen. Etter dei føresegner som da var fastsett, hadde skulestyret, etter at krinsane og overtilsynet hadde uttala seg, rett til å gjera vedtak om kva for eit av desse mål skulle brukast ved dei skriftlege øvingar i skulen. Likeså om målforma i lese- og lære bøker. Alle barn skulle lære å lesa begge mål. I 1896 gjorde lærarlaget framlegg for skulestyret om å kjøpe inn 30 eks. av Austlids A.8.C.-bok til bruk ved undervisninga i små skulen på Verdalsøra. Saka vart utsett til krinsane hadde uttala seg. Året etter vart det lagt fram ein «forestilling fra Øren kreds, hvori fremholdtes ønskeligheden av at undervisningen i smaaskolen maa foregaa paa landsmaal». I møte den 25. oktober 1897 vart det med 9 mot 3 røyster gjort slikt vedtak: «Fra begyndelsen av neste skoleaar kan kredsen gives den omsøgte, dog saaledes at valget av læsebok senere foretages av skolestyret.» I 1899 vart det etter at fleire krinsar hadde uttala seg for det, gjort vedtak om at A.8.C.-bok på nynorsk skulle brukast i alle skulekrinsar. Med omsyn til val av bok hadde lærarane og dei fleste av krinsane
---- 201 Bind 2A --- uttala seg for «Den fyrste bok åt barnet» av Jonas Vellesen. Denne boka vart då innførd og har sidan vore i bruk. I 1903 kom det oppmodning frå nokre krinsar om å få att bok mål i småskulen. Etter at krinsane og overtilsynet hadde uttala seg, gjorde skulestyret med 10 mot 7 røyster vedtak om A.B.C. på nynorsk framleies skal brukast i alle skular. I møte den 22/6 1908 gjorde skulestyret slikt vedtak: «Skolestyret finner at spørsmaalet om hvilket spraak som skal være hovedspraak i folkeskolen nu bør løses og tillader sig at foreslaa at landsmaalet antakes som saadant, særlig ogsaa av den grunn at det allerede er inn ført i smaaskolen.» Både overtilsynet og krinsane med unnatak av 2 var samde i framlegget frå skulestyret, og i møte den 14/7 same året gjorde skulestyret mot 1 røyst vedtak om at nynorsk skulle vera hovud mål i heradet frå hausten 1908. Frå same tid vart Austlids lesebok innført til bruk ved undervisninga i morsmålet. I 1917 vart skulelova, når det gjaldt val av undervisningsspråk, brigda soleis at skulestyret var pliktig til å bøygje seg for fleirtalet i kvar einskild krins. I 1925 fekk skulestyret oppmoding frå Sjøbygda og Verdalsøra krinsar om å halde avrøysting om språkforma for desse krinsane. Da det synte seg at båe desse hadde fleirtal for bokmål, vart dette innførd som hovudmål frå hausten 1925 for Verdalsøra, og for Sjøbygda året etter NYBYGGING AV SKULAR OG LÆRARBUSTADER ETTER 1890 Ness skule (Sundbyaunet). På nyåret 1898 kom det søknad frå fleire skulekrinsar om å få bygd skular med lærarbustad. Sakene vart da utsette m. a., som dei seier, «paa grunn av den kost bare tid baade for materiale og arbeidspriser». Men samstundes oppmodar dei heradstyret om å syte for at det blir innkjøpt jord som ligg høveleg til for skulen i Ness krins. Det høvde seg no såleis at eit slikt jordstykke var til sals, og dette vart kjøpt straks. På nyåret 1899 kjem det på ny søknad om å få bygd husa dette året, så skulen kunne flytte inn same hausten. Kostnadsoverslag på 4900 kr. og byggeplan for eit hus med eit klasserom og lærarbustad. Krinsen byr til å yte 6 tylfter langtømmer og 150 kr. i pengar. Skulestyret gjer no vedtak om å søkje heradstyret om pengar og lyse
---- 202 Bind 2A --- Ness skule (Sundbyaunet). etter tilbod på byggearbeidet. Pengane vart løyvde og det lægste tilbod kom frå Martin Melby, som fekk akkorden for 4950 kr. Skulen vart bygd sumaren 1899, og teken i bruk same hausten. Til skulen vart det lagt 20 mæling jord. Noko av dette som da var udyrka, er seinare vorte oppdyrka. Heile kostnaden for jord og hus vart kr. 6116,79. Vinne (Solheim) skule. I same møte som skulestyret gjer vedtak om å byggje skule i Ness krins, kjem det søknad frå Vinne om å få bygd skule for krinsen. Dei tek til å samle heile kyrkjesokna til ein skulekrins med skule på Søraker. Krinsen vil yte 400 kr. i pengar og utan utgift for kom munen arbeide opp vegar, så det skal bli godt å koma fram til skule frå alle kantar av krinsen. Skulestyret gjer vedtak om å rå heradstyret til å løyva pengar, så denne skulen og kan bli bygd i 1899. Pengane vart løyvde, og straks vart det kjøpt 15 mæling jord av Søraker til skulejord. Brukbare tilbod på byggearbeidet fekk dei ikkje før at på seinhausten i 1899. Det lægste var frå Anneus N. Indahl og P. Valset, som tok på seg å gjera alt i stand for 6080 kr. Skulen vart bygd sumaren 1900 og teken i bruk same hausten. Med jord og hus i fullt ferdig stand kosta han kr. 8904,80.
---- 203 Bind 2A --- Vinne (Solheim) skule. Sjøbygda (V ar tun) skule. På nyåret 1898 kom det søknad både frå Sjøbygda og Ulvilla om å få bygd skule med lærarbustad og jordveg For Sjøbygda ville ikkje skulestyret gjera noko før dei fekk vissa for om det ville vera føremålstenleg å slå saman Sjøbygda og Vol haugen krinsar og leggje skulen på ein høveleg stad for begge. Det vart vald ei nemnd til å koma med framlegg om dette. Sumaren 1899 legg dei fram sitt syn på saka. Dei rår sterkt frå å slå krinsane saman, serleg av omsyn til at det blir for lang skuleveg frå ytterkantane. I samsvar med dette gjorde skulestyret vedtak om å byggje skule på ein høveleg stad berre for Sjøbygda og kravde at krinsen skulle yte 1000 kr. Mot dette vedtaket røysta lærar Dillan, som heldt på å slå krinsane saman. Krinsen byr no til å yte 450 kr. i pengar samt å gjera alt grunnarbeidet utan utgift for kommunen. Overslag for hovudbygning med 2 klasserom, lærarbustad og eit rom for lærarinna er gjort såleis kr. 8400,00 No gjekk saka til overtilsynet. Karl Seip sender det tilbake med sterk oppmoding om å leggje skulen på ein stad som høver for å slå
---- 204 Bind 2A --- Sjøbygda (Vartun) skule. krinsane saman, da skulen derved vil bli både billigare og betre i drift. Men skulestyret held på sitt, og heradstyret slær til slutt fast at det skal byggjast skule berre for Sjøbygda. Johannes Husan tok på seg å skaffe material og byggje opp husa. Skulen vart ferdig og teken i bruk frå hausten 1900. Med jord og hus kosta han 7908 kr. Ulvilla skule. I 1898 vart det søkt om å få bygd skule for Ulvilla krins, men saka vart utsett. I 1903 og 04 vart det søkt på ny, og da vart det vald ei nemnd til å førebu saka. I 1905 legg denne nemnda fram plan for hovudbygning med 2 klasserom, lærarbustad og eit rom til lærarinna samt uthus. Overslaget for det heile var på 6872 kr. Dei rår ogso til å leggje noko jord til skulen. Krinsen baud til å yte i arbeid og kjøring for eit pengeverd av 390 kr. Verdalsbruket la til 72 tømmertre på rot. Saka vart sendt til heradstyret med tilråding om å løyve pengane. Dette vart det ikkje noko av før sist på året i 1907. Karl Grindberg tok på seg byggearbeidet med material og måling for 6378 kr. Jorda som vart lagt til skulen, er ca. 15 mæling og kosta 1200 kr. Skulen vart bygd sommaren 1908 og teken i bruk same hausten. Med jord og hus kosta han 8446 kr.
---- 205 Bind 2A --- Ulvilla skule. Nord Leksdalen (Nordly) skule. Hausten 1907 kom det søknad frå Nord Leksdalen om å få bygd skule. Skulestyret valde ei nemnd til å førebu saka. I eit møte sist på året la dei fram plan for hovudbygning med 2 klasserom, lærar bustad og eit rom for lærarinna samt for uthus. Kostnadsoverslaget var på 7092 kr. Dei søkte om løyving av dette samt eit tillegg på 1200 kr. for 20 mæling jord, som dei hadde fått handgjeving på av Tiller. Pengane vart løyvde, og Ole Grindberg tok på seg å gjera alt i stand for 6000 kr. Skulen vart bygd sommaren 1908 og teken i bruk same hausten. Heile kostnaden for hus og jord vart 8200 kr. Suul skule. Etter at det i 1860 vart fast skule for Suul krins, var skulen i fleire år på Karlgård, sidan ei tid på Brennmoen, og frå 1890 på Karl gård att. I 1908 søkjer krinsen om å få bygd skule, men saka vart utsett. I 1911 kom ny søknad. Skulestyret gjer da vedtak om å byggje eit hus med eit klasserom, gang og kammers. Kostnaden vart rekna til 2500 kr. Da det no ikkje var lagleg hus å få til skulen i Suul, vart pengane løyvde.
---- 206 Bind 2A --- Nord L?ksdalen (Nordly) skule Karl Grindberg tok på seg å byggje skulen for 2750 kr. Skulen vart bygd sommaren 1912 og kosta i fullt ferdig stand 2834 kr. Suul skule.
---- 207 Bind 2A --- Sør Leksdalen skule. Sør Leksdalen skule. Fyrst på året 1912 kom det søknad frå Sør Leksdalen krins om å få bygd skule. Saka vart utsett, men same hausten kom det ny søknad. Krinsstyret blir da oppmoda om å koma med plan og overslag. Det vart lagt plan for hovudbygning med eit klasserom og lærarbustad og uthus. Samstundes fekk skulestyret handgjeving på 20 mæling jord av Nord Fikse. Pengar til hus og jord vart løyvde, og sommaren 1914 vart husa bygde av Martin Melby for ein akkordsum av 8380 kr. og tekne i bruk frå nyår 1915. Med jord og hus kosta skulen 9380 kr. Garnes skule. Etter 1860 var skulen for denne krinsen fyrst på Garnes, sidan på Inndal og så på Garnes att. I 1913 søkjer krinsen om å få bygd skule, men av omsyn til S. Leksdalen, der det var meir turvande å få skule hus, vart saka utsett. I 1916 kom det ny søknad, og hadde tomte spursmålet då vore greitt, hadde vel skulen vorte bygd året etter. Men det gjekk 2 år før det var avgjort kor skulen skulle liggje. Godkjente planar som var utarbeidde av Karl Grindberg og Martin Melby, vart lagt fram i skulestyret fyrst på året 1919. Ca. 18 mal jord vart lagt til skulen. Hustomta og ein stor part av jorda var da udyrka. Skulen vart bygd sommaren 1920 av Ole og Marius Skrove, og kosta med hus og jordveg kr. 62 056,22.
---- 208 Bind 2A --- Garnes skule. Vuku skule, sjå side 166. Merkn. At to så kostbare skular som Vuku og Garnes vart bygde plent i den dyraste tida, kom seg av eit strengt påbod i eit departe mentskriv av 5/7 1918. Etter dette vart alle skulekommunar i landet pålagde å skaffe fri lærarbustad til alle lærarane i storskulen og småskulen innan 10 år. I påbodet var det gjort merknad om at dispensasjon frå dette vedtaket måtte ein ikkje vente å få utan sers viktige grunnar. Etter dette måtte skulestyret gå ut frå at det var ingen veg utanom, og so vart det bygd i dei krinsane der det var mest turvande. Volden skule. Skulen i Volden krins har heilt sidan 1863 vore på garden Volden. Etter gjennombrotet ved Herfossen vart ikkje elva farbar, og det vart difor miilombels skipa skule for borna på sørsida av elva på Overmoen. Men da det seinare vart lagt ein lauparstreng over elva, så dei på den måten fekk overfart, vart skulen på Overmoen lagt ned, og alle born i krinsen søkte så skulen på Volden att. Men om mor gonen den 11. oktober 1921, da 5 skuleborn på veg til skulen skulle fara over elva, rauk strengen, og alle 5 borna omkom i elva. Da vart det straks skipa skule for Overholmsgrenda på Rød.
---- 209 Bind 2A --- Vuku skule. Den 27. november 1922 brente heile Volden gard ned- og skulen vart utan husrom, og måtte leige hus på ein av grannegardane. Den 13. desember s. å. la skulestyret fram ein plan til skule for Volden krins. Denne planen vart handsama 2 gonger av heradstyret før han vart godkjend slik som han no er. Etter framlegg av skulesty ret vart det kjøpt ca. 5 mål jord av garden Volden, som utenom tomt og leikeplass skulle vera til bruk for læraren. Med uthus var over slaget over kostnaden 23 500 kr. Da det heile var godkjent av styremaktene, tok heradstyret over heile administrasjonen av bygginga, visstnok med tanke på å få det gjort billegare. Mot vanleg praksis vart det ikkje bortsett på akkord, men med dagpenger. Klasseroma vart tekne i bruk hausten 1923. I ferdig stand kosta skulen kr. 33 384,29. Bjart an skule. Etter at det i 1865 var skipa fast skule for Bjartan krins, vart skulen halde på Bjartan, sidan på østre Elnes og så på Bjartan att. Framover åra kom det søknad frå krinsen om å få bygd skule, utan at det vart gjort noko med det. Men etter at distriktslækjaren hadde fare omkring og inspisert skulane og fann skulestova på Bjartan lite tenleg til klasserom, vart det gjort fortgang med å få bygd skule.
---- 210 Bind 2A --- Volden skule. Tidleg på året 1928 la skulestyret fram plan og overslag over skulehus for krinsen. Planen var på 1 klasserom med lærarbustad og uthus. Til fritt bruk for læraren var det lagt om lag 11 mål jord av Bjartan til skulen. Berre 2%, mål var dyrka. Resten vart dyrka av lærar Hafstad. Overslaget var på 14 000 kr. I denne summen er inkludert arbeid som krinsen vil utføre utan utgift for kommunen, samt tømmer som kommunen skaffar, og måling. Karl Grindberg tok på seg arbeidet for 11 450 kr. Men med ymse tillegg som kom til, kosta skulen med jord 17 175 kr. Skulen vart så vidt ferdig at han vart teken i bruk hausten 1928. Kleppen skule. Sidan det i 1865 vart fast skule for Helgådalen krins, har skulen vore på Kleppen. Men etter som krava steig, vart skuleromet på Kleppen mindre tenleg til klasserom, og i 1932 vart det oppsagt av eigaren, som hadde bruk for det sjølv. Noko anna brukbart rom var ikkje å få leigd, og da var det ikkje anna råd enn å byggje skule for krinsen. Da barnetallet er så lite at det til ymse tider blir berre ein klasse, og læraren såleis må ha noko skule i ein annan krins, vart ikkje skulen planlagt med full lærarbustad. Overslag for skulehus med eit klasserom, kjøken og eit rom for
---- 211 Bind 2A --- Bjartan skule. læraren samt uthus 6130 kr. Etter merknad til planen av overtilsynet, vart det litt tillegg til dette. Karl Grindberg tok på seg å gjere huset i full stand for 6430 kr. Huset vart teke i bruk hausten 1933 og kosta i alt kr. 7050,98. Værdalens private middelskole ble opprettet i 1881 av sokneprest Otto Hansen, rittmester Peter Holst, dyrlæge E. Anzjøn, brukseier A. B. Monrad og lærer Andreas Tessem. De første elevene ved skolen var barna til disse, men siden kom det andre til. Første året var det leiet hus for skolen på Øvre Stikle stad, men så ble det kjøpt en tomt av Nordre Stiklestad, der det nede ved hovedveien ble bygget et enetasjes skolehus med to klasserom og gang. Her hadde skolen sitt tilhold inntil 1895, da ble huset og skolen flyttet ned til Værdalsøra. I 1902 ble det bygget til et klasserom for en småklasse på 10—12 elever. Skolen var helt privat, og de som hadde barn ved den, måtte utrede alle utgifter. Skolepengene ble utliknet av styret og varierte etter for eldrenes økonomiske evne. Senere fikk skolen et lite tilskudd av Verdal Sparebank og dessuten i noen år fra Kinoen og Værdalsbruket. Disse pengene ble for det meste brukt til friplasser for elever som hadde dårlig råd. Skolen fikk også i noen år et lite statstilskudd, men dette ble inndratt i 1928. Så lenge skolen holdt til på Stiklestad ble elevene ført frem til mid- U
---- 212 Bind 2A --- Værdalsm private middelskole. delskoleeksamen, men da skolen ikke hadde eksamensrett, måtte elev ene gå opp som privatister enten på Levanger eller Steinkjer. Etter 1895 underviste skolen til og med 3. klasse. Elevene gikk da siste året enten på Levanger eller Steinkjer skole før de tok eksamen der. Den første lærer og bestyrer av skolen var Carl Johan Braarud (f. i Våler 1841, d. 1918). Han hadde lærereksamen fra Klæbu seminar 1860. I 1881 kom han til Verdalen som bestyrer av middelskolen som han drev til 1914, da han tok avskjed. Fra 1888 var han også kasserer ved Verdal Sparebank og det fortsatte han med til sin død. Hans fag i skolen var religion, matematikk, skrivning og naturfag. Ellers var det en lærerinne som underviste i de andre fag. Den første var frk. Henriette Bodom (f. 1860, d. 1942). Hun var der i to perioder. Første gang fra skolen ble opprettet og til 1890. Etter henne fulgte frk. Gudrun Dahl, frk. Dorf og frk. Grieg som var der ett år hver. Fra 1893 kom Olga Johnsen, og etter henne frk. Kristine Dahl, Augusta Sneve og Karoline Sørensen inntil frk. Bodom igjen tok fatt i slutten av 1890-årene. Hun sluttet for godt i 1910. I denne tiden var også frk. Kirsti Braarud lærerinne, fra 1905 —08, og frk. Dagny Wessel. Sanglærer var Gustav Olsen og ellers under viste Ludvig Reitan i flere perioder ved skolen. Etter at frk. Bodom hadde sluttet for godt, ble det igjen et stadig skifte av lærerinner. Først kom frk. Nilsen, så Astri Karlsen og frk. Thaugland, deretter fulgte frk. Aagot Gulbrandsen til 1917 og så
---- 213 Bind 2A --- Carl Johan Braarud. Henriette Bodom. fru Hilda Gjesdal (bestyrerens kone) fra 1917 —18. I 1918 kom Hansine Valderhaug som var der til 1923. Ved skolen var det for øvrig også en småskole, med forberedende klasser, og her underviste bl. a. frk. Hjørdis Getz fra 1917 —18, så Laura Myhr og fra 1919 —20 frk. Haldis Hoem. Siden kom frk. Camilla Crøger Myhre. I 1921 ble det ansatt en lærer, Ragnar Gjørven, som var der ert år. Så fulgte Liv Lundberg 1923 —24, Anne Øverland 1924 —25, Martha Frette 1925 —26 og Dagny Elnan 1926 —27. Fra 1927 overtok frk. Camilla Myhre, som hittil hadde undervist i de forberedende små klasser, også lærerinnestillingen som hun hadde til skolen opphørte i 1931. Hun var i 1925 blitt gift med bestyreren, Martin Hjelle. Etter at Braarud var sluttet som bestyrer i 1914, kom Olaf Røstvig og var i 3 år. Så var Johannes Gjesdal bestyrer fra 1917 —18, Arnold M. Haukeland fra 1918 —20, Ragnvald Kvingedal fra 1920 —22. Der etter fulgte Martin Hjelle fra 1922 —29 og Kjersti Røken fra 1929 —1930. Høsten 1930 ble Aksel Skjemstad ansatt, men han sluttet til jul, og det siste halvår skolen var i drift var Anna Lie bestyrer. I 1931 måtte nemlig skolen innstille etter i mange år å ha ført en stadig kamp med økonomien. Fra myndighetenes side var det vist liten eller ingen interesse for skolens arbeide. Tross gjentatte søkna der hadde ikke skolen oppnådd eksamensrett, og etter at staten i 1928 også hadde inndratt det lille tilskudd skolen hadde hatt i noen år, var stillingen blitt enda vanskeligere. Gjennom en årrekke hadde
---- 214 Bind 2A --- ELEVER VED MIDDELSKOLEN PÅ STIKLESTAD 1886—87. Bakerste rekke fra venstre: Ludvig Reitan, Jens Aspas, neste ukjent, C. Braarud (lærer), Henriette Bodo??? (lærerinne), Rudolf Sli peren, Sefanias Moan, Oscar Mon rad. Midtrekken: Den første ukjent, Aagot Holst, Hanna Wessel, Hildur Anzjøn, Signe Wessel, Eliseus Miiller, Sverre Holst, Matbeus Anzjøn, Ole Moe, Jørgen Han sen. Sittende foran: Ursula Wessel, Caroline Monrad, Caroline Anzjøn, Dagny Wessel. spørsmålet om skolen måtte nedlegges vært hovedtemaet på årsmøtene, og nu måtte man tross stydets iherdige arbeide til slutt gi opp. I de siste 10 år hadde skolens samlede elevtall ligget på omkring 20. Skolebygningen ble inntil videre bortleiet til kommunen til bruk for folkeskolen, men i 1933 måtte styret gå til den triste beslutning å seige skolen. Ved kjøpekontrakt av 8. mars 1933 ble eiendommen «Fram», gr.nr. 21, br.nr. 3 (ca. 2,5 mål) med påstående hus solgt til Frelsesarmeen for kr. 4 500, —. Så var den gamle skoles historie slutt. Den skole for videreutdan nelse som man i 1881 hadde funnet nødvendig og klart å få i gang, maktet man nå 50 år senere tross store anstrengelser ikke å holde i live. Det gjenværende styre i Verdal private middelskole holdt sitt siste møte i 1955 og besluttet at det beløp på ca. kr. 2 500, — som var igjen etter salget av skolen, skulle overføres til Verdal Realskole med ønske om at beløpet skulle brukes til skolens utstyr.
---- 215 Bind 2A --- Verdal kommunale realskole. Den private middelskolen som ble startet i 1881 gikk inn i 1931. Heradstyret oppnevnte 15. august 1938 ei nemnd til å greie ut spørsmålet om en kommunal høgre almenskole for Verdal. Disse ble valt: Pål Sandnes, Einar Indahl, Nikolai Hafstad, Mathilde Voll og Øystein Hovden. Nemnda hadde sitt første møte 7. november 1938. Til formann ble valt skoleinspektør Pål Sandnes og til sekretær lærer Nikolai Hafstad. Nemnda arbeidde et par års tid med spørsmålet. Da Verdal Samvirkelag ved disponent Minsaas høsten 1940 stilte i utsikt et større tilskott til en realskole, ble det vedtatt å sette i gang en 1. realskoleklasse allerede før jul 1940. Som lærer og styrer ble tilsatt cand. real. Ole Elgesem, Vestre Aker, som «tek på seg å undervise og styre ein elevflokk som skal lese pensum i 1. realskuleklasse etter planen for den 3-årige realskulen 1940 —41», som det sto i avtalen mellom Elgesem og Realskulenemnda. Lønna var 400 kr. pr. måned. Undervisningen kom i gang 1. desember 1940 med 20 elever, 14 jenter og 6 gutter. Skolen hadde ettermiddagsundervisning i et av folkeskolens klasserom i Herredshuset. Representantskapet i Verdal Samvirkelag bevilget 5. februar 1941 25 000 kr. som gave til realskolen. 5000 kr. skulle utbetales straks, 10 000 kr. innen nyttår 1941 og 10 000 kr. innen nyttår 1942. Denne rauste gåven ble av stor betydning for skolen. Ved siden av disse midlene har skolen en rekke år fått tilskott av Verdal Sparebank og Verdal Selskabelige Forening (kinoen). Skolepengene var først 25 kr. pr. måned, men ble satt ned til 20 kr. fra og med februar 1941. Alle rede fra starten ble det bevilget friplasser, og i de siste årene har en innrømmet friplasser med i alt X A av skolepengene. Realskolenemnda henstilte til kommunen å overta realskolen med to klasser fra høsten 1941. Den 28. mars 1941 gjorde heradstyret vedtak om å overta og drive realskolen fra 1. juli 1941. Skolen sendte ut sitt første realskulekull 1943. 17 elever gikk opp til prøven, og alle besto eksamen. Det er vanlig at noen elever slutter etter 2. skoleår og går over i gymnaset, og av første kull gikk 4 elever over i gymnaset fra 2. klasse. Skoleåret 1942/43 var skolen fullt utbygget med tre klasser. En brukte folkeskolens to klasserom i Herredshuset og dessuten Herred styresalen. Seinere fikk en leie Frelsesarmeens lokale (den gamle mid delskolen). Gymnastikksal og rom for sløydundervisning leier skolen på Bakketun ungdomsskole. I det planlagte nybygget for Øra folke skole vil realskolen også få lokale.
---- 216 Bind 2A --- Elevtallet har variert en del. Høyest var det i 1944/45 med 72 elever. Skolen fikk eksamensrett 1944 og har hatt det siden. Før den tid fikk en holde eksamen på stedet, men elevene måtte som privatister gå opp i alle fag. Fra og med skoleåret 1946/47 har skolen ordinært statstilskott. Tid ligere hadde staten gitt tilskott av den såkalte «sekkeløyving» med 1000 kr. pr. år. For skoleåret 1948/49 blir statstilskottet ca. 23 000 kr. Kommunetilskottet blir ca. 24 500 kr. Budsjettet for første skoleår var på 12 000 kr. Skoleåret 1942/43 var budsjettet på 22 500 kr., og for skoleåret 1948/49 på 59 000 kr. De lærerne som har arbeidd ved skolen fra starten, er: Lektor og styrer Ole Elgesem, lærer, frk. Svanhild Moksnes (timelærer i hand arbeid) og lærer Marius Blybakken (timelærer i sløyd). Ellers hadde en de første årene disse timelærerne: Lærer Nikolai Hafstad (tegning), skoleinspektør Pål Sandnes (historie) og sokneprest Øystein Hovden (kristendomskunnskap). Lærer Hafstad var skolens første kasserer. Nå er styreren kasserer. Fra 1/1 1942 ble cand. filol. frk. Ingebjørg Øraker, Levanger, tilsatt ved skolen. Posten var ledig fra hosten 1941, men da frk. Øraker ville ta eksamen ved Det pedagogiske seminar før jul, arbeidde cand. mag. Dagny Våge, Levanger, som vikar for henne. Fra høsten 1942 ble stud. filol. Gunnar Pedersen, Verdal, tilsatt «under hånden», for parolen da var at ingen skulle søke stilling i skolen. Høsten 1943 ble student med lærerprøve, Bjarne Østbø, Surna, tilsatt som lærer, også «under hånden». Gunnar Pedersen sluttet 1945 for å fullføre sine studier. Som vikar for skoleåret 1945/46 ble tilsatt cand. mag. fru Inger Hegle Lingås, Steinkjer. Da alle stillinger måtte utlyses og besettes på nytt etter freden, søkte ikke Pedersen, og cand. mag. Einar Knutssen, Oslo, ble tilsatt som adjunkt i Pedersens post fra 1/8 1946. Siden har det faste lærerperso nalet vært uforandret: Styrer, lektor Ole Elgesem, lektor fru Ingebjørg Øraker Elgesem, adjunkt Einar Knutssen og lærer Bjarne Østbø. Lærer Østbø hadde permisjon skoleåret 1946/47 for å ta forberedende prøver ved Universitetet. Som vikar for ham arbeidde lærer Lars P. Østbø, Surna. Disse har hatt kortere vikariat ved skolen: Student Eva Sivert sen, Trondheim, cand. filol. frk. Westad, Trondheim, og student Dagmar Wold, Verdal. Som timelærer i kortere eller lengre tid har disse vært knyttet til skolen: Student Svein Hofstad, student Helmer Hofset, lærer fru Oddlaug Østbø og Birger Haug, som for tiden er timelærer i gymnastikk.
---- 217 Bind 2A --- LÆRARAR Aksnes, Ola f. i Verdal 1902. Eksamen frå Nidaros lærarskule 1926. Frå 1926 —1928 lærar i Fosnes i Namdalen, frå 1928 lærar og klokkar i Bu vik, og frå 1946 førstelærar ved Verdalsøra skule og skuleinspektør i Verdal. Har vore mykje med i misjons arbeid og er no medlem av hovud styret for Det Norske Misjonssel skap. Gift med Klara Augusta Ander sen. Balgård, Jacob Eliæsøn Jacob Eliæsøn Balgård er fødd på Balgård i 1750 og konfirmert i Vuku 1766. 18 år gamal vart han skulemeister. Både skriftlege mel dingar og munnleg tradisjon samsvarar i at han må ha vore sers gåve rik og hatt ein framifrå givnad som praktisk lærar. Ved bispevisitasen i 1780 var han berre 30 år og hadde alt da synt kva han dugde til. I eit skriv til bispen av 10/10 1780 seier sokneprest Krog m. a. «Der nest var det min salig faders agt ved denne leilighet at rekomandere vores brave skolemester. Jacob Eliæsøn Balgaard, der nu ved utrettelig flid til megen fornøelse haver tjent som skolemester i 10 aars tid. Vi haver vist ikke havt nogen bedre og skikkeligere, og han burde til en slags opmuntring og belønning nyde den gunst av Eders høyverdighet at forsikres succession paa hovedklokkeriet, især da han hidtil haver tjent for en ganske ringe løn.» Det er ikkje ende på alle dei lovord han får for arbeidet sitt, og det blir gjort slik vedtak: «I anledning den lange tjeneste, de gode prøver og det meget gode vidnesbyrd som herredsprosten Johan Støren og sogneprest Jacob Krog samstemmig haver meddelt skolemester Jacob Balgaard, gives han herved løfte og forsikring om at nyde og tiltræde klokkertjenesten i Værdalens prestegjeld, nåar den nuværende Torber Hjellen enten ved døden avgaar, eller tjenesten paa anden maade bliver ledig.» På denne klokkerposten måtte han no vente i 28
---- 218 Bind 2A --- år. Ved visitasen året etter fekk han og stor ros for «sine gode gåver tii at catekisere». og på ny fekk han iovnad på klokkarposten. Til dette gjer han sjølv den merknad «at han har rneget svagt brøst». Eit døme på at han i mange måtar var framom si tid er og dette at han lærde opp ein døvstum gut, Erik Madsen Stor-Vokhaug, til å lesa, og førebudde han til konfirmasjon. Dette tykte prestane var so merkeleg, at dei sende ei melding om det til det kongelige kancelli i København. I det skriv kancelliet sender som svar på dette, er det mange lovord både om lærar og elev. Da dette vart kunngjort for B. seier bispen: «Denne skrivelse bragte ham overvættes glæde.» Som honorar for dette arbeidet fekk han 2 rd. av skulekassa. Best lærer ein kanskje å kjenne han av det som presten Eylert Hagerup skriv om han: 1 «Blandt skolemesterne udmerker Jacob Balgaard sig som ved mere end 30 aars tro og retskafne tjeneste gjort sig fortjent av denne bygd og den ungdom, han har undervist, og den tid har han uden betaling sikkert oplært mere end 300 unge mennesker av begge kjøn i at skrive og regne. Han har møysommelig ved egen flid lært sig tysk, som han læser og forstaar temmelig vel, skriver en pyntelig haand med ortographisk rigtighed, er ikke uden kyndighed i de høyere og vanskeligere regningsarter, har paa egen haand lagt sig efter og for hvervet sig nogen indsikt i geometrien, astronomien, geografien og naturlæren, synger med en god stemme efter coralnoter, tegner og måler rett godt. Jeg skylder sandheten at bevidne dette: han er en vel fortjent skolemester, en retskaffen og meget beskeden mand.» I 1796 da den nye skuleskipnaden vart gjennomførd, var det han som for «ringe betaling» lærde opp 4 unge menner til lærarar. Før denne tid hadde han neppe hatt noka fast løn. Men frå no av vart løna hans sett til 30 rd. for året, medan dei andre hadde 20. Den 2/1 1800 gifta han seg med Kjersten Nicolaisdatter Preste gard — som var 18 år yngre. Same året bygsla han av Ole Ågård 10 mål av plassen Stabelsstugu for ei årleg avgift av 8 rd. Da Torber Hjellen døydde alt i 1808, vart Jacob Balgård tilsett som klokkar i Stiklestad og Vinne frå første pinsedag dette året. Men alt ut på sommaren i 1810 vart han sjuk og måtte gå til sengs. Han hadde fått kreft. Han leid under harde pinsler i 11 månader og døydde 22. juni 1811. Det er mykje som tyder på at J. B. ikkje hadde det godt sidan han vart gift. Den store skilnaden i alderen på han og kona gjorde kan skje sitt, og etter det som er fortalt, var kona noko strid til sinns, og 1 Trondhjemske Blandinger h. 2., side 131.
---- 219 Bind 2A --- Handlegning ar Jacob Balgard. hadde lite lag til å stelle huset. Av det ein høyrer om han, låg hans. givnad og hugmål for kunst og vitskap, og korkje kona eller bygde folket hadde so mykje skjøn på slikt, at dei kunde verdsetja arbeidet hans. Men han var av dei som fann lukka i arbeidet, og han hadde den store gleda at hans føresette skjøna han og sette verd både på han og arbeidet hans. At han måtte vera noko framifrå, syner seg med anna av at den strenge og kravfulle bispen Peter Olivarius Bugge gav han det vitnemål ved visitasen i 1809 at han var ein «ypperlig mann». Det er ikkje godt å vite kva det kunne ha vorte av denne mannen om han hadde fått utdaning og levd under betre vilkår. Men visst er det at han gjorde eit stort og godt arbeid i ei nybrotstid som hadde bruk for han. Det er få som av si samtid har fått så godt ettermæle som Jacob Balgård. Det finst ingen ting som legg skugge over hans.
---- 220 Bind 2A --- minne. Han etterlet seg 2 søner, Elias og Nikolai, som begge døydde ugift. Enkja fekk år om anna 5 til 8 spd. i pensjon (Sjå Balgård.) Balgård, Elias Ottesøn. Elias Ottesøn Balgård var ein systerson av Jacob Balgård. Han er fødd på Lynum i Skogn 1775 av foreldre Ottar Lynum og k. Maren Eliasdatter. I 1796 vart han tilsett som omgangsskulelærar, og kallar seg da Elias O. Folioen. Men 2 år etter har han brigda namnet til Balgård, som var namnet åt morsætta hans. Eylert Hagerup fortel, at «2 av de 4 yngre som var ansat, hadde anlæg for musik, og ble efter afg. biskop Schøynheyders foranstalt ning, dels paa deres egen, dels paa understøttelse av misjonskassen i Trondhjem underviste i at spille paa Violin og at synge koral efter note». Ein av desse to var E. B. og den andre var ganske sikkert Ole Nilsson Qvelstad. Etter framlegg av prost Brandt vart B. i 1811 tilsett som klokkar i Stiklestad og Vinne etter Jacob Balgård. I 1812 gifta han seg med enkje Anne Sevaldsdatter Sør-Lyng, og kom derved til å bli eigar av denne garden. Som gardbrukar og klokkar fekk han no så mykje å gjera at han fekk lite tid til å fara i kring og halde skule. Han søkjer difor om å få ha klokkarposten, men verta friteken for å halde skule. Dette vart og innvilga for ei tid. Men etter lova frå 1827 var han pliktig til å halde skule såframt han ville vera klokkar. Da vart det ordna på den måten at han heldt skule heime på Lyng for den krinsen, og resten av skulen som var tillagt hans post, vart halden av Aage Lyng, som var stesonen hans, og var oplært til skulemeister av presten Ingier. For denne skipnaden måtte E. B. befale 12 tdr. bygg til skulekassa med pengar, rekna etter høgste pris på marsmarknaden på Levanger. Han døydde 1/2 1831. (Sjå Leinsætta.) Balgård, Anders. Anders Balgård er fødd på Balgård i Vuku 22/9 1839. Tok eksa men ved Klæbu seminar 1861, og vart same år tilsett som lærar i Nes krins, der han heldt fram til han tok avskil 1900. Balgård var ein interessert og dugande jordbrukar. Han brukte fyrst garden Vestre-Ness, sidan kjøpte han Haga søndre og til slutt Skjør dal, som han hadde til han tok avskil, og flytta til Levanger, der han budde til han døydde 9/1 1932.
---- 221 Bind 2A --- Anders Bal gard. Ivar Berg. Berg, Ivat f. i Vinne 1900. Eksamen frå Levanger 1922. Lærar i Snåsa til 1937, da han vart tilsett som lærar ved Vinne skole. Gift med lærarinne Astrid Burheim frå Skogn. (Sjå Hallanætta.) Bergland, Tor f. i Bø i Telemark 1901. Eksamen frå Notodden 1923. Etter å ha vore lærar på ymse stader vart han i 1933 tilsett som lærar ved fram haldsskulen i Verdal. Avskil frå 1/1 1935. Bjerkevåg, Johan frå Ålesund tilsett som 2. lærar ved Verdalsøra skule 1906. Året etter fekk han saman med denne posten sløyd i Volhaugen, og 1908 var han vikar på framhaldsskulen. Denne ordninga heldt fram lii 1915, da framhaldsskulen vart skipa som sjølvstendig post med 20 veker framhaldsskule og noko sløyd og småskule attåt. Bjerkevåg heldt fram ved Verdalsøra skule til han søkte avskil her for å ta over ny post i Ålesund 1920. Blybakken Marius f. 9/1 1898 i Vinne. Lærareksamen frå Levanger 1925. Vikar på ymse stader til 1927 da han vart tilsett som lærar i framhaldsskulen i Verdal. Frå 1933 ved Verdalsøra skule. Gift med Marie Otlo frå Sæther i Frol.
---- 222 Bind 2A --- Marius Blybakken. Peder Bronstad. Brønstad, Peder f. i Snåsa 1876. Eksamen frå Levanger 1900. Same året konstituert i Sjøbygda og året etter tilsett i Ulvilla krins. Brønstad har arbeidd noko med arkeologiske granskingar, og skrive ymse artiklar om dette emne i dagspressa. Gift 1. 1902 med Beret Marta Olsd. Flyum, 2. 1916 med Anna Bergitte Johs.dtr. Holmli. Dahl, Johannes f. i Vuku 1870. Eksamen frå Klæbu 1892. Same året tilsett som lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar. Frå 1894 i Arstad, Gar nes og Suul krinsar, og frå 1902 ved Stiklestad skule. Frå 1906 klok kar ved Stiklestad kyrkje. Frå 1908 til 1918 formann i skulestyret og frå 1918 skuleinspektør i Verdal. Avskil frå 1/7 1936. Statsstipendium for å vitja skulane i Oslo og Stockholm. Kongens fortenestmedalje. (Sjå Grensætta og Suulætta.) Dale, Sjur f. i Høyanger 1875. Lærareksamen frå Siljord 1898, og vart same året tilsett som lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera, der han heldt fram til 1901. Frå 1901 —03 lærar i Bjerkreim og sidan skulestyrar i Høyanger, Kyrkjebø.
---- 223 Bind 2A --- Johannes Dahl. Mikal Dillan. Dillan, Mikal var fødd på Dillan i Vuku 1848. 22 år gamal vart han opteken på Klæbu seminar og dimitert derifrå 1871. Frå 1872 tilsett som lærar i Hemne. Etter å ha tent der i 5 år, vart han i 1877 tilsett i Volden og Holmli krinsar i Vuku, der han heldt fram til 1886, da han tok over lærarposten ved Vuku skule. Frå 1895 var han kyrkjesongar i Vuku, og heldt fram som lærar og kyrkjesongar til han tok avskil frå 1/10 1919- Sidan var han vikar for ettermannen til nyår 1920. Da hadde han vore lærar i 48 og klokkar i 25 år. Dillan var heilt frå ungdomen av sterkt påverka av Ole Vig og bonderomantiken, og under opphaldet på seminariet kom han med i det Grundtvigske straumdraget. Det nyvakte livet fekk sterk nøring av samvær med menn som presten Vinsnes, O. K. Kuløy og L. M. Bentsen. Folkehøgskulen, ungdomen, målsaka og alle gode tiltak i nasjonal folkeleg og demokratisk leid fekk ein trufast ven og tals mann i Dillan. Mellom ungdomen kjende han seg heime og var støtt talar på festar og møte som dei fekk i stand. Han var sjølv til det siste ung i sinn og syn, og der stod støtt eit friskt ver frå han. I fleire år heldt han kveldsskule og eit år sommarskule for gjentor. Han var glad i song og musikk, og var i fleire år leiar av Vuku songkor, som heldt kyrkje songen oppe og stod seg heilt til kyrkja fekk orgel.
---- 224 Bind 2A --- Mellom lærarane var han både avhalden og vyrd, og var deira målsmann i skulestyret i 33 år. I den tid var han medlem i om lag alle nemnder som skulle ordne med skulestellet. Han fekk som regel ta dei tyngste tak, men han var glad i arbeidet, og hadde eit godt lag til å løysa flokar. Da han tok avskil, fekk han etter tilråding frå skule styret og skuledirektøren kongens fortenestmedalje. Dillan sa så ofte på sine gamle dagar: «Når eg sluttar med skulen, er det slutt med meg,» og såleis gjekk det. Han tok til å skrante på nyåret i 1920, og den 15. februar vart det slutt. (Sjå Garnesætta.) Dillan, Helge f. i Vuku 1896. Eksamen frå Oslo lærerskole 1917. Same året tilsett som lærar i Suul og Arstad. 1918 —19 i Oppdal, 1919 —21 i Røra. Frå 1921 til 1945 i Frol, og sidan lektor i musikk og song ved Stord lærarskule. Utdaning i musikk ved musikkskolen i Trondheim og musikk-kon servatoriet i Oslo, songstudium ved tyske skolar og musikpedago gischer Informations kursus i Berlin. Gift med Julie Bøe. (Sjå Garnesætta.) Efskind, Hans Olssøn f. 12/9 1777. Foreldre var Ole Hansøn Efskindvald og k. Beret Matiasdatter Levring. Han var ein av dei 4 som vart opplærd av Jacob Balgård og tilsett som omgangsskulelærar 1796. Han fekk ste fjerding frå Vest-Hellan til Åkran, 65 gardar. I 1802 vart han gift med Brynhild Ellevsdatter Ulvillen og budde da i Litlenget — under Dillan. Frå 1812 fekk han etter tilråding av prost Brandt bruksrett til skulejorda på Vest-Hellan. Avlinga vart anten seld eller førd til Litlenget. Men da lærarbustaden på Hellan vart gjort i stand i 1825, seier bisjen ifrå i eit nokså skarpt skriv at han skulde ta bustad på skulen og ikkje føre bort avlinga. Frå den tid måtte han vel bu der den tid han heldt skule, men elles heldt han seg på Midtgrunnan vestre, som han åtte frå 1820 —30. Fyrst etter den tid tok han fast bustad på skulen, og vart da der til han døydde 18/8 1843. Gamle folk sa at Hans Efskind var prost Brandt si høgre hand, og det er mangt som tyder på at desse to var gode vener. Det var ikkje utruleg at Hans Efskind var så pass god diplomat at han rekna med at de var noka vinning med å stå på ein god fot med ein so myndig og rådrik mann som prost Brandt.
---- 225 Bind 2A --- Det syner seg elles av visitasbøkene at han i mange måtar var ein dugande mann. Ein gong får han dette vitnemål: «Han er en dyktig mann.» Ein annan gong: «Han er en av de beste.» Det ser ut som han hadde eit godt praktisk skjøn og ikkje lita evne som administra tor. Han vart difor ofte teken med på råd i ymse skulespørsmål. Det var han som skilde ut og sette merke for jorda og teikna grunnplan til skulehusa på Hellan. Han hadde ei grei og kraftig handskrift, og vart difor mykje brukt til å skrive ymse dokument og føre møte bøker. Han har soleis ført møteboka for bygdekommisjonen frå 1796 og fram mot 1830-åra. (Sjå Vuku skule.) Ejastsen, (Holmli) Ole er fødd på Indalsvald 1806. Budde sidan saman med foreldra sine i Efastplassen — Årstadvald. Etter at han i 1827 vart gift med Marta Bårdsdatter Holmli, flytta han til Holmli og budde der til han døydde 24/5 1881. Han vart tilsett som omgangsskulelærar i 1824 og tok avskil i 1861. (Sjå Bjørganætta.) Eklo Lars f. på Sør-Eklo 1807. Tente hertenesta som lærar frå 1824—30. Sidan bonde på Eklo, der han døydde som kårmann 1879. Han heldt skule i 4. distrikt i Stiklestad—Leksdalen og noko av Volhaugen. (Sjå Ekloætta.) Evjen, Nils Kristian f. i Malvik 1881. Lærareksamen frå Levanger 1901. Vikar i Suul og Garnes frå nyår 1902, og frå hausten same året tilsett i Volden krins. I 1910 fekk han post i Stjørdal, men heldt skule der berre eit halvt års tid og kom så tilbake til Volden att. Der heldt han fram til han tok avskil i 1927. Gift 1. med Sofie Gren, og 2. med Marie Langdal. Døde 1930. (Sjå Grensætta.) Elnan, Hilmar f. i Beitstad 1884. Underbefalsskule 1906. Lærareksamen frå Elve rum 1909. Lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera frå 1911 til 14, Inderøy frå 1914 til 19. Sidan lærar og klokkar i Ogndalen. Gift med Karoline Ward frå Strådalen.
---- 226 Bind 2A --- Hans Figenschou Johannes Faber. Faber, Johannes f. på Verdalsøra 1846. Eksamen frå Klæbu 1866. Tilsett som 2. lærar ved Verdalsøra skule 1866. Samstundes skulle han ta over undervisninga ved ein «vidaregå ande» klasse som da var skipa ved Verdalsøra skule. Men i 1869 er posten ledig. Faber kom visst alt da over til Trond heim, der han til slutt vart overlærar ved folkeskulen. Figenschou, Hans Fetter f. i Verdal 1910. Eksamen frå Elverum 1934. Tilsett som lærar i Garnes krins 1938. Gift med lærarinne Gudrun Kvål frå Stjørdal, som også er tilsett som lærarinne ved Garnes skule. Fuglas, Christian f. i Ingdalen 6/1 1864. Lærareksamen frå Klæbu 1884. Frå 1885 lærar i Stoksund, Nord-Frøya og Åfjord. 1898 tilsett som lærar og klokkar i Vinne, der han heldt fram til han tok avskil 1927. Fuglås åtte stor dugleik og sers givnad som praktisk lærar. Frå 1920 og til han tok avskil var han målsmann for lærarane i skulestyret, og frå 1910 til 16 var han medlem av heradstyret. Gift med lærarinne Kristianne Oxås frå Leksvik. Kjøpte Sollia i Sjøbygda der han budde, og døydde der 27/1 1939.
---- 227 Bind 2A --- Christian Fu glas Anton Fanes. Fanes, Anton f. på Frosta i 1852. Lærareksamen frå Klæbu 1872. Same året vart han tilsett som lærar i Surnadal og frå nyår 1874 i Lund og Dale mark krinsar i Leksdalen. 1881 tilsett som lærar på Ytterøy og litt seinare som kyrkjesongar. Der heldt han fram til han fall for alders grensa i 1922, og hadde då vore lærar i 50 år. I yngre år gjekk han på fleire lærarkurs, m. a. hos Kristoffer Bruun på Vonheim. Gjennom dei 40 år han var på Ytterøy, hadde han alle kommunale tillitsverv. Dei siste 21 år ordførar. Han har og hatt mange fylkeskommunale ombod, m. a. medlem av styret for Inn herad sjukehus. Sidan han slutta som lærar, flytta han til heimbygda Frosta og bur no der. Fanes, Johan Arnt er fødd på Frosta 25/9 1858. Lærareksamen frå Klæbu 1880. Haus ten 1883 vart han konstituert i Sjøbygda. 1883 tilsett som andre lærar på Verdalsøra, og heldt fram der til hausten 1893, da han søkte seg til Meråker. Der vart han verande til han tok avskil i 1927, og fekk da Kongnes fortenestmedalje i sylv. I Meråker hadde han mange kommunale tillitsverv: Medlem av heradstyret i 24 år, formann i fattigstyret i 26 år, forlikskommissær i 18 år, og skrivar og forretningsførar for likningsnemnda i 25 år, 15
---- 228 Bind 2A --- Johan Arnt Fanes. Endre Gudvangen. målsmann for lærarane og skulestyreformann i 10 år. I mange bolkar valmann, nominasjonsmann, lagrette- og domsmann m. m. Sidan han tok avskil, bur han i Frol. Gud ding (Haga), Johannes ]onss en f. 1811. Omgangsskulelærar frå 1830 til 37 for å gå fri hertenesta. Døydde som kårmann på Haga 1890. (Sjå Nessætta.) Gudvangen, Undre f. 16/1 1884 i Aure. Lærareksamen frå Levanger 1905. Lærar i Hamarøy 1908 —09, Hemne frå 1910 —17, Tingvoll 1917 —20, frå 1920 Ness krins og frå 1942 Sjøbygda krins i Verdal. Lærarhøgskulen. Avskil 1951. Gift med Kristine Jakobsen. Haugdahl, Ole f. på Haugdahl i Sparbu 1816. Lærareksamen frå Klæbu 1882. Hus lærar i Bessaker og på Froøyene i 3 år. Frå 1886 til 1919 lærar i Leksdalen, og frå 1920 til 23, da han tok avskil, lærar i Åsnes i Solør. Haugdahl var i lang tid medlem av Verdal heradstyre og hadde fleire andre offentlege ombod.
---- 229 Bind 2A --- Ole Haugdahl. Ole Sevaidsen Hage. Mellom dei mange serinteresser Haugdahl hadde, har han vore ein interessert granskar av bygdesoga og har i ymse blad skrive om slike emne. Død 1937. Hage, Ole Sevaidsen f. på Lennes 1805. Tilsett som omgangsskulelærar 1830 i 7. distrikt, frå Gudding til Rosvold, med 20 spd. i løn for året. Frå nyår 1843 vart han klokkar i Vuku etter Ole Qvelstad. Han slutta som lærar i 1849, men heldt fram som klokkar til han døydde i 1871. I 1843 bygsla han garden Ekren, som han brukte til sin død. Ole Hage var e ; n allsidig og mykje gåverik mann. Han var sers musikalsk, hadde ei kraftig og vakker songrøyst og spela fiolin, men helst cello. Alt iSO-åra skipa han Vuku songkor, som visstnok var eit av dei fyrste på landsbygdene her. Han hadde ei uvanleg fin handskrift og sers god målføring, og vart difor mykje brukt til å skrive doku ment. Dei hadde i den tid for vis å lage viser og rim om hen dingar — helst om noko som var syrgjeleg og hadde skaka opp folk, likeså vart det laga minnedikt til gravferda åt dei som dei meinte hadde fortent denne æra. Hage har skrive fleire av dette slaget. Men dette låg ikkje for han, og han nådde difor ikkje høgt i verse-kunsta. Etter som folket fekk meir og meir å seie i det offentlege liv, måtte dei sjå seg om etter brukbare folk til dette. Hage var som sjølvskri ven, og fekk såleis om lag alle tillitspostar som fanst. Såleis var han
---- 230 Bind 2A --- Anders Sørensen Hallan. Sevald Hage. ei lang tid med i heradstyret, og ordførar frå 1850 til 1861. Han var den fyrste verkelege ordførar som ikkje hadde høgare skuleut daning. Han var ei lang tid kommunekasserar, medlem av skule- og fattigkommisjonen, og mykje anna. Haga hadde såleis mykje å stå i, og ikkje så reint lite av motgang av ymse slag, men å sjå til var han likevel alltid i jamvekt. Mellom vener og i godt lag kunde han vera kvikk og trøysam, og var mykje vitug og råmande i sine svar. Han var ein mann som var både avhal den og høgvyrd av alle som kjende han. (Sjå Leinsætta.) Hage, Sevald f. på Ekren 31/5 1840, son til klokkar Ole Hage. Lærareksamen frå Klæbu 1863, og vart same året tilsett som lærar i Volden og Holmli krinsar. I 1874 vart han etter søknad overflytta til den ledige posten i Grunnan og Arstad krinsar. Etter at Grunnan og Holmli krinsar i 1885 vart slegne saman til ein med skule i Ulvilla, heldt han no skule der til han tok avskil i 1895. Etter at faren var død i 1871, vart han konstituert som hans etter mann i klokkarposten i Vuku, og heldt fram som klokkar til han tok avskil. Haga var mykje musikalsk, og hadde ei rein og klår songrøyst, og saman med M. Dillan var han leiar av Vuku songkor. Da han
---- 231 Bind 2A --- kom til Ulvilla, kjøpte han i 1876 ein av Klukengardane, som han selde da han tok avskil som lærar og klokkar. Han åtte også ein gard i Ulvilla, der han dg hadde skulen ei tid. Sidan kjøpte han Nord berg Vestre, der han døydde 5/8 1909, og er gravlagd på Stiklestad nye kyrkjegard. Han var gift med Serianna Nilsdatter Volden, f. i Åsen 1836, død på Verdalsøra 1930. (Sjå Leinætta.) Hallan, Anders Sørensen f. på Hallan 1803. Tente hertenesta som omgangsskulelærar i 6. distrikt — Vinne sokn — frå 1823 til 1832. Sidan var han gard brukar på Ner-Hallan og døydde der 1895. Han skulle vera svært hendt til allslags kvinnfolkarbeid. Helst dreiv han med spinning, veving og binding. Han var ein sers godlynt og gudeleg mann, som arbeidde mykje for misjon og avhaldssak. Såleis var han ein av dei som gjorde mest for å få reist bedehuset på Ørmelen i 70-åra. (Sjå Hallanætta.) Halset, Tore f. på Halsetvald i Vuku 1829. Han fekk noko privat opplæring og vart tilsett som omgangsskulelærar i Garnes og Suul krinsar i 1849, og tok avskil 1859. Etter den førde han eit omflakkande liv. Ei tid var han ferjemann ved Lyng, sidan ved Brattøra i Trond heim. I 1880-åra for han til Amerika, der han ei tid var klokkar, og døydde der i 1905. (Sjå Solbergætta.) Hafstad, Nikolaj Guttorm f. i Førde, Sunnfjord 1902. Lærareksamen frå Troms 1925. Fyrst lærar i Førde og sidan 4 år ved framhaldsskulen i Askvoll. Frå 1929 til 1939 lærar i Bjartan, og sidan ved Vinne skule. Gift med Jorunn Fortun. Frå hausten 1948 øvingslærar ved Troms lærarskule. Heggli, Konrad f. i Verdal 1903. Eksamen frå Levanger 1926. Vikar i Verdal, Klinga og ymse andre stader. 1936 tilsett som lærar i Volhaugen, og i 1938 som sløydlærar for alle skular i heradet. He/r, Magnus f. i Vuku 1903. Eksamen frå Levanger 1925. Konstituert på ymse stader til 1934 da han vart tilsett i Overholmen krins.
---- 232 Bind 2A --- Iver Odin Helmo. Hans Hall em. I 1945 vart denne krinsen lagd ned, og Heir vart tilsett ved Ulvilla skule. Gift med Magna Røe Helmo, Ivre Odin f. i Vuku 15/4 1899. Eksamen frå Levanger 1921, same året tilsett som lærar i Helgådalen og Vera krinsar, og frå 1927 i Volden krins. Frå 1948 lærar ved Vuku skule og klokkar ved Vuku kyrkje. (Sjå Overholmætta og Grensætta.) Hofstad, Jon frå. Hegra, tilsett i S. Leksdalen og Arstad krinsar 1907. Sa opp posten 1910. Seinare lærar ved den kommunale høgre almenskole i Trondheim. Holmen, Ole Jeremiassen, den yngre f. på Midtholmen 1809, halvbror til Ole Jeremiassne Holmen den eldre. Frå 1832 til 38 var han konstituert som omgangsskulelærar i 5. distrikt — frå Volden med Nordkløyva til Vera. Truleg gav han som så mange andre seg til å vera skulemester for å gå fri for her tenesta. Han dreiv elles med mange slag, var m. a. vaksinatør. Kring 1850 reiste han til Loppa i Finnmark og vart tilsett som lærar og klokkar
---- 233 Bind 2A --- der. Fem år seinare vart han tilsett som lærar og klokkar i Valberg i Lofoten. Ei tid var han konstiutert som lensmann der, men han ville ikkje bli tilsett fast, da han ikkje lika seg med det. Omkring 1860 vart det lagt telegraf oppover der, og så vilde dei ha Holmen til telegrafist. Dette hadde han hug til. Han reiste til Molde og tok eit kurs og vart sidan telegrafist i Valberg all sin dag. Folket der oppe tykte at telegrafen var eit stort vedunder, og H. måtte halde foredrag og greie ut om den for dei. Det hende og at dei kom med pakkar som dei ville ha sendt med telegrafen. (Sjå Midtholmætta.) Halle ni. Han f. på Hallem 1832, lærareksamen frå Klæbu 1853, og frå 14/10 s. å. tilsett som omgangsskulelærar i Stiklestad og Forbregd krinsar. Seinare i Stiklestad og Sør Leksdalen. Avskil 18S0. Gift 1855 med Abel Olsdatter Tinden, f. 1833, død 30/9 1919. Dei budde i lang tid på Tanggjerdet (av Rosvoid), sidan på Mel by grava, Stiklestad,, Forbregdsaunet og Dypdal der han døydde 26/4 1913. Hans Hallem var mykje musikalsk og var til ymse tider leiar av songkor. Høgnes, Anton Marius f. i Verdal 1901. Eksamen frå Levanger 1922. Same året tilsett i Ness og Arstad krinsar. Avskil 1942. Var ei tid organist i Vuku, seinare i Vinne. (Sjå Nessætta.) fermstad, (Levring) Ole Olsson f. 1745. Tilsett som omgangsskulelærar 1796 og heiter da Ole Jerm stad, året etter har han brigda namnet til Levring. Ved visitasen i 1809 seier biskop Bugge om han: «Ole Levring er gammel og gud fryktig, lidet anleg.» Han heldt fram som lærar til han døydde 1813, 68 år gamal. Johnsen, Johan Magnus f. på Verdalsøra 1812. Tilsett som omgangsskulelærar i 4. distrikt i Stiklestad (Volhaugen og N. Leksdalen) i 1833. Seinare fekk han Sør Leksdalen, Trøgstad- og Skrovegrenda. Han tok avskil i 1865. Han budde i eit hus ved Follo og dreiv med litt jordbruk og glas
---- 234 Bind 2A --- Johan Magnus Johnsen. Johannes Johannessen. makararbeid. På ein tur til Levanger vart han tvert sjuk og døydde der 1874. Gøllaug, enkja etter han, omkom i utraset 1893, 81 år gamal Johnsen, Lars f. på Åsenvald i Vuku 1/5 1843. I 1863 fekk han noko undervis ning hos Johs. Rygh, og frå nyår 1863 vart han konstituert som lærar i 19-, 20. og 21. distrikt i Vuku (frå Holmli til og med Nordkleiva). Løna var 1 ort (80 øre) om dagen og fritt opphald. Frå hausten same året vart han konstituert i Inndalen krins med same løn. Reiste i 1864 til seminariet i Klæbu og tok eksamen i 1866, og frå hausten same år vart han fast tilsett som lærar i Steine, Inn dalen og Suul krinsar. Han kjøpte noko rudningsland av Nordsteine og bygde seg heim der — Vikdal — der han og hadde skulen ei tid. Johnsen døydde 29/5 1894. Gift 1868 med Marie Johs.dtr. Holmlivald, f. 13/3 1846, død 3/8 1920. Johnsen, John f. 1875, eksamen frå Levanger 1899. Same året tilsett som lærar i Arstad og Balhall og 1900 i Volden. Frå 1902 lærar i Suul og Garnes. Avskil 1940. Død. Gift 1905 med Inger-Anna Eriksdatter Haugdal.
---- 235 Bind 2A --- Johannessen, Johannes f. i Frol 1850. Eksamen frå Klæbu 1876. Etter å ha vore vikar på ymse plassar vart han i 1880 tilsett som 2. lærar på Verdalsøra, der han heldt fram til 1882, da han vart tilsett i Sjøbygda. I 1886 tilsett i Skauge krins i Ytterøy, der han heldt fram til han tok avskil i 1909- Han budde sidan i Sjøbygda og døydde på MikkeLsgård 1925. (Sjå Moetta, Kausmo.) Johansen, Johan Andreas f. i Strinda 1850. Lærareksamen frå Klæbu 1870. Var i 3 år hus lærar og kontorist på Ørland. Frå nyår 1874 var han tilsett som lærar i Lein og Auglen krinsar i Volhaugen. Der vart han berre til 1876, da han vart amtskulelærar i Tingvoll. I 1879 tok han avskil frå skulearbeidet og forpakta Tarva i Fosen. Seinare kjøpte han denne store eigedomen, og budde der til han døydde 1910. Frå den tid han tok fast bustad på Tarva, fekk han ei mengd med kommunale tillitspostar. Då Næs vart utskild som eige herad, vart han ordførar der, eit tillitsyrke han hadde om lag til han døydde. Ei lang tid var han 1. stortingsvaramann for S. T.hjems amt, og vart fleire gonger kalla inn på Stortinget. Jøsås, Rasmus f. 1749. Tilsett som omgangsskulelærar 1815. Han har neppe vore lærar lenger enn 4 eller 5 år. I 1825 gifta han seg med enkja Marta Jeremiasdtr. Midtgrunnan, og vart dermed bonde på Midtgrunnan, der han døydde som kårmann 1885. (Sjå Øvre Stiklestadætta.) Kluken, Johannes f. i Vuku 11/5 1830. Hausten 1853 tok han til å halde skule, og for fyrste halvåret fekk han 5 spd. i løn. Sidan fekk han opplæring av Johannes Rygh og vart tilsett som omgangsskulelærar 1855. Han hadde dei fyrste åra all skule frå Volden til Strådalen. Men i 1863 vart Volden krins slegen saman med Holmli, og Kluken fekk så det som no er Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar. Der vart det om gangsskule til 1865, då det vart fast skulestad i Bjartan og Helgå dalen, medan det i Vera var omgangsskule heilt til 1896. Kluken heldt fram med skulen i desse krinsane til han tok avskil i 1892, og hadde da vore lærar i 39 år.
---- 236 Bind 2A --- Johannes Kinken. Mikal Kinken Da han tok til som lærar i desse krinsane, var det berre kløvveg frå Skjækerfossen til Vera. I 60-åra vart det kjøreveg over Helgåsskogen, og over Verafjellet ca. 20 år etter at Kliiken hadde slutta som lærar. Dette var den verste utpost i heile bygda, og når læraren skulle flytje mellom krinsane, måtte han bruke ski, og det hende at han råka på uver, so det mang ein gong stod om livet. Når han kom fram, var det heller ikkje alltid så greitt. På fleire stader var det berre eit lite rom, der heile huslyden og læraren heldt til både natt og dag. Den veka skulen skulle vera på garden, vart dette romet om dagen nytta til klasserom, daglegstove, kjøken og til dels som arbeidsrom, og om netene til soverom for læraren og huslyden. Læra ren og borna flokka seg kring eit bord i den eine kanten av stova, og dei som ikkje fekk plass attmed bordet, måtte sitja på krakkar og stabbar der det helst høvde. Skulen åtte ikkje noko undervisnings material. Borna hadde med seg ei steintavle og dei få lærebøkene dei hadde bruk for. Skrivesaker førde læraren med seg, så dei kunne få kjøpe av han. Når det likevel gjekk an å få utretta noko i ein slik skule, kom det mykje av at folket i dei avsides krinsane var glad i skulen og sette pris både på læraren og arbeidet hans. Dei gjorde difor alt kva dei kunne for at skulen etter tilhøva skulle få så gode vilkår som det var råd. Borna fekk på denne måten vyrnad for skulen, og verk
---- 237 Bind 2A --- nåden vart eit godt samarbeid mellom skulen og heimen, og da kan ein få noko gjort jamvel om dei ytre tilhøva ikkje alltid er så bra. Avskil 1892. I 1898 tok K. seg ein tur til Amerika, der han hadde fleire brør, 3 søner og mykje anna slekt. Han var der om lag eit år, og nytta m. a. tida til å halda religionsskule for ein del norske born. I 1867 kjøpte K. garden Elnes østre og budde der til han døydde 1913. (Sjå Bjørganætta.) Kluken. Mikal f. på Elnes i Vuku 15/5 1875. Eksamen frå Levanger 1899. Vikar ved Stiklestad skule 2 l / 2 år. Frå 1902 til 1906 tilsett ved framhalds skulen og Sør Leksdalen som da var slegne saman til ein lærarpost. Frå 1906 tilsett ved Sjøbygda skule, der han heldt fram til han tok avskil 1942. Død 1945. Gift med Anna Mikalsdtr. Bjartnes. (Sjå Bjørganætta.) Kolshaug, Jacob Eriksen vart tilsett på prøve i 1808. I visitasboka for 1809 har bispen Bugge gjort den merknad at Jacob Eriksen «mangler Hoved». Han heldt likevel fram som omgangsskulemeister i 12 år, og måtte da visstnok slutte fordi han lite dugde som lærar. Det ser elles ut som denne mannen har hatt mykje vondt å dragast med all sin dag. I 1840 bur han på Nordbergvaldet og er da 62 år gamal. Han søkjer da fattigkommisjonen om hjelp, av di han er helselaus og ikkje duger til å utrette nokon ting. Kona er «foruden al anden svaghed næsten blind, og dertil 2 oforsørgede børn». I 1850 bur han på same stad, og søkjer da om å «vorde forundt legd, da en saadan netop er bleven ledig». Etter å ha rekna opp alt som kan vera i hans favør, seier han til slutt: «Jeg haaber at jeg for nærværende vil findes som en av de mest qvalifiserede til at nyde et saadant gode». Større krav gjorde han ikkje, men han fekk visstnok ikkje søknaden innvilga, da det syner seg at han døydde på Nordberg valdet 1859. Kulstad, Johannes Andersen f. på Steingrunnan, ein plass under Kulstad, 1789. Tilsett som om gangsskulelærar i 1807. Det er mangt som tyder på at han var ein gåverik kar. Biskop Bugge seier om han ved visitasen i 1809: «Om ham haves godt haab.» Dette gode haab gjekk ikkje i oppfylling, for det tok til å koma klager på han. I eit møte 3. juni 1823 vart
---- 238 Bind 2A --- det lagt fram klager på han for «hans tiltagende Drikfeldighet, slette Exem pel, Ulyst og forsømmelighet i de ham paagjeldende plikter». Som ei orsaking blir det halde fram at det for en del har sin grunn i hans «uheldige Ægte skapsforbindelse som er hver mand i Bygden nok bekjendt». (Han vart i 1821 gift med enken Elsebe-Ellings datter Øren.) I dette møte vart det gjort vedtak om at han skulde vera av sett som skulemeister frå 1. april s. å. I 1826 bur han på Verdalsøra og er millom dei som har gitt 1 ort i fri viljugt tilskot til ein fast skule for krinsen. Same året sender om lag alle bønder helt frå Skrovegrenda og ned Johannes Kulsli. til Verdalsøra søknad til prost Brandt om at Kulstad må bli tilsett som lærar ved den nye fastskule på Øra. Det er 40 underskrifter og mellom dei er lensmann Halvard Hegstad og klokkar Elias Balgård på Lyng. Kulstad får eit sers godt vitnemål og mange lovord både som lærar og menneske. Dei oppmodar prosten om å sende søknaden til biskop Bugge, ifall han ikkje vil gjera det på eige hand. Brandt har skrive på søknaden at han har teke imot den den 9. april 1826. Men noko meir har han neppe gjort, for det finst ikkje eit ord om det i møteboka. Jørgen Ågård vart tilsett som lærar ved fastskulen, og Kulstad fekk aldri meir nokon lærarpost. Kulsli, Johannes f. i Vuku 1881. Lærareksamen frå Levanger 1901. Same året tilsett som lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar. Avskil 1903. Konstituert som lærar og kyrkjesongar på Inderøy i 1904. Etter eit opphald med skulearbeidet vart han i 1910 tilsett som lærar på Ørland. Seinare i Ålen, frå 1914 i Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar og frå 1923 i Leira krins. Avskil 1948. Kvam, Petei f. i Inderøy 1870. Eksamen frå Klæbu 1890. Lærar i Volden krins frå 1892 til 95. I Tingvoll frå 1896 til 04, og sidan lærar og klok kar i Flå, Gauldal.
---- 239 Bind 2A --- Erik Andreas Larsen. Einar Larsen Kvalstad, Konrad frå Fosnes i Namdalen. Tilsett i Volden og Ulvilla krinsar 1896 Året etter i Bjartan, Helgådalen og Vera. Søkte avskil og reiste her frå 1898. Ler st ad-, Johan Adolf f. i Leksvik. Lærareksamen frå Levanger 1895. Same aret tilsett som lærar i Ulvilla og året etter i Bjartan, Helgådalen og Vera. I 1897 kom han til Ulvilla att, der han heldt fram til 1901, da han vart tilsett i Sjøbygda. Avskil 1905 og reiste til Amerika. Larsen, Erik Andreas f. på Eklo 1839- Eksamen frå Klæbu 1861, same året tilsett som lærar i Sjøbygda krins, og året etter som lærar og klokkar i Vinne, der han heldt fram til han døydde 1898. Gift med Elen Anna Risan. Larsen, Einar, f. i Vinne 1907. Eksamen frå Elverum 1934. Har sidan vore lærar i ymse krinsar i Verdal til han i 1947 vart lærar i framhaldsskulen. Gift med Ingeborg Myrhaug frå Ålesund.
---- 240 Bind 2A --- Levring, (Melby) Erik f. på Overholmen 1799, son av skulemeister Ole Jeremiassen Holmen. 11818 vart han tilsett som omgangsskulelærar i 3. distrikt (frå Opp em til Suul). Det er vel mest truleg at han som så mange andre i den tid gav seg til skulemeister for å gå fri for eksisen. Han tok avskil i 1825, og hadde da tent i 7 år som var det vanlige for å gå fri for hertenesta. Etter det gamle folk fortel, skulde han vera sers musikalsk og den beste felespelar folk på desse kantar visste av. Gamle spelemenner fortel at Erik Levring har komponert fleire av dei gamle sermerkte slåttane frå den tid. Det er fleire ting som tyder på at han som så mange andre med sergivnad, gjekk opp i å dyrke musikken. Noko som peiker i den lei, er at skulekommisjonen 1823 fekk klage på han for di han for sømte skulen. Det heiter i klaga at han «i adskillige uger har for sømt omgangsskolen og adskillige søndagsoverhøringer, saa en del av distriktet aldeles nekter at betale skolestald, saasom de ingen skole har havt». Det vart gjort vedtak om at han skulle få ei åtvaring og 5 spd. i mulkt til skulekassen. Erik Levring døydde på Melby 1844, berre 45 år gamal (Sjå Midtholmætta.) Leirset, Ingvar f. i Vuku 1901. Lærareksamen frå Levanger 1923. Same året tilsett som lærar i Bjartan krins, der han heldt fram til 1928, da han vart tilsett ved Stranda skule i Verran Kom att til Bjartan i 1939. 1948 tilsett ved Leira skule. Gift med Gudrun Efskind. (Sjå Slapgårdætta.) Lyng, Åge Olsen f. på Lyng om lag 1810. Omgangsskulelærar i Sjøbygda og Volhau gen frå 1828 til 1835. Død på Lyng 1845, ugift. Moe, Ingebrigt Olsen f. på Hallan 1811, konstituert som omgangsskulelærar 1832 i 4. dis trikt (Volhaugen og noko av N. Leksdalen). Her heldt han fram berre 1 år, for i 1833 vart han konstituert som lærar i Skogn og fekk fast post der i 1838. Men i 1847 tek han avskil der og dukkar så
---- 241 Bind 2A --- Peder Moe. Ole Moe. opp som lærar i Verdal att i 1851. I 1855 vart han klokkar i Vinne, men tek avskil i 1859, og reiser til Nordland. Som ein ser, var han ein ustadig kropp, som hadde vondt for å finne seg til rette nokon stad. Grunnen til dette var vel for ein stor part hans uheldige givnad til å vera kranglevoren og vanskeleg å ha å gjera med. Møteboka for skulekommisjonen i Skogn svner at det ofte kom klager på han, og han førde klager på andre. Grunnen til at han måtte slutte i Vinne, var, etter det folk seier, hans altfor intime om gang med «Baccus» og «Venus». På sine gamle dagar flytta han tilbake til Verdal og budde på Ørme len, der han døydde 1/10 1902. Moe, Peder f. på Østnes i Vuku 1824. Båe foreldra, som var frå Støren, døydde da guten var liten. Ein farbror, Nils Moum frå Horg, tok han til seg og fostra han til han vart vaksen. I 1841, 17 år gamal, kom han inn på Klæbu seminar og vart klassekamerat med Ole Vig. 2 år etter tok han avgangseksamen ved seminariet og vart straks tilsett som lærar i Horg. Der vart han til 1859, da han fekk lærarpost i Sparbu. Etter å ha vore der i 2 år, fekk han post ved almugeskulen på Stein kjer, der han heldt fram i 3 år til han i 1864 vart tilsett som lærar ved Vuku skule. Han tok avskil frå nyår 1887 og kjøpte da garden Mønnes østre, der han budde til han døydde 1890.
---- 242 Bind 2A --- Både Moe og Vig var gått ut frå haugianske heimar. Vig vart sei nare påverka av Grundtvig og Wexels, og ved ein lukkeleg samein ing av desse to nærskyldte åndsretningar fekk Vig eit utvida og klårare syn på samhøvet mellom kristendom og folkeliv. Og med dette syn var det han gjekk ut som folkelærar. Moe gjekk til almugeskulen, og heldt til det siste fast på sitt haugianske syn. Han var sterkt inter essert for avhaldssak og hedningemisjonen, og tok heile si tid del i arbeidet for desse sakene. (Sjå under Østnes.) Moe, Ole er son til lærar P. Moe i Vuku, f. i Støren 1856. 8 år gamal kom han i 1864 saman med foreldra til Vuku skule, der han vaks opp. 1877 tok han eksamen ved Klæbu seminar og vart same året konsti tuert som lærar i Ongdalen. I 1878 vart han tilsett i Volhaugen og heldt fram der til han tok avskil som lærar frå 1/1 1907. Sidan var han fattigforstandar til utgangen av 1929. I 90-åra bygde han seg heim — Vangberg ved Minsås — og budde der til han døydde 26/2 1932. Moe hadde eit godt minne og ein framifrå givnad til å fortelje. I sine yngre dagar reiste han mykje og kom saman med mange slag folk. Han hadde eit skarpt auge for det sermerkte og ikkje minst for det komiske. Dette fekk ofte ein brei plass i det han fortalde. Moe hadde lett for å skrive vers, og ei tid kom han jamt med ein song eller salme til dei kyrkjelege høgtider og nasjonale festdagar. Fleire av desse hadde både religiøst og poetisk verd og vart ofte brukt ved gudstenesta i Stiklestad kyrkje 17. mai og Olsokdagen og ved andre festlege høve. Som fattigforstander var han ein god mann både for kommunen og for dei sjuke og fattige. Han såg jamt til dei som hadde det vondt, fylgde dei til sjukehus og asyl, og til slutt på siste ferda. Moe, John f. 1885 i Skaun. Eksamen frå S.-Trøndelag landbruksskole 1905 og frå Levanger lærarskule 1909. Tilsett som lærar i Volden krins 1910. Seier opp posten 1911. No lærar i Bærum. Alo, Ola Severin f. 11/5 1920 i Stordal, Sunnmøre. Eksamen frå Levanger 1922. Lærar høgskolen 1924. Lærar i Hoem krins, Tingvoll, 1922 —32 og i Flem-
---- 243 Bind 2A --- Anders Musum Einar Musum ma til 1939, da han vart tilsett ved Garnes skule, og 1942 ved Ness skule i Verdal. Frå 1947 skueinspektør i Ørsta. Gift med Aslaug Dahl. (Sjå Suulætta.) Mork, Per f. i Otterøy 1877. Eksamen frå Levanger 1897. Same året tilsett som lærar i Volden krins. Avskil derfrå i 1899. Etter å ha vore lærar i ymse skular er han no skulestyrar på Vangen ved Lillestrøm. Mork har skrive 4 bøker: «Fjordskrullar og skogsfant.» «Heiagut ten.» «Dyr og jord.» «Høstbrand.» Har hatt 3 av statens forfatter stipend. Musum. Anders f. på Husum 4/10 1882. Lærareksamen frå Levanger 1914. Vikar ved Skogn folkehøgskule 1914 —15. Vikar V-z år i Follafoss. Frå 1916 —20 lærar ved framhaldsskulen i Verdal, og frå 1920 lærar i N. Leksdalen krins. Var i fleire år formann i Verdal lærarlag. Musum har hatt stor interesse og gjort mykje for ungdomssak og målsak, og har såle:s i lang tid vore formann i Verdal ungdomslag og mållaget «Verdølen». Avskil 1948. (Sjå Solbergætta.) 16
---- 244 Bind 2A --- Ola M. Nygard Johannes Nordnes Musum, Einar f. på Musum 1902. Middelskoleeksamen frå Volda 1922 og lærar eksamen frå Oslo toårige lærarskule 1935. Lærar i framhaldsskulen Frå 1947 lærar i Ness krins. Ordførar i Verdal. (Sjå Solbergætta.) Nordnes, Johannes f. 13/12 1880 i Vuku. Lærareksamen frå Levanger 1903. Same året tilsett som lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar. Frå 1911 —19 lærar i Skogn og frå 1919 lærar ved Vuku skule og klok kar ved Vuku kyrkje. Han har i lang tid vore lærarane sin målsmann i skulestyret. Medlem av Inntrøndelag distriktslosje sitt råd gjennom mange år, og av Tempelridderordenen. Tid og anna vore leiar av songkor. Kyrkjeverje i Vuku. Avskil 1948. Gift med Bergljot Dillan. (Sjå Grenætta og Garnesætta.) Nygård, Ola M f. i Vinne. Eksamen frå Levanger 1896. Var eitt år lærar i Lenvik i Troms. I 1897 tilsett i Arstad og Balhall krinsar. Frå 1899 til 1900 var han lærar i Vega og frå den tid tilbake til Arstad og Ness. Etter
---- 245 Bind 2A --- Gustar Olsen. Arne Pedersen. ei omregulering av krinsane fekk Nygård full post i Ness, der han heldt fram til 1920, da han vart tilsett ved Mule skule i Frol. Død 16/6 1934. Gift 1. gong med lærarine Mette Efskind. 2. gong med Karoline Arstad. (Sjå Storingvoldætta.) Olsen, Gustav f. på Risan i Vinne 1845. Eksamen frå Klæbu 1868. Året etter vart han tilsett som lærar i Bodø. Der heldt han fram til 1876 da han vart tilsett som 2. lærar på Verdalsøra. Etter at Johannes Rygh hadde teke avskil i 1879, vart Olsen første-lærar og heldt fram i denne posten til han tok avskil 1906. Olsen hadde stor givnad som praktisk lærar, og hadde ei sers evne til å nytte ut det han kunne, både i og utanfor skulen. Såleis heldt han ved overgangen til metrisk mål og vekt fleire kurs, så folk fekk sette seg inn i det nye. Han heldt og fleire kurs i bokføring. Olsen var mykje musikalsk. Han spela godt fiolin og var til ymse tider leiar av musikklag og songlag. Han døydde 1926. Pedersen, Ame f. på Verdalsøra 1886. Eksamen frå Levanger 1907. Vikar ved ymse skular frå 1907 —10 da han vart tilsett i S. Leksdalen. Avskil 1951. Gift 1. med Lovise Ås. 2. med Marie Finstad.
---- 246 Bind 2A --- Qv els tad, Ole Nilsson f. på Kvelstad 1774, son til klokkar Nils Eriksen. Opplærd av Jacob Balgård og tilsett som omgangsskulelærar 1796. Da faren døydde i 1801, fekk han klokkarombodet etter han, og er den første sjølvsten dige klokkar i Vuku, av di alle dei andre hadde stått under klokkaren i hovudsokna. I 1843 tok han avskil både som lærar og klokkar og fekk 14 spd. i pensjon. I 1821 kjøpte han ein parsell av Stubskind vestre (Klok karstugu) og budde der til han døydde 15/2 1860. (Sjå Bjørganætta.) Rise, Johannes frå Hareide. Tilsett i Bjartan, Helgådalen, 1895. Flytta same året over til Volden og Overmo. Avskil 1896. Rye, Henrik f. i Byneset 1863. Lærareksamen frå Klæbu 1885. Var eitt år vikar i Åfjord og Hitra, og vart tilsett i Sjøbygda krins 1886. I 1900 tok han avskil frå denne post, da han vart tilsett i Byneset. Frå denne posten søkte han avskil frå nyår 1929- Ryoh, Johannes var fødd på Logtu på Frostad den 13/11 1817. Etter det han sjølv fortel, vart han fostra hjå bestemor si til han vart konfirmert. Da tok han seg teneste som gardsdreng og heldt fram med dette ilO år. I denne tida dreiv han med gardsarbeid, fisking og sigling. Årsløna var 4 spd. og klæde. Han hadde heile tida hatt hug til å bh lærar, men han såg seg ingen utveg med kostnaden. Men da han var 26 år, hadde han spara saman 30 spd. og av ein ven fekk han låne 70 spd. og sommaren 1843 bar det til Klæbu seminar. Til jol 1845 tok han avgangseksamen. Hans Jørgen Darre — seinare bisp i Nidaros — var da styrar av seminariet, og han vilde ha Rygh til huslærar. Der vart han no eit halvt års tid. Men så fekk han oppmoding frå sokne prest Steen i Verdal om å søkje den ledige posten som lærar ved Vuku fastskule. Rygh søkte og fekk posten. No reiste han om Frosta og gifta seg, og den 2. november 1846 kom han med kona si til Vuku skule. Sjølv skriv han om dette: «Veiret var surt og kaldt, men der var rent og varmt. Ak, hvor glade vi var at vi var kommet til fast
---- 247 Bind 2A --- Johannes Rygh. Johan Gunerius Ryther. hjem.» Løna var 40 spd. og 10 famner ved, fritt hus og fri bruk av 12 mål jord. I Vuku var han til våren 1851, da han fekk posten som lærar ved den faste skule på Verdalsøra. Der var han til han tok avskil som lærar frå 14/10 — 1879. I 1853 vart han konstituert som kyrkje songar i Stiklestad, og i 1856 fast tilsett. Som kyrkjesongar heldt han fram til 1881. Da hadde han vore lærar i 33 år og kyrkjesongar i 28 år. Rygh var den fyrste av lærarane i Verdal som hadde seminarut daning. Dei andre var opplærde av Jacob Balgaard eller nokon av prestane. Som kyrkjesongar ved hovudkyrkja hadde han etter skule lova av 1827 plikt på seg til å lære opp dei som ville bli omgangs skulelærarar. Såleis kom han til å lære opp den siste av dei heime lærde, Johs. Kluken til lærar. Frå 1852 og utover til 90 åra var han postopnar på Verdalsøra, og frå 70 åra var han direktør i Verdal Sparebank. I 70-års-alderen tok han avskil frå alle offentlege ombod og flytta til garden Haug, som han hadde kjøpt i 1857. Der budde han til han døydde 6/5 — 1908. Dei som enno lever av elevane hans, held han som ein sers dugande lærar. Han var stødt i godlag og brukte ofte både morosame og råmande bilete, så det som dei skulle lære, vart både klårt og lett å hugse. Eit lite døme: Når han skulle greie ut om at det var ein Gud
---- 248 Bind 2A --- i tri personar, sa han: «Kjem det nokon og spør etter læraren, så er det eg, det, vil nokon treffe klokkaren, så er det eg, og vil nokon ha fatt i postopnaren, så er det eg, det dg. Den same mannen kan vera både det eine og det andre». Men var det så at han fekk eit oppgjer med nokre av dei villaste gutungone, så var det og med fullt alvor. Politikk og andre samfunnsspørsmål la han seg ikkje så hardt frami, men mellom gode vener var han glad, og fann alltid på noko som var morosamt. Å sjå til var han robust og sterk, men han hadde eit mjukt sinnelag og eit varmt hjarte. Kom han inn på noko som tala til kjens lone, var det ikkje langt til tårene. Rygh vart gift i 1846 med Sofie Margrete Nygarden frå Frosta. Ho døydde 1859- Sidan vart han gift med ei syster av fyrste kona, Ber gitte Nygarden, som døydde på Haug 1909- Ryt her, Johan Gunerius, f. i Kristiansund 1/10 — 1858. Han ætta frå Henrik Mogensen Ryther, som flytta over frå Jamtland, da dette vart svensk i 1645. Seinare vart han lensmann i Stangvik på Nordmør. Johan Ryther tok eksamen ved Klæbu seminar 1878, og vart same året tilsett som lærar i Budal, der han heldt fram til 1882. Frå 1882 —86 i Leksdalen, frå 1886—93 i Melhus, og frå 1893 i Stadsbygd der han døydde 2/7 —1900, ikkje fullt 42 år gml. Alle dei som kjende R. og serleg dei som har gått på skule hos han, er samde om at det var ein framifrå dugande lærar. Han var ein idealist og ei ildsjel som såg ei mengd med oppgåver som han kasta seg inn i arbeidet for, ungdoms-, avhalds- og kristeleg lagsarbeid. I Leksdalen skipa han godtemplarlosjen «Mjølner». Han var ein åndfull talar, og ei uprenta diktsamling vitnar om at han hadde ikkje så liten givnad som diktar. Han var glad i skog og fjell, og var ein ivrig jeger og fiskar. For han, som for dei fleste lærarar i den tid, var det ein hard strid for føda, det var uhelsuge skulerom og dårleg klassedeling. Alt dette sleit på helsa, men han åtte aldri tanke om å spare seg sjølv for det. Han var ein åndsfrende av Wergeland og Ole Vig, og som desse to kunne han midt i det gråaste kvardagsstrev syngje seg fri for all sut. Og liksom desse vart han kalla burt i sine beste år. Vener frå alle skulekrinsar der han hadde hatt arbeidet sitt, har reist eit minnesmerke på grava hans på Melhus kyrkjegard.
---- 249 Bind 2A --- Ludvig Reitan. Pål Sandnes. Reitan, Ludvig, f. på Reitanaunet 1869. Middelskoleeksamen frå Verdal private mid delskole. Eksamen frå Klæbu 1892. Var eit par år huslærar til han i 1894 vart tilsett som 2. lærar og frå 1906 førstelærar ved Verdalsøra skole, der han heldt fram til han tok avskil frå nyår 1937. Da han slutta som lærar, bygde han seg heim på Verdalsøra, der han døydde 1946. Reitan hadde allsidige evner og store kunnskapar, serleg var det språk og matematikk han la seg etter. For matematikk hadde han ser givnad, og der nådde han langt. I sine siste år hadde han eit par vitskapelege utgreiingar i Matematisk Tidsskrift. Hans rette plass hadde helst vore ved ein høgre skole. Var gift med Ellen Stamnes frå Røra. Sandnes, Pål, f. i Syvde 1892. Lærareksamen frå Troms 1916. Lærarhøgskulen 1920—21. Lærar i Stordal 1916—18. N. Fron 1918—21. Levanger 1922 til 1937, da han vart tilsett som førstelærar ved Verdalsøra skole og skuleinspektør i Verdal. Sandnes hadde sers givnad som lærar, hadde grundige og allsidige kunnskapar og var ein dugande talar. Hausten 1942 vart han avsett og utvist frå bygda av nasistane.
---- 250 Bind 2A --- Ole Se hetn. Petter Marius Schiefloe. Da han etter freden kom att og tok til med arbeidet, hadde hans helse fått slikt knekk at han bukka under og døydde 20/8 1945. Hans bort gang var eit stort tap for skulen og for bygda i det heile. Gift med Margit Sandnes frå Syvde. Sehem, Ole, f. i SemsbJørgen 28/11 — 1811. Han var visargut hos prost Brandt, som i 1832 sette han til omgangsskulelærar med 20 spd. i løn. Sam stundes vart han konstituert som klokkar i Vinne med 5 spd. i løn. Frå nyår 1834 vart han fast tilsett som klokkar i Vinne med ei løn av 10 spd. Etter at Jørgen Aagaard var død i 1853, vart han klokkar i Stiklestad. Frå den tid slutta han som lærar, men heldt fram som klokkar til 1865. I 1840 bygsla han Hallem vestre og i 1861 kjøpte han garden. Han skulle vera ein driftig og dugande gardbrukar. Han dreiv også eit teglverk og hadde ei tid landhandel på garden. Han hadde fleire tillitspostar, m. a. var han medlem av overstyret for landbruksskulen på Bunes. Gift med Oli va Øgstad. Han døydde som kårmann på Hallem vestre 31/3 — 1902. (Sjå Lundskindætta og Trøgstadætta).
---- 251 Bind 2A --- Paul Schiejloe. Elling Ellingsen Skrove. Schem, Sivert, var bror til Ole Schem. Var ei tid omgangsskulelærar, vaksinator og organist i Stiklestad. Sjå organistar. Schiejloe, Vetter Marius, f. på Vuku fastskule 16/9 — 1857. Fem år gamal flytta han med foreldra sine til Henning. Hausten 1876 gjekk han inn på Klæbu seminar, og tok eksamen 1878. Same år vart han tilsett som lærar i Åfjord, og frå nyår 1887 som vikar ved Vuku fastskule. Seinare vart han flytta over til Volden og Arstad krinsar, der han vart fast tilsett same året. I 1892 søkte han og fekk lærar- og klokkarposten i Hen ning etter far sin, som da tok avskil. Eit halsonde nøydde han til å slutta som lærar 1909. Han kjøpte da garden Øvre Langli, der han no bur som kårmann. Schiejloe, Paul, f. på Kolset i Sparbu 1825. Lærareksamen frå Klæbu 1844. Vikari erte så iy 2 år for far sin, som og var lærar. Deretter huslærar ei tid hos sogneprest Erlandsen i Sparbu, og eitt år vikar ved Mære skule. Frå hausten 1851 var han tilsett som lærar ved Vuku fastskule og heldt fram der til 1862, da han vart lærar og kyrkjesongar i Henning. I denne posten vart han til han tok avskil 1892 etter å ha vore lærar i 48 år.
---- 252 Bind 2A --- Stensli, Johannes, f. i Verdal 1883. Eksamen frå Levanger 1906. Same året tilsett som lærar i Sør Leksdalen og Hauka krinsar, samt i framhaldsskulen. Frå 907 lærar ved Volhaugen skule. Avskil for skuld sjukdom 1920. Gift med BergitteMartinusdtr. Halset. Skrove, Elling Ellingsen, f. på Skrove i 1822. Han var av dei heimelærde, som fekk seg noko privat undervisning og gav seg så til omgangsskulelærar. Han tok til å halda omgangsskule i 1843, og 1855 vart han tilsett i Grunnan og Aarstad krinsar. Same året kjøpte han garden østre Midtgrunnan, og fekk frå den tid fast skule der for Grunnan krins. Han tok avskil som lærar i 1874, og vart same året heradskasserar. Med dette heldt han fram til 1891. Skrove var ein allsidig og praktisk mann. I millomstundene dreiv han med smiing, snikring og måling. Ei lang tid var han vaksinator. Endå han sjølv gav seg ut for å vera konservativ, var han fremste tals mann for mange av dei idear og reformer som melde seg i 70 —80- åra, serleg når det galdt næringslivet og økonomiske spursmål. Han var såleis den som arbeidde mest for å få skipa Vuku meieri og for bruksforening. Han var og ei lang tid formann for desse samskipna der. At desse nye tiltak hadde sine barnesjukdomar og ikkje alltid gjekk så godt som tenkt, var ikkje hans skuld. Men han synte i dette og mangt anna at han hadde klårt syn for kor vegane skulle gå i fram tida. Han døde 12/2 — 1893. (Sjå Øvre Vist-ætta). Slapgard, Morten, f. på Slapgard 1843. Eksamen frå Klæbu 1864. Var eit par år lærar i Sparbu og vart i 1866 tilsett i Inndalen krins og året etter i Sjøbygda. Da Stiklestad krins i 1881 fekk sitt eige skolehus, og Johs. Rygh tok avskil som klokkar, vart Slapgard frå hausten same året tilsett som lærar ved skolen og klokkar ved Stiklestad kyrkje. Søkte avskil som lærar frå 1901, men heldt fram som klokkar til 1906. Han kjøpte eit stykke jord av Bjartnes og bygde seg ein heim, der han døydde 1914. Ugift. (Sjå Slapgårdætta II.) So lem, Arnt, f. i Soknedal 7/1 — 1845. Eksamen frå Støren lærarskule 1863, og same året tilsett som lærar i Budalen. Frå 1867 til 74 var han lærar
---- 253 Bind 2A --- Morten Slapgård. Arnt Sol em. i Volhaugen krins. No fekk han post i heimbygda, Soknedal og heldt fram som lærar der til han tok avskil i 1904. Attåt læraryrket var han gardbrukar, bankkasserar, overformyndar og gjennom åra hadde han visstnok hatt alle tillitspostar som fanst. Han døydde 25/2 — 1930, 85 år gamal. Spilde, Anders, f. 1893 i Granvin, Hardanger. Lærareksamen frå Volda 1917. Lærar på Lesjaskogen 1917 —18, på Leka 1918 —20, da han vart tilsett som 2. lærar ved Verdalsøra skule. Gift med Ågot Vågan frå Leka Tess em, Andreas, f. i Beitstad 1838, lærareksamen Klæbu 1857. Lærar ved almuge skulen på Levanger til 1863, da han vart tilsett i Sjøbygda krins. Da det vart skipa fast skule på Trøgstad i 1865, søkte han og fekk den posten. Skulekommisjonen uttaler i si innstilling at han «i be traktning av hans mer end almindelig dyktighet særligen maa komme i betragtning ved besettelsen av denne post.» Tessem var sterkt interessert i politikk og samfunnsspursmål og kom såleis i god tid med i det offentlege liv. Han var tidleg gripen av den nasjonale og demokratiske rørsla som ovra seg utover 70 —80- åra, og saman med Petter Holst o. fl. var han ein av dei fremste tals
---- 254 Bind 2A --- Anders Spilde. Svein Tol st ad. menn for desse synsmåtar. Han fekk ei mengd av offentlege ombod, og sterk og arbeidsdyktig som han var, vann han over utruleg mykje. Ei lang tid var han med i heradstyret, og frå 1887—88 var han vara ordførar for Petter Holst, som da var på Stortinget. Frå 1890 til —93 var han ordførar. Tessem var gift med Oline Edvarda Welde frå Beitstad, f. 183 T — syster til stortingsmann Ole Sivert Welde. Både Tessem og kona omkom ved jordraset 19/5 1893 og er grav lagd på Stiklestad gamle kyrkjegard. Tol st ad, Svein, er fødd i Ogndal 17/1 — 1853. Lærareksamen frå Klæbu seminar 1879- Var eitt år vikar i Åfjord, frå 1881 fast tilsett i Frøya i 3 år. I 1884 vart han tilsett i si heimbygd, Ogndalen, og i 1892 i Arstad og Garnes krinsar i Verdal. Ved krinsregulering etter utraset i 1893, vart han flytta over til Leira krins der han heldt fram til han fall for aldersgrensa i 1923. Tolstad var ein dyktig lærar og hadde ein sergivnad som kateket. Han var og mykje med i det kommunale liv. Både i Ogndalen og sidan han kom hit, var han medlem av heradstyret og fattigstyret og kommunerevisor i ca. 30 år. Sidan han tok avskil, flytta han til Verdalsøra og døydde der 17/5 — 1932. (Sjå Stuskinætta).
---- 255 Bind 2A --- Tr ap nes, Ole, f. 1785 og tilsett som omgangsskulelærar 1800 med 20 rd. i løn. Han tok avskil i 1806 og døde 1828. Gravlagd på Stiklestad gamle kyrkjegard. På gravsteinen står det at han var «borgar av Trondhjem og hand ter paa Verdalsøren.» (Sjå Hallanætta). Trøgstad (Borgen), Peder, f. på Stor-Trøgstad 30/1 — 1793. Han vart tilsett som omgangs skulelærar etter Jacob Balgaard i 1811, og heldt fram som lærar til 1824, da han vart gift med gardgjenta, Serianna Pentz på Borgen. Året etter kjøpte han garden av verfaren og vart bonde på Borgen. Han tok frå no av namnet etter denne garden, og vart såleis heitande Per Borgen. Det var vel ingen av dei bondefødde bygdefolk her som utover det førre hundreåret var så mykje med i det offentlege liv som P. B. Såleis var han 3. stortingsrepresentant for N. T. amt for 1836 og det overordentlige storting 1836 —37 — medlem av næringskomiteen. Ei lang tid var han medlem av heradstyret, forlikskommissær, val mann, direktør i Verdal Sparebank, kyrkjeverje i Stiklestad, og ei mengd av kommunale nemnder. Han døydde som kårmann på Borgen 21/4 — 1874. (Sjå Borgen, Trøgstad og Hagenætta). Trøgstad, Erik, f. på Trøgstad 1816. Han vart omgangsskulelærar i Leksdalen 1839- I 1863 vart dei to krinsane i N. Leksdalen slegne saman til ein med skule på Dalemark som Trøgstad hadde kjøpt i 1850. Tok avskil frå utgangen av 1874 og døydde på Dalemark 1875. (Sjå Trøgstadætta). Tønne. Joh., f. i Leksvik 1846. Dimitert frå Klæbu seminar 1868. Etter å ha vika riert eitt år i Leksvik, fekk han post på Frøya, der han heldt fram til han hausten 1874 vart tilsett i Volden og Holmli krinsar i Vuku. Tok avskil der i 1877 da han fekk post i Sparbu. I 1891 tok han avskil som lærar og budde sidan på garden sin, Tønne, der han døydde 1898, 52 år gml.
---- 256 Bind 2A --- Erik Trøgstad. Paul Vist. Vist, Paul, f. i Inderøy 1895. Eksamen frå Levanger 1920. Lærar i Tolga frå hausten 1920 til nyår 1921. Frå 1922 lærar ved Volhaugen skule. Frå 1936 lærar ved Stiklestad skole og klokkar ved Stiklestad kyrkje. Lærarhøgskolen. Kyrkjeverje i Stiklestad. Gift med Olga Otilie Åkerhus. Vandvik, Anders, f. i Verdal 1899- Eksamen frå Levanger 1928. Same året tilsett som lærar i Helgådalen og Vera krinsar. Frå 1935 i Stiklestad og Hauka krinsar. Østgaard, Tore f. på Østgård 1807. Tilsett som lærar i 1825 og tente i 7 år for verneplikta. Frå 1839 til 1872 var han bonde på Østgård, der han døydde som kårmann 1886. (Sjå Leinsætta.) Østduun, Peder, f. i Grong 1893, eksamen frå Levanger 1918. Hadde post i folkeskulen i Grong 1918 —20. Han var tilsett i framhaldsskolen i Verdal frå
---- 257 Bind 2A --- Peder Østduun Jakob Aas. 1920 —1927. Frå den tid lærar ved Vinne skule og klokkar ved Vinne kyrkje. Slutta som lærar i 1934, men er framleis klokkar i Vinne. Han er orgelspelar og har vore dirigent for ymse songlag. Han er no forretningsførar for Verdal branntrygdelag. Aarstad, Elling, f. på Kvernmoen 1833. 18 år gamal vart han konstituert som om gangsskulelærar i Vuku. I 1854 reiste han til Klæbu seminar, der han gjekk ut 2 år etter med sers gode vitnemål. I 1856 vart han tilsett som omgangsskulelærar, og hadde skule på ymse stader — Sjøbygda, Volhaugen og Vinne. I 1860 vart han konstituert som klokkar i Vinne og heldt fram med dette til han om hausten 1862 vart tilsett som lærar ved Vuku fastskule. Alt året etter søkte han avskil og fekk post i Borge i Lofoten. Det var ein god post med bra lærarbustad og ganske stor jordveg. Men under Lofot-fisket heldt dei opp med sku len, og Aarstad nytta den tida til å drive fiske. Men i eit fælt uver i februar 1868 sette han livet til på sjøen, 35 år gml. Huslyden flytta sidan til Hamarøy og vart buande der. Alle vitnemål samsvarar i at Aarstad var ein uvanleg dugande lærar. Skulekommisjonen nemner ofte hans «megen flid og duelighet.» Enno lever det folk som har gått på skule hos ham. (Sjå Stor-Ingvaldætta).
---- 258 Bind 2A --- Aas, Jakob, f. på Nestvold 1838. Han hadde uvanleg givnad og hug til å få lære noko. Vegen til utdaning for gåverike bondegutar gjekk i den tid anten til underoffisersskulen eller seminariet. Aas ville bli lærar, men vegen om seminariet var både lang og dyr. Han tok difor eit kurs hos Johs. Rygh og betalte for dette 10 spd. I 1859 vart han konstituert som lærar i Inndalen og Suul krinsar. Da han hadde halde skule der i 4 år, reiste han til semi nariet i Klæbu, der han gjekk ut med sers gode vitnemål i 1865. Christopher Kvello. Både krinsane der han hadde hal de skule, og skulekommisjonen ville gjerne ha han tilbake, og hadde difor ordna det slik at posten stod open til han kom att. Straks han var heimkomen, fekk han fast tilsetjing i Inndalen og Suul krinsar. Men da han hadde halde skule i 2 viker, vart han sjuk og måtte slutte. Han døydde 16/3 — 1866. Alle såg det som eit stort tap for skulen at han kom burt so tidleg. Etter alle vitnemål å døme måtte han ha ein uvanleg stor givnad som lærar og oppsedar. I dei få år han arbeidde i skulen, hadde han sett djupe merke etter seg både hos born og vaksne. Han var lærar, og berre lærar ut i fingerspissane, ikkje berre i skulen og mellom born, men overalt i samvære og samtalar med folk gjekk alt ut på å la andre få deil i det han sjølv hadde lært. (Sjå Trygstadætta.) Aagaard, Jørgen Christian, f. 17. mai 1804 og var soneson av klokkar Torber Hjellen. I sine, unge dagar var han visargut og dreng hos prost Brandt som i 1823 sette han til lærar i omgangsskulen og sidan i 1826 ved den faste skulen som han no hadde skipa på Verdalsøra. I 1832 vart han klok kar i Stiklestad etter Elias Balgaard. I 1838 kjøpte han Holmsveet og budde der til han døydde — drukna i Verdalselva 6. april 1853. (Sjåa Ågårdsætta og Holmsveet).
---- 259 Bind 2A --- Kvello, Christopher, f. på Arstad 1805. Omgangsskulelærar frå 1823 til 1839- Han hadde for det meste 3 distrikt — frå Oppem til Suul. Etter å ha slutta som lærar vart han gardbrukar på Kvello, der han døydde 1888. (Sjå Garnesætta). LÆRARINNAR Austad, Ragna, f. på Røra 1879. Eksamen fra Levanger 1900. Vikar på Verdalsøra. Lærarpost i N. Fron 1902. Tilsett i Vinne 1903 der ho heldt fram til ho tok avskil i 1936. Ho var i fleire år representant for lærarinnene i skolestyret. Austad, Signe, f. på Røra 1890. Lærareksamen frå Levanger 1910. Vikar 1 år på Tynset, og frå hausten 1912 fast tilsett ved Sjøbygda skule. Avskil 1950. Bal gard, Anna f. i Verdal 1902. Eksamen frå Levanger 1924. Fra 1924 —30 vikar i Nordli, Agdenes, Stjorna og Verdal. Fra 1930 tilsett ved Verdalsøra skule. Borgen, Marta Katarina, f. på Verdalsøra 1889. Eksamen frå Levanger 1915. Same året til sett i lærarpost i Støren, seinare i Stadsbygd, og frå 1921 ved Ver dalsøra skule. Avskil for skuld sjukdom 1936, død 1937. Berg, Mathilde Oline, f. på Røra 1894. Lærareksamen frå Levanger 1918. Frå 1918 til 1922 lærarinne i Storelvdalen, frå 1923 i Ulvilla og Volden krins. (Sjå Åkerhusætta). Brun, Kristine f. i Jøssund 1896. Lærarprøve frå Troms 1917. Frå same året tilsett som lærarinne ved Val skule i Fosen og frå 1921 i N. Leksdalen og Leira. 17
---- 260 Bind 2A --- F als v en, Anna, frå Elverum. Tilsett ved Verdalsøra skule frå 1900 til 1904. Gresset, Marie Elise, f. på Gresset i Verdal 1897. Lærareksamen frå Levanger 1918. Vikar ved Bakketun ungdomsskole 1918—19. Frå 1919 tilsett som lærar inne i Vuku skule. Holme, Marie Sofie, f. på Holme 1858. Utdaning frå privat skule på Namsos. Ho vart i 1883 tilsett som lærarinne i småskulen som vart skipa i samhøve med ein kongel, resolusjon av 1869, som gav løyve til å bruke kvin ner i offentleg skule for småborn. Ved den nye skulelov av 1889 gjekk ho over som lærarinne i små skulen. Avskil 1907. Død 1940. Holthe, Balgard, Pauline, f. i Skogn 1869. Konstituert i småskulen 1890. Fast tilsett i små skulen 1892 i Trøgstad, Stiklestad, Ness og Sende krinsar. Var også ei tid i Garnes og Vuku. Avskil 1900. Død 1910 Gift med Johs. Balgård. (Sjå Leinsætta.) Haugdal Rygg, Signe, f. i Leksdalen 1893. Lærareksamen frå Levanger 1916. Lærarinne i Leksdalen og Furnes til 1919, da ho vart tilsett ved Suul skule. Målsmann for lærarinnene i skulestyret. Avskil 1948. Gift 1920 med tollstasjonsstyrar Bjørn Rygg. Kluken Myhr, Aslaug, f. i Verdal 1901. Eksamen frå Levanger 1922. Same året tilsett som lærarinne i Stiklestad skule, der ho heldt fram til 1935, da ho tok avskil. Gift med bonde Anton Myhr, og er no bondekone på Fleskhus Koteng, Berit, f. i Tynset 1897. Lærareksamen frå Levanger 1920. Året etter kon stituert iN. Leksdalen og Hauka. Sidan tilsett i Hauka og Volhaugen.
---- 261 Bind 2A --- Ragna Austad. Signe Austad. Anna Balgård. Marta Katarina Borgen.
---- 262 Bind 2A --- Pauline Holthe, Bal gard. Marie Sofie Holme. Berit Koteng. Aslaug Kluken Myhr.
---- 263 Bind 2A --- Gunnvor Lund Krokann. Anna Landfald Hus an. Svanhild Aloksnes. Anne Marta Melby.
---- 264 Bind 2A --- Landfald Husan, Anna, f. på Landfald 11/5 1867. Eksamen frå lærarinneskulen i Klæbu 1884. Same året tilsett som lærarinne i småbornskulen i Verdal for ei løn av 4 kr. vika. Hausten 1887 reiste ho til Amerika og heldt skule for norske born der. Ho var i Amerika i 10 år, og i 1895 vart ho gift med Anneus Husan. I 1898 reiste dei tilbake til Noreg. Kjøpte i 1900 garden Høen, der ho no bur som enke. Anna Husan har også vikariert noko i skulen i Volhaugen etter at ho kom frå Amerika. Ho har vore mykje med i misjonsforening og anna lagsarbeid. Lund Krokan, Gunnvor, f. på Jarlsberg i Vestfold 24/9 1899- Mellomskulekurs frå Ulefoss 1912 —14. Artium ved Horsens latinskule, Danmark 1918. Fredriks borg Højskole 1921. Lærareksamen frå Levanger 1924. Privatlærar i Nord Odal 1918 —20, og på Bacha sæteri ved Gøteborg 1921. Timelærar ved Skogn folkehøgskule 1921 —23. Lærar ved folkeskulen i Verdal 1924 —28 og i Gausdal 1937 —40. Gift med diktaren og høgskulemannen Inge Krokann. Fast bustad i Gausdal frå 1930. Moksnes, Svanhild, f. på Stiklestad 1903. Lærareksamen frå Nidaros lærarskule 1926. Vikar i Frøya, Namsos og Verdal. Frå 1930 til 36 tilsett ved Namsos folkeskule og sidan ved Verdalsøra skule. Frå 1940 lærar i hand arbeid og gymnastikk ved Verdal komm. realskule. 1946 eksamen med beste karakter frå Statens kvinnelige industriskole i Oslo. Frå 1947 handarbeidsinspektør for Trøndelag, Møre og Romsdal. Melby, Anne Marta. f. i Skogn 1872. Eksamen frå Forfangs kurs i Klæbu 1891. Lærar inne i Skogn, Steinkjer og Frol. Frå 1905 tilsett ved Verdalsøra skule, der ho heldt fram til ho tok avskil i 1933. Var målsmann for lærarinnene i skulestyret i mange år. Gift 1 med lærar Sivert Bogevold, 2 med byggmeister , Martin Melby. (Sjå Leinsætta). Olsen, Helene, f. 1859 i Hemne. Småskoleeksamen. Tilsett 1892 i Vuku, Ulvilla, Volden og Bjartan krinsar. Med ymse reguleringar av krinsane heldt ho fram der til ho tok avskil 1922.
---- 266 Bind 2A --- Ovesen. Kitty, frå Flatanger. Lærarinne ved Verdalsøra skule frå 1920 til 1922. No lærarinne på Namsos. Prestmo, Karen, f. i Melhus. Tilsett i småskulen i Vinne og Garnes krinsar 1892. Seinare kom ho over til Verdalsøra, Stiklestad og Leira krinsar. Ved ei regulering av krinsane i 1897 vart denne posten lagd ned. Ho fekk så post på Strinda, der ho heldt fram til ho tok avskil. Død 1942 i Melhus. Reppe, Ingeborg, f. på Reppe 1878. Eksamen frå Levanger 1899. Tilsett ved Stikle stad og Senne krinsar 1900. Etter seinare regulering av klassedelinga i desse krinsane hadde ho 2 småskuleklassar i Stiklestad til ho døydde i «spanskesjuka» 7/2 1920. f. på Reppe 1884. Gjekk på den 2-årige lærarskule i Oslo, og tok som privatist eksamen ved Holmestrand lærarskule 1909. Var eit års tid vikar i S. Leksdalen. Vart så tilsett på Frosta, der ho heldt fram til ho i 1920 vart tilsett ved Stiklestad skule. Avskil for skuld sjuk dom 1922. Død 4/10 1945. Røstad, Veimo, Oline, f. i Vinne 1875. Eksamen frå Forfangs kurs på Levanger 1897. Hadde skule på Vikna og Eidsvoll, og frå 1901 —1903 lærarinne ved Vinne og Ness skular i Verdal. Gift med Roald Veimo. Vinje (Bjøraas), Herntine, f. i Frol 1864, eksamen frå lærarinneskulen i Klæbu 1885. Ho var tilsett som lærarinne ved småbornskulen i Verdal frå 1886 til 1890. Vart sidan gift med lærar Bjøraas i Skogn og døydde der 1932. Vage, Anna, f. i Tynset 1882. Lærareksamen frå Stord 1907. Lærarinne i Sjø bygda frå 1908 —12. No i Laksevåg. Vohl en Ek ren, Kjer stine, f. på Volden 1877. Lærarprøve frå Levanger 1897. Tilsett i Vuku og Garnes krins 1900, hadde seinare også skule i Leira og Suul krin sar. Avskil 1935. Gift med Olav Olsen Ekren. (Sjå Garnesætta).
---- 267 Bind 2A --- SKRIVE- OG REKNESKULE Det var først ved skulelova av 1860 at skriving og rekning vart faste fag ved undervisninga i almugeskulen. Utover første halvparten av førre hundreåret hadde mange vorte med i bygdestyret, men det syner seg på underskriftene at fleire av dei ikkje kunne skrive namnet sitt i ei møtebok på annan måte enn med «påholden pen». Dei fekk røynsle for at det var noko dei hadde bruk for og måtte lære. Mange tok difor privat opplæring i skriving og rekning. I 1808 hadde major Elling Lyng på Moe skipa eit legat på 2000 daler. Rentene av 1000 skulle vere til å løne «et i fødselsvitenskapen duelig subjekt», og av 1000 til løn for «en duelig skolelærer i skriv ning og regning». Dette førde til at det i 1839 vart skipa ein skule til opplæring i skriving og rekning med Ole Halvorsen som lærar. Denne skulen var på omgang i bygda mellom dei som for kvar tid ynskte å ha han. Det var helst på gardar der det var mykje ung dom. Dette førde vel også med seg at læraren måtte få fritt opphald der han heldt skulen, som var heilt friviljug. Denne skulen heldt fram til først i 70-åra. Om Ole Halvorsen er det ikkje råd å få vita stort meir enn det han har skrive om seg sjølv på ein bokperm. Etter dette er han fødd 20/2 1801 av foreldre Halvor Ottesen Øren og kone Karen Olsdatter. Konfirmert av prost Brandt 1818. Gift i Stiklestad kirke 1838 med Maren Kjerstine Henriksdatter ved presten Rohde. Bryllaupet stod på Landstad hos Iver Elliassen. Korleis han hadde fått opplæring i skriving og rekning, er det ikkje råd å få vita noko om. Er det så som det er sagt at han i ungdomen var butikksvein i Trondheim, er det truleg at det er der han har hatt høve til å lære seg skriving og rekning. Hans kunnskapar i desse fag låg langt over det vanlege i den tid. Av dei handskrivne reknebøkene som han selde til elevane, og som det enno finst nokre av, syner det seg at skrifta var uvanleg vakker og ortografisk rett. Forutan reknebøkene hadde han også skrive ut ein del «målbøker» — rettleiing i å måle ut mælingar. Desse små målbøkene var til stor hjelp for dei som skulle måle ut mælingar og ikkje skjøna seg på flate rekning. Salet av desse små bøkene gav ein liten ekstra skilling, som han vel kunne trenga, for løna var berre rentene av legatet. I 1843
---- 268 Bind 2A --- søkte han om tillegg, og skulekommisjonen gjorde framlegg om eit tillegg av 4 skilling pr. dag. Om han fekk det, står det ikke noko om. Han hadde kanskje lita tid utanom skulearbeidet til anna lønsamt arbeid, låg kanskje ikkje til det heller. Og etter det som er sagt, sat han i ytterst små kår. Det er spursmål om bygda har nytta ut denne mannen utan rimeleg vederlag for arbeidet. VERDAL HUSFLITSKOLE I 1877 vart det skipa ein husflitsskule for gutar med føremål opp læring i trearbeid. Skuleåret skulle vera frå oktober til april. Det ser ikkje ut som det er sett noko aldersgrense for elevane. Første kurset var på Bjartnes vinteren 1877—78 med 29 elevar frå 10 til 17 år. Skulen skulle vera på omgang i Vinne, Stiklestad og Vuku sokn. Det var godt utstyr med fint og høveleg verkty for slik undervis ning. 2 svarvestolar og ei lauvsag var læraren sin private eigedom. Det ser ikkje ut som det har vore nokon plan for undervisninga. Men det skal vera visst at det var ein allsidig skule — kanskje litt for spreidd over mange ting. Svarving, river og korgbinding m. m. Alle møbler vart måla og lakkerte. Skulen skaffa alt materiale. Skulen var fri med unnatak av at kvar elev sume år betalte 4—5 kr. som vederlag for husværet til skulen. Når kurset var slutt om våren, vart dei opparbeide tinga selde ved auksjon til inntekt for skulen, og gav år om anna 100 kr. På denne måten heldt skulen fram til 1890, da sløydundervisninga etter skulelova av 1889 gjekk over til fagkrinsen i folkeskulen. Med husvære, materiale og lærarløn kosta denne skulen år om anna om lag 650 kr. Derifrå gjekk det som kom inn ved sal av tinga, og det som elevane betalte for husvære. Det var, som ein ser, ein billeg skule, og mange som gjekk der, fekk eit godt grunnlag for praktisk arbeid. Læraren ved denne skulen var Sivert Lorentsen, f. i Stjørdal 1844. Etter det ein veit om han, lærde han seg først til skomakar. Men dette høvde ikkje for han. Han hadde sergivnad for mekanikk og gjekk så over i slikt yrke. Han reiste til Nordland, der han bygde treskemaskinar. Så bar det til Trolla bruk, der han arbeidde som meka nikar 2—3 år. Derifrå til eit kurs i Drammen, der han fekk oplæring til husflitslærar. Etterpå eit stipend på 400 kr. for å sette seg inn i
---- 269 Bind 2A --- undervisninga i husflitskular i Noreg og Sverige, og da skulen vart skipa i Verdal, vart han tilsett som lærar der. Hans allsidige kunnskapar og mange interesser sette sitt preg på skulen, som i mange måtar var ein mellomting mellom handverk og fabrikk. Så mykje som mogleg vart gjort med maskin. Rivtindane vart svarva på ein liten svarvestol som dei sat og trødde med begge føtene. Med ei vel uttenkt ordning, ved å dreie på eit handtak, vart så tinden ferdig i ein fart, alle nøyaktig likeeins. Ved å bruke ein bor som var gjort etter dette, var det fort gjort å få tinder i riva. Til lauvsaging var det ein maskin som arbeidde om lag som ein symaskin. Og såleis i alt som det var råd å gjera med maskinar. I fritimen fann han på så mange leikar — sette skeiser og segl på ein kjelke og siglde på isen, sette segl på båten og siglde etter elva, og mykje anna helst utanom det vanlege. Det seier seg sjølv at gutane var sers glade i denne skulen, det var ingen lekser, og så var det synbert det dei fekk til. Lorentsen var ikkje så lite av ein tenkjar. Han hadde laga seg grunnsetningar som han levde etter. Han hadde ikkje få kunnskapar i matematikk, serleg geometri. Var kunnig i notar og spela orgel. Men det var serleg mekanikk og fysikk han interesserte seg for. I dei ymse greiner av naturkunna hadde han kunnskapar som låg langt opp til fagfolk i desse ting. Dei av elevane som ynskte å få vita noko om slikt, kunne gå til han om kveldane, og fekk da lære mykje som det i den tid ikkje var høve til i almugeskulen. Først i 80-åra kjøpte han noko jord på Garpen og bygde seg hus der. Ei tid hadde han vindmotor med ei mykje praktisk regulering for sterk og veik vind. Han dreiv sirkelsag, svarvestol og treske maskin m. m. Da det vart slutt med skulen, budde han på Garpen og dreiv for det meste med reparasjon av nær sagt alt mogleg. Han døydde 16/9 1926, 82 år gamal. HANDARBEIDSSKULER FOR KVINNER Hausten 1894 søkjer frk. Caroline Schulz skulestyret om stønad til å sette i verk eit kurs for gjenter i treskjæring, kostbinding og finare handarbeid. Søknaden gjekk til heradstyret med tilråding om å løyve 100 kr. av Settems legat til eit kurs på 4 veker å 30 timar. Av dette skulle frk. Schulz ha 12 kr. i løn og 4 kr. i kosthald for veka. Pengane vart løyvde, og kurset tok til på Stiklestad i mars 1895. Året
---- 270 Bind 2A --- etter får frk. Schulz og Marta Moe løyving til eit kurs på 6 veker for å få med undervisning i veving. Slik heldt kurset fram på omgang mellom krinsane til 1900. Da vart skulen skipa til ei fast ordning med 8 veker for året. Etter ein plan som da vart vedteken, skulle det vera undervisning i veving, linsaum, finare handarbeid, lapping, stopping og stryking. Forutan lapping og stopping, som var tvungne fag for alle, fekk elevane velje dei fag dei helst ville. Elevane betalte 2 kr. når dei melde seg, elles var skulen fri. Skulen vart heile tida administrert av skulestyret, som valde 3 kvinner som styre for skulen. Såleis heldt denne skulen fram til 1927,. da han vart nedlagt til fordel for ein trearbeidsskule for menn. Dei siste lærarinner var Margit Stubskind og Ella Suul. Som lærar ved trearbeidsskulen har for det meste vore Marius Skrove. Sidan denne undervisninga er gått inn som fag i framhaldsskulen, har Arne Haldås vore lærar. Framhaldsskolen i Verdal frå 1947. Kvart årskurs er på 25 veker å 36 timar. Meste av tida er det teoretisk opplæring og arbeidsopplæring annankvar dag. På heile kurset skal det bli 475 timar bokfag og 425 timar til arbeidsfag og kroppsøving. Timebyteplanen for ei veke er slik: Kristendomskunnskap 2 t., Norsk 5 t., Rekning og bokføring 5 t., Soge- og samfunnslære 3 t., Geografi 2 t., Helselære 2 t., Kropps øving 1 t., Arbeidsfag 16 timar. Arbeidsfaga er: veving og saum for gjenter, tresløyd for gutar (litt lærarbeid også til vanleg). Skolen er friviljug. Det er alltid eit kurs på Verdalsøra og eit anten i Vuku eller ein annan krins der det høver. Det har vori kurs i Leksdalen og på Stiklestad. Siste året var det 2 klasser på Verdalsøra og ein i Vuku. Det blir likeeins komande år. Det er 3 lærarar i heil post og ein sløydlærar i halv post. Ein nyttar elles hjelpelærarar når det trengst. Husstellopplæring er ikkje innførd enno, for ein har ikkje rom til det. Elles skal husstellopplæring vera innførd frå og med kom ande skoleår, etter lova, men det blir vanskeleg å få det til før ein får bygd nyskolen på Verdalsøra.
---- 271 Bind 2A --- BAKKETUN UNGDOMSSKULE Av H. Hof set Skulen vart bygd på tomt utskild frå garden Mikvold. Tri mål av tomta vart gjevne av bonde Lauglo, som da åtte garden, og 5V2 mål vart kjøpt. Seinare vart kjøpt enda eit stykke jord frå same garden. Staden der skulen ligg, var frå gamalt kalla «Sjåppåfoten», og skal tyda skipslandeplassen. Så seint som i vikingetida hadde nok elva og sjøen gått heilt inn til terrassemælen der skulen no ligg. På båe sider av skulestaden ligg fleire store gravhaugar som og vitnar om det same. Ved graving av kjellar til bustad åt ein av lærarane på skulen, fann ein ei skipsgrav tidfest til år 600—800 etter Kristus. Dei største haugane er ikkje gravne ut. Eigar og drivar av skulen er Trøndelag krins av Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap. Skulen er ålmenndanande med teo retiske og praktiske fag både for gutar og gjenter. Hovudbygnaden er reist i gamal trøndsk herregardstil. Skulen er teikna av arkitekt Claus Hjelte. Stilen liknar på gamle Bakke gard i Trondheim, Gisvoll gard i Orkdal og Vinje gods i Mosvik.
---- 272 Bind 2A --- Som byggenemnd var valde overlærar K. Petersen, skulestyrar Grevskott, lensmann R. Holm vik, standard) unker Berg, handelsstyrar Minsås, bonde E. Muller og bonde Holan. K. Petersen var formann, og A. Grevskott skrivar i byggenemnda. E. Muller var formann i arbeidsnemnda. Grunnsteinen til hovudbygnaden vart lagd ned hausten 1914, og arbeidet med grunnmuren vart byrja først i november. Bygnadene vart reiste på eitt år. Alt 20. oktober 1915 vart det halde ei enkel opningshøgtid, og sjølve vigslehøgtida vart halden 6. november med frammøte av 1200 menneske. Vigsletalen vart halden av sokneprest H. Stabell. Ny styrarheim vart bygd 1922, og smie og verkstadbygnad vart bygde 1930. Første elevkull 1915 var på 68 unge. Sjølve internatet var bygd til 60 elevar, men undervisingsrom og salar for mange fleire. Dei fleste åra har det søkt fleire elevar enn skulen kunne ta imot til å bu på skulen. Men da mange elevar frå Verdal har budd heime, har elevtalet sume år vore heilt oppe i 90 på vinterkurset. I dei økonomisk tronge åra 1924 —1930 gjekk søknaden ned. Etter 1930 steig søknadene att, og auka heilt til siste verdskrigen stansa skulen for ei tid. Tyskarane tok skulen og hadde han til 1942, da dei forlet han. Da overtok NS skulen og hadde han til frigjeringa 1945. I denne tida vart det meste av skulen sine læremiddel og utstyr øyde lagde eller fjerna. Kjøkenutstyr, dekkty, sengty, gardiner og mykje meir var øydelagde eller borte. Madrassane var øydelagde, og m. a. 50 senger borte. Fyrkjelane var sprengde. I smia var maskinar, utstyr og alle installasjonar og kablar fjerna. Etter frigjeringa har skulen igjen rådd til og bygd opp att det som var øydelagt, og ein har samstundes modernisert ymse, så skulen no atter er i god stand og har bra utstyr. Etter krigen har søknaden til skulen vore stor, heller meir enn før krigen. Tek ein dei praktiske gjentekursa med, har skulen frå starten og til no (1952) hatt i alt 2942 elevar. Av desse var 730 elevar frå Verdal. Utanom dei faste årlege kursa har skulen vore mykje nytta til lærarkurs, aspirantkurs, bibelkurs, gymnasiast-' og studentmøte, og til møte og stemne for ymse kristelege organisasjonar. Bernt Nordset var styrar av skulen 1915 —1942, da han døydde. Nordset var fødd i Klæbu 3. mai 1883. Han tok eksamen ved Not odden lærarskule 1904. Same året vart han tilsett som lærar på Fredly ungdomsskule. Der var han i 8 år. Frå 1912 var han styrar av Sør
---- 273 Bind 2A --- Henrik Hofsetb. Bernt Nordset. landets ungdomsskule, og var der til han kom til Bakketun. Skule styrar Nordset gjorde eit mykje dugande og godt arbeid mellom dei unge og for skuleheimen deira. Han er gravlagd på kyrkjegarden i Stiklestad. Som lærarar har desse vore tilsette (vikarar er ikkje tekne med): Ole L. Gjønnes, f. 1889, frå Orkdal. På Bakketun: 1915 —18. Eleanor Berg, frå Trondheim, f. 1891. På Bakketun: 1915 —16. Johanne Kolstad, frå Trondheim, f. 1889- På Bakketun: 1915 —23. Ber et Ree, frå Meldal, f. 1884. På Bakketun: 1915 —42. Anne Rishaug, frå Rennebu, f. 1885. På Bakketun: 1915 —42. Mar got Markhus, frå Verran, f. 1895. På Bakketun: 1915 —17. Egbert Olsen, frå Flatanger, f. 1896. På Bakketun: 1917 — Henrik Hofset, Vinje, f. 1892. Lærar 1918 —45, styrar 1945 — Ingebjørg Mælandsmo, Heddal, f. 1899. På Bakketun: 1923 —25. Sverre Lindøy, frå Flatanger, f. 1916. På Bakketun: 1945 — Bjørg Halle, frå Stangvik, f. 1909. På Bakketun: 1945 — Nils Svarstad, Kvam, Hardanger, f. 1918. På Bakketun: 1945 —48. Karen Rogogjord, frå Rennebu, f. 1906. På Bakketun: 1946 — Olav Runningen, frå Skjåk, f. 1916. På Bakketun: 1947— Åsmund Fagerli, frå Orkland, f. 1921. På Bakketun: 1948 — Bergljot Vikaune, frå Stjørdal, f. 1923. På Bakketun: 1949 —
---- 274 Bind 2A --- FRÅHALDSARBEIDET I VERDAL Av Johs. Nordnes. Lagsarbeid mot brennevinsdrikking ikring 1850 var nok kjent også i Verdal. Ole Kvello fortalde ein gong at klokkar Ole Hage i Vuku hadde arbeidd for å få i gang lagsarbeid mot brennevinsdrik king. Men det vart ikkje noko av dette. I 1859 vart det første totalavhaldslag skipa i Noreg av Asbjørn Kloster. Dette vart opphavet til den fylking som vi kallar Det Nor ske Totalavholdsselskap. I 1877 skipa skipsførar Carl Reynholds den første norske losje av Internasjonal Orden of God Templars, 1.0.G.T. Arbeidet både i D.N.T. og 1.0.G.T. som har vaksi til ei folkerørsle, har gjennom alle åra vori grunna på totalavhaldsprinsippet. Dei gamle lag som arbeidde mot brennevinsdrikking, måtehaldslag, døydde etter kvart ut. Ut gjennom 1880-åra og 90-åra vann fråhaldstanken rom i Verdal, og lag og losjar vart skipa i mest kvar grend. Medlemsbøkene syner at folk mest mannjamt gav seg med. Dei fleste hadde nok dårleg røynsle og vondt samvit, og så gav dei sitt ja til saka og arbeidet. At ikkje alle vart trugne fråhaldsfolk, er ei sak for seg, som ein også kan skjøna når ein tenkjer på drikkevanen og drikkeskikkane som herja i alle livsens høve. Det skulle nok både mot og karakterstyrke til for å kunna bryta med gamle uvanar og uskikkar. Som døme på tilstandet kan ein nemna: Ole Kvello fortalde ein gong, at ei gamal kone hadde sagt til han at det som oftast var drik ken som på ein eller annan måte valda dauden åt vaksne karar. Dette er sikkert tidsbilete frå 1830-åra. Då Anne og Ole KvelJo skulle gifta seg, meinte folk at det måtte vera meiningslaust å halda bryllaup utan brennevin. Liketil lokalblada drøfta spørsmålet. Men dei kunne då melda etterpå at «det hadde gått bra». Ein vyrd bonde i Vuku ville gjerne bli fråhaldsmann. Han våga spranget og stod fast til han døydde over 99 år gamal. Men det som heldt att lengst åt han, var otten for å fortelja si gamle mor at han i tilfelle ikkje kunne skjenka rusdrikk i gravølet etter henne. Såleis var meiningane om rusdrikk - spørsmålet ikring 1885. Når ein ser gjennom møtebøkene åt losjar og lag gjennom 70 år, ser ein at medlemene har gjort eit stort opplysningsarbeid gjennom åra, først og fremst opplysning om fråhaldssaka, men også om andre saker og spørsmål som til kvar tid har vori aktuelle. Det er såleis eit
---- 275 Bind 2A --- stort kulturarbeid som er gjort av losjar og lag i bygda vår. Og ein må heller ikkje gløyma redningsarbeidet, at det vart tendra nytt lys over livslagnader som var på veg inn i skuminga. Etterkvart vart også den politiske sida av fråhaldsarbeidet aktuell i samskipnadene. Alt i 1897 var det eit organ som heitte «Avholdskdrporationernes fællesudvalg for Verdalen.» Verdal soknenemnd, no Heradsnemnda, vart skipa den 29. april 1906 av utsendingar frå losjar og lag. Til styre vart valt lærar Ola M. Nygård, form., Roald Veimo, Marta Bogevold og P. Skultbak. For menn seinare: Martin Melby, E. Miiller, Johs. Nordnes og Per Sundby. Nemnda har serleg arbeidd med førebuingar av herads- og stortingsval og to folkeavrøystingar, 1919 og 1926. Vidare har nemn da gjort fleire føreteljingar til politimaktene og heradstyret. Den 3. aug. 1930 hadde D.N.T. og 1.0.G.T. stort stemne på Stik lestad med deltakarar frå heile landet. Båe samskipnadene hadde årsmøta sine i Nidaros nett før. D.N.T. hadde landsmøtet i Verdal 7. til 11. juli 1938. Desse verdalingar har vori formenn i Inntrøndelag fylkesstyre av D.N.T.: Ole Kvello, E. Miiller, H. Hofset, Paul Vist og Per Sundby. Dei har dessutan vori styreslemer i mange år. Styreslemer har desse vori: Ola M. Nygård, Bjarne Kvello, Margit Stubskin, Ola Røstad, O. I. Mo og Kristian Lein. Den siste har vori og er kasserar. Medlemer av fylkesbarnerådet: Marta Melby, Peder Brønstad, Anders Vandvik, Kristine Brun og Aslaug Hestegrei. Paul Vist er f. t. formann og Per Sundby skrivar. Gunnar Steinsli har vore idrottsleiar. I rådet (styret) for Inntrøndelag distriktslosje har desse hatt plass: Roald Veimo, Johan Bjerkevåg, Agnes Bones, Marie Gresset, Odd Myhre, Otto Kristoffersen og Johs. Nordnes. Den siste har m. a. vori Distrikts-Templar og er f. t. Distrikts-Fullmektig. Vuku avhald slag vart skipa etter foredrag av Ole Kallem på Vuku skole den 21. nov. 1883. Desse melde seg som medlemer: P. Moe, Mikal Slapgård, Johs. Slapgård, Hallvard Fergemann, Martinus Steinsli og Martinus Slap gård. Lærar P. Moe vart vald til formann førebils. Den 22. nov. var det foredrag av Kallem på Breding, og 8 nye medlemer melde seg, mellom dei Anne Halset, seinare Kvello, og Ole Kvello. 18
---- 276 Bind 2A --- Den 11. jan. 1884 vart det vedteki lover og valt styre for laget. P. Moe vart formann. Dei andre i styret var Ole Kvello, Anders Halset, Anders Stubskin og Johs. Slapgård. Ole Kvello har ført møte boka frå første møtet gjennom alle åra. På møtet den 7. des. 1884 vart han vald til formann, og når ein tek unna 1886, då Anders Hal set var formann, og åra 1894 —96 då lærar Tolstad var formann, var Ole Kvello leiar gjennom alle åra til 1939 då han døydde. Vuku avhaldslag fekk etter kvart eit stort arbeidsområde. Forutan møte i Vuku krins heldt laget fleire møte i Ulvilla, i Leirset og på Telsneset. Og det meldte seg medlemer frå desse stader. I 1893 vart desse underavdelingar skipa med eige styre: Vollen, Ulvilla og Årstad-Garnes. Leiarar for desse krinsar var Arnt Leirset, Andor Leirset, Grunnan og lærar Tolstad. Medlemstalet voks med åra. Størst var det i 1891 med 199 vaksne og 32 born. Laget avgav etter kvart medlemer til avhaldslag i Leirådal, Nes og Vollen krinsar. Vuku avhaldslag har vori med på dei arbeidsoppgåver som fråhalds folket til kvar tid har arbeidd med. I 1884 kom det innbyding frå Verdal avhaldslag til å vera med på ei oppmoding til formannskapet om å gjera noko for å få slutt på ølhandelen på Øra. Laget skipa bok samling i 1884. Frå 1896 hadde laget handskrivi blad. I 1897 meldte det seg med i «Avholdskorporationernes fællesudvalg for Verdalen.» På same tid kosta det seg fane. Arbeidet nådde liksom toppen i 1919, då alle medlemene var i aksjon før folkeavrøystinga. Arbeidet mellom born var ofte på tale, såleis alt i 1886 og i 88. I 1893 vart Karl Aksnes, Tolstad, Johanne Skrove, Maren Anna Vangstad og Helene Olsen valde til å halda serlege møte for born under 16 år. I 1896 vart Oline Stubskin og Helene Olsen oppmoda om å skipa barnelag. På møte den 10. mars 1901 gav formannen melding om at det var skipa barnelag med 16 medlemer. Utover åra til 1920 har nok barnelaget sumtid vori i arbeid og sumtid i kvile. Kjerstine Ekren, Gudvor Dillan og Johanna Kvello er nemnde som leiarar. Det var dei eldre som tok opp arbeidet. Dei kalla møta samtale møte. 'Ofte var det foredrag, og ein og annan fest. Første festen vart halden på Stuskin den 29. des. 1884. Det var 40 øre i inngang. 80 deltakarar. Talar, opplesning, song og samtale. Kaffi, sjokolade, smørbrød og mjølk. «Tildels belivet stemning,» heiter det. Seinare kom ungdomen med. Tida 1905 —1920 kan ein kalla ungdomen si tid. Ein møter namna Ingvar og Helge Dillan, Ivar og Bjarne Kvello, Olav Balgård, Gudrun Efskind og mange fleire.
---- 277 Bind 2A --- Storparten av ungdomen var med i avhaldslaget. På møtom var det handskrivi blad, opplesning, ordskifte, utlodning. Det var alltid nokon som til kvart møte skulle syta for program. Desse bygdafolk har haldi foredrag på møte og festar: Ole Kvello, P. Moe, Johs. Hanssen, sersjant Minsås, Edin Holme, Fredrik Nils sen, Anders Bunes, Johs. Holme, prestane Jørgensen, Klute, Solum, Urbye, Holan, Flognfeldt og Sætevik. Lærarane Tolstad, Haugdahl og Nygård. Pastor Urbye og kona var medlem av laget. Dessutan har mange reisetalarar vitja laget, mellom deim Elisabet Edland og Peder Svendsen. Etter 1920 tok trøyttleiken til å melda seg som elles i arbeidet. Det var få lagsmøte utover åra. Men når reisetalarar kom, vart det skipa møte eller festar. Meldingar og avgifter vart sende til fylkeslaget. Såleis heldt Ole Kvello det gåande til han gjekk bort i 1939. I 56 år var han leiar og samla eldre og yngre kring fråhaldstanken. Det er ikkje godt å taka mål av det arbeid som er gjort for denne saka gjennom alle åra i Vuku avhaldslag, men ingen kan mæla verdet av eit slikt arbeid heller i ei bygd. Den 7. mars 1940 vitja lærar Aadde laget. Ved dette høvet kom det inn 30.000 kr. som vart sendt til Finnlandshjelpa. Det er det siste ein finn i møteboka. Men då hadde Ole Kvello lagt vandrings staven ned. Leiradal avhaldslag vart skipa i 1884 på møte hos M. Steinsli av underlensmann Johan P. Minsås. Det var Ole Kallem som hadde kveikt hugvarmen for avhaldssaka. Minsås var formann til 1889. Då skilde ungdomen i laget seg ut og skipa u.l. Gry med E. Sæbo, Eklosvedjan, som for mann. Grunnen til delinga var nok at to livssyn gjorde seg gjeldande når det galdt styringa av laget. Formann for dei eldre vart M. Steinsli. Den 2. jan. 1893 vart dei to laga sameinte att på eit møte i Leirå stugu med namnet Klosters Minne Totalavh.forening. E. Sæbo vart vald til formann. Men i mai same år skipla det store jordraset laget. Heimen hans Sæbo gjekk med, og bøkene åt laget kom bort. Sæbo vart berga, men flutte frå bygda. På eit møte i Steinslien vart så restane av laget samla saman til framhald av arbeidet. Namnet vart då brigda til Leirådalen avh.for. Bonde Henrik Skrove vart vald til formann og hadde denne plassen til 1897. Då vart lærar Tolstad for mann og hadde formannsromet til 1914. Tolstad arbeidde med stor
---- 278 Bind 2A --- ihuge og truskap i laget. Dei næste 10 år til 1924 var Johs. Skrove formann. Seinare har desse hatt formannsromet: Marius Stubskin, J. Kulsli, Aneus Skrove, Gunnar Steinsli, Harald Skrove i tilsaman 10 år, Helge Steinsli, Anders Skrove og John E. Steinsli. 1920 —30 var medlemstalet oppe i 150. Seinare har det svinga mellom 70—80. Årspengane var 10 øre heilt til 1915. Då vart dei auka til 25 øre. Sidan har det vori auking fleire gonger heilt opp til 2.00 kr. I 1900 vart M. Steinsli kasserar, og med unnatak av eitt år har kassa sidan vori i Steinsliætta. Karl Grindberg har i mange år vori skrivar, og han er enno aktiv. Ellen Steinsli og John Skrove er også aktive gamalkarar som er med på møta. Møtebøkene vitnar om at det har vori eit lag med varmhuga med lemer som har drivi eit godt opplysningsarbeid. Mange medlemer og andre bygdefolk har haldi foredrag i laget, og elles har laget hatt vitjing av mange reiestalarar, mellom dei Elisabet Edland og Peder Svendsen. Laget har teki mot to fylkesmøte, 1901 og 1934. D.N.T.U.-laget Vårvon, Leiradal. På styremøte i Leiradal fråhaldslag den 14. april 1945 låg det føre søknad frå 21 lagslemer om lov til å skipa ungdomslag. Avhaldslaget hadde før hatt ungdomsnemnd. Styret vedtok å skipa ungdomslag. Den 10. mai 1945 vart så ungdomslaget skipa. Ungdomsrådet sin formann, Ola Røstad, ynskte det nye laget velkomi i D.N.T.U. På møte den 27. mai fekk laget namnet Vårvon. Det vart vedteki at laget skulle ha handskrivi blad, Herrop. Til formann vart vald Reidar Hallem. Desse har sidan vori formenner: Lars Grindberg, Synnøve Skavdal, Kari Stornes, Ingebjørg Rye og Magne Steinsli. Laget har hatt møte for seg sjølv og some gonger saman med vaksnelaget. Det har alle åra hatt idrottsnemnd. Kvart år har laget hatt skirenn, skiturar og utferder. Ungdomane har skipa festar både for seg sjølv og saman med vaksnelaget. Dei tok opp arbeid for å få til studiering straks, og frå 23. febr. 1948 var han i arbeid. Det ser ut til at det har vori kvikt og gildt på møtom. Ungdomane, og eldre med, har nok sungi seg glade og arbeidd seg sterke og vaksi til ihuga D.N.T.U.-arar. Barnelaget Svola, Leiradal vart skipa av Karl Grindberg etter foredrag av Gjertrud Flatset hausten 1923. Første møtet vart haldi den 23. des. 1923. 42 born
---- 279 Bind 2A --- vart med. Møta har vori haldne kring i heimane, og alle stader har borna vorti godt mottekne. På dei fleste møta har det vori opplæring om alkoholen og fråhaldssaka. Borna har vori aktivt med med opp lesing, talekor, små spelstykke, tevlingar o.s.v. Dei har to gonger vori med på sommarleir for born, og elles teki andre turar. Karl Grindberg var formann dei første 15 åra. Sidan har -Kristine Brun vori formann. Verdalsøra avhaldslag vart visstnok skipa i 1885. Men ei tid etter tok laget ei kviletid. I 1895 vart arbeidet teki opp att. Dette ser ein av ei gamal kassabok og av medlemslista. Noke møtebok fins ikkje frå denne tid. I kassa boka heiter det: «Overgått fra den gamle forening 11.69 kr.» — Det ser ut til at arbeidet har vori livleg utover åra. I 1897 kosta laget seg fane til 129,00 kr., og i 1899 sende laget tilskot til kampen mot sam laget på Steinkjer. Møta vart haldne på Bedehuset. Seinare på Gud dings sal og til slutt hos M. Dahl. Betel vart leigd til to foredrag av pastor Duckert. I 1911 tok laget kvile att. Medlemstalet var ikring 70 dei første åra, seinare i kring 30. Frå 1908 fins ei liste over medlemer i eit barnelag. Av namn som ein møter utover åra, kan ein nemna Lovise og Johs. Forbregd, Margrete og Oluf Rinnan, M. Dahl, Edin Follo, Gurianna og P. Mikkelsen, Rebekka og C. O. Gravas, Oluf Svendsen, P. O. Holthe, Aksel Olsen, Gustav Olsen, Laura Holthe, Ingvald Lein og Liva Karlgård. I 1925 vart arbeidet i laget teki opp att. Det heiter då i møteboka: «Første skiping truleg 1885. Etter bankbok.» Det var Martin Melby og Magda Sevaldsen som verka for å få arbeidet i gang. Den 19. april 1925 vart haldi møte på Bedehuset. Lærar Hof set heldt foredrag. 20 medlemer teikna seg. Hof set vart vald til formann. Dei andre i styret var Marta Melby, Martin Melby, S. Tolstad og Angel Holthe. I 1927 var Martin Melby formann. Skiping av barnelag vart drøfta. Så tok laget kvile att. I 1932 vart arbeidet teki opp att på møte hos Melby. Anna Balgård vart vald til formann. Det vart arbeidt for å få skipa barnelag. Års møtet i 1933 bad Marta Melby om å vera leiar for barnelaget. Ho sa seg viljug. Styremøte den 6. febr. 1934 vedtok ordning for skiping av barnelag. Dette er det siste ein finn i møteboka.
---- 280 Bind 2A --- / Sjøbygda vart det freista med ein losje 1887 —88. Losjen var skipa på Holme, og det var Johs. Holme og Anders Ty ve som stod i brodden for arbeidet. Sjøbygda avhaldslag byrja arbeidet i 1888. Laget fekk mange medlemer dei første åra. Møta var oftast på Nord-Holme, og Johs. Holme og lærarinne Marie Holme var trugne, aktive medlemer. Elisabet Edland gjesta laget. Mette Elden var den siste reisetalar som vitja laget. Det var i 1911. 1912 var siste årsbeidsåret åt laget. Det hadde fane med innskrifta: Med Gud, for heim og fedreland. Denne fanen vart i 1921 gjeven til Volhaug avhaldslag ved Randi Holme og Sofie Bruvoll. Det var mange trugne avhaldsfolk om det ikkje var lagsarbeid lenger. Bar neia get Freidig, Sjøbygda, vart skipa med 27 medlemer i desember 1943 av lærar E. Gudvan gen. Laget vart straks innmeldt i D.N.T., men er ikkje knytt til noko lag. Gudvangen var leiar dei første åra. 1946 —47 var lærar Anders Vandvik leiar, og sidan Magnhild Haldås. Medlemstalet har haldi seg i kring 30. Stiklestad barnelag vart skipa i 1943 av lærar Paul Vist som var leiar i fleire år. Odd bjørg Bj ørken var deretter leiar eit år. Sidan har Anna Hendrum vori leiar. Laget har arbeidt godt, og ein stor part av skuleborna er medlemer i laget. Avhaldslaget Rydningen, Nes, vart skipa våren 1894. Somme av medlemene hadde før vori med i Vinne og Nes avhaldslag. Skipingsmøtet vart haldi på Østgård. Ole O. Bj ørken vart formann og Ole Østgård skrivar. Av andre som var med frå starten, kan ein nemna Martin Melby, Marie Haga og Olianna Sørnes, som alle vart trugne arbeidarar i laget. Martin Melby var seinare formann i fleire år, og Marie Haga skrivar, kjend for dei gode opprita ho laga frå møta. Laget hadde god framgang. I 1895 var medlemstalet 97. Ved slutten av 1896 var 103 med i laget. Det er visst største medlemstalet
---- 281 Bind 2A --- laget har hatt. Samlagskampen på Levanger 1896 gjorde nok mykje til at folk var serleg interesserte for fråhaldstanken. Laget arbeidde godt. Møta vart haldne omkring i heimane. I det handskrivne bladet, Demringen, vart mange spørsmål drøfta svært grundig. Det var ikkje berre fråhaldssak som var oppe til drøfting. Alle spørsmål som var oppe i tida, vart gjennom åra sette under ord skifte. Fråhaldsmøta arbeidde såleis for ålmenn opplysning. Formann og styreslemer skifte ofte. Men det er somme namn ein møter oftare enn andre. John S. Guddingsmo var formann i fleire år, og H. O. Lågnes styreslem. Seinare var Odin Lien med. Han var ein uvanleg varmhuga ungdom både når det galdt fråhaldssak og ung domssak. Frå kring 1905 var lærar Ola M. Nygård med i arbeidet. Han var formann i 7 år og arbeidde trutt både i vaksnelaget og barne laget til han flutte frå bygda i 1920. I åra 1917 —20 arbeidde laget noko tungt. Det var få møte, dårleg oppmøte og lite tilgang av ungdom. Men frå 1921 vart det meir liv i laget. Ungdomen kom med. Fleire hadde vori på ungdoms skole og kom heim med vaken hug og større interesse. Lærar E. Gud vangen var formann i 5 år og var til god hjelp for laget. Ein kan vidare nemna Ola Lunden — formann i 9 år —, Olav Østgård —■ formann i 5 år — og Karl og Per Sundby. Våren 1934 heldt Ryd ningen ein gild 40-årsfest med tale av fylkesformann sokneprest Finsås. 1935 —38 var Per Sundby formann. Det var ei god tid for laget. Formannen hadde godt lag til å få med ungdomen. Idrottslag, studie ring og ungdomsnemnd vart sett i arbeid. Dette var sikkert oppson gen til ungdomslaget som seinare vart skipa. Laget fekk fane i 1936. Tre gonger har Rydningen teki mot fylkesmøtet, 1925, 1939 og 1948. To gonger, 1936—37 og 1938—39, har Rydningen vunni vandre skjold. Det var fleire gonger tale om arbeidet mellom born. Ole Østgård, Marie Haga og Olianna Sørnes vart valde til å taka seg av arbeidet for borna. I 1899 vart det vedteki å halda serlege møte og festar for barn. Den 28. des. 1904 vart barnelaget Reinleik skipa av fru Marta Bogevold, seinare Melby. Barnelaget har vori i arbeid heile tida sidan. Olav Østgård var ofte formann. D.N.T.U.-laget Ungrydningen vart skipa den 29. nov. 1942 med 22 medlemer. Første formannen var Johan Melbygraven. Seinare har desse vori formenn: Oskar Sved
---- 282 Bind 2A --- jan, Ingvar N. Leirset, Einar Melbygraven og Ola Røstad. Kolbjørn Leirset er formann no. Gjennom dei 8 åra er det i laget haldi 66 foredrag eller innlei ingar til samtalar. Det er innøvd og synt fram 9 spelstykke. Laget har hatt 2 brevkveldar, 2 leikkurs og 2 førstehjelpkurs. Studiering er og har vori i arbeid fleire vintrar. Laget har haldi fleire skirenn og idrottsstemner. Medlemene har hatt utferder til Snåsa, Inderøy, Leksvika, Fersdalen, Lanke, Namdalseidet, Skjækerfossen, Melbyvol len og Kvinnfjellet. Ved årsskiftet 1950 —51 hadde Ungrydningen 34 medlemer. Helgådal avhaldslag. Mange frå Vollen krins var medlemer i Vuku avhaldslag i 80-åra. Lærar Tolstad, Karl Aksnes og Martin Melby heldt seinare fråhalds foredrag der oppe. I 90-åra var det eit sjølvstendig lag som tok opp arbeidet i Vollen krins. Bernt Elnes seier at laget etter ei kviletid tok opp arbeidet att etter hundreårskiftet. Men så stogga arbeidet att. Da vegen vart lagt over Elneshøgda, var fleire av arbeidarene god templarar. Dei arbeidde for å få skipa ein losje. Det vart haldi eit møte på Leirset med foredrag av E. R. Syrstad, visstnok i 1898. Fleire teikna seg som medlemer, og losje vart skipa. Ole Leirset var L.T. og K. I. Flyum Ø.T. Losjen var nok i arbeid eit par års tid. Men då dei framande godtemplarane reiste, og O. Leirset også reiste bort, vart losjen nedlagt. Ulvilla avhaldslag vart skipa i 1909 av lærar Peder Brønstad. Han var formann i fleire år og skipa i 1912 barnelag. Laga har ikkje vori i arbeid etter 1920. Volhaug avhaldslag vart skipa 29. mai 1909. Det var fleire i krinsen som hadde stått i andre avhaldslag, såleis i Sjøbygda avh.lag, Vuku avh.lag, Leirådal avh.lag, og nokre hadde vori medlemer av losje Ørnen. Johs. Steinsli hadde vori medlem av Leirådal avh.lag. og då han vart tilsett som lærar i krinsen, såg han det som si oppgåve å skipa avhaldslag. Sidan har arbeidet vori i gang for eit Noreg fritt for rusdrikk. Steinsli var formann i laget mange år framover, og mange meldte
---- 283 Bind 2A --- seg som medlemer, både eldre og yngre. Det var gode barndomsår for laget den tida. Gjennom åra har mange framande haldi foredrag til klårlegging av fråhaldstanken og til stønad for lagslemene. Men samveret på møta og arbeidet med oppgåvene var det som gjorde fråhaldstanken stor og kjær for medlemmene. Og dette har vori den gode grunnen for arbei det i laget gjennom åra. I 1919 hadde Inntrøndelag fylke av D.N.T. årsmøtet sitt i Vol haugen. Då var laget i beste gjenge med medlemer frå mest alle heimar i krinsen. I 1932 og i 1942 var fylkesmøtet i Volhaugen og. Då var ungdomen komen meir med i rørsla, det kunne ein sjå på opp møtet til det siste fylkesmøtet. Frå 1912 har det vori barnelag med serlege møte og med ein leiar frå vaksnelaget. Så fekk borna program som høvde for dei, og som dei. delvis fekk vera med å utføra. Ein fekk snart den røynsla at det ikkje alltid var så lett å få borna til å gå over i vaksnelaget. Då kom tanken om ungdomslag opp. Dette vart skipa i 1942, og sidan har fleire og fleire ungdomar gjevi fråhaldslovnaden. Eldhug, som u.laget heiter, har medlemer også frå. andre krinsar i bygda. Talet på medlemer har svinga noko frå år til år av ymse grunnar. Fleire av dei eldre har gått bort. Mange, serleg unge, har flytt bort, men dei tok med seg minna frå arbeidet og vonleg også truskapen. Det er diverre også dei som ikkje heldt fråhaldslovnaden og difor kom bort. Dei ville ha «fridom» til å nyta den gifta som ber i seg «landets største fare», som skalden har sagt. Av lagslemer som har gjort godt arbeid i laget, og som ein serleg vil minnas, skal vi nemna Martinus Halset, den trauste bonden, som var med i Vuku avhaldslag frå 1884, og i dette lag til sin død 1934. Karl Grønn var formann nokre år og medlem til han gjekk bort 1935. Odin Ravlo hadde også formannsromet og var elles mykje nytta som talar, han døydde 1923. Ingvald Lein var formann og leiar av eit song kor som var til stor hugnad i laget, han døydde 1931. Paul Vist var aktiv medlem dei åra han var lærar i krinsen, og formann i mange år. E. Miiller er vel den lagsmann som er mest kjend utetter. Arbeidet hans for fråhaldssaka og for laget i Volhaugen er medlemene storleg takksame for. Marie Benum, som nyleg er død, var med frå skipinga og var ein trufast og aktiv medlem. Ho har i heimen sin fått føra sitt syn på fråhaldssaka over på borna sine. Anna Halset, med i Vuku avh.lag frå 1884, og med frå skipinga av dette laget, er no eldste med
---- 284 Bind 2A --- lem, 93 år. Anna Husan, ei av dei eldste i laget, har gjort mykje godt arbeid for laget gjennom åra. Unge menn og kvinner av den andre generasjonen er dei berande krefter i laget i dag. Dei er ikkje komne med for skuld dårleg røynsle. Dei har under heile oppvoksteren vorti kjent med at til ei helsug, frisk og glad livsføring høyrer ikkje rusdrikken heime. 'I tru på dei mange gode krefter laget har, og med straum av ungdom til Eldhug kan ein sjå lyst på framtida åt laget. ■ — (Kristian Lein har skrivi om Volhaug avhaldslag.) Bameavhaldslaget Fjellvarden i Vera vart skipa 19. april 1931 av lærar A. Vandvik med 22 medlemer. Ola Tronsmo og Johs. Nordvera tok på seg å vera leiarar. I 1935 var med lemstalet 38. Vandvik reiste frå krinsen i 1938. Johs. Nordvera som hadde vori serleg interessert og aktiv, var også mykje borte, og då slutta arbeidet i laget. / Kleppen krins vart b.laget Helgådølen skipa 3. mai 1931. A. Vandvik var formann alle åra. Dei første styreslemer var: Arne Jul nes, Agnes Kleppen og Anna og Martin Lustad. Høgste medlems talet var 21. Då Vandvik flytte frå krinsen i 1945, stogga arbeidet i laget. Det var fleire vaksne medlemer i begge desse laga, og det ser ut til at arbeidet gjekk godt og kvikt. Losje Ørnen, Øra, vart skipa den 2. jan. 1885 på det gamle Betel med 36 medlemer. Det var garvar Følling, Levanger, som stod for skipinga, og han hadde hjelp av ein flokk g.t. frå losje Fram, Levanger. Kjøpmann Gustav Hanssen som hadde førebudd skipinga, vart den første L.F., og bonde M. Eggen vart vald til Ø.T. Losjen tok namnet Dagen. I førstninga var det mange som gjekk inn i losjen. Det gamle Bedehuset, Guddingsalen, Kvamsalen og Arbeidaren er ofte nemnde som møtestader dei første åra. Men motbøren kom snart. Det var snart berre 12 medlemer att, og i mars 1887 vart losjen nedlagt. Men 2. mars 1890 vart arbeidet teki opp att med 22 medlemer. I denne tida var det også freista med ein ny losje, Fredheim, som var skipa alt i 1886 med Martinus Svend sen som L.F. Del- var nok strid mellom medlemene i Dagen som var skyld i desse hendingane. Fredheim vart nedlagt for godt i 1888, og
---- 285 Bind 2A --- dei trugne medlemene samla seg i Dagen. — I 1892 tok losjen nam net Ørnen. I 1894 avgav losjen medlemer til Hellig Olavs minne, Stiklestad. Og i 1895 gjekk 21 medlemer ut av Ørnen og skipa Vårbud i Vinne. I 1900 fekk losjen sitt eige motehus, og det vart då lettare å ar beida. Losjen fekk ei god tid utover åra. Mange av. arbeidarane på Hell-Sunnanbanen søkte til losjen. Fleire var g.t. før, og mange nye kom med i arbeidet. Då arbeidet på jarnbanen slutta, dovna arbeidet i losjen noko av. Mellom anna var økonomien mindre god. Men arbeidet gjekk då sin gang. Størst var medlemstalet i 1934 med 146. I 1945 var medlemstalet 60, og i 1950 55. Losjen har (1950) hatt 1731 vanlege møte, og 1499 medlemer er innvigde. I losje Ørnen er det både gamle og unge medlemer. Den eldste er (1950) 8iy 2 år, og den yngste 14 år. Samarbeidet er og har vori godt. Vilhelm Valnes har vori medlem i 65 år. Desse har vori med lemer over 30 år: Johs. Minsås i 57% år, Bertine Valnes 57 1 /*}, Marta Vestrum 56, Laura Bjertnes 53, Maren Thomsen 52, Agnes Bones 50, Arne Pedersen 48V 2 , Anton M. Rinnan 46V2> Ole Sivertsen 45, Olga Austad 411/2 og Paul Togstad 37 år. Ørnen fekk motehuset noko øydelagt i krigsåra. Det er påkosta mykje, og no er huset i god stand. Losjen hadde 65-års jubileum i 1950. Då var Agnes Bones L.F., Reidar Berg Ø.T. og Odd Myhre S. Losje Ørnen sitt arbeid har både innetter og utetter vori merkt av aktivitet. Ei mengd med opne møte og festar har losjen hatt. Gjen nom mange år var det fast skikk at Distriktslosjen hadde kvartalsmøte hos Ørnen den 2. januar, losjens skipingsdag. Etter distriktsmøta var det gjerne festar. Og årsfestane åt losjen samla mykje folk og var alltid vellukka. Barnelosje Hjemmet, Øra, vart skipa den 2. jan. 1894. Den første leiar var Anna Rindsem. Sidan har desse vori leiarar: Kristine Rinnan, Olaf Øvre, Maren Thomsen og Agnes Bones. Frå 1897 —1900 hadde b.losjen kviletid, men tok så opp arbeidet att med 34 medlemer, og sidan har losjen vori i arbeid. Størst var medlemstalet i 1934 med 204. No er det 145 medlemer. Gjennom åra har mange vaksne vori med i arbeidet og hjelpt til som rådslemer og hjelpeleiarar. Attåt vanlege møte har barnelosjen hatt festar, utferder, skirenn og vori med på større stemne i distriktet.
---- 286 Bind 2A --- Agnes Bones tok til som leiar i 1906, og har altså hatt leiarplassen i 44 år. Barnelosje Harrys håp som vart skipa på Trones 1946 med 17 med lemer, høyrer også under Ørnen. Otto Kristoffersen, ein av losje Ørnen sine mest varmhuga medlemer, var leiar til han døydde. No er Helga Wold leiar. Medlemstalet er 20. Verdal G.U.-lag vart skipa den 18. sept. 1932 av cand. jur., seinare o.r.sakførar J. M. Mjøsund med 18 medlemer. Seinare då det vart med medlemer frå Frol, fekk laget namnet G.U.-laget Glimt. Det første styre var: Otto Kristoffersen, form., Aksel Holberg, Odd Myhre og Magnhild Ellingsen. Seinare har desse vori formenn: Alf Eriksen, Aksel Holberg, Oskar Øvre, Gunnhild Kristoffersen Lein, Olaf Stavlund, Alf Thomsen, Ole Lein, Martin Sørholdt, Bjarne Olsen, Eivind Grønneng, Bjarne Ellevsen, Reidar Bergh og Odd Øvrum. Laget har samla pengar til boksamlingar på helseheimar. I 1937 vann laget ei sølvklubbe som var gjeven av G.U.laget Symra, Ålesund. Og hausten 1950 fekk laget ei klubbe gjeven av Sveriges Godtemplar Ungdomsforbund. Laget arbeider under mottoet: Edruskap — Fred —Folkelykke. Losje Fjell, Skjækerjossen, vart skipa på Skjækermoen den 8. mars 1885 med 20 medlemer etter foredrag av lærar Bytter og Oluf Bergmann som stod for skipinga. Halvdan Slipern vart vald til L.F., og Jakob Slipern til Ø.T. På den første ombodsmannslista finn ein vidare mellom andre desse kjente namna: Mikal Alnes, Olaus Skoknes, Helga Slipern, Olaus Aagesen og Olaus Dillanvald. Losjen var i arbeid til i kring utgangen av 1886. Medlemstalet var oppe i 35. Dei fleste av medlemene var arbeidarar ved nikkel verket i Skjækerdalen. Den 6. sept. 1885 var losjen med på ei opp moding til Verdal heradstyre om å gjera noko for å få bort ølhande len på Øra. Det ser ut til at arbeidet i losje Fjell gjekk godt og med full kraft den tid det varde. Losje Hellig Olavs Minne, Stiklestad, vart skipa den 13. jan. 1894. Losjen var i arbeid til 1925. Medlems talet svinga gjennom alle arbeidsåra mellom 20 og 30. I meldingar
---- 287 Bind 2A --- og handbøker møter ein ofte desse namna: P. Skultbak, Jens og Johs. Kolshaug, Bernt Haug, Th. Elnes, Tolleif Øgstad og Trygve Hofstad. Barnelosje Olavs Stotte vart skipa i kring 1910. N. Skrove var den første leiar. Seinare var desse leiarar: Karen Enes, Antonie Kolshaug og Marie Skultbak. 1 kring 1920 tok b.losjen kviletid. Men etter at vaksnelosjen var ned lagd, vart arbeidet i b.losjen teki opp att i 1934 med Otto Kristoffer sen som leiar. Det gjekk ei tid, men arbeidet stogga att då det var vandt om å få møterom. / Vinne har det nok vori arbeidd for edruskap alt i den tid då måtehaldsprin sippet rådde. Roald Veimo nemner lærar Anders Hallan som ein ihuga talsmann for fråhald i tida ikring 1860 og utover. Og Veimo hugsar frå ikring 1893 at det enno fans ein og annan som visstnok hadde vori med i måtehaldsrørsla frå ikring 1850-åra. Då fråhaldslaget Rydningen vart skipa i 1894, fekk det nye laget nokre medlemer frå «Vinne og Nes avhaldslag» er det sagt. Ikring 1900 vart det gjort freistnad med eit fråhaldslag i Vinne med Tomas Hallan i brodden. Men dette laget var i arbeid berre er stutt tid. Losje Vårbud har snart i 56 år drivi samanhangande arbeid for fråhaldssaka i Vinne. Losjen vart skipa den 19. mai 1895 på Lysaker skole av Distrikts-Templar, lærar L. G. Strugstad. Alle sjartermed lemer var ordenslemer før. Det var 21 ungdomar frå Vinne som frå våren 1864 hadde gått inn i losje Ørnen, og som altså våga seg ut på eiga hand. Roald Veimo var den første L.F., Olav Veie Ø.T. og Anne By S. Veimo har gjennom åra vori L.F. i 12 år, og dessutan Ø.T. 56 kvartal og S. 18 kvartal. Bernt Vang var L.T. i 21 år, Ø.T. 14 kvartal og S. 20 kvartal. Av andre som har hatt lang tenestetid som ombodsmenn, kan ein nemna: Oline Veimo, Bertine Blybakken, Olga Røstad, O. A. Røstad, Aksel Holberg og Odin Blybakken. B. Østheim er no L.F., Arne Røstad Ø.T. og Oddvar Buran S. Losjen hadde dei første åra ikkje nokon fast møtestad. I 1900 kjøpte losjen den gamle skolebygningen på Lysaker. I 1907 vart huset flytt til bygsla tomt på Baglo. Medlemer og andre hjelpte til med arbeid og pengar, og huset vart reist noko større enn før ved O. Blybakken. Det vart vigd den 27. nov. 1907 av P. M. Schiefio, Anton Jenssen, Wendelbo og høgskolestyrar Nybø. Med det nye motehuset
---- 288 Bind 2A --- vart det betre arbeidshøve for losjen. 1915 —20 var beste tida for losjen. Medlemstalet var opp i 68. På møte den 12. jan. 1902 sette Veimo fram tanken om å skipa barnelosje. Og etter at ei nemnd hadde arbeidd med førebuinga, vart barnelosje Uredd skipa den 31. mars 1902 av pastor Alfred Janson. Oline Veimo var den første leiar og hadde denne plassen i til saman 15 år. Seinare har desse vori leiarar: Dagny Høglo 3 år, Ragna Austad 15 år og Ivar Berg 7 år. Frå 1944 har Odd Myhre vori leiar. Losje Vårbud har hatt mykje å seia for kulturlivet i krinsen. Ned gjennom alle åra er det haldi mange opne møte og festar med gode program. Losjemøta har vori hugnadsame med både kvikt og meir alvorleg innhald. Og dei har vori lærerike. Der lærde ungdomen å leia eit møte, føra ei møtebok, vera med i eit ordskifte og i det heile læra god møtekultur. Men framom alt vart fråhaldstanken haldi levande. Kulturlivet hadde vori fattigare i bygda om losjen ikkje hadde vori. Peder Svendsen sa ein gong at Vårbud var ein av dei beste losjar i distriktet. / Leksdalen var ein losje — Mjølner — i arbeid alt i slutten av 1884. Mjølner som såleis var den første losje i Verdal, var skipa etter tiltak av lærar Rytter. Då losje Fjell, Skjækerfossen, vart skipa i 1885, møtte desse medlemer frå losje Mjølner: Lærar Rytter, S. Fikse og O. Fiksevald. Då Rytter reiste frå Leksdalen, vart vel losje Mjølner nedlagd. Losje Gunnlaug, Leksdalen, vart skipa den 16. mars 1902 av jarnbaneprest Alfred Janson. Det var lærar Ingvald Myhr som tok opp arbeidet for åfå losjen skipa. Lærar O. S. Haugdahl og Albert Tiller gjorde mykje godt arbeid i losjen. I 1917 vart barnelosje Nordly skipa. Signe Haugdahl-Rygg var den første leiar. Signe Aksnes er no barneleiar. Karl K. Aksnes er no L.F., Bjarne Aksnes Ø.T. og Anna Sæli S. Losje Ungdomsly vart skipa den 3. febr. 1907. A. Ekeberg stod i brodden for arbeidet. Losjen hadde møte på gardar i Sør-Leksdal og var i arbeid til 1914. Medlemstalet nådde opp i 30. Det har også vori eit fråhaldslag i Leksdalen. Det er omtala i 1908 og i 1910 i møteboka åt heradsnemnda.
---- 289 Bind 2A --- Losje Frihaug, Vuku, vart skipa med 28 medlemer den 3. juni 1923 av dåverande distrikts skrivar Johs. Nordnes. Losjen har sidan vori i arbeid alle åra, også i krigsåra. Medlems talet var størst i 1928. Då var det 78 medlemer. Sidan kom nedgan gen. I 1932 var det 45 medlemer. Sidan har medlemstalet svinga mellom 40 og 50. No er det 40. Til 31. des. 1950 har losjen haldi 328 vanlege losjemøte, 16 opne møte med 1295 deltakarar, 41 festar med 4965 festfolk og 21 utfer der. Svenske ordenslemer frå krinslosje Mattmar vitja losjen på tur til stemne på Levanger sommaren 1929- Og to gonger — 1931 og 1935 —■ har medlemer frå Frihug vori på utferd til Mattmar. Losjen har teki opp dei arbeidsoppgåver som er vanlege i 1.0.G.T., først og fremst opplysningsarbeidet. —■ Mange framande ordens lemer har vitja losjen, såleis frå losjane Ørnen, Vårbud og Gunn laug, frå Fram, Fridtjov, Skøyna og Åsheim, og frå Gunnlaug Orms tunga, Levanger lærarskole. Attåt fleire av losjen sine medlemer har gjennom åra desse haldi foredrag eller talar på losjen sine sam komer: Ole Kvello, Julie Dillan, Roald Veimo, E. R. Syrstad, Gunnar Steinsli og Agnes Bones. Prestane i bygda: Krohn, Flognfeldt, Hole, Sætevik, Skjånes og Hovden då han reiste som ungdomsprest. Res. kap. Skogsholm og kona er medlemer av losjen. Lærarane: Brønstad, Kulsli, Ola Mo, Jon Molden, Katinka Rones, Marie Stavrum, Helge og Ingvar Dillan, Ola Garnes, A. O. Tønne, Paul Vist, E. Gudvangen og Inge Krokann. Skulestyrarane: Nordset, Hof set og Ola Vandvik. Skuleinspektørane: Dahl og Sandnes. Overlærar Våge og skuledirek tør Markhus. Reisetalarar frå Storlosjen: Prestane Helland og Flatø, S.K. Ivar Åsen, Søra, Kr. Fimland, O. Tysland og Alf Øverli, og frå D.N.T. Jens Gudvangen. Den 30. april 1933 vart barnelosje Fri skipa av Marie Stavrum med 11 vaksne medl. og 53 born. B.losjen har vori i arbeid heile tida sidan skipinga. Marie Gresset har vori leiar alle åra. 1931 var med lemstalet 87. No 32. Grunnen til nedgangen er serleg det uvanleg låge barnetal i krinsen. Den 26. nov. 1927 skipa nokre av str. i Frihug eit arbeidslag som dei kalla Veslemøy. Laget laga først ymse utstyr til losjen, og elles til bruk i Kyrkjestova der losjen har hatt møta sine. Seinare gjekk Veslemøy over til å arbeida for Den Kristne Buddhistmisjon. Marie
---- 290 Bind 2A --- Gresset har vori og er formann. Menn og ikkje-godtemplarar er med lemer i Veslemøy. Den 27. mars 1938 hadde Inntrøndelag d.l. kvartalsmøte hos losje Frihug. Og i 1946 var Distriktslosjen sin sommarleir i Vuku. Fleire gonger (1925, 28 og 29) var losjemedlemene med og ar beidde på kyrkjegarden med planering og treplanting. Verdal avdeling av M.A. vart skipa på Øra hausten 1937. Utsending frå M.A., Otto Kalkvik, som kalla saman til møtet, opplyste at det hadde teikna seg 11 med lemer av M.A. i Verdal, og det var då desse som møtte og vedtok å skipa lag. Aksel Olsen vart vald til formann. Frå 1939 har Alfred Skogsholm vori formann, og Anton Høgnes kasserar. Laget har heile tida vori i arbeid. I 1946 skipa laget eit trafikk - møte på Øra. Den 10. juli 1950 vedtok laget å skipa eit humanitets laup. Dette laupet gjekk for seg 17. sept. 1950. Avdelingane på Levanger og Steinkjer var med i laupet. Om kvelden heldt Verdal lag fest med premiutdeling og med tale og film av riksinstruktør i M.A., Steinar Hauge.
---- 291 Bind 2A --- MISJONSFOREININGAR Av /. Dahl Den første misjonsforeining her til lands vart skipa av prestefrua Gustava Kjelland i Lyngdal 1841. Det var serleg kvinner ho samla til møte, og føremålet var å vekkje interesse for misjonen, samt hjelpe til å skaffe midlar til arbeidet. Møta tok til og slutta med andakt. Elles arbeidde dei opp ting som på ymse måtar vart omgjort til pen gar og sendt misjonsselskapet. Under møta vart det som regel nokon som las anten av bibelen eller ei andaktsbok, og da «Norsk Misjons tidende» kom ut i 1845, vart dette ein kjær lesnad. Etter mønster frå denne fyrste kvinneforeining vart det skipa mi sjonsforeiningar og kvinneforeininger utover heile landet. Arbeids måten har stort sett vore den same heilt til no. Dei valde som regel eit styre som stod føre tilskiping av møte, festar og utsal osb. Elles fekk dei også hjelp av prestar og lekmenn. Desse laga har gjennom åra gjort eit godt arbeid. Ingen har tent misjonen med så stor tru skap som kvinneforeiningane. Ikkje berre økonomisk, men like så mykje med å halde misjonstanken varm og levande mellom folk. Den første kvinneforeining i Verdal vart visstnok skipa av frk. Ida Koch kring 1870, men han heldt seg berre i 5 —6 år til ho reiste frå bygda. Verdalsøra Misjonsjoreimng vart skipa hos kjøpmann Gravas den 1. april 1881 av Faste Svendsen, som da var lærar i Frol. Første formann var Lina på Ørmelen, ho reiste seinare til Amerika. Den første kassestyrar var kjøpmann Johs. Tommassen, seinare kjøpmann Gravas. I dei første 50 år har denne foreininga gjeve 10 000 kroner til misjonskassa. Fru dr. Swensen fekk i gang ei barneforeining som enno er i arbeid. Stiklestad Misjonsforeining vart skipa på Kolshaug den 2. mars 1885 av klokkar Morten Slap gård som i fleire år var formann og var med og leidde møta som vart haldne på omgang hos medlemene. Laget hadde ein god start med 15 medlemer. Medlemstalet steig fort, og interessa for saka var stor. Etter lovane skulle innkoma gå til Det Norske Misjonsselskap. Med i det første styret var Jens og Grete Kolshaug, sidan Johannes og Kjersten Hallem og Annemarta Bjartnes. Jens Kolshaug var kas sestyrar i over 30 år. Møta tok til og slutta med andakt. Under møta 19
---- 292 Bind 2A --- var det song og opplesnad. Dei som hadde møta, spanderte gjerne ein kopp kaffe. Midlar fekk dei inn med bøssepengar og eit årleg utsal. I 1890 vart det skipa ei foreining som skulle arbeide for Indremi sjonen av emissær Lars Eide. Men da det var om lag dei same som var med i begge laga, vart det slik at utbytet vart delt mellom laga. Annemarta Bjartnes var kassestyrar for Indremisjonen heilt til ho døydde i 1930. I dei første 30 åra kom det inn til saman 6586 kroner. I 1900 skipa Marie Hallem eit barnelag som arbeider for Kina forbundet. Ho er framleis leiar for laget, som arbeider godt. Kring århundreskiftet var det også ei mannsforeining i Stiklestad grenda. Dei hadde møta skiftevis hos kvarandre i heimane om sun dagskveldene. Forutan bøssepengar hadde dei noko til det årlege utsalet. Volden Misjonsforeining vart skipa 1875 av Arnt Langdal og lærar Job Tønne. Arnt Langdal døydde eit par år etter, og Tønne flytta bort. Anne Leirset vart så for mann heilt til ho døydde 1929 (i 54 år). Denne foreninga arbeidde for Heidningemisjonen. Men i 1899 vart det skipa ei foreining som arbeider for Indremisjonen av emissær Hans Nergård. Det er der om lag som andre stader dei same folk som arbeider i begge laga. I sei nare tid er det Bernt Elnes, Helene Olsen og Matilde Berg som har gjort mest for å halde arbeidet gåande. Ness Misjonsforeining vart skipa av pastor Jørgensen i 1879. Første medlemane var: Liva Melby, Anna Sundby, Anne Marta Slapgård, Sofie Balgård, Ingeborg Anna Bjørken m. fl. Denne foreininga har alltid hatt god framgang. Formann no er Dagrun Sundby. SO-år sbe retning for Volhaug kvinneforening av D.N.M. «I 1872 kom en verdaling hjem fra misjonsskolen i Stavanger. Det var misjonsprest Lars Minsås. Han brente av iver for å fremme Guds rikes sak og først og fremst for misjonsarbeidet. Han reiste rundt i bygda under sitt opphold her og hans virksomhet bar varig frukt. Den ga støtet til å gå i gang med kvinneforeningen i Volhau gen på hans hjemsted i 1872. Datoen for stiftelsen kjenner man ikke. Det første møtet ble holdt på Minsås. Beret Minsås ble den som først tok seg av foreningen, og lærer Solem ledet i noen år møtene
---- 293 Bind 2A --- med andakt og opplesning. Beret Minsås var den ledende i forenin gen helt til hun i 1894 flyttet fra kretsen. Lærer Solem flyttet etter et par år til Soknedal, men han gjorde et godt arbeid for misjonen de år han arbeidde her. Etter ham ble Johannes Hansen på Høa den som ledet andaktene og lesningen. En alvorlig og stillferdig kristen av den gode, gamle skole. Han arbeidet trofast i foreningen til han i 1894 flyttet herfrå. Da han sluttet sitt virke her, ble det holdt en fest for ham på Forbregd. Sekretær Svebak var der og talte. Av kvinnene var det fra denne tid og utover Ingeborg-Anna Forbregd som var den ledende. På sin greie måte visste hun å ordne alt og var helt til sin død den hjelpsomme og oppofrende medarbeider i foreningen. Etter Johs. Hansen overtok Martinus Halseth andakter og lesning. Som den dypt religiøse personlighet han var ble han en god støtte for foreningen. Ved sine rike evner som taler ble møtene andaktsstunder, som mange fremdeles minnes med tak. Skjønt vel ofte trett og sliten fant han i mange år tid til å komme til møtene, inntil alderen gjorde at han ikke maktet mer. Anna Husan og Petra Miiller skiftet så en tid om å lede møtene. I 1917 valtes Anna Husan til formann. Tro som hun har vært i mi sjonsarbeidet og med sine rike evner sørget hun gjennom 25 år for foreningens trivsel såvel ved andakter som lesning helt fram til 1942. Senere har følgende fungert som formenn: 1943 —46 E. Muller,, 1947—49 Birgithe Steinsli og fra 1950 Sofie Kvammet. Som kasserere har følgende vært: Johannes Minsås, Ole Moe, Kri stiane Swensen, Petra Muller, Kristiane Muller, Martha Lein og nå Gjertrud Kvam. Foreningens inntekter var de første år og utover 70—80 kr. årlig. I 1905 kom man opp i 160 kr. og gikk så siden jevnt oppover til man i 1921 nådde 550 kr og i 1943 hadde man foreningens høyeste årsinntekt med 1154 kroner. De første år holdtes vareutsalgene på Øra sammen med Øras kvin neforening. Dette har trolig holdt ved til 1886, da utsalgene ble flyttet til Minsås og fra hvilken tid man har regnskaper for hvert år Fra 1886 til 1940 har foreningen sendt D.N.M. tilsammen 12 141 kr. og fra 1941 —51 7323. Tilsammen 19 464 kroner. Dessuten har foreningen ytt bidrag til Indremisjonen, Bakketun og Volhaug bedehus, Fellesforeningen og Den Kvinnelige Misjonsskole. Fra 1886 til 1951 har de samlede inntekter vært 24 692 kroner. Ved alle kvinneforeningens møter opptas en kollekt — de såkalte «bøssepenger». Gjennom mange år holdtes utsalg av husflidsvarer
---- 294 Bind 2A --- som medlemmene opparbeidde i årets løp, strømper, ragger, vatter og liknende. Fra 1906 er man begynt å utlodde et sengeteppe og er senere mer og mer gått over til denne form for innsamling av mid ler — basar med snartrekning. I 1922 holdt foreningen 50-årsfest, og til denne var innbudt de av stifterne som ennå levde, nemlig lærer Solem, der dog ikke møtte, samt Oline Åkerhus, Anne Hestegrei og Beret-Martha Minsås. I 1942 holdt foreningen 70-årsfest, hvor sistnevnte enda var til stede 92 år gammel. Foreningens møter har den hele tid vært holdt i medlemmenes hjem. Påskedag 1952 holdt foreningen 80-årsfest.
---- 295 Bind 2A --- DET FRILYNDE UNGDOMSARBEIDET Ved Anders Musum Vuku Ungdomslag Det var i Vuku dette arbeidet først tok til. Etter eit foredrag av lærar og klokkar Mikal Dillan om ungdomsrørsla, skal det første laget ha vori skipa i 1877. Dette året var amtskulen i bygda, og mange ungdomar hadde gått der. Winsnes som da var prest i Vuku, samla da desse og nokre fleire og fekk i stand eit lite ungdomslag. Men det finst ikkje att noka møtebok frå denne tida, så det er ikkje råd å få vita noko visst om kor lenge dette laget gjekk, og kva det hadde føre seg på møta. Lærar Nordnes meiner det har vori eit ungdomslag seinare som hadde noko vidare område enn berre Vuku krins. Dette laget hadde eit handskrivi blad som heitte «Tro», og i dette bladet skreiv m. a. Ole og Kristofer Kvello, P. Mæhlen og Bernt Elnes. Dei to sist nemnde budde oppe i Elnesgrenda. Maria Kvelstad som da var i Aust-Hellom, var eingong bladstyrar. Ungdomar frå Leirådalen var og med, og det handskrivne bladet skal finnast att der. Men noka møtebok finst heller ikkje for dette laget. Det noverande Vuku ungdomslag vart skipa hausten 1902 som eit gjentelag. Kjerstine Ekren, Magna Dillan, Ingeborg og Hanna Reppe var i teten. Etter eit års tid bad gutane om å få vera med, og det vart da slik. Den første formannen da var Petter Moe. Møtebøkene til dette laget er og borte heilt til 14. april 1923. Men ein har fått greie på nokre av arbeidsoppgåvene det tok for seg likevel, og skal nemna: Opptak og arbeid med å få Blixsalmane tekne i bruk i kyrkja. I 1904 —05 arbeidde laget med å samla pengar til orgel i kyrkja. Og i 1913 var det arbeid med å føra opp samlingshuset Vonheim, som ungdomslaget eig. Den 14. april 1923 hadde laget årsmøte og valde lærar Johannes Nordnes til formann. Han vart seinare attvald mange år frametter til og med kring 1930. Det ser ut til at laget har hatt ei god tid i desse åra, og det har teki seg av fleire praktiske arbeidsoppgåver. Det har såleis kvart år hatt arbeidsstunder på kyrkjegarden med å pynta og skipa til, og det har hatt plantedag. På eit møte 4/11 1923 vart vedteki at laget skulle ha eit leikkurs. Dette vart haldi straks etter jula, frå 7/1 til 17/1 —24, med Gudvor
---- 296 Bind 2A --- Dillan (no fru Grunnan) som leiar. Det slutta med ei festleg tilstel ning, der Nordnes heldt ein stutt minnetale over Arne Garborg og seinare foredrag om folkevisene våre og songdansen. Presten Flogn feldt og frua, og lærar Brønstad med leikarane frå Ulvilla var inn bedne til festen. Seinare har det vori 2 slike kurs i laget. Same året som første kurset vart halde, vart skipa serskild leikarring. I februar same året hadde laget gjesting av felespelaren Olav Moe frå Valdres som var på talar- og spelarferd i ungdomslaga i Trønde lag dette året. Han tala om folkemusikken og spela gamle slåttar på hardingfele. På etterjulsvinteren 1925 var felespelaren Ketil Flatin frå Telemark der. Den 7/12 1924 hadde laget liksom laga elles gjesting av ung domspresten Øystein Hovden. Han heldt høgmesse i kyrkja, og om kvelden tala han på fest, der over 200 menneske var til stades. Laget har haldi fram seinare i same lei heilt til no (1950). Det har i tur og orden skipa til åt sommarstemna i Verdal u.L, og likeins har det hatt årsmøtet i dette laget, og da med tilskiping av fest om kvelden etterpå. Liksom dei fleste andre lag har det hatt handskrivi blad. Vinne Ungdomslag Laget heitte frå først av Vinne samtalelag og vart skipa den 25/1 1891 på møte på Kålen nedre. Den første møteboka er borte, men av ei melding om lagsarbeidet som vart utarbeidd til 50-årsfesten i laget, finn ein litt om dei første arbeidsåra. Dei mennene som tok opp tanken om eit slikt lag, var Johs. Kålen, lærar J. P. Faanes, Th. Berg, O. Sørheim m. fl. J. Kålen, J. P. Faanes og Th. Berg var første styret, visstnok med Kålen som formann. Desse vart attvalde på årsmøtet 24/2 1892, og da er serskilt nemnt at Kålen vart formann. Det ser ut til at det var liv og interesse mel lom lagsfolka. På første møtet etter skipingsmøtet hadde dei ord skifte om fredssaka, og på det andre møtet drøfte dei stemmeretts spørsmålet. Det var bra oppmøte, og talet på lagsfolk auka jamt. Laget kravde ikkje årspengar av lagsfolka dei tre første åra. Men på møte på Balhall 14/1 1894 vart det fastsett 20 øre i årspengar. På årsmøtet i 1893 vart L. Lennes formann med Pauline Kålen og A. Rossvoll som dei andre i styret. Det er meldt om at arbeidet gjekk godt også denne vinteren. Men så kom utraset om våren (19/5), og da vart det ein stogg i arbeidet. Det vart ikkje haldi noko møte frå midt i mai til 17. desember s. å. Frå den tid tek arbeidet til att. Til
---- 297 Bind 2A --- den 17. mai 1894 fekk laget sin eigen fane, det reine norske flagget. Det vart innkjøpt for friviljuge tilskott. På møte den 20/12 1894 vart det ved teki at det skulle veljast fast bladsty rar for halvår i gongen rekna frå nyåret. I åra 1895—96—97 har laget gått bra. Det har jamt over vori ordskifte på alle møte, og emna det har vori samtale om, syner interesse for alvor lege samfunnsspørsmål. Ein skal nemna nokre: På møte 10/3 1895 gjorde Th. Berg framlegg om å senda oppmoding til heradstyret om å få kommunen til å kjøpa inn eit større kvantum ammu- Johs. Kalen. nisjon, «når ein tenkjer på desse urolege tidene». Dette framlegget vart samrøystes vedteki. På møte 7/4 s. å. drøfte dei spørsmålet om amtskulen skulle leg gjast ned. Veimo meinte dette ville bli eit stort sakn, og møtet vart samd om å senda ei føreteljing til heradstyret om det. På same møtet vart det også etter framlegg frå Veimo samrøystes vedteki at laget melder seg inn i Inntrøndelag ungdomssamlag. Det hadde vori ord skifte om det på eit møte før, da det låg føre skriv frå Edvard Vekre om det. Men saka vart utsett da. Den 21/4 var det ordskifte om normal arbeidsdag. Th. Berg inn leidde. Han meinte ein burde ha berre to økter frå kl. 6—ll og frå kl. 1 (13) —6 (18). Med denne ordninga sparde ein både tid og mat, og arbeidsfolka fekk meir tid til å arbeida åt seg sjølve. Mange var samde med innleiaren, men Veimo meinte at ein da laut ha kraftigare kost enn som vanleg var brukeleg. På møte 26/5 s. å. hadde dei ordskifte om målsaka. Edin Berg innleidde og gjekk gjennom målsoga vår. Veimo var samd med inn leiaren om at det var kvar ungdoms plikt å arbeida for at det norske målet skulle få retten som skriftmål i landet. Fleire andre m. a. Aneus Berg og P. Valstadmo meinte det måtte bli opplæring i skulen om ein skulle koma nokon veg. Ingen la imot desse talarane i grunn synet.
---- 298 Bind 2A --- På same møtet las Veimo opp framlegg til lover for Inntrøndelag ungdomsamlag og gjorde framlegg om å velja sendemenner til møte på Steinkjer. Dette vart utsett til ein fest som skulle vera på Bjør ken. Der vart da R. Veimo og Jakob Baglo valde. Den 28/7 s. å. vart vedteki at laget skulle vera med i ungdoms stemna på Frosta. Møtetida for avreisa skulle retta seg etter avgangs tida for båten. Til faneberar vart vald Kn. Røstad. Den 1/9 s. å. var det eit langt ordskifte om dette emnet: «Er gym nastikken nødvendig i våre folkeskoler, eller kan og bør den sløyfes.» Bernt Vang innleidde og meinte den var turvande til å utvikla ein frisk og sterk kropp. Fleire var samde med innleiaren, men mange meinte at det var ikkje turvande å ha gymnastikk i skulen, arbeids livet gav nok høve til kroppsøving, sume meinte til og med at det var farleg å driva med gymnastikk, ein kunne bryta av både armar og bein. Ved røysting om spørsmålet synte det seg at fleirtalet meinte gymnastikken kunne gå ut or skulen. Berre 5 var mot dette. På møte 13/10 s. å. var det eit langt ordskifte om den «frivillige folkevæbning». Th. Berg var innleiar. Han meinte at skyttarlaga kunne bli og vera ei god hjelp til forsvar av landet om det røyndest på. Mange var samde med innleiaren, men det var dg mange som hadde lita tru på det. Sume meinte jamvel at det var å likna med snikmord om slike friviljuge skulle vera med og liggja i bakhald og skyta på fienden. Andre meinte det ville vera nyttelaust å ha slike med, dei ville berre straks bli tekne til fangar. Ordskifte enda likevel med at det vart vedteki ei utsegn om at samtalelaget seier seg samd i den friviljuge folkevæpninga, og trur at denne vil ha mykje å seia om faren skulle koma. På møte 9/2 1896 innleidde Th. Berg, som da var formann i laget, om skattespørsmålet. Han klaga over at skattane auka. Budsjettet for Verdal i 1892 var på 22 000 kr. I 1895 var det komi opp i 39 000 kr. Dette vart tungt å bera, serleg da bygda hadde lide eit stort tap av skatteevna ved utraset i 1893. Rett nok var det så at ungdomen fekk meir arbeid, men ville ikkje betale skatt. 2000 kr. stod som restanser for 1895. Andre meinte at det var ikkje berre ungdomen som hadde fått høve til meirforteneste. Også bøndene hadde fått meir arbeid t. d. med steinkøyring til førebygging mot elvebrot o. a. Den 8/3 s. å. var det ordskifte om standsskilnaden. Det var John Baglo som innleidde. Standsskilnaden var mindre enn før her hos oss no, og det var ingen større skilnad mellom bønder, husmenn og
---- 299 Bind 2A --- andre arbeidsfolk. Derimot var det enno for stor skilnad mellom desse og «dei høgre samfunnslag» (venteleg embetsstandet). Onnorleis var det sunnafjells. Der var det bønder som hadde opptil 20 husmenner, og desse måtte gå mest som trælar i arbeid hos husbonden, når berre han sa dei til. Talaren ville be ungdomen arbeida på å få bort dette ondet i samfunnet vårt. Ungdomen måtte så frø som kunne bera frukt til komande ætter. R. Veimo heldt fram at skulen her hadde mest å seia. Det måtte bli ein sams grunnskule for alle lag i sam funnet. Som det enno var, grodde det opp mellomskular, og desse hjelpte til Ingvald Myr. å halda standsskilnaden oppe. Underoffiserskulane — så bra dei var i mange måtar —■ verka i same lei. Så ville han ha bort eksamen. John Baglo la imot Veimo når han ville ha bort eksamen. Tok ein denne bort, var han redd for at det ikkje vart nokon lærdom. Edin Berg trudde også at mellomskulen hjelpte til å halda stands skilnaden oppe. Denne var for rikmannssøner, som helst ynskte at fattigmanns born heldt fingrane or fatet. Det var på tale eit par gonger i desse åra at laget skulle byta namn frå samtalelag til ungdomslag utan at det kom til noko vedtak om det, men på møte 28/2 1897 vart det vedteki at det handskrivne bla det skulle heita «Fram». Og så vart det vedteki at laget skulle melda seg inn i «Det Norske Samlaget» etter framlegg av R. Veimo (28/3 1897). Det vart og vedteki etter framlegg av Jakob Baglo at laget skulle gå i prosesjon til Stiklestad olsokdagen. Det vart elles ikkje noko av det. Det var stogg i arbeidet i 1898, men utpå hausten i 1899 tek det til att. På møte 24/9 —99 er møteboka første gongen skriven på nynorsk. Roald Veimo var skrivar. Veimo orda frampå om at laget burde ta opp arbeidet for idretten. Han fekk stønad av lærar Fuglås, som da nyst var komen til krinsen, og Veimo ynskte han velkomen i laget. Emnet om idretten vart teke opp til ordskifte på eit seinare møte i laget same året. På møte 28/1 1900 vart det noko ordskifte om framlegg til nokre små brigde i lovene. I framlegget var teki
---- 300 Bind 2A --- med at kortspel og bruk av rusdrykk på møte og festar skulle vera forbodi. Sume tykte dette var for strengt, men det vart vedteki med 20 mot 9 røyster. Den 4/11 1900 var det først møte av samstyret for «Værdalens ungdomssamlag». Det var Ingvald Myr, Johs. Ydse og L. Reitan. Dei greidde ut litt om samlaget. Etterpå vart det noko ordskifte om laget skulle melda seg inn, med di sume tykte det var for dyrt (5 øre pr. medlem). Det vart likevel. Seinare innleidde Ingv. Myr til ord skifte om ymse slag ungdomsarbeid, kristeleg og frilyndt. Fuglås, Berg og Veimo var med i ordskiftet. Etterpå var det ei festleg tilstel ning om kvelden. På møte 21/4 1901 vart det noko ordskifte om laget skulle ha 17. maifest for seg sjølv, eller om det skulle vera saman med dei andre laga. Veimo meinte det kanskje var rettast dette året å vera for seg sjølv. Han likte seg ikkje på festane siste åra da alle hadde vori i lag. Presten Klute hadde lova å halda gudsteneste i Vinne kyrkje og halda festtale om kvelden, men han hadde sett det vilkåret at det ikkje skulle vera rusdrykk på festen. Kunne ein bli samd om det, så vona han at heller ikkje Veimo hadde så mykje imot det. Det vil føra for vidt å fylgja lagsarbeidet møte for møte på same måten heilt til i dag. Denne vesle skildringa av det frilynde ung domsarbeidet i bygda gjev ikkje rom til det. Møta i laget heldt fram like regelrett og med liknande teknikk og innhald til uti året 1906. Festar hadde dei jamt kvar 17. mai, tidast da i lag med dei andre laga i krinsen, serleg da godtemplarlosjen, men også skyttarlaget. Års fest vart halden i jula eller i juletida. I 1902 valde det sendemenner både til årsmøtet i Noregs Ungdomslag, som dette året var i Trond heim, og til årsmøtet i Inntrøndelag u.l. I 1905 hadde det føre seg eit skriv frå «Studentenes nasjonale Fore ning» med oppmoding til laget om å f å i stand eit stort politisk møte. Da det ikkje var hus stort nok til eit slikt møte, vart det i staden ved teki å senda ei fråsegn: «Me hev den voni at dei menn som hev med det, gjer kva dei kan for å få konsulatsaki gjennomførd på heilnorsk grunn snarast råd er.» Dette var på møte 12/3. Same året vart det også vedteki at laget skulle vera med og høgtida 17. mai på Stiklestad saman med alle andre lag i bygda. Oppmodinga om det kom frå skulestyret. Det skulle vera gudsteneste i kyrkja der og tale ved Olavsstytta. I desse åra hadde det også føre seg oppmoding frå «Tuberkulose nemnda» om stønad til reising av ein pleieheim. Det vart vedteki både
---- 301 Bind 2A --- innsamling på kort og tilstelningar i laget, men det ser ikkje ut til at det vart så mykje pengar av det. Det var ei svært klein tid med pengar åt laget i desse åra. På ein pakkefest kom det inn 15 kr., og det tykte dei var bra den gongen. Den 29/3 1903 vart det av formannen gjort framlegg om å ta 10 kr. or lagskassa til innkjøp av bøker. O. Nygaard meinte ein da måtte kjøpa berre bøker på nynorsk, og det vart samrøystes vedteki. Dessutan hadde dei ordskifte om kvinnesaka. Det var Ragna Austad som innleidde dette emnet, og sette da fram krav om at kvin nene måtte få ålmenn statsborgarleg røysterett (dei hadde berre kom munal enno) og elles jamstelling med mannen i livsstilling og yrke. Laget tok til med skogplanting. Frå våren 1906 til 1917 er møtebøkene borte. Men laget låg ikkje nede alle desse åra. A. Sørheim, som var formann i laget i 1906, fortel at det heldt fram med arbeidet til i 1910. Då heldt det opp nokre år. Lærar Ivar Berg seier det var A. Karlgård som fekk arbeidet i gang att og vart første formannen. Men det var visst i 1914 eller 1915. I første bolken heldt A. Sørheim ved som formann både i 1907 og 08, kanskje også i 1909. Det vart visst likevel som ei grundigare oppattnying av laget i 1917. Det første som er innført i den møteboka som tek til da, er lover for laget, vedteki i møte den 11/11 1917. Første paragrafen er slik: «Vinne ungdomslag har til fyremål å samla ungdomen til arbeid for si eige opseding og daning på nasjonal og kristeleg grunn.» I paragraf 2 som omhandlar arbeidsmåten i laget, er serskild nemnt at laget ikkje skal driva partipolitikk. Om det handskrivne bladet er nemnt at det skal ikkje «misbrukast til personlege ågrip eller usømeleg skriving». Det er serskilde føresegner for styre og andre ombodsmenn, og ordensreglar for lagsfolk og møte. I desse står m. a.: «Tilgjenge åt lagsmøta har berre lagsfolk. I ein skilde høve kan formannen etter søknad gjeve løyve til andre og. Det skal vera ei æressak for kvart lagslem å hjelpa til så det er orden og god skikk på møta. Å røykje tobakk, spytta på golvet eller høg samrøde under møta er forbode. Dei som bryt desse regler, kan stry kast or laget. På lagsmøte, festar og tilstelningar er all njoting av rusdrykk forbode.» Seinare vart det skipa serskilt spellag innan ungdomslaget, og lover for dette vart vedtekne på møte i ul. 26/9 1925. Desse fastset at
---- 302 Bind 2A --- kvart medlem i ungdomslaget er medlem i spellaget utan sers lags pengar. Ungdomslaget ber alle utlegg til bøker og utstyr mot at det spelar på festar som ungdomslaget held. Dersom spellaget gjev framsyningar i andre lag, skal fortenesta bytast mellom spellag og ungdomslag etter vedtak på ungdomsmøtet. Spellaget har eit styre på 3 medlemer som blir valde av ungdomslaget kvart år. Dette styret syter for bøker og utstyr og tek ut stykke som skal spelast, og spelarar. Ingen har rett til å nekta å vera med i spelstykke utan serleg grunn. Meir er ikkje ført i denne boka før 23/10 1926. Det ser ut til at laget har gått jamt bra heretter. I 20-åra har det jamt vori 10 —12 møte for kvart år. Det tek til å bli mindre med ordskifte. Men avisa er jamt med på kvart møte. Frametter 30-åra ser det ut til at interessa er mindre. Det vart færre møte, og kleinare møteprogram. I 1932 er det berre 6 møte. I 1936 og 1939 jamvel berre 4. Elles mellom 5 og 9 møte for året. Kvart år har det vori halde minst 2 festar, ein årsfest straks på nyåret og 17. mai. Dess utan har laget skipa til utgerder, den 15/8 1928 på Hestgreivollen og Marsteinsvola og den 18/8 1929 til Lyngsvollen, Skjettholvola og Smørklumpen. Den 25/10 1931 hadde laget eit større møte saman med Ness ul., Arnljot Gelline, Varden og Bjarkemål. B. Kildal tala der om Grøn landssaka og synte fram film. Lage'- har kvart år frå denne tida hatt skogplanting. I 1933 kjøpte laget musikkinstrument til samlingshuset på Valstadmoen, og seinare har det tidt hatt festlege tilstelningar med formål å få inn litt pengar, men dette var ikkje så lett i 30-åra, og laget hadde av same grunn lite råd til å yta pengar til sosiale eller andre formål utanom laget. Likevel har det i alle åra gjevi tilskott til «Inntrønderungdomen» så denne kunne bli selt tilsvarande bil legare. Den 1. mars 1941 hadde laget jubileumsfest for 50 års arbeid. Møteboka fortel at festnemnda hadde mykje tankebry med å få til nok materielt underhald, da det var rasjonering. Likevel ser det ut til at dei kom tolleg vel frå det: Festen vart opna med prolog av Magnhild Rein, som ho sjølv hadde skrivi. Så vart det musikk og rømmegraut. Roald Veimo heldt ein stutt, men god bordtale, og «Deilig er jorden» vart sungen. Etter maten heldt formannen i Inntrøndelag ungdomssamlag, Olav Re, tale, og formannen i laget, Jon Blybakken, gav eit oversyn over lagsarbeidet i dei 50 åra som hadde gått. Til slutt var det kaffi og blautkake.
---- 303 Bind 2A --- Veret var som det var tinga til jubileet, skriv referenten, og inne i salen var det pynta med flagg, og kvite dukar var det på bordet. Det vart ikkje lenge laget kunne halda fram med arbeidet etter dette. Etterjulsvinteren 1942 laut det slutta. Men etter krigen tok det til på ny frisk, og det har gått bra. For mann i laget no er Livar Ness. Inndal Ungdomsjorening Da dette laget tok til, heitte det «Indals ungdomsforening». Så vidt ein kan sjå av møteboka frå den tid, vart laget skipa 21. januar 1893. På dette møtet vart lovene for laget vedtekne, og formålsparagrafen seier: «Formålet skal være å medvirke til at ungdommen kan følge med sin tid i opplysning og dannelse, så den mere kan dyktiggjøres til å møte livets krav. Foreningen søker å nå sitt mål ved foredrag, opplesn.ng, samtaler osv., så foreningen kan komme til mere klarhet i tidens samfunnsspørsmål samt i de krav som livet stiller til hver enkelt liksom det vil gis medlemmene anledning til å uttrykke seg skriftlig så vel som mundtlig.» Laget skal ha eit styre på 5 medlemer, som seg imellom vel for mann og varaformann. Første formannen var Kristoffer Indahl. Dei andre i dette styret var Edvard Garnes, Ole Stornes, Odin Lien og Ole Karlgaard. Alle desse er seinare med som aktive arbeidarar i laget i årtier frametter, anten i styre, som innleiarar til ordskifte, eller i festnemnder eller som sendemenn for laget. Dei første åra frametter til 1897 ser det ut til at laget har gått bra. Det var jamt B—98 —9 møte for året. På kvart møte var det ordskifte og ofte eit lengre foredrag om aktuelle emne. Det var gjerne eit par festar og den 20/6 1897 hadde laget utferd til Kvinnfjellet. På heimferda kvilde dei litt på Kvellohø, og der tala K. Indahl om freds saka og P. O. Skjørdal om Johan Svedrup. På Levring fekk dei mjølk og kaffi. Fjerde juledag 1894 hadde laget fest med tale av lærar J. Dahl og framsyning av spelstykket «Ervingen» av Ivar Aasen. Same året heldt lærar Dahl foredrag om målsaka, og laget hadde for seg spurnad frå Edvard Vekre om å velja 2 mann til å vera med i ei nemnd som skulle laga lover for eit ungdomsforbund for Inntrøndelag. Lærar J. Dahl og K. Indal vart valde. Dette syner at laget hadde vorti kjent også utafor bygda. Alt i skipingsåret (1893) kjøpte laget flagg. Dette kosta kr. 3,75, men enda var nemnda som hadde ordna med kjøpet, redd for at laget
---- 304 Bind 2A --- skulle tykkja det var for dyrt og baud til å skaffa litt av eigne midlar. Same året var det ei ungdomsstemne i Beitstad, og der hadde laget utsendingar. K. Indahl fortalde på eit møte litt om denne stemna. Av emne som var oppe til ordskifte i denne tidbolken, kan ein nemna nokre: «Skal ein gifta seg i ung eller eldre alder.» Innleiar til dette emnet var A. Indahl. Han meinte at 25 —30 år var høveleg alder. «8 timers arbeidsdag,» inni. Ole Tromsdal «Indre og ytre misjon,» inni. J. Johnsen. «Kvinnesaka,» inni. Odin Lien. «Frivillig hjelp til fattige skolebarn.» «Moten,» inni. Marie Stornæss. «Idrett,» inni. Martin Stornæss. «Skyttarsaka,» inni. E. Stubbe. «Kva for livsstilling bør ein velja,» inni. Iver Dillan. «Kommunale plikter og rettar,» inni. Ivar Dillan. «Kristendomsundervisninga i folkeskulen,» inni. J. Dahl. På møte 12/4 1895 låg føre skriv frå Sparbu ul. med spurnad om laget ville vera med og stø tanken om å få ein tredje folkehøgskule i Inntrøndelag, og eit anna skriv med spørsmål om laget var samd i å senda ein søknad til stortinget om å få lovene prenta både på «norsk» og på «norsk-dansk». Det vart samrøystes vedteki at laget var einig i å stø ein slik søknad, og med omsyn til den nye folkehøgskulen var også laget einig i dette, dersom ein fann at skulen var turvande. På møte 12/9 1897 kom det framlegg om at laget skulle slutta. Dette vart ikkje vedteki, men likevel ser det ut til at laget hadde ei kviletid både i 1898 og 99- Men den 25/2 1900 vart laget skipa på nytt, og frå denne tida går det inn i ein ny arbeidsbolk. På møte 18/3 s. å. kom Odin Lien med framlegg om å reisa minnestein over «Stor-Ingvald», som soga seier fall på Levring i krigen i 1718, likeeins over major Visborg som stogga svenskane ved Steine i krigen i 1658. Begge desse tiltaka vart fullførde, som vi skal sjå seinare. I eit referat frå møte 2. påskedag 1900 heiter laget «Inndal sam talelag». Men noka større omskiping ser det ikkje ut til å ha vori, og arbeidsmåten er som før. Litt omskiping av lovene vart det vel, og så kom på same møtet framlegg om at dei nye lovene skulle skrivast om på nynorsk. Framlegget fekk god stønad, men ingen kjende seg føre til å gjera det, og det vart utsett til så lenge. Det var omskrivne i 1910.
---- 305 Bind 2A --- Møteboka i laget er skriven på ny norsk frå 1. april 1906. Den 7/10 1900 vart samrøystes vedteki at laget skulle melda seg inn i «Verdalens Ungdomsforbund». Sam stundes vart Odin Lien og lærar John sen valde til sendemenner på møte i forbundet. Den 16. juni 1901 vart minnestei nen over Stor-Ingvald avduka. Denne gongen var det stor samling av folk på Levring både frå bygda og utan bygds frå, i alt om lag 400. Oberst Fougner frå Rinnleiret heldt avduk - ingstalen. Severin J. Skandsen som var skrivar i laget, har eit ganske utførleg og godt opprit av talen i møteboka. /. O. Lien. Etterpå takketale av lærer Dahl, til obersten og dragonane som var med. Men festen heldt fram utetter kvelden med leik, idretts øvingar og til slutt dans. Grenda der laget har arbeidt, har mange historiske minne, og det ser ut til at lagsfolka har skjøna at dette la visse plikter på ung domslaget; for det vart ikkje berre med minnesteinen på Levring at laget synte dette. På møte 22/4 1906 kasta Erling Aarstad fram tanken om å reisa minnestein over Ola Skavhaug. Og det vart gjort. Alt den 18/3 1900 målbar Odin Lien tanken om å reisa ein min nestein over major Visborg som før er nemnd. Han nemnde at Håkon Løken hadde tala om det på ei ungdomsstemne. Då meinte J. Dahl at laget ikkje måtte blanda seg opp i dette, da det visst vart sett i gang frå høgare hald. Den 20/3 1908 gjorde M. Levring framlegg om dette på nytt. Da låg det føre skriv frå Ingvar Nielsen om at det offentlege ikkje hadde noko slikt i emning. Etter noko ordskifte om saka, vart det vedteki å senda oppmoding til laga i Inntrøndelag om å yta tilskot. Ei nemnd vart vald: S. Skansen, Ola Garnes og A. Aamo. Steinen vart reist same året. Målsaka var fleire gonger under ordskifte i laget, og det er nemnt før at laget stødde tanken om å senda søknad til Stortinget om å få lovene på båe mål. På eit møte 2/4 1910 hadde laget for seg eit skriv frå Martin Sivertsen med oppmoding om å stø bladet «Spe
---- 306 Bind 2A --- gjelen», som nett da hadde teki til å koma ut i Trondheim. Utfallet av ordskiftet om dette vart at 4 av lagsfolka tinga bladet for eit fjordungar. Etter sistnemnde møte har laget visst teki seg ei lang kvild frå arbeidet, for det finst ikkje noko i møteboka før 2/3 1919- Da var det eit møte på Garnes, og der vart vedteki å gå i gang med arbeidet att. Formann vart da O. Åsan og varaformann E. Inndal. 32 skreiv seg som lagsfolk. På møte 29/5 s. å. vart vald ei nemnd som skulle skipa ein fest til inntekt for eit ungdomshus. Det året var det i det heile 5 møte med ordskifte på 4 av dei. Eitt av emna var «Ung domen før og no». Arbeidet heldt fram til uti 30-åra. Det hadde stemna i Verdal ungdomslag to gonger, i 1922 og 1932. Det ser ut til at laget fekk svære økonomiske vanskar å stri med etter det bygde huset. Dette førde til at rette stemneleia vart uklår, og til slutt laut arbeidet stogga. Ungdomslaget Godt Håp, Ulvilla. Ved Magnus Heir. Den 4/2 1907 møttest nokre interesserte til samtale om å skipa eit ungdomslag. Da vart det vedteki å innby til eit møte på Flyum 17/2 1907. Dei som reiste spørsmålet om å få i gang eit lag, var: P. Brøn stad, Torvald Flyum, Martin Holmli, John O. Holmli og Ole Leir seth. På første møtet vart teikna 41 medlemer. Det var folk frå Helgådal, Nordkleiva, Rø og Ulvilla, så laget femnde om eit stort område. Namnet på laget vart «Godt Håp» etter framlegg av Martin Holmli. Den 24/2 s. å. vart møte haldi på Aune til val av styre: Formann vart lærar Peder Brønstad, nestformann John Haugan, skri var Olava Leirseth og kasserar Martin Overmo. Laget hadde eit handskrivi blad «Nordlys». P. Brønstad var for mann heilt til 1927 med unnatak av 1909, da Martin Holmli var formann. I året 1910 vart spørsmålet om eit ungdomshus reist. Mange vanskar melde seg m. a. om tomtespørsmålet. Men endeleg i 1920 vart samlingshuset bygt, og 2. juledag same året var det opningsfest. Etter 1927 har desse vori formenn: Tormod Grunnan 1927 —29, Anders Storstad 1929—32, Karl Haugan 1932—33, Lars Hjelde 1933__34 ; Brynjulf Holmli 1934—35, Paul Aune 1935—36, Einar
---- 307 Bind 2A --- Holmli 1936 —37, Johan Bronstad 1937 —38, Helge Kjesbu 1938 —39, Olaug Haugan 1939 —40, Ole Fossnes 1940 —41, Sofie Flyum 1941 —1945 og formann no er Kåre Berg. I krigsåra var arbeidet i laget nedlagt, men våren 1945 vart teikna 69 lemer som tok til med friskt mod att. Ungdomslaget «Fjell», Vera. Laget vart skipa 22/11 1908. På dette møtet vart 17 innskrivne som lagsfolk, og på neste møte 17/1 1909 kom 6 nye med, og seinare frametter åra til 1918 er det 59 som har vori med i arbeidet, og fram over til 1930 har i alt 79 vori lagsfolk. Da alle møtebøkene er borte — dei vart brende på grunn av smitt sam sjukdom — heilt fram til 1947, da laget tok til etter krigen, har ein ikkje anna å halda seg til enn medlemslistene og kassaboka. Desse er berga. Av kassaboka finn ein det meste av arbeidet som laget har haldi på med, gjennom utbetalingane. I 1910 har laget kjøpt 10 songbøker (Seips visebok) og 20 par kaffekoppar. Største utbetalinga finn ein i 1926 da laget kosta altar tavle til kapellet. Det var eit utlegg på litt over 1000 kr. Laget har også betalt om lag 300 kr. til orgel, og lyskrone til kapellet hai og laget kjøpt. Det var eit utlegg på om lag 130 kr. Det har dessutan kosta måling på kyrkjegardsgjerdet og skulehuset. For arbeid med stolane til kapellet har det hatt eit utlegg på rundt 240 kr. I fleire år har det gjevi pengar til «Innherads Barneheim». Det har betalt bladpengar for «Kringsjå» og «Breidablik» (1910). I åra 1917 —25 har det stått innmeldt i Inntrøndelag ungdoms samlag og betalt årspengane. Det har betalt serskilt bladpengar for «Norsk Ungdom» i 1925, og det har selt «Solfuglen». Av medlemslistene finn ein talet og namna på lagsfolka, men ikkje kven som har vori formenn eller med i styre og nemnder. Lærar Johannes Nordnes gjorde opptaket til å få laget skipa. Og han har truleg vori formann til i 1911 da han for bort frå grenda. For 8/4 1911 har laget hatt avskilsfest for honom, og han vart utnemnd til æresmedlem. I 1926 har Jørgen Sjømæling vori formann. Det finst eit brev til honom frå Samuel Tveit, Drøbakk, som hadde laga altartavla til kapellet. I 1932 hadde laget lesering. Det er utbetalt 15 kr. som lån or lagskassa til innkjøp av bøker. Det var lærar Anders Vandvik 20
---- 308 Bind 2A --- som stod for dette. I same tid har laget gjevi tilskot til undervisnings - middel åt skulen på vel 20 kr. Det meste av inntektene har laget skaffa ved basarar, korgfestar og andre tilstelningar med utlodning. I tida straks etter første verdskri gen var det flust med pengar mel lom folk. I 1919 er det ført som netto innkome av ein basar 224 kroner, og same året av ein korg fest 144 kroner. Det ser ut til å vera på topp, for i 1922 har dei fått inn berre 111 kroner på ein basar. Årspengane til laget har jamt vori svært låge, 80 øre for menn og Jørgen Sjømæling. 50 øre for kvinner. Dei har jamvel vori nede i 60 og 40 øre. Etter at laget tok til etter siste krigen, er dei auka til 1 kr. for menn og 50 øre for kvinner. I siste bolken av lagssoga frå 12/1 1947 har laget møtebok. På dette møtet som var årsmøte, vart Gunnar Haldosen vald til formann, året etter Trygve Sisselvoll, og i 1949 atter Gunnar Haldosen. I dei siste åra har laget arbeidt med å skaffa seg eigi hus. Alt den 23/2 1947 vart det vedteki å ha ein basar til inntekt for dette formålet. Denne basaren gav ei inntekt på rundt 200 kr. På årsmøtet 26/1 1948 vart husspørsmålet dryft på nytt. Og det vart vald ei nemnd som skulle ha til oppgåve å få turvande opplysningar om byggeløyve og lånevilkår. I denne nemnda vart valde Birger Sisselvoll og Sverre Johansen. På ein skitur med møte på Storvukuvollen vart referert svar på skriv til ordføraren i bygda. Laget laut først ha byggeløyve og god kjend teikning til huset. Ordføraren rådde til at dei måtte få Per Fikseaunet til å laga teikning. Og så laut laget sjølv syta for å få kausjonar for lån i banken. Inntil alt dette kom i orden, laut dei halda ved med å samla pengar til byggefond. Den 17/10 1948 vart det vedteki at laget skulle søkja Verdals bruket om å få skog til forsamlingshus, og styret skulle senda denne søknaden. Og så vart den før nemnde husnemnda vald på nytt og pålagd å røkja etter om tuft til huset.
---- 309 Bind 2A --- Den 30/1 1949 vart atter vedteki å ha ein basar til inntekt for huset, og ei nemnd vart vald. Laget har truleg heile tida hatt eit handskrivi blad. I referata frå møta dei tre siste åra er det nemnd. Det heiter «Fjellblomen». Ungdomslaget «Leksdølen». Den første freistnaden med å få i gang eit ungdomslag i Leksdalen vart gjort i 1896. Ein inderøyning som var busett på Karmhusbakken og heitte Ole Vang, og ein annan ungdom frå den andre plassen på Karmhusbakken, Hans Petter Bunes, var i brodden. Dei fekk lærar O. S. Hugdahl til å hjelpa til, og laget vart skipa visstnok straks på nyåret i 1896. Det heitte Leksdalens ungdomslag, og hadde eit hand skrive blad som heitte Leksdalingen. Møteboka er bortkomen, så ein kan ikkje seia noko visst om medlemstal og styresmenner. Ein del eldre var med og hjelpte til, mellom dei Petter H. Karmhus, som da var 68 år gamal. Han skreiv mellom anna nokså mykje i Leksdalin gen under dekknamnet Mor Persen. Det var alltid originale stykke der, og gjerne innlegg om aktuelle lokale spørsmål. Av andre eldre som ein veit om var med, kan ein nemna Per Hermann og Marius Musum. Men laget levde ikkje meir enn eit par år. Slikt lagsarbeid hadde ingen tradisjon der. Ole Vang reiste dessutan or grenda att, og det vart etter kvart berre få som kom på møta. Og dei som stod i brod den, vart trøytte. Etter 1897 var det inkje møte. Det vart såleis berre med ein liten freistnad, og dette laget hadde ingen historisk saman heng med det noverande Leksdølen. Ungdomslaget «Leksdølen». Dette vart skipa i møte på Nordly skule (Nord-Leksdalen) helge torsdag 25. mai 1922. To ungdomar frå grenda, Per Aksnes og Ingolf Aksnes, hadde gått på Skogn folkehøgskule vinteren før. Det var desse som gjorde opptaket. Dei vart med i første styret, og lærar Anders Musum vart formann. Dei to første åra hadde laget møta sine på skulen, og 2 17.-maifestar. Det vart laga scene i skulestua, og spelstykke vart framsynt begge åra. «Brennefolket» og «Dei kvinnfolka». Der på skulen hadde også laget det første kurset i folkeviseleik ved Gudvor Dillan (no fru Grunnan) våren 1923.
---- 310 Bind 2A --- Ganske straks etter at laget var skipa, tok det til å arbeida for eit samlingshus til grenda. Det vart til lyst eit ålmannamøte, og der vart vald ei nemnd til å arbeida vidare med saka. Det var ikkje samla noko pen gar til byggefond. Men mest alle bøndene gjekk god for eit lån i ban ken, og hausten 1924 stod huset fer dig. Det står på sørsida av eit lite fossestryk i Lundselva og fek namnet Fossheim. Opningsfesten vart halden same hausten. Formannen i Inntrønde lag ungdomssamlag sokneprest Knut Eik-Ness var der og tala, og laget synte fram «Ervingen» av Ivar Aasen. Martin Aksnes. Serleg dei første 10-åra arbeidde laget jamt godt. Det har teki imot både årsmøta og stemnene i Verdal ungdomslag i tur og orden og skipa kveldsfest etterpå. Desse stemnene har alltid vori haldne i gardstunet på Lund. Serleg var første stemna sommaren 1927 sers vellukka med godt ver og mykje folk. Laget har omframt det nemnda leikkurset på skulen, seinare hatt fire slike kurs, i 1937 ved Albert Li frå Beitstad, i 1942 ved Mål frid Ryan (no fru Sende), 1946 ved Oddveig Benum og i 1949 ved Gunnar Verstad. Laget har kvart år hatt juletrefest straks på nyåret, 17.-maifest, ofte ein fest i påskehelga, og kvar haust ein basar, to, eller tidast tre kveldar, til inntekt for huset. Det har desutan kvar vår hatt ein plantedag, da ikring 1000 plan tar har vorti nedsette. Formennene i laget har desse vori: Anders Musum 1922—36 og 1939—40. Martin Aksnes 1937—38 og 1946. Johannes Sende 1940 —41. Magne Selnes 1945. Sigrun Hermann 1947. Oline Aurstad 1948. Birger Skrove 1949—50.
---- 311 Bind 2A --- Ungdomslaget Arnljot Gelline, Stiklestad. Det vart visst gjort freistnad eit par gonger med ungdomslag i Stiklestadgrenda i 80- eller 90-åra av førre hundreåret. Men det finst ikkje att noko møtebok, så det er ikkje råd å få vita meir om det anna enn det nokre eldre folk kan hugsa, og det er min dre enn lite. Det noverande «Arnljot Gelline» vart skipa 7/1 1900 av lærar Mikal Kluken og Ole Kvalen m. fl. Også dette har mist møtebøkene. Dei vart brende da tyskarane hadde tilhald i ungdomshuset der under krigen. Men Per Stiklestad som i heile si ungdomstid har vori med i laget, har fortalt det som her kjem, om arbeidec i laget: Omframt dei vanlege lagsmøta og ein to-tre festar for året, har laget hatt tilskipinga av fleire større stemner, såleis sommarstemnene i Verdal ungdomslag etter tur og orden, og saman med Verdal ung domslag to stemner i Inntrøndelag ungdomssamlag (1939 og 1945), og to stemner med årsmøte i Noregs ungdomslag (1930 og 1946). Det var A. G. som først tok opp tanken om skipinga av bygdesam skipnaden Verdal ungdomslag. Det sende innbydinga til dei andre laga om å koma saman til rådlegging om det. Laget har det meste av tida hatt handskrivi blad med namnet «Torgils». Mest kvart år før krigen har laget hatt skogplanting ein dag. Kring 1000 plantar har vorti nedsette for kvar gong. Det har hatt leikkurs tre gonger: i 1923 ved Gudvor Dillan (no Grunnan) i 1937 ved Albert Li og i 1946 ved Oddveig Benum. Det har hatt spellag, som har synt fram stykke både under sam komer i laget og i andre lag. I 20-åra hadde laget eit husmorkurs, og i denne tida hadde laget beste arbeidsåra. Dei arbeidde ei tid med innsamling til eit forsam lingshus; men så vart meieriet nedlagt, og da tok bøndene i grenda over dette huset og fekk det omlaga til motehus. På denne måten vart husspørsmålet løyst. Nokre av formennene i laget: M. Kluken, O. Kvalen, Andreas Kvalen, Paul Stiklestad, Johan Hofstad, Paulus Landfald, Magnus Moksnes, Ingemar Skavhaug, Per Stiklestad i 14—15 år, Josef Heggli og til slutt Asbjørn Wisth. No i 1950 ligg arbeidet førebels nede, da forsamlingshuset brann opp våren 1949, og det såleis har vorti husvanskar for møte og festar.
---- 312 Bind 2A --- Ungdomslaget «Varden». Ved Arne Haldas. Det var sundag 16. februar 1919 at 45 ungdomar frå Volhaugen og Sjøbygda kom saman i Bedehuset i Volhaugen for å skipa frilyndt ungdomslag. Det var Fridtjof Grønn som leidde møtet. I Sjøbygda hadde det vori frilyndt ungdomslag før, som var ned lagt på grunn av politisk strid. Sjå under «Tor Foleson». I Volhau gen var det eit avholdslag før. Men dei fleste av dei som hadde møtt opp, vart samde om å skipa eit nytt lag. 39 melde seg som lagslemer straks, og etter framlegg frå Fridtjof Grønn vart laget døypt med det same. Til første styre i ungdomslaget «Varden» vart valt: Formann Fridtjof Grønn, varaformann Karl Jonsen, kassestyrar Ingrid Sven ning, skrivar Edin Rø. Lovnemnd: Lærar Sem, Svanhild Leistad, Karl Jonsen og Paul Vist. Etteråt lovene var skrivne og vedtekne, kom så laget i gang. Etter lovene skulle laget arbeida for å opplysa og oppseda ungdomen, og det vart lagt sers vekt på at laget skulle vera upolitisk. Etter dette har så laget arbeidt gjennom tida og i samsvar med lovene i Noregs Ungdomslag med den lysande overskrifta: «Norskdom og kristendom». Arbeidet og arbeidstilhøva har skifta gjennom desse 30 åra, sjølv sagt, men elles har laget gått bra, og ymse gagnlege tiltak har vori gjorde — både slike som set synlege merke etter seg og slike som ein vanskeleg får noko verdemål på. Desse har vori formenn i laget: Fridtjof Grønn, Petter Kvam, Paul Vist, Anton Myhr, Konrad Heggli, Jon Gausen, Odd Ravlo, Magne Kluken, Arne Husan, Gudrun Gausen, Ola Sørum, Olav Bjartnes, Ole Holan og frå 1947 Arne Haldås. Laget hadde ikkje eige hus dei første åra, men var da så heldig at det fekk koma på Høa — til Arne og Anneus Husan med møta sine. Eit og anna møte vart haldi på Sjøbygdskulen, på Sand, Litlfleskhus, Skjærset og Augla, men for det meste var møta på Høa. Det var den trivelegaste tida i laget medan vi var der. Vi kjende oss som ein stor syskenflokk i ein god, triveleg heim — med foreldre som skjøna oss og ville oss det aller beste. Kameratsleg samvær har så mykje å seia i ungdomstida, og det fekk vi så fullt ut i denne trivelege heimen. Arbeidsoppgåvene har vori på lag som i andre ungdomslag, med øving i opplesnad og ordskifte, og i å leia møte og festar. Å læra
---- 313 Bind 2A --- seg å koma med si meining og tola å høyre ei anna meining og respektera den. Når ein ser over møtebøkene, finn ein mange emne som har vori oppe til drøyftings, mange lagslemer har haldi foredrag, og laget har hatt mange reisetalarar og kjende kvinner og menn på møta og festane sine. Ein må kanskje nemna her at lærarane som har vori i Sjøbygda og Volhaugen før, har gjort svært mykje for laget. Den største arbeidsoppgåva laget har hatt, er bygginga av huset sitt. Alt første året var det tale om å få til eige hus ein gong. Hus nemnd vart vald og dei arbeidde trutt og sikkert gjennom åra. Tomt spørsmålet vart straks ein vanske da laget hadde folk frå to krinsar, og snart var høveleg tomt utsett på vestre sida og snart på øystre sida av krinsgrensa. Men til slutt vart laget så samd om å byggja huset i Litlberget nedafor Skjærset. Petter Myhr gav oss heile den vakre haugen. Og så vart arbeidet sett i gang. På tomta vart det arbeidt mykje gratis av lagslemene. Gråstein vart broten og grunnmur bygd. Tømmeret vart kjøpt frå ein fabrikk i Melhus. Bjelkelag og anna som trongst, vart gjevi av skogeigarar i grenda. Og han Oluf og han Iver dei bygde trutt etter gamal skikk, og snart stod huset der. Huset vårt. Heimen vår. Og ein solklar junidag i 1927 var det opningsfest. «Soltun» vart det kalla. Sidan har møta og festane vori der for det meste. Det har vori leika mang ein frisk leik der sidan, og mange har svinga seg i valsen eller pålsen etter leikande, mjuke tonar frå spelemannen. Ei tid arbeidde laget mykje med spelstykke. Det var mange som ofra mykje tid og arbeid på dette. Vi kom vel ikkje fram til noko høg kunst, nei, men likevel, det skapte mange gonger både moro ■ — og alvorsstunder, som hadde sitt verd til si tid. Skogplanting har laget hatt mest kvart år i denne tida, og det er ikkje sa reint få tusen plantar som er nedsette. Noko av skogen er vel snart så stor at det kan hoggast av han. Skirenn og idrettsøvingar hadde laget årvisst før. Dei var av dei beste i alle fall her i kring, Magnusan og han Øyvind. Det er vel elles mange ting som kunne nemnast, men vi får berre seia det, at når vi ser tilbake på desse 30 åra som har gått, så har laget gjort eit bra arbeid for ungdomen og for grenda si, og vi får vona og ynskja at det maktar å halda fram med gagns tiltak for seg sjølv og si bygd og for tider og ætter som koma skal.
---- 314 Bind 2A --- Ungdomslaget Ørbyggen. Det finst ikkje møtebøker att etter dette laget. Men Agnes Bones og Paul Benum som var med i laget, kan fortelja at det tok til i 1896 eller 1897. Dei kan også hugsa sume andre som var med, mellom desse Arne Stavlund, som var formann i laget frå 1900 —1902. Da reiste han til Amerika, og da vart det også stogg i lagsarbeidet ei tid frametter. Men i 1907 eller 1908 tok det til att. Nokre av dei som da vart med, var Paul Benum, kontorist på Verdalsbruket Østvik, lærar Bjer kevåg, Lovise Aas (seinare fru Pedersen), Marta Røe o. fl. Laget slutta for godt i 1910 eller 1911. På Øra tok ungdomsarbeidet til att da «Bjarkemål» vart skipa i 1925. Ungdomslaget «Bjarkemål». Fredagskvelden den 16. oktober 1925 møttest ein flokk ungdomar og nokre andre interesserte i «Litle-salen» på meieriet på Verdalsøra for å skipa eit frilyndt ungdomslag. Ei sjølvvald 7-mannsnemnd hadde hatt møte eit par kveldar føreåt og førebudd skipinga. Denne hadde peika ut høgskulelærar Inge Krokann til å leia skipingsmøtet. På skipingsmøtet heldt så Inge Krokann ein innleiingstale om den frilynde ungdomsrørsla. Lovframlegget frå 7-mannsnemnda vart så opplesi, og det vart sam røystes vedteki å skipa ungdomslag på dette grunnlaget. Møtet gjekk så gjennom framlegget punkt for punkt og vedtok det som grunnlov for laget. 38 skreiv under, 24 kvinner og 14 menn. Så vart det noko samtale om namnet på laget. Krokann sa: «Namn på lag kan vera geografisk eller symbolsk eller i ymse høve begge delar. Vi sju som var samla for 2 kveldar sidan, gjer framlegg om at laget skal heita «Bjarkemål» liksom den sangen islendingen Tor mod Kolbrunarskald kvad for å vekkja Olavsheren til striden på Stiklestad i 1030.» Dette namnet vart samrøystes vedteki. Likeeins vart eit framlegg frå same nemnda om å kalla det handskrivne bladet «Tormod», vedteki. Martin Melby gjorde framlegg om å velja styre, og Øyvind Brå rud meinte at styret måtte vera på 4 stykke og like mange varamenn. Dette vart samrøystes vedteki. Til formann og styre vart så valde: Inge Krokann, formann, Øyvind Brårud, Matæus Molden, Matilde Hellem og Gunhild Skultbakk.
---- 315 Bind 2A --- Det første vanlege møtet vart haldi torsdagskvelden 29. oktober nestetter. Der var lærar Sandnes frå Levanger og heldt foredrag om «Vekst i karakterens grunn». Laget hadde 5 slike møte dette året, og den 14. januar 1926 hadde laget minnekveld som var vigsla dei som var gått bort i det farne år. Første talar var skulestyrar Hjelle. Han tala om Chr. Michelsen, professor Gerhard Gran og dr. Hjalmar Kristensen. A. S. Bakken tala om Hjalmar Branting, Ole O. Lian og Johs. Hårklou. Inge Krokann nemnde stutt nokre fleire menn: Karl Koch, Lars Kinsarvik, Christian Krogh o. a. Årsmeldinga for 1926 syner at det i alt vart haldi 18 samkomer. Av desse var 10 vanlege møte, 3 festmøte, 2 festar, 1 minnekveld (den som er nemnd ovafor), 1 plantingskveld og 1 foredragsmøte. Laget hadde i alt 16 foredrag. Boksamlinga vart auka med om lag 20 nr., og ein lesering vart skipa. Talet på lagsfolk hadde i same året stigi frå 66 til 94. Frå 6. til 14. november hadde laget eit leikkurs med Harald Inder gård som leiar. Mellom 80 og 90 var med på kurset. Foredragsmøtet, der arkitekt Tverdahl tala, skulle vera til inntekt åt restaureringa av Stiklestadkyrkja, men frammøtet til foredraget var så lite at det ikkje vart overskot å rekna med. Men laget gav ut eit lite blad til stemna i Inntrøndelag ungdomssamlag, som dette året var på Verdalsøra, og har ved sal av dette fått inn 60 kr. netto til Stiklestad kyrkje. Bjarkemål hadde tilskipinga med denne stemna. I 1927 hadde laget 12 samkomer. Av desse skal ein serskild nemna eit politisk folkemøte den 20. mars. På møtet var innleiingstalar av redaktør Skyldstad, Bop., Knut Markhus for venstre og A. Buen for Arbeiderpartia. I ordskiftet etterpå var med forutan innleiarane, Arne Fiskvik, Benjamin Hansen og Christian Nevermo. Dette møtet samla om lag 300 menneske. Også dette året hadde laget minnekveld med talar av fru Krokann om Ellen Key og professor Christen Collin. Inge Krokann tala om Torjus Hansen og Johan Castberg. I 1928 hadde laget 15 samkomer. Av desse var det minnekveld 26. januar, der klokkar Nordnes tala om Arne Halgjem og skuleinspektør Dahl om Matias Skard og Christian Bjelland. Og skotårsfest. I møteboka står mellom anna dette om festen: I slutten av skotårsmånaden sende kvinnfolka i Bjarkemål ut innbyd
---- 316 Bind 2A --- ing til alle karane i laget om å koma til stemnemøte på meierisalen torsdagskvelden den 1. mars. Kvelden kom med eit verdrag av vår, og meierisalen skein av festlys langt utover Øra. Ul.s-karar og andre karar let seg lokka av lyset, og i gangane stod kvinnfolka og smilte og ynskte velkomen — meir smørblide enn vanleg og. I salen var benkene kaste ut, og i staden var det stolar og pynta bord ■ —■ både for to og fire og fleire. Det var greitt å skjøna kva tankar som låg attanfor, og sume av ungkarane fekk det med sterk sveitting. På orkesterplass var Kalle og kompani med sine instrument, og Harald storleikar frå Singsås var innkalla i eins ærend frå Skogn, så alle skjøna at kvelden var tenkt som eit attentat langt over det van lege. Ho Marta var sjef, og etter eit musikknummer og songen: «Den fagre gjenta skal ut å blenkja og læra gutane stort å tenkja», heldt ho ein velkomsttale som sa seks. Med få, men overtydande ord gjorde ho det klårt for alle at «Bjarkemål»-karane skulle bli var kven det i grunnen var som hadde makta når det røynde på. Og med europeisk statistikk kvar gledelege resultat det kunne bli av slike skotårskveldar som denne, når alle la godviljen til . . . Etter talen steig Trine's songkor på tribunen og hadde ein sers vel lukka premiere på: «Blant alle gutar i aust og vest, er gutane i Bjarke mål aller best.» Alle trettan vers vart understreka på ein måte som gav gode voner for den framtidige operasong i laget. Så kom ho Emma med 'om «Tormod», og han var i svært godlag, med di han heldt med kvinnfolka i alle ting han og, denne kvelden. Fru formann heldt foredrag om «Henrik Ibsen på friarføter». Så var det «Skjebnemarsj» og annan leik og kveldsmat. Karane i Bjarkemål fekk enno større tankar om kvinnefolka sine etter denne festkvelden. Den 20. mars hadde laget Ibsen-kveld med foredrag av formannen om Ibsen. Dei hadde vårfest 15. april, med tale av bladstyrar Olav Hougen og musikk av Helge Dillan. Inge Krokann som hadde vori formann i laget i alle åra, hadde reist ut or bygda i slutten av året, og på årsmøtet den 31/1 1929 vart Karl Johnsen vald til formann. Dette året hadde laget 9 samkomer. Av desse korgfest 2. mars, med tale av skuleinspektør Dahl om «norsk folkekunst», og musikk av brørne Grønn. Den 17/3 hadde laget spelkveld saman med ungdomslaget «Arnljot Gelline». Stykket «Mølnaren» vart framsynt.
---- 317 Bind 2A --- På årsmøtet 28/1 1930 vart Martinus Baglo vald til formann. Dette året hadde laget 11 samkomer med dei tradisjonelle festane. På årsmøtet 15/1 1931 vart Martinus Baglo attvald til formann. Dette året hadde laget 13 samkomer. Verdal ungdomslag hadde sommarstemna si på Øra, og «Bjarke mål» hadde tilskipinga av denne. Talarstemna vart halden i Folkets Hus og ikkje som det frå førsten av var tenkt, oppe på «Verdøla tunet», da det vart regnver. Om kvelden skipa «Bjarkemål» til fest i Handverkaren. På stemna tala folkehøgskulestyrar Olav M. Holdhus, og på festen om kvelden pastor Sesbø, som også preika i Stiklestadkyrkja. Det finst ikkje møtebok for laget lenger, men dei som enno er att av dei som var med i laget, fortel at arbeidet heldt fram enno eit par år, då det slutta for godt. Nes ungdomslag, Den 23. februar i 1918 var møte på Ness skule for å skipa eit ung domslag. Lærar Nygård heldt innleiingstale og las opp eit framlegg til lover for laget. Det vart valt ei nemnd på 3 mann til å sjå gjennom dette fram legget, desse skulle også vera styre til nytt styre vart valt etter ved tekne lover. Desse vart valde: Fridjov Okkenhaug, O. M. Bjørken og Ola Nygård. På møtet 5/3 1918 vart lovene vedtekne. § 1 i lovene seier: Laget vil samla ungdomen til arbeid for opplys- ning og godt folkeliv på nasjonal grunn, og til samvær og hugnad i venelag. Det står i Norges Ungdomslag. Til formann i laget vart vald lærar Ola Nygård. Dei andre i styret vart F. Okkenhaug, O. M. Bjørken, og Bergithe Skansen. På møte 7. april s. å. vart vedteki at laget skulle ha handskrivi blad. Det var to framlegg til namn på bladet, «Vårsol» og «Mål trasten». Ved avrøysting vart« Vårsol» vedteki. I 1919 vart Fridjov Okkenhaug formann, og seinare har desse vori formann: Lars Sundby 1920, Fridjov Okkenhaug 1921, Ola Lunden 1922, Fridjov Okkenhaug 1923, Lars Sundby 1924, Per Sundby 1925 —26, Sigurd Aune 1927, Ola Lunden 1928 —29, Lars Sundby 1930, Einar Ness 1931—32, Arne Sundby 1933, Sigurd Aune 1934, Lars Sundby 1935, Anders Balgård 1936, Einar Ness 1937, Sigurd Ness 1938, Ola Røstad 1939 —40, Sigmund Guddingsmo 1941 —42, Ola Tromsdal 1945 —46, Lars Kålen 1947 —48 og Oddvar Myhre 1949.
---- 318 Bind 2A --- Frå laget vart skipa og frametter til 1927 hadde det jamt vori vanlege møte for året. Seinare vart det noko færre, frå 7 og heilt ned til 3 (1939). Det har desutan jamt hatt 2—3 festar for året. Fleire gonger har det skipa «utflukt» t. d. til Kvinnfjellet og Skeisberget, og det har hatt ski renn. Det har hatt årsmøtet og stemna i Verdal ungdomslag, etter tur og orden, siste gongen i 1949. Det har hatt plantedagar. Den 14/4 1922 hadde det «Snorrekveld». Frå først av hadde det møta på sku len eller på gardane. Men den 16. desember 1922 hadde det første mø- Anders Skrove. tet i huset «Heimly», og seinare har dei fleste samkomer vori der. Laget har hatt gjesting av spelemennene Olav Moe frå Valdres og Ketil Flatin frå Telemark. Jamt, serleg i første tida, var det ordskifte om aktuelle emne av alle slag. Det har også hatt songkor ei tid. Ungdomslaget Samhug, Leirådalen. Lærar J. Kulsli gjorde opptaket, og laget vart skipa i 1932. Kuls li vart straks vald til formann og stod såleis dei to første åra. Seinare har formennene vori desse i denne orden: Anders Skrove i 3 år, Lars Grindberg i 3 år, Ole Bjørgan i 3 år, Oddleiv Bergsmo, Jens Rye, Ottar Hegstad og Per skrove. I krigsåra heldt laget opp. Laget er innmeldt i ungdomssamlaget og i Verdal Ungdomslag og har alltid arbeidt i same line og i samsvar med føresegnene frå desse. Laget har hatt møta på gardane kringom i grenda, og det har vori eit arbeidsmål heilt frå første tid å få eit samlingshus til grenda. Til dette formål har det vori innsamling av pengar til byggefond, og med hjelp av folket elles i grenda har det no komi så langt at huset er reist, og 17. mai i 1950 var det opningsfest. Laget har arbeidt jamt heile tida. Som regel har det vori 10 van lege møte og 2 festar for året. Det har gjerne vori «ferie» i to måna der kvart år midt på sommaren.
---- 319 Bind 2A --- Det har vori serskilt spellag, og dette har hatt framsyningar på festane i laget og av og til også utafor grenda. Ungdomslaget har hatt handskrivi blad. Det heiter «Mjølne». Skogplanting har det og hatt eit og anna året, når det har høvt slik at nokon ville ha det. Øvre Helgddal ungdomslag. Dette laget er det nest yngste i bygda. Det vart skipa 20/1 1946 etter opptak av Bernhard Mo, som var der som lærar. Møtet vart haldi på skulen i Kleppen, og Mo hadde føreåt arbeidt ut framlegg til lover, som vart vedteki. Det låg føre to framlegg til namn på laget, og det namnet som står ovafor vart vedteki. Formålsparagrafen seier at laget skal arbeida for eit friskt åndsliv, samstundes som det og skal arbeida for godt skjøn og eit godt ven skap ved samkomer med drøfting, foredrag, opplesnad og anna gaman. Alt arbeid i laget skal leggjast på nasjonal grunn. Dessutan er fastsett at politiske spørsmål ikkje skal drøftast korkje i munnleg ordskifte eller skriftleg i det handskrivne bladet. Det skal vera 6 styresmenner, valde på eitt år om gongen. På skipingsmøtet skreiv seg 26 lagsfolk. Alt på dette møtet kom det på tale at laget måtte ta opp arbeidet med å få eit samlingshus i grenda. I 1948 vart send ein søknad til Verdalsbruket om å få tømmer til huset. Svaret på denne søknaden vart at «Bruket» gav ungdomslaget rådvelde over tømmer for 2000 kr. til ungdomshus. Same året fekk laget tilbod om tuft til huset frå Magnus Kleppen nedafor Julnesbrua. Noko pengar var også samla. Neste år vart det sendt søknad om byggeløyve, og formannen i Inn trøndelag Ungdomssamlag skreiv på tilråding. Men laget har enno ikkje fått svar på søknaden. Tufta er frådelt og skyldsett. I 1949 vart laget innmeldt i Inntrøndelag Ungdomssamlag. Da laut samstundes gjerast nokre små brigde i lovene. Laget har handskrivi blad. Det heiter «Ordet fritt». Dette har alltid vori med i møteprogramma. Desse har vori formenn i laget: Olav Snekkermo i 1946. Arne Julnes i 1947. Sigbjørn Ottermo i 1948, 49 og 50 I 1948 fekk laget skipa spellag, og dette øvde straks inn stykket «Kallane i Oladalen». Det vart framsynt i laget på 17.-maifesten. Den 19/6 same året var dei i Leksdalen og synte det fram.
---- 320 Bind 2A --- Skipingsåret hadde laget 4 lagsmøte og morsfest, men i 1947 berre eitt møte. I 1948 var det 10 møte og 3 festar, og i 1949 9 vanlege møte og eit sammøte med ungdomslaget Fjell, Vera. I årsmeldinga for 1949 seier styret seg sers glad for at både gamle og unge står så godt i lag om arbeidet, og nyårsynsket er at alle må bli med i laget. Tor Foleson, Sjøbygda. Dette laget har berre ei av møtebøkene att. Denne tek til 20/4 1902 og sluttar med møte 25/4 1915. Dette møtet er truleg også det siste laget hadde. I alle desse åra har laget arbeidt på lag som dei andre ungdoms laga. Det har hatt handskrivi blad og ordskifte på dei fleste møte. Det var serleg eit skarpt ordskifte på møte på Vårtun skule 8/5 1914. Emnet galdt om laget skulle bli innmeldt i «Det Norske sosialde mokratiske ungdomslag». Formannen, John Haugen, fortalde han hadde vori til sakførar og spurt seg til råds, men hadde ikkje fått medhald i at dette var lovleg. Og dei gamle lagsfolka hevda at ei slik kursendring var i strid med føresetnaden som laget var skipa på. Dessutan var det ikkje høve til lovbrigde utan på årsmøtet. Likevel sette formannen framlegg om innmelding under avrøysting, og utfallet vart at 32 røysta for innmeldinga og 24 mot. Johs. Ydse sette da fram ein protest som han kravde bokførd. Denne protesten lydde så: «Da eit fleirtal på 32 i det frilynde ungdomslag Tor Foleson hev vedteke, å utmelda laget av Indtrøndelagens ungdomssamlag for å umgjera det til eit politisk partilag med innmelding i det sosialde mokratiske ungdomsforbund ■ — vil mindretalet 24 stykkje segja ifrå at vi finn det gjorte vedtak er ulovlegt, da det rekk så vidt, at det i seg sjølv er ei heil bryting av det gamle ungdomslag sitt formål. Laget blir noko heilt nytt og heilt motsett det lag som har vori inntil no. Det blir eit lag berre for sosialistar, medan fyrr alle utan omsyn til politisk tru og meiningsskilnad kunde vera med. Mindre talet meiner difor, at fleirtalet ved det gjorte vedtak sjølv har sett seg utanum det frilynde ungdomslag og dermed tapt retten til laget og laget sin eigedom. Vi vil derfor oppmoda dei av lagsstyret som enno står i laget um å tillysa møte i det frilynde ungdomslag Tor Foleson til framhald med arbeidet etter dei gamle reglar og formål.» Nestformannen i laget, John Sevaldsen, kunngjorde at han etter
---- 321 Bind 2A --- det som hadde gått for seg, såg det slik at han hadde rett til å halda fram med laget etter dei gamle reglar og på det same grunnlag som før. Han skulle seinare kunngjera tida for neste møte. På dette møtet som vart halde 24/5, vart det så vedteki å senda skriv til Inntrøndelag Ungdomssamlag om at laget framleies står i samlaget, for det tilfelle at det skulle ha komi inn skriv om utmelding. Til å avkrevja den tidlegare kasseraren, Kristian Rønning, kassabok og pengemidlane åt laget vart valde formannen og Johs. Myhr, da denne etter voteringa den 8/5 måtte vera å rekna som gått ut or laget. Johs. Myhr vart beden om å ta over kasserararbeidet. På neste vanlege møte vart framlagt framlegg til brigde i lovene slik at § 1 får eit tillegg om at laget skal vera upolitisk og såleis ikkje kan innmeldast i nokon politisk organisasjon, eller høyra til noko politisk parti. Dette og nokre andre brigde skulle bli å avgjera på neste årsmøte. Lærar Kluken gjorde framlegg om at lovene skulle omskrivast til nynorsk. Dette vart vedteki, og Kluken, Johs. Ydse og J. Myhr vart valde til å gjera dette. Framlegget til lovbrigde vart samrøystes vedteki på årsmøtet 24/1 1915. Det var 4 møte i laget etter dette, men da blir det visst slutt. Men føre den tida da denne møteboka tek til, hadde laget arbeidt i mange år. Kor mange har det ikkje vori råd å få greie på. Det starta med namnet «Forsøget», men namnebytet hadde gått for seg då siste boka tek til, såleis føre 1902. Det har heller ikkje vori råd å få vita kven som sette det i gang og stod for styringa dei første åra. Etter 1902 har desse vori formenn i laget: Evald Svinhammer, Paul Gran, K. Kofoed, Petter Myhr, Jakob Minsås, Arne Holan i 3 år, baneformann Myhre, John Sevaldsen, John Haugen 1914, atter John Sevaldsen 1915. Laget hadde dei fleste møta i Sjøbygda. Frå 1908 og frametter ei stund også nokon i Volhaugen. Sør-Leksdal ungdomslag. Sør-Leksdalen ungdomslag er det yngste av ungdomslaga i bygda. Det vart skipa på møte hos Arne Duvsete på Sende i desember 1948. Dei som var i brodden, var Målfrid og Johannes Sende, Eskild Musum, Johannes Johansen og Kirsten Duvsete (no Musum). Desse var også det første styret i laget med Johannes Sende som formann.
---- 322 Bind 2A --- Det første praktiske tiltaket laget sette seg som arbeidsmål, var å få eit samlingshus i grenda. Dette hadde vori på tale der lenge før ungdomslaget vart skipa, og det hadde også vori arbeidt litt med det. Eit gjentelag som vart skipa i 1945 med Oline Sende som for mann, hadde samla pengar gjennom arbeid og utlodningar. Dette laget kalla seg «Lukkestjerna». Pengane det hadde samla, fekk så ungdomslaget til rådvelde åt huset. Andre formannen i laget (1950) er Magne Selnes. Kirsten Musum har gått ut or styret, elles er det dei same i år som første året. Laget er innmeldt i ungdomssamlaget. Verdal ungdomslag. Tanken om å få i stand eit samband mellom ungdomslaga i Verdal er like gamal som hundreåret. Og ikring hundreårsskifet vart det gjort ein freistnad med det. Det hadde namnet Verdalens ungdoms samlag. Ein veit ikkje om noko møtebok som samlaget hadde. Men på eit møte i Vinne ungdomslag 4/11 1900, var styret for samlaget Ingvald Myr, Johannes Ydse og Ludvig Reitan, til stades, og hadde føreåt møte saman med styret i Vinne ungdomslag og gjorde der greie for formålet med samlaget. Noko seinare hadde det ei bygdastemne på Levring. Lærar Ing vald Myr var formann, men da han for ut or bygda i 1904, høyrer ein ikkje noko meir om dette samlaget før det noverande Verdal ungdomssamlag vert skipa. Dette kom i stand på denne måten: Den 7. aug. 1921 hadde styra for ungdomslaga «Arnljot Gelline», «Varden», «Ness ul.» og «Vinne ul.» møte i samlingshuset på Stik lestad for å drøfta tanken om samskiping av ungdomslaga i Verdal. Etter noko ordskifte vart det valt ei nemnd på 5 mann til å arbeida ut framlegg til lover for ein slik samskipnad. Desse vart valde: Einar Hegstad, Ole Kvalen, F. R. By, Fritjov Okkenhaug og Anders Musum. Etter at nemnda var ferdig med lovframlegget, skulle det sendast til laga, så dei kunne få drøfta det. Den 20. august nest etter hadde nemnda møte og vedtok lovfram legget. Samstundes med at laga fekk sendt dette framlegget til drøftings, vart dei pålagde å velja 4 sendemenn til eit møte, som seinare skulle bli kalla saman av lovnemnda. Dette møtet vart haldi 30. oktober s. å., og det vart da skipings møtet for laget. Attåt dei før nemnde laga hadde også «Vuku ung domslag» og «Inndal ungdomslag» sendt melding om at dei ville vera
---- 323 Bind 2A --- med i samskipnaden. Alle desse laga hadde sendemenn på møtet. Lovframlegget frå nemnda vart vedteki med nokre småbrigde for einskilde punkt. Formålsparagrafen er slik: «Verdal ungdomslag skal vera samskipnad mellom dei frilynde ungdomslaga i Verdal og har som formål å setja kveik i lagsarbeidet, serleg ved å få i stand større foredragsstemner og festlege samkomer, eller ved å fremja andre kulturelle og nasjonale oppgåver som kan melda seg. Alle frilynde ungdomslag i Verdal har rett til å vera med.» Vidare fastsett lovene at kvart ungdomslag som er innmeldt i Ver dal ungdomslag, har rett til å velja utsendingar til årsmøtet, såleis at lag med opp til 10 medlemer vel 1, opp til 20 vel to o. s. fr. Men inkje einskildlag har rett til å velja meir enn 5. Etter eit seinare brigde av lovene skal kvart einskildlag velja 1 mann (kvinne) som skal vera med i styret for samskipnaden. Utsen dingsmøtet vel serskild formann og kasserar. På årsmøtet som skal haldast i mars, skal styrret leggja fram års melding og rekneskap, plan for arbeidet komande år og saker elles som styret vil ha teki opp, eller saker som er komne inn frå andre lag eller einskildmenn. Årsmøtet skal som regel gå på omgang mel lom laga. Inkje vedtak må stå i strid med programmet eller formålet for dei frilynde ungdomslaga, såleis som dette til kvar tid blir fastett av landsstyret. Etter at lovene var vedtekne, vart styret for laget valt: Formann Anders Musum, kasserar F. R. By, dei andre Gudvor Dillan, Severin Skansen og Einar Hegstad. Alle desse vart verande i styret til og med 1925. Da sa F. R. By og Gudvor Grunnan (Dillan) frå seg attval. Som ny vart valde Ola Lunden og Aslaug Kluken. I 1928 vart Oddgeir Wohlen vald etter Severin Skansen som da var død. Einar Hegstad sa frå seg attval i 1929. I staden vart vald Helge Reitan. I 1930 vart Gunhild Skultbak innvald. I 1933 sa Oddgeir Wohlen og Helge Reitan frå seg attval, i staden vart valde Bj. Kvello og Gunnar Steinsli. Anders Musum stod som formann til 1934, da Per Stiklestad vart vald. På årsmøtet i Ulvilla 10/5 1936 vart det før nemnde lovbrigde gjort, slik at årsmøtet etter den tid ikkje vel andre av styret enn for mannen og kasseraren. Formenn i laget seinare har vori desse: 1937 —39 Anders Skrove, 1940—41 Per Stiklestad, 1946 —47 Knut Haugan, 1948—49 Dagrun Bjartnes. 21
---- 324 Bind 2A --- Av vedtak som Verdal ungdomslag har gjort, kan ein nemna. I 1924 vedtak om å ta lotter i kaffistova på Øra for 500 kroner. På årsmøtet i Ulvilla 9/5 1926 vedtak om å skipa eit bygdemuseum etter framlegg av Fridtjov Okkehaug. Til nemnd for museet vart desse valde: F. Okkenhaug, P. Brønstad, M. Melby, Gud vor Grun nan og A. Musum. Nemnda arbeidde da med denne saka i åra frametter, slik at museet kom istand og vart opna på Verdølatunet sommaren 1930. Våren 1930 vart skipa eit husflits- og hagebrukssjå på Stiklestad. I 1927 gjorde styret vedtak om å kjøpa 15 stk. av Nynorsk salme bok. Desse skulle bli utlagde i Vinne kyrkje, da denne salmeboka da var innførd der. På årsmøtet i 1931 vart gjort vedtak om å senda søknad til Stikle stad sokneråd om å få 12 heilnorske gudstenester i Stiklestad for året. I 1933 vart send ein liknande søknad, men da berre om 6. Den 11/2 1934 hadde det komi svar frå soknerådet om at denne siste søknaden var innvilga. Laget har skipa til 3 ordskiftemøte. Det første på Stiklestad over emnet: «Kvar kan landsungdomen søkja si framtid.» Det var tre inn leiarar til emnet: Olav Sæter frå Arbeidarpartiet, J. Leirfall frå Bon departiet og skuledirektør Todal frå Venstre. Det andre møtet var også på Stiklestad. Da var emnet fred og forsvar, med innleiing av prost Castberg og oberst E. Astrup. Det tredje var i «Handverkaren» på Øra den 8. desember 1949 om emnet «Kva gjer bygda for å halda på ungdomen». Med inn leiarar: Ordførar Einar Musum for bygdastyringa, Anders Musum for lærarane i bygda og Ola Røstad for ungdomen sjølv. I 1930 og 1946 hadde laget tilskipinga av årsmøtet og stemna i Noregs Ungdomslag, og i 1926 og 1939 av stemna i Inntrøndelag Ungdomssamlag. Med unnatak av dei åra da desse større stemnene Tar i bygda, har laget hatt si eiga sommarstemne i samband med heil norsk gudsteneste i ei av kyrkjene, ute i det fri eller i kapellet på Øra. På desse stemnene har det vori fleire landskjende talarar, dessutan musikk, korsong og leikframsyning. Som regel har det ungdoms laget som har hatt stemna, skipa ein fest om kvelden etterpå med tale, framsyning av spelstykke og leik til slutt.
---- 325 Bind 2A --- AVISER OG FØRSTE PRENTEVERK I VERDAL Når man nå til dags ser den mengde aviser og ukeblad som flom mer inn over bygdene, er det ofte vanskelig å forstå at bare for godt og vel en mannsalder siden hadde de fleste av Verdals innvånere liten eller ingen befatning med den slags lesestoff. Det som fantes av lesestoff i heimene var for det meste av religiøs art, bøker som hadde gått i arv fra far til sønn med enkelte supleringer av og til. En og annen velsituert gårdbruker og bestillings- og embetsmenn holdt en avis eller et månedsblad; ofte ved at flere holdt samme avis eller blad sammen. For det meste var det vel nærmeste lokalblad som fant innpass i en del heimer, og dessuten månedsbladene For Fattig og Rig, Almuevennen og Skillingsmagasinet. Disse blad var til dels illustrert, særlig Skillingsmagasinet var godt forsynt med bilder fra mange kanter av verden. Bildene var utført i tresnitt — klisjeene var skaret i tre, et sent og vanskelig arbeid, som måtte utføres med den største forsiktighet og nøyaktighet. En dyktig fagmann på om rådet kunne oppnå gode resultater ved denne billedframstilling. Disse blad ble ofte tatt vare på og innbundet i årganger, hvorav det ennå i våre dager finnes en del eksemplarer på forskjellige steder. Av lokalblad var det Nordre Trondhjems Amtstidende på Levanger som ble holdt av en del her i Verdal, men etter at venstrepolitikken var begynt å få vind i seilene, ble det Nordenfjeldsk Tidende på Levanger som fikk de fleste abonnenter her. Ved århundreskiftet fikk imidlertid Verdal sitt eget lokalblad, Inn herreds Folkeblad. Dette blad ble startet av Johs. Aas og Gustav Borgen. Den førstnevnte var gårdbruker i Leksdalen, mens Borgen var utdannet som boktrykker og født og opp vokset i Verdal. Han lærte faget i Nordenfjeldsk Tidendes trykkeri på Levanger, hvor han også var faktor en tid. Ideen til avis i Verdal var visstnok hans. Johs. Aas hadde vært en ganske flittig medarbeider i Nordenfjeldsk Tidende, og av den grunn henvendte Borgen seg til ham med sine planer. Borgen hadde da post sørpå et sted. Resultatet ble at Aas slo til, og et kompaniskap kom i stand med henblikk på å starte en avis i Verdal. Borgen var uten midler, og det ble Aas som måtte sørge for den finansielle side av saken. Han kjøpte tomt av Olav Franks eiendom på Verdalsøra og oppførte en bygning der til tryk keri. Det første nummer kom ut den 29/1 1900. Bladet var 5-spaltet og kom ut 2 ganger ukentlig. Gustav Borgen sto oppført som redak tør til 31/12 1902, da hans navn forsvant fra foten av bladet.
---- 326 Bind 2A --- I en kort tid i 1903 sto Oluf Bergmann oppført som bladets red aktør. Bergmann var boktrykker og hadde utgitt aviser på Levanger og Stjørdal. Han var i sin tid en kjent godtemplar og folketaler og har stiftet en rekke godtemplarlosjer i distriktet. Da han reiste fra Verdal, startet han Levanger Avis som imidlertid ikke fikk noen lang levetid. Fra 25. mai 1903 står Johs. Aas oppført som bladets redaktør. I virkeligheten var det nok Aas som den hele tid hadde redigert avisa, eller i hvert fall skaff et det vesentligste av redaksjonelt stoff. Han tok aktivt del i bygdepolitikken og var en meget benyttet mann i kommunens styre og stell. Hans deltakelse i bygdepolitikken skaffet ham imidlertid ikke bare venner. Særlig etter at kommunen hadde kjøpt Verdalsgodset, kom han i opposisjon til de som ledet godsets drift. Gjennom sin avis rettet han voldsomme angrep mot brukets ledelse og fikk reist en folkeopinion som resulterte i at et nytt her redstyre valte nytt styre for Verdalsbruket. Men uroen omkring bru ket ga seg imidlerti ikke, og så gikk herredstyret til det skjebnesvangre skritt å seige bruket. Da det var innlysende at avisa som Aas redigerte, hadde sin store del i det nederlag som mindretallet hadde lidt, oppsto tanken om et konkurrerende blad som mindretallet kunne betjene seg av. Tan ken ble realisert, en ny avis som fikk navnet Værdalens Blad, kom ut med sitt første nr. den 1/10 1911. Som redaktør for dette bladet ble ansatt boktrykker Robert Foss. Han hadde arbeidd ved en rekke trykkerier i landet, var i flere år faktor ved Nordenfjeldsk Tidendes trykkeri på Levanger og senere bestyrer av Indtrøndelagens trykkeri på Steinkjer. Den nye avis fikk ikke den ønskede tilslutning, men holdt det dog gående i noen år. De som sto i spissen for bladet måtte nok spe på betraktelig av egne midler for å holde bladet gående, men til slutt sa de stopp, og bladet gikk inn. Aas hadde da solgt sin avis, og eierne av Værdalens Blad fant det vel heller ikke formåls tjenlig å fortsette med bladet. Værdalens Blads siste nr. kom ut ved årsskiftet 1917—18. Johs. Aas solgte sitt blad og trykkeri i 1917 til brødrene Wilh. Eriksen og H. E. Eide. De drev så bladet i fellesskap til 1932. Wilh. Eriksen var bladets redaktør. Han var utdannet som boktrykker og var faktor ved bladets trykkeri fra 1909- Da kompaniskapet ble opp hevet, overtok Wilh. Eriksen avis og trykkeri, mens H. E. Eide over tok bokhandelen, som brødrene hadde drevet i fellesskap ved siden av avisa. Wilh. Eriksen fortsatte som redaktør og avisutgiver til
---- 327 Bind 2A --- Johs. Aas. Wilh. Eriksen 1944. Forholdene under okkupasjonen var selvsagt en vanskelig tid for avisutgivere, og våren 1944 besluttet Wilh. Eriksen seg til å slutte med bladet. Fra NS-hold ble det gjort forsøk på å få ham til å fort sette med bladet, men da dette ikke lyktes, utga en mann ved navn Sverre Johnsen en avis på Levanger, som skulle være lokalblad både for Levanger og Verdal. Nordre Trondhjems Amtstidende var nem lig blitt stoppet av tyskerne på et tidligere tidspunkt av okkupasjo nen. Da freden kom, ble det selvsagt slutt med dette avisforetagende. Etter freden ble det en tid utgitt et meldingsblad i Verdal, hoved sakelig inneholdende offentlige kunngjøringer, små annonser og lokale notiser. Wilh. Eriksen påtok seg trykkingen av dette bladet, som fikk navnet Verdalingen og kom ut med sitt første nummer den 2/10 1945. Den første redaktør av dette bladet var Leif Granli. Da han ble stortingsmann og sa opp stillingen, ble Ingjar Gudding ansatt som redaktør. Han redigerte bladet til juni 1952, hvoretter Odd Grande.ble bladets redaktør. Bladet var da gått sammen med Nord- Trøndelag og Inntrøndelagen, Steinkjer, men fortsatte å ha kontor i Verdal. Innherreds Folkeblad var imidlertid begynt å komme ut igjen, idet Alf Eriksen — en sønn av bladets tidligere utgiver — gjenopptok utgivelsen den 1/4 1951.
---- 328 Bind 2A --- Forestillingene om sykdommer og deres årsaker og bekjempelse var i eldre tider av en meget primitiv natur. Sykdommer trodde man skyldtes onde makter, hekseri og trolldom, eller også var de en Guds tilskikkelse, og behandlingen måtte være i overensstemmelse hermed. De onde ånder søkte man å fordrive med hekseformularer og andre kraftige midler, og Guds vrede formildet man ved bønner. Det er først etter opprettelsen av universitetet i København 1478 at det i Danmark og Norge opptrer vitenskapelig utdannede læger. Den første embetslæge som ansattes i Norge, var en provinsial- eller stadsmedicus i Bergen 1603, og ennå omkring 1700 var det av egent lige læger bare 3 —4 i hele landet. Foruten de ved universitetene vitenskapelig utdannede medici hadde man de mer handverksmessig opplærte kirurger, bartskjærere eller feltskjærere, som gjorde tjeneste i hæren og for øvrig praktiserte etter tid og leilighet. Disse medici og kirurger hadde i den eldre tid hver sitt begrensede område: De første behandlet innvortes sykdommer, mens de siste var henvist til behandling av ytre skader som sår, ben brudd og lignende. For øvrig representertes lægevesenet av kvaksalvere, signe- eller runekjerringer, som vel undertiden kunne ha noen erfaring angående sykdomsbehandling og foretok sine kurer etter gamle, prøvede hus råd, men som vel likså ofte tok overtroiske midler i sin tjeneste. «Overtroiske kure og folkemedicin i Norge» heter en liten samling kuriosa, som doktor N. A. Quisling har samlet og utgitt. Vi gjengir en del av de mer og mindre delikate kurer som de gamle husråd foreskriver: Mot galskap bruktes «aareladning til siste blodsdraape». Kuren bringer unektelig tanken hen på den behandling om hvis resultat Kolberg sier «han tog sin død deraf, men feberen ham f0r10d».... Mot sti på øyet tok man en flis av en likkiste og tente fyr på den nær øyet, så røken kom inn på det. Midlet mot vorter: Når det var kjørt lik gjennom en grind, skulle man passe på første dugg som falt på
---- 329 Bind 2A --- grinden og smøre den på vorten. Mot hengesyke bruktes midler hvorom man med rett må kunne si at ondt skal ondt fordrive. Et av disse midler besto av såkalte tjæreboller, laget av mel, tjærevann og urin. De ble tatt inn. Videre drakk man et avkok av lusegras eller ennå mer delikat: man fikk en veritabel lus på et stykke flatbrød. Men lusa måtte dekkes til med sur fløte, slik at den syke ikke merket noe. Middel mot benverk: et omslag med «varm mandlort». Ku møkk kokt i søt melk ansåes som et godt middel mot nervefeber. Ved siden av disse mindre tillokkende lægemidler, som man ikke nettopp fristes til å sørge over et gått av mote, var der imidlertid et gammelt husråd, som de fleste visst gjerne gjorde mer bruk av enn tilfellet nu tillater, nemlig brennevin, som i de gode gamle dager anvendtes som middel mot praktisk talt alt det et menneske feilte på kropp og sjel. Også Kliivers «Bonde-Praktika» inneholder en del husråd, som sikkert har vært brukt i Verdal i hans tid. Noen av dem ville neppe vinne bifall nå for tiden. En del hygieniske forskrifter med hensyn til værelsenes utluftning etc. er høyst moderne, men har neppe i hans tid vært fulgt av andre enn «konditionerede». Under januar måned gir han følgende veiledning, som man neppe kan anbefale å følge: «Det bedste Raad, om nogen forfryser noget Lem, er, at tåge en fersk frossen Hestemøgklump, slaae den i smaa Stykker og lægge den paa det forfrosne Sted. Naar denne Klump er smaltet og tørret noget, tages en frisk og lægges paa. Dette trækker al Kulden af Saaret, om end Skaden er noget gammel som derefter let lader sig læge med Kit eller Blyehvidtplaster, og bryder aldrig mere op. For Hoste og stærk Forkjølelse er det en god Hjelp, at drikke opkogt fersk Melk blandet med en god Tåar Brændeviin. Det maa drikkes saa varmt som muligt, nåar man lægger sig, derefter holder man sig varm i Sengen, og er da snart i Bedring. Istedetfor Melk kan Ølost-Valle tjene lige godt.» Under februar gir han følgende advarsel: «Vær i denne Tid agtsom for Kulde og fugtig Luft, som kan skade din Helbred. Brug Klæder, som kan holde dit Legeme passende varmt, og Fødderne tørre. Gaae ikke længe ude om Morgenen fasten de, men nyd noget Drikke og Spise før du begiver dig ud i Luften; eller og røg lidet Tobak, om du er vant dertil. Dette er et godt Forebyg gelsesmiddel mod de skadelige Uddunstninger, som Snee- og lis smeltningen giver fra sig.
---- 330 Bind 2A --- Naar du kommer ind af kold Luft, hold dig da ikke for nær til Varmen, og mindst med Hænder og Fødder; thi for hastig Hede driver Kulden ind i Kroppen og Lemmerne, hvilket foraarsager Hoste, Rændsel (Gigt) og flere Sygdomme. Det er godt for den Reisende, at han i denne Aarets Tid nyder en Tåar Viin eller gammelt 01, førend han om Morgenen begiver sig ud i Luften. Enhver Mand, som vil boe i sunde Værelser og beholde sin Helbred og et friskt Legeme, skal for Alting forsyne sine Vinduer med Gjæn ger (i Særdeleshed tvende mod hinanden staaende Vinduer) i sit dag lige og Natteværelse, og altid een eller to Gange midt om Dagen, nåar Veiret tillader det, lade disse Vinduer samt Døren staae aabne, for at udtrække den fugtige og sure Luft, og igjen faae den friske Luft ind i Værelserne. Der kan intet skadeligere være for Menneskenes Helbred, end de onde Dunster, som avles af vaade Gulv, fugtige Klæder, der tørres paa Ovnen, og Dampen af sovende Folk. Naar et Værelse bliver igjennemtrukket af disse Ting, uden at udluftes, vil de Mennesker, som daglig opholde sig i disse Værelser, være udsatte for: Brystsvaghed, Forraadnelsesfeber, Hovedpine og Øiensvaghed; ja, ofte er denne usunde insluttede Luft Aarsag til, at Menneskene maae bortdøe før Tiden. Foruden dette, haves og den Fordeel, ved ofte at give sine Værelser frisk Luft, at Yægge, Lofter, Møbler og Malinger derinde holde sig stærkere og bedre.» I mars innskjerper han: «Hav samme Omsorg for din Sundhed og Helbred som i forrige Maaned er foreskreven. Vogt dig for at bruge trange Klæder, de hindre Legemets Uddunst ninger, og befordre Kuldens hastigere Virkning; thi nu er Veirets Omvexling hastig og virksom.» Og april måned innledes med denne påminnelse, (som visstnok har vært høylig påkrevet): «Vær lige flittig til daglig at udlufte og reengjøre dine Værelser i denne Maaned, som i den forrige. Og eftertænk, om noget andet kan være forsømt. — Den nu udspirende Karvekaal og Vandkarse er en sund Spise, brug den derfor saa ofte du kan; thi den er styrkende for Maven og tillige blodrensende. At drikke en Kop Kjernemelk om Morgenen fastende, er meget tjenligt.
---- 331 Bind 2A --- I denne Maaned maae du, ligesom for, agte paa din Sundhed. Ofte at arbeide eller gaae dig varm og sved, holder din Helbred i Stand og afværger Sygdom. Men bliv ikke staaende stille, nåar du er sved eller varm, i kold Luft, at du ikke deraf skal faae en Forkjølelse.» For juni gir han følgende advarsel: «Vogt dig nu for formegen Søvn, som fordærver dit JLegeme. Staae herefter tidlig op ved Solens Opgang, væk dine Folk og sæt dem i Arbeide den Stund det er svalt om Morgenen, lad dem i det Sted sove en Times Tid om høieste Dag, nåar de for Hedens Skyld ei kan saa vel arbeide.» Under juli skriver han: «I denne Maaned hænder det, at Hundene blive gale, og deres Bid er da dødeligt, i Fald det ikke i Tide forekommes. De mest bekjendte Raad derimod er: at tåge Neldeblade eller Krusemyntblade, støde dem sammen med Salt som et Plaster og lægge paa Saaret; eller og med et gloende Jern at brænde ind i Saaret, for at udtrække den Gift, der findes efter Tanden. Hvidløg og Citronskal at spise, er og godt mod de indvortes Tilfælde, som ere Følger af Hundebiddet; dog er det bedst, hvor en Læge findes ved Haanden, strax at søge denne, for at lade bortskjære det bidte Sted. Nu, og besynderligen i Hundedagene, skal du vel vogte din Hel bred, ikke drikke for hastigt eller for meget ad Gangen, nåar du er heed; ei heller bade dig, uden i salt Søe eller rindende frisk Vand, og ikke uden stor Nødvendighed, lade dig aarelade eller kopsætte; sov ikke heller for længe om Morgenen og skye al Vellyst! Spiis heller ikke for megen Sallat, thi paa denne Aarets Tid kjøler den formeget din Mave. Bestil dig nu Multer, til at sylte eller lave Multegrød af; den er særdeles god at bruge, og helbreder Skjørhetsykdom.» Liksom man i denne tid hjalp seg med husråd i sykdomstilfelle, således lavet man også seiv sin medisin av innsamlede planter og plantedeler. Kliiver gir for august følgende påminnelse: «Samle nu og henlæg i Skyggen at tørres, de Urter og Rødder, som du agter at bruge til Lægedom; thi efter denne Tid svinder Kraften bort af samme.» Og for september: «Lad dig samle Enebær, at bruge til Lægedom for Folk og Kreature; sæt dem paa Brændeviin og paa dit 01. Naar man tåger 1 Kande (2 Potter) tør Enebær og lader males blandt V 2 Tønde Grop, som
---- 332 Bind 2A --- sættes til Distillering eller i Brændeviins-Emnet, da bliver det pas sende stærkt, og en drivende Helbredsdrik. ■ —■ Rødder af Lægedomsurter bør nu optages, thi Kraften af Stilkene ere alt nedstegne i Roden. I denne og næstfølgende Maaned maae du flittig om Middagen udlufte dine Værelser og skaffe frisk Luft ind i dem, ved at aabne Vinduer og Døre, ligesom foreskreven er i Februarii Maaneds Huus regler. Hvo som haver et svageligt Legeme, bør nu ved Lægens Raad rense samme, enten ved Aareladning eller Purgeren, da Luften nu er tempe reret dertil. Usaltet Gaasefedt er et godt Middel at bruge paa Øinene for Blem mer og Stær.» For oktober har han følgende sunnhefstorskrifter: «Naar du bager Brød af dit nyetærskede Korn, da kom altid lidt Salt iblandt Deigen, saa skal Brødet bekomme dig vel; derimod nåar dit Korn har henligget et Par Maaneder efter Indkj øringen, er tørt og har udsvedet, da behøves ikke længere denne Forsigtighed. Vær nu i Slagtetiden ikke for begjærlig efter at spise fersk Kjød og Pølser for ofte eller for meget; thi du faaer deraf Pine i Maven og maaskee andre Sygdomme.» Og for november: «Vogt baade dig seiv og dine Folk fra for megen Kakkelovns varme. En stærk Stuevarme er meget skadelig; thi nu indeholde saadanne Værelser en ureen Dunstkreds, som ei bør formeget op hedes; thi nåar du kommer ind i den fra den frie og tynde Luft, som nu indfalder, og du ofte omvexler dermed, da vil snart Krime, Hoste og Betændelsessygdomme overfalde dig. Jo mere du haver at forrette i frie Luft, desto mindre varm bør din Stue være, og ikke varmere, end det er nødvendigt, for at du ikke skal fryse.» Endelig har han for desember følgende ad varsel: «Vogt dig nu for de almindelige Vinter-Sygdomme, der foraarsa ges i denne Tid ved den gamle fordærvelige Brug af Rolighed og for liden Bevægelse, ved at spise meget og nyde haard Vinter føde. Dit Legeme, som Arbeide vedligeholder, kan ikke taale den Rolighed; din Fordøielse bliver svækket, dine Vædsker tykke og slimede, og du faar Anlæg til Forstoppelse i Indvoldene, og til langvarig Sygdom.» Til slutt har han et par oppskrifter på lægemidler, som formodent lig har vært en del anvendt på den tid. Det er:
---- 333 Bind 2A --- «Et godt Middel mod den onde Brystværk. 1 Pægel sød Melk, 8 Lod Figen, som karves smaae, 1 Haandfuld Liinfrøe, som stødes smaat, 1 Hvedekavring, finstødt, nogle Straae Safran. Disse Ting koges sammen i en Potte, indtil det mænger sig til en tynd Grød og lægges imellem fine Klude paa det svulne Bryst. Et godt Plaster for Rosen i Fødderne. En Deel fiin Grankode (Harpix af Grantræer), 2. Dele gullt Vox, 1 a 2 Æggeblommer kommes deri, nåar det er smeltet, deri lægges linnede Klude, som tages op, nåar de ere igjennemtmkne. Disse lægges paa Rosensaaret, og ville udtrække alle onde Vædsker. Derefter bruges Bleghvidtplaster at læge Saaret med.» Den første opptegnelse vedkommende «medicinalvæsenet» i Verdal er formodentlig en notis i bygdens ministerialbok fra 1723, hvor det opplyses at Gunhild Nøstmoen, Peder Henriksen Sprinfelt og Anne Larsdatter ved Ulvilden har stått «ofuenbar skrifte — for sit runerie med at bede for syge.» Nærmere opplysning om deres virksomhet og metode mangler, men man kan vel gå ut fra at her er tale om den vanlige «læsning» eller «maning» med kirkebly og torsdagskveld som medvirkende f aktorer. Virksomheten var altså ikke tillått, men ble i alminnelighet sett gjennom fingrer med. Hva skulle man vel også gjøre i sykdomstil felles? Utdannede læger fantes jo omtrent ikke, og hvor de fantes, kunne det vel være så som så med kyndigheten. Verdal var dog ikke så verst stillet med hensyn til lægehjelp. På Ekle bodde nemlig en lang årrekke militærkirurger, først regimentskirurg Theonymus Blix fra omkring 1740 til 1774, deretter sønnen, bataljonskirurg Hans Jacob Blix til omkring 1790 (siden bodde han på Øren til sin død 1813) og endelig regimentskirurg Johannes Monrad fra 1799 til 1840. Disse drev privatpraksis, når de var fri fra sine militære plikter. Distriktslæge fikk Innherred først i 1826. Den første var tyskeren Carl Johan Hermann, født i Stettin 1785, død på Reitan i Verdal i 1844. Men seiv om det fantes utdannede læger eller kirurger, hadde bygde doktorene god praksis. Folk hadde visst like stor tillit til disse, og så var de billigere. En og annen gang kom en sådan i justisens klør, og således får vi av tingprotokollene litt nøyere opplysning om deres virksomhet. Vi skal i det følgende førestille tre formodentlig typiske representanter for hver sin art av dem.
---- 334 Bind 2A --- En av de mest bekjente bygdedoktorer både i Verdal og omliggende bygder var Torber Klokker på Stiklestad. Han var født på Hjellen i Beitstad omkring 1722, ble i 25-års alderen klokker i sin hjembygd og senere i Verdal, hvor han i 1760 kjøpte Vestre Stiklestad. I 1790 overlot han gården til sønnen Ole og levde siden som kårmann. Søn nene kalte seg Aagaard; en av dem, Aage, var fra 1786 til 1806 lensmann i Stjørdal. Ennå lever minnet om Torber Klokkers virksomhet i bygdens tra disjon. Hans spesialitet var behandling av barselkoner, til hvem han ble hentet langveis fra, hva man godt kan forstå, når man hører at han kunne befri dem for smertene. Helt å fjerne denne kvinnens forbannelse maktet han dog ikke, men han kunne overføre den på hoggstabben, hva der jo kom ut på det samme — for barselkonen, ikke for hoggstabben; for den skal det ha tatt svært på, heter det: Det knaket og braket i den når Torber var kommet riktig i gang med sine kunster. En gang var han hentet til en familie, hvor konen skulle ha sitt første barn. Mannen hadde ingen rett forståelse av situasjonen, gikk og gjorde seg viktig og mente det var vel ikke så farlig som hun bar seg til. Hvorover den gamle, erfarne Torber ble så forarget at han for å gi ham et følelig bevis på situasjonens alvor til avveksling såtte smertene på mannen. Det forlyder intet om at denne senere lot det mangle på skyldig sympati for sin hustru ved lignende anledninger. I 1807 ble Torber av sokneprest Bødtker på Inderøy meldt for kvaksalveri, og på tinget på Hegstad den 25. mai sto så den nå 85- årige gamle klokker tiltalt. Angående den begivenhet som hadde foranlediget anmeldelsen, forklarte han at den 21. februar om natten omtrent kl. 2 kom Anders Gundersen Melhus av Inderøy og bad ham følge med til sin brors, Per Kjelaas's kone Ingeborg, som var i barselnød. Torber henviste ham til kirurg Monrad på Ekle, men hertil hadde Anders svart at det hadde vært bud til ham før; dessuten var det vel usikkert å treffe ham hjemme. Torber erklærte seg uvillig til å følge med både på grunn av sin ukyndighet i fødselsvitenskapen, og fordi det var hardt og kaldt vær og han som en eldgammel mann ikke kunne tåle en så lang reise; men han lot seg dog etter gjentagne anmodninger overtale og kom til Kjelaas omtrent kl. 9 om morgenen og fant konen meget syk. Hun hadde vært syk en hel uke. Han ga henne derpå noen dråper av den såkalte «forunderlige essens» med litt sukker til, og dermed kontinuertes i flere timer, inntil hun om natten kl. 12 ble
---- 335 Bind 2A --- forløst med et dødfødt guttebarn. Han har aldeles ikke brukt noen annen medisin eller andre kunster. Konen har han siden hørt skal være aldeles frisk. På forespørsel erkjente han at han «i et og andet übetydelig til fælde har hjulpet med et eller andet ringe lægemiddel til dem der trænger det, men dette er ikke skedd uten i yderste -nødsfald, nåar ingen har været at bekomme hjælp hos.» Monrad forklarte i samme forhør at budet fra Kjelaas bare hadde bedt om lægemidler og aldeles ikke forlangt at han skulle følge med, skjønt han hadde erklært at hans egenhendige hjelp kunne være nødvendig. Han sendte med ham noen «ordentlig beskikkede læge midler» og påla ham uttrykkelig å hente ham neste dags formiddag, hvis ikke disse gjorde noen virkning. Han ble imidlertid ikke bud sendt; derimot hadde han hørt at Torber Klokker skulle ha vært hentet. Så ble det på Inderøy den 6. juni opptatt tingsvitne, hvor både Peder Kjelaasen, hans hustru og bror ble avhørt. Peder forklarte at da konen hadde vært syk i to dager, sendte han en av sine brødre til sokneprest Bødtker for å søke råd. Denne henviste ham til Monrad, og til denne sendte han så bud som brakte hjem noen dråper, som ingen annen virkning gjorde enn å skaffe henne en rolig søvn, samt beskjed om at hvis de ikke hjalp, og de sendte bud etter ham, fikk han vel komme, skjønt han hadde det travelt. Dagen etter spurte han sin kone om hun ville de skulle hente Monrad, hvortil hun svarte at det ville hun aldeles ikke. Men da budet hadde hørt av folk i Verdal at gamle Torber Klokker hadde hjulpet atskillige barselkvin ner, og han spurte om han skulle hente denne, samtykket hun. Han visste ikke hva slags dråper Torber brukte, hadde ikke sett ham bruke noen lesning, manen eller slikt, ei heller rørte han ved henne. Både han og hustruen visste at Torber hadde vært hentet i lignende tilfelle til Hans Inguls kone og til forskjellige på Røra, men hvem visste de ikke. Så måtte Hans Ingul som var lagrettemann, fråtre som sådan og opptre som vitne. Han hadde for 8 år siden sendt sin bror Ole til Torber Klokker for å hente ham til sin kone. Da han kom til klok keren, gikk denne opp på sitt kammer (hadde Ole fortalt), og da han kom ned igjen, sa han til Ole: «Din brorkone er alle rede forløst, men ikke desto mindre skal jeg følge deg til henne.» Da de kom fram, viste det seg virkelig å være som Torber hadde sagt.
---- 336 Bind 2A --- Man ser at det allerede var begynt å samle seg litt mystikk om den gamle klokkeren. Man har øyensynlig opptattet ham som en mann som kunne litt mer enn sitt fadervår. Hans Inguls kone forklarte seg overensstemmende med mannen. Hun ble forespurt om hun kjente til at Torber hadde gitt seg av med å kurere en mann på Ås, som hadde ondt i hoften. Dette benektet hun. Anne Hyldberget hadde for 9 år siden budsendt Torber, «hvem hun hadde hørt omtale som en mann som ved sine av erfaringer erhvervede kundskaper ofte havde hjulpet syge og i særdeleshed med held barselkoner.» Han hadde gitt henne «nogle draaber som havde den forønskede virkning.» Karen Einarsdatter Jønvik, Øtterøy, hadde for omtrent 16 år siden sendt bud etter Torber, som kom til henne på Austad på Inderøy, hvor hun da bodde, og ga henne noen dråper hvis navn hun ikke kjenner, men som hadde den forønskede virkning, at hun en halv time etter fødte et guttebarn som ennå lever frisk og vel, hvorhos hun forklarte at «både hun og barnet sikkerlig var blevne offer for døden, om ikke Torber meget hastig var kommet til hjelp, da hun ved hans ankomst neppe følte tegn til liv.» Alle vitner forklarte enstemmig at Torber ikke brukte noen signen eller manen, og alle visste at han hadde kurert atskillige barselkoner, men kunne ikke oppgi hvilke. Det fremgår tydelig at han har hatt en spesialists ry; det har blant de førte vitner ikke vært tvil om hans duelighet. Og tilliten til ham har vært så grunnfestet at seiv påtalemyndigheten har funnet å burde gjøre sitt for å dekke ham. Det er således ikke avhørt noen vitner fra bygda, hvor han dog må ha hatt sin betydeligste virksomhet, som iallfall Monrad må ha hatt noe kjennskap til. Herom synes denne ikke en gang å være avhørt. Den 6. november falt dom i saken sålydende: «Ser man hen til hvad der er passert efter de holdte forhør og et ved Inderøens fogderi optat tingsvidne, saa blir slutningen denne at Torber er blit kaldt til bemeldte kone efter hendes eget forlangende, at han virkelig har indfundet sig hos hende, men aldeles ikke git hende andet end nogen draaper av den saakaldte forunderlige essens. Konen seiv har fundet sig fornøiet med ham og fundet sig lettet i hendes beklagelige forfatning. Rigtignok kunde hun hentet lægen Monrad, men dette vilde hun ikke. Man kjender almuens tænkemaate og vet at den frygter for utgifter, nåar ordentlig læge hentes. Det er øiensynlig at fosteret var død længe før Torber ankom. Han har ikke
---- 337 Bind 2A --- rørt ved konen paa nogen maate, og da han har brukt blot et uskyl dig middel, der ved hjælp av indbildningen maaske har hat den bedste virkning, saa kan man intet utsætte paa hans forhold. Her findes ikke en distriktskirurg i det hele fogderi. Den fattige er vel altfor ofte nødsaget til at søke husraad, ti det beror paa Monrads ellers bekjendte ædle tænkemaate om han vil hjælpe, hvortil han vistnok ved enhver leilighet er villig. At den indstevnte ellers for mangfol dige aar tilbake skal ha hjulpet 2 a 3 andre barselkoner, det er paa en slags maate oplyst efter hvad man kalder rygte; men om man end antar det for juridisk bevist, saa er det dog ikke paa nogen maate godtgjort at han har tilføiet disse kvinder det mindste ondt, men de har tvertimot fundet sig vel tilfreds med ham. Overalt skulde man tro at hvad der er passert for 8, 9 ja 16 år tilbake, skulde være glemP og ikke oprippes, allerhelst nåar intet lovstridig finder sted fra tiltaltes side. Da det aldeles ikke er bevist at Torber paa nogen maate har fornærmet eller beskadiget enten den ene eller den anden, saa vilde det være så meget mere upasselig at straffe ham som en aldrende mand på 85 aar, især nåar ingen forbrydelse er ham overbevist, da han ikke har brukt det som man kalder signen eller manen, heller ikke utgit sig for de saakaldte kloke mænd, hvorom forordningen av ste september 1794 taler. Ti kjendes for ret, at indstevnte Torber Hiellan bør for justisens tiltale i denne sak være ganske befriet, hvorimot han dog paalegges for eftertiden å avholde seg fra at utøve noget av alt hvad der hører eller kan henregnes til lægevidenskapen, hvormed han paa ingen maate bør befatte seg.» Torber Klokker er typen på en slags bygdedoktorer som har fore kommet helt ned til vår egen tid på steder hvor man har vært nødt til å hjelpe seg som man best kunne. Lang erfaring og muligens noe lesning har gitt ham en del kunnskaper, som han har anvendt med hell, herunder støttet av den autoritet som en ansett stilling og solid velstand medfører. En type av annen art — en levning fra den tid da det edle bart skjærer- eller barberlaug praktiserte medisinen ■ — har vi i Claus Hertz felt, som i 1817 sto tiltalt for kvaksalveri på tinget i Verdal. Han hadde vært uheldig med et par kurer, idet Peder Østvold og Baard Lyngpladsen var døde etter å være behandlet av ham. (Dermed skal ikke være sagt at de døde som følge av behandlingen). Hertzfelt var dansk, født i Slagelse omkring 1747, hvor han sa seg å ha fått undervisning i lægekunsten av en slottskirurg, hos hvem
---- 338 Bind 2A --- han tjente i 5 år. Siden tjente han som barbersvenn i København i 2 år «efter forut at være blit eksaminert», for hvilket han også hadde fått attest; men denne måtte han etter eget sigende avlevere etter militærets fordring, da han ble antatt som underoffiser, og siden hadde han ikke hatt tillatelse til å praktisere i lægekunsten. Han kom til Norge i 1773, konditionerte i 20 år hos kaptein Grøn og siden hos proprietær Miiller på Maritvold. På Peder Østvold som hadde kolikk, hadde han anvendt brekk midler og noen dråper for å lindre hans smerte. Baard Lyngplassen var angrepet av «sterk forkjølelse, hvorav fulgte apopleksi og nerve feber, for hvilket han anvendte brekkmiddel, kamferdråber, hofmans dråber og kamfermikstur». Han sees å ha vært stiv i diagnosen, den gode mester Hertzfelt. Det kan ikke være så ganske liketil å klare opp et så komplisert sjukdoms tilfelle som denne kombinasjon av forkjølelse, apopleksi og nerve feber. Men behandlingsmåten synes mindre overbevisende. Eller hva sier de sakkyndige om brekkmiddel mot apopleksi!? Det ble lagt fram til sakkyndig undersøkelse en av ham seiv for fattet fortegnelse over de medikamenter han hadde anvendt ved de to nevnte uheldige kurer. Det synes som om resultatene av denne undersøkelse har falt heldig ut for ham, for saken sees ikke å være forfulgt videre. Han var jo også en «eksaminert» mann. Muligens har man funnet hans viten skapelige kvalifikasjoner tilfredsstillende. En tredje type, en av dem som med full overbevisning tok det mysti ske i sin tjeneste, har vi i Ole Olsen Lindset. Han kom i uleilighet for sin virksomhet i 1832 etter opplysninger som kom fram i en helt annen sak, nemlig om et mislig forhold fra jordmorens side under Jon Grunnans kones barselferd. Under forhøret om dette ble det opplyst at Ole hadde vært hos henne noen tid i forveien og kurert henne for smerter i ryggen. Han hadde forordnet smurning med brennevin, hvoretter hun følte seg litt bedre. På nærmere eksaminasjon måtte han vedgå «at han som en gammel mann (68 år), som havde været plaget av megen svakhed er bleven spurgt om raad og haver givet det», men han benektet å kjenne noe middel «mod den saakaldte trolddom eller hekseri». Dog har han nok for tannpine anbefalt det middel å skjære en splint av et tre, stikke den lidende tann med det og så sette splinten inn igjen på sitt opprinnelige sted.
---- 339 Bind 2A --- Marit Olsdatter Bakken, gift med Halvor Jensen Øren, vitner dog at Ole er en mann hos hvem det i alminnelighet søkes råd for syk dommer, «især slige som påkommer hastig, og som man tror haver nærmet seg gjennom hekseri». Således ble han for en 6—7 år siden hentet til deres 6 uker gamle barn, hvis svakhet besto i at det plutselig fikk en vannblære under venstre fot, som innen et døgn.bredte seg ut over hele kroppen. For dette forordnet han at det skulle vaskes i bren nevin, hvortil han i enrum hadde satt noen andre ting, så det hadde en brunaktig kulør og luktet sterkt som av dyvelsdræk og hvitløk. Det forekom henne for sterkt å vaske et lite barn med, og hun blandet det med vann. Barnet ble dog aldri riktig friskt, skaden såtte seg i kneet, som ble skjevt. Da det, 4 år gammelt, lærte å gå, var det halt. Siden fikk det «rendsel i ryggen» og måtte sendes til Trondhjems sykehus, hvor det døde. Hun kjenner flere han har anstillet kurer hos, og kuren er smur ning med det omtalte brennevin «med tilsetning». På et senere forhør forklarte skomaker Morten Møller på Øren at han hadde rådspurt Ole «som var alminnelig bekjent for å kunne hjelpe folk», for sitt barn som var sykt i et kne. Han fikk en pegl brennevin som han — så vidt vitnet skjønte — «leste noe over», idet han vendte seg bort med brennevinet under munnen. Så anordnet han hvor det skulle smøres. Flere vitner forklarte at «han var alminnelig søkt for sykdommer, og at han ikke forespurte seg nøyere om sykdommens beskaffenhet.» Et par forklarte at «når brennevinet var forbi, skulle de bare fylle vann på flasken og fortsette likedan.» Presset på denne måte måtte endelig Ole gå til bekjennelse om sin virksomhet: Han forklarte da at det ikke er brennevinet eller vannet som på smøres, som gjør virkningen, men noen ord som han leser deri, nemlig: «Jesus gikk av bjerget ned, stad stille værk og ve!» samt videre lesning av Fadervår inntil de ord: «Men frels oss fra det onde». Dette er det han anser for å hjelpe de syke, og han har også flere ganger funnet at det har virket. Imidlertid har han aldri befattet seg med innvortes sykdommer, men kun utvortes, hvortil ingen bekjent årsak sees, men som oppstår hastig, «og som man derfor antar fremkommer ved onde og ukjente påvirkninger.» Han gir seg aldri av med å helbrede sår og benbrudd etc, «siden årsaken her er kjent». 22
---- 340 Bind 2A --- Kuren har han oppfunnet seiv, «fornemmelig ved at lese i Bibelen, hvori han havde forefundet det som sin pligt at hjælpe lidende». På spørsmål om hvorfor han jevnlig har brukt brennevin ved kuren, siden det jo er lesningen som skal ha den lægende kraft, kan han ingen annen antakelig grunn angi enn at «dette snarere trenger inn i kroppen», dog må han på foranledning innrømme «at det maa erkjendes som noget besynderlig at gudelige ord skal inddrives ved brænnevinets kraft». Den 26. november 1832 falt dom i saken. Det fantes bevist «at han har git sig av med at gi raad og midler til utvortes bruk mot forskjellige sygdomme, derimot ikke at hans forhold har hat skadelige følger, ei heller at han har drevet sin praksis for at høste fortjeneste, men for at komme de lidende til hjælp og som menneske at gavne dem i, hvad han trodde, han kunde. Sogneprest Brandts attest viser at han har ført en stille og gudfryktig vandel.» Han ble dog idømt en bot til fattigkassen på 16 speciedaler eller 8 dagers vann og brød samt til å betale sakens omkostninger. De forhold, våre forfedre levde under for et par hundre år siden, medførte at man sto temmelig hjelpeløs i alvorlige sykdomstilfeller, eller når epidemier inntraff. Flere sykdommer, som nå praktisk talt er utryddet, krevde den gang regelmessig sine ofre. Spedalskhet, som nå er omtrent helt forsvunnet, synes således å ha opptrådt i alle byg der, seiv innover Innherred, om den enn ikke har krevd noe stort antall ofre. Til dels ble de spedalske innlagt på Trondhjems hospital mot betaling, som ble utlignet på prestegjeldet eller fogderiet; men i de fleste tilfeller har de syke mattet holdes i hjemmet. 1 I 1703 sees den spedalske Steffen Baardsen Ekle å være bevilget plass i hospitalet for 10 rdl. årlig, i 1713 har Anne Haldorsdatter av Verdal likeledes fått plass der, og i 1714 har Søfren Jakobsen av Skogn fått resolusjon for å inntas på hospitalet for 12 rdl. Han er dog ikke blitt der; for han kom senere til Verdal, hvor han døde etter å ha vært spedalsk i 7 år. I kirkebøkene fra 1700-årene, hvor ellers dødsårsaken ikke ofte er notert, er det en og annen gang bemerket, at en spedalsk er død. Tilfellene er ikke mange. 2 1 Mere utbredt var sykdommen i kyststrøkene: Ifølge kgl. reskript av 27. januar 1708 ble det i Trondhjem og overalt på landet i Trondhjems stift satt bekkener ved kirkedørene til innsamling av penger for de spedalske i Søndmør og Roms- dals fogderier. 2 Sykdommen har dog holdt seg i Innherreds bygder langt ut i 1800-årene, lengere enn det fremgår av folketellingens statistikk. Om de statistiske tabeller for 1845
---- 341 Bind 2A --- Koppeepidemier forekom hyppig og rev især bort en mengde barn. Man kan av kirkebøkene se hvordan sykdommen, når den er kommet inn i en grend, har ryddet opp, idet det omtrent samtidig er død flere i samme familie og på de nærmeste garder. Undertiden kan man følge epidemiens gang gjennom bygda etter kirkebøkenes opplysninger om dødsfall. Allerede lenge før vaksinasjonens oppfinnelse hadde man drevet med å innpode barnekopper på folk. I Trondheim hadde således stadsfysikus Henrici, regimentskirurg Wasmuth og Rosum, etter hva den siste opplyser i Trondhjems Adresseavis nr. 49 for 1778, da alle rede i mer enn 20 år utført denne innpodning på flere hundre «med megen god fremgang og lykke». Men etter hva han uttaler, har ikke dens nytte vært alminnelig erkjent, hvorfor han etter Henricis anmod ning og på dennes vegne tilbyr å utføre innpodningen gratis på de fattige, da det dette år i Trondheim var en koppeepidemi, som bortrev mange mennesker. Om denne innpodning har vært synderlig praktisert innover byg dene er vel tvilsomt. Etter Jenners oppdagelse av koppevaksinasjonen og dennes innførelse ved kongelig resolusjon av 18. desember 1801 ble offentlige vaksina tører ansatt i hver bygd, og etterhvert forsvant kopperne praktisk talt fullstendig her som andre steder. Nytten av vaksinasjonen synes straks å være blitt erkjent. 3 Det finnes da heller ikke — iallfall fra Verdal — et eneste eksempel på at noen har stillet seg motvillig overfor den. Tvertimot har man vært nøye på at de offentlige vaksinatører har gjort sin plikt. Organist Rosenvinge ble således ved dom av 16. juli 1831 avsatt fra sin stilling som vaksinatør, fordi han hadde utstedt attester uten å ha undersøkt om vaksinasjonen hadde slått an. Dess uten måtte han utrede en bot på 15 rdl. til fattigkassen. I forbigående kan her bemerkes at organist- og vaksinatørbestillin gene i bygda oftere har vært forenet. Sivert Sehm, som var organist en lang årrekke, fungerte også som offentlig vaksinatør. sier overlæge Dietrichson ved Levanger sykehus bl. a., at ifølge disse skulle det i Verdal ikke være noen spedalske, og dog hadde to sådanne derfrå søkt hjelp ved sykehuset, og på samme måte var det med de øvrige prestegjeld. I Namdalen var sykdommen mer utbredt: Mens det i 1849 var behandlet 30 spedalske på Namdalens sykehus, var det i de 3 siste år gjennomsnittlig kun behandlet 5 pr. år på Skogn. Hertil har det vel bidratt at en kgl. resolusjon av 8. mars 1805 påla geistligheten ved barnedåp, konfirmasjon og andre passende leiligheter å oppmuntre vedkom mende til å benytte seg av vaksinasjonen.
---- 342 Bind 2A --- Når uår inntraff, så folk måtte leve av barkebrød og annen uhen siktsmessig føde, fulgte jevnlig hungersykdommer, hungertyfus og dysenteri, med. Uårsperioden 1740 —42 oppviser et uhyggelig stort antall dødsfall over hele landet. En del av disse skyldes visstnok direkte sult; men det er neppe tvil om at de fleste skyldes sykdom mene, som fra forskjellige deler av landet skildres omtrent ens som «en blodsot, flekfeber og hovedsot, der henrykker sanserne, opsvul mer legemet og langsomt utpiner det». I Verdal døde i årene 1740— 43 henholdsvis 128, 88, 221 og 140 personer, mens fødslenes antall de samme år var 94, 82, 65 og 50, altså i disse 4 år henholdsvis 34, 6, 159 og 90 flere døde enn fødte. Det er en tilbakegang på 286 mennesker eller over tiendeparten av befolkningen i bygda. Også med uårene 1771 og 1772 fulgte mye sykdom. I skrivelse av 19. september sistnevnte år til Norske kammer beretter stiftamt mannen at «man merker overalt, baade i by og bygd den gjængse svaghed og død og blodgang blandt almuens folk, som efter men neskelig formodning ikke kan tilskrives andet end den dels usunde og slette, dels usædvanlige føde, den gemene mand i afvigte våar og sommer har maattet opholde livet med.» Og i skrivelse av 25. sept. 1773 fra samme til Rentekammeret berettes, at «blodsotten holder sig endnu i Trondhjem og paa landet, hvor endog hele gaarde bliver øde for folk.» Denne gang ble det endelig fra det offentliges side gjort noe for å møte sykdommen, idet det for offentlig regning ble anskaffet og utdelt medisin mot at fogderiet refunderte halvparten av omkost ningene. I Stjør- og Verdals fogderi sees å være medgått 340 rdl. 67 sk. «til medikamenter mod blodgang sykdom i aarene 1772 og 1773». Herav fikk altså fogderiet å utrede 171 rdl. 54 sk., som av fogdene ble utlignet noenlunde etter gårdenes skyid. Man har også forsøkt å bekjempe sykdommen gjennom et folkeopplysningsarbeid, idet kan celliet i 1779 har sendt opp en del eksemplarer av professor Thodes skrift angående tjenlige midler mot blodgang til utdeling blant pre stene og andre. Sykdommen grasserte særlig i Skogn og Verdal, hvor den bortrev mange mennesker. I skrivelse av 5. desember 1772 til Norske kam mer beretter stiftamtmannen, at det nesten på hver gard i visse bygder skal være 7 a 8, ja 10 —11 dødsfall. Dette tør være meget overdrevet; men det viser iallfall at tilstanden var slem. Fogdene fikk ordre til å forskyte omkostningene til feltskjær og medikamenter av kongens kasse, inntil utligning på distriktene kunne finne sted. Foged Arnet
---- 343 Bind 2A --- fikk en røffel, fordi han ikke i tide hadde meldt av om tilstanden, og feltskjær Rosum ble sendt inn til Skogn og Verdal for å yte hjelp. Det synes også som om det meget hurtig er lyktes ham å begrense sykdommen; for allerede den 12. samme måned meldes, at «svag heden skal være temmelig stanset,» og at Rosum har forlatt distriktet etter å ha nedlagt hos stedets foged og sorenskriver. de fornødne medikamenter for dem som senere måtte bli syke. Vinteren 1792 —93 gikk det i Verdal en epidemisk sykdom, som ifølge skrivelse fra sokneprest Krog til stiftamtmannen «skal paafalde næsten hvert menneske i de huse, hvor den først indkommer». Batal jonskirurg Blix ble anmodet om å reise om i Verdal og på den tjen ligste måte komme de lidende til hjelp. Blix hadde med godt resul tat vært brukt i Namdalen i lignende tilfelle. Årene 1802 og 1803 var misvekstar, som likeledes medførte en sterk dødelighet. Sommeren 1802 raste det på Inderøy en voldsom flekkfeber, hvorav mange døde. Den forekom også i Verdal, nemlig på flere gården i Sjøbygden. Ved offentlig foranstaltning fikk regi mentskirurg Monrad på Ekle anmodning om å behandle de syke på begge disse steder mot den sedvanlige betaling av 1 rdl. 2 ort for hver person. I januar 1804 sees regimentsfeltskjær Benneche etter stiftamtman nens anmodning å ha vært inne i Verdal for å treffe forholdsregler i anledning av en epidemiske sykdom, som var utbrutt der. I skri velse av 28. samme måned til Benneche nevner stiftamtmannen hans «heldige bestræbelser for at førebygge den smitsomme sygdom i Værdalen.» Ennå verre var det i 1813, især i Innherreds fruktbare og kornrike egner, Stjørdal, Skogn og Verdal, hvor den uvante føde man i hun gersåret måtte gripe til, bevirket drepende sykdommer, som bortrev mange mennesker. På Inderøy var derimot disse virkninger langt mindre påfallende, og ingen steds i det trondhjemske var dødelig heten så liten som der. En ulykke kommer sjelden alene, heter det: I 1770-årene med sine uår, sult og hungersykdommer kom også venerisk sykdom inn i Trøndelagens landdistrikter, hvor den bredte seg med stor hurtighet og ble til en fryktelig plage. Helt ukjent var den ikke tidligere heller: Det finnes et kongelig reskript av 20. oktober 1758 om å utligne på Stjør- og Verdals fogderi et beløp av 74 rdl. 18 sk., som var med gått til kur og medikamenter for en del mennesker av Leksvikstran den, som hadde vært befengt med «en anstikkende (3: smittsom)
---- 344 Bind 2A --- venerisk sygdom.» Presten i Leksvik, Anders Bernhoft, hadde sendt disse syke til stadsfysikus i Trondheim og garantert for betalingen. Utligning på fogderiet ble tillått med den begrunnelse at det «tilforn skal have været bruk at fogderiets almue har hjulpet hinanden i saa danne tilfælde», hvilket jo ikke beviser at nettopp veneriske syk domme var opptrådt epidemisk i landdistriktene ennå tidligere; men at det forekom enkelte tilfeller har vi bevis for i Verdals kirkebok, hvor en pike oppgis død av «lue venereae». I 1770-årene ble forholdene rent ille: I en innberetning fra sokne prest Thode i 1773 meddeler denne at det i Leksviken hadde utbredt seg en smittsom venerisk sykdom; den var naturligvis innført fra Trondheim. Feltskjærsvenn Geismar, som ble sendt dit for å under søke, fant 14 personer sterkt befengt. Generalmajor v. Krogh fikk anmodning om å beordre denne Geismar til at ta de syke under behandling mot «billig betaling og penge til medikamenter.» Forså vidt vedkommende syke ikke kunne betale, fikk fogden ordre til å utligne utgiftene på bygden. I løpet av 1770-årene bredte sykdommen seg til alle Trøndelags bygder. I skrivelse av 11. desember 1779 til fogdene meddeler stift amtmannen at det til de med venerisk eller såkalt «radesyge» befengte menneskers kur tid etter annen er forskuddsvis utbetalt av stiftamt stuens kasse 740 rdl. 59 sk., som skulle utlignes på fogderiene således: Orke- og Guldalen 200 rdl., Strinda og Selbu 88 rdl., Stjør- og Verdal 121 rdl., Inderøy 103 rdl. 24 sk., Namdalen 114 rdl. 24 sk., Fosen 114 rdl. 11 sk. En del av disse utgifter var medgått til et syke hus, som var innrettet for slike syke. Samtidig skriver han til kancel liet, og idet han henviser til det ovenfor omtalte skrift av professor Thode om blodgang, henstiller han, om det ikke burde overdras denne eller en annen berømt læge å gi sin betenkning om «den i Norge sig utbredende saakaldte radesyge.» Sykdommen var mest utbredt i Kri stiansands stift, men også i Trøndelag, særlig i Strinda og på Inderøy grep den så sterkt om seg at det bevirket et kongelig reskript av 24. mars 1779 om forholdsregler mot den. Heri bemyndiges stiftamt mannen til å anta en eller flere av byens kirurger til de sykes kur «efter foregaaende nøieste accord for medicamenter samt logement og tilsyn;» dessuten skulle stadsfysikus i Trondheim ha oppsyn med de i sykehuset innlagte pasienters kur og behandling, og omkostnin gene skulle utlignes på prestegjeldet, fogderiet eller amtet, ettersom sykdommens mer eller mindre farlige beskaffenhet og omkostninge
---- 345 Bind 2A --- nes størrelse krevde det, dog kun hvis vedkommende syke seiv ikke kunne betale. Disse foranstaltninger har vel hjulpet noe; ti ifølge stiftamtman nens opplysninger er i 1779 kun 1 død av sykdommen, 2 er erklært uhelbredelige. Men han klager over mangel på lægehjelp: «De kirurgi man haver, af dem bor de tre i byen, den fjerde etsteds paa landet, og de subkirurgi (hjælpelæger), som for nogle åar siden bleve opsendte i regimentsdistrikterne, er dels unyttige, dels fragaaede og bortdøde, saa landmanden er i den yderligste forlegenhed i sykdoms tilfælde.» Sykdommen synes å ha kulminert i 1780-årene. Etter overenskomst med Trondheims magistrat var det i garnisonssykehuset innrettet værelser for de radesyke fra Trondheims amts landdistrikter. Men i 1782 trengte militærvesenet sykehuset seiv, hvorfor stiftamtmannen i en skrivelse av 5. mai til kancelliet meddeler at han har gjort seg umake for å finne et annet lokale blant annet i de übenyttede garder som tilhørte de offentlige stiftelser, men ikke funnet noe tjentlig til dette bruk. I skrivelse av 28. september kommer han tilbake til samme sak og erklærer at det er umulig å få de syke i private hus, «da enhver er frygtsom for besmittelse» (hva man jo egentlig ikke kan fortenke dem i). Skal de syke drives ut av garni sonssykehuset, vet han ingen annen råd enn å sende dem hjem og overlate dem til sin skjebne, «da de dels maa krepere, dels befænge de steder, hvor de fremkommer.» I skrivelse av 31. januar 1784 tar han ennå kraftigere i under om talen av «den gruelige rade- og flodsyge», som han beretter «æder mere og mere om sig og synes tilsidst at ville ødelægge dette stift.» Han beretter videre om «adskillige, som tid efter anden ere komne til mig, og som jeg uagtet al min tiggende bøn til medici og løfte om betaling haver maattet lade gaa hjælpeløs bort», og nevner et meget drastisk eksempel på at en hel familie med mann, kone og barn på et meget fremskredent stadium av sykdommen har fremstillet seg for ham for å få hjelp. Hans plan var nå å sette opp et trehus til sykehus på hospitalets grunn, hertil låne penger av de Angellske eller andre stiftelser mot senere utligning på by og landdistrikter. Hvorvidt denne plan ble gjennomført er ukjent. Sikkert er det imidlertid at radehospitalet også i den følgende tid vedble å være i virksomhet. Ved kongelig reskript av 8. oktober 1784 ble regiments feltskjær ved 3. trondhjemske regiment, Friese, antatt til å føre tilsyn
---- 346 Bind 2A --- med de radesyke i Trondhjems stift og skulle for dette ha en årlig lønn av 400 rdl. av den kongelige kasse. De fleste innlagte var i 1785 fra Stjørdal, Inderøy og Strinda. Og i en skrivelse av 31. mars 1792 til Kancelliet heretter stiftamtmannen at det neppe er noe kirkesogn i dette store amt som ikke har hatt en eller flere pasienter i radesykehospitalet. Denne skrivelse, som finnes i stiftamtmannens kopiprotokoll nr. 69 s. 200 o. fig., er et me get utførlig svar på en forespørsel fra Rentekammeret om grunnen til at utgiftene til hospital alltid stiger. Han meddeler videre at almuen har lært å sette pris på dette hospital, og at han ingen steds hvor han har reist i amtet har hørt klager over de dermed forbundne utgifter. Det er sikkert at almuen etter hvert har fått forståelse av hvor nødvendig det var å gjøre sitt ytterste for å forebygge denne sykdom. Et folkeopplysningsarbeid er også blitt satt i gang, idet dr. Arbo, som lenge hadde oppholdt seg i Norge og ved å praktisere blant almuen hadde lært sykdommen nøye å kjenne, utga et skrift om radesyken, hvordan den ytret seg, og hva man kunne kjenne den på, samt opp lysning om at den ikke var venerisk, hvilket man antok ville beta almuen en del av den unnseelse som hittil hadde hindret den fra i rette tid å søke hjelp. Av dette skrift ble det utdelt en del eksempla rer til hvert amt, således til Trondhjems amt 12 stykker, og at det har vært et ord i rette tid bevises ved at foged Lind i Verdal i en skrivelse av 22. april 1793 på almuens vegne har søkt om å fa 300 eksemplarer av skriftet. Denne skrivelse er et av de siste offisielle dokumenter angående denne sykdom, som nå i over 20 år hadde hjemsøkt Trøn delags bygder, så vi tør tro at den nu var på retur. I en skrivelse av 13. oktober 1798 til bataljonskirurg Blix på Ekle, meddeler stift amtmannen at når de fire syke som ennå var igjen i hospitalet, var såvidt mulig helbredet, ville det bli nødvendig å nedlegge dette for ikke å bebyrde almuen med for mange utgifter. Hvis noen syke fremdeles skulle melde seg, måtte de tilholdes å komme til byen for å underkaste seg kur på det alminnelige radehospital for landet, som altså ennå var i virksomhet. Siden hører vi ikke mer om dette hospital, og veneriske sykdommer har senere vært sjeldne på landsbygden i Trøndelag. 1 1 Sydpå holdt den seg lenger: Det finnes kancelliskrivelser av 24. januar og 21. april 1807, som tyder på at den har blusset opp igjen, særlig i Akershus og Kristiansands stifter. Også i Innherreds bygder holdt den seg lenge, formodentlig på grunn av Trond heims nærhet. I 1849 var det i de 3 siste år på Skogns sykehus behandlet gjen nomsnittlig 41 veneriske årlig, på Namdalens var ingen slike i 1849.
---- 347 Bind 2A --- Av fast ansatte jordmødre hadde Trøndelags bygder omtrent ingen før ut i 1800-årene. Man hjalp seg med de erfarne koner som fantes i hver bygd, og som har gjort god fyllest for seg like til de seneste tider. Ved en kongelig befaling av 23. mars 1787 ble det bestemt at det annethvert år fra hvert stift skulle sendes 2 eller 3 læredøtre til den kongelige fødselsstiftelse i København for å opplæres til jord mødre; men sokningen synes ikke å ha vært stor; for et kancellisirku lære av 18. juli 1789 måtte anmode stiftamtmennene om å sørge for «at saadanne læredøtre, bekvemme til kunsten, dertil maatte blive opmuntrede og bragte i forslag.» I Romsdals amt skulle den beskikkede «physikus» undervise skik kelige kvinner i jordmorkunsten; men han klager over at han ikke kan få «bekvemme subjekter til undervisningen» blant annet på grunn av den ringe lønn en jordmor på landet kan vente. Etter dette ble ved et kgl. reskript av 14. mai 1790 jordmorlønnen i Romsdal fast satt til 3 —5 rdl. årlig. Og et reskript av 8. juni 1792 fastsatte beta lingen for eksaminerte jordmødre til 48 skilling for en gårdmanns-, 32 sk. for en husmanns- og 16 sk. for en inderstkone, foruten fri skyss og underhold. Dessuten bestemtes at hvor eksaminerte jord mødre var ansatt, skulle enhver som brukte en überettiget, likevel betale den eksaminerte. Hva Trondhjems amt angår, får vi ganske god rede på forholdene av en skrivelse av 16. september 1797 fra stiftamtmannen til kancelliet om ansettelse av flere jordmødre. Han erklærer her rent ut, at betalin gen ikke er tilstrekkelig til å utgjøre deres egentlige levebrød. Således nevner han at den i Inderøens fogderi ansatte eksaminerte jordmor, Elisabet Wessel, ikke så seg utkomme til å leve av sin praksis alene, enda hun var den eneste i hele fogderiet, langt mindre, hvis distrik tene ble delt. Dette hadde han tidligere forestillet for kancelliet og søkt om en fast årlig lønn for henne; men dette var blitt avslått ved resolusjon av 17. desember 1796, hvorfor distriktet nå ikke lenger kunne være viss på å beholde denne for sin duelighet kjente jordmor. Det ser også ut til at hun har sluttet; for i en skrivelse av 6. oktober 1801 uttaler stiftamtmannen, at det ikke er noen eksaminert jordmor i hele amtet. Senere har hun dog vært ansatt igjen; for i 1806 er hun beordret i embetsforretninger til Verdal. Hun bodde i Sparbu. I skrivelsen av 1797 mener han at jordmødre på landet må ha en fast lønn på minst 20—30 rdl. årlig, hvilken store sum almuen ville vegre seg for å utrede, så meget mer som de ikke ville benytte seg av den virkelige jordmor uten i nødstilfelle. Å forby å benytte andre eller
---- 348 Bind 2A --- fastsette straff ville formodentlig være forgjeves «saavidt jeg har lært at kjende den norske almue og dens modsætsighed mod almennyttige inretninger.» Han innser derfor ikke at foranstaltningen kan settes i verk for dette amt. Spørsmålet ble imidlertid reist påny av Det norske kancelli i skrivelse av 18. oktober 1800. Etter å ha innhentet fogdenes erklæringer avgå stiftamtmannen den 6. oktober 1801 en betenkning, hvori han kom til det resultat at hvis «almuen ved en saadan virkelig høist nødvendig indretning skulde blive tjent», ville det i hele amtet måtte innsettes ikke mindre enn 50, nemlig 7 i Strinda og Selbu, 17 i Ork- og Gaul dalen, 2 i Stjør- og Verdal, 3 i Inderøya, 4 i Namdalen og 17 i Fosen. Hver av disse måtte, når de skulle ha noenlunde utkomme, ikke ha mindre enn 50 rdl. årlig foruten fritt hus, betaling for deres «opvart ning» og fri skyss; men å utrede dette finner han ville bli for tryk kende for almuen. Han mener det var lettere å la «et par skikkelige bønderkoner eller piger undervise af jordemoderen i Trondhjem mod billig betaling», som da skulle utredes av almuen. Derved spartes den årlige lønn, som ville kreves til eksaminerte jordmødre. Ved testamente av 27. desember 1807 skjenket major Elling Lyng og hustru 1000 rdl., som under øvrighetens tilsyn skulle gjøres rente bringende og rentene anvendes «til lønning for et i fødselsvidenskaben oplært subjekt, hvad enten det er mands -eller kvindeperson», som det kunne pålegges å oppholde seg i Verdal. Johannes Monrad, 1765—1840. Regimentskirurg. Sønn av kjøpmann i Haderslev, Lago M., var født i Haderslev 23. desember 1765 (etter en annen oppgave 1767). Etter i noen år å ha gått i fødebyens latinskole kom han som disippel først til apoteker Gardin for å lære farmaci og 3år senere til kirurg Lange i Haderslev for å utdanne seg som kirurg. Etter åha vært her i 4 år ble han i 1789 eskadronskirurg ved Holstenske rytterregiment, hvorfra han i 1791 ble permittert til København for å fortsette sine studier, og tok i 1794 kirurgisk eksamen med 3. karakter. 22. september 1797 ble han utnevnt til underkirurg ved Trondhjemske dragonregiment med bopel i Trond heim. 1. oktober 1802 ble han utnevnt til distriktskirurg på Fanø i Danmark, men tiltrådte ikke embetet, fra hvilket han fikk avskjed 25. mars 1803. Ved utbruddet av krigen i 1807 ble han ansatt ved 1. Trondhjemske infanteriregiment med bataljonskirurgs gasje og regi mentskirurgs tittel. Han gjorde som sådan tjeneste ved lasarettene i Verdal og gikk etter krigens opphør tilbake til sin forrige stilling.
---- 349 Bind 2A --- Omkring 1815 ble han entlediget som bataljonskimrg. I 1799 nedsatte han seg som praktiserende læge i Verdal, hvor han døde på Ekle den 7. april 1840. I hans segl står bl. a. en mane og et halvt hjul. Han var en tid meget formuende, idet han fikk penger med sin første hustru, som var enke etter pro prietær Broder Hagen på Ekle. I «Norske læger» opplyses at han eide Verdalsgodset; men dette er ikke riktig. (Se «Proprietær godser».) Thulstrup omtaler ham i en embetserklæring i 1822 som en rettskaffen og i sitt kall virk- Johannes Monrad. som mann, som ved sykdom og betydelige formuestap var kom met i en trengende forfatning. Monrad var 2 ganger gift: 1. 24/5 1803 med enkefru Anne Katrine Hagen, f. Mejer, f. 1743, f i Verdal 8/4 1823, 79% år gl., datter av oberstløytnant Søren Nils sen Mejer på Nordre Lyng (f. 1699, t 1769) og hustru Magdalene Kristine Mohrsen (f. 1709, f 1761). 2. 1825 med Marta Nikoline Angell Lysholm Bernhoft, f. i Ver dal 2/3 1798, f smst. 13/1 1869, datter av rittmester Johan Kristofer Bernhoft (f. i Støren 7/1 1762, f i Trondheim 14/4 1811) og hustru Johanne Katarine v. Schultz ((f. på Inderøy 1/2 1767, f i Verdal 3/10 1807). Marta Bernhoft var ved sin mors død antatt til opp dragelse hos regimentskirurg Monrad. Etter dennes død ble hun gift i 1847 med enkemann, landhandler på Verdalsøra Johannes Groth Monrad, en brorsønn av regimentskirurgen (f. 1803, t 4/6 1873). Monrad hadde ingen barn. Carl Johan Daniel Hermann. Distriktslæge. Var sønn av klædefabrikant Joachim Fredrik H. og Anna Marie Schmidt, født i Stetttin 1785, begynte 17 år gammel å besøke de medi sinske forelesninger sammesteds og ble 19 år gl. ansatt som kompani kirurg ved regimentet Oedstin (?). Da Stettin i 1806 ble inntatt av franskmennene, bega han seg til Konigsberg, hvor han ble ansatt som
---- 350 Bind 2A --- læge ved et feltlasarett. Herfrå reiste han i 1808 til Kiel, hvor han av sunnhetskollegiet ble antatt som læge ved den norske arme. Over Kristiansand ankom han i august samme år til Kristiania, ble sendt til Rødenes og deltok som kompanikirurg ved Oplandske infanteriregi ment i felttoget 1808—09. Etter krigen fulgte han de permitterte tropper til lægderne, ble i 1811 eller 12 konstituert som bataljons kirurg ved samme regiment og deltok som sådan også i felttoget i 1814, hvor han gjorde tjeneste ved Hebeks lasarett. Når han ikke var utkommandert, bodde han i disse år i Fron i Gudbrandsdalen, hvor han fra 1. april 1816 var konstituert som distriktslæge for den nord lige del og fra 1. juni 1817 til 8. august 1818 for det hele fogderi. Ved armeens reduksjon i 1818 gikk han av som bataljonskirurg, ble samme år ansatt som kompanikirurg ved 1. Akershusiske infanteri brigade med tjeneste først på Fredriksten, senere for det meste i Kri stiania og fungerte som sådan til midten av september 1823. I januar 1821 tok han preliminæreksamen med 3. karakter og 20. september 1823 medisinsk eksamen med 2. karakter. 7. februar 1824 ble han utnevnt til korpslæge ved Romerikske nationale musketerkorps og tok bopel på Nes på Romerike. Høsten 1824 bestyrte han tillike som konstituert Øvre Romerikes distrikt. 10. april 1826 ble han beordret til distriktslæge i Stjør- og Verdal med bopel i Stiklestad sogn. Distrik tet var stort. Det omfattet Stjørdal, Frosta, Leksvik, Skogn, Verdal, Ytterøya, Inderøya, Sparbu og Stod, og distnktslægen må ha hatt en svær praksis, hva vi kan forstå av at Hermann ved sin død etterlot seg en betydelig formue, hvorav han testamenterte legater til fattigvesenet i alle de bygder som hørte til hans distrikt, foruten at han etterlot seg 10 000 spesiedaler i utestående fordringer og sørget godt for sine sønner. En av disse fikk Reitan, som han hadde drevet opp fra en übetydelig gard til en rent herregårdsmessig eiendom. Ved deling av distriktet 3. september 1840 beholdt han Verdalens distrikt, som ved kongelig resolusjon av 23. september 1842 ble for øket med Ytterøya og deretter kalt Nord Innherred. I 1835 foretok han en utenlandsreise. Han eiet en kort tid Bjertnes, som han kjøpte i 1828 og solgte igjen samme år. Derpå kjøpte han i 1823 Reitan, og her døde han 20. august 1844. Sin formue hadde han disponert ved testamente. Som arvinger oppgis ved skiftet en søster, enke etter kurvmaker Laak, og en bror sønn, som var kontorist, begge bodde i Greifenhagen i Pommern. (Jfr. Thj. Adr. 1833 nr. 61, 68, 1, 1842 nr. 110, 1844 nr. 103.. 112.)
---- 351 Bind 2A --- Andreas Svane Dich Synnestvedt. Tomas Norberg Schultz. Hans Jakob Blix. Bataljonskirurg Sønn av Theonymus Blix, døde på Verdalsøra den 30. desember 1813, 79 år gammel og må altså være født i slutten av 1734 eller begynnelsen av 1735. Han var i 1772 kirurg ved den norske arme, stod i 1787 som subkirurg ved 1. Trondhjemske infanteriregiment og ble 25. september 1789 ansatt som bataljonskirurg ved samme regi ment. Fra denne stilling fikk han 29- september 1812 avskjed. Han bodde på Ekle, som han overtok etter faren og solgte i 1788, hvor etter han bosatte seg på Verdalsøra. Fra 1767 til 1777 var han eier av Verdalsgodset. Under krigen 1788 fulgte han med troppene til Kongsvinger. Det siste halve år av sitt liv lå han til sengs. Tomas Norberg Schultz var født i Kristiansand 1814. Sønn av stadskirurg Carl Schultz og Ødegård Gjersin Nordberg. Han tok norsk medisinsk embetseksamen 1842 og nedsatte seg samme år i Verdal, hvor han bodde til sin død i 1903. I 1862 ble han utnevnt til korpslæge ved Trondhjemske Brigade og fikk i 1888 kapteins rang. Dr. Schultz var mer kunstner enn læge. Han var glad i blomster og alt i naturen. I Stabelstuen, der han bodde, hadde han anlagt en stor have, der det hele sommeren var det herligste
---- 352 Bind 2A --- Albert Strøm. Albert Ditlev Tillisch blomsterflor, samt frukttrær og bærbusker av alle slag. Han var en dyktig fiolinspiller og kunne også spille andre instrumenter. Han var også en betydelig tegner og måler. Hans styrke var vel som portrettmaler. Mange gode portretter finnes etter ham, blant annet av sogneprest Lars Steen, av hvilket det er en kopi i herredstyresalen. Han hadde også en masse landskapsbilder med motiv fra bygda og andre steder. I 1899 tok han avskjed som militærlæge. Dr. Schultz var gift 1. gang med Anna Sofie Tønder, datter av sogneprest Peder Borch Tønder og h. Marie Caroline Rotvoldberget. En datter som overlevet ham, døde ugift i Trondheim. 2. gang gift med Marie Kinberg fra Steinkjer. Andreas Svane Dich Synnestvedt. sønn av Nils Didrik Synnestvedt og hustru Wilhelmine Dich, f. i Bolso 1844. Medisinsk eksamen 1870, hvoretter han ble konstituert kompani kirurg ved Trondhjemske ridende jægerkorps på Rinnleiret. Var en kort tid konstituert distriktslæge i Levanger distrikt og overlæge ved amtssykehuset i Skogn. Fra 1870 til 1883 var han bosatt i Verdal på Øvre Stiklestad, først som fattiglæge og fra 1882 som fastlønnet kommunelæge. I 1883 ble han ansatt som distriktslæge i Rollag i Numedal, og i 1890 utnevnt til distriktslæge i Inderøy, hvor han døde 1909.
---- 353 Bind 2A --- ]ohan Arnt Hals Wetlesen. John Schlytter Stub. Han var gift med Hildur Koch, datter av prost og sogneprest Koch i Verdal. Hun var født i Hammarøy 1853 og døde i Trondheim 1910. De hadde ingen barn, men en pleiedatter Olaug Eggen, er gift med ingeniør Knudsen og bosatt i Amerika. Albert Strøm, sønn av borgermester i Trondheim, Sivert Strøm og hustru Albertine Margrete Riis. Født i Grue 1850. Medisinsk eksamen 1878. 1879 ansatt som kommunelæge i Nordre Odalen. Deretter fattiglæge — først i Ringebu, senere i Sør- og Nord-Trøndelag, inntil han i 1884 ble kommunelæge i Verdal. Bodde først på Fagerhøy — men etter 1891 på Ekle, til 1893, da han ble utnevnt til distriktslæge i Fosen Indre med bosted i Rissa. Her ble han syk i 1896, og døde i Kristiania i 1898. Han var gift med Minda Marie Ursilda Bratt av Høglunda, datter av Johan Abraham Bratt (svensk adelsmann) og frue Thea Randine Bierkebek. 3 døtre. Fru Bratt døde 1884 og er begravet på Stiklestad kirkegård. Albert D/t le v Tillisch. Etter Strøm ble Albert Ditlev Tillisch ansatt som kommunelæge. Født i Bergen 1868, sønn av kjøpmann Fredrik Meyer Tillisch og h. Abigael Elisabeth Stenersen. Tok medisinsk eksamen 1893 og ble samme år ansatt i Verdal. Han bodde først på Ekle, siden på Nordre
---- 354 Bind 2A --- Stiklestad. Tillisch var en meget interessert og virksom mann. Var med i tilstellinger til å få midler til å opprette Verdal gamlehjem og var en tid formann i arbeiderforeningen i bygda. I 1899 forlot han Verdal, da han ble læge ved Hell —Sunnanbanen, med bosted — først i Åsen og siden på Lø i Sparbu. Fra 1899 til 1905 var han formann i N. Trondhjems tuberkuloseforening, og fikk opprettet 5 pleiehjem for tuberkuløse, deriblant tuberkulosen) emmet på Forbregd i Verdal. I 1909 ble han overlæge ved Grefsen sanatorium og senere ved Vard åsen sanatorium. Han var 1. gang gift med Margrete Middelthon, død i Sparbu 1905. 2. gang med Sofie Sørensen, som først var reservelæge ved Grefsen sanatorium og senere ved Vardåsen. Johan Arnt Hals Wetlesen, f. 1870 i Østre Aker — av foreldre overtollbetjent Henrik Wetlesen og hustru Karen Hedvig Mathisen. Medisinsk eksamen 1897. Var så et år kandidat ved Trondhjems sykehus, og nedsatte seg i 1898 som praktiserende læge i Verdal, og ble i 1901 kommunelæge. Han bodde først på Verdalsøra og siden på N. Stiklestad. Men begynte snart å bygge seg eget hus, Sole, ved Verdalsøra, der han flyttet inn 1902. Den 25. april 1903, 14 dager etter at hans 3. barn, en sønn, var født, var han i sykebesøk i Leksdalen. Isen på Leksdalsvatnet var utrygg, hvorfor han lovte sin kone å kjøre landevegen. Det var holkeføre i Klingen, og på hjemturen gled kariolen utover vegkanten og veltet, tok med seg hesten som veltet over ei kariolarm. Wetlesens hode kom mellom armen og en stubbe — så han fikk brudd på hjerneskallen og var antagelig død med det samme. Opplivningsforsøk ble foretatt, men uten resultat. En jente som satt bakpå kariolen og skulle være med og hente medisin, slapp fra det uskadd. Hun sprang da fram til nærmeste gard og fortalte det som hadde hendt. Den dag hans lik ble ført fra Sole for å begraves i Kristiania, fulgte en stor skare av bygdefolket med på veien. — Samme dag forlot fru Wetlesen med sine tre barn Verdal. Dr. Wetlesen var meget avholdt, og det var alminnelig bygdesorg over hans hastige bortgang. Han var gift med Marie Ihlen, f. 1876, datter av høyesterettsadvokat Ihlen og hustru Ambroisine Ranquist. Fru Wetlesen ble i 1907 gift med biskop Jens Gleditsch. Hun var den som fanget ideen til å forære et rosevindu for Domkirkens vest skip. Hun fikk organisert en innsamling, som fikk samlet flere penger enn det som rosen kom til å koste.
---- 355 Bind 2A --- Alfred Olaf Swensen. Trygve Wold. John Schlytter Stub, født i Bergen 1870 av foreldre Tolleiv Ravn Stub og h. Anna Marie Schlytter. Eks. art. 1890, medisinsk eks. 1898. Vpl. sekondløytnant i armeens sanitet 1896, vpl. pr.løytnant 1898. Var etter eks. 1 år assi stentlæge ved Diakonisseanstaltens sykehus. 1900 —1901 praktiserende læge i Levanger. Deretter gruve- og anleggslæge i Mo i Rana samt i 6 måneder amanuensis hos distrikts læge Sch j ørn i Buksnes. Høsten 1903' nedsatte han seg i Verdal, hvor han bl. a. var læge ved Arbeiderforeningen, Verdalsbruket og noen gruver. Og fra 1909 kommunelæge i Finnås, hvor han i 1914 ble beskikket til distriktslæge. I 1899 oppholdt han seg i Paris og Berlin i 6 måneder. 1907 deltok han i kurs for distriktslæger i Kristiania, og hospiterte ved Lyster sanatorium et par måneder i 1913. Gift i Trondheim 1895 med Arnolda van Westen Kjelsberg, datter av kjøpmann og visekonsul Rasmus Kjelsberg og h. Harriet Southern. Alfred Olaf Swensen, sønn av fabrikkeier David Dietrich Swensen, f. i Odalen 1871. Medi sinsk eksamen 1897. Var et år kandidat ved Trondhjems sykehus. Nedsatte seg deretter som praktiserende læge i Verdal, hvor han etter 23
---- 356 Bind 2A --- dr. Wetlesens død i 1903 ble kommunelæge. Fra 1906 til sin avreise fra Verdal var han læge ved Verdal tuberkulosen jern,, og fra 1903 formann i vergerådet. I 1906 tok han initiativet til opprettelse av Verdal syke- og fattigpleieforening. Foreningen begynte med en sykepleierske, Anna Stubbe, Selbu. I 1912 ble hun ansatt som bestyrer av Verdal tuberkulosehjem. I 1917 ble dr. Swensen ansatt som distriktslæge i det nyopprettede Verdalens distrikt. Herfrå søkte han avskjed i 1919, da han ble ansatt som distriktslæge i Moelven. Dr. Swensen ble i 1906 gift med Kristianne Miiller, datter av Martin Daniel Miiller på Vist og hustru Petra Rygh, datter av lensmann Peder Strand Rygh og hustru f. Bentsen. 2 sønner og 4 døtre. Dr. Swensen bygde egen gard på Verdalsøra, denne er nå kjøpt av kommunen til bolig for distriktslægen. Trygve Wold. Trygve Wold er født i 1879 i Mo i Rana av foreldre skipsfører Paul Edv. Wold og h. Oline Gellein. Eks. art. ved Trondhjems katedral skole 1899 og medisinsk eksamen 1905. Gjennomgikk krigssko lens første klasse, og ble i 1898 sek.løytnant i Trondhjemske infan teribrigade, i armeens sanitet 1903, vpl. premierløytnant 1905 og i 1909 fastlønnet premierløytnant, beordret ved nordenfj. sani tetskompani. 1913 sanitetskaptein og regimentslæge 'ved N. Hålo galand regiment. Fra 1905 til 1908 amanuensis hos distriktslæge Schnitler i Stein kjer, fra 1908 til 1909 assistentlæge ved Dikemark asyl, og 1909 ned satte han seg i Verdal, hvor han praktiserte til 1913. Deretter var han i et år kandidat ved Kristiania komm. sykehus med. og kir. avd. og nedsatte seg i 1914 i Trondheim. Sommeren 1914 oppholdt han seg 2 måneder i Tyskland for å studere. Fra 1914 praktiserte han i Verdal, og var fra 1936 til sin død i 1939 distriktslæge i Verdal distrikt. Gjennom de mange år dr. Wold virket i Ver dal, fikk han et godt kjennskap til nær sagt alle familier. Han hadde et godt lag til å omgåes bygdefolket, som såtte stor pris på ham — både som læge og menneske. Han ble i 1914 gift med Anna Ella Getz, f. i Verdal 1893. Datter av direktør Johan Getz og h. Margrete Sneve.
---- 357 Bind 2A --- Bernt Severin Lunde. Hans Olai Verdal Lie Bernt Severin Lunde, f. i Frosta 1875 av foreldre skipsfører Bernt Larsen og h. Karen Susanna Gundersen. Eks. art. 1894, 2. eks. 1896 og medisinsk eks. 1901. I 1902 —03 amanuensis hos distriktslæge Schjørn i Buksnes. Fiskerilæge under Lofotfisket 1903. I 1904 assistentlæge ved Lyster sanatorium, deretter et års tid epidemilæge under en tyfusepidemi blant arbeiderne ved Møsdammen i Vestfjorddalen. 1906 —07 besty rer av Lyster distriktslægeembete og vikarierte det følgende år for flere læger på forskjellige kanter av landet. I 1907 —08 4 måneders kandidattjeneste ved fødselsstiftelsen, og var sommeren 1908 assistent læge ved Sandefjord bad. 11910 kongelig konst, distriktslæge i Tanen distrikt. 11912 fikk han 3 måneders tjenestefrihet for å foreta en reise til Danmark og Tyskland. Ble etter dr. Swensens avskjed i 1919 ansatt som distriktslæge i Verdal, og læge ved Verdal tuberkulosenjem. Han søkte avskjed 1927 — nærmest på grunn av svekket helbred. Ugift. Hans Olai Verdal Lie, født i Edø 1869 av foreldre verksbestyrer Jakob Lie og h. Anna Tomassine Wærdal. — Eks. art. ved Kristiansunds skole 1888, annen eks. 1889, og medisinsk eks. 1895. Etter et års vikariat for kommune lægen i Stangvik praktiserte han f ra mars 1896 et års tid i Edø, var derpå til 1899 assistentlæge hos distriktslæge Herlofson i Nordre
---- 358 Bind 2A --- Nordmøre. Praktiserte et års tid i Brunlanes og vikarierte en tid for kommunelægen i Trøgstad og ble i 1901 kommunelæge i Fosnes. — Han har tillike bestyrt Fosnes di striktslægeembete som konst, under ledighet fra 1901 til 1908, og fra 1910 —11. Han var formann i Fosnes vergeråd fra dets organisasjon, for mann i folkeboksamlingenes styre, medlem av kretssykekassens styre, medlem av herredstyret fra 1911 — alt til han flytter derifrå 1913, da han overtok distriktslægeembetet i Kolvereid, i hvilket han ble kongelig konst. 1913. Fra 1927 til 1936, da han falt for aldersgrensen, distrikcs- Ebbe Carsten Schnitler. læge i Verdal, og var i den tid læge ved Verdal tuberkulosehjem. Gift 1. gang med Inga Sofie Nielsen, f. i Grimstad 1867, datter av boktrykker Johan Petter Nilsen og h. Gunhild Johnsen. Gift 2. gang med Johanne Margrete Velde, f. 1880. 1 datter. Thor Benkestok Hegbom, født i Bodø 1899 av foreldre bakermester Edvard Bernhard Hegbom og h. Emelie Sofie Thomesen. Eks. art. 1917, medisinsk eks. 1924. 1922 san. sek.ltn., og i 1924 san. pr.ltn. og 1927 beordret som pr.ltn. 1924 beskikket til distriktslæge i Flakstad. Fra 1939 til 1946 distrikts læge i Verdal, fra 1946 distriktslæge i Beitstad. Gift 1924 i Oslo med Åse Erikson, f. 1905, d. av boktrykker Gustav Oskar Eriksen. Ebbe Carsten Schnitler, født i Steinkjer 1896 av foreldre distriktslæge Anton Krenkel Hegge Schnitler og h. Fredrikke Trampe. Eks. art. 1915 og medisinsk eks. 1922. Deltok som læge på isbryteren «Sviatogor» i Otto Sverdrups redningsekspedisjon til Karahavet. Utskrevet som sek.løytnant 1920. San. pr.løytnant 1925. Kandidat ved Drammens sykehus 1931 og 1923 —24 ved Diakonisseanstaltens sykehus, og har fra samme år praktisert privat i Steinkjer. Fra 1. november 1935 praktisert i Verdal,
---- 359 Bind 2A --- Erling Hammerstad. Ørnulf Kvella hvor han fra samme dato er læge ved Innherreds helseheim, som ble åpnet 2. januar 1936 (50 senger) For sin utdannelse har han gjort følgende tjeneste: Kandidat ved Bergens komm. sykehus epid. avd. 1928 assistentlæge ved Vardåsen sanatorium. Noen måneder i 1930 og 33 reservelæge ved Grefsen folkesanatorium 1934 —35. Gift på Steinkjer 1929 med Ågot Øverland, datter av skogforvalter Erling Øverland og h. Ragna Hatveigine Sverdrup. 1 sonn og 2 dotre. Erling Hammerstad. f. i Drøbak 1909, sønn av oberst Hans Oskar Hammerstad og h. Anna Sofie Elisabeth Isvald. Eks. art. 1927 og medisinsk eks. 1935. — Han praktiserte privat i Kolbu 1935 og var fra 1938 vikar for distrikts - lægen i Vikna. Distriktslæge i Verdal 1946. Gift med Else Margrete Borch, f. 1909. Ørnulf Kvello. f. 13. juli 1910 i Ålesund av foreldre banksjef Kristoffer Kvello og frue Ågot Sæter. Artium i Oslo 1929. Medisinsk eksamen 1941 og fra den tid prak tiserande læge i Verdal. Gift 1941 med Aud Margaret Bjerkan, Levanger. 5 barn, 3 gutter og 2 jenter.
---- 360 Bind 2A --- TANNLÆKJARAR I 1870-åra vart det fortalt som ein raritet at ei kone i bygda hadde fått seg kunstige tenner. Det vart snakka mykje om dette, og ingen skjøna korleis slikt kunne gå an. Mange tannlause kjerringar tykte det hadde vore bra med ny tyggereiskap. Men det var også dei som meinte at det var ikkje rett å gå skaparan for nær i handverket med å lage noko nytt i staden for det opphavlege som var utslitt. Men ho som hadde fått dei nye tennene, let vel og tykte at både magen og heile kroppen hadde godt av det. Men når dei så fekk høre at dei kosta inntil 20 spdl., var det avgjort at dei ikkje hadde råd til det. Men da det spurdest at det var komi tannlækjar både til Levanger og Steinkjer, var det noen som vende seg til han for å få råd mot tannverk, og mange våga seg også til å få nye tenner. Og utover århundreskiftet vart det nokså vanleg at dei som hadde mista tennene, skaffa seg eit gebiss, og tannlækjårane fekk nok å gjera. Etter at det vart kjent at tannrøkt er ein viktig lekk i arbeidet for folkehelsa, har helsemyndigheitene gjort mykje for å berge dei natur lege tennene som likevel er dei beste. På dei fleste stader er det no ordna med ettersyn av tennene til skoleborn 1 gong for kvart år. I Verdal har dette halde fram no i fleire år. Den første tannlækjar som sette seg ned i Verdal var Olav Gre gusson, son av prost Gregusson i Sparbu, og fødd der 1899. Eksamen som tannlækjar 1925, og frå den tid tannlækjar i Verdal. Døde 1942. Gift med Janne Rostad. Olaf Sørhuus, f. 1903 i Alvdal. Eksamen 1927. Praktiserte i Trondheim og Steinkjer til han frå 1929 har praktisert i Verdal. Gift med Borghild Kjølmoen. Torleif Øyen, f. i Trondheim 1914. Eksamen 1942. Assistent på Steinkjer til han i 1942 tok til som tannlækjar i Verdal. Gift med Eva Vinje.
---- 361 Bind 2A --- VERDAL APOTEK Verdal apotek vart skipa 1902 som filial av Levanger apotek, og med provisor Carl Sverre som styrar. Han døydde i 1947 som eigar av Elefant apoteket i Oslo. I 1912 gjekk det over til sjølvsten dig apotek med Conrad Holm Peter sen som apoteker til 1917, da han tok over apotek på Tromsø. Frå 1917 var John Andreas John sen apotekar ved Verdal apotek. Han døydde 1920 og er gravlagt på Stik lestad kyrkjegard. Etter Johnsen kom Hjalmar Lyder sen. Men i 1927 reiste han herifrå og tok over apoteket på Namsos, der han døydde 1944. Birger Elstad, Hans Laurits Arnesen tok så over apoteket frå 1927 til 1937, da han reiste herifrå for å ta over eit apotek i Sandnes. Etter 1937 er Birger Elstad apotekar. Han er fødd på Verdals- øra 1887. Inntil hans tid var apoteket i leigd gard. Men Elstad har kjøpt garden så apoteket held no til i eigen gard. DYRLÆGER Før man fikk dyrlæger — og lenge etter — hjalp man seg mot de mange sykdommer på kreaturene med husråd av forskjellig slags. Major Kliiver har i sin «Bonde-Praktika» atskillige sådanne, som vi kan være viss på har vært anvendt i bygda, hvor majoren var en så stor autoritet i alt som vedkom landbonæring. Vi hitsetter: «Paa denne Tid (januar) pleie og Hestene at faae deres Sygdom og belægges med Klaae eller Skab; lad dem derfor vaskes i salt Vand eller Maurbad. Man tåger Maur-Tuen og sætter den, som nåar man sætter til andet Brændeviin; den Drank, som udkoges, bliver det bedste Bad at vaske Hestene med; og af det Brændeviin, som faaes deraf, gives Hestene en liden Dosis daglig i 3 Dage, deraf blive de friske, og faae igjen Lyst til at æde deres Foder.
---- 362 Bind 2A --- Ligesaa forholdes med den øvrige Boskab om Klaae eller Luus for mærkes paa den, men Melkekøer, eller de, der staae med Kalv, maae ikke indgives Maurbrændeviin, men blot vadskes 2 a 3 Gange daglig i 4 Dage, hvor Utøiet viser sig. Tobak, kogt i Pis, og Luden deraf paa vasket, hjelper og, nåar man ei har det fornævnte Slags at bruge.» For mars måned gir han følgende påminnelse: «Nu pleier Qvæget at faae Orm i Fødderne under Kløverne; mærker du, at de ømmes ved at staae, da ere de befængte dermed, lad da Kløverne vel udrenses og skrabes; vask dem derpaa med Vitriollud, og smør dem siden med varmagtig Tjere, saa foregaaer Ormen.» Og for april anbefaler han: «Giv nu dine Kreature hver Morgen lidt Salt med Tjere; det bevarer dem mod den skadelige Uddustning, Jorden paa denne Tid giver fra sig, og for deraf flydende Sygdomme. — Naar du udslipper dit Qvæg, da bestryg det med Sælhundefedt (Kobspæk), saa skal Qvæget i lang Tid være befriet for at stikkes af Fluer og Klæg.» I mai heter det: «Giv nu og dine Køer smaahakket Hvidløg og Lubbestik blandet i Salt og Mel, en liden Deel hver Morgen i nogle Dage, saa befries de fra Sygdom i Melkeaarerne. I den første Tid af denne Maaned maae du ei udslippe dine Kreature tidlig om Morgenen; thi paa denne Tid f alder en usund Dug paa Jorden, som skader dem; ja endog Gjæssene kunne blive syge. Lidt Svovl og Salt, blandet i målet Malt er et Helbredelsesmiddel at ind give disse, om de blive syge, og ligesaa at forekomme Sygdommen. Sidst i denne Maaned f alder god Dug, og da er intet at befrygte.» For juni anbefales: «Skær nu op Lubbestik, Renfan, Malurt og Rølike før St. Hans Dag, medens det har sin fineste Kraft; hæng det i Skyggen at tørres. Det et godt at bruge smaahakket til at give Melkekøer ind om Vinteren med iblandet Salt og målet Malt. Disse urtene ere og gode at opbløde i sydende Vand, og dermed at bade svulne Lemmer paa kreaturene, nåar saadant indtræffer. — Udi denne og efterfølgende Maaned udspredes over Jorden adskil ligt smaat Utøi, som: Orme, Ederkopper, Tudser (Groe), Spyer, som med Græsset opædes af Kreaturene og foraarsage dem Sygdomme. Naar samme formærkes, da giv dem ind, Angelika, Lubbestik med lidet Svovl og Salt i Drank eller målet Malt; dette helbreder dem.
---- 363 Bind 2A --- Sæt nu ind dine Køer den hedeste Tid af Dagen til henimod Afte nen, at Fluer og Klæg ikke skal plage dem formeget; men er det Regnveir, da bestaae de sig ude. Har du Kobspæk at bestryge dem med, eller Malurt kogt i Vand at vaske dem med, vil Klæggen ikke gjøre dem store Hinder.» I juli anbefaler han: «Det er nu godt, at du lader dine Heste svømme om Aftenen, nåar de have arbeidet og svedet, dog ikke førend de have staaet stille nogen Tid efter Sveden, og Solen er nedgaaet; dette er for dem ligesaa sundt, som noget Bad for Menneskene. I denne Maaned hænder det, at Hundene blive gale, og deres Bid er da dødeligt, i Fald det ikke i Tide forekommes. Bliv ved endnu at give dine Kreature Angelikarod med Svovl, lige som i forrige Maaned er foreskreven.» Under oktober gjentar han: «Nu bliver Jorden overdraget med Spindelvæv og giver desuden onde Dunster fra sig; giv derfor dit Fæe ind, ligesom for Junii Maaned er foreskreven.» I november heter det: «Førend Hestene blive vante til at gaae med den skarpe Skoning, kan det hænde sig, at de træde Hui øverst i Hovbaandet; er du, nåar dette skeer, i Skoven i stærk Frost, da er det farligt; thi da sætter sig Kulde i Saaret, om det ikke forbindes. Tag derfor strax din Kniv og rens Saaret fra de Håar, som ere indtrykkede deri, læg saa af dit eget Skarn varmt paa Saaret og bind derom, hvad du kan finde, enten Næver, Bast eller Strømpebaand; da skal dette Stig eller Saar ikke blive farligt, men groe igjen i en Hast. Ellers nåar du renser et saadant Stig eller Saar paa din Stald, hvor ei Kulden kan komme til at fordærve det, da stød hvidt Sukker og fyld Hullet dermed, saa vil det snart læges igjen.» Først sent fikk vi lovgivning på veterinærvesenets område, nemlig ved de såkalte husdyrlover om foranstaltninger mot smittsomme syk dommer hos husdyrene. Før denne tid finnes bare spredte og tilfeldig utstedte kongelige plakater, forordninger og reskripter, hvorav flere angår forbud mot å føre dyr fra det ene distrikt til det annet. En anordning av 9. april 1745 bestemmer en alminnelig bededag i anled ning av kvegpesten. Et kongelig reskript av 12. januar 1759 virker nå nokså gammeldags: Det påbød nemlig at bøndene enten seiv eller ved sine tjenere skulle flå sine selvdøde hester, hvilket hittil hadde vært ansett som ytterst vanærende og derfor ble overlatt til finn og fark. I
---- 364 Bind 2A --- Verdal har virkelig dette reskript gitt anledning til en rettsforfølgning, idet Anders Mønnes på tinget den 16. august 1760 sto tiltalt for å ha brukt en finn til å flå en hest, som var styrtet for ham, og etter et par utsettelser ble han på høsttinget i 1761 idømt 4 rdl. bot til deling mellom angiveren og sognets skolekasse. Plakat av 16. juli 1788 angår foranstaltninger til å forebygge smitt somme sykdommers utbredelse blant hester i Norge (snive, skabb o. 1.) og en ny plakat av 3. april 1789 inneholder en oppskrift over prøvede og sikre lægemidler mot skabb. Forskriftene skulle deles ut til prester og lensmenn, besørges innkjøpt av amtmannen, som skulle la dem for dele på hensiktsmessige steder til almuen på amtets eller stiftets bekost ning. Dessuten skulle plakaten årlig «paa Nye-Aars-Dag læses af Prædikestolene», så vi ser at man i den tid endog tok kirken i veterinær vesenets tjeneste. Med kancelliskrivelse av 12. oktober 1793 ble det sendt alle amt menn og biskoper en resept på en skabbsalve for storfeet til utdeling i hvert stift. Professor Viborg ved veterinærskolen, som hadde sendt kancelliet denne resept, uttaler at midlet ville være til liten nytte hvis ikke kreaturene under kuren røktes, foredes og behandledes vel. Forordning av 28. november 1806 gir utførlige bestemmelser angå ende hester, som er angrepet av smittsom sykdom. Forordningen opp regner først hvilke sykdommer det gjelder, nemlig skabb (fnat, utslett, klø), kverke (kværsil, krop, kvalk), hestekopper (springorm, sott) og snive (ross, snip eller snue), dernest dyrlægenes og grovsmedenes plikter, om anmeldelser, isolasjon, behandling, nedslaktning, obduk sjon, nedgravning, tilsyn ved markeder etc. samt godtgjørelse til dyr lægene m. v. Dyrlægene skulle, når de beordredes i torretninger i anledning av sådanne sykdommer, ha fri befordring, diett og honorar. Diett og honorar var tilsammen 1 rdl. pr. dag. Denne viktige forordning var altså omtrent hva vi nå kaller en husdyrlov og var i ca. et halvt århundre vår viktigste og eneste lov bestemmelse mot smittsomme husdyrsykdommer. Flere av dens bestem melser gikk over i husdyrloven av 27. februar 1866. Misvekst, uår, vanstell og sulteforing var hyppige før i tiden og medførte ødeleggende kvegsykdommer. Under svartedauen var det stor dødelighet blant husdyrene. Også disse ble angrepet av epidemier og styrtet, heter det. Norge hjemsøktes i 1659 av en over hele riket utbredt sykdom blant hornkveget, hvorav en stor del døde. Etter plakaten av 3. april 1789 fikk bøndene erstatning for hester som hadde mattet skytes på grunn av smittsom sykdom, og av amt
---- 365 Bind 2A --- mannens resolusjoner på ansøkninger om sådan erstatning får vi rede på at smittsomme sykdommer blant hester forekom meget hyppig. Lignende opplysninger får vi på en annen måte, etteråt dyrlæge ble ansatt, idet denne av stiftamtmannen er beordret å reise på under søkelse til de steder hvor sådanne sykdommer var utbrutt. I 1792 søkte Jon Ellefsen Tuset om 58 rdl. for 3. med smittsom sykdom befengte og i hjelskutte hester. Stiftamtmannen tillot utbetalt av kongens kasse 35 a 40 rdl., da han fant taksten for høy. Etter pla katens bestemmelser ble han av fogden tilholdt å grave ned kadavrene og rive ned eller rense stallen. I 1793 fikk Kristian Dillan og Kristofer Jøsaas tilsammen 46 rdl. for 3 med snive befengte og skutte hester, og Ragnhild Husan 25 rdl. I 1797 er Tomas Sem etter fornyet ansøkning blitt innstilt til å få bevilget av kancelliet 100 rdl. for hester «kreperte af smitsom og ulægelig sygdom» dog uten følger for framtiden, siden han ikke til strekkelig hadde bevist at hestene var skutt. I 1800 er en ansøkning fra Ole Olsen Aksnes om erstatning for en hest blitt avslått, fordi den ikke var skutt, men styrtet av seg seiv. Dyrlæge Haldo Dahl har i 1798 innberettet at det blant hestene i Verdal var utbredt en smittsom sykdom, snive, og at denne var mer alminnelig enn bøndene ville vedgå, og at de søkte å skjule den. Dyr lægen fikk ved stiftamtmannens skrivelse av 13- november ordre til i følge med lensmannen å foreta en undersøkelse, ordinere de fornødne medikamenter og ta forholdsregler overensstemmende med plakaten av 3. april 1789. Etter Dahls skrivelse rekvirerte han medisin «til de med kropsyge i Værdalen befængte heste»; medisinen fikk fogden ordre til å påse ble anvendt etter bestemmelsen. I 1801 har Dahl fått ordre til å innfinne seg i Trondheim til kon- feranse i anledning av en hestesykdom i Ålen og Holtålen, til hvis behandling hadde vært engasjert en «kursmed», som imidlertid ikke ansåes dugelig. Og i 1803 er han beordret til Selbu i anledning av en smittsom sykdom blant hestene der. Det synes av disse eksempler som om smittsomme hestesykdommer har forekommet nokså hyppig både i Verdal og de øvrige av Trønde lags bygder ennå omkring 1800. Siden er tilstanden etter hvert blitt bedre, og dette tør vei for en vesentlig del tilskrives at man fikk vitenskapelig utdannede dyrlæger, samt at man i det hele begynte å stelle dyrene bedre. Den første veterinærskole så dagens lys i Lyon i 1762. Den konge lige danske veterinærskole i København, hvor de fleste norske dyr
---- 366 Bind 2A --- læger har fått sin utdannelse, opprettedes i 1773 av lægen P. Chr. Abilgaard, som drev den for en fast årlig lønn; i 1776 gikk den over til å bli en offentlig institusjon. Den første virkelige norske dyrlæge var den senere militærdyrlæge Johan Rølger, som kom inn på skolen i 1777 og uteksaminertes med første karakter i 1780. I 1790 var det bestemt at en kursmedlærling fra hvert kavalleri regiment i Danmark og Norge skulle delta i undervisningen ved vete rinærskolen. Det var også bestemt, at hvert kavalleriregiment skulle holde en offiser eller underoffiser ved skolen. Det kom året etter på tale, at hvert stift hvert fjerde år skulle sende en elev, som skulle få fullstendig utdannelse som dyrlæge. I den anledning ble det inn hentet uttalelse fra stiftamtmennene angående betimeligheten og nød vendigheten av en sådan foranstaltning, og i skrivelse av 1. oktober 1791 uttaler da stiftamtmannen i Trondheim, at det ikke kan nektes at almuen i alminnelighet er ytterlig enfoldig og uvitende om de midler som behøves for å kurere de sykdommer, hvorav hestene i dette distrikt oftest angripes. Til hestedoktorer brukes gjerne omløpere, for uten at «forvendte og overtroiske» midler anvendes. Dog innrømmer han at forholdet i så måte er bedret ved at det i Trondhjems amt værende dragonregiment i noen tid har hatt kyndige kursmeder, og at kjennskapet til hestens naturlige beskaffenhet i den senere tid er økt meget blant dragonoffiserene, som bor omkring i bygdene. Han fore slår at da her er et helt dragonregiment med kompanier spredt i 3 —4 fogderier, og dette skal underholde en kursmed til opplærelse ved veterinærskolen, så kunne denne hvert år gjøre reiser i regimentsdistrik tet og undervise lærvillige bønder, når han fikk litt betaling for det, og de som ville lære hos ham, noen små premier. Å nedsende hvert tredje år «et subject» for det hele stift fant stiftamtmannen både ville gå for langsomt og være utilstrekkelig. Den virkelige grunn tør vel imidlertid ha vært at han var bange for omkostningene. Fra Nordland hadde han den underretning at hestelæge ansåes unødvendig. For å tilveiebringe et tilstrekkelig antall utdannede dyrlæger ble det dog ved kgl. resolusjon av 26. oktober 1792 bestemt, at hvert stift i Danmark og Norge skulle holde en lærling ved veterinærskolen. Av resolusjonen hitsettes: «Fra ethvert stift i Danmark og Norge skal på stiftets bekostning holdes en lærling ved veterinærskolen i København, og for ham betales 100 rdl. årlig, for hvilke penge den indsendte lærling skal holdes på samme fod som lærlingerne fra regimenterne, saa at han
---- 367 Bind 2A --- nyder fri undervisning, bolig, lys og varme paa skolen samt 5 rdl. maanedlig til føde og klæders vedligeholdelse i de 3 aar, som udfordres til at danne ham til en duelig kursmed og kvæglæge. — Naar en saa dan lærling har udlært, skal en anden i hans sted indsendes, og de alle vælges av bondestanden. De, som har udlært, skal i det øvrige staa frit for at nedsætte sig i stiftet som smede paa landet eller, i kjøbstæderne eller foretage sig, hvad haandtering de vil; dog skal de være forbundne til at forblive i stiftet og for bestandig være til tjeneste, nåar de af vedkommende øvrighed forlanges til en eller anden forretning i deres fag som dyrlæger saasom til at besigtige syge kreaturer samt forrette obduktioner og derom give deres beretning. Disse lærlinger fritages for at udskrives til krigstjeneste, saalænge de staar i lære og siden deres profession. — I henseende til valget, hvilket af stiftamtmanden skal foretages, da skal derved iagttages, at der alene udsøges unge mennesker, ikke under 18 og ikke over 25 aar gamle, som forraader nogenlunde godt nemme og har lært at skrive, ligesom og sønner af landsbysmede, som har disse egenskaber, fortrinlig dertil maa vælges. løvrig vil Kongen, at lærerne ved veterinærskolen inden det første halve aar efterat en saadan lærling er sendt til skolen, skal anmelde til stiftet, om han befindes at mangle den fornødne bekvemhed til at blive en duelig kursmed eller dyrlæge, i hvilket tilfælde en anden i hans sted straks skal indsendes.» Den 30. mars 1793 tilskrev foged Lind stiftamtmannen og meddelte, at Haldo Kristiansen Dillan hadde besluttet seg til å søke veterinær skolen. Stiftamtmannen svarte den 13. april at det allerede hadde meldt seg en annen, men han ville ikke nekte at han trodde det måtte finnes mange unge karle av bondestanden som måtte være mer skikket til å motta undervisning enn denne, hvorfor han ønsket å se og tale med Dillan før han fattet noen beslutning. Fogden fikk ordre om å pålegge ham å innfinne seg snarest mulig; det gjorde han og ble antatt, hvilket stiftamtmannen meddeler fogden i en skrivelse av 15. mai, hvori han sier, at Haldo Dillan er av de som har meldt seg til å ville lære veterinærvitenskapen, etter anseelse den mest passelige. Fogden fikk pålegg om å besørge ham sendt til Trondheim og å skaffe ham skipsleilighet til København. I skrivelse av 29. juli fikk han videre anmodning om å sende inn 13 rdl. til reisen og siden 50 rdl. for det første halvår til veterinærskolens kasserer. Angående utgiftenes fordeling på distriktene uttaler stiftamtmannen i skrivelse av 19. juli 1793 til rentekamret, at det er uvisst om Nord land og Finnmark bør delta, da det i disse amter er så lite hest og kveg
---- 368 Bind 2A --- (unntagen reinsdyr), at de ikke kan vente å høste noen nytte av bekost ningen, og heri har han utvilsomt rett; for seiv om kreaturholdet hadde vært betydelig, må det nok innrømmes at Nordland og Finnmark ville ha svært liten nytte av en dyrlæge som var i Verdal..De slapp dog ikke; for fordelingen av de 100 rdl. i 1794 ser slik ut: I 1793, da det — nedreisen iberegnet — var medgått 113 rdl., fikk Stjør- og Værdals fogderi å utrede 8 rdl. 48 sk., siden 7 rdl. 2 ort pr. år. Således kom Verdal til å få den første utdannede dyrlæge norden fjells. Han må være uteksaminert i 1796; for ettertiden kalte han seg Dahl. De dyrlæger som kom hjem etteråt deres utdannelse var bekostet av distriktene, tilhørte med hud og hår det distrikt som hadde ytt under støttelsen, og det visstnok for livstid, og uten å ha andre rettigheter enn den å praktisere i sitt fag og prøve å leve av det. De ble ansatt uten lønn og kunne ikke slutte med å praktisere uten særskilt tillatelse, tross de ingen fast lønn hadde og var i framskreden alder eller ikke kunne leve av sin praksis. Hvis man var syk, mente dog det offentlige at vedkommende ville være straffri, om han unnlot å praktisere, når han dertil ble kalt i offentlig ærend. I 1799 innsendte dyrlæge Dahl et forslag om at de svenske hester som var på tur til Levanger marked, skulle besiktiges på det første sted hvor de oppholdt seg i Norge, for å forhindre at smittsom hestesyk dom ble innført. Stiftamtmannen fant det dog i skrivelse til foged Lind betenkelig å approbere forslaget; «ti hvor skal bekostningerne (2 sk. pr. hest) tages f ra». Man får det inntrykk at stiftamtmannen hadde sine tvil om hvorvidt det kunne lønne seg å koste penger på en dyrlæge. Dette inntrykk bestyrkes ytterligere, når vi ser at stiftamt mannen i samme skrivelse nekter å anvise en regning fra Dahl for behandling av hester med smittsom sykdom før de «er alle av ham saaledes kurerede, at ingen videre smitte fra dem skal kunne befrygtes, og at han tillige forbinder sig til uden videre betaling igjen at kurere
---- 369 Bind 2A --- disse, hvis sygdommen paany skulde ytre sig». Da det ved fogdens skrivelse og vedkommendes bevitnelse var godtgjort, at de syke hester var fullkommen kurert, erklærte stiftamtmannen at det ikke var noe i veien for å betale Dahls regning, som var på 34 rdl. 6 sk. I 1800 søkte Dahl om å få en viss årlig lønn som dyrlæge. Etter å ha innhentet fogdens erklæring, uttaler stiftamtmannen i skrivelse av 8. september 1801 til kancelliet, at han finner andragendet rimelig, «ti ellers vil det for ham som en fattig kari blive tungt at ernære sig»; men han mener riktignok tillike at almuen vil bli tjent med det, da Dahl skal være «en i dyrlægekunsten kyndig mand og derom ved offentlig eksamen har avlagt prøve». Den av foged Lind foreslåtte lønn finner han ikke urimelig og mener at den måtte kunne utredes av amtet, som Dahl da måtte være forpliktet til å betjene i tilfelle av smittsomme sykdommer. Det kom imidlertid ikke til noen fast avløn ning denne gang. Senere fikk de såkalte amtsdyrlæger en fast lønn; men det varte lenge før staten begynte å delta i utgiftene til denne. Så sent som i 1844 uttaler medisinallovkommisjonen i sin innstilling til lov om medisinalvesenet: «I et land, i hvilket utbredte farsotter blandt husdyrene forekom mer saa sj elden som i Norge, kan det ikke ansees for rigtig av stats kassen at bevilge løn til saakaldte provins- eller distriktsdyrlæger.» Dahls etterfølger som offentlig dyrlæge ble Ole Andreas Saugestad i Beitstad. Han hadde hatt en understøttelse av amtet på ca. 90 spd. året i 4 år til sin opplæring i Stockholm og ble ansatt fra 12. januar 1833. Han fungerte i 13 år uten fast lønn, bare med en diettgodt gjørelse av 96 sk. dagen når han av amtet var beordret på reise. I 1846 søkte han om å få fast lønn, hvilket var lovt ved hans beskikkelse; vedkommende amtskomite anbefalte andragendet, og da det ble spørs mål om etter hvilken målestokk lønnen skulle fastsettes, trodde man å treffe det riktige ved å sette ham i klasse med underoffiserer og overjegere til fots og foreslo 30 spd. årlig. Amtstinget bevilget med knapp majoritet 36 spd. fra 1. juli 1846. I 1849 søkte han om pålegg, men fikk avslag. Helt til 1856 var det i amtet bare ansatt 1 dyrlæge. Dette år besluttet amtstinget at det skulle være 3, hver med en lønn av 100 spd. En foresloes anbrakt i Stjørdal, en ved Strømmen og en på et bekvemt sted i Namdal, f. eks. Overhalla. Saugestad gikk av i 1862 på grunn av blindhet. Amtstinget i 1863 bevilget ham på ansøkning en årlig pensjon av 20 spd.
---- 370 Bind 2A --- Da saueskabb-syken herjet på Vestlandet, bevilget staten i 1849 inntil videre 100 spd. årlig som bidrag til ansettelse av en kyndig dyrlæge; men bevilgningen ble atter inndratt etter et par års forløp. Så liten interesse viste altså staten overfor denne herj ende sykdom, som i to amter lavt regnet kostet distriktene y 4 million årlig med ca. 200 000 angrepe dyr. Sykdommen bredte seg da også over store deler av det sønnenfjelske, og det tok ca. 100 år før man ble kvitt den. Først fra 1877 begynte staten å yte bidrag til amtsdyrlæger. Edvin Anzjøn er født 8. april 1843. Han tilhører en gammel ansett slekt i Namdal. Hans far var kjøpmann fra Vikna. Etter å ha fått en del videregående privatundervisning, ble han i 1864 innskrevet som elev ved Den Kgl. Veterinærskole i København, hvorfra han ble uteksaminert i 1867. De fag som han i studietiden hadde størst interesse for, var kirurgi og husdyrbruk, og hadde i disse fag til lærere Stockfleth og Prosch. Anzjøn sto seg godt med Stockfleth, og som bevis på den tiltro han hadde til ham, fikk han lese korrektur på en lærebok i kirurgien som han ga ut. I Anzjøns tid ble de første kryptarchidoperasjoner utført ved skolen. Etter avlagt eksamen ble Anzjøn ansatt som amtsdyrlæge i Verdal med 200 spd. i lønn og 3 ort pr. sykebesøk. Anzjøn nøt stor anseelse som dyrlæge. Han fulgte godt med i den raske utvikling som da foregikk. Han var den første nordenfjells som brukte kloroforme ring ved operasjoner (1888) og brenningsmetoden ved hingstkastra sjoner. For husdyravlen hadde han stor interesse. Allerede i 1871 var han prisdommer ved de nordenfjelske hesteutstillinger. I 1891 ble Anzjøn utnevnt til statskonsulent (husdyravlsbestyrer). Inntil 1900 omfattet hans distrikt hele det nordenfjelske Norge. Etter 1900 begge Trøndelags f ylkene og Møre. I 1911 falt han for alders - grensen etter å ha vært i offentlig tjeneste i 44 år. Som den første statskonsulent nordenfjells, ble hans oppgave i det første i vesentlig grad av grunnleggende art. Han opprettet en rekke hingstsamlag og kvegavlsforeninger, nyordnet utstillingsvesenet, opp rettet hesteavlssetrer, fikk i stand unghestskuer. Han fikk også anlagt sauavlsstasjonen på Nordmøre, og grunnla stamboksføring m. m. Anzjøn ledet husdyravlen i sitt distrikt etter vel overveiede planer og med stø hand. Hans arbeide viste etterhånden gode tesultater. Ved studiereiser både i utlandet og her til lands holdt han seg alltid på høyde med utviklingen.
---- 371 Bind 2A --- Han har mottatt mange æresbevi ser for sitt arbeide: Æresmedlem av Sør-Trøndelag landbruksselskap, Ver dal landbruksforening og Norden fjeldske dyrlægeforening. Han har kong Oscars belønningsmedalje, Møre landbruksselskaps sølvmedalje, og en rekke medaljer og diplomer fra utstil linger og landbrukslag. Han har også erholdt kong Haakons gullmedalje og Nord-Trøndelags landbruksselskaps gullmedalje. I livet og utviklingen i heimbygda tok Anzjøn del på mange mater. Var med og fikk opprettet Stiklestad mei eri, og var i mange år formann i meieristyret. Sammen med Nils Jul Edvin Anzjøn. på N. Stiklestad tok han initiativet og fikk i 1887 plantet bjørkealleen fra Verdalsøra til Olavsstøtten på Stiklestad. Anzjøn har hele tiden drevet gardsbruk. Fra 1872 til 1893 på Gud mundhus og siden på Fagerhøi. Anzjøn var i sine beste år en ivrig jeger og friluftsmann. I løpet av 20 år skjøt han 32 eiger, og hver sommer tok han seg noen dagers ferie til rypejakt. Anzjøn ble i 1872 gift med Mathilde Åslund. De har hatt 4 barn — som alle er døde. Både Anzjøn og frue døde 1931. Mikael Brustad. født i Nannestad 24. februar 1864. Veterinæreksamen med 2. karak ter i mai 1892 fra Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i Køben havn. Konstituert som amtsdyrlæge i Hallingdal i ca. 2 måneder. Ble i 1892 ansatt som amtsdyrlæge i Verdal og ble her til 1894, da han ble utnevnt til fastlønnet premierløytnant i veterinærkorpset og flyttet til Kristiania, hvor han en tid var assistent hos amtsdyrlæge Winsnes. Reiste i 1896 til Stange, hvor han nedsatte seg som privat praktiserende veterinær. I 1898 flyttet Brustad tilbake til Kri stiania, leiet dyrehospitalet «Cheval», som han drev til 1909. Han ble i 1900 utnevnt til kaptein i Veterinærkorpset og ansatt som 24
---- 372 Bind 2A --- Mikael Brustad. Baard Arne Hjelde. lærer i veterinærfag ved de militære skoler i Kristiania Død 14. februar 1910 Baard Arne Hjelde, født i Bjugn 9- mai 1872, veterinæreksamen i april 1895 fra Den Kgl. Veterinær- og Landbohøj skole i København med 1. karakter. Amts dyrlæge i Verdal fra 1895 til 1899 og amtsdyrlæge i Eidsvoll fra 1899 til 1935. Utnevntes 1901 som fastlønnet premierløytnant i Veterinær korpset, og ble i 1916 utnevnt til veterinærkaptein. — Død 25. august 1935. Peder Marum. født i Ulefoss 20. juni 1869. Veterinæreksamen 1892 med 1. karakter fra Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Nedsatte seg i 1892 som privat praktiserende veterinær i Kragerø, men ble samme år ansatt som amtsdyrlæge i Florø, i 1894 amtsdyrlæge i Frosta og fra 1899 som amtsdyrlæge i Verdal. I 1910 flyttet Marum til Kristiania, hvor han nedsatte seg som privat praktiserende veterinær. Marum ble 1893 utnevnt til premierløytnant i Veterinærkorpset og fra 1900 utnevnt som kaptein. Fra 1910 til 1917 var han lærer i veterinærfag ved de militære skole i Kristiania. — Død 17. juni 1923.
---- 373 Bind 2A --- Peder Marum. Lars Gvøholt. Lars Grøholt, født 1885 i Løten. Eksamen fra veterinærhøyskolen i København 1907. Dyrlæge i Kristiansund 2fø år. Fra 1/10 1910 distriktsdyrlæge i Verdal. Fra 1920 —30 tjenestegjort som veterinærkaptein ved dragon regimentet. Gift med Ella Kristianne Løkke, f. i Kristiansund 1887. Kjøpte Maritvold i 1910 og har siden bodd der.
---- 374 Bind 2A --- LENSMENN I VERDAL Ingen verdslig tjenestemannstand i vårt land er så gammel og rot festet som lensmennene. Saga heretter om kongens årmenn {årmadr av arr, et sendebud, en betrodd tjener) som bestyrte kongens eiendommer og oppkrevde hans rettigheter. Etterhånden utvidedes årmennenes myndighet, slik at de hver i sitt bygdelag utøvet så godt som hele den lokale administrasjon, de var tillagt politi- og anklagemyndighet, fullbyrdelse av straffer, inndriving av bøter og forbrutt gods, manntallsførsel og andre sivil militære forretninger. Til tross for sin betrodde stilling nøt årmennene personlig liten anseelse, vel nærmest på grunn av bøndenes misnøye med de harde skattepålegg. Stillingen var derfor lite ettertraktet. Årmennene var som regel av ringe herkomst, ofte treller, muligens frie menn som var hærtatt og så måtte finne seg i trellekår. Da kong Olav Trygvason (997) foreholdt den mektige høvding Erling Skjalgson på Sole klager over ham fra kongens årmann, svarte Erling: «Jeg bøyer gladelig halsen for deg, kong Olav, men jeg synes det er hardt å bøye meg for Sel-Tore, som er trellbåren i alle ætter, enda han nå er din årmann, eller for andre slike, som er hans jevninger i ætt, seiv om du gir dem heder.» Etter kristendommens innføring og trellevesenets opphør omtales ikke årmennene lenger, og vi ser at kong Sverre Sigurdson ansatte sysselmenn, høyt betrodde menn av de beste ætter. Sysselmennene ansatte underordnede som særlig hadde til oppgave å kreve inn skatter og bøter, og som etter denne oppgave fikk navnet lensmadr av ordet len, som er opptatt fra plattysk og betyr: overdragelse av oppebørsel, og mad r, mann, )) den mann som rekr lenit, altså sysselmannens oppebørsels- eller inndrivelsesmann. Men lensmennene utførte også andre av sysselmannens gjøremål innen distriktet, således eksekusjoner og polititjeneste, de var førere i krig under sysselmannens overledelse, deres gjøremål falt med andre ord stort sett sammen med de tidligere årmenns.
---- 375 Bind 2A --- Da det stadig ble klaget over lensmennenes opptreden overfor almuen, ble det i kong Erik Magnussons store alminnelige rettarbot fra 1280 bestemt at det ikke skal være mer enn to lensmenn i hvert fylke; var det flere sysselmenn i fylket, skulle dog hver ha lov til å ha en lensmann, men bestemmelsen kom neppe til gjennomførelse. Større betydning fikk det at det i 1301 ble påbudt at det til lensmenn skulle tas forstandige bønder av god ætt. Under foreningen med Danmark gikk syslene over til len, lens mennene ble ansatt av lensherren og kaltes nå i regelen bondelens menn til atskillelse fra de høyadelige lensherrer, som også kaltes lensmenn. Under eneveldet fikk vi fogdene, som på lensherrens vegne ledet inndrivingen av alle oppebørsel og hadde politimyndighet på landet. Lensmennene mistet derved sin tidligere stilling som selvstendig full mektig for lensherren og måtte nøyes med den mer beskjedne stilling som fogdens tjener. Mens amtmannen tidligere beskikket lensmenn übundet av inn stilling fra embetsmennene eller herredstyrer, gikk tilsettingsmyndig heten i praksis over til herredstyrene ved lov av 30/6 1884, hvoretter amtmannen (fylkesmannen) er bundet til å beskikke en av de 3 søkere som herredstyret innstiller. Derved er utsikten for lensmennene til forflytning etter ansiennitet og dyktighet temmelig illusorisk; de fleste lensmenn tilbringer sin tid i samme distrikt. Den stimulans som ligger i utsikten til en bedre stilling, og den utluftning som følger av å komme i nye forhold, går lensmannen tapt av, og det er neppe tvil somt at dette i lengden virker svekkende på lensmannens energi og bevirker en indolens til skade ikke bare for lensmennene seiv, men også for distriktet og administrasjonen. Ved kgl. res. av 13/6 1919 er det bestemt at lensmenn skal hen regnes til statstjenestemenn, hvorved de er underkastet bestemmelsene i tjenestemannsloven av 15/2 1918 (nr. 1, jfr. rundskr. 16/1 1919). Dermed er tilsettingsretten gått over fra fylkesmannen til det i tje nevtemannslovens § 31, pkt. 2 omhandlede fylkesråd. I visse tilfelle kan tilsettingsretten bli å utøve av Finansdepartementet (jfr. tjeneste mannslovens § 2, pkt. 4). I rundskriv av 1/? 1907 har Finansdepartementet innskjerpet nød vendigheten av at det ved lensmannsbeskikkelser legges særlig vekt på vedkommende søkers vederheftighet. Ved rundskr. av 20/8 1919 har Finansdepartementet fastsatt skjema for tilsettingsbrev for lensmann, hvori det heter:
---- 376 Bind 2A --- «Beskikkelsen skjer på de vilkår som er nevnt i loven om offentlige tjenestemenn og de i henhold til denne utferdigede reglementariske forskrifter, samt med de forpliktelser som framgår av lov om pensjons ordning for statens tjenestemenn av 20/4 1917 og om lov om alders grense for offentlige tjenestemenn av 14/5 1917 med mulige senere forandringer. Lensmannen kan ikke uten fylkesmannens samtykke overta fast lønnet bierverv, og har uten erstatning å finne seg i de bestemmelser som senere måtte bli truffet med hensyn til forandringer i bestillingens forretningskrets eller lensmannsdistriktets omregulering eller deling og derav følgende omregulering av den faste lønn. Lensmannen skal holde kontor på det sted som fylkesmannen bestemmer. Han er forpliktet til å stille sikkerhet for de ham betrodde oppe børsler. For øvrig skjer beskikkelsen på de vilkår som er anført i kunn gjørelsen om stillingens ledighet.» Bondelensmennene, som de ofte kaltes, var i eldre tider alltid tatt blant de beste bønder. De måtte jo være «boksynt og brevsynt», dvs. kunne lese og skrive, og det var det ikke svært mange som kunne. Sansen for boklig kunnskap var som regel bare å finne innen noen få av de mer velstående bondefamilier i hver bygd. Dette forklarer til en viss grad at lensmannsombudet kunne gå i arv i en familie i flere slektledd, hvilket også har vært tilfelle i Verdal. Ved enkelte leiligheter er andre enn bønder blitt tilsatt som lens menn. Fra Verdal har vi eksempler på dette både fra 1600-årene (Nils Brun) og 1700-årene (Georg Arnold Post). Lensmennenes arbeid og lønn er fastsatt ved et kongelig reskript av 14. mars 1762. De hadde å forkynne stevninger, lovdager og beskikkel ser samt opp- og utsigelser, og skulle for dette for seg og et vitne ha 16 skilling sønnenfjells og 12 sk. nordenfjells (også nordenfjells 16 sk. etter reskript av 30. august 1782) for hver person som ble stev net eller gitt lovdag, for beskikkelser samt opp- og utsigelser dobbelt og dessuten skyss etter skysstaksten. I justis- og politisaker fikk han som andre rettens betjenter tildømt sitt calarium unntaken i kriminelle saker. For hver plakat til skifte eller auksjoner, som han bekjentgjorde, hadde han 16 sk. Når han tjenestgjorde ved skifter, registreringer, i odels- eller åstedssaker, hadde han 24 sk. dagen.
---- 377 Bind 2A --- Ved reskript av 30. januar 1782 bestemtes lensmannstollen i Trond hjems stift til 8 sk. for garder under 1 spand, 16 sk. for garder fra 1 til 2 spand og 24 sk. for større garder. Samtidig bestemtes at skjønt den i alminnelighet burde svares i penger, skulle det dog være almuen tillått å betale den i korn etter gjengs pris, hvor den var best tjent hermed I et dokument av 6. oktober 1514 undertegner lensmann Torkild Jonssøn som vitne et makeskifte av Ros vold mot Lyng. (Se Rosvold.) Det må ansees som ganske sikkert, at dette er den samme som Torkel på Stiklestad i skattemanntallet av 1520. Det fins foruten ham bare to av navnet Torkel i dette manntall, nemlig på Husby og Myr, og noen av disse kan ikke tenkes å ha vært lensmann. Otter Persen Stiklestad. 1547 —1549. «Otthe Persen, lensmann ij Werdal» bevitner i et dokument, datert Sul den 25. januar 1547, et salg, hvorved Jon Persen overdrar til sin frende, Sjurd Amundsen, 1 spand i Ulve i Frol. (Dipl. Norv. I, 811.) Sjurd Amundsen var dengang kannik i Trondhjem. Han var den siste katolske og første lutherske presten i bygda. (Se prester.) Denne Otthe Person er utvilsomt samme mann som den Otthr, som i 1549 brukte hele Nedre Stiklestad, som dengang var den største går den med en skyld av 8 spand og omfattet de nåværende garder Stikle stad østre, mellom, vestre og nordre. Han oppføres i Steinviksholms lens regnskap over kronens landskyld dette år, men finnes ikke i ledingsmanntallet, da han rimeligvis som lensmann var fritatt for å svare leding av gården. Andre skattebønder av navnet Otter fins på samme tid bare på Fæby, Gjermstad og Holmen, og det er mindre sannsynlig at noen av disse har vært lensmenn. Otter Persen kan ha vært bror av den Jon Persen, som solgte Ulve, og altså også i slekt med Sjurd Amundsen. Baard Haug. 1592—1593. Under Hegstad er nevnt et merkebrev, utstedt av lensmann Baard Haug i 1592. Og den 19- mars 1593 var «Baard, kongelig lensmand i Værdalen», til stede ved et skifte etter Laurits Mikkelgaard. I hans segl står B. P. Formodentlig hette han Baard Pedersen.
---- 378 Bind 2A --- Baard Stiklestad. 1610—1620. Han nevnes i 1610, da han som lensmann undertegnet hyllingseden til kong Kristian IV. Og i fortegnelsen over kronens jordegods 1 1619 —20 anføres «Baard Sticlestad, lensmand». Ole By. 1624. Lensmann Oluf Bye var den 3. mars 1624 på registrering etter Kristofer Balgaard, som var rømt for en forseelse, hvorved han hadde forbrutt sin eiendom. _ I ledingsmanntallet for 1631—32 står: «Olle Biertnes — Lensmand frij». Og i 1636 har Oluf Bjertnes, «lensmand i Værdalen», festet et spand i Fleskhus, som han overdro til klokkeren, som bodde på denne gard, mot det spand som tilkom klokkeren i Bjertnes (det såkalte klokkerspand). Ole har bodd på Bjertnes fra 1620 til omkring 1640. (Se Bjertnes.) Ole Vist. 1635. Lensmann Olluff Wist nevnes som leilending på Vist i 1635. Han hadde vært på gården omtrent fra århundrets begynnelse, men nevnes først dette år som lensmann. Da Ole Bjertnes var lensmann både i 1631 og 1636, må Ole Vist bare ha fungert som sådan en kort mellomtid. Aage Jonsen Haug. —1671. Han var vel neppe fra bygda. Aage var et meget sjeldent navn i Verdal ved denne tid. Han oppgis i folketellingen av 1616 å være 61 år og skulle således være født i 1605, kom til Haug ved i 1638 å ekte enken etter Jon Baardsen Haug, og har muligens vært lensmann helt fra denne tid; iallfall var han det sikkert 1 1651; ti det år sees «lensmand Aage Haug» å ha solgt bord til istandsetting av sakristiet ved Verran kirke. Haug kjøpte han i 1664 av kronen og eide dessuten atskillig annet gods i bygda. (Se herom under «Proprietær godser».) Som lensmann deltok han i matrikuleringsarbeidet 1665—1669. Han må være død i 1671; skifte etter ham holdtes 22.—23. august dette år.
---- 379 Bind 2A --- Han fungerte som lensmann ved skiftet etter Aage Haug i 1671, visstnok bare som midlertidig beskikket. Sevald Vist. 1671 I skattemanntallet for 1671—72 står: «Zewold Wist, lensmands gaard.» Hvor lenge han har vært lensmann er ukjent. Lars Olsen Leklem. 1677. «Lars Leklem, lensmandsgaard» står det i mannfallet over leilen dingsskatten for 1677. Nils Brun, ca. 1680—1698 Brun er formodentlig blitt lensmann etter Lars Leklem omkring 1680. Han hadde tidligere vært embetskontorist hos sorenskriver Hans Ehm. I 1671 sees Brun, som da hadde vært i sorenskriverens tjeneste i 3 år, å ha stevnet denne til betaling av opptjent lønn og å ha fått sorenskriveren på Inderøya, Lange Hansen, oppnevnt til settedommer i saken. Han har i sin funksjonstid øyensynlig spilt en viss rolle i bygda og har vært populær blant almuen, men mindre velsett av øvrigheten, hvorfor han gjentatte ganger synes å ha vært suspendert. Han later til å ha hjulpet bøndene med skrivning når de hadde noe utestående med hverandre eller med øvrigheten. Da han var en bitter fiende av presten, har det vært ham en fryd å hjelpe hvor det gjaldt klager over eller uenighet med denne. Og Tomas Scheen, som var en så steil personlig het, har naturligvis tatt hansken opp. Det er da også ting som tyder på at forholdet mellom disse to har grenset inn på det skandaløse, spesielt da også lensmannens døtre til slutt tok del i striden. Men også med andre øvrighetspersoner var han i konflikt. I skrivelse av 2. august 1688 til stiftamtmannen klager han over å være blitt overfuset med «ærerørige skjeldsord» av foged Hans Kochs tjener (r. fullmektig eller kontorist), Jakob Klemetsen, under sagetinget på Øren i juni samme år, og det i fogdens og andre godt folks nærvær. Og samme dag, mens han sto ved tingbordet og talte med fogden, overfalt samme Jakob Klemetsen ham og slo ham i hodet «med soren skriverens hans embedsstok», så blodet løp nedover hans ansikt og klær. Han ber om at det må bli beskikket settedommer, da sorenskriver Ehm ville bli innstevnet som vitne. Og da det tross stiftamtmannen^
---- 380 Bind 2A --- resolusjon ikke ble foretatt noe i saken, gjentok han sin begjæring i skrivelse av 5. november samme år. Imidlertid hadde foged Koch suspendert ham, og herover innsendte han samtidig klage og fikk stiftamtmannens medhold, idet denne beordret fogden til å la ham forbli ved lensmannsombudet, «saafremt han sig ikke herefter imod sit løfte i en eller anden maade forser». Øvrigheten har neppe hatt rene papirer i denne sak; ti 2 år etter var det ennå ikke gjort noe ved den. Da Brun så i skrivelse av 30. januar 1693 på ny begj ærer settedommer i saken med Jakob Klemet sen, er det tydelig at stiftamtmannen er ved å tape tålmodigheten, idet han i sin resolusjon uttaler at «i hvor tidt og ofte befalinger til denne sags fremgang udstedes, saa sees dermed endnu lige nær at være kommen. Da paa det ei skal siges, retten bliver vægret, og i forhaab ning dermed engang at være ende», beordrer han foged Høg på Inderøya til å være settedommer i saken. Året etter var Brun i konflikt med presten Scheen, som stevnet ham til sommertinget i juni 1694 «for hans utilbørlig eftertale paa adskil lige steder, som baserer hans person, embede og ære». Brun på sin side påsto at presten hadde bannsatt ham på den alminnelige bededag året i forveien, hvortil denne sa at Brun «skulde være en løgner, ind til han saadant ham overbeviste», liksom han krevde almuens uttalelse om hvorvidt den ikke kjente til at Brun hadde ligget i trette både med forrige prest, foged og skriver. Utfallet var ikke heldig for lens mannen: Han ble dømt til «for denne ret at gjøre hr. Tomas Svendsen Scheen en kristelig og fornøielig afbed og erictering» og å gi til det norske kvæsthus 2 rdl. samt i omkostninger 4 rdl. Fra høsten 1696 synes han atter å ha vært ute av stillingen, av hvil ken grunn er übekjent; iallfall har Sevald Lein i den følgende tid fungert som lensmann, likeså i 1698, da Brun var bortreist. Vi får ien langt senere tid litt opplysning om hvordan det forholdt seg hermed, idet det på tinget den 4. mars 1740 ble opptatt forklaring om lens mannstollens størrelse og opprinnelse. Det opplystes da at tollen årlig var for soldaterlægder 1 bismerpund havre av hver stor gard og 1/2 bismerpund av de mindre. Om opprinnelsen til denne toll visste den daværende lensmann ikke annet enn at det ble sagt at der i for rige tider var en lensmann Nils Brun, som reiste for almuen ned til København med en underdanigst ansøkning til kongen, «hvorfor almuen undte ham saadan told som og andre lensmænd efter ham har nydt». På dragonkvarterene var tollen likedan til i 1728, da lensman nen ifølge kongelig foranstaltning ble tillagt toll og for ting- og natte
---- 381 Bind 2A --- hold av hvert stort kvarter 3 bismerpund, av et middels 2 og av de minste 1 bismerpund blandkorn, hvorav tredjedelen ble regnet som godtgjørelse for ting- og nattehold. Hvordan det nå enn forholder seg med opprinnelsen til lensmanns tollen, så synes det dog med sikkerhet å framgå av ovenstående at Nils Brun har vært hos kongen som supplikant på almuens vegne. Og da det er høyst sannsynlig at almuens supplik også har angått bønde nes forhold til øvrigheten, har reisen neppe bidratt til å gjøre Brun mer velsett av denne. Brun har sluttet som lensmann i 1698. Men seiv om han var ute av lensmannsstillingen, fortsatte striden med presten Scheen så lenge denne var i bygda og en stund etter. I begynnelsen av 1700-årene var kampen mellom dem blitt stående: Presten hadde fått både hjemtings og lagtingsdom over Brun for gjeld. Denne hadde til gjengjeld i et andragende han skrev for dragon Svend Olsen Heir, brukt noen for nærmelige uttalelser om presten, hvorfor denne stevnet ham til ekstra ting på Bjertnes i 1707. Samtidig var innstevnet Bruns døtre, Helvig og Kristine, fordi de en søndag ved kirken hadde ropt noen forskrek kelige injurier etter presten. Ingen av de innstevnte møtte, men fikk prompte sin dom, som for de to pikers vedkommende lød på en bot av «3 ganger 4 lod sølv, og ifald middel fattes, at slagis til kagen og bære sten af by». Det er — såvidt kjent — eneste gang straff en å bære sten av by er idømt noen i Verdal. Etter Sevald Leins død i 1706 har foged Jens Mogensen midlertidig konstituert Brun som lensmann, men fikk ikke stiftamtmannens appro basjon. Siden levde han som bonde på Haga, hvor han døde våren 1719, 80 år gammel. Fra datterdatteren, som ble gift med Baard Olsen Haga, nedstammer en slekt, som har vært på Haga til den seneste tid. (Se Haga.) Sevald Siurdsen Lein. 1698 —1706. Han var født på Lein den 12. februar 1652 og bodde der til sin død i 1706. Slekten har vært og er fremdeles meget utbredt både i Verdal og utenfor. Fra Sevalds bror, Hans Siurdsen Landstad, ned stammer prestefamilien Landstad, og fra dennes datter, Marit, som ble gift med lensmann Ole Jakobsen Lyng, stammer embets- og kjøp mannsfamilien Lyng. (Se stamtavlene Lein og Lyng.) To av Sevald Leins etterkommere har vært lensmenn i Verdal, nemlig hans sønnesønnssøn, Ole Sevaldsen Lerfald og dennes sønn, Halvor Olsen Hegstad.
---- 382 Bind 2A --- Antakelig har slekten bodd på Lein helt siden begynnelsen av 1600- årene, og det er etterkommere av samme slekt som bor der den dag i dag. Den er en av de Verdalsslekter man har best rede på, og dette skyldes i høy grad en liten notisbok, som nå er i Johannes Ingebrigtsen Husans besittelse, og som visstnok i sin tid er forært Sevald Lein med følgende tilegnelse: «Forsvar denne lille Bog som et pant paa en christelig og frugtbar Slegt.» På første side i denne bok har Sevald innført: «Anno 1617 d. 15 May er min kiere Moder Maridte Andersd. f. og baaren til Verden paa Gudding her i Verdalen af meget agtbare forældre.» I en gammel kopibok for sognepresten i Verdal står anført at hr. Christen var den første kapellan i bygda, senere vicepastor, og at han hadde to sønner, Anders og Arnt, som bodde på Gudding, og av skattemanntallene vet vi virkelig at oppsitterne på Gudding omkring 1620 het Anders og Arnt. Det er derfor sannsynlig at Sevald Lein var en sønnedattersønn av presten Kristen. Han har, som ovenfor nevnt, fungert som lensmann allerede i 1696 under Bruns fråvær eller suspensjon. Og under 12. oktober 1698 fikk han med stiftamtmannens approbasjon fogdens skriftlige tillatelse til å være lensmann «udj dend bortreiste og afligende forrige lensmand Niels Bruns sted», den er tinglest 26. januar 1699, hvoretter han har vært lensmann til sin død i 1706. Erik Paulsen Næs. 1706—ca. 1720. Han var formodentlig en sønn av den «Pofvel Erichs» som i folke tellingen av 1665 oppføres som sønn på Næs og da var 2 5 år gammel. Erik Paulsen kom i besittelse av Næs ved i slutten av 1690-årene å gifte seg med Ragnhild Ellingsdatter, som var enke etter Ole Iversen Næs og eide gården. (Se Næs.) Da hun var død i 1724, tok hennes sønn av første ekteskap Næs på odel, og Erik Paulsen bygslet Vestre Lerfald etter å ha giftet seg med enken på denne gard. Her døde han i 1732. Da Nils Brun i 1706 var blitt midlertidig beskikket som lensmann uten å få stiftamtmannens approbasjon, søkte E rik Paulsen Næs ombu det. I sin søknad av 9. november 1706 til stiftamtmannen anfører han at han bebor sin egen odelsgård, som er et bekvemt sted i sognet, og at han har søkt fogden om ombudet uten å bli antatt. Ved stift amtmannens resolusjon av 25. november jamme år fikk fogden ordre til å anta ham som bygdelensmann, «saasom jeg finder samme bekvem mere og roligere for almuen end den ad interim konstituerede Nils Brun», hvoretter fogden under 30. desember 1706 utstedte tillatelse for
---- 383 Bind 2A --- ham til å være lensmann i Nils Bruns sted; den er tinglest 27. januar 1707. Det ser ut til at han ikke har vært lensmann lenger enn omtrent til utgangen av 1719- Antakelig har det nettopp ved denne tid på grunn av krigen og den derav følgende store fattigdom og nød hverken har vært noe hyggelig eller innbringende arbeid å skjøtte ombudet. Ole Jakobsen Lyng. ca. 1720 —1735. Ole Jakobsen var fra By i Stod, hvor hans bror, Ingebngt Jakobsen By, var lensmann. Ole var i 1707 blitt gift med Beret Andersdatter Bjertnes. Etter hennes død ble han i 1723 gift med Marit Hansdatter Landstad, en brordatter av lensmann Sevald Lein. Han var da blitt lensmann, antakelig i 1720. Ved disse giftermål var han kommet i forbindelse med to av de mest formående slektene i bygda, endel midler hadde han vel også fått med sine hustruer. Han bodde på Søndre Lyng, som han kjøpte i 1722. I 1734 kjøpte han også Midt-Lyng, som han bygslet bort. (Se Lyng.) Han var en økonomisk velsituert mann, skjønt lensmannsombudet visstnok ikke kastet så svært meget av seg. Det var vanskelig å få inn det han skulle ha, særlig i årene nærmest etter krigen. Ved kongelig resolusjon av 10. desember 1719 var det bestemt, at lensmennene skulle ha av dragonkvarterene som av andre kvarterer overalt i Norge 1 kvarter blandkorn av hver fullgard og av de andre «ad advenant» (forholdsvis); men i skrivelse av 13. april 1722^ med deler foged Friis at lensmennene i Verdal og andre steder nå på 2 år ikke har kunnet få dette korn av dragonbøndene. Og i skrivelse av 30. september 1732 klager lensmann Lyng over restansene av dragon kvarterene i Verdal, hvoretter han fikk pålegg av stiftamtmannen om å innsende en spesifisert fortegnelse over restanser for årene 1720 til 1731, hvoretter det skulle bli bevilget ham å utpante. I 1733 fikk han endelig resolusjon for at hvis de som ennå sto til rest tross advarsel ikke hadde betalt innen 6 uker, skulle de utpantes. Blant lensmennenes plikter den gang var også å ta vare på arre stanter, hvorfor det på enhver lensmannsgård måtte være et rom, innrettet til å huse sådanne. Disse lensmannsarrester bød i alminnelig het ikke noen sikker varetekt for fangene, og det hendte derfor hyppig at de unnvek. En sådan begivenhet var indirekte årsak til lensmann Lyngs død: En finngutt hadde ved vådeskudd på jakt drept en gutt oppe i Helgådalen. Han ble satt under tiltale for drap, for hvilket han visst
---- 384 Bind 2A --- nok ble frikjent, men ble idømt en stor bot eller i mangel av betaling å hensettes på tukthuset. Etteråt dommen var falt, rømte han fra arresten. Lensmannen beko stet da først folk opp i Helgådalen for å lete etter ham. Siden dro han seiv til fjells for å finne ham. Fra denne tur kom han syk tilbake, og døde kort tid etter i november 1735. Ole Olsen Østvold. 1735 —1740. Han var fra Forbord i Skogn og var sersjant, da han etter krigen, antakelig i 1720 kom til Østvold, som han de første årene brukte for avgift. Bygselbrev fikk han først i 1729, skjønt han sikkert brukte gården i 1723. (Se Østvold.) Han ble konstituert i lensmannsombudet straks etter Ole Jakobsen Lyngs død i 1735; men da han allerede dengang var noe til års, fikk sønnen, Elias Olsen, brev på å være adjungert lensmann og å tiltre ombudet når faren gikk av. Det er utstedt av fogden og approbert av stiftamtmannen 4. april 1739. Elias Olsen Østvold. 17'40—1743. I mars 1740 betegnes Ole Olsen Østvold som «forrige lensmand». Da har han altså oppgitt stillingen og Elias overtatt den; men han hadde den ikke mange årene. Han var meget ung da han tiltrådte, bare 20 år, og han fikk vanskelige forhold å arbeide under, idet tiden 17 40—43 var en av de aller verste uårsperioder vi har hatt. Det er derfor rimelig at han på grunn av sin unge alder og de vanskelige forhold ikke har maktet lensmannsstillingen. Han sees ofte å ha vært i pengevanskeligheter, og dette er kanskje grunnen til at han har mattet oppgi stillingen. Et ganske pussig tilfelle forekom det første året han var lens mann: Ved et skifte på Fæby, hvor han var arving, deltok han som lensmann i administrasjonen av skiftet, men som arving måtte han på grunn av sin unge alder ha kurator. Elias kom i 1743 til Øvre Stiklestad og siden til Aksnes. (Se disse garder.) Jens Hanssen. 1743 —1748. Denne mann har rimeligvis tidligere vært embetskontorist og var vel neppe fra bygda, han har heller aldri brukt noen gard der. Han fikk brev på lensmannsombudet av fogden 28. desember 1743, appro
---- 385 Bind 2A --- bert av stiftamtmannen 25. januar 1744, men har neppe overtatt det før i slutten av 1745, idet han — såvidt kan sees — opptrer første gang som lensmann ved et skifte på Skjørdal i november dette år. I mellomtiden nevnes stadig Ole Larssen Minsaas som konstituert, eller «for lensmanden mødte Ole Larssen Minsaas». Jens Hanssen har vel nærmest fått lensmannsstillingen som en slags retrettpost, idet han under 6. februar 1744 har fått stiftamtmannens bevilling til å «skrive memorialer og repliqver for almuen og gaa i retten for dem». Han har med andre ord virket som prokurator. Fra slutten av 1745 har han seiv besørget lensmannsombudet, men synes da å ha vært noe gammel og atskillig sykelig. Fra 1747 av sees han jevnlig å ha hatt stedfortreder; til dels er det uttrykkelig bemerket at de fungerer «i den syge lensmands sted». Som stedfortreder fun gerte hyppigst Ole Larssen Minsaas, til dels også Ole Toresen Lund. Som lensmann synes han til dels å ha vært noe hardhendt: I 1748 er det innkommet klage over ham fra en Gjertrud Tomasdatter med en påtegning av presten, hvorav framgår at lensmannen «skal have noget haardt fremfaret og medhandlet den klagende tilligemed hendes mand til deres ruin og fordærvelse», hvorfor fogden fikk ordre til å undersøke saken. Den ble avgjort i minnelighet, og Gjertrud fikk oppreisning av lensmannen; men da hadde han allerede på grunn av alderdom og svakhet oppgitt stillingen, og fogden beskikket en annen. Jens Hanssen er dog vedblitt å bo i bygda. I 1749 sees han å ha møtt som lensmann i sin etterfølgers sted. Arnt Ellevsen Hallem. 1748—1762. Arnt Ellevsen var født på Søndre Minsaas i 1722, sønn av Ellev Hanssen Minsaas, som var bror av lensmann Ole Jakobsen Lyngs annen hustru. (Se stamtavlen Lein.) Han bygslet i 1751 Kjæran, men flyttet allerede i 1756 til Vestre Hallem, som han kjøpte i 1762. Han fikk konstitusjon som lensmann 31. juli, approbert 3. august 1748, og var i ombudet til sin død i 1762. Det siste år var han meget sykelig, og da har Ole Sevaldsen Lerfald, som siden ble lensmann, jevnlig møtt for ham. Arnt Ellevsen var en velstandsmann, og synes å ha vært en ideell lensmann. Det fins ingen merknad av noen art om hans embets førsel. (Se Minsaas, Kjæran og Hallem.)
---- 386 Bind 2A --- Georg Arnold Post. 1762—1766. Post hadde tidligere «konditioneret» hos Rasmus Brodersen Hagen på Maritvold. Der var han i 1758, da han sto offentlig skrifte for å ha besvangret Karen Siursdatter Lerfald, som tjente sammesteds. Bestalling som lensmann fikk han av stiftamtmann Rantzau 7. september 1762, men var i ombudet bare 4 år. I 1763 sees Peder Eklovaldet og hustru å ha skjelt og truet ham da han skulle eksekvere hos dem, og for dette er de blitt dømt til å betale 3 rdl. til de fattige og 3 rdl. til justiskassen eller i mangel av betaling lide korporlig straff etter forordningen av 6. desember 1742. Muligens er det økonomiske vanskeligheter som har gjort at han er sluttet som lensmann; for i den følgende tid sees han flere ganger å være stevnet for til dels ganske betydelige gjeldsposter. Han bodde i Verdal ennå i 1771; hva han tok seg til, er ukjent. Noen gard har han aldri brukt. Han var sønnesønnssønn av lensmann Sevald Lein, født på Stikle stad. 1.1739 bygslet han Mo, i 1745 kjøpte han halvparten av Vestre Lerfald, og i 1756 ble han eier av hele denne gard. Her døde han i ? ? (Se Mo og Lerfald og stamtavlen Lein.) Bestalling som lensmann fikk han av stiftamtmann Rantzau den 11. april 1766. De faste inntekter ved lensmannsombudet besto, etter hva det opplyses i en skrivelse av 25. juli 1772 fra stiftamtmannen, «f ra umindelig tid» i en toll på 2 bismerpund havre av hver gard på 11/2 spand og derover og 1 bismerpund av de mindre garder uten forskjell på om det var dragonkvarterer eller soldaterlægder. Ting holdstollen, som i eldre tider var forbundet med lensmannstollen, hvorfor lensmannen hadde å skaffe underhold for tingbetjentene, oppebares nå av fogden til like deling mellom ham og sorenskriveren, således at oppsitterne på garder på IV2 spand og derover betalte 16 skilling, på de mindre 8 skilling, hvorfor rettens betjenter seiv bekostet sitt underhold på tingene. Det skulle nå etableres en felles ordning for det hele amt, hvorfor stiftamtmannen i nevnte skrivelse anmodet fogdene om et forslag til utligning på gårdenes skyld. I 1775 fikk lensmennene en instruks, hva de hittil ikke hadde hatt, «hvorfor eenkelte ikke ved, hvad de har at iagttage, og andre tiltager sig for stor myndighed», skriver stiftamtmannen, som hadde utfer diget instruksen. Ennå var det ikke innløpet approbasjon på det inn
---- 387 Bind 2A --- sendte forslag til lønnsregulativ, hva han finner beklagelig, da lens mennene de fleste steder var så slett avlønnet at han fryktet for at de kunne komme til å frasi seg ombudet når de fikk seg forelagt en instruks uten noen lønnsregulering. Fogdene hadde ved inntredende ledighet møye med å få noen i stedet, og måtte til dels ta hvem de kunne få, uansett om de var skikket eller ikke. Ved et reskript av 1782 inntrådte det noen forbedring i lønns vilkårene. Lensmennene i Stjør- og Verdal ble heretter lønnet etter dette reskript og hadde dessuten sin lensmannstoll etter kgl. forord ning av 1. desember 1719- Først etter en bestemmelse av 1801 fikk de godtgjørelse for sine reiser i offentlige forretninger; den utgjorde dette år for Verdal 14 rdl. Ole Lerfald har etter alt å dømme vært en pålitelig og dyktig lens mann — økonomisk velsituert var han også. Det eneste som har vært å si på ham, står i forbindelse med de tidhgere nevnte forhold med lensmannsarrestene og ordningen med fangenes bevoktning. Hertil ble nemlig etter tur tilsagt distriktets bønder, som visstnok bare ugjerne tok dette pliktarbeid og ikke alltid tok det så nøye med bevokt ningen, ja det tør vel ikke være utelukket at de, når det gjaldt en nabo eller kjenning, ikke lot det mangle på en håndrekning til å flykte. I 1790 satt det en viktig fange i lensmannsarresten på Lerfald: Det var Anders Auskin, mistenkt og arrestert for mordet på Anders Grundan. Han rømte av arresten, og både lensmannen og de to vok tere, Haldo Halset og Haldo Bjørgan, ble tiltalt for å ha latt ham unnslippe. Lensmannen ble frikjent; men de to andre ble dømt til 2 måneders tukthus samt — da Anders atter var blitt grepet — å betale de ved pågripelsen forårsakede omkostninger, 6 rdl. Nå ble vaktholdet visstnok skjerpet endel; men Anders rømte atter dagen før han skulle føres til Trondheim, og ble aldri siden pågrepet. Dette var en alvorligere affære. Atter ble lensmannen og de to voktere stillet for retten, og av de framkomne forklaringer får vi god rede på hvordan det var tatt vare på fangen. Det ble ved forhøret framvist «en merkelig tyk træklods», hvori var fastslått en jernlenke med håndklave og lås, dessuten en bolt med klaver til begge føtter og dertil 2 lås med nøkler. I dette satt fangen lenket midt på gulvet på et loft over lensmannens dagligstue. De to lås ved bolten på føttene fantes åpnet uten å være beskadiget; men hengelåsen for håndklaven, hvormed høyre hand var fengslet, var uopplåst. Nøklene var alltid oppbevart i lensmannens kråskap i dag ligstuen, og til dette hadde han alltid nøklen seiv. 23
---- 388 Bind 2A --- Man lot en av vitnene prøve om han kunne få hånden ut av hånd klaven uten å låse den opp, hvilket også lot seg gjøre, om enn med noe bes vær. Nøkkel ville ha vært uten nytte for fangen, da en svær krampe til lenken, innslått i trestabben, måtte brytes opp med en jernstaur, før klaven kunne åpnes. Vaktmennene var Erik Hanssen Haug og Anders Bastiansen Myren. De var kommet til Lerfald søndag morgen, samme dag som Anders rømte. Lensmannen undersøkte da låsene og fant at de var i god stand. Vaktmennene oppholdt seg alltid i rommet hos arrestanten, «den ene ved hovedet, den anden ved fødderne». De merket ikke at han puslet med noe, bare at han skubbet seg for utøy «samt snudde og vendte sig i den anledning». Om aftenen ved tø 10, da det var skymt, kom lensmannen atter og etterså låsene samt bad dem passe nøye på. Etteråt han var gått, lukket de døren med et hengelås, Anders tok nøklen til seg, og Erik såtte seg på en kiste mot døren. Hittil synes det således å være gått fram med all den forsiktighet som kunne forlanges, når alle forhold tas i betraktning. Og dog kom skandalen: Henimot 12-tiden om natten forlangte arrestanten en bøtte « til sin fornødenhed». Anders gikk ut for å finne en sådan, og mens han var ute, sa arrestanten til Erik, at han hadde litt mat som vakten hadde gitt ham, og som ingen i huset måtte vite noe om, stående i en tom seng inne på loftet. Denne bad han Erik rekke seg, hva denne ikke syntes å kunne nekte ham. Men neppe hadde Erik fjernet seg fra døren, før arrestanten kastet av seg et åkle han hadde over seg, og i et sett var oppe, ute av døren og nede gjennom trappen, hvorpa han flyktet gjennom forstuen. Det ble øyeblikkelig slått alarm, og han ble forfulgt av både vakten og husets folk, men uten resultat. Det forrige vakthold bevitnet at lensmannen hadde ettersett jernene også dagen før arrestanten unnvek. De var da blitt tatt av ham for at han skulle få bytte linnet, og dette skjedde ved at krampen hvormed jernene var festet til treblokken, ble bendt opp med en jernstaur, og etterpå ble den slått inn igjen med en stor hammer. Etter hva her er opplyst, synes dommen å være temmelig hard: Vaktmennene ble under 27. september 1792 idømt tø års festnings arbeide og lensmannen til å ha sitt embete forbrudt. Retten fant at den forrige rømming burde ha oppfordret ham til å utvise all mulig omhu, og antok at arrestanten måtte ha blitt skjødesløst fengslet siste gang etter linnetbyttingen. At det var brakt nøkler, fantes ikke rime lig; for da måtte disse vært funnet. Videre fantes det forsømmelig å
---- 389 Bind 2A --- lete etter et sådant møbel som man på forhand burde vært forsynt med. «Man kunde banket paa gulvet og faat vækket folkene, som laa nedenunder.» Dommen er formodentlig blitt underkjent ved høyere rett. lallfall forble Ole Lerfald i lensmannsstillingen til i 1801, da han på grunn av høy alder frivillig oppga den. En direkte følge hadde dog disse begivenheter: På høsttinget i 1791 forestilte fogden den store uorden og de farlige følger av at det i det hele fogderi ikke fantes et ordentlig fangehus, hvorfor «delikventer gemenlig finder leilighed at undvige». Han foreslo at det i sentrum av fogderiet ble innrettet et arresthus, hvor slutteren kunne ha til hold. Almuen ansa dette heldig og erklærte seg enstemmig villig til å bidra. Men planen ble imidlertid ikke realisert denne gang. Halvor Olsen Hegstad. 1801 —1814. Han var sønn av den forrige lensmann, født på Lerfald i 1750. I 1780 kjøpte han Hegstad. Han fikk bestalling som lensmann av stiftamtmann grev Moltke 14. oktober 1801, men hadde da fungert som adjungert lensmann i over 20 år og iallfall i de senere år visstnok utført det meste av bestillingens arbeide. Allerede i 1780 skrev nemlig lensmann Lerfald til fogden, at han på grunn av tiltakende alderdom ikke så seg i stand til å betjene lensmannsombudet «med den aarvaagenhed og flid, som udfordres til kongens og landets sande tjenestes befordring», hvorfor han søkte om at sønnen, som i noen tid troligen hadde gått ham til hande, måtte beskikkes til adjungert lensmann og siden anset tes fast i stillingen når den ble ledig. Dette ble innvilget ved stift amtmannens skrivelse av 22. september 1780, «hvorimod han for bindes til at være Hans kongelige Majestets, vor allernaadigste arveherre og konge Christian VII, samt efterkommere i regjeringen huld og tro og ellers i alle maader saaledes skikke og forholde sig, som det en ærekjær og redelig lensmand vel egner og anstaar, alt efter den ed, han for mig idag aflagt og svoret haver». Som ovenfor nevnt frasa Ole Lerfald seg i 1801 ombudet, hvor etter sønnen overtok det på endel mellom dem avtalte vilkår. Han forpliktes i beskikkelsen til at «efterkomme de mellem ham og fade ren omforenede vilkaar, at stille fogden kaution for oppebørsler og sig saaledes skikke og forholde, som det en ærekjær lensmand vel egner og anstaar». Det framgår videre av beskikkelsesdokumentet at
---- 390 Bind 2A --- han i sin funksjonstid som adjunkert lensmann har gitt bevis på duelighet og godt forhold. Også Halvor Hegstad hadde atskillig bryderi i anledning av de vanlige historier med lensmannsarrestene. I 1809 rømte det en fange, likeså i 1811 og i 1812 to. For dette er da både vaktmennene og lensmannen blitt satt under tiltale, og de første idømt bøter og omkost ninger, mens lensmannen er blitt frikjent. Det synes forresten som om man ved denne tid fortrinsvis har benyttet gamle folk til vakthold, og det er jo ganske rimelig at dette pliktarbeide til sine tider har mattet vært en besværlig byrde for dem som hadde arbeide å utføre hjemme. En litt pussig historie fra Hegstads siste tid som lensmann gir et ganske godt innblikk i forholdene ved lensmannsarresten: To piker som satt i arresten, hadde mishandlet vaktmannen. Denne forklarte at da han kom for å overta vaktholdet, fant han pikene ute på lensmannens åker, uten fangejern, beskjeftiget med å skjære potet gras. Dette tyder jo på ganske gemyttlige fengselsforhold, som ikke ble mindre gemyttlige ved at vaktmannen gikk sin vei i sitt eget ærend. Da han kom tilbake, passet fangene sitt arbeid som før, men noe av maten hans var forsvunnet, og den beskyldte han dem for å ha tatt. Slik beskyldning ville ikke disse la sitte på seg. De tok vakt mannen i nakken, ja truet endog med å hente en kjepp og banke ham med, så lensmannen seiv måtte komme og skille dem ad. Det ble opplyst at lensmannen ikke hadde bedt fangene om å skjære potetgras — de gjorde det av egen drift. Halvor Hegstad sluttet som lensmann i 1814. I 1826 overdro han gården til sin ugifte datter og døde som kårmann i 1831. Han hadde da bodd på Hegstad i 51 år og arbeidet som lensmann i 34 år. Karl Fredrik Bentsen. 1814—1818. I Berlingske Tidende, København, etterlyser en fortvilet far i 1798 sin sønn, som er rømt sammen med en venn. Begge var i 20-års alderen. Den nevnte vennen var Jørgen Ditlev Kjerulf, som fra nå av kaller seg Carl Fredrik Bentsen, og som fra 1814—18 var lens mann i Verdal. — Det viser seg at de to rømlingene har tatt veien til Sverige. Den etterlyste vender hjem igjen, men Kjerulf hører vi ikke noe mer om før han i 1807 dukker opp i Trøndelag. I etter lysingen skildres Kjerulf som en vakker, ung mann. Men «over
---- 391 Bind 2A --- spændte og romantiske Forestillinger Laae dybt i denne Ynglings Karacter; han var falden i en smærtelig Sygdom — mange udgivter til Medicamenter og siet Pleie; ingen Trøst. — Siden hans Udvandring har ingen stemme forsøgt at kalde ham tilbage; hans Fader ikke mere i Live». — Av dette kan en kanskje slutte at gjeld og depresjon etter sykdommen er de vik tigste årsaker til at Bentsen forlot Danmark. — Fra 1798—1807 vet vi ingenting om ham, men det er grunn til å tro at han i Sverige må ha tjent iallfall en tid i hæren. I 1807 er han altså å finne i Trøndelag. Kanskje kan dette ha sammenheng med den Karl Fredrik Bentsen. truende fare for krig som da oppsto mellom Sverige og hans tidhgere fedreland, og som i 1808 virkelig førte til krig mellom de to land. Hva utdanning han hadde skaffet seg før han forlot Danmark, vet vi ikke noe sikkert om. Til han var 14 år levde han hjemme i Jylland, hvor hans far var forpakter på en gard i nærheten av Veile. Så drog han til København, hvor han bodde hos en onkel som var lærer ved Søecadetacademiet. Hos ham kan han ha fått en del privat under visning, men vi vet ingenting om det. Han ble imidlertid, da han i 1807 kom til Trøndelag, underoffiser ved Trondhjemske Dragon regiment, og etter sin korte lensmannspenode gikk han på ny inn i hærtjenesten, nå som korpsskriver og cverjegermester. Han nevnes i 1822 ien liste over «udmerkede Subjecter i Underofficersklassen». Det opplyses her at Bentsen har god kunnskap i det tyske språk og «i det franske, saavidt at han oversætter av dette i det norske Sprog. Han er temmelig hjemme i Mathematikken, Historie og Geographi og ikke uerfaren i det juridiske, dog uden deri at være examineret». —• Disse kunnskaper må han vel på en eller annen måte helst ha fått før han rømte til Sverige. Men militær øving og militære kunn skaper må han vel ha skaffet seg i Sverige — ferdigheter som senere kunne gjøre ham brukbar som underoffiser. Som lensmann skaffet han seg et ganske stort bibliotek på 300 —400 bind (vesentlig jus og historie). Dette kunne nok peke i retning av at han hadde både kunnskaper og sterke boklige interesser. Likevel
---- 392 Bind 2A --- forteller disse bøkene kanskje ikke så svært mye om Bentsens anlegg og interesser. Biblioteket omfattet iallfall en del litteratur som Bent sen neppe kunne ha forutsetninger for å ha nytte av, således latinske forelesninger over juridiske emner, og også ellers atskillige verker som han ikke kan ha kjøpt fordi det særlig interesserte ham. Det kan være grunn til å tro at han har kjøpt mesteparten etter en avdød juridisk embetsmann — et billig leilighetskjøp, som ikke forteller stort om hans åndelige appetitt. ■ —■ Likevel er det ikke tvil om at han har skaffet seg en del kunnskaper i ungdommen før han rømte fra Danmark. Etterlatte brev viser også en fast og god handskrift og betydelig evne til å ordlegge seg lett og sikkert skriftlig. I 1814 ble han da lensmann i Verdal, samtidig som han overtok forpaktningen av nordre Lyng. Han måtte da låne et temmelig stort beløp, og han har nå tydeligvis tatt til å leve over evne; han har kjøpt verdifullt innbo, han har latt seg og sin kone male, og han er blitt noe henfallen til drikk, vesentlig på grunn av dårlig selskap; (som det står i en attest). Fra 1817 begynner fogden å purre ham for oppgjør for skatterestanser og for andre ombudsforretninger, men det synes ikke å ha hjulpet. Det ble en betydelig kassemangel, og det endte med at Bentsen ble frådømt lensmannsombudet i 1818. I saken mot ham nevnes flere ting som nok kunne tale til hans unn skyldning: dårlig kontroll, personlig vanskelig økonomi og lite penger mellom folk, så de private gjøremål, som skulle utgjøre en vesentlig del av en lensmanns inntekter, lite eller ingenting kastet av seg. I 1820 trådte Bentsen påny inn i armeen, men bare for noen få år. Fra 1824 til sin død i 1838 levde han på Ørmælen uten noe fast arbeid, førte regnskaper for kjøpmennene på Verdalsøra, skrev doku menter m. m. Men svært mye kan dette arbeidet neppe ha kastet av seg. Gutten med de «overspente og romantiske forestillinger» synes aldri å ha utviklet seg til noe solid pliktmenneske, han har neppe vært noen sterk karakter, men såvidt en kan skjønne, heller ikke noe vanlig dusinmenneske. Eggert Martinus Rossing. 1821 —1822. Rossing var født 1791 i Tolga, hvor faren var gårdbruker, kom 8 år gammel inn på Trondhjems latinskole, hvor han gikk i 4 år. Senere var han på kontoret hos foged Barth, sorenskriver Hammer og amtmennene Rafn og Elster, inntil han 26. januar 1821 ble beskik ket til lensmann i Verdal. Han ble suspendert allerede i 1822, da
---- 393 Bind 2A --- Peder Strand Rygh. Hieronimus Heyerdahl Wessel. han ikke kunne skaffe sikkerhet for oppebørslerne. Siden bodde han flere år i Verdal, og ernærte seg dels ved jordbruk, dels ved utførelse av små kommisjoner. I 1829 losjerte han på Lille Trygstad. Peder Lassesen Støp. 1822—1828. Han var født i 1784 av foreldre seigneur Lasse Støp og Megtel Glogers, datter av orgelbygger Glogers. Hun bodde på Verdalsøra (på Fæbyvaldet). Han var fra sin spedeste alder hos en husmannskone i Verdal i 4 år, deretter hos handelsmann Einarsen på Levanger i 10 år. Så kom han på kontoret hos foged Lind, hvor han var til dennes død 25. januar 1816, ble konstituert foged under ledigheten og var siden på kontoret hos foged Aarestrup. I 1822 ble han konstituert og den 17. april 1824 fast beskikket som lensmann i Verdal. Ved amtets ordre av 13. desember 1828 ble han suspendert på grunn av mangel fullt regnskap over offentlige oppebørsler og uetterrettelig ombuds førsel og ved dom av 10. august 1830 avsatt fra stillingen. Peder Strand Rygh. 1832—1868. Se under Haug i b. 111.
---- 394 Bind 2A --- Hieronimus Heyerdahl Wessel. 1869 —1910. f. 1834 i Trondheim av foreldre overtollbetjent Theodor Wessel og h. Rebekka Georgine Dortea Heyerdahl. Sin ungdom tilbrakte han for det meste i Nordland og Finnmark. Først som sjømann, og siden som handelsbetjent hos en kjøpmann Muller for en årslønn av 400 kr. I 1862 ble han ansatt som lensmann i Vardø og omliggende landdistrikt, og fra 1869 lensmann i Verdal. Wessel var vel 3 alen høy og sterkbygget, en staselig og pen mann som det sto både age og respekt av. Han trengte ikke bruke mange ord for å bli hørt. Men under det sterke og robuste ytre var det et følsomt og mykt hjertelag, som stadig ga seg utslag i gode råd og hjelp til dem som hadde det vanskelig. Wessel hadde en übegrenset tillit i bygda, og hadde nærsagt alle tillitsverv, bl. a. var han medlem av herredstyret i 30 år, medlem av forstanderskapet for Verdal sparebank fra 1896 —1911 og i en årrekke forstanderskapets ordfører. Han var også medlem av den komite som underhandlet med Verdalsbrukets eiere om kjøp av godset. Revisor i banken fra 1879 —1912. For sine mange fortjenester ble han tildelt Borgerdådsmedaljen. Ut fra sin stilling fikk han et grundig kjennskap til folk og for hold i kommunen. Dette førte til at han ordnet sitt arbeid og sin omgang med folk så alt gikk for seg på en lun og fredelig måte. Han hadde i alle saker imot å gå til sterke midler. Wessel var en festlig taler og sanger. Mange vil minnes hans vakre fyldige basstemme fra gudstjenesten i kirken, der han sj elden var fraværende. Han var så representativ, og der det skulle foregå noe som tok seg ut, kunne han ikke unnværes, og der han kom, var alltid fest og høytid omkring ham. Et par år etter han tok avskjed, flyttet han til Oslo og døde der 8. november 1917. Gift 1864 med Hanna Bergitte Gjæver, f. i Tromsø 1840, død i Oslo 1919. Wessels ættetavle: Wessel von Kampen — borger i Bergen 1593. Jon Wessel — bodde i Trondheim 1620. Henrik Jansen Wessel — borger i Bergen 1646. Jon Wessel, f. 1646, død 1682, eier av Ringve gard, gift 1671 Maren Schøller. Christopher Wessel, f. 1674, d. 1754, sogneprest til Bjørnør og Tordenskjolds bror.
---- 395 Bind 2A --- Jon Manus Olsen Snui. Rudolf Magnus Holm vik. Andreas Bredal Wessel, f. 1714, d. 1798 i Åfjord. Gift med Dorotea Tostrop. Peter Bredal Wessel, f. 1760, d. 1842, sogneprest til Stod, gift med Vivike Jelstrup 1766—1819. Teodor Wessel, f. 1802, d. 1870. Sjømann og toller, gift med Rebekka Georgine Dorotea Heyerdahl. Hieranimus Heyerdal Wessel, lensmann i Verdal, f. 1834, d. 1917, gift med Hanna Bergitte Gjæver, f. 1840, d. 1919. Rudolf Magnus Holmvik. 1910—1938. Han ble født på Holmvik i Beitstad 10. november 1868 av foreldre gårdbmker Rafael Pedersen Holmvik fra Ertsås og hustru Bolette Pedersdatter Holmvik. Eksamen ved Trondhjemske brigades underoffiserskole 1888. Sersjant ved Innh. batalion i 18 år. Betjent hos lensmann Wessel i Verdal fra 1892 til 1910. Beskikket til lensmann i Verdal 25. juni 1910. Innehaver av Håkon VII kroningsmedalje II og Kongens fortjenst medalje i sølv. Gift 1. gang 1897 med Gusta Marie Gran (f. 1869, d. 1902), gift 2. gang 7. april 1905 med Inga Berntine Rygh, født på Haug i Ver dal 20. august 18S0 av foreldre Oluf Johannessen Rygh (f. 1848, d. 1914) og hustru Louise Olsdatter Høilo (f. 1848, d. 1928).
---- 396 Bind 2A --- Barn i 1. ekteskap: Johan, 1898. I 2. ekteskap: Morten Kristian, f. 1907 og Sara Louise, f. 1912. Lensmann Holmvik var medlem av Verdal herredstyre i to perioder, således under den periode da kommunen kjøpte Værdalsgodset og likeså da godset ble solgt til det nye A/S Verdalsbruket. Han var medlem og formann i likningsnemnda samt medlem og formann for overlikningsnemnda fra 1908 —1928. I Verdal Sparebank var han medlem av forstanderskapet fra 1908, hvorav som ordfører fra 1911 —1927. Han var medlem av bankens kontrollkomité fra 1909 —1927, da han ble innvalgt i direksjonen hvor han satt til 1939- Avskjed ved aldersgrensen 10. november 1938. Død 26. april 1939 på sin eiendomsgård Frydenlund. Jon Manus Olsen Suul. 1938 —1955. Han ble født 12. august 1884 på ættegarden Sulstua i Verdal av foreldre gårdbruker, skyss-stasjonsholder og poståpner Ola Nilsen Suul og hustru Elen Anna Ellevsdatter Indahl. Her vokste han opp inntil han i 12-årsalderen sammen med foreldrene våren 1896 flyttet til Sandvika fjellstue, hvor hans far ble fjellstuemann. Hans skolegang var årlig 12 ukers samlet folkeskole i Sul. Han ble konfirmert i Vuku kirke 1899. Inntil den tid var han gjeter i syv sommere i Sul og Sandvika. Siden var han i gards- og skogsarbeid og var dessuten med på fjellslått, fisking, jakt og fangst som også hørte gårdslivet til. Faren Ola Suul var «hag med kniven på tre». Dette anlegg hadde sønnene arvet og om kveldene og i fristundene var guttene ofte sam men med faren i arbeid med å lage auser og andre ting av tre, som delvis ble utskåret eller brandmalt. Vinteren 1902 —03 gikk han to måneders fortsettelsesskole på Ekle. Våren 1904 gikk han inn på Trondhjems Brigades Underoffisersskole og uteksaminertes med fin eksamen høsten 1907. I de tre påfølgende år tjenstgjorde han som korporal under ekser sisen og ellers var han med i gardsarbeidet i Sandvika og på tøm merhogst. I 1910 ble han ansatt som betjent hos lensmannen i Verdal, i 1913 forfremmet ril ulønnet sersjant og samme år ansatt som fastlønnet sersjant ved 5. hjulrytterkompani. Han ble i 1916 forflyttet til Nord- Trøndelag Infanteriregiment nr. 13 og forfremmet til offiser som fenrik 1930 og senere løytnant i organisasjonsmessig stilling 1931,
---- 397 Bind 2A --- men var dessuten lensmannsbetjent. Han søkte avskjed som offiser da han i 1938 ble ansatt som lensmann i Verdal. I 40-årsalderen tok han i småstundene opp sin gamle hobby med treskj æring og begynte med billedskj æring. Motivene som han har tatt fra historien og slektstradisjonen, har han gjengitt i originale og karakteristiske trerelieffer på veggtavler og gjenstander dels i sitt eget hus Jonsvoll på Verdalsøra, dels også på sin fedrenegård Sulstua. Andre av hans arbeider, som han har gitt som gåver, finnes på Sund Folkehøgskule, i Vuku kirke (døpefont) i Stiklestad kirke (utført under restaureringen), samt på Island. Forøvrig har han utført flere veggmalerier og skulpturer. En del av arbeidene har vært på utstillinger både lokale som på Stiklestad 1930, Levanger 1936, Steinkjer 1950, men også på Trøn delagsutstillingen i jubileumsåret 1930, hvor de ble prisbelønnet med høgste pris. Av interesse for historisk forskning har han gitt en del bidrag til Verdalsboka, således om gamle stier og kløvjeveier i Verdal og om senere anlagte kjøreveier. For assistanse og historisk forskning fikk han i 1948 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnejetong i sølv som belønning for sitt arbeid. Lensmann Suul har også vært en interessert og aktiv sanger i Verdal mannskor i mange år. I 1925 tok han opptaket til å stifte Stiklestad kyrkjesongkor, som i 1930 utførte en viktig oppgave under Olsok festlighetene. Han var aktivt medlem i mange år og har senere støttet koret. Av interesse for skisporten tok han i 1934 opptaket til «Arnljot Gelline-rennet» som et trøndsk-jamtsk høgfjellsrenn og støttet såvel dette renn som «Vargkoll-rennet». Også annen idrett har han støttet, således skytterlaget i ungdomsgrenda. Han tok opptaket til sogespelet «Føre slaget», som ble forfattet og forært verdalingene av Olav Gullvåg med musikk av Paul Okken haug. Som formann i hovednemnda for spelet fikk han med stor tilslutning fra bygdefolk oppført dette på Stiklestad i 1954 og fikk da samtidig reist en minnestein over kong Olav ved Olskjelda i Sul. Lensmann Suul har skrevet flere lokalhistoriske utredninger, som er utkommet i årbøkene for Verdal historielag, hvor han er styre medlem. Han var i likningsnemnda i en periode og dens formann i to år. Han har siden 1939 vært medlem av direksjonen for Verdal spare bank, fra 1938 medlem av Stiklestadnemnda og fra 1946 medlem
---- 398 Bind 2A --- av rådet for Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag. Under siste krig assisterte han etter fullført mobilisering den norske troppekommando før og under kampene ved Verdalsøra i april 1940. Etter en kortere undvikelse etter de norske troppers retrett fortsatte han som lensmann inntil han i 1943 ble arrestert av akku pasjonsmakten, avsatt som lens mann av NS-ministeren og satt i tysk fangenskap på Falstad. Ved frigj øringen 1945 ble han straks av de norske myndigheter satt til tjenesten igjen. Øystein Brann Lensmann Suul er foruten de før nevnte prisbelønninger tildelt disse hederstegn: Kroningsmedaljen 11, Krigsdeltakermedaljen, Kon gens fortjenestmedalje i gull, «Jåmthelandia»-medaljen i gull, samt flere diplomer. Han ble i 1913 gift med telefonbestyrerinne Laura Othelie Olufs datter Rygh (datter av Oluf Johannessen Rygh og hustru Louise Ols datter Høilo) og har 7 barn. Øystein Brønn født 24. april 1906 i Fredrikstad av foreldre lensmann Hans Henrik Grundt Brønn og hustru Inga Marie Thoresen. Realartium i Fredrikstad 1925. Juridisk embetseksamen 1930. Ekstraordinær dommerfullmektig ved Fredrikstad byfogdembete 1931 —1932, fullmektig hos høyesterettsadvokatene Wilberg og Wilberg i Fredrikstad 1932 —35 og 1938 —42. Politifullmektig ved Inntrøn delag politidistrikt 1942 —1955 da han ble ansatt som lensmann i Verdal. Gift 1942 med Lovise Bornø, født 15. mars 1907, datter av kjøp mann Mikal Bornø.
---- 399 Bind 2A --- JORDBRUK I VERDAL Av lektor E. Musum Noen egentlig landbruksstatistikk hadde man ikke her i landet før i 1830-årene, da grunnlaget for den senere gjeldende ordning ble lagt. Dette skjedde ved at det ble påbudt regelmessige, mer utførlige innberetninger gjennom embetsverket (amtmennenes femårsberetnin ger) om næringsveienes tilstand. Ved siden herav ble det anordnet alminnelige tellinger vedrørende jordbruk og fedrift. Den første av disse ble holdt høsten 1835. Men man har dog også før den tid atskillig landbruksstatistisk materiale, innsamlet i skatteøyemed, som belyser forskjellige sider av landbruket. Dette er visstnok i mange henseender mangelfullt, men dog av atskillig betydning for studiet av vår eldre landbrukshistorie. Av sådant materiale, som nærværende framstilling vil gjøre bruk av, kan nevnes tienderegistrene fra begynnelsen av 1600-årene, kveg skattmanntallet av 1657, prestenes innberetning av 1664 om fienden og matrikuleringsarbeidene av 1669 og 1723. I den nybygningstid som fulgte etter 1814, kom man snart til å føle savnet av et mer inngående kjennskap til landets økonomiske forhold, særlig dets forskjellige næringsveiers tilstand. Det meldte seg imidlertid så mange andre krav, som la beslag på de sparsomme krefter at det gikk ennå 20 år før en egentlig landbruksstatistikk ble grunnlagt. En vesentlig medvirkende årsak til at dette skjedde, var den tvingende nødvendighet av en ny skyldsetning til avløsning av den tidligere, som i sine hovedtrekk hadde vært gjeldende i flere hundre år. Det har dog i mellomtiden vært tilløp til med liten bekostning å skape en landbruksstatistikk. Allerede i 1700-årene — rimeligvis som en følge av de fryktelige uår 1740 —42 — hadde rente kammeret gitt forskrifter om avgivelse av høstberetninger. Disse er nærmere bestemt ved 4. departements sirkulære av 20. januar 1816 og finansdepartementets sirkulære av 22. desember 1826 og pålegger amtmennene ved utgangen av hvert års juli måned å avgi innberet ning om utsiktene for korn- og høyhøsten i amtet og innen midten av
---- 400 Bind 2A --- oktober å innberette om høstens utfall. Innberetningene er avfattet i alminnelige uttrykk, idet det ikke var stilt noe krav om tallmessige angivelser. Deres oppgåver er i nærværende verk vesentlig bare benyttet i avsnittet «Åringer i Trøndelag». Sirkulæret av 20. januar 1816, nærmere bestemt ved kgl. resol. av 22. desember 1826, påla også amtmennene hvert kvartal innen midten av månedene februar, mai, august og november å sende inn beretning om markedsprisene på de forskjellige kornvarer og poteter. Vi har også en meget eldre angivelse av priser på landbruksproduk tet nemlig kapitelstakstene, en ved offentlig foranstaltning fram kommet verdiansettelse av de forskjellige slags kornvarer m. v., som skulle gjelde ved erleggelsen av forskjellige offentlige ytelser, som opprinnelig var ansatt i varer, men siden var gått over til å bli erlagt i penger. Regler for fastsettelse av kapitelstaksten finnes i Norske lov av 1687 og ble nøyere fastsatt ved senere bestemmelser, bl. a. lov av 14. juni 1816. Jordbruket har fra eldgammel tid vært Verdals viktigste nærings vei, og bygda har alltid vært regnet og regnes ennå for en av det nordenfj elske Norges aller beste kornbygder. Jordarten er i de lavere deler av bygda for den aller vesentligste del fin sandmuld. Undergrun nen er her for det meste grovere sand eller aur og i større dybde leir. Denne jord, som utgjør størstedelen av Stiklestad og Vinne sogns åker- og england, er fortrinlig skikket så vel til dyrkning av de fleste kornsorter som rotfrukter av forskjellig slags. Den framherskende jordart i de øvrige strøk av bygda, Vuku og Leksdalen, er leir. Dog er her så vel jordoverflaten som undergrunnen ofte i ganske kort avstand høyst forskjellig, idet de går over fra mer eller mindre stiv leir til fin sandjord eller endog grov, sandblandet aur. Disse så alminnelige vekslinger av jordbunnen i denne del av bygda er en følge av de jordskred som her har funnet sted gjennom lange tidsrom. Denne jordbunn er visstnok vel skikket både til åker og eng; dessuten har den mer leirblandede jord den fordel framfor de flate og mer sandholdige strekninger i bygda at den bedre enn disse fastholder gjødningsstoffene og således i lengre tid med fordel kan dyrkes til eng uten gjødsling. Men da jorda her i alminnelighet er bakket, ofte endog meget bratt, blir den i større eller mindre grad besværlig å drive. I det hele er Verdals jord usedvanlig fruktbar og skikket til dyrk ing. Den er visstnok også blitt ryddet og dyrket i meget gammel tid.
---- 401 Bind 2A --- Ryddingen har allerede i eldgammel tid strakt seg omtrent til de samme strøk av bygda som nå er dyrket og bebodd. Således finner vi graver fra vikingtiden på et så vidt avsides sted som Sætran, og av sagaene vet vi at Sul var dyrket og bebodd på Olav den helliges tid. Bare Helgådalen ovenfor Elnes synes først å være ryddet så sent som i 1600-årene, dens øverste del fra Helgåsen til Brattasen visstnok først etter midten av århundret. Av Olav den helliges saga synes å framgå at man i den tid har dyrket korn på Sul. lallfall må det ha vært et mildere klima; nå for tiden gjør man ikke regning på årsikkert å få modent bygg der. Det er forresten av flere historikere framholdt at en klimatforandring må ha foregått i løpet av middelalderen, ja enkelte har endog villet søke grunnen til Norges økonomiske og politiske nedgang ved middel alderens slutning i denne. De eldste faktiske opplysninger om jordbruk her nordenfjells har vi i den eldre frostatingslov, som gir en del regler for Jordens behand ling. At det har vært nødvendig for lovgivningen å gripe inn på dette område har sin grunn i at storparten av jordegodset ikke bruktes av eierne (de skulle nok ha visst å bruke jorda på den heldigste måte), men allerede dengang bygsledes bort til leilendinger på åre mål, hvilket nok kunne nødvendiggjore lovbestemmelser for å for hindre rovdrift og for å sikre den følgende leilending mot å overta jorda i altfor vandreven tilstand. Frostatingslovens XIII, 1, som for øvrig utelukkende tar sikte på bygslet jord, har følgende bestemmelse: «En fjerdedel av jorda skal han legge i trø (brakk) og tilsa den, om han vil, med vinterrug. Og er den gjerdet om, skal han ha alt om høsten hvis han fråflytter. Men er det ikke gjerdet om, skal han ikke ha annet enn erstatning for utsæd. . . . All vintermøkken skal legges i trøa, der hvor det er ugjødslet, unntaken fra den ene natt, da han farer bort morgenen etter. Men hvis trøa er gjødslet, skal den legges der hvor det mest trenges, og sanne det med sin ed hvis landdrotten vil.» Bestemmelsen er omtrent ordlydende opptatt i Magnus Lagabøters landslov, landsleiebolken kap. 9, som lyder (Tarangers oversettelse): «Men av jorden skal en fjerdedel lægges i trod (brak). Al vinter møken skal lægges i troden der, hvor det er ugjødslet, undtagen fra den ene nat, da han farer bort morgenen efter. Men om troden er gjødslet, da skal man føre den dit, hvor det mest trænges, og han kan sande det med sin ed, om jorddrotten vil. Men om han ikke vil
---- 402 Bind 2A --- sverge, da erstatte han al skaden efter 6 skjønsomme mænds takst til den, som tilflytter jorden, om han har behandlet den ulovlig. Men om en mand såar vinterrug der, hvor der før er aker, og han saa fråflytter jorden, skal han siet intet ha derav. Men om han spader op vold dertil indengards, skal han ha sit frøkorn erstattet. Men om han spader op utengards og gjærder det ind, skal de ha halvdelen hver, den som saadde og den, som tilflytter jorden.» Det framgår herav, at man la fjerdeparten av innmarka brakk ved å gjøre den til kreaturtrø. (Det oldnorske ord trøS er det samme som vårt dialektord trø og betyr egentlig et opptråkket stykke mark, en kvegfold, hvor kreaturene drives inn, jfr. nautatrøS.) Da man imidlertid hertil benyttet den innhegnede brakkmark, som ble gjødslet nettopp ved at kreaturene ble drevet inn på den, gikk ordet over til også å betegne brakkmark. Hvor mange år man har brukt jorda som trø, før man la den ut til åker, sier loven intet om. Det synes som om man har søkt å opp muntre rugavlen ved bestemmelsen om at hvis man sådde vinterrug i en innhegnet trø, fikk man avlingen høsten etter seiv om man var fråflyttet. Om jordbruksredskapene i denne tid gis bare sparsomme antyd - ninger. Landslovens uttrykk synes å tyde på at man spadde (ikke pløyde) opp voll som skulle legges ut til åker. Det er vel også rime lig at den tids plogredskap ikke egnet seg til å bearbeide stiv jord med, men bare kunne brukes på gammel åker. Rimeligvis har det vært en venstreplog med treveltefjel. Hakka er et gammelt redskap: Blant steinalderfunn fra Verdal er flere store dobbelthakker, som rimeligvis har vært brukt t'l jordarbeid. Det første dokument som kan sies å inneholde statistiske opplys ninger av noen betydning for vårt jordbruk, er den trondhjemske reformats av 1588. Den var egentlig et reglement for gudstjenestens avholdelse i stiftets forskjellige kirker, men inneholdt tillike opp gåver over: a) hvor mange bønder og husmenn det fantes i hvert sogn, b) hva prestetienden omtrent kunne utgjøre i hvert prestegjeld, c) hvor mange melkekyr prestegården hadde, for noen prestegårders vedkommende (dog ikke Verdal) også hvor mange ungnaut, d) hvor mange tønner korn der «kan saaes til prestegaarden.» Sammenlignes dette med oppgaven fra tellingen i 1835, som opp fører for prestegården iy 2 tønne rug, 7 tønner bygg, 45 tønner havre
---- 403 Bind 2A --- eller tilsammen 5 tønne kornutsæd, så sees at utsæden på preste gården i de ca. 250 år fra 1588 til 1835 er steget med 78,3 %. Kunne man nå forutsete at stigningen i hele bygda prosentvis var den samme som på prestegården, så ville man heri ha et middel til å beregne utsæden og dermed tilnærmelsesvis avlingen for bygda i 1588. Utsæden i 1835 var 3061 tønner korn. Forutsetter vi at dette betegner en stigning på 78,3 %, så må den i 1588 ha vært 1717 tønner. Forutsetter vi videre etter tiendeangivelsen i 1664, at l/ 3 av avlingen var bygg og % havre, samt etter oppgåvene fra 1723 at bygget ga 4,76 og havren 2,25 fold, så skulle etter dette utsæ den 1588 ha vært 328 tønner bygg og 1389 tønner havre, og avlingen 1362 tønner bygg og 3124 tønner havre eller i alt 4686 tønner korn. Dette er imidlertid visstnok ikke riktig. Sannsynligheten taler for at den samlede kornutsæd i bygda i dette tidsrom er vokset sterkere enn prestegårdens, og at således utsæden i 1588 har vært mindre enn ovenfor beregnet. På den annen side tør foldigheten og dermed avlin gen være for liten. Beregning av kornavlingen i eldre tid må skje på grunnlag av tiendeangivelsene, skjønt disse visstnok ofte var lite pålitelige. Tien den skulle utgjøre en tiendedel av avlingen og deltes opprinnelig i 4 parter, mellom kongen, kirken og presten, den fjerde part, bonde iodden, skulle egentlig tilfalle de fattige. Men på det koncilium som under erkebiskop Aslak Bolts presidium holdes i Oslo i 1436, ble det gjort til plikt for biskopene å holde et antall «klerker» ved et universitet, og til hjelp herved skulle de ha halvdelen av bondelodden. Ved reformasjonens innførelse ble det i kirkeordinantsen av 1539 fastsatt at tienden skulle være en tiendedel av avlingen og deles mel lom kongen, kirken og presten. Senere fikk dog almuen etter recessen av 1578 løfte om å beholde en fjerdedel av tienden (bondelodden) til underholdning for sine fattige. Kristian IV kirkeordinants av 1607 gjentok imidlertid den eldre ordinants' fordelingsregel, og denne ble gjeldende siden. I matrikuleringsarbeidene av 1665 og 1723 forutsettes det ganske bestemt, både at tienden skal være en tiende part av avlingen, og at den bare skal deles i 3 deler, nemlig mellom kongen, kirken og presten. Ifølge reformatsen av 1589 utgjorde prestetienden for Verdal liksom for Skogn 100 tønner. Dette tall er tydeligvis avrundet og betegner dessuten visstnok et gjennomsnitt for flere år. Den hele 26
---- 404 Bind 2A --- tiende var altså 400 tønner, idet man vel må gå ut fra at tienden nå etter recessen av 1578 deltes i 4 deler. Herav kan vi dog ikke uten videre slutte at avlingen var 4000 tønner; for tienden beregnedes etter bøndenes egne oppgåver, som utvilsomt var for lave, Vi er dog ikke helt uten midler til herfrå å slutte oss til den virkelige avling. Ved matrikuleringen i 1665 ble tienden fastsatt til bestemte beløp, som visstnok svarte til hva man dengang kunne anse som utbyttet av et gjennomsnittsår. Omtrent fra samme tid, nemlig 1664, har vi en oppgave over den erlagte prestetiende. Disse opp gåver viser at den fastsatte tiende var 14 % høyere enn den erlagte. Går vi ut fra et lignende forhold i 1588, kommer vi til et beløp av 4560 tønner, hvilket jo ikke skiller seg så meget fra det ovenfor på annen måte beregnede, men dog sannsynligvis likevel er for lavt, idet 1664 var et godt år, så forskjellen mellom det fastsatte og det i dette år erlagte tiendebeløp er for liten og det benyttede tillegg av 14 % altså for lavt. Hvor stor forskjellen kunne være i et gjennomsnittsår, er vi dog heller ikke helt uten midler til å anstille beregninger over. Fra årene 1661—63 har vi for Stjør- og Verdals fogderi en oppgave over den erlagte kongetiende, som viser at denne i gjennomsnitt for disse 3 år bare utgjorde 74 % av den ved matrikuleringen i 1665 fastsatte. Går vi ut fra et lignende forhold i 1588, så skulle avlingen på denne tid utgjøre gjennomsnittlig 5400 tønner korn. Av tiendeoppgavene fra den første halvdel av 1600-årene kan det ikke trekkes noen slutning om avlingen. Det er visstnok blitt praksis å betrakte tienden som en fast avgift og å sette den til så noenlunde det samme beløp som ved reformatsen. Tienderegistret for «Trond hjems gaards len» for 1608, beregnet fra Philippi og Jacobi dag (1. mai) 1608 til årsdagen 1609 oppviser for Verdal et samlet tiende beløp av 659V2 skjepper, hvilket etter 5 skjepper i tonnen utgjør 131,9 tønner. Korntønnen regnedes for 5 vog. Dette var kongens tredje part, hvoretter hele tienden skulle beløpe seg til 396 tønner eller omtrent nøyaktig det samme som ved reformatsen. Enda litt mindre var den i 1615 —16, da kongens part utgjorde 120 tønner, 1 skjeppe, altså hele tienden 360 tønner, 3 skjepper. Rimeligvis har man i dårlige år mattet ettergi endel tiendepliktige et større eller mindre beløp. 10 c / c av bruttoavkastningen måtte jo ved siden av de øvrige skatter være en tung byrde på landbruket.
---- 405 Bind 2A --- Ennå i 1640-årene dreide tiendebeløpet seg om det ved reformatsen fastsatte. Tienderegistret for 1640—41 oppviser følgende kvanta: For Stiklestad sogn: 84 tnr. sk j- b ygg> 174 tnr - 41 /2 sk J- navre For Hallan sogn: 15 » 2 » » 37 » 2 » » 114 tnr. 2 skj. bygg, 264 tnr. 2"l/ 2 skj. havre Tilsammen eller i alt 378 tønner 4y 2 skjepper korn. Registret har sin interesse ved å vise forholdet mellom avlingen av de forskjellige kornsorter, likesom det også viser forholdet mellom avlingen i de forskjellige sogn. Regnet i prosenter av hele bygdens avling skulle således forholdet være for: Stiklestad sogn .... 74,0 %av bygget, 61,1 %av havren, 68,5 %av hele avlingen Vuku sogn 12,5 % » 19,8 % » 17,6 % —»— Hallan sogn 13,4% » 14,1% » 13,9% —»— Det dyrkedes altså forholdsvis mest bygg i Stiklestad, minst i Vuku sogn. Av bygdens samlede avling utgjorde bygget 30,2 %, havren 69,8 %. Tienden for Verdal utgjorde dette år 22,9 % av hele fogderiets, for byggets vedkommende særskilt 27,3 % og for havrens 21,4 %. Det dyrkedes altså forholdsvis mer bygg i Verdal enn i fogderiet i gjennomsnitt. Etter midten av århundret er man visstnok begynt å øke tienden noe og således bringe den mer i overensstemmelse med den virkelige avling. Tienderegistret for 1655 —56 oppviser således følgende beløp: For Stiklestad sogn 144 tnr. 4y 2 skj. bygg, 234 tnr. 3V2 skj- havre, tils. 379 tnr. 2 skj For Vuku sogn 35» 3 » » 66 » 4 » » » 102 » 1 » For Hallan sogn 24 » 2i/ 2 » » 46 » l / 2 » » » 70 » 3 » Tilsammen 204 tnr. 4 skj. bygg, 347 tnr. 2 skj. havre, tils. 552 tnr Regnet i prosenter av hele avlingen hadde altså de forskjellige sogn: Stiklestad sogn .... 70,7 %av bygget, 67,5 %av havren, 68,7 %av hele avlingen Vuku sogn 17,4% » 19,2% » 18,5% —» — Hallan sogn 11,9% » 13,3% » 12,8% —»— (Tønnen regnes nå for 6 skjepper.) Ved denne sammenligning mellom sognene må bemerkes, at de garder i Vuku som hadde tilhørt det gamle Auskin sogn, i tiende- registret, er regnet med til Stiklestad, dvs. til og med Breding, Mønnes og Molden. Gårdene fra Garnes og oppover regnes derimot til Vuku.
---- 406 Bind 2A --- En både fullstendigere og visstnok mer pålitelig oppgave over tienden har vi for 1664 ide erklæringer angående deres årlige inn tekter som bispen og prestene i Trondhjems len innsendte til Titus Biilcke. Her er inntatt et av sorenskriveren attestert manntall og tienderegister over all slags tiende i prestegjeldet. Manntallet for Verdal omfatter 239 tiendebetalere, idet de garder som tilhørte Bakke og Reinsklosters gods, ikke er tatt med. Nevnte gods var nemlig i 165? blitt pantsatt til brødrene Marcelis, som også skulle ha konge tienden av godsets garder. Tienden i 1664 omf atter følgende sorter og mengder: Stiklestad sogn Vuku Hallan Tilsammen Hertil kommer så endel tiende, som ikke er oppgitt, nemlig av Bakke og Reinskloster garder, embetsmenns frigårder samt endel andre, som formodentlig for øyeblikket har vært øde, dvs. übygslet, og vel også endel, hvis oppsittere rimeligvis har sittet i så små kår at man har mattet ettergi dem tienden. Utenom Bakke og Reinsklosters garder er det således 8 som mangler i tienderegistret. Vi kan dog til nærmelsesvis beregne tienden av disse garder, idet matrikulen av 1669 viser at tiende av disse garder for byggets vedkommende beløp seg til 13,5 % og for havrens til 13,4 % av tienden for hele bygda. Regner vi at den var forholdsvis like stor i 1664, så skulle den for alle gårdene i bygda tilsammen bli ca. 273 tønner bygg og 494 tøn ner havre, altså avlingen 2730 tønner bygg og 4940 tønner havre, eller i alt 7670 tønner av disse kornsorter. Angående årsveksten i dette år bemerker lektor Kristen Schioldborg i skrivelse av 31. desember 1664 til kirkekommissær Titus Biilcke, at det «regnes der for et got Aar». Forøvrig bemerker han at «Thien den i bemelte Gield, som meest er Hafre oe resten Halfbyg, er u-trolig ulige oe mislig icke allene under Jemptefieldet, men oe udi Søebygden. Hvorfor oe endeel i henseende til trende u-lige Aars /: et ringe, et middelmaadig oe et got Aars :/ afgrøde sammenlignet, en deel i hen seende til Vice-Pastoris oe hus Capellanens Løn og Kost, som tagis af Indkomsten, er samme Gields Korntiende af Kongelig Commissariis i Christiania Anno 1625 oe siden her i Trondhiemb Anno 1644 anslaget
---- 407 Bind 2A --- til en Wis tal, nafnlig 100 tønder Korn, hvor efter for.ne tiende har siden altid weret beregnet udi alle Constributioners taxering.» Dette er ganske interessante opplysninger, idet de synes å vise at bøndene har fått lov til å betale iallfall prestetienden med blandkorn istedenfor bygg. Tienderegistrene til denne tid oppfører intet bland korn, skjønt det utvilsomt må ha vært dyrket, hvorfor vi må anta, at tienden av det er blitt betalt med havre. De ovenfor beregnede kvanta bygg og havre kan således neppe betegne det riktige forhold mellom disse kornsorter, idet det som havre beregnede kvantum rimeligvis er havre og blandkorn tilsammen. Eller det kan også tenkes, hvis det har vært praksis å betale all tiende — ikke bare prestetienden — med blandkorn istedenfor bygg, at disse kornsorter har vært regnet sam men, og at den på grunnlag av tienden beregnede byggavling således i virkeligheten er bygg og blandkorn tilsammen. Det som her er anført. kan det lite nytte å anstille nærmere betrakt ninger over. Det viser bare hvor vanskelig det kan være å komme til sikre resultater seiv på grunnlag av offisielle oppgåver når man ikke i detalj kjenner tillempningene i praksis. For øvrig framgår av lektor Schioldborgs ovenfor siterte skrivelse det samme, som før bemerket, nemlig at tienden har hatt tendens til å festne seg som en bestemt avgift, idet en kongelig kommisjon i Kristiania i 1625 og i Trondhjem i 1644 har anslått den til 100 tønner og at dette støtter seg på en gjennomsnittsberegning av «trende u-lige Aars afgrøde». Videre framgår at man har vært klar over at den som tiende betraktet var for lav, idet man har tatt hensyn til den avlingen fullstendig uvedkommende omstendighet at tiende takeren hadde å lønne vicepastor og kapellan av embetets inntekter. Fastsettelsen av tiendebeløpene i 1625 og 1644 har sin grunn i at disse år skulle prestene betale skatt av sin tiende, og beløpenes stør relse grunner seg naturligvis vesentlig på prestenes egne angivelser. Det er da ganske naturlig at tienden måtte komme til å dreie seg om det samme kvantum; for man kunne jo ikke godt gjøre krav på mer enn man seiv hadde oppgitt som grunnlag for skatteligningen. Av de i tiendeangivelsen for 1664 oppførte kvanta rug- og erter tiende lar det seg neppe slutte mer enn at det avledes små mengder rug og erter i bygda. Oppgaven svarer til en avling av 37 tønner, 3 skjepper rug og 34 tønner 1 skjeppe erter; men den samlede avling i bygda har utvilsomt vært atskillig større. Spesielt må vi anta, at det avledes endel rug på prestegården og muligens også på enkelte av Bakke og Reinsklosters garder. Endelig brukte man den tid meget
---- 408 Bind 2A --- å så rug i bråter, og oppgåver fra andre steder viser at man ved tiende ansettelsen ikke tok hensyn til denne mer tilfeldige avling, men bare beregnet tiende av rug for så vidt denne kornsort kunne sies å dyrkes regelmessig på gården. Av tiendeoppgaven framgår altså at regel messig rugavl bare i liten utstrekning ble drevet i Verdal i 1660- o årene. At ertertienden ikke var større, synes påfallende, da det visstnok liksom i 1723 såddes litt erter på de fleste garder. Seiv om vi liksom for korn legger til 13,5 % for de garder som ikke er medtatt i tiende registret for 1664, kommer vi ikke til større tiendebeløp enn 5 tønner, 5% skjeppe og en avling av 39 tønner 3 skjepper, hvilket utvilsomt må være altfor lavt. Det er jo også rimelig at oppgaven for erter liksom for rug måtte bli mindre pålitelig; for hvor det av en sædsort overhodet bare såddes små mengder, måtte feil i de enkelte oppgåver få større innflytelse på summen, spesielt da man her kan være sikker på at feilene gikk i samme retning — det var neppe noen som ga opp mer enn han virkelig avlet. Schioldborg oppgir seiv i den ovenfor siterte skrivelse av 31. desem ber at hans ertertiende for 1664 var iy 2 tønne, og heri er da for modentlig også innbefattet tienden av Bakke og Reinsklosters garder. Men enda blir ikke dette mer enn 4y 2 tønne samlet tiende og en avling på 45 tønner. Tienden av hamp og lin er slått sammen i tienderegistret, og den samlede avling skulle etter oppgaven være 53 vog 2 pd. 6 mk. Om denne tiende skriver Schioldborg: «Lin oe hamp war heel kleint, oe war min anpart 1 W. oe 1 pd. hvilcket Jeg for at giøre des bedre underretning lod hegle; ock blef ickon 16 mark hør og 6 mark hamp.» Hvorvidt han med uttrykket «heel kleint» mener at denne tiende bare var en übetydelig inntekt eller at avlingen var slått feil, er ikke klart. I hvert fall kan den ikke svare til hva man må anta at det kunne avles på denne tid, da bonden visstnok produserte iallfall alt det lin han trengte seiv. Når det av 1 vog 1 pd. lin og hamp tilsammen ble 22 mark renset vare og forholdet mellom dise to sorter var som 16 til 6, skulle oven nevnte avling på 53 vog og 2 pd. 6 mrk. svare til en samlet produk sjon av 8 vog 19 mrk. renset lin og 3 vog 1 pd. 2 mrk. renset hamp, og dette er øyensynlig altfor litet. Vi ser av det foregående at det av tiendeoppgavene for 1664 ikke lar seg dra slutninger om avlingenes størrelse unntagen for de to
---- 409 Bind 2A --- sesvis. Det fullstendigste og visstnok også påliteligste grunnlag for bereg mng av kornavlen i 1600-årene har vi i den i 1665 påbudte matri kulering. Ved reskript av 23. januar 1665 ble påbudt en alminnelig matrikulering, som skulle utføres «i hvert sogn» av lagmannen, fogden, sorenskriveren og 6 lagrettemenn og bygges på en besiktigelse av gårdene, som skulle begynne, straks marken ble bar, og hvorved «skulde tages i agt hver gaards ager og eng, skov og fiskeri, sæd og avling, samt hvad enn ver af heste og fæ aarlig kan overføde». Ved matnkuleringen måtte intet prestegjelds skatteskyld formmskes, men snarere forøkes; derimot skulle skatteskylden fordeles likeligere mel lom de forskjellige garder innen samme prestegjeld, således at den nedsattes for de for høyt skyldsatte og forhøydes for de for lavt skyldsatte garder i samme prestegjeld. Denne matrikulering skulle etter reskriptet være ferdig i løpet av 3 år, men ble i noen distnkter, således i Verdal, først tilendebrakt i 1669- Det som ved denne leilighet skulle omreguleres, var ikke alene skatteskylden, men også de gamle avgifter, ledingen og foringen, samt småredslerne, det vil si tollen til amtmann, foged, lagmann, sorenskriver og lensmann. Likeledes påbød reskriptet at tienden skulle bestemmes til en fast og uforanderlig avgift, dog således at kongens og kirkens tiende heller ble forbedret enn forringet. I protokollen over forretningen skulle hver gards herligheter, utsæd, avling og besetning noteres. Dette foreløpige arbeid er antakelig utført av lagrettemennene med foged og sorenskriver, hvoretter lag mannen (eller hans stedfortreder) har innfunnet seg, holdt ting med almuen og der endelig avgjort og for hver gard bokført skatte skylden, tienden og gardens øvrige utredsler. Bare den siste protokoll finnes for Verdals vedkommende og inneholder bare opplysninger om eiere , oppsittere, skatteskyld, ledingen beregnet i penger, og tienden av bygg og havre in natura. På rug og erter sattes ingen sær skilt tiende in natura; den ble regnet til «smaatienden», som bestem tes til et fast pengebeløp. Forøvrig inneholder matrikuleringsproto kollen for Verdal bare noen lite verdifulle opplysninger om hvorvidt det var humlehage på gårdene, og om det var brennfang og tømmer skog. Alle disse opplysninger er anført i gårdshistorien for hver enkelt gard. Oppgåvene vedkommende m atrikuleringsarbeidet i 1665 skulle ikke angå den virkelige besetning, utsæd og avling ; et bestemt år,
---- 410 Bind 2A --- men hva gårdene årligårs (d: i gjennomsnitt for en lengre tid) kunne fø, så og avle. Dette er reskriptets mening, og således ble det, etter hva det mangesteds uttrykkelig sies, i gjennomførelsen forstått. Opp gåvene beror altså på skjønn, og det rimelige er at almuen har søkt å få disse oppgåver så lave som mulig. På den annen side må det erindres at matrikuleringen bare hadde til hensikt å omfordele preste gjeldets skyld på en riktigere måte. Herved fikk enhver gardmann en sterk oppfordring til å påse, ikke alene at hans egen utsæd og avling ikke ble for høyt, men også at de andres ikke ble for lavt ansatt. De oppgåver over tienden som matrikuleringsarbeidet for 1665 inneholder, må derfor ansees som det påliteligste grunnlag vi har for beregning av gjennomsnittsavlingen i 1660-årene, og de omfatter hvei eneste gard i bygda, også frigårdene og de øde eller übygslede garder. Matrikuleringen fastsetter tienden til 288 tønner 5 skjepper bygg og 570 tønner iy 2 skjeppe havre, hvilket skulle svare til en avling på 2888 tønner 2 skjepper bygg og 5702 tønner 3 skjepper havre eller i alt 8590 tønner 5 skjepper, og dette kan visstnok betraktes som utbyttet av et gjennomsnittsår i 1660-tallet. Som vi ser, er det atskillig høyere (14 %) enn den erlagte tiende i 1664, som dog var et godt år, hvilket beviser at tienden aldri hadde vært så høy, som den skulle være, en tiendedel av avlingen. Det ble den forresten ikke senere heller; for bestemmelsene av 1665 ble aldri gjennomført. Om forholdet mellom mengden av de forskjellige kornsorter samt mellom avlingene i de forskjellige sogn gir naturligvis matrikulerings arbeidet av 1665 oss bedre opplysninger enn de tidligere tiende angivelser. Sognvis var således den fastsatte tiende: For Stiklestad: 171 tønner 5 skjepper bygg, 337 tønner 2]/ 2 skjeppe havre, tils. 509 tønner l]/ 2 skjeppe. For Vuku: 82 tønner bygg, 169 tønner 5 skjepper havre, tils. 251 tønner 5 skjepper. For Hallan: 35 tønner bygg, 63 tønner havre, tils. 98 tønner. Bereg net etter sognegrensene således som de er nå. Hallan er det samme som det nåværende Vinne sogn. Utregnet prosentvis avlet altså: Stiklestad sogn: 59,5 % av bygget, 59,2 % av havren, 59,2 % av hele avlingen. Vuku sogn: 28,4 % av bygget, 29,8 c / c av havren, 29,3 % av hele avlingen. Hallan sogn: 12,1 % av bygget, 11 c ' ( av havren, 11,5 % av hele avlingen. Av den samlede kornavling for hele bygda utgjorde bygget 33,4 %, havren 66,6 %, eller omtrent nøyaktig y 3 bygg, % havre; fordelingen av disse kornsorter omtrent den samme i alle tre sogn.
---- 411 Bind 2A --- For øvrig må bemerkes at heller ikke denne oppgave nevner bland korn, som således må være slått sammen med en av de andre korn sorter. Den gard i bygda som ble satt i den høyeste tiende i 1665, var prestegården med 4 tønner bygg og 7 tønner havre, hvilket svarer til en gjennomsnittsavling av 40 tønner bygg og 70 tønner havre eller tilsammen 110 tønner korn. Om utsæden ved samme tid opplyser vicepastor Peder Juel i en skrivelse i forbindelse med folketellingen av 1665, at der «Kand saais til Præstegaarden Ungefær 40 Th.», hvilket også må betraktes som en oppgave over den gjennomsnittlige utsæd. Avlingen skulle etter dette være 2,75 fold av den hele kornsæd. Settes foldigheten av bygg til 4,6 liksom i 1723, må byggutsæden på prestegården ha vært 8,7 tønner, havresæden altså 31,3 tønner, hva det med en avling på 70 tønner blir 2,24 fold. Om vi setter foldig heten av bygg til 4,5, får vi en utsæd av 9 tønner bygg, altså 31 tønner havre, hvilket enda ikke gir mer enn 2,26 fold for denne kornsort, altså omtrent y 4 fold mindre enn i 1723. Dette er jo en meget lav foldighet, og det kan tilsynelatende med noen vekt innvendes at det ikke kunne ha vært umaken verd å vedbli med havreavl når jord brukeren i gjennomsnitt ikke fikk mer igjen enn noe over det dobbelte av utsæden. Denne betraktning svekkes dog noe når det erindres at havresæden ikke bare ga korn, men også halm, og at halmen i hine tider, da man så godt som ikke kjente noen engkultur, har vært av den største betydning for å holde liv i de store kreaturbesetninger vin teren over. Og når vi sammenligner med foldigheten etter de minst likeså pålitelige oppgåver for 1723, hvoretter bygget da ga 4,6 og havren 2,5 fold, kommer vi til det resultat at foldigheten i 1665 ikke kan ha vært synderlig større enn her beregnet; for litt må jo åker bruket ha gått fram i dette tidsrom på vel 60 år. En direkte uttalelse i denne retning har vi i protokollene over de møter som direktørene og de komitterede for de forskjellige landsdeler holdt i Kristiania, Trondhjem og i Aurdals prestegard i anledning av matrikuleringen i 1723, hvor det heter: «Konge- og kirketienderne angaaende, da som det er bekjendt, tiendesvigen overmaade haver tåget overhaand, saa at nåar gamle tiendemandtaller lignes og konfereres imod de yngre, befindes, at i formaals tider er betalt langt mere end nu, da dog en stor del af gaardene mærkelig siden ved rødninger ere forbedrede, til og med fast overalt bonden veed nu bedre at dyrke sit sædeland end udi for maals tider. . . . »
---- 412 Bind 2A --- Som ovenfor bemerket gir matrikuleringen av 1665 for Verdal ingen oppiysninger om rug og erter, da det på disse ikke ble satt noen tiende in natura; den ble regnet til «smaatienden», som ble fastsatt til et bestemt pengebeløp og som må omfatte all tiende utenom tienden av bygg og havre, da den finnes fastsatt for hver eneste gard, også for sådanne som utvilsomt aldri har avlet rug eller erter. Den utgjorde for hele bygda 97 rdl. iy 2 ort. Om humledyrkningen finnes ingen andre oppiysninger enn at ved kommende gard har humlehage, og det hadde de aller fleste. Av matrikulens 250 eiendommer er det bare 47 som ikke hadde, og de fleste av disse gårdene var øverst i Vuku og i Malsådalen. Som før nevnt ble bestemmelsene av 1665 aldri gjennomført. Også i den siste del av århundret vedble man å regne med en tiende som ikke var meget større enn i 1588. For 1680, som var et godt år, da det heter at året var rikt både på høy og korn, var tienden: For Stiklestad sogn: 136 tønner bygg, 262 tønner 4 skjepper havre, for Vuku sogn: 30 tønner, 21/> skjeppe bygg, 54 tønner 5 skjepper havre, for Hallan sogn: 23 tønner 31/2 skjeppe bygg, 53 tønner 5 skjepper havre, tilsammen 190 tønner bygg, 371 tønner 2 skjepper havre, eller i alt 561 tønner 2 skjepper korn. Herved må dog bemerkes at Nedre Hallem var sorenskriverens fri- Gård, Gudmundhus klokkergård, Haug kapellangård. For disse er derfor ingen tiende beregnet; heller ikke for Kirkeraaen, Høen, Lundskin, den ene Auskin-gård, en part av Stor-Vuku og en av Ros vold-gårdene, som dengang lå øde. For 1685 som var et uår, er tienden beregnet bare i grønt halvbygg og grønn havre, nemlig for: Stiklestad sogn 82 tnr. 2 skj. halvbygg, 158 tnr. 3 skj. havre Vuku sogn 17 » l!/2 » » 29 » 2 » » Hallan sogn 12 » 41/ 2 » » 19 » 4 » » Tilsammen 112 tnr. 2 skj. halvbygg, 207 tnr. 3 skj. havre eller i alt 319 tønner 5 skjepper korn. Av lin og hamp beløp tienden for hele prestegjeldet seg til 1 pund 6 mark. Om rug, erter og humle heter det, at den er avfrossen. Også 1686 var et uår. Tienden var dette år: For Stiklestad sogn 85 tnr. 3 skj. blandkorn, 153 tnr. 1 skj. havre For anneksene 31 » 3 » » 58 » » Tilsammen 117 tnr. blandkorn, 211 tnr. 1 skj havre
---- 413 Bind 2A --- eller i alt 328 tønner 1 skjeppe korn. Regnet i prosenter av hele fogderiets tiende var tienden for Verdal 23,3 %; men av de enkelte kornsorter utgjorde blandkornet 60,4 % og havren 20,4 %. Det tør dog være forhastet herav å slutte at Verdal i 1680-årene har lagt om til å dyrke blandkorn istedenfor bygg. Rimeligere er det vel å anta at bygda i dårlige år har fått tillatelse til å betale sin bygg tiende med blandkorn, hvilket som før antydet, visstnok også tid ligere kan ha vært tilfelle, uten at det er kommet fram i de offisielle oppgåver. Men av det faktum at blandkornet nå ofte forekommer i tienderegistrene og det endog som eneste kornsort ved siden av havre, må vi visstnok ha lov til å slutte at dyrkingen av blandkorn er tiltatt sterkt i løpet av 1600-årene med fortrengsel av bygget. Av rug dyrkedes ganske übetydelig, idet tienden var V 2 vog. Tien- den av lin og hamp var 1 pund. Det som iallfall med sikkerhet framgår av ovenanførte, er at ingen av tienderegistrene fra 1600-årene er brukbar til beregning av avlin gene, når unntas oppgåvene i matrikuleringen av 1665 og til en viss grad prestens tiendeangivelse for 1664. For hele den øvrige tid er det altfor tydelig at man har søkt å holde seg så nær som mulig det kvantum som var fastsatt ved reformatsen, og således praktisk talt gjøre tienden om til en fast avgift. Det neste faste holdepunkt for en noenlunde pålitelig bedømmelse av jordbruksforholdene har vi i matrikuleringsarbeidet av 1723. Dette gir oppgåver for hver gard over utsæd av rug, bygg, havre, blandkorn og grå erter. Poteten kom ikke til bygda før ca. 60 år senere. Dess uten har det oppgåver over høyavlingen, de første som finnes. Etter denne matrikul hadde bygda 250 gårdsnumre. 21 av disse hadde 2 oppsittere og én 3, så det i alt skulle være 273 bondebruk; men 20 av disse lå etter krigen «øde», dvs. übygslet, uten oppsitter, som engslette eller underbruk under en annen gard, så det ble i alt bare 253 jordbrukende bønder. Hertil kom så 88 husmenn, som sådde litt, samt 36 husmenn uten eller med så übetydelig utsæd, at kvantum ikke er oppgitt. De fleste av disse siste var strandsitterne på Verdalsøra, de regnedes som husmenn under den gard på hvis grunn deres hus sto. På bondegårdene var utsæden av:
---- 414 Bind 2A --- På husmannsplassene oppgis utsæden til 18fø skjeppe, 46 vog, 2y 2 pund korn uten nærmere angivelse av sorten. Går vi ut fra en beregning av 5 vog i tønnen og at utsæden på husmannsplassene for deler seg omtrent som på bondegårdene med % havre og y 5 bygg., skulle bygdens samlede utsæd bli: Totalsum Pr. 1000 innbyggere Rug 3 tnr. 2 skjepper 1,71 tnr. Bygg 365 » 5 » 192,43 » Havre 1437 » 7 » 756,78 » Erter 8 » 5 » 4,54 » Blandkorn 22 » 3 » 11,78 » Matrikuleringsarbeidet av 1723 inneholder ikke oppgave over avlin gen, som derfor må beregnes av den fastsatte tiende. Men herved er å merke at tiende av bygg overhodet ikke nevnes i dette arbeide, bare blandkorn og havre. Vi må derfor anta at tienden av bygg også betal - tes med blandkorn og altså regne bygg og blandkorn sammen både i utsæd og avling. Tienden og den derav beregnede avling utgjorde følgende kvanta; Tiende 1723 Avling 1723 Rug 1 tnr. 41/2 skjp. 15 tnr. 5 skjp. Blandkorn, godt .. 157 » 6Y 2 » 1578 tnr. 1 skjp. \ , Blandkorn, ringe . . 19 » 6V2 » 198 » 1 » / Havre god 313 » V 2 » 3130 » 1 » 1 ,„ 2 r u • /.-, ,1/ /-,, , } 3553 » 6 » Havre, ringe 42 » 2 l / 2 » 423 » 1 » J Havre, ringe 42 » 2V2 » Erter, grå 20V2 vog 41 » Lin 1 » 1 pd. 13 mk. 15 vog 10 mk.. Altså tilsammen 5345 tnr. 5 5 skjp. korn. Regner vi den som bland- korn oppførte avling for å være bygg og blandkorn tilsammen, så får vi følgende fold: Av rug 4,81 fold » bygg og blandkorn .... 4,58 » » havre 2,47 » » erter 4,75 » Halvbygg oppføres ikke som utsæd på mer enn 8 garder, nemlig Næs, Bjertnes, Øgstad, Nord-Minsås, Haug, Nord-Hallem og Stav lunden og på én gard i Vuku, Overmoen. Størst var utsæden av denne kornsort på prestens gard Haug, nemlig 5 tønner, og da Collin kan ansees for å ha vært en dyktig jordbruker og Haug således et mønster bruk, tør vi anta at dyrkning av halvbygg har vært karakteristisk for det beste åkerbruk på den tid. Forresten kan vi oppgjøre oss en mening om åkerbrukets tilstand på Haug etter de opplysninger matrikulen gir om utsæd på gården.
---- 415 Bind 2A --- Utsæd 1723 Tiende Beregnet avling Fold 1 vog rug 1 skjeppe 6y 4 vog 6,25 5 tnr. blandkorn 3 tar. 30 tnr. 6 1 vog erter 1 bpd. 10 bpd. 3,33 Dette er for alle sorters vedkommende unntagen erter en større fol dighet enn for bygda i gjennomsnitt, for rug og blandkorn endog meget større. For havren er ikke forskjellen stor, hvilket bestyrker den antakelse at dyrkingsmåten for denne kornsort har vært nokså ens artet overalt, og dette tyder igjen på at man — som før antydet — dyrket den vel så meget for halmens som for kornets skyld. Nord-Minsås har alltid vært betraktet som en av de aller beste garder i bygda. Anstiller vi en liknende beregning for denne, finner vi: 172") Utsæd Tiende Beregnet avling Fold Blandkorn: 2 tnr. 2 tnr. 6 skjepper 271/ 2 tr »r. 9,17 Havre: Erter: 13 » 3 » Y 2 vog 1 bismerpd. Altså en stor foldighet av blandkorn, påfallende liten for havre. Vi kan etter dette visstnok med sikkerhet slutte at man ikke gjødslet havre åkrene, all gjødsel gikk med til bygget (eller blandkornet). Erter dyrkedes på de fleste garder av litt betydning; av de 250 går dene oppføres 107 med ertersæd, dog kun en eneste med større kvan tum enn 1 vog, nemlig Lyng, hvor utsæden var 2 skjepper, hvilket skulle svare til l l / 4 vog etter 5 vog i tønnen. 7 garder hadde en utsæd på 1 vog, nemlig Bjertnes, Leklem, Haug, Prestegården, Holme, Tro nes og Øvre Skrove, for øvrig var utsæden for det meste ]/ 2 vog — 1 pund eller y 2 pund. Rug såddes der små mengder av på nokså mange, nemlig 56 av gårdene. Det største kvantum hadde Haug, nemlig 1 vog, dernest kom Haga og Nord-Lyng hver med 2 bismerpund, Bjertnes, Østvold, Skjærset, Østre, Nordre og Øvre Stiklestad med l/ 2 vog hver. Ellers var utsæden for det meste 1 til y 2 bismerpund. Det dyrkedes litt i alle sogn: i Sjøbygda, på sletta oppover til Stiklestad, på Hallem, Hegstad og Skei, i Vinne sogn på flere garder, i Vuku sogn fra Auskin, Slapgård og Kvelstad oppover til Vuku og Østnes, på Næssletten opp over til Østgård. I Leksdalen såddes ikke rug, heller ikke ovenfor Vuku-gårdene. Lintienden svarer til en avling på 15 vog 10 mark, naturligvis renset vare. 73 garder er lagt i sådan tiende og alle med små beløp, i det høyeste 3 mark. Dette tiendebeløp er anført for Bjertnes, Lek
---- 416 Bind 2A --- lem, Lennes, Haga og Østre Stiklestad. 28 hadde 2 mark; resten 1 mark, det var det minste. Den linavling, som her er beregnet av tienden, er visstnok altfor liten. Man dyrket visst seiv alt det lin man trengte, men en avling på 15 vog svarer kun til en produksjon av vel fø mark (0,56 mark) pr. individ, og det kunne ikke på langt nær strekke til for behovet. Det er for øvrig tydelig at vi ikke kan tillegge tiendeangivelsen syn derlig vekt; men sine tre satser på 3, 2 og 1 mark bærer den et altfor sterkt preg av omtrentlighet. Dessuten synes man jevnt over å ha fritatt de mindre garder, muligens på grunn av denne tiendes übe tydelighet — omsatt i penger regnedes den ikke til mer enn 2fø skilling pr. mark. Vi har fra Verdal i 1700-årene kun en eneste opplysning om hvor tykt (tett) man sådde. Den finnes i skiftet i 1766 etter Sølvi Ols datter Bunes og meddeler, at Sølvis forrige mann, Elias Tiller, et par år tidligere på Tiller hadde sådd havre i 30 mål åker. (Se Bunes.) i 1723, samt av rug fø tn. og av sådde areal bli: 3 tnr. bygg i 12 mål og 10fø tn. Går vi ut fra et liknende forhold erter fø tn. pr. mål, skulle det til- Da skulle etter oppgåvene over utsæd det tilsådde areal den gang ha vært omtrent 5720 mål, hvorav 40108 tilsådd med havre, og avlin gen pr. mål 0,86 tønner havre, 1,14 tønner av de andre kornarter. Til sammenlikning anføres at med den forserte korndyrkning under 1. verdenskrig hadde bygda ifølge jordbrukstellingen av 1. januar 1918 i alt 18 405 mål apen åker. Dette vil si at man i begynnelsen av 1700-årene hadde et minst like stort åkerareal pr. individ som i 1917. Det kan synes forbausende at man med hin tids primitive jordbruksredskaper maktet å holde oppe et så stort åkerareal; men det finner sin forklaring iat praktisk talt alle var beskjeftiget med jordbruket, som bortsett fra det mindre betydelige skogsbruk var eneste næringsvei. Det må dog bemer kes at der gjennom hele 1700-tallet jevnlig klages over mangel på arbeidskraft til jordbruket, og at det utgikk kongelige forordninger, siktende på å avhjelpe denne mangel. (Se herom nærmere under avsniteet: «Tjenere.»)
---- 417 Bind 2A --- Om den eldre tids jordbruksredskaper får vi atskillige opplysninger av skiftene helt fra slutten av 1600-årene, og de vitner alle om ytterst primitive greier: Et skifte på Fæby i 1693 oppfører «1 ploug med redchab» til 1 ort 4 sk., og på Karmhus fantes samme år en plog med redskap til 1 ort 20 sk. Ved skifte på Balhald i 1694 og på Overholmen i 1697 oppføres «plogredskab» til 2 ort.. Samtlige disse har helt og holdent vært treredskaper. Først ved skiftet etter Lars Ellingsen Reppe i 1743 opptrer et mer moderne apparat, nemlig en «høireplog med jernristel og tue», verdsatt til 2 ort, men solgt ved auksjon for 3 ort 1 sk. — altså et redskap som man såtte pris på. På Landstad fantes der i 1744 på skiftet etter Sevald Hanssen ikke flottere pløyeredskap enn en tvibeitplog til 1 ort, og på Mikvold i 1746 «1 plog med alt tilbehør samt tvibeitskakler med jern» til 2 ort 16 sk. samt på Eklo i 1749 en «høireplog» med tvibeitredskap til 2 ort 12 sk. Til denne tid hadde plogen tydeligvis vært en høyre eller venstre plog med treveltefjel og uten ristil, altså nærmest en ard, og denne form hadde den formodentlig hatt helt fra den tid den først nevnes i den eldre frostatingslov. Det første framskritt var nå at det ble satt jernristil og tue på den, hvorved den gamle ard forvandledes til plog, og endelig erstattet man den gamle veltefjel av tre (som dog må ha vært forsynt med jernbeslag) med en helt av jern. Den siste forandring er begynt i 1760-årene, etteråt en stor del av bøndene var blitt selveiere og hadde fått større interesse av en bedre behandling av jorda. Rektor Schøning, som bereiste Innherad i 1774, skriver om jordbruket på Frosta bl. a.: «Man begynder nu paa Frosten ligesom paa andre Steder, at bruge Plove med Velte-Fiæle, ei af Træe, men af Jærn, som vare længer, og meget lætte Arbeidet især i Muld-, Leer- og Sand-Jord.» En av de første bønder i Verdal, som hadde disse mer tidsmessige ploger, var Elling Ingebrigtsen Husan. På skiftet etter denne i 1782 noteres «2 gamle plove med jernveltefjæl» å 6 ort. Etter Anders Nils sen Vest Grundan var det i 1790 1 høyreplog med jernveltefjel til 3 rdl., og på Kålstad i 1794 en jernplog. Man brukte høyre- eller venstreplog etter som bakken lå an. Etter 1800 opphører man med å nevne materialet i plogen, hvorav vi tør slutte at jernplogen var blitt enerådende eller at treplogen — om den ennå fantes — ansås for et redskap av så liten verdi at man fant det unødvendig å taksere den. Venstreplogen har dog fremdeles
---- 418 Bind 2A --- holdt seg lenge: Ved et skifte på Øvre Jermstad i 1834 er registrert 1 venstreplog til 4 ort ved siden av 3 høyreploger til 1 spdl. styk ket. Nå brukes navnet venstreplog som betegnelse for et ualmin nelig klosset og übehendig menneske; treplog brukes i samme betydning. Harva var også i eldre tid helt av tre, den er som regel ikke nevnt i skiftene, med mindre den hadde jerntinder, og som følge herav opp trer den ikke ofte. Hos Hagen på Maritvold var der i 1727 en jern harv til 2 rdl., et ualminnelig kostbart jordbruksredskap, på Reppe i 1743 en «harv med 30 tinder», verdsatt til 1 rdl. 12 sk., men solgt for 1 rdl. 16 sk., på Landstad i 1744 «en jernharv med 41 tinder» til 2 ort, på Nedre Hallem i 1766 etter lensmann Arnt Ellevsen en jern harv og på Bunes i 1766 en harv med 26 jerntinder. Ennå så sent som i 1802 nevnes ved et skifte på Borgen uttrykkelig en harv med jerntinder til 2 rdl. 2 ort, hvorav kan sluttes at harva med tretinder fremdeles var i bruk, og enhver tvil herom bortfaller når vi ved skif tet etter Anders Bårdsen Kjæran i 1800 foruten 2 harver til 1 rdl. 2 ort stykket finner registrert «1 treharv». Som man etter det foregående kan vente, er det i skiftene lite å finne av jordbruksredskaper utenfor de aller sedvanligste. Jernstau ren var alminnelig, og da den vel er et av de redskaper som har for andret seg minst i tidens løp, var den den gang et kostbart apparat, over halvparten så dyr som plogen. Ved skiftet på Landstad i 1744 vurdertes jernstauren til nøyaktig det samme som tvibeitplogen, 1 ort, og på Karmhus i 1693 jernstauren til 1 ort 8 sk., plogen 1 ort 20 sk. Av grev, ljåer og sigder noteres der påfallende få seiv på store gar der, som oftest er de ikke nevnt. Ved det før nevnte skifte på Over holmen i 1697, som synes å ha tatt alt nokså nøye med, er foruten plogredskapet til 2 ort og en jernstaur til 1 ort 8 sk. registrert 5 grev å 4 sk., 3 ljåer å 8 sk. og 1 do. å 6 sk., 3 høysleder for tilsammen 2 ort og 2 do. for 1 ort og 2 solder å 6 sk. Skiftet på Fæby i 1693 oppfører 4 grev for 12 sk. og 5 ljåer for tilsammen 1 ort, på Eklo var i 1749 4 gamle grev å 5 sk., 3 ljåer å 8 sk., 3 gamle skjærer for til sammen 6 sk. og 3 høysleder å 8 sk. Som meget sjeldne redskaper må nevnes en «skjærkniv med hak kelsekiste» på Maritvold i 1727 og en kornharpe på Lein i 1788. Som den viktigste begivenhet på jordbrukets område i 1700-årene kan man vel betegne innførelsen av poteten, skjønt den neppe var nådd til å komme i alminnelig bruk på bondegårdene før omkring 1820. Den var kjent omkring Trondheim allerede i 1760-årene: I
---- 419 Bind 2A --- Norske videnskapsselskaps skrifter for 1768 finnes en avhandling om Trondhjemske haveplanter, ved Peter Daniel Baade, hvor det bl. a. heter: «Solanum tuberosum. Potatos. En og andensteds; men man spi ser heller næper eller roer end denne, endskjønt det nok kunde være at onske, at den blev med flid dyrket, og at dens brug'blev almind ligere, da den og er tjenlig til brød.» På denne tid må den altså ha vært temmelig sj elden; men allerede 15 år senere har den fått så stor utbredelse at den nevnes ien offisiell innberetning fra stiftamtmannen, som er klar over den betydning den vil komme til å få for landet. En skrivelse av 11. oktober 1783 fra stiftamtmannen til arveprins Fredrik, hvori han gjør rede for høstens utfall, slutter således: « så jeg har Aarsag til at tro, at Landmanden dette Aar for det meste skal kunne hjælpe sig seiv, og det saa meget mere, som han og har avlet en god Del Kartofler. Denne Sæd kan ikke nok anprises — den vil vist blive en Velsignelse for Norge, den trives endog høit op i Fjeldbygderne og giver ofte 10—20 Fold. Jeg vil haabe, den med Tiden ganske skal befrie Indbyggerne fra at spise det kummerlige Barkebrød og spare mange Tusen Træer i Skovene, som blev omhug gede for at bruge Barken.» Til Verdal er poteten visstnok kommet i 1780-årene, nøyere kan ikke tidspunktet oppgis. Hvem der har æren av å ha innført den, vet vi heller ikke, men det er neppe valg mellom flere enn to: kapellan Peder Knstofer Krog på Kraag eller major Kliiver på Bjertnes. Kraag eiedes av prost Peder Offesen Krog og ble drevet som underbruk under prestegården til prostens død i 1780. Ved skiftet etter denne er ikke notert noen potetsæd. Etter farens død overtok Peder Kri stofer Krog, som da ble residerende kapellan, Kraag, og brukte går den til han i 1793 ble sokneprest på Frosta. Han var en meget dyktig jordbruker og fikk i 1797 den første sølvmedalje av Det kongelige danske landhusholdningsselskap for utvist flid i åkerdyrkning og for oppførelse av stengjerder, bygninger og veier på Kraag og på Frosta prestegard. Han skal ifølge tradisjonen være den som har innført potetavlingen på Frosta. Major Lorents Didrik Kliiver drev Bjertnes etter farens død i 1771 og overtok gården da moren var død i 1782. Han var kjent som en for sin tid fremragende jordbruker, og Bjertnes kan under hans drift ansees for å ha vært et mønsterbruk. Av hans jordbrukslære, «Bon depraktika», kan vi se at han har dyrket poteter på sin egen gard, og 27
---- 420 Bind 2A --- at potetavlen på den tid boka ble utgitt (1815), var blitt alminnelig. Hans søster var gift med Peder Kristofer Krog. Henimot århundrets slutning var potetavlingen blitt alminnelig i Trøndelag. I sin innberetning av 18. oktober 1794 skriver såle des stiftamtmannen etter å ha meddelt at årets kornavling er blitt god: «Ligeledes har Potetesplantningen, som her blandt Bønderne er blevet meget almindelig, været meget heldig og har givet meget god Avling.» Oftere nevnes ikke potetavlen i stiftamtmandens officielle innbe retninger i 1700-årene. Først fra 1818 av begynner den å omtales regelmessig, og omtrent fra samme tid begynner den å nevnes i skifte brev og kårkontrakter fra Verdal. Ved kårkontrakt av 10. mars 1821 sikredes der enken etter Elle v Olsen Risan bl. a. 2 tnr. poteter årlig, ved skifte på Lundskin i 1822 opplyses der å være satt det år 10 tnr. poteter, vurdert til 8 spdl., og at den nå var trengt igjennom og dyrkedes også hos småfolk, viser et skifte på plassen Ausen i Leksdalen i oktober samme år, hvor det registrertes 4 tnr. poteter for 1 spdl. 3 ort. På Nestvold var utsæden av poteter i 1823 1 tønne til 1 spdl. 1 ort. JORDBRUKET OMKRING 1800 Hvordan den årlige drift på en større gard i Verdal foregikk om kring 1800, får vi et nokså godt innblikk i av et lite skrift, forfattet av major Lorents Didrik Kliiver på Bjertnes. Skriftets fulllstendige titel er: «Bonde-Praktika, anvendelig ved Gaardsbrug og huuslig Drivt, samlet af Andres Optegnelser og egne Erfaringer ved Lorentz Diderich Kliiver. Major.» Kliiver var medlem av Det Kongelige Nor ske Videnskabers Selskab i Trondheim, og det nevnte skrift, som alminnelig kjennes under navnet «Bondepraktika», er utgitt av dette selskap og trykt i Kristiania i 1815. Det inneholder, som han seiv sier i forordet, en «Samling af adskillige optegnede lagttagelser, som gamle, erfarne Jordbrugere og Huusholdere paa Landet have opbe varet, og som jeg ved egen Agtpaagivenhed og flereaarig Erfaring er bleven overbevist om at have været nyttige og holdet Prøve, nåar de hensigtsmæssig anvendes, i disse vore, og andre dem lignende, Norges landlige Egne.» Skriftet grunner seg således på praktiske iakttagelser og inneholder visstnok hva han seiv har praktisert på sin egen gard.
---- 421 Bind 2A --- For at boken skulle bli lettere anvendelig, fordelte Kliiver de regler og råd, han ga, på de måneder i året da de burde anvendes. For januar anbefaler han: «I denne Maaned bør du tærske alt hvad muligt er; thi i Kulden gaaer Kornet bedst af Skallen, og Halmen bliver blød og beqvem til Foder for Creaturene. To Karle skal nu paa een Dag kunne tærske 300 Baand Korn, nåar de begynde Klokken 5 om Morgenen og arbeide til Mørket om Aftenen. Driv flittig paa Tærskningen, thi fra denne Tid af begynde og Rotter og Muus at gnave paa Kornet i Laden. Naar du kaster dit Korn, da samle nu og fra denne Tid dit Sæde korn; thi mærk vel: det som længst har ligget i sit Skal, spirer og giver Grøde først; og saadant Korns Spirer eller Braad har mest Kraft til at modstaa Vaarkulden. Vælg stedse forsigtige Folk til at kaste kor net, saa at det lette Korn eller Smaakornet vel adskilles fra det gode Korn, som skal henlægges til Sæd. Det Byg, som skal saaes, maae ikke tinnes (det er: tærskes) for meget. Det bør altsaa ikke (som om Sædekorn i Almindelighed er sagt) udtages af hver Kaste; men burde om Høsten, ved Bygavlens Indbringelse i Huus, vælges og henlægges saaledes, at det først ved Sædetidens Nærmelse, kunde udtærskes. Istedetfor at harpes, hvorved Aalspidsen af stumpes og Kornet gjøres utjenligt til Frøe, kunde det sælles i et dertil passende Sold, for at rense det fra deri værende Ukrudsfrøe, som Melle, Senep m. fl. Paa denne Maade at rense alt Sædekorn, ansees meget gavnligt. Man bør bruke saa lette Slue-Vaaler (Pleier) som mueligt, at Kornet ei, for medelst disses Tyngde og Kanter, under Tærskningen skal blive spaltet og knust, og derved utjenligt til Sæd eller Malt; thi et saadant beska diget Korn skyder kun een Braad, som visner bort uden at sætte Rød der. Læg nu vel Mærke til, om der i Møgdyngerne eller Koebaasene findes Korn; derved kan skjønnes, enten dine Tærskere ilde eller vel have udtærsket Kornet paa Laden. Daglig bør du og eftersee Halmen, som er tærsket, for i Tide at kunne forebygge den Skade, dig kan tilføies derved, at Kornet bliver ilde tærsket.» Også med hensyn til jordforbedring har han arbeid å anbefale utført denne måned, idet han tilrår: «I denne Tid, medens Føret er stadigt, bør du kjøre Sand paa de tørre Leerbanker, som findes i din Ager, eller Leer paa tørre Sand banker.» Allerede i februar begynner han å minne om gjødslingen, idet det heter: «Udkjør nu din Gjødning paa Ågeren i Dynger, gjør Dyngerne
---- 422 Bind 2A --- flade og skufle Snee imellem hver Lag. Men læg Dyngerne, hvor Ågeren er flad, at ikke Saften skal løbe bort med våndet. «Forfærdige nu dine Høeslæder; thi om Foraaret og Sommeren gives mindre Tid dertil.» «Forsyn dig nu med Korn- og Gjerdes-Stør! Hvæds og spids dem til efterhaanden, at de kan tørres og blive haarde.» Mars: «Mal nu saa meget Meel, som du agter at bruge Sommeren over! Lad ogsaa nu båge det Fladbrød, du behøver om Sommeren; thi jo ældre dette Brød bliver, jo drøiere bliver det, uden at tabe sin gode Smag.» «Har du godt brændt Rugbraade fra Høsten, og du inden denne Maaneds Udgang vil saae Vinterrug deri, om det end er paa Sneen, da er det muligt i godt Aar at faae moden Rug til Høsten. Og saa fortsettes under april: «Lad nu dine Møgvogne og Møgslæder sættes i Stand, at de ere færdige til at udkjøre den Gjødning, som skal bruges paa din Ager.» «Har du forsømt at lade udbrede den Møg, som om Høsten var faldet af dine Kreature, medens de gik paa Enget, da lad den nu udslaaes, men ikke tyndt udspredes, thi saa tørres den bort, og giver ingen Kraft fra sig. Forsøm heller ikke at rense og lade opplukke den Qvist og anden Ureenlighed, som ligger paa dine Enge, at Græsset ikke af saadant skal forhindres i sin Væxt og Liaaen i Slaattetiden deraf fordærves. — Er din Ager saae-tør i de sidste Dage af denne Maaned, da bør du saae dine Erter, din Hvede og anden Smaaesæa. Du bør mærke, at al Sæd, som saaes, nåar Søndenvind blæser, eller Luftens Træk staar fra den søndre Kant, bliver mere frugtbar, end den der saaes, nåar Nordenvind blæser, eller Trækken staaer fra Nord. Naar 6te Maii er forbi, kan den, som har stor Jordbund, begynde for Alvor at saae sit Korn, men paa Moelandet og i sandige Jorder er den 10de og 12te Maii tids nok at begynde; thi om kold Luft ind træffer, saa blive disse Jordarter belagte med Ugras, og den unge Braad bortvisner. Først bør du saae din Havre, som behøver længst Tid til Modenhed, derefter Blandkorn og Byg. Til Sædekorn bør tages det største og bedste, som falder af din Avling, dette sætter stærkerste Braad og Rødder, som best modstaae de nordlige Vinde og den Nattekulde, som gjerne indtræffer efter Sædetiden. At dyrke eller saae udi vaad og raae Ager, er til ingen Nytte; den giver alene Ugræs og fordærvet Jord i lang Tid derefter. Men nåar din Ager er tør, da harve eller mørgjør den førend du saaer dit Byg eller Blandkorn, som vil have løs Jord at voxe udi. Men efter at den
---- 423 Bind 2A --- er tilsaaet, maae den ikke harves for meget, thi Kornet, som er lettere end Jordens Muld, vil da blive liggende ovenpaa Jorden. Udi Ager, som er høstpløiet ordentligen og vel, kan du saae Havre uden fore gaaende Harvning; thi da bliver Havrevexten staaende i smukke Rader ligesom Haveurter, nåar de ret dyrkes, og den giver dig en riig Høst. Derimod vil ikke Bygget ført paa den Maade. Naar en passende Harvning er overgaaet den tilsaaede Ager, og derpaa endnu befindes jordklumper, da driv den over med Flage. Det er at sætte sammen 6 a 8 Bag som en Dør, med de runde Sider vendte nedad, og saaledes at Lokken trækkes paa den forreste Bag. Med 2 Heste kjøres denne Flage paa tværs over Ågeren, da gnides Klumperne i Stykker; derefter harv den med en let Harv og derpaa maae den slættes over med en lettere Flage. Er Jorden meget løs og skal siden blive lagt til Græs, da er en Rui eller Trommel tjenligere at jevne den over med. Saae ikke din Ager for tykt; i frugtbare Aar taber du derved, thi Ågeren lægger sig ned, Halmen forraadner, Kornet bliver støvmadet, og det nedliggende fryser snart; derimod maadelig og tyndagtig Ager modstaaer Støbregn, Vind og temmelig Kulde, modnes før og giver bedre Kjerne i Kornet end den tyktvoxende. Du bør stræbe at have nedsaaet din halve Avling den 16de Mai i og afsaaet den 26de Maii. Jeg vil ikke raade nogen til at sætte sit Korn i Blød forinden det saaes; thi kommer der efter Nedsaaningen en stærk Hede eller Tørke, som ofte paa den Tid indfalder, da vil ikke den halve Deel slaae Rødder eller komme til Væxt, men blive liggende fortørret. Skulde din først saaede Ager, formedeist kjølig Luft sætte for meget Ugræs, som vil overgaae Braadden, da maae du harve den op, uagtet den er spiret; men du maa nøie agte paa den Tid, da du kan skjønne, at Regn strax vil falde; thi ellers vil Kornets opharvede Rødder for tørres. Ved den 25de Maii, eller om før, nåar Varmen fornemmes at kom me i Luften, da saae dit Liinfrøe. Ligesaa dit Flampefrøe, og læg paa Hampestykket Hestemøg, bred den fiint og jevnt over, da skal du faae en god Hampevæxt. Har du endnu Møg tilovers, da før den ud over den Ager, dig synes at trænge meest til den; bred den tynd og vel ud, kommer Regn strax derpaa, faaer du den godt betalt. Sæt nu dine Potatos i Jord, som har vært pløiet om Høsten, og paa den Tid gjødet; thi Gjødning som gives til Potatosageren om Vaaren, giver ingen velsmagende Frugt, undtagen det er aarsgammel, uddam
---- 424 Bind 2A --- pet Møg. Jorden maae gjøres meget løs, Potatossen maae lægges med Y 4 Alen mellem hvert Frøe og renses fra Ugræs i Særdeleshed. For juni måned gir han følgende påmindelse: «Det Korn, du nu har liggende, maae omskufles eller opharpes een Gang hver Uge i denne Maaned, og de Kitter eller Binger, hvori det ligger, omskiftes; saa er du frie for at det mugner, eller at der kom mer Orm deri. I denne og efterfølgende Maaned skal Skoven afryd des paa de Steder, som du vil have til Ager eller Engbund, thi da gror den ikke lettelig igjen.» Så kommer et litt pussig råd, som vel i sin tid har vært ansett for godt: «Frygter du, at Tordenen skal skade din Byg- eller Liinager, da sæt i hvert Hjørne af Ågeren en Older- eller Almqvist, der er et Par Alen lang med grønne Blade, saa aflede disse Lynilden.» Skjønt det vel også i den tid var sjelden at man begynte slåtten i juni, gir han dog under denne måned et par rettledninger vedkom mende høyet: «Høe, som er slaaet før St. Hans Dag og vel indtørret, bør bevares for sig seiv for at gi ves det Qvæg, der bliver sygt om Vinteren; thi dette Høe indeholder en styrkende Lægedomskraft. Brug det Høe, du først nedslaar, til dine Køer, det giver dem Saft til at melke; og det du sidst slaaer, til dine Heste, det giver den meste Styrke fra sig. Nu er den bedste Tid at saae Vinterrug i Braate.» Som innledning til høyonna kommer hans siste råd under juni måned: «Vogt dig nu for formegen Søvn, som fordærver dit Legeme. Staae herefter tidlig op ved Solens Opgang, væk dine Folk og sæt dem i Arbeide den Stund det er svalt om Morgenen, lad dem i det Sted sove en Times Tid om høieste Dag, nåar de for Hedens Skyld ei kan saa vel arbeide.» Og så kommer juli måned vesentlig med direktiver for høyonna: «Mangler Noget, som skulde have været udrettet i forrige Maaned, da lad det nu gjøres. Hav nu din Kornlade og Høestaaiene færdige og reengjorte, hvor du skal lægge dit Høe. Hav nu paa rede Hænder dine Liaaer, River, Slibestene og Høeslæder; thi ingen Aand er saa betydelig og vanskelig at drive, som det sig bør, som Høeaanden; den mindste Forsømmelse eller Tidsspilde kan skade dig mange Dalers Værd. Når du merker, at Rødkolden (d. e. Rødkløveren) falmer paa dine Jorder, da er det rette Tid at slaae; thi da er Græsset modent, og ved
---- 425 Bind 2A --- at tørres paa Jorden, kaster det sit Frøe, som igjen giver Græs. Det er ikke godt at slaae saa nær til Jorden, at der hugges ned i Græsro den thi nåar stærk Hede da indtræffer, saa fortørres den og giver ikke Græs næste Aar; men Mossen bliver desto villigere til at for plante sig og voxe i Stedet. , Når du indkjører dit Høe, er det meget vigtigt, at samme vel jevnes ud og omkastes i Høehjelden eller Høeboden, derpaa vel sammentryk kes og trampes fast. Når det da om Vinteren tottes fra Siden af Høe dungen jevnt op fra Gulvet til dens Høide, beholder Høet en bedre Kraft, og er meget drøiere og nyttigere for Kreaturene, end nåar det altid aftages oven paa; thi da trænger for hver Gang fugtig Luft, Dun ster og Kulde lettere ned i det og skiller det ved sin fine Smag og Lugt Høe, som ikke er kommen Regn paa, efter at det er afslaaet, ville Kreaturene ikke trives vel af, da det Støv, som hænger ved Græs- set, ogsaa da folger Høet. Forsøm ikke at see til dit gamle Korn, og brug den Maade dermed, som er foreskrevet i forrige Maaned, nemlig: at omskovle eller harpe det og flytte det i andre Kitter. Det Høe (eller Haae), som du kan slaae anden Gang og faae vel tørt i Huus, bør du gjemme til dine Heste, at give dem i Vaarmå neden.» Allerede i slutten av juli forbereder han høsten i følgende påmin delse: «See nu til, om dine Korn- og Tærske-Redskaber ere færdige, samt Kammene tii at namre og rive dit Lun paa.» I august heter det: «Den 24de kaldes Bartholomæus, før denne Dag bør du have dine Ærter opskaaret. Er dit Korn overflødigt modent, da ville Axene falde af og Kornet spildes, nåar du skærer det midt paa Dagen i tørt Veir, der for er det bedst at skjære samme i Morgen- og Aftenstunden, da er det seigere. De Karle, som trække op Kornet (binde det paa Stør), maae nøie tilholdes, at' de gjøre Støren glat og frie for udstående Qviste eller Fliser, og spidse den vel i den øverste Ende; samt sætte den fast og forsvarligt i Jorden, og vaerligen nedtrykke Kornbaandene, at intet rystes af. Det øverste Baand maae vendes saaledes, at Bændelen af Rodknuden vender mod Vesten og Topknuden, som Kornet er udi, vender mod Østen; thi dersom Knuden vender opad, staaer den Fare for, i fugtigt Veir, at groe eller spire op des hastigere. Det er godt
---- 426 Bind 2A --- at sætte Træstager under det nederste Baand; haves disse ikke saa hører stor Vaersomhed, til at sætte de to nederste Baand fast sammen med Toppen opad fra Jorden, for at opbære de øvrige som trækkes paa Støren. Det er og tjenligt, at bruge lige lange Stør og lige mange Baand paa hver Stør, samt lige Tal af Stører paa Læsset, nåar Kornet indkjøres; da faar du en let og sikker Beregning over din Avling, og kan ved første Tærskning erfare bestemt, hvad hvert Læs giver af'sig og derefter skjønne omtrent, hvad Korn du kan vente dig, hvorefter du da i Tide kan indrette din Huusholdning. At tilholde sine Folk, som skære Kornet, at de korslægge og ikke gjøre Kornbaandene for tykke, lægge 12 Baand sammen i hver Dynge og saaledes bruge 12 Baand paa hver Stør og 8 Stør paa hvert Læs,' holdes for den beqvemmeste og nyttigste Maade. Det, du agter at have til Sædekorn, bør ikke være for meget mo dent. Indkjør ikke dit Korn, førend det har staaet paa Stør i 14 Dage; thi hvor tørt det end synes før at kunne være, saa behøver Luften den Tid til at frådrage Halmen og Kornet deres grønagtige Vædsker, at det ikke skal mugne i Straaet. Mødes du til at indkjøre Korn, som ei er fuldkommen tørt og dine Kornstaale ikke ere luftige nok, da brug en tom Tønde i Midten af Staalet, fra Gulven af, at lægge Kornet omkring, og lidt efter lidt at opflytte Tønden, at derved maae blive en Trækaabning lige op igjen nem Kornstaalet. At lægge tørt Olderløv iblandt Kornet ved Kan terne af Staalet, skal meget afværge at Muus ikke trives der eller skader Kornet. Fornemmer du, at der kommer Varme i Staalet ved Døren, hvor Kornet er meest sammentrykket, da lad hugge 2 a 3 ferske Olderstor, tryk disse med Barken paa ned på de Steder, hvor Varmen eller Fug tigheden synes at være; lad noget af Støren staae frie oven over, saa trækker den Fugtigheden til sig og uddamper den i øverste Ende. Hjelper ikke dette, da maa du strax opkaste og udbytte det varme Korn, thi ellers vil det hele Kornstaal blive bedærvet. Du bør altid lade dine Folk have et bredt Bræt eller Bord at staae paa i Staaldøren, som opflyttes efterhaanden, for at forekomme for stærk sammentryk ning, der foraarsager Varme og Fugtighed i Kornet. Falder der Rust det er rodt Støv, paa Bygget, da maae det strax aftærskes, thi ellers fordærves og optæres Kornet i kort Tid i Staalet. Kommer der Snee paa Kornstøren, da maae den ikke afrystes eller afkastes; thi da trænger den ind imellem Halmen og Axene; men lader du den ligge rolig, indtil Luft og Vind bcrttager den, saa løber det
---- 427 Bind 2A --- Vand, som deraf flyder, frit udover, og foraarsager ingen Fugtighed for Fremtiden i Kornstaalet.» September måned innledes med følgende påmindelse: «Mærk, efter forrige Maaneds Regler, om noget er tilsidesat, og som derfor i denne Maaned bør iagttages. En sildig Høst i vort Land foraarsager Sinkelse med Kornhøstningen til denne Maaneds Udgang. Pløi og gjød nu din Ager, hvori til Foraaret skal sættes Potatos og Rødkaal; bred Gjødningen ud, at Luften kan fratrække den de skade lige Dele, som foraarsager Orme og Flækker paa Vexten. Tag nu op i godt Veir dine Potatos; før dem strax med tilhængende Jord i dybt gra vede Jordhuller, og dæk dem vel til, saa beholdes de ufrosne og friske til Vaartiden. De, som skal bruges om Vinteren, maae vel omlægges paa Bunden og ved siderne i Kjelderen med tør Halm eller Granbark. Ingen bør spise Potatos, førend den fælder sit Blomster; thi den foraarsager Sygdom i Maven. Forsøm nu ingen Tid til at høstpløie al den Ager du kan, og som du agter at saae udi til Foraaret. Den, som da skal gjødes, bør i Høst harves over og jevnes, at Gjødningen kan vel udspredes over den. Hvo som vil gjøde sin Ager til Korn om Høsten, bør nedpløie Gjød ningen, og om Foraaret oppløie den igjen ved Sædetiden. En moosgroet Eng kan man nu overharve, da Moosen løsnes bedst. Dette skeer lettest, efterat det har regnet i nogen Tid. Kunde den saaledes overharvede Eng overspredes med tynd Gjødsel, og derpaa strax besaaes med Høefrø, vilde den saa meget hastigere komme i Flor det følgende Aar, Læg Moosen i Dynger, og, nåar den er tør, da bland den i Gjødningen. Paa saadan harvet Moose-Eng bliver der efter godt Græs. Naar Riset eller Straaet er tørt paa dine optagne Erter, da kjør dem ind; thi om end Erterne ere bløde, tørres de dog siden. De Redskaber, som ere brugte om Sommeren til Eng- og Agerdyrk ningen, bør nu indsamles og vel forvares, at intet af Skjødesløshed forkommes, det være sig Liaar, River, Høeslæder, Kornsigder, Hum lestænger, Kornstør, Harver, Plove, Grinder og Leed, samt Fersk vands-Fiskeredskaber med videre.» For oktober heter det: «Nu maae du frygte for Kulden, derfor indhøst nu uden Ophold dine Potatos og øvrige Urter, som ei taale at fryse. Den, som haver sielændede og vaade Ågre, bør nu gjøre Grøvter derom eller rense de forhen gravede Grøvter, at Våndet til Vaaren
---- 428 Bind 2A --- ikke standses eller stoppes for; thi det drager da al Kraft og Gjød ning fra Jorden, om den længe oversvømmes af lisvandet. Alt hvad som kan kaldes Gjødning og Feieskarn, og er liggende inde i din Gaard eller ved Huusvæggene, skal nu bortkjøres paa Åge ren eller paa Gjødningsdyngen, at det ikke ved afvexlende Veir for aarsager slemme Uddunstninger, som skader Sundheden og forraad ner Huusvæggene. Naar du anlægger en Gjødningsdynge, (som bør skee i Junii Maa ned, og bør deri bringes Moos, Løv, Grøftrensning, Bar, tør Myrtorv, sort Muld m. m.) da gjør den f lad som en Have-Seng, paa det at frugtbar Regn, Snee og Luft kan trænge ind imellem de sammenlagde Dele, derved bliver den bedre til at gjøde Ågeren, end den, der er rund og toppet.» Om treskingen har han noen påminnelser under november maaned, bl. a. følgende: «Vær nu fra første Tid af, at du tærsker, sparsom med dit Korn, som du tåger af Laaven; deel forsigtig ud det, som er fornødent til dine Sviin og Fugle, og lad dette, som bør tages af det lette Korn, tørres, drøftes og males til Meel, da have Kreaturene bedre deraf, og intet vrages, nåar de faae det som Dei. Tag dernæst jevnt langs Kasten det, du skal have til Brødkorn af Havre, og til Malt af Byg. Udi Midten af Kasten er det jevneste og fineste Korn til Sæd, og det sidste af Bygkasten er bedst til Gryn, men af Havrekasten til Meel; derimod af Midtkasten tages det bedste til fornøden Havregryn.» Om åkerbruket i Stjør- og Verdal skriver Kraft omkring 1830: «Skjønt agerdyrkningen i dette fogderi langt fra ikke er bragt til, hvad den kunde og burde bli efter egnens lokale beskaffenhed, avles her dog i almindelige aar en god del korn til salg, og det er kun de mest avsides eller de mest i høiden liggende distrikter, der er udsat for skade paa kornsæden av tidlig nattekulde, likesom Sulgaardene i Værdalen sjelden faar modent korn, og den høitliggende Helgaadal som oftest er i samme tilfælde. Agerbruget lider heller ikke her under mere indbringende næringsveie, da skogbruket og fiskeriet ikke er av den betydning, at jordbruget derved stanses, og den for Værdalens prestegjeld vigtige næringsvei, kjørsel for jamterne, kun indfalder om vinteren. Hovedsæden er overalt havre, der forholder sig til bygsæ den i Værdalen som 6 til 1. I almindelighet høstes av havre 4—5 og av byg 6—B fold. Av rug saaes nogen vaarrug, sjelden vinterrug. Ogsaa saaes i Vædalens prestegjeld hvete av endel og lykkes ret godt i dertil passende jord, dog bruger bonden sjelden denne sæd, der ikke
---- 429 Bind 2A --- er ham saa sikker som bygget. Til kornsæden pløies om hosten. Om foraaret overharves den pløiede ager en til to ganger, derpaa saaes og nedharves kornet. Man gjødsler til byg. Gjødselen utkjøres sidst paa vinterføret, spredes nåar ågeren er harvet, og sæden nedharves med gjødselen. Til vinterrug oppløies gjerne gammel hvilet ager. Ordent lig sædskifte kjendes ikke. Kun enkelte bruker dertil gråa erter. I almindelighet tas 2, 3 eller 4 havrehalme efter bygget, og derpaa utlægges ågeren til græs i nogle aar. Potetavl drives vel overalt, men kun paa faa steder i det store, da den mangesteds herskende stive lerjord ikke er fordelagtig for denne sæd, saa at den kun gir faa fold. Desuten indskrænker mangel paa kjældere til at bevare denne jord frugt mot vinterkulden noget dens dyrkning. Potetavlen er imidlertid i tiltagende *og anvendes tildels til sædskifte. Ved seneste matriku lering angaves kornavlingen for Værdalens prestegjeld til 16 460 tøn der, men denne angivelse synes at være for lav og kan saaledes ikke være paalidelig. Kornet er nemlig samtlige her i fogderiet paa fjor dens østside liggende prestegjelders vigtigste produkt, og en betydelig del korn avsættes aarlig herfrå mest som mel dels til Trondhjem, dels til Levanger marked og dels til bønder fra sjøkanten, som hidbringer fiskevarer. Ligeledes opbrændes en stor del kornvarer til brændevin I de fleste av fogderiets prestegjeld, Leksviken maaske undtat, avles det lin, almuen behøver, og av det lærret og strie, som derav forar beides, avsættes en ikke übetydelig del, dog mest grove sager, til Trondhjem. Hamp avles der kun saare lidet av, saa meget mindre som man vil ha gjort den erfaring, at den hjemmelavede hamp ikke duer til fiskegarn. Humle dyrkes vel paa mange steder, men ikke til fog deriets fornødenhet. Hverken jordbund eller klima hindrer anlæg av kjøkkenhaver; men de bruges lidet av bønderne. For frugttrær er derimot klimatet ide fleste egne for stormende.» Fra 1835 har vi statistiske oppgåver over utsæd og kreaturhold i forbindelse med folketellingen samme år. Ved benyttelsen av disse oppgåver bør man være oppmerksom på at de alminnelig antas å være for lave.
---- 430 Bind 2A --- Havre 16325/ 8 8041/ 2 207 2643% Erter 101/ 2 41/ 16 21/ 8 16H/ 16 Poteter 1164% 199 1879^ Pvegnet i prosenter av hele prestegjeldets utsæd av vedkommende sort, var altså utsæden av: Stiklestad Vuku Vinn Hvete 61,97 % 22,54 % 15,49 % Rug 75 % 12,04% 12,96 % Bygg 61,15 % 25,34 % 9,51 % Blandkorn 100,00 % 0,00 % 0,00 % 5 Havre 61,75 % 30,42 % 7,83 % Erter 62,92 % 24,35 % 12,73 % Poteter 61,94 % 27,47 c / c 10,59 % Da folkemengden samtidig var: I Stiklestad sogn .... 3063 Vuku » .... 1958 Vinne » .... 543 tilsammen 5564. Altså var utsæden pr. 1000 innbyggere: Stiklestad Vuku Vinne Hele Verdal Av hvete 1,80 1,02 2,53 1,60 » rug 6,61 1,66 6,44 4,85 » bygg 79,97 48,70 65,84 67,56 » blandkorn . . 2,29 0,00 0,00 1,26 » havre 533,02 410,88 381,22 475,15 » erter 3,42 2,07 3,91 3,00 » poteter .... 380,10 268,26 366,50 337,80 Ved en sammenlikning med tidligere tider kommer vi således til det forbløff ende resultat at der i Verdal såddes mindre bygg i 1835 enn i 1723 og ikke meget mere havre, til tross for at folkemengden var ste get til henimot det tredobbelte. Og en sammenlikning av utsædmeng dene med folketallet gjør forholdet ennå mer påfallende, idet den viser at det i Verdal såddes omtrent 3 ganger så meget bygg og ikke langt fra dobbelt så meget havre pr. individ i 1723 som i 1835. Det er naturligvis mange faktorer som har virket sammen for å skape denne forandring. For det første er den nye sæd, poteten, kommet inn og har lagt beslag på mye av det åkerareal som tid ligere bruktes til bygg og havre. Dernest har flere mennesker funnet sitt erverv utenfor jordbruket. Men mest må vi anta at forandringen
---- 431 Bind 2A --- skyldes et intensivere jordbruk — man var mer og mer kommet til klarhet over fordelen ved et mindre, men vel skjøttet åkerareal frem- for et større, men dårligere skjøttet. For å få et skjønn over det omtrentlige åkerareal kan vi gå ut fra den tydeligvis gjennom lange tidsrom gjeldende praksis pr. mål å så l/ 8 tn. rug, l/ 4 tn. bygg, l/ 3 tn. havre, l/ 4 tn. erter og 21/ 2 tn - poteter (saml. oppgaven fra Tiller i 1766). Etter dette skulle Verdals åker- areal i 1835 ha vært således utnyttet: (Hvete er beregnet med samme kvantum som rug og blandkorn og bygg pr. mål.): Stiklestad Vuku Vinne Hele Verdal Til hvete 43 mål 16 mål 11 mål 70 mål » rug 162 » 26 » 28 » 216 » » bygg 980 » 381 » 143 » 1504 » » blandkorn .... 28 » 0 » 0 » 28 » » havre 4898 » 2414 » 621 » 7933 » » erter 32 » 12 » 6 » 50 » » poteter 466 » 207 » 80 » 753 » Tilsammen 6609 mål 3056 mål 889 mål 10554 mål areal i 1835 ha vært således utnyttet. (Hvete er beregnet med samme Åkerarealet skulle altså i det lange tidsrom siden 1723 kun være økt med 85 %, mens folkemengder! i samme tid er økt med 193 %. Åkerarealet var altså ikke vokset fullt halvparten så sterkt som folke- mengden. Men så ga nok jorda av seg mye mer enn før. Tellingen av 1835 har ingen oppgåver over avling, derimot er det for liver tellingskrets anført en skjønnsmessig oppgave over foldig- heten for de forskjellige slags utsæd. Disse oppgåver varierer så sterkt for de forskjellige kretser at det er vanskelig å komme til noe bestemt resultat angående hele bygda, og for enkelte kretser er oppgåvene så lave at det må vekke tvil om deres pålitelighet. Således er hvete for Vinne sogn og Sjøbygda —Volhaugen oppgitt å gi 2 fold og rugen i de samme strøk 3 fold. Bygg oppgis både for Vinne og strøket Malså- dalen—Helgådalen ågi 3 fold, ja for kretsen Oppem—Suul endog bare 2 fold. For Skrove —Jermstad-grenda med Sør-Leksdalen opp- føres havren med 3 fold osv. Oppgåvene fra de fleste og tillike de viktigste kornstrøk (unntagen Vinne, hvorfra de er så urimelig lave at man ikke kan ta hensyn til dem) er dog noenlunde samstemmige og gir til resultat for: Hvete 4—-5 fold Rug 5 —6 »
---- 432 Bind 2A --- Etter nedgangsperioden i 1820-årene og begynnelsen av 1830-årene begynte åkerbruket i slutten av 1830-årene å ta seg opp igjen. I amt mannens femårsberetning for 1840—45 heter det således om jord bruket, at «denne vigtige næringsvei maa fremdeles ansees for at gaa fremad til det bedre». Hertil hadde de i de siste sår inntrufne gode år bidrat, så at landsmannens arbeid hadde lønnet seg tross de ringere priser på hans varer. Og landeiendommenes verdi steg i denne tid ikke übetydelig, som det vil framgå av gårdshistorien. De forskjellige slags utsæd var de samme som tidligere. Dog mener amtmannen at man nå mer enn før syntes å legge vind på rugavlen, «som i det hele baade lykkes og lønner sig godt. Utsæden herav er i det mindste efter opgivende nu og hvad man vil kunne ha bemerket ved at gjennemreise distriktets forskjellige egne, over dobbelt saa stor som i 1835». Der kan dog for Verdals vedkommende neppe sluttes stort av at utsæden av rug i 1845 var 44 tønner mot 27 i 1835. Begge tall viser at det såddes så små mengder av denne kornsort at de må sies å være uten vesentlig betydning for den samlede kornavl i bygda. Videre opplyser amtmannens innberetning, at forholdet mellom korn- og potetavlingen var omtrent som før, men han mener at den senere lovgivnings innskrenkninger i brennevinsbrenningen utvilsomt vil ha til følge at potetavlen innskrenkes til gagn for kornavlingen og engene. Han uttaler at interessen for åkerbruket synes å være i til takende, «og man tør haabe, at den besluttede oprettelse av en land bruksskole i distriktet vil bidrage sit». Innberetningen av 1845 er den første som nevner at almuen i for skjellige prestegjeld i amtet hadde begynt å sa grasfrø, fornemmelig timotei; men man visste ennå ikke om dette ville bli til noen fordel, da landmannen ikke hadde tilstrekkelig gjødsel til dette grasslag, so:n dessuten (mente man iallfall den gang) krever særskilt jordsmon.
---- 433 Bind 2A --- Vi kan således slutte at dyrking av kunstig eng i Verdal er begynt så smatt omkring 1840. De første, som sådde grasfrø her, var nok kaptein Wilh. Holst på Stiklestad, Johs. G. Monrad på Ekle og Nicolai Jenssen på Nedre Holmen. I 1840- og 50-årene bygdes de første treskemaskiner, liksom det også på denne tid ble mer alminnelig å bygge gjødselhus. I det hele synes landbruksforholdene ved denne tid å være i opp gang. I innberetningen heter det, at de gode år merkbart hadde for høyet salgsprisene på fast eiendom, og skjønt pantehefreisene var økt, var ikke forholdet mellom disse og verdien av den faste eiendom for ringet. Flere forbedringer ved husbygninger syntes også å tyde på en ikke forringet formuestilstand. Om mengden av de forskjellige slags utsæd gir tellingen i 1845 følgende opplysninger: Utsæd 1845- Stiklestad Vuku Vinne Hele Verdal Hvete 51/ 8 l 3 3 /s 6 % Rug 2815/ 16 101/ 16 5 44 Bygg 2341/ 2 1045/ 8 445/ 8 383% Blandkorn 5% 1 3 /4 7 Vs Havre 20383/ 4 1004 3221/ 4 3365 Erter 19tø 4 29% Poteter 13831/ 2 6701 /2 2661 h 23201/ 2 I prosenter av hele bygdas utsæd av vedkommende sædsort, var altså utsæden av: Stiklestad Vuku Vinne Hvete 74,55 % 20,00 % 5,45 % Rug 65,76% 22,87% 11,37% Bygg 61,11 % 27,26 % 11,63 % Blandkorn 77,04 % 0,00 % 22,95 % Havre 60,59 % 29,83 % 9,58 % Erter 66,10 % 20,17 % 13,73 % Da Stiklestad sogn hadde 3164 innbyggere, Vuku 2078 og Vinne 629, tilsammen 5871, var altså utsæden pr. 1000 innbyggere: Hvete 1,61 0,66 0,60 1,17 Rug 9,15 4,84 7,95 7,49 Bygg 74,12 50,35 70,95 65,36 Blandkorn .... 1,86 0,00 2,78 1,30 Havre 644,36 483,16 512,32 573,16 Havre Erter 6,09 2,83 6,36 4,96 Poteter 437,26 322,67 423,69 395,24
---- 434 Bind 2A --- Av foranstående tabeller framgår at av de viktigste sædsorter i bygda, bygg, havre og poteter, falt med runde tall 6/ 10 av utsæden på Stiklestad sogn, 3/ 1 Q på Vuku og 1/ 10 på Vinne. Utsæden av bygg lioldt seg på samme standpunkt i forhold til folke mengden som i 1835, det er dog en svak svingning å merke i alle tre sogn. Derimot er utsæden av poteter og især av havre øket meget sterkt, havren især i hovedsognet. Dette kan muligens skyldes at det kan være tatt med havre som såddes til grønnfor. LANDBRUKSSKOLEN Amtstinget i 1845 fattet beslutning om bidrag til opprettelse av en landbruksskole. Ved kgl. resolusjon av 18. april 1846 ble beslutningen approbert og av statskassen tilstått et bidrag av 300 spdl. årlig de 2 første år fra skolens opprettelse og 250 spdl. det følgende år på betingelse av at departementet approberte planen for skolen og valget av bestyrer. Departementet gjorde oppmerksom på det hensiktsmes sige i at der i fornødent fall ble gitt den som man antok til bestyrer, anledning til å utdanne seg ved et fullstendig åkerdyrkningsseminar, og ga tilsagn om at en del av statskassens tilskudd kunne anvendes til bestridelse av omkostningene herved. Amtstinget i 1846 fattet da beslutning om av de av amt og stats kasse bevilgede midler å tilstå et reisestipendium på 300 spdl. årlig til en som ville utdanne seg for bestyrelsen av landbruksskolen, og det ble overdratt amtmannen i forening med en nedsatt komite å velge «det omhanlede subjekt» blant dem, som måtte melde seg, samt på hensiktsmesigste måte å søke ervervet et til skole passende jordbruk etter samråd med den vordende bestyrer. Til bestyrer valtes cand. teol. Jakob von der Lippe Hansen. Denne oppholdt seg derpå i juni 1847 til august ved Romsdals landbruks skole, fra september 1847 til april 1848 i Kristiania, hvor han benyttet det kjemiske laboratorium og tok privat undervisning bl. a. hos Boie sen, «hvis foredrag og fremgangsmaade mindre behagede mig,» som Hansen seiv sier i sin innberetning, og til slutten av mai 1848 overvar han våronna på Linnæs. Han fremla derpå under 13. juni 1848 en plan for sine fortsatte studier, som gikk ut på et 7—B måneders opphold ved Degebergs landbruksskole i Sverige, en 6—7 måneders reise sommeren 1849 og 5 —6 måneders opphold ved Hohenheim i Tyskland, som den gang sto i stort ry for sitt kreaturstel, eller også et opphold på 1 år ved Degeberg og en 6—7 måneders reise. Omkost
---- 435 Bind 2A --- ningene ville for hvert av disse alternativer beløpe seg til omkring 800 spdl. Amtstingets landbrukskomite bifalt ikke noen av dem, da den fant dem for kostbare, men da den antok at hans utdannelse hittil hadde vært av vesentlig teoretisk art, fant den at han i ytterligere 1 år kunne søke skolen på Degeberg, hvilket ble bifalt av amtstinget i 1848, liksom det ble overdratt amtmannen i forening med den ned satte komite å kjøpe eller i mangel herav forpakte et passende jord bruk til landbruksskole. Amtstinget i 1849 f øyde hertil hvis kjøp ble foretrukket, måtte ikke kjøpesummen overskride 7000 spdl. I riden til neste amtsting arbeidet nå den nedsatte komite med anskaffelsen av en passende eiendom. Tilbud om salg kom der fra eierne av gårdene Nedre Løe og Dalum i Sparbu, Nordre Minsås og Forbregd i Verdal, Lynum og Tingstad i Skogn. Til forpaktning ble frembudt Snåsa prestegard, Bunes og Lund i Verdal, Sundnæs på Inderøy og Helge-Rein-By i Egge. Resultatet ble at man sluttet kon trakt med proprietær D. R. Gram om opprettelse av landbruksskole på hans eiendom By i Stod. Gram skulle skaffe lokaler, besætning, gårdsredskaper, såkorn, verksteder med verktøy til forferdigelse av gårdsredskaper, dessuten skulle han lønne en praktisk lærer og en handverker, skaffe kost til elevene m. m., alt for en godtgjørelse av 500 spdl. årlig. Kontrakten skulle gjelde for 6 år. På amtstinget i 1850 ble dette bifalt og følgende budsjett for sko- Tilsammen 1000 spdl. Komiteen for skolens opprettelse hadde foreslått 400 spdl. som lønn til bestyreren, men amtstingets landbrukskomite fant at 300 måtte være tilstrekkelig til et anstendig utkomme i betraktning av fritt lokale, billig levested og i sammenlikning med hva mange andre offentlig lønnede hadde. Fra 1853 ble den dog forhøyet til 400 spdl. På By var det allerede før landbruksskolens opprettelse gjort bety delig til eiendommens forbedring: I flere år hadde skottlendere fore stått landbruket, og her praktisertes allerede et bestemt omløp (2 år havre, 1 år bygg, gjødslet og isådd grasfrø, eller 2 år havre, 1 år rot frukter og det 4. år bygg med isådd grassfrø, 4—5 år grasland), 23
---- 436 Bind 2A --- og dette omløp fulgtes ennå for det meste etter skolens opprettelse. Eiendommen besto av 1500 mål dyrket jord, hvorav 1100 disponertes landbruksskolen. For å opphjelpe kvegavlen var irsk rase anskaffet, for hestavlen holdtes 2 hingster, av arabisk og gudbrandalsk rase, og til svineavlen var anskaffet otaheitisvin. Eieren hadde dessuten latt anskaffe fra Skottland 2 par ekte Leicester-sauer. Av bestyrerens første årsberetning fremgår at gardens eier med rund hand hadde imøtekommet skolens tarv, og i den neste heter det, at «brugets eier har fremdeles vist den samme varme interesse for landbrugets fremme ved ikke at sky forsøgsomkostninger i alle retninger». Her begynte da Nordre Trondhjems amts første landbruksskole den 1. juli 1850 med 6 elever. Kurset var 2-årig, og elevene hadde under visning og opphold fritt, fra 1853 også vask, lægetilsyn og medisin. Elevenes antall måtte ikke overskride 12, dvs. 6 i hver klasse. Det første kull uteksaminertes 25. juni 1852, alle seks med beste karakter. En av dem, Anders Øfsti av Stjørdal, søkte og fikk samme år stipendium av amt og stat for å utdanne seg til dyrlæge. Som sådan kom han senere til å undervise i husdyrlære ved landbruksskolen på Bunes. I 1853 uteksaminertes det annet kull, hvoriblant var Nikolai Moks nes av Frosta, som siden kom til Stiklestad. Om arbeidet på skolen inneholder de i amtstingsforhandlingene inntatte årsberetninger ganske utførlige opplysninger: Det besto for en vesentlig del av grøfting, rydding av nyland, dels til åker og dels til grasmark samt anlegg av kompost med dyregjødsel, sild, drank eller trangraks med iblandet myr eller grøftekanter; dessuten ble der i atskillig utstrekning påkjørt skjelmergel — inntil 100 lass pr. mål. Av grassfrø bruktes en blanding av timotei og kløver, men kløveren kom ikke igjen det annet år. Poteter, turnips og gulerøtter slo rett godt til. Av kornsorter forsøktes både hvete og rug, og rugen tegnet bra. Av bygg ga det 6-radede flest fold. Av havre bruktes to skotske sorter. På verkstedene beskjeftigedes elevene med hesteskoing, repara sjon og forferdigelse av gårdsredskaper. En melkekj elder ble innrettet, og elevene øvedes i ostelaging samt deltok i husdyrenes pleie. Om sommeren deltok samtlige i jordarbei det, om vinteren var de eldre mest beskjeftiget på verkstedene, mens de yngre hjalp til i stall og fjøs og deltok i ait utearbeide. I de mørke kvelder ble det gitt teoretisk undervisning i geologi, agronomi, plantelære, hagedyrkning, landhusholdning og veterinær
---- 437 Bind 2A --- vitenskap. De mørke morgentimer nyttedes til å avskrive og lære forelesningene. I fristunder, søn- og helligdager syslet elevene med skrivning, regn ing, sang, astronomi og kvalitativ analyse. For amtstinget i 1854 forelå saken om fornyelse av kontrakten med Gram når den utløp i 1856. Gram var villig til å fornye den på visse betingelser, hvoriblant var, at den praktiske lærer som hittil hadde vært lønnet av ham, heretter skulle lønnes av det offentlige, dog skulle han ha kost og losji hos Gram. Til gjengjeld forpliktet Gram seg til å fø 2 kyr og 1 hest for bestyreren og foruten de 7 værelser som før benyttedes av skolen og bestyreren, å overlate ytterligere 2 værel ser m. m. Dessuten var han villig til å overlate 300 mål jord på går den Hegle til disposisjon på betingelse av en drift med 6-årig omløp. Endelig skulle det tillates bestyreren å motta inntil 4 betalende elever. Det er vanskelig nå å forstå at ikke amtstinget kunne gå inn på disse betingelser. Det avslo iallfall å lønne den praktiske lærer, og følgen var at Gram sa nei til å fornye kontrakten. For amtstinget i 1855 forelå derfor spørsmålet om hva der nå videre skulle foretas. Det ble enstemmig bes luttet å velge en komite på 5 medlemmer, som bemyndigedes til i samråd med amtmannen og sko lens bestyrer enten: a) å kjøpe en eiendom for inntil 12 000 spdl. b) å leie en eiendom for minst 10 år. Skolens bestyrer forbeholdes fri disposisjonsrett over gården med hensyn til driften. Husenes vedlikehold overtar eieren og ■ — om det lar seg gjøre ■ — gar- dens avling tilfaller skolens bestyrer mot å bespise elevene, betale skatter og avgifter samt anskaffe gårdsredskaper, eller c) at komiteen kontraherer med skolens bestyrer om at denne for egen regning med amtskommunen som kausjonist innskjøper en passende eiendom. Til komite valtes standard junker Nøst, Sparbu, pastor Fergstad, Øvre Stjørdal, kirkesanger Sæther, Skogn, gårdbruker Anders Sand stad, Ytterøy og kaptein Holst, Verdal. Denne komite innkjøpte Bunes med de tilliggende bruk, Lund vestre og Røsenget, av skyld 15 dal. 3 ort 18 spdl. Kandidat Hansen for langte for å overta gardens drift og skolens økonomi foruten gardens inntekter og avling en årlig sum av 1400 spdl., hvorav skulle bestrides hans egen lønn, lønn til annenlærer og 2 håndverksmestre, elevenes, den praktiske lærers og håndverksmestrenes bespisning samt utredes alle på gården hvilende skatter og avgifter. På grunn av sitt übe
---- 438 Bind 2A --- kjentskap til gardens beskaffenhet forbeholdt Hansen seg at dette tilbud kun skulle være bindende for ham i 1 år. Amtstingest landbrukskomite har funnet å burde fremholde at den ikke tror Hansens lønn på denne måte vil bli større enn før og til rådet derfor å gå inn på hans betingelser, hva amtstinget i 1856 da også enstemmig gjorde. Hansen forpliktedes til ikke å avføre gården høy og halm og ikke benytte skogen til annet enn sin og skolens for nødenhet. Verkstedene skulle drives for hans egen regning og det påla ham å holde dem i vedbørlig drift. Nøyaktig spesifiserte overslag over de reparasjoner som trengtes på skolegårdens hus, skulle utar beides og forelegges neste amtsting. Til styre valtes lensmann Rygh, proprietær Løchen og kirkesanger Sehm. Sommeren 1856, den siste skolen var på By, tok 3 verdalinger eks amen, nemlig Peder Martinus Moe, Martinus Jørgensen Aagaard og Jon Anton Jonsen Aspaas, samtlige med karakteren meget godt. Fra 14. juli 1856 ble Bunes tatt i bruk som landbruksskole. For at man kan danne seg et fullstendigst mulig bilde av livet på landbruksskolen og dens virksomhet hitsettes først dens plan, vedtatt av amtstinget i 1850: § 1. Hensikten med denne skole er å bibringe unge mennesker som vil benytte seg av samme, de teoretiske og praktiske kunnskaper, der utfor dres for med innsikt og ferdighet å kunne lede og utføre de ved et landbruk forefallende arbeider og vedkommende åkerbruk, fedrift og skogbruk, og derved danne dem til nyttige borgere i staten. §2. Overbestyrelsen av landbruksskolen føres av amtmannen og 3 dertil av amtsformannskapet valgte og formåede sakkyndige menn. Over bestyrerne besøker skolen enten samlet eller enkeltvis etter overens komst så ofte som mulig og minst en gang månedlig, gjør seg bekjent med den hele ytre og indre forfatning, lærlingenes oppførsel og fram skritt, og søker etter overlegg med bestyreren og med førstelærer, for så vidt disse er forskjellige, i muligste grad å fremme skolens tarv og virksomhet. §3- Skolens daglige og spesielle bestyrelse, så vel hva dens hus, mark, eng og øvrige eiendom, som og hva undervisning, arbeidets fordeling og den indre økonomi angår, påligger bestyreren som plikt og tilkom
---- 439 Bind 2A --- mer ham som en rettighet; ham påligger det med største omhyggelig het å vareta skolens tarv, at den oppfyller sin bestemmelse, enn videre å etterkomme de antatte lover og med villighet rette seg etter over bestyrelsens i et og annet givne råd, — med andre ord: han skal opp fylle en bra lærers og husfars plikter. §4. Skolens øvrige personale, medlærere, lærlinger, tjenere osv. har i alle henseender å betrakte bestyreren som deres husbonde, hvem de er skyldig all lovlig lydighet. §5. Bestyreren antar og avskjediger med samtykke av overbestyrelsen de fornødne hjelpelærere og betjenter. Tvistigheter mellom ham og hans underordnede så vel som mellom lærere og lærlinger, som ikke av ham kan jevnes, avgjøres endelig av overbestyrelsen. §6. Bestyreren holder en av overbestyrelsen autorisert protokoll, hvori føres fortegnelse over lærlingene, deres alder, hjemsted, når ankom met til og utgått fra landbruksskolen, og eksamensattest. Dessuten føres særskilt eksamensprotokoll, hvori inntas såvel de spesielle karak terer som hovedkarakteren. §7. Til overbestyrelsen avgir bestyreren en gang årlig beretning om land bruksskolens framgang og tilstand etter de nærmere forskrifter som derom meddeles ham. Denne beretning, som innføres i distriktets avis, avgis in duplo, hvorav det ene eksemplar forelegges amtsfor mannskapet, og det annet innsendes til regjeringen. §8. Det iakttas at det offentlige i den med bestyreren avsluttede kon trakt gis fornøden sikkerhet med hensyn til dennes oppsigelse. 9 - Ved undervisningen i skolen blir fornemmelig å legge vekt på at denne skal ha et bestemt praktisk øyemed, hvorfor den så vidt mulig bør for rett å tydeliggjøres ledsages med eksempler på mark, i skog, på verksted eller i stall. På grunn herav bør der formentlig tas hen syn til jordbruk, fedrift, skoghusholdning og således foredras. A. Jordbruket: 1. Læren om jordartene, f. eks. Jordens beskaffenhet, beroende dels på dens bestanddeler, dels på disses bearbeidelse, dels på deres tørrhet, fuktighet, leie, klima osv.
---- 440 Bind 2A --- 2. Læren om Jordens bruk, f. eks. de for hver jordart mest pas sende forbedringsmidler, sædarter osv. 3. Jordens forskjellig behandling i de forskjellige årstider, vår bruk, brak og høstbruk. 4. Akers og engs avgrøftning både ved åpne og lukkede grøfter samt innhegning. 5. Læren om de forskjellige slags veksel- og sirkulasjonsbruk, disses grunner med hensyn til de ulike jordarter, de mer eller mindre tærende vekster og derav flytende nødvendige ulike vekstfølge. 6. Engenes dyrking, f. eks. rensning, vanning, avgrøftning, gjødsling osv. 7. Læren om nylands opptakelse, t. eks. de forskjellige mater å forvandle skogland, myrer og deshke til åkerland osv. 8. Gjødsellæren, t. eks. den beste måte å behandle animalske, vegetabilske og mineralske gjødslinger på, komposter m. v. 9. Læren om åkers og engs oppmåling. 10. Plantelære, t. eks. hver landbruksveksts eiendommelige natur, kjennetegn og beste måte å avbenytte samme på. B. Fedrift en: 1. Husdyrenes kjennetegn og egenskaper, f. eks. bygning, næring, vekst, forskjellige raser, de for hvert dyr og for hvert slags bruk mest ønskelige legemsformer; hvorledes man kan frambringe disse og foredle rasen. 2. Husdyrenes behandling i alminnelighet, f. eks. nødvendighet av sunn luft, passende oppholdssted, bekvemt leie. 3. Husdyrenes spesielle behandling for hvert slags, deres for skjellige foring og røkt samt behandling i de for hvert slags i alminnelighet forefallende sykdommer. C. Skoghusholdning: 1. Skogens behandling i alminnelighet. 2. Dens såing, planting og videre behandling, tresortenes for skjellige varighet. 3. Dens rette avbenyttelse, t. eks. når den bør hogges, utsøkning av forskjellig slags tre til forskjellig slags bruk. D. hæren om redskapenes konstruksjon, forferdigelse, måten å bruke dem på.
---- 441 Bind 2A --- E. Hagedyrkning så vidt angår alminnelige kjøkkenurter og oppelsk ing av frukttrær og disses behandling så vidt antas å kunne bringes til noenlunde fullkommenhet i distriktet. For så vidt tid levnes, blir også å undervise i morsmålets ret skrivningslære, praktisk regnekunst, regnskapsførsel, enkelte deler av plangeometrien til opplysning om Jordens oppmåling, kvadrat flatens beregning, nivellering med simple vaterpass, den kubiske beregning av legemer for å bestemme innholdet av en grøft, en brønn m. v. — Alt avpasset og utført etter de simpleste og mest anvendelige metoder. § 10. Lærlingenes antall må ikke overstige 12. Læretiden bestemmes til 2 år. §11. Enhver tyveårig yngling av amtsdistriktet med vitnesbyrd om god helbred, flid, orden og sedelighet, og som leser ferdig og noenlunde kan skrive og regne samt vil underkaste seg de ved skolen gjeldende bestemmelser, er adgangsberettiget, og har han i den henseende å overlevere andragende til bestyreren, ledsaget av de fornødne opplys ninger og bevisligheter. §12. Opptakelse ved skolen skjer til hvert års 1. juli; andragende herom innleveres innen nestforegående april måneds utgang til bestyreren. § 13. Overbestyrelsen i forening med bestyreren bestemmer hvem av de søkende der antas, innen mai måneds utgang, og de antatte under rettes herom fra bestyreren. § 14. I læretiden erholder lærlingene fri underholdning, kost og losji med fornøden lys og ved og i sykdomstilfelle fritt lægetilsyn og medi sin, men medbringer seiv fornødne gang- og sengklær. §15. Lærlingene er å anse som tjenestefolk på landbruksskolen og deltar som sådanne i alle ved gardens drift forefallende forretninger. De skal være deres foresatte hørig og lydig, og har bestyreren samme myndighet over dem som en husbonde etter loven tilkommer over sine tjenestetyende. Av de nærmere av overbestyrelsen forfattede disi plinariske bestemmelser, som trykkes, leveres ved inntredelsen i skolen hver elev et eksemplar.
---- 442 Bind 2A --- § 16. Etter utløpet av de to første år og siden årlig avholdes eksamen ved landbruksskolen for de avgående lærlinge; tiden og reglene for dens avholdelse fastsettes etter forslag fra bestyreren av overbesty relsen. Man har fornemmelig for øye at de praktiske prøver vises særdeles oppmerksomhet; sensorer er overbestyrerne og de kyndige landmenn, som dertil av disse innby des. §17. De avgående lærlinger meddeles av overbestyrerne i forening mea lærerne eksamensattest, der angir deres karakter og forhold i lære tiden. Karakterene er fire: Utmerket godt, Meget godt, Godt og Temmelig godt. § 18. Det overlates til bestyreren å tilstede lærlingene skiftevis ferietid om vinteren, dog at den for ingen lærling overskrider en måned. § 19. Det formenes ikke bestyreren å motta betalende elever, når antallet av disse ikke blir så stort at frilærlingenes undervisning derved hin dres, i hvilket tilfelle det påligger bestyreren, når overbestyrelsen fin ner det nødvendig, å anta en medlærer. Når flere betalende elever melder seg, bør de i amtsdistriktet hjemmehørende ha fortrinnet. Om det daglige arbeid på landbruksskolen framgår, vesentlig av årsberetningen for skoleåret 1857 —58: Fra 1. juli, da de nye elever kom inn, og til midten av oktober var både de yngre og de eldre beskjeftiget med arbeid ved jordbru ket. Fra denne tid og til jul var de eldre, for så vidt de ikke trengtes til høstarbeid, stadig sysselsatt på verkstedene, de yngre med utearbeid om dagen og med den teoretiske undervisning morgen og aften. Av jordforbedringer var i dette halvår følgende utført: Gravet 250 favner åpne og 150 favner lukkede grøfter. I beitesmarken var opptatt 35 mål nyland og på hjemmejordet 5 mål. Der var opplagt ca. 1000 lass kompost og istandsatt ikke übetydelige veistykker. Etter jul nyttet samtlige elever aftentimene fra 5 til 8 til å høre foredrag over de bestemte teoretiske fag hvori de av og til ble eksa minert og hvorom de en aften månedlig holdt debatter over oppgitte temaer, som på forhand var skriftlig besvart. Morgentimene fra kl. 5 til 8 å 9 ble nyttet til avskriving av kortfattede forelesninger og lesning av disse. I 8 å 10 dager var de av hjelpelæreren Blomqvist blitt undervist i tegning av redskaper og forferdigelse av modeller. En del av søn- og helligdagene var nyttet til husandakt og sangøvelser.
---- 443 Bind 2A --- Den lysere del av dagen var de 6 eldre elever blitt undervist i verk stedene av hjelpelærerne Skaufel og Blomqvist, snekker Jon Berge, hjulmaker Lars Svensen og smedene Eriksen og Moe. Fra 14. januar til 14. april ble fra verkstedene levert følgende arbeider: 7 sving ploger, 2 dobbeltploger, 3 romboidalharver, 2 trillebører, 1 labbharv, 1 drilleharv, 1 rulleharv, 1 dobbelt turnips såmaskin, 1 langvogn, 1 karjol, 1 høvelbenk; disse var fra smia forsynt med de nødvendige beslag. Dessuten var forferdiget, men ikke beslått 3 gjødsel vogner, 2 langvogner, 2 langsleder og 1 spiss-slede. Av husgeråd var forfer diget 3 skap, 2 bord, 2 stoler, 1 seng, 1 kommode og en del småtterier samt utført reparasjoner av gamle redskaper og husreparasjoner. 1 dag om måneden var elevene av dyrlæge Øfsti blitt undervist i hestesko ning, kastrasjoner og tilfeldige sykdommer, og om aftenen hadde han holdt foredrag over husdyrenes ytrelære. De 6 yngste elever var om dagen vesentlig sysselsatt med å forsyne skolen med brensel, . . hjelpe til i stall og fjøs, hvor skjæring og selv oppvarming av foret anvendtes, samt med blanding og utkjøring av gjødselen og annet gardsarbeid. Fra 14. april til 29. juni var samtlige elever sysselsatt med utearbeid, og i denne tid ble — med hjelp av flere leiede arbeidere — følgende arbeider utført: 24 mål toårsgammel høstpløyet åker tilberedt og tilsådd med havre, hvorav ca. 6 mål gjødslet med trangraks. 6 mål ny vold, hvorav omtrent iy 2 mål måtte brytes opp av nytt for å få benket åkeren, pløyet, beredt og tilsådd med havre. 16 mål høstpløyet potetland tilberedt, besådd med bygg og isådd grasfrø, hvorav 10 mål gjødslet med trangraks. 3 mål uplcyet turnipsåker tilberedt, besådd med bygg, overgjodslet med aske og isådd grasfrø. 3 mål upløyet potetland tilberedt og besådd med bygg. 24 mål gammel åker pløydd, harvet, drillet, gjødslet med 25 lass stallgjødsel pr. mål på 4 mål nær, som gjødsledes med trangraks, satt med poteter og nå hakkrenset 1 gang. 4 mål forrige år oppbrutt nyland renset for rotter, kvist, sten etc. tilsådd med erter, som hektedes. tilsådd med erter, som hektedes. 1 mål gammel åker tilsådd med vikker. 6 mål gammel åker pløydd 3 ganger, j< turnips etter å være gjødslet med 30 lass gjødslet med litt guano og trangraks. Tilsammen 8 mål åker. 6 mål gammel åker pløydd 3 ganger, jevnet, drillet og tilsådd med turnips etter å være gjødslet med 30 lass stallgjødsel pr. mål og over gjodslet med litt guano og trangraks.
---- 444 Bind 2A --- Dessuten var 20 mål rugland isådd gressfrø, og av de i havnegan gen forrige år opptatte 39 mål nyland var ca. 25 flidd og tilsådd med havre. Likeledes var 16 mål brakkland og 16 mål myr under behand ling og omtrent halvferdige, og på dette var opptatt 100 favner store og 3000 favner små grøfter samt 10 mål av myra flåhakket og en del brent. For øvrig hadde istandsettelsen av veier og den umåtelige strekning av gjerder opptatt henved 3 uker av hele mannskapets arbeidskraft. Med hensyn til forbedring av husdyravlen var ennå i 1858 kun forberedende skritt gjort, idet Hansen hadde latt slakte en del av de mindre gode kyr, anskaffet 3 vakre kviger og en årsgammel okse av gode foreldre samt satt på noen av de peneste kalver. Svinene var han vel fornøyd med, skjønt han hadde hatt det uhell å miste 17 av dem. Den gang landbruksskolen rykket inn på Bunes, var eiendommen meget vannsyk og de høyere beliggende deler av den sterkt medtatt, så det trengtes fornemmelig grøfting og gjødsling hvis man skulle vente noen skikkelig avkastning. Hansen måtte derfor — etter hva han seiv opplyser — gjøre betydelige forskudd for å få vannet bort og jorda i hevd. Dertil kom at bygningene var utilfredsstillende. Følgen var at amtets utgifter til landbruksskolen, som i årene 1851 til 1856 gjennomsnittlig hadde utgjort 49 spdl. 39 sk. årlig, i budsjett året 1956—57 plutselig steg til 1984 spdl. 1011/ 2 sk. Det er tydelig å se at denne sterke stigning i utgiftene har vakt betenkeligheter innen amtstinget, som jo heller ikke kunne si seg fri for i utrengsmål å ha pådratt amtet merutgifter ved ikke å gå inn på de meget rimelige betingelser hvorpå man kunne ha fornyet kon trakten med Gram og fortsatt på By. Det varte derfor ikke lenge før det dukket opp planer om en annen ordning, og under sådanne forhold var det naturligvis ikke mulig på Bunes å få i stand noen helt tilfreds stillende ordning. Hansen la frem for amtstinget i 1857 et forslag om å få seg over dratt skolens bestyrelse og gardens drift for et tidsrom av 20 år. Skjønt landbrukskomiteen innrømmet at forpaktning på åremål i sin alminnelighet var uheldig, idet forpakteren stedse arbeidet på det uvisse uten utsikt til å høste fruktene av de anvendte omkostninger og derfor måtte unnlate å iverksette sådanne foretakender som ikke brakte øyeblikkelig fordel, hvilket særlig gjaldt for bruk som Bunes, hvor utbyttet hovedsagelig var betinget av den oppdyrking og andre forbedringer som oppsitteren var i stand til å utføre, så fant den det
---- 445 Bind 2A --- dog betenkelig å binde seg for et så langt tidsrom; ti med tidens praktiske karakter og de mangehånde landøkonomiske reformer for øye ansa komiteen det nødvendig til enhver tid å ha fri og uinnskren ket rådighet over Bunes, «der har krævet og fremdeles vil komme til at kræve saa enorme summer av amtskommunen». Kontrakten med Hansen ble da fornyet med forbehold om y 2 års oppsigelse fra begge sider. Men utgiftene var fremdeles store på grunn av de mange repara sjoner og forbedringer av bygningene. Etter oppgave av 8. januar 1858 fra Sehm var der i det foregående halvår utført bygnings- og reparasjonsarbeider for 602 spdl. 2 ort og &y 2 sk., deriblant oppførelse av smie og vognremisse, innrettelse av melkebod, istandsettelse av værelser, bordkledning, tekning, maling og reparasjoner av forskjellig art. Men der trengtes fremdeles forbedringer av skolegårdens fjøs og stallbygninger, og i styremøte den 26. februar 1858 forbeholdt bestyreren seg å komme fram med ytterligere forslag angående de ennå fornødne bygningsarbeider. Styrets medlem, lensmann Rygh, fant seg i dette måte foranlediget til å bemerke at når han nå to ganger hadde gitt sin stemme til at så betydelige summer anvendtes til sko lens drift, var det ikke fordi han etter sin overbevisning strengt tatt hadde ansett dem fornødne, men fordi han intet valg hadde hatt mel lom å gå med på det eller se skolen nedlagt. Imidlertid innrømmet han gjerne, at hans oppfatning meget berodde på hans mangel på evne til rett å oppfatte et sådant instituts drift i sin helhet, men i så fall var dette det beste bevis på at han ikke var på sin rette plass som medlem av bestyrelsen, en plass som han derfor også ville benytte den første leilighet til å frabe seg. Da styret i møte den 29. juni samme år vedtok forslag til budsjett for 1858 —59 og herved oppførte 250 spdl. til bygningsforetagender på skolegården overensstemmende med en av kirkesanger Hage, Mor tinus Moe og Sehm utarbeidd forestilling til amtet, dissenterte lens mann Rygh, som fant at iallfall de viktigste av disse burde utstå inntil skolens bestyrelse kom på en mere fast fot; ti etter hans for mening burde et sådant instituts bestyrelse ikke være avhengig av et årvist engasjement, men avsluttes på lengre tid, og da burde slike mindre byggeforetagender utføres på skolen, hvor det måtte være likeså nødvendig å bygge hensiktsmessige hus som å dyrke jorden. Imid lertid tilføyer han, at denne cg hans forrige bemerkning til proto kollen måskje turde vise hvor uskikket han er til å være medlem av styret, og han henstiller derfor til amtstinget å frita ham.
---- 446 Bind 2A --- Amtstingets landbrukskomite i 1858 uttaler i sin innstilling at det av bestyrerens innberetning og styrets protokoll synes å fremgå, «at skolen dog har gjort nogen fremgang i det forløpne aar», og at det måskje under de nærværende forhold ikke med billighet kan f ordres stort mer enn hva der er prestert, når hensyn tas til den korte tid, siden den ble flyttet, men den finner at såre meget ennnå står tilbake, innen man kan si at resultatene svarer noenlunde til de forventninger man har gjort seg om en institusjon som årlig koster amtet så betydelige summer og er av en så overordentlig viktighet. Og de vesentlige mangler finner komiteen i selve systemet med de små landbruksskoler, hvor omkostningene vil bli forholdsvis store og hensynet til det øko nomiske alltid blir det bestemmende i alle skolens anliggender. Besty reren bør være en av sin tids første, derfor avlønnes rundelig, være uavhengig av skolens økonomi og ha anledning til å omgi seg med de dyktigste medlærere. Nå må han av sparsommelighetshensyn overta den hele økonomi, hvorved han kommer i et lite ønskelig forhold til sine elever og foresatte. Dessuten er han nødt til å befatte seg med de minste bagateller, om han skal kunne befri seg for den engstende tanke at han i økonomisk henseende går tilbake. Komiteen var således klar over at der måtte anvendes mere penger, og spørsmålet ble da hvorledes dette kunne skje uten ytterligere utgifter for amtet. Og her kommer den så inn på at man i sin tid begikk et stort misgrep når man bestemte at hvert amt skulle ha sin egen landbruksskole, og at det hadde gitt mer tilfredsstillende resul tater om man hadde slått to amter sammen om én. Den foreslo derfor å undersøke muligheten for en sammenslutning av skolene i Nordre og Søndre Trondhjems amt. Amtstinget i 1858 besluttet da å fornye kontrakten med Hansen for 1 år på de tidligere betingelser. Amtmannen og skolens styre anmodedes om å sette seg i forbin delse med styret for Søndre Trondhjems amts landbruksskole og undersøke muligheten for å slå de to amters skoler sammen til én. Til medlemmer av styret valtes kirkesanger Sehm, proprietær H. Løchen og kaptein Wilh. Holst og til suppleanter kirkesanger Hage, gårdbruker Mortinus Moe og proprietær Johs. G. Monrad. Skolens budsjett for 1858 —59 bevilgedes således:
---- 447 Bind 2A --- A. 1. Destyrers, annenlærers og håndverksmestrenes lønn samt elevenes bespisning 1400 spdl. 2. Tilfeldige utgifter, hvoriblant lægens honorar 100 » hvorav amtet utreder halvparten 750 spdl. B. Vedkommende skolegården: 1. Renter : 220 » 2. Utlosning for den fanejunker Lund tilhørende halvdel av teglverket på Bunes 100 » 3. Forbedringer og reparasjoner av skolegårdens hus 150 » 4. Kirkesanger Sehm for tilsyn og regnskapsførsel ved byggeforetagender forrige år 40 » Tilfeldige uteifter 40 » 40 » 5. Tilfeldige utgifter Tilsammen 1300 spdl. Det ble nå fort forhandlinger mellom de to skolers styrer, og i møte den 15. juni 1859 oppnådd enighet om vilkårene for sammen slutningen, som ble bifalt av Søndre Trondhjems amtsting i møte den 27. juni med 10 mot 9 l / 2 stemme og av Nordre Trondhjems amtsting den 15. juli samme år mot 1 stemme, Hage, som fremsatte forslag om å undersøke ved en av statens agronorner hvorvidt Bunes kunne ansees skikket til sæte for en landbruksskole. Bunes ble besluttet solgt ved offentlig auksjon, men for det tilfelle at et bud på 8000 spdl. ikke oppnåddes, skulle gården bortforpaktes på beste måte for 1 år. Budsjettet for 1859 —60, skolens siste år, ble bevilget med en utgift for amtet på 1320 spdl. og kontrakten med Hansen ble forlenget for et år på de tidligere betingelser. Til oppta- kelse ved skolen meldte seg dette år 18 søkere, hvorav 3 fra Verdal; blant de 6 som ble opptatt, var Peder Olsen Vist. Med eksamen den 23. juni 1860 opphørte skolen og ble ved utgan- gen av måneden nedlagt som amtslandbruksskole. Folgende har tatt eksamen ved skolen: 185 T : Rafael Anfinsen Langli, Sparbu Lorens Peter Larssen Fløan, Stjørdal Hans Peter Borgen, Verdal Anfin Fredriksen Gifstad, Snåsa Utmerket godt —» — —» — Nesten utmerket godt Utmerket godt
Peder Jæger Hagens Svarte, Kolvereid Meget godt Martn Daniel Muller, Skogn Utmerket gi
---- 448 Bind 2A --- 1858 Anton Haldosen Loktu, Frosta Meget godt Olaus Jonsen Mikvold, Verdal —» — Gustav Knudsen, Levanger/Skogn Utmerket godt Ole Anderssen Ingstadnæs, Stjørdal —» — Johan Ellevsen Dullum, Åsen Meget godt Hans Peter Sørensen By, Verdal —» — Peder Mortensen Røberg, Stadsbygda —»— Den siste betalende elev. 1859: Erik Pedersen Furre, Overhalla Meget godt Ole Steffensen Hjelde, Frosta —» — Roland Rolandsen Stenkjær, Snåsa —» — Gundbjørn Toresen Flyum, Verdal —» —■ Jørgen Jørgensen Molberg, Verdal Nesten utmerket godt Torsten Torstensen Bjørgum, Stjørdal Godt Jon Guttormsen Stavnaas, Stjørdal Meget godt Den siste betalende elev. Dette år var som sensorer tilkalt landhandler Monrad og proprietær Fr. Juul. 1860: Nils Ottesen Grande, Leksvik Meget godt Nils Periander Nilssen, Overhalla —» — Johannes Fredriksen Solberg, Skogn —» —- Johannes Kristensen Lein, Verdal —» — Nils Pedersen Hegre, Øvre Stjørdal —» — Peder Olsen Børstad, Nedre Stjørdal —» —■
Markus Elisæus Miiller, Levanger/Skogn —» — Nikolai Pedersen, Gildeskål —» — —» — Peter Martin Gjete, Levanger/Skogn —» — De 3 siste betalende elever. Som sensorer fungerte de samme som foregående år. Den nye felles landbruksskole var på Rotvoll i Strinda, som skolens bestyrer, kandidat Johannes Midelfart, hadde forpaktet for 20 år og stilt til disposisjon som skolegård mot en årlig godtgjørelse av 300 spdl. Det ble oppstilt et normalbudsjett, bindende for begge amter for minst 10 år, hvoretter de samlede årlige utgifter sattes til 4000 spdl. Herav ytte staten halvparten, så hvert amts tilskudd ble 1000 spdl., og herved var altså en ikke übetydelig besparelse oppnådd. Bunes ble forsøkt solgt ved auksjon den 29- november 1859, men da det ikke oppnåddes høyere bud enn 5000 spdl., ble det samme dag avholdt forpaktningsauksjon, hvorved skolens bestyrer, kandidat Hansen, fikk tilslaget for 100 spdl., som skjønt det ansaaes for en
---- 449 Bind 2A --- meget lav betaling, ble approbert, da styret antok at et høyere bud ikke var å oppnå. Styret for Bunes landbruksskole uttalte seg i møte den 23. juni 1860 om ønskeligheten av å åpne adgang innen amtet for unge men nesker til mot betaling å utdanne seg i landbruk og henstilte derfor til overveielse å overlate Hansen gården til forpaktning, mot at han forpliktet seg til for en passende betaling å motta landbrukselever. Hansen seiv uttaler i skrivelse av 24. juni til amtstinget at han på grunn av oppfordring fra flere av styrets medlemmer har overvunnet sin tvil om hvorvidt en sådan skole skulle kunne bestå uten offentlig hjelp, og tilbød nå å kjøpe gården for 5000 spdl. mot å forplikte seg til å opprette en privat skole for minst 12 elever, som for kost, losji og undervisning skulle betale 50 spdl. hver årlig. På forpaktning ville han ikke innlate seg, da han mente at husene trengte hovedrepara sjoner for 2—3000 spdl. Landbrukskomiteen reflekterte slett ikke på dette tilbud, og amtstinget besluttet å seige gården, så snart det kunne oppnåes et bud på 6000 spdl., i motsatt fall å la den bortfor pakte på nok et år. Ifølge denne beslutning ble det holdt offentlig auksjon over gården den 24. september 1860. Ved denne ble Bunes med underliggende eiendom solgt til kandidat Jakob v. d. L. Hansen som høystbydende for 6250 spdl. som ble avgjort således at han overtok den på gården hvilende pantegjeld til Bruns arvinger, 3000 spdl., til Norges Bank 1850 spdl., og for de resterende 1400 spdl. utstedte panteobligasjon til amtskommunen, uoppsigelig fra dennes side i 10 år, hvoretter den skulle avdras med 200 spdl. årlig. Hansen vedble å drive privat landbruksskole på Bunes. Noe stort antall elever hadde han ikke — i 1865 var det 4 — og han spant ikke silke på bedriften. Han hadde — for ikke å bli aldeles uten beskjeftigelse — så å si vært nødt til å kjøpe gården og det til en pris som allerede den gang var temmelig høy, og under de i de følgende år stadig synkende konjunkturer maktet han ikke å oppfylle sine for pliktelser. Etter rekvisisjon av en av de bedre prioriterte panthavere ble Bunes med tilliggende eiendommer ved tvangsauksjon den 28. mars 1870 solgt til Hans Lund for 4225 spdl., hvoretter der intet ble til amtet, skjønt Hansen hadde avbetalt i alt 625 spdl. på de for anstående prioriteter. Til sikkerhet for gjelden skal det i 1860 ha vært innlevert til amtskontoret et kausjonsdokument, som imidlertid var bortkommet, men seiv om det hadde kunnet føres sådanne beviser for dette dokuments innhold at kausjonistene ikke kunne f raga sitt
---- 450 Bind 2A --- ansvar, så inntrådte etter den tids lovgivning for deres vedkommende betalingsplikt først når man hadde inndrevet hos Hanssen alt som hos ham var å finne, så han bevislig ikke hadde mer tilbake enn 12 spdl. verdi. Det ble derfor holdt arrest i hans eiendeler. Hansen, som nå var en mann på 58 år, utslitt, med en sykelig kone og flere barn i alderen 15 til 1 år, innsendte i skrivelse av 16. juni 1870 andragende om å få ettergitt sin gjeld til amtkommunen. Amtstingets landbmkskomite fant ikke å turde innstille pa etter givelse av hele gjelden. Man hadde nemlig brakt i erfaring at Han sen hadde solgt størsteparten av sitt løsøre, som hadde innbrakt noe over 700 spdl. Foruten dette eide han ennå noe løsøre og en del ute stående fordringer av måskje tvilsom verdi. Dessuten hadde han uopp fordret overlevert amtets sakfører sine barns sparebankbøker foråt i tilfelle deres beløp (utelukkende gåver fra tredjemann) kunne an vendes til dekning av amtets fordringer. Komiteen antok at liksom det under ingen omstendigheter kunne bli tale om den tilbudte anvendelse av barnas bankbøker, ville det også være mest stemmende med amtskommunens verdighet å la Han sen beholde det løsøre han hadde igjen, og de nevnte fordringer, mens derimot de 700 spdl. kunne fås inn uten foranstaltninger av odiøst utseende. Den innstilte derfor på ettergivelse av 700 spdl., hvilket enstemmig ble bifalt. I de år landbruksskolen var på By og Bunes er det henholdsvis bevilget av amtet og medgått følgende beløp: Om jordbruket i Verdal omkring 1860 far man meget utførlige opplysninger i en avhandling med titelen «Economisk Beskrivelse over Værdalens Præstegjeld i Nordre Trondhjems Amt» av P. O. Boyesen,
---- 451 Bind 2A --- inntatt i Budstikken for 1861. Opplysningene er innsamlet med bistand av prost Koch, kaptein Holst, lensmann Rygh, proprietær Juul og kirkesanger Haga og er formet som svar på 52 spørsmål. Denne form vil dog ikke bli beholdt i det følgende. Som man kan vente, gis der best beskjed om de større og mere framskredne bruk, men man får dog også atskillige verdifulle opplys ninger om gjennomsnitts jordbruket. All åker, som var bestemt til vårsæd, pløyedes om hosten, såfremt kornet ikke var blitt så sent modent og vinterfrosten inntrådt så tidlig at høstpløying ble umulig. Der pløyedes til en dybde av 5 —6 tøm mer og i teiger av B—l 2 alens bredde. Vårarbeidet til kornsæd utfør tes mest med alminnelig harv. Romboidalharv, rulleharv og ekstir pator fantes kun hos noen få. Harvinga ble etter jordarten gjentatt flere ganger, inntil åkeren var tilstrekkelig løs og så vidt mulig renset for ugras, i alminnelighet 3 ganger før såninga og 2 ganger etter. Helt brakk, hvorved jorda arbeides en sommer uten å gi avling, bruktes ikke. Derimot var det temmelig alminnelig ved åker full av ugras å pløye og harve den flere ganger i mai og juni, hvoretter den ved midtsommertid ble tilsådd med en blanding av havre og erter til grønnfor. Som brakkvekster bruktes også poteter, turnips og rota baga, de to siste dog kun i ringe utstrekning. Til potetene pløyedes fure, som også ble gjenlagt med plog. Pote tene rensedes mellom radene dels med hyppeplog, dels med grev. Luking i radene gjordes alltid med hånden. Potetene ga i alminne lighet et særdeles tilfredsstillende utbytte og var av fortrinlig kvalitet, hvor jorda var løs og sandblandet. Om sædskiftet på noen av de mest framskredne jordbruk i bygda meddeles: På Vestre Stiklestad, eier kaptein Holst: I. På løs sandmuld: 1. år: Havre på høstpløydd voll. 2. » Poteter og turnips, hvortil bruktes 30 kjerrelass 1 kom- postgjødsel sammen med 50 pund guano. 3. » Bygg, hvortil 25 kjerrelass kompostgjødsel; i åkeren såd- 1. år: Havre på høstpløydd voll
---- 452 Bind 2A --- 2. år: Vikker eller erter med halv gjødsel. 3. » Bygg med halv gjødsel, til dels isådd frø av kløver og timotei. 4—7. » Eng. Av andre jordbruk med systematisk vekselbruk nevnes Reitan, hvis eier, proprietær Juul, hadde oppdyrket en betydelig strekning av denne gard. På Nedre Holmen, eier grosserer Nicolai Jenssen. Jordbunnen er her overalt sandmuld: 1. år: Havre på høstpløydd voll. 2. » Poteter, turnips, havre i blanding med vikker eller erter med 25 kjerrelass halmblandet gjødsel på hvert mål. 3. » Bygg og noe vårhvete, hvortil 25 kjerrelass halvblandet gjødsel pr. mål. Åkeren ble her isådd timoteifrø, da klø ver ikke hadde villet lykkes. 4.—8. » Eng, som beitedes det siste år. De her nevnte jordbruksmåter hørte dog ikke til de alminnelige i bygda. Derimot bruktes følgende sædskifte i større utstrekning: 1. år: Havre på høstoløvdd voll. V>—l mål lin. år: Havre på høstpløydd voll, y 2 —l mål lin. 2. » Havre, en del poteter med gjødsel. 3. » Bygg med gjødsel så langt den rak. Åkeren ble gjenlagt til eng for den aller vesentligste del uten isådd grasfrø. 4.—6. » Eng. Rotfrukter dyrkedes i alminnelighet ikke i så stor utstrekning at de opptok et helt sædskifte. Dette utfyltes da dels med belgvekster, men fornemmelig med korn. Sædskiftet variertes således på flere mater etter Jordens beskaffenhet, idet man oftere på samme åkerstykke brukte poteter i 2 år, liksom man i sterkere og mer leirblandet jord sådde bygg, hvoretter dyrkedes eng i 4—6 inntil 9 år. Som unntagelser nevnes den tidligere visstnok mange steds bruke lige framgangsmåte på mager jord å så havre 2 år etter hinannen, derpå la jorden übrukt i 3 —4 år og så atter dyrke havre uten gjødsel på samme jordstykke, der da, som følge av en sådan drift kun ga ringe utbytte. Den kornsort, som fornemlig dyrkedes, var havre, dog hadde bygg avlen i de siste år tiltatt meget, således at det årlig solgtes ikke übe tydelig av begge sorter. Høstsæd av hvete og rug var ikke alminnelig, da den kun sjelden ville lykkes. Man så grunnen hertil i den vedholdende østavind som
---- 453 Bind 2A --- ofte blåser i Verdal om vinteren, hvorved snøen fyker, og jorden utset tes for barfrost, hvoretter man ville ha gjort den erfaring at vintersæ- den i alminnelighet døde ut. Derimot dyrkedes litt vårhvete og vårrug. Lin- og humleavl dreves ikke i noen utstrekning og kun i de færreste tilfelle til husets forbruk. Visstnok så man en übetydelig linåker ved de fleste bruk, men dyrkingen var i avtakende, da den utpinte jorda, fordret meget arbeid og var lite lønnende, så man fant det mer fordelaktig å kjøpe lin enn å avle det seiv. Dessuten bruktes nå bom ull for en stor del til tøyer, som før bare tilvirkedes av lin. En liten, innhegnet humlehage fantes ved mange jordbruk, alltid i nærheten av husene og i alminnelighet lagt så at den mottok en del av den fra gården flytende gjødsel. Humlehagene var alltid forsynt med lange stenger, som humlerankene kunne slynge seg om. Rottene plantedes i rader med 12 tommer mellom hver rad. De omplantedes ikke, men gjødsledes av enkelte. Hamp dyrkedes ikke lenger i bygda. Rotfruktavlen innskrenket seg vesentlig til poteter, ikke bare til menneskeføde, men også til kreaturer og svin og til salg. Man hadde i de senere år begynt å dyrke turnips, men kun i ringe utstrekning, og den mislykkedes meget ofte i den lette og løse jord, især i tørr somrer, flere hadde derfor oppgitt sine forsøk med denne vekst, skjønt man erkjente dens verdi når den ville lykkes. Som forvekster dyrkedes kløver og timotei samt grå erter og havre til grønnfor. Vikker dyrkedes derimot mindre alminnelig, dels fordi de ofte ikke ble modne, men måskje fornemmelig av den grunn at grå erter, som dyrkes til for, tar til takke med mindre kraftig jord og gir et bedre utbytte. Utbyttet pr. mål oppgis for de dårligste og de beste avlinger og utgjorde: Av poteter fra 10 til 24 tønner » havre » iy 4 » » » bygg » 2 » 3 » » vårrug iy 2 » 2 » » kløver og timotei » 1 » 3 skippund Havre og vikker hadde, tørket til høy, ved flere forsøk gitt enda bedre utbytte. Erter dyrkedes flere steder, men utbyttet var meget forskjellig. Som passende utsæd pr. mål regnet man i alminnelighet y 8 tønne rug, 14 tn. bygg, I/3 tn. havre, y 4 tn. erter og 2y 2 tn. poteter — noe mindre på jord i kraftig hevd.
---- 454 Bind 2A --- Når åkerjorden skulle gjenlegges til eng, brukte man på de mest framskredne jordbruk å så omkring 5 pund blanding av kløver- og timoteifrø på hvert mål, men det mest brukelige var dog å la åkeren grasbinde seg seiv. Noen sådde frø av de naturlige, hjemmeavlede grasslag i åker, som skulle utlegges til eng, idet de trodde å ha gjort den erfaring at englandet utmagredes i kortere tid etter isåing av timotei enn når det fikk grasbinde seg seiv eller ble tilsådd med de almindelige veltvoksen grasslag. I årene 1850 —55 oppgis 1000 mål udyrket jord i Verdal å være opptatt til åker, men omkring 1860 innskrenkedes sådanne foreta gender av høye arbeidspriser, til dels også av mangel på arbeidsfolk. Skogland dyrkedes ved felning av trær og rothogging, hvoretter jorda pløyedes, hvis den ikke var for full av stein, i hvilket tilfelle torva vendtes med hakke og torvøks. Den første avling man tok av sådan jord, var alltid havre, mens den fortsatte driftsmåte var for skjellig etter jordbrukerens stilling og innsikt. Av skogland skikket til dyrking var dog allerede den gang neppe meget igjen uoppdyrket. Derimot var det (og er fremdeles) store myrstrekninger, skikket til dyrkingsland. Øgstad-, Forbregds- og Leinsmyrene dannet ennå en sammenhengende myrstrekning, som gjennomskar bygda i henimot % mils lengde fra prestegården til Sjø bygda. Noen av eierne var begynt å tappe ut de deler av myra som tilhørte dem, men eierne på sydsiden, hvor utløpet måtte legges, var ikke tilbøyelige til å delta i omkostningene med de andre. På Bunes var flere store myrer blitt uttappet i den tid gården var landbruksskole og siden, etteråt Jakob v. d. Lippe Hansen hadde kjøpt den. På Nestvold var det en større og meget rik myrstrekning med leir til undergrunn. Myrjorda hadde en dybde fra 6 tommer til 7 alen. Av denne myr hadde eieren, Erik Mikal Moe, dyrket opp en del på følgende måte: Myra ble ryddet for trær og stubber, hvoretter en del grøfter ble gravd. Derpå ble den pløydd, torva skaret opp, lagt i lag og brent og asken strødd jevnt utover. Det således behandlede jordstykke ble: 1. år tilsådd med bygg. 2. » —» — havre. 3. » —» — poteter, gjødslet på hvert mål med 50 lass leir- og kalkgrus. 4. » —» — bygg uten gj 0 dsel, isådd timoteifrø til eng, som det sjette år ga 21/5 skippund høy pr. mål etter
---- 455 Bind 2A --- første slått. 14 dager senere hadde samme eng stykke atter så mye gras at det vel hadde løn net seg å slå annen gang, men eieren foretrakk å bruke det til beite. På Reitan var en større myrstrekning av forskjellig dybde med undergrunn av leir. Denne oppdyrkedes i 1860-årene av Fr. Juul, som la grøfter av 1% alens dybde i 10 —15 alens avstand og med drensrør av teglsten i bunnen. I Vinne sogn var det en myrstrekning på y 4 mils lengde, som strakte seg fra Valstad forbi By, Flåtten, Søraker, Berg og Rindsem til Rind elva. Myra, som besto av et tynt jordlag på undergrunn av leir, var begynt å bli oppdyrket i den del som tilhørte Rindsem og var bortforpaktet i mindre deler. En annen mindre myr på omkring 200 mål langs Verdalselva nordenfor By og Baglo lå ennå udyrket Den alminnelige dyrkningsmåte av myr i bygda besto i uttapping dels ved lukkede, dels ved åpne grøfter, hvoretter det øverste lag ble vendt med plog, hakke eller spade. Det ble så lagt sammen i hauger for å tørkes og derpå brent, hvoretter asken spredtes utover. Hvis myra hadde liten dybde, ble den ikke brent, men blandet med sand eller leir. Med hensyn til innhøstningen, så tok man det ikke så nøye om havren var fullt moden, da erfaring viste at om man høstet den før strået ennå hadde tapt sin grønne farge, fikk man et like godt mel om enn litt mindre i vekt, og hva man tapte på denne måte, fant man fullkommen erstattet ved den større verdi havrehalmen hadde som for når den ble skaret grønn enn når den fikk stå til kornet var fullmo dent. Bygg, rug og hvete høstedes derimot først, når strået var blitt gult. Kornet ble skaret med sigd eller sjuru og bundet i band, som til tørk treddes på staurer, nedrammet i jorda. Nederst på stauren og omkring denne bandtes 3 band med toppen opp, de øvrige ble lagt over disse, idet de på midten ble gjennomstukket av stauren og trykket ned over denne, til de sluttet tett sammen. På hver staur feste des i alminnelighet 10 —12 band. Høy avledes dels på naturlig eng, som aldri hadde vært under plog, dels på eng som etter å ha gitt kornavling ble utlagt til høyavl i flere år. Det ble slått med ljå og uten hensyn til været hengt på hesjer. Hesjene besto av lange granstenger, 5 over hverandre, støttet i endene av vidjer mellom to i jorda nedrammede staurer, eller også hvilte de på innskårne hakk i dertil lagede bord eller planker, hvis nedre ende var tilspisset for å kunne nedrammes i jorda. Det hendte kun
---- 456 Bind 2A --- meget sjelden at høy, behandlet på denne måte, tok skade, seiv i ved holdende regnvær. Høy på naturlige engslåtter kunne dog ikke hesjes, da det var for kort til å henge på hesja. Det ble tørket ved at bredes på marka med rive, straks det var slått, og siden lagt sammen i såter (tuver), som bredtes ut når det var tørt vær. Hvor jordbunnen fornemmelig besto av leir, brukte man å så i de første dager av mai, ja endog i slutningen av april, da jorda senere ble så hard at kornet vanskelig lot seg nedmulde. På slettene, hvor jorda er meget sandblandet, var det ikke alminnelig å så førenn i siste halvdel av mai. Det som såddes tidligere, pleide å bli fullt av ugras, særlig åkersennep. Man hadde stadig gjort den erfaring at korn som ble sådd i slutningen av mai, ga frodigere strå og rikere utbytte enn det som ble sådd tidligere. Modningen inntrådte i alminnelighet for de lavereliggende strøk i bygda i begynnelsen av september og for de høyere i siste halvdel av samme måned. Man var på det rene med at et kraftig og vel utviklet frøkorn var av betydning for avkastningen. Til såkorn tok man derfor ut det tyngste og beste av forrige års avl, og de bedre jordbrukere sørget alltid for å rense det omhyggelig. Kornrensemaskiner fantes ved mange jordbruk. Verdal var allerede den gang kjent for sin kornproduksjon, og kornvarene hadde en rask avsetning så vel i Trondheim som i den nærmeste omegn, et bevis for at produktet var godt, til det var lett å skaffe utenlandske kornvarer. Av sykdommer på kornet opptrådte brann, eller som det her het, sotaks, og hos bygget rust. Man mente å ha gjort den erfaring at havre som var tresket på maskin, var mindre utsatt for sykdom enn den som var tresket med sliu, og at således slagene med sliuen skulle gjøre den mer mottakelig. Rust på hveten søkte man å forebygge ved å væte kornet med kalkvann et døgn før man sådde det. Potetsyken hadde i de siste år vist seg i bygda, dog ikke i noen større utstrekning, og det var ikke foretatt noe for å hindre utbre delsen. Gjødselbehandlingen var meget forskjellig etter jordbrukernes inn sikt og byggemåten av uthusene. Ved de bedre jordbruk skufledes gjødselen, til dels blandet med strøhalm, ned i en gjødselkjelder under fjøset og stallen, hvor den ble blandet med jord, som opptok den flytende gjødsel, eller også ble den kastet på en gjødseltomt, som lå under tak mellom fjøset og stallen, hvorved gjødselen fra hester og
---- 457 Bind 2A --- kveg lett kunne blandes sammen. Også den flytende gjødsel lededes til denne tomt og spredtes her i blanding med fast gjødsel og tilkjørt jord. Ved andre jordbruk derimot ble gjødselen kastet ut gjennom en glugge i fjøs- eller stallveggen og ble liggende i fri luft utenfor, hvor den om sommeren ble vasket ut av regn og tørket av sol og vind og om vinteren blandet med snø og is. Ved enkelte bruk av denne slags skilte man seg endog omhyggelig av med all den flytende gjød sel ved å grave en renne fra gjødselhaugen til nærmeste veigrøft. Dog betegnes denne gjødselbehandling allerede i 1860 som en sjeldenhet i Verdal. 1 Mange brukte å føre gjødslen i nærheten av de åkrer hvor den skulle brukes, og her lage komposter ved å blande den med jord fra åker kanter, torv o. 1. Disse komposter ble ofte liggende et år og lenger før de ble brukt. Gjødslen kjørtes ut om vinteren eller tidlig om våren og ble lagt i større hauger, hvorfra den førtes ut på den harvete åker og ned muldedes med sæden. Noen pløydde gjødslen grunt ned, før åkeren tilsåddes. Saugjødslen bruktes i alminnelighet til poteter, etteråt den i noen dager hadde vært brakt ut av fjøset og omkastet for å utsettes for luftens påvirkning. Mengden av gjødsel som bruktes, var meget forskjellig. Noen foretrakk å gjødsle sterkt og med flere års mellomrom, andre gjødslet oftere og mindre rikelig. Den gamle bruksmåte åta flere avlinger etter en gjødsling, ble for hvert år mer sj elden, liksom det etter bygg med gjødsel gjenlågte england stadig økedes. Bruk av kalk og mergel var ikke alminnelig. Med beingjødsel og guano foretok enkelte jordbrukere forsøk i det små. Overbevisnin gen om beingjødslens nytte var alminnelig, idet endog husmenn sam let bein, som de fikk malt til beinmel på en i bygda anlagt bein mølle (Nedre Holmen) for så å anvende det på sine små jordbruk. Det ville visstnok ha blitt brukt i stor utstrekning hvis det hadde vært lett å skaffe. Aske var erkjent som et godt gjødningsmiddel, men man hadde ikke adgang til å bruke den i noen større utstrekning unntagen ved å brenne myrjord, hvilket bruktes ved oppdyrkinga av myrer. 1 Det var dog anledning til å se denne metode praktisert ennå i det Herrens år 1926 på et mindre bruk i Trondheims aller nærmeste omegn.
---- 458 Bind 2A --- Tang bruktes meget alminnelig omkring Verdalsøra og i Sjø bygda, især til potetgjødning. Man la den i radene frisk, som den kom fra sjøen. Den mest brukte kunstgjødsel i bygda var trangraks, avfall fra trankokinga. Den solgtes, pakket i tønner, for 1 spdl. 40 sk. tønna. Den blandedes enten med jord en kort tid før den skulle brukes, eller også oppløstes den i vann og spredtes utover åkeren. Man brukte y 2 til 1 tønne på et mål jord, i alminnelighet til havre, som fikk en særdeles kraftig vekst etter en sådan gjødsling. Men det mer kedes ingen virkning av den året etter. Jordforbedring ved passende jordblanding var lite brukt i bygda, til dels på grunn av de ofte snøbare vintrer, som vanskeliggjorde sådanne arbeider, hvortii man kun fant tid i de mindre travle vin termåneder, til dels også fordi det ikke var lett nok adgang til pas sende jordarter, idet leir i alminnelighet kun forekom i større dybde og myr kun ved enkelte bruk. Om jordbruksredskaper på denne tid opplyses: Av ploger bruktes to forskjellige slags, nemlig den alminnelige norske plog og den skotske, som i det vesentligste var etter Smalls konstruksjon. På den norske plog var plogåsen og styret av tre, kni ven eller ristelen, skjæret og veltefjøla av smidd jern. Veltefjøla var temmelig lang i forhold til åsen og dens bøyning var sådan at jorda under pløyinga trykkedes mer enn av den skotske plog, men denne egenskap ved den norske plog hadde den fordel at den ble fortrinlig skikket til pløying i mer ujevnt, bakket og steinfullt jords monn, idet sådanne ploger holdt seg i jordbunnen og ikke løftedes opp av jorda ved en liten motstand eller ved et mindre kraftig trykk på styret. Denne plog bruktes derfor mest i Vuku; derimot ble den skotske plog for hvert år mer utbredt i de lavere og flate deler av bygda. Av havre bruktes mest den alminnelige tindeharv. Romboidalharv, rulleharv og ekstirpator fantes kun ved de mest framskredne jord bruk. Hyppeplog bruktes på mange steder ved potetrensningen. Den hadde ofte en meget enkel konstruksjon, idet man til en alminnelig ard festet to veltefjøler av tre. Det mest brukte redskap til kjøring av høy og korn var den almin nelige langkjerre, på begge sider forsynt med et brett av omtrent iy 4 alens lengde, og som rak litt ovenfor hjulenes øverste kant. Den ble trukket av én hest og kunne ta et temmelig betydelig lass, men
---- 459 Bind 2A --- ansåes kun skikket for flate egner. Ennå en 20 —30 år senere brukte man på mange steder i bygda ikke annet enn sleder til høy- og kornkj øring. Ved de fleste jordbruk hadde man treskemaskiner, helt laget av tre. En sådan maskin ble trukket av 2 hester og tresket på en vinterdag ved hjelp av 3 voksne menn og 2 smågutter 12—18 tøn ner havre. De eldre av disse maskiner klarte ikke å treske ut bygget fullkomment, men de senest bygde hadde ikke denne mangel. Dette redskap kostet fra 35 til 40 spdl. og forarbeidedes av håndverkere i bygda. Der bygdes og bruktes dog ennå i 1870-årene små treskemaskiner, som dreves med handkraft; de ble trukket av 2 mann og anvendtes kun på små bruk. P. O. Boyesens beskrivelse av Verdals jordbruk omkring 1860 pas ser vel særlig på de mer framskredne bruk, en naturlig følge av det medarbeiderskap, han hadde i bygda, for det meste folk som hadde gode inntekter utenom sitt jordbruk og kunne sette penger i forsøk uten å være så sterkt avhengig av det økonomiske utbytte. Jordbruket hos de middels og små brukere ved denne tid får man kanskje et sannere bilde av gjennom amtsagronom Andr. Schults innberetning av 31. desember 1863 til amtsformannskapet om sin virksomhet i tidsrommet mai til desember dette år, da han hadde reist om i byg dene og gitt veiledning i jordbruk. På denne reise hadde han riktig nok ikke besøkt Verdal, men de summariske opplysninger han gir om de vesentligste mangler ved jordbruket, kan visstnok antas å passe også for denne bygds mindre framskredne bruk. Han kritiserer almuens tilbøyelighet til i høyere grad enn ønske lig å legge seg etter korndyrkning, mens forproduksjonen blir util børlig tilsidesatt. Kornproduksjonen krever for stort arbeid og er forbundet med risiko. Enn mer tvilsomt blir utbyttet ved de mislige forhold hvorunder den drives: jorda er for ufullstendig avgrøftet — de lukkede grøfter % —1 alen dype, for brede og for få. Man lar lukkede grøfter motta vannet fra åpne, gjenlegningsmaterialet er uhensiktsmessig og kostbart: Brukes stein, er den ofte for stor og veltes samfengt i grøfta, når tre anvendes, legges ofte ukløvede stokker under og stein ovenpå, undertiden stokker uten stein; ved kløving kunne det tredobbelte rekkes. Åpne grøfter gjøres for smale oventil og rauser derfor snart igjen. Det pløyes og harves for grunt og tromles gjerne ikke. Høstpløy ing anvendes for lite og vårpløying for mye. I en stor del av
---- 460 Bind 2A --- distriktet anvendes ennå gamle, tunge ploger og mindre gode harver. De ufullkommenheter som følger av det her nevnte, søkes nå avhjul pet ved gjødslen — dessverre er denne for avmektig — produsert av dyr som får liten og mager føde, likevel oppblandes den med meng der av jord, bar, torv og mose, som er upåvirket av luft og gjennom trukket med vann, utvaskes, blandes med snø, fryser til en isaktig masse og bringes i en sådan tilstand på åkeren. Flere år etter hverandre dyrkes samme sæd på samme åker. For dyrkinga forsømmes; det meste for avles på naturlige og gamle enger, som er så sure og sumpige at de frambringer en stor del like frem fordervelige forvekster. Skadelig nøst- og vårbeiting brukes. Åkeren legges til eng uten gjødsel. Formangelen hjelper man på med for fra fjellmyrer og utmark, av den jammerligste beskaffenhet, besværlig å høste og med lang transport. Engene lar man igjen vokse med busker og trær. I en sum får man inntrykk av en bruksmåte som beveger seg i det vide og brede, omfatter store strekninger og et stort antall krea turer uten tilbørlig hensyn til om hver enkelt del av driften er i kraftig og sunn tilstand. Man utvider ved nydyrkninger lenge før det allerede oppdyrkede er brakt i hevd, øker antallet av kreaturer til mer enn overflødig, men stell og avdrått blir übemerket, oppsper gjødslen med for meget blandingsmateriale, kort: den intensivere drift er ikke på langt nær kommet i bruk. Schult finner dog også flere «tegn paa dag i det mørke, som hviler over jordbruket,» spesielt nevner han at han i Skogn ikke sjelden fant vel innrettede fjøs og veldrevet jord, på Frosta og i Åsen likeså, og vi tør vel anta at Verdals jordbruk sto nærmest disse bygders. Omkring midten av århundret begynte en sterk interesse for jord bruket å ytre seg blant annet ved at offentlige og kommunale myn digheter ytte bidrag til dets fremme, og at der dannedes sammenslut ninger med jordbrukets utvikling som formål. Opprettelsen av land bruksskolen er et av de første utslag av denne interesse, etter hvert kom det flere. Agronom i statens tjeneste, Johan Lindeqvist, innsendte den 30. juni 1858 en forestilling til amtmannen, hvor han sier at han har trodd å finne at alt som angår landbonæring ligger noe i dødvanne nordenfjells. hvorfor han antar at en landbrukskomite måtte få en både vid og takknemlig mark å bearbeide samt mange og store inter esser å vareta ved alle regjeringsforanstaltninger til landbrukets fremme. Følgen av denne skrivelse ble at amtstinget samme år
---- 461 Bind 2A --- enstemmig nedsatte en permanent landbrukskomite med amtmannen som formann og 10 valte medlemmer uten godtgjørelse for reiser og arbeid. Til medlemmer av denne komite valtes fra Verdal land bruksskolebestyrer Jakob v. d. L. Hansen og kaptein W. Holst. Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskap ble stiftet på Levanger 6. mars 1860 som en underavdeling av Det kongelige Sel skap for Norges Vel og hadde det første år 80 medlemmer. I besty relsen innvaltes kaptein Holst. Etter hvert stiftedes lokale underav linger: Skogns og Levangers i 1861 og Åsens i 1862. I 1863 siftedes 12, hvoriblant Verdals, som de første år hadde et medlemstall av omkring 20. Etter at landhusholdningsselskapet var stiftet, oppløstes den per manente landbrukskomite ved amtstingets beslutning i 1860. Både landbrukskomiteen og landhusholdningsselskapet la i begyn nelsen særlig an på å forbedre kvegrasen og få et bedre kreaturstell. Dette arbeid er nærmere omtalt under fedrift. Etter forslag av landhusholdningsselskapet bevilget amtstinget i 1862 100 spdl. til avlønning av en fast amtsagronom og 100 spdl. til en fast amtsgartner under forutsetning av et like stort tilskudd av statskassen. Ved kgl. resolusjon av 10. juli 1862 ble det av stats kassen tilstått selskapet det forutsatte beløp til lønning av amtsagro nom, hvoretter tidligere bestyrer av Nordlands landbruksskole, Andr. Schult, ble ansatt i denne stilling fra 1. mai 1863 med en lønn av 300 spdl. iberegnet godtgjørelse for skyss og diett under reiser. Som amtsgartner ansattes fra april s. å. Gustav Landgren med en lønn av 150 spdl., som fra 1864 ble forhøyd til 200 spdl., og det stiltes til hans rådighet 3 faste arbeidere med en lønn av 25 spdl. hver for sommerhalvåret mot at selskapet oppebar en passende daglønn av dem de arbeidde hos. Amtsgartneren ytte i 1863 bistand til 48, h vor av 5 i Verdal. Landhusholdningsselskapet antok i 1861 Per Vist fra Verdal som veitemester. Han hadde samme år tatt eksamen ved Rotvoll land bruksskole og deretter tatt praktisk og teoretisk undervisning i 2 måneder hos agronom J. Bergstrand, som i 2 år hadde arbeidd i Selskapet for Norges Vels tjeneste som veitemester og i 1861 opp holdt seg i Søndre Trondhjems amt. Vist hadde en årlig lønn av 80 spdl.; han ytte i 1862 bistand til 14, hvorav 1 i Verdal, i 1863 til 14, hvorav 5 i Verdal. I 1864 heter det at han har vært meget søkt. Selskapet holdt da 9 faste grøftearbeidere til hans disposisjon.
---- 462 Bind 2A --- Det hadde inntil denne tid vært vanskeligheter forbundet med å skaffe tjenlige drensrør, idet sådanne kun lagedes ved Schives tegl verk, Trondhjem, og Hesselbergs i Stjørdal. Siden ble det også laget drensrør ved et teglverk på Vist og Landstad, anlagt av Muller og Solberg, og et på Håve i Skogn, anlagt av O. Olssen og J. Haave. Likeså et på Hallem, et på Minsås og et på Lund i Leksdalen, altså 4 teglverk i Verdal i 18604 rene. Sokningen av landhusholdningsselskapets bestillingsmenn har vært meget stor, heter det i årsberetningen for 1864. Derfor vedtok sel skapet at de heretter fortrinsvis skulle yte sin bistand og veiledning til medlemmer av landboforeningene i amtet, idet deres virksomhet vanskelig kunne strekkes videre. I 1862 anskaffet selskapet en del grasfrø som skulle overlates forbrukerne til innkjøpspris og solgtes hos kjøpmann T. Muller på Levanger. Det var i alt 2400 pund timotei, 170 pd. alsikke, 125 pd. rødkløver, 60 pd. hvitkløver, 100 pd. hvit turnips, 20 pd. gul do. samt 12 tønner vikker. Selskapet måtte imidlertid straks oppgi dette foretagende på grunn av risiko og tap på kreditorer. Den første premiepløying i amtet holdtes 16. oktober 1863 i Stjørdal etter initiativ av Nedre Størdalens landboforening. Det var 11 deltakere og utdeltes 4 premier, som alle gikk til landbrukselever. Landbrusholdningsselskapet hadde hertil ytt 5 spdl. Av feilingen i 1865 får vi følgende opplysninger om utsæden samme år i alt og pr. 1000 innbyggere: Stiklestad Vuku Vinne Hele Værdalen Pr. 1000 lalt i •AU mdb. Pr. 1000 mdb. Pr. 1000 indb. Pr. 1000 indb. lalt lalt lalt Hvete 7 9 /i6 2,04 Rug 18 5 /i6 4,94 Byg 372Vs 100,33 Blandk. 3 0.81 Havre 2250 n /i6 j 606,82 Erter 7 15 /i6 ! 2,14 Poteter 3041% 819,96 s 'B 0,27 IV4 i 1,83 3V B I 4,57 9 3 /i6 1,37 24 3 / 4 3,69 604 89,97 3 5 /l6 1,43 l 60 7 /8 69,31 71 I 103,95 3 0,45 1211 n/ 7 /,6 109174 522,05 3804 3 /s ! 566,72 9V 2 . 1,42 4606V 2 I 686,21 342 ! 500,73 0,19 IV B ! 1,66 480,16 474 | 694,00 Blandkorn dyrkedes altså praktisk talt ikke lenger i bygda, kun noen få garder i Stiklestad sogn sådde en übetydelighet. Også dyrk inga av erter var gått ned til ikke lenger å være nevneverdig, i Vuku til omtrent ingen ting, idet der kun såddes omtrent y 2 tønne i hele
---- 463 Bind 2A --- sognet. Av hvete dyrkedes som før en übetydelighet vesentlig i Stikle stad sogn, hvor atskillige garder sådde små mengder. Rugavlen, som man i 1840-årene var begynt å legge seg litt mer etter, har man tydeligvis oppgitt igjen, idet utsæden i 1865 ikke var synderlig over halvparten så stor som i 1845; i Vuku var den ikke nevneverdig. Hovedsæden var som før bygg, havre og poteter. Forholdet mel lom utsådd bygg og havre var omtrent som 1 til 6, i Vuku dog som 1 til 71/2 og i Vinne som 1 til 5. Man dyrket altså i Vuku mer og i Vinne mindre havre i forhold til bygget enn i hovedsognet og i bygda i gjennomsnitt. Videre kan merkes at utsæden av bygg pr. innbygger var steget betydelig i hele bygda (ca. 38 %), mest i Vinne, minst i Vuku. Utsæden av havre pr. innbygger er derimot minket betydelig i hoved sognet, noe mindre i Vinne, mens den i Vuku er økt betydelig. I alt såddes der i hele bygda en smule mindre havre pr. innbygger i 1865 enn i 1845; forskjellen var dog bare vel 1 %. Størst framgang viser potetavlen, idet utsæden pr. innbygger var ca. 74 % større enn i 1845. Især var forøkelsen stor i hovedsognet, nemlig ca. 87!/ 2 %'■> altså ikke langt fra dobbelt så stor. Mars: «Skær nu bort de tørre og uduelige Grene af dine Frugttræer, og, nåar du kan for Frost, da løsne vaerlig Jorden om deres Rødder, at Barken ikke skades eller Rødderne forrykkes. På de unge Træer skal du med en Kniv giøre et fiint Snit langs efter Stammen, saa voxe de i Tykkelse.» April: «Unge Træer, som ere plantede om Høsten eller forrige Aar, maae nu vandes om Rødderne med Møddingpølvand, og det nogle Aftener efter hinanden; deraf ville de komme til at voxe og bære Frugt. Hvilken Bonde eller Huusmand, som ikke før har anlagt sig nogen Urtehave, bør nu udsee og indhegne samme, opspade Tørven, paaføre Gjødning og gammel Jord, og anlægge Urtesænge for at nedsaae Gule rødder, Næper (Roer), Timian, Løg og Karve, samt Kaal; thi nåar Høsten kommer, faaes mange gode Maaltider af Kaal og Rødder, nåar samme med Flid dyrkes og holdes reene for Ugræs. Plant nu flittig ved dine Gjerder og andre undværlige Steder nyttige Træer, saasom: Rogn, der giver det bedste Løv for Kreature, og Bær
---- 464 Bind 2A --- at give Svinene; dernæst Hæggetræe, hvis Veed er den stærkeste, som gives kan til Emnings-Ørketræe, dets Bær, nåar de samles, tørres, knuses og sættes paa Viin, er en Lægedom at bruge i Blodstilfælde. Paa de tør reste Steder, hvor ikke andet Træe trives, maae du plante Aspetræe; det voxer hastigt og er nyttigt til Dreining og Skav. Barken af disse Træer er nyttig til Barkning paa Fiskegarn og Læder. Enhver Land mand bør strængt overholde, at hans Børn og Tjenere ikke beskadige de plantede Træer, især Hæggetræet, som almindeligen ødelægges eller skammelig sønderslides af uvittig Ungdom, som søger efter dets Blom ster og Bær. Udi din Have bør du plante og dyrke saa megen Ribs som muligt; det er et Træe, som alle Aar bærer Frugt. Af dets samlede Bær kan du faae den sundeste og bedste Saft at bruge i Stedet for Ædike i Mad og Lædskedrikke. Disse og øvrige Træer bør nu paa denne Tid plan tes, da Jorden er fugtig og det stunder til varmt Veir, da de ved Optagningen beskadigede Rødder før groe til, og de øvrige Rødder snarere fæste sig i Jorden. Du maae ved saadant Arbeide iagttage, at Jorden graves op i iy 2 Alens Omkreds fra Stammen af det Træe, som optages, eller mere, eftersom Træets Størrelse er; og at Træet støttes vel, nåar det igjen nedsættes, indtil Jorden har fæstet sig godt om Rødderne. Naar dette iagttages, mislykkes aldri Plantingen. Fyld nu din Kaalhave med god gammel Møg, og hak den ned i Jorden. Lad den ligge i 14 Dage, grav den saa om igjen og rense den; saa faaer du en ønskelig Kaal. Kan du for Frost komme til at saae dit Kaalfrøe den 16de April, og bevare Planterne for Kulde, da faaer du tidlig sættendes Planter og en god Kaalavling. Kaalhaven bør være paa frie Mark, fra Husebygninger, helst hvor Trækluft gives, da er du frie for Kaalorme. For at faae god Løg, skal du tåge Løgfrøe, binde det i en linned Klud, ikke for tæt sammenbunden, og lad det ligge i Møgvand udi 2 Dages Tid; tørre det derpaa lidet i Skyggen, og saae det strax i feed Jord udi din Urtehave, den du nu bør tillave og rense, samt gjøre Sængene (Bedene) færdige. Det fine Urtefrøe maae du ikke saae, førend ved 3die Maii, da forinden ingen mild Luft er at vente.» Mai: «Stæng nu din Humlehave eller Kubber, og det i ordentlige Rader, at Luften kan trænge igjennem, derved drives Humlen til større Fuldkommenhed. Paa den nordre Side af Haven maae sættes de længste Stænger, for at give Lye imod den skadelige Vind for den øvrige Deel af Haven.
---- 465 Bind 2A --- Beskær nu dine Frugt- og andre Træer. Naar de tørre og utjenlige Grener og Qviste komme bort, ville Træerne komme desbedre til Fuld kommenhed; men nu maae ingen Gjødning lægges ved disse, da den er mere skadelig end gavnlig. Nu skulle Kaalplanter sættes. Kommer Orme til dem, da strøe Aske paa dem, eller oversprøit dem med Vand, hvorudi fersk Fisk er udvasket. Nu, nåar Træerne staae i Blomster, er den bedste Blegetid. Hvad som udspirer af Bullen paa dine Frugttræer, maae skæres bort. Lad ingen Urter groe tæt ved dem, de borttage deres Frugtbarhed. Saae nu paa nye Reddiker og Salat, at nåar de Førstsaaede ere for voxne, nye da kunne haves i Stedet.» Juni: «Den, som eier Rosentræer, kan nu af plukke nogle Knopper, lægge dem i en Krukke, overbinde dem saa, at ingen Luft kommer til Knopperne, og sætte Krukken i en god Kjelder; nåar de da om Vinteren tages op og overgydes med reent lunkent Vand, faaer man herlige, udsprungne Roser, saa friske, som de falde om Sommeren. Træd nu dine Løg ned, slaae en Knude paa Piben af Hvidløgen, saa voxer den desbedre under Jorden. I denne Tid skal Næpefrøe saaes. Om Rødderne af unge Træer, som ikke ville fort, skal man nu løse Jorden, samt vande dem om Aftenen med Møddingpølvand. Haves ikke Møddingpølvand, da kom Koemøg i en Stamp eller Tønde, slaae Vand derpaa, lad det staae i Solen og virkes, og rør det om et Par Gange hver Dag. Dog maae deraf ikke bruges for meget eller for ofte.» Juli: «Nu skal du lade lægge gammel reen Møg eller fed Muld omkring hver Hvidkaalstok, og med en Kniv hakke smaa Hug langsad Kaalstokkerne saa voxe disse tykke, og der bliver haarde Hoveder paa dem. Den, som vil have en god Ret Vinterkaal, skal saae Frøet dertil i de sidste Dage af denne Maaned og sætte Planterne ved Mikkels dagstid, saa voxer denne Grønkaal og holder sig godt under sneen den hele Vinter.» August: «Nu skal Hvidløg og Rødløg optages og lægges paa tør Halm udbredet i Skyggen for at tørres. Ligesaa skal nu Rognebær samles og forvares paa Steder, hvor der ei er for megen Træk, og hvor ei Solen skinner, for derefter at kunne bruge disse Bær til Krams fugle-Snarerne; thi nu gaaer snart den Fangst for sig.» September: «Pluk nu din Humle af udi klart Veir, tør dem paa luftige Lofter og rør ofte i den. Når den er tør, da pak den ind i
---- 466 Bind 2A --- Tønder, saa haardt som muligt. Læg og nu paa din Humlehave Svine eller gammel Koemøg, og om du haver Adgang til Olderløv, da er dette, nåar det tykt paalægges, den bedste Gjødning og borttærer Ugræsset. Nu er det den bedste Tid at flytte og plante Træer i godt Veir, og førend Jorden bliver for kold. Beflit dig nu paa, at faae dig Kir sebær, Ribs, Soelbær og Stikkelsbær, samt Rosentræer at plante i din Have; de ere alle nyttige Træer. Aabne ogsaa nu Jorden, en Alens Omkreds omkring dine Frugttræer, men ikke saa, at Rødderne beska diges; fyld deri Koemøg, dog at den ei rører Roden, lad den saaledes ligge til Foraaret, da Møgen er bortsmeltet; fyld da atter Koemøg deri og derover Jorden, som var frakradset. Er der nogen guul Moos paa Stammen, da skrab den af, dog maae dette ei skee uden i Regnveir; thi da kan man letteligen, uden at gjøre Barken Skade, løse Mosen fra.» Oktober: «Naar Urteene ere optagne af Have-Sengene, da bred strax gammel Møg derpaa og hak eller spad den ned; spad den til Vaaren op igjen og jevn Jorden vel, saa voxer gode Urter derefter. Ligesaa læg nu god Møg paa din Kaalhave, hvilken til Vaaren jevnes blandt Jorden; der skal da ikke avles Orme, som eliers skeer af fersk Møg, der om Foraaret føres paa Ågeren. Nu kan og Hasselnødder nedsættes af dem, som vil have Hassel træer.» November: «Naar du vil have store Furu- eller Grantrær plantede, gjør nu et Hui i Jorden, saa stort som du behøver til den f ulde Rod af det Træe, du agter at plante, og nåar Jorden er tilfrossen en tver Haand dybt, da hug Jorden rundt om på det Træe, som skal flyttes, i en temmelig Omkreds, at ikke Rødderne skades for nær Stammen, læg saa Træet overende med en jevn og sagte Fart, at ikke Jorden rystes fra de fine Rødder; lad det ligge saaledes til Jorden er frossen stiv, kjør det frem til det bestemte Hui, sæt det deri og giv Vand til, at det fryser fast ved Bunden i Hullet. Naar det siden tøer saameget, at den omliggende Jord kan paaføres, lægges den omkring og oven over, saa er du sikker paa, at et saadant til Plantning vanskeligen skik ket Træe, dog skal komme sig.» Angaaende øl- og malttilvirkning gir Kliiver i sin «Bonde- Praktika» følgende raad, som man vel maa anta har været prak tiseret i bygden: Februar: «Malt, som mæltes i denne Maaned, giver blakket og tykt 01. — Men nu kan du brygge dit Sommerøl, thi det bliver ligesaa godt som udi Martii Maaned.»
---- 467 Bind 2A --- Mars: «Bryg nu dit 01, men brug lis- eller Sneevand, lad det vel koges og giv god Humle deri. Sæt altid Humlen i Vand Dagen førend den skal bruges, da udtrækker Våndet al Übehagelighed, som findes i Humlens gule Støv; sil dette Vand af Humlen og slaae det bort, kog saa Humlen i halve Deelen reent Vand og halve Delen Vørter, saa faaer du et velsmagende 01. Malt, som er mæltet af Kornrug, gi ver meest og bedst 01, men forsigtig maae dette Korn behandles under Mæltningen, at det ikke bliver suurt. Sidst i denne Maaned er den bedste Tid til at gjøre Malt.» April: «Det 01, som endnu brygges af lisvand, er ligesaa godt og langvarig friskt, som det, der brygges i Martii.» Juni: «01, som nu brygges, vil gjerne blive suurt. Bind sammen nogle friske fine Granbarqviste i en Dusk, hæng samme ved en Traad ned igjennem Spunshullet imod nedre Side, lad Spunshullet blive tæt, læg Næver derpaa og derover grøn Græstørv, saa bevares dit 01 længe ud paa Sommeren. Malt kan du ikke gjøre i denne Tid, thi Våndet er nu for varmt; men skulde du nødes dertil, da lad det ikke staae i Støp længere end een Nat, og bred det siden tyndt ud.» August: Trænger du strax til at gjøre Malt af dit nye Korn, da maae du først tørre det noget paa Kjølnen eller paa Rammer, førend det sættes i Støp, saa groer det ligesaa jevnt som gammelt Korn. Du maae altid tilholde dine Folk, at bruge en nøie Agtsomhed, nåar de tørre Malt; giv dem altid noget passende at forrette, medens de bevokter Kjølnen, at de ei skal løbe fra den af Kjedsomhed. Anbefal dem strengt, at bruge Forsigtighed med liden og sæt ikke det tørrede Malt bort, førend det er koldt, og du er sikker for, at ingen Ildgnist følger det. I denne Maaned kan intet 01 brygges, som skal henligge længe. Bedærvet og uklar Viin kan gjøres brugbar ved at tilsætte den Vand, der er destilleret af den Urt, som kaldes Hjertensfryd.» Oktober: «Gjør nu saa meget Malt som mueligt, førend Vinteren bliver for haard.» FEDRIFT «Naut scal hafa å hverin eSa gialldi hålfan eyrir fyrir hvert er missir.» Dette er den eldste positive opplysning vi har om fedriften. Bestemmelsen finnes i den eldre frostatingsliv (XIII, 1), og kan oversettes således: 30
---- 468 Bind 2A --- [Et] naut skal [leilendingen] ha på hver såldssåd (åkerstykke). 1/2 øre for hvert, som mangler. Bestemmelsen er opptatt i Magnus Lagabøters landslov i følgende form: «Kyrlag i minzta lagi skal hafa å half pundz såSi hverju.» Hvilket omtrent vil si, at det minste kreaturhold en leilending skal ha, er et «kyrlag» for hver halve skippunds utsæd. Såld var et hulmål for kornvarer, i vekt lik y 2 skippund. Et såldsåd er utsæd av et såld korn og betyr tillike et åkerareal av den størrelse, at et såld korn gikk med til utsæd på det. Skippundet etter landsloven var 576 mark eller omtrent 120 kg, hvoretter et såld skulle bli om trent 60 kg. Den eldste oppgave over kreaturholdet i Norge er kvegskattmann tallet av 1657. I anledning av krigen mot Sverige ble det ved et kon gebrev av 21. juli 1657 påbudt en «kvegskatt», 8 skilling for hver hest eller ku, 3 skilling for hver bukk, 2 skilling pr. geit og 1 skil ling pr. sau eller svin. Dette nødvendiggjorde en telling av alle disse husdyr. Resultatet for hver enkelt gard er oppført i gårdshistorien. Ved oppgåvene over antallet av kyr må dog bemerkes at dyr under 1 år ikke er medtatt. Tallet må derfor overalt forøkes, sannsynligvis med 17 prosent, mener Yngvar Nielsen, som har behandlet dette tema for hele landets vedkommende i avhandlingen «Kvægholdet i Norge 1657». (Hist. Tidsskrift 3. b., 1875.) Fortegnelsen for Verdal omfatter 253 garder og 44 husmanns plasser. Til de siste er regnet noen få uskyldsatte nyrydninger. Der mangler oppgåver for 4 garder, nemlig én Melby-gård, én Auskin gård og 2 Mønnes-gårder; formodentlig lå disse øde nettopp på denne tid. Opptellingen gir følgende resultat, når vi etter Y. Nielsen legger til 17 prosent for ungnaut under 1 år: På bondegårdene, husm.plassene Tilsammen Heste og skjud 506 7 413 Kvæg 2652/ 11) 2129) -f 17 0/ 0 ungnaut 451 \ 3103 13 90 464 S 3193 Bukke 71 ) \) 12) Gjeter 690 45 663 S 735 Sauer 2043 78 2121 Svin 385 4 389 Den samlede skatt for Verdal ble således 312 rdl. 1 ort 12 sk., dvs. omtrent 2iy 2 % av hele fogderiets skatt, som var 1451 rdl. 3 ort 23 sk.
---- 469 Bind 2A --- Den største kvegskatt i bygda hadde Nordre Lyng, nemlig 3 rdl. 3 ort 7 sk., dernest Haug med 3 rdl. 2 ort 5 sk. og så prestegården med 3 rdl. 1 ort 13 sk. De øvrige, som hadde over 3 rdl. i skatt var: Oppgåvene viser at kreaturholdet var meget stort i eldre tid, seiv i en utpreget kornbygd som Verdal. Det samme forhold gjenfinnes overalt i landet. Hvis vi sammenlikner tallene for 1657 med de tilsva rende for 1835, faller det store kreaturhold i eldre tid sterkt i øynene. Folketallet var i dette tidsrom steget fra ca. 2300 til 5564, altså med 142 %. I samme tid var antallet av hester steget fra 506 til 657, altså kun med 29,8 %. Eller det kan også uttrykkes slik: Mens det i 1835 var 118 hester for hver 1000 innbyggere, var det tilsvarende antall i 1657 220, altså nesten dobbelt så stort. Dette forholdsvis store hestehold hadde naturligvis sin grunn ide dårlige kommunikasjonsmidler. Så lenge det meste måtte føres på kløv, trengtes det til hver transport så mange flere hester enn senere, da det ble mulig å anvende vogner. Vi ser da også at de fleste dis trikter, hvor hav og f jorder frambyr det naturligste og bekvemmeste kommunikasjonsmiddel, kun hadde et übetydelig antall hester, således hele Vestlandet. Det må også erindres at Verdal utførte hester til Jåmtland. Særlig ble det visstnok allerede i gammel tid avhendet en del under de to årlige Levanger-markeder. Bygda hadde i alt et større antall kyr i 1637 enn i 1833, til tross for at folkemengden ikke var halvparten så stor. Beregnet i forhold til folkemengden var det i 1657 1388 pr. 1000 innbyggere, i 1835 bare 414, altså ikke tredjeparten. Og enda var, som man kan vente i en kornbygd som Verdal, kreaturholdet mindre her enn i hele fogderiet i gjennomsnitt, hvor det var 1516 storfe pr. 1000 innbyggere. I Ork dal og Gauldal var det 1767 og i Strindas fogderi 3036 pr. 1000 inn byggere, altså over 3 ganger så mange kyr som mennesker, men dette var også omtrent det største kreaturhold i hele landet. Verdal nådde først i 1860-årene opp i det samme antall kyr som bygda hadde hatt 200 år tidligere, og da var folkemengden vokset til omtrent det tredobbelte. At man seiv i de gode kornbygder hadde så stort kreaturhold, må vel nærmest søkes i at et sterkere åkerbruk med den tids driftsmåter krevde større arbeidsstyrke enn man rådde over. Til tross for det store
---- 470 Bind 2A --- antall mennesker på hver gard ser man jevnlig, iallfall i 1700-årene, klager over mangel på arbeidshjelp, og under sådanne vilkår er det rimelig at man innskrenket åkervidda og la seg mer etter kreatur hold, som krevde forholdsvis liten arbeidshjelp. Gei teholdet har vært temmelig uforandret i Verdal gjennom lange tidsrom og har aldri hatt noen stor betydning. I 1657 var anfallet 320 pr. 1000 innbyggere, hvilket er atskillig mindre enn det gjen nomsnittlige for landets fem sydlige fylker, hvor det var 384, i 1835 hadde bygda 365 og i 1865 328 pr. 1000 innbyggere. Men imid lertid var geiteholdet overalt i landet unntatt fjellbygdene gått tilbake, og det samme er skjedd i Verdal i løpet av de siste 50 år; i 1900 var anfallet av geiter i alt kun lite større enn i 1657. At geiteholdet aldri har vært stort, kan vel skyldes at man i en skogbygd som Verdal tidlig er kommet til erkjennelse av at den skade geitene gjør på skogen, er større enn dens nytte. I eldre tid brukte man i atskillig utstrekning geiteskinn til klær; i skiftene fra 1700- årene forekommer således ofte bukser av bukke- eller geiteskinn. Sauholdet var mindre i 1657 enn i de følgende 200 år. Det steg helt til i 1870-årene, men fra denne tid av sank det sterkt og raskt til omkring 1900, siden er det steget litt igjen. I 1657 var anfallet av sauer 922 pr. 1000 innbyggere, hvilket er litt mer enn gjennomsnittet i de fem sørligste fylker, som var 866. I 1875 hadde Verdal 1462, men i 1890 bare 901 og i 1900 537 sauer pr. 1000 innbyggere. Verdal har i de par hundre år etter 1657 fulgt den samme bevegelse som gjennomsnittlig fant sted i det hele land, idet anfallet av sauer i hele Norge i dette tidsrom var i stadig tilta kende; i 1865 hadde således landet 1070 pr. 1000 innbyggere. For økelsen er dog høyst forskjellig i de forskjellige distrikter og dens samlede størrelse skyldes vesentlig at vestlandsdistriktene, som i 1657 kun drev ringe sauavl, i 1800-årene la seg sterkt etter denne nærings gren. Man kan således si at sauen er det eneste husdyr som spilte en mindre rolle i 1600-årene enn 200 år senere. Av svin hadde Verdal i 1657 i alt 389, dvs. 169 pr. 1000 innbyg gere, hvilket er mye mer enn for landet gjennomsnittlig, idet de fem sørlige fylker bare hadde 69 pr. 1000. Anfallet for Verdal sank betydelig i de følgende par århundrer og var først i 1875 nådd opp til omtrent det samme som i 1657, nemlig 157 pr. 1000 innbyggere. Ennå i 1865 hadde Verdal bare 91 svin pr. 1000 innbyggere, hvilket riktignok var atskillig mer enn for de fem fylker gjennomsnittlig, nemlig 65 pr. 1000, men som dog viser en betydelig nedgang fra
---- 471 Bind 2A --- 1600-årene. Ved disse oppgåver er dog å bemerke at det for svin mer enn for de andre husdyrslag spiller en rolle på hvilken tid av året tellingen er foretatt. Redusert til kyr etter beregningen Iku = 1/2 nest = 6 sauer = 6 geiter = 2 svin var således bygdens samlede husdyrhold i 1657 4890 beregnede kyr, hvilket med en folkemengde på 2300 gir 2126 beregnede kyr pr. 1000 innbyggere. Til sammenlikning anføres at i 1835 var antallet beregnede kyr 4860, dvs. 873 pr. 1000 innbyggere og i 1900 6250 eller 1066 pr. 1000 innbyggere. Sammenliknet med folketallet var altså bygdas husdyrbestand nesten nøyaktig dobbelt så stor i 1657 som i 1900. De neste fullstendige opplysninger om kreaturholdet i bygda har vi i matrikuleringsarbeidet av 1723. Det har følgende tall, hvortil her også er ført antall høylass, som oppgis avlet, for at man skal kunne se hva de fødde sine kreaturbesetninger med i den tid: Ved disse tall er følgende å bemerke: Lundskin er oppført med 40 lass voldhøy istedenfor matrikulens 4, som øyensynlig er feilskrift. Jøsås er oppført med l]/ 2 hest, 6 kyr, 4 ungnaut og 3 sauer, om trent som garder med samme utsæd (Volen). Oppgave over kreatur holdet på Jøsås mangler nemlig i matrikulen. For Sul-gårdene oppfører matrikulen bare antall småfe. Dette er her fordelt likt på sauer og geiter. Antallet av svin er ikke oppgitt i dette arbeid. Ved antallet av hester må bemerkes at det for hele bygda kun opp- føres 2 føll (nemlig på Leklem), disse er i ovenstående tall regnet for 1 hest til sammen. Det er dog lite rimelig at det på denne tid ikke skulle være flere føll, man må tvertimot anta at bygda nettopp den gang hadde et stort antall unghester og føll, idet den ennå neppe var ferdig med å erstatte den store avgang under krigsårene 1718 —19- Vi ser da også at antallet av ungnaut, som man kunne vente, er for holdsvis meget stort. Nå står imidlertid halve hester oppført for et stort antall garder, nemlig i alt 82, og det er et spørsmål om vi ikke
---- 472 Bind 2A --- blant disse har føllene og unghestene. Hvor det på en liten gard kun er oppført y 2 hest, er forholdet klart nok, nemlig at vedkommende har holdt en hest sammen med naboen, men på en større med f. eks. 4y 2 er det ikke så klart. Det kan da være som ovenfor nevnt, at den halve hest betyr føll eller unghest, eller også kan det bety, som det framgår av forskjellige opplysninger fra andre hold, at man fødde den femte hest halve vinteren og derpå solgte den. På hvilken av disse mater man nå enn forklarer det, tyder det på en sterk hesteavl på denne tid, enten for å rette på den under krigen sterkt reduserte hestebestand eller for avsetning eller begge deler. For øvrig må det ved samtlige ovenstående oppgåver bemerkes at de er avgitt ien for Verdals vedkommende høyst uheldig tid. Jord bruket i bygda hadde i krigsårene fått et fryktelig knekk, vesentlig ved at svenskene så åsi hadde gjort rent bord hva kreaturer angår. Herom henvises til gårdshistorien. Ved de forklaringer som ble opp tatt i 1720 over bøndenes tap under krigen, opplyses det nemlig å være tatt, av Det er klart at dette må ha vært katastrofalt for bygda, og seiv om matrikuleringsoppgavene fra 1723 ikke oppfører besetning og avling nettopp på dette tidspunkt, hva de visstnok heller ikke gjør, men et skjønn over hva det gjennomsnittlig kunne fødes og avles gjennom et lengre tidsrom, så er det dog uunngåelig at dette skjønn til en hvis grad må være blitt påvirket av forholdene i de nærmeste år, altså tiden etter krigen. Vi vil dog ved en sammenlikning med forholdene i 1657 komme til det resultat at oppgåvene fra 1723 tør gjøre krav på temmelig stor pålitelighet. Hva for det første hesteholdet angår, viser dette et forholdsvis større antall enn i 1657, nemlig 252 pr. 1000 innbyggere mot 220 det førstnevnte år. Herved er dog å merke, som det vil ha framgått av det foregående, at oppgaven av 1723 rimeligvis omfatter også ung hester og føll, hva det er tvilsomt om oppgaven av 1657 gjør. Der imot er antallet av kyr betydelig mindre, 1207 mot 1388 pr. 1000
---- 473 Bind 2A --- i 1657, og at antallet av kviger, ungnaut og kalver er så stort i 1723, nemlig 40 % av melkekyrnes, tyder unektelig på at oppgaven stem mer overens med forholdene, slik som de måtte arte seg etter at meste parten av kreaturbestanden i bygda var blitt ødelagt ved krigen. Den følgende tid måtte da komme til å oppvise et forholdsvis stort antall ungnaut, inntil den tidligere normale størrelse av besetningene var nådd. Sauholdet er økt en del, nemlig til 1035 mot 922 pr. 1000 inn byggere i 1657. Geiteholdet er økt litt mindre: fra 320 til 377. For svin finnes, som før nevnt, ingen oppgave fra 1723. Av det foregående får vi stort sett det inntrykk at fednften har holdt seg temmelig uforandret på det samme standpunkt i tidsrommet 1657—1723. Noe framskritt i driften får vi ikke inntrykk av, men heller ikke noen tilbakegang, bortsett fra den rent tilfeldige og forbi gående, som krigen medførte, skjønt denne nok kan ha strakt seg over en nokså lang år rekke. Resultatet av det hele blir at man i eldre tid, altså i 1600- og en stor del av 1700-tallet, holdt en overordentlig stor kreaturbesetning i bygda, og det samme har sikkert vært tilfellet også tidligere. Fra 1700-årene av får man også noen opplysning om hva man fødde disse store besetninger med. Matrikuleringen av 1723 inneholder nemlig for enkelte distrikters vedkommende, hvoriblant Verdals, opp gave over det antall høylass som ble avlet på hver gard. Disse opp gåver finner Aschehoug i de fleste tilfeller så urimelig lave at de ikke er omtale verd. Heri kan man ikke være enig med ham for Verdals vedkommende. Da høyet i den tid neppe var noen salgsvare som skaffet inntekt, og det heller ikke betaltes tiende av det, forelå det ingen grun til med forsett å gi uriktige oppgåver. Den eneste hensikt med oppgaven måtte være å tjene som kontroll på oppgaven over husdyrholdet og må derfor kunne ansees for likeså pålitelig som denne og å angi omtrent det kvantum som passet til den oppgitte besetning. Når oppgåvene dessuaktet forekommer oss urimelig lave, kan ikke dette oppfattes som et bevis for at de var uriktige, men derimot unek telig som et bevis for at man foret ganske annerledes enn nå. La oss se litt på oppgåvene fra 1723: Matrikuleringsarbeidet opp fører for Verdal i alt 8098 lass høy. Med dette kvantum er det øyen synlig absolutt umulig å fø 480 hester, 2300 storfe og 2700 småfe, når lasset ikke veiet mer enn 10 å 12 vog, en vekt som man jevnhg synes å ha regnet med i skifter i 1700-årene, eller seiv om man regnet det for 16 vog, som i oppgave fra Ålen i 1783. I oppgåvene for
---- 474 Bind 2A --- Verdal står forresten overalt bemerket at det er sommerlass, så de kan neppe regnes over 12 vog. Men her kan vi straks sette småfeet ut av betraktning — de fikk visselig intet av høyet. Ennå så sent som i 1785 heter det ved et skifte på Flåtten, at det kunne fødes et par hester, 6—7 naut og 10 til 12 småfe «når disse siste bare foredes med bar og lauv». Bar og lauv var således i eldre tid småfeets eneste vinterfor, kanskje når det kom høyt, litt halm iblant, men høyet har de vel neppe fått smake unntagen i riktig gode forår, når det var overflod av det. Noe liknende tør vel ha vært tilfellet for ungfeets vedkommende. Kuri har rimeligvis dette fått litt halm istedenfor bar. Høyet kan vi gå ut fra helt har vært forbeholdt den mere «produktive» del av beset ningen, de voksne hester og melkekyrne. Derved reduseres antallet av dyr som skulle leve av det oppgitte høykvantum, betydelig. For Stiklestad sogn, som hadde hest og 843 voksne kyr, blir det, når man i foringen regner i hest = 2 kyr, ialt 1398 beregnede kyr på et høykvantum av lass, hvilket gir 3,43 lass pr. beregnet ku. For anneksene får vi litt lavere tall, nemlig 3,33 for Vinne og 3,21 for Vuku. For hele bygda i gjennom snitt 3,34. Matrikulens oppgave gjelder — såvidt man kan skjønne — kun høyavlinger på hjemmejorda. Kun for en eneste gard (Vest Grun dan) er bemerket, at det også er medregnet 16 lass av to fjellsletter. Sådanne fjellsletter betaltes det særskilt skatt for, og de bruktes av et stort antall garder, nemlig 16 i Stiklestad sogn, 2 i Vinne og 18 i Vuku; de må således ha hatt størst betydning for det sistnevnte sogn, hvilket forklarer, at vi etter ovenstående beregning fant så mye lavere høykvantum pr. ku for Vuku enn for de andre sogn. Hvor mye høyavlinga på fjellslettene kunne beløpe seg til, kan det lite nytte å anstille beregninger over. Man kunne jo gå ut fra at Vest Grundan, som avlet 16 lass på sine fjellsletter, etter oppgaven betalte 12 skilling i skatt for disse. Når det så videre opplyses at fjellsletteskatten for Stiklestad var 114 sk., for Vuku 130 og for Vinne 12 sk., så skulle dette etter samme forhold som for Grundan gi et tillegg av 152 lass for Stiklestad, 157 for Vuku og 16 for Vinne. Med dette tillegg skulle høymengden pr. ku bli 3,52 lass for Stiklestad sogn, 3,41 for Vuku og 3,38 for Vinne, hvorved tallene iallfall kommer hverandre nokså nær for alle tre sogn. Dette hviler imidlertid på så svakt grunnlag at man visstnok gjør rettest i å sette høyavlingen på fjellslettene ut av beregningen, så
---- 475 Bind 2A --- mye mer som jo også ungfeet må ha fått iallfall litt høy, og dette, som vi ikke har tatt hensyn til i det foregående, kan vi i mangel av bedre opplysninger la gå opp i opp med fjellhøyet. Hvis vi legger til grunn oppgåvene for Stiklestad sogn, som synes å være de påliteligste, kommer vi altså til det resultat, at det årlige høykvantum pr. ku i 1723 var knapt 3% lass, hvilket etter 10 vog i lasset utgjør 35 vog. Seiv om vi regner lasset til 12 vog, blir det ikke mer enn 40 vog pr. dyr. Fra Verdal har vi ingen gamle oppgåver over det forkvantum, som trengtes pr. dyr; men fra Aalen oppgis i 1783 som årlig for for ei ku 3 lass høy a 16 vog, halvparten frauhøy og halvparten skogshøy, der til 5 lass mose årlig pr. dyr. (Oppgitt av lærer Reitan). Hva høyavlingen i 1723 angår, ser vi altså at vi med denne ikke kommer så svært langt fra oppgaven over høy foring i Ålen i 1783, især når man tar i betraktning at det måtte stallfores lengere i Ålen. Men så kommer dertil det for Ålen oppførte reservefar av mose, og dette må vi for Verdals vedkommende tenke oss erstattet med halm. Som under åkerbruk bemerket, tyder de eldre oppgåver på at fol digheten av havre var så liten at man ikke kan forklare seg at folk overhodet dyrket den, på annen måte enn at de vesentlig dyrket den for halmens skyld. Det blir da vår oppgave av matrikuleringsopp gavene fra 1723 å finne ut hvor stor halmavling man kunne påregne gjennomsnittlig pr. år. Tiendeoppgavene viser: For Stiklestad: Vuku: Vinne: Hele Verdal: Rug 81/ 4 skjp. 13/ 4 skjp. 17/ I 1 td. 37/ 12 skjp. Blandkorn 112% tdr. 43% tdr. 20 tdr. 1763/ 4 Havre 2223/ 4 » 935/ 8 » 383/ 4 » 3551/ 8 Dette skulle svare til en avling av ca. 5335 tdr. korn. Man kan vel omtrent regne 2 lass halm pr. tønne korn, hvilket altså skulle svare til en halmavling av 10670 lass. Men herav skulle også ungfeet fødes. Regner vi et ungnaut i foringen = l/ 2 ku, ble altså dette halmkvantum å fordele på 2843 beregnede kyr, dvs. 3,75 lass pr. voksen ku. En tilsvarende beregning for Stiklestad sogn alene gir som resultat 4,11 lass pr. voksen ku. Da, som før nevnt, oppgåvene for Stiklestad sogn synes å være de påliteligste, og anneksene, særlig Vuku, i høyere grad har benyttet surrogatfor fra skogen, gjør vi visstnok rettest i å holde oss nærmest til oppgåvene for Stiklestad. Resultatet herav blir altså at det normale stråfor pr. ku i begynnelsen av 1700-årene beløp seg til omtrent l ass høy og vel 4 lass halm.
---- 476 Bind 2A --- Til dette kom så surrogatforet av skogen. Som før nevnt, levde visst småfeet omtrent utelukkende av lauv og bar, som de forresten i stor utstrekning fikk skaffe seg seiv, idet de ofte gikk ute om vinteren. Men også storfeet måtte ta tiltakke med lauv og skav. Ennå 100 år senere anbefaler Kliiver å plante rogn og asp for forets skyld. Et verdifullt bidrag til foringen utgjorde dranken, avfallet ved bren neribrenningen. Da man brente på de fleste garder, må det forkvan tum som således braktes til veie ha vært av ganske stor betydning. Tross alt må dog sultef oring i eldre tid ha vært en ganske kurant sak. Seiv langt ut i 1800-årene hører man om at kreaturene måtte støttes når de skulle slippes ut om våren — de var så sulteforet at de knapt kunne stå på benene, og det hendte nok ikke sj elden at småfe og ungfe styrtet i vårknipa. I et skifte på Råen den 30. mai 1749 opplyses således at av 6 årskid var de 4 styrtet siden registreringen, og de to som var igjen, var det visst heller ikke stort bevendt med — de ble vurdert til 4 skilling stykket. Noe forsøk på forbedring av husdyrrasene kunne det ikke under sådanne forhold være tale om. Den eneste antydning man finner til sådant er, at det allerede i begynnelsen av 1700-årene på de rikes og embedsmennenes garder opptrer «engelske» sauer, således oppføres ved skifte på Maritvold i 1727 etter Rasmus Hagens hustru «2 engel ske faar a 2 ort 8 sk.» -— de øvrige vurdertes kun til 1 ort og 16 sk. pr. stykke, og på skifte i 1738 etter kapteinløytnant Brun på Ekle 5 engelske sauer a 2 ort. Etter kapellan Kortholt på Øgstad er i 1768 registrert 17 engelske sauer, hvorav 3 var taksert til 1 rdl. stykket, men ble solgt på skifteauksjon for tilsammen 3 rdl. 2 ort 4 sk., de øvrige var verdsatt til 1 rdl. paret og ble solgt for opptil 2 rdl. 1 ort 8 sk.; de må således ha vært sterkt etterspurt. Henimot slutten av århundret synes rasen å holdes nokså almin nelig på de kondisjonertes garder: I en bekjentgjørelse i T.hjems Adresseavis for 5. april 1786 om salg av Fæby, som eides av foged Arnet, opplyses gården å kunne fø 10 hester, 30 klavebundne «og lige saamange engelske faar.» Fra disse er den så mer eller mindre blandet innført på de alminnelige bondegårder: På Halset noteres ved et skifte i 1794 «2 halvengelske faar» å 1 rdl. 2 ort, hvilket er dobbelt så mye som for de øvrige, hvorav fremgår at man hadde lært å forstå rasens større verdi. Det er vel rimelig at man fra midten av århundret, etter at en stor del av bøndene i bygda var blitt selveiere, har lagt an på et bedre jord bruk; men dette synes vesentlig å gjelde åkerbruket. Hva fedriften
---- 477 Bind 2A --- angår, synes man i høyere grad å ha holdt seg i de gamle spor. Noe forsøk på forbedring og innføring av nye raser har vi ingen beviser for fra Verdal, når unntas hva ovenfor er nevnt om sauavlen. Heller ikke hva f åringen angår, har vi tilstrekkelige opplysninger til å gjøre oss opp noen bestemt formening om det framskritt, som man vel må anta har funnet sted i løpet av århundret. Det foreligger for Verdal kun et par oppgåver fra begynnelsen av 1800-årene til belysning av dette punkt: På Nedre Faren holdtes i 1802 skifte etter Ole Olsen, hvorved årets høyavling, som ser ut til å være blitt veidd, oppgis til 1064 vog, og kornavlingen til 40 lass bygg og 80 lass havre. Unntatt fra taksering var herav 200 vog høy som ansaes for a være nødvendig til dragonhesten* vinter]'åring. Hvis oppgaven over det hele forkvan tum er riktig, er det imidlertid sikkert at ingen av de øvrige dyr på gården kunne fores tilnærmelsesvis så rikelig som dragonhesten; for det registrertes foruten denne 6 andre hester, 15 kyr, 2 kviger, 4 okser, 3 kalver, 29 geiter og kid, 31 sauer og lam og 5 svin. Seiv om nå en hel del av disse ikke skulle vinterfores, blir det dog øyensynlig en knapp foring. Ved et skifte på Vest Grundan samme år er det til dragonhestens underholdning anslått 100 vog høy, altså nøyaktig halvparten. Den hele avling er oppgitt til 460 vog høy og 102 lass korn og den regi strerte besetning til 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 18 sauer og lam, 14 geiter og kid og 1 svin. Seiv om man tar hensyn til at skiftet holdtes i midten av november, så det formodentlig kun er registrert det som da var tilbake av høyavlingen, og at man ikke lenger hadde å regne med hele vinterens behov, viser dog en løs beregning at foringen dette år hverken her eller på Faren kunne bli vesentlig rikeligere enn i 1723. Men her må riktignok bemerkes at 1802 var et overmåte dårlig år, idet høyet tok skade, og kornet ikke ble modent, ja det ble endog sagt at 1773 og 1785 i sammenligning med dette var gode år; for da var det forråd fra tidligere, hvilket ikke var tilfelle i 1802, da de to fore gående år også hadde vært mislige. Av de to skifter på Faren og Grundan dette år, lar det seg således neppe slutte noe om foringen i alminnelige år. Den eneste opplys ning av verdi er, hva det ansåes for nødvendig til dragonhesten, som de militære myndigheter nok krevde ble holdt i ordentlig stand. Men også disse opplysninger blir mindre verdifulle når det på det ene sted angis 100, på det annet 200 vog som nødvendig høykvantum.
---- 478 Bind 2A --- FEDRIFTEN OMKRING 1800. Om fedriften inneholder Kliivers «Bonde-Praktika» endel opplys ninger, hvorav vi kan slutte oss til, hvordan han praktiserte den på sin egen gard. Opplysningene er ikke så utførlige som om åkerbruket og består for en vesentlig del av råd mot kvegsykdommer, som den gang var meget hyppigere enn nå. Disse råd er omtalt under veterinærvesen. For januar gir han videre følgende råd: «Naar du vil have Hons eller Gjæs til at værpe i Tide, da giv dem ristet Brød, stegte Erter og godt Byg; dog ikke for meget, thi blive de fede, værpe de ikke. Høns, som ere 3 Aar gamle, ere tjenlige til at klække Unger ud, men alt for gamle, kun til Værpe-Høns. Nu begynde Heste og Qvæg at fælde deres Håar, de bør derfor jevnlig skrabes og børstes, saa trives de vel. De affaldne Håar bør omhyggelig opbevares, for at benyttes til Stopning, Krølhaar og Reeb. Tyren bør nu sættes for sig seiv, og ei komme blandt Køerne, førend først i Mai Maaned, saa kalve disse i rette Tid paa Aaret. En Tyr, som er 3 Aar gammel, duer i Almindelighed ikke længere til Betje ning.» Da sulteforing i den tid var nokså alminnelig, kunne nok følgende råd, hvormed han innleder februar måned, være påkrevd. «Læg nu nøie Mærke til dit Foder. Finder du, at det er mere end halv fortæret, da kjøb mere til i Tide; thi du har endnu hkesaa langt igjen af Vinteren at foere dine Creature inde, som den Tid, der alle rede er gaaet, siden de sattes på Stald. Dersom det er mildt Veir i denne Maaned, da vær især sparsom paa Foderet, thi du er vis paa, en stræng Vinter staaer tilbage. — Vil du have gode Melkekøer, da sæt paa de Kalve, som fødes sidst i denne eller først i næste Maaned, især dem, som falde af unge Køer; thi de blive de bedste. Til at opføde Kalvene med, koges godt Høe under lukt Laag, og den kraftige Laug deraf, blandet med en tredie Deel Melk, er ligesaa god som Melk alene. I denne Tid er det beqvemmest at paasætte Grise; thi Foraaret og Sommeren kommer dem tilgode i deres første Fremvæxt. Paa denne Tid ere Ulvene farligst og djervest til at søge omkring efter Rov; derfor skal du vel lade vogte dine Udganger-Creature for disse Udyr.» Det fremgår av den siste bemerkning at man ennå brukte å ha endel av sine husdyr — fornemmelig småfeet — gående ute om vinteren. Etter sitt råd for mars om luftning og renhold av beboelsesrommene tilføyer han følgende, som dog neppe er blitt fulgt i noen utstrekning:
---- 479 Bind 2A --- «Brug og denne gode Skik for dine Creature, saa ofte det er muligt.» Å lufte fjøsene var visst den gang temmelig ukjent og er neppe helt gjennomført ennå. «Lad nu gilde dine Kalve, Grise og Lam. I denne Maaned skal du vel fordre og stille dine Hester, at de blive stærke til Vaaraanden, giv dem hver Dag lidt Salt og haardt Byg at tygge paa, for at rense Munden.» For april heter det: «Lad nu dit Hornqvæg forsynes med gode Klamper paa Hornene, førend de komme ud, og dine Grise med Ringe. Plant nu flittig ved dine Gjerder og andre undværlige Steder nyttige Træer, saasom: Rogn, der giver det bedste Løv for Creature, og Bær at give Svinene . Paa de tørreste Steder, hvor ikke andet Træe trives, maa du plante Aspetrær; det voxer hastigt og er nyttigt til Dreining og Skav.» Mai: «Nu er den bedste Springetid for dine Koer, lad derfor din Tyr slippes til dem. Giv nu og dine Køer smaahakket Hvidløg og Lubbestik blandet i Salt og Meel, en liden Deel hver Morgen i nogle Dage, saa befries de fra Sygdom i Melkeaarerne. Udi denne Maaned skal du lade klippe dine Faar, lade dine Køer malke om Middagen, nedsætte dine Qvæggrinder og lade Fæet ligge inde i denne Indhegning om Middagen og Natten. Stikker Klæggen Kreaturene, da gjør Rog deromkring fra Vind siden. Men bedst er det, at have et beqvemt Huus at lukke kreaturene ind udi, og strøelse for hver tid at lægge paa Møgen, saa forøger man Gjødningen, og faaer mangedobbelt Gavn deraf.» Juni: «Nu pleie Gaaseungerne at bortdøe; giv dem derfor om Mor genen førend de lukkes ud, Nælder, Lubbestik og Hvidløg blandet med Meel og Salt. Pluk saa nu og da efterhaanden de største Blod fjedre af dem. Samle dig nu Knipper af Aspeløv, lad det tørres i Skyggen, giv dine heste deraf om Høsten, nåar de indsættes, da trives de vel. Samle dig og Aspebark og tør samme, tærsk den smaae og mal den til Meel, giv Hestene lidet deraf paa Hakkelsen, det er særdeles godt. Samle nu dit Vintersmør, da det falder fedt og gult og holder sig længer velsmagende. Fersk Kjød kan længst holde sig, nåar man gyder hver tredie Dag tyndt 01 med lidet Edike derover og dækker det vel til, at Luften ikke kommer til det; staaer det tillige i et koldt Huus, da kan det holde sig ferskt og spiseligt i 3 Uger. —
---- 480 Bind 2A --- Frygter du, at Bjørne eller Ulve skal komme ind i din Svine-Trøe, Lamme-Trøe eller Rugsved, da bind smale Stænger langs Gjerdet l/ 2 Alen høiere end gjerdesgaarden, da er du der fri for disse Rovdyr.» August: «Samle nu og forvar i Klid eller Avner de Hønseæg, du vil have til Vinteren; thi de som nu falde, holde sig lengst friske. Samle nu saa meget Løv, som mueligt, og tør det i Skyggen. Giv dine Faar samme i December Maaned, det styrker dem. Ligesaa lad sanke Rognebær og forvar dem. — Lav nu til efterhaanden, hvad du behøver til din Høstslagtning.» September: «Gjør nu alt behøvende færdigt til din Heste- og Koe stald, saasom Fodbaand, Nødbaand, Kar, Stamper og Bøtter. Istedet for Træe- eller Jernklaver til Køer og Oxer, bør bruges Toug af Hamp, saa tykke som almindelige Kjøretømmer, med en Løkke paa den ene Ende, og paa den anden Ende en dobbelt Knude, som stikkes igjennem Løkken, nåar den spændes om Halsen. En jern Lænke, passende lang, med Løber eller Lækken maae være fast i Baasrummet, hvori Toug klaven knyttes. Et saadant Baand om Halsen holder langt bedre, end Træe- og Jernklave, det gnaver og trykker ikke, og kan i paakom mende Tilfælde snart afskjæres. Klip nu dine Faar og Lam, førend det bliver for koldt, at Ulden til den Tid kan udvoxe igjen. Belav dig nu paa, at have alle muJige Redskaber færdige til Slag tertiden, lige indtil Pølsepindene, at du ikke staar i Forlegenhed, nåar sligt behøves. Naar du vil vrage dine Faar, som skal slagtes, saa tag dem, som have store og røde Blodaarer i det hvide af Øinene; thi disse leve dog sjelden Aaret om. Oste, som nu ystes af Gjede- og Faaremelk, holdes ei allene for mere velsmagende, men ere endog kraftigere end de, som laves paa andre Aarets Tider. Naar du fornemmer, at Jorden bliver riimfrossen om Natten, da lad ikke dine Heste gaae ude paa Marken; thi deraf samle de indvortes For kjølelse, som foraarsager Sval og Hoste, når det lakker ud paa Vinteren. Oktober: Lad ikke dine Faar, som ere høstklippede, komme ud i kold Slud og Regn; de faae deraf saadan Skade, som ei forvindes. Vil du have gode Vaarlam, da lad Vædderen ikke komme til dine Faar, førend i Martii Maaned. Klip nu Manen og andre Håar paa dine Heste, som skjønnes at være overflødigen udvoxede, forvar disse Håar Tid efter anden, for at bruge dem til Krølhaar eller Reeb.
---- 481 Bind 2A --- Sæt nu dine Sviin paa Stie, at de kan gjødes, førend den skarpe Kulde kommer. Med 2 Tønder Potatos kogt med noget Meel og Drank til, og 1 Tønde graae Erter kogt med lidt Meel til, kan et maadelig stort Sviin fuldgjødes, nåar det gives ofte og ei mere for hver Gang, end det vel æder op. Hvo som ikke har Forraad af Erter, bruger i Stedet derfor 11/ 2 Tønde godt Byg, Halvdelen kogt og Halv delen målet til Meel; hvilket gives i Drik samt i Deig. Af Potatoserne sættes Kjød og af Erterne eller Bygget sættes Flesk. Svinene maae gives reent, frisk Vand imellem, omtrent et Par Gange om Dagen. Gjør nu færdig din Gaasestie, saaledes at Gjæssene altid holdes rene deri; thi da trives de bedst. Slagt nu det Storfæe, som dertil er bestemt. November: Påsee nu at dine Heste og dit Qvæg blive vel røgtede, at de ei skulle komme tilkort i Væxt og Kræfter. Ligesaa bør man holde god Haand med Gjæs og Høns, saa værpe disse des før imod Foraaret; men lad dem ikke heller blive for fede. Væk dine Folk tidlig op ved 4 Siet, at stille og give dine Heste deres Behøvende af Føde og Vand. December: Nu bør du give dine Faar saltet Vand med lidet Meel udi, hvilket maae koges. Lad dem nogle gange drikke denne Suppe, den vil forebygge indvortes Sygdom. See nu til, at dit Qvæg har det passende varmt i Fæehusene, og lid ikke paa hvad dine Tjenere sige dig derom, om du vil have din Boeskab vel forsørget Vinteren over.» Om fedriften omkring 1830 skriver Kraft: «Høavlingen er i det hele maadelig, ti den bakkede, stive ler jord, som her er herskende, er ligesaa lidet fordelagtig for engdyrkning som sanden. Hertil kommer, at bonden i almindelighet tåger det meste av sin jord op til ager og lægger den i mager tilstand til hvile. Dette misforhold mellem eng og ager skader kvægavlingen. Kunstige enge kjender man ikke. En mængde hø faaes derfor paa sætervolde og fjeldmyrer. I fogderiets lavere egne har næsten ingen gaard tilstrek kelig hjemmehavn for sine kreaturer. Denne søges derfor sædvanlig i sætrene, hvorav mange ligger langt borte. — Helgaadalen med flere høit liggende dale i Værdalens prestegjeld har gode fjeld-græsgange, og da kornavlingen her er saa mislig, kunde fædriften i disse egne blive hovednæringsveien; men bonden vedbliver, at saa korn, især den sent modnede havre, uagtet erfaring hvert andet eller tredie aar viser ham, at han ikke burde gjøre det. De produkter, kvægavlingen avgiver til salg, er smør, slagtekvæg, heste m. m. — Da gaardene er meget delte,
---- 482 Bind 2A --- holder de fleste 2—3 heste, og saare faa gaarde holder 5 —6 heste. Det almindelige for til disse er hø og noget halm. Kun i fortrang gives korn. Overhovedet staar i alle de distrikter, hvor kornavlingen er hoved sagen, fædriften meget tilbage. Dog avsættes om hosten fra Skogn, Værdalen og flere egne endel slagtekvæg, der drives over fjeldene til Røros. Faarene er for det meste av den sædvanlige norske rase med strid, lang uld. Dog haves paa Tautra en forædlet faarestamme av engelsk rase, hvorav flere i fogderiet har tillagt sig vædre, ligesom nogle i den senere tid har forskaffet sig spanske vædre. Gjeter holdes især i fjeldegnene i mængde. Svineavlen er ikke synderlig utbredt, og svin opfødes kun til eget husbrug. Rasen er indenlandsk, liten men velbygget.» Tiden fra 1814 til 1930-årene synes for Verdals vedkommende å ha vært en nedgangsperiode. Dette vil også fremgå av gårdshistorien, som viser en alminnelig nedgang i eiendomsprisene og atskillige eks empler på at folk har mattet gå fra gårdene sine. Det er vel mulig at man under den tidligere høykonjunktur i begynnelsen av århun dret hadde vennet seg av med den sparsommelighet og arbeidsomhet som en nedgangsperiode krever og lagt seg til vaner som tidenes pin aktighet ikke tillot å tilfredsstille. I denne tid var det da også at det kom inn i bygda mange folk fra Trøndelags sydlige distrikter, Guldalen og Orkdalen m. fl. Disse «døler», som man her kalte dem, var dyktige, arbeidsomme folk, som klarte seg godt, og etterkommere av dem sitter nå i velstand på flere av de beste gårdene i bygda. Om fedriften heter det i amtmannens innberetning av 1835 om trent følgende: Dersom denne syssel i alminnelighet dreves med mer skjønnsom het, ville den sikkert kunne gi et større utbytte. — Fedriften strekker kun til eget behov, når unntas bygdene langs grensen, Overhalla, Grong, Snåsa, Beitstad og Stod samt Leksvika og endel av Ytterøy, som alle har mer eller mindre til salgs av siaktekveg, smør og ost. Årsaken til det ringere utbytte må vel nærmest søkes i at almuen sedvanlig holder for mange kreaturer i forhold til det england, som forefinnes, hvorfor disse, for størstedelen foret med halm, kun gir lite av seg. Det store kreaturhold medfører at de fleste av mangel på for om våren er nødt til å slippe feet ut på innmarken, hvor de beiter, inntil man drar tilfjells, og dette må ha en skadelig innflytelse på høyavlin gen, som allerede av andre grunner kun kan bli måtelig, idet man
---- 483 Bind 2A --- etter den brukelige driftsmåte må beite på strekninger, hvor en fler årig drift av åker har funnet sted, og som nå, da de ikke lenger er tjenlig til åker, skal gi det nødvendige for i avkreftet stand. Om hesteavlen heter det i samme innberetning: Hesterasen har sikkert ikke forbedret seg ved at de beste hester i lang tid — om enn med fordel — har vært avhendet til kjøpstaden (Trondheim) og især til naboriket (Jåmtland) under de årlige mar keder, hvorfra dog innkjøpet i de senere år synes å ha avtatt. Hornkveget er av den alminnelige rase, og når man med mer flid søkte oppdrettet, ville den uten tvil være å foretrekke for de frem mede eller blandede av større slags, som fordrer mer for og ikke synes å ville avgi i forhold dertil. Når unntas enkelte steder, er sauene av den alminnelige rase med grov ull; dog kan det være tvil underkastet, om en altfor foredlet rase vil være tjenlig til almuens bruk. Geiter holdes dog mest i fjell egnene og neppe i den mengde som før; derimot holdes ikke få svin, især i de bygder, hvor potetavlen lykkes, og i sjødistriktene, hvor de oppfødes med avfall fra fiskeriet. Tellingen av 1835, som viser forholdet den 29- november dette år, har følgende tall: Stiklestad. Vuku. Vinne. Hele Verdal. Det vil si, at pr. 1000 innbyggere var det i: Stiklestad. Vuku. Vinne. Hele Verdal. Hester 115 122 116 118 Storfe 414 432 346 144 Sauer 877 750 670 812 Geiter 313 458 315 364 Svin 68 42 66 59 Det var således skjedd en betydelig forandring i husdyrholdet i de forløpne 100 år. Antallet av hester var i forhold til folkemengden sunket til halvparten og av storfe til tredjeparten av hva det var i 1723. Tross forøkelsen var det samlede antall storfe nøyaktig det samme i 1835 som i 1723- 31
---- 484 Bind 2A --- Sauholdet derimot viser et over dobbelt så stort tall i 1835; i forhold til folketallet er det dog sunket noe, nemlig fra 1035 til 812 pr. 1000 innbyggere. Geiteholdet sto forholdsvis omtrent nøyaktig som før. Det synes således ikke å være skjedd noen synderlig forandring, hva småfeet angår — det fikk nok fremdeles i atskillig utstrekning skjøtte seg seiv, og foringen var vel ikke alltid så rar. Men hva storfeet angår, er der tydeligvis inntrådt en større forandring, idet antallet er betyde lig innskrenket, utvilsomt til gunst for en bedre foring. Etter amtmannens innberetning befant fedriften i 1845 seg hoved sakelig i samme tilstand som før. Kveg- og saurasen var den samme. Med oppdrett og forbedring av hesterasen syntes man å gå omhyg geligere fram, og hertil bidrog den meget større pris hestene hadde stått i de siste år. Antallet av dyr i de 3 sogn var etter tellingen av 1845: Stiklestad. Vuku. Vinne. Hele Verdal Pr. 1000 innbyggere utgjør dette for: Stiklestad. Vuku. Vinne. Hele Verdal Hester 120 141 103 126 Storfe 445 577 383 485 Sauer 1084 1199 1095 1126 Svin 88 50 73 73 I forhold til folketallet betyr dette, at antallet av hester var på det nærmeste uforandret — i Vuku dog noe økt og i Vinne litt minsket fra forrige telling. Antallet av storfe var atskillig økt i alle sogn, mest i Vuku. Saueholdet var tiltatt meget sterkt. Antallet pr. 1000 innbyggere var større enn ved noen av de tidligere tellinger. Det samme var til fellet hva geiter angår. Især i Vuku var antallet av småfe stort. Antallet av svin var vokset endel siden forrige telling, men var dog fremdeles forholdsvis ikke halvparten så stort som i 1657. Omkring midten av århundret og en god stund etter sto visstnok fedriften i amtet i det hele på et forholdsvis lavt nivå. Amtsdyrlæge Bang hevder således i en skrivelse av 1. mars 1859 til amtmannen «dessverre som et sørgelig faktum», at kvegavlen, som den drives de
---- 485 Bind 2A --- fleste steder i amtet, er så slett at den for det meste er landmannen til tap Av forskjellige innberetninger fra statsagronomene er endog Nordre Trondhjems amt fremhevet som et av de amter hvor foring og røkt er overmåte dårlig og utbyttet av melk slett. «Sulteforing, urenshghet og daarlig stel i det hele tat findes fast i ethvert fjøs hos den største del av den jordbrugende klasse.» Og amtsagronom Andr. Schult uttaler seg i sin før nevnte innberet ning av 31. desember 1863 ennå sterkere: «Fæstellet er i en mislig tilstand — man anser det for mindre md bringende, hvorfor det ikke paaagtes. Husene er smaa, smudsige, kolde, mørke, kvalme og brysomt indrettet for pasningen. Kreaturer nes opholdssted ligner mere en gjødselbinge end en bolig hvor levende skabninger skal ha tilhold. Det er beklagelig, nåar husdyr holdet skal synke ned til den grad av vanvyrding, at hovedøiemedet med samme alene er at «avle frau». Den fordærvehge knapformg huserer slemt endnu, fornemmelig om vinteren. Men heller ikke sommerfonngen kan siges at være fuldstændig eller hensigtsmæssig. Der vises uforsigtighet ved valg og opdræt av dyr. Fra tidlig alder faar de for ufuldkommen næring, magre beiter, er for meget ude i barsk veir, sættes sent ind om høsten og parres i for ung alder, de mindre gode udskilles ikke — alle beholdes til avl, ondt og godt om hinanden.» (I denne forbindelse omtaler han fra Overhalla 8-kantete tjøs — en idé av den bekjente Hans Barlien. De er dog uhensiktsmessige og vitner ikke om synderlig innsikt i landøkonomisk bygningskunst, sier han). , Både Bang og Schult var således skjønt enige om at kreaturstellet i amtet i det store og hele sto meget tilbake. Naturligvis var det hederlig unntak — Schult bemerker s(åledes uttrykkelig at det i Skogn Frosta og Åsen allerede den gang ikke sjelden fantes vel innrettede fjøs og det samme var vel tilfellet i Verdal. Denne bygd hadde han imidlertid ikke besøkt før han skrev sin innberetning. P. O. Boyesen har i sin før nevnte avhandling i Budstikken verdi fulle opplysninger om fedriften i Verdal omkring 1860. Også denne inneholder atskillig kritikk, skjønt den støtter seg vesentlig på opp gåver om de bedre bruk. Hovedinnholdet er følgende: ' Det innkjøptes ikke hester annetsteds fra, hverken til arbeidsbruk eller avl. Man holdt den innfødte hest for å være den for bygden mest skikkede, da den var mer hardfør og utholdende enn hester av fremmed slag.
---- 486 Bind 2A --- Som folge av den betydelige hesteavl i bygden oppaledes det årlig en mengde foll, som i oktober eller november, når de var tatt fra moren, ble mnsatt i stall og gikk los i et baktil lukket spiltaug, hvor de foredes med fint høy. Å la follene om vinteren daglig løpe noen tid om i det fri, var ikke alminnelig. Hesteavlen hadde før i en lang årrekke vært en av landmannens viktigste mntektskilder, og man hadde ved ethvert større bruk i alminnelighet holdt I—2 føllhopper. Unghester fra Verdal hadde funnet sterk avsetning ikke alene til Sverige, men også til den norden fjelske kavalleri- og infanteribrigade. Toårige foler hadde i almin nelighet vært solgt for 40—50 spdl. og nester i 4-års alderen for 80—100 spdl. Dette forhold var dog i den siste tid blitt meget for andret ved en økt hesteavl i de svenske nabodistnkter, således at det omkring 1860 oftere ble frembudt svenske hester til salgs. Hertil kom også at hesteavl i flere bygder i Trøndelag var blitt mer alminnelig og behovet derfor mindre enn før. At hester fra Verdal ikke lenger var så etterspurte, skyldtes, foruten de her nevnte årsaker, også at man ikke hadde forstått å foredle rasen. Man hadde latt dårlige hingster gå sammen med avlshoppene på de felles beiter, og følgen var at bygdens hestebestand var av en høyst blandet kvalitet. Dette var man imidlertid blitt oppmerksom på og var blitt enig om å gjøre gjeldende for bygden kgl. resolusjon av 3. juni 1803, hvoretter det under en mulkt av 16 spdl. til fattig kassen ble forbudt å la sine hingster gå løse på de felles beiter. Som følge herav ble i 1860 omkring 200 a 300 mindreverdige hingster i bygda kastrerte, og man beholdt således til avlshingster kun slike som var uten vesentlige feil. En av disse var ved to dyrskuer tilkjent første premie og var meget søkt. Den hadde i de par siste år bedekket ca. 50 hopper årlig; herfor betaltes 3 spdl. pr. hoppe. Endel okser, kyr og sauer solgtes til Trondheim, hvor den almin nelige pris for 3-årige okser var 16 spdl., for en nybærku 20 spdl., en slakteku 12—18 spdl., en voksen sau med ullen på 2 spdl., og man fant at utbyttet ved salg av disse dyr gav en sikrere fordel enn opp aling og salg av hester. På den annen side oppkjøptes det også av enkelte kveg, som om høsten ble ført inn i drifter fra Sverige, dels til slakt, dels til melkekveg. Dog var mengden av det kveg som solgtes fra bygda, overveiende. Ei ku av den i bygda mest alminnelige størrelse veidde når den var slaktet, omtrent 6 a 7 vog. Foringen var meget ofte utilstrekkelig, og man tok meget sjelden nødvendig hensyn til avlsdyrenes egenskaper.
---- 487 Bind 2A --- Kalver ble således påsatt som det falt bekvemmest, og uten særlig hensyn til morens egenskaper. Ved de senere års dyrskuer var man dog blitt belært om oksenes innflytelse på avkommet, og noen jord brukere hadde derfor anskaffet seg springokser av ayrshirerasen. som hadde sterk sokning. Mange i bygda var dog av den mening at man måskje sikrere foredlet sin buskap ved skjønnsomt valg av de beste avlsdyr av norsk slag, når man dertil foret tilstrekkelig. Kalvene oppaltes noen tid med melk, senere blandet med vann og mel. Det var ofte å se mindre vel nærede kalver i bygda. Kornavlen var den vesentligste inntektskilde ved jordbruket i Ver dal, hvorimot høyavlen i regelen gav et mindre tilfredsstillende utbytte. Hertil kom at de til beite utlagte jordstykker ved liver gard nesten uten unntagelse var små, så det på disse kun kunne sommer fødes et lite antall kreaturer, hvorfor man en del av sommeren måtte la størsteparten av buskapen beite på steder som ofte var langt ira gården. Til dels som folge herav sto bygdens kvegavl i det hele på et underordnet standpunkt. Som en hovedfeil ved buskapstellet nevnes at de fleste jordbrukere holdt en større besetning enn de kunne vinterfore rikelig. Vårbeiting på eng, som skulle slås, var således alminnelig, inntil man kunne sende buskapen til sæters. De fleste garder hadde sætre, til dels flere mil fra jordbruket. Flertallet av disse holdtes for å gi mindre kraftig beite, og sæterbruket var som følge herav mindre tilfredsstillende. De garder, som ikke hadde sætre, leide sommerbeite for buskapen, som oftest på de nærmeste fjelleiendommer i Jåmtland, Skalstugan, Medstugan o. fl., hvor det var rike beiter i tilstrekkelig mengde. Den alminnelige sætertid var fra slutningen av juni til begynnelsen av september, 10—12 uker. Utbyttet av en melkeku i sætertiden regnedes til omtrent 15 pund smør, 36 pund hvitost og 30 pund mys ost, og herfrå går den melk, som bruktes av sæterfolkene, vedhog- Tilsammen 8 spdl. 30 sk. Antas omkostningene ved sæterholdet for hver ku i det heldigste til felle å utgjøre 80 sk. for 10 uker, blir nettoutbyttet pr. ku 7 spdl. 70 sk
---- 488 Bind 2A --- Tilvirkning av melk til smør og ost skjedde alltid samtidig. Melken ble skummet, av floten ble kjernet smør, og av den skummede melk ble laget, når den var søt, hvitost, av surmelk gammelost og knaost (pultost), mysen inndampedes til mysost. Ost av nysilt eller uskum met melk ble ikke alminnelig laget, men kun unntagelsesvis og til forsøk i det små. Utbyttet av sæterstellet ble i alminnelighet brukt i bygda uten å avgi noe til salg. Om vinteren og den tid av sommeren, da kveget ikke var på sæteren, ystedes kun på få steder, da man fant det fordelaktigere å bruke melka i husholdningen, hvorved man sparte på andre føde midler. Til Verdalsøra solgtes endel melk fra de nærmeste garder. Man fant at denne handel, seiv om nysilt melk solgtes til 21/ 2 skilling potten, var fordelaktigere enn tilvirkning av smør og ost. Hel sommerstallforing var ikke brukelig. Man ansa den mindre heldig, da fjøsene om sommeren ble så fylt av fluer og andre msekter, som plaget buskapen slik at den derved i langt høyere grad ble hin dret fra å ta næring til seg enn på beitet. Skjønt vårbeiting av englandet var meget alminnelig, fantes det dog flere jordbrukere i bygden, som søkte å skaffe til tilstrekkelig vinterfor ved å holde et mindre antall kreaturer enn det før hadde vært holdt på samme gard. Likeså hadde man ved dyrking av grønnfor av havre °g grå erter i forbindelse med et utvidet beite sett seg i stand til å hjem mefore et større antall melkekyr om sommeren. Man hadde også gjort den erfaring at jordbrukere som således hadde innskrenket sitt kreatur hold, kunne seige melk til naboer som holdt et større antall kreaturer, men sulteforet. Innbyggerne i Vera var bekjent for et bedre sæterstell enn vanlig i bygda. Boyesen, som foretok en reise til det mest kjente av disse sæterbruk, skriver herom: «Ved Væravatnet er flere faste sæterbruk, der tilsammen kan holde omtrent 60—70 melkekyr og et større antall ungfe samt endel sauer og geiter. Jordbruket består her alene i engdyrkning, og gjødslen brukes således kun til eng som hermed overgjødsles hvert tredje år, hvorved de gir et kraftig, rikt og nærende gras, der som alminnelig i denne egn tørkes til vinterfor på hesjer. Beitet består fornemmelig av myrer samt endel fjellåser der ikke synes å avgi synderlig kraftige forvekster. Dog trives kveget rett vel herved om sommeren, men angripes derimot om vinteren oftere av benskjørhet, da man i denne tid er nødsaget til å fore med høy fra de nærliggende myrslåtter, for
---- 489 Bind 2A --- så vidt utbyttet av de dyrkede enger ikke er tilstrekkelig. Man har lakttatt at kveget ikke utsettes for benskjørhet nar man kan unngå a bruke myrhøy ved vinterfonngen. Som middel mot den nevnte syk domh^man 7 mange ar med hell gitt det syke dyr 6-8 potter nysilt melk daglig å drikke. , ■ ... . .- Kveget ved dette sæterbruk kan med få unntagelser ikke sies a sta over ekt middelmådige. Derimot synes buskapsstellet i det hele tatt å være drevet med renslighet og orden, hvorhos husbygningene for et sæterbruk var mer enn sedvanlig vel mnrettet. Man tilvirket her smør, hvitost av skummet melk, mysost og gammelost visstnok pa alminnelig norsk vis; men disse fødemidler var alle vel^andlet Konen i denne familie, der med mer enn alminnelig dyktighet fore sto og ledet behandhngen av de ovenfor nevnte salgsgj ens ander kunne med nøyaktighet forklare hvorledes enhver av disse ble tilvirket, liksom hun ikke viste mindre kjennskap til buskapsste let i det hele. Men da man ønsket opplysning med hensyn til det årlige utbytte v. dette bruk i smør og ost m. m„ kunne hun intet meddele. Hun svarte kort og avvisende, at man solgte hva man fikk Ul overs men hvor meget dette utgjorde årlig, derover hadde hun aldri holdt noen Forfatteren var allerede før gjort oppmerksom på at han hos fjell boerne i denne egn ikke med sannsynhghet kunne vente noen under retning som ville lede til å utregne deres årlige innkomster, da man antok enhver undersøkelse i denne retning av fremmede og om reisende personer som fremkalt alene for a øke folkets skatter og øvrige offentlige utgifter. Sauene i bygda var dels av norsk slag, dels avkom av en inn blandet engelsk saurase, hitført fra Titra og Tantra De siste vax noe større enn de norske sauer og hadde en finere ull Man holdt de norske sauer for å være best skikket for fjellbeiter, de andre fordel aktieere på slettelandet. En voksen sau av det innførte slag veidde, nar den var slaktet, om kring 28—30 pund, de norske 23—26 pund. De første gav omkring 10 mark, de siste inntil 8 mark ull årlig. Geiter holdtes ennå ved de fleste jordbruk, og man fant dem meget fordelaktige på grunn av den meget yndede geitost; også geiteskinn var meget etterspurt. Mange mente dog at den skade, geita gjør på skogen, overveier fordelene ved den. Både sauer og geiter holdtes om sommeren på beite og om vinteren mest i særskilte hus eller rom, hvor de fortes med høy, halm og lauv
---- 490 Bind 2A --- av forskjellige trær, nemlig older, asp og vidje, hvilket på noen garder også bruktes til storfeet og da utkokt til et laug som ble blande* i sørpeforet. Svineslaget i bygda var meget alminnelig blandet med svin av sydhavsrasen, den såkalte otaheitirase. Rasen var nøysom, kom i godt hold ved foring på gras og var lett å fete. Mange drev svineavl ikke alene til husbruk, men også for en del til salg. Man slaktet svinene, når de var H/ 2 til 21/ 2 år gamle, i en alminnelig landhus holdning 2, sjelden 3 stykker årlig. De veidde da fra 7—12 vog Det fremgår av det foregående at fedriften ennå omkring 1860 i det hele tatt sto tilbake, ja at den til dels sto meget lavt. Det første som den permanente landbrukskomite av 1858 og dens avløser' Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskap, la an på, var der for å forbedre kvegrasen og få et bedre kreaturstell, og til dette formål avholdtes det en rekke amtsdyrskuer, i årene 1859—65 ialt 11 nemlig i 1859 på Levanger, 1860 på Steinkjer, 1861 i Overhalla 1862 på Stjørdalshalsen (dette var tillike alminnelig nordenfjelsk dyrskue med et bidrag på 100 spdl. av Søndre Trondhjems amts landhusholdnings selskap), 1863 på Inderøy, 1864 på Ytterøy, Snåsa, Nordli og Sørli 1865 på Nærøy og i Leksviken. Til disse dyrskuer ytte både amtet og staten bidrag, 100 spdl. hver pr. år. Dessuten ble det i årene 1861—64 ved foranstaltning av vedkom mende lokale landbruksforeninger, til dels med tilskudd av landhus holdnmgsselskapet, avholdt 5 bygdedyrskuer, nemlig i 1861 på Frosta og Levanger, 1862 i Verdal, 1863 i Beitstad og 1864 i Åsen — i 7 år altså i alt 16 dyrskuer. Det var statsagronom Johan Lindeqvist, som i skrivelse av 30. juni 1858 til amtmannen hadde fremsatt tanken om årlige dyrskuer, til hvis ledelse han mente å ha funnet en skikket mann, nemlig dyrlæge Bang i Stjørdal, og han hadde oppfordret denne til å henvende seg herom til amtstinget. Det er betegnende at Bang avslo dette, idet han fryktet for at amtsformannskapet kunne tro at et sådant forslag fra ham hadde noen fordel for ham seiv til hensikt; men han erklærte seg villig til å stå til tjeneste hvis han ble anmodet om å påta seg vervet. Allerede amtstinget i 1858 stilte til den permanente landbruks komites rådighet et beløp på 150 spdl. til avholdelse av et dyrskue pa betingelse av at halvparten refundertes av det offentlige, og dyr læge Bang fikk et stipendium på 100 spdl. og reiste i august og sep tember samme år for å besøke dyrskuer sønnenfjells i den hensikt senere å delta i ordningen og bestyrelsen av sådanne i amtet.
---- 491 Bind 2A --- Det første amtsdyrskue i Nordre Trondhjems amt ble avholdt på Jelstrups gard Mo ved Levanger fredag den 2. september 1859 med et bidrag på 75 spdl. av amtet og like mye av statskassen. Det bestyrtes av statsagronom Jensenius og dyrlæge Bang. Der var utstil let ca. 150 stykker hornkveg, 50 hester, 13 værer, 18 sauer og 8 svin. Utstillingen omfattet okser på V/ 2 — 4 år ' k y r ikke over 10 år ' kvi £ er 11/ 2 —3 år, sauer I—61 —6 år i flokk på minst 3 stykker tilhørende sam me eier, men værer enkeltvis, svin ikke yngre enn 9 måneder og hester 4 15 år. Som bedømmelseskomite for hester, sauer og svin fungerte kammerherre Dunker, korpsdyrlæge Nissen, dyrlæge Hveem og gård bruker Sandstad og for hornkveg Jensenius, amtsdyrlægene Bang og Øfsti og proprietær B. Jenssen. Det utdeltes 34 premier til en samlet verdi av 113 spdl. Premieutdelingen foregikk fra en med grønt og flagg smykket tribune, idet de premierte dyr, pyntet med silkeband, under musikk førtes til tribunen og fremstiltes for tilskuerne. Det er ingen oppgave over tilslutningen fra de forskjellige bygder. De fleste premier gikk til Skogn og derfrå var formodentlig også de 1 leste dyr. Til Verdal gikk bare 4 premier: For hingster tilfalt 2. premie O. Skrove, og 4 fikk hederlig omtale, hvoriblant J. Stiklestad. 2. pre mie for hopper tilfalt H. Lyng. For kyr ble utdelt 5 første- og 13 andrepremier; av de siste tilfalt den ene B. Forbregd. N. Solberg fikk premie for en galte. Når unntas hester synes således ikke dyrene fra Verdal å ha utmer ket seg synderlig ved denne utstilling. Det samme var tilfelle ved det alminnelige nordenfjelske dyrskue på Stjørdalshalsen 11. —12. septbr. 1862, hvor det var utstilt 408 dyr. De fleste premier gikk til Stjørdal, Strinda, Skogn og Åsen; til Verdal kom kun en eneste, nemlig til Johs. Ravlo for ei ku. Noe bedre var det ved dyrskuet på Inderøy i 1863: Der fikk H. Erlandsen 4. premie for en okse, 2. premie for ei ku, 2. premie for en kvige samt premie for en flokk på 1 vær og 3 sauer, A. Fleskhus fikk 2. premie for ei ku, O. Rostad likeså, Mikkel Skjørholmen 4. premie for en kvige og Johs. Kausmo hederlig omtale for en okse. Det første dyrskue i Verdal avholdtes på Stiklestad 19. septbr. 1862 og omfattet bare hornkveg. Det var bekostet ved privat sam menskudd med bidrag av 20 spdl. av landhusholdningsselskapet. 241 dyr var anmeldt, nemlig 31 okser, 167 kyr, 43 kviger — de fleste fra Verdal — deriblant mange gode og premieverdige dyr. Jensenius holdt foredrag om «koen». (Nærmere i Amtstidende nr. 76 for 1862).
---- 492 Bind 2A --- Blant andre foretagender til kvegavlens forbedring, som landhus holdningsselskapet såtte i verk, kan nevnes undersøkelse av de kveg drifter, som om hosten innførtes fra Jamtland over Sul. Den første av disse utførtes høsten 1860 ved dyrlægene Bang og Øfsti. Resul tatet var at av flere hundre var den langt overveiende del lite verdi fulle dyr, mange var ytterst dårlige, utmagrede, de få bedre melke kyr til dels meget gamle, kvigene lite lovende. Kun en eneste av driftene på omtrent et snes stykker dannet et unntak. Man syntes således å ha gjort den erfaring at der i Jamtland visstnok fantes gode og konstante raser; men massen av de utførte dyr var utskudd, som oppkjøperne fikk for godtkjøp. Utgiftene ved denne undersø kelse var 19 spdl. 75 sk. Man fortsatte undersøkelsen også de to følgende år og fikk derved kun bestyrket den tidligere erfaring at det ikke ad den vei kunne ventes noen forbedring av våre kvegraser. På grunn herav og den økende skjønnsomhet med hensyn til kreaturers verd opphørte man med denne kontroll. I 1861 ytte landhusholdningsselskapet fire stipendier til utdanning av kvegrøktere og ystere ved et 2-måneders kursus på Rotvold land bruksskole under sveitseren der. Et av stipendiene tilfalt Ole Eriksen Flyum, som så i de følgende år virket umiddelbart i selskapets tjeneste ved omreise i amtet under amtsagronomens tilsyn og etter dennes instruks. Hans lønn var 50 spdl. årlig. Anmodninger om hans bistand innløper ofte, heter det i Schults innberetning for 1863. Dyrlæge Bang hadde allerede i sin ovenfor siterte skrivelse av 1. mars 1859 antydet opprettelse av en stamhjord av telemarksrase, som i den tid var ansett for den mest konstante og for de fleste strøk kan skje best skikkede norske rase. For øvrig mente han at man — især i fjellbygdene — burde søke å utvelge dyr med sådanne egenskaper at det ved god røkt og foring samt omhyggelig parring kunne være håp om et heldig resultat. En kryssing av disse med telemarkskveg antok han ville gi et godt resultat. Stemningen syntes imidlertid å ha vært mer for de utenlandske raser. Landhusholdningsselskapet innkjøpte i 1862 for 100 spdl. ayrshireoksen Prins Albert, som ved dyrskuet i Stjørdal samme år hadde fått en av de første premier. Den ble første høst anbrakt på Stiklestad. I 1861 og 62 innkjøptes fra konsul Huitfelt 7 ayrshire oksekalver, som for innkjøpspris ble overlatt private i forskjellige bygder. Etter offentlig foranstaltning og for statskassens regning ble det i
---- 493 Bind 2A --- 1863 under tilsyn av statens kvegmester Lindeqvist opprettet et stam hollenderi av üblandet ayrshirerase hos P. C. Aune på Re i Stjørdal. Stortinget bevilget i 1861 1500 spdl. til opprettelse av stamschåfe rier, og amtstinget besluttet samme år, i den anledning, å overlate til landhusholdningsselskapet å ordne med denne sak, og i tilfelle det skulle finnes fornødent, på amtets bekostning sende en skikket mann til Ås for å treffe valg av rase. Hertil ble utsett landbruksskolebesty rer Middelfart, og hans valg falt übetinget på cheviot-rasen på grunn av dens hardførhet og andre gode egenskaper. I 1863 ble dannet et «Nordenfjeldsk selskap for hestens foræd ling». Det sluttet seg som avdeling til såvel Søndre som Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskaper. Statutter ble vedtatt i generalforsamling 2. mai 1863. ? Tellingen i 1865 har følgende oppgave over kreaturholdet den 31. desember d. å.: Vinne Hele Værdalen Stiklestad Vuku Pr. 1000 lalt • AU indb. Pr. 1000 lalt i indb. Pr. 1000 lalt • AU indb. Pr. 1000' lalt • ju indb. Heste Storfæ Sauer Gjeter Svin 448 121 1714 462 4402 1187 670 181 400 108 343 148 1441 621 3431 1478 1360 556 130 56 92 135 321 470 852 1247 169 247 82 ! 120 883 ■ 132 3476 517 8685 1294 2199 328 612 91 Rensdyr fantes det ingen av. Som man kunne vente, er husdyrholdet i Stiklestad og Vinne sogn forholdsvis omtrent like stort, i Vuku derimot betydelig større, unn tatt hva svin angår. Hva hester angår, er forholdet omtrent nøyaktig det samme som i 1845; derimot er antallet av storfe steget betydelig, især i Vinne sogn. Sauholdet er sterkt økt i alle tre sogn; men geiteholdet er avtatt i tilsvarende grad, især i hovedsognet, hvor det er gått ned til mindre enn halvparten i forhold til folketallet. I den nederste del av bygda var geiter allerede blitt nokså sjeldne. Antallet av svin er steget atskillig i hovedsognet. Om hesteavlens utvikling i Verdal skriver statskonsulent Anzjøn spesielt for nærværende verk: «Såvel i det nordenfjelske som i den øvrige del av landet har heste avlen i begynnelsen av 1800-årene og henimot århundrets midte
---- 494 Bind 2A --- vært drevet nokså planløst. Men det var ikke bare hesteavlen som var planløs; man kunne vel si det samme om den øvrige husdyravl —■ ja selve gardsbruket med. Noen egentlig mer utpreget rase fantes ikke i det nordenfjelske; men hestebestanden besto av de små norskhester, ca. 9 kvart til 9 kvart og 3 tommers høyde, anlagt mål. Over 9 kv. 3" høye forekom nokså sjelden. Det nordenfj elske kavalleri og artilleri ble dog tjent med nester av egnens avl, og det var kun et år — i 1870-årene — at det forsøktes innkjøpt endel kavallerihester sønnenfjells f ra. Liknende innkjøp ble dog ikke gjentatt, da hverken utredere eller offiserer var særdeles vel tilfreds med de innkjøpte dyr. Av de få hesteslag som gjorde seg litt mer bemerket enn almin nelig her nordenfj elis og da særlig til kavalleribruk, kan nevnes den såkalte Stuskins-rase, som har sitt navn etter gården Stuskin i Verdal. Dette hesteslag nedstammer fra en hingst og to hopper, som i begynnelsen av 1800-årene kom til gården Melby og Stuskin. Hestene kom fra Gudbrandsdalen, og deres avkom spredtes utover i Verdal og tilstøtende nabobygder. Dette hesteslag holdtes ennå ganske rent, nemlig på gårdene Stu skin, Halset og Holmen i 1867. Gamle og pålitelige folk kunne da gi sikker forklaring om hvor rasen var kommet fra. Disse hester var gjennomgående ganske harmonisk bygd hva kroppsform angår, hadde en god reisning, pent hode og hals og et ganske godt kryss samt var meget fyrige hester. Benene var middels føre, men som regel var haseleddene temmelig knudret. De holdt dog utmerket godt som ridehester og var særdeles vel ansett som ka vallerihester. Størrelsen var omlag 9 kv. 3", sjelden over. Fargen på den innførte hingst var borket og hoppene brune. Den mest gjennomgående farge for Stuskin-hestene var den sorte, enkelte var røde med hvit man og hale. Ættlinger av disse hesteslag finnes ennå (1916) i Verdal og kan med sikkerhet føres tilbake til de foran omhandlede innførte hester. I utstillingskatalogene finnes flere. Så gikk da hesteavlen som all annen husdyravl her oppe uten noen særlig ledelse fra det offentliges side helt til 1877, da det ble opp rettet en hesteavlssæter for amtet i Skalstugan ifølge foranstaltning av Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskap. Der fikk da også verdalingene anledning til å slippe sine beste hopper. Hoppebestanden var enda nokså tarvelig her som andre steder, og
---- 495 Bind 2A --- den beste stamme var enda av Stuskin-rasen i Verdal. Prisene lå ennå i 1867 nokså lavt, idet den beste 3-årige hoppe i bygda da var å få tilkjøpt for 30 speciedaler (120 kr.). En annen skade for bestanden var at på den tid oppkjøptes de beste hopper herfrå til Sverige, da svenskene holdt høyere priser enn det mann og mann imellom betal tes her. Men snart deretter gikk hesteprisene opp, og da ble det mer fart i avlen, idet tjenestehester i 1870-årene gikk helt opp i kr. 1200. Så kom man inn i den periode, hvor Stortinget for alvor begynte å ville støtte den norske hesteavl. Dette skjedde da ved bidrag til kjøp av statshingster og i særdeleshet innkjøpsbidrag til hingstsamlag. Av statshingster var det noen, som blev avgitt som sæterhingster til amtene for å anvendes i hesteavlssætrene, og av disse skal nevnes: 1 Trofast, stambok nr. 167, mørkebrun, 154 cm., sonn av Segel stad-Balder 102, som var sønn av Veikle-Balder 4. Den gikk i årene 1878—1887 i Skalstugan, etter at man året i forveien (1877) hadde leidd Samson 148 som sæterhingst av Det nordenfjelske selskap til hestens forædling med stasjon i Skalstugan hesteavlssæter. 2. Brand, stambok nr. 303, var den neste statshingst, som av stats konsulent Anzjøn kjøptes på Lillehammer i 1888 og ble avgitt til sæterhingst i Skalstugan. Brand var født i 1883, lysebrun, 162 cm, sønn av Dovre 130. I hesteavlssæteren gikk den like til sitt 21. år og er en av de hingster som har hatt ganske stor innflytelse på heste avlen nordenfjells og da især i N. Trondhjems amt. Den fikk 2. premie som treåring på Lillehammer 1887 og 3. premie ved en nordisk hesteutstilling i København 1888 og 2. premie på Lilleham mer 1888. Fikk siden fire ganger 1. premie ved nordenfjelske stats utstillinger. Dens avkom var meget søkt til kavallerihester og dessuten har flere av dens sønner og døtre erholdt de høyeste premier ved statsutstillin ger. Den hadde en utmerket evne til å nedarve sine bygningstrekk og sitt utmerkete humør mot mennesker. Særlig fremtredende var dens evne til å nedarve en smukk reisning, vakkert hode og pen hals, velstillede ører samt rene og tørre ben. 7 av dens sønner er innsatt som samlagshingster, 1 solgt til Sverige, etter å ha fått 3. premie på Lillehammer statsutstilling, dertil kommer sønnen Balder, Holmen i Vuku, stambok nr. 417. Denne siste har hatt en ganske betydelig innflytelse på hesteavlen i Verdal.
---- 496 Bind 2A --- 3. Skallagrim, nr. 665, 167 cm., brun, sønn av Galde 372, ble i 1904 innkjøpt til statshingst og avgitt til sæterhingst i Skalstugan etter Brand. Der gikk den til i 1907, da den kreperte i Skalstugans havnegang av brann-feber. Det var en førlagt hest og var iallfall den fineste av de 74 hingster som var utstillet på Lillehammer i 1904, da den fikk 2. premie, og kun en hingst til nådde så høy premiegrad der det år. Etter denne hingst falt mange verdifulle hopper i Verdal og andre bygder. 4. Norm, nr. 816, 168 cm., brun, sønn av Kaare 619 og Norma 1579, datter av Galde 372. Norm var født 1907, tilkjentes i 1911 2. premie ved statsutstillingen på Lillehammer og ble da kjøpt til statshingst og avgaves samme år til sæterhingst ved Skalstugan heste avlssæter. Det var en helt ut velproporsjonert, førbygd hingst, og det falt etter den flere rett verdifulle avlshopper både i Verdal og andre bygder i amtet. Så kom hingstsamlingenes tid, og den første hingst som ble inn kjøpt med statsbidrag som avlshingst for Verdal, var: 1. From, stambok nr. 424, 162 cm., anlagt mål, mørkebrun, etter Brand 303, født 1890, innkjøpt 1893 for kr. 1600 til Verdals hingst samlag. Den tilkjentes 7 ganger 2. premie ved statsutstillinger på Levanger. Etter den falt nokså mange tjenestehester både til kaval leriet og artilleriet og flere nokså gode avlshopper. 2. Staal, nr. 699, 159 cm. anlagt mål, lysebrun med hvit venstre bakballe, fallen etter Galdesøn 597, født 1902. I 1906 ble den kjøpt av Ole Øgstad og statskonsulent Anzjøn på Lillehammer statsutstil ling, hvor den fikk 3. premie, til Verdals hingstsamlag og betaltes med kr. 2100. Etter denne hingst falt det en hel del tjenestehester, og flere hopper etter den fikk premie ved statsutstillinger. Avkommet ble som regel større enn den seiv. Hingsten var særdeles vel ansett, da avkommet var bensterke og godlynte dyr. Den fikk flere premier ved statsutstillinger. 3. Østern, nr. 1003, anlagt mål 170 cm., brun, født 1913. fallen etter Brimen 825. I 1917 ble den kjøpt på Lillehammer statsutstilling til Verdals hesteavlsforening av Anders Lund og statskonsulent Anzjøn og betalt med kr. 10.000. Det er en nokså stor og flott hest, og den har allerede avlet flere premierte hopper, hvorav noen 2. premie. Den gjør fremdeles (i 1926) tjeneste.
---- 497 Bind 2A --- 4. Dag-Ringssøn, nr. 1057, anlagt mål 169 cm., sort, født 1915, fallen etter Bamsen 704. I 1919 ble den kjøpt på Lillehammer stats utstilling til Verdals hesteavlsforening av Peter Bjertnes og statskon sulent Anzjøn og betalt med kr. 20.000. Det er en særdeles rask hest, idet den hadde en kilometertid Lille hammer 1919 på 2' 25' og på isbane 2' 14". Den tok da 1. premie ved pokalløpet, hvor 100 hingster i samme årsklasse deltok. Den ansees for en meget verdifull avlshingst og står fremdeles (1926) som amtshingst.»
---- 498 ----
---- 499 ----
---- 500 ----
---- 505 Bind 2A --- ~\
---- 503 ----
---- 502 ----
Verdalsboka bind III Verdalsboka
VERDALSBOKA EN BYGDEBOK OM VERDAL VED
LEKTOR EINAR MUSUM BIND 111 GARDS. OG SLEKTSHISTORIE
AS NIDAROS OG TRØNDELAGENS TRYKKERI •TRONDHJEM 19 3 0
Innlagt 22/2-1014 VERDALSBOKA EN BYGDEBOK OM VERDAL VED LEKTOR EINAR MUSUM
BIND IV GARDS. OG SLEKTSHISTORIE
A/S NIDAROS OG TRØNDELAGKNS TRYKKKRI Ni DA ROS 1930
---- 8 Bind IV ---- Nasjonalbiblioteket avdelino Oslo
---- 9 Bind IV ---- SKJØRHOLMEN Gårdsnr. 61. Nav net: Uttales med hovedtonen på annen stavelse — af Skei disholme (feilskrevet) 1430. Skyllenn 1559. Skerholm 1500. Skior holm 1610, 1626. Skoerholmb 1626. Schiørholm 1664, 1723. Skefåisholmr kunde tenkes sammensatt med genitiv av et i dei almindelige oldnorske sprog ikke brukt intetkjonnsord skeidi, en avledning av skeid, som forekommer i stedsnavn. Sannsynligvis er dog navnet hos Aslak Bolt (1430) feilskrevet, da den nuværende form likesom de bevarte skriftformer fra 1590 av ikke kunde være opstått av denne form. Da gården ligger ved Leksdalsvannet (Figgsjor), kunde man formode, at den oprinnelige form er old norsk Sjovarholmr, av hankjønnsordet sjor = sjo. Derimot taler dog, at alle former har Sk-. Umulig er det vel heller ikke, at forste ledd kunde være intetkjonnsordet sker = skjær, hvorpå formen fra 1590 tyder. Der ligger et skjær, visst det eneste i vannet, like ved gården. (Se forøvrig under brukere). Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, for 1670 forhøiet med 8 mkl., men ved avfelning, approbert 25. juni 1703, nedsatt til 2 øre 18 mkl. Fra 1836 var skylden 7 dal. 4 ort 8 sk., fordelt således: Skjørholm store 6 dal. 3 ort 9 sk. Skjørholm lille 1 dal. 23 sk. I 1907 var skylden mk. 13,72, fordelt på 5 bruk, hvorav: Bruksnr. 1 og 2, Skjørholmen sondre med lille sondre, mk. 6,86 —» — 3, Skjørholmen nordre » 5,65. Eiere: Efter Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen fra for 1 øres bol «af skeidisholme», det var på hans tid bygslet for 1 ørtug, men er avhendet i løpet av 1400-tallet; ti det finnes ikke i de senere erkebispers jordebøker. Det ser ut til, at gården fra meget gammel tid har vært bonde gods. I begynnelsen av 1600-årene betalte nemlig opsitteren odels skatt av 1 spand, som riktignok allerede i 1624 tilhørte Otte Skræd der i Trondhjem. Med dette fulgte naturligvis også bygselretten. Senere er eiendommen gått over til «hr. Christopher på Fos nes». I 1650 var således eiendomsforholdet:
---- 10 Bind IV ---- Nevnte hr. Christopher er Christopher von Aphelen, først sog neprest til Overhalden, omkring 1616 forflyttet til Fosnes. Efter hans dod har gården tilhort de folgende Fosnes-prester, Svend Qvax og fon Eriksen Qvax; den siste var eier i 1660. Siden er gården gått over til hr. Peder i Overhalden — formodentlig ved arv — og efter ham til arvingene. Hr. Peder var eier i 1680-årene Så kom ved slutten av århundredet en tid, da ingen vilde ved kjenne sig å være eier av gården. I de mange uår hadde nemlig eieren neppe annen glede av den enn å betale skattene. Henved 1720 har Rasmus Aagesen Hagen erhvervet den. Efter ham gikk den i arv til hans datterdotre, Selle Marie og Gisken, dotre av Broder Boysen og Elsebe Rasmusdatter Hagen. Selle Marie var'gift med den senere oberstloitnant Lorents Didrik Klilver på Bjartnes og Gisken med holzforster Matias Grotli. Den siste overdrog ved skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6. mars 1747, sin arvepart i Skjorholmen til svogeren, Rasmus Bro dersen Hagen, som ved skjote av 5. septbr., tgl. 8. septbr. 1740, solgte den til Klilver. Av denne kjopte Sivert Flet gården for 120 rdl. ifl. skjote av 21. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751. Flets enke blev gift med fogd Ar net, og denne solgte i 1772 Skjorholmen tillikemed Tuset til Nils Anderssen Juv av Skogn for 1400 rdl. Skjotet er av 5. juni, tgl. 15. august. Med Skjorholmen fulgte de to sager Nedre og Øvre Hauka med bevilget bordkvantum henholdsvis 800 og 1488 bord. Nils Tuv solgte gården ved skjote av 8. oktober 1773, tgl. 21. februar 1774, til Erik Jonsen for 600 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Anders j Skeren betalt 1 kvintin solv. Da han opfores under Stiklestad sogn efter Vist, Lein, Forbregd og Sorhaug, gjelder det rimeligvis denne gard. Oluff på Skiierffuin står i 1540 for 16 mark smor og 1 vog mel i leding. Skjont denne leding synes noget hoi, gjelder det dog sann synligvis Skjorholmen, da den kommer umiddelbart efter Vist. (I 1502 var ledingen bare a 2 pund smor og 2 pund mel). Oluff på Sky II enn i skibskattmanntallet av 1550 er rimeligvis samme mann; han er opfort mellem Vist og Forbregd. Det siste navn er bemerkelsesverdig: Det er visstnok bevart i navnet Skulbergene mellem Skjorholmen og Vist, og står muligens i forbindelse med oldnorsk skola eller skula = skylle. Vannet skyl ler her helt op til veien, som går like under et bratt svaberg, og med nordlig til ostlig vind kan her stå adskillig sproit opover land. Jeg tror således at Skulen er det eldste navn på bebyggelsen i dette
---- 11 Bind IV ---- strok, og at den første rydning er skjedd nærmere Vist; men at gården, efterhvert som rydningen har trukket sig nordover, har fått nytt navn, som da kanskje særlig refererer sig til det skjær, der som Rygh bemerker, ligger like ut for den nuværende gard. I begynnelsen av 1000-arene het opsitteren Halvor, og han be talte — som nevnt under eiere — odelsskatt. Han er omkring 1630 avlost av Tørris — utvilsomt sonnen — den samme Torris Halvor sen, som ifolge sagefallslisten for 1624 blev idomt 5 dalers bot «for beligelse med sinn festemoe Kiersten Ingebritzdatter. Mikkel Jonsen er kommet til gården i første halvdel av 1640- årene og opfores der ennu i 1670. Rimeligvis er han kommet dit ved ekteskap med enken efter Torris; ti ifl. folketellingen av 1660 var en sonn, Ingebret Torrisen, hjemme. Mikkel var da 51 ar. Gårdens besetning i 1657 var 7 naut, 10 sauer og 1 svin. I 1669 opfores tienden med 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen med % rdl. og småtienden med 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skvlden blev foreslått nedsatt til 1 spand. Efter Mikkel kom Oluf; han var der i 1686. I slutten av 1680-årene er så Henrik Matiassen kommet til Skjorholmen, som han brukte i over 50 ar, idet han først dode i 1741, 87 år gammel. Han har — som så mange andre — hatt vanskelig for å klare sig i de dårlige år i 1690-erne. På hosttinget i 1693 var han stevnet for resterende odelsskatt og rosstjeneste for årene 1689—93, ialt 6 rdl. Henrik erklærte, at det var umulig å tilsvare dette, «på grund af gårdens slette vilkår». Hvis han ikke fikk bruke gården for leilendingsskatten alene, vilde han ikke ha den lenger. Det oplyses ved samme leilighet, at 1 ore 8 mkl. av gårdens skyld, altså nettop samme skyldbelop, som var benefisert Stiklestad kirke, var i Leksdalsvannet, det vil si, at gårdens inntekt av fisket i dette vann var sått til 1 ore 8 mkl. i skyldsetningen og benefisert kirken, hvilket tyder på, at fisket i sin tid har vært temmelig verdi fullt; men Henrik påstod iallfall herav ikke å nyte noe, hvilket vel må bety, at det på hans tid var verdilost. Gården blev da avfelt til 2 ore 8 mkl., hvorav de 18 mkl. til kirken, og herefter synes Henrik å ha klart sig så nogenlunde. Han er stevnet for landskyld til Stiklestad kirke i 1709; men ellers ser han ut til å ha betalt sine ydelser regelmessig. Riktignok har han alltid hatt betydelig moderasjon, idet han stadig har truet med å frasi sig gården, hvis han ikke fikk den for det, han vilde. Da dessuten tilslutt ingen eier vilde vedkjenne sig den, har nok ovrigheten funnet det bedre dog å få litt enn å drive ham fra gården, som derved sannsynligvis vilde ha blitt liggende ode. I et tingsvidne av 1694 heter det således:
---- 12 Bind IV ---- «Skiørholmen er en dyrleiet gard og bonden for armod haver nogle gange frasagt sig gården på tinget, så ingen landdrot findes, som sig gården vil vedkjende, og for hans ringe vilkår ei formår at betale videre end ordinaire skatter» —. Enda avkortedes i disse odelsskatt og rosstjeneste 2 rdl. 2 ort. Og i 1697 heter det: «Som endnu ingen underretning erholded er, hvem landdrot må være til den gard Skiørholmen, og hos bonden ei kan fåes odels skatten og rosstjenesten, såsom han sig den ofte på tinget haver frasagt, og Hans Majestæt da storre skade ved dessen ødeliggelse udi skatterne tog, niuder han den for alle skatter — affores odels skatten og rosstjenesten af 1 spand, 1 rdl. 1 ort.» I 1718 hjemsokte svenskene også denne gard, hvor skaden op- fores således: Tilsammen 40 rdl. 48 sk. Gården hadde dengang 1 husmann, Mikkel Sandviken. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde 2 skjepper, skog til fornødenhet, ingen seter, men god bumark, et ringe kvernsted, som ikke bruktes, men kunde optas igjen og da årlig svare 6 sk. Den betegnes som «letvunden og mådelig kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg og 4 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass voldhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1% hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Komi sjonen mener, at «denne gard kunde vel med en liden forhøielse an sees; men som den ligger tilfjelds, bliver den udi sin forrige leie stående.» På skiftet efter Henrik i 1741 registertes 2 hester, 1 ku, 4 ung naut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Dette var i et av de store uår. Altiva var 42 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 16 sk. Så kom Peder Tørrisen Høen. Det kan ikke sees, at han har hatt noe bygselbrev, og han blev der heller ikke lenge, idet han døde allerede i 1753, bare 38 år gammel. Den registrerte beset ning på skiftet efter ham var 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin, aktiva 45 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdning 31 rdl. 2 ort 3 sk. Efter Peder kom Ole Amundsen, visstnok sønn av husmann \mund Olsen på Råen. Han blev der heller ikke lenge, døde i
---- 13 Bind IV ---- 1768. Efter ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 2 geiter. Aktiva var 25 rdl. 2 ort og beholdning 0 rdl. 1 ort 20 sk., så det har vært nokså smått hos ham. Nu har formodentlig Erik Jonsen overtatt gården; han hadde iallfall vært der siden 1756. Han var født på Vistastoen i 1714 og hadde, før han kom til Skjorholmen, vært på Leklemsvaldet. Som før nevnt kjøpte han i 1773 gården av Nils Anderssen Tuv. Til kjøpet lånte han 500 rdl. av Rafael Thune. Erik stod sig ganske bra: Ved skiftet efter ham i 1784 er regi strert en besetning på 2 hester og 1 føll, 6 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter og 12 sauer. Aktiva var 749 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdmn gen 170 rdl. 20 sk. Efter bestemmelse av eksekutorene i Thunes dodsbo blev gar den sått til auksjon og den 21. januar 1785 tilslått Ole Olsen Stiklestad, som fikk skjote, utstedt og tgl. 21. februar s. a. Kjøpe summen var 600 rdl. Nu blev gården drevet noen år som underbruk under Stiklestad. Ved skjote av 20. april, tgl. 16. august 1791, solgte Ole den til Knut Olsen fra Gudbrandsdalen for 730 rdl. Knut oprettet i 1791 en kontrakt med sine foreldre, hvorefter han forpliktet sig til å skaffe dem underhold, mot at hvad de efterlot sig efter deres dod blev hans eiendom. I tilfelle av, at han solgte Skjørholmen, skulde de av gården ha et kår på 3 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til 2 kyr og 4 småfe. Denne heftelse kom dog ikke til å påhvile går den; ti da han solgte den, påtok han sig å yde foreldrene erstat ning på annen måte. Ved kontrakt av 16. august 1791, tgl. s. d., festet Knut til Ole Hansen Storaunet den under gården liggende plass Lille Skjor holmen mot en årlig avgift av 2 rdl. 2 ort. I 1796 solgte han gården for 1200 rdl. til Elling Fæby, som fikk skjøte 24. februar, tgl. 25. februar s. a. Nu blev den drevet som underbruk under Fæby til i 1802. Derefter var den fra 1803 til 1805 bortforpaktet til Andreas Olsen, hvorpå den atter blev drevet som underbruk under Fæby. Ved skjøte av 7. februar, tgl. 16. august 1811, solgte Elling gården til Bård Arntsen Svinhammer for 4000 riksbankdaler Undtatt fra salget var Lille Skjørholmen, der betegnes som «et stykke i gårdens udmark», og som ved forretning av 1. august s. å. blev skyldsatt for 3 mkl. I 1816 blev der inngått forlik mellem Ole Ellingsen Fæby og Bård Skjørholmen angående Oles odelsrett til gården. Bård måtte gå inn på å betale Ole 1000 rbdl. navneverdi, hvorimot Ole for pliktet sig til å utstede skjøte med den uttrykkelige klausul, at ingen odelsrett for hans ovrige søskende skulde hefte på gården.
---- 14 Bind IV ---- Bård var en økonomisk velsituert mann, som endog hadde penger å låne ut. Han var gift med Ingeborg Andersdatter, enke efter Ole Mikkelsen Hofstad. I 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 12 sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Lille Skjorholmen, som bruktes under Fæby, anføres en besetning på 1 hest og 2 storfe og en utsed av V» td. bygg, % td. havre og 3 A td. poteter. Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848, overdrog Bård Arntsen gården til sine to steddotre, Ragnhild og Anne Olsdatter, for 1000 spdl. Bård og hustru tok kår. Ragnhild blev gift med Tomas Einar sen Moe (senere på Mik kelsgården) og Anne med Johannes Pedersen Hesgreien, og disse avholdt delingsforretning 28. august 1850, tgl. 4. februar 1851, hvorved Johannes Pedersens part, Skjorholmen søndre, blev skyld satt for 3 dal. 1 ort 17 sk., og Skjørholmen nordre for 3 dal. 1 ort 16 sk. Delingen skulde foreløbig gjelde på prøve i 1 år; men ved erklæring av 6. septbr. 1851, tgl. 4. februar 1852, fra de to eiere blev den fastslått som endelig. SKJØRHOLMEN SØNDRE Gårdsnr. 61, bruksnr. 1. Johannes Pedersen tok denne part. Senere kjøpte han også det i 1811 fraskilte Skjørholmen lille, som i den nye matrikul var blitt skyldsatt for 1 dal. 23 sk. og bestod bare av skog. Elling Fæby hadde ved skjote av 5. april 1838, tgl. s. d., solgt denne eiendom for 100 spd. til sin svigersønn lensmann Ertsås med flere. Disse overdrog igjen halvdelen av eiendommen til Ole Gundersen Eggen på Fæby for 150 spdl. ved skjøte av 16. august, tgl. 13. oktober 1843. Ole lot eiendommen dele ved skyldsetningsforretning av 13. august, avhjemlet 15. august 1860, hvorved den del, han hadde overtatt, nemlig Skjørholmen lille søndre, blev skyldsatt for 2 ort 23 sk., som han så ved skjøter av 11. juli 1857 og 15. august 1860, tgl. 16. august 1860, solgte til Johannes Skjør holmen for 1000 spdl. Johannes solgte skogen på denne eiendom til uthugst i 30 år til konsortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Olsson i Valne samt Ole Nilssen Sulstuen for 250 spdl. ved kjøpekontrakt av 21. august, tgl. 2. oktober 1874. Skjørholmen søndre med lille søndre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 14 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I fl. kjøpekontrakt av 15. mars, tgl. 18. august 1880, overtok
---- 15 Bind IV ---- sonnen, Bård /ohannessen gården. Han fikk skjote 12. februar, tgl. 2. mars 1887, for kr. 2400 og et kår av årlig verdi kr. 200. Johannes dode som kårmann på Skjorholmen i 1880. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, i ungnaut, 17 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden 1 td bygg, 7 tdr. havre, 7 tdr. poteter og v i mål anvendtes til andre Skjørholmen søndre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson. rotfrukter. Bård hadde gården til UH 2, hvorefter sonnen, Peder Bårdsen, overtok den. Han eier den fremdeles. SKJØRHOLMEN NORDRE Gårdsnr. 61, bruksnr. 3. Ved delingen av Skjørholmen i 1850 var denne halvdel tilfalt Tomas Einarsen, som ved skjote av 1. juli 1855, tgl. 5. februar 1856, solgte den for 5000 spdl. til Mikkel Arntsen Grenne fru Vang. Hustruen, Secilie Einarsdatter, var fra Skogn. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 9 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Lille Skjørholmen, med et husdyrhold på 1 ku, 2 sauer og 1 geit og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 3 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og griser og ut seden Va td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Efter Mikkel overtok sønnen Erik gården i 18Q0.
---- 16 Bind IV ---- SKJØRHOLMEN LILLE NORDRE Som ovenfor nevnt var av Skjørholmen «et stykke i gårdens utmark», vesentlig bestående av skog, blitt fraskilt i 1811 og halv parten av dette i 1843 solgt til Ole Eggen på Fæby. Denne part, Skjørholmen lille søndre, kom i 1857 under Skjørholmen søndre. Den annen halvpart, Skjørholmen lille nordre, blev ved forret ning av 13. august, tgl. 15. august 1860, skyldsatt for 3 ort og av Beret Ellingsdatter Fæby solgt til kirkesanger Ole Sehm på Hal lem vestre ved skjøte av 30. oktober, tgl. 13. desbr. 1861, for 150 spdl. Den har siden fulgt Hallem vestre. Fraskllte par ter: Hauka, gårdsnr. 61, bruksnr. 5, blev skilt fra Skjørholm lille nordre ved skyldsetningsforretning av 5. juli, tgl. 13. august 1872, skyldsatt for 1 ort 1 sk., og av Annæus Aagaard på Hallem solgt til Elling Anderssen for 150 spdl. ved skjøte dat. og tgl. 14. februar 1872. Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 2 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av Va td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. KULSTADVIKEN Gårdsnr. 62. Navnet: Synes å måtte ha hørt en tid under Kulstad i Vuku sogn og å ha fått navn efter denne. Skylden: Gården er første gang skyldsatt i 1795 for 6 mkl Fra 1836 blev skylden 4 ort 21 sk., i 1907 var den mk. 2,20 ét bruk. Eiere og brukere: Efter navnet skulde man med Rygh tro, at eiendommen tidligere har ligget under Kulstad. Det er dog intet å finne i de gamle dokumenter, som tyder på dette. De første oplysninger om eiendomsforholdene viser, at skog strekningen Kulstadviken i begynnelsen av 1700-tallet tilhørte Vist og Landstad i fellesskap. (Se disse gårder). Dette fremgår av en dom, avsagt 22. oktober 1728 ved Værdalens bygdeting an gående noe tømmer, hvorom der var tvist mellem de nevnte går ders eiere. Ved et forlik av 21. februar 1791 mellem eierne av Vist og Landstad om denne skogstrekning bestemtes, at Vist skulde ha %, Landstad Vs. Grensene blev fastsatt ved opgangsforretning av 2. juli samme år. Ole Nilssen Nedre Vist nedsatte — antagelig ved denne tid - en husmann på sin part. Denne husmann, Kristofer Pedersen, tok
---- 17 Bind IV ---- i 1794 bygselseddel på plassen av fogden under den forutsetning, at den lå i Volhaugens ålmenning. Ved denne bygselseddels ting lesning 15. august 1794 protesterte eierne av Landstad og Vist, samtidig som Ole Nilssen Vist stevnet Kristofer til fravikelse av plassen. Av eierne blev gjort gjeldende, at almenningsbefaringene både av 1757, 1758 og 1787 bestemmer, at almenningen begynner en fjerding ovenfor Viken. Ole Nilssen Nedre Vist lot ved forretning av 30. oktober 1795 sin del skyldsette for 6 mkl., som blev fratrukket Nedre Vist. Ved skjøte av 5. novbr. samme år, tgl. 25. februar 1796, solgte han eiendommen til Anders Toresen Aksnes for 230 rdl. Da dennes eldste bror, Peder, hadde solgt Aksnes, lyste Anders i 1799 odels rett til denne gard, men kom aldri til å innlose den. Ved skifte i 1804 efter Anders Toresens hustru, Ber et Peder s datter Ovid, registrertes en besetning på 1 hest, 1 ku og 2 ungnaut. Utseden opgis til V± td. bygg og 2 tdr. havre. Gården blev verdsatt til 200 rdl. Aktiva blev 240 rdl. og beholdningen 210 rdl. 3 ort 7 sk. Anders Toresen solgte nu ved skjøte av 24. juni, tgl. 16 august 1808, gården for 360 rdl. til Peder Hanssen Bremset av Sparbu. Ved en takst, denne samme år lot avholde, blev den verdsatt til 600 rdl. Anders hadde et eneste barn, datteren Karen. På hennes vegne lot formynderen, Gabriel Eriksen Musum, i 1811 lyse odelsrett til Kulstadviken, og ved et forlik av 2. novbr. d. a. gikk Peder Hanssen inn på å overdra henne gården efter uvillige menns takst. Sådan takst blev avholdt 15. januar 1812 og lød på 700 rdl., for hvilken pris Karen Andersdatter fikk skjøte 17. august 1812, tgl. s. d. Karen hadde litt penger. Blandt annet hadde hun - som om talt under Aksnes — ved gavebrev av 26. mars 1800 fått 100 rdl. av farmoren, Karen Pedersdatter Aksnes. Johannes Siv ertsen Minsås kom i 1818 i besiddelse av gården ved å gifte sig med Karen. Han hadde den bare et par år, idet han ved skjøte av 5. april 1820 solgte den til Ole Nilssen Viken for 300 spdl. Den beste stuebygning var undtatt fra salget. Ole Nils sen hadde da nylig overdratt Viken til sin svigersønn, Åge Haug dal, og forbeholdt sig kår av denne gard. Ved skjøte av 19. mars, tgl. 10. april 1828, overdrog han Kul stadviken til en annen svigersønn, Tore Olsen Dyrstad, for 200 spdl. og et kår på 3 tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til 3 småfe. Det blev anslått til 9 spdl. årlig. Ole døde som kårmann på Kul stadviken i 1833. Tore Olsen solgte gården til Erik Olsen for 200 spdl. Salget
---- 18 Bind IV ---- er skjedd i 1834; men skjote er først utstedt 5. august, tgl. 6. august 1845. (Se Solbergætten). Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 7 geiter og utseden V-i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ved skifte i 1841 efter Erik Olsens hustru, Marta Jonsdatter, oplyses, at utseden år om annet var V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 4_5 tc ir. poteter, og der kunde fodes 3 kyr og 10—12 småfe. Der Kulstadviken, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson. var skog til skifang, men ikke til brenne. Havnegangen var noen lunde tilstrekkelig. Gården blev verdsatt til 250 spdl.; der var panteheftelser på den til enkefru Monrad for 175 spdl. Aktiva var 337 spdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 99 spdl. 2 ort 17 sk. Ved skjote av 13. august, tgl. 14. august 1844, solgte Erik Olsen gården til Lars Ellingsen for 2000 spdl. og forbeholdt sig som kår jordstykket Erikshaugen. Den 21. novbr. 1863 blev der av almenningskommisjonen op gått og fastsatt grense mellem Kulstadviken og Volhaugens stats almenning; den er tgl. 16. mai 1866. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe og 11 sauer, og utseden var V-i td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Lars solgte ved skjote av 14. desbr. 1869, tgl. 17. novbr. 1873, gården for 3000 spdl. til Paul Johan Olsen fra Dverberg i Nord fand. Denne var gift med Martine Jorgensdatter Sem fra Sparbu. I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og lam, 1 geit og svin, og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter. . Efter Paul overtok sonnen, Ole Paulsen, gården omkring lyuu.
---- 19 Bind IV ---- VIKEN Gårdsnr. 63 Nav net: Wigen 1664, 1723 Skylden: Gårdens eldste skyld var 12 mkl., fra 1836 2 dal. 1 ort 12 sk., i 1907 4,57 mk., fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 2, Viken, 4 mk. Viken, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson. Eiere: Gården er ikke skyldsat for i forste halvdel av 1660- årene, men er ryddet før 1645. Ved skyldsetningen er den vel blitt inndratt under Kronen, som imidlertid snart må ha avhendet den; ti den eiedes i 1669 av Kristofer Kaspersen (Scholler). Fra denne gikk den over til hans arvinger, og ved skjote av 27. august, tgl. 12. oktober 1701, solgte mag. Kristian Schøller den til Rasmus Ågesen Hagen. Ved dennes død har sønnen, justisråd Åge Ras mussen hagen arvet den, og efter ham ifølge testamente soster datteren Anne Marie Aussig, som må ha solgt den til sin fetter, Rasmus Brodersen Hagen, i 1755 — skjøter finnes ikke. Ved skjote av 25. septbr. 1755, tgl. 4. mars 1756, solgte så denne gården til opsitteren, Nils Jonsen, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Gården er antagelig ryddet i begynnelsen av 1600- årene. Første gang den nevnes, er i koppskattmanntallet av 1645, hvor Jennft Viggenn og Erich Viggenn er opført. De betalte hus mannsskatt og var vel som nyryddere «kongens husmænd».
---- 20 Bind IV ---- I kvegskattmanntallet av 1657 kalles eiendommen Leervigen, og opsitterne, Hans Jonsen og Peder Olsen, var fremdeles hus menn. Besetningen var: På Hans' part: 1 hest, 3 naut, 1 geit og 4 sauer. På Peders part: 2 kyr, 2 geiter og 3 sauer. Da gården mellem 1660 og 1665 blev skyldsatt, var den frem deles delt i 2 parter, hvorav Hans' part blev sått i 8 mkl., Peders i 4 mkl. skyld. Begge opsittere var i 1665 40 år gamle. Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen for andring i skylden, som rimelig kan være på en så nylig skyldsatt gard. Tienden sattes på Hans Jonsens part til 2 skjepper havre, ledingen til 6 sk. og småtienden til 8 sk., på den annen, hvis opsitter nu var Ole Jonsen, var tienden 1 skjeppe havre, ledingen 2 sk. og småtienden 4 sk. Hans og Ole opfores ennu i matrikulen av 1686. Så har gårdene visstnok ligget ode endel år. I 1696 har Andreas Scholler på sin brors vegne opbudt de to gårder Vigen til bygsel på tinget. Begge eiendommer blev da slått sammen; i 1690 var der kun én bruker, Ole, og i 1711 Anders Pedersen. Han var der også i 1718 under svenskenes innfall og opgir da å ha lidt folgende tap: Tilsammen 41 rdl. 72 sk. I 1723 heter det, at gåren har skog alene til brenne og gjerde ved, ingen seter, god bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 2 skjepper havre og 1 td. bygg, avlingen 6 sommerlass hoi og besetningen V-i hest, 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til ] /> skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre «ringe korn», samt 4 mk. ost. Skylden foresloes forhoiet med 4 mkl. «formedelst denne gards aufling», som det heter. Anders Pedersen dode i 1731. Der registrertes ved skiftet efter ham 1 unghest (temming), 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 1 gris. Boets beholdning var 12 rdl. 21 sk. Enken, Marit Ingebrigtsdatter, blev samme år gift med dragon Jens Mikkelsen fra Sparbu, og han tok nu gården i bruk. Han hadde ingen barn med Marit og lyste derfor i 1740 sin uekte sønn Mikkel, 11 år gammel, i kuld og" kjønn. I 1750 blev de enig om også å ta Jens' brordatter, Elen Anfinsdatter, som da var 13 år og tjente på Nedre Lein i Sparbu, som sitt eget barn.
---- 21 Bind IV ---- Jens Mikkelsen druknet i Leksdalsvannet den 14. desbr. 1754 i sitt 61. år. Han skulde gå hjem fra Hallemsstøen over isen, som nv lig hadde lagt sig, og gikk sig ned i et hull utenfor Skjørholmen. Nils Jonsen (formodentlig fra Sparbu), hadde fatt festeseddel pa gården 3. desbr. 1754, tgl. 4. mars 1755, av Anne Marie Aussig, og som ovenfor nevnt, kjopte han den av Hagen i 1755. Kjopesummen er ikke nevnt, men var formodentlig 80 rdl. Han lånte 50 rdl. til kjopet av sogneprest Peder Krog, til hvem han pantsatte gården for dette belop. På skifte i 1771 efter Nils Jonsens hustru, Beret Olsdatter, re gistrertes en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 4 geiter og 7 svin og griser. Gården blev taksert for 80 rdl., og lånet av Krog var der ikke avbetalt noe pa. Aktiva var 118 rdl. 16 sk. og beholdnin gen 27 rdl. 1 ort 16 sk. Da han seiv dode i 1782, var boets aktiva steget til 188 rdl. 1 ort og beholdningen til 114 rdl. 3 ort lo sk Boets halvdel i gården blev verdsatt til 60 rdl., og besetningen var 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter, 13 sauer og 1 svin. Avlingen opgis til 65 staurer bygg til 10 rdl. og 160 staurer havre til 16 rdl. Nils må ha bragt det til en viss velstand; det sees bl. a. av, at boet eiet et solvbeger til en verdi av 6 ort. .Wuligens hadde han arvet litt med sin annen hustru, Agnes Taraldsdatter Musum. Hun blev siden gift med Ole Olsen Tokstad. Efter Nils overtok den eldste sonn, Ole Ni/ssen, gården ifl. kvit teringskjøte fra Agnes av 15. august 1783, tgl. s. d., og fra de andre arvinger av 15. august, tgl. 16. august 1800. Ved skjote av 6. april 1818 overdrog han Viken for 600 rdl. til Age Anfinsen Haugdal, som var forlovet, og senere blitt gift, med hans datter Beret. Han var så forsiktig å forbeholde sig bruken av gården, inntil de blev gift, og hvis det ikke skulde bli noe av giftermålet, skulde han bruke gården, så lenge han vilde. For ovrig forbeholdt han sig og hustru et kår, bestående av et uteng, Lilleenget, og 7 mål åkerland, og når han ikke kunde bruke dette lenger, % td. bygg, 2 1 - tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til Iku og 3 småfe. I 1820 kjopte han Kulstadviken, som han i 1828 over drog til en annen svigersonn, Tore Olsen Dyrstad. Han tok også kår av denne gard, og der dode han som kårmann i 1833. Han var gift med Beret Tomasdatter Hallan. (Se Hallanætten). Age Anfinsen opforte nytt våningshus på Viken. Ved skifte i 1831 efter hustruen, Beret Olsdatter, blev gården verdsatt til 300 spdl. Den opgas å kunne fo 1 hest, 4 storfe og 14 småfe. Utseden var V-> td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Boets aktiva var 474 spdl. 1 ort; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt en obliga sjon til Monrad på 270 spdl., så beholdningen blev bare 56 spdl 3 ort 5 sk.
---- 22 Bind IV ---- I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 15 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 4% tdr. havre og 5 tdr. poteter. Åge Anfinsen dode i 1858, og hans sonn av annet ekteskap, Benjamin Ågesen, overtok gården efter ham. Skjøtet er utstedt av skifteforvalteren i Aages dodsbo 25. mai, tgl. 23. juni 1859. Kjøpe summen var 500 spdl. og kår til enken Ingeborg Pedersdatter. Grenseopgang mellem Viken og Volhaugens statsalmenning er foretatt 21. novbr. 1863, tgl. 16. august 1866. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 6 storfe og 24 sauer, og utseden var *4 td. rug, 1 td. bygg, V 2 td. blandkorn, 9 tdr. havre, Vi td. erter og 9 tdr. poteter. Den hadde 1 husmanns plass, Lilleviken, for hvilken der hverken er opfort besetning eller utsed. Husmannen der, Jonas Olsen, var fra Skogn, og konen het Hilleborg Andersdatter. Disses sønn, Johannes, kjøpte plassen 1 1877. Den var da på 25 mål jord. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 4 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Lilleviken og Haugen føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og 2 geiter og såddes B /*o td. bygg, 2 tdr. havre og 6V2 tdr. poteter. En søndag i oktober 1870 brente Viken. Hele avlingen strøk med så nær som noget poteter. Husene blev da flyttet lenger ned til en flatere tomt i 1880. I 1898 føddes der på gården 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter. Benjamin hadde et eneste barn, sønnen Andreas, der overtok gården efter faren, som fikk kår. Fraskilt part: Viken Ulte. Gårdsnr. 63, bruksnr. 2. Lilleviken var som oven tor nevnt husmannsplass under Viken og blev fraskilt denne ved skyldsetningsforretning av 11. august, tgl. 15. august 1877, skyld satt for 1 ort 10 sk. (0,57 mk.) og av Benjamin Ågesen solgt til den tidligere husmanns sønn Johannes Jonassen, hvis far var fra Skogn. TUSET Gårdsnr. 64 Navnet: af Thuffuosætre, Thuffuasætre 1430 (henført til Sparbu) Tusetther 1559. Thuesett 1590. Thusett 1610. Thueset 1626. Thuset 1664. Tuset 1723. Oldnorsk Pufusetr, hvori første ledd er ptifa, hunkjønnsord =- tuve, brukt som fjellnavn. Dette har tilhørt et fjell ovenfor gården, som nu kalles Tusettuva.
---- 23 Bind IV ---- Skylden: Gårdens skyld i 1050 var 1 sp. 1 ore 8 mkl., noe senere (1680) 1 sp. 1 ore 12 mkl., og fra 1836 ( > dal. 4 ort Isk , fordelt på 3 gårder således: Tuset nordre 1 ore 3 mkl Tuset mellem 1 » 3 » Tuset sondre 2 » 6 » Tils. 1 sp. 1 ore 12 mkl fra 1836: 3 dal. — ort 7 sk. »—2» 4 » 5 » »—3»4 » 13 » 9 dal. 4 ort 1 sk. I 1907 var skylden 16,28 mk., fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Tuset nordre, 4,24 mk. og bruksnr. 3, Tuset mellem, 3,98 mk. Disse to var da samlet til et bruk. Likeså Tuset sondre, som også opfores under 2 bruksnr. med en samlet skyld av 8,06 mk. Eiere: Ifolge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen af Thuffuo sætre % markebol, da bygsle! for 2 ore, ennvidere «af thuffuasætre vij aura b. er lauk pall pipare», d. v. s. 7 oresbol, som Pål Pipare gav. Da vel alt dette er eldre skyld, skulde altså 11 oresbol ha til hørt Erkestolen. Den betydelige nedgang til omtrent 4 ore kan vi ganske sikkert tilskrive svartedauens virkninger. Gården er hos Aslak Bolt opfort under Sparbu, som den altså må ha tilhort den gang. Ved reformasjonen gikk Erkestolens gods over til Kronen. En mindre part har vært beneficert Beitstad hovedkirke. I 1650 var således eiendomsforholdet: Krongods 1 sp. 1 ore senere 1 sp. 1 ore 4 mkl Beitstad hovedkirke 8 mkl. 8 » Tilsammen 1 sp. 1 ore 8 mkl. 1 sp. 1 ore 12 mkl Omkring 1660 er Lars Pedersen Brix kommet i besiddelse av Kronens part, formodentlig som pant for pengelån. Ifl. skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1699, kjopte Rasmus Ågesen Hagen Tuset tillikemed endel andre gårder i Leksdalen av Anna, Lars Brix enke. Efter Rasmus Hagen arvet sonnesonnen Rasmus Olsen Hagen gården. Han solgte den i 1740 til Ellev Jonsen og Iver Olsen. Ellevs part, svarende til Tuset nordre og mellem, har siden den tid vært brukernes eiendom. Iver Olsen solgte i 1740 sin part, Tuset sondre, til Kluver pa Bjartnes, som ved makeskifteskjote av 20. juli 1742, tgl. 4. mars 1743, avstod denne og et par andre gårder til Stiklestad kirke mot kirkens part i Bjartnes. (Se Bjartnes). Tuset var derpå i 30 år kirkegods.
---- 24 Bind IV ---- Ved skjote av 5. juni 1772 solgte kirkeeieren, foged Ar net Tuset og Skjorholmen til Nils Anderssen Tuv i Skogn for 1400 rdl. og Nils Tuv overdrog ved skjote av 21. juni 1787 Tuset for 600 rdl. til Ole Scheflo av Sparbu. I salget medfulgte Øvre og Nedre Hauka sag. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520. formodenlig lå den ode dengang. Ifolge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Lauerens betalt 1 pund smor og 1 vet mel i landskyld for 4 ore i Thufietthrnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Og i skibskattmanntallet av 1559 har vi Luuriidtz på Tusetth, utvilsomt samme mann. Tøris Tusett nevnes i landboholdsmanntallet i 1502. Han har vært på gården til i 1620-årene. I 1622 har Nils Mogensen betalt 17 daler i bygsel for 4 ores leie og 8 mkl. i Tuset, og han har brukt gården til i begynnelsen av 1660-årene. Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 7 naut, 4 geiter og 7 sauer. I 1665 heter opsitteren Guttorm Siursen; han var da 30 år og er formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken efter Nils; ti i 1666 opfores i folketellingen en hjemmeværende sonn, Ole Nilssen, dengang 8 år gammel. Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave og brennfang. Guttorm synes å ha vært på Tuset til i 1600-årene, da han efter fulgtes av Ole Bårdsen, som var der til sin død omkring 1718. Tapet forvoldt ved svenskenes plyndring i 1718 opgis således: Skade pa skigarden og korn-
---- 25 Bind IV ---- Endelig hadde en norsk kommando under kaptein Godske sen tatt 1 ku 3 rdl. 48 sk. Alt i alt for 125 rdl. 48 sk., hvilket måtte være et meget følelig tap. I erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tuset, at der var skog til gårdens fornødenhet, seter straks ved gården, «temmelig» bu mark, en ganske ringe kvern, sått til 3 sk. skatt. Gården betegnes som «tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 td. bygg og 3 tdr. havre, avlingen 24 sommerlass voldhoi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 10 mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 12 mkl. «formedelst sin høie leie og ringe avl og ingen anden leilighed for opsidderen at fortjene noget.» Efter Oles dod brukte enken, Marit Jonsdatter, gården i flere år. Hun blev i 1727 gift med Lukus Einar sen Moda/en, som nu brukte den til Marits dod i 1736. Marit hadde ingen barn av siste ekteskap. Derimot var der voksne barn både av første ekteskap med Peder Jonsen Nedre Fåreu og av annet med Ole Bårdsen Tuset. På skiftet efter henne regi strertes \V 2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer, 2 geiter og 1 svin Aktiva blev 50 rdl. 2 ort 13% sk. og beholdningen 20 rdl. 3 sk Det bemerkes, at de to sønner hadde fått hver sin ku og den tredje sauer til sitt giftermål. Da Rasmus Olsen Hagen var blitt eier av Tuset, delte han går den i to. Den ene del bygslet han under 3. august, tgl. 9. septbr 1737 til Erik Einarsen, som hadde vært gift med Ole Bårdsens datter Randi. Den annen halvpart brukte Iver Olsen, Ole Bårdsens sønn, muligens uten å ha bygselbrev. TUSET NORDRE Gårdsnr. 64, bruksnr. 1. Den halvpart, som Erik Einarsen brukte, var Tuset mellem og nordre. Erik blev der ikke lenge: Allerede ved skjote av 11 mai tgl. 8. septbr. 1740, solgte Hagen gården for 80 rdl. til Ellev Jonsen Øgstad, som allerede året efter avhendet halvparten ellei 1 ore 3 mkl. til Jakob Jonsen Rosvold for 40 rdl Denne part er det senere Tuset mellem. Ellev brukte gården til sin dod i 1771. Ved skifte i 1755 efter hans første hustru, Beret Sevaldsdatter Karmhus, er registrert ° hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 9 sauer og 3 svin. Gården blev
---- 26 Bind IV ---- fort boet til inntekt med 50 rdl, hvorved aktiva blev 113 rdl. 2 ort 2 sk og beholdningen 100 rdl. Ved skiftet efter Ellev i 1771 opføres 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter 2 sauer og 2 svin; men gården verdsattes nu til 150 rdl. Boets aktiva blev 271 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 191 rdl. 3 ort 4 sk. _ , . , Ellev hadde i 1769 sammen med Jon Olsen Tuset skjotet et sagsted under gårdene til å opfore en sag på til Lyder Wenzell for 20 rdl. Efter Ellev overtok den eldste levende sonn, Jon Ellevsen, går den ifl skiøte utstedt av medarvingene 26. juni, tgl. 16. august 1773 men hadde den ikke lenger enn til 1777, da han ved sk]øte av 20 februar solgte den for 310 rdl. til Tørris Pedersen Krag, som under 2. januar, tgl. 15. august 1783, overdrog den til Lars Larssen Løe for 345 rdl. Lars solgte den allerede året efter til Ole Olsen Lennes for 325 rdl. (Skjøte av 17. juli, tgl. 16. august 1784). ,_._ , ... Ole Lennes overdrog ved skjote av 24. januar 1780 garden til Hans Larssen (formodentlig sønn av Lars Hanssen Oren) for 350 rdl Denne har stått sig nokså bra: På skiftet efter ham i 1794 noteres så sjeldne ting som et slagur til 3 rdl. Av besetning var der 2 unghester, 4 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. På gården var der panteheftelse for 200 rdl. til rittmester Elling Lyng. Aktiva blev 463 rdl og beholdningen 220 rdl. 3 ort 4 sk. Enken Inger Eriksdatter, blev i 1705 gift med dragon Anders Jenssen Tuset, som derved kom til gården. Hun døde i 1808, og på skiftet efter henne blev gården verdsatt til 400 rdl. Ingers sønn av første ekteskap het Erik Hanssen. Dennes for mynder Anders Olsen Tiller, lyste på hans vegne odelsrett til går den i 1810 Anders Jenssen giftet sig med Anne Aagesdatter, men døde allerede i 1813, M x h år gammel. Der må enten da eller tid ligere være skjedd en deling av gården, hvorom der siden er op stått uenighet; ti i 1814 er der inngått forlik i en sak mellem Erik kontra Anne Ågesdatter og hennes bror, Ole Jenssen Lund i anledning av tidligere skjedd «mislig deling av gården». De blev enige om, at enken skulde fratre fra 1. mai 1814, og Erik skulde yde henne et kår på 2 tdr. havre, Vi td. bygg og 12 vog høi og halm samt utløse hennes 6% mkl. ifølge skiftebrevet. , Erik var ennu ikke fullmyndig. Han forpaktet derior i 1814 ved sin kurator, prokurator Belboe, gården for 4 år til Andreas Svendsen Hallem. Denne skulde svare kåret til Anne Ågesdatter: dessuten skulde Erik få bo på gården og ha 4 mål veldyrket åker. Erik døde imidlertid allerede i februar 1014, bare 21 ar gam mel og det er ikke klart, hvad der nu er skjedd. En Anders Olsen
---- 27 Bind IV ---- er komemt i besiddelse av gården. I 1821 oprettet denne Anders en kontrakt med Ole Andreassen, som imidlertid var blitt gift med Anne Aagesdatter, om at Ole for livstid skulde få bruke halvdelen av gården, således at de skulde gå halvt om inntekter og utgifter, og hvis gården solgtes, skulde Ole være nærmest berettiget til bru ken av halvparten efter overenskomst med eieren om betalingen. Tuset nordre, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum Anders Olsen solgte ved skjøte, utstedt og tgl. den 3. oktober 1822, gården til Erik Jonsen Dalamarken for 460 spdl. og for beholdt sig ved salget bruken av et stykke jord i utmarken for sin og hustrus levetid. Erik Jonsen oprettet i 1823 en kårkontrakt med Ole Andreassen og hustru Anne Ågesdatter. De skulde ha den gamle plass under gården, fri havnegang for 1 ku og 6 småfe, brenneved og 1 mål potetjord. Dermed skulde det kår, som Anne før hadde av gården, bortfalle. Ved skjøte av 15. august 1827, tgl. s. d., solgte Erik Jonsen gården til Svend Larssen Fossum for 400 spdl. I salget medfulgte fjellsletten Tusetsletten og andel i Stiklestad kirkekjøp. Svend klarte ikke å bli ved gården. Ved kontrakt av 8. februar 1832 forpaktet han den for 1 år til Lorents Jenssen Tuset søndre for 8 spdl., og i 1831 blev den sått til auksjon efter rekvisisjon av madame Nikoline Brun, enke efter feldbereder Lorents A. Brun, til hvem gården var pantsatt. Den blev for 300 spdl. tilslått mad. Brun, som fikk auksjonsskjøte 24. mai 1832, tgl. 18. april 1833. Ved skjøte av 13. juli 1832, tgl. 18. april 1833, solgte madame Brun den til Peder Pedersen Bremset for 400 spdl.
---- 28 Bind IV ---- Peder oprettet kontrakt med Anne Ågesdatter om å svare henne det kår, hun hadde hatt siden 1814. I 1835 var besetningen 1 hest, 5 storfe, 12 sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Peder hadde nu gården til i 1841. Da solgte han den ved skjote av 14. april, tgl. 10. desbr. for 400 spdl. til Ingebrigt Olsen, som straks overdrog den for samme pris til Iver Tørrissen og Johannes Jakobsen Ryøen. (Skjote 18. oktober, tgl. 10. desbr). Johannes blev nogen år senere eneeier av gården, idet Iver ved skjote av 10. februar 1847, tgl. s. d., overdrog ham sin halvpart for 250 spdl. Johannes Jakobsen dode i 1850, og enken og arvingene over drog da gården for 000 spdl. til Lars Pedersen Eklo. Enken, Kri stine Olsdattter tok kår; hun giftet sig siden med Lars Johannessen. Lars Pedersen var gift med Margrete, soster av Ole Sehm på Mallem. De overdrog omkring 1860 gården til datteren Maria, gift med Andreas Pedersen Hjelmset av Sparbu. Andreas har ikke hatt noen tinglest hjemmel på den. Besetningen var i 1865 1 hest, 4 storfe, 11 sauer og 2 geiter og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre, l A td. erter og 7 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Tusetsveet og Tusetvald, hvorpå foddes 4 kyr og 5 sauer og såddes V-z td. bygg, 2 tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 16 sauer og lam og utseden 'A td. bygg, 2V2 tdr. havre og 3V-2 tdr. poteter. På A husmannsplasser foddes 2 kyr, 1 ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og 2 svin og såddes 3 Aoa tdr. rug, 1% td. bygg, VA tdr. havre og 10 Va tdr. poteter. I 1883 blev gården frasolgt Andreas Pedersen ved tvangsauk sjon. Da kjøpte Ole Ingebrigtsen Tuset mellem den for 2500 kr., og således blev det gamle Nordre Tuset samlet påny. Ole fikk auksjonsskjote 17. septbr. 1883, tgl. s. d. Efter Ole Ingebrigtsens død i 1888 sått enken, Marta Anders datter, et par år i uskiftet bo. Ved skjote av 23. juni, tgl. 16. juli 1890, overdrog hun gården til sonnen, Anders Olsen, for 3500 kr. og kår. Denne døde allerede i 1898, og da kjopte Olav Susegg den for 6000 kr. TUSET MELLEM Gårdsnr. 64, bruksnr. 2. Som nevnt under Tuset nordre, solgte Ellev Jonsen halvparten av denne gard eller 1 ore 3 mkl. for 40 rdl. til Jakob Jonsen Ros vold. Den således frasolgte part er Tuset mellem. Skjotet er av 12. mars, tgl. 1. juni 1741.
---- 29 Bind IV ---- Jakob overdrog ved skjote av 3. april, tgl. 1. juni 1750, går den for 82 rdl. til Lars Larssen Vekvam av Sparbu, og denne skjo tet den under 28. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753 til Kluver på Biartnes for 72 rdl. Ved skjote av 28. juni 1756, tgl. 21. febr. 1757, solgte Kluver den for 112 rdl. til Jon Olsen. Hans slekt blev på gården i henved halvannet hundre år. I 1768 holdtes skifte efter hans forste hustru, Marit Jonsdatter. Ved dette er registrert 1 hest, 2 kyr, 4 ungnaut, 3 sauer og 4 geiter. Gården verdsattes til 130 rdl., hvorved aktiva blev 189 rdl. 12 sk. og beholdningen 114 rdl. 2 ort. Der var en heftelse på 50 rdl. pa gården. Jon Olsen overdrog den ved skjote av 2. januar 1 7 c )o for 180 rdl. til sin yngste sønn av forste ekteskap, Ando Jonsen, og Jon og hans annen hustru, Guru Jonsdatter, tok kår. Jon dode i 1703. Ando Jonsen hadde nu gården i 40 år. Ved skjote av 8. novbr., tgl. 3. desbr. 1830, overdrog han den for 400 spdl. til sin eldste sønn, Anders Andosen. Ando fikk et kår, bestående av et par nær mere betegnede jordstykker, og når han ikke vilde bruke disse len ger, skulde han ha V 2 td. bygg, 2 tdr. havre, 2 tdr. poteter samt for til 1 ku og 3 småfe. Dessuten skulde Anders' bror, Johannes, efter farens dod tilståes et jordstykke som kår, hvis han trengte det. Ando døde som kårmann på Tuset i 1839. Anders Andosen holdt i 1835 skifte efter sin hustru, Anne Nils datter, som dode i en «epidemisk sygdom eller galdefeber», som raset på gården fra jul og til i juni, «således at fast ethvert men neske på gården og i denne beliggende pladse har lagt i sygdom men». Derfor kunde ikke skiftet avholdes for i juni, skjønt Anne var død i februar. Det oplyses ved dette skifte, at husene var gamle og i måtelig stand. Utseden var år om annet % td. bygg, 4—5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Kornet gav 5 fold, potetene 7—B. Besetningen var 1 hest, 4—5 storfe og 10—12 småfe. Gården hadde skog til salg og tilstrekkelig havnegang. Den blev verdsatt til 330 spdl., og panteheftelsen på den var 165 spdl. Dessuten var der en gjeld på 150 spdl. til faren Ando. Aktiva blev 370 spdl. 2 ort 4 sk. og passiva 41Q spdl. 7 sk.; boet var altså insolvent. Ved tellingen i 1835 opgis gårdens besetning til 1 hest, 2 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var U td. rug, Y 2 td. bygg, 3 tdr. havre, V\ td. erter og 3 tdr. poteter. Anders og broren Johannes kom ikke godt ut av det med hin annen. Johannes skulde ha et jordstykke nedenfor berget. Det skulde han betale for, og det vilde han ikke; derfor var der uenig het mellem brødrene. I 1841 saksokte Johannes sin bror, dels for tilgodehavende arv efter faren, dels for rogt og pleie av denne
---- 30 Bind IV ---- under hans sykdom, og endelig fordi Anders hadde revet ned kår husene. Retten fant dog alle disse klagepunkter ugrunnede og fri kjente Anders. Anders Andosen hadde et eneste barn, datteren Beret Marta, som blev gift med Ole Ingebrigtsen Susegg. Han overtok gården for 300 spdl. efter svigerfaren, som tok kår. (Skjote dat. og tgl. 8. februar 1858). Gårdens besetning var i 1805 2 hester, 3 kyr og 10 sauer og utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 2 hus mannsplasser: 1: Svean, 2: Kåret, med en samlet besetning på 1 ku og 6 sauer og en utsed av V-i td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og lam og 2 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var da ingen husmann under gården. I fl. kjøpekontrakt av 22. juli, tgl. 2. oktober 1874, solgte Ole skog for 500 spdl. til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen. Ole Ingebrigtsen kjopte — som ovenfor nevnt — Tuset nordre i 1882, hvorved det tidligere Nordre Tuset atter blev samlet til én gard. Tusetætten. A 1. Ole Olsen Kulstad, t P- K. 1764, 71 år (kalles ved giftermålet reservedragon Ole Olsen Midt Holmen). * 1719 Ingeborg Kulstad, enke efter Jon Bårdsen K., som dode 1719. B 1 Jon Olsen Tuset mellem, f. p. Kulstad 1720, t P- Tuset 1793 hadde Folio 1748—1754. * x ) 1747 Marit Jonsd. Lille Trygstad, f 1768. * 2 ) 1769 Gurine Jensd-, f. 1741. Cl. Johannes Jonsen, f. p. Lille Trygstad 1747, bodde i 1801 i T.hjem. C 2. Ole Jonsen Aspåsen, f. p. Folio 1751. * 1779 Mali Pedersd. Eklo, f. 1758, dtr. av Peder Bårdsen Bjart nes og Gollaug Arntsd. Bjartnes. D 1. Jon Olsen Aspåsen, f. p. Eklevald 1782. * 1800 Anne Larsd. Bunes. El. Lars Jonsen Aspåsen, f. p- A. 1801, t 1867. * 1824 Marit Pedersd. Hof stad. C 3. Jon Jonsen, f. p. Folio 1753. C 4. Mikkel Jonsen, f. p. Eklo 1756. C 5. Ando Jonsen Tuset, f. p. T. 1761, f 1839 smst. som kårmann. * ') 1791 Beret Andersd. Tuset, f. p. Til ler 1768, t P- Tuset 1829, dtr. av Anders Bårdsen Tiller. * »)
---- 31 Bind IV ---- D 1. Anders Andosen Tuset, f. p. T. 1792, f smst. 1860. * ') Anne Nilsd-, t 1835. * ') Jorun Olsd. av Spar bu, f. c. 1790. El.Beret Marta Andersd., f. 1830. * Ole Inge- brigtsen Susegg av Sparbu, Tuset nordre, f. 1820, f 1888 p. Tuset. F 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860. * Andreas Hofstad, sonn på Rodtellen. De reiste til Amerika. F 2. Jorgine Olsd., f. 1863. * Ole Selli. F 3. Kristiane Olsd., f. 1866, reiste til Ame- rika. F 4. Anders Olsen Tuset, f. 1860, -f- 1808. * Ingeborg Anna Aksnes. D 2. Jon Andosen Tuset, f. p. T. 1706, f smst. 1823, ugift. D 3. Johannes Andosen Tuset, f. p. T. 1803. Hadde en plass «Kåret» under Tuset. * ') 1832 Sara Anders datter Rosenget, + p. Tuset 1851, 55 1 ■■'> år. * ■) 1852 Gollaug Jonsd., + p. Tusetv. 1861, 67 år. D 4. Johanna Andosd., f. p. Tuset 1700, f 1808. D 5. 2 Marit Andosd. C 6. Beret Jonsd., f. p. Tuset 1764. C 7. 2 Jens Jonsen, f. p. Tuset 1776. C 8.-'Lars Jonsen, f. p. Tuset 1781. C 9. Lisbet Jonsd., f. p. Kulstad 1751. C 10. Marit Jonsd., f. p. Tuset 1773. Karen Odsd., f. p. Kulstad 1724. * 1756 Peder Olsen Stor vukuvald. Cl.Ellev Pedersen Kvernmoen, f. p. Storvukuvald 1756. * 1782 Maren Larsd. Josås, f. p. Lille Longdal 1754, dtr. av Lars Jonsen L. Dl. Peder Ellevsen Kvernmoen, f. p. K. 1785. * 1807 Mali Olsd. Breding, f. c. 1783. E l.Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f smst. 1884. * 1841 Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skav- hug 1819, dtr. av Mikkel Andosen S. og h. Gun hild Pedersd. F 1. Peder Olsen Kvernmoen, f. 1841. * F 2. Marta Olsd., f. c. 1840. E 2. Ellev Pedersen Lindset, f. p- Lindsetvald 1818 t p. Lindset 1884. * 1844 Ragnhild Pedersd. f. 1813, t P- Lindset 1872. F 1. Martine Ellevsd., f. 1845.
---- 32 Bind IV ---- F 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1848. F 3. Pauline Ellevsd., f. 1852. C 2. Ole Pedersen, f. p. Storvukuvald 1762. TUS ET SØNDRE Gårdsnr. 64, bruksnr. 3 og 4. Den halvpart av det oprinnelige Tuset, som Rasmus Olsen Hagen i 1740 solgte til Iver Olsen for 85 rdl., var Tuset sondre. Iver overdrog den allerede samme år for samme pris til Kluver på Bjartnes. (Skjote 1. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741). Som nevnt under eiere, makeskiftet Kluver gården til Stiklestad kirke; men formodentlig er Iver vedblitt å bruke den som leilending. I 1755 bygslet den daværende kirkeeier, Sivert Flet, gården til Anders Jenssen, som fikk bygselbrev 30. juli, tgl. 6. septbr. Da foged Arnet i 1772 solgte Tuset til Nils Tuv, bortfalt dog ikke landskylden til kirken, idet en gammel forordning av 25. febr. 1733 bestemte, at kirkene ved salg av gods ikke måtte miste noe av sin rettighet. Nils Tuv bygslet i 1776 gården til Jens Nilssen, formodentlig en utenbygds mann. På skiftet efter ham i 1785 re gistrertes 2 X A hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter, 13 sauer og 1 svin. Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre. Der fantes av solvtoi et beger til 1 rdl. 2 ort. Aktiva blev 117 rdl. 3 ort 4 sk. og behold ningen 100 rdl. Enken, Kirsten Amundsdatter, giftet sig med den 18 år yngre jon Ellevsen, sonn av Ellev Jonsen Tuset mellem. Han fikk bygsel brev på gården 8. januar, tgl. 21. februar 1787. Da Rasmus Hagen var blitt kirkeeier, stevnet han i 1787 Jon Ellevsen til å betale bygsel av gården, idet han påberopte sig for ordningen av 1733; men retten fant, at der var forskjell mellem < rettighet av» og «herlighet til» en gard, og at således den ene kunde nyte landskyld og en annen tilkomme, hvad der under navn av herlighet almindelig forståes, såsom bygsel, skyss og tredjeårs tage, hvorfor Jon under 2. novbr. 1780 fikk dom for å beholde går den for sin og hustrus levetid mot å erlegge landskylden. Denne skjelnen mellem rettighet og herlighet kan visst være nokså tvilsom og beror vel nærmest på en reaksjon mot den nu hell foreldede forordning av 1733. I 1801 var der 1 husmann under gården. Skifte efter ektefellene Jon Ellevsen og Kirsti Amundsdattei avholdtes i 1807. Boet var fallitt, idet skifteauksjonen innbragle 250 rdl. 1 ort 5 sk., mens den anmeldte gjeld var 267 rdl. 8 sk. og skiftecmkcstningene 51 rdl. 18 sk. Jon hadde latt husene forfalle,
---- 33 Bind IV ---- så gårdens daværende eier, Ole Schfeflo, blev tilkjent en åbot på 120 rdl. 9 sk. Ved skjote av 20. novbr. 1800, tgl. 3. mars 1810, overdrog Ole Schjeflo, som bodde på Øvre Sem i Sparbu, Tuset til sin sviger sonn, Lorents Jenssen Skjelven, for 1000 rdl. Lorents hadde den til i 1822, da han solgte den for 750 spdl. til skolemester Bur■> Tuset søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum. Larssen Årstad. (Skjote 28. mars 1822, tgl. 10. april 1828). Han forbeholdt sig ved salget bruken av et jordstykke for sin og hustrus levetid. Lorents forpaktet i 1832 Tuset mellem, som omtalt under denne gard. Ved skjøte av 11. februar 1825, tgl. 10. april 1828, solgte Baro Larssen gården for 550 spdl. til Ole Henriksen Hallem, som be heftet den sterkt med lån. I 1828 solgte han den for 3000 spdl. til Iver Hanssen Skei i Sparbu. (Skjote 21. juni, tgl. 15. august 1828). Iver har neppe bebodd gården. Det heter i 1836, at Iver Skei «i Sparbuen» har bortleiet til Otter Ottersen for livstid et stykke jord i Tusets uteng, som Otter har innhegnet, for en årlig avgift av 8 spdl. Den betegnes i 1835 som underbruk med en besetning på 1 hest, 9 storfe og 29 sauer og en utsed av l*/« tdr. bygg, BV2 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Iver Skei hadde gården til i 1842, da han dode. Den blev da solgt ved auksjon til Erik Halstensen Datum for 600 spdl. (Skjote av 13. august, tgl. 17. august 1842). Ved skjote av 10. novbr., tgl. 10. desbr. 1854, solgte Erik går-
---- 34 Bind IV ---- den for 1150 spdl. til Ole Olsen, idet han tok unna et skogstykke, som blev særskilt matrikulert. Ole kom fra Lille Longdalen; hans foreldre var utenbygds, faren fra Strinda og moren fra Selbu. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplassen I—2: Storsveen, 3: Hynne, med en besetning på tilsammen 2 kyr, 10 sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 22 sauer og lam og 2 svin og utseden % td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre, V-i td. erter og 9 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser, Hynne, Flatås og Stor sveet, føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 31 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes 6 /io 3 td. rug, 6 /m td. bygg, 2% tdr. havre og 10V2 tdr. poteter. Ifl. skjote av 25. juli, tgl. 14. august 1883, kjøpte Ole Olsen tilbake av Erik Halstensen det skogstykke, denne hadde undtatt, da han solgte gården i 1854. Det var blitt skyldsatt for 12 sk. (ny skyld mk. 0,71) den 23. novbr., avhjemlet 10. desbr. 1857, og føres i matrikulen ennu særskilt som gårdsnr. 64, bruksnr. 4. Ole gav 200 kr. for det. Ved kjøpekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte Ole for 280 spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til løitnant Holst på Hallem. Ole Olsen døde i 1911, vel 96 år gammel, og sønnen Lars Olsen overtok da gården. AKSNES Gårdsnr. 65. Navnet: Axnes 1559. Agnes, Agsness 1590. Axstnis 1610. Axennes 1626. Axneß 1664. Axnes 1723. Navnet finnes foruten her i N. Aurdal, Avaldsnes, Vikør, Aur land, Volden, Tingvold, Leksviken og Stod, men har neppe overalt samme oprinnelse. Det kan tenkes å være opstått av oldnorsk Akrs nes, av hankjønnsordet akr = åker, eller av Asknes av hankjønns ordet askr = ask ved omsetning av sk, måskje også av av oldnorsk Axlarnes, idet oxl = aksel brukes om en fremspringende pynt av et fjell. For navnet her kunde man også tenke på en avledning av apaldr, villepletre, således i Leksviken, da der i den senere tid har vært et ualmindelig stort sådant tre på gården, og tresorten der for også rimeligvis har forekommet her tidligere, treets sjeldenhet så nær dets nordgrense kunde ha ledet til å gi stedet navn derefter. Av oldnorsk Apaldrsnes kunde der ved avslitning bli Aspnes, hvorav Aksnes kunde opstå ved overgang av ps til ks.
---- 35 Bind IV ---- (Efter terrengforholdene skulde oprinnelsen av Axlarnes synes meget rimeligere enn de to andre tydninger). Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 12 mkl.; det var da bare fn gard. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 7 sk. Gården var allerede da delt i 5 bruk: Aksnes nordre 21 mkl. \ p Aksnes nordre 21 » j 1836: 4 dal. — ort 17 sk. Aksnes sondre IQ » Aksnes sondre IQ Aksneshaugen 4 » 1 » 3 » 18 » 1 » 3 » 18 » » » 4» 2 » Tilsammen 1 sp. 12 mkl. S dal. 2 ort 7 sk. I 1907 var skylden mk. 16,81, fordelt på 10 bruk, hvorav Bruksnr. 1: Aksnes nordre nedre mk. 3,54 —» — 2: Aksnes nordre ovre » 2,65 —» — 5: Aksnes sondre » 3,00 Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhort Holms kloster (klostret på Munkholmen), idet 2 ore i Axnneys i lensregnskapet av 1549 opfores under Holms gods. Dette gikk ved reformasjonen over i Kronens eie. På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjopte Lars Kierulf gården for 200 rdl. courant; han fikk skjote 25. mars 1755, tgl. 7. septbr. 1756. Ved skjote av 12. august 1755, tgl. 7. septbr. 1756, overdrog Kierulf den til kaptein Hermun Bay for 29Q rdl. Denne delte går den i to. Nordre Aksnes solgte han til Ole Olsen for 150 rdl., Sondre Aksnes til Elias Olsen Ostvold for samme pris. Begge skjoter er av 2. januar, tgl. 20. februar 1760. Siden har gårdene vært brukernes eiendom. Brukere: Gården nevnes ikke i 1520; formodentlig la den da ode. Den forste kjente opsitter blir således Michell, som ifl. Stein viksholms lens regnskap for 1549 betalte 1 pund smor og 2 vog mel i landskyld for 2 ore i Axnneys under Holms gods. Merkelig nok finnes ikke gården i ledingsmanntallet for samme år. I skibskattmanntallet av 155 ( ) har vi Maritte på Oxnes umid delbart foran Karmhus. I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Aksnes Peder.
---- 36 Bind IV ---- I 1612 har Siffuer Axstenis betalt 11M» dl. for 1 sp. V 2 øres leie, men han har ikke vært der lenge; ti i 1618 har Thomas Axstnes git 12 dl. for 1 spands leie. Denne Tomas opfores så som opsitter på Aksnes i alle skattemanntall helt til i 1650, hvilket i ethvert fall er uriktig; ti i regnskapet over uvisse inntekter for 1648 heter det, at Jon Bcirdsen har betalt 17 : 2 dal. for «1 sp. V 2 øre i Axnes, som hans gamle fader godvilig for ham oplod». Nogen Bård finnes imidlertid ikke i skattemanntallene, hvorfor det tor antas, at Tomas har vært Jon Bårdsens stedfar. Jon opgis i folketellingen av 1665 å være 50 år gammel. I 1657 var gårdens besetning 2 hester, ( ) kyr, 5 geiter, 7 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og \ x k tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug og husstømmer», heter det. Det må ha vært ganske smått med Jon Bårdsen: I et tingsvidne i 1678 heter det, at han er «ganske forarmet». Åge Aksnes bygslet gården i 1682 og gav 12 rdl. i bygsel. Før hadde den være brukt bare for skatten, heter det. Det har nok vært trangt for Åge også: I 1691 sees han å være stevnet for «gjorte forstrækning». I 1700-årene het opsitteren Peder. Han har antagelig vært der til i 1702. • Iver (judmimdhus fikk bygselseddel av fogden på Kongens gard Aksnes 10. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703. Han betalte i bygsel 18 rdl. 2 ort 16 sk. og var på gården til i 1739. I den forste tid, han var på Aksnes, rotet han sig bort i en historie, som må ha sått ham meget tilbake okonomisk: Han hadde, som ting protokollen uttrykker sig, innlatt sig «i sit egteskab i uterlighed med en tøs», hvorfor han dømtes til, når all bevislig gjeld var betalt, at bøte til Kongen «efter hans formue». «Tosen» blev dømt til å «lide på kroppen udi halsjernet 3 søndage efter hinanden». Det fremgår også, at han har vært pantet for skatter og har nektet å føre det pantede kreatur til lensmannsgården Næs. For dette blev han atter tiltalt og måtte betale mulkt og omkostninger. Der var i denne tid én husmannsplass under gården, Aksnes berget. Formodentlig er det denne, som siden blev skilt ut som egen gard under navn av Aksneshaugen. Under svenskenes innfall i 1718 led også denne gard meget, idet tapet opgis til:
---- 37 Bind IV ---- Tilsammen 53 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 opgis Aksnes å ha én husmann, som sår 1 bismerpund, skog til gårdens fornodenhet, seter strake ved gården (der blev senere bygget en seter i almenningen på Aks nessletten i 1830 —40-årenej, «temmelig bumark». «En ringe kvern» sattes til 4 sk. i skatt. Gården betegnes som «tungvunden og mådelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, av lingen 24 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi, og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl., hvilket tyder på, at gården har vært i bra stand. Iver dode i 1743, 48 år gammel Under 4. april, tgl. 4. juni 1739 har fogden utstedt bygselbrev til Ole Iversen, utvilsomt foregåendes sonn, på 1 ore 18 mkl. i Aksnes. Bygselsummen var 11 rdl. 16 sk. samt «stovlehuden efter loven». Da ovennevnte 1 ore 18 mkl. kun er halvparten av gårdens skyld, må den altså være blitt delt; men det kan ikke sees, at den annen halvpart har vært i fast bygsel. Derimot ser det ut til, at Ole Iversen har brukt den for avgift. På tinget den 4. mars 1743 heter det, at Ole Jonsen (skal mu ligens være Ole Iversen) har budt 6 rdl., og ingen meldte sig til å betale mere «i denne dyre og besværlige tid». Opsitteren hadde siden hosttinget frasagt sig gården, «medmindre han måtte nyde nogen moderation». Og på høsttinget 9. septbr. 1743 oplyses, at Aksnes det år hadde vært brukt for 6 rdl. Den blev opbudt til bruk for 1744; men ingen bød mere. I 1744 blev den atter opbudt, uten at nogen bød over. Den blev derfor brukt for samme avgift også dette år. Men i 1745 bod Ole 7 rdl. 3 ort. På tinget den 3. septbr. 1746 bød Jon Mønnes fulle skatter og rettigheter; det samme gjorde opsitteren Ole Iversen, heter det. Begge bød likeledes bygsel. Imidlertid gjorde Jon Mønnes også bud på Berg og gikk fra sitt bud på Aksnes, hvorefter Ole Iversen fikk bygselbrev av fogden 27. januar 1747 for en bygselsum av 11 rdl. 2 ort 16 sk. og «støvlehuden efter loven». Hermed hadde da Ole hele gården. 3
---- 38 Bind IV ---- NORDRE AKSNES 1. Aksnes nordre nedre. Gårdsnr. 65, bruksnr. 1 Den halvpart av Aksnes, som kaptein Bay i 1760 solgte til Ole Olsen, var Nordre Aksnes. Ole solgte den igjen ved skjote av 19. februar, tgl. 20. februar 1765, til Tore Anderssen, sonn av Anders Siurdsen Holme og fodt på Skjærset i 1729. Han var gift med Karen Pedersdatter Bjorgstuen. Tore gav 200 rdl. for gården og hadde den til sin dod i 1796. Hans yngste sonn, Anders, kjopte det ar Kulstadviken. (Se Hallanætten). Tore har vært en ganske velstående mann: Boet efter ham viser en beholdning av 000 rdl. 15 sk. iberegnet gården, som enken og irvingene ved skjote av 27. februar 1707, tgl. s. d., overdrog til den eldste sonn, Peder Toresen, for 700 rdl., hvilket var en billig pris- ti et par år senere solgte Peder den til Ole Olsen Stiklestad og fikk 050 rdl. for den. (Skjote 5. desbr. 1797, tgl. 13. mars 1708). „ ~ Peder hadde ved kontrakt av 27. februar 170/ sikret moren, Karen Pedersdatter, et kår på 1 td. bygg, 2 tdr. havre, for til Iku og 3 småfe, bruken av et kammer med kakelovn, et stabbur, brenne ved fremkjort og hugget, «hest til kirke og andre steder, når be høves» Ved salget til Ole Stiklestad blev kornydelsen foroket til 2 tdr bygg og 5 tdr. havre; men Karen har tydeligvis enda vært misfornoiet med dette salg; ti under 15. august 1800 oprettet hun et testamente, hvori hun bestemte, at sonnedatteren, Karen Kulstad viken, som var opkalt efter henne, skulde ha 100 rdl. forlods i be traktning av, at den eldste sonn, Peder Toresen, efter farens dod blev overlatt gården for en langt mindre sum, enn den var verd, på vilkår, at hun skulde ha føderåd og tilsyn av ham i sin livstid, men at han «tvertimod solge gården 2 år efter med en profit af 250 rdl., hvilke han således tilvendte sig og imod forord og for pligtelse overlod mig til skjæbnen.» Da hun ved salget var blitt sikret et meget rundelig kår, rna det vel være sel ve avhendelsen til fremmede, som gikk henne nær. Anders Toresen Kulstadviken lyste i 1700 odelsrett til Aksnes; men det blev ikke nogen innlosning av. Ole Olsen solgte ved skjote av 20. februar, tgl. 1. april 1802, p-ården til Peder Olsen Ostre Aksnes for 1400 rdl. Peder var i 1798 kommet til Ostre Aksnes ved å gifte sig med enken på gården. Peder solgte ved skjote av 6. april, tgl. 7. juli 1803 Nordre Aksnes til Bård Arntsen Haugdal for 1790 rdl. Bård var bygsel mann på Haugdal, i hvilken gard David Andreas Gram eiet de to tredjedeler. Gram hjalp ham med penger, og til gjengjeld for pliktet Bård sig til i tilfelle av salg å overlate Gram Aksnes for,
---- 39 Bind IV ---- hvad han seiv hadde gitt for den, «i betragtning af de mange op rigtige tjenester, han har bevist mig ved at være behjælpelig med at kjøbe gården». Dessuten forbeholdt Gram sig det sagtommer og åvirke, som kunde utbringes av Aksnes' skog, «for den pris, som andre sageiere nyder». Bård solgte gården 3 år efter til Andreas Olsen Aksnes for Aksnes nordre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum. 1700 rdl. og innfriet obligasjon til Gram på 1200 rdl. Skjotet er av 6., tgl. 7. februar 1806. Andreas hadde så gården til sin død i 1810. Han stod sig ikkc godt. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 550 spdl., men ved auksjon 30. mars 1821 solgt for 666 rdl. 1 ort. Det var pante heftelser på eiendommen til et beløp av 618 spdl., dessuten 220 spdl. gjeld ifølge reverser. Det meste av besetningen var pantsan for gjeld. Boet viste et underskudd på 158 spdl. 17 sk. Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til Fredrik Jenssen Maurvik eller Spildset av Åsen, som fikk skjote, utstedt og tgl. 7. februar 1822. Ved auksjon i dennes dødsbo solgtes den ved skjøte av 25. juli 1825, tgl. 12. januar 1826, til Jon Arntsen Solem av Klæbu og Tomas Jonsen Øyen av Værdalen. Disse delte den mel lem sig. Den del, som Tomas fikk, kalles senere Aksnes mellem (nu Aksnes nordre øvre, g.nr. 65, b.nr. 2), mens Jon Arntsens part beholdt navnet Aksnes nordre, (nu Aksnes nordre nedre, g.nr. 65, br.nr. 1). Besetningen på den samlede gard Nordre Aksnes var i 1835
---- 40 Bind IV ---- 2 hester, 4 storfe, 12 sauer, S geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, S 1!" tdr. havre, ; U td. erter og 10 tdr. poteter. Ved skifte efter Jon Arntsen, som dode i 1847, blev Aksnes nordre verdsatt til 425 spdl.; Trondhjems sparebank hadde pant i den for 250 spdl. Den opgis på denne tid a kunne fø 1 hest, J storfe oo- 10—12 småfe og utseden år om annet angis til 4 td. bvgo- 5 tdr havre og 4—5 tdr. poteter. Enken, Marit Pedersdatter fra Klæbu hadde nu gården til i 1854, hvorpa sonnen, Peder Jon sen som var fodt i Verdal, overtek den for 350 spdl. og et kar til moren. (Skjote 16. august, tgl. 12. oktober 1854). Forst ved skvldsetningsforretnmg av av 3. februar 1802 ble\ eiendommene skilt fra hverandre i matrikulert, idet Peder Jonsens del \ksnes nordre nedre, blev skvldsatt for 2 dal 9 sk., Johannes lonsens del, Aksnes nordre ovre, 1 dal. 2 ort, Aksnes nordre lill?. 1 ort 16 sk., og Aksnesaunet 1 ort 16 sk. Gården* besetning var i 1 Sns 1 hest, 3 storfe, 9 sauer og 1 svin oo- utseden Va td. rug, tø td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Brandåsen, med en besetning pa 1 ku. 3 sauer oo- 2 o- e iter og en utsed av U td. bygg, 1 td. havre og Itd I 1575 var besetningen 1 hest over 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut, 13 og lam og 2 svin og griser, og utseden is td. rug, te td. bvo-o- 4 tdr. havre, : ~- td. erter og 6 tdr. poteter. Der var ingen hUS ped e n r" Jansen var fodt . 1826 og dode i 1907. Hans kone var Beret Olsdatter, soster av Eskild Olsen Musumsaunet. Hun var fodt i IS3O og dode i 1895. Moren, Agnes Eskildsdatter, dode på sonn, Jon Oluf Pedersen, overtok gården i 1894. AKSNES MELLEM (Aksnes nordre ovre. Gårdsnr. 05, bruksnr. 2). Den halvpart av Nordre Aksnes, som Tomas Jonsen overtok i 1825 er Aksnes mellem. Efter Tomas kom Halvor Olsen, som fikk skiote 25 juli tgl. 16. august 1335. Gårdene var ennu ikke fulltenSfg utskiftet: De er , matnkulen av 1836 skvldsatt under et for 4 dal 17 sk Dette forhold voldte naturligvis endel ulemper og übehageligheter. Således lot Halvor ved munthg overenskomst \nders Johansen nedsette sig som husmann på Jon Arnt sen på Aksnes nordre likte ikke dette og gikk derfor hen og brot ned skigarden for Anders. Ole Olsen Aksnes sondre var med ham pa dette De blev herfor idomt en bot på 00 spdl. og omkostmnger, oo- da Jon ikke betalte, blev der i 1544 gjort eksekusjon hos ham.
---- 41 Bind IV ---- Ved kontrakt av 17. mai 1839 solgte Halvor Olsen gården til Einar Pedersen, som var fra Klovjan i Frol og for hadde bodd på Leinsvolden. Skjøte skulde skaffes til forstkommende vinterting. Hvis nogen av partene innen skjotets utferdigelse onsket handelen omgjort skulde der erlegges 25 spdl. i «opkjop». Der blev ikke ut ferdiget noget skjote, men heller ikke stillet noget forlangende om, at handelen skulde gå om igjen for langt ut i 1840-årene, da Halvor Olsens bo anla prosess om denne sak. Einar påberopte sig, at av talen om gjenkjøp kun gjaldt til vintertinget 1840, og heri fikk han ved dom av 8, januar 1847 rettens medhold, hvorefter han fikk skjøte av enken, Anne Andersdatter, 17. august 1847, tgl. s. d. Også i Einars tid var der ugreie med Aksnes nordre i anledning av husmannen. Nu hadde Einar gitt ham lov til å hugge tommer. Hertil blev Einar ved dom av 8. januar 1847 kjent überettiget og tilpliktet å erstatte Jon Arntsen Aksnes nordre tomret. Einar Aksnes var bekjent for sin store styrke, hvorom der gikk mange historier. I 1850-årene delte han gården mellem sine 2 sonner: Johannes Einarsen fikk hovedbolet, som han hadde til i 1858, da han solgte til Johannes Jonsen Prestgård (Krogstad). Skjote er utstedt og tgl. 5. februar 1861 av Einar Pedersen, da Johannes Einarsen ikke hadde nogen tinglest hjemmel på eiendommen. Kjøpesummen var 450 spdl. Einar var kårmann på denne part. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Haugen, med en besetning på 1 ko og 2 sauer og en utsed av Yé td. bygg, V-i td. havre, M> td. blandkorn og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 7 svin og griser og utseden X A td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På husmanns plassen Haugen var besetningen Ikuog 3 sauer og utseden 2 /i.-> td. bygg, Vz td. havre og 2 tdr. poteter. Johannes Jonsen solgte i 1885 gården til Jon Martinus Jonsen Leinsvolden, som var snekker og født i 1843; hustruen Lovise var født i 1852. Johannes og hustruen Nikoline Pedersdatter tok kår. Skjøtet til Jon Jonsen er av 17. august, tgl. 18. august 1886. Kjøpe sum kr. 2000. AKSNES LILLE OG AKSNESAUNET Aksnes lille: Gårdsnr. 65, bruksnr. 3. Aksnesaunet: Gårdsnr. 65, bruksnr. 4. Da Einar Pedersen i 1850-årene delte Aksnes mellem, fikk søn nen, Peter Einarsen, den halvpart, som siden kaltes Aksnes lille
---- 42 Bind IV ---- eller Aksnesaunet. Da broren Johannes i 1858 hadde skilt sig ved Aksnes mellem, solgte Peter en halvdel av Aksnesaunet til ham. Denne del kaltes Aksnes nordre lille. Den gjenværende halvpart, Aksnes sondre lille eller Aksnes enget, solgte Peter Einarsen siden til Peder Jonsen Kinken. Denne siste eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 ku og 4 sauer, og utseden var Va td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse: 1: Tilfældet, 2: Steintroen. Den siste hadde Peter undtatt for sig og var visstnok tilflyttet dette år; ti der opfores hverken besetning eller utsed. På Tilfellet fødde de 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og sådde t i td. bygg, ''- td havre og 1 td. poteter. Johannes Iversen Bremsetvald (senere på Røsenget) fikk skjøte på eiendommen, som ved denne leilighet kalles Aksnesaunet, for 100 spdl. og kår. Skjotet er av 14. august 1867, tgl. s. d., og ut stedt av Einar Pedersen, da de to foregående eiere ikke hadde ting lest hjemmel. I 1875 var besetningen 7 sauer og utseden l /« td. bygg, % td. havre og % td. poteter. Der var da ingen husmannsplass. Ved skjøte av 3. mai, tgl. 15. mai 1876, solgte Johannes Iversen eiendommen for 220 spdl. til Ole Andersen Sagvolden (eller Skan sen) Den folgende eier var Mikal Vatsenget som også hadde Aks nes nordre lille, hvorved hele Aksnesaunet atter var samlet til en gard. . C£ , Aksnes nordre lille hadde imidlertid hatt mange eiere: hiter Johannes Einarsen først Peter Olaus Pedersen Verket, som fikk skjøte 21. august 1862, tgl. s. d, for 100 spdl. og kår til Einar Pedersen, som også var utsteder av dette skjøte, da Johannes ikke hadde tinglest hjemmel. Peter overdrog eiendommen ved skjøte av 19 august 1863, tgl. s. d., for 200 spdl. til Kristian Olsen Brands eggen, som hadde gården i 1865. Den hadde da en besetning på 1 ku og 4 sauer og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Så kom Ole Tuset, Tore Nordset, begge uten tinglest hjemmel. Tore var eier 1875. Da var besetningen 1 ku, 10 sauer og lam og 1 geit, og utseden Vs td. bygg, W* td. havre og 3 tdr. poteten De følgende eiere var lærer Ryther og endelig Mikal Watsengeu der — som ovenfor nevnt — også eiet Aksnes søndre lille og der med hele Aksnesaunet. Efter Mikal overtok sønnen, Jon Mikalsen, eiendommen.
---- 43 Bind IV ---- SØNDRE AKSNES. (AKSNES ØVRE). Den annen halvdel av det oprinnelige Aksnes skjotet kaptein Bay i 1760 til den tidligere lensmann, Elias Olsen Østvold, som før hadde vært på Øvre Stiklestad og derefter visstnok hadde brukl Aksnes noen år som leilending. Han betalte 8 rdl. kontant og ut stedte panteobligasjon til Bay for resten. (Se Østvoldætten). Aksnes søndre, sett fra øst 1920. Fot. E. Musum. Ved skjote av 4. juli 1777 overdrog Elias gården til sin yngre sønn, korporal Elling Eliassen, for 300 rdl. og kår til sig og hustru Den eldre bror, Ole Eliassen Rosvold, avstod samtidig sin odels rett for 50 rdl. Imidlertid ser det ut til, at Elling ikke har overtatt gården før mange år efter; ti under 21. februar 1784 er der oprettet en kon trakt mellem ham og faren, hvorefter den siste forbeholder sig å drive og bruke gården, «saalænge han lever eller finder sig istand dertil». Siden skulde han og hustruen ha kår, nemlig til bruk og benyttelse all den åker og eng, som lå sønnenfor gården, strekkende sig ned til vannet, fri fegang, brenneved etc. Elling døde før faren i 1797. Gården blev på skiftet efter ham verdsatt til 550 rdl. og utlagt med en halvpart til enken og den annen til barna. Den registrerte besetning var 1 hest, 1 føll, 6 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer, 20 geiter og 1 gris. Aktiva var 712 rdl. 2 ort 14 sk. og beholdningen 516 rdl. 2 ort 12 sk. Ellings enke, Marit Nilsdatter, giftet sig snart efter med Peder Olsen Willmann (født på Vestre Stuskin i 1759), og denne overtok så gården. Han blev ved kontrakt av 12. mars 1798 enig med svi
---- 44 Bind IV ---- gerfaren Elias om en årlig ydelse av 17 rdl. istedenfor det i kon trakten av 21. februar 1784 fastsatte kår. Elias flyttet et par år efter til sin sonn, Ole Eliassen Rosvold, og hos ham dode han i 1807 eller 1808. (Ole Rosvold hadde for farens underhold mottatt de 82 rdl. rede penger, denne medbragte til Rosvold og dessuten 7 rdl. årlig. Allike vel innleverte Ole til boet en regning på 170 rdl., nemlig for 5V2 år å 20 rdl. og for 2 ar å 30 rdl., hvorhos han angav, at avdøde av kåret arlig hadde brukt til tobakk og brennevin 10 rdl. Men skifteretten fant, at 20 å 30 rdl. tillagt 10 rdl. til tobakk og brennevin «syntes at være altfor meget til en simpel mands ophold», og at de 7 rdl., Ole hadde mottatt arlig, matte være nok, hvorfor han ikke alene ikke fikk sin regning godkjent, men endog måtte tilsvare boet de 82 rdl., «som han ei har bevist at være forødet til den afdødes tarv». Ole hadde dessuten levert en regning på 30 rdl. i begravelsesomkost ninger. Herom mente skifteretten, at «samme er fordret og muligens anvendt høiere end passende kunde være med dette boes ringhed, og da loven indskrænker kostbare begravelser, saa nedsættes de til 15 rdl.». Boets beholdning blev 66 rdl. 2 ort 20 sk.). Peder Olsen hadde nu gården til 1815. Som nevnt under Nordre Aksnes, eiet han også denne gard i 1802 —03; det var siste gang hele Aksnes var samlet. Ole Eliassen Rosvold lot i 1700 som formynder for sin bror sonn, Nils Ellingsen, sonn av Elling Eliassen Aksnes, lyse odels rett til gården og i 1815 tok Nils den på odel for 1500 rdl. Skjotet er av 27. mai, tgl. 16. august 1815. Peder Olsen og hustru fikk bruken av det jordstykke, som kaltes Gamlekåret, samt et annet stykke på 7 mål nordenfor gården, enn videre stykket Plassenget syd for gården. Når de ikke lenger vilde bruke dette, skulde de ha et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og land til «småsæd», dog ikke over 1 mål. Verdien av kåret var anslått til 100 rdl. Nils Ellingsen fraskilte og solgte i 1818 parsellen Aksneshau gen, 4 mkl., hvorefter gårdens skyld blev 1 ore 14 mkl. Halvparten herav eller 1 ( ) mkl. overdrog han ved skjote, utstedt og tgl. 16. august 1822, til Ingeborg Johansdatter Aksnes eller Fikse (eller Lund) ifolge et ved Verdals foiiikskomisjon inngått forlik for 370 spdl. Denne del er det nuværende Aksnes sondre. Den halvdel, Nils Ellingsen beholdt, svarer til det nuværende Aksnes ovre. Ved skjote av 25. april, tgl. 5. mai 1825, solgte han denne gard for 600 spdl. til Lars Olsen, som under 30. oktober, tgl. 5. november 1830 skjøtet den til Ole Jonsen for 300 spdl. I 1835 var besetningen på det samlede Sondre Aksnes (Aksnes haugen dog ikke iberegnet) 2 hester, 4 storfe, 21 sauer og 8 geiter og utseden 1 td. bygg, 9% tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ole stod
---- 45 Bind IV ---- sig ikke godt. Sønnen, Ole Olsen Ti/set overtok så gården for 400 spdl. ifl. skjote av 7. februar 1844, tgl. s. d, og hadde den, til han i 1856 kjøpte Tuset. Lorents Hundset var så bruker eller eier noen år. Så kom Johannes Anderssen Hesgreien, som kjopte av Ole Tuset for 650 spdl. Han dode i 1856. Skjøtet er utstedt til hans bo 11 august 1857, tgl. s. d. Enken, Ingeborg Anna, giftet sig i 1860 med Tore Jakobsen Skrove (Nordset), og han hadde nu eiendommen til i 1864, da han solgte den til Peder Edv. Moe, som var født i Støren i 1834. Han hadde, før han kom til Verdal, vært på Strinda og i Åsen; hustru en, Marta Marie, var fra Skogn. Moe drev handel på Aksnes, Han hadde ingen tinglest hjemmel på gården. Besetningen var i 1865 1 hest, 1 ku og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen 1: Aksnesenget, 2: Aksnesenget nordre. På disse føddes 3 kyr, 3 sauer og 1 geit og såddes % td. bygg, I V2 td. havre og 5 tdr. poteter. Moe var på Aksnes til i 1867; da gikk det ut med ham. Tore Skrove tok så gården igjen og hadde den til i 1872, da han solgte den ved auksjon for 345 spdl. til Bernt Pedersen Btinesmoen, som fikk skjøte 10. april, tgl. 12. april s. å. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og lam, 2 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På de to husmannsplasser hadde de 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter og sådde a /ia td. bygg, IY2 tdr. havre og 2K> tdr. poteter. Ved utskiftningsforretning av 8. februar, tgl. 16. februar 1870, blev den felles utmark delt mellem de to Sondre Aksnesgårde og Aksneshaugen. Fraskilte par ter: Haugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 7, blev fraskilt ved skyldset ningsforretning av 4. mars, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 2 ort 22 sk. (ny skyld mk. 1,52) og av Bernt Pedersen solgt til Johan nes Olsen Aksnesplassen for kr. 1000 ved skjøte av 13. august 1878, tgl. s. d. AKSNES SØNDRE Gårdsnr. 65, bruksnr. 5. Den part av Søndre Aksnes, som Nils Ellingsen i 1822 skjøtet til Ingeborg Johansdatter, er det nuværende Aksnes søndre, bruks nummer 5. Ved skjøte av 17. april, tgl. 17. august 1830, solgte Mons Kristofersen, som var blitt gift med Ingeborg og nu bodde på Kvig
---- 46 Bind IV ---- stad i Skjerstad, Salten, Aksnes til Jakob Pedersen for 300 spdl., hvorav 100 skulde betales til fellbereder Brun i Trondhjem og 200 til Mons og arvingene efter Ingeborg, som var dod i 1828 i Skjer stad. Jakob skulde også utrede et kår til Mons, nemlig annethven år 3 tdr. havre, annethvert 2 tdr. havre og 1 td. bygg å levere i Trondhjem efter nærmere ordre. Alt dette klarte ikke Jakob å ut- Aksnes søndre, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum. rede; i 1832 resterte fremdels 84 spdl. 20 sk. av kjøpesummen samt hele kårydelsen. Ved forlik forpliktet han sig til å betale innen 1 år; men det har han heller ikke greiet; ti den 15. april 1834 er gården solgt ved auksjon for 325 spdl. til proprietær Jelstrup, som fikk skjote 21. november 1834, tgl. 6. februar 1835. Jakob festet året efter et jordstykke under Folio. Hans Knutsen kjopte gården av Jelstrup ifl. skjote av 6. juni, tgl. 14. juni 1838. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Myren, 2: Aunet. Besetning og utsed er kun opfort for den forste. Den hadde 2 sauer og 1 geit, og utseden var U td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr poteter. Hans Knutsens sonn, Bernt Hanssen, overtok gården for 474 spdl. og kår ifl. skjote fra faren av 15. august, tgl. 16. august 1876, men han hadde da brukt den allerede en 10 års tid. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kvr, 1 ungnaut, 17 sauer og
---- 47 Bind IV ---- lam, 4 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden Ve td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter, hvorhos anvendtes Va mål til andre rotfrukter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av -V. td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. Ved skjote av 4. april, tgl. 11. april 188 Q, solgte Bernt Hansen gården for kr. 3000 til Sefanias Gundersen Fikse, som igjen solgte til Ole Ellingsen Sul. Fra denne gikk den i 18 ( >0-årene over til Tore Gran. AKSNESHAUGEN Aksneshaugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 8: mk. 1,00. Aksneshaugen Xksneshaugen er formodentlig en meget gammel husmanns plass under Aksnes. Ved skjote av 10. juni, tgl. 1. oktober 1818 solgte Nils Ellingsen Sondre Aksnes til Lars Larssen Aksnes haugen «et indhegnet jordstykke, Aksneshaugen, hvis grændser skal blive fastsat ved en skyldsætningsforretning». Kjopesummen var 200 spdl. Med eiendommen fulgte fri gresning i utmarken for 3 kyr og 12 småfe. Eiendommen blev ved skyldsetningsforretning a\ 28. september 1818 sått i en skyld av 4 mkl. Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1825, overdrog Lars den for 200 spdl. til sin svigersønn, Haldo Rasmussen fra Bildstad i Sparbu, som var gift med datteren Anne. Seiv tok han kår og dode 1 1827. Haldo døde i 1832. På den tid angis gården å kunne fo 2 kyr og 8 småfe og å ha en utsed av 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Kornet antas å gi 4 fold, potetene 8. Der var fornøden skog til går dens bruk. Eiendommen blev verdsatt til 250 spdl., og der var kun übetydelig gjeld, så boets nettobeholdning blev 260 spdl. 1 ort 20 sk. Enken, Anne Larsdatter, overtok gården, da barna alle var mindreårige. Ved tellingen i 1835 opgis besetningen å være 2 storfe, 6 sauer og 2 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Anne giftet sig påny; hennes annen mann het Haldo Olsen. Han drev nu gården, til Ole Haldosen, Annes sønn av første ekte skap overtok den ifl. kjopekontrakt av 14. mai, tgl. 17. august 1864. Kjøpesummen var 500 spdl. samt kår til foreldrene. Besetningen var i 1865 2 storfe, 8 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden 1/ h td. rug, x k td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 6 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 1 svin og utseden 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter, hvorhos *4 mål anvendtes til andre rotfrukter. Ole frasolgte i 1803 en part, Aksneshaug nedre. Karl Olsen,
---- 48 Bind IV ---- sonn av Ole Haldosen, eier nu begge parter, så den oprinnelige eiendom er samlet påny. Han overtok farens part i 1896, den fra solgte i 1913. Fraskilt part: Aksneskaug nedre, gårdsnr. 65, bruksnr. 9, blev fraskilt ved skyldsetningsforretning av 13. mai, tgl. 10. august 1893, skyldsatt for 1 ort 16 sk. eller mk. 0,70 og av Ole Aksneshaugen solgt til Martin J. Gran. Aksnesætten. A. Guttorm Nilsen Kolstad (i 1665 26 år — visstnok feil). B 1. Nils Guttormsen (i 1665 sønn på Kolstad — da 22 år). B 2. Haldo Guttormsen Mælen (i 1666 sonn på Kolstad — da 12 år), + 1708, 57 år. B 3. Jorgen Guttormsen Skrove ovre, t P- Skrove 1705 (sonn på Kolstad — i 1666 8 år). * C 1. Magnhild Jorgensd. Skrove, f 1758, 55 år. Ingen barn. * 1726 Jens Pedersen Skrove vestre, enkemann. C 2. Jon Jorgensen Skrove (i 1758 husmann under Haug). * 1735 Karen Halvorsd. D 1. Lars Jonsen, f. p. Skrove 1738. C 3. Guttorm Jorgensen. * 1727 Ragnhild Olsd. Ros- voldmvren. D 1. Jorgen Guttormsen, f. 1729, tjente i 1758 p Skrove vestre. * 1775 Maren Barosd. Hallem. D 2. Marit Guttormsd., f. p. Skrove 1728, t 1728. D 3. Marit Guttormsd. D 4. Ragnhild Guttormsd., f. p. Reppe 1736. D 5. Ole Guttormsen, f. p. Reppe 1740. C 4. Marit Jørgensd. Skrove. **) Johan Olsen, f 1706, tjente p. Skrove ovre. * 2 ) 1707 Sigurd Olsen Skrove ovre, f. p. Oppem, f p. Skrove 1708, 34% år gl. - døde under et høilass. * 3 ) 1714 Ole Arntsen Skrove fra Skogn. B 4. Siri Guttormsd. *') 1709 Ole Jonsen Leirset. *-) 1733 Jon Danielsen Leirset. B 5. Baard Guttormsen Leirset (sønn på Kolstad — i 1666 5 år — var i 1729 kaveringsmann ved Jørgen Baardsen Markens ekteskap, så denne var formodentlig hans sønn). * 2 ) 1721 Marit Pedersd. Cl. Jorgen Baardsen Marken, f 1761, 73 år. * : ) 1729 Ingeborg Jakobsd. Marken, t 1753, 80 år, enke ef ter Esten Anderssen Marken. * L> ) 1754 Sølvi Olsd.,
---- 49 Bind IV ---- efter Peder Torrissen Skjorholmen, hun * ') 1762 Elias Jon- Bunes. D 1. Ingeborg Jørgensd., f. p. Marken 1755, var i 1801 som enke p. Halset. * 1777 Arnt Mortensen Lundskin, enke- mann. D 2 Elen Jørgensd., f. p. Marken 1757. D 3. Peder Jorgensen Tillervald, f. p. Marken 1700. * 17 ( )1 Guru Pedersd. Folio, f. p. Eklovald 1764. E I.°Jørgen Pedersen Nedre Hofstadvald, f. 1782, tjente i 1801 p. Sende nedre. (Moren het Elen Olsd.). 1810 Anne Kristine Pedersd., tjente p. Sende nedre, f. p. Øren 1782, dtr. av Peder Hanssen Øren. F 1. Eli Jorgensd., f. p. N. Hofstadvald 1812, bodde i 1875 p. Kongsveet. F 2. Peder Jørgensen Bunesmoen, f. p. Hofstadvald 1816. * 1842 Beret Johansd., f. 1814. Gl. Bernt Pedersen Aksnes nordre, f. 1845. Beret Marta Hansd., f. 1847. Hl. Grete Hansine Berntsd., f. 1860. *') Kristian Olaus Matisen, bakermester, f. i Stod 1819. * -') Tomsen, baker- mester. H 2. Anna Petrine Berntsd., f. 1874. H 3. Peder Berntsen Aksnes, f. 1870. * F 3. Peter Jørgensen Kongsveet, f. p. Hofstadvald 1821. * 1849 Ragnhild Johannesd., f. 1816 i Lom. Gl. Kristian Petersen, f. c. 1849. G 2. Jørgen Petersen, f. c. 1854. G 3. Anna Petersd., f. c. 1863. E 2. Sylvie Pedersd., f. p. Sende øvre 1792. E 3. Ingeborg Pedersd., f. p. Hofstadvald 1793. E 4. Kirsti Pedersd., f. p. Hofstadvald 1795, t 1835. * 1817 Peter Andreas Nilssen Hof stad, f. c. 1790. F l.Guru Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1820. * 1852. F 2. Nils Petersen, f. p. Bjørgvaldet 1823. F 3. Pauline Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1826, f 1861. * 1852. E 5. Guru Pedersd., f. p. Tillervald 1793, t 1815. E 6. Petronelle Petersd., f. p. Tillervald 1801. * 1826 Peder Arntsen Råen, f. c. 1797. F 1. Arnt Pedersen, f. p. Lyngåsvald 1827. F 2. Guruanna Pedersd., f. p. Follovald 1829.
---- 50 Bind IV ---- TJELDRUM. (TILLER). Gårdsnr. 66. Navnet: Uttales: Tjélråm (nominativform ikke hort). - pa Keldrom 1520. Tildre 1559. Tildre, Tyller 1590. Thildre 1610, 1626. Thilder 1664. Tilder 1723. Navnet inneholder visstnok et elvenavn, som ennu finnes beva r t i Tillra (tostavelses betoning) i Storen, og som synes å ligge til grunn for flere gårdsnavne: det forsvundne Tildrar i Storen, Tildran i Singsås, Tilder i Klæbu, Tildren i Åsen og vel også Tjeldrum i Verdal. Formen hos Aslak Bolt for Tildren i Skatval (af Tildene) er utvilsomt feilskreven; men den kan antyde, at vi her har en sam- mensetning av elvenavnet med vin, så at den rette form skulde ha vært af Tildrene. Med hensyn til den form, navnet har her, kan sammenlignes, at Tildren i Åsen hos Aslak Bolt skrives af Tildrom. Der er en bekk ved gården. (Rygh er angående denne gards navn dårlig underrette!; navnets nominativform uttales: Tjélran, dativ: -råm. Med hen- syn til navneforklaringen spiller vel dette neppe nogen rolle. I skrift og som familjenavn brukes visst omtrent utelukkende formen Tiller). Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 spand; men den har helt fra begynnelsen av 1600-årene vært delt i to, hver på VA spand. Fra 1836 var skylden 16 dal. 3 ort 14 sk.; den hadde da alt lenge vært delt i 6 parter, nemlig: Gammel skyld: Fra 1836: Tiller nordre 2 ore 6 mkl. 4 dal. ort sk. Tiller nordre 2 » 6 » 4 Tiller sondre 2 » 12 » 4 » 3 » 21 Dalamarken » 15 » 1 » 3 » 9 » Aspås nordre » 3 » » 1 » 18 » Aspås sondre 1 » 6 » 1 » 4 » 14 » » » 1 » 18 » Tilsammen 3 spand 16 dal. 3 ort 14 sk I l ( >07 var skylden 38,82 mk. fordelt på 16 bruk, hvorav Bruksnr. 1: Dalamarken mk 4,61 » 4: Aspåsen sondre » 4.22 » 8: Tjeldrum sondre » 10,37 Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhørt Holms kloster (klostret på Munkholmen), idet den i lensregnskapet av 1549 op
---- 51 Bind IV ---- føres med hele sin skyld, 3 sp., under Holms gods. Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kroneri. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Tiller solgt for 480 rdl. til apoteker Otto Sommer. Han fikk skjote 18. mars 1755. Ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, solgte han Tiller sam men med Hof stad til major (senere oberstloitn.) Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes. Efter dennes enke, Selle Marie Hagen, arvet sonnen, loitnam Broder Vilh. Kliiver, Leksdalsgodset, hvortil også hørte Tillet - gårdene. Han bodde på Bunes. Sondre Tiller solgte han i 1800 til Mikkel Toresen Hof stad efter først åha frasolgt parten Aspåsen i 17 ( )7 til Ole Johansen og par ten Dalamarken samme år til Tomas Olsen. Nordre Tiller solgte hans sonn, antikvaren Lorents Didrik Klii ver s enke i 1826 til Bård Anderssen. Siden har gårdene vært bru kernes eiendom. Brukere: Ifolge manntallet over tiendepenningskatten av 1520 har Pædher pa Keldrom betalt 2V-i lodd sølv og V 2 lodd sølv for jordegods. Han må altså ha eiet noe seiv i denne eller en annen gard. I 1549 har Tomys betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld for 3 spand i Kiiellern under Holms gods, og samme år står Tomis på Tiellerinn for 1 pd. 3 mk. smør og 4 pd. mel i leding. I skib skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Thamis paa Tildre. Det ser således ut til, at Tiller har vært én gard iallfall til over midten av 1500-årene. I begynnelsen av 1600-tallet har dog gården vært delt i to like store parter, hver på I V2 sp., og fra den tid av lar det sig gjøre 2 følge opsitterrekken på begge. Vi vil derfor fra denne tid betegne gårdene efter en senere tids bruk med navnene Nordre og Søndre Tiller, skjønt de vel i begynnelsen av 1600-årne neppe var helt utskiftet. SØNDRE TILLER Gårdsnr. 66, bruksnr. 8. Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het Per Olufsen; han var svensk. I Jåmtlands låns fornminnesforenings tidsskrift for 1017 s. 218 er offentliggjort et skjøte, datert Kungs gården den 18. mars 1607, hvori Per Olufsen i Tildren i Verdal og hans svogre, Oluf Olsen i Bleka i Lockne og Oluf Ersen i Ver dal samt hans svigerinne Barbra Olufsdatter, enke efter Jon Olsen i Verdal, skjøter sine arveparter i Vestergården Skuku i Berg til sitt søskenbarn Oluf Siurdsen.
---- 52 Bind IV ---- Per er for 1020 avlost av Tollef, som kun har vært på gården en kort tid. Opsitteren i 1624 het Laurits (eller Lars), og han va«: der til sin dod i 1640-årene. I 1040 har Jon Lauriissen Skrov? bygslet I 1- sp. i Tiller, «som Laurids fradode — tog enken tilegte • I bygsel betalte han 24 rdl. Jon er dod allerede for 1655; ti dette år har Ingebrigt Toresen Tiller søndre, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum. festet Tiller, «som enken Marit Hansdatter påbor, han skal egte>- Bygselsummen var nu 25 1 2 rdl. Om denne Marit er den samme, som var gift med Lars, er uvisst. Ingebrigt var dengang en ung mann, idet han i folketellingen av 1005 opgis å være 36 år. Gårdens besetning var i 1657 1 hest, <) naut, 1 bukk, 2 geiter, 5 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1660 opfores hele Tiller under et num mer, men med to opsittere. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 sp. 1 ore. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 -i rdl. 16 sk. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det. I 1677 har Morten Barosen bygslet gården, som det heter, at «Ingebrigt for har havt i brug og formedelst fattigdom skyld den kvitterede». Bygselsummen var nu bare 18 daler. I den folgende tid synes det bare å ha vært rent fattigslig på begge Tiller-gårdene; det har i lange tider ikke vært landskyld åfå av opsitterne; gårdene har vært brukt for en liten avgift. I 16Q4 het brukeren Kristen, og det oplyses det år ved tingsvidne, at han brukte gården for 4H rdl. avgift', hvorved avgikk 8 rdl. 3 ort 4 sk.
---- 53 Bind IV ---- av gårdens samlede skatter og rettigheter, hvilket altså vil si, at han hadde den for omtrent tredjeparten av, hvad der normalt skulde svares. Det begrunnes med, at gården «ligger tilfjelds og er frost undergiven». Og i 1697 heter det, at «hos denne fattige opsidder formedelst itzige slette tider og gårdens undergivne ringhed, som hannem armodelig har svækket, kan ei hoiere erholdes end Vk rdl. afgift», hvorved avkortedes 10 rdl. 3 ort 4 sk. Både Kristen og hans hustru dode i 1707, og nu har en Ole Jonsen brukt den noen år for avgift. 11711 betalte han leilendings skatt og leding, men ikke landskyld, hvorved avkortedes 6 rdl. 2 ort. Gården blev opbudt på tinget både i 1710 og 1712, uten at noen meldte sig til å betale mere. Omkring 1715 kom Ingebrigt Olsen Musum, som det år var blitt gift med Gjertrud Toresdatter Hofstad, til gården. Han var utkommandert som soldat og dode i Trondhjem krigsvinteren 1718 — 19. Samtidig blev gården utplyndret av svenskene, som det frem går av følgende opgave: Tilsammen 76 rdl. 72 sk. Enken, Gjertrud Toresdatter, blev i 1720 gift med fon Pedersen Tuset, som nu tok gården i bruk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens fornødenhet, seter % mil borte, slett utmark. Gården betegnes som «tungvunden og maadelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 34 sommerlass høi og 3 lass ekerhoi og beset ningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk. ost. Skylden blev ikke foreslått forandret, så gården må på denne tid ha vært betydelig bedre enn Nordre Tiller. Dog brukte Jon den en lang år rekke uten å ha bygslet den. Samtidig brukte han også Nordre Til ler for en liten avgift, så hele Tiller var samlet under ham. På tinget 8. september 1736 «opbødes kongens øde gods. Men på ingen af dem blev budt høiere end forleden år, undtagen Tiller søndre part, hvorpå Jon Tiller bod fulde skatter for sin livs tid mod bygselseddel uden bygsels udgivelse, og for Tillers øde part (d. v. s. 1
---- 54 Bind IV ---- Nordre Tiller) ligesom forrige, dog at den ham i 6 år måtte akkorderes y> lon fikk så bygselseddel på Tiller halve eller sondre part av fogden 29. desember 1736, tgl. 1. januar 1737. Samtidig fikk han bevillingsseddel på Tiller nordre part «i 6 år at bruge». Da denne tid va/ utløpet, blev den nordre gard pany (7. september 1742 opbudt på tinget. Det oplyses da, at Jon hadde brukt den «mod landskylds og ledings befrielse» til dette års utgang. Han bod det samme som for, og det for livstid, i den stand den nu var uten hus. lnS På september 1743 bod Jon 6 rdl. for Nordre Tiller. 1 1744 blev den atter opbudt, men ingen bod mere; den blev brukt også dette år for denne avgift, og heller ikke i 1745 kom noe over -1 I 1746 var der intet bud på Nordre Tiller; men i 1747 bød Jon 6 rdl foruten småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev for livstid, men uten forpliktelse til å bygge hus, da der var hus nok på Sondre Tiller. Han fikk da bygselbrev 27. september 1747, tgl. ' Tiller, som således i en lang årrekke vedblev å være un derbruk, blev på denne måte meget forringet i forhold til den annen gard Dette fremgår tydelig av en redegjørelse i anledmng; av lårdens salg til apoteker Sommer, hvorved prisen på Søndre Tiller var sått til 390 rdl., på Nordre Tiller 81 rdl. eller 27 rdl. under landtaksten, hvilket begrunnes med at den første stedse hai- vært bebodd, mens den annen ligger ode og uten h . us .som underbruk av den første. «Men som disse garde ikke kan besta den ene uden den anden, formoder vi at få approbation på salget under et skjøde til høistbvdende, tilmed han på auktionsstedet har forphgtet sig, at opsidderen ikke skal blive forstodt, og hvis ikke det første skulde ske, blev deklareret, at kjøbet rent måtte ophæves for begge gardene», ' Da lon Tiller var død i 1760, forsokte sønnnen, korporal Elias Jonsen Bunes, at komme i besiddclse gården og hadde endog tilsådd den Men så døde han, og enken blev ifl foilik med Kluvei nødt til å fraflytte mot å få erstatning for utseden og det arbeide. kbruar, tgl. 20. februar-1762, bygslet nu Kliiver Tiller til Peder Arntsen Musum. Peder døde allerede i 1764, og nu skilte Kliiver gårdene fra hinannen. ■ g Sondre Tiller bygslet han under 28. mai tgl 15. ?»&*™i> til Anders Bårdsen Landfald, som hadde den til i 1800 Broder Vilh. Kliiver hadde imidlertid delt gården i 3 deler, som blev sær skilt skyldsatt ved en forretning av 12. juli 1797. De 3 deler var.
---- 55 Bind IV ---- Tiller sondre 2 ore 12 mkl. Aspåsen 1 » 6 Dalamarken » 18 Tiller sondre solgte han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. febr. 1800, til Mikkel Toresen Hof stad, som var gift med Beret, datter av den forrige opsitter Anders Bårdsen. Mikkel gav 1100 rdl. for den samt kår til svigerforeldrene. I november 1800 brente begge Tiller-gårdene samtidig — for modentlig lå husene tett ved hinannen. Næsten alle bygninger samt hele kornavlingen og innboet brente; der blev kun en liten stue og et torkehus tilbake. Året efter har Mikkel Toresen og karmannen Anders Bårdsen på Sondre Tiller, samt Anders Olsen på Nordre Tiller på ansokning fått stiftamtmannens tillatelse til å -omgå i Stjor- og Værdalens, Inderoens og Namdalens fogderier i 3 måne der for at soge goddædige menneskers hjælp og håndsrækning til nogen opretning for den dem overgangne skade». Dette var assu ransen ennu dengang Da faren, Tore Hofstad, var dod bygslet Mikkel Tiller denne gard og solgte Tiller sondre ved skjote av 18. juni, tgl. 4. juli 1800, til kadett Lorents Didrik Kliiver (antikvaren) for det samme som han seiv hadde gitt for den, 1100 rdl. Efter dette salg lå Tiller sondre som underbruk til Bunes i 11 år. Da kom Anders Anderssen Lund, sonn av Anders Jonsen Østre Lund, dit. Forst drev han et jordstykke for en kårkone på plassen Kroken, siden forpaktet han Tiller. Da enken efter L. D. Kliiver i 1832 solgte gården ved auksjon, kjopte Anders den for 851 spdl. og fikk skjote 26. juni, tgl. 16. august 1834. I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Anders Anderssen dode som kårmann på Tiller i 1854. Sonnen, Ellev Anderssen, som var eneste barn, hadde da overtatt gården, uten at der var avsluttet noen egentlig handel eller utstedt noe skjote. Anders Anderssens kone var fra Halset og het Gjertrud Ellevsdatter; hun dode i 1853. Ellevs forste hustru het Beret Marta Faren og var halvsoster av Johannes Fikse; hans annen hustru var Fransvis, enke efter Jon Hofstad. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 11 storfe, 18 sauer og 1 svin og utseden 11-I 1 -- tdr. bygg, 7% tdr. havre og 6 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, i kyr, 4 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og s /m mål bruktes til andre rotfrukter. Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1877, overdrog Ellev Anderssen gården til sonnen, Anders Ellevsen, for 4000 kr. og kår.
---- 56 Bind IV ---- DALAMARKEN Gårdsnr. 66, bruksnr. 1. Gården nevnes første gang 13. august 1786, da Broder VUh. Kliiver på Bunes bygslet til ungkar Tomas Olsen Tiller «en nyop ryddet husmandsplads, Dahlemarken, tilligemed en indhegning at den gamle husmandsplads under Nord Tiller». Bygselbrevet er tgl. 15. august s. å. Den blev — som ovenfor nevnt — skilt fra Sondre Tiller og ved skyldsetningsforretning av 12. juli 17Q7 skyld satt for 18 mkl. Samme år solgte Kliiver den til opsitteren Tomas Olsen for 450 rdl. ved skjote av 16. august, tgl. s. d. Kjøpereu utredet 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10 rdl. og utstedte panteobligasjon mot Iste prioritet i gården for 400 rdl. n Tomas skilte fra en del av Dalamarken, som blev skyldsatt 9 iuni 1801 for 3 mkl. under navn av Aspås nordre. Dette skjøtet han under 6. februar, tgl. 7. februar 1811, til Svend Anderssen Vester Ekle-valdet for 414 rdl., og Dalamarken opføres herefter alltid med en skyld av 15 mkl. Ved en takst, Tomas i 1810 lot opta over gården, oplyses at den kunde fø 1, «næsten» 2 heste, 5 voksne kreaturer og 20 småfe .amt at der kunde såes 8 tdr. korn. Høiavlingen var 50 lass. Godt kvernsted eller vannfall tett ved gården, hvor Tomas aktet a bygge ny kvern istedenfor den gamle. God anledning til fiskeri i Leks dalsvannet. Jordvei og skog verdsattes til 1000 rdl, husene til 200, tilsammen 1200 rdl. Ved skjøte av 31. oktober 1820 overdrog Tomas garden for 300 spdl til sønnen, Ole Tomessen, og tok kår, bestående av et jord stykke på 7—B mål, kallet Karlssvedjan, og et tilliggende skog stykke Karlsmyren, samt V 2 mål potetjord, hus og brenne. Ole Tomassen solgte gården igjen ved skjøte av 18. juni tgl. 16 august 1826, for 500 spdl. til løitnant Peter Hartvig Lund, som året efter overdrog den til Johannes Sivertsen Valstad av Sparbu for 400 spdl. (Skjøte 8. januar, tgl. 7. februar Lund hadde imidlertid undtatt fra salget det under gården liggende sag bruk som han i 1830 solgte til eieren av Aspåsen. Dessuten hadde han til Sevald Tomassen Tuset bygslet et under gården liggende uopryddet jordstykke, kallet Edellund (formodenthg efter fru hdele Lund, f. Kliiver) mot en årlig avgift av 2 spdl. og arbeide efter tilsigelse for vanlige dagpenger. Johannes Sivertsen solgte allerede ved skjote av 7. februar, tgl. 8 februar 1832, Dalamarken til Ole Jakobsen Skur set av Sparbu for 300 spdl. Ole beholdt den ikke lenge: Den 1. oktober 183; blev den efter rekvisisjon av proprietær Jelstrup solgt ved auksjon
---- 57 Bind IV ---- sammen med Rosenget, som Johannes Sivertsen også hadde eiet, for 600 spdl. fe/strup fikk tilslaget. (Se Rosenget). I 1835 betegnes gården som underbruk med en besetning pa 1 storfe, 7 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, VA tdr. havre og 4% tdr. poteter. Ved skjote av 3. februar, tgl. 7. februar 1838, solgte Jelstrup Dalamarken, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum. gården til Ole Tomassen og Erik Jonsen; men disse har vel heller ikke kunnet klare forpliktelsene; ti Ole Bård sen Tiller har fått auksjonsskjote på Dalamarken 26. mars, tgl. 23. april 1841. Anders Olsen Solberg kom til Dalamarken i 1841 og hadde gården uten tinglest hjemmel noen år, til han i 1847 flyttet til Musum ostre. Skolelærer Erik Nilssen Trygstad fikk skjote på gården av Ole Bårdsen 17. april 1850, tgl. 19. april s. å., og hadde den til sin dod i 1875. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 3 geiter og en utsed av M td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 5 husmannsplasse, nemlig: 1: Edellund, 2: Dalamarkkåret, 3: Moen, 4: Sveet, 5: Berget. På disse føddes 3 kyr, 17 sauer og 9 geiter og såddes IV4 td bygg, 5 tdr. havre og 12% tdr. poteter. I 1875 var besetningen på Dalamarken 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, o tdr. havre, 6 tdr. poteter, dessuten anvendtes ] « mål til andre rotfrukter. Der var nu bare 3 husmannsplasse med et samlet
---- 58 Bind IV ---- kreaturhold på 3 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og" en utsed av 19 /«. td. bygg, 2% tdr. havre og 10 tdr. poteter. Erik Trygstads enke, Sirianna Larsdatter, skjotet under 10. august 1875, tgl. 2. mai 1876, gården til Anders Anderssen Kjesbu for 850 spdl. Efter Anders' dod drev sonnen Halvor den sammen med moren. I 1802 kjøpte Morten Miiller fra Hof stad Dalamarken for kr. 3750 og kår til Beret Olsdatter, enken efter Anders. Fraskilte par ter: Kleven gårdsnr 66, bruksnr. 2, blev skilt fra Dalamarken ved skyldsetningsforretning av 10. august, tgl. 17. august 1886 sky d satt for mk 0 77 og av Beret Olsdatter Dalamarken solgt til E Hev Anderssen for kr. 800 ved skjote av 17. august, tgl. 18. august 1886 ASPÅS SØNDRE Gårdsnr. 66, bruksnr. 4. Denne gard, som i 1797 er utskilt av Sondre Tiller og skyldsatt for 1 øre 6 mkl. blev ved skjøte, utstedt av Broder Vilh. Kluver 16 august 1797, tgl. s. d., solgt til Ole Johansen for 550 rdl. med det servitut at demningen for Dalamarkens kvernsted, som stod på Aspåsens grunn, skulde få stå uten avgift. Av kjøpesummen utredet Ole 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10 rdl og utstedte panteobligasjon for de resterende 500. Enken efter Ole, Mali Pedersdatter, solgte ved skjøte av 0. februar tgl 8. februar 1819, gården til Johannes Rolf sen Aspaas nordre for 300 spdl. og et kår på % td. bygg, 2% tdr. havre og for til 1 ku og 4 småfe samt jord til V 6 td. poteter og 8 mk linfrø. Johannes skilte sig samtidig ved Aspås nordre, som han solgte V. Jon Olsen. lil. skjøte av 12. april 1830 kjøpte han av løitn Peter Hartvig Lund det under Dalamarken liggende kvernbruk tor 20 spdl. . _ ... I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storte, 8 sauer, 6 geitei og 2 svin og utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter ' Johannes Rolfsen overdrog ved skjøte av 4. februar, tgl. 5. februar 1859, gården ti/ Sefanias Arntsen fra Breiguttu i Sjøbyg den Hans hustru, Karolina Jonsdatter, var brordatter av Johannes Rolfsen og fosterdatter på gården. Johannes og hustru fikk nu kar. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr P ot f er n I 1875 var besetningen 2 hester over 3 ar, 3 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 1 svin, og utseden 1 td bygg, 6 tdr. havre, Ys td. erter, 6 tdr. poteter og % mal til andre rot frukter.
---- 59 Bind IV ---- Sefanias Aspaas døde i 1881, og enken, Karoline Jonsdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1889 overtok son nen Anton Sefaniassen, gården. Hans hustru er Konstance Muller fra Nedre Hofstad. (Se Bredingsætten). ASPÅS NORDRE Gårdsnr. 66, bruksnr. 3. Som nevnt under Dalamarken ,er Aspås nordre utskilt av denne gard og i 1811 solgt til Svend Anderssen Eklevaldet. Ved skjøte av 1. april 1815 solgte Svend den for 500 riksbankdaler navneverdi til Johannes Rolfsen fra Sparbu. Da Johannes senere kjøpte Aspås søndre, solgte han Aspås nordre ved skjøte av 6. februar, tgl. 8. februar 1819, til Jon Olsen for 100 spdl. Ved en takst, Jon lot avholde i 1829, blev gården verdsatt til 80 spdl. I 1835 var besetningen 5 sauer og 2 geiter og utseden 1 td. havre og I I A tdr. poteter. Jon har ikke hatt lett for å klare sig; han sees ofte å ha vært i pengevanskeligheter. Ved skjøte av 7. februar 1838, tgl. s. d., solgte han eiendommen for 100 spdl. til Lars Johannessen Fossum og tok kår. Lars skjøtet den under 5. august, tgl. 6. august 1845 til Andreas Jakobsen Ostad for samme pris. Andreas var fra Hen ning sogn og gift med Jørgine Henning. Deres sønn, Martinus Andreassen, kom til Sørhaug. Opsitter i 1865 var Ole Sevaldsen Vestre Næs, som har eiet gården uten å ha fått noe tinglest skjøte på den. Besetningen var dengang 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 1 svin og utseden V-i td. havre og V 2 td. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden hi td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ved skjøte av 8. april, tgl. 28. april 1891, blev gården solgt til Ole Peter sen Hesgreien for kr. 1300. Da Ole Sevaldsen ikke hadde tinglest hjemel på den, blev skjøtet utstedt av Andreas Jakobsen. NORDRE TILLER (Tiller nedre) Gårdsnr. 66, bruksnr. 5. Opsitter på denne gard var i begynnelsen av 1600-årene Jon, muligens bror av Per Olufsen på Søndre Tiller. I 1615 het opsitteren Bård. Han hadde gården til en meget høi alder, idet han anføres som bruker ennu i 1665, og da var han 80 år gl. Gårdens besetnnig var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 3 geiter, 9 sauer og 1 svin.
---- 60 Bind IV ---- I 1666 er Bård avløst av Oluf Bårdsen, utvilsomt sønnen; han var dengang 40 år. Han har samme år fått en bot på 1% rdl. for en kvern, han hadde solgt Ingebrigt Tiller og siden tatt igjen. Oluf Bårdsen er dod før 1675; ti dette år har «Oluf Mortensen sted og fest \ x h sp. udi Tilder, som Ole Baardsen fradøde, og enken for armods skyld måtte kvittere». Bygselsummen var 18 rdl. Landskyld har han vel ikke betalt synderlig av. I 16Q4 oplyses ved tingsvidne om gården, at den «er en hel ringe jord, som ligger til fjelds og er frost undergiven», og «formedelst dessen slette tilstand samt opsidderens fattigdom brugt dette år for kiolpenger og kneg tehold». I de samlede skatter og avgifter avgikk således som uer holdelig 12 rdl. 2 ort 12 sk. I 1607 betalte opsitteren 4% rdl, «som bonden udi megen slet tilstand er geråden», og der avkortedes S rdl. 3 ort 4 sk. Ole Mortensen må ha opgitt gården i begynnelsen av 1700- årene; ti under 17. januar, tgl. 13. juni 1705, har soldat Johan Taraldsen av oberstloitnant Lemforts kompani fått bygselbrev av fogden <uden boxel til Hans Majestet at betale formedelst megen ringheds skyld og i mange år ligget übrugelig». Ole Mor tensen dode i 1706. (Se Solbergætten). Gården blev opbudt både i 1710 og 1712, om noen vilde bygsle den eller svare hoiere avgift; men ingen meldte sig. I 1711 heter det om opsitteren: «Er fast husarm, dog tilsagt leilændingsskatten og leding, om bekomis». Der avkortedes 6 rdl. 2 ort i de fulle vdelser. Under svenskenes infall i 1718 mistet nok Johan det meste av den smule, han eiet, idet tapet opgis å være: Tilsammen 59 rdl Johan Taraldsen døde i 1710, hvorefter enken, Maren Olsdatter, brukte gården til sin død i 1722. Ved matrikuleringen i 1723 be tegnes den som «ode». Forøvrig opgis den å ha 1 husmann (pa Aspåsen nordre), som sår 1 pund, skog til husfornødenhet, seter x h mil borte, slett utmark. Den betegnes som «tungvunden og maa delig kornvis». Utseden var 5 skjepper bygg og 3X> tdr. havre, avlingen 16 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 1% hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til
---- 61 Bind IV ---- 3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt med 1 ore 12 mkl., efterpå rettet til 1 ore 4 mkl., altså med næsten tredjeparten, så gården kan ikke ha vært i rar stand dengang. Rimeligvis har Jon Sondre Tiller hatt den i bruk ved denne tid for en liten avgift. Det vet vi sikkert, at han har i 1730-årene og helt til sin dod i 1760. (Se herom under Sondre Tiller). Tiller nedre, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum. Som nevnt under Sondre Tiller, skilte major (senere oberstloit nant) Kliiver gårdene fra hinannen. Nordre Tiller bygslet han ved bygselbrev av 16. juli, tgl. 15. august 1764, til Ole tomassen Hol stad fra Skrove ovre, som hadde gården til sin dod i 1786. Derefter blev den under 13. august, tgl. 15. august 1786. bygslet til Anders Olsen Tiller, visstnok foregåendes sonn. Tornar Olsen, en annen sonn, fikk samtidig bygselseddel på Dalamarken Ved delingen av Leksdalsgodset i 1824 tilfalt Nordre Tiller med Nedre Hof stad major Lorents Didrik Kliiver (se Bunes), og den nes enke Birgitte solgte gården ved skjote av 14. april 1826 til Bård Anderssen, eldste sonn av Anders Olsen. Kjopesummen var 072 spdl., dessuten skulde der svares kår til enkefru Sofie Hersleb Kliiver på Bunes ifl. kontrakt av 28. oktober 1823. Ende lig skulde opsitteren på plassen Anesveet, Peder Karlsen og hustru Gisken, få bli sittende for en årlig avgift av 2 spdl. Bård Anderssen dede allerede i 1829. På skiftet efter ham registrertes 3 hester, 3 kyr, 7 ungnaut, 11 geiter og 2 svin. Beset ning og losore blev ved auksjon utbragt til 347 spdl. 72 sk., gården
---- 62 Bind IV ---- blev taksert for 800 spdl.; men Norges Bank hadde panteobligasjon i den for 525 rdl., og der var også adskillig annen gjeld, så boets beholdning blev ikke mere enn 89 spdl. 77 sk. Den eldste sønn, Anders Bårdsen, overdrog ved skjote av 8. februar 1831, tgl. s. d., halvparten av gården til moren, Ber et fonsdatter, den annen halvpart til Iver Olsen Musum for hen holdsvis 400 og 450 spdl. Anders fikk av moren ved kontrakt av 8. februar, tgl. 9. februar 1833, et engstykke, kallet Norderenget (Tillerenget) for 30 spdl. og en årlig avgift av 5 spdl. Der med fulgte en skogstrekning, Sæterdalen. Besetningen på hele Nordre Tiller var i 1835 3 hester, 11 storfe, 24 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 11 X tdr. havre og IIV 2 tdr. poteter. Da Beret overtok gården, tenkte hun nok å gifte sig op igjen, nemlig med Johannes Olsen Marken, som også opholdt sig på gården hos henne en tid lang. Imidlertid er de nok ikke kommet til full enighet; Johannes reiste iallfall sin vei, hvorefter Beret stevnet ham for endel korn, han hadde fått, mens han på sin side forlangte betaling for det arbeide, han hadde utført. Retten fant ikke det om kornet bevist, og angående Johannes' krav bemerkes, at «når man ser hen til grunden, hvorfor han opholdt sig der, kan ikke derav utledes nogen forpligtelse til at betale ham dagpenge». De blev derfor ved dom av 26. september 1832 frikjent for hin annens tiltale. Efter dette skilte Beret sig ved gården, som hun solgte ved skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1834, til Lars Anderssen Petersborg for 600 spdl. Dennes annen hustru var Marta Kristiansdatter Kroken. Lars døde i 1856, hvorefter Marta blev gift med Andreas Olsen Hof stad, som nu overtok gården. På skif tet efter Lars var den sått i en verdi av 1400 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasse: 1. Tillerenget, 2. Kroken, med en besetning på tilsammen 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svinn og griser og utseden 1 td bygff 6 tdr havre, 8 tdr. poteter og Vs mål bruktes til andre På plassen Tillerenget føddes 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter og såddes % td. rug, tø td. bygg, 2 tdr. havre, 2 tdr. poteter og bruktes 9 /i»« mål til andre rotfrukter. Lars Anderssens sønn, Lorents Larsen, var gift med Ingeborg Anna Ågesdatter Hallem søndre og hadde denne gard en tid,
---- 63 Bind IV ---- hvorefter han losjerte på Hofstad, var senere på Hellan, Steine og Kålen og overtok så Tiller for 3200 kr. og kår ifl. skjote av 12. august, tgl. 13. august 1878, utstedt av Marta Kristensdutter, som imfdlertid var blitt enke for annen gang. Han hadde gården til i IQO7, da sonnen, Marius Lorentsen, overtok den. Han hadde vært i Amerika fra 1886 til 1903. Gården kalles i folketellingen Tiller nedre, men i matrikulen Tjeldrum nordre, gårdsnr. 66, bruksnr. 5. TILLER NORDRE Gårdsnr. 66, bruksnr. 6. Den halvpart av Nordre Tiller, som Anders Bardsen i 1831 solgte til Iver Olsen Musum, hadde i 1865 en besetning på 1 hest. 8 storfe, 11 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden var Va td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 1 husmanns plass, f illerenget, med et husdyrhold på 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter og en utsed av x k td. bygg, IK> tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1878, overdrog Iver Olsen gården til sonnen, Ole Iversen, for 550 spdl. og kår. Ole hadde dog overtatt den tidligere, idet han opfores som eier i 1875. Besetningen var da 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og % mål anvendtes til andre rotfrukter. På plassene Tillerenget og Kroken foddes tilsammen 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes 3 4 td. bygg, 2 % tdr. havre og 7 tdr. poteter samt bruktes '/m mål til andre rotfrukter. Ved kjopekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte Ole Iversen endel av gårdens skog til uthugst i 15 år til A. C Aagaard og loitnant P. F. Holst, og ved skjote av 21. mars, tgl 2. april 1889, solgte han gården til lærer O. S. Haugdahl for 2000 kr. og et kår av årlig verdi 160 kr. Den var da ved frasalg av flere parter redusert til en skyld av 5,04 mk. Fraskilte parter: Fra den samlede gard Tiller nordre er det utskilt folgende parter: Vandvik, gårdsnr. 66, bruksnr. 10, ved skyldsetningsforretning av 29. august, tgl. 24. oktober 1892. Den blev skyldsatt for 2 ort 6 sk., rev. 0,98 mk., hvorav 0,48 mk. av Tiller nedre og 0,50 mk. av Tiller nordre. Lorents Tiller og O. S. Haugdahl solgte eien dommen ved skjote av 6. februar, tgl. 2. mars 1894, til Magnhil'* Olsdatter Tillerenget for 800 kr.
---- 64 Bind IV ---- Tillervold, gårdsnr. 66, bruksnr. 11, er fraskilt ved skyldset ningsforretning av 3. november, tgl. 13. desember 18Q2, og skyld satt for 0,58 mk., hvorav 0,28 mk. fra Tiller nedre og 0,30 mk. fra Tiller nordre. Fra Tiller nordre er videre utskilt: Tillereng, gårdsnr. 66, bruksnr. 9, ved skyldsetningsforretning av 1. mai, tgl. 12. august 1884. Den blev skyldsatt for 3 ort 10 sk (1,43 mk.) og solgt til Olaus Anderssen. Nordset, gårdsnr. 66, bruksnr. 7, er skyldsatt samtidig med foregående for 4 ort 14 sk. (1,92 mk.) og av Ole Iversen Tiller solgt til Tore Jakobsen Aksnes for 1200 kr. ifl. skjote av 29. mai, tgl. 2. juni 1886. HOFSTAD Gårdsnr. 67. Navnet: Hopestad 1520. Hoffsta 1559. Hoffstedt, Hopstadt 1590. Hoffstad 1610. Hoffsta 1626. Hof stad 1664, 1723. Dette navn har visst ikke alltid samme oprindelse, og iallfail ofte kommer det sikkert ikke av hof. Her er det sannsynlig, at navnet intet har med hof å gjore. Forste led turde snarest være et elvenavn, måskje oldnorsk Hopa, en sideform til Opa, der finnes på et par steder, likesom verbet hopa har sideformer uten //. Skylden: Skylden var i 1650 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 sk. Den var da delt i 3 parter: Gammel skyld: Fra 1836: Hofstad nedre 1 sp. 1 ore 12 mkl. 12 dal. 3 ort ( > sk. Hofstad ovre 2 » 6 » 1 , n , , 7 tt r , i o ,- r 1U » 1 » 1/ » Hofstad ovre 2 » 6 » J I 1907 var den samlede skyld mk. 42,35, fordelt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Hofstad nedre mk. 19,02 » 3: Hofstad ovre » 14,61 » 7: Elverhoi » 2,19 » 8: Buhaug » 1,97 Eiere: Hofstad tilhorte i middelalderen Molms kloster (klostret på Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen. Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for 562 rdl. kurant til apoteker Otto Sommer, som fikk skjote 18. mars 1755. Denne overdrog ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1753, Hofstad sammen med Tiller til major (senere oberstloitnanti
---- 65 Bind IV ---- Lorents Didrik Kluver for 1375 rdl. Således kom gården inn Leksdalsgodset. Ved deling av dette gods i 1824 mellem enkefru Sofie Hersleb Kliivers arvinger (se Bunes) tilfalt Øvre Hofstad jomfru Edele Katrine KMver, som siden blev gift med loitnant Peter Hartvig Lund. Denne solgte i 1 829 gården til Iver Einar sen av Sparbu, og siden har den vært brukernes eiendom. Ved samme deling tilfalt Nedre Hofstad major Lorents Didrik Kliiver (antikvaren). Dennes enke, Birgitte, blev gift med kaptein Jens Schive Lund, som solgte gården til major og ridder av sverd ordenen, Abraham Schelderup Schultz, ved skjote av 15. april, tgl. 6. juni 1839, for 950 spdl. I salget medfulgte -h i Leksdalens eller Lunds sagbruk. Siden har også denne gard vært brukernes eiendom. Brukere: I 1520 har Astrid på Hopestad betalt 7 lodd sølv i tiendepenningskatt og 5 skilling for jordegods. Hun er den forste opsitter, hvis navn er kjent. Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Otuff betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld for 3 spand i Hobestann. opfort under Holms gods. Og i samme regnskap står Oluff på Hobstaenn for 1 pd. 3 mk. smor og 4 pd. mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Oluff pa ti of f sta. I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Hofstad Eluff (Ellev). • Anders (Ellingsen) bygslet gården i 1622 og betalte i bygsel 12 rdl. spandet eller ialt 36 rdl. Det er sikkert samme mann, som nu i en lang årrekke opføres som skattebonde på Hofstad, av vekslende under navnene Anders og Ando. I folketellingen av 1665 kalles han Andor og var da 74 år; i 1669 kalles han Andor Ellingsen. Gården hadde i 1657 en besetning på 3 hester, 20 naut, 6 geiter, 14 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt 1 ore. Tienden sattes til 2Va tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til Vi rdl. 16 sk. Der var humlehave; men skog er ikke nevnt. Andor hadde en sønn Elling, som i 1665 var 18 år. Det er utvilsomt denne Elling, som har efterfulgt Ando som leilending på gården. Han nevnes i tiendemanntallene i 1680-årene. Efter ham har så Lars Baardsen hatt den, fra hvilken tid er übekjent. Han var i 1706 76 år gammel. I 1705 hadde der vært sådan misvekst, at der ikke avledes frøkorn på gården. Da så Lars tillike i 1706 mistet den sonn, som skulde vært ham til hjelp.
---- 66 Bind IV ---- opgav han sin bygsel til fordel for Tore Toresen (muligens fra Øgstad), som fikk gården for halv bygsel og med forpliktelse til å yde Lars noe til livsophold. Gården blev bevilget Tore 22. januar 1706. (Den Laurits Hofstad, som i 1707 bygslet Volden, tør ha vært en sonn av Lars Baardsen). Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, som det fremgår av følgende opgavee: Skade pa skigarden og kornstaur opbrent 4 rdl. —sk Tilsammen 144 rdl. 24 sk Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, som sådde 1 vog, skog til fornodenhet og litt til sagtømmer, seter straks ved gården, middelmådig bumark; et kvernsted, hvorpå maltes til husfornødenhet sattes i 6 sk. årlig skatt. Gården betegnes som «meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 2 pd. grå erter, avlingen 70 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden. I Tores tid bodde vaktmester Adrian Ramshart på Hofstad. Han var født i Kjøbenhavn omkring 1694, tjente i Danmark som rytterkorporal og kvartermester 9 år, ved livgarden tilhest i 3 år og blev så forflyttet til Verdalske livkompani av Nordenfjeldske dragonregiment som vaktmester Tørris Mortensen Vangs efter følger i mai 1727. Tore Tørrisen døde i 1731. Den registrerte besetning var da 4 hester, 1 føl, 12 kyr, 7 ungnaut, 21 sauer, 11 geiter og 4 svin. Hestenes verdi var 3—5 rdl., kyrenes 2Va— 3 rdl. Som en sjel denhet på den tid kan nevnes 2 brune trestoler å 16 sk. Utseden var dette år 4 tdr. bygg å 1 rdl. 3 ort og 16 tdr. havre å 1 rdl. Gårdens kvern blev verdsatt til 5 rdl. Det synes i det hele å ha vært et mere velforsynt bo enn almindelig på den tid. Begravelsesomkostningene blev sått til 12
---- 67 Bind IV ---- rdl., mens det vanlige sjelden var over 10 rdl. De samlede aktiva var 144 rdl. 14 sk. og beholdningen, efter at gjeld og skifteom kostninger var fratrukket, 110 rdl. 3 ort 22 sk. Tore hadde ingen sønn, men 3 dotre. Den ene av disse, Marit, var først gift med Ole Ellingsen Bunes, som dode på Folioen i 1732, derefter med Baard Pedersen Moen, som var på Hof stad til sin død i 1756. Han har utvilsomt vært en velstandsmann efter den tids forhold. Der registrerrtes sølvtoi efter ham til en verdi av 4% rdl., derav var tydeligvis noe gammelt arvesølv, idel der bl. a. er opfort en sølvskje med bokstavene T. T. og årstallet 1661, formodentlig en brudegåve til Marits besteforeldre. Dess uten var der tinnfate og tallerkener, skjorter og strømper; det siste er ikke almindeilg ved skiftene på denne tid. Gårdens kvern verdsattes til 12 rdl. Besetningen var 3 hester og 1 føl, 14 kyr, 7 ungnaut, 23 sauer, 9 geiter og 4 svin. Boets aktiva var 211 rdl. 10 sk., og gjelden übetydelig; med skifteomkostningene belop passiva sig til 39 rdl. 1 ort 5 sk. Husene var holdt i noenlunde god stand. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 bemerkes dog, at der trenges ny daglig stue og bordklædning på fjøset samt nye syller under kjellerstuen Det øvrige var i «temmelig» stand. Skogen var god. ØVRE HOFSTAD Gårdsnr. 67, bruksnr. 3. Major Kliiver delte Hofstad i to. Før Baard Pedersens enke. Marit Tørrisdatter, døde i 1760, fikk hennes sønn av første ekte skap, Tore Olsen, bygselbrev på halvparten av gården — det nu værende Øvre Hofstad —, Bygselkontrakten er utstedt 26. oktober 1757, tgl. 20. februar 1760. Han sått nu som leilending på gården til sin død i 1803. Tore var en velstandsmann. På skiftet efter hans første hustru, Elisabet Olsdatter, i 1786 registrertes foruten litt sølvtøi en besetning på 5 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 32 sauer, 16 geiter og 1 svin, så det er tydelig, at han.har forbedret gården betydelig. Boets aktiva var 180 rdl. 3 ort og beholdningen 151 rdl. 2 ort 1 sk. Ved sitt annet ekteskap med Anne Olsd. Lennes har han muligens ytterligere forbedret sine økonomiske vilkår; ti ved skiftet efter ham seiv i 1803 opføres aktiva med 461 rdl. 2 ort 10 sk., hvorav i utestående fordringer 61 rdl. og beholdningen med 365 rdl. 2 ort 22 sk. At han har vært en meget velholden mann, kan bl. a. sees av, at begravelsesomkostningene opføres med hele 50 rdl. Han eiet husmannshusene på Buhaugplassen, de blev verdsatt til 8 rdl. 1 1801 var der 3 husmenn på gården.
---- 68 Bind IV ---- Efter Tore Olsens dod bygslet Broder Vilh. Kliiver på Bune.> Øvre Hofstad til hans sønn, Mikkel Toresen, til hvem han tidli gere hadde solgt Sondre Tiller. Bygselbrevet er datert 18. juni 1806. Mikkel solgte samtidig Sondre Tiller til kadett Lorents Didrik Klii ver (antikvaren — se Bunes), og blev sittende som leilending på Hofstad til i 1828. Fra bygselen var undtatt sagmesterplassen Bu- Hofstad øvre, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum. haugen, for hvilken Mikkel blev godtgjort 2 1 -* rdl. i gårdens land skyld. Han hadde forpliktelse til å fremfore sagtommer og for rette arbeide på sågen for den hittil vedtatte pris. Peter Hartvig Lund solgte ved skjote av 27. juni, tgl. 14. august 1829, gården til ungkar Iver Einar sen av Sparbu for 1200 spdl., og Mikkel Toresen og hustru hadde han ved kontrakt av 4. november 1828, tgl. 5. desember s. å., sikret et kår på 3 tdr. bygg, c > tdr. havre, 8 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe, verdien anslått til 20. spdl. Iver Einarsen hadde ikke gården mere enn et par år. Da solgte han ved skjote av 10. august 1831 den ene halvpart til Erik Inge brigtsen Vold av Rennebu, (bror av Anders Ingebrigtsen, som i 1837 kjopte Østre Lund), og den annen halvpart til Jon Anderssen Rise, også fra Rennebu. For hver av partene fikk han 600 spdl. Begge skjoter er tgl. 17. august 1831. Hele Øvre Hofstad hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 20 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 11 tdr. havre og 5'A tdr. poteter. Jon Anderssen dode i 1847, 45 år gammel, og enken Fransvis
---- 69 Bind IV ---- hadde derefter gården i 7 år, blev så gift med Ellev Anderssen Tiller søndre og hadde den ennu et års tid, hvorpå hun overdrog den til sønnen, Torger Jonsen, som var gift med Marit Svends datter, søsterdatter av Erik Ingebrigtsen Hofstads kone. Torger fikk skjøte på denne halvpart av Øvre Hofstad av Ellev Anderssen 20. august, tgl. 21. august 1862, for 200 spdl. Hl. skjøte av 23. juni, tgl. 21. august s. å., kjøpte Torger også den annen halvpart av Erik Ingebrigtsen for 600 spdl., hvorved gården atter blev samlet. Erik døde barnlos i 1873. Han og hustruen, Riborg Jonsdatter hadde da hatt kår, siden Torger Jonsen kjøpte gården. Sin formue hadde de disponert ved gjensidig testamente av 7. februar 1873, tgl. 3. mai 1875. Øvre Hofstad hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 20 storfe, 30 sauer og 12 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 9 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse, Buhaugan og Buhaugan nedre med et samlet husdyrhold på 7 storfe, 27 sauer og 2 svin og en utsed av Vh tdr. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Gården hadde betydelig skog. Torger solgte endel av denne til uthugst i 20 år fra 20. juli 1874 til Ole Larson i Åberg og Ole Nilsson i Hof i Alsen, Jåmtland, samt Ole Nilssen Sulstuen for 2450 spdl. ifl. kjøpekontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober 1874. I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 12 kyr, 7 ungnaut og kalver, 43 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 3 svin og grisev og utseden 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, 12 tdr. poteter og x k mål bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasse var kreatur holdet 6 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer og 5 geiter, og utseden 17 / 3 o td. bygg, tdr. havre, 8 1 X- tdr. poteter og •>* mål bruktes til andre rotfrukter. Hans Peter Husan hadde gården i 1890-årene. Ved kontrakt, tgl. 16. mars 1893, overdrog han plassen Svedjan ostre til eierne av Lunds sagbruk mot at disse gav slipp på deres formentlige rett til Buhaugan. Major Kliiver bygslet i 1763 den annen halvpart av Hofstad, d. v. s. det nuværende Nedre Hofstad til tambur Hans Nilssen med forpiiktelse til å «optage Lunds sag med arbeide og bygning, når det behøves». Plassen Hofstadsveet var undtatt fra bygselen, idet den forbeholdtes Kliivers sagdreng, mot at avgiften av den blev godtgjort opsitteren på Nedre Hofstad i hans landskyld. Husmannen på Hofstadsveet skulde dog være forpliktet til å arbeide for daglønn hos opsitteren på Nedre Hofstad, når der ikke var i
---- 70 Bind IV ---- arbeide ved sågen. Bygselkontrakten er av 4. september 1763, tgl. 20. februar 1764. Hans Nilssen har formodentlig vært på Hof stad til i begyn nelsen av 1770-årene; ti ved kontrakt av 8. februar, tgl. 21. februar 1771, bygslet oberstløitnant Lorents Didrik Kliiver gården til Jon Ellevsen Skrove, som så hadde den til sin død i 1802. Han stod sig godt og forøket sin velstand jevnt, hvad vi kan se av to skifter, det ene omtrent ved begynnelsen, det annet ved slutten av hans ophold på gården. Skiftet efter hans første hustru, Ingeborg Jakobsdatter, i 1772 viser aktiva for 120 rdl. 16 sk. og en be holdning på 71 rdl. 7 sk. Besetningen var 3 hester, 5 kyr, 3 ung naut, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin. Ved hans død i 1802 registrertes 4 hester, 7 kyr, 10 ungnaut, 23 sauer, 17 geiter og 2 svin. Der fantes også foruten det på bondegårde sedvanlige et litet bibliotek, bestående av en bibel til 1 rdl., Søn- og helligdagslesning 6 sk , Guds barns forlystende fornøyelse 4 sk., Sjungende andagter 4 sk., Salmebog 6 sk.," Sjælens sangoffer 4 sk. samt 3 «gamle bøger» 4 sk. Kornavlingen opgis til 25 lass bygg å 1 rdl. 1 ort og 60 lass havre å 1 rdl. 2 ort; hoiavlingen verdsattes til 55 rdl. Boet eiet en fosskvern til 3 rdl. og husene på en av gårdens plasser 10 rdl. Løsøret blev solgt ved auksjon for 683 rdl. 3 ort 21 sk., hvorved boets aktiva blev 709 rdl. 3 ort 17 sk. Passiva, hvoriblandt 110 rdl. utstyr til en ugift datter, var 285 rdl. 3 ort 13 sk., hvorved beholdningen blev 424 rdl. 4 sk. I 1783 hadde loitnant Broder Vilh. Kliiver forsøkt åfå tatt gården i bruk mot å tilbakebetale Jon bygselsummen. Fogden har fått ordre til å innhente begges erklæring samt oplyse, om den underliggende sag lå i løitnantens embedsdistrikt. Sakens videre forløp kjennes ikke; Jon blev iallfall sittende. I 1801 var der 3 husmannsplasse på gården. Jons enke Ingeborg Ellevsdatter, blev ikke lenge efter gift med Ole Mikkelsen Aasen, som fikk bygselseddel på gården 15. august 1805 Fra bygselen var fremdeles undtatt sagstedet og sagmesterplassen Hofstadsveet, for hvilket opsitteren fikk godt gjort årlig 2 rdl. 2 ort. Ved Ingeborgs død i 1808 var det ikke stort igjen av den tidligere velstand, idet enkemannen i 1805 - formodentlig for å kunne utbetale Jons barn deres arv — hadde mattet opta et obligasjonslån på 400 rdl. hos Kliiver på Bunes Ved at enkemannen måtte tilsvare boet 200 rdl. for årets avling, kom dog aktiva op i 547 rdl. 3 ort 14 sk., og beholdningen blev 67 rdl. 1 ort 20 sk. I 1835 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 28 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden l'> tdr. bygg, 12V4 tdr. havre og 6K> tdr. poteter.
---- 71 Bind IV ---- Ole Mikkelsen døde i 1842. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 2 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Han synes å være kommet sig bra op i økonomisk henseende; ti boets aktiva var 314 spdl. 2 ort 18 sk., og der fantes omtrent ikke gjeld, så behold ningen blev 291 spdl. 4 ort IQ sk. Som nevnt under eiere, kjøpte major Schultz gården i 183" av Jens Schive Lund, som var blitt gift med Kluvers enke. Han gav nu Ole Mikkelsens enke kår ved kontrakt av 8. august, tgl. 17. august 1842. Hun avstod samtidig sin bruksrett til eiendom men, som majoren formodentlig nu har tatt i bruk. Der var i 1839 avholdt en takst, hvorved gården var verdsatt til 3105 spdl., hvorav husene 1005 spdl. Der var tatt hensyn til, at der var anledning til fiskeri i elven. I 1842 avholdtes over skjønn og åbotstakst på husene, idet major Schultz var misfornøiet med taksten i Ole Mikkelsens dødsbo, hvorved husene var erklært åbotsfri. Ved denne leilighet gis fyldige oplysninger om gårdens bygninger. Hovedbygningen var 32M>X10 1 /4 alen med 16 fag vinduer, tekket med bark og torv; østre stabbur BVaX7 tø X 6 alen, barktekket; størhus 16X8X5K- alen, tekket med bark og torv; stall med høibod 26X11X7 alen; vedskur og svinehus alen var til nedrivning; fjøs 30X11X7V2 alen, kornlåve 25X15X7 alen, tørkehus 10tøX9X3tø alen, kvernhus 9X6X6 alen. Det blev en åbot å svare på 153 spdl. 3 ort 21 sk. Schultz solgte gården ved skjøte av 17. september, tgl. 12.
---- 72 Bind IV ---- desember 1845, for 2000 spdl. til Ole Kristensen Sunde, som brukte den endel år; hans sønn Kristen kom til Karmhus ostre. Ved skjote av 20. mars, tgl. 10. april 1851, solgte Ole Kristen sen gården med andel i kirkekjopet, møllebruk og •/» i Lunds sag for 2500 spdl. til Peder Frost Muller. Denne var av en gammel embeds- og kjopmannsslekt, som kan folges tilbake til begynnelsen av 1600-årene. Han var bror av den beromte landskapsmaler Morten Muller og fetter av professor dr. med. Jacob Worm Muller, hvis sonn blev gift med forfatterinnen Amalie Skram. Muller festet i 1854 Elvsveet til Jon Olsen og i 1856 Lille markbakken til Peder Pedersen. Hof stad nedre hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 25 sauer og 3 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 1 K tdr. blandkorn, 13 tdr havre og 12 tdr. poteter. Den hadde folgende 5 husmanns plasse: 1: Hofstadsveet, 2: Morken, 3: Elvsveet, 4—5: Kongsveet. Disse hadde tilsammen et husdyrhold på 10 storfe, 40 sauer, : geiter og 1 svin, og utseden var Ys td. rug (på Elvsveet), 1 A td. bygg, 7% tdr. havre og 14 tdr. poteter. Efter Miillers død i 1868 sått enken Matea en tid i uskiftet bo, hvorpå hun blev gift med Anders Anderssen Kjesbu, som derved kom i besiddelse av gården. Han solgte ifl. kjopekontrakt av 21. juli tgl 2 oktober 1874, endel skog til uthugst i 20 ar til kon sortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen for en pris av 850 spdl. I 1875 hadde gården en besetning på 4 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 8 kyr. 7 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, lo veiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var 2 X 4 tdr. bygg, T 8 tdr havre og 15 tdr. poteter. På 4 husmannsplasser var beset ningen 8 kyr, 3 ungnaut, 38 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden ! 'ho td. bygg, 7 tdr. havre og 11 tdr. poteter, dessuten anvendtcs J /io mål til andre rotfrukter. Ved skjote av 15. juni, tgl. 15. desember 1801, solgte Anders Anderssen gården med kvernbruket og *U i Lunds sagbruk loi kr 12 000 til sersjant Peder Herman av Sparbu (en efterkommer av distriktslæge Herman på Reitan). Anders og hustru tok kar. Fraskilte par ter: Solheim, gårdsnr. 67, bruksnr. 1, skyld 1907: mk. 0,90, blev iraskilt Hof stad nedre ved skyldsetningsforretning av 27 mai, tgl. 17 august 1880, skyldsatt for 2 ort 12 sk. og av Anders Anderssen Hof stad solgt til Bernt Kristian Peter sen for kr. 1900 ved skjote av 2. januar 81, tgl. 18. august 86. Eiendommen er den game plass Kongsveet; og ved salget blev de tidhgere husmannsfolk, Peter Jørgensen og hustru, Ragnhild Jonsdatter, sikret kar.
---- 73 Bind IV ---- Mullerætten, Hofstad. Peder Pedersen Muller, f. c. 1630 —40, t 1714, kjøpmann og rådmann i Kristiania. * l ) Karen Olsd. Gjerdrum, rimeligvis dtr. av Ole Evensen, sogneprest i Gjerdrum 1652 —1697. 10 barn. *•) 1694 Sidsel Rasmusd., enke efter mag. Joachim Lo bes, prest for de tyske arbeidere ved Mynten i Kristiania. B 1. Dorothea Pedersd. Muller, f. i Kria. c. 1665, t 1700 smst. * Mads Olufsen, f. i Kria. 1659, t smst. 1693. 4 sønner og 5 døtre. C 1. Oluf, f. i Kria. 1684, f sped. C 2. Karen, f. i Kria. 1684, f sped. C 3. Maren, f. i Kria. 1685. C 4. Karen, f. i Kria. 1687, f i Fet 1744. * 1709 James Collet, stadskaptein og kjøpmann i Kria. C 5. Oluf, f. i Kria. 1688, f ung. C 6. Peder, f. c. 1690, t i Kjøbenhavn 1711. C 7. Gunder, f. i Kria. 1692, var i 1726 kjøpmann på Strømsø. CB. Dorothea, f. i Kria. 1693, f 1751. * 1714 i Kria. m. Jens Lyche, kjøpmann på Bragernes. C 9. Mathea, f. i Kria. 1694. * 1719 i Kria. m. Jakob Kaae, kjøpmann. — Efter rådmann Muller arvet i 1714 C 7 2429 rdl. og C 3, 4, 8 og 9 hver 1215 rdl. B 2. Margrete Pedersd. Muller, f. i Kria. 1666, begr. ved Holms annekskirke i Borge ved Fredrikstad 1739. * 1690 i Kria. m. Povel Nilssen Arctander, prest, f. c. 1658, begr. i Kria. 1713. 8 barn, hvorav 5 ilive ved skiftet. C 1. Karen. C 2. Sara. C 3. Nils. C 4. Peder. C 5. Cecilie Boets beholdne formue 1125 rdl. B 3. Peder Pedersen Muller, f. i Kria. 1667, var formodentlig sjømann. B 4. Karen Pedersd. Muller, f. i Kria. 1670, f smst. 1756. * 16 ( >1 Morten Pedersen Leuch, kjøpmann og stadskaptein. 9 barn. B 5. Maren Pedersd. Muller, f. i Kria. 1671, f smst. 1729. * 1695 Thomas Nilssen Griis, mag., tilhørende en gammel norsk familie, som førte en grisefot og to bj eiker i sitt våben. Cl.Boel Katrine Griis, f. c. 1697. B 6. Birgitte Muller, f. i Kria. 1672, f 1674. B 7. Birgitte Muller, f. i Kria. 1675, f som barn. 88. Ole Pedersen Muller, f. i Kria. 1677, f 1716 iormodentlig i Land, løitnant i kavaleriet. * 1707 i Kria. m. Kristine An- cher. Ingen barn.
---- 74 Bind IV ---- Antoni Pedersen Muller, f. 1678, t 1748, kjøpmann og stads major i Kristiania. * 1700 i Kria. m. Anna Collet, f. 1690, dtr. av kommerceråd James Collet og Karen Leuch. 9 barn, hvorav 2 døde som små. C 1. Et barn, f 1712. C 2. Peder Antonisen Muller, f. i Kria. 1713, kjøpmann. 1738 i Kria. m. Karen Nilsd. Pusternichel. D 1. Anna Muller, f. i Kria. 1739. * Kristen Sax (Saxe?), kjopmann i Larvig. C 3. James Collet Muller, f. i Kria. 1715, reiste til England og India som sjømann. C 4 Fredrik Kristian Anton Muller, f. p. Bragernes 1716, f i Trondhjem 1786, major. * 1748 i Kria. m. Bolette Dar jes, f. p. Bragernes 1715, f i T.hjem 1797. D 1. Jahn Collet Muller, oberst, f. i Kria. 1750, t p. Rå i Norderhov 1834. * 1791 Anna Holter Dorph, f. i Fet 1703, t p. Rå 1843, dtr. av foged Dorph på Rå. 8 barn. El.Boletta Andrea Muller, f. 1794, f 1795. E 2 Fredrik Andreas Muller, tollkasserer, f. p. Rå 1795, f i Drøbak 1878. * 1825 Maren Moss, f. i Norderhov 1796, t i Drøbak 1871. F 1. Jahn Collet Muller, prest, f. i Kria. 1826. * 1859 i Ullensaker m. Johanne Mane Ed bardine Hartmann, f. i Sogndal 1839. 8 barn. G 1. Ragna Marie Muller, f. i Ullensaker 1860. G 2. Fredrik Muller, f. smst. 1861. G - Johannes Marius Hartmann Muller, f. smst. 1863. G 4 Sigurd Muller, f. smst. 1865. G 5 Vilhelm Andreas Wexels Muller, f. smst. 1867. G 6. Borghild Muller, f. smst. 1868. G 7. Sigrid Muller, f. smst. 1872. G 8 Toralf Simon Muller, f. smst. 1876. F 2 Fredrik Kristian Muller, sakfører, f. i Kna. 1828. * 1859 Hanna Stockfleth, f. i Les]e 1836, dtr. av kaptein Soren Vang og Marit Sandbo, adoptertes som barn av kaptein Joh Fredr. Stockfleth på Graffer i Fron. 10 barn.
---- 75 Bind IV ---- G 1. Maren Marie Muller, f. p. Huntorp i Fron 1860. G 2. Elen Anna M., f. p. Lillehammer 1862. G 3. Sigrid M., f. smst. 1863. G 4. Fredrik Andreas Stockfleth M., f. smst. 1865. G 5. Einar Soren Vang M., f. smst. 1866. G 6. Trygve Colbjornsen M., f. smst. 1868. G 7. Ågot M., f. smst. 1870. G 8. Olga M., f. smst. 1871. G Q.Anna Bergljot M., f. smst. 1873. GlO. Hjalmar Jahn Collet M., f. smst. 1875. F 3. Anna Holter Dorph Muller, f. i Norderhov 1820. * 1865 i Drobak m. konst. byfoged sammesteds Jo hannes Michael Klem, f. p. Kongsberg 1822, f i Bærum 1868. 1 barn. F 4. Ingeborg Matilde Muller, f. i Ullensaker 1831, ugift. F 5. Valborg Marie Josefine Muller, f. i Ullensaker 1835. ugift. E 3. Bolette Andrea Muller, f. i Fredrikstad 1797, f i Kragero 1838. * 1823 i Norderhov m. Peder Anker Krohn, pro kurator i Aurdal, f. 1794, f 1857. 8 barn. E 4. Johan Muller, f. i Norderhov 1799, t i Kristiania 1858. ugift. E 5. Conrad Muller, f. i Norderhov 1801, f s. å. E 6. Conrad Muller, overtollbetjent, f. p. Rå i Norderhov 1802, t i Kria. 1859. * 1835 i Flekkefjord m. Nora Schneider, f. i Flekkefjord 1811, dtr. av apoteker smst. Andreas S- og Anne Marie Skare. 7 barn. F 1. Jahn Collet Muller, f. i Kria. 1836, kjopmann i Da cota. * 1870 i Amerika m. Marie Olsen fra Namsos- F 2. Teodor Muller, f. i Kria. 1839, jernbanefunksjonær i Highwood ved Chicago. * i Chicago m. Kristine Strøm fra Stavanger. F 4. Conrad Muller, f. 1841, f 1842. F 5. Anton Conrad Clasen Muller, læge, praktiserte i Ådalen, f. i Kristiania 1843. F 6. Linnæus Muller, f. i Kria. 1848, var i 1879 politi- officiant i Stockholm. F 7. Anna Marie Muller, f. i Kria. 1850, bosatt i Ame rika, ugift. E 7. Jahn Martin Collet Muller, f. og f i Norderhov 1805. E 8. Annette Muller, f. i Kria. 1807, ugift. Anna Magdalene Muller, f. i Kria. 1751, f i Bergen. * 1772
---- 76 Bind IV ---- i Kria. m. daværende etatsråd, lagmann Kristian de Schouboe, f. i Kjøbenhavn 1737, f i Bergen 1789. 4 barn. E 1. Ulrikka Antonette de S., f. i Kria. 1773. E 2. Magdalene de S., f. smst. 1774. E 3. Oluf Borch de Schouboe, norsk statsråd, f. i Bergen 1777, t i Stockholm 1844. * 179 Q Kristine Dorotea v. Muntht av Morgenstierne, f. 1773, t 1835. E 4. Ulrik Fredrik Anton de Schouboe, norsk statssekretær, f. i Bergen 1782, f i Kria. 1863. * 1812 Otilia Kristoferine Jakobine v. Munthe av Morgenstierne, f. 1787, f 1829. Karen Miiller, f. i Kristiansand 1752, f i Trondhjem 1818. * 1779 i T.hjem m. kjøpmann Hans Knudtzon, f. i Bredstedt i Holstein 1751, f i T.hjem 1823 som statsråd. 8 barn. E 1. Magdalena Bolette K., f. i T.hjem 1780, f smst. 1803. * 1801 Lorents Johansen, kjøpmann i T.hjem. E 2. Fredrik Nikolai Knudtzon, konsul i T.hjem, f. 1780, t 1823 i T.hjem. * 1805 Marie Sofie Lorck, f. i T.hjem 1787, f smst. 1875. E 3. Katrine Meincke Knudtzon, f. 1781, t i Havre 1860. * 1804 Anton M. Labouchére, konsul og kjøpmann i Nantes. E 4. Sara Marie Knudtzon, f. 1782, t i T.hjem 1854. * 1804 Lorents Johansen, kjøpmann, eier av Lillegården, hennes svoger. E 5. Jørgen Cappelen Knudtzon, f. 1784, f i Paris, ugift. E 6. Kristian Knudtzon, f. 1787, f 1870, kjøpmann og bank direktør i Trondhjem. * Benedikte Katrine Margrete K-, hans kusine, f. 1792, f 1872. E 7. Broder Lysholm Knudtzon, kjøpmann i T.hjem, f. 1788, ti T.hjem 1864, ugift. (Skjenket sitt bibliotek til Viden skapsselskapet i T.hjem). E 8. Hans Karl Knudtzon, f. 1793, f i utlandet 1821, ugift. Fredrik Anton Miiller, kaptein, f. 1755, t i T.hjem 1817. * 1788 i T.hjem m. Birgitte Kristine Wulff, enke efter Matias Friis. 3 barn. E 1. Matias Friis Miiller, f. i T-hjem 1789, f 1826, ugift. E 2. Bolette Miiller, f. i T.hjem 1790, f smst. 1866, ugift. E 3. Fredrik Miiller, kjøpmann i Trondhjem, f. 1794, f 1823, ugift. Sara Marie Muller, f. 1756. * 1782 i Lyngby på Sjælland m Gottfried Johan von Heiliger, kaptein, f. c. 1770, f 1800. 1 sønn. Lars Jørgen Muller, f. i Kria. 1757, f 1758.
---- 77 Bind IV ---- Morten Miiller, sorenskriver, f. i Kria- 1718, t p. Reggestad i Våle ved Holmestrand 1796. * Else Katrine Tobiesen, f. i Kria. 1721, f p. Reggestad 1765, tremenning av Ludvig Holberg og søster av stamfaren til den norske Morgenstjerne familie, høiesterettsassessor Bredo Ottesen Munthe til Bekke skog. 11 barn. Dl.Antoni Miiller, f. p. Reggestad 1746, f smst. 1814, ugift. D 2. Anna Katarina Miiller, f. p. Reggestad 1747, t i Stokke. * 1768 i Våle m. amtsforvalter i Jarlsberg Henrik Behn på Fosnæs, angis f. i Holstein. D 3- Karen Collet Miiller, f. p. Reggestad 1747, t 1762. D 4. Bredine Dorotea Miiller, f. p. Reggestad 1750, f i Hol mestrand 1836. * 1776 i Våle m. amtsforvalter Frants Kristian Flor, f. 1743 i Bergen. Ingen barn. D 5. Johan Collet Miiller, sorenskriver, f. p. Reggestad 1751, f P- Aldersro ved Holmestrand 1813. * 1786 Anne Katrine Flor, f. i Sandsvær 1760, f i Holmestrand 1837. 2 døtre. El. Anne Katrine Collet Miiller, f. p. Reggestad 1787, f smst. 1812. * 1805 i Våle m. Gustav Peter Blom, kjøpmann, f. i Hurum 1785, f som avskjediget amtmann på Strømsø 1869. Meget benyttet offent lig mann, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. 6 barn. E 2. Fredrikke Antonette Miiller, f. p. Reggestad 1790, t i Holmestrand 1833. * 1813 i Våle m. kjøpmann i Holmestrand og dansk vicekonsul smst. Hans Poulsen, f. 1762, f i Holmestrand 1823. 3 sonner og 3 døtre. D 6. Tobias Miiller, prest, f. p. Reggestad 1753, j p. Borre prestegard 1813. * *) i Hof m. Bodil Johanne Skjeldrup, f. i Hof 1767, f i Borre 1796. 5 barn. * 2 ) 1796 Anne Katrine Wind Kjørboe, f. 1764, f P- Øraker ved Kristi ania 1830. 3 barn. El. 1 Fredrik Anton Miiller, sjømann, f. i Våle 1789, ugift. E 2. 1 Morten Miiller, fogd, f. i Våle 1790, f P- Levan ger 1864. * 1816 i Kria. m. Cecilie Katrine Frost, f. i Kria. 1790, f P- Vossevangen 1878. 7 sønner og 2 døtre. F 1. Johan Collet Miiller, skibsreder, f. i Holme- strand 1817. •*) 1843 i Tønsberg m. Andrea Harris, f. i Tønsberg 1820, t ved Levanger
---- 78 Bind IV ---- 1853. 3 barn. *-) 1858 i Tønsberg m. Annette Harris, f. i Tønsberg 1832. Ingen barn. G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1844, t i Olasgow 1863. G 2. Anna Cecilie, f. i Tønsberg 1845. * 1816 i Kria. m. Karl Ludvig Bommen, kjøpmann, f. p. Kongsberg 1841. 4 barn- G 3. Samuel Harris AAiiller, sjøofficer, f. i Tønsberg 1849. Cecilie Katrine Miiller, f. i Holmestrand 1810. * 1852 p. Levanger m. fullmektig på farens kontor, Sivert Andreas Gel lein, f. i T.hjem 1818, f i Bergen 1875. 2 barn. Tobias Miiller, kjøpmann p. Levanger, f. i Holmestrand 1821, t p. Levanger 1868. * 1840 i T.hjem m. Marie Valen tine Hansen, f. i T.hjem 1824, f p. Levanger 1854. 2 sønner. G 1. Morten Miiller, f. p. Levanger 1852, ugift. G 2. Marius Miiller, sjømann, f. p. Levanger 1854, ugift. Peder Frost Miiller, f. i Holmestrand 1824, f P- Hofstad i Verdalen 1866. * 1853 p. Levanger m. Mathea Wennæs, f. p. Hitra 1832 (faren var fra Vennes på Ytterøy). 4 barn. Karl Oskar Miiller, f. i Holmestrand 1826, var forst sjø mann, eiet senere en plantasje i Florida. * Mc.Load. 3 do tre. F 2 F 3 F 4 F 5 G 1. Elisabet. G 2. Konstance. G 3. Margrete. F 6 Morten Miiller, landskapsmaler, f. i Holmestrand 1828, reiste 19 år gammel til Diisseldorf, elev av Schirmer og Gude. Hans kunst er prisbelønnet på flere steder i Europa. * 1857 i Jon koping m. Konstance aus'm Weerth fra Bonn, f. 1834. 5 barn. G 1. Henry Morten-Miiller, f. i Diisseldorf 1858. G 2. Cecilie Morten-Miiller, f. smst. 1850. G 3. Karen Morten-Miiller, f. smst. 1861. G 4. Morten Miiller, f. smst. 1863, f 1865. G 5. Norman Collett Morten-Miiller, f. i Kristiania 1860. Frants Johannes Kathrinus Miiller, f. i Holmestrand 1820, for tilsjøs, blev senere fyrassistent. * 1864 i Tonsberg m. Ama lie Jorgensen, f. i Tønsberg 1844. 0 barn. G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1864. G 2. Anton Kristian M., f. smst. 1866. G 3. Johan Collett M., f. smst. 1867. G 4. Frants Johannes Kathrinus M., f. smst. 1860. G 5. Henriette Cecilie M., f. p. Lille Torungen fyr 1871. G 6. Hans M., f. smst. 1873. F 7 G 7. Almar Georg Bernhard M., f. smst 1875, + 1878. GB. Harald Albert Wolnick M., f. smst. 1877. G 0. Konstance Josefine M., f. smst. 1870. Josefine Konstance Miiller, f. i Holmestrand 1831, t P- Stop i Skogn 1840. F 8
---- 79 Bind IV ---- F 9. Fredrik Anton Martinus Miiller, f. i Holmestrand 1835, telegrafist. * ') Anna Ditlevine Hvistendahl, f. i Tøns berg 1839, f smst. 1872. * 2 ) 1873 Waldine Marie Carlsen, f. p. Vallo saltverk 1849. 2 barn av Iste, 4 av 2net ekteskap. Gl. 1 Karl Oskar Muller, f. i Tønsberg 1869, t 1871. G 2. 1 Anna Katrine M., f. smst. 1872. G 3-'-'Karl Oskar M., f. smst. 1873. G 4. 2 Cecilie Marie M., f. smst. 1875. G5.-Marten M., f. smst. 1877. G 6.'Peder Frost M., f. smst. 1878. Jakob Worm Skjelderup Muller, brigadelæge, f. i Borre 1793, f i Bergen 1863. * 1825 i Jevnaker m. Birgitte Ulrik ke Augusta Stenersen, f. i Nitedalen 1799, f i Bergen 1860, dtr. av prost Jonas Henrik S. og Anna Nikolea Hesselberg. 7 barn. Fl. Jonas Henrik Stenersen Miiller, prest, f. i Porsgrund 1826, f i Kristiania 1878. Var i 1855—57 annenlærer ved Levanger borgerskole. Blev sinnssyk. * 1859 Amalie Marie Hansine Luth, f. i Kristianssund 1836. 3 barn. Gl. Birgitte Ulrikke Augusta M., f. i Kristianssund 1860. G 2. Hans Johngian Luth M., f. smst. 1862. G 3. Jakob Worm Muller, f. i Vannelven 1865. F 2. Mikai Skjelderup Muller, artilleriofficer, f. i Porsgrund 1828. * 1853 i Bergen m. Bolette Marie Berntine Miil ler, i. i Bergen 1831, dtr. av kjøpmann og rittmester Adam Walter M. 3 barn. Gl. Jakob Worm Muller, f. i Bergen 1854, kjøpmann- G 2. Maren Berntine M., f. i Kria. 1856. * 1876 i Ber- gen m. Wollert Holst, agent. G 3-Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Kria. 1858. F 3. Tobias Aleksander Muller, kjøpmann, f. i Bergen 1830. * 1859 Hildur Hegermann Prahl, f. i Bergen 1840. In gen barn. F 4. Andreas Nikolai Hesselberg Muller, prest, f. i Bergen 1833, fra 1865—72 residerende kapellan i Verdalen. * 1861 i Nannestad m. Konstance Poppe, f. i Nannestad 1837. 1 datter. G 1 Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Overhalla 1862. F 5. Jakob Worm Muller, dr. med. professor, f. i Bergen 1834. Var flere ganger i Tyskland og studerte, blev an satt som professor i medisin ved Kristiania universitet
---- 80 Bind IV ---- 1877. I 1876 grunnet han i forening med prof. dr. Sofus Lie og prof dr. G. O. Sars «Arkiv for Matematik og Naturvidenskap». Ugift. F 6. Bernt Ulrik August Miiller, brukseier, f. i Ber- gen 1837. * 1864 i Bergen m. Berta Amalie Alver, f. 1846. (Hun blev siden * m. den dan ske forfatter Erik Skram og er mere bekjent som forfatterinnen Amalie Skram). 2 barn. O 1. Jakob Worm Miiller, f. i Bergen 1866. G 2. Ludvig Alver Miiller, f. i Bergen 1868. F 7. Anna Bolette Nikoline Miiller, f. i Bergen 1841. * 1864 i Bergen m. stadsmegler Oluf Friele, f. 1838, f 1880. 3 barn. E4/Frants Kristian Flor Miiller, f. i Borre 1794, f 1822, jurist og departementsmann, ugift. E 5. 1 James Collett Miiller, f. i Borre 1795, t P- Øraker ved Kria. 1810, ugift. E 6.-Katrine Miiller, f. i Borre 1797, f i Holmestrand 1864. * 1827 Gottfred Hiibert Schouverøe, kjøp- mann i Holmestrand, f. i Kristianssand 1802, f » Holmestrand 1837. 3 sonner og 1 datter. E 7. 2 Bodil Johanne Miiller, f. i Borre 1800, t som barn. E 8. a Elisabet Alberta Miiller, f. i Borre 1802, t i Kria. 1868. * 1827 i Aker m. sin fetter Kristian Forberg Hegge Grimer, f. p. Brekke i Maridalen 1797, t P Fredrikshald 1862, fogd, stortingsmann for Nord- lands amt 1836—37. 3 barn. D 7. Fredrik Kristian Otto Miiller, f. 1754, f 1755. D 8. Otto Peter Helmer Miiller, f. 1756, t 1757. D 9. Sara Marie Miiller, f. i Våle 1757, t ugift. DlO. James Miiller, f. 1759, t 1765. Dll. Jakobæa Cecilia Miiller, f. i Våle 1760, f ung. Peter Johan Miiller, prest, f. i Kristiania 1719, f i Gjerdrum 1799. * 1764 i Gjerdrum m. Inger Marie Krogh, f. i Gjer drum 1729, f smst. 1790. 4 barn, D 1. Anna Gurine Miiller, f. i Gjerdrum 1766, f 1833. * 1794 James Chrystie, prest, f. i Brevik 1763, t i Gjerdrum 1813. 2 barn. E 1. Ragna Johanne Chrystie, f. 1796, t 1832, ugift. E 2. Jørgen Nikolai Chrystie, jurist, f. 1800, t 1833, ugift. D 2. Kristian Anton Miiller, premierloitnant ved dragonene, f. i Gjerdrum c. 1769, f i Kjobenhavn 1804. D 3. Sara Magdalene Wilhelmine Miiller, f. i Gjerdrum 1770,
---- 81 Bind IV ---- t i Kria. 1814. * 1800 Kristian Henrik Nelle, kjøpmann i Kria., f. 1764, f i Drøbak 1820. D 4. En sønn, t ung. C 7. Paul Miiller, f. i Kria. 1720, f 1721. CB. Karen Miiller, f. i Kria. 1822, t P- Modum 1791. * 1747 Otto Laurentii Darjes, sorenskriver, f. p. Brager nes 1723, f P- Modum 1780. Han eiet flere gårder. Av 11 barn blev 2 sønner og 1 datter voksne. Dl. Peter Resen Darjes, f. 1757, t 1820. * 1701 Jo hanne Marie Lasson. 3 barn. D 2. Magdalene Darjes, f. 1755, f 17%. * 1782 Johan Kristian Petersen, sorenskriver i Høland, f. 1740, t 1803. D 3. Jørgen Cappelen Darjes, prokurator, f. 1764. * 1804 i Arendal m. Anne Marie Erboe. 2 sønner og 3 døtre. C 9. Sara Marie Miiller, f. i Kria. 1726, f i T.hjem 1751. * Hilmar Meincke, kjøpmann og kammerråd, f. i Flens burg 1710, f i T.hjem 1771. 2 barn. D 1. Lorents Angell Meincke, f. i T.hjem 1750, t i Kjø benhavn 1811, stempelpapiriorvalter og statsråd. * 1776 Margrete Amalie Bluhme. D 2. Sara Meincke, f. 1751, f 1752. Birgitte Pedersd. Miiller, f. i Kristiania 1680, f i Odalen 1755. * 1700 i Kria. m. Hans Tommessen Røer, t 1720. Cl. Karen Røer, f. i Kria. 1702. * 1722 Hans Henriksen 10 Blichfeldt, prost i Hole. C 2. Cecilie Røer, f. i Kria. 1703. C 3. Peder Røer, f. smst. 1707. C 4. Kirsten Røer, f. smst. 1709. C 5. Kristen Røer, f. smst. 1711. Hofstadætten. Tørris Øgstad (var 34 år i 1665). B.Tore Tørrissen Hofstad, t P- Hofstad 1731, 66V3 år, av va- tersott. * Gjertrud Sivertsd. Cl. Gjertrud Toresd., t P- Tiller 1764, 69% år. *') 1715 Ingebrigt Olsen Musum, Tiller, f i T.hjem under kri gen 1719. **) 1720 Jon Pedersen Tuset, Tiller. Dl/Siurd Ingebrigtsen, f. p. Tiller 1718. D 2. 2 Ingebrigt Jonsen, f. p. Tiller 1723. D 3/Marit Jonsd., f. p. Tiller 1725. D 4. 2 Peder Jonsen, f. p. Tiller 1728. D 5. 2 Elias Jonsen Tiller på Bunes, f. p. Tiller 1730, f
---- 82 Bind IV ---- 1764, korporal. * 1762 Sølvi Olsd. Marken, enke, t P- Bunes 1766, 47 år. Elias var hennes trejde mann. (Se Aksnesætten). E 1. Jørgen Eliassen, f. p. Bunes 1763, t 1766. C 2. Marit Toresd., t p. Hofstad 1760, 62 år 4 mdr. gl. * ') 1723 Ole Ellingsen Bunes, Folio, tP- Folio 1732. *'-') 1734 Bård Pedersen Moen, Hofstad, t P- Hofstad 1756, 61 år. D I—3. 1 Se Øvre Vistætten A, B, Cl, D I—3. D4.-Ole Bårdsen Faren, f. p. Hofstad 1734, f P- Faren ne dre 1778. Ingen barn. * 1758 Guru Pedersd. Faren, f. p. Sende 1710, f P- Faren nedre 1704, enke efter vakt mester Ole Olsen Faren. D 5.- Eskild Bårdsen Karmhus, f. p. Hofstad 1740, t p. Karmhus 1803. * ') 1764 Agnes Larsd. Karmhus, f. p. Volen 1710, f p. Karmhus 1702, dtr. av Lars Volen, enke efter Erik Anderssen Karmhus. * -') 1704 Beret Larsd. Garnesvald, f. p. Garnes 1773, dtr. av Lars Karlsen G. Hun *-) 1804 Jon Olsen Stiklestad. E 1.- Agnes Eskildsd. Lund, f. p. Karmhus 1705, t p. Aksnes 1787. * 1815 Ole Anderssen Lund, f. 1703, t 1831. (Se Lundsætten). E 2. B Marta Eskildsd., f. p. Karmhus 1708. * 1823 Jo hannes Larssen Karmhus, f. p. Vinnesvald 1800. DO. a ßeret Bårdsd., f. p. Hofstad 1744. * 1766 Bård Olsen Sende, f. p. Sende 1724. Se Sende. C 3. Kirsten Toresd. Hofstad, f P- Haga 1750, 56 år. * 1732 Ber tel Hanssen Haga, t P- Haga 1758, 61 år. (Se Hagaætten). Hermannætten. A. Joachim Friedrich Hermann, klædefabrikant, Stettin. ' Anna Marie Schmidt. BL Karl Johan Daniel Hermann, Reitan, distriktslæge i Inn herred, f. i Stettin 1785, f P- Reitan 1844. (Se: Læger). Cl." Johan Karl Hermann, f. 1818, var i 1845 bosatt på Håvehaugen i Fron, Gudbrandsdalen. Efterslekt ukjent. C 2.° Kristian Fredrik Hermann, f. 1838, f 1870, bodde på Reitan til 1860, siden på Fisknes, Sparbu, gårdbruker og handelsmann. * 1849 Marta Katarine Borgen (Se Trygstadætten). Dl. Johan Kristian Hermann, f. p. Reitan 1850, gårdbruker på Fisknes, Sparbu. * 1870 Anna Dortea Fisknes. El. Marie Sofie, f. p. Fisknes 1870, f * Nils Vollan, Meråker.
---- 83 Bind IV ---- F 1. Borghild Amalie, f. 1808. * 1 ( )23 Aleksander Svend sen (innvandret fra Sverige). Gl. Sigurd Norman, f. 1923. G 2. Marie Sofie, f. F 2. Johan Fredrik Hermann, Roske, Rora, f. p. Fisknes 1871. * Julie Berg. E 3-Laura Birgitte Hermann, Fisknes, f. 1870. E 4. Marta Katarine Hermann, f. 1881. * 1007 Ludvig O. Bergsmo, Solberg, Beitstad. Fl. Olav, f. p. Oksås, Egge, 1008. F 2. Alvhild Dag frid, f. smst. 1008. F 3. Målfrid, f. smst. 1909. F 4. Jarle, f. smst. 1911. F 5. Kjellaug, f. smst. 1912 F 6. Magnhild, f. smst. 1014. F 7. Oddveig, f. smst. 1015. F 8. Åsta Ingebjorg, f. p. Solberg 1 ( >17. F ( ). Helge, f. smst. 1919. F 10. Margit Katarine, f. smst. 1022. E 5. Sofie Hermann, f. 1884. * 1926 Sogård, haker, Oslo. E 6. Einar Sigurd Hermann, By bruk pr. Steinkjer, f. 1887. Peder Hermann, Hofstad, kommandersersjant i kavalleriet, f. p. Reitan 1854, t 1013. * 1870 Elen Marie Muller. El. Kristian Fredrik Hermann, Hofstad, underofficer i in- geniorvåbenet, f. p. Bremset, Sparbu, 1880. *') 1911 Sara Pauline Johansen fra Romsdal. *-) 1020 Emilie Eriksen. Fl. Helge, t. F 2. Gunvor Marie, f. 1020. F 3. Ingrid, f. 1021. F 4. Per, f. og t 1023. F 5. Sigrun, f. 1026. E 2. Signy Marie Hermann, f. p. Bremset 1883. * 1007 Kon rad Trondsen Josås fra Vuku, kjopmann i Trondhjem. F 1 Margit Ingebjorg, f. p. Balgård 1000. F 2. Petra Teodora, f. p. Hofstad 1011. E 3. Martin Daniel Hermann, Tiller, f. p. Monnes 1885, var i Amerika 1004—08. * 1004 Grete Tiller. F 1. Peder Arnolf, f. 1004. F 2. Matilde, f. 1000, t 1022. F 3. Einar, f. 1017. F 4. Ruth, f. 1921. F 5. Trygve, f. 1023. F 6. Gudrun Matilde, f. 1025. F 7. Ingolf, f. 1026. E 4. Peter Marius Hermann, byggmester, Portland, Oregon, U. S. A., f. p. Monnes 1887. * Laura Sunde fra Kongsvinger. E 5. Einar Sverre Hermann, provisor på Mesna apotek, Lillehammer, f. p. Monnes 1800, cand. pharm. 1014,
---- 84 Bind IV ---- dr. philos. 1Q22. * 1021 Agnes Marie Johnsen fra Bergen. F 1. Aslaug Marie, f. p. Hofstad 1921. F 2. Einar Sverre, f. i Fåberg 1923. F 3. Eva Bergljot, f. p. Lillehammer 1925. F 4. Solveig Elisabet, f. p. Lillehammer 1927. E 6. Ingolf Bernhard Hermann, f. p. Hofstad 1891, t smst. 1905. E 7. Konrad Hermann, snekker, Øren, f. p. Hofstad 1895. * Johanne Gismervik fra Haugesund. D 3. Sofie Birgitte Hermann, f. p. Reitan 1858, f P- Fisk- nes 1881. 82. Karl Gottlieb Friedrich Hermann, eskadronskirurg, f. 1780, t 1834. * Marie Charlotte Bulls. C 1. Albert Karl Friedrich, f. 1826, var i 1844 i tjeneste hos en kjøpmann. 83. Heinrich Hermann, amtskirurg. * Karoline Schach. Ingen barn. 84. Marie Karoline Elisabet Hermann. (Hun var enke i 1844). * kurvmaker Lock, Greifenhagen, Pommern. MARKEN Gårdsnr. 68 og 69 Navnet: Marchen 1664, 1723. Av mork (hunkjønnsord) skog. Skylden: Gården er først skyldsatt i første halvdel av 1660- årene. Det var allerede da to garde, svarende til de senere Marken nordre og søndre. Fra 1740 er Marken nordre delt i to, Marken nordre og østre. Skylden var: I 1665: Fra 1740: Fra 1836: Marken østre 12 » 3 dal. 12 sk. Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk. Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk. I 1907 var skylden for Marken nordre, gårdsnr. 68, mk. 8,66, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Marken nordre, mk. 4,94 og bruksnr. 2, Marken østre, mk. 3,37. Marken søndre, gårdsnr. 69 i ét bruk hadde en skyld på mk. 4,14. Eiere: Marken er en av de yngre garde i bygden, rimeligv.s først ryddet i den første halvdel av 1600-årene, og opsitterne har vel da i begynnelsen vært «Kongens husmænd». Fra den tid, eien
---- 85 Bind IV ---- dommen er innført i matrikulen, eies den storste av gårdene, sva rende til Marken nordre og ostre, av Lars Pedersn Brix, som ved denne tid erhvervet sig meget av kronens gods i bygden, og den minste, Marken søndre, tilhørte lensmann Aage Jonsen på Haug. Efter Aage Jonsens dod i 1670 er Lars Brix kommet i besid deise også av denne gard. Hans enke Anna solgte ved skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1690, Marken tillikemed endel andre garde i Leksdalen til Rasmus Aagesen Hagen på Maritvold. Ved Hagens dod gikk Marken i arv til hans sonnesonn, Rasmus Olsen Hagen, og han solgte i 1740 gården til opsitterne. I 1760-årene gjorde Ole Hagen Rust, som var en sostersønn av Rasmus Olsen Hagen, sin odelsrett gjeldende og innloste gårdene. Han hadde så hele Marken til i 1792, da han ved skjote av 15. august, tgl. s. d., solgte halvparten i dem for 500 rdl. fil Teodorus Hagen. I salget fulgte det under gårdene liggende sag bruk med et bevilget årlig kvantum av 1488 bord. Ved auksjon, avholdt på Maritvold 6. mai 1796 i Teodorus Hagens dødsbo, blev hans halvpart i Marken-gårdene med sag bruk solgt for 910 rdl. til Johan W ider ø Tonning, som fikk skjote 26. januar, tgl. 27. febuar 1797. Hermed gikk denne part over i Verdalsgodset. Og ved auksjon den 23. juni 1828 i Ole Hagen Rusts dødsbo blev den annen halvpart solgt for 452 spdl. til slaktermester Ole Ojemtze av Trondhjem, som var gift med Ole Rusts søster datter. Han fikk skjøte 25. oktober, tgl. 6. november s. å., men overdrog straks eiendommen ved skjøte av 4. november, tgl. 6. november 1828, for samme pris til grosserer Hilmar Meincke, hvorved hele eiendommen gikk over i Verdalsgodset. I 1872 solgte Nikolai Jensens enke og arvinger Marken østre til Jonas Johannessen, i 1874 solgte de samme Marken nordre til Ole Eskildsen og endelig skjøtet Verdalsgodsets eiere i 1882 Marken søndre til Ole Taraldsen. Siden har gårdene tilhørt brukerne. Bruker e: Første gang, gården overhodet nevnes, er i 1645 i manntallet over 12-dalers-skatten, hvorav sees, at Thomas Marchen betalte 2 daler i «husmandsskat». I kopskattmanntallet av samme år finnes han — merkelig nok — ikke. Heller ikke finnes han i noen av de følgende skattemanntall før i kvegskattmanntallet av 1657, hvor han fremdeles opfores under «husmænd». Besetningen var da 1 hest, 4 naut, 1 bukk, 3 geiter og 4 sauer. I 1665 er gården kommet inn i matrikulen og er dessuten delt i to, svarende til Marken nordre og søndre.
---- 86 Bind IV ---- MARKEN NORDRE Gårdsnr. 68, av skyld 1 øre, bruktes i 1665 av Ole Olufsen, som da var 30 år. Tienden på denne gard sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der var humlehave. Skylden blev — som rimelig kan være — ikke fore slått forandret, dalgarden jo nylig var skyldsatt. Efter Ole Olufsen har Ole Baardsen brukt gården. Han blev i 1693 sått under tiltale «for hans forseelse udi hans egteskab» og derfor efter å ha «udstaaet kirkens disciplin», d. v. s. stått offent lig skrifte, dømt til «at straffes på hans gods og penge efter yderste formue, naar al bevislig gjæld er betalt». Rimeligvis har han efter dette ikke maktet å bli ved garden, som i slutten av 1690-årene sees å ha en ny opsitter Roald, som har vært der til sin død i 1716. Den næste opsitter var Ellev Olsen, som under svenskenes inn fall i 1718 opgir å ha mistet: 2 lass hø: 1 rdl. Matvarer for 5 » Tilsammen 6 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om denne eiendom, at den har skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 6 skjepper havre, avlingen 10 sommerlass høi og besetningen «neppe» 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer. Tienden blev sått til 2 skjepper havre, «ringe korn» og 4 mk. ost. Ingen forandring i skylden blev foreslått. Ellev har — visstnok allerede fra 1720-årene av — delt bruken av gården med Hans Bastiansen, sønn av Bastian Lund. Disse to kiøpte hver sin halvpart av gården, som Rasmus Olsen Hagen solgte ved kurator ifl. skjote av 11. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741- Prisen for hver part var 24 rdl. Ellev Olsens halvpart er det senere Marken nordre og Hans Bastiansens er Marken østre^ Ellev Olsen døde i 1751, 69 år gammel. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. Aktiva var 52 rdl 2 ort 6 sk. og beholdningen 40 rdl. 3 ort 6 sk. Enken Marit, som var datter av Ole Pedersen Sende, blev samme år gift med Siv ert Anderssen Lund, som derved kom i besiddelse av gården. Marit døde i 1753, og året efter lyste gull smed Johan Peter Rust i Trondhjem odelsrett til Marken (samt Høiloen og Tuset), som Rasmus Olsen Hagen hadde solgt. Hagen
---- 87 Bind IV ---- var død i 1747, og Johan Rust var gift med hans søster, Sille Margrete. Denne gang blev det ingen innløsning av; men i 1765 reiste Kasper Rust odelskrav til Marken for sin brorsønn, Ole Hagen Rust, og han innløste nu denne gard ifl. skjøter fra Sivert Anderssen av 21. juni 1766, tgl. 20. februar 1768, fra Ole Ellev sen av 12. mars 1770 og fra Ellev Ellevsen av 8. mars 1771. De to siste er tgl. 15. august 1771. Marken østre, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum. Sivert Anderssen og naboen Bastian hadde i 1758 en konflikt med løitnant Aksel Motzfelt, fordi denne som eier av Folioen hadde hugget på et sted, han mente tilhørte Folloens setermark; men som Sivert og Bastian påstod tilhørte Marken, hvorfor de lot de hugne trær belegge med arrest. Det kom derefter til åstedssak mellem dem. Sivert Anderssen blev nu Ole Hagen Rusts leilending på Marken, idet han fikk bygselbrev av dennes formynder 20. juni, tgl. 15. august 1766. Han døde allerede samme år og efterlot sig et meget beskjedent bo på 36 rdl. 2 ort 21 sk., og da der var endel gjeld, blev beholdningen bare 2 ort 9 sk., som blev tilkjent enken i begravelsesomkostninger. Besetningen var 1 hest, 1 ku, 3 ung naut og 6 sauer. Senere har Jakob Olsen (sønn på Ørtugen) vært leilending på Marken. Han døde der i 1785 i ganske beskjedne kår, idet aktiva var 57 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen Q rdl. 2 ort 17 sk. Beset ningen var 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 svin. Enken, Anne Torkildsdatter, sått nu med gården til i 1793, da hun «for
---- 88 Bind IV ---- medelst alderdom» ikke var istand til å drive den lengere, men opga den for sønnen, Ole Jakobsen, som fikk bygselseddel av Rust og Teodorus Hagen den 14. august 1793, tgl. 15. august s. a. Anne fikk et kår på 2 mål åker samt for til 1 ku og 3 småfe. Ole Jakobsens eldste sonn, Ole Olsen, fikk forpaktmngskon trakt på Marken av Hilmar Meincke 5. april 1830, tgl. 8. februar 1831 og brukte gården til sin dod i 1860. Den annen sønn, Jakob Olsen, blev gift med Eli, datteren på Karmhus, og kom dit, hvor hans efterkommere ennu bor. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, o geiter og 1 svin og utseden M> td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. ■ _ I 1865 hadde den en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I Ole Olsens tid blev der inngått overenskomst om merkene mellem Marken, Sætran, Kjesbu og Sende øvre; den er av 7 september 1861. Og den 3-4. oktober 1871, tgl. 12. april 1872, blev der avholdt utskiftningsforretning av utmarken mellem denne gard og Marken østre. _ ~,, Ole Olsens datter, Sirianna, var gift med Ole Eskildsen, og denne overtok gården efter svigerfaren. Senere kjøpte han den ior 600 spdl. ifl. skjote av 16. juli, tgl. 19. august 1874, fra Nikolai Jenssens enke og arvinger. o I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under J ar, J Kyr, 5 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og kidd og; 1 svin og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og '/« mal bruk tes til andre rotfrukter. MARKEN OSTRE Gårdsnr. 68, bruksnr. 2. Den halvpart av det oprinnelige Marken nordre, som Hans Bastiansen kjøpte i 1740, er Marken østre Hans synes a ha klart sig ganske bra: Skiftet efter ham i 1749 viser aktiva for 72 rdl 3 ort 20 sk. og en beholdning på 61 rdl. 2 ort, hvilket ikke er så verst, når hensyn tas til de store uår nyss før Det viser iallfall at boet praktisk talt ikke hadde gjeld. Besetningen vai 1 hest med føl, 3 kyr, 3 ungnaut og 9 sauer. Enken, Kirsten Tomas datter døde i 1753. Det oplyses ved skiftet efter henne, at der det år' var sådd 1 td. bygg og 2 tdr. havre. Den eldste sønn, Bastian Hanssen, overtok nu garden. Da Ute Hasen Rust gjorde sitt odelskrav gjeldende, overdrog Bastian og hans to søstre gården til denne for 24 rdl. ifl. skjote av 28. ]uni 1765.
---- 89 Bind IV ---- Bastian tok så bygselbrev på gården av Ole Hagen Rust 28. juni 1766, og brukte den som leilending til i 1785, da han opgav den «formedelst alder og skrobelighed», og fordi Rust skulde ha den — som han uttrykker det — »til min egen notte, beboelse og brug». Bastian og hustru fikk kår. Ole Hagen Rust bodde nu på gården en lang årrekke. Han var ugift og visstnok litt av en raring, eller som antikvaren, major Lorents Didrik Kliiver, uttrykker sig, «bekjendt for sit hermafroditiske levnet». Hvad han egentlig mener hermed, er ikke klart. I bygden gikk Rust under navnet Marka-Rusten. Det ser ut til, at han seiv har brukt Marken ostre fra den tid, Ba stian Hanssen opgav gården, og til 1791. Da bygslet han den til soldat Morten Iversen Musum, idet han forbeholdt sig til bruk en stue med stabbur og fjøs og et jordstykke, som Bastian Hanssen hadde dyrket op og hatt til benyttelse, mens han levet. Morten skulde pløie, tilsa og høste dette jordstykke. Hans bygselbrev er av 15. august, tgl. 16. august 1701. Efter Morten overtok Ole Olsen Marken nordre, som var gift med .Vlortens datter Maria, gården. Hos ham døde Ole Hagen Rust i 1827. Noget av sitt innbo hadde han hos kirurg Monrad på Ekle, hvor han hadde holdt til iblandt. Auksjon over hans innbo og løsøre inn bragte 90 spdl., jordegodset 452 spdl. Aktiva blev 532 spdl. 10 sk. Ole Hagen Rust. Eft. en tegn. av L. D. Kliiver. Rundt nedre kant av billedet: Lorentz Dh Kliiwer peintr Anno 1809 Under billedet: Som Herremand og Eremit, et Mønster var vor Ole Og at han passer vel paa Sit, det viser jo hans Kjole og beholdningen 178 spdl. 90 sk. Arvinger var hans søsterdotre og deres barn. (Se Hagenætten, Maritvold). Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, (> geiter og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr poteter, altså nøiaktig som på Marken nordre. Opsitter på Marken østre var i 1865 Johannes Johannessen Storstad. Gårdens besetning var dengang'2 hester, 7 storfe 13 sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr havre o* 4 tdr. poteter.
---- 90 Bind IV ---- Ifl skjøte av 27. mars, tgl. 12. april 1872, fra Nikolai Jenssens enke og arvinger kjøpte forrige opsitters sønn, Jonas Johannessen, gården for 450 spdl. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 ar, 1 okse, 3 kyr 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden x k td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og > mål bruktes til andre rotfrukter. Jonas og hustru, Hanna Sofie Halvorsd., hadde ingen barn. Sin eiendom disponerte de ved gjensidig testamente av 5. juni 1886, tgl. 23. juni 1801. MARKEN SØNDRE Gårdsnr. 69. Denne gard, av skyld 8 mkl., bruktes i 1665 av Anders Estensen som lensmann Åge Haugs leilending. Han var dengang 30 år og var muligens sønn av Østen Tørrissen Råen. Gården rna i 1660-årene være blitt meget forbedret og utvidet ved nyrydning; ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått forhoiet til det dobbelte. Tienden sattes til M> td. havre, ledingen til 10 sk. og småtienden til 12 sk. «Findes thømmerschouff», heter det, og det var kanskje grunnen til forhøielsen. I slutten av 1600-årene bruktes gården av Esten Anderssen, utvilsomt foregåendes sønn. Han var der ennu i 1718 under svenskenes innfall og mistet ved den leilighet husgeråd og mnbo for 6 rdl. Han slapp således billig fra det; men sa var det vel heller ikke så meget å ta av. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der a være skog til fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Angående utseden heter det: «Kana saae 3 skiepper hafre, men skielden gifver tiende, saasom kornet of test af fry ser». Avlingen opgis å være 4 sommerlass høi og be setningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Tienden blev sått til h skjeppe havre," «ringe korn» og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden. Esten Anderssen døde i 1729. På skiftet efter ham registrertes 1 gammel hest til 1 rdl. 1 ort, 1 ku, 3 ungnaut, 181 sauer og 6 geiter. Boets aktiva var 18 rdl. 3 ort 14 sk. og beholdmngen 7 rdl 3 ort 12 sk. ~ . Enken Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år gift med Jørgen Baardsen (visstnok fra Leirset -se Aksnesætten) og han fikk skjøte på gården av Rasmus Olsen Hagen 11. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741. Kjøpesummen var 16 rdl. Marken blev i Jørgen Baardsens tid adskilhg forbedret, sa at
---- 91 Bind IV ---- den på skiftet efter Ingeborg i 1753 blev verdsatt til 30 rdl. med dyrkning og bygningen Der var besetning, innbo og losore for 90 rdl. 2 sk., og beholdningen blev 87 rdl. Besetningen var 2 hester, 2 kyr, 5 ungnaut, 1 geit, 8 sauer og 1 svin. Jørgen blev i 1754 gift med Sølvi Olsdatter, som overlevet ham. Det gikk okonomisk fremad i Jørgens tid: På skiftet efter Marken søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum. ham i 1762 blev gården verdsatt til 00 rdl. Aktiva var 200 rdl. 8 sk., og gjelden var übetydelig, så beholdningen blev 178 rdl. 3 ort 16 sk. Besetningen var 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 1 cvin. Blandt innboet var en brennevinspanne til 5 rdl. 2 ort- Der var endog utestående fordringer, nemlig 40 rdl. hos Elias Jonsen Tiller (eller Bunes). Denne Elias giftet sig samme år med enken. Ved skjøte av 22. september 1763, tgl. 20. februar 1764, overdrog han den halvpart, han hadde fått med Sølvi, til Anders Svendsen for 90 rdl. Anders lånte 70 rdl. til kjøpet av foged Arnet. Anders Svendsen døde allerede i 1 765, og da Ole Hagen Rust ved denne tid reiste odelskrav på Marken, overdrog enken, Marit Sivertsdatter, boets halvpart i gården til denne for 40 rdl. ved skjøte av 4. august 1767, tgl. 20. februar 1768. Ifl. skjøte av 15. august 1769 kjøpte Rust også resten av gården for samme pris av barna efter Jørgen Baardsen. Rust må ha bygslet bort gården; det er rimeligvis der, Anders Jonsen har vært. Der holdtes skifte efter ham i 1773 og regi strertes da en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 2
---- 92 Bind IV ---- <auer Aktiva var 22 rdl. 8 sk. og beholdningen 11 rdl. 2 ort 2 sk. Det ser ut til straks å ha gått nedover efter at gården gikk over fra å være selveiendom til å bli leilendingsgård. Enken, Kirsti Andersdatter, blev samme år gift med Tomas Ellevsen Stiansen (skilopersoldat), og han blev forlikt med Rust om å betale 30 rdl. i bygsel og derfor erholde bygselseddel for sin og hustruens levetid. Rust holdt ikke sitt lofte: Tvertimot mn satte han i 1782 Tore Kleppen som bygselmann. Tomas lot straks denne utsi, men gikk siden inn på å la ham bruke halve gården dette år, hvorefter Tomas skulde få bygselseddel til sommertinget. Dette løfte holdt heller ikke Rust, men lot Tomas utsi under det påskud at han seiv var «boslidsmand», hvorefter det kom til pro sess som Rust tapte med glans. Retten fant det ikke bevist, at han var boslidsmann, hvad han vel heller ikke godt kunde være, idet han som nevnt under Marken ostre, visstnok hadde denne gard i bruk; iallfall hadde han bopel der. Han måtte endog doie føl ■rende kraftige salve i domspremissene: «Det synes som om Rust har tilsidesat den blandt alle honnette folk antagne regel, at ord er ord ,og mand er mand». Rust tilpliktedes å gi Tomas lovhg bygselseddel; hvis ikke, skulde dommen validere for sådan. Rust gav sig ikke, men utstedte bygselseddel til Lars Kristofer sen Holmen 19. sepember 1789, tgl. s. d. Tomas Ellevsen prote sterte ved tinglesningen; men imidlertid ser det ut til å være kom met til et forlik, idet han har funnet sig i bortbygshngen mot a fa kår mens Lars Kristofersen blev leilending. Blandt de betingel ser' som Lars måtte underkaste sig, var at Rust skulde ha for kjopsrett til alt, hvad han hadde å seige, samt at han skulde freni- det årlig bevilgede kvantum tømmer ti! sågen til «nuværende pris» Rust og Hagen hadde nemlig nu tatt op det gamle sagbruk og til den ende opført en ny sagdam, hvilket medførte protest fra løitnant Broder Vilh. Kluver som eier av Hof stad, idet damstok kens ene ende var festet på Hofstads grunn. Lars Kristofersen opgav i 1820 halve gården til fordel for sønnen, Tarald Larssen, som hadde fått løfte på bygsel av Verdals godsets daværende eier, proprietær Miiller. Da Muller dode, blev bygselseddel utstedt av skifteforvalteren 16. august 1820, tgl. s. d. Lars og hustru fikk som kår jordstykkene Stendalsenget, Sanden og halve Skjelsvolden, som kåryderne skulde besørge all pløimng og kjørsel på, dessuten fri røkt for de kreaturer, som kunde fødes på dette. Kåret vurdertes til 6 spdl. Den annen halvdel av gården fikk Tarald Larssen bygselbrev på av Nikolai Jenssen 2. juni 1853, tgl. 8. februar 1854. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer, '> geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter.
---- 93 Bind IV ---- Tarald Marken eiet i Vuku Brekken, engsletten Volenget og kvernbruk nr. 10 i Ulvillen, utlagt ham på skifte i 1838 efter hans svigerfar, Ole Gundersen. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre, 4 tdr. poteter og ' os mål bruktes til andre rotfrukter. Tarald Larssens enke, Sigrid Olsd., dode i 1881, og sønnen Ole Taraldsen, kjopte da gården ifl. skjote fra Verdalsgodsets eiere av 30 .juni 1882, tgl. 2. mars 1883. Kjøpesummen var kr. 2400. Selgerne tok endel forbehold med hensyn til skogen. Markenætten. A.Jakob. (Kan være Jakob Rasmussen Leirset, i 1666 46 år gl.) B.Ole Jakobsen Ortugen, t 1742, 70 år. * ') Maria (?) «Ole Ørtugens kvinde t 26. mars 1712, 20 år». * ') 1712 .Marit Jakobsd. Gren, f 1749, 70 år. C l.Tord Olsen, f. p. Ørtugen 1708. C 2. Marit Olsd., f. p. Ørtugen 1710, t p. Haugen 1749. * 1739 Tore Jenssen (visstnok sonn av Jens Longdalen). Han * ') 1750 Kirsten Larsd. D 1. Ole Toresen, f. p. Lille Longdal 1736. * 1768 Anne Olsd. Maritvold. D 2. Jens Toresen, f. p. Longdalen 1741. * 1777 Lisbet Andersd. Holmen. D 3. Ole Toresen, f. i Ulvillen 1744. D 4. Jakob Toresen, f. p. Haugen 1748. C 3. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1712, f 1712. C 4. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1713, f 1717. C 5. Halsten Olsen Kulslien, f. p. Ørtugen 1715, t p. Kuls lien 1785. * l ) 1745 Ingeborg Olsd. Kulslien, t P- Kulsli 1765, 66 år, enke efter Torkild Kulslien. * 2 ) 1765 Sara Pedersd. Kulslien. Dl. Ole Halstensen Ulvillen, f. p. Kulsli 1767, + i Ulvillen 1804. * 17Q5 Ingeborg Johannesd. Ulvil len, f. p. Musum 1759, dtr. av Johannes Anders sen M., enke efter Arnt Olsen Ulvillen, med hvem * 1784. Hun hadde i 1. ekteskap 4 barn. El. Arnt Olsen Ådalsvolden, f. i Ulvillen 1798, t p. Ådalsvolden 1861 * ') 1825 Sigri Olsd. Steinevald. * 2 ) 1843.
---- 94 Bind IV ---- D 2. Ingeborg Halstensd., f. p. Kulslien 1770. * 17Q8 Sivert Jonsen Bjorstad, f. p. Kluken 1766. El. Jon Sivertsen Branden under Bjørstad, f. p. Bjør stad 1799, t 1878. * 1820 Ingeborg Jonsd. Byna. f. p. B. 1797, dtr. av Jon Lukassen B. E 2. Hans Sivertsen, f. og t P- Bjørstad 1803. E 3. Beret Sivertsd., f. p. Bjørstad 1805, t 1876. * 1830 Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806. E 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjørstad 1808. E 5. Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, t 1880. Gjert Olsen Ørtugen, f. p. 0. 1717, f smst. 1781. * 1750 Anna Andersd. C 6 D l.Ole Gjertsen, f. p. Ørtugen 1753. * 1783 Anne Rasmusd. Volen. D 2. Gjertrud Gjertsd., f. p. Ørtugen 1757. Jakob Olsen Marken nordre, f. p. Ørtugen 1720, f p. Mar ken 1785. * 1753 Anne Torkildsd. Kulslien. C 7 D l.Ole Jakobsen Marken, f. p. Sagvolden 1758. * Siri Inge brigtsd., f. c. 1771. E 1. Jakob Olsen, f. p. Marken 1796, t 1799. E 2. Ole Olsen Marken nordre, f. p. M. 1798. * 1823 Maria Mortensd. Marken, f. p. M. 1798, t smst. 1887, dtr. av Morten Iversen M. og h. Ingeborg Andersd. Fl.Sirianna Olsd., f. p. Marken 1829. * ') 1847, enke 1861. * 2 ) 1864 Ole Eskildsen Marken nordre, f. p. Sætran 1839. E 3. Jakob Olsen Karmhus, f. p. Marken 1804, f p. Karmhus 1890. * 1833 Eli Jonsd. Karmhus, f. p. K. 1805, f smst. 1882. Fl.Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833, f smst. 1889. * 1858 Peter Halvorsen Marken, Karmhus, f. p. Marken 1828, f P- Karmhus Han * •) 1891. Se Karmhusætten. E 4. Anne Olsd., f. p. Marken 1795. E 5. Siri Olsd., f. p. Marken 1800, f P- Tillervald 1870. * 1827 Halvor Pedersen Tiller, f. p. Tillervald 1798. Se Karmhusætten. D 2. Marit Jakobsd., f. p. Kulslien 1753. D 3. Ingeborg Jakobsd., f. p. Sagvolden 1755.
---- 95 Bind IV ---- RØSENGET Gårdsnr. 70, bruksnr. 2 og gårdsnr. 72, bruksnr. 6. Navnet: Av nid (rydning), og eng (eng), i Trondhjems stift og i Nordre Østerdalen nu intetkjønnsord. (Gården er neppe ryddet så tidlig, at dens navn har noe med oldnorsk å bestille. Første gang, den nevnes, er i 1778, og da kalles den Røen). Skylden: Eiendommen er skyldsatt i 1803 for 6 mkl., fra 1836 3 ort 22 sk., i IQO7 mk. 0,87, fordelt på 2 bruk: Gårdsnr. 70, bruksnr. 2, Rodsenget østre, mk. 0,42 —»— 72, » 6, — ■»— vestre, » 0,45 Eiere og brukere: Gården var oprinnelig et uteng, senere hus mannsplass under Mikvold. Den nevnes ikke ved matrikuleringen i 1723, så det ser ut, som om den ennu ikke var ryddet dengang. Da den senere tilhørte Store og Lille Mikvold i fellesskap, må den være kommet under Mikvold, før denne gard blev delt, altså muli gens i 1730-årene. Ved bygselbrev av 28. desember 1778, tgl. 17. 1779, blev «eng stykket» køen av Mikvold-gårdenes eiere bygslet til soldat Anders Olsen for en årlig avgift av 6 rdl. Han døde i 1803. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 2 kyr, 1 kvige, 6 geiter og 6 sauer. Utseden var Vz td. bygg og 2 tdr. havre. Aktiva og passiva var 38 rdl. 2 ort 14 sk. Enken, Karen Nllsdatter, fikk under 18. mai 1803 skjøte på eiendommen for 320 rdl. av Ole Trones som eier av Store Mikvold og Ole Jonsen Lille Mikvold. Den blev skyldsatt 17. mai 1803 for 6 mkl., hvorav 5 regnedes for å tilhøre Store og 1 Lille Mik vold. Det oplyses ved denne leilighet, at der ikke var ført for derfrå til hovedgården i de siste 30 år. Så lenge må der altså ha vært en husmann bosatt på stedet. Jorden betegnes som «næsten uduelig», og eiendommen var ganske uten skog. Den blev sam tidig taksert for 400 rdl. Ved skjøter av 22. desember 1819 solgte Karen halvparten av eiendommen til sin sønn, Nils Anderssen, og den annen halvpart til Ole Mortensen Marken, pris 80 spdl. for hver part. Karen fikk et kår på V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og for til 1 ku og 2 småfe. De nye eiere klarte ikke sine forpliktelser, hvorfor gården ved auksjon 1. mars 1828 blev solgt fra dem til Johannes Larssen Karmhus for 152 spdl. Han fikk skjøte 17. april, tgl. 8. mai 1828; men overdrog den allerede samme år for 155 spdl. til Iver Olsen Musuni, som fikk skjøte 16. august, tgl. s. d. Ved skjøte av 9. august 1830, tgl. s. d., solgte Iver gården ti]
---- 96 Bind IV ---- Johannes Sivertsen Dalamarken. Nu var kjøpesummen steget til 200 spdl. Samme år avholdtes en takst; men da kom den ikke høiere enn i 150. Jelstrup hadde pant både i Dalamarken og Røsenget, og da Johannes misligholdt panteobligasjonene, blev begge garde solgt ved tvangsauksjon 1. oktober 1833 efter rekvisisjon av Jelstrup, som lot sig tilslå begge eiendomme for 600 spdl. (Skjote av 20. november 1834, tgl. 8. desember 1836). Liendommen dreves allerede i 1835 som underbruk under Bunes og cpfores da med en besetning på 4 sauer og 5 geiter og en utsed av i td. havre og V 2 td. poteter. Ved skjote av 7. desember, tgl. ( ). desember 1836, solgte Jelstrup Rosenget til loitnant Hartvig Peter Lund på Bunes for 250 spdl. I 1856 blev den solgt til Nordre Trondhjems amtskommune sammen med Bunes, da denne gard blev solgt til landbruksskole og fulgte siden samme gard ved salget til Jakob v. d. Lippe Hansen i 1801 og til Hans Lund i 1870. (Se Bunes). I 1865 opgis der å være en besetning på 2 storfe og at såes V 2 td. bygg og 2 tdr. havre. Der var ingen opsitter. I 1875 var eiendommen delt i 2 husmannsplasse, Rosenget og Spælen. Der holdtes da 3 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin og såddes \'i« td. bygg, ls /ie td. havre og 4 tdr. poteter samt bruk tes 1 /« B mål til andre rotfrukter. Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte Hans Lund på Bunes Lund vestre med Rosenget til Ingebrigt Anderssen Lund. Prisen for Røsenget var kr. 1200. Ved skyldsetningsforretning av 2. juli, tgl. 14. august 188 S, blev Rosenget ostre særskilt skyldsatt for 17 sk. (ny skyld mk. 0,42), og ved skjote av 27. februar, tgl. 5. april 1893, av Ingeborg Anna Lund solgt til Johannes Iversen for kr. 400. Der medfulgte for selgerens, hans hustru og barns levetid rett til å ta 4 lass ved 1 Lunds skog efter utvisning for 1 kr. årlig. Røsenget vestre, som efter delingen hadde en skyld av 3 ort 5 sk., eller mk. 1,90, vedblev å være under Lund og føres i inatrikulen av 1007 under denne gards nummer. LUND Gårdsnr. 72. Navnet: — af Lund 1491. Lund 1520. Lund 1530. Lundi 1550, 1500, 1610. Lund 1626. Lunden 1664. Lund 1723. Oldnorsk Lund r, hankjønnsord, betyr liten skog.
---- 97 Bind IV ---- Skylden: I 1650 var Lund to garde, hver med en skyld pa 1 sp. 1 ore. Fra 1836 var skylden for: Lund vestre: 5 dal. 4 ort 21 sk. Lund østre: 6 » » 4 » I 1007 var skylden mk. 28/»2, fordelt på 0 bruk, hvorav bruksnr.l, Lund (omfattende det meste av det gamle Lund ostre og vestre) mk. 24,73. Eiere: Kronen eiet ifolge Gautes jordebok 1 oresbol i Lund, og Elgesæter kloster må ha eiet V 2 sp., idet så ineget av Lund opfores under Helliigßetterns gods i lensregnskapet av 1540. Dette kom ved reformasjonen også under Kronen, som i 1502 var bygsel rådig over den ene av gårdene. Dens eiendom i Lund var da ialt 1 sp. Den annen gard var formodentlig bondegods. Ennu i 1650 var 1 øre i hver av gårdene odelsgods. Disse 2 ore eiedes i 1624 av Oluf Haugen i Sparbu. Men bygselretten over gården er før 1650 gått over til St. Jørgens hus, som er oprettet i 1610 og efter hvert erhvervet sig adskillig av tidligere bondegods. I 1650 var således eiendomsfordelingen blitt: Lund vestre: Kronen 1 sp. og bygselretten Odelsgods 1 "øre Tilsammen 1 sp. 1 øre Lund østre: St. Jørgens hus 1 sp. og bygselretten Odelsgods 1 øre Tilsammen 1 sp. 1 øre Betegnelsene østre og vestre bruktes dog ikke dengang. Kronen har omkring 1660 overdratt sin eiendom til Lars Pedersen Brix, formodentlig som pant for pengelån. Han er også blitt eier av det ene øre odelsgods, nemlig i Lund vestre, mens Kronen er kom met i besidelse av odelsparten i den annen gard. Lund opføres herefter i matriklene som én eiendom, formodentlig fordi begge garde tilsammen utgjorde ét dragonkvarter, men Brix var bygsel rådig over det hele. I 1670 var altså forholdet: Lars Brix 1 sp. 1 øre, svarende til Lund vestre, 1 ore j svarende til Lund ostre St. Jørgens hus 1 sp. J Som nevnt under Bunes, solgte enken efter Brix i 1699 Lund tillikemed flere gårder i Nord Leksdalen til Rasmus Ågesen Hagen. Lunds sag hadde han kjøpt tidligere sammen med Kjesbuen ifl. skjote av 30. juli, tgl. 12. oktober 1696.
---- 98 Bind IV ---- Efter Hagen gikk gården i arv til sonnen, justisråd Åge Hagen, som testamenterte mesteparten av sin eiendom til soster datteren, Anne Marie Aussig. Han solgte ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, Lund med underliggende sag og kverne tillike med 8 mkl. uten bygsel i Øvre Sende til daværende major, senere oberstloitnant Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for 150 rdl. Derved kom gården inn i Leksdalsgodset. Da Broder V Uh. Kluvers barn i 1824 delte Leksdalsgodset mellem sig, tilfall Østre Lund fru Selle Marie, gift med løitnant Hegrem. Hun solgte i 1837 gården til Anders Vold av Rennebu, og siden har den vært brukernes eiendom. Vestre Lund tilfalt ved samme deling jomfru Inger Marie Kliiver, som siden blev gift med kjopmann Henrik Westgaard på Levanger. De blev separert i 1830, og ved auksjon i separasjons boet blev Vestre Lund solgt til Ole Olsen Lennes eller Landstad for 713 spdl. Siden har også denne gard vært brukernes eiendom. Bruker e: I manntallet over tiendepenningskatten av 1520 heter det, at Lauriss på Lund har betalt 4 lodd sølv og Vi lodd solv for jordegods og Biørn ibidem (d. e. sammesteds) 1 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods. Det har altså allerede dengang vært 2 garde, og efter hvad der er betalt i skatt for jordegods, har vel den siste bruker vært bygselrådig over sin gard. LUND VESTRE Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1540 har Joenn betalt 1 pund smør i landskyld for 1 øre i Lundt, Kronens gods, og Jogenn har ifl. samme regnskap betalt V 2 vet mel for V 2 sp. i Lundtt under Helliigftetterns gods. Endelig står Jognn på Lund finn samme år for 1 pund 8 mk. smør og 5 pund mel i leding. Noen annen op sitter på Lund er ikke nevnt i dette regnskap. Nu er det ofte tilfellet med ledingsmanntallene, at kun én opsitter står ansvarlig for ledingen, seiv om det er flere på gården; men når der også i skibskattmanntallet av 1559 kun finnes én, fonn på Lundt, må vi anta, at hele Lund var én gard i Jons tid. Fra begynnelsen av 1600-årene har det dog atter stadig vært 2 opsittere på Lund. I 1590 opføres Lauritz Lundt i landboholds manntallet og må altså ha vært på Kronens gard. Han var for modentlig en sonnesønn av den Lauriss, som var der i 1520. I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på samme gard Jon, muligens foregåendes sonn. Han har vært der til henimot 1619; ti dette år har Oluf Eli e v sen fått bygselbrev på gården Han betalte 16 daler i bygsel for 4 ore.
---- 99 Bind IV ---- Oluf må være død i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har «Ole Arntsen fest Lund 4 ore, som Ole Lund fradøde, og skal have hans enke Marit Ellufsdatter tilegte». Bygselsummen var nu 23 rdl. Ole var i 1665 40 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 naut, 1 bukk, 3 geiter, 14 sauer og 3 svin. Ved matrikuleringen i 1669 opføres Lund som én gard med to opsittere. Tienden blev sått til 3 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til 3 ort. Der var humlu have og brennfang. Skylden blev ikke foreslått forandret. Ole Arntsen tør ha vært på Lund til i 1606. Den 21. februar dette år fikk nemlig Bastian Jonsen (rimeligvis sønn på bygselbrev på den, tgl. 12. oktober s. å. Han døde i 1708, og det er da visstnok hans enke den Maren Pedersdatter Lund, som i 1710 blev gift med reservedragon Iver Olsen. Denne fikk bygsel brev av Hagen 11. desember 1710, tgl. 26. januar 1711. Iver blev gift annen gang i 1733 med Ingeborg Pedersdatter Bjørgan, som døde allerede året efter, hvorpå han i 1735 giftet sig med Mali Andersdatter Lund. Under svenskenes innfall i 1718 opgir Iver å ha mistet: Også ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Lund samlei. Der oplyses å være skog til gårdens reparasjon og brenne samt litt til sagtømmer, seter i hjemmemarken, god bumark. Gården betegnes som «mådelig letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 11 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass høi og besetningen 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20 mk. ost. På gården var en bekkekvern, som sattes i 4 sk. årlig skatt, dessuten stod på gårdens grunn en bekkesag, som tilhørte Rasmus Aagesen Hagen, og på hvilken årlig kunde skjæres 1 stabel bord. Tømmeret hertil tokes av gårdens egen samt omlig
---- 100 Bind IV ---- gende odelsgårdes, d. v. s. Hagens gårdes skoger; den blev sått til årlig å svare 48 skilling. Ved skifte i 1735 efter Iver Lunds annen hustru, Ingeborg Pedersdatter, registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 3 geiter og 2 svin. Aktiva blev 51 rdl. 1 ort '20 sk. og beholdningen 40 rdl. 2 ort 15 sk. Iver er visst blitt nodt til å opgi Lund efter de store uår. I 1744 synes han å ha vært på Aksnes, og det er visst han, som er død på Aksnesplassen i slutten av 1745. Enken, Mali Andersdatter Lund, blev i 1746 gift med enkemann Henrik Mortensen Aksnes. Oberstloitnant Wenzel Aussig bygslet nu Lund til Ole Tørrissen Sørhaug ved bygselbrev av 16. september 1744, tgl. 5. mars 1745. Gården var ved denne tid svært forsomt. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 heter det om denne part, at den «har aldeles ingen forsvarlige bygninger, så alle må av ny opbygges». Men der var god skog. Ole har ikke vært på gården svært lenge; hvor det blev av ham, er übekjent. Efter ham fikk Erik Anderssen Øst Hellan festeseddel på den av major Kliiver 16. desember 1757, tgl. 20. august 1758. Heller ikke han blev der lenge. Allerede 16. januar 1771, tgl. 21. februar s. å., har Kliiver utstedt bygselbrev til Peder Jonsen Musiim (sønn av Jon Pedersen Øvre Sende). Han var der til sin død i 1807; men kan ikke ha sittet synderlig godt i det; for i 1788 sees han å ha pantsatt til Eskild Baardsen Karmhus for 99 rdl. gårdens besetning og avling, mot hvilken pantsettelse Kliiver protesterte, på det grunnlag, at leilendingen burde være ansvarlig for gårdens åbot; dessuten måtte han som landdrott ha sikkerhet for forskudd på tømmerhugst eller annet bruk. Ved skiftet efter ham i 1808 var boet fallitt med et underskudd på 48 rdl. 4 sk. Hverken besetning eller innbo var rart: der regi strertes f. eks. ingen melkekyr. Der fantes kun stenovn på gården, ingen jernovne, skjønt sådanne var begynt å bli nokså alminde lige på den tid. Broder Vilh. Kliiver utstedte under 8. juni, tgl. 16. august 1800, bygselbrev på Vestre Lund til Ole Jonsen Tuset med forpliktelse til å kjøre og fremskaffe sagtømmer av Lunds og av Sør-Tillers skog. Gårdens kvernsted skulde forbli under Østre Lund. Ole Jonsen sått som leilending på gården til i 1820-årene. I den siste tid hadde han den forrige opsitters sønn, Jon Pedersen, som lottebruker. Under 26. august 1820 fikk han oprettet en kon trakt, hvorefter han skulde ha kår. Som nevnt under eiere kjøpte Ole Olsen Lennes gården ved auksjon i 1830 for 713 spdl., men fikk visst aldri noe skjøte. Ole var ved høiesterettsdom av 16. august 1829 drevet fra Lennes av
---- 101 Bind IV ---- sin svigerfar, Jon Landstad ,og hadde derpå forpaktet Vestre Lund for 1 år. Efter å ha kjøpt gården bodde han der som eier i 4 år, men klarte ikke forpliktelsene. Seiv det kår, som enkefru Sofie Kliiver skulde ha av gården (se Bunes) måtte der dom til for å få utredet. Forøvrig synes han alltid å ha vært i gjeld til opover ørene, og i 1832 blev der avholdt eksekusjonsforretning hos ham efter rekvisisjon av Jelstrup. Han blev derfor nødt til å skille sig ved gården i 1835 og var derpå et år forpakter på Moset i Sparbu, kjøpte så Landstad sammen med Iver Forbregd og var der et par år, solgte så sin part i denne gard og flyttet til Haga, som han forpaktet et år, losjerte så først et år på Gudmundhus, siden på Ørmælen og kom i 1839 igjen til Landstad som losjerende. Hvor det siden blev av ham er übekjent. I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 17 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden Vz td. bygg, 6 tdr. havre og 5% td. poteter. Lund blev ved skjøte av 7. februar 1835, tgl. s. d., solgt til Andreas Kristofersen Bruem av Sparbu, mot at denne overtok den på gården heftende pantegjeld til Trondhjems sparebank, 800 spdl. Undtatt fra salget var gårdens andel i Stiklestad kirkes kjøp, som var pantsatt for skatt allerede mens Westergaard var eier og solgt ved tvangsauksjon i 1830 for 13 spdl. 3 ort 8 sk. til kontorist Bar dahl, som i 1837 overdrog denne andel til landhandler Monrad på Øren for 13 spdl. Andreas Bruem har nok heller ikke klart forpliktelsene; ti i 1841 er gården solgt ved auksjon til Trondhjems sparebank, som fikk skjøte 25. mai, tgl. 11. juni s. å. Ved skjøte, dat. og tgl. 11. juni 1841, overdrog banken gården til Hartvig Peter Lund på Bunes. I Lunds tid blev der den 16. mai 1843 avholdt utskiftningsfor retning mellem Vestre og Østre Lund, og Vestre Lund vedblev nu en rekke år å være underbruk under Bunes, både mens Bunes var landbruksskole og efterat Hans Lund Hl. auksjonsskjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870, hadde kjøpt gårdene. Hans Lund solgte betydelig skog av gården: Ifl. kjøpekontrakt av 20. juli og 25. juli, tgl. 2. oktober 1874, overdrog han for 2500 spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen og ved kontrakt av 10. sep tember, tgl. 2. oktober s. å., et annet stykke til lignende uthugst til samme konsortium, hvori dog istedenfor Ole Sulstuen var inntrådt Ole Olsson i Valne. I 1865 var der ingen hus på gården. Den opføres med en beset ning på 3 hester og 12 kyr og en utsed av 1 td. bygg og 12 tdr. havre. Under gården var 1 husmannsplass, Lundsmoen, med et
---- 102 Bind IV ---- husdyrhold på 1 ku og 10 sauer og en utsed av hi td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 er der ingen opgave for gården; men de 2 plasser, Moen og Kvernmandstuen, hadde et kreaturhold på 3 kyr, 14 sauer og 5 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre, 1% tdr. poteter og V/ B8 mål bruktes til andre rotfrukter. Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte Hans Lund gården for kr. 10 000 tillikemed Rosenget for kr. 1200 til Ingebrigt Anderssen Lund østre, og hermed var gården, som nu hadde vært delt i kanskje 400 år, atter samlet til ét bruk. LUND ØSTRE Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het Ottar. Han har vært der til henimot 1620 og er da blitt avløst av Karl, som opfores i skattemanntallene helt til i midten av 1650- årene. t . , I 1655 har «Ole Torsen fest Lund 4 ore, som enken Ingeborg Ellevsdatter påbor, han skal egte». I bygsel betalte han 16 rdl. pr. spand eller ialt 21 rdl. 1 ort 8 sk. At dette er opført i lensregn skapene viser, at også denne gard nu tilhorte Kronen Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 4 geiter, 10 sauer og 1 svin. Ole var i 1665 50 år og har visstnok brukt Lund til i 1668. 1 1669 er der en ny opsitter, Gundbjørn Anderssen, rimeligvis sønn av Anders Gundbjørnsen Skrove. Han må ha vært der til inn i 1700-tallet; Anders Gundbjørnsen, utvilsomt foregåendes sønn, fikk nemlig bygselbrev på gården 16. desember 1703, tgl. 16. januar 1704. Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden som følger: Tilsammen 95 rdl. 72 sk.
---- 103 Bind IV ---- Dessuten mistet en dreng på gården, Anders Pedersen Ved skifte i 1732 efter Anders Gundbjornsens annen hustru, Anne Baardsdatter, registrertes 1 hest (foruten halvparten i dra gonhesten), 6 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter, 7 sauer og 1 svin Aktiva blev bare 46 rdl. 1 ort 23 sk. og beholdningen 20 rdl. 1 ort 20 sk Anders har vel nu opgitt gården, da han var en mann på henimot 70 ar, og sønnen, Jon Anderssen, fikk bygselbrev på den av oberst løitnant Wenzell Aussig 1. august, tgl. 8. september 1736. Han har holdt gården bra vedlike; ti ved besiktigelsen i 1747 fantes der ikke å trenges annet enn ny sengstue. Jon døde i 1777, og nu bygslet oberstløitnant Kliivers enke, Selle Marie, gården til hans sønn, Anders Jonsen, som fikk bygselbrev 9. mars s. å. Han brukte den til sin død. I 1820 forpaktet enkefru Sofie Kliiver den til hans sonn, Ole Anderssen, ved kontrakt av 7 november 1820; gården skulde tiltredes fra 1. januar 1821 mot en årlig forpaktningsavgift av 30 spdl.; dessuten skulde der utredes et ganske betydelig kår til enken, Ragnhild Andersdatter, nemlig 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, 1 skjeppe rug, 1 skjeppe grå erter, jord til utsed av % td. poteter og 12 mk. linfrø samt for til 1 ku og 6 småfe. Verdien blev anslått til 16 spdl. årlig. Ole Anderssen Lund omkom ved å gå sig ned i Leksdalsvannet straks før jul 1831, og boet efter ham var fallitt, idet aktiva utgjorde 87 spdl. 4 ort 12 sk., mens passiva var 262 spdl 12 sk Den regi strerte besetning var 1 hest, 2 kyr, 1 kvige, 8 sauer, 2 geiter og 1 svin. & Ole var den siste opsitter på Lund av en slekt, som nu i 5 ledd, sønn efter far, hadde brukt gården i over 160 år. Enken har muligens sittet med den i noen få år, inntil enkefru Hegrem ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1837, solgte den til Anders Ingebrigtsen Vold av Rennebu for 900 spdl. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer 4 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6% tdr. havre og 3% tdr poteter. Efter ham overtok sønnen, lngebrigt Anderssen, gården med kirkekjøpet, x \, i Lunds sagbruk, */» i sagplassen Hofstadsveet og 1 - i sagplassen Buhaugen. ifl. skjøte av 15. april, tgl. 16. april 1863, for 600 spdl. og kår. Som ovenfor omtalt, kjøpte han i 1884
---- 104 Bind IV ---- også Vestre Lund og Røsenget og samlet derved hele Lund til én gard. n - Lund østre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storte, 25 sauer og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr poteter. Gården hadde 2 husmannsplasse: 1 Berget, 2. Sæterenget med et samlet husdyrhold på 4 kyr og 8 sauer og en utsed av 2% tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter. Lund, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum. I 1875 var besetningen 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut og kal ver, 27 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 1 svin og griser og utseden Vs td rug 2 tdr bygg, 8 tdr. havre, 6 skalp, gressfrø og 0 tdr. poteter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold på 1 ku, 4 sauer og 1 geit og en utsed av l /« td. bygg, 1 td. havre, h td. poteter og % mål bruktes til andre rotfrukter. Ingebrigt Lund skaff et sig betydelige inntekter av gardens gode skog: Ved kjøpekontrakt av 20. juli, tgl 2. oktober 1874 overdrog han konsortiet Ole Larsson i Aberg, Ole Nilsson i Hot og Ole Nilssen Sulstuen et skogstykke til uthugst i 20 ar for 24d0 spdl. og ved en annen kontrakt av 10. september 74, tgl. 2. mars 76 et stykke til lignende uthugst til det samme konsortium samt Ule Olsson i Valne for 250 spdl. Ingebrigt døde i 1801, og enken, Ingeborg Anna fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. Hun frasolgte i 1803 Røsenget.
---- 105 Bind IV ---- Lundsætten. Gundbjørn Skrove (nevnes i tienderegistret for 1607). Ætten må på en eller annen måte henge sammen med Fårenætten, som også veksler med navnene Gundbjørn og Anders; men det er vanskelig å bringe sammenhengen på det rene. B. Anders Gundbjørnsen Skrove (bygslet Skrove nedre vestre i 1621 og var der til i første halvdel av 1640-årene). C. Gundbjørn Anderssen Lund, kom til Lund i- 1669, mu ligens samme Gundbjørn, som var på Breding i 1665 og da var 48 år gl. D.Anders Gundbjørnsen Lund, f P- Lund 1752, 00 år. * l ) Brynhild Jonsd. (?), f 19. februar 1708. * ») 1708 Anne Bårdsd. Nedre Hallem, f P- Lund 23. april 1732, 44 år. E I. 1 Gundbjørn Anderssen Skrove nedre østre, t p. S. 1775, 74 år. Kjøpte S. i 1754. * 1736 Johanna Iversd. Aksnes, f. p. A. 1711, t P- Skrove 1796. Fl. Brynhild Gundbjørnsd., f. p. Lund 1738. F 2. Anders Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1741. F 3. Iver Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1745, var i 1801 inderst på Leinsplassen. * 1796 Anne Sakariasd. Nedre Skrove, f. p. Bredingsvald 1767, dtr. av Sakarias Pedersen B. Gl. Gundbjørn Iversen, f. p. Mikvoldvald 1798. F 4. Peder Gundbjørnsen Skrove nedre østre, f. p. S. 1749, f smst. 1838. * 1795, Marit Nilsd. Kvelstad, f. 1768, dtr. av klokker Nils Eriksen Kvelstad. G 1. Elling Pedersen Skrove, f. p. S. 1796, t 1835. * 1822 Kirsti Larsd. Blybak ken, f. p. Skjærsetv. 1797, dtr. av Lars Olsen S., enke efter Nils Olsen Rindsem- vald, med hvem * 1822. Hun * 3 ) 1837 Johannes Pedersen Landfaldvald, enke- mann. Hl. Nils Peter Ellingsen, f. p Bergs vald 1826. G.2. Johanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798, t smst. som kårkone, overtok gården ef ter faren i 1822. * ■) 1821 Elling Jon sen Stuskin, f. p. Tiller 1791, f 1821, sønn av Jon Ellingsen Tiller. * 2 ) 1823
---- 106 Bind IV ---- Jakob Toresen Øgstad, Skrove, f. p. Midt Hellan 1795, f P- Skrove 1861. Han solgte Skrove til Jon Nilssen. G 3 Gundbjørn Pedersen Hallan mellem, f. p. Skrove 1802, f P- Hallan 1888, bygslet H. 1829, opgav gården i 1831 og levet siden som kårmann på plas sen Kirkeakeren under Hallan. * 1829 Sara Jensd. Hallan, enke efter Nils Pedersen Hallan, t som kår kone på H. 1871, 87 år. G 4. Sirianna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801. * 1830 Pe der Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794, t p. Lyng 1882. Se Lein A, B, C, D 3, E 7, F 1, G 7, H 3. F 5. Elling Gundbjørnsen Skrove, f. p. S. 1755, t smst. 1779, ugift. E2 I Jon Anderssen Lund, f P- Lund 1777, 75 år. * 1735 Anne Sevaldsd. Karmhus, f. p. K. 1707, t P- Lund 1790. F 1. Anders Jonsen, f. p. Lund 1738, f 1742. F 2. Sevald Jonsen, f. p. Lund 1739. F 3. Brynhild Jonsd. Sem, tP- Sem 1772, 29 ar. 1769 To mas Taraldsen Sem, f. p. Reitan 1739, t P- Sem 1804. Han * 2 ) 1773 Anne Nilsd. Vist. Se Solbergætten. F 4. Gunhild Jonsd., f. p. Lund 1744. ( F 5 Anders Jonsen Lund, f. p. Lund 1746, t smst. 1814. 1777 Ragnhild Andersd. Stuskin, f. p. Eklo 1754, f P Lund 1829, dtr. av Anders Olsen Eklo, som kjøpte Stu- skin i 1755. G 1 Anders Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1779, t som kårmann på Tiller 1854. * 1811 Gjertrud Ellevsd. Halset, f. p. H. 1782, t som kårkone på Tiller 1853. H 1 Ellev Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1815, t p Tiller 1889. * x ) 1843 Beret Marta An dersd. Faren, f. p. F. 1817, t P- Tiller 1851, dtr. av Anders Gundbjørnsen F. og h. Marta Ellevsd. * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd. Hof stad, enke efter Jon Hofstad, f. i Rennebu 1807, f p. Tiller 1892. I 1. Anders Ellevsen Tiller søndre, f. 1851. 12. Marta Ellevsd., f. 1844. H 2. Marta Andersd., f. p. Lund 1812, t 1812. G 2. Anne Andersd., f. p. Lund 1780. G 3. Ingeborg Andersd., f. p. Lund 1782, t P- Skjørhol-
---- 107 Bind IV ---- men som kårkone 1856. * l ) 1808 Ole Mikkelsen Hofstad, f. p. Åsen 1773, f P- Hofstad 1842. * -) 1843 Bård Arntsen Skjørholmen. Ole Anderssen Lund, f. p. L. 1793, f 21. desember 1831, gikk sig ned på Leksdalsvatnet. * 1815 Agnes Eskildsd. Karmhus, f. p. K. 1795, f P- Aksnes 1878. H 1. Anders Olsen Steinøren under Haga østre, f. p. Lund 1815. * 1848 Anne Marta Jonsd., f. 1824, f 1877, dtr. av Jon Olsen Tronesvald og Lisa Jørgensd. Trones. Se Leklemsætten. H 2. Eskild Olsen Musumsaunet, f. p. Lund 1818, f P- Mu sumsaunet. * A ) 1844 Guru Haldosd., f. p. Stuskinvald 1820, f 1877. * 2 ) 1878. I I. 1 Ole Eskildsen Musum, f. c. 1843. Reiste til U. S. A. * I 2} Anne Eskildsd., f. c. 1850. 13/Elen Gurine Eskildsd., f. 1860. I 4. 2 Johannes Eskildsen Musum, sersjant og eier av Mu sumsaunet, f. 1879. * H 3. Jon Olsen Hofstadvald (Elvsveet), f. p. Lund 1824, f P- Hofstadvald 1888. * 1850 Magnhild Haldosd., f. p. Stu skinvald 1823, f P- Hofstadv. 1880. I 1. Jon Martin Jonsen, f. 1866. H 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lund 1820. * 1856. H 5. Beret Olsd. Aksnes nordre, f. p. Lund 1830, f P- Aksnes 1895. * Peder Jonsen Aksnes, f. 1826, f 1907. 11. Jon Oluf Pedersen Aksnes nordre, f. 1862, overtok A. i 1894. * I 2. Anton Martin Pedersen Aksnes, f. 1871. Lars Anderssen Fikse, f. p. Lund 1797, f P- Fikse 1845. * 1823 Beret Gundersd. Kråg, f. p. Sende 1795, f p. Fikse 1873, enke, dtr. av Gunder Olsen Sende nedre. Hun * x ) 1815 Sivert Sivertsen (Skrove) Kråg og * 3 ) 1846 Johannes Anderssen (Faren) Fikse. Hl.Sirianna Larsd., f. p. Kråg 1824. * 1847 Erik Nilssen Trygstad på Dalamarken, skolelærer, f. 1816, f 1875. Jon Anderssen Nygarden Midt Grundan, f. p. Lund 1785, f p. Nygard 1822. * *) 1806 Karen Jeremiasd. Midt Grundan, f. p. Midt G. 1777, f 1814 smst. * 2 ) 1814 Eli Jensd. Oklan, f. p. O. 1788. Hun * 2 ) 1824 Andreas Kristensen Røysing, f. c. 1791. H I. 1 Lars Jonsen Hauganvald, f. p. Midt Grundan 1806, f
---- 108 Bind IV ---- 1878. * 1836 Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, f p. Rød 1880. H 2. l Anders Jonsen Brekken, f. p. Midt Grundan 1808, t p. Brekken 1897. * *) 1846 Kirsti Olsd. Brekken, f. 1814, f 1856, dtr. av Ole Gundersen Brekken og h. Mali Olsd. * 2 ) 1858 Sirianna Sørensd., enke, f. p. Byna 1818, f P- Brekken 1898, dtr. av Søren Jon sen Byna og h. Marit Torkildsd. Hun hadde vært gift 2 ganger før — i 1846 og 1856. I 1. Jon Anderssen, f. c. 1848. I 2. Karen Maria Andersd., f. 1862. H 3. 1 Ingeborg Jonsd., f. p. Midt Grundan 1810. * 1837 Ole Anderssen Holmen. H 4. 3 Karen Jonsd., f. p. Midt Grundan 1815. * 1839 Jon Jonsen Aspås, f. p. A. 1807, t 1869. H 5. a Johannes Jonsen Aksnes nordre øvre, f. p. Midt Grundan 1817. * 1853 Nikoline Pedersd., f. i Al- stadhaug, Skogn, 1824. 11, Jon Edvard Johannessen, f. 1858. H 6." Jonas Jonsen Kolstad ostre, f. p. Nygard 1819. * 1848 Beret Marta Andersd., f. p. Hofstadvald 1823, t p. Kolstad 1890. I 1. Josef Jonassen, f. 1856. I 2. Elen Anna Jonasd., f. 1851. I 3. Hanna Sofie Jonasd., f. i Henning 1853 14. Jonetta Jonasd., f. 1855. H 7. 2 Nils Jonsen Næs mellem, f. p. Midt Grundan 1821, t p. Næs 1887. * 1852 Guruanna Jonsd., f. p. Hal lem 1825, dtr. av Jens Jakobsen Hallem og h. Kir sti Ellingsd. I 1. Anna Nilsd., f. 1856. Jakob Jonsen Jermstad øvre, f. p. Lund 1749, t P- Jermstad 1814. * *) 1776 Gjertrud Andosd. Jermstad, f. p. Eklo 1723, t p. Jermstad 1792, enke efter Ole Olsen Jermstad øvre. * 2 ) 1792 Guru Andosd. Breding, f. p. Jøsås 1773, f P Jermstad 1834. Hun * 2 ) 1816 Tore Ellevsen Lundskin. Gl. Jon Jakobsen Hallem nordre, f. p. Jermstad 1795, t 1866. * 1824 Kirsti Ellingsd. Hallem, f. p. Hallem søn dre 1795, f som kårenke p. Næs 1879. Hl. Guruanna Jonsd., f. p. Hallem 1825. * 1852 Nils Jonsen Næs mellem. Se ovenfor. G 2. Anne Jakobsd., f. p. Jermstad 1797. * 1817 Ole Hans sen Jermstad nedre, f. p. J. 1786, kjøpte J. i 1824.
---- 109 Bind IV ---- H 1. Hans Olsen Jermstad vestre, f. p. J. 1821. * 1861 Marta Pedersd., f. c. 1827. I l.Oluf Hanssen, f. c. 1852. 12. Anna Hansd., f. c. 1863. Ando Jakobsen Volen, f. p. Jermstad 1800, f P- Volen 1883. * 1829 Marta Olsd. Volen, f. p. V. 1809, t smst. 1857, dtr. av Ole Pedersen V. og h. Anne Jonsd. G 3 H l.Ole Andosen Volen ostre, f. 1838. * Lisbet Jensd., f. p. Roros 1850. I 1. Marta Olsd., f. 1874. H 2. Jakob Andosen, f. c. 1841. H 3. Annæus Andosen, f. c. 1845. H 4. Mette Andosd., f. 1842. * Johannes Jakobsen Volen vestre, f. 1838. I 1. Jakob Johannessen, f. 1866. I 2. Marta Johannesd., f. 1869. I 3. Ingeranna Johannesd., f. 1873. I 4. Johanna Marie Johannesd., f. 1875. Johannes Jakobsen Snausen, f. p. Jermstad 1803, t p. Snau sen 1879. * 1835 Karen Karlsd., f. p. Leiråstuen 1813, dtr. av korporal Karl Anderssen Leiråstuen og h. Beret Olsd. H 1. Jakob Johannessen Snausen, f. c. 1836. * Elsebe Peders- G 4 H 2 Mikal Johannessen, f. c. 1841. H 3. Olaus Johannessen, f. c. 1844. H 4. Mette Johannesd., f. c. 1849. Kirsti Jakobsd., L p. Jermstad 1805, t P- Oklan 1869. * 1828 Halvor Olsen Oklan, f. p. Forbregd 1775, t P- Oklan 1863. Se Forbregd. G 5 G 6 Anders Jakobsen Jermstad øvre, f. p. J. 1808, f smst. 1886. * 1835 Lisbet Olsd. Breding, f. p. B. 1809, f P- Jermstad 1886, dtr. av Ole Olsen B. og h. Magnhild Larsd. Hl. Jakob Anderssen Jermstad øvre, f. p. J. 1835. * 1860 Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, t P- Kjæ ran 1896. I 1. Laura Jakobsd., f. 1870. * Ellev Mikalsen Lundskin, Jermstad øvre, f. 1874. I 2. Annæus Jakobsen Jermstad, f. 1872. H 2. Olaus Anderssen Jermstad, f. p. J. 1837. * Ragnhild Pedersd. Trygstad store, f. p. T. 1838.
---- 110 Bind IV ---- H 3. Mikal Anderssen Jermstad, f. p. J. 1842, f P- Levanger 1883, kjøpmann på Levanger. * 1879 Birgitte Gunelie Olsd. Eggen, f. p. Fæby 1840, dtr. av Ole Gundersen Eggen p. Fæby og h. Marta Ellingsd. Melby. I 1. Aksel Mikalsen Jermstad, dr. philos., cand. pharm., f. p. Levanger 1880. Tok apoteker eksamen i 1904, i 1920 tok han doktorgra den i Basel, fra 1925 til 1927 studerte han ved universitetene i Basel og Strassburg og blev i 1927 kreert til doktor i pharmaci ved sistnevnte universitet. Han har publicert flere lærde skrifter, som har vunnet megen anerkjennelse, og i 1929 blev han av Det norske videnskapsakademi tildelt apoteker Øwres gullmedalje for en avhandling om «Undersokelse av norsk enebærolje». Han er nu knyttet til universitetet i Oslo og er utsett til professor ved det vordende farma- søitiske institutt. 12. Marie Mikalsd. Jermstad, f. 1881. t H 4. Gustav Anderssen Jermstad, f. 1844, lærer p. Frosta, kjøpte Lokstein, siden By i Skogn, var ordfører i Skogn. * på Tautra. H 5. Annæus Anderssen Jermstad, Mo, f. 1848. * på Frosta. Il Annæussen J. I 2. Karen Annæusd. Jermstad. H 6. Laurits Anderssen Jermstad, f. 1851, reiste til Amerika, t ung, ugift. H 7. Elisæus Anderssen Jermstad, f. 1855, kjøp- mann, Trondhjem. * I 1. A. Jermstad, læge i Trondhjem. G 7. Gjertrud Jakobsd., f. p. Jermstad 1812, f P- Nedre Jermstad 1883. * 1835 Ellev Larsen Jermstad ostre, f. p. G. 1811, f smst. 1891. (Se Ostre Jerm- stadætten). Mali Andersd., f. p. Lund 1707. * l ) 1735 Iver Olsen Lund, enkemann, f P- Aksnesplassen 1745. * •) 1746 Henrik Mor tensen Aksnes. F 1. Ingeborg Iversd., f. p. Lund 1735. F 2. Brynhild Iversd., f. p. Lund 1738, f 1742.
---- 111 Bind IV ---- F 3. Maren Iversd., f. p. Lund 1740. * 1782 Johannes Jon sen Skei, enkemann. Se Forbregd. F 4. Anders Iversen, f. p. Aksnes 1744. F 5. Brynhild Iversd., f. p. Aksnesplass 1745. * l ) 1778 Åge Jonsen (Sende) Øvre Sendesplass. * 2 ) 1796 Nils Olsen (Reppe) 0. Sendesplass. G 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783. E 4. 2 Brynhild Andersd., f. p. Lund 1710, t P- Hoistad 1772 (kal les da Ole Hofstads kvinne. De bodde visstnok da på Hofstad vald). * 1738 Ole Iversen Aksnes, f. p. Aksnes 1708, t P- Hofstadvald 1776. (Ole Iversen Hofstadvald kom bort på Leksdalsisen om aftenen 8. februar 1776 i et snefokk og blev funnet ihjelfrosset den 11. februar). F 1. Anne Olsd., f. p. Aksnes 1739. F 2. Iver Olsen, f. p. Aksnes 1746. E 5. 2 Siurd Anderssen Marken nordre, f. p. Lund 1716, t P- Mar ken 1766. * *) 1751 Marit Olsd. Marken, t P- Marken 1753, 45 % år, dtr. av Ole Pedersen Sende, enke efter Ellev Olsen Marken! * 2 ) 1754 Marit Østensd. Marken, f. p. Marken 1716. F 1. Anders Sivertsen, f. p. Marken 1755. F 2. Marit Sivertsd., f. p. Marken 1758. E 6. 2 Marit Andersd., f. p. Lund 1720, t 1740. E 7. 2 Tørris Anderssen, f. p. Lund 1727, t 1733. E 8. 2 Ivar Anderssen, f. p. Lund 1730, t 1747. E 9. 2 Kirsten Andersd., f. p. Lund 1724. KARMHUS Gårdsnr. 73. Navnet: af Karnnisa (!) 1430. Karmus 1559, 1590, 1610, 1626. Karmhuß 1664. Karmhuus 1723. Karnnisa hos Aslak Bolt er utvilsomt skrivfeil for Karmusa, hvor akkusativformen, som ofte i denne jordebok, er brukt efter af. Den oprinnelige form kunde således ha vært Karmhiisar, hvilket også er forutsatt ide nyere former. En stamme karm kan dog neppe ellers påvises i noe stedsnavn; det måtte vel i tilfelle snarest henføres til hankjønnsordet karmr = brystvern. Mulig er det, at vi her slett ikke har -hus, så meget mere, som det er lite rimelig, at h i så fall skulde være fait bort i alle eldre former. Det synes tenkelig, at navnet er å dele Kar-musan, og at siste led inneholder elvenavnet Musa. Gården ligger nemlig ved en bekk, som går om trent jevnsides med den, som løper forbi Musum, og som ganske visst har hett Musa og faller ut litt nordligere enn denne. Begge
---- 112 Bind IV ---- bekkene kan fra først av ha hatt samme navn, men den enes siden fått et tillegg til adskillelse fra den annen. Om betydningen av Iste ledd under denne forutsetning tør ikke Rygh uttale noen bestemt mening. Efter formen kunde det være Karl eller Karli som manns navn, jfr. karmadr = karlmahr. Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 sp. 1 øre, før 1686 forhøiet til 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 9 dal. 16 sk. I 1907 var skylden mk. 19,91, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. I—3,1 —3, Karm hus vestre, søndre og østre, som var samlet til 1 bruk, skyldte mk. 19,32. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af karnnisa part b. f pd. smor vnder stikkelstadom». Herav fremgår, at Erkestolen eiet en part i gården med en land skyld av 1 pund smør, og at denne part lå under Stiklestad. Parten synes senere å være avhendet; ti hverken efter Gautes eller Olavs jordebøker kan Erkestolen sees å ha eiet noe i gården. Først henimot reformasjonen synes den atter å ha erhvervet en part; ti i lensregnskapet av 1549 opføres x k sp. av gården under «Stiicthenns» gods, hvilket omfattet det tidligere erkebispegods. Tillike opføres i samme regnskap V 2 sp. som krongods, og dette må også nylig være kommet under Kronen, da det ikke finnes i for tegnelsen over krongodset i erkebiskop Olavs jordebok. Ved reformasjonen gikk det tidligere erkebispegods over til Kronen, som i løpet av 1500-årene er kommet i besiddelse av hele gården, idet den i 1590 eiet 4 øre. Omkring 1660 har så Lars Pedersen Brix erhvervet den, for modentlig som pant for pengelån til Kronen. Av dennes enke kjøpte Rasmus Aagesen Magen den tillikemed annet jordegods ifl. skjøte av 28. august, tgl. 12. oktober 1699. (Se Bunes). På skifte i 1727 efter Rasmus Aagesens hustru blev Karmhus taksert for 108 rdl. Efter hans død gikk gården i arv til datteren Elsebe Marie, gift med Broder Boysen, og efter ham til sønnen Rasmus Brodersen Magen, som ved skjøte av 20. februar, tgl. 1. juni 1756, solgte den til major (senere oberstløitnant) Kliiver på Bjartnes for 150 rdl. Ved oberstløitnantinne Selle Marie Kliivers død i 1783 tilfall Karmhus (tillikemed Lund, Hofstad og Tiller) sønnen Broder V Uh. Kliiver. Da dennes barn i 1824 delte det såkalte «Leksdalsgods» mellem sig tilfalt Karmhus og Bunes kaptein og kammerjunker Jakob Mersleb Krog Kliiver. Som nevnt under Bunes fikk han.-, mor, enkefru Sofie Kliiver, ved forlik av 6. desember 1824 en kon tantydelse på 105 spdl. årlig av sine barn, hvorav kaptein Jakob
---- 113 Bind IV ---- Kliiver for Bunes og Karmhus skulde svare de 30. Til sikkerhet blev gitt pant i gårdene. Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1. februar 1829, da der på annen måte var gitt henne sikkerhet for de 15 spdl. av svigersonnen, kaptein Lund. Da kaptein Jakob Kliiver døde i 1828 blev efter rekvisisjon av skifterretten Karmhus solgt ved auksjon den 29. januar 1820 Ved denne blev bygselmannen Jon Olsen hoistbydende med 435 spdl. og fikk skjøte 28. juli, tgl. 14. august 1829. Siden har den vært brukernes eiendom. Bruker e: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520, altså har den formodentlig ligget øde eller kanskje som i Aslak Bolts tid vært brukt under en annen gard. Den første opsitter, hvis navn er kjent, blir således Lauerens, som i 1549 har betalt Vz pund smør i landskyld for V-i ore krongods i Karmhus og x k vet mel for V 2 sp. «Stiicthens» gods, d. v. s. tid ligere erkebispegods. Samme år står han for 6 mk. smor og 1 pund mel i leding. Skibskattmanntallet av 1559 har Eriich på Kar mus. I landboholdsfortegnelsen av 1590 opfores Jon Karmuus med 1 daler. Jon heter opsitteren helt til omkring 1660; men det kan vel ikke være den samme hele tiden. Rimeligst er det å anta, at den første har vært der til omkring 1620 og brukt hele gården. I 1620 bygslet nemlig Olaf Lauritssen 1 øre, for hvilket han betalte 4 daler, og det er rimelig, at dette er skjedd ved den første Jons død. Den følgende Jon tør da være sønn av den forrige og må ha brukt 3 øre. Han og Oluf (Ole) har ikke alltid kommet godt ur av det med hinannen; ti i 1643 heter det, at «Jon Karmhus blev tildømt at bøte til Kongl. Majestæt, for han slog Ole Karmhus tilblods med en støffuer (staur) 2 mark sølv, er 1 daler». Omkring 1650 er der kommet nok en opsitter, Baard Baardsen, som brukte 1 øre. Der var således nu 3 bruk: Jons på 2 øre, Ole Larssens og Baard Baardsens hver på 1 øre. Baard var i 1665 77 år og var således en gammel mann, da han kom til gården. Besetningen på Karmhus var i 1657: På Jons part: 2 hester, 8 naut, 1 bukk, 5 geiter, 9 sauer og 1 svin. På Oles part: 1 hest, 4 naut, 1 geit og 4 sauer. På Baards part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin. Omkring denne tid må Jon være død; ti 1658 har «Laurids Olsen fest i Karmbhus, 2 øre, som enken Siri Karmhus for ham og hendes datter Ingeborg Jonsdtr., han skal have tilegte, velvillig har opladt». Bygselsummen var 10 rdl. for de 2 øre. Denne Laurits eller Lars Olsen var i 1665 40 år.
---- 114 Bind IV ---- På Ole Larssens part er der også i begynnelsen av 1660-årene kommet ny bruker, Lars Olsen, rimeligvis foregåendes sønn. Han var 45 år i 1665. Ved matrikuleringen i 1669 oplyses om de tre Karmhus-gårde: Lars Olsens, 2 øre: Tiende 4 skjepper bygg og 1 td. havre, leding 1 ort 8 sk., småtiende 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang». Baard Baardsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge och brendefang». Lars Olsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge». Ingeborg Jonsdatter blev efter sin første manns død gift med Ole Baardsen, formodentlig en sønn av den tidligere opsitter Baard på den annen Karmhus-part. I hans tid synes gården å være blitt til én. (I 1690 heter brukeren av alle tre parter Ole og tør være samme mann. Skiftet efter Ingeborg Jonsdatter i 1693 er det eldste, som er opbevart fra Leksdalen og hitsettes derfor i sin helhet: Rdl. ort sk. 3 tdr. biug å 6 ort. . 4 2 7 » havre å 1 rdl. 7 5 Kiør å 3 rdl 15 1 quie 2 1 1 do 1 3 1 oxkalf 3 1 oxe 2 2 veder å 1 ort .... 2 4 søfuer å 1 ort .... 1 2 gieder å 2 ort .... 1 1. do 1 12 2 kied å 20 B 1 16 1 buch 1 8 1 røt schiud 3 1 do 2 1 1 suin 2 12 1 do 1 8 1 kopper kiedel .... 2 1 aachlede feld 3 1 kalfschindsdyne . . 16 1 stegepande 1 1 jern støfuer 1 8 1 nafuer 2 1 do 2 1 øxe 10 Rdl. ort sk. 1 do 8 2 gref 8 1 lee 12 1 do 6 1 slibsten 3 1 quindefolck slede.. 1 12 langsleder 1 2 høieslæder 1 1 ploug m. redskab. . 1 20 2 schachel jern .... 16 1 greie og tømmer . . 18 1 bagstjern 1 1 handqvern 1 2 kar 1 1 do 2 1 skab 1 2 gl. kister 2 Boens formue 52 2 Rdl. ort sk. Bortskyldig gjeld Ma rit Laursdtr. udj. f ædrene arf resterer 4 2 Kongl. skatter .... 3 Landsk. til borgerm. Brix 8 3 2
---- 115 Bind IV ---- Rdl. ort sk. Lensmandstold .... 1 Marit Hallum 3 2 Rasmus Aagesen .... 1 2 Gundbjørn Lund . . 1 12 Thøris Hallum 20 OHuf Stikstad 1 1 Rdl. ort sk. Soldatten 16 Find Lars 1 8 Begravelsesomk. ... 3 Salarium 3 1 tiener 2 Lensmanden 3 Mendene 1 Sum 29 1 12 Til deling 29 rdl. 10 sk. Derav enkemannen og datteren hver halvparten med 14 rdl. 2 ort 5 sk. Ole Baardsen giftet sig påny, muligens med en datter på Oppem; ti han sees i 1698 sammen med nogen andre å ha solgt en arvepart i denne gard. Hun døde i begynnelsen av 1707, og samme år giftet han sig igjen, nu med Marit Eriksdatter, visstnok datter på Bru stuen. Ole Baardsen døde i 1717, 82 år gammel, og gården blev straks overtatt av Sevald Olsen, som var Baards svoger, også gift med en datter på Brustuen. (Se Vistætten). Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden på Karmhus således: Skigarden opbrent 4 rdl. — sk 10 tdr. bygg 22 » 48 » 12 » havre 18 » — » 60 lass høi 30 » — » 5 kyr 17 » 48 » 3 kviger 6 » — » 8 småfe 4 » — » 3 små svin 1 » 48 » 1 hest 10 » — » 1 skjud 3 » — » Tilsammen 116 rdl. 48 sk Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården har skog til for nødenhet og måtelig til sagtømmer, ingen seter, måtelig bumark; den betegnes som «letvunden og maadelig kornvis». Utseden var 1 Vz td. bygg, 5 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 20 sommer lass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung naut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper bland korn, 1 td. 2 skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Kommisjonen uttaler, at «denne gaard burde vel i henseende til dens ringe avl været affældt; men som eiermanden af gaarden,
---- 116 Bind IV ---- Rasmus Aagesen, seiv forlangte, at den ved sit forrige leie skulde blive bestaaende, forbliver den og derved». Sevald Olsen døde på Karmhus i 1755, 77 år gammel. Han har dog ikke brukt hele gården til sin død. Datteren Kirsten blev i 1745 gift med dragon Elting Jonssen Auglen, og denne fikk bygselbrev på halve gården av Broder Boysen 23. april, tgl. 13. juni 1746. Elling kjøpte imidlertid allerede i 1740 Stuskin og flyttet dit. Karmhus vestre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum. Lars Larssen fikk så bygselbrev av major Kliiver 20. juni, tgl. 8. september 1756. Han brukte hele gården. Efter ham har Erik Anderssen vært på Karmhus. (Han var visstnok sønn av Anders Auskin). Han døde allerede i 1763, 37 år gammel. Efter Erik er på skifte den 19. januar 1764 registrert 2 hester, 6 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin. Men der var megen gjeld, derav i kontante lån ca. 90 rdl. Aktiva var 85 rdl. 1 ort 16 sk., passiva 101 rdl. 6 sk. Enken, Agnes Larsdatter, lot ved skiftet tilføre, at «da boet med saamegen gjæld er beheftet, at hvis hendes kreditorer ikke vil give hende nogen tids delation til sammes betaling, er hun nødsaget til at lade boets eiendele sælge ved auktion og fragaa denne for hendes livstid bygslede gaard, hvilket vilde geraade hende og børn til største nød og armod». Kreditorene gikk inn på å la henne betale «efter nogen bekvemhed». Hun blev samme år gift med E skild Baardsen Hof stad, som fikk bygselbrev på gården 18. desember 1764, tgl. 20. februar 1765, og drev den betydelig op i de 50 år, han sått der som leilending. (Se Hofstad ætten). Han døde som en forholdsvis meget velstående leilending
---- 117 Bind IV ---- i 1804. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 9 kyr, 4 ung naut, 27 sauer, 18 geiter og 3 svin. Han efterlot sig foruten sølvtoi til en verdi av 8 rdl., 160 rdl. i kontanter og 208 rdl. 3 ort i ute stående fordringer — noget ganske enestående for en leilending —, så han må ha vært en overmåte dyktig mann. Der var 2 husmenn på gården, og Eskild eiet husene på den ene av dem, Sondre Karm husbakken. Boets nettobeholdning var 726 rdl. 1 ort 16 sk., aktiva 824 rdl. Arvinger var enken, Beret Larsdatter, hans annen hustru, og de to dotre av annet ekteskap, Agnes og Marta, som begge var små. Eskild hadde ingen barn av forste ekteskap. Gården blev nu under 17. november 1804 av daværende løit nant Broder Vilh. Kliiver på Bunes bygslet til Jon Olsen Stiklestad, som var blitt gift med enken Beret Larsdatter. (Stamt. Gudding). Undtatt fra bygselen var plassen Østerbakken, for hvis avsavn godt gjordes opsitteren av Karmhus 1 rdl. 1 ort i gårdens årlige land skyld. Han forpliktedes dessuten til å fremskaffe av gårdens skog til Lunds sag det årlig ordinerte kvantum sagtommer samt utføre arbeide og kjøring ved sågen. Som under eiere nevnt, kjøpte Jon gården ifl. skjote av 28. juli, tgl. 14. august 1829. I salget medfulgte 2 /? i sagplassen Hofstad sveet og x \- i Lunds sagbruk. Undtatt fra salget var plassen Karm husbakken nordre, som dengang beboddes av Hans Johansen. I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1837 blev Karmhus delt i to, idet Jon Olsen ved skjote av 4 april, tgl. 6. april, overdrog halvparten til svigersønnen Jakob Olsen Marken og den annen halvpart til sønnen Eskild Jonsen, hver part for 400 spdl. De skulde i fellesskap utrede til Jon Olsen og hustru et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 10 tdr. poteter, 1 mål gjødslet og 1 mål ugjødslet jord, videre jord til 1 bismerpund linfrø og for til 2 kyr og 8 småfe. Eskild Jonsen solgte allerede ved skjøte, dat. og tgl. 6. august 1845, sin gard, Østre Karmhus, for 400 spdl. til Johannes Larssen Musumsenget( Sætran), som i 1847 skjøtet den til Lars Nilssen Selbo for 450 spdl. Skjøtet er utstedt og tinglest den 10. februar. Eskild Jonsen hadde i 1843 kjøpt Sætran av Johannes Larssen. Efter Lars Nilssen hadde Johannes Kristiansen gården en kort tid uten tinglest hjemmel. Han sees i 1852 å ha utstedt et gjelds brev mot 1. prioritet i den og ved kjøpekontrakt av 18. mai 1852, tgl. 9. desember 1859 solgte han den for 400 spdl. til Jakob Olsen Karmhus. Fra denne gikk så gården i 1863(?) over til Kristen Olsen av Skogn, som heller ikke fikk tinglest hjemmel på den. Først 8
---- 118 Bind IV ---- ved en dom av 15. desember, tgl. 2 .mars 1881, blev Kristen kjent eiendomsberettiget til gården. Den gard, som Jakob Olsen hadde, kaltes Karmhus vestre. Jakobs svigersonn, Peter Halvorsen, kjøpte i slutten av 1850-årene en del av gården (det nuværende Karmhusbakken og et stykke til) og denne gard blev kalt Karmhus sondre. Ved forretning av 5. desember 1863, avhjemlet 10. febr. 1864, blev de 3 gårder særskilt skyldsatt: Karmhus vestre for 6 dal. 2 ort 3 sk. ostre » 2 » 1 »10 » sondre » 2 » 3 » I 1865 var besetning og utsed på de tre Karmhus-gårder: På Karmhus vestre (Jakob Olsen): 3 hester, 10 storfe, 24 sauer, 9 geiter og 2 svin. Utsed: 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På Karmhus søndre (Peter Halvorsen): 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 2 geiter. Utsed: 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Karmhus østre (Kristen Olsen): 2 hester, 4 storfe, 13 sauer og 1 svin. Utsed: % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Jakob Olsen hadde Karmhus vestre til i 1872. Da overdrog han den ved skjote av 13-, tgl. 14. august, til svigersonnen, Peter Halvorsen, for 833 spdl. 40 sk. og kår. Hermed samledes Karmhus vestre og sondre. Besetningen på denne samlede gard var i 1875 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 2 svin. Utsed er ikke anfort. På den underliggende plass, Karmhusbakken, var be setningen 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter og utseden V«> td. bygg, 1 td. havre og 2V2 tdr. poteter. På Karmhus østre hadde de 1 hest over og 1 under 3 år, 1 okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og sådde 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Karmhus vestre hadde god skog. Ved kontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober 1874, solgte Peter Halvorsen endel av den til uthugst i 20 år for 1050 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen. Ifølge skjote av 17. mars 1890 kjøpte Peter Karmhus østre, og dermed var hele Karmhus atter samlet til én gard. Av kjøpekon trakten sees, at gården ennu hadde del i Hofstad sagbruk, idet x /n av dette fulgte med i handelen. I 1893 overtok den nuværende eier, Hans Olaus Peter sen, går den efter sin far.
---- 119 Bind IV ---- Karmhusætten. Karl Sul. «Gl. Kahl Suhl 100 aar gl. døde 23 junii» 1708, står det i kirkeboken. Rimeligvis den samme som «Karl Jempt», som i folketellingen av 1666 opføres som husmann på Skavhug og da opgis å være 61 år. I 1665 var han husmann på Molden. Det er utvilsomt efter ham Karlgården Sul har sitt navn. * «Sahl Karl Suhls Encke» f 27. desember 1718, 100 år gl. B l.Per Karlsen Sul, f 1738. B 2 Karlsd. (?) «Jørgen Suls kone» t 12. februar 1734, 72 år. * Jørgen Pedersen Sul, f 1743 (I 1709 kalles han Jørgen Pedersen Jamt, husmann i Sulstuen, senere brukte han to parter av Sul). Han * 2 ) 1734 Anne Olsd. C 1. Per Jørgensen Karlgården, f p. Sul 1773, 67 år. * *) 1728 Beret Olsd. Sul, t 1755, 65 år. * 2 ) 1757 Inge borg Mosesd., f 1793, 82 år. Dl. Ole Pedersen Sul, f. p. Karlgård 1729. * 1757 Anne Eriksd. Østgård Sul, enke. D 2. Anne Pedersd., f. p. Sul 1731. D 3. Jørgen Pedersen Østgård Sul, f. c. 1734 (finnes ikke dbt. i bygden). * Beret Andersd., f. c. 1744. E 1. Peder Jørgensen Østgård Sul, f. c. 1768. * 1798 Beret Olsd. Lillemoen, f. c. 1762. Fl. Jørgen Pedersen, f. p. Lillemoen 1799, f 1810, innebrente p. Garnes. F 2. Beret Pedersd., f. p. Østgård Sul 1801, levde ennu i 1898 i Sparbu. * 1826 Iver Evensen Østnes fra Røskaft i Støren. E 2. Marit Jørgensd., f. c. 1794. D 4. Karl Pedersen Karlgård, f. p. Sul 1736, f p. Hof stad 1804. * 1756 Kirsten Mosesd. El. Peder Karlsen Tillervald, f. p. Karlgård 1757. * 1784 Gisken Halvorsd. Øren, f. p. Øren 1761. Fl. Karl Pedersen, f. p. Tillervald 1795, f 1801. F 2. Halvor Pedersen Tillerenget, f. p. Tiller vald 1798. * 1827 Siri Olsd. Marken, f. p. M. 1800, f P- Tillerenget 1870, dtr. av Ole Jak. M. Gl. Peter Halvorsen Karmhus, f. p. Marken 1828. * *) 1858 Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833, t smst. 1889. * 2 ) 1891.
---- 120 Bind IV ---- Hl. Hans Olaus Petersen Karmhus, f. p. K. 1865. * H 2. Ole Petersen Karmhus, f. p. K. 1870. * H 3. Sofie Petersd., f, p. Karmhus 1858. H 4. Jonetta Petersd., f. p. Karmhus 1862. * G 2. Ole Halvorsen Karmhus, f. p. Tiller 1830, f ugift. F 3 Anne Pedersd., f. p. Tillervald 17Q5, tvil ling med F 1. * 1818 Ole Pedersen (Hof stad), f. p. Nedre Hallemsvald 1797, sønn av Peder Sevaldsen N. Hallemsvald. Han F 4. Karen Pedersd., f. p. Tillervald 1801. F 2. Moses Karlsen, f. p. Lillemoen 1759. E 3. Beret Karlsd., f. p. Julnesset 1762. C 3. Jørgen Jørgensen, f. p. Sul 1712, t 1732 - C 2. Karl Jørgensen, f. p. Sul 1709, t 1719. C 4. Beret Jørgensd., f. p. Sul 1715. B 3. Ole Karlsen Sul. BUNES Gårdsnr. 74. Navnet: af Bunese 1430, 1491. Bwness 1520. Bunes 530. Bunes 1559, 1590, 1610. Buennes 1626. Bunnefi 1664. Bunes 1723. Navnet forekommer ofte og er på flere steder bevislig opstatt av Bu&anes eller Bitiarnes, av hunkjønnsordet biti, bod (fiskerbod, seterbod), således i Berg, Smålenene, i Høland og i f-ørde. Her er det dog betenkelig å anta denne oprinnelse, nar allerede Aslak Bolt har Bunes. Første ledd er vel derfor her intetkjønnsordet bu, kreaturer, og navnet betegner da, at nesset har vært brukt til bu hage, havnegang. Skvlden: Gårdens skyld opføres i 1650 med 1 sp. 2 ore 14 mkl i 1665 med 1 sp. 2 øre 12 mkl. og i 1686 med 1 sp 1 øre 8 mkl. Fra 1836 var den 8 dal. 4 ort 23 sk., i 1907 mk. 16,53, fordelt pa 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bunes, mk. 13,76.
---- 121 Bind IV ---- Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af bunese v. heldaland er anders kampe lauk Erchibiscop Aslac j abrot sin b. f. span.» D. e. Av Bunes 5 heldaland, som Anders Kampe gav erkebiskop Aslak for sin forseelse. Bygslet for 1 spand. Herav fremgår at gården i middelalderen har vært i privat eie, inntil Anders Kampe på Aslak Bolts tid har mattet avstå den til Erkestolen for en eller annen forseelse. Bunes, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum. Fra 1430-årene har altså 1 spand av Bunes og dermed bygsel retten hort under erkebispegodset. Dessuten har 1 øre tilhort Elge sæter kloster; så meget opføres iallfall under «Helligseter» gods i lensregnskapet av 1549. Alt dette gikk ved reformasjonen over til Kronen. Stiklestad kirke eiet — rimeligvis helt siden middelalderen — en landskyldspart på 1 øre og St. lørvens hus (som er oprettet i 1610) 14 mkl. Eiendomsfordelingen var altså i 1650 og efter avfellingen (1686) f ølgende: Kronen (i 1686: Lars Brix): 1 sp. 1 øre — mkl. 2 ore 20 mkl. Stiklestad kirke 1 » — » 1 « » Tilsammen Isp 2 øre 14 mkl. 1 sp. 1 øre 8 mkl. I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix gården blandt me get annet gods for pengeforstrekninger til Kronen.
---- 122 Bind IV ---- Efter Brix' død overdrog enken Anna ved skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1699, til Rasmus Ågesen Hagen gårdene Bunes, Karmhus, Lund, Marken og Tuset eller omtrent de samme gårder, som senere kalles Leksdalsgodset. Ved skiftet efter Rasmus Hagens hustru i 1727 fikk datteren Margrete Bunes (og Vester Holmli). Hun blev gift med kaptein løitnant Brun på Ekle, og denne solgte ved skjote av 14. mars 1733, tgl. 4. mars 1734, Bunes til fru Anna Sofie Måneschiold for 90 rdl. Hun brukte gården seiv og bodde der til sin død i 1740. Sønnen, major Peter Måneschiold, og datteren Karina var eneste arvinger. Major Måneschiold avgav erklæring om, at jomfru Ka rina skulde ha all arven efter moren, deriblandt også Bunes, dog med det forbehold, at når hun døde, skulde han ha sin part i gården. Major Måneschiold døde for sosteren. Hun og majorens enke, Karen Hersleb, blev da enige om å seige gården, hvorpå de ved skjøte av 12. desember 1752, tgl. 7. september 1753, overdrog den til kaptein Jakob Mohrsen for 300 rdl. og kår til Karina lfl. kon trakt av 19. oktober samme år. Kaptein Mohrsen solgte ifl. skjøte av 8. januar, tgl. 20. februar 1760, Bunes til korporal Elias Jonsen Tiller for 460 rdl. Siden har den omtrent alltid vært brukernes eiendom. Brukere: Hvis den Anders Kampe, som nevnes hos Aslak Bolt som tidligere eier av Bunes omkring 1430, har bodd der, så er han altså gårdens første kjente bruker. En 90 år senere har Bord pa Bwness betalt 1 mark ifl. mann tallet over tiendepenningskatten i 1520. Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Torleff betalt 1 pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Bonnes under «Stiichtens gods», d. v. s. det gamle erkebispegods; ennvidere står han for 1 pund smør i landskyld av 1 øre i samme gard under «HelligGetterns» gods, og endelig har han samme år betalt 18 mark smør og 2V2 pd. mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 opføres ennu Tolleff på Bunes. I 1592 har Jacob Bunes betalt 1 rdl. i landbohold, og i et tiende register av 1607 opføres Ellev Bunes. I 1611 har Mikkel Mogensen «leiet» IY2 spand i Bunes og for dette betalt 15 rdl. i bygsel. Han kan ikke ha hatt gården lang stund; for allerede samme år opføres i skattelistene Anders Bunes som leilending, og han var der helt til i 1650-årene. Så har i 1653 «mandhaftig Jens Pedersen, som udi langsomme lig tid haver tjent og endnu er garoiant under regimentet, fest Bunes, I V2 sp. 1 øre 2 mkl. Er meget ringe både på åger og eng og uden lotter og lundes tilliggelse». Han gav i bygsel 12 rdl.,
---- 123 Bind IV ---- men må være død ikke lenge efter; ti i 1655 har «Ole Barosen fest Bunes 1 % sp. % øre, hvilken gard den påboende enke, Ber et Bårds datter, for ham velvillig opladt og avstaaet haver». Bygselsummen var nu 28 rdl. 1 ort 8 sk. Men også Ole er død kort efter; for i 1657 har «Kristen An derssen festet Bunes, IVz sp. V 2 øre, som Ole Barosen fradøde, og hans efterladte hustru, som ikke var mægtig den at besidde, med penge affinde». Kristen betalte 20 rdl. i bygsel. Kristen, som muligens var sønn av den tidligere opsitter Anders, var i 1665 40 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 kyr, 1 geit, 3 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave; men skog er ikke nevnt. Efter Kristen har der vært en Nils på Bunes. Han nevnes i ledingsmanntallet 1682. Men i 1683 heter opsitteren Ole, og han har rimeligvis vært der til henimot slutten av århundredet. Så fikk dragon Elling Olsen, rimeligvis foregåendes sønn, bygselseddel på gården av president Brix 20. februar 1696, tgl. 13. oktober 1698. (Se Øvre Vistætten). Han var der til sin død i 1736. Husmannsplassen Bunesmoen eksisterte allerede dengang; der nev nes i 1718 under Bunes en husmann Anders Moen, som utvilsomt har bodd på denne plass. For Bunes opgis tapet ved svenskenes innfall i 1718 til: Seng- og gangklær og innbo 4 » 72 » Tilsammen 89 rdl. 72 sk. Som ovenfor nevnt kjøpte fru Anna Sofie Måneschiold gården i 1734, og hun brukte den til sin død i 1740. I 1723 oplyses, at den hadde 1 husmann, som sådde 1 pund, skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, ringe bumark; den be tegnes som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
---- 124 Bind IV ---- Ved skiftet efter fru Måneschiold er registrert en besetning på 1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Med gården taksert for 90 rdl. blev da boets samlede aktiva 168 rdl. 1 ort 2 sk.; men passiva var heller ikke mere enn 13 rdl. 21 sk. Avlingen dette år (skiftet er avholdt 16. novbr. i uåret 1740) var 6 tdr. 6 skjepper bygg og 13V2 tdr. havre. Anna Sofie Måneschiold var datter av sogneprest Peder Evemus Kraft og enke efter Matias Måneschiold, der kom i tjenesten i 1679 og endte som kaptein ved Halckes dragoner (Guldalske kompani), tok avskjed i 1716 og dode i 1718. Han hadde da stått i tjenesten i 26 år, derav 19 som premierloitnant ved Akershusiske dragoner, og gjort 22 kampagner. Hans forste hustru var Katarina Reich wein, en datter av generalmajor Georg R., altså en faster av oberst R. på Trones. Matias Måneschiolds far, Peder M., deltok i Gyldenlovefeiden og skal være fait ved Båhus i 1677. Han eiet store godser i Bå huslen, som han tapte ved krigen. Matias Måneschiolds og Anna Sofies sønn, Peter, var født i 1700 og tjente ved 1. Trondhjemske nasjonale inf.reg. fra 1720 hl 1740, da han tok avskjed som major. Han døde i 1742 som slektens siste mann. En bror av ham var Jens Måneschiold, som en tid eiet Bjartnes. Jomfru Karina Måneschiold har visstnok også brukt garden seiv i nogen år; men under 30. august 1748 har hun utstedt byg selbrev på den til Ole Olsen, tgl. 9. april samme år. Hvor lenge han har brukt den er übekjent. Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene uttales, at gården mangler en dagligstue tillikemed matstue, og at den har Kaptein Jakob Mohrsen, som eiet gården fra 1752 til 1760, har formodentlig brukt den seiv. Han var begynt som kaptein des armes (kommandersersjant) i Nordenfjelske dragonregiment, blev fenrik i 1742, løitnant 1747 og kaptein i landvernet av samme regi ment 1752. Elias Jonsen Tiller, som kjopte gården i 1760, var sønn av den tidligere leilending på Tiller, Jon. Da hans foreldre var døde har han nok ment å skulle få bygsle Tiller, muhgens har han hatt etslags løfte på det av gårdens eier, oberstløitnant Kluver; men noget skriftlig har han iallfall ikke fått. Imidlertid flyttet han til Tiller og tilsådde gården, men døde så, og Kluver nektet da enken. Sølvi Olsdatter, å forbli der. Under 28. mai 1765 inngikk Kluver et forlik med Sølvi, «siden hun med hendes salig mand har uden nogen min tilladelse flyttet til Tiller og samme tilsaaet, er vi nu -aaledes forenede, at hun straks flytter til sin eiendomsgaard Bunes,
---- 125 Bind IV ---- og jeg betaler hende det korn, hun har saaet paa Tiller, og for ar beidet for hvert maal saaledes: Efter enkens opgave er saaet 3 tdr. byg å 3 rdl. i 12 maal, 10 Va tdr. havre i 30 maal å 1 rdl. 3 ort, for arbeidet 32 sk. pr. maal, tilsammen 41 rdl. 2 ort 4 sk.» Herfrå gikk åbot for Tiller efter Elias' foreldre, så Kliiver hadde tilgode 6 rdl., for hvilke han presenterte regning i Sølvi Olsdatters dødsbo i 1766. Elias eiet halvparten i Marken, som han i 1764 solgte til Anders Svendsen. Han hadde fått denne part med Sølvi, som først hadde vært gift med Peder Tørrissen Skjørholmen (t 1753) og dernæst med Jørgen Bårdsen Marken, som var død i 1761. Ved Elias Jonsens død i 1764 var der en pantegjeld på gården stor 300 rdl. Sølvi blev samme år gift for fjerde gang, nu med Nils Jenssen Oklan, som så hadde Bunes, til Sølvi døde i 1766. På skiftet efter henne er registrert 2 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 7 geiter og 2 svin. Det synes å ha vært litt bedre utstyr på Bunes enn vanlig på bondegårder i Leksdalen i den tid. Grunnen kan vel være, at der så lenge hadde bodd «konditionerte» på gården. Således noteres ved ovennevnte skifte «1 harv med 26 jerntinder», den første harv med jerntinder, som finnes nevnt ved skifter i Leksdalen, 1 senge sted til 12 sk. og 2 krusfat, en huspostill til 3 ort og 2 gamle bønne bøker er også hver for sig de første av sitt slags i Leksdalen. Gården blev taksert til 460 rdl., og derved blev boets aktiva ganske betydelig efter den tids forhold, nemlig 822 rdl. 2 ort 8 sk.; men gjelden var også stor, så beholdningen blev bare 157 rdl. 3 ort 4 sk. Da Sølvi Olsdatter døde, blev gården solgt ved auksjon 5. juli 1766 til løitnant Daniel Pristrop for 541 rdl. Skjøtet er av 2. januar 1767, tgl. 21. februar. Han eiet også Svinhammer. Pristrop hadde nu Karmhus et par år, hvorefter han under 12. januar, tgl. 15. august 1769, skjøtet Bunes til Ole Sevaldsen Leklem for 650 rdl. Kår til jomfru Måneschiold heftet fremdeles på gården. Ole Sevaldsen har bygslet eller forpaktet bort gården; seiv bodde han på sin eiendomsgård Leklem. Hans Lein eller Bunes nevnes i 1768, Sivert Ingebriglsen Myr var der i 1770 og en Jakob Bunes i 1773. AAuligens har Ole Jorkildsen hatt den som Oles leilending; ti under 15. august 1777 har Ole Leklem skjøtet gården til Ole Jorkildsen for 750 rdl. Men denne kunde ikke klare sig der. Han sees stadig å ha vært stevnet, dels for obligasjons gjeld, dels for annen gjeld. Ved skjote av 21. febr., tgl. 16. august 1784, solgte Ole Tor kildsen Bunes til Broder Vilhelm Kliiver for 799 rdl. Kjøpesummen
---- 126 Bind IV ---- skulde utredes på den måte, at Kliiver innfridde en obligasjon på 600 rdl. til J. H. Meincke og en på 100 rdl. til Ole Leklem; resten betaltes kontant. Nu kom gården, som i lang tid uavladelig hadde gått fra hand til hand, til å bli i samme families eie en rekke år. Broder Vilh. Kliiver bosatte sig på Bunes og var der til sin død i 1816. Han Kliivers gravsted på Bunes 1922. Fot. E. Musum. var født på Bjartnes i 1754, sønn av oberstløitnant Lorents Didrik Kliiver dersteds og altså bror til den i Verdalen meget bekjente major Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes. Hans hustru var Sofia Hersleb Krog, datter av sogneprest Jakob Hersleb Krog. Broder Vilh. Kliiver eiet det såkalte Leksdalsgods, som bestod av gårdene Bunes, Lund, Karmhus, Hofstad og Tiller, altså det meste av Nord Leksdalen. Bunes var hovedgården, og der innrettet Kliiver sig herskapelig; men adkomsten var iallfall om sommeren vanskelig i den tid, da der ennu ikke var annet enn en tarvelig ride eller kløvvei over Klingen. For å komme standsmessig tilbygds hadde derfor Kliiver sine staskjøretøier stående i Hallemsstøen, hvortil herskapet rodde i båt, mens hestene blev ført rideveien over Klingen. Om vinteren, når Leksdalsvannet var islagt, kunde man derimot kjøre helt fra Bunes, og da — fortelles der — måtte Leks dalsgodsets leilendinger stå på isen og lyse op med fakler for gjestene, når de om natten kjørte hjem fra selskap på gården. Ved kgl. allernådigst bevilling av 8. desember 1809 fikk Kliiver tilladelse til å innrette en begravelsesplass for sig og sin familie på gården, dog på den betingelse, «at vedkommende kirke og dens
---- 127 Bind IV ---- bet jente derved intet f ragar i deres lovlige rettigheder». I dette gravsted er Kliiver og flere av hans familie begravet. Det ligger inne i granskogen nogen hundrede meter nordøst for gården; en allé av hengebjørk fører fra hovedveien bort til det. Sønnen, den nedenfor nærmere omtalte major Lorents Didrik Kliiver, har diktet følgende sang til farens minne. Den er innrykket i Trondhjems Adresseavis 1816: «Ved min Faders Grav udi Granskoven ved Bunæs. Hvis er den Grav i Granelund Hvorover Nattens Stjerne venlig luer? — Hvem lagdes der til evig Blund Alt under mørke Granes dunkle Buer? 0, gamle Fader! — Det er Dig! Her lagde du da Vandrestaven, Her fandt du Livets Formaal — Graven Her hviler du! — Sov søedelig! Til denne dunkle Granelund Naar Aldrens Snee engang mm Isse dækker, Jeg vandre skal saa mangen Stund, Og hvile ved den Høi, som dig bedækker Til, gamle Fader! — jeg med dig, Hvor træt du lagde Vandrestaven, Gjensamles atter ned i Graven Sov gamle Fader søedelig!!» Denne Lorents Didrik Kliiver, som har erhvervet sig et navn som antikvar, er født på Bunes 23. desember 1790. Han blev løit nant ved de nordenfjelske skiløpere 1808 og var i 1810 —14 som generalstabsofficer beordret til å opta militærkart over en del av Trondhjems stift; hans krokier i stor målestokk er senere benyttet ved utarbeidelsen av alle over disse egne utgitte karter. Av hans lærere ved det norske landkadettkorps hadde den senere oberstløit nant i den danske hær C. H. J. Sommer, som seiv var antikvar og eier av en ikke übetydelig antikvitetssamling (nu i Kjøbenhavns museum), gitt Kliiver «lyst til at erhverve sig kyndighed i Norges historie og dets oldsager». K.s reiser som kartograf gav ham leilig het til å følge sine interesser, og han utførte en stor del antikvariske tegninger med beskrivelser, som han sendte til Videnskapsselskapet i Trondhjem, på hvis bekostning han deretter 1815 —17 i antikvarisk øiemed bereiste hele Innherred, Nordmøre, Sunnmøre og Selje prestegjeld i Nordfjord. Av det på disse reiser samlede materiale utarbeidet han i 1818 et stort verk «Norske Mindesmærker», som i 1823 blev utgitt av Videnskapsselskapet i et stort kvartbind, hvis plancher kong Karl Johan bekostet. Fra en reise i det sønnen fjelske Norge i 1823 sendte han Videnskapsselskapet 3 håndskrevne
---- 128 Bind IV ---- hefter med tegninger; men dette originalhåndskrift, hvorav dog avskrift finnes i Bergens museum, er gått tapt. Hans beretning med tegninger av trondhjemske minnesmerker fra en ny reise i 1825 var likeledes ansett som tapt; men er nu delvis igjen kommet til rette. I 1820 var K. blitt medlem — den eneste nordmann, som nogensinne blev det — av det svenske patriotiske og Nordens oldtid Major L. D. Kliiver (antikvaren) Efter billede, tilh. frk. Wangberg, T.hjem. dyrkende litteraturselskap «Gotiska forbundet», i hvis tidsskrift Iduna (h. 10 1822) han fikk trykt et stykke «Om Fortidsmindesmærker i og ved Kristiania», navnlig om kirkene i Oslo og om Hovedoens klosterruiner. Et annet handskrift med antikvariske optegnelser på en reise fra Kristi ania til Trondhjem 1821 sendte han også inn til forbundet, som dog al dri lot dem trykke, og blandt hvis papirer i Vitterhetsakademiens arkiv de senere ikke har vært å finne igjen. Tross den uheldige skjebne, som så ledes har rammet flere av hans hand skrifter, er hans fortjenester av navn lig det nordenfjelske Norges arkeo logi betydelige. (Litteratur: Undset: «Om Lorents Didrik Kliiver og hans manuskrpiter» i Historisk Tidsskrift 3 Rk. I). Han døde som major 4. januar 1825 og er begravet på sydsiden av Trondhjems domkirke, tett ved kongeinngangen. En granitsten dekker hans grav. I Trondhjems statsarkiv opbevares en bok med optegnelser, levert i et selskap kalt «Det runde bord», stiftet av R. P. Drejer, H. B. Motzfelt, A. C. Stabell og L. D. Kliiver. Selskapet blev stiftet i 1817 og varte til 1822. Foranstående dikt av Kliiver ved farens grav er oprinnelig levert i dette selskap. Likeså et vers i anledning av hans sønns død, hvor han får anledning til å legge for dagen et meget patriotisk og ikke nettop svenskvennlig sinnelag. Sønnen døde i oktober 1814, altså efter grunnlovsdagen og før foreningen med Sverige. Det lyder så: «Paa min Søns Gravsten, d. 6te Octbr. 1814 Hil Dig! min fagre Søn — du steeg Som Nordmand ned i Jorden Før Norges blide Engel veeg For evig bort fra Norden.»
---- 129 Bind IV ---- Han kunde også være ironisk: Til broren, Jakob Hersleb Klu ver, som efter ansøkning hadde fått titel av kammerjunker, skrev han følgende vers: «Til — I — som efter Ansøgning blev Kammerjunker. Til Lykke Bror! Du Junker alt Er bleven; bl: : v og Herre! — Thi intet er jo dog saa galt Det jo kan blive værre.» Småting i Joh. Herm. Wessels stil kunde han også skrive. Som prøve hitsettes følgende «Gravskrift paa opgivne rim», av en liten samling med titelen «Mit Tidsfordriv», som finnes i original • Trondhjems statsarkiv: «Kom Vandringsmand og læs En Klokkers Eftermæle; Han ofte skreg sig hæs Til Bod for vore Sjele, Han Psalmer sang med Litani Skreg Amen, til det var forbi.» Broder Vilh. Kliiver døde på Bunes som kaptein i 1816. Ved skjøte av 27. oktober 1823 overdrog enkefru Sofia Hersleb Kliiver Leksdalsgodset til sine barn og arvinger for 1000 spdl. og kår av Bunes og Tiller. Arvingene delte ved en forretning av 26. oktober 1824, tgl. 6. februar 1826, godset mellem sig, således at kaptein og kammerjunker Jakob Hersleb Krog Kliiver fikk Bunes og Karm hus, major Lorents Didrik Kliiver Nedre Hofstad og Nordre Tiller, jomfru Edele Katrine Thode Kliiver Øvre Hofstad, fru Selle Marie, gift med løitnant Hegrem, Østre Lund, og jomfru Inger Marie Kliiver Vestre Lund. Lunds sag blev felleseiendom med "h til hver av sønnene og 1 h til hver av døtrene. Det kår, som enkefru Sofia Kliiver ifl. kontrakt av 28. oktober 1823 skulde ha, var: Av Bunes 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter, for til 8 sauer, om vinteren 2 og om sommeren 3 kanner nysilt melk daglig, brenneved efter forlangende, hest til kirke og mølle, fiskerett i vannet, storstuen med sal og klædekammer, kjøk kenet, det lille stabbur, vestre svinehus samt vognremisse ved Hallemsstøen, adgang til bryggerhus, melkebod, naust og stall ved Stiklestad kirke, haven og humlehaven til benyttelse alene, dessuten 12 lass gjødsel til haven. Av Tiller: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og 1 vog smør. Hvis hun flyttet, skulde hun efter behag ha kåret in natura eller i penger. Det blev anslatt til en årlig verdi av 60 spdl.; men ved et forlik av 6. desember 1824, da hun skiftet innbo og løsøre, gikk arvingene inn på dessuten å svare
---- 130 Bind IV ---- henne 105 spdl. årlig i penger, nemlig hver av sønnene 30 og hver av dotrene 15. Til sikkerhet blev der gitt henne pant i gårdene. Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1., tgl. 7. februar 1829, likeså heftelsen på Øvre Hofstad ifl. påtegning av 5. juni samme år, da svigersonnen, loitnant Lund, på annen måte Antikvaren L. D. Kluvers gravsted ved konge- inngangen, Trondhjems domkirke. Fot. E. Musum. gav henne sikkerhet for pengene. Kaptein og kam merjunker Jakob Hersleb Kliiver dode i 1828, hvorpå Bu nes efter rekvisisjon av skiftekomisæren i hans bo blev solgt ved auksjon 29. ja nuar 1829 til loitnant Peter Hartvig Land, som var gift med Broder Vilh. Kluvers datter, Edele Katri ne. Han gav 716 spdl. 60 sk. for den. Der medfulgte i sal get plassen Bakken under Karmhus samt 2 /t av sagplassen Hofstadsveet og x \i i Lunds sagbruk (skjo te 1. november, tgl. 3. desember 1829). Lund kjøpte i 1836 til Røsenget for 250 spdl. Gården hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 21 storfe og 54 sauer og utseden var X- td. rug, 3 tdr. bygg, 24 tdr. havre, 17 s td. erter og 14 tdr. poteter. Enkefru Sofie Kliiver forte egen husholdning til i 1840, da hun på grunn av alder og skrøpelighet gikk over i Lunds brod tillikemed en uekte datter av madame Inger Maria Westgård, f. Kliiver. Hun utstedte under 5. mai, tgl. 18. juni 1840, et gavebrev til fordel for denne datterdatter samt Lund og hans barn. Hun
---- 131 Bind IV ---- døde i 1848. Ved skiftet efter henne blev det bemerket av Lund, at det var en bekjent sak, at avdøde ien rekke av år ikke hadde fått sitt kår på Østre og Vestre Lund, som var tilfalt fru Hegrem og madame Westgård. Der blev ved dette skifte registrert innbo og løsøre for 152 spdl. 4 ort. Dessuten hadde hun hos Nikolai Jenssen innestående 200 spdl., hvorav 50 var hevet til begravelsen. Peter Hartvig Lund, som nu var kaptein, solgte ved skjote, datert og tgl. 6. februar 1856, Bunes for 8000 spdl. til Nordre Trondhjems amts kommune, som brukte den til land bruksskole. Husene blev dengang taksert for 2000 spdl. Mens gården var landbruksskole, blev Bunes tegl verk anlagt av Jakob von der Lippe Hansen, skolens bestyrer. Stenen fraktedes på pram til Hallemsstøen. Bunes landbruksskole blev ned lagt i 1860 og gården med Vestre Lund og Røsenget blev solgt ved auksjon. Landbruksskolens bestyrer, Jakob v. d. Lippe Hansen, kjøpte da gårdene for 6250 spdl. og fikk skjøte 16. oktober, tgl. 13. desember 1861. Gårdens besetning var i 1865 4 Kammerjunker J. H. Kliiver. Efter billede, tilh. frk. Wangberg, T.hjem. hester, 16 kyr og svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasser, Moen og Bakken, med en samlet besetning på 3 kyr, 18 sauer og 2 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Hansen vedblev å drive privat landbruksskole på Bunes endel år, hvorefter han flyttet til Frosta. Bunes med Vestre Lund og Røsenget blev solgt ved auksjon til Hans Lund for 4225 spdl. ved skjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870. (Se også: Jordbruk). Ved skjøte av 14., tgl. 18. august 1886, solgte Lund Bunes for kr. 12 000 til brødrene Martinus og Anders Jonsen Halset. An ders' enke hadde så gården 1907—14. Hun frasolgte i 1911 Karm husbakken til Olaus Karmhus for 1170 kr. Opsitter på plassen var dengang Sirianna Olsdatter, enke efter Johannes. Hun eiet husbygningene og skulde få bo der til 14. april 1912. Fr as kilte par ter: Brandseggen blev frasolgt i 1894 for 1600 kr., Nordvik i 1899 for 2000 kr. og Granholt i 1899.
---- 132 Bind IV ---- TØMMERÅSEN Gårdsnr- 75. Nav net: Tømirås 1590. Thømmeråß 1664. Tømmerås 1723. Et meget almindelig gårdsnavn, som må betegne en ås, hvor der finnes tømmerskog. Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 øre, fra 1836 3 dal. 4 ort 3 sk., i 1907 mk. 4,60. Eiere: Tømmeråsen er antagelig først ryddet i 1500-årene og er som alle nyryddede gårder ved matrikuleringen blitt Kronens eiendom. Den finnes første gang nevnt i 1590. Omkring 1660, da kronen under trykket av pengevanskelig hetene efter krigen 1657—60 avhendet så meget av sitt gods, er hvervet Lars Pedersen Brix gården. Efter ham arvet svigersønnen, lektor mag. Simon Hof den, og han solgte den ved skjote av 13. januar, tgl. 12. oktober 1701 til Rasmus Ågesen Magen. Fra Hagen gikk gården i arv til datteren Anne, gift med oberst løitnant Wenzel Aussig. Hun solgte den ved skjote av 13. desem ber 1749, tgl. 5. mars 1750, til kapellanen Nikolai Simon Kortholdt for 100' rdl. Denne skjøtet gården for samme pris til Anders Svendsen 22. oktober 1755, tgl. 1. juni 1756. Siden har den for det meste vært brukernes eiendom. Bruker e: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Siv ert (Siffuer, Siguor). Han opgav den i 1636 til fordel for svigersøn nen. Herom heter det i lensregnskapene: «Sted og fest Anders Ennersen 1 øres leie i Tømmerås, som Siffuer ibid. for ham oplod, egter hans datter.» Anders Einarsen gav 4 rdl. i bygsel og opføres som bruker ennu i 1680-årene. Han opgis i 1665 å være 54 år gammel. Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 5 naut, 3 geiter og 6 sauer. * Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for andring i skylden. Tienden blev sått til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden 16 sk. Der var humlehave og brennfang, heter det. Opsitteren i 1690-årene het Peder. Han var der iallfall så tidlig som i 1691, da han sees å være stevnet for restanser. Det synes å ha vært smått for ham, og bedre blev det ikke ved at svenskene plyndret hans hjem i 1718. Det tap, han derved led, opgis til:
---- 133 Bind IV ---- 2 tdr. bygg 4 rdl. 48 sk. V 2 td. havre 72 » 20 lass høi 10 » — » 2 kyr 7 » — » 4 småfe 2 » — » Seng- og gangklær 1 > 48 » Gårdsredskap 48 » Matvarer i » — » Tilsammen 27 rdl. 24 sk. En husmannskone, som bodde der, Lars Pedersen Dragons hustru, mistet ved samme leilighet 6 lass høi 3 rdl. — sk. 3 sauskinn 48 » Tilsammen 3 rdl. 48 sk. Peder døde ved disse tider, og enken brukte nu gården en tid. Enken er formodentlig den Guru Olsdatter, som i 1720 blev gift med soldat Anders Pedersen Tømmer åsen. Han overtok nu gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tømmeråsen, at den hadde skog til fornødenhet, ingen seter, måtelig bumark. Den be tegnes som «maadelig letvunden og mislig til korn». Utsæden var 2 skjepper havre og 6 skjepper bygg, avlingen 8 sommerlass voll høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn, 2 skjepper havre («ringe korn») og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. I 1741 bygslet enkefru Aussig gården til Ole Olsen. Bygsel brevet er av 16. april, tgl. 8. septbr. Han døde allerede året efter. På skiftet efter ham viste boet sig å være insolvent, idet aktiva var 19 rdl. 1 ort 4 sk., mens passiva beløp sig til 29 rdl. 3 ort 4 sk. Dette var i slutten av den store treårige uårsperiode, hvilket bl. a. betegnes ved, at avlingen — beregnet efter tiendeangivelsen — var 9 bismerpd. bygg og 9 bpd. havre. Besetningen var 1 unghest, 1 ku, 3 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter. Enken, Marit Sivertsdatter, blev i 1743 gift med Anders Svend sen — visstnok sønn av Svend Leirhaugen — og han brukte nu gården som leilending, til han i 1755 kjøpte den av Kortholt. Han lånte til kjøpet 60 rdl. av Baro Skrove; det var formodentlig kjøpesummen. Ved skjote av 15. februar, tgl. 15. august 1757, solgte Anders den for 150 rdl. til vaktmester Lasse Faren. Omtrent samtidig lyste
---- 134 Bind IV ---- kaptein Aussig, en sonn av oberstloitnanten, odelsrett til den, uten at det dog blev nogen innlosning av. Senere bød Lasse gården tilbake til Anders for 300 rdl. med forbehold av et stykke av ut marken; men så meget vilde ikke Anders betale. Lasse solgte den da ved skjote av 26. januar, tgl. 20. februar 1760, til Anders Jonsen Kolshaugen for 300 rdl. Han forbeholdt sig et stykke av gårdens skog sonnenfor sommer- og vinterveien, hvori han betinget sig hugstrett, dessuten forbeholdt han sig forkjøpsrett til gården. Anders Svendsen blev nu utsagt, men nektet å flytte, idet han påberopte sig, at Lasse Faren hadde lovet ham bygsel for livstid. Herom utspant der sig en prosess, som endte med, at Anders Svend sen ved dom av 17. august 1761 blev tilpliktet å fravike gården. Han var imidlertid død for dommen fait. Lasse Fårens enke, Ber et, fikk odelsskjøte på Tommeråsen av fru Wissing, oberstloitnant Aussigs datter, og hennes bror, kaptein Aussig; det er tgl. 16. august 1762. Anders Jonsen solgte ved skjote av 3. januar, tgl. 17. august 1767, gården til loitnant Tomas Lyng for 300 rdl. Lyng har så, antagelig ved samme tid, bygslet den til lngebrigt Jenssen Jerm stad, som var gift med Guru, enken efter Tomas Larssen Skrove. Se Jermstadætten. Ved skjote av 28. desember 1769, tgl. 22. februar 1770, solgte Tomas Lyng gården til lngebrigt for 350 rdl. På skiftet efter Guru, som døde i 1776, registrertes en besetning på 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter, 9 sauer og 1 svin. Gården kunde, som det heter, «efter dens nuværende omstændigheder» ikke takseres høiere enn til 300 rdl. Der var panteheftelse på den til Johannes Lein for 150 rdl. Aktiva var 384 rdl. 16 sk. og behold ningen 186 rdl. 3 ort 20 sk., så lngebrigt må ha vært en forholdsvis velholden mann. lngebrigt utløste arvingene efter Guru, som var hans egne sted barn, ifl. skjote av 20. februar 1777, og i 1784 solgte han gården for 350 rdl. til Åge Torbersen Aagaard på Stiklestad. Skjøtet er av 21. april, tgl. 16. august. lngebrigt og hustru fikk kår, nemlig en stue, et stabbur samt høiloft og høibod og et stykke jord gren sende til Ausen samt fri brensel og havnegang. Åge overdrog ved skjote av 27. mars, tgl. 16. august 1790, Tømmeråsen for 399 rdl. til sin bror, Ole Torbersen Aagaard, og siden har den fulgt Stiklestad vestre som underbruk. Ole Anderssen Stiklestad lyste riktignok i 1793 odelsrett på sin fostersønn, Jens Ingebrigtsens vegne; men det blev ikke tale om nogen innløsnmg. I 1835 opføres gården som underbruk under Stiklestad vestre med en besetning på 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og en utsed av Yi td. bygg, 4 tdr. havre og 2V 2 tdr. poteter.
---- 135 Bind IV ---- I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe og 8 sauer og utseden / 2 td. bygg og 4 tdr. havre. Der var 2 husmannsplasser: 1. Valoen 2. Tømmeråsvald. Disse hadde tilsammen 2 kyr, 9 sauer og 5 geiter og utseden var % td. bygg, 4 x / 2 tdr. havre og 7 tdr poteter MUSUM Gårdsnr. 76 og 71. av^ et: Museiem 1559 - Mufienn 1590. Mußumb 1626 Musum 1664. Muusum 1723. Oldnorsk Muselmr, en sammensetning med heimr. Første ledd er uten tvil elvenavnet Musa, som også finnes i Dovre i Øyer i Vestre Gausdal og i Støren. Der går en bekk forbi gården (Som familienavn og visstnok som oftest også ellers i skrift brukes formen Musum). Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 spand, allerede i 1655 forhøiet til 1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var skylden 14 dal 1 ort 4 sk Den var da delt i følgende 6 parter: Musum vestre 1 øre 6 mkl., fra 1836: 5 dal 4 ort — østre 15 » | — østre 15 » — lille 14 » f * * 7 » 4 » 7 sk. Tilsammen 1 sp. 12 mkl. 14 dal. 1 ort 14 sk. I 1907 var skylden mk. 34,54, fordelt på 10 bruk, hvorav Gardsnr. 76, bruksnr. 1, Musum vestre mk. 10,11 » 2, Musum østre » 4J4 * 4, Musum lille søndre » 5,'02 » — 5, Musum lille » 241 — 71, Musumenget » 1*94 Eiere: I Steinviksholms lens regnskaper av 1549 opføres % øre av Mussenn som «Stiicthenns» gods. Imidlertid finnes ikke gården opført 1 nogen av de gamle erkebispers jordebøker, hvorfor denne part, hvis den virkelig nogengang har vært erkebispegods, må være erhvervet like før reformasjonen. Likeså sannsynlig kan det være at Kronen dette halve øre efter reformasjonen og da lagt det til det gamle erkebispegods, som var beslaglagt
---- 136 Bind IV ---- Før 1592 er Kronens part i gården vokset til x k spand og før 1620 til 2 ore 12 mkl. Da har iallfall Kronen som eier av den største part vært bygselrådig. Hvem som har vært det før, vet vi intet om. I 1650 eiet Kronen hele gården.. Den var blandt det gods, der som nevnt under Leklem, i 1659 blev pantsatt til Selius Marcelis og av denne transportert til et konsortium, hvorav blandt andre Domkirkens sogneprest, mag. Søfren Hanssen, var medlem. Ved delingen av dette gods tilfalt Musum denne og gikk derefter i arv til hans sønn, amtmann Ove Schjelderup. Ved skjote av 2. april, tgl 6 juli 1708, overdrog amtmannen gården til sin bror, mag. Johan Schjelderup, vicepastor til Skogn, efter hvem sonnen Jens Schjelderup arvet den. „,.,, Ved skjote av 8. mai, tgl. 6. juli 1728, solgte Jens Schjelderup ved sin kurator, justisråd og amtmann Ove Schjelderup, gården for 100 rdl. til Arnt Pedersen Nedre Sende, og siden har den vært brukernes eiendom. Den er altså en av de gårder i Verdalen, som tidligst blev selveiendom. Brukere: I skattemanntallet av 1520 finnes ikke gården nevnt; den må vel altså ha ligget ode dengang. Men i 1549 har Effuenn betalt 1 vog mel i landskyld for % ore av «Mussenn, Stncthenns <rods» Han finnes ikke i ledingsmanntallet for samme år, hvad nu grunnen kan være. I skibskattmanntallet for 1559 er opført Tialuordt på Museiem. ~,—,„ *-i i I 1592 har vi Oluff Musom, som var der til 1627. Da tikk Tholluf EUlufsson bygselbrev på gården og betalte 15 rdl. for «2V2 øres leie i Musum, som Olluf Musum afdode». Han var der ennu i 1660. o Besetningen var i 1657 3 hester, 16 kyr, 19 sauer og 3 svin. Kvegskatten var 1 rdl. 3 ort 6 sk. Det var bare en gard 1 Leks dalen, som hadde storre kvegskatt, nemlig Hofstad. Gården må ved de tider ha vært av de forholdsvis bedre; ti skylden blev ikke foreslått nedsatt ved matrikuleringen 1 1669. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til h rdl. 8 sk og småtienden 1 ort 4 sk. Der var humlehave og brenntang. I begynnelsen av 1660-årene har gården fått en ny opsitter, Iver Ellefsen, som i 1666 var 29 år gammel. Han tor ha vært en sønnesønn av Tholluf Eillufsson. I 1669 var han en av de 6 bønder som deltok i matrikuleringsarbeidet for Faren tinglags vedkommende. Han må være dod omkring 1680; for i begynnelsen av 1680-årene er enken opsitter. Hun er ganske sikkert blitt gi+i op igjen med Bård, som i midten av 1680-årene opføres som
---- 137 Bind IV ---- skattebonde på gården. Han var der ennu i 1691, sees da å være stevnet for «gjorte forstrækninger», som ikke var betalt. Omkring 1698 har Ole Iversen overtatt gården. Han er utvil somt sønn av den Iver Ellevsen, som var der i 1666, og var da 7 år gammel. I 16Q8 solgte han halvparten i Fikse, som han hadde erhvervet ved ekteskap med Siri, datter av Ingebrigt Fikse. Han brukte nu Musum til sin død i 1709. Datteren Marit var i 1706 blitt gift med Kristofer Iversen E/nes, som forst bodde et par år på Overmoen, men så overtok Musum efter svigerfarens død. Un der ham synes det å ha gått tilbake. Adskillig tap led han jo i 1718, da han opgir, at svenskene har tatt fra ham: Tilsammen 77 rdl. 24 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Musum har 1 husmann, som sår % vog, skog til gårdens fornødenhet, seter straks ved går den, måtelig bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden og maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 1 pd grå erter, avlingen 24 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 8 mk. ost. «Formedelst denne gaards goede au vell», som det heter, blev skylden først foreslått forhøiet 6 mkl. og siden, da komisjonen fant bygdens samlede nedgang for stor og derfor gjennemgikk hver gard en gang til, atter pålagt 6 mkl., altså ialt 12 mkl., hvilket visstnok blev uten følge, men dog viser, at gården ansåes for å være meget god i forhold til sin skyld. Antagelig var meget ny opryddet i løpet av 1600-årene. Seteren «straks ved gaarden» er den nuværende Sætran gard, som også kaltes Musumengen eller Musums setermark. Efter krigen har Kristofer hatt vanskelig for å klare sine for pliktelser til landdrotten. I 1726 sees han å være stevnet for 2 års resterende landskyld. Da så gården blev solgt, er han visst blitt der ennu en tid som husmann. Senere gikk det aldeles ut med ham.
---- 138 Bind IV ---- Tilslutt hadde han legd og døde som legdslem på Auskin i 1754, 85 år gammel. Som nevnt kjøpte Arnt Pedersen Nedre Sende gården i 1728 for 100 rdl. Han lånte i 1732 kjøpesummen, uopsigelig i 5 år, av Jens Pedersen Lunden mot pant i gården. To år efter forsøkte Jens å komme i besiddelse av den, idet han forlangte kausjon for de 100 rdl. eller også skjøte på gården, da han ikke lenger vilde betro ham disse penger, «siden han lader gården ved vanrøgt ned raadne, skoven udhugge og engene tilvokse». Det lyktes dog Arnt å beholde den. Da det kom til stykket, var ikke Jens Lunden så urimelig allikevel: På det første ting blev saken utsatt. På det næste, Arnt var stevnet til, svor han, at han ikke møtte, «og Jens erklærede sig da tilfreds med, at sågen udsattes», heter det. Da det led til den tid, lånet måtte tilbakebetales, blev han imid lertid nødt til å seige de to fjerdeparter av gården til brødrene Jon og Tarald Halvorsen Follostuen. For hver av partene fikk han '30 rdl. Mot pant i den halvpart, han hadde igjen, fikk han et lån på 42 rdl. av korporal (senere loitnant) Tomas Lyng, så nu kunde han innfri sin gjeld til Jens Lunden. Skjøtene til Jon og Tarald er av 9. januar, tgl. 8. september 1738. Efter den tid ser det ut til å ha gått fremover med Arnt. Ved skiftet efter ham 9. juni 1764 blev eiendommen taksert for 200 rdl. med en pantegjeld på 50 rdl. Den registrerte besetning var 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter, stort og smått. Boets sam lede aktiva blev 315 rdl. 10 sk. og beholdningen 190 rdl. 18 sk. Herved kan merkes, at Arnt kort før sin død hadde mottatt arv efter sin sønn, Peder Arntsen Tiller. Som ovenfor nevnt hadde Arnt Pedersen i 1738 frasolgt to fjerdeparter av Musum, hvorav den ene fjerdepart eller 21 mkl. til Jon Halvorsen. Jon døde allerede i 1742, og ved skifte efter ham blev gården taksert til det samme, som han hadde kjøpt den for, nemlig 30 rdl. Avlingen opgis ved samme leilighet å være 9 bismerpund bygg og 2 tdr. 2 skjpr. havre, og besetningen bestod av 1 hest, 1 ku, 3 sauer og 3 geiter. 14 mkl. i gården blev utlagt for gjeld. Enken efter Jon, Randi Andersdatter, blev i 1746 gift med Ole Mikkelsen Nedre Holmen, den ene datter, Agnes, med Peder Jonsen og den annen datter, Marit, med Anders Arntsen Musum, sønn av Arnt Pedersen. Arnt Pedersens gard var på skiftet i 1764 utlagt til enken, Ingeborg Andersdatter, og barna. Sønnen, ovennevnte Anders Arntsen, har sikkert overtatt driften straks efter farens død; men først da også moren var død i 1771, begynte han å utløse sine medarvinger. Først kjøpte han imidlertid tilbake den fjerdepart
---- 139 Bind IV ---- (21 mkl.), som faren i 1738 hadde solgt til Jon Halvorsen; men nu var kjøpesummen blitt 139 rdl. 2 ort 8 sk., og enda eiet han litt i gården før, idet han med hustruen Marit Jonsdatter hadde arvet 111/»*I 11 /»* mkl. Skjøtet til Anders er av 21. febr. 1771, tgl. s. d. Senere innløste han ifl. skjote av 15. august 1775 den part, som var tilfalt hans søster Ingeborg efter foreldrene for, hvad den var utlagt henne for på skiftene, nemlig 50 rdl. 1 ort 18 sk. Den gard, som Anders Arntsen nu således hadde samlet, og som utgjorde tre fjerdeparter av det oprinnelige Musum eller 2 øre 15 mkl., har formodentlig allerede dengang fått navnet STORE MUSUM og svarer til de senere Musum vestre og ostre med de av disse gårder siden utskilte parter. Den resterende fjerdepart eller 21 mkl., som Tarald Halvorsen hadde kjøpt i 1738, het da Lille Musum og svarer til de senere Musum lille søndre og lille nordre. Anders Arntsen har sikkert drevet gården godt. Det kan vi bl. a. skjønne derav, at den del, som ved skiftet efter Arnt Pedersen i 1764 var utlagt til enken for 75 rdl., på skiftet efter henne i 1771 blev verdsatt til 85 rdl., «saasom gaarden findes siden den tid at være meget forbedret». Og på skiftet 17. mai 1799 efter hans hustru, Marit Jensdatter, blev gården taksert for 1400 rdl., hvilket de øvrige arvinger fant altfor lavt og forbeholdt sig i tilfelle av odelsløsning «fornyet takst ved dobbelte taksationsmænd». Endda hadde Anders dengang allerede skilt gården ved dens gamle seter, Sætran, som han ved skjøte av 4. januar 1788 hadde solgt til løitnant (senere major) Elling Lyng for 95 rdl-, og som var blitt særskilt skyldsatt for 3 mkl., så den gard (Store Musum), som Anders nu eiet, var på 2 øre 12 mkl. Videre hadde han ifl. kontrakt av 21. februar 1785 bygslet til løitnant Lyng for livstid den del av gårdens skog, som ligger mellem Bunesmarken og Tømmeråsmarken, for en bygselsum av 20 rdl. Ved dette skifte registrertes en besetning av 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 4 kalver, 7 geiter, 14 sauer og 2 svin. Der fantes både bord, stoler, stentøi, glasstøi, ja endog en bibel og endel «aandelige bøger». Besetning, innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 311 rdl. 1 ort 14 sk., hvorved boets aktiva blev 1711 rdl. 1 ort 14 sk. og beholdningen 1360 rdl. 1 ort 6 sk. Han har således vært en efter den tids forhold riktig velstående mann. Anders Arntsen hadde én sønn, Peder, og tre døtre, Ingeborg, gift med Ole Sivertsen Skrove, Ragnhild, gift med Ole Eriksen Holmli, og Marit, gift med Gabriel Eriksen Holmli. I 1802 kjøpte
---- 140 Bind IV ---- svigersønnene Ole Sivertsen og Gabriel Eriksen hver sin halvpart av gården, Ole den vestre og Gabriel den østre for tilsammen 2420 rdl., hvorav til Peder for odelsretten 820 rdl. Skjøtet er av 30. april 1802, tgl. 8. febr. 1803. Ved kontrakt av s. d. fikk Anders et kår på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt senge stuen og et stabbur til fri benyttelse m. v. Hermed var Musum påny blitt 3 gårder. Store Musum blev delt ved en forretning av 13. september 1802 således, at Ole Sivertsen fikk Musum vestre og Gabriel Eriksen Musum østre. Av gårdens 2 husmannsplasser tilfalt den vestre (Bakken, opr. Blæsterbakken, nu gården Musums rønningen) Musum ostre, og den ostre (Musumsåsen) Musum vestre. Alle tre gårder brente i 1805. De lå dengang tett ved hinannen litt sønnenfor der, hvor Musum vestre, ostre og lille sondre nu støter sammen. Som vanlig søkte de brandlidte om tillatelse til å gå om med kollekt «formedelst den deres gaarde overgaaede ilds vaade», og ved stiftamtmannens skrivelse av ( ). april 1805 fikk de tillatelse til å gå i 4 måneder i Nordre Trondhjems amt og Strin dens fogderi «for at modtage de gåver, enhver frivillig vil forunde dem til opretning for det tab, de ved bemeldte ildsvaade har lidt». MUSUM VESTRE Gårdsnr. 76, bruksnr. 1. I 1835 var besetningen på Musum vestre 2 hester, 7 storfe, 18 sauer og 1 svin og utseden 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter. Ole Sivertsen brukte denne gard til han ved skjøte av 6. febr. 1836, tgl. s. d., overdrog den for 450 spdl. til svigersønnen, Jonas Anderssen Skrove. Ole og hustruen Ingeborg fikk et kår, bestående av 3 tdr. bygg å 5 vog, 7 tdr. havre å 4 vog, 8 tdr. poteter, Vé td erter, 1 mål jord med 20 lass gjødsel til, dessuten jord til 1 pund linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe. Ved skjote av 11., tgl. IQ. april 1844, solgte Jonas gården for 600 spdl. til Johan Anderssen, og fra ham kom den ved skjøte utstedt og tgl. 17. desember 1847, til Peter Pedersen Daluni (eller Løe) av Sparbu. Kjøpesummen var 1000 spdl. Peter forpaktet et par år bort gården til Johannes Pedersen Sende, men solgte den så for 800 spdl. til Ole Jakobsen Auskin ved skjøte av 28. novbr., tgl. 14. desbr. 1854. Peter tok plassen Musumsåsen som kår. Siden kom han til Hesgreien og reiste på sine gamle dager til Amerika. I 1857 solgte Ole Auskin gården for 1600 spdl. til Ingebrip Anderssen Gaustad av Byneset. (Skjøte 25. april, tgl. 18. juni).
---- 141 Bind IV ---- Ingebrigt overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 15. oktbr. 1858, gard og innbo til sine barn for 650 spdl., idet han dog forbeholdt sig bruken, men lot sig den tilskjøte igjen allerede året efter. (Skjøte dat. og tgl. 16. august 1859). Grunnen til disse transaksjoner har formodentlig vært å søke å komme sig ut av et eller annet penge ansvar, hvad vi kan slutte av, at Beret Andersdatter Gaustad ved Musum vestre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson eksekusjonsforretning av 9., tgl. 15. april 1859, har fått utlegg i gard og løsøre. Ingebrigt lå forresten hele sitt liv i krangel og førte stadig prosesser, hvilket tilslutt gjorde ende på hans oprin nelige velstand. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 12 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Musumsåsen, for hvilken besetning og utsed ikke er angitt. I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14 sauer og lam og 2 svin og utseden M> td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Gården hadde da ingen husmannsplass. Ingebrigt overdrog gårdens seter, Musumsseteren, til Ellev An derssen Tiller ved kontrakt, dat. og tgl. 5. febr. 1862. Efter Ingebrigt overtok sønnen Andreas gården, og enken In ger tok kår. I Andreas' tid brente gården, ved hvilken leilighet In ger brente inne. Andreas' eldste sønn eier gården nu.
---- 142 Bind IV ---- MUSUM ØSTRE Gårdsnr. 76, bruksr.r. 2. Gabriel Eriksen, som hadde kjøpt denne part av Store Musum i 1802, kjopte i 1820 ennvidere Lille Musum (det senere Musum lille nordre og Musum lille sondre), men solgte atter tredjeparten av denne eiendom eller Musum lille nordre i 1824. Musum østre, sett fra nordvest 1922. Fot. E. Musum. Ved skjøte av 13. april, tgl. 17. august 1830, solgte Gabriel Musum østre, den ene halvpart til sin sønn, Erik Gabrielsen, for 130 spdl., og den annen til Johannes Ellevsen Sendesmoen for 200 spdl. Erik fraskrev sig odels- og innløsningsretten til denne del. Ved kontrakt av samme dato forpliktet kjøperne sig til å svare Gabriel og hustru Marit et kår på 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, 8 tdr. poteter, X A td. kålrabi, for til 2 kyr og 6 småfe samt jord til 8 mark linfrø. Gabriel med hustru tok som kårfolk bopel på den part av Lille Musum, som han fremdeles eiet. (Musum lille søndre). Erik Gabrielsen hadde med sin hustru arvet 2 øre i Fikse, som han i 1829 hadde overdratt til Lars Anderssen Bunes. I 1835 opføres for Musum østre og lille under ett en besetning på 3 hester, 7 kyr og 24 sauer og en utsed av 1% tdr. bygg, 9 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Johannes Ellevsen solgte allerede ved skjøte, utstedt og tg!. 8. febr. 1832, sin halvpart til Ingebrigt Olsen Kragedal av Ork dalen for 400 spdl., og Erik Gabrielsen solgte sin del til Lars Ellingsen ved skjøte av 19. mai, tgl. 14. juni 1838. De to parter var ikke utskilt, hvorfor de to eiere Ingebrigt Olsen og Iver Elling
---- 143 Bind IV ---- sen utstedte skjote i fellesskap, da de i 1845 overdrog hele Musum ostre til Ole Olsen Solberg eller Forbregd for 500 spdl. Skjotet er utstedt 5., tgl. 6. august 1845; men Ole har sikkert overtatt gården flere år tidligere (1841?); for allerede i 1843 har han utstedt feste brev på plasser til to innflyttere fra Singsås, nemlig Svend Peder sen Vinsnes, som kom i 1842, og Hans Pedersen Engen eller Her mo, som kom i 1841. Den plass, Svend fikk, var en eldgammel husmannsplass under gården; den nevnes allerede i begynnelsen av 1700-årene og kalles da Blæsterbakken, hvilket tyder på, at der på stedet i eldre tid har vært jernblåster. Svend Vinsnes' sønn, Peder Svendsen, kjøpte i 1879 denne plass med endel mere av Musum ostre; det er nu gården Musumsronningen. Sivert Sørhaug bygget på plassen Høen i 1841. Denne plass blev solgt i 1861 og er nu gården Musumshoen. Endelig utstedte Ole Olsen under 16. novbr. 1846, tgl. 10. febr. 1847, festebrev til Eskild Olsen Lund på jordstykket Svedjan. Dette er nu gården Musumsaunet. Ved skjøte av 12., tgl. 20. april 1849, solgte Ole Olsen Musum ostre til Anders Olsen Solberg for 600 spdl. Anders hadde dog overtatt gården et par år tidligere. Han kom fra Dalamarken. Oårdens besetning var i 1865 1 hest, 5 kyr, 12 sauer og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Storåkeren og Musumsbakken, med en samlet besetning av 3 kyr og 12 sauer og en utsed av V% td bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kal ver, 16 sauer og lam og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. bland korn, 6 tdr. havre, 1 h td. erter og 10 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, nemlig de to før nevnte og Musumsmyren. På disse føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes 5 /i2 td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Efter Anders Olsens død i 1875 hadde enken, Paulina Peders datter Svarva, gården, til hun i 1882 overdrog den til sin yngste sønn, sersjant Ole Marius Musum. Denne døde i 1918; hans næsteldste sønn Ole hadde da overtatt gården. (Se Solbergætten). MUSUMAUNET gårdsnr. 76, bruksnr. 3, blev ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. febr. 1852, skilt fra Musum østre, skyldsatt for 1 ort 7 sk. (ny skyld mk. 0.97), og av Anders Olsen solgt for 50 spdl. til Eskild Olsen Lund ved skjøte av 3., tgl. 4. febr. 1852. Denne eiendom hadde i 1865 en besetning på 3 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2
---- 144 Bind IV ---- kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 svin og utseden x k td. bygg, 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter. Efter Eskild, som døde i 1908, overtok hans sønn av annet ekte skap, sersjant Johannes Eskildsen Musutn, gården. Han har vært meget benyttet i kommunale tillitshverv. (Se Lundsætten). MUSUMSVEDJAN gårdsnr. 76, bruksnr. 6, blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 5. febr., avhjemlet 6. febr. 1857, og skyldsatt for 21 sk., (ny skyld mk. 0,71), hvorpå Anders Olsen solgte den for 50 spdl. til Ole Jo hannessen ved skjote, dat. og tgl. 6. febr. samme år. Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer og en utsed av l 4 td. bygg, 1% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ole Johannessen solgte den ved skjøte av 19. febr. 1870, tgl. 14. august 1872, til Bernhardus Jenssen for 185 spdl. samt et kår til Einar Pedersen, som for hadde hatt kår av Bernhardus Jenssens gard Musumshoen. (Se denne). I 1875 var besetningen 1 ku, 1 ungnaut og 4 sauer og utseden l /io td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. MUSUMSHØEN gårdsnr. 76, bruksnr. 7, blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 4-, tgl. 5. febr. 1861, skyldsatt for 1 ort (ny skyld m. 0,71) og av Anders Olsen solgt til Martinus Sivertsen for 50 spdl. ved skjøte av 4., tgl. 6. febr. samme år. I 1865 var Johannes Pedersen av Skogn gårdens eier, men kan ikke sees å ha fått tinglest hjemmel på den. Besetningen var da 3 kyr og 6 sauer og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Einar Pedersen Aksnes kjøpte eiendommen for 100 spdl. ifl. skjøte av 30. desember 1866, tgl. 19. august 1868. Skjøtet er utstedt av Martinus Sivertsen, da Johannes Pedersen ikke hadde skjøte. Einar solgte gården allerede ved skjøte av 18., tgl. 19. august 1868, til Bernhardus Jenssen for 100 spdl., idet dog Einar for beholdt sig bruken for sin levetid. Bernhardus Jenssen solgte gården til Einars sønn, Peter Ei narsen Aksnes, for 70 spdl. og kår til Einar Pedersen. Ved skifte i 1874 efter Einars hustru, Beret Pedersd., frafaltes boets bruks rett til eiendommen, idet Einar Pedersen var sikret kår av Musum svedjan, som Bernhardus hadde kjøpt i 1870. Besetningen i 1875 var 1 okse, 2 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden l A td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
---- 145 Bind IV ---- MUSUMRYDNINGEN Gårdsnr. 76, bruksnr. 8. Ved skyldsetningsforretning av 23. april, tgl. 13. august 1878, blev den eldgamle husmannsplass, Bakken (opr. Blæsterbakken), tillikemed en større flate, Rønningen, nedenfor Musum-gårdene og et skogstykke mellem Musum østre og Nastadmyren fraskili og skyldsatt for 1 dal. 3 ort (ny skyld mk. 3,46). Ved skjote av 12., tgl. 13. august 1870, fra Paulina Peder sd. Musum østre blev denne eiendom solgt til den tidligere husmanns sønn, Peder Svend sen, for 1200 kr. MYRMO gårdsnr. 76, bruksnr. 9, blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 8., tgl. 14. august 1888, og skyldsatt for 1 ort 2 sk. (ny skyld m. 0,47), hvorefter Paulina Pedersdatter solgte den for 250 kr. til skomaker Johannes Gundbjørnsen ved skjøte av 10., tgl. 15. august s. å. LILLE MUSUM MUSUM LILLE SØNDRE Gårdsnr. 76, bruksnr. 4. Den fjerdepart eller 21 mkl. av Musum, som Arnt Pedersen i 1738 solgte til Tarald Halvorsen for 30 rdl., blev i dennes be siddelse til hans død i 1775. Ole Arntsen, sønn av Arnt Pedersen Store Musum, lyste riktignok i 1757 odelsrett til de parter, faren hadde frasolgt, altså både denne og Jon Halvorsens gard; men det blev ingen innløsning av. På skifte i 1771 efter Taralds hustru, Lisbet Jonsdatter, var gårdens takst 100 rdl., besetningen var 1 hest, 1 unghest, 1 ku, 2 ungnaut, 2 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva var 152 rdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 96 rdl. 1 ort 6 sk. Efter Tarald overtok hans eneste sønn Ole gården, skjønt han var noget tilårs og blind. Han frasolgte gårdens fjerdepart i Sætran for 10 rdl. til generalauditør Kierulf ifl. skjøte av 21. febr. 1778 for 72 rdl. Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1785, solgte Ole Taraldsen gården til Eskild Bårdsen Karmhus for 260 rdl. og kår til hu struen Beret Olsdatter. Dette bestod av 4 mål åker, et utvist stykke jord til 4 lass høi, Vesterbakken kallet, tillikemed nogen annen høislått straks ved Gjeilvolden på et sted, som kaltes Finhaugen. «som og kan opdyrkes til åger, om hun dertil har lyst og evne*. Dessuten skulde hun ha ved til fornødenhet. For sitt eget ved
---- 146 Bind IV ---- kommende inngikk Ole samme dag kontrakt med Bård Olsen Sende, som påtok sig å ta ham som «fledforing» — «formedelst svaghed og skrobelighed, besynderlig fordi jeg er ganske blind, og da min kone saavel som mine andre paarorende arvinger ei formaar at an tage mig til sytning». For dette skulde Bård ha de 110 rdl., som han hadde i behold av salgssummen for gården. Musum lille søndre, sett fra syd 1918. (I bakgrunnen Musum lille nordre). Fot. E. Musum. Ved skjote av 14. august 1787 solgte Eskild Bårdsen gården for 270 rdl. til Anders Eriksen Karmhus (sonn av Erik Anderssen Lund). Ved en takst, han lot avholde i 1809, blev gården verdsatt til 600 rdl. Efter Anders Eriksens dod fikk enken, Marit Johannesdtr., kg), bevilling til å sitte i uskiftet bo og senere avholde samfrendeskifte. Ved dette blev gården overdratt sonnen, Erik Anderssen, for 400 rdl. Marit dode i 1819; ved hennes død hadde Erik ennu ikke be talt noget av kjøpesummen, og efter rekvisisjon av arvingene blev gården sått til auksjon og den 8. januar 1820 solgt til Gabriel Eriksen for 402 spdl. Gabriel fikk skjote 23. juli, tgl 16. august 1821. Ved denne leilighet brukes for første gang navnet Lille Musum om denne eiendom. Gabriel eiet før Musum østre, som han først skilte sig ved i 1830, som ovenfor omtalt. Ved skjøte av 20. april, tgl. 16. august 1824, solgte han tredje parten av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen Holmli for 183 spdl. 1 ort 16 sk. Denne tredjepart er det nuværende Musum lille nordre.
---- 147 Bind IV ---- Da Gabriel i 1830 solgte Musum østre, som han for hadde eiet, og tok kår av gården, beholdt han de 14 mkl., han ennu hadde igjen av Lille Musum (altså det nuværende Musum lille sondre) som kårsted. Ved skifte efter ham den 12. desember 1831 overtok hans næsteldste sønn, Anders Gabrielsen, gården, som ved denne leilighet kalles Mellem Musum, for 260 spdl. og et kår til moren, Marit Andersdatter, på 1 saufor, V 2 td. bygg, jord til Y 2 td. potetei og V 2 pund linfrø samt husrum. I 1835 forpaktet han bort gården for 5 år til Nils Olsen Øvre Hofstad på de vilkår, at forpakteren skulde svare alle skatter og avgifter. Anders forbeholdt sig endel husrum på gården. Sommeren 1836 solgte han halvparten av eiendommen til broren, Erik Gabrielsen Musum østre, for 100 spdl., og der var under handlet mellem dem om salg av den annen halvpart, da Anders Gabrielsens hustru, Lisbet Mortensdtr., døde i begynnelsen av 1837. Ved skiftet efter henne viste det sig, at boet var insolvent. Der blev da avholdt auksjon 13. febr. 1837 ved hvilken Erik Ga brielsen kjøpte den annen halvpart for 117 spdl. 1 ort 16 sk. Los øret blev utbragt til 3 spdl. 4 ort 6 sk., hvorved boets aktiva kom op i 121 spdl. 12 sk., mens gjeld og omkostninger beløp sig til 173 spdl. 2 ort 14 sk. Erik fikk auksjonsskjøte 9. juni 1837, tgl. s. d. Husene oplyses på denne tid å være i god stand. Utseden opgis å være d /i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter, og der antokes å avles 4 —5 fold korn og 6 fold poteter. Der kunde fødes 3 kyr og 6 småfe. Skogen ansåes dengang neppe tilstrekkelig til brensel og gjerdefang og der var «aldeles intet til husebygning». Ved skjøte av 29. april, tgl. 16. august 1843 solgte Erik Ga brielsen gården for 300 spdl. til Ingebrigt Ellevsen Sende. Fra ham kom den ved skjøte av 30. september, tgl. 12. oktober 1848, til Johannes Larssen Karmhus. Kjøpesummen var 400 spdl. Ved en takst, Johannes lot avholde samme år, blev gården verdsatt til 650 spdl. Den oplyses da å kunne føde år om annet 1 hest, 2 —3 storfe og 15 småfe og å ha en utsed av 7 tdr. korn og 6 tdr. po teter. Husene var gode og jordbunnen fruktbar. Der påhvilte gården et lite kår til Marit Andersdatter. Johannes hadde en kort tid i 1828 eiet Røsenget. Først ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. februar 1852, blev Musum lille søndre og lille nordre skilt ad i matrikulen. Denne gard blev da skyldsatt for 2 dal. 18 sk. og Musum lille nordre for 1 dal. 9 sk. Marta Eskildsd., (Johannes Larssens enke) solgte gården ved skjøte av 9., tgl. 10. august 1858, til Johannes Pedersen Fikse for 400 spdl. og kår. Johannes klarte sig ikke der: Gården blev solgt ved auksjon for 600 spdl. til Even Evensen Skeid, som fikk skjøte
---- 148 Bind IV ---- 10. september, tgl. 15. septbr. 1866. Heller ikke denne synes å ha klart sig. Lars Olsen Bjartnes (som hadde skadesløsbrev i gården for 100 spdl.) overdrog ved kjøpekontrakt av 25. mars, tgl. 20. april 1871, gården til A. C. Aagaard på Hallem for 500 spdl., hvorefter den blev drevet som underbruk. Den er ikke nevnt hver ken i 1865 eller 1875. Aagaard solgte den ved auksjon til Mlkal Hanssen, som fikk skjøte for 3000 kr. 12. april 1878, tgl. s. d. Mikal overdrog den ved skjøte av 21. juli 1880, tgl. 17. august 1881, for samme pris til Peter Larssen av Inderøy. MUSUM LILLE NORDRE Gårdsnr. 76, bruksnr. 5. Som ovenfor nevnt, solgte Gabriel Eriksen i 1824 tredjeparten av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen. Denne var født på Bredingsvald i 1798 og gift med Marta Andersdatter, datter av Anders Eriksen Lille Musum. Disse 7 mkl. er Musum lille nordre. I handelen medfulgte hus bygningene på gården. De to parter blev utskiftet med hensyn til innmark og skog ved en delingsforretning av 20. april samme år. Havningen vedblev dog å være felles. Ole Eriksens part blev i 1826 taksert til 200 spdl. Ole Eriksen døde i 1871, og på skiftet efter ham fikk sønnen, Anders Olsen, skjøte på gården for 300 spdl. og kår til moren 2., tgl. 16. mars 1872. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe og 7 sauer og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 8 sauer og lam og utseden V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Efter Anders Olsens død i 1893 overtok hans eneste sønn, Anton Anderssen, gården. Han er den eneste opsitter på Musum gårdene av den gamle Musumsæt, idet han nedstammer i 6. ledd fra Arnt Pedersen, som kom inn i 1728. Anton kjøpte i 1919 også Musum lille søndre, så nu er det gamle Lille Musum atter samlet til én gard. MUSUMENGET ELLER SÆTRAN Gårdsnr. 71. Denne eiendom er — som før nevnt — Musums gamle seter. At bebyggelsen i en meget tidligere tid også har strakt sig hit, kan sees av de mange gravhauger — antagelig fra vikingetiden —på gårdens grunn. Ved skjøte av 4. januar 1788, tgl. 19. septembei
---- 149 Bind IV ---- 1789, solgte Anders Arntsen Store Musiim denne gards part i -< Musumssæter» til løitnant Elling Lyng for 05 rdl. Ole Taraldsen Lille Musum hadde ved skjøte av 11. mars 1776 solgt den fjerde part, som tilhørte hans gard, for 10 rdl. til generalauditør Kierulf, og denne part var derved gått inn i Værdalsgodset. Den part, som Lyng hadde kjøpt, og som blev særskilt skyldsatt for 3 mkl., ei det nuværende Sætran. Sætran, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum. Elling Lyng bygslet ved kontrakt av 2. mars, tgl. 19. september 1789, Sætran (som ved denne leilighet kalles Musumssæter) til Jakob Anderssen på følgende vilkår: 1) Istedenfor forstebygsel skulde han på den såkalte setervoll opbygge fornødne hus, stue, fjøs, låve og stabbur, for hvilke arbeidslønnen skulde bli ham godt gjort efter billighet, om han snart skulde dø eller bortflytte. 2) Han skulde innhegne og dyrke ca. 20 mål jord omkring husene. 3) Han skulde ha gresning i marken og fritt brenne av sagtømmertopp. 4) Tømmer, tjenlig til sagtømmer, eller som kunde bli tjenlig, måtte han ikke ta, og der blev pålagt ham det flittigste tilsyn med, at ikke fremmede benyttet skogen. 5) De to første år skulde ingen grunn leie betales; siden skulde han betale 2 rdl. årlig. Lyng skulde seiv utrede de kongelige skatter. Jakob Anderssen er således gårdens første opsitter, og Sætran kan regnes som egen gard fra 4. januar 1788. Ved skjøte av 29. juni 1789 solgte Lyng eiendommen til Johan Widerø Tonning. Hermed var hele den gamle Musumssæter gått over i Værdalsgodset.
---- 150 Bind IV ---- Omkring 1800 synes gården å ha vært übebodd. Omkring 1820 har en Johan Anderssen bodd der; han betegnes som «inderst» og opføres ennu i 1836 som gårdens opsitter. Imidlertid heter det i 1835, at eiendommen var forpaktet av en husmann under Hofstad nedre, og der opføres ingen besetning, kun en utsed på V 2 td. bygg, V 2 td. havre og V 2 td. poteter. Ved skjøte av 25. januar, tgl. 2. februar 1842, solgte Værdals godsets daværende eier, Nikolai Jenssen, Musumenget til Johannes Larssen for 200 spdl. Denne frasolgte straks endel av gårdens skog, idet han ved arvefesteskjøter av 2. febr. og 17. august 1842 solgte endel til /. G. Monrad for 40 spdl. og til Peder Borgen for et like stort beløp. Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1843, solgte han endelig hele gården for 100 spdl. til Eskild Jonsen Karmhus. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 11 sauer og 2 geiter og utseden Yé td. bygg, 3% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og lam og 7 geiter og kidd og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre, 5 tdr. poteter og V 2 mål bruktes til andre rotfrukter. Musumsætten I. A. Jon Olsen Sende øvre (var i 1666 28 år). B Peder Jonsen Sende øvre, t 1732 (var i 1666 5 år, bygslet S. i 1706). * x ) Ingeborg Andersd. (Arntsd.?), t 1722, 54 år. * 2 ) 1727 Ragnhild Andersd. Faren nedre. Hun * 2 ) 1735 Hans Kristensen Tiller — de flyttet til Ulvillen omkr. 1740. C 1. Arnt Pedersen Musum, f 1764, 64 år gl., kjøpte M. i 1728. * 1726 Ingeborg Andersd., f 1771, 75 år. Dl. Anders Arntsen Musum, f. p. M. 1731, t smst. 1804. * *) 1765 Marit Jonsd. Musum, hans tre menning, f. p. Øgstad 1733, f 19. juni 1765 på sin bryllupsdag, da hun 3 timer efter sin hjemkomst fra kirken var blitt forløst med en datter. * 2 ) 1766 Maren Jensd. Jermstad, f 1799. E 1. Peder Anderssen, f. p. Musum 1775. E 2. Ingeborg Andersd. Musum, f. p. M. 1768, f smst. 1864. * 1796 Ole Sivertsen Skrove, Mu sum, f. p. Hallem søndre 1770, t P- Musum 1849. F 1. Marta Olsd., f. p. Musum 1797, f 1888. * 1818 Sakarias Pedersen Sendessvedjan, f. p. Melbyvald 1793, t P- Sendesvald 1869. Se Vistætten.
---- 151 Bind IV ---- F 2. Maren Olsd., f. p. Skrove vestre 1799, f p. Skrove 1829. • 1827 Peder Jonsen Skrove vestre, f. p. Borgen 1794, tp. Lyng 1882. Han * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove og * 3 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulslien. Se Jermstad ætten. F 3. Mali Olsd., f. p. Skrove 1802, f som kårenke p. Tiller 1880. * 1827 Iver Olsen Tiller nordre, f P- Tiller 1879, 88 år. G 1. Ole Iversen Tiller nordre, f. 1827 p. Musum. * Anne Tiller. G 2. Ingeborg Anna Iversd., f. p. Tiller 1834. * 1856 Ole Årstad. F 4. Anne Olsd., f. p. Musum 1804, f P- Sende 1887. * 1831 Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem søndre 1791, t p. Sende 1846. Se Øvre Stiklestadætten A. B. C Dl E 1. F 2. F 5. Sara Olsd., f. p. Musum 1807, f P- Sætran 1849. * 1835 Eskild Jonsen Sætran, f. p. Karmhus 1808, f P- Sætran 1886. Han * 2 ) 1851 Kirstine Olsd., f. p. Oppem 1814, dtr. av Ole Pedersen Oppem og h. Gollaug Haldosd. F 6. Sirianna Olsd., f. p. Musum 1809, f P- Huseby 1894. * *) 1835 Jonas Anderssen Skrovevaldet, f. p. Skrove ne dre 1812, f 1847. * 2 ) 1856 Knut Johannessen Huseby. Se Husanætten. G 1. Marta Jonasd., f. 1835, f 1877. * 1858 Gundbjørn Flyan, Moenget. De reiste til Amerika. G 2. Ole Jonassen, f. 1838 p. Musum. * Birgitte Pedersd. Råen. G 3. Ingeborg Anna Jonasd. * Jens Rye på Øren. Ragnhild Andersd., f. p. Musum 1773. * 1794 Ole Eriksen Holmli vestre, f. p. H. 1764, f smst. 1832. Fl. Maren Olsd., f. p. Holmli v. 1795, f 1882. * *) 1821 Mikkel Gundbjørnsen Vangstad, f. p. Holmli 1787, f 1829. * 2 ) 1831 Johan Haldosen Dahl, sønn av D, f 1876. * F 2. Erik Olsen Holmli, f. p. Holmli v. 1797. * 1824 Anne Gundbjørnsd. Holmli, f. p. H. 1793. Gl. Gundbjørn Eriksen Moenget, f. p. H. 1826. (Se ovenfor). * 1858 Marta Jonasd., f. 1835, f 1874. H 1. Jon Gundbjørnsen, f. 1866. H 2. Anne Gundbjørnsd., f. 1858. G 2. Ragnhild Eriksd., f. 1824, f 1825. F 3. Lars Olsen Holmli, f. p. H. 1808, f som inderst smst.
---- 152 Bind IV ---- 1833. * 1831 Ragnhild Petersd. Minsås, f. p. M. 1805, f p. Sørhaug 1877. Hun * *) 1833 Elias El lingsen Sørhaug, t 1868. G 1 Peter Olaus Larssen, f. 1832 p. Holmli. * 1862. F 4. Marta Olsd., f. p. Holmli v. 1799, f p. Kolstad 1882. * 2 ) 1828 Gundbjorn Olsen Kolstad nordre, f. p. K. 1802, t smst. 1886. Gl. Ole Gundbjornsen, f. 1829, reiste til Amerika 1872. * 1853 Maria Larsd., f. c. 1826. H 3. Liva Olsd., f. c. 1857. H 4. Gundbjorn Olsen, f. c. 1853. G 2. Olaus Gundbjornsen Kolstad, f. 1841. * 1865 Ingeborg Toresd., f. 1827 p. Kolstad. Hl.Teodor Martin Olaussen, f. 1867. H 2. Guruanna Olausd., f. 1865. G 3. Ragnhild Gundbjornsd., f. c. 1830. G 4. Ingeborg Anna Gundbjornsd., f. 1835 p. Kol stad. * 1863 Jakob Johannessen Kolstad nor- dre, f. 1827. Hl. Johanna Maria Jakobsd., f. 1866. H 2. Karen Gurine Jakobsd., f. 1868. H 3. Anna Jakobsd., f. 1870. H 4. Anne Jakobsd., f. 1872. H5.01e Jakobsen, f. 1875. E 4. Marit Andersd. Musum ostre, f. p. M. 1779, t smst. som kårenke 1872. * 1801 Gabriel Eriksen Holmli, Musum østre, f. p. Holmli 1763. F 1 Erik Gabrielsen Musum, f. p. M. 1802. * 1823 Anne Haldosd. Fikse, f. 1806, dtr. av Haldo Jakobsen F. og p. Marta Olsd. Sende. F 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807. " 1833 Lisbet Mortensd. Hellan, f. p. H. midtre 1807, t p. Musum 1837. Gl. Gabriel Anderssen, f. 1833, reiste til Amerika, omkom der ved ulykkestilfelle. G 2. Martinus Anderssen, f. 1837 p. Musum. F 3. Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815. E 5. Arnt Anderssen, f. p. Musum 1766. Ingeborg Arntsd., f. p. Musum 1733. * 1758 Johannes An derssen Ulvillen.
---- 153 Bind IV ---- E 1. Ingeborg Johannesd., f. p. Musum 1759. * *) 1784 Arnt Olsen Ulvillen, f 1793, 42 år gl. (Mon sønn av Ole Ol sen Sundby, f. 1752). * *) 1795 Ole Halstensen Kulsli, Ulvillen, f. p. Kulsli 1767. F 1. Brynhild Arntsd., f. i Ulvillen 1784. F 2. Ingeborg Arntsd., f. i Ulvillen 1786. F 3. Kirsti Arntsd., f. i Ulvillen 1789. F 4. Peder Arntsen, f. i Ulvillen 1791. F 5. Anne Arntsd., f. i Ulvillen 1794. * 1817 Otte Olsen Hetlo, f. c. 1795. F 6. Arnt Olsen Ulvillen, f. i U. 1798, f p. Ådalsvolden 1861. * 0 1825 Sigri Olsd. Steinsvald. * ') 1843 E 2. Marit Johannesd., f. i Ulvillen 1761, t p. Musum lille 1820. * 1787 Anders Eriksen Karmhus, Musum lille, f p. Hellan østre 1754. F 1 .«Anders Olsen Tuset, f. 1786. (Faren var ungkar Ole Iversen Haugan). F 2. Erik Anderssen Musum lille, f. p. M. 1792. * 1817 Marta Andersd. Kalset, f. c. 1790. F 3. Ingeborg Andersd., f. p. Musum 1787, f 1868. * ') 1815 Ole Olsen Vestgård Sul, f. p. Vestgård 1787 t smst. 1821. * 2 ) 1830 Arnt Mortensen Breding' f. p. Prestgårdvald 1806. Gl. Andreas Olsen, f. p. Vestgård 1821. G 2. Kirsten Marta Olsd., f. p. Vestgård 1819. F 4. Marta Andersd., f. p. Musum lille nordre 1801, f som kårenke smst. 1885. * 1823 Ole Eriksen Musum lille nordre, f. p. Trygstadvald 1800, t p. Musum 1871. Gl. Anders Olsen Musum lille nordre, f. p. M. 1828, f smst. * Abelona Gurine Jakobsd., f. i Nesne 1834, f P- Musum. Hl.Dortea Margrete Andersd., f. 1860. H 2. Anton Anderssen Musum, f. p. M. 1870. * Jonetta Olsd. Sende nordre, f. p. S. H 3. Julie Oline Andersd., f. 1875, ugift. G 2. Ellev Olsen, f. p. Musum, telegrafbud i Ham merfest, reiste til Amerika 1913 * G 3. Kirsti Olsd., f. 1838. D 3. Peder Arntsen Tiller, f. p. Musum 1728, f P- Tiller 1764 * 1762 Gjertrud Toresd. Tiller, enke, f p. T. 1764, 69 Vi år D 4. Ole Arntsen Musum, f. p. Sende 1726, f p. Musum 1760
---- 154 Bind IV ---- Jon Pedersen Sende øvre, t P- Sende 1774, 72 år. * 1741 Maren Olsd. Skrove. D 1. Peder Jonsen Lund, f. p. Sende ø. 1742, f P- Lund 1807. * *) 1766 Agnes Jonsd. Musum, f. p. Stiklestadsveet 1726, f P- Lund 1800, dtr. av Jon Halvorsen Musum. * 2 ) 1801 Marit Larsd. Østnes, f. p. 0. 1760, t P- Lund vestre 1831. El. Jon Pedersen Lund vestre, f. p. L. 1803, f som lottebruker smst. 1830. * 1827 Anne Bårdsd. Tan- gen, f. p. Kvelstad 1804, dtr. av Bård Larssen Kvel stad og h. Siri Nilsd. F 1. Peder Jonsen Kluken østre, f. p. Lund 1827. * Kirstine Taraldsd., f. 1832. Gl.Teodor Pedersen, f. 1867. G 2. Severin Pedersen, f. 1870. G 3. Martine Pedersd., f. 1862. G 4. Anna Pedersd., i 1865. G 5. Kristine Pedersd., f. 1873. D 2. Jon Jonsen, f. p. Sende øvre 1748, var i 1776 komman dert til de gevorbne i Fredrikshald. D 3. Ole Jonsen Sende øvre, f. p. S. 1746, t smst. 1797. * 1778 Golla Pedersd. Fikse, f. p. Fiksevald 1754. E 1. Jon Olsen, f. 1779. E 2. Peder Olsen, f. 1779, tvilling med E 1. E 3. Kari Olsd., f. p. Sende øvre 1782, f som kårkone p. Fikse 1823 * ') 1804 Anders Sivertsen Sende øvre, f. 1753, fP- Sende 1810, år. * 2 ) 1810 Peder Sivertsen Skrove, f. p. S. 1787. Han * 2 ) 1825 Anne Kristensd. Mikvold. Se Fikse. E 4. Anne Olsd., f. 1784, f 1788. E 5. Marta Olsd., f. p. Sende ø. 1787, t som inderst smst. 1814. * 1806 Elling Sivertsen Skrove, Sende øvre. Han * 2 ) 1817 Marta Andersd. Faren øvre. Fl.°Anne Haldosd., f. 1806. * 1823 Erik Gabriel sen Musum. (Se ovenfor A, B, Cl, Dl, E 4, Fl). F 2. Mali Ellingsd., f. 1809, t 1810. E 6. Jon Olsen, f. p. Sende øvre 1791. D 4. Åge Jonsen Sendesmoen, f. p. Sende øvre 1751. * 1778 Brynhild Iversd., hans tremenning, f. p. Aksnespladsen 1745, dtr. av Iver Aksnespladsen. Hun * 2 ) 1796 Nils Olsen Reppe, Sendesmoen, f. c. 1766. E 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783. * 1809 Jo hannes Fikse, f. p. Kvernmoen 1792. Se Indal nedre.
---- 155 Bind IV ---- F 1. Ellev Johannessen Sende, Øren, f. p. Kvam 1810. +1 ) 1834 Marta Bårdsd. Stiklestad, f. p. Øren 1809, fp. Borgenvald 1875. * 2 ) 1878. F 2. Åge Johannessen, f. p. Sende øvre 1816, bodde i 1865 på en plass i Insalmenningen. * Guru anna Paulsd., f. c. 1823. G l.Olaus Ågesen, f. c. 1847. G 2. Kristbfer Ågesen Vestgård Sul, f. 1851. *. G 3. Martin Ågesen, f. c. 1857. G 4. Oluf Ågesen, f. c. 1862. G 5. Ingeborg Anna Ågesd., f. c. 1843. G 6. Paulina Ågesd., f. c. 1854. G 7. Anna Ågesd., f. c. 1860. D 5. Ingeborg Jonsd., f. p. Sende øvre 1756. D 6. Karen Jonsd., f. p. Sende øvre 1760. C 3. Jens Pedersen Lyngåsen, f. p. Sende 1707, f p- Lyngåsen 1749. * 1739 Elsebe Ellingsd., t 1770, 62y 2 år. D 1. Elling Jensen, f. p. Lyngåsen 1744, bodde i 1801 hos sin bror på Landfald. Ugift. D 2. Maria Jensd., f. 1739, bodde i 1801 hos sin bror på Landfald. Ugift. D 3. Peder Jensen Landfald, f. p. Lyngåsen 1748. * 1782 Ma- rit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. (Se Landfaldætten). C 4. Guru Pedersd., f. p. Sende. * 1740 Ole Olsen Faren nedre, enkemann. (Se Nedre Fårenætten). C 5. Anders Pedersen, f. p. Sende 1728. Musumsætten 11. A. Iver Pedersen Elnes. (Var på Elnes omkring 1700). B 1. Beret Iversd. Lerset, f 1751, 60V2 år. * Jon Danielsen Ler set. Ingen barn. Han * 2 ) 1751 enke Anne Olsd. Slapgård. 82. Villum Iversen Midtholmen. * 1725 Beret Gundbjørnsd. (Se Fårenætten). Cl. Iver Villumsen Folio, sersjant, f. p. Elnes 1726, f P- Folioen 1778. * 1753 Susanna Olsd. Skrove. Dl. Beret Iversd., f. p. Skrove 1754. * 1784 Lars Olsen (N. Stene) S. Eklo, f. c. 1753. E l.Ole Larssen, f. c. 1788. E 2. Iver Larssen Spandet, f. p. Folio 1796, t som karm. p. Spandet 1866. * 1824.
---- 156 Bind IV ---- F 1. Lars Iversen Spandet, f. 1826. * Karen Olsd., f. 1834 i Levanger landsogn. G 1. Karl Larssen, f. 1856. G 2. Iver Larssen, f. 1859. G 3. Grete Larsd., f. 1861. G 4. Ole Larssen, f. 1865. G 5. Anna Sofie Larsd., f. 1869. G 6. Karoline Larsd., f. 1873. E 3. Beret Larsd. Gudding, f. p. Folioen 1785, + som enke p. Gudding 1866. *. E 4. Sirianna Larsd., f. p. Folio 1791. C 2. Gundbjørn Villumsen Holme, f. p. Elnes 1728. (Se Faren). B 3. Kristofer Iversen Musum, f. c. 1671, t p. Auskin 1754, 85 år. Hadde i 1751 legd «formedelst alder og fattigdom». * 1706 Marit Olsd. Musum. C 1. Iver Kristofersen Musum, f. p. Moen 1707, t p. Musum 1742. * 1735 Siri Olsd. Sende. D 1. Sofie Iversd., f. p. N. Sende 1736. D 2. Kristofer Iversen, f. p. O. Sende 1729. * 1762 Marit Olsd. Ekren. E 1. Marit Kristofersd., f. p. Auskin 1763. D 3. Ole Iversen, f. p. O. Sende 1740. C 2. Marit Kristofersd., f. p. Musum 1709. C 3. Sigri Kristofersd., f. p. Musum 1714. * 1737 soldat Jakob Anderssen. 84. Gjertrud Iversd. * 1707 Åge Olsen Bjørstad. Cl. Ole Ågesen Bjorstad. *. D 1. Gjertrud Olsd., f. 1736. (Var i 1751 i Trondhjem). D 2. Anne Olsd., f. 1738. (Var i 1751 på Rød). C 2. Beret Ågesd., f. 1713. (Var i 1751 i Trondhjem). C.3. Marit Ågesd., f. 1707.
---- 157 Bind IV ---- SENDE Gårdsnr. 77 og 78. Navnet: Sendher 1520. af Sendene 1558. Sande 1559. Sennde 1590. Sande 1610, 1626. Sende, Øffre Sende 1664. Neder Sende, Over Sende 1723. Formen Sendene i kapitlets jordebok, som i regelen synes å folge eldre jordebøker, viser utvilsomt, at den oprinnelige form er Sendin, en sammensetning med vin. Første ledd er dog neppe sandr (han kjønnsord) sand; ti der finnes 20 navn på vin, dannet av dette ord, og i alle disse har man a i første stavelse. Dertil kommer, at der er lerjord på gården. Sannsynligvis inneholder første ledd elve navnet Senda, som ennu brukes om en elv i Vågå, en på Valdres fjellet, to i Vossestranda og en i Lærdal. Der går en bekk forbi gården. Skylden: Skylden i 1650 var: For Nedre Sende 1 sp. 1 ore 8 mkl., for Øvre Sende 1 sp. 8 mkl. Den er i 1660-årene blitt en smule forhøiet, idet den allerede i 1665 opføres således: Nedre Sende 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836: 6 dal. - ort 22 sk. Øvre Sende 1 » 1 » — 10 » 1 » 22 » I 1907 var skylden for gårdsnr. 77 Sendre nedre mk. 23,12, fordelt på 9 bruk, hvorav: Bruksnr. 1. Sende nedre nordre, mk. 8,82 2. Sende nedre søndre, » 8,40 og for gårdsnr. 78, Sende øvre, mk. 14.21, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sende øvre, mk. 10,16. SENDE NEDRE Gårdsnr. 77. Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Bakke kloster, hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, men vedblev å holdes samlet som en særskilt forlening, inntil det i 1660 blev pantsatt til Gabriel Marcelis og ved skjøte av 28. april 1675 solgt til Johan Marcelis. Mindre landskyldsparter i gården var beneficeret Lektoratet og Frue kirkes prestebord, den siste er rimeligvis samme part, som ved reformasjonstiden var tillagt kommunsgodset, d. v. s. var lagt til korbrødrenes felles bordhold. I 1650 og 1665 var eiendoms fordelingen således: 1650: 1665: Bakke klosters gods 1 sp. — øre — mkl. 1 sp. — øre — mkl. Frue kirkes prestebord 12 » 12 » Verdalens prestebord 20 » 1 » — »
---- 158 Bind IV ---- Bakke klosters gods kom tilslutt i justisråd Åge Rasmussen Hagens besiddelse, og han solgte i 1748 Sende nedre til opsitteren, Ole Pedersen. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: I 1520 nevnes kun én opsitter på Sende — Laurlss j Sendher — og om ham heter det «nichil habet» (har intet). Dess uten opføres Brønel huskone ibidem, og hun har betalt V 2 lodd 1 kvintin sølv. I 1559 opføres Otther på Sande mellem Fikse og Skrove. Arne het opsitteren på én av Sende-gårdene i begynnelsen av 1600-årene. At han har vært på denne gard, sluttes av, at han ikke opføres i ledingsmanntallet. Ledingen av Bakke klosters gods tilkom nemlig den, som var forlenet med godset, idet det blev solgt til Marcelis med både leding og landskyld. Denne Arne tør være en sønnesønn av den Arnne, som var på Øvre Sende i 1549. Han har vært på gården til i første halvdel av 1640-årene. Opsittere i 1645 er Jens og Jon, i 1650 Peder og Jon. Gården har altså da vært delt i to. Det er rimelig, at Jon er Årnes sønn og Peder muligens svigersønn. Besetningen var i 1657: På Jons part: 2 hester, 8 naut, 3 geiter og 3 sauer. På Peders part: 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 5 sauer og 1 svin. Jon er død før 1660; ti dette år opføres enken og Peder som brukere. I 1665 er opsitterne Jon og Tore Halvorsen. Jon brukte 1 sp., Tore V 2 sp. Tore var i 1666 33 år, og er utvilsomt kommet til gården ved ekteskap med enken efter Peder; ti der opføres i mann tallet en søn, Anders Pedersen, 8 år gammel. Jon var i 1666 33 år og hadde 2 sønner, Anders, 4 år, og Jon, 2 år. I 1669 hadde gården atter bare én opsitter, Arnt Jonsen, rime ligvis sønn av den Jon, som var der fra 1640-årene, og sønnesønn av Arne. Ved matrikuleringen dette år blev der ikke foreslått nogen forandring i skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2% tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. «Findes hom melhaug och brendefang», heter det. Arnt var på Sende ennu i 1691; ti det år er han stevnet for restanser. Han opføres også i matrikulen av 1699 og har muligens vært der til 1705. Peder Jonsen fikk bygselbrev på Bakke klosters gard Sende 2. mars, tgl. 6. juli 1705. Imidlertid er visstnok Øvre Sende blitt bygselledig snart efter; ti allerede i 1706 bygslet han denne gard.
---- 159 Bind IV ---- Anders het opsitteren i 1713 og 1718. Han opgir under sven skenes innfall det sistnevnte år å ha lidt følgende tap: Tilsammen 67 rdl. 72 sk. Ole Pedersen Tiller har så overtatt gården, antagelig omkring 1722. I 1723 oplyses, at den har 1 husmann, som sår 1 vog, skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Den be tegnes som «tungvunden og mislig til korn». Utseden var IY2 tdr. bygg, 4V2 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og 6 sauer Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr. havre, 12 mk. erter og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 8 mkl., og herom heter det: «For denne gaards ringe aufvel er dend med ovenstaaende affelding anseet. Er ellers intet andet for opsidderen uden ved sin gaards aufling at fortjene.» Det ser ut, som om Arnt Pedersen, sønn av Peder Jonsen Øvre Sende, en tid har vært bruker sammen med Ole Pedersen; ti han kalles Arnt Pedersen Neder Sende i 1728, da han kjøpte Musum. Som ovenfor nevnt, kjøpte Ole Pedersen ifl. skjøte av 26. juni, tgl. 9. september 1748, gården av Åge Hagen for 150 rdl., hvorav 60 rdl. betaltes kontant. Ved skjøte av 1. desember 1759, tgl. 20. febr. 1760, overdrog han den til sin sønn av annet ekteskap, Bård Olsen, for 200 rdl. Ole skulde dog fremdeles bruke den halve gard, så lenge han formådde, og svare halvparten av de på gården fallende skatter. På den annen side skulde Bård, så lenge denne ordning vedvarte, kun betale halve renter av kjøpesummen, som blev stående i gården. For det tilfelle, at han opgav også den annen halvpart, forbeholdt Ole sig og hustru et kår, bestående av 4 mål åker, «saasom en i høstning, en i opvælte, en i 3dje hænde og en i 4de hænde, som han skal pløie og harve samt indhøste», dessuten for til 2 kyr og 6 småfe samt hest til og fra kirken og ellers, når det til annet bruk behøvdes, fri formaling, fri brenneved og til bruk stuen på den østre side av gården. Hvis en av ektefellene døde, skulde utredslene forminskes til det halve.
---- 160 Bind IV ---- Ole Pedersen døde i 1765. Han efterlot sig en nettobeholdning av 277 rdl. 1 ort 20 sk. iberegnet kjøpesummen for gården, 200 rdl., hvorav intet var utredet. Det ser ut til, at han har brukt halve gården til sin død; ti der registrertes efter ham 1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut og 1 geit. Bård Olsen hadde så Nedre Sende til i 1811, da han ved skjøte av 6., tgl. 7. febr., overdrog den for 600 rdl. til svigersønnen Gunder Olsen, som var gift med hans eneste barn Ingeborg. I Gunders tid nevnes for første gang Nilsstueplassen, som han i 1824 bortfestet til Ole Eriksen Hofstadvaldet for en årlig avgift av 8 spdl. og 12 arbeidsdager. Plassen er dog utvilsomt eldre; ti allerede i 1740 nevnes en Nils Sendespladsen, og det tør være ham, plassen er opkalt efter. Nils var en sønnesønn av Ole Pe dersen Sende og altså søskenbarn av Gunder Olsens hustru. Gunder Olsen overdrog ved skjøte av 7. febr. 1826, tgl. s. d., gården til sin næsteldste sønn Bård for 900 spdl. og et betydelig kår, bestående av 4 tdr. bygg, 16 tdr. havre, 8 tdr. poteter, x k td. rug, Va td. erter og V\ td. hvete samt for til 3 kyr og 5 småfe. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 25 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I Bård Gundersens tid nevnes for første gang plassen Svedjan, hvorav han i 1828 festet den ostre del til Sakarias Pedersen for en årHg avgift av 6 spdl., hvorav halvparten skulde utredes i form av arbeide for 12 skilling dagen. Plassen er dog utvilsomt meget eldre. Bård klarte sig ikke på Sende: I løpet av 10 år hadde han beheftet gården langt op over skorstenspipene, idet den var pantsatt for 400 spdl. til Hans Brun ifl. obl. av 3. juli 1828 og for 600 spdl. til Trondhjems sparebank ved obl. av 17. august 1836. Da den siste blev misligholdt, lot banken gården seige ved auksjon og fikk sig den tilslått for 400 spdl. Skjøtet er av 5. mars, tgl. 9. april 1840. Under samme dato skjøtet banken den for 1140 spdl. til Inge brigt Ellevsen Holmli og Tore Bersvendsen Rønning. Tore for paktet i 1841 et stykke av gården, kallet Nedstupladsen, til Ole Gundersen Sende. Tore Bersvendsen skjøtet under 16. mai 1843, tgl. 10. oktober 1844 sin halvpart for 600 spdl. til Ingebrigt Ellevsen, som således blev eier av hele gården. Ingebrigts hustru, Guru Larsd., døde i 1843, og ved skiftet efter henne viste boets passiva sig å være 1306 spdl. 4 ort 23 sk., hvoriblandt en obligasjon til Jelstrup på 1230 spdl., hvorefter hele beholdningen blev 24 spdl. 1 ort 16 sk. Gården blev utlagt til Jelstrup.
---- 161 Bind IV ---- Ved denne tid opgis utseden å være 2 tdr. bygg, 10—18 tdr. havre, 10—12 tdr. poteter, og der foddes 4—5 hester, 16—18 storfe og 30—40 småfe. Der var fornøden skog til brenne og ski fang, men neppe til bygningstømmer, og tålelig havnegang. Går den hadde 5 husmannsplasser, som tilsammen svarte 24 spdl. i årlig avgift. Bård Gundersen døde i 1841. Efter hans dod kjøpte enken, Magnhild Andersd., Rognhaugen, hvor hun døde i 1845. Hun efterlot sig en beholdning på 4 spdl. Tore Bersvendsen flyttet til Buran i Skogn, hvor han en tid bodde som losjerende og inderst med en stor familie i meget små kår. I 1846 blev der endog holdt efterforskning for å bringe hans hjemstavn på det rene, idet han da visstnok hadde mattet få fattig understøttelse. Ingebrigt Ellevsen flyttet i 1843 til Holtålen. Nedre Sende blev nu kjøpt av Jon Petersen Mikvold, som fikk skjote av Ingebrigt Ellevsen, dat. og tgl. 14. august 1844, og som hadde gården til i 1854. Da overtok sonnen, Johannes Jonsen, og svigersønnen, Johannes Pedersen, den i fellesskap; men et års tid efter skiftet de ut ved delings- og skyldsetningsforretning av 13.—14. juni, avhjemlet 14. august 1855; liver part blev skyld satt for 5 dal. 23 sk. Jon Petersen utstedte så under 14., tgl. 15. august 1855, skjøter for 650 spdl. for hver og kår av begge parter. Johannes Jonsen fikk Sende nedre søndre, i daglig tale kalt Nedre Sende eller Voldåkeren, og Johannes Pedersen Sende nedre nordre, oftest kalt Midtre Sende. SENDE NEDRE SØNDRE Gårdsnr. 77, bruksnr. 2. Denne gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 12 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden var IY2 tdr. bygg, 9 tdr havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1. Berg dalen, 2. Nilsstuen, 3. Nilsstuen nedre. Kreaturholdet på plassene var 3 kyr, 13 sauer og 1 geit og utseden % td. bygg, 3M> tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden X A td. rug, IV2 tdr. blandkorn, 7 tdr. havre, M td. erter og BV2 tdr. poteter. Der var nu 2 husmannsplasser, hvorpå føddes 3 kyr og 7 sauer og såddes 3 /h> td. bygg, Vh tdr. havre og 4 tdr. poteter. Johannes hadde gården i over 30 år. I 1887 kjøpte han Sende øvre og solgte da Sende nedre ved skjøte, dat. og tgl. 2. febr. 1888, for 7000 kr. til Martin Jørgensen Vang, som bare hadde den i 4
---- 162 Bind IV ---- år, idet han ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892, overdrog den til Johannes Ellevsen Eklo for 5500 kr. Fraskilte parter: Bergdalen, gårdsnr. 77, bruksnr. 4, blev skilt fra Sende nedre søndre ved skyldsetningsforretning av 22., tgl. 27. april 1891, og Sende nedre søndre, sett fra syd 1918. Fot. E. Musum. skyldsatt for 19 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorpå Martin Vang solgte den til Lorents L. Berg for 500 kr. ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892. Der medfulgte for kjøperen og hans kones levetid fri havnegang i Sendes utmark for 1 ku og 4 småfe. Lorents avhændet den allerede året efter for samme pris til Ole Hanssen Sende. (Skjøte 15. april, tgl. 10. august 1893). Sende vestre, gårdsnr. 77, bruksnr. 5, er fraskilt Sende nedre søndre og skyldsatt for mk. 2,80 den 9. mai, tgl. 20. juni 1892. SENDE NEDRE NORDRE gårdsnr. 77, bruksnr. 1, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 16 sauer og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1. Sendessvedjan. 2. Lilleakeren. 3. Lilleakeren nedre. På disse var husdyrholdet til sammen 3 kyr, 12 sauer og 6 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
---- 163 Bind IV ---- I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden Vs td. hvete, Vs td rug, 2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 10 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå føddes 1 ungnaut og 1 sau og såddes 2 /is td. bygg, % td. havre og 13/4l 3 /4 tdr. poteter. Sende nedre nordre, sett fra sydøst 1929 Fot. H. Anderson SENDE ØVRE Gårdsnr. 78. Eiere: Øvre Sende har visstnok helt fra middelalderen vært beneficeret Verdalens prestebord. En liten landskyldspart var fra begynnelsen av 1600-årene odelsgods og en lignende liten part var fra omkring midten av 1600-årene beneficeret Frue kirkes kapellani. Efter matriklene var således eiendomsforholdet: I 1650: I 1665:
Verdalens prestebord 1 sp. — øre 4 mkl. 1 sp. — øre 8 mkl. Odelsgods 4 » 8 » 4» 8 » Frue kirkes kapellani 8 » Tilsammen 1 sp. — øre 8 mkl. 1 sp. 1 øre Odelsparten tilhørte i 1669 presten Jens Kristofersen Svaboe, fra hvem den gikk i arv til datteren Mette, gift med regiments
---- 164 Bind IV ---- skriv er David Tomassen. (Se Minsås sondre). Denne solgte ved skjote, datert Minsås 4. januar 1693, parten til Laurits Hesgreien, men som omtalt under Minsås sondre blev det intet av dette salg. Parten er omkring 1720 gått over til Rasmus Ågesen Hagen og siden til datteren Anna, gift med oberstløitnant Aussig. Hun solgte ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, disse 8 mkl. sam men med Lund til major Kliiver. Sende øvre, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson. I 1872 blev gården solgt til Martin Eriksen Svinhammer, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: I ledingsmanntallet av 1540 står Arnne på Sanndenn for 1: 2 pund smor og 2 pund mel i leding. At dette gjelder Sende, er utvilsomt; ti han opfores mellem Jermstad og Fikse. Og i skib skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Arne på Sundum. Der er han anbragt mellem Trygstad og Bjorgan. Tarald het opsitteren på gården i begynnelsen av 1600-årene, omkring 1620 avlost av Peder, som har vært der til over midten av 1650-årene- Han skattet i 1630-årene for 8 mkl. odelsgods. Efter ham kom for 1657 Jens, som kun har vært der kort tid. Besetningen var i 1657 1 hest, 10 naut, 1 geit og 9 sauer. I 1665 er der en ny opsitter, Jon Olsen, som da var 28 år og rimeligvis kommet dit ved ekteskap med enken efter Jens; der var nemlig en sonn, Ole Jensen, 16 år gammel, hjemme på gården. Tienden sattes i 1669 til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave;
---- 165 Bind IV ---- men skog er ikke nevnt. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Jon ser ut til å ha vært på gården helt til i begynnelsen av 1700-årene. Peder Jonsen, som i 1705 hadde bygslet Nedre Sende, fikk bygselbrev på Øvre Sende 1. febr., tgl. 6. juli 170 b. Han var antagelig sonn av Jon Øvre Sende, og av, at han har bygslet gården så kort tid efter, at han hadde bygslet Nedre Sende, kan man vel slutte, at Jon Øvre Sende er dod ved disse tider. Det tør ha vært vanskelig for ham i forstningen: Han sees et par ganger a ha vært stevnet for landskyld. Under svenskenes innfall i 1718 led han et tap, som for ham må ha vært meget betydelig. Det er spesifisert således: Tilsammen 103 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Øvre Sende, at der er skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 fjerding fra gården, god bumark. Den betegnes som «letvunden og mislig til korn». Ut seden var IY2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 35 sommerlass høi og besetningen 2 x /2 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 16 mkl. «formedelst dends nogenlunde goede aufling og gode boemark». Skiftet efter Peder Jonsen, som døde i 1732, viser ganske tarve lige økonomiske vilkår. Av besetning registrertes 2 hester og 1 føll, 2 kyr, 4 ungnaut (hvoriblandt en skogløbingsokse), 5 geiter og 3 sauer. Aktiva var 62 rdl. 2 ort 16 sk., og da morsarven til det første kull barn innestod i boet, blev passiva 20 rdl. 2 ort 10 sk. større enn aktiva; boet var altså fallitt. Per Jonsens enke, Ragnhild Andersdatter Nedre Faren, blev i 1735 gift med Hans Krlstensen Tiller, som fikk bygselbrev på Øvre Sende av biskop Hagerup 12. januar, tgl. 4. mai 1735. Pers eldste sønn, Arnt, hadde i 1728 kjøpt Musum, en annen sønn, Jens, kom til Lyngåsen, og en tredje, Jon Pedersen, bygslet 11
---- 166 Bind IV ---- Øvre Sende. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 12. september 1740, tgl. 4. mars 1741. Antagelig har Hans og Ragnhild nu tatt kår. . Husene på gården var dengang nogenlunde i stand. Dog ut tales ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der trengtes ny sengestue, og at låven måtte veies op på midten. Der var S ° Jon°Pedersen sått nu på gården i 36 år. Ved skiftet efter ham i 1776 var besetningen omtrent den samme som ved hans tiltre delse nemlig 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 5 geiter og j sauer. Boets samlede aktiva var 119 rdl. 14 sk. og beholdmngen 64 rdl. 1 ort 11 sk. Efter jons dod sått enken, Maren Olsdatter, et par ar på man nens bvgsel, hvorpå hun avstod gården til sonnen, Ole Jonsen, som fikk bygselbrev av sogneprest Peder Krog 12. august 1778. Ole skulde'efter forening underholde moren. I Oles tid blev endel av gårdens utmark opryddet ved nedsettelse av husmenn, saledes i 1781 da sogneprest Jakob Krog bygslet til Ole Ellevsen en husmannsplass under Øvre Sende, «som han seiv av odemark oprvdde». Med dette synes det imidlertid ikke a være blitt stort bevendt; ti i 1801 har plassen ligget ode, og det er rimeligyis den samme plass, som prost Brandt i 1810 bygslet til Ole Knsto fersen oo- som da betegnes som «et stykke jord i Øvre Sendes ud mark 'som tidligere har undergaaet nogen dyrkning, men efter sin nuværende beskaffenhed kan ansees som nyrydmng» Den arlige avgift for denne plass blev fastsatt til 5 rdl. samt 6-8 dagers arbeide i slåttånnen og 6-8 i skurånnen. Denne plass er det I 1792 bygslet Krog til Åge Jonsen Sende plassen Sendesmoen, cm hvilken det oplyses, at den for er innhegnet, dog med forpliktelse til av utmarken å rydde et stykke til 7 å 8 lass hoi. (Moagjerdet). Den årlige avgift var 3 rdl.,"som skulde betales med annearbeide. Da Åge dodef blev samme plass bygslet til ungkar Nils Olsen Reppe mot en årlig avgift av 5 rdl. og forpliktelse til a oprvdde iord til 4 lass hoi. , , , , Ole Jonsen Øvre Sende dode i 1797. Ved hans dod var boets aktiva 234 rdl. 1 ort 22 sk. og beholdningen 171 rdl 1 ort 18 sk, så han har ikke vært så dårlig okonomisk situert. Blandt innboet noteres en så forholdsvis sjelden ting som et slagur til 3 rdl. Ole var gift med Golla Pedersdatter Fikse, og hun drev garden på sin manns bvgsel til i 1815, da hun avstod bruksretten tU ivieersonnen E& Sivertsen Vestre Skrove, som hittil hadde bodd som inderst hos svigermoren. Han hadde vært gifi.med da ■ teren Marta, som var dod i 1814 uten barn. Elling fikk bygsel
---- 167 Bind IV ---- seddel 6. juni, tgl. 16. august 1815, og tilstod ifl. kontrakt av 5. juni svigermoren Golla et kår på IY2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 1 td. poteter og for til 2 kyr og 6 småfe, hvilket kår ved en påtegning av 6., tgl 7. februar 1816, blev foroket med \¥z tdr. bygg og 2 tdr. havre. I 1831 avstod Elling sin bygsel til Anders Ellingsen ti allem, som var en sonn av Ellings søskenbarn. Elling og hustru, Marta Andersdatter, tok da kår: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, ¥a td. erter, for til 2 kyr og 8 småfe og et jordstykke. Kårets årlige verdi blev anslått til 20 spdl. Anders fikk bygselbrev av prost Brandt 7 januar, tgl. 8. februar 1831. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 22 sauer 11 geiter og 2 svin og utseden ¥2 td. bygg, 6 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Anders døde i 1846 og efterlot sig ikke stort. Boets aktiva blev ved auksjon 190 spdl. 3 sk.; men der var adskillig gjeld, deriblandt obligasjonsgjeld til proprietær Jelstrup på 60 spdl. mot pant i losøre, så beholdningen blev bare 16 spdl. 4 ort 12 sk. Enken, Anne Olsd., blev nu sittende på mannens bygsel og lot gården drive av sønnen, Elling Anderssen. (Se Øvre Stiklestadætten). Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16 sauer, 8 geiter og 2 svin, og utseden var I¥2 tdr. bygg, 8 ? tdr havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 5 husmannsplasser, nemlig: 1: Sendesmoen, 2: Sendeslian, 3—4: Sendesvald, 5: Sendessvedjan. Disse hadde tilsammen en besetning på 2 hester, 8 kyr, 30 sauer, 10 geiter og 1 svin, og utseden var 2 ¥a tdr. bygg, io'td havre og 14% tdr. poteter. På hver av plassene Moan 0.0- Lian holdtes hest. Under 17. september 1840, tgl. 17. september 1861, blev der inngått forlik om merkene mellem Sende øvre, Marken, Sætran og Kjesbu, og 8. oktober 1868 avholdtes grenseopgang mot Åsen den er tgl. 16. november 1869. Anne Olsdatter festet i 1866 plassen Lian til Johan Peter Eriksen Åsen og i 1867 Moan til Peter Arntsen. I 1871 var gården bortforpaktet for 1 år til Peter Pedersen Musum. Ved kgl. skjøte av 28. mai 1872, tgl. 13: august s å blev Sende øvre solgt til Martin Eriksen Stiklestad eller Svinhammer for 900 spdl. samt kår til Anne av en kapitalverdi på 200 spdl og en jordavgift til Verdalens sogneprest på 3 tdr. 2 skjepper 3 3 / i fjerdingkar sedebygg samt 1 sau in natura. Jordavgiften blev kapitalisert til 346 spdl., den er avlest i 1873. Martin Eriksen kjøpte i 1873 Holmsveet og har vel da over dratt Sende til den forrige leilendings sønn, Elling Anderssen,
---- 168 Bind IV ---- som imidlertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på gården; han opføres dog i 1875 som selveier. Gårdens besetning var dengang 3 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden tø td. rug, IV2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 7 tdr. havre, Va td. erter og 6 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hvorpå føddes 1 hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes V 2 td bygg," SV»« tdr. havre og BM2 tdr. poteter. Ved kjøpekontrakt av 22. august, tgl. 2. oktober 1874, solgte Elling Anderssen endel av gårdens skog til uthugst i 30 år for 500 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilsen Sulstuen. Skogen blev i det hele hardt medtatt i denne tid, hvilket tilslutt førte til, at det offentlige, som hadde prioritet i eiendom men, under 23. januar, tgl. 3. februar 1880, lot nedlegge forbud mot åvirkning i gårdens skog. Johannes Jonsen Sende nedre kjøpte gården for 4800 kr. ril. skjøte utstedt av Martin Eriksen 30. april, tgl. 3. juni 1887. Fr as kilte par ter: Sende lille, gårdsnr. 78, bruksnr. 2, og Sende lille søndre, gårdsnr. 78, bruksnr. 3. Ved skyldsetningsforretning av 28. april, tgl. 12. august 1873, blev der fraskilt Sende ovre to husmannsplasser, hittil brukt av brødrene Ole og Tore Bastiansen. Den fraskilte del blev under navnet Sende lille nordre skyldsatt for 1 dal. 4 sk. (ny skyld mk. 2,37), og brødrene har da visstnok straks tatt hver sin plass 1 be siddelse som selveiere, Ole den del, som i matrikulen kalles Sende lille og Tore Sende lille søndre. Se Åkranætten. I 1875 betegnes begge som selveiere. På Oles part var beset ningen 2 kyr og 3 sauer og utseden tø td. bygg, 1% tdr. havre og 2V2 tdr. poteter, og på Tores 2 kyr og 3 sauer, tø td. bygg, 1% tdr. havre og 2 tdr. poteter. Skjøte på hele eiendommen blev først utstedt 17. august 1886, tgl. 16. august 1887, for 1000 kr. av Martin Eriksen til Ole Bastiansen, da Tore forlengst var dod uten arvinger. FIKSE Gårdsnr. 70. Navnet: Fixe 1520. Fixe 1559. Fixett 1590. Fyxe 1610. Fexe, Fixe 1626. Fixe 1664, 1723. Formen fra 1590 leder på spor til den oprinnelige. Denne må ha vært Figgisefå, hvori første ledd er eiendomsformen av Figgir, et sannsynlig eldre navn på Leksdalsvannet, som hos Aslak Bolt
---- 169 Bind IV ---- kalles Fixsior, hvor første ledd allerede er forkortet (for oldnorsk Figgissjor). Sjønavnet er på regelmessig måte dannet av oldnorsk Figg, nu Figga, som er navn på den elv, som danner vannets avløp. Siste ledd er eid (intetkjønnsord) eid. Gården ligger oppe på et eid eller skar, som fra Leksdalsvannet fører over til hoved dalen. Lignende forkortelse av -eid i siste ledd som her finner mun i Øvre på Ytterøy, i Helge i Egge og i Vestre i Stod. Skylden: Skylden var i 1650 1 spand. Gården blev i 1836 skyldsatt under ett for 9 dal. 1 ort 1 sk., skjønt den da for lenge siden var delt i to parter. I 1907 var skylden mk. 19,24, fordelt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Fikse nordre, mk. 9,13, bruksnr. 2: Fikse søndre, mk. 7,21. Eiere og bruker e: Fikse er en av de Verdalsgårder, som har vært lengst i bønders eie. Den har vært i opsitterens eller hans nærmeste slektningers besiddelse helt siden midten av 1600-årene, altså nu i snart 300 år. Nielss j Fixe har ifl. manntallet over tiendepenningskatten av 1520 betalt 1 mark. Da han ikke har betalt noget for jordegods, må vi slutte, at gården dengang iallfall ikke var bondegods. Hvem som eiet den, vet vi intet om. Friick paa Faxann, som i 1549 står foran Sanndenn (Sende), må ha vært opsitter på Fikse. Han er sått i en leding av 8 mk. smør og y 2 vog mel. Eriich paa Fixe, som i skibskattmanntalle; av 1559 er anbragt mellem Skrove og Sende, er naturligvis sam me mann. I begynnelsen av 1600-årene var Peder leilending på Fikse og fra omkring 1620 Iver. Gården eiedes i 1620-årene av Håkon Larssen på Helgeland og Torstein Ramstad i Åsen. Senere har opsitteren Iver kjøpt den; ti i matrikulen av 1650 opføres 2 øre 8 mkl. som hans egen odel. De øvrige 16 mkl. eiet i sin tid Anders Helkand, som i 1640 makeskiftet dette sammen med annet gods til Kr onen. Denne solgte i 1754 disse 16 mkl. til opsitteren, Karl Pedersen Fikse nordre. Fra slutten av 1650-årene var Ingebrigt Iversen, foregåendes sønn, eier og bruker. Han var i 1666 51 år gammel. Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 2 buk ker, 2 geiter, 15 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 3V2 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug och hustømmer», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring j skylden. Ingebrigt må være død ved disse tider; for i 1670 har «enken» gården.
---- 170 Bind IV ---- I 1680-årene heter opsitteren Tor. Han er rimeligvis kommet dit ved giftermål med enken. I 16 ( )0-årene er Ole Iversen Musum eier av en halvpart i Fikse, erhvervet ved arv, idet han var gift med Ingebrigt Fikses datter Siri. Da han bygslet Musum efter sine foreldre, overdrog han ved skjøte av 14. april, tgl. 25. juni 1608, sin halvpart til Gunder Anderssen Rosvold. Vi vet, at denne har eiet hele gården; men hvordan han er kommet til den annen halvpart, vet vi ikke, da skjotet — efter hvad der oplyses ved tingsvidne 23. oktober 1728 — blev forkommet under svenskenes innfall i 1718. Rime ligvis har også Gunder vært gift med en datter av Ingebrigt Fikse. Tore synes å ha vært på Fikse og brukt gården til sin dod i 1708. Gunder beholdt Rosvold som bygselgård og bodde der. Fikse bygslet han til svigersonnen, Anders Lauritssen Leirfald, som var gift med datteren Guru. Bygselseddelen er av 6. juli 1712, tgl. s. d. Anders var utkommandert som dragon i krigen 1718—19 og var blandt dem, som ikke kom tilbake. Enken sått nu en tid med gården, som var blitt nokså ribbet av svenskene, der opgis å ha tatt: Tilsammen 121 rdl. 72 sk. Guru blev ikke sittende lenge som enke. I 1720 giftet hun sig med Jon Jonsen Øgstad. Gunder Rosvold var dod i 1718, og Fikse gikk nu i arv til Guru og hennes soster Marit, som var gift med Anders Torrissen Lyngåsen. Jon overtok bruken av hele gården, men uten å innlose Marits part. Ved matrikuleringen i 1723 angis Fikse å ha skog til fornodenhet, seter U mil borte, ringe bumark. Gården hadde en liten bekkekvern, som lå ode, men kunde gjenoptas og da svare 3 sk årlig i skatt. Den betegnes som «tungvunden og temmehg til korn». Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og x h pund erter, avlingen 26 sommerlass høi og 2 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 1 ore «formedelst dends goede auflingv. Dette er en forholdsvis betydelig forhoielse, som viser, at gården
---- 171 Bind IV ---- må ha vært i meget god stand, og det kan vel neppe være tvil om, at dette skyldes, at den så lenge hadde vært selveiendom. Jons hustru, Guru Gundersdatter, dode i 1740. På skiftet efter henne er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut. 4 geiter og 1 svin. Gården blev utlagt med 14 mkl. til enkemannen og 4% mkl. til hver av dotrene, Ranni Andersdatter, Beret og Inge borg Jonsdotre. Gurus datter av forste ekteskap, Ranni Andersdatter, var gift med Fast Olsen tielgåsen, og han lot under 4. mars 1741 lyse odelsrett til Fikse på sin hustrus vegne. Han innløste derpå forst Jon Jonsens 14 mkl. ifl. skjote av 8. septbr. 1741, tgl. s. d., og de øvrige arvinger ifl. skjote av 15. oktober 1758, tgl. 21. februar 1750, hvorefter han eiet halvparten av den samlede gard, svarende omtrent til det nuværende Fikse sondre. Den annen halvpart, som var tilfalt Gunder Rosvolds annen datter Marit, svarer til Fikse nordre. I 1761 lyste Fast Olsen også odelsrett til denne part; men det blev ikke nogen innløsning av. Av en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene fremgår, at husene på gården ved den tid må ha vært i nokså måtelig stand, idet der trengtes ny sengestue, stabbur, matstue og saufjøs. På skiftet 11. oktober 1764 efter Fasts hustru, Ranni, regi strertes en besetning på 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 2 svin. Fikse søndre taksertes da for 100 rdl., hvorved boets aktiva blev 171 rdl. 14 sk. Der hvilte pantegjeld på eiendommen til et beløp av 50 rdl. Beholdningen blev 100 rdl. 10 sk. Ved skjøte av 20. november 1768, tgl. 22. febr. 1769, overdrog Fast Fikse søndre til sønnen, Anders Fastsen, for 250 rdl. og et kår, bestående av et nærmere betegnet jordstykke på vestsiden av gården samt fritt husrum etc. Anders hadde ikke gården lenge: Ved skjøte av 11. mars 1772 solgte han den for 330 rdl. til Peder Jonsen Fikse nordre, som derved blev eier av hele Fikse. Gunder Rosvolds annen datter Marit, der som ovenfor nevnt, var gift med Anders Tørrissen Lyngåsen, blev enke i 1740, giftet sig i 1741 med Karl Pedersen Haga, og da Guru Fikse nettop var død, overtok han nu den halvpart av gården, som Marit hadde arvet efter faren. Således blev gården delt; den part, som Karl overtok, svarer nærmest til Fikse nordre. Ved besiktigelsen i 1747 oplyses om denne gard, at den trenger ny dagligstue, matstue, sengestue, stall og fjøs og nytt underlag under låven. Skogen var god. Ved skiftet efter Marit i 1769 registrertes 1 hest, 1 stallokse, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin. Karl hadde på auksjon i 1754 kjøpt de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere hadde vært krongods, for 11 rdl Skjotet er av 14. juli, tgl. 15. august
---- 172 Bind IV ---- 1760. Dette sammen med boets 14 mkl. blev verdsatt til 100 rdl-, og der hvilte på eiendommen en pantegjeld på 60 rdl. Boets sam lede aktiva var 310 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 131 rdl. 3 ort 15 sk. Gården blev nu overtatt av Peder Jonsen Leiråstuen, som var gift med Marits datter av første ekteskap, Karen Andersdatter. Han fikk skjøte av sine to svogre, Ole Tomassen Tiller og Haldo Fæbyvaldet, 15. august 1769, tgl. s. d., og av svigerfaren Karl 24. april 1771. Tilsammen betalte han 170 rdl. Peder Jonsen kjøpte — som ovenfor nevnt — i 1772 også den annen Fikse gård, så nu var atter eiendommen samlet. Efter Peder Jonsen, som døde i 1804, arvet hans eneste dattei, Golla Pedersdatter, gården. Hun hadde vært gift med Ole Jonsen Øvre Sende, som var død i 1797, og hadde Sende på mannen> bygsel til i 1815, da hun avstod bruksretten til svigersønnen Elling og tok kår. Fikse bygslet hun til Anders Sivertsen, som hadde vært dreng på Øvre Sende og var gift med Gollas datter Karen. Ved skifte efter Anders, som døde i 1810, registrertes på Fikse 3 hester (hvorav en til 70 rdl.), 2 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 7 geiter og 1 svin. Boets innbo og løsøre verdsattes til 517 rdl. 3 ort 8 sk-, dessuten var der endel utestående fordringer, så boets aktiva blev 560 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 447 rdl. 11 sk. Karen giftet sig i 1810 med Peder Sivertsen Skrove. Han har formodentlig brukt Fikse, så lenge Golla eiet den. Siden bodde han på gården som inderst og døde der i 1824, Karen året efter. Golla Sende solgte Fikse ved auksjon 28.-29. mars 1822 til Ellev Jonsen Skrove som høistbydende for 1263 spdl., han fikk skjøte 3. novbr-, tgl. 5. desbr. s. å. Ellev overtok pantegjeld på 700 spdl. og ydet Golla et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 2 tdr. poteter, for til 1 ku og 4 sauer samt med den betingelse, at hvis Golla skulde dø før hennes 4 datterbarn var 15 år, skulde kåret brukes til deres underhold og r A av det bortfalle, efterhvert som barna opnådde denne alder. Hun døde i 1824. Ved sin død hadde hun tilgode av Ellev mot pant i Fikse 500 spdl. Ellev Jonsen har ikke bodd på gården, men dels forpaktet den bort, dels drevet den som underbruk. Den 3. oktbr. 1827 sees der å være avholdt skifte efter forpakteren Peder Jenssen Fikse. Efter den übetydelige besetning, som er registrert i boet, ser det ut som om han ikke har brukt hele gården. Muligens hadde Ellev alle rede da delt den. Ellev solgte så gården i 1827: En tredjedel eller 1 øre til Mikal Toresen Ulvillen for 450 spdl. og to tredjedeler eller 2 øre til Erik Oabrielsen Musum for 800 spdl. Begge skjøter er datert 7. februar, tgl. s. d. Den siste del er det nuværende Fikse nordre
---- 173 Bind IV ---- FIKSE NORDRE Gårdsnr. 79, bruksnr. 1. Erik Gabrielsen solgte ved skjote av 14-, tgl. 15. august 1820, gården til Lars Anderssen Bunes for 800 spdl. Erik overtok året efter halvparten av sin farsgard, Musum ostre. Fikse nordre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum. Lars festet i 1830 et jordstykke, Erikplassen, som husmanns plass til Ole Anderssen mot en årlig avgift av 6 spdl. og plikt arbeide på 4 dager i vårånnen, 10 dager i hoiånnen og 4 dagers potetoptakning å 10 sk. dagen samt 10 mål skur å 12 sk. Tellingen i 1835 omfatter begge Fiksegårdene under ett. Be setningen var 3 hester, 7 storfe, 22 sauer, 5 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 10V2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved en takst i 1840 oplyses, at gården kunde fø 2 —3 hester, B—98 —9 klavebundne og 20 småfe, og at utseden var 14 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Kornet antokes å gi 5 —6 fold, potetene B—lo.8 —10. Taksten blev 900 spdl., hvorav husene 3 —400. Lars Anderssen døde i 1845. Ved den tid opgis utseden a være IV2 —2 tdr. bygg, 10 —12 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter. Der antokes å avles 5 —6 fold korn og 7 —B fold poteter. Beset ningen var 2 hester, 6 storfe og 18 —20 småfe. Fornøden skog, simpel havnegang. Gården hadde 2 husmannsplasser med til sammen 10 spdl. i årlig avgift. Den blev verdsatt til 950 spdl, og der var 600 spdl. pantegjeld på den til proprietær Jelstrup.
---- 174 Bind IV ---- Boets aktiva var 1136 spdl. 4 ort 2 sk. og beholdningen 323 spdl. 3 ort 10 sk. Lars var gift med Beret Gundersd., datter av Gunder Olsen Sende. Hun blev i 1846 gift med Johannes Anderssen Faren, som således kom i besiddelse av Fikse. Den 15. august 1854 blev der avholdt skyldsetningsforretning, hvorefter denne del av gården fikk navnet Fikse nordre og blev skyldsatt for 6 dal. 17 sk. Beret hadde forst vært gift med Sivert Sivertsen Kråg og hadde med ham en sonn, Gunder Sivertsen. Han overtok Fikse nordre efter moren og stedfaren ifl. skjøte fra Beret av 15., tgl. 16. august 1854. Kjøpesummen var 1000 spdl. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 9 kyr, 25 sauer, 2 geiter og 2 svin og utseden \¥i tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplassen 1: Fiksesveet, 2: Lang sveet. Disse hadde en besetning på tilsammen 2 hester, 2 kyr, 11 sauer og 3 geiter og en utsed av x k td. bygg, 2% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden % td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, x k td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da 3 plasser: Langsveet, Fiksesveet og Skotrøen med en samlet besetning på 3 hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og 7 geiter og en utsed av :u /4o td bygg, 2% tdr. havre og Q tdr. poteter. Efter Gunders død i 1877 sått enken, Beret Maria Olsd., nogen år med gården, hvorefter hun ved skjote av 25. mai, tgl. 17. august 1881, overdrog den til sønnen, Sefanias Gundersen, for 4800 kr. og kår. Sefanias solgte den ved skjøte av 13. mars 1890, tgl. 8. april 1892, for 5000 kr. og kår til fon Lorentsen Myr slo av Sparbu. Da Jon døde i 1894, kjøpte Anders Nilssen Fikse søndre går den ifl skjøte av 12. juli s. å., hvorefter begge gårder atter var samlet på én hand til i 1907, da Anders solgte den til Andreas Finstad fra Ogndalen. Fr as kilte par ter: Fikseaunet, gårdsnr. 79, bruksnr. 3, skyld mk. 0,62, blev ira skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 15. oktbr., tgl. 10. desbr. 1885, skyldsatt for 1 ort 14 sk. og av Sefanias Gundersen solgt til Anders Anderssen for 600 kr. ifl. skjøte av 2. mars 1886, tgl. s. d. Fikse østre, gårdsnr. 79, bruksnr. 4, skyld mk. 2,28, blev fra skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 18.. tgl. 20. juni 1889, skyldsatt for 1 dal. 20 sk. og av Sefanias Gundersen solgt til /ohannes Olsen for 1400 kr. ved skjøte av 19., tgl. 21. juni 1889.
---- 175 Bind IV ---- FIKSE SØNDRE Gårdsnr. 7 ( ), bruksnr. 2. Mikal Toresen Ulvillen hadde gården i 5 år, hvorpå han ved skjote av 14., tgl. 15. august 1832 solgte den til Peter Belbo for 400 spdl. Belbo lånte penger til kjopet av Johs. P. Monrad, og Fikse søndre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum. da han ikke kunde klare sine forpliktelser, blev gården solgt ved auksjon den 20. novbr. 1830 til Monrad, som lot Belbo bli på gården som forpakter. Ved skjote, utstedt og tgl. 10. febr. 1847 solgte Monrad den til Nils Nilssen Haugset av Sparbu for 400 spdl. Nils var gift med Malena Jeremiasd. Auskin. Malena dode i 1883 og Nils i 1884. Deres eneste sonn, Anders Nilssen, overtok da gården. An ders var gift med Anne Ellingsdatter Sende ovre. Som ovenfor nevnt var han fra 1894 til 1907 også eier av Fikse nordre. Anders og Anne hadde 2 dotre, Mette og Marta. Siden Anders dode i 1909, har den eldste datter Mette drevet gården. Marta er i Amerika. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 4 storfe, 8 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer og 2 geiter og en utsed av r Æ td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 4 geiter og kidd, 2 svin og griser, og utseden IV2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, Ys td. erter og 8 tdr. poteter. På Fikseplassen var
---- 176 Bind IV ---- besetningen 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og utseden X A td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Fikseætten. A.Anders Nilssen Rosvold. (Var i 1666 30 år). B. Gunder Anderssen Rosvold, kjøpte Fikse 1698. (Var i 1666 3 år). Cl. Guru Gundersd. Rosvold, f P- Fikse 1740, 53% år. * J ) 1711 Anders Lauritsen Leirfald, Fikse, t i krigen 1719. Bygslet Fikse av svigerfaren 1712. * 2 ) 1720 Jon Jonsen Øgstad, Fikse. Han * 2 ) Susanna Ågesd. Valstad, enke. D 1. Ranni Andersd. Fikse, f. p. F. 1715, t smst. 1764. * 1736 Fast Olsen Helgåsen, Fikse, f. p. Helgåsen 1708, tok Fikse sondre på hustruens odel. Han * 2 ) 1765 Beret Mikkelsd. E 1. Anders Fastesen Fikse, f. p. Helgåsen 1740, overtok Fikse 1760, solgte den 1772. * x ) 1768 Ranni Tomasd. Skrove. *-) 1773 Gjertrud Ulriksd. Vuku, enke, f. p. V. 1736. F 1. Ranni Andersd., f. i Ulvillen 1777. E 2. Ole Fastsen Snausen, f. p. Fikse 1743. * l ) 1778 Lisbet Olsd. Mælen, f P- Snausen 1788, 30 år gammel. * 2 ) 1789 Marit Olsd. Årstad- vald. Fl. Johannes Olsen Snausen, f. p. S. 1782, solgte S. 1842. F 2. Fast Olsen, f. p. Mælen 1784. F 3. Elias Olsen Trygstadvald, f. p. Snausen 1787, f 1837. * 1809 Magnhild Eriksd. Trygstad store. Gl. Lisbet Eliasd., f. p. Trygstad 1809, f p. Øren 1848. * 1839" Otte Johan nesen Myr, f. p. Øren 1811. G 2. Erik Eliassen, f. p. Trygstad 1812. G 3. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald 1816, f 1824. G 4. Ole Eliassen Borgen, Mikvold lille, f. p. Trygstad 1818, f som kårmann p. Øren 1892. * 1846 Marta Kristine Kristensd. Valberg, f. 1809, f P- Mik vold 1888.
---- 177 Bind IV ---- H 1. Marta Olsd., f. 1846. H 2. Kristine Olsd., f. c. 1850. H 3. Mikal Olsen, f. c. 1847. G 5. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822. E 3. Lars Fastsen, f. p. Fikse 1751. E 4. Beret Fastsd. Fikse, f. p. F. 1747, bodde i 1801 som in derst p. Skei, var da enke. * 1778 Jon Anderssen Mar- ken. Fl. Anders Jonsen, f. c. 1779, bodde i 1801 som in derst p. Skei. E 5. Guru Fastsd. Fikse, f. p. F. 1749. * 1777 Lars Olsen Stiklestad, Bredakeren Haug, kjopte Bredakeren Fl. Marit Larsd., f. p. Stiklestadvald 1770. * Peder Lagesen Haug, f. c. 1776. G 1. Lars Pedersen, f. c. 1800. E 6. Peder Fastsen, f. p. Fikse 1753. E 7. Ranni Fastsd., f. p. Fikse 1755. Beret Jonsd. Fikse, f. p. F. 1723, f p. Hallan 1772. *») 1752 Peder Jonsen Hallan nordre, f. p. Monnes 1713, f 1756, enkemann. * 2 ) 1756 Iver Sevaldsen Skrove, Hallan. t 1768. * ») 1769 Anders Olsen Klovjen, Hallan. D 2 E I. 1 Marit Pedersd., f. p. Hallan 1752. E 2. 2 Peder Iversen, f. p. Hallan 1759. E 3. 2 Gunhild Iversd., f. p. Hallan 1758. Ingeborg Jonsd. Fikse, f. p. F. 1726, t 1772. * 1755 Anders Olsen Vinne, Rein. D 3 E 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759, f smst. 1814. * 1785 Maren Olsd. Kvam, f. c. 1759. Hun ••) 1815 Johan Olsen Høilo, Rein, f 1839. F l.Ole Jonsen Rein, Ravlo, f. p. Rein 1786, f p. Ravlo 1876. * 1812 Marta Sevaldsd. Ravlo, f P- R. 1862. F 2. Ingeborg Jonsd. Rein, f. p. R. 1789. * ') 1821 Ole Bårdsen Norberg, f p. N. 1823, 70 år gl. * ■) 1824 Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800. F 3. Anders Jonsen Rein, f. p. R. 1795, sinnssvak. F 4. Jon Jonsen Rein, i 1865 kårmann p. R. F 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1851. * Magnhild Pedersd. Hetlo. Hun * 2 ) 1855 Jonas Mikalsen Melby, t 1882. E 2. Brynhild Andersd. Rein, f. p. R. 1757. * Anders Olsen Reitan. E 3. Ingeborg Andersd. Rein, f. p. R. 1763.
---- 178 Bind IV ---- Marit Gundersd., f p. Fikse 1769. * l ) 1721 Anders Tørri sen Myr, Lyngåsen, f 1740, 45 år gl. * 2 ) 1741 Karl Pe dersen Haga, Fikse. Dl.Beret Andersd. Fikse. * 1756 Ole Tomassen Skrove Tiller, sonn av Tomas Larssen S. E 1. Tomas Olsen, f. p. Skrovevald 1750. E 2. Gunder Olsen Tiller, Sende, f. p. Skrovevald 1762, f som kårmann p. Sende 1848. * 1790 Ingeborg Bårdsd. Sende nedre, f. p. S. 1768. F 1. Bård Gundersen Sende, f. p. S. 1794, f p. Skro- ve 1841. * 1822 Magnhild Andersd. Skrove, f. p. S. 1800. Hun * L> ) 1845. Hun kjøpte Rogn haugen efter sin første manns død. G 1. Gunder Bårdsen, f. p. Sende 1823, var p. Hesgreien i 1848. G 2. Anders Bårdsen, f. p. Sende 1826, reiste til Nordland. G 3. Peder Bårdsen, f. 1840. G 4. Marta Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824. * 1848 Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823. G 5 Ingeborg Bårdsd. Sende, f. p. S. 1827, f p. Sendesmoen 1887. * 1854 Peter Arntsen Sendesmoen, f. 1830. Se Hallanætten. G 6. Beret Bårdsd. Sende, f. p. S. 1829, reiste til Amerika 1886. G 7. Kirsti Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830. * 1861. G 8. Birgitte Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830, f G 9. Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833. * 1856 Halvor Jonassen Persveet, f. 1833. H 1. Johan Halvorsen, f. c. 1856. H 2. Martin Halvorsen, f. c. 1858 H 3. Marta Halvorsd., f. c. 1861. GlO. Anne Bårdsd., f. c. 1844. Gli. Boletta Bårdsd., i p. Sende 1836. F 2. Ole Gundersen Sende, Nedstupladsen, f. p. Sen- de 1792, f p. Sendesvald 1859. * 1826 Beret Olsd. Vangstad, f. p. Hellan 1800, t P- Aksnes 1894. F 3. Beret Gundersd. Sende, f. p. S. 1 795, f P- Fikse 1873. *') 1815 Sivert Sivertsen Skrove, Kråg, f. p. Skrove 1789, f p. Kråg 1822, druknet ved på en flåte å sette over en dam, dannet ved et
---- 179 Bind IV ---- jordskred i Follobekken. * L> ) 1823 Lars Anderssen Bunes, f. p. Lund 1797, t P- Fikse 1845, sonn av Anders Jonsen Lund. * 3 ) 1846 Johannes Anders sen Faren, Fikse, f. p. Faren 1815, t P- Fikse 1853. Gl/Sivert Sivertsen, omkom i 1822 sammen med faren, 7 år gl. G 2 '- Gunder Sivertsen Fikse nordre, f. p. Sende ne dre 1817, f P- Fikse 1877. * 1855 Beret Mar- ta Olsd., f. 1832. Hl.Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856, f p. Øren 1928. *. H 2. Beret Anna Gundersd. Fikse, f. c. 1864. Marit Andersd. * 1753 Haldo Olsen Lennes, Fæbyvald, hen nes tremenning. D 2 D 3 Karen Andersd. Lyngåsen, f. p. L. 1726. * 1754 Peder Jon sen Fikse, f. p. Tiller 1728, t P- Fikse 1804, kjøpte Fikse nor dre 1769 og F. sondre 1772. E l.Golla Pedersd., f. p. Fiksevald 1754, f P- Sende 1824. * 1777 Ole Jonsen Sende ovre, t 1797, 51 år gl. F 1. Jonas Olsen, f. 1790, f ung. F 2. Karen Olsd. Sende ovre, f. p. S. 1783, f 1824. * ') 1804 Anders Sivertsen Sende, Fikse, f. 1753, f 1810. * L ') 1810 Peder Sivertsen Skrove, Fikse, f. p. Skro ve 1787. Han *•) 1825 Anne Kristensd. Mikvold Gl. 1 Johanna Andersd., f. og f p. Sende 1804. G 2. a Anna Marta Pedersd., f. p. Fikse 1811, f 1892 * 1840 Lars Olsen Stuskin, Bjorstad, f. 1800, t p. Bjorstad 1869, sønn av kirkesanger Ole Kvelstad og h. Anne Larsd. G 3r Guruanna Pedersd., f. p. Fikse 1814, f P- Nor bergvald 1873. * 1844 Johannes Gudbrandsen Norbergvald, f. 1818. G 4. 2 Mali Pedersd., f. p. Fikse 1816. * 1844. G 5. Sirianna Pedersd., f. p. Fikse 1821. * 1850. F 3. Marta Olsd., f. c. 1788. * Elling Sivertsen Sende ovre. F 4." Anne Haldosd. * Erik Gabrielsen Musum.
---- 180 Bind IV ---- ÅSEN Gårdsnr. 80. Navnet: Ossenn 15Q0. Aaßumb 1626. Aasß 1664. Aass 1723. Skylden: Gårdens skyld var i 1650 x fa spand, men blev før 1700 forhoiet til 2 ore. I 1836 blev den skyldsatt for 4 dal. 4 ort 3 sk. I 1907 var skylden mk. 8,42, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1: Åsen, mk. 4,06, og bruksnr. 3: Vesterås, mk. 3,31. Eiere: Åsen er neppe nogen gammel gard. Den finnes hver ken i ledingsmanntallet for 1549 eller skibskattmanntallet for 1559. Den er antagelig ryddet i siste halvdel av 1500-årene og har da som nyrydning tilfalt Kronen. Første gang, den nevnes, er i 1592, og da opføres den blandt krongodset. Omkring 1660 er den gått over til Laurits (Lars) Pedersen Brlx, som ved disse tider erhvervet adskillig av det tidligere kron gods i Verdalen. Brix' svigersønn, lektor Simon Hof, har derefter eiet Åsen, og fra ham er den gått over til Rasmus Ågesen Hagen, hvorefter den blev i Hagen-familiens eie, inntil Rasmus Ågesens dattersønn, som også het Rasmus Hagen, under 24. februar 1774 makeskiftet den sammen med Kjesbu mot de to Kolstad-gårder til generalauditør Kjerulf, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset. lil. skjøte utstedt i 1890 kjopte den daværende opsitter (senere redaktør) Johannes Ås gården av Værdalsbruket for 3500 kr. og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het Otuf. Han var der til over 1630. I 1633 bygslet Oluf Halvorsen Smed gården, som han betalte 6 rdl. i bygsel for. «Magli enke» oplot den for ham. I 1651 ektet Ole Einar sen enken Marit Åsen, formodentlig enke efter Oluf Halvorsen, og kom således i besiddelse av gården. Han betalte 8 rdl. i bygsel. Han var der ennu i 1657. Gårdens beset ning var det år 1 hest, 8 storfe, 3 geiter og 4 sauer. Efter ham har der allerede i 1658 vært to opsittere der sam tidig, nemlig Esten Bjørnsen og Per Persen. Den sistes far, Per Lauritsen, bygslet i 1658 hele gården for 6 rdl. Det heter uttrykke lig, at «han framindede Esten Bjørnsen den halve part», og at hans sønn, Per Persen, opgav den annen halve del for ham. Gården betegnes ved denne leilighet som «liden og ringe». Per Lauritsen hadde den heller ikke mange årene; ti allerede i 1665 er der atter to nye opsittere, Nils Nilssen og Henrik Anders sen, som hver brukte 18 marklag. Det var ganske unge folk, den første 33, den annen 23 år.
---- 181 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for andring i skylden. Tienden blev sått til 1% tdr. havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhauge och brende- fang», heter det. Nils er siden kommet i enebesiddelse av gården; iallfall står han som eneste opsitter i 1686. Matias het opsitteren i 1699. Gudmund Povelsen hadde gården til 1728. Ved svenskenes innfall i 1718 opgir han å ha lidt folgende tap: Dette må ha vært det meste av, hvad han eiet; ti ved matri kuleringen i 1723 opgis besetningen til IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter, utseden var 6 skjepper bygg og 3 tdr. havre og avlingen 20 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Åsen hadde dengang skog til fornødenhet og litt til sagtøm mer, seter 2 mil fra gården og ringe bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og frostagtig», og skylden blev foreslått ned satt med 6 mkl-, fordi gården er «meget frost undergiven, hvor kornet of test bort fryser». Foruten tapet ved krigen hadde Gudmund også meget annet å stri med: I 1721 sees han å ha søkt om «at faa besøge godt folk», fordi han var sått i yderste nød og fattigdom dels ved fiendens hand, dels ved sin datters langvarige sykdom, som nu hadde varet i 10 år og V 2 års tid betatt henne fornuften, «den nu den naadige Gud igjen har givet hende»; men nu var der utbrutt 9 huller på hennes høire side, og han hadde brukt alle optenkelige midler til hennes helbredelse, så han for hennes ophold og kur var blitt skyldig 22 rdl. 2 ort, og nu var det eksekvert hos ham for skattene. Stiftamtmannen rekommenderte ham til «godt folk i byen og fogde rierne», og på denne måte lyktes det ham nok å redde sig litt op igjen. 12
---- 182 Bind IV ---- Ved skifte efter ham i 1728 registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 ung naut, 6 geiter, 8 sauer og 4 svin. Aktiva blev 62 rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 37 rdl. 3 ort 16 sk. Datteren fikk brorlodd efter enkens forlangende. Derefter har sannsynligvis sønnen, Morten Giidmundsen, bygslet gården og sittet der i trange kår. I 1737 sees han å være stevnet Åsen-gårdene, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum av Broder Boysen for 32 rdl. 36 sk. resterende landskyld, hvilket visstnok vil si at der ikke var betalt landskyld på de 9 år siden Gudmund døde. Mikkel Olsen Ulvillen fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 7. november 1769, tgl. 21. februar 1774. Han betalte i bygsel 30 rdl. og var på Åsen til sin død i 1804. I hans tid kom økonomien på fote, så der på skiftet efter ham kunde noteres aktiva for 316 rdl. 3 ort 6 sk. foruten jordstykket Volenget, som blev taksert for 150 rdl. Beholdningen blev ialt 399 rdl. 1 ort 8 sk. Av besetning registrertes 2Vz hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 18 geiter, 11 sauer og 1 svin. Der fantes endog jernkakelovn på gården. Antagelig har nu enken, Lisbet Olsdatter, brukt gården nogen år. Ved skjøte av 26. mai, tgl. 16. august 1809, overdrog hun og medarvinger Volenget for 199 rdl. til sønnen Jon Mikkelsen. Den eldste sønn, Ole Mikkelsen, var i 1805 kommet til Nedre Hofstad ved giftermål. Ved bygselbrev av 4. januar, tgl. 3. mai 1810, bygslet Verdals godsets eier, proprietær Miiller, den til Lars Sivertsen Skrove (bror av Ole Sivertsen Musum. Se Øvre Stiklestadætten). Lars
---- 183 Bind IV ---- var dette år blitt gift med enken Lisbet. Efter hennes død blev han i 1821 gift med den meget yngre Sigrid Toresdatter Hellan Han hadde gården til sin død i 1827. Der registrertes efter ham 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 11 geiter og 2 svin. Boet eiet nogen marklag i Skrove vestre og ser forøvrig ut til å ha vært jevnt godt forsynt, iallfall hørte det ikke til de dårligere. Der notertes både slagur, skuvseng og fallbord, som ved denne tid forresten var blitt nokså almindelige. Boets aktiva var 265 spdl. 3 ort 1 sk. og be holdningen 104 spdl. 3 ort 20 sk. Enken, Sigrid Toresdatter, giftet sig siden med Erik Eriksen Trygstad, som under 5. april 1830 forpaktet gården for sin og hustrus levetid av Hilmar Meincke. Den årlige avgift var 20 spdl, det første år dobbelt. I kontrakten var inntatt de vanlige bestem melser om arbeide til Verdalsbruket. I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Med Erik Eriksen gikk det kleint i økonomisk henseende og i 1844 måtte han fravike gården uten kår, noget som viser, at jord drotten ikke alle tider var så ømfindtlig overfor sin leilending. Året efter, altså i 1845, overtokes gårdens bruk av Erik Eriksens brorsønn, Erik Iversen, tidligere eier av Nestvold store. (Se Tryg stadætten). Erik Iversen bygslet Åsen i 1847 og brukte den "til sin død i 1874. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe og 16 sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var ingen husmannsplass. Erik Iversen og hustru hadde 6 barn. Den yngste av disse — senere redaktør -- Johannes Ås overtok gården i 1883 og, som før nevnt, kjøpte han den i 1890 av Verdalsbruket. Undtatt fra salget var en skogparsell ved Kjesbuvannet. Der tillå gården meget dyrkningsland, så der var betingelser for en betydelig utvidelse av eiendommen. Den nye eier begynte også for alvor å rydde og dyrke, så der i løpet av få år blev optatt ca 50 mål ny jord og gravet ca. 1000 favne grøfter. Ennvidere kjøpte han tilstøtende parseller av Skrove-gårdene og la til, så gården ved hundreårsskiftet hadde opimot 300 mål åkerland og fødde en beset ning på 4 hester og 16—18 storfe. Johs. Ås hadde imidlertid bestemt sig for en ny livsstilling, idet han i 1898 hadde kjøpt tomt og bygget gard på~Verdalsøren' Videre kjøpte han trykkeri og startet ved nyttår 1899 «Indherreds Folkeblad». Han besluttet sig da til å seige Åsen; men da det i denne tid var vanskeligere å få solgt større gårder enn mindre bruk, delte han Åsen i to. I 1900 og 1901 opførtes hus på den halvdel, som skulde fraskilles. Denne fikk navnet Vesterås og blev
---- 184 Bind IV ---- tillagt parsellen Veisletten, hvorimot Åsen fikk tillagt parsellen Østerås. Begge gårder hadde nyopførte hus og var tillagt tilstrek kelig skog. Begge parseller lå således til de respektive gårder, at disse danner fullt utskiftede bruk. Åsen blev i 1902 solgt til Hans Peter Johannessen Sende, som fremdeles har den. (Se Jermstadætten). VESTERÅS Gårdsnr. 80, bruksnr. 3. Denne av Åsen utskilte eiendom blev i 1903 solgt til Oluf Bur an fra Frol og har siden skiftet eier flere ganger. Oluf Buran solgte i 1910 til Olav Nordgard fra Sparbu, denne i 1912 til Lars Susegg fra Sparbu og denne igjen i 1913 til Johannes Kalset fra Sparbu, som i 1923 overdrog gården til sin sønn Anton Kalseth. Begge gårder er godt drevet og gir ganske pene avlinger; men skogen er for en større del frasolgt, så der kun er til husbehov igjen. Mens Åsen var samlet, var det en av de større skogeiendommer i bygden. SNAUSEN Gårdsnr. 81. Navnet: Snaasen 1559. Snues, Snaas 1590. Snaßen, Snaaßen 1626. Snaßen 1664. Snausen 1723. Navnet finnes også i Orkdalen og Meldalen, på det siste sted dog som et svakt hankjønnsord, mens det i Orkdalen som her er sterkt. Betydningen kan ikke Rygh gi nogen forklaring av. Skylden: Skylden i 1650 var 1 øre 12 mkl., fra 1836 1 dal. 4 ort 15 sk-, i 1907 mk. 6,73, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Snausen, mk. 6,42. Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i 1549, og da eiet Kranen 1 øre i den. Dette var formodentlig dengang hele skylden. Gården tør være ryddet i første halvdel av århundredet og har vel vært krongods helt fra den blev skyldsatt. I slutten av 1500-årene er Kronens eiendom i den blitt 1 øre 12 mkl., formodentlig ved en forhøielse av skylden, hvilket atter kan tyde på en forholdsvis ny ryddet eiendom. I 1754 blev den ved auksjon solgt til opsitteren Ole Johansen, og har siden vært brukernes eiendom. Bruker e: Gården nevnes ikke i 1520; rimeligvis var den ennu ikke skyldsatt, muligens endog ikke ryddet.
---- 185 Bind IV ---- I 1549 har Annders betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Snafifien, Kronens gods. I ledingsmanntallet for samme år finnes han ikke; men i skibskattmanntallet for 155 Q har vi fremdeles Anders paa Snaaften. Hell] (d. e. Helge) Snasen nevnes i 1590, da han betalte % daler i landbohold. Snausen, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han brukte gården til i 1646, da Jon Olsen fikk bygseibrev på «V 2 spand i Snasen, som hans gamle værfader og moder godvillig oplod ■> Han betalte 9 daler i bygsel. Jon levet ikke lenge: Allerede i 1653 har «Hans Eriksen festet en ringe gard Snasen og skal have påboende enke, Ingeborg Guttormsdatter til egte». Ingeborg var tydeligvis enken efter Jon. Hans betalte også 9 rdl. i bygsel. Han opgis i folketellingen av 1665 å være 27 år og skulde altså være født i 1638; men det er naturligvis feilaktig. Det har vist ikke vært lett å klare sig på Snausen i disse tider. I 1650 heter det uttrykkelig om opsitteren, at han har «ingen midler at udgive andet end ødegårdsskatte». Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommel hauge och brendefang och ellers ingen tilfelde», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Hans brukte gården ennu i 1690-årene. Han sees i 1691 å
---- 186 Bind IV ---- være saksøkt av rådmann Jens Bing i Trondhjem for 3 ort 12 sk. De blev forlikt således, at Hans skulde levere 2 tylvter tømmer for belopet. I de dårlige år i forste halvdel av 1690-tallet gikk det aldeles ut med ham. I 1695 oplyses ved tingsvidne, at «opsitteren på Snå sen er reist fra gården og ernærer sig og sine ved betleri i andre fogderier». Så bruktes gården fra 1696 av en mann, som het Ellev. Han klarte sig heller ikke der, men måtte efter vel et års tid gi den fra sig. Herom heter det ved tingsvidne i 1697: «Som denne fattige opsidder gården henvigte år til brugs og besiddelse antog, dog uden boxels afgift, såsom gården i sig seiv er hel ringe, for alle afgående skatter, er hannem al hans årveide afskinnet, så han hel lidet af sæden til nytte igjen fik, hvorfor han gården hel armodelig har igjen mått qvitere. Og har hos ham ei videre været at erholde end 2 rdl.» Omkring 1700 het opsitteren Hemming. Gabriel Olufsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mo gensen 12. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703. Senere kom Anders Paulsen Skrovemælen til Snausen. Han bodde ennu i 1714 på Skrovemælen, som han eiet; men i 1718 var han på Snausen. Han synes å ha eiet endel, iallfall har svenskene funnet adskillig å ta, nemlig: Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog «alene til gjærdsel», ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og mislig til korn». Utseden var 6 skjepper bygg, 3 tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 10 sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, IS mk. erter og 4 mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 6 mkl. på grunn av dens «ringhed».
---- 187 Bind IV ---- Anders døde i 1732, 61 år gammel. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 20 sauer og 2 griser. Aktiva blev 47 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 39 rdl. 2 ort 21 sk. Mælen engslette (d. e. Skrovemælen) av skyld 8 mkl. blev ført boet til inntekt med 10 rdl. Efter Anders overtok eldste sønn, Paul Anderssen, som var gift og bodde hjemme, gården, som han fikk bygselbrev på av fogden 12. januar, tgl. 6. mars 1733. Med ham gikk det aldeles ut: De store uår 1740 —42 knekket ham fullstendig. Fogden op lyser på vårtinget i 1743, at opsitteren på Snausen ennu ikke har betalt eller ved eksekusjon kunnet klarere skattene for forrige år. Og på sommertinget oplyses, at da skattene for Snausen for 1742 ikke har vært å erholde ved eksekusjon, solgtes de hos opsitteren Paul Anderssen utpantede effekter på tinget for tilsammen 1 rdl. 3 ort 16 sk., og lensmannen og Ole Ågesen Skrove beediget, «at de ikke fandt derudi ham at være tilhorende det allermindste af værdi mere end anført, videre, at Paul og hans kvinde siden betlede sit brød og nu har taget tjeneste i et andet fogderi». Gården blev nu opbudt på kirkebakken våren 1743, uten at nogen tilbød sig å ta den. På høsttinget samme år bød Ole Johan sen 6 rdl. årlig og hadde den på de vilkår til i 1747, da han bød fulle skatter og bygsel, hvorefter han fikk bygselseddel av fogden 27. juli 1747, tgl. 5. juni 1748. På en auksjon i 1754 over krongods kjøpte Ole Johansen går den for 80 rdl. og fikk skjote 31. desember s. å., tgl. 6. septbr. 1755. Han hadde intet å legge i den, men lånte pengene, først av soren skriver Paulsen og senere av Mikkel Reppe mot pant i gården. Obligasjonen til den siste er av 14. august 1764 — ennu var intet avbetalt på kjøpesummen. Ole Johansen døde i 1771, 67 år gammel. Før sin død hadde han solgt gården for 250 rdl. til Tomas Ellevsen; men skjote var ikke utstedt; dette blev først gjort av Oles arvinger 18. febr. 1774. Ved skjøte av 1. januar 1776 solgte Tomas gården for 300 rdl. til Anders Taraldsen Sem, som igjen ved skjøte av 15. august 177 S overdrog den for 336 rdl. til Hans Tomassen (Sundbyhaugen?), som så hadde den nogen få år. Flan solgte den ved skjøte av 25. april 1781, tgl. 15. august 1782, til Ole Fastesen Skrovemælen for 270 rdl., som blev erlagt på den måte, at Ole tilskjøtet Hans sin eiendom Skrovemælen for 60 rdl., overtok en panteobligasjon på Snausen til madame Holte på 150 rdl. samt betalte 60 rdl. kon tant. (Se Fikseætten). Nu blev der en tid mere stabilitet i eiendomsforholdene, idet Ole Fastesen hadde gården i 30 år og stod sig ganske bra. Ved skifte i 1788 efter hans forste hustru, Lisbet Andersdatter, notertes
---- 188 Bind IV ---- en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 3 geiter og 13 sauer. Der var utsådd 2 kvarter bygg og 5 kvarter havre. Gården blev verdsatt til 270 rdl., og der var panteheftelser på den for 150 rdl til kjøpmann Tomas Jelstrup i Trondhjem. Aktiva blev 330 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen 119 rdl. 2 ort 11 sk. Ole var sykelig og tok derfor allerede i 1800 bestemmelse om kår til sin annen hustru, Marit Olsdatter, hvilket han begrunner med, at han «i lang tid har været syg og sengeliggende og des formedelst ikke kan vente, at mine dage skal vorde så lange». Han levet imidlertid ennu i mange år. Forst ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1812, overdrog han gården til sonnen, Johannes Olsen, for 1600 rdl. og et kår til sig og hustru på 1 td. bygg, 6 tdr. havre, for til 1 ku og 6 småfe samt IM> mål nydyrket jord. Dette verd sattes til 50 rdl. årlig. Dode den ene av kårtakerne, skulde den efterlevende ha hele kåret undtaken jordstykket. I 1835 var besetningen på Snausen 2 hester, 5 storfe, 14 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre, 1 4 td. erter og 5 tdr. poteter. Johannes Olsen gav under 10. oktbr., tgl. 6. desbr. 1838, Erik Nilssen arvefesteskjote på Ovre Moenget, visstnok for å skaffe penger tilveie; ti han synes ved disse tider å ha hatt litt vanskelig heter i anledning av nogen gjeldsforpliktelser til Jelstrup. Ved skjote av 7. septbr-, tgl. 14. oktbr. 1842, solgte han gården for 500 spdl. til Johannes Jakobsen Jermstad og tok kår for sig og hustru. Efter Johannes Jakobsen overtok sonnen, Jakob Johannessen, gården uten tinglest hjemmel. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 4 storfe, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin og utseden var 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 7M> tdr. poteter. Der var 2 husmanns plasser, begge het Snausagjerdet; men kun for den ene av dem cpfores besetning og utsed. Besetningen var 1 sau og 2 geiter og utseden v \ td. havre og 1 td. poteter. Hans Olsen Jermstad overtok gården ifl. skjote fra Johannes Jakobsen av 7., tgl. 8. april 1874, for en kjøpesum av 612 spdl. og kår. Besetningen var i 1875 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og utseden n s td. rivete, \ x k tdr. bygg, 6 tdr. havre, V* td. erter og 0 tdr. poteter. Ved skjøte av 14., tgl. 28. oktbr. 1800, solgte Hans Olsen går den til Andreas Mikalsen for 3100 kr. og kår. Andreas brukte ikke alltid gården seiv: Ved kontrakt av 6., tgl. 0. april 18Q2, har han forpaktet den for 1 år til Anders Nilssen Fikse søndre.
---- 189 Bind IV ---- SKROVE SØNDRE. Gårdsnr- 83. Navnet: af Skrofuom, i Skroffuo 1430. af westre Skroffwom, fore Skroffwo 1491. Skrawor 1520. Scroffue 1530. Skroffue 1550. Skroff, Skroffue, Skrøffue 1500. Skroffue, Schraaffue 1610. Skrof fue 1626. Schroffue 1664. Schrowe 1723. Av O. Rygh opfattet som et elvenavn, sannsynlig oldnorsk Skrofa, som nu har fått bestemt form og likedannelse av vokalene- Det må ha tilhort Leiråen eller et av tilløpene til denne. Det samme eller et beslektet navn synes man å ha i Skrovoa og i Skrovodalen i Bindalen, i Skrofar, nu Skroven, i Lofoten og måskje i Valdskrå (af Valdaskrofue) i Grong. Det står måskje i forbindelse med hun kjønnsordet skrauv = skum, som Åsen henfører til et oprindelig sterkt bøiet skruva, rake op, stige i været. Skylden: Gården har i 1600-årene vært delt i to. Skylden var i 1650 for den ene part 1 sp., for den annen 1 sp. 12 mkl., tilsam men 2 sp. 12 mkl. I 1836 blev begge skyldsatt under ett for 10 dal. 1 ort 20 sk. I 1007 var skylden mk. 16,27, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Skrove søndre, mk. 14,76. Eiere: Denne gard tør fra meget gammel tid ha vært bonde gods. Allerede i begynnelsen av 1600-årene har der vært skatte! for betydelige odelsparter i den, og den var alt dengang delt i to. I 1624 har «Siffuer Nederschroffue» skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som tilhørte hans stedbarn og Oluf Øgstad. I 1650 be tegnes denne part som Jon Bredings odel og utgjorde da det ene av de to bruk, som Skrove søndre dengang var delt i. I 1660-årene er lensmann Åge Haug blitt eier av 1 sp. og Kasper Kristofersen Schøller av de 12 mkl. Ved Åge Haugs død i 1671 gikk Skrove med mere av hans gods over til fogd Jens Bing og siden til dennes arvinger. Ved skjøte av 13. desbr. 1680, tgl. 16. januar 1600, solgte sogneprest til Kvernes, Hans Hagerup, dette spand i Skrove (tillikemed Lille Vuku 1 øre 0 mkl., 1 øre 20 mkl. i Myr og 2 øre 20 mkl. i Auglen) til president Kåsbøll i Trondhjem, som var hans svoger. I begynnelsen av 1700-årene er dette spand tillikemed bygsel retten over dette bruk gått over til Trondhjems domkirke, uten at det kan sees på hvilken måte. De 12 mkl. landskyld eiedes frem deles av Schøllers arvinger. Også det annet bruk har helt fra 1600-årenes begynnelse vært bondegods. «Enckenn Schroffuen» har i 1611 skattet for 2¥2 øre odelsgods, og det er utvilsomt denne part. I 1624 skatter «Siguordt Suendsen Skroffue och Hans Kolstad» for samme part. Før 1650
---- 190 Bind IV ---- er imidlertid Kasper Schøller blitt eier av den og efter ham hans arvinger. I 1660-årene er der dessuten kommet til et kvernsted på 12 mkl., hvorefter skylden blev 1 spand. Ved skjote av 22. novbr. 1728, tgl. 27. januar 1729, solgte assistentråd Kristian Schøller parten for 20 rdl. til krigsråd Åge Rasmussen Hagen, og denne overdrog den i 1759 til opsitteren, Skrove søndre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum. Baro Sevaldsen I 1854 kjopte eieren av denne part, Anders An derssen, også Domkirkens beneficerte part, og siden har hele går den vært brukernes eiendom. Brukere: Skrove er en gard, som er blitt delt meget tidlig, rime ligvis på grunn av forstyrrelser ved jordskred. Der lever sagn om, at gården, som tidligere skal ha hett Hog-Reppe, engang i meget gammel tid er gått ut ved jordfall; men når dette er skjedd, kan man nu ikke gjore sig nogen formening om. At Skrovegrenden har vært skueplassen for store omveltninger, er lett å se; der har utvilsomt gått mange skred, for terrenget har fått sin nuværende form. Når i eldre tid en gard blev odelagt ved jordskred, var gjerne den nærmeste følge, at nærliggende gårder — seiv de, som ikke stotte like op til — tok sig engstykker av skredet, når det igjen be gynte å gro til. (Se f. eks. under Kvammet). Dette har i stor ut strekning vært tilfellet med Skrovegrenden, hvor flere av bygdens gårder, seiv sådanne, som ikke lå ganske nær, har hatt engstykker til den senere tid.
---- 191 Bind IV ---- Allerede i manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes 3 skattebønder: Anders pa Skrawor — betalte M» lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. Pædher ibidem (d. e. sammesteds), 3 lodd sølv og 6 lodd sølv for jordegods. Hallordh ibidem, 4 lodd sølv. Og i ledingsmanntallet av 1549 står følgende skrevet for leding: Clemett på Skroffuenn V-i spand smør, 2 vog mel. Oluff på Skreum 1 pund smør, 4 pund mel. Lauerens på Skreum 20 mark smør, 1 vog mel. Dette tyder på en oprinnelig deling i 3 gårder. Men rimeligvis har allerede på denne tid hver av disse hatt flere opsittere. Det var almindelig, at én stod skrevet for ledingen, når en gard var delt mellem flere brukere. Vi finner også allerede i 1559 5 skattydere på Skrove i skib skattmanntallet. Det er: Lauriidtz på Skroffue. Christopher på Skroffue. Jngebor ibid. Elling på Skroffue. Siurdt på Skroffue. Allerede dengang synes altså den deling å være fullbragt, som i det vesentlige har holdt sig til vår tid, hvorefter gårdene kan grupperes således: Skrove (uten nogen nærmere betegnelse i eldre tid), svarende til det nuværende Skrove søndre. Gården var i 1600- årene og en del av 1700-årene delt i 2 bruk. Øvre Skrove, svarende til det nuværende Skrove øvre vestre og Skrove øvre østre. Nedre Skrove, svarende til det nuværende Skrove nedre østre og Skrove nedre vestre, hvorav den siste atter var delt i 2 bruk. Den første, som i matriklene gjerne kalles bare Skrove uten nogen nærmere bestemmelse, tør regnes som den oprinnelige Skrove-gård. Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er som har bebodd denne gard, kan ikke med sikkerhet avgjøres. Man kunde jo gjette på Pædher, som har betalt mest for jordegods, idet som ovenfor nevnt, gården tør ha vært bondegods fra meget gammel tid. Av opsitterne i 1549 er det utvilsomt Oluff, som har brukt denne gard. Men hvem av de 5 fra 1559 er det umulig å avgjøre. Fra begynnelsen av 1660-årene har gården vært delt i 2 bruk.
---- 192 Bind IV ---- Bruk I: 1 spand 12 mkl. Oluff Schrauffuen har i begynnelsen av 1600-årene skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods. Han kalles også tildels Oluff Neder schroffue, og har vel bebodd den nederste av de to deler, som går den dengang var delt i. Fra forste halvdel av 1620-årene har vi Siffuer Nederschroffue, som må være kommet til gården ved ekteskap med enken efter Oluff; ti de 1 sp. 12 mkl. odelsgods, han skattet for, opgis å tilhøre hans stedbarn og Ole Øgstad. Siffuer var på gården ennu i 1657. Dens besetning var da 2 hester, 12 naut, 12 sauer og 2 svin. Efter Siffuer (Siurd) er før 1660 kommet tialdor Olsen. Han var i 1666 30 år gammel, og er formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken; han hadde nemlig da en sønn Siurd, som var 4 år gammel, og tør være opkalt efter enkens første mann, hvilket var almindelig måte å opkalle på i den tid. Ved matrikuleringen i 1660 blev der ikke foreslått nogen ned settelse av skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Vz rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. En kvern blev sått i 6 sk. skatt. Haldo opfores som bruker ennu i 1680-årene og Nils på den annen part. Men så synes det, som om begge parter er blitt samlet under én bruker, Jens Pedersen. I matrikulen av 1600 opføres visstnok fremdeles 2 parter; men opsitteren på begge heter Jens, og det er meget, som taler for, at det er den samme. Det kan da forholde sig slik, at Jens, som var bygselmann på denne part (1 sp. 12 mkl.), som nu tilhørte Domkirken, har brukt den annen part (1 sp.), som fremdeles tilhørte Schøllers arvinger, for avgift. Søndag aften den 14. januar 1703 brente gården totalt. Som skikk og bruk var, søkte og fikk Jens stiftamtmannens tillatelse til å gå om med kollekt i Stjør- og Verdals og Inderøy fogderier - det var assuransen dengang. Som prøve på forretningsgangen ved slike leiligheter hitsettes hele korrespondansen i anledning av denne sak: Først kommer den skadelidtes meget ærbødige andra gende, som er sålydende: «Høy Edel og Velbaarne Hr. Stifftambtmand, Naadige Herre. For deris Høy-Velbaarenhed maa ieg usle og bedrøfuede fatt: : ge Kongl. Mayst. skatte bonde af Verdals Prestegield Væmodig beklage den stoere U-løche mig mine fattige midler, Huus og gaard med alt mit Korn og foederaser er over kommen Søndags aftenen d. 14. January sidstleden veed een Hastig og U-formodentlig Waade ild, som paa faa timers tiid lagde alt i Kul og aske, Underdanigst beder deris Høyædelvelbaarenhed Vilde af Medfødde Miskundhed og Barm hiertidghed tillade mig fattige usle mand at besøge godt Folch udj
---- 193 Bind IV ---- Størdals foegderie om nogen hielp og opreisning mod denne mig til faldene stoere Uløche og Jammer, og Effterdi gaarden Skrofue som Saaledis er for-uløchet er domkierchens udj Thrundhiem, deres Høyædelvelbaarenhed da vilde naadigst befalle, at samme Kierkens forstanere maatte lade mig nogle aars Landsckyld frij, paa det ieg saaledes kunde stræbe at faa gaarden opbygget igien, den baarm hiertige gud skal visselig med ald ofverflødig Velsignelse forgielde, deris Høyædelvelbaarenhed saadan Miskundhed, Huor om ieg og stedse skal anholde med mine Bønner til gud som ser deris Høy ædelvelbaarenhed. Verdahlen d. 17. January a° 1703. Underdanigste tienner Jens Pedersen Skrofue.» Så kommer prestens påtegning på dette andragende. Den lyder så: «Att det dis Værre saa u-løchelig er tilganget, som denne min fattige tilhørere Vædmodigst foredrager, bevidnes med allerstørste sandferdighed, hvor foer og allerydmygest Beedes deris Høyædel velbaarenhed vilde lade hans ymyge beg:ering vederfares een naadig bønhørelse, af deris Høyædelvelbaarenhed. Verdals Præstegaard d. 17 January 1703. Yymygeste Tienner Thomes Svendsen Scheen.» Endelig kommer tilslutt stiftamtmannens resolusjon: «Indbemelte nødlidende mand, som ved den skadelige ildebrand hafver mist hus og hjem med meere tillades at besøge christne med lidene udj Stordals og Inderøens fogderier som samme noget til hielp gifue vill, mens som domkierchen er meget brøstfældig og hafver liden indkomme, faar remonstranten stræbe at dessen landskyld kand blifve erlagt. Trundhiem d. 15. Febr. 1703. Annen.» Jens Pedersen døde på Skrove i novbr. 1718, 66 år gammel. Han er i 1711 opført på den part av gården, hvorover Domkirken var bygselrådig; den annen part nevnes overhodet ikke og har vel derfor ligget øde, d. v. s. übygslet. Efter Jens Pedersens død har Ole Ågesen brukt gården. Han opføres som bruker i 1718 og opgis da å ha lidt følgende tap:
---- 194 Bind IV ---- Av svenskene fikk han 1 rdl. i erstatning. Når tapet ikke var større, beror vel det på, at han nylig var flyttet til gården fra Jermstad, hvor han iallfall hadde vært til i 1717; han var gift med datteren på denne gard, Anne Pedersdatter. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde % vog. Den angives med hensyn til skog, seter og bumark å være av «samme beskaffenhed som forrige», d. v. s. som det annet bruk. Utseden var 2% tdr. bygg, 4V 2 tdr. havre og y 2 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen for andring i skylden «i henseende till dens aufling», som man altså må ha ansett for bra. Ole Ågesen dode i 1756, 70 år gammel, og efterlot sig aktiva for 83 rdl. 12 sk. og en beholdning på 77 rdl. 2 ort 8 sk. Han eiet en fosskvern i Leiråen, verdsatt til 8 rdl. Gården hadde han opgitt tidligere til fordel for svigersønnen, Iver Elnes, som var gift med datteren Susanna. Han fikk feste seddel på den av Domkirkens forstander Andreas Borchmann 2. mars, tgl. 5. juni 1754. Ole Ågesens eneste sønn, Peder, var død allerede i 1747. Iver blev ikke mange årene på Skrove. Allerede i 1758 fikk Baro Sevaldsen på det annet bruk festeseddel på gården av Borch mann. Den er datert 12. april, tgl. 15. august. Hermed var hele Skrove søndre samlet på én hand, idet Baro Sevaldsen var Hagens leilending på den ene part, Domkirkens på den annen. Bruk II: 1 spand. Som nevnt under eiere, har «Enckenn Schroffue» i 1611 skattet for 2V2 øre odelsgods, som utvilsomt må være denne part. I 1620 står «Siffuer Nerschroffue» skattlagt for samme part, og denne Siffuer må være den samme som Siguordt Suendsen (Siurd Svend sen), som i 1624 skattet for 2V-i øre i Skrove sammen med Hans Kolstad. I 1635 heter opsitteren på denne part Laurids (Lars). Han skattet fremdeles for de 2% øre odelsgods. Men i 1650 er Ole Jen sen bruker av den, og den tilhører nu Kasper Schøller. Ole var der ennu i 1660. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 1 naut, 3 geiter, 5 sauer og 1 svin. I 1665 heter opsitteren Nils; han var 24 år og formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken efter Ole, idet der i 1666 var en sønn hjemme, Anders Olsen, dengang 14 år.
---- 195 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1669 oplyses, at brukeren heter Nils Baruchsen (Barosen). Tienden sattes til V 2 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Wi ort 4 sk. og småtienden til 1 ort 4 sk. Der var humlehave. Et kvernsted tilhørende Bakke klosters gods var sått til V 2 rdl. og et annet til 6 skillings avgift. Skylden blev fore slått nedsatt til 2 1 /2 øre. (Den var for 1665 forhøiet til 1 sp. på grunn av kvernstedet, som var skyldsatt for V 2 øre). Nils hadde gården ennu i 1680-årene; men i 1699 heter op sitteren Jens. Det kan være den samme Jens Pedersen, som hadde det annet bruk (Domkirkens) og muligens har brukt denne part for avgift. I 1711 heter opsitteren Peder og i 1718 Ole. Tapet ved svenskenes plyndring opgis for denne gard således: Skigard og kornstaur opbrent 10 rdl. — sk. Tilsammen 209 rdl. 24 sk. Av svenskene hadde han fått 2 rdl. i erstatning. En husmann, Jon Pedersen, hadde lidt skade for 16 rdl. Hele opgaven synes mistenkelig, når man sammenligner med oplysningene ved matrikuleringen i 1723; det er et spørsmål, om der ikke er tatt feil av gårdene. I 1723 betegnes gården som «øde», d. v. s. übygslet. Det op lyses, at skogen er opbrent av vådeild, så at der kun er igjen til gjerde og brenne. Der var seter I V2 mil fra gården, ringe bumark. Den hadde et kvernsted «til husfornødenhed», hvorfor årlig betal tes 6 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg, 3 tdr. havre og V 2 bismerpund grå erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl., og det heter herom: «Formedelst dend waade Jld som denne Gaards skow for nogle aar overgick og hvorudj dend største her lighed bestoed, er denne gaard med ovenstaaende affelding anseet-»
---- 196 Bind IV ---- Hvordan gården i de følgende år har vært brukt, er übekjent; måskje har Ole Ågesen på det annet bruk hatt den for avgift. Peder Olsen Bjørgan fikk bygselseddel på den av Åge Hagen 28. desbr. 1742, tgl. 7. juni 1743. Peder var sønn av Ole Ågesen på det annet bruk. Han døde allerede i 1747, vel 30 år gammel. På skiftet efter ham er av besetning ikke registrert annet enn 1 hest, 2 kyr og 4 ungnaut. Aktiva var 16 rdl. 1 ort 2 sk. og be holdningen 11 rdl. 2 sk. Enken, Ingeborg Andersdatter, blev samme år gift med Baro Sevaldsen (visstnok sønn av Sevald Ekloen — se Forbregdsætten), og han fikk bygselbrev av Hagen 11. oktbr. 1747, tgl. 4. mars 1748 Som nevnt ovenfor, fikk Baro Sevaldsen i 1758 festebrev på det annet bruk (Domkirkens), og hermed var hele Skrove søndre samlet på én hand, idet Baro var Hagens leilending på den ene part, Domkirkens på den annen. Ifølge skjøte av 17. januar, tgl. 20. febr. 1759, kjøpte Baro Sevaldsen Hagens part for 220 rdl., og nu inntrådte for et langt tidsrum det eiendommelige forhold, at hver ny eier av Skrove måtte bygsle sin halve gard av Domkirken. Baro solgte ved skjøte av 20. juli 1767 et under gården liggende sagsted til Åge Brodersen Hagen for 6 rdl. (Se sagbruk). Baro Sevaldsen har utvilsomt vært en dyktig og sparsommelig mann og sått i en efter den tids forhold solid velstand; han hadde endog penger å låne ut. På skiftet efter ham i 1773 var aktiva 1104 rdl. 1 ort 8 sk., hvoriblandt tilgodehavender ifølge obliga sjoner og andre gjeldsbeviser til et beløp av ca. 470 rdl., og be holdningen blev 943 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 4 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 13 geiter, 15 sauer og 1 svin. Boets part i gården blev verdsatt til 300 rdl. og utlagt til enken og de 3 døtre, Beret, Ingeborg og Anne; den siste døde ugift i 1777. Blandt debitorene til Baro Sevaldsens bo var Jonas Pedersen Norberg, som skyldte 60 rdl. ifl. obligasjon av 2. januar 1772. Denne gjeld kom han sig fra ved i 1773 å gifte sig med enken, Ingeborg Andersdatter, hvis tredje mann han altså blev, samtidig som han kom i besiddelse av Skrove. Han fikk bygselbrev av sorenskriver Heide på Domkirkens part 12. oktbr. 1773, tgl. 21. febr. 1774. Norberg overdrog han da til Ole Bårdsen, sønn av hans første hustru, Siri Andersdatter, i hennes første ekteskap med Ole Tomassen Norberg. Jonas innløste arvingenes part i Skrove ifl. kvitteringsskjøte av 3. januar, tgl. 21. febr. 1780, fra Sevald Olsen Leklem, som var gift medl Beret Barosdatter, og Jon Villumsen Volen, gift med Ingeborg.
---- 197 Bind IV ---- Da gården var opført under 2 numre, kunde der bli tale om dobbelte skatter av det ene som underbruk. I den anledning lot Jonas på tinget i 1704 føre 2 vidner, som erklærte, at de aldri hadde hørt, her hadde vært mere enn en opsitter, hvilket viser, hvor hurtig en ting kan gå i glemme. Det oplyses ved samme anledning, at en bekk, som går gjennem eiendommen, bryter på begge sider. Også i Jonas' tid vedvarte velstanden på gården. Efter Inge borgs død giftet han sig — nu for tredje gang — med Marit Gund bjørnsdatter Faren; han fikk litt penger med henne. Ved hans død i 1700 viste boet aktiva for 1533 rdl. 2 ort 14 sk. og en beholdning på 1168 rdl. 3 sk. Blandt innboet finner vi en jernovn til 8 rdl. og en dragkiste til 7 rdl., men merkelig nok intet sølvtøi. En andel i Faren på 12 mkl., Marits arv efter sin far, verdsattes til 124 rdl. 2 ort 7 sk., og boets part i Skrove til 750 rdl. Den registrerte besetning var 3 hester og 1 foll, 8 kyr, 8 ungnaut, 16 geiter, 4 sauer og 1 svin. Den unge enke, Marit Gundbjørnsdatter, blev naturligvis ikke sittende lenge ledig. Allerede året efter var hun gift med Anders Johannessen Lein. Han utløste de øvrige arvinger ifl. kvittering, tgl. 1. juli 1830. På Domkirkens part fikk han bygselbrev av Ditlev Gadebusch 13. juli, tgl. 16. august 1700. (Se Leinsætten). Anders forsøkte i 1805 å få en avfelling på gården og lot i den hensikt avholde en besiktigelse, hvorved oplystes, at gården kunde fø 4 hester, 12 klavebundne og 3 småfe samt avle 100 små lass hoi. Utseden år om annet opgis til 12 tdr. havre og 2¥i tdr. bygg. Skjønt gården var utsatt for at vannet tok ut, fant dog ikke lag retten nogen avfelling berettiget. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 14 storfe, 30 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden V 2 bismerpd. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V\ td. erter og 6 tdr. poteter. Den 17.—20. oktober 1830 avholdtes utskiftningsforretning på Skrove søndre mellem Anders og Trondhjems domkirke. Den er tgl. 3. febr. 1841. Efter denne skulde Domkirken eie den østre og Anders den vestre halvpart av gården. Ved skjote av 2., tgl 3. febr. 1841, overdrog Anders gården for 570 spdl. til sønnen, Johannes Anderssen, og tok seiv kår. Johannes skilte sig imidlertid allerede året efter av med den, idet han ved skjøte av 16. august 1842, tgl. s. d-, solgte den til broren, Anders Anderssen, for 50 spdl. Anders solgte ved skjøte, dat. og tgl. 16. august 1848, 3 kvernfall under gården til Jon Nilssen Skrove. Anders Anderssen kjøpte den beneficerte del av gården ifl. kongelig skjøte av 17. mai 1854, tgl. 15. august 1855, og blev så ledes eier av hele gården. Foruten kjøpesummen skulde der svares i.--.
---- 198 Bind IV ---- i årlig jordavgift til Trondhjems domkirke 3 idr. I 1:; fjerdingkar sedebygg. I 1865 var gårdens besetning 4 hester, 13 storfe, 25 sauer, 17 geiter og 4 svin, og utseden var X A td. hvete, Ys td. rug, 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre, : s td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen 1. Reitbakken. 2. Sagsvedjan, hvorav kun den forste hadde jord. Besetningen var 1 ku, 5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 2 okser, 10 kyr, 4 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 1 svin og utseden X A td. hvete, 3 tdr. bygg, 18 tdr. havre, lx s td. erter og 16 tdr. poteter. På plassen Svedjan foddes 2 kyr, 6 sauer og 3 geiter og såddes Ys td. bygg, VA tdr. havre og 1 td. poteter. Ved skjote dat. og tgl. 15. august 1877, overdrog Anders går den til sonnen, som også het Anders Anderssen, for 6000 kr. og kår. Anders Skrove og Elling Reppe oprettet 14. mars 1885 en kon trakt, tgl. 10. febr. 1888, om opforelse og vedlikehold av et sagbruk på Skroves grunn, hvorved avstodes fossefall, grunn til lastetomt og vei etc. mot en årlig avgift av 1 kr. pr. mål. Fr as kil te par ter: Grindberg, gårdsnr. 83, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove sondre ved skyldsetningsforretning den 22., tgl. 24. april 1893, og skyld satt for 3 ort 11 sk. eller mk. 1,08, hvorefter Anders Skrove solgte parten til Ole Johansen Skrove ved skjote av 22., tgl. 25. april s. å., for 1000 kr. SKROVE NEDRE Gårdsnr. 84. Skylden: Den gamle skyld har vært for: Skrove nedre ostre: 2 sp , fra 1836: 8 dal 3 ort 10 sk. Skrove nedre vestre: 2 sp., fra 1836: 8 dal. 3 ort 5 sk. I 1907 var skylden mk. 36,11, fordelt på 6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Skrove nedre ostre, mk. 16,01, bruksnr. 3, Skrove nedre vestre, mk. 16,16. Eiere: Betegnelsen Vestre Skrove brukes hos Aslak Bolt, men ikke i matriklene i hele 1600-tallet. I Aslak Bolts jordebok heter det: Af westre skrofuom ij marka b \ b. f. iij span er berlioter lauk af westreskrofuom Yi mr. b. I herra wynalde Erchibiscope. Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet 2 marke bol i den ene og Yz markebol i den annen av de 2 gårder, Vestre
---- 199 Bind IV ---- Skrove allerede dengang må ha vært delt i. Berliot hadde betalt dette gods til erkebiskop Vinald, som fungerte fra 1387 til 1402. Hvem denne Berliot var, vet vi ikke. På Aslak Bolts tid var disse 2V- markebol bygslet for 3 spand. Efter Gautes og Olavs jordeboker var Erkestolens eiendom i gården redusert til 2 spand; men ved reformasjonstiden synes det atter å være øket til 2 sp. 2 øre, som da blev beslaglagt av Kronen og siden føres under «stiicthenns gods». Dessuten har Reins kloster eiet 2 øre og Bakke kloster 2 øre; begge disse parter hørte til det gods, som blev solgt til Marcelis. I 1650 var således eiendomsfordelingen for: Skrove nedre vestre: Krongods 2 øre Bakke kloster 2 » Tilsammen 2 spand. Skrove nedre ostre var delt i 2 bruk. Bruk I: Krongods 2 øre Reins kloster 1 » Tilsammen 1 spand. Bruk II: Krongods 2 øre Reins kloster 1 » Tilsammen 1 spand. Bakke klosters gods i Værdalen kom tilslutt i Åge Rasmussen Hagens besiddelse. Eiendomsfordelingen i 1723 var altså, idet Skrove nedre østre nu var samlet til ét bruk: Skrove nedre vestre: Krongods 1 sp. 1 øre Åge Hagen 2 » Tilsammen 2 spand. Skrove nedre østre: Krongods 1 sp. 1 øre Reins kloster 2 » Tilsammen 2 spand. På en auksjon over krongods i 1754 blev Skrove nedre østre solgt til opsitteren, Gundbjørn Anderssen, og Skrove nedre vestre til opsitteren, Jens Pedersen. Siden har de vært brukernes eiendom.
---- 200 Bind IV ---- Reinsklosters landskyldspart i Skrove nedre ostre blev i 1782 innlost av opsitteren Peder Gundbjørnsen, som kjopte den av god sets daværende eier. Åge Hagens part i Skrove nedre vestre gikk efter hans dod over til sosterdatteren, fru Wissing, efter hvem den gikk over til Værdalsgodset. Av dettes eier, Johan Widero Tonning, innloste opsitteren, Sivert Ellingsen, den i 1791. Brukere: Hvem av de tre skattebonder fra 1520 det er, som har brukt denne gard, kan med temmelig stor sikkerhet avgjores: Det må være Hallordh, da han er den eneste, som ikke har betalt noget for jordegods. Det er efter det foregående rimelig, at hele gården har vært offentlig gods allerede dengang. Og i 1540 har Clemedtt betalt 1 slaktnaut og 4 vog mel i land skyld for 2 spand 2 ore i Skronn under «Stiicthenns» gods. Samme år har han, som nevnt under Skrove sondre, betalt V 2 spand smor og 2 vog mel i leding. Da dette er den storste leding, som betaltes av nogen Skrove-gård, kan det tyde på, at hele Vestre Skrove ennu var samlet, skjont det ofte var tilfelle seiv på en delt gard, at den ene opsitter stod opfort for hele ledingen. For 1590 er dog gården delt iallfall i to, idet Oluff Skroffuor og fonn Skroffue står opfort i landboholdsregnskapet. Fra begynnelsen av 1600-årene kan vi folge opsitterrekken på begge gårder og altså adskille Skrove nedre vestre og nedre ostre. SKROVE NEDRE ØSTRE Gårdsnr. 84, bruksnr. 1. Denne gard har fra begynnelsen av 1600-årene hatt 2 opsit tere, Peder og Laurits (eller" Lars). Fra 1620-årene er Peder av lost av Tarald, hvorefter Laurits og Tarald hadde den sammen til i 1640-årene, da Laurits opgav sin part til sonnen, Ellev Lau ritssen. Det heter herom i lensregnskapet for 1644, at «Eluf Lau ridsen har bygslet 1 sp. i Vester Skrove, som hans fader har op ladt godvillig». Bygselsummen var 16 daler. Nu hadde Ellev og Tarald gården til i 1655; da har «Ole Gudmundsen Skrove fest i for.ne Skrove V-i sp., som Tarild Jens sen fradode, og havde tilforn boxlet V-i sp., så han den gårdpan nu tilfulde er eiende». Han gav 8 rdl. Besetningen i 1657 var: På Ellevs part: 2 hester, 7 naut, i geiter, 5 sauer, 1 svin. På Oles part: 2 hester, 5 naut, 2 geiter, 4 sauer, 1 svin.
---- 201 Bind IV ---- Ved folketellingen i 1666 oplyses Ellev å være 55 år, Ole (som forresten her kalles Ole Jonsen) 64 år. Gårdene var neppe helt utskiftet. Herpå tyder det, når ma trikulen av 1669 har noiaktig likelydende opgave for begge. På hver av partene var tienden V-i td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen V 2 rdl. og småtienden 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det om begge. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Gården er blitt samlet i den siste halvdel av 1600-årene under Ole Larssen, som kan være en bror av Ellev Larssen; han dode i 1731 og opgis da å være 95 år — skulde altså være fodt i 1636. Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard således: 12 tdr. bygg . . 27 rdl. — sk. 16 tdr. havre . . 24 » — » Tilsammen 123 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår 1 pund, skog til gjerde- og brenneved, seter 1 ¥2 mil borte, god bumark, ingen kvern eller fiskeri, en fjellslette, sått til 8 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden, dog kornvis». Utsæden var iy 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 34 sommerlass høi og besetningen 2V2 hest, 7 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter og 14 mk. ost. Skylden foresloes forhøiet med 8 mkl., hvilket begrunnes med «gårdens kornvished». På skiftet i 1731 efter Ole Larssen er registrert Vh hest, 9 kyr, 8 ungnaut, 24 sauer og 13 geiter. Aktiva blev 128 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 77 rdl. 10 sk. Enken, Mali Jonsdatter, blev i 1732 gift med Bård Jonsen Landfaldneset eller Ekloen. Han fikk bygselbrev på gården 29. mars, tgl. 5. juni 1732. Han døde allerede i 1736, og boet var in solvent, idet aktiva var 83 rdl. 2 ort 19 sk. og passiva 89 rdl. 1 ort 21V2 sk., deriblandt et åbotsansvar på 31 rdl. Besetningen var 3 hester (iberegnet dragonhesten), 2 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 9 sauer og 4 svin. Avlingen beregnedes efter tiendeangivelsen til 10 tdr. 1 skjeppe bygg og 20 tdr. 2 skjepper havre.
---- 202 Bind IV ---- Gundbjørn Anderssen, sonn av Anders Gundbjørnsen Lund, har så hatt gården, som han overtok antagelig i 1740. Ved besik tigelsen av dragonkvarterene i 1747 oplyses om husene, at der trengtes ny sengestue og matstue, og at stabburet måtte nedrives. Gården har litt skog, heter det. På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte Gundbjørn gården Skrove nedre østre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum for 284 rdl. Han fikk skjote 14. januar 1755, tgl. 8. september s. å. (Se Lundsætten). Gundbjørn brukte gården til sin død i 1775. I hans tid var der en trette med kirkeeieren, Sivert Flet, om landskyld til Stikle stad kirke av 8 mkl. Gundbjørn påstod, at kirken intet eiet i går den, og viste skatteberegning, hvorav det fantes å forholde sig så, idet det med dises 8 mkl. blev mere, enn gården skyldte for; sam tidig innrommet han å ha betalt både til Flet og den forrige kirke eier landskyld av disse 8 mkl., der belop sig til 1 ort 8 sk. pr. år. Vuku kirke eiet ifølge kirkestolen 16 mkl. i den gamle gard Nedre Skrove, hvorav denne gard utgjorde halvdelen. Flet var en over måte iherdig mann til å forfolge sine interesser og tilskrev Rente kamret, at sorenskriver Poulsen hadde avvist saken, hvilket foran lediget stiftamtmannen til å uttale i en skrivelse til samme kam mer, at det var Flet, som forhalet saken, fordi han ventelig ikke var istand til å bevise sin rett til det, han søkte. Flet stevnet atter Gundbjørn i 1767; nu resterte landskyld for 9 år, tilsammen 3 rdl. Men Gundbjorn fremla bevidnelse fra fogden for, at Værdalens kirker intet eiet i hans gard. Og hermed måtte Flet gi sig.
---- 203 Bind IV ---- Gundbjørn var også — sammen med naboen Mons — i kast med Rasmus Hagen som tiendetaker. I 1762, som var et dårlig år, var Hagen misfornøiet med disses tiendeangivelse. Hos Mons lot han endog låven forsegle. Et vidne, som hadde tresket hos Gund bjorn, kunde dog bevidne, at avlingen gav svært lite av sig, så de knapt fikk 1 tonde korn av 3 lass. Gundbjorn og Mons blev fornærmet og sendte klage til dragon sesjonen over Hagen. I denne brukte de så «grove og uanstændige expressioner», at Hagen fant anledning til å stevne dem, og ved dom av 22. mars 1765 blev uttrykkene mortifisert og de to domt til å betale Hagen 2 rdl. 2 ort. På skifte i 1775 efter Gundbjorn Anderssen registrertes en be setning på 2 hester og 1 føll, 5 kyr, 7 ungnaut, 6 geiter, 10 sauer og 1 svin. Gården blev taksert for 500 rdl., og der var heftelser på den til prost Hammond for 200 rdl. Aktiva blev 643 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 399 rdl. 1 ort. Enken, Johanna Iversdatter Aksnes, blev fremdeles sittende med gården, men måtte samme år pantsette den til Trondhjems hospital for 200 rdl., idet Hammonds obligasjon blev opsagt. Også hun hadde sak med kirkeeieren Rasmus Hagen angående landskyld av 8 mkl. til Vuku kirke og blev ved dom av 2. november 1789 tilpliktet å betale. (Se forøvrig saken mot Sivert Ellingsen Skrove nedre vestre). Ved skjøte av 25. februar 1795 overdrog Johanna og de øvrige arvinger efter Gundbjørn gården for 600 rdl. til en yngre sønn, Peder Gundbjørnsen. Han hadde ifl. skjøte av 23. februar, tgl. 15. august 1782, kjøpt Reinsklosters part på 2 øre landskyld i gården av justisråd Hornemann for 44 rdl. Den eldste bror, Iver Gund bjørnsen, avstod ved skjøte, utstedt og tgl. 27. februar 1797 sin odelsrett til Peder for 30 rdl. Johanna fikk et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 4 sauer, hus, brensel etc. I kontrakten var inntatt en klausul om, at hvis Peder vilde seige gården, skulde den først tilbydes brødrene Iver eller Anders for samme sum, som han seiv hadde gitt, med særskilt godtgjørelse for reparasjoner på gårdens hus. Peder utstedte 13. august 1803, tgl. 16. august s. å., festesed del til Anders Ellevsen på en plass, Eriksveet. Kontrakten er en typisk husmannskontrakt fra den tid. Det skulde være Anders til latt å bygge hus på plassen. Avgiften de første 4 år var 4 rdl., siden 8 rdl. årlig, og han hadde et pliktarbeide på 3 uker i vår onnen og 3 uker i slåttonnen å 10 sk. dagen samt om høsten 16 mål skurd å 12 sk. Forlangtes han til tømmerarbeide, skulde han ha 12 sk. dagen. Dessuten skulde han være forpliktet til å arbeide
---- 204 Bind IV ---- 4 uker for og 4 uker efter jul for 8 sk. dagen og i håbollen for 10 sk. dagen. Peder Gundbjornsen hadde nu gården til i 1822. Ved skjote av 27. desember d. å. overdrog han den for 1000 spdl. til sin dat ter Johanna. Hun var nettop blitt enke efter Johannes Pedersen, til rivem skjotet forst var utstedt. Peder og hustru fikk et kår på 3 tdr. bygg å 5 vog, ( ) tdr. havre å 4 vog, 1 mål åker gjodslet og dessuten jord til 1 bpd. linfro samt for til 2 kyr og 6 småfe. Johanna Pedersdatter blev i 1823 gift med Jakob Toresen Hel tan, som således kom i besiddelse av gården. Han måtte allerede i 1825 opta nytt lån på den og pantsatte den da for 300 spdl. til Norges Bank mot 2nen prioritet næstefter 400 rdl. til rittmester Elling Lyng. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 20 sauer, 8 geiter og 2 svin og utsæden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, T <; td. erter og 4 tdr. poteter. Ved skjote, tgl. 18. august 1847, solgte Jakob gården til Jon Nilssen Storr'ønningen /or 1650 spdl. og tok kår for sig og hu struen. H. K. Jelstrup hadde en 1. prioritets obligasjon på 1000 spdl. i gården, utstedt av Jon. Da denne blev misligholdt, blev går den sat til auksjon, hvorved Jelstrup kjopte den for IQOO spdl. og fikk skjote 12., tgl. 13. august 1850. Jelstrups enke solgte den ved ved skjote av 19. juni, tgl. 20. juni 1862, til Ole Sørensen Gotås av Skogn for 2600 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 he ster, 8 naut, 14 sauer og 2 svin, og utsæden var U td. hvete, 3 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var ingen hus mannsplass. Ole Gotås utstedte under 11. april, tgl. 20. april 1871, kjope kontrakt på gården til broren, Bonsak Gotås, for 2500 spdl.; men han vedblev dessuaktet å bebo og bruke gården og betegnes som selveier i folketellingen av 1875. Besetningen var da 3 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer og lam, 1 geit og 2 svin og utsæden % td. rug, 2V± tdr. bygg, IY2 tdr. blandkorn, 12 tdr. havre, 1% tdr. erter, 8 tdr. poteter og Ys mål bruktes til andre rotfrukter. Ved skjote av 25. april, tgl. 3. mai 1887, solgte Bonsak Gotås gården til Johan Emil Johansen Lynum for kr. 12 412. Fr as kilte par ter: Veisletten, gårdsnr. 84, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove nedre ostre og skyldsatt for 1 dal. 2 sk. (ny skyld mk. 2,21) den 8. juni, tgl. 12. juni 1885, hvorpå Bonsak Gotås solgte den for kr. 2000 til Johannes Eriksen Ås ved skjote, dat. og tgl. 12. juni s. å. Den kom således under Åsen, og da denne gard siden blev delt, under Vesterås.
---- 205 Bind IV ---- SKROVE NEDRE VESTRE Gårdsnr. 84, bruksnr. 3. Bjørn het denne gards opsitter til ut i 1620-årene. I 1621 har Anders Gundbjørnsen bygslet gården og gitt 24 rdl. i bygsel for de 2 spand. Han var der til henimot 1645. Fra denne Anders stammer rimeligvis både Anders Gundbjornsen på Lund og An ders Gundbjornsen på Storvuku. I 1645 har Elluf Olsen bygslet «2 spand i Skrove, som Anders fradøde og tager enken tilegte». Han betalte 15 rdl. spandet, til sammen 3 rdl. Ellev var i 1666 55 år og opføres som bruker ennu i 1680-årene. Besetningen i 1657 var 2 hester, 14 naut, 3 geiter, 12 sauer og 3 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort 8 sk. og småtienden til I V2 ort 4 sk. «Finde's hommelhauge och brendefang», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 5 øre. Efter Anders har Eskild Helgesen brukt gården. Han dode i 1714, 72 år gammel, og enken, Gollaug Arntsdatter Rosvold, blev året efter gift med dragon Mons Eriksen. Denne var utkomman dert i 1718 og døde under krigen. Gollaug blev så i 1720 gift med dragon Jens Pedersen Reitbakken, som så blev gårdens bruker. Tapet på denne gard ved svenskenes innfall opføres således: Tilsammen 161 rdl. 48 sk. Gården hadde 1 husmannsplass, Langsveet. I 1723 opgis den å ha 1 husmann, som sår 1 pund, skog til gjerde og brenneved, seter Y 2 mil fra gården; en fjellslette, sått til 8 sk. årlig avgift. Gården betegnes som «meget tungvunden, dog kornvis». Med hensyn til utsæd, avling og besetning opgis den
---- 206 Bind IV ---- i alt å være som det annet bruk (Skrove nedre østre), som i ma trikulen kalles «Øfver Schrove», og der blev som på denne fore slått 8 mkl. forhoielse i skylden. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter og 14 mk. ost. Jens Pedersen har visst vært en dyktig mann, som holdt går den bra vedlike. Ved besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 op lyses om husene, at de var i temmelig god stand, og om gården, at den hadde litt skog. Ved en auksjon over krongods i 1754 kjopte Jens Pedersen gården for 301 rdl. og fikk skjote 25. mars, tgl. 6. september 1755- Jens var 2 ganger gift. Med sin annen hustru, Magnhild Jør gensdatter Skrove ovre, hadde han ingen barn, hvorfor gården på skifte efter henne i 1758 blev sått til auksjon og tilslått Jon An derssen Lein for 365 rdl., som imidlertid Jens erklærte å ville til svare, hvorfor han beholdt gården; den var taksert til 318 rdl. Han må imidlertid på en eller annen måte ha lovet Jon Anderssen Lein å overdra gården til denne for samme pris og kår; ti Jon vår alle rede begynt å flytte inn, da Jens fikk betenkeligheter og vilde gå fra salget, idet han hadde lovet sonnen å få gården. Partene har vært for retten om denne sak. Besetningen, registrert på skiftet efter Magnhild, var 2Vi hest, 6 kyr, 7 ungnaut, 24 sauer, 11 geiter og 2 svin. Aktiva var 506 rdl. 1 ort og beholdningen 367 rdl. 1 ort 19 sk. Der var pante heftelser på gården til et belop av 250 rdl. Ved skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1759, overdrog Jens gården for 365 rdl. til sønnen, Mons Jenssen, og tok et kår på 4 mål åker og for til 2 kyr og 4 småfe. Mons dode allerede i 1765, samme år som faren. Han hadde året i forveien ved obligasjon pantsatt gården med alt, hvad han eiet, til foged Arnet for 350 rdl. På skiftet efter ham blev derfor gården utlagt til denne. Med så betydelig gjeld blev boets behold ning bare 23 rdl. 2 ort. Det ser ut til å ha vært ganske vanskelig for ham den korte tid, han hadde gården; han sees ofte å være stevnet for gjeld. Enken, Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år, som Mons var død, gift med Jon Ellevsen Åsen (f. på Skrovemælen), og han fikk av foged Arnet skjøte på gården 30. desember 1765, tgl. 16. au gust 1766. Kjøpesum er ikke opgitt; men i 1769 har Jon pantsatt gard og innbo til Angells stiftelser for 450 rdl., så dette er rau ligens, hvad han har gitt. Jon bygslet i 1771 Hof stad nedre og solgte da Skrove til Siv ert Ellingsen Hatlem for 700 rdl. ved skjøte av 4. februar, tgl. 15. au gust 1772. Han hadde gården til sin død i 1797 og var en vel
---- 207 Bind IV ---- standsmann. Ifl. skjote av 3. mars, tgl. 16. august 1791, innløste han av Joh. Widero Tonning de 2 ore uten bygsel, som hadde til hørt Bakke kloster, men nu var gått over i Værdalsgodset, for 48 rdl. (Se Øvre Stiklestadætten). Da Sivert Ellingsen overtok garden, var husene sa aldeles for falne, at ingen kunde bo i dem. Sivert bygget de fleste op av nytt og flyttet dem dessuten lenger øst, da de tidligere hadde stått på et meget übeleilig sted «tæt under et bjerg». Dette oplyses ved en besiktigels i 1779. Nyopført var da stuelån med dagligstue, kjøk ken, sengstue og overværelser med nevertekt tak og vel flidd, stall og stallbod, fjøs og småfefjøs under et tak; låven var for største delen ny, 2 stabbur var flyttet og forsynt med nytt barktak og ny innredning og en høibod var flyttet. De hus, som ennu stod på den gamle tomt, var ikke tjenlig til annet enn ved. Sivert hadde enn videre forbedret gården ved nyrydning, optakelse av grøfter og istandsettelse av gjerder. Sivert eiet 6 mkl. i Sundby, formodentlig ved arv med sin hu stru. Dette solgte han i 1774 til Bård Olsen Sundby. Der var i Siverts tid en tvist angående landskyld av 8 mkl. til Vuku kirke. I det kongelige skjote av 25. mars 1755 til Jens Pe dersen er intet nevnt om disse 8 mkl., hvorav Jens imidlertid be talte landskyld uten å protestere. Derimot nektet Sivert Ellingsen å betale, hvorfor kirkeeieren Rasmus Hagen stevnet ham i 1789. Der blev fremlagt ekstrakt av undersokelsesforretninger av 1731 og 1734, som viste, at der ved denne leilighet var prestert et doku ment, som legitimerte kirkens adkomst til disse 8 mkl. fra 1646 til 1692, hvorfor Sivert blev domt til å betale, mens der dog forbe holdtes ham å søke regress «hvor og på hvad måde han bedst ved og kan». Hvordan det forholder sig med denne landskyld er det ikke mulig å få rede på; den finnes ikke i nogen matrikul. Gården blev på skiftet efter Sivert i 1797 taksert for 1000 rdl. og løsøret for 444 rdl. 2 sk. Med en samlet utgift av 353 rdl. 2 ort 14 sk. blev beholdningen 1090 rdl. 1 ort 12 sk. Begravelsesomkost ningene opfores med 40 rdl. Enken, Mali Olsdtr. Sundby, blev i 1800 gift med Ellev Jon sen Hofstad, sønn av Jon Ellevsen, som hadde eiet gården for Si vert. Ellev hadde den nu til i 1827. Fra 1822 til 1827 hadde han også Fikse, som han dels drev som underbruk, dels forpaktet bort. Ved auksjon i 1827 solgte han Skrove for 816 spdl. til Peder Jon sen Lein (se Jermstadætten), som fikk skjøte 14. august 1827, tgl. 9. mai 1728. Ellev og Mali forbeholdt sig et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V 2 td. hvete, V 2 td. erter, jord til 2 tdr. potetsæd og 1 bpd. lin, V 2 mål til kålrabi og for til 2 kyr og 8 småfe. De døde som kårfolk på Skrove, Mali i 1831, Ellev i 1840. De hadde ingen barn sammen.
---- 208 Bind IV ---- Malis eldste sonn av forste ekteskap, Ole Sivertsen, hadde ifl. kontrakt av 20. februar 1801 bruksrett for sin og hustrus levetid til jordstykket Skogtroen for en årlig avgift av 9 rdl. Denne rett frafaltes, hvorimot han ved forlik av 1. juni 1811 forbeholdt sig bruken av jordstykket Nygjerdet. Han hadde imidlertid i 1800 kjopt en part av Haug, Bursakeren, og i 1802 overtok han Musum vestre; han var nemlig gift med Ingeborg Andersdatter Musum. Også de ovrige av Mali Skroves 8 barn kom til andre gårder. Peder Jonsen Lein var gift med Ole Sivertsens yngste datter Maren; hun dode i barselseng i 1820, kun 2Q år gammel. På skif tet efter henne er registrert en besetning av 3 hester, 6 kyr, 2 ung naut, 4 sauer og 4 geiter. Gården blev verdsatt til 800 spdl.; men der var heftelser på den til et belop av 545 spdl. Boets aktiva var 1200 spdl. 1 ort 15 sk-; men beholdningen blev bare 250 spdl. Ved takseringen av gården opgis utsæden år om annet å være 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 6 —7 tdr. poteter; kornet antokes alminde lig å gi 4 fold. Videre oplyses gården i almindelighet å kunne fo 3 hester, 12 klavebundne og 30 småfe. Der var ikke skog nok til brennfang. Gården hadde 1 husmannsplass med en årlig avgift av 6 spdl. Peder Jonsen var annen gang gift med Sirianna Pedersdatter, som dode allerede i 1834. På dette skifte er gården verdsatt til 750 spdl., og heftelsene på den var 700 spdl. til Trondhjems spare bank. Boets aktiva var 024 spdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 87 spdl. 2 ort 18 sk. Besetningen var 4 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 19 sauer og 1 svin og utsæden det år Wz td. bygg, 16 tdr. havre, 6 tdr. poteter og */4 td. erter. Husbygningene opgis alle å være gamle og forfalne. Ved tellingen i 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 14 sauer, 6 geiter og 1 svin og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre eg 5 tdr. poteter- Ved skjote av 6. februar, tgl. 7. februar 1840, overdrog Peder gården for 1200 spdl. til sonnen, Johannes Pedersen, og tok seiv kår. Han dode i 1882. Johannes Pedersen solgte ved skjote av 23. april, tgl. 18. au gust 1857, gården for 2675 spdl. til Johan Nikolaisen Gotås av Skogn og flyttet til Sende. Besetningen på Skrove nedre vestre var i 1865 1 hest, 10 kyr, 20 sauer og 1 svin og utsæden Ys td. hvete, U td. rug, W 2 td. bygg, Q tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Nygjerdet, med en besetning på 6 sauer og 1 svin og en utsæd av v ± td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Fra Johan Gotås er gården gått over til A. B. Monrad på Ekle, som visstnok for det meste har drevet den som underbruk. I folke
---- 209 Bind IV ---- tellingen av 1875 er den overhodet ikke nevnt; den kan altså ikke ha vært bebodd dengang. Den tidligere kårmann på gården hadde i 1868 vedtat en erklæring, hvorved han gikk inn på, at det kår, som tilkom ham av Skrove, herefter skulde ydes ham av Monrads gard Kråg. Muligens har Monrad senere forpaktet gården bort. Herpå ty der det, når han i 1876 har avholdt eksekusjon hos Martinus Ol sen Legangerstrand og fått utlegg i gårdens avling. Ved kjøpekontrakt av 7. januar, tgl. 0. desember 1881, over drog Monrad gården for kr. 10 000 til Johan Kristian Mære- Skjote fikk denne først 16. januar, tgl. 2. februar 1884. Det er ut stedt av Johan Gotås, da Monrad ikke hadde tinglest hjemmel. Johan Mære hadde ikke gården lenge. Efter ham kom Henrik Mikalsen, som heller ikke har hatt skjote. . SKROVEMÆLEN Gårdsnr. 85. Navnet: Scrowe Engeslette 1723. Skylden: Den gamle skyld var 8 mkl-, fra 1836 1 ort 1 sk., i IQO7 mk. 1,90, fordelt på 4 bruksnumre, som igjen var samlet i 1 bruk. Bruksnr. 1, det oprinnelige Skrovemælen, hadde en skyld av mk. 0,71. Eiere: Denne gard har alltid tilhørt brukeren eg aldri vært bygselgård. Brukere: Eiendommen er skyldsatt i 1660-årene. 1 matrikulen for 1668 er opført Ole Torstensen Skrove med 8 mkl., hvilket utvil somt gjelder denne eiendom. Den var kun en engslette og altså ikke bebodd. I matrikulen av 1671 kalles den «Skroffue Engeslet». Den finnes merkelig nok ikke i matrikulen av 1660, så den må være blitt helt glemt av matrikuleringskommisjonen. Ole opføres som eier og bruker ennu i 1680-årene. I 1699 eies og brukes gården av Arnt, muligens Arnt Skrove. Så kom den i Anders Snausens eie. Herom beretter tingprotokol len for 24. oktober 1710: Fogden har innstevnet soldat Anders Povelsen. «Han bebor Mellen, som han og hans moder har kjøbt ar et kvindfolk, Gundel Eriksdatter, hvilken plads var tildømt for hendes boder og om kostninger». Anders blev derfor dømt til å betale disse, ialt 10 rdl. og 2 rdl i omkostninger. Hvad denne Gundel hadde gjort, som hun blev frådømt eiendommen for, står der intet om.
---- 210 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 betegnes den fremdeles som eng slette «meget tungvunden og frostagtig». Avlingen var 5 sommer lass hoi, ingen utsæd av noget slag og således heller ingen iiende. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Efter Anders er vel eiendommen gått i arv til sonnen, Paul Anderssen, der opfores som eier og bruker i 1749, skjent han da neppe kan ha eiet den. (Se Snausen). Siden har Ole Fastsen Fikse eiet den. Han solgte d2n ved skjote av 25. april 1781, tgl. 16. august 1782, til Hans Tomassen Snau sen for 60 rdl., og Ole overtok Snausen. Hans dode i 1783. Der finnes ingen besetning registrert efter ham. Aktiva var 101 rdl. 2 ort 13 sk.; men passiva var større, så der til dekning av uprioriterte fordringer på tilsammen 59 rdl. 1 ort 12 sk. kun var 31 rdl. 3 ort 11 sk. Gården blev solgt ved auk sjon for 60 rdl. til den eldste sonn, Ole Hanssen, som fikk auk sjonsskjote 16. august 1784, tgl. s. d. Han dode ugift i 1799 «ret meget hastig», heter det i skiftet. Arvinger var hans sosken, hvorav flere var i Trondhjem. Der var ingen kreaturer, men innbo og løs øre, som ved auksjon blev solgt for 202 rdl., hvorved aktiva kom op i 411 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen blev 354 rdl. Ved denne leilighet kjøpte Lars Bårdsen Landfald gården, som han fikk auksjonsskjøte på den 27. november 1799, tgl. 21. fe bruar 1800. Han har visst ikke kunnet klare sig der; ti i 1819 blev gården solgt ved auksjon efter rekvisisjon av lensmann Stop. Peder Jenssen Augdal av Skogn kjøpte den da for 125 spdl. og fikk skjøte 12. april, tgl. 3. oktober 1822. Siden har Karl Anderssen hatt den — fra hvilken tid kan ikke sees, da intet tinglest dokument finnes. Det er dog sikkert, at han eiet den i 1833; ti den 10. juni, tgl. 17. august d. å-, har han ut stedt et 1. prioritets gjeldsbevis til Johannes Jakobsen Jermstad. Han klarte sig kun dårlig der: I 1836 er der avholdt eksekusjon hos ham, hvorved der er gitt madame Edelfelt innførsel i gard og løsøre for en fordring på 18 spdl. 100 sk. I 1835 var besetningen 1 hest, 2 storfe og 8 sauer og utsæden Ys td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Johannes Pedersen Musum har vært eier av gården i 1856; men tinglest hjemmel kan han ikke sees å ha hatt. Han solgte den for 177 spdl. 60 sk. til Ingeranna Olsdatter, ved skjøte, dat. og tgl. 12. august 1856. Samtidig kjøpte hun av Torris Olsen Skrove ovre østre en av denne gard utskilt part, Skrovemælen, og disse to tilsammen danner den nuværende gard. Hun blev gift med Frik Eriksen Åsen og denne avhendet Skrovemælen med flere eiendorn mer for 700 spdl. til Johannes Jakobsen Snausen ved skjøte av 6
---- 211 Bind IV ---- februar, tgl. 7. februar 1860. Erik og hustruen tok nu kår og blev boende på Skrovemælen, som forovrig nu gikk over til å bli un derbruk, idet Johannes Snausen ved skjote av 5. februar, tgl. 6. februar 1862, solgte den for 200 spdl. til Kristen Olsen Karmhus, en svigersonn av Jonas Torrissen Skrove. I 1865 opfores for eiendommen en utsæd av 1 s td. bygg og % td. havre, men ingen besetning. Jakob Karmhus brukte den da Ved skjote av 21. august, tgl. 22. august 1866, overdrog Kri sten Karmhus denne med flere eiendommer for 300 spdl. til E. f. Sættem. Siden har den en tid vært i Johannes Ellingsens besid delse, idet denne under 14. august, tgl. 16. august 1876, sees å ha utstedt obligasjon på 600 kr. til enkefru Karoline Sættem med pant i denne med flere eiendommer. Formodentlig er dette skjedd samtidig med kjøpet; men tinglest hjemmel finnes ikke. I folketellingen av 1875 finnes ikke gården nevnt; den dreves enda som underbruk. Senere kjopte Olaus Olsen den. Heller ikke han har hatt ting lest hjemmel. ØVRE SKROVE Gårdsnr. 82. Skylden: Skylden i 1650 var 2 spand; gården var ennu udelt. Omkring 1720 blev den delt i to, svarende til det nuværende:
Skrove ovre vestre 1 sp., fra 1836: 5 dal. — ort 18 sk Skrove øvre ostre 1 sp., - — 5 » — » 7 » s»— » 7 » Tilsammen 2 sp. 10 dal. 1 ort 1 sk. I 1907 var skylden mk. 21,49, fordelt på 8 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Skrove ovre vestre, mk. 8,64; bruksnr. 2, Skrove ovre ostre, mk. 8,01. Eiere: Erkestolen eiet på erkebiskop Gautes tid (1491) 2 spands leie i «Øffræ Skroffw». Disse 2 spand tillikemed 2 x k øre i Balgård makeskiftet Gaute til Vegard Øistelnssøn og Eilif Arnulfssøn mot Auskin. (Se denne gard). Det er mulig, at Øvre Skrove har vært bondegods helt fra denne tid og til Åge Hagen kjopte den siste rest av bondeodel i gården i 1729. Holms kloster (klostret på Munkholmen) har muligens eiet 1 øre i gården. 1 lensregnskapet av 1549 opfores iallfall 1 ore i en av Skrovegårdene under Holms gods. Ved reformasjonen blev klo stergodset beslaglagt av Kronen, og denne eiet i 1650 1 ore i Øvre
---- 212 Bind IV ---- Skrove, men kan ikke sees å ha eiet noget i gården for reformasjo nen hverken efter Gautes eller Olavs jordeboker over krongodset- I 1650 var eiendomsforholdet således: Tomas Østnes 1 sp. 2 øre og bygselretten Krongods 1 » 1 » Tilsammen 2 spand. Tomas Østnes' part tilhørte i 1669 Lars Jermstad, i 1686 Lars Østnes (muligens samme mann), og gikk efter hans død i arv til hans barn, som var mindreårige. Jakob Kolstad har — formodentlig som formynder for Lars Østnes' arvinger — solgt halve Øvre Skrove eller 1 sp. tillikemed en part i Kolstad til korporal Willmann. Dette forte til, at Sevald Østnes og hans to brødre, Jon og Villem Larssen, i 1724 stevnet Jakob, idet de ifolge to fremlagte skjøter, som i temmelig lang tid hadde vært borte, mente, at de efter sin salig far tilkom 2 spand i de to gårder, mens der kun var utlagt dem 22 mkl., dog senere foroket med 6 mkl. Klagerne tilfoiet, at man av de nevnte to skjø ter «så klarlig kan se formyndernes slette omsorg for dem, og hvorledes de på vrang uttolkning og fattelse på forsvar udi deres ungdom er frataget deres salig faders odelsgods, tilsammen 1 sp. 1 ore 18 mkl.» De ser dog ut til å ha mistet halve gården, hvor over Mogens Friis arvinger i 1720-årene sees å være bygselrådig. Da var altså eiendomsretten således fordelt: Mogens Fnis' arvinger 2 øre 12 mkl. Lars Østnes' arvinger 2 » 12 » Krongods 1 » — » >: Tilsammen 2 spand hvorav Mogens Friis' arvinger og Lars Østnes' arvinger var byg selrådige over hver sin halvpart. Gården er formodentlig ved de tider blitt delt. Ved skjote av 6. juli 1729, tgl. 4. mars 1730, solgte Lars Øst nes' arvinger sin part, d. v. s. det senere Skrove ovre vestre, til krigsråd Åge Rasmussen Hagen for 37 rdl. 2 ort. Hagen over drog den igjen ved skjote av 3. februar 1730, tgl. 8. september s. å., for 106 rdl. til dragon Tomas Ellingsen Lyng, som i 1745 skjøtet den til opsitteren, Jon Iversen. Denne skjotet i 1756 går den tilbake til Tomas Lyng, som derpå i 1761 makeskiftet den til Trondhjems lektorat mot de to Rosvold-parter, som Kolbanus og
---- 213 Bind IV ---- Lars bebodde. Makeskifteskjøtet er av 4. juli 1761, tgl. 5. au gust s. å. Ved skjøte av 3. mars 1753, tgl. 4. mars 1755, solgte Holger Kristian Friis den halvpart av Øvre Skrove, som svarer til det se nere Skrove øvre ostre, til sin morbror, Laurits Bierch, sammen med endel gårder i andre tinglag. Bierch overdrog den i 1750 til enken efter den nylig avdøde opsitter Tomas Larssen, og siden har denne gard vært brukernes eiendom. Brukere: Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er, som har brukt denne gard, er umulig å avgjøre; det er muligens Anders. I 154 ( > må det være Lauerns; ti han har det år betalt 2 vog mel i land skyld for 1 øre i Skroffuen, Holms gods. Gården, som regelmessig kalles «Offuerschroffue», hadde i be gynnelsen av 1600-årene opsitteren Laurits. Han betalte i 1611 skatt for 2 sp. 12 mkl. odelsgods og tor således ha eiet mere enn denne gard. I 1620 opføres dog odelsparten bare med \ x k spand. I 1624 heter opsitteren Jon. Han må være kommet til gården ved ekteskap med enken efter Laurits; ti han skattet for 2 sp. odels gods, som tilhørte hans stedbarn. Han var bruker ennu i 1666 og opgis da å være 81 år. Efter 1660 har han dog kun brukt halve gården; den annen halvpart bruktes av Arne Gundersen, som i 1666 var 35 år. Besetningen var i 1657 2 hester, 13 naut, 6 geiter og 8 sauer. Før 1669 er Jon avløst av Lars Jonsen, rimeligvis sønnen. Ved matrikuleringen dette år opføres «Offuer Schroffue» under et num mer, men med 2 opsittere, Arne Gundersen og Lars Jonsen. Tien den for den hele eiendom sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, le dingen til 1 rdl. og småtienden til V-i rdl. «Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Der blev ikke foreslått nogen foran dring i skylden. Lars anføres som opsitter ennu i 1680-årene; men i 1690-årene er der en ny, Ole Pedersen, som også har vært bygselrådig over gården, og således må ha vært en slektning av Lars Østnes, idet matrikulen opfører Lars Østnes og medarvinger som bygselrådige. Ovennevnte Arne Gundersen er formodentlig den Arnt Stok mester Skrove, som døde omkring 1701. Han sees i 1693 å ha vært i prosess med Peder Jermstad om en kopperkjel, utlagt på skiftet efter Mali Skrove (formodentlig Arnts hustru). Arnt har neppe, tross sin offentlige stilling som stokkmester, sittet rart i det: han sees oftere å ha vært for retten for gjeld. Arnt har neppe brukt gården til sin død. Ovennevnte Ole Pe dersen utstedte under 5. oktober 1695, tgl. 13. oktober 1698, «som 14
---- 214 Bind IV ---- odelseier og bygselmand i samme gard» bygselbrev på halve Øvre Skrove til Jørgen Guttormsen, og det tor ha vært på den part, som Arnt hadde brukt; ti i 1699 opfores Ole og Jorgen som brukere av gården. Opsitterforholdene i den folgende tid er yderst uklare: Jorgen Guttormsen dode i 1705, og muligens er også Ole Pedersen dod ved samme tid; ti der har på gården vært en enke, Marit Jorgens datter, som tydeligvis er datter av Jorgen Guttormsen, og det er vel ikke urimelig, at denne var Ole Pedersens svigerfar. Marit Jørgensdatter blev i 1707 gift med Siurd Olsen fra Oppem; men han omkom allerede året efter under et hoilass. Så sått hun som enke til i 1714, da hun blev gift med Ole Arntsen fra Skogn. Han blev på gården en lang rekke år. En Halvor eller Haldo nevnes fra 1712 til 1718, da han dode. Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opfores under et for Ole og Haldo således: Tilsammen 188 rdl. 72 sk. Som erstatning hadde de mottatt 4 rdl. i svensk mynt. Ved matrikuleringen i 1723 opfores gården fremdeles under et nummer. Der oplyses å være skog nogenlunde til gårdens for nodenhet, seter W 2 mil fra gården, «temmelig» utmark, en fjell slette, sått til 12 sk. årlig. Den betegnes som «tungvunden og mis lig til korn». Utsæden var AV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 1 vog grå erter, avlingen 60 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 8 kyr, 8 ungnaut, 24 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr havre, 1 bismerpd. erter og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl. «i hen seende til dens aufvel». Opsittere var Ole (Arntsen) og Sevald (Olsen). Ved disse tider synes gården å være blitt helt utskiftet; vi kan iallfall fra nu av folge brukerrekken på 2 gårder, svarende til det senere Skrove ovre vestre og Skrove ovre ostre.
---- 215 Bind IV ---- SKROVE ØVRE VESTRE Gårdsnr. 82, bruksnr. 1. Ole Arntsen, som var kommet til gården i 1714 ved ekteskap med enken Marit Jørgensdatter, døde i 1741, 56 år gammel. Eiter ham kom Jon Iversen Kvello, som først brukte den nogen år som leilending og derpå ifl. skjøte av 13. mars 1745 kjøpte den for 90 Skrove øvre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum rdl. av Tomas Ellingsen Lyng. Han hadde ikke stort å legge i denne handel: For å skaffe penger pantsatte han gard og beset ning for 70 rdl. til madame Jelstrup og siden — for å innfri denne gjeld — for samme beløp til Tomas Lyng. Ved skjøte av 1. juni 1756 solgte Jon Iversen gården tilbake til Tomas Lyng for 120 rdl., hvorefter Tomas makeskiftet den til Trondhjems lektorat. Under 1. juni 1756, tgl. s. d-, fikk Jon byg selbrev på gården av Tomas Lyng og blev således påny leilending der. Han synes å ha hatt det nokså smått: Ved skifte efter hu struen, Gunhild Larsdatter Breding, var aktiva 79 rdl. 2 ort 2 sk og beholdningen bare 30 rdl. 10 sk. Av besetning registrertes 1 hest og 1 føll, 2 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 4 sauer og 1 svin. Men dette var jo riktignok i en av de verste uårsperioder. Efter Jon Iversens død hadde Åge Pedersen, som var gift med Jons dater Malena, gården i nogen år, men måtte så opgi den «formedelst vanmagt», som det heter, hvorefter Lars Olsen Steine nordre fikk bygselbrev av biskop Bang 6. mai 1785 og brukte går den i 10 år, hvorpå han avstod den til Tørris Pedersen Ekloen, som
---- 216 Bind IV ---- fikk bygselbrev av biskop Schønheyder 14. februar, tgl. 25. februar 1795. Lars hadde samme år kjøpt Ekloen og avstod Skrove til Tør ris mot at denne gav avkall på odelsretten til Ekloen, som han hadde med sin hustru, Susanna Ågesdatter. Tørris' eldste sønn, Peder, reiste siden odelssøksmål mot Lars, som i 1806 måtte avstå ham Ekloen. Lars kom siden til Folioen. Da Tørris var blitt 70 år, forlangte han å avstå gårdens bruk til sin yngste sønn, Jonas Tørrissen, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 8. februar, tgl. 3. mai 1821. Tørris og hustruen Susanna fikk et kår på 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, åkerland til 6 mark linfro og 1 td. poteter samt for til 2 kyr og 6 småfe. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 16 sauer, 10 geiter og 1 svin og ut sæden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 3 hester, 9 kyr, 19 sauer, 8 geiter og 2 svin, og utsæden W-i tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Persveet, med et krea turhold på 2 kyr, 5 sauer og 1 geit og en utsæd av Ys td. bygg, 1% tdr. havre og 2 tdr. poteter. Husmann på plassen var dengang Jonas Tørrissens eldste sonn, Halvor Jonassen, og han overtok Skrove efter faren. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut, 21 sauer og lam og 4 svin og griser og utsæden y 8 td. hvete, \ x k tdr. bygg, 9 tdr. havre, V" td. erter og 10 tdr. poteter. På Persveet føddes 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og såddes 1 -> td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. SKROVE ØVRE ØSTRE Oårdsnr. 82, bruksnr. 2. Sevald Olsen er antagelig kommet til gården i 1721; han blev gift det år. Hvor lenge han var der er ikke nøiaktig bekjent — an tagelig til 1727. I 1728 var iallfall Tomas Larssen kommet dit. Han hadde før hatt Folioen, sees i 1728, da han var kommet til Skrove, å være krevet for landskyld av Folioen for 1725. Han døde i 1759, 64 år gammel, og nu kjøpte enken, Guru Olsdatter, gården av Lau rits Bierch for 180 rdl. Skjøtet er av 27. juni 1759, tgl. 15. au gust s. å. En sønn av Tomas, Ole, kom til Nordre Tiller. (Se En annen sønn, Lars, får i tingprotokollen for 15. august 1765 følgende mindre smigrende omtale: «Fogden forestillede, at her har på tingstedet indfundet sig en person, Lars Tomassen Skrove, med klammeri og slagsmål på
---- 217 Bind IV ---- Ole Monnes, Jakob Elnes og Tore Holmen og brugt sådan stoi og allarm, at han måtte bringes til nærmeste gard for at få tingfred. Han er berygtet for et uroligt menneske i bygden, hvorfor fogden fandt han burde sendes til Trondhjem. Til bevis begjæredes al muens forklaring, som vedgik, det var så, med tillæg, at han i alt samkvem ypper klammeri og gjor allarm.» Lars var i 1776 inderst på Musum. Enken Guru Skrove blev i 1760 gift med Ingebrigt Jenssen Jermstad, som således kom i besiddelse av gården og hadde den, til han ved skjote av 20. februar, tgl. 21. februar 1769, solgte den for 500 rdl. til sin bror, Anders Jenssen, og seiv flyttet til Tom meråsen. For å skaffe penger pantsatte Anders gården for 200 rdl. til kancelliråd Must i Trondhjem. Resten lånte han mot 2. prioritet i gården samt pant i besetning og innbo av Elling Pedersen Stops arvemidler, som han forvaltet som formynder. Anders var gift med Anne Jensdatter Auglen, enke efter Tore Eriksen Bamberg, med hvem hun hadde en sonn, Tore. Hun dode i 1774. På skiftet efter henne registrertes 2 hester, 4 kyr, 7 ung naut, 12 geiter og 17 sauer. Gården blev efter en takst av 400 rdl. utlagt kreditorene og enkemannen samt Annes arvinger, som var moren, Anne Auglen, og sonnen Tore. Med Anders hadde hun ingen barn. Aktiva blev 575 rdl. 2 ort 15 sk., men beholdningen bare 75 rdl. 1 ort. Anders innløste gården og solgte den ved skjote av 30. desem ber 1779, tgl. 21. februar 1780, til dragon Jon Villumsen for 530 rdl. Denne skilte sig ved den allerede i 1784, idet han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. februar d. å-, overdrog den for 600 rdl. til Tomas Olsen Sundby haugen (sonn av Ole Græset). Jon kom i 1783 til Hallem nedre, senere til Volen. Det synes, som om Tomas har hatt litt vanskelig for å klare sig; ialfall har han fått dom på sig, for han har betalt gjelden til Jon. En sonn av Tomas, Ole Tomassen Skrove, bygslet i 1814 Josås. Ved skjøte av 6. februar, tgl. 5. april 1821, solgte Tomas Ol sen gården for 600 spdl. til Ole Tørrissen Skrove øvre vestre, som hadde den til 1841, da han overdrog den for samme pris til søn nen, Tørris Olsen. Skjotet er av 17. august, tgl. 18. august. Ole Tørrissen forbeholdt sig i skjotet gårdens bruk inntil videre. Denne bruksrett er avlyst 14. juni 1850. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 21 sauer, 6 geiter og 1 svin og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre, Vb td. erter og 5 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 16 sauer og 2 svin og utsæden W 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. pote
---- 218 Bind IV ---- ter. Der var 1 husmannsplass, Gjeilvoldsveet, med et husdyrhold på 6 sauer og 3 geiter og en utsæd av IV2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ved skjote av 16. april, tgl. 24. april 1868, solgte Torris Olsen gården til Martinus Ellingsen for 1000 spdl. Han hadde ikke stått sig synderlig godt den tid, han hadde eiet den. I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam og 2 svin og utsæden : s td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På plassen Gjeilvold sveet holdtes 5 sauer og 4 geiter og såddes l / 10 td. bygg, 1 td. havre og IY2 tdr. poteter. Martinus Ellingsen solgte gården til Johan Halvorsen for 6000 kr. ifl. skjote av 5. januar, tgl. 13. februar 1885. Fraskilte par ter: Skrovemælen. Nu gårdsnr. 85, bruksnr. 2, blev fraskilt Skrove ovre ostre ved skyldsetning av 7. juni, avhjemlet 12. august 1856, og skyldsatt for 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 0,81), hvorpå Tørris Ol sen ved skjøte dat. og tgl. 12. august s. å. solgte den til Inger anna Olsdatter, som samtidig kjopte den gamle eiendom av samme navn. Disse 2 parter danner det nuværende Skrovemælen. Myrenget, gårdsnr. 82, bruksnr. 3, blev skilt fra Skrove øvre ostre og skyldsatt for 1 ort 20 sk (ny skyld mk. 0,80) den Q. ja nuar, tgl. 11. august 1885. Skrove lille, gårdsnr. 82, bruksnr. 4, blev fraskilt Skrove øvre ostre ved skyldsetningsforretning av 12. august, tgl. 13. august 1890, og skyldsat for 3 ort 17 sk (ny skyld mk. 1,60). Skrov eæiten: A. Dragon Tørris Olsen Hoen. * 1708 Ingeborg Olsd., f. p. Lien. B 1. Karen Tørrisd., f. p. Høen 1710. * 1734 dragon Ole Se- valdsen. B 2. Oluf Tørrisen, f. p. Høen 1712, f p. Minsås nordre 1740. * 1737 Beret Andersd. Cl. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1738. C 2. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1740. B 3. Peder Tørrissen Skjørholmen, f. p. Høen 1715, f P- Skjør holmen 1753. * 1749 Sølvi Olsd., f P- Bunes 1766, 47 år gl. (Hun blev efter Peders død gift 3 ganger). C 1. Tørris Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750. * 1775 Susanna Ågesd. Eklo, f. p. E. 1755. Dl. Peder Tørrissen Eklo nordre, f. p. Tuset 1781. * 1804 Maria Larsd. Skrove.
---- 219 Bind IV ---- E l.Sirianna Pedersd., f. p. Skrove 1805, f 1810. E 2. Halvor Pedersen Eklomælen, f. p. Eklo nordre 1808, p. Eklomælen 1883. * l ) 1837 Anne Andersd., f. p. Skro ve 1810, f P- Eklo 1843, dtr. av Anders Johannessen Skrove og h. Marit Gundbjornsd. * "-) 1845 Marta Mik kelsd., f. p. Lundskin 1817, f P- Eklomælen 1883, begra vet samme dag som mannen, dtr. av Mikkel Ellevsen Lundskin og Ingeborg Jonsd. Auskin. F 1. Anders Halvorsen, f. 1837 p. Eklo. F 2. Marie Halvorsd., f. 1840. F 3. Paulina Halvorsd., f. c. 1839. F 4. Mikal Halvorsen, f. 1846. F 5. Peter Halvorsen, f. 1857. F 6. Hanna Mette Halvorsd., f. 1850. E 3. Lars Pedersen Tuset, f. p. Eklo nordre 1811, f p. Tuset 1861. * 1837 Margrete Ingebrigtsd., f. p. Semsvald 1808, + 1892, dtr. av Ingebrigt Olsen Semsvald og h. Golloug Svendsd. F 1. Maria Larsd., f. 1841. * Andreas Pedersen Hjelm- set, Tuset, f. i Sparbu 1834. G 1. Lars Andreassen, f. 1864. G 2. Beret Maria Andreasd., f. 1866. G 3. Anton Martin Andreassen, f. 1874. F 2. Guruanna Larsd., f. 1844. * Nils Pedersen Tuset vald, f. i Henning 1838, snekker. F 3. Mette Larsd., f. c. 1856. E 4. Torris Pedersen Sanden under Eklo, f. p. Eklo nordre 1813, f 1882. * 1841 Sara Larsd., f. p. Jermstad 1821, t 1898. F 1. Peder Tørrissen. *. Gl.Teodor Pedersen, f. 1873 F 2. Ellev Tørrissen. *. G l.Teodor Ellevsen, f. 1867 F 3. Lars Tørrissen, skredder, f. 1851. F 4. Mette Serine Tørrisd., f. 1858. E 5. Sirianna Pedersd., f. p. Eklo nordre 1817. * 1846. E 6. Ragnhild Pedersd., f. p. Eklo nordre 1819. * 1841. E 7. Peder Pedersen, f. p. Eklo nordre 1821, f 1825. EB. Anne Marta Pedersd., f. p. Eklo nordre 1825. * 1850. Ole Tørrissen Skrove øvre østre, f. p. Nordre Eklovald 1787, kjøpte Skrove øvre østre 1821. * 1812 Maren Tomasd. Skro ve, f. p. Sundbyhaugen 1782.
---- 220 Bind IV ---- E 2. Marta Olsd., f. p. Skrove 1814, f 1806. * 1841. E 3. Torris Olsen Skrove ovre ostre, f. p. Skrove 1816. * 1841 Ragnhild Pedersd., f. c. 1817. F 1. Peder Torrissen, f. c. 1843. F 2. Halvor Torrissen, f. c. 1845. F 3. Martinus Torrissen, f. c. 1847 F 4. Teodor Torrissen, f. c. 1857. F 5. Maria Torrisd., f. c. 1851. E 4. Sirianna Olsd., f. p. Skrove 1819, f 1893 p. Monnes. * 1844 Nils Jonassen Monnes, f. 1817. E 5. Halvor Olsen, f. og f p. Skrove 1821. E 6. Anne Marta Olsd., f. p. Skrove 1823. * ') 1849, mannen f 1851. *') 1853, mannen f 1877. Åge Torrissen Eklo nordre, f. p. Tokstad 1784. * 1809 Marit Torkildsd. Kolstad. E 1. Tore Ågesen, f. p. Eklo 1812. Reiste til Amerika. * 1839 Ingeborg Pedersd. Hetlo, f. p. H. 1815, dtr. av Peder Josef sen H. E 2. Sirianna Ågesd., f. p. Eklo 1815. * 1848, mannen f 1896. E 3. Halvor Ågesen Langenget (kjoperum under Haga nor dre), f. p. Eklo 1818. * 1842 Olava johannesd. Haug, dtr. av Johannes Sevaldsen Haug og h. Gjertrud Olsd. F 1. Bernt Halvorsen, f. 1852. F 2. Hanna Halvorsd., f. 1860. F 3. Birgitte Halvorsd., f. 1864. E 4. Peter Ågesen, f. p. Eklo 1820, f 1821. E 5. Guruanna Ågesd., f. p. Eklo 1823. * 1862. E 6. Ragnhild Ågesd., f. p. Eklo 1826. E 7. Beret Marta Ågesd., tvilling med E 6. Halvor Torrissen, f. p. Skrove 1797, f 1802. Jonas Torrissen Skrove ovre vestre, f. p. Skrove 17 ( )Q, f smst. 1885. * 1823 Marta Sorensd. Hallan, f. p. H. 1801, f p. Skrove 1890. E 1. Sirianna Jonasd., f. p. Skrove 1823. E 2. Ingeborg Jonasd., f. p. Skrove 1826. * 1854 Kristen Olsen Karmhus, f. i Skogn 1829. F I.Ole Kristensen, f. 1857. F 2. Johan Martin K., f. 1859. F 3. Sefanias K., f. 1862. F 4. Sigurd K., f. 1867. F 5. Soren K., f. 1870. F 6. Inger Maria Kristensd., f. 1864. E 3. Soren Jonassen, f. c. 1830.
---- 221 Bind IV ---- E 4. Johannes Jonassen, f. c. 1835. E 5. Tørris Jonassen, f. c. 1838. E 6. Marta Jonasd., f. c. 1845. Reiste til Amerika. E 7. Halvor Jonassen Skrove ovre vestre, f. p. S. 1833. * 1856 Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833. F 1. Johan Halvorsen Skrove, f. 1856. * Guruanna Olsd Bjørgan, f. 1855. G 1. Marie Johansd. * Ellev Steinsli på Skrove ovre. G 2. Olise Johansd. * Jon Martinussen Solberg. G 3. Hanna Johansd. G 4. Anna Johansd. F 2. Martin Halvorsen Skrove, f. 1858, t i Amerika, ugift. F 3. Marta Halvorsd., f. 1861, f 1913. * Ole Rindberg. De bodde i Leirådalen. Alle barn dode. F 4. Marius Halvorsen, f. 1869, f ung. F 5. Søren Halvorsen Skrove ostre. * Serine Slapgård. F 6.-8. 3 piker, alle t unge. D 6 Solvi Torrisd., f. p. Eklo 1776. *') 1803 Lars Gabrielsen Melby, Eklosvedjan. Kjøpte E. 1811. * 2 ) 1822 Sivert Olsen Hallan søndre, f. p. H. 1792. * - 1 ) 1826 Anders Ellevsen Holme, Hallan, f. p. Holme 1799. D 7. Anne Torrisd., f. p. Eklovald 1790. * 1824 Torkild Larssen Kolstad, f. c. 1805, t 1869. D 8. Sirianna Tørrisd., f. p. Nordre Eklovald 1793, f 1840. * 1817 Johannes Pedersen Skrovevald, f. p. Vistvald 1791. Han * 2 ) 1841 Sør Skroveætten. A. Peder. B. Jonas Pedersen Skrove (formodentlig utenbygds fra — kal les i 1767 soldat Jonas Pedersen Stiklestad), f 1799, 68 år. * l ) 1767 Siri Andersd. Ydse, enke efter Ole Tomassen Nor berg. * 2 ) 1773 Ingeborg Andersd. Skrove, enke efter Baro Sevaldsen Skrove. (Dette var hennes 3. ekteskap). * :i ) 1794 Marit Gundbjornsd. Faren o. Hun * L> ) 1799 Anders Jo hannessen Lein. C 1. Peder Jonassen Hestegrei, f. p. Skovre 1795, t P- Hes greien 1840. * 1823 Anne Johannesd. Husan, f. c. 1797, t 1851. Dl. Jonas Pedersen Hesgreien, f. 1827 p. Hesgreien, t 1862 p. sykehuset. * 1849 Anne Marta Einarsd., f. c. 1818. E 1. Peder Jonassen, f. c. 1848.
---- 222 Bind IV ---- E 2. Einar Jonassen, f. c. 1854. E 3. Jon Jonassen, f. c. 1855. E 4. Anne Jonasd., f. c. 1857. E 5. Maren Anna Jonasd., f. c. 1860. D 2. Johannes Pedersen Skjorholmen, f. p. Hesgreien 1828. * l ) 1849 Anne Olsd., f. p. Hofstad 1823, f P- Skjorhol men 1876. * 2 ) 1877. E 1. Bård Johannessen, f. 1850. E 2. Anne Johannesd., f. 1849. E 3. Ingeborg Johannesd., f. 1854. E 4. Oliva Johannesd., f. 1856. E 5. Jon Peder Johannessen, f. 1863. C 2. Gundbjorn Jonassen, f. p. Skrove 1797, f 1814. C 3. Marit Jonasd., f. p. Norberg 1769. * 1793 Peder Olsen Bjør- Gan, Skjærset, f. c. 1757. D l.Sigri Pedersd., f. p. Skjærset 1795. * 1821 Peder Peder- sen Østnes, f. c. 1792. D 2. Anne Peders.d., f. p. Skjærset 1797, f 1801. D 3. Marit Pedersd., f. p. Skjærset 1800, f 1890. * 1839. D 4. Jonas Pedersen, f. p. Skjærset 1803, f 1839. * 1829 An ne Olsd. Minsås, f. p. Tronesvald 1809. Hun * 2 ) 1845. D 5. Ingeborg Pedersd., f. p. Skjærset 1805, f 1853. * 1829 Peder Jenssen Rosvold, f. p. Lerfaldvald 1803, f 1890. Han * 2 ) 1857. D 6. Ole Pedersen, f. p. Skjærset 1808. * 1834 Sissel Jonsd. Breding, f. p. Mønnes 1809, dtr. av Jon Ågesen Monnes og h. Eli Torkildsd. BJØRKENGET Gårdsnr. 86. Denne eiendom er skilt fra Faren nedre i 1822 og ved kjøpe kontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823, av Ote Faren solgt til Karl Anderssen Skrovemælen for 135 spdl., som skulde avdrages med 5 spdl. årlig foruten en årlig avgift på 4 ort til eieren av Faren nedre. Der var da opført fornødne hus til en familie. Eiendommen er først kommet inn i matrikulen ved den nye skyldsetning i 1836. Den hadde da en skyld av 2 ort 10 sk. (i 1907: mk. 1,35); men Ole Faren opfores som eier, så Karl kan neppe ha fått noget skjote. I 1835 bruktes den sammen med Skrovemælen og hadde da en utsæd av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
---- 223 Bind IV ---- I 1865 var den underbruk under Skrove sondre og opfores da med en utsæd av \ x h tdr. havre. På husmannsplassen Lille Bjork enget såddes 1 s td. bygg, % td. havre og 1 Vs tdr. poteter og foddes 4 sauer og 2 geiter. I 1875 var Peder Bårdsen eier av gården. Besetningen var da 5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utsæden V± td. bygg, 1 3 4 tdr. havre og 1 td. poteter. MONTINGSENG Gårdsnr. 87. Navnet har utseende av å være sammensatt med et familienavn sier Rygh. (Se forøvrig nedenfor). Skylden: Den eldste skyld var 1 ore, senere 12 mkl., fra 1836 23 sk., i 1907 60 øre i etfbruk. Eiere og brukere: Eiendommen finnes ikke i nogen av de eldre matrikler. I matrikulen av 1836 ser det ut som om den først var skyldsatt da, hvilket imidlertid ikke er tilfelle. Den finnes allerede i kirkestolen for 1646 under navnet «Mølteign med Quernstade» med en skyld av 1 øre og tilhørte Stiklestad kirke. At den aldri finnes i matriklene, har rimeligvis sin grunn i, at den kun var en engslette som bruktes under andre gårder. Da Sivert Flet var kirkeeier, solgte han ved skjote av 6. fe bruar, tgl. 15. august 1761, eiendommen for 30 rdl. til kornett Nikolai Mejer. Den kalles da «Mortenseng», betegnes som eng slette og hadde en skyld av 12 mkl. Noget kvernsted fulgte ikke med. Ved skjote av 10. august, tgl. 15. august 1772, overdrog Mejer eiendommen for 33 rdl. til Arnt Olsen Volen. På grunn av forordningen av 1732 måtte der fremdeles erlegges landskyld til Stiklestad kirke. Den var 70 sk. årlig, og skatt til kongen 1 rdl. 2 sk. Enken efter Arnt Volen solgte ved skjote av 15. august 1798 eiendommen for 80 rdl. til Sevald Larsen Volen (senere på Bal gård). Ved mindelig skifte efter Sevald Larsen Balgård og hustru tilfalt eiendommen svigersønnen, Anders Jakobsen Stuskin. Den kalles nu «engstykket Montoen». Den blev herefter drevet under Stuskin inntil Anders Jakobsen ved skjote av 13. august, tgl. 14. august 1867, solgte den for 80 spdl. til skolelærer Johan Magnus Jonsen, som bodde på plassen Follomyren.
---- 224 Bind IV ---- Olaus Bjartnes sees i 1886 sammen med enken efter lærer Jonsen å ha pantsatt eiendommen; hvordan han er blitt medeier i den fremgår ikke. Den eiedes i 1007 av Karl Grindberg. FAREN Gårdsnr. 88 og 89. Navnet: a For 1325. Fforar skipreidha. For 1430. Austforen 1491. af Westforen, af Medelfor 1491. Ffoor 1520. Ffor 1530. For, For 1559. Fourenn, Forenn 1590. Forren 1610. Forrenn 1626. Foren 1664. Faren 1723. For, hunkjonnsord. Navnet finnes i noget forskjellige nu tidsformer, For, Får, Forren, Faren på flere steder. Norden fjells har man det foruten her i Forren i Hevne, i Får på In deroen, i For i Stod og i Faren i Åsen. Det må utledes av hun kjonnsordet for = renne, fordypning. I gårdsnavn er det imidler tid ofte vanskelig å adskille fra hunkjonnsordet forr; derav kom mer således For i Sondre Fron, hvorav man har eiendomsformen Farar fra 1395 og måskje også Faren i Værdalen (Farar skip reidha). Begge har oftest vært oprinnelige elvenavn, som er gått over til gårdsnavn. Terrenget i omegnen av gården har imidlertid oiensynlig for lang tid siden undergått så store forandringer ved jordskred, at den elv, som har båret navnet, ikke vil kunne påvises. (Gjennem gårdens jorder går et temmelig tydelig elveleie, som må skrive sig fra et eldgammelt lop av Leiråen i en tid, da havet gikk meget hoiere op enn nu. Dette leie er så skarpt markert, at det tydelig fortoner sig som en renne eller «får», som det ennu heter i bygdesproget). Skylden: Øvre Faren hadde i 1650 en skyld av 3 sp. 12 mkl.; men heri er utvilsomt medregnet Jermstadspandet, som ikke fin nes særskilt opfort i matrikulen for i 1669, da det forekommer un der navnet Lille Jermstad og brukes av Elling Faren. Også i folke tellingen av 1665 står Elling som bruker av en «engslette» på 1 spand, selvfolgelig det samme. Fra 1669 var skylden 2 sp. 1 ore; da er Jermstadspandet op fort for sig. Fra 1836 var den 11 dal. 1 ort 8 sk., i 1907 mk. 20,21, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Faren ovre, mk. 17,65. Nedre Faren opfores i 1650 med en skyld av 2 sp. 16 mkl. Fra begynnelsen av 1660-årene har skylden vært 3 sp. 1 ore 12 mkl.,
---- 225 Bind IV ---- idet Skjefte engslette på 1 sp. er kommet til og dessuten 20 mkl. bondeodel. Gården var fra 182 ( ) delt i to, liver på 1 sp. 2 ore 6 mkl. I 1836 blev hele gården skyldsatt under et for 15 dal. 4 ort 19 sk. I 1907 var skylden mk. 27,47, fordelt på 5 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Faren nedre, mk. 13,13; bruksnr. 2: Faren nedre, mk. 12,29. Bruksnr. 1 lå da under Faren ovre. Eiere: Det har allerede i begynnelsen av 1300-årene, altså for svartedauen, iallfall vært 2 Fåren-gårder. I Gautes jordebok (1491) nevnes 3, nemlig Westforen, Medelfor og Austjoren. Østfåren tilhorte i den katolske tid Reins kloster. Erkebiskop Gaute bytet den omkring 1490 til Erkestolen og la den under Stik lestad, som da nylig var blitt forringet ved jordskred. Hermed for svinner denne gard av historien som selvstendig bruk. Skylden var 1 sp. Den vedblev å ligge under Stiklestad ostre, nordre og vestre under navn av «Fårens eng» inntil 1810, da den blev delt mellem gårdene, således at den del, som kaltes Storbuvolden, tilfalt Stikle stad ostre, fra hvilken gard den i 1810 blev solgt til Nedre Faren. Parten blev samtidig skyldsatt for 1 sp. FAREN ØVRE Gårdsnr. 88, bruksnr. 1. Det må være denne gard, som i Gautes jordebok kalles «West foren», og hvori Kronen fra gammel tid eiet V-z markebol, d. v. s. 4 ore. Storrelsen av Kronens part kan muligens ha vært usikker; ti beløpet Vz markebol er utstroket og isteden er sått 5 ore. I erke biskop Olavs jordebok opfores atter bare 4 øre likesom senere. Her kalles også gården for forste gang «Øffrefor». Der var mange parthavere i gården. I 1650 var eiendomsfor holdet således: Kronen 1 sp 2 øre — mkl. og bygselretten 2» — » Verdalens prestebord Hospitalet » 1» — » Stiklestad kirke 1 » 12 » Under 30. mai 1666 fikk vicepastor i Værdalen, Peder Eriksen Juel, skjote på gården sammen med meget annet gods i bygden, dengang Kronen efter de kostbare kriger 1657 —60 måtte realisere
---- 226 Bind IV ---- endel av sine eiendommer. Den blev nu i Juels og hans arvlngers eie en lang årrekke. Ved matrikuleringen i 1660 blev gården, som nevnt, avfelt, og avfelningen faller på alle parter undtagen Hospitalets. Forøvrig er som nytt kommet til en odelspart på 12 mkl. Eiendomsfordelin gen blev altså: Peder Juel 1 sp 1 ore — mkl. og bygselretten 12 » Verdalens prestebord Hospitalet 1 1 » » » » Stiklestad kirke Bondeodel 12 » Tilsammen 2 sp. 1 ore Bondeodelsparten bestod i et kvernsted i Leiråen. Ved skjote, utstedt av Johs. Julius Stranz 30. februar 1708, tgl. 23. oktober 1711, har oberstløitnant Reichwein på Trones er hvervet gården. Efter hans dod gikk den over til arvingene. I 1723 eiedes den av Johan Løche. Siden kjopte rektor, kancelliråd Nils Krog den, hvorved den kom inn i det Krogske jordegods. Ved skifteauksjon efter Krog i 1744 kjopte justisråd Åge Rasmussen Hagen dette for tilsammen 813 rdl. 2 ort. Året efter solgte han Øvre Faren til opsitteren, Lasse Olsen, og siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Den første gang, Faren nevnes, er i 1325, da Peter på «For», Erik på «For» og Sigurd, sonnen hans, var tilstede ved delingen av Lyng mellem Sigurd Jonsson og Vigleik Aslaksson. (Se Lyng). Allerede dengang må det altså ha vært 2 Fåren gårder. Om de nevnte menn også har eiet gårdene, vet vi ikke. I manntallet av 1520 nevnes 2 skattebonder: Lauriss på Ffoor betalte 3 lodd solv og dunder ibidem 6 lodd sølv. Hvem av gårdene de foran nevnte opsittere har brukt, kan ikke avgjøres. Men fra 1549 kan vi folge opsitterrekken på hver gard. Dette år har Viigordt betalt 1 pund smør og 1 vet mel i land skyld for 4 øre i Fuornn, Kronens gods. Samme år står Wygordt (Vegard) på Furnn for 16 mk. smor og 1 vog mel i leding. Men i skibskattmanntallet for 1559 har vi Syriid (Sigrid) på Før, rime ligvis Vegards enke. Anders het Kronens leilending på Øvre Faren i begynnelseti av 1600-årene. Han eiet 1 sp. 1 øre i Flåtten og må således ha vært bygselrådig over denne gard.
---- 227 Bind IV ---- Han efterfulgtes av Elling Jonsen, som bygslet gården i 1625 og betalte 26 rdl. i bygsel for 2 sp. 12 mkl. felling var i 1665 69 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 5 hester, 15 kyr, 2 sauer og 4 svin. Ved matrikuleringen i 1660 sattes tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 8 sk. og småtienden til V-i rdl. 8 sk. '/dtddcn Faren øvre, sett fra syd 1888. Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius. Et kvernsted var skyldsatt for V 2 ore. «Findes hommelhauge och hustommer». Skylden blev foreslått sått til 2 sp. 1 ore, og dette blev tatt tilfolge. Elling Jonsen må være død i 1679. Enken, Anne Kolbanus datter, sått nu en tid med gården. Hun kjøpte ifl. skjote av 26. ok tober 1671 Telsneset engslette, skyld 16 mkl., antagelig av Kro nen. Senere blev hun gift med Tomas Fastesen, som efter fars navnet å dømme tor ha vært av innflyttet slekt, hvad vel også hun var. Den eldste sønn av dette ekteskap blev efter skikk og bruk op kalt efter hennes første mann og het altså Elling Tomassen. Han efterfulgte faren som leilending, da denne var død i 1708. I sin ansøkning om å få bygsle gården anforer han, at han har redet for samme gard (d. v. s. vært dragon for gården) i 12 år, og at han derfor må få den på samme betingelser som andre dragoner, der har bygslet sine foreldres gard, nemlig for halv bygsel. Dette blev innvilget ifl. skrivelse av 3. april 1710. Bygselsummen blev
---- 228 Bind IV ---- da 11 rdl. 2 ort 16 sk. Fra Elling nedstammer gjennem manns og kvinneledd en i bygden meget utbredt og ansett slekt. Hans sonn var løitnant Tomas Ellingsen Lyng på Lyng og hans sønne sønn major Elling Lyng på Mo. (Se Husanætten). Elling Faren har tydeligvis hatt en fremskutt stilling i bygden. Han var en av de 8 bønder, som delok i matrikuleringsarbeidet i 1723. Og han har bl. a. øiensynlig vært lederen av en visstnok høist berettiget aksjon, som flere av bygdens bønder i 1706 satte igang mot kjøpmann Nils Kristensen i Trondhjem, fordi han hadde solgt dem uduelig såkorn. Videre skrivekyndig har han formodent lig ikke vært; ti han har hatt den forrige lensmann, Nils Brun på Haga, til å skrive for sig. Han opnådde allernådigst tillatelse til i denne sak å bruke «slet» (d. v. s. ustemplet) papir for alle retter samt beneficium paupertatis. Hvordan denne sak fait ut, er übekjent; men at Kristensen ikke har hatt rent mel i posen, er ganske innlysende; ti han har helt fra første stund av vesentlig prosedert på formalia. Under svenskenes innfall i 1718 var Øvre Faren en av de går- der, som led mest. Tapet opgis således: Tilsammen 218 rdl. 24 sk. Svenskene hadde i erstatning betalt 9 karoliner. Ved matrikuleringen i 1723 blev gårdens skyld foreslått for høiet 6 mkl. «i henseende til dens kornvished og temmelige høe aufling». Angående prestebordets 12 mkl. i gården, som bestod av et kvernsted, uttales, at det kun er en «ringe og übestandig bække kvern», og at det derfor bør utgå av matrikulen; men da gården allikevel tåler å stå ved sin forrige leie, bør prestebordet uten av gang nyte sine 12 mkl. Vi vilde vel nu kalle dette en nokså fri postig måte å skaffe prestebordet inntekter på.
---- 229 Bind IV ---- Foruten denne bekkekvern, som nu foresloes sått for 6 sk. i skatt, hadde gården kvernsted i Leiråen; det var bondeodel. Forøvrig oplyses, at gården «har ingen skov uden alene older til brændeved», seter 1% mil borte, liten bumark og en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk. Gården betegnes som «temmelig tung vunden og kornvis». Utsæden var 2% tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 50 sommerlass hoi og besetningen 3 he ster, 7 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost. Elling solgte i 1735 Telsnesset, som han nok fant ikke å ha nogen nytte av. Naboene deroppe beitet det av for ham. Ved skifte efter ham i 1734 registrertes en besetning på 3V6 hest, 9 kyr, 6 ungnaut, 20 geiter, 29 sauer og 4 svin. Efter tiende angivelsen beregnedes avlingen til 20 tdr. bygg og 50 tdr. havre. Der fantes i boet 4 solvskjeer, et solvbeger, 2 messinglysestaker, 2 kopperkjeler og 3 tinnfat. En bekkekvern verdsattes til 6 rdl. Av sildgarn fantes 6 stykker. Begravelsesomkostningene blev sått til 16 rdl., hvilket var en god del over det almindelige. Alt tyder på en viss velstand. Aktiva blev dog ikke mere enn 177 rdl. 3 ort og beholdningen 129 rdl. 2 ort 9 sk. Blandt boets utgifter kan nevnes 9 rdl. i slagsmålsbøter, som Elling var idømt, fordi han avvigte sommer i et bryllup på Hofstad hadde vært i slagsmål med dren gen Matias hos kapellanen Eilert Rosenvinge. Ingen av Ellings barn kom til å bli på Faren. Ingebrigt kom til Stiklestad, Tomas til Lyng, Lars kom til Reppe, som han bygslet i 1740, Peder til Støp og datteren Anna til Vist. Enken, Beret Larsdatter, blev i 1736 gift med dragon (senere vaktmester) Lasse Olsen Vest Hellan. Han fikk bygselseddel på Faren av kancelliård Krog 8. september 1736, tgl. 4. mars 1737, og da Hagen var blit eier, kjøpte han gården av denne for 240 rdl ifl. skjote av 2. april 1745, tgl. 1. juni s. å. I 1754 var han hoist bydende på Faren nedre, men fikk den ikke. Lasse bragte det til en efter forholdene meget betydelig vel stand. Han kjopte i 1757 Tømmeråsen, som han solgte igjen \ 1760, og i 1758 Vestre Auskin, som han bygslet bort. Låse og Beret hadde ingen barn. Da Lasse var dod, oprettet hans arvinger under 9. november 1760 et skiftebrev, tgl. 21. fe bruar 1761, hvorefter Faren blev utlagt til enken og Auskin til hans to brødre, kvartermester Nils Olsen Grundan og Mikkel Ol sen Reppe. Beret solgte ved skjote av 22. mars, tgl. 15. august Faren til Gundbjørn Anderssen Storvuku for 600 rdl. og et bra kår, som er meget nøie spesifisert i en kontrakt av samme dato. 15
---- 230 Bind IV ---- Hun skulde ha sengstuen, loftet og det halve kjøkken «item for nodne husrum for 2 kjor og 6 småfæ såvelsom fri sommerhavn for bemeldte kreature. 3 mål åger, en i opvælten, en i tre hegnen og en i fire hegnen og ellers såmegen åger, som hun ved foranførte kreaturer kan lade frøye. Ligeledes 5 sommerlæs hø og 10 favne tør older eller gran at forskaffe hende på gården, samt for beta- Fåren øvre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum. ling hest både til kirken og andre fornødne steder». Hun forbe holdt dessuten forkjøpsrett til gården for sig og arvinger. Der imot forpliktet hun sig til å betale Gundbjørn for hvert mål åker, han pløiet, 2 ort, for hvert lass hoi 2 ort og for hver favn ved 1 ort 14 sk. Gundbjorn skulde ved hennes dod være berettiget til den jernkakelovn, som stod i sengstuen, mot å erlegge til arvingene 10 rdl. Det blev ikke så svært lenge, Beret kom til å nyte godt av karet. Hun døde i 1760 og efterlot sig foruten solvtøi for 17M> rdl. og endel sildgarn og laksegarn en betydelig sum i utestående for dringer, så boets aktiva utgjorde den efter tidens forhold meget betydelige sum av 1810 rdl. 1 ort 17 sk., og beholdningen blev 1750 rdl. IQ sk., som tilfalt hennes fire barnebarn, barna til Peder Ellingsen, som hadde vært gift med Sofia Støp i Skogn. Gundbjørn Anderssen hadde ikke hatt noget å legge i gården, da han kjøpte den — han pantsatte den til selgeren, Beret Lars datter, for hele kjøpesummen — men han må ha vært en meget dyktig mann, som drev gården svært op og bragte det til en be
---- 231 Bind IV ---- tydelig velstand i løpet av de 33 år, han hadde den. Absolutt be hagelig som nabo har han kanskje ikke alltid vært — han og Erik Trygstad ses å ha vært for retten mot hinannen — men der er heller ikke noget, som tyder på, at han var umedgjørlig. Der var endel ugreie med en vei, hans naboer hadde stengt for ham, da den var til skade for dem; men de var villig til å istandsette en annen vei for ham. Anders klaget visstnok til stiftamtmannen; men noget saksanlegg blev det ikke av. Ved skiftet efter ham i 1798 bod eldste sonn, Anders Gund bjørnsen, 1500 rdl. for gården, således at han skulde tiltre halv parten næste faredag, og at moren skulde få bruke den annen halv part, så lenge hun forblev ugift. Dette gikk arvingene ikke inn på, hvorfor enken forbeholdt sig å beholde hele gården, som så blev verdsatt til 1800 rdl. De to utgifte barn fikk i bryllupsutstyr hver 68 rdl. 1 ort, og begravelsesomkostningene blev sått til 50 rdl. Boets aktiva blev 2867 rdl. 6 sk. og beholdningen 2606 rdl. 2 ort 16 sk. Løsøreauksjonen innbragte 835 rdl. 3 ort 16 sk., og der var 200 rdl. i pantobligasjoner og gjeldsbevis. Et par år senere overtok dog Anders Gimdbjørnsen gården for 2142 rdl. 3 ort 7 sk. ifl. skjote fra medarvingene av 24. juni 1800, tgl. 3. juli s. å. Moren, Kirsten, tok da kår: 5 tdr. bygg, 10 tdr. havre, for til 4 kyr og 8 småfe, sengstuen med loft til fri benyt telse, det store stabbur, hest til kirke, mølle «og i andre fornodne fald», samt 3 mål åker, som hun dog ikke skulde beholde lenger, enn den ugifte dater Ingeborg var hjemme hos henne. Dette be tydelige kår bortfalt, da Kirsten i 1811 blev gift med Ole Ellevsen Lundskin og flyttet dit. Anders Gundbjørnsen var forst gift med Beret Ellevsdatter Halset. Han fikk ved kgl. bevilling av 28. mars 1815 tillatelse til å sitte i uskiftet bo efter henne og i tilfelle skifte ved samfrender. Sådant samfrendeskifte blev i 1816 avholdt ved Peder Støp og Ellev Ottesen Skei, da Anders skulde gifte sig op igjen. Ved dette skifte oplyses, at besetningen var 5 hester og 1 foll, 15 kyr, 3 kal ver og 1 okse, 40 småfe og 2 svin. Av sjeldne ting fantes en korn harpe og en hakkelsekniv. Gården blev verdsatt til 18 000 riks bankdaler (dette var i pengeforvirringens tid). Aktiva blev 24 975 rbdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 22 512 rbdl. 2 ort. I den folgende tid synes det å ha gått tilbake i okonomisk hen seende; ti ved skiftet efter ham i 1828 var ikke nettobeholdningen mere enn 78 spdl. 1 ort 19 sk., hvorved dog må bemerkes, at bryl lupsutstyr til 4 av barna blev ført boet til utgift med 120 spdl., samt at 6 av dem hadde sin morsarv innestående i boet til et beløp av 954 spdl. Gården blev verdsatt til 1400 spdl., hvorav 20 spdl.
---- 232 Bind IV ---- for skogen. Den oplyses å kunne fo 4—5 hester, 15—16 klave bundne og 30 småfe. Utsæden var 20 tdr. korn. Anders var annen gang gift med Marta Ellevsdatter Halset, halvsoster av hans forste hustru. Ifolge et mellem ektefellene i 1817 oprettet gjensidig testamente påhvilte der gården et kår til enken; det var på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe, % mål jord til kålrabi, Y* mål til poteter og Yz mål til linland. På gården heftet videre en pantegjeld på 500 spdl. til Gunder Ulstad på Baklandet og 200 spdl. til Anna Eggen, dessuten var der ad skillig smågjeld, hvoriblandt drengelonn for V 2 år, 3 spdl., og pikelonn for 1 år, 4 spdl. Boets aktiva blev 2148 spdl. 12 sk. Eldste sonn, Gundbjørn Anderssen, overtok nu gården ifl. kvit teringskjote av 3. mai, tgl. 6. mai 1830, fra medarvingene. Sted moren Marta dode som kårkone på Faren i 1839. Broren Ellev kom til Hegstad ved ekteskap med lensmann Halvor Hegstads dat ter Anne. . , „ I 1835 var besetningen på gården 4 hester, 13 storfe, 18 sauer, 12 geiter og 2 svin og utsæden x s td. hvete, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, x i td. erter og 9 tdr. poteter. Gundbjørn forpaktet i 1838 Folioen av loitnant Bang og drev den som underbruk en tid. Efter Gundbjorns dod i 1855 fikk enken, Ragnhild Johannes datter, bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ved skjote av 18. august, tgl 19. august 1863, overdrog hun gården til sonnen, Anders Gundbjørnsen, for 3000 spdl. og kår. Anders var gift med Beret Maria Olsd. Faren nedre. I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 32 sauer, 8 geiter og 5 svin og utsæden Y% td. hvete, Ys td. rug, 4 tdr. bygg, 19 tdr. havre Ys td erter og 20 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen 1: Dalen, 2: Skalet, med et samlet husdyrhold på 2 storfe og 14 sauer og en utsæd av Y± td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Anders Gundbjornsen kjøpte i 1872 Faren nedre ostre, som således kom under Faren øvre. Besetningen på denne samlede eien dom var i 1875 6 hester, hvorav 1 under 3 år, 13 kyr, 8 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam, 13 geiter og kid og 3 svin og gnser og utsæden Ya td. hvete, V\ td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr. havre, Vi td erter og 28 tdr. poteter. På de 3 husmannsplasser Dalen, Skaret og Skjefte foddes 3 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 3 geiter og såddes 3 / 8 td. bygg, 3V 2 tdr. havre og 6Y2 tdr. poteter. Ved skjote av 16. februar, tgl. 24. februar 1891, overdrog An ders hele eiendommen med undtagelse av en liten part, Faren nor dre, til sin sonn, Gustav Anderssen, for kr. 16 000 og kar.
---- 233 Bind IV ---- I 1012 solgte Gustav Andersen gården til Nils Brekken fra Frol, og denne solgte i 1014 til Einar Furre fra Skage i Namdalen, som i 1028 overdrog den til den nuværenrfe eier, Sigvart Siv ertsen fra Borsa. Fårenætten. De 3 forste ledd usikre. A. Gundbjørn Faren (betalte landbohold for Faren i 1502, skattet for 1 sp. 1 øre 8 mkl. odelsgods i Breding). B.Hans Gundbjornsen Breding (skattet i 1624 for 1 sp. 1 ore 12 mkl. odelsgods i Breding:). * Anne Halvorsd. C. Gundbjørn Hanssen Breding (var 48 år i 1665), bvgslet Breding i 1655. *. D Gundbjørnsd. Breding (?). * Tore Olsen Breding, var på Breding i 1668. E 1. Gundbjørn Toresen Auskin, var på Auskin 1707, tp. Auskin 2. april 1716, 47V« år. * l ) Guru Olsd. Årstad, enke efter Torris Årstad, som dode i 1603(?). * 2 ) Marit(?). (Marit Auskin var i 1710 fadder til Tore Gundbjornsens sønn). Fl. Tore Gundbjørnsen Hellan, korporal, f p. Prestgård 1767, 70 år. * 1717 Maren Jonsd. Midt Grundan, f p. Midt Hellan 1767, 81 år. Gl. 0 Mali Toresd., f. p. Haugen 1716. (Mo ren het Mali Olsd.). G 2. Gundbjørn Toresen, f. p. Midt Grundan 1710, f 1720. G 3. Karen Toresd., f. p. Midt Hellan 1720. G 4. Marit Toresd., f. p. Hellan 1722. G 5. Maren Toresd., f. p. Hellan 1723. * 1740 Tore Sivertsen Prestgård. G 6. Ole Toresen Midt Hellan, f. p. Hellan 1725, f smst. 1785. * 1751 Siri Inge brigtsd. Halset, f. p. Halset 1724, f p Hellan 1785. Hl. Ingeborg Olsd., f. p. Midt Hellan 1752, tjente i 1801 hos broren smst., ugift. H 2. Tore Olsen Midt Hellan, f. p. H. 1754, f smst. 1822. * 1786 Anne Toresd. Midt Holmen, f. p. Holmen nedre 1754. I l.Ole Toresen Midt Hellan, f. p.
---- 234 Bind IV ---- H. 1787. *•) 1814 Anne Larsd. Hellan, i. p. Vest Hellan 1790, f 1816. * 2 ) 1822 Kjersti Mortensd. Hellan, f. p. Midt Hellan 1798. J I. 1 Anne Olsd., f. p. Hellan 1816, f 1834. J 2-'Tore Olsen Oklan, f. p. Hellan 1822. * 1855 Marta Jonsd. Hallem, f. p. H. 1827, t P- Oklan 1888. K l.Teodor Toresen Oklan, f. 1861. J 3. 2 Marta Olsd., f. p. Hellan 1824. J 4. 2 Anne Marta Olsd., f. p. Hellan 1827. * 1857. J 5. a Ingeborg Olsd., f. p. Hellan 1829. Sigrid Toresd. Åsen, f. p. Midt Hellan 1789, t p Snausen valdet 1854. *') 1821 Lars Sivertsen Åsen, f. p. Skrove vestre 1782, t P- Åsen 1827. Han var *') 1809 Lisbet Olsd. Åsen, enke. * 2 ) 1828 Erik Eriksen Trygstad, Åsen, f. p. T. 1795, t p. Snausen 1864. J I. 1 Lisbet Larsd., i. 1824, f 1825. Se Trygstadætten. Tore Toresen Midt Hellan, Kolstad, f. p. H. 1791, t 1835 p. Overholmen. * 1824 Mali Olsd. Kolstad. J 1 °Ellev Toresen Bjorstad vestre, f. 1825. (Mor: Ragnhild Børresd Ulvillen). * ') 1857 Marta Olsd., f. 1823, t 1884. *?) 1885. K 1. Johannes Ellevsen Bjørstad, f. 1851. J 2. Anne Toresd, f. p. Kolstad 1825. * 1876. J 3 Ingeborg Toresd, f. p. Kolstad 1827. * 1865. J 4 Marta Toresd, f. p. Kolstad 1829, t P Rod. * 1859 Hans Peter Nilssen Rød vestre, f. i Åsen 1827, f P- Rød 18 80. K 1. Nils Hanssen, f. 1866. K 2. Teodor Hanssen, f. 1869. Jakob Toresen Skrove, f. p. Midt Hellan 1795. * 1823 Jo hanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798, dtr. av Peder Gund bjørnsen Skrove, enke efter Elling Jonsen Stuskin, med hvem * 1821. J 1 Tore Jakobsen, f. p. Skrove østre 1824, f 1830. J 2. Peter Jakobsen Huseby, f. p. Skrove 1825, t P- Huseby 1897. * 1862 Marit Knutsd, f. 1831. K 1. Jon Petersen, f. 1868. K 2. Mikal Petersen, f. 1871. K 3. Julie Kristine Petersd, f. 1863 K 4. Karoline Petersd, f. 1865. K 5. Marie Petersd, f. 1865. J 3. Anders Jakobsen, f. p. Skrove 1828. * 1859. J 4 Marta Jakobsd, f. p. Skrove 1830. J 5. Johannes Jakobsen Skrove, f. 1841, lokomotivfører.
---- 235 Bind IV ---- I 5. Mikkel Toresen, f. p. Midt Hellan 1707. * 1825 Inger Larsd., f. p. Holmen 1803, f 1874, dtr. av Lars Jeremiassen Holmen og h. Guru Olsd. H 3. Maren Olsd., f. p. Midt Hellan 1756. H 4. Marit Olsd., f. p. Midt Hellan 1759. H 5. Karen Olsd., f. p. Midt Hellan 1759, tvilling med H 4. H 6. Beret Olsd., f. p. Midt Hellan 1761. H 7. Inger Olsd., f. p. Midt Hellan 1765. G 7. Gundbjørn Toresen Midt Hellan, f. p. Midt Hellan 1727, t smst. 1763. * 1755 Beret Olsd. Holmli vestre. H 1. Johannes Gundbjornsen, f. 1754. H 2. Maren Gundbjørnsd., f. p. Midt Hellan 1756. H 3. Ole Gundbjornsen Midt Hellan, f. p. Midt Hellan 1758. H 4. Tore Gundbjørnsen, f. p. Holmli 1761 GB. Jon Toresen, f. p. Hellan 1729. Anders Gundbjornsen Storvuku, kirkesanger, f. p. Årstad 1706, f P- Storvuku 1781, 76 år, kjøpte Storvuku 1734. * l ) 1731 Marit Jonsd. Holmli, hans tremenning, f P- Storvuku 1751, 50 år 4 mdr. 1 dag gl. *') 1752 Marit Jonsd. Volden, hans tremenning. G 1. Jon Anderssen Holmli vestre, f. 1733. * ') 1766 Gjertrud Haldosd. Minsås (enke efter Ole Larssen Minsås), f 1783. * 2 ) 1785 Marit Eriksd. Holmli vestre, f. p. H. 1755, dtr. av Erik Gabrielsen Holmli. H I.° Agnes Jonsd., f. 1760. (Mor: Lisbet Olsd. Dillan). H - Gjertrud Jonsd., f. p. Holmli 1787. * 1820 Rasmus Mortensen Hellan. H 3. 2 Anders Jonsen Holmli, f. p. H. 1791, f smst. 1841. * 1818 Mali Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1798, f P- Holmli 1844, dtr. av Jon Toresen Prestgård. I 1. Jon Anderssen, f. p. Vester Holmli 1820. I 2. Johannes Anderssen, f. p. Vester Holmli 1824, t 1885, bodde i 1865 på en plass under Ostre Åsan. * 1857 Anne Ågesd. Indalen, f. p. I. 1833, dtr, av Åge Jonsen I. og h. Karen Andersd. Hun * 2 ) 1890. J 2. Karenanna Johannesd., f. c. 1859. J 3. Marenanna Johannesd., f. c. 1862. J 4. Marta Johannesd., f. c. 1864. I 3. Tore Anderssen, f. p. Holmli 1828, f 1837. 1 4. Anders Anderssen, f. p. Holmli 1830.
---- 236 Bind IV ---- I 5. Olaus Anderssen, f. 1833 p. Holmli. * 1855. I 6. Elias Anderssen, f. 1835 p. Holmli. I 7. Marit Andersd., f. p. Holmli 1819. I 8. Gunhild Andersd., f. p. H. 1822. I Q. Marit Andersd., f. p. Vester H. 1826. * 1865 I 10. Maren Andersd., f. 1826, tvilling med I 9. I ll.Sirianna Andersd., f. 1839. Gundbjorn Anderssen Faren ovre, f. p. Storvuku 1735, f P Faren 1798, kjopte Faren i 1765. * 1765 Kirsten Nilsd. Vist, f. p. Vist 1743, t p. Lundskin 1815. Hun * 2 ) 1807 Ole El levsen Lundskin. Se Vistætten. H 1. Anders Gundbjornsen Faren øvre, f. p. F. 1768, j 1828 smst. * ') 1795 Beret Ellevsd. Halset, hans søskenbarn, f. 1768, f 1816. Se nedenfor. * 2 ) 1816 Marta Ellevsd. Halset, f. 1774, foregåendes søster. I l.Gundbjørn Anderssen Faren ovre, f. p. F. 1797. 1829 Ragnhild Johannesd. Husan, f. p. H. 1804, t 1890. J 1. Anders Gundbjørnsen Faren ovre, f. p. F. 1837, f smst. * 1863 Beret Maria Olsd. Faren nedre, f. p. F. 1833, f P- Faren øvre 1890. Kl. Gustav Anderssen Faren, f. 1864. * Elen Steffensd. Leirdal, Inderøy, f 1928. L 1. Borghild Gustavsd. Faren, f. 1888, hus bestyrerinne ved Tønsberg. L 2. Petra Gustavsd. Faren, f. 1888. * Jo- hannes Olaussen By, Hallem, sersjant. M 1. Odd. M 2. Egil. M 3. Anders. M 4. Gustav. M 5. Per. M 6. Eva. M 7. Jon Ingvald. L 3. Arne Gustavsen Faren. I Amerika. L 4. Eva Gustavsd. Faren, f. L 5. Sigrun Gustavsd. Faren. * Erling Olaus- sen Vinne. M 1. Hjørdis. M 2. Elen. L 6. Reidar Gustavsen Faren, f- K 2. Ragnhild Andersd. Faren, f. 1866, f P- Bag lo 1894. * Ole Bertram Eriksen Hoilo, Baglo, f. p. H. 1864. L 1. Einar Olsen Høilo, Stod. * Anne Haug- skot. L 2. Arne Olsen Høilo.
---- 237 Bind IV ---- L 3. Borghild Olsd. Hoilo. * Olav Vist, Slottet, bor på Strinda. L 4. Ragnhild Oline Olsd. Hoilo. * gartner Schiefloe, Sparbu. K 3. Inger Andersd. Faren, f. 186 Q. * Jon Marius Iversen Salater, Oren, f. 1868. I Amerika. K 4. Anna Birgitte Andersd. Faren, f. 1875, ugift, driver pensjonat i Oslo. J 2. Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, f 1896. * 1869 Jakob Anderssen Jermstad ovre, f. 1835. Se Lunds ætten. 2. Ellev Anderssen Hegstad, f. p. Faren 1802, t P- H. 1877. * *) 1832 Anne Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1787, f smst. 1862, dtr. av lensmann Halvor H. og h. * 2 ) 1863 Oline Olsd. Fa ren nedre, f. p. F. 1836, f p. Hegstad 1914. J 1. Annæus Edvard Ellevsen Hegstad, f. p. H. 1864. * Grete Martine Arntsd. Dalum, Sparbu, f. 1857. K 1. Einar Annæussen Hegstad, f. 1890. J 2. Birgitte Ellevsd. Hegstad, f. 1866. * Johan Kristian Arnt sen Dalum, Sparbu, f. 1861. K 1. Arne Johansen Dalum, f. 1893, t 1918. K 2. Petra Johansd. Dalum, f. 1894. * Ingolf Sørhoi, Grong, elektriker. Ll.Borgny, f. 1925. L 2. Alvhild, f. 1925. K 3. Einar Johansen Dalum, f. 1906. J 3. Inger Oline Ellevsd. Hegstad, f. 1870. * Teodor Pedersen Stiklestad øvre, f. 1867. Se Ovre Stiklestadætten. 3. Kirsti Andersd., f. 1806. * 1828 Peder Olsen Oster Holmli, f. p. H. 1800. De flyttet til Nordland. (Lodingen?). J 1. Anders Pedersen Stubbe, f. 1831. * 1873 Paulina Pedersd., f. 1830. J 2. Mikal Pedersen, f. p. Holmli 1834. J 3. Sirianna Birgitte Pedersd., f. p. Holmli 1837. J 4. Sefanias Pedersen, f. p. Holmli 1839. 4. Marta Andersd., f. p. Faren 1795. * 1817 Elling Sivertsen Sende øvre, enkemann, f. p. Skrove 1779, f smst. 1850. 5. Anne Andersd., f. p. Faren 1810. * *) 1840 Ole Bårdsen Til- ler, f. p. T. 1816. *-) Erling. Han var dreng på Faren. De bodde først på Solberghaugen, så på Nedre Hofstadvald, ut vandret siden til Amerika. 6. Johannes Anderssen Fikse, f. p. Faren 1815. * 1846 Beret Gundersd. Fikse, f. p. Sende nedre 1795, f P- Fikse 1873, en ke efter *) Sivert Sivertsen Kråg og 2 ) Lars Anderssen Lund,
---- 238 Bind IV ---- Fikse. Hun hadde av første ekteskap en sonn, Gun- der, som overtok Fikse nordre. (Se Øvre Stiklestad ætten og Fikseætten). I 7. Beret Marta Andersd., f. p. Faren 1817, f p. Tiller 1851. * 1843 Ellev Anderssen Tiller, f. p. Lund 1815, tp. Tiller 1889. Han * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd., f. i Rennebu 1807, enke efter Jon Hofstad. I 8. Marit Andersd. Svinhammer, f. p. Faren 1807, f som kårkone p. Svinhammer 1882. * 1830 Erik Johannes sen Svinhammer, f. p. Husan 1802, f som kårmann p. S. 188 Q. H 2. Ole Gundbjornsen Faren, kvartermester, f. p. Faren 1775, t p. Forbregd 1804. Ingen barn. * 1803 Ragnhild Pe dersd. Forbregd, f. p. By 1730. Hun var * l ) Ole Jonsen Wilmann p. Forbregd, f 1709, og * 3 ) 1806 Ole Peder sen Leklem. H 3. Marit Gundbjornsd. Skrove, f. p. Faren 1767. * l ) 1794 Jonas Pedersen Skrove, t 1798, 68 år gl. (Marit var hans tredje hustru). Se Sor Skroveætten. • f ) 1799 Anders Johannessen Lein, Skrove. Se Leinsætten. I 1. Peder Jonassen Hesgreien ovre, f. p. Skrove 1795, t p. H. 1840. * 1823 Anne Johannesd. Husan, f. 1797, t 1851. Hun * 2 ) 1841 I 2/Gundbjørn Jonassen, f. p. Skrove 1797, f 1814 smst. 13. Magnhild Andersd., f. p. Skrove 1800. * x ) 1822 Bård Gundersen Sende nedre, f. p. Skrove 1794, t P- Sende 1841. * 2 ) 1845. (Se Fikseætten). H 4. Anne Gundbjornsd. Faren, f. p. F. 1777. * 1797 Halvor Olsen Næs, f. p. N. 1776. (Se Næsætten). H 5. Ingeborg Gundbjornsd., f. p. Faren 1780. * 1802 Ole Jonsen Storvuku. (Se nedenfor). Marit Andersd. Halset, f. p. Storvuku 1740, f 1803. * l ) 1760 Ellev Olsen Halset, sersjant (enkemann med 5 barn, kalles ved giftermålet sersjant Ellev Olsen Auskin), f 1794, 72 år gl., beslektet. * 2 ) 1797 Jakob Jonassen Slapgård, Halset, f. p. Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten). Ingeborg Andersd., f. p. Storvuku 1737. Ingeborg Andersd., f .p. Storvuku 1744. Marit Andersd., f. p. Storvuku 1752. Mali Andersd., f. p. Storvuku 1755. Mikkel Anderssen, f. p. Storvuku 1757. Jon Anderssen, f. p. Storvuku 1763. Gunhild Andersd., f. p. Storvuku 1765.
---- 239 Bind IV ---- F 3. Ole Gundbjornsen Auskin. (hadder til Mali Toresd. 1716. «Ole Gundbjornsen p. Breding» f 13. august 1720). F 4. Jon Gundbjornsen, f. p. Auskin 1712. F 5. Karen Gundbjornsd., f. p. Auskin 1709, t p. Holmli 1798. * 1739 Mikkel Jonsen Holmli ostre, t 1779, 66 år gl. (Der fin- nes ingen Mikkel Jonsen fodt i Verdalen i tiden 1705 til 1720, så han var muligens innflytter). 4 barn overlevet faren. G 1. Jon Mikkelsen Holmli, Storvuku, vaktmester ved drago- nene, f. p. Holmli 1745, f P- Storvuku 1805. * 1773 Ma ren Nilsd. Vestgrundan, f. p. Vestgrundan 1752, f p. Storvuku 1805. Hl. Ole Jonsen Storvuku, f. p. Holmli 1777, f 1829. * 1802 Ingeborg Gundbjornsd. Faren, f. p. F. 1780, t p. Storvuku 1849. I 1. Gundbjorn Olsen Storvuku, f. p. S. 1802, f smst. 1857. * ') 1852 Anne Jonsd., f. 1816, f P- Stor- vuku 1855, dtr. av Jon Johannessen Rosvold og pike Sara Pedersd. Rosvold. *'■') 1856 Sirianna Sorensd., f. p. Byna 1818, t p. Brekken 1898, enke. Hun * :! ) 1858 Anders Brekken. J 1/Oluf Gundbjornsen Bjorgan, f. 1853. * Ka ren Anna Olsd. Bjorgan, f. 1853, f 1895. K 1. Gustav Martin Olufsen, f. 1880, f 1883. K 2. Anne Birgitte Olufsd., f. 1884. K 3. Gustava Marie Olufsd., f. 1886, f 1886. K 4. Ole Olufsen, f. 1888. J 2.' Nils Gundbjornsen Brekken, f. 1856, f ugift. I 2. Jon Olsen Storvuku, f. p. S. 1804, f smst. 1865. * 1853 Marit Jonsd. Storstad, enke, f. p. Byna 1800, f P- Storvuku 1874. Ingen barn. (Jon Jonsen Storvuku var hennes sonn av 1. ekteskap med Jon Larssen Fosnesset). I 3. Ole Olsen Storvuku, f. p. S. 1809, f smst. 1882. * 1849 Marta Jakobsd. Prestgård, f. p. Østnes- vald 1809, f P- Storvuku 1876, dtr. av Jakob Jonsen Østnesvald og h. Beret Mikkelsd. J 1 Ingeborg Anna Olsd. Storvuku nordre, f. 1852. * Johannes Sorensen Kulstad, f. 1840, t 1890, druknet i Bredingstjonna. Enken reiste til Amerika. 14. Marta Olsd. Storvuku, f. p. S. 1812, f 1896, sinssyk. 15. Kirsti Olsd. Storvuku, f. p. S. 1814, f p. Bre-
---- 240 Bind IV ---- ding 1883. * 1830 Ole Olsen Breding østre, f. p. B. 1801, t smst. 1874. J l.Oline Olsd. Breding. * Ole Lunden. K 1. Ole Olsen Østgård, f. 1875. * Marta Johannesd. Volen, f. 1869. J 2. Ingeborg Anna Olsd. Breding, f. 1843, f 1881. * 1865 Iver Kristofersen Kvello, f. 1833, t 1885. (Se Garnes- ætten). J 3. Mette Olsd. Breding. J 4. Kirstine Olsd. Breding, f. 1852, ugift. I 6. Marit Olsd. Storvuku, i. p. S. 1815, f 1802. * 1838 Ellev Anderssen Midtholmen, f. 1812, f P- M. 1804. Mikkel Jonsen Prestgård, f. p. Storvuku 1700, f P- Prestgård 1865. Medhjelper. * Maren Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1706, f smst. 1886. 11. Jon Mikkelsen Storvuku, f. p. Prestgård 1822, f 1916. Kjopte Storvuku 1857. * 1848 Pauline Olsd. Garnes, f. p. G. 1821, f 1008. J 1. Marta Jonsd. Storvuku, f. 1840, t 1928. K I."Marie Sivertsd., f. 1870. (Far: Snekker Sivert Lorentsen). * Odin Johannessen Eklo, Storvuku, f. 1870. J 2. Ole Jonsen Storvuku, f. 1852. Kjopte S. 1007. J 3. Marenanna Jons., f. 1861. t 1918. * Peder Johan- nessen Eklo, f. 1873. 12. Guruanna Mikkelsd., f. p. Prestgård 1838. * Ole Jonas sen Auskin, Prestgård, f. 1841, f 1921. (Se Slapgårds- ætten). Nils Jonsen Reppe, f. p. Storvuku 1704, f P- Reppe 1877. * 1810 Anne Andersd., f. p. Vestgrundan 1788, t P- Reppe 1862, enke efter Ole Mikkelsen Reppe, med hvem * 1812. I l.Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864. * 1856 Gunhild Birgitte Arntsd. Grundan, f. 1836, f 1005. J 1. Arnt Olsen Holmen. Karen Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1780. * Lasse Nilssen Vestgrundan, f. p. V. 1764, j smst. 1814, enkemann. Marit Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1783. * 1805 Jakob Jo nassen Halset, f. p. Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten). Marta Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1786, t p. Garnes 1841. * 1800 Ole Pedersen Garnes, f. 1700, f 1843. (Se Garnes ætten). Anne Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1774. * 1707 Kristofer Olsen Holmen nedre, f. p. Steine 1757, f p. Nerholmen 1820.
---- 241 Bind IV ---- G 2. Gundbjorn Mikkelsen Holmli, f. p. Hellan 1747, f P Holmli ostre 1797. * 1785 Sunni Sivertsd. Gudding, f. p. Holmli 1839. Hl.Mikkel Gundbjornsen Vangstad, f. p. Holmli 1787, t p. Vangstad 1829. * 1821 Maren Olsd. Holmli, f p H 1795, f 1882. Hun * L> ) 1831 Johan Haldo- sen Dahl. 11. Gundbjorn Mikkelsen Vangstad, f. p. V. 1822, t i Ulvilla 1880. Smed. * 1846 Sirianna Jonasd. Hellan, f. p. H. 1820. J 1. Mikal Gundbjornsen, smed, f. c. 1848. J 2. Sefanias Gundbjornsen, f. c. 1857. J 3. Marta Gundbjornsd., f. c. 1847. J 4. Anna Gundbjornsd., f. c. 1861. I 2. Sirianna Mikkelsd., f. p. Vangstad 1824, f 1826. 13. Anders Mikkelsen, f. p. Vangstad 1826, t 1827. 14. Ole Mikkelsen Vangstadhaug, f. p. Vangstad 1828, t 1884. * 1855 Mette Andreasd., f. 1829 i Levanger landsogn. J 1. Mikal Olsen, f. 1862. J 2. Severin Olsen, f. 1869. J 3. Ole Martin Olsen, f. 1873. J 4. Anne Marta Olsd., f. 1855. J 5. Marenanna Olsd., f. 1866. H 2. Sivert Gundbjornsen Rod, f. p. Holmli 1789, f P Rod 1873. * 1818 Gunhild Eriksd. Rod, f. 1790, + p. R. 1878. Ingen barn. H 3. Karen Gundbjørnsd., f. p. Holmli 1786, t 1872. * 1809 Ole Eriksen Rod, f. p. R. 1785, t smst. 1867. (Se Overholmen). H 4. Anne Gundbjornsd., i p. Holmli 1793. * 1824 Erik Olsen Holmli vestre, f. p. H. 1797. H 5. Gunhild Gundbjornsd., f. p. Holmli 1797. * 1821 Tore Sivertsen Flyum. (Se Flyanætten). G 3. Ingeborg Mikkelsd., f. p. Storvuku 1739, f 1807. * Je- remias Larssen Midtgrundan, f. p. Midtgrundan 1723, t p. Grundan 1793. G 4. Marit Mikkelsd., f. 1751. * l ) Korporal Haldo Olsen Minsås, Lillevuku, f. p. Minsås 1753, f 1821. * ») Ras mus Jonsen Grundan. Beret Gundbjornsd., t P- Midtholmen 1750 i sitt 51. år. * ') 1725 Villum Iversen Elnes, t P- Midtholmen 1743, 56 år. * 2 ) Erik Olsen Vest Hellan. (Se Musumsætten II).
---- 242 Bind IV ---- FAREN NEDRE Gårdsnr. 89. Denne gard kalles i Gautes jordebok Medelfor, og Kronen eiet 2 ore i den. Siden kjopte erkebiskop Olav Ingebrigtsson 4 ore til Erkestolen. Altsammen blev ved reformasjonen Kronens eiendom og dermed også bygselretten. Kronens part er i lopet av 1600-årenes forste halvdel blitt noget forminsket. Ved år 1650 er således eiendomsfordelingen: Kronen 1 sp. 2 ore 4 mkl. og bygselretten Stiklestad kirke 1 » » Verdalens prestebord 12 » Tilsammen 2 sp. 16 mkl. Siden kom der til endel mere, nemlig Skjefte engslette, som til hørte Katarina præbende tillikemed bygselretten, samt endelig 20 mkl. bondegods. I 1760 var altså forholdet: Kronen 1 sp. Stiklestad kirke 2 ore 4 mkl. og bygselretten 1» — » » Verdalens prestebord Bondeodel 12 » 20 » Katarina præbende 1 sp og bygselretten Tilsammen 3 sp- 1 ore 12 mkl Verdalens prestebords part tilhorer i 1723 Vuku kirke. I 1754 kjopte opsitteren Ole Olsen gården. Siden har den vært brukernes eiendom. Hans eftermann, Ole Bårdsen, innloste i 1767 odelsparten på 20 mkl. Brukerc: Som nevnt under Faren øvre, kan det ikke avgjores, på hvem av gårdene de opsittere, som er nevnt for 1549, har vært. Men fra 1549 av kan vi folge opsitterrekken på hver gard. På Faren nedre var dengang Syuortt (Siurd). Han har nemlig betalt 2 pund smor i landskyld for 2 ore krongods i Fornn. Og samme år står Syuordtt for 2 vog mel og 1 vet malt i landskyld for 4 ore i Fårnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Endelig er Syuordtt på Furnn opfort for 20 mk. smor og 1 vog 18 mk. mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Siurdt på For. I 1592 har Gundbjørn Fornn betalt 1 daler i landbohold. Det
---- 243 Bind IV ---- er vel megen sannsynlighet for, at denne Gundbjorn er stamfaren fer den senere Gundbjørn-slekt på Faren og Storvuku, muligens også på Skrove og Lund; men sammenhengen er nu vanskelig å konstatere. Han har i 1611 skattet for 1 sp. 1 ore 8 mkl. odelsgods, som formodentlig har vært i Breding; ti i 1624 skattet Hans Gund bjornsen Breding, som hoist sannsynlig var en sonn av Gundbjorn Faren, for 1 sp. 1 ore 12 mkl. i Breding, hvorav tilkom ham seiv 1 øre, Tore Breding V 2 ore, Guldbrand Gran 8 mkl., enken Lever viken i Sparbu 1 øre 4 mkl., Amund Våset i Sparbu V 2 øre, Bir gitte Stiklestad V 2 ore og enken Holmlien 1 ore. De her nevnte har da efter all sannsynlighet vært beslektet eller besvogret med Gund bjorn, som var død før denne tid; ti i 1618 har Oluf Gundbjørn sen, utvilsomt sonnen, bygslet Faren, 2 sp. (d. v. s. det gamle kron gods på 2 øre og det gamle erkebispegods på 4 ore) for tilsam men 18 daler. Mellem 1640 og 1650 er Peder Jonsen komme til gården, utvil somt ved ekteskap med enken, hvad vi kan slutte derav, at odels parten i gården i 1669 opgis å tilhøre hans stedbarn. Han var i 1666 46 år. Ingen av barna var hjemme da. Besetningen var i 1567 5 hester, 24 kyr, 1 geit, 21 sauer og i svin. I 1669 er tienden sått til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 2Y2 ort. Der fantes «hommelhauge och brendefang». Skylden blev foreslått nedsatt til 2V2 spd., så gården kan ikke ha vært i særlig god stand. Peder synes å ha vært på gården til i slutningen av 1680-årene. Han måtte visst opgi den på grunn av en historie, som er ganske betegnende for tidsalderen: På sine gamle dager hadde han tatt sig en litt for ung hustru, som begikk leiermål med en dragon (for modentlig dragonen på gården). Dette var en slem affære, belagt med hoie bøter, som gikk ut over fellesboet. I et andragende av 17. november 1689 til stiftamtmannen beklager Peder sig over, at re gimentsskriveren av denne grunn har borttatt alt hans losore og alle hans eiendeler og ber om «for sin alderdoms skyld» å få dette igjen. Regimentsskriveren blev pålagt å gi skriftlig fremstilling av saken, hvis videre forløp er übekjent. Peder efterfulgtes av Anders Kaspersen, som for hadde vært på Hallan i Skogn. På Faren har han iallfall vært i 1690. Han sees det år å være dømt til å tilbakebetale 4 rdl. 1 ort for en übruk bar saltkjel, han hadde solgt til Jon Eggen i Skogn. Han ser ikke ut til å ha vært synderlig vel situert i økonomisk henseende; iallfall har han ikke maktet å holde gården i tilbørlig stand. I 1702 er han stevnet for å tilsvare en åbot på 16 rdl., idømt ham efter en besiktigelse i 1688. I 1709 døde han og efterlot sig et tarvelig bo
---- 244 Bind IV ---- med en nettobeholdning på 24 rdl. og en enke, Ingeborg Arnts datter, som i 1710 blev gift med soldaten for Skrove, Ole Olsen. Ole sokte under 16. mai 1710 om å få bygsle gården, og da rette vedkommende fant, at «som gården er meget brostfældig, er at befrygte, om enken ikke skulde blive forseet, at gården kunde blive liggende ode», hvorfor andragendet innvilgedes mot en bygselsum av 35 rdl. Ole og hans efterkommere blev nu brukere av Nedre Faren i over 150 år. Skjefte engslette, som lå under St. Katarina præbende, hvis inntekter anvendtes til avlonning av Finmarkens prester, blev Ole i 1711 domt til å bygsle særskilt, idet præbenden var bygselrådig over den. Han hadde da brukt den et år uten noget adkomstbrev Leiråstuen var dengang plass under gården. Under krigen i 1718 var Faren nedre en av de gårder, som led mest; tapet opgis således: Skigarden opbrent . . 10 rdl. — sk. Tilsammen 196 rdl. 24 sk. Hertil kom så, at mannen naturligvis var utkommandert. Skylden blev i 1723 foreslått avfelt 1 øre 6 mkl. «formedelsi gårdens altfor dyre leie». Forøvrig henvises til, at gården ved en i 1705 avholdt kommisjon på grunn av «dens dyre leie og ring hed» samt til dragonhestens underholdning hadde fått en rimelig moderasjon i skattene og eftergivelse av næsten hele landskylden. Matrikuleringskommisjonen av 1723 ansa det umulig for gården med dens hoie skyld å utrede alle påløpende skatter og rettigheter. Det oplyses, at gården har 2 husmenn, hvorav den ene sår 2 vog, den annen 1 vog, ingen skog uten litt older til brenne, seter IY2 mil fra gården, liten bumark, en kvern, hvorpå males høst og vår, sått til 6 sk. i årlig avgift. Gården betegnes som «mådelig letvun den og temmelig vis til korn». Utsæden var 2Vi tdr. bygg, 14 tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 65 scmmerlass voldhøi og 5
---- 245 Bind IV ---- lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 18 mk. erter, 1 mk. lin og 1 bismerpd. ost. Ved skiftet efter Ingeborg, som dode i 173 M, var besetningen 4 hester og 1 foll, 8 kyr, 12 ungnaut, 10 geiter, 30 sauer og 4 svin. Aktiva blev 210 rdl. 2 ort 13 sk. og beholdningen 100 rdl. 2 ort 2 sk. Skjønt Ole Olsen var en velsituert mann, var dog ikke husene på gården i den tid, han hadde den som leilending, bedre enn de pleiet å være på leilendingsgårder. En besiktigelse i 1747 viser, at de da var slik, at et stabbur måtte nedrives og opfores av nytt, der måtte nytt underlag under stallen og saufjoset, og ny dagligstue trengtes; matstuen måtte nedrives og bygges ny. På en auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjopte Ole Olsen, som da var blitt vaktmester, gården for 590 rdl. At den kom op i denne usedvanlig hoie pris, hadde sin grunn i, at Oles rike nabo, Lasse Faren øvre, hadde foresatt sig å utkjøpe ham og således gjøre ham husvill. Fogden henstillet imidlertid til stiftamtmannen ikke å approbere dette «avinds bud», idet Ole nu hadde budt det samme som Lasse og derfor burde ha fortrinsrett for sin «avinds mand». Til å betale gården med lånte han 400 rdl. av major Peter Måneschiolds enke, fru Karen Hersleb. Skjøtet er av 31. desember 1754, tgl. 4. mars 1755. Allerede året efter at han var blitt selv eier, døde han. På skiftet efter ham registrertes 4 hester og 1 føll, 12 kyr, 12 ungnaut, 26 sauer, 14 geiter og 4 svin. Der fantes o sildgarn. En fosskvern østenfor gården verdsattes til 8 rdl. Boets aktiva blev 803 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 126 rdl. 3 ort, idet intet var betalt på gjelden til fru Måneschiold. Ole var annen gang gift med Guru Pedersdatter Sende, som overlevet ham og i 1758 blev gift med Ole Bårdsen Hof stad, som så hadde gården, inntil Ole Olsens barn blev voksne. Han innløste de 20 mkl. bondeodel i gården, som først var kommet i kjøpmann Simon Hofs besiddelse og av denne i 1750 tilskjøtet Peder Peder sen Ovid. På auksjon i 1767 i dennes dødsbo kjøpte Ole Bårdsen parten for 16 rdl. Skjøtet er av 8. august, tgl. 15. august 1767. Odelsmannen Peder Olsen, eldste sønn av Ole Olsen, kom til Kvello. Han overdrog i 1778 sin odelsrett til sin yngre bror, Ole Olsen, og da stedfaren var død, overdrog Guru ved skjøte av 2. januar, tgl. 20. februar 1779, gården til denne sønn for 950 rdl. Ole Olsen (den annen) var første gang gift med Malena Hal vorsdatter Lunden, med hvem han arvet 81 spdl. 3 ort 6 sk. samt 18 mkl. i Berg. Hun døde i 1794, og på skiftet efter henne blev registrert 6 hester og 3 føll, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 geiter, 30 sauer 16
---- 246 Bind IV ---- og 4 svin. Gården blev verdsatt til 1600 rdl., og der var heftelser på den for 500 rdl. ifl. en panteobligasjon til sogneprest Jakob Hersleb Krog mot forste prioritet og en på 100 rdl. til samme mot annen prioritet. Aktiva blev 2266 rdl. 94 sk. og beholdningen 1522 rdl. 1 ort 20 sk. Oles annen hustru var Ber et Pedersdaiter Lelrfald, som over levet ham og siden blev gift med Johannes Pedersen Leklem. Ole overdrog i 1800 til Bård Pedersen Jermstad på hans og hustrus levetid et jordstykke, som på nordsiden stotte til alfarveien, på ostsiden til Leiråen og forovrig grenset til Trygstads uteng og Reppes eiendeler, for en årlig avgift av 1 rdl. Ovennevnte skifte viser, at der har vært velstand på gården \ Ole Olsens tid. Han synes å ha hatt interesser litt utover det al mindelige, likesom utstyret i huset har vært noget rikere enn på bondegårder flest. På skiftet efter ham i 1802 opfores således en etasjekakelovn til 12 rdl., og av boker et helt lite bibliotek, nemlig: En bibel til 1 rdl. og en gammel do. til 2 ort, Johan Arndts «Sand Christendom, titelbladet bedærvet», 12 sk., «Korsets Frugt», 12 sk., «Juridisk Collegium», 12 sk., «Sjælens Luth», I ort, «Epistler, sangvis forfattet», av Wirtmann, 12 sk., en gammel salmebok, defekt, 2 sk., «En Christens Tanke-Toile», 4 sk., «Sjælens Sangoffer», 1 ort, «Aandeligt Tidsfordriv», 4 sk., «Tistrands Historie», 8 sk., samt dessuten «3 bundter med boker» uten nær mere betegnelse, 8 sk. — Den registrerte besetning var 7 hester, 15 kyr, 9 ungnaut, 2 ( ) geiter, 31 sauer og 5 svin. Boet eiet 1 sp. 1 ore 8 mkl. i gården (det ovrige var utlagt på skiftet efter hans forste hustru og ennu ikke innløst) som blev verdsatt til 1444 rdl. 1 ort 18 sk., d. v. s. 2000 rdl. for hele gården; hertil kom en part i Lunden, verdsatt til 58 rdl. 3 ort 8 sk. og ca. 60 rdl. i utestående fordringer. Enken gjorde påstand på 100 rdl. i begravelsesomkostninger, hvortil skifteretten bemerket, at «omkostningerne kan have belobet sig til 100 rdl; men det skal heller ikke kunne negtes, at en mand af stand og formue som den afdode kan blive hæderligen begravet med en langt mindre sums anvendelse». Den «skjenner ikke andet end at enken har anvendt unodvendige omkostninger, hvilke såvel hun som enhver anden i nærværende kostbare tider burde søge at undgå». Hun fikk innrømmet 60 rdl. Boets aktiva var 2983 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 1577 rdl. 2 ort 8 sk. Eldste sønn, Ole Olsen (den tredje) overtok nu garden itl. kvitteringsskjøte av 6. april 1804, utstedt av medarvingene. Han frasolgte ved skjote, utstedt og tgl. 17. oktbr. 1810, Brandhaugen,
---- 247 Bind IV ---- som ved forretning av 15. oktbr. s. å. var blitt skyldsatt for 1 sp. Kjoperen var Ole Pedersen Volen og kjøpesummen 1450 rdl. På stående hus medfulgte. Ifolge skjote av 23. juni, tgl. 17. oktbr. 1810, kjopte han av Anders Olsen Ostre Stiklestad parsellen Storbuvolden, som ut gjorde en del av det såkalte Fårens eng, der hadde tilhort Stikle stad nordre, vestre og ostre i fellesskap, men som ved kontrakt av 8. mai 1810 var blitt delt, således at Storbuvolden var tilfalt Stikle stad ostre og 15. oktbr. s. å. blitt skyldsatt for 1 spand. Fårens skyld forblev således uforandret. Kjopesummen var 1702 rdl. 2 ort. Ved kjopekontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823, overdrog han Bjorkenget (gårdsnr. 86) til Karl Anderssen. Ole var en velstående mann og visstnok meget dyktig og spar sommelig. Han var en av de få, som i 1813 hadde såkorn å seige. Det vet vi av en prosess, han fikk med Elling Valstad, formodentlig fordi han hadde solgt mere enn han kunde levere. Ved denne anledning får vi vite, at prisen på såkorn var 400 rdl. dansk courant pr. tonne hosten 1813. Ved skjote av 20. mars, tgl. 2. april 1829, overdrog Ole halv parten av Faren nedre til sin eldste sonn, som også het Ole, for 600 spdl. Denne blev imidlertid ikke boende der, men flyttet til Levring vestre, som han forpaktet av Verdalsgodsets eier, Nikolai Jenssen, og drev Faren som underbruk, hvorved denne gard for somtes. Besetningen på hele Faren nedre var i 1835 5 hester, 16 storfe, 30 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, X A td. erter og 10 tdr. poteter. På skiftet efter Ole Olsen Levring i 1847 (han var dod i 1844) oplyses, at husene på Faren var gamle og simple og jordveien efter flere års drift som underbruk i simpel eller måtelig forfatning. Parten, som siden kalles Faren nedre østre, verdsattes til 1200 spdl-, og det oplyses, at utseden var 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 8 tdr. poteter år om annet, samt at kornet gav 5—6 fold, potetene 7—B. Den antokes å kunne fo 3—4 hester, o—lo storfe og 30 småfe, men manglet skog og havnegang. Gården blev utlagt til enken, Inger Olsdatter, som ved skiftets avholdelse var gift med Halvor Johannessen Lyng. Han fortsatte som sin formann med å bo på Levring og drev Faren som underbruk. I 1'865 opfores en utsed av 1 td. bygg og 10 tdr. havre, men ingen besetning. Ole Olsen Faren forpaktet i 1829 jordstykket Skjeftet for 2 år til Ellev Ottersen Skei for 26 spdl. årlig. I kontrakten var fastsatt, at han ikke hadde lov til å ploie op mere enn den såkalte Storekren, ca. 20 mål.
---- 248 Bind IV ---- Den annen halvpart av det gamle Nedre Faren, eller det senere FAREN NEDRE VESTRE gårdsnr. 89, bruksnr. 2, overdrog Ole Olsen ved skjote av 16., tgl. 17. august 1831, til svigersonnen, Peder Larssen Jermstad, for 750 spdl. Eiendommen overdroges odelsfritt ifl. påtegning av odelsmannen, Ole Olsen Faren nedre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum. Levring Ole Faren og hustru, Beret Halvorsdatter Hegstad, fikk nu kår av begge gårdparter: 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. erter y 4 td rug, 10 tdr. poteter, 1 td. kålrabi, 2 mål gjødslet jord til poteter og lin og for til 3 storfe og 10 småfe. Dette betydelige kar blev sått til en årlig verdi av 30 spdl. Beret døde som kårkone på Faren i 1843. Peder Larssen klarte ikke å bli ved gården. Pa grunn av en misligholdt obligasjon på 400 spdl. til grosserer Hans Brun blev den sått til auksjon og ved skjote av 26. febr., tgl. 19. april 1844, solgt til denne for 835 spdl. Den egentlige eier av gården i tiden nærmest forut for dette salg har dog været kjøpmann/. B. Thomsen, som imidlertid ikke har hatt nogen tinglest hjemmel pa den- skjote er først utstedt til dennes opbudsbo 20. januar, tgl. 5 febr 1845 for en sum av 800 spdl. Imidlerid har Thomsens svoger Ole Henriksen, brukt gården, iallfall fra 1837. Denne, som var fra Grue i Solør, var noget av en altmuligmann, smed og potte maker bl a. Han forsøkte også med litt pottemaken i Verdalen. I 1845 kjøpte han Vest Hellan. Da han solgte denne gard, undtoK
---- 249 Bind IV ---- han plassen Kåret, som han bodde på tilslutt. (Lærer Ole Moe har skrevet om ham i et julenummer av Indherreds Folkeblad i en av dettes første årganger). Landhandler /. Schefte kjøpte Faren nedre vestre ved auksjon den 12. august 1844 og drev den som underbruk under Maritvold, som han hadde kjøpt i 1841. Ved skjote av 11. april 1856, tgl. s. d., solgte enken, Flen Schefte, Maritvold med Faren nedre vestre for 12 000 spdl. til Sakarlas Anderssen Røstad av Skogn, hvorefter Faren fremdeles blev drevet som underbruk; hverken i 1865 eller 1875 er der opført besetning eller utsed for gården. Ved skjote av 28. juni, tgl. 2. juli 1800, solgte Sakarias Marit vold gården til John Martin Johnsen Vold for 7000 kr., og denne overdrog den i 1926 til sønnen, Torleif Jonsen, med besetning for 25,000 kr. Fr as kilt part: Faren søndre, ca. 24 mål, er fraskilt i 1806 og overdratt Ole Vold. FAREN NEDRE ØSTRE Gårdsnr. 89, bruksnr. 1. Som ovenfor omtalt var Inger Olsd., enken efter Ole Olsen Levring, blitt gift med Halvor Johannessen Lyng, som også ved blev å bo på Levring og å drive Faren nedre ostre som underbruk. Ved skifte efter Inger Olsd. blev gården solgt til Anders Gund bjørnsen Faren øvre og har siden fulgt denne gard. Skjotet er av 16. juli 1872, tgl. s. d., og kjøpesummen 1500 spdl. og kår. Ved skyldsetningsforretning av 26. september, tgl. 13. desem ber 88, blev fraskilt Faren nordre, skyld 2 ort 2 sk. eller revidert mk. 0,75, hvorefter hovedbolets skyld blev mk. 13,55. Da Anders Gundbjørnsen i 1891 overdrog Faren ovre og nedre østre til søn nen Gustav, beholdt han seiv denne lille gårdpart. Nedre Fårenætten. A.Ole B l.Lisbet Olsd., f 1740, 53 år gl. * 1714 Morten Davidsen Stuskin. Han * 2 ) 1741 Siri Bårdsd. Auskin. enke, og * 8 ) 1753 Gunhild Gundbjørnsd. Gudmundhus. Cl. Ole Mortensen, f. p. Varslåtten 1720. * 1842 Mali Mikkelsd. Balgård. C 2. Arnt Mortensen, f. p. Stuskin 1727. * 1752 Siri Olsd. Lundskin. C 3. Jakob Mortensen, f. p. Stuskin 1734.
---- 250 Bind IV ---- C 4. Eli (Elen) Mortensd. * 1736 Jens Nilssen Oklan, Auskin. C 5. Anne Mortensd., f. p. Varslåtten 1715. * 1745 Ole An- derssen Balgård, dragon. C 6. Ingeborg Mortensd., f. p. Stuskin 1725. * 1746 Jon Jonsen. C 7. Siri Mortensd., f. p. Stuskin 1730. * 1758 Jonas Anders- sen Balgård. C 8. David Mortensen, f. p. Varslåtten 1718. C 9. David Mortensen, f. p. Stuskin 1722. Ole Olsen Faren nedre, vaktmester, f 1755, 75 år -=- 3 mdr. * *) 1710 Ingeborg Arntsd. Faren, t 1739, 74 år gl., enke efter Anders Kaspersen F. * 2 ) 1740 Guru Pedersd. Sende. Hun * 2 ) 1758 Ole Bårdsen Hofstad. C 1. Peder Olsen Kvello, f. p. Faren nedre 1745. * 1779 Be ret Jonsd. Skrove, f. p. S. 1755, f som kårkone p. Kvello 1843. Hun * 2 ) Ole Sivertsen Gudding, Kvello, f. p. Gud ding 1764, druknet ved Haga 1811. D 1. Ole Pedersen Oppem, f. p. Kvello 1782, f P- Oppem 1830. * 1811 Gollaug Haldosd. Oppem, f. p. O. 1798, f smst. 1889, dtr. av Haldo Rasmussen O. og h. Kirsti Olsd. E 1. Peder Olsen Josås, f. p. Oppem 1816. E 2. Ole Olsen Josås, f. p. Oppem 1817. E 3. Lars Olsen, f. p. Oppem 1819. E 4. Halvor Olsen, f. p. Oppem 1826. E 5 Olaus Olsen Jøsås vestre, f. p. Oppem 1830. * 1861 Kari Jonsd. Josås, f. 1807 i Lilleelve dalen, enke efter Trond Jonsen Jøsås. E 6. Beret Olsd. Oppem, f. p. O. 1812, f P- Bjørgan 1872. * 1842 Ole Mortensen Bjørgan, f. p. B. 1812, f smst. 1890. (Se Bjørganætten). E 7. Kirstine Olsd. Oppem, f. p. O. 1813. * 1851 Eskild Jonsen Sætran, enkemann, f. p. Karmhus 1808, f P- Sætran 1886. E 8. Marta Olsd., f. p. Oppem 1821, var i Forde 1890. E 9. Guruanna Olsd., f. p. Oppem 1824. ElO. Anne Olsd. Oppem, f. p. O. 1827. * 1848. D 2. Jon Pedersen Næs, f. p. Kvello 1784. * 1821 Sara Olsd. Næs vestre, f. p. Lennesvald 1773, t P- Lun den 1858, enke efter vaktmester Ole Olsen Næs, f. 1774, f 1820.
---- 251 Bind IV ---- D 3. Peder Pedersen Kvello, Monnesmoen, f. p. K. 1703. * 1820 Gunhild Ågesd. Monnes, f. p. M. 1703. E l.°Marta Pedersd., f. 1823, f 1909. * 1804. E 2. Peder Pedersen, f. p. Kvello 1830. E 3. Åge Pedersen, f. p. Kvello 1833. E 4. Ole Pedersen, f. p. Monnes 1836. D 4. Lars Pedersen Kvello, f. p. K. 1705. D 5. Ole Pedersen Kvello, f. p. K. 1700. D 6. Gunhild Pedersd. Kvello, f. p. K. 1781. * ') 1810 Ole Jakobsen Sæter eller Slapgård, sersjant, enkemann, t P- Slapgård 1811, 64 år gl. (Mon f. p. Helgåsen 1747). * 2 ) 1812 Mikkel Andosen Skavhaugg. E 1. Ando Mikkelsen Skavhaugg nedre, f. p. S. 1816, t p. Byna 1871. * 1840 Beret Olsd. Indal, f. 1816, dtr. av sersjant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta Andosd. Indal. F 1. Mikkel Andosen, f. c. 1851. F 2. Ole Andosen, f. c. 1853. F 3. Jon Andosen, f. c. 1857. F 4. Grete Andosd., f. c. 1840. D 7. Guru Pedersd. Kvello, f. p. K. 1787. * 1822 Ole Eriksen Levring, f. p. Overholmen 1702. D 8. Iver Pedersen Kvellolien, f. p. Kvello 1700, f 1878. * 1817 Kirsti Olsd. Levring, f. p. L. 1702, f 1876, dtr. av Ole Rasmussen L. E 1. Beret Iversd., 1 p. Levring 1817. * 1843. E 2. Guruanna Iversd., f. p. Levring 1810, f P- Sundby- aunet 1803, omkom i skredet. * 1848 Haldo Haldo sen Sundbyaunet. E 3. Kirsti Iversd., f. p. Levring 1823, ugift. Ole Olsen Faren nedre, f. p. F. 1746, t smst. 1802. * l ) 1770 Malena Halvorsd. Lunden, f. p. L. 1757, f P- Faren 1704. * 2 ) 1706 Beret Pedersd. Leirfald vestre, f. p. L. 1771. Hun * 2 ) 1803 Johannes Pedersen Leklem, kvartermester. D 1. Ole Olsen Faren nedre, f. p. F. 1784. * 1805 Beret Hal- vorsdatter Hegstad, f. p. H., f p. Faren 1843. E l.Ole Olsen Levring, f. p. Faren 1800, f p. Levring 1844. * 1833 Inger Olsd. Levring, f. p. Holmen 1707, fP- Levring 1871. Hun * L> ) 1847 Halvor Jo hannessen Lyng, Levring, f. p. Lyng 1810. F 1. Beret Maria Olsd. Faren, f. p. F. 1833, f 1800. * 1863 Anders Gundbjornsen Faren ovre, f. 1837.
---- 252 Bind IV ---- F 2. Oline Birgitte Olsd. Faren, f. p. F. 1836, t P- Heg stad 1914. * 1863 Ellev Anderssen Hegstad, f. p. Faren ovre 1802, f P- Hegstad 1877, enkemann (Se Fårenætten). E 2. Malena Olsd. Faren, f. p. F. 1806, + 1879. * 1829 Pe der Larssen Jermstad, Jermstadvald, f. p. Jermstad ne dre 1806, f 1892. Kjopte i 1831 halve Faren nedre, i 1865 bodde han på Dalen under Faren ovre. (Se Østre Jermstadætten). E 3. Anne Olsd. Faren, f. p. F. 1812, f P- Skrove 1875. * 1841 Anders Anderssen Skrove sondre, f. 1815, f 1896. (Se Leinsætten). E 4. Ingeborg Anna Olsd. Faren, f. p. F. 1819, t P- Dillan 1892. * 1849 Jeremias Iversen Dillan, enkemann, f. 1809, t 1888. (Se Garnesætten). D 2. Halvor Olsen, f. p. Faren 1789, f 1796. D 3. Jakob Olsen, f. p. Faren 1794, f s. å. D 4. Guru Olsd. Faren, f. p. F. 1780. * Lars Jeremiassen Holmen nedre. D 5. Ingeborg Olsd. Faren, f. p. F. 1782, f P- Midt Holmen. * ') 1801 Jeremias Anderssen Midt Holmen, enkemann, f 1819. * 2 ) 1821 Anders Jakobsen Auskin. D 6. Beret Olsd., f. p. Faren 1787. STEINSLIEN Gårdsnr. 90. Steinslien var oprinnelig et uteng, som tilhorte Rosvold gårdene, Det synes tilslutt å være kommet under Store Rosvold. lallfall er det nuværende Steinslien utskilt fra denne gard ved skyldsetningsforretning av 4. juni, tgl. 10. august 1875, skyldsatt for 1 dal. 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 2,22) og av Anders Halvorsen Rosvold solgt for 600 spdl til Kristian Jonsen Reppe ifl. kjope kontrakt av 8. mai 1875, tgl. 7. februar 1879. Kristian synes ikke å ha kunnet klare sig der og har ikke fått skjote. Gården blev solgt til Martinus Ellevsen Lundskin for 2400 kr. ved skjote av Anders Rosvold 13., tgl. 16. mai 1879. Martinus hadde den til sin dod i 1928, hvorpå barna, Jon og Laura overtok den. BRANDHAUGEN Gårdsnr. 91. Ved skjote, utstedt og tinglest 17. oktober 1810, frasolgte Ole Olsen Faren nedre eiendommen Brandhaugen, som for antagelig hadde vært husmannsplass under Faren, idet der fantes hus, som
---- 253 Bind IV ---- fulgte med i salget. Ved forretning av 15. oktober s. å. var den blitt særskilt skyldsatt for 1 spand. Kjoperen var Ole Pedersen Volen ostre og kjopesummen 1450 rdl. Ved matrikuleringen av 1836 fikk den en skyld av 2 dal. 2 ort 21 sk. Eiendommen hadde i 1835 en besetning på 3 storfe, 15 sauer og 1 svin og en utsed av Vi td. bygg, bV-i tdr. havre og V-> id. poteter og bruktes under Volen ostre. Da Ando Jakobsen i 1824 gav fra sig Volen ostre til sonnen Ole, blev Brandhaugen ved skyldsetningsforretning av 9. mars, tgl. 19. august s. å., delt i to: Brandhaugen sondre med en skyld av 1 dal. 1 ort 11 sk., blev overtatt av Ole Andosen ifl. skjote fra Andos arvinger av 30. septbr., tgl. 2. novbr. 1880, for 1000 kr. og gikk således inn i Volen ostre, hvortil henvises. Denne part har i matrikulen gårdsnr. 91, bruksnr. 1, men er nu atter fraskilt og danner sammen med Skregsenget en gard, som aldri kalles annet enn Volen og nu eies av Ole Andosens svigersonn, fanejunker Ed vard Su ul. Den annen halvpart, Brandhaugen nordre, av skyld 1 dal. 1 ort 1 sk., blev overdratt til Johannes Jakobsen Volen vestre ved skjote, som forst er utstedt av Ando Volen den 11. novbr. 1882, tgl. 2. mars 1883, for en sum av 600 kr. Johannes Jakobsen hadde da allerede ved skjote av 15. desbr. 1881, tgl. 16. august 1882, frasolgt denne eiendom en part på 3 ort 18 sk. (revidert skyld 1 dal. 4 sk.) til Ole Olsen Moenget for 2000 kr. Denne part, som i matrikulen kalles Brandhaugen ostre, gårdsnr. 91, bruksnr. 3, er det, som nu kalles Brandhaugen, skyld mk. 1,97. Den gjenværende del av Brandhaugen, skyld mk. 1,97, gårdsnr. 91, bruksnr. 2, har benoldt navnet, men er smeltet sammen med Volen vestre. Skylden var 2 ort 16 sk., i 1907 mk. 1,40. LANDFALD Gårdsnr. 92. Navnet: Landffald 1520. Landfaldt 1559. Langfaldt 1590. Landfall 1610. Landfald 1626, 1664. Lanfald 1723. Navnet finnes også i Lier. Det betyr jordjall, jordskred, sml. Leirfald. Skylden: Landfald er en av de gårder, som Verdalselven i år hundredenes lop på det nærmeste helt odela. Man vil på kartet over Verdalen for det store skred i 1893 se, hvorledes elven fra Volen av har gått i nordvestlig retning og derpå i en skarp sving omtrent rett mot syd. Midt imot denne skarpe sving lå gården, som elven således brot rett inn mot med hele sin styrke.
---- 254 Bind IV ---- Ennu i 1650 var Landfald en ganske betydelig gard på 2 spand. Allerede i 1693 blev den avfelt til det halve. I 1728 blev den yder ligere avfelt 1 ore, altså til 2 ore, approbert 4. mars 1739, og endelig blev den efter Landfald-skredet i 1747 avfelt 1 ore 1 mkl. til 14 mkl. Den siste avfelling er approbert 3. desbr. 1748. Ved denne skyld, som altså ikke er fullt tiendeparten av den oprinnelige, blev den så stående til i 1836, fra hvilken tid skylden blev 5 dal. 6 sk. Den blev avfelt for 50 år fra 1. januar 1857 2 ort, hvorefter skylden blev 4 dal. 3 ort 6 sk. I 1907 var den mk. 8 i ett bruk. Eiere: Gården har — formodentlig helt siden middelalderen - vært benefisert Verdalens prestebord. I 1871 kjopte opsitteren, Peder Olsen, den. Bruker e: Ola f f paa Landjjald har i 1520 betalt 2 lodd sølv i tiendepenningskatt. I 1549 står fognn paa Land f fald for 18 mk. smor og 1 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Jonn paa Landfaldi. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het også Olaf og var muligens en efterkommer av den tidligere Oluf. Fra omkring 1615 til 1630 hadde enken gården. Så kommer atter en Oluf i 1630- årene. I 1640- og 1650-årene blev Landfald brukt av Verdalens prester (vicepastorer) som avlsgård under prestegården. I slutten av 1650-årene hadde gården en Ole som opsitter. Dens besetning var i 1657 2 hester, 13 kyr, 16 sauer og 2 svin. Opsitter i 1665 var Bård Olsen, dengang 40 år og muligens foregåendes sonn. Han har vært på gården til over århundre skiftet. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til IV2 tdr. bygg og 2V2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til V 2 rdl. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til IY2 sp. «For medelst elffuebrud ej bedre eragtet», neter det. Denne avfelling er ikke påfallende stor sammenlignet med mange andre; det synes, som om elven nettop har begynt sin odeleggelse av gården ved disse tider. Men i lopet av århundredets siste halvdel har den tatt så meget, at skylden i 1693 blev nedsatt til halvparten, og den brot fremdeles. "På tinget 1. mai 1695 har fogden begjært tings vidne angående bl. a. Landfald, hvorom oplystes, at den «forme delst elvens daglig aftagelse ikke derved forbliver, men jo mere og mere aftager». Anders Bårdsen fikk bygselseddel på «sin sal. faders gard Landfald» den 8. april 1702, tgl. 31. mai s. å. Han har visst ikke hatt lett for å klare sine forpliktelser i de dårlige år i begyn-
---- 255 Bind IV ---- nelsen av 1700-tallet; i 1705 sees han å være stevnet for resterende landskyld til prestebordet. Anders dode i 1710, og samme år blev enken, Ber et Olsdatter, gift med dragon Arnt Olsen fra Søkstad i Skogn. Han brukte nu gården, til han dode i 1727, 39 år gammel. Svenskene gjorde rent bord på Landfald krigsvinteren 1718. Skaden opgis således: Skigard og tømmer opbrent 4 rdl. — sk. 10 tdr. bygg 22 » 48 » 25 tdr. havre 37 » 48 60 lass høi 30 » — » 7 kyr 24 » 48 » 6 kviger 12 » — » 2 okser 4 » — » 11 småfe 5 » 48 » 5 svin 5 » 72 1 skjud 3 » 48 » Gardsredskap 3 » 48 » Gang- og sengklær 4 » 48 » Matvarer 4 » 48 » Tilsammen 161 rdl. 72 sk. Og hos Ingeborg Landfaldsneset, enken efter Stor-Ingvald, som fait ved Levring, tok de: 1 td. bygg 2 rdl. 24 sk. 1 td. havre 1 » 48 » 1 ku 3 » 48 » 3 sauer 1 » 48 » 1 svin 1 » 72 » 6 lass høi 3 » — » Matvarer 1 » — » 4 tylfter tømmer opbrent . . 1 » 48 » Tilsammen 19 rdl. I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann (på Landfalds- neset), som sådde 1 vog, ingen skog uten litt older til brenneved, seter 2 mil fra gården, ingen bumark. Den betegnes som «tung- vunden og mådelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 36 sommerlass vollhøi og 4 sommerlass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 5 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost. Komi- sjonen uttaler, at «denne gaard kunde well i henseende till dens
---- 256 Bind IV ---- aufvel ansees med forhøyelse, men som dend aarlig lider elvebrud, bliver den ved sit forrige leie bestaaende». På skiftet efter Arnt Olsen i 1727 registrertes 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 5 sauer og 4 svin. Aktiva var 87 rdl. 3 ort 2 sk. og be holdningen bare 3 ort. Elven brot fremdeles voldsomt på gården. Den 19. oktober 1728 Landfald, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum. holdtes en besiktigelse, og skjønnsmennene fant da, at gården siden siste avfelning hadde avtatt en tredjedel. Enken Beret forklarte å kunne fo 2 hester, 10 klavebundne og 7 —o sauer og å kunne så 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. rug. Efter dette regnet man ska den for 1 ore og det gjenværende av eiendommen for 2 ore. Beret giftet sig i 1729 for tredje gang, nu med Einar Tomassen Tromsdalen, som fikk bygselbrev på gården av biskop Hagerup 24. mai 1731, tgl. 7. september s. å. Einar må imidlertid visstnok ha opgitt bygselen for stedsonnen, Bård Anderssen, som fikk byg selbrev av Hagerup 12. desember 1736, tgl. 1. juni 1737. Einar Landfald nevnes dog også senere; han har muligens fått plass un der gården. I Bård Anderssens tid gikk gården ut ved et stort jordfall den 2. oktober 1747. Gården har visselig også tidligere vært hjemsokt av skred; allerede navnet er bevis herfor. Rektor Schøning, som reiste herinne i 1774, beretter: «For 2 å 300 Aar siden, har denne Gaard engang tilforn, i et stort Jordfald, gaaet under, da man beretter, at efterat Gaarden var nedsiunken, kunde man, i 9 Jævndøgn, høre Hanen gale under
---- 257 Bind IV ---- Jorden. Førend dette Fald skeede, skal Gaardens Navn have været Høi-Eklo. Landfald maae da have ligget hoier end Eklo-Gaardene, skiont den nu ligger laver.» Og om skredet i 1747 heretter han: «Aar 1747 opsvolmede en Myr, tilhorende Gaarden Store- Trygstad, ved mange Dages vedvarende Regn, saaledes at derfrå skeede et stort Udbrud, eller Jordlob, hvilket tilstoppede Helgaaens Rende, saa at Gaarden Landfald derover blev udtagen af Elven, og intet deraf eller derpaa blev reddet, eller meere deraf at see. Bonden, paa Gaarden, og en Pige, bleve reddede, men 5 Menne sker omkomme-» Dette om hanen, som galet under jorden 9 døgn efter skredet, er et sagn, som gjenfinnes på så mange steder, at man ikke be hover å ta nogen notis av det. Men at gården er gått ut tidligere, kan man nok stole på. Og dette er visst snarere 300 enn 200 år for Schønings tid, altså i 1400-årene; ti som det vil fremgå av de foranstående oplysninger fra skattemanntall og jordebøker, er der intet, som tyder på nogen større forringelse mellem 1500 og 1650. Hvad Schøning meddeler om gårdens tidligere navn, Høg- Eklo, tør nok også være bare et sagn, dannet på grunnlag av de begivenheter, som har ført til de store terrengforandringer, der øiensynlig har funnet sted her som på andre steder, f. eks. Skrove, som tidligere sies å ha hett Høg-Reppe. Det er nok utenfor tvil, at Landfald og Skrove, eller rettere sagt det terreng, hvor disse går der nu ligger, har ligget på samme terrasse som Eklo og Reppe; men om de har hatt disse gårdes navn, er vel tvilsomt. I Verdalens kirkebok finnes en kort beretning om skredet i 1747; den lyder så: «Den 2. oktober, klokken mellem 1 og 2 om ettermiddagen blev gården Landfald bortrykket av et jorafall nordenfra, og omkom i det samme 5 mennesker». De omkomne var: Bårds hustru, Beret Pedersdatter Krågstuen, 47 år, barnene Ole Bårdsen, 8 år, Karen Bårdsdatter, 16 år, Beret Bårdsdatter, 3 år, og en gammel kvinne, Anne Eriksdatter, også kalt Bård-Erik- Anne fra Søndre Rosvold. De omkomne gjenfantes først henved en måned senere og er alle begravet i november. Ole blev ikke gjen funnet. Bård seiv blev, som det ennu berettes, reddet oppe under Guddingsbakkene, ille medfaren. Besiktigelse efter skredet blev avholdt den 28. august 1748. Det heter her: «Man fandt, at det afvigte aars høst i oktober skeede jordskred og vandløb denne gaards åger, eng og mark har taget sin begyndelse i de oven eller nordenfor gaarden liggende høie jord- og lerbakker, som er udgaaen til elven og stoppet denne, saa og gaaen derover i
---- 258 Bind IV ---- sør til de gaarde Gudingen, hvor elven har taget sit løb, en distance fra nord til sør ved 482 mælingstænger og i bredde 253 stænger samt endel steder mere, hvor nu intet andet sees end ujevn blaa kviklere, som er overskyllet gaardens åger, eng og mark, der ikke sees nogensinde kan blive nogen nyttig eller bekvem åger og eng igjen, da den mesten er saa blød, at ikke er der gaaende eller kom mende. Samme blev maalt og fandtes: Paa den vestre side 252 stæn ger fra nord til sør ved jordnesset, som endnu staar ved gaarden, derfrå eller fra øst til vest 70 stænger, fra nord til sør 322 stænger, fra vest til øst langs med den nye elv 210 stænger, derfrå til Volens eiendel nemlig fra sør til nord 160 stænger, fra øst til vest 366 stænger, hvis indhold blev udregnet til 512 bondemælinger, som altsaa er kast under fordærvelse og vel neppe kan blive nyttig mere herefter uden alene noget tyndt græs til kreaturer om mange aar herefter, naar samme ikke af skin og elvens overløb borttages. Der efter besaaes den i behold værende jord, som er ganske lidet åger og nogen slet eng i bakkerne, som endnu er staaende. Samme blev maalt fra nord til sør 252 stænger, fra øst til vest 70 stænger og i en bugt 260 stænger, item ved Volen et lidet stykke, beregnet til 9 mælinger, som ialt efter udregning indeholder 54 mælinger. Læn ger strækker sig gaarden ikke eller dens udmark, saa ved den intet rydningsland findes, som kan godtgjøre eller supplere det tab ved denne jordskrede og vandløb er skeed. Tilmed er ingen skov eller gjerdefang gaarden tilliggende, som han alt med brændeved maa kjøbe. Desforuden er den beholdne jord den skarpeste og sletteste, som er tilbage, noget myrlændt. Da naar de forrige affældinger fradrages, og derhos det, som ialt ved jordskrede og vandløb er bort tagen, med det, som er i behold lægges tilsammen, bedrager affæl dingen tilhobe 1 sp. 2 øre 10 mkl., som er for de to approberede 1 sp. 1 øre og nu for den tredie 1 øre 10 mkl., og gaarden saa efter de 54 mælinger, som er i behold af jorden, kun kan skatte og skylde af 14 mkl.» Som vanlig ved sådanne katastrofer, innsendte Bård Landfald andragende om å få soke hjelp i de omliggende distrikter. I andra gendet nevnes, at han seiv blev «benbrudt og ilde medfaren» i skredet. Stiftamtmannens resolusjon fait 13. februar 1748 og lyder: «Saa stor ulykke og sorgelig hændelse, som denne arme mand er overgaaet, kan ikke andet end rore og bevæge alle kristelige og gode mennesker til en hjertelig medynk over hans elendighed og usle tilstand, og desmere formodentlig er det, at han vil bevises barmhjertighed og hjælp til hans redning, som enhver igjen kan vente sig lon af Gud for. Ti bevilges ham herved i denne vinter efter hans forlangende at omfare i de nærmeste prestegjæld af Værdalens og Inderoens fogderier og soge godtfolk om hjælp og almisse til hans opreisning, som enhver det hannem efter egen vilje og evne vil forunde.»
---- 259 Bind IV ---- Bård Anderssen giftet sig i 1748 med Marit Larsdatter Volen og hadde i annet ekteskap en datter Marit, som blev gift med Pe der Jenssen Skei (sonn av Jens Pedersen Lyngåsen), og denne fikk bygselbrev på Landfald av sogneprest Jakob Krog 25. sep tember 1782, tgl. 20. februar 1783. En sonn av forste ekteskap, Anders Bårdsen, bygslet Tiller i 1764. (Se Musumsætten). Bård avstod gården til svigersonnen mot et kår på 5 mål åker og for til 1 ku og 14 småfe. Peder Jenssen hadde nu gården til 1820, da han avstod byg selen til fordel for sonnen, Ole Pedersen, som fikk bygselbrev av sogneprest Brandt 25. mars 1820. Peder og hustru fikk et kår på 1 td. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 8 småfe. Marit dode som kårkone på Landfald allerede i 1822. Det ser ut, som om kår folkene ennu har eiet gårdens innbo og losore, da skifteauksjonen over dette innbragte 182 spdl. 1 ort 9 sk., og boets beholdning blev 145 spdl. 22 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden Ys td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Efter Ole Pedersen overtok eldste sonn, Peder Olsen, gården som leilending. Besetningen var i 1865 2 hester, 8 storfe, 23 sauer og 2 svin og utseden I 's td. hvete, 1 s td. rug, X l 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Landfald enget, med et kreaturhold på 1 ku og 5 sauer og en utsed av Y\ td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ifl. kongelig skjote av 2 c i. mars 1870, tgl. 16. august 1871, kjopte Peder Olsen gården for 550 spdl. og en årlig jordavgift på 1 td. % fjerdingk. sedebygg samt 1 sau til Verdalens sogne prest. Dessuten skulde der ifølge skjotet svares kår til Ole Peder sen og hustru. I 1875 var besetningen 2 hester, 2 okser, 8 kyr, 3 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden Yé td. hvete, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ved skjote av 11. desember 1888, tgl. 8. januar 1889, overdrog Peder Olsen gården til sønnen, Ole Pedersen, for kr. 2200 og kår. Gården har således vært brukt i 8 generasjoner av samme familie. Gården for nu år om annet 4 hester og 20 naut. Den er nu på omtrent 200 mål, hvorav 65 er dyrket i de siste år. Fraskilte par ter: Hojem, tidligere husmannsplass, er fraslogt omkring 1913. Landfaldøren på den sondre side av elven er frasolgt i 1924.
---- 260 Bind IV ---- Landfaldætten. A.Ole (visstnok den Ole, som var opsitter på Landfald i 1650- årene). B Bård Olsen Landfald (var 41 år i 1666), t c. 1702. Cl. Ole Bårdsen Landfald, Eklo. * 1700 Marit Jonsd. (Ostre Eklo?). D 1. Karen Olsd., f. p. Eklo 1710. D 2. Bård Olsen, f. p. Eklo 1713. D 3. Sigri Olsd., f. p. Eklo 1715. C 2. Anders Bårdsen Landfald, t 1710, bygslet L. 1702. * Beret Olsd. Hun * 2 ) 1710 Arnt Olsen Sokstad, Land fald t 1727, og * 3 ) 1729 Einar Tomassen Tromsdalen. D 1. Bård Anderssen Landfald, f p. L. 1783, 78 år gl. * ') 1730 Beret Pedersd. Krågstuen, f 1747, 47 år gl., omkom ved Landfaldskredet. * ■) 1748 Ma- rit Larsd. Volen. E 1. Karen Bårdsd., f. p. Landfald 1731, f 1747, omkom ved Landfaldskredet. E 2. Anders Bårdsen Tiller sondre, f. p. Landfald 1734, bygslet Tiller 1764. * 1761 Guru Pe dersd. Trygstad store, f. p. Hegstad 1734. F I."Henrik Anderssen Hagavald, f. 1761, var i 1801 på Sor Lyngsvald. (Mor: Kirstine Jensd. Tokstad). * 1790 Eli Eriksd. Haga, f. c. 1765. G 1. Anders Henriksen Buhaug, f. p. Ha gavald 1792, t P- Minsås 1884. * x ) 1817 Johanna Pedersd. Bunes, f. c. 1792, f 1828. * 8 ) 1830 Sara Hansd. Hallem, f. c. 1785, f 1851. * 8 ) 1852 Lisabet Kristofersd., f. p. Eklovald 1812, f 1885. Hl.Elen Sofie Andersd., f. p. Hof- stadvald 1818, f 1871. H 2. Henrik Anderssen, f. p. Hofstad- vald 1820, f 1846. H 3. Beret Marta Andersd., f. p. Hof stadvald 1823, f P- Kolstad 1890. * 1848 Jonas Jonsen Kol- stad. H 4. Lorents Anderssen, f. og f p Hofstadvald 1826. H 5. Henrik Anderssen, f. 1855. G 2. Erik Henriksen, f. og f 1795.
---- 261 Bind IV ---- G 3. Kirstina Henriksd., f. p. Lyngsvald 1797, t P- Til ler 1890. * 1816 Kristen Pedersen Hofstad, f P Til lervald 1848, 73 år gl. F 2. Beret Andersd., f. p. Trygstad store 1762. F 3. Margrete Andersd. Tiller, f. p. T. 1764. Gl.°Margrete Brodersd., f. 1787, f 1825. (Far: loitnant Broder Vilh. Kluver). * l ) 1809 Soren Sorensen Lel loe, Skogn, kvartermester. * 2 ) 1820 Ole Mortensen Slapgård. F 4. Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1768. * 1794 Mikkel Tore sen Hofstad, f. p. H. 1769. (Se Øvre Vistætten). Ingen barn. Peder Bårdsen Landfald, f. p. L. 1737. Ingen barn. * 1765 Beret Kolbanusd. Eklo, f 1809, enke efter Åge Olsen Eklo, med hvem 3 barn, 1) Susanna, * Torris Ped. Skrove, 2) Mar grete, * Anders Skrovepladsen, 3) Anna, * Elling Hallem søndre. Ole Bårdsen Landfald, f. p. L. 1739, f 1747, omkom ved Landfaldskredet. Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1744, f 1747, omkom ved Landfaldskredet. Marit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. * 1782 Peder Jenssen Lyngåsen, Landfald, f. p. Lyngåsen 1748, bygslet Landfald 1782. (Se Musumsætten). Fl. Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1792, f smst. 1879. * 1820 Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793, dtr. av Anders Olsen T. E 3 E 4 E 5 E 6. G 1. Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823. * 1848 Marta Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824. H l.Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1853. * Anna Larsd., f. p. Frosta 1860. H 2. Bernt Pedersen, f. p. Landfald 1857. H 3. Peder Martin Pedersen Landfald, f. 1860, ser sjant og herredskasserer, eiet Li, en part av Stik lestad. * Anna Kristine, f. 1860. H 4. Beret Marta Pedersd. Landfald, f. p. L. c. 1847. H 5. Mette Pedersd. Landfald, f. p. L. 1851. H 6. Anna Pedersd. Landfald, f. p. L. 1867 F 2. Bård Pedersen Landfald, f. p. L. 1797. F 3. Elsebe Pedersd. Landfald, f. p. L. 1783, f 1828. * 1817 Anders Olsen Volpladsen, f. p. Bjørkvaldet 1794 Han * 2 ) 1835 Sigrid Lorentsd. Trones. F 4. Beret Pedersd. Landfald, f. p. L. 1787. F 5. Marta Pedersd. Landfald, f. p. L. 1785. 17
---- 262 Bind IV ---- F 6 Agnes Pedersd. Landfald, f. p. L. 1794. t 1824. E 7 Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1751. * 1780 An ders Olsen Tiller nordre, f. p. Fiksevald 1756, bygs let Tiller 1786. Fl. Bård Anderssen Tiller, f. p. T. 1781, t smst. 1828. * 1802 Beret Jonsd. Hofstad, f. p. H. 1780, dtr. av Jon Ellevsen Hofstad nedre og h. Ingeborg Jakobsd. G 1 Anders Bårdsen Tillerenget, f. p. Tiller 1800 f 1876. gl ) 1832 Johanna Rolfsd., f. i Sparbu c. 1804, t 1821. (Hun var soster av Johannes Rolf sen Aspås og Kristen Rolf sen Øren). * •) 1872 Magn- hild Olsd., f. 1828. H l.Bård Anderssen Buhaug, f. p. Aspas 1833. * 1864 Marta Jonsd., f. 1834, dtr av Jon Arntsen Aksnes. 1 l.Sefanias Bårdsen, f. 1861. I 2. Anna Margrete Bårdsd., f. 1869. H 2 Beret Marta Andersd., f. 1835. H 3. Johan Anderssen, f. p. Tillerenget 1838. H 4. Jon Anderssen, skomaker, f. c. 1844. H 5. Andreas Anderssen, smed, f. c. 1848. H 6. Marta Andersd.. f. 1873. H 7. Johannes Anderssen, f. 1875. G 2. Ingeborg Bårdsd. Tiller, f. p. T. 1803. 1824 Jorgen Bårdsen Haugdal, f. 1803, , som inderst p. Tuset 1870. G 3 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1805, t 1806. G 4. Beret Bårdsd., f. og t P- Tiller 1808. G 5 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1813. G 6 Ole Bårdsen Tiller, f. p. T. 1816. * 1840 Anne Andersd. Faren, f. p. F. 1810. Hun * ■) Erling. (Se Fårenætten). G 7. Johannes Bårdsen, f. og t p. Tiller 1816. GB. Siiianna Bårdsd., f. p. Tiller 1818. F 2 Ole Anderssen Tiller, f. p. T. 1783, f 1804. F 3 Beret Andersd., f. p. Tillervald 1786, t 1 '8 ( >. F 4 Beret Andersd., f. p. Tiller 1791, t 1792. F 5 Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793. * 1820 Ole Pedersen Landfald, f. 1702. (Se ovenfor). lon Bårdsen Landfaldneset. * D 1. Ellev Jonsen, f. p. Landfaldneset 1707. D 2. Anders Jonsen, f. p. Landfaldneset 1710. C 3
---- 263 Bind IV ---- ROGNHAUGEN Gårdsnr. 93. Som omtalt under Eklo sondre er Rognhaugen utskilt av denne gard og solgt til Kristofer Tomassen Røsenget i 1811. Da Kristofers hustru, Anne Mikkelsdatter, dode i 1830, blev gården taksert for 160 spdl., og der var 100 spdl. obligasjonsgjeld på den. Boets aktiva var 102 spdl. 4 ort 4 sk. og beholdningen 41 spdl. 1 ort 15 sk. Der registrertes en besetning på 1 hest og 8 sauer. Forovrig oplyses ved samme leilighet, at gården kunde fo 1 hest, 3 klavebundne og 10—12 småfe samt ha en utsed av l A td. bygg, 2V 2 tdr. havre og 1 td. poteter, som gav 6 fold. Der var da en gammel, aldeles brostfeldig stue, på gården og et fjøs i helt måtelig forfatning. Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1832, solgte Kristofer eiendommen til Baro Jonsen Berg for 190 spdl. I 1835 var beset ningen 1 hest, 1 storfe og 6 sauer og utseden Va td bvgg I X 4 tdr havre og 1 td. poteter. Omkring 1842 kjopte Magnhild Åndersdatter, enke efter Bård Gundersen Sende, Rognhaugen. Ved skiftet efter Bård, som forst avholdtes i 1845, oplyses, at den årlige utsed var l A td bygg 3—4 tdr. havre og I—2 tdr. poteter, og at der avledes 4—5 fold korn og 7—B fold poteter. Der kunde fodes 1 hest, 1 ku og 4—5 småfe Der heftet på gården kår til Baro og hustru. Rognhaugen verd sattes til 200 spdl., og så stor var også obligasjonsgjelden. Gården blev nu solgt ved auksjon for 200 spdl. til Magnhilds annen mann, Lars Olsen Lyngsvaldet, som fikk skjote 5 august tgl. 6. august 1845. 5 ' Magnhild dode i 1850, og gården blev på skiftet efter henne solgt for 290 spdl. til Johannes Olsen (f. på Ekle vestre), som fikk skjote av skifteforvalteren 1. april, tgl. 11. april 1851. Den hadde i 1863 en besetning på 1 hest, 2 storfe og 6 sauer og en utsed av 4 *d- bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og lam, 1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 2 x / 2 tdr havre og 6 tdr. poteter. & Ved skjote av 6. august, tgl. 16. august 1887, overdrog Johan nes garden til sønnen, Johan Martin Johannessen, for kr 1000 Garden blev meget skadet ved skredet i 1893, idet den blev overslammet av leir. Skylden, som oprinnelig var 2 ort 19 sk (mk 1,46), var i 1907 mk. 0,26
---- 264 Bind IV ---- EKLO Gårdsnr. 94, 95 og 96. Nav net- af Egslo 1430, 1491. Ekloo 1520. Eglo 1530 Ecklo 1559 Ecklou 1590. Eklo 1610. Eckloe 1626, Echloe 1664. Ech 10en01dnorsk Eggsld, hvon siste ledd er det dunkle ord slo (hun kionnsord). Det forekommer i flere navn, men betydmngen er ukjent I sammensetnmg dermed faller s undertiden bort, nar det kommer mellem to konsonanter. Forste ledd må være hokjønns ordet ess = egg; gården ligger langs en smal hoiderygg med bratte bfkker pf begge sider. At e i uttalen nu er blitt luttet er efter dialekten ikke påfaliende, og at g er herdet til k, kan være bevirket av det folgende 5, for dette fait bort. EKLO SØNDRE Gårdsnr. 94. 1 eldre tid kalles gården også Øster Eklo. Skylden Gården hadde i 1650 en skyld av 3 sp 2 øre, fordelt nå 2 bruk hvert på 1 sp. 2 ore 12 mkl.; senere - antagelig i 1670- Lene - er dennedsaU til 2 sp. 1 øre 12 mkl. I 1748 blev den yderligere avfelt til 1 sp. 1 øre 3 mkl., ved gårdens videre deling KnSefsp. - « 23 mkl., fra 1836: 12 dal. 3 ort 15 sk. Rognhaugen » 16,00 hvorav på bruksnr. 1, Eklo søndre, mk. 14,67, og for gårdsnr. 93, Rognhau gen, mk. 0,26. Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen «af egslo ostra s ores b b f. V 2 øre», d. e. av ostgården Eklo 1 øresbol (e er g gammerskyld), som på Aslaks tid var bygslet for /.øre. Efter Gautes iordebok var Erkestolens eiendom 1 «Egslo østregar den> % spand og efter Olavs jordebok 2 ore. Det kan dog være tvUsomt om de to sistnevnte jordebøker omhandler■samme eien dom r meligvis har Erkestolen skilt sig ved hvad den eiet ifølge Ses jordebok og de 2 ore, som opføres i Olavs, har erkebiskop Okv se v kjøpt. I hans jordebok står nemlig Erkestolens eiendom i hde Eklo opført under ett med 2 sp. 2 øre; de 2 sp. var dens iendom i VeScr Eklo og om de 2 ore hetcr det 1 samme jordebok med en senere tilføielse: «Ther kofte Ar: O: 3us i oje», d. v. s 7i denne gard kjøpte erkebiskop Olav (den 3dje) 2 ore. Og et annet sted i jordeboken står, at Olav kjøpte 2 øre 1 «Eglo» av An
---- 265 Bind IV ---- ders i Svendgdrd. En landskyldspart på 2 ore tilhørte St. Kata rina præbende. Erkestolens part gikk ved reformasjonen over til Klonen. Hvem som har vært bygselrådig over gården i denne tid, vet vi ikke; men så langt tilbake, som vi har sikre oplysninger, har den største part vært bondeodel. I 1624 var odelsparten på 1 sp. 2 øre 6 mkl. og tilhorte Oluf Leklem. I 1640-årene er den så ved arv gått over til sønnen, Jon Leklem, og i 1650-årene til Jon Jonsen, antagelig foregåendes sønn, som seiv brukte den i 1660-årene og opfores som eier ennu i 1686; men i 168 Q står Jakob Minsås'' arvinger som eiere. Antagelig i 1692 er så gården gått over til regimentskriver David Tomassen sammen med løitnant von tiadelen. (Se Minsås). David Tomassen har iallfall ved panteobligasjon, datert Hø den 13. mai 1692, pantsatt den halve odelspart eller 1 øre 15 mkl. til sorenskriver Nils Vind på Inderøy. Senere, antagelig i 1730-årene, er Hans David Tomassen Jel strup blitt eier av gården. Han døde i 1743, hvorefter enken, Bir gitte Elisabet Kumler, blev gift med monsterskriver Fredrik Ro sing, og denne solgte ved skjøte av 8. januar 1751, tgl. 4. mars s. å., gården til Jens Olsen Næs for 320 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom. I denne gard var der mange parthavere. I 1650 opgis eiendoms fordelingen slik: Odelsparten 1 sp. 2 øre 6 mkl. Krongods 1 » 12 » Verdalens prestebord 1 » 6 » Stiklestad kirke 1 » — » Bakke kloster 2 » — » Den siste part har neppe nogensinne tilhørt klostret, da den ikke finnes blandt Bakke klosters gods, slik som dette blev solgt til Marcelis. Det er Katarina præbendes part, som efter reformasjo nen har vært lagt til klostergodset, den tid dette var bortforlenet. Efter avfelningen i 1670-årene er da også eiendomsfordelingen op ført således: Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl.
---- 266 Bind IV ---- Ifølge skjøte av 1. september 1767 kjøpte kaptein Herman Bay Kronens part, som han ved skjøte av 16. desember 1769, tgl. 21. februar 1771, solgte til gårdens eier, Lars Andosen, for 25 rdl. Brukere: Som nevnt under Vestre Eklo er det ikke mulig å av gjøre, hvem av gårdene de to skattebonder i 1520 brukte. Ifølge lensregnskapet av 1549 har Tommes betalt 3 vog mel i landskyld av V-i spand i «Elundtt». Tross navnet, som tydeligvis må være feilskrevet, har vi dog her sikkert Østre Eklo, da den er opfort under «Stiicthenns» gods og altså må være tidligere erke bispegods. Dessuten står Tornes paa Ecklenn samme år for % spand smor og 2 vog mel i leding. Gården har formodentlig ennu dengang vært udelt. Men i 1559 har den - - som nevnt under Vestre Eklo — tydeligvis vært delt i to. Dette forhold vedvarte i omtrent 100 år. ØSTRE EKLO I Opsitter på denne part i be gynnelsen av 1600-årene til litt over 1630 var Nils. Efter ham kom Knut, som var der ennu i 1666 og da opgis å være 65 år gammel. Han brukte dengang bare 1 spand, medens eieren, Jon Jonsen, brukte resten av den hele gard Østre Eklo. I 1657 var besetningen på denne part 2 hester, 15 kyr, 10 sauer og 2 svin. ØSTRE EKLO II Opsitteren her fra begynnel sen av 1600-årene var Jon. Han var der til over 1620 og efter fulgtes av Sivert (Siguar, Sif fuer), som var der til henimot midten av 1600-årene. Besetningen var i 1657 2 he sier, 11 kyr, 12 sauer og 2 svin. I begynnelsen av 1660-årene har eieren, fon Jonsen, tatt i bruk 2 sp. 2 ore av hele Østre Eklo, medens Knut brukte re sten, 1 sp. Jon var i 1665 30 år. Før 1668 har Jon tatt i bruk hele gården, og den vedblev nu å være samlet. , Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2% sp hvilket også noget senere er blitt tatt tilfølge. «Formedelst elffuebrud ej bedre eragtet», heter det. Gården har formodentlig ved de tider lidt så påtagelig skade av elven, at en avfelning ikke var til å undgå. Tienden blev sått til 2% tdr. bygg og 4% tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 3 ort og småtienden til V-i rdl. 16 sk. Der var humlehave. . „.. . , Regimentskriver David Tomassen har bodd på Ekloen fra 1 W i til 1704. Om han har drevet gården seiv er übekjent. En Laurits Monssen har vært der i 1702 og en Olaf i 1711. (Ole Bårdsen Landfald).
---- 267 Bind IV ---- Efter ham kom så Ando Pedersen, muligens sonn av den Pe der, som var på en av Vestre Eklo-gårdene i 1680-årene. Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for Østre Eklo således: Tilsammen 103 rdl. 24 sk. I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog, ingen skog uten litt older til brenne, en liten seter I¥2 mil fra går den, liten bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. i avgift. Den betegnes som «meget tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 bpd. rug, 4% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 bpd. erter, avlingen 40 som merlass vollhøi og 6 lass ekerhoi og besetningen 2Y2 hest, 9 kyr, 6 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre og 18 mk. ost. Skylden blev foreslått ned satt med 6 mkl. «formedelst denne gards slette aufvel». Ando Pedersen var sikkert en dyktig mann: Tross krigsårenes tap og senere uår drev han det til en viss grad av velstand og efter lot sig et vel utstyrt bo med bl. a. sølvtøi til en verdi av 4 rdl. 2 ort 12 sk. Ved skiftet efter ham i 1749 var aktiva 132 rdl. 3 ort og beholdningen 100 rdl. 3 ort 4 sk. Passiva bestod vesentlig i fe stensgave til enken 16 rdl. og begravelsesomkostninger 12 rdl. («for børnenes skyld beregnet i det allerringeste»). Den registrerte besetning var 3V2 hest, 6 kyr, 11 ungnaut, 14 sauer, 8 geiter og 2 svin. Husene var i forsvarlig stand. I Ando Pedersens tid fikk gården en større avfelning på grunn av Landfaldskredet i 1747. Besiktigelse avholdtes 29. august 1748, og det heter her: «Man forføiede sig til det fra og over Landfald skede jordskred og vandløb og befandt, at Ekloens eng har ligget paa begge sider af den gamle elv, som nu er stoppet og længer i sør taget sit løb ud mod Gudings og Melby land og der gjort sig et nyt aafar, hvorved denne gaards enge er af blaalere overskyllet og bedækket og gjort ujevn og uduende. Samme blev maalt og befunden fra nord til sør fra Eklo land til dens eiedel endtes 43 stænger, derfrå i øster til mærkestenen 132 stænger, derfrå i nord til mærket imellem Land
---- 268 Bind IV ---- fald og Ekloen 357 stænger, derfrå i sør langs med jordfaldet elven udløber 303 stænger. Videre befandt man, at elven ved løb i vester har brudt sig i nord fra sit gamle løb ind paa Eklo land i bredde med det blaalere, den har opkastet over Eklo land og eng 53 stænger og 80 stænger, længer ud 120 stænger, som den continuerede indtil mod Eklo husmands sæde 205 stænger i længde langs med elven, til den nærmer sig i mod det gamle elveløb ved 34 stænger, saa elven Eklo søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum. derved har udbrudt Ekloens eng, som tilforne laa udmed elven, som meldt i længde tilhobe 285 stænger langt, og det, som paa den syn der side er igjenlagt, er intet andet end blaaler i hobetal, som ikke er til nytte i længden at vente enten kan blive åger eller eng af, da samme vel med tiden af elven vorder bortført og s:g intet efter lader uden grus og sten, hvilken beskrevne Ekloens skadelidelse paa åger og eng blev udregnet efter kvadrat stangmaal preter propter til 280 bondemælinger, som ikke kunde sees til nogen, langt mindre til forrige godhed eller stand igjen. Derimod opmaalte lagrettet Ekloens åger og eng, som fandtes i behold endnu übeskad: : get, nemlig paa den østre side 303 stænger, paa den vestre side 223 stænger, paa den syndre side 290 stænger og paa den nordre side 210 stænger, hvor nordenfor gaardens udmark og fæbeed ligger, nemlig i længde paa vester side 350 stænger, paa østre 205, paa søndre 110 og paa den nordre ende 100 stænger, som i sin indhold er en ringe mark, fuld af vandkiær og myrlændt, der ikke til åger eller eng kan op ryddes eller gjøres til andet nyttig end til fæbeed og derfor regnes halv mod den anden beholdne jord, som saaledes i alt blev udregnet tilhobe paa samme maade til 342 bondemælinger, som er i behold, hvorhos erindres, at ligesom elvens bedrag der har tilforne gaaen
---- 269 Bind IV ---- gjennem Eklo eng ved Landfald er kortet udi skadens bedrag, før end førnævnte sum 280 mælinger er sat, saa er igjen elvens bedrag længer i vester ud med eller langs med Ekloens land og Melby ind beregnet, siden den der nu gaar paa Eklo land alene. Her paa gaar den fandtes saaledes intet rydningsduende land, som kan supplere det borttagne, langt mindre er det, som er overdækket med blaalere i mands minde igjen at vente kan komme i sin forrige stand. Da efter disse omstændigheders overveiende, saa er det beskadigede og borttagne ved jordskred og vandløb, lagt til det, som er i behold imod gaardens fulde skyld udregnet saaledes, at skaden er takseret for 1 sp. 9 mkl., som gaarden behøver affældt, hvorefter den ansees at kunne skatte og skylde for 1 sp. 1 øre 3 mkl.» Denne avfelning blev også approbert. Ando var to ganger gift. Enken, Siri Matiasdatter, giftet sig i 1750 med dragon Jens Olsen Næs, og han kjøpte i 1751 gården av Fr. Rosing for 320 rdl. Dette kjøp, hvorved gården endelig for godt gikk over i brukerens eie, er i tingprotokollen blitt foreviget på en litt pussig måte. Herom heter det i protokollens høitidelige stil under 4. mars 1751: «Da man saa vidt var avanceret, fremkom Jens Olsen Ekloen her i Værdalen for retten for at betale hans skjødes publication, og ved det han skulde fremlægge pengene paa tingbordet støtte blæk hornet overende, hvorved protokollen paa fol. 499 blev med blæk overstenchet saavelsom paa adskillige andre blader derfrå til enden baade indvendig og udvenig paa kanten, hvilken tildragelse den con stituerede sorenskriver begjerede fogden og lavrettet ville attestere, og blev dette blad desformedelst overstreget og forbigaaet.» Så følger da fogdens attestasjon og samtlige åtte lagrettemenns segl. Så det kjøp er da grundig nok protokollert. I 1754 lyste Hans Jelstrups sønn, Tomas Jelstrup, odelsrett til gården, uten at det dog blev nogen innløsning av. Da Jens Olsen var død, overdrog enken og arvingene ved skjøte av 20. februar, tgl. 21. februar 1758, gården til Andor Pe dersens sønn, Lars Andorsen, for 320 rdl.; men stedmoren Siri nektet å fravike gården, skjønt Lars tilbød henne «efter hendes stand godt og skikkelig levebrød», nemlig den beste stue på går den, et stabbur, 4 mål åker og for til 2 kyr og 2 —3 småfe, og for resten vilde han «bruge al sønlig ærbødighed mod hende i for ventning om, at hun som moder ligeledes opfører sig skikkelig mod ham, hans hustru og øvrige familje». Det gikk så vidt, at de var to ganger for retten med sine sakførere angående denne sak. Til slutt blev de dog i minnelighet enige om, at hun skulde bruke halv delen av gården mot å betale ham landskyld og andre landdrott lige rettigheter. Lars skulde dele åker, eng og hus og Sigri velge,
---- 270 Bind IV ---- hvilken del hun vilde ha. Dette blev fastsatt ved forlik av 19. ok tober 1759, tgl. 21. februar 1760. Lars var gift med datteren på Vist og fikk endel midler med henne. Ved skjote av 22. januar 1802, tgl. 22. februar s. å., overdrog Lars Andorsen gården til sonnen, Lars Larssen, som da i nogen år hadde brukt en del av den. Kjopesummen var 2000 rdl. og et betydelig kår til foreldrene, nemlig 5 tdr. bygg og 8 tdr. havre, for til 4 kyr og 8 småfe foruten brenne, bestemte husværelser og stabbur m. m. Lars Larssen hadde i 1798 kjopt Oppem, som han solgte igjen i 1809. Hvordan han i 1798 akkorderte med Sevald By om kjop av denne gard, og hvad det forte til, er omtalt under By. Lars fraskilte Rognhaugen, som han ved skjote av 6. februar, tgl. 16. august 1811, solgte til Kristofer Tomassen Rosenget for 670 rdl. Eiendommen blev ved forretning av 6. mai 1811 skyld satt for 4 mkl. Lars Larssen hadde utstedt vekselobligasjon til proprietær Jel strup på 1800 rbdl. solvverdi, med omkostninger 3591 rbdl. 93 sk. navneverdi, for hvilket belop Jelstrup i 1813 avholdt arrestforret ning i gården, som ved denne anledning blev taksert til 4000 rbdl. solvverdi eller 7500 rbdl. navneverdi. Da pengeforvirringen var over, utspant der sig en prosess angående Jelstrups rett til å få gjelden omskrevet. Lars sokte herunder å gjøre gjeldende, at den rette sum var 450 rbdl. solvverdi, og at han av Jelstrup var lok ket til å underskrive obligasjonen på 1800 rbdl. og at han ikke visste rettere, enn at dette var 1800 rdl. dansk eourant; men ret ten fant, at han på den tid burde kjent pengeforordningen av 5. januar 1813 om, at alle gjeldsbrev skulde lyde på riksbankpenger. Prosessen fortes helt til Høiesterett. Under alt dette gikk det sterkt tilbake for Lars i økonomisk hen seende. I 1822 blev der avholdt eksekusjon i hans innbo for 510 spdl. 82 sk., og omtrent samtidig måtte han inngå forlik med sine sostre og deres menn for arv, som tilkom dem efter Lars Andosen og innestod i gården. Han forpaktet nu (13. april 1822) gården til korporal Arnol clus Andreassen Moksnes for 5 år. Lars skulde ha 6 tdr. bygg og 14 tdr. havre samt for til 4 kyr og 8 småfe, og Moksnes skulde betale alle skatter og avgifter samt dessuten det første år 4 %av 500 spdl., som Lars skyldte på gården, og siden 4 r '< av 1200 spdl. Om det er blitt noget av denne forpaktning, kan ikke sees. I ethvert fall overdrog Lars ved skjøter, utstedt og tgl. 16. august 1825, halvparten av gården til sonnen, Lars Larssen den yngre, for 500 spdl. og den annen halvpart til Lars Anderssen Kråg for
---- 271 Bind IV ---- 950 spdl. Lars den eldre og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 14 tdr. havre, Vz td. hvete, Vi td. sommerrug og for til 3 kyr og 8 småfe. Dette kår sattes til en årlig verdi av 25 spdl. Ifolge skjote av 8. februar, tgl. 15. april 1831, overtok Lars Larssen den yngre Lars Anderssens halvpart for 950 spdl., hvor ved gården blev samlet påny. Den hadde i 1835 en besetning på 5 hester, 18 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 2 svin og en utsed av Ys td. hvete, % td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V± td. erter og 10 tdr. poteter. Lars Larssen den yngre hadde adskillig gjeld å trekkes med. 81. a. blev han i 1835 stevnet for gjeld, stiftet av faren, efter hvem han var eneste arving, og iallfall en del av denne blev han ved dom tilpliktet å betale; men det rettet nok endel på sakene, at hans velstående faster, Anne Larsdatter Minsås sondre, i 1835 ved gavebrev testamenterte ham 200 spdl. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 24 sauer, 14 geiter og 2 svin, og utseden var Vi td. hvete, Va td. rug, 3 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 hus mannsplasser: I—2:1 —2: Rognhaug østre og vestre, 3: Skogen. Disse hadde et samlet husdyrhold på 3 kyr og 11 sauer og en utsed av V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 5% tdr. poteter. Ved skjote av 27. mars 1872, tgl. 2. september 1875, solgte Lars gården til Knut Olsen Sandvik fra Hero for 2100 spdl. og kår. Knut har dog overtatt den noget tidligere, idet han sees alle rede i 1870 å ha festet bort en plass under gården. I 1875 var gårdens besetning 4 hester, hvorav 1 under 3 år, 8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden Ys td. hvete, Va td. rug, 1 td. bygg, 2 tdr. blandkorn, 18 tdr. havre og 14 tdr. poteter. Av besetningen tilhørte 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin kårfolkene. Der var 2 husmannsplasser, Rognhaugen og Skredderstuen, hvorpå foddes 3 kyr, 13 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes % td. bygg, % td. blandkorn, IY2 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Allerede i 1880 solgte Knut Olsen gården til Iver Olsen Vatten for kr. 9500. (Skjote 8. mai, tgl. 2. juni 1880). Iver hadde den så i 4 år, hvorpå han ved skjøte av 26. mars, tgl. 2. april 1884, solgte den for kr. 13 000 til Johan Andreassen LUlemoen fra Skogns markabygd. I kjopesummen var innbefattet kr. 3000 for losøre, og fra salget var undtatt et stabbur. Johan solgte gården i 1910 for kr. 23 000 til Lars Steine, som hadde den til 1914, da han overdrog den til Steffen Johansen for kr. 32 000. Steffen hadde den i 2 år, hvorpå han solgte til Ole Al stad for kr. 60 000. Et år efter solgte denne gården til Sigurd Hynne fra Skogn for kr. 56 000.
---- 272 Bind IV ---- EKLO NORDRE Gårdsnr. 95. Gården er i eldre tid dels kalt Nord Eklo, dels Vester Eklo. Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 22 mkl., fordelt på 2 bruk, hvorav det ene var på 1 sp. 2 ore, det annet 1 sp. 1 ore 22 mkl. Fra 1665 av opfores skylden med 3 sp. 1 ore, fordelt på 2 like store bruk. Den 6. desember 1757 blev den avfelt til 2 sp. 3 mkl., som efter gårdens videre deling var således fordelt: Eklo nordre ostre 2 øre 22% mkl., fra 1836: 5 dal. 4 ort 10 sk. Eklo nordre vestre 2 » 22 V2 » —» — 5 » 4 » 10 » Eklosvedjan 6 » —» — 4 » 8 » Tilsammen 2 sp. 3 mkl. 12 dal. 3 ort 4 sk. I 1007 var skylden for Eklo nordre tilsammen mk. 13,05, for delt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Eklo ostre mk. 3,00 —» — 3: Eklo mellem » 3,00 Eklosvedjan, gårdsnr. 96, som var blitt helt ødelagt i skredet, hadde en skyld på mk. 0,10. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af egslo j westra g. x aura b. b. f. ij spon», d. v. s. av vester gården Eklo 10 oresbol, bygslet for 2 spand, hvorav altså frem går, at Erkestolen i middelalderen har eiet 10 øresbol i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 spand. Med disse 2 spand fulgte også bygselretten. Dessuten eiet St. Katarinu præ bende en landskyldspart på 4 pund mel. Alt gikk ved reformasjo nen over til Kronen. Der var forøvrig mange parthavere i gården: Efter matrikulen av 1650, som dog neppe er helt pålitelig, skulde eiendomsretten til den hele gard være således fordelt: Kronen 2 sp. — ore 16 mkl. og bygselretten. Bakke kloster 16 » Verdalens prestebord 16 » St. Jorgens hus 1 » 16 » Stiklestad kirke 6 » Allerede i matrikulen av 1670 er dog fordelingen noget ander ledes, idet Kronens part er 2 sp., hvilket svarer til det gamle erke bispegods. De øvrige 16 mkl. tilhorer St. Katarina præbende. Bak ke kloster har neppe eiet noget i gården; i 1670 opføres denne part
---- 273 Bind IV ---- som Reinsklosters gods og har visstnok tilhort klostret i den ka tolske tid, da den er med i Reinsklosters gods, slik som dette blev solgt til Marcelis. St Jørgens hus part er steget til 1 ore 18 mkl., hvorved gårdens skyld er blitt 2 mkl. storre i 1670 enn i 1650. Parten må være erhvervet efter 1610, da St. Jorgens hus forst blev stiftet dette år; hvem som har eiet den for, vet vi ikke, rimeligvis har den vært bondegods, idet Oluf Eklo i 1624 sees å ha skattet for en odelspart på 16 mkl., som Per Olsen i Trondhjem da eiet. Prestebordets og kirkens parter har rimeligvis vært beneficert disse institusjoner helt fra middelalderen. Ved «kongelig auksjon» i 1754 blev gården solgt til Sivert Elet for 250 rdl. Skjotet er av 14. januar, tgl. 6. september 1755. Flet overdrog den ved skjote av 6. september 1755, tgl. s. d., til Åge Olsen for 265 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten op fores 2 skattebonder på Eklo, idet: Oluf f pa Ekloo har betalt 1 lodd solv og 2M- lodd sølv for jordegods, og Ellingh ibidem 2 lodd sølv og V 2 lodd sølv for jordegods. Hvem av disse det er, som har vært på Vestre Eklo, er det ikke mulig å avgjøre. Ifølge Steinviksholms lensregnskap av 1540 har Peer betalt 1 slaktnaut i landskyld for 2 spand i Eklonn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Han har således vært op sitter på Vestre Eklo. Samme år står Peer paa Ecklenn for 1 pund smør og IV2 vog mel i leding samt Arnne paa Eckeluannd for 16 mk. smør og 1 vog mel. Gården har altså allerede dengang vært delt i to, men ikke like store parter. Østre Eklo synes ennu å ha vært udelt; men i skibskattmanntallet av 1559 nevnes 4 skattebøn der på Eklo, nemlig Tamis, Oluff, Estrodt og Amund, så da har begge gårder vært delt. Hvem av disse fire det er, som har brukt Vestre Eklo, er ikke mulig å avgjøre. De to opsittere på hver gard tør ha drevet gårdene i delvis fel lesskap, og størrelsen av hver part har nok også variert litt i tidens løp. Men vi kan iallfall fra 1590-årene av følge opsitterrekken på hver part. VESTRE EKLO I Jon Bårdsen har i 1590 betalt 2V2 rdl. 1 ort i bygsel for 1 øre- Han har sikkert brukt mere enn dette; men resten må vel være bygslet ved en annen leilighet, VESTRE EKLO II I 1590 har Jon Ekloen betalt 8 rdl. for «1 spands leie». Da Kronens eiendom i gården var 2 sp., har han vel brukt halve Vestre Eklo.
---- 274 Bind IV ---- hvorom oplysninger nu er gått tapt. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Tomas. I 1621 bygslet Oluf Svend sen 2 sp. i Eklo og betalte for dette 24 rdl. Han gav i 1633 fra sig 1 ore til kapellanen, hr. Mads Riber, som for hadde den annen part av Vestre Eklo. Efter dette var visstnok den part, som Oluf brukte, halvparten av går den. Han må være dod omkring 1650; ti ifolge lensregnskapet for 1654—55 har «Bård Tollef sen fest en gårdpart Ekloen, som Ole Svendsen for nogle år siden er fradod, 1 sp. 2 ore, og skal have påboende enke, Gjertrud Nilsdatter tilegte». Bygselsum men var 26 1 /-> rdl. 16 sk. Besetningen på denne part var i 1657 2 hester, 7 kyr, 2 geiter, 2 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. fienden var M> td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen V 2 rdl. eg småtienden 1 ort 8 sk. Der var humlehave. «Formedelst elffuebrud ej bedre eragtet», heter det, hvorav kan skjon nes, at denne part har gren set mot elven. Noget lignende ei ikke bemerket om den annen part. Bård Tollefsen, som i 1665 opgis å være 40 år, opfores i skattelistene til henved 1690. Ved denne tid er begge parter atter blitt samlet til én gard. Formodentlig har det på grunn I begynnelsen av 1600-årene har «enken» gården. Så kom sonnen Torkild, som opføres i skattemanntallet i 1611, men forst i 1619 sees å ha bygslet 1 ore i gården for 4 rdl. Tidligere bar han vel drevet den for mo ren. Og i 1628 heter det, at Eklo feste 1 sp. i Éklo, som hans moder afdode». For dette betalte han 18 rdl. Samme år byttet Verdalens ka pellan, Mads Jenssen Riber, til sig gården av Torkild mot Sund by, som Riber hadde hatt i byg sel siden 1626. Det heter, at han «gav til en kjendelse af V 2 ore i Eklo, som han skiftet sig til af Torkild», 7 rdl. Dette må vel være så å forstå, at det han byt tet til sig av Eklo, var ¥2 ore mere, enn det, Torkild fikk i Sundby, hvilket var 1 sp. V 2 ore. Riber tor altså ha overtatt 1 sp. 1 ore i denne part av Ekloen. Dessuten fikk han — som for nevnt — i 1633 overlatt 1 ore i den annen part av Oluf Svend sen, så hans part i Vestre Eklo blev 1 sp. 2 ore, d. v. s. halve gården. I 1636 har Arne Jonsen bygs let 1 sp. 2 ore i Eklo, «som ka pellanen for ham oplod, hvis datter han egtet». Arne betalte 22 rdl. i bygsel. Han var i 1665 60 år gammel og kan således være en sonn av Jon Eklo og bror av Torkild. Han har vel vært hos presten, siden denne kom til Eklo. Besetningen var i 1657 2 hester, 6 kyr og 6 sauer. Ved matrikuleringen i 1669 blev
---- 275 Bind IV ---- av de store uår i 1690-ene vært vanskelig å finne bygsler til hver enkelt part. skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 øre. Ledingen var X> rdl. 16 sk., forovrig alt som på den an nen part. Arnt har vel vært på Eklo til i 1670-årene. I 1680- årene heter opsitteren Per. I 1690-årene var dragon Torkild Jonssen bruker av hele Vestre Eklo. Han var muligens sønnesonn av den tidligere Torkild. Hvad tid han har overtatt gården, er ikke nøiere kjent. Han holdt den ikke vedlike og har vel i det hele tatt vært en dårlig bruker, som det synes å fremgå av en besiktigelse den 11. juli 1701. Det op lyses ved denne leilighet, at husene var «temmelig tageløs» og for falne, da Torkild overtok gården; men at en ringe del av dem nu var reparert og bebygget. I 1700 brente stuebygningen med dra gonmunderingen. Han fikk da 8 rdl. av dragonkassen til repara sjon og bygget op en liten stue. Da ingen skog fantes til gården, blev den stående slik. Men det bemerkes uttrykkelig, at «den væ sentligste grund til at husene ere så slette og se så ilde ud, er Tor kilds forsømmelighed. — Denne gard må nu remideres, for husene nedfalder». Komisjonen uttalte 11. oktober 1701, at Torkild vilde ha å forføie sig derfrå til første faredag, siden han efter så mange advarsler ikke hadde forbedret den. Ved siste besiktigelse var han blitt drakonkassen skyldig 60 rdl., dessuten hadde han bekommet til opbygning 10 rdl. Forøvrig bestemtes, at alt, han eiet, skulde optegnes og han seiv stevnes til første ting til sin gards forbry delse. Han blev da stevnet til vintertinget i 1702, idømt en åbot av 64 rdl., 20 rdl i resterende avgift og 2 rdl. i omkostninger samt til å forlate gården innen faredag. Så kom Sevald Bårdsen dit omkring 1705. Han var sonn på Hallem og gift med Gundhild Lassesdatter Hofstad. Krigsåret 1718 led han som andre et stort tap, idet svenskene opgis å ha tatt fra ham: Tilsammen 122 rdl. 72 sk.
---- 276 Bind IV ---- Svenskene hadde i erstatning betalt IV2 rdl-; men det tok de igjen, da de trakk sig ut av bygden. Folgen av krigen for Sevald har vært, at han fikk vanskelig for å klare sine forpliktelser. 1 1736 er han stevnet for resterende landskyld til prestebordet helt fra 1722 av. Han påberopte sig rik tignok, at han hadde fodd 2 unghester for presten til 6 rdl. for hver pr. år; men der var ingen akkord om det. Videre påstod han, at gården var så slett, at den ikke var bygslet (han brukte den altså for avgift). I 1732 var han stevnet for landskyld til St. Jør gens hus fra 1725 av. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den ingen skog hadde undtagen til gjerde, older til brenneved, ingen seter, ringe bumark. Den var «tungvunden og temmelig vis til korn». Utseden var 2 1 * tdr. bygg, 14 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, av lingen 50 sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 3Ms hest, 10 kyr, 5 ungnaut og 11 sauer. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn/3 tdr. havre, 12 mk. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Sevald har vært på Ekloen til i begynnelsen av 1730-årene. Så fikk Ole Hanssen, visstnok den samme som før hadde vært på Stor vuku, bygselseddel på gården 18. februar, tgl. 6. mars 1733. OleHanssens sønn, Hans Olsen, kjøpte i 1741 Melby, men døde allerede i 1743 barnløs. Enken giftet sig med Sakarias Melby, og til ham avstod da Ole Ekloen i 1747 sin arv i Melby efter sonnen. Som nevnt under eiere solgte Sivert Flet i 1755 gården for 265 rdl. til Åge Olsen Valstad. I Åges tid blev der den 19. oktober 1756 avholdt besiktigelse på gården til avfelning i skylden. Der blev ført gamle vidner, som bekreftet, at så lenge de kunde minnes, hadde elven brutt og gjort skade på gården og i løpet av en 60 år tatt ut foruten en stor del av utmarken det meste av en husmannsplass nede ved elven søn nenfor gården og et uteng, hvorav intet var tilbake. Elven gjorde fremdeles skade hvert år. Retten beregnet det utbrutte areal til 226 mål utmark foruten plassen, 7 mål. Gården blev derfor efter ret tens skjønn avfelt til 2 sp. 3 mkl. Det oplyses ved samme leilighet, at der på gården årlig kunde såes 6—7 tdr. havre og 2 tdr. bygg, og at der i gode år kunde fodes 3 hester, 1 føll og 6—7 melkekyr. Åge døde i 1764. På skiftet efter ham registrertes en besetning på V/2 hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter, 9 sauer og 2 svin. Går den blev ført boet til inntekt med 350 rdl., og der var panteheftelse på den til Peder Ovid for 135 rdl. Boets aktiva blev 551 rdl. 2 sk og beholdningen 349 rdl. 1 ort 6 sk.
---- 277 Bind IV ---- Enken, Ber et Kolbanusdatter, blev i 1765 gift med Peder Bdrdsen Landfald. Åges eldste datter, Susanna, lot i 1774 ved sin formynder, Peder Stiklestad, lyse odelsrett til gården; men det blev til, at Peder Bårdsen efterhvert utloste arvingene efter taksten ved skiftet. Beret dode som kårkone på Eklo i 1809, og begravelsen blev fort boet til utgift med 50 rdl., hvorav kan sluttes, at der var vel stand. Aktiva var 419 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 346 rdl. 1 ort 18 sk., hvorav 200 rdl. i utestående fordringer. Peder Bårdsen hadde allerede i 1795 tenkt å skjote gården til odelsmannen, Torris Pedersen, som var gift med Åge Ekloens eldste datter, Susanna. Tørris var dengang på Eklovaldet. Der blev imidlertid intet av denne overdragelse; ti Lars Olsen Folioen blev enig med Torris Pedersen om å avstå til ham sin bygslede gard Øvre Skrove, mot at han renonserte på odelsretten, hvorefter Lars kjøpte Ekloen for 1950 rdl. og fikk skjote 15. august, tgl. 17. august 1795. Peder Bårdsen forbeholdt sig som kår jordstykket Hegakeren og et eng, Staldreinen, samt brenneved, fornodent løv brudd og havnegang for de kreaturer, han kunde fo m. m. Lars Olsen bodde ikke på Ekloen, men på Folioen, som eiedes av hans svigermor, Susanna Olsdatter. Tørris Pedersens eldste sønn, Peder Tørrissen Skrove, anla se nere odelssøksmål mot Lars Olsen Folioen til innløsning av Ekloen. Ved dom av 18. februar 1802 blev imidlertid Lars frikjent, men visstnok på et nokså spinkelt grunnlag. lallfall har Torris Peder sens annen sønn, Åge Tørrissen, senere gjort odelskrav gjeldende med det resultat, at Lars Olsen ved et komisjonsforlik av 6. oktober 1806 måtte gå inn på å overdra ham gården for 2400 rdl. Han fikk skjøte 14. mars, tgl. 3. april 1807. Åge delte gården, idet han ved skjote av samme dato overdrog halvparten til sin eldre bror, Peder Tørrissen, for 1200 rdl. Der medfulgte i handelen halvdelen i husene og ovrige herligheter. Delingsforretning blev avholdt 9. november 1809. Begge brødrene solgte ved skjøte av 19. mars, tgl. 3. oktober 1811, i fellesskap Eklosvedjan, som var på omtrent 24 mål og ved forretning av 6. mai s. å. skyldsatt for 6 mkl., til sin svoger, Lars Gabnelsen, for en sum av 800 rdl. I 1812 innløste de også i fel lesskap Reinsklosters gamle landskyldspart på 16 mkl .i den sam lede gard Nord Eklo av Abel Margrete Hersleb, sal. Hornemanns for 16 rdl. dansk courant. Lars Folioen gjorde endel vanskeligheter ved overdragelsen av Ekloen til Åge, idet han påstod undtatt kirkekjøpet samt husene på to under gården liggende husmannsplasser. Om dette utspant der sig en prosess, hvori dom fait 5. november 1811 IS
---- 278 Bind IV ---- EKLO ØSTRE OG MELLEM Gårdsnr. 95, bruksnr. 1 og 3. Den part av det gamle Vester eller Nord Eklo, som Åge Tør rissen beholdt, svarer til matriklens nuværende Eklo ostre, Eklo mellem og — for endel Eklosveet. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av Eklo mellem, sett fra syd 1918. I bakgrunnen Eklo vestre. Fot. E. Musum. 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Åge overdrog ved skjote av 7. februar, tgl. 8. februar 1843, gården for 700 spdl. til sin eldste sonn Tore og tok kår; han dode som kårmann på Eklo i 1848. I 1824 hadde han fått odelsskjøte på Kolstad seter av Lars Kolstad. Tore solgte gården for 1000 spdl. ved skjote, utstedt og tgl. 7. februar 1854, til Hans Ottersen, som ved skjote, utstedt og tgl. s. d-, overdrog den for samme pris til Ole Andreas Nilssen. Derpå er gården blitt delt i to, svarende til matriklens Eklo ostre (bruksnr. 1) og Eklo mellem (bruksnr. 3). På Eklo ostre bodde i 1865 Bendik Jakobsen fra Inderøy og på Eklo mellem Elias Larssen Skjærsei. Ingen av dem hadde tinglest hjemmel. På Eklo østre var besetningen i 1865 2 hester, 3 kyr og 8 sauer og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Bendik Jakobsen omkom i desember 1869 ved å kjøre sig ned i Verdalselven, og enken, Elen Margrete Johannesdatter, fikk amts bevilling til å sitte i uskiftet bo. I første halvdel av 1870-årene overlot hun gården til svigersønnen, Paul Karlsen fra Ulstein, som var gift med datteren Ingeborg Anna.
---- 279 Bind IV ---- I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 3 kyr, 10 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden '/h» td. rug, 1 td/bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Ved forretning av 9 .august, tgl. 10. august 1875, blev går dene særskilt skyldsatt, Eklo ostre for 2 dal. 4 ort 12 sk og Eklo mellem for 2 dal. 4 ort 13 sk. Johannes Ellevsen Bjørstad kjopte gården for kr. 3400 ifl skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1880. Skjøtet er ut stedt av Ole Andreas Nilssen, da ingen av de senere eiere hadde tinglest hjemmel. Ved skjøte av 16. februar, tgl. 23. februar 1892, solgte Johan nes gården for kr. 3500 til Peter Eliassen Eklo mellem, hvorved de to gårder blev samlet påny. I 1909 overdrog Peter eiendommen til sønnen, Ole Peter sen, som fremdeles har den. EKLO MELLEM Gårdsnr. 95, bruksnr. 3. Elias Larssen Skjær set har aldri fått tinglest hjemmel på går den, som han brukte til 1888. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6" tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam, 1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Elias Larssens sønn, Peter Eliassen, overtok gården for kr. 1900 og kår ifl. skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1889. Skjøtet er utstedt av Ole Andreas Nilssen. Da — som ovenfor nevnt — Peter kjøpte Eklo østre i 1892, blev gårdene samlet påny. (Se Hallanætten). EKLO VESTRE Gårdsnr. 95, bruksnr. 4. Den halvpart av det gamle Vest eller Nord Eklo, som Åge Tør nssen i 1807 skjøtet til broren Peder, er det nuværende Eklo vestre Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr poteter. Ved skjøte av 17. august 1836, tgl. s. d-, overdrog Peder går den til sønnen, Halvor Pedersen, for 700 spdl. og et kår på 6 tdr havre, 3 tdr. bygg, y 4 td. rug, Va td. hvete, % td. erter, jord til 1 bpd. linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe.
---- 280 Bind IV ---- Ved skifte i 1843 efter Halvors første hustru, Anne Anders datter Skrove, oplyses, at gårdens utsed var 1 td. bygg, 12—14 tdr haver og 5—6 tdr. poteter, og at kornet gav 5 fold, potetene 7—B Besetningen var år om annet 2—3 hester, B—9 storfe og 20—25 småfe. Gården blev verdsatt til 770 spdl., og der var pante o-ield på den til et beløp av 750 spdl. Aktiva var 942 spdl. 4 ort Johs. Pedersen Eklo, Storvuku, da han var 100 år gl. 20 sk.; men med den be tydelige gjeld blev det bare såvidt det balanserte — be holdningen blev 8 spdl. 4 ort. Under 27. mars, tgl. 11. april 1851, har Halvor ut stedt obligasjon til Monrad på Ekle for 300 spdl. med prioritet efter de tidligere 750 og 1. prioritet i avling, besetning og løsøre. All den ne gjeld har han nok ikke kunnet klare. I 1853 har gården vært brukt av en Hans Fredriksen, som imid lertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på den. Han har under 14. april 1853, tgl. 23. juni 1854, ut stedt festeseddel på plassen Sveet til Halvors bror, Tør ris Pedersen. Så kjøpte Guttorm Gun dersen fra Skogn gården for 1200 spdl. Skjote er utstedt 15 august, tgl. 11. desember 1857, av Halvor Pedersen som blev festet plassen Eklomælen ifl. festeseddel fra Guttorm av 15. august, tgL I 1 gården av Guttorms sønn, Gunder Guttormsen som imidlertid ikke har hatt tinglest hjemmel pa den. Besetningen var da 2 hester, 3 storfe, 6 sauer, 2 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns- Pl£ T r Eklomælen, 2: Sveet, med en besetning på tilsammen 3 storfe, 7 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Guttorm frasolgte i 1857 Eklosveet til Jakob Ulnksen.
---- 281 Bind IV ---- Johannes Pedersen Stabbe overtok gården omkring 1870 uten å få tinglest hjemmel. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 1 geit og 2 svin og griser og en utsed av X A td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre, Vis td. erter og 10 tdr. poteter. På de 2 husmannsplasser, Mæl enget og Sanden, føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes x jw td. hvete, % td. bygg, V/2 tdr, havre, l /« td. erter og TV2 tdr. poteter. Efter Johannes overtok sonnen, Peder Marius, gården i 1900 for kr. 5000 og eier den fremdeles. Den er på ca. 150 mål, hvorav omkring 30 mål er dyrket av den nuværende eier. Johannes Eklo flyttet til sin sønn på Storvuku, og der døde han i 1929 i sitt 106. år. Han var sannsynligvis da landets eldste mann. Fr as kilt part: Eklosveet, gårdsnr. 95, bruksnr. 2. Eiendommen er fraskilt Eklo vestre ved forretning av 2. oktober, avhjemlet 11. desember 1857, og skyldsatt for 18 sk., hvorefter Guttorm Gundersen har solgt den for 100 spdl. til Jakob Ulriksen Eklosvedjan ifl. skjøte av 11. desember 1857, tgl. s. d. Ved dette skjøte er der tilstått kjøperen 14 dagers havnegang i utmarken for 1 hest etc. Ved en ny for retning og påtegning av 9. august 1858 er det bestemt og erkjent av eieren av Eklo østre, at halvdelen av eiendommen er fraskilt denne gard. Den har siden ligget under Eklosvedjan. EKLOSVEDJAN Gårdsnr. 96. Eiendommen blev, som ovenfor nevnt, i 1811 utskilt av Nord Ekloen og solgt til Lars Gabrielsen, som var gift med Sølvi Tør risdatter, søster av Åge og Peder, som dengang eiet Nord Ekloen. Da Lars døde, blev Sølvi først gift med Sivert Olsen Hallan og siden med Anders Ellevsen Hallan. Sivert Hallan solgte ved skjøte av 6. februar, tgl. 7. februar 1823, gården for 220 spdl. til Anders Nilssen Prestegården. I 1835 var besetningen 1 storfe, 4 sauer og 2 geiter og utseden Vs td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter. Ved skifte i 1837 efter Anders Nilssens hustru, Ingeborg Si vertsdatter, oplyses, at gården fødde 2 storfe og 12 småfe, at ut seden var y 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter, og at kornet gav 5 fold, potetene 7. Gården verdsattes til 200 spdl., og der på hvilte den obligasjonsgjeld på 180 spdl. til Verdalens skolekasse.
---- 282 Bind IV ---- Aktiva var 266 spdl. 1 ort og beholdningen 21 spdl. 3 ort 10 sk. Under 11. april 1839, tgl. s. d., fikk Jakob Ulriksen auksjons skjote på gården for 160 spdl., så det ser ut til, at Anders ikke har kunnet greie å beholde den. Som ovenfor nevnt kjopte Jakob i 1857 Eklosveet, som siden har vært brukt sammen med Eklosvedjan. Den samlede eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 1 svin og en utsed av Ya td. bygg, 2% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 bruktes gården av Jakobs svigersonn, Mikal Olsen, som dog ikke hadde skjote på den. Jakob var da kårmann. Besetningen var den tid 1 hest, 2 kyr, 6 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og ut seden Vé td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Under 15. november, tgl. 3. desember 1878, skjøtet Jakob går den til sersjant Johan Minsds for kr. 1200 og kår. Minsås blev senere politibetjent i Bodo og solgte da til smed Erik Sæbo ira Bindalen. Gården blev aldeles odelagt i raset 1803. Sæbos hustru og 4 barn omkom. Skylden var i 1907 for Eklosveet mk. 0,05 og for Eklosvedjan mk. 0,10. Ekloætten. A Per Jorgensen Kraagstuen, f 1741, 83 år gl. B Ando Pedersen Eklo sondre, t 1748, 66 år gl. * L ) 1714 Anne Nilsd. Kraag, f 1710, 31 år gl. * 2 ) 1720 Siri Matiasd., Hun * 2 ) 1750 dragon Jens Olsen Næs. Cl. Nils Andosen Indalen, f. p. Kraag 1715, t p. Indalen 1790. * 1741 Marit Bårdsd. Lille Vuku. D 1. Bård Nilssen, f. p. Follostuen 1744. D 2. Ando Nilssen Indal, sergeant, f. p. I. 1760, t smst. * 1789 Marta Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1763. E 1. Ole Andosen Indal nedre, f. p. I. 1792. * 1849 Beret Olsd. Solberg, f. p. S. F 1. Anne Marta Olsd. Solberg, f. p. Indal. E 2. Nils Andosen Hellem, Rora, f. p. Indal 1794 E 3. Lars Andosen Indal, f. p. I. 1707. E 4. Bård Andosen, f. p. Indal 1806, t 1833, ugift. E 5. Marta Andosd., f. p. Indal 1789. E 6. Beret Andosd., f. p. Indal 1790. * Sergeant Jon Matisen. E 7. Marta Andrea Andosd., f. p. Indal 1799, t 1800. EB. Sirianna Andosd., f. 1799, tvilling med E 7. * 1821 Peder Pedersen Indal, f. p. I. 1792.
---- 283 Bind IV ---- D 3. Anne Nilsd., f. p. Eklo 1741. * 1759 Ole Mikkelsen Midt holmen, Molden, f. p. Midtholmen 1733. D 4. Malena Nilsd., f. p. Follostuen 1747. * 1763 Ole Olsen Breding. D 5. Beret Nilsd., f. p. Indalen 1752. * 1760 Lars Iversen Okkenhaugvaldet. E l.Ole Larssen, f. c. 1770. E 2. Bård Larssen, f. c. 1772, fostersønn på Indalen. E 3. Iver Larssen, f. c. 1774. Tjente på Eklo i 1700. E 4. Nils Larssen, f. c. 1776. Tjente på Breding i 1790. Per Andosen, f. p. Eklo 1717. * 1749 Siri Henriksd. Lars Andosen Eklo søndre, f. p. E. 1730, f smst. 1812. * 1757 Maria Olsd. Lyng. (Mon f. p. Øren 1737, dtr. av Ole Hal vorsen Øren). D 1. Ando Larssen Skavhaugg, f. p. Eklo søndre 1758. * 1787 Marit Johansd. Skavhaugg, enke, f. p. S. 1745. E 1. Sigri Andosd., f. p. Skavhaugg 1788, t 1788. E 2. Marta Andosd., f. p. Skavhaugg 1790. E 3. Mikkel Andosen Skavhaugg, f. c. 1790. * 1812 Gun hild Pedersd. Slapgård, f. p. Kvello 1781, enke efter sergeant Ole Jakobsen Sæter. F l.Ole Mikkelsen, f. p. Skavhaugg 1815. * 1843. F 2. Ando Mikkelsen Skavhaugg, f. p. S. 1816, f P- Byna 1871. * 1849 Beret Olsd., f. 1817, dtr. av sergeant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta Andosd. Indal. G l.Ole Andosen, f. c. 1853. G 2. Jon Andosen, f. c. 1857. G 3. Mikkel Andosen, f. c. 1851. G 4. Grete Andosd., f. c. 1849. F 3. Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skavhaugg 1819, t 1884. * 1841. F 4. Sirianna Mikkelsd., f. p. Skavhaugg 1821. D2.01e Larssen, f. p. Eklo 1762. D 3. Sigri Larsd., f. p. Eklo 1763. * 1785 Haldo Arntsen Auglen. D 4. Anne Larsd., f. p. Eklo 1766. * 1792 Jakob Arntsen Minsås. D 5. Beret Larsd., f. p. Eklo 1769. * 1802 Anders Olsen Stik lestad østre. D 6. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. Eklo 1773. * 1793 Magn hild Arntsd. Volen.
---- 284 Bind IV ---- E 1. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. E. 1807, f som kårmann smst. 1879. * 1829 Ingeborg Anna Olsd., f. p. Volen 1810, f p. Eklo 1886, dtr .av Ole Pedersen Volen og h. Anne Jonsd. Ingen barn. C 4. Anne Andosd., f. p. Eklo 1721. *') 1741 Ole Pedersen Bjørgan, enkemann, t p. B. 1773, 79 år. ") 1777 Morten Jenssen Oklan, enkemann. C 5. Gjertrud Andosd., f. p. Eklo 1723. * 1746 Ole Olsen Jerm stad ovre, f. p. Storvuku 1718. C 6. Ingeborg Andosd., f. p. Eklo 1725. * 1752 Anders Olsen Stuskin, f. p. Storvuku 1723, f p. Stuskin 1778, sonn av Ole Hanssen Storvuku. C 7. Sigri Andosd., f. p. Eklo 1728. * 1753 Peder Bårdsen Jerm stad. Nord Ekloætten. A Bård Valstad, opsitter p. V. fra c. 1670 og antagelig til 1701. B. Siurd Bårdsen Valstad, t 1719, bygslet V. i 1701. C 1. Ole Sivertsen Valstad, t 1740, 48 år gl. * 1721 Susanne Ågesd., f 1776, 97 år gl. Hun *■) 1741 Jon Jonsen Fikse og * :! ) 1749 Elling Sevaldsen Stiklestad, Valstad. (Se Leinsætten). D 1. Sigurd Olsen, f. p. Valstad 1722, t ung. D 2 Åge Olsen Eklo nordre, f. p. Valstad 1726, t P- Eklo 1764, kjøpte Eklo i 1755. * 1754 Beret Kolbanusd. Rosvold, i. p. R. 1726, t P- Eklo 1808. Hun *-) 1765 Peder Bårdsen Landfald, Eklo. E 1. Susanna Ågesd., f. p. Eklo 1755. * 1775 Torris Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750. (Se Skroveætten). E 2. Margrete Ågesd., f. p. Eklo 1759. * 1781 An ders Bastiansen Marken, Lille Longdal. E 3. Anne Ågesd. Eklo, f. p. E. 1761, f P- Hallem 1787. * 1785 Elling Jonsen Hallem sondre, f. 1757, f 1844. (Se Øvre Stiklestadætten). D 3 Karen Olsd. Valstad. * l ) 1752 Tomas Larssen Bag lan, enkem, fp. B. 1758, 83 år gl. * s ) 1759 Peder Ellingsen Stiklestad øvre. (Se Øvre Stiklestadætten).
---- 285 Bind IV ---- TRYGSTAD Gårdsnr. 97 og 98. Navnet: Prygstadum 1333. i Prygstodum 1337. af Thryg stadom 1430. af Trygstad 1491. Trugstad 1520. Trygstad 1530. Trygstadt 1559. Trøgstadt 1590. Thrygstad 1610. Throgsta 1626. Throgstad 1664. Trøgstad 1723. Samme navn, om enn i litt forskjellige former i middelalderen, finnes også som sognenavn i Smålenene og fremdeles i Ullens aker, i Norderhov, på Ytterøy og i Sparbu. Det er antatt sannsyn lig, at det er sammensatt med mannsnavnet Pryrekr, altså oprin nelig PryreksstaUr. O. Rygh har imidlertid opgitt denne tydning, især fordi den i middelalderen oftere forekommende skrivemåte Prings- da vilde være uforståelig. Mot en annen forklaring, at før ste ledd er prjugr = truge, snesko, kan det innvendes, at det ikke er rimelig, at dette ord skulde ha vært i så utbredt bruk som til navn, at det kunde gi ophav til så mange gårdsnavn i forskjellige deler av landet. (I skrift og som familienavn brukes visstnok om trent utelukkende f ormen Trygstad). TRYGSTAD LILLE Gårdsnr. 97. Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl., i 1660-årene avfelt til 1 sp. 1 øre. Fra 1836 var den 4 dal. 1 sk., ny skyld 7,62 mk. Den blev fullstendig ødelagt i skredet: i matrikulen av 1907 opføres under dette gårdsnr. kun Trygstad lille sondre med en skyld av 0,03 mk. Elere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 1 øre av Thrygstadom og i erkebiskop Olav Ingebrigtsons jordebok opfores 20 mkl. i Trygstad som krongods. Alt dette blev ved reformasjo nen Kronens eiendom. 1 øre i «nedre Trygstad» var kapitelsgods, tillagt korbrødrenes felles bordhold. Det er rimeligvis dette øre, som siden er gått over til Domkirkens prestebord. Hvem som var bygselrådig over gården på denne tid, vet vi ikke. Muligens var den allerede dengang bondegods. Det var den iallfall i begynnelsen av 1600-årene, da Oluff Throgstad skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som i 1624 tilhørte Torber Pedersen Heiberg på Roren og Henrik Følstads stedbarn. Det er visstnok denne part, som siden med en halvpart er gått over i Bakke klo sters gods og for den annen halvparts vedkommende til lektor ti ans Søfrensen, som ved gavebrev av 1656 skjenket sin halvpart eller 1 øre 18 mkl. med bygsel til St. Jørgens hus.
---- 286 Bind IV ---- Dessuten har Verdalens prestebord og Stiklestad kirke hatt landskyldsparter i gården. I 1650 var således eiendomsfordelingen Bakke kloster 1 ore 18 mkl. 1 bvgselretten . St. Jørgens hus 1 » 18 » J & J& St. Jørgens hus Krongods 1 » — » Verdalens prestebord 1 » — » Domkirkens prestebord 1 » — » Stiklestad kirke 1 » — » Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl. At Bakke klosters part er lagt til godset efter reformasjonen og aldri har tilhort klostret, fremgår av, at parten ikke var med, da Bakke klosters gods blev solgt til Marcelis. I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix både Kronens og Bakke klosters parter og derved bygselretten. Brix overdrog også disse parter til St. Jørgens hus, som derved blev eier av gården. Efter disse transaksjoner og den i 1660-årene foretatte avfeining blev altså eiendomsforholdet: St. Jorgens hus 10 mkl. og bygselretten. 13 » 2 ore Verdalens prestebord Domkirkens prestebord Stiklestad kirke 12 » 13 » Tilsammen 1 sp. 1 øre 1 1823 blev gården solgt ved auksjon til Lars Olsen Røske. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Torbiørn betalte i 1520 1 mark i tiendepenningskatt. Da han betalte den minste skatt av de to opsittere på Trygstad, går vi ut fra, at han har vært på Lille Trygstad. I 1540 har Ber dor betalt 2 vog malt i landskyld av 1 ore i Strogstann under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispe gods. Når Torre samme år har betalt landskyld for 2 ortuger kron gods i Strøgstann, som nevnt under Store Trygstad, så kan dette i forste rekke bero på en feiltagelse angående opsitterne eller også på, at gårdene ennu ikke var helt utskilte. I ledingsmanntallet for samme år står Torlleff paa Trangsta opfort med 16 mk. smør og 1 vog mel i leding; dette tyder jo unek telig også på usikkerhet angående opsitteren. I skibskattmanntallet av 155 Q nevnes Nills paa Trygstad.
---- 287 Bind IV ---- Tosten het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. I 1615 bru ker enken gården, og i 1620 har vi en ny opsitter Olitf, formo dentlig kommet dit ved ekteskap med enken. Samtidig med disse har der også vært en Asbjørn på denne gard; han opfores i skattelistene blandt odegårds- og husmenn og har vel brukt en mindre part. Han nevnes ikke efter 1620. Som nevnt skattet Ole for en odelspart, som var så stor, at bygselretten må ha fulgt den. I 1640 er denne odelspart redusert til 1 øre 20 mkl, idet resten formodentlig allerede dengang er gått over i Bakke klosters gods. Gården kalles allerede i 1620 Lille Trygstad. "Besetningen var i 1657 1 hest, 7 naut, 2 sauer og 5 geiter. I 1665 har gården ny opsitter, Sevald, dengang 50 år. Han var der ikke lenge; ti i 1669 var enken Llsbet bruker. Ved matri kuleringen dette år blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-> rdl. og små tienden til 1 ort. Der var humlehave. Enken opføres som bruker ennu i matrikulen av 1686; men dette er neppe riktig; ti ved tingsvidne dette år oplyses om gården, at den «ligger endnu som forrige åringer ode og under fæfod, så intet deraf (d. e. av skatten) kan bekommes». Johan Olsen Skei fikk så bygselbrev på gården av fogden 16. januar 1696, tgl. 12. oktober 1700. Han har brukt den bare for skatten; ti i 1706 blev den opbudt på tinget, om nogen vilde ta den for rettighet; men ingen liebhaber meldte sig. Og i 1709 oplyses, at Johan Skei har brukt gården for skatten i 3 år. Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard således: Tilsammen 54 rdl. 72 sk. Svenskene betalte 3 ort i erstatning. Johan døde ved denne tid, og enken Mali brukte så gården nogen få år, hvorefter Jon Siurdsen Valstad/noen tok den i bruk, Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården ikke hadde nogen skog uten til gjerdefang og litt til brenne, ingen seter, gan
---- 288 Bind IV ---- ske ringe utmark, en liten fjellslette, sått til 4 sk. årlig skatt. Går den betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre og Vz bpd. grå erter, avlingen 15 sommer lass høi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Skylden blev fore slått nedsatt 1 øre. Jon Siurdsen dode i 1756, 74 år gammel, og samme år blev gården bygslet til Ole Jonsen, som fikk bygselseddel 1. oktober 1756, tgl. 21. februar 1757, og var der til sin død i 1766. Ved skiftet efter ham registrertes en besetning på 2 hester, 4 kyr, 6 ungnaut, 11 sauer, 5 geiter og 1 svin. Aktiva var 86 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 22 rdl 1 ort 3 sk. Enken, Marit Peder sdatter, som var datter på Store Trygstad, blev i 1767 gift med Nils Jenssen Bunes (sønn på Oklan), som fikk bygselbrev på gården 27. februar, tgl. 15. august 1767, og blev der i over 50 år. I 1805 var det tale om å seige gården til Nils Johansen, som var kommet overens med Nils Jenssen om avståelsen. Gårdens avl oplyses ved denne leilighet å være 7 tdr. bygg, 30 tdr. havre og 30 lass høi; der kunde fødes 2 hester til markedstid, siden 1, 7—B kyr og 6—7 småfe. Skog og utmark var übetydelige. Husene var dels i god, dels i dårlig stand. Taksten blev 200 rdl.; men hermed var St. Jørgens hus misfornøiet og lot i 1807 opta ny takst ved «dobbelte taksationsmænd»; da blev den verdsatt til 600 rdl. Noget salg blev det dog ikke av. Marit døde i 1810, hvorefter Nils, som nu var en mann på 70 år, giftet sig med enken Inger Jonsdatter, og da denne døde alle rede i 1813, giftet han sig for tredje gang, nu med Anne Eriks datter Store Trygstad, en brordatter av hans første kone. Med henne fikk han en sønn, Erik. Nils Jenssen døde i 1820. På skiftet efter ham registrertes 2 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer, 12 geiter og 1 svin. Utseden opgis til 9 tdr. havre, 1 td. bygg og 4 tdr. poteter. Dette er første gang poteter nevnes ved et skifte i Verdalen. Boets løsøre blev verdsatt til 188 spdl. 2 ort 12 sk., hvorved aktiva blev 210 spdl. 4 ort 12 sk. og beholdningen 112 spdl. 1 ort 20 sk. Enken Anne giftet sig med Jon Nilssen Kvelstad, men døde allerede i 1821, hvorefter Jon i 1822 fikk forpaktningskontrakt på gården. Foruten jordeboksrettighetene påhvilte der gården en årlig avgift til St. Jørgens hus på 5 tdr. sedhavre. Jon hadde ingen barn med Anne, hvorfor han i 1821 lyste i kull og kjønn en datter, Sirianna, som han hadde hatt med enken efter kaptein Køppen. I 1823 blev gården i henhold til lov av 20. august 1821 om
---- 289 Bind IV ---- beneficert gods ved offentlig auksjon solgt til Lars Olsen Røske for 1059 spdl. Der skulde fremdeles påhvile gården jordavgift og kornrente til St. Jørgens hus, tilsammen 6 tdr. V-i skjeppe sedbygg efter gjennemsnittet av de siste 10 års kapitelstakst. Lars fikk skjote 18. februar 1823, tgl. 7. april 1825. Ved skjote, dat. og tgl. 17. august 1830, solgte han gården til Jon Nilssen Storøren for 700 spdl. Lars Olsen og hustru fikk som kår jordstykket Fyksveet og tømmer til å bygge hus av, dessuten et stykke åkerland. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 6 storfe, 16 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Jon var ikke istand til å klare sine forpliktelser: han sees oftere å være stevnet både for skatter og annen gjeld, og der har vært avholdt utpantning hos ham. Tilslutt måtte han gå fra gården, som ifl. auksjonsskjøte av 8. mai 1835, tgl. 5. februar 1845, blev tatt tilbake av St. Jørgens stiftelse. Stiftelsen solgte den så ved skjøte av 31. desember 1838, tgl. 5. februar 1839, til Lars og Tørris Pedersønner Eklo, som ved skjote av 13. august, tgl. 10. oktober 1850, overdrog den til kaptein Stabell. Denne utstedte i 1851 en 4. prioritets obligasjon i gården til Johs. G. Monrad, og følgen blev, at den gikk over til Monrad, som overdrog den sam men med Folio til sønnen, Anton B. Monrad, hvorefter den blev drevet som underbruk under Folio. I 1865 opføres den uten be setning og utsed. Den hadde 4 husmannsplasser: 1: Fyksveet, 2—4: Fyksveet vestre, mellem og ostre, med et samlet husdyrhold på 5 kyr, 14 sauer og 4 geiter og en utsed av Vz td. bygg, A X A tdr. havre og SV2 tdr. poteter. I 1875 var der 3 husmannsplasser: 1: Myren, 2—3: Fyk sveet. På disse foddes tilsammen 3 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 4 geiter og såddes % td. bygg, 3V2 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Går den var underbruk og übebodd. Anton Monrad hadde ikke hjemmel på gården. Det fikk han forst ved auksjonsskjøte av 16. november, tgl. 17. november 1891, da han skulde seige den. Ved skjøte av samme dato overdrog han nemlig Trygstad lille med de to fraskilte parter Glynden og Bjerk lund samt gårdene Kråg og Lyngåsen til Ove Nilssen Haugskot for 11 200 kr. Gården forsvant" totalt i skredet 1893. Fraskilte parter: Trøgstad lille søndre, gårdsnr. 97, bruksnr. 1, blev fraskilt ved skyldsetningsforretning av 20. august 1884, tgl. 11. august 1885, og skyldsatt for 1 ort 1 sk. (ny skyld 0,38 mk.), hvorefter A. B. Monrad solgte eiendommen for 492 kr. ved skjøte av 2. juni, tgl. 2. juli 1890, til Olaus Bjartnes, som overdrog den for 1500 kr. til
---- 290 Bind IV ---- Jens Monsen Skogås ifl. skjøte av 10. august, tgl. 13. august 1891. Gården blev aldeles odelagt i skredet. I 1907 var skylden 0,03 mk Glynden, gårdsnr. 106, bruksnr. 7, er ifl. pantebøkene utskilt fra Trygstad lille ved skyldsetningsforretning av 6. juni, tgl. 22. juni 1891, men har i matrikulen Krågs gårdsnr. Den blev skyld satt for 1 ort 11 sk. (0,56 mk.). Ved skredet blev den helt ødelagt — i 1907 var dens skyld 0,05 mk. Bjerklund, gårdsnr. 106, bruksnr. 8, er fraskilt samtidig med Glynden og skyldsat for 13 sk. (mk. 0,21). Monrad solgte parten i 1891 sammen med Trygstad lille til Ove Nilssen Haugskot, som ved skjøte av 23. april, tgl. 16. september 1892, overdrog den for 234 kr. til Anton Kristiansen. Den blev helt ødelagt i skredet. I 1907 var skylden mk. 0,02. TRYGSTAD STORE Gårdsnr. 98. Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 2 ore, avfelt i 1660-årene til 2 sp. og i 1748 yderligere til 1 sp. 15 mkl., hvorved skylden blir mindre enn for Lille Trygstad. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 14 sk., ny skyld mk. 15,61. Den blev ødelagt ved skredet. I 1907 var skylden mk. 6,00, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Trygstad store, mk. 2,45. Eiere: Gården har i middelalderen vært kapitelsgods, idet 2 sp. 2 øre av «øffre Trygstad» står opfort i kapitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden under «Commwns landskyld», d. v. s. den var lagt til korbrødrenes felles bordhold. Efter reformasjonen var den beneficert lektor ved Trondhjems katedralskole og ved lek toratets ophevelse blev den bispegods. I 1875 blev den solgt til Jakob Pedersen og Olaus Anderssen og har siden tilhørt brukerne. Bruker e: Olaf f pa Trugstad, som ifl. manntallet av 1520 har betalt størst skatt av de 2 opsittere på Trygstad, nemlig 2V2 lodd sølv, har formodentlig brukt denne gard. I ledingsmanntallet av 1549 finnes 3 skattebonder på Tryg stad, hvorav vi kan slutte, at Store Trygstad dengang var delt i to. De to opsittere, Tordt paa Trogstaenn og Lauerens paa Throg stann svarte begge like stor leding, nemlig 1 pund smor og 4 pund mel, så det var kanskje snarere 2 brukere av én gard enn opsit tere på to særskilte gårder. Eiendommen har sannsynligvis aldri vært utskiftet. Litt vanskeligere å forklare er det, at Torre har betalt 4 liis pundt mel i landskyld til Kronen av 2 ørtuger i Strogstann. Dette gjelder utvilsomt Trygstad, da gården er anbragt mellem Skei og Faren. Men da det gjelder Kronens gods, ser det ut til, at noget
---- 291 Bind IV ---- av Store Trygstad i sin tid har vært krongods. Efter det, som er oplyst under Lille Trygstad, synes imidlertid krongodset åha vært i denne gard. Det kan da forklares slik, at heller ikke Store Tryg stad var helt utskiftet fra Lille Trygstad på denne tid, og at så ledes den part, som Torre har betalt landskyld av, egentlig til hørte Lille Trygstad. Lafte paa Trygstadt opføres i skibskattmanntallet av 155 C) og er formodentlig den samme som Lauerens fra 1549. Peder Trøgstadt nevnes i begynnelsen av 1600-årene som op sitter. Han var der ennu i 1620. Før 1624 er han avløst av Arne, som har vært der til henimot 1640. Så er der påny blitt 2 opsit- tere, Jon og Ole Larssen, som har brukt gården sammen. Besetningen var i 1657: Hos Jon: 2 hester, 6 naut, 11 sauer og 1 svin. Hos Ole: 2 hester, 6 naut, 5 sauer og 1 svin. Jon er før 1665 avløst av Peder Hanssen, som sannsynligvis er kommet til gården ved ekteskap med Jons enke; ti i folketellin gen av 1666 opføres som sønn Ole Jonsen, Bår gammel. Peder var da 51 år og brukte hele gården, idet Ole, som i 1665 opgis å være 60 år, ikke finnes opført i 1666, anderledes enn som hus mann under gården. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til IY2 spand. Tienden sattes til IY2 tdr. bygg og 2 I A tdr. havre, le dingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. Der var humlehave. Peder har muligens brukt gården helt til i 1690-årene. Da fikk dragon Oluf Anderssen bygselseddel av lektor mag. Simon Hof 25. oktober 1694, tgl. 13. oktober 1698. Det ser ikke ut til åha vært rummelig for ham. I 1705 har han vært stevnet for reste rende fjerdepenger for 1703. Næste opsitter het Johan Olsen. Han var der i 1718 og led da ved svenskenes innfall et betydelig tap, som er opgitt således: Skigarden og kornstaur opbrent 8 rdl. — sk. 10 tdr. bygg 22 » 48 » 20 tdr. havre 30 » — » 60 lass høi 30 » — » 13 kyr 45 » 48 » 2 kviger 4 » 48 » 16 sauer 8 » — » 1 svin 1 » 48 » 2 skjud 9 » — » Gårdsredskap 5 » — » Klær og innbo 12 » 24 » Matvarer 7 » 72 » Tilsammen 184 rdl Svenskene betalte 12 karoliner i erstatning.
---- 292 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog had de, hverken til gjerde eller annet uten older til brenne, ingen seter og ringe bumark. Gården var dragonkvarter og betegnes som «let vunden og kornvis». Utseden var 2Vi tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass hoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung naut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 1 skjeppe blandkorn, 2 tdr. havre, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 1 øre «formedelst denne gards kornvished og gode avl». På skifte i 1735 efter Johans første hustru, Marit Ingebrigts datter, registrertes foruten endel kopper- og tinnsaker en besetning på 3 hester, 7 kyr, 8 ungnaut, 18 sauer, 6 geiter og 2 svin. Aktiva var 100 rdl. 22 sk. og beholdningen 70 rdl. 2 ort 22 sk. Johan Olsen døde i 1741 i den hoie alder av 85 år. Der blev på skiftet efter ham registrert en besetning på 2 x k hest, 5 kyr, 7 ungnaut, ( ) sauer, 6 geiter og 2 svin. Da dette var i det annet år av uårsperioden 1740—42, synes det som om det første uår ikke har rammet denne gard særlig sterkt. Johan efterlot sig endog 17 rdl. 2 ort 20 sk. i kontanter. Men da han hadde latt husene for falle i høieste grad, så at stall og fjøs måtte bygges helt nye, stab buret nedrives og nytt tak legges på stuene, fikk boet en åbot på 70 rdl. 20 sk. å utrede, hvorved dets passiva blev 110 rdl. 20 sk., medens aktiva kun utgjorde 91 rdl. Johan Olsen efterlot sig ingen livsarvinger, skjønt han var to Efter ham blev korporal Peder Eriksen Rosvold leilending på Store Trygstad. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 16. juli, tgl. 8. september 1741. Før hadde han vært på Hegstad. På Tryg stad har han naturligvis mattet begynne med å stelle på gårdens forfalne hus, og ved besiktigelsen i 1747 heter det, at de er «udi temmelig stand». Peder eiet litt i Mikvold, som hans hustru hadde arvet efter sin søster. Dette solgte han i 1747 til Anders Halvorsen. På skifte i 1750 efter Peders første hustru, Margrete Eriks datter, registrertes 3 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 3 griser. Avlingen blev opgitt til 13V2 tdr. bygg og 27 tdr. havre. Boets aktiva var 106 rdl. 1 ort 4 sk. og beholdningen 75 rdl. 12 sk. I Peder Eriksens tid gikk en stor del av gårdens utmark ut ved Landfaldskredet den 2. oktober 1747. Besiktigelse avholdtes 30. august 1748, hvorved fantes, «at den mark og skov, der stod, er ganske omkast og nedfalden og bortført av det understående vand, så nu intet andet sees end blålere i store hauge og tinde samt mel lemstående kiær og vand, som ikke sees i mands alder kan blive i nogen måde nyttig, allerhelst den høie mæle står i nord og kan ventes videre til fordærvelse forøges, når ovenfor værende myrer
---- 293 Bind IV ---- skjærer sig videre ud». Skredets størrelse angis således: På den søndre side 112 stenger, på den østre 185, på den nordre 207 og på den vestre 110, ialt 70 mål jord. Efter dette blev skylden ned satt til 1 sp. 15 mkl. Det oplyses ved samme leilighet, at gårdens jord bestod av «adskillige parter», nemlig, foruten jorden nærmest ved husene, Lilleenget, Buenget og Lokken. Peders datter, Guru, blev i 1761 gift med Anders Bårdsen Landfald, som senere kom til Tiller. Han søkte å få plass under Trygstad, og i den anledning bevidner prost Peder Krog i en skrivelse til biskopen, at Peder Eriksen Store Trygstad er en gam mel mann, som vel behøver hjelp til å drive sin gard — er derfor nødt til å unne sin tilkommende svigersonn, som er en forstandig og skikkelig karl, husmannsvilkår hos sig. At han ikke vil avstå gården mot vilkår er, fordi han for 9—lo år siden er blitt gift annen gang med en ung kone, «som tænker længere at leve». Peder Eriksen døde i 1773 75 år gammel, hvorefter enken, Magnhild Olsdatter Skrove, i 1777 opgav gården for Peders sønn av første ekteskap, Erik Pedersen, mot at hun for livstid skulde «nyde sømmelig føde og husrum». Erik hadde så gården til sin død i 1796. Det gikk sterkt tilbake i hans tid: Han efterlot sig en gjeld på 431 rdl. 2 ort 11 sk. Boets innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 317 rdl. 10 sk., så der blev et underskudd på 114 rdl. 2 ort 1 sk. Moren Magnhild døde som kårkone på gården i 1800. På skiftet efter Erik registrertes 3% hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 14 geiter, 16 sauer og 3 svin. Samme år blev gården ved bygselbrev, utstedt av biskop Schøn heyder 4. november 1796. tgl. 25. februar 1797, bygslet til An ders Pedersen Nedre Faren, som ektet Eriks enke, Marit Ivers datter Østnes. Hun overlevet også denne mann. Som enke efter ham tenkte hun på å kjøpe gården. Der blev i den anledning i 1808 avholdt takst, hvorved den blev verdsatt til 900 rdl. Det op lyses, at der holdtes 1 hest foruten dragonhesten, undertiden 1 eller 2 til, 6—7 kyr, 5 ungnaut og 30 småfe, og at der avledes 80 lass høi og 30—40 lass havre, hvert på 96 band, 10—12 lass bygg, td. rug og litt erter. Der var ussel utmark og ingen skog; men husene var i bra stand med torvtak. Det blev imidlertid intet kjøp av. Marit giftet sig for tredje gang, nu med Peder Jonsen Øvre Jermstad, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812. Marit døde i 1825. Under hennes to siste menn var økonomien kommet på fote igjen, idet boet efter henne viste en beholdning av 441 spdl. Aktiva var 513 spdl. 4 ort 19 sk. Besetningen var nu 2V 2 hest, 4 kyr, 7 ungnaut, 16 geiter, 15 sauer og 2 svin. Ved tel lingen i 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18 sauer, 18 1!»
---- 294 Bind IV ---- geiter og 2 svin og utseden V* td. hvete, Vi td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, V\ td. erter og 8 tdr. poteter. Peder Jonsen ryddet sammen med Jon Nilssen Lille Trygstad en seter i en til Kverndalsalmenningen stotende strekning, som imidlertid tilhorte Verdalsgodset, hvis eier, grosserer Hilmar Meincke, i 1823 lot dem stevne og fikk dem domt til å ryddiggjore og betale 70 spdl. i erstatning for det brukte tommer og omkost ninger. Efter Peder Jonsens dod i 1855 brukte enken, Maria Knsto fersdatter, gården. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 15 storfe, 31 sauer, 16 geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. rug, 2Va tdr. bygg, 16 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Der var 1 hus mannsplass, Siken, med et husdyrhold på 1 ku, 3 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av Ys td. bygg, V 2 td. havre og 4 tdr. poteter. Ved kongelig skjote av 24. september, tgl. 2. desember 1875, blev gården solgt til Peder Jonsens sonn, Jakob Pedersen, og Olaus Anderssen for 1600 spdl. og en årlig jordavgift, kapitali sert til 310 spdl. 50 sk., som blev betalt kontant. Marta Kristofers datter fikk kår. Besetningen var i 1875 3 hester over 3 år, 10 kyr, 2 ungnaut og kalver, 35 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. På hus mannsplassen foddes Ikuog 5 sauer og såddes l /« td - b Ygg> td. havre og 2 tdr. poteter. Ved skjote av 30. september, tgl. 8. oktober 1886, solgte Jakob Pedersen og Olaus A. Jermstad (eller Bjartnes) gården for kr. 5500 til Tomas Arntsen Kvistad. Gården gikk tilgrunne ved skre det i 1893 — kun rester blev tilbake. Fraskilte par ter: Trygstadaunet, gårdsnr. 08, bruksnr. 2, er fraskilt Trygstad store og skyldsatt for 1 dal. 1 ort 10 sk. (mk. 2,40) den 13. juli, tgl 17. august 1886, og av Jakob Pedersen Trygstad og Olaus Jermstad solgt for 1500 kr. til Nils O. Kjæran. (Skjote 30. sep tember, tgl. 8. oktober 1886). Gården blev meget odelagt ved skre det: i 1007 var skylden 1,50 mk. Lerdal, gårdsnr. 08, bruksnr. 3, almindelig kalt Leiråstuen, blev fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 1 ort 15 sk. (0.62 mk.), hvorefter Jakob Pedersen og Olaus Jermstad solgte den for 500 kr. til Lars Eriksen Volen ved skjote av 30, september, tgl. 8. oktober 1886. Denne eiendom blev ikke berort av skredet.
---- 295 Bind IV ---- Trygstadætten. (Første ledd usikkert). Peder. (Muligens den Peder Rosvold, som opfores på en av Rosvold-gårdene fra 1620 til 1650-årene. B.Erik Pedersen Rosvold, f 1738, 84 år gl. (Visstnok samme som Erik Perssen, i 1666 «tjenestedreng» på Bjorken og da 13 år gl.). Bygslet Rosvold 1690. * Anne Taraldsd , t P Rosvold 1753, 100 år 10 uker. Cl. Ragnhild Eriksd. •*) 1714 Ole Haldosen Skjørdal. * 2 ) 1721 Hans Matisen Rosvold nordre, f 1743, 41 år gl. * 8 ) 1745 Lars Olsen (Soraker) Rosvold eller Gustad D l.Ole Hanssen, f. p. Rosvold 1722. D 2. Gjertrud Hansd., f. p. Rosvold 1725. D 3. Erik Hanssen, f. p. Rosvold 1732 C 2. Tarald Eriksen Oren, f 1770, 78 år gl., visstnok skip per. * l ) 1724 Siri Andersd. (enke efter Knut Mogen sen Oren, med hvem * 1721), f 1735. * 2 ) 1737 Anne Margrete Olsd. Kuur fra Jylland, enke, f 1755 i sitt 62. år. * ! ) 1756 Gjertrud Ellevsd. Ysse, f p Y 1725 t 1759. ••) 1763 Marit Jonsd. ' Dl. 1 Knut Taraldsen Holme, f. p. Oren 1728 f p Holme 1758. * 1753 Maren Andersd. Holme f p. H. 1722, f smst. 1771. El. Anders Knutsen Hellan, f. p. Holme 1754, t P- Hellan ostre 1785. * 1777 Karen Kaspersd. Huseby. Fl. Knut Anderssen Moakeren under For bregd, f. p. Huseby 1778. * 1810 Inge borg Jakobsd. Rindsemvald, dtr. av smed Jakob Jakobsen Rindsemvald og h. Beret Kaspersd. Gl. Anders Knutsen, f. p. Rindsemvald 1811. G 2. Jakob Knutsen Moakeren, skredder f. p. Sør Minsåsvald 1815, f 189 l' Ugift. F 2. Kasper Anderssen, f. p. Nord Minsås 1781, f 1826, skredder. * 1816 Beret Greisd. Semsvald. F 3. Tarald Anderssen, f. p. Hallan østre 1784, f 1791. E 2. Tarald Knutsen Oren, f. p. Holme 1756 f n Oren 1791. ' ' [
---- 296 Bind IV ---- D 2. 1 Anne Taraldsd., f. p. Øren 1725. * 1770 Jon Pedersen Øren, enkemann. Peder Eriksen Trygstad store, t 1773, 75 år gl. ') 1725 Margrete Eriksd. Næs, t 1750, 51 år. gl., dtr. av lensmann Erik Paulsen Næs. * 2 ) 1751 Magnhild Olsd. Skrove, t 1800, dtr. av Ole Ågesen Skrove. D 1 1 Ragnhild Pedersd., f. p. Hegstad 1726, t P- Midt Hel lan 1800 * 1753 Nils Jakobsen Hallem, Midt Hellan, f p Hallem nordre 1723, f P- Midt Hellan 1798. Ingen barn. o D2 1 Marit Pedersd., f. p. Hegstad 1732, t som kårkone p. Trygstad lille 1809. * l ) 1757 Ole Jonsen Trygstad hlle. * 2 ) 1767 Nils Jensen Bunes, Trygstad lille, enkemann, f p Oklan 1740, t 1820. Han * 2 ) Anne Eriksd. E 1 1 Jon Olsen, f. p. Trygstad 1758. (I 1810 husmann under Bjartan). * 1790 Elen Nilsd. Kråg. E 2. 1 Margrete Olsd., f. p. Trygstad 1764. * Jon Peder sen Heggeås, Inderoy. E3 2 Ole Nilssen, f. p. Trygstad 1769, var i 1810 pa Bjørøen, 1820 i Bronno. * 1793 Karen Jonsd. Kråg, f. c. 1764. F 1. Marit Olsd, f. p. Trygstad 1795. F 2 Beret Olsd, f. p. Trygstad 1797. 1819 Pe der Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald 1794, t 1872. F 3. Eli Olsd, f. p. Trygstad 1799. F 4 Ragnhild Olsd, f. og t P- Trygstad 1801. F 5 Ragnhild Olsd, f. p. Trygstad 1803. F 6 Jon Olsen, f. p. Landfaldvald 1806. D 3/Guru Pedersd, f. p Hegstad 1734 * 1761 Anders Bårdsen Landfald, Tiller, f. p. Landfald 1734. (Se Landf aldætten). , , D 4. l Erik Pedersen Trygstad store, f. p. T. 1752, t smst. 1796 * 1777 Marit Iversd. Østgard, f. p. 0. 1752, T 1825 Hun * s ) 1796 Anders Pedersen, f. p. Faren ne dre 1757, t P- Trygstad 1804, og * 8 ) 1813 Peder Jerm stad ovre, Trygstad. E 1 Iver Eriksen Volen, f. p. Trygstad 1781, drev en tid ' chefsgården Kvelstad, fikk senere en parsell av Vo len og bodde der. * 1807 Ingeborg Jonsd. Volen, f. p. Hallem 1785, t p. Åsen 1866, lå tilsengs i ca. 44 år dtr av Jon Villumsen Volen. F 1 Erik Iversen Åsen, f. p. Volen 1807, t P- Åsen 1875. * 1837 Lovise Pedersd. Støp, f. 1010,
---- 297 Bind IV ---- dtr. av konst. fogd Peder Stop og Anne Lorentsd. Øren. Gl. Jakob Eriksen Ås, f. 1838, f P- Åsen 1866, lærer, ugift. G 2. Johan Eriksen Sendeslian, f. 1840, t 1926. * Inge borg Anna Andersd. Sende øvre, f. 1835. Hl. Erik Andreas Johansen, f. 1864, f 1866. i 2. Jakob Johansen Lian, f. 1866, ugift. H 3. Anders Johansen Lian, f. 1868, f i Amerika. G 3. Annæus Eriksen Ås, f. p. Å. 1845, f p. Øren 1913, ugift. G 4. Julianna Eriksd., f. p. Åsen 1848, f 1025. G 5. Johannes Eriksen Ås, f. p. Åsen 1851. Stifter og redaktør av Indherreds Folkeblad 1899—1917, bo satt p. Øren fra 1902. * Karoline Serine Wold, f. p. Holme sondre 1847, dtr. av Trond Jonsen Wold, Jøsås. H 1. Karen Lovise Ås, f. 1883, f 1915. * lærer Pe dersen. I 1. Gunnar, f. 1914. H 2. Johan Konrad Johannessen Ås, f. p. Åsen 1885, bestyrer av Støp havebruksskole ved Levanger * 1916 Holmfrid Kolstad. I 1. Gunvor, f. 1917. 12. Dagfrid, f 1919 13. Borghild, f. 1923. U.Hildur, f. 1925. I 5. Sigurd Johannes, f. 1927, H 3. Eugen Teodor Johannessen Ås, f. 1888, ut vandre* til Amerika. H 4. Olga Johanna Johannesd. Ås, f. 1890, ugift. Peder Eriksen Borgen, f. p. Trygstad store 1793, f 1874, læ rer og stortingsmann. (Se Borgen). * 1824 Sirianna Hansd Borgen, f. p. B. 1800, f smst. 1877, dtr. av Hans Pentz Bor gen. (Se Hagenætten, Maritvold). Fl.Marta Katrine Pedersd. Borgen, f. p. B. 1827. * 1849 Kristian Fredrik Hermann. (Se Hermannsætten, Hofstad). F 2. Erik Pedersen Borgen, f. p. B. 1828, t smst. 1920. • 1878 Sigri Andersd. Storøren under Kvelstad. Ingen barn. • 3. Karen Maria Pedersd. Borgen, f. p. B. 1830. F 4. Hans Peter Pedersen Borgen, f. p. B. 1835, f P Gud mundhus 1870. * 1868 Anna Andersd. Stuskin. Hun * 2 ) Martinus Aagaard, Røstad. F 5. Peter Andreas Pedersen Borgen, f. p. B. 1837, f 1886, kasserer i Verdalens sparebank. * Anna Andreasd, f p Vist 1856, f p. Øren 1882.
---- 298 Bind IV ---- ~ F 6. Sefanias Pedersen Borgen, f. p. B. 1840, sogneprest i Saltdalen, art. 1865, teol. embedseksamen 1872. 1873—76 lærer, 1876 pers. kap. i Stokke, Jarlsberg, 1877 stiftskap. i T.hjems stift og bestyrte som sådan Frue kirkes og Stein kjers sognekall, 187 Q resid. kap. i Kvernes, 1891 sogne prest i Saltdalen. * ') 1877 Anna Amalie Kleve, f. 1854, t 1887. *-) 1887 Emilie Moe, f. 1855, dtr. av Sefanias Moe og h. Grete Birgitte Rostad. F 7. Oline Pedersd. Borgen.* organist Kleve, Kongsberg. Erik Eriksen Åsen, f. p. Trygstad 1795, f P- Snausen 1864. * 1828 Sigri Toresd. Åsen, f. p. Hellan 1789, f p. Snausen vald 1854, enke eiter Lars Sivertsen Åsen. Fl. Erik Eriksen Moenget, i. p. Åsen 1832, t P- Moenget 1895. * Ingeranna Synne, Skogn, f. c. 1825. G 1 Ole Eriksen Halset vestre, f. c. 1857. F 2. Lars Eriksen Leiråstuen, f. p. Åsen 1830, t I Q OS. * 1862 Marta Iversd. Volen, t 1914. Ingen barn. Magnhild Eriksd., f. p. Trygstad 1779. * 1809 Elias Olsen Snausen, Trygstadvaldet. F 1 Erik Eliassen, f. p. Trygstadvald 1812. F 2. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald 1816, t 1824. F 3 Ole Eliassen Borgen, f. p. Trygstad 1818, f som kår mann p. Øren 1892, bodde på Mikvold lille. 1846 Marta Kirstine Valberg, i. p. Øren 1809, f smst. 1888, dtr av Kristen Eriksen Valberg og h. Marit Olsd. G 1. Maria Olsd., f. 1846. G 2. Kristine Olsd., f. c. 1850. G 3. Mikal Olsen, i c. 1847. F 4. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822. Anne Eriksd., f. p. Trygstad 1787, f 1821. *') 1814 Nils Jenssen Trygstad lille, enkemann, f. p. Oklan 1740, f 1820. (Se ovenfor). * 2 ) 1820 Jon Nilssen Kveldstad, Trygstad lille, f. 1782, sønn av Nils Arntsen og Magnhild Olsd. Jon'Nilssen hadde ingen barn med Anne, hvorfor han lyste i kull og kjønn en uekte datter, Sirianna, med enkefru Teodora Marie Koppen. Fl°Marta Johannesd., f. 1811, t 1892. (Faren var ung kar Johannes Olsen Trygstad). * 1837 Kristian Jon sen Longdalen, f. p. L. 1804. F 2 Erik Nilssen Trygstad, lærer, f. p. T. 1816, t P- Dale marken 1875. * 1847 Sirianna Larsd. Fikse, f. 1824, dtr. av forpakter Lars Anderssen Kråg og h. Beret Gundersd. Ingen barn. Ragnhild Eriksd., f. p. Trygstad 1784. * 1812 Johannes OL sen Snausen. Ingen barn.
---- 299 Bind IV ---- Brynhild Eriksd., f P- Lenes 1756, 61 år gl. * ') 1720 Ole Olsen Lenes, fp. L. 1737, 50 år gl. Ingen barn. *-) 1737 Ingebrigt Jonsen Hallan, Lennes, f. p. Hallan 1709, f P- Lennes 1747. * :i ) 1748 Jon Anderssen Rosvold. Han * '-') 1756 Marit Sevaldsd. Landstad. Dl. 2 Ole Ingebrigtsen Øren, skomaker, f. p. Lennes 1738 * 1772 Marta Olsd. Øren, enke. El. Ingebrigt Olsen Semsvald, skomaker, f. p. Øren 1773, bygslet Bjorgen under Sem i 1800. * ') 1798 Margrete Rasmusd. Salberg, f. p. S. 1779, f P- Bjorgen 1807. (Se Hallanætten). * 2 ) 1807 Gollaug Svendsd. Norberg. F I. 1 Rasmus Ingebrigtsen, f. p. Bjorgen 1799, t 1858. * 1827 Malena Olsd. Trones, f. p. Tro nesvald 1808, f 1891. Gl. Martinus Rasmussen, f. p. Tronesvald 1827. G 2. Inger Rasmusd., f. p. Tronesvald 1830, t 1869. * 1851. F 2. 2 Ole Ingebrigtsen Sehm, Hallem vestre, kirke sanger, drev siden handel på Hallem, f. p. Semsvald 1811. • *) 1837 Olava Olsd. Øgstad, f. p. Lundskin 1817, f p. Hallem 1863, dtr. av Ole Ellevsen Lundskin og h. Beret Ellingsd. *■) Trine Ulrikke Heiberg, f. i Trondhjem 1815, f P- Hallem 1888. G 1. Grete Birgitte Olsd. Sehm, f. 1837. * An næus Kristian Jørgensen Aagaard. (Se Aagaardsætten, Stiklestad). F 3. 2 Sivert Ingebrigtsen Sehm, organist og vacci nator, f. p. Semsvald 1817, f p. Øren. * 1845 Anne Marta Andersd. Leklem, f. p. L. 1823, t 1865, dtr. av Anders Larssen L. og h. Elen Ottesd. Gl. Jon Sivertsen, f. c. 1847. G 2. Elen Sivertsd., f. 1850. G 3. Anton Sivertsen, f. c. 1851. G 5. Sofie Sivertsd., f. c. 1853. G 6. Odin Sivertsen, f. c. 1856. G 7. Gustav Sivertsen, f. 1857. G 8. Birgitte Sivertsd., f. 1863. G 9. Anne Marta Sivertsd., f.« c. 1864.
---- 300 Bind IV ---- GJERMSTAD (JERMSTAD) Gårdsnr. 99, 100, 101 og 102. Nav net: af Germastadom 1430. af Germastad 1491. Germe stedh 1520 Germestad 1530. Germvnstade, Gerdmundstad 1558. Giermstadt, Germstadt 1559. Grundstadt (!), Gieringstadt 1590. Giermstad 1610. Giermbsta 1626. Jermstad 1664, 1723. Oldnorsk: GeirmundarstaUr, sammensatt med mannsnavnet Geirmundr. Den gamle form er best bevart i kapitelsboken, der her som ofte skjonnes å ha fulgt eldre kilder. Navnet finnes også i Stange og i Sparbu og dessuten i formene Gjermundstad og Gjermestad i Indre Holmedal og Egersund. (Som familienavn benyttes formen jermstad). JERMSTAD ØVRE Gårdsnr. 102. Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 2 ore 12 mkl., før 1660 for høiet (eller muligens beriktiget) til 4 sp. Ved matrikulenngen i 1830-årene blev den først skyldsatt for 17 dal. 8 sk.; men den da værende opsitter, Tore Ellevsen, klaget over, at gården var sått i for hoi skyld i forhold til et par andre gårder, og denne klage blev tatt til folge, idet skylden i den endelige matrikul av 1836 er sått til 15 dal. 2 ort 8 sk. I 1907 var skylden mk. 6,40, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr 1, Jermstad ovre, mk. 6,02. Gården var da betydelig fornnget ved skredet 1893. Eiere: Det er ikke mulig å følge eiendomsforholdene for hver enkelt av Jermstad-gårdene før reformasjonen. Ifølge Aslak Bolts iordebok eiet Erkestolen «af germastadom j allom gardenom h mr. b b f ij aura», d. v. s. Yz markebol i hele Jermstad, og dette halve markebol gammel skyld var på Aslaks tid bygslet for 2 øre. Efter Gautes jordebok (1491) er disse 2 øre fordelt med 2 ør tuger på hver av de tre gårder «westre», «øystre» og «øfsta Ger mastad» — så tidlig har altså gården vært delt. Erkebiskop Olavs jordebok har følgende fortegnelse over brke stolens eiendom i Jermstad-gårdene: Germestad b: f. j span Germestad b: f. ij ore [kiøffte Archi: Olauus 3usJ Giernestad b: f. j ortug tilsammen altså 1 sp. 2 øre 8 mkl. (Det som står i klammer, er en senere tilføielse). På et annet sted i jordeboken står det:
---- 301 Bind IV ---- «Thesse effterscreffnæ gorde ere kommen vnder kirchen vti biscop Ericks tiid iiij øræ landskyld i Germestede i Wer dall aff Stole pa Knæ fore leyæmall.» Disse 4 øre, som Ståle på Kne hadde betalt for leiermål og som var kommet under kirken i Erik Walkendorfs tid, er visstnok medregnet i ovenstående 1 sp. 2 øre 8 mkl., men synes å være blitt Jermstad øvre, sett fra sydvest 1918. Fot. E. Musum. lagt til kapitelsgodset, så at det egentlige erkebispegods ved refor masjonstiden ikke utgjorde mere enn 1 øre 8 mkl., og dette stem mer nøiaktig med lensregnskapet av 1549, hvori 1 øre 8 mkl. op føres under «Stiicthenns» gods, d. v. s. som tidligere erkebispegods. Det eneste, som ikke stemmer, er at erkebiskop Olav skal ha kjøpt de 2 øre, som i jordebokens fortegnelse er ført på den annen Jermstad-gård. Men dette kan som en senere tilføielse være en feil, bevirket ved en tredje notis i jordeboken, sålydende: «Thessze effter.ne Jorder køffte wii Oluff etc. Hielle v øre Kirkeskeide ij øre > af Oluf Laggere.» Germestad Her står intet om, hvor meget av Jermstad erkebispen kjøpte av Oluf Laggere, derfor kan en senere skriver ha antatt, at det var de 2 øre i den annen Jermstad-gård; men dette behøver neppe å være tilfellet. 2 sp. 2 øre i Jermstad-gårdene var kapitelsgods, idet efter ka pitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden 4 øre «aff Gernvn stadt j Verdalen» var tillagt Cantoris præbende og 4 øre av «Gerd
---- 302 Bind IV ---- mundstade» Sunniva præbende. Det er utvilsomt dette præbende gods, som efter reformasjonen er tillagt lektor ved Trondhjems katedralskole. Kronen har ikke eiet noget i gårdene for reformasjonen; men allerede i 1549 er 1 spand krongods. Øvre Jermstad var helt fra begynnelsen av 1600-årene delt i to. Eiendomsfordelingen på disse var i 1650: I: Vilhielms gard: Lektoratet 1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten. St- Jorgens hus 1 » 20 » Tilsammen 2 sp 4 mkl II: Halvors gard: Kronen lsp.-ore 8 mkl. og bygselretten. Stiklestad kirke 1 » 12 » Bakke kloster 12 » Tilsammen 1 sp. 2 øre 8 mkl Denne fordeling er neppe helt riktig: Senere matrikler viser, at Kronen og Lektoratet var bygselrådige over hver sin halvpart. Bakke kloster har neppe eiet noget i gården; derimot har Reins kloster eiet en liten landskyldspart på 4 mkl., rimeligvis allerede i den katolske tid, da parten finnes blandt det gods, som i 1670 blev solgt til Marcelis. 5/. Jørgens has er først oprettet i 1610. Den part, dette eiet, har rimeligvis tidligere vært bonde gods, idet Vilhielm Giermstad i 1624 skattet for V-i spand odelsgods, som tilhørte «høstru Birgitte i Jempteland», og 8 mkl., som tilhørte Halvor Jermstad, hvilket tilsammen nettop utgjør husets part, 1 øre 20 mkl. Omtrent fra midten av 1660-årene opføres eiendomsfordelingen således: Lektoratsgods 1 sp. 1 øre 8 mkl. Krongods 1 » 1 » 8 » St. Jørgens hus 1 » 16 » Reinskloster 4 » Stiklestad kirke 1 » 12 » hvorav 12 mkl. for et kvernsted. Tilsammen 4 spand. Kronens part blev på en auksjon i 1765 solgt til opsitteren, Ole Olsen, og hans eftermann, Jakob Jonsen, innløste i 1796 Reins klostrets 4 mkl.
---- 303 Bind IV ---- Den lektoratet benefiserte halvpart (som efter lektoratets ned leggelse var blitt bispegods) blev først i 1889 solgt til eieren av den annen halvpart, Jakob Anderssen. Brukere: Som nevnt under eiere, har der iallfall allerede i slut ten av 1400-årene vært 3 Jermstad-gårder, Vestre, Østre og Øvre Hertil svarer, at der i manntallet av 1520 over tiendepenningskat ten opfores 3 skattebonder: Asbiørn pa Germestedh betalte 6 lodd sølv, Syordh ibidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv, og Halword ibidem 3 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods. Det er vel rimelig, at Asbjørn, som betalte den største skatt, har vært på Øvre Jermstad. I 1549 har Tharrall betalt 1 vet malt i landskyld av 1 spand i Giiemstann, kronens gods. Og Tharrall paa Giermstadt står sam me år for 1 pd. 4 mk. smør og 5 pund mel i leding. Samme mann har vært på gården i 1559; ti da står Taraldt paa Germstadt i skibskattmanntallet. Øvre Jermstad synes i 1600-årene til henimot 1660-årene å ha hatt 2 opsittere — fra begynnelsen av århundredet Jakob og Halvor, den første fra begynnelsen av 1620-årene avløst av Vil hielm. Som ovenfor nevnt eiet begge odelsparter i gården. I slutten av 1650-årene er der nye folk på gården, Peder Inge brigtsen og Lars. Peder er utvilsomt kommet til gården ved gifter mål med enken efter Vilhielm; ti ifølge folketellingen av 1666 hadde han da hjemme på gården 2 sønner, som begge het Lars Willomsen, henholdsvis 16 og 14 år gamle. Lars har visstnok kun vært på gården en kortere tid og brukt en mindre part — han opføres i 1666 med 1 sp., mens Peder brukte 3 sp. Det er rimeligvis den samme Lars, som siden kom til Østnes. (Angående Lars Østnes' arvinger og deres eiendom i Øvre Skrove — se denne gard). Besetningen på Øvre Jermstad var i 1657: På Peder Ingebrigt sens part: 3 hester, 13 kyr, 1 bukk, 6 geiter, 15 sauer og 1 svin og på Lars' part: 1 hest, 5 kyr og 6 sauer. I 1665 er Peder Ingebrigtsen i besiddelse av hele gården, 4 spand, og siden har den vært udelt. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til IY2 rdl. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev fore slått nedsatt til 3 spand. Peder var i 1666 30 år. Han tør være død i begynnelsen av 1700-årene, iallfall før 1705, og nu har enken, Maren Pedersdatler, brukt gården i flere år. Sønnen, Jens Peder sen, blev i 1719 gift med Ragnhild Sevaldsdatter Lein, og overtok
---- 304 Bind IV ---- da gården, som hadde lidt svært under svenskenes innfall året før, hvorved skaden opgis således: Skade på skigarden og humlestenger opbrent 6 rdl. — sk. Tilsammen 239 rdl. 24 sk. Svenskene hadde i ersatning betalt OY2 rdl. i svensk mynt. I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmannsplass uten sed, skog til gjerde og brenneved, seter 13/ il 3 /i mil borte, måtelig bumark, et kvernsted, «ode, af elven utbrudt og kand ej mere igjenoptages», en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk. Gården betegnes som «må delig letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 56 sommerlass vollhoi og 5 lass ekerhøi og besetningen 3% hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 2 tdr. 6 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått avfelt 2 øre med samme begrunnelse som for Solberg, hvortil matrikuleringskomisjonen henviser Gården var dragon kvarter. Festeseddel på gården fikk Jens Pedersen først i 1755 av biskop Nannestad; den er utstedt 21. januar, tgl. 4. mars. Han holdt går den i god stand: Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 var intet å bemerke ved denne gard. I 1756 døde han, 70 år gammel, og efterlot sig ikke stort: aktiva var Q 7 rdl. 2 ort og beholdningen 12 rdl. 3 ort 20 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter, 6 sauer og 4 svin. Boet synes dog i flere hen seender å ha vært mere velstandsmessig utstyrt enn vanlig; ti der opføres både litt sølvtøi og tinn- og messingsaker samt bakkelse jern, buteljer og glass. Åv Jens' sønner kom den ene til Nedre Jermstad, han het Peder; den annen, Sevald, kom til Berg, Elling til Tuset, Ingebrigt til Tømmeråsen og Anders til Bamberg i Skogn. Enken, Ragnhild Sevaldsdatter Lein, døde på Jermstad i 1773. Imidlertid var Ole Olsen Nord Eklo (f. på Storvuku 1718, soldat for Eklo), kommet til gården, iallfall før 1761. Han kjopte
---- 305 Bind IV ---- i 1765 Kronens part, 1 sp. 1 øre 8 mkl., for 112 rdl; skjøtet er av 12. septbr. 1767, tgl. 15. august 1768. Denne part er solgt «med bygsel», d. v. s. således, at eieren var bygselrådig. Forholdet blev nu her, som på Skrove søndre, at eieren av halvparten i gården sått som bygselmann på den annen halvpart, som nu efter lektoratets ophevelse var benefisert Trondhjems bispestol. Da Ole Olsen døde i 1774, skulde egentlig gården ha vært sått til auksjon; men enken, Gjertrud Andosdatter, erklærte, at hun vilde sitte på den halvdel, som var bygslet, hvorfor auksjonen blev stillet i bero, idet skifteretten fant, at salg under disse vilkår kunde ha sine vanskeligheter. Der registrertes på skiftet efter Ole Vh hest, 4 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer og 12 geiter. Boets selveierpart i gården blev verdsatt til 212 rdl.; men det stod til rest med landskylden av den bygslede part for årene 1766—73, tilsammen 46 rdl. 2 ort. Aktiva blev 390 rdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 82 rdl. 2 ort 16 sk. Enken, Gjertrud Andosdatter, blev i 1776 gift med Jakob Jon sen Lund. (Se Lundsætten). Han fikk bygselbrev på gården 15. mars 1776 av biskop Bang og efter Gjertruds død kjøpte han selveierparten i den av arvingene ifl. skjote av 9. juli 1792 for 190 rdl. 44 sk. Endelig kjøpte han av Henr. Hornemann ifl. skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1796, Reinsklostrets 4 mkl. i gården for 4 rdl. I 1791 festet han Fremre Juldals seter, på hvil ken han fikk fogdens bevillingsseddel 15. tgl. 16. august. Den forrige eiers sønn, Hans Olsen, lyste i 1783 odelsrett til gården, uten at det dog blev nogen innløsning av. Han var siden på Kvellopladsen. Jakob var en meget velstående mann. Hans annen hustru var Guru Andersdatter Breding, med hvem han arvet de tre fjerde parter i denne gard, som han i 1799 overdrog til sin hustrus stedfar. . Jakob og Guru hadde 8 barn. Ektefellene erhvervet i 1812 kongelig bevilling for den lengstlevende til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde samfrendeskifte, noget som ofte bruktes blandt velstandsfolk. Sådant skifte blev avholdt efter Jakob Jermstad i 1816. Der var da en besetning på 5V2 hest, 7 kyr, 5 ungnaut, 30 sauer, 20 geiter og 4 svin. Der fantes sølvtøi for 10 spdl. 2 ort og utestående fordringer til et beløp av 335 spdl. Boets selv eierpart (halve gården) taksertes til 3000 spdl. Aktiva blev 4528 spdl. 16 sk. og beholdningen 4453 spdl. 16 sk. Enken Guru blev så i 1816 gift med Tore Ellevsen Lundskin, som under 12. novbr-, tgl. 3. desbr. 1816, fikk bygselbrev av bi skop Bugge på den bispestolen benefiserte halvpart. Den årlige avgift var: landskyld 3 spdl. 2 ort 8 sk., landbohold 3 ort 9 sk..
---- 306 Bind IV ---- skyss 12 mil efter den for hvert års utgang gjeldende bygseltakst. 1 1824 utløste Tore arvingene efter Jakob ifl. kvitteringsskjote av 24. juni. For han innloste gården gikk han rned arvingene efter Jakob inn på å tilstå dennes sonn Johannes, som hadde svak hel bred og kunde betraktes som krøpling, et kår, som dog først skulde utredes, hvis gården gik over til en fremmed. I Tores tid blev der 10.—11. juni 1822 foretatt delingsforret ning av Jermstad-gårdenes felles utmark og befåring av merkene mot de andre tilstotende gårder, Skei, Skrove, Fikse, Sende og Tømmerås. Forretnnigen er tgl. 7. februar 1824. På skifte i 1834 efter Guru Andersdatter oplyses, at gården da hadde folgende bygninger: 1) En husbygning, inneholdende 2 stuer med fordør og kjøkken samt et kammer på vestre ende, alle med overlofter. 2) En størhusbygning på vestre ende av hoved bygningen. 3) En fjøsbygning, inneholdende 3 fjøs, svinehus på den nordre ende og høihjeld over. 4) En stallbygning, innehol dende 2 staller og en hoibod ved siden samt høihjeld over. Under ett tak med denne bygning var innrettet endel mindre hus såsom materialhus, en melkebod og et vedskjul. 5) En låvebygning, inne holdende 2 treskerum og 3 kornstål. 6) 2 stabbur. 7) Et torkehus og 2 utengboder. På gården antokes år om annet og med passende drift å kunne utsåes 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 12 tdr. poteter og nogen små sed og der kunde avles 5—6 fold havre, 6—7 fold bygg og 8 fold poteter. Gården skjønnedes å kunne fø 6 hester, 18 storfe og 50 småfe. Den manglet skog og havnegang, men hadde en seter i almenningen og 2 husmannsplassen som svarte 12 spdl. avgift 1 arbeide. Taksten på hele gården var 2100 spdl. I det hele viser dette skifte et typisk velutstyrt bo fra den tid- Der blev ialt registrert innbo og løsore for 816 spdl. 2 ort 7 sk. Boets andel i gården blev overdratt for 660 spdl. til Anders Ja kobsen, annen sønn av Guru i hennes ekteskap med Jakob Jonsen. Den eldste, Jon Jakobsen, hadde i 1823 kjøpt Nordre Hallem. Løsøreauksjonen innbragte 568 spdl. 4 ort 23 sk., hvorefter boets aktiva blev 1241 spdl. 1 ort 11 sk.; men gjelden var betydelig, 954 spdl. 11 sk., hvorav 230 spdl. obligasjonsgjeld til Norges Bank, så beholdningen blev bare 60 spdl. 2 ort. Tore Ellevsen hadde sått sig i et kausjonsansvar på 60 spdl. 2 ort for lensmann Elster, som var blitt avsatt for kassemangel; men hans appell i anledning av denne sak blev erklært å være boet uvedkommende, «da arvingerne ikke hadde lyst til at betale hans lyst til at procedere». Anders Jakobsen fikk skjøte på gården 14. april, tgl. IS. juni 1835. Under 1. mars s. å. fikk han bygselbrev på bispestolens part
---- 307 Bind IV ---- og ydet stedfaren Tore et kår på 8 tdr. havre, 2 tdr. bygg, V-i td. erter, M> td. rug, % td. hvete, for til 2 kyr og 6 småfe samt 10 mål jord og dessuten 2 mål potetland. Dette betydelige kår verdsattes til 20 spdl. Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16 storfe, 24 sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av Va td. hvete, Va td. rug, 2 tdr. bygg, 18 tdr. havre, v s td. erter og 12 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 4 hester, 15 storfe, 34 sauer, 18 geiter og 3 svin, og utseden x i td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Hammeren ostre og vestre med et samlet husdyrhold på 15 sauer og 8 geiter og en utsed av 1 s td. bygg, H 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Anders Jakobsen overdrog ved skjote, datert og tgl. 19. au gust 1874, gården til sonnen, Jakob Anderssen, for 1100 spdl. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 10 kyr, 5 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam, 17 gei ter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var X A td. rivete, Va td. rug, 5 tdr. bygg, X A td. erter og 25 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser med en samlet besetning på 16 sauer og 12 geiter og en utsed av % td. bygg, W-i tdr. havre og 5K> tdr. poteter. Jakob Anderssen kjopte den benefiserte del av gården for kr. 9913.30 ifl. kongelig skjote av 24. juli 1889, tgl. 8. januar 1891. Av kjopesummen blev kr. 2666.67 omsatt til en årlig og bestandig kornrente av 11,81 hl. bygg til Oplysningsvesenets fond. Hermed var Øvre Jermstad i sin helhet blitt selveiendom. I 1898 kjopte Ellev Mikalsen Lundskin gården, og han har den fremdeles. JERMSTAD ØSTRE Gårdsnr. 99. Skylden: Skylden var i 1650 1. sp. 2 ore 8 mkl., i 1666 nedsatt til 1 sp. 8 mkl.; fra 1836 var den 4 dal. 5 sk. og i 1907 mk. 3,36. Den var da i det vesentligste odelagt ved skredet i 1893. Eiere: Gården har i middelalderen visstnok vært kapitelsgods og blev efter reformasjonen benefisert lektor ved Trondhjems kate dalskole. Dessuten hadde Kronen en liten landskyldspart på 8 mkl. i den, visstnok det samme, som i Aslak Bolts og Gautes jorde boker opfores som erkebispegods. Eiendomsfordelingen var altså i 1650: Lektoratet 1 sp. 2 øre - mkl. og bygselretten. Kronen 8 » Tilsammen 1 sp. 2 ore 8 mkl.
---- 308 Bind IV ---- I 1666 efter avfellingen: Lektoratet 1 sp. - ore 3 mkl. Kronen 5 » 5 » Tilsammen 1 sp. 8 mkl. Kronens part blev ved skjote av 15. septbr. 1767 solgt sammen med noget annet gods til loitnant Nikolai Meyer, som i 1768 over drog parten til opsitteren. I 1888 blev gården ved kongelig skjote solgt til Jakob P. Trygstad. Brukere: Hvem av de 3 skattebonder på Jermstad i 1520 det er, som har brukt denne gard, er ikke sikkert; vi kan jo gjette på Syordh (Siurd), som har betalt den minste skatt. (Se Øvre Jerm stad). I 1549 har Otther betalt 2 «liispundtt» mel i landskyld av 1 ortug (8 mkl.) i Giermstadtt under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det tidligere erkebispegods. Det gjelder utvilsomt denne gard. Sam me år står Otther paa Giermestann for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Otte som skattebonde. Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Halvor, sannsynlig vis allerede før 1620 avløst av Mikkel. I midten av 1630-årene er der atter ny opsitter, Oluf, og fra midten av 1640-årene Tarald. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 naut, 4 sauer og 1 svin. Opsitter i 1660 var enken (efter Tarald); men før 1665 er der kommet en ny mann, Anders Siurdsen, formodentlig ved gifter mål med enken; ti i 1666 opføres som sønner på gården Svend og Oluf Taraldsen, henholdsvis 13 og 7 år gamle. Anders seiv var dengang 41 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått ned satt til 1 spand. Tienden er sått til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Anders har brukt gården til først i 1690-årene. Under 12. oktober 1693, tgl. 28. septbr. 1698, fikk så Jens Jermstad bygsel brev «på den af hans fader beboede gard Jermstad» av enken efter lektor magister Melchior Ramus. Jens var på gården ennu i 1711; men i 1718 bruktes både Ostre Jermstad og Lille Jermstad (Jermstadspandet) av sersjant Mogens Henriksen. Gården fikk en slem medfart av svenskene -
---- 309 Bind IV ---- muligens fordi det bodde en militær der — idet skaden beskrives således En badstue opbrent, såvelsom all skigarden med skade på de an- dre hus, tilsammen 16 rdl. — sk. 8 tdr. bygg 18 » — » 16 tdr. havre 24 » — » 28 lass høi 14 » — » 2 kyr 7 » — » o småfe 2 > 48 » Gårdredskap 2 » 32 » Seng-, lin- og gangklær 13 » 88 » Tilsammen 103 rdl. 24 sk. Svenskene hadde betalt 2 rdl. 4 sk. i erstatning. På den annen part, Lille Jermstad, var skaden: Sersjant Mogens dode i 1719 efter hjemkomsten fra krigen, og nu kom Bård Pedersen (visstnok fra Bjorgan) til gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at den har slett ingen skog, ingen seter, ringe bumark; den betegnes som «mådelig tungvunden og kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg, AVz tdr. havre og V 2 bpd. grå erter, avlingen 17 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhoi og be setningen IY2 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter og 10 mk. ost. Den blev foreslått avfelt 8 mkl. «formedelst dens ringe auvel». Bård Pedersen døde i 1763, 73 år gammel. Imidlertid hadde sønnen, Peder Bårdsen, fått bygselseddel på gården av biskop Nannestad 24. februar, tgl. 4. mars 1755. En annen sonn, Anders Bårdsen, bygslet i 1756 Kjæran. Peder innløste av løitnant Ni kolai Meyer ifl. skjøte av 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769, de 5 mkl., som tidligere hadde vært krongods, for 4 rdl. 24 sk. Peder var på Jermstad til sin død i 1801. På skiftet efter hans første hustru, Siri Andersdatter, i 1763 er registrert en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 3 sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva var 75 rdl. 4 sk. og beholdningen 67 rdl. 2 ort 22 sk. I 1764 blev han gift med Marit Ellingsdatter Hallem, og med henne fikk han nok endel midler; ti på skiftet efter ham i 1801 registrertes endel .'(i
---- 310 Bind IV ---- sølvtoi, tegn på en viss velstand. Forøvrig var besetningen om trent som tidligere: 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 2 svin. Aktiva var 305 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 151 rdl. 1 ort 18 sk. Peder var 80 år, da han dode. Sonnen, Lars Pedersen, fikk så bygselbrev av biskop Schøn heyder 27. januar, tgl. 8. februar 1803. Moren opgav gården for ham med et kår på I V2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til Iku og 4 sauer. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av Va td. hvete, % td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 4 tdr. poteter. Lars Pedersen dode som kårmann på gården i 1830. Boet skyldte meget, deriblandt 150 spdl. 18 sk. til Ellev Skei, og aktiva blev ikke stort mere enn til dekning av gjelden ti! ham. Passiva be løp sig ialt til 225 spdl. 2 ort 23 sk. Sonnen, Ellev Larssen, hadde overtatt gården ifl. bygselbrev av biskop Bugge, tgl. 16. august 1837. En annen sønn, Peder, kjøpte i 1831 halve Nedre Faren; han var gift med Malena Ols datter, datteren på denne gard. Ellev Jermstad brukte til sine tider deler av Kråg, som han forpaktet av loitnant Bang. Jermstad ostre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 23 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av Vi td. rug, IVi tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde ingen hus mannsplass. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden x k td. rug, 1 td bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Ved kongelig skjote av 27. mars, tgl. 15. august 1888, blev gården solgt til Jakob Pedersen Trygstad for 4800 kr. og innlost jordavgift, kapitalisert til kr. 1158.57. I utraset gikk gard og folk med. Efter skredet kjøpte Elling Mo gården og bygget den delvis op. Siden overdrog han den til sønnen, Peder Ellingsen, som i 1909 solgte til Peter Eliassen, som da flyttet fra Eklo. Peter overdrog i 1923 gården til sønnen Edin, som nu har den. Ostre Jermstadætten. A. Peder (ganske sikkert den Peder Bjørgan, som var opsitter på B. fra midten av 1620-årene til sist i 1650-årene). B. Tørris Pedersen Bjørgan, var i 1666 41 år gl. Cl. Peder Tørrissen Bjørgan, t P- B. 1716, 58 år. (Peder
---- 311 Bind IV ---- Tørrisen opfores i 1666 som sonn p. B. — opgis da å være 2 år) * Marit. Dl. Tørris Pedersen Bjørgan, Ekle, t p. Ekle 1741, 51 år gl * 1720 Else Kristensd. Ekle, f P- Lyng 1770, 93 år gl., dtr. av Kristen Jonsen Stiklestad, enke efter rVer Olsen Ekle, med hvem * 1708. E 1. Marta Torrisd., f. p. Ekle 1721. * 1754 Iver Larssen Volen. D 2. Bård Pedersen Jermstad ostre, fp. J. 1763, 73 år gl. * 1715 Malena Johansd., f p. J. 1759, 77 år gl. E 1. Gunhild Bårdsd., f. p. Bjorgan 1718. E 2. Peder Bårdsen Jermstad vestre, f. p. J. lille 1721, f 1801. •*) 1753 Siri Andosd. Eklo sondre, f. p. E. 1728, t p Jermstad 1763. * -') 1764 Marit Ellingsd. Hallem, f p H 1734. F 1. Malena Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1753. * 1791 Nils Jonsen Kjæranvaldet, f. c. 1762. F 2. Beret Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1754. * 1792 Ole Svendsen Storstad, f. p. S. 1732, enkemann. F 3. Ingeborg Pedersd. lermstad, f. p. J. 1758 * 1799 Ole Olsen Rosvold, f. c. 1771. F 4. Bård Pedersen Jermstad, f. p. J. 1765. F 5. Elling (dbt. Erling) Pedersen Jermstad, Steinslien, f. p. Jermstad 1769. •*) 1800 Anne Toresd. Hofstad, f. p. H. 1780, f P- Steinslien 1804. * ') 1807 Maria Eriksd. Oren. Gl. J Lisbet Ellingsd., f. p. Hofstad 1802, f 1875. K 1825 Hans Gjertsen Bunesvald, f. p. Augla vald 1799, f 1838. G 2.-' Peder Ellingsen, f. p. Steinslien 1808, t 1811. G 3.- Anne Ellingsd., f. p. Steinslien 1810, t 1882 * 1842. G 4.- Kirsti Ellingsd., f. p. Steinslien 1813, f 1834. G 5. 2 Marta Ellingsd., f. p. Steinslien 1816, f 1833. G 6. a Marit Ellingsd., f. p. Steinslien 1822, f p. Bergsleiret 1889. * 1853 Johan Fossing. G 7. 2 Elen Ellingsd., f. p. Steinslien 1824. F 6. Lars Pedersen Jermstad, f. p. J. 1775, f smst. 1839, eskadronsmed ved dragonene. * 1806 Marit Ellevsd. Lundskin. G 1. Peder Larssen Faren nedre, f. p. Jermstad 1806, t p. Dalen under Faren øvre 1892, kjøpte halve Faren nedre 1831. * 1829 Malena Olsd. Faren nedre, f. p. F. 1806, f 1879. H l.Lars Pedersen, f. p. Faren 1831, reiste til Amerika 1882. * 1861.
---- 312 Bind IV ---- H 2. Sirianna Pedersd., f. 1836. H 3. Marta Pedersd., f. 1839. * Olaus Arntsen Lev ring ostre. H 4. Ole Pedersen. H 5. Olaus Pedersen, snekker, f. c. 1844. G 2. Sara Larsd., f. p. Jermstad 1808, f 1809. G 3. Ellev Larssen Jermstad østre, f. p. J. 1811, t som kårmann smst. 1891. * 1835 Gjertrud Jakobsd. Jermstad ovre, f. p. J. 1812, f 1883. Se Lunds- ætten. H 1. Ellev Ellevsen Jermstad, f. p. J. 1846, f smst. 1882. * Anna Johannesd. I 1. Edvard Ellevsen Jermstad, f. 1877, f 1893, omkom i skredet. I 2. Jon Ellevsen Jermstad, f. 1881, t 1893, om- kom i skredet. H 2. Jakob Ellevsen, f. c. 1849. H 3. Olaus Ellevsen, i c. 1852. H 4. Guruanna Ellevsd., f. 1836. H 5. Marta Ellevsd., f. 1839. H 6. Jonetta Ellevsd., f. c. 1841. G 4. Marta Larsd. Jermstad, f. p. Jermstad 1815, f P- Ok lan 1897. * 1846 Ellev Mikkelsen Lundskin, f. p. L. 1820, f smst. 1864. G 5. Sara Larsd. Jermstad, f. p. J. 1821, f P- Lundenvald 1898. * 1841 Tørris Pedersen Eklo på Sanden under Eklo, f. p. E. 1813, f 1898. (Se Skroveætten). F 7. Ole Pedersen Jermstad, f. p. J. 1778. * 1808 Gjertrud Olsd. Jermstad øvre. G 1 Peder Olsen, f. p. Jermstad øvre 1808. * 1851. G 2 Ragnhild Olsd., f. 1808, f samme år, tvilling med G 1. F 8. Sigrid Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1767. * 1792 Ole Gund bjørnsen Byna, Jermstadvald, f. p. Byna 1765. F 9. Marit Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1771. Anders Bårdsen Kjæran, f. p. Jermstad 1724, f 1800. *. 1756 Magnhild Ingebrigtsd. Stiklestad, f. p. S. 1736. Se Husan- ætten. F l.Anne Andersd., f. p. Kjæran 1757. F 2. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1759. F 3. Ingbert Anderssen, f. p. Kjæran 1760. F 4. Bård Anderssen, f. p. Kjæran 1762.
---- 313 Bind IV ---- F 5. Karen Andersd., f. p. Kjæran 1763. * Lars Peder sen Gustad, Skogn. Ingen barn. F 6. Bård Anderssen Kjæran (eller Baglan), f. p. K. 1765, f som kårmann smst. 1834. * 1801 Inge borg Pedersd. Baglan, f. p. Østborg i Skogn c. 1761, f p. Kjæran 1830, enke efter Anders Jonsen Baglan, med hvem * 1777. Ingen barn. : 7. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1768. F 8. Marta Andersd., f. p. Kjæran 1770. * 1803 Jonas Jonsen Forberg, Øren. F Q.Anne Andersd., f. p. Kjæran 1773. * Ole Holm, Trondhjem, arbeidsmann. FlO. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1775. Fll.lmbert (Ingebrigt) Anderssen, f. p. Kjæran 1776, gikk tilsjos, skal være f i Aalborg for 1834. Fl 2. Erling Anderssen, f. p. Kjæran 1779. Ole Pedersen Bjorgan, f p. B. 1773, 70 år gl., bygslet B 1739. * J ) 1723 Marit Pedersd. Jermstad ovre, f p." Bjørgan 1737, 42 år gl. Se Jermstadætten. * 2 ) 1741 Anne Andosd Eklo, f. p. E. 1721. Hun *'-') 1777 Morten Jenssen Oklan, enkemann. Se Ekloætten. El. 1 Marit Olsd. Bjorgan, f. p. B. 1723. *') 1745 Iver Anderssen Haugan. * -') Svend Ågesen Bjorstad, Haugan. E 2. 2 Ando Olsen Bjørgan, Landfaldvald, f. p. Bjørgan 1751 * 1797 Gollaug Larsd. Eklo, f. c. 1765. Fl. Anne Andosd., f. p. Eklo sondre 1797, f 1870. 1818 Gunnar Bårdsen, f. p. Lyngvald 1796 f 1878. F 2. Lisbet Andosd., f. p. Eklovald 1799. F 3. Ole Andosen Risan, f. p. Landfaldvald 1802, f p Risan 1864. * 1835 Marit Sevaldsd. Lennes f p L. 1807. '" Gl.Severin Olsen Risan, f. 1839. * Andrea Ben jaminsd., f. i Ekne 1839. Hl. Olaf Bernhard Severinsen Risan, f 1872. H 2. Margrete Gustava Severinsd. Risan, f 1874. G 2. Gustav Olsen, f. p. Risan 1845, f P- Øren 1926, lærer ved Verdalens folkeskole. * 1879 Marie Otilie Olsd. Eggen, f. 1845, f 1905, dtr. av Ole Gundersen Eggen, Fæby og; h Marta Ellingsd. Melby.
---- 314 Bind IV ---- H 1. Magdalene Otilie Olsen, f. 1870. * i Amerika. H 2. Olav Marensius Lyng, sakforer, f. 1881. H 3. Gudrun Marie Lyng, f. 1883. H 4. Sofus Engelbregt Lyng, læge, f. 1885, utvandret. H 5. Gustav Evald Lyng, f. 1890, adjunkt ved T.hjems komm. middelskole. * 1023 Signe Antonsen, Flateby, Enebak, f. 1000. I 1. Eigil, f. 1024. 12. Otto, f. 1026. I 3. Øivind, f. 1028. G 3. Elen Anna Olsd. Risan, f. p. R. 1837. * Erik A. Larsen, kirkesanger. E 3. L> Peder Olsen Bjorgan, f. p. B. 1758. E 4.'Marit Olsd. Bjørgan, f. p. B. 1745. * 1768 Knut Anderssen Storvuku, enkemann, f. p. Borgen 1730, t 1827. Se Okkenhaugætten, Ysse. Jon Torrissen Halset, fp. H. 1710, 54 år gl. *') («Jon Haldsæts qvinde», t 1716, 61 år gl.). * 2 ) 1717 Ingeborg Eskildsd. Skrove, t P- Halset 1747, 60 år gl., visstnok dtr. av Eskild Helgesen Skrove. Hun * 2 ) 1720 Ingebrigt Nils sen Halset. C 2 Dl. 1 Anders Jonsen Halset, Lein, (var rimeligvis sonn av Jon Torrissen H.). * Anne Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1701, f smst. 1745. Se Leinsætten. D 2. 1 Peder Jonsen Halset. * Ingeborg Olsd. Årstad. D 3.'Eskild Jonsen Sem nedre, Sparbu, f. p. Halset 1717. Mali Torrisd., t 1607. * Jon Eriksen Overholmen, f 160. . D 1. Tørris Jonsen, t p. Halset 1710, 32 år gl. C 3 JERMSTAD VESTRE Gårdsnr. 100. Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp. 1 ore 10 mkl. Det er dog mulig, at Gjermstadspandet er medinnbefattet heri. Ved matriku leringen i 1660 blev skylden sått ned til 1 sp. 1 ore V-i mkl., fra 1836 5 dal. 15 sk. I 1007 var den mk. 2,50, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Jermstad vestre, mk. 1,27. Eiere: Denne gard har visstnok fra meget gammel tid av vært bondegods. Brukerne har dog, iallfall i 1600-tallet, kun eiet min dre parter og har altså ikke vært bygselrådig over gården. I 1624
---- 315 Bind IV ---- tilhørte 1 sp. 2 øre 6 mkl. og dermed bygselretten Oluf Ågesen på Hittra og efter ham Åge Olsen, sikkert sonnen. Således var eien domsfordelingen i 1650: 1 sp. 1 ore 18 mkl. og bygselretten Åge Olsen St. Jørgens hus Krongods 1 » » 1» 4 » Stiklestad kirke 12 » lalt 2 sp. 1 ore 10 mkl Omkring 1660 har Lars Pedersen Brix erhvervet Åge Olsens part og dermed bygselretten. Samtidig må der også være foregått andre forandringer i eiendomsforholdet, så efter avfelningen i 166 ( ) er fordelingen blitt folgende: Lars Brix 2 ore 10 mkl. og bygselretten 7 » St. Jorgens hus Krongods 17V2 » 7 » 7 » Stiklestad kirke Domkirken lalt 1 sp. 1 ore V-z mkl Ved skjote av 16. juni 1696 forærte Lars Brix gården eller sine 2 ore 10 mkl. med bygselretten til St. Jørgens hus, i hvis besid delse den blev til i 1823, da forpakteren, Ole Hanssen, kjopte den. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: I 1520 har sannsynligvis Halword brukt denne gard. Han betalte skatt for jordegods, så han må vel ha eiet noget i går den; den har muligens vært bondegods helt siden den tid. I 1549 har Jogenn betalt 2 vog mel i landskyld av 1 ore f Giiermstadtt under «Stiichtens» gods, d. v. s. det gamle erkebispe gods; det må rimeligvis gjelde denne gard. Men i ledingsmann tallet for samme år står Gudmund paa Giermsta for 1 pund smør og 4 pund mel. I skibskattmanntallet for 155 Q har vi atter Jonn paa Germstadt. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Gunder. Han har betalt leding for 2 parter, hvorav den annen muligens er Jerm stadspandet, som i eldre tid kan ha vært en særskilt eiendom. Fra midten av 1630-årene heter opsitteren Tørris. Han var der ennu i 1666 og var da 74 år gammel. Det heter på den tid om
---- 316 Bind IV ---- gården, at den «ligger ode», d. v. s. at den ikke var i fast bygsel, men bruktes for avgift. Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 10 naut, 9 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore, hvilket på det nærmeste blev tatt tilfølge. Tienden sat tes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-i rdl. 16 sk. og små tienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Da det kun var i ytterst få tilfelle, skylden blev nedsatt ved denne matrikulering, kan det jo tenkes, at den store nedsettelse for denne gard kan ha sin grunn i, at Jermstadspandet muligens har vært brukt under gården og medregnet i dens skyld tidligere. I 1660 er det opfort som særskilt eiendom i matrikulen. Opsitter i 166 Q var Lars Villumsen, naturligvis en sonn av Villum Øvre Jermstad. Hvor lenge han har vært der er übekjent. Sonnene var i en senere tid på Østnes og Volen. Efter Lars har gården hatt en opsitter, Peder, som har vært der i 1680-årene og til litt uti 1700-tallet. Det synes å ha vært nokså smått for ham. Gården har visstnok for det meste vært brukt uten erleggelse av landskyld, kanskje også med nedslag i skattene. Nogen fordelaktig eiendom har det iallfall ikke vært; ellers hadde nok ikke Lars Brix forært den til St. Jorgens hus. I begynnelsen av 1700-årene brukte Svend Olsen, dragon av major Reichweins kompani, den i nogen få år og blev fattig på det. Han blev skyldig lodseierne 10 rdl., og presten, Tomas Scheen, som hadde fullmakt til å inndrive gjelden, fikk dom på ham og lot vur dere hos Svend, som imidlertid var flyttet til Heir, endel av beset ningen uten dog å overta den. Imidlertid styrtet 2 av de vurderte kyr, hvorefter Scheen lot vurdere andre isteden. Herimot prote sterte Svend, da han ikke vilde være ansvarlig for de dyr, som var pantet og ikke avhentet. Scheen lot ham også stevne og fikk dom for en fordring på 1 rdl., som Svend mente å ha betalt; men pre sten påstod, at den betalte riksdaler var for konens kirkegang og for et barn, han hadde gravfestet. Svend beklaget sig i en skrivelse av 1707 for stiftamtmannen, som imidlertid kun kunde henvise ham til å appellere. Sakens videre forlop er übekjent; men det hele ty der iallfall på et nokså smått stell hos brukeren av gården. På sommertinget i 1709 oplyses, at den siden 1706 har vært brukt av Anne Rasmusdatter for leilendingsskatt samt landskyld til kongen, småtoll og soldaterutredning, og at således 4 rdl. 4 sk. årlig har vært «übekommelig». Haldo het opsitteren under krigen i 1718. Skaden på gården ved denne anledning beskrives således:
---- 317 Bind IV ---- Tilsammen 85 rdl. 48 sk. Som betaling hadde svenskene levert 6 rdl. i svensk mynt; men det tok de igjen ved tilbaketoget. Så har der en tid vært en Lars Svendsen på gården. Han var opsitter i 1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården slett ikke hadde nogen skog eller seter, at den hadde slett bumark og var «tungviinden men kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg, 5V2 tdr. havre og % bismerpd. grå erter, avlingen 18 sommerlass vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 1 K> hest, 6 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt BK> mkl., «da den formedelst sin ringhed udl mange aar har været brugt for afglft, og paa det den engang kan komme i fuld brug.» Haldo Anderssen — måskje den samme som tidligere — fikk bygselbrev på gården av St. Jorgens hus' forstander 13. mars 1731, tgl. 4. mars 1740. Han har hatt vanskelig for å klare sine forpliktelser; ti i 1735 sees han å være stevnet for resterende land skyld til utgangen av 1734 — tilsammen 8 rdl. 3 ort 2 sk. Jon Gundbjørnsen (sannsynligvis sonn av Gundbjorn Auskin og bror av Anders Gundbjornsen Storvuku) fikk så bygselbrev på Jermstad av husets forstander, Nils Hanssen Nissen, 27. januar, tgl. 5. mars 1742. Han var der ikke lenge. Peder Jenssen, sonn av Jens Pedersen Øvre Jermstad, fikk bygselbrev, tgl. 8. september 1749, og han betalte førstebygsel, hvad der rimeligvis ikke var skjedd på lange tider. Ved auksjon i 1767 blev Kronens eiendom, 17 H mkl. uten byg sel i denne gard, tillikemed endel annet gods solgt til loitnant Ni kolai Meyer (se Borgen). Meyer solgte året efter de 17X> mkl. i Vestre Jermstad for 14 rdl. 76 sk. til Peder Jenssen, som fikk skjote på dette 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769. Som nevnt under Jermstadspandet, kjøpte Peder i 1770 også denne eiendom og drev den sammen med Vestre Jermstad. Da Peder Jenssens hustru, Eli Jonsdatter (datter av Jon Will mann på Skei), dode i 1787, var boets aktiva 255 rdl. 1 ort 18 sk.
---- 318 Bind IV ---- og beholdningen 166 rdl. 3 ort 13 sk. Besetningen var 3 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 11 geiter, 7 sauer og 1 svin. Gården må således være blitt adskillig forbedret, og Peder har tydeligvis vært en vel situert mann, hvilket skjonnes både av, at der fantes sølvtøi i boet og at begravelsesomkostningene bevilgedes med 20 rdl. Jermstadspandet, som Peder Jenssen hadde kjøpt i 1770 av Sevald Anderssen Stiklestad for 165 rdl., overdrog han i 1777 til sonnen, Hans Pedersen, for samme pris, men forbeholdt sig i til felle av salg forkjøpsrett for samme sum. Peder Jenssen opgav i 1795 sin bygsel av Vestre Jermstad rnot å få bruke gården ennu et par år og siden få kår, hvorefter Hans Pedersen fikk bygselbrev av forstanderen Filip Weiser 1. juli 1795, tgl. 17. august s. å. Han utløste først i 1809 ifl. skjote av 21. sep tember, tgl. 5. oktober, sine medarvinger for de 17 X- mkl. uten byg sel, som faren hadde eiet i den. Han drev nu både denne gard og Jermstadspandet. Da Hans Pedersen døde, fikk enken, Marit Olsdatter, ved kgl. bevilling av 22. januar 1814 tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Hun har formodentlig nu en kortere tid drevet begge gårder; men i 1810 forpaktet Ole Hanssen, hennes yngste sønn, Vestre Jermstad av St. Jorgens hus for 3 år. Det neter i forpaktningskontrakten av 20. mars, tgl. 3. juni 1819, at han «før har hatt gården i bruk» mot 4 tdr. havre i årlig avgift. Nu skulde avgiften foruten jordeboks rettighetene, 4 spdl. 111 sk., være 5 tdr. havre. I 1822 fornyedes forpaktningen for 1 år og ifl. skjote av 28. november 1823, tgl. 1. april 1824, kjøpte Ole Hanssen gården på auksjon for 1001 spdl. Der påheftedes den en jordavgift og kornrettighet til St. Jorgens hus på 6 tdr. 3% fjerdingkar såbygg. Lille Jermstad (Spandet) var allerede i 1814 av Hans Peder sens arvinger overdratt til hans eldste sonn, Peder Hanssen, for 400 riksbankdaler sølvverdi eller 750 rbdl. navneverdi. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden % td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter. Efter Ole Hanssens død delte sonnene Peter og Hans gården mellem sig. I 1865 var på Peters part besetningen 2 hester, 5 stor fe, 15 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden YV-2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Jermstadenget, med et husdyrhold på 3 sauer og 2 geiter og en utsed av V 2 td. havre og 1 V* tdr. poteter. På Hans Olsens part var besetningen 3 hester, 5 storfe, 11 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På denne part var ingen husmannsplass.
---- 319 Bind IV ---- Ved skjøte av 2. april, tgl. 3. april 1872, solgte Ole Hanssens sonner hele gården til sersjant Johan Støre for 1400 spdl. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam og 2 svin, og en utsed av 2 tdr. bygg, 12 idr. havre og 11 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser var besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 sauer og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. havre og 7 tdr. poteter. Den ene av plassene var bebodd av Olaus An dreassen Bjartnes, som drev handel der. Støre solgte i 1883 gården til Johannes Anderssen Bjørås for 5200 kr. (Skjøte 14. desember, tgl. 17. desember). Andreas Simonsen kjøpte i 18Q6 gården av Olav Stiklestad. Han overdrog den i 1909 til svigersønnen, Peter Prestmo. JERMSTADSPANDET (LILLE JERMSTAD) Gårdsnr. 101. Navnet: Gården kaltes Spandet, Lille Jermstad 1669, 1723. Spandet finnes som gårdsnavn flere steder, således på 2 steder i Strinda. Det må betegne en gard, som har en skyld av 1 spand og er således et navn av samme art som Ørtugen. Spandet i Ver dalen har ganske utvilsomt hatt en skyld av 1 spand. Skylden: Som nevnt under Øvre Faren står denne gard i 1650 opfort med en skyld av 3 sp. 12 mkl. I folketellingen av 1665 står under samme gard en engslette på 1 spand og først fra 1669 kom mer «Lille Jermstad» særskilt inn i matrikulen med tlling Faren som bruker, medens Fårens skyld er blitt betydelig lavere enn før. Det kan efter dette ikke være tvil cm, at den engslette, scm Elling Faren brukte i 1665, var Jermstadspandet, og at dettes skyld altså ennu var 1 spand. Fra 1669 blev den nedsatt til K- spand, og fra 1836 var skylden 1 dal. 16 sk. I 1907 var skylden mk. 0,20. Går den blev helt ødelagt ved skredet i 18 ( >3. Eiere: Det er ikke mulig å utrede eiendomsforholdene på denne gard i den første halvdel av 1600-årene. Rimeligvis har den den gang vært brukt under Vestre Jermstad, idet Gundsr sees å ha be talt leding for 2 parter, hvorav den minste formodentlig er Span det. Og således er eiendomsforholdene rotet slik sammen med den ne gards, at det nu ikke er mulig å finne ut av, hvad som vedkom mer hver av dem. At den har vært lagt for leding beviser, at den engang tidligere har vært en selvstendig gard, altså før 1600. Fra den tid, gården i matrikulen opføres som særskilt eiendcm, nemlig i 1669, da den kalles Lille Jermstad, er eiendomsforholdet følgende:
---- 320 Bind IV ---- Mag. Kristen (Pedersen Schjoldborg) 18 mkl. og bygselretten Krongods 12 » Stiklestad kirke 6 » Tilsammen V> spand; skylden var altså nedsatt til det halve. Schjoldborg var lektor ved Trondhjems katedralskole fra 1660 til 1682. Efter Schjoldborg er eiendommen gått over til hans svoger, Søfren Hansson, sogneprest ved Domkirken. Denne opfores som eier i 1680-årene. Efter hans dod er den vel gått over til arvingene; i 1723 opfores en lrgens som eier av de 18 mkl., hvormed bygsel retten fulgte. Men gården hadde da en lang årrekke ligget øde, og ingen vilde vedkjenne sig å være eier av den. På sommertinget den 6. juli 1732 blev avsagt dom angående «Lille Jermstad, hvoraf lr gens staar opfort for 18 mkl. med bygsel over alt, til hvilke 18 mkl. ingen eier efter stevnemaal har villel lade sig finde, og tolder Knud Nordal, som er gift med en af lrgens' arvinger, har og ikke for sig seiv og medarvinger villet erkjende nogen eiendom. Altsaa tilfal der Kongen disse 18 mkl., saafremt de rette eiere sig ikke indfin der inden aar og dag og svarer skattene». Der meldte sig selvfølgelig ingen eier til å svare de skatter, som nu resterte for så lang tid, at de formodentlig belop sig til mere, enn gården var verd. Således tilfalt den Kronen, som i 1754 solgte den til Jon Sivertsen. Siden har den vært brukernes eiendom, dog i lange tider dre vet som underbruk under andre gårder. Brukere: Som ovenfor nevnt synes eiendommen i begynnélsen av 1600-årene å være brukt under Vestre Jermstad. I 1665 har Elling Øvre Faren brukt en engslette på 1 spand, som utvilsomt må være Jermstadspandet, og i matrikulen av 1669 står Elling Fa ren uttrykkelig nevnt som bruker av «Lille Jermstad», hvilken eien dom ikke finnes nevnt tidligere. Tienden er sått til 2 skjepper bygg og 2 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 øre, men blev 1 øre 12 mkl. Efter Ellings tid vedblev den å bli brukt av hans eftermann på Øvre Faren, Tomas. Siden har den i lange tider ikke vært til å få i fast bruk — til sine tider har den vel endog bokstavelig talt lig get under fefot —. I 1718 var den — som nevnt under Østre Jerm stad — brukt av opsitteren på denne gard. I 1723 betegnes den som «øde», d. v. s. übygslet, og det heter, at den «i mands minde hverken har været beboet eller havt huse, ei heller vil nogen kjende sig ved den». Den blev derfor foreslått avfelt til det halve, 18 mkl
---- 321 Bind IV ---- Avlingen var 8 sommerlass hoi. Nogen tiende blev ikke sått, idet bemerkes, at eiendommen «ansees for et engeslette». På vintertinget i 1720 oplyses, at gården lå ode i 1726; men i 1727 brukte Jens Jermstad den således, at han fikk halvdelen av høiet for sitt arbeide og fogden den annen. Det var ganske lite, en 3 —4 små sommerlass, og der blev tatt tingsvidne på, at det kunde være så meget, at soldaterutredningen blev betalt dermed. I 1732, da der avholdtes besiktigelse angående avfelning og av gjorelse av eiendomsretten, forklarte brukeren, fenrik Lorents Di drik Kliiver, at da ingen annen vilde ta gården til bruk, lot han sig for 2 år siden av fogden overtale til å ta den mot en årlig avgift av 2 rdl. 3 ort og soldaterutredning; men han syntes ikke å ville ha den lenger på de vilkår, da ingen hus fantes, og avlingen kun var en 5 —6 lass hoi. Den fantes ikke å kunne settes istand eller beboes uten 6 års skattefrihet og en avfelning til 1 ore 6 mkl. Som ovenfor nevnt, blev gården efter dette tildomt Kongen, da ingen eier vilde melde sig til den. Og da fogden på høsttinget 1738 opbød «Kongens forarmede gods», bød Arnt Henriksen å svare 2 V Å rdl. årlig iloår og imidlertid å bygge. Han fikk fogdens be villingsseddel på «Lille Jermstad, 1 øre 12 mkl.» 1. oktober 1738, tgl. 4. mars 1739. Da de 10 år var utløpet i 1748, bod han fulle skatter og rettigheter, såfremt gården ikke skulde bli solgt, i hvil ket tilfelle han ventet erstatning for bygningene. Ole Olsen Ekloen, som før hadde vært på Lyngåsen og senere kom til Øvre Jermstad, fikk bygselbrev på gården 21. mars 1752, tgl. 2. mars 1753. Han betalte førstebygsel, hvad der formodentlig ikke var erlagt for denne gard i de siste hundre år. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev den solgt for 70 rdl. til Jon Sivertsen, som fikk skjøte 14. januar, tgl. 8. september 1755. Jon solgte den straks for 76 rdl. til her Olsen By ifl. skjøte av 8. september 1755, tgl. s. d. Ved skjøte av 13. august, tgl. 15. august 1761, solgte Iver den for 110 rdl. til Johannes Jonsen Skei og fra denne gikk den over til Sevald Anderssen Stiklestad, som kjøpte den for 150 rdl. ifl. skjøte av 20. februar, tgl. 22. februar 1768. Sevald drev nu gården som underbruk under Stiklestad, til han ved skjøte, utstedt og tgl. 15. august 1770, overdrog den for 165 rdl. til Peder Jenssen Vestre Gjermstad, der drev den som under bruk, visstnok også efter at han 20. februar 1777 — formodentlig for å undgå dobbelte skatter — hadde skjøtet den til sønnen Hans Pedersen, for 165 rdl. Hvorvidt Hans har drevet Jermstadspandet som selvstendig bruk er übekjent; men efter at han i 1795 hadde bygslet Vestre
---- 322 Bind IV ---- Jermstad efter faren, er eiendommen atter blitt drevet som under bruk under denne gard. Hans Pedersens arvinger overdrog ved skjote av 16. august 1814, tgl. s. d., gården for 400 rbdl. solvverdi eller 750 rbdl. navne verdi til sonnen, Peder Hanssen, som i 1822 utskilte husmanns plassen Lillespandet, og bygslet den til Arnt Halvorsen Kråg for en årlig avgift av 5 spdl. Året efter solgte han Jermstadspandet for 450 spdl. til Iver Larssen Gudding. Skjotet er av 16. august 1823, tgl. s. d. Ved åstedsforretning 10.—11. juni 1822 var der avholdt utskiftning mellem Lille Jermstad og naboeiendommene. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe og 9 sauer og ut seden 1 td. bygg, 6 'a tdr. havre og 6 tdr. poteter Efter Iver Larssen overtok sonnen, Lars Iversen, gården som eneste arving. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 storfe og 8 sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. pote ter. Der var 1 husmannsplass, Lillespandet, med et husdyrhold på 1 ku og 4 sauer og en utsed av l A td. bygg, H 4 tdr. havre og I I A tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På husmanns plassen var besetningen 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter og utseden x /4 td. bygg, 1 '<> tdr. havre og 4 tdr. poteter. Jermstadætten. A. Ingebrigt Skjærset. Opsitter på Skjærset fra midten av 1630- årene til henimot 1660. * Han har visstnok vært 2 ganger gift, og hans enke må omkring 1660 være blitt g. med Jørgen (Pe dersen?) som så brukte Skjærset. B 1. Marit Ingebrigtsd. Trygstad, f 1735. * Johan Olsen Tryg stad, f 1740, 85 år gl. Han * s ) 1736 Beret Henriksd. In- gen barn. B 2. Tomas Ingebrigtsen, var 9 år i 1666. Cl." Helene Tomasd., f. c. 1689. B 3. Guru Ingebrigtsd. * Ole. (Rimeligvis den Ole, som var på Skjærset i 1680-årene). C 1. Ingebrigt Olsen Solberg, gevorben dragon, kalles i 1709 dragon Ingebrigt Olsen Skjærset, f p. Solberg 1723. * 1709 Karen Olsd. Hun * 2 ) 1725 Kristofer Jonsen. D l.Ole Ingebrigtsen, f. p. Rønningen 1710. D 2. Peder Ingebrigtsen, f. p. Lyngåsen 1713. D 3. Sunni Ingebrigtsd., f. p. Solberg 1717. * 1749 Jon Sevaldsen Vist.
---- 323 Bind IV ---- D 4. Beret Ingebrigtsd., f. p. Solberg 1721. * 1750 Kristen Abrahamsen Hammer fra Inderøy. Han drev visstnok et slags gjestgiveri på Øren. D 5. Guru Ingebrigtsd., f. og f P- Solberg 1724. C 2. Halvor Olsen, f. c. 1685. Peder Ingebrigtsen Jermstad øvre, f. c. 1636 (var i 1666 30 år). * Maren Pedersd. Cl. Jens Pedersen Jermstad ovre, f. c. 1686, f P- J- 1756, 70 år gl. * 1719 Ragnhild Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1697. (Se Leinsætten). D 1. Peder Jenssen Jermstad nedre, f. p. J. ovre 1721. * 1749 Eli Jonsd. Willmann, Skei, f. p. Vist 1724, f p. Jermstad 1787. E 1. Hans Pedersen Jermstad nedre, f. 1750. * 1777 Marit Olsd. Jermstad ovre, f. 1750. F l.Ole Hanssen Jermstad, f. p. J. 1786. * 1817 Anne Jakobsd. Jermstad ovre, f. p. J. 1797. Gl. Jakob Olsen Molden, f. p. Jermstad lille 1819. * 1841 Sirianna Olsd. Karl- Gård, f. p. K. 1821, f p. Molden 1885, dtr. av Ole Olsen K. og h. Beret Bårdsd. H l.Ole Jakobsen, f. c. 1846. H 2. Oluf Jakobsen, f. 1849. H 3. Jakob Jakobsen, f. 1851. H 4. Annæus Jakobsen Molden, f. 1854, snekker, f 1899. * 1884 Oline Olsd. Leirfald, f. 1857, dtr. av Ole Ja- kobsen L. H 5. Guruanna Jakobsd., f. 1841. H 6. Marenanna Jakobsd., f. 1858. H 7. Julie Cicilie Jakobsd., f. 1860. G 2. Hans Olsen Snausen, f. p. Jermstad 1821. * 1861 Marta Pedersd., f. p. Trygstad 1828, f P- Snausen 1880. H l.Oluf Hanssen, f. c. 1852. H 2. Anna Hansd., f. 1864. H 3. Marta Hansd., f. 1867 G 3. Marta Olsd. Jermstad, f. p. J. 1824. * 1859. G 4. Peter Olsen Tromsdalen, f. p. Jerm stad 1827. * 1860 Liva Jakobsd. H 1. Anna Petersd., f. 1861. H 2. Ole Petersen, f. 1863. H 3. Jakob Petersen, f. 1866.
---- 324 Bind IV ---- H 4. Grete Petersd., f. 1860. G 5. Guruanna Olsd., f. p. Jermstad 1830. * 1857. F 2. Jens Hanssen Berg, f. p. Jermstad 1791. Kjøpte Nygar den Berg 1819. * 1817 Byrrild Ellingsd. Aksnes, f. p. A. 1794, f p. Follovald 1869. (Se Østvoldætten). G 1. Johannes Jenssen, f. og f p. Jermstad lille 1822. G 2. Elen Jensdatter, f. p. Follovald 1823. G 3. Hans Jenssen, f. p. Follovald 1826. F 3. Lisbet Hansd., f. p. Jermstad 1779. F 4. Peder Hanssen Jermstadspandet, f. p. Jermstad 1781. Kjopte J. 1814. * 1809 Marta Olsd. Mo, hans tremenning. G 1. Elling Lyng Pedersen, f. og f p. Jermstad 1810. G 2. Hans Pedersen, f. og t P- Jermstad 1812. G 3. Anne Marta Pedersd., f. p. Jermstad 1815, f 1817. Jon Pedersen Borgen, f. p. Jermstad 1752. * 1780 Marit Nilsd. Vist, hans tremenning, f. p. V. 1753. F 1. Marit Jonsd., f. p. Vist 1781. F 2. Eli Jonsd., f. p. Borgen 1790, f 1878. * 1815 Jens Se valdsen Berg, Solberg, enkemann, f. 1766. Se nedenfor D 2, E 1. F 3. Elling Jonsen, f. c. 1790. F 4. Peder Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794, f P- Lyng 1882. * l ) 1827 Maren Olsd. Skrove nedre vestre, f. p. S. 1799, f smst. 1829, dtr. av Ole Sivertsen Skrove. Se Musumsætten. * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801, f smst. 1834, dtr. av Peder Gundbjørnsen S. og h. Marit Nilsd. * 8 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulsli, f. p. Årstad 1789, f 1860, dtr. av Kristofer Iversen Å. Gl. Johannes Pedersen Sende, f. p. Skrove 1828. * l ) 1849 Kristiane Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1827, f P- Sende 1860, dtr. av Jon Petersen Mikvold og h. Ka ren Malene Hansd. * *) 1863 Guruanna Jonsd. Mik vold, f. p. M. 1833, f P- Sende 1913. H 1. Peder Johannessen Sende, f. c. 1848. * H 2. Jon Martin Johannessen Sende, f. 1857. * Beret Marta Petersd. Sendesmoan, f. 1864. H 3. Hans Peter Johannessen Sende, Åsen, f. 1865. * I 1. Johan Hans Petersen Sende, Åsen, f. i Hom melvik 1896. * 1922 Marianne Mariusd. Musum, f. p. M. 1897. J 1. Helge Marius, f. 1923. I 2. Aksel Hans-Petersen Sende, f. i Hommelvik. * 1921 Olaug Petersen, Hof stad, f. p. H. J I—4.1 —4. 4 barn.
---- 325 Bind IV ---- H 4. Kristine Marie Johannesd. Sende, f. 1863. G 2. Maren Pedersd., f. p. Skrove 1829. * 1854 Jo- hannes Jonsen Sende sondre, f. p. Mikvold 1831, t p. Sende øvre. E 3. Peder Pedersen Hallemsvaldet, f. p. Jermstad 1761. * ') 1784 Marit Jonsd. Hallem nordre. * ■) 1788 Maria Olsd. Tiller, f som inderst p. Jermstad 1815. F 1. Elen Pedersd., f. p. Hallem 1784. F 2. Ole Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald 1702. F 3. Peder Pedersen, f. p. Hallemsvald 1704, f P- Jøsås 1872. * 1819 Beret Olsd. Trygstad, f. p. T. lille 1797. F 4. Gjertrud Pedersd., f. p. Hallemsvald 1708. * 1825 Åge Svendsen Grundan, f. p. Vestgrundvald 1707, t 1870. E 4. Beret Pedersd., f. p. Jermstad 1758. * 1802 Ole Rasmus sen Levring, enkemann, skolelærer, f. p. Garnes 1766. (Se Garnesætten). E 5. Ragnhild Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1764. Sevald Jenssen Berg østre, f. p. Jermstad øvre 1726. Bygslet Berg 1764. * 1755 Beret Sevaldsd. Landstad, hans tremen ning, f. p. L. 1734, f P- Berg 1800. (Se Leinsætten). E 1. Jens Sevaldsen Solberg, f. p. Berg 1766. * ') 1803 Beret Johansd. Solberg, f. p. S. 1760, f smst. 1813, enke efter Jon Eriksen Solberg, med hvem 2 barn. * 2 ) 1815 Eli Jonsd. Lein, f. p. Borgen 1700, f p. Solberg 1878. F I. 1 Jon Jenssen, f. p. Solberg 1804, t p. Hagaenget 1887, ugift. F 2. 2 Beret Marta Jensd., f. p. Solberg 1816, f smst. 1871. * 1835 Ole Olsen Forbregd, Solberg, f. p. F. 1808. (Se Willmannsætten, Forbregd). E 2. Sevald Sevaldsen Berg østre, f. p. B. 1775, f smst. 1820. * 1810 Inger Andersd. Myr, f. p. M. 1776. . F 1. Sevald Sevaldsen, f. p. Berg 1812, f 1837. F 2. Anders Sevaldsen, f. p. Berg 1819. F 3. Beret Marta Sevaldsd., f. p. Berg 1815, f 1801, ugift. E 3. Ragnhild Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1755. * 1786 Jon Pedersen Røstad lille, Skogn. E 4. Mette Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1750. E 5. Beret Sevaldsd., f. 1762, f p. Svinhammer 1841. * 1802 Arnt Bårdsen Svinhammer, f. p. Stuskin 1748, f P- Svin hammer 1824, enkemann. E 6. Marta Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1777, f p. Ravlo 1862. * x ) 1800 Mikkel Tomassen Ravlo, f. p. R. 1760, f smst. 1804. * 2 ) 1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo, f. i Skogn c 21
---- 326 Bind IV ---- 1775, tp. Ravlo 1811. * :! ) 1812 Ole Jonsen Rein, Ravlo, f. p. Rein 1786, f som kårmann p. Ravlo 1876. Fl. 1 Marta Mikkelsd., f. p. Ravlo 1801, f P- Norberg 1876. * 1830 Nils Hanssen Salthammer, Norberg ovre, f. i Skogn c. 1794. G 1. Hans Nilssen Norberg ovre, f. 1838 i Levanger landsogn. * Anna Sofie Andersd. Hallan, f. 1843. H 1. Anton Nikolai Hanssen, f. 1867, f- H 2. Bernhard Hanssen, f. 1870. * Julie Tan- gen. H 3. Henrik Hanssen Norberg ovre, f. 1873. * Margrete Ravlo. I 1. Magnus. I 2. Johan. I 3. Anton. I 4. Gudrun. H 4. Margrete Sofie Hansd., f. 1864, f- H 5. Amalie Hansd. * Lars Næs, Frol. G 2. Martine Nilsd., f. c. 1834. * Jon Revik, Inderøy. F 2. 1 Sevald Mikkelsen Reinssveet, f. p. Ravlo 1804, f 1887. * Birgitte Olsd., f. i Skogn 1803. F 3/' Maria Olsd., f. p. Ravlo 1806. * 1836. F 4. 2 Beret Olsd., f. p. Ravlo 1809. * 1834 Søren Olsen Mikvoldvald. F 5. :t Johannes Olsen, f. p. Ravlo 1814. F 6. 3 Mikal Olsen, f. p. Ravlo 1817, f 1821. F7. :! Malena Olsd., f. p. Ravlo 1820, f 1821. E 7. Inger Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1780, f P- Skjorholmen 1842. * 1810 Bård Arntsen Skjorholmen, f. p. Svinham -1782. (Hans far var gift med Ingers soster. (Se Solbergætten). Elling Jenssen Tuset, f. p. Jermstad 1728, f P- Tuset 1768. * 1755 Marta Iversd. Tuset. Hun * 2 ) 1771 dragon Hans An derssen Veie. E 1. Marit Ellingsd., f. p. Tuset 1756. E 2. Ragnhild Ellingsd., f. p. Tuset 1758. E 3. Marta Ellingsd., f. p. Tuset 1761. E 4. Jens Ellingsen, f. p. Tuset 1763. E 5. Iver Ellingsen, f. p. Tuset 1766. E 6. Elen Marta Ellingsd., f. p. Tuset 1766. Ingebrigt Jenssen Tommerås, f. p. Jermstad ovre 1731, f p Tømmerås 1792. * ') 1760 Guru Olsd. Skrove, t 1776, 78 år gl., enke efter Tomas Larssen Skrove. * ■) 1776 Beret Tomasd. Reitan, f. p. Leklem 1746. E 1. Ragnhild Ingebrigtsd., f. p. Tommerås 1778, f 1780. E 2. Kirsti Ingebrigtsd., f. p. Tømmerås 1781, f 1791.
---- 327 Bind IV ---- E 3. Jens Ingebrigtsen, f. p. Tømmerås 1783, f 1813. E 4. Ragnhild Ingebrigtsd., f. p. Tommerås 1787, f p. Movald 1884. * 1810 Lars Paulsen Hallem nordre, t 1844. F 1. Marta Larsd., f. p. Stiklestadvald 1811, f 1898, døvstum, ugift. F 2. Embret Larssen, f. p. Hallemsvald 1817. F 3. Jens Larssen, f. p. Hallem nordre 1821 Reiste til Amerika. * 1854. F 4. Beret Larsd., f. p. Hallemsvald 1824. * 1847. D 5. Anders Jenssen, f. p. Jermstad 1733. * 1761 Anne Jensd Bamberg, Skogn, enke. D 6. Maren Jensd. C 2. Magnhild Pedersd, f. c. 1677, t p. Faren ovre 1713, 36 år Elhng Tomassen Faren øvre, f 1734, 55 år. (Se Husan ætten). C 3. Anne Pedersd, f. c. 1685. * 1713 Ole Ågesen Skrove, t 1756 79 år gl. C 4. Guru Pedersd. * 1711 Anfin Taraldsen Smed, Jermstad D 1. Maren Anfinsd, f. 1713. D 2. Magnhild Anfinsd, f. 1715 D 3. Siri Anfinsd, f. 1718. C 5. Marit Pedersd. Jermstad, f. c. 1695, f p. Bjørgan 1737 42 år gl. * 1723 Ole Pedersen Bjørgan, f. c. 1694, f p. Bjørgan 1773, 79 år gl. (Se Østre Jermstadætten). SKEI Oldnorsk Skeid, intetkjønnsord, hyppig gårdsnavn, som vel of test rna opfattes i betydning av bane til kappløp eller kappridning eller dertil skikket grunn. Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 sp. 2 ore, i 1660-årene forhøiet til 1 sp. 2 øre 12 mkl, idet et kvernsted på 12 mkl bene ficert Verdalens prestebord, kom til. Fra 1836 var skylden 5 dal 4 ort 23 sk, i 1907 mk. 10,11 i ét bruk Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af skeide dunga luta iiij heldaland b. f. øre».
---- 328 Bind IV ---- Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet en part på 4 heldaland i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 1 ore. Det må i lopet av 1400-årene være blitt skilt fra erke bispegodset; ti det gjenfinnes ikke i Gautes jordebok. Derimot op fores i denne % ore krongods. Det betegnes i erkebiskop Olavs jordebok som «vacat», d. e. ledig. I Trondhjems domkapitels jordebok fra omkring reformasjons tiden er X> spand «aff Skeidhe» opfort under «Commws landskyld», d. v. s. det tilhorte kommunet eller korbrødrenes felles bordhold. Som så meget av kapitelsgodset blev det efter reformasjonen bene ficert lektor ved Trondhjems katedralskole. En liten part på 1 ore har tilhort Stiklestad kirke; dette er muligens Erkestolens tidli gere part. I forste halvdel av 1600-årene var en part på X A spand bonde gods. Det er visstnok denne part som siden er gått over til St. Jør gens hus. I 1650 opfores eiendomsfordelingen således: 1 sp. — ore 12 mkl. og bygselretten Lektoratet 1» — » Stiklestad kirke Krongods 12 » Tilsammen 1 sp. 2 ore Det kan vel være tvilsomt, cm dette er helt riktig. Rimeligvis eiet St. Jørgens hus allerede dengang part i gården. 1 1670 var således forholdet: Lektoratet 2 ore — mkl. og bygselretten Stiklestad kirke 1 » — » Krongods » * St. Jorgens hus 1 » 12 » Verdalens prestebord, et kvernsted 12 » Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl Efter Lektoratets ophevelse gikk gården over til Trondhjems bispestol. I 1846 blev den solgt til student Mads Lie, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: I 1520 har Otther pa Skede betalt 2 lodd sølv og J lodd solv for «barne peningh» ifl. manntallet over tiendepenning skatten.
---- 329 Bind IV ---- Av Steinviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Enge borriig har betalt 1 vog mel i landskyld for % ore krongods i Skienn, og samme år står Engeboriig paa Skiiedt for 15 mk. smør og 2 pd. mel i leding. I skibskattmanntallet av 155 Q har vi Ijf uer paa Skedt. I begynnelsen av 1600-årene het opstiteren Oluf eller Ole. Han Skei, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson. eiet X A sp. odelsgods i gården. Fra midten av 1630-årene er han avløst av Andor, som også har skattet for dette odelsgods. Siden er det forsvunnet, formodehtlig solgt til St. Jørgens hus i løpet av 1640-årene. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut, 14 sauer og 2 svin. I 1660 heter opsitteren Erik (Bentsen). Han var i 1666 45 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 øre 12 mkl., hvorav de 12 mkl. fait på kvernstedet. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til X rdl. 16 sk. og småtienden til 1 Vi ort. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det. Erik synes å ha brukt gården til i begynnelsen av 1680-årene, da han er avløst av Oluf eller Ole Gundersen. En sønn av denne var den Johan Olsen, som i 1700 bygslet Trygstad. Ole Skei tør ha sittet nokså trangt i det, iallfall i de dårlige år omkring 1700. I 1705 sees han å være stevnet for 2 ort resterende fjerdepenger til Lektoratet. Han døde i 1718, 98 år gammel.
---- 330 Bind IV ---- Efter ham kom Otte Eriksen. Han var skredder og gift med Malena Halvorsdatter Bjertnes, med hvem han vel fikk litt midler. For han kom til Skei, hadde han vært på Trygstad. Under krigen i 1718 opfores tapet for Erik Skei således: Tilsammen 84 rdl. 72 sk. Av svenskene mottok han i betaling 1 1 A rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ingen skog er på gården hverken til gjerde eller annet uten older til brenne, seter 1 mil borte, ringe bumark. Kvernstedet var ode, men kunde gjen optas og da svare 3 sk. Gården betegnes som «tungvunden og maa delig til korn». Utseden var 'A pd. rug, 1 X> tdr. bygg, 4 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Al muen bekreftet, at kvernstedet «fast ikke var verd mere at optages». Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. er ter og 8 mk. ost. Det blev ikke foretatt nogen forandring i skylden. Otter har siden avstått 2 ore i gården, som korporal Jon Olsen Willmann fikk bygselbrev på av foged Friis 23. oktober 1724, tgl. s. d., og nu har han og Otter brukt Skei sammen endel år. Jon Willmann var korporal ved Verdalske livkompani av Nordenfjeld ske dragonregiment og hadde sitt kvarter på Nedre Kvam, In derøy. Han var født på Øren omkring 1694 og stod ved regimen tet siden 1717. Senere brukte han Skei alene. Otte dode på Sundbyhaugen i 1746. Jon Willmann har holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 heter det om husene: «Alle udi tem melig stand». I 1766 avstod han halvparten av gården til sin næsteldste sønn, Johannes Jonsen, som i 1761 hadde kjøpt Lille Gjermstad, men solgt igjen i 1768. Han fikk bygselbrev på halve Skei 14. ja nuar, tgl. 20. februar 1766, og på den annen halvpart 9. august 1776. Faren, døde først i 1783, næsten 86 år gammel. Hans eldste
---- 331 Bind IV ---- sonn, Ole Jonsen, kom til Forbregd, som han kjopte i 1760, og som derefter blev i familiens eie i henved 100 år. Johannes Jonsen Skei synes til å begynne med å ha sittet i nokså trange kår: Ved skifte i 1778 efter hans første hustru, Marit Guttormsdatter, var aktiva 162 rdl. 12 sk. og beholdningen 24 rdl. 19 sk. Besetningen var 3X> hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 12 geiter, 5 sauer og 2 svin. Siden har hans økonomiske forhold bedret sig be tydelig; ti ved hans død i 1811 var aktiva 440 rdl. 10 sk. og be holdningen 279 rdl. 10 sk. Av besetning er kun registrert 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 8 sauer. Som en mere sjelden ting kan noteres «et løst sengested». Johannes Jonsens annen hustru, Maren lversdatter Skrove, blev i 1812 gift med Ellev Ottesen Lynum fra Skogn. Han fikk bygselbrev på Skei av biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 15 sauer, 10 gei ter og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I Ellevs tid blev det velstand på gården; ved sin død i 1844 var han en forholdsvis formuende mann. På samfrendeskifte efter ham registrertes sølvtøi for 15 spdl. 12 sk. Besetningen var 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 44 sauer og 1 svin. Auksjonen over innbo og løs ore innbragte 612 spdl. 3 ort 10 sk., og enken beholdt for 330 spdl. 1 ort 10 sk. Dessuten hadde boet utestående fordringer til et belop av 1753 spdl. 1 ort 15 sk. Aktiva var ialt 26Q6 spdl. 1 ort 11 sk., og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 2619 spdl. 3 ort 18 sk. Enken, Ingeborg Olsdatter, blev gift med Jeremias Ellingsen Steine, flyttet til Steine og døde der i 1847. Skei blev ved kongelig skjøte av 9. mai, tgl. 11. desember 1846, solgt for 1030 spdl. til student Mads Sivertsen Lle, som igjen ved skjote av 15. mai, tgl. 17. desember 1847, overdrog den for 1400 spdl. til Peder Jonsen Mule av Ytterøy. Peder overdrog ved kjøpekontrakt av 9. januar 1864 og 12. april 1865, tgl. 3. mars 1868, gården til Olaus Paulsen av Ytterøy. Ved salget undtok han Skeisaunet, 10 mål jord, og drev dette som eier og kårmann. Besetningen på Skei var i 1865 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden Ys td. hvete, Vs td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Gården hadde 1 husmannsplass, Olderhaugen, med et husdyrhold på 5 sauer og en utsed av 1 td. havre og 2 tdr. poteter. På Skeisaunet var besetningen 1 ku og utseden 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Olaus Paulsen (som ved denne leilighet kalles Duklet) solgte Skei for 1850 spdl. til Lars Estensen Grande og Jakob Iversen Lorås ved skjøte av 18. mars, tgl. 2. mai 1872. Gården hadde i
---- 332 Bind IV ---- 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 1 geit og 4 svin og griser, og utseden var Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V-i td. erter, 16 tdr. poteter og X A mål bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen holdtes 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter og såddes V\ td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. Ludvig Jakobsen overtok efter faren og hadde gården til sin dod i 1013. Av dennes dodsbo kjøpte /. L. Grande den. LYNGÅSEN Gårdsnr. 104. Nav net: af Liodalyngaase 1430. Liongass 1520. Langaas(!), Lyngaas 1559. Lyngaas 1590, 1610. Lønngaas 1626. Løngaafi 1664. Løngaas 1723. Lyngås finnes ellers i Lier, Eker, Ramnes og Gjerpen, hvor det er oprinnelig Lindiås, av lindi, en lindelund. Her må det være sammensatt med plantenavnet lyng. Tillegget Ljoda hos Aslak Bolt kunde sammenlignes med første ledd i det sønnenfjells flere steds forekommende Ljdbhusar, som antas å komme av ljobr, ly&r (hankjønnsord) folk, samlet folkemasse, og å kunne forståes om et sted, hvor folk jevnlig samles (f. eks. til ting o. 1.). En sådan forklaring er her uantagelig, dels på grunn av stedets temmelig avsides beliggenhet, dels på grunn av forste ledds endelse. Snarere kunde man tenke på et elvenavn Ljob (Hljob) hunkjonnsord (den lydende?), som antas å ligge i navnene Ljøreggen i Gjerdrum (Lioderægg, Liodharægg) og Ljøstad (Liodastadom) i Romedal. Der utspringer en bekk litt nedenfor gården. Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 2 øre 12 mkl., fra 1836 4 dal. 3 ort 22 sk. Gården var da delt i to: Lyngås østre 2 dal. 2 ort 21 sk., Lyngås vestre 2 dal. 1 ort 1 sk. I 1007 var skylden mk. 4,10, fordelt på 2 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Lyngåsen vestre, mk. 3,84, bruksnr. 2: Lyngåsen nordre, mk. 0,26. Eiere: I middelalderen eiet Erkestolen X A markebol i Liodalyng aase i Ofuan myra skipreidho. Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 øre, men betegnes i hans jordebok med aut., d. v. s. øde, übygslet. Eiendommen er opført mellem Øvre Hallem og Kols haug. Da dette øre var en mindre part av gården, kan ikke Erke stolen ha vært bygselrådig. Lyngåsen tør ha vært bondegods på denne tid. Efter skatte manntallet av 1520 har opsitteren skattet for jordegods. lallfall var den det fra begynnelsen av 1600-årene og til omkring 1650, idet
---- 333 Bind IV ---- opsitteren har skatiet for så meget jordegods, at han må ha vært bygselrådig. Antagelig i 1640-årene er den blitt proprietær gods, idet Kas per (Kristoffersen Scholler) har erhvervet odelsparten. Eiendoms forholdet var da følgende (efter matrikulen av 1650): 1 sp. — øre — mkl Kaspers odel Bakke kloster Stiklestad kirke 1 » 12 » 1» — » Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl Stiklestad kirkes part er muligens det, som tidligere hadde vært erkebispegods; iallfall har Erkestolen tidlig skilt sig ved sin part i gården, idet den hverken finnes i Gautes eller Olavs jordeboker. Bakke klosters part må virkelig ha vært klostrets gods i den katolske tid; ti den hører med blandt det gods, som i 1675 blev solgt til Johan Marcelis. Schøllers part er så engang i 1660-årene gått over til Archi diakoni præbende — sannsynligvis ved makeskifte. Scholler had de nemlig dette gods i forpaktning fra 1647, og forpaktningen er forlenget ifl. kontrakt av 24. okt. 1656. Det er da rimelig, at han i denne tid har benyttet leiligheten til å bytte bort Lyngåsen mot noget bedre præbendegods. Ved kongelig skjøte av 26. nov. 1689 blev Archidiakoni og Has sels præbende, som var tillagt prestene i Finnmark, «schienchet og gifved» til overrentemester Peter Brandt for «hans gode og troe tieneste, som hand os hidindtil allerunderdanigst bevist haver og her effter agter at giøre». Til præbendene hørte en rekke gårder i Trøndelagen, Surendalen, Fosen og Vesterålen, deriblandt i Ver dalen «Lyngaaß et spand uden bøxel» (skal være: med bygsel). Siden har eierne av Bakke klosters gods også erhvervet præ bendens part og dermed bygselretten, idet Peter Hoier i 1699 sees å ha bygslet bort gården. 1 sp. 1 øre 12 mkl. tilhørte altså nu Bak ke klosters gods. Dette kjøpte så oberst Reichwein i 1711 og efter ham omkring 1720 krigsråd Aage Rasmussen Hagen. Ved skjøte av 6. mars, tgl. 1. juni 1747, solgte Hagen gården til soldat Ole Olsen Ekloen, og siden har den vært brukernes eien dom, dog mest drevet som underbruk eller husmannsplass. Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1620 betalte Helge i Liongass 6 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. Ber etle paa Liungaafinn betalte i 1549 1 pund smør og 1 vog mel i leding. Hun var muligens foregåendes enke.
---- 334 Bind IV ---- I skibskattmanntallet av 1559 opfores Slurdt paa Langaas. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han maa ha eiet gården; ti han skattet for 1 spand odelsgods. I 1615 er der ny opsitter, Helge, som også har skattet for 1 spand og formodentlig har vært foregåendes sonn. Han var der til i slutten av 1640-årene. Det er formodentlig ved hans dod, at Scholler er kommet i besid delse av gården. Til litt over midten av 1650-årene har så Tomas vært leilen ding på gården og efter ham Tore til i 1668. Tore var i 1665 60 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 2 gei ter og 9 sauer. Og husmannen Tomas, formodentlig den tidligere opsitter, hadde 2 kyr, 1 geit og 1 sau. Denne husmann har mu ligens brukt Ausen, som er en gammel plass under Lyngåsen. I 1665 opfores Tore som bruker av VA spand og Erik som bruker av 1 øre. Dette tør vel være Ausen. I 1660 heter opsitteren Anders Tørrisen, utvilsomt samme An ders Thorss. som i 1666 var 26 år og sønn av forrige opsitter. Skylden blev i 1669 foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til '•> rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Tore opfores som leilending i 1680-årene. Det kan nu neppe være den samme som i 1660-årene, hvis der nu også virkelig har vært nogen bygsler på gården. Snarest skulde man vel tro, at går den ved disse tider har ligget «ode», d. v. s. übygslet. Skattemann tall og matrikuler er ofte lite pålitelige, når det gjelder opsittere, idet en tidligere opsitters navn ofte er festet som kjennemerke på gården og brukt i tider, da vedkommende opsitter vitterlig har vært død og gården ligget øde. At Tores navn er knyttet til gården i 1680-årene tør derfor snarest tydes som, at den ikke var fast bygs let til nogen. I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Halvor Lyngås. Det heter i tingprotokollen for 25. juni 1694, at Halvor Lyngås har citert Jon Øgstad for overfall med hugg og slag. Men da de møtte på tinget, kunde de «formedelst deres tiltagne drukkenskab ei saa lovlig prov fore, som vederbøris», hvorfor saken utsattes til næste ting. Formodentlig har de funnet hinannen ved begeret og er kommet til forståelse; ti saken sees ikke forfulgt videre. Halvor bygslet Forbregd i 1696. Lyngåsen blev så opbudt til bygsel på vintertinget i 1697; men ingen vilde ha den. Vicepastor Tomas Scheen fikk bygselbrev på den av Bakke klo sters ombudsmann Tønder 2. november 1698, tgl. 12. oktober 1699. Scheen brukte den ikke lenge, og i den tid, han brukte den, betalte han ikke landskylden, som han sees å være stevnet for i 1709.
---- 335 Bind IV ---- På tinget 27. januar 1706 opbod Peter Hoier (eier av Bakke klosters gods) Lyngåsen, «om nogen den for rettighed eller visse konditioner ville antage»; men ingen liebhaber meldte sig. Efter Scheen har en sersjant Ramberg brukt den. I 1711 be tegnes den som «ode». Formodentlig har dog nogen i disse år brukt den for en mindre avgift. Lars het opsitteren i 1718. Han eiet litt — iallfall har da sven skene funnet endel å ta fra ham, nemlig: Tilsammen 74 rdl. 48 sk Av svenskene fikk han 3 rdl. i erstatning; men herav tok de siden igjen 1 rdl. under navn av brandskatt, da de romte bygden. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til går dens fornødenhet, seter 1 mil borte, måtelig femark; gården be tegnes som «tungvunden og übekvem til korn samt frostagtig». Ut seden var I I A tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass hoi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 6 sauer, 4 gei ter og 3 ungnaut. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre («ringe korn») og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre 8 mkl. Formodentlig i 1721 er Anders Tørrissen Myr kommet til Lyng åsen. Han var gift med Guru Gundersdatter Rosvold og fikk med henne en part på 1 øre 4 mkl. i Fikse, som hun hadde arvet efter sin far, Gunder Rosvold. Anders dode i 1740. Boets aktiva var 69 rdl. 2 sk., hvorav par ten i Fikse var taksert for 28 rdl., og beholdningen 57 rdl. 6 sk. Besetningen var 2 hester (hvorav den ene «fordærvet i fødderne»), 2 kyr, 7 ungnaut, 7 sauer, 5 geiter og 3 svin. Det ser ut til, at gården allerede ved denne tid var delt i to, idet Ole Jonsen har fått bygselbrev på 1 øre 20 mkl. i Lyngåsen av ju stisråd Aage Hagen den 10. desember 1738, tgl. 10. juni 1740. Resten av gården, 1 sp. 16 mkl., bygslet Hagen efter Anders Tør
---- 336 Bind IV ---- rissens dod til Jens Pedersen Sende, som fikk bygselbrev 1. sep tember 1740, tgL 1. juni 1741. Han blev der ikke mange årene, idet han døde allerede i 1749, bare 43 år gammel. (Se Musumsætten). Ole Jonsen var dod i 1741. Dette var midt i den store tiårs periode, så det er intet påfallende i, at både besetning og avling var meget ringe. Der registrertes 1 hest (22 år gl.), 1 ku, 1 ung naut, 7 sauer og 2 geiter. Årets avling opgis til 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre. Boets aktiva var 19 rdl. 3 ort 6 sk. og passiva 23 rdl 18 sk. Jens Pedersen var der til sin dod i 1749. Imidlertid hadde Ha gen i 1747 solgt gården for 160 rdl. til Ole Olsen Ekloen, som vilde tiltre den; men Jens Pedersens enke gjorde påstand på er statning for bygsel og avståelse. Ole hadde ved kjøpet sikret sig overfor Hagen, som måtte yde henne en erstatning av 12 rdl. Ole kom siden til Ovre Gjermstad. På skiftet efter Jens er registrert I I A hest, 2 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter og 1 svin. Avlingen var 7 tdr. bygg og 7 tdr. havre. Ak tiva blev 39 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 26 rdl. 2 ort 23 sk. Ole synes å ha brukt og bebodd gården seiv. I så fall er han den siste eier, som har bodd på Lyngåsen. Ved skjote av 20. fe bruar 1761, tgl. s. d., solgte han den for 550 rdl. til Jon Anders sen Lein (senere på Auglen), og siden har den vært underbruk, først i nogen år under Lein, inntil Jon Anderssen ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1765, overdrog den til Jakob Lyng og Se vald Stiklestad. På skiftet i 1771 efter Sevalds hustru, Karen Jonsdatter, blev boets halvdel i Lyngåsen verdsatt til 300 rdl. I 1777 blev de to deler utskiftet og særskilt skyldsatt, hver for 2 øre 18 mkl. Den vestre halvdel tilfalt Sevald og fulgte siden Nor dre Stiklestad som underbruk. Den ostre halvdel skjøtet Jakob Lyng i 1786 til kapellanen Pe der Krog for 480 rdl. Denne drev Lyngåsen som underbruk under sin gard Kråg. Ved tingsvidne, optatt 16. august 1790 i anledning av, at Krog søkte fritagelse for dobbelt skatt av underbruket, oplyser han, at Kråg hadde så liten heiavling, at han ikke kunde underholde 2 hester, som i det minste behøvdes til gårdens drift, og ennu mindre en til, som han trengte til kirkereiser og andre embedsforretninger, hvorfor han trengte Lyngåsen. På denne gard var da ingen andre hus enn forhusene, de øvrige var forfalne. Den betegnes som me get sen til kornavling. Krog hadde sått ned 2 husmenn på Lyng åsen. Andragendet om fritagelse for dobbelt skatt blev avslått med den begrunnelse, at gården under et bruk kunde underholde en familie.
---- 337 Bind IV ---- Ved skjøte av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, solgte Peder Krog Lyngåsen ostre sammen med Kråg til foged Lind for 2000 rdl., hvorefter den blev drevet som underbruk av Lind og siden av dennes svigersonn, løitnant Bang. Denne bygslet i 1828 bort en plass under gården til Torkild Larssen Skrove. Ved tellingen i 1835 opføres Østre Lyngåsen som underbruk under Kråg med en be setning på 1 storfe, 4 sauer og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Ved skjote av 8. februar, tgl. 9. februar 1853, overdrog Bang Lyngåsen ostre sammen med Kråg for 2100 spdl. til landhandler Monrad. Dennes sønn, Anton Bendiks Monrad, bebodde og brukte Folio, og drev Lyngåsen som underbruk under denne gard. I 1865 er der ikke opført besetning og utsed særskilt for den. Under eien dommen var 1 husmannsplass, Ausen, med en besetning på 1 ku, 3 sauer og 1 geit og en utsed av x s td. bygg, '•> td. havre og IK tdr. poteter. På Ausen var i 1875 2 husmannsplasser med en sam let besetning på 2 kyr, 1 ungnaut, ( ) sauer og 3 geiter og en utsed av H ' 2 o td. bygg, 1% tdr. havre og SX. tdr. poteter. Lyngåsen vestre var fremdeles underbruk til Stiklestad nordre og hadde i 1865 1 husmannsplass, Lyngåshaugen, med et husdyr hold på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av U td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter. På Lyngåsen var utsådd 6 tdr. havre. I 1875 var der 2 husmannsplasser, Lyngåsmoen og Lyngås haugen. På disse holdtes 2 kyr, 10 sauer og 3 geiter og såddes ':■ td. bygg, 1% tdr. havre og 6 tdr. poteter. FOLLO Gårdsnr. 105. ■Navnet: af Follom 1430, 1491. Ffolle 1520. Ffollo 1530. Folio, Folde 1559. Follou 1590. Fello 1610. Falloe 1664. Faloen 1723. Navnet finnes også i Orkedalen. Siste ledd er utvilsomt hun kjønnsordet 16. O. Rygh antar det for mulig, at navnet er opstått ved assimilasjon av oldnorsk Forlo, som da vel måtte bety eng eller mark, som ligger foran et fjell. Det kunde vel også være mulig, at første ledd inneholder et elvenavn (Fold?). Hunkjønnsordet 16 er både usammensatt og i sammensetninger meget hyppig i stedsnavn. Efter professor Bugges formodning svarer 16 i form og betydning til angelsaksisk léah (hunkjonnsord) = eng, mark. Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 7 dal. 4 ort 5 sk., i 1907 mk. 1,47 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Folio, mk. 1,34. Gården blev aldeles ødelagt i skredet.
---- 338 Bind IV ---- Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «Af follom ij luter eignær er gaf gertrud herra sigwaldz moder ij mr. b. b. f. ij spon.» Herav fremgår, at Gjertrud, hr. Sigvalds mor, har gitt Erke stolen 2 parter i Folioen på tilsammen 2 markebol, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 spand. At det var 2 parter, kan tyde på, at gården dengang var delt i to. Hvem hr. Sigvald' var, vet vi ikke. Som gjetning kan jo tjene, at han har vært prest i Verdalen. Den betydelige nedgang i skyld fra 2 markebol (16 ore) til 2 spand (6 ore) er vel en folge av svartedauen. Erkestolen må ha vært bygselrådig over gården, når den eiet en så betydelig del som 2 spand i den. Disse 2 sp. gikk ved refor masjonen over til Kronen og er i slutten av 1650-årene redusert til 1 sp. 2 ore, medens 2 ore 12 mkl. var beneficert Stjørdalens prestebord, formodentlig helt fra middelalderen. Gården var så i Kronens eie til i 1754, da den blev solgt til loitnant Aksel Motzfelt på Trones. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Haldor pa Fjolle betalt 2 lodd sølv og >■> lodd sølv for «barne pening». Han har altså hatt umyndiges midler til forvaltning. Videre har Haluordt i 1549 "betalt et slaktnaut i landskyld av 2 spand i Faalnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erke bispegods, og Haldor paa Follonn står samme år for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Endelig finner vi Haldor paa Folio i skib skattmanntallet av 1559. Denne mann har altså vært lenge på gården. I 1502 har Lauritz Follum betalt 1 daler i landbohold. I begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren Erik, fra omkring 1615 avløst av Oluf. Fra midten av 1630-årene har vi Anders, som var der ennu i 1666; han var da 61 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 kyr, 12 sauer og 3 svin. Gården må ved denne tid ha vært i forfall; ti den blev ved ma trikuleringen i 1669 foreslått avfelt helt til 1 sp. 1 øre. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Opsitter var dengang korporal Salomon, som formodentlig har vært der til i 1680-årene. Deretter har gården hyppig skiftet bru ker: I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Iver, og i 16QQ heter opsitteren Jon. Han hadde da brukt gården nogen år for av gift; ti det heter i 1696, at fogden på tinget opbod de av Hans Ma jestets gårder, som hadde ligget übygslet, om nogen dem for byg-
---- 339 Bind IV ---- sel eller hoiere avgift vilde ta, hvortil ingen sig innfant undtagen for Folioen, som Jon nu bebodde; denne tilbod en ungkar ved navn Bastian Jonsen (fra Ekloen?) å ta for bygsel. Antagelig er da Jon blitt nodt til å bygsle den. Bastian sees iallfall ikke lenge efter å ha bygslet Lund. Jon blev dog ikke lenge på Folioen. På tinget den 27. januar 1706 har fogden opbudt gården, og monsior Parm Frich, fenrik ved Verdalske kompani, blev da høistbydende og fikk den på 6 år mot en årlig avgift av 10 rdl. Festeseddelen er tgl. 23. oktober 1706. På tinget den 27. januar 1710 oplyses, at gården er brent, og Frich har da opgitt den. Den blev opbudt til bygsel; men ingen vilde ta den. Året efter fikk Anders Pedersen (gift med datteren på Ekren) bygselbrev, utstedt 12. oktober 1711, tgl. 25. januar 1712. Under krigen i 1718 opgir Anders å ha lidt følgende tap: Skade på skigarden, korn- staur og saltved opbrent 20 rdl. — sk. 8 tdr. bygg 18 » — » 16 tdr. havre 24 » — » 35 lass høi 17 » 48 » 3 kyr 10 » 48 » 2 småfe 1 » — » 3 små svin 1 » 48 » 1 skjud 5 » — » Gårdsredskap 2 » 48 » 2% tdr. tjære 4 » 48 Tilsammen 104 rdl. 48 sk. Av svenskene hadde han mottatt 8 rdl. Ovenstående fortegnelse tyder på, at Anders har drevet salt- kckning, muligens også tjærebrenning. I det hele tatt har han visst vært en driftig mann. Gården har han vel hatt på billige vilkår mot å bygge op de avbrente hus. I 1722 avholdtes besiktigelse til taksering av de an- vendte omkostninger mot den nytte skattefrihet. Der var da føl- gende bygninger, som blev taksert således: 1. En daglig bondestue med all innredning. . 24 rdl. 2. En låve med 2 kornstål 16 » 3. En høibod med 2 rum i 9 » 4. En ditto på den ytre side av porten 7 » 5. Et stort fjøs vest i gården 16 » 6. Et vedskjul 2 » 7. En stall med hjell over og et skjul foran . . 12 » 8. Et stabbur midt i gården 4 » Tilsammen 90 rdl.
---- 340 Bind IV ---- I 1723 blev skylden foreslått nedsatt med 1 øre 12 mkl., og komisjonen uttaler, at «ihvorvel denne gaard burde have større af felding, saa dog i henseende til dens kornvished og beleilige situa tion har man den ei hoiere kunnet affelde». Det oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog (det var på plassen Follostuen), skog til brenne og gjerde, ingen seter, Folio i 1888. Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius. slett bumark og en fjellslette, som sattes i en skatt av 4 sk. årlig. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Anders Pedersen kom i 1723 til Ekren, hvor han i 1728 sees å være stevnet av sin eftermann på Folioen, fordi han mot deres forlik hadde ført bort fra Folioen 40 lass svinetrøske, en stalldør, 4 vinduer m. m., da han flyttet derfrå. Nu har Ole Nilssen Lyng hatt gården i årene 1724 —26, de to siste år har han dog kun brukt halvparten; den annen halvpart brukte Tomas Larssen Skrove i 1725, Jens Henriksen i 1726, og i 1727 brukte Jens Henriksen og Jon Halvorsen gården i fellesskap. Så kom i 1728 korporal Ole Ellingsen Bunes, som var der til 1732; da døde han. På skiftet efter ham var aktiva 53 rdl. 3 ort og beholdningen 30 rdl. 5 sk. Den registrerte besetning var 2 he ster, 6 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer og 3 geiter. Avlingen var 18 tdr.
---- 341 Bind IV ---- havre og 9 tdr. bygg. Enken, Marit Toresdatter Hofstad, blev gift med Bård Pedersen og kom til Hofstad. Da «kongens ode gods» blev opbudt på tinget den 8. september 1736, bod Nils Pedersen for Folioen 12 rdl. årlig i 10 år og imid lertid å opbygge gården og sette den i stand mot å få bygselseddel for denne tid uten videre utgift. Men sersjant Anders Stub bod år lig Vi rdl. mere i samme tid og på samme vilkår forovrig. Han har da formodentlig brukt gården dette år. Om denne sersjant Stub oplyses forovrig et annet sted, at han bodde 27 år på Folioen. Mikkel Ellevsen Sende fikk fogdens bevillingsseddel for 10 år på Folioen mot årlig avgift og gårdens forsvarlige istandsettelse; den er utstedt 4. juni, tgl. 9. september 1737. Da leien var utlopet i 1746 oplystes, at husene var i forsvarlig stand, kun manglet de bordklædning. På tinget 3. september 1746 bod Mikkel 18 rdl. 1 ort i bygsel; men Baro Olsen Auskin bod 1 ort mere, og fikk også tilsagn på gården, men frasa sig den, hvorefter Mikkel Ellevsen og fon Olsen i fellesskap bød 16 rdl. årlig avgift foruten småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev for livstid. Jon fikk også byg selbrev på halve gården, utstedt 7. oktober 1748, tgl. 8. september 1740. Der må samtidig også være utstedt bygselbrev til Mikkel; ti stiftamtmannen sees å ha approbert et sådant; men der finnes intet tinglest. Heller ikke kan det sees, hvor det er blitt av Mikkel; men han kan ikke ha vært på gården lenge; ti straks efter har Nils An dosen vært på Folioen. Denne Nils bygslet i 1751 Indalen. Jon Olsen kjøpte Tuset i 1754. På auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjøpte løitnant Aksel von Motzfelt på Trones Folioen for 210 rdl. Han fikk skjøte 28. januar, tgl. 2. juni 1755, og brukte gården, til han ved skjøte av 8. juni, tgl. 15. august 1758, overdrog den til sersjant Iver Villiim sen Elnes for 400 rdl. Iver var en ganske velhavende mann: Skif tet efter ham i 1778 viser aktiva til et beløp av 805 rdl. 3 ort 10 sk. og en beholdning på 649 rdl. 3 ort 14 sk. Gården verdsattes til 550 rdl., og der var pantegjeld på den for 100 rdl. Der regi strertes jernkakelovn både i dagligstuen og sengestuen, og beset ningen var 2 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 17 geiter, 16 sauer og 2 svin Enken, Susanna Olsdatter, datter av Ole Ågesen Skrove, blev sittende med gården, som hun brukte ennu i 1801. Hun hadde ikke andre barn enn datteren Beret, som var gift med Lars Olsen Ek loen. Lars måtte i 1807 vike Ekloen for odelsmannen; derefter bod de han på Folioen til sin død i 1813. Ifl. bevilling av 11. november 1812 sått Beret i uskiftet bo efter ham. Ved skjøte av 7. februar 1814, tgl. s. d., overdrog hun gården til den eldste sønn, Ole Larssen, for 2333 riksbankdaler navne verdi. Beret forbeholdt sig dog å bruke den, så lenge hun ønsket, 22
---- 342 Bind IV ---- og siden skulde hun ha et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg og for til 2 kyr og 8 småfe. Kåret blev anslått til en verdi av 66 rbdl. 64 sk. navneverdi. Lars Olsen hadde efterlatt sig en ikke übetydelig formue; men sonnen gjorde ende på den. Allerede i 1821 måtte han inngå forlik med broren og svogrene, hvis arv efter foreldrene han sått inne med, og der måtte avholdes eksekusjon hos ham, før han betalte. I 1834 solgte han på arvefeste til Johannes Johannessen Follo valdet et stykke jord på 26 mål på myren mellem Follostuen og Prestegårds-gjerdet for 26 spdl. og 2 spdl. i årlig avgift. Et annet stykke festet han i 1835 til Jakob Pedersen Aksnes. Dette skjedde visstnok for å skaffe litt kontanter. Samme år hadde han overdratt bruken av Folioen for 1 år til Anders Jakobsen Jermstad og Ellev Larssen Jermstad, som det heter i kontrakten «af nodvendighed, fordi jeg af flere grunde ikke kan tilsaa gaarden dette aar». Samme år blev der holdt eksekusjonsforretning hos ham, hvorved Mor tinus Moe for en fordring på 86 spdl. 101 sk. blev gitt innførsel i gården, som taksertes til 1400 spdl. I 1835 bruktes gården under Kråg. Besetningen var da 2 he ster, 6 storfe, 12 sauer og 1 svin og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ifl. skjote av 16. august 1838, tgl. s. d., kjopte løltnant Bang gården for 1300 spdl. Synderlig bedre bruk kom den neppe i ved dette bytte av eier. Bang var ingen duelig jordbruker og Folioen later han til mest å ha forpaktet bort stykkevis og for et år ad gan gen. Det første år hadde Gundbjorn Faren hele gården i forpakt ning. Et stykke av den bygslet han i 1848 til skolelærer Johan M. Jonsen. Ved skjote av 29. desember 1848, tgl. 15. august 1849, over drog han gården til datteren, Emilie Bang, gift med skipper Hen rik Daae. Kjøpesummen var 1500 spdl. Men forholdene blev ikke bedre ved dette skifte av eier: I den følgende tid forekommer en rekke domme for gjeld, eksekusjoner 0.5.v., og tilslutt blev gården solgt ved auksjon til Anton B. Mon rad for 1800 spdl. (skjøte 8. februar, tgl. 9. februar 1858). Mon rad drev gården og bodde der, inntil han ved farens død i 1873 overtok Ekle. Den hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 24 storfe,-4 sauer og 6 svin, og utseden var 4 tdr. bygg, 32 tdr. havre og 16 tdr. po teter. Den hadde 5 husmannsplasser: I—2:1 —2: Follostuen vestre og ostre, 3: Follomarken, 4: Follo rodoen, 5: Follomyren. Plassene hadde en samlet besetning på 1 hest (på Follorodoen),
---- 343 Bind IV ---- 6 kyr, 23 sauer og 7 geiter og en utsed av Va td. rug, IV± tdr bvw 6% tdr. havre og 17% tdr. poteter. " Kråg dreves dengang som underbruk under Folio. I 1875 var gården bortforpaktet til Olaus Mikvold som lotte bruker. Monrad eiet det meste av besetningen, som da var 4 hester over og 1 under 3 år, 21 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden var 6 tdr. bygg, 37 tdr havre 'i> td. havre til grønnfor og 30 tdr. poteter. På de 5 husmannsplas ser var besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 24 sauer, 8 geiter og 3 svin og utseden 17 8 td. rug, Ws tdr. bygg, A X A tdr havre og \3% tdr. poteter. Ved skjote av 17. mars, tgl. 8. juni 1888, solgte Monrad går den til Jon Rostad for 15,800 kr., deri innbefattet losore for 800 kr Gården blev aldeles odelagt i skredet. Rostads hustru og 1 birn omkom. KRÅG Gårdsnr. 106. Navnet: pa Kraghe 1520. Kroge, Krock 1559 Krog 1590 Krag 1610, 1626. Krog 1664, 1723. Finnes neppe annetsteds, og navnet synes vanskelig å forklare Som en formodning kunde jeg nevne, at det kunde være krå (hun kjønnsord) = vrå, krog = det i navn så hyppige rå, idet g kunde være tilføiet i uttalen, som det undertiden skjer efter lang vokal saledes jevnlig i aag for aa i Nordland, i Mogen for Moen i en kelte sønnenfjelske bygder og i Haagølna, d. e. Haaøen i Askvold Skylden: I 1650 var skylden 2 sp. Den blev i 1669 nedsatt til 1 sp. Krag er således en av de meget få gårder, som ved denne leihghet fikk sin skyld nevneverdig nedsatt. Fra 1836 var skylden 6 dal. 4 ort 8 sk., i 1907 mk. 4,55, for delt pa 9 bruk, hvorav det storste var Lyngåsen ostre mk 325 Kråg blev fullstendig tilintetgjort ved skredet i 1893 —'dens skyld i 1907 var mk. 0,32 Eiere: Gården har — antagelig helt fra middelalderen — vært beneficert Verdalens prestebord. Under 6. november 1767 fikk løit nant Nikolai Mejer tillatelse til å makeskifte den til sig mot Hallan mellem. Makeskiftebrevet er utstedt og tinglest 20 februar 1768 Ved skjote av 15. februar, tgl. 20. februar 1769, solgte Mejer den for 500 rdl. til løitnant Tomas Lyng, som ved skjote av 30 mars 1775 overdrog den til prost Peder Krog for 700 rdl Ved auk sjon 8. juli 1780 i Peder Krogs dødsbo kjopte sønnen, kapellan
---- 344 Bind IV ---- Peder Kristofer Krog, gården for 810 rdl. (skjøte av 4. januar 1781, tgl. 21. februar 1782). Siden har den for det meste vært brukernes eiendom. Brukere: Oluff pa Kraghe har i 1520 betalt K> lodd sølv i ti endepenningskatt. I 1549 står Hoffuordth (Håvard) paa Krognn for 18 mark smør og 1 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 opfores Niels paa Kroge. Fra 1600-årenes begynnelse til omkring 1630 het opsitteren Mads. Efter ham kom Hemming til omkring 1655. Så var Ørje der en kort tid i slutten av 1650-årene. Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 3 sauer og 2 svin. Opsitteren i 1660-årene het Peder Olsen. Han var i 1665 36 år gammel. Det var siste år, han var der; ti i 1666 beboes gården av Søfren Pedersen Schjoldborg, en mann på 33 år og visstnok bror av lektor Kristen Pedersen Schjoldborg. Gården må ved denne tid ha vært i meget slett stand. Det sees foruten av den übetydelige besetning best av, at matrikulerings komisjonen i 1669 foreslo skylden nedsatt til det halve, og at dette blev approbert. Tienden sattes til { A td. bygg og 2 tdr. havre. Der var humlehave. Ledingen var l A rdl. og småtienden 1 ort. Efter dette store nedslag i skylden er det vel blitt tåleligere å være leilending på Kråg. Søfren opføres der ennu i tiendemann tallene i 1680-årene; men det tør vel være tvilsomt, om han vir kelig har vært der så lenge. I 1690-årene het opsitteren Nils. Det er formodentlig hans enke den Marit, som var opsitter på gården i 1711 og ennu i 1718 un der svenskenes innfall. Tapet ved denne leilighet beskrives således: Tilsammen 83 rdl. 24 sk. Av svenskene hadde hun i erstatning fått 3 caroliner. Fra 1719 har Ole Rellefsen brukt gården. Han blev det år gift med Ragnhild Nilsdatter, som formodentlig var datter av den tid ligere opsitter.
---- 345 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, om hvem oplyses: «har icke sæd». Den hadde skog til brenne og gjerde og noget til hustommer, ingen seter, ringe bumark, en fjellslette, hvor for betales 6 sk. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Ut seden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 1 bismerpd. grå erter, avlingen 17 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhoi og besetningen I I A hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjep per blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 8 mkl. «paa grund af dens korn vished». Ved bygselbrev av 29. januar, tgl. 4. mars 1743, bygslet biskop Hagerup gården til Ole Rellefsens svigersonn, Ole Olsen. Denne kjøpte i 1760 Nordre Aksnes, og der dode Ole Rellefsen i 1760, 79 år gammel. Sevald Sevaldsen Stiklestad fikk nu bygselbrev av prost Krog 8. februar, tgl. 20. februar 1759. Ved skifte i 1760 efter Sevalds hustru, Maria Olsdatter, registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 sauer, 10 geiter og 2 svin. Skiftet holdtes 5 oktober, og kornbeholdningen var da 9 tdr. bygg og 18 tdr. havre. Aktiva blev 82 rdl. 3 ort 10 sk. og beholdningen 45 rdl. 1 ort 22 sk. Hvordan gården er brukt i Mejers og Lyngs tid er übekjent; men i prost Krogs tid (1775—79) blev den drevet som underbruk under prestegården. Krog lot i sine siste leveår opfore bekvemme våningshus på Kråg; de var ennu ikke helt ferdige, da han dode. Da Peder Kristofer Krog var blitt eier av gården, tok han op hold der. Han var fra 1776 personellkapellan hos faren og fra 1780 til 1793 residerende kapellan i Verdalen, hvorpå han blev sogne prest på Frosta. Som underbruk drev han Lyngåsen ostre, som han kjøpte i 1786. Han var en meget dyktig jordbruker og fikk i 1797 den første sølvmedalje av Det kongelige danske landhusholdnings selskap for utvist flid i akerdyrkning og for opførelse av stengjer der, bygninger og tre anlagte kirke- og allfarveier på Kråg og på Frosta prestegard. Da Peder Kristofer Krog var blitt sogneprest til Frosta, solgte han ved skjote av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, Kråg til foged Samuel Andreas Lind for 2900 rdl. Denne innrettet sig herskaps messig på Kråg og drev Lyngåsen som underbruk. I anledning av et andragende om å fritas for dobbelte skatter av underbruksgården oplyses i 1805, at Kråg i Linds tid «har mod taget en forbedring, der omtrent kan kaldes mageløs, saaledes at ingen gaard i Værdalen kan dermed sættes ved siden». Husene på Lyngåsen hadde han flyttet til et bekvemmere sted og dels op ført av nytt.
---- 346 Bind IV ---- For at man kan få et begrep om, hvordan den flotteste gard i bygden var utstyrt med hus, hitsettes en beskrivelse fra 1806, da gården blev taksert for assuranse: 1. En stuelån på gårdens nordside, bestående av dagligstue med 5 fag vinduer, innvendig malt gul, blå og hvit; ved siden herav et sengkammer, rødmalt med 2 fag, derved et annet værelse med 1 fag, blå vannfarve, der kaltes folkenes stue. Forstue med trapp for op gangen til overværelsene, et lite vindu med 6 store ruter. Pa for stuens østside en stue, innvendig blå hvit, 2 fag. Ved den nordre side et spiskammer, 1 fag. Mellem sistnevnte og folkestuen et kjøk ken, 1 fag. I dagligstuen en toetasjes jernovn, i sengkamret 1 do. mindre, i folkestuen en enkelt, : : blåstuen en 3-etasjes. Under en liten muret kjeller. 5 overværelser, hvori kontor med 2-etasjes ovn, jom fruens kammer med 1 do., på salen over blåstuen en 2-etasjes. Disse overværelser inneholder 10 fag kittvinduer likesom underværelsenes av engelskglass. Bygningen ny bordklædt «meget smuk», hvilken han nu forehaver å male hvit med oljefarve. Mørkelofter. Hollandske tak sten. Dagligstuen og sengkamret panelt, den første blå, det siste brun eller rød. — Takst 1500 rdl. 2. På østsiden en ny bygning, opført av Lind med storstue, 6 fag engelsk glass, panelt, blåmalt, dobbelt loft, hvitmalt, 3-etasjes ovn. Overværelser, en sal samt kammer, 6 fag. Utmerket kjeller, muret, 12 alen i kvadrat, 4 alen høi, i 3 avdelinger. Forstua med 2 enkelt fag. — Takst 1200 rdl. 3. Størhus 150 rdl. 4. Sidebygning, opført av Lind for 9 år s den. (Melkekammer, bod o. 1.). 400 rdl. 5. Fehus, 2 år gammelt, til 20 voksne naut, 42 alen langt. 500 rdl. 6. Fehus, opført for 5—6 år siden med 14 båser. 80 rdl. 7. En bygning, 51 alen, hestestall til 10 rum, kornlåve. I stallen finnes en seng for 2 drenge å ligge i. Hvad stall og fehus angar, overgår neppe noget i Nordre Trondhjems amt samme i rummelig het, bekvemhet og livlighet. 500 rdl. 8. En bygning 50 alen lang med kammer, 3 fag kronglass, de 2 til nord, 1 til vest, drengestue, 2 fag, med en ualmindelig stor ovn og skorsten, loftrum avpanelt, vedskjul, vognremisse, rulleloft. 600 rdl. 9. Matstabbur. 80 rdl. 10. Et større stabbur. 100 rdl. 11. En lån, opført for 4 år siden til korntørkmg, røkehus for kjøtt og flesk m. m. 16 al. langt, torvtak. 60 rdl. 12. Kvernhus opført for 8 år siden, drives ved overfallsvann, hvortil en demning. 600 rdl. 13. Smie. 40 rdl. Samtlige gårdens hus blev verdsatt til 5810 rdl. Ved en takstforretning i 180 Q blev Kråg verdsatt til 8500 rdl. <og Lyngåsen til 2000, hvilket Lind fant var en tredjedel for lite,
---- 347 Bind IV ---- idet han henviste til den forrige takst, hvorved alene husene på Kråg var verdsatt til 5810 rdl. I 1807 kjøpte Lind Lille Fleskhus på auksjon. Foged Lind hadde kun et barn, en datter, som blev gift med loitnant Johan Bang. Denne arvet foged Linds eiendommer og ov rige formue og satte den efterhvert overstyr. I 1818 kjøpte Bang Maritvold på auksjon og tok bopel der. Denne gard solgte han i 1841. I 1816 kjøpte han Gudmundhus; den blev ham frasolgt ved tvangsauksjon i 1839. Folioen hadde han fra 1838 til 1848, da han overdrog den til sin datter. Mo kjøpte han på auksjon efter proprietær Brun i 1833. Av Kråg overdrog han i 1819 gårdens våningshus og have samt 8 mål jord og 30 lass brensel årlig av Lyngåsens skog til amtmann Elster. Eiendommen forovrig var overdratt en mann til lottebruk. Allerede Bangs disposisjoner med dette lottebruk er et godt eksempel på, hvor somlet han var. For 181 Q hadde han for paktet Kråg for 1 år til Ole Lille Longdalen og Tomas Eklesøien; men da disse kom for å ta gården i bruk, viste det sig, at den tid ligere forpakter hadde kontrakt også for dette år. Bang begynte dog å tilsa en åker for, som han sa «at hjælpe til at faa gaarden 1 bruk»; men dette tok den tidligere forpakter vidner på, så Bang måtte slutte med såningen. Han gav dem isteden anvisning på Gudmundhus, hvad de dog ikke fant sig tilfreds med, men sak sokte ham, hvorpå han blev domt til å betale dem det utbytte, de kunde antas å ha tapt efter uvillige menns skjønn. Dessuten blev han idømt 40 spdl. i omkostninger. Det blev således ikke videre inn tekt for Bang av Kråg det år. Og et annet eksempel: Bare et par år efter, at han hadde kjopt Maritvold, og medens hans formuesforhold ennu må ha vært me get gode, hadde han fått alt i slik uorden, at der blev foretatt ar restfcrretning i hans gårder. Obligasjoner blev misligholdt, skat ter ikke betalt, kort sagt: denne mann har fra første stund av mang let enhver evne til å holde rede på sin økonomi. I 1820 forpaktet Elster hele gården mot en årlig avgift av 250 spdl. Elster lot den drive ved lottebruker, hvorav den første var Sivert Siv ertsen, som døde der allerede i 1822. Han omkom sam men med sin 7 år gamle sønn ved på en liten flåte å sette over en dyp vannpøl, som var dannet ved at et lite jordskred i Krågs hjem memark hadde demmet op Follobekken. Ved en takst i 1823 blev gårdens bygninger verdsatt til 2370 spdl., hvorav hovedbygningen 800 spdl. I 1835 var gårdens be setning 4 hester, 8 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
---- 348 Bind IV ---- Amtmann Elster dode på Kråg i 1843. Bang bygslet under 14. juni 1840, tgl. 5. februar 1851, den under Kråg og Lyngåsen liggende seterhavning i Stortjonfjellet til eieren av Ekle og Hallem (Johs. G. Monrad). Monrad hadde en 3. prioritets obligasjon i Kråg, og da Bang vel neppe har kunnet klare å innfri denne, solgte han gården med Lyngås ostre til Monrad ved skjote av 8. februar, tgl. 9. februar 1853. Kjopesummen var 2100 spdl. Kråg blev så drevet scm underbruk under Folio, som beboddes og bruktes av A. B. Monrad. I 1865 opfores gården uten besetning og utsed. Den hadde 2 husmannsplasser, Sand og Krågshaugen, med en besetning på 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av M td. bygg, 2% tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 finnes Kråg overhodet ikke nevnt. Ved skjote av 16. november, tgl. 17. november 1891, solgte A. B. Monrad gården (deri innbefattet 2 tidligere fraskilte parter, Gran og Egge) samt Trygstad lille og Lyngåsen til Ove Nilssen Haugskot. Prisen for samtlige disse eiendommer var 11,200 kr. Fraskilte parter: Krågsmoen, gårdsnr, 106, bruksnr. 4, blev utskilt fra Kråg ved skyldsetningsforretning av 12. juli, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 4 ort 23 sk. (ny skyld mk. 1,81), og av A. B. Monrad solgt for 1300 kr. til Lorents L. Berg ved skjote av 7. februar, tgl. 13. februar 1885. Lorents overdrog den i 1801 for 1450 kr. til Anto nius Pedersen Eklo. (Skjote 13. juni, tgl. 12. august). Eiendom men blev odelagt ved skredet i 1803; i 1007 var skylden mk. 0,10. Gran, gårdsnr. 106, bruksnr. 5, blev skyldsatt 5. juni, tgl. 22. juni 1870, for 3 ort 7 sk. (ny skyld mk. 1,22). Hvordan den så blev brukt, inntil Monrad i 1801 solgte den sammen med Kråg til Ove Haugskot, er übekjent. Ved skjote av 26. mars, tgl. 2. april 1802, solgte Ove Haug skot eiendommen med forskjellige rettigheter i Lyngåsmarken til Tore Olsen Eklovald for 1000 kr. Også Gran blev odelagt ved skredet — i 1007 var skylden mk. 0,06. Egge, gårdsnr. 106, "bruksnr. 6, blev fraskilt samtidig med Gran og skyldsatt for 1 dal. 3 ort 20 sk. (ny skyld: mk. 3 24). Heller ikke om denne eiendom finnes nogen oplysninger, for den i 1801 blev solgt til Ove Haugskot, som ved skjote av 14. mai, tgl. 21. juni 1802, overdrog den til Anders Larssen for 2400 kr. Ved skredet blev den aldeles odelagt — skylden i 1007 var mk. 0,10.
---- 349 Bind IV ---- MO Gårdsnr. 107. Nav net: a Mohe 1313. Moo 1520. Mo 1559. Mou 1590. Mo 1610. Mou 1626. Moe 1664, 1723. Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 20 mkl., i 1669 nedsatt til 1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var den 8 dal. 12 ort 15 sk., i l c )07 mk. 12,23, fordelt på 10 bruk, hvorav Mo nordre, bruksnr. 1: mk. 3,51, Mo søndre, bruksnr. 2: mk. 5,34. Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 6 oresbol «af moom». Det kan ikke være tvil om, at dette gjelder Mo, da gården kommer umiddelbart foran Lyng (gårdsnr. 17. 2). Kaus mo, som i eldre tid også ofte kalles Mo, er hos Aslak Bolt kalt Kausamoe. Gården finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker. Efter re formasjonen har den vært beneficert lektor ved Trondhjems kate dralskole, hvilket kunde tyde på, at den har vært tidligere kapitels gods. I kapitlets jordebok finnes imidlertid kun X> ore av «Moo»; det er opført under «Commwns landskyld», d. v. s. tillå korbrødre nes felles bordhold. I 1650 var eiendomsfordelingen følgende: Lektoratet 2 ore 16 mkl. og bygselretten Domkirkens kapellani Stiklestad kirke 20 » 8 » Tilsammen 1 sp 20 mkl Ved avfelningen i 1669 er det kun kapellaniets part, som er re dusert, nemlig til 12 mkl. Dette er muligens bare en beriktigelse, således at kapellaniets part i virkeligheten har vært 12 mkl., og i så fall er vel parten nettop det tidligere halve ore kapitelsgods. Ved kongelig bevilling av 30. desember 1746 fikk løitnant To mas Ellingsen Lyng tillatelse til å makeskifte til sig Mo mot Mik vold og Flyan. Siden har den omtrent alltid vært brukernes eiendom. Brukere: Æirik a Mohe nevnes i 1313 i en sak angående Lyng. Han er den eneste kjente opsitter fra tiden for svartedauen. Erik pa Moo har i 1520 betalt 1 Yi kvintin sølv i tiendepenning skatt. Dette gjelder Mo, da han er opført under Lyngs sogn. Oregers paa Mauffue står i 1549 for 8 mark smør og % vog mel i leding. Han kommer i manntallet umiddelbart efter Kråg
---- 350 Bind IV ---- I skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Mo mellem Haga og Stiklestad. Svend het opsitteren på Mo fra begynnelsen av 1600-tallet og helt utover til slutten av 1640-årene. nfter ham kom kapellanen, hr. Erik Olsen Schancke; han var der i 1650 og er formodentlig dod i begynnelsen av 1660-årene. (Se: Oeistlighet). Mo, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum. Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut, 3 geiter, 6 sauer og 2 svin. I 1663 har Schanckes enke, Sofia Eriksdatter Blix, gården. Hun var der ennu i 1665. Så blev hun gift med Schanckes efter folger, kapellanen Jens Kristoffersen Svaboe; han hadde den i 1666 og har brukt gården en tid efter, at han i 1670 var blitt ut nevnt til vicepastor; ti han cpfores der ennu i skattelisten for 1671. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl., og denne betydelige nedsettelse er blitt tatt tilfølge. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til X> rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Svabces eftermann i embedet, Jakob Jakobsen Lund, brukte også Mo, iallfall til i 1682. Senere bodde han på Haug. Fra midten av 1680-årene bruktes gården av fenrik Fredrik Kristian Oldesloh, som antagelig har vært der, til han i 1704 flyt tet fra bygden. Oldesloh var fodt i Norge omkring 1655, og kom inn i armeen 14 år gammel, idet han i 1707 oplyser å ha tjent 38 år ved rytteriet og dragonene. Han var da 52 år, gift og hadde 3 barn. Han blev fenrik ved de nasjonale dragoner i 1686 og det er
---- 351 Bind IV ---- vel da, han er kommet til Mo. I 1701 blev han fenrik ved Norden fjeldske dragonregiment, premierloitnant ved samme regiment, Sparbu kompani 1703, kaptein ved Nordenfjeldske landdragoner, Stjordalske kompani 1711. Fra 1720 hadde han 5 rdl. måneden i pensjon. Sevald Bårdsen fikk bygselseddel på Mo av lektor mag. Simon Dør på Mo. Fot. E. Musum. Hof 20. februar, tgl. 13. juni 1705. Han blev forlikt med lektor om 16 rdl. i bygsel, men har formodentlig ikke greid å betale dette. lallfall har han ikke vært der mere enn et par år. Så kom atter bygdens kapellan dit, idet hr. Anders Nilssen Aalboro fikk bygselseddel av fogden 16. mai 1707, tgl. 24. oktober s. å. Han var på Mo, til han i 1716 blev utnevnt til sogneprest til Leksviken. Hans efterfølger, kapellanen Hans Europpidan,. som blev ut nevnt i desember 1716, brukte også gården, til han i 1731 blev forflyttet til Leksvikens sognekall efter Anders Nilssen Aalborg. Der finnes ingen opgave over svenskenes ødeleggelser i 1718 vedkommende denne gard. Dette kan jo bety, at kapellanen ennu ikke var flyttet dit, og at gården således var übebodd. Vi vet nem lig ikke nøiaktig, fra hvilken tid Europpidan bygslet, da protokol lene fra denne tid er forsvunnet. Vi vet dog, at han bodde der i 1719. Det heter om gården i matrikulen av 1723, at den har skog til brenne og gjerdefang, seter 1 mil borte, meget ringe utmark og «lider skade af en beck komer fra Krogens gaard». (Det er den
---- 352 Bind IV ---- senere fra Verdalsskredet så sorgelig berømte Follobekk, som alle rede dengang har brutt på Mos grunn). Forøvrig betegnes går den som «letvunden og maadelig vis til korn». Utseden var 1 bpd. rug, 1 Yx tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 36 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 X> hest, 6 kyr, ig,*_ii x/ - 11 \_ oi ? \J xx yx , 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til !4 skjep pe rug, 4 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 12 mk. ost. Der blev ikke fo reslått nogen foran dring i skyledn. I Europpidans tid blev en gammel tvist om grensene mellern Mo, Lyng og Haga bilagt. Ved en åsteds forretning av 4. sep tember 1730 blev der efter vidneførsel op gått grenser og hug get merker. Seva/d Sevaldsen fikk bygselseddel på Mo av biskop Hage rup 18. oktober 1735, tgl. 5. mars 1736. Han har ikke vært der lenge; ti under 20. november 1739, tgl. 4. mars 1740, fikk Ole Sevaldsen (den senere lensmann Ole Leirfald) bygsel- Gammel brandmur på Mo. Fot. E. Musum. seddel av biskop Hagerup. — Da Tomas Ellingsen Lyng i 1746 fikk bevilling til å makeskifte til sig Mo, var ennu Ole Sevaldsen der og fikk fremdeles bli. I bevillingen heter det nemlig: «Dog ville vi allernaadigst, at beboeren paa gaarden Lyng ikke maa udvise op sidderen paa Moe, Ole Sevaldsen, fra hans nu havende bygsel». Ole hadde imidlertid i 1745 kjøpt Vestre Leirfald, men han har brukt Mo ennu i 1747, dette år sees han nemlig å ha stevnet Tomas
---- 353 Bind IV ---- Lyng, som han beskyldte for å ha flyttet gjerdet mellem Mo og Lyng og tilegnet sig 12 mål åker og eng, som tilhørte Mo. Efter at Ole Sevaldsen var flyttet fra Mo, har Tomas Lyng formodentlig drevet gården endel år som underbruk under Lyng. I 1757 bygslet han den til Baro Sevaldsen Stiklestad (bygselbrev Major Elling Lyng Fru Katarina Rebekka Lyng, f. Mejer. 1792. 1792. av 17. februar, tgl. 21. februar); men da denne i 1766 flyttet til Leirfald, gav han sin sonn (den senere major) Elling Lyng, byg selbrev på gården 29. mars, tgl. 15. august 1766, og ved skjote av 15. februar, tgl. 21. februar 1781, overdrog han gården til ham for 800 rdl. Elling Lyng blev utnevnt til sekondløitnant i Nordenfjeldske dragonregiment 1773, titulær premierløitnant 1782, titulær ritt mester 1791 med anciennetet fra 11. desember 1780, virkelig ritt mester 1795, fikk avskjed med 120 rdl. i årlig pensjon 1797, pen sjonen blev forhoiet med 20 rdl. 1798. Han fikk majors titel i 1800. Major Elling Lyng foretok mange forbedringer på Mo. Den store hovedbygning, som ennu står, er opført av ham; den bærer over hovedinngangen hans og hans hustrus initialer E. L. C. R. M. (d. e. Elling Lyng og Catharina Rebekka Mejer). samt årstallet 1783. Til gården hørte i 1807 to uteng mellem Reppe og Skrove; disse leiet han dette år bort til foged Lind mot en årlig leie av 18 rdl.
---- 354 Bind IV ---- Omtrent ved den tid, major Lyng overtok Mo, blev der anlagt en vei mellem denne gard og Lyng. Vedlikeholdet blev ved Sor Lyngs salg i 1784 til Åge Jakobsen pålagt denne. (Se Lyng). Ved testamente av 27. desember 1807 skjenket major Elling Lyng 2000 rdl. til gavn for Verdalens prestegjeld. Ved auksjon 24. november 1817 i boet efter majorinne Lyng blev Mo solgt til rittmester Mandnip Ålstnip for 8520 spdl. Al strup var fenrik å la suite i Trondhjemske infanteriregiment fra 1799, blev virkelig fenrik 1801, kornett å la suite i Trondhjemske dragonregiment 1801, virkelig sekondloitnant 1804, premierolit nant 1808 med anciennetet fra 28. januar s. å. Regimentet kaltes fra 23. februar 1811 for Trondhjemske dragonkorps. Han blev re serve rittmester med anciennetet fra 28. januar 1813, forblev i Norge efter adskillelsen og dode på Mo i 1823. På auksjon efter ham den 24. mars 1824 blev gården solgt til Lars Kristensen Haugan av Bynesset for 2160 spdl. og et kår til fru Alstrup, be stående av 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 130 vog godt hoi, 100 vog havrehalm samt sommerhavning for 2 kyr og 6 småfe. Skjotet er av 4. februar, tgl. 7. februar 1826. Enkefru Alstrup bodde på Mo til sin dod. Ved skjote av 13. august, tgl. 15. august 1832, solgte Lars Kristensen gården til proprietær Didrik Brun av Trondhjem for 1800 spdl. Der heftet da på eiendommen 1000 spdl. til fru Lyngs legat. Straks Brun var kommet i besiddelse av Mo, skjotet han på arvefeste Øvre Moenget til Johannes Olsen Snausen for 100 spdl. og en årlig avgift av 1 spdl. Brun var gift med Rebekka Dorotea Ohlberg av Trondhjem. Deres sonn, den senere så beromte skuespiller Johannes Finne Brun, er født på Mo 10. mars 1832. Han er dopt i Stiklestad kirke og fru Alstrup bar ham til dåpen. Brun og frue levet ikke godt sammen: I 1833 sokte fru Re bekka skilsmisse fra sin mann, og der blev i den anledning avholdt skifte. Mo blev solgt ved auksjon 16. desember 1833 til loitnant Johan Bang for 1500 spdl.; han fikk skjote 28. mars, tgl. 9. april 1835. Det meste av losoret blev også solgt, hvorved boets aktiva kom op i 2208 spdl. 16 sk.; men der var megen gjeld, hvoriblandt panteheftelser på gården til et belop av 1120 spdl., og boets be holdning blev derfor bare 657 spdl. 4 ort 6 sk. Brun tor ha hatt nogen interesse for og kyndighet i landbruk. Herpå tyder hans i registreringen opregnede "bibliotek, som inne holder endel boker om landbruk, myrdyrkning, teglverksdrift etc. Men han har neppe funnet anledning til å bringe meget derav i anvendelse på Mo, hvor han var så kort tid. Dessuten forte han et mindre ordentlig liv, hvilket var grunnen til fruens skilsmisse
---- 355 ----
---- 356 Bind IV ---- begjæring. Vi kan dog forstå, at han har vært i besiddelse av en god del av det freidige humor, som sonnen arvet i så rikt mål og anvendte under sin lysende kunstnerbane. På skiftesamlingene i anledning av fruens skilsmissebegjæring er dette tildels kommet frem på en sådan måte, at den hoitidelige skifterett uttrykkelig Johannes Bruns staty utenfor Nasjonalteatret, Oslo. Fot. Ingeniør N. Lefring. finner å burde konstatere, at «dette er hr, Bruns egen protokollation». På disse skiftesamlinger optrådte Brun med kurator. Ved forlik mellem partene den 9. august 1833 forplik tet Brun sig i tilfelle av se parasjon å betale hustruen 50 spdl. samt dessuten bi dra til barnets underhold 25 spdl. årlig til dets fylte 18de år, hvilket Brun senere gjor de vanskelio"heter ved, men som retten avgjorde i hen nes favor. Hun tok imidlertid sin skilsmissebegjæring tilbake. Ved den endelige skiftesam ling 2. september 1834 blev fremlagt en skrivelse av 11. juni s. å. fra Brun, hvori meddeltes, at det ophevede ekteskap påny var stiftet, hvorfor han anmodet om å få sig boet overdratt, hvilket også skjedde. Ved tellingen i 1835 er ikke Mo nevnt; den dreves vel dengang som underbruk. Da Bang var blitt eier av Mo, har han tildels drevet den som underbruk under Kråg og dels forpaktet den bort helt eller stykkevis. Moenget sees Erik Trygstad å ha hatt og forpaktet bort videre. Som eier av Mo har Bang hatt konflikter med enkefru Alstrup, som i egenskap av kårkone på gården jevnlig synes å ha hatt vanskeligheter med å få sine kårprestasjoner av ham. Det er blitt til, at Bang har mattet få dom på sig og har fått utrede omkost ningene.
---- 357 Bind IV ---- Efter Bangs død solgte enken gården til Olaus Nilssen Haug skot for 1850 spdl. (Skjøte 5., tgl. 6. februar 1856). Olaus delte gården i to, idet han seiv beholdt en halvpart, Mo nordre, og overdrog den annen, Mo søndre, til sin bror, Johan Nikolai, for 900 spdl. ved skjøte av 14., tgl. 15. august 1860. De blev skilt i matrikulen ved forretning av 12., avhjemlet 14. august 1869, hvorved hver av dem blev skyldsatt for 4 dal. 12 sk. og Moenget for 1 ort 15 sk. MO NORDRE Gårdsnr. 107, bruksnr. 1. Olaus Nilssens part hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16 sauer, 3 geiter og 2 svin, og utseden var 17 s td. rug, 2 tdr. bygg, 13U tdr. havre og 11% tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Momoen, med et samlet husdyrhold på 1 ku og 3 sauer og en utsed av 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 17 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden U td. havre til grønnfor og 11 tdr. poteter. Der var nu kun 1 husmannsplass, uten beset ning, men med en utsed av Ve td. bygg, Va td. havre og IM> tdr. poteter. Olaus Nilssen hadde ingen barn. Hans enke, Anne lvers datter, blev gift med Elling Pedersen Trygstad, og denne solgte gården til Annæus Anderssen Jermstad ved skjøte av 16. mars, tgl. 4. april 1888, for 3550 kr. og et kår av årlig verdi 250 kr. I salget fulgte løsøre for 800 kr. Annæus hadde gården til 1913, da Jon Gundersen kjøpte den. Dennes sønn, Oskar Jonsen, overtok den i 1927. MO SONDRE Gårdsnr. 107, bruksnr. 2. Besetningen på denne gard var i 1865 2 hester, 3 storfe, 10 sauer og 1 svin og utseden X/ h td. rug, \V<i tdr. bygg, 10 tdr. havre og 7V 2 tdr. poteter. Den hadde følgende 7 husmannsplasser: 1: Moenget, 2: Moaunet, 3: Mohaugen, 4: Momoen, 5: Gryb sveet, 6: Støbsveet, 7: Kolshaug. På disse føddes 2 kyr, 21 sauer og 4 geiter og såddes Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 12% tdr. poteter. I 1875 hadde gården en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ung naut, 11 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var nu 8 hus mannsplasser med en samlet besetning på 4 kyr, 1 ungnaut, 28 2,5
---- 358 Bind IV ---- sauer, 4 geiter og 4 svin og en utsed av 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre og 18% tdr. poteter. Efter Nikolai Haugskot hadde sonnen, Elisæus Nikolaisen, går den. Denne var ikke gift. Ved hans dod overtok hans to søstre den. Da disse dode kjopte Andreas Hojem fra Frol gården, som han i 1810 overdrog til sonnen, Martin Andreassen. Den er på ca. 140 mål og for 2 hester og 7—B naut. Fraskilte par ter: Moenget, gårdsnr. 107, bruksnr. 3, skyld 1907: mk. 0,84, er som for nevnt skilt fra' Mo av Didrik Brun, som skjotet på arve feste «et indgjærdet stykke jord, Øvre Moenget», til Johannes Olsen Snausen for 100 spdl. og en årlig avgift av 1 spdl. Skjotet er av 14., tgl. 15. august 1832; men eiendommen er forst skyld satt i 1869, da Mo nordre og sondre blev skilt fra hverandre, og fikk da en skyld på 1 ort 15 sk. Ved skjote av 15. august 1861, tgl. 6. februar 1862, solgte Johannes gården for 100 spdl. til Gund bjørn Eriksen. Den hadde i 1865 en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsed av U td. bygg, V? td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku, 1 sau og 1 svin og utseden Va td. bygg, V-i td. havre og I V-2 tdr. poteter. . Gundbjorn solgte til Ole Eriksen Fisknes for 800 kr. lfl. skjote av 26. juni, tgl. 12. august 1885. Moan gårdsnr. 107, bruksnr. 4, blev skilt fra Mo sondre ved forretning av 5., tgl. 15. august 1876, skyldsatt for 2 ort 1 sk. og solgt ved skjote av 6. mars, tgl. 16. mars 1877, fra Nikolai Nilssen Mo til Peder Johannessen for 840 kr. Peder hadde eien dommen bare et par år; så blev den solgt ved auksjon til Marti nus Jonsen Mikvold for 2320 kr. (Skjote 3. mai, tgl. 16. mai 1879). Moaker, gårdsnr. 107, bruksnr. 5, blev fraskilt Mo sondre ved skyldsetningsforretning av 17. juni, tgl. 13. august 1889, og skyld sått for 1 ort 6 sk. (ny skyld mk. 0,49), hvorpå Nikolai Nilssen solgte den for 500 kr. til Magnus Larssen Tokstad ved skjote av 13. august, tgl. 16. november s. å. Mo litle, gårdsnr. 107, bruksnr. 6, blev skilt fra Mo nordre 21. juni, tgl. 13. august 1889, skyldsatt for 19 sk. (rev. mk. 0,32).
---- 359 Bind IV ---- HAGA Gårdsnr. 108. Navnet: i Haga 1303. i Hagha, Haga 1325. Haffgard (!) 1520. Hoge, Huoge, Haage 1559. Hage, Haffue 1590. Hage 1610. Hag ge 1664. Hage 1723. Hagl (hankjønnsord), innhegnet jordstykke, havnegang. Fin nes i samme form ofte på Østlandet. Nutidsformen må være dativ og kan neppe være fremkommet ved likedannelse av vokalene, hvor ved der vel efter dialekten vilde være fremkommet Haga Skylden: I 1650 var det 2 Haga-gårde. Den ene skyldte 1 sp. 2 øre 4 mkl., den annen 1 sp. 1 øre, tilsammen 3 sp. 4 mkl. Før 1693 var de avfelt 1 sp. 4 mkl. (forst approbert 25. juni 1703), hvorefter skylden altså blev 2 spand. Gården opfores da under ett nummer med navnet «Over og Nederhage». I 1836 var Haga delt i 5 parter med folgende skyld: Altså for samtlige Haga-gårde tilsammen 17 dal. 1 ort. 11 sk Haga nordre østre blev i 1844 avfelt til 6 dal. 5 sk. Ekre: Om eiendomsforholdene før 1400-tallet vet vi intet. En gang i løpet av 1400-årene har Erkestolen erhvervet 1 spand i går den, som erkebiskop Gaute igjen byttet bort mot % markebol i «Aloltaholm», hvilket formodentlig betyr Overholmen. Dette spand var dog kun en mindre part av gården, så Erkestolen kan ikke ha hatt bygselretten. Gården ser ut til å ha vært bonde gods i begynnelsen av 1600- årene, idet opsitterne har skattet for en odelspart, som iallfall om kring 1630 var så stor, at bygselretten kan ha fulgt den. 1 øre opføres i 1549 under Holms gods, så klostret på Mnnk tiolmen må ha eiet en part i gården.
---- 360 Bind IV ---- I løpet av 1630-årene er Haga blitt proprietærgods, idet Mats Pedersen har erhvervet 1 sp. 4 mkl. i Nedre og 1 sp. 1 øre i Øvre Haga. Dette makeskiftet han i 1640 til Kroneri, som derved med det nevnte ore av Holms gods blev eier av 2 sp. 2 øre 4 mkl. og bygselretten. En liten part på 1 ore var beneficert Stiklestad kirke. Efter avfelningen var således eiendomsfordelingen: Krongods 1 sp. 2 ore 8 mkl. 16 » Stiklestad kirke Tilsammen 2 spand. Ved en auksjon i 1754 over krongods blev gården solgt til op sitterne, Bertel Hanssen og Bård Olsen, og har siden vært bruker nes eiendom. Brukere: Den forste opsitter, som er nevnt, er Eirikr j Haga, som i 1303 gikk i borgen for Aslak på Lyng for det gods, denne hadde tatt fra korbrodrene. Så har vi i 1325 Vegarbr i fiagha, Jvar ok fon i Haga, som var med å dele Lyng mellem Sigurd Jons søn og Vigleik Aslakssøn. (Se Lyng). Det ser altså ut til, at det allerede dengang har vært minst to Haga-gårde. Ivar og Jon er formodentlig sonner av Erik og har brukt gården i fellesskap ef ter ham. _ . Så går der 200 år, hvori vi intet vet om brukerne. Forst i 1520 får vi vite noget av manntallet over tiendepenningskatten. Efter dette har Ewend j Haffgard betalt x k mark og Jon jbidem 2 lodd sølv og 2V2 lodd sølv for «barne peningh» og 1 lodd sølv for sin «huskone». At dette gjelder Haga, er utvilsomt, da gården står under «Lliogz», d. e. Lyngs sogn. Efter lensregnskapet av 1549 har Niels betalt 2 vog mel 1 land skyld for 1 ore i Hougann tilhørende Holms gods, og Niels paa Hoggnn står samme år for 1 pund smør og 1 vog mel i leding samt Oluff paa Nederhougnn for 8 mk. smør og V-> vog mel. At Hoggn her betyr Haga er sikkert: Den står mellem Trygstad og Bjørken. Vi ser ,at der allerede dengang har vært et Øvre og Nedre Haga. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Agnis paa Hoge og Haluord paa Huoge. I begynnelsen av 1600-årene var Laurits opsitter på Øvre og Oluf på Nedre Haga. Laurits har vært der til henimot 1640 og skattet for 1 sp. 1 øre odelsgods, som tilhørte ham og Birgitte Stik lestad. Før 1640 er han avløst av Jon, som har vært der til sin død i begynnelsen av 1660-årene. 1 1665 er enken opsitter.
---- 361 Bind IV ---- Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 14 naut, 6 bukker, 2 geiter, 16 sauer og 2 svin. I 1666 har gården fått ny opsitter, kornett Pens. Gårdens skyld var 1 sp. 2 øre. Oluf på Nedre Haga er allerede for 1615 avlost av Erik (mu ligens sonnen), som har vært på gården til henimot 1640. Han skattet for 2% ore odelsgods, som i 1624 tilhorte Jakob Skjervåg på Inderøy. Efter Erik kom så Oluf til omkring 1660. Han tor være fore gåendes sonn. Besetningen var i 1657 2 hester, 12 naut, 1 bukk, 3 geiter, 9 sauer og 1 svin. Efter Olufs død blev gården i 1661 bygslet til Oluf Jonsen, som «skal egte paaboende enke». Han var i 1665 36 år og mu ligens sonn av Jon på Øvre Haga. Han betalte 17 rdl. i bygsel for de 4 øre. Lenge har han ikke vært der; ti for 1669 er begge Haga-gårdene slått sammen til én, idet Pens på Øvre Haga, som nu var avansert til løitnant, også har tatt Nedre Haga i bruk. Går den går nu i den følgende tid under navnet «Over og Nederhage». Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til 2 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til Yz rdl. Der var humlehave. Om nedsettel sen av skylden heter det: «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet». I 1680-årene er lensmann Nils Brun leilending på gården. Hvad tid han kom dit kjennes ikke nøiaktig. Før han blev lens mann, hadde han vært hos sorenskriver Ehm. Brun har oiensynlig spillet en viss rolle i bygden, også efter at han var blitt nødt til å gå av som lensmann. Han later til å ha hjulpet bonderne med skriv ning, når de hadde noget utestående med hverandre eller særlig med ovrigheten. Da han var en bitter fiende av presten, har det vel vært ham en fryd å hjelpe, hvor det gjaldt klager over eller uenighet med denne. Og Tomas Scheen, som var en så steil per sonlighet, tok naturligvis hansken op. Der er da også ting, som tyder på, at forholdet mellem de to har grenset inn på det skanda løse, spesielt da også lensmannens dotre tok del i striden. I begynnelsen av 1700-årene var kampen mellem dem blitt stå ende. Presten hadde fått både underretts- og lagtingsdom over Brun for gjeld. Brun hadde så i et andragende, han skrev for dra gon Svend Olsen Heir, brukt nogen fornærmelige uttalelser om Scheen, hvorfor denne stevnet ham til et ekstrating på Bjartnes i 1707. Samtidig var innstevnt Bruns døtre, Helvig og Kristine, fordi de ved kirken en søndag hadde ropt nogen forskrekkelige in jurier efter ham. Ingen av de innstevnte møtte, men fikk prompte
---- 362 Bind IV ---- sin dom, som for de to pikers vedkommende lod på en bot av «3 ganger 4 lod sølv, og ifald middel fattes at slagis til kagen og bære sten af by». Det er siste gang straffen å bære sten av by er idomt nogen i Verdalen. I 1690 sokte Brun om å få avf eining på gården, da den led stor skade av elvebrudd. Besiktigelse blev beordret, og det er for modentlig ved denne leilighet den oven omtalte avfelning til 2 spand fant sted, skjont den ikke er offisielt approbert for 25. juni 1703. I 1712 opgav Brun på grunn av hoi alder 1 sp. i gården for sonnen Søfren, som fikk bygselseddel av fogden 7. juli, tgl. 24. oktober samme år. Han var gift med Guru Olsdatter Næs. Hans søster, Kristine, blev samme år gift med Tarald Halvorsen Nor dre Minsds, som et par år senere flyttet til Haga og brukte gården sammen med svogeren. Under svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig — den lå jo like i trafikken. Tapet beskrives således: Seng-, lin- og gangklær . . 14 » — » Tilsammen 191 rdl. Svenskene betalte 6 rdl i erstatning; men tok pengene igjen, da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden. Tarald Haga var under krigen utkommandert som soldat og kom ikke mere tilbake. Han dode i Trondhjem vinteren 1718. På vårparten 1719 dode også Søfren, så nu sått de to enker der med den plyndrede gard. Der kom nu to skogninger inn på Haga, idet Kristine i 1720 blev gift med Peder Karlsen og Guru med Bertel Hanssen Hegle, begge fra Skogn. I disse opsitteres tid blev en langvarig trette an gående grensene mellem Haga, Mo og Lyng bilagt og grensene fastsatt ved en åsteds- og opgangsforretning i 1730. I 1723 oplyses om gården, som fremdeles opfores under ett nummer, at den har 1 husmann, som sår 1 vog, skog til brenne og gjerdefang, seter \¥i mil borte, måtelig bumark; den betegnes som «temmelig tungvunden og kornvis». Utseden var 2 bismerpund rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 2 bpd. grå erter, avlingen 50 som merlass hoi og 10 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 8
---- 363 Bind IV ---- ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. bland korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Skyl den blev foreslått forhoiet 12 mkl., idet komisjonen fant, at «denne gaard burde vel i henseende til dens goede aufling høiere været anseet; men som Elven aarlig paabryder og gior skade paa åger og Eng, har mand samme ej for meere end de ovenanforte 12 mkl. forhoyelse kundet ansætte». Ved annen gangs gjennemgåelse blev dog skylden foreslått pålagt yderligere 4 mkl., idet det hadde vist sig, at bygdens samlede skyld ved forste gjennemgåelse var blitt nedsatt mere, enn komisjonen fant forenelig med sin instruks, hvor for den foreslo pålegg på endel gårder, som ansåes for best å kunne tåle det. På vårtinget i 1742 blev gården opbudt til auksjon, og kaptein Mohrsen gjorde hoieste bud på den. Men opsitterne protesterte mot å fortrenges fra den på denne måte, da de hadde festet den for livstid og siden sin tiltredelse bekostet opført nye hus. Dessuten var de nu gamle menn begge to. Fogden fant det også «hel betænkelig, om de fra gaarden skulde blive helt excluderede, da de uden al tvivl i denne miserable tid med kone og born bliver plat ruinerede og bygden til tyngsel». Dette var nemlig i de store uår. Fogden anbefalte derfor, at de måtte få kjope gården mot å tre inn i det gjorte bud. Det blev imidlertid ikke noget salg av denne gang, hverken til den ene eller den annen. Under 26. februar, tgl. 4. mars 1743, fikk Bård Olsen Næs fogdens bygselbrev på Haga, 1 spand. Dette må være den part, Peder Karlsen hadde brukt, da Bård var gift med hans datter. I forstebygsel betalte han 10 rdl. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt til op sitterne Bertel Hanssen og Bård Olsen for 590 rdl. Deres skjote er av 14. januar, tgl. 2. juni 1755. Bertel og Bård delte nu gården mellem sig i to like store dele, hver på 1 spand. Bertel fikk øvre og Bård Nedre Haga. ØVRE HAGA Bertel var— som ovenfor omtalt — kommet til Haga som lei lending i 1720 ved ekteskap med Guru Olsd., enke efter Sofren Haga. Ved hennes død i 1731 regiserertes en besetning av 2 he ster, 3 kyr, 7 ungnaut, 16 sauer, 8 geiter og 2 svin. Boets aktiva var 51 rdl. 3 ort 7 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 7 sk. Bertel blev siden gift med Kirsti Toresdatter Hofstad, med hvem han nok fikk litt midler, og i 1754 kjøpte han altså gården. Både han og hustruen døde i 1759, hvorefter der blev holdt auk
---- 364 Bind IV ---- sjon over boets eiendeler 18. april s. å. Ved denne overtok sonnen, korporal Tore Bertelsen, gården for 515 rdl. og fikk skjote 0. au gust, tgl. 16. august 1759. Der hvilte da heftelser på den til et belop av 318 rdl. 1 ort 4 sk. Boets aktiva var 623 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 166 rdl. 3 ort 5 sk. Den registrerte besetning var 1 hest og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin. Hagagårdene sett fra øst 1918. Til venstre Haga nordre østre, til høire Haga nedre vestre. Fot. E. Musum. Forovrig notertes vevleiner til 2 ort 16 sk., hjulrokk 1 ort og spol rokk 12 sk. Ved en undersokelse i 1760 over avfelte gårder oplyses om Haga, at der avledes 40 lass hoi, såddes 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre samt foddes 3 hester og 10 melkekyr. Dette angar begge går der tilsammen. Tore sått ikke synderlig godt i det: I 1780-årene sees han jevn lig å ha vært stevnt og fått dom på sig både for obligasjonsgjeld, kjopmannsgjeld og annen gjeld. Til Øvre Haga horte engstykkene Hammelen og Langenget på sydsiden av elven. Disse forpaktet Tore i 1703 til sin svoger, El ling Olsen Melby, for 8 år mot en årlig avgift av 2 rdl. Tidligere hadde Hammelen vært plass under gården. I 1801 solgte Tore Øvre Haga til kaptein Ulrik Kr. v. Frølich for en bra pris, 4000 rdl. og et betydelig kår på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre og for til 2 kyr og 6 småfe m. m. Riktignok fraskrev da både Tore og hans sosken sig alle odelspretensjoner til gården. Frolich må forovrig ha vært en ganske medgjorlig mann; det viser bl. a.
---- 365 Bind IV ---- hans optreden overfor Gabriel Johannessen, Tore Bertelsens svi gersønn. Tore hadde i 1800 festet ham husmannsplassen Ham melen under Haga mot 10 rdl. årlig og endel pliktarbeide; men da Frolich var blitt eier av gården, beklaget Gabriel sig til ham over nu ikke å ha nytte for disse penger, hvilket Frolich, som han ut trykker sig i kontrakten, «har befundet at være sandhed», hvorfor han nedsatte avgiften til 7 rdl. og dessuten også slo av på plikt arbeidet. Øvre Haga bestod altså av en storre del nordenfor elven og en mindre — omtrent tredjeparten av eiendommen — på sydsiden. Det, som lå på sydsiden, kaltes Hammelen. Dette navn, som visst nok er gammelt, synes dog mere å ha betegnet et strok enn en be grenset eiendom, idet noget av Hammlen horte under Sundby (Sundby-Hammelen). Både Sundby og Haga hadde husmanns plasser der. Frølich (nu major) skilte fra hinannen de to parter, som lå på hver sin side av elven, og lot dem særskilt skyldsette ved forret ning av 20. desember 1800, hvorved parten på nordsiden, det se nere Haga nordre ostre, blev skyldsatt for 1 ore 20 mkl., den på sydsiden, Haga søndre eller Hammelen, for 1 øre 4 mkl. (Angående Haga søndre henvises til gårdsnr. 119). HAGA NORDRE ØSTRE gårdsnr. 108, bruksnr. 1, solgte Frølich ved skjote av 21. desember 1809, tgl. 7. februar 1810, til korporal Johannes Pedersen Leklem for 3000 rdl. Jo hannes drev meget med gårdhandel: I 1815 kjøpte han Eklesøien, som han solgte igjen året efter; i 1819 kjøpte han Kvammet, solgte det i 1824, overtok det igjen i 1828 og solgte det endelig i 1830. I 1837 kjøpte han Lennes, som på skiftet efter ham i 1842 blev utlagt til enken, Guru Olsdatter. Han var kirkeverge en tid. I 1835 opføres for Østre Haga en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10 sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av Va td. rug, IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V\ td. erter og 4 tdr. poteter. Ved skjøte av 21. juli, tgl. 19. august 1840, solgte Johannes eiendommen til svigersønnen, Johannes Jonsen Gudding, for 1100 spdl. og kår. I Johannes Jonsens tid blev gården avfelt 19 sk. efter en be siktigelse 18. oktober 1844. Elven hadde da tatt ut minst 5 mål av jordveien, hvorefter skylden blev nedsatt til 6 dal. 5 sk. Ved kgl. res. av 26. august 1857 blev den yderligere avfelt 4 ort, hvor efter skylden blev 5 dal. 1 ort 5 sk.
---- 366 Bind IV ---- Johannes Jonsen var gift med Johannes Leklems datter Marta, som for hadde vært gift med Ole Halvorsen Næs, der var dod alle rede i 1832. I dette sitt forste ekteskap hadde Marta en sonn, Mikal Olsen, og han overtok Haga i 1862 uten skjote. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 1 svin og utseden V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Haga nordre østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum. Under gården var 2 husmannsplasser 1. Haugan, 2. Stenoren. Haugan hadde et husdyrhold på 2 sauer og 1 geit og en utsed av r s td. bygg, % td. havre og 1 td. poteter. Til Stenoren horte ikke jord, husmannen der var fisker. Der bodde også Johannes Jonsen som kårmann. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 2 svin og griser, og utseden 7 7 td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, I 't td. erter og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen Hagaenget (Stenoren hadde hverken besetning eller utsed) var kreaturholdet 3 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden Vs td. bygg og 2 tdr. poteter. Mikal Olsen var gift med Gurine Hallan fra Skogn. De hadde 8 barn, som alle reiste til Amerika undtagen en sonn, Johannes Mikalsen. Han overtok gården i 1893 og hadde den til i 1919, da han solgte den til Olav Karlsen Lyng, som er fodt i Frol, men op vokset i Verdalen. Gården er på 140 mål, hvorav omkring 40 dyr ket av den nuværende eier; den for 2 hester og 14 naut.
---- 367 Bind IV ---- Fraskilte par ter: Hagaenget. Gårdsnr. 108, bruksnr. 2. Eiendommen, som for hadde vært plass under Haga ostre, blev fraskilt denne gard ved skyldsetningsforretning av 29. mars, tgl. 8. april 1881, skyldsatt for 1 ort 6 sk. (rev. mk. 0,44), og solgt for 700 kr. til den tidligere husmann på plassen, Peter Olaus Mikkelsen, ved skjote av 8. fe bruar, tgl. 12. februar 1886. Da Mikal Olsen ikke hadde nogen tinglest hjemmel på Haga, er skjotet utstedt av gårdens forrige eier, Johannes Jonsen. Haga ostres skyld blev, efter at Hagaenget var fraskilt, 4 dal. 4 ort 23 sk., revidert mk. 0,07. NEDRE HAGA eller HAGA NORDRE VESTRE OG MELLEM Da Bård Olsen og Bertel Hanssen delte Haga mellem sig efter å ha kjøpt den i 1754, overtok Bård Nedre Haga. Bårds forste hu stru, Malena Pedersd., var som før nevnt datter av den tidligere opsitter, Peder Karlsen, og datterdatter av lensmann Nils Brun. Bård var av en velstående slekt; han var sønn på Næs og stod sig godt efter den tids forhold. Ved skifte i 1766 efter Malena regi strertes en besetning på 3V2 hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 9 geiter, 5 sauer og 4 svin. Boets samlede aktiva var 485 rdl. 2 ort 16 sk. og beholdningen 170 rdl. 1 ort 22 sk., hvorved merkes, at gården var taksert for bare 350 rdl. og at der var heftelser på den til et beløp av 300 rdl. Senere har den hatt en større besetning: I 1766 optok Bård et lån og pantsatte da Haga med besetning, som ved denne leilighet opgis til 4 hester, 19 kyr og 60 småfe. Efter sin første hustrus død giftet Bård sig i 1767 med Sara Jonsd. Sundby, enke efter Ole Bårdsen Østre Sundby og søster av Kristen Volden. Ved skjøte av 20. februar 1778 overdrog han gården til sin eldste sønn, Ole Bårdsen, for 600 rdl. Han forbeholdt sig som kår jordstykket Spelhaugen nordenfor gården mot Lyng samt fornøden havnegang og brenneved. Ole Bårdsen hadde gården til i 1824, da han ved skjøte av 6. februar, tgl. 7. februar, overdrog halvparten til hver av sine to sonner, vaktmester (senere standartjunker) Bård Olsen og kor poral Ole Olsen, for 700 spdl. av hver. Ole Bårdsen og hustru tok dessuten et betydelig kår av de to gårder: 6 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 2 mål potet jord, V 2 mål linland, for til 2 kyr og 10 småfe Dessuten skulde kåret følge den lengstlevende uavkortet, så lenge
---- 368 Bind IV ---- han (eller hun) forblev ugift; kun hvis gårdene fraflyttedes, skul de det bortfalle. Begge kårfolkene døde i 1844. I 1835 var besetningen på hele eiendommen 3 hester, 15 storfe, 32 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, V-z td. rug, 4 tdr. bygg, -20 tdr. havre, V\ td. erter og 12 tdr. poteter. Ved overdragelsen til Bård og Ole kalles eiendommen Vestre Haga. Den blev ved den nye matrikulering i 1836 skyldsatt under ett for 8 dal. 4 ort 20 sk. I 1833 blev brødrene enig om å dele den således, at Bård fikk den ostre, Ole den vestre del. Partene blev særskilt skyldsatt ved forretning av 2. februar, avhjemlet 6. fe bruar 1857, hvorved hver av dem blev sått i en skyld av 4 dal. 2 ort 10 sk. Den del, som Bård fikk, kom siden til å hete: Bård dode i 183 Q, og enken, Ber et Eliasdatter, sat i uskiftet bo til i 1844. Det oplyses på skiftet efter henne, at låve, fjøs og stall var i god stand, de øvrige hus noget gamle. Utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter, og der avledes 4 —5 fold korn, 6 —7 fold poteter. Besetningen var 2 hester, 7 —B storfe og 20 småfe, gården hadde 3 husmannsplasser. Boets aktiva var 1071 spdl. 4 ort 12M> sk. og beholdningen 302 spdl. 1 ort; heftelser på gården ca. 700 spdl. Den blev taksert for 825 spdl. I 1844 blev der avholdt skifte efter Bård Olsen Haga, hvorved gården blev utlagt til eldste sønn, Peter Olaus Bårdsen, som da var 22 år. Endel av jordveien oplyses å ligge på den annen side av elven, utsatt for elvebrudd. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under eiendommen var 1 husmannsplass, Gamleplassen, med hus dyrhold 1 ku og 2 sauer og en utsed av Vs td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Olaus Haga døde i 1868, og ved skiftet efter ham fikk enken, Marta Olsd., hjemmel på gården 3. mars, tgl. 16. mars 1871. Hun giftet sig i 1871 med Ole Ågesen, som derved kom i besiddelse av gården. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden var Wt tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På husmanns plassen var kreaturholdet 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og utseden ! s td. bygg, V-i td. havre og 1 % tdr. poteter.
---- 369 Bind IV ---- Ved skjote av 11. januar, tgl. 2. februar 1803, overdrog Ole Agesen gården til stedsønnen, Bernt Oluf Olaussen, for 2660 kr. og kår. I 1906 kjøpte Odin Haga denne gard, som således smeltet sam men med Haga nordre vestre. Haga vestre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson HAGA NORDRE VESTRE Gårdsnr. 108, bruksnr. 4. Rev. skyld mk. 7,95, i 1907: mk. 2,33 Den del, som Ole Olsen fikk ved delingen i 1833, kom til å be holde navnet Haga vestre. Ved skjote av 21. august, tgl. 22. august 1866, solgte Ole Ol sen gården til Ole Andreassen Haugan av Frosta for 1200 spdl. eg kår; men Ole Andreassen hadde overtatt den allerede i 1865. Gårdens besetning var da 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. po teter. Under gården var 1 husmannsplass, Trøen, hvor der føddes 2 sauer og såddes Ys td. bygg, Vs td. havre og % td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 2 svin og griser, og utseden Ys td. hvete, Vs td. rug, 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre, Ys td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da ingen husmannsplass. Ole Andreassen hadde gården til 1905, da sønnen Odin, som var kommet hjem fra Amerika, overtok den. Odin kjøpte i IQO6 også delen Haga mellem og har siden drevet disse sammen som én gard. Eiendommen er på 140 mål dyrket mark, for 3 hester og 15 naut samt endel småfe. Intet er frasolgt.
---- 370 Bind IV ---- Hagaætten. A. Bertel Hanssen Haga fra Hegle i Skogn, f p. Haga 1758, 61 år gl. * l ) 1721 Guru Olsd. (Næs) Haga, fp. Haga 1730, 39% år, enke efter Søfren Nilssen Brun på Haga, med hvem * 1713 og med hvem hun hadde barna: Ole f. 1719 og Anne, f. 1717 * L> ) 1732 Kirsti Toresd. Hofstad, fp. Haga 1759, 56 år gl. B l.Soren Bertelsen Byna, f. p. Haga 1724. * 1757 Ingeborg Jonsd. Byna, enke efter Svend Jonsen Byna. Ingen barn B 2. 1 Beret Bertelsd., f. p. Haga 1721. * Jon Rinnan, Skogn. B3 1 Ragnhild Bertelsd., f. p. Haga 1723. * ') 1751 enkemann Iver Olsen Ostgård, f 1752, 52% år gl. De hadde konge lig tillatelse til ekteskapet, da hun var beslektet med hans forste hustru i 2. og 3. ledd. * 2 ) 1753 Tore Amundsen Gudding, Ostgård. Cl. 1 Marit Iversd., f. p. Ostgård 1752. * ') 1778 Erik Pedersen Trygstad store, f. p. T. 1752, f 1796. * -) 1796 Anders Pedersen, f. p. Faren nedre 1757. * 3 ) 1813 Peder Jonsen Gjermstad ovre. (Se Trygstad ætten). C 2.- Iver Toresen Ostgård, f. p. O. 1765. * Karen Lasses datter. C 3.-Guru Toresd. Levring, f. p. Ostgård 1754. * ! ) 1787 Ole Jakobsen Levring. * ') 1791 Ole Rasmussen Gar nes, Levring, f. p. Garnes 1766. C 4 .:! Beret Toresd. Bjorken, f. p. Ostgård 1756. * Saka rias Paulsen Bjorken, f. p. B. 1760. B 4. Mette Bertelsd., f. p. Haga 1726. * Jon Sæter. B 5. Malena Bertelsd., f. p. Haga. * Johannes Tambur. B 6. Hans Bertelsen, f. p. Haga 1733. B 7. Tore Bertelsen Haga, sersjant, f. p. H. 1735, f smst. 1813 * ') 1761 Brynhild Olsd. Næs, f. p. N. 1735, f p. Haga 1801. * 3 ) 1806 Inger Olsd. Haga. Hun * 2 ) 1814 Anders Tomassen Rosvold. C l.Ole Toresen Haga, f. p. H. 1767. C 2. Bertel Toresen Haga, f. p. Haga 1773. C 3. Guru Toresd., f. p. Haga 1769. * 1795 Gabriel Jo hannessen Haga, f. p. Mikvoldvald 1768. Kjopte Ham melen 1813. D I."Kirsti Johannesd., f. 1791. (Far: Soldat Johannes Eriksen Haga). * 1818 Kristofer Pedersen Mo. D 2. Anne Gabrielsd., f. p. Haga 1795, f 1801. D 3. Brynhild Gabrielsd., f. p. Haga 1798. * 1840 Ingebrigt Eriksen Mønnes, f. c. 1798. D 4. Johannes Gabrielsen, f. p. Hagavald 1802. * ')
---- 371 Bind IV ---- 1833 Lisa Andersd. Rosvold, f. p. Byvald 1810, f 1847. * 2 ) 1848. D 5. Tore Gabrielsen Skjordal, f. p. Hagavald 1804, + p. Skjordal 1896. * 1820 Ingeborg Olsd. Næs, f. p. N. 1803, t P. Skjordal 1860. (Dtr. av Ole Olsen Næs og h. Sara Olsd.). Se Næs A, B, C 3, E 1, F 1, G 1. D 6. Anne Marta Gabrielsd., f. p. Haga 1800. * 1844. B 8. Guru Bertelsd., f. p. Haga 1737. Bodde i 1801 som enke på Haga. * 1761 enkemann Jon Jonsen Moen. Bninsætten, Haga. A. Lensmann Nils Brun, f 10. april 1710, 80 år gl. * Anne Jonsd., t 3. august 1708, 68 år. B l.Helvig Nilsd. * 1711 soldat Jon Olsen Kock, t i T.hjem 1710. (Var på Aksnesplassen 1715). Cl. Maren Jonsd., f. 1712. 82. Sofren Nilssen Haga, bygslet H. 1712, f 24. april 1710, 36 år gl. * 1713 Guru Olsd. Næs. Hun * L> ) 1721 Beitel Hanssen (Hegle) Haga. C 1. Anne Sofrensd., f. 1716. C 2. Ole Sofrensen, f. 1718. B 3. Maren Nilsd. (Var på Lund 1730, da 60 år gl.). 84. Kirstine Nilsd. * J ) 1712 soldat Tarald Halvorsen (Nord Minsås) Haga, f 1718. * -) 1720 Peder Karlsen fra Skogn. C 1. Anne Taraldsd., f. 1713, f 1716. C 2. Anne Taraldsd., f. 1717. C 3. Malena Pedersd., f. 1723, f 3. mai 1766 i barselseng, 42 år gl. * 1743 Bård Olsen Næs, Haga, f. p. Heg stad 1714, t P- Haga, kjøpte Haga på kgl. aukt. 1754. Han * 2 ) 1768 enke Sara Jonsd. Sundby, f. p. Volden 1719, enke efter Ole Bårdsen Ostre Sundby. (Se Næs ætten). LYNG Gårdsnr. 109, 110 og 111. Navnet: i Lyng, kirkian a Lyngi ca. 1280. a Lynngi 1303. a Lyngi 1303. a Lyngi, um Lyngh 1313. i Lyngi 1313. a Lyngi, til Lyngs 1313. til Lyngs, a Lyngi 1325. a Lyngi 1333, 1334. a Lyrighi, Lyngi 1337. i Lyngi 1345. a Lyngi, til Lyngs 1346. af Linge, a Lynge 1430. Lyngh 1514. Liongh 1520. Lyngs Kirke 1530. Lyng 1559. Liungh 1590. Liung 1626. Løng 1664. Lyng 1723.
---- 372 Bind IV ---- Lyng (intetkjønnsord), lyng, som gårdsnavn vel: en lyngvok set skråning. Finnes i entall også på Inderøy og på nogen andre steder i flertallsformen Lynge. Skylden: Der kan allerede fra begynnelsen av 1600-tallet skjel nes mellem 3 gårder, som vi efter en senere tids bruk vil kalle Lyng nordre, mellem og sondre. I 1650 var skylden for: Lyng nordre 3 sp. — mellem 3 » — søndre 3 » De to siste var allerede for 1693 avfelt hver 1 sp., og til Lyng nordre var der for 1670 kommet en engslette på 1 ore (Skeis eng slette), hvorefter skylden altså blev for: Lyng nordre 3 sp. 1 ore, fra 1836: 23 dal. 1 ort 5 sk. — mellem 2 » — søndre 2 » —»— 16 » 3 » 18 —»— 17 » — » 11 » 11 » Samtlige Lyngs-gårder blev meget ødelagte ved skredet i 1893: 1 1807 var skylden for: Lyng nordre: mk. 8,67, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng nordre, mk. 1,59 og bruksnr. 5, Lyngsskredet, mk. 6,00. Lyng mellem: mk. 11,39 på 9 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng mellem vestre, mk. 4,67, bruksnr. 2, Stubbe med Sørenget, mk. 2,03, og bruksnr. 3, Lyng mellem ostre, mk. 2,92. Lyng sondre: mk. 8,69, på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng sondre østre, mk. 2,77 og bruksnr. 2, Lyng søndre vestre, mk. 5,25. Eiere: Om Lyng har man mange meget gamle beretninger, flere enn om nogen annen gard i bygden. En stormannsætt eller måskje flere hadde i 1200- og 1300-tallet sitt hovedsete der. I slut ten av 1200-årene beboddes gården av ridderen, hr. Audun Vig leikssøn, sønn av Vigleik Stallare. Han hadde fått en betydelig del av sitt gods med sin hustru, fru Ingebjorg Paalsdatter, datter av den mellem årene 1260 og 1289 oftere nevnte baron Paal Sure, som hadde kjøpt gården av brødrene Assur og Ottar, dog beholdt den siste fremdeles en del av den. Efter Paal Sures død blev eien dommen delt mellem hr. Audun og fru Ingebjørgs medarvinger, således at Audun skulde ha den nordøstre part, 32 helgdeland, og fru Ingebjørgs medarvinger den søndre, 20 helgdeland. Der er om denne deling opbevart et udatert pergamentbrev fra omkring 1280, som er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 13. Dette er det eldste eksisterende dokument om nogen gard i Verdalen; det finnes i den Arnamagnæanske samling i universitetsbiblioteket i Kjøbenhavn og lyder som folger:
---- 373 Bind IV ---- «Pætta var sættar gærft f>eira hærra AuSunar ok Pores ok Aug nar ok Clemetz at vm æign |)a sem pæir broeSr hafSu sællt Pale sura i Lyng at honn var ranzsakaft a fimta stæmfnu ok firir logmanne. ok kom J>ætta skill ors f>a a myl lum £>æira at hærra Auftunn skilldi taka austan af æignn af noerftdra luta. xii hælgda land ok. xx. bæse mes lut ok læigu burs ok ollu J>uj. Sem til hevir legit fra forno ok fra nyu. En Porer Ausr ok Cle mettr skilldi hava sySra luta firir. xx. hælgdar land med ollum lun nendum J>æim sem til hefSi leget fra forno ok fra nyu f>at af noerSra luta sem mæira er en. xij. hælgda land ok. xx. hevir hann {)at f>a allt sem Ozor hevir loglega kaypt. ok sva t>at sem AuSnir var gevet. ok æigu l>au f>a at svara kirkiunni a Haugi ok a Lyngi ok a Ælgisætre ok Ragnilldi ok \>m minna sem Ot tar a at svara. f>æsser kaups uatar. Sira Juar smælta Johan j Febi Æinar armaSr Æstæin skoltr Johan skialgr Ormr kane Ændrif>i skolltr Johan suafte LoSen tæigr Gunnar j Lenæse.» I oversettelse: «Dette var overenskomsten mel lem hr. Audun og Tore og Aud og Klemet om den eiendom, som brø drene hadde solgt Paal Sure i Lyng, at den blev undersøkt for lagmannen efter stevning med 5 dagers varsel, og kom da den over enskomst istand mellem dem, at hr. Audun skulde ta av den nordøstre part av gården 12 helgdeland og 20 både med lodd og landskyld og alt, som har tilligget fra forn og ny. Men Tore, Aud og Klemet 2-1
---- 374 Bind IV ---- bkulde ha den sondre part for 20 helgdeland med alle tilliggender, som har tilligget fra forn og ny, og det av den nordre part, som er mere enn 12 helgdeland og 20, og har han da alt det, som As sur har lovlig kjøpt, og så det, som var gitt Aud, og har de da å svare kirkene på Haug og på Lyng og på Elgeseter og Ragnhild så meget mindre, som Ottar hadde å svare. Dette kjøp bevidner sira Guttorm, Ivar Smelta, Johan i Fæby, Einar Aarmand, Eystein Skolt, Johan Skjalg, Orm Kane, Eindrid Skolt, Johan Svade, Lo den Teig, Gunnar i Lenes.» Fru Ingebjorgs medarvinger synes dog å ha funnet påskudd til å påstå bedre rett til fru Ingebjorgs part, og således utspant der sig en trette, som varte i 30 år, lenge efter Auduns dod, og ikke endte forenn under kong Haakons ophold i Nidaros om våren 1313, da en av kongen nedsatt 4-manns rett avgjorde saken al deles'til fru Ingebjorgs fordel og tilkjente henne den fullstendige eiendomsrett til de 32 helgdeland samt domte motparten til å be tale henne erstatning. Domsbrevet er av 13. mars 1313 og lyder: (Dipl. Norv. V. 54). «Ollum monnum f æim sæm f etta bref sia eda hoeyra sænda Biarne AuSunar son Haukr Erlændz son. AuSunr Porbærgs son. Salamon Poralda son, Losen a Bakka, ok Ottar loghmacV q. g. ok sina ver vilium at fer vitir at tyrsdagen æftir Gregonus messo j konungs garse j Nidarose a fiurtanda are rikis vars vyrdulegs herra Hakonar Noregs konongs, bauß han oss ændelegan dom a sætia vm fa longu f oefuo ok f rætto. sæm vent hæfir milliim tru Ingibiorgar Pals dottor ok Aslaks a Lyngi, vm jordena Lyngh, sidan han hafde aftrkallat bref fau er Aslakr hafde far firir. Var fat var domr fyrst at ver stadfæstom 01l fau bref ok doma er tru Ingibiorgh hæfir far firir f erso maale, ok doemdom henne j æign ok i hæfs sættum tolf hælgdalandz ok tuittughu, fyrsagdar jarSar till fullrar stadfestu ok æuenlegrar æignar, ok biodom Aslake æuenlega f ogn vm f ætta mal nema han soeke meo" odalls bngdum. En fat sæx hælgda land er Aslakr kuasz soekia af herra Auoum. ok i er dersom tolf ok tuittughu, ok han hafoe længi halldet håna mote loghum ok roettyndum. fa skal han henni fat aftr fa til frialsar æignar, en firir looder landnaam rekstr ok kostnad, landz skylldir ok domrof skal han luka henne fioriatigi marka fornra, j f ersa sala daga. at Hallwardz messo nu er koemr, atta oertogar ok frettan mærkr; friom atta oertoger ok frettan mærkr at Hall wardz messo at vare æftir. En fat sæx hælgda land ok tuittugii er ogræint er. fa skulu fæir aller er handhafe ero at jordenne kama til Nidaros innan f æira seau natta sæm f æir hafa hoeyrt eda sett stæfningar bref herra vars konongsens. ok suare sa pa
---- 375 Bind IV ---- lodar værdum ok adrum rette er menn sia at logum at suara aa, ok logn bera till. Ok til sandz vitnisburdar sættum ver var insigli firir f>etta bref er gort var a firirsogdum dæghi, are ok tima.» Oversettelse: «Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Bjarne Au dunsson, Hauk Erlendsson, Audun Torbergsson, Salomon Toralds son, Loden på Bakke og Ottar Lagmand Guds og sin hilsen. Vi vil, at I skal vite, at tirsdagen efter Gregorius messe i Kongens gard i Nidaros det fjortende år av vår verdige herre Haakons, Norges konges regjering, bod han oss å avsi endelig dom i den lange tvist og trette, som har vært mellem fru Ingebjorg Paals datter og Aslak på Lyng om gården Lyng, siden han hadde til bakekalt det brev, som Aslak hadde på den. Var det vår dom: Forst at vi stadfester alle de brev og dommer, som fru Ingebjorg har i denne sak og tildommer henne til eiendom og bruk 12 helgdeland og 20 av førnevnte jord til full stadfestelse og evindelig eiendom og påbyr Aslak evig taushet om denne sak, medmindre han søker med odelskrav. Men de 6 helgde land, som Aslak angav å søke av hr. Audun, og som er innbefattet i disse 12 og 20, og som han lenge hadde forholdt henne mot lov og rett, da skal han gi henne det tilbake til uinnskrenket eiendom. Men for avling, ulovlig til egnelse, fortred og omkostninger, landskyld og overhørighet over for fallen dom skal han betale henne 40 mark efter gammel reg ning i følgende terminer: Til Halvards messe forstkommende 8 ørtuger og 13 mark, de tredje 8 ørtuger og 13 mark til Halvards messe våren efter. Men angående de 6 helgdeland og 20, som der ikke er gjort full rede for, så skal alle, som er i besiddelse av disse jorder, komme til Nidaros innen 7 netter efter at de har sett eller hørt vår herre Kongens stevningsbrev, og svare så den godtgjø relse for avlingen, som menn ser, at loven påbyr å svare, og annen fyldestgjørelse efter loven. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre segl for dette brev, som blev gjort på førnevnte år, dag og time.» Som det vil sees, er fru Ingebjørgs motpart i denne sak Aslak på Lyng, bekjent fra striden mellem erkebiskop Jørun og domka pitlet (se geistlighet), og han fradømmes her enhver rett til 6 helgdeland, som han later til uten videre å ha tilegnet sig. Angå ende de øvrige 26 helgdeland, for hvilke der ikke er gjort full rede, stevnes i dette brev rette vedkommende til å stande tilrette for sam me domstol, og for disses vedkommnde måtte der erinu en dom til for å skaffe fru Ingebjørg sin fulle rett. Denne dom er avsagt den 5. april 1313 og tilkjenner henne retten også til de 26 helgdeland overfor motparten, som i denne sak representeres av Ottar på Lyng Klemet og Erik. Dommen finnes i Dipl. Norv. II s. 102 og lyder-'
---- 376 Bind IV ---- «Ollum monnum f æim sem f etta bref sia eda hæyra senda Biærne Audunar son Haukr Erlenz son, Loden a Backa, Ottar log madr, q. g. ok sina ver vilium at fer vitir at a f orsdaghen nesta firir palmsunnu i konungs garde i Nidarose a fiugrtanda are rikiss var virdulegs herra Hakonar Noregs konongs hins korunada baud han oss at prova ok hæyra, varner Ottars a Lyngi ok Klemetz ok Eiriks, vm fat vi hælgdaland og xx, er fa kærdezst a fa fellozst f æir fa at allre vorn fek Ottar far enga skynsæmd til horso han hafde fenget fat xx hælgdaland i noerdra garde i Lyngi er fyr hafde han vidr genget at fru Jngibiorg åtte, en Klemettr gete vid v hælgda lande, en hitt vj hælgdar land visado f æir up a Æirik a Mone ok broedr hans, stadfæsto mer fa af nyiu alla fa doma ok bref er far liggia adr firir, med allum græinum ok artikuli sem far vatta, ok doemdom Ottare at fa aftr fru Jnggibiorghu xx hælg da land j Lyngi ok budum honum æfuelegha f ogn vm f etta mal nema han soeke, med rettre odals sokn lofuazst fæim ok fan tima er fæir hafa, haldet dom ok allt, rett gort fru Jngibiorghu at ræikna, huer er fyrst kom i jordena, ok missi f æir er med laghum æighu at missa, er æighi vinz allum a Ottar ok at luka fru Jngi biorghu, fim mærkr i lodar giold, a huært ar værdr, fat xv tighi marka a f riatighi ara ok halfa iii mork ok xx j landnåm doemdom ver Klemette at fa henne aftr fim helgda land en hitt vj hælgdar land Æiriki ok hans broedrom ok biodom f æim æfuelegha f ogn vm f etta mal nema f æir soeke med rettre odals sokn, ok f riatighi marka i lodar giold ok landnåm. En fær x mærkr er As lake varo doemdar at luka fru Jngibiorghu firir regstr ok kostnad ok brefua lausn fa skalu f æir luka Aslakr Klemettr ok Ottar, at jærdar magne, skal Ottar luka j f essa saladagha j var at Halluardz mæsso nu er koemer fimtighi marka, at Martæins moesso far nest æftir fimtighi marka, at Halluardz moesso far nest eftir, fimtighi marka en halfa f ridiu mork ok xx j landnåm. En Klemettr ok Æi rikr ok f æir broedr skalu luka x mærkr at Haluardz moesso nu er komr at Martæins moesso far nest eftir x mærkr, at Halluardz moesso far nest eftir x mærkr en fær x mærkr firir regstr ok kost nad ok brefua lausn skalu f æir luka aller såmann sem fyr nefner nu at Haluardz moesso nest er koemr. Enga soknn skalu f æir vm fessa iord fyr hæfia en fæir hafa allt rett gort fru Jngibiorghu. ok til sanz vitnis burdar her vm sættu ver firir nefndr menn firir f etta bref var insigli, er gortt var a firir sagdan dagh ok tima sem fyr sæghir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjarne Au dunssøn, Hauk Erlendssøn, Loden på Bakke, Ottar Lagmand Guds
---- 377 Bind IV ---- og sin hilsen. Vi vil, at I skal vite, at torsdagen næstfor palmeson dag i kongens gard i Nidaros i det fjortende år av vår verdige herre Haakon, Norges kronede konges regjering, bod han oss å undersoke og hore Ottar på Lyngs og Klemets og Eriks redegjo relse om de 26 helgdeland, som der gjordes fordring på. Og da der manglet ethvert bevis, kunde Ottar ikke gjore nogen rede for, hvor dan han hadde fått de 20 helgdeland i den nordre gard Lyng, som han for hadde vedgått, at fru Ingebjorg eiet; men Klemet vedgikk 5 helgdeland; men de 6 helgdeland henviste de til Erik på Mo og hans brødre. Stadfestet vi da påny alle de dommer og brev, som før foreligger herom, i alle deler og artikler, som deri omhandles, og dømte Ottar til å gi fru Ingebjorg tilbake 20 helgdeland i Lyng og bød ham evindelig taushet om denne sak, medmindre han søker med rette odels soksmål og å betale fru Ingebjorg 5 merker i vederlag for avling til hvert år; det blir 150 merker for treti år og 22% mark i landbot. Vi dømte Klemet til å gi henne tilbake 5 helgdeland, og Erik og hans brodre til å gi henne tilbake de seks helgdeland, og vi byr dem evig taushet om denne sak, medmindre de søker med rett odelssøksmål — og treti merker i vederlag for avling og landbot. Men de ti merker som Aslak blev domt til å be tale fru Ingebjørg for søksmål og omkostninger og brevavgift, de skal Aslak, Klemet og Ottar betale i forhold til jordarealet. Ottar skal betale i disse terminer: I vår ved tilstundende Halvardsmesse femti merker, til Mortensmesse næst efter femti mark, og 22 V-> mark i landbot. Men Klemet og Erik og brødrene hans skal betale ti mark ved tilstundende Halvardsmesse, ved Mortensmesse næst efter ti mark og ved Halvardsmesse der næst efter ti mark. Men de ti mark for soksmål og omkostninger og brevavgift skal de alle (de som her er nevnt) betale i lag nu til forstkommende Halvards messe. Intet søksmål skal de anlegge om denne jord, for de har gjort rett og skjell i alle deler mot fru Ingebjørg» o. s. v. Denne dom er bekreftet ved et kongebrev av 9. april 1313 (Dipl. Norv. II s. 103) og tilkjenner henne retten også til de 26 helgde land overfor motparten, altså Ottar på Lyng, Klemet og Erik. Dette kongebrev har følgende ordlyd: «Håkon meft guss miskun Noregs konongr, sændir allum mon num pæim sæm petta bref sea eSa hoeyra, q. g. ok sina, ver saom opet bref, vndir jnsiglum herra Biarna AuSunar sonar, herra Hauks Erlændz sonar herra Lodens a Backa, ok Ottars loghmandz er her fylghir vaaro brefue. ok vattar vm dom pænn er pæir hafua a lagt, æftir varo bose, millum fru Jngibiorgar Paals dottor af æinni halfu, ok Ottars a Lyngi, Klemetz, ok Æiriks, vm sæx hælg -5a land ok tuttughu, i noerSra garSenom i Lyngi; Ok af pui, at
---- 378 Bind IV ---- oss synist f>æira domr rettr ok loglegr. ok vilium at han halldest, ok haldest lata akærsla lausan hedan af, f>a staSfæstom ver han meft f>erso varo brefue ok bioSom æuenlega vm £>etta maal; witande till sandz at huer sæm [:>at ryfur, esa riufua lætr, eSa æi hælldr allan skilmala sæm fyrsagfter domarar, ok bref f>æira, vaattar, at hafua a gort f>a suare vtlægft, en goz f>æira se vndir konongs miskunn, nema f)æir soeka odals brigSum. War cSetta bref gort j Nidarose, manadaghen æftir paalsmesunu, a fiur tunda are rikis vars; herra Biarne Auftunar son jnsiglaSe, Thor gæir Tofua son ritafie.» Oversatt: «Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender alle mann, som ser eller horer dette brev, Guds og sin hilsen. Vi så åpent brev under hr. Bjarne Audunssons, hr. Hauk Erlendssons, hr. Lodens på Bakke og Otter Lagmands segl, hvilket her folger vårt brev, og vidner om den dom, som de har avsagt efter vårt bud mellem fru Ingebjorg Paalsdatter på den ene side og Ottar på Lyng, Klemet og Erik om 26 helgdeland i den nordre gard Lyng; og fordi, at os synes, at deres dom er rett og lovlig, og vi vil, at den overholdes og lates overholdt uten påkjæring fra nu av, så stadfester vi den med dette vårt brev og påbyr evig taushet om denne sak, vitende tilvisse, at hver, som bryter den eller lar den bryte eller ikke i alt efterkommer den avgjorelse, som fornevnte dommere og deres brev bekrefter, at de har truffet, skal bote derfor, men deres gods være under Kongens miskunn, medmindre de soker med odelskrav. Dette brev blev skrevet i Nidaros måndagen efter Palmesøndag i det fjortende år av vår regjering; hr. Bjarne Audunsson satte segl un der, Torgeir Tovesson skrev.» Efter dette fulgte så et kongebrev av 16. aprli 1313, hvori op nevntes 12 bønder til å opmåle, utskifte og avmerke den del av Nordre Lyng, som således var tildomt fru Ingebjørg Paalsdatter. Brevet lyder så: (Dipl. Norv. I s. 122). «Håkon med guds miskun Noregs konungr sændir Porstæini a Sticklastadum, Sigurdi a Lyngi, Arna a Vælli, Agmundi a Brynia sætre Jware skægg, Gunnare sækk, Hallwarde syni hans, Endrida skollt, Halle syni hans, Hida j By, Finni a Stæini, Pore Rams syni Q. G. ok sina. Af I>ui at nu var boret ok suoret fru Ingibiorgo Pals dottor £>at xij hælgdaland ok xx i noerdra gardenom j Lyngi, er hon hæfer længi a kært, æfter f>ui sæm f>er meger sea i brefom hennar er hon feck nu f>ar firir, f>a er t>at bod vart ok sannr vili, at siau nattom æfter tuæggia postola messo dagh. Philippi et Ja cobi, nu er kæmr, f årer til fyrsagder jardar Lyngs, ok mæ[te]r, skiptir, ok marastæina nidr sætir, til æuenlegra sionar ok mærkin
---- 379 Bind IV ---- gar, huat huar a, ok gerer |>at æfter f>ui sæm [)er vilir andsuara firir gudi ok oss vitande, ef per gerer adru vis, at oss mislikar. Var E>etta bref gort j Nidarose annan dagh påska a fiurtanda are rikis vars, herra Biarne Audunar son jnsiglade, Porgæir klærkr ritade.» I oversettelse: «Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender Torstein på Stiklestad, Sigurd på Lyng, Arne på Vold, Agmund på Brem set, Ivar Skægg, Gunnar Sækk, Halvard hans sønn, Eindrid Skollt, Halle hans sonn, Hide i By, Finn på Steine, Tore Rams sønn, Guds og sin hilsen. Eftersom nu ved edelig vidnesbyrd er blitt tilkjent fru Ingebjørg Paalsdatter de 12 helgdeland og 20 i Nordre Lyng, som hun lenge har påkjeret, efter hvad I kan se i hennes brev, som hun nu har fått på dette, da er det vårt bud og sanne vilje, at I, syv netter efter de to apostlers Filips og Jakobs messe, farer til førnevnte jorder Lyng og måler, skifter og setter ned merkestener til evindelig syn og merke på, hvad hver eier, og gjør dette således som I vil ansvare for Gud og oss, vitende, at hvis I gjor ander ledes, mishager det oss. Var dette brev gjort i Nidaros annen dag påske det fjortende år av vår regjering. Bjarne Audunssøn satte segl under, Torgeir Klerk skrev.» Den ovenfor nevnte Aslak på Lyng har vært en meget stridbar herre, som har dristet sig til å sette sig op mot mektigere motstan dere enn fru Ingebjørg. I Verdalen har han vært en bondefører, hvilket fremgår av hans optreden i striden mellem erkebiskop Jørund og domkapitlet. Efter Aslak på Lyng fulgte hans sønn Vigleik, som med hen syn til stridighet synes å ha fulgt i sin fars fotspor, særlig i sitt forhold overfor korbrødrene. Hermed forholdt det sig således: Den rike korbroder, Sigurd Krafs, hvis arving han var, hadde testamentert endel nærmere betegnet jordegods av samme verdi som 3 markebol i Fæby til Kristkirken i Nidaros for gravsted i kir ken til sin datter Solvar. Dette gjorde Vigleik vanskeligheter ved å overlate til kirken og vilde ikke engang gi efter, da dom var fal len mot ham. Dommen, som er av 11. februar 1333, er inntatt i Dipl. Norv. 111 s. 155, og lyder som følger: «Ollum monnum f>eim sæm fletta bref sæa eda hoeyra senda prior a Hæilghisætre Markus prestr at Mariu kirkiu Arne Tauri Poralde a Skæilfu q. g. ok sina kunnict gerande att a £>orsdaghen nesta firir faustu pa er lidnir varo fra burd vars herra Jesu Christi m". ccc°. xxx° ok iij vettr varom ver J>i j hia j communs stofuonne j felaghe j Nidarose at pæiv komo a stemnu firir officialem sira Jon Eirikgs son korsbroder j \>æ\m sama stad af einni holfu en an
---- 380 Bind IV ---- nare Viglæikar Aslaks son a Lyngi. kiærde pa sira Jon aa Viglæik vm iij marka booll patt er sira Siugurdr krafs gaf Nidaros kirkiu firir legstad Soluarar dottor sinnar inni j kirkiunne. tede pa opt nemdr sira Jon sit skilriki firir officiali ok audrum godom mon num bref sira Siugurdar oppet medr hangande insigli suo vatande at han gaf iij marka booll Kristkirkiu firir nemdrar Soluarar iam fegoth sem j Feby par medr tedhe han bref virdulegs herra Eilifs erkibiskups godrar amin(in)gar fordom er fra(m)læidis bar vitthni par vm fyr nemda giof ok en framlæidis tedhe hann transcriptum testamenti sira Siugurdar j huæiriu transscripto er opt nemdr Si gurdr aa nemdi pessar iardar er suo heita j fyr nemdu iij marka bole j Lanormstaudum j Veradale halft viij æyris boll j Minnis ase halfrar merkr boll j Veradale j Ægstaudum merkr boll j Vera dale j Lit) vij aura boll j Veradale j Prygstadum ij aura boll en j Veradale ok at pesso profue læiSu oskurdade officialis fyr nemdar iarder kirkiu till æueleghar æignar. ok till sanz vitthnisburåar set tom ver vor in sigli firir petta bref er gort var a are ok fteighi sem fyr sæigir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender prior ved Flgeseter, Markus prest til Maria kirke, Arne Taure, Torald på Skjelven Guds og sin hilsen, kunngjorende, at torsdagen næst før faste, da det var ledet fra vår herre Jesu Kristi byrd 1333 vintre, var vi forsamlet i fellesstuen i Nidaros. Der kom til stevne for of ficialen sira Jon Eriksen, korbroder i samme stad på den ene side, og på den annen Vigleik Aslaksson på Lyng. Krevet da sira Jon Vigleik for 3 markebol, som sira Sigurd Krafs gav Nidaros kirke for gravsted til Solvar, sin datter, inne i kirken. Fremla da før nevnte sira Jon som bevislighet for officialen og de andre gode menn sira Sigurds åpne brev med vedhengende segl, som bekreftet, at han gav 3 markebol til Kristkirken for nevnte Solvar av samme verdi som i Fæby. Dermed fremviste han brev av den verdige herre Eilif erkebisp, god ihukommelse fordum og fremdeles. som bar vidne om nevnte gave, og fremdeles fremviste han avskrift av sira Sigurds testamente, ifolge hvilken avskrift ovennevnte Sigurd eiet efternevnte jorder, som således heter i fornevnte 3 markebol: i Landstad i Verdalen TA øres bol, i Minsås et halvt markebol i Verdalen, i Øgstad et markebol i Verdalen, i Li 7 øresbol i Ver dalen, i Trygstad 2 ores bol fremdeles i Verdalen, og efter at disse prov var fremfort, tildomte officialis kirken fornevnte jorder til evindelig eiendom. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre segl for dette brev, som blev gjort på år og dag som før sagt.» Året efter har så biskopene i Hamar, Oslo og Stavanger, drot
---- 381 Bind IV ---- seten Ivar Ogmundssøn, fehirden Baard Pedersson og lagmannen Olav Hermansson pådomt samme sak, og dommen gikk atter Vig leik imot. Dommen, som er av 24. septbr. 1334, er inntatt i Dipl. Norv. 111 s. 161 og lyder: «Ollum monnum f>eim sem f>etta bref sea æsr hoeyra sænoa HalwarSr Salomon og Eirikr mefir gusrz miskunn biskupar i Hamre Oslo ok Stafuangre Juar OgmunSar son drotsete konongs i Noreghe BaarSr Petrs son fehirSir j Nisarose ok Olaf uer Hær manz son logmaSr j f>eim sama stao" q. g. ok sina. kunnight ge ranSe att Matheus messo aftan {)a er lidnir varo fra burft vars herra Jesu Christi m. vættra ccc. vættra xxx ok iij vættr lagSu |>eir meftr hanfttaku ok fullu lagha skilorfte vnor varn <">omm herra var Paal mesr guSs miskunn erkibiskup j Nifiarose af hei lagrar NiSaros kirkiu væghna ok sina. ok Vighleikr a Lyngi af sinni halfuu att f>eir skulu J>att hafua ok halfta er mer sem fyr næmfnoms f>eira millim um \>ær jær Ser er sira Siugurfir krafs korsbroSr j Nidarose gaf hæilagre Nidaros kirkiu firir legh stad Soluaru Sottor sinnar. ok f>ar æftir lasom ver ok skoSaSom sem invirSuleghazst bref pstu er fyrnæmf(Se sira Siugursr |3ar vm gort af f>ui att ver vnsrstocSom j ofiru brefue vn(")ir skil rikra manna insiglum att anæmfSar varo jærftennar ok [)o meiri en {)riggia marka bool sem fyrst var gæfuet. af var vaai samt>yckelegr somr att pæv sama anæmfSar iarSer skulu mætazst till suo fegosz ok nytsamlegs sæm er £>riggia marka bool i jor<S er Febyr hæittir ok ligger i Væra Sal. af att suo vattar bref fyrnæmfz sira Siugursar at suo fegosar varo gæmfnar metazst [)ær mookot meiri f>a skal {?att Vighleikr eigha æn æf virSazst minni pa skal Vigleikr til leggia j suo fegoftom iarsum sem Febyr er. Ok til sanz vitnisburdar her vm sættom ver vaar insigli firir fletta bref er gort var j stao deghi ok a are sem fyr sæghir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Halvard, Salcmon og Erik, med Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og Stavanger, Ivar Ogmundsson, kongens drotsete i Norge, Baard Petersson, skattmester i Nidaros, og Olav Hermansson, lagmann i samme stad, Guds og sin hilsen kunngjorende, at på Mathæus messe aften 1334 vintre efter vår herre Jesu Kristi byrd overlot vår verdige herre Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros på den hellige Nidaros kirkes og egne vegne og Vigleik på Lyng på sin side med handslag og fullt lovlig avgjorelse til vår dom og lovet, at de skulde rette sig efter, hvad vi domte dem imellem om de jorder, som sira Sigurd Krafs, korbroder i Nidaros gav den hellige Nidaros kirke for gravsted til Solvar, sin datter. Og der
---- 382 Bind IV ---- efter leste vi og betraktet spesielt det brev, som fornevnte sira Si gurd hadde sått op hercm. Da vi bragte i erfaring av andre brev under rettskafne menns segl, at nevnte jorder endog var mere enn de 3 markebol, som forst var gitt, blev det vår enstemmige dom, at de samme nevnte jorder skulde vurderes jevngode og like nyttige som 3 markebol i den jord, som heter Fæby og ligger i Verdalen. Derom vidner fornevnte sira Sigurds brev, at så meget var gitt. Vurderes de til mere, skal Vigleik eie det; men hvis de vurderes til mindre, skal Vigleik legge til av jord jevngod med Fæby. Og til sant vidnesbyrd herom setter vi våre segl under dette brev, som blev gjort på sted, dag og år som for sagt.» Men Vigleik var også denne dom overhorig, bl. a. under fore givende av, at den ikke var ham lovlig forkynt. Derfor har Harald Nikolasson, lagmann i Trondhjem, under 24. novbr. 1337 avsagt en ny dom, som bekrefter den forrige, tilplikter Vigleik efter 6 lov lig opnevnte menns dom å erstatte kirken den landskyld og avkast ning, han hadde hatt av det omstridte jordegods siden Sigurd Krafs' dod, og dessuten stevner ham til å bevise, at den tidligere dom ikke var blitt ham lovlig forkynt. Dommen finnes i Dipl. Norv. 111 s. 170 og lyder: «Ollum monnum fceim sem J>etta bref sea eda heyra sendir Haraldr Nikulas son loghmadr j Prondæime q. g. ok sina kunnikt gerande at aa Katrinar moesso aftan a nitiande are rikis mins vyr duleghs herra Magnus med guds miskun Noregs Swya ok Gota konungs komu J>eir a stefno firir mik j breidostofuunne. i konongs garde i Nidarose, af einne halfuu sira Aslaker Arna son korsbro dær j Nidarose j fullu ok loghlegho vmbode vyrdulegs herra Paals med guds miskun erkibiskups i Nidarose, en af annare halfuu Vig leikr a Lynghi. Eftir f>at toku £>eir suo till bokår med suornum eidstaf Håkon ok Porsteinn at £>eir voru f>ui i hea a daghen nesta firir Simonis ok Jude a Lyngi j Vera daale er sira Aslaker stemfdi fyr nemfdom Vigleiki manadar stefno firir mik a adr nemfdan dagh firir ba sok at han heilt firir heilagre Nidaros kirkiu beim jordum sem sira Siugurdr krafs korsbroder j opt nemfdum stad hafde goefuæt henne firir leghstad Soluarar dottor sinnar. Par æftir thædi sira Aslakr fram doms bref erelegra herra herra Halua(r)dar Salamonar Eiriks med guds miskun biskupa i Hamri Oslo ok Stafuangre herra Ifuærs Oghmundar sonar ok beira fleire sem nemfnazst j sialfuu brefeno, vndær beira jnsiglum j huerio en vattar sem sea maa ok her er med fest, at sira Siugurdr kraft hafde gefuet firir leghstad Soluarar dottor sinnar heilagre Nidaros kirkiu briggia marka bol jardar suo fegodar ok nytsamlegar eftir skyn samra manna virdingh sem er briggia makra bol j jord beire er
---- 383 Bind IV ---- Febyr heitir ok liggr j Vera dal. Ok af pui at ek vndær stod j andru brefue pui sem her er med fest vndir godra manna jnsiglum at a nemfdar voru jardarnær ok po meiri en priggia marka bol sem fyrst var gæfuet j pessom anemfdom jordum er liggi(a) j Vera dale j Lanormstodum halft viij oeyris bol j Æghstodum mærkr bol j Minis ase halfrar merkr bol j Lid seau aura bol j Prygstodum tueggia aura bol. Ok at skodadum sem jnvyrdulægazst brefunom ok ollum articulis loghsagde ek med fullum lagha orskurde heilagre Nidaros kirkiu till æfueligrar eignar fyrnemfdar jardær pær sem adr nemfnazst i brefueno og pat i huerre sem akuædr ok suo fegodar med ollum lutum sem priggia marka bol j Feby er liggr j Ueradale. Par med doemdi ek at Vighleikr skall luka fyr sagdre heilagre Nidaros kirkiu suo margar landzskylldær ok fe godar sem han hefuer intekit af adr nemfdum jordum sidan sira Siugurdr andadezst till fulnadar vidr priggia marka bol j Feby jnnan pess halfs manadar sem vmbods madr opt nemfdar Nidaroskirkiu koemr j Vera daal. Jtem millum annarra luta kiærde sira Aslakr a Vighleik at han hafde halldit ok ragnlegha tekit vtan doms ok allz skilrikis firir nemfdar jardær ok landzskyllder. En Vighleikr sagde sik alldre heyrt hafua huarke vppsoghu domsens eda doms brefuet fyr en pa firir mer. Ok af pui setti ek honom aftr dagh till Nidaros firir mik seau nattom eftir kyndils moesso nesto komande at ganga vndan ferdzslo firir pat at han heyrde huarke doms brefuet eda doms vppsoguna, ok pegar han geingr pessarre vndan ferdzslo pa segir ek han kuittan par vm, en ef honom brestr par nokkot j pa skall Vighleikr luka firir tokuna æftir sex manna dome loghlægha till nemfdom. Ok till sannsynda her vm sette ek mitt jnsigli firir petta bref er gort var a peim deghi ok are sem fyr seghir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Harald Ni kolasson, lagmann i Trondhjem, Guds og sin hilsen kunngjørende, at på Katarinamesse aften det nittende år av min verdige herre Magnus' regjernig, med Guds miskunn Norges, Svea og Gøta kcnge, kom til stevne for mig i bredstuen i kongens gard i Nidaros med full og lovlig fullmakt av vår verdige herre Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros, og på den annen side Vigleik på Lyng. Derefter avla de ed med hånden på evangelieboken, Haa kon og Torstein, at de var sammen dagen næstfør Simons og Juda på Lyng i Verdalen, da sira Aslak stevnet førnevnte Vigleik med en måneds varsel for mig på før nevnte dag for den sak ; at han forholdt den hellige Nidaros kirke de jorder, som sira Sigurd Krafs, korbroder i ovennevnte stad, hadde gitt henne (d. e. kirken)
---- 384 Bind IV ---- for gravsted til Solvar, sin datter. Derefter fremviste sira Aslak domsbrev av de hederlige herrer Halvard, Salomon og Erik, med Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og Stavanger, hr. Iver Og mundsson og de flere, som nevnes i selve brevet under deres segl, hvori det bevidnes, som det kan sees og herved fastslåes, at sira Sigurd Krafs hadde gitt for gravsted til Solvar sin datter til den hellige Nidaros kirke 3 markebol jord av samme verdi og nytte efter kyndige menns vurdering som 3 markebol i den jord, som heter Fæby og ligger i Verdalen. Og fordi at jeg med stotte i andre brev, som her medfolger under gode menns segl, at på nevnte var jordene endog mere enn tre markebol, som først var gitt i disse fornevnte jorder, som ligger i Verdalen, i Landstad 1% øres bol, i Øgstad 1 markebol, i Minsås V-z markebol, i Li 7 øresbol, i Tryg stad 2 oresbol. Og efter å ha gjennemsett særskilt brevene og alle articulis tildomte jeg med full lovlig dom den hellige Nidaros kirke til evindelig eiendom fornevnte jorder, som for nevnes i bre vet, og det hvem som enn gjør krav på dem, og jevngod i alle deler med 3 markebol i Fæby, som ligger i Verdalen. Derhos dømte jeg, at Vigleik skal erstatte førnevnte hellige Nidaros kirke den landskyld og avkastning, som han har hatt av førnevnte jorder, siden sira Sigurd døde, jevngode med 3 markebol i Fæby, innen en halv måned, da oftnevnte Nidaros kirkes ombudsmann kom mer til Verdalen. Ennvidere anklaget Aslak Vigleik blandt annet for, at han hadde beholdt og ulovlig tilegnet sig uten dom og enhver bevislighet førnevnte jorder og landskyldsparter. Men Vigleik sa, at han aldri hadde hort hverken domsavsigelsen eller domsbrevet førenn her hos mig. Og derfor stevnet jeg ham til Nidaros for mig syv netter efter Kyndelmesse førstkommende for å føre bevis for, at han hverken hørte domsbrevet eller domsavsigelsen, og straks han forer dette bevis, frikjenner jeg ham i dette "punkt. Men hvis han ikke kan føre fyldestgjørende bevis, skal Vigleik gi erstatning for, hvad han har tilegnet sig, efter 6 lovlig opnevnte menns dom. Og til bekreftelse herpå setter jeg mitt segl under dette brev, som blev gjort den dag og år som før er sagt.» Efter denne dom har vel Vigleik mattet gi sig i denne sak. - En del av Lyng var i 1320-årene tilfalt lagmannen Sigurd Jonssøn og hans hustru, fru Ragndid, og delingsforretning i den anledning blev holdt i 1325, hvorefter Sigurd og fru Ragndid skulde ha den nordre part, Vigleik den søndre. Brev om delingen av 2. mai 1325 er inntatt i Dipl. Norv. 111 s. 136 og lyder så: «Ollum monnum \>t\m £>etta bref sea efta hoeyra sænda Siu gurSr a Haugi Ændrif)i a Bærge Higi j By Oleifver a Visti Andor a Boglum Petr a For Heften a Yrfini Håkon a Bærge Vegaror i
---- 385 Bind IV ---- Hagha Jvar ok Jon i Haga Andres a ÆiklicSi q. g. ok sina. ver gerom ydr kunnict at a kross messo eftan vm varet a setta are rikiz vars virftulegs herra Magnus mefi guftrs miskvnn Noregs Syia ok Gota konongs komo ver til Lyngs eftir dome er doemSr var a Lyngi a tyrsdagen nesta eftir Pals messo er herra Bryniolfver Ogmundar son hafåe til nemfmdan ok bæir sam&yctu herra Siu gurSr Jons son af æinni holfv ok annare Viglæikr Aslakson at skifta tvni ok tvftum ok husvm ok sva gerftom ver a kross messo eftan vm varet a fyrrnemfdo are ok markstæina nisr settom æin austr norftan at husum Vigleiks f)æim nyv en annan firir vestan tvnet vt af fios nof Viglæiks er f>ar taumburftr j millum mar(k)stæina. a herra Siugurftr ok fru Ragndifi tvn ok 01l hus ok tuftir norftan at markstæinum en Viglæikr svnnan at marksteinum tvn ok tuftir ok 01l f>au hus er par standa a skal tilfærS ok fra færs til garSz ok i fra a Lynngi vera eftir {jui sem fra forno hefvir veret, ok eftir sva skipt toko feir hondom saman herra SiugurSr Jons son Jon Hemings son af æinni holfv en Viglæikr Aslaks son af annare. borgaSe Siugurfir Jons son (ok) Jon Hemings son Vig læiki frialst f>ætta skipti firir sik ok fru Ragndi[)i ok hennar erfingia, sva borgaSe ok Viglæikr Siugurfti ok Rangdifti frialst eftir ]3ui sem fyr segir firir ser ok sinum erfingium. Skilldi £>a herra Bryniullfver firir handlage fcæira sva at hvarer sem æi hælldi £>ætta skipti ryfi asa ryfti efta rofsmen til fængi skilldi slikv firir svara sem ryft trygSir efta tolf manna dom ok loglegha sag ftan logmans orskurS. f>essom flæirom monnum hiaverandom Æn (SriSa j Rusi Olafve Hofs syni Æinare holm Eiriki i For Siu gurSi syni hans Grimi svtara Pore logu ok Porstæini bægliote Arna klerk Petre roef Jvare Ærllenftz syni Arna bråte. Ok (til) vitnisburftar her vm sem fyr segir setti ek Bryniulfver Ogmundar son meß fyrrnemfdom doms monnum mit jnsigli meS f>æira jnsig lum Siugursar Jons sonar Jons Hemings sonar ok Viglæiks As laks sonar firir t>etta bref er gort var a degi ok are sem fyr segir.» Oversatt: «Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Sigurd på Haug, Eindrid på Berg, Hide på By, Oleif på Vist, Andor på Baglan, Peter på Faren, Heden på Ydse, Håkon på Berg, Vegard i Haga, Ivar og Jon i Haga, Andres på Ekle Guds og sin hilsen. Vi kunngjør eder, at på korsmesse aften om våren det sjette år av vår verdige herre Magnus' regjering, med Guds miskunn Norges, Svea og Gota konges, kom vi til Lyng efter dom, som var avsagt på Lyng tirsdagen næst efter pålsmesse, som hr. Brynjulf Og mundsson hadde beskikket, og med samtykke av hr. Sigurd Jons son på den ene side og på den annen Vigleik Aslakssøn, å skifte
---- 386 Bind IV ---- tun og tomt og hus, og så gjorde vi på korsmesse aften om våren fornevnte år og nedsatte merkestener, en nordost for Vigleiks nye hus og en annen vestenfor tunet utenfor Vigleiks fjøsnov og målte op mellem disse merkestener. Eier hr. Sigurd og fru Ragndid tun og alle hus og tomter nordenfor merkestenene og Vigleik sønnen for merkestenene tun og tomter og alle de hus, som der står, og skal fremkomst til og fra gården på Lyng være, som den har vært fra forn. Og efter at så var skiftet gav de hinannen hendene hr. Sigurd Jonsson og Jon Hemmingsson på den ene side og Vigleik Aslaksson på den annen, og Sigurd Jonsson og Jon Hemmings son tilsikret Vigleik dette skifte fritt for påanke av dem og fru Ragndid og hennes arvniger, således tilsikret også Vigleik Sigurd og Ragndid det samme efter det, som før er sagt, for sig og sine arvinger. Avgjorde da hr. Brynjulf deres handslag således, at den, som ikke holder dette skifte, bryter eller rokker eller får nogen til å bryte det, skal stande tilrette derfor som den, der bryter avtale eller tolv manns dom og lovlig avsagt lagmannsdom. De andre tilstedeværende her var Eindrid i Rød, Olaf Hofs son, Einar Hol men, Erik på Faren, Eigurd hans sonn, Grim Skomaker, Tore Loge og Torstein Bægljote, Arne Klerk, Peter Røf, Ivar Erlendssøn, Arne Bråte. Og til vidnesbyrd om, hvad her er sagt setter jeg Brynjulf Ogmundssøn med førnevnte domsmenn mitt segl tillike med Sigurd Jonsson, Jon Hemmingsen og Vigleik Aslaksson un der dette brev, som er skrevet på dag og år som for sagt.» — Siden testamenterte fru Ragndid en del av gården til Elgeseter kloster; men derom utspant sig en ny prosess mellem klostret samt korbrødrene i Nidaros på dets vegne og fru Ragndids arvinger samt Sigurd Ottarsøn og Vigleik på Lyng, som endog påstod, at hun hadde bortgitt, hvad der ikke tilhørte henne, men ham. I den anledning blev der holdt rett på Lyng den 1. mars 1346 under ledelse av Nidaros' og Frostatings lagmenn. Resultatet av denne blev ikke avgjørende, idet der på grunn av manglende bevis ikke blev avsagt nogen dom om eiendomsretten; men klostrets ombuds mann, broder Arngrim, blev tilkjent kosthold hos motparten. Vi kjenner ikke sakens videre gang; men det er vel sannsynlig, at ut fallet er blitt gunstig for klostret. Dog kan det ikke sees, at dette har eiet noget i Lyng, iallfall ikke ved reformasjonstiden; i Stein viksholms lens regnskap for 1549 finnes intet av Lyng under «Hel ligseters gods», så hvis klostret nogensinne har hatt eiendom i gården, må det ha skilt sig ved denne før reformasjonen. Ovennevnte forretning av 1. mars 1346 er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 143 og lyder: «Ollum monnum f>æim hetta bref sia ædr hoeyra senda Biorn
---- 387 Bind IV ---- Poresson loghmadr j Nidarose Suerkir Arna son Frosto pings loghmadr q. g. ok sina kunnikt geranSe at mer warum a Lyngi i Veradal manadaghen tiusSaghen miduikuSaghen nesta firir fostu j gang a vii are ok. xx. okkars virdulægs herra Maghins med guds nad Noregs Syia Skåne konongs, rett at gerra eftir bose ok brefue vars herra konongsens millium brodor Angrims j fullu wmbode broeSranna a Ælghisætre ok Siuguurder Ottars son Viglæikr a Lyngi ok erfuingium fru Rangdiftar ok ollum odrum pæim sæm t>i malle æighu at suara j Lyngi. War pæira loghlegher stefnu daghr eftir J>i som mit hofuum sett pæim horium med sinu profue ok skilriki som huar hefuir firir ser til pessa malls. læidi pa brodr Angrimir vata sina er so æitta Juar Biannar son Porkæll Piostolfs son baro ok suora at lesset var firir kosbroedrum i Nidarose sira BarSa sira Hakone ofiscialli sira Balta sira Klemette mæistara Suæini ok erfuigium fru Rangdipar so vatande at pæir skildi koma till Lyngs i Veradal ok suara firir luta fru Rangdipar med ollu sinu profue ok skilriki er pæir hafua firir adr nefdre jord Lyng. so var ok lesset firir Arna saud erfuigia fru Rangdihar t>ett sama stefniga bref. Eftir pett krafde brodr Angrimir okr dom a legia ok baud okr alt sit prof ok skilriki ok fram let [hann] æid [s]in med at per var alt ok engu af loeynt ok krafde flæira prof ok skil rikis af f)æim monnum er firir adr nefda iord æighu at suara. krofdu mit ok f>essama profs ok fe(n)gum ikke vtan Vigleikr ok Siuguurdr Ottarsson budu sit prof med æidi fram koeme prof firir luta fru Rangdihar kom per ikki prof ne suor af pess vegnad, f>ottoms mit pa æi æinlitir vera vm petta mal ok nefdum till, Asbion a Medalhusum Jon boeystingir Juar a Læikuleini Hælghi a Visti, skodadum mer pa som inuirleghast ok profuadum ok ifuir gengum akkrana a Lyngi fundum marghar tillæiftigar j profue ok songn pæira godra manna er pa var hia oss. forum mer pa J>æim hæim j krofstofuuna a Lyngi syntiss oss mæst tillæiding j noerdre lutan Lyngi. potoms mer æi J>er dom a legia vm jordena med pi mer fegum æi fyr. neft prof firir jord fru Ragndihar j Lyngi. pi domdum mer halfua. iiii. mork i æinfaldan kost ok haulfuu auki[t] ko(rs)broedrum at luka er f>æir æigu halda loghuerfdum firir iordena æigu pæir æighi f>a erfuigiar fru Ragn dihar luk(a) upp j baughgilldum morkum brodor Angrimi ædr hans vmbodesmanne halfua iiii. mork att Mariu messo j langa fostu adra halfua iiii mork at Haluardz messo neskomande, ok til sans vinisburdar settom mit okkur insighli firir petta bref ck Olafuer Klemesson er j samtykt var med okkr ok med pæim flæi rum monnum sem adr nefnast ok sin insighli firir settia eftir deghi ok are sæm fyr seghir.»
---- 388 Bind IV ---- Oversatt: «Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjørn To ressøn, lagmann i Nidaros, Sverker Arnessøn, Frostatings lag mann, Guds og sin hilsen kunngjørende, at vi var på Lyng i Ver dalen måndag, tirsdag og onsdag næst før fastens begynnelse det 27de år av vår verdige herre Magnus' regjering, med Guds nåde Norges, Svea og Skånes konge for å gjøre rett efter vår herre kon gens bud og brev mellem broder Arngrim som fullt bemyndiget av brodrene på Elgeseter og Sigurd Ottarssøn, Vigleik på Lyng og fru Ragndids arvinger og alle andre, som har å tilsvare i denne sak om Lyng. Og satte vi dem lovlig stevne dagen efter, hver med sine prov og bevisligheter, som hver har for sig i denne sak. Frem førte da broder Arngrim sine vidner, som heter Ivar Bjarnessøn og Torkel Tjostolvssøn, som vidnet under ed, at det var oplest for korbrødrene i Nidaros, sira Baard, sira Haakon official, sira Balta, sira Klemet, mester Svein og fru Ragndids arvinger, at de skulde komme til Lyng i Verdalen og svare for fru Ragndids part med alle prov og bevisligheter, som de har for førnevnte jord Lyng. Likeså blev også oplest for Arne Sau, fru Ragndids arving, det samme stevningsbrev. Efter dette krevet broder Arngrim vår dom og fremkom med alle sine prov og bevisligheter, og han avla sin ed på, at det var alt, og at intet var skjult og krevet flere prov og bevisligheter av de menn, som hadde å tilsvare for nevnte jord. Vi krevet også de samme prov, men fikk ikke annet, enn at Vigleik og Sigurd tilbød sitt prov med ed, så snart der fremkom prov for fru Ragndids part, men der kom hverken prov eller ed på hennes vegne. Vi syntes oss da ikke alene å kunne dømme i denne sak og tilfor ordnede Asbjørn på Melhus, Jon Beysting, Ivar på Leklem og Helge på Vist. Vi besa da særskilt og undersøkte og gikk over akrene på Lyng, fant megen rettledning i de gode menns prov og utsagn, som var sammen med oss. Vi for da hjem til stevnestuen på Lyng. Det syntes oss da mest å peke mot den nordre del av Lyng (>: at saken lå klarest for denne dels vedkommende?). Vi syntes ikke vi der kunde felle dom over jorden, eftersom vi ikke fikk de førnevnte prov for fru Ragndids jord på Lyng. Derfor dømte vi korbrødrene til å betale 3V2 mark i vanlige omkostninger, «med 100 ' < tillegg», da det påligger dem å holde lovlig gjerde for jor den. Påligger det dem ikke, da skal fru Ragndids arvinger betale i fullgod mynt til broder Arngrim eller hans ombudsmann 3% mark til Mariamesse i langfasten og de andre 3 1 /-? mark til Hal vardsmesse næstkommende 0.5.v.» Efter det foregående har Lyng iallfall vært to gårder så tidlig som i 1280. Efter delingen i 1325 mellem Vigleik og Sigurd Jons søn med fru Ragndid har det visstnok vært tre.
---- 389 Bind IV ---- Erkestolen eiet også i sin tid en part i Lyng: Den 7. aug. 1345 har erkebiskop Paal og hans kapitel skiftet det hittil uskiftede jorde gods mellem sig, og herunder har Erkestolen avgitt blandt annet 4 markebol i Lyng tillikemed 2 spand i Ryg i Sparbu og 15 øres bol i Bartnes på Inderøy med 20 sp. 2 øre i Saltnes og 1 øresbol i Stavlo. Den part, som Erkestolen og Kapitlet således har eiet, er muligens også testamentert av fru Ragndid. Ved delingen blev den nu altså kapitelsgods, og har siden vært tillagt korbrødrenes fel les bordhold; ti i kapitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden føres 3 spand «aff Llywnghe» under «Commwns landskyld». En nedgang fra 4 markebol til 3 spand efter svartedauen er ikke noget særlig påfallende. Det er utvilsomt denne part, som efter reformasjonen er bene ficert lektor ved Trondhjems katedralskole, d. v. s. parten er Nor dre Lyng. Erkestolen har dessuten ifølge Aslak Bolts jordebok eiet yder ligere 3 punds leie i Lyng; men dette var allerede på hans tid makeskiftet mot Helgebostad på Hittra. Ovennevnte makeskiftebrev mellem erkebiskop Paal og domka pitlet hitsettes forsåvidt angar eiendommene i Verdalen. Det er inntatt i Dipl. Norv. II s. 226: «J namfne guSs amen. £>at se ollum monnum kunigt £>eim sem p>etta bref sea eda hoeyra at a sunnudaghen nesta eftir Olafs vaku dagh sidara anno domini m°. ccc°. xl°. quinto gerdom ver Paall med guds miskun erkibiskup i Nidarose ok capitulum vart medal var samf>yckiligha J>etta ierda skipti sem hær fylghir af oskipptum iordom f)æim som ver attom i aller saman til kalladom skilrikom monnum or huerin hedane £>eim sem vissu lost ok kost ok mikileika ierdanna. huvrumtueggia sin luta os ok capitulo til allda odals ok efuenlighrar eighnar. fyrst at ver lutum — — — — tueggia marka bol ok halfrar merkr bol i Grundum i Veradal mote tuttugha aura bole i Berghe oefra vid Sorshaugh jtem i Salltnese tuttughu spanna leighu ok tueggia aura leighu ok oeyris bol i Staghlo mote fiugura marke bole i Lyngi i Veradal ok tueggia spanna leighu i Ryghium i Sparabu ok fimtann aurabole i Bærk nese i Jnræoey jtem fiugura spanna leighu vtt i Skaunn i Siæimi ok halfs sparinz leighu i Lidargerdi mote fiortan aura bole i Austuaku er liggr i Veradale. ok til sanz vithnisburdar setti med varo insigli capitulum sit insgili firir fletta bref er gort var a deghi ok are sem fyr seghir.» Oversatt: «I Guds navn, amen. Det være alle mann kunngjort, som ser eller hører dette brev, at søndagen næst efter den annen Olavs 25
---- 390 Bind IV ---- messe (d e 3. august) år 1345 gjorde vi Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros, og vårt kapitel enstemmig mellem oss dette iordeskifte, som her folger, av uskiftede jorder, som vi alle eiet i lag med tilkalte rettsindige menn fra hver, som hadde greie pa både de dårlige og de gode egenskaper ved jordene og på størrel sen av dem, slik at vi og kapitlet skal ha hver sin del til stetseva rende odel og evig eiendom. Forst at vi fikk som vår del - 2Y2 markebol i Grundan i Verdalen mot 20 øresbol 1 Berg øvre ved Sakshaug videre i Saltnes 20 spand og 2 øres leie og 1 øresbol i Stavlo mot 4 markebol i Lyng i Verdalen og 2 spanas leie i Ryg°- i Sparbu og 15 øresbol i Bartnes på Inderøy — — videre 4 spands leie i Sem i Børseskogn og V 2 spands leie 1 Lidar gerdi (Lien i Børseskogn?) mot 14 oresbol i Østvuku, som hgger Mens Erik Valkendorf var erkebiskop (1511 — 1522) kjøpte han foruten noget gods i andre prestegjeld også 6 spand 1 Lyng for sine egne penger og oprettet for renten (d. e. landskylden) herav «et vikarie og tjeneste i Trondhiems domkirke». Ved refor masjonen ophørte naturligvis denne «tjeneste», hvorefter Valken dorfs søstersønn, Aksel Urne, gjorde krav på å få godset tilbake, hvilket også blev innrømmet «Aksel Urne og andre biskop triks rette arvinger» ved en kongelig skrivelse av 27. februar 1541. (Norske rigsregistranter I s. 60). Disse 6 spand svarer til Lyng søndre og mellem. . ■" . Nordre Lyng vedblev å være lektoratsgods, inntil lektoratet 1 1731 blev inndratt, og biskopen overtok lektors forretnmger. (be geistlighet). Gården blev så bispegods og var i 18 -årene bispe- Ved skjøte av 31. mai 1870, tgl. 16. juli 1872, blev den solgt for 4650 spdl. til Ole Gundersen Eggen og har siden vært bru kernes eiendom. < r ™ ° u Sor og Midt Lyng, som i begynnelsen av 1600-arene har vært regnet for én gard i ledingsmanntallet, men med 2 opsittere, var på denne tid «borgergods», idet lensregnskapet av 1611 viser, at «Ludtze Christopher OllBøns» eiet «vdj Liung i Werdalenn» 2 h sp og «Beritte Oluffsdatter i samme gaard 2 øre», samt en «Mik kel Lynngh» i 1620 2 øre 12 mkl. Muligens har Kr onen en tid eiet resten- ti i 1626 sees fogden å ha bygslet 2 sp. til Oluf Lau ridsen, og at fogden har bygslet dette bort, tyder jo på, at det har vært krongods. Gården er formodentlig blitt delt 1 to ved disse tider og Kronen ved delingen blitt bygselrådig over den ene part. Senere synes denne Ole å ha kjøpt parten og det samme synes op sitteren på den annen part å ha gjort; ti 1 1630 opfores Ole Lyng som eier av 3 sp og Iver ibm. som eier av 2 sp. 4 mkl. I 1640 er
---- 391 Bind IV ---- Oluf (Ole) eier av alt dette, altså av omtrent hele den gamle gard Sør Lyng; men i 1650 er gårdene Sør Lyng atter blitt borger gods; eieren er nu Anne Nils Olsens. Eiendomsfordelingen er ifølge matrikulen for samtlige Lyngs-gårder: Sevald Lyng (Nordre Lyng): Lektoratsgods 3 sp. Ole Lyng Anne Nils Olsens odel 2V 2 sp. Lektoratsgods 2% øre Tilsammen 3 sp. 1 øre Steffen Lyng Annes odel 3 sp. Omkring 1660 er Midt Lyng gått over til lektor mag. Kristen Schjoldborg og antagelig ved dennes død i 1682 til lektor mag. Søfren Hanssens enke og arvinger. (Søfren Hanssen var Schjold borgs svoger). I 1696 sees nemlig gården å være bortbygslet av Margrete, Peder Schjelderups, og Peder Schjelderup var sønn av Søfren Hanssen og konrektor ved Trondhjems katedralskole. Han døde i 1737, 75 år gammel på sin gard Evjen i Orkedalen og var ved sin død en formuende mann i besiddelse av adskillig jordegods. Senere kom gården i Vincens Friis' besiddelse og eiedes i 1723 av dennes enke, Anne Mortensdatter Lerche. Ved auksjon 19. no vember 1726 i hennes dødsbo blev den solgt til opsitteren, Peder Nilssen, og har siden vært brukernes eiendom. Søndre Lyng eiedes i 1660-årene av Peder Kristensens arvin ger. (Denne Peder har formodentlig vært en Trondhjemsborger). Senere har oberst Georg Kristian Schultz eiet gården. Han har formodentlig kjøpt den, da han i 1677 blev chef for Trond hjemske nasjonale infanteriregiment. Sønnen, løitnant (senere oberstløitnant) Johan Arnold Schultz, solgte den i 1722 til lens mann Ole Jakobsen, og siden har den vært brukernes eiendom. Bruker e: SØNDRE LYNG Gårdsnr. 109. Gude (Gaute) pa Liongh, som i 1520 betalte 9V 2 lodd sølv i tiendepenningskatt og Y 2 lodd sølv for jordegods, har rimeligvis bebodd Søndre Lyng, som dengang må ha vært udelt, da der kun nevnes 2 skattebønder på Lyng, og skatten for denne gard er så meget større enn for den annen. At han har skattet for jordegods, tyder på, at han har eiet litt i den. Gaute paa Llyngh nevnes også i 1522, da han var med og bevidnet salget av V 2 spand i Rosvold (Se Rosvold).
---- 392 Bind IV ---- I 1549 står Gunder paa Lungh for 2 pd. 9 mk. smør og V 2 vet mel i leding, altså vel dobbelt så meget som på den annen gard (Nordre Lyng), og i 1559 har vi fremdeles Gunder i skibskatt manntallet. Fra begynnelsen av 1600-årene opføres 3 leilendinger på Lyng gårdene, så nu må det oprinnelige Søndre Lyng være blitt delt i to, svarende til de senere Søndre Lyng og Midt Lyng. Olaf (eller Ole), som opf øres i manntallene fra begynnelsen av 1600-årene helt til henimot 1650, må ha vært på Søndre Lyng Han efterfulgtes før 1650 av Steffen Hochensen (Håkonsen), som i 1665 var 50 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 26 naut, 19 sauer og 4 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledin gen til 1 rdl. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 Som nevnt under eiere, kjøpte oberst Georg Kristian Schultz gården. Om han nogen tid har bodd der, har ikke kunnet bringes på det rene; men det skulde iallfall synes rimelig, at han har kjøpt den for å bo der, da han i 1677 var blitt utnevnt til chef for Trondhjemske regiment. Hornemann sier, at han først kom til Trondhjem i juni 1680 på krigsskibet «Antonette», og at han da førte Griffenfelt med til dennes fengsel på Munkholmen; men det er dog sikkert, at han har vært heroppe allerede i 1677, idet han dette år deltok i et krigstog fra Trondhjem inn i Jåmtland. Schultz hadde en glimrende militær løpebane: Han var født i Hacken i Braunschweig i 1632. Ved utbruddet av krigen 1657 påtok han sig å stille et fotkompani og hvervet endel tyske knekter, med hvilke han blev tatt tilfange ved Fyens erobring 30. januar 1658 Efter krigens utbrudd påny var han med i forsvaret av Kjøbenhavn og deltok i alle utfall, utmerket sig særlig ved det store utfall fra Vesterport 23. august 1658, hvorunder han blev forsprengt fra sin avdeling og kastet ut på Valby bakke med en tambur og 3 mann. Med denne styrke tok han på hjemveien ved en krigslist tilfange en svensk kapteinmajor med en underofficer og 95 mann, som lå i en redute utenfor Nørreport, og bragte dem inn i byen over stadsgraven, da porten på grunn av fiendens nær het måtte holdes stengt. Han fikk avregning som kaptein til 30. september 1658 og som rittmester til 1. november 1660 og hadde da tilgode 3209 rdl., for hvilket beløp der blev anvist ham jorde gods i Norge. Intet av dette var dog i Verdalen. Så blev han sendt til Holstein og Hannover for å hverve trop per med hvilke han blev anbragt på Femern. Da denne 0 blev besatt av de svenske, utmerket Schultz sig ved angrep pa disse.
---- 393 Bind IV ---- På retretten til Femernsund dannet hans kompani baktroppen; men da kommandanten på Femern skanse var blitt såret og den fungerende kommandant var fortvilet over å bli alene og erklærte, at han måtte opgi skansen, blev Schultz her, overtok kommandoen og holdt skansen, inntil svenskene fortrakk. Regimentet blev opløst efter krigen og Schultz fikk avskjed i 1661, hvorefter han fikk et rytterkompani i Norge. Han nevnes ved dette ennu i 1671. I 1665 bortførte han oberst Reinholt von Hovens datter, Anna Sofie, og giftet sig med henne, meget mot foreldrenes vilje. De blev dog senere forsonet. I 1671 blev han adlet, i 1673 blev han utnevnt til oberstløitnant ved Trondhjemske nasjonale infanteri regiment og samme år arvet han to godser i Skåne og Blekinge efter slekten Urup, hvortil hans hustrus mormor hørte. Under den skånske krig deltok han sammen med oberst Tønne Huitfelt i et streiftog over Venern i 1676, ved hvilken leilighet flere svenske reduter blev tatt. Han skriver seiv, at han under krigen i 1676 blev oberst og kommandant i Venersborg og at han kastet Magnus de la Gardie ut av hans tranchementer og ødela hans leir, samt at han førte partier inn i Dalsland og Våstergotland. Han blev chef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1677, rykket 1. august 1677 under svigerfarens, nu generalmajor von Hovens kommando inn i Jåmtland, hvor Schultz 15. august samme år tvang Oviken skanse med en besetning på 510 mann til overgivelse. Han var med for Båhus og stod på Hissingen, men sendtes så til Trondhjem mot general Planting, overfalt denne ved Ålen og kastet ham over Ruten inn i Sverige. Den 6. juli 1701 blev han utnevnt til brigader og stadig chef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. Han angir i 1707, at han hadde tjent fra 1657 og at han hadde mistet sin arv i Hal land og Blekinge (de adelige godser Rosserø, Daal og Hanneschow, verd 60 000 rdl.) og søkte om å bli generalmajor. Han fikk ut nevnelse som sådan og kommanderende general nordenfjells 30. mars 1709, avskjed med 1200 rdl. i pensjon 1711. I 1714 søkte han om, at godsene Rossero og Hanneschow, som svenskene hadde tatt i besiddelse, måtte tilsikres ham ved en even tuell fredsslutning. Efter svigerfaren arvet han Vestnes i Romsdalen og Værnes i Stjørdalen. Reinholt von Hoven bodde på Vestnes og hadde visst nok bodd der flere år, da han døde i 1682, så Schultz har sikkert fått ta bopel på Værnes før den tid. Hvis Schultz altså nogensinne har bodd på Lyng, kan det i ethvert fall kun ha vært for et ganske kort tidsrum. Ellers har han bodd på Værnes, hvor han lot op føre prektige bygninger, og her døde han den 9. april 1715. Han
---- 394 Bind IV ---- er begravet ien muret grav med jerndør under sakristiet i Vær nes kirke. I 1690-årene het opsitteren på Sondre Lyng Matias. Dette er formodentlig ingen annen enn den senere oberstløitnant Matias Schultz, sønn av gårdens eier, forannevnte generalmajor Georg Kristian Schultz. Han kom siden til Store Amdal i Overhalla ved ekteskap med Dortea, datter av oberstløitnant Hans Jenssen Ema hus, og her dode han i 1735. Ved bygselbrev, tgl. 23. oktober 1713, blev gården bygslet til Ole Olsen Vist, som i 1711 var blitt gift med enken Gjertrud Stef fensdatter Lyng, formodentlig en datter av Steffen Lyng. Efter hennes død giftet han sig i 1715 med Inger Iversdatter Grundan. Gården led betydelig under krigen i 1718, idet tapet beskrives således: Skade på skigard og bordklæd ning samt kornstaur 20 rdl. — sk. Tilsammen 192 rdl. 72 sk. Ole Olsen fait ved Levring den 12. september 1718, og enken har formodentlig da opgitt gården. Den hadde dengang 1 hus mann, Peder Haugstuen. Efter generalmajor Schultz arvet en av hans sønner, den se nere oberstløitnant Johan Arnold Schultz, Søndre Lyng, som han ved skjøte av 19. oktober 1722 solgte for 180 rdl. til lensmann Ole Jakobsen. Denne var fra By i Stod, hvor hans bror Ingebrigt også var lensmann. Han var i 1707 blitt gift med Beret Anders datter Bjartnes. Hans annen hustru var Marit Hansdatter Land stad. Med begge disse arvet han endel midler og hadde nok dess uten noget seiv, så han må antas å ha vært en meget velholden mann. Fra ham nedstammer embeds- og kjøpmannsfamilien Lyng, som har hatt flere fremtredende medlemmer, og fra Marits far nedstammer preste- og dikterfamilien Landstad. I 1730 lyste generalmajor Schultz' datter, Anna Helene Schultz, odelsrett til Lyng og i 1737 oberst Johan Mangelsen, uten at det dog blev nogen innløsning av. Lensmann Ole Jakobsen kjopte i 1734 også Midt Lyng, som han gav 180 rdl. for og siden bygslet bort.
---- 395 Bind IV ---- Søndre Lyng oplyses ved matrikuleringen i 1723 å ha 3 hus menn, som hver sådde 1 skjeppe, skog til gjerdefang og brenneved, seter 2 mil borte. Gården betegnes som «letvunden og arvis». Ut seden var 2 tdr. 2 skjepper bygg, 10 tdr. havre, 1 skjeppe grå er ter, avlingen 80 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 3% hest, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, Vz vog erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost. Skylden, som nu var 2 spand, blev foreslått forhøiet med 12 mkl. Lensmann Ole Jakobsen dode i 1735 efter en sykdom, padratt under embedsreise. En finngutt, Scharel Olsen, hadde ved våde skudd drept en gutt fra Vuku. Han blev frikjent for drap, men domt til å betale en stor bot eller i mangel av betaling å settes på tukthuset. Efter at dommen var fait, romte han av arresten. Lens mannen bekostet da først folk op i Helgådalen til å lete efter ham. Siden reiste han seiv tilfjells med folk i samme hensikt. Fra denne reise kom han syk tilbake og døde nogen tid efter. For at man skal kunne gjøre sig en forestilling om, hvordan det så ut hos bygdens mest fremtredende bondemann i den tid, hitsettes registreringen på skiftet efter ham i sin helhet: Sølv: 1 beger 3 rdl. 3 ort. 2 sølvskjeer 2 rdl. 2 ort. 2 do. a 1 rdl. 1 ort 12 sk. 1 do. 1 rdl. 1 ort. 3 kopperkjeler, 6 tinnfat, 5 tinntallerkener. Gangklær: 1 brun vendt klædes kjole 1 drl. 2 ort. 1 vest av samme kulør 2 ort 12 sk. 1 par bukser 12 sk. 1 sort klædes kjole 2 ort. 1 klædes vest 1 rdl. I storstuen: 1 brunmalet slagbord med stol 1 rdl. 1 grønn og rødmalet lenestol 20 sk. 6 brunmalte trestoler å 16 sk. 1 brunmalet uthugget gammelt skap med lås 1 ort 16 sk. 2 buteljer å 4 sk. I sengkammeret: 1 rundt brunmalet lite bord med stol 1 ort 8 sk. I kjøkkenet: 1 gammelt målet skap med 2 rum, lås for det øverste 1 ort 16 sk. I dagligstuen: 1 hvitt bord med stol 16 sk. På nystabburet: 3 tdr. bygg, 24 tdr. havre. På gammelstabburet: 10 tdr. havre. På låven: 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre. Besetning: 1 grahest 20 år 2 rdl., 1 vallak 20 år 1 rdl., 1 heste føll 1 rdl. 2 ort, 1 skjudføll 1 rdl. 1 ort, 1 skjud 10 år 5 rd., 1 ku 6 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 5 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 6 år 2 rdl. 2 ort, 1 do. 4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. 10 år 2 rdl., 1 do. 4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. do. do., 1. do. 3 år 2 rdl., 1 do. do. do., 1 do. 8 år 2 rdl., 1 do. 16 år 2 rdl., 1 kvige 3 år 1 rdl. 3 ort, 1 do. do. do., 1 do. 2 år 1 rdl. 2 ort, 1 do. 2 år 2 ort 12 sk., 1 do. 2 år 2 ort, 2 kvigekalver å 1 ort, 1 fjorkalv 1 ort, 5 sauer å 1 ort, 3 fjorlam å 12 sk., 3 geiter å 1 ort 8 sk., 3 unggeiter å 16 sk., 4 ungsvin å 1 ort, 1 galt 3 ort. Boets aktiva var 561 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 520 rd 1 . 1 ort 16 sk.
---- 396 Bind IV ---- På dette skifte blev Søndre Lyng utlagt til enken, mens Midt Lyng blev delt mellem barna. Enken giftet sig i 1736 med dra gonen for Faren, Tomas Ellingsen, som således blev eier av Søndre Lyng. Tomas Ellingsen Lyng var født på Faren øvre i 1711. Efterat han var kommet til Lyng, avanserte han til vaktmester i Norden fjelske dragonregiment og rykket i 1761 op til fenrik ved å betale 80 rdl. (et annet sted står 70 rdl.) til oberst Motzfelts akkord med generalmajor Møllerup. (Se Trones). Hermed var han blitt officer og kunde kalle sig von Lyng. I 1762 avanserte han på lignende måte til sekondløitnant i regimentet ved å betale 250 rdl. til titulær premierløitnant Nik. And. Gudes avståelsessum. Tomas Lyng var en av bygdens mest velstående menn og la sig i tidens løp til et helt lite jordegods. I 1739 kjøpte han Skrove av justisråd Åge Hagen, i 1747 Mikvold av Hans Ellevsen og Flyan av Hagen. De to siste gårder makeskiftet han straks til Verdalens prestebord mot Mo. På et andragende, han innsendte i 1776 om befrielse for kon sumpsjonsskatten, nekter stiftamtmannen å gi sin anbefaling, idet han oplyser, at løitnant Tomas Lyng foruten Lyng eier 4 gårder, tilsammen næsten 7 spand, og at han siste år har solgt to gårder for tilsammen 950 rdl., at han efter tingleste obligasjoner har på rente henved 400 rdl., og at han forøvrig — såvidt bekjent — ikke skylder en skilling, så han holdes for en meget vederheftig og vel holden mann med 7 —Booo rdl. midler. I 1755 lyste Jakob Olsen Midt Lyng, sønn av lensmann Ole Jakobsen, odelsrett til Søndre Lyng, som hans mor og stedfar be bodde. Imidlertid blev de ved forlik av 9. januar, tgl. 4. mars 1756, enige om, at han skulde tilbakekalle odelslysningen og opgi sine odelskrav, mot at de hjalp ham til å innløse Midt Lyng, hvor han bodde, og hvori han hadde arvelodd efter faren. Dette skjedde da også, hvorefter Tomas Ellingsen fikk sitte i uanfektet besiddelse av Søndre Lyng. (Se Husanætten). Han døde i 1784. Sogneprest Jakob Hersleb Krog gir ham i kirkeboken følgende eftermele: «Hr. løitnant Thomas von Lyng døde efter nogle dages sygdom på sin gard Søndre Lyng 25. januar i sit alders 73. år og blev standsmæssig nedsat i Stiklestad hovedkirke 12. februar påføl gende. Denne i sin kristendom lige så gudelige som ellers i alle andre sine handlinger vittige og redelige mand savner vist for eftertiden enhver af hans tænke- og levemåde, og som en bekjendt præsteven bør jeg ikke nægte ham en så kort lov, der vist havde fortjent en større.»
---- 397 Bind IV ---- Efter løitnant Tomas Lyngs død skjøtet enken Marta og sønnen, løitnant Elling Lyng, gården til Jakob Olsen Midt Lyngs sønn, Age Jakobsen, for 2400 rdl. og et kår, som var meget nøie spesi fisert, særlig hvad angar husrum. Blandt annet forpliktet han sig til å vedlikeholde den vei, som i nogen år hadde vært anlagt mellem Mo og Lyng. (Tomas Lyng hadde i 1781 overdratt Mo til sønnen, løitnant — senere major — Elling Lyng). Skjøtet til Åge Jakobsen er av 3. mai, tgl. 16. august 1784. Åge Jakobsen var gift med Anne Sevaldsdatter Stiklestad, med hvem han arvet adskillig, bl. a. andeler i Nordre Stiklestad og Lyngåsen. Efter Åges død fikk enken kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo og siden skifte ved samfrender, noe som tildels bruktes blandt velstandsfolk. Ved sådant skifte, avholdt 1. september 1808, viste boet efter Åge Jakobsen en beholdning av 6550 rdl. 2 ort 17 sk., hvori medregnet Søndre Lyng efter en takst av 3000 rdl., 1 spand i Nordre Stiklestad, 450 rdl., og 11 mkl. i Lyngåsen, 71 rdl. 2 ort 1 sk. Der fantes sølvtøi for 32 rdl. 2 ort 12 sk., møbler for 121 rdl. 2 ort 8 sk., sengklær for 120 rdl. 2 ort, linklær for 109 rdl. 2 ort 20 sk., bøker for 2 rdl. 1 ort, gangklær for 38 rdl., kjøreredskaper for 130 rdl. 3 ort 8 sk. Besetningen blev verdsatt til 444 rdl. 2 ort. Høiavlingen opgis til 98 lass vollhøi å 1 rdl., 69 lass ekerhøi å 1 rdl. 2 ort, 40V2 lass bygg å 8 staur eller 96 band til 3 rdl. 2 ort lasset og 106V2 lass havre å 2 rdl. 3 ort. Løsøre, besetning og avling beløp sig tilsammen til 1744 rdl. 2 ort 4 sk. Av utestående fordringer hadde boet tilgode hos Ole Jakobsen Lyng ifl. obl. av 24. juni 1806 mot Iste prioritet i Midt Lyng 1400 rdl. Der var 5 jernkakelovner på gården. Enken, Anne Sevaldsdatter, blev i 1808 gift med Ole Anderssen Stiklestad øvre, som imidlertid døde allerede i 1810. På skiftet efter ham var aktiva 7722 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 5582 rdl. 2 ort 23 sk. dansk courant, hvorved må bemerkes, at farsarven til Åge Jakobsens to døtre blev ført boet til utgift. Utseden opføres dette år med 28 tdr. havre og 5 tdr. bygg. Anne giftet sig i 1812 for tredje gang, nu med klokker Elias Balgård. Lasse Vestgrundan lot da som formynder for Marta Ågesdatter lyse odelsrett til gården på hennes vegne. I 1824 blev Marta gift med Lars Anderssen Rinnan, som nu overtok gården, dog uten å utløse sine medarvinger. For Lars synes det å ha gått hurtig tilbake: Han avhendet i 1825 sin hustrus part i Nordre Stiklestad til Sevald Olsen Stiklestad. I 1834 blev der avholdt eksekusjon hos ham og gitt utlegg i hans fjerdedel av gården. I 1835 var besetningen 5 hester, 20 storfe, 40 sauer, 18 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, hi td. rug, 5 tdr. bygg, 30 tdr. havre, Vs td. erter og 20 tdr. poteter.
---- 398 Bind IV ---- Åge Olsen, som var sonn av Ole Anderssen Søndre Lyng og Anne Sevaldsdatter og altså halvbror av Marta Ågesdatter, over tok nu gården ill. skjote utstedt 22., tgl. 23. april 1841, av Lars Anderssen Lyng og Tore Iversen Østgård, som var gift med Anne Ågesdatter Lyng. Kjøpesummen var 1350 spdl. Anne Sevalds datter fikk kår av Sondre Lyng ifl. kontrakt, utstedt og tgl. 17. august samme år. Lars Anderssen fikk av Åge Olsen under 16. august 1843, tgl. s. d., arvefesteskjøte på en jordpart under Sondre Lyng på 20 mål dyrket og 15 mål udyrket jord. Der dode han i 1846. Boet efter ham viste en beholdning på 47 rdl. 2 ort 18 sk. Enken, Marta Ågesdatter, fikk sig utlagt jordstykkene (Holmen og Trøen) for 250 spdl. Den 18. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av Sondre Lyng til avfelling i skylden. Gården fantes da å ha lidt betydelig skade, idet elven i de siste 20 år hadde tatt ut ca. 70 000 kvadratalen dyrket og dyrkbar jord, hvorefter man fant, at skylden burde ned settes 1 daler. Åge Olsen døde ugift i 1845, 35 år gammel, hvorefter arvin gene ved skjote av 5., tgl. 6. august samme år, overdrog Lyng til Ole og Otte Eliassønner Balgård for 2000 spdl. Kjøperne eiet som arvinger seiv halvparten i gården. Ved at Ole og Otte delte eien dommen mellem sig blev nu Søndre Lyng delt i to: Lyng søndre vestre og Lyng søndre østre. I matrikulen blev gårdene først skilt fra hinannen ved skyldsetningsforretning av 29. januar, avhjemlet 4. februar 1859, da hver av dem blev skyldsatt for 7 dal. 3 ort 18 sk. LYNG SØNDRE ØSTRE Gårdsnr. 109, bruksnr. 1, Otte Eliassens gard, hadde i 1865 et husdyrhold på 2 hester, 6 kyr, 18 sauer og 2 svin, og utseden var x k td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Eoruten Lyngsholmen, som eiedes av begge gårder i fellesskap, hadde den 1 husmannsplass, Smed stuen, med en besetning på 1 ku og 5 sauer og en utsed av x /4 td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Ved skifte efter Otte Eliassen, sluttet 22. juni, tgl. 3. juli 1871, blev gården utlagt til enken, Anne Marta Olsdatter, som i 1871 blev gift med Peter Pedersen Rosvold, der således kom i besiddelse av gården. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 1 ungnaut, 24 sauer og lam og 3 svin og griser, og en utsed av x k td. rug, 2% tdr. bygg, 15 tdr. havre og 14
---- 399 Bind IV ---- tdr. poteter. På husmannsplassen Smedstuen var besetningen 2 kyr, 3 sauer og 2 geiter og utseden Vi td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjøte av 16. juli, tgl. 3. august 1891, overdrog Peter Lyng og Anne Marta gården til hennes eldste sonn av første ekteskap, Elling Andreas Ottesen, for 4000 kr. og kår. Lyng søndre østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum. Gården blev meget ødelagt ved skredet i 1893. Skylden var i 1907 mk. 2,77. Efter Ellings død har enken, Karen Haga, brukt gården. LYNG SØNDRE VESTRE Gårdsnr. 109, bruksnr. 2, Ole Eliassens gard, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 2 svin og utseden var Vi td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Øran og Lyngsholmen, hvorav den siste tilhørte begge gårdene i fellesskap. Plassene hadde et samlet husdyrhold på 1 hest, 2 kyr og 10 sauer og utseden var % td. bygg, VA tdr. havre og V/z tdr. poteter. Husmann på Lyngsholmen var da Åge Larssen, en sønn av Lars Anderssen og Marta Ågesdatter Lyng. Marta bodde nu hos sønnen som kårkone. I 1875 var besetningen 3 hester, 2 okser, 7 kyr, 2 ungnaut, 28 sauer og lam og 2 svin og utseden M td. rug, 3 tdr. bygg, 15 tdr. havre, Vs td. erter og 14 tdr. poteter. Der var nu bare 1 hus
---- 400 Bind IV ---- mannsplass med et kreaturhold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit og en utsed av Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Efter Ole Eliassen overtok sønnen, Ole Martin, i 1893 gården, som han fremdeles har. Den er på 150 mål plogland og før 3 he ster og B—lo8 —10 naut. Lyngsætten. A. Jakob By, Stod. B 1. Ingebrigt Jakobsen By, lensmann i Stod. B 2. En datter. * Tørris Mortensen Vang på Mære i Stod, vakt- mester. B 3. En datter. * Ole Einarsen Skavlan på Midja i Sparbu, kapt. des armes. B 4. En datter. * Morten Rasmussen Østerås, Sparbu. 85. Ole Jakobsen Lyng, lensmann i Verdalen, f 1735. * x ) 1707 Beret Andersd. Bjartnes. * 2 ) 1723 Marit Hansd. Land stad. Hun * 2 ) Tomas Ellingsen Faren, Lyng, løitnant. Se Husanætten og Leinsætten. C 1. Hans Olsen, f. p. Lyng 1726. C 2. Jakob Olsen Lyng, f. p. L. 1728, f smst. 1804. * 1752 Anne Andersd. Lein. D 1. Anne Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1753. * 1780 Hal vor Olsen Hegstad, lensmann. Se Leinsætten. D 2. Ole Jakobsen Lyng, kjøpmann p. Ertsvik i Bjugn, f. p. Lyng 1756. * E 1. Elling Rahbek Lyng. E 2. Jakob Olsen Lyng, Stubbe. * x ) 1816 Lisa Jensd. Molberg, f. p. M. 1790, f 1818. * 2 ) 1819 Kirsti Olsd. Rosvold. Ingen barn. E 3. Anne Sofie Olsd. * 1809 Johannes Halvor- sen Hegstad, Lyng mellem, f. p. Leirfald 1780, f 1850. Se Leinsætten. D 3. Marta Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1764. * 1788 Åge Torbersen Aagaard, lensmann i Stjørdalen, sønn av Torber Klokken p. Stiklestad. Se Aagaardsæt ten, Stiklestad. D 4. Åge Jakobsen Lyng, f. p. L. 1762, f smst. 1808. * 1795 Anne Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1774. Hun * 2 ) 1808 Ole Anderssen Stiklestad og * 3 ) 1812 Elias Ottesen Balgård, klokker. Se Leins- ætten. D 5. Andreas (i kirkeboken Anders) Jakobsen Lyng, f. p. L. 1760, f 1808. Blev 1781 dim. fra Trond hjems skole, eks. art. haud, eks. philos. 1781 laud,
---- 401 Bind IV ---- eks teol. 1784 non, for dimispreken haud, 1785 pers. kap. i Vefsn, 1793 sogneprest i Kjelvik, 1797 i Kautokeino, 1802 efter ansøkning entlediget og 1803 sogneprest i Trondenes. Rasmus Olsen Lyng, f. p. L. 1734, t i Stod 1769. * D 1. Markus Sodemann Lyng, foged. D 2 Ole Lyng p. Gjevran i Egge, oberst, ridder. * Ingeborg Marie Falck, t 1817. Ved skifte i 1817 efter henne blev det til deling på barna 20 022 spdl. 80 sk. El. Peter Rasmus Lyng, f. 1799, t 1863, ugift. Tok norsk juridisk eksamen 1820, gårdbruker p. Gjev ran. 2. representant i stortinget fra Nordre T.hjems amt 1842, sekretær i protokollkomiteen. Han eiet V± i Egge kirke, jordegods og sagbruk i Stod, Beitstaden og Sparbu. E 2. Kristine Marie Lyng, f. c. 1804. Karen Olsd. Lyng, f. p. L. 1724, t P- Trones 1812. * 1747 Anders Halvorsen Øren, Trones, f 1 775 - Se Leklemsætten. Inger Maria Olsd. Lyng, f. p. L. 1731, t 1804. * l ) 1765 Jo han Nilssen Bie fra Trondhjem, styrmann, senere kjøpmann p. Verdalsøren, tP- Øren 1767 c. 40 år gl. * 2 ) Hagen Smith, kjøpmann p. Verdalsøren. D I. 1 Nils Johansen Bie, f. 1766. D 2. 2 Johanna Elisabet Hågensd. Smith, f. 1770. D 3. 2 Sidselle Margrete Hågensd. Smith, f. 1773. * 1813 Sa- C 3. C 4 C 5 karias Moe, løitnant. E 1. Inger Maria Kristine Moe, f. 1814. D 4 2 Marta Malene Hågensd. Smith, f. 1773, tvilling med D 3. MIDT-LYNG Gårdsnr. 110. Gården må være utskilt fra Søndre Lyng omkring 1600, og Peder, som var leilending på en av Lyngs-gårdene fra begynnelsen av 1600-årene utover til henimot 1620, har sannsynligvis brukt denne gard. Den næste var Iver, som var der til 1632. Han må ha kjøpt gården; ti han opføres i 1630 som eier av 2 sp>4 mkl. I 1632 flyttet han til Baglan. Det heter herom i lensregnskapet: Mottatt «af Iffuer Liung udi skifte mjellem Bagle, kongens gaard, som han tilflyttet, og bemeldte Liung, som er odelsgods — 8 daler». Dette må være så å forstå, at han er blitt enig med leilendingen på Kronens gard Baglan om å bytte, således at Iver blev Kronens leilending på Baglan, mens den tidligere opsitter på Baglan, som i 1630 het Oluf, blev Ivers leilending på Lyng. Oluf blev imidler
---- 402 Bind IV ---- tid ikke lenge på Lyng; ti allerede i 1635 er «enken» opsitter der. Så kom der før 1640 en Peder, muligens en sønnesønn av den for rige Peder, og han tør vel være kommet dit på den ikke usedvanlige måte å gifte sig med enken. På Lyng har han vært til henimot 1650. Derefter kom Ole Pedersen, utvilsomt sønnen. Han var i 1666 39 år. Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 29 naut, 18 sauer og 4 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. 16 sk. Der var humle have. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand. Ole Pedersen må være død i begynnelsen av 1680-årene; for i 1686 og utover er det «enken», som bruker gården. Nils Olsen, muligens foregåendes sønn, fikk bygselseddel på den av Margrete, Peder Schjelderups, 13. mai 1696, tgl. 12. ok tober 1700. Hans kone Kirsten må ha vært en datter av Jakob Sul; for i 1693 sees han å være stevnet som Jakob Suls arving for dennes gjeld til lensmann Åge Haugs dødsbo ifl. skifte av 22.-23. august 1671. Familien synes åha vært noget krigersk: I 1711 er Nils Lyng, konen Kirsten, sønnen Ole og datteren Eli for retten allesammen, «fordi de mod feltskjær Jesper Vith adskillig skjælderie har begaaet». Ødeleggelsen på denne gard under svenskenes innfall i 1718 beskrives således: Skade på skigard og bordklæd Tilsammen 227 dir. 48 sk. Gården hadde dengang 2 husmenn: Jon Haugstuen og Lars Storholmen. Nils Lyng døde i 1720, 70 år gammel, og enken Kirsten brukte nu gården en tid ved hjelp av sin næsteldste sønn, Peder Nilssen, som hun oplod gården for, da den eldste, Ole Nilssen, hadde Folioen, Den oplyses i 1723 å ha 2 husmenn, som liver sådde 2 skjepper, ingen skog uten til gjerde og brenneved, og seter 2 mil fra gården.
---- 403 Bind IV ---- Den betegnes som «letvunden og årvis til korn». Utseden var 2V2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 2 skjepper grå erter og avlingen 90 sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhoi. Besetningen var V/i hest, 10 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, V 2 vog erter, 2 mk. lin og 20 mk. ost. Matrikuleringskomisjonen fant, at «i henseende til endel andre garde burde vel denne forhoies; men formedelst elvebrud, som årlig derpå gjor skade, kan den ei med pålæg ansees». Da komisjonen imidlertid var ferdig med sitt arbeide og det viste sig, at bygdens samlede avfelling var blitt storre, enn man ansa forenelig med de givne instrukser for arbeidet, blev den tillikemed endel andre gårder efterpå foreslått forhoiet. Forhoielsen beløp sig for denne gards vedkommende til 12 mkl. Som ovenfor nevnt, kjøpte Peder Nilssen gården ved auksjon; han fikk auksjonsskjøte 19. november 1726, tgl. 27. januar 1727. Kjøpesummen var 162 rdl. 2 ort, heri iberegnet resterende land skyld 11 rdl. 3 ort 20 sk. Av dette salg utspant der sig en trette mellem brødrene. Ole Nilssen hadde under 4. oktober 1726 gitt Lars Ottesen skriftlig fullmakt til åby inntil 160 rdl. på gården; men ifølge Lars' forklaring hadde også Peder gitt ham fullmakt til å by, hvorefter han blev høistbydende på Peders vegne med 162 rdl 2 ort, og skjote til Peder blev utstedt og tinglest uten protest fra Oles side. Men i 1732 lot Ole Nilssen ved Lars Ottesen stevne både moren og broren, fordi de hadde «fravendt ham gården». Peder blev efter det oplyste frikjent; men Lars Ottesen, som her synes å ha spillet en tvilsom rolle, blev for sin medvirkning i saken idømt 2 rdl. i omkostninger. Med grunnen til hele tretten forholdt det sig nok egentlig så, at da Peder hadde kjøpt Lyng, lot han Ole få en husmannsplass under gården. Men i 1730 reiste der sig trette mellem kapellanen, Hans Europpidan, som opsitter på Mo, samt opsitterne på Lyng og Haga om merkeskjellene mellem gårdene. Tretten blev efter en åstedsbefaring bilagt i mindelighet; men derved tilfalt den hus mannsplass, Ole brukte, gården Mo. Da kapellanen var blitt rådig over plassen, lot han på grunn av ulovlig skoghugst Ole utsi, og da han ikke flyttet til lovlig faredag, fikk han utkastelsesdom over ham. Efter dette var det så, at Ole forsøkte å drive broren fra Lyng. Da Peder kjøpte gården, lånte han til bestridelse av kjøpesum men 150 rdl. av lensmann Ole Jakobsen Lyng mot 1. prioritets pant i eiendommen. I 1734 var denne gjeld vokset til 180 rdl., for hvilken sum lensmannen overtok den ifl. skjøte av 16. juli 1734. Han eiet før Søndre Lyng; der bodde han seiv og lot Peder Nilssen vedbli åbo på Midt Lyng som leilending. Han kom siden til Skjørdal.
---- 404 Bind IV ---- Senere brukte lensmannens sønn, Jakob Olsen, gården. Som ovenfor nevnt lyste han odelsrett til Søndre Lyng, men tilbakekalte under 9. januar 1756 denne lysning, idet han samtidig bad «at hans kjære forældre med råd og dåd vilde forhjælpe ham til at indløse sin påboende gard, Midt Lyng». Han innløste da også efterhvert gården ifl. skjøter av 4. mars 1756, 25. mars 1758, tgl. 15. august 1758, 21. februar 1765, tgl. 15. august samme år, og 4. oktober 1773, tgl. 21. februar 1774 efter den takst, som var sått på den ved skiftet efter faren, nemlig 180 rdl. For den siste part betalte han dog 608 rdl. Da sersjant Jakob Olsen Lyng var død, innløste sønnen, Ole Jakobsen Lyng, kjøpmann i Bjugn, gården ifl. skjøte av 6. mai 1805. Han solgte den dog allerede ved skjøte av 2. november 1808, tgl. 7. februar 1809, til sin svigersønn, Johannes Halvorsen Meg stad, for 4000 rdl. Ved kontrakt av august 1813 avstod Ole Jakobsens eldste sønn, Jakob Olsen, sin odelsrett, mot at Johannes Halvorsen overlot ham et jordstykke av Lyng, kalt Overenget (Stubbe). Inntil dette blev forsynet med hus, skulde han i 6 år få bruke et annet stykke, Sørenget, på sydsiden av elven. Efter en senere påtegning av 5. mai 1818 fikk han beholde Sørenget for sin og hustrus levetid, «sålænge noget deraf formedelst elvebrud er tilbage». (Da utraset i 1893 skjedde, var Sørenget omtrent for svunnet ved elvebrudd). Ved en takst i 1815 blev Midt Lyng verdsatt til 9000 rbdl. sølvverdi. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 18 storfe, 38 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, M td. rug, 50 tdr. bygg, 30 tdr. havre, X A td. erter og 17 tdr. poteter. Johannes Halvorsen hadde hele Midt Lyng til i 1835. Da overlot han halvparten både av jordverdi og hus for 800 spdl. til sønnen, Jakob Johannessen, ifl. skjøte av 8., tgl. 10. oktober 1835. Delingen blev fastsatt ved kontrakt av 12. november samme år, tgl. 6. februar 1836. Den annen halvpart solgte han ved skjøte av 15. juni 1838, tgl. s. d., til Kristofer Iversen Årstad for 900 spdl., og kår tok han av begge parter ved kontrakt, utstedt av Jakob og Kristofer 15., tgl. 16. august 1838. Samtidig med besiktigelsen av Søndre Lyng 18. oktober 1844 avholdtes også besiktigelse av Midt Lyng, hvorved oplystes, at elven av den samlede gard siden 1818 hadde tatt ut ca. 70 000 kvadratalen, hvorefter skylden blev nedsatt 1 daler. Ved Johannes Halvorsens to salg var således nu det gamle Midt Lyng delt i to, Lyng mellem østre og Lyng mellem vestre.
---- 405 Bind IV ---- LYNG MELLEM VESTRE Gårdsnr. 110, bruksnr. 1. Jakob Johannessens gard, blev ved skifte i 1848 efter hans første hustru, Inger Iversdatter, søster av Kristofer Iversen Lyng mellem vestre, verdsatt til 1000 spdl. Utseden oplyses ved denne leilighet å være IY2 tdr. bygg, 14—15 tdr. havre og B—9 tdr. poteter, og Lyng mellem vestre, sett fra nord 1918 Fot. E. Musum. der føddes 2 hester, B—9 storfe og 25—30 småfe. Gården hadde 1 husmannsplass. På eiendommen heftet pantegjeld til H. Brun i Trondhjem på 500 spdl. og til Trondhjems sparebank 250 spdl. Boets beholdning var 389 spdl. 2 ort 18 a /2 sk. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin og utseden x k td. rug, IV2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Holmen, hvor der føddes 2 sauer og såddes V* td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da ingen hus mannsplass. Ved skjøte av 22. desember 1883, tgl. 3. mars 1884, overdrog Jakob gården for 5600 kr. og kår til sin næsteldste sønn, Iver An næus Jakobsen. Den eldste, Johannes, var kommet til Volen. Både Iver og faren døde i 1890 og blev begravet samme dag. Ivers enke, Maria Ottesdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet 26
---- 406 Bind IV ---- bo. Hun blev gift med Severin Berg, som således kom i besiddelse av gården. Han dode i 1917, og siden har enken brukt den. Den er på 160 mål plogland og for 4 hester og 15 naut. STUBBE MED SØRENGET Gårdsnr. 110, bruksnr. 2. Som ovenfor under Midt Lyng omtalt, avstod Johannes Hal vorsen Midt Lyng i 1813 stykket Overenget eller Stubbe for livstid til Jakob Olsen Lyng for odelsretten. Forst ved Johannes Hal vorsens dod blev eiendommen fraskilt Lyng i matrikulen, idet «pladsen Stubbe og jordstykket Sorenget» ved skyldsetningsforret ning av 10. november 1849, tgl. 12. februar 1850, blev sått i en skyld av 1 dal 1 ort 1 sk. Lensmann Rygh fikk auksjonsskjote på eiendommen 12., tgl. 13. februar 1850, og han overdrog den ved skjote, dat. og tgl. 13. februar 1850, til Peder Paulsen Stubbe. I 1865 var besetningen 1 hest, 1 storfe, 5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Under eiendommen var 1 husmannsplass, Øvre Stubbe, med et husdyrhold på 1 sau og 1 geit og en utsed av Yz td. havre og 1 td. poteter. Efter Peders dod drev enken Magnhild, datter av Jens Olsen Rosvold eiendommen ved hjelp av sine to sonner, Peter og Johan nes Den siste kjopte allerede i 1866 Eklo vestre. Magnhild døde 1 1873 og svigersonnen, Anders Pedersen Holmli, gift med I au line Pedersdatter Stubbe, overtok den så, men kan ikke sees å ha fått nogen tinglest hjemmel på den. Besetningen var i 1875 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Anders dode i 1002, og Anne Kristine Eklo, datter av Johan nes Pedersen Eklo, overtok da Stubbe, som hun drev til i 1921, da Johan P. Libak fra Stjordalen, som var gift med sosteren, Anna Pauline Johannesd. Eklo, kjøpte den og har den fremdeles. Eien dommen er på 50 mål. LYNG MELLEM ØSTRE Gårdsnr. 110, bruksnr. 3. Kristofer Iversen solgte gården for 1000 spdl. til MaldoJakob sen Berg ved skjote av 1. februar 1859, tgl. 7. februar 1860. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin og utseden 1% tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr poteter. Under gården var 3 husmannsplasser - alle het Lyngsholmen -
---- 407 Bind IV ---- med et samlet husdyrhold på 2 kyr og 6 sauer og en utsed av Vi td. bygg, 2Y2 tdr. havre og AV2 tdr. poteter. Haldo Jakobsens bo blev i 1867 tatt under konkursbehandling og gården solgt ved auksjon til Johannes Olsen Haga, som dog først fikk skjote 13. desember 1883, tgl. 3. mars 1884. Kjøpe summen var 4020 kr. Haldo reiste til Amerika. Lyng mellem østre, sett fra sydvest 1918. I bakgrunnen Lyng søndre vestre. Fot. E. Musum. I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam og 2 svin og utseden V*» td. rug, \ x h tdr. bygg, 14V2 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns plasser, hvorpå føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 1 geit og såddes Yé td. bygg, \M tdr. havre og bYz tdr. poteter. De følgende eiere av gården har vært: Johannes Johannessen, 1894—1904. Nils Anderssen Brenne, 1904—1910 Standart jun ker /. Skavhaug, 1910—1920. I 1920 overtok sistnevntes sønn, Ingemar Skavhaug, gården. Fraskilte parter: Lyngsmoen, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev fraskilt ved skyld setningsforretning 2., avhjemlet 11. februar 1863, skyldsatt for 1 ort 6 sk. og av Haldo Jakobsen Lyng solgt for 73 spdl. 60 sk. til Otte Johannessen Skjør dal ved skjote dat. og tgl. 11. februar samme år. Otte døde i 1869, og enken, Brynhild Jonsdatter Land stad, overdrog så eiendommen for 190 spdl. til Peter Larssen ved kjøpekontrakt av 9. november 1875, tgl. 10. februar 1882. Ved kontrakten var der forbeholdt selgersken kår.
---- 408 Bind IV ---- Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 4 sauer og en ut sed av Va td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var beset ningen 3 sauer og 1 svin, og utseden V± td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter. I 1882 var Martin Olsen og Iver Annæus Martinsen eiere, visstnok uten tinglest hjemmel; men de har utstedt skadesløsbrev mot pant i eiendommen 6. mai, tgl. 3. juli 1882. Futakeren, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev utskilt fra Lyng mel lem ostre ved skyldsetningsforretning av 8. juni, tgl. 16. august 1887, og skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,28). NORDRE LYNG Gårdsnr. 111. Som det vil fremgå av, hvad ovenfor er anfort under eiere, har brodrene Assur og Ottar bebodd gården noget over midten av 1200-tallet. De er de forste opsittere, hvis navn er kjent. I slutten av 1200-årene har ridderen Audun Vigleikssøn be bodd den, i begynnelsen av 1300-årene Aslak på Lyng og efter ham sonnen Vigleik. Derefter mangler enhver oplysnnig om brukerne i et par hun dre år. I 1514 har Erik Elndridsen Kraas gitt Trondhjems domkapitel 1 ores leie i sin gard Rosvold mot å besitte kapitlets gard Lyng (d. e. Nordre Lyng) i sin og sine barns levetid. (Se Rosvold). Dette synes å tyde på, at han har bebodd og brukt Lyng; men han finnes ikke der i 1520; muligens er han dod for den tid. I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes kun to opsittere på Lyng, hvorav kan sluttes, at det dengang kun var 2 gårder. Det senere Midt Lyng og Søndre Lyng har da tilsammen utgjort én gard. Ifolge nevnte manntall har Halsten betalt 4 lodd sølv i skatt. Han var der ennu i 1549, idet Halsteynn paa Lung da står for 1 pund smør og 1 vog mel i leding; men i skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Lyng. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren på denne gard Lau rits, før 1624 avløst av Jens, som har vært der til i siste halvdel av 1640-årene. Derefter kom Sevald Jenssen, utvilsomt sønnen. Han var i 1665 34 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 37 naut, 30 sauer og 9 svin. Det var den gard, som betalte den høieste kvegskatt i byg den, nemlig 3 rdl. 3 ort 7 sk. I 1669 blev den foreslått avfelt til 2 sp. 2 ore 12 mkl., iberegnet
---- 409 Bind IV ---- «Schers engeslette» (Skregsenget). Tienden sattes til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5% ort 4 sk. og småtienden til 3 ort. Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde», heter det. Forøvrig oplyses om alle tre Lyngsgårder, at de «formedelst stoer aarlig elffuebrud ere ej bedre eragtet». Antagelig i 1680-årene er Jens blitt opsitter. Dette er rimelig vis foregåendes sønn, Jens Sevaldsen, som i 1665 var 13 år gam mel. Han er død før 1691; ti det år sees «Jens Lyngs kone» å være stevnet for et resterende skattebeløp. Antagelig har hun brukt går den ennu nogen år, til sersjant Tor kei Henriksen fikk bygselbrev på den 16. mars, tgl. 13. oktober 1698. Klokkeren ved Stiklestad kirke på den tid het Jens Henriksen og bodde på Lyng. Han var sannsynligvis en bror av Torkel. Ri meligvis var også sersjant Mogens Henriksen på Jermstad, som døde i 1719, en bror. Torkel Henriksen het egentlig Miiller. Under navnet Torkel Muller optrer han i 1721 sammen med Jens Henriksen Lyng som kaveringsmann for Ole Nilssen Lyng. Datteren, Anna Maria Miil ler, blev i 1720 gift med kapt. des armes (senere oberstløitnant) Lorents Didrik Kliiver. Under svenskenes innfall i 1718 led opsitteren et betydelig tap, som spesifiseres således: I erstatning fikk han av svenskene 3 caroliner. Gården hadde dengang 2 husmenn: Erik Kvislen og Bernt Sætren. Torkel Sersjant druknet ved Kvislebroen den 3. februar 1723, og nu bygslet svigersønnen, Lorents Didrik Kliiver, gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Nordre Lyng hadde 1 husmann, som sådde 2 pund, skog bare til gjerder og older til brensel, seter Vh mil fra gården, «liten og ringe bumark». Gården betegnes som «maadelig tungvunden og mislig til korn». Utseden var 2 pd. rug, 2% tdr. bygg og 12 tdr. havre, avlingen 60 sommer
---- 410 Bind IV ---- lass høi og 12 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre, 1 mk. lin og 1 bismerpd. ost. Matrikule ringskommisjonen foreslo den avfelt 1 øre 6 mkl., «som den lider stor elvebrud, der årlig udtager og forringer dens bedste åger og eng». 25. oktober 1726 avholdtes besiktigelse på Nordre Lyng efter Kliivers begjæring for å bese den skade, gården hadde lidt av elve brudd. Vidnene forklarte, at denne gards åker og eng strakte sig til Lennes' jorder for omtrent 50 år siden; men siden den tid hadde elven i lopet av 20 år utbrutt ca. 50 mål åker og endel eng. Man fant, at skaden ikke kunde belope sig til mindre enn en 100 mål åker og eng og svarte til H av jordens verdi. Man så, at skaden vilde fortsette, og at eieren måtte flytte sitt hus bort fra elven. Denne gang blev det dog ingen avfelling av. Kliiver opgav så gården og flyttet til Bjartnes, og E Hev Hans sen Minsås fikk bygselbrev på Lyng av biskop Hagerup 12. ja nuar, tgl. 4. mars 1735. Han kom vel neppe til å flytte dit, da han døde i januar 1736. Derefter fikk kapteinløitnant, senere oberstløitnant Søren Mejer bygselbrev på Lyng — også av Hagerup — 23. februar, tgl. 5. mars 1736. Gården blev i hans tid holdt i forsvarlig stand, efter hvad der oplyses ved en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747. I desember 1752, 8 dager før Levanger marked, brente gården. Ved denne brand blev ødelagt 2 stuehus med 5 værelser foruten overværelser. Dessuten beskadigedes endel andre, dels av ild, dels ved å nedrives. Der brente adskillig innbo, møbler, trefang og koppersaker samt 3 kakelovner. Mejer var sønn av krigskommissær i Trondhjem, Nils M. og hustru Anna Katarina Schjelderup, var først sersjant i livgarden tilfots, blev fenrik ved Nordenfjelske dragonregiment under Motz felt 1729, løitnant 1730, kapteinløitnant 1732, virkelig kaptein og chef for Stjørdalske kompani av samme regiment 1736, sekond major 1753, premiermajor 1756, titulær oberstløitnant 1760, vir kelig oberstløitnant 1761 ved å betale 400 rdl. til generalmajor Møllerops bo og fikk avskjed 1765 med 300 rdl. i pensjon. Han døde i Verdalen 1769 i sitt 71. år. Hustruen, Magdalene Kristine Mohrsen, var død i 1761, 52 år gammel, efterlatende 6 sønner og 2 ugifte døtre. Mejer hadde — som de fleste officerer — økonomiske vanske ligheter og har ofte vært stevnet for gjeld. Han brukte Lyng til i 1763, da han frivillig avstod gården, som biskop Gunnerus så bygslet til hans svigersønn, kaptein Karl Henrik Schultz, som i 1764 blev gift med datteren, Sofia Katarine Mejer. (Bygselbrev 1.
---- 411 Bind IV ---- w ;-. c tZ3 c ca c ER c ai s «H c en X o 1) 0? C -m ■/. "E x o C 3 c aj s
---- 412 Bind IV ---- desember 1763, tgl. 20. februar 1764). Denne Schultz var sønn av oberstloitnant Johan Arnold Schultz på Værnes, var først un derofficer, blev fenrik ved Nordenfjelske dragoner 1749, titulær premierloitnant 1750, inntrådte i sekondloitnants nr. i landvernet av samme regiment 1750, premierloitnant 1752, kaptein i land vernet av samme regiment ved å betale 400 rdl. til generalmajor Mollerops bo, kaptein ved et stående kompani av samme regiment 1769, titulær major 1781. (Regimentet kalles fra 1. januar 1784 Trondhjemske dragonregiment), sekondmajor 1786, titulær oberst loitnant 1792, premiermajor 1792, virkelig oberstloitnant 1794, avskjed med obersts titel og 360 rdl. i pensjon 1799. Han dode på Lyng som pensjonert oberst i 1808. I den tid, han hadde gården, må han ha latt den grundig forfalle; ti på skiftet efter ham blev boet ilagt et åbotsansvar på 1118 rdl. 1 ort 16 sk. Fjoset var da aldeles uduelig og måtte rives helt ned, likeså hovedbygningen og adskillige andre hus. Schultz's bo var fallitt med et underskudd på 482 rdl. 3 ort 22 sk. I 1814 blev så gården av biskop Bugge forpaktet bort for 3 år til lensmann Carl Fredrik Bentsen fra 14. april 1815 mot en årlig avgift av 45 tdr. sedhavre in natura, hvis det forlangtes, eller i penger efter kapitelstakst. Da denne forpaktning var utløpet, blev gården bortforpaktet til klokker Elias Balgård, som nys for var blitt drevet fra Sondre Lyng av odelsmannen, og Iver Eliassen. Forpaktningstiden var atter 3 år og avgiften i det vesentlige den samme som for. Forpaktningskontrakten er utstedt av biskop Bugge 12. mai, tgl. 17. august 1818. Iver Eliassen kjøpte i 1819 Nordre By, som han imidlertid snart måtte opgi, da han ikke klarte forpliktelsene. Efter rekvisisjon av biskop Bugge avholdtes 18. november 1822 takst, hvorved gården blev verdsatt til 3250 spdl. Der var da en ny 2-etasjes hovedbygning, som var opført av biskopen. I 1835 var besetningen 6 hester, 20 storfe, 40 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, Va td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr. havre, 1 s td. erter og 20 tdr. poteter. I 1836 bruktes gården av Ole Eggen fra Skogn. Han vedblev å bruke den også efterat han i 1843 hadde kjøpt Fæby. I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 2 svin og utseden M> td. hvete, V-i td. rug, 4 tdr. bygg, 30 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Under gården lå 1 husmannsplass, Færgestuen, med et husdyrhold av 1 ku og 4 sauer og utsed X A td. bygg % td. havre og 4 tdr. poteter. Ole Gundersen Eggen fikk kongelig skjote på gården 31. mai 1870, tgl. 16. juli 1872. Kjøpesummen var 4650 spdl. samt los landskyld til Verdalens sogneprest av Skregsenget, 96 skilling årlig.
---- 413 Bind IV ---- Ved skjote av 13., tgl. 16. mars 1875, overdrog Ole Eggen gården for samme sum til sonnen Gustav. Besetningen var det år 5 hester over og 2 under 3 år, 3 okser, 16 kyr, 11 ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 5 svin og griser og utseden 5 tdr. bygg, 27 tdr. havre, 84 skålpd. gressfro, 30 tdr. poteter og 1 mål bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen hadde de 2 kyr og 10 sauer, og utseden var % td. bygg, Wa tdr. havre og 5 tdr. poteter. Gustav Eggen solgte gården for 31 000 kr. til Gunder Vodal ved kjopekontrakt av 2. september, tgl. 2. oktober 1870. Skjote blev utstedt 19. januar, tgl. 2. februar 1881. Fra salget var undtatt en del av Skregsenget, som nettop var særskilt skyldsatt under navn av Brandvold. Gunder Vodal dode i 1892, og enken Kjersten drev så gården, som blev omtrent helt ødelagt ved skredet. Fr as kilte par ter: Brandvold, gårdsnr. 111, bruksnr. 2, blev skilt fra Lyng nor dre ved skyldsetningsforretning av 22. oktober, tgl. 11. desember 1879, og skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,25). Eiendommen utgjorde en del av Skregsenget og blev solgt til Johannes Jakob sen Volen, som imidlertid ikke kan sees å ha fått tinglest hjemmel på den. Lyng Me, gårdsnr. 111, bruksnr. 3, blev fraskilt Lyng nordre ved skyldsetningsforretning av 9., tgl. 21. juni 1892, og skyldsatt for 1 dal. 6 sk. (ny skyld mk. 1,51), hvorefter Gunder Vodals enke skjøtet den til Martin Olaussen Mule for 1500 kr. Kjøperen skulde ha rett til sommerhavning for 1 ku i Lyngs utmark. Skjotet er av 15. oktober 1892, tgl. 2. februar 1893. Eiendommen blev ødelagt ved skredet. I 1907 var skylden mk. 0,15. ROSVOLD Gårdsnr. 112, 113, 114, 115, 116. Nav net: å Råsvelli (Heimskringla), af Rasuallom 1430. Rooswald 1488. Roswal 1514, 1522. Rosswold, Roswold 1520. Rossvall 1558. Rosuold 1559, 1590. Røsuoll 1610. Rosuoll 1626. Rosuold 1664. Roswold 1723. Det er vel sannsynlig, at det er denne gard, som menes ved Råsvollr i Harald Hårdrådes saga og ikke (som Munch: Det nor ske folks historie 111 s. 181 formoder) Rosvold i Børsa, hvis gamle navn formodentlig er Raubsvollr. Forøvrig finnes navnet, men iallfall tildels med forskjellig oprinnelse i Edøy, Leksvik (Refs-
---- 414 Bind IV ---- vollr) og Vefsn. Første ledd kan vel være hunkjønnsordet rås = løp, som også bruktes om hestes løp, så at navnet kunde betegne en voll, som bruktes til veddelop, eller som var skikket til dette bruk. Skylden: Rosvold er tidlig blitt opstykket i mange parter — et übedragelig tegn på, at gården har vært utsatt for naturkata strofer av inngripende art — her er det selvfølgelig elvebrudd, som har ødelagt den oprinnelige gard. Mens den var samlet, må den ha vært en meget betydelig eiendom. Det er tydelig, at elven engang i tiden har gått sønnenfor Ros vold og gården altså ligget på nordsiden; det kan man se av den utpregede elvemel, som strekker sig langs grensen mot Vinne. Men det må være overmåte lenge siden; hos Aslak Bolt opføres Rosvold under Råbyggja skiprede, som omfatter gårdene på sydsiden. Elven synes stadig gjennem 1600-og 1700-tallet å ha tæret på Rosvold-gårdene, som derfor gjentagne ganger er blitt avfelt i skyld; formodentlig har den også delvis forandret deres grenser og medført forandringer som er vanskelig å klarlegge. Det er derfor ikke lett å følge disse gårders historie: For oversiktens skyld er det bekvemmest å dele efter eiendoms forholdene i 1650 med benyttelse av navnene i matrikulen av 1836. bruksnr. 1, Rosvold store, mk. 10,44. » Rosvold nordre, gårdsnr. 113, mk. 6,22, fordelt på 2 bruk,
---- 415 Bind IV ---- hvorav bruksnr. 1, Rosvold nordre og Rosvold mellem, mk. 5,61. For Rosvold vestre, gårdsnr. 114, mk. 2,10, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Rosvold vestre med Eklesoen, mk. 1,78. » Rosvold mellem (Haugdal, sammen med gårdsnr. 114, bruksnr. 2, Haugdal ostre, av skyld mk. 0,32) skyld mk. 0,44, ialt mk. 0,76. » Rosvold sondre og ostre, gårdsnr. 116, i ett bruk, mk. 3,40. Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Haugdal sondre, gårdsnr. 114, bruksnr. 2, Haugdal ostre, gårdsnr. 115, bruksnr. 1, Haugdal tilhorte i 1907 Erik Andreassen og utgjorde tilsammen 1 bruk. Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes tre notater umiddelbart efter hverandre: «af rasuallom iij aura b. b. f. oyre af mell ij aura b. af rasuallom ix heldaland er berliot jonsdotter gaf vnder staden j nidros.» Rygh opforer «mell» blandt forsvundne gårder og henforer den til Ørmælen. Jeg anser det for vel så rimelig, at det er en part av Rosvold, som forlengst er forsvunnet som selvstendig gard, men hvis navn er bevart i plassen Mælen. (Rosvoldmælen). Under denne forutsetning har altså Erkestolen eiet 3 oresbol i en av Rosvoldgårdene, på Aslak Bolts tid bygslet for 1 ore; dess uten i Rosvoldmælen 2 øresbol, samt endelig i en tredje gard Ros vold 9 heldaland, som Bergljot Jonsdatter gav under staden i Nid aros, det vil si til Erkestolen eller kanskje snarere til Domkapitlet, da de senere erkebispers jordebøker ikke nevner nogen eiendom i Rosvold. I 1514 har Erik Eindridssøn Kraas gitt 1 øre i Rosvold til kan nikenes felles bordhold i Trondhjem mot å få bruken av Lyng for sin og sine barns levetid. Gavebrevet, som er datert Trondhjem 6. oktober 1514, er inntatt i Dipl. Norv. V, 735 og lyder: Allom mannom som thetta breff (see) edher høyra heilsar iak Eric Endridson kraas kerlighe medh gwdhi kwnnocth gørenhe medh tesso myno opphne breffue at iak haffuer wnth och giffuet hedher ligom mannom canichom och capitteel j Trondheim tiil communss bordhald j øris leighe aff myth retthe eighn och odhal liggiande j Roswal j Werdal presthegeld wndhan myg och my norn erffuingom och wndher fornempde caniche och capitteel i Trondheim tiil ewerdeligar eighnar medh saadhana skei at iak skal haffue och besytia ein theiris iord som som Lyngh heither och liggher i Werdal saa lenghe myth liiff ær oc sydfian myn barn effther mygh. Til
---- 416 Bind IV ---- ytermeire wyssa och sanning her oom thaa beides iak hederlighe manne insigle for thetta breff som fyrst ær Tyrkil jønson lænsman Jffuer Ottesson aa Lenom som giort och skriffuat war j Trondheim in profeste Birgitte Vastenensis anna domini mdxiiij. Oversatt: Alle mann, som ser eller hører dette brev, hilser jeg Erik Eindrids søn Kraas kjærlig med Gud, kunngjørende med dette mitt åpne brev, at jeg har undt og gitt de hederlige menn, kannikene og kapitlet i Trondhjem til felles bordhold 1 øres leie av min rette eiendom og odel, liggende i Rosvold i Verdalens prestegjeld, fra mig og mine arvinger og under førnevnte kanniker og kapitel i Trondhjem til evindelig ei endom på sådant vilkår, at jeg skal ha og besidde en av deres gårder. som heter Lyng og ligger i Verdalen, sålenge jeg lever og siden mine barn efter mig. Til ydermere visshet og sannhet herom beder jeg de hederlige menn sette sine segl for dette brev, som først er Torkild Jonssøn, lensmann, Iver Otterssøn på Lein, som gjort og skrevet blev i Trondhjem dagen før Birgittamesse år 1514. Og i 1522 har soskendene Håkon Erikssøn og Brynhild Erlks datter, rimeligvis barna til Erik Eindridsen Krås, solgt 14 spand i Nordre Rosvold til degnen Olav ingebrigtssøn (den senere erke biskop). Skjotet, som er datert Auglen (d. e. den gamle prestegard) i Verdalen 5. april 1522, er inntatt i Dipl. Norv. V. 744 og lyder: «Thet bekendes wii efther scriffne Håkon Erichson och Bronild Ericsdotter samborne syskone met thette wort obne breff at wii haffue rath och samtycth met wore wener och barn och selt och affhent och met thette wort opne breff selie och afhende vndon oss och vore erwinga och vnder hederlig mand mester Oluff Ingebriktson deken i Trondem och hans eruinga X> spans leigha j nordre Roswal liggendes i Werdals prestegeld wort rette odaall hanum och hans erwinga till euinnelig eign met all luthom och lundendoom som ther tiill ligger och til lighit haffwer j fraa fornæ och till nyo. Och ken nes wi oss at haffua vp boret minste peningha och mesthe som j kop wort kom saa oss ther met aldeldes væl nøges. Till yttermere wissen hær vm haffwe wii till bidhet wore nesthe vener och frender och fornumstugh mend Endrith Hakonson Beliuth paa Visth Jon pææ Haugh Gaute paa Llyngh at besigle thette woort obne breff som giort och scriwith waar paa Auglen i Werdallen aar effther gudz byrd mdxxii llaurdoghen nesth for kersundag i fastæ.» Oversatt: «Det bekjenner vi efterskrevne Håkon Erikssøn og Brynhild Eriksdatter, sambårne søskende, med dette vårt åpne brev, at vi efter rådførsel med og samtykke av våre venner og barn har solgt og av hendet og med dette vårt åpne brev selger og avhender fra oss og våre arvinger og til hederlig mann Olav Ingebriktssøn, dekanus i Trondhjem, og hans arvinger % spands leie i Nordre Rosvold, liggen
---- 417 Bind IV ---- de i Verdalens prestegjeld, vår rette odel, ham og hans arvinger til evinelig eie med alt tilliggende, som dertil ligger og tilligget har fra forn til ny. Og erkjenner vi å ha oppebaret minste og meste pen ning, som i vårt kjøp kom, så vi dermed aldeles vel nøies. Til yder mere visshet herom har vi bedt våre nærmeste venner og frender og forstandige menn, Eindrid Håkonssøn, Beliut på Vist, Jon pa Haug og Gaute på Lyng å besegle dette vårt åpne brev, som blev gjort og skrevet på Auglen i Verdalen året efter Guds byrd 1522 lørdagen næst før femte søndag i faste.» Det gods som nevnes i Aslak Bolts jordebok, må allerede i den katolske tid være avhendet, da det, som nevnt, ikke finnes i de se nere erkebispers jordeboker. Heller ikke har noget av Rosvold i reformasjonsårhundredet vært i Kronens besiddelse, hvad det jo skulde ha vært, hvis det for hadde vært erkebispegods, da dette ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen. De i det ovenstående omtalte salg angar visstnok vesentlig ka pitelsgods. I kapitlets eldste jordebok fra tiden omkring reforma sjonen opfores da også 1 spand av Roswall under fortegnelsen over «Commwns landskyld, d. v. s. det var blandt det gods, som var lagt til korbrødrenes felles bordhold. Som sådant er det efter reforma sjonen blitt beneficeret lektor ved Trondhjems katedralskole, som efter matrikulen av 1650 var bygselrådig over Rosvold nordre og vestre. Ovennevnte salg til Olav Ingebrigtsson angis jo også ut trykkelig å gjelde Nordre Rosvold. St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610, har for 1641 er hvervet 1 sp. 12 mkl. i «Sondre Rosvold» samt 6 mkl. i Nedre Ros vold» (skal naturligvis være Nordre Rosvold). Da visstnok det meste av, hvad St. Jorgens hus samlet, var tidligere odelsgods, kan vi anta, at Søndre Rosvold (d. e. Rosvold sondre og ostre) inntil 1600-årenes begynnelse har vært bondegods. Det samme har sannsynligvis vært tilfellet med Rosvold store, som også kom i St. Jorgens hus' eie, og utvilsomt med Rosvold mellem, hvorav der i 1600-årenes be gynnelse betaltes odelsskatt. Gården tilhørte imidlertid allerede i 1624 «Anne sal. hr. Andersis» i Trondhjem og er for 1650 kom met i Lars Bastiansen (Stabeis) besiddelse. Før 1660 er den blitt krongods. I 1650 var således eiendomsforholdet på Rosvold-gårdene føl gende: /. Rosvold store: St. Jorgens hus 2 ore og bygselretten. 1 « Bakke kloster Stiklestad kirke 1 » Tilsammen 1 sp. 1 øre
---- 418 Bind IV ---- V og VI. Rosvold nordre og vestre: Lektoratet 1 sp. - ore 8 mkl. og bygselretten Stiklestad kirke 2 » 8 » St. Jorgens hus 6 » Tilsammen 1 sp. 2 ore 22 mkl Herved er å bemerke: Bakke klosters eiendom i Rosvold store skriver sig visstnok helt fra den ka+olske tid. I skjøtet til Joh. Mar celis av 1675 opfores nemlig 1 ore landskyld av «Rostuold eller Nøstuold». Som flere andre steder bemerket, regner jeg til det gamle klostergods kun de eiendommer, som er medtatt i dette skjote. Spørs målet er kun, om det her menes Rosvold eller Nestvold, og det synes av forskjellige ting å være klart, at det her gjelder Rosvold. Men eiendommelig nok opfores parten dog i 1723 under krongodset. Kasper Kristofersens part i Rosvold ostre er rimeligvis tidligere bondegods. — De tre gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, nemlig Rosvold store, 1 sp., Rosvold sondre, 14 mkl., og Rosvold ostre, IQ mkl., blev ifølge kongelig bevilling av 12. april 1764 makeskiftet til major (senere oberstloitnant) Kliiver på Bjartnes mot en av gårdene Berg. Makeskiftet begrunnes med, at Rosvold-gårdene «ligger majorens gard Bjertnes så aldeles nær og formedelst den store Værdalselvs foranderlige gang med tiden kan forårsage fortrædelighed i hen seende til eiendommenes sammenblandelse». Ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768, solgte Kliiver Rosvold store til sersjant Jakob Olsen Lyng for 915 rdl. Jakob lånte 500 rdl. til dette kjøp av «velfornemme dannekvinde Beret Larsdatter Faren» og pantsatte gården til henne for dette belop.
---- 419 Bind IV ---- Rosvold sondre solgte han ved skjote av 12. august, tgl. 15. au gust 1766, til Lars Gundersen. Rosvold ostre solgte han ved skjote av 12. januar, tgl. 20. februar 1767, til Anders Jonsen. Siden har disse gårder vært brukernes eiendom. Lektoratets gårder, Rosvold nordre og vestre, eller som de den gang het, Nordre Rosvold, blev ved makeskifteskjote av 4. juli 1761 overdratt loitnant Tomas Lyng mot 1 spand i Skrove, dog således, at de to opsittere på Rosvold skulde ha gården i bruk, sålenge de og deres hustruer levet. * Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gårdene, Rosvold nordre til Jens Olsen Lennes for 600 rdl., og Rosvold vestre til Ole Eliassen Aksnes for 560 rdl. Siden har også disse gårder vært brukernes eiendom. Rosvold mellem blev på kongelig auksjon i 1754 solgt til opsitte ren Ole Kolbanussen, som hoistbydende; men denne avstod sitt bud til Tomas Lyng, som fikk skjote 11. februar 1755, tgl. 2. juni samme år. Kjopesummen var 185 rdl. dansk courant. Tomas Lyng solgte gården ved skjote av 2. januar 1778 til Ole Kolbanussen for 400 rdl., og siden har gården vært brukernes eiendom. Bruker e: I forbindelse med Rosvold ligger det nær å omtale Harald Hårdrådes stallare, Ulv Uspakssøn. Han tilhørte en fornem islandsk ætt; men faren var blitt forvist, fordi han hadde deltatt i overfallet og drapet på den bekjente Kjartan Olavsson. Ulv fulgte Harald på hans eventyr i Middelhavslandene og Miklegård (Kon stantinopel), hvor han var med blandt væringerne (den greske keisers livvakt). Siden fulgte han Harald til Norge, og da denne var blitt konge, utnevnte han Ulv til stallare, gav ham lendermanns rett og 12 marks landinntekter og omfram et halvt fylke i Tronde lagen. Dessuten skaffet han ham et av de beste gifter i landet, nemlig Jorun Torbergsdatter, soster av Haralds dronning Tora. De var av den mektige Arnungeætt, hvortil blandt andre også Kalv Arnessen på Egge hørte. Ulv vedblev å folge kong Harald i hans foretagender. Saledes berettes det uttrykkelig, at han var med i Niså-slaget i 1062. Han dode våren 1066, mens Harald drev på med rustningene til det Englands-tog, på hvilket han fait samme host ved Stanford bro. Ved Ulvs grav sa kong Harald: «Der ligger nu han, som var mest trofast og sin drotten huldest.» Han var en meget vis mann, veltalende, kraftig, storsinnet og ridderlig. Sagaen beretter, at Ulvs og Joruns sonn, Jon Sterke, bodde på Rosvold Det ligger da nær, at han har tatt gården i arv efter sin
---- 420 Bind IV ---- far. Videre gjøres det sannsynlig, at det er halvdelen av Verdøla fylke, Ulv har fått, og at det er ham, som først av slekten har bosatt sig på Rosvold og gjort gården til sitt hjem. Som før nevnt må den i sin tid ha vært en meget betydelig eiendom. I flere slektledd hører nu Rosvold-folket mellem de mektigste og anseligste i landet. Jon Sterke var søskenbarn av kong Magnus Haraldsøn (t 106 Q) og Olav Kyrre (f 1093). Jons sønn, Erlend Himalde, d. e. den dorske, sendrektige, var altså tremenning av kongene Håkon Toresfostre (t 1095) og Magnus Barfot (t 1103). Næste ledd er Eystein Erlendssøn, erkebiskop i Nidaros, fire menning av kong Eystein (f 1123), Sigurd Jorsalfarer (+1130) og Harald Gille (t 1136). Jon Sterkes søster het Brigida. Hennes sønn, Sauda-Ulv, hørte blandt sin tids betydeligste høvdinger såvelsom hans sønn, Peter Byrde-svein, som fikk sitt tilnavn, fordi han engang bar den 5-årige kong Sigurd Mund ved et ting i Nidaros. Peter har skjemmet sitt navn ved å delta i Sigurd Slembedjakns grufulle henrettelse. Erkebiskop Eystein tilhørte således gjennem denne avstamning landets høieste aristokrati. Sin barndom og ungdom kan han ha til bragt på Rosvold, og her kan hans sterke interesse for Hellig Olav og hans gjerning være opstått. Det nære naboskap med Stiklestad har bidratt til, at fortellingene om helgenkongen og miraklene ved hans lik har festet sig i hans sinn, og at de har fanget hans høieste interesse bevises av det skrift, han seiv har forfattet om St. Olavs undergjerninger. Det er ikke urimelig, at det er erkebiskop Eystein, som i sin embedstid (1161 —1188) har bygget Stiklestad kirke. Ingen har sått Hellig Olavs gjerning og martyrdød høiere enn denne kirkens begeistrede sønn, og ingen norsk kirkefyrste har gjort slikt tiltak for å heve og hevde kirkens makt og anseelse som erke biskop Eystein. Det er han, som har fortsatt den av forgjengeren begynte utvidelse av Domkirken, som har fullført tverrskibet og kapitlet, bygget på det romanske langhus og påbegynt ombygningen av Olav Kyrres kristkirke. (Henr. Matisen i T.hj. Adr. 8. aug. 1912). I de par hundre år til Aslak Bolt hører vi nu intet om Rosvold; i denne tid faller formodentlig gårdens ødeleggelse og opstykning, så den i begynnelsen av 1400-årene iaitfall er delt i minst 3 parter. I 1488 har ni menn, hvoriblandt Håkon paa Rooswald, kunn gjort, at hr. Jakob Matssøn i deres påhør i kirken hadde lyst, at han hadde solgt til Bertel Jenssøn gården Myklebor (Storborg) i Erola skiprede i Skogn (Dipl. Norv. V, 677). Dette tør være den samme Håkon, som i 1522 solgte V-i spand i Nordre Rosvold. Han har imidlertid ikke brukt gården dengang, da han ikke finnes i skatte manntallet av 1520.
---- 421 Bind IV ---- I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opføres 4 skatt ydere med følgende skattebeløp: Lauriss pa Rosswold, Wz lodd 1 kvintin og 1 lodd 1 kvintin sølv for jordegods. Arne jbldem, 2 lodd sølv. Jon pa Roswoldh, 1 kvintin sølv, V 2 mark og 5 lodd sølv for jordegods. Bord pa Roswold 1 lodd sølv. De to første står under Lyngs sogn, de to siste under Stiklestad. Det er ingen mulighet for å avgjøre, hvilke av de senere eller nuvæ rende Rosvold-gårder, disse fire eiendommer svarer til; men det tør vel være rimelig, at de to, som hørte til Stiklestad sogn, nærmest har svaret til Rosvold store, nordre og vestre, de to andre til Ros vold søndre, østre og mellem. I ledingsmanntallet for 1549 står følgende brukere opført: Oluff paa Rofiualde, 16 mk. smør, 1 vog mel. Knudt paa Rosuald, 8 mk. smør, 2 pund mel. Arnne paa Rosuald, 1 pund 6 mk. smør, IY2 vog mel. Heller ikke her kan vi avgjøre, hvilke gårder det gjelder. Som en gjetning kunde man anta, at Arne har vært på Rosvold søndre og østre, idet han er anført for sig seiv og ved siden av Vinne. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Arne paa Rosuoldt, Knud ibld. og Torckel paa Rosuoldt. Først fra begynnelsen av 1600-tallet lar det sig gjøre med nogen lunde sikkerhet å følge brukerne på de forskjellige Rosvold-gårder. ROSVOLD STORE Gårdsnr. 112. Det er visst på denne gard, Kristofer har vært opsitter fra be gynnelsen av 1600-årene og til henimot midten av 1630-årene. I 1640 heter opsitteren Ole Siv ertsen. Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 10 naut, 4 geiter, 5 sauer og 4 svin. Ole må være død omkring 1660, og enken Siri hadde nu gården en lang årrekke, til hun i 1696 blev dømt til å fravike den, fordi hun ikke holdt den ved hevd, ei heller betalte den avgående rettighet. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl. Tienden sattes til lYi tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledin gen til V 2 rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. 27
---- 422 Bind IV ---- Opsitteren i 1699 heter Peder. Han opføres som bruker også i 1711; hvis dette er riktig, tor gården allerede dengang ha hatt to opsittere; ti der finnes et bygselbrev, datert 24. januar 1702, tgl. 16. januar 1703, hvorved Anders Olufsen har bygslet 1 øre 12 mkl. i en av de Rosvold-gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, og dette kan vanskelig være annet enn halvparten av Rosvold store. Denne Anders Rosvold er det formodentlig, som er død i 1719. Ved svenskenes innfall i 1718 opføres kun én bruker (Anders). Tapet spesifiseres således: 1 høibod nedkastet og skigarden ruineret 5 » — » Tilsammen 139 rdl. 24 sk. Svenskene betalte 18 rdl. i erstatning. Ved matrikuleringen i 1723 opføres fremdeles en Anders som opsitter. Hvis dette er riktig, må det være den Anders Olsen Ros vold, som i 1720 blev gift med Guru Steffensdatter Risan. Gården opgis ved matrikuleringen å ha 1 husmann, som sådde 1 vog. Der var skog til gjerde og litt older til brenne, seter 1 mil borte, ganske ringe utmark, ingen kvern eller fiskeri. Den betegnes som «letvun den og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og % vog grå erter. Til gården hørte utenget Steinslien. På gården med dette uteng kunde avles 30 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi. Besetningen var 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til x \ skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden blev først foreslått forhøiet 12 mkl., og da matrikuleringskommisjonen efter endt ar beide fant bygdens samlede nedgang i skyld større, enn den ansa forenelig med sitt mandat og derfor gikk arbeidet over en gang til, yderligere foreslått forhøiet 4 mkl. Forovrig uttales, at «denne gaard burde vel høiere været anseet i henseende till dends aufling, men som dend aarlig lider noget elfvebrud, har mand samme ej høiere end de anforte 12 mkl. kundet ansette».
---- 423 Bind IV ---- Anders Olsen døde i 1746. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer, 2 svin og 2 små griser. Aktiva var 78 rdl. 2 sk. og passiva 52 rdl. 3 ort 20 sk Husene hadde han ikke holdt i god stand, så det blev et åbotsansvar på 18 rdl. Den lille besetning tyder på, at han ikke har brukt hele gården. Den annen opsitter må ha vært Anders Jonsen Øgstad, som i 1721 Rosvold store, sett fra nordøst 1924. Fot. E. Musum. var blitt gift med Beret Matiasdatter, en søster av Hans Matisen Rosvold nordre eller vestre, og muligens har brukt gården helt fra denne tid, skjønt han først fikk bygselseddel på den 25. mars, tgl. 5. juni 1732. Anders Olsens enke, Guru Steffensdatter, blev i 1747 gift med Kristofer Jonsen Leirfald, og han fikk bygselbrev på Rosvold (selv følgelig den part, som Anders hadde brukt) 20. april, tgl. 8. sep tember 1747. Kristofer har visst ikke vært der lenge; ti det må være denne part, som Hans Ellevsen Minsås fikk bygselbrev på 2. au gust, tgl. 8. september 1751. I ethvert fall er det sikkert, at en Sevald Jenssen fikk bygselbrev på parten 22. mars, tgl. 15. aug. 1760. Hvor lenge han var der, er übekjent. Anders Jonsen på den annen part døde i 1763. Hans bo viste aktiva til et beløp av 146 rdl. 3 ort og beholdningen var 90 rdl. 1 ort 2 sk. Der registrertes en besetning på 2 hester, 5 kyr, 4 ung naut, 8 sauer, 5 geiter og 4 svin og griser. Enken, Kari Haldosdatter Råen, blev i 1766 gift med Anders Jonsen By.
---- 424 Bind IV ---- Imidlertid hadde Kliiver i 1763 makeskiftet til sig hele Rosvold store tillikemed de to andre, St. Jørgens hus tilhorende Rosvold gårder, nemlig Rosvold søndre og østre. Kliiver kjøpte også de 18 mkl. i Rosvold store og 4% mkl. i Rosvold østre, som var krongods. Kongelig skjøte på begge disse parter er utstedt 9. september 1767. Anders Jonsen kjøpte nu av Kliiver den part, han hittil hadde brukt som bygselmann, ifl. skjøte av 12. januar 1767, tgl. 20. febr. samme år. Kjøpesummen var 4QB rdl. Han synes å ha stått sig ganske godt: Ved skifte i 1770 efter Kari Haldosdatter er registrert en besetning på 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 9 geiter og 4 svin og griser. Aktiva var 662 rdl. 2 ort 12 sk., og be holdningen 165 rdl. 3 ort 17 sk. Og det har gått bra fremover; ti ved skifte i 1776 efter hans annen hustru, Gunhild Pedersdatter, var aktiva 947 rdl. 8 sk. og beholdningen 355 rdl. 3 ort 23 sk. Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 11 ungnaut, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin. At aktiva nu var så meget større enn ved forrige skifte, kom forresten vesentlig av, at Anders var blitt enig med Jakob Lyng om å seige ham gårdparten for 775 rdl., hvilket beløp blev ført boet til inntekt, og Jakob fikk skjøte 5. juni 1776. Hermed eiet Jakob Lyng hele Rosvold store, idet han hadde kjøpt den av Sevald Jenssen brukte part av Kliiver i 1767. Nu brukte Jakob Olsen Lyng gården som underbruk under Midt Lyng. I 1785 heter det, at den har vært brukt dels til høislått, dels til korn, at der har vært sådd x k td. bygg og 2 tdr. havre og avlet 15—16 lass høi og at det har vært år, da ikke 1 hest kunde fødes året om og ikke over 3—4 naut. Der var 2 husmenn. Det er dog ikke klart, om dette var hele gården eller om Sevald Jenssen frem deles brukte den annen part. Ved skjøte av 17. oktober 1789 solgte Jakob Lyng hele Rosvold store til løitnant (senere rittmester) Johan Kristofer Bernhoft for 1500 rdl. I handelen medfulgte utenget Steinslien, plassen Graven, % av plassen Tanggjerdet på østsiden av elven og seter med bolig i Ramsåsen. Husene på gården var dengang i en meget miserabel stand: Ved en besiktigelse, Bernhoft lot avholde i 1790 i anledmng av mulige fremtidige odelskrav, oplyses, at våningshuset måtte ha nytt tak og nye vinduer på stueloftet, i matstuen var en vegg råtten, stallen var meget brøstfeldig, fjøset måtte nedrives, men låven var god, 2 gamle fjøs var helt kassable, en gammel låve kunde stå nogen år, et gammelt stabbur var meget brøstfeldig, men med godt tak, en gammel stue med tilbygget kammer var kun tjenlig til ved. Bern hoft satte gården i stand: Det er visstnok han, som har reist den hovedbygning, som stod til 1923. Ved en besiktigelse, avholdt i 1799 i "anledning av et pengelån oplyses, at gården fødde 5 hester, 15 —16 klavebundne og 60 småfe og var i god forfatning samt
---- 425 Bind IV ---- hadde fornøden skog til brenne, gjerde og bygningstømmer. Taksten blev 3500 rdl. Bernhoft bygslet Steinslien til Elling Pedersen Jermstad ifl. bygselbrev av 27. januar, tgl. 22. februar 1802. Den årlige avgift var 5 rdl., og Elling skulde opføre hus og gjerder. Tanggjerdet festet han ved kontrakt av 2. januar, tgl. 22. februar 1802, til Ole Kristoffersen for 3 rdl. årlig, og et rydningsland, Stormoen, festet han i 1803 til Hans Jonassen, som tjente på Reppe, for en årlig avgift av 5 rdl. Kontrakten er overmåte de taljert og viser, at Bernhoft har vært en meget påpasselig og streng mann. Rittmester Bernhoft var født i Støren 1763, sønn av presten 8., var elev ved den matematiske skole i Kristiania 1780 —86, blev fenrik å la suite i Trondhjemske dragonregiment 1786, sekondloit nant 1788, titulær premierløitnant 1796, virkelig premierløitnant 1797, titulær rittmester 1805, virkelig rittmester 1808, avskjed med 192 rdl. i pensjon 1811. Ved skjøte av 22. juli, tgl. 15. august 1809, solgte han gården for 4000 rdl: til Gullik Pedersen. Denne overdrog i 1809 sin hus mann, Ole Kristofersen, for livstid et jordstykke på vestsiden av elven for en årlig avgift av 2 rdl., og i 1811 til en annen av sine husmenn, Peder Olsen, to jordstykker, nemlig Langgjerdet på øst siden og et dyrket stykke på vestsiden samt endel utmark for 5 rdl. årlig. I 1835 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Ved skjøte, utstedt og tgl. 7. februar 1838, solgte Gullik gården til Kristojer Kristensen By for 1000 spdl. Ved en takst, denne lot avholde i 1843, blev den verdsatt til 2000 spdl., hvorav husene 500. Der føddes da 3 hester, 12 kyr og 40 —50 småfe, og utseden var 22 tdr. korn og 14 tdr. poteter, som gav henholdsvis 7 og 10 fold. Kristofer døde i 1851, og gården blev på skiftet utlagt til enken, Randi Olsdatter, som samme år blev gift med Anders Halvorsen Balhall, der således kom i besiddelse av Rosvold. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 27 sauer og 2 svin, og utseden var Ys td. hvete, hi td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1: Neffer (d. e. Nedenfor), 2: Gropa, 3: Moen. På disse føddes 3 kyr, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes ■/« td. rug, % td. bygg, VA tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 2 ungnaut, 21 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden
---- 426 Bind IV ---- Vs td. rug, 3Vs tdr. bygg, 14 tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor, Vs td. erter og 14 tdr. poteter, dessuten anvendtes 12 ruter til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser foddes 3 kyr, 18 sauer, 2 geiter og 1 svin og såddes 18 /* o td. bygg, 2% tdr. havre og 12 tdr. poteter samt anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter. Anders overdrog i 1893 gården til sønnen, Martinus Anderssen for 8000 kr. og kår. Denne er fremdeles eier. Gården blev sterkt redusert ved skredet — ca. 90 mål dyrket og endel udyrket jord blev overslammet. Eieren fikk i erstatning 2800 kr. og fikk sig siden tildelt ca. 110 mål overslammet jord. Den er nu ca. 150 mål, hvorav 15 er dyrket av den siste eier, og før 3 hester og 13 storfe. Fraskilt part: Solnes, ca. 18 mål dyrket jord, er i 1901 solgt til Gustav Solnes for 1000 kr. Han solgte senere til Jon Lillenio. ROSVOLD NORDRE OG VESTRE Gårdsnr. 113 og 114. Disse gårder, som tilhørte lektoratet, opføres i matrikulen av 1669 under ett, men med to opsittere. I begynnelsen av 1600- årene het disse O under og Anders, fra sist i 1630-årene avløst av Ole og Steffen. Istedenfor Ole er fra midten av 1640-årene kommet Esten Ellingsen. Besetningen i 1657 var: På Steffens part: 1 hest, 7 naut, 4 geiter, 2 sauer og 2 svin. På Estens part: 1 hest, 7 naut, 4 sauer og 1 svin. Steffen er i begynnelsen av 1660-årene avløst av Lars Inge brigtsen, som formodentlig er kommet til gården ved ekteskap med enken; ti i 1665 var der en sønn hjemme, og han het Per Steffen sen. Lars var da 47 år og Esten 61. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og IV2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 2 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp. 4 mkl., og herom heter det: «Nylig affeldet och formedelst elffue brud och jordefald ej bedre eragtet». Esten opføres ennu i 1686 som bruker av den ene part; men opsitteren på den annen heter Anders. Hvem av de to gårder disse forskjellige opsittere har brukt, er det ikke mulig med sikkerhet å avgjøre; men det er sannsynlig, at Esten var på Rosvold nordre. Fra omkring 1700 kan vi dog med sikkerhet følge rekken av brukere på hver av gårdene.
---- 427 Bind IV ---- ROSVOLD NORDRE Gårdsnr. 113. Hans het opsitteren på denne part omkring 1700. Han dode i 1719, 72 år gammel. Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således: Skade på husene og skigard Tilsammen 52 rdl. 72 sk. Av svenskene hadde han fått 3 rdl. 2 ort i erstatning. Hans Rosvold døde i fattigdom. Det oplyses på tinget i 1726, da Tomas Baglan blev søkt for svigerfaren Hans Rosvolds gjeld. Tomas erklærte da, at der ikke var nogen arv efter svigerfaren. I 1723 har gården en ny opsitter, Kolbanus. Ved matrikulerin gen dette år oplyses, at der ikke var nogen skog til hustømmer, men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte, slett bumark. Går den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 6 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen V 2 hest, 3 kyr og 1 ungnaut. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 12 mk. erter og 6 mk. ost. I skylden, som før var 1 øre, blev der ikke foreslått nogen forandring. Den 20. oktober 1728 blev der avholdt besiktigelse på denne gard og Rosvold vestre under ett. De kalles ved denne leilighet tilsammen for Nordre Rosvold. Kolbanus opgav da å ha 1 hest og 6 kyr og å så lMs tdr. bygg og 6 tdr. havre. Den annen opsitter, Hans, sådde 1 td. bygg og 4V2 tdr. havre; ellers var alt likt. De måtte kjøpe for. Gården hadde ikke havnegang eller skog. Elven fantes å ha brutt ut Vs av dens åker og eng og «nær mer sig mere til større skades forføielse i fremtiden». Skylden på hver part blev derefter nedsatt til 16 mkl. Kolbanus og hustru døde begge i 1762. Tomas Lyng, som i 1761 hadde makeskiftet til sig gården, forpaktet den så ved kon trakt av 4. januar, tgl. 15. august 1764, for 9 år til Hans Jonsen for en avgift av 90 rdl. forskudds betalt samt forpliktelse til å
---- 428 Bind IV ---- svare alle skatter og avgifter samt i løpet av forpaktningstiden å opfore en ny stuebygning på gården. Ved skjøte av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården til Jens Olsen Lennes for 600 rdl. Jens kjøpte i 1781 også Rosvold mellem av Ole Kolbanussen. Ved skjøte av 27. februar, tgl. 15. august 1786, solgte han så begge gårdene til sin far, Ole Olsen Lennes for 1098 rdl. Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold nordre utlagt til Jens Olsen, mens Rosvold mellem tilfalt broren Peder. Jens var jevnlig i økonomiske vanskeligheter. Han sees flere ganger å være stevnet for gjeld og dømt til å betale. Ved skjøte av 6., tgl. 17. august 1801, frasolgte han et stykke av gården til Anders Olsen Færgestuen for 775 rdl. Stykket var den 6. aug. samme år skyldsatt for 9 mkl. Anders overdrog ved skjøte av 16., tgl. 17. oktober 1810, dette stykke til Jens Paulsen Bjørken for 1400 rdl. (Anders hadde i 1801 fått det taksert for 800'rdl.). Den rest av Rosvold nordre, som Jens Olsen nu hadde igjen (7 mkl.), overdrog han ved skjøte av 5., tgl. 7. oktober 1808, til sønnen, Ole Jenssen, for 750 rdl., og nu kjøpte Jens Paulsen Bjørken også denne part ifl. skjøte fra Ole av 16. oktober 1810. Kjøpesummen var 1275 rdl. Jens Paulsen kjøpte i 1813 Vest Hellan. Rosvold hadde han da ved skjøte av 14. september, tgl. 3. oktober 1811, solgt til Paul Johansen for 5500 rdl. Nu reiste Johannes Jenssen, næsteldste sønn av Jens Olsen, odelskrav. Han blev dog i 1813 forlikt med Paul om å heve saken på det vilkår at Paul skulde overdra ham gården for den sum, som blev fastsatt ved takst. Formodentlig er taksten blitt så høi, at Jo hannes ikke har kunnet eller villet innløse den; ti ved skjøte av 7. april, tgl. 1. mai 1823, sees Paul å ha solgt gården til Inge brigt Anderssen Reltan av Holtålen for 700 spdl. Han hadde den bare i 3 år, hvorpå han solgte den for 822 spdl. 2 ort 12 sk. til Bardo Anderssen Nestvold. Skjøtet er av 25. mars, tgl. 7 april 1826. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Bardo Anderssen druknet i Verdalselven i novbr. 1850, og på skiftet efter ham, sluttet 27. januar, tgl. 4. februar 1852, blev Ros vold nordre og mellem utlagt til sønnen, Peter Bardosen, med bruksrett og kår til moren, Kirsti Pedersdatter. Den samlede eiendom kalles i 1865 Rosvold nordre og vestre, i 1875 Rosvold nordre mellem. Dens besetning var i 1865 3 hester, 11 storfe, 25 sauer og 2 svin og utseden Va td. hvete, X Å td. rug, IY2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der
---- 429 Bind IV ---- var 2 husmannsplasser, hvorpå foddes 1 ku, 6 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes V»o td. bygg, IY2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 9 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden x k td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, X A td. erter, 12 tdr. poteter og 12 ruter til andre rotfrukter. På de 2 husmannsplasser, Myren Rosvold nordre, sett fra syd 1924. Fot. E. MuSum og Mælen, holdtes 2 kyr, 4 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes V" td. rug, 9 / 20 td. bygg, 2V2 td. havre og 8 tdr. poteter. Allerede dengang eiet Johannes Anderssen Buran eiendommen. Han hadde kjøpt den i 1867; men han fikk først skjote av Peter Bardosen 22. februar 1888, tgl. 2. mars samme år, for en kjøpe sum av 6400 kr. Johannes Buran hadde gården til i 1897, da han overdrog den for 4400 kr. til sønnen, Anders Johannessen, som fremdeles har den. Dens størrelse er nu ca. 140 mål, hvorav den siste eier har dyr ket 50. Besetningen er 3 hester og 13 storfe. Ved utraset mistet gården ca. 200 mål dyrket jord. Senere fikk bruket tildelt 200 mål av det overslammede land. Kjøpt til gården er: Gårdsnr. 114, bruksnr. 1, Rosvold vestre. Denne gard mistet så å si all jord ved skredet. Eieren, Oluf Angel Holthe, solgte den i 1907 til Anders Rosvold for 1450 kr. Da hadde gården ca. 10 mål dyrket jord; senere fikk også dette bruk tildelt sig 200 mål av skredjorden.
---- 430 Bind IV ---- Fr as kilt part: Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Myren eller Haugdal søndre, skyld 61 ore, ca. 25 mål dyrket jord, blev i 1901 solgt til Erik Andreas sen Bjartnes, som senere overdrog eiendommen til svigersønnen, Leonard Tingstad fra Frol. ROSVOLD VESTRE Gårdsnr. 114. Erik Pedersen fikk bygselbrev på denne gard av lektor Melchior Ramus 20. februar 1690, tgl. 13. oktober 1698; han døde der i 1738, 84 år gammel. Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således: Tilsammen 90 rdl. Av svenskene hadde opsitteren fått hele 12 rdl.; men herav tok de igjen 2 rdl., da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden. Ved matrikuleringen i 1723 opgis denne gard å være av aldeles like beskaffenhet som den annen (Rosvold nordre) i enhver hen seende, også hvad utsed, avling og besetning angar, og der blev heller ikke på denne foreslått nogen forandring i skylden. Opsitter var nu Hans Matisen, som i 1721 var blitt gift med Eriks datter Ragnhild. Sønnen, Peder Eriksen, kom siden til Store Trygstad. (Se Trygstadætten). Besiktigelsen i 1728 er omtalt under Rosvold nordre. Ved skiftet efter Hans Matisen i 1743 registrertes en besetning på 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Dette var året efter den store treårige uårsperiode. Der var utsådd % td. bygg og 2V-2 tdr. havre. Aktiva var 23 rdl. 1 sk. og beholdningen 10 rdl. 1 ort 20 sk. Begravelsesomkostninger 3 rdl., altså temmelig smått stell.
---- 431 Bind IV ---- Enken Ragnhild blev i 1746 gift med Lars Olsen Søråker, som fikk bygselseddel på gården 23. januar, tgl. 13. juni 1746. Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården, som han hadde makeskiftet til sig i 1761, til Ole Eliassen Aksnes for 560 rdl. Denne hadde nu gården til i 1803, da han ved skjote av 7., tgl. 8. februar, solgte den for 1000 rdl. til Anders Tomassen Rav 10. Ole og hustru, Brynhild Bårdsdatter Haga, fikk et lite kår, bestående av et stykke jord og husrum. Oles brorsonn, Nils Ellingsen Aksnes, lyste i 1800 odelsrett til gården og pengemangel. Nogen innlosning blev det ikke av. (Se Østvoldætten). Ole Eliassen hadde i huset hos sig hatt sin far, Elias Olsen (den tidligere lensmann) de siste 7K- år, denne levet. For dette hadde han mottatt 7 rdl. årlig av et kår, Elias hadde av Aksnes, og dess uten 82 rdl., som Elias medbragte, da han flyttet til sønnen. Da Elias var død i 1805, fremla Ole en regning på farens underhold, hvori han bl. a. opførte 10 rdl. årlig til tobakk og brennevin, hvilket skifteretten fant var «altfor meget til en simpel mands ophold», og at de pr. år betalte 7 rdl. måtte ansees som passende vederlag, hvor for de 82 rdl., Ole hadde mottatt, blev tatt til inntekt for boet. I begravelsesomkostninger hadde Ole videre opført 30 rdl., hvortil skifteretten bemerker, at disse muligens kunde være anvendt høiere enn hvad der var passende til dette boes ringhet, hvorfor de blev nedsatt til 15 rdl. Angående det kår, som Anders Tomassen skulde yde Ole Eliassen, kom det efter Oles død til prosess, idet Anders hadde foretatt endel forandringer med kårhusene, som enken ikke vilde finne sig i. Retten fant nok, der var gjort inngrep; men på grunn av vidnenes slektskap med partene fantes ikke deres prov så pålitelige som ønskelig, hvor for Anders blev frikjent. Anders dode i 1828. På skiftet efter ham registrertes aktiva for 196 spdl. 3 ort 3 sk., og beholdningen blev 183 spdl. 1 ort 4 sk. Blandt losøret noteres 2 blekkhus. Besetning fantes omtrent ikke, da Anders før sin død hadde solgt gården til Tomas Jonsen «Øyen» (Eklesoen) for 600 spdl., uten at der dog ennu var utstedt noget skjote. Sådant blev nu utferdiget av boets skifteforvalter 5., tgl. 11. juni 1829. Inger Olsdatter, enken efter Anders, fikk et kår på 3 tdr. havre å 4 vog og 1 td. bygg å 5 vog. Ved Tomas Jonsens kjøp av Rosvold vestre blev denne gard forenet med Eklesoen. Som nevnt under Ekle var denne eiendom, som tilhorte Ekle og lå på sydsiden av elven, blitt fraskilt Vestre Ekle av enkefru Katarina Rebekka major Lyngs, skyldsatt 12. oktober 1813 for 12 mkl. og under navn av Vestre Eklesøen solgt til Johannes Pedersen Haga som fikk skjøte 1. juni 1814, tgl. 7. februar 1815, for 623
---- 432 Bind IV ---- rbdl. navneverdi. Johannes Haga solgte eiendommen ved skjøte av 24. juni 1815, tgl. 7. februar 1816, til Tomas Jenssen for 2666 rbdl. 2 ort 16 sk. navneverdi. Tomas Jenssen var en dyktig mann, som fikk god skikk på gården. At han har vært i temmelig skarp konflikt med sin nabo, behover ikke å være bare hans skyld. I 1832 sees han å ha vært for retten, stevnet av Peder Pedersen Rosvold mellem, som var kommet i trette med Tomas' kone Marit om havnegangen. Tomas påstod nok, at Peder hadde angrepet Marit; men dommen gikk ham iallfall imot, idet han blev idømt boter for «2 nævehug og 1 ben hug» og Marit for «haardrag». Det kostet tilsammen med omkost ninger 60 spdl., så Peder må ha fått en ganske slem medfart. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 5 storfe, 10 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, v s td. erter og 8 tdr. poteter. Tomas døde i 1838, 55 år gammel. Skifte efter ham blev først avholdt i 1841 (avsluttet 25. februar 1842), idet enken, Marit Lars datter, ifølge testamentarisk disposisjon hadde sittet i uskiftet bo efter ham. Arvinger var hans søsken, da han ingen barn hadde. Ved dette skifte blev Rosvold vestre, skyld 3 dal. 1 ort 8 sk. og verdsatt til 700 spdl., samt Eklesøen, skyld 2 dal. 8 sk. og verdsatt til 250 spdl., utlagt til enken, som imidlertid var blitt gift med Kristen Olsen Kvammet. Det oplystes, at gården hadde en ny ho vedbygning, ennu ikke fullt innredet, og at husene alle var gode. Den 21. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av eiendommen, hvorved oplystes, at elven hadde tatt 40 mål i de siste 20 år. Skyl den, som var 5 dal. 1 ort 16 sk., blev nedsatt med 1 ort 16 sk., altså til 5 daler for Rosvold og Eklesøen tilsammen. Kristen og Marit hadde heller ingen barn og disponerte derfor sine eiendeler ved gjensidig testamente av 11. mars 1843, tgl 6 februar 1854. Eiendommen kalles i folketellingen av 1865 Rosvold mellem med Eklesøen (i pantebøkene har den det riktige navn, Rosvold vestre). Den hadde da en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16 sauer, 4 geiter og 1 svin og en utsed av x k td. rug, Hi tdr. bygg, 15 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med et husdyrhold på 1 ku, 6 sauer og 1 svin og en utsed av Vs td. rug, X A td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter. Ved'kjøpekontrakt av 24. april 1871, tgl. 3. april 1872, solgte Kristen Olsen eiendommen for 700 spdl. og kår til Johan Peter Bessen av Åsen. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3 år, 10 kyr, 1 ungnaut, 26 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden var ] /i td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre,
---- 433 Bind IV ---- V 2 td. erter, 16 tdr. poteter og 12 ruter bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen Øya (Eklesøen) hadde de 2 sauer og sådde 1 td. poteter. Olnj Angel Holthe kjopte Rosvold vestre med Eklesøen ifl. skjote av 15. juni 1883, tgl. 3. mars 1884, for 5000 kr. og over tagelse av det tidligere kår. Da Johan P. Bessen kun hadde kjøpe kontrakt, er skjøtet utstedt av Kristen Olsen. Som nevnt under Rosvold nordre, solgte Holthe Rosvold vestre til Anders Johannessen, hvorved den gikk inn i Rosvold nordre. ROSVOLD MELLEM Gårdsnr. 115. Det er visst på denne gard, Jon har vært opsitter i begynnelsen av 1600-årene, fra omkring 1635 avløst av Ole Jonsen, formo dentlig sønnen, som var der til henimot 1660. Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 4 naut og 4 sauer. I 1660 bygslet Anders Pedersen gården, som han betalte 10 rdl. i bygsel for. Anders var i 1665 40 år. Han synes ikke alltid å ha levet fredelig med naboene: Vi finner ham således i 1667 ilagt IY2 dalers bod, «fordi han sin grande, Lars Ingebrigtsens høbod geveldigvis nederkastede». Tienden sattes i 1669 til V 2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. Skylden blev foreslått nedsatt til V 2 spand, og herom heter det: «Formedelst elffuebrud ej bedre eragted». Nils Bårdsen het den næste opsitter; hvor lenge han var der, er übekjent. Det er sannsynligvis om denne gard, det på sommer tinget i 1692 oplyses, at den hadde ligget øde årene 1685—91. I matrikulen av 1686 finnes den ikke engang medtatt. I 1699 heter opsitteren Ole. Efter ham kom sersjant Jakob Kristian, som dog neppe har hatt gården som bygselmann, men brukt den for avgift. Isåfall oplyses i 1712, at opsitteren det år ikke har svaret fulle rettigheter. Jakob Kristian kalles stundom likesom hans sønn med tilnavnet Visborg. Dette behøver vel neppe å bety, at han har vært i slekt med major Eilerik Visborg, bekjent fra kampene ved Steine og Inna, men kan nok tyde på, at han har tjent under majoren i sin tid; det hendte jo, at tjenere tok navn efter sitt herskap. Han fait ved Levring den 12. september 1718 «med syv gjen nemstungne blessurer», som Tønder beretter, efter mandelig åha forsvart dragonkompaniets fane, som ved hans fall fait i svenske nes hender.
---- 434 Bind IV ---- Gården blev under krigen — som alle andre gårder i bygden utplyndret. Skaden beskrives således: Skade på husene og skigard Tilsammen 46 rdl. 48 sk. Enken Anne sått nu en tid som bruker på sin plyndrede gard. Men allerede i 1723 er der en ny opsitter, Ole. Ved matrikulerin gen dette år oplyses, at gården hverken hadde skog til tømmer eller gjerdefang, kun litt older til brenne, ingen seter eller bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 4 skjep per bygg, 2Vl> tdr. havre og V-i bpd. grå erter, avlingen 4 sommer lass vollhoi og % lass ekerhoi og besetningen V 2 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre, 6 mk. erter og 4 mk. ost. Skylden blev først foreslått avfelt 16 mkl., hvilket efterpå blev forandret til 12, da komisjonen efter første gangs gjennemgåelse fant bygdens samlede nedgang i skyld for stor. Som grunn til nedsettelsen angis gårdens «store ringhed og aarlig elfvebrud». Det må være denne gard, Kjeld Olsen bygslet i 1738; han fikk nemlig sitt bygselbrev av fogden, og da må det gjelde Kronens gard. Det er datert 10. februar. Kolbanus Olsen fikk bygselseddel på den av fogden 19. juni, tgl. 8. september 1741. Da han både før og efter denne tid anfø res som opsitter på Rosvold nordre, må han vel ha hatt Rosvold mellem som underbruk. Siden har sønnen, Ole Kolbanussen, brukt den. Han var opsitter i 1754, da gården blev solgt ved auksjon, og gjorde hoieste bud på den, 185 rdl., men avstod sitt bud til Tomas Lyng. Av denne fikk så Ole festeseddel på den 20. februar 1758, tgl. s. d., og senere kjopte han den ifl. skjote av 2. januar 1778; men kjøpesummen var nu 400 rdl. Ved skjote av 2. januar, tgl. 22. februar 1781, solgte Ole Kol banussen gården for 500 rdl. til Jens Olsen Lennes, som i 1777 hadde kjøpt Rosvold nordre av Tomas Lyng for 600 rdl. Jens drev nu Rosvold mellem som underbruk; den bruktes i 1785 bare til hoislått. Der avledes da 23 lass høi «i det høieste» og foddes 2 naut, og der var 2 husmenn med jord i hjemmemarken.
---- 435 Bind IV ---- Det ser ut til, at Jens har hatt vanskelig for å klare sig, og ved skifte av 27. februar, tgl. 15. august 1786, overdrog han begge gårdene (Rosvold nordre og mellem) til sin far, Ole Olsen Lennes, for 1098 rdl. Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold mellem utlagt til sonnen Peder, mens Rosvold nordre tilfalt Jens. Ved skifte i 1808 efter Peder Olsen, som var dod i 1804, blev gården efter en takst av 800 rdl. utlagt til Jon Værdalsoren, som hadde en obligasjon på 324 rdl. i den, samt til enken, Maria Jons datter, og dotrene Sara og Kirsten. Enken Marta var imidlertid i 1806 blitt gift med Ole Toresen Hof stad, som nu hadde gården en rekke år. I 1822 blev datteren Sara gift med Ole Nilssen Øye av Melhus. Denne innloste gården ifl. kvitteringsskjoter av 29. september 1830, utstedt av Ole Tore sen og Baro Rosvold nordre, som var gift med Kirsten, den annen datter av Peder Olsen. Ole Nilssen hadde i 1829 kjopt Baglan, og ved skjote av 12. februar, tgl. 1. april 1830, overdrog han nu Rosvold mellem til Peder Pedersen Leirånden av Bynesset for 800 spdl. Ole Toresen og Marta fikk et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 1 ku og 6 småfe samt 2 mål åkerland. Verdien av dette sattes til 40 spdl. Der blev forresten senere ugreie om denne kårydelse, idet Ole Toresen transporterte retten for 1837 til Lars Flåtten; men da Lars krevet Peder, påstod denne å ha betalt til Ole. Herom ut spant sig en prosess mellem Lars Flåtten og Peder Rosvold. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 1 svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Peder har sittet i vanskelige økonomiske kår: Han sees ofte å ha vært stevnet og fått dom på sig for gjeld. Og tilslutt blev går den solgt ved auksjon, hvorved Jelstrup kjøpte den for 700 spdl. og fikk auksjonsskjote 14. desember 1841, tgl. 2. februar 1842. Ved skjøte, tgl. 2. februar samme år, solgte Jelstrup gården for samme pris til Bardo Anderssen Rosvold nordre, hvorved Ros vold nordre og mellem blev forenet til ett bruk. (Se videre Ros vold nordre). Fr as kilte par ter: Hai/gdal, gårdsnr. 115. Denne eiendom blev fraskilt Rosvold mellem ved skyldsetningsiorretning av 13. januar 1866, avhjemlet 12. april samme år og solgt til Iver Nilssen By av Sakshaug, som imidlertid aldri har hatt tinglest hjemmel på den. Skylden var 1 ort 2 sk. (rev. mk. 0,44). Den er det, som er igjen av det gamle Rosvold mellem, idet det øvrige er gått op i gårdsnr. 113, Ros vold nordre.
---- 436 Bind IV ---- Besetningen var i 1875 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og utseden % td. bygg, 2 tdr. havre, 1 a td. havre til grønnfor og 6 tdr. poteter. Omkring 1885 eiedes gården av Erik Andreassen, gift med Anna Olsdatter Tømte, Sul. De hadde den til i 1912, da de over drog den til sønnen, Annæus Eriksen, som hadde den et par år, hvorpå han solgte den til sin svoger, Leonard Tingstad av Frol, som fremdeles har den. Til bruket er kjopt og tillagt: Gårdsnr. 113, br.nr. 2, Haug dal søndre, skyld 61 øre, skilt fra Rosvold nordre. Gårdsnr. 114, br.nr. 2, Haugdal østre, skyld 32 øre, skilt fra Rosvold nordre. Gårdsnr. 25, br.nr. 4, Haugdal nordre, skyld 1 mk., skilt fra Bjartnes. Således er det gamle Rosvold mellem nu atter delvis samlet påny. Gårdens størrelse er nu 90 mål, hvorav 40 mål dyrket av den nuværende eier. Der fodes 2 hester og 7 storfe. ROSVOLD ØSTRE Gårdsnr. 116. I begynnelsen av 1600-årene har en dunder Jonsen vært på en av Rosvold-gårdene, og da visstnok nærmest denne. Henved 1640 er han avløst av Gufast. I 1650 heter opsitteren Anders. Gården hadde i 1657 en be setning på 2 hester, 6 naut, 2 geiter, 12 sauer og 1 svin. Opsitter i 1665 var Ando Nilssen. Han var da 40 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen foran dring i gårdens skyld. Tienden sattes til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Ando har visst brukt gården til i 1690-årene. I 1699 hadde enken den. Hun opføres som bruker ennu i 1711; men i 1718 heter opsitteren Peder, og er visst samme person som den Peder Andosen Rosvold, som nevnes i kirkeboken ved denne tid. Han var formo dentlig sønn av Ando Nilssen. Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gard således: Skade på husene og gjerder samt
---- 437 Bind IV ---- Tilsammen 104 rdl Av svenskene mottok han 6 rdl., «som de igientog ved retiraden under nafn af brandschatt». Ved matrikuleringen i 1723 beskrives den likesom Rosvold søn dre; men utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og V-i vog grå erter, avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhoi og besetningen IV2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Den blev imidlertid kun foreslått forhøiet først 6 mkl. og dernæst yder ligere 2 mkl., altså noget mindre enn Rosvold søndre, «formedelst dend aarlig lider elfvebrud». Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. efter og 6 mk. ost. Peder Andosen levde visst til i 1750; dette år opføres nemlig «gamle Peder Rosvold» som død, og det er formodentlig han. Gårdens bruk har han rimeligvis opgitt lenge før. Jon Bdrdsen, som i 1720 blev gift med Marit Persdatter, var formodentlig hans svigersønn, og han brukte iallfall gården i 1748, da der var be siktigelse på den i anledning av Landfaldskredet, som hadde ødelagt endel av Steinslien, der tilhørte Rosvold søndre og østre, samt på grunn av elvebrudd på gården. «Det fandtes, at udi Stenslien var jorden nedstyrtet ved Landfalds nordøstlige ende og deraf for en meste part intet er at se igjen end blaalere i hobetal. Samme befandtes paa den nordlige side 101 mælingstænger, paa den søndre 154, østlige 75 og vestlige 105. Hjemme ved gaarden befandtes, at elven har skaaret sig ind paa gaarden liggende syndenfor bemeldte elv dens åger og eng og udbrudt i bredde 120 stænger og ganske borttaget jorden i længde paa den nordre side 56 og søndre 39 stænger, ved overskyllelse gjort et stykke eng østenfor ågeren ved elven unyttig, som ei heller kan ventes ville komme i stand, da elven saa sterkt bryder derpaa, at den tynde græs torv ved hver flod jo mere og mere underskjæres, siden elven aarlig skjærer sig mere i syd og ufeilbarlig borttager gaardens bedste åger langs i vester der hos er liggende. Samme engstykke er 4 stænger paa den sydlige og 28 paa den nordlige side, længde 49. Tilhobe med halvparten i Stenslien enget, da den anden gaard Rosvolds opsidder, Lars, med denne gaards opsidder har samme til aarsskifte at bruge, regnes den halvpart, som ved jordskade og elvebrud er borttagen, til 62 mælinger. Desforuden udviste opsidderen den situation nordenfor gaarden samt østenfor enget i elven, hvor elven i formaals tider har 28
---- 438 Bind IV ---- gaaen og brudt jorden bort, og alt er udenfor ovenmeldte maal som noget, der virkelig sees er til og findes uden nytte for opsidderen, særdeles intet derpaa vokser eller kan vokse, som elven i flomtider gaar derover, og alt aparte indeholder første affældings omstændig heder, som derfor ikke er meleret i denne forretning.» Den jord, som var i behold, blev beregnet til 68 mål, hvorefter skylden blev avfelt 17 mkl. til 19 mkl. Der var litt skog i myrer til ved «af mindste betydenhed». Som før nevnt, blev gården sammen med de to andre St. Jørgens hus tilhørende Rosvold-gårder i 1763 makeskiftet til Kliiver, som ifl. skjote av 9. september 1767 også kjøpte Kronens part i gården, nu efter avfellingene 4% mkl. Kluver solgte ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768, til sersjant Jakob Olsen Lyng «Rosvold, som forhen har været be boet af Sevald Jenssen og Jon Baardsen», d. v. s. halvparten av Rosvold store og hele Rosvold ostre, for en sum av 915 rdl. Jakob Lyng drev nu disse gårder endel år som underbruk. I 1785 oplyses om Rosvold østre, at den bruktes til høislått og korn avling og at der kunde såes V 2 id. bygg og 2 tdr. havre samt avles 15 lass hoi, 1 hest kunde holdes til jul og 4—5 naut vinteren over. Der var ingen husmann. Av underbruksgårder måtte betales dobbelt skatt, så Jakob Lyng formodentlig ikke fant det lønnende å ha gården, hvorfor han ved skjøte av 1. januar, tgl. 15. august 1788, solgte den til Ole Olsen, visstnok bror av Ole Olsen Rosvold søndre, for 599 rdl. Ole Olsen Rosvold østre døde barnløs i 1822. Der var mellem ham og hustruen, Ragnhild Andersdatter Giistad, oprettet gjensidig testamente, konfirmert 23. april 1822, hvorefter den lengstlevende skulde beholde det felles bo. Når den sist levende døde, skulde boet deles mellem begges arvinger. Giftet den gjenlevende sig, skulde der utbetales avdodes arvinger 5 spdl. Ragnhild Andersdatter giftet sig i 1822 med Johannes Eriksen Salthammer av Skogn, som således kom i besiddelse av Rosvold ostre. I 1834 kjøpte han også Rosvold søndre, og derved blev går dene samlet til ett bruk, hvis videre historie kan følges under Rosvold søndre. ROSVOLD SONDRE Gårdsnr. 116. Det er visst på denne gard, Gunder Larssen har været i begyn nelsen av 1600-tallet og efter ham Peder fra omkring 1620 til hen ved 1660, da han er avløst av Ando Tomassen, som i 1665 var 40 år og formodentlig var kommet dit ved ekteskap med enken. Der var nemlig to sønner hjemme, og de het Jon og Ole Pedersen.
---- 439 Bind IV ---- Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 4 sauer og 2 svin. Tienden sattes i 1669 til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Ingen forandring i skylden blev foreslått. Tirsdag for jul 1691 brente gården, hvorved opsitteren mistet omtrent alt, hvad han eiet. Dessuten blev odelagt endel tiendekorn, han som kirkeverge hadde mottatt, ved at et stabbur blev nedrevet for å redde andre hus. Ando dode i 1693. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1 hest, 1 foll, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer, 6 geiter og 3 svin. 7 sildgarn fantes på gården. Aktiva blev 56 rdl. 2 ort 8 sk. og be holdningen 45 rdl. 16 sk. Efter Ando kom Gunder Anderssen (eller muligens Andosen, rimeligvis en sønn av Ando Nilssen Rosvold østre). Han må ha vært en forholdsvis velstående mann. I 1698 kjøpte han Fikse — han var rimeligvis svigersønn på denne gard — og bygslet den bort; siden overtok hans svigersønn den. Gunder har også drevet sjøen: Han sees i 1709 å være stevnet for sildetiende. Tapet ved svenskenes innfall i 1718 opgis for denne gard således: Tilsammen 115 rdl. 36 sk. Gunder døde i 1719. Efter ham kom Jon, formodentlig den svigersønn, som siden overtok Fikse. Han har ikke vært der mange årene: I 1728 opføres gården uten opsitter; den var da ikke i fast bygsel. Muligens er det denne gard, Jakob Jonsen har fått bygsel brev på 29. februar, tgl. 8. september 1732. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen skog til hustømmer, men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte, slett bumark. Den betegnes som «lættwunden og kornvis». Utseden var V 2 bpd. rug, W 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre og % bpd. grå erter, avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen IY2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter
---- 440 Bind IV ---- og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med hele 12 mkl. «for denne gaards godhed baade udj korn og høe». Lars Gundersen fikk bygselbrev 12. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741, og ifl. skjøte av 12., tgl. 15. august 1766, kjøpte han går den av Kliiver for 400 rdl. Samtidig med besiktigelsen på Rosvold ostre holdtes der den 5. september 1748 også besiktigelse på denne gard, hvortil hørte Rosvold søndre, sett fra syd 1924. Fot. E. Musum. halvparten i Steinslien, som hadde tatt skade ved Landfaldskredet. Dessuten hadde elven på Rosvold år efter år stadig brutt sig mot syd inn på eiendommen. Skaden på Rosvold med Steinslien blev beregnet til 80 mål og der var 50 igjen, hvorefter skylden blev nedsatt hele 22 mkl., altså til 14 mkl. Ved skifte i 1755 efter Lars' hustru, Beret Ottesdatter, regi strertes 2 hester, 1 ku, 3 sauer, 3 geiter og 2 svin. Aktiva var 45 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 10 rdl. 12 sk.; det var altså ikke rart bevendt. Ved skjøte av 4. oktober 1773 solgte Lars gården for 608 rdl. til Jakob Olsen Lyng, som drev den som underbruk. Den opgis i 1785 å brukes til kornavling og høislått; der såddes 1 td. bygg og 4 tdr. havre samt avledes 30 lass høi og føddes 1 hest, 6 naut og 10 —12 småfe. Der var 2 husmenn, en i hjemmemarken og en i utmarken. Ved skjøte av 4. januar, tgl. 15. august 1788, solgte Jakob Lyng gården for 59Q rdl. til Ole Bårdsen (visstnok sønn av Bård Åkerhus). Ole synes å ha stått sig ganske bra: På skiftet efter
---- 441 Bind IV ---- ham i 1792 registrertes 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut og 1 svin. Han har drevet sjøen; ti blandt losoret finnes både sildgarn og annen sjoredskap. Aktiva var 759 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 140 rdl. 6 sk. På eiendommen var der 499 rdl. pantegjeld til Jakob Lyng. Den eldste sønn, Ole Olsen, overtok nu gården ifl. skjote fra medarvingene av 15. august 1792. Moren, Anne Olsdatter, fikk kår. Ole sått nu som eier av gården i 41 år; både han og konen, Ingeborg Pedersdatter, døde i 1833 med en måneds mellemrum og efterlot sig ingen barn; deres søsken og disses barn var arvin ger. Av besetning er registrert 7 naut, 12 sauer og 7 geiter. Arvingene overdrog nu ved skjote av 14. juli, tgl. 16. august 1834, gården for 800 spdl. til Johannes Eriksen Rosvold østre, hvorved begge gårdene blev samlet. I 1835 var besetningen på Rosvold sondre 2 hester, 5 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. hvete, Ys td. rug, IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, % td. erter og 5 tdr. poteter. På Rosvold østre, som bruktes under Rosvold søndre, opføres en be setning på 3 storfe og 8 sauer og en utsed av 2 tdr. havre. Den 8. september 1836 blev Rosvold sondre (eller som den ved denne leilighet feilaktig kalles: Rosvold østre) besiktiget på grunn av elvebrudd. Det fantes, at elven hadde tatt fjerdeparten av gården, hvorefter skylden, som var 4 dal. 1 ort 11 sk., blev nedsatt til 3 dal. 1 ort 2 sk. Da eieren forutså nødvendigheten av å begjære nok en avfelningsforretning, forlangte han opmålt av standen fra det nærmeste elvebrudd til det østre og søndre hjørne av gårdens stallbygning. Dette blev gjort, og avstanden fantes å være 241V2 alen. Allerede den 21. oktober 1844 holdtes ny besiktigelse, hvorved Rosvold søndre og østre, som nu dreves i ett bruk, blev avfelt til sammen 4 ort til 6 dal. 3 ort 13 sk. Elven hadde da tatt 24 mål siden forrige avfelling. Den 17. oktober 1848 var der atter be siktigelse: Da hadde elven i de forløpne 4 år atter tatt 25 mål av det beste åkerland, og skylden blev for begge gårder, som nu var under ett skattenummer, nedsatt til 5 dal. 13 sk. Den hele gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og 2 svin, og utseden var Ys td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser med en sam let besetning på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av tilsammen Vz td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Johannes Eriksen døde i 1874, 83 år gammel, hustruen Ragn hild var død i 1860. Sønnen, Ole Johannessen, overtok nu som eneste arving går den. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under
---- 442 Bind IV ---- 3 år, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 2 geiter og 3 svin og griser og en utsed av Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Der var nu bare 1 husmannsplass, Tanggjerdet, hvor der føddes 1 ku og 1 sau og såddes x k td. bygg og 2 tdr. poteter. Ved skjøte av 6., tgl. 16. mars 1894, overdrog Ole Johan nessen Rosvold søndre og østre til sønnen, Erik Andreas Olsen, for 4000 kr. og kår: Ole døde som kårmann på gården i 1894. Også denne gard blev sterkt redusert ved skredet. Den er nu på 120 mål dyrket jord, derav ca. 50 dyrket av den nuværende eier, og før 2 hester og 10 storfe. Erik bruker den fremdeles. LENNES Gårdsnr. 117. Navnet: i Lenæse 1280. af Leenesi 1430. Leness 1520. Lee nes 1532. Lenes 1530. Lleines 1558. Lenis ca. 1550. Lenes 1559. Lennes 1590. Lenes 1610. Lennes 1626. Lehnis 1664. Lehnes 1723. Kunde måskje være beslektet med Lenes (med kort e) i Hemne, som formodes å være opstått av Leirunes, av et elvenavn Leira. At man har formen Lenæs allerede i 1280, må dog gjøre det me get betenkelig å anta denne forklaring. Forøvrig er der også et elvenavn Lea, som er bevaret i Holtålen. Da gården lå under en bakke på vestsiden, kunde første ledd muligens også være intet kjønnsordet hlé = læ. (Jeg våger her en litt avvikende forklaring: Lenes har i meget gammel tid utvilsomt ligget på nordsiden av elven, som mellem Næs og Lennes må ha gått omtrent i retningen nord—syd. Bevis for dette er for det første det gamle elveløp Leneskvislen, som før skredet i 1893 strakte sig næsten helt inn til Lerfaldskålen i en bue østen- og sønnenfor Lennes, og for det annet, at i Aslak Bolts jordebok opføres Lennes under Haugs skiprede umiddelbart efter Mo og Lyng, mens Rosvold og «fregadrigx nesi», som jeg antar for å være en part av Næs, kommer ved siden av hinannen i Råbyggja skiprede, som svarer omtrent til Vinne sogn. Men når situasjonen har vært slik, må både Næs og Lennes ha ligget på sterkt utpregede nes, øverst Næs og nedenfor eller «i le av» dette, Lennes). Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 2 øre. Ved resolusjon av 10. juni 1718 blev den forhøiet til 2 sp. I 1755 blev den atter av felt til 1 sp. 1 øre 22 mkl.
---- 443 Bind IV ---- Efter matrikuleringen i 1836 var skylden 12 dal. 3 ort 10 sk., fordelt således: Lennes nordre: 5 dal. 4 ort 15 sk. Lennes sondre: 6 » 3 » 19 » Allerede i 1836 blev gårdene avfelt og påny i 1844. Lennes nordre til 5 dal 22 sk. og i 1844 til 5 dal. 6 sk. Lennes søndre til 5 dal 8 sk. og i 1844 til 4 dal. 4 ort 16 sk. Gårdene blev ganske ødelagt ved skredet i 1893. I 1907 var skylden mk. 2,00, hvorav bruksnr. 1: Lennes nordre, mk. 0,61. Bruksnr. 2: Lennes sondre, mk. 1,00. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af leenesi marka b. er guthormr smorthrader gaf b. f. span.» Erkestolen eiet altså 1 markebol, som Guttorm Smørthrader hadde gitt. Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 spand og var formodentlig ikke meget tidligere kommet i Erkestolens besiddelse, eftersom giverens navn ennu var kjent. Med dette spand fulgte ganske sikkert også bygselretten. Erkestolen må ha skilt sig ved gården i lopet av 1400-årene; ti den finnes ikke i Gautes jordebok. Formodentlig er dette skjedd ved et makeskifte med Tautra kloster; ti vi vet, at dette ved reforma sjonstiden eiet 1 spand i gården, og dette spand er rimeligvis det samme, som Erkestolen hadde eiet. Tautra klosters gods blev i 1556 lagt under Reinsklosters og utgjorde siden sammen med dette en særskilt forlening under navn av Reinsklosters gods. Erkestolen har dog atter under Olav Ingebrigtsson erhvervet x h sp. i gården. I hans jordebok heter det nemlig under Lenes: «V 2 span køffte archiepiscopus Olauus 3.u5.» Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen: Opsitteren i 1540 sees å ha betalt landskyld av 1 ore tidligere erkebispegods. Siden finnes der intet krongods i eiendommen; formodentlig er det blitt lagt til Reinsklosters part, for å holde skylden på denne ved like, dengang godset var bortforpaktet. Gården har nemlig tydelig vis ved disse tider vært utsatt for store forringelser ved elvebrudd. I spand av «Lleines» finnes i Trondhjems domkapitels eldste jordebok under «Commwns landskyld» — var altså lagt til kor brødrenes felles bord hold; det er utvilsomt denne part, som efter reformasjonen har vært benefisert Frue kirkes prestebord. I 1650 var således eiendomsfordelingen blitt følgende: Reinsklosters gods 1 sp. og bygselretten Frue kirkes prestebord 2 ore Tilsammen 1 sp. 2 øre
---- 444 Bind IV ---- I 1763 solgte den daværende eier av Reinsklosters gods gården til opsitterne, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Gunnar j Lenæse nevnes omkring 1280 som en av dem, der var med og delte Lyng mellem hr. Audun Vigleikssøn og fru Ingebjorgs medarvinger. (Se Lyng). I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opfores ikke mindre enn 6 skatteydere på Lennes, hvorav dog de to siste visst nok nærmest har vært kårfolk eller lignende. Denne opstykning tyder på, at gården må ha lidt store forstyrrelser — naturligvis ved elvebrudd — og da formodentlig særlig ved, at elven har tatt sitt lop nordenfor gården. Skatteyderne i 1520 var: Biørn j Leness, betalte 1 lodd solv. Olujf jbidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv. Erik jbidem nichil habet (d. e. har intet). Niels pa Leness, 2 lodd solv. Tore (Turid) huskone, 1 lodd solv, og Geslogh huskone, 1 lodd solv. I et regnskap av 1532 over Tautra klosters landskyld opføres Hans på Leenes. Han hadde betalt 1 pund smor og restet 4 vog (mel). Dette var den vanlige landskyld for 1 spand, som rime ligvis også dengang utgjorde det meste av gårdens skyld; men her med er det dog ikke gitt, at Hans var eneste opsitter. Antagelig har det på denne tid vært to. Efter ledingsmanntallet av 1549 har Tomis på Leynnis betalt 22 mk. smør og 3V-2 pund mel og Torckell på Leynnis 18 mk. smør og 1 vog mel. Tomis står samme år for 2 vog mel i landskyld av 1 øre i Leynneys under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erke bispegods, som nu var lagt under Kronen. I skibskattmanntallet av 1559 finnes Oluff på Lenes og fonn ibid. Det kan bemerkes, at også i dette står Lenes blandt gårdene på nordsiden av elven, idet den kommer mellem to Haga-gårder. Dette behøver visstnok ikke å bety, at gården ennu så sent lå på nordsiden; men da man vel i dette som i så mange andre tilfeller har rettet sig efter tidligere fortegnelser, må det opfattes som et bevis til på, at den engang har ligget der. Gjennem den første halvdel av 1600-årene har det vært to Lennes-gårder, en større og en mindre. Opsitteren på den minste betegnes dels som ødegårdsmann, dels som husmann. Lille Lenes (gården betegnes i 1669 med dette navn) blev i 1618 bygslet til Otter, som betalte W-i daler for 8 mkl. Denne Otter eiet odelsgods i Jermstad, så han eller hustruen tør ha vært derfrå. Han må være død i slutten av 1630-årene; ti i 1639 har Anders Pedersen bygslet «8 mkl. i en ringe øde jord kaldet Lenes, Otte
---- 445 Bind IV ---- fradode, egtet datteren». Bygselsummen var nu 2 rdl. Eiendom men må ha tilhørt Kronen, eftersom fogden bygslet den bort. Opsitteren på den storste gard het til i slutten av 1620-årene Oluf, omkring 1630 «enken» og fra midten av 1630-årene Sivert (Siurd) Oluf sen, rimeligvis foregåendes sonn. Han var i 1665 60 år gammel. Besetningen i 1657 var: På Store Lennes: 1 hest, 13 naut, 6 geiter, 10 sauer og 3 svin. På Lille Lennes: 1 ku og 2 sauer. Op sitteren betegnes som husmann. I 1669 nevnes kun én Lennes-gård; Lille Lennes er da for svunnet som selvstendig bruk og opfores under Trones som «Lille Lehnes engslette». Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Y 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp. «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet», heter det. Siurd opfores som bruker ennu i 1680-årene. Efter ham kom Ole, rimeligvis sønnen, idet Siurd hadde en sonn, Ole, som i 1666 var 14 år. Han brukte gården til sin dod i 1714 og opgis da å være 61 år. Han har visstnok sittet ganske smått i det; for han sees adskillige ganger å være stevnet både for landskyld og an nen gjeld. Efter Oles død sått enken endel år med gården, som blev slemt medfaret under svenskenes innfall i 1718. Tapet opgis som folger: Tilsammen 165 rdl Svenskene hadde betalt 25 caroliner i erstatning Ole Olsen, formodentlig forrige opsitters sønn, må ha overtatt gården i 1720. Han blev det år gift med Brynhild Eriksdatter Rosvold. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde 1 vog, ingen skog til gjerde, men litt older til
---- 446 Bind IV ---- brenne, seter IY2 mil fra gården. Den betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 bismerpund rug, V/z tdr. bygg, 8 tdr. havre, 16 mk. grå erter, avlingen 45 sommerlass høi og 10 lass ekerhøi og besetningen 3V2 hest, 10 kyr, 5 ungnaut og 12 sauer. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. 4 skjepper havre, 8 mk. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Det bemerkes, at gården lider skade ved elvebrudd. Gården har visstnok omtrent fra denne tid vært delt i to, idet en part av den bruktes av Oles svoger, Jens Larssen, som i 1722 var blitt gift med hans eneste soster Anne. Den part, som Ole brukte, er LENNES NORDRE Gårdsnr. 117, bruksnr. 1 Ole dode i 1737 og efterlot sig ingen barn. Boet var fallitt, idet aktiva var 39 rdl., passiva 42 rdl. 2 ort 13 sk. Den registrerte be setning var 1 hest, 4 kyr, 7 ungnaut, 11 sauer og 1 svin. Hesten og 2 kyr hadde enkens far i pant for pengelån. Brynhild blev samme år gift med Ingebrigt Jonsen Hallan, som døde i 1747 uten å efterlate sig noget. Aktiva var 53 rdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 3 rdl. 2 ort 4 sk., den registrerte be setning 2 hester, 1 foll, 3 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 5 sauer og 1 svin. Brynhild giftet sig så i 1748 med Jon Anderssen Rosvold, som fikk bygselseddel på gården av assessor Hornemanns enke, Sara Hammond, 9. juni, tgl. 8. september 1749. I Jon Anderssens tid blev der den 9. juni 1755 avholdt besik tigelse over hele Lennes på grunn av elvebrudd. Man fant da, at der i tidens lop var utbrutt av utmarken 46 mål og 12 stenger og av åker og eng 14 mål 44 stenger. Det gjenværende var 160 mål 142 stenger, heri innbefattet et eng på 7 mål mellem gårdens eien deler, som tilhørte Trones. (Dette må være det tidligere Lille Len nes). Av utmarksjord var igjen 26 mål 64 stenger. Skylden blev nedsatt med 26 mkl., altså til 1 sp. 1 øre 22 mkl. Ved skiftet efter Brynhild Eriksdatter i 1756 registrertes en besetning på 3 hester, 6 kyr, 7 ungnaut, 12 sauer og 4 svin. Dess uten anføres 6 sildgarn. Aktiva var 109 rdl. 1 ort 10 sk. og behold ningen 81 rdl. 2 ort 8 sk., så det ser ut til å ha gått frem i de foregående år. Jon Anderssen blev i 1757 gift med Marit Sevaldsdatter Land stad, og med henne kom der penger tilgårds. Ifl. skjote, utstedt av Reinsklcsters eier, assessor Hornemann, 28. januar, tgl. 15. august 1763, kjopte han Lennes nordre for 500 rdl.
---- 447 Bind IV ---- I 1788 innløste han Landstad av sin hustrus medaryinger, flyttet dit og drev siden Lennes som underbruk til sin død i 1788. Året efter overdrog hans arvinger Lennes til sønnen, Sevald Jonsen Landstad ved skjøte av 4. januar, 1789 og for Hans Land stads andels vedkommende skjøte av 8. januar, tgl. 13. august 1796. Sevald Jonsen Landstad overdrog ved skjøte av 5. desember 1797, tgl. 13. mars 1798, Lennes til broren, Jon Jonsen Landstad for 1600 rdl. og flyttet til Eggen i Skogn. I 1801 overtok Jon Jonsen sin farsgard Landstad og solgte da ved skjøte av 17. desember 1801, tgl. 16. februar 1802, Lennes til Lars Olsen Søråker for 2400 rdl. Formodentlig har denne ikke kunnet klare sine forpliktelser; ti efter en over Lars erhvervet dom lot Jon Landstad gården sette til auksjon og tok den igjen for 1610 rdl. Auksjonsskjøtet er av 7. desember 1811, tgl. 10. januar 1812. Han drev den nu som underbruk under Landstad; men av en sådan underbruksgård måtte der betales dobbelte skatter, og for å undgå dette, utstedte han under 16. desember 1816, tgl. 8. februar 1819, skjøte på den til sin eldste datter, Ber et Marta, som den gang var 12 år. Kjøpesummen var 750 rbdl. navneverdi. Beret Marta gikk i 20-årsalderen ivei og forlovet sig med dren gen, Ole Olsen Forbregd, som ikke ansåes for å være passende gifte for henne og vel heller ikke var nogen særlig ønskverdig svigersønn. Han var født i 1804 utenfor ekteskap av en pike på Levanger, som siden blev gift med Heming Jonsen Heierås, hos hvem gutten var til sitt 10. år, da han blev bortsatt til Iver For bregd. Der var han så, til han blev voksen, og der blev han kjent og forlovet med Beret Marta Landstad. Da dette skjedde aldeles mot hennes foreldres vilje, og Jon Landstad slett ikke aktet å la en sådan svigersønn komme i besid delse av Lennes, lot han i 1824 oprette en kontrakt, hvori Beret Marta med sin kurator, Sevald Eggen, ophevet det skjøte, hun hadde fått på Lennes, dog således, at gården i tilfelle skulde til bydes henne fremfor de andre Jons arvinger og overtas efter takst. Ved tinglesningen av denne kontrakt 8. februar 1825 innløp protest fra Ole Forbregd, som imidlertid var blitt gift med Beret Marta. I denne påstår han, at hans hustru aldri har undertegnet kontrak ten, likesålitt som hun vet, at Sevald Eggen nogensinne har vært beskikket som hennes formynder, og han konkluderer med kort og godt å erklære, at «vi agter at behandle gaarden som os tilhørende, hvad end Jon Landstad maatte finde for godt at foretage.» De flyttet også til Lennes og tok gården i bruk. Jon anla nu sak mot dem til fravikelse av gården og annulle ring av skjøtet, som aldri hadde vært overlevert Beret Marta, like som hun intet hadde erlagt av kjøpesummen. Forøvrig prosederte
---- 448 Bind IV ---- han på, at det bare hadde vært et proformasalg for å undgå dob belte skatter og førte endog vidner for å ha uttalt dette, da skjøtet blev utferdiget. Underretten tok dog ikke hensyn til dette, men til pliktet ved dom av 18. januar 1827 Jon til under en lopende dag mulkt å utlevere skjotet. Saken gikk helt til Hoiesterett, som avsa dom den 16. oktober 1829. Denne gikk i Jons favor, forsåvidt som den underkjente skjø tet til Beret Marta på betingelse av, at han avla ed på, at det bare var et proformasalg. Denne ed avla han, hvorefter han altså be holdt gården. Efterpå anla så det offentlige justissak mot ham, fordi han ved en proformahandel hadde unddratt sig for dobbeltskatten. Og den ne sak var oplagt: Jon blev under 17. september 1830 idømt en mulkt av 15 spdl. foruten omkostninger. Jevnsides med denne gikk en annen sak, anlagt av Ole mot svigerfaren, fordi denne hadde truet med å drepe ham, ja endog forsokt å få en annen til å gjore det. For dette sått Jon en tid arre stert; men det blev dog ikke til videre, enn at arresten ved dom av 4. mai 1827 blev stadfestet og Jon tilpliktet å betale omkostningene ved denne og sakførselen med 40 spdl. I 1833 solgte Jon Landstad og tok kår av denne gard, hvorefter han flyttet til Lennes, hvor han dode i 1835. Han gikk sig ned i en våg på Lenneskvislen den 6. desember i sterk kulde, blev syk efterpå og døde den 30. samme måned, 73 år gammel. Ved folketellingen i 1835 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 10 sauer og 1 svin og utseden IM> tdr. bygg, 11 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Gården var da temmelig forsømt; alle husene undtagen en nettop opført stuebygning betegnes ved skiftet som ganske forfalne. Den blev solgt ved skifteauksjon 20. februar 1836 for 650 spdl. Den almindelige utsed opgis da å være % td. bygg, 6—7 tdr. havre og 3 tdr. poteter, der avledes 4—5 fold korn og 7—B fold poteter og føddes 1 hest, 6 klavebundne og 10—12 småfe; men besetningen på den tid, skiftet blev holdt, var 2 hester, 4 kyr, 1 kvige, 6 lam og 2 svin. På gården var der pantegjeld til et beløp av 600 spdl. Boets beholdning blev 57 spdl. 3 ort 12 sk. Skiftet var forbundet med meget vrovl: Efter registreringen blev det oplyst, at noget av avlingen var bortført. I dette erklærte enken og de øvrige arvinger sig like delaktige, og skifteretten me ner, at hensikten hermed nærmest har vært å unddra en uekte sørin, som Jon i 1803 hadde lyst i kull og kjønn, endel av arven. Der næst vilde sonnen og svigersønnen, Ole Forbregd, gjøre enken an svarlig for endel bortbragte losøregjenstander, likesom de protesterte mot det begravelsesutlegg på 20 spdl., som var innrømmet enken
---- 449 Bind IV ---- på den første skiftesamling. Endelig beskyldte datteren på en tredie skiftesamling sin mor for å ha borttatt noget, som tilhørte henne og sosteren. Tilslutt blev sønnen Sevald kjed av alt kjeglet og er klærte, at han for å få en ende på det frafalt all påstand på andel i de ting, hvorom der trettedes, og ikke vilde mote på flere skifte samlinger. Man opnådde da endelig en overenskomst. Johannes Pedersen Haga kjøpte gården på skifteauksjonen og fikk skjote 12., tgl. 16. august 1837. Han eiet før Lennes sondre og drev Lennes nordre som underbruk. Jons enke hadde rett til kår av den. Siden fikk hun dette ombyttet med et kår av Haga, som Johannes Pedersen hadde solgt til Johannes Gudding med rett til kår for sig og hustru. Dette kår overlot han ved kontrakt til Eli, hvorefter hennes kår av Lennes bortfalt. Ved skifte i 1841 efter Johannes Pedersen blev Lennes nordre verdsatt til 800 spdl., og der var panteheftelser på den for 600 spdl. Den blev solgt på skifteauksjon 21. oktober 1841 for 700 spdl. til Nils Pedersen Kråg fra Leksvik, som fikk skjøte 16., tgl. 17. juni 1842. Gården var blitt avfelt i skyld i Johannes Hagas tid efter en besiktigelse i 1836. Det oplystes, at den i de siste 16 år hadde mistet en ottendedel av sin dyrkede jord, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal. 22 sk. Efter en ny besiktigelse den 21. oktober 1844 blev den atter avfelt. Elven hadde da siden siste avfelling tatt ut 10 mål dyrket og dyrkbar jord, hvorfor skylden blev nedsatt til 5 dal. 6 sk. I 1860-årene, da Nils var blitt gammel, drev sønnen Peter går den en tid som forpakter. Besetningen var i 1865 2 hester, 4 storfe, 10 sauer, 13 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med et husdyrhold på 4 sauer og 1 geit og en utsed av M td. bygg og 2 tdr. poteter. Nils Pedersen døde i 1866, og arvingene solgte da gården for 1300 spdl. til Ole Kristofersen Rosvold ved skjøte av 11. august, tgl. 2. november samme år. I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og lam, 4 geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 6 tdr. potetr. På plassen Lennesøran føddes 6 sauer og såddes Vi td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter. LENNES SØNDRE Gårdsnr. 117, bruksnr. 2. Som ovenfor nevnt må Lennes være blitt delt i 1720-årene, idet Jens Larssen, som i 1722 var blitt gift med Anne Olsdatter Len nes, har brukt den part, som siden blev kalt Lennes søndre.
---- 450 Bind IV ---- Jens synes økonomisk å ha sittet noget bedre i det enn naboen. Ved skifte i 1749 efter Anne er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 6 geiter og 1 svin. Aktiva var 66 rdl. 8 sk. og beholdningen 55 rdl. 3 ort 15 sk. Så fikk Ole Olsen Vinne, som var gift med Jens' datter Sara, bygselbrev på gården av Henrik Ebbesen Hornemanns enke 16 september 1749, tgl. 1. juni 1750, og ifl. skjote av 28. januar, tgl. 15. august 1763, kjopte han den for 500 rdl., samtidig som Jon Anderssen kjopte Lennes nordre. Ole var en velstående mann: På skiftet efter Sara i 1765 verd sattes gården til 500 rdl., og der var da bare 100 rdl. pantegjeld på den. Aktiva var 604 rdl. 18 sk. og beholdningen 480 rdl. 1 ort 20 sk. Den registrerte besetning var nu 3 hester og 1 føll, 5 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer, 3 geiter og 3 svin. Der var utsådd 3 tdr. bygg og 9Y2 tdr. havre. I 1786 kjøpte han Rosvold (2 parter) av sønnen Jens og har vel drevet denne gard som underbruk. Han døde i 1792. Lennes blev på skiftet efter ham verdsatt til 1000 rdl., Rosvold-gårdene til 500 og 600. Boets samlede aktiva var 2452 rdl. 3 ort 12 sk. og beholdningen 1236 rdl. 2 ort 22 sk. Av sølvtøi registrertes der for 4 rdl. 3 ort og av besetning 2 hester, 6 kyr, 7 ungnaut, 13 sauer og 3 svin. Den eldste sonn, Ole Olsen, som fra 1784 til 89 hadde eiet Tu set, overtok nu Lennes. Da hans hustru, Ragnhild Olsdatter, døde, overdrog han ved skjote av 7., tgl. 8. februar 1825, gården til den yngste av sine to sønner, Lasse, efter skiftetaksten 800 spdl. Den eldste var sinnssvak. Ole tok et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt 1 mål potetjord. Han døde som kår mann på Lennes i 1842, 91 år gammel. Lasse Olsen var død allerede i 1832. Ved det efter ham av holdte samfrendeskifte blev gården taksert for 1000 spdl.; men der var adskillig pantegjeld på den, så at tiltross for at aktiva var 1205 spdl. 3 ort, blev ikke beholdningen mere enn 400 spdl. Beset ningen var 2 hester, 6 kyr, 6 sauer, 8 geiter og 2 svin. Enken, Garn Olsdatter, beholdt gården og giftet sig i 1834 med forlikskommissær Johannes Pedersen Haga, som således kom i besiddelse av den. Som ovenfor nevnt kjøpte han i 1837 også Lennes nordre og drev den som underbruk. Lennes søndre dreves i 1835 sammen med Haga og hadde en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin, og ut seden var H 4 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 1 td. poteter. Da Johannes var død i 1841, blev Lennes nordre solgt, mens enken beholdt Lennes søndre. Det opgis ved denne anledning, at gården år om annet kunde fø 2 hester, 9 —lo storfe og 25 —30
---- 451 Bind IV ---- småfe, og at utseden var 1— 1 V-i tdr. bygg, 15—16 tdr. havre og B—lo tdr. poteter. I Johannes Hagas tid blev begge Lennes-gårdene avfelt efter en besiktigelse 8. september 1836. Det oplyses da om Lennes søn dre, at den i de siste 16 år hadde mistet en fjerdedel av sin dyr kede jord ved elvebrudd, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal. 8 sk. Efter en ny besiktigelse 21. oktober 1844 blev den atter avfelt, idet elven siden siste avfelling hadde tatt ut ca. 10 mål jord. Skylden blev derfor nedsatt til 4 dal. 1 ort 16 sk. Guru Olsd. overdrog ved kjøpekontrakt av 6. mai, tgl. 14. juni 1850, gården for 1200 spdl. og kår til Johan Olsen Knipenberg, som fikk skjote 12., tgl. 13. august 1851. Lasse Oisens eldste datter blev i 1856 gift med Johannes Jon sen Molberg, og han overtok gården ifl. skjøte fra Johan Olsen av 13. august, tgl. 2. november 1860. Kjøpesummen var 1000 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 17 sauer og 2 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser; disse hadde tilsammen en besetning på 2 kyr og 5 sauer og en utsed av Va td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 4 kyr. 2 ungnaut, 14 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden 1% tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vb td. erter og 8 tdr. poteter. Der var fremdeles 2 plasser, Lennesøran og Lennessveet, med et samlet kreaturhold på 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av V« td. rug, •/« td. bygg, 13/ il 3 /i tdr. havre, 4V 2 tdr. poteter og 6 ruter bruktes til andre rotfrukter. Johannes Jonsen døde i 1877, og enken, Ragnhild Lassesd., fikk da bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ingen av barna var ennu gamle nok til å overta gården.' Senere overtok den eldste sønn, Ludvig Johannessen, den. Lennesætten. A Ole (muligens Ole Jonsen Vinne, som var opsitter på V. i 1669;. B.Ole Olsen Vinne, t 1751, 55 år 2 mdr. gl. * 1719 Brynhild Andersd. (Berg?), tP- Vinne 1783, 91 år gl. Hun * 2 ) 1752 Jens Ellingsen Hallem, Vinne, t 1788. C I.Ole Olsen Lennes, f. p. Berg 1720, f 1792, kjøpte Len nes 1763. * *) 1749 Sara Jensd. Lennes søndre, f. p. L. 1724, f 1765, dtr. av Jens Larssen L. * 2 ) 1767 Magn hild Olsd. Breding, f. p. B. 1732. D l.Ole Olsen Lennes, f. p. L. 1751, t 1842. * 1773 Ragnhild Olsd. Næs, f. p. Kråg 1752, f 1825.
---- 452 Bind IV ---- E 1. Anne Olsd, f. p. Baglo 1775. * 1806 Nils Olsen Høilo, f. p. H. 1770, f smst. 1833. Se Høiloætten. E 2. Brynhild Olsd., f. p. Øren 1777. * Jørgen Lorås, Inderøy. E 3. Olava Olsd., f. p. Øren 1779. * 1819 Anders Olsen Sør- åker, f. p. Høilo 1779, f p. Søråker 1865. Se Høiloætten. E 4. Ole Olsen Lenes, f. p. Tuset 1768, sinnssvak, var i 1843 p. Lorås. E 5. Magnhild Olsd., f. p. Lennes 1795. * 1818 Knut Olsen Næs, f. p. N. 1794, f i Stjordalen 1861. Se Næsætten. E 6. Lasse Olsen Lennes, f. p. L. 1797, f smst. 1832. * 1825 Guru Olsd. Næs, f. p. N. 1798, f P- Lennes 1871, dtr. av Ole Olsen Næs østre. Hun * 2 ) 1834 Johannes Peder- sen Haga, som fikk Lennes med henne. Se Næsætten. F 1. Ole Lassesen Skroddo under Bjorken, f. p. Lennes 1826. * 1855 Elen Jonsd., f. 1833. G 1. Lasse Olsen, f. c. 1855. G 2. Annæus Olsen, f. c. 1857. G 3. Gustav Olsen, f. c. 1861. G 4. Ole Olsen, f. 1869. G 5. Ingeborg Anna Olsd., f. 1864. G 6. Oline Olsd., f. 1867. G 7. Beret Anna Olsd., f. 1872. F 2. Olaus Lassesen, f. p. Lennes 1830, f 1866. * 1859. F 3. Ragnhild Lassesd. Lennes, f. p. L. 1827. * 1856 Jo hannes Jonsen Molberg, Lennes, f. p. Molberg 1823, t p. Lennes 1877. G 1. Ludvig Johannessen Lennes, f. 1856. G 2. Andreas Johannessen, f. 1861. G 3. Gustav Johannessen, f. 1864. G 4. Johan Johannessen, f. 1866. G 5. Jette Johannesd., f. c. 1857. G 6. Rikke Johannesd., f. 1870. F 4. Beret Lassesd., f. p. Lenes 1832. * 1865. E 7. Sara Olsd., f. p. Lennesvald 1773, t p. Lunden 1858. * *) 1799 Ole Olsen Næs vestre, vaktmester, f 1820. Se Næsætten. * -) 1821 Jon Pedersen Kvelic, Næs, f som kårmann på Næs 1844. Ingen barn. Jens Olsen Rosvold, f. p. Lennes 1754. * 1778 Anne Johan nesd. Lein, f. p. L. 1756 Se Leinsætten. E l.Ole Jenssen, f. p. Rosvold 1779. E 2. Johannes Jenssen, f. p. Rosvold 1782. E 3. Sara Jensd., f. p. Rosvold 1784, f p. Hallan 1871. * x ) 1821 Nils Pedersen Hallar., f. p. H. 1795, f smst. 1826.
---- 453 Bind IV ---- Se Hallanætten. * 2 ) 1829 Gundbjorn Pedersen Hallan, f. p. Skrove 1802, f p. Hallan 1888. E 4. Sevald Jenssen Rosvold, f. p. R. 1787. * 1815 Magnhild Olsd. Gudding. F 1. Johannes Sevaldsen, f. p. Skjordal 1810. F 2. Ole Sevaldsen, f. p. Skjørdal 1818. F 3. Ole Sevaldsen Aspås, f. p. Næs 1820, t P- Krågs moen 1893, omkom i skredet. * 1851 Mali Anderd., f. p. Eklovald 1825, f P- Aspås 1881. G 1. Sefanias Olsen, f. c. 1853. G 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860. F 4. Mikal Sevaldsen Sandviken, f. p. Holme 1823, t p. Bunes 1886. * 1851 Jonetta Andersd., f. i Levanger landsogn 1821. E 5. Magnhild Jensd., f. og f P- Rosvold 1790. E 6. Magnhild Jensd., f. p. Rosvold 1791, f P- Stubbe 1873. E 7. Lasse Jenssen, f. p. Rosvold 1795. E 8. Anne Jensd., f. p. Rosvold 1798. Peder Olsen Rosvold, f. p. Lennes 1764, f 1804. * 1798 Marta Jonsd. Hallem nordre, f. p. H. 1764. Hun * *) Ole Toresen Hofstad. E 1. Sara Pedersd., f. p. Rosvold 1798, f p. Næs vestre 1884. * *) 1822 Ole Nilssen Øye av Melhus, f. c. 1793, f P- Baglo 1840. * 2 ) 1844 Iver Anderssen Bagelsanden, f. i Strinda c. 1811, enkemann, snekker. (Han hadde i 1. ekte skap døtrene Anne Moe, Sirianna Buran og Elen Ting stad). F 1. Nils Olsen Øgstad, f. p. Valstad 1823. * 1855 Gun hild Andersd. Øgstad, f. p. 0. 1821, t smst. 1875. Se Leinsætten. Gl. Ole Andreas Nilssen Øgstad, f. 1855, f 1908. * Ingeborg Johannesd. Rosvold, f. 1863. H 1. Gustava Olsd., f. 1884. * Iver Eng, 5 barn H 2. Oline Olsd., f. 1886, f- H 3. Nikoline Olsd., f. 1888. * Langås, Trondhjem, 5 barn. H 4. Anna Olsd., f. 1890. * Knut Fin- stad, 1 barn. H 5. Birgitte Olsd., f. 1892, i. * Teodor Husan, f- H 6. Sofie Olsd., f. 1894. H 7. Marie Olsd., f. 1896. HB. Jo hanna Olsd., f. 1898. * Jon Skavhaug, 2 barn. H 9. Bernhard Olsen, f. 1899. H 10. Kristian Olsen, f. 1899. H 11. Ingebjorg Olsd., f. 1902 * Martin Brobjorg, Meråker. 29
---- 454 Bind IV ---- H 12. Tollef Olsen, f. IQO4. H 13. Helga Olsd., f. 1907, f. G 2. Beret Marta Nilsd., f. 1857. * Kristian Fisknes, Bak- aunet, Trondhjem, f. i Sparbu, f- Ingen barn. G 3. Lovise Nilsd., f. 1863. * Peder Skultbak fra Våge, Gudbrandsdalen. H 1. Gunhild Pedersd., f. 1894. H 2. Marie Pedersd., f. 1896. H 3. Sigrid Pedersd., f. 1898. * Odin Kålen, 1 barn. H 4. Nelly Pedersd., f. 1900. H 5. Hilmar Pedersen, f. 1903. F 2. Johannes Olsen Næs, Kleven i Frol, f. 1828. * 1871 Olina Andreasd. Rostad, f. 1847. (Se Ystad: Ættetavlor frå Inn- herad — Rostadætten). G 1. Lars Johannessen Næs, f. 1872. G 2. Maren Johannesd. Næs, f. 1876. G 3. Ole Johannessen Næs, sersjant. * Birgitte Aleksan- dersd. Rinnan. G 4. Julie Johannesd. Næs. G 5. Marius Johannessen Næs. F 3. Martinus Olsen Bjartnes, f. 1835. * 1868 Anne Marta Andreasd. Rostad, hans svigerinne, f. 1844. Hun * L> ) 1880 Mikal Andersen Stuskin, Bjartnes, f. 1838, t 1924. (Se Ystad: Ættetavlor frå Innherad — Rostadætten). Gl. Marie Lovise Martinusd. Bjartnes, f. 1868. * 1893 Anders Ingebrigtsen Lund. Ingen barn. G 2. Maren Anna Martinusd. Bjartnes, f. 1870. * 1897 Jon Eriksen Baglo, f. 1871, sersjant ved Trondhjem- ske kavalerikorps. Hl. Marie. H 2. Astrid. H 3. Martinus. H 4. Ingrid. H 5. Arne. H 6. Marta. H 7. Aasta. Fl 8. Olaug. G 3. Sara Oline Martinusd. Bjartnes, f. 1872. * 1896 Ole Bertram Eriksen Hoilo, Rinnan nedre, enkemann, f. p. Hoiloen 1864. Se Hoiloætten. Hl. Anna. H 2. Sofie. H 3. Anton. H 4. Olav. H 5. Aksel. H 6. Martinus. H 7. Marie. H 8. Margit. H 9. Sverre. H 10. Bernhard. H 11. Lovise. H 12. Ruth. Dessuten 2 dode. G 4. Peter Martinussen Bjartnes. * Borghild Volen. Hl. Anne Marta. H 2. Ole Magnus. H 3. Einar. H 4. Lars. H 5. Anders. H 6. Martinus. Kirsti Pedersd., f. p. Rosvold 1801, f P- Prestgård 1888. ' 1823 Baro Anderssen Nestvold, f. p. Lorvold 1796.
---- 455 Bind IV ---- D 4. Anne Olsd., f. p. Lennes 1758. * Tore Hofstad. D 5. Brynhild Olsd., f. p. Lennes 1759. C 2 Anders Olsen Balhall, f. p. Vinne 1729, t 1817, kjøpte Rein 1763. * J ) 1755 Ingeborg Jonsd., f. p. Fikse 1726, t P- Rein 1772. * >) 1773 Anne Ellingsd. Balhall, f. p. Berg 1729, enke efter Baro Balhall, dtr. av Elling Berg. Se Næsætten. D 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759. * 1785 Maren Olsd. Kvam, f. p. Mikvold 1758. Se Næsætten. E l.Ole Jonsen Ravlo, f. p. Rein 1786, f P- Ravlo 1876. * 1812 Marta Sevaldsd. Ravlo, f. p. Berg 1777, f p. Ravlo 1862. Hun var * ') Mikkel Tomassen Ravlo og * *) 1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo. F 1. Johannes Olsen, f. p. Ravlo 1814. F 2. Mikal Olsen, f. p. Ravlo 1817, t 1821. F 3. Malena Olsd., f. p. Ravlo 1820, t 1821. E 2. Ingeborg Jonsd., f. p. Rein 1789. * l ) 1821 Ole Bårdsen Norberg, enkemann, f. c. 1753, f 1823. * 1824 Andreas Eliassen Soråker, Norberg, f. c. 1800, t p. Norberg 1842. E 3. Anders Jonsen, f. p. Rein 1795. E 4. Jon Jonsen, f. p. Rein 1798. E 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1852. * 1846 Magnhild Pedersd. Hetlo, f. i Levanger land sogn c. 1817. Hun * 2 ) 1855 Jonas Mikalsen Melby, Rein, f p. Rein 1882. D 2. Brynhild Andersd., f. p. Rein 1857. * Jon Reitan, Skogn. D 3. Ingeborg Andersd., f. p. Rein 1763. * 1796 Søren To massen Hallan, f. 1761, f 1824. Se Hallanætten. Peder Olsen, f. p. Vinne 1735. Kari Olsd. Vinne, f. p. V. 1722, t p. Rindsem 1812. * ') 1750 Jon Arntsen Rindsem, enkemann, f 1762. * 2 ) 1763 Jørgen Jenssen Almli, Rindsem, f p. Rindsem 1806, 77 år gl. D I. 1 Ole Jonsen, f. 1752. C 3 C 4 D 2. 1 Jon Jonsen, f. 1754. D 3. 1 Anders-Jonsen, f. 1756. * 1804 Marie Jakobsd. Rind semvald. Jonsd., f. 1759, t p. Rindsem 1801, ugift. D 5. 2 Jens Jørgensen Rindsem, f. p. R. 1764, f smst. 1828. * Beret Knutsd. D 6. 2 Brynhild Jørgensd., f. p. Rindsem 1767. Beret Olsd. Vinne, f. p. V. 1726. * Anders Jonsen Mønnes Haugsvald. C 5. D 1. Ole Anderssen. D 2. Brynhild Andersd.
---- 456 Bind IV ---- C 6. Elen Olsd. Vinne, f. p. V. 1732, f p. Høilo 1768. * 1758 Ole Nilssen Høilo, f. 1728, t 1808. Se Høiloætten. C 7. Magnhild Olsd. Vinne, f. p. V. 1739, f 1776. * 1775 Morten Jenssen Bjørgan, f. 1745, f 1803. Se Bjørganætten. NÆS Gårdsnr. 118. Navnet: Ness 1520. Nes 1530, 1559. Ness 1590. Nees 1626. Næß 1664. Næss 1723. Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 1 øre 12 mkl, ved avfelling, approbert 25. juni 1703, nedsatt til 2 sp. 18 mkl., fra 1836 20 dal. 4 ort 10 sk. således fordelt: Næs vestre 1 sp. - øre — mkl., fra 1836: 8 dal. 4 ort 18 sk. Næs mellem 1 » 12 » —» — 3 » 2 » 6 » Næs østre 22 » 6 » —»— 8 » 2 » 5 » Næs vestre blev i 1844 avfelt til 8 dal. 2 ort 18 sk. Gården blev meget ødelagt ved skredet i 1893. Skylden var i 1907 mk. 12,92, fordelt på 12 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Næs vestre, mk. 0,57. — 2, Næs mellem, » 2,00. — 3, Næs østre, » 5,62. Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes folgende notis: «af fregadrigx nesi iiij ørt. b. b. f. ij ørt.» Rygh opfører denne eiendom blandt forsvundne gårder; men det er meget, som taler for, at vi her har å gjøre med en part av Næs. Den kommer i jordeboken mellem Rosvold og Bjørken i «Rabyggia skipreidho», som svarer omtrent til Vinne sogn med tillegg av de gårder av Stiklestad sogn, som ligger på sydsiden av elven. Under denne forutsetning fremgår det altså at Erkestolen fra gammel tid har eiet 4 ørtugsbol i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 ørtuger. Og i Gautes jordebok heter det: «Af Nese åtte stadren fyr ther vti j ørisleigho, oc erchebiskop Olaf bytte under staden f. ij øres 1. i Lunde oc ij ørisleigho i Snæffwen i Sparabo fylke, v ørisleigho i Nese, er nw b. f. ij span.» D. v. s. Av Næs eiet staden (d. e. Domkirken eller muligens Domkapitlet) før derudi 1 øres leie, og erkebiskop Olav (Olav Trondsen 1458—1474) byttet under staden for 1 øres leie i Lund og 2 øres leie i Sneve i Sparbu 5 øres leie i Næs, er nu bygslet for 2 spand.
---- 457 Bind IV ---- Det samme makeskifte er notert i samme jordebok under «Spa rabo fylke, Eggesokn», således: «Notandum ij ørisleigha i Lundom, oc ij oris leigha i Sneffwen i Wigmunden war bytt i v øris leigho i Nesi i Haugs skipreidhæ j Werdall, Baard i Lundom hafuer bytes breffweth.» Det er: «Merk: 2 ores leie i Lund og 2 ores leie i Sneve i Egge blev byttet i 5 øres leie i Næs i Haugs skiprede i Værdalen. Bård i Lund har makeskiftebrevet.» Av det foregående fremgår, at Erkestolen for Olav Trondsens tid eiet 1 ore i Næs. Da der nu ikke for hans tid finnes omtalt no get annet erkebispegods i Næs enn de hos Aslak Bolt nevnte 2 ørtuger i «Fregadrigx nesi», synes også dette å tale for, at sist nevnte eiendom må være en part av Nes. At skylden efter Aslak Bolt var 2 ørtuger, men efter Gaute 1 øre, er ikke til hinder for, at det kan være samme eiendom; skylden hadde neppe festnet sig helt ennu. Det, som minst passer, er, at eiendommen skulde ligge 1 Haugs skiprede; men det kan jo bero på en feiltagelse. Erkebiskop Olav Trondsen makeskiftet så til Erkestolen yder ligere 5 ore i Næs mot landskyldsparter i Lund og Sneve i Egge. Med det øre, den hadde før, blev altså Erkestolens eiendom i Næs 2 spand, og med dette beløp står den i Olav Ingebrigtsens jordebok. Som eier av 2 sp. i gården må Erkestolen også ha vært bygselrådig. Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av Kronen — i 1549 opføres 2% sp. av Næs under «Stiicthenns gods», d. v. s. det gamle erkebispegods. I 1500-årene er det minket til 2 sp. 12 mkl. Forøvrig var der mange eiere av landskyldsparter i gården; i 1650 var således eiendomsforholdet: Kronen 2 sp - øre 12 mkl. og bygselretten. 1 » 12 » Stiklestad kirke Ole Auglens odel Verdalens prestebord Geviks kirke 1 » 12 » 12 » 12 » Tilsammen 3 sp. 1 øre 12 mkl Fra hvilken tid de mange små landskyldsparter har tilhørt sine respektive eiere, vet vi litet om. Verdalens prestebord og Gevik kirkes parter kan være det øre, som krongodset er minket i siste halvdel av 1500-årene, og bondeodelsparten optrer først fra 1620- årene. Stiklestad kirke har formodentlig eiet sin part helt fra mid delalderen. I 1659 blev Næs tillikemed Høiloen og Bjartnes pantsatt til Selius Marcelis, som transporterte pantet til lektor Hans Søfrenssøn.
---- 458 Bind IV ---- Ved dennes død i 1660 gikk panteretten i arv til Peder Christensen, formodentlig en svigersønn, og av denne innløste Johan Gaarman den yngre gårdene 12. mars 1663. Endelig solgte Gaarman de samme gårder til David Jakobsen Jelstrup ved skjøte av 2. novem ber 1663 for 558 rdl. Bsk. Ved skjøte av 24. februar, tgl. 25. juni 1698, makeskiftet Jel strup Næs mot Minsås søndre til opsitteren Ole Iversen, eller rettere hans bo, da makeskiftet var avtalt med Ole, men denne døde, før skjøtet var utstedt. Siden har gården alltid tilhørt opsitterne, og Næs er således en av de Verdalsgårder, som lengst har vært selveiendom. Efter avfellingen, approbert 1703, var altså eiendomsfordelingen: Brukere: Torald j Ness har i 1520 betalt IV2 lodd sølv i skatt og 2 mark for jordegods; han må altså ha eiet endel enten i denne eller andre gårder. I 1549 har Oluff betalt 1 slaktnaut og V 2 vet mel i landskyld for 2M> spand i «Neßnn — Stiichtenns gods». Og i samme regn skap står «Olluff paa Ne finn» for 1 pd. 4 mk. smør og 4 pund mel i leding. «Oluff paa Nes» står også i skibskattmanntallet av 1559. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Haldor, fra 1618 avløst av Erik Ingebrigtsen, som dette år betalte 42 rdl. i bygsel for 3Vz spand. Han eiet bondeodelsparten i gården og var der til i begynnelsen av 1650-årene. I 1652 bygslet Ole Evensen gården, -xhvilken enken Magli Sivertsdatter påboede, han nu har til egte». Ole betalte pr. spand 16 rdl., tilsammen 56 rdl. Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 22 naut, 2 bukker, 6 geiter, 19 sauer og 4 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2¥z sp. «formedelst stor aarlig elffuebrud». Tienden blev sått til 2Y2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 3 ort. Der var humlehave og tømmerskog. Ole Evensen var i 1665 56 år gammel og synes å ha vært på Næs over midten av 1680-årene. Det må være hans datter den
---- 459 Bind IV ---- Siri Olsdatter Næs, som blev gift med Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold. Efter Ole Evensen kom Ole Iversen, visstnok sonn på Winsås sondre, som han eiet. Til Næs er han muligens kommet ved ekte skap med sin formanns enke. Som nevnt under eiere, makeskiftet han til sig Næs mot Minsås i 1697, samme år som han dode. Makeskiftebrevet og skjotet blev ordnet på skiftet efter ham, og hans eiendom i gården, 1 sp. 1 ore 4 mkl., blev verdsatt til 100 rdl. På samme skifte er registrert en besetning på 2 hester, den ene til 2 rdl. 2 ort, den annen 1 rdl. 1 ort, 1 foll 1 rdl. 3 ort, 17 kyr å 2 rdl. 3 ort, 11 ungnaut, 18 sauer, de voksne til IV2 ort, 10 geiter å1 — IV2 ort. Hertil kommer brennevinspanne, 4 messingstaker, 4 tinnkanner, 2 solvskjeer, U saltkjelpart til 4 rdl., 10 sildgarn og en not m. m. Det var et efter den tids forhold meget vel utstyrt bo, hvis aktiva belop sig til 336 rdl. 1 ort 23 sk., og gjelden var übetydelig, hvorfor nettobeholdningen blev 305 rdl. 1 ort 15 sk. Enken, Ragnhild Ellingsdatter Faren, fikk herav halv parten, og av den annen toges «enkens bænkegave», 12 rdl. Siden har Ole Iversens efterkommere vært på Næs til den dag idag. Den nuværende kone på gården, Laura Næs, er den syvende av ætten. Enken efter Ole Iversen giftet sig snart efter med Erik Paulsen, som må ha vært en sonnesonn av den tidligere opsitter, Erik Inge brigtsen. Han fikk kvitteringsskjote på gården 20. juni 1700, tgl. 25. juni samme år. Hans hustrus stedbarn, Hans og Anders, Ole Iversens barn av forste ekteskap, hadde utlegg i gården ifl. skifte brevet efter faren. Erik Paulsen var en tid lensmann. Han hadde Næs, til hu struen Ragnhild dode i 1724. Da tok Ole Iversens eldste sonn, Ole Olsen Hegstad, gården igjen på odel og fikk skjote 22., tgl. 26. januar 1725. Erik flyttet da til Leirfald og giftet sig med en ken på denne gard. Han vedblev dog å eie en landskyldspart i Næs, nemlig den gamle bondeodelspart på 23 mkl., som han hadde innlost og siden ved skjote av 26. august, tgl. 8. september 1730, overdrog til Åge Rasmussen Hagen. Tomas Davidsen Jelstrup lyste både i 1708 og ved Ragnhilds dod odelsrett til Næs, uten at det dog blev nogen innlosning av. Slik som Næs lå til midt i Jåmtlandsveien led den selvfolgelig meget under svenskenes innfall i 1718. Erik opgir tapet således:
---- 460 Bind IV ---- Tilsammen 242 rdl. 48 sk. Av svenskene hadde han i erstatning fått 30 rdl.; men disse penger tok major Fabers avdeling tilbake, da de brandskattet byg den på tilbaketoget fra Skånes skanse til Sverige. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen husmann, skog til fornodent hustommer og brenne. Den betegnes som «letvunden, tildels frost undergiven, tager og lidt skade af elvebrud». Utseden var M> skjeppe rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og V-i skjeppe grå erter; der avledes 50 sommerlass vollhoi og 20 lass ekerhoi, og besetningen var 4 hester, 12 kyr, 5 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til V\ skjeppe rug, 1 td. bland korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter og 1 bismerpd. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med 12 mkl., og der anfores i den anledning: «Ihvorvel denne gaard har ingen anden herlighed end som oven meldt er, og i henseende til korn og hoavling ei hoiere end for sin leie kunde ansees, saa dog formedelst dens beleilige situation, og fordi opsidderen kan vinde ved en liden handel med jåmterne, som igjennem denne gaard maa passere til Levanger marked, er den derfor fornemmelig med ovenanforte 12 mkl. paalæg bleven anseet.» Ole Olsen Næs hadde 6 sønner, hvorav 2 het Ole. Faren over lot bruken av en trediedel av gården, svarende til det senere Østre Næs, til Ole den eldre og beholdt seiv de to trediedeler, svarende til Vestre og Midtre Næs, som han ønsket, at Ole den yngre skulde ha efter ham, og drev underhandlinger med den eldste sønn om dette, både personlig og ved mellemmenn. Ole den eldre vilde imidlertid ikke gå inn på denne ordning, men forbeholdt sig å innløse hele gården. For denne forlangte faren 300 rdl., en pris, som Ole ikke vilde betale. Derimot forlangte han å få innløse den på de vilkår, som faren vilde tilstå den yngre bror eller andre; men det vilde ikke faren gå inn på. Han ønsket å ha den yngre sønn på hovedbolet, og at den eldste skulde bli ved den trediedel, som Østre Næs utgjorde. For å få dette istand, foretok han endel manøvrer, som resulterte i en langvarig prosess, og som han ikke kom godt fra. Hermed forholdt det sig således: Som ovenfor nevnt hadde Ole Iversen Næs av første ekteskap to sønner, Hans og Anders, altså halvbrødre av Ole Olsen Næs.
---- 461 Bind IV ---- Hans var dod ugift; men Anders hadde en sonn, Jakob Andersen Sæter i Skogn, hvis formynder Ole Næs var. Hverken Anders eller sonnen Jakob hadde gjort noget odelskrav til Næs gjeldende i de 23 år, Ole nu hadde eiet gården. Men nu fikk Ole Næs Jakob Sæter til å lyse odelsrett på egne og sosteren Ingeborgs vegne, og den 28. juni 1748 skjotet han Næs til denne for 200 rdl., «skjont jeg i hævds tid har boet paa gaarden, og mine arvinger desformedelst vil formene sig enslags odelsret efter min tid til samme gaard», og han angir videre som grunn til, at han selger gården til Jakob, at han har vært Jakobs formynder, men dessuaktet undlatt å lyse hans odelsrett til den. Ved dette skjotes tinglesning den 9. september 1748 nedla Ole den eldre protest, samtidig som han seiv lyste odelsrett til gården, og da Jakob Sæter ikke vilde avfinde sig med ham i mindelighet og overdra ham gården for den pris han seiv hadde gitt for den, anla han odelslosningssak, hvori dom fait 16. april 1740. Ved denne blev Jakob Sæter domt til å fravike gården mot refusjon av kjopesummen, og dessuten måtte han og Ole Næs tilsammen betale Ole den eldre 41 rdl. 3 ort 12 sk. i omkostninger og for akten 19 rdl. 1 ort samt til justiskassen 3M> ort, så det blev dem en nokså dyr manovre. Ole Næs dede samme år, 69 år gammel. Sonnen hadde ennu ikke overtatt gården, så dens besetning registrertes på skiftet. Den bestod av 4 hester og 1 foll, 9 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer, 14 geiter og 4 svin. Avlingen det år opgis til 27 tdr. bygg å 1 rdl. 2 ort 12 sk. og 49 tdr. havre å 3 ort 12 sk. Jakob Sæter hadde innlevert regning på boet for halvdelen av omkostningene i den odelssak, hvorved gården blev ham frådømt; men skifteretten godkjente ikke kravet. Ingeborg Sæter hadde også innlevert et krav på boet for farsarv, som Ole Næs i egenskap av hennes formynder skulde ha hatt under forvaltning. Også dette krav blev avvist, da det op lystes, at arven bestod i løsøre, som aldri hadde vært i Oles be siddelse, men som hennes mor, Maren Sæter, hadde hatt til bruk. Boet efter Ole Næs viste en nettobeholdning av 129 rdl. 2 ort, aktiva var 195 rdl. 3 ort 16 sk. Ole Olsen den eldre kom således i besiddelse av gården. Ole Olsen den yngre bygslet Mikvold og døde der i 1766. Ole Næs delte gården i to: Ostre og Vestre Næs. Ved skyld setningsforretning av 14. august 1777 blev Vestre Næs sått i en skyld av 1 sp. 1 øre 12 mkl., Østre Næs halvparten eller 2 øre 6 mkl.
---- 462 Bind IV ---- NÆS ØSTRE Gårdsnr. 118, bruksnr. 4. Da Ole hadde delt Næs, overdrog han ved skjote av 30. desbr. 1777 Vestre Næs til sin eldste sonn, Ole Olsen den eldre, for 800 rdl. (Han hadde nemlig også 2 sonner av navnet Ole). Ostre Næs solgte han ved skjote av 17. august 1778 til en annen av sine sonner, Elling Olsen, for 500 rdl. Ifolge en kon trakt av 16. august samme år skulde dog Elling ikke tiltre eien dommen og heller ikke erlegge noget av kjopesummen, så lenge nogen av foreldrene levet. Ole Olsen vedblev således å bruke Ostre Næs, og der dode han i 1787. Han var en efter tidens forhold meget velstående mann, rik både på barn og gods. Han hadde 6 sønner og 4 dotre, som ved hans død alle var meget vel anbragt, og seiv efterlot han sig en formue på 1615 rdl. 1 ort 16 sk. Ved skiftet efter ham registrertes solvtoi for 13 rdl. 1 ort 12 sk. En bilegger kakelovn, den forste på Næs, er anskaffet i hans tid, den verdsattes til 6 rdl. Dessuten noteres adskillige mobler, bord, stoler etc, som ennu kun pleiet å finnes hos de mest velstående bonder. En huspostil, en bibel og et par andre boker fantes også og dessuten «et skilderi og 5 trøkte tavler». Den registrerte besetning var 2 hester, 8 kyr, 7 ungnaut, 9 sauer, 15 geiter og 4 svin. Avlingen er meget omstendelig opgitt til: 13 staurer rug, 3100 band bygg, 2900 band havre, 156 band gronn havre o.s.v. Enken, Guru Arntsdatter, opgav nu gården for sønnen Elling Olsen og tok det kår, som var sikret henne ved kontrakt av 16. august 1777, nemlig V/2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, for til 2 kyr og 3 sauer m. m. Hun døde som kårkone på Ostre Næs i 1793 og efterlot sig en formue på 865 rdl. 2 ort 17 sk., det meste i ute stående fordringer og kontanter. Elling Olsen var imidlertid kommet i besiddelse av Melby ved ekteskap med Siri, enken efter Sakarias Melby. Han brød sig da ikke om å ha Ostre Næs, som han ved skjote av 4. januar, tgl. 22. februar 1788, overdrog til en yngre bror, Ole Olsen den yngre, for 499 rdl. Denne hadde nu gården til han ved skjøte av 15. august 1828, tgl. dagen efter, overdrog den til sønnen, Ole Olsen, for 1000 spdl. og et kår på 5 tdr. bygg, 10 tdr. havre, X A td. hvete. 12 tdr. poteter, X A td. rug, Vs td. erter, X A mål «rodland» (kålrabiland), Va mål linland og for til 2 kyr og 6 småfe. Dette betydelige kår blev anslått til en verdi av 30 spdl. årlig. Det heter ved dette salg, at «sælgeren er beheftet med værgemaal» — muli gens på grunn av alder.
---- 463 Bind IV ---- Den Ole Olsen, som således overtok Ostre Næs, var den fjerde av dette navn på Næs. Den femte og siste Ole Olsen overtok går den ved farens dod ifl. skjote av 7., tgl. 8. februar 1854, utstedt av moren, Beret Marta Halvorsdatter. Ostre Næs hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 12 storfe, 26 sauer, 12 geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. hvete, l A td. rug, 2V2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, td. erter og 9 tdr. poteter. Næs østre, sett fra nord 1920. Fot. E. Musum. I 1865 var besetningen 5 hester, 12 storfe, 25 sauer, 7 geiter og 4 svin og utseden Vs td. hvete, Ys td. rug, 2V£ tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Næs moen, 2: Næsvald, hvorpå føddes 2 kyr, 8 sauer og 2 geiter og såddes M> td. bygg, 2 tdr. havre og 1% tdr. poteter. I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 9 kyr, 2 ungnaut, 26 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden V* td. hvete, 3% tdr. bygg, 17 tdr. havre, \V-i tdr. havre til grønn for, Va td. erter, 20 tdr. poteter og 20 ruter anvendtes til andre rotfrukter. Der var nu bare 1 husmannsplass, hvor der føddes 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og såddes %, td. bygg, IV2 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter samt anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter. Ole Olsen den femte hadde ingen sønner. Hans eldste datter Laura blev gift med Elias Olsen Lyng, som overtok gården for 4000 kr. og kår til en årlig verdi av 160 kr. ifl. skjote av 16. juli, tgl. 3. august 1891. Gården blev sterkt redusert ved skredet: Ca. 150 mål dyrket jord og ca. 150 mål skogland blev overslammet. I erstatning fikk
---- 464 Bind IV ---- eieren 0500 kr. Senere blev der tildelt gården ca. 300 mål av utrasleiret. Den er nu på ca. 200 mål dyrket jord, hvorav ca. 100 dyrket av siste eier, og har en besetning på 3 hester og 9 storfe. Fraskilte par ter: Næsgdrd, 16 mål, solgt i 1805 til Ole Anderssen B/ørken for 1300 kr. Bruket blev senere solgt til Paul Stiklestad, som igjen solgte til standartjunker Anton Slapgård, den nuværende eier. Lågnæs, 10 mål, solgt i 1804 til Henrik Lågnæs for 300 kr. Han solgte senere til svigersonnen, Ole Svedjan, som nu har bruket. Høgnas, 10 mål, solgt i 1805 til Annæus Nilssen Indal for 500 kr. Nu eier enken, Mette Jonsdatter, bruket. Sør mrs, 18 mål, solgt i 1002 til Oleanna Johannesdatter for 1200 kr. Hun solgte senere til Ole Eliassen Næs, som nu er eier. NÆS VESTRE Gårdsnr. 118, bruksnr. 1. Den gard, som ved skyldsetningsforretning av 14. august 1777 var utskilt og skyldsatt for 1 sp. 1 ore 12 mkl., omfattet det senere Næs vestre og mellem. Gården blev, som for nevnt, av Ole Næs ved skjote av 30. desember samme år overdratt til hans eldste sonn, Ole Olsen den eldre, for 800 rdl. Ved skifte i 1788 efter dennes forste hustru, Marit Halvorsdatter Lunden, blev den verdsatt til 1000 rdl. Der påhvilte den da en panteheftelse på 450 rdl., ut stedt 20. februar 1778 til Jakob Eriksen Levanger, som ved testa mente hadde overdratt den til Skogns fattigkasse. Dessuten var der en obligasjon til farens dødsbo på 400 rdl. Tross de betydelige heftelser på gården må nok Ole Vestre Næs betegnes som en vel standsmann, idet aktiva var 1444 rdl. 22 sk. og beholdningen 315 rdl. 3 ort 21 sk. Med hustruen hadde han arvet 12 mkl. i Lunden, på skiftet verdsatt til 60 rdl. Den registrerte besetning var 4 hester, 0 kyr, 7 ungnaut, 16 sauer, 16 geiter og 3 svin. Velstanden oket i Oles tid. Da det led på slutten med ham, bestemte han, at hans annen hustru, Marit Knutsdatter, efter hans død skulde ha et jordstykke på øst- og nordsiden av gården med et nærmere betegnet skogstykke og havnegang for så mange kreaturer, som kunde fodes på dette jordstykke; dessuten skulde hun ha fritt husvær, den søndre låve, det østre fjøs, det nye stabbur og den under arbeide værende nye stue samt endel nærmere betegnede mobler. Dette bestemte han ved kontrakt av 4. juli 1708, da han efter
---- 465 Bind IV ---- sin egen uttalelse i kontrakten befant sig «i de omstendigheter, at jeg seiv synes ved døden herfrå at skal blive henkalded». Han døde også ikke lenge efter. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 4 hester, 10 kyr, 11 ungnaut, 35 geiter og 4 svin og en avling på 3 lass rug å 1 rdl., 20 lass bygg å 10 ort, 50 lass halvbygg å 7 ort, 50 lass havre å 2 rdl. og 3 lass skinhavre samt 414 vog høi å 12 sk. Obligasjonen til Skogns fattigvesen var svunnet inn til 258 rdl. 3 ort; men med bryllupsutstyr til 6 barn å 35 rdl. og begravelsesomkostninger 50 rdl. blev gjeld og omkost ninger 1000 rdl. 1 ort 22 sk. Da aktiva var 1722 rdl. 3 ort 22 sk., blev beholdningen 720 rdl. 2 ort. Ole hadde før sin død overdratt gården til sin eldste sønn, som også het Ole Olsen, for 1600 rdl. Denne drev i begynnelsen går den sammen med broren Halvor, til hvem han ved skjote av 8. august 1803 solgte 1 øre 12 mkl. i den for 899 rdl. Delene blev særskilt skyldsatt 28. mai 1805 og Halvors del blev kalt Sondre Vestre Næs; den går dog mere almindelig under navnet Mel lem Næs. Ole Olsen Vestre Næs var vaktmester. I den tid, han hadde gården, gikk det sterkt tilbake, hvortil vel uårene og pengeforvir ringen tør ha vært medvirkende årsaker. Ved hans død i 1820 var boet fallitt, besetning og avling übetydelig og gjelden stor. Gården blev verdsatt til 800 spdl.; men der var både 1., 2. og 3. prioritets pantelån på den til et beløp av 625 spdl. foruten en hel del annen gjeld, hvoriblandt skatterestanser for flere år. Den hele gjeld var 902 spdl. 16 sk. og boets underskudd 66 spdl. 3 ort. Innbo og løsøre, besetning og avling var verdsatt til 77 spdl. 16 sk. Skiftet blev først avsluttet 11. juni 1822. Enken, Sara Olsdatter, giftet sig med Jon Pedersen Kvello, som var 17 år yngre enn henne, og han overtok nu gården, idet han utredet endel summer, utlagt på skiftet efter Ole Olsen. Kvitteringer herfor er tgl. 7. desember 1826. Gården kom atter for en kort tid tilbake til den gamle Næs familie, idet Jon Pedersen ved skjøte av 29. november 1828, tgl. 5. desember samme år, solgte den for 900 spdl. til vaktmester Ole Næs' bror, Knut Olsen, og et kår til Jon og Sara på 20 vog bygg, 40 vog havre, for til 2 kyr og 8 småfe, IV 2 mål åker og V 2 mål lin land. Jon druknet straks før jul 1843 i en bekk ved Næs. Sara døde på Lunden i 1858. Knut klarte ikke å bli ved gården. I 1834 lot Jelstrup eksekvere hos ham for en fordring på 42 spdl. 107 sk., og året efter blev gården efter rekvisisjon av Trondhjems sparebank solgt ved tvangs auksjon den 3. mai 1835 til proprietær Jelstrup for 920 spdl. Han fikk skjøte 5. august, tgl. 8. oktober 1835.
---- 466 Bind IV ---- Gården hadde i 1835 en besetning på 4 storfe, 16 sauer og 1 svin og en utsed av 2M> tdr. bygg, 13 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Den dreves da som underbruk. Ved skjote av 5., tgl. 6. april 1838, solgte Jelstrup den for 1200 spdl. til Monrad Rosenvinge, som heller ikke har kunnet klare forpliktelsene; ti et par år efter sees Jelstrup å ha tatt gården igjen på auksjon for 650 spdl. (Skjote 4. mai, tgl. 19. august 1840). Så solgte han den til Johannes Tomassen Moe fra Øren ved skjote av 4. november, tgl. 15. desember 1842. (Se Moætten, Kausmo). Efter en besiktigelse den 22. oktober 1844, forlangt av Johan nes Moe, blev gårdens skyld nedsatt til 8 dal. 2 ort 18 sk. på grunn av elvebrudd, som skjonnedes å ha forringet gården med en syttendedel. Besetningen var i 1865 2 hester, 10 storfe, 24 sauer og 2 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplassen 1: Haugan, 2: Næsmoen (i 1875: Roaldmoen), 3: Næsoren, med en samlet besetning på 4 kyr, 9 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjote av 8., tgl. 9. desember 1875, solgte Johannes Moe gården for 1800 spdl. og kår til Johannes Olsen Bjartnes. Den hadde da en besetning på 1 hest over og 1 under 3 år, 9 kyr, 1 ungnaut, 22 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden var V& td. hvete, 1% tdr. bygg, 13 tdr. havre, 10 tdr. poteter og 12 ruter bruktes til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser foddes tilsammen 1 hest, 2 kyr, 15 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes 7->o td. rug, I7 A-o td. bygg, 3 tdr. havre, 8 tdr. poteter og anvendtes 12 ruter til andre rotfrukter. (Se Lennesætten). I Johannes Olsens tid blev der inngått en forening om delingen av den utmark, som tilhørte Næs vestre, mellem og ostre i felles skap. Den er dat. 1. september 1877, tgl. 14. august 1878. Ved skredet blev hele denne gards jordvei overslammet og husene odelagt. Staten overtok eiendommen, og Johannes kjøpte Kleven i Frol og flyttet dit. Fr as kil te par ter: Næsmoen, gårdsnr. 118, bruksnr. 2, blev skilt fra Næs vestre ved skyldsetningsforretning av 21. juli, tgl. 12. oktober 1877, og skyldsatt for 1 dal. 3 sk. (ny skyld mk. 1,60), hvorefter Johs. Olsen Næs ved skjote av 12. oktober, tgl. 2. november samme år, solgte den til husmannen på plassen, Johs. Roaldsen, for 1200 kr. og kår til den tidligere kårkone der, Elsebe Ellevsdatter.
---- 467 Bind IV ---- NÆS MELLEM Gårdsnr. 118, bruksnr. 3. Som for nevnt fikk Halvor Olsen av broren, vaktmester Ole Vestre Næs, skjøte på 1 ore 12 mkl. av Vestre Næs den 8. august 1807. Dette er Mellem Næs. Da broren dode, og hans bo var fallitt, måtte Halvor ved forlik av 3. februar 1823 forplikte sig til innen et år å innfri sin del i en obligasjon til C. Tonseth av Trondhjem, for hvilken Vestre Næs var pantsatt i 1800, altså for delingen. Halvor klarte ikke dette, men måtte seige gården til An ders Anderssen Vigdal av Buvik for 820 spdl. Skjotet er av 10. september, tgl. 7. oktober 1824. I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden Ys td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Anders synes å ha klart sig bra tross eiendomsverdienes syn ken. Ved skifte i 1840 efter hans hustru, Ingeborg Olsdatter, taksertes gården til 550 spdl. med pantegjeld til Norges Bank på 355 spdl. Gårdens utsed opgis ved denne leilighet år om annet å være Vi— l td. bygg, 9—lo tdr. havre og B—lo tdr. poteter, og der kunde fødes 1 hest, 5—6 storfe og 10—12 småfe. Aktiva var 725 spdl. 4 ort 10 sk. og beholdningen 242 spdl. 1 ort. Ved skjøte av 13., tgl. 14. august 1844, overdrog Anders gården til sønnen, Havtor Anderssen, og tok kår. Havtor kom imidlertid senere til Bjørken og solgte Næs til Sakarias Sakariassen ved skjøte, dat. og tgl. 7. februar 1854. Denne hadde ikke gården lenge: Allerede ved skjøte av 19. januar, tgl. 6. februar 1861, overdrog han den for 1555 spdl. til Nils Jonsen Halle/n, idet han forbeholdt sig bruken av endel husrum på gården samt bruksrett til 2 mål jord, rett til brenne m. v. Gårdens besetning var i 1865 3 hester, 5 storfe, 20 sauer og 1 svin og utseden Vs td. hvete, Vi td. rug, W-i tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1: Næs gjerdet, 2: Næsmoen, 3: Haugan. Disse hadde tilsammen et husdyrhold på 1 ku, 22 sauer, 5 geiter og 1 svin, og utseden var Vw td. rug, IV2 tdr. bygg, 3V4 tdr. havre og 10 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam og 2 svin og griser, og utseden var IV2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter; dessuten bruktes 10 ruter til andre rot frukter. Der var nu 4 husmannsplasser, nemlig foruten de før nevnte plassen Færgestedet; på disse føddes 3 kyr, 16 sauer, 6 geiter og 1 svin og såddes 19 /ao td. bygg, 3V4 tdr. havre og 11 tdr poteter samt anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter. Nils Jonsen døde i 1887, og enken, Guruanna Jonsdatter, av stod gården for 3900 kr. og kår til svigersønnen Ole M. Ellingsen
---- 468 Bind IV ---- Vinne, som var gift med henes eneste barn, Anna Kristine. Ole dode i 1925. Enken hadde så gården til i 1926, da hun overdrog den til sønnen, Nils Olsen Næs, for 7000 kr. og kår. Denne gard blev også sterkt redusert ved skredet. Den er nu på 75 mål, hvorav 30 mål er dyrket av Ole Ellingsen. Beset ningen er 1 hest og 5 storfe. Fr as kil te par ter: Låg næs, 7 mål, solgt i 1910 til Henrik Lågnæs for 400 kr. Næs mellem vestre, 11 mål dyrket og 4 mål udyrket jord, solgt i 1917 til Johannes Kulsli for 2500 kr. Næsætten. A. Jon Minsås, opsitter på Minsås søndre i begynnelsen av 1600- årene. B. Iver Minsås, opsitter på Minsås søndre fra c. 1615 til c. 1660. Cl. Jon Iversen (opføres som sønn på Minsås i 1665, var da 44 år). C 2. Bård Iversen (var i 1665 24 år). C 3. Ole Iversen Næs, f 1697. * ■) Ragnhild Ellingsd. Faren, f 28. januar 1724. Hun * -') Lensmann Erik Paulsen Næs eller Leirfald. D I. 1 Anders Olsen, f c. 1726, skifte 29. januar 1727. E 1. Jakob Andersen Sæter, Levanger, f. c. 1716. E 2. Ingeborg Andersd. Sæter. D 2. 1 Hans Olsen. D3/Bård Olsen, f p. Næs 1710. D 4. a Ole Olsen Næs, f P- N. 3. juni 1749, 71 år 3 mdr. 2 uker 3 dg. gl. * 1709 på Hegstad m. Brynhild Halvorsd. Bjartnes, f p. Mikvold 8. januar 1764, 77 år gl. E l.Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1710, f smst. 1787. * 1735 på Hegstad m. Guru Arntsd. Landfald, f. p. L. 1711, fP- Næs 1792. F l.Ole Olsen Næs vestre, (Tvilling), f. p. N. 1740, f smst. 1798. * ») 1774 Marit Halvorsd. Lunden, f P- Næs 1788, 39 år gl. * 8 ) 1789 Marit Knutsd. Okkenhaug, f. p. Ysse 1759. G 1. Ole Olsen Næs vestre, vaktmester, f. p. N. 1774, t smst. 1820. * 1799 Sara Olsd. Lennes, f. p. Lennesvald 1773, fp. Lunden 1858. Hun * 2 ) 1821 Jon Pedersen Kvello.
---- 469 Bind IV ---- Ole Olsen Sundby vestre, f. p. Næs 1805, f P- Skrove vestre 1849. * 1831 Marta Sivertsd. Sundby, f. p. Skrove 1784, f P- Sundby 1852, enke efter Lars Barosen Sundby vestre. Ole Olsen f. p. Næs 1808. Elling Olsen Vinne, f. p. Næs 1814, f P- Vinne 1872. * 1842 Gjertrud Larsd., f. p. Sundby 1816, f P- Vinne 1880. H 1 H 2 H 3 I l.Olaus Ellingsen Vinne, f. 1846. * Hanna. I 2. Ole Ellingsen Vinne, Næs mellem, f. 1840, t l c >2s. * 1887 Anna Kristine Nilsd. Næs, f. 1856, f 1930. J 1. Elisæus Olsen Næs, f. 1890. J 2. Nils Olsen Næs, f. 1893. * 1928 Birgitte Valoen, Stod. I 3. Sefanias Ellingsen, f. 1851. I 4. Elisæus Ellingsen, f. c. 1854. I 5. Gustav Ellingsen, f. 1858. 16. Liva Ellingsd., f. c. 1841. I 7. Sirianna Ellingsd., f. 1844. I 8. Ragnhild Ellingsd., f. 1860. 19. Laura Sisilie Ellingsd., f. 1863. Marta Olsd., f. p. Næs 1801, f som kårkone p. Lunden 1886. * 1826 Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1796, f (av slag) som kårmann p. Lunden 1881. Se Vester Bredingsætten. Ingeborg Olsd., f. p. Næs 1803, f p. Skjerdal 1869. * 1829 Tore Gabrielsen Haga, f. p. Hagavald 1804, f som kårmann p. Skjordal 1896. I l.Ole Toresen Skjordal, f. p. Næs 1829, reiste til Amerika 1873. * 1859 Guruanna Johansd., f. p. Sundby 1833. J 1. Teodor. J 2. Jonetta. I 3. Kristine. J 4. Ole. J 5. Odin. J 6. Gustav. I 2. Martin Toresen Bjørken, f. 1839, f 1897. * 1869 Ingeborg Anna Havtorsd. Bjorken, f. p. B. 1847. H 4 H 5 J 1. Beret Anna Martinsd., f. 1869, t 1871. J 2. Ingeborg Lovise Martinsd., f. 1871, f 1878. J 3. Anna Gurine Martinsd., f. 1873. * 1895 Henrik Halman fra Frol. De utvandret til Amerika. Kl. Ingeborg Dortea. * Ingen barn. K 2. Margrete. * 1 barn. K 3. Lovise. * 3 barn. K 4. Harald An- dreas. K 5. Marie. * 1 barn, f. J 4. Hilmar Teodor Martinsen Bjørken, f. 1876. * 1903 Anna Gustava Lunden, f. 1878. K 1. Johanne Margrete, f. 1904. K 2. Trygve Georg, f. 1905. K 3. Gudrun, 1 1908. K 4. Ingeborg Pau line, f. 1909. K 5. Lovise, f. 1911. K 6. Helga, f. 1913. K 7. Aase, f. 1916. K 8. Oddbjørg, f. 1919. 30
---- 470 Bind IV ---- J 5. Martin Julius Martinsen Bjørken, f. 1879. * 1907 Pauline Tynes, Levanger. Kl. Inger Bergljot. K 2. Aase. K 3. Else. K 4. Ruth. K 5. Marta. K 6. Rolf Asbjørn. K 7. Ragnhild Marie. K 8. Lilly. K 9. Sidsel. J 6. Jon Bernhard Martinsen Bjørken, f. 1883. * 1910 Elise Sagmo. K 1. Mary Bergljot. K 2. Elen Ingeborg. K 3. Tor mod. K 4. Solveig. K 5. Hjørdis. K 6. Eva Jo hanna. K 7. Arnold Martin. J 7. Ole Georg Martinsen Bjørken, f. 1890. * 1821 Ma rie Ingeborg Sundby. K 1. Ingrid Målfrid. K 2. Leikny Ingebjørg. K 3. Marit Olaug. I 3 Johannes Toresen Skjordal, Hallan, f. 1847, f 1906. * 1885 Birgitte Olsd. Melby, f. 1861, f 1908, dtr. av Ole Larssen Melby og h. Beret Larsd. Stiklestad. Se Leinsætten. I 4. Olaus Toresen Skjordal, f. c. 1848, t 1918. Han gikk skogskole, fikk derefter ansettelse ved Meråker bruk som skogforvalter og innehadde denne stilling i ca. 40 år. Halvor Olsen Næs vestre, f. p. N. 1776. * 1797 Anne Gund bjørnsd. Faren, f. p. F. 1777. Se Fårenætten. H 1. Marta Halvorsd., f. p. Næs vestre 1797. H 2. Kirsti Halvorsd., f. p. Næs vestre 1800, f 1801. H 3. Kirsti Halvorsd., f. p. Næs vestre 1802, f p. Trygstad 1877. * 1823 Lars Olsen Søkstad fra Inderøen, f. 1793, f p. Trygstadvaldet 1888. H 4 Ole Halvorsen Haga, f. p. Næs 1806, f P- Haga 1832. * 1830 Marta Johannesd. Haga, f. 1802, t P- Haga som kårkone 1874. Hun * 2 ) 1840 Johannes Jonsen Gudding, f. 1811, t som kårmann p. Haga 1890. (Sønn av Jon Pe tersen Minsås og p. Elsebe Olsd. Gudding). I 1 Mikal Olsen Haga østre, f. p. H. 1829. * 1865 Gunne Jonsd. Hallan, Skogn, f. i Skogn 1846, f P- Haga 1892. J 1. Ole Marius Mikalsen, f. 1866. J 2 Marta Mikalsd., f. 1868. J 3 Johannes Mikalsen Haga, f. 1870. * Julie Skei. 6 barn. J 4. Grete Johanna Mikalsd., f. 1872. J 5. Mette Gustava Mikalsd., f. 1875. J 6. Elisæus Mikalsen, f. 1878. J 7. Ellen Mikalsen, f. 1881.
---- 471 Bind IV ---- J 8. Ingeranna Mikalsd., f. 1885. Alle søsken utvandert til Amerika undtagen Johannes. I 2. Johannes Olsen Lyng, f. p. Haga 1832, f p. Lyng 1890. * 1868 Karen Marie Andersd. Stuskin, f. p. S. 1833. J 1. Johannes Johannessen Lyng, f. 1871. I Amerika. * Oline Olsd. Næs, f. 1892. J 2. Anna Johannesd. Lyng, f. 1874. * Olaus Petersen Karmhus. J 3. Mette Johannesd., f. 1877. H 5. Guru Halvorsd., f. p. Næs 1808. * 1832 Johannes Hans sen Øren. H 6. Anne Halvorsd., f. p. Næs 1810, f 1814. Anders Olsen, f. p. Næs vestre 1785. * 1818. Guru Olsd., f. p. Næs vestre 1782. Knut Olsen Næs, f. p. N. 1794, t i Stjørdalen 1861. Kjøpte Næs vestre av Jon Pedersen i 1828, kjøpte siden Dyrholte. * 1818 Magnhild Olsd. Lennes, f. p. L. 1785. H l.Ole Knutsen Næs p. Lorås, Røra, sersjant, f. p. Lennes 1821. * Guruanna Lorås. I 1. Lorents Olsen Næs p. Lorås. Var mange år i Amerika. * Oliva Ellevsd. Holme, Verdalen. I 2. Birgitte Olsd. * Lorents Lein, Sparbu. H 2. Elling Knutsen Næs, f. p. Reitan 1825 * 1856 Anne Larsd. Rosvold. I l.Ole Ellingsen Næs, snekker, bor p. Rindleiret. * Anna Nikolaisd. Rindsempladsen. 12. Martin Ellingsen Næs. Bor p. Vang, et kjøperum av Berg, Verdalen. H 3. Mikal Knutsen Næs, f. p. N. 1831. * 1864 Anne Marta Mortensd. Værdal, Inderøen, f. 1842. Var i 1865 p. Austad og i 1875 ved Hylla, flyttet siden til Skånes. I 1. Martin Mikalsen Næs, f. 1864, kaptein på dampskibet «Orkdal». * Karen Knutsd. Skågset, f. 1865. 12. Martine Mikalsd. Næs, f. 1866. * Karl Olaussen Skånes, kjøpmann i Trondhjem. I 3. Olaus Mikalsen Næs, f. 1868. * Lovise Røstadpladsen. 2 barn. I 4. Ragna Mikalsd. Næs, f. 1870. I 5. Mikal Mikalsen Næs, f. 1873. * i Amerika. I 6. Anna Mikalsd. Næs, f. 1876. * Oluf Rønning, Skånes. I 7. Ole Mikalsen Næs, f. 1878, restauratør i Nordenfjeld ske dampskibsselskap. * 1909 Laura Jordsjør, Trond hjem.
---- 472 Bind IV ---- 18. Aksel Mikalsen Næs, f. 1880. I 9. Karl Johan Mikalsen Næs, f. 1884, f 1907. H 4. Olaus Knutsen Næs. I Amerika. H 5. Peter Olaus Knutsen Næs, sersjant. Ugift. H 6. Ragnhild Knutsd. Næs. Ugift. G 6. Marit Olsd., f. p. Næs vestre 1789. * 1813 Baro Jonsen Volen. Ingen barn. G 7. Beret Olsd., f. p. Næs vestre 1792. GB. Ingeborg Olsd., f. p. Næs vestre 1796, f 1797. G 9. Ingeborg Olsd., f. p. Næs vestre 1797. Arnt Olsen Salthammer, Skogn, f. p. Næs 1740 (tvilling med Fl). Anders Olsen Hojem, Skogn, vaktmester, f. p. Næs 1744. Elling Olsen Næs, Melby, kvartermester, f. p. Næs 1751, f P- Melby 1812. * J ) 1786 Siri Tomasd. Melby, f. p. Skrove 1738, t p. "Melby 1800. Enke eiter Sakarias M. * 2 ) 1801 Guru Pedersd. Leirfald, f P- Melby 1833, 53 år gl. Hun * 2 ) 1813 Peder Anderssen Gustad, med hvem datteren Elen Anna, * Erik Levring, og * s ) 1815 Mikkel Hanssen Rinnan. G l.Ole Ellingsen Melby, f. 1802, f som kårmann p. Melby 1886. * 1834 Beret Andersd. Stiklestad, f. p. S. 1808, f p. Holme 1896. H 1. Guruanna Olsd., f. p. Melby 1836. G 2. Sirianna Ellingsd., f. p. Melby 1806, f p. Stiklestad 1895. * *■) 1834 Lars Anderssen Stiklestad, f. p. S. 1805, f 1840. * -) 1842 Arnt Anderssen Holmen, Stiklestad, f. p. Holmen 1806, f p. Stiklestad 1852, enkemann, sonn av vaktmester Anders Jeremiassen H. og h. Maria Ellevsd. H 1. Beret Larsd., f. p. Stiklestad 1836. * 1860 Ole Lars sen Melby, f. 1814, f 1871. Se Garnesætten. H 2. Anne Larsd., f. p. Stiklestad 1838. * Nikolai Kristian sen Moksnes p. Stiklestad. H 3. Liva Larsd., f. p. Stiklestad 1840, f smst. 1929. * Jo hannes Sivertsen Borgen, Stiklestad. G 3. Guruanna Ellingsd., f. p. Melby 1808, f 1848, druknet i Verdalselven. * 1831 Ole Sevaldsen Hage på Ekren, kirke- sanger, f. p. Lennes 1805, fp. Ekren 1871. Han * 2 ) 1851 Beret Tomasd., f. p. Norberg 1801, t P- Ekren 1885, enke efter Halvor Jakobsen Kråg. G 4. Marta Ellingsd., f. p. Melby 1810, f p. Fæby 1862. * 1837 Ole Gundersen Eggen på Fæby, f. i Skogn 1804, f p. Fæby som kårmann 1894. Peder Olsen Næs, lensmann i Guldalen, f. p. N. 1754.
---- 473 Bind IV ---- Ole Olsen Næs ostre, f. p. N. 1756. Kjøpte Næs av broren, Elling Næs på Melby. * 1780 Beret Jonsd. Hegle, Skogn, f. c. 1749. G 1. Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1792, f smst. 1849. * 1822 Beret Marta Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1795, f som kår enke p. Næs 1876. H 1. Beret Olsd., f. p. Næs 1822. * 1849. H 2. Anne Marta Olsd., f. p. Næs 1824. •*) 1853 Otte Eliassen Lyng, f. 1816, f P- Lyng 1869, sønn av kirkesanger Elias Balgård og h. Anne Sevaldsd. * 2 ) 1871 Peter Pedersen Rosvold, Lyng, f. p. Ros vold 1821, f p. Svinhammer 1894. H 3. Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1830, f som kårmann smst. 1892. * 1860 Guruanna Larsd. Stiklestad, f p S. 1834, f p. Næs 1889. I 1. Laura Olsd., f. p. Næs 1863. * 1884 Elias Olsen Lyng, Næs, f. p. Lyng 1852. J 1. Ole Marius Eliassen Næs, f. 1884, gårdbruker på Næsmoen. * 1910 Karoline Annæusd. In- dal, f. 1889. K 1. Einar, f. 1910. K 2. Guri, f. 1911. K 3 Alv, f. 1913. K 4. Liv, f. 1914. K 5 Ot tar, f. 1916. K 6. Kjelrun, f. 1918. K 7. Marit, f. 1920. K 8. Svein, f. 1922. K 9. Olav, f. 1925. K 10. Eivind, f. 1929. J 2. Evald Ludvig Eliassen Næs, f. 1888. Nybyg ger efter raset på søndre side av elven. * 1911 Maria Martinsd. By. K 1. Leiv Edvard, f. 1911. K 2. Magne Fre drik, f. 1914. K 3. Erling, f. 1920. J 3. Olga Gustava Eliasd. Næs, f. 1886. * 1915 Andreas K. Røstad på Søraker, f. 1875, f 1918, blev slått ihjel av en av sine hester, som han skulde sko. K l.Ole Andreassen Røstad, f. 1917. J 4. Oskar Matæus Eliassen Næs, f. 1890, ansatt ved sporveiens kontor i Oslo. * 1914 Sigrid Petersen, Oslo. K 1. Bjørg, f. 1914. K 2. Ingrid, f. 1916 K 3 Marit, f. 1919. J 5. Anna Birgitte Eliasd. Næs, f. 1893. * 1919 Ludvig Bakkan, Vinne. K 1. Karen, f. 1919. K 2. Einar, f. 1921. K 3.
---- 474 Bind IV ---- Arne, f. 1923. K 4. Liva, f. 1925. K 5. Leif Anton, f. 1929. J 6. Sigurd Sakkæus Eliassen Næs, By nedre, f. 1896. * 1920 Johanna Augusta Jonsd. Sundby vestre, f. 1894. K 1. Lidvard Ingemar, f. 1922. K 2. Eva Lovise, f. 1923. K 3. Sigmund Jo hannes, f. 1924. K 4. Olav Magnus, f. 1927. J 7. Emma Oline Eliasd. Næs, f. 1898, ugift. J 8. Lotte Eliasd. Næs, f. 1901. * 1927 Anton Marius Hognes, lærer. J 9. Ole Margrete Eliasd. Næs, f. 1903, ugift. J 10. Solveig Eliasd. Næs, f. 1908, ugift. I 2. Oline Birgitte Olsd., f. 1865. * Johannes Jo hannessen Lyng mellem ostre, f. 1870 J 1. Karla Johannesd. Lyng. * Peder Johan nessen Sende. Kl. Oline Pedersd.. K 2. Johannes Pe- dersen. J 2. Olga. J 3. Julie. J 4. Oskar. I Amerika. J 5. Lilly Johannesd. Lyng. * 1825 Ingolf Sandberg. G 2. Guru Olsd. Næs, f. p. N. 1798, t P- Lennes 1871. * *) 1825 Lasse Olsen Lennes, f. p. L. 1797, f smst. 1832. Se Lennesætten. * 9 ) 1834 Johannes Pedersen Haga. F 7. Brynhild Olsd., f. p. Næs 1735.* 1761 Tore Bertelsen Haga, sersjant. Se Hagaætten. F 8 Beret Olsd., f. p. Næs 1738, f p. Hoen 1777. *') 1760 Jon Anderssen Lein, Auglen, f. p. Lein 1735, t P- Auglen 1768. Se Leinsætten. * 2 ) 1769 Elias Olsen Hoen. Se Hallanætten. F 9. Ragnhild Olsd., f. p. Næs 1746. * 1768 Jon Hanssen Storborg, Skogn. . F 10. Marit Olsd., f. p. Næs 1748, f som kårkone p. Leirfald vestre 1844. * 1770 Peder Olsen Grevskot eller Leirfald, f p Mo 1747, f p. Leirfald 1812. Se Leinsætten. Bård Olsen Haga, f. p. Hegstad 1714, t P Haga 1804. *') 1743 Malena Pedersd. Haga, f. p. Haga 1723, f smst. i barsel seng 1766, dtr. av Peder Karlsen Haga og h. Kristine Nilsd. Brun og enke efter Tarald Halvorsen Haga. * '-') 1768 Sara Jonsd. Sundby, f. p. Volden 1719, enke efter Ole Bårdsen Sund by østre.
---- 475 Bind IV ---- Fl Ole Bårdsen Haga, f. p. H. 1753, t som kårmann smst. 1844. * 1786 Beret Jonsd. Lennes, f. p. L. 1765, t som kår kone p. Haga 1844. G 1. Bård Olsen Haga, standartjunker, f. p. H. 1789, t smst. 1839 * 1820 Beret Eliasd. Mo, f. p. Kausmo 1795. Hun • *) 1843 enkemann Even Pedersen Ysse. Hl. 0 Birgitte Bårdsd., f. 1813, f 1596. ( Mor: Marta Pedersd. Hallem). * 1835 Ole Nilssen Øren, f. c. 1808, f 1886. H 2. Peder Olaus Bårdsen Haga, f. p. Nestvold 1822, t p. Haga 1867. * 1844 Marta Olsd. Øren, f. p. Øren 1821, dtr. av Ole Bentsen Øren og h. Helene Eliasd Hun * 2 ) 1871 Ole Aagesen. I 1. Ragnhild Birgitte Olausd., f. 1845. I 2. Beret Marta Olausd., f. 1850. 13. Hanna Olausd., f. 1853. * 1880 Mikal Kålen, Ekle, f. 1829. (Se Leklemsætten). I 4. Pauline Margrete Olausd., f. 1857. I 5. Ole Edvard Olaussen på Hesgreien, f. 1863. Ugift. I 6. Bernt Oluf Olaussen Haga, Hesgreien, f. 1860, t 1909, kjorte sig ihjel. Han kjopte sammen med broren, Ole Edvard, Hesgreien ovre. * Ragnhild Pedersd. Ysse, f. 1859. H 3. Elisæus Bårdsen Kvammet, f. p. Haga 1826. * 1853 Marit Olsd., f. p. Mikvoldvald 1832, f P- Kvammet 1895, dtr. av Ole Bentsen og h. Helene Eliasd. I l.Ole Martin Elisæussen, f. 1854. I 2. Bernt Oluf Elisæussen Kvammet, f. 1855, t * Massine Olsd. Tokstad. Se Hallanætten. Hun * 8 ) Sefanias Berntsen Solberg. J 1. Marianne Berntsd. Kvammet, f. 1888. * Karl Ranheim, enkemann. K 1. Magnus Karlsen. J 2. Olga Elise Berntsd. Kvammet, f. 1889. J 3. Einar Marius Berntsen Kvammet, f. 1892. * Klara Herstad, f. 1895. I 3. Hanna Berntine Elisæusd. Kvammet, f. 1858. I 4. Ragnhild Elisæusd. Kvammet, f. 1861, f- * Ja kobsen (fra Buskerud). J 1. Einar. J 2. Albert. J 3. Eva. J 4. Marie. 1 5. Marenanna Elisæusd. Kvammet, f. 1864. * Oluf Øyen. J 1. Marie. J 2. Elen Karoline. J 3. Lars.
---- 476 Bind IV ---- I 6. Edolf Marius Elisæussen Kvammet, f. 17. Elise Marie Elisæusd. Kvammet, f. 1867. * Nordtømme. J 1. Karoline Nordtømme. * Birger Dypvik. 18. Oline Elisæusd. Kvammet, f. 1869. * Jon Jonsen Venås. J 1. Edin Johannes. J 2. Ingemar. J 3. Magn hild. 10. Odin Elisæussen Kvammet, f. 1873. * J 1. Gudrun. J 2. Magda. J 3. Dagny. I 10. Emma Randine Elisæusd. Kvammet, f. 1875, f. * Gunnar Ervik. J 1. Margit Ervik, * Øiseth. Kl. Elise. K 2. Reidar. K 3. Emma. K 4. Liv. H 4. Beret Marta Bårdsd., f. p. Haga 1830. * 1850. H 5. Oline Bårdsd., f. c. 1834. H 6. Julianna Bårdsd., f. p. Haga 1837. G 2. Ole Olsen Haga, sersjant, f. p. H. 1792, f smst. 1873. * 1728 Anne Olsd. Garnes, f. p. G. 1806, f p. Stuskin 18 ( )5, dtr .av Ole Skavhaugg og Kirsten Garnes — blev sparet ved mordet 1806. H 1. Karen Maria Olsd., f. p. Haga 1829, f p. Stuskin 1806. * 1861 Sevald Anderssen Stuskin ostre, enkemann, f. p. S. 1818. G 3. Elling Olsen, f. p. Haga 1797. G 4. Anders Olsen, f. p. Haga 1799. G 5. Mikal Olsen, f. p. Haga 1809. * 1844. G 6. Peder Olsen, f. p. Haga 1802. F 2. Peder Bårdsen, f. p. Haga 1759. F 3. Jens Bårdsen, f. p. Haga 1761. F 4. Maria Bårdsd., f. p. Haga 1744. * 1768 Bård Olsen Sund by, f. p. Sundby 1743, f smst. 1807. F 5. Kirstine Bårdsd., f. p. Haga 1746. F 6. Brynhild Bårdsd., f. p. Haga 1749. * 1776 Ole Eliassen Rosvold, f. p. Stiklestad ovre 1742, sonn av lensmann Elias Olsen Stiklestad. Se Østvoldætten. F 7. Ragnhild Bårdsd., f. p. Haga 1751. * 1798 enkemann Hans Anderssen Nestvold, f. p. Bollgården 1734, f P- Nestvold 1803. Ingen barn. Ole Olsen Mikvold, skredder, f. p. Hegstad 1720, f p. Mik vold 1766. * Anne Haldosd. F 1. Beret Olsd., f. p. Mikvold 1751. F 2. Ragnhild Olsd., f. p. Mikvold 1853.
---- 477 Bind IV ---- F 3. Brynhild Olsd., f. p. Mikvoldl7ss. F 4. Maren Olsd., f. p. Mikvold 1758. * 1785 Jon An- derssen Rein, f. p. R. 1750. Se Lennesætten. E 4. Jens Olsen Ekloen, f. p. Hegstad 1723, f P- Eklo 1756. * 1750 Siri Matiasd. Eklo sondre, t p. E. 1762, 67 år gl., enke efter Ando Pedersen Eklo. E 5. Sakarias Olsen, f. p. Næs 1729. E 6. Hans Olsen Skjærset, f. p. Næs 1732. * 1764 Anne Eriksd. Skjærset, enke efter Erik Greisen Skjærset. Elling Olsen Berg, f P- B. 1732, 46 år 36 uker gl. * 1715 Magnhild Hansd. Hegle, Berg, f P- B. 1773, 84 år gl., enke efter Arnt Olsen Berg, med hvem * 1710. Hun * :! ) 1734 Jon Eriksen Overholmen, Berg. Magnhild var formodentlig soster av Bertel Hanssen Hegle på Haga. E 1. Arnt Ellingsen Haugsvaldet, smed, f. p. Berg 1715, f for 1773. * 1749 Beret Pedersd. Fl. Magnhild Arntsd., f. 1750. I 1801 strandsitter p. Maritvold. * Ole Rasmussen Haga, t før 1801. F 2. Anne Arntsd., f. c. 1753. E 2. Ole Ellingsen Lunden, f. p. Berg 1724, f p. Lunden 1766. Kjøpte i 1758 1 spand i Berg av stedfaren. * 1766 Inge borg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724, f p. Lunden 1803, enke efter Halvor Anderssen Lunden. Hun * :! ) 1768 Johan Olsen Breding. Se Vester Bredingsætten. Ingen barn. E 3. Hans Ellingsen Leveråsen, Skogn, f. p. Berg 1727. E 4. Ragnhild Ellingsd., f. p. Berg 1718. Bodde i 1773 som enke i Trondhjem. * Hans Knutsen Hokstad, Trondhjem. E 5. Beret Ellingsdatter, f. p. Berg 1720. * 1740 Haldo Jon- sen Gustad. F 1. Jon Haldosen Berg, f. c. 1745, t P- Berg 1803. Kjøpte Berg av arvingene efter Magnhild Hansd. i 1773. * Beret Pedersd., t P- Berg 1805, 54% år gl. Gl. Haldo Jonsen Sundby østre, f. p. Berg 1776, t som kårmann p. Sundby 1844. Overtok Berg efter faren, solgte den i 1815 og kjøpte Sundby samme år. * 1804 Gunhild Andersd. Baglan, f. p. B. 1780, f P- Sundby 1828. H 1. Jon Haldosen Sundby, f. p. Berg 1805, f p. Sundby 1842. * 1828 Karen Larsd. Sundby, f. p. S. 1803, f 1881, dtr. av Lars Barosen S. og h. Sara Sivertsd. Hun * 2 ) 1844 Ole Olsen Hofstad, Sundby, f. p. Hofstad 1811, t p. Sundby som karm. 1881, sønn av Ole Mikkelsen Hofstad og h. Ingeborg Andersd
---- 478 Bind IV ---- I l.Lars Jonsen Sundby østre, f. p. S. 1828, t 1896. * 1861 Jada Andersd. Lund, f. i Ren- nebu 1828. J 1. Johan Olaus Larssen Sundby østre, f. 1865. **) Paulina Hansd., f. p. Indals vald 1862, fP- Sundby 1895. * 2 ) Mar- Grete Karstensd., f. 1866. J 2. Anders Larssen, f. 1871. J 3. Anna Kristine Larsd., f. 1863. J 4. Ingeborg Sofie Larsd., f. 1869. I 2. Guruanna Jonsd., f. p. Sundby 1833. * 1859. I 3. Hanna Jonsd., f. p. Sundby 1839. H 2. Beret Haldosd., f. p. Berg 1807, f 1818. H 3. Peter Andreas Haldosen, f. p. Berg 1810. * l ) p. Berg 1813, f 1898. * 1841 Inger Maria Bårdsd., f. p. Rosvoldv. 1816, + 1892, dtr. av Bård Olsen Rosvoldvald og h. Sigri Ellevsd. I 1. Guruanna Johannesd., f. c. 1841. I 2. Hanna Birgitte Johannesd., f. 1851. I 3. Martin Johannessen, f. c. 1853. H 5. Ingeborg Haldosd., f. p. Sundby 1817, f p. Bakk enget 1888. * 1844 Sevald Nilssen Bakkenget. H 6. Peder Haldosen, f. p. Sundby 1819, døvstum. H 7. Haldo Haldosen Fætten vestre, f. p. Sundby 1822, f 1893. * 1848 Guruanna Iversd., f. p. Levring 1819, f 1893, dtr. av Iver Pedersen Levring og h. Kirsti Olsd. I 1. Gunnerius Haldosen, f. c. 1854. G 2. Peder Jonsen, f. p. Berg 1783. G 3. Ole Jonsen, f. p. Berg 1786. G 4. Ragnhild Dortea Jonsd., f. p. Berg 1786, f 1791. Tvilling med G 3. G 5. Magnhild Jonsd., f. p. Berg 1778. * Kr. Vang, Åsen. G 6. Marta Jonsd., f. p. Berg 1789. G 7. Guru Jonsd., f. p. Berg 1792, f 1796. G 8. Ragnhild Jonsd., f. p. Berg 1795. F 2. Ole Haldosen, f. c. 1749. Var i 1773 i malerlære hos Dahl i Trondhjem. F 3. Magnhild Haldosd. * «Jordbrukende mann» Svend i Buksnes. Anne Ellingsd., f. p. Berg 1729. * *) 1752 Baro Pedersen Bal hall, fp. B. 1773, 53 år gl. * L> ) 1773 Anders Olsen Rein, enke mann.
---- 479 Bind IV ---- HAGA SØNDRE (HAMMELEN) Gårdsnr. 119. Se Øvre Haga, gårdsnr. 108. Den part av Øvre Haga, som lå på sydsiden av elven og ved forretningen av 20. desember 1809 var skyldsatt for 1 ore 4 mkl., kjopte den tidligere eier av Øvre Haga, sersjant Tore Bertelsen, sammen med sin sonn, Ole Toresen, tilbake av Frolich for 1600 rdl. Skjotet er datert Trondhjem 16. desember 1809, tgl. 7. februar 1810. Gården bestod bare av jordvei, ingen skog. Tore og sonnen delte nu denne eiendom mellem sig således, at de overtok halv parten eller 14 mkl. hver. Den part, som Tore beholdt, er den, som i matrikulen av 1836 kalles Haga sondre sondre. HAGA SØNDRE NORDRE Gårdsnr. 119, bruksnr. 1. Skyld 1 dal. 2 ort 7 sk. Den halvpart av Haga sondre, som Ole Toresen overtok, efter at han sammen med faren hadde kjøpt gården i 1809, kalles i ma trikulen av 1836 Haga sondre nordre. Ole avstod den allerede ved skjote av 8. februar 1813, tgl. s. d., til sin svoger, Gabriel Johan nessen, for 183 X 3 rbdl. navneverdi. Ved en takst, optatt samme år, blev den verdsatt til 200 rbdl. Gabriel overdrog den ved skjote av 16. august, tgl. 17. august 1830, for 300 spdl. til sin sønn, Tore Oabrlelsen, som i 1844 solgte den til Martinus Olsen Hokstad for 410 spdl. og kår til Gabriel. Skjotet er dat. 7. februar, tgl. s. d. Martinus avhendet den igjen ved skjote, dat. og tgl. 13. juni 1845, for samme pris til Halvor Ågesen Bjørken. I 1835 var besetningen for Nordre Haga 1 hest, 1 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden v s td. rug, V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter. Halvor har vel ikke klaret å beholde gården. I 1851 sees J. G. Monrad å ha eksekvert hos ham og fått utlegg i besetning og innbo. 1 1865 var Martinus Simonsen av Skogn eier, dog uten åha ting lest hjemmel. Halvor Ågesen, som fremdeles bodde der, betegnes som «logerende med jord». Besetningen var Ikuog 6 sauer og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var Kristen Mortensen eier. Besetningen var da 1 hest, 2 kyr, 7 sauer og lam og 3 geiter og kidd, og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter, hvorhos anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter. Kristen var født på Halsetvald 1824. Ved skjote av 18. april, tgl. 28. april 1891, solgte han gården til Edvard Arntsen Sand
---- 480 Bind IV ---- berg av Skogn for 2100 kr. og kår. Skjotet er utstedt av Martinus Simonsens arvinger, da Kristen ikke hadde nogen tinglest hjemmel Gården blev aldeles odelagt i skredet 1893. Kirsten og hustru omkom tillikemed Edvard Sandberg, dennes hustru, Jokumine Jonsd. Folstad, og hennes mor, Guruanna Folstad. Fr as kilt part: Langenget, gårdsnr. 119, bruksnr. 2, blev skilt fra Haga son dre nordre ved forretning av 12. august, tgl. 16. august 1865 skyldsatt for 1 ort 6 sk. Halvor Ågesen beholdt denne part etter a ha solgt Haga. Besetningen var i 1875 1 ungnaut, 4 sauer 2 geiter og 1 svin og utseden 1 .-, td. bygg, 1 td. havre og 2% tdr po teter; dessuten anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter HAGA SØNDRE SØNDRE Gårdsnr. 119, bruksnr. 3. Skyld 1 dal. 2 ort 4 sk., revid. mk. 3,14. Tore Bertelsen dode i 1813, 78 år gammel. Enken blev snart etter gift med Anders Tomessen Rosvold, som ved skjote av 24. januar, tgl. 2. februar 1814, solgte gården til Sevald Pedersen Leirfald for 666 rbdl. 64 sk. Sevald kjopte i 1819 til tredjeparten eller TA mkl. i Leirfaldskålen, som han solgte igjen i 1828 Han eiet også litt mere der og det solgte han i 1835. Ved skifte i 1820 efter Sevalds hustru, Eli Olsdatter, betegnes eiendommen som «halvdelen av Sondre Øvre Hage, hvilken gaard part og tildels kaldes Hammelen». Den blev verdsatt til 200 spdl. og parten i Leirfaldskålen til 150. Boets aktiva var 533 spdl 1 ort 9 sk. og beholdningen 129 spdl. 22 sk. Besetningen var 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 11 sauer, 9 geiter og 1 svin. Det er et av de tidligste skifter, hvor der registreres poteter, nemlig 5 tdr. å 4 ort. Av an dre sjelden registrerte ting kan nevnes en stentavle til 1 ort. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 1 storfe og 6 sauer og utseden Vb td. rug, % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjote av 16. august 1834, tgl. s. d., overdrog Sevald går den til sin sonn, Ole Sevaldsen den eldre, for 300 spdl. Ole solgte den igjen ved skjote av 12. oktober, tgl. 13. oktober 1843, til Mikal Olsen, som avhendet den for 300 spdl. til sersjant Johan An dreassen av Skogn ifl. skjote dat. og tgl. 11. desember 1857. Besetningen var i 1865 1 hest, 3 storfe, 14 sauer og 2 svin og utseden V-z td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Andreassen (som nu var standartjunker) solgte gården ved skjote av 5. februar 1867, tgl. s. d., til Peter Olaus Tomassen for 300 spdl. og kår. Peter overdrog den igjen for 1500 kr. til lærer
---- 481 Bind IV ---- Anders Olsen Balgård, som fikk skjote 5. mai, tgl. 2. juni 1886, men da hadde hatt den i mange år, idet han står som eier allerede i folketellingen av 1875. Balgård kjopte i 1881 en fraskilt part av Skjordalen, Lilleaunet, som derved kom til å gå over i Haga. Gårdens besetning var da 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og lam, 3 gei ter og kidd og 1 svin, og utseden Vs td. hvete, % td. bygg, 4 tdr. havre, *4 td. havre til gronnfor, 6 tdr. poteter og dessuten anvend tes 6 ruter til andre rotfrukter. Ved skjøte av 12. juni, tgl. 14. august 1883, solgte lærer Bal gård gården tillikemed Lilleaunet, av samlet skyld 1 dal. 3 ort 14 sk., for 3000 kr. til Johan Ellingsen, som allerede i 1880 avhendet eiendommene for 4000 kr. til Ole Anderss. Bjørken. (Skjote 4. mai, tgl. 16. mai 1889). Gården blev ganske ødelagt i skredet. I 1007 var skylden for Haga sondre sondre 30 ore og for Lilleaunet 12 ore. SKJØRDALEN Gårdsnr. 120 og gårdsnr. 119, bruksnr. 4. Navnet: (Uttales med hovedtonen på 2nen stavelse). — af Skyrudale 1430. Skørdall 1520. Skiordal 1559. Stordall(!) 1590. Skiørdal 1610. Støerdall(!) 1626. Schiørdal 1664, 1723. Skyrudalr, som utvilsomt kommer av et gammelt navn på den bekk, som går forbi gården, sannsynlig oprinnelig oldnorsk Skyra, hvilket navn vel henger sammen med intetkjonnsordet skyr = sur melk. Jfr. elvenavnene Surn og Sura. Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 2 øre, fra 1836 5 dal. 3 ort 4 sk., i 1907 mk. 12,45, fordelt på 7 bruk, hvorav: Bruksnr. 1 Skjordalen østre, mk. 5,68. Bruksnr. 2. Skjørdalen vestre, mk. 3,28. Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen 1 pund kornskyld og 5 heldaland «af skyrudale». Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 2 ørtuger (16 mkl.). Det må være avhendet i 1400-tallet; ti det finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker. I 1650 er eiendomsforholdet Stiklestad kirke 1 sp og bygselretten. Verdalens prestebord 2 øre Tilsammen 1 sp. 2 øre Da fogd Ar net i 1781 solgte Verdalens kirker med underlig gende jordegods til Rasmus Hagen, undtok han Skjørdalen. Denne gard blev ved auksjon 26. mai 1786 i Arnets bo solgt for 510 rdl
---- 482 Bind IV ---- til brødrene E Iling Olsen og Ole Olsen Næs, som fikk skjøte 7. november 1786, tgl. 21. februar 1787. Ved skjøte av 21. februar 1793, tgl. s. d. solgte brødrene den for 550 rdl. tilbake til Rasmus Hagen, idet de dog forbeholdt sig for deres levetid å få hugge i gårdens skog hver 4 tylvter langtømmer og litt gagnstre til gårds og kjøreredskaper. Ved auksjon 30. april 1799 i løitnant Rasmus Hagens dødsbo blev gården solgt til Johannes Eriksen Matberg av Skogn, og si den har den vært brukernes eiendom. Bruker e: Østhen j Skor dall har i 1520 betalt V 2 mark i tiende penningskatt. Eriick paa Skiiordall står i 1549 for ¥2 pund smør og 2 pund mel i leding, og Siurd paa Skiørsdal nevnes i skibskattmanntallet av 1559. Ingebrigt het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet, i 1620 avløst av Oluf eller Ole, som har vært på gården til henimot 1660. Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter og 3 sauer. Opsitter i 1660 er Laurits eller Lars Siurdsen. Han var i 1665 40 år gammel, og hjemme var en sønn, Tarald Olsen, hvorav kan sluttes, at Lars er kommet til gården ved ekteskap med forman nens enke. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til IV2 spand. Tienden sattes til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IV2 ort 4 sk. «Findes hommelhauge och brendefang», heter det. Lars opføres som bruker ennu i 1680-årene, men i 1691 er han iallfall vekk; ti det år er enken Skjørdals arvinger, Ole og hans bror, stevnet for rest på høiskatten for 1677. Næste opsitter het Haldo. Han synes å ha sittet trangt i det; ti han sees ofte åha vært stevnet for resterende landskyld, således både i 1699, 1702, 04 og 09. Han døde i 1711, 67 år gammel, og nu har visstnok enken brukt gården en rekke år. Hun led som andre tap ved svenskenes plyndringer i 1718, idet skaden opgis således: Tilsammen 80 rdl. 84 sk.
---- 483 Bind IV ---- Svenskene hadde dog betalt usedvanlig meget i erstatning, nemlig 30 caroliner. • I 1723 het opsitteren Peder. Det er rimeligvis den Peder Hal dosen Skjørdalen, som blev gift dette år, og han var vel sonn av den forrige opsitter. Ved matrikuleringen samme år oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde V 2 vog, litt skog til tommer, brenne og gjerdefang til gårdens fornodenhet, ingen seter. Den betegnes som «meget tungvunden og maadelig kornvis». Utseden var IY2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 8 mkl., i hvilken anledning der an fores, at gården «er tilforn formedelst dens skjonne skoug, som udj aaret 1711 overgick Ildebrand, lagt for saa dyr leie, mens som dend formedelst samme uelocke meget er bleven forringet, er dend desaarsage med 8 mkl. af f elding bleven anseet». Peder Haldosen Skjerdalen døde i 1727, 35 år gammel, og Johan Olsen Langdalen, som i 1721 var blitt gift med Beret Pauls datter Bjørken og først hadde bodd på denne gard, men siden 1726 på Skjørdalen, overtok nu bruken av gården. Han har dog først fått bygselbrev 6., tgl. 8. septbr. 1738, av kirkeeieren, løitnant Lorents Didrik Kliiver. I den foregående tid har han da formo dentlig brukt gården for avgift. Johan synes å ha opgitt gården i de store uår i begynnelsen av 1740-årene, og Peder Nilssen Lyng har tatt den i bruk. Ved skifte i 1745 efter dennes første hustru, Gunhild Bårdsdatter, er regi strert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 5 geiter og 2 svin. Boets aktiva var 42 r dl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 23 rdl. Peder Nilssen døde i 1759; 2år efter blev enken, Marit Anders datter, gift med Ole Eriksen Norberg, og rimeligvis har denne nu tatt gården i bruk. Det heter ved en undersøkelse i 1785 angående underbruksgårder, at Skjørdalen hadde hatt egen opsitter til i 1782; da blev den underbruk under Fæby (fogd Arnets gard) og bruktes til høislått og havning. Da Arnet blev eier, nedsatte han 3 husmenn på gården, 2 i hjemmemarken og 1 i utmarken. Avling og beset ning angis å være omtrent som på Flåtten, d. v. s. der kunde såes 1 td. bygg og 3—4 tdr. havre og avles 30 sommerlass høi samt fødes et par hester, 6—7 naut og 10—12 småfe. Elling og Ole Næs har rimeligvis drevet Skjørdalen som under bruk under Næs. Da Rasmus Hagen var blitt eier, drev han den som underbruk under Ekle.
---- 484 Bind IV ---- Ved en forklaring, Hagen lot opta på tinget i 1794 for å bli fri dobbelte skatter av underbruket, oplyses, at han hadde kjøpt gården vesentlig for skogens skyld, da Ekle ikke hadde nogen skog. Gården mentes å kunne fø 2 hester, 6 —7 naut og 15 —16 småfe, og der vilde kunne såes 1 td. bygg og 5 —6 tdr. havre. Hagen hadde 2 husmenn der, som sådde til sin fornødenhet, forøvrig bruktes jorden bare til høislått. Ved auksjon i 1700 i loitnant Hagens dodsbo blev gården solgt for 1471 rdl. til Johannes Eriksen Matberg, som fikk skjote 4. febr., tgl. 5. november 1801. Ved en takst, denne lot avholde samme år i anledning av et pengelån blev gården verdsatt til 1500 rdl. Johannes Eriksen dode i 1816, og gården blev på samfrende skifte efter ham utlagt til enken og arvingene efter en takst av 6000 rbdl. navneverdi. På eiendommen hvilte da en panteheftelse til Hagens bo på 2034 rbdl. 16 sk. Enken, Anne Marta Ottesdatter, blev i 1816 gift med Ellev Olsen Gudding, og han overdrog ved skjøte av 7., tgl. 8. februar 1832, gården til stedsonnene Erik og Otte Johannessønner. De betalte 325 spdl. for den halvpart, Ellev hadde fått med enken. Ellev og hustru fikk et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, Vi td. rug, for til 2 kyr og 8 småfe samt 1 mål potetland; det hele blev verd satt til 50 spdl. årlig. Ellev døde i 1843, Anne Marta levet til i 1851. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden V-i td. rug, 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Brødrene Erik og Otte hadde ikke gården lenge: Ved skjøte av 2., tgl. 3. februar 1841, solgte de den til Tore Gabrielsen Haga for 050 spdl. Tore delte gården i to, idet han overdrog halve gården til sønnen, Ole Toresen, som dog ikke fikk nogen tinglest hjemmel på den. Forst ved skyldsetningsforretning av 15. august 1876, tgl. s. d., blev gårdene skilt i matrikulen og hver av dem skyldsatt for 2 dal. 4 ort 2 sk. Den del han beholdt seiv, er SKJØRDAL ØVRE ELLER VESTRE Gårdsnr. 120, bruksnr. 2. Denne eiendom hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 12 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Håven, uten jord. Tore Gabrielsen overdrog i 1869 gården for 800 spdl. til sønnen Martin Toresen, som imidlertid aldri har fått nogen ting lest hjemmel på den og skilte sig ved den allerede i 1873.
---- 485 Bind IV ---- Ved skjøte av 14., tgl. 15. august 1877, solgte Tore gården for 3200 kr. og kår til Jakob Olsen Djupvik fra Hero, som imid lertid har brukt den allerede i 1873. Besetningen var i 1875 2 hester over 3 år, 5 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden 3 4 td. bygg, 7 tdr. havre og 10 tdr. po teter. På husmannsplassen Gamleplassen holdtes 1 ku, 5 sauer og 4 geiter og såddes % td. bygg, V 2 td. havre og 4 tdr. poteter. Skjørdalen østre 1929. Fot. H. Anderson. Efter skredet solgte Jakob Olsen gården for 6500 kr. og kår til Elias Olsen Næs. (Skjøte 11., tgl. 16. november 1893). Elias Næs har delt op gården og solgt den til småbruk. SKJØRDAL NEDRE ELLER ØSTRE Gårdsnr. 120, bruksnr. 1. Denne del, som Tore Gabrielsen overdrog til sønnen, Ole Tore sen, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, \2 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass; besetning og utsed på denne er ikke opgitt. E Iling Torstensen Lian fra og kår ifl. skjøte av 15., tgl. 16 tinglest hjemmel, er det Tore hadde gården allerede i 1870. Frol kjøpte gården for 787 spdl. august 1876. Da Ole ikke hadde som har utstedt skjøtet. Elling Dens besetning var i 1875 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og lam, 1 .■■si
---- 486 Bind IV ---- geit og 2 svin og ulseden IY2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, V*> Id. erter, 8 tdr. poteter og 6 ruter bruktes til andre rotfrukter. På de to hus mannsplasser, Håven og Gravemoen, foddes 1 ku, 5 sauer og 4 geiter og såddes Va td. bygg, 1% tdr. havre, 5Y2 tdr. poteter og bruktes 4 ruter til andre rotfrukter. Ved skjote av 16., tgl. 17. august 1881, solgte Elling gården til lærer Karl Sivertsen for 4000 kr. Sivertsen solgte gården til lærer Anders Balgård, som senere overdrog den til sin sonn Johannes, den nuværende eier. Fraskilte parter: Lilleaunet, gårdsnr. 1 19, bruksnr. 4, blev skilt fra Skjordal ostre ved skyldsetningsforretning av 23. juli, tgl. 16. august 1881, og skyldsatt for 6 sk. (ny skyld mk. 0,13) og ved skjote fra Elling Torstensen av 16., tgl. 17. august samme år, solgt til lærer Anders Olsen Balgård for 400 kr. Balgård eiet for Haga søndre (gårdsnr. 119), og således kom Lilleaunet til å gå inn i denne gard. BJØRKEN Gårdsnr. 121. Navnet: af Biorko 1430. Berke 1520. Birche 1559. Birckenn 1590. Biørcken 1610. Bierchen 1626, 1664, 1723. Uaktet navnet nu uttales som enstavelsesord, må det uten tvil efter de gamle former være oprinnelig Bjarka, egentlig elvenavn, tilhorende den bekk, som kommer fra Bjorkvannet og går forbi gården. Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 6 dal. 1 ort 6 sk., og i 1907 mk. 10.46, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bjørken, mk. 8,82. Eiere: «af biorko ij aura b. aut», står det i Aslak Bolts jorde bok, hvorav sees, at Erkestolen eiet 2 oresbol i Bjorken, og at dette på hans tid var ode, d. v. s. übygslet. Bjorken finnes ikke senere i erkebispenes jordeboker, hverken i Gautes eller Olav Ingebrigtsens, så det ser ut til, at Erkestolen har skilt sig ved den part, den eiet i Aslak Bolts tid. At den var øde, tyder jo unektelig på, at den var av mindre verdi, og Erke stolen la sig ikke efter å beholde verdiløse eiendommer. Sannsyn ligvis har den avhendet disse 2 øre til opsitteren; ti fra begynnelsen av 1600-årene sees denne å ha skattet for 2 øre odelsgods. Det ser således ut til, at gården har vært bondegods fra meget gammel tid.
---- 487 Bind IV ---- Før 1650 er dog bondeodelsparten gått over i presten, Peder Eriksen Juels, besiddelse. I 1650 var således eiendomsforholdet blitt: Peder Juels odel Stiklestad kirke 2 ore — mkl. og bygselretten 1 » 12 » Verdalens prestebord 1» — » Tilsammen 1 sp. 1 ore 12 mkl Stiklestad kirkes og Verdalens prestebords parter har rimeligvis vært beneficeret disse helt fra middelalderen av. Efter Juels død gikk gården over til presten Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke og fra denne er den kommet til Jakob Omeier, som bodde på Vuku. Ved skjote av 5. mars 1692, tgl. 16. januar 1693, solgte Omeier sine 2 øre og bygselretten til Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold. Efter Rasmus Hagens død gikk bl. a. Bjørken i arv til sønnen, justisråd Åge Rasmussen Hagen. Denne solgte ved skjøte av 12. mai, tgl. 1. juni 1750, Bjørken med tilhørende sag til kaptein (se nere oberstløitnant) Lorents Didrik Kliiver for 250 rdl. På skifte i 1784 efter dennes enke, Selle Marie, som var datterdatter av Rasmus Hagen, tilfalt Bjørken sønnen, løitnant (senere major) Lorents Didrik Kliiver, sammen med Haug, Sundby og Bjartnes. I major Kliivers testamente var det bestemt, at Bjørken med sag, skog og mark undtagen Garåen skulde overdrages hans fostersønn, Johannes Sevaldsen, for 300 spdl. «uagtet han forlod min tjeneste». Johannes døde imidlertid, før han kunde få skjote, og gården blev derfor under 31. oktober 1822, tgl. 4. november 1825, tilskjøtet hans enke, Gjertrud Jonsdatter. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1520 har Besse j Berke betalt 1 kvintin sølv, en meget liten skatt. I Steinviksholms lens regnskap for 1549 står Gundar paa Biørcknn for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding. Og i skibskatt manntallet av 1559 har vi Tamis paa Birche. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Haldor eller Halvor. Han skattet for 2 øre odelsgods, og det samme gjorde hans enke i 1624, så disse må seiv ha eiet gården. Den folgende opsitter, Ottar, må være kommet til gården ved ekteskap med enken eller en datter; ti han sees å ha arvet odelsgodset, idet han i 1630 skattet for 2V2 øre, og dette fortsatte til ut i 1640-årene, da Peder Juel erhvervet det. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 geiter, 6 sauer og 1 svin.
---- 488 Bind IV ---- I 1665 har gården ny opsitter, Ole Haldorsen; han var da 36 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til tø rdl. 16 sk. og småtienden til tø rdl. Der var humlehave. Ole opfores på Bjorken ennu i 1686; men i 1669 het opsitteren Bjørken, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum. Povel Anderssen. Han var formodentlig sonn på Lunden og er kommet til Bjorken ved ekteskap med formannens enke. Han var der til sin dod i 1741. Skaden på denne gard under krigen i 1718 opgis saledes: Skigarden med endel av et hus Tilsammen 111 rdl. 72 sk. Svenskene hadde betalt 8 rdl. i erstatning.
---- 489 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Bjorken hadde skog til fornodenhet og litt til sagtømmer, seter V\ mil fra gården, slett bumark, en liten kvern, hvorpå maltes host og vår, og for hvilken svartes 6 sk. i skatt. Gården betegnes som «meget tungvunden, dog maadelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, av lingen 20 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi besetningen W 2 hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl. «Formedelst denne gaards ringhed og hoie leie», heter det, «er dend med ovenstaaende affelding anseet. — Paa denne gaards grund staar en saug tilhorende Rasmus Aagesen, hvorpaa aarlig kand skiæres imellem 30 til 40 tylter bord, hvilcken udj skatt aarlig at være 24 skill. er ansadt.» Nogen velstand var det neppe på Bjorken i Povel Anderssens tid: På skifte i 1727 efter hustruen Ingeborg Jonsdatter, balanserte inntekt og utgift noiaktig med et belop på 12 rdl. 3 ort 22 sk. Den registrerte besetning var bare 2 kyr, 4 sauer og 3 geiter, så det ser ut til, at han allerede dengang har vært kårmann. Det er iallfall sikkert, at Jens Povelsen, hans sønn av et tidligere ekteskap, da hadde vært på gården som gift mann i flere år, og har rime ligvis tatt gården i bruk, men noget tinglest bygselbrev finnes ikke. Jens har heller ikke hatt det meget rummelig: Ved skifte i 1745 efter hans første hustru, Mali Ellevsdatter, var aktiva 27 rdl. 1 ort 4 sk. og beholdningen 23 rdl. 3 ort 16 sk. Den registrerte besetning var 1 hest (24 år gammel og verdsatt til 1 rdl.), 2 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter og 1 sau. Men så var nu dette straks efter de store uår. Jens døde i 1670, 67 år gammel, og nu har sønnen Paul Jenssen overtatt gården, som han hadde fått bygselbrev på av Kluver 14., tgl. 15. august 1759. Han hadde den til sin død i 1795. På skiftet efter ham er registrert en besetning på V/2 hest, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 geiter, 11 sauer og 2 svin. Begravelsesomkostningene sattes til 20 rdl. Den gifte sønn hadde tidligere fått 21 rdl. i utstyr, og ved skiftet fikk hver av de øvrige 3 barn et lignende beløp. Boets aktiva blev 286 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 192 rdl. 3 ort 4 sk. I 1805 heter det, at Paul Bjørkens arvinger har gården. Det vil da visstnok nærmest si hans næsteldste sønn, Ole; iallfall nevnes Ole Bjørken i 1817. Den eldste, Sakarias, var sagmester ved Bjørken sag. Som nevnt under eiere, bestemte major Kluver på Bjartnes, at hans fostersønn, Johannes Sevaldsen (sønn av Sevald Jonsen Haugsvaldet og dennes senere hustru, Anne Sivertsdatter Bjartnes) skulde ha Bjørken for 300 spdl.; men da denne var dod i 1822, blev gården av skiftekomisærene i Kliivers bo skjøtet til Johannes Sevaldsens dødsbo 31. oktober 1822, tgl. 4. november 1825. Ved
---- 490 Bind IV ---- skifte efter Johannes, sluttet 18. februar 1824, tgl. 6. oktober 1825, blev så Bjorken tillikemed Hammelen eller Sundbyaunet for 851% spdl. utlagt til enken, Gjertrud Olsdatter Rosvold, som i 1823 var blitt gift med Kristojer Anderssen Berg. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 16 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Gjertrud dode som kårenke på Bjorken i 1872. Kristofer var død i 1851. Han hadde da ved skjote av 13., tgl. 14. juni 1850, overdratt gården med Hammelen til Havtor Anderssen fra Byneset, som for hadde eiet Mellem Næs. Besetningen var i 1865 3 hester, 7 storfe, 18 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden Vs td. rug, % td. bygg, 11 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 6 husmannsplasser, hvor der foddes til sammen 2 kyr, 9 sauer, 10 geiter og 1 svin og såddes ca. 1 td. bygg, 2% tdr. havre og 9% tdr. poteter. Havtor hadde nu gården til i 1874, da han ved skjote av 18., tgl. 10. august, overdrog den med Hammelen for 1000 spdl. og kår til svigersonnen, Martin Toresen, sønn av Tore Gabrielsen Haga og gift med Ingeborg Anna Havtorsdatter. (Se Næsætten). I 1875 var besetningen 3 hester, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 3 tdr. bygg, 11 tdr. havre, X A td. havre til grønnfor og 18 tdr. poteter, dessuten var 10 ruter tilsådd med andre rotfrukter. Gården hadde fremdeles 6 husmannsplasser, nemlig: 1: Bekka stuen, 2: Pynten, 3 —4: Skotrøen, 5: Færgemælen, 6: Skroddo. På disse var besetningen 4 kyr, 1 ungnaut, 23 sauer, 11 geiter og 1 svin og utseden 19 /«> td. bygg, 2% tdr. havre og 13 tdr. poteter, hvorhos 22 ruter anvendtes til andre rotfrukter. Plassene er nu nedlagt undtagen Skotrøen, som er selveierbruk. Martin Bjørken var i sin tid en meget benyttet mann: Han var bl. a. i 16 år medlem av herredsstyret, derav i 6 år i formann skapet. Av skolestyret var han medlem en årrekke. Han var også medlem av den velferdskomite, som blev nedsatt efter Verdals skredet. Ved siden av jordbruket drev han sagbruk og kvernbruk, som han bygget op og drev godt. Martin døde i 1807. Enken, Ingeborg Anna, hadde så gården til i 1005, da hun overdrog den til sønnen, Teodor Martinsen, for 14,000 kr. og kår. Gården blev endel redusert ved skredet — ca. 55 mål blev overslammet. Senere blev der tillagt den ca. 100 mål av utras leiret. Den er nu på ca. 130 mål, hvorav en stor del er dyrket av Martin Bjorken; ca. 20 mål er dyrket av den nuværende eier. Der holdes nu 3 hester og 14 storfe.
---- 491 Bind IV ---- Fr as kil te par ter: Biørkli, gårdsnr. 120, bruksnr. 2, skyld 61 ore, ca. 20 mål jord og et skogstykke, blev solgt i l ( )04 til Johannes Skavhaug for 875 kr. Senere er bruket overdratt til sonnen, Martin Johan nessen, den nuværende eier. Biørken vestre, bruksnr. 3, ca. 35 mål dyrket jord og ca. 200 mål skog ,er solgt i 1926 til Trygve Okkenhaug for 10,000 kr. Bjørkenætten. A. Anders Vester Sundby eller Lunden (var i 1666 47 år). B.Povel Anderssen Bjorken, f P- B. 1741, 80 år gl. («Pouell Anderss.», sonn p. Vester Sundby, var i 1666 2 år). * *) • ■) Ingeborg Jensd., t 13. desember 1727, 72% år, visstnok enke efter Ole Haldosen Bjorken, med hvem hun hadde 2 dotre. C I. 1 Jens Povelsen Bjorken, fp. B. 1760, 67 år gl. * l ) 1712 Mali (Malena) Ellevsd, t 1745, 59 år gl. * 2 ) 1747 Kirsti Eriksd. Leirfald, f P- Bjorken 1773, 66 år, enke. Dl.Ellev Jenssen Bjorkvaldet, f. p. Bjorken 1713, t 1770. * 1748 Gunhild Andersd. Næs. E 1. Anders Ellevsen, f. p. Næsvald 1764 E 2. Beret Ellevsd., f. p. Næsvald 1760. D 2. Anders Jenssen, f. 1716. D 3. Sakarias Jenssen, f. 1721. * 1749 Ragnhild Larsd. Balhall. E 1 Povel Sakariassen, f. p. Balhall 1749. D 4. Paul Jenssen Bjorken, f. p. B. 1730, f 1795. * 1759 Marit Olsd., f. 1733, dtr. av Ole Sivertsen Slapgård. E 1. Sakarias Paulsen Bjorken, f. p. B. 1760, sag mester på Bjorken sag. * 1783 Beret Toresd. Østgård, f. 1758. Fl. Paul Sakariassen, f. p. Bjorken 1783. * 1816 Marta Ottesd. Skjerdal. G 1. Otte Paulsen, f. og f P- Bjorken 1819. G 2. Beret Marta Paulsd., f. p. Lunden 1822, f 1823. E 2 Ole Paulsen, f. p. Bjorken 1774. * 1807 Beret Olsd. Gudding. F l.Ole Olsen, f. p. Bjorken 1807. F 2. Povel Olsen, f. p. Bjorken 1809. F 3. Marit Olsd., f. p. Bjorken 1812. F 4. Marta Olsd., f. p. Bjorken 1817. E 3. Jens Paulsen Bjorken, Vest Hellan, f. p. Bjorken 1777, kjøpte Hellan 1813. * 1808 Sirianna Ottesd. Skjordal.
---- 492 Bind IV ---- F 1. Paul Jenssen, f. p. Bjørken 1808, f 1821. F 2. Marta Jensd., f. p. Rosvold 1810. * 1848. F 3. Marit Jensd., f. p. Skjørdal 1812, f 1818. F 4. Otte Jenssen Brandåsen under Lunden, f. p. Hel lan 1814. * 1841 Anna Marit Olsd., f. 1815, t 1876, dtr. av Ole Svendsen Fikesvald og h. Anne Andersd. G 1. Peter Ottesen, f. c. 1841. G 2. Siriarma Ottesd., f. c. 1844. F 5. Ingeborg Jensd., f. p. Hellan 1817. F 6. Jakob Jenssen, f. p. Hellan 1819. F 7. Marit Jensd., f. p. Hellan 1823. * 1852 Ole Eliassen Lyng søndre, f. p. Lyng 1815, f p. Haga 1889, kirkeverge. F 8. Ingeborg Anna Jensd., f. p. Hellan 1826. E 4. Mali Paulsd., f. p. Bjørken 1764. D 5. Magnhild Jensd., f. p. Bjørken 1725. D 6. Ingeborg Jensd., f. p. Bjørken 1729. * 1748 Johannes Larssen Balhall. C 2.- Beret Povelsd. * 1721 Johan Olsen Longdalen, Skjørdal. D 1. Ingeborg Johansd., f. p. Bjørken 1722. D 2. Oluf Johansen, f. p. Bjørken 1723. D 3. Anne Johannesd., f. p. Skjørdal 1726. D 4. Paul Johansen, f. p. Skjørdal 1728, f 1742. GARÅEN Gårdsnr. 122. Er et skogstykke, som oprindelig har tilhørt Haug, men som Kliiver undtok og la under Bjartnes, da han i 1783 stykket op og solgte Haug. (Se Haug). Siden har det fulgt Bjartnes. Det blev særskilt skyldsatt i 1836 for 4 ort 10 sk., i 1907 2,89 mk. Navnet er et elvenavn, som forekommer flere steder, f. eks. i Kvikne, Op dal og Soknedalen. SUNDBYAUNET ELLER HAMMELEN Gårdsnr. 123. Den fra Sundby vestre i 1779 utskiite husmannsplass, som sammen med en del av Hammelen var skyldsatt for 6 mkl., kaltes Sundbyaunet og bruktes av Kliiver som bosted for sagmesteren på Bjørken sag.
---- 493 Bind IV ---- Ved auksjon 25. april 1821 i major Kliivers dødsbo blev «Sundbyaunet eller Hammelen», 6 mkl., med tilhørende kvernbruk og stampemolle tilslått Johannes Sevaldsen Bjarines, som imidler tid døde, før skjote blev utstedt. Eiendommen blev derfor skjøtet til enken, Gjertrud Jonsdatter, 29. desember 1821, tgl. 4. juli 1822. Kjøpesummen var 60 spdl. I 1835 var besetningen 1 storfe og 8 sauer og utseden Yz td. bygg, IY2 tdr. havre og V 2 td. poteter. Da Gjertrud også kom i besiddelse av Bjørken, gikk Sundby aunet inn i denne gard og har fulgt den siden. Eiendommen blev i matrikulen av 1836 sått i en skyld av 3 ort 9 sk. Den blev omtrent ødelagt ved raset; i 1907 var skylden mk. 0,12. LUNDEN ELLER VESTER-SUNDBY Gårdsnr. 124. Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 øre, fra 1836 8 daler. Den blev avfelt 4 ort for 50 år fra 1. januar 1846 og senere 3 ort 5 sk. for bestandig, hvorefter skylden blev 6 dal. 2 ort 19 sk. Gården blev omtrent ødelagt ved skredet i 1892. I 1907 var skylden mk. 4,30, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lunden, mk. 3,42.
Eiere: Holms (d. e. Munkholmens) kloster har eiet 1 øre i går den. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kr onen og føres i lensregnskapet av 1549 under Holms gods. Bygselretten kan dog ikke ha fulgt denne lille part. Rimeligvis har gården allerede dengang vært bondegods. lall fall eiedes i 1620-årene den største part, nemlig 1 spand, av op sitteren Auen; i 1630- og 40-årene skattet opsitteren Ole for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som rimeligvis også tilhørte ham seiv. Men omkring 1650 eiedes odelsparten av Halvor Sundby, som imidler tid ikke brukte gården seiv; han var leilending på den Sundby-gård, som svarer til det nuværende Sundby vestre. Stiklestad kirke hadde også en liten landskyldspart i gården, rimeligvis helt fra middelalderen, forholdet: I 1650 var således eiendoms- -øre 12 mkl. og bygselretten. 1» — » Halvor Sundbys odel Isp Krongods » Stiklestad kirke 12 » 2 øre. Tilsammen 1 sp.
---- 494 Bind IV ---- Gården (d. v. s. odelsparten) er omkring 1660 gått over i presten, hr. Peder Eriksen Juels, besiddelse og efter ham til hr. Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke. Efter Lunds dod gikk den over til arvingene. I 1723 var den således fordelt: Mogens Friis 1 sp. - øre 4 mkl. og bygselretten. Bondens egen odel Krongods 8 » 1» — » Stiklestad kirke 12 » Tilsammen 1 sp. 2 ore Ved skjote av 23., tgl. 24. oktober 1724, solgte Friis gården til kaptein Andreas Matias Tonder, og siden har den vært brukernes eiendom. Av de 8 mkl. bondeodel eiet i 1720-årene Ole Andersen Berg 6, Ellev Hanssen Minsås 2. Ole Berg overdrog i 1728 sin part for 4 rdl. til Ellev Minsås, som ved skjote av 8. september 1729, tgl. s. d. solgte det hele til gårdens eier, Jens Pedersen. Det 1 ore krongods blev i 1754 innløst av gårdens daværende eier, Halvor Anderssen. Brukere: Ifølge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten har Østhen på en av Sundby-gårdene betalt 2 lodd solv for jorde gods. Han har utvilsomt brukt Lunden; ti i Steinviksholms lens regnskap for 1549 finner vi fremdeles Osthenn, som det år har betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Sundbynn, som står under Holms gods, hvorav fremgår, at det gjelder denne gard. Merkelig nok finnes han ikke i ledingsmanntallet. Kanskje var gården så nylig skilt ut fra en av de øvrige Sundby-gårder, at den ennu ikke var særskilt lagt for leding. Også i skibskattmanntallet av 1559 finner vi Østenn på Sundby. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Au en (Vnnj, Ounnj, Ouen). Han skattet i 1624 for 1 spand odelsgods og må således ha vært bygselrådig over gården eller selveier, som vi nu vil kalle det. Før 1630 er han avlost av Ole, som skattet for 1 sp. 12 mkl., og vel må være sonn eller svigersonn av sin formann. Denne op sitter kalles i 1630 Olle Lunde, og det er første gang gården fore kommer med dette navn; i 1640 kalles den Vester Sundby, og dette blev den folgende tid det almindelig brukte navn på den. I 1700- årene bruktes meget almindelig betegnelsen Vester Sundby eller Lunden. I 1645 heter opsitteren Mogens. Han har imidlertid kun vært der ganske få år; ti i 1650 er der en ny, Anders; han var i 1665 46 år.
---- 495 Bind IV ---- Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 14 naut, 2 bukker, 4 geiter, 10 sauer og 2 svin. I slutten av 1660-årene har gården atter fått ny opsitter, Erik Trondsen. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til \ x h sp. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2V-> tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden 1 V-i ort 4 sk. Der var humlehave. Erik var bruker av gården ennu i 1680-årene. Efter ham kom Ole Anderssen, formodentlig den samme, som i folketellingen av 1666 opfores som sønn på gården og da var IQ år gammel. I hans tid brente gården fredag den 8. januar 1701 kl. 10 om aftenen i et meget hardt vær med storm av sydvest. Man gikk tidlig til sengs i den tid: Alle folk på gården lå og sov, da ilden brøt ut, og vilde brent inne, hvis ikke hunden hadde vekket dem med sine hyl. De kom sig da omtrent nakne ut. Mannen, som løp inn i huset igjen for å lete efter barna, måtte redde sig ved å «trænge» sig gjennem et vindu. (Det tør ha vært små vinduer på gården dengang). De nærmeste naboer var om aftenen dratt tilfjells, og før hjelp kunde komme, var det meste nedbrent. Der brente 2 stuehus og sengstue med sølv, tinn, kopper og messingtøi samt seng- og gangklær, stallen med 2 hester, 2 stabbur «udi hvilke var en rigelig Guds velsignelse af korn og andet». Av det ene blev dog litt korn utbåret. Nogen hus måtte rives ned. I tingsvidne, optatt angående branden, heter det, «at disse gode folk med børn og tjenere ikke havde faaet saa meget reddet, at de kunde skjule deres legemer med , men de (som kom tilhjelp) maatte tåge halsdugene af sig og binde om deres hoveder og fødder, og klæ derne af sig at klæde paa dennem. Ei heller fik de fattige folk red det til en mundfuld mad af den rige velsignelse, som Guddommen havde forundt, saa de, som om aftenen var helt velbeholdne folk, ei havde saa meget, da dagen kom, at de kunde helde deres hoved til, før endel godtfolk af kristen medlidenhed sendte til dennem noget lidet til deres nøgne legemers skjul og livs ophold.» Angå ende ildens opkomst kunde intet oplyses. Ingen hadde om dagen vært med ild i uthusene; heller ikke var der nogen på gården, som røkte tobakk. Ole betegnes som en meget velholden og godgjørende mann. Som vanlig i sådanne tilfeller, fikk han stiftamtmannens bevilling til «at besøge alle kristne medlidende her udi stiftet om nogen hjelp til sin afbrændte gaards bygning». Annen assuranse fantes ikke dengang. Ole skulde ennu engang få føle motgangen, nemlig i 1718, da svenskene tilføiet ham en betydelig skade. Den opgis således:
---- 496 Bind IV ---- Skigarden med endel humle Tilsammen 156 rdl. 48 sk. Som erstatning hadde han fått 15 rdl., i svenske penger; men herav tok svenskene igjen 6, da de ved retretten brandskattet bygden. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde skog til fornødenhet, seter 1 V-i mil borte, slett burnark, et lite kvernsted, sått i en skatt av 6 sk. årlig. Den betegnes som «tungvunden og maa delig til korn.» Utseden var 2% tdr. bygg og 10 tdr. havre, avlin gen 24 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Skylden blev fore slått forhøiet 4 mkl. Helge skjøte av 23., tgl. 24. oktober 1724, kjøpte kaptein Tønder gården, som han visstnok også har bebodd og brukt seiv. Ole An derssen flyttet til Østre Berg, hvor han døde i 1731. Andreas Matias Tønder blev sekondløitnant i 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment (Stjordalens og Åsens kompani) i 1710, titulær premierløitnant 1715, virkelig premierløitnant 1716 i Strinda og Bynesets kompani, forsatt til Stadsbygd og Rissas kom pani 1717, kapteinløitnant og titulær kaptein 1719, frådømt sin stilling 20. mai 1726, atter ansatt som kaptein i 2. Vesterlenske na sjonale infanteriregiment, Ryfylke kompani 1737, død 1738. Ved skjøte av 15. juli, tgl. 24. oktober 1726, solgte Tønder går den til Jens Pedersen Øst gard; kjøpesummen er ikke nevnt. Jens innløste i 1729 de 8 mkl. bondeodel i gården. I 1741 byttet han bort Lunden til Erik Simonsen Hustad mot Auglen. Jens fikk 30 rdl. imellem, idet kjøpesummen for Lunden var 280 rdl., for Auglen 250 rdl. Skjøtene er av 4. mars, tgl. s. d. Erik Simonsen solgte Lunden igjen ved skjøte av 24. juni, tgl. 9. september 1743, til kaptein Lorents Didrlk Kliiver på Bjartnes
---- 497 Bind IV ---- for 286 rdl., og nu blev den atter for en kort tid bygselgård, idet Kliiver ved bygselbrev av 26. november 1743, tgl. 4. april 1744, bygslet den til Ole Anderssen Haugan. Allerede i 1746 solgte imidlertid Kluver gården til dragon Halvor Anderssen Borgen. Skjotet er av 1., tgl. 3. september, og kjøpesummen var 350 rdl. For å skaffe penger, pantsatte han den for 200 rdl. til madame Jelstrup. Halvor innloste også det 1 øre i gården, som tilhørte Kronen, idet han kjøpte det på en kongehg auksjon i 1754 for 21 rdl. (Skjote 31. desember 1754, tgl. 6. september 1755). Ved skifte efter Halvor i 1765, verdsattes gården til 600 rdl. Den registrerte besetning var 3 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 18 geiter, 10 sauer og 3 svin. Halvor var en meget velholden mann; der fantes sølv i boet til en verdi av 5 rdl., og begravelsesomkost ningene, 16 rdl., er adskillig over det vanlige på denne tid. Sild garn viser, at han også har drevet sjoen. Boets aktiva var 888 rdl. 3 ort 20 sk., og gjeld fantes praktisk talt ikke, så beholdningen blev 833 rdl. 1 ort 20 sk. Enken, Ingeborg Amundsdatter Gudding, blev året efter gift med Ole Ellingsen Berg av den velstående Næs-familie. Han eiet 1 sp. i Berg, som han hadde kjøpt i 1759 av sin stedfar, og denne eiendom, Lille Berg, blev nu en lang rekke år drevet som under bruk under Lunden. Ole Ellingsen døde allerede samme år, og i 1768 giftet sa Ingeborg sig for tredje gang, nu med Johan Olsen Breding. Vel standen på gården øket i hans tid, så at ved Ingeborgs død i 1803 var boets aktiva 2928 rdl. 7 sk. og beholdningen 2199 rdl. 2; ort 8 sk. Den registrerte besetning var 3 hester, 12 kyr, 7 ungnaut, 10 geiter, 13 sauer og 2 svin. Der var sølvtøi for 14 rdl. 2 ort og et par bøker foruten bibel og huspostil. Johan hadde samme år solgt sin part i Berg til svigersønnen, Ole Olsen Lunden, som var gift med hans og Ingeborgs eneste barn, Gunhild. Kjøpesummen var 450 rdl. Vester Sundby eller Lunden, som ved de mange skifteforretninger var utlagt til arvin gene, hadde Johan nu på det nærmeste innløst. Hele gården blev taksert for 2000 rdl. Ingeborg hadde i sitt første ekteskap med Halvor Anderssen 3 døtre, hvorav den eldste, Marit, blev gift til Næs. Dennes eldste sønn, korporal (senere vaktmester) Ole Olsen Vestre Næs, gjorde på skiftet efter Ingeborg krav på å innløse gården for takstsummen, men gikk dog omsider med de øvrige arvinger inn på å la enke mannen beholde den inntil videre. Solid velstand var der fremdeles, som det vil fremgå av foran nevnte skifte. Begravelsesomkostningene var efter regning 142 rdl.,
---- 498 Bind IV ---- hvorav dog kun 80 blev godtgjort i boet. Innbo, besetning og losore blev taksert for 544 rdl. 8 sk., men utbragtes ved auksjon til 693 rdl. 2 ort, og der var utestående fordringer til et beløp av 506 rdl. Johan utloste nu efterhvert de ovrige arvinger, så han i 1805 var eier av hele gården. Han må ha vært en bra og godgjørende mann: I 1812 har han latt tinglyse, at ungt mannskap Sivert Si vertsen, født under gården, hadde vært hos ham til opfostring, fra han var 6 år og derfor antatt til fostersønn. Ved skjote av 2. januar 1820 overdrog han for 1000 spdl. gården til sin dattersonn, Ole Olsen Lunden den yngre. Han for beholdt sig dog forkjøpsrett til den og rett til i tilfelle av Oles død a innløse den for samme sum. Som kår forbeholdt han sig bruken av jordstykket Pladsen og Hammelen, og når han opgav bruken av dette, 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 2 kyr og 8 småfe samt 2 mål åkerland til poteter. Om Johan fraflyttet eller døde, skulde kåret gå cver til svigersønnen, Ole Olsen Lunden den eldre, og mistru Gunhild for deres levetid. Dette kår verdsattes til 50 spdl. årlig. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden x k td. rug, 2 tdr. bygg, 11 tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 30 sauer, 7 geiter og 2 svin og en utsed av V% td. hvete, % td 'rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Ys td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: I—2: Brandåsen, 3: Sandbakken. På den første av disse var ovennevnte Sivert Sivertsen husmann. Husmannsplassene hadde en besetning på tilsamrnen 1 ku, 21 sauer, 4 geiter og 1 svin og en samlet utsed av % td. bygg, vi td. havre og 8 tdr. poteter. Efter Ole overtok den eldste sønn, Johannes Olsen, gården. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 1 ungnaut, 25 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 13 tdr. poteter og 6 ruter til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser var kreatur holdet 4 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer og 7 geiter og utseden 13 / 2 o tdr. bygg, 1% tdr. havre, Vs td. erter, 6 tdr. poteter og 8 ruter til andre rotfrukter. Ved skjote av 12., tgl. 16. november 1892, solgte Johannes og broren Ole gården til Johannes Toresen for 3000 kr. og kår til selgerne. Efter utraset i 1893 kjøpte Jon Anderssen Sundby gården for 3600 kr., hvorved restene av den gikk inn i Sundby vestre. Den bestod da av 15 mål dyrket jord og ca. 150 mål, overslam met av leir, samt endel skog.
---- 499 Bind IV ---- SUNDBY Gårdsnr. 125, 126, 127. Navnet: Swndby 1519, 1520. Sundby 1530. Sundbye 1559, 1590, 1610, 1626, 1664, 1773. Navnet betyr: «Sørgarden». Dette navn sammen med Østgård og Melby viser, at disse gårder er opstått ved deling av en eldre Sundbygårdene, Østgård og Melby, sett fra Lysthaugen 1920. Fot. E. Musum. gard, hvis navn da, som så ofte ved sådanne leiligheter, er for svunnet. Denne gard er sannsynligvis den hos Aslak Bolt nevnte Re. Delingen må være foregått i den senere del av det 15de år hundre. (Ryghs antagelse er neppe holdbar — bevisene for den er svake. Hos Aslak Bolt heter det: «af re xj aura b. 01l eign b. f. ore» d. v. s. av Re 11 oresbol, hele eiendommen, bygslet for 1 ore. At Re, som altså oprinnelig i sin helhet (01l eign) var 11 oresbol eller 3 sp. 2 ore, på Aslak Bolts tid kunde være bygslet for 1 ore, kan vel forklares som en folge av svartedauen og elvebrudd; men at denne ved 1430 altså ganske übetydelige eiendom på ialt 1 øre til 1490 skulde ha forbedret sig så betydelig, at alene Kronens eien dom i den da var 1 ore, og at der i 1520 var 6 skattebonder, hvorav et par betalte betydelige beløp for jordegods, er neppe mu lig. At eiendommen hos Aslak Bolt er opfort mellem Indalen og Levring, bestyrker heller ikke Ryghs antagelse. Snarere skulde det tyde på, at Re er en helt tilintetgjort gard, som muligens har ligget ved Inna, omtrent der, hvor Tronesvolden nu er. Det er
---- 500 Bind IV ---- tydelig å se, at elven der har hatt andre løp enn nu, og de nu syn lige grenser for dens tidligere løp er så vidt fjernet fra hverandre, at de godt kan ha innesluttet en ganske betydelig eiendom). SUNDBYHAUGEN Gårdsnr. 125 og gårdsnr. 126, bruksnr. 2. Navnet: Høyen 1635. Hoienn 1640. Høiemb 1655. Høyem 1660. Høyen 1669. Hojem 1723. (Gården er en av Sundby i begynnelsen av 1600-årene utskilt part). Skylden: Eiendommen finnes ikke i matrikulen for 1650; men i 1655 har vi Hoiemb 12 mkl. Fra 1836 var skylden 1 dal. 4 ort 7 sk., i 1844 avfelt til 1 dal. 3 ort 15 sk. Eiere: Gården synes i 1630 —40-årene å ha vært bondegods, eiet av opsitteren; i 1660 var den krongods og gikk i løpet av 1660- årene over til presten, Peder Eriksen Juel og efter ham til Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke. Omkring 1700 er den kommet i presten Tomas Svendsen Scheens eie. Fra denne gikk den som pant over til rektor mag. Nils Kr og, og ved auksjon i 1744 i dennes dodsbo blev hans gods solgt til justisråd Åge Ras mussen Hagen, som i 1746 solgte Sundbyhaugen til opsitteren, Malena Halvorsdatter. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Det er mulig, at denne eiendom er med blandt de mange Sundby-gårder, som opregnes i 1520. Herom vet vi imid lertid intet sikkert, og det er vel neppe rimelig, at den var utskilt som selvstendig eiendom så tidlig. Det første nogenlunde sikre om gården er fra 1624. Den Arnne Sundbye, som da skattet for V 2 øvt odelsgods, må ha vært på Sundbyhaugen. I 1635 nevnes Olluf Høyen; men i 1640 har vi atter en Arne Høienn, i 1655 Arendt Høiemb og i 1660 Arnt Høyem. At dette gjelder Sundbyhaugen, kan sluttes av, at eien dommen er anført ved de andre Sundby-gårder. Arendt Høiem holdt i 1657 en besetning på 3 naut og 5 sauer. I 1665 var der en ny opsitter, Anders Persen. Han var den gang 30 år. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 skjeppe bygg og 1 V-i skjepper havre, ledingen til 8 sk. og småtienden til 6 sk. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Anders opføres som bruker ennu i 1686; men i 1699 er opsitteren Peder, muligens foregåendes sønn. Han var der ennu i 1718.
---- 501 Bind IV ---- Skaden, forvoldt dette år ved svenskene, opgis således: Tilsammen 17 rdl. 72 sk. Både Peder og hans hustru døde ved disse tider, og som ny opsitter kom Jens Mikkelsen. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde en liten fjellslette, ansatt til 6 sk. Den betegnes som «tungvunden og kornvis». Utseden var 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, avlin gen 4 sommerlass høi og besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer Jens Mikkelsen døde i 1738. Boet var insolvent, idet aktiva var 20 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva 21 rdl. 7 sk. Den registrerte besetning var 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer, 2 geiter og 1 svin. Efter Jens kom Peder Eriksen, som fikk bygselseddel på Sundby haugen, 12 mkl, av assessor Peter Frost 20. februar 1739, tgl. 8. septbr samme år. Han var der bare et års tid. Så fikk Otte Eriksen Skei bygselseddel av fru Anna Dortea sal. Bredals og Peter Frost 12. oktober 1741, tgl. 5. mars 1742. Imidlertid var Åge Hagen blitt eier av gården, og av ham kjøpte nu Otte den, men døde før skjote blev utferdiget, hvorfor dette blev utstedt til enken, Malena Halvorsdatter Bjartnes, 15. oktober 1746, tgl. 6. mars 1747. Kjøpesummen var 50 rdl. På skiftet efter Otte i 1747 registrertes en besetning på 1 ku, 2 sauer og 1 lam. Aktiva og passiva ballanserte med 57 rdl. 1 ort 10 sk., heri medregnet gårdens verdi, 50 rdl. Malena overdrog ved skjøte av 2. mars 1747, tgl. 4. mars 1748, gården til Lars Pedersen tiesgreien for 50 rdl., og Lars solgte den for samme sum ved skjøte av 7., tgl. 9. septbr. 1748, til Rasmus Jonsen, som var gift med Eli Ottesdatter Sundbyhaugen, og altså svoger av Lars, som var gift med Gisken Ottesdatter. Rasmus solgte den ved skjøte av 14. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753, til Bård Sevaldsen for 90 rdl. Ved skifte i 1782 efter Bårds hustru, Maren Jonsdatter, var aktiva 170 rdl. 2 ort 22 sk. og be holdningen 150 rdl. 2 ort 6 sk. Besetningen var 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 2 sauer. Gården var taksert for 150 rdl. Efter denne takst overdrog nu Bård gården til sin svigersønn, Tomas Olsen Græset, ifl. skjøte av 2. januar, tgl. 15. august 1782. Bård døde samme år. Tomas Olsen skjøtet den allerede 2. januar, tgl. 21. februar 1784, til Markus Olsen Sundby ostre for 250 rdl. Efter dennes 32
---- 502 Bind IV ---- død i 1828 har enken Ber et brukt den, formodentlig til 1839, idet sonnen, Ole Markussen, i 1837 forpaktet en av Ravlo-gårdene, som han drev et par år. Men derefter har han overtatt Sundby haugen. I 1844 fikk han den avfelt. Ved en besiktigelse den 22. oktober d. å. oplystes, at gården i de siste 25 år hadde minket ca. 5 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 1 dal. 3 ort 15 sk. Gårdens besetning var i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden Vi> td. bygg, 2M> tdr. havre og 1H tdr. poteter. I 1865 var besetningen 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og 1 svin og utseden i: 2 td. bygg, 2Y2 td. havre og 5 tdr. poteter. Ved fledforingskontrakt, dat. og tgl. 18. august 1869, overdrog Ole Markussen gården til Lorents Jakobsen Sundby vestre mot livsvarig kår og 100 spdl. Lorents Jakobsen fraskilte 2 parter, Barlien og Sundbyaunet ostre. Disse er det, som nu i matrikulen kalles Sundbyhaugen, gårdsnr. 125. Resten gikk inn i Sundby vestre og har nu gårdsnr. 126, bruksnr. 2. Ved skjote av 7. mars, tgl. 16. mars 1889, solgte Lorents Ja kobsen denne eiendom for 800 kr. til Olaus Johannessen Næsmoen. Fraskilte parter: Barlien, gårdsnr. 125, bruksnr. 1, blev skilt fra Sundbyhaugen og skyldsatt den 23. juli, tgl. 15. august 1888, for 1 ort 2 sk. (ny skyld mk. 0,29). Ifl. skjote av 4., tgl. 16. juli 1891, fra skifte forvalteren i Lorents Jakobsen Sundbys bo blev den solgt for 300 kr. til Sefanias Johannessen Sundbyvald. Sundbyaunet østre, gårdsnr. 125, bruksnr. 2, er fraskilt sam tidig med foregående, skyldsatt for 2 ort 4 sk. (ny skyld mk. 0,56) og av Lorents Jakobsen Sundby solgt for 400 kr. til Haldo Maldosen ved skjote av 14. januar, tgl. 9. april 1890. SUNDBY VESTRE Gårdsnr. 126. Skylden: Den var i 1650 2 sp. 2 ore, ved avfelling, approbert 25. juni 1703, nedsatt til halvparten, 1 sp. 1 ore. Ved skyldsetningsforretning av 26. oktober 1779 blev fraskilt et stykke på 6 mkl., hvorefter gårdens skyld blev 1 sp. 18 mkl., fra 1836 7 dal. 4 ort 1 sk. og i 1844 avfelt til 7 dal. 1 sk. I 1907 var skylden mk. 7,54, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sundby vestre, mk. 5,61. Eiere: Gården må i den katolske tid ha tilhørt Elgesæter kloster, hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, og det er
---- 503 Bind IV ---- utvilsomt denne gard, som i Steinviksholms lensregnskap for 1549 opføres med 2Vi spand skyld til «Helligseter» gods, der fremdeles førtes som en særskilt del av krongodset. En mindre landskylds part var beneficeret Verdalens prestebord. Således var eiendomsfordelingen: I 1650: Efter avfellingen 1703: Krongods 2 sp. 1 øre 12 mkl. 1 sp. - øre 18 mkl. Verdalens prestebord 12 » 6 » Tilsammen 2sp. 2 øre 1 sp. 1 øre Ved auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt for 290 rdl. courant til major (senere oberstløitnant) Lorents Didrik Klu ver på Bjartnes, som fikk skjote 21. desember 1754. Efter flere overdragelser, som blir nærmere omtalt under bru kere, kom den til sønnen, den senere major Lorents Didrik Kliiver, som i 1783 skjøtet den til Lars Barosen Skrove. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Sundby-gårdene har meget tidlig vært sterkt opstyk ket. Allerede i 1520 nevnes ikke mindre enn 6 skattebønder i mann tallet over tiendepenningskatten: det var følgende: Arne j Swndby betalte % lodd sølv. Andor ibidem, IY2 kvintin sølv og 10 skilling. Lauriss jbidem, 1 lodd sølv. Endrit jbidem, 1 lodd sølv og 2 lodd sølv for jordegods. Østhen ibidem, 2 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. Karine ibidem, V 2 lodd sølv. Østhen har utvilsomt vært på Lunden, som i eldre tid het Vester Sundby, og i ovenstående fortegnelse er sikkert Østgård («Øfverste garden Sunby») medtatt, rimeligvis også Melby, som egentlig betyr Mellemgården, altså den midterste av Sundby-gårdene. I 1549 har Ånundtt betalt W 2 vet mel og 1 vet malt i landskyld for 2Y2 spand i Sundbynn under «Helliigßetterns» gods, og samme år står Amundt paa Sundby for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Også i skibskattmanntallet av 1559 finner vi Amund paa Sundby. Opsitteren i 1590 og i begynnelsen av 1600-årene het også Amund og var formodentlig en sønnesønn av den forrige. Men han har neppe brukt hele gården: En Oluf Sundby, som i 1611 opføres som ødegårdsmann, har visstnok brukt en part av denne gard. Og hr. Lars, som var bygdens kapellan og leilending på Sundby i 1620, har visstnok brukt den samme part efter Oluf. (Se: Geistlighet)
---- 504 Bind IV ---- I 1626 bygslet kapellanen, hr. Mats Jenssen Riiber, 1 spand i Sundby og betalte 12 rdl. for det. Det er sannsynlig, at han har bygslet det samme, som hr. Lars hadde brukt. Lars må være død og hr. Mats ha tiltrådt embedet ved denne tid. Han blev imidlertid ikke lenge på Sundby, idet han i 1628 byttet med Torkild Ekloen. Amund må være dod i begynnelsen av 1630-årene; ti i 1634 har Lars Jonsen «fest IV2 sp. 8 mkl. i Sundby, som Amund fra dode, hvis hustru han vil egte». Eiendommen betegnes som «en ringe gaard», og bygselsummen var 23 daler. Lars Jonsen synes å være dod ikke lenge efter, eller også er det ikke blitt noget av "ekteskapet. Ti 1 1639 har Olaf Amundsen bygslet IY2 spand i Sundby, «hans moder for fattigdom oplod», og betalte for dette 20 rdl. Omtrent samtidig dode Torkild, som brukte den annen gårdpart, og 1 1640 har så Oluf Amundsen også bygslet denne part «3V2 øre i Sundby, som Torkel fradode — egtet enken». I bygsel betalte han 16 rdl. Hermed var altså hele Sundby vestre samlet. Ole Amundsen var i 1665 50 år gammel og var visstnok sonn av den Amund, som hadde gården i begynnelsen av århundredet. Han har nok ikke vært av den fredeligste natur: Av sigt og sage fallslisten for 1649 sees han å ha betalt 5Va daler i bot, fordi han «slog hans grande, Baard Sundby, noget tør hug med en stoffuer og støtte hannem overende». Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 13 naut, 2 geiter 8 sauer og 1 svin. Sundby vestre må ved denne tid ha vært ansett for en forholdsvis dårlig gard, ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatUil 1 sp. 1 øre 12 mkl., altså næsten til det halve. Tienden blev samtidig sått til I V2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. Der var humlehave. Ole Amundsen opfores som bruker ennu i 1680-årene; kanskje har han vært her helt til i 1694; ti 7. desember dette år fikk Bård Olsen, muligens sonnen, bygselseddel av interimsfogd Peder Povelsen; den er tgl. 31. mai 1702. I 1702 sokte Bård om avfelling i skylden. Gården hadde vært gammelt dragonkvarter, «men paa grund af stort elvebrud som og ringhed i andre maader» var den blitt slettet av krigsjordeboken, og elven brot fremdeles ut hvert år. Bård oplyser i sin ansokning, at gården skal være avfelt til 1 sp. 1 øre, men at denne avfelling «for min enfoldighed og forsommelses skyld» ikke er påtegnet til approbasjon av Kammerkollegiet, og nu hadde fogden skattlagt ham efter den gamle skyld. Fogden er blitt fornærmet over denne skrivelse. I sin erklæring uttaler han: «Sundby ved jeg at være affældt; men vel har jeg
---- 505 Bind IV ---- fornummet, at fogden Koch og sorenskriveren anno 93 har overseet og taxeret alle Kongens gaarde, hvilket ei af hoi ovrighed er bleven approberet. De svage aaringer 95, 06 og 97 forvoldte, at kongens gaarde nod saa stor forskaanelse, og denne mand kun betalte 10 rdl. 12 sk., som ei er den halve rettighed af gaarden; mens som Gud har velsignet de efterfolgende aaringer, kunde jeg ikke forsvare Sundby vestre, sett fra nordvest 1927 Fot. O. Snekkermo. den store afgang i Hans Kongelige Majestæts intrader, hvorfor næsten alle Kongens gaarde, ogsaa Sundby, har nydt frihed for landskyld og betalt fulde skatter, som er af denne gard 16 rdl. 3 ort. At han for 1701 er ilignet 23 rdl. 2 sk., forholder sig saa: Hans gaards hele afgift, som efter skattebrevet og jordebogen burde svares, er 23 rdl. 2 sk., som i skattebogen maa beregnes, hvorimod bliver afskreven, hvis (hvad) han betaler siden den forskaanelse, han efter tingsvidnet nyder, hvorved begge sider i skattebogen bal lanceres, hvoraf fornemmes den ringe foie, bonden som så stor frihed har nydt, har sig at besværge, og hvor snart baade han og andre til at klage uden al billighed kan blive overtalt, hvorfor jeg ydmygst vil formode, han derfor maa blive anseet til nogen straf, andre ligesindede til advarsel.» Og stiftamtmannen erklærer, at «naar saaledes afskreven udi remonstrantens bog, som fogden anfører, har han ei noget at klage». Imidlertid fikk sorenskriver Wind 7. august 1702 ordre til å av holde besiktigelse, hvilket resulterte i, at skylden blev nedsatt til det halve.
---- 506 Bind IV ---- Hvor det så blev av Bård, er übekjent; men Markus Rasmussen, sønn av Rasmus Sundby østre, fikk bygselbrev på den Sundby gård, som Bård Olsen bebodde, 25., tgl. 28. januar 1709. Denne Markus har også sått sig et minne i tingprotokollene, idet han på sommertinget i 1707 har vært stevnet av Ole Melby for slagsmål på veien fra tingstedet i mai samme år. Markus blev idømt 9 rdl. bot til Kongen og 2 rdl. i omkostninger til Ole. Sundby lå altfor meget i trafikken til å kunne slippe lett fra det under svenskenes innfall i 1718. Tapet opgis som følger: Skade på skigarden og korn Tilsammen 102 rdl Der opgis ved matrikuleringen i 1723 å være skog til gårdens fornødenhet, seter W-i mil borte, slett bumark og et kvernsted, sått til 6 sk. årlig. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Ut seden var V 2 pd. rug, 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 20 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forhøielse av skylden, «saasom hand aarlig lider noget elfve brudt». Den 2. september 1738 holdtes på gården, som ved denne lei lighet kalles Med-Sundby, skifte efter Markus Rasmussens annen hustru, Ingeborg Haldosdatter. Det var ikke rart bo: aktiva 59 rdl. 21 sk. og beholdningen 32 rdl. 5 sk. Den registrerte beset ning var IY2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer, 9 geiter og 5 svin. Tiendeangivelsen var 1 td. bygg og 3 tdr. havre, hvorefter avlingen beregnedes til 9 tdr. bygg og 27 tdr. havre omframt tienden. Markus giftet sig i 1739 for tredje gang, nu med Guru Ols datter Rosvold. Så gammel som han nu var, har han neppe kunnet klare uårene 1740—42 og har vel opgitt gården, som blev bygslet til Ole Olsen Østvold, en bror av Markus Sundbys tredje hustru,
---- 507 Bind IV ---- Guru. Han fikk bygselbrev 26. september 1743, tgl. 4. mars 1744, og betalte i førstebygsel 13 rdl. 32 sk. Ole blev på Sundby til sin død i 1762. Han var gift med Maren Pedersdatter Hesgreien. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1 hest og 1 foll, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer, 10 geiter og 2 svin. Av andre ting kan nevnes 6 sildgarn. Aktiva var 82 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 74 rdl. 3 ort 12 sk. Imidlertid var Kliiver i 1754 blitt eier av gården, og da nu Ole var død, blev det en lang feide mellem ham og Maren Sundby, som øiensynlig har vært en kone, der visste, hvad hun vilde. Det be gynte med, at hun i 1762 stevnet Kliiver, som hadde disponert over en husmannsplass med nogen hus, som Ole Olsen hadde bygget som tilholdssted for den forrige opsitter, der hadde opgitt gården for ham. Kliiver hadde overlatt denne til husmannen Peder Olsen. De blev enige om, at Peder skulde gi 5 rdl. for husene og beholde plassen Kvislemælen mot 2 rdl. årlig avgift til Maren og arbeide, når han ikke var beskjeftiget ved Kliivers sag. Engstykket Ham melen skulde han «ikke befatte sig med». Kliiver vilde imidlertid ha dette engstykke, hvorfor han ved vid ner lot Maren vite, at hvis hun vilde avstå dette til Peder Olsen, skulde ikke gården bli solgt. I motsatt fall satte han den til auksjon. Hun nektet, og straks efter blev den solgt ved auksjon til lensmann Post som høistbydende, visstnok for løitnant Mejer, som fikk skjote 1. mars, tgl. 15. august 1764, for en kjøpesum av 700 rdl. Da Maren nektet å fraflytte, kom det i 1763 til prosess, hvorved Maren fikk fri sakførsel. Kliiver lot i februar 1764 tilby henne gården for 700 rdl., mot at hun avstod husmannsplassen, stykket Hammelen og skogen. Dette vilde ikke Maren gå inn på. Ved en takst, hun fikk avholdt i 1764, blev ikke gården verdsatt til mere enn 350 rdl., da den årlig led skade ved elvebrudd. Dommen gikk Maren imot. Hun appellerte til Overhofretten, som avsa dom 25. februar 1766. Denne gikk henne også imot, hvorefter Mejer 21. mars samme år lot henne utsi, idet han dog lovet å «bevise hende al mulig eftergivelse» for å undgå prosess. Men Maren appellerte til Høiesterett. Mejer gjorde påstand på erstatning for forvoldte utgifter, ialt 214 rdl. 1 ort, og dessuten, at Maren «som et trættekjært menneske og derhos saa fattig, at ikke noget synderlig i tiden kan ventes til repressalier», skulde stille kausjon. Men for Hoiesterett trakk saken ut. Mejer tilbod da Maren gården fer 650 rdl. i desember 1769 mot, at Hammelen og hus mannsplassen skulde være undtatt fra salget, ellers solgte han gården, hvortil Maren svarte, at det var Mejer vel bekjent, at hun
---- 508 Bind IV ---- ikke kjopte, når disse var undtatt. Forovrig sått hun på mannens bygsel, sålenge hun var enke. Mejer solgte da ved skjote av 20., tgl. 22. februar 1770, gården til Johan Svendsen Leirhaugen. Ved skjøtets tinglesning fant fog den anledning til å bemerke, at det ifølge Kammerkollegiets skri velse av 20. januar 1752 var pålagt ham å passe på, at ingen gard ved salg skiltes ved noget av sin grunn eller herlighet. Johan provet nu å få henne vekk; men Maren erklærte, at hun ikke flyttet uten efter utkastelsesdom. Han tilbod henne efter loven bygselsummen tilbake, hvortil hun svarte, at vel var hun trengt for penger, men fravike gården for Johan Leirhaugen, det gjorde hun ikke. «Gaarden faar du ikke, for jeg ser dom; men plads un der gaarden som en anden arbeidsmand skal du faa.» Det blev prosess påny, og Jon avla på tinget i februar 1771 ed på, at han var «boslids mand». Men uheldigvis hadde han stevnet Maren, for han hadde fått skjote, så han ikke var rette eier, da han stevnet, og på dette blev Maren frikjent. Nu var også Johan blitt lei av dette, bygslet Kolstad og skjotet under 15. august 1771, tgl. s. d., Sundby for 700 rdl. til oberstløit nant Kliivers sonn, den senere major Lorents Didrik Kliiver. Oberstloitnanten var dod i mars samme år. Ved skjote av 28. mars, tgl. 15. august 1772, solgte nu Kliiver gården til Ole Iversen Hallem (sonn på Østgård) for 650 rdl., og nu fortsatte historien med stevning og edsavleggelse på å være «bcslids mand». Således holdtes saken gående til i 1774, da mot partens sakforer erklærte, at det innlegg, Maren hadde levert, «var saa vankundigt skrevet, at det ikke behovede ringeste besvarelse», hvorefter dom fait 6. april 1774. Ved denne blev Maren tilpliktet å fravike gården mot å få bygselsummen tilbake. Nu kjopte endelig Maren gården ifl. skjote utstedt av Ole Iver sen 23. april 1776. Kjopesummen var 720 rdl. Gårdens sagtøm mer skulde leveres til Bjørken sag, og husmannsplassen med 4 mål av Hammelen skulde være til bruk for sagmesteren mot 4 rdl. årlig avgift, i det vesentlige de samme betingelser som ved alle de fore gående salg. (Se Leinsætten). Maren hadde imidlertid ved de langvarige prosesser utarmet sig. Ved skiftet efter henne i 1778 registrertes av besetning bare 2 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 3 svin. Sundby blev taksert for 750 rdl. og solgtes ved auksjon den 23. februar 1778 for 899 rdl.; men der var 700 rdl. pantegjeld på den. Boets passiva var 1f 28 rdl. 1 ort 15 sk., hvilket oversteg aktiva med 127 rdl. 1 ort 10 sk. Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til oberstløitnant Kliivers enke, Selle Marie, som fikk skjote 14. mai samme år. Ved hennes dod i 1782 gikk den i arv til sonnen Lorents Didrik Kliiver,
---- 509 Bind IV ---- som ved skjote av 12. oktober 1783, tgl. 21. februar 1784, solgte den for 700 rdl. til Lars Barosen Skrove, som var gift med Sara, datter av Sivert Ellingsen Skrove og altså datterdatter av Ole Bårdsen Sundbv ostre. , Ved salget til Lars Barosen var undtatt en ved forretning av 26. oktober 1779 for 6 mkl. skyldsatt sagplass tillikemed engstykket Hammelen. I Lars Barosens tid blev der velstand på gården. Ved sam frendeskifte i 1806 efter hustruen Sara, efter hvem han hadde sittet 1 uskiftet bo, registrertes solvtoi for 3 rdl. og en besetning på 3 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 34 småfe og 4 svin. Avlingen var 16 tdr. bygg og 60 tdr. havre. Der var innbo, besetning og losore for 540 rdl. 12 sk., og gården blev verdsatt til 1100 rdl., hvortil kom av dodes arvepart i Vestre Skrove efter faren. På Sundby var der pantegjeld til et belop av 658 rdl. 3 ort. Boets aktiva var 1678 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 905 rdl. 2 ort 8 sk. Lars giftet sig senere med Marta Sivertsdatter, en soster av hans første hustru. Velstanden på gården oket fremdeles, så at der ved skiftet efter Lars i 1830 notertes aktiva for 1653 spdl. 118 sk., hvoriblandt også utestående fordringer ifolge obligasjon. Behold ningen var 1163 spdl. 106 sk. Der registrertes en besetning på 3 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 14 geiter og 14 sauer. Blandt innboet noteres foruten solvtoi til 4 spdl. 2 ort 12 sk. også jernovn og gar diner. Gården blev på dette skifte verdsatt til 1100 spdl. Enken forlangte å få overta losøret efter taksten; men arvingene protesterte, da de fant taksten for lav. De blev dog tilsist enige om, at hun skulde lose endel av innboet efter takst, da hun for beholdt sig å innlose gården. I 1831 blev hun gift med Ole Olsen Næs (sønn av vaktmester Ole Olsen Næs vestre), som derved kom i besiddelse av Sundby. I hans tid blev den avfelt: Ved en besiktigelse, avholdt den 22. oktober 1844 oplystes, at elven i de siste 26 år hadde tatt ut ca. 30 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 7 dal. 1 sk. 1 1835 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden V\ td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Ole Olsen døde i 1849, og nu overtok Lars Larssen, eneste sønn av Marta Sivertsdatter og Lars Barosen, gården ifl. skjote av 10., tgl. 12. oktober 1849. Marta fikk kår og døde som kårkone på Sundby i 1852. Lars Larssen døde i 1863, og enken, Sirianna Ottesdatter, blev nu sittende med gården i uskiftet bo. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 7 kyr, 20 sauer, 2 geiter og 4 svin, og utseden var X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr.
---- 510 Bind IV ---- havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Sundbymoen, hvorav kun den ene opføres med besetning og utsed. Besetningen var 1 ku og 4 sauer og utseden hi td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter. Sirianna Ottesdatter blev i 1866 gift med Lorents Jakobsen Berg, som derved kom i besiddelse av gården. Dens besetning var i 1875 2 hester over 3 år, 1 okse, 6 kyr, 5 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og utseden V± td. rug, 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 12 tdr. poteter. På 3 husmanns plasser, Gamlepladsen, Nylægget og Sundbymoen, føddes der 2 kyr, 15 sauer og 7 geiter og såddes % td. bygg, 11/*I 1 /* tdr. havre og 4 x /4 tdr. poteter samt anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter. Ved skifte i 1888 efter Sirianna Ottersdatter blev gården efter en takst av 12 000 kr. utlagt til Johan Petersen Steine, som var gift med hennes eldste datter, Marie Lovise Larsdatter. Johan fikk hjemmelsbrev på den 10., tgl. 16. november 1888. Johan Steine solgte i 1892 gården til Jon Anderssen ti egle fra Frol, som var gift med Laura Sofie, datter av Lars Larssen og Siri anna Ottesdatter Sundby. Jon dode i 1920 og enken Laura har nu gården. Denne gard blev også sterkt redusert ved skredet. Den er nu på 215 mål, hvorav 115 er dyrket av siste eier. Besetningen er 3 hester og 18 storfe. Under Lunden er omtalt, at Jon Anderssen kjopte restene av denne gard, som således er gått inn i Sundby vestre. Og i 1909 kjopte han Sundbyhaugen av Mette Breding. Fr as kilte par ter: Åsheim, 14 mål, blev i 1900 solgt til Ole Annæussen for 1000 kr. Olasveet, 12 mål, blev solgt i 1897 til Henrik Holman for 850 kr. Det er senere innkjøpt til Næs skole. SUNDBY ØSTRE Gårdsnr. 127. Skyl den: Skylden var i 1650 1 sp. 1 ore 6 mkl., i 1670 1 sp. 1 ore. Den var da delt i 2 parter, en på 2 ore 18 mki., en på 1 ore 6 mkl. Fra 1836 var skylden 6 dal. 15 sk., i 1844 avfelt til 5 dal. 3 ort 15 sk., i 1907 mk. 6,17 fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sundby ostre, mk. 5,48. Eiere: Gården var — visstnok fra meget gammel tid — bonde gods. Den storste part, Haldors, på 2 ore 18 mkl. eiedes i 1624
---- 511 Bind IV ---- av Peder Ulves stedbarn i Skogn, den minste på 1 ore 6 mkl. av opsitteren Besse. Omkring 1650 er begge parter kommet i presten, Peder Eriksen Juels, besiddelse, Denne synes imidlertid å ha over dratt den minste av dem til kapellanen, Erik Olsen Schancke, idet 1 øre 6 mkl. i 1670 betegnes som «hr. Eriks Odel». Efter Peder Juels død er hans part gått over til kaptein Tomas juel, som var eier i 1686. Men senere har Erik Schanckes arvinger erhvervet også denne part, så de opføres i 1699 som eiere av hele gården. I 1720 solgte Erik Eriksen Schancke Sundby tillikemed de fleste av de øvrige gårder, som tidligere hadde tilhørt Erik Olsen Schan ckes gods, til berghauptmann og justisråd Abraham Drejer. Ved auksjon i 1736 i dodsboet efter Drejers hustru blev Sundby østre sammen med Drejers øvrige gods i Verdalen solgt til kapteinloit nant Peter Rafael Lund for tilsammen 750 rdl. Lund solgte samme år Sundby til Ole Bårdsen, og siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Hvem av de 6 skattebønder på Sundby i 1520 det er, som har brukt denne gard, er det ikke mulig å ha nogen mening om. Man kunde gjette på Endrit, som har betalt endel skatt for jordegods. Bordtt paa Sundbyn har i 1549 betalt 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Dette er samme leding som for den annen Sundby gård, så de har vel oprinnelig vært like store. I skibskattmanntallet av 1559 nevnes også Baard paa Sundby. Gjennem det meste av 1600-årene har gården vært delt i to:
---- 512 Bind IV ---- Besetningen var i 1657 1 hest, 10 naut, 4 geiter og 4 sauer. I slutten av 1660-årene bruk te enken Ingeborg gården. Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for andring i skylden. Tienden blev sått til V-i td. bygg og \ x k tdr. havre, ledingen til W-z ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Besetningen på denne part var i 1657 1 hest, 5 naut, 1 geit, 2 sauer og 1 svin. Heller ikke på denne part blev der i 1669 foreslått nogen forandring i skylden. Tienden sattes til Vz td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 20 sk. og småtienden til 16 sk. Der var humlehave og brennfang. I lopet av 1670-årene synes de to parter å være blitt samlet under én bruker. I 1686 opfores leilending kun på den storste part. Han het Lars, og det er vel rimelig, at han har brukt den annen part for avgift. Efter ham kom Rasmus Markussen, efter navnet å domme en innflytter. Han brukte begge parter, og siden har de alltid tilsam men utgjort én gard. Rasmus dode i 1707. Bård Jonsen fikk nu bygselsedler på gården av David Tomassen og Kristen Svaboe, tgl. 8. juli og 21. oktober 1709. Bård var visstnok sonn av Jon Olsen Lillelongdal. Den skade, han led under svenskenes innfall i 1718 opgis således: Skade på husene og skigard Tilsammen 91 rdl. 24 sk. Svenskene hadde i erstatning betalt 9 karoliner. Bård var dod i november 1718, 59 år gammel. Enken Johanna har nu fortsatt å bruke gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at den hadde 1 husmann (på Sundbygjeilen), som sådde M> vog, skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 mil borte, ganske ringe bu mark, kvern til husfornodenhet, sått i 6 sk. skatt. Gården betegnes
---- 513 Bind IV ---- som «letvunden og kornvis». Utseden var x k bpd. rug, 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 26 sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjepper havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 6 mkl. «formedelst denne gaards wisse Korn aufling». Sundby, østre, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson. Peter Rafael Lund solgte ved skjøte av 25. august, tgl. 8. sep tember 1735 gården til den forrige opsitters sønn, Ole Bårdsen Sundby, for 150 rdl. Han var gift med Sara Jonsdatter Volden, søster av Kristen Jonsen Volden. Ved tingsvidne, optatt i 1737, straks efter at Ole Bårdsen hadde overtatt gården, oplyses, at Sundby før som nu har vært én gard. At den kom under 2 numre skjedde engang, da faren overlot den halve del til sin sønn. Forøvrig uttales, at gården, som den er, er dyr og liten nok. Ole har øiensynlig forbedret den betydelig og har drevet det til å bli en velstående mann, skjønt gården brente for ham på hans gamle dager. 8 dager efter pinse 1763 opkom der ild i kjøk kenet, og de to nystuer brente ned, likeså en tredje stue; fjøs, stall og låve måtte nedrives. lalt blev 7 hus ødelagt. 3 Ved skifte efter Ole Bårdsen, som døde i 1767, blev gården verdsatt til 500 rdl. Boets samlede aktiva var 592 rdl. og behold ningen 555 rdl. 2 ort 9 sk. Der registrertes 2 hester og 1 foll, 6 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin.
---- 514 Bind IV ---- Enken Sara blev i 1768 gift med Bård Olsen Haga og flyttet dit, og hennes eldste sonn av første ekteskap, Bård Olsen, overtok Sundby lfolge kvitteringsskjote fra stedfaren, Bård Haga, av 15 tgl. 16. august 1768. Han hadde gården til sin dod i 1807. Enken,' Maria Bårdsdatter Haga (som var datter av Bård Olsen Haga og altså hans stedsøster) sått i uskiftet bo efter ham. Ved skjote av 26. mai, tgl. 2. juni 1809 overdrog hun gården til den eldste sonn, Ole Bårdsen, for 1400 rdl. og et kår på 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 2 tdr. poteter, Y 2 td. kålrabi og jord til 1 bpd. linfro samt for til 1 ku og 6 småfe. Ved en takst samme år blev gården verdsatt til 2200 rdl. Ole Bårdsen dode, visstnok ugift, allerede i 1814. På mindelig skifte efter ham overtok hans bror, Bård Bårdsen, gården, som han allerede ved skjote av 22. april 1815, tgl. 4. april 1816, solgte til Haldo Jonsen Berg for 11 666 rbdl. 64 sk. navneverdi. Bård kjøpte i 1817 Lerfaldsaunet. Haldo frasolgte i 1818 sammen med Johan Olsen Lunden eng sletten Sundbyenget, som lå tett ved Fossneset i Vuku, til Jon Larssen Fossneset. Det hadde hittil tilhørt Lunden og Sundby østre i fellesskap. Ved skjote av 14. april, tgl. 9. mai 1828, overdrog Haldo Sundby ostre til sønnen, Jon Haldosen, for 800 spdl. og et betydelig kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, V 2 td. rug, 10 tdr. poteter, % mål linland, jord til % td. potetsed og for til 1 ku og 6 småfe. Det halve kår skulde i tilfelle av hans tidligere dod utredes til hans 3 uforsørgede barn, inntil det yngste av dem var 16 år. Haldo dode som kårmann på Sundby i 1844. I 1828 avholdtes skifte efter Haldos hustru, Gunhild Anders datter. Av dette kan vi se, at Haldo har vært litt mere boklig inter essert enn vanlig på den tid, idet der er registrert endel bøker, hvoriblandt en betegnet Volqvarts (formodentlig Sjælens Luth) og endel, hvis titler ikke er nevnt. Av sjeldenheter forøvrig noteres en fraugaffel av jern og en stentavle. Besetningen var 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 1 svin; men Haldo hadde allerede da over dratt gården til sønnen fon, der opføres som boets debitor for 250 spdl. og formodentlig alt hadde overtatt endel av besetningen. Aktiva var 449 spdl. 4 ort 19 sk. og beholdningen 225 spdl. 4 ort 14 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 30 sauer og 1 svin og utseden x k td. rug, 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Jon Haldosen døde i 1842, et par år for faren. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 900 spdl., og den opgaves å kunne fø år om annet 2 hester, 8 storfe og 25—30 småfe og å ha en utsed av 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Den hadde
---- 515 Bind IV ---- tilstrekkelig skog til brenne og skifang, men intet til salg. Aktiva var 1163 spdl. 4 ort 12 sk.; men der var adskillig gjeld på gården, nemlig til Nissens legat 300 spdl. og til Norges Bank 350 spdl., så beholdningen blev bare 278 spdl. 2 ort 21 sk. Enken, Karen Larsdatter, datter av Lars Barosen Sundby, blev i 1844 gift med Ole Olsen, sonn av Ole Mikkelsen Hof stad, som så overtok gården. Den blev i hans tid avfelt i skyld. Ved en besiktigelse 22. oktober 1844 oplystes, at elven i de siste 25 år hadde tatt 15 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal. 3 ort 15 sk. I 1862 overtok Lars Jonsen, eneste sonn av Jon Haldosen, gården for 1200 spdl. ifl. skjote fra Ole av 5., tgl. 6. februar, og Ole og Karen tok kår. I 1865 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 26 sauer og 3 svin og utseden Ys td. rug, H 4 tdr. bygg, 11 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, nemlig: 1. Barlien, 2. Ham melen. Disse hadde tilsammen et kreaturhold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit, og en utsed av % td. bygg, 1 % tdr. havre og 5 tdr. poteter.. Besetningen i 1875 var 2 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 1 ungnaut, 25 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden W 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 10 tdr. poteter og 4 ruter bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasser (den tredje var Rævhaugen) foddes 1 ko, 12 sauer, 9 geiter og 2 svin og såddes V 2 td. bygg, 2 tdr. havre, V«> td. erter og 6Vé tdr. poteter samt bruktes 4 ruter til andre rotfrukter. Efter Lars Jonsen overtok sonnen, Johan Larssen gården. Den hadde i 1000 1 husmannsplass. Johan Sundby overdrog i 1929 gården til sonnen Per for 20 000 kr. og kår. Ved skredet i 1893 blev gården sterkt redusert. I erstatning fikk eieren ca. 2300 kr., dessuten blev der senere tillagt gården ca. 120 mål av utrasleiret. Den er nu på 104 mål dyrket jord, hvorav 20 er dyrket av Johan Sundby. Besetningen er nu 2 hester og 12 storfe. Fraskilte parter: Sundsbyaunet mellem, gårdsnr. 127, bruksnr. 2, er skilt fra Sundby ostre ved skyldsetningsforretning av 23. juli, tgl. 15. aug. 1888, og skyldsatt for 1 ort 4 sk. (ny skyld mk. 0,49). Ved skjote av 14. januar, tgl. 9. april 1890, solgte Lars Jonsen eiendommen for 600 kr. til Haldo Haldosen. Den blev odelagt ved skredet i 1893; i 1907 var skylden mk. 0,05. Barli, bruksnr. 4,- skyld 35 øre, ca. 10 mål, blev i 1899 solgt til Sefanias Johannessen Kulstad for 800 kr. Han overdrog senere bruket til svigersonnen, Odin Fæby, som fremdeles eier det.
---- 516 Bind IV ---- Sundbyenget, bruksnr. 5, skyld 12 ore, ca. 8 mål, blev omkring 18Q5 solgt for 300 kr. til Ole Henriksen Reppesaunet, som frem deles eier det. Sundbyhaugen, 7 mål med 10 mål skog, blev i 1920 solgt til Johannes Næs, Bergli, for 2000 kr. Sund by ætt en. A.Jon (visstnok Jon Olsen Lille Longdal, var i 1666 50 år gl). B. Bård Jonsen Sundby, f 1718, 50 år gl. («Baar Jonss.», sonn p. Lille Longdal, var i 1666 7 år gl.). * Johanna. C 1. Ole Bårdsen Sundby ostre, f p. S. 1767, 76 år gl. * 1741 Sara Jonsd., soster av Kristen Jonsen Volden, f. p. V. 1719. Hun * ■) 1768 Bård Olsen Haga, enkemann. Se Næsætten. D l.Bård Olsen Sundby, f. p. S. 1743, f smst. 1807. * 1768 Maria Bårdsd. Haga, f. p. H. 1744, f som kårkone p. Sundby 1835. E l.Ole Bårdsen Sundby, f. p. S. 1773. * 1812 Be ret Olsd. Gudding. E 2. Bård Bårdsen Sundby, f. p. S. 1778, overtok S. efter broren, kjopte i 1817 Leirfaldaunet. * 1816 Karen Andersd. Sundby. F l.Bård Bårdsen, f. p. Hagavald 1817, rei ste til Flatanger. * 1830 Kristine Olsd. Byvald, f. c. 1812. Gl. Ole Bårdsen Trefjord, Flatanger, f. 1840. G 2. Bernt Bårdsen Trefjord, Flatanger, f. c. 1842. E 3. Malena Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1776. * 1805 Nils Ellingsen Aksnes, f. 1785. Se Ostvold- ætten. E 4. Sara Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1780. E 5. Anne Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1782, f 1818. * 1814 Henrik Jenssen Gudding, f. p. Valstad vald 1793, f 1870. Han * L> ) 1819 Ingeborg Larsd. Stiklestad, f. p. Skjorholmsvald 1784. D 2. Markus Olsen Sundbyhaugen, f. p. S. 1748, f p. Sundbyhaugen 1828, kjopte Sundbyhaugen 1784. * 1792 Beret Olsd. Prestgård, f. c. 1765. E l.Ole Markussen, f. p. Sundbyhaugen 1794, f 1803.
---- 517 Bind IV ---- E 2. Ole (Ove?) Markussen Sundbyenget, f. p. Sundby haugen 1798, f som kårmann p. Sundbyenget 1873, ugift. D 3. Jon Olsen, f. c. 1750. D 4. Mali Olsd. Sundby, f. p. S. 1745. * l ) 176 Q Sivert El lingsen Hallem, Skrove vestre, f 1797. Se Øvre Stikle stadætten. * 2 ) 1800 Ellev Jonsen Hof stad, Skrove vestre. C 2. Markus Bårdsen Sundby. * 1736 Beret Olsd. Skei. D l.Malena Markusd., f. p. Hallem nedre 1738. D 2. Bård Markussen, f. p. Prestgården 1739. ØSTGÅRD Gårdsnr. 128. Nav net: af Swnby øfuerste garden 1491. Øffstegaard i Swndby 1519. Øffuerstagord 1520. Østegaardt 1559. Øffstegordt 1590. Øffstgaard 1610. Østgaard 1626, 1664, 1723. Som det sees av de eldste skriftformer, er Østgård en ved mis forståelse fremkalt forvanskning av et oprinnelig Øfstigardr, den øverste gard. (Misforståelsen av navnet ser ut til å være kommet inn i skatte manntallene omkring 1620; men i kirkebøkene forekommer Øfs gaard langt ut i 1700-årene). Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 1 øre, fra 1836 8 dal 14 sk., i 1907 mk. 7,10 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Østgård, mk. 6,57. Eiere: Ifølge erkebiskop Gautes jordebok hørte 1 øre av Swnby øfuerste garden til «Konungs jorder», d. v. s. krongodset. Frue klrke eiet i middelalderen 2 øre i gården og var dermed bygselrådig. Erkebiskop Erik Walkendorf makeskiftet dette og Yz øre i Skånes til Levanger kirke mot 2 øre i Roknan i Skogn. Make skiftebrevet er datert Trondhjem den 26. mars 1519 og lyder: (Dipl. Norv. XI s. 260) Wii Erich Walkendorff met gwds nåde erchebiscop i Trondem och paffweligh sædes legattus gøre wittherligt alle ath wij met wort elsk.e capitels raad och samtycke haffwe wnt och tilladet och met thette wort obne breff wnde oc tillade at Worffrwe kirke i Trondem maa gøre eth wænligt mageskiffte met Lewangers kirke i Skowgen wdj saa maade at ffor.ne Worffrwe kirke skal haffwe til ewerdeligh eign two øre landskyldh wdj en ødegaard kallis nedre 33
---- 518 Bind IV ---- Rackneck liggendes wdj Skowngh met alle lwtte oc lwnde som ther til ligger oc tilliget haffwer fra fonno oc til nye. Och ther emod skal for.ne Lewangers kirke haffwe och beholde til ewig tiid two ore landskyld wdj offstegaard i Swndby wdj Wærdael och en halff ore leie i Skannæss liggendes i Skogen met alle lwtte och lwnde som ther tilligger oc liget haffwer fra fonno och nye. Til ydher mere witnesbyrd her om haffwe wij ladet hænge wort jndsegle nædhen for thette wort obne breff met sampt wort elsk.e capitels jndsegl. Giffwet i Trondem postridie annunciationis Marie anno etc. mdxix. I oversettelse: Vi Erik Walkendorff med Guds nåde erkebiskop i Trondhjem og pavestolens legat, gjør vitterligt for alle, at vi med vårt elskede kapitels råd og samtykke har unt og tillatt og med dette vårt åpne brev unner og tillater, at Frue kirke i Trondhjem må gjøre et venn lig makeskifte med Levanger kirke i Skogn i så måte, at førnevnte Frue kirke skal ha til evindelig eie to øres landskyld i en Ødegård kallet nedre Roknan, liggende i Skogn, med alt, som dertil ligger og tilligget har fra forn til ny. Og derimot skal fornevnte Levanger kirke ha og beholde til evig tid to øre landskyld i øverste gard i Sundby i Verdalen og et halvt øres leie i Skånæs, liggende i Skogn med alt som dertil ligger og ligget har fra forn og ny. Til ydermere vidnesbyrd herom har vi ladet henge våre segl under dette vårt åpne brev med samt vårt elskede kapitels segl. Gitt i Trondhjem dagen efter Maria bebudelses dag år etc. I 1650 var eiendomsforholdet: 1519. Levanger kirke 2 Krongods 1 ore og bygselretten. 1 » » Stiklestad kirke 1 Tilsammen 1 sp. 1 ore Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Kronens part solgt for 13 rdl. courant til major (senere oberstløytnant) Lorents Dldrik Kl&ver på Bjartnes, som fikk skjote 21. desember samme år. Ved skjote av 4. mars 1776 solgte Kliivers enke, Selle Marie, parten for 24 rdl. til opsitteren, Tore Amundsen. Ved skjote av 24., tgl. 25. februar 1797, solgte kirkeværgene for Levanger kirke gården til Iver Toresen Østgdrd. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Hvem av de 6 skattebonder på Sundby i 1520 det er, som har brukt denne gard, er umulig å avgjore. Men i 1540 har Amund betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Offuestgaardt,
---- 519 Bind IV ---- Kronens gods. Og i samme regnskap står Anundt paa Offuerstgard for V 2 pd. smør og 2 pund mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Magdelene paa Østegaardt, rimeligvis Amunds enke. I begynnelsen av 1600-årene opføres enken Øfstgaard som bru ker, i 1620 Siri, formodentlig den samme. I ledingsmanntallet står forresten samtidig Oluf Øfstgaard; men da dette, hvad opsitter angar, ofte er langt efter sin tid, kan vi kanskje slutte, at opsitteren omkring 1600 het Oluf, og at Siri var enken efter ham. I 1630 er der ny opsitter, Tørris, og han har vært her til i be gynnelsen av 1660-årene. Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 kyr, 1 bukk, 3 geiter, 7 sauer og 2 svin. Opsitter i 1665 var Ener Olsen; han var 33 år og synes å ha vært på gården til omkring 1690. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort; der var humlehave. Opsitter i 1699 var Peder. Han døde i 1716, og enken Gjertrud har så brukt gården nogen år. Ved svenskenes innfall i 1718 led hun et betydelig tap, som rimelig kunde være, så utsatt som gården lå like i ferdselen. Tapet spesifiseres således: Opbrent 4 små hus tillikemed all skigard og kornstaur . . 32 rdl. — sk. Tilsammen 168 rdl. 48 sk. Svenskene hadde betalt 8 rdl. i erstatning, som de tok igjen under navn av brandskatt, da de trakk sig ut av bygden. lallfall fra 1720 av har sønnen, Jens Pedersen, drevet gården. I 1727 kjøpte han Lunden og flyttet dit; senere kom han til Auglen. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter «megen slet boe march», en fjellslette, hvorav svartes 6 sk. og en kvern, hvorpå der
---- 520 Bind IV ---- kunde males litt høst og vår, og for hvilken svartes 6 sk. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, W-z td. bygg, 7 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 7 lass ekerhøi og besetningen I V2 hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Skylden blev foreslått forhøiet 6 mkl., og det heter herom: «Formedelst opsidderen kand have leilighed ved sko- Østgård, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson, ven at fortiene noget, er denne gaard med ovenstaaende for høyelse anseet.» Som leilending på Østgård kom i 1727 Iver Olsen Melby. Ved skifte i 1750 efter dennes første hustru, Marit Iversdatter, er regi strert 2 hester, 3 kyr (hvorav en «styrtefærdig»), 5 ungnaut, 6 sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva var 72 rdl. 2 sk. og beholdningen 32 rdl. 2 ort 22 sk. (Se Garnesætten). Iver giftet sig i 1751 med Ragnhild Bertelsdatter Haga, men døde allerede året efter av neseblødning. På skiftet efter ham er registrert 3 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 5 sauer, 6 geiter og 5 svin. Avlingen blev efter tiendeangivelsen beregnet til 6Y2 tdr. bygg og 13V2 tdr. havre. Aktiva var 120 rdl. 3 ort og beholdningen 36 rdl. 2 ort 16 sk. Barnas morsarv innestod fremdeles i boet. Dette tyder jo ikke på rummelige forhold; men så hadde Iver også hatt adskillig å stri med i de år han var på Østgård. Midt i den store 3-årige uårsperiode brente gården 7 uker før jul 1740. De fleste av husene brente, nemlig dagligstuen, sengstuen, mat stuen, en utbod og loft, stall, en bod, fjøsene, stabbur og vedskjul.
---- 521 Bind IV ---- I behold blev kun en badstue og kornlåven, hvorav kornet blev ut kastet og spolert og kom under sne og fokk. Da branden fant sted ved nattetid, mistet han klær og det meste av sin eiendom og som det heter i det for anledningen optatte tingsvidne «derover geraadet i slet tilstand». På vårtinget i 1743 oplyses, at Østgård, hvorav Iver efter branden hadde hatt 2 års skattefrihet, nu var gjenopbygget «efter leilighed i denne dyre tid». Der var opført 2 stuehus, 2 fjøs, stall og stabbur, og kornlåven var flyttet og istandgjort. Enken Ragnhild giftet sig i 1753 med Tore Amundsen Gudding, som fikk festeseddel på gården 5. mars, tgl. 7. september samme år. Som nevnt under eiere, innløste han Kronens part i gården i 1776. Tore døde i 1795 og Ragnhild sått ennu med gården et par år, hvorefter hun i 1797 opgav den for sønnen, Iver Toresen, som kjøpte den for 1200 rdl. Ragnhild fikk ifl. kontrakt av 27. februar samme år et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, V 2 td. poteter, X A td. kålrabi og for til 2 kyr og 6 småfe. Det er visstnok første gang poteter nevnes i en kårkontrakt i Verdalen. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 16 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, X A td. erter og 8 tdr. poteter. Ved skjøte av 5. februar 1839, tgl. s. d., overdrog Iver gården til sønnen, Tore Iversen, for 800 spdl. Den hadde i 1865 en beset ning på 3 hester, 13 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 3 svin, og utseden var V\ td. rug, 2% tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under gården lå 3 husmannsplasser med en samlet besetning på 2 kyr, 12 sauer og 3 geiter og en utsed av ca. V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Ved forlik av 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869, blev grensene mellem Østgårds, Melbys og Gudding-gårdenes skog fastsatt. Mellem de samme gårders og Kvellos skog var den be stemt ved overenskomster av 15. juli 1816 og 12. november 1845, tgl. 17. september 1861. Ved skjøte av 10., tgl. 14. juni 1872, solgte Tore Iversen går den til Ole Olsen Lunden for 950 spdl. og kår. Dens besetning i 1875 var 3 hester, 1 okse, 7 kyr, 2 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V% td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: I—2:1 —2: Graven, 3: Østergraven. På disse føddes 2 kyr, 15 sauer og 8 geiter og såddes % td. bygg, 2Vz tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1900 overdrog Ole Olsen gården til sønnen, Ole Olsen, for 6000 kr. og kår. Han eier den fremdeles.
---- 522 Bind IV ---- Ved skredet i 1893 blev ca. 180 mål overslammet — 120 mål dyrket jord og 60 mål england. Eieren fikk i erstatning 2400 kr. og fikk sig senere tildelt ca. 140 mål av den overslammede jord. Gårdens størrelse er nu 114 mål; derav er ca. 15 mål dyrket av den forrige eier og 50 av den nuværende. Fraskilte par ter: Austheim, bruksnr. 2, skyld 50 ore, 18 mål, blev i 1890 solgt til Sefanias Guddingsmo for 1400 kr. Han overdrog senere bruket til sonnen, Jon Guddingsmo, som nu eier det. MELBY Gårdsnr. 129. Nav net: Melbye 1559, 1590, 1610, 1664, 1723. «Mellemgården». Vilde i middelalderen, om navnet er så gam melt, ha hett Meftalbyr. Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 sp. 2 ore 12 mkl., før 1660 avfelt til 3 sp. 1 øre 12 mkl., i 1703 yderligere avfelt til 2 sp. 12 mkl. (approbert 23. juni 1703) og efter Landfaldskredet atter avfelt 12 mkl. i 1748, hvorefter skylden altså blev 2 spand, fordelt på 2 parter, den ene på 1 sp. 1 ore 9 mkl., den annen på 1 øre 15 mkl. Fra 1836 var skylden 17 dal. 2 ort 13 sk., i 1907 mk. 15,55, fordelt på 7 bruk, hvorav bruksnr. 1, Melby, mk. 12,44. Eiere: Melby tilhørte i middelalderen Bakke kloster, hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kr onen. Under pengevan skelighetene efter krigen 1657 —60 blev godset pantsatt til Gabriel Marcelis og ved kongeskjøte av 28. april 1675 overdratt Johan Marcelis til eiendom. Godsets gårder i Verdalen erhvervedes omkring 1700 av oberst Relchwein på Trones, og efter ham kjopte justisråd Åge Rasmus sen Hagen dem omkring 1720. Åge Hagen solgte Melby ved auksjon i 1741 til Tomas Lyng, som avstod sitt bud til Hans Olsen Ekloen. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Melby nevnes ikke i manntallet over tiendepenning skatten i 1520, hvad nu grunnen kan være. Kanskje var den for øieblikket øde eller übygslet. Det er vel heller ikke utelukket, at nogen av de 6 skattebønder, som opføres under Sundby, egentlig hører Melby til.
---- 523 Bind IV ---- Den første kjente opsitter på gården blir derfor Peder paa Mel byenn, som i lensregnskapet av 1549 står for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Samme Peder har vært en noget vanskelig herre; ti ifølge samme regnskap er han ilagt en bot på 3 mark «for hanndtt slog ein anden mydtt kanne». Formodentlig har han i et godt lag kastet ølkannen i hodet på en motstander, hvilket ikke hendte så sjelden i den tid, når ølet var steget til hodet. Samtidig er han ilagt 4 mark i bot for «fiiermelle». (Fjølmæli = sladder, krenkende tale). Peder paa Melby opføres også i skibskattmanntallet av 155<). Gjennem omtrent hele 1600-tallet har gården vært delt i to, hvorav den største har utgjort tre fjerdedeler, den minste en fjerde del av den oprinnelige gard. Vi kan kalle dem Store og Lille Melby, skjønt disse navn aldri har vært brukt.
---- 524 Bind IV ---- hun da også fikk tillatelse til. Det har dog vært vanskelig for henne å klare sig efter dette — i 1691 sees hun å være stevnet for restanser — og har vel mat tet opgi gården, som iallfall fra 1693 av har hatt ny opsitter, Ole Iversen. De første år har han vel brukt gården for avgift; men under 5. septbr., tgl. 12. oktbr. 1701, har han fått bygsel brev på den. sig til at høste hans fjeldslette». De hyppig vekslende opsitte re viser, at det var vanskelig å få denne eiendom i fast bruk, og formodentlig har den for det meste vært brukt for avgift. I 1697 er den opbudt på tinget «for bygsel eller rettighet»; men der meldte sig ingen liebhaber til den. Antagelig har nu Ole på den annen part tatt den i bruk for en liten avgift. I 1699 heter opsitteren på begge parter Ole, og det er ganske sikkert den samme Ole Iversen, som antagelig var sønn på Haugan. I 1718 heter det uttrykkelig om den minste av gårdene, at den bruktes under den annen; men Melby vedblev allikevel en lang rekke år å stå under 2 numre i matrikulen. Gården led betydelig i 1718, idet skaden opføres således: 2 hus nedrevet til flåte samt Og på den annen part: Skigarden ruineret og opbrent 12 » — » Tilsammen 242 rdl. 24 sk. Som erstatning hadde opsitteren fått 15 rdl. i svensk mynt. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Melby hadde hustøm mer til gårdens reparasjon samt fornøden brenne og gjerdeved, ingen seter, slett bumark, en kvern til husfornødenhet, som sattes til 12 sk., og en fjellslette til 10 sk. i skatt. Gården betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 4 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 50 sommerlass vollhøi og 10 lass ekerhøi og besetningen 3% hest, 12 kyr, 6 ungfe, 16 sauer og 4 geiter. Skylden foresloes forhøiet 16 mkl. «for
---- 525 Bind IV ---- medelst denne gaards gode auwell og kunde høiere paaleg ges, mens formedelst elfvebrud bliver dend derved beroende». Ti enden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 1 bismerpund ost. Ole Iversen døde i 1739. På skiftet efter ham registrertes 3 hester og 1 føll, 10 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer og 11 geiter. Aktiva var 143 rdl. 1 ort 13 sk. og beholdningen 101 rdl. 1 ort 2 sk. Melby, sett fra nordvest 1927. Fot. 0. Snekkermo. Ingen av Ole Iversens barn kom til å bli på Melby; men alle kom i gode stillinger. Av sønnene kom to til Steine, en til Volen og en til Minsås, en blev kaptein ved kronprinsens livgarde i Kjøben havn. Av døtrene blev en gift med Mikkel Ulve i Skogn, en kom til Østnes og en til Breding. Se Garnesætten. Enken, Marit Olsdatter, blev i 1740 gift med Hans Olsen Nord Ekloen, og som nevnt under eiere kjøpte denne gården ifl. skjøte av 7., tgl. 8. september 1741. Kjøpesummen var 430 rdl. Hans døde allerede i 1743 uten barn, og i 1746 giftet Marit sig med Sakarias Larssen Rungvald av Skogn, og han utløste Ole Hanssen Ekloen, som var arving efter sønnen Hans ifl. avståelses brev av 6. mars 1747, tgl. s. d. Sakarias innløste i 1762 på auksjon i Markus Nissen Høyers dødsbo den gården påhvilende leding, som var 1 pd. 13 x /2 mk. smør og 1 vog 2 pd. 6 mk. mel, for 30 rdl. Gården blev adskillig skadet ved Landfaldskredet den 2. oktober 1747. Ved besiktigelsen, som avholdtes 3. septbr. 1748, heter det: «Bemeldte jordfalds skade har udbrudt sig og udveltet med vand fra Landfald fra nord til sør, og ved det elven derved blev
---- 526 Bind IV ---- stoppet har vandvoksten forceret elvens løb igjennem saavel Gud dingens som denne gaards ostre del eng, som elven nu gaar, og hvorved enget baade er udbrudt og overdækket med blaaler i hobe tal og gjort aldeles unyttig i længde paa den sondre side 218 stænger, nordre 160 og tvertover paa den ostlige side 24 og paa den vestlige 80 stænger. Fremdeles i vester, hvor elven ved bjerget har forandret sit lob, har den i stæden indkast den forte blaalere og roed ind paa Melby eng og åger, som derved er ruineret og gjort unyttig.» — Det helt eller delvis odelagte areal angis til 146 mål, hvorefter skylden blev avfelt 12 mkl. Den uskadde del av gården var 195 mål. Marit Melby dode i 1763, og året efter giftet Sakarias sig med Siri Tomasdatter Østgrundan. De fikk ingen barn, hvorfor de op rettet gjensidig testamente om, at den efterlevende skulde ha går den. Det er konfirmert 16. mai 1778. Sakarias dode i 1785, og Siri giftet sig i 1786 med E/Ung Olsen Næs. De fikk heller ingen barn, hvorfor Elling blev eier av gården, da Siri dode, ifl. gjensidig testamente av 18. juni 1788, konfirmert 20. oktober 1707. Vaktmester Elling Næs på Melby var en av bygdens mest vel stående menn. Det er sagt, at Garnesmorderne egentlig hadde tenkt å stjele på Melby, fordi der var meget å finne, og at de lå oppe i skogen ovenfor gården for å passe det beleilige oieblikk, men fant ingen anledning, da der brente lys og var folk oppe lenge utover. Der var nemlig nettop den aften dåpsselskap for Ellings datter Sirianna (som siden blev gift til Stiklestad østre). Derfor drog de om natten videre opover til Garnes, og der blev udåden forøvet. Elling opforte den store hovedbygning, som ennu står på går den. Det fortelles ennu, at den blev benyttet av militæret som depot eller formagasin, hvilket forholder sig riktig: Den 15. oktober 1810 avholdtes der på Melby besiktigelse av en hovedbygning, som i krigsåret 180 Q hadde vært fylt på morkloftet med magasinhøi, hvorved den var blitt beskadiget. Da taksten kom op i 684 rdl., må det ha vært en svær bygning, altså rimeligvis den, som ennu står. Elling flyttet husene 150 å 200 meter lenger ned på sletten; de stod for nærmere opunder skoglien. Ennu finnes der en gammel vannledning, som fører til det sted, hvor husene før stod. Den er ca. 300 å 400 meter lang og ganske nøiaktig og godt utført. 11813 fikk Elling på ansøkning kongelig bevilling til å innrette sig et gravsted på gårdens grunn; men han døde allerede den 23. oktober 1812, så bevillingen kom for sent. Ellings annen hustru, Guru Pedersdatter Leirfald, hadde kgl. bevilling av 28. juli til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde sam
---- 527 ----
frendeskifte Da hun allerede i 1813 giftet sig med Peder Anders sen Gustad av Skogn, blev der avholdt en registrering, som viste, at boet eiet sol v til en verdi av 217 rbdl. 1 ort 4 sk.; det var mit 240 lodd foruten et krus og 2 skjeer. Besetningen var 7 hester, 11 kvr 13 ungnaut, 22 melkegeiter med kidd, 11 kidd, 17 melke sauer, 'l 3 lam og 3 svin. Gården blev verdsatt til 5000 rbdl., dessuten var der en fosskvern til 10 rbdl. Boets samlede aktiva var 6967 rbdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 6559 rbdl. 3 ort 15 sk. Peder Anderssen døde allerede i 1814, og der blev avholdt samfrende skifte eiter ham i 1815. Gården blev da verdsatt til 7500 rbdl. og boets samlede aktiva til 9584 rbdl. navne verdi. Herfrå gikk 3279 rbdl. i arv til barna med den første mann, Elling Olsen, hvorefter beholdningen blev 6108 rbdl. 17 sk., som blev delt likt mellem enken og hennes eneste barn med Peder, Elen Anna.
Guru giftet sig i 1815 for tredje gang, nu med Mikal Hanssen Rinnan. Han eiet Kleven i Skogn ifl. skjote av Mikal Hanssen Melby. 29 april 1807 Ef ter maleri tilh. Lars O. Melby Da Guru giftet sig annen gang, lot Ole Olsen Ostre Næs den 8. februar 1813 som formynder lyse odelsrett til Melby for Elling Olsens eldste sønn, Ole Ellingsen, som dengang var 11 år gammel. Da Ole var blitt voksen, overtok han halve gården, idet han fikk skjøte på Mikal Hanssens part for 500 spdl. den 8. februar 1830, tgl. s. d. Den annen halvpart over tok Erik Olsen Levring, som var gift med Peder Anderssen Melbys datter, Elen Anna. Mikal Hanssen og Guru fikk et stort kår, nemlig et jordstykke på 16—20 mål foruten Matiaspladsen, 4 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 6 tdr. poteter og for til 2 kyr og 8 småfe. De levet siden som meget velstående kårfolk på gården. Ved skiftet efter Guru i 1833 var boets aktiva 1913 spdl. 3 ort 5 sk., hvorav utestående fordnn ger hos en mengde debitorer 935 spdl. 61 sk. Boets andel i Kleven solgtes for 400 spdl., og i Risan, som Mikal også hadde eiet en tid, stod 414 spdl. 60 sk. I 1835 var gårdens besetning 6 hester, 20 storfe, 50 sauer, 12 geiter og 4 svin og utseden x k td. hvete, Vi td. rug, 4 tdr. bygg, 30 tdr. havre, 1 td. erter og 22 tdr. poteter.
---- 528 Bind IV ---- Ole Ellingsen og Erik Levring hadde skogen, havnegangen og kvernen i fellesskap; likeså hadde de halvparten hver av hoved-, stall- og fjøsbygningen. Men forøvrig var eiendommene skilt ad og Melby således atter delt i to. /. Melby. Ole Ellingsen overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 16. august 1871 halve gården for 1200 spdl. til Mikal Larssen Gudding, og tok seiv kår. Han døde som kårmann på Melby i 1886, hustruen Beret Andersdatter Stiklestad i 1896. Besetningen var i 1865 3 hester, 7 storfe, 18 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden var a 4 td. hvete, X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under denne part av Melby var der 2 husmannsplasser, begge av navnet Sveet. Kun for den ene av dem er besetning og utsed opgitt, nemlig 1 ku, 5 sauer og 1 geit samt Ys td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Ved overenskomst av 15. juli 1816 og 12. november 1845 var der fastsatt merker mellem Melbys, Guddings, Østgårds og Kvellos skoger; den er tinglest 17. mars 1861. Yderligere blev der inngått forlik om grensene mellem Melbys, Gudding-gårdenes og Østgårds skoger 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869. Da Ole Larssen på den annen Melby-gård døde i 1871, kjøpte Mikal Melby denne part på auksjon for 1360 spdl. ifl. skjøte av 23. november, tgl. 2. desember samme år. Dermed var hele Melby atter samlet til én gard på Mikals hand. Den samlede eiendom hadde i 1875 en besetning på 4 hester over og 1 under 3 år, 11 kyr, 5 ungnaut og kalver, 38 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 9 svin og griser, og utseden var Vs td. hvete, y 4 td. rug, 2V 2 tdr. bygg, 20 tdr. havre, Vs td. erter og 16 tdr. poteter. På 8 husmannsplasser under gården var kreatur holdet 9 kyr, 2 ungnaut, 47 sauer og 18 geiter og utseden 27*0 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 17 tdr. poteter. Mikal Larssen Melby døde i 1888, og enken, Ingeborg Ols datter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun døde på Melby i 1909. Hun hadde i 1904 overdratt den for 8000 kr. til sønnen, Lars Mlkalsen, som kun hadde den et års tid, da han i 1905 solgte den for 13 000 kr. til sitt søskenbarn, Lars Olsen Melby, som frem deles eier den. Lars Mikalsen bosatte sig i Trondhjem. Gården blev sterkt redusert ved skredet i 1893; ca. 300 mål dyrket jord blev overslammet av leir. Eieren fikk en erstatning av 7000 kr. og fikk sig siden tildelt ca. 150 mål av utrasleiret. Stør relsen er nu 120 mål, hvorav ca. 16 dyrket av siste eier. Besetnin gen er 2 hester og 14 storfe.
---- 529 Bind IV ---- Fraskilte par ter: Melbygraven, gårdsnr. 129, bruksnr. 2, blev skyldsatt 15., tgl. 18. august 1874, for 1 ort 8 sk. (ny skyld mk. 0,51) og av Mikal Larssen Melby solgt for 90 spdl. til Andreas Sevaldsen Haga søndre eller Hammelen ifl. skjøte av 18., tgl. 19. august samme år. Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjøte av 2., tgl. 8. januar 1878 solgte Andreas gården til Olaus Arntsen Levring for 1500 kr. Andreas kjøpte derpå Mel bynesset. Olaus solgte i 1887 til skolelærer Hans Hallem, og denne solgte i 1893 til Martin Ågesen, som fremdeles har bruket. Melbynesset, gårdsnr. 129, bruksnr. 3, blev skyldsatt 10., tgl. 15. august 1882, for 2 ort 14 sk. (ny skyld mk. 0,97) og av Mikal Melby solgt til Andreas Sevaldsen Haga for 1500 kr. ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1882. Gården gikk under i skredet 1893. Både mann og kone omkom. Nøisomhet, gårdsnr. 129, bruksnr. 4, blev fraskilt samtidig med Melbynesset og skyldsatt for 3 ort 4 sk. (ny skyld mk. 1,19) og av Mikal Melby solgt til lærer Andreas Tessem ved skjøte av 6. november 1882, tgl. 9. januar 1883, for 2000 kr. Omkring halvdelen av bruket gikk med i skredet. Tessems søn ner solgte kort tid efter det, som var igjen, til Peder Ellingsen Mo. Denne kjøpte det som tillegg til Jermstad østre, som han da eiet. Ber gli, bruksnr. 6, skyld 21 øre, ca. 10 mål, blev omkring 1900 solgt for 500 kr. til Johannes Næs. Graven østre, bruksnr. 7, skyld 55 ore, 10 mål dyrket jord, blev i 1902 solgt til Johan Melbygraven for 1000 kr. //. Melby. Da Erik Olsen Levring eller Melby var død i 1844, blev hans halvpart av Melby solgt ved auksjon til Lars Gudding, som fikk auksjonsskjøte 6. august, tgl. 9. oktober 1845. Enken, Elen Anna, blev ved skjøtet sikret kår; hun blev siden gift med Teodor Toresen. Ved skjøte av 6. februar, tgl. 19. april 1855, solgte Lars Gud ding sin part for 1500 spdl. til sønnen, Ole Larssen, som var gift med Beret Larsdatter Stiklestad. Beret var datter av Lars An derssen Stiklestad og hustru Sirianna Ellingsdatter Melby. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 6 geiter og 3 svin, og utseden var x k td. hvete, x k td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr, poteter. Der var 4 hus mannsplasser; for 3 av disse er opført besetning og utsed: Beset
---- 530 Bind IV ---- ningen var 2 kyr, 16 sauer og 2 geiter og utseden % Id. bygg, 2 3 /4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved Ole Larssens død i 1871 blev denne halvpart solgt ved auksjon til Mikal Melby, eieren av den annen halvpart, hvorved gården blev samlet påny. Se Garnesætten. GUDDING Gårdsnr. 130. Navnet: Uttales GuMdingan, dativ = gåm. — af Gudiniom 1430. af Gudhiniom 1491. Guddym 1520. Gudinum 1559. Gudum, Gudenn 1500. Gudin 1610. Gudding 1626. Gudenum 1664. Gudenom 1723. Gi/dinjar, en sammensetning med vin. Navnet må sikte til, at gården har stått i et eller annet forhold til den hedenske guds dyrkelse. Samme navn er Gudin i Stod. Med hensyn til nutids formen, så har man overgangen fra -in/ar til -ingan i flere andre navn i Innherred. Holing(an), Hokling(an) og Fossing(an) i Åsen. Skylden: Gården har antagelig allerede i 1400-tallet vært delt i to, senere kalt Vester og Øster Gudding. Den ene av gårdene opfores i 1650 med en skyld av 3 sp. 16 mkl., den annen 3 sp. 4 mkl. Siden opfores hver av dem med 3 sp. 4 mkl. Ved avfelling i 1701, approbert 25. juni 1703, blev hver av gårdene avfelt 1 spand, og elter Landfaldskredet blev Vester Gud ding yderligere avfelt 1 øre 1 mkl., Øster Gudding 1 øre 2 mkl., hvorefter Vester Guddings skyld blev 1 sp. 2 øre 3 mkl., Øster Guddings 1 sp. 2 øre 2 mkl. Fra 1836 blev Vester Guddings skyld 12 dal. 2 ort 10 sk., Øster Guddings 11 dal. 4 ort 15 sk. I 1907 var Gudding-gårdenes samlede skyld mk. 37,50 fordelt på 11 bruksnumre, hvorav Gud ding vestre mk. 15,14 og Gudding østre mk. 11,18. Eiere: Gården tilhørte i middelalderen Bakke kloster. En land skyldspart på 2 ørtuger var erkebispegods. Denne var på Aslak Bolts tid nedsatt til 1 ørtug (8 mkl.). Altsammen gikk ved reforma sjonen over i Kronens eie. Omkring 1660 blev Bakke klosters gods pantsatt til Gabriel Marcelis «for gjorte pengeforstrækninger» og under 28. april 1675 solgt til Johan Marcelis; deriblandt var Gudding med sag og kvern. Gården fulgte nu godset, som omkring 1720 kom i justisråd Åge Rasmussen Hagens eie, og efter dennes død gikk Gudding i arv
---- 531 Bind IV ---- til sosterdatteren, Inger Maria Aussig. Senere erhvervet hennes bror, major Aussig bl. a. Gudding, som han i 1768 solgte tillikemed sitt øvrige gods i Verdalen til generalauditør Kjerulf og kaptein Bay, hvorved gårdene gikk inn i Verdalsgodset, som de siden fulgte, inntil Verdalsbrukets eiere i 1906 solgte Gudding vestre til Ole Kvernmoen og Gudding østre til Severin Gudding. GUDDING VESTRE Gårdsnr. 130, bruksnr. 1. Brukere: Der nevnes i manntallet over tiendepenningskatten 3 opsittere på Gudding, så det ser ut til, at en av gårdene — og da kanskje nærmest Vester Gudding — har vært delt i to. De to på denne gard er da muligens: Other pa Guddym, som betalte 3 lodd solv, og Pædher jbidem, 1 lodd sølv. I 1549 finnes kun én Gudding-gård i ledingsmanntallet; men ledingen for denne er så stor, at den utvilsomt må gjelde begge gårder, idet Jognn paa Guienn står opført med 2 pund smør og V 2 vet mel. I 1559 nevnes Bjørn paa Gudenum. Bjørn opføres som bruker ennu i skattelistene for 1624; men det kan vel neppe være den samme — snarere sønnesønnen. Efter ham kom Anders. Den samtidige opsitter på den annen Gudding-gård het Arnt. I sogneprest Peder Krogs fortegnelse over prester i Verdalen heter det, at hr. Kristen, den første kapellan 1 Verdalen og senere vicepastor, hadde to sønner, Anders og Arnt, som bodde på Gudding. En datter av Anders Gudding blev gift til Lein og er således stammor til den vidt forgrenede Leinsæt. Anders var på Gudding ennu i 1657. Gården hadde dengang en besetning på 2 hester, 20 naut, 6 geiter, 11 sauer og 6 svin. I 1660 heter opsitteren Ole Anderssen. Han var i 1665 33 år og formodentlig foregåendes sønn. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2 sp. 1 øre 16 mkl. Tienden sattes til 1% tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 5 ort 2 sk. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der var humlehave. Ole Anderssen tør være død i 1681 eller også hans hustru; iallfall har der vært avholdt et skifte på gården dette år, efter hvad der oplyses i 1693, da Arnt Gudding stevnet Jakob Gren for «børnegods», han sått inne med ifl. skiftebrev av 28. oktober 1681. Det beløp sig til 20 rdl. 12 sk. Denne Arnt anføres som opsitter i 1682; han var visst sønn av Ole Jonsen Oster Gudding, idet denne
---- 532 Bind IV ---- i folketellingen av 1666 opgis å ha to sønner av navnet Arne, den ene 10, den annen 8 år. På en eller annen måte var han vel i slekt med Arnt Øster Gudding, som var på Øster Gudding til i 1650- årene. Arnt Gudding døde i 1707, og samme år kom Jon Pedersen til gården. Han hadde året forut vært på Forbregd. Han var visstnok sønn av Peder Jonsen Vuku og antagelig født i 1661. Hustruen het Synnøve Arntsdatter, men kan neppe ha vært datter av Arnt Gudding, da hun var født i 1669, og da skulde Arnt ha vært 13 år. Under svenskenes innfall i 1718 led naturligvis Gudding gårdene, som lå så utsatt, stor overlast. Skaden for Vester Gudding opgis til: Tilsammen 224 rdl. 72 sk. Svenskene hadde betalt 10 rdl. i erstatning; men dem tok de igjen, da de ved retretten brandskattet bygden. Svenskenes innfall var ikke den eneste ulykke, som rammet gården i disse tider. I 1711 brente skogen delvis av; der blev kun litt igjen til sagtømmer og husfornødenhet. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde 2 pund, seter 1 mil fra gården — den het Tort åsen og der svartes årlig 6 sk. av den — måtelig bumark, en flom kvern, sått i en årlig skatt av 8 sk., og en fjellslette 8 sk. Gården betegnes som «tungvunden, dog kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 50 sommerlass høi og besetningen 3 hester, 8 kyr og 4 ungnaut. Skylden blev foreslått forhøiet 1 øre med følgende begrunnelse: «I henseende til gaar dens kornvished og dend lille fordel opsidderen kand have ved hugst og kiørsell af dend overskrefne skoug og fortiene, er denne gaard 1 øres leie bleven forhøyet. Ellers staar paa denne gaards grund en liden flomsaug, som af rector Krog bruges, hvorpaa aarlig kand skiæres Wz stabel bord. Tømmeret dertil tages af gaardens
---- 533 Bind IV ---- og andre nest vedliggende oddels skove, ansettes aarlig hereffter at svare 72 sk.» Tienden blev sått til 1 td. 2 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 16 mk. ost. I 1745 opgav Jon gården for sonnen, Sivert Jonsen, som fikk bygselbrev av Åge Hagen 6. oktober 1745, tgl. 3. september 1746. Bygselsummen var 28 rdl. Jon og hustru fikk et kår på 3 mål Gudding vestre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum. jord samt for til 2 kyr og nogen småfe. De døde begge i en høi alder med 4 dagers mellemrum i 1752 og blev begravet samme dag. Efter Landfaldskredet blev gården besiktiget den 2. september 1748. Det fantes da, at elven, som før gikk lenger nord, var blitt fylt av skredet og bragt til å ta sig et nytt løp gjennem gårdens nederste åker og eng. Dessuten var der ført en sådan mengde kvikkler og uduende sand og rot i hopetall inn lenger syd enn el ven gikk inn på gårdens beste åker og eng, inntil de høie bakker tok imot. «Det er at befrygte, at elven skjær sig videre i sør og seiv borttager den indkastede kviklere og intet efterlader uden sten og grus. Og siden nogle strimler sees paa den nordlige side af elven, saa blev el vens bredde jugeret og resten maalt og befunden fra Øster Guddings vald langs elven til merkestenen ved elven mel lem Vester Gudding og Melby 270 stænger fra øst til vest, paa den nordlige side, hvor bredden var på den østlige del paa hver side over elven og det opveltede blaaler og rod paa begge sider 95 stænger, den søndre 115, de andre 180 stænger. I den vestre del var fra nord til sør 195 stænger i bredde. Item paa søndre side 202 og derfrå nemlig fra sør til nord ved merkestenen 31 stænger.» .{4
---- 534 Bind IV ---- Det ødelagte areal beregnedes til 184 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 1 sp. 2 øre 3 mkl. Sivert Jonsen døde i 1767. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 3 hester, 9 kyr, 5 ungnaut, 13 sauer, 13 geiter og 2 svin. Aktiva var 250 rdl. 18 sk. og beholdningen 125 rdl. 3 ort 8 sk. Der var sølvtøi for 2V2 rdl. Enken, Anne Larsdatter Steine nordre, blev i 1711 gift med korporal Johannes Larssen Rosvold, som fikk bygselbrev på Gud ding av kaptein Bay 20. desember 1772, tgl. 26. februar 1773. Johannes druknet i Trangdøla i 1778, 35 år gammel, og i 1781 giftet Anne sig for tredje gang, nu med Daniel Ellevsen Målset, som fikk bygselbrev av fru Hjelm 28. juni 1786, tgl. 21. februar 1788. Daniel var en dyktig mann, og i hans tid gikk det i økono misk henseende betydelig fremad på gården. Ved skifte i 1812 efter Anne viste det sig, at aktiva var 9916 rbdl. 2 ort 16 sk., hvorav ikke übetydelig i utstående fordringer, og beholdningen blev 8877 rbdl. 3 ort 12 sk. Innbo, besetning og løsøre blev solgt ved skifte auksjon. Daniel opgav nu gården, som Verdalsgodsets eier, proprietær Muller, bygslet til Lars Olsen, sønn av Ole Larssen Øster Gudding og hustru Marta Ellevsdatter, som var Daniels søster. Bygsel seddelen er datert 15. april, tgl. 8. mai 1812. Daniel fikk et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 2 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe. Han levet som kårmann på Gudding til i 1814, da han druknet i elven under setning av ørretgarn. Han efterlot sig 200 spdl. 1 ort 12 sk., hvorav utestående fordringer 140 spdl. 3 ort. Løsøret solgtes for 1059 rbdl. 2 ort eller 105 spdl. 4 ort 18 sk. I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 16 storfe, 40 sauer, 30 geiter og 7 svin og utseden Vé td. hvete, Vé td. rug, 3% tdr. bygg, 21 tdr. havre, V 2 td. erter og 15 tdr. poteter. Lars Olsen hadde sammen med broren Ellev kjøpt Oppem i 1809, men solgt den igjen i 1811. Han sått som leilending på Gudding til sin død i 1862, og enken, Ber et Larsdatter, brukte går den efter ham, idet hun sått på mannens bygsel. Hun døde i 1866, 81 år gammel. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 18 sauer, 12 geiter og 3 svin og en utsed av Vs td. hvete, r A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, v s td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Moen, med et husdyrhold på 1 ku, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av a /4 td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Den 12. desember 1866 fikk brødrene Rasmus og Hans Lars sønner Storler av Leinstranden forpaktningskontrakt for 10 år fra 14. april 1867 på Gudding vestre med plassene for en årlig avgift
---- 535 Bind IV ---- av 100 spdl. Rasmus drev foruten gardsbruk også som omreisende handelskar. I 1875 hadde gården 4 hester over og 1 under 3 år, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 15 tdr. poteter. På plassen Guddingsmoen var besetningen 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og utseden V\ td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Gudding-gårdenes- område er bestemt ved flere forretninger: Således er der inngått forening om merkene mellem Guddings, Melbys, Østgårds og Kvellos skog 15. juli 1816 og 12. november 1845," tgl. 17. september 1861, et forlik av 7. august 1820, tgl. 8. januar 1864 angående merkene mellem Gudding og Oppem, forlik av 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869, om grensene mellem Gudding-gårdenes og Melby og Østgårds skoger og en delig en utskiftningsforretning av Vestre og Østre Guddings og Oppems felles utmark ved forretning av 26. juli og 20. september, tgl. 3. oktober 1870. Fra 14. april 1876 fikk Hans Eriksen Brennnwen forpaktnings kontrakt for 10 år på gården uten plassene for en årlig avgift av 400 kr. Eierne forbeholdt sig disposisjonsrett over Guddings bekken. Hans Eriksens søna, Olaf Hanssen, fikk forpaktningskontrakt for livstid fra 16. april 1892 mot en årlig avgift av 320 kr. og kår til faren. Når kåret bortfalt, skulde avgiften forhøies til 400 kr. Ved kontrakt av 16. mars 1894 blev avgiften på grunn av Næsjordets ødeleggelse ved skredet nedsatt til 240 kr. for årene 1893 —98 og 266 kr. for 1899—1903, siden til 290 kr. Dessuten inneholder kon trakten detaljerte bestemmelser angående kårydelsen. Efter Oluf kom Ole Olaussen Kvernmoen, og han kjøpte går den i 1906 av Verdalsbruket for 11 000 kr. og kår til Hans Brenn moen. Det var regelen, at Verdalsbruket ydet sine forpaktere kår, såfremt de hadde drevet gården i 20 år. Hans hadde ikke hatt Gud ding så lenge; men han hadde før drevet Brennmoen, som også var bruksgård. Ole Kvernmoen solgte i 1909 gården til Gustav Anderssen for 14 000 kr. Denne solgte den igjen i 1912 og reiste til Ame rika. Kjøperen var Vilhelm Sektnan fra Frol og kjøpesummen 18 000 kr. I 1920 solgte Sektnan den til Arne Opøien av Åsen for 42 000 kr., og denne overdrog i 1924 gården for 45 000 kr. til Olaf K- Nestvold, som eier den nu.
---- 536 Bind IV ---- GUDDING ØSTRE Gårdsnr. 130, bruksnr. 2. Brukere: Jon har ifølge manntallet i 1520 betalt Wi lodd sølv og Wz lodd sølv for jordegods og 1 kvintin sølv for «barne pe ningh». Han har altså vært eier av jord og forvalter av umyndiges midler. Men om han har vært på denne eller den annen gard, kan Gudding østre, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum. ikke med sikkerhet avgjøres. Jognn paa Guienn står også i ledings manntallet for 1549 for 2 pund smør og % vet mel, og dette er en så stor leding, at den må gjelde begge gårder. Dette behøver dog ikke å bety, at Jon har brukt begge; det kan være noget, som henger igjen i regnskapene fra den tid, gården var udelt. Jonn paa Gudenum finnes også i skibskattmanntallet av 1559. I 1592 heter opsitteren fremdeles Jon; men det kan neppe være den samme som i 1559. At han er ilagt en daler i bot for frille levnet, tyder på en yngre årsklasse. Efter ham kom så Eskild i begynnelsen av 1600-årene. I 1620 heter opsitteren Arnt. Han var muligens, som nevnt un der Vester Gudding, sønn av Verdalens vicepastor, hr. Kristen, og har vært på gården til over midten av 1650-årene. Opsitter i 1657 var Ole Jonsen. Han har utvilsomt på en eller annen måte vært i slekt med Arnt; ti han hadde to sønner av dette navn. Han var i 1665 50 år gammel. Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 naut, 2 bukker, 3 geiter, 11 sauer og 3 svin.
---- 537 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2 sp. 1 øre 16 mkl. Tienden sattes til Vh td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 5 ort 2 sk. og småtienden til % rdl. 16 sk. Der var humlehave. Ole Jonsen var visst på gården til i begynnelsen av 1690-årene. Det er visstnok på denne gard Siurd (Sivert) Pedersen så har fått bygselseddel 3. april 1693, tgl. 13. oktober 1698. Siurd døde i 1708, og enken, Ingeborg Kaspersdatter, blev året efter gift med Amund Toresen Prestgård, som fikk bygselseddel 13. mars 1709, tgl. 23. oktober 1713. Også denne gard led meget i 1718. Skaden opføres således: Tilsammen 233 rdl. 48 sk. Svenskene hadde betalt en erstatning av 10 rdl., som de tok igjen, da de brandskattet bygden. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde 1 pd. Skogen var avbrent i 1711; der var dog litt igjen til sagtømmer og gårdsfornødenhet, seter 4 mil fra går den, liten bumark. Der fantes et kvernsted, som lå øde, men kunde gjenoptas og da svare årlig 6 sk. Gården betegnes som «tung vunden, ellers kornvis». Utseden var 1% tdr. bygg, 6V2 tdr. havre og 1 pd. erter, avlingen 45 sommerlass høi og besetningen 2 1 /2 hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Skylden blev foreslått forhøiet 12 mkl. «i henseende til dend lille fordel, opsidderen kand have at fortiene noget med af skougen». Efter Landfaldskredet blev der den 31. august 1748 avholdt besiktigelse. Ved skredet var elveløpet blitt fylt «hvorudover elven udskaaren sig gjennem Guddings eng og bortført jorden, som var eng paa den nordre side saavelsom åger og eng paa den søndre side, som var understliggende under gaarden, som blev maalt. Samme er overdekket med blaalere i hobetal lagt over, befindende sig i en triangel, paa den nordvestlige side, saavidt elven over
---- 538 Bind IV ---- kunde jugeres med det, som kunde maales 180 stænger, nordøstlige 250, paa den sydlige langs den nye elv 199, foruden at endel lere var opkastet paa den søndre side til sammes beskadigelse.» lalt fantes 110 mål ødelagt, hvorefter skylden blev sått til 1 sp. 2 øre 2 mkl., hvilket lagretten endda fant var høit. Amund Toresen døde i 1753. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 8 ungnaut, 27 sauer, 11 geiter og 4 svin. Aktiva var 182 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 161 rdl. 2 ort 10 sk. Enken, Beret Tomasdatter, blev året efter gift med Ole Larssen Steine nordre, som således kom i besiddelse av gården og brukte den en lang rekke år, idet han først døde i 1809, 79 år gammel. Som nevnt under Vester Gudding, bygslet Ole Larssens eldste sønn, Lars Olsen, denne gard. Den yngste, Mikkel, døde i 1815, og nu bygslet Miiller gården til Ottar Olsen, visstnok fra Skogn. Bygselseddelen er av 13. april, tgl. 3. desember 1816. I 1835 var besetningen 5 hester, 10 storfe, 25 sauer, 15 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete. Vi td. rug, 3 tdr. bygg, 19 tdr. havre, X A td. erter og 16 tdr. poteter. Ottar kjøpte i 1836 Oppem og drev som underbruk. Han døde i 1862, og nu overtok sonnen, Sefanias Ottarsen, gården ifl. kon trakt av 14. april 1877 for en årlig avgift av 340 kr., som efter skredet blev nedsatt til 250 kr. for årene 1893—98, 280 kr. for 1899—1903, og siden 320 kr. Den hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 12 storfe, 30 sauer og 4 svin, og utseden var X Å td. hvete, M td. rug, 4 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Va td. erter og 12 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser, Moen, med en besetning på tilsammen 2 kyr, 10 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 2 a /2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 9 kyr, 3 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, X A td. havre til grønnfor, x k td. erter og 12 tdr. poteter. På de to husmannsplasser, Nymoen og Guddingsstuen, er der kun opgave for den siste; der var kreaturholdet 2 kyr og 7 sauer og utseden ] 4 td. bygg, IY2 tdr. havre, 3 tdr. poteter og 4 ruter til andre rotfrukter. Angående fastsettelsen av gårdens eiendeler og utskiftning av fellesskap med nabogårdene henvises til Gudding vestre. Efter Sefanias overtok sonnen, Jon Odin Sefaniassen, gården som leilending og Sefanias tok kår. Gården hadde i 1900 fremdeles 2 husmannsplasser. Den blev nogen år senere av Verdalsbruket solgt til Sefanias Ottarsens an nen sønn, Severin, som ikke lenge efter solgte den igjen. Siden har
---- 539 Bind IV ---- den byttet eiere flere ganger. Den nuværende eier er Marius Lyng stad fra Inderøy. Guddingsætten. A. Jon (formodentlig Jon Kirkevuku, opsitter på Kirkevuku til henved 1650). B.Peder Jonsen Kirkevuku (var 41 år i 1666). * «Jon Gud- dings værmoder», f 1716, 88 år gl. C. Jon Pedersen Gudding vestre, t P- G. 1752, 91 år 2 mdr. gl. (Jon Pederss., sønn på Vuku, var i 1666 4 år gl.). * Synnøve Arntsd. Gudding, f 1752, 83 år 2 mdr. gl., begge begravet samme dag. D l.Siurd Jonsen Gudding, f. p. G. 1711, t smst. 1767. * 1745 Anna Larsd. Steine nordre, f. p. S. 1725, f p. Gudding 1811. Hun * L> ) 1771 Johannes Lars sen Rosvold, Gudding, korporal, t 1778, 35 år gl., druknet i Trangdøla, og * 3 ) 1781 Daniel Ellevsen Halset, Gudding, f. p. Auskin 1753, f 1816, druknet. E 1. Jon Sivertsen, f. p. Gudding 1746. E 2. Lars Sivertsen Valstad, f. c. 1748, t P Valstad 1789. * 1783 Beret Halvorsd. Valstad, f. p. Lunden 1755, f 1832, enke efter Elling Sevald sen Valstad. (Se Leinsætten). Hun * ! ) 1790 Elling Nilssen Vist, Valstad. (Se Vistætten). Fl. Elling Larssen Valstad, f. p. V. 1787. * 1818 Karen Pedersd. Leirfald. Gl. Beret Marta Ellingsd., f. p. Leirfald E 3. Anne Sivertsd. Gudding, f. c. 1750, «helseløs». E 4. Kristofer Sivertsen Gudding, f. p. G. 1752. E 5. Synnøve Sivertsd. Gudding, f. p. G. 1754. *') 1785 Gundbjørn Mikkelsen Holmli østre, f. p. Midt Hellan 1747, fP- Holmli 1796. * 2 ) 1798 Ole Petersen Minsås nordre, Holmli. Se Fåren- ætten. E 6. Beret Sivertsd., f. p. Gudding 1756. E 7. Arnt Sivertsen Lundskin, f. p. Gudding 1762. * J ) 1794 Marit Toresd. Lundskin, enke efter Ellev Olsen L. *-) 1801 Maria Ellevsd. Lund skin, f. p. L. 1779. Hun * 2 ) 1805 løitnant An ders Holm. Se Midtholmsætten. Fl. Anne Arntsd., f. p. Lundskin 1802, f P-
---- 540 Bind IV ---- Kvello 1872. * 1829 Kristofer Iversen Årstad, lærer. Se Garnesætten. EB. Magnhild Sivertsd., f. p. Gudding 1758. * Anders Lars sen Vangstad, f. p. Hellan vestre c. 1750. Ingen barn. E 9. Ole Sivertsen Kvello, f. p. Gudding 1764, f 1811, druk net ved Haga. * 1803 Beret Jonsd. Kvello, enke. Ingen barn. D 2. Karen Jonsd. Gudding, f. p. Forbregd 1706, f p. Stiklestad 1771. **) 1731 Ingebrigt Ellingsen Faren Stiklestad, f 1753. Se Husanætten. * 2 ) 1757 Sevald Anderssen Lein, Stiklestad, f. 1733, f 1776. Se Leinsætten. D 3. Anne Jonsd. Gudding, f. p. G. 1720. * 1740 Nils Olsen Vist. Se Vistætten. D 4. Anne Jonsd., f p. Gudding 1713, f 1718. D 5. Gunhild Jonsd., f. p. Gudding 1715, f 1716. D 6. Arnt Jonsen, fP- Gudding 1717, 14 1 /-? år gl. VOL EN Gårdsnr. 131. Nav net: af Wordo 1430. af Wordona 1491. Vorde 1520, 1530. Wordenn, Wordum 1559. Wordenn 1590. Wolen 1610. Wollend 1626. Wollum 1664. Wollen 1723. Av hunkjonnsordet Varfia = varde, vite. Gården ligger nu på en lav slette; men straks ostenfor er der en storre høide (Volgav len). Dessuten er det temmelig sikkert, at terrenget her har under gått storre forandringer ved jordskred. Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 1 ore, fra 1836 12 dal. 4 ort 1 sk., hvorav på: Volen vestre 6 dal. 3 ort 1 sk Volen ostre 6 » 1 » 20 » I 1907 var den mk. 21,00, fordelt på 2 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Volen vestre, mk. 12,00 Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af wordo ores b. [oc half mr. b. er thore a lynge lauk Erche- biscop Aslac b. f. span].» Herav fremgår, at Erkestolen fra for hadde eiet 1 ore i gården, samt at Tore på Lyng ytterligere overdrog Aslak Bolt x h markebol (4 ore). Erkestolen bygslet på Aslaks tid alt dette bort for 1 spand, hvilket står som Erkestolens eiendom i gården både i Gautes og Olavs jordeboker. Ved reformasjonen blev den krongods.
---- 541 Bind IV ---- En mindre landskyldspart på 1 øre tilhørte opsitterne eller de res slektninger. I 1630-årene har Lars Bastiansen Stabel erhvervet denne part, og han makeskiftet den i 1640 til Kr onen, som derved ble v eier av hele gården. Ved auksjon i Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 blev den solgt for 100 rdl. til løitnant Mads Schrøder, som fikk kgl. skjote 1 mars 1731. Schrøder overdrog den ved skjøte av 6. april s. å. til Villum Larssen Østnes for 160 rdl., og siden har den vært bru kernes eiendom. Bruker e: Biørn j V orde har i 1520 betalt lVi lodd sølv og ¥2 lodd sølv for jordegods, og må således ha eiet noget i denne gard eller i en annen. Og i 1549 står Biiørn paa Wordnn for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding; men gården finnes ikke i landskylds regnskapet for samme år under «Stiicthenns» gods, hvor den som tidligere erkebispegods burde vært opført, men under Kronens, idet Biørn har betalt V 2 spand smør og V 2 vet mel i landskyld for 1 spand i Varenn. I skibskattmanntallet av 1559 opføres Oluff paa worden mel lem Stuskin og Reppe. Men i samme manntall optrer to mystiske menn, Biørnn paa dallum og aftlag paa wattnum ved siden av hin annen mellem Gjermstad og Skrove. Rygh opfører dallum og watt num blandt forsvundne gårder; men jeg tror, at begge navn bare er gale skrivemåter for Volen. At opsitteren har det i Verdalen me get sjeldne navn Bjørn taler for, at det nettop menes den gamle Bjørn Volen, som man jo ikke har kunnet slette, da man ikke av navnet har kunnet se, at han er blitt avløst av Oluff paa worden. Hvad wattnum angar, kan det merkes, at det i Verdalen ennu sjeld nere navn Aslak noget senere finnes knyttet nettop til Volen. Jeg vover derfor den påstand, at Bjørn Volen var død før 1559 og at gården så har vært brukt samtidig av de to opsittere Oluf og As lak, eller kanskje først av Aslak og efter ham av Oluf. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Jon. Han skattet for 1 ørtug odelsgods, utvilsomt i denne gard, og tør således ha vært i slekt med de tidligere opsittere. Jon er død før 1626; ti dette år heter det i lensregnskapet «stedde og feste ieg Atle Lauritsen 4 øre vdi en gaard i Verdalen ved nafn Waalen, som enken sammeseds for hannem opgav». Atle betalte 16 rdl. i bygsel og sees også å ha vært eier av odelsparten på 1 øre; det var han, som avhendet denne til Lars Bastiansen. Atle var formodentlig en efterkommer av den ovenfor nevnte Aslak. Navnet hans skrives høist forskjellig: Atle, Adtloff, ABle, Aslach og Alf. Eftersom han eiet odelsparten i gården, har han vel vært en svigersønn av Jon.
---- 542 Bind IV ---- Atle er død før 1656; ti dette år har «Anders Staffendsen bøx let Wollen 4 øre, Atle Volen fradøde — egter enken Eli] Olsdtr.» Han betalte 24 rdl i bygsel, d. v. s. 18 rdl. spandet. Anders var i 1666 41 år; hjemme på gården var da en sønn av den forrige op sitter Lars Atlessen, som opgis å være 7 år, hvilket må være galt. Gårdens besetning i 1657 var 3 hester, 16 kyr, 2 bukker, 7 gei ter, 15 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til W 2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes Hommelhoug och Brendefang», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl. Opsitteren kalles her Anders Tor kildsen, hvilket formodentlig er feil. I 1680-årene het opsitteren Johan og efter ham kom Lars Haf torsen, som døde i 1696. På skiftet efter denne er registrert 1 hest (foruten dragonhesten), 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 2 svin. Dessuten var der part i en laksenot, 2 rdl. Boets behold ning blev 45 rdl. 3 ort 18 sk. Den folgende opsitter het Lars Eriksen. Han har muligens vært gift med enken efter Lars Haftorsen, og det er vel henne den «Lars Vohlens kone», som er død i slutten av 1709, hvorefter Lars Erik sen i 1710 giftet sig med Marit Iversdatter, født på Sem. Gården led meget krigsvinteren 1718, idet der opgis føl gende tap: Skigard med kornstaur, humle Tilsammen 158 rdl. 48 sk. Svenskene erstattet 1 rdl. 1 ort 16 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses gården å ha skog til gjerde og brenneved, seter 3 A mil borte, liten bumark; den betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var V 2 pd. erter, P/2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen 25 sommerlass høi og 5 lass ekerhøi og besetningen IY2 hest, 6 kyr, 4 ungnaut og 9 sauer. Ti enden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr. havre, 12
---- 543 Bind IV ---- mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev ikke foreslått for andret, idet herom bemerkes: «Denne gaard er Elfvebrud under gifven og burde nock nødt nogen affelding, mens som dend er dog Temmelig wis til Korn, saa forblifver dend wed samme leje». Lars' datter Beret blev gift med Villum Larssen Østnes, som i 1731 kjøpte gården. Lars Eriksen blev på Volen som kårmann til sin død i 1745. Villum Volen var en ganske velstående mann: Ved skifte i 1741 (midt i den store uårsperiode) efter hustruen registrertes en beset ning på 2V2 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 1 bukk og 2 svin. Ak tiva var 266 rdl. 3 ort 12 sk. og beholdningen 231 rdl. 3 ort 10 sk. Den her opregnede besetning er selvfølgelig ikke nogen oplysning om, hvad der kunde holdes på gården; men den gir et godt inn blikk i, hvordan uårene virket seiv på en velstandsgård. Ved skifte i 1757 efter Villum seiv er registrert 2 hester, 6 kyr, 8 ungnaut, 9 geiter, 15 sauer og 3 svin. Aktiva var da 438 rdl. 6 sk. og beholdningen 344 rdl. 4 sk. Der fantes sølvtøi for 1 rdl. 3 ort. Villum Larssen var gift to ganger: Hans annen hustru, Anne Olsdatter Sør Steine, overlevet ham og blev i 1758 gift med Arnt Olsen Me/by, som således kom til Volen. Han har utvilsomt vært en meget dyktig mann og har drevet gården godt op. Ifolge skjøter av 2. februar 1759 og 22. februar 1781 innløste han sine stedbarns arveparter i gården undtagen Marit Villumsdatters. Dessuten kjøpte han i 1722 engsletten Montingseng (gårdsnr. 87) for 33 rdl. Skiftet efter Arnt i 1785 viser et typisk velutstyrt bo fra den tid. Der var en besetning på 4 voksne hester og 3 foll og unghester, 10 kyr, 8 ungnaut, 13 sauer, 18 geiter og 4 svin. Utseden opgis til 1 td. bygg og 8 tdr. havre. Boets 1 sp. 9 : \' s mkl. i gården verdsattes til 850 rdl., og aktiva blev 1278 rdl. 12 sk. og beholdningen 1129 rdl. 2 ort 6 sk. (Se Garnesætten). Arnt har foruten å være en dyktig visstnok også vært en bra mann. Dette synes å fremgå av det skjøte av 22. februar 1781, hvor ved stedsønnene Lars, Ole og Jon Villumssønner overdrar ham sine arveparter i gården, hvori det bl. a. heter: ».... Da bemeldte vor stedfader har imod vor gamle moder vist eg viser al optænkelig kjærlighed, har og begegnet os som hans stedbørn i vor opvoksende alder med al ømhed og omsorg, ja nu tilsidst saa overflødig fornøiet enhver af os for vor andel i gaarden Volen, saa frasiger vi os endog al arv efter vor gamle moder, om hun idag eller morgen skulde frafalde, saa at hvad os i saa maade kunde tilkomme skal tilhøre bemeldte vor stedfader og de med ham avlede børn.» De tre stedsønner fikk hver for sin part 230 rdl. (hver part var 9'/ s mkl.), og den eldste, Lars, dessuten 120 rdl. for odelsretten;
---- 544 Bind IV ---- men så frasa de sig jo også, som det fremgår av ovenstående, all arv efter moren. Anne overlevet også sin annen mann. Efter hans død i 1785 sat hun ennu endel år med gården; først i 1794 skilte hun sig ved den; hun var da 73 år. Den halvpart, som var utlagt til henne efter mannen, skjøtet hun for 1100 rdl. til Jon Villumsen, hvis eldste datter Anne nu var den nærmest odelsberettigede til gården. Jon hadde i 1783 kjøpt Hallem nedre, men måtte i 1783 fravike denne for Johannes Pe dersen Leklem, som hadde reist odelssak. Den annen halvpart overdrog Annes medarvlnger til Sevald Larssen Østnes, som var gift med Arnt og Annes eldste datter Ma rit og altså hadde arvepart i den. Kjøpesummen for denne halv part var 1099 rdl. De to delers jordskyld skulde nærmere fastsettes ved en rekvirert skyldsetningsforretning. Anne fikk ved kontrakt av 15. august 1795 kår av begge parter; hun døde i 1804 som kår kone på Volen vestre. VOLEN VESTRE Gårdsnr. 131, bruksnr. 1. Jon Villumsens halvpart av den oprinnelige gard er Volen vestre. Han døde der som en meget velhavende mann i 1824. I boet efter ham registrertes en besetning på 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 27 sauer og 3 svin. Innbo og løsøre blev solgt for 425 spdl. 4 ort 2 sk., og gården blev efter en takst av 1200 spdl. utlagt til enken og arvingene. Boets aktiva var 1801 spdl. 20 sk. og beholdningen 1353 spdl. 3 ort 14 sk. Der var sølvtøi for 2 spdl. og dessuten av sjeldnere saker et messingstrykejern til 4 ort samt et barbertøi til 12 sk. I 1826 blev gården ved auksjon solgt for 960 spdl. 70 sk. til Peder Arntsen Bjartnes, som fikk skjote 9. april, tgl. 5. juni 1828. Ved dette blev Jon Villumsens enke, Ingeborg Barosdatter, sikret kår. Hun dode i 1842 på Sør Eklo hos svigersønnen Lars Larssen. Gårdens besetning var i 1835 2 hester, 9 storfe, 20 sauer og 3 svin og utseden X A td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, V% td. blandkorn og 8 tdr. poteter. Peder Arntsen var visstnok sønn av Arnt Ulvillen. Han hadde tjent på Bjartnes, hvor major Kliivers datter Elsebe, eier av Bjart nes, forelsket sig i ham, og med hvem han blev gift. Hun døde imidlertid knapt en måneds tid efter bryllupet, og da der ingen barn var, gikk Bjartnes over til majorens slektninger. Peder blev så et års tid efter gift med Jon Villumsen Volens datter Kirstine og
---- 545 Bind IV ---- kjøpte altså gården, men klarte ikke å beholde den. Hvad tid han måtte opgi den fremgår ikke av pantebøkerne, men i ethvert fall har Jakob Anderssen Balgård, som forøvrig aldri har hatt ting lest hjemmel på den, under 17. august, tgl. 18. august 1841 ut stedt obligasjon til overformynderiet mot pant i garden for 025 spdl Derefter blev den solgt ved auksjon til Erik Olsen Levnng, Volen vestre, sett fra syd 1919. Fot. E. Musum. som fikk auksjonsskjøte 23. februar 1842, tgl. 8. februar 1843. Erik overdrog den straks ved skjøte av 15. april 1842, tgl. 8. fe bruar 1843, til Ole Olsen Hellan fra Frosta, som almindelig gikk under navnet «Volsmeden». Efter Ole Olsen overtok sønnen, Åge Olsen, gården ifl. skjøte, dat. og tgl. 7. februar 1849. Ole forbeholdt sig dog bruken, så lenge han ønsket, samt kår for sig og hustru. I 1865 hadde den en besetning på 3 hester, 10 storfe, 20 sauer og 2 svin og utseden var Yé td. hvete, Y\ td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, r k td. erter og 12 tdr. poteter. Der var ingen hus mannsplass. Åge Olsen flyttet til Halsan i Skogn i begynnelsen av 1870- årene, og nu synes gården atter åha vært brukt av et par eiere uten tinglest hjemmel. Således har P. Steen utstedt skadesløsbrev til Ole Næs med flere for 300 spdl. med prioritet efter Hypotek banken; det er utstedt 5. april, tgl. 20. april 1871. Og Johannes Andreassen har under 10. august, tgl. 3. desember 1872, utstedt obligasjon til Værdalens sparebank med pant i gården for 1400 spdl.
---- 546 Bind IV ---- Ved skjøte av 20. august, tgl. 16. september 1874, overdrog Age Olsen gården for 2100 spdl. til Johannes Jakobsen Lyng. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester, 7 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer og lam, 2 geiter og 4 svin og griser og en utsed av 6 tdr. bygg, 11 tdr. havre, 2 tdr. havre til grønnfor, Va td. erter, 25 skålpd gress fro og 16 tdr. poteter. Volen østre, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum. Johannes Volen døde i 1888, og enken, Mette Andosdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun drev nu gården helt til i 1001, da kjøpte Oluf Hanssen Gudding den for 11 000 kr. og kår og han bruker den fremdeles. Han har delt gården i to og bygget helt nye hus nede på flaten ved veien. Det er således nu 4 Volen-gårder. Ole Andosen Volen østre hadde i sin tid kjøpt Guddingsholmen på nordsiden av elven mellem Volen vestre og Landfald. Holmen var omkring 25 mål og prisen var 6 favner ved. Oluf Gudding kjøpte Bollgårdsoran østenfor Volen østre av Ole P. Balgård for 100 kr. Det var omkring 20—30 mål, overslammet med leir. Ole og Oluf byttet så disse stykker. Oluf dyrker nu op Gud dingsholmen. Han har dessuten kjøpt ca. 40 mål av Landfald. VOLEN OSTRE Gårdsnr. 131, bruksnr. 2. Den halvpart av Volen, som Sevald Larssen kjøpte i 1794, er Volen østre. Sevald blev ved høiesterettsdom av 5. januar 1807 dømt til å fravike den for Jon Villumsen Volen vestre på dennes
---- 547 Bind IV ---- datter Annes vegne. Jon fikk skjote 21. juli 1807 for en innløs ningssum, som ved forretning av 26. februar s. å. ved uvillige menns skjønn var sått til 1800 spdl. Anne Jonsdatter var gift med Ole Pedersen Kjesbu fra Skogn, og han hadde nu gården til sin dod i 1827. På samfrendeskifte efter ham blev den verdsatt til 1400 spdl., iberegnet underbruks- Fot. E. Musum. gården Brandhaugen med andel i Vuku kirkekjop og bygdemaga sinet. Den blev innløst av Ando Jakobsen Jermstad, som var gift med Ole Pedersens og Anne Jonsdatters datter Marta. Anne fikk et betydelig kår: 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, x k td. rug, Va td. hvete, jord til 2 tdr. potetsed og for til 2 kyr og 4 småfe. Dette verdsattes til 40 spdl. årlig. Annes døvstumme datter Mette skulde ha rett til losji på gården og «nyde upaaklagelig omgang». Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 3 svin og en utsed av x k td. hvete, Va td. rug, V/z tdr. bygg, 10 tdr. havre, Va td. erter og 10 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 4 hester, 12 storfe, 30 sauer og 2 svin og utseden Va td. hvete, Va td. rug, 2% tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ved skjøte av 16. september, tgl. 8 oktober 1874, overdrog Ando gården til sønnen, Ole Andosen, for 1300 spdl. og kår. I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 14 sauer og lam (hvorav 5 tilhørte kårmannen og tjenerne), 2 geiter og 8 svin og
---- 548 Bind IV ---- griser og utseden 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre, 2 tdr. havre til grønn for, V-i td. erter og 13 tdr. poteter. Ole Andosen hadde sammen med Johannes Jakobsen Volen vestre Steine nordre i nogen år. (Se Lundsætten). Brandhaugen (gårdsnr. 91) hadde ligget som underbruk un der begge Volen-gårdene, skjønt skjøtet av 1810 kun er utstedt til . - Elisabet Jersdatter Volen. Ole Andosen Volen. Ole Pedersen Volen vestre. (Se Brandhaugen). Ole Andosen og Johannes Jakobsen delte eiendommen således, at Ole fikk en fjerde part nordenfor og en fjerdepart sonnenfor mot gården sin. Den nordre fjerdepart solgte Johannes til Ole Olsen Moenget. Dette er det nuværende Brandhaugen, gårdsnr. 91, bruksnr. 3. Efter raset i 1893 blev begge Volen-gårder flyttet. Volen østre blev helt overflommet og Volen vestre for en stor del. Johannes Ja kobsen (på Volen vestre) hadde jord oppe i Hen og satte gården sin der. Ole Andosen flyttet sin gard inn på den parten av Brand haugen, som han eiet. Dessuten kjøpte han ved auksjon «den übe skadigede del» av Lyng nordre, Skregsenget kallet, som var 60 mål og lå inn til Volen. For dette betalte han 600 kr. Da Ole Andosen gav fra sig gården i 1908, blev Volen østre delt i to. Svigersønnen, fanejunker Edvard Sliul, kjøpte den nordre part, d. v. s. gårdens part av Brandhaugen tillikemed Skregsenget, for 9000 kr. og kår. Sønnen, Jon Olsen Volen, kjøpte den annen halvpart, altså det gamle Volen østre, for 7000 kr. Han bygget hus nede på flaten, omtrent på samme plass, hvor gården hadde stått for raset.
---- 549 Bind IV ---- Således blev Volen østre til 2 gårder: 1: Volen østre, gårdsnr. 131, bruksnr. 2, og 2: Brandhaugen søndre, gårdsnr. 91, bruksnr. 1. Den siste blir aldri kalt annet enn Volen. Steinsmarken blev også delt med en fjerdepart til hver av disse gårder og en halvpart til Volen vestre. Jon Olsen Volen kjøpte siden Garnes av sin svigerfar, Nils Garnes, og bor nu der. Han drev også Volen et par år, men leiet så bort gården til Ole Nilssen Garnes og siden til svogeren, Elling Årstad, som nu bruker Volen østre. Volenætten. A. Vilhelm Jermstad øvre nevnes som opsitter på Jermstad fra omkring 1620 til i midten av 1650-årene. Navnet skrives Wil helmb, Vildhielmb, Willem, Willum, Willom. På Jermstad øvre var i 1666 2 sønner, Laurs Willomsen, 16 år, og Laurs Willoms, 14 år gl. B 1. Lars Villumsen Østnes, t P- 0- 1707. *. Cl.Sevald Larssen Østnes, t 1752, 76 år. * 1725 Marit Olsd. Melby. D 1. Lars Sevaldsen Østnes, f. p. 0. 1726, f smst. 1788. **) 1755 Marit Larsd. Midt Grundan, f. p. G. 1733, fp. Østnes 1773. * 2 ) 1775 Mali Mikkelsd. Holmen. Hun * 2 ) 1788 Ole Eriksen Karmhus, Østnes. E 1. Marit Larsd., f. p. Østnes 1756, f- E 2. Lars Larssen, f. p. Østnes 1757, f- E 3. Marit Larsd., f. p. Østnes 1760. * 1801 Pe- der Jonsen Lund. E 4. Magnhild Larsd., f. p. Østnes 1763. * 1790 Johan Larssen Vest Hellan, Åsen, f. p. Hel- lan 1756. E 5. Sevald Larssen Volen (siden Balgård), f. p. Østnes 1766, f P- Balgård 1814. * 1794 Ma rit Arntsd. Volen, f. p. V. 1759, f P- Balgård 1830, dtr. av Arnt Olsen Melby, Volen, og h. Anne Olsd. F 1. Anne Marta Sevaldsd., f. p. Volen 1795. * 1815 Anders Jakobsen Stuskin. F 2. Anne Sevaldsd. Balgård, f. p. Volen 1798, t p. Balgård 1839, ugift, overtok Bal- Gård efter moren. G I.° Beret Marta Olsd., dtr. av Ole Ol- sen Faren. .%->
---- 550 Bind IV ---- G 2.° Malena Nilsd., dtr. av Nils Fastesen Op- pemsvald. E 6. Lars Larssen Balgård østre søndre, f. p. Østnes 1770, f p. B. 1826. * 1796 Marit Jonsd. Balgård, hans tremenning, f. c. 1743, t P- Balgård, enke ef ter Jeremias Jonsen Balgård, med hvem * 1778 Ingen barn. E 7. 2 Marta Larsd., f. p. Østnes 1780. * 1815 Elling Larssen Balgård. Villum Larssen Volen, t P- V. 1757, 72 år. * ') 1732 Beret Larsd. Volen, f. p. V. 1711, f smst. 1740, dtr. av Lars Erik sen V. og h. Marit Iversd * '-') 1743 Anne Olsd. Steine søndre. Hun * ■) 1758 Arnt Olsen Melby, Volen. Se Garnesætten. D 1. Lars Villumsen, f. p. Volen 1732, f 1742. D 2. Guru Villumsd., f. p. Volen 1735. * 1755 Jakob Olsen Steine søndre. Se Balgårdsætten. D 3. Marit Villumsd., f. p. Volen 1737, f smst. 1791. D 4. Karen Villumsd., f. p. Volen 1739, f 1742. D 5. Lars Villumsen, f. p. Volen 1744. D 6. Beret Villumsd., 1 p. Volen 1746, f for faren. D 7. Ole Villumsen, f. p. Volen 1748, f smst. 1798, ugift. DB. Jon Villumsen Volen, f. p. Volen 1751, f smst. 1824. * 1779 Ingeborg Barosd. Skrove, f. p. Skrove 1757, f P- Eklo 1842, dtr. av Baro Sevaldsen Skrove. E 1. Anne Jonsd, f. p. Skrove 1779. * 1808 Ole Peder sen Volen fra Kjesbu i Skogn, f p. Volen 1827, 60 år gl. Medhjelper. Fl.Marta Olsd, f. p. Volen 1809, f smst. 1857 * 1829 Ando Jakobsen Jermstad, Volen. Se Lundsætten. F 2. Ingeborg Anna Olsd, f. p. Volen 1810, f p. Eklo 1886. * 1829 skolelærer Lars Larssen Eklo, f. p. E. 1807, f smst. 1879. F 3. Mette Olsd, f. p. Volen 1813, f smst. 1890, dov- stum, ugift. E 2. Baro lonsen Leirfald. f. p. Skrove 1781 (Leirfald 1842)> 1813 Marit Olsd. Næs vestre, f. p. N. 1770. Ingen barn. E 3. Ingeborg Jonsd, f. p. Hallem 1785, f p. Åsen 1866. * Iver Eriksen Volen. Se Trygstadætten. E 4. Ole Jonsen Indbrynd i Stod, f. p. Hallem 1787 * 1812 Marta Larsd. Balgård. F 1. Johannes Olsen, f. p. Balgård 1814. F2.Olaus Olsen, f. c. 1824.
---- 551 Bind IV ---- F 3. Anne Olsd., f. c. 1823. F 4. Marta Olsd., f. c. 1828 E 5. Beret Jonsd., f. p. Hallem 1792. * Ole Morten sen Slapgård. Se Slapgårdsætten. E 6. Lars Jonsen, f. p. Volen 1796. E 7. Kirstine Jonsd., f. p. Volen 1802. * 1826 Peder Arntsen Bjartnes, Volen, enkemann. Han hadde før vært g. m. Elsebe Kliiver, dtr. av major K. på Bjartnes. D 9. Jakob Villumsen, f. p. Volen 1752. DlO.Elias Villumsen, f. p. Volen 1754. C 3. Jon Larssen Østnes. * 1736 Beret Pedersd. D 1. Lars Jonsen, f. p. Østnes 1737. C 4. Magnhild Larsd. Østnes. **) 1719 Anders Rasmussen Jøsås. *-) 1741 Eskild Jonsen Ulve. C 5. Marit Larsd. Østnes, f 1756, 74 år. * 1715 Siurd Tore sen Prestgård. Se Flyanætten. Han * -) 1757 enke Gun hild Gundbjørnsd. B 2. Lars Villumsen Kolstad, f 1713, 69 år. *. C 1. Eli Larsd. * ') 1713 Torkild Larssen Sæter, Kolstad, hen nes tremenning. * 2 ) 1720 Jakob Jonsen Byna, Kolstad. REPPE Gårdsnr. 132. Navnet: af Reppene ca. 1558. Reppen ca. 1550. Reppenn 1559, 1590. Rippe 1610. Reppenn 1626. Reppe 1664, 1723. Oldnorsk Reppin, en sammensetning med vin. Første ledd kun de være elvenavnet Reppa, som ennu er bevart i Sunndalen; dette kan være kommet av adjektivet rapp, som antagelig er gammelt, oprinnelig oldnorsk hrappr. Der går en bekk ovenfor gården; men også her har terrenget visst delvis undergått forandringer. Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp., fra 1836 10 dal. 1 ort 21 sk., i 1907 mk. 22,56, fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1: Reppe med Auskin østre nedre mk. 19,67. Elere: I 1549 var 1 øre i gården krongods, som må være er hvervet i den nærmeste tid forut, da det ikke finnes blandt kron godset hverken i Gautes eller Olavs jordebøker. Muligens har går den for reformasjonen vært kapitelsgods, og krongodset kan da være tatt fra dette ved reformasjonen En landskyldspart på 2 øre står i Domkapitlets eldste opbevarte jordebok under «Commwns landskyld» og var altså kapitelsgods, tillagt korbrødrenes felles
---- 552 Bind IV ---- bordhold; det blev efter reformasjonen beneficert Domklrkens pre stebord. En mindre part tilhorte fra middelalderen Tautra kloster; den hadde ifl. en jordebok fra ca. 1550 en landskyld av 4 mark smør. Tautra klosters gods blev senere slått sammen med Reinsklosters. Kronens part er før 1592 vokset til 1 spand, og dermed er det gitt, at Kronen da var bygselrådig. I 1650 var eiendomsretten så ledes fordelt: Krongods 1 sp. - øre — mkl. og bygselretten. 2» — » Domkirkens prestebord Reinsklosters gods Verdalens prestebord Opsitterens odel » 8 » 8 » 8 » Tilsammen 2 spand Ved en auksjon over krongods i 1754 kjopte opsitteren Mikkel Olsen gården for 160 rdl. og fikk skjote 31. desember 1754, tgl. 6. september 1755. Siden har den vært brukernes eiendom. Bruker e: Gården finnes ikke i skattemanntallet av 1520, så den må ved denne tid ha vært uten bruker. Den forste opsitter, hvis navn er kjent, blir derfor Eriick, som i 1540 betalte 1 pund smør 1 landskyld av 1 ore krongods i Reppen. I skibskattmanntallet av 1557 finner vi Oluff paa Reppenn. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Baro. Han eiet 2 ore i gården. I 1620 er han avløst av Mikkel Barosen, utvilsomt sønnen, og odelsparten er nu svunnet inn til 8 mkl., hvad den ved blev å være fremover. Mikkel hadde gården til 1655; da har «Baro Mikkelsen fest i Reppe 1 spand, som hans fader, Mikkel Barosen, formedelst alder godvillig har opladt». Bygselen var 16 rdl. Hvad tid Baro har bygslet også det annet spand er übekjent. Besetningen i 1657 var 2 hester, 13 storfe, 2 geiter, 6 sauer og 2 svin. Baro var ved folketellingen i 1666 41 år gammel; der var hver ken sonner, tjenestedrenger eller husmenn, på gården. Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til 1 rdl., tienden til IV 2 tdr. bygg og 2M> tdr. havre og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Da der ikke blev foreslått nogen forandring i skylden, må gården ha vært i bra stand på denne tid. Baro døde den 2. mars 1709, 83 år gammel; men hans efter følger, Oluf Barosen, utvilsomt sønnen, har naturligvis overtatt gårdens drift lenge før den tid. Han var født omkring 1663.
---- 553 Bind IV ---- Det ser ut til, at Domkirkens prestebord ennu ved disse tider har vært bygselrådig over sin anpart i gården; ti Oluf blev i 1711 dømt til å ta bygselseddel på denne part, hvis han ikke vilde ha ut seden forbrutt, og han sees også virkelig å ha fått bygselseddel på disse 2 øre den 8. mars, tgl. 8. juli 1711. Ved svenskenes innfall i 1718 opgis skaden på Reppe å være: Tilsammen 137 rdl. 36 sk. Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 2 husmenn, hvoray den ene sådde 1 vog, den annen 1 pund, ingen skog uten litt til gjerdsel og older til brenne, seter 1 mil borte, slett bumark. Den betegnes som «tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var W 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter, avlingen 45 som merlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 V2 hest, 6 kyr, 4 ung naut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper bland korn, 1 td. 4 skjpr. havre, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Ole Barosen døde i 1740. Han kan ikke ha stått sig rart; ti seiv om man tar hensyn til at dette var et stort uår, er boet påfal lende beskjedent til å være på så stor gard. Den registrerte beset ning er 1 hest (foruten dragonhesten), 1 ku, 1 okse, 3 geiter og 3 sauer. 8 mkl. odelsgods i gården blev taksert til 8 rdl. Aktiva blev 23 rdl. 3 ort 3 sk. og beholdningen 3 rdl. 3 ort 7 sk. Ole efterlot sig bare døtre; ingen av dem blev ved gården, som nu gikk ut av den tidligere familje. En ny kom inn med Lars Elling sen Faren (bror av løitnant Tomas Lyng). Han hadde hittil hatt Trygstad. På Reppe fikk han bygselbrev 26. september 1740, tgl. 4. mars 1741, men blev der bare et par år, idet han døde allerede i 1743. Boet efter ham synes kanskje ikke imponerende nu (han hadde jo også bare hatt gården i den verste uårsperiode); men det kan betegnes som et typisk velstandsbo for en leilending i midten av 1700-årene. Enken, Beret Henriksdatter Auglen, blev i 1744 gift med Mikkel Olsen Vestgrundan, og han tok bygselbrev på gården 9. desember 1743, tgl. 4. mars 1744. Gårdens hus har ved denne tid vært i for
---- 554 Bind IV ---- holdsvis god stand. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 heter det om Reppe kun, at der trengtes nytt underlag under fjøsene og innredning i den nye sengestue. Der var fremdeles ingen skog til gården. Som under eiere nevnt, kjøpte Mikkel gården i 1754 og brukte den, til han ved skjøte av 18. august 1772, tgl. 26. februar 1773 overdrog den til sin sønn, korporal (senere vaktmester) Ole Mik ket sen for 800 rdl. Ole Mikkelsen kjøpte ifl. skjøte av 7. mars, tgl. 15. august 1781, et laksevadkast i Verdalselven under Midtholmen og Leirhaugen for 100 rdl. av kjopmann i Trondhjem Peder Falch, hvis hustru hadde arvet det efter sin far, kjøpmann Erik Dahlstrøm på Ver dalsøren. For det meste har vel Ole Reppe drevet laksefisket der seiv; men enkelte år har han også forpaktet det bort, således i 1811 til Lasse Nilssen Grundan. Dette henger visstnok sammen med, at Ole Reppe avkjøpte Lasse for 8 rdl. den gamle odelspart på 8 mkl. i Reppe ifl. skjøte av 6. februar, tgl. 7. februar 18111. Byg selseddelen på laksefisket er nemlig av samme dato, så det er vel rimelig, at landskyldsparten i Reppe er bygselsummen for lakse fisket. Ifl. skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1815, avkjøpte han også Ole Midtgrundan hans andel i laksefisket i Verdalselven for 100 riksbankdaler navneverdi. Fisket i elven har i eldre tid vært ganske verdifullt. Eieren av Reppe har under 16. august 1826 latt det fredlyse, og det oplyses ved denne leilighet, at der hadde funnet en tidligere fredlysning sted i 1766. Ole Reppe var en foretagsom mann: I 1813 kjøpte han for 416 rbdl. navneverdi Tosteigen av Katarina Rebekka Lyng, enken efter major Elling Lyng, og i 1815 forsøkte han å få opført en sag der, og førte vidner for at stedet var bekvemt. Verdalsgodsets eier, pro prietær Muller, nedla i den anledning protest, og der blev ikke noget av sagbruket. De store skoggodseiere vaket skinnsykt over, at ingen bønder fikk trengt sig inn i deres sagbruksprivilegier. Ole Mikkelsen Reppe var forlikskommissær, vaktmester ved dragonene, en foretagsom gårdbruker, kort sagt: efter alt å døm me en meget optatt mann. Det er således ikke å undres over, at han ikke fikk tid til å gifte sig før i 1812, da han var 64 år gam mel. Da giftet han sig med den 40 år yngre datter av sitt søsken barn, Anne Andersdatter Steine nordre. Hun var eneste datter av den i 1789 myrdede Anders Nilssen Vestgrundan og hustru Karen Jeremiasdatter, som efter mannens mord var blitt gift med Elling Olsen Nord Steine. Det er fortalt, at Ole Reppe var fadder til Anne Andersdatter Grundan. Da de kom hjem fra kirken blev efter gam mel skikk barnet lagt på bordet, og mens de så stod og så på vesla,
---- 555 Bind IV ---- skal Ole Reppe ha sagt, at hun skulde bli «sergifta» hans. Og det blev hun altså. , , . ti Ole Reppe døde i 1818, og enken giftet sig året efter med sitt søskenbarn, Nils Jonsen Storvuku, sønn av vaktmester Jon Mikkel sen Holmli på Storvuku og hustru Maren Nilsdatter Vestgrundan. Nils Jonsen fikk således Reppe ved giftermål. Han frasolgte i 1828 Reppe, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum. Tosteigen til Verdalsgodsets eier, Hilmar Meincke, for 375 spdl. og rett til uten betaling å skjære 26 tylvter sagtømmer ved et hvil ketsomhelst av godsets sagbruk. Leiråstuen var dengang husmannsplass under Reppe. Som nevnt under Stuskin, overdrog Elling Larssen Balgård bruken av Stuskin vestre for 1829 til Nils Reppe. Under Auskin østre er nærmere omtalt, hvordan en part av den ne gard, Auskin østre nedre, kom under Reppe i 1838. Efter eierens forlangende og fogdens attest av 30. oktober, tgl. 11. desember 1885, er: Auskin østre nedre, skyld 1 dl. 2 ort 12 sk. og Reppe » 10 » 1 » 21 » Tilsammen 11 dl. 4 ort 9 sk. slått sammen til ét nummer i panteregistret. Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 15 sauer, 15 geiter og 2 svin, og utseden var IV2 td. bygg, 14 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
---- 556 Bind IV ---- Nils og Anne Reppe hadde en sønn, Ole, født i 1827. Han blev gift med Gunhild Birgitte Arntsdatter Grundan. Deres sønn er Arnt Olsen Holmen. Ole Nilssen skulde selvfølgelig hatt Reppe; men han døde før faren allerede i 1864. Enken giftet sig med Ole Anderssen Stuskin og flyttet til Midholmen, som hun arvet efter sin far. Arnt Olsen blev enearving til Reppe, men flyttet med moren til Holmen. Han eier nu laksefisket, som horte til Reppe. I 1865 var gårdens besetning 6 hester, 20 storfe, 30 sauer, 20 geiter og 3 svin og utseden V\ td. rug, 2 tdr. bygg, 20 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasse: 1: Heggenæsset, 2: Lilleenget, 3: Næsset, 4: Storøren, med et samlet kreaturhold på 3 kyr, 18 sauer, 5 geiter og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3% tdr. havre og 8% tdr. poteter. Ved skjote av 5. mai, tgl. IQ. mai 1860, solgte Nils Jonsen Reppe med Auskin ostre nedre til Elling Jeremiassen Steine for 2000 spdl. og kår. I kjøpesummen er innbefattet losøre for 200 spdl. Elling var brorsonn av Anne Reppe, da faren var sonn av Karen Jeremias datter og Elling Olsen Steine. I 1875 var besetningen 5 hester over og 3 under 3 år, 1 okse, 16 kyr (hvorav 2 var kårmannens), 7 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam (hvorav 8 tilhorte kårmannen, 1 budeien), 15 geiter og 4 svin. Utseden var 2% tdr. bygg, 25 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Der var da 3 husmannsplasser, hvor de fødde tilsammen 3 kyr og 18 sauer og sådde % tdr. bygg, 2V% tdr. havre og 5 tdr. poteter. Reppe blev avfelt i skyld i 1890-årene på grunn av elvebrudd. Siden er skylden efterhvert pålagt igjen. Elling Reppe døde i 1906; men enken efter ham eier og bruker ennu gården. På Reppe finnes et kart fra 1710 over elven sønnen for gården. Der finnes også et stort hvalben, som er funnet i den høie elvemælen. Fr as kil te par ter: Auskinnesset søndre. Gårdsnr. 138, bruksnr. 2. Ved skyldsetningsforretning av 7. mars, tgl. 10. desember 1885, blev fra den sammenføiede eiendom Reppe med Auskin østre nedre skilt plassen Auskinnesset på søndre side av elven og skyldsatt for 21 sk. (rev. 20 sk. = mk. 0,32). Ved skjøte av 15. februar 1885, tgl. 16. mars 1886, solgte Elling Reppe denne eiendom til Bernt Bår åsen for kr. 800. Bernt solgte den igjen i 1893 til Johan Bård sen Løvlimd, som hadde den til i 1923, da han solgte til Ellev Ellev sen Stubbe. Ellev hadde før kjøpt Auskinnesset, som hørte under Auskin vestre, bygget hus der og kalt eiendommen Tingvold. Storøren vestre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 2.
---- 557 Bind IV ---- Fraskilt ved skyldsetningsforretning 27. november, tgl. 16. de sember 1890, skyldsatt for 17 sk. (ny skyld 24 øre, efter skredet mid lertidig avfelt til 22 øre). EUing Reppe solgte samme år eiendom men til Sefanias I. Skrove for 800 kr. Sefanias solgte den igjen i 1916 til Halvor Kristiansen Elverum for kr. 300 uten hus. Halvor bygget og bosatte sig der. Han solgte til Andreas Uybertsen i 1922. Reppesaunet. Gårdsnr. 132, bruksnr. 3. Fraskilt og skyldsatt for 17sk. (ny skyld mk. 0,25) ved skyld setningsforretning 7. april, tgl. 9. april 1890, og av EUing Reppe solgt til Ole Henriksen Volen for kr. 500 ved skjote av 23. april, tgl. 3. mai .1890. Sønnen, Olav Olsen, eier nu bruket. Elverum vestre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 4. Fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 2 ort 20 sk. (ny skyld mk. 1,02) og av EUing Reppe solgt til Martinus Olsen Auskinnesset for kr. 1000 ved skjote av 23. april, tgl. 3. mai 1892. Martinus overdrog eiendommen til sønnen Sigurd, som kjøpte til et stykke av Reppe kalt Elverum søndre. Halvor Olsen Væren har kjøpt og bruker nu disse parter. Elverum østre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 5. Fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 2 ort 21 sk. (ny skyld mk. 1,02), og av EUing Reppe solgt til Halvor Kristiansen Eærgemand (Østnesvald) for kr. 1000 ved skjote av 23. april, tgl. 3. mai 1892. Halvor solgte i 1916 bruket til Andreas Haugan. BJØRGAN Gårdsnr. 133. Navnet: Af Biargar, tilt Biarger 1430. Berrighe 1520. Biergum 1559. Bierge 1590. Biørgen 1610. Biørgum 1626, 1664, 1723. Bjargir, flertall av hunkjønnsordet bjorg, som i navne vel må forståes om et fremstikkende, noget høit og bratt berg. Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, fra 1836 7 dal. 4 ort 9 sk., i 1907 mk. 9,40 fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bjørgan, mk. 7,20. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af stinnenne iij aura b.» og ien senere tilføielse hertil: «liggr til biarger». Og i en annen senere tilføielse i jordeboken står: «af biargar b. fire span». Herav fremgår, at Stinne, som nu er et småbruk av Bjørgan, i middelalderen har vært en selvstendig eiendom, hvori Erkestolen har eiet 3 øre; men at den allerede i 1400-årene var lagt til Bjørgan. Om det spand av Bjørgan, som omtales i den siste notis, er særskilt
---- 558 Bind IV ---- eiendom i gården, er uvisst; det tor vel nettop være de samme 3 øre, som var kommet til Bjørgan ved at Stinne blev lagt under gården. I så fall har ikke Erkestolen eiet mere i gården enn dette spand, og det har den skilt sig ved i løpet av 1400-årene; ti det gjenfinnes ikke hverken i Gautes eller Olavs jordeboker. Rimeligvis har Stiklestad kirke vært bygselrådig over gården helt fra middelalderen. I 1650 eiet den iallfall hele gården. I 1876 blev den solgt til opsitte ren, Ole Mortensen, og har siden vært brukernes eiendom. Brukere: Ifolge skattemanntallet av 1520 har Haldor paa Berrighe betalt 3 lodd sølv. Da han er opført mellem Halset og Volen er det, tross den uvante skrivemåte sikkert, at vi her har den forste nevnte opsitter på Bjorgan. I lensregnskapet for 154 Q står Elleff paa Biiergan for Vz pund smør og 2 pund mel i leding, og i skib skattmanntallet av 1559 har vi Siurd paa Biergum. Fra begynnelsen av 1600-tallet og til midt i 1620-årene het leilen dingen på Bjorgan Gaute. Efter ham fulgte Peder (eller Peter) til sist i Ole Mortensen Bjørgan. 1650-årene og så Tørris Pedersen, rimeligvis sønnen. Se Østre Jermstadætten. Besetningen var i 1657 2 hester, 14 naut, 4 geiter, 10 sauer og 1 svin. Torris var i 1666 41 år gammel og hadde en sønn, Peder, 2 år. Ved matrikuleringen i 1669 opføres: Leding Vi rdl. 16 sk., tiende 1 td. bygg og 3 tdr. havre og småtiende 1 ort 8 sk. «findes hommel hauge». Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Omkring 1680 heter opsitteren Ole; han var der til i begynnel sen av 1700-årene. I 1711 het brukeren Peder Tørrissen og var utvilsomt sønn av den Tørris, som var på gården i 1666. Han døde i 1716 og opgis da å være 58 år, hvilket ikke stemmer godt med aldersangivelsen i 1666; men derpå skal man ikke legge altfor meget brett. Enken Marit brukte så gården. Ved svenskenes infall i 1718 led hun stort tap, som opgis således:
---- 559 Bind IV ---- Seng-, gang- og linklær med husgeråd og innbo 21 » 72 » Tilsammen 155 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der at å være skog til gårdens fornødenhet, seter ved gården, temmelig god bumark. Den hadde en fjellslette, sått til 6 sk. skatt. Gården betegnes som «mådelig tung vunden og mislig til korn». Utseden var 1% td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 35 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og beset ningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skyl den blev foreslått forhøiet 12 mkl. «i henseende till dends nogen lunde goede aufling». Marit var fremdeles bruker. Samme år sees av kirkeboken, at Ole Pedersen Bjørgan er blitt gift med Marit Pedersdatter Jermstad. Denne Ole er vel sønn av den forrige leilending og har formodentlig brukt gården på morens bygsel. Først i 1739 fikk han bygselbrev på den av kirkeeieren, løitnant Klaver. Oles hustru, Marit, døde i 1737. Skiftet efter henne viser ikke nettop nogen rummelige økonomiske forhold, idet aktiva var bare 66 rdl.; men så var der heller ingen gjeld, så beholdningen blev 56 rdl. 1 ort 10 sk. Den registrerte besetning var 2Yz hest, 5 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Noget tinntøi tyder på et ut styr i visse henseender litt over det almindelige. Ole Pedersen har visstnok efterhvert forbedret sine vilkår endel; ti skiftet efter ham i 1773 viser aktiva til et beløp av 153 rdl. 3 ort 22 sk. og en beholdning på 120 rdl. 10 sk. Besetningen var om trent som 30 år tidligere: 3 hester, 4 kyr, 9 ungnaut, 9 sauer, 12 geiter og 3 svin og grise. Hans enke, Anne Andosdatter Ekloen, blev i 1777 gift med den 24 år yngre Morten Jenssen, sønn på Oklan, som før hadde vært gift med Magnhild Olsdatter Vinne, og han fikk av fogden bygsel brev 16. mars, tgl. 15. august 1778. Han kom til å bruke gården en lang årrekke og drev det til en viss velstand. På skiftet efter ham i 1828 registrertes bl. a. sølvtøi for 6 spdl., adskillig krustøi, og det var ikke fritt for bøker heller; en jernovn fantes der også.
---- 560 Bind IV ---- Besetningen var 3 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 2 svin, 13 sauer og 13 geiter. I 1835 var besetningen 3 hester, 10 storfe, 15 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Enken, Kirsten Olsdatter Håkesvuku, levet som kårenke på Bjorgan til i 1842. Morten Jenssens sønn av første ekteskap med Bjørgan, sett fra syd 1921. Fot. E. Hegstad Magnhild Vinne, Ole Mortensen, som hittil hadde brukt gården på stedmorens bygsel, fikk nu av kirkeverge Peder Borgen bygsel brev på den 10. februar, tgl. 11. februar 1846. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 9 kyr, 20 sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Bjørgåsen, med et kreatur hold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit og en utsed av Ye td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 1 svin og utseden I¥z td. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 1 ku, 7 sauer og 2 geiter og såddes x k td. bygg, 1% td. havre og 3 tdr. poteter. Ved skjøte av 14. august, tgl. 15. august 1876, solgte Stiklestad kirkeverge gården for 1500 spdl. til Ole Mortensen. Grensene mot Åsen var fastsatt ved overenskomst av 15. juli 1868, tgl. 8. juli 1878. Ved skjote av 1. oktober, tgl. 2. desember 1881, overdrog Ole Mortensen gården for kr. 4400 og kår til sin svigersønn, Oluf Gund-
---- 561 Bind IV ---- Bjørnsen Storvuku. Ved kjøpekontrakt mellem dem var undtatt to skogstvkker til livsvarig bruk for Elling Olsen Auskin. Oluf solgte gården til Ludvig Nilssen Lyng og reiste til Ame rika Ludvig Lyng solgte den igjen til Ole Olaussen Kjernmo, som hadde din nogen år Han bygget nye hus der. Ole Kvernmo kjøpte så Balgård av svigerfaren, Trond josås, og Jon Anderssen Skrove kjøpte da Bjørgan. Han eier gården nu. Skavdalen. Gårdsnr. 133, bruksnr. 2. Fraskilt og skyldsatt IQ august 1878, tgl. 12. august 1879, for 2 ort 11 sk. (ny skyld mk. 0,59). Bjørganætten. a Anders ' B. Lars Anderssen Kvello. (Var i 1666 31 år og hadde en sonn, Anders, 2 år). Cl. Anders Larssen. 1 1666 2 år. C 2 Nils Larssen Auskin, t P- Auskin 1739, 75% ar. Bygs let Kvello efter faren i 1694. Må være den samme Nils, som fra c. 1720 bor på Auskin. * Siri Bårdsd f p Au skin 1753, 66 år 39 uker 2 dg. gl. Hun ') 1741 Mor ten Davidsen Stuskin. D 1 Bård Nilssen Kvello. * 1736 Gunhild D 2* Eli Nilsd., f. p. Kvello 1706. * 1735 Ole Roaldsen Marken, Tangen, t P- Tangen 1762, 60 år gl- D 3. Lars Nilssen Kvelstad, f. p. Kvello 1708, Mål Anne Olsd. ,_ , ~,, E 1 Sigri Larsd., f. p. Auskin 1743, t 1815. 1761 Nils Eriksen Kvelstad, klokker og skolelærer i Vuku, f. c. 1723. Bygslet halve K. i 1771, den annen halvpart i 1777. Fl. Lars Nilssen Kvelstad, f. 1761. 1803 Kari Jonsd. Kvelstad. G 1 Anne Larsd., f. p. Kvelstad 1803, enke 1897. * 1846. G 2 Nils Larssen, f. p. Levnngsvald 1805, t 1845. * 1834 Inger Eriksd. Forbregd, f. p. Vistvald 1813, t 1890. Hl. Lars Nilssen, f. p. Forbregd 1835. H 2 Elling Nilssen, f. 1839. F 2. Beret Nilsd. Kvelstad, f. 1762. * 1787 Ole Larssen Balgård.
---- 562 Bind IV ---- G 1. Beret Olsd., f. p. Kvelstad 1788, f 1808 G 2. Anne Olsd., f. p. Kvelstad 1790' G 3. Lars Olsen, f. p. Kvelstad 1791. * 1821 Anne Toresd Dalamarken, f. c. 1793. G 4. Sigri Olsd., f. p. Ner-Holmsvald 1793, f 1878. * 1820 Ellev Mortensen Slapgård, f. p. S. 1789, f 1863. Se Slap gårdsætten. G 5. Nils Olsen, f. p. Tromsdal 1796. G 6. Marta Olsd., f. p. Tromsdal 1799, f 1880. * 1825 enke mann Ole Hanssen Hallemstoen, f. c. 1795, f 1875 G 7. Ellev Olsen Balgård, f. p. Kvelstadvaldet 1803, f p Bal gård 1871. * 1831 Sirianna Hansd. Slapgård, f. p. S. 1811, t p. Balgård 1884, dtr. av Hans Anderssen S. og h. Gjertrud Olsd. Hl. Anne Marta Ellevsd., f. p. Balgård 1834. * L ) 1871 Ole. * L ') Peder Olsen Auskin, Balgård, f. 1843 I 1. Emilie Olsd., f. 1871. I 2. Lovise Olsd., f. 1871. I 3. Lotte Pedersd., f. 1874. H 2. Beret Ellevsd., f. p. Balgård 1837. * Erik Johannes sen Josås, Steine sondre, f. 1842. Ingen barn H 3. Guruanna Ellevsd., f. 1843, G 8. Maria Olsd., f. p. Kvelstadvald 1807, f p. Balgård 1885 * 1833 Ole Olsen Balgård, f. i Storen 1802, f p Balgård 1890. H 1. Ole Olsen, f. p. Balgård 1834. * 1874. H 2. Ole Olsen, f. p. Balgård 1836, f ung H 3. Beret Olsd., f. c. 1844. H 4. Ingeborg Anna Olsd., f. 1852. H 5. Peder Olsen, f. c. 1850 3. Anne Nilsd., f. 1764. 4. Anne Nilsd., f. 1765. * 1795 Ole Monsen Lund, Tromsdal G 1. Nils Olsen, f. p. Sundbyvald 1796. G 2. Peder Olsen, f. p. Sundbyvald 1798, f 1884. * 1824 Magnhild Embretsd. Haug, f. p. H. 1792. H 1. Beret Pedersd., f. p. Haug 1825, f 1826. H 2. Nils Pedersen, f. p. Tromsdal 1829. H 3. Sirianna Pedersd., f. p. Tromsdal 1832. * 1866. G 3. Lars Olsen, f. p. Tromsdal 1800, f 1800. G 4. Siri Olsd., f. p. Tromsdal 1803, f 1887. *') 1825 Ole Anderssen Josås, f. p. J. 1789, f 1852. * -') 1856. G 5. Anne Olsd., f. p. Tromsdal 1806, f 1892. * 1829 Kristen Anderssen Josås, f. p. J. 1803, f 1883. 5. Maria Nilsd., f. 1767. * 1792 sersjant Bård Olsen Molden.
---- 563 Bind IV ---- Ole Bårdsen Helgåsen, f. 1793, t 1869. Losjerte i 1865 pa en plass under Åsen østre. **) 1820 enke Gunhild Iversd. Helgåsen, f. p. Hallan nordre 1758, dtr. av Iver Hallan, enke efter Haldo Anderssen Helgåsen, med hvem * 1788. * ■) 1845 Marta Trondsd. Væren, f. c. 1803. Bodde i 1875 hos Lars Anderssen Brudal (Holmlivald). H 1. Birgitte Olsd., f. 1832. H 2. Maria Olsd., f. 1846. Sirianna Bårdsd, f. 1795, fP- Brenna, Sul 1877. 1817 Pe der Larssen Helgåsen, f. c. 1783, f som kårmann p. H. 1860. H 1 Beret Marta Pedersd., f. p. Helgåsen 1818, t ugift. H 2. Mana Pedersd, f. p. Helgåsen 1821. * 1855 Hans Erik sen Sulstuen, senere Gudding. I 1" Martin Johannessen Brennmo, f. 1851, t 1 () 25. Anna Johansd. Breding, f. 1853, t 1923. Se Midt- holmsætten. 12. Sirianna Hansd, f. 1855. * Ole Pedersen Landfald. Se Landfaldsætten. 13. Elen Birgitte Hansd, f. 1858. * Ole Petersen Bal gård Se Jermstadætten. 14. Pauline Hansd, f. 1862. * Johan Larssen Sundby. J l.Lars Johansen, f. 1888. I Amerika. J 2. Marius Johansen Sundby, Lyng, f. 1889. * Borg hild Berg, Lyng. J 3. Annæus Johansen, f. 1891. I Amerika. J 4. Sofie Johansd, f. 1894, t- * sersjant Knstofer Korneliussen Haugan. K 1. Kjellrun. 15. Oluf Hanssen Gudding, Volen, f. 1864. * Ingeborg Anna Kristensd. Kvello. Se Stor-Ingvaldsætten. H 3. Sirianna Pedersd, f. p. Helgåsen 1824. * fisker Peder Jonsen, Vardø, druknet. I 1. Rasman Pedersen, druknet. H 4. Johannes Pedersen Østgård, Sul, f. 1829 p. Helgåsen. * Ragnhild Jonsd. 7 barn, 2 lever. I 1. Jon Johannessen. I Amerika. I 2. Anne Marta Johannesd, Åre, Sverige. H 5 Nils Pedersen, f. 1834, f ugift i Amerika. .Beret Bårdsd, f. 1797, f p. Holmli 1879. * 1821 Ole Olsen Karlgård, f. p. Brenna, Sul 1791. H 1. Sirianna Olsd, f: p. Karlgård 1821, t p. Molden 1885. * 1841 Jakob Olsen Molden. I l.Guruanna Jakobsd, f. 1841, f ugift.
---- 564 Bind IV ---- I 2. Beret Marta Jakobsd., f. 1843. * Johannes Olsen Skansen, f 1838. J l.Sicilie Johannesd., f. 1866. f J 2. Ole Johannessen Skansen, Josåsmo, f. 1869. * Grete Olausd. Levring, f. 1867. K 1. Beret Marta Olsd., f. 1893, f K 2. Olav Olsen, f. 1898, f 1927. * Signe Oline Edvardsd. Marken, f. 1899. K 3. Johannes Olsen, f. 1900, f 1920 K 4. Oline Sicilie Olsd., f. 1901. K 5. Arne Olsen, f. 1902. K 6. Gudvor Olsd., f. 1906. * Jon Olsen Grindberg, snek ker, f. 1895. J 3. Jakob Johannessen Skansen, f. 1872, f 1921. * Ragnhild Anna Nilsd., f. 1883, f 1915. Kl. Oline Sicilie, f. 1905. K 2. Johannes, f. 1907. K 3. Bergljot Margrete, f. 1909. K 4. Borghild, f. 1912. J 4. Odin Severin Johannessen Skansen, f. 1875, f 1927 * Jo netta Ellingsd., f. 1874. K 1. Borghild Severinsd., f. 1906. f J 5. Jon Martin Johannessen Skansen, Slapgård, f. 1878. * Oleanna Olausd., f. 1885. K 1. Olaug Antonie, f. 1908, f 1921. K 2. Magnhild An nette, f. 1915. J 6. Oline Johannesd., f. 1880, f J 7. Birgitte Johannesd., f. 1884. 3. Ole Jakobsen Molden, f. 1846. * Julie Olsd. Svegård, f. 1871. Se Slapgård. 4. Oluf Jakobsen, f. 1849. * Marie Valne. Ingen barn. 5. Jakob Jakobsen Molden, f. 1851. *') Ingeranna Johannesd. Grindgjerdet, f. 1857. *-') Anne Annæusd. Bjorkvaldet J I. 1 Jakob Jakobsen Molden, f. 1889. * Anna Sofie Sefaniasd. Dalum, Vinne, f. 1897. K 1. Ivar Jakobsen, f. 1925. J 2. 1 Julie Jakobsd., f. 1894. * Frants Teodor Åstrom fra Sve- rige, Byafossen. J 3. s Ingemar Jakobsen, f. 1904. J 4.- Jon Odin Jakobsen, f. 1914. J 5. 2 Alf Jakobsen, f. 1917. 6. Annæus Jakobsen, f. 1854. * Oline Olsd. Leirfald. 7. Marenanna Jakobsd., f. 1858. * Ludvig Leirfald. S.Julie Sicilie Jakobsd., f. 1861. * standartjunker Johan Martin Ågesen Skavhaugg, Lyng, f. 1854.
---- 565 Bind IV ---- J 1 Jon Johansen Skavhaugg, kontorist ved Verdals bruket, f. 1890. * Johanna Olsd. Øgstad, f. 1895. J 2 Ingemar Johansen Skavhaugg, Lyng, f. 18Q6. Signe Sefaniasd. Hofstad, Stiklestad, f. p. Stikle stad 1895. J 3. Sofie Johansd., f. 1883. * Nils Marius Hanssen Aspås, underofficer og kontorist i Trondhjem. J 4 Ida Johansd., f. 1802. * Johan Sefaniassen Hof stad, Stiklestad, f. 1885. Nils Bårdsen, f. p. Kvelstad 1800, t 1800. Marta Bårdsd, f. 1802, f P- Holmli 1854. * 1827 skolelærer Ole Efastsen (Årstadvald) Holmli, f. p. Indalsvald 1806, f p Holmli 1881. Han •*) 1855 enke Beret Bårdsd. Se G 3. H 1. Beret Olsd. Holmli, f. 1828, f p. Bjorstad 1862. * 1803 Johannes Gudmundsen Bjorstad. Se Stor-Ingv.ætten. H 2. Karen Olsd. Holmli, f. p. Årstadvald 1830. * 1855 lærer Johannes Anderssen Kluken, Elnes, f. p. K. 1830. 11. Marta Johannesd., f. 1855. * Johannes Eriksen Kulsli, f. 1854. J 1. Maria Johannesd., f. 1878. * Jon Olaussen Nord nes, Nysetet, f. 1873. Se Vuku. J 2. Johannes Johannessen Kulsli, Leira skole, f. 1881 * Inger Goransd. Bengtsson, f. 1881. K 1. Ingolf, f. 1004. K 2. Guttorm, f. 1007. K 3. Magna, f. 1009. K 4. Ingvald. K 5. Oddfrid. K 6. Ingeborg, t- K 7. Solveig. KB. Inge borg, f. 1918. K 9. Målfrid, f. 1921. J 3. Karoline Johannesd., f. 1884. * Halvor Olaussen Nessimo, Grindstad, f. 1882. Kl. Olav Magner, f. 1909. K 2. Ella Oline, f. 1912. K 3. Magne Johannes, f. 1915. K 4. Margot Birgitte, f. 1919. K 5. Kari Hjordis, f 1922. K 6. Einar Magnus. J 4. Elen Oline Johannesd, f. 1887. f- * p eter Bengtsson. J 5. Ole Johannessen Kulsli, Elnes, f. 1890. * Kri stine Olausd. Elnes, f. 1887. K 1. Magnhild, f. 1912. K 2. Einar Olav, f. 1913. K 3 Oddveig, f. 1915. K 4. Jenny, f. 1917. K 5 Otilde, f. 1920. K 6. Borghild, f. 1922. K 7. Knut Jomar, f. 1925. K 8. Dagrun, f. 1927. J 6. Birgitte Johannesd, f. 1893. * kjøpmann Håkon Johannessen Holmli, Ulvillen, f. 1891. 36
---- 566 Bind IV ---- K 1. Målfrid Ingebjørg, f. 1915. K 2. Odd Jomar, f. 1921. K 3. Ivar Jostein, f. 1923. K 4. Kjell Her mod, f. 1927. I 2. Anna Johannesd., f. 1859. * Peter Pedersen Ørtugen, f 1860. J 1. Johannes Petersen, f. 1894. * Julianne Jonsd. Var slåtten, f. 1893. Kl. Peder Nikolai, f. 1916. K 2. Tora Alvhilde, f. 1918. K 3. Beret Alfrida, f. 1920. K 4. Klara Bir- gitte, f. 1922. K 5. Jorun Pauline, f. 1924. K 6. Julie Agnes, f. 1926. J 2. Karen Birgitte Petersd., f. 1897. * Peter Kristiansen Selegg, Ørtugen, f. 1888. f. 1925. K 6. Bjarne, f. 1927. J 3. Petra Petersd., i. 1899. * Johan Justinussen Selbo, f. p. Inderøy 1903. J 4. Oslaug Petersd., f. 1902. * Marius Olaussen Skoknes, f. 1889. K 1. Anny Mariusd., f. 1926. 13. Ole Johannessen Kluken, f. 1862. * Berntine Olausd Nordnes. I 4. Jon Johannessen Kluken, f. 1866. I Amerika I 5. Beret Johannesd., f. 1869. f 16. Bernt Iver Johannessen Kluken, f. 1871. * Jette Nilsd. Leirset. I Amerika. 17. Mikal Johannessen Kluken, Sjøbygden skole, lærer, f. 1875. * Anna Mikalsd. Bjartnes. J 1. Aslaug Kluken, lærerinne. J 2. Ivar. J 3. Kari. J 4. Magnhild. J 5. Åsta. J 6. Magne. J 7. Harald. J 8. Inge. J 9. Dagny. J 10. Reidar. Elling Olsen Holmli, f. 1832. * Anne Marta Olsd. Hellan. Maria Olsd. Holmli, f. 1836. * Lars Anderssen Kluken, Holm livald, f. 1825. I 1. Anders Larssen, f. 1860. I Amerika. I 2. Ole Martin Larssen, f. 1864. I Amerika. I 3. Beret Larsd., f. 1869. I Amerika. I 4. Elling Larssen Holmli, Ulvillen, f. 1875. * Ingeborg Anna Andosd. Storstad. Se Overholmsætten. I 5. Mette Larsd., f. 1878. * Ole Olsen Vangstad, Holmlivald, f. 1873, f J l.Olav Olsen, f. 1906, f 1927.
---- 567 Bind IV ---- J 2. Marta Olsd., f. 1909. * Trygve Teodorsen Holmli, f. 1901. J 3. Lars Olsen, f. 1912. J 4. Magner Olsen, f. 1916. J 5. Maria Oline Olsd., f. 1918, f 1927. H 5. Nils Olsen, f. 1838. H 6. Sirianna Olsd., f. 1842. G 6. Nils Bårdsen, f. 1804, t 1806. G 7. Nils Bårdsen, f .1807, f 1808. GB. Anne Bårdsd., f. 1809, f P- Skavhaugg som kårkone 1869. * *) 1833 Ole Johansen Molden, f. p. M. 1808, t 1843. * 2 ) 1845 enkemann Anders Larssen Skavhaugg, f. p. S. 1786. Han * ! ) 1871. H 1. Bård Olsen, f. p. Molden 1833. H 2. Sirianna Olsd., f. p. Molden 1837. H 3. Marta Andersd., f. 1845, f i Trondhjem 1927. * Oluf Østborg, Trondhjem. H 4. Olina Andersd., f. 1848. Trondhjem. * Johan Bam- berg. H 5. Lasse Anderssen, f. 1853. Marit Nilsd., f. 1768. * 1795 Peder Gundbjornsen Skrove. Sigri Nilsd., f. 1770. * 1797 korporal Bård Larssen Schieflo, f. c. 1772. F 6 F 7 Gl. Lars Bårdsen Gren, f. p. Tromsdalen 1797, t P- Gren 1879. * 1828 enke Karen Borresd. Gren, f. i Ulvillen 1795, f p. Prestgårdsvald 1880. Dtr. av Børre Barosen Ulvillen, enke efter Jakob Kristiansen Dillan, med hvem * 1818. H 1. Beret Larsd., f. p. Gren 1830. * 1851. H 2. Baro Larssen, f. p. Gren 1832, f 1838 H 3. Jakob Larssen Gren, f. p. G. 1835. H 4. Sirianna Larsd., f. 1837. H 5. Baro Larssen, f. 1840. G 2. Nils Bårdsen Ørtugen, f. p. Kvelstad 1800, t P- Ørtugen 1874. **) 1822 enke Marit Pedersd. Ørtugen, f. p. El nes 1782, f P- Ørtugen 1863, dtr. av Peder Elnes, enke efter Klaus Jonsen Sæter, med hvem * 1819. * 2 ) 1864 Marta Hansd., f. 1826, f 1897, dtr. av husmann Hans Anderssen Nesset og h. Maria Johannesd. H l.Ole Nilssen Åkervolden, f. p. Ørtugen 1823. * 1851 Ingeborg Gabrielsd. Mælen, f. p. Mælen 1827, dtr. av Gabriel Sivertsen M. og h. Eli Arntsd. I 1. Martinus Olsen, f. 1851. H 2. Peder Nilssen Elnesholmen, f. p. Ørtugen 1826, f
---- 568 Bind IV ---- p. Elnesholmen 1866. * 1854 Ingeborg Hansd., f. p. Sæ ter 1828. Dtr. av Hans Anderssen Sæter og h. Marit Pedersd. Hun * 2 ) 1867. I 1. Marta Pedersd., f. c. 1854. 12. Hans Pedersen, f. c. 1858. 13. Nils Pedersen, f. c. 1860. I 4. Martin Pedersen, f. c. 1863. H 3. Maria Nilsd., f. c. 1861. H 4. Hans Nilssen, f. c. 1863. Beret Bårdsd., f. p. Kvelstadoren 1802, t 1894. * 1824 An ders Johansen Kluken, f. p. K. 1799, t smst. 1870. Sønn av Johan Bentsen Kluken, f. c. 1771, og h. Marit Amundsd., f. c. 1778. H l.Mikkel Anderssen Kluken, f. p. K. 1824. * 1847 Siri anna Larsd., f. p. Kråg 1824. Dtr. av forpakter Lars Anderssen K. og h. Beret Gundersd. I 1. Lars Mikkelsen, f. c. 1848. 12. Maria Mikkelsd., f. c. 1853. I 3. Aleksander Mikkelsen, f. i Overhalla c. 1855. H 2. Lars Anderssen Brudal (under Holmli ostre), f. p. Klu- Ken 1826. * 1859 Maria Olsd., f. 1835. I 1. Anders Larssen, f. 1860. 12. Ole Martin Larssen, f. 1864. 13. Beret Larsd., f. 1869. 14. Elling Larssen, f. 1875. H 3. Johannes Anderssen Kluken, Elnes, lærer, f. p. K. 1830 * 1855 Karen Olsd. Holmli, f. 1830. Se ovenfor F 4, G 5, H 2. H 4. Svein Anderssen, f. p. Tosteigen 1835. * 1860. H 5. Bård Anderssen, f. c. 1840. Anne Bårdsd., f. p. Kvelstad 1804. *') 1827 Jon Pedersen Lund, f. p. L. 1803, f 1830. *') 1834 Sivert Torrissen Klu ken ostre, f. p. K. 1792, f smst. 1868. (Se Okkenhaugætten, Ysse). H 1. Peder Jonsen Kluken ostre, f. p. Lund vestre 1827. * Kir stine Taraldsd., f. 1832. I 1. Teodor Pedersen, f. 1867. I 2. Severin Pedersen, f. 1870. I 3. Martine Pedersd., f. 1862. 14. Anna Pedersd., f. 1865. 15. Kristine Pedersd., f. 1873. H 2. Lars Jonsen, f. p. Lund 1829, f 1829. Sirianna Bårdsd., f. p. Indal 1807. * 1828 Amund Torkildsen Bunes, f. p. Lille Longdal 1800. (Se Åkranætten).
---- 569 Bind IV ---- H 1. Anne Amundsd., f. p. Karmhusvald 1820. * 1870 H 2. Sirianna Amundsd., f. p. Tangen 1834. * 1854. H 3. Tore Amundsen, f. 1839. G 6. Marta Bårdsd., f. p. Indalsvald 1811. G 7. Jon Bårdsen, f. p. Tangen 1816, t 1805. * 1840. F 8. Magnhild Nilsd., f. 1772. Gl. 0 Anne Larsd., f. 1778. (Far: Lars Jeremiassen Midt Holmen). F 9. Ole Nilssen Kvelstad, klokker, f. p. K. 1774. Kjøpte Stuskin i 1822 * 1803 Anne Larsd. Balgård. G 1. Nils Olsen Stuskin, f. 1804, t P- Vikna. Enken og barna flyttet da tilbake til Vuku. * Magnhild Mortensd. Bjør gan, f. p. B. 1807, f p. Auskin 1886. H 1. Marta Nilsd., f. 1831. H 2 Anne Marta Nilsd. Auskin, f. 1838. I 1." Mette Jakobsd. Efskind, f. 1871, f 1901. Læ rerinne. * Ole M. Nygard, lærer. H 3. Olaus Nilssen Bjørklund, f. 1840, fl> c 18 * Elen Andreasd., f. p. Grennesvald i Åsen 1830, f 1020. I 1. Nils Olaussen. I Amerika. 12. Mette Olausd. I Amerika. I 3. Marta Olausd. I Amerika. 14. Ole Olaussen Bjørklund, f. 1877. * Elen Jo hannesd. Skavdal, f. 1883. J 1. Ella Onora, f. 1003. J 2. Ingeborg, f. 1006. J 3. Johanna, f. 1008. J 4. Aslaug Konstance, f. 1011. J 5. Emma Oline, f. 1013. J 6. Astrid, f. 1016. J 7. Ingolf, f. 1010. G 2. Ole Olsen Stuskin, f. 1820. * 1857 Anne Marta Eliasd. Steine søndre. Se Storvuku. G 3. Sirianna Olsd, f. 1814, t 1808. * 1840. F 10. Jon Nilssen, f. p. Kvelstad 1776. F 11. Jon Nilssen, f. p. Kvelstad 1778. F 12. Peder Nilssen, f. 1770. F 13. Jon Nilssen Kvelstad, f. 1781. * 1820 enke Anne Eriksd. Trygstad, f 1821. G 1." Sirianna Jonsd., f. p. Kvelstadnesset 1816, t før 1832. (Mor: Teodora Koppen, enke efter kaptein K.). Faren adopterte henne. G 2." Martinus Jonsen, f. 1823. (Mor: Marta Olsd.). F 14. Nils Nilssen Øren, f. 1784. * 1812 Gollaug Halstensd. Øren. G 1. Sirianna Nilsd., f. p. Kvelstad 1813. * 1838 Lars Erik sen Eklovald (Skogen), f. p. S. 1815. H l.Gunnerius Larssen, f. 1838.
---- 570 Bind IV ---- H 2. Maria Secilie Larsd., f. c. 1853. G 2. Kirstine Nilsd., f. p. Øren 1816. G 3. Nils Nilssen, f. p. Øren 1821. Ingeborg Nilsd., f. p. Kvello 1711, f 1718. Jens Nilssen Oklan, f P- O. 1793, 85 år. *') 1736 Elen Mortesd. Stuskin, f P- Oklan 1783, 72 år. *■) 1787 Malena Olsd. Sundby, fp. Oklan 1809, 54 år. Hun * 2 ) 1794 Lars Ellingsen Vist, Oklan, og * *) Halvor Olsen Forbregd, Oklan. I 2. ekteskap hadde hun sonnen Jens Larssen. El. Nils Jenssen Trygstad lille, f. p. Oklan 1743, f 1820. **) 1767 Marit Pedersd. Trygstad store, f. p. Hegstad 1731, f P- Trygstad lille 1809. Enke efter Ole Jonsen Trygstad lille. *-) 1811 Inger Jonsd. Trygstad, f. p. Skrove øvre 1749, f p. Trygstad 1812. Enke efter Anders Jenssen. * 3 ) 1814 Anne Eriksd. Trygstad, f. p. T. 1787. Hun * 2 ) 1820 Jon Nilssen Kvelstad. (Se D 3, F 13). F I. 1 Ole Nilssen Trygstad, f. p. T. 1769. Var i 1810 p. Bjoroen i Namdalen, 1820 i Brønnøy p. Helgeland. * 1793 Karen Jonsd. Kråg. G 1. Marit Olsd., f. p. Trygstad 1795. G 2. Beret Olsd., f. p. T 1797. * 1819 Peder Pe dersen Jøsås, f p. Hallemsvald 1794, f p. Jøsås 1872 (for egen hand). H 1. Maria Pedersd., f. p. Trygstad 1819. H 2. Pauline Pedersd., f. p. Sendesvald nedre 1824. H 3. Elen Pedersd., f. p. Sendesvald 1828. * 1854. H 4. Beret Pedersd., f. p. Sendesvald 1834 * 1867. H 5. Peder Pedersen, f. p. Sendesvald 1837. G 3. Eli Olsd., f. c. 1799. G 4. Ragnhild Olsd., f. c. 1800. F I." Erik Nilssen Trygstad, lærer, f. p. T. 1816, f 1875 p. Dalamarken. * 1847 Sirianna Larsd. Kråg, f. p. K. 1824, dtr. av forpakter Lars Anderssen K. og h. Beret Gundersd. E 2. Morten Jenssen Bjørgan, f. p. Oklan 1745, f P Bjørgan 1828. **) 1775 Magnhild Olsd. Vinne. * a ) 1777 Anne Andosd. Bjørgan, f. p. Eklo 1721, f p. Bjorgan 1803, dtr. av Ando Eklo, enke efter Ole Pedersen Bjorgan, f 1773. 3 barn. * :! ) 1804 Kirsti Olsd. Håkesvuku. F I. 1 Ole Mortensen, f. p. Rein 1776. F 2.'Jens Mortensen Bjorgan, f. p. B. 1809. * 1833
---- 571 Bind IV ---- Anne Pedersd. Trones, f. p. Skrove 1810, dtr. av Peder Gundbj. Skrove og h. Marit Nilsd. G 1. Morten Jenssen, f. p. Bjørgan 1833. G 2. Maria Jensd., f. 1836. G 3. Sirianna Jensd., f. 1841. Ole Mortensen Bjørgan, f. p. B. 1812, f smst. 1890. 1842 Beret Olsd. Oppem, f. p. O. 1812, f P- Bjørgan 1872. G 1. Martinus Olsen, f. 1842, f 1878. G 2. Olaus Olsen, f. 1845. I Amerika. G 3 Elling Olsen Auskin, f. 1848, t 1921. * Karen Olsd. Auskin, f. 1851, f 1893. H l.Lina Birgitte Ellingsd., f. 1874. * sersjant Ludvig Hanssen Hegstad, Vodal, f. 1875. I 1 Ella Karoline, f. 1900. I 2. Helga Sofie, i. 1903. 13 Bjarne Ludvig, f. 1905, f 1905. 14. Gudrun Signy, f. 1906. 15. Olav Magnus, f. 1910. 16. Harald Egil, f. 1912. 17. Gunnar Håkon, f. 1916. 18. Ottar Marius, f. 1921. H 2 Oline Ellingsd., f. 1777. I Amerika. H 3 Marta Ellingsd. Auskin, i. 1880. Kjøpte A. 1921. H 4 Maria Ellingsd., f. 1882. * Ole Bjørgan, f. 1873. F 3. a Farmer i Amerika. H 5. Elisabet Ellingsd, f. 1886, t 1912. G 4. Karen Anna Olsd, f. 1853, f 1895. * Oluf Gundbjørn sen Storvuku, Bjørgan, f. 1853. G 5 Guruanna Olsd, f. 1855. * Johan Halvorsen Skrove. H 1 Maria Johansd, f. 1883, f 1918. * Ellev Martinus sen Steinsli, Skrove, i. 1880. 'Anne Mortensd, f. p. Bjørgan 1804, t 1899. * 1844 Ole Olsen Auskinnesset, f. p. Jermstad øvre 1818, t 1876. Gl. Olaus Olsen Nordsveet, f. 1845. * Beret Larsd. Nord- F 4 sveet, f. 1852. H I Ole Olaussen Halset, Stiklestad, f. 1876. Skomaker. •*) Maren Jørgine Olsd, f. 1876. *-) Anna Lo rentsd. Lyngås. I POlav Olsen. H 2. Lars Olaussen, f. 1878. I Amerika. H 3. Ida Olausd, f. 1880. H 4. Annæus Olaussen, f. 1882. H 5. Odin Olaussen, i 1885. H 6. Birgitte Olausd, f. 1888. H 7. Peter Olaussen, f. 1891. HB. Inga Olausd, f. 1894. G 2. Mortinus Olsen Elverum, skomaker, f. 1848, f 1916
---- 572 Bind IV ---- * l ) Serine Andersd., f. 1845. *-) Beret Marta Olsd Steingrundan, f. 1847, f 1025. H I. 1 Odin Albert Mortinussen, f. 1875, f l () 05. H 2. 1 Sigurd Marius Mortinussen, f. 1884. * Inge borg Kolstad fra Namdalseidet. F 5. :! Elen Mortensd., f. p. Bjørgan 1805, f 1809. F 6. :! Magnhild Mortensd., f. p. Bjørgan 1807, i p. Auskin 1886. * Nils Olsen Kvelstad, Stuskin. Se D 3, E 1, F 0, Gl. F 7. ;i Ingeborg Mortensd., f. p. Bjørgan 1814. * 1842 Ole Ellingsen Lillemo, Sul, f. p. Østnes 1815, f P- Lillemo 1802. G 1. Ellev Olsen Leveras, f. 1842. * Johanna Johannesd. Bjorstad, enke, f. p. Elnes 1829. H l.Ole Ellevsen Leveras, f. 1868. H 2. Karen Ellevsd. I Amerika. G 2. Morten Olsen Lillemo, f. 1847, + 1010. * Mette Jonsd. Storvuku, f. 1856. Hl. Jon Mortensen Lillemo, f. 1880. * Jonsd. Vinnesmoen, f. 1875. I 1. Morten Jonsen, f. 1010. H 2. Ole Mortensen, f. 1877. I Amerika. H 3. Ingeborg Mortensd., f. 1878. * Ole Olsen In- dal, f. 1875. I 1. Inga Birgitte, f. 1003. I 2. Ottar, f. 1007. I 3. Mikal, f. 1008. I 4. Olav. f. 1012. 15. Ivar, f. 1016. 16. Margrete, f og f 1018. I 7. Marta Sofie, f. 1020. H 4. Maria Mortensd., f. 1802. * Anton Kristofer- sen Vestgård, Sul, f. 1880, f 1823. I 1. Astrid Margot Antonsd., f. 1020. F 8. :i Sirianna Mortensd., f. p. Bjorgan 1817, f P- Stiklestad vald 1863. * 1841 Andreas Rasmussen, f. 1810, f 1880, sønn av underoff. Rasmus Monsen Mork, Beitstad, og Marta Larsd. Ostnes. G 1. Elling Andreassen, f. 1839. E 3. Jon Jenssen Sørhaug, f. p. Oklan 1753. * 1780 Maria Olsd. Sand. F 1. Jens Jonsen, f. p. Oklan 1780. F 2. Eli Jonsd., f. p. Oklan 1787, f P- Sørhaug 1833. * 1810 Elias Ellingsen Sorhaug. Se Østvoldætten. F 3. Ole Jonsen, f. p. Sørhaug 1700, f 1706. F 4. Inger Jonsd., f. p. Sorhaug 1705, f 1876. E 4. Lisbet Jensd., f. p. Oklan 1751 * 1777 Jon Barosen (Bjart-
---- 573 Bind IV ---- nes), var i 1801 på Bjørganvald. F 1. Gjertrud Jonsd., f. p. Oklan 1777. F 2 Jens Jonsen, f. p. Mikvold 1770. F 3. Elen Jonsd., f. p. Gudmundhus 1784. F 4. Baro Jonsen, f. p. Græsetvald 1787. F S.Ole Jonsen, f. p. Oklanvald 1703. E 5. Siri Jensd., t før faren. E 6 Ingeborg Jensd., f. p. Oklan 1760. E 7'Eli Jensd, f. p. Oklan 1788. **) 1814 Jon Anderssen \y ' gard, Grundan, f 1823. * ') 1824 Andreas Kristensen Roysing, f. c. 1701. HELSET (HALSET) Gårdsnr. 134. Navnet: Hellisetter 1520. Hellesetther 1550. Hiellesett, Helhsett 1500 Heliesett 1610, 1626. Hielßet 1664. Helset 1723. Sannsynligvis oprinnelig oldnorsk Helgasetr, sammensatt med mannsnavnet Helgi. Det er mindre rimelig, at forste ledd er adjek tivet heiloer = hellig, hvilket det efter formen også kunde være. Navnet finnes nordenfjells også i Vestnes, Frænen, Stadsbygda og Stod. (Navnet skrives i almindelighet Halset). Skylden: Gårdens skyld har visst helt fra middelalderen av vært 3 sp 1 øre fra 1836 10 dal. 3 ort 20 sk, i 1007 mk. 13,70, for delt på 6 bruk, hvorav: Helset, bruksnr. 1: mk. 6,38. Helset vestre bruksnr. 5: mk. 5,60. Eiere: Gården tilhørte i middelalderen Holms kloster (klostret på Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen. Ved auksjon over krongods i 1754 blev den solgt til gene ralauditør Lars Kjerulf, som fikk skjote 22. april, tgl. 6. septem ber 1755 for 331 rdl. kurant. Derefter gikk den i nogen ar tra den ene eier til den annen, som nærmere omtalt under brukere, inntil Rasmus Brodersen hagen makeskiftet den til Frue kirkes kapellani mot Maritvold, hvor han bodde. Makeskiftesk]øtet er av 16. februar, tgl. 21. februar 1763. I 1862 fikk Ber et Åndersdatter kongelig skjote pa den, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere ■ Av skattemanntallet for 1520 sees, at Medhen pa Hel lisetter har betalt 1 lodd sølv og % lodd sølv for jordegods; han har altså eiet endel i denne eller en annen gard.
---- 574 Bind IV ---- Ifølge lensregnskapet for 1549 har Iver betalt 1 slaktnaut og 8 vog mel for 3 sp. 1 øre i Helligfietthr under Holms gods og i sam me regnskap står /uer paa Helliigsettern for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. I 1559 har vi Bårdt på Hellesetther. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Peder; han har helt eller delvis opgitt gården i 1629; ti da har «Peder Throellsen for 1 spand i Helleset som Peder Helleset for ham oplod», betalt 16 rdl. Besetningen var i 1657 3 hester, 19 naut, 2 bukker, 6 geiter, 10 sauer og 2 svin. I 1663 har «Bård Sivertsen fest Heisett 3 sp. 1 øre» og derfor betalt 53 rdl. 1 ort 8 sk. Han var i 1666 40 år og der var den gang 3 sønner hjemme: Per og Eskild Taraldsen, henholdsvis 10 og 8 år, og Siurd Bårdsen, 3 år. Det ser efter dette ut til å kunne ha vært en Tarald på gården en kort tid; men i skattelistene fin nes han iallfall ikke. Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til IV2 rdl., tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre og småtienden til V 2 rdl. «findes Hommelhaug och Brendefang», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 3 spand. I 1694 bygslet dragonen på kvarteret, Jon Tørrissen, gården, og da han hadde tjent over den tid, forordningen bestemte, fikk han den med de sessjonsdeputertes samtykke for halv bygsel, 16 rdl. 64 sk. Han var visstnok sønn av Tørris Pedersen Bjørgan og rime ligvis svigersønn av Bård Halset. Hustruen døde i 1716, 61 år gammel og året efter giftet Jon sig med Ingeborg Eskildsdatter, datter av Eskild Helgesen Skrove. Ved svenskenes innfall i 1718 opgir brukeren å ha lidt følgende tap: Tilsammen 78 rdl. 48 sk. Jon døde i 1719, 54 år gammel, og året efter giftet enken sig med dragonen Ingebrigt Nilssen, som således kom til gården. Han var ganske sikkert en bror av Ole Nilssen Vist. (Se Vistætten). I 1723 oplyses om gården, at den hadde 1 husmann, som sådde 2 pund, ingen skog uten til gjerde og litt brenneved, seter V 2 mil borte, ringe bumark, en fjellslette sått til 8 sk., gården betegnes som
---- 575 Bind IV ---- «tungvunden, dog temmelig korvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 10 tdr havre og 1 pund grå erter, avlingen 50 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 3V 2 hest, 10 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre, og begrunnelsen er den samme som ved Ysse østre. Der er ting, som tyder på, at der i Ingebrigts første tid har vært en viss velstand på Halset; iallfall noteres der på skiftet efter Inge borg Eskildsdatter i 1747 bl. a. sølvtøi for 3 rdl. 3 ort. Forøvng registrertes 8 kyr, 10 ungnaut, 10 geiter, 8 sauer og 5 svin og grise. Aktiva var 125 rdl. 19 sk. og passiva 14 rdl. 2 ort. De siste år, han hadde gården, kan han imidlertid ikke ha sittet rart i det. I 1753 sees han som formynder ikke å kunne gjøre rede for 89 rdl. 6 sk. av Maria Olsdatter Vists arv; men det anbefales å innrømme ham adgang til å klare gjelden i terminer mot betryg gende kausjon «for at han ikke skal drives til ruin». Året efter heter det imidlertid, at han ikke har kunnet skaffe kausjon, viser uvillighet til å gjøre rede for sig samt ansees for uvederheftig, hvorfor han «bør søges på lovlig måde». Hvordan det gikk er übe kjent. Sønnen, Jon Ingebrigtsen, kom i 1756 til Nestvold, som han hadde nogen år. Som nevnt kjøpte Lars Kjerulf gården i 1754. Ved skjote tgl. 6 september 1755, solgte han den for 387 rdl. til Lars Davidsen Stuskin, som ved skjøte av 4. juli 1757, tgl. 20. februar 1758, overdrog den for 410 rdl. til sersjant Ellev Olsen Auskin. Seiv bygslet han samme år Årstad. Ellev blev dog ikke sittende lenge som eier av Halset: Han solgte gården for 400 rdl. til Rasmus Brodersen Hagen og fikk seiv bygselbrev på den. Skjøtet er av 19. mars og bygselbrevet av 20. august 1762, begge tgl. 21. februar 1763. Efter at Hagen så i 1763 hadde makeskiftet gården til Frue kirkes kapellani, blev Ellev sittende som kapellaniets bygselmann til sin død i 1794. Ellev hadde i to ekteskap 13 barn, hvorav et par sønner kom til Trondhjem, den ene som parykmaker. Flere av barna blev godt gift i bygden, en sønn, Ole, kom til Stiklestad, en annen, Daniel, til Gudding. En av døtrene, Marta, blev også gift til Gudding og to andre, Marta og Beret, var efter hinannen gift med Anders Gundbjørnsen Faren. På skifte i 1794 efter Ellev Olsen registrertes en besetning på 4% hest, 9 kyr, 8 ungnaut, 1 svin, 18 geiter og 18 sauer; av de siste betegnes 2 som «halvengelske», hvorav kan sluttes, at han har lagt sig litt mere efter et fornuftig husdyrhold enn vanlig på denne
---- 576 Bind IV ---- tid. Også av mobler finnes et noget rikere utstyr, hvoriblandt et dobbeltskap til 2 rdl., 2 brunmalte og 2 umalte langbord, 5 tre stoler å 16 sk., et sengested 1 rdl. og en skuvseng 1 rdl. Boets aktiva var 499 rdl. 2 ort 6 sk.; men gjelden, hvoriblandt en obliga sjon på 100 rdl. til Rasmus Hagen, belop sig til 347 rdl. 3 ort 13 sk., så nettobeholdningen blev bare 131 rdl. 2 ort 17 sk. Halset 1921. Fot. E. Hegstad. Ellev Olsens enke, Marit And er sd att er, var fra Storvuku. Hun giftet sig i 1797 med den 27 år yngre Jakob Jonassen Slapgård, som samme år fikk bygselbrev på Halset av presten Schavland, diakonus ved Frue kirke. Marit dode i 1803. Skiftet efter henne viser omtrent samme besetning som i 1794. Utseden opgis å være 4 tdr. bygg og 17 tdr. havre, og boets aktiva blev 635 rdl. 1 ort 7 sk.; men passiva var 474 rdl. 2 ort 9 sk., hvortil kom 130 rdl. i bryllupsutstyr til de ugifte barn, så beholdningen blev ikke mere enn 90 rdl. 2 ort 22 sk. Jakob Jonassen giftet sig i 1805 med iMarit Jonsdatter Stor vuku, datter av vaktmester Jon Mikkelsen. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 15 storfe, 20 sauer, 10 geiter eg 2 svin og utseden Vs td. hvete, Va td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre, r s td. erter og 5 tdr. poteter. Efter Jakob brukte sonnen, Jon Jakobsen, gården. Han var gift med Beret Andersdatter Stuskin. Jon dode i 1856, og enken fikk da skjøte på gården for 3001 spdl. og en årlig jordavgift av 8 tdr. \ x k fjerdingkar såbygg. Skjotet er av 21. mai 1862, tgl. 11. februar
---- 577 Bind IV ---- 1863. Kårkonen, Marit Jonsdatter, var nemlig dod i 1850, og der med løp bygslen ut. • Enken Beret Andersdatter blev gift med Johannes Anderssen Bye fra Skogn. , « o Gården hadde i 1865 en besetning pa 4 hester, 14 storfe, II sauer, 9 geiter og 4 svin og en utsed av % td. rug, 1 4 td. bygg, Fot. E. Hegstad. Halset vestre 1921. 15 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasse Halsetbakken, med et samlet kreaturhold på 2 kyr, 8 sauer og 4 geiter og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 10 kyr, 3 uncmaut og kalver, 20 sauer og lam, 20 geiter og kidd og 3 svin og arise og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Nu var der 3 husmannsplasser, nemlig foruten de ovennevnte Lille marken. På disse føddes tilsammen 2 kyr, 10 sauer og 9 geiter og såddes Vi td bygg, 2% tdr. havre og 4% tdr. poteter. I Johannes Byes tid blev der avholdt grenseopgang mellem den ne gard og Hellan mellem (11. august, tgl. 16. november 1869). Ved kjøpekontrakt av 20. juli 1874, tgl. 2. mars 1876, solgte Johannes endel av gårdens skog til uthugst i 20 år for 1200 spdl. til et konsortium, bestående av Ole Larsson i Åberg m. ti. Johannes Bye hadde gården til 1899, da han solgte den til Ole Mikalsen Slapgård og Ole Eriksen Moenget. Disse delte gar- den i to:
---- 578 Bind IV ---- HALSET Gårdsnr. 134, bruksnr. 1. Ole Mikalsens gard. Ole døde efter å ha hatt den et par år tnken solgte den så til Nils Mikalsen Slapgård, som nu eier og bruker den. HALSET VESTRE Gårdsnr. 134, bruksnr. 5. Ole Eriksen solgte i 1925 gården til Harald Martinussen Steinsli. Fr as kili e par ter: Skogdalen ostre. Gårdsnr. 134, bruksnr. 2, skyld mk. 0,68. Bjørklund. Gårdsnr. 134, bruksnr. 3, skyld mk. 0,34 Blev fra skilt i 1899 og av Johannes Bye solgt til Olaus Bjørklund. Dalsaunet. Gårdsnr. 134, bruksnr. 4, skyld mk. 0,14. Halsetbakken. Gårdsnr. 134, bruksnr. 6, skyld mk. 0,56 Ole Eriksen og Nils Mikalsen fraskilte i fellesskap denne part, som Martin Teodorsen Flyum nu eier. Solvang. Gårdsnr. 134, bruksnr. 7. Ole Eriksen skilte denne part fra Halset vestre og solgte den til Teodor Flyum. Halsetætten. A.Anders Mikkelsen Ulvillen, f i U. 1735, 80 år. (Visstnok den samme «Anders Michelss.», som i folketellingen av 1666 op fores som sonn på Holmli og da var 10 år. Nogen Mikkel kan imidlertid ikke sees å ha bodd på Holmli ved disse tider. Opsit teren i 1666 het Laurits Mikkelsen og var 59 år; han kan være bestefaren). * «Anders Mikkelsen Nerstuens kvinde», f 1731, 83 år. B.Ole Anderssen Ulvillen. * 1717 Marit Danielsd C 1. Beret Olsd., f. i Ulvillen 1718, f 1710. C 2. Ellev Olsen Auskin, Halset, f. i Ulvillen 1720, f p. Hal set 1794, 72 år gl. sersjant. *') 1745 Beret Mikkelsd. Nerholmen, f. p. N. 1717, f p. Halset 1758. * 2 ) 1760 Marit Andersd. Storvuku, f. p. S. 1740, f 1803. Hun * 2 ) Jakob Jonassen Slapgård, som bygslet Halset 1797. D I. 1 Ole Ellevsen Stiklestad nordre, f p. S. 1799, 48 år. * 1777 enke Elen Jonsd. Stiklestad, enke efter Se vald Anderssen Stiklestad. E 1. Sevald Olsen Stiklestad, f. p. S. 1777, f smst. 1851. * 1813 Ingeborg Jakobsd. Stuskin, f. p. S. 1700, f P- Stiklestad 1869.
---- 579 Bind IV ---- F l.Elen Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1814, enke 1870. * 1842. F 2. Jakob Sevaldsen Stiklestad, f. p. S. 1816, t smst. 1892. * 1841 Karen Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1818, f p. Stiklestad 1878. Gl.Sefanias Jakobsen Stiklestad, f. 1841. Sersjant. G 2. Elen Katrine Jakobsd., f. c. 1845. G 3. Oluf Jakobsen, f. c. 1849. F 3. Beret Sevaldsd., i. p. Stiklestad 1826, f P- Øren 1891. * 1859 Hans Peter Jonsen Valstad, f. p. Mik- vold 1829, f G 1. Sevald Hanssen, f. 1864. E 2. Jon Olsen Karmhus, f. p. Stiklestad 1780. * 1804 Beret Larsd Karmhus, enke efter Eskild Bårdsen Karmhus. Fl. Eli Jonsd., f. p. Karmhus 1805, f smst. 1882. * 1833 Jakob Olsen Marken, Karmhus, i. p. Marken 1804, f P- Karmhus 1890. G 1. Sirianna Jakobsd., f. p. Karmhus 1833, f smst. 1889. * 1858 Peter Halvorsen Marken, Karm- hus, f. p. Marken 1828. Se Karmhusætten. G2.01e Jakobsen, f. p. Karmhus 1836. D 2. 1 Daniel Ellevsen Gudding, f. p. Auskin 1753, t 1816. * 1781 Anne Larsd., f. p. Steine nordre 1725, t P- Gudding 1811, enke efter Sivert Jonsen Gudding, med hvem hun hadde 6 barn. Se Guddingsætten. D 3. 1 Anders Ellevsen, f. p. Stuskin 1755. D 4. 1 Jakob Ellevsen Halset, f. p. H. 1758. Var i 1794 i Trond hjem. D 5. 1 Marta Ellevsd., f. p. Auskin 1749. * 1775 Ole Larssen Gud ding, enkemann, f. p. Steine nordre 1730. Se Garnesætten. D6 2 Johannes Ellevsen Halset, parykkmaker i Trondhjem, f. p. Halset 1762, f før 1803. * E 1. Bård Johannessen Halset, i. c. 1792, var i 1817 i Trond- hjem. E 2. Ellev Johannessen Halset, f. c. 1794, var i 1817 på Halset. D 7. 2 Anders Ellevsen Halset, f. p. H. 1770, var i 1817 i Kjøben- havn. D 8. 2 Mikkel Ellevsen, 1 p. Halset 1776. D 9. 2 Ingeborg Ellevsd., i. p. Halset 1766. * 1788 Morten Olsen Slapgård, f. p. S. 1762. DlO. 2 Beret Ellevsd., f. p. Halset 1768, t P- Faren 1815. * 1795 Anders Gundbjørnsen Faren, hennes søskenbarn. Han *■) søsteren Marta. Se Fårenætten.
---- 580 Bind IV ---- Dll. 2 Marta Ellevsd., f. p. Halset 1774. * 1816 Anders Gund bjornsen Faren. D 12.- Marit Ellevsd., f. p. Halset 1770. * 1807 Jon Mikkelsen Åsen, Auskinvald, f. p. Åsen 1781, f P- Leirsfaldsaunet 1835. Han * L> ) 182 Q Inger Olsd. Rosvold, enke, og * 3 ) 1831 Anne Maria Eliasd. Mikvold. D 13. ' Gjertrud Ellevsd., f. p. Halset 1782. * 1811 Anders An derssen Lund, Tiller sondre, f. p. Lund 1770, f som kår mann på Tiller 1854. Se Lundsætten. STUSKIN Gårdsnr. 135. Navnet: Stwtzskene 1520. Studsken 1530. Stwdzskone c. 1558. Studsken, Studskeyn 1550 (2 garde). Struskenn (!), Stuskenn 1500. Stuskin, Stuschindt 1610. Studtschind, Studschinnd 1626. Stuschind 1664. Stueschind 1723. Det er oiensynlig, at dette navn og de to følgende (Lundskin og Auskin), har siste ledd felles, og det er neppe tvilsomt, at dette inne holder navnet på en eldre gard, ved hvis deling de nuværende er opstått. Den eldste bevarte form av dette har vi i -skiænøyom hos Aslak Bolt ved gårdsnr. 136 og 137. Derav kan man vel med storst sannsynlighet slutte tilbake til Skinøyjar, som igjen er et sammen satt navn, hvis siste ledd er øyjar, flertall av hunkjønnsordet øy, som bl. a. brukes om en lav, flat strekning ved vann, hvilket stem mer med disse gårdes beliggenhet på en slette ved elven. Der er flere navne, som synes å måtte forklars av intetkjønnsordet skin = skin og skina = at skinne, således flere sammensatte fjellnavn, hvori Skin- vel må hentyde til, at de er skinnende, solbelyste, jfr. gårdsnavnet Skinheimr, nu Skjennum i Trøgstad og i Nannestad. Denne forklaring synes mindre naturlig her. Snarere kunde man tenke på et elvenavn av stammen skina (den skinnende, glitrende?), hvortil der finnes flere spor; dette kunde ha vært navnet på den bekk, som går forbi gården. Allerede ca. 1530 sees siste ledd i alle tre navn å være avslitt til -sken. I første ledd kunde man formode et personnavn eller persontil navn. Det siste kunde være stuttr = kort, eller stiitr = stut, okse, som begge, det siste temmelig ofte finnes brukt som tilnavn i mid delalderen. Det kunde også være mannsnavnet Styrr, jfr. Stusrud i Ramnes og i Sem, som ved 1400 skrives Styrsrud, men i det 16. årh. Studtz-; men det kunde også måskje være mannsnavnet Stiifr. Noget sikkert kan ikke sies derom, når man ikke har navnet i eldre former enn fra det 16. årh.
---- 581 Bind IV ---- En eldre forklaring av navnet (Munch) som oprinnelig Stafs -skenøyjar, hvorefter det skulde være sammensatt med det for svundne gårdsnavn Stafr, er avgjort uriktig. Skylden: I 1650 er gårdens skyld opfort med 3 sp. 2 ore 4 mkl. 1 1669 blev den foreslått sått til 3 sp. 2 øre 12 mkl., hvilket er blitt tatt til følge. Da der dessuten er kommet til 1 ore bondeodel, be stående av en engslette (Kvammet), og et kvernsted, hver sått i 12 mkl., er skylden i 1670 tilsammen blitt 4 sp. 12 mkl., fordelt på 2 bruk således: Stuskin (senere vestre og søndre) 1 sp. 2 øre 18 mkl. Stuskin (senere østre) 2 » » 18 » Tilsammen 4 spand 12 mkl. I 1836 var gården delt i 4 bruk av folgende skyld efter den gamle og den nye skyldsetnig: Før 1836: Efter 1836: Stuskin vestre 1 sp. 1 øre 4 mkl. 6 dal. 1 ort 18 sk Stuskin søndre 1 » 16 » 2 » 2 » 23 » Stuskin søndre (Klok kerstugu) 10 » 3 » 5 » Stuskin østre 2 » 6 » 9 » 2 » 1 » Tilsammen 4 sp. 12 mkl. 18 dal. 4 ort 23 sk. I 1907 var skylden mk. 33,96, fordelt på 5 bruk, hvorav: Stuskin vestre mk. 14,19 Stuskin søndre » 5,56 Stuskin østre » 13,44 Eiere: Erkestolen eiet 1 spand i gården; men det kan ikke være erhvervet før i 1500-årene, da det først forekommer i erkebiskop Olavs jordebok. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen. Lars Bastiansen (Stabel) eiet i 1630-årene 20 mkl. i gården, som han i 1640 makeskiftet til Kronen, hvorved krongodset blev 1 sp. 20 mkl. V 2 øre har før reformasjonen vært kapitelsgods; ti i Domkapit lets eldste opbevarte jordebok (c. 1558) står % øre av Stwdzskøne under St. Katarina præbende. Hvad der siden er gjort med dette, er det umulig å bringe på det rene. Reinskloster eiet en landskyldspart på 1 øre 12 mkl., som må ha tilhørt det gamle klostergods, da den er medtatt i Reinsklosters gods, slik som dette i 1660 blev pantsatt og i 1675 solgt til Johan Marcelis. 37
---- 582 Bind IV ---- Under Bakke klosters gods står i matrikulen av 1650 i sp. 2 øre 8 mkl. i Stuskin. Dette har neppe vært klostergods, da det ikke finnes blandt det, som i 1675 blev solgt til Marcelis. Det er snarere gammelt bondegods, som Kronen har erhvervet i 1600- årenes første halvpart og lagt til klostergodset for å forbedre dette som forlening. I begynnelsen av 1600-årene var nemlig 1 sp. 2 øre 20 mkl. i Stuskin ennu bondeodel, og det er ganske sikkert det meste av denne part, som er gått over i Bakke klosters gods; de resterende 12 mkl. av bondegodset har så St. Jørgens hus erhvervet. Men Bakke kloster må dog ha eiet en liten landskyldspost på 8 mkl. allerede i den katolske tid, idet en så stor part i Stuskin er medtatt ved godsets salg til Marcelis. I 1650 er eiendomsfordelingen opført således: Krongods 1 sp. — ore 20 mkl. og bygselretten Bakke klosters gods 1 » 2 » 8 » Tilsammen 3 sp. 2 øre 4 mkl Dette ser ikke ut til å være ganske riktig, idet de 8 mkl. gam melt klostergods synes uteglemt. Det er kanskje dette, som egent lig er grunnen til, at skylden i 1669 er sått 8 mkl. hoiere. Kronen, som nu med den ikke pantsatte del av Bakke klosters gods eiet 3 sp. 4 mkl. i gården, skjøtet i 1669 halvparten av gården for 100 rdl. til «hæderlig og vellærd mand Jens Friis, canonicus og notarius i Trondhiems Capitel», sammen med endel garde i Strinda, Guldalen og Nordmøre. Skjøtet er approbert av statholder U. F. Gyldenlove 3. mai 1669. Efter at det ovenfor omtalte kvernsted og engsletten, som nevnes i 1669, men antagelig først er skyldsatt i 1670, er kommet til, er eiendomsfordelingen blitt: Krongods 1 sp. 1 øre 14 mkl. Jens Friis 1 » 1 » 14 » Reinskloster 1 » 12 » St. Jorgens hus 12' » Bakke kloster 8 » Bondeodel: en engslette 12 » et kvernsted 12 » Tilsammen 4 sp. 12 mkl. Kronen og Friis var bygselrådige over hver sin halvpart.
---- 583 Bind IV ---- Omkring 1720 er Åge Hagen kommet i besiddelse av Bakke klosters 8 mkl. Stuskin vestre og søndre blev i 1749 av den daværende eier, prokurator Jens Schancke, solgt til Elling Jonsen Karmhus. Stuskin østre blev på en auksjon over krongods i 1754 solgt til Anders Bårdsen Jermstad. Siden har gårdene vært brukernes eiendom. Landskyldsparten til St. Jørgens hus blev innløst i 1861 og landskyldsparten til Reinskloster i 1813. Brukere: Gården synes allerede i begynnelsen av 1500-årene å ha vært delt i to; den har iallfall hatt to opsittere, idet mann tallet over tiendepenningskatten i 1520 opfører Arne på Stwtzskene og Ragnild jbidem, d. e. sammesteds. Arne betalte 1 lodd sølv i skatt, 1 lodd sølv for jordegods og 2 lodd sølv for «barne penningh». Han har altså både eiet jordegods seiv og hatt umyndiges midler til forvaltning. Rimeligvis har gården vært bondegods dengang. Om Ragnhild heter det: «nickil habet», (har intet). Hun har rimeligvis kun brukt en mindre part av den. I ledingsmanntallet av 1549 er kun nevnt én opsitter, Torris på Studskenn, som betalte x k spand smør og 2 vog mel i leding; men dette behøver ikke å bety annet, enn at den ene opsitter stod ansvarlig for ledingen av hele gården, seiv om der var flere. I skibskattmanntallet av 1557 opføres da også to: Tør is på Studsken og Bård på Studsken. I 1592 må iallfall gården ha vært bygselgods under Kronen; ti ifølge lensregnskapet har Siur Studschenn det år betalt 1 daler i landbohold. Bård het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet. Han er utvil somt kommet til gården ved ekteskap med sin formanns enke; ti han skattet for 1 sp. 2 øre 20 mkl. odelsgods, som tilhørte hans stedbarn og Tørris Steine. Forøvrig eiet han seiv 2 sp. odelsgods i Grundan, så han må ha vært en meget velsituert bonde. Der opføres ikke nogen annen opsitter på Stuskin på denne tid, så det ser ut, til at han har brukt hele gården alene til i 1633; da har Gunder Bårdsen festet 2 øre 4 mkl., «som hans værfader Bård for ham oplod», heter det. Værfar må her være feil for far. Gunder betalte 10 rdl. i bygsel. I 1638 har Gunder Bårdsen bygslet ytterligere 1 sp. i gården «som hans fader for ham oplod», heter det nu uttrykkelig. Eien dommen betegnes som «en ringe jord», som hadde tatt stor skade av fjellskred (skal naturligvis være elvebrudd). For dette spand betalte han 12 rdl.
---- 584 Bind IV ---- Endelig bygslet Gunder Bårdsen i 1640 V 2 spand, «som hans fader fradøde», og ga for dette 7 rdl. i bygsel. Han hadde altså nu i bruk 2 sp. 16 mkl., hvilket skulde svare omtrent til det senere Stuskin østre. Samme år bygslet Joen Tharelsen W-i spand i Stuskin, som «Bård fradøde, egted hans efterladte hustru». For dette betalte han 21 daler. Denne part svarer til det senere Stuskin vestre og søndre. Tilsammen blir disse to eiendommer 3 sp. 2 øre 4 mkl. som opført i matrikulen av 1650. Fra 1640 av kan vi altså regne gården for delt og iallfall følge opsitterne på hver del; men nogen fullstendig utskiftning har det neppe ennu vært tale om. STUSKIN VESTRE Gårdsnr. 135, bruksnr. 1. Besetningen på Jon Taraldsens gard var i 1657: 3 hester, 16 naut, 1 bukk, 5 geiter, 19 sauer og 4 svin. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til V/2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 5 ort 20 sk. og småtienden til % rdl. «Findes Hommelhauge och ellers ingen tilfelde», heter det. Under denne gard lå den før nevnte kvern og engslette, som tilhørte op sitteren og hver blev skyldsatt for 12 mkl. Det var denne gard, som Kronen i 166 Q solgte til Jens Friis, og Jon blev altså dennes bygselmann. Gårdens samlede skyld var i 1670 2 sp. 18 mkl. således fordelt: Vincentz Friis 1 sp. 1 ore 14 mkl. Da landskylden på den annen gard (eksklusive bondeodels parten) var nøiaktig likedan fordelt, kan vi visstnok slutte, at ingen fullkommen utskiftning ennu hadde funnet sted; ti ved en sådan vilde det jo være naturlig å ordne det så, at der ikke blev så mange landskyldsparter i hver gard. Jon Taraldsen opgis i folketellingen av 1666 å være 45 år; han har således ikke vært mere enn 21 år, da han kom til Stuskin. Han var en av de 6 bønder, som sammen med lensmannen foretok matri kuleringen i 1669 for Faren tinglags vedkommende. Hjemme var i 1666 2 sønner, Johan, 19 år, og Jens 1 år. I 1680-årene er Anders opsitter på denne gard og Friis' bygsel mann. Anders nevnes i 1691 sammen med Tørris som saksøkt for restanser. Gården synes altså å ha hatt to brukere på denne tid.
---- 585 Bind IV ---- Anders tør være død i 1698; ti den 13. oktober d. å. har Olaf Eriksen fått bygselbrev på halve Stuskin av Anna, sal. Vincentz Friis'. Han oplot den allerede 4år efter for Olaf Nilssen, som da fikk bygselbrev av Anna, sal. Friis' 28. august, tgl. 12. oktober 1702. Han har neppe hatt lett for å klare sig de vanskelige første år av 1700-tallet: både i 1705 og 06 er han stevnet for resterende land skyld. Ole Nilssen synes senere åha overtatt bruken av hele garden; han opføres iallfall som eneste opsitter på Stuskin i 1718 under svenskenes innfall, hvorved han led et meget betydelig tap, som er spesifisert således: Tilsammen 264 rdl. 48 sk. Ole døde i mars krigsvinteren 1719,0 g enken, Ber et Larsdatter, blev året efter gift med Tore Ingebrigtsen Sem og flyttet dit. I 1723 bruktes Stuskin av brødrene Lars og Morten Davidsen. Morten brukte den her omhandlede part. Han hadde tidligere, an tagelig siden 1715 brukt Varslåtten. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at det 1 øre bondeodel i gården bestod av engsletten «Kvammen» av skyld 12 mkl., og de øvrige 12 mkl. var et kvernsted, «som for mange år siden wed een stoer wand Floed blev udtagen og grunden da aldeles udbrudt, så at ingen leilighed findes meere at opsete nogen qvern derpå», hvor for de samme 12 mkl. foresloges strøket i matrikulen. Forøvrig oplyses, at gården har 1 husmann med 2 pund sed, ingen skog uten litt older til brenneved, seter V-i mil borte, en liten, men måtelig god bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden og mådelig vis til korn». Utseden var 4 tdr. bygg, 17 tdr. havre og 2 pd. grå erter, avlingen 60 sommerlass vollhøi og 10 lass ekerhøi og besetningen 5 hester, 14 kyr, 6 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjpr. blandkorn, 4 tdr. havre, 1 bpd. erter, 2 mk. lin og 1 bpd. 4 mk. ost.
---- 586 Bind IV ---- Dette var altså på hele Stuskin, som i matrikulen føres under ét nummer, fordi den samlede gard utgjorde et dragonkvarter. Skifte efter Morten Davidsens hustru, Lisbet Olsdatter, holdtes i 1740. Der registrertes ved denne leilighet 2 hester, 5 kyr, 4 ung naut, 14 sauer, 4 geiter og 4 svin. Aktiva blev 64 rdl. 22 sk. og be holdningen 27 rdl., altså et ganske beskjedent bo. Angående husene Stuskin vestre, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson. bemerkes ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der på Mortens part trengtes nytt underlag under dagligstuen samt under fjøs og stall. Morten kom i 1749 eller 50 til Auskin, og den part av Stuskin, som han hadde brukt, blev av den daværende eier, prokurator Jens Schancke i 1749 solgt ved auksjon. Høistbydende blev Bård Sivert sen Forbregd med 210 rdl.; men han avstod sitt bud til svogeren, Elling Jonsen Karmhus, som fikk skjøte 27. oktober 1749, tgl. 5. mars 1750. Elling Jonsen solgte allerede ved skjøte, tgl. 7. april 1753, gården til sersjant Ellev Olsen Auskin for 250 rdl.; denne overdrog den ved skjøte av 15. august 1757 til Ole Jonsen Skei for 340 rdl. og Ole solgte den for 460 rdl. til Elling Olsen Auskin ved skjøte av 13. desember 1760, tgl. 21. februar 1761. Ellev Olsen kom til Halset. Elling Olsen festet for 4 år til Tomas Ellingsen Lyng et jordstykke, Flåtten, under gården mot en årlig avgift av 12 rdl. Siden blev han ved muntlig overenskomst enig med kjøpmann Dahlstrøm på Øren om å seige Stuskin til denne, og der blev intet forbehold tatt. Ved tinglesningen av nevnte festeseddel 20. februar 1761 protesterte der
---- 587 Bind IV ---- for Dahlstrøm; men som det synes uten resultat; iallfall blev der intet salg av. Elling har vel fragått hele overenskomsten. Han har visstnok sittet vanskelig i det økonomisk — sees jevnlig a ha hatt gjeldsprosesser og å være "blitt dømt til å betale, hvorfor han vel er blitt nødt til å skille sig ved gården, som han ved skjote av 22. jan. 1763 solgte for 550 rdl. til Knut Ellevsen Ysse. Knut kjøpte sam me år Hesgreien, og overdrog da Stuskin til Lars Pedersen Hes greien for 600 rdl. ved skjote av 27. juni, tgl. 15. august 1763. Lars Pedersen pantsatte i 1769 gården med bygninger og en besetning på 4 hester, 18 kyr og 30 småfe samt avling for et lan pa 550 rdl av kammerherre Sti Tønsberg Schiøller ,og året efter skilte han sig ved den, idet han ved skjote av 5. april, tgl. 15. august 1770 solgte den til Ole Mikkelsen Midtholmen for 680 rdl. Denne har visst heller ikke hatt lett for å klare sig: Penger til kjøpet hadde han lånt av Lars Ekloen (eller Folioen) mot obligasjon, og i 1773 sees Lars å ha stevnet ham for denne obligasjonsgjeld. Da han nu fikk et antagelig bud på gården, skilte han sig ved den, idet han ved skjøte av 11 juni 1774 solgte den til kaptein Jens Henrik v. Ueertsen for 700 rdl Kapteinen brukte nu gården, til han ved skjøte av 10 oktober 1784, tgl. 21. februar 1785, avhendet den til sersjant Jakob Ellingsen Auskin for 825 rdl. Denne har formodentlig drevet garden som underbruk under Auskin. Ved skjøte av 5. januar, tgl. 15. august 1793, overdrog han de % av gården til sin bror, Jon Ellingsen, for 599 rdl. 1 ort 8 sk. og resten til sin annen bror, Lars Ellingsen, for 299 rdl. 2 ort 16 sk. Delings- og skyldsetningsforretning blev ayholdt 14. august 1793. Jon Ellingsens part blev skyldsatt for 1 sp. 1 øre 4 mkl. og Lars Ellingsens for 2 øre 2 mkl. Den siste er Stuskin søndre. (Se Øvre Vistætten). . M Både Jon og Lars måtte betale for odelsretten til Hans Fredrik Klingenberg på hustru, Adelgunde Kristine Geertsens vegne, Jon 172 og Lars 135 rdl.; de fikk begge odelsskjøte 21. april, tgl. 17. autrust 1795 Jon brukte sin part, Stuskin vestre, til sin død i 1804. Gården blev på skifte 7. februar 1805 utlagt til enken og barna. Enken, Margrete Åndersdatter, blev samme år gift med Lars Jonsen Hallem, som nu brukte gården en rekke år. Jon Ellingsen hadde efterlatt sig 3 sønner, Elling, Anders og Jakob. Den eldste, Elling, lot i 1812 lyse odelsrett til gården, men kom ikke til å innløse den; han døde i 1822 og efterlot sig et eneste barn, sønnen Elling, som blev født efter farens død. Jon Ellingsens yngste sønn, Jakob Jonsen, døde i 1824 ,og nu lyste den næsteldste sønn, Anders Jonsen, odelsrett til gården (og pengemangel). Der blev dog ingen innløsning av før i 1835, da stedfaren, Lars Jonsen, ved skjøte av 7. februar, tgl. s. d.,
---- 588 Bind IV ---- overdrog ham gården for 000 r dl. og et betydelig kår til sig og hustru, nemlig 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, % td. rug, M td.hvete «av det bedste, som avles på gården», samt for til 2 kyr og 8 småfe. Der til forbeholdt han sig jordstykket Flåtten. Kåret blev vedsatt til 40 spdl. årlig. I 1885 var besetningen 3 hester, 10 storfe, 20 sauer, 10 geiter Sirianna Olsd. Stuskin Johannes Andersen Stuskin. og 2 svin og utseden Va td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr havre og 3 tdr. poteter. Ifolge skjote av 27. januar, tgl. 8. februar 1843, kjopte Anders Jonsen av Elias Monnes Stuskin sondre for 300 spdl. Hermed var hele det gamle Stuskin vestre atter samlet under én eier (når undtas de 10 mkl. av Stuskin sondre, som i 1822 var solgt til Ole Nilssen Kvelstad). Slik vedblev det å være til i 1851, da Anders igjen fra solgte Stuskin sondre. (Se denne gard). Ved skjote av 24. mars, tgl. 10. april 1862, overdrog Anders Jonsen Stuskin vestre til sonnen, Johannes Anderssen for 1000 spdl. og kår. Landskylden til St. Jorgens hus var da innlost ifl. kvittering av 5. april, tgl, 14. august 1861. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 10 storfe, 23 sauer og 1 svin og en utsed av 1 k td. rug, 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Den hadde ingen husmannsplass. I 1875 var besetningen 3 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 8 kyr, 4 ungnaut og kalver, 28 sauer og lam og 1 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
---- 589 Bind IV ---- Johannes blev gift med Sirianna Olsdatter Haga, datterdatter av Ole Skavhaugg og søster av Karen Stuskin ostre. Han makeskiftet ved kontrakt av 29. mai, tgl. 18. august 1886, til Stuskin sondre 30 ruter jord mot at den på Stuskin vestre hvilende rett for eieren av Lundskin og Lundskingjærdet gikk over på Stuskin sondre. Johannes brukte gården til i 1914. (Han hadde omkring 1905 overdratt den til mågen, sersjant Oluf Kveldstad; men denne kom ikke til å overta gården, da han blev syk og døde; Johannes overtok så gården igjen og drev den). I 1914 solgte han den til Ole Kvello på Breding for 16,000 kr. og kår til sig og hustru. Fraskilte par ter: Stav blev fraskilt i 1908, skyldsatt for mk. 2,00 og av Johannes Anderssen solgt til Karl Grindherg for kr. 2000. STUSKIN SØNDRE Gårdsnr. 135, bruksnr. 2. Gården er — som ovenfor omtalt — dannet i 1793 ved deling av det gamle Stuskin vestre. Lars Ellingsen hadde i 1785 bygslet Balgård og drev Stuskin sondre som underbruk under denne. Ved skjote av 18. mars 1821, tgl. 16. februar 1823, frasolgte han et stykke av gården til svigersonnen, klokker Ole Nilssen Kveldstad, for 100 spdl. Dette stykke blev ved forretning av 2. august 1822 skyld satt for 10 mkl. og kaltes i daglig tale «Klokkar stugu». Resten av Stuskin søndre overdrog Lars Ellingsen ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1822, til sønnen, Elling Larssen, for 400 spdl., samtidig som han opga bygslen av Balgård til sin svigersønn, Ingebrigt Jakobsen Auskin. Elling Larssen synes ikke å ha vært istand til nogen god drift av gården; han var stadig i pengevanskeligheter og sees ofte å ha vært stevnet for gjeld. I 1828 har han overdratt bruken av den for 1 år til Nils Reppe, i 1830 overdrog han bruken av Stuskinseteren i Inddalsalmenningen for 10 år til Knut Olsen Næs ,og samme år overlot han Ole Hanssen Mønnes til leie for 1 år inntil 30 mål av gården Endelig solgte han den ved skjøte, utstedt og tgl. 18. april 1833 til Peder Eriksen Borgen for 500 spdl. og et litet kår, bestå ende av 10 mål jord og beitingsrett. I 1835 dreves gården som underbruk og hadde da en besetning på 1 hest, 3 storfe og 8 sauer og en utsed av Va td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter. På «Klokkarstugu», som i denne telling kalles Stuskin nordre, var besetningen 2 storfe og 5 sauer og utseden Vi td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
---- 590 Bind IV ---- Ved skjote av 12. august, tgl. 16. august 1838, overdrog Peder Borgen gården for samme pris til Elias Eriksen Mønnes, som ved skjote av 27. januar, tgl. 8. februar 1843, solgte den for 300 spdl. til Anders Jonsen Stuskin vestre, hvorved disse garde atter for en tid blev samlet, som for omtalt. Anders Jonsen lot gården (hvis skyld nu var 2 dal. 2 ort 23 sk.) dele i to ved delings- og skyldsetningsforretning av 8. desember, avhjemlet 12. desember 1851, hvorved den sondre del blev skyldsatt for 1 dal. 1 ort 2 sk. og den nordre for 1 dal. 1 ort 11 sk. Ved skjø ter av 11. desember, tgl. 12. desember s. å., solgte han så disse parter til Lars Olsen og Ole Olsen, hver for 200 spdl. Lars over drog ved skjote, dat. og tgl. 5. februar 1856, sin part til Ole Olsen, som også hadde fått skjote på Klokkarstugu av faren, Ole Nilssen Kveldstad, dat. 3. februar, tgl. 4. februar 1852. Ved sistnevnte skjotes tinglesning var der nedlagt protest. (Se justisprotokoll fol. 124 og pantebok litr. I fol. 610). Ole Olsen var hermed kommet i besittelse av hele Stuskin søndre, hvis skyld iberegnet de 3 ort 5 sk. på Klokkarstugu nu skulde være 3 dal. 1 ort og 4 sk.; men blev gitt den reviderte skyld 2 dal. 4 ort 14 sk. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 3 storfe og 8 sauer og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var ingen husmannsplass. Ole Olsen reiste til Amerika i 1873. Ved skjote av 12. april, tgl. 24. april d. å., hadde han solgt gården til lærer Andreas Tessem for 1000 spdl. Tessem drev den som underbruk. Som folge herav er der ikke opført nogen besetning i 1875. Der bodde en innerst på stedet, og han sådde 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 X A td. poteter. Ved skjote av 30. september, tgl. 13. oktober 1882, solgte Tessem gården for kr. 4000 til Lasse Ellevsen Lundskin, og sønnen, Marius Lundskin, kjøpte gården av moren i 1923 for kr. 7600. STUSKIN ØSTRE Gårdsnr. 135, bruksnr. 3. Som ovenfor nevnt, kan delingen av den oprindelige Stuskin-gård regnes å være fullbyrdet i 1640, og den del, som Gunder Bårdsen da hadde, svarer nærmest til Stuskin ostre. Gården vedblev å være krongods. Besetningen i 1657 var: 2 hester, 11 naut, 4 geiter, 9 sauer og 1 svin. Gunder er i begynnelsen av 1660-årene avløst av Tor, som muli gens er kommet til gården ved ekteskap med enken. Han var i 1666 41 år gammel. Hjemme var en sønn, Paul, 3 år.
---- 591 Bind IV ---- Tor har ikke vært på gården mange årene; ti i 1669 heter op sitteren Iver Eskildsen. Ved matrikuleringen dette år opføres tiende og skyld m. m. nøiaktig som på den annen gard. «Findes hommel hauge och brendefang», heter det. f 1680-årene nevnes Erik Stufskind. Han var der ennu i begyn nelsen av 1700-årene. Både i 1705 og 06 sees han å være stevnet for landskyld. Stuskin østre. sett fra syd 1920. Fot. E. Musum. Som nevnt under Stuskin vestre, synes de to garde å ha vært brukt under ét omkring 1718. I 1723 har det atter vært 2 opsittere, hvorav Lars Davidsen har brukt Stuskin østre. Matrikulens oplys ninger om hele gården er anført under Stuskin vestre. Lars var der ennu i 1747. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene dette år bemerkes, at gården må ha hatt nytt låvestål. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt til Iver Haldosen for 286 rdl. kurant. Han fikk skjøte 26. april 1756, men avstod sitt bud til Anders Bdrdsen Jermstad, som ved skjøte av 7. september 1755, tgl. 7. september 1756, solgte gården for 350 rdl. til Anders Olsen (fra Eklo). Anders brukte gården i 23 år og drev den betydehg op; ti pa skiftet efter ham i 1778 blev den verdsatt til 600 rdl. Der registrertes en besetning på 3V 2 hest, 6 kyr, 7 ungnaut og 10 sauer. At der har vært en viss velstand, sees av, at der er opført 3 sølvskjeer til en verdi av 2V 2 rdl., likesom det oplyses, at den gifte datter hadde be kommet til sitt bryllup 40 rdl., hvorfor et lignende beløp til hver av de tre ugifte sønner blev ført boet til utgift. Begravelsesvederlaget
---- 592 Bind IV ---- blev sått til 26 rdl. Boets aktiva blev 785 rdl. 16 sk. og behold ningen 612 rdl. 22 sk. Gården blev utlagt til enken og arvingene. Ifl. skjote av 23. februar 1792, tgl. s. d., innloste den eldste sonn Jakob Anderssen den. For sine medarvingers parter betalte han ialt 720 rdl.; enda forbeholdt moren sig fri bruk for livstid av halvparten av sin arvelodd efter mannen, d. v. s. fjerdeparten av hele gården. Denne del bruktes og dreves av den annen sonn Ando. Ved skjote av 17. oktober 1812, tgl. 8. februar 1813, overdrog Jakob gården til sonnen, Anders Jakobsen, for 1600 rdl. dansk kurant. Anders innloste ifl. skjote av 7. januar 1813 fra Abel Margrete Hornemann Reinsklosters landskyldspart i går den for 36 rdl. I 1815 oprettet han kårkontrakt med moren, Beret Rasmusdatter. Det var et betydelig kår, hun fikk: 4 tdr. bygg, o 10 tdr. havre, for til 2 kyr og 4 småfe, i: i mål forsvarlig gjodslet åkerland til poteter eller annen sed. Det blev verdsatt til 100 rbdl. navne verdi. Anders Jakobsen Stuskin. I 1823 makeskiftet han til Elliner Larssen Stuskin sondre jordstykket Haugan, som lå i Ellings gard, mot et annet jordstykke Flåtten, som lå innenfor Stuskin ostres grenser. De byttet uten mellemlag. Overenskcmsten er av 16 au gust 1823, tgl. s. d. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 14 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden X 4 td. hvete, V± td. rug, 2% tdr. bygg, 14 tdr. havre, X 4 td. erter og 10 tdr. poteter. Ved skjote av 4. februar, tgl. 5. februar 1859, overdrog Anders Jakobsen gården til sonnen, Sevald Anderssen, for 1500 spdl. og kår til sig og hustruen, Marta Sevaldsdatter. Sevald var gift med Karen Olsdatter, soster av Sirianna Olsd. Stuskin vestre. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 kyr, 25 sauer og 2 svin og en utsed av Vs td. rug, 1% td. bygg, 14 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Stuskinskogen, med et kreaturhold på 1 ku og 4 sauer og en utsed av 1 k td. bygg, 3 4 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, 6 storfe, 6 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden H td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Ingen husmannsplass.
---- 593 Bind IV ---- Ved skiøte av 10. mars, tgl. 3. april 1894, overdrog Sevald gården til sønnen, Ole Sevaldsen, for kr. 6000 og et kår av arhg verdi kr 300 Kiøperens eldre bror, Anders Sevaldsen, skulde ha forkjøpsrett i 5 år fra 29. april 1892, såfremt Ole måtte beslutte sig til å seige den for kr. 7200. Ole Sevaldsen er fremdeles eier og bruker av gården. Fraskilte parter: Skoedal. Gårdsnr. 135, bruksnr. 4. Fraskilt og skyldsatt for mk 0 46 (nu mk 0,31) og av Ole Sevaldsen solgt i 1895 til Lorents Jakobsen for kr 600. Lorents overdrog den i 1910 til svigersønnen, Edvard Ellevsen Grundvald. Enken efter Edvard har nu bruket Heeeås. Gårdsnr. 135, bruksnr. 5. Fraskilt og skyldsatt for mk 0,31 (nu mk. 0,26) og av Ole Sevaldsen solgt i 1907 for kr. 400 til Gunerius Bårdsen. Denne har senere overdratt eiendommen til sønnen, Ludvig Guneriussen. Hauzti Fraskilt og skyldsatt for mk. 0,60 og i 1910 av Ole Se valdsen solgt til Ole Nilssen Eide for 1000 kr. Denne part er nu sammen med Eide. (Se Lundskin). Stuskinætten I. A David Mortensen Stuskin, t 1746. B 1 Morten Davidsen Stuskin (fra 1750 på Auskin østre) tp. ' Auskin 1756 i sitt 66. år. **) 1714 Lisbet Olsd. (Stor vuku?), søster av Ole Olsen Faren nedre, t P- st t u^ n 1740 53 år * 2 ) 1741 Siri Bårdsd. Auskin, tP- A. 175 J, 66 år 39 uker 2 dg. gl., enke efter Nils Auskin vestre, s ) 1753 Gunhild Gundbjørnsd. Gudmundhus. C 1. Mali Mortensd., f. 1714, t ung. C 2 Anne Mortensd, f. p. Varslåtten 1715. 1745 Ole Anderssen Balgård. C 3. David Mortensen, f. p. Varslåtten 1718, t C 4. Ole Mortensen Åsen, f. p. Varslåtten 1720. 1742 Mali Mikkelsd. Balgård. D 1. Mikkel Olsen, f. p. Stuskin 1742. D 2. David Olsen, f. p. Balgård 1743. D 3. Lisbet Olsd, f. p. Balgårdsvaldet 1746. D 4. Lisbet Olsd, f. p. Balgårdsvaldet 1748. D 5. Marit Olsd, f. p. Åsen 1752. D 6. Marit Olsd, f. p. Åsen 1756. C 4 David Mortensen, f. p. Stuskin 1722, t 1729. C 5. Ingeborg Mortensd, f. p. Stuskin 1725. 1746 Jon Jonsen Auskin. C 6. Arnt Mortensen Lundskin, f. p. Stuskin 1727, f P- Sør-
---- 594 Bind IV ---- Steinevald 1796, 70 år gl. * *) 1752 Sigri Olsd. Lundskin, f. p. L 1730, t smst. 1772. Dtr. av korporal Ole Lundskin. * -) 1777 Inge borg Jørgensd. Trygstad, f. p. Marken 1755. D I. 1 Lisbet Arntsd., f. p. Lundskin 1752. D 2. 1 Kirsten Arntsd., f. p. Lundskin 1754. D 3. 1 Lisbet Arntsd., f. p. Lundskinvald 1757, f P Halsetvald 1802. * 1781 Haldo Nilssen (Ekle) Halsetvald, f 1814. Han * 2 ) 1801 Ingeborg Larsd. Halsetvald, f 1814. E 1. Mali Haldosd., f. p. Hellan østre 1782, f før faren E 2. Nils Haldosen, f. p. Reitbakken 1786, f 1832. E 3. Andreas Haldosen, f. p. Bjørganvald 1792, f før faren D 4.'Guru Arntsd., f. p. Lundskinvald 1761. * 1794 Sevald Jo hansen (Balgård) Halsetplassen, f p. H. 1813. Ingen barn 0 5/Ole Arntsen, f. p. Lundskin 1764. D 6. 1 Anne Arntsd., f. p. Lundskin 1766. D 7. 1 Ingeborg Arntsd., f. p. Lundskin 1771. * 1794 Sivert Sivert sen Bjørkvaldet. D B.° Morten Arntsen, f. 1775. (Mor: Beret Olsd. Krågstuen). D 9. L> Jørgen Arntsen, f. p. Rosvold 1778. DlO. L> Sigri Arntsd., f. p. Rosvold 1778. Tvilling med D 9. Dl I. 2 Morten Arntsen Monnes, Prestgårdsvald, matros, f p Stor vukuvald 1779. * 1804 Guru Ellevsd. Prestgård. E 1. Ingeborg Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1805, f 1888. 1829 Johan Taraldsen Skrove. Se Solbergætten. E 2. Arnt Mortensen Halsetbakken, f. p. Prestgårdsvald 1806, f 1886. * 1830 Ingeborg Andersd., f. p. Musum 1787, f 1868. Dtr. av Anders Eriksen M. Enke efter Ole Olsen Vestgård Sul, med hvem * 1815. Ingen barn. E 3. Ellev Mortensen, f. p. Prestgårdsvald 1808. * 1886. h 4. Anne Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1811, f 1879, ugift, bodde hos broren på Haga. E 5. Sirianna Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1813. E 6. Åge Mortensen, f. p. Bredingsvald 1816, t P Namsos 1809. E 7. Lisbet Mortensd., f. p. Bredingsvald 1818. * 1848. E 8. Ole Mortensen, f. p. Bredingsvald 1820, f 1820. E 9. Ole Mortensen Årstad nordre, f. p. Bredingsvald 1823 * 1849 Olava Olsd., f. p. Haugen 1825, dtr. av Ole Ol sen Haugen og h. Marta Pedersd. Fl.Guruanna Olsd., f. 1849. * Lorents Ellevsen, f 1843. Gl.Oline Lorentsd., f. 1874 F 2. Olaus Olsen, f. 1852. ElO. Kristen Mortensen Haga nordre, f. p. Halsetvald 1824,
---- 595 Bind IV ---- t som kårmann p. Haga 1893 i skredet. * 1857 Tonetta Matea Trondsd., f. i Skei 1829, t som kårkone p. Haga 1893 i skredet. Fl. Marianne Kristensd., f. 1863. D 12. 2 Sølvi Arntsd., f. p. Storvukuvald 1782, t 1797. D 13. 2 Eli Arntsd., f. p. Vistvald 1787. Dl 4. 2 Sigri Arntsd., f. p. Indal 1794. C 7 Sigri Mortensd., f. p. Stuskin 1730. * 1758 Jonas Anders sen Slapgård, f. p. Balgård 1732. Se Slapgårdsætten. C 8 Jakob Mortensen, f. p. Stuskin 1734. C 9. Eli Mortensd., t P- Oklan 1783, 72 år. * 1736 Jens Nils sen Auskin, Oklan. Se Bjørganætten. . Lars Davidsen Stuskin, t P- Årstad 1773, 78 år. * 1720 Ragn hild Haldosd. C 1 Ingeborg Larsd., f. p. Stuskin 1721, t ung. C 2 Haldo Larssen, f. p. Stuskin 1723. * 1750 Elen Jakobsd. Hallem. C 3. Anne Larsd., f. p. Stuskin 1724. C 4. Anne Larsd., f. p. Stuskin 1725. * 1748 Ingebngt Nils sen Halset. C 5. Beret Larsd., f. p. Stuskin 1728 C 6. Ole Larssen, f. og t 1731. Stuskinætten 11. Hans (Muligens Hans Tomassen Knegt, d. e. soldat, Slapgård, som kom til S. i slutten av 1660-årene og var der ennu i slutten av 1680-årene). B Ole Hanssen Storvuku (senere på Holmli og Eklo), | p. btu skin 1759, 71 år 9 uker gl. * 1715 Ragnhild Olsd., mon t P- Lyng 1761, 70—80 år, visstnok dtr. av Ole Toresen Stor- vuku. , ~ „ Cl Hans Olsen Melby, i. p. Storvuku 1715, t P- Melby 1743. * 1740 Marit Olsd. Melby, enke efter Ole Iversen M. Ingen barn. C 2. Ole Olsen Jermstad øvre, f. p. Storvuku 1718, f P- J erm " stad 1774. * 1746 Gjertrud Andosd. Eklo. Hun * 2 ) 1776 Jakob Jonsen Lund, Jermstad. D l.Ole Olsen Breding, f. p. Jermstad 1761, t P- Bre ding 1839. * *) 1789 Kirsti Olsd. Breding, enke, t av tæring 1799, 51 år gl. * 2 ) 1800 Magnhild Larsd. Breding. E I. 2 Ole Olsen Breding, f. p. B. 1801, f som kår mann smst. 1874. * 1839 Kirsti Olsd. Stor- vuku, f. p. S. 1814, t P- Breding 1883.
---- 596 Bind IV ---- F l.Oline Olsd., f. c. 1839. F 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1843. * 1865 Iver Kri stofersen Kvello, poståpner og kommanderser sjant, f. p. Årstad 1833, f P- Breding 1885 Se Garnesætten. F 3. Mette Olsd., f. 1847. F 4. Kirsten Olsd., f. 1852. E 2. 2 Kirsti Olsd., f. p. Breding 1803, f p. Stuskin 1890. * 1827 Anders Jonsen Stuskin, f. p. S. 1798, f smst. 1874. E 3. a Lisbet Olsd., f. p. Breding 1809, f p. Jermstad 1886. * 1835 Anders Jakobsen Jermstad, f. p. J. 1808, f smst. 1886. Se Lundsætten. D 2. Marit Olsd., f. p. Lyngåsen 1749. * 1777 Hans Pedersen Jermstad. Se Jermstadætten. D 3. Siri Olsd., f. p. Lyngåsen 1753. * 1776 Lars Sakariassen Melby. D 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lyngåsen 1757. * 1783 Ole Olsen Reppe. Anders Olsen Stuskin, f. p. Storvuku 1723, f p. Stuskin 1778. * 1752 Ingeborg Andosd. Eklo sondre. D 1. Jakob Anderssen Stuskin, f. p. Eklo 1753, f P- Stuskin 1813. * 1785 Beret Rasmusd. Garnes. E 1. Anders Jakobsen Stuskin, f. p. S. 1787, f smst. 1875. * 1815 Marta Sevaldsd. Balgård. Fl. Jakob Anderssen Balgård, f. p. Stuskin 1816, f p. Balgård 1878. * 1838 Malena Olsd. Volen, f. p. Frosta 1816, dtr. av Ole Hellan på Volen, «Volsmeden». G 1. Anders Jakobsen Balgård, Grant county, Minnesota, f. p. Balgård 1839, f 1920. Ut vandret i 1866. * 1876 Mina Nelson, f 1900. Hl. Josef Anderssen Balgård, innehaver av farens homestead. * 1908 Kornelia Tollefson fra Elbow Lake, Minn. I 1. Mina, musikklærerinne. I 2. Laura. H 2. Adolf Anderssen Balgård, Fergus Falls, mekaniker. * 1911 Mary An dersson fra Elbow Lake. Il.Artur. 12. Lucille. 13. Irene. 14. Norma. I 5. Adeline. H 3. Minnie Andersd, Balgård, f 1926.
---- 597 Bind IV ---- Ole Jakobsen Balgård, Grant county, Minn., farmer, f. p. Bal gård 1842, f 1914. Var en tid gårdsbestyrer hos Hans Jel strup på Mo ved Levanger. Utvandret 1879. * 1875 Guruanna Ellevsd. Balgård vestre, f. 1841. H 1. Sofie Olsd. Balgård. * C. N. Røvik fra Ytterøy, Eagle Lake township, Minn. Utvandret i 1888. 11.3 barn — 1 sønn og 2 døtre. H 2. Jakob Olsen Balgård, bor på farsfarmen. * Elise. H 3. Jenny Olsd. Balgård. * Geo. Thompson, Brandon, Minn. Martinus Jakobsen Balgård, farmer, Grant county, Minn., f. p. Balgård 1844, f 1910. Utvandret 1868. * 1872 Anna Jør gensen fra Danmark. H 1. Julius Balgård, Ashby, Minn. H 2. Ole 8., Erdahl, Minn. H 3. J. Anton 8., Rothsay, Minn. H 4. Mrs. John H. Nel son, Ashby, Minn. H. 5. Herman 8., Ashby, Minn. H 6. Mrs. C. A. Helgeson, Wales, North Dacota. H 7. Mrs. W. H. Zabolt, Ashby, Minn. H 8. Sewell 8., Los Angeles, Kalifornia. Martin Jakobsen Balgård, Ashby, Minn., f. p. Balgård 1851, t 1929. Utvandret 1874. * 1881 Liza Johnson, t 1929. H 1. Mrs. Carl Winthers. H 2. Hilma B. H 3. Arnold B. H 4. David B. Sefanias Jakobsen, Ashby, f. p. Balgård 1857, f 1923 ved et ulykkestilfelle, politimann. Utvandret 1874. * Anna Ertzgård fra Stjørdalen. Hl. Marie Jakobsen. * A. Olson, Morris, Minn., prest ved frikirken. Annæus Jakobsen Balgård, Duluth, snekker, f. 1859. * 1878 Elen Katrine Johannesd., f. 1855, dtr. av Johannes Musum og h. Beret Marta. Hl. Marie Annæusd. Balgård. * Ole Petersen fra Kristian sund, t 1921 ved ulykkestilfelle. I 1. Alice. * Jack Werchey. J 1. Virginia. I 2. Mabel. I 3. Louise. I 4. Clarence. I 5. Dorothy. H 2. Matilde Annæusd. Balgård, t 1922. * Tomas Siverson fra Bergen, superintendent for Western Steel Products verksteder, Duluth, f 1923. I 1. Harvey. I 2. Viola. I 3. Maurice. I 4. Grace. H 3 Anna Annæusd. Balgård. * *) Ole Hanson, Duluth, skilt. * 2 ) Dan Craven (Skottlender). I 1/Myrtle. I 2. 1 Artur. H 4. Ole Annæussen Balgård, jernarbeider. * Agnes Mathi son (foreldre fra Verdalsøren og Steinkjer). 38
---- 598 Bind IV ---- I 1. Allen. 12. Forrest. 13. Ruby. H 5. Trygve Annæussen Balgård, elektriker. " Minnie Jack son (av svensk-finsk avstamning). I 1. Marlene. H 6. Artur Annæussen Balgård, beskjeftiget i møbelforretning. * Mae Mc. Millan (av engelsk herkomst). I 1. Arletta. I 2. Lorraine. H 7. Jon Annæussen Balgård, mekaniker, Chicago. * Edna Anderson. I 1. Vernon. Oliva Jakobsd. Balgård, f. p. Volen 1838. * 1860 Peter Olsen Jermstad, Tromsdal, f. p. J. 1827. Se Jermstadætten. Hl. Anna Petersd., f. p. Jermstad 1861. * Jon Arntsen Tromsdal, f. 1863, f 1927. I 1. Peter Julius Jonsen Kålen, f. 1887, f 1927. * Sofie Olsd. Kålen. J 1. Anna Lovise. J 2. Ole. J 3. Jon. J 4. Solveig. I 2. Marie Otilie Jonsd., f. 1892. * Peder Jonsen Storstad, Nesset i Sparbu, f. 1892. J 1. Haldis, f 1927. J 2. Sverre. J 3. Inge. J 4. Haldis. I 3. Albert Jonsen Tromsdal, kontorist ved Verdalsbruket, f. 1894. * Maria Juliusd. Kålen, f. 1897. J 1. Jon, f. 1919. J 2. Ivar, f. 1923. I 4. Ingeranna Jonsd., f. 1896, f 1924. * Johannes Jon- sen Storstad, Grindgjerdet, f. 1889. J 1. Ingvar. J 2. Severin. J 3. Liv. I 5. Georg Jonsen Tromsdal, f. 1899, eier av T. * Gudrun I 6. Åge Jonsen Tromsdal, f. 1900. I Amerika. I 7. Arne Jonsen Tromsdal, f. 1905. H2.01e Petersen Balgård, f. 1863, eier av B. * Birgitte Hansd. Gudding, f. 1858. 11. Harald Olsen Balgård, Friheim, f. 1892. * Anna Oline Olsd. Hallaker, f. 1897. Jl.Borgny Haraldsd., f. 1923. 12. Olav Olsen Balgård, f. 1894. * Gudrun Mariusd. I 3. Evald Bernhard Olsen, f. 1898. I 4 Paul Ole Olsen, f. 1898. H 3. Jakob Petersen Tromsdal, farmer i Bagley, Minn. * I I—s.1 —5. 5 barn.
---- 599 Bind IV ---- H 4. Grete Petersd. Tromsdal, f. 1869, t GB. Mette Jakobsd. Balgård, f. 1847. Utvandret 1868. * Gil bert Pedersen ,farmer, Muskegon, Michigan. H l.Carl Peterson, f H 2. Ole Peterson, bor i Chicago. * Matilde Ericksen, Du- luth. I I—3.1 —3. 3 barn. H 3. Albert Peterson, lokomotivfører, Proctor, Minn. * Alfa Lund (svensk). I I—4.1 —4. 4 barn. H 4. Anna Peterson. H 5. Marie Peterson. H 6. Lina Peterson. ' I I—2. 2 barn. G 9. Anna Jakobsd. Balgård, f. 1849. * Halvor Lorås, Røra, enkemann. Hl. Elise Halvorsd. Lorås. * Ole Sofian Åsenhus fra Munkrøstad i Frol. Eiet først Støp, senere Brusveet ved Levanger. I I—s.1 —5. 5 barn. H 2. Henriette Halvorsd. Lorås. * 1897 Olav Gustavsen Stiklestad, Jermstad, sersjant. I Amerika. Se Midt holmsætten. H 3. Julie Halvorsd. Lorås, Bjugan, jordmor. * Olav Bju gan, Stjørdalen, gårdbruker p. B. I I—2. 2 barn — 1 sønn og 1 datter. H 4. Gudrun Halvorsd. Lorås. Utvandret i 1910 og ut- dannet sig som sykepleierske, innehadde en tid be styerinnestilling ved St. Pauls hospital, reiste så til bake til Norge. * Håkon Sivertsen Austad, Norberg, Inderøy, f. 1892. I I—s.1 —5. 5 barn. H 5. Ole Halvorsen Lorås, eier av L. nedre. * Ingeborg Anna Sivertsd. Austad, Norberg, f. 1883, var lærer inne i håndgjerning ved Rønvik landbruksskole, Bodin. I I—s.1 —5. 5 barn — sønn og 4 døtre. Sevald Anderssen Stuskin, f. p. S. 1818. * *) 1858 Marta An dersd. Stuskin, f. p. S 1827, f smst. 1858 * 2 ) 1861 Karen Maria Olsd. Haga, f. 1828, f P- Stuskin 1896, datterdatter av Ole Skavhug og Kirsten Garnes. Gl. Anders Sevaldsen, f. 1863. I Skien. **) Marie Høiset fra Telemarken. * 2 ) Anna Lind fra Skien.
---- 600 Bind IV ---- H I. 1 Magda Sevaldsen, f. i Balsfjord 1906. G 2. Anne Sevaldsd., f. 1865. * Svein Toldstad, lærer, Leira skole. H 1. Karen Sofie Toldstad, f. 1896. * Emissær Klomstein. H 2. Sigrun Toldstad, f. 1900. * Leiv Ludvigsen Holme. G 3. Ole Sevaldsen Stuskin, f. 1868. * Oline Halvorsd. Lorås, f. 1863. H l.Sevald Olsen, f. 1894. * Aslaug Olsd. Landfald, f. 1900. I 1. Alvhild, f. 1920. 12. Oddfrid, f. 1921. H 2. Harald Olsen, f. 1895. H 3. Karen Margit Olsd., husflidslærerinne, f. 1897. H 4. Gudlaug Elisabet Olsd., f. 1899. H 5. Olav Olsen, gartner, f. 1902. Beret Andersd., f. p. Stuskin 1821. * x ) 1845 Jon Jakobsen Halset, f. p. H. 1815, t smst. 1857. * =) 1862 Johannes An derssen (By) Halset, f. i Skogn 1824. Ole Anderssen Kvelstad, f. p. Stuskin 1826, f 1906. * 1861 Maren Jonsd. Auskin, f. p. A. 1828, f 1893. Gl. Anders Olsen Kvelstad, Monnes, f. 1865. * Gusta Mor- tinusd. Nordenborg, Skogn, f. 1870, f 1923 H l.Ole Martin Anderssen, f. 1896. H 2. Paul Anderssen, f. 1899. H 3. Maren Andersd., f. 1901, f 1926. * Gustav Goran- son Liff, f. 1894. I 1. Alf Georg, f. 1922. I 2. Gudny Bergljot, f. 1924. H 4. Maire Margrete Andersd., f. 1904. H 5. Arne Gerhard Anderssen, f. 1907. H 6. Matæus Anderssen, f. 1910. G 2. Marta Olsd. Kvelstad, f. 1867, f i Amerika 1926. * Jo- hannes Huseby fra Orkdalen. H l.Myrtle Johannesd., f. 1908. Marta Andersd., f. p. Stuskin 1823. * 1860 Peter Rosvold. I Amerika. Ingen barn. Ingeborg Anna Andersd., f. p. Stuskin 1830. * 1864. Inge brigt Anderssen Lund. G 1. Anna Ingebrigtsd., f. 1866, f 1892, ugift. G 2. Randi Ingebrigtsd., f. 1868. * Johannes Olaussen Holme. Ingen barn. G 3. Anders Ingebrigtsen Lund. * Lovise Martinusd. Bjartnes. Ingen barn. Karen Marie Andersd., f. p. Stuskin 1833. * 1868 Johannes Olsen Haga, Lyng, f. p. Haga 1832, f p. Lyng 1890. Se Næs ætten.
---- 601 Bind IV ---- E 2. Ingeborg Jakobsd., f. p. Stuskin 1790, t 1869 p. Stikle stad. * 1813 Sevald Olsen Stiklestad nordre, f. p. S. 1777, t smst. 1851. Se Halsetætten. D 2. Ando Anderssen, f. p. Stuskin 1756. D 3. Ole Anderssen (Stuskin) Stiklestad øvre, f. p. Stuskin 1760, tp. Lyng 1810. * x ) 1787 Karen Olsd. Stiklestad ovre, f. p. Valstad, t P- Stiklestad 1808, enke efter Peder Ellingsen Stik lestad. ••) 1808 Anne Sevaldsd. Lyng, f. p. Stikelstad. Hun * ;! ) 1812 Elias Balgård. E I. 2 Åge Olsen Lyng, f. p. L. 1810, t smst. 1845, ugift. D 4. Ragnhild Andersd., f. p Eklo 1754. * 1777 Anders Jonsen Lund. Se Lundsætten. LUNDSKIN Gårdsnr. 136. Navnet: af Lunskiænoyom 1430. af Lunskiøniom 1491 Lwnd sken 1520. Lundsken 1530. Lundsken 1559. Lundskenn 1590. Lund schienn 1610. Lundschinnd 1626. Lundschind 1664, 1723. Uaktet d mangler i de jordebøker, hvis skrivemåte har mest vekt, kan man vel rimeligst anta, at første ledd er hankjønnsordet lundr = lund, liten skog. Skylden: Skylden i 1650 var 4 sp. 1 ore 16 mkl.; men har vært større tidligere. Den blev i 1702 avfelt til halvparten, 2 sp. 20 mkl., hvilket er approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var den 12 dal. 4 ort 16 sk., i 1907 mk. 23,28, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lundskin, mk. 19,35. Eiere: Erkestolen har — visstnok fra eldgammel tid — eiet 6V2 pund kronskyld «af Lunskiænøyom», hvilket formodentlig vil si hele gården. Den var på Aslak Bolts tid bygslet for 2 mark eller i erke biskop Olavs jordebok omskrevet til 5 sp. 1 øre. Den gikk ved reformasjonen over til Kr onen, hvorefter den op føres i lensregnskapene under «Stigtens gods», d. v. s. det tidligere erkebispegods med en skyld av 5 sp. 1 øre, inntil den omkring 1640 er avfelt til 4 sp. 1 øre. I 1650 var eiendomsforholdet: Kronen 4 sp. 1 øre og bygselretten. Stiklestad kirke 16 mkl. Tilsammen 4 sp. 1 øre 16 mkl.
---- 602 Bind IV ---- Senere er noget av Kronens part gått over til kirken. Efter av feldningen i 1702 var fordelingen: Kronen 2 sp. Stiklestad kirke 20 mkl. Tilsammen 2 sp. 20 mkl. På en auksjon over krongods i 1728 blev gården solgt til den daværende bygselmann, Ole Jonsen. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Ifølge skattemanntallet av 1520 har Andor pa Lwnd sken betalt 4 lodd sølv i skatt. Av Stenviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Jffuer har betalt 2 slaktnaut og 8 vog mel i landskyld for 5 spand 1 øre i Lødskeen, Stiicthenns gods, og samme år står Jffuer paa Lundsken for 2 pund smør og 2% vog mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Jffuer paa Lundsken. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Oluf. I 1628 bygslet sønnen, Peder Oluf sen, halvparten av gården, «som hans fader vel villigen opgav». For dette betalte han 37 rdl. i bygsel. I 1631 bygslet Jon Anderssen gården «som Oluf og Peder Lund schind fradøde og han igjen tog Peders quinde til egte». Han betalte 100 rdl. i bygsel for de 5 sp. 1 øre. Gårdens besetning var i 1657 5 hester, 22 naut, 6 geiter, 10 sauer og 6 svin. Der betaltes 2 rdl. 2 ort i kvegskatt, og der var bare én gard i Vuku, som betalte mere. Ved denne tid må Jon Anderssen være dod; ti i 1660 er det enken, som bruker gården. I 1665 er det en ny opsitter, Oluf Nilssen, da 30 år gammel, som dog kun har vært der kort tid; ti allerede i 1669 er der atter en ny opsitter, Jon Olsen. Ved matrikuleringen dette år sattes ledingen til 1 rdl. 3 ort, tienden til 3 tdr. bygg og 6 tdr. havre og småtienden til 3 ort. «Fin des hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 3M> spand. Dette blev ikke tatt til følge, og resultatet var, at gården i en lang årrekke fremover ikke kom i fast bygsel, da skylden og dermed skat tene var så altfor høie. I 1678, da gården atter har en ny bruker, Ole, oplyses ved tingsvidne, at gården «bruges noget lidet for leding og knegtehold for dets dyrleiethed». Fra 1686 har Jon Lundskin brukt gården for en fast årlig av gift av 18 rdl. og efter ham sønnen, Mikkel Jonsen, og hans bror. Efter brorens død brukte Mikkel den alene. Avgiften blev i slutten av 1690-årene forhøiet til 27 rdl., og en delig opbød fogden den på høsttinget 1700 «for fuld rettighed, 40
---- 603 Bind IV ---- rdl.» Da Mikkel ved denne leilighet ikke frasa sig gården, blev han krevet for dette beløp. Som folge herav innsendte Mikkel under 23. oktober 1702 en forestilling til stiftamtmannen, hvori han fremholdér, at gården i mere enn 30 år har ligget ode (d. v. s. übygslet) og tildels übeboet, og at hans foreldre og han seiv har hat den i 16 år og i den tid bygget op av nytt næsten alle gårdens hus, foruten at 18 rdl. og 3 slakt er gitt i «kjendelse» (hvad dog fogden benekter å ha nydt noget av). Han sluter med folgende utvetydige uttalelse: «Havde fogden ladet mig vide, at jeg ikke måtte bruge den uden fuldkommen afgift, havde jeg straks kundet kvittere og frasige mig den, som jeg og herved fuldkommelig frasiger mig den, såfremt den skal blive stående ved denne rettighed.» Det gikk nu i orden på den måte, at gården samme år blev av felt til halvparten i skyld, og Mikkel blev der en lang årrekke og stod sig godt. Men de fulle utredsler for 1701 blev han domt til Mikkel eiet en odelspart i Breding, som han solgte i 1702. An- tagelig var hans hustru derfrå. Lundskin led meget krigsvinteren 1718. Svenske krigsfolk var jo under hele innfallet stasjonert i nærheten. Mikkel opgir sitt tap således: Et kvernhus, 2 høiboder og et tørkehus opbrent. ... 50 rdl. — sk. Tilsammen 284 rdl. 72 sk. Mikkel døde på vårparten 1719, og nu sått enken Marit en tid med gården. Før 1723 har korporal Ole Jonsen overtatt bruken, og han kjøpte den på en auksjon over krongods, som avholdtes i Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 for 155 rdl. Hans skjote er av 8. april, tgl. 8. september 1730.
---- 604 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården da hadde 3 hus menn «uden sæd», ingen skog til tømmer og gjerdefang, men older til brenne, seter 3 mil borte, «temmelig» utmark, kvern til husfor nodenhet, sått til 12 sk. årlig avgift, intet fiskeri; gården betegnes som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 2% tdr. bygg og <■> tdr. havre, avlingen 40 sommerlass vollhoi og 8 lass ekerhøi og besetningen 3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 1 bpd. erter og 20 mk. ost. Den blev foreslått avfelt 1 sp. 1 øre «formedelst dens slethed og ringe aufvel», dessuten svarte den ikke sine «fulde rettigheder», d. v. s. at den fremdeles bruktes for avgift. Ole Jonsen har dog i årenes løp oparbeidet en viss velstand. Han har utvilsomt vært en dyktig og resolutt mann, som enn ikke har vært bange for å gi sig i kast med selveste øvrigheten. Således sees han sammen med nogen andre i 1728 å være innblandet i en affære med Morten Friis, som var i Verdalen for å greie op i sin brors, avdode foged Friis' noget rotete regnskaper. Herunder har nok Morten Friis faret noget hardhendt frem med eksekusjoner, og i et sådant tilfelle angående en eksekusjon hos Halsten Holmen har korporalene Ole Lundskin og Tore Hellan grepet inn og tvunget ham til å gå lemfeldigere frem. Friis gjorde et stort nummer ut av denne sak, beskyldte dem for å ha brukt «harde ord og skuffen» og så videre, så at han endog hadde vært nodt til «for at undgå videre ulykke at retirere prestegjeldet». Vidnene blev spurt, om de hadde hørt korporalene si, at de skulde slå ham ihjel, så han aldri skulde komme til Verdalen mere; men det hadde de naturligvis ikke hørt. Hvordan det så gikk videre er übekjent. De siste årene drev Ole gården i fellesskap med svigersønnen, Ole Gabrielsen. Da både Ole og hustruen døde i 1763, efterlot de sig et vel utstyrt bo med aktiva for 944 rdl. 9 sk. og en beholdning på 843 rdl. 2 ort 10 sk. Gården var taksert til 600 rdl. Der regi strertes solvtøi for 6 rdl. 2 ort, adskillig tinn og messing og en be setning på 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer, 9 geiter og 3 svin, en bekkekvern til 8 rdl., en jernharv og smieredskap. Efter mannen fantes av gangklær: en hatt til 6 sk., en hue 1 ort, en brun klædes kjole med vest og bukser 5 rdl., en rød kjole og vest 2 rdl., et par skinnbukser 16 sk., en gammel finmut 12 sk. og 3 lerredsskjorter å 12 sk. Konens gangklær var: en sort kåpe til 2 rdl., et sort skjørt 1 rdl. 2 ort, en sort kjole 1 rdl., et blått kierseis skjørt 1 rdl. 2 ort, en sjogronn silketrøie 2 ort 16 sk., en rod kallemankes dito 1 rdl. og 2 lerredsserker 1 ort. Gården blev utlagt til barna, for hvem Mikkel Olsen Reppe som nærmeste slektning var formynder. Da den eldste sønn, Ellev Olsen, ennu var mindreårig, bygslet Mikkel Reppe gården til Ole Jonsens
---- 605 Bind IV ---- to svigersonner, Arnt Mortensen og Ole Gabrielsen, en tredjedel til Arnt og to tredjedeler til Morten, således at de skulde ha den, inn til Ellev hadde nådd den alder, at han seiv kunde overta den. Byg selbrevene er av 14. desember 1763, tgl. 20. februar 1764. Arnt klarte sig ikke ran der; han sees ofte å ha vært stevnet for gjeld. Han betalte ikke engang ordentlig landskyld og andre utredsler for Lundskin, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum sin gårdpart, så Mikkel Reppe har mattet stevne ham på sin mynd lings vegne og få dom på ham: Ellev Olsen innloste gården efter skattetaksten ifl. kvitterings skjote fra Arnt og Ole, dat. 8. august, tgl. 15. august 1772. For å skaffe penger pantsatte han den forst til kjøpmann Erik Dahlstrom på Øren, senere til kancelliråd Erik Must i Trondhjem for 500 rdl. Gården steg sterkt i verdi i Ellevs tid. På skifte i 1782 efter hans første hustru, Sara Eliasdatter, blev den verdsatt til 800 rdl. Pante obligasjonen til Must heftet ennu på gården, så boets beholdnmg blev bare 335 rdl. 1 ort 8 sk., skjønt aktiva var 980 rdl. 2 ort 17 sk. Besetningen var 4 hester, 3 føl, 5 kyr, 8 ungnaut, 13 geiter, 13 sauer og 2 svin. Han synes å ha drevet en smule med heste opdrett. Ellev døde i 17Q2, bare 42 år gammel. Gården blev på skiftet efter ham verdsatt til 1500 rdl. Boets aktiva var 1807 rdl.; men der var også adskillig gjeld, hvoriblandt panteheftelser på gården for 700 rdl., så beholdningen blev bare 757 rdl. Av besetning regi strertes 4 hester og 1 føl, 8 kyr, 8 ungnaut, 17 geiter, 20 sauer og 1 svin.
---- 606 Bind IV ---- Enken, Marit Toresdatter Nedre Holmen, blev i 1794 gift med Arnt Sivertsen V 'ester Gudding, og han kom nu til å bruke gården, da odelsmannen, Ole Ellevsen, ennu ikke var myndig. Husene var på denne tid kun i middelmådig stand. Ved en besiktigelse, Arnt lot avholde i 1795, idet han vel aktet å forbedre bygningene mot erstatning ved en senere odelslosning, oplyses, at hovedbygningen var ganske brostfeldig, matstuen ganske kassabel, stabburet pas sabelt, fjøset ganske forråtnet, låven nogenlunde o. s. v.; men odels arvingens formynder, Elling Fæby, erklærte, at hans myndling vilde overta gården, når han om 5 år blev myndig, og ansa ingen videre forbedring av husene for nødvendig. På skifte efter Marit Toresdatter i 1801 blev gården verdsatt til 2000 rdl. Der var de samme panteheftelser på den som før. Aktiva var 1789 rdl. 12 sk. og beholdningen 926 rdl. 14 sk. Den registrerte besetning var 5 hester og 2 føl, 7 kyr, 11 ungnaut, 24 sauer, 17 geiter og 2 svin. Elling Fæby lot nu, da Marit var død, lyse odelsrett på Ole Ellevsens- vegne, og denne innløste efterhvert gården ved skjote fra Arnt Sivertsen av 5. oktober 1802, tgl. 8. mars 1803 og avkall fra sine brodre, Tore, Mikkel og Elias, av 16. august 1808 og 15. august og 16. august 1809. Arnt hadde allerede i 1801 giftet sig med Ole Ellevsens søster Maria, sin første kones steddatter, og Oles to øvrige søstre var død. Arnt brukte gården til sin død i 1808. I hans tid har den fått et mere moderne utstyr av innbo, idet der på skiftet efter ham er registrert både en jernkakelovn til 24 rdl. (en-etasjes) og et stueur til 2 rdl. Besetningen var 3 hester, 13 kyr, 6 ungnaut, 19 sauer, 16 geiter og 2 svin. Ole Ellevsen overtok nu gården, men hadde den ikke mange årene, idet han døde i 1817, bare 34 år gamrnel. Gården med en flomkvern blev på skiftet efter ham taksert for 1230 spdl., og beset ningen var 6 hester, 8 kyr, 9 ungnaut, 31 sauer, 18 geiter og 1 svin. Utseden er opgitt til 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V-i td. hvete, % td. rug, U td. erter og 10 tdr. poteer. Dette skifte blev først avsluttet i 1822. Ole efterlot sig ikke andre arvinger enn enken, Beret Ellingsdatter Fæby, og en datter Oliva, født efter farens død, og nu gjorde hans brødre krav på gården. Tore, som var gift på Jermstad, og Elias overdrog sin for mentlige odelsrett til den yngre bror Mikkel, og denne optrådte nu som odelspretendent. Samtidig påstod Tore og Elias, at de kun hadde mottatt sin morsarv, men ikke arven efter faren og de to døde søstre, likesom de også påstod, at endel gjenstande ikke var medtatt ved registreringen. Ved en ny registreringsforretning i 1819 blev da også fremlagt nye ting til et beløp av 31 spdl. Der
---- 607 Bind IV ---- blev uten resultat provet forlik angående brodrenes rett til arve parter i gården. Skifteretten fant det ikke sannsynlig, at en revers av 2 mars 1816, som brødrene hadde utstedt, kun skulde være likvidasjon for morsarven; men da ingen annen arv nevntes og op tatte vidner ikke kunde erindre, enten opgjoret angikk alle arvedeler i gården eller bare morsarven, kunde den ikke betrakte avkallene av 1808 og 1809 som avgjorende beviser for, at deres arvedeler i gården var innlost, hvorfor litt over 2 ore blev tilkjent dem som eiendom. Denne kjennelse blev påanket til overretten, som ved dom av 19. februar 1821 underkjente skifterettens avgjorelse og bestem te, at hele gården skulde tas til inntekt for boet. Det var dengang panteheftelser på gården til et belop av 064 spdl. foruten megen annen gjeld. lalt var passiva 1342 spdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 399 spdl. 3 ort. Imidlertid hadde Mikkel Ellevsen anlagt odelssak mot enken Beret med datter, og ved dom av 17. mai 1821 blev gården til kjent ham for en losningssum efter uvillige menns skjonn. Sådant skjønn blev avholdt 7. juli 1823. Jordveien blev da sått i en verdi av fra 2 ort 12 sk. til 4 spdl. pr. mål og skogen til ialt 180 spdl., tilsammen 1107 spdl. 1 ort 6 sk. og med husene 1871 spdl. 1 ort 6 sk, hvorefter Mikkel Ellevsen overtok gården ifl. skjote fra Beret av 7. februar 1826, tgl. s. d. Beret forbeholdt sig plassen Lund skingjerdet, ca. 46 mål innhegnet jord, som 2. juni 1826 blev sær skilt skyldsatt for 20 mkl. Ved et kommisjonsforlik av 7. mai 1827, tgl. 10T april 1828, overdrog hun dog dette til Mikkel igjen, og det er ikke opført særskilt i den nye matrikul av 1836. Mikkel kjøpte i 1832 Lille Longdalen, som han drev som un derbruk. På Lundskin holdt han alt i bra stand, både ut- og inn vendig. Ved hans død i 1841 oplyses hovedbygningen å være gan ske ny og bygningene forøvrig i tålelig stand. Og inne fantes foruten sølv for 4 spdl. speil, gardiner og duker, ting som ennu ikke var helt almindelige på bondegårde. På Lille Longdalen var derimot bare en gammel stue, låve og fjos. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 15 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, tø td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved skiftet efter Mikkel blev Lundskin taksert til 1750 spdl. og Longdalen til 300 spdl., men solgtes ved auksjon for 291 spdl. 2 ort 12 sk. Innbo og losore blev også solgt ved auksjon og inn bragte 548 spdl. 1 ort 23 sk., foruten at sonnen hadde overtatt efter takst for 123 spdl. 2 ort 12 sk. Boets aktiva blev 2719 spdl. 3 ort 12 sk.; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt panteheftelser for 1415 spdl., så beholdningen blev ikke mere enn 679 spdl. 15 sk. Forøvrig oplyses, at utseden år om annet var 2—3 tdr. bygg, 18
---- 608 Bind IV ---- —20 tdr. havre og 12 tdr. poteter, og at der kunde fødes 5 hester, 15—16 storfe og 50 småfe. Der var endel skog og havnegang, dog ikke tilstrekkelig til gårdens behov. Fremdeles var der en flom kvern og en husmannsplass. Gården blev efter skiftetaksten utlagt til den eneste sønn, Ellev Mikkelsen. Besetningen var i 1865 5 hester, 12 storfe, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden Va td. rug, 3% td. bygg, 16 Mr. havre og 13 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse, Lundskinvald og Lund skinvollan, med et samlet kreaturhold på 2 storfe, 7 sauer og 5 geiter og en utsed av X A td. bygg, 1 % td. havre og 2 tdr. poteter. Ellev døde i 1864 ,og enken, Marta Larsdatter blev sittende i uskiftet bo og drev gården til i 1872, da hun overdrog den til søn nen, Mikal Ellev sen, ved kjøpekontrakt av 22. februar, tgl 10 oktober, for 1800 spdl. og kår. Skjote blev utstedt 30. juni tgl 16. juli 1875. Besetningen i 1875 var 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 19 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 3 svin og grise; herav tilhorte 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter kårkonen. Utseden var Va td. rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. po teter. Ingen husmannsplass. Ved skjote av 16. desember 1880, tgl. 8. januar 1881, solgte Mikal Ellevsen gården til Andreas Olsen Lillemo fra Skogn for kr. 16,000. Av denne kjopte Marius Ellevsen Meir fra Frol den ifl. skjøte av 30. juni, tgl. 3. juli 1888. Kjopesummen var kr. 16,200. Ved kjøpekontrakt av 7. september 1920 overdrog Marius Heir gården til sonen, Eridtjov Heir (efter at den eldste sonn, Einar hadde frasagt sig odelsretten) for en kjøpesum av 16,000 kr. og kår. Redskaper og innbo for kr. 6000 fulgte med i handelen. Fridtjov overtok gården 15. april 1925. Eraskilte par ter: Eide. Gårdsnr. 136, bruksnr. 2. Den gamle husmannsplass Lundskingjerdet blev fraskilt ved skyldsetningsforretning av 19. juni, tgl. 12. august 1879, og sått i en skyld av 1 dal 21 sk. (ny skyld mk. 2,13), hvorefter Mikal Ellevsen Lundskin ved skjøte av 11. september, tgl. 12. desember 1879 solgte parten til Johannes Sørensen Storvuka for kr. 1560. Ved skjøte av 13. august, tgl. 16. mars 1886, overdrog Johannes Lundskingjerdet til Ole Nilssen Dilenget for kr. 1275, hvorav kr. 75 for løsøre. Ole bygget hus på bruket og kalte det Eide. Senere kjøpte han parten Haugli av Stuskin ostre og la den til Eide. Han er nu kårmann på Eide. I 1923 solgte han gården for kr. 12,000 til Jon Reppeaunet, som igjen solgte den i 1925 for kr. 11,000 til Edvard Olsen Bjørsmo, som nu bruker gården.
---- 609 Bind IV ---- Lunnan. Gårdsnr. 136, bruksnr. 3. Skyld mk. 0,66 (nu mk. 0 60) er fraskilt 1900 og ved kontrakt av 7. april d. a. solgt av Marius Heir til Gustav Arntsen Volen for kr. 800. Bruket er siden solgt til Elling Olsen Auskin og hører nu til Auskin vestre. Wold vestre. Gårdsnr. 136, bruksnr. 4. Fraskilt 1004, sått i en skyld av mk 0,57 og ved kontrakt av 5. april 1904 av Marius Heir solgt til Peter Olsen for kr. 1200. Peter driver ennu bruket. Wold østre. Gårdsnr. 136, bruksnr. 5. Fraskilt og solgt samtidig med foregående for kr. 1400 til Martin Peter sen. Skyld mk. 0,57. De to siste bruk er den gamle husmannsplass Lundskinvollan. Lundskinætten. A Jon Olsen Lundskin. (Var på Lundskin i 1669). B 1 Mikkel Jonsen Lundskin, t 1719, 52% år. * Mant. Cl.Malena Mikkelsd., f. c. 1701. C 2. Malena Mikkelsd., f. c. 1706. B 2 Ole Jonsen Lundskin, korporal, t 1762, 74 år gl. 1715 Lisbet (Elisabet) Jonsd. Hellan, t 1762, 76 år gl. C 1. Jon Olsen, f. p. Midthellan 1716. C 2 Ole Olsen Jøsås, f. p. Midthellan 1717, t P- Jøsås 1753 * 1743 Beret Andersd. Jøsås, enke efter Ellev Tomassen Tromsdal, Jøsås. Hun * s ) 1753 Lars Olsen Slapgård, Jøsås. Se Balgårdsætten. D 1. Ellev Olsen Lundskin, f. p. Jøsås 1750, f P- Lund skin 1792 * 1 ) 1773 Sara Eliasd. Balgård, f. p. B. 1747, tP- Lundskin 1782. *') 1782 Marit Toresd. Holmen nedre. Hun * L> ) Arnt Sivertsen Gudding, Lundskin. Se Nerholmsætten. E I. 1 Beret Ellevsd., f. 1777, f 1795. E 2. 1 Maria Ellevsd., f. p. Lundskin 1779. * x ) 1801 Arnt Sivertsen Gudding, Lundskin. Se ovenfor. * 2 ) 1805 Anders Jeremiassen Holm, løitnant og dyrlæge. Se Midtholmsætten. F I. 1 Anne Arntsd. * Kristofer Iversen År- stad. Se Garnesætten. E 3. 1 Marit Ellevsd., f. p. Lundskin 1782. * 1806 Lars Pedersen Jermstad, f. 1775, f 1839. Se Østre Jermstadætten. E 4. 2 Ole Ellevsen Lundskin, f. p. L. 1783, f 1817. * *) 1807 Kirsti Nilsd., f. 1743, f 1815, enke efter Gundbjørn Anderssen Faren. Se Fåren ætten. * 2 ) 1816 Beret Ellingsd. Fæby. Hun * 2 ) 1819 Anders Anderssen Øgstad.
---- 610 Bind IV ---- Fl.Oliva (dbt. Olava) Olsd., f. p. Lundskin 1817. * 1837 Ole Ingebrigtsen Sehm, kirkesanger. E 5. 2 Tore Ellevsen Jermstad, f. p. Lundskin 1786. Ingen barn * 1816 Guru Andersd., f 1834, enke efter Jakob Jonsen Jerm stad. Se Jermstadætten. E 6. 2 Elias Ellevsen, f. p. Lundskin 1788, f 1831, ugift. ' E 7. 2 Mikkel Ellevsen Lundskin, f. p. L. 1791, f 1841 * 1820 Inge borg Jonsd. Auskin, f. p. A. 1791, f 1841. F 1. Ellev Mikkelsen Lundskin, f. 1820. * 1846 Marta Larsd Jermstad, f. 1815. G 1. Mikal Ellevsen Lundskin, f. 1846, f 1925 * Karen Barosd. Rosvold, f. 1844. H 1. Maria Mikalsd. Lundskin, f. 1872, eier og dri ver Grennes hotell, Verdalsøren. I 1. Brynjulf Hanssen, f. 1907. H 2. Ellev Mikalsen Lundskin, Jermstad, f. 1874. * Laura Jakobsd. Jermstad, f. 1872, t 11. Borghild Margrete, f. 1899. I2.Ando, f 1901. 13. Kirsti Oline, f. 1904. H 3. Mikal Mikalsen Lundschien, provisor, Oslo, f. 1884. * Aslaug Halvorsen, Fredrikstad, f. 1894 I 1. Bjørn, f. 1917. I 2. Karin, f. 1919. I 3. Gun nar, f. 1923. G 2. Lasse Ellevsen Lundskin, Stuskin, f. 1851, f 1913. * Maria Johannesd. Slapgård, f. 1849. H 1. Johanna Lovise Lassesd., f. 1878. * Karl Jo hansen Grindberg, f. 1874. I 1. Magnhild, f. 1907. I 2. Johan, f. 1909. I 3. Lars, f. 1910. 14. Kari, f. 1911. 15. Inge borg, f. 1913. I 6. Marit, f. 1915. 17. Ruth, f. 1919. H 2. Ellev Martin Lassesen, f. 1878, f 1 ( HO. H 3. Ingeborg Anna Lassesd., f. 1881. H 4. Marius Lassesen Stuskin, f. 1893. G 3. Martinus Ellevsen Lundskin, Steinslien, f. 1853. * Hanna Johannesd. Slapgård, f. 1853. Hl. Marta Martinusd., f. 1877. * Oluf Trygstad. I Amerika. H 2. Ellev Martinussen Skrove, f. 1880. * Maria Johansd. Skrove, f. 1883, f 1918. I 1. Jon Magnus, f. 1907. 12. Helge, f. 1908. 13. Gunnar, f. 1910. 14. Einar, f. 1912. 15. Magnhild, f. 1914. 16. Marta Oline, f. 1916. 17. Maria Birgitte, f. 1918.
---- 611 Bind IV ---- H 3. Johannes Martinussen Steinsli, lærer, f. 1883. * Birgitte Martinusd. Halset, H 4. Maria Martinusd. Steinsli, f. 1885. H 5. Harald Martinussen Steinsli, Halset, f. 1888. * Ingeborg Andersd. Skrove, f. 1895. I 1. Arne Magnus, f. 1926. H 6. Jon Martinussen Steinsli, f. 1891. H 7. Laura Martinusd. Steinsli, f. 1893. G 4. Ingeborg Anna Ellevsd. Lundskin, f. 1858. * Martinus Jonsen Halset, Oklan, f. 1852. Se Slapgårdsætten. F 2. Marta Mikkelsd., f. 1817, t 1883. * 1845 Hal vor Pedersen Eklo, f. p. E. nordre 1808, t P- Eklomælen 1883, han og hustruen begravet samme dag. Se Skroveætten E 8. 2 Sara Ellevsd., f. 1783, t 1803. C 3. Lisbet Olsd., f. p. Lundskin 1728. * Ole Gabrielsen Hellan. C 4. Sigrid Olsd., f. p. Lundskin 1730. * Arnt Mortensen Lundskin. AUSKIN Gårdsnr. 137 og 138. Navnet: af Kirkioskiænøyom, af Kirkioskøniom, i Auskøniom 1430. af Auskiniom som registrum kaller Kirkio Skinio 1491. Ewskenie, Skenne sogn 1520. Ausken, Skena Kirke 1530. Vdskenn 1559, 1590 (2 garde). Ouskien, Vdschien 1610. Vdschinnd 1626. Øuschind 1664. Øfschind 1723. Første ledd er utvilsomt Aust-, d. e. den østre del av den gamle gard; dette stemmer med beliggenheten. Ved siden derav har den også hatt særnavn av, at den var gammelt kirkested. Skylden: I 1650 var skylden på hver av de to garde 3 sp. 1 øre. Auskin vestre blev i 1756 avfelt til 2 sp. 12 mkl., efter fraskillelsen av Selnesset i 1764 1 sp. 1 øre 16 mkl., fra 1836 8 dal. 1 sk., i 1844 til 5 dal. 4 ort 1 sk. og endelig til 5 dal. 1 ort i 1850-årene. I 1907 var skylden mk. 7,71 i ét bruk. Auskin østre blev i 1756 avfelt til 2 sp. 12 mkl., efter fraskil lelsen av Selnesset 1 sp. 2 øre, fra 1836 8 dal. 3 ort 16 sk.
---- 612 Bind IV ---- Efter delingen i 1841 var skylden: For Auskin ostre ovre 4 dal." 3 ort 16 sk., fra 1. januar 1846 i 50 år avfelt til 4 dal. 2 ort 4 sk. I 1907 var skylden mk. 6,20. For Auskin ostre nedre 4 dal., ved avfeldninger av 26. novem ber 1840 og 20. juni 1874 nedsatt til 2 dal. 12 sk. Fra 1885 er den i matrikulen slått sammen med Reppe. Auskingårdene, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum. Eiere: Gården tilhorte i middelalderen erkebispegodset. Hvor dan dette var skjedd, får vi god rede på av erkebispernes jorde boker. I Aslak Bolts (ca. 1430) står: «Af kirkioskiænoyom V 2 mr. b. er niclis giurdzsson selde herræ Eskille Erchibiscope giffuer ij orer.» Og i en senere tilfoielse fra Gautes tid heter det: «Af kirkio skoniom ores b. som haruikt henrichson gaf dom kirkio j sith testament b. f X A mk.» Videre: «Nota at wj erchebiscop Gautho giorde iorde skipte medh wegard oysthenson oc eliif arnwlffsson som hans syster eigher swa at wi finge thom till ewerdeligæ eignær twegia spanna leighæ j offræ skroffw, oc ii X A ores leigho j bollagarSh oc ther till gaffue wi thom x alnæ klede, En the finghe oss ighen swa moket som the åtte j auskonium som ær triggia spanna leighæ erchebiscops stolenom till ewærdeligha eign ligger ther wndher eit stoort audn som Sælwænæss heither oc qwernestode j vlwildenne. Seal thetta byte vbrigdeligha haldas til ewerdalighar eignær met allom lutom oc lunindom wppa baaShe siidhor, wj haffuæ theres breff.»
---- 613 Bind IV ---- I Gautes jordebok (1491) er notert under «Stolssens land skvld»: J «Af Auskiniom som registrom kaller Kirkio Skinio åtte stadren fyr ij span ther vti, Jtem bytte wij nw vnder staden fore offra Skroffwo oc Bollagard swa mykit som skylder aarligha iij span i Auskiniom, ligger ther vnder audhn som heiter Selwenes, oc quernestøde.» De to siste notater angar oiensynlig det samme makeskifte. Endelig finner vi i Olav Ingebrigtsens jordebok (1530) under «St. Olufs landskyld»: «Ausken b. f. ii X A span j øre Øffre Ausken b. f. ij spann ij øre» og på et annet sted i samme jordebok: «Thessze effter.ne Jorder køffte wii Oluff etc. « Kirkeskeide ij øre af Oluf Laggere » (sammen med 5 øre i Hellan og Gjermstad). Kirkeskeide er her øiensynlig feil skrift for Kirkeskiænøyar. Det fremgår herav, at Niklas Gjurdsson hadde solgt erkebiskop Eskild (1404—1428) l A markebol (4 øre) i gården efter gammel skyld, og at dette på Aslak Bolts tid var bortbygslet for 2 ore. Senere har Hartvig Henriksen i sitt testamente gitt Domkirken 1 oresbol som på Gautes tid var bygslet for % mark (4 øre), hvorved altså erkebispegodset var vokset til 2 spand. Endelig gjorde erkebiskop Gaute makeskifte med Vegard Øysteinssøn og dennes svoger, Eilif Arnessøn, hvorved han erhvervet for erkestolen ytterligere 3 spand i Auskin mot 2 spand i Øvre Skrove og 2V2 øre i Balgård samt et mellemlag av 10 alen klæde. Under gården hørte et aun, Selnesset, og et kvernsted i Ulvillen. Hermed eiet Erkestolen 5 spand. Under erkebiskop Olav blev der så ytterligere kjøpt til 2 øre av Oluf Laggere og Erkestolens eiendom blev dermed 5 sp. 2 øre. Efter erkebiskop Olavs jorde bok er den litt mindre, idet der opføres: Auskin 2 sp. 2 øre 12 mk. Øvre Auskin 2 » 2 » — » Tilsammen 5 sp. 1 øre 12 mk. Auskin må ha vært to garde allerede på erkebiskop Aslak Bolts tid; ti navnet i hans jordebok, som må oversettes med Kirke- Auskin, betyr at kirken lå på dens grunn og dette navn må den ha fått for å skille den fra en annen Auskin-gård. Foruten dette har Verdalens prestebord og Sparbu prestebord — rimeligvis helt siden middelalderen — hatt landskyldsparter i gården, nemlig 1 øre 12 mkl. hver. ,39
---- 614 Bind IV ---- Ved reformasjonen beslagla Kronen hele erkebispegodset, og Auskin blev således krongods. I 1650 var eiendomsfordelingen: 5 sp. 2 øre — mkl. og bygselretten Kronen Verdalens prestebord Sparbu prestebord 1 » 12 » 1 » 12 » Tilsammen 6 sp. 2 øre Som nevnt under Leklem var det en tid omkring 1570-årene, at Kronen bortforlenet enkelte garde til fremmede leiesoldater, som den hadde brukt i siste krig og formodentlig ikke hadde kunnet be tale på annen måte. Således fikk ifl. kongelig skrivelse av 6. ok tober 1575 Valentin von Halberstadt Auskin «kvit og fri uden afgift at have, nyde, bruge og beholde ad gratiam til saalænge Vi anderledes derom tilsigendes vorder». Han hadde den dog ikke lenger enn til 1581; ti under 31. mai dette år er der utgått en ny kgl. skrivelse til lensherren Jakob Huitfeldt sålydende: «Vid, efterat Vi komme udi Forfaring, hvorledes der skal være nogen ude Trondhiems Len, som ere forlente med nogle Vore og Kronens Gaarde sammesteds, iblandt hvilke en ved Navn Valentin von Halberstadt med en kaldes Udschen da ere vi ikke tilsinds dennem samme Gaarde fremdeles kvit og fri at for unde, men hvilken dennem herefter vilde nyde og besidde, de skulde deraf give og fulgiøre den Rettighed Os og Kronen deraf bør. Thi bede vi dig og ville at du dig herefter vider at rette, at du for.ne Gaarde til vor Gaard udi Trondhiem lader annamme og deraf oppebære paa vore Vegne den Rettighed, som bør at gives og gjøres, og dermed anden Gaardens Indkomst at føre os til Bedste.» Det er ingen sannsynlighet for, at disse leiesoldater, som ikke kunde noget annet handverk enn krig, nogensinne seiv har brukt de eiendomme, de således fikk i forlening. De bygslet dem nok bort og beholdt inntektene. Ved kgl. skjøte av 28. januar 1755, tgl. 20. februar 1759, blev Auskin østre solgt for 240 rdl. til kaptein I sak Georg Coldevin, som i 1759 overdrog den til opsitteren, Jon Jonsen. Elling Jonsen fikk kgl. skjøte på den annen halvpart, Auskin vestre, i 1755, og siden har gårdene vært brukernes eiendom. Brukere: Ifølge skattemanntallet av 1520 har Jon pa Ewskenie betalt % lodd 1 kvintin sølv og 4 skilling i skatt og Syord ibidem akkurat like meget, så det har altså som på Aslak Bolts tid vært 2 garde, og disse har sannsynligvis vært nogenlunde like store. Men så ser det ut til, at gårdene er blitt slått sammen; ti i lens regnskapet for 1549 nevnes kun én opsitter, Olufj; han betalte 1
---- 615 Bind IV ---- slaktnaut, 3X- vet 1 vog malt for 5 sp. 2 øre i V skinn, Stiicthenns gods. Samme år står Oluff paa Vskenn for 2 pund smør og 8 pund mel i leding, og i 1559 har vi fremdeles Oluff paa Vdskenn. Fra 1600-årenes begynnelse av kan vi med nogenlunde sikker het følge rekken av opsittere på de forskjellige parter og således begynne å skjelne mellem Auskin vestre og østre, skjønt en full stendig utskiftning først fant sted i 1759. AUSKIN VESTRE Gårdsnr. 137. Fra begynnelsen av 1600-årene og til omkring 1620 het op sitteren på denne gard Mikkel. Han skattet for 1 øre odelsgods; men om det var i denne gard er uvisst; det finnes ikke efter hans død. Det er visstnok denne gard, som Eskild Arntsen bygslet i 1621 for en bygselsum av 24 rdl. for 2 spand. Han har nok brukt en part av gården tidligere også; for han opføres som leilending alle rede i 1620 sammen med Mikkel. Formodentlig var han dennes svigersønn. Eskild er død omkring 1654; ti ifl. lensregnskapet for 1654 —55 har «Laurits Eriksen fest Øfskind, 3 sp. 1 øre, som Eskild Arntsen før var påboende og nu er fradød og skal have enken Beret Mik kelsdatter til egte.» Han betalte pr. spand 16 rdl., tilsammen 53 rdl. 1 ort 8 sk. Laurits har visst slett ikke klart sig på gården; ti i kvegskatt manntallet for 1657 finnes ingen opgave over kreaturholdet på denne part, som således på denne tid synes å ha ligget under fefot. I 1660 festet «Arne Eskildsen 2 sp. i Øuskind som Lars Eluf sen (!) tilforn i feste havde og for armod skyld oplod, og på det gården ikke skulde stå øde og Kongelig Majestæt miste påbudne skat og rettighed, er den ham forundt i bøxel for 20 rdl.» Denne Arne var utvilsomt en sønn av Eskild Arntsen. Han levet ikke mange årene; ti i 1665 sees enken å bruke gården. Hun kalles i folketellingen av 1666 Karen, men i 1669 Randi Sevalds datter. Ved matrikuleringen dette år sattes til 1 rdl., tien den til 1 % td. bygg og VA td. havre og småtienden til l / 2 rdl. «Findes hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand. I 1671 er Lars Nilssen opsitter på denne, den største av de 3 Auskin-parter. Dette er visst den samme Lars Nilssen fra Jåmt land, som siden 1661 hadde brukt den ene av partene på Auskin østre. Han tør være kommet til Auskin vestre ved giftermål med enken her. Egentlig bygselmann har han vel neppe vært; ti gården
---- 616 Bind IV ---- var nu i forhold til den høie skyld (3 sp. 1 øre) så dårlig, at man neppe kunde få den bortbygslet på vanlig måte. Det oplyses da også ved tingsvidne i 1678, at Lars bruker gården «noget lidet for leding og knegtehold for dens dyrleiethed». Og i 1686 oplyses ved tingsvidne, at gården «endnu såvelsom forleden åringer» lig ger øde (übygslet); men at en har brukt den dette år for 8 rdl. Endelig får vi i 1689 vite, at den «ligger endnu såvelsom forrige åringer øde, men dog dette år af en brugt for 10 rdl. afgift samt mønstringspenge og vagthold, så deraf kan ei videre bekommes udi nogen måde.» I 1697 bruktes gården av en enke. «Hos denne fattige enke kan ei høiere erholdes end 8 rdl., hvorpå hun endog ei mere end 6 ort har betalt — rester endog desforuden på bekommet korn», oplyses i tingsvidnet. «Enken» opføres som bruker ennu i 1699. Gundbjørn Toresen kom til denne gard omkring 1707 og bruk- te den bare for leilendingsskatten. Han var muligens sonn av Tore Olsen Breding og kom fra Årstad til Auskin, hvor han døde 2. april 1716, 47 år 1 md. gammel. Hustruen het Marit Andersdatter. Hans barn var den senere klokker i Vuku, Anders Gundbjørnsen, Tore Gundbjørnsen Hellan og Gunhild Gundbjørnsdatter Prest gård. Gundbjørn brukte visstnok foruten den her omhandlede gard også den minste part (1 sp. 8 mkl.) av Auskin ostre. Efter farens død har sønnen Tore brukt gården et par år; han opføres som bruker under svenskenes innfall i 1718 både av denne gard og overnevnte part av den annen. Skaden ved fienden opgis som folger: En høibod opbrent og alle de andre huse beskadiget med bord, benke og døre 50 rdl Under gården var 3 husmenn i Ulvillen, og tapet av kreaturer og gårdsredskap kommer helt på deres part. Tore har vært bare lottebruker og ikke hatt nogen besetning på gården. Han var i 1717 blitt gift med Maren Jonsdatter Midgrundan og kom siden til Hellan. I 1721 er en M/5 blitt opsitter på gården.
---- 617 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 3 husmenn «uden sæd», ingen skog til tømmer og gjerdefang, men litt older til brenne, seter 3 mil fra gården, «temmelig» bumark, kvern til husfornøden het, sått til 12 sk. skatt, intet fiskeri. Den betegnes som «letvunden, men mislig til korn». Utseden var 2Vi tdr. bygg og 9 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhøi og besetningen Auskin vestre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum 3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 1 bpd. erter og 18 mk. ost. Skyl den blev foreslått nedsatt med 1 sp. 1 øre, hvorom det heter: «Formedelst denne gards slethed og Ringe aufvel, er dend med de ovenanførte 1 spd. 1 øre udj affelding anseet, Disforuden svarer icke sine fuldkomne Rettigheder.» Nils Auskin døde i 1739, 75V2 år gammel. Omkring 1740 blev så Lars Nilssen, muligens sønnen, bruker av gården. I 1741 til bød han 12 rdl. årlig avgift foruten utredsler og småtolde i 10 år og å sette gårdens hus i tilbørlig stand mot å få avskjed fra soldater tjenesten, som han hadde stått i på det trettende år. Efter uårene 1740—42 kom en svær flom hosten 1743, som beskadiget gården meget, idet endel blev brutt ut, endel overflom met av sten og grus. Efter dette vilde ikke Lars ha gården, med mindre han fikk den for 7 rdl. årlig. Der skjedde intet overbud førenn i 1746; da tilbød korporal Ellev Olsen Auskin sig å ta den for fulle skatter og rettigheter samt 1 rdl. på landskylden mot bygselbrev for livstid, som han også fikk 20. oktober 1746, tgl. 1. juni 1747. Lars kom til Kveldstad.
---- 618 Bind IV ---- Som nevnt under Stuskin vestre fikk Ellev Olsen Auskin skjøte på denne gard av Elling Jonsen Stuskin, som nu flyttet til Auskin og formodentlig til å begynne med brukte gården på de samme vilkår som Ellev. I 1753 frasa han sig den, men tilbed å beholde den mot 17 rdl. avgift samt småtolde og soldaterutredning. Ellers vilde han ikke befatte sig med den. (Se Okkenhaugætten, Ysse). Året efter blev gården solgt ved en auksjon over krongods, og da kjøpte Elling Jonsen den for 233 rdl. kurant. Han fikk konge lig skjøte 4. februar 1755, tgl. 6. september s. å. Samme år fikk han utvirket en avfeldning i skylden, approbert 13. januar 1756. Tore Hellan og Ole Stuskin, som begge hadde bodd på gården tid ligere, vidnet, at elven i løpet av 50 år hadde brutt ut en stor del av gårdens innmark, av den felles utmark, som lå henimot Vol gavlen, og av det felles underliggende Selnesset, hvor der var 2 husmannsplasse. Skylden blev da sått ned fra 3 sp. 1 øre til 2 sp. 4 mkl. Ved skjøte av 12. april, tgl. 15. august 1758, solgte Elling Jonsen gården til vaktmester Lasse Olsen Faren for 405 rdl. Han har nok vært nødt til å seige den på grunn av gjeld, bl. a. en mis ligholdt obligasjon til Th. Møllmann, som påførte ham arrestfor retning og saksomkostninger. Han var forresten litt av en hurra gutt den samme Elling: I 1757 sees han å være stevnet av lens mann Skjelven på Inderøen, fordi han i Trondhjem med makt hadde tatt en båt fra lensmannens folk og seilt den til Øren med 20 tdr. sild i et forrykende uvær, så de holdt på å sette livet til. Elling er vedblitt å bo på Auskin, iallfall så lenge Lasse levet. I Lasse Fårens tid blev der foretatt utskiftning, og ved op gangsforretning av 23. juni 1759 sått merker mellem Auskin vestre og østre. Videre blev der ved en åstedsforretning av 23. septem ber 1760 inngått forlik mellem eierne av Auskin-gårdene på den ene side og eierne av Slapgård, Balgård og Kvelstad på den annen angående nogen jord på sydsiden av elven. Oprinnelig hadde elven vært grenseskjel mellem dem; men i de siste 50 år hadde den stadig gravet sig inn på Auskins enemerker og lagt op land på sydsiden, som nu opsitterne på de tre sistnevnte garde hadde tatt i bruk. Man enedes om at Auskin skulde få endel på sydsiden. Ved Lasse Fårens død i 1761 blev Auskin utlagt til hans to brødre, kvartermester Nils Olsen Grundan og sersjant Mikkel Olsen Reppe. Nils Grundan overtok hele gården ifl. skjøte av 20. februar, tgl. 22. februar 1762. Ved skjøte av 2. januar 1764 overdrog Nils gården til Jon Jonsen, som hadde vært eier av den annen Auskin-gård, men solgt den året i forveien. Kjøpesummen var 700 rdl. Nils Grundan beholdt dog gårdens andel i Selnesset, og da han før hadde kjøpt
---- 619 Bind IV ---- Auskin østres andel i dette, blev han nu eier av hele Seinesser, som derved blev endelig skilt fra Auskin og lagt under Vest Grundan Efter fraskillelsen av dette blev Auskin vestres skyld 1 sp. 1 øre 16 mkl., idet Selnessets skyld var 1 spand, hvorav halvparten under denne gard. Nils fikk pant i Auskin for 400 rdl., og da disse penger siden blev opsagt, lånte Jon 400 rdl. av prost Krog. Ved skifte i 1785 efter Jons hustru, Ingeborg Mikkelsdatter, registrertes 2V 2 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 geiter, 2 sauer og 1 svin. Gården blev verdsatt til 600 rdl. Aktiva var 779 rdl. 8 sk. og beholdningen 288 rdl. 3 ort 4 sk. Under gården lå plassen Kvelstadneset på sydsiden av elven. Denne blev i 1809 bortfestet til Jon Mikkelsen Åsen mot en årlig avgift av 8 rdl., som skulde utredes således: 6 dagers arbeide 1 våronnen 6 dager i håbollen og 12 dager i høionnen å 10 sk. samt 10 mål skurd å 12 sk.; dette blev 4 rdl., og de resterende 4 rdl. skulde betales i kontanter. I Kverndalsalmenningen hadde gården en engslette, som Jon fant sig nødt til å fredlyse i 1809, «da adskillige har fundet for godt at bruge og benytte den uden tilladelse». Efter Jon Jonsens død i 1825 overtok hans eneste sønn, som også het Jon Jonsen, sin mors og søsters part for 225 spdl. ifl. skjøte av 16 august 1826. Der medfulgte da andel 1 kirkekjøpet samt 60 spdl innskudd i Norges Bank. Moren, Maren Toresdat ter, fikk et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 3 tdr. poteter, k td. rug Vi td hvete, jord til 12 mk. linfrø og for til 2 kyr og 6 smale. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 15 sauer, 5 geiter og 2 svin og utseden Vi td. hvete, V* td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved skyldsetningen i 1830-årene blev gården sått 1 en skyld av 10 dal. 2 sk., ved avfeldningsforretning i 1834 nedsatt til 8 dal 1 sk. Siden brøt elven fremdeles bort meget både på nord- og sydsiden, og i 1844 blev den efter forlangende av Jon Jonsen atter avfeldt til 5 dal 4 ort 1 sk. Man anslog det da til, at elven siden forrige avfeldning hadde brutt ut 95,000 kvadratalen av gårdens beste jord. Jon Jonsen kom sig op i et stort kausjonsansvar: (datteren — Anne Jonsdatter Mønnes, f. 1839 — forteller, at faren måtte ut med 3M2 hundre daler som kausjonist), og da solgte han Auskin ved skjøte av 16. november 1847, tgl. 7. februar 1849, for 1000 spdl til Trond Jonsen Vold, en innflytter fra Tyldalen. Han had de fra 1846—49 eiet Holme søndre og kalles derfor i skjøtet Trond Holme Jon undtok som kår for sig og hustruen Mali et jordstykke (Gjerdet, Lillegjerdet og Gavlbakken) og bygget og bodde der.
---- 620 Bind IV ---- Stykket er siden kalt Kårgjerdet. Kårkontrakten er dat. og tgl. 7. februar 1849. Her dode Jon i 1851 og Mali i 1858. Trond Vold hadde ikke Auskin lenge: Han kom til Jøsås, hvor han dode i 1857. (Sonnen, fanejunker Trond Jøsås, var en tid på Indalen, eiet siden Balgård og er død for ikke mange år siden). En mann ved navn Moan hadde visst Auskin efter Trond Vold, men uten tinglest hjemmel. Så fikk Ole Jakobsen Vangstadhaug auksjonsskjote på gården for 1613 spdl. 2. oktober 1863, tgl. 2. mars 1864. Han kalles i skjøtet Ole Musum, idet han fra 1854— 57 hadde eiet Musum vestre. Han bygget op alle husene på Auskin. Gården var imidlertid ytterligere avfelt til 5 dal. 1 ort 1 sk. Går dens besetning var i 1865 3 hester, 10 storfe, 20 sauer. 11 geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På gården var 3 husmannsplasser: 1. Næsset, 2. Stororen, 3. Vasvikvold, den siste uten jord. Disse hadde tilsammen et krea turhold på 3 kyr, 10 sauer og 1 geit og en utsed av Ij 4 td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin. På husmanns plassene føddes 3 kyr, 19 sauer og 4 geiter og såddes % td. bygg, 2 x h tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved kjøpekontrakt av 18. februar 1880 overdrog Ole gården til svigersonnen, Elling Olsen Bjørgan, for 5000 kr. Skjote er utstedt av arvingene ved Peder Olsen Balgård og Mikal Olsen Auskin 13. september, tgl. 16. september 1890. Elling måtte dessuten betale Peder Olsen 300 kr. for odelsretten. Åstedsforlik av 11. oktober 1882 og 27. oktober 1882, tgl. 15. august 1883, fastsetter grensene mellem denne og tilstotende gårder. Elling Olsen frasolgte gården plassen Auskinneset på sondre side av elven for 800 kr. til E. Ellevsen Stubbe, som siden føiet denne og Auskinneset under Reppe sammen til ett bruk, som nu heter Tingvold. (Se under Reppe). Elling Olsen kjøpte for 1000 kr. det av Lundskin utskilte bruk, Lunnan, og la det under Auskin. (Se Lundskin). Ved skjote av 17. oktober, tgl. 2. november 1921, overdrog han Auskin til datteren Marta for 7500 kr.
---- 621 Bind IV ---- AUSKIN ØSTRE Gårdsnr. 138. Denne gard har i 1600-årene dels hatt én, dels to opsittere. I begvnnelsen av århundret nevnes to: enken Gunhild og Oluf. I 1612 har Kiell Oudschindt fått bygselbrev på 1 sp. 1 øre i gården for 13 tø rdl. Han har formodentlig giftet sig med Gunhild, men har ikke vært der lenge. Han nevnes ikke som leilending der i 1620. . _ „ I 1621 bygslet Oluf Oudschind 1 sp. 1 ore, for 16 rdl. Denne Oluf tør være den tidligere bruker av den annen part, og isåfall er han nu kommet i besiddelse av hele eiendommen. For dette taler, at der herefter kun opføres én leilending på gården inntil i 1640- arene. Da blev gården delt, idet «Jon Olsen for 2 sp. i Øfskind, en ringe jord hans fader oplod», betalte 28 rdl. Dette var i 1641 og i 1646 bygslet «Nils Siuffersen 1 sp. 8 mkl. i Ouschind, som Ole godvillig for ham har opladt». For dette var bygselsummen 19 rdl. Nils Sjurdsen var formodentlig Oles svigersønn. I 1657 var besetningen: På Jons part: 2 hester, 5 naut og 5 sauer. På Nils' part: 2 hester, 9 naut, 9 sauer og 1 svin. Forholdet i den følgende tid er noget uklart. Jon synes å være død omkring 1660, og nu har denne part en kort tid vært brukt av Hans Bastiansen (sorenskriveren?), men allerede i 1661 er den bortfestet til en jamt, Lars Nilssen; det heter herom i lensregnska pet for 1661—62: «Fested Laurs Nilsen fra Jemtland 2 sp. 16 mkl. udi en gaard i Forrens tinglaug Ouschind, som Hans Bastiansen udi brug hav de havt og godvillig afstod, hvilken gaardpart forn.te Laurs Nil sen (formedelst dens ringhed og budskabs bringelse fra Jemtland i forleden krigstid) efter hr. landcommisarier deres ordre bøxelfn er forundt». Han fikk den altså, fordi han hadde gjort tjeneste som spion i den nettop avsluttede krig med Sverige, hvorfor han formo dentlig var blitt nødt til å rømme hjemmefra. Han synes ikke å ha brukt gården regelmessig: I 1665 var han der; men i 1666 brukes den av en militær, kornett Pens, og Lars finnes ikke i folketellingen dette år. Men i 1669 er han atter opført som gårdens bruker. Den samme Lars er visstnok senere kommet til Auskin vestre, muligens ved giftermål med enken på denne gard. Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til tø rdl. 8 sk., ti enden til 1 td. bygg og 2 tdr. havre og småtienden til 1 ort 4 sk. «Findes hommelhaug», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til
---- 622 Bind IV ---- 1 sp. 12 mkl., hvilket begrunnes med, at den «ligger øde och for medelst stor Elffuebrud ej bedre eragtet». På Nils Siurdsens part var ledingen V/ 2 ort 4 sk., tienden Vz td. bygg og IY2 tdr. havre og småtienden 1 ort. «Findes hommel hauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 l / 2 øre. I 1671 er Lars avløst av Mikkel. Lars Nilssen er da på Auskin vestre, hvor der ikke var nogen enke lenger. Mikkel opføres ennu i tienderegistret for 1682; men da betegnes gården som «øde». I 1680- og 90-årene lå denne som de øvrige Auskin-gårder øde, d.v.s. ikke bygslet, men brukt for en liten avgift. Stundom har vel gården ikke engang vært bebodd. I 1689 oplyses således ved tingsvidne, at gården «ligger ganske ode, saa intet er at bekomme» (hverken landskyld eller skatter). I 1694 heter brukeren Peder, og det oplyses da, at gården «er hel slet paa bygning, saa ingen den for høiere afgift vil antage». Den var dette år brukt for 6 rdl. En Ole har visst derefter brukt den en kort tid. I 1697 bruktes gården av Hans (Tomassen) for 6 rdl. som av de forrige opsittere. Nils Siurdsen på den annen part opføres ennu i tienderegistret 1682. Men i 1686 og 1689 heter opsitteren Lars. Han var ikke bygselmann; ti gården var på den tid ikke til å få bortbygslet. I 1686 brukte Lars den for 4 rdl. avgift. Ved tingsvidne i 1689 op lyses, at gården på grunn av ringhet og dyrleie har ligget mange år øde; men at den er brukt dette år for 6 rdl. avgift samt møn stringspenger og vakthold, og at «ei videre deraf kan bekommes». I 1664 oplyses, at gården hadde ligget øde i lang tid; dog var nu av den påboende husene forbedret. Den bruktes dette år for 5 rdl. avgift. I 1697 får vi endelig vite, at forrige opsitter har mattet «kvit tere» gården på grunn av dens brøstfeldighet og «tidernes slethed». Hans Tomassen på den annen part tilbod sig nu å ta den mot 5 rdl. avgift og husenes reparasjon. Således blev gården samlet påny og fremdeles brukt for avgift til i 1701, da brukeren tok bygselbrev på den. Det heter herom i fogedregnskapet: «Hans Thomasen bevilget bøxelseddel paa de 2 parter af Øf skind, skyld 3 sp. 1 øre, som Ole og Lars tilforn har beboet og brugt for en ringe afgift — gammelt dragonkvarter, men siden den af krigsjordebogen blev udeladt ligget øde, hvorover gaardens byg ninger merkelig blev forfaldne. Betaler i førstebøxel 15 rdl.» Byg selbrevet er dat. 19. desember 1701. Efter Hans har en Ole Anderssen brukt gården. Han døde i 1717, 64 år gammel, og enken Gjertrud hadde den nu endel år. I 1719 heter det, at hun «haver tilsagt afgift 8 rdl. om bekommes kan». Det er vel tvilsomt, om hun har brukt mere enn de 2 sp. 16
---- 623 Bind IV ---- mkl av gården; ti som nevnt under Auskin vestre, brukte iallfall i 1718 Tore Gundbjørnsen foruten Auskin vestre også den minste part (1 sp. 8 mkl.) av Auskin østre. I 1723 hadde gården 2 husmenn, som intet sådde. Der var skog til gjerde og noget til brenne, ingen seter, måtelig bumark, en fjell slette, hvorav svartes 6 sk. og et kvernsted, hvorav svartes 12 sk. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 pd. rug, 3 tdr bygg, 9 tdr. havre, V-z vog grå erter, avlingen 40 sommerlass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer og 9 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn 2 tdr 2 skjpr havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost. Skylden blev foreslått avfelt 1 spand, og det heter, at «denne gaard burde well hafft mere affelding, formedelst Hans May.ts udj Rettighe derne afgaar, mens dog i henseende til dens Kornwished har mand samme ej for meere end det ovenanførte Spand kundet afsette». Gjertrud døde i 1724, 61 år gammel, og nu har dragon An ders Olsen, som samme år var blitt gift med Agnes Eriksdatter Balgård, tatt hele gården i bruk. Det oplyses i 1730, at de to numre, den var delt i, var henlagt til én gard og bruktes av én opsitter. Anders Olsen har opgitt gården omkring 1740. I 1741 bød Baro Olsen og Lars Jonsen, som da hadde brukt den nogen tid, 17 rdl i avgift foruten aparte utredsler og småtolde. Hvis ikke dette innrømmedes, vilde de frasi sig gården. Der var intet over bud. Efter uårene og flommen i 1743 fikk de avgiften nedsatt til 12 rdl. " I 1746 bød Lars Nilssen, som hittil hadde brukt Auskin vestre, 21 rdl 2 ort i årlig avgift og småtolde mot bygselbrev for livstid, som han også fikk 20. oktober 1746, tgl. 1. juni 1747. Han frasa sig den imidlertid allerede i 1750, da han flyttet til Kvelstad.^ Morten Davidsen Stuskin og Jon Jonsen bød da 18 rdl. arhg samt småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev på livstid, som de fikk 1. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751. Morten var i 1741 blitt gift med Siri Bårdsdatter, enken efter Nils Auskin vestre. Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for 240 rdl kurant til kaptein ved 1. Trondhjemske infanteriregiment, I sak Coldevin; han skulde ha 2 års skattefrihet av 1 øre. Skjøtet er av 28. januar 1755, tgl. 20. februar 1759. I hans tid blev gården avfelt til 2 sp. 12 mkl. den 25. september 1758. Coldevin delte gården ito like store deler, som han ved skjøter av 2. januar, tgl. 20. februar 1759, solgte for 205 rdl. pr. part til leilendingen Jon Jonsen Auskin og Elling Pedersen Hallem (f. pa Haugstuen 1725 og gift i 1750 med Siri Jakobsd. Hallem vestre). De lånte 298 rdl. til kjøpet av Nils Grundan. Elling kom fra Øst Hellan til Auskin.
---- 624 Bind IV ---- Ved skjøter av 29. november 1763, tgl. 20. februar 1764, over drog Jon Jonsen og Elling Pedersen sine deler i engsletten Sel nesset med to tilhorende husmannsplasser for 200 rdl. til Nils Grundan. Da denne ved salget av Auskin vestre i 1764 undtok denne gards andel i engsletten, kom således hele Selnesset under Grundan. Dens skyld var 1 sp. og efter fraskillelsen blev altså skyl den for Auskin ostre 1 sp. 2 øre. Ved skjote av 29. november 1763, tgl. 20. februar 1764, over drog Jon sin del af Auskin ostre til Elling Pedersen, som derved blev eneeier av hele gården; han brukte den til i 1793, da han ved skjote av 4. januar, tgl. 15. august, overdrog den til sønnen, ser sjant Jakob Ellingsen, for 800 rdl. Ennu i dennes tid var nok ikke Auskin-gårdene helt utskiftet; ti i 1797 sees han sammen med Jon Auskin vestre å ha bygslet til Nils Arntsen Ekloen et stykke av deres gårder, kalt Stororen «til plads og beboelse, naar han opryd der og sætter husene istand». Årlig avgift 6 rdl. Jakob Ellingsen døde i 1821, og gården blev ved mindelig skifte utlagt til enken og barna. Ifølge skjøter av 17. mars, tgl. 6. april 1821, overtok sonnene Ingebrigt Jakobsen 1 øre 16 mkl. og Anders Jakobsen 1 sp. 8 mkl. Kjopesummene var henholdsvis 333 ] s spdl. og 666 2 :> spdl. Moren Gj*ertrud fikk et kår på 2V 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter samt 3 /4 td. ekstra til utsed, 1 pund linfro og fornøden jord til dette, dessuten for til 2 kyr og 6 småfe. Av kåret skulde Anders utrede de %, Ingebrigt Vs. Ingebrigt overdrog allerede ved skjote av 4. november, tgl. 7. november 1823, sin del av gården til Anders, som således blev ene eier. Han fikk 460 spdl. for den og forbeholdt sig dessuten Kalv trøen mot en årlig avgift av 1 spdl. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 18 sauer og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1V 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Anders klarte sig ikke på Auskin. I 1835 sees han å ha inn gått kontrakt med Ole Garnes om bruk av 48 mål av gården. De skulde være halvt om bruk og utbytte. I slutten av 1820- og begyn nelsen av 1830-årene er han kommet i stor obligasjonsgjeld, hvor av 1000 spdl. til Trondhjems sparebank, og i 1838 blev gården solgt ved auksjon til denne for 840 spdl. Skjøtet er av 12. februar, tgl. 5. april 1838. Sparebanken overdrog straks efter gården til Nils Jonsen Reppe for 935 spdl. ved skjøte av 15. mars, tgl. 5. april s. å. Nils Reppe solgte den større del av gården til Ole Pedersen Garnes, som fikk skjote, dat. og tgl. 3. februar 1841, på den del, som nu kalles Auskin østre øvre. Den del, som Nils beholdt, fikk
---- 625 Bind IV ---- navnet Auskin østre nedre og blev derved for godt skilt fra Auskin og slått sammen med Reppe under ett nummer i panteregistret. (Se Reppe). Ved skyldsetningsforretning, tgl. 3. februar 1841, blev Auskin østre øvre sått i en skyld av 4 dal. 3 ort 16 sk. og ostre nedre i 4 dal., som imidlertid allerede i 1840 var blitt nedsatt til 2 dal 4 ort på grunn av elvebrudd. Elven hadde da brutt på flere steder: Lillegården, som grenset mot Volen og Auskin vestre, Aker gjerdet, som støtte til Auskin vestre og Ytre Balgård, samt Heggenesset mot Kvelstad, Kvello, begge Slap gårdene og Ytre Balgård. Ved en usedvanlig stor flom i slutten av de sember 1843 brot elven atter ut et større stykke, anslagsvis minst 25 000 kvadratalen god jord, hvor efter skylden i 1844 atter blev ned satt nu til 2 dal. 12 sk. På skifte avsluttet 17. januar 1843 efter Ole Garnes' hustru, Mar ta Jonsdatter, blev Auskin østre øvre utlagt til Jonas Jakobsen Halset, som var gift med datteren Agnes. Går den blev ved denne leilighet verdsatt til 550 spdl. Utseden var 1 td. bygg, B—lo tdr. havre, 6—B tdr. poteter, besetningen 2 hester, 6 storfe og 15 Lasse Olsen Auskin. — — — ____ j {^t —16 småfe. Husene var da meget gamle og falleferdige. Nu blev gården drevet som underbruk under Halset, delvis var den også bortforpaktet. På skifte efter Jonas Halset i 1865 blev gården utlagt til sønnen, Ole Jonassen, som fikk hjemmelsbrev på den 5 juli 1865, tgl. 6. februar 1866. Ole solgte allerede i 1865 gården til Lasse Olsen Garnes for 1000 spdl. og kår til enken Ag nes; men skjøte er først utstedt 13. april, tgl. 4. mai 1874. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 5 storfe, 13 sauer og 2 svin og utseden Va td. rug, IV4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Den hadde ingen husmannsplass. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 okser, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 7 gei ter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Sersjant (nu fanejunker) Severin Jakobsen Efskind, sønnesønn av Jonas Auskin og hustru Agnes Garnes og fostersønn av Lasse, kjøpte gården i 1902 for 6000 kr. og kår til Lasse og hustruen, Malena Jeremiasdatter. Skjøtet er dat. 8 mars, tgl. 2. april 1913.
---- 626 Bind IV ---- Auskinætten. A. Lars. B.Jon Larssen Kvernmoen, f P- Tangen 1737, 58 år. Var på Kvernmoen 1707 —16, på Årstad i 1717. * 1707 Anne Larsd. Kvernmoen, f p. Tangen 1738. Cl.Ranni Larsd., f. p. Kvernmoen 1707. * 1735 Peder Iversen. C 2. Rasmus Jonsen, f. p. Kvernmoen 1709. C 3. Lars Jonsen Lindset, f. p. Kvernmoen 1710, f P- Lind set 1779. • 1734 Marit Mikkelsd. Balgård, f. p. B. 1709, f P- Lindset 1779. 6 barn levde i 1779. D 1. Anne Larsd., f. p. Stuskinshaugen 1737. D 2. Mikkel Larssen Lindset, f. p. L. 1742. * 1765 Guru Johannesd. Reppe. El. Marit Mikkelsd., f. p. Lindset 1765. E 2. Johannes Mikkelsen, f. p. Reppesvald 1768. E 3. Lars Mikkelsen, f. p. Myrsvald 1774. E 4. Rasmus Mikkelsen, f. p. Lindset 1777. D 3. Marit Larsd., f. p. Lindset 1745. D 4. Jon Larssen Lindset, f. p. L. 1747, (Storstad- vald 1801). * Siri Johansd. E 1. Jon Jonsen Store Longdal, snekker, f. p. Mo vald 1800. * 1827 Maria Larsd. Otmoen, f. p. O. 1799. Fl. Jon Jonsen Fosnesset, f. p. Longdal 1830. * 1855 Anne Mikkelsd. Årstad- vald, f. p. A. 1824. Gl. Johan Martin Jonsen, f. 1855. G 2. Jokumina Jonsd., f. 1864. G 3. Anne Maria Jonsd., f. 1867. D 5. Ole Larssen Lindset, f. c. 1749, f p. L. 1814. 1779 Marit Svendsd. Kvernmoen. D 6. Ingeborg Larsd., f. p. Lindset 1752. C 4. Brynhild Jonsd., f. p. Kvernmoen 1713. C 5. Lars Jonsen den yngre, f. p. Kvernmoen 1715. C 6. Jon Jonsen Auskin, f. p. Årstad 1717, f 1796 p. Au- skin. * 1746 Ingeborg Mortensd. Stuskin, f. p. S. 1725, f p. Auskin 1785. Dl. Jon Jonsen Auskin, f. p. Auskin 1754, f smst. 1825. * 1787 Maren Toresd. Prestgård, f. p. P. 1752, f P- Auskin 1844. E 1. Ingeborg Jonsd. Auskin, f. p. A. 1791, f P- Lundskin 1841. * 1820 Mikkel Ellevsen
---- 627 Bind IV ---- Lundskin, f. p. L. 1791, t smst. 1841. Se Lundskinætten. E 2. Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1796, f som kårmann smst. 1851. * 1826 Mali Kristofersd. Holmen nedre, f. p. H. 1797, f som kårkone p. Auskin 1858. F 1. Maren Jonsd. Auskin, f. p. A. 1828, f 1894. * 1861 Ole Anderssen Stuskin, Kvelstad, f. p. Stuskin 1826, t 1906. Gl. Anders Olsen Kvelstad, Mønnes, f. 1865. * Gusta Mortinusd. Nordenberg, Skogn, f. 1870, t 1923. Hl. Ole Martin Anderssen, f. 1896. H 2. Paul Anderssen, f. 1899. H 3. Maren Andersd., f. 1901, f 1926. * Gustaf Gøranson Liff, f. 1894. I 1. Alf Georg, f. 1922. I 2. Gudny Bergljot, f. 1924. H 4. Maria Margrete Andersd., f. 1904. H 5. Arne Gerhard Anderssen, f. 1907. H 6. Matæus Anderssen, f. 1910. G 2. Marta Olsd. Kvelstad, f. 1867, f i Amerika 1926. * Johannes Huseby fra Orkdalen. H 1. Myrtle Johannesd., f. 1908. F 2. Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1830. I Amerika. * 1862 Maren Eliasd. Steine søndre, f. p. S. 1832. G 1. Jon Martin Jonsen, f. 1862. G 2. Kristofer Jonsen, f. 1865. G 3. Annæus Edvard Jonsen, f. i Amerika 1872. F 3. Kristofer Jonsen Auskin, f. p. A. 1832, f 1848. F 4. Anne Jonsd. Auskin, f. p. A. 1839. * Ole Nilssen Mønnes, f. 1847, f 1898. Rasmus Jonsen Mønnes, f. p. Auskin 1759. * x ) 1787 Sigri Jensd. Oklan, hans søskenbarn, f P- Bjørgan 1788, 38 år. * 2 ) 1789 Marit Olsd. Mønnes. Enke efter Nils Anderssen Mønnes. Morten Jonsen Hellan, f. p. Auskin 1763. * 1792 Magnhild Rasmusd. Levring, f. p. Garnes 1763. El. Rasmus Mortensen Hellan, f. p. Auskin 1792. * 1820 Gjertrud Jonsd. Holmli, f. p. H. 1787. F 1. Marit Rasmusd., f. p. Hellan 1821, f 1882. * 1853. F 2. Magnhild Rasmusd., f. p. Hellan 1824, f 1895. * 1849. f 1 888 - F 3. Morten Rasmussen Kolshaug, f. p. Hellan 1827. * 1852 Beret Bårdsd., f. p. Gudding 1815. Gl.Sicilie Regise Mortensd., f. 1860. F 4. Ingeborg Rasmusd. Melbyneset, f. p. Hellan 1830,
---- 628 Bind IV ---- f 1893 i skredet. * 1854 Andreas Sevaldsen Melby neset. E 2. Ingeborg Mortensd., f. p. Auskin 1795, f p. Haugen 1879. * 1825 Matias Pedersen Haugen, f. p. Lein 1803, t p. Haugen 1871. Omkom ved at et lass veltet over ham. E 3. Kirsti Mortensd., f. p. Hellan 1798. * 1822 Ole Toresen Hellan, enkemann, f. p. Hellan 1787. E 4. Beret Mortensd., f. p. Hellan 1803, f 1803. E 5. Lisbet Mortensd., f. p. Hellan 1807, f p. Musum 1837. * 1833 Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807. Jakob Jonsen Østnesvald, f. p. Auskin 1770. * 1796 Beret Mikkelsd. Holmen nedre, f. p. H. 1774. E 1. Jon Jakobsen Helmoen, f. p. Auskin 1797, f som kårmann p. Helmoen 1885. * 1823 Johanna Amundsd. Helmoen, f. c. 1782. F l.Olava Jonsd., f. p. Helmoen 1823, f 1894. E 2. Mikkel Jakobsen, f. p. Dilvaldet 1799. E 3. Tore Jakobsen Flyan, f. p. Leirhaugvald 1801, f 1837. Ugift. E 4. Ingeborg Jakobsd., f. p. Auskinvald 1804, t 1804 E 5. Ole Jakobsen, f. p. Auskinvald 1806. E 6. Marta Jakobsd., f. p. Østnesvald 1809, f P- Storvuku 1876. * 1849 Ole Olsen Storvuku nordre, f. p. S. 1809, t som kårmann smst. 1882. F 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1852. * Johannes Sørensen, f. 1848. E 7. Ole Jakobsen, f. p. Auskinvald 1811. E 8. Johannes Jakobsen Tømte under Holmli mellem, f. p. Øst nesvald 1816, f 1889. * 1838 Sirianna Tomasd. Holmli, f. p. Holmlivald 1817. Fl. Beret Johannesd., f. c. 1848. F 2. Ole Johannessen, f. 1852. F 3. Tore Johannssen, f. 1856. F 4. Mette Johannesd., f. c. 1857. F 5. Jon Johannessen, f. 1862. F 1. Jakob Johannessen, f. 1839. Lisbet Jonsd., f. p. Stuskin 1747. * 1775 Ingvald Pedersen Sågen, snekker og sagmester. Se Stor-Ingvaldsætten. Anne Jonsd., f. c. 17 * 1775 Ole Ulriksen Vuku. Se Flyan ætten. Siri Jonsd., f. p. Auskin 1756. Ingeborg Jonsd., f. p. Auskin 1765. * 1789 Anders Larssen Kråg, Auskin. Se Balgårdsætten. Marta Jonsd., f. p. Auskin 1768, ugift
---- 629 Bind IV ---- BREDING Gårdsnr. 139. Navnet: Uttales: bræng. — a Breidingi 1303. af Breidenge, Breideing 1430. af Breidheinge 1491. Bredengh 1520. Breding 1530. Bredengh 1559, 1590. Breding 1610, 1626, 1664, 1723. Brefteng = den brede eng. Navnet sees i middelalderen å ha vært bøiet som intetkjønnsord. Har omtrent samme betydning som de hyppigere navn Breivold og Breidin. Skylden: Den eldste kjente skyld var 3 spand, i 1650 3 sp. 12 mkl. og fra 1837 11 dal. 1 ort 19 sk., hvorav Breding vestre 5 dal. 3 ort 2 sk., Breding østre 5 dal. 3 ort 17 sk. I 1907 var skylden mk. 17,72, fordelt på 3 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Breding vestre, mk. 7,53 2: Breding østre, » 10,19 Eiere: I middelalderen tilhørte gården erkebispegodset. I As lak Bolts jordebok opføres under det egentlige erkebispegods 1 spand, og det står om dette, at det var «Af Breidenge thridiungs eign» (d. e. tredjeparten av Breding), hvorav sluttes, at hele går dens skyld var 3 spand. Dette var imidlertid ikke hele Erkestolens eiendom i gården. Den eiet ytterligere 1 sp., som — såvidt kan forståes av en kun delvis bevart notis i samme jordebok — var lagt til Domkirken på den måte, at landskylden derav skulde bru kes til kirkebygningens reparasjon. Erkestolen eiet således ialt 2 sp. i Breding, og således opføres det da også både i Gautes og Olavs jordebøker. Med disse 2 sp., som utgjorde den største part av gårdens skyld, fulgte naturligvis bygselretten. Hvem som eiet det tredje spand, vet vi ikke; det var muligens bondeodel. Ved reformasjonen gikk gården over til Kronen, hvis eiendom dog fra slutten av 1500-årene opføres med 1 sp. 2 øre. Der har også vært en gammel odelspart i Breding på 11/-?I 1 /-? sp., hvorav ennu i 1624 opsitterne Hans og Tore Breding eiet hver l /-i øre, Gudbrand Gran 8 mkl., enken Leverviken i Sparbu 1 øre 4 mkl., Amund Voset i Sparbu V 2 øre, Birgitte Stiklestad V 2 øre og enken Malena Holmlien 1 øre. I 1650 opføres i matrikulen 2 går der, og eiendomsretten er for hver av dem således fordelt: Kronen 1 sp. — øre 12 mkl. og bygselretten 2» 6 » Odelsgods Tilsammen 1 sp. 1 øre 18 mkl 10
---- 630 Bind IV ---- At eiendomsretten er noiaktig likedan fordelt på begge tyder på, at nogen egentlig utskiftning ennu ikke hadde funnet sted. Breding var blandt de gårder, som i 1659 blev pantsatt til Se lius Marcelis og av denne igjen overdratt til vicepastor Peder Erik sen Juel, som fikk skjote 5. mars 1663. Enken efter Juel blev siden gift med kapellanen, Jakob Jakobsen Lund. Fra dennes enke, Elsebe Tomasdatter Friis, er gården i begyn nelsen av 1700-årene gått over til fogden, Mogens Friis. Efter dennes dod solgte enken, Anne Bierch, den til kapteinloitnant Jør gen von Grabow for 200 rdl. Skjotet er av 31. mars 1729, tgl. 4. mars 1730. Friis hadde forresten gitt ham skjote allerede 6. de sember 1727, men på ustemplet papir. På grunn av ansvar for kongelige oppeborsler, som påhvilte fogdens bo, var 44 rdl. 12 sk. blitt stående i gården som rest på kjopesummen. Breding hadde da i over 100 år vært to gårder eller iallfall hatt to brukere. Grabow delte den nu i to like store deler og solgte Breding ostre til Ole Haldosen for 100 rdl. (Skjote av 24. januar 1731, tgl. 1. juni s. å.). Breding vestre solgte han for 90 rdl. til dragon Ole Larssen. (Skjote av 24. april 1731, tgl. 1. juni s. å.). Siden har gårdene vært brukernes eiendom. De landskyldspar ter, som bestod av gammelt bondegods, vil bli nærmere omtalt un der brukere. Brukere: Den forste opsitter, som kjennes, er Gunnar a Breid engi, som i 1303 gikk i borgen for Aslak på Lyng. (Se Lyng). I de folgende 200 år vet vi intet om opsitterne. Forst i skatte manntallet av 1520 finner vi, at Morthen pa Bredengh har betalt 2 lodd 1 kvintin sølv og 4 sk. samt V-> lodd solv «ffor barne pe ningh». Da han ikke betalte noget for jordegods, kan han ikke ha eiet noget i gården; derimot har han hatt forvaltning av umyn diges midler. Av Stenviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Enge borg har betalt 1 slaktnaut i landskyld for 2 spand krongods i Bredinng og i samme regnskap står Engeborgh paa Bredinge for 1 pund smor og 4 pund mel i leding. I 1559 har vi Clemidt paa Breding. Det ser således ut til, at Breding var udelt over midten av 1500- årene Men i 1592—93 har Tore Breding og Lauritz Breding hver betalt 1 daler i landbohold. Fra nu av kan vi folge opsitterrekken på hver av gårdene.
---- 631 Bind IV ---- BREDING VESTRE Gårdsnr. 139, bruksnr. 1 Opsitter på denne gard var i 1592 Laurits. Han finnes i skatte listene til henimot 1620 og eiet Vi øre i gården. I 1618 har han visstnok avstått gården til fordel for sonnen; ti Per Lauritsen har dette år betalt 12 rdl. i bygsel for 1 spand i Breding. Han kom dog ikke lenge til å nyte godt av dette, og grunnen var, som det heter i regnskapet for 1619—20, at han «en gift mand belaa et kvind folk, Gunhild, hans søskenbarn». Dette var en meget graverende forseelse, hvorfor han også straks rømte, og hans eiendeler hjem falt til Kronen. Det var forresten ikke stort: 4 kyr for 8 rdl., 6 sauer 6 ort, dessuten jordens avkastning for 1620, som var 10 tdr. havre, solgt for 3 ort tønden. Hans Lauritsen, formodentlig en bror av foregående, bygslet 1 sp. i 1620 og gav 12 rdl. i bygsel. Han har nok brukt gården til sin død. [ 1655 har «Gundbiørn Hansen fest Breding, \M> sp. 6 mkl., hvilke hans bedagede og aldrende moder Anne Halduorsdatter velvilligen opladt haver». Han betalte i bygsel 16 rdl. pr. sp., ialt 26V2 rdl. 16 sk. Gundbjørn var formodentlig sønn av Hans Lau ritsen. Ved folketellingen i 1665 var han 48 år gammel. Han var på Breding ennu i 1666. Besetningen var i 165'/ 2 hester, 15 kyr, 1 bukk, 5 geiter, 10 sauer og 2 svin. I 1669 heter opsitteren Tore Olsen; han var muligens sønn av den Ole Toresen, som hadde vært på Breding østre til slutten av 1630-årene. Ved matrikuleringen i 1669 sattes leding etc. til nøi aktig samme beløp som på Breding vestre, hvad der tyder på, at ingen utskiftning ennu hadde funnet sted. «Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Gården må ha vært i bra stand; for den blev ikke foreslått nedsatt i skyld. Efter Tore kom Johan Larssen, som brukte gården til sin død i 1698. På skiftet efter ham registrertes 2 hester (foruten dragon hesten), 9 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer, 9 geiter og 2 svin. En laksenot til 2 ort noteres. Dessuten fantes der så sjeldne ting som 2 stoler. Det oplyses, at boet skyldte Peder Jermstad i Sparbu 3 ort i land skyld, hvorav kan sluttes, at også denne hadde part i gården (den gamle bondeodelspart). Boets beholdning blev 47 rdl. til deling på barna, Lars, Anders og Mali. Sønnen Lars Johansen overtok nu gården og fikk bygselbrev på den av Elsebe, sal. Jakob Lunds, 4. mars, tgl. 5. juli 1701. Lars døde i krigen 1718. Han var dragon, og har vel som så dan vært med både i trefningen ved Levring, tilbaketoget fra Steine
---- 632 Bind IV ---- til Trondhjem i september 1718 og videre fra Trondhjem over Dovre under oberst Motzfelts kommando. Han er opført i kirke boken for 1710 blandt dem, som «ere døde udi Trundhiem og syn denfields». Imens blev gården plyndret av svenskene. Skaden beskrives som følger Tilsammen 126 rdl Svenskene hadde betalt 1 rdl. for det, de tok. Enken, Inger Olsdatter Breding, blev i 1720 gift med Anders Pedersen Nedre Faren, som så blev bruker av gården. Da de to Breding-gårder tilsammen utgjorde ett dragonkvarter er de i matrikulen av 1723 opført under ett nummer, med de to opsittere Anders og Ole. Av den gamle bondeodelspart på 1% spand er nu 1 øre blitt fattighusets (St. Jørgens hus), 12 mkl. til hører Rasmus Ågesen Hagen (og gikk siden over i Verdalsgodset), medens resten er fordelt på opsitteren Anders med 6 mkl., opsit teren Ole med 1 øre 18 mkl. (se Breding østre) og Ole Leirset med 1 øre. Forøvrig oplyses, at gården har én husmann, som sår V 2 vog, skogen var avbrent ved vådeild i 1711 — «noget lidet igjen til gjærdsel og brænde», seter 3 mil borte, «kaldes Juldalen», måtelig bumark, en fjellslette, hvorav svares årlig 6 sk. Gården hadde et kvernsted i Ulvillen, som ikke var skyldsatt tidligere, men nu sattes i 12 mkl. Den betegnes som «tungvunden, men kornvis». Utseden var 1 pd. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 2 pd. grå erter, av lingen 60 sommerlass høi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 6 ung naut, 16 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. bland korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter, 2 mk. lin og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen annen forandring i skylden enn forhøiel sen på grunn av det ovenfor nevnte kvernsted.
---- 633 Bind IV ---- Ved skjøte av 24. april, tgl. 1. juni 1731, solgte kaptein Grabow den halvpart av Breding, som Anders hittil hadde brukt, for QO rdl. til dragon Ole Larssen, sonn av Lars Johansen. Det 1 øre i denne gard, som før tilhørte Ole Leirset, var blitt pantsatt til Ole Lassesen Grundan, av hvem Ole Larssen innløste det, hvorefter han fikk skjøte av Jon Danielsen Leirset 4. september 1736. Pen ger til gårdens kjøp lånte han av foged Arnet mot pant i gard, besetning og innbo. I 1762 sees han å ha innløst 6 mkl. uten bygsel av sine to søstre og broren, Anders Stiklestad. Seiv hadde han også arvedel i disse 6 mkl. efter faren. Ole Larssen døde i 1776, 70 år gammel. Året efter utløste søn nen, Lars Olsen, ifl. kvitteringsskjøte av 20. februar sin bror, Jo han Olsen Lunden, og søsteren Ingeborg, som var gift med Jere mias Anderssen Midt Holmen, for deres arveparter i Breding vestre, så han blev eier av hele gården 1 sp. 1 øre 18 mkl. Han betalte ialt 270 rdl. for den. Lars Olsen var en forholdsvis velsituert mann. Han drev blandt annet med å opkjøpe kreaturer, som han førte til Røros og solgte på markedet der. I 1780 sees han sammen med et par andre ver dalinger å være stevnet av lensmannen i Ålen for skade, forvoldt på hans eiendom ved kvegdriften året forut. Lars Olsen døde i 1790, 58 år gammel, og efterlot sig aktiva for 876 rdl. 2 ort 2 sk. og en beholdning på 105 rdl. 3 ort 4 sk. Gården må han ha drevet betydelig op; ti den blev verdsatt til 600 rdl., og sølvtøi fantes for 3 rdl. 3 ort. Av besetning er registrert 3 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 14 geiter, 13 sauer og 2 svin. Enken, Lisbet Olsdatter Ekren, drev nu gården, til hun ved skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1800, overgav den til sin ene ste sønn Ole Larssen, og seiv tok et kår på 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre samt for til 2 kyr og 8 småfe. Ole Larssen hadde nu Breding vestre til i 1826, da hans hustru, Guru (datter av Ole Andosen Storstad) døde. På skiftet efter henne blev det bestemt, at deres eneste sønn, Lars Olsen, som var gift med Inger Jeremiasdatter Midtholmen og bodde hjemme på Bre ding, skulde overta gården efter en takst av 850 spdl. (hvorav 50 spdl. for skogen) og overta heftelsen på den, en panteobligasjon på 500 spdl. til Hans Brun i Trondhjem. Løsøreauksjonen inn bragte 336 spdl. 4 ort 15 sk., hvorved aktiva kom op i 1217 spdl. 1 ort 15 sk. og beholdningen blev 430 spdl. 2 ort. Ole Larssen fikk et rummelig kår: 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, */4 td. rug, X A td. erter, linland til 6 mark frø, x h mål åker til potetland eller annet bruk og for til 2 kyr og 6 småfe. I 1831 utløste Lars søsteren Guru, som var gift med Johan Iversen Midgrundan.
---- 634 Bind IV ---- I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 15 sauer og 1 svin og utseden Vb td. hvete, Vb td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 4 tdr. poteter. I 1844 blev der holdt avfelningsforretning på denne gard. Ovenfor Grundfossen, hvor gården hadde et særdeles godt slått eng, hadde elven ved å danne et sidelop tatt ut omtrent 30 000 kva dratalen utmerket jord og dessuten skadet hjemmejorden noget, spesielt i desember året forut. Skylden blev nedsatt for 50 år fra 1. januar 1846 til 4 dal. 3 ort. Lars Olsens okonomiske forhold var ikke gode: I 1834 blev der avholdt eksekusjon hos ham for en gjeld på 777 spdl. 37 sk. til grosserer Hans Brun ifølge 3 obligasjoner oprinnelig på 650 spdl., som var misligholdt. Anders Østnes og Jon Grundan var kau sjonisten Han døde som kårmann på Breding i 1859. Svigersonnen, Jo han Anderssen Midtholmen, hadde da hatt gården i flere år, idet han overtok den allerede omkring 1851 — hjemmel på den fikk han først ved skjøte av 18. august, tgl. 2. september 1882, utstedt av svogeren Johan Iversen. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1 svin og en utsed av 1 b td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplassen 1. Lassegjerdet, 2. Nordsveet, med et kreaturhold på tilsammen 3 kyr og 9 sauer og en utsed av 2V£ tdr. havre og 3 1 /-) tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden Vb td. rug, IV2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, Va td. erter og 7 tdr. poteter. Der var da 3 plasser: 1. Bredingsberget (uten jord), 2. Bredingsgjerdet, 3. Nord sveet, med et kreaturhold på 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og en utsed av Ya td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Johan Anderssen døde i 1883, og enken Guru Anna sat nu i uskiftet bo til hun ifl. kjøpekontrakt av 7. august, tgl. 13. august 1884, overdrog gården til svigersønnen Laurits Johansen for 4400 kr. og kår. Laurits solgte den i 1892 til svogeren, Martin Brendmo, som i 1923 overdrog den til sønnen, Johan Martinsen. Av denne gard er frasolgt flere tomter på handelsstedet Bre dingsberg. Gårdens hus blev i 1912 flyttet ned til hovedveien, da det var utskiftning mellem Breding-gårdene.
---- 635 Bind IV ---- BREDING ØSTRE Gårdsnr. 139, bruksnr. 2. Tore (Olsen), som nevnes allerede i 1592, finnes i skattelistene til omkring midten av 1620-årene. Han eiet V-i ore i gården. Han har nok allerede for 1620 overlatt sin sonn en part av går den, idet der da foruten Tore nevnes en Olnj som leilending, og i Breding østre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum 1625 har Oluf Toresen betalt 6 rdl. i bygsel for V-> sp. i Breding. Hermed er han formodentlig kommet i besiddelse av hele denne gard; ti Tore nevnes ikke senere. Oluf er dod antagelig i slutten av 1630-årene; ti i 1639 har Jens Oluf sen bygslet IV2 sp. 6 mkl. i Breding, d. v. s. hele gården, «som Oluf fradode». Bygselsummen var 22 rdl. Jens er her visst nok feilskrift; for leilendingen i den folgende tid kalles ellers hele tiden Jon og var vel sønn av den forrige opsitter; ti ennu i 1669 eiet han V-i spand av odelsparten i gården, Ole Næs hadde V 2 ore og Halvor Varslåt i Sparbu 6 mkl. Besetningen var i 1657 2 hester, 13 kyr, 2 geiter, 7 sauer og 2 svin. Jon var i 1666 57 år; hjemme var da 4 sonner, Isak, Haldo, Jon og Ole fra 8 til Vi år gamle. Ved matrikuleringen i 1669 opføres: leding 3 ort 4 sk., tiende IV2 tdr. bygg og 2V2 tdr. havre og småtiende 1 ort 4 sk. Der var humlehave. Denne gard var en av de få, for hvem der ikke blev foreslått nogen nedsettelse av skylden, den tør således ha vært i god stand.
---- 636 Bind IV ---- I 1692 fikk Haldo Jonsen bygselbrev av Elsebe. sal. Jakob Lunds; det er dat. 17. februar 1692, tgl. 13. oktober 1698. Dette er utvilsomt ovennevnte Jon Olsens næsteldste sonn, som i 1666 var 4 år gammel. Det passer riktignok ikke med, at han ved sin dod i 1716 opgis å være 5S år; men aldersangivelser fra denne tid kan være meget upålitelige. Haldos sonn, Ole, var dod 10 dager for faren, 25 år gammel. Det er da formodentlig Haldos enke den Anne Iversdatter Breding, som i 1717 blev gift med forhenværende tambur Ole Olsen, som derved kom til å bruke gården endel år. Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gards ved kommende til: Skade på husene og ski Tilsammen 126 rdl Svenskene hadde betalt 1 karolin i erstatning. Ved skjote av 24. januar, tgl. 1. juni 1731, solgte Grabow den ne gard, som Ole Olsen ennu brukte, til dragon Ole Haldosen for ICO rdl. Ole Haldosen var medeier av odelsparten i gården, idet han var en sonn av Haldo Jonsen. 12 mkl. av odelsparten var kom met i Åge Hagens besiddelse, hvorfra den i 1732 gikk over til Bro der Boysen, idet Hagen makeskiftet dette sammen med annet gods mot Nedre Holmen. Ole Haldosens egen odelspart var 10% mkl., arvet etter faren ifl. skiftebrev av 13. juli 1716 og broren Jon, som var fait ved Levring 12. september 1718. Han innloste i 1738 de 10 2 :: mkl., som tilhorte hver av brodrene Iver og Ole, samt 6% mkl. og 5 1 b mkl., som tilhorte sostrene Magnhild og Ragnhild, tilsam men med hans egen part 1 ore 18 mkl. uten bygsel. Ole Haldosen dode i 1744. Han var en velstående mann, som efterlot sig aktiva til et belop av 254 rdl. 4 ort 7 sk. og en behold ning på 207 rdl. 2 ort 5 sk., hvilket ikke er lite, når man betenker, at de tre store uår nettop var overstått. Gården blev fort til inntekt
---- 637 Bind IV ---- for 121 rdl Den registrerte besetning var 2¥t hest (iberegnet dra gonhesten), 9 kyr, 8 ungnaut, 19 geiter og 15 sauer. 4 av kyrne var henbragt utenfor gården under registreringen og ikke nevnt, men blev opgitt av avdødes brødre, Ole og Iver Mønnes. Enken, Guru Roaldsdatter, blev i 1745 gift med tambur Hans Mogensen (f. 1717, sønn av Mogens Korporal på Lille Jermstad), og han brukte nu gården til sin død i 1760. Guru døde i 1761, 61 år gammel. På skiftet efter henne er registrert en påfallende liten beset ning- 1 hest, 3 kyr, 5 ungnaut, 6 sauer og 3 svin. Enkens arvepart i gården 2 øre 3 mkl., utlagt henne på skiftet efter hennes første mann blev tatt til inntekt for 60 rdl. 2 ort. Således blev aktiva 199 rdl 3 ort 12 sk. og beholdningen 95 rdl. 16 sk. Rasmus Garnes krevet på sin hustrus vegne arv efter avdødes siste mann, som var hennes bror; men det viste sig, at han hadde mottatt denne arv og gitt avkall under 10. september 1761. Nu overtok Ole Haldosens eneste sønn, Ole Olsen, garden; han var nu 22 år gammel. Hans søster Kirsti, som var gift med Ando Jakobsen Mønnes, solgte i 1764 sin arvedel, 22 mkl., til oberst løitnant Kliiver for 80 rdl. Med dette kjøp hadde Kliiver sine egne hensikter, og det tikk et herlig «Nachspiel». Kliiver mente ved kjøpet å skulle skaffe sig adgang til laksefisket i Bredingshølen, som tilhørte Breding og Øst nes, og som han i mange år hadde brukt mot betaling til opsitterne på disse gårder. Han forsøkte to ganger å få sin part i Breding særskilt skyldsatt, men det blev avslått. Allikevel kastet han nu not der uten å spørre om lov, hvilket førte til, at Ole Larssen Breding optrådte og forbod oberstløitnantens folk og hans sønn (den senere major Kliiver på Bjartnes) å kaste og jaget dem hjem. Efter Klu vers påstand skulde han endog ha truet med kniv; men den påstod Ole, han hadde trukket bare for å skjære løs noten. Så blev der da ikke annet tilbake enn uttrykket «Skitthund», som han hadde brukt mot unge Kliiver, og det blev mortifisert. Men Kliivers sakfører fikk 2 rdl. i mulkt for usømmelig prosedyre, idet han hadde omtalt Ole som en «indbildsk og opblæst tølper, uforskammet bonde», os.v. Dommen fait 21. februar 1767. Men Bredings-mennene og Lars Østnes hadde også kontra stevnt Kliiver for ulovlig fiske. Dommen i denne sak fait året efter (7. mars 1768) og gikk Kliiver fullstendig imot. Retten hadde ikke kunnet finne det minste, som berettiget ham til å fiske der, «hvor efter han bør afholde sig fra fiske paa Bredings og Østnes' ene merker». Kliiver vilde ennu ikke gi sig, men klaget til Rentekamret, som innhentet stiftamtmannens betenkning. Den kom under 7. januar
---- 638 Bind IV ---- 1769 og var kraftig. Efter et kort resumé av saken fortsetter han med en henstilling, om ikke Kliiver bør ha en irettesettelse for sine gjentagne og ugrunnede ansokninger i en så avgjort sak «hvorved det hoie kollegium besværes unødvendig, og betjentene bringes i forgjæves arbeide og bekostninger, da de i disse tider har nok at bestille med deres nødvendige embedsforretninger, og vedkom mende fattige bønder nodes til bekostninger og tidsspild for at for svare sin retmæssige eiendom mod denne urolige mand, som nu gjør saa anselig bud til Hans Majestæts kasse ikke saa meget for Hans Majestæts interesse eller egen fordel, men meget mere for at hevne sig paa bonderne, som ei har villet give ham raadighed efter behag». Han finner, at Kliiver «engang for alle maatte gives til strækkelig irettesættelse og advarsel om for eftertiden at entholde sig fra at forurolige almuen, paa det de kunde nyde fred og sine eiendomme übeskaaret». Efter denne kraftige salve fant vel Kliiver ingen fordel i å be holde eiendommen, men skjotet den i 1769 til Ole Olsen for 85 rdl. Hl. kvitteringsskjoter av 15. august 1766 og 20. februar 1772 utloste Ole sine to ovrige søstre, Gjertrud og Anne, som var gift med Ole Anderssen Storstad og Lars Kristofersen Molden. For hver av partene betalte han 80 rdl. Ved skjote av 2. januar 1784 overdrog Ole Olsen gården for 500 rdl .til sin svoger, Ando Jakobsen, som nu var på Josås. Som kår forbeholdt han sig til bruk jordstykkene Kaldåkeren, Småreitan og Kringelhaugen, fritt brensel, havning og den hestehjelp samt den løvskog, han trengte. Hus skulde han opfore seiv med nogen hjelp av eieren. Ando Jakobsen Josås kjøpte i 1785 Ovre Holmen av Ole An derssen for 480 rdl. 3 år efter dode han og efterlot sig enken Kir sten Olsdatter og en datter Guru på 15 år. På skiftet efter ham i 1788 blev Breding verdsatt til 500 rdl. og Holmen til 400 rdl.; der var adskillig pantegjeld til løitnant Elling Lyng og Rosenvinge, 300 rdl. til hver. Da enken ikke kunde skaffe penger, forlangte Ro senvinge auksjon over Holmen. Ved denne blev Tore Sivertsen Prestgård høistbydende med 374 rdl., men avstod sitt bud til Kir sten, som fikk auksjonsskjøte 21. februar 1789; hun solgte den ved skjote av samme dato til Erik Olsen Levring for 400 rdl. På skiftet efter Ando er registrert en besetning på 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 10 geiter, 10 sauer og 1 svin. Aktiva var 1084 rdl. 2 ort; men gjelden var betydelig, så beholdningen blev bare 352 rdl. 3 ort 6 sk. Breding blev utlagt til enken Kirsten og datteren Guru med 2 øre 3 mkl. til hver. Kirsten blev i 1789 gift med Ole Olsen Jermstad øvre. Da hun døde i 1799, overdrog Ole ved skjote av 6. november samme år for
---- 639 Bind IV ---- 169 rdl sin fjerdepart i gården til Jakob Jonsen Jermstad, som i 1792 var blitt gift med Guru Andosdatter Breding og således nu var blitt eier av resten. Jakob gav så under samme dato Ole Olsen skjote på hele eiendommen for 844 rdl. Ole blev i 1800 gift med Magnhild, datter av Lars Olsen Breding vestre, med hvem han fikk endel midler. I 1819 blev der optatt takst over gården, som ved denne leilig- het blev verdsatt til 400 spdl. Breding-gårdene hadde i felles skap en kverntomt og foss i Ulvillen. Denne bygslet han i 1827 sammen med Ole Larssen Breding vestre til Peder Anderssen Ulvillen. Efter Ole Olsen kom sonnen, som var født i 1800 og også het Ole Ol sen og var gift med Kirsti Olsdatter Storvuku, fodt 1814. Han fikk kjope kontrakt for 1000 spdl. 4. november 1835, tgl. 2. april 1869. Gården hadde i 1835 en beset ning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 5 geiter og 1 svin, og utseden var U td. hvete, %td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre, X A td. erter og 4 tdr. po teter. I 1865 var besetningen 3 hester, Ole Kvello. 12 storfe, 20 sauer og 2 svin og ut seden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1. Sveet, 2. Bredingsberget, 3. Bredingsvollan, med et kreatur hold på tilsammen 3 kyr og 11 sauer og en utsed av 2% tdr. havre og tdr. poteter. Ved disse tider overdrog Ole Olsen gården til svigersonnen, Ole Lunden, gift med hans eldste datter Oline; men denne fikk ikke noget skjøte, da han bare hadde den omkring et års tid. Ved kjøpekontrakt av 14. april, tgl. 16. juli 1868, og skjøte av 3. april, tgl. 8. april 1869, solgte nu Ole Olsen den for 1200 spdl. til en annen svigersønn, sersjant (senere fanejunker) Iver Knsto fersen Kvello, som var gift med den næsteldste datter, Ingeborg Anna I salget medfulgte endel løsøre, andel i Vuku kirkekjøp og halvdelen i Ulvillens kvernbruk nr. 8. Kjoperen skulde være übe rettiget til å seige gården til andre enn en av sin kones søsken. Ole Olsen fikk kår; han døde i 1873, hustruen Kirsti i 1883.
---- 640 Bind IV ---- I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 2 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vé td. havre til grønnfor og 9 tdr. poteter. Gården hadde fremdeles 3 husmanns plasser, 1: Bredingsberg, 2: Haresveet, 3: Bredingsvollan, med et sam let kreaturhold på 2 kyr, 17 sauer, 8 geiter og 3 svin og en utsed av •/« td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Iver Kvello døde ved et ulykkestilfelle den 18. februar 1885. På skifte efter ham og tidligere avdøde hustru blev gården utlagt til eldste sonn, Ole Iversen Kvello, for 6000 kr. Ole Kvello har vært en meget benyttet mann i kommunen — medlem av herredstyre og formannskap en lang årrekke, stortings suppleant m. m. Ved åstedsforlik av 11. oktober 1882, tgl. 15. august 1883, er grensen mellem denne og tilstotende gårder fastsatt. Fraskilte par ter: Mangan, gårdsnr. 139, bruksnr. 3, skyld mk. 0,35, er skilt fra Bredmg ostre og i 1894 av Ole Kvello solgt for 400 kr. til skred der Kornelius Karlsen Hagahaugan. V ester Bredingsætten A. Lars. B. Johan Larssen Breding, f p. B. 1698. * C 1. Anders Johansen. C 2. Mali Johansd. C 3. Lars Johansen Breding, f i krigen 1719. * Inger Olsd, t 1759, 84 år. Hun **) 1720 Anders Pedersen Faren nedre, dragon. D l.Ole Larssen Breding, f. p. B. 1706, f smst 1776 * 1731 Gunhild Olsd. Melby. E 1. Magnhild Olsd., f. p. Breding 1732. * 1767 Ole Olsen Lennes, enkemann. (Se Lennes ætten). E 2. Lars Olsen Breding, f. p. B. 1734, f smst. 1790. * 1768 Lisbet Olsd. Ekren, hans tre menning. F 1. Ole Larssen Breding, f. p. B. 1770. * 1800 Guru Olsd. Breding, f. p. Storstad 1772, f p. Breding 1826, dtr. av Ole Andosen Storstad. Gl. Lars Olsen Breding, f. p. B. 1800. * 1826 Inger Jeremiasd. Auskin, f. p.
---- 641 Bind IV ---- Holmen 1804, t som kårkone på Breding 1869. Se Midtholmsætten. Hl.Guruanna Larsd., f. p. Breding 1826, t 1906. * 1851 Johan Andreas Anderssen Breding vestre, f. p. Midtholmen 1823, t p. Breding 1883, sonn av Anders Jeremias sen Midtholmen og h. Maria Ellevsd. Se Midtholmsætten. H 2. Ingeborg Anna Larsd., f. p. Breding 1828. * 1849 Johan Iversen Årstad, Garnesmo, f 1820, t 1894. Se Garnesætten. G 2 Gjertrud Olsd., f. p. Breding 1803, t P- Midt Grundan 1831. * 1829 Jon Iversen Midt Grun dan, enkemann, f. i Storen c. 1785. Ingen barn. F 2. Magnhild Larsd., f. p. Breding 1773. * 1800 Ole Olsen Breding ostre. (Se Stuskinætten). Gl "Peter Andosen Ekren, f. 1797, t 1885. (Far: Ando Anderssen Stuskin). * 1828 Kirsti Olsd. Ekren, f. i Sparbu c. 1777, f 1861, enke efter Iver Pedersen Ekren. E3.01e Olsen, f. p. Breding 1736, + 1742. E 4. Johan Olsen Lunden, f. p. Breding 1739. • 1768 i Inge borg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724, t 1803, enke efter Ole Ellingsen Berg, Lunden. (Se Næsætten). Fl Gunhild Johansd., f. p. Lunden 1769. * 1796 Ole Olsen Stiklestad nedre, Aksnes, siden Lunden, t. p. Stiklestad 1775. Gl Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1796, j p. Lunden 1881 * 1826 Marta Olsd. Næs, f. p. N. 1801, t p. Lunden 1886. H 1 Johannes Olsen Lunden, f. p. L. 1827. 1864 Marta Pedersd, f. 1823, t 1909, dtr. av Peder Pedersen Kvello og p. Gunhild Ågesd. Monnes. Ingen barn. H2.01e Olsen, f. p. Lunden 1832. * 1866. E 5. Inger Olsd, f. p. Breding 1741, t 1743. E 6 Inger Olsd, f. p. Breding 1744, f 1799. 1765 Jeremias Anderssen Midtholmen, f. 1743, t 1819. Se Midtholms- ppftpn Anders Larssen Stiklestad, f. p. Breding 1709, t P- Stiklestad 1769 * l ) 1737 Beret Olsd. Stiklestad, tP- S. 1762, 73 år gl., enke efter Sevald Sevaldsen Stiklestad ostre. Se Leinsætten. * '-) 1762 Marit Andersd. Midgrundan. Hun *-) 1770 Ole Olsen Leirfald, Stiklestad. Se Leinsætten.
---- 642 Bind IV ---- Lars Anderssen Leklem, f. p. Stiklestad 1764. * 1788 Beret Barosd., enke efter Sevald Olsen Leklem. Se Vist ætten. Fl. 0 Arnt Larssen Fleskhusvald, Lunden, f. 1788. (Mor: Ingeborg Arntsd. Stiklestad). * 1807 Marta Johannesd Sundby, f. c. 1788, tjente p. S. 1801. G 1. Anders Arntsen, f. og t p. Guddingsvald 1807. G 2. Lorents Arntsen, f. og f p. Leklemsvald 1812. G 3. Johan Arntsen, f. p. Leklemsvald 1817, f 1838. G 4. Beret Arntsd., f. p. Huseby 1820. * 1845. G 5. Andreas Arntsen, f. p. Fleskhusvald 1827, t 1873. * 1848. G 6. Ingeborg Anna Arntsd., f. p. Fleskhusvald 1826. * 1857 Tore Jakobsen Aksnes lille nordre, f. p. Skeisvald 1832, sonn av Jakob Toresen Skeisvald og h. Johanna Pedersd. H 1. Anne Johannesd., sypike, f. 1854. H 2. Anton Julius Toresen, f. p. Ytteroy 1867. G 7. Sefanias Arntsen Aspås sondre, f. p. Fleskhusvald 1820, f p. Aspås 1881. * 1857 Anna Karoline Jonsd., f. i Sparbu 1832. H 1. Anton Sefaniassen Aspås, f. 1861. *. H 2. Anne Marta Sefaniasd., f. 1867. H 3. Elen Anna Sefaniasd., f. 1871. F 2. Sevald Larssen, f. p. Leklem 1790, f 1791. F 3. Anders Larssen Leklem, f. p. Leklem 1794, f smst. 1829. * 1817 Elen Ottesd. Kjæran. Se Minsåsætten. Hun * 2 ) 1830 Jakob Olsen Mikvold, Leklem. Se Leklems- ætten. Gl. Beret Marta Andersd., f. p. Leklem 1818. * 1839 Peder Jonsen Skrove, Borgen, f. p. B. 1794, f p. Lyng 1882. Hun var hans 4. hustru. G 2. Birgitte Andersd., f. p. Leklem 1821. * 1858. G 3. Anne Marta Andersd., f. p. Leklem 1823. * 1845. Anders Anderssen Øgstad eller Ost Grundan, f. p. Stiklestad 1767. * r ) Gunhild Olsd. Øst Grundan, f. p. Ekren 1739, enke efter Ole Tomassen Ost Grundan. * 2 ) 1819 Beret Ellingsd. Lundskin, f. p. Fæby 1795, f P- Hallem 1870, dtr. av Elling Olsen Fæby, enke efter Ole Ellevsen Lundskin, med hvem * 1816. F 1. Gunhild Andersd. Øgstad, f. p. O. 1821, + smst. 1875 * 1855 Xils Olsen Bjartnes, Øgstad. F 2. Olivia Andersd. Ogstad. * Ole Ingebrigtsen Sehm, Hal lem vestre, kirkesanger.
---- 643 Bind IV ---- D 3. Gunhild Larsd., f. p. Breding 1712, f p. Skrove 1773. * 1739 Jon Iversen Kvello, Skrove øvre. E 1. Lars Jonsen, f. p. Kvello 1740, f ung. E 2 Marit Jonsd., f. p. Folio 1743. **) 1778 Jeremias Jon sen Balgård, t 1795. * 2 ) Lars Larssen Østnes, Balgård. Ingen barn. E 3. Iver Jonsen, f. p. Skrove 1746. E 4 Inger Jonsd., f. p. Skrove 1749. * 1774 Anders Jenssen Skrove, enkemann. E 5. Malena Jonsd., f. p. Skrove 1751. * 1778 Åge Pedersen Skrove. E 6. Beret Jonsd., f. p. Skrove 1755. * 1779 Peder Olsen Faren nedre. D 4. Guru Larsd., f. p. Breding 1714. * 1741 Iver Iversen Kvello, var inderst p. Tronesdal 1801. El. Iver Iversen Kvello, f. p. K. 1743. *') 1769 Marit Torkildsd. Balgård, enke efter Elias Amundsen Balgård, t 1798. * 2 ) 1799 Marit Jonsd. Tronesdalsvald, enke, f. c. 1740. Øster Bredingsætten. A. Tore Olsen Breding nevnes som opsitter på Breding allerede i 1592 og opføres i skattelistene til omkring midten av 1620- årene. B.Ole (Oluf) Toresen Breding, bygslet B. i 1625, t i slutten av 1630-årene. C. Jon Olsen Breding, var 57 år i 1666. D 1. Isak Jonsen, var 8 år i 1666. D 2. Ole Jonsen (Lund?), var V 2 år i 1666. D 3. Haldo Jonsen Breding østre, var 4 år i 1666, f P- B 1716, 58 år gl. * Anne Iversd., t som enke p. Breding 1756, 85 år gl. Hun * 2 ) 1717 Ole Olsen, fhv. tambur. El. Oluf (Ole) Haldosen Mønnes, f. p. Breding 1706 **) 1742 Sara Bårdsd., f. p. Lille Vuku 1713, t P- Breding 1749. * 2 ) 1749 Ingeborg Andersd. Snausen. Fl. Haldo Olsen, f. p. Mønnes 1743. F 2. Anders Olsen, f. p. Mønnes 1746. * 1771 Karen lohansd. Støen. F 3. Anne Olsd., L p. Mønnes 1749. F 4. Sara Olsd., f. p. Mønnes 1752. F 5. Elias Olsen Mønnes, f. p. M. c. 1750. * 1778 Marit Mortensd. Kjesbu, i. p. K. 1752.
---- 644 Bind IV ---- G l.Sara Eliasd., f. p. Mønnes 1779. * 1798 Erik Inge brigtsen Øgstadmyren Mønnes, f. p. Øgstadmyren 1774. Hl. Ole Eriksen, f. p. Mønnes 1803. H 2. Ole Eriksen, f. p. Mønnes 1805. H 3. Embret Eriksen, f. p. Mønnes 1808. H 4. Elias Eriksen, f. p. Mønnes 1810. * 1831 In geranna Olsd. Øren, f. c. 1811. I 1. Ole Eliassen, f. p. Mikvold 1832, f 1834 12. Beret Marta Eliasd., f. 1834. * 1866 Lau rits Kristian Larssen, Øren, f. 1842. J 1. Laura Elise Lauritsd., f. 1866. J 2. Marie Kristine Lauritsd., f. 1871. I 3. Erik Andreas Mønnes, Øren, skomaker og huseier p. Øren, f. 1837. * Karen Pedersd. fra Åfjorden, f. 1835. Jl. Anton Eriksen, f. c. 1859. J 2. Jon Eriksen, f. c. 1862. G 2. Karen Eliasd., f. 1787, f 1792. Ole Haldosen Breding, f. p. B. 1711, t smst. 1744. * 1734 Guru Roaldsd., f 1761, 61 år gl. Hun * 2 ) 1745 Hans Mo gensen Lille Jermstad, tambur, sønn av Mogens Korporal. F 1. Haldo Olsen, f. p. Breding 1735, f 1736. F 2. Haldo Olsen, f. p. Breding 1737, f 1737. F 3. Ole Olsen Breding, f. p. B. 1738. * 1763 Malena Nilsd. Indalen. Ingen barn. F 4. Kirsti Olsd. Breding, f. p. B. 1741, f p. B. 1799 av tæring. **) 1761 Ando Jakobsen Prestgård, Mønnes, siden Breding, f. p. Rosvold 1734, f P- Breding 1788. * 1788 Ole Olsen Jermstad øvre, Breding, f. p. Jerm- stad øvre 1761. Han *-) 1800 Magnhild Larsd. Breding vestre, f. p. B. 1773. Se Vester Bredingsætten og Stuskin ætten. G l.Guru Andosd., f. p. Jøsås 1773. * ] ) Jakob Jonsen Jermstad øvre, enkemann. Se Lundsætten. *■) To re Ellevsen. F 5. Anne Olsd., f. p. Breding 1744. * 1770 Lars Kristofer sen Vangstad, Molden. F 6. Gjertrud Olsd., f. p. Breding 1744, f P- Storstad 1795. * J ) 1765 Ole Andosen Storstad, f. p. S. 1729, f smst. 1786. * 2 ) 1786 Kristofer Olsen Vest Grundan, Stor- stad, f. i Ulvillen 1751, f P- Storstad 1796. Han * 2 ) 1796 Beret Barosd. Leirfald. G I. 1 Ando Olsen, f. 1775.
---- 645 Bind IV ---- G2/Guru Olsd., f. 1772, f 1826. * 1800 Ole Larssen Breding, f. 1770. Se Vester Bredingsætten. G 3. 1 Kirsti Olsd., f. 1772. G 4. 2 Ole Kristofersen, f. 1788. E 3. Ragnhild Haldosd., f. p. Breding 1716. * 1742 Sivert Hå gensen Levring. E 4. Ole Haldosen, f 1716, 25 år. E 5. Jon Haldosen Breding, fait på Levring 12. sept. 1718. E 6. Iver Haldosen Breding. * 1726 Marit Olsd. Auskin. F 1. Gjertrud Iversd., f. p. Breding 1727, f 1738. EKREN Gårdsnr. 140. Navnet: Ekrenn, Eckere 1590. Eckre 1626. Echren 1664, 1723. Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 2 øre 12 mkl., fra 1836 4 dal. 1 ort 17 sk., i 1907 mk. 8,67 i ett bruk. Eiere: Ekren opfores i 1650 som tilhørende Bakke klosters gods; men den har neppe tilhørt klostergodset i katolsk tid. Den eksisterte visstnok ikke dengang som selvstendig bruk, men tør være en se nere utskilt part av Vuku. Gården nevnes overhodet ikke før i slut ten av 1500-årene. At den ikke oprinnelig tilhørte klostergodset, synes også å frem gå av, at den ikke var blandt de gårder, som i 1675 blev skjøtet til Marcelis, da denne kjøpte Bakke klosters gods. I 1660-årene eiedes Ekren av Eilert Kaspersen (Schøller), for modentlig erhvervet som pant for pengeforstrekninger til Kronen. Efter ham er den vel gått over til arvingene; den eiedes i 1692 av seig ne ur S. Svineigell og president Kaasbøll. Omkring 1720 har Rasmus Ågesen Hagen erhvervet gården. Ved skifte i 1727 efter madame Siri Hagen tilfalt Ekren svigersøn nen, handelsmann Simon Johansen Hof på Øren, som ved skjøte av 3. august 1729 solgte gården for 70 rdl. til svogeren, krigsråd Aage Hagen, og denne overdrog ved skjøte av 12. mars, tgl. 1. juni 1733, Ekren tillikemed Vuku øde, 8 mkl., til fenrik (senere oberstløitnant) Lorents Didrik Kliiver, for 100 rdl. Kliiver tilbød opsitteren Anders gården; men da denne ikke vilde kjøpe, solgte han den ved skjøte av 16. mars 1734 til Tore Gundbjørnsen Heltan for 160 rdl. Denne blev ikke lenge ved eien dommen, idet han allerede ved skjøte av 5. mars 1736 solgte den til Ole Pedersen Molden for 108 rdl. 41
---- 646 Bind IV ---- Ved skjøte av 14. mars 1752, tgl. 27. mars s. å., solgte Ole Pe dersen den igjen til L. D. Ktiiver for 112 rdl. og fikk bygselbrev på den av Kliiver, som ved skjøte av 10. juni, tgl. 7. september 1752, solgte gården til Lars Haldosen Oppem for samme pris. Lars Haldosens far hadde kjøpt Oppem, som var kirkegods; men da ifølge en forordning av 1732 landskyld til kirken vedblev Ekren, sett fra vest 1929. Fot. H. Anderson. å hefte på den, søkte han om å få den makeskiftet til sig som full kommen eiendom mot Ekren. Dette blev innrømmet ved kgl. bevil ling av 28. juli 1752, hvorefter Lars under 28. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753, skjøtet Ekren til Verdalens kirker. Siden har den vært kirkegods, inntil Ole Olsen Balgård kjøpte den i 1875. Brukere: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Peder og fra omkring 1630 Bård. Han var der ennu i 1665 og var da 60 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 8 kyr, 6 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 het opsitteren Ole Halvorsen. Ti enden blev sått til 1 td. bygg og \\k tdr. havre, ledingen til \V% ort 4 sk. og småtienden til 1 ort; der var humlehave. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Ole opføres som bruker ennu i 1680-årene. I 1692 fikk Peder Anderssen bygselbrev på gården av Fredrik Ovig på seigneur S. Svineigells og president Kaasbølls vegne; det er dat. 14. juni 1692, tgl. 13. oktober 1698.
---- 647 Bind IV ---- Peder har visstnok hatt vanskelig for å klare sig: På høsttinget i 1700 sees han åha begjært tingsvidne for, at gården var så be skadiget ved elvebrudd, at han «derfor ei er god for at tilsvare de afgaaede rettigheder», hvilket almuen bekreftet, og i 1701 sees han å være stevnet for resterende landskyld. Nogen avfeldning i skyl den fikk han dog ikke. Peder Ekren døde i febduar 1719, 62 år gammel. Ved svenske nes innfall samme vinter var gården blitt plyndret. Tapet opgis således: Skade på husene og ski Tilsammen 148 rdl. 48 sk I erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin. I 1723 het opsitteren Anders Pedersen. Han var muligens sønn av den forige og kom til Ekren fra Folioen, som han hadde hatt i 1722 —23, men fraflyttet uten å betale landskylden, som han blev stevnt for efter at han var kommet til Ekren. Også andre mislig heter hadde han gjort sig skyldig i ved sin flytning fra Folioen, som han måtte stå tilrette for: således hadde han fort bort derfrå 40 lass svinetrøske, tatt med en stalldør og nogen vinduer m. m. Bygselbrev på Ekren fikk han av Rasmus Hagen 29. oktober 1724, tgl. 26. januar 1725. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at skogen er avbrent ved vådeild i 1711, og at der nu kun er igjen litt older til brenne, ingen seter, ringe bumark. Til gården hørte et kvernsted, som for tiden lå øde, men kunde gjenoptas og derfor blev sått i en årlig avgift av 4 sk. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter, avlingen 18 lass vollhøi og 3 lass ekerhøi og besetningen IV2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper bland korn, 6 skjepper havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Der blev ikke foreslåt nogen forandring i skylden. Hvor lenge Anders var på gården, vites ikke. Tore Gundbjørn sen Heltan, som kjøpte den i 1734, har neppe brukt den. At An
---- 648 Bind IV ---- ders, som blev tilbudt å kjøpe, overdrog sine pretensjoner til Tore, synes å tyde på, at han har fått lov til å bli der. Derimot har Ole Pedersen Molden, som kjøpte gården i 1736, sikkert bodd der fra denne tid, og siden, da han i 1752 hadde solgt den til Kliiver, fikk han dennes bygselbrev på gården 27. mars, tgl. 31. mai 1752. I 1778, 5 uker før jul, brente gården. Der strok med 3 stuer, stall og høibod og blev nedrevet et fjøs. Igjen var et fjøs, låve og stabbur. Alt innbo brente, endog datterens og tjenernes klær; så hastig kom ilden på. Ole, som nu var en gammel og sykelig mann, lot dette melde på tinget næstefter og har vel som vanlig i den tid fått tillatelse til å gå om i distriktet og samle bidrag til gjenop byggelsen. Oles hustru, Elsebe Mikkelsdatter, var død samme år. På skif tet efter henne er registrert 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 3 sauer og 3 griser. Aktiva var 104 rdl. 16 sk. og beholdningen 77 rdl. 6 sk. Ole opgav ikke lenge derefter gården, som kirkeeieren, foged Arnet, derpå bygslet til Otte Larssen Buran. Bygselbrevet er av 6. september 1779, tgl. 22. august 1780. Otte blev der ikke lenge; ti under 21. februar 1785, tgl. s. d., sees den daværende kirkeeier, Rasmus Hagen, å ha bygslet går den til vaktmester Jon Holmli, der drev Ekren som underbruk un der Storvuku. Iver Pedersen (visstnok utenbygds fra) fikk bygselbrev av Ras mus Hagen 1. september 1705, tgl. 26. februar 1796, og hadde gården i mange år. Med sin første hustru, Gjertrud Pedersd., had de han ingen barn, hvorfor ekteparret under 19. april 1809 op rettet gjensidig testamente, hvorefter den lengstlevende skulde arve den annen. Hvis den gjenlevende giftet sig op, skulde der utbetales arvingene ialt 5 rdl. Gjertrud døde, hvorefter Iver giftet sig påny og fikk i dette ekteskap en sønn og en datter. Iver døde i 1826. På skiftet registrertes en besetning på 2 he ster, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 1 svin. Aktiva blev 266 rdl. 3 ort 10 sk. og beholdningen 179 rdl. 3 ort. Vuku kirkeverger bygslet nu gården til Peter Andosen Breding, som i 1828 giftet sig med Ivers enke, Kirsti Olsd. Bygselbrevet er av 9. desember 1828, tgl. 7. februar 1829. Han synes ikke å ha klart sig synderlig godt, sees å være stevnet for gjeld, og i 1838 forpaktet han gården på 4 år til Johannes Eriksen Mønnes. I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden r A td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Vuku kirkeverge bygslet gården til kirkesanger Ole Sevaldsen Hage ved bygselbrev av 15. august, tgl. 16. august 1843. Peter
---- 649 Bind IV ---- og hustru fikk kår og døde som kårfolk på Ekren, Kirsti i 1861, Peter i 1885. Hage synes heller ikke å ha sittet godt i det økonomisk: Ved skifte i 1848 efter hans første hustru, Guruanna Ellingsdatter Melby, var aktiva 187 spdl. 16 sk., medens den anmeldte gjeld be løp sig til 381 spdl. 3 ort 16 sk., som dog påstodes hovedsakelig opstått ved gårdens bygsling og bebyggelse. Av besetning regi strertes 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 26 sauer, 20 geiter og 2 svin. I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 7 storfe, 9 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Dessuten hadde den residerende kapellan, som bodde på gården, 1 hest og 1 ku. På plassen Ekersveet føddes 1 ku og 3 sauer og såddes 1 td. havre og 1 td. poteter og på Fastskolen holdtes 1 ku og 3 sauer og såddes 1 td. havre og VA tdr. poteter. Hage brukte gården til sin død i 1871, hvorefter enken, Beret Tomasd., hadde den til 1875. Besetningen var da 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 18 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1% tdr. bygg, 6 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På Ekersveet føddes 8 sauer og 4 geiter og såddes Va td. bygg, V 2 td. havre og 2 tdr. poteter og på Fastskolen var besetningen 1 ku, 5 sauer og 1 svin og utseden % td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter. Ved skjøte av 20. mars, tgl. 13. april 1877, solgte Vuku kirkes styre gården for 4400 kr. til Ole Olsen Balgård, som var gift med Beret Ekrens datter Johanna. Efter Ole overtok sønnen Olav gården i 1903 for 6000 kr. Han solgte den i 1916 for 20 000 kr. til Gimneriiis Mangan, kjøpte By i Vinne og flyttet dit. Gunnerius Haugan har Ekren ennu. Olav Olsen og G. Haugan har solgt fra gården mange tomter og småbruk ved Bredingsberget. VUKU Navnet: i Austuaku (måskje gårdsnr. 142 eller 143) 1345. af Myklauako 1430. af Myklewako 1491. Voken 1520. Voke sogn 1520. Voku 1530. Vuku kirke 1530. Wockum, Wockenn 1559. Wuckenn, Wocku 1590. Woku 1610. Wockue 1626. Stor Wocke 1664. Storwoche 1723. Vaka, hvilket Rygh opfatter som oprinnelig bekkenavn; der går en bekk ut i elven litt vestenfor gården. Et beslektet navn er måskje Vake i Ølen sogn i Fjelberg, hvilket forklares av hunkjønnsordet vok = vake, åpent sted i is, hvorav også Våk i Våler.
---- 650 Bind IV ---- VUKU STORE Gårdsnr. 141. Skylden: Den var i 1650 3 spand, idet 2 opsittere hver brukte IV2 sp. I 1669 blev den avfelt til 2 sp. og i 1703 til 2 øre 12 mkl. I 1836 blev gården sammen med Vuku øde skyldsatt for 9 dal. 3 ort 2 sk. Under samme bruk lå Vuku lille, som blev sått i en skyld av 3 dal. 3 ort 10 sk., så skylden på det hele bruk blev 13 dal. 1 ort 12 sk. I 1907 var hele skylden mk. 23,01, fordelt på 5 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Vuku store vestre med Vuku øde mk. 11,16 2: Vuku store søndre » 5,25 3: Vuku store nordre » 5,25 Eiere: Den forste oplysning om gården finnes i Aslak Bolts jordebok (1430), hvor det heter: af myklauako v mrk. oc iij aura b. \ K f ... af westra loghndal IV2 øres b. J D> L 11] spon - Herav fremgår for det første, at Storvuku har vært en meget betydelig gard på 5 markebol og 3 øresbol, d. v. s. 43 øresbol eller 14 sp. 1 øre, og at Vest-Longdalen IV2 øresbol lå til gården. Alt dette var på Aslak Bolts tid bygslet for 3 spand, som altså tilhørte Erkestolen. Ifølge Oautes jordebok var dens eiendom «af Myklewako med audhnet westre Logndal. b. f. iiij span». Om disse 4 spand er en følge av verdistigning eller nyerhvervelse er umulig å avgjøre. Det kan — som under Kirkevuku nevnt — også bero på, at noget av denne gard er lagt under Storvuku. Efter Olav Ingebrigtsens jordebok eiet Erkestolen 2 spand i Woku og 2 sp. IV2 øre i Øfre Voku, hvilken siste vel nærmest må bety Kirke-Vuku. Hvordan sammenhengen med dette er, kan van skelig bringes på det rene nu. Erkebispegodset blev ved reforma sjonen beslaglagt av Kr onen, og denne har også virkelig i tiden straks efter eiet 4 sp. i en av Vuku-gårdene, utvilsomt Storvuku; men dette føres ikke under «Stiicthenns» gods, som man skulde ventet, hvis det hadde vært tidligere erkebispegods. På en auksjon over krongods, som avholdtes i Trondhjem 20. januar til 6. mars 1728, blev Storvuku solgt for 61 rdl. til davæ rende fenrik (senere oberstløitnant) Eorents Didrik Kliiver, som fikk kgl. skjøte 8. april, tgl. 8. september 1730. Kliiver solgte den ved skjøte, dat. Lyng 24. februar 1734, tgl. 4. mars s. å., tillike med Vuku øde for 160 rdl. til soldat Anders Gundbjørnsen Auskin, og siden har gården vært brukernes eiendom.
---- 651 Bind IV ---- Brukere: I skattemanntallet fra 1520 opføres 4 skattebønder på Vuku-gårdene. Efter skattens størrelse kan det ikke være tvil om, at Tord j Voken, som betalte 1 lodd sølv i skatt og 1 lodd sølv og tø mark for jordegods, har brukt den største av dem, altså Stor vuku At han har betalt for jordegods tyder på, at han seiv har hatt eiendom i gården, og isåfall har vi heri forklanngen på, at Erkestolens eiendom i den på erkebiskop Olavs tid kun var 2 spand. Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Jacob betalt 2 spand smør og 2 vet malt i landskyld for 4 spand i Vogan. Dette er ført under krongodset og ikke under «Stiicthenns» gods, som man skulde ventet, hvis det hadde vært tidligere erkebispegods. Kronen har før reformasjonen ikke hatt eiendom i nogen av Vuku-gårdene. Vi får således det inntrykk, at Storvuku efter først å ha vært erkebispegods ved reformasjonstiden er blitt bondegods og ikke lenge efter krongods. I ledingsmanntallet for 1549 står Jacob paa woggann for 20 mk. smør og 1 vog mel i leding. Dette er en liten leding for så stor gard. Det er derfor rimelig, at Karll paa Wockann, som betalte nøiaktig like stor leding, også har vært på Storvuku, som altså alle rede dengang har hatt 2 opsittere. 1 skibskattmanntallet av 1559 har vi kun 2 skatteydere på Vuku. Av disse har muligens haluord paa wockum vært på Storvuku. Iffuer och Tor Wockue har i 1592 betalt tilsammen 1 daler i landbohold På denne tid har det altså vitterlig vært 2 opsittere på gården som forøvrig nu også fores med 4 spands skyld under «Stigtens» gods. Man er vel blitt opmerksom på, at gården i sin tid hadde vært erkebispegods. Ovennevnte Tor tør vel være en ef terkommer av opsitteren i 1520. Tarald og Knut het 2 av opsitterne på Vuku i begynnelsen av 1600-årene; de har sannsynligvis vært på Storvuku. Tarald er av løst allerede i 1606, idet halvparten av 3 sp. (skylden var nu blitt nedsatt) blev bygslet til Anders og Lyr (Lyder) for 18 daler. Lyr finnes riktignok ikke i skattemanntallene senere og allerede i 1611 har vi atter Tarald og Knut, så det er ikke godt å få ordentlig rede på opsitterforholdene i denne tid. I 1615 er dog Tarald blitt helt borte og forekommer ikke senere. I 1618 bygslet Per Persen Vh sp. i Vocku for 12 rdl. og i 1620 har Mikkel Storvuku for 1% sp. betalt 18 rdl. Det heter om Pers part som begrunnelse av den lave bygselsum, at den «er meget ud tageri af elven — havde ellers staaed øde». Mikkel og Peder anføres nu som opsittere på samme gard til slutten av 1630-årene. Mikkel er da blitt avløst av Jon, og i 1639 har Slfuer Thordssøn festet «IV2 sp. i Vuku, som enken ibm. for
---- 652 Bind IV ---- armod skyld opgav — skal forsorge hendes livs ophold», heter det Bygselsummen var 20 rdl. Sifuer er visstnok her feilskrift for Iffuer; ti nogen Sivert linnes ikke i den folgende tid på Vuku gårdene; derimot Iver (Iffuer) helt til i 1660-årene. Jon er dod i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har «Jon Ellingsen festet i Voche 1% sp., som Jon Voche fradode, og skal have enken Marite Voche til egte». Han gav 25 : 2 rdl. for gården — og enken. Besetningen i 1657 var: På Jons part: 2 hester, 8 naut, 2 geiter, 2 sauer og 2 svin. På Ivers part: 1 hest, 5 naut, 2 geiter og 2 sauer. Jon var i 1665 36 år, så han har vært nokså ung, da han kom til gården. Ivers halvpart bruktes nu av enken; men 1 1666 la den ode. Ved matrikuleringen i 1660 opfores Storvuku under ett num mer, men med de to opsittere Jon Ellingsen og Erik Petersen. Ti enden for hele gården blev sått til 112I 1 2 tdr. bygg og 3 2 2 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til Vz rdl." Der var humlehave! Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand, og at dette blev tatt til folge viser, at gården må være blitt påtagelig forringet, naturlig vis ved elvebrudd. Omkring 1680 synes begge parter å være blitt samlet på Jons hand. Gården, som tidligere hadde vært dragon kvarter, blev i 1688 slettet som sådant. Under 29. april 1600, tgl. 13. oktober 1608, fikk Oluf Toresen foged Hans Kochs «tilladelsesseddel» på Storvuku. Han sokte 1 1700 om avfelning i skylden, fordi gården stadig avtok ved elve brudd av Helgåen og Inna, hvorfor den også var utgått som dra gonkvarter. Han klager over ikke å kunne svare avgående landskyld og rettighet. Ved besiktigelsen oplyses, at avlingen innengjerds" er 3 små sommerlass hoi og utengjerds på to enge ovenfor Ulvilla 8 lass. Der kunde holdes 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og nogen småfe. Skylden blev da nedsatt til noget under halvparten, nemlig 2 ore 12 mkl., hvilket er approbert 25. juni 1703. Ole Toresen Storvuku opgis å være skutt av de svenske den 12. september 1718, 76 år gammel. I denne alder kan man jo van skelig forestille sig ham som aktiv deltager i trefningen på Levring, skjont hvem vet — han var jo gammel dragon. Ole Hanssen Auskin var i 1715 blitt gift med Ragnhild Ols datter Storvuku, utvilsomt en datter av Ole Toresen, og han brukte nu gården nogen år og kom siden til Eklo. Den led betydelig krigs vinteren 1718, idet Ole opgir sitt tap således:
---- 653 Bind IV ---- Tilsammen 155 rdl. 72 sk. Ved matrikuleringen i 1723 opgis skogen å være ganske av brent i 1711, så der kun var igjen litt older til brenne, ingen seter, ringe bumark. Gården betegnes som «lætvunden til åger, men til engen efter hoe tungvunden, kornvis». Utseden var V-i bismerpund rug, 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og 1 bismerpd. grå erter, avlingen 26 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjpr. blandkorn. 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 1 ore 12 mkl. «i henseende til denne gaards goede auwel». Som nevnt under eiere var Lorents Didrik Kliiver blitt eier av Storvuku i 1728, og han solgte gården i 1734 til Anders Gund bjørnsen Auskin. I salget medfulgte en los landskyldspart på 8 mkl i en gårdpart, Vuku ode, som ialt skyldte 20 mkl. og tilhørte Domkirken. På en auksjon i 1711 kjopte Anders Gundbjørnsen denne eiendom, som således gikk inn i Storvuku og har fulgt går den siden. .... Anders Gundbjørnsen var en lang årrekke klokker i Vuku og synes å ha stått sig nogenlunde bra. Ved skifte i 1751 efter hans første hustru, Marit Jonsdatter Holmli, som var hans tremenning, er registrert en besetning på 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 16 sauer, 4 geiter og 1 svin. Der var pantegjeld på gården til et beløp av 155 rdl.; men boet gir allikevel et ganske velstandsmessig inntrykk, idet der noteres både sølv- og tinnsaker. Aktiva blev 298 rdl. 2 ort 7 sk. og beholdningen 128 rdl. 4 sk. Gjelden øket dog stadig: I 1768 har han pantsatt gården med innbo, besetning og løsøre til Sti Tønsberg Schøller for et lån på 400 rdl. I 1771 leiet han bort en gården tilhørende engslette, Brekenget, med en i elven nær ved liggende holme til korporal (senere vakt
---- 654 Bind IV ---- mester Jon Mikkelsen Holmli for 5 år mot 10 rdl. årlig avgift. Ved skjote av 26. februar 1773, tgl. s. d., solgte han Storvuku med Vuku ode for 800 rdl. til Knut Anderssen Norberg. Dette var en byttehandel, idet Anders samtidig overtok Norberg for 650 rdl. (Se Norberg). Knut hadde ikke eiendommene lenge, idet han alle rede ved skjote av 15. august 1777 overdrog dem til Jon Anders sen Minsds for 800 rdl. Samme år kjopte han Okkenhaug i Frol og flyttet dit. (Se Okkenhaugætten, Ysse). Jon Anderssen var gift med Gjertrud Haldosdatter, enke efter Ole Larssen Minsås, og hadde fått endel midler med henne. Da hun var dod i 1783, solgte Jon og hans medarvinger både Stor vuku og Minsås. Storvuku med Vuku ode blev solgt ved skjote, tgl. 15. august 1783, til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli for 800 rdl. Året efter bygslet Jon Mikkelsen Lillevuku, som nu var bene ficert rektor ved Trondhjems katedralskole. Han var kommet over ens med den forrige opsitter om avståelse av bygselen. Da så rek toratsgodset blev solgt ved auksjon, kjopte Jon Mikkelsen gården i 1701 for 300 rdl. Til å begynne med forpaktet han den ved kon trakt av 1. mai 1795 til korporal Haldo Olsen Minsås «saa længe vi om den imellem os derfor stipulerede aarlige afgift kan blive enige». Siden gikk gården helt inn i Storvuku, som altså er dannet ved sammensmeltning av det gamle Storvuku, det såkalte Vuku ode og Lillevuku. Fra 1785 til 1795 drev Jon Mikkelsen også Ekren som bygsel gård. Han var en efter den tids forhold meget velstående mann: Ved skiftet i 1805 —06 efter ham og hustruen, Maren Nilsdatter Vestgrundan, tilfalt der hver av de tre sonner 480 rdl. og hver av de fire dotre 240 rdl. Gården, som nu lå under ett bruk og betrak tedes som én gard, verdsattes til 2400 rdl. Den blev innlost av eldste sonn, Ole Jonsen, ifl. kvitteringsskjote av 14. april 1807. Ole Jonsen var likesom faren en meget velstående mann, efter hvem der ved skifte i 1831 fantes aktiva til et belop av 2719 spdl. 1 ort 20 sk., og boets beholdning blev 2344 spdl. 2 ort 1 sk. Går den verdsattes til ISOO spdl., og der var pantegjeld på den for 290 spdl. Den registrerte besetning var 5 2 2 hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 17 sauer og 15 geiter, og der var solvtoi for 6 spdl. 2 ort. Enken, Ingeborg Gundbiornsdatter Feiren, beholdt gården. Den hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 storfe, 12 sauer, 12 gei ter og 2 svin, og utseden var V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Ved Ingeborgs dod i 1849 blev arvingene enige om, at den eldste, Gundbjorn, skulde ha halvparten av gården og de to andre, Jon og Ole, hver en fjerdepart for tilsammen 1800 spdl. mot å påta sig omsorgen for deres sinnssyke soster Marta. Eiendommen blev dengang av skjonnsmennene anslått til å være
---- 655 Bind IV ---- verd 3000 spdl, og der var panteheftelser på den til Norges bank for vel 300 spdl. Innboet blev verdsatt til 531 spdl. 1 ort 20 sk., og gjeld og omkostninger beløp sig til 332 spdl. 4 ort 18 sk. Av be setning registrertes AY2 hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 7 geiter, 30 sauer og 2 svin. Vuku store, vestre, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson. VUKU STORE VESTRE Gårdsnr. 141, bruksnr. 1. Denne eiendom er den halvpart av Storvuku, som Gundbjørn Olsen overtok efter moren i 1849. Bruket kalles i matrikulen Vuku store vestre med Vuku øde. Ved skyldsetning den 12. august 1856 blev denne halvpart av det gamle Storvuku skyldsatt for 4 dal. 4 ort 1 sk og den tilsvarende halvpart av Lillevuku for 1 dal. 4 ort 5 sk., tilsammen 6 dal. 3 ort 6 sk. Efter at Langdalsenget i 1875 var skyldsatt for 1 ort og frasolgt blev altså gårdens skyld 6 dal. 2 ort 6 sk. Ved offentlig auksjon 4. april 1857 «over gaarden vestre Stor vuku med Vuku øde av skyld 4 dal. 4 ort 1 sk. og vestre Lillevuku av skyld 1 dal. 4 ort 5 sk., tilhørende boet efter Oundbjørn Olsen», kjøpte Jon Mikkelsen Prestgård eiendommen for 2012 spdl. Skjø tet er av 2. november, tgl. 10. desember 1857. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen 1: Arnsveet, 2: Nedresveet.
---- 656 Bind IV ---- Besetningen på disse var 2 storfe og 4 sauer og utseden 1 a td bygg, W-i tdr. havre og 2Y 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 4 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr havre Jon Mikkelsen Storvuku med kone og barn. Fot. S. Bjerkan, Levanger. og 12 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser, nemlig foruten de for rige også Daveenget, som egentlig horte til Lillevuku, føddes 3 kyr, 10 sauer og 2 geiter og såddes 1 td. bygg, 1% tdr. havre og 4 x / 2 tdr. poteter. Ved kontrakt av 24. september 1907 overdrog Jon Mikkelsen gården til sønnen, Ole Jonsen, for 7400 kr. Pantegjelden var da 5400 kr. til Nordenfjeldske hestehjelpskasse. Fr as kilt part: Langdalsenget, gårdsnr. 141, bruksnr. 4, er uten tvil en del av det westra loghndal på 1 % oresbol, som lå under Storvuku alle rede på Aslak Bolts tid. Ved delingen i 1849 er det kommet til å bli under Storvuku vestre, hvorfra det blev skilt ved skyldsetnings forretning av 14. november, tgl. 10. desember 1874, og skyldsatt for 1 ort (ny skyld mk. 0,35), hvorefter Jon Mikkelsen Storvuku solgte eiendommen for 175 spdl. til Hans Arntsen Lillelongdalen
---- 657 Bind IV ---- ved skjøte, tgl. 11. desember 1874. Siden har den fulgt gårdsnr. 169, bruksnr. 1, Longdalen lille. VUKU STORE SØNDRE Gårdsnr. 141, bruksnr. 2. Denne gard er den fjerdepart, som Jon Olsen overtok. Den be stod av 2 dal. 2 ort 1 sk. av Storvuku og 4 ort 14 sk. av Lillevuku, tilsammen 3 dal. 1 ort 15 sk. Jon Olsen døde i 1865. Ved testamente av 13. august 1856, tgl. 2 oktober 1873, hadde han gitt alt, hvad han måtte efterlate, til stedsønnen, Jon Jonsen Fosneset, som således kom i besiddelse av gården Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 12 sauer og 1 svin og utseden var % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter På plassen Brekenget føddes 1 storfe, 3 sauer og 2 geiter. I 1875 var besetningen 3 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 9 tdr. poteter. Ved skjøte av 8. mai, tgl. 16. mai 1882, solgte Jon Jonsen gar den til Johannes Sørensen Kidstad på Vuku store nordre, hvorved disse to fjerdeparter av Storvuku blev samlet påny. VUKU STORE NORDRE Gårdsnr. 141, bruksnr. 3. Denne gard, av skyld som foregående, er den fjerdepart av Storvuku, som Ole Olsen overtok. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe og 10 sauer, og utseden var % td. bygg, 6 tdr havre og 6 tdr. poteter. På husmannsplassen Staupsveet fød des 1 ku og 4 sauer og såddes 1 td. havre og IV2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 4 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Ole Olsen hadde en eneste datter, Ingeborg Anna. Hun blev 1 1875 gift med Johannes Sørensen Kulstad, som fikk gården med henne. Da han — som ovenfor nevnt — i 1882 kjøpte Vuku store søndre, blev de to gårder atter samlet til én, som nu heter Storvuku nordre og søndre. Johannes Sørensen druknet i Bredingstjønna 1 1890, og enken solgte da i 1893 gården for 7700 kr. til Johannes Pedersen Eklo. Ingeborg Anna reiste siden til Amerika. Johannes Pedersen overdrog i 1910 gården til sønnen, Odin Johannessen, for 7000 kr. Johannes døde i 1929, og da han var født i 1823, var han ved sin død bygdens (og sannsynhgvis lan dets) eldste mann. (Se Eklo).
---- 658 Bind IV ---- LILLEVUKU Nu gått inn i Storvuku. Denne eiendom har hort til Bakke klosters gods, dog neppe fra den katolske tid; ti den fulgte ikke med, da Bakke klosters gods i 1675 blev solgt til Mareelis. Klostret på Munkholmen har eiet V 2 ore. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kroneri og fores i Vuku store søndre og nordre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson. lensregnskapet av 1540 under Holms gods; det er formodentlig senere gått over til å bli bondegods] ti i begynnelsen av 1600-årene er det betalt odelsskatt av V 2 ore i en av Vuku-gårdene. Siden har St. Jorgens hus, som blev oprettet i 1610 og som la sig efter inn kjop av odelsgods, erhvervet parten. I 1650 var således eiendoms fordelingen: Bakke klosters gods 1 sp. St. Jorgens hus fra 1660: 1 ore 17 mkl. 12 mkl. » — 7 » Tilsammen 1 sp. 12 mkl. 2 ore Fra 1660-årene eiet Kasper Kristofersen Scholler gården og efter ham hans arvinger. Ved skjote av 13. desember 1689, tgl. 16. januar 1690, har Hans Magen/p, sogneprest til Kvernes, overdratt Skrove og Lillevuku samt landskyldsparter i Myr og Auglen, d, v. s. Kasper Kristofersens tidligere gods, til sin svoger, president Kaas bøl i Trondhjem.
---- 659 Bind IV ---- I 1723 står Ernestina Kunigunda Drejer som eier av gården. Ved skjøte av 2. januar, tgl. 4. mars 1743, solgte hun den for 96 rdl til kaptein (senere oberstløitnant) Lorents Didnk Klaver pa Biartnes som igjen makeskiftet den til rektor ved Trondhjems ka tedralskole mot Eklo vestre. Makeskifteskjotet er av 12. februar, tgl. 4. mars 1743. ' Gården var nu rektoratsgods, inntil den efter rekvisisjon av rek tor Monrad blev solgt ved auksjon den 17. august 1790. Hoist bydende blev loitnant Elling Lyng, som avstod sitt bud til vakt mester Jon Mikkelsen Holmli på Storvuku. Denne hadde nogen ar i forveien bygslet gården, og ifl. auksjonsvilkårene skulde opsitte ren ha forkjøpsrett, hvis han bød like meget som nogen annen og var vederheftig. Og vederheftig det var Jon Mikkelsen. Han fikk auksjonsskjøte på gården for 30 rdl. den 8. mars, tgl. 16. august 1791. Siden har den fulgt Storvuku. Bntkere: Giord i Voken, som nevnes i skattemanntallet av 1520, har muligens brukt denne gard. Der tilføies «nichil habet» (har intet) hvilket kan passe; ti gården har vært av de übetydeligere. Annders har i 1549 betalt 1 vog mel i landskyld for V 2 ore i Vogann under Holms gods og samme år står Anders paa Wockenn for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding. I begynnelsen av 1600-årene er det vanskelig å holde rede på de mange opsittere på Vuku-gårdene. Marit Vaku, som omkring 1600 skattet for V 2 øre odelsgods, har dog sikkert brukt Lillevuku. Omkring 1620 har Tomas Skomaker brukt gården. Han er død i midten av 1640-årene; ti i 1645 har «Jon Pedersen fest V 2 øre 1 Storvuku, som Tomas fradøde», og derfor betalt 3 rdl. At det her står Storvuku kunde tyde på, at parten oprinnelig har ligget under denne gard. . I 1650 heter opsitteren på Lillevuku Otter. Han holdt 1 1657 en besetning på 1 hest, 4 naut, 4 sauer og 1 svin. I 1655 lå gården øde. Men i 1669 har den atter en opsitter, Lars Tomassen, muligens en sønn av ovennevnte Tomas. Ved rna trikuleringen dette år blev tienden sått til V 2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 øre, og dette blev tatt til folge — et bevis for, at gården måtte være påtagelig forringet, rimeligvis ved elvebrudd. I tienderegistret for 1683 har vi fremdeles Lars Lillevuku; men i 1699 heter opsitteren fon. Det er formodentlig den samme Jon, som var der i 1718, og som opgir sitt tap ved svenskenes innfall således;
---- 660 Bind IV ---- Skade på skigard, kornstaur og humlestenger opbrent . . 8 rdl. — sk. Tilsammen 59 rdl. 48 sk. Jon dode ved disse tider, hvorefter enken, Marit 01 sdatter brukte gården. I 1723 heter opsitteren Arnt. Ved matrikuleringen dette år op lyses, at gården ikke har annen skog enn litt older til brenne, ingen seter, ringe bumark. Den betegnes som «letvunden og korn vis». Utseden var 4 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 16 sommer lass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ung naut og 4 sauer. Tienden blev sått til 2 skjpr. blandkorn, 3 skjpr. havre og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. H\or lenge Arnt var på gården er übekjent. Rasmus Markus sen fikk bygselbrev på den av rektor Benjamin Dass 30. juni, tgl. 8. september 1745, og hadde den til i 1765, da han opgav den til fordel for sonnen, Oluf Rasmussen, som fikk bygselbrev av rektor Schoning 6. mars, tgl. 15. august s. å. Oluf hadde den så til i 1784, da han efter overenskomst avstod sin bygsel til Jon Mikkelsen fiolmli på Storvuku, som fikk bygsel brev av rektor Smith 20. januar, tgl. 21. februar s. å. Da så går den endelig blev solgt, kjopte Jon .Mikkelsen den lfl. skjote av 8. mars, tgl. 16. august 1791, og saledes gikk den inn i Storvuku. Jon har — som under Storvuku omtalt — en tid forpaktet den bort sær skilt, og i 1836 er den særskilt skyldsatt for 3 dal. 3 ort 10 sk.; men nu er den helt gått inn i Storvuku. VUKU ODE Xu gått inn i Storvuku. Eiere og brukere: Det er vanskelig å bringe på det rene, hvor dan forholdet egentlig har vært med denne eiendom. Den finnes ikke i matrikulen av 1650. Det første, som overhodet foreligger om eiendommen, er, at «Henrik Siv ertsen boxlet i Stor Yuku 20 mkl., som hans værmoder, Sundnij Olsdtr., afstod». Han betalte 4 rdl. i bygsel. Dette var i 1663, og denne Sunni må vel være enken efter Iver Storvuku.
---- 661 Bind IV ---- Den samme Henrik finner vi i folketellingen av 1666 på en eiendom, som kalles Storvuku av skyld 20 mkl. Han var den gang 51 år. Det synes således ganske utvilsomt, at eiendommen er en liten fraskilt part av det gamle Storvuku. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 skjeppe havre, ledingen til 8 skilling og små tienden til 4 sk. Skylden blev foreslått nedsatt til 10 mkl., hvilket dog ikke blev tatt til folge; den vedblev å være 20 mkl., hvortil eiendomsretten var således fordelt i 1671: Lars Pedersen Brix 12 mkl. og bygselretten Bakke kloster 8 » At Brix var bygselrådig stemmer med, at gården i sin tid var utskilt av Storvuku, som var krongods; ti han erhvervet sig nettop ved disse tider en hel del av krongodset i Verdalen. Men de 8 mkl., som lå under Bakke klosters gods, er ikke til å få rede på. Det ser nemlig ut til, at de har tilhort klostergodset helt fra den katolske tid, idet de nemlig er med i det gods, som i 1675 blev solgt til Marcelis. Men som det synes av matrikulen for 1650 har intet av denne gard tilhort Bakke kloster. I 1699 heter opsitteren Jon og er formodentlig den samme som opsitteren på Lillevuku, under hvilken gard den da sannsynligvis har vært brukt. I matrikulen av 1723 kalles eiendommen en engslette og der opfores ingen bruker av den. Den betegnes som «lætwunden», men hadde ingen herligheter av nogen art, og der såddes intet. Avlin gen var 5 sommerlass høi. Skylden blev foreslått nedsatt til 12 mkl., og der tilføies: «Ihvorvel dette i Mandz Minde Øde liggende Eng slette for sin Ringe Høe auvell ej war wærd at staae i høiere leie end for 5 mkl., saa har mand dog for det muligste at spare Ma triculens afgang ickun vildet affeldet 12 mklaug». Den løse landskyldspart på 8 mkl. fulgte Bakke klosters gods, inntil Aage Hagen ved skjøte av 12. mars 1733 solgte den sam men med Ekren til Lorents Didrik Kliiver, som igjen solgte den sammen med Storvuku til Anders Gundbjørnsen ved skjøte av 24. februar, tgl. 4. mars 1734. Fra denne tid av er eiendommen visst nok for det meste blitt brukt av Storvukus eier for avgift; noget bygselbrev sees aldri å ha vært utstedt, skjønt bygselretten nu tillå Domkirken som største lodseier. Man får en forestilling om bruken av en tingforklaring, avgitt i 1748, hvorav fremgår, at Domkirkens ødegård Lillevuku var brukt i 1742 av Anders Storvuku for skatt, i 1743 lå den øde under fefot og ikke brukt av nogen, i 1744 slo Anders Pedersen Bredingsvaldet den, og der fait da 2 lass høi, hvorav Anders tok det ene, det annet solgtes for 2 ort, og derav XI
---- 662 Bind IV ---- svartes soldaterutredning 1 ort, lagmanns- og småtolde 1 ort, i 1745 var den lottebrukt av samme på lignende måte. De 12 mkl., hvormed bygselretten fulgte, var i 1680-årene gått over til foged Jens Bing, som ved disse tider har erhvervet flere av Brix' tidligere gårder, og ved Bings død gikk den over til hans arvinger, som formodentlig har forært den til Domkirken. Det var ikke helt usedvanlig, at man, når en eiendom ikke kunde skaffe inn tekter til dekning av skattene, forærte den til en eller annen insti tusjon, som da fikk den glede å utrede disse. Nok er det: i 1711 var iallfall Domkirken eier. Ved auksjon den 25. november 1771 over Domkirkens jorde gods blev Anders Gundbjørnsen Storvuku høistbydende med 45 rdl. 2 ort og fikk skjote 11. juni, tgl. 15. august 1772. Hermed skulde man tro, at Vuku ode var ute av sagaen, men nei — numret var iallfall tilbake, og i 1704 har Storvukus daværende eier, Jon Mikkelsen Holmli, forklart på tinget, at der under og innbegrepet i hans påboende gard Storvuku ligger et stykke jord kalt Vuku av skyld 20 mkl. og med eget matrikulnummer, hvorav Rentekamret fcrdret dobbelt skatt (som av andre underbruksgårder). Som vid ner fortes to gamle menn, Jon Mikkelsen Balgård, 88 år, og Ole Anderssen Slapgård, 70 år, og de hadde aldri hørt, at der på Stor vuku hadde vært noget særskilt bruk, som ved merker hadde vært fraskilt, ennmindre at dette nogen tid skulde ha vært bebodd. Men Storvuku var utsatt for elvebrudd, hvorfor den også var blitt av felt, og hadde kanskje mistet en strekning av dette navn, og at stykket altså var blitt borte, men navnet tilbake. De vidnet, at der aldri hadde vært mere enn én opsitter på Storvuku. Hvilket altså kun er et bevis for den gamle setning, at «om hundrede år er all ting glemt». Navnet er dog ennu igjen, idet gårdsnr. 141, bruksnr. 1, i ma trikulen fremdeles heter Vuku store vestre med Vuku øde. PRESTEGÅRDEN Gårdsnr. 142. Navnet: Prestegord 1520. Prestegordt 1559, 1590. Prestgaard 1610, 1626. Præstgaard 1664, 1723. Må være en part av Vuku, som har vært utlagt til bolig for prester ved Vuku kirke. Skylden: Skylden var i 1650 2 spand, i 1699 avfelt til 1 sp. 1 øre, hvilket er approbert i 1703, fra 1836 9 dal. 2 ort 14 sk, i 1907 mk. 15,88, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Preste gården, mk. 15,47.
---- 663 Bind IV ---- Eiere: Gården har i middelalderen antagelig vært bolig for prestene ved Vuku kirke og har vel derav fått sitt navn. Efter reformasjonen har den vært beneficeret lektor ved Trondhjems kate dralskole, som tillike var sogneprest i Verdalen. Efter at bygden blev fritt sognekall, har den vært beneficeret Verdalens prestebord. Brukere: Østhen j Prestegord nevnes i 1520; han betalte V 2 lodd sølv i tiendepenningskatt. Prestegården, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum. Hockenn paa Prestegord betalte i 1549 16 mk. smør og 1 vog mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Tolleff paa prestegaardt. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Gudmund; han var der til omkring 1620. I midten av 1620-årene het opsitteren Jon; han har ikke vært der lenge; ti i 1630 er der en ny, Arne, som heller ikke blev der lenge; i 1637 sees fogden å ha «annammet Arne Prestgaards bo i Verdalen, som giorde hoerkarl af sig i sit egte skab». Det beløp sig, efterat skyld og gjeld var betalt, til 13 rdl. I 1640-årene nevnes Peder Prestgaard som leilending, dessuten samtidig Iver Prestgaard, som betalte husmannsskatt. Fra 1650 sees de hver å skatte for 1 spand. Gården var altså da delt på 2 brukere. Istedenfor Iver er i siste halvdel av 1650-årene kommet Rolf Larssen. På Peders part: 1 hest, 5 kyr, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin På Rolfs part: 1 hest, 6 kyr, 1 geit, 1 sau og 1 svin.
---- 664 Bind IV ---- I 1665 er istedenfor Peder kommet Oluf Jonsen. Han var da 32 år og Rolf 43. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 1 2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes Hommelhauge och brendefang», heter det. Skvlden blev foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Rolf og Ole opfores i skattemanntallene ennu i slutten av 1680- årene; men det er sikkert, at Tore Amundsen var pa Prestgård, iallfall på en av partene, så tidlig som i 1655. I 1699 cpfores han som eneste opsitter, den annen part var «øde». Tore var sonn på Mønnes. (Se Flyanætten). \ T ed svenskenes innfall i 171 S led Tore, som da brukte hele går den, et betydelig tap. Det opgis således: 2 hus samt skigarden opbrent 10 rdl. — sk. Tilsammen 142 rdl. 48 sk. Hos husmannen, Torkel Indhaugen, var der rovet og odelagt for 2S rdl. Efter Tore, som dode i desember 1718, har sonnen, Sivert Tore sen, overtatt gårdens bruk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog har undtagen litt older til brenne, seter 1 mil borte, liten bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var % bismerpd. rug, 1% tdr. bygg, 5 tdr. havre og 1 bpd. grå erter. Avlingen var 20 sommerlass vollhoi og 4 lass eker hoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og 7 sauer. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr havre, 12 mk. srter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skvlden. I Siverts tid var det trette mellem eierne av Dillan og Prestgård angående plassen Indhaugen. Denne plass var ryddet og bebygget i midten av 1600-årene med Prestgårds eiers samtykke. Omkring
---- 665 Bind IV ---- 1715 kjøpte fru kancelliråd Drejer, som da eiet Dillan, husene på Indhaugen og tilegnet sig under Dillan plassens grunn og grunn leie fra 1715 av. I 1731 fait dom for, at fru Drejer ikke hadde no gen rett til grunnen, da Marit Indhaugen, som hadde solgt henne husene, ikke hadde nogen grunn å seige. Senere skjotet fru Drejer Dillan til en slektning, Bernhard Ludvig v. Simmern, som også gjorde forsok på å tilegne sig Indhaugen. Visstnok i denne hensikt lot han ikke skjotet tinglese på bygdetinget, men på lagtinget, hvor det imidlertid fikk hjemvisningsdom, hvorpå det kom til åstedssak. Dommen blev som før, at Indhaugen hørte til Prestgård, og Sim mern dømtes til å betale de av husmannen oppebårne 18 rdl. I 1750 fikk Sivert Toresens sonn, tambur Tore Sivertsen, av sogneprest Peder Krog bygselbrev på halvdelen av gården; det er utstedt 27. mai, tgl. 1. juni. Og på den annen halvdel fikk han festeseddel av samme 17. november 1760, tgl. 20. februar 1761. Under 22. februar 1781 bygslet sogneprest Jakob Krog til Svend Johansen et grunnstykke under Prestgård, hvorpå han hadde bygget sig en stue, og i 1782 bygslet han til Ole Pedersen Haug engsletten Prestenget, som brukeren, Jens Olsen, godvillig hadde avstått. Der skulde betales en årlig avgift til opsitteren på gården. I 1791 opgav Tore gården for sønnen, Jon Toresen, dog således, at Tore skulde bruke gården, så lenge han ennu en tid formådde. Siden skulde han ha et kår på 8 mål åker og for til 3 kyr og 6 småfe. Bygselbrev og kårkontrakt er av 21., tgl. 23. februar 1791. Tores annen sønn, Sivert, kom til Flyan, hvor hans efterkommere ennu er. I 1801 var det 4 husmannsplasser under Prestgård. Ved denne tid var det aldeles glemt, at gården nogensinne hadde vært delt i to. Den hadde dog siden den tid 2 matrikulnumre, hvor for det blev tale om å beskatte det ene dobbelt som underbruk. Jon Toresen førte da på tinget i 1794 vidner, som intet annet hadde hørt av de eldste folk, enn at gården kun hadde hatt én opsitter. I 1816 avstod Jon sin bruksrett til svigersønnen, Mikkel Jonsen Storvuku, dog således, at han skulde vedbli å bruke gården, så lenge han lystet, og siden ha et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 3 kyr og 8 småfe og V 2 mål jord til poteter. Om en av ektefellene døde, skulde den gjenlevende ha hele kåret; det var i penger an slått til 150 riksbankdaler navneverdi. Jon døde først. Enken Gun hild levet som kårkone til i 1845. Mikkel Jonsen fikk bygselbrev av prost Brandt 5., tgl. 7. fe bruar 1816. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden IV2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
---- 666 Bind IV ---- Den 4. september 1835, tgl. 8. januar 1864, er der optatt vidne forklaring angående grensene mellem Prestgård, Holmen nedre, Kulstad og Kirkevuku. I 1865 var besetningen 4 hester, 10 storfe, 29 sauer, 6 gei ter og 3 svin og utseden Y% td. rug, W 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 6 husmannsplassen 1: Maren Jonsd. Prestgård «Prestgårdsmora». Indhaugen, 2: Prestgårdsenget, 3: Prestenget, 4: Småenget (uten jord), 5: Dalen, 6: Tyvet. På disse foddes 5 kyr og 20 sauer og såd des V« td. bygg, 2U tdr. havre og sx/45 x /4 tdr. poteter. Mikkel Jonsen brukte gården til sin dod i 1865. Sonnen, Jon Mikkel sen, drev den så i enken Marens navn til i 1870, da han kjopte Storvuku og flyttet dit. Fra 1870 drev svigersøn nen, Ole Jonassen Auskin, den i en kens navn. 1 1875 var besetningen 4 hester, 5 kyr, 8 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 5 husmannsplasser føddes 6 kyr, 1 ungnaut, 27 sauer, 18 geiter og 2 svin og såddes ls /u td. bygg, 3 1 /" tdr. havre og 10 tdr. poteter. Maren Prestgård døde i 1887 og gården, som var utsett til kapellangård for Verdalen, blev da stillet til full rådighet for kapel lanen, som før hadde bodd på Midgrundan og siden på Ekren. Mikal Lundskin forpaktet nu Prestgård 1 år, så kom Ole Jonassen igjen som forpakter og var der til 1895, da han flyttet til Skrove. Omkring 1890 blev der bygget ny hovedbygning for presten, og kapellanene i Verdalen har siden bodd der og hatt forpakter på gården undtagen Flogenjelt, som drev den seiv. Forpakter fra vå ren 1928 er Erling Pedersen Kvernmo. Fr as kilt part: Vollan, gårdsnr. 142, bruksnr. 2, er skyldsatt for 29 sk. (rev. mk. 0,41) den 10., tgl. 13. august 1889, og av Kirkedepartementet solgt for 615 kr. til Hans Olsen Vuku ved skjøte av 6. november, tgl. 2. desember 1890.
---- 667 Bind IV ---- KIRKEVUKU Gårdsnr. 143. Navnet: af Øystwoku 1491. Wuche 1723. Ligger nær kirken, som vel er bygget på denne gards grunn. Skylden: Den var i 1650 1 sp. 1 ore, fra 1836 9 dal. 2 ort 14 sk., i 1907 mk. 8,67, fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kirke vuku, mk. 6,00. Eiere- Vuku har naturligvis engang i tiden utgjort en gard, men synes meget tidlig å være blitt delt. Allerede i 1340 nevnes Østvuku idet erkebiskop Pål dette år skiftet med sitt kapitel det hittil uskiftede jordegods, hvonblandt 4 spands leie i «Siæimi i Skaunn» (Siem i Borseskogn) og Y 2 spands leie i «Lidargerdi» mot 14 øresbol i «Austuaku er liggr i Veradale» (Østvuku, som ligger 1 Verdalen). Dokumentet om dette skifte er datert 7. august 134 d og er inntatt i Dipl. Norv. ' Sannsvnligvis er dette Østvuku en utskilt part av Storvuku og det samme som det senere Kirkevuku. På dette tyder Aslak Bolts iordebok hvorefter Erkestolen for hans tid eiet 12 oresbol «at ostra g j myklauako» d. v. s. av ostre gården Storvuku Tross de 2 ores forskjell i skyld kan det neppe være tvil om, at anforslene tra 1J45 og fra Aslak Bolt gjelder den samme eiendom. Den var pa erke biskop Aslaks tid bygslet for 1 spand, et verdifall, som vel kan skyldes svartedauen. Under erkebiskop Gaute er Erkestolens eiendom 1 «Øystwoku» bare 1 ore. Men efter Olav Ingebrigtsens jordebok eiet Erkestolen 2 sp. V/2 øre i «Østre Voku», som gården da kalles. Hvilke transaksjoner det er, som har bevirket disse nokså for skjellige eiendomsforhold, vet vi intet om. Det er dog kanskje verdt å legge merke til, at Erkestolens samlede eiendom i Vuku-gårdene er omtrent den samme efter Gautes og Olavs jordbøker, så forskjel len for de enkelte gårder kan stikke i, at der er tatt fra den ene og lagt til den annen, noget, som ikke er utenkelig med gårder, som stadig må ha vært utsatt for forandringer ved elvebrudd. Men det kan også godt være, at Olavs jordebok for denne gards ved kommende har tatt med, hvad der egentlig ikke tilhørte Erkestolen, men Domkirkens prestebord. Nok er det: Ved reformasjonen har iallfall kun 1 øre vært regnet som erkebispegods; det blev beslag lagt av Kr onen og føres siden under «Stiicthenns» gods, mens den største part (1 sp.) og dermed bygselretten var kapitelsgods, tillagt korbrødrenes felles bordhold, idet 1 spand av «Awstewaaghe» fin nes i Domkapitlets eldste opbevarte jordebok (1558) under «Com mwns» landskyld. Dette spand blev ved reformasjonen lagt til Domkirkens prestebord.
---- 668 Bind IV ---- Ved 1650 var således eiendomsfordelingen: Domkirkens prestebord 1 sp og bygselretten Krongods 1 øre Tilsammen 1 sp. 1 øre Kronens landskyldspart på 1 øre blev på auksjon den 4. desbr. 1765 sammen med landskyldsparter i endel andre gårder solgt for tilsammen 51 rdl. til løitnant Nikolai Mejer, som fikk skjøte 15. september 1767. Ved skjote av 28. juli, tgl. 15. august 1767, overdrog Mejer parten i Vuku tillikemed 16 mkl. i Svinhammer for 30 rdl. til løit nant Daniel Pristrop, og denne makeskiftet parten i Vuku tillikemed endel annet jordegods til Trondhjems bispestol mot Kvam. Make skifteskjøtet er av 30. juli, tgl. 15. august 1767. (Se Kvam). I 1890-årene kjopte Johannes Jonassen Kirkevuku gården. Brukere: Oluff og Eloff, som nevnes i skattemanntallet av 1520, har sannsynligvis brukt denne gard. Den første betalte V 2 lodd solv; om den siste heter det: «nichil habet» (har intet). I 1549 har Torbiørnn betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre i Vogann. Og Thorbernn paa Vagge står samme år for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Tamis paa weckenn. Fra begynnelsen av 1600-årene til henimot 1620 het opsitteren Hagen. Han har formodentlig vært der lenge, og det er sannsyn ligvis efter ham, gården er blitt kalt Håkesvuku, et navn, som bruk tes meget i 1700-årene. Så var Jon opsitter en lang årrekke og i midten av 1640-årene enken. Så er der blitt to, idet der samtidig med enken også har vært en, som het Paul, og i 1650 opføres Tomas og Paul som brukere av samme gard. I 1657 het opsitterne Anders Anfinsen og Peder Jonsen. Den siste var formodentlig sønn av den tidligere opsitter på gården. An ders var i 1665 30 år, Peder 40 år. Besetningen i 1657 var: På Anders' part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 3 sauer og 1 svin. På Peders part: 4 naut, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand. Anders og Peder har muligens brukt gården helt til ut i 1690- årene; de opføres iallfall i ledingsmanntallet ennu i slutten av 1680-årene.
---- 669 Bind IV ---- Laurits (Lars) Monsen fikk bygselseddel på 2 øre, d. v. s. halve gården, tgl. 25. juni 1698. Gården kaltes i bygselbrevet Håkesvuku. Da «Lars» i 1699 står som bruker av begge parter, er det rimehg vis samme mann, og da har han vel enten brukt den annen halv part for avgift eller bygslet den tidligere. Anders Olufsen (Olsen) har så fått bygselseddel den 31. ja- Kirkevuku, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson. nuar, tgl. 5. juli 1704. Han var der ikke lenge: allerede i 1714 har han vært på Haugan, og på Håkesvuku finner vi i 1715 Ole To resen, formodentlig sønn av Tore Amundsen Prestgård. Skaden på denne gard krigsvinteren 1718—19 besknves sa ledes: Sengklær, gårdsredskap med endel tømmer op brent 8 » 24 » Tilsammen 132 rdl. 72 sk.
---- 670 Bind IV ---- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde annen skog enn litt older til brenneved, seter i 1 mils avstand, slett bu mark. Den betegnes som «lætwunden og wis til Korn, men til ud Engen effter høe tungwunden». Utsæden var M> bismerpd. rug, IV2 tdr, bygg, 4 tdr. havre og V-> bpd. grå erter, avlingen 18 som merlass vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og 7 sauer. Tienden blev sått til 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Skylden blev fore slått nedsatt 1 ore; men da den samlede nedgang i bygdens skyld var blitt storre, enn komisjonen fant forenelig med sitt mandat, for andret den dette beløp til 16 mkl. Avfelningen begrunnes med «elfvebrud og ringe auvel». Ole Toresen Håkesvuku døde i 1764, 82 år gammel. Sønnen, Ulrik Olsen, hadde allerede i 1756 fått festeseddel av stiftsprost Thode på 2 ore i gården; det er dat. 24. april, tgl. 1. juni d. å. Ved skifte i 1778 efter Ulriks hustru, Kirsten Olsdatter, viste boet med passiva 51 rdl. 3 ort et underskudd på 6 rdl. 4 sk., som utlignedes i enkemannens påståtte begravelsesvederlag; dette blev således bare 1 rdl. 3 ort 20 sk. Der var rent übetydelig av eien deler: Den registrerte besetning var 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 5 geiter. Ulrik opgav samme år halve gården til fordel for sønnen, Ole Ulriksen, som fikk bygselbrev på 2 øre av stiftsprost Irgens 19. juli 1778. Likesom Storvuku var også denne gard opført under 2 numre siden den tid, den hadde hatt to opsittere. På tinget den 21. fe bruar 1794 lot Ole Ulriksen føre gamle vidner, som ikke hadde hørt annet av de eldste folk, enn at gården kun hadde hatt én opsitter. Ole Ulriksen synes å ha bragt det til en viss velstand; ti skifte auksjonen efter ham i 1812 innbragte 1672 rbdl. 3 ort 8 sk.; de samlede aktiva blev 1723 rbdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 1499 rbdl. 2 ort 15 sk. Dette var jo riktignok i pengeforvirnngens tid. Ole hadde allerede i 1809 avstått gården til sønnen, Ulrik Ol sen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Angell 8. desember 1809, tgl. 7. februar 1810. Gården kalles ved denne leilighet for Østre eller Håkesvuku. Ole fikk et kår på 2V> tdr. bygg, IV2 tdr. havre og for til 2 kyr og 6 småfe. Den 4. september 1835 blev der optatt vidneforklaring om gren sene mellem denne gard, Holmen og Prestgård; den er tgl. 8. ja nuar 1864. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
---- 671 Bind IV ---- Ulrik Olsen døde i 1864 og svigersønnen, Jonas Johannessen Elnes drev nu først gården nogen år som forpakter; så fikk han bygselbrev av Kirkedepartementet, tgl. 4. februar 1868. Han og hustruen, Sirianna Ulriksdatter, var søskenbarn. I 1865 hadde gården en besetning på 3 hester, 7 storte, 12 sauer 8 geiter og 1 svin, og utseden var ' b td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr havre og 8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplassen Jonas Johannessen Kirkevuku. Sirianna Ulriksd. Kirkevuku. I—2: Færgberget. 3: Ulvillenget. På disse føddes 1 storfe, 12 sauer og 2 geiter og såddes % td. havre og 2 tdr. poteter. Den ene av plassene var uten jord. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser, 5 kyr 5 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam og 16 geiter og kidd og utseden Ys td. rug, IY2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 11 tdr. po teter. På de 3 husmannsplasser føddes 1 ku, 8 sauer og 4 geiter og såddes Ys td. bygg, % td. havre og 1% tdr. poteter. ' Efter Jonas, som døde i 1898, brukte sønnen, Johannes Jonas sen, gården, og han kjøpte den. I 1905 kjøpte klokker Mikal Dillan Kirkevuku. Sønnen, Ingolf Dillan, overtok gården, da faren døde i 1920, for 12 000 kr. Fraskilte parter: Johannes Jonassen solgte fra gården Bruenget (bruksnr. 2, skyld mk 0,69) og ennu et eng ved Ulvilla, Østgrund nordre (bruksnr 3, mk. 0,43). I 1901 solgte han fra Nysete (bruksnr. 4, mk 1 21) til Jon Olaussen Nordnes. Nysete sammen med Voltan
---- 672 Bind IV ---- søndre (bruksnr. 5, mk. 0,17) og Vollan av Prestgård (gårdsnr 142, bruksnr. 2, mk. 0,41) er nu én gard. De to Vollan-partene er kjopt fra Prestgård og Kirkevuku av Hans Olsen Vuku, og da han døde i 1927, kom de sammen med Nysete. Johannes Jonassen solgte også fra gården Stallheim (bruksnr. o, mk. 0,17) og et stykke til utvidelse av kirkegården. Dette hører nu til Vuku kirke. Ingolf Dillan frasolgte i'1022 2112 kvadratmeter til utvidelse av kirkegården for 1056 kr. KULSTAD Gårdsnr. 144. Navnet: Kubstadt 1559. Kugstadt 1590. Kustad Kullstadt 1610. Kusta 1626. Kustad 1664, 1723. Den store vaklen i skriftormene er besynderlig; uten tvil må / dog her være oprinnelig. Navnet finnes også i Vefsn med samme uttale som her, Kulastadher (hos Aslak Bolt). Dette kunde vel ten kes å stå for Kulti- og å være sammensatt med kiila, som flere gan ger finnes brukt som mannstilnavn i middelalderen, i betydning formodentlig = kulubakr, pukkelrygget. Skylden: Den var i 1650 1 sp. 12 mkl., fra 1660-årene 1 sp 6 mkl., fra 1836 5 dal. 2 ort 15 sk., i 1907 mk. 12,64, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kulstad, mk. 8,64. Eiere: Gården tør ennu i begynnelsen av 1600-årene ha vært bondegods; men så har St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610 og kjøpte meget tidligere bondegods, erhvervet den, antagelig i slutten av 1620-årene, så der kun blev igjen en liten bondeodels part på 1 ørtug i gården. Endelig hadde Vuku kirke og Verdalens prestebord hver en liten landskyldspart. I 1650 var således eien domsfordelingen: St. Jørgens hus Vuku kirke 2 øre 6 mkl. og bygselretten 12 » 10 » Verdalens prestebord Odelsgods 8 » Tilsammen 1 sp. 12 mkl I 1660 er bondeodelsparten kommet i lensmann Åge Haugs be siddelse, hvorefter den gikk over til foged Jens Bing og siden til
---- 673 Bind IV ---- dennes arvlnger. Omkring 1720 erhvervet Rasmus Ågesen Ha gen den. , . Gården blev i 1847 solgt til Sør en Sørensen Lello og har siden vært brukernes eiendom. Brukere: I ledingsmanntallet for 1549 er Rodmand paa Gul stan opfort like efter Vuku. Tross skrivemåten gjelder dette utvil- Kulstad, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson. somt Kulstad, idet Kolstad (Kolstaenn) finnes på et annet sted i samme manntall. Ledingen var 6 mk. smør og 1 pund mel. I skib skattmanntallet av 1559 finner vi Giertrud paa Kubstadt. I begynnelsen av 1600-årene har vi Eluff Kulsta; i 1615 skri ves Ellouff Kustad og i 1624 Eluff Kullstad. Han skattet for 1 sp. 1 øre 8 mkl. odelsgods og har vel eiet gården. Men i 1630 er odels parten svunnet inn til 8 mkl., da har vel St. Jørgens hus kjøpt Kulstad. Fra 1630 til et stykke ut i 1640-årene heter opsitteren Oluf; men fra 1645 har vi atter en Eluff, formodentlig den tidligeres sønnesønn. Han er imidlertid allerede før 1650 avløst av Jon og denne igjen før 1657 av Lars Jonsen, rimeligvis sønnen. Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 storfe, 4 geiter, 4 sauer og 2 svin. Lars var i 1665 44 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til V 2 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til IVs ort 4 sk. og småtienden til 1 ort. Der
---- 674 Bind IV ---- var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 2V 2 øre, hvorom det heter: «Formedelst Elffuebrud ey bedre eragtet». Lars føres i matrikulen som opsitter ennu i 1699. Efter ham fulgte Jon, muligens sønnen. Han var der i 1718, da svenskene gjorde innfall og plyndret gården. Skaden herved opgis som følger: Et hus avbrent tillikemed Tilsammen 99 rdl. 72 sk. Ole Olsen het opsitteren i 1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården ikke har skog uten litt older til brenne, seter 1 mil borte, en ganske ringe bumark, en fjellslette, hvorav svartes 6 sk. årlig, samt et kvernsted, som lå ode, men kunde settes istand og svare 6 sk. Gården betegnes som «hiemmelig letvunden, men efter hø tungvunden» og temmelig kornviss. Utseden var Va pd. rug, 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 18 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt med 6 mkl. «formedelst denne gaards ringe avl». Ole Olsen brukte gården til i 1747, da han opgav halvparten av den for sønnen, Jon Olsen, som fikk bygselbrev av forstander Jakob Borch 29. juni, tgl. 7. september 1747. Siden har vel Ole avstått ham også den annen halvpart; men bygselbrev på denne finnes imidlertid ikke. Jon hadde ikke gården lenge: Han døde i 1758, bare 27 år gammel, og enken, Siri Jakobsdatter, blev samme år gift med Sivert Jonsen Trygstad, som fikk festeseddel på hele gården 30. august 1758, tgl. 20. februar 1759, men opgav den allerede 5 år efter for Kristofer Iversen Auskin, som i 1762 var blitt gift med Marit Olsd. Ekren. Kristofer fikk bygselbrev av forstander Borch 5. mai, tgl. 15. august 1764. Den gamle Ole Olsen hadde da et kår på 2 mål åker samt for til 1 ku og 3 sauer m. v.
---- 675 Bind IV ---- Kristofer avstod allerede i 1771 gården til Johan Svendsen Leirhaugen, som fikk bygselbrev av forstander Filip Weiser 4. mars 1771, tgl. 20. februar 1772. Efter Johans død blev gården ved bygselbrev av 19. april 1792 bygslet til Morten Jonassen Slapgård, som var gift med datteren Maria Plassen Stengrunden hørte den tid under gården; den bley samme år bortfestet mot en årlig avgift av 4 rdl. til opsitteren på Kulstad. . ■ , . , I 1828 holdtes utskiftning av fellesskapet med Prestgård og Kirkevuku. , m I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 gei ter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Morten Jonassens datter, Boletta, var i 1834 blitt gift med Sør en Sørensen Lello av Skogn. Da Morten var død i 1837 kjøpte Søren gården, som han fikk kgl. skjote på 27. oktober 1847, tgl. 9 februar 1842. Kjøpesummen var 800 spdl., dessuten skulde der svares til St. Jørgens hus en årlig kornavgift på 2 tdr. 5 skjpr. % fjerdingkar sedebygg. I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 10 kyr, 22 sauer, 8 gei ter og 2 svin og utseden lVfe tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. po teter. På plassen Stengrunden føddes 8 sauer og 2 geiter og såddes x k td bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Ved "skjote av 1. februar, tgl. 3. februar 1873, overdrog Søren Sørensen gården til sønnen, Sefanias Sørensen, for 1000 spdl. og kår. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 ar, 7 kyr, 6 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og utseden Vie td. rug, 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. ' Sefanias Kulstad døde i 1890 og enken, Ber et Marta fikk be villing til å sitte i uskiftet bo. Nu eier sønnen, Søren Sejaniassen, gården. (Se Slapgards ætten). Fraskllte par ter: Stenarunden, bruksnr. 2, er skyldsatt 13. mars, tgl. 11. august 1885, for 1 dal. 1 ort 9 sk. (rev. skyld 1 dal. 2 ort 15 sk. eller mk. 2,91). Grindberg vestre, bruksnr. 3, skyld mk. 1,08.
---- 676 Bind IV ---- HELLAN Gårdsnr. 145 og 146. Nav net: Uttales: he lian, dativ: -låm. — i Heilo 1430. Hielde 1520. Hielle 1530. Hiellen, Hiellum, Hielle 1550. Hielde 1500 (3 gårder). Helle, Hielle 1610. Hielle 1626. Hielde 1664 Hielden 172 3. Nutidsformen (Hellan), svarer regelrett til oprinnelig ti jollar, av hankjonnsordet hiallr, som nu almindelig i Innherred er blitt til Hellan. Heilo hos Aslak Bolt kunde vekke tvil om denne forkla rings riktighet, idet det synes å være dativ av et hunkjonnsord Hella = et ovenpå flatt berg. Det kunde dog være feilskrevet for Hellom, hvilket Thj. V. S. S. 1891 s. 190 opfattes som en antydning til, at uttalen med t allerede var brukt i 1400-årene. Skylden: Gardens samlede skyld var i 1650 5 sp. 6 mkl. Alen der kan allerede på denne tid skjelnes mellem 3 bruk, som vi efter senere tids deling kan kalle: fra 1836: Hellan vestre (Tidligere: Hellan) 1 sp. 5 dal. 3 ort 14 sk. Hellan vestre mellem } (Tidl.: Vest Hellan) f 5 » - » 11 » Hellan ostre mellem I 2 sp. 6 mkl. I 5 » - - 7 Hellan ostre (Ost Hellan) 2 sp. 5 » 3 » 3 » I l ( '07 var den samlede skyld mk. 35,72, fordelt på 4 bruk, hvorav: Gårdsnr. 145, bruksnr. 1: Hjellan vestre mk. 8,16 Gårdsnr. 146, bruksnr. 1: Hjellan mell., vestre og ostre ■> 15, ( '7 Gårdsnr. 146, bruksnr. 2: Hjellan ostre » 11,08 HELLAN VESTRE Gårdsnr. 145. Eiere: Av Aslak Bolts jordebok ser vi, at Erkestolen har eiet: Av medalhello iij pd. k. oc iij aura b. 1 K . .. at vestri heilo tø mr. b. oc ort. J D L lj aura Herav fremgår for det første, at der allerede i middelalderen var et .Midt Hellan (medalhello) og et Vest Hellan (vestri heilo), og da har det naturligvis også vært et Ost Hellan. Gården har altså meget tidlig vært delt i tre. Videre fremgår, at Erkestolen fra eldre tid har eiet 3 pund korn skyld og 3 oresbol i Midt Hellan og % markebol og 1 ortug i Vest Hellan, og at alt dette på Aslak Bolts tid var bortbygslet under ett for 2 ore, et eksempel på den overordentlig store nedgang i jord verdien efter svartedauen.
---- 677 Bind IV ---- Det ser ut til, at Erkestolen har skilt sig ved denne sin eiendom allerede i 1400-årene; ti i Gautes jordebok finnes ingen part i Hellan. Efter Olav Ingebrigtsens jordebok eier atter Erkestolen 1 spand i Hielle; men heller ikke dette gjenfinnes under «Stiicthenns» gods i lensregnskapet av 1549, så det må være avhendet kort for eller Hellan vestre, sett fra syd 1921. Fot. E. Hegstad. efter reformasjonen. Rimeligvis er det dette spand, som senere er gått over til Trondhjems hospital og i 1650 utgjor hele Vest Hel lan. Herom har vi dog ingen visshet. Det nuværende Hellan vestre kalles i matrikulen av 1723 og tidligere bare Hielden uten nærmere betegnelse. (De to andre går der heter Øster Hielden og W ester Hielden). Gården synes omkring 1600 å ha vært bondegods; ti som nevnt under Midt Hellan skattet dengang Tomas for så meget jordegods, at Vest Hellan godt kan være innbefattet deri. Og efter ham skattet Oluff Hiellumb for 1 spand, som i 1624 tilhørte Peder Sandberg i Skogn. Dette skyldbeløp svarer nøiaktig til Vest Hellan, som Oluf brukte. Før 1650 er iallfall Trondhjems hospital kommet i besiddelse av gården og hadde den til i 1813, da den blev solgt til Jens Paul sen Bjørken. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Som nevnt under Midt Hellan tør Hellan vestre i mid ten av 1500-årene være utskilt av denne gard. Brukeren i 1559 het Jon. 4.S
---- 678 Bind IV ---- Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Kjeld, før 1615 av lost av Oluf (eller Ote), som har vært der til først i 1630-årene og skattet for 1 sp. odelsgods. Derefter kom Tarald, som før 1640 er avløst av Nils Tørrissen, som i folketellingen av 1666 opgis å være 71 år og å ha en sønn på 20 uker. Besetningen i 1657 var 1 hest, 9 naut, 4 geiter og 4 sauer. Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til Vi rdl., tienden til 1 td. bygg og IV2 tdr. havre og småtienden til 1 ort. «findes Hommelhaug». Skylden blev ikke foreslått forandret, så gården tør ha vært i forholdsvis god stand. Nils opføres ennu i slutten av 1680-årene som bruker av går den; men i 1699 er det «enken». Omkring århundreskiftet er så Ole Eriksen kommet dit. Han skal — efter hvad der oplyses i en åstedssak — ha bodd på Vest Hellan i 50 år og døde der i 1747 i sitt 81de år. Sitt tap krigsvinteren 1718 opgir han således: Skade på husene og ski gard opbrent 6 rdl. — sk. Tilsammen 106 rdl. 24 sk. I matrikuleringsarbeidet av 1723 oplyses, at der er skog til går dens fornødenhet, seter 4 mil borte, slett bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. årlig. Gården betegnes som «tungvunden og mislig til korn samt frostagtig». Utseden var \V± tdr. bygg og AV2 tdr. havre, av lingen 20 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen lVfe hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev fore slått nedsatt med 12 mkl., hvilket senere blev forandret til 6, da ko misjonen efter endt arbeide fant den samlede nedgang i hele byg dens skyld for stor. Lars Anderssen Jøsås, som var gift med Ole Eriksens datter Anne, fikk hospitalsforstander Sommers bygselbrev på gården 20. august, tgl. 9. september 1748, og brukte den i 62 år, idet han først døde i 1810, 91 år gammel. Enken, Mali Jversdatter Haugan, som
---- 679 Bind IV ---- var hans annen hustru, døde året efter, og da blev der avholdt skifte efter begge under ett den 4. mai 1811. Ved denne leilighet opgis avlingen for 1810, da sønnen Lars drev gården, å være 12 lass bygg å 96 band til 16 rdl. lasset, 30 lass havre å 12 rdl, 40 vog grandekerhøi å 1 rdl., 20 do. å 1 ort 12 sk., 90 vog vollhøi å 1 ort 12 sk., 50 do. å 1 ort 8 sk., 180 vog godt hoi å 3 ort. Aktiva blev 2162 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 1351 rdl. 2 ort 22 sk. Nogen besetning er ikke registrert. Den 15. november 1813 blev gården solgt ved auksjon til Jens Paulsen Bjørken, som fikk skjøte 14. november 1815, tgl. 1. fe bruar 1816. Kjøpesummen var 405 riksbankdaler sølvverdi, dess uten skulde der fremdeles hefte på eiendommen en årlig kornavgift til Trondhjems hospital på 10% tdr. sedhavre å betale i penger efter middeltallet av de siste 10 års kapitelstakst. Ved skjøtets inn førelse i panteboken blev denne heftelse uteglemt. Jens synes ikke å ha vært nogen drivende bruker. For 1831 overlot han gården på lottebruk til skolelærer Kristofer Iversen År stad således, at Jens skulde pløie op åker til 12 tdr. havresed, som Kristofer skulde tilsa, og avlingen skulde de dele likt. Ved skjøte av 29. mai, tgl. 21. juni 1832, solgte Jens gården til Ole Berntsen Åker li av Soknedalen for 700 spdl. Jens hadde beheftet gården sterkt: Foruten et større lån i Trond hjems sparebank hadde han to lån, hvert på 100 spdl., av stats kassen (eller statslånet av 1828) ifl. obligasjoner av 13. april 1829 og 3. november 1830 med 2. prioritets pant i gården. Ved tingles ningen av disse blev den på eiendommen heftende kornavgift for sømt anmerket, hvilket påførte statskassen et tap av 182 spdl. So renskriver Klykken og lensmann Rygh som tidligere konstituert sorenskriver blev i 1838 saksøkt til erstatning av dette beløp, da de hadde tinglest obligasjonene; men de blev begge frikjent, fordi hef telsen — som ovenfor nevnt — ikke hadde vært innført i pante boken. I tellingen av 1835 står gården opført med en besetning på 7 storfe, 6 sauer og 6 geiter og en utsed av Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Det står tilføiet: «Gaarden har nu for tiden ingen opsidder». Ole Bernsen har vel ikke maktet å svare sine forpliktelser, hvor for gården blev sått til auksjon og tilslått Trondhjems sparebank, som fikk skjøte 7. april, tgl. 10. april 1845. Banken solgte den atter ved auksjon til smed Ole Henriksen Faren nedre fra Solør; dennes skjøte er av 1. september 1843, tgl. 10. april 1845. Ole har visst nok brukt gården, før han fikk skjøte på den, og i den tid skal Mon rad på Ekle ha eiet den nogen år og siden en, som het Thomsen; men ingen av disse har hatt tinglest hjemmel.
---- 680 Bind IV ---- I Ole Henriksens tid blev der inngått forlik av 15. januar 1845, tgl. 10. juni 1852, mellem ham og Verdalsgodsets eier, Nicolai Jenssen, om grensene mellem denne gards og Midt Hellans skog og utmark. Ved skjote av 10. oktober, tgl. 11. oktober 1850, solgte Ole gården til Peder Olsen Hellem av Inderøy. Som kår for sig og hu struen, Kristine Tomasdatter, tok han unda et jordstykke, Kåret. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 4 geiter og 1 svin og en utsed av V 2 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Under gården var 5 plasser: 1: Kåret (brukt av kårmannen Ole Henriksen), 2: Josveet, 3: Åsenget, 4: Rognhaugen, 5: Hjeldevald, med et kreaturhold på til sammen 2 hester, 7 kyr og 11 sauer og en utsed av AV2 tdr. havre og 4% tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Lasse enget og Josveet, hvor de fødde 3 kyr og 1 ungnaut, 18 sauer, 4 geiter og 1 svin og sådde V 2 td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved skjote av 11. august, tgl. 15. august 1877, solgte Peder Olsen gården for 3200 kr. til Martinus Sørensen Kolstad, som alle rede hadde brukt gården nogen år, idet han var der i 1875. Sønnen, Ole Martinussen, eier og bruker gården nu. Fraskllte par ter: Svedjan, gårdsnr. 145, bruksnr. 2, er fraskilt denne gard, men eies nu av Ole Martinussen. Heiberg, er i de siste år frasolgt gården. HJELLAN MELLEM, VESTRE OG OSTRE Gårdsnr. 146, bruksnr. 1. Eiere: Gården må i eldre tid ha vært bondegods; ti opsitterne betalte helt til i 1630-årene odelsskatt av betydelige skyldbeløp. Så ledes betalte i begynnelsen av århundret Thomis Hielle skatt av 4 spand odelsgods, så han må ha eiet mere jordegods enn den gard han brukte. Men dette gods er — muligens allerede i hans tid — avhendet eller pantsatt; ti i 1624 skattet Jon Hiellum for 1 sp. 1 øre 8 mkl., og dette tilhørte ikke ham seiv, men Peder Sandberg i Skogn, Svend Selsbak på Strinda og Ellev Kulstad. I slutten av 1620-årene har V 2 spand tilhørt en lensmann i Åsen, som hengte sig, hvorfor hans gods tilfalt Kronen.
---- 681 Bind IV ---- I løpet av 1630-årene har Lars Bastlansen Stabel samlet de spredte odelsparter, så han eiet 1 sp. 1 øre 6 mkl. i gården, og dette makeskiftet han i 1640 til Kronen. (Se proprietærgodser). I 1650 var således eiendomsforholdene på denne gard blitt: Kronen 1 sp. 1 øre 6 mkl. og bygselretten Stiklestad kirke Frue kirke 1 » 1 » Tilsammen 2 spand 6 mkl Kirkenes parter har muligens tilhørt disse helt siden middel alderen. I 1755 solgte Kronen gården til opsitteren, Tore Gundbjørnsen, som delte den, hvorefter de to parter hadde en vekslende rekke eiere, som er nærmere omtalt under brukere, inntil Hellan mellem vestre i 1792 blev solgt til Johan Viderø Tonning og Hellan mellem østre i 1840 til Nicolai Jenssen, hvorved hele gården gikk over i Ver dalsgodset. Brukere: Tarald har ifolge skattemanntallet av 1520 betalt 1M» lodd sølv og 1 kvintin sølv for jordegods for sin mor, så hun må ha eiet noget i gården. Torriil paa hiellnm, som i 1549 står for 18 mk. smør og 1 vog mel i leding, er sikkert den samme, likeså Tarald paa gle Ile i 1559. Som under Øst Hellan nevnt, var der det år 3 skattebønder på Hellan, nemlig foruten Tarald to av navnet Jon, hvorav den ene var på Øst Hellan. Den annen må da ha vært på det nuværende Hellan vestre, som altså kan være utskilt ved midten av 1500-årene av Midt Hellan, som i hele 1600 og det meste av 1700-tallet kalles Vester Hielden. Forøvrig var vel ikke gårdene utskiftet ennu, så det tør være vanskelig å si, hvordan gårdene fra denne tid svarer til de nuværende. Tomas het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Som nevnt under eiere, skattet han for 4 sp. odelsgods, så han må ha vært byg selrådig over gården og dessuten ha eiet mere jordegods. Han ef terfulgtes i begynnelsen av 1620-årene av Jon, som i første halv del av 1640-årene er avløst av Ellev Tomassen, utvilsomt sønn av ovennevnte Tomas. Han var i 1666 61 år; hjemme var 2 sønner Kristofer og Tomas, henholdsvis 8 og 2 år. Gården kalles Ne der Hielle. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 15 naut, 2 bukker, 5 geiter, 10 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er ledingen sått til 3 ort 8 sk., ti enden til IY2 tdr. bygg og 2% tdr. havre og småtienden til K» rdl.;
---- 682 Bind IV ---- der «findes Hommelhaug». Skylden blev foreslått sått til 1 sp. 2 ore. Ellev har brukt gården i 1670-årene. Efter ham er for 1680 kommet en Nils Anderssen, muligens den samme, som i 1666 var dreng på gården og dengang 15 år gammel. Tolluf Hielde nevnes i 1683 og 1689 på denne gard. Omkring århundreskiftet har der visstnok vært en Jon Midt Hellan, som imidlertid er dod for 1705. Det må være hans sonn den Anders Jonsen Mithielden, som i 1700 blev gift med enken Beret Andersdatter Bjartnes og siden kjopte Stiklestad vestre. Og tambur Ole Jonsen blev i 1715 gift med Elisabet Jonsdatter Hel lan og brukte gården nogen år. I 1718 var han korporal i in fanteriet. Denne gard led mest av alle Hellan-gårdene i 1718, idet ska den beskrives således: Skade på skigard og korn Tilsammen 208 rdl Tore Gundbjørnsen Auskin, som i 1717 var blitt gift med Ma ren Jonsdatter Midt Grundan, opfores i matrikulen av 1723 som bruker av «Wester Hielden». Det oplyses, at der er skog til går dens fornodenhet, seter 3V 2 mil fra gården, måtelig bumark. Av en fjellslette svartes årlig 6 sk. Gården betegnes som «meget tung vunden og maadelig vis til korn». Utseden var V 2 tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 3 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og be setningen 3 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl. «i henseende till denne gaards aufl og creaturers underholdning». Ved kongelig skjote av 25. mars 1755, tgl. 6. september s. å. blev gården solgt til opsitteren Tore Gundbjornsen for 250 rdl. Han lånte til kjopet 200 rdl. av Domkirkens midler mot 1. prioritets pant i eiendommen.
---- 683 Bind IV ---- Tore delte samme år gården, idet han overdrog halvparten, 1 sp. 3 mkl., til sønnen Ole ved skjøte av 6. september 1755, tgl. s. d., og ved skjøte av 15 august, tgl. 16. august 1757, overdrog han den annen halvpart til sin annen sønn, Gundbjørn. De to gårder skal vi nu følge hver for sig. HELLAN MELLEM ØSTRE (AUSTSTUGU) Ole Toresen betalte 125 rdl. for denne gard. Ved skjøte av 4. november 1765, tgl. 20. juni 1766, solgte han den for 230 rdl. til Rasmus Brodersen Hagen og blev dennes leilending på gården. Bygselbrevet er av 4. desember 1765, tgl. 20. februar 1766. Ved salget forbeholdt Ole sig forkjøpsretten for 230 rdl. Både Ole og hustruen Siri døde i 1785. På skiftet efter dem er registrert 2 hester, 2 ungnaut, 7 geiter, 7 sauer og 1 svin. Boet var fallitt, idet aktiva blev 85 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva 111 rdl. 3 ert 15 sk. Sønnen, Tore Olsen, brukte nu gården, som Hagen imidlertid ved skjøte av 25. januar 1782, tgl. 22. februar s. å., hadde solgt til løitnant (senere major) Lorents Didrik Kliiver for 280 rdl., og Kliiver overdrog den så ved skjøte av 14. mars, tgl. 19. september 1789, til Tore Olsen for 450 rdl. Tore døde i 1822. Og i 1829 overtok så eldste sønn, Ole Tore sen, gården ifl. skjøte, utstedt og tgl. 17. mars dette år av hans mor og søsken. Kjøpesummen var 500 spdl. og moren, Anne To resdatter, sikredes ved kontrakt av 28. mars et kår, bestående av 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 3 tdr. poteter, jord til 12 mk. linfrø og for til 2 kyr og 4 småfe. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 6 sauer, 9 gei ter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Det gikk ut med Ole Toresen. I 1835 var det utpantning hos ham for resterende skatter og blev tatt utlegg i gården. Han måtte ut omkring 1837, og da kjøpte Nicolai Jenssen den på auksjon for 465 spdl. Han fikk auksjonsskjøte 15. juni, tgl. 19. juni 1840, og hermed var hele Midt Hellan kommet inn i Verdalsgodset. Ole Jakobsen Bjørnhus fra Sparbu fikk nu bruksrett til Aust stugu. Siden fikk han også leiet Veststugu, og således kom begge gårdene atter sammen til en — Midt Hellan. HELLAN MELLEM VESTRE (VESTSTUGU) Gundbjørn Toresen betalte 125 rdl. for denne part. Til kjøpet lånte han likesom broren 100 rdl. av Domkirkens midler mot 1. prioritets pant i eiendommen. Han hadde den bare et par år, hvor
---- 684 Bind IV ---- efter han ved skjote, utstedt og tgl. 15. august 1759, solgte den til Ole Monsen Midt Holmen for 155 rdl. Gundbjorns foreldre hadde kår av gården, nemlig 2 mål åker, hvorav V 2 mål i hver av de 4 akre, som årlig bruktes på gården, og et lite engstykke til bruk. Heller ikke Ole blev der lenge: Ved skjote av 15. august 1763, tgl. s. d., avhendet han den til Nils Jakobsen Halletn. Han tjente Hel Jan mellem, sett fra sydøst 1921. Fot. E. Hegstad. endel på handelen, idet han fikk 207 rdl. for gården. Nils hadde intet å kjope for, men måtte låne 200 rdl. av kjopmann Erik Dahl strom på Øren mot pant i gard, besetning og innbo. Nils har vel ikke kunnet klare sine forpliktelser, hvorfor han under 2. januar, tgl. 20. februar 1766, skjotet gården til Dahlstrøm og blev dennes bygselmann ifl. bygselbrev av 4. januar, tgl. 20. februar samme år. Dahlstrom, som nu eiet både denne gard og Hellan østre, kom i konflikt med Rasmus Hagen angående de to gårdes tommerkvan tum, som var tillagt Vangstad sag. Der avholdtes i den anledning åstedssak 20. februar 1766. Efter Dahlstrøm gikk gårdene i arv til svigersønnen, Peder Falch, som ved skjøte av 1. juli, tgl. 15. august 1780, solgte dem til Kliiver på Bjartnes for 1080 rdl. Der medfulgte en husmanns plass og en under 27. mai 1766 bevilget sag. Og ved skjøte av 3. juli 1702, tgl. 21. februar 1793, avhendet Kliiver de samme går der for 1700 rdl. til Johan Viderø Tonning, hvorved de gikk inn i Verdalsgodset. Under 10. oktober 1796, tgl. 27. februar 1797, bygslet Tonning gården til Morten Jonsen Auskin. Han skulde enes med den for
---- 685 Bind IV ---- rige opsitter, Nils Jakobsen og hustru, Ragnhild Pedersdatter, om fravikelsen. Som vanlig forbeholdt landdrotten sig forkjøpsrett til alt, hvad bygselmannen hadde å seige, og denne forpliktedes dess uten til å kjøre til sagbrukene efter tilsigelse. Nils og hustru fikk kår ifl. kontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1797. Morten Jonsen døde i 1825. På skiftet efter ham er registrert 1 hoppe med føll, 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter. Innbo og losøre blev solgt ved auksjon, hvorved aktiva blev 166 spdl. 3 ort 17 sk. og beholdningen 54 spdl. 1 ort 12 sk. Der er her som ved flere andre skifter på Hellan-gårdene registrert en påfallende liten besetning, hvilket vel kan bero på, at den delvis har vært pantsatt til landdrotten for gjeld. I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 6 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Rasmus Mortensen, eldste sønn av den forrige opsitter, hadde nu gården. Det gikk ut med ham som med Ole Toresen på den annen Midt Hellan-gård. De blev utkastet samme dag omkring 1837. Nils fikk nu bruksrett til Veststugu. Efter ham kom Johannes Mortensen Kulstad. Han var der ikke lenge. Derefter brukte Gund bjørn Vangstad gården et par år. Så fikk Ole Jakobsen Bjørnhus i Auststugu leie også denne gard og dermed var Midt Hellan sam let påny. Den samlede gard hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 11 storfe, 21 sauer og 5 geiter (hvorav 1 ku og 5 sauer tilhørte en lo sjerende) og en utsed av 1 td. bygg, 12V2 tdr. havre og 13 tdr. poteter. Under eiendommen var 2 husmannsplasser: 1: Lillebræk ken, 2: Svedjan, med et kreaturhold på 3 kyr og 13 sauer og en utsed av '/" td. bygg, 2 tdr. havre og V/z tdr. poteter. Sønnene til Ole Jakobsen Bjørnhus hadde gården et par år efter faren, som fikk kår; den ene, Johannes, kom til Holmlien. Så fikk Lorents Larssen Hallem (Tiller) gården uten plassene for 1 år ifl. kontrakt av 7. april 1872; avgiften var 30 spdl. Endelig fikk Peter Gudmundsen Kårenget bygselbrev på den 17. februar 1874 for en sum av 350 spdl. og en årlig avgift av 10 spdl. Ved komisjonsforlik av 15. januar 1849, tgl. 10. juni 1852, mel lem Nicolai Jenssen og Ole Henriksen Hellan vestre var grensen mellem disse gårdes skog og utmark fastsatt og grenseopgang mot Halset blev foretatt 11. august, tgl. 16. november 1869. I 1875 hadde gården en besetning på 1 hest under og 1 over 3 år, 7 storfe, 5 ungnaut, 23 sauer og lam, 8 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 11 tdr. havre og 9 V2 tdr. poteter. Av beset ningen tilhørte 1 ku og 3 sauer kårmannen. På de to husmanns
---- 686 Bind IV ---- plasser Svedjan og Selnesset foddes 4 kyr, 16 sauer, 8 geiter og 1 svin og såddes •/« td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Peter Gudmundsens svigersønn, Lasse Sundbyenget, bruker nu gården. HELLAN ØSTRE Gårdsnr. 146, bruksnr. 2 Eiere: Erkestolen kjopte under erkebiskop Olav 5 ore i Hellan tillikemed Jermstad og 2 ore i Auskin av Oluf Laggere (se Au skin). Disse 5 ore har vært i Øst Hellan, blev ved reformasjonen beslaglagt av Kroneri og gjenfinnes i lensregnskapene i 1549. Efter matrikulen av 1650 eiet dessuten Stiklestad kirke 1 ore i denne gard, rimeligvis helt fra middelalderen. Således skulde altså eien domsfordelingen på Øst Hellan straks efter reformasjonen likesom i 1650 være: Kronen 1 sp. 2 ore og bygselretten Stiklestad kirke 1 » Tilsammen 2 spand. Ved skjote av 22. april 1755, tgl. 7. september 1756, solgte Kronen gården til regimentskvartermester Lars Kierulf for 190 rdl., og denne overdrog den allerede samme år for 260 rdl. til Bard Sivertsen Forbregd. Gården hadde nu i en årrekke hyppig vekslende eiere, som er nærmere omtalt under brukere, inntil major Lorents Didrik Kliiver i 1792 solgte den ti! Johan Viderø Ton ning, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Iver Eriksen Holmen kjopte gården i 1925 av Verdalens kom mune. Brukere: I manntallet av 1520 er opfort to skattebonder, hvorav Lauriss pa Hielde, som har betalt bare 4 skilling i skatt, tor ha brukt denne gard. Ifolge lensregnskapet for 1549 har Oluff betalt 1 vet 4 vog malt i landskyld for 5 ore i Syllnn (Hijlln?) under «Stiicthenns» gods. Navnet er tydeligvis feilskrevet; at det her gjelder Hellan kan vi slutte både av skylden og av, at gården nevnes like foran Holmen. I samme regnskap står Oluff paa helium for 18 mk. smor og 1 vog mel i leding. Der opfores i dette ledingsmanntall bare to skattebonder på Hellan, og disse betalte like stor leding, hvorav man kunde slutte, at det ennu var bare to gårder; men det hendte oftere, at om en gard var delt mellem flere brukere, så stod kun den ene av dem ansvarlig for ledingen av hele eiendommen.
---- 687 Bind IV ---- Skibskattmanntallet av 1550 har da også 3 skattebonder på Hellan. En av disse, Tarald paa gielle, må, som nevnt under Midt Hellan, ha vært der. Av de to andre, Jonn paa hiellen og Jonn paa giellum, må altså den ene ha vært på Øst Hellan. Marit Øster Hielle nevnes som opsitter i begynnelsen av 1600- årene; hun kan være enken efter Jon. Hellan østre 1921. Fot. E. Hegstad. I 1611 har «Eskild Hielle leyett 1 spand i samme gordt» og derfcr betalt 9 rdl. Resten har han bygsle! tidligere; det er iallfall pikkert, at han brukte gården allerede i 1606, da han dette år be talte landbohold for 2 sp. Han var muligens sonn av den tidligere opsitter. Eskild levet til midt i 1640-årene. I 1646 bygslet «Ole Pedersen 2 sp. i Hielde, tog enken til egte», og betalte 32 rdl. i bygsel eller 16 rdl. pr. spand. Ole var i 1666 61 år gammel; hjemme var son nen Anders Olsen, 21 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 5 geiter, 7 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er foretatt folgende ansettelser: Leding 3 ort, tiende 1 td. bygg, 2 tdr. havre, småtiende W-i ort. «findes Hommelhauge och Hustommer», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til IY2 sp. Olluf Hielde opføres i manntallet ennu i 1689; men det kan vel være tvilsomt, om det er samme mann. Siden har der vært en David — formodentlig innflytter efter navnet å domme — inntil omkring 1707, da han flyttet" til Kjesbuen; han var da 82 år.
---- 688 Bind IV ---- Efter David kom — antagelig i 1707 — Iver Jonsen, visstnok tra Aksnes. Han blev på Øst Hellan en lang årrekke og døde der i 1750, 88 år gammel. Gården blev slemt medfart av svenskene i 1718, idet Iver opffir å ha lidt følgende tap: Tilsammen 107 rdl Ved matnkuleringen i 1723 opgis gården å ha skog til fornø dennet, seter 3% mil borte, ringe bumark. Den betegnes som «me get tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 td 1 skjeppe bygg, 4y 2 tdr. havre og 12 mark grå erter, avlingen 23 lass vollhoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td 2 skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Der blev ikke foretatt nogen forandring i skylden. I 1735 blev Ivers datter Gjertrud gift med Jakob Olsen Flyan, som så brukte Hellan 7 år sammen med svigerfaren, således at de hadde hver sin halvdel. Jakob kom siden til Sæter. Dragon M ikke I Jonsen Holmli fikk så bygselbrev på gården 6. november 1741, tgl. 1. juni 1742, og brukte den i 7 år. Han kom siden til Holmli. Baro Olsen, som hittil hadde brukt Auskin for avgift, fikk byg selbrev på Hellan 22. februar, tgl. 9. september 1748. Da gården var dragonkvarter, er det utstedt av krigsbokholder Joh. Wessel Brown. Men heller ikke Baro blev der lenge: Hl. skjote av 3 no vember 1755, tgl. 7. september 1756, kjøpte Bård Sivertsen For bregd gården for 260 rdl. av regimentskvartermester Kierulf. Bård døde allerede i 1760. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester (hvorav dragonhesten er verdsatt til 16 rdl.), 3 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 3 sauer og 2 svin. Aktiva var 337 rdl' 4 sk. og passiva 326 rdl. 1 ort 22 sk., hvorav heftelse på gården 200 rdl. Gården blev sått til auksjon, og høieste bud, 274 rdl., blev
---- 689 Bind IV ---- gjort av Anders Storvuku, som imidlertid avstod sitt bud til Ole Mikkelsen Midt Holmen, og denne fikk auksjonsskjote 1. juli 1761, tgl. 15. februar 1762. Ole lånte til kjopet 200 rdl. av Peder Peder sen Ovid på Øren mot 1. prioritets pant i gården. Ved skjøte av 3. januar, tgl. 20. februar 1766, solgte Ole Mik kelsen gården for 300 rdl. til kjøpmann Erik Dahlstrøm på Øren, men vedblev fremdeles å bruke gården som dennes bygselmann, idet han fikk bygselbrev på den 4. januar, tgl. 20. februar 1766. Ole eiet også Midt Holmen og Leirhaugen; disse gårder solgte han i 1767 til Verdalsgodsets eier, Hans Jakob Blix. I den tid, Dahlstrøm eiet gården, blev grensene mellem Hellan og tilstotende gårder nærmere fastsatt ved en åstedsforretning på Midt Hellan mars 1767. Efter hvad derunder blev oplyst, synes Øst Hellans brukere å ha tiltatt sig for store rettigheter, idet de siden Iver Øst Hellans tid i 1720-årene hadde hugget på flaten under Skavdalsberget, hvor ingen av Hellan-gårdenes opsittere for hadde hatt nogen hugst. Ole Mikkelsen kom senere til Molden og Dahlstrom bygslet så Hellan til Ole Gabrielsen (fodt på Øst Grundan i 1716). Bygsel brevet er av 14. juli, tgl. 15. august 1772. Efter Dahlstrøm arvet hans svigersønn, kjøpmann Peder Falch, borger av Trondhjem, både Øst Hellan og halve Vest Hellan og solgte disse gårder ved skjøte av 1. juli, tgl. 15. august 1780, til Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for 1080 rdl. Kliiver oprettet under 16. august 1783, tgl. 21. februar 1784, en kontrakt med Ole Gabrielsen om kår, hvorefter denne skulde beholde sin åker og eng i Østerenget og ha havnegang for 1 ku og B—lo småfe samt bren neved. Antagelig har Kliiver bygslet gården bort, straks han var blitt eier av den. Nogen bygselkontrakt finnes ikke; men bygsleren kan ikke være nogen annen enn Anders Knutsen Holme, som døde på Øst Hellan allerede i 1785, bare 32 år gammel. Hans bo var grundig fallitt med et underskudd på 155 rdl. 2 ort 23 sk., og ak tiva beløp sig ikke til mere enn 39 rdl. 1 ort 15 sk. Den registrerte besetning var ganske übetydelig: 1 hoppe med føll, 1 kvigekalv, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin. Dette var efter det store uår 1784. Ole Gabrielsen døde som kårmann på gården i 1793. Som eks empel på verdier i denne tid kan nevnes, at på skiftet efter ham 13. juli 1793 blev IY2 mål byggåker verdsatt til 4 rdl. og 4 mål havreaker til 6 rdl. Ved auksjon blev hans efterlatenskaper utbragt til 55 rdl. 6 sk., og beholdningen blev 39 rdl. 3 ort 17 sk. Hvordan gården blev brukt i den nærmeste tid efter Anders Knutsens død, er übekjent. Ved skjøte av 3. juli 1792, tgl. 21. februar 1793, solgte Kliiver Øst Hellan og halve Midt Hellan for 1700 rdl. til Johan Viderø
---- 690 Bind IV ---- Tonning, hvorved disse gårder gikk inn i Verdalsgodset. Tonning bygslet Øst Hellan til Hans Rasmussen Garnes ved bygselbrev av 30. september 1792, tgl. 21. februar 1793. Ifl. dette skulde Hans svare Ole Gabrielsen det kår, som Kliiver hadde kontrahert ham, likeså skulde sagmesteren, Sevald Olsen, beholde plassen Helsveet, som han hadde ifl. Kliivers bygselbrev av 13. mars 1790. Hans var samme år blitt gift med Agnes Taraldsdatter, soster av Baro Rosvold. Hun skal ha tjent hos en officer, som hjalp henne og Hans til å få bygsle gården. De hadde en datter, Kirsti, f. 1801, som i 1820 blev gift med Jonas Mortensen Kulstad, og disse brukte går den efter Hans på hans bygsel. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 9 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden tø td. bygg, 9 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Kårkonen Agnes døde i 1850", og samme år begikk Jonas en stygg ugjerning, idet han i sinne slo ihjel sin sonn Morten med en jernstaur. Da så Jonas kom på tukt huset, måtte konen Kirsti vekk fra gården. «Da aar atten hundre og femti man skrev, den ellevte dag i november, kom Morten beruset fra gildet, og se ham faderen bittert udskjelder. Forbitrelsen steg, og udfaldet blev, at faderen dodshugget ham sender.» Dette verset er av en vise, som klokker Ole Hage diktet om ugjerningen. — Morten kom hjem fra et bryllup på Kulstad, og så bar det ihop med ham og faren. Jonas er skildret som en vrang kar: Da han engang hadde fått gjort et par støvler, som var for små, la han dem på huggestabben og hugg dem i småbiter. En annen gang trillet han i sinne grøtdallen til konen utover Berg sveet (bakkene nedover til allfarveien). I 1851 blev Peder Olsen Kleppen leilending på Øst Hellan. Han hadde gården til 1866 og var så kårmann til 1877, da han drepte sig seiv. Hustruen, Elen Olsdatter, var død 3 uker før. Efter Peder brukte Elling Arntsen Hardmoen gården i 2 år. Han hadde i den nærmeste tid forut losjert der. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 11 storfe, 20 sauer, 11 geiter og 3 svin og en utsed av M td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Hjeld sveet og Skavdalen, med en besetning på tilsammen 1 hest, 4 kyr og 8 sauer og en utsed av % td. bygg, 2% tdr. havre og 3M> tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 7 kyr, 4 ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 2 svin
---- 691 Bind IV ---- og griser. Herav tilhørte 3 kyr, 10 sauer og 2 geiter kårmannen og en inderst. På de to husmannsplasser, Hjeldsveet og Skavdalen østre, føddes 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer, 15 geiter og 1 svin og såddes 1% tdr. bygg, 2V 2 tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter. Ole Anderssen Grundmoen fikk bygselbrev på gården den 25. juli 1868. Bygselsummen var 400 spdl., hvorfra gikk de av Peder Olsen i sin tid som første feste betalte 50 spdl. 100 spdl. skulde stå rentefri i I V2 år, og den årlige avgift var 25 spdl. Ole var tøm mermann og brobygger; en tid for han utover hele Trøndelagen og bygget broer, blandt andre har han bygget Østnesbroen. Han brukte gården til 1899. Siden har Iver Eriksen Holmen brukt den og han kjøpte den av Verdalens kommune i 1925. Skjøtet er av 1927. _ Ole Anderssen døde som kårmann på Hellan i 1925.
---- 692 ----
---- 693 Bind IV ---- ✓ t
---- 694 ----
---- 695 ----
---- 696 ----
---- 700 ----
---- 699 ----
---- 698 ----
Verdalsboka bind V Verdalsboka
VERDALSBOKA EN BYGDEBOK OM VERDAL VED LEKTOR EINAR MUSUM
BIND V GARDS. OG SLEKTSHISTORIE
AS NIDAROS OG TKØNDELAGENS TRYKKERI TRONDHEIM 1931
---- 8 Bind V --- B Nasjonalbiblioteket "sto
---- 9 Bind V --- VESTGRUNDAN MED SELNESET Gårdsnr. 147. Navnet: i Grundum 1332, 1345. i Grunddum 1336. Grwnde 1520. Grunde 1530. Grwnde 1558. Grunne c. 1550. Grunde, Grun den 1559. Grunde 1590 (3 gårder), 1610, 1626. Wester Grunde 1664, 1723. Sælvænæss 1430 (odegård under Auskin). Selwenes 1491. Grundir, flertall av hunkjonnsordet grand, som i det oldnorske diktersprog brukes som navn på jorden, og på Island i middelal deren om en gronn slette, en lavtliggende gressmark. På Island også brukt som gårdsnavn, 16 ganger i f ormen Grund og 1 gang i flertall Grundir. I Norge finnes navnet på 2 andre steder: Grun dan i Viktna og Megrunden i V. Gausdal. Seineset, som ligger et stykke lenger oppe i dalen, kunde efter sin nuværende form tenkes å komme av intetkjonnsordet sel = se ter; men efter de gamle skriftformer er denne forklaring ikke mulig. Der faller ingen bekk ut i elven i nærheten. Skylden: Den eldste kjente skyld har visstnok vært 4 sp. 2 ore 20 mkl. Heri er dog iberegnet kvernsteder, som dels har vært i bruk, dels ikke, hvorfor skylden synes å ha variert noget — i 1665 opfores den således med 4 sp. 2 øre 8 mkl. Ved forretning av 24. mai 1692 er skylden avfelt hele 2 sp. 1 øre 8 mkl. og den 28. juli 1700 atter 1 sp., hvorefter skylden blev 1 sp. 1 øre 12 mkl., hvilket er approbert den 25. juni 1703. Fra 1836 var skylden 9 dal. 4 ort 1 sk., i 1907 mk. 25,78 i ett bruk, Vestgrundan med Seineset. Eiere: Ifølge Domkapitlets eldste opbevarte jordebok (1558) tilhørte 2 spand i «Grwnde» St. Katarina præbende, som i 1700- årene blev lagt til bispegodset. Dessuten har 1 sp. tilhørt Bakke klosters gods; det blev i 1675 solgt til Marcelis. (I matrikulen av 1650 står alt dette opført som Bakke klosters gods; men det er feil). En landskyldspart var beneficert Stiklestad kirke, den opføres i 1650 med 2 sp., i 1670 med 1 sp. 1 øre. Endelig var det en liten bondeodelspart på 1 øre 8 mkl. samt (i 1670) en på V 2 øre, bestående av et kvernsted. Odelsparten tilhørte i 1670 Elling Faren, gikk efter ham over til Sevald Lein, som var gift med Ellings datter, Anne. Hans ar vinger solgte parten til krigsråd Aage Hagen, som også kjøpte
---- 10 Bind V --- Bakke klosters part efter oberst Reichwein. Disse parter gikk siden over i Verdalsgodset. Hvad tid de blev innlost av gårdens eier, er übekjent. Eiendomsfordelingen i 1670 og i 1723 (efter de to store avfel ninger) var altså: 1670: 1723: St. Katarina præbende 2 sp. — ore — mkl. —sp. 1 ore 18 mkl. Bakke klosters gods 1 » — » — » 21 » Stiklestad kirke 1 » 1 » — » 1 V-i » Bondeodel 1 » 8 » 9% Bondeodel av et kvernsted 12 » Tilsammen 4 sp. 2 ore 20 mkl. 1 sp. 1 ore 4 mkl. Kvernstedet, hvis reduserte skyld var 8 mkl., er ikke medregnet i 1723. Ved kongelig bevilling av 26. oktober 1764 fikk Rasmus Bro dersen Hagen tillatelse til å makeskifte til sig Vestgrundan, som nu tillå bispeembedet, mot Byna i Verdalen og Selli i Sparbu. Hagen onsket å eie gården, fordi den var «beliggende hoist beleilig for hans sagbrug og tommerflodning». Makeskifteskjotet er av 15. fe bruar, tgl. 20. februar 1765. Ved skjote av 14. oktober 1772, tgl. 26. februar 1773, solgte Hagen gården til opsitteren, korporal Nils Olsen, for 800 rdl., og siden har den vært brukernes eiendom. Bruker e: Vestgrundan har meget tidlig vært egen gard: Alle rede hos Aslak Bolt (1430) nevnes Østgrundan, og da har det na turligvis også vært et Vestgrundan, om enn dette navn ikke finnes i regnskapene for i midten av 1600-årene. Det er derfor vanskelig å avgjore, hvem av opsitterne på Grundan-gårdene det er, som har vært nettop på denne gard. I skattemanntallet for 1520 er nevnt 3 skattebonder: Arne pa Gnvnde, Inguold pa Grwnde og Oluff ibidem, husmand. Den for ste har visstnok vært på Vestgrundan. De to siste har da brukt Øst og Midtgrundan, som på den tid vel neppe var helt skilt fra hin annen. Ingvald betalte 1 lodd solv i skatt og 3 lodd for jordegods, så han har eiet noget i denne eller en annen gard. Oluf betalte kun 1 lodd. I 1549 står Jogenn paa Grindum for 2 pund smor og x -i vet mel i leding. Da han har betalt den storste leding av de to i dette manntall nevnte opsittere, har han rimeligvis brukt Vestgrundan. Skibskattmanntallet av 1559 opforer 4 bonder på «Grunde». Allerede dengang hadde gården således muligens to opsittere, hvil
---- 11 Bind V --- ket vedvarte til i 1680-årene. Av disse fire har muligens Berdor paa grunde og Endriitt ibid. brukt Vestgrundan. Også i begynnelsen av 1600-årene var det 4 opsittere på Grun dan. Av disse tør Morten og O/i/f ha brukt Vestgrundan. Morten er før 1620 avlost av Halvor, som betalte odelsskatt for 5 ore og altså har eiet endel i gården. Vestgrundan, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum Efter Oluf er før 1640 kommet Lasse (Laurs, Laurits) Tørris sen. Han var i 1665 56 år gammel. Efter Halvor, som var på gården ennu i 1655, synes der en kort tid å ha vært en Anders, som imidlertid er forsvunnet av skat telistene før 1660. Besetningen i 1657 var: På Lars' part: 2 hester, 16 kyr, 1 bukk, 5 geiter, 13 sauer og 2 svin. På Anders' part: 3 hester, 11 kyr, 3 geiter, 8 sauer og 1 svin. («Vestergrunde» står hittil kun som navn på Lars' part; men av eiendomsforholdene fremgår dog tydelig, at også den annen part må være innbefattet i det, som nu er Vestgrundan). Omkring 1660 synes Lars Tørrissen en tid å ha brukt begge parter, iallfall heter opsitteren på begge Lars (Laurs). Men før 1665 er der kommet en ny opsitter, Baro Skrædder, på den annen part. Han var i 1665 30 år gammel. I 1669 kalles han Baruch Olsen. I 1668 brukes gården av enken Ber et og Baro Skrædder. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 tdr. bygg og 4 tdr.
---- 12 Bind V --- havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der var humlehave. En kvern blev sått i 12 sk. skatt. Skylden blev fore slått nedsatt til 2 sp. 2 ore. «Jndklemt mellem Aassen och Elffuen derfor ej bedre eragtet», heter det. Gårdens skyld var altfor hoi, hvorfor den i de folgende 16 år kom til å ligge ode, d. v. s. übygslet eller brukt for en liten avgift. Så overtok Nils Anderssen den mot bare å svare skattene. Dette er muligens den samme Nils Anderssen, som var soldat for Holmli i 1665 og da var 18 år gammel. Ved sin dod i 1726 opgis riktignok Nils Anderssen Grundan å være 86 år; men aldersangivelser fra denne tid skal man ikke stole meget på. Det er iallfall sikkert, at Nils hadde slektninger på Holmli og rimeligvis var derfrå. Efter at Vestgrundan var blitt samlet til én gard og var blitt avfelt i skyld, synes det å ha blitt rummeligere vilkår der. Nils' senn, Anders Nilssen, dode i 1714, og nu har Nils opgitt gården for svigersonnen, Ole Lassesen Holmli, som var gift med Maren Nilsdatter Vestgrundan, hans tremenning. Ole opgir skaden ved svenskenes odeleggelser i 1718 således: 3 hus opbrent og skade på andre hus samt sk: garden Seng- og linklær med husgeråd 9 » 24 » Tilsammen 257 rdl. — sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog hai uten litt older til brenneved, seter 4 mil borte, ringe bumark, 2 fjell sletter, som settes til 12 sk. årlig i skatt; gården betegnes som lett vunden og kornviss. Utseden var 3 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 70 sommerlass høi samt 16 lass av de to fjellsletter og besetningen V/2 hest, 12 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 12 mk. erter og 1 bismerpd. ost. Skylden blev foreslått for høiet et helt spand «\ henseende til dens goede hoe aufvel og Kornvished».
---- 13 Bind V --- Ole Lassesen dode på Vestgrundan i 1746, og under 5. novem ber 1750, tgl. 4. mars 1751, fikk sonnen, korporal Nils Olsen, byg selbrev på gården. Nils Olsen sokte under 21. mars 1764 om å få makeskifte til sig Vestgrundan mot sin gard Øst Hellan. Nils kan ikke sees å ha hatt nogen tinglest hjemmel på Hellan, så dette kan neppe bety annet, enn at han er blitt enig med Ole Mikkelsen Hellan om å få kjope gården, hvis makeskiftet blev innvilge! Det blev det imidler tid ikke, da biskopen ikke anbefalte det. Et nytt forsok fra Nils 01- sens side motte et blankt avslag. Derimot fikk — som ovenfor under eiere nevnt — Rasmus Brodersen Hagen bevilling til makeskifte, og han solgte gården til Nils i 1772. Da Nils var blitt garn mel, drev den eldste sonn, Anders Nils sen, gården, og det var nok avgjort, at han skulde få skjote på den; men så blev han myrdet i dagene mellem jul og nyttår 1780. Herom heretter tingprotckollene omtrent folgende: Den 29. desember 1789 kl. 10 —11 om formiddagen gikk prestens medhjelper, Tore Sivertsen Prestgård, og hans sønn, Si vert Toresen, til en Tore tilhørende høilåve i et uteng mellem Prestgård og Vest grundan for a hente noget høi. Låven lå i nærheten av allfarveien omtrent % fjerding fra Vestgrundan og litt lenger fra Prestgård. Ved ankomsten dit la de merke til blod på veggen ved døren, hvorfor de kiket inn over åpningen i tverrveggen av låven og blev da var, at der lå et dødt menneske derinne. Uten å gjøre videre undersøkelser gikk de tilbake og fikk med sig nogen naboer, hvorblandt den drep tes svoger, Jon Holmli, som straks kjente sin svoger pa klærne, skjønt ansikt og hode var sterkt tilsølet av blod. To mann blev sått som vakt ved liket, medens de øvrige begav sig til Vestgrundan, hvor den dreptes hustru, Karen Jeremias datter, bodde. Da hustruen fikk sørgebudskapet, skal hun med opløftede hender ha brutt ut: «Gud bære mig — jeg lot mannen min gå ut idagmorges med Anders Auskin!» Det blev da besluttet å rådføre sig med presten, hvilket Tore Prestgård påtok sig. Han fikk det råd å føre liket til Vestgrundan, da fogden bodde et par mil borte, og det dessuten var korte dager og vinters tid. Da man ved hjelp av de nøkler, som fantes hos den drepte, ran saket hans gjemsler og kom til det skrin, hvor han skulde hatt sine penger, men intet fant, sa enken: «Gud bære mg, både brevtasken og de 300 rdl., som var i den, er borte». Og efter et annet vidnes ut sagn skal hun, før skrinet blev åpnet, ha uttalt sig således: «Er nu de 300 rdl., som lå i kamforet, borte, så har visstnok ingen annen enn «han» gjort det». Enkens uttalelser og at det ryktedes, at på Auskin nettop i den stue, som Anders bodde i, var bortkommet en pistol, samt at samme Anders Auskin var blitt beskadiget i hånden, gjorde, at den konsti
---- 14 Bind V --- tuerte foged Elster lot Anders Auskin hefte og fremstillet ham til forhør pa Vestgrundan den 31. desember. På dette avgav enken føl gende forklaring: Den 29. des. om morgenen tidlig kom tjenestepiken på gården op på det værelse, hvor hun og hennes mann lå, og sa, at en, som kalte sig Ole Sulstuen, stod ute i gården og bad om å få tale med Anders, hvorpå denne straks kastet nogen klær på sig og gikk ned, men kom straks efter inn igjen, klædte sig helt på og gikk bort til et skrin, hvor hun visste, han hadde endel bankosedler. Hun spurte da mannen, hvem det var, som vilde snakke med ham. Hertil svarte han høit, at det var Ole Sulstuen; men straks efter bøiet han sig over sengen og hvisket til henne, at det var Anders Auskin, og efter å ha tatt noget med sig ut av skrinet, gikk han bort og hun så ham ikke mere, før han blev bragt hjem som lik. Hun berettet ellers, at ved siste Mikkelsdag kom Anders Auskin t:l hennes mann eg bad om å få tale alene med ham, til hvilken ende hennes mann gikk ut med ham omkring akre og eng. Straks efter berettet han, at Anders Auskin hadde fortalt ham, at han hadde funnet penger i jorden til et beløp av 500 rdl., som han ikke turde gi ut, siden det var usedvanlig mynt, og han som en fattig mann derved snart kunde bli «utmerket». Han hadde derimot bedt hennes mann om å veksle dem til sig og bød dem ut for 300 rdl.; men An ders Vestgrundan undskyldte sig med ikke å ha mere enn 50 rdl. Senere skal han også ha underhandlet om denne veksling, særlig den 21. desbr., da han gjorde sig ærend til Vestgrundan for å kjøpe et stykke lær. Men hennes mann hadde berettet for henne, at det da blev avtalt, at han samme natt skulde ta med sig 300 rdl. til Auskin, og der skulde han få alle de penger, Anders Auskin hadde funnet, og som han nu anslo til 1100 rdl. Anders Vestgrundan tok også virkelig disse 300 rdl. med sig og fulgte med hest Anders Larssen til Auskin, hvor han satte hesten utenfor gården; men Anders Auskn gav ham anvisning på å gjem me sig i en halmkåve, medens han seiv var inne. Siden kom Anders Auskin ut og undskyldte sig med, at hans halvbror, Ellev Lundskin, var der, og imens kunde intet foretas. Ellev skulde også være kom met ut og ha betraktet hesten nøie, var derpå gått hjem, men var så kommet tilbake og hadde atter sett på hesten, hvorefter han gikk inn. Alt dette vakte en viss mistanke hos hennes mann, hvorfor han tok sin hest og reiste hjem. Ved samme forhør vidnet en tjenestepike på gården, at den 29. om morgenen, medens det ennu var mørkt, og hun var beskjeftiget med å bære halm til fjøset, kom et menneske til gården, som kalte sig Ole Sulstuen, og bad om å få tale med den drepte. Hun meldte dette til Anders, som derpå stod op og fulgte med den fremmede. Også drengen hadde sett denne person, som imidlertid ingen kunde kjenne i mørket. Anders Auskin nektet ved forhøret å ha hatt videre bekjentskap eller handel med den drepte, når undtas, at denne hadde spurt ham, om han hadde funnet penger. Dessuten hadde han en og annen gang
---- 15 Bind V --- kjøpt lær av ham, i hvilket ærend han også var hos ham den 27.; men den 29. hadde han ikke vært pa Vestgrundan. Han tilstod, at der i den stue, som han bodde i pa Auskin, hadde hengt et par pistoler, som tilhørte dragonkvarteret. At den ene av disse kom bort en av nettene til den 27. eller 29., hvilken siste dag den blev savnet, visste han; men hvor den var blitt av, visste han ikke. Skaden i hånden hadde han fått den 29. desbr. om morgenen ved å tilhugge en skolest, da han var skomaker av profesjon. Han hadde ikke funnet penger i jorden; men for et par ar siden hadde han ved veien pa et navngitt sted i en finnpung funnet 7 sletdalere. som han hadde brukt op, så der nu var bare én igjen; dessuten eiet han en specie, men ingen bankosedler — hans eiendeler kunde gjerne eftersees. På samme tid som dette forhør holdtes, hadde fogden latt batal jonsfeltskjær Blix foreta synsforretning. Det befantes da, at den drepte var skutt med to skudd gjennem underkjeven, dessuten såes merker efter sterke slag ved tinningen, pann-en, kinnet og øiet, og hodeskallen var knust. Sa snart forhøret var innsendt til stiftamtmannen, fikk fogden under påfølgende 6. januar ordre til a sette Anders Auskin under tiltale. Men først blev der den 16. januar avholdt et kontinuasjons forhør i anledning av, at Ole Sulstuen var nevnt ved forundersøkel sen. Til dette var da begge menn av navnet Ole Sulstuen innkalt og kunde gjøre rede for, at ingen av dem hadde vært på Vestgrundan den 29. desbr. På dette forhør fragikk Anders Auskin sin tidligere forklaring om, hvordan han hadde skadet handen sin. Han forandret den nu derhen, at han hadde tatt pistolen og var gatt for å skyte æres skudd for Elias Mønnes, men da han var kommet over elven og skul de gå op elvemelen, fait han, hvorved pistolen gikk av, og løpet sprang og skadet ham i hånden. Dette hadde han ikke turdet fortelle før av frykt for å bli straffet for å ha tatt pistolen. Denne hadde han ka stet i elven. Den 21. januar blev der av regimentsfeltskjær Rossum avholdt obduksjonsforretning, som gikk ut på, at Anders Vestgrundan ikke var død ved selvmord, men var myrdet, hvorefter Anders Auskin un der 1. februar blev tiltalt og forhør berammet til 25. febr. Men før forhøret fant han anledning til å rømme av arresten natten til den 21. Ved forhørene den 25., 26. og 27. februar blev avhørt mange v:d ner, hvorav endel gav verdifulle oplysninger, som bestyrket mistan ken mot Anders Auskin. Enkens omstendelige beretning angående forhandlinger om veksling av jordfundne penger blev bestyrket ved vidneprov av den dreptes bror, Lasse Nilssen Vestgrundan, som for klarte, at broren Anders ved mikkelsmestider hadde fortalt ham, at Anders Auskin holdt på å overtale ham til å veksle nogen penger, som han skulde ha funnet nedenfor Halsetlien. Anders Grundan vilde først ikke ha noget med dette å bestille, men blev overhengt og måtte tilslutt love å møte ham Mikkelsdag på et eng, som hører Kulstad til. Anders Grundan hadde fortalt broren, at han var gått dit og hadde
---- 16 Bind V --- vært der hele natten, men Anders Auskin var ikke kommet. Han skulde ha funnet disse penger, mens han tjente på Breding, hadde først gjemt dem i sengen hos sig og siden under en skog-skigard, og bragte dem siden til Lundskinmarken. Han hadde bedt Anders Grun dan ikke å nevne dette for noget menneske og hadde fors:kret, at det var minst 400 —500 rdl.; men det var penger iblandt, som han ikke kjente. Siden hadde Lasse intet hørt om dette før 3. juledag, da Anders Auskin hadde hatt en samtale med Anders Grundan på et kammers over kjøkkenet, og da Anders Auskin var gått, hadde Anders Grundan fortalt broren, at det atter haddje vært tale om å veksle disse penger, som nu var bragt til Auskin og opbevartes i en kiste. Anders Auskin skulde ha vist ham et par stykker av disse pen ger; han gikk alene bort en liten stund, men kom så tilbake og tok Anders Grundan med sig. Den s:ste hadde sagt til broren, at han endelig måtte ha 300 rdl. med, da de penger, han skulde få, var me get mere verd, ca. 1000 å 1100 rdl. Anders Grundan hadde også sagt til broren Lasse, at Anders Auskin både med gråt og overtalelse hadde beveget ham til å gi løfte om de forlangte 300 rdl., og da An ders Grundan bare hadde 150, fikk han broren Lasse til å låne ham de resterende 150, skjønt denne rådet ham til ikke å ha noget med denne sak å bestille. — Anders Auskin trengte disse penger til å betale endel gjeld, og 200 rdl. vilde han låne sin bror, Ellev Lundskin. Fjerdedags morgen hadde Anders Grundan betrodd broren Lasse, at Anders Auskin aftenen før efter avtale var kommet tilbake, og at de var reist til Auskin; men da de var kommet dit, var Anders Auskin, som blev var lys på loftet, gått derop; han kom straks til bake, hadde med brennevin og kringler og trakterte Anders Grun dan, men sa, at han ikke kunde komme til pengene, da broren, Ellev Lundskin, var der og sat på kisten, som pengene var i. Han rådet Anders Grundan til å gjemme sig i halmkåven som ovenfor nevnt. Lasse hadde også hørt, at tjenestepiken om morgenen den 29. hadde vekket broren, mens det ennu var mørkt, og at denne så var stått op og hadde lukket op og igjen skrinet sitt. Det var ikke bare den drepte, men også andre, som Anders Au skin hadde søkt å fange med den omtalte skatt av jordfundne pen ger; herom avgav 43. og 44. vidnes prov tydelige bevis, likeså en i retten fremlagt spansk speciedaler. Her kan anføres de presteattester, som er utstedt til bruk for retten av sogneprest Jakob Krog. Om Anders Auskin heter det: «Sund fornuft og et godt begreb har aldrig manglet ham —er ei alene særdeles vel oplyst i sin kristendom, men har og udmærket sig ved en slags behændighed til haandverk, især som skomager. Ingetogenhed og et forstilt væsen er dette menneske i høieste grad medfødt — hans egen hustru har altid været i andre tilfælde hans handlinger übekjendt. En overordentlig legemsstyrke besidder han desuden.» Om Anders Grundan heter det: « Denne mands begreb og fatteevne var kun maadelig og nærmede sig snart til en slags enfoldighed. Dog kan der altid siges
---- 17 Bind V --- til hans ros, at hans levned var exemplarisk godt, hans sind immer muntert og hans omgang med ethvert menneske saa sædelig, at han vist ikke bar paa nogen tung samvittighed, der skulde forlede ham til at lægge mord:sk haand paa sig seiv; men derimod kan man med langt større sikkerhed formode, at hans egen aabenhjertighed og troskyldighed har givet hans fiende leilighed nok til at forkorte hans dage.» I domspremissene er man kommet til den slutning, at Anders Nilssen Vestgrundan først ved sterke slag i tinningen og i hodet er slått bevisstløs, og derpå har gjerningsmannen for rett å anbringe skuddet holdt hodet ved håret i nakken og anbragt pistolen under haken i den hensikt, at kulene skulde gå op i hodet; men i steden gikk de ut i nakken (og skadet derved morderen i hånden). Derefter er han ført inn i hø:låven gjennem den åpning, som almindelig fin nes i gavlen på slike små utenglåver, hvor tverrveggen ikke er op ført til mønet, men oftest kun er nogen omfar over døren, ikke over mannshøide. Forøvrig anføres : 1. Det var Anders Auskin, som sist hadde forretninger med den drepte, nemlig om aftenen den 27. og natt til 28. desember. 2. På gården Vestgrundan har om morgenen den 29. i mørke vært et menneske, som gav sig ut for å være Ole Sulstuen, men som den drepte nyss før mordet angav for sin hustru å være Anders Auskin. De to eneste menn i Verdalen av dette navn har ved vidner legiti mert å ha vært hjemme på denne tid. Derimot har Anders Auskin efter egen tilståelse vært borte fra sitt hjem i mørket samme dags morgen. Tre vidner, som hadde sett nevnte person på Vestgrundan om morgenen den 29., syntes å kjenne Anders Auskin igjen ved for høret den 31. 3. Defensor (prokurator Meldahl) hadde av jamtenes ldelige gjennemfart villet utdra et og annet i favør av tiltalte; men det blev ved vidner godtgjort, at på den tid, mordet blev begått, opholder aldri jåmtene sig her. 4. Angående arrestantens påstand om, at han var gått ut for å skyte æresskudd for Elias Mønnes, så var det ved vidner godtgjort, at sådant ikke var skikk i bygden. 5 Pistolen skulde efter Anders Auskins forklaring være sprunget i hans venstre hand, da han fait i elvemelen ved Mønnes, hvorfor han kastet den i elven. Ved hjemkomsten gikk han op på et loftkam mer. Hans hustru sendte op et par piker med lys for å se, hvem det var, som kom. Disse vidnet, at han lukket døren for dem og spurte, hvad de vilde. Den, som bar lyset, så og kjente ham — begge kjente ham på målet. Imidlertid kastet han av sig reisekjolen og kom ned i en hvit vest, tok en øks under bordet og gikk ut. Disse vidner var ikke tilstede, da han kom inn igjen; men da de litt efter kom inn i stuen, lå han og blødde og sa, at han hadde hug get sig i hånden ved å hugge til en lest, Bataljonskirurg Blix, som undersøkte Anders Auskins hand, le verte imidlertid under 22. januar en attest, hvorefter «befandtes tommelfingeren paa den venstre haand at være læderet paa den indre
---- 18 Bind V --- side, ei av noget skarpt instrument, men efter al anseende af et skraae skud». 6. Pistolen var ikke blitt funnet i elven tross undersøkelser i An ders Auskins eget nærvær. Retten fant det sannsynlig, at han ved å holde den drepte bak i håret kan være blitt skadet i hånden, idet kulen var gått ut i nakken. 7. Skjønt Anders Auskin intet vilde vite om de røvede penger, var det dog blitt godtgjort, at han to dager efter mordet hadde be talt Kristofer Jøsås 20 rdl. og vist både sin hustru og svoger 18 rdl. i bankosedler, som han angav skulde være bortkommet, men nu til feldigvis var funnet i en kjolelomme. Retten fant efter alt dette indiciene mot Anders Auskin så sterke, at om de enn ikke var ganske tilstrekkelige ti å dømme ham fra livet, burde han i det minste ha sin frihet forbrutt. «Ti kjendes for ret: Anders Larssen Auskin bor arbeide i jern sin livstid i en av fæstningerne, jo længere fra disse egne jo bedre.» Dommen blev avsagt 5. august. Tiltalte appellerte på stedet; men for saken kunde komme til videre behandling fant han atter leilighet til å rømme av lensmannsarresten natten til den 9. august, dagen før han skulde sendes til Trondhjem, og han blev ikke på grepet senere. Denne undvikelse gav anledning til en rettssak mot lensmann Ole Leirfald og vaktmennene, som er nærmere omtalt under «Lensmenn». Dommen over Anders Auskin er efter alt, hvad der fremgår av ovenstående, visst riktig nok. Men der kleber dog ved saken en kelte ting, som synes mystiske, og tradisjonen har ikke villet inn rømme, at den fulle rettferdighet er skjedd fyldest ved denne dom. På forhøret den 31. desember har Tore og Sivert Prestgård for klart, at der i den nyfalne sne var fotspor efter tre mann, som had de gått jevnsides fra allfarveien til høiboden, og efter to fra boden til veien. De skjønte, at de tre spor var kommet østenfra, fra Vest grundan, mens de to gikk tvers nedover efter den sti, som forte til veien og bøiet litt vestover. Det er påfallende, at dette punkt ikke synes nærmere berørt un der alle de vidløftige forhør. Men bygdetradisjonen har iallfall vil let utpeke som medskyldig og kanskje primus motor en mann, som aldri er blitt nevnt under forhørene. Av fast eiendom efterlot Anders Vestgrundan sig et kvernsted i Ulvillen, som han hadde kjøpt i 1787 og siden forbedret; det blev verdsatt til 40 rdl. Med sin hustru Karen, datter av Jeremias Mid grundan, hadde han arvet 1 øre i denne gard; dessuten hadde han tjent endel penger ved kreaturhandel, så han efterlot sig en behold ning på 745 rdl. 3 sk., endel kontanter og utestående fordringer iberegnet.
---- 19 Bind V --- Ved skjote av 13. august, tgl. 15. august 1792, overdrog nu Nils Olsen gården for 1260 rdl. til sin annen sonn, Lasse Nilssen. Seineset og kvernstedet i Ulvillen fulgte med. Nils døde i 1794 og hustruen Marit i 1802. Skiftet efter henne viser, at der har vært en efter forholdene betydelig velstand på gården, idet aktiva belop sig til 1714 rdl. 2 ort 4 sk., og der fantes ikke gjeld, så beholdningen blev 1669 rdl. 18 sk., hvorav 545 rdl. var pen ger, som Lasse var boet skyldig for gården. Det synes, som om gården til denne tid har vært drevet for Ma rits regning; ti i registreringen finnes opført en besetning på 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 18 sauer, 14 geiter og 1 svin. Årets avling av bygg var 21 lass å 96 band å 3 rdl. lasset og 24 band 3 ort, havre 81 lass å 3 rdl. og 24 band. Hoiavlingen var 460 vog, hvorfra blev trukket 100 vog til dragonhestens underhold. I kontanter efterlot hun sig 484 rdl., en ganske usedvanlig sum den tid. I 1814 erhvervet Lasse Nilssen og hustru, Karen Jonsdatter Stor vuku, bevilling for den lengstlevende Marit Lassesdatter Grunnan. til å sitte i uskiftet bo. Lasse døde samme år. Han bestemte før sin død i vidners overvær i henhold til forordningen av 5. april 1811, at odelsretten skulde hefte på gården således, at hans ene ste datter, Marit, skulde være berettiget til å innløse den. Enken Karen vedblev å drive gården. Den hadde i 1835 en be setning på 4 hester, 14 storfe, 15 sauer, 15 geiter og 2 svin og en utsed av r k td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Marit Lassesdatter blev i 1841 gift med Jon Olsen Garnes, som så overtok gården uten tinglest hjemmel. I 1865 var besetningen 7 hester, 21 storfe, 31 sauer, 21 geiter og 4 svin og utseden X A td. rug, 4 tdr. bygg, 25 tdr. havre og 20 tdr. poteter. På gårdens grunn var 6 husmenn, møllearbeidere i Ulvillen og landhandlere, som til sammen fødde 10 kyr, 36 sauer, 10 geiter og 3 svin og sådde 1% tdr. bygg, BV4 tdr. havre og 23 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser, 11 kyr, 9 ungnaut og kalver, 28 sauer og lam, 19 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden 4V 2 tdr. bygg, 21 ¥2 tdr. havre og 14 tdr. poteter. Der var under gården 6 plasser:
---- 20 Bind V --- 1: Grundanmoen, 2: Lassegjerdet, 3: Henrikstuen, 4: Jons stuen, 5: Storstuen, 6: Klokkerstuen. På disse føddes 1 hest, 10 kyr, 37 sauer, 21 geiter og 5 svin og såddes !'/«> tdr. bygg, 4 tdr. havre og 11 V2 tdr. poteter. Ved voldgiftsforretning av 29. oktober 1885, tgl. 14. desember 1888, er grensen i elven mot Holmen nedre bestemt og fiskerettens omfang fastsatt. (Se forovrig avsnit tet: Fiskeri). Jon Grundan var en av bygdens mest ansette menn. 81. a. var han en lang årrekke valgmann. Ved skjote av august 1891, tgl. 2. september samme år, overdrog han Vestgrun dan med Seineset og Ulvillens mollebruk nr. 4 for 10 OCO kroner og kår til sonnen, Martin Jonsen. Denne solgte i 1913 kvernstedet i Ulvillen til Verdal elektrisitetsverk. Videre solgte han fra Seineset, som nedenfor omtalt. Ved skjote av 15. juni 1915 er gården overdratt sønnen, Alf Martin sen, som nu eier og bruker den. Martin Johnsen Grunnan. Fr as kil te par ter: I 1915 stykket Martin Grunnan ut Seineset, som han solgte således: 1: Østernes til Anton Andreassen Moan. 2: Nesheim til Martin Berg. 3: Mellemnes til Ingemar Storstad. 4: Lillenes til Annæus Vangstad. 5: Nes/no til Martin Jakobsen Sørli. 6: V ester nes til Jeremias V ' angstadhaug. V estgnmdanætten. A. Mikkel. (Kan være Mikkel Auskin, opsitter på Auskin til c. 1620). B. Lasse Mikkelsen Holmli. (Ifl. folketelJingen 1666 59 år gl.). C 1. Ole Lassesen Holmli, Vestgrundan, t p. Vestgrundan 1746. * 1712 Maren Nilsd. Grundan. De var beslektet i tredje ledd. D 1. Lasse Olsen Faren, vaktmester, f. p. Holmlien 1713, t p. Faren 1760. * 1736 Beret Larsd. Faren, t 1768, 75
---- 21 Bind V --- år gl., enke efter Elling Tomassen Faren ovre. Se Husan ætten. Ingen barn. Mikkel Olsen Reppe, f. p. Stiklestad vestre 1716. * 1744 Be ret Henriksd. Reppe, enke efter Lars Ellingsen Reppe. Se Husanætten. Hun var f. p. Auglen 1707, f P- Reppe 1789. E l.Ole Mikkelsen Reppe, vaktmester, f. p. R. 1748, f smst. D 2 1818. * 1812 Anne Andersd. Steine nordre, datter av hans soskenbarn, Anders Nilssen Grundan, f. p. Grundan 1788, fp. Reppe 1862. (Se nedenfor). Hun *-) 1819 Nils Jonsen Grundan, Reppe, f. p. Storvuku 1794, f som kårmann på Reppe 1877. D 3 Nils Olsen Grundan vestre, f. p. Stiklestad vestre 1714, f p. Grundan vestre 1794. * 1747 Marit Andersd. Lein, f. p. L. 1724, f P- Grundan vestre 1802. Se Leinsætten. E 1. Anders Nilssen Grundan vestre, f. p. G. 1760, myrdet 29. desember 1789. * 1788 Karen Jeremiasd. Midtgrundan, f. 1763. Hun * 2 ) 1794 Elling Olsen Steine nordre. F 1. Anne Andersd., f. p. Grundan 1788, t p. Reppe 1862. *!) 1812 Ole Mikkelsen Reppe, f. 1748, f 1818. (Se ovenfor. Ingen barn. * L> ) 1819 Nils Jonsen Grun- dan, Reppe, f. p. Storvuku 1794, f som kårmann p. Reppe 1877. G I. 2 Ole Nilssen, f. p. Reppe 1820, f 1821. G 2. 2 Jon Nilssen, f. p. Reppe 1824, f 1831. G 3. 2 Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864. * 1856 Birgitte Arntsd., f. 1835. Hun * 2 ) Ole Andersen Stuskin, Holmen mellem. H 1. Arnt Olsen Holmen mellem, f. p. Reppe 1863. E 2. Lasse Nilssen Grundan vestre, f. p. G. 1764, f smst. 1814. *') 1801 Marta Kristofersd. Grundan (tjente p. G.), f p. Levring 1779, fp. Grundan 1810. Ingen barn. * 2 ) 1812 Karen Jonsd. Storvuku, f. 1780, dtr. av vaktmester Jon Holmli på Storvuku. F 2. 2 Marit Lassesd., f. p. Grundan vestre 1813, f smst. 1882. * 1841 Jon Olsen Garnes, Grundan, f. p. Garnes 1813, f p. Grundan 1896. Se Garnesætten. E 3. Maren Nilsd., f. p. Grundan vestre 1752, f P- Storvuku 1805. * 1773 Jon Mikkelsen Holmli, Storvuku, vakt mester, f. p. Hellan østre 1745, f P- Storvuku 1805. Se Fårenætten. E 4. Ingeborg Nilsd., f. p. Grundan vestre 1754. * 1787 Sevald Kristensen Volden, f. p. V. 1760. Se Leinsætten. 2
---- 22 Bind V --- MIDGRUNDAN VESTRE Gårdsnr. 148. Midgrundan østre 4 » 3 » IV » 8,19 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Midgrundan østre, mk. 7,37. Fiere- Som nevnt under Østgrundan eiet Erkestolen s ifølge Olav ( jen til dragon Lars Larssen for 3UU rdl. uene ei s under brukere. /Jrafcr*: Hvem av skattebøndene i 1520 det er som har brukt £ tCnÆ -000-arene Kan vi fo.ge som Peder fradode, tog enken tilegte,, Bygselsummen var 19 rdl.
---- 23 Bind V --- Denne Laurits har dog kun vært på gården en kort tid: Allerede i 1650 heter opsitteren Anders Pedersen, formodentlig næst for rige opsitters sonn. Besetningen i 1657 var 2 hester, 6 kyr, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin. Anders var i 1666 52 år og hans 2 sonner, Peder og Bård, henholdsvis 14 og 10 år. Ved matrikuleringen i 1669 er Midgrundan under navnet Grunde fort under ett nummer, men med 2 opsittere. Tienden for hele gården blev sått til I V2 tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til ¥2 rdl. 8 sk. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden (2 sp .12 mkl.). Det heter: «Saa findis och wnder forschr. tuende Grunde Gaarder (Øst og Midgrundan) wilchor til laxefischende, med Hauffbingning och Nodkast, Neder och westen for Grundefos, Huilchet forschr. Grun de Gaarders opsiddere effter lougen tilkommer, Nu Taxerit for j øris leye, och samlagt med Gaarden, och beregnet Landdrotten Hr: Jenns Christophersen, som forschr.tt staar, at Niude effter breff och skiode hand derpaa i hende haffuer.» I slutten av 1680-årene synes gården en tid å ha vært brukt av cpsitteren på den annen gard; men omkring 1700 er der kommet en ny, som het Ole. Dette er formodentlig den samme Ole Anders sen, som døde i 1718, og muligens en sonn av Anders Pedersen. Skaden ved svenskenes innfall i 1718 er opfort under ett for begge gårdene. Den beløp sig til: Tilsammen 228 rdl. Også ved matrikuleringen i 1723 føres begge gårdene under ett. Det oplyses da, at de ikke hadde annen skog enn litt older til brenne, seter 1% mil berte, liten bumark. Den betegnes som «tem melig letvunden og kornvis». Utseden var 2% tdr. bygg og 10 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass vollhøi og 6 lass ekerhøi og beset
---- 24 Bind V --- ningen 3 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med 12 mkl. «formedelst denne gaards aufling». Oberstloitnant Lunds enke bygslet under 24. september 1728, tgl. 27. januar 1729, gården til Lars Olsen Mldgrundan, formo dentlig den forrige opsitters sonn. Han hadde brukt den flere år tidligere — rimeligvis fra 1723, da han blev gift med Magnhild Olsdatter Vangstad. Ved skjote av 22. april, tgl. 1. juni 1739, solgte kapteinloitnant Peter Rafael Lund gården til Anders Olsen for 165 rdl., idet han dog reserverte sig, hvad der kunde tjene til driften av hans sag bruk under Østgrundan. Lars Olsen kjøpte senere den annen Mid grundan-gård. Efter Anders overtok hans eneste sønn, Jeremias Anderssen, Midgrundan. I 1772 kjøpte han Midtholmen sammen med Jere mias Larssen Midgrundan, og i 1774 byttet de således, at Jeremias Anderssen blev eier av hele Midtholmen og Jeremias Larssen av hele Midgrundan, som således blev samlet til én gard. Skjøtene er av 22. februar 1774, tgl. s. d. Anders Olsen døde på Midtholmen i 1785, 81 år gammel. Jeremias Larssen var en velstandsmann. Endel midler hadde han vel fått med sin første hustru, Sunni Ingebrigtsdatter Stikle stad; men beholdningen ved skiftet efter henne i 1764 var dog kun 213 rdl. 18 sk. Der registrertes en besetning på 2 hester, 4 kyr, 6 ungnaut, 5 sauer og 2 svin. Aktiva blev 300 rdl. 20 sk. Ved skifte i 1793 efter Jeremias seiv var boets aktiva 2049 rdl. 1 ort 22 sk.; men der var også adskillig gjeld, så beholdningen blev 715 rdl. 1 ort 10 sk. Av besetning registrertes AV> hest, 8 kyr, 11 ungnaut, 17 geiter, 13 sauer og 3 svin. Der var det år utsådd 3 tdr. bygg og 18 tdr. havre. Til boet hørte en fosskvern, verdsatt til 100 rdl. Gården (eller rettere sagt gårdene) blev taksert for 1400 rdl., men solgtes ved auksjon for 1724 rdl. Enken, Ingeborg Mik kelsdatter, forbeholdt sig til bruk og beboelse plassen Stenhaugen og all åker og eng østenfor Saukinbekken samt havnegang for de kreaturer, hun kunde fø på dette. Ved denne auksjon blev gården solgt til Anders Anderssen Øst grundan og Iver Sevaldsen By, som fikk auksjonsskjøte 24. februar, tgl. 15. august 1794. Ved skjøte dat. og tgl. 26. februar 1795, over drog Iver sin del til Anders for 899 rdl. Anders måtte i 1801 avstå den halvdel, som svarte til Mid grundan østre, til odelsmannen, Jeremias Larssen. Den halvdel, han nu hadde igjen (Midgrundan vestre), solgte han ifl. kjøpe kontrakt av 31. desember 1807, tgl. 8. januar 1808, til proprietær
---- 25 Bind V --- Kristen Miiller for 2500 rdl. Østgrundan hadde han allerede i 1801 skjøtet til stedsønnen, odelsmannen Tomas Olsen. (Se Øst grundan), I salget til Miiller medfulgte gårdens andel i kvernhuset ved Grundfossen, dog således, at Anders forbeholdt sig å male sitt korn der uten betaling. Miiller overdrog allerede i 1810 gården til løitnant Sør en Schel derup v. Holst på Maritvold for 4000 rdl., som likvidertes i kjøpe summen for Maritvold, som Holst solgte til Miiller. (Se Marit vold). I salget av Midgrundan medfulgte 2 grøtstensovner, og Miiller forbeholdt sig gårdens andel i den grunn, som Grundfos sag stod på. Da gården derved ikke tapte jord, skulde skylden bli uforandret. Holst lot i 1811 avholde takst på gården i anledning av penge lån. Den oplyses da å kunne fø 2 hester, 8 kyr og 20 småfe; der såddes 10 tdr. korn, og da lå Vs av akerjorden i hvile. Der var 1 husmannsplass, hvor der foddes 1 ku og 4 småfe og såddes V/i tdr. korn. jordveien blev verdsatt til 2700 rdl., hus og gjerder til 1300. Hvordan gården blev brukt i Miillers og Holsts tid, er ikke nærmere bekjent. Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1820, solgte kaptein Søren Holst gården til skolelærer Hans Anskin for 1350 spdl., og Hans overdrog den ved skjøte av 13. mars 1830 til Jon Iversen Sæter for 1280 spdl. Jon måtte i 1833 overgi gården til odelsmannen, Ole Hanssen Hellan, efter en takst av 1100 spdl. Da Ole døde, før skjøtet blev utferdiget, er det utstedt til hans bo 16. august 1833, og på skifte auksjonen efter ham blev den solgt til Nikolai Jenssen som høist bydende for 1031 spdl. Skjøtet er av 18. november, tgl. 5. desem ber 1833. I 1835 hadde gården en bruker av en noget usedvanlig art, nemlig den skotske forfatter Samuel Laing, som i årene 1834 —36 opholdt sig i Norge for å studere sociale og politiske forhold innen den folkegruppe, han betegner som den mest interessante og eien dommelige i Europa. Resultatene har han offentliggjort i et verk med titelen: «Journal of a Residence in Norway during the Years 1834, 1835 & 1836». Efter å ha tilbragt vinteren 1834 —35 i Skogn leiet han i mai 1835 Midgrundan for et år. Laing gir følgende beskrivelse av eiendommen: «Min «farm» består dels av flatland mellem bakkene og elven; denne del er gjennemskåret av allfarvegen og er skilt fra naboeien dommene ved gjerder av tre. Bakkene reiser sig steilt ovenfor, men
---- 26 Bind V --- er dekket med godt gress, hvor de ikke er overgrodd med krattskog. På toppen, omtrent 80 fot over elven, finner man den øvre terrasse, også bestående av god alluvial jord, men mere lerholdig enn flaten og mere gjennemskåret av smådaler, som synes dannet av nedskårne småbekker. Hele gårdens flateinnhold beløper sig til omtrent 40 acres. Endel av flatlandet, som har vært under dyrkning, ligger 4 —5 år efter a være høstet og blir så påny tatt under plogen. Bak det dyrkede land er fjellet eller rettere skogen, hvorav hver gard har en del, begrenset av en gate hugget gjennem den. Til gården hører også, 12 —14 (engelske) mil tilfjells, en seter eller sommerhavning med gode hus. På en særskilt del av gården er en husmannsplass og en lignende på den øvre terrasse. Gardens hus ligger pa flatlandet ved veien. Våningshuset har i første etasje et lite forværelse, kjøkken og et forrådsrum, et stort og godt opholdsrum i husets hele bredde med 4 vinduer, og et til støtende soverum. Overetasjen er delt i 3 rum. Dette er færre rum, enn sedvanlig på gårder av denne størrelse i disse egner av Norge. Tjenernes hus eller «bortstue» består av et godt opholdsrum med 3 vinduer og et tilstøtende kjøkken. Overetasjen er delt i soverum. Mellem disse to bygninger ligger det faste tilbehør til alle går der i Norge, forrådshuset på stolper med 2 rum over hinannen. En stall for 4 hester og et saufjøs med høiloft over, hvortil fører en trebro, som tillater hest med høilass å kjøre inn på loftet, og et kufjøs for 12 kyr med et lignende loft og bro. Disse broer sparer en stor del av det arbeide med høiet, som finner sted seiv på våre (de skotske) best innrettede gårder. Sannsynligvis har aldri mere enn 12 acres av gården vært under plogen på samme tid. Resten må benyttes for å skaffe beiting til kreaturene, inntil de kan drives til seters, og til høiavl. Tre eller minst 2 hester, 8 kyr og henved 20 sauer og geiter tør være det al mindelige husdyrhold for en bonde i Norge. Foruten de to husmenn, som hadde kosten på gården, når de arbeidet, og en lønn av 8 skil ling dagen, behøves en gutt hele året og en pike til å passe kjøkkenet og kreaturene. Disse og bondens egen familie skal leve av utbyttet av en sådan gard. Bonden, som ikke har nogen forpaktningsavgift å betale, er mindre avhengig av et pengeutbytte av sin høst enn hos oss. Smør, ost og melk utgjør en betydelig del av husets forbruk. Kan bonden skaffe korn og poteter til husbehov og et lite overskudd til betaling av skattene og til litt luksus, er alle formål for land bruket nådd. Jeg betalte 41 daler i avgift for gården, iberegnet de 11 daler for de to husmenns arbeide, så den egentlige leie for gården utgjorde kun 30 daler. Avgiftene beløp sig til 14 daler, iberegnet de store lokale avgifter til vedlikehold av veier og broer og andre fellesfor mål, men ikke bidrag til kirke, prest og skolemester. Til fattigfor sørgelsen hører den forpliktelse en uke årlig å underholde en tren gende, som imidlertid gjør rikelig rett for sin forpleining ved å plukke blad av løvtrær til vinterfor for geitene.
---- 27 Bind V --- De kyr, jeg kjøpte, kostet 9—ll daler pr. stykke og var smukke, tynnhudede. finbente dyr, lik Guernsey-kveget. Sauer og geiter ko ster 1 daler til 1 daler 1 ort. En god liten hest, fire ar gammel, koster 25 daler. . ..,.., Husgeråd av tre såsom stoler, bord, senger, er i almindelighet drengen snekker nok til å gjøre meget smukt. Jeg sitter i en ut skåret stol, som kunde være en pryd i et gammelt domkapitel, og sitter på puter av skinn, som kunde ha prydet en domherres rumpa dronning Elisabets tid. Den dyreste gjenstand i ethvert rum er ka kelovnen, som, skjønt kun av støpejern og plump av form, koster omkring 20 daler. Den er almindelig — den apne grue finnes nu kun hos fjellbønder.» Laing har kun godt å si om forholdene i Norge og hans omtale av ncrdmennene er meget smigrende. Hans bok er også oversatt på tysk. i" 1835 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 4 sauer og \l geiter og utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ved skjøte av 6. april, tgl. 14. august 1844, solgte Nikolai Jens sen gården til Peter Olsen. Undtatt var et på arvefeste bortskjotet jordstykke, Kårenget, m. m. Han døde et par år efter, og gården blev på skiftet efter ham utlagt til enken, Marit Olsdatter, som fikk hjemmel 31. januar, tgl. 7. februar 1849. Peter hadde frasolgt til Nils Jonsen Reppe et under gården hørende laksefiskeri. (Skjøte, dat. og tgl. 11. februar 1846). På dette skifte blev gården verdsatt til 950 spdl. og innboet til 278 spdl. 4 ort 22 sk. Passiva var 616 spdl. 1 ort 16 sk., hvorav en obligasjon til Trondhjems sparebank på 600. Utseden år om annet blev anslått til 1 td. bygg, 6—B tdr. havre og 5—6 tdr. po teter og besetningen til 2 hester, 6—7 storfe og 16—18 småfe. Enken Marit blev gift med Jeremias Ellingsen Steine, hvor efter gården blev drevet som underbruk under Steine østre. Den hadde i 1865 en besetning på 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av Ys td. bygg, Wi tdr. havre og 4 tdr. poteter. Under gården var 2 husmannsplasser: 1: Kårenget, 2: Tenhaugen. På disse føddes 5 kyr, 16 sauer og 4 svin og såddes % td. bygg, 2V2 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Ved skjøte av 22. juli, tgl. 16. november 1869, overdrog Jere mias Steine gården for 700 spdl. og kår til sin stedsønn, Johan Petersen, sønn av ovennevnte Peter Midgrundan. Selgeren forbe holdt sig dog bruksretten, og gården blev derfor fremdeles drevet som underbruk, også efter at Jeremias var død. Den opføres i tel lingen av 1875 med tømmermann Peter Olsen fra Henning som losjerende og med en besetning på 4 sauer og 4 geiter og en utsed av 1 td. bygg og 7 tdr. havre. Foruten de tidligere plasser var der
---- 28 Bind V --- nu en tredje, Ågemoen. På disse foddes 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer, 9 geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, %Vi tdr. havre og 6 tdr. poteter. Da Marit blev gift med Jeremias Steine, fulgte hennes sønn, Johan Petersen Midgrundan, med og blev senere mann på Steine. Midgrundan solgte han da til Tomas Østgrundan, og siden har Midgrundan vestre vært sammensmeltet med Østgrundan. Fr as kil fe par ter: Det ovenfor nevnte Kårenget, gårdsnr. 148, bruksnr. 2, skyld 1,45 mk., som blev undtatt ved salget i 1844, kom til å følge Ver dalsgodset, inntil Verdalens kommune ved skjøte av 12. juni 1919 solgte det til furer E. Indal for 2800 kr. sammen med Kårengskog, skyld 10 øre, av Vangstad. Kårenget var tidligere bosted for sagmesteren ved Grundfoss sag. Det skal være Gudmund Pedersen Fossneset, som først har bygget hus der. MIDGRUNDAN ØSTRE Gårdsnr. 149. Skylden og eiere: Se Midgrundan vestre. Brukere: Angående brukerne i begynnelsen av 1500-årene hen vises til Midgrundan vestre. I 1590 har Laurits betalt 1 dl. i land bohold. Da dette anføres i lensregnskapet, må det gjelde Kronens gard, altså Midgrundan østre. Før 1650 er Laurits avløst av Siurd Jonsen, som i 1666 var 51 år og da hadde 3 sønner hjemme, Jon, Oluf og Peder, henholds vis 14, 6 og 6 år gamle. Besetningen i 1657 var: 2 hester, 6 kyr, 2 geiter, 2 sauer og 2 svin. Omkring 1700 er Siurd avløst av Jon, utvilsomt sønnen. Siurd døde i 1712 og opgis da å være 118 år, hvilket ifølge folketellingen av 1666 er uriktig — han har iallfall ikke vært over 97. Jon Midgrundans kone døde i 1719, og Jon har vel da opgitt gården for sønnen, Sivert Jonsen, som blev gift i 1720. Han kom siden til Kluken vestre. Ved matrikuleringene i 1669 og 1723 er Midgrundan-gårdene opført under ett nummer, likeså i opgaven over skaden ved sven skene i 1718, hvorfor henvises til Midgrundan vestre. Ved skjøte av 28. mars, tgl. 1. juni 1739, solgte justisråd Aage Hagen gården til dragon Lars Larssen for 300 rdl., idet han dog forbeholdt sig det under gården liggende sagsted. Lars overdrog den allerede ved skjøte av 1. desember 1742, tgl. 9. september 1743,
---- 29 Bind V --- for 260 rdl .til Bård Sevaldsen Sundby, og Bård solgte den igjen til Lars Olsen, som hittil hadde vært leilending på den annen Mid grundan-gård, for 200 rdl. ved skjote av 3. august 1746, tgl. 6. mars 1747. Lars hadde den til sin dod i 1755. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 2M> hest, 4 kyr, 5 ungnaut og 13 sauer. Der var det år utsådd 1 Vi» tdr. bygg og 6 tdr. havre. Boets aktiva Midgrundan østre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson. var 287 rdl. 1 ort 8 sk., hvorav gårdens takst utgjorde de 200. In gen heftelser hvilte på den, så beholdningen blev 274 rdl. 1 ort 6 sk. Gården blev utlagt til enken og barna, av hvilke den eldste, Jeremias Larssen, efterhvert utloste sine medarvinger, så han ved skjøter av 8. april, tgl. 15. august 1766, og 15. august 1781, tgl. 21. februar 1782, blev eier av gården. Som omtalt under Midgrundan vestre blev han i 1774 også eier av denne gard. Sammesteds er omtalt, hvorledes Anders An derssen Østgrundan efter Jeremias Larssens død blev eier av hele Midgrundan. I 1794 lyste Jeremias Larssens eneste gjenlevende sønn, Lars Jeremiassen, odelsrett til den del av gården, som faren oprinnelig hadde eiet, altså Midgrundan østre, og fikk skjøte på den 2. januar 1801 for 912 rdl. Han døde ugift i 1807, hvorefter gården blev innløst av svogeren, Ole Haldosen Minsås, som var gift med hans søster, Marta Jeremiasdatter. Ole fikk skjøte 31. mai 1809. Ved skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1815, solgte Ole Hal dosen til Ole Reppe det under gården liggende laksefiske fra
---- 30 Bind V --- Grundfoss sagdam til grensen mellem hans gard og Østgrundan. Prisen var 100 rbdl. navneverdi og 8 rbdl. i årlig avgift. En annen svoger, Jon Anderssen Vangstad, gift med Karen Jeremiasdatter, fikk ved kontrakt av 11. februar 1800 forpaktning på et jordstykke, Nygarden, under Midgrundan. Husene stod for resten på Vestgrundans område. Eiendommen kan ikke ha væri stor; ti på skiftet efter ham var den registrerte besetning bare 2 kyr, 8 sauer, 6 geiter og 1 svin. Han eiet også et kvernsted i Ulvil len; det blev verdsatt til 200 spdl. og husene til 70. I 1825 holdtes der samfrendeskifte efter Ole Haldosen, hvor ved gården, som ved denne leilighet for forste gang kalles Østre Midt-Grundan og verdsattes til 800 spdl., blev utlagt til enken og barna. Enken blev samme år gift med Rasmus Jonsen Jøsås, som således kom i besiddelse av gården. Skjote fikk han først 9. februar 1848, tgl. s. d., og utstedt av Jeremias Ellingsen Steine og Peter Olsen Midgrundan, som var gift med Ole Haldosens døtre, Inge borg og Marit. Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1855, solgte Rasmus gården til lærer Elling Ellingsen Skrove for 1050 spdl. og kår. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 24 sauer, 5 geiter og 1 svin, og utseden var */« td. hvete, */« td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. 2 husmenn hadde tilsammen 1 storfe, 7 sauer og 4 geiter og sådde % tdr. bygg, x k td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 6 kyr, 4 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden V" td. rug, T/io tdr. bygg, 8 tdr. havre, l /« td. erter og 13 tdr. po teter; dessuten bruktes % mål til andre rotfrukter. Der var 3 hus mannsplasser: 1: Gjeilstuen, 2: Berget, 3: Burstuen. På disse foddes 1 ku, 11 sauer, 10 geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, V 2 td. havre og 2% tdr. poteter. Efter Elling Skrove overtok svigersønnen, Martin Siv ertsen Fly an, gården, men hadde den bare et par år, da han døde allerede i 1890. Ved skjote, tgl. 12. august 1892, overdrog så Elling gården til en annen svigersønn, Åndo Nilssen Leirset, for 3700 kr. og et kår av årlig verdi 250 kr. til Elling og hustru. Efter kårfolkenes død skulde deres datter, enken Margrete Flyum, med barn ha rett til fritt å bebo-et værelse på gården. Ando eier og bruker gården ennu.
---- 31 Bind V --- Fr as kilte par ter: Bratli frasolgte Ando Nilssen omkring 1907 til kjøpmann Ole Nilssen Leir set. Odin Edvardsen eier og bruker stedet nu. Siurdsætten. A. Siurd Jonsen Midgrundan ostre. («Gl Siur Jonsen Grundan», t 17. september 1712, 118 år, heter det i kirkeboken; men dette er nok ikke riktig; ti det er uten tvil den samme «Siffuer Grunde», som ved folketellingen i 1666 var 51 år). B 1. Jon Siurdsen Midgrundan, t 1731, 83 år. (Det må være den samme «Jon Siurs.», som i 1666 opfores som sonn på Grundan og da var 12 år). * C 1. Siurd (Sivert) Jonsen Grundan, Kluken vestre, t P- K. 1765, 83 år. * 1720 Marit Tomasd. D 1. Karen Sivertsd., f. p. Grundan 1720, t P- Vang stad 1793. *') 1748 Ole Olsen Vangstad. * 2 ) 1784 Anders Larssen Hellan, Vangstad. Ingen barn. D 2. Tomas Sivertsen, f. p. Grundan 1722, var i 1793 husmann hos stiftamtskriver Christensen. D 3. Siri Sivertsd., f. p. Grundan 1724. * 1751 Sivert Olsen Storlongdal. D 4. Jon Sivertsen Kluken, Bjørstad, f. p. Grundan 1726, f P- Bjørstad 1793. * 1755 Beret Jonsd. Sagvolden, f. p. S. 1729, t 1804, dtr. av Jon Siurdsen S. El. Sivert Jonsen Bjørstad, f. p. Kluken vestre 1766, f som kårmann p. B. 1832. * 1798 In geborg Halstensd. Kulslien, f. 1770. F 1. Jon Sivertsen Bjørstad, f. p. B. 1799, t 1878, bodde tilslutt på Branden under Bjørstad. * 1829 Ingeborg Jonsd. Byna, f. p. B. 1797, t 1884, dtr. av Jon Lukas- sen Byna. Gl. Ole Jonsen, f. 1827. G 2. Ingeborg Anna Jonsd., f. p. Bjør stad 1830, f 1895, ugift. G 3. Sirianna Jonsd., f. p. Bjørstad 1832, f 1834. G 4. Sirianna Jonsd., f. p. Bjørstad 1836. G 5. Sivert Jonsen, f. p. Bjørstad 1839 G 6. Johanna Jonsd., f. 1844.
---- 32 Bind V --- F 2. Hans Sivertsen, f. og f p. Bjorstad 1803. F 3. Beret Sivertsd., f. p. Bjorstad 1805, + 1876. * IS3O Gundbjorn Hanssen Overholmen. Se Grensætten. F 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjorstad 180/. F 5. Karen Sivertsd., f. p. Bjorstad 1811, f som enke p. Rod 1880. * Lars Jonsen Nygard. E 2. Ole Jonsen Bjorstad, f. p. Sagvolden 1772, f p. Bjor stad 1804, ugift. E 3. Mant Jonsd., f. p. Kluken 1758, f kårkone p. Haugan 1832. * 1805 Svend Ågesen Haugan. In- gen barn. E 4. Mant Jonsd., f. p. Kluken 1762. * 1791 Peder Lars sen Vangstadvald. F 1. Lars Pedersen Overholmen, f. p. Bjorstad 1796, t p. Overholmen 1577. •*) 1823 Marit Olsd. Bjartan, t 1833. * : ) 1834 Marit Olsd. Hol- men, f 1872. F 2. Beret Pedersd., f. p. Bjorstadvald 1799, f 1894. * 1829 Rasmus Eriksen Moen. D 5. Siri Sivertsd., f. p. Grundan 1724. * 1751 Siver! Olsen Storlongdal, var p. Karmhusvald 1801. E 1. Marit Sivertsd., f. p. Storlongdal 1752. E 2. Ole Sivertsen, f. p. Storlongdalsvald 1754. D 6. Marit Sivertsd., f. p. Midgrundan 1731, f p. Kluken 1763. * 1755 Knut Torrissen Kluken ostre, f. p. K. 1725. Se Klukenætten. D 7. Lasse Sivertsen, f. p. Grundan \12 { >. C 2. Marit Jonsd. * 1720 Anders Olsen Haugan. Se Hauganætten. C 3. Maren Jonsd. * 1717 Tore Gundbjornsen. OSTGRUXDAX STORE Gårdsnr. 150. Savnet: at Ostgrundum 1430. af øystre Grundom 1491. Grunde 1664. Oster Grunde 1723. Skylden: Den var i 1650 2 sp. 12 mkl., hvortil siden kom et kvernsted på 16 mkl., tilhorende opsitteren, hvorved den hele skyld blev 2 sp. 1 ore 4 mkl. Ved forretning av 7. juni 1O ( 'S blev den av felt til 1 sp. 2 ore, approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var den 8 dal. 1 ort 17 sit, hvorav på Ostgrundan store 7 dal. 3 ort 7 sk., på Ostgrundan li Ile 3 ort 10 sk.
---- 33 Bind V --- I 1907 var skylden for hele det gamle Østgrundan mk. 17,08, hvorav: Eiere: Ved et dokument av 18. september 1332 har Sigurd Jat geirssøn Landes arvinger gitt Nidaros domkirke og Domkapitlet Østgrundan store, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum hjemmel på 15 markebol jordegods, som han i sitt testamente had de gitt for bonnehold og gravsted i kirken. Blandt dette jordegods var «j Grundum j Veradale halfrar merker bol», d. e. V-i markebol eller 4 øre i Grundan. Ifolge et annet dokument av 19. februar 1336 har erkebiskop Paal Baardsen skiftet med sitt kapitel det ved testamente skjenkede jordegods, dog således, at endel skulde forbli uskiftet inntil nær mere oplysning. Blandt det siste er «j Grunddum j Veradale tuæg gia aura leigu.. .. £>eim er gaf Siugurdr lande», d. e. 2 øres leie, som Sigurd Lande gav. Man ser, at der allerede er usikkerhet an gående verdien av det skjenkede gods. Men i 1345 har endelig erkebiskop Paal og Domkapitlet skiftet det hittil uskiftede gods, hvorved Erkestolen er blitt eier av x k mar kebol i «Grundum i Veradal» mot 20 øresbol i Berg øvre ved Sakshaug. Erkestolen har eiet mere i gården enn dette: I Aslak Bolts jorde bok opfores «af øsgrundum vij aura b.» (av Østgrundan 7 øres bol). Det var på hans tid bygslet for 1 øre, en nedgang, som kan
---- 34 Bind V --- skyldes både svartedauen og naturkatastrofen Terrenget ved Øst grundan viser tydelig et gjennembrudd av elven (et noiaktig side stykke til det ved Herf ossen i 1893); men det tør vel kanskje være fra en ennu tidligere tid. Som erkebispegods opfores ennu hos Gaute (1491) bare 1 øre «ai øystre Grundom»; men dette er rimeligvis senere avhendet. Rik tignok finner vi i Olav Ingebrigtsens jordebok 3% øre i «Grunde»; men det må ha vært i Midtgrundan. Rimeligvis har den største part i gården på denne tid vært bondegods; ti ennu i 1630 sees det å ha vært skattet av 2 sp. odels gods i en av Grundan-gårdene. I 1624 tilhørte disse 2 sp. Bård Stuskin. Og det er formodentlig de samme 2 sp., som stiftsskriver Mats Pedersen erhvervet i 1630-årene, og som han i 1642 make skiftet til Kronen. (Se: Proprietærgodser). Således er Østgrundan blitt krongods. I 1659 pantsatte Kronen endel gårder i Vuku til Selius Mar celis, som transporterte panteretten til kapellanen, Erik Olsen Schanke, for 361 rdl. 12 sk. Efter kongelig befaling skjøtet så kans leren Ove Bjelke under 11. mars 1663 disse gårder til Schankes enke, Sofie Eriksdatter. Blandt dette gods var 2 sp. 12 mkl. i Øst grundan og 1 sp. 12 mkl. i Midtgrundan. (Se: Proprietærgodser). I 1670 var således eiendomsfordelingen: Sal. hr. Eriks arvinger Opsitteren, et kvernsted 2 sp. — øre 12 mkl. 16 Tilsammen 2 sp. 1 øre 4 mkl. Schankes enke blev gift med vicepastor Jens Kristofersen Sva boe, efter hvis død hans gods gikk over til arvingene. Ved skjøter av 27. juli og 12. oktober 1720 solgte Erik Eriksen Schanke dette gods til berghauptmann Abraham Drejer og oberstløitnant Pe ter Lund. På auksjon efter Drejers hustru, Karen Tønder, blev Østgrun dan solgt til kapteinløitnant Peter Rafael Lund, som fikk auksjons skjøte 3. august 1736, og han overdrog den ved skjøte av 22. april, tgl. 1. juni 1739, til opsitteren, Tomas Eriksen. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Arne pa Grwnde har i 1520 betalt 3 lodd sølv i tiende penningskatt og 6 lodd sølv for jordegods. Efter denne hoie skatt å dømme, må han ha eiet gården. Olluff paa grindum står i 1549 for x h spand smør og 2 vog mel i leding. Han tor ha brukt Østgrundan. Der finnes kun 2 le dingsbønder på Grundan-gårdene i dette manntall.
---- 35 Bind V --- Olaf eller Ole het opsitteren på en av Grundan-gårdene i be gynnelsen av 1600-årene. Han har rimeligvis vært på Østgrundan, idet han har betalt odelsskatt for 2 spand. Han er dod antagelig i slutten av 1630-årene, og så har vel enken brukt gården endel år. I lensregnskapet for 1646—47 heter det, at Anders Olsen har bygslet «2 sp. i Østergrunde, som hans gamle værmoder godvillig oplod». I bygsel betalte han 33 rdl. Han var i 1666 49 år gammel og hadde da en sonn, Ole Anderssen, som var 11 år. I 1657 var gårdens besetning 4 hester, 15 kyr, 2 bukker, 4 gei ter, 12 sauer og 4 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 11/*I 1 /* tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til V 2 rdl. 8 sk. Skylden blev foreslått sått til 2 sp. 1 ore, hvorav til Stiklestad kirke % ore, hvorom det heter: «Her er at agte udj den gammel Matricul findes 1 ores leye som Hans Kongll: May.tt er tilschreffuen, dog befindes den Stichelsta kirche udj forskr. maader at tilhøre». Dette er dog visstnok ikke riktig. I det hele tatt synes det å ha rådet nogen uklarhet angående eiendomsforholdene på Grundan-gårdene, hvilket vel kan bero på at de neppe var helt utskiftet ennu. Anders Olsen opføres i skattelistene ennu i slutten av 1680- årene. Efter ham er kommet Ole Larssen. Skaden ved svenskenes innfall i 1718 opfores således: Skade på husene og sk : Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann med 1 vog sed, ingen skog uten litt older til brenne, seter V-i mil borte, liten bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. årlig; gården betegnes som temmelig lettvunden og kornviss. Utseden var 2 tdr. bygg og 8 tdr. havre, avlingen 4 (skal vel være 40) sommerlass
---- 36 Bind V --- hoi og 6 lass ekerhoi og besetningen IVi hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 20 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt 4 mkl, dog forst ved annen gjennemgåelse. Tomas Eriksen Balgård var i 1724 blitt gift med Maren Ols datter Østgrundan, og han fikk bygselbrev av fru oberstloitnant Lund 24. september 1728, tgl. 27. januar 1729. Som under eiere nevnt, kjopte han gården i 1739. Kjopesummen er ikke nevnt; men Tomas har i 1743 pantsatt gården for 200 rdl .til Tomas Lyng. Efter Tomas Eriksen arvet sonnen, Ole Tomassen, gården. Han dode i 1786. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 4 hester, 8 kyr, 7 ungnaut, 9 geiter, 17 sauer »g 1 gris. Gården blev verdsatt til 800 rdl. Boets aktiva var 1012 rdl. 3 ort 17 sk., idet hans soster, Siri Tomasdatter Melby, hadde sin arv efter forel drene, 200 rdl., innestående i boet. Ole Tomassens enke, Gunhild Olsdatter, blev gift med Anders Anderssen Stiklestad (se Bredingsætten), og denne kom nu til å bruke gården, idet Ole Tomassens sonner var mindreårige; dess uten dode de to eldste av dem i en ung alder. Ved auksjon den 9. desember 1793 i dodsboet efter Jeremias Larssen Midgrundan kjopte Anders Anderssen denne gard sam men med Iver Sevaldsen By for 1724 rdl. Året efter lyste imidler tid Lars Jeremiassen, eneste gjenlevende sonn av Jeremias Lars sen, odelsrett til den halvdel av den samlede gard, som faren hadde eiet. Anders overtok da i 1795 også Iver Sevaldsens part for 899 rdl., hvorved han altså blev eier av hele Midtgrundan. I 1801 gav han Lars Jeremiassen skjote på halve gården for 912 rdl., og den annen halvdel solgte han i 1807 for 2500 rdl. til proprietær Kri sten Miiller på Maritvold, hvorefter han seiv kjopte Øgstad. I 1796 hadde Anders Anderssen forpaktet Østgrundan for 3 år til sin stedsonn, odelsmannen Tomas Olsen, mot 95 rdl. i årlig avgift. Senere overtok Tomas halvdelen av gården som eiendom, og ved kontrakt av 30. desember 1807, tgl. 8. januar 1808, til trådte Tomas hele gården mot å frasi sig all arverett efter moren Gunhild, som fikk et kår av gården på 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, for til 2 kyr og 8 småfe m. v. Skjote fikk Tomas 9. desember 1808, tgl. 12. januar 1809. I 1811 frasolgte Tomas det under Østgrundan horende Ulvil engen ved Ulvillen til Lars Jeremiassen Ulvillen for SCO rdl. Det fikk i matnkulen navnet Østgrundan lille. Ved Gunhilds dod blev der ikke avholdt ncget skifte. Anders Anderssen, som nu var på Øgstad, giftet sig med Beret Ellings datter Fæby, enke efter Ole Ellevsen Lundskin. Da Anders var dod i 1821, fikk Beret bevilling til å sitte i uskiftet bo; men nu for
---- 37 Bind V --- langte Tomas Østgrundan skifte efter moren Gunhild. Det kom til prosess, som førtes helt til Høiesterett, og som Beret Øgstad tapte. Under 5. februar 1827 sees Tomas åha kvittert for, at Beret har avlagt rede og riktighet for den ifolge dommen ham tilkommende arv efter moren. Tcmas var gift med Gunhild Jeremiasdatter Midtholmen; men de hadde ingen barn. Ifolge et den 11. juni 1829 optatt tingsvidne oprettet Gunhild muntlig testamente til fordel for Tomas; det fikk kgl. konfirmasjon 4. september s. å. Da hun var død, oprettet Tomas under 10. april 1830 et testamente til fordel for Gunhilds brordatter, Guru Ols datter Levring, som hadde antatt sig bestyrelsen av hans hus. Han efter lot henne alt det, han eiet, på betin gelse av, at hun blev hos ham og pleiet ham til hans dødsdag og ikke innlot sig i ekteskap uten hans sam tykke. Hvis hun døde før ham, skul de hennes bror, Erik Olsen Levring, og søster, Inger, inntre i hennes rettigheter. Om han skulde komme til å forandre dette testamente, skul de Guru i ethvert fall være sikret 50 rdl. i årlig lønn for den tid, hun opofret på gården. Tomas Arntsen og Mette Ellevsdatter Grunnan. Tomas døde i 1830. På skiftet efter ham er registrert 3Y2 hest, 9 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 15 geiter. Det oplyses, at gården had de 7 mål byggåker, 34 mål havreaker og ca. 3 mål hveteaker samt en potetåker. Guru Olsdatter arvet nu gården og giftet sig i 1833 med Arnt Anderssen Midt Holmen, sønn av dyrlæge Anders Holm. Denne eiet efter faren også halvparten i Midt Holmen. Østgrundan hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 storfe, 11 sauer, 11 geiter og 2 svin og en utsed av IVi tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På skiftet efter Guru i 1841 oplyses, at utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 —15 tdr. poteter og at der føddes 3 hester, 10 storfe og 25 —30 småfe. Skogen var neppe tilstrekkelig til ved og gjerde, intet til bygningstømmer. Gården hadde 3 husmannsplas ser med en årlig avgift av 24 spdl. i pliktarbeide. Ved kjøpekontrakt av 5. oktober, tgl. 9. desember 1858, over drog Arnt Anderssen gården til sønnen, Tomas Arntsen, for 1250 3
---- 38 ----
spdl. og kår til selgeren og hustru samt ved disses død til deres 3 barn, Anne Marie, Elen og Gustav, til de var 20 år. I 1865 var besetningen 4 hester, 13 storfe, 28 sauer, 13 geiter og 3 svin og utseden V" td. hvete, 2V2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 19 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1: Smådolen, 2: Indlæghaugen, 3: Sletdalshaugen. På disse føddes 3 kyr, 18 sauer og 5 geiter og såddes 7 /u> tdr. bygg, Vh tdr. havre og 6 ] / 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 6 hester, hvorav 3 under 3 år, 1 okse, 8 kyr, 9 ungnaut og kalver, 32 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 15 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 19 sauer og 2 geiter og såddes Vs td. bygg, 2M» tdr. havre og 7% tdr. poteter. Tomas Arntsen døde i 1880 av hjerteslag, og enken, Mette Ellevs datter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. Sønnen, Jon Edvard Tomassen, fikk skjøte på gården, datert og Ole Larssen Ulvill. tgl. 2. mars 1893, for 12 000 kr. Han eier og bruker den fremdeles ØSTGRUNDAN LILLE Gårdsnr. 151. Ved skjøte av 15. august 1811, tgl. 8. november s. a., solgte Tomas Olsen det under Østgrundan hørende Ulvillenget for 500 rdl til Lars Jeremlassen U/villen. Det fikk navnet Østgrundan lille og blev skyldsatt for 1 øre, fra 1836 3 ort 10 sk. Lars eiet også Ulvillens møllebruk nr. 3. Eiendommen hadde i 1835 en besetning på 2 storfe, 3 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 1 h tdr. poteter. ~ Ved skjøte dat. og tgl. 8. februar 1843 overdrog Lars den til sønnen, Ole Larssen. I 1865 var besetningen 6 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. En husmann fødde 1 ku, 4 sauer, 2 geiter og 1 svin og sådde % td. bygg, A td. havre og 4 tdr. poteter.
---- 39 Bind V --- Og i 1875: 5 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 2 svin og utsed % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På plassene Sunnistuen og Berget hadde de 1 ku, 8 sauer, 4 geiter og 3 svin og sådde Ys td. bygg, V-z td. havre og 8 tdr. poteter. Ole Larssen levde da som kårmann. Sonnen, Ole Olsen, hadde overtatt gården, men uten tinglest hjemmel. Ole Olsen hadde gården til sin død i 1899, hvorefter sviger sønnen, Olav Johannessen Holmli, overtok gården, som han eier og bruker fremdeles. GRUNDFOSSEN Gårdsnr. 152. Nav net: Grundaforss 1430. Grunnefoss 1530. Grund Faaß 1664. Grundfos Saugsted 1723. (Citatene gjelder iallfall tildels måskje gårdsnr. 213 og 214). Har navn efter en foss i Helgåen. Eiendommen er et fra gammel tid skyldsatt laksefiske. (Se nær mere under: Fiskeri. Se også: Fossneset, gårdsnr. 213). ULVILLEN Gårdsnr. 153. Navnet: i Vlwildenne 1430. Vluill 1610. Uldwillen 1723. Egentlig navn på den fra Kjesbuvannet kommende elv, som i voldsomt fall med en rekke fosser kommer ned i hoveddalen. Det
---- 40 Bind V --- kan antas å være en avledning av det hyppige elvenavn Ulva, med hensyn til dannelsen å sammenligne med elvenavnene Stavilla, Sevilla, Minilla. Efter formen i 1430 synes det oprinnelig å ha hatt sterk form. Se nærmere under: Kvernbruk. SAUKINN Gårdsnr. 154. Navnet: Siste ledd er efter stedsforholdene snarest hunkjønns ordet kinn, bratt avfall av et fjell eller en ås. Første ledd kunde tenkes å være den stamme saud, som finnes i så mange stedsnavn, og som uten tvil henger sammen med sjdSa, syde, koke, og må for modes å sikte til strøm i et vannløp i nærheten. Gården ligger på høiden ovenfor Grundfossen. Det er dog vel også mulig, at det kunde være hankjønnsordet saufc, sau, måskje brukt som manns tilnavn. (Skrevet Saugkjøn, Savkind, Sagkind; men i bygden blir sagt Saukinn og Saukinna). Skylden: Eiendommen finnes ikke i matrikulen av 1723; den er sannsynligvis først skyldsatt i slutten av 1740-årene. Skylden var 6 mkl., fra 1836 2 ort 19 sk, i 1907 mk. 1,08 i ett bruk. Eiere: Det første, som finnes om eiendommen, er, at Jon Olsen Østgård, Iver Anderssen haugen og Kristen Jonsen Volden skjø ter til Lars Olsen Steine nordre en dem arvelig tilfallen engslette, kallet Sou Kinen, av skyld 6 mkl. Skjøtet er av 16. desember 1747, tgl. 4. juli 1748. På skiftet efter Lars i 1753 blev den utlagt for 6 rdl. til enken, Ber et Rasmusdatter, som ved skjøte av 22. februar 1776 overdrog den til sønnen, Ole Larssen Steine, for 30 rdl. Ved skjøte av 14. august 1778 solgte Ole gården for 60 rdl. til generalauditør Kierulf, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset og fulgte dette, inntil opsitteren, Ole Andosen, kjøpte den i 1918 av Verdals kommune. Brukere: Om brukere på denne gard vet vi ikke meget: Den synes å ha vært brukt av sagmestrene på en av sagene i Grundfos sen I 1770-årene har der bodd en Lars Anderssen, formodentlig som husmann under Steine nordre. Han døde i 1772, 90 år gam mel, og har antagelig vært stedets første beboer. I 1788 nevnes Lorents Soukin.
---- 41 Bind V --- Opsitteren i 1801 het Ole Anderssen og var Tonnings sagme ster. Han var visst utenbygds fra. På skifte i 1808 efter hans første hustru, Siri Jonsdatter, oplyses, at han eiet halvdelen i et kvern hus. Aktiva blev ialt 67 rdl. 18 sk. og passiva var 62 rdl. 3 ort 13 sk. Ole dode som kårmann på gården i 1832, 87 år gammel. Peder Ingvaldsen Sågen (se Fosneset) fikk forpaktning for livs tid på gården av Meincke 4. mars 1824. Den årlige avgift var 10 spdl., det første år dobbelt. I 1835 var besetningen 1 ku, 2 sauer og 2 geiter og utseden X Å td. bygg, 1 td. havre og V-z td. poteter. Peder døde på Fosneset i 1856, 75 år gammel. Der nevnes i 1843 en Børre Anderssen Saukinn; om han har brukt gården er übekjent. Peter Jenssen Eklo søndre fikk forpaktningskontrakt på gården 4. mars 1848 — avgift 8 spdl. Han var bygdevekter og døde på Saukinn i 1853, 58 år gammel. Sønnen, Elling Petersen, var så forpakter på Saukinn en lang årrekke. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 storfe og 8 sauer, og utseden var V 2 td. bygg, I V2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku, 2 ungnaut, 11 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter. Fra omkring 1890 var Severin Kristiansen bruker av gården. Han døde i 1902 og hustruen i 1906. Marius Johannessen Holmli var en tid på Saukinn, og derefter fra omkring 1909 Ole Andosen Voltan. Denne kjøpte gården av Verdalens kommune for 1700 kr. den 24. april 1918 og fikk skjote 22. desember 1920. Der blev tillagt eiendommen skogstykket Sau kinnskogen av Vangstad, skyld mk. 0,10. VANGSTAD Gårdsnr. 155. Navnet: Vongested 1520. Vangsta c. 1550. Wangstad 1559. Wongstad 1590. Wangstad 1610, 1664, 1723. Samme navn som Vangestad i Flesberg og i Sogndal, kun med den forskjell, at første ledd der er genitiv flertall, men her sann synligvis entall. Dog kunde formen fra 1520 tyde på, at der også her cprinnelig har vært en senere avslitt mellemlyd. Kommer av hankjønnsordet vangr = gress-slette, grønning. Skylden: Var fra eldre tid 1 sp., fra 1836 0 dal. 3 ort 16 sk., i 1907 mk. 11,32 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Vangstad, mk. 10,07. Eiere: Tautra kloster eiet i middelalderen 1 øre i Vangstad. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen og fra 1560 slått sammen med Reinsklosters gods.
---- 42 Bind V --- Hvem der har vært bygselrådig over gården på denne tid, vet vi ikke. lallfall fra begynnelsen av 1600-årene har den vært bonde gods. I 1650 var eiendomsfordelingen:
Opsitterens egen odel 2 øre Reinsklosters gods 1 » 1 » Tilsammen 1 spand. I 1708 kjopte opsitteren også det ore, som tilhørte Reinsklosters gods, og eiet altså fra da av hele gården. I 1784 blev den solgt til loitnant (senere major) Elling Lyng, som i 1789 overdrog den til Johan Widerø Tonning, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Den eies fremdeles av Verdalens kommune. Brukere: Bord pa Vongested og 01 uff jbidem nevnes i skatte manntallet av 1520. Den forste har betalt 12 sk. i skatt, den siste 4 sk. Da ingen av dem har betalt skatt for jordegods, kan ikke går den ha vært opsitternes eiendom dengang. Oluff paa Wangstedh har i 1532 betalt landskyld til Tautra kloster av 1 øre. Årnne paa Wangsta står i 1549 for 9 mk. smør og V 2 vog mel i leding, og i 1559 har vi Iffuer paa Wangstad. Opsitteren gjennem hele 1600-tallet heter i skattemanntallene Ole (eller Oluf) ; men dette er ikke riktig. Ole har iallfall ikke vært der lenger enn til 1629; han betalte odelsskatt av 2 øre og har altså vært bygselrådig over gården. I Trondhjems Videnskapsselskaps samlinger finnes et skjote av 22. august 1629, hvorved 7 søsken på Vangstad overdrar gården for 24 rdl. til sin bror og halvbror, Jakob Olsen. Skjøtet er på pergament med levninger av 6 vedhen gende segl og lyder: «Wii Eptherschreffuenne Olluff B:erttnes Lehensmand Olluff Lundschindtt Lasse Grunde Baard studschind Annders bye och Olluff Stickelstad Eedsoerenne laugrettismender wdi Werdals Prestegield. Giør Witterligenn att Anno 1629. denn 22 Augusti Paa ett Allmin delige skatte thing som holdttes wdi forrenn thinglaugh i for.ne Werdallenn For Rettenn frembkomb. Michell Haldsteenßønn Wang sta, Otte Haldsteenß. Laurids Haldsteensønn, Maritte Haldsteens daatter Magdalenne Haldsteensdaatter Jnngeborig Haldsteensdaat ter och Jngeborig Olluffsdaatter Och sampttligenn med frie wilge och welberaad hough solde schiøtte och aldeelis Affheende fraa denom och derris Arffuinger Thill derris halffbroder Jacob Olluff sønn paa Wangsta, och hanns arffuinger Thoe ørris Leyge Joerde goeds huorudj er Bygxell Liggendis i Wangsta, Och gaff hannd sinne sødschende straxen 24 daller in Specie for forbe.tte goeds. Thj
---- 43 Bind V --- frie frelseligen och fuldkommeligen thested de derris halffbroder forschr.ne Jacob Olßønn for denem och derris Arffuinger hanom och hans Arffuinger for.ne Thoe ørris leyge att schall haffue, Ni ude, Brugge och beholde for itt fuld och faste Kiøb, wrøgeligenn att be holde, Baade med Agger eng schouff marck, fiskuand, feegang wott och thiurdtt med ald andenn Rettigheed som der nu thilligger, och aff Arrilds thid med Retthe thilleggitt haffr, Jnndtted med alle Vangstad, sett fra syd 1927. Fot. O. Snekkermo. wndertagendis, werre siig wed huad Naffn det er, eller Neffnis kannd. Och ded for huer Mands thalle, scm der paa kand thalle i nogen maade, Menns dersom saa scheer :/ ded gud dogh forbiude /: Att for.ne ørris Leyge Bleff for.ne Jacob Olßønn udi nogen domb eller Rettergang affwonden for wor eller worris wanhiemmels brøst schyld, Da bepligter wi att giffue och wederlegge hanom saa gaatt goeds igien och Baa well Beleyligtt, Jnden Maanitz dag dernest effter, Och holde hanom schadisløs i alle maader, Att saa i sandhed er haffr wi for.ne sex laugrettismendr Trøgtt worris Zignetter hen gendis for neden wnder Actum vt supra. I 1657 var gårdens besetning 3 hester, 15 kyr, 4 bukker, 6 gei ter, 29 sauer og 2 svin. Opsitteren het Ole og var vel en sonn av Jakob, da han eiet gården. Opsitter i 1665 var Ole Olsen, en ung mann på 28 år og rime ligvis foregåendes sonn, da han også eiet gården. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1% tdr. bygg og 2Mj tdr. havre, ledingen til V-i rdl. 16 sk. og småtienden til K> rdl. «Findes Hommelhauge och Brendefang», heter det. Som en merk
---- 44 Bind V --- verdighet kan noteres, at skylden blev foreslått forhoiet til 4 øre — det var ytterst få gårder i Verdalen, som der blev foreslått forhøiet skyld for ved denne leilighet, så Vangstad må ha vært i god stand, rimeligvis som folge av, at den i lang tid hadde vært selveiendom. Under 10. juli 1702, tgl. 12. oktober s. å., har Oluf Olufsen Vangstad fått skjote på gården av Peder Pedersen Ulvillen, Haldo Jonsen Breding og Tore Olufsen Ekle. Dette er tydeligvis et kvit teringsskjote. Faren er da formodentlig dod ved denne tid. Ole Vangstad kjøpte ifl. skjote av 2. juli, tgl. 6. juli 1708, Reinsklosters landskyldspart i gården av godsets daværende eier, Ebbe Carstensen. Kjopesummen er übekjent. Han døde i 1715, bare 47 år gammel, og enken, Marit, blev nu i lang tid sittende med gården, da den eneste sønn, Ole Olsen, var ganske ung ved farens dod. Skaden ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således: Tilsammen 151 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus mann, som sådde % vog, skog til husfornodenhet, seter 1 mil borte, ringe bumark. Til gården hørte 4 kvernsteder ved Ulvillen, hvorav de 2 var übrukelige. Den betegnes som «meget tungvunden og mis lig til korn». Utseden var W-i tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass hoi og 5 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjep per blandkorn og 1 td. 4 skjpr. havre («ringe korn») og 14 mk. est. Gården må fremdeles ha vært ansett for å være meget god i forhold til skylden; ti komisjonen foreslo den fcrhøiet med det be tydelige beløp I V2 sp. «formedelst denne gaards gode høaufling og creaturers underholdning». Videre oplyses, at der på gårdens grunn var en bekkesag, tilhorende Rasmus Ågesen Hagen, og at der på denne årlig kunde skjæres 1 stabel bord; den blev sått til 48 sk. i årlig skatt.
---- 45 Bind V --- Da Ole Olsen blev voksen, overtok han vel gårdens bruk; men han fikk ikke skjote, mens moren levet. Ennu i 1740 heter det, at den brukes av enken og hennes barn. De har visst allesammen vært ganske koleriske folk: I 1730 har de hatt en ganske alvorlig kon flikt med naboen, Ole Lassesen Grundan, som har stevnet Ole Vangstad for å ha revet ned et gjerde. Samtidig har han stevnet Marit og datteren Anne for trusler og undsigelse. Kvinnene blev idømt boter, eg da forseelsen var skjedd på en sondag, fikk de et ekstratillegg for helligbrode. For Oles vedkommende, som var dra gon, blev saken henvist til krigsretten. I 1747 opfores Ole som eier. Ved besiktigelsen av dragonkvar terene dette år oplyses om gårdens hus, at der mangler et fjos og trenges nytt underlag under stallen. Der var god skog. Ved Marits død er gården blitt utlagt til arvingene. Disse over drog den ved kvitteringsskjøte av 4. mars 1755 til Ole Olsen. Inn løsningssummen var 138 rdl. for 1 øre 19 1 .-> mkl. Ved skjote av 20. februar 1766 overdrog Ole gården til søster sønnen, Jeremias Larssen Midgrundan, for 300 rdl. Hermed for holdt det sig således: Avdøde justisråd Aage Hagen hadde Vangstad sag, hvis ene damstokkende lå på Vangstads grunn, hvorfor han svarte Ole en årlig leie. Den annen lå på Rasmus Hagens grunn, Holmlien. Da Aage Hagen var død og hadde innsatt majorinne Wissing til sin arving, mente Rasmus Hagen og Ole Vangstad å være eneberet tiget til å ha sag her. Herimot protesterte fru Wissing, som mente åha arvet justisrådens rett ifølge testamentet. Imidlertid hadde Rasmus Hagen allerede i 1763, efter at justisråden var død, av sluttet kontrakt med Ole Vangstad om samme rettighet som avdøde. Det kom til prosess, og ved dom av 21. oktober 1765 blev fru Wis sing tilpliktet å ryddiggjøre grunnen for eieren. Hun appellerte dommen til Høiesterett, som under 20. november 1771 stadfestet hjemtingsdommen. Imidlertid ser det ut til, at fru Wissing har fått Ole over på sin side og fått overtalt ham til å avstå henne sag tomten; men da dette efter kontrakten med Hagen ikke kunde gjo res av ham, skjøtet han gården til Jeremias Larssen, som så solgte sagtomten til fru Wissing for 20 rdl. (Skjote av 11. mars, tgl. 15. august 1766). Dette innbragte Ole Vangstad prompte en stevning fra Hagen, fcrdi han hadde solgt gården uten i skjøtet å ha tatt forbehold om opfyllelsen av kontrakten med Hagen. Dcrnæst var der mellem Ole Vangstad og Jeremias Larssen avtaler utenom skjøtet. Disse gikk ut på, at når en viss prosess var avsluttet, skulde Jeremias skjøte gården tilbake til Ole (!). At dette gjaldt prosessen mellem Hagen og fru Wissing, kan det ikke være
---- 46 Bind V --- tvil om. Nu gjorde Jeremias vanskeligheter ved å opfylle denne avtale, hvilket forte til, at Ole anla sak mot ham. Dommen, som i sine præmisser nokså übarmhjertig blotter motivene til dette saks anlegg, fait 4. april 1780 og gikk ut på å mortifisere skjotet til Jeremias. Han hadde ennu ikke erlagt noget av kjøpesummen, skjont så var anfort i skjotet. Jeremias appellerte til Hoiesterett, som ved dom av 12. februar 1784 tilkjente ham gården mot erleg gelse av de 300 rdl. kjopesum. Imidlertid var Ole Vangstad dod, og Jeremias solgte nu ved skjote av 22. desember 1784, tgl. 21. februar 1785, gården til løit nant Elling Lyng for 1050 rdl., hvorav de 300 skulde erlegges til Oles enke, Karen Sivertsdatter. Dette var kjopesummen ifolge skjø tet av 1766, som altså ennu ikke var betalt. Den, som profiterte på det hele, var altså Jeremias. Da Ole Olsen og hustru ikke hadde barn, oprettet de et under 1. mai 1772 konfirmert testamente, hvorefter den lengstlevende skulde arve det hele bo, og efter begges dod skulde formuen deles i to deler, hvorav den ene skulde gå til Oles, den annen til hu struens søsken. Hvis den lengstlevende giftet sig påny, skulde den avdødes søsken ha 50 rdl. til deling. Efter Ole Olsens død giftet enken, Karen Sivertsdatter, sig i 1784 med Anders Larssen Heltan vestre. Lyng, som nu var eier, vilde ha Anders til å fravike gården; men da denne nektet dette, idet han mente å ha bruksrett til den, sålenge hustruen levet, kom de overens om, at Anders skulde få bygsle gården for sin levetid. Han fikk bygselbrev 11. januar, tgl. 21. februar 1785. Vangstad sag var imidlertid av Rasmus Hagen solgt ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1774, til Verdalsgodsets eiere, gene ralauditør Kierulf og kaptein Bay, for 1600 rdl. Ved skjote av 29. juni, tgl. 19. september 1789, solgte loitnant Lyng Vangstad tillikemed Musums setermark (Sætran) til Johan Widerø Tonning, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset. I salget medfulgte sagstedsgrunnen, hvor Tonnings eller Vangstad sag stod. Om eiendomsretten til denne grunn var der fort prosess mel lem Lyng og Tonning, hvorved eiendommen var blitt tilkjent Lyng ved hjemtingsdom av 13. september 1788. Kjopesummen for Vangstad var ved denne leilighet 1400 rdl. Eiendommen kom herefter til å høre under Verdalsgodset. Visstnok lyste Lars Jeremiassen Midgrundan i 1793 odelsrett til gården; men det blev ikke nogen innløsning av. Anders Larssen Vangstad var en meget velstående mann. Skif tet efter hustruen, Karen Sivertsdatter, i 1793 viser et meget fyldig losore og et særdeles godt utstyr av kvinneklær m. m. Der fantes sølvtøi for 6 rdl. 1 ort, deriblandt en sølvskje med årstallet 1622.
---- 47 Bind V --- Skifteauksjonen innbragte 538 rdl. 1 ort 19 sk. og avlingen verd sattes til 138 rdl. lalt blev aktiva 716 rdl. 2 ort 19 sk. og behold ningen 548 rdl. 1 ort 2 sk. Besetningen var 5X- hest, 11 kyr, 7 ungnaut, 14 geiter, 36 sauer og 3 svin og griser. Anders Larssen giftet sig i 1794 med Magnhild Sivertsdatter Gudding. Han hadde ingen barn. Hans annen hustru var søster av Sunni Sivertsdatter Holmli, og dennes sonn, Mikkel Gundbjørn sen, blev fostersonn på Vangstad, hvor han dode som inderst i 1829, 41 år gammel. Enken, Maren Olsdatter (fra Holmli vestre), blev i 1832 gift med bruksfullmektig Johan Kristian Haldosen Dahl, og han brukte så gården. Den hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 stcrfe, 15 sauer, 15 geiter og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Efter Johan Dahl var Gundbjørn Mikkelsen Vangstad bruker. Han var sonn av ovennevnte Mikkel og altså stedsonn av Dahl, som blev husmann på Vangstadhaugen. Ved kontrakt av 26. juni 1865 forpaktet Elling Olsen Slapgård Vangstad uten husmannsplassene for en avgift av 21 spdl. I 1865 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 26 sauer, 9 geiter og 2 svin og utseden IV2 tdr. bygg, 9V2 tdr. havre og 6 tdr. po teter. Der var 3 husmannsplasser: 1: Vangstadmyren, 2: Vangstadhaugen, den tredje står opfort uten navn. På disse føddes 1 hest, 5 kyr, 21 sauer og 15 geiter og såddes Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 9 tdr. poteter. I 1875 var gårdens besetning 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden Wz tdr. bygg, 10 tdr. havre og 7 tdr. poteter. 4 husmenn holdt 7 kyr, 1 ungnaut, 28 sauer og 12 geiter og sådde VA tdr. bygg, 5% tdr. havre og 9V& tdr. poteter. Efter Elling overtok sonnen, Ole Ellingsen, gården i 1888, og han er leilending der fremdeles. Fr as kilte par ter: Vangstad lille østre, gårdsnr. 155, bruksnr. 2, av skyld mk. 1,25, blev av Verdalsbruket solgt til Annæus Peter sen Vangstad ved skjøte av 16. november, tgl. 6. desember 1906. Vangstadhaug østre, skyld mk. 0,50, solgte Verdalens kommune 24. april 1918 for 1900 kr. til brukeren, Jon f. V angstadhaug. Skjøte 12. juni 1919. V angstadhaug vestre, skyld mk. 0,50, solgte Verdalens kom mune 24. april 1918 for 2000 kr. til brukeren, Johs. V angstad haug. Skjøte 25. juni 1919.
---- 48 Bind V --- Sågen vestre (Vangstadsagen), skyld mk. 0.30, solgte Verda lens kommune 25. april 1921 for 1075 kr. til Martin Nessimo. Dette stykke er lagt sammen med Holmlisagen til én gard og blir i daglig tale kalt Sågen. Verdalens kommune har dessuten frasolgt Vangstad flere skog stykker og lagt til andre bruk, således Kårengskog, skyld 10 øre, Llllebrekkskog, 10 øre, Saukinnskog, 10 øre, Vangstadsagskog, 30 øre, og Rønningskog, 10 øre. W angstadætten. A Ole (Oluf) Vangstad, opsitter på V. i begynnelsen av 1600- årene. B. Jakob Olsen Vangstad, kjøpte V. i 1629. C.Ole (Jakobsen?) Vangstad. D. Ole Olsen Vangstad, var 28 år i 1665, f c. 1702. E.Ole Olsen Vangstad, t P- V. 1715, 47 år. * Marit. F 1. Ole Olsen Vangstad, t p. V. 1779, 75 år. * Ka ren Siurdsd. Midgrundan, f. 1720, f 1793, dtr. av Siurd Jonsen Midgrundan. Hun * 2 ) 1784 Anders Larssen Hellan vestre. Ingen barn. F 2. Magnhild Olsd. Vangstad. * 1722 Lars Olsen Midgrundan. G 1. Jeremias Larssen Midgrundan. G 2. Maren Larsd. Midgrundan. * Erik Holmli. H 1. Lars Eriksen Holmli. H 2. Gabriel Eriksen Musum. H 3. Ole Eriksen Musum. H 4. Marit Eriksd. * Jon Anderssen Holmli. H 5. Inger Eriksd., f. c. 1763. H 6. Siri Eriksd., f. c. 1769. G 3. Marit Larsd. Midgrundan. * Lars Østnes. F 3. Anne Olsd. Vangstad. * 1732 Jon Mikkelsen Balgård. F 4. Inger Olsd. * 1737 Anders Olsen Hellan, Mid grundan, tambur. Gl. Jeremias Anderssen Midtholmen. G 2. Marit Andersd. * Ole Olsen Stiklestad. KJESBU Gårdsnr. 156. Nav net: Kæßboe 1664. Kiesboe 1723. Kisabti. Forste ledd setter Fritzner i forbindelse med han kjønnsordet kisi = katt. Denne forklaring er vel rimeligere enn,
---- 49 Bind V --- som i Trondhjems Videnskapsselskaps årsberetning 1882 s. 6, å henføre det til hankjønnsordet kisi = gruset jordsmonn, som fore kommer som gards- og bygdenavn på Østlandet. Kisi må da antas å ha vært brukt som mannstilnavn likesom de enstydige kottr og kausi, og som sådant være anvendt til dannelse av gårdsnavn. Be slektet betydning har første ledd i Kjeserud i Eidsberg, opr. Køysu- Kjesbu, sett fra nord 1929. Fot. A. Vandvik. Rud av køysa, hunkatt, og det forsvundne Kausarud i Trøgstad, av hankjønnsordet kausi = katt, brukt som tilnavn. Siste ledd er intet kjønnsordet bu, bebodd jordbruk. Det kan dog måskje vekke be tenkelighet mot den her givne forklaring, at navnet forekommer på så mange steder i Innherred. Det finnes i Skogn, Inderøy og Ogn dalen, der nu uttalt med lukket e. Skylden: Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 2 ort 6 sk., i 1907 mk. 5,00 i ett bruk. Eiere: Gården er ikke skyldsatt før i første halvdel av 1660- årene. Den er ryddet meget tidligere, og opsitteren har vel i tiden, før den blev skyldsatt, vært regnet som «Kongens husmand». Omtrent samtidig med skyldsetningen er den blitt overdratt Lars Pedersen Brix. Av ham kjøpte Rasmus Aagesen Hagen den ifl. skjøte, tgl. 12. oktober 1696. Ved skifte i 1727 efter Rasmus Hagens hustru, Siri Olsdatter, tilfalt Kjesbu med Åsen i Leksdalen og Selli i Sparbu datteren Elsebe Marie, gift med Broder Boysen, og denne solgte ved skjøte
---- 50 Bind V --- av 21. februar, tgl. 5. mars 1738, gården til opsitteren, Morten Olsen, for 35 rdl. Morten måtte imidlertid ved skjote av 19. fe bruar 1761, tgl. 16. august 1762, for samme pris overdra den til Rasmus Brodersen Hagen, som gjorde sin odelsrett gjeldende. Dennes sønn, Rasmus Hagen, makeskiftet i 1774 Kjesbu til likemed Åsen i Leksdalen til generalauditør Kierulf mot de to Kol stad-gårder. Makeskifteskjotet er av 24. februar, tgl. 15. august 1774. Således kom gården inn i Verdalsgodset, som den fulgte til i 1920, da opsitteren, Ando Hanssen, kjøpte den. Bruker e: Olle Kiefiboe nevnes i skattemanntallene fra omkring 1630. Han betalte «husmandsskat». Formodentlig er det hans «enke», som brukte Kjesbu i 1657. Hun er også opfort under «hus mænd». Besetningen var 1 hest, 5 kyr, 3 geiter og 1 sau. I 1660-årene var Mikkel Olsen, formodentlig foregåendes sønn, opsitter. Han var i 1666 31 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen forandring i skylden — eiendommen var jo også nylig skyldsatt for første gang. Tienden blev sått til 1 skjeppe bygg og 3 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til V-2 ort. «Ellers ingen tilfelde», heter det; der var altså ikke en gang humlehave, som ellers fantes omtrent på hver gard. I 1680- og 90-årene het opsitteren Per. Omkring århundre skiftet har en David brukt gården i 14 år. Forresten er det vel sannsynlig, at opsitterne i slutten av 1600-årene har vekslet ofte, så det har vært flere, enn vi får rede på av skattemanntallene; ti disse er ofte — hvad opsittere angar — det ene en avskrift av det foregående. Omkring 1712 het opsitteren Morten, formodentlig foregåendes sønn. Han flyttet i 1714 til Tømmeråsen. I det tingsvidne, som blev optatt efter svenskenes innfall i 1718, anføres som opsitter Erik eller Ole, hvilket visstnok skal forståes således, at Ole var der i 1718 og Erik på den tid, tingsvidnet blev optatt. Seiv denne avsidesliggende og nokså vanskelig tilgjengelige gard hadde svenskene visst å finne. Meget blev jo ikke tatt; men så var det vel heller ikke stort å ta av. Tapet opgis således: Tilsammen 16 rdl
---- 51 Bind V --- Omkring 1720 kom Halde Sevaldsen til Kjesbu og var der i 13 år til sin dod i 1732. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til går dens fornodenhet og noget til sagtommer, ingen seter, slett bumark; gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 4 skjepper havre, avlingen 6 sommerlass hoi og besetningen 1: > hest, 1 ku, 1 ungnaut og 3 sauer. Tienden blev sått til 1 skjeppe havre «ringe korn» og 2 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 6 mkl., og det heter herom, at «denne fjeldgaard kunde i henseende til dens ringe auvel og sæd ej anderledes end for et husmandssæde ansees; men som opsidderen haver leilighed at fortiene noget af skoven er dend ickun med ovenstaaende affelding anseet». På skiftet efter Haldo i 1733 er registrert 1 hest på 20 år til 1 rdl., 1 ku, 2 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter med kidd. Aktiva var 13 rdl. 4 sk., passiva, hvoriblandt 3 rdl. i begravelsesomkostninger, 10 skilling mere. Enken, Gunhild Olsdatter, brukte så gården et par år. Så blev datteren Eli i 1734 gift med enkemann Elling Jonsen, som derpå brukte den i 3 år, til gården — som ovenfor nevnt — i 1738 blev solgt til Morten Olsen Tuset, som samme år var blitt gift med Ka ren Jonsdatter Brekken. Morten blev nu sittende på Kjesbu en lang årrekke, forst som eier, siden som leilending, til han dode i 1777, 77 år gammel. Elling Jonsen blev husmann under Tokstad. På skiftet efter Morten registrertes 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 4 geiter og 1 sau. Skiftet blev holdt i august, og som avling er regi strert «en bygager, blev skjonnet at være 3 tdr. å 1 rdl. 2 ort, en havreager 6 tdr. å 1 rdl.» Aktiva blev 55 rdl. 1 ort 8 sk. og behold ningen 12 rdl. 8 sk. I Mortens tid var det endel ugreie angående gårdens skog og andre eiendeler, som forte til, at eieren, Rasmus Hagen, i 1761 stevnet Jon Sivertsen Kluken vestre og hans husmann, Arne Roald sen Tangen, fordi de «med tommerhugst og anden aavirke har for nærmet hans gaard Kjesbo». Dessuten hadde de brutt ned gjerdet om et eng, som alltid hadde tilhort Kjesbu, under foregivende av, at de hadde kreaturvei derover. Saken blev ordnet i mindelighet, idet de tilbod forlik og å erstatte Hagen skaden. Efter Mortens dod fikk Ole Larssen bygselbrev på gården av Kierulf 20. mars 1778, tgl. 15. august 1782. Det inneholdt Ver dalsgodsets vanlige forbehold angående forkjopsrett til avlingen, kjøring av tømmer etc. Han var en gammel mann, da han kom til gården, og brukte den ikke lenge: allerede i 1786 dode han, 75 år gammel, og betegnes da som inderst. Gårdens bruk var overtatt av Henrik Haldosen Marken, gift med Gjertrud Toresdatter Aksnes
---- 52 Bind V --- Han fikk dog først bygselbrev av Tonning 30. september 1797, tgl. 13. mars 1708. Ved skifte i 1792 efter Gjertrud er registrert 2 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 3 geiter, 8 sauer og 1 svin. Skifteauksjonen innbragte S 3 rdl. 2 ort 18 sk.; men der blev et underskudd på 4 rdl. 3 ort 1 sk. Forst i 1830 opgav Henrik gården, som så Verdalsgodsets eier, Hilmar Meincke, under 5. april 1830, tgl. 15. august 1832, for paktet til hans svigersonn, Simon Tor r issen Kinken, som i 1819 \ar blitt gift med Ingeborg Henriksdatter. Forpaktningen gjaldt for Simon og hustrus levetid mot en årlig avgift av 10 spdl. og vanlige betingelser med hensyn til skogbruk, kjoring og dagarbeide til brukets drift. Henrik og "hustru, Ingeborg Eriksdatter, fikk et kår på 1 td. bygg, 4% tdr. havre, 6 tdr. poteter og for til 1 ku og 15 småfe, anslått til en verdi av 15 spdl. årlig. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 7 sauer og 3 geiter og utseden Va td. bygg, 3 tdr. havre og 1 td. poteter. Anders Anderssen brukte så gården i mange år. Han var visst nok sonn av Anders Olsen Væren. I 1865 var besetningen 3 hester, 5 storfe, 15 sauer og 10 geiter og utseden : 4 td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Og i 1875: besetning 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr, 4 ungnaut og kalver, 26 sauer og lam, 18 geiter og kidd og 1 svin og utsed l 2 td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. .Merkene mot "Marken, Sætran og Sende ovre var fastsatt ved overenskomst av 7. september IS4O, tgl. 17. september 1861. Anders Anderssens svigersonn, Ando Hanssen Langdalen, blev i 1880 leilending på Kjesbu. Den 26. januar 1920 kjopte han går den av Verdalens kommune. Prisen var sått til 2000 kr.; men da Ando gikk med på, at han ikke skulde kreve godtgjorelse for skade ved opdemning av Kjesbuvatnet, blev prisen nedsatt til 300 kr. Andos sonn, Arnt Andosen, eier og bruker gården nu. KLUKEN VESTRE Gårdsnr. 157. Navnet: Klwngh (!) 1520. Kluch, Lillekluch 1559. Kugh (!) 1590 (2 gårder). Kluk 1610. Klug 1626, 1664, 1723. Er også navn på et fjell i Meråker, uttales Klukjmn, dativ: Klukja. Der kan være grunn til å tro, at det også her egentlig er et fjellnavn, som har tilhørt det bak gården liggende fjell, som på kartet kalles Klukstårnet. Fjellnavnet Klukjinn antar S. Bugge måskje er oprinnelig oldnorsk Klu6ki, avledet av et til angelsaksisk clut (intetkjonnsord) = klippe svarende ord. Kluk er navn på går
---- 53 Bind V --- der i Alsen og Mattmar sogne i Jåmtland, jfr. Klukesæter i Leik anger og Feios. Om navnet her henger sammen med Kluke i Vang, Hedemarken, Biri og Gjesdal, som er hunkjonnsord og snarest elvenavn, er vel usikkert. Skylden: Der har iallfall så tidlig som i 1559 vært 2 Kluken gårder. Skylden for Kluken vestre var i 1650 1 spand, fra 1830 4 dal. 6 sk., i 1907 mk. 5,24 i ett bruk. Kluken vestre, sett fra nordøst 1927 Fot. 0. Snekkermo. Eiere: Gården var — visstnok helt fra middelalderen — bene ficert Vuku kirke. Ved skjøte av 1. oktober 1803 blev den solgt for 800 rdl. til Johan W ider ø Tonning, hvorved den gikk inn i Ver dalsgodset. Skjøtet inneholder reservasjon av kirkens rett til land skylden ifølge forordningen av 25. februar 1732. Den fulgte så Verdalsgodset, inntil Verdalens kommune i 1918 solgte den til opsitteren, Paul Olsen Gren. Brukere: I 1520 nevnes der ennu kun én skattebonde Erik j Klwngh med tilføielsen «nichil habet» (har intet). Kluken synes altså ennu kun å ha vært én gard, og de økonomiske vilkår på denne tør ha vært meget beskjedne. I skibskattmanntallet har vi Jonn paa Kluck. Da der i dette manntall også forekommer et «Lillekluch», har det på denne tid allerede vært 2 Kluken-gårder. Bård het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Han opføres i skattelistene helt til i midten av 1650-årene; men dette er neppe i
---- 54 Bind V --- riktig. Antagelig har den Tørris, som nevnes i 1657, da vært der en tid Han var i 1665 en mann på 60 år. Besetningen i 1657 var: 2 hester, 10 kyr, 3 geiter og 11 sauer. Opsitter i 1666 var Nils Larssen, en ung mann på 24 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til % td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 V-z ort 4 sk. og småtienden til 20 sk. Skyl den blev foreslått nedsatt til 2 øre 12 mkl. Nils opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene; men om kring århundreskiftet er det blitt «enken». Antagelig har hun ikke kunnet klare avgiftene; ti på vintertinget i 1709 sees presten Collin å ha opbudt gården til bygsel eller bruk; men ingen tilsvaret, heter det Det var altså ingen, som vilde ha den, hverken for bygsel eller avgift Nils' enke, Kari, døde i 1711. Om hun har brukt gården hele tiden, er übekjent; der nevnes i 1706 en Torhld Kinken, nme ligvis bruker av denne gard. Det var vanskelig å få gården i fast bruk. I 1718 var den brukt for avgift av en gammel mann, Peder Pedersen. Det år, han var der, blev han plyndret av svenskene, som tok fra ham: Tilsammen 29 rdl Efter dette flyttet han bort, og gården lå de 2 folgende år al deles ode og under fefot. Så kom Baro Nilssen dit. Han kan ikke sees å ha fatt bygsel brev, så han har vel brukt gården for avgift. Ved matrikuleringen i 1723 opgis den å ha én husmann, som sår 1 bismerpund Der sies å være skog til gårdens fornødenhet, en «ringe» seter A mil borte, «temmelig bumark». Den betegnes som «meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 2 skjepper bygg og 1 td. havre, av lingen 12 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre («ringe korn») og 6 mk. ost Gården må være blitt meget forringet under den foregaende tids ustadige brukerforhold; ti skylden blev foreslått nedsatt til halvparten; men da komisjonen tilslutt fant den samlede nedgang i skylden for stor, la den atter på 6 mk., så den foreslåtte avfelnmg blev 1 øre 6 mkl.
---- 55 Bind V --- Baro Nilssen dode i 1729, 59 år gammel. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 kalv og 1 sau med lam — det er hele beset ningen. Aktiva var 7 rdl. 2 ort 18 sk. og passiva 20 rdl. 3 sk. Det må— seiv efter de tiders målestokk — ha vært små forhold på går den dengang. Soldat Rasmus Tomassen kom til gården omkring 1730, men bygselbrev fikk han først 26. november 1739, tgl. 4. mars 1740, av kirkeeieren, løitnant L. D. Kluver. Forholdene har bedret sig noget i hans tid; men da Sivert Flet var blitt kirkeeier, fikk han endel krangel med denne. Det begynte med, at Rasmus i 1749 kla ger til stiftamtmannen over, at Flet har fratatt ham en engslette med tilliggende marker, skjønt han av skatteboken beviste å ha be talt, hvad han pliktet. Stiftamtmannen utber sig i skrivelse av 9. juni 1749 Flets erklæring; «ti er sågen saaledes som fremstillet' er der skeet ham (Rasmus) virkelig uret, og derfor er det bedst, at Flet i tide forandrer forsæt og lader ham beholde det, som tilhører gaarden og er ham tilbygslet». (Den engslette, som Flet har villet skille fra, er visstnok plassen Tangen, som efter Rasmus' tid også blev fraskilt). Flet har antagelig mattet gi sig overfor Rasmus i denne sak; men han svarte året efter med en stevning mot Rasmus, fordi denne hadde latt gårdens hus og gjerder forfalle og jorden henligge uryd det og udyrket. Og om høsten stevnet han ham for resterende land bohold og skysspenger med videre, samt fordi Rasmus i en kontra stevning hadde innlagt adskillig, som Flet mente sig fornærmet og anstøtelig beskyldt ved. Rasmus døde imidlertid fra dette våren 1751, 56 år gammel. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter. Aktiva var ikke betydelig, 38 rdl. 20 sk.; men så var der næsten heller ikke gjeld, så' beholdningen blev 32 rdl, 20 sk. s Enken, Magnhild Kristofersdatter, døde i 1755. Imidlertid hadde Flet ved skjøte av 10. juli, tgl. 8. september 1750, solgt gården til Sivert Jonsen Midgrundan. Husmannsplas sen Tangen var undtatt. Det er dog neppe blitt noget av dette salg muhgens på grunn av forordningen av 1733 angående kirkegodset Muhgens har han heller ikke kunnet klare forpliktelsene; ti han synes å ha brukt gården som leilending i årene 1751—53; iallfall har Flet stevnet ham for resterende skysspenger for dette tidsrum Sivert Jonsen døde på Kluken i 1765, 83 år gammel. Flet had de imidlertid ved bygselbrev av 20. mai, tgl. 5. juni 1754, bygslet garden til sønnen Jon Sivertsen. Tangen var undtatt — den fikk han først bygselbrev på 1. desember 1766, tgl. 20. februar 1767 Muhgens har Sivert brukt denne plass i sine siste år.
---- 56 Bind V --- Jon kjøpte i 1772 Bjørstad, og efter ham har en Fredrik Hen riksen brukt Kluken. Han har fått to bygselbrev av kirkeeieren, Rasmus Hagen, et av 28. februar 1786, tgl. 16. august 1787, og et av 14. august, tgl. 15. august 1787. Det ene må vel gjelde gar den det annet plassen Tangen. Fredrik hadde den til 1803, da han opgav den mot et kår, bestående av et jordstykke, hvis grenser blev nærmere angitt, samt havning i utmarken. Kontrakten, som er av 1. oktober 1803, tgl. 16. august 1804, er temmelig detaljert og inneholder bl. a. den bestemmelse, at da Kluken er en fjellgard, som ikke alle år gir brukbart korn, skal kårmannen være berettiget til å seige kyr av kåret. Den, som nu overtok gården, var Jon Sevaldsen tiellan, som fikk bygselbrev av Tonning 9. mars, tgl. 16. august 1804, og brukte den til 1835, da han opgav den for Siv ert Siv ertsen Holmh mot et kår, som også i dette tilfelle bestod av et jordstykke med havning, anslått til en årlig verdi av 10 spdl. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 7 storfe, 24 sauer og d geiter og utseden V>z td. bygg, 6 tdr. havre og 5% tdr. poteter. Anders Johansen, sønn av Johan Bentsen Kluken, var bruker efter Sivert Han var født på Kluken i 1799 og døde i 1870. Besetningen i 1865 var 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 20 gei ter og utseden V-z td. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1867 blev gården forpaktet til Johannes Olsen Holmhvald. Avgift 30 spdl og kår til Anders Johansen og hustru. Tangen fulgte med gården. Den blev fratatt 19. mars 1870 og forpaktet til Ole Sevaldsen Skavdal for 3 år mot 15 spdl. i avgift. Den 1 april 1875 blev Kluken med Tangen forpaktet til hlhng Olsen Bjørgan. Avgift 20 spdl. og kår til enken efter Anders. Be setningen var det år 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 6 kyr, 2 ung naut og kalver, 20 sauer og lam, 20 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Elling flyttet til Auskin, og i 1880 blev Ole Davidsen Holmli vald bruker. Han fikk kontrakt for 5 år mot en årlig avgift av 80 kr og kår til enken efter Anders Johansen. Derefter blev Tore Johannessen Tomte leilending på Kluken og efter ham svigersønnen, Paul Olsen Gren. Paul kjøpte gården av Verdalens kommune ifl. skjøte av 13. mars 1918 for 5400 kr - 200 kr. for halve Tangen. I denne sum er medregnet kår til enken efter Tore Johannessen, verdsatt til 2000 kr. Paul Olsen har solgt fra Tangen.
---- 57 Bind V --- KLUKEN ØSTRE Gårdsnr. 158 Skylden: I 1650 var den 2 ore 4 mkl., fra 1836 3 dal. 3 ort 2 sk., i 1007 mk. 3,85, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kluken ostre, mk. 1,91, og bruksnr. 2, Kluken mellem, mk. 1,62. Kluken østre, sett fra sydøst 1927. Fot. O. Snekkermo. Eiere: Gården er visst ikke utskilt for henimot midten av 1500- årene, og den tor ha vært bondegods fra denne tid og et stykke ut i 1600-årene, idet der betaltes odelsskatt for 1 ore 12 mkl. i gården. Denne bondeodelspart er forsvunnet for 1620 og erhvervet av St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610 og la sig efter å samle endel tidligere odelsgods. En liten landskyldspart tilhorte Vuku kirke. I 1650 var således eiendomsfordelingen: St. Jorgens hus 1 ore 12 mkl. og bygselretten Vuku kirke 16 » Tilsammen 2 ore 4 mkl Anne Bårdsdatter, enken efter den siste leilending på Kluken østre, fikk kongelig skjote på gården i 1875, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Som nevnt under Kluken vestre, synes det ennu i 1520 kun å ha vært én Kluken-gård. Men i skibskattmanntallet av 1559
---- 58 Bind V --- finner vi en Otter paa lillekluch under husmenn, som betalte halv skibskatt (V- daler); dette gjelder sannsynligvis Kluken østre. Som bruker opfores i 1607 Barbra og i 1611 «encken Kluck», naturligvis den samme. Hun skattet for % sp. odelsgods og må så ledes ha eiet gården. Siden opfores helt til i midten av 1650-årene Henning, som også har betalt odelsskatt de forste årene, og således vel vært en sonn eller svigersonn av enken. I 1657 het opsitteren Peder. Besetningen dette år var 2 hester, 10 kyr, 1 bukk, 4 geiter, 2 sauer og 1 svin. I 1665 het opsitteren Svend Siurdsen; han var 34 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til V 2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort 10 sk. og småtienden til 1 ort. Under gården var en kvern, sått til 6 sk. i skatt. Skylden blev ikke fore slått forandret. Svend står i skattemanntallet som opsitter ennu i 1699. Bård Guttormsen fikk bygselbrev på gården 23. oktober 1706, tgl. s. d. Han var der i 1718 og led da et betydelig tap ved sven skenes plyndringer. Det er opgitt til: Talt 81 rdl. 24 sk. I 1723 var Tørris Siv ertsen opsitter. Han var i 1720 blitt gift med Beret Knutsdatter, som ganske sikkert var soster av Anders Knudsen Borgen. (Se Okkenhaugætten, Ysse). Ved matrikulerin gen i 1723 opgis gården å ha skog til fornodenhet, seter IY2 mil borte, slett bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. i skatt, et lite kvern sted, som lå ode, men kunde optas og da svare 3 sk. Gården beteg nes som «meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 4 skjep per bygg og 3 tdr. havre, avlingen 14 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 3 sauer. Tien den blev sått til 2 skjepper blandkorn, 4 skjpr. havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 4 mkl. «formedelst denne gaards ringe korn auvell, og opsidderen paa anden maade ingen leilighed haver til fortieniste». Efter Tørris kom sønnen, Knut Tørrissen. Ved skifte i 1764 efter dennes hustru, Marit Sivertsdatter, er registrert en besetning
---- 59 Bind V --- på 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut og 8 sauer. Aktiva var 35 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen 10 rdl. 2 ort 6 sk. Sonnen, Tørris Knutsen, fikk bygselbrev på gården av St. Jor gens hus' forstander, Filip Weiser," 22. juni 1784, tgl. 21. februar 1785. Ved skifte i 1833 efter Torris' hustru, Maria Toresdatter Kjesbu, er registrert 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 16 geiter. Aktiva var 77 spdl. 2 ort og beholdningen 51 spdl. 16 sk. Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 6 sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden 3 4 td. bygg, 3U tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ved skifte efter Torris i 1842 var aktiva 10 spdl. 4 ort 22 sk. og passiva 14 spdl. 3 ort 20 sk. Sonnen, Sivert Tørrissen, fikk bygselbrev av Kirkedepartemen tet 24. februar 1845, tgl. 11. februar 1846. I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 26 sauer og 14 geiter og utseden 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Sivert dode i 1868, og enken, Anne Bårdsdatter (datter av Bård Kvelstad), fikk kongelig skjote på gården 23. november 1875, tgl. 2. februar 1876. Kjopesummen var 600 spdl. og en årlig jordavgift til St. Jorgens hus på 2 tdr. samt kornrente 2 tdr. 3% fjerdingkar sedebygg. Egentlig hadde to av sonnene, Jon og Tomas, brukt gården efter farens dod. I 1875 opfores som eier Peder Jonsen, en sonn av Anne i hennes forste ekteskap med Jon Pedersen Lund. Besetningen i 1875 var 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 8 sauer og lam og 10 geiter og kidd og ut seden V-i td. bygg, V-2 td. blandkorn, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1876 blev Kluken mellem fraskilt, hvorefter Anne Bårdsdat ter solgte Kluken ostre til kirkesanger Sevald Olsen hage for 300 spdl. og kår ifl. skjote av 15. august 1876, tgl. 13. august 1870. Hage fikk i 1887 også skjote på Kluken mellem, hvorved gården blev samlet påny. Efter Hages tid (han sluttet som klokker i 1898) blev gården atter delt. Sonnen, Gustav Hage, overtok efter faren. Han solgte Kluken ostre til Severin Joresen Kluken. KLUKEN MELLEM Gårdsnr. 158, bruksnr. 2. Eiendommen er skilt fra Kluken ostre ved skyldsetningsforret ning av 7. november, tgl. 6. desember 1877, skyldsatt for 1 dal. 3 ort 13 sk. (mk. 1,62) og av Anne Bårdsdatter overdratt sonnen, Peder Jonsen, for 300 spdl. og kår. Staurdalen fulgte med i salget.
---- 60 Bind V --- Peder forpaktet for 30 år et stykke utmark til Iver Kvello på Bre ding ifl. kontrakt av 24. juni 1878, tgl. 3. mai 1887, og ved skjote av 8. juni 1887, tgl. 14. august 1889, solgte han gården (uten Staurdalen) til Hage på Kluken ostre for 1200 kr. Gustav Hage solgte eiendommen til Jon Tørrissen Berg. Kluken mellem, sett fra sydvest 1927 Fot. 0. Snekkermo STAURDALEN Gårdsnr. 158, bruksnr. 3 Eiendommen er fraskilt Kluken østre samtidig med Kluken mel lem, skyldsatt for 1 ort 12 sk. (mk. 0,32) og overdratt Peder Jon sen Kluken, som ved skjøte av 15. mai 1887, tgl. 15. august 1888, solgte den til Ole Olsen Ulvillen for 1000 kr. Klukenætten. A Sivert (Kan muligens være Siurd Jonsen Midgrundan). B Tørris Sivertsen Kluken østre. * 1720 Beret Knutsd., t som enke p. Kluken 1767, 80 år. Se Okkenhaugætten, Ysse. Cl. Siurd Tørrissen, f. p. Kluken 1721. C 2. Mali Tørrisd, f. p. Kluken 1723, t P- Solberg 1705. **) 1751 Haldo Haldosen Husan, Solberg, f. p. Husan 1717, f P Solberg 1766. * ■) 1766 Jon Eriksen Solberg, t p Solberg 1803, 58 år. Han * 2 ) 1796 Beret Johansd. Solberg.
---- 61 Bind V --- Dl.Haldo Haldosen, f. p. Solberg 1758. * 1788 Beret Eskildsd. Øren, enke. D 2. Brynhild Haldosd., f. p. Solberg 1753. D 3. Beret Haldosd., f. p. Solberg 1755. * 1797 Otte Larssen Bergsvald, hennes tremenning. D 4. Anne Haldosd., f. p. Solberg 1761. * 1791 Lars Jakobsen Lein, Øren, skredder. E 1. Haldo Larssen, f. p. Solbergvald 1792. E 2. Jakob Larssen Øren, f. p. Solberg 1704, t P- Leir faldskålen 1863. * 1823 Anne Jonsd. Kvam, f. p. Semsvald 1709, f P- Leirfaldskålen 1882, dtr. av Jon Eriksen Semsvald. F 1. Anne Marta Jakobsd., f. p. Øren 1825. F 2. Johannes Jakobsen, Leirfaldskålen vestre, f. E 3. Søfren Larssen, f. p. Øren 1797. * 1821 Marit Einarsd. Øren. F l.Olars Søfrensen Mule, Øren, f. p. Øren 1822 * 1854 Gunelia Iversd., f. 1825, dtr. av Iver Ol sen Øren (Mikvoldv.) og h. Maria Olsd. G l.Oline Olausd., f. 1854. G 2. Martin Olaussen, f. 1856. G 3. Maria Secilie Olausd., f. 1850. E 4. Anne Larsd., i. p. Øren 1800, f 1802. Knut Tørrisscn Kluken østre, f. p. K. 1725. •*) 1755 Marit Sivertsd. Kluken vestre, f. p. Midtgrundan 1731, t P- Kluken 1763. * 2 ) 1764 Guru Olsd. Marken (mon f. p. Guddingsvald 1725), fP- Kluken 1770. * 3 ) 1771 Beret Olsd. Holmli, enke, f. c. 1725. D 1. Tørris Knutsen Kluken ostre, f. i Ulvillen 1756, f P- K. 1842. * 1785 Maria Tørrisd. (Toresd.) Kjesbu, f. p. Hau gen 1760, t P- Kluken 1833. E 1." Anders Tørrissen Bjørkenvald, f. 1783. (Moren var pike Sigrid Barosd. Fosneset). * 1808 Anne Lo- rentsd. Fosneset. F 1. Baro Anderssen, f. og t i Ulvillen 1808. F 2. Anne Andersd., f. p. Haugan 1809, t P- BJør stad 1848. * 1838 Erik Arntsen Bjørstad, f. p. B. 1809. F 3. Baro Anderssen Mønnesstykket, f. p. Bjørken vald 1815, f 1894. * 1843 Ingeborg Rasmusd., f. p. Tokstad 1817, f i Østersund 1897. G 1. Beret Marta Barosd., f. 1849. G 2. Annæus Barosen, f. 1859.
---- 62 Bind V --- E 2- Simon Tørrissen Kjesbu, f. p. Kluken 1786. * 1819 Inge borg Henriksd. Kjesbu, f. p. Kjesbu 1796, f P- Melby vald 1871. F 1. Ingeborg Simonsd., f. p. Kjesbu 1820, f P- Bråtenget 1888. * 1857 Anders Olsen Melbymyren, f. p. Dil- valdet 1822. G 1. Iver Anderssen, f. 1864. F 2. Marta Simonsd., f. p. Kjesbu 1821. * 1843 Ole Pe dersen Fosnesset vestre, f. p. F. 1824, f smst. 1883. Se Stor-Ingvaldsætten, Årstad. F 3. Henrikka Simonsd., lp. Kjesbu 1822. * 1842 Peter Olsen Storstad, Steingrundan, f. p. Storstad 1817. Se Storstadætten. F 4. Tomas Simonsen Oppemsmoen, f. p. Kjesbu 1824. * 1849 Ingeborg Estensd., f. i Horg 1815. F 5. Gjertrud Simonsd., f. p. Kjesbu 1827. F 6. Iver Simonsen, f. p. Kjesbu 1829. F 7. Anne Simonsd, f. p. Kjesbu 1833, f 1896. * 1860 Peder Paulsen Bjornmælen, f. i Hegra 1827. G 1. Ingeranna Pedersd, f. 1861. G 2. Peter Pedersen, f. 1864. G 3. Sefanias Pedersen, f. 1866. G 4. Paul Anton Pedersen, f. 1871. F 8. Henrik Simonsen, f. p. Kjesbu 1837. E 3. Tore Tørrissen Kluken, f. p. K. 1788. E 4. Sivert Torrissen Kluken østre, f. p. K. 1792, t smst. 1868. * 1834 Anne Bårdsd. Tangen, f. p. Kvelstad 1804, enke, dtr av Bård Larssen K. og h. Siri Nilsd. F 1. Maria Sivertsd, f. p. Kluken 1834. * 1860 Sivert An- derssen, f. c. 1833. G 1. Anders Sivertsen, f. c. 1863. G 2. Anna Sivertsd, f. 1860. F 2. Beret Sivertsd, f. 1837. F 3. Tomas Sivertsen, f. c. 1845. E 5. Marit Tørrisd, f. p. Kluken 1794, f p. Høilovald 1892. * 1833 Anders Jeremiassen Rosvoldvald, f. p. Husanvald 1810, f på Lofotfisket. E 6. Kirsti Tørrisd, f. p. Kluken 1802, åndssvak. E 7 Tomas Tørrissen, f. p. Kluken 1797, f 1823. * 1822 Ma ren Larsd. Holmlivald, f. 1796, f 1828. Ingen barn. Sivert Knutsen Mælen, f. p. Hellan østre 1758, f p. Mælen 1814. * 1784 Kirsti Larsd. Kluken vestre, f. p. Varslåtten 1762, dtr av Lars Gabrielsen V. E 1. Marit Sivertsd, f. p. Kluken 1784.
---- 63 Bind V --- E 2. Gabriel Sivertsen, f. c. 1791. E 3. Sivert Sivertsen Mælenget (av Reitan), f. p. Mælen 1796. * 1825 Sigrid Larsd. Holmli, f. p. H. vestre 1798, f P- Reitanaunet 1882. F 1. Marta Sivertsd., f. p. Holmlivald 1826. * 1854 Elling Jonsen, f. p. Forbregdsvald 1830, losjerte i 1865 på Reitan. G 1. Jon Ellingsen, f. c. 1854. G 2. Sefanias Ellingsen, f. c. 1858. F 2. Sivert Sivertsen Mælenget, f. p. Holmlivald 182 S. Reiste til Amerika 1886. * 1857 Beret Bårdsd. Sende, f. p. S. 1829. G 1. Sefanias Sivertsen, f. 1857. F 3. Lars Sivertsen Reitanaunet, f. p. Holmlivald 1831. * 1859 Julianna Bårdsd. Haga, f. p. H. 1837, dtr. av Bård Haga og h. Beret Eliasd. G 1. Bernt Severin Larssen, f. 185 ( >. G 2. Serine Birgitte Larsd., f. 1861. G 3. Ludvig Larssen, f. 1869. F 4. Kirsti Sivertsd., f. p. Kolstad 1834. F 5. Ingeranna Sivertsd., f. p. Kluken 1837. E 4. Marta Sivertsd., f. p. Mælen 1800, t 1887. * 1842. D 3. Beret Knutsd., f. p. Kluken 1760. D 4. Marit Knutsd., f. p. Kluken 1762. C 4. Marit Torrisd., f. p. Kluken 1728. * 1756 Arnt Olsen Storstad Skavhaug, f. c. 1735, f p. Skavhaug 1782. D 1. Gunhild Arntsd., f. p. Storstad 1757. D 2. Beret Arntsd., f. p. Storstad 1761. D 3. Gunhlid Arntsd., f. p. Storstad 1764. D 4. Ingeborg Arntsd., f. p. Sulstuen 1769. C 5. Marit Tørrisd., f. p. Kluken 1731. * 1758 Gunder Larssen Forberg, Ytteroy. ÅSEN ØSTRE Gårdsnr. 159. Skylden: Gården er skyldsatt i slutten av 1650-årene og skyl den er blitt sått til 1 ore, fra 1836 1 dal. 23 sk., i 1907 mk. 2,89 i ett bruk. Eiere: I 1660 var gården ennu krongods, men er i lopet av 1660-årene gått over til presten, Peder Eriksen Jnel, som ved de tider erhvervet sig et betydelig jordegods i bygden. Dessuten skat tet opsitteren av en engslette på 6 mkl., som han eiet seiv, så eien
---- 64 Bind V --- dommens hele skyld i 1670 var 1 ore 6 mkl. I slutten av århundret eiedes den av Ole Leklem og er fra ham gått over til Rasmus Åge sen Hagen, som ved skjote av 15. oktober 1725 solgte den til Jon Anderssen Brekken. Jon overdrog den ved skjote av 1. mars, tgl. 5. mars 1732, til Peder Pedersen Åsen, som solgte den for 20 rdl. til kirkeeieren Siv ert Flet ifl. skjote av 12. august 1743, tgl. 4. mars 1744. Flet makeskiftet den i 1762 sammen med Soråker til Bispestolen mot Fæby. (Se Fæby og Soråker). Ved kongelig skjote av 19. november 1889, tgl. 23. juni 1891, blev gården solgt til Johannes Olsen Åsen og har siden vært bru kernes eiendom. Brukere: Tomas Åsen nevnes i kvegskattmanntallet for 1657. Besetningen var: 1 hest, 6 kyr, 1 bukk, 3 geiter, 4 sauer og 1 svin. I 1660 var Jon Olsen opsitter. Han var i 1666 61 år og hjem me var en sonn, Peder Jonsen, 14 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 skjepper bygg og 4 skjpr. havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. «Fin des tommerschouff», heter det. En engslette på 6 mkl., tilhorende Ellev Skrove, lå til gården, hvis skyld derved blev 1 ore 6 mkl., og heri blev ikke foreslått nogen forandring. I 1670 eiet opsitteren engsletten. Jon Olsen opfores i ledingsmanntallene ennu i slutten av 1680- årene, hvilket vel neppe er riktig. Omkring århundreskiftet er «en ken» bruker. Enken opfores ennu i 1711; men i 1718 brukes gården av Bo laug (Baro) Nilssen. Skaden ved svenskenes plyndringer opgis til: Tilsammen 25 rdl Ved matrikuleringen i 1723 lå gården ode og betegnes som en engslette uten skog og uten seter, «tungvunden». Der såddes intet, men avledes 10 sommerlass hoi. Den blev ikke sått i nogen tiende. Skylden blev foreslått nedsatt med 14 mkl., og det heter herom: «Paa denne gaard har udj mange aar ej formedelst dend der tagende stærke frost noget været saaed, og er gaarden desuden med
---- 65 Bind V --- waade jld gandske overgaaet og græs Roeden saaledes opbrendt, at dend ej bærer græs, hvorfore dend med ovenstaaende affelding er anseet.» Det fremgår herav, at gården var brent ved disse tider. Som under eiere omtalt, blev den i 1725 solgt til Jon Anders sen Brekken, som vel har brukt den sammen med denne gard, inn til han i 1732 solgte den til Peder Pedersen Åsen. Peder har så brukt den til i 1743, da han solgte den til Flet, som ved bygselbrev av 11. februar, tgl. 6. mars 1749, bygslet den til Ole Åiortensen Sta skin. (Se Stuskinsætten I). Han har drevet med litt ulovlig «heimbrænding» den samme Ole — sees i 1761 å være stevnet av fogden for mot forordning å ha brent brennevin, efter at hans panne var blitt forseglet. Mikkel Olsen fikk bygselbrev av biskop Schiønheyder 26. sep tember 1789. Han avstod sin bygsel for Johan Larssen Mellan vestre, som fikk bygselbrev 27. mai 1797. Johan Larssens datter, Anne, blev i 1817 gift med Ole Olsen Jøsås, og denne opføres som bruker i 1836. I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 4 geiter og utseden Vs td. bygg, 2 1 /! tdr. havre og IV2 tdr. poteter. Ole Olsen fikk først bygselbrev på gården 5. januar, tgl. 2. fe bruar 1842. Besetningen i 1865 var 1 hest, 3 storfe, 14 sauer og 6 geiter og utseden 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 2 kyr, 10 sauer og 8 geiter og såddes 1 td. havre og 1 td. poteter. Ole døde i 1874, og enken, Anne Johansdatter (datter av Johan Larssen Ulvillen), brukte så gården, dog således, at sønnen, Jo hannes Olsen, hadde part i gardsbruket. I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 8 sauer og lam og 8 geiter og kidd og utseden X A td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Grenseopgang mot Holmligårdene blev avholdt 5. august 1868, tgl. 16. november 1869, og mot Bjørstadgårdene 17. februar og 8, november, tgl. 2. desember 1879. Da Anna var død i 1888, kjøpte Johannes Olsen gården, som ovenfor nevnt. Kjøpesummen var 1000 kr. og en årlig jordavgift til Trondhjems biskop av 1,835 hl. sedebygg, som omsatt til kapi talverdi beløp sig til kr. 421.13.
---- 66 Bind V --- MARKEDALSENGET (PRESTENGET) Gårdsnr. 160. Eiendommen er visstnok meget gammel, men har ikke vært sær skilt skyldsatt før i 1836. Den var beneficert Verdalens prestebord. I den fortegnelse over prestebordets jordegods, som vicepastor Peder Juel har innsendt til kirkekomisær Titus Bulcke under 31. desember 1664, og som støtter sig på meget eldre jordebøker, op føres «Thogstad och Merckedals Eng» med en samlet skyld av 2 øre, som prestebordet var bygselrådig over. Eiendommen lå som Tokstad direkte under prestegården, og prestene har da visstnok enten hatt en husmann der eller forpaktet den bort til nogen av op sitterne i Ulvillen. I folketellingen av 1801 opfores blandt Ulvillens beboere Rasmus Jonsen Markedalsenget som «husmand med jord». Rasmus var sønn av Jon Larssen Ulvillen og født i 1753. Ri meligvis hadde faren også brukt eiendommen. På skifte i 1804 efter Rasmus var aktiva 74 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 16 rdl. 1 ort 4 sk. Gården blev så av prost Brandt bygslet til Tarald Tomassen. Den hadde i 1835 en besetning på 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og en utsed av X A td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ved matrikuleringen i 1836 blev den sått i en skyld av 3 ort 3 sk. Den nye skyld er mk. 0,97. Ved skifte i 1838 efter Tarald var aktiva 59 spdl. 6 sk. og be holdningen 1 spdl. 1 ort 12 sk. Husene verdsattes til 20 spdl. ibe regnet et kvernhus med en utslitt kvern. Taralds datter, Kirsti, blev i 1840 gift med Ole Olsen Holmli vald, og denne kjøpte gården ifl. kgl. skjote av 1. august, tgl. 15. november 1860, for 81 spdl. og en årlig jordavgift av 1 td. 2 skjep per 2 fjerdingkar sedebygg til Verdalens sogneprest. I 1865 var besetningen 1 storfe og 5 sauer og utseden V 4 td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. Ole Olsen blev sinnssvak i 50-årsalderen. I 1875 var stedet übebodd og eiedes av Ellev Ellingsen Storstilen i Ulvillen, som dog først fikk skjøte 8. mars, tgl. 16. mars 1877, for 1000 kr. I 1875 opfores ingen besetning, men en utsed av 3 /4 td. bygg og 3 tdr. poteter. Ellevs bo blev i 1878 tatt under konkursbehandling, og Johan Jonsen Ulvillen fikk auksjonsskjote på gården 12. juni, tgl. 3. juli 1882, for 800 kr. Senere har Jonsen og Flyum eiet den og deretter Ole Flyum alene. Ingvald Flyum, Ole Flyums sønnesønn, kjøpte gården i 1923.
---- 67 Bind V --- BREKKEN MED VOLDENGET Gårdsnr. 161. Navnet: Brechen (engslette) 1723. Ligger nedenfor en lang, bratt bakke i den gamle hovedvei (Holmlibrekken), efter hvilken gården har navn. Skylden: Det heter i matrikuleringsarbeidet av 1723, at denne eiendom «ikke tilforn har været i den gamle matricul til skattebe regning anført», men dette er neppe helt riktig. I presten Juels op gave av 1664 og tidligere jordeboker finnes «Breckenseng» med en skyld av 1 øre opført som tilhørende Verdalens prestebord. Men det er riktig, at eiendommen ikke finnes i matrikulen for 1723, fra hvilken tid den har hatt en skyld av 6 mkl., fra 1836 4 ort 23 sk. og i 1907 mk. 1,94 i ett bruk. Eiere og brukere: Som nevnt må eiendommen oprinnelig ha til hørt Verdalens prestebord. Hvordan den er blitt skilt fra dette, vet vi ikke; men i 1723 dukker altså eiendommen op som bondegods. Den kalles for en engslette, og eier og bruker var Jon Anderssen. Der avledes 9 sommerlass hoi, men såddes intet og holdtes ingen besetning, og der var vel heller ingen hus. Det er en mulighet for, at de 6 mkl. bondeodel i Åsen, som der skattedes av helt fra 1660-årene, og som bestod av en engslette, nettop har vært Brekken; ti efter 1723, da eiendommen var blitt særskilt optatt i matrikulen, opføres allid Åsen med en skyld av 1 øre, medens den før var 1 øre 6 mkl. Jon må ha opført hus på Brekken og bosatt sig der. Herpå ty der det, når han i 1725, da han kjopte Åsen av Rasmus Hagen, og i 1732, da han solgte den igjen, kalles Jon Brekken. Hustruen het Guru Hågensdatter. Ved skjøte av 15. august 1759, tgl. s. d., overdrog enken og de andre arvinger efter Jon gården til sønnen, Anders Jonsen, for 16 rdl. Guru skulde ha fritt ophold på gården sin levetid. Ved skifte i 1768 efter Anders Jonsens hustru, Randi Halstens datter, registrertes en besetning på 2 geiter og 5 sauer. Aktiva var 58 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 38 rdl. 18 sk. Anders Jonsen overdrog ved skjøte av 15. august 1769, tgl. s. d., gården til sin svigersønn, Anders Pedersen Fosneset, for 36 rdl. Denne hadde den til 1782, da han skjøtet den til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli på Storvuku for 130 rdl. (Skjøte av 2. ja nuar, tgl. 15. august 1782). Ved skjote av 3. januar 1785 solgte Jon Mikkelsen den til Lasse Nilssen Grundan for 140 rdl.
---- 68 Bind V --- Av disse to eiere dreves gården som underbruk. I 1785 oplyses, at den bare bruktes til hoislått; der såddes bare 1 skjeppe bygg og 2 tdr. havre, avledes 3 lass hoi og foddes 1 ku og 2—3 småfe. Der var ingen husmann på gården, bare en inderst. I 1792 lyste Anders Pedersen odelsrett til gården på sønnen, Peder Anderssens vegne; men det blev ikke nogen innløsning av. Ved skjote av 2. januar, tgl. 21. februar 1793, solgte Lasse Grundan gården til Ole Gundersen Midgrundan for 150 rdl. Ved skifte i 1801 efter dennes hustru, Kirsten Jonsdatter, registrertes 2 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 8 sauer. Aktiva var 252 rdl. 22 sk. og beholdningen 152 rdl. 2 ort 16 sk. Ole eiet også kvernsted nr. 10 i Ulvillen og engstykket Vold enget, som ikke hadde vært skyldsatt før, men ved den nye matri kulering sammen med Brekken blev sått i en skyld av 4 ort 23 sk. Kvernbruket var samtidig skyldsatt for 23 sk. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 storfe, 8 sauer, 2 gei ter og 1 svin og utseden X A td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ole Gundersen døde i 1837. På skiftet efter ham oplyses, at gården kan fo år om annet 2 kyr og 10 småfe, at utseden er 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter, og at der avles 4—5 fold korn og 6 fold poteter. Gården manglet aldeles skog og kvernbruket lå uheldig for sokningen, heter det. Ved dette skifte blev Brekken med Voldenget og kvernsted nr. 10 utlagt til Oles svigersønn, Tarald Larssen Marken, mot å til svare takstsummen. Ved skjote av 18. august, tgl. 19. august 1846, solgte Tarald Marken Brekken med Voldenget til Anders Jonsen Nygard, som hadde den til sin død i 1897. I 1865 finnes ingen opgave for Brekken; men i 1875 var be setningen 2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og lam og 2 geiter og ut seden % td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Efter Anders Jonsen overtok stedsonnen, Nils Gundbjørnsen Stor v ukn, og datteren, Karen Ånder sd atter, gården. Begge var ugift. Karen, som levet lengst, døde i 1917. Handelsmann Håkon Johannessen Holmli kjøpte så gården, som han eier og bruker fremdeles. Han har bygget nye hus og sått dem på ny tomt; før lå de ute på elvemelen. HOLMLIEN Gårdsnr. 162. Nav net: af Holmolijd 1430. af Holmolijdh 1491. Holmelyd 1520. Holmeliidt 1559 (2 gårder). Holmellij 1590. Holmlid 1610. Holtelj (!) 1626. Holmlj 1664. Holmlie 1723.
---- 69 Bind V --- Holmulid, hvori første ledd sannsynligvis er et elvenavn Holma. Dette brukes ennu om en elv i Elverum, og det inneholdes i flere navn, f. eks. i Holmedal i Sunnfjord og i Skånevik. Der går en bekk forbi gården. Skylden: Den gamle skyld var 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 ort 6 sk., hvorav: Holmlien vestre — sp. 2 ore 6 mkl., fra 1836: 5 dal. 4 ort 21 sk. Holmlien mellem 2 » 6 » —» — 5 » 3 » 12 » Holmlien ostre 1»1 » 12 » —»— 11 » 3 » 21 » I 1907 var skylden mk. 38,91 i 3 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Holmlien vestre mk. 10,84 2: Holmlien mellem » 8,81 3: Holmlien ostre » 19,26 Eiere: Erkestolen eiet ifolge Aslak Bolts jordebok 2 ore i «Hol molijd». Disse 2 ore finnes også i Gautes jordebok, men må så være avhendet, idet de ikke finnes i erkebiskop Olavs. Det tor være disse 2 øre, som siden er Wiiku kirkes eiendom i gården. Hvem der har eiet gården, d. v. s. vært bygselrådig over den, vet vi ikke; men i den første halvpart av 1600-årene var den iall fall bondegods; ennu i 1640-årene er der betalt odelsskatt av 2 sp 12 mkl. i den. Før 1650 er vicepastor Peder Eriksen Juel blitt bygselrådig over hele gården, idet han har erhvervet tilsammen 2 sp 1 øre d. v. s. alt undtagen de 2 øre, som tilhorte Vuku kirke. Fra ham gikk den over til presten Jakob Jakobsen Land, som blev gift med Juels enke, og siden til arvingene. I 1723 var Mogens Friis og enken efter kaptein Juel hver eier av en halvpart. Ikke lenge efter er Rasmus Aagesen Hagen blitt eier av den. De 3 ore, som benev nes Peder Juels odel, har han fått skjøte på 29. juni 1714, tgl. 5. juli 1724, og det er vel rimelig, at resten, betegnet som Peder Juels gods, er solgt nogenlunde samtidig. Ved skifte i 1727 efter Rasmus Hagens hustru arvet datteren Margrete Holmlien vestre (og Bunes). Hun var gift med kaptein løitnant Kristian Brun på Ekle, som efter hennes dod ved skjote av 20. mars, tgl. 1. juni 1731, overdrog gården til Margretes bror, justisråd Aage Hagen, mot at denne gav avkall på alle arveretts pretensjoner efter søsteren. Holmlien østre hadde Rasmus Hagen overdratt sammen med endel annet gods til sin svigersønn, Broder Boysen, ved skjøte av 15. mars 1730, tgl. 5. mars 1731. Da så Aage Hagen makeskiftet Holmlien vestre (tillikemed flere andre gårder) til Broder Boysen, blev denne eier av begge .»
---- 70 Bind V --- Hclmligårdene. Makeskifteskjotet er av 23. juni, tgl. 8. septem- J Efter Broder Boysens dod gikk gårdene 1750 ved arv over til sonnen, Rasmus Brodersen Hagen, og i 1791 til dennes sønn. Bro der Rasmussen Hagen, hvis enke, Anne Katrine Mejer blev gift med regimentskirurg Johannes Monrad Denne solgte i 1805 Holmligårdene tillikemed meget annet jordegods, til kjopmann Hans Wingaard Finne i Trondhjem, som solgte til Mulen derved kom de inn i Verdalsgodset, som de siden fulgte, inntil Verdalenskom muZ i 1918 solgte Holmlien mellem til Ole Johannessen Holmli 02 Holmlien vestre i 1920 til Martin Jonsen Holmli. ' Holmlien ostre er fremdeles leilendingsgard. Brukere- Pædher pa Holmelyd har i 1520 betalt 3 mark i ti endepenningskatt. Da han ikke har skattet for jordegods, kan ikke aården ha vært brukerens eiendom dengang. Joenn paa Holmelin står i 1549 for 1 pd. l9 mk. smør og 2 vog mel i leding. Til denne tid synes altså garden a ha vært udelt, skjønt sikkert kan ikke dette sluttes av ledingsmanntallet, som visst nok ofte kun opforer én av flere brukere som ansvarlig for ledingen aV h Fo? dog gården sikkert blitt delt: I skibskattmanntallet for dette år opfores Hans paa holmelildt og Oluff ilnd 1 begvnnelsen av 1600-årene hadde den fremdeles to opsittere Jon og Gregers; den siste betegnes som «husmand» så han har vel brukt en mindre del. Jon skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods Han er dod for 1620; ti da skattet «enken» for garden. I 1624 er Anders Holmli kommet i besiddelse av odelsparten, nu 1 sp. l ore 8 mkl o<r enken og Anders opfores som brukere. Anders tor ve rfter dette" ha vært sønn på gården og delvis overtalt bruken efter faren. Enken Malena eiet 1 ore i Bred.ng; hun var formo dentlig datter på denne gard. Enken har formodentlig giftet sig igjen, ti i 1630 finnerji Jon og Anders som opsittere. Og Jon skattet for odelsparten, som nu var 2 sp. 1 ore. Han har ikke vært på garden lenge; ti i 1635 er der nye opsittere på begge parter ,Oluf Jørnssen og #« Fra denne tid av kan vi folge rekken av opsittere pa hver av gårdene. HOLMLIEN VESTRE Gårdsnr. 162, bruksnr. 1. Olui Tørrissen har brukt denne gard til henimot midten av 1640-årene Hans efterfolger het Laurits (Lars) Olsen, muhgens sonnen Han var i 1666 45 år gammel og hadde da 4 sonner, Ule,
---- 71 Bind V --- Knstofer, Jon og Ole, henholdsvis 13, 11, 7 og 3 år gamle. Lars må ha vært ganske ung, da han overtok gården. Besetningen i 1657 var 2 hester, 18 kyr, 4 geiter, 14 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til lMs tdr. bygg og 2V 2 tdr. havre, ledingen V-i rdl. 8 sk. og småtienden 1 % ori A sk. «Findes Hommelhauge och Hustømmer», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Det er formodentlig til denne gard, Peder er kommet, muligens ved ekteskap med enken efter Lars. Han var der iallfall i 1696 da han dette år har fått tinglest tillatelse på et kvernsted i Ulvillen. Han var der ennu i 1718 under svenskenes innfall, da gården var en av dem, som led aller mest. Både denne og den annen Holmli gård blev avbrent — ifølge presten Collins optegnelser som hevn for, at der var blitt skutt nogen hester for svensker, som var ved Ulvillen for å male. Tapet opføres således: Tilsammen 526 rdl Peder måtte rømme. Han døde i slutten av 1718 i Sparbu En ken, Ingeborg Åndersdatter, sendte året efter ansøkning til stift amtmannen om å få søke hjelp i omliggende prestegjeld til å få garden gjenopbygget, hvad hun ikke maktet seiv. Heller ikke kunde hun vente nogen hjelp av landdrotten, kaptein Juels enke Dortea Late, som bodde i Nordland «i en meget slet tilstand» Hun fikk stittamtmannens tillatelse til å «besøge godt folk, som af kristen medhdenhed hende med noget til hjælp og undsætning vil komme» Hun har dog opgitt gården ikke lenge efter; ti i 1721 har den en ny opsitter, Gabriel Eriksen, hvis hustru, Marit Olsdatter Grun dan, muligens var datter av Ingeborgs sønn eller stedsønn Ole Larssen Grundan. Gabriel døde samme år, som han var kommet
---- 72 Bind V --- til Holmlien, og enken Marit blev så i 1723 gift med Ole Hanssen Auskin, som nu blev gårdens bruker en lang årrekke. Ved matrikuleringen i 1723 opfores begge Holmli-gårdene un der ett nummer (de utgjorde nemlig tilsammen ett dragonkvarter). Der oplyses å være skog til gårdens fornodenhet, seter 2 mil borte, måteligbumark. Gården betegnes som «tungvunden og temmelig Holmli vestre (Oppstua), sett fra sydvest 1927. Fot. O. Snekkermo. kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg og 18 tdr. havre, avlingen 80 lass hoi og 12 lass ekerhoi og besetningen 5 hester, 14 kyr, 0 ung naut, 24 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. bland korn' 3 tdr. 2 skjpr. havre og 1 bpd. 4 mk. ost. Ole Hanssen synes å ha holdt gården i bra stand; ti ved be siktigelsen av dragonkvarterene i 1747 fantes ikke annet a bemerke ved husene, enn at fj oset måtte ha nytt underlag. ' Han har opgitt gården i 1750-årene, hvorefter Erik Oabnelsen fikk bygselbrev på den av Rasmus Hagen 6. mai, tgl. 5. juni 1754. Han var Ole Hanssens stedsonn, eldste sonn av morens torste I Erik Gabnelsens tid er gården blitt delt i to, idet vaktmester Ton Mikkelsen, sonn av Mikkel Holmlien ostre, har brukt halvpar ten fra midten av 1770-årene, formodentlig efter overenskomst me - lem ham Erik og landdrotten. Den fraskilte del er Holmlien mel lem og den del, som Erik beholdt, det nuværende Holmlien vestre. Erik Gabnelsens økonomiske kår har vel vært som hos leilen dino-er flest. Han eiet ikke stort, skyldte heller ikke noget. Ved skifte
---- 73 Bind V --- i 1775 efter hans hustru, Maren Larsdatter, registrertes der en be setning på 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Der var det år utsådd 1 V-z tdr. bygg og 5 tdr. havre. Boets aktiva var 64 rdl. 2 ort 14 sk. og beholdningen 55 rdl. 2 ort 10 sk. I 1794 opgav Erik på grunn av alder gården for sonnen, Ole Eriksen, som fikk bygselseddel av Broder Hagen 20 desember 1793, tgl. 21. februar 1794. Erik tok kår. Ole Eriksen døde i 1832. Efter ham brukte sonnen, Erik Olsen, gården. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 23 sauer, 11 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den 22. oktober 1841 blev Holmlien vestre uten husmanns plasser forpaktet fer 10 år til Jon Jakobsen fra Sparbu for en årlig avgift av 28 spdl. Samme år blev plassen Tømte forpaktet til Jo hannes Jakobsen med tillegg av to jordstykker på en 5—6 mål. Holmli vestre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 12 storfe, 32 sauer og 16 geiter og en utsed av 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 14 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 7 storfe, 31 sauer, 7 geiter og 1 svin og såddes 3 /4 td. bygg, 9 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Crensecpgang mellem denne og Verdalsgodsets øvrige gårder, Holmlien og Åsen ostre, er avholdt 5. august 1865, tgl. 16. no vember 1869. Jon fortsatte nok som bruker helt til i 1869. Den 22. februar d. å .er gården forpaktet til Johannes Jonsen for 30 spdl. Dess uten skulde han overta morens gjeld, 6 spdl., og utrede kår. Efter hennes død skulde avgiften være 35 spdl. Den 24. mars 1871 blev det atter ny bruker på gården: Kri stian Olsen Holmlivald forpaktet den for 1 år for 30 spdl. avgift. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut og kalver, 32 sauer og lam, 23 geiter og kidd og 2 svin og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, x k td. erter og 14 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Skjermengsmoen, 2: Nyengsmoen. På disse føddes 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer og 12 geiter og såddes % td. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Kristian blev på gården, til svigersønnen, Jon Jonsen Ekren, overtok den og brukte den til sin død i 1913. Sønnen, Martin Jon sen, overtok den så. Han kjøpte gården av Verdalens kommune den 9. juli 1920 for 9500 kr. (Skjøte 13. desember 1921). Fraskilte par ter: Brekenget, skyld 80 øre, solgte Verdalens kommune 9. juli 1920 til kjøpmann Håkon Holmli for 2000 kr.
---- 74 Bind V --- Myrbakken, 20 ore, solgt 9. juli 1920 til pensjonist O. Flyum for 500 kr. Skjote 27. november 1920. Bergsprang, 30 ore, solgt 9. juli 1920 til Ole Framnes for 1000 kr. Tømte, 40 ore, solgt 24. april 1918 til Ole Framnes for 1500 kr. Tomtbrekka, 25 øre, solgt 9. juli 1920 til Kristian Mangan for 600 kr. HOLMLIEN MELLEM Gårdsnr. 162, bruksnr. 2. Som ovenfor nevnt er halvparten av Holmlien vestre i Erik Ga brielsens tid overlatt til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli. Dette er formodentlig skjedd i 1775, da Eriks hustru dode. Den således fraskilte halvpart er Holmlien mellem. Jon kjopte i 1783 Storvuku og flyttet dit, hvorefter Rasmus Ha gen bygslet til Jon Anderssen Storvuku halvpart i Vester Holmli, sem har været beboet af vagtmester Jon Mikkelsen». Byg selbrevet er av 12. august, tgl. 15. august 1783. Jon Anderssens økonomiske forhold synes ikke alltid å ha vært de beste, iallfall tyder nogen rettssaker på, at han har vært litt van skelig å få til å gjore rede og riktighet for sig. Han brukte gården til i 1821, da han avstod den for sønnen, Anders Jonsen. Denne fikk bygselseddel av sorenskriver Lie som skifteforvalter i proprietær Miillers bo, utstedt 7. februar 1821, tgl. s. d. Anders Jonsen har tildels leiet bort sitt jordbruk. I 1836 sees han således å ha oprettet kontrakt med Ole Jakobsen Storstad om bruken av Holmliens akre for 1 år mot en avgift av 30 spdl. Han synes således ikke å ha vært nogen ivrig jordbruker, og det var da heller ikke rart bevendt med hans økonomi. Ved hans dod i 1841 viste boet et lite underskudd, idet aktiva var 71 spdl. 10 sk. (hvorav andelen i Vuku kirkekjop 22 spdl. 2 ort), og passiva 72 spdl 3 ort 12 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 10 geiter og utseden V-i td. bygg, 7 tdr. havre og W-i tdr. poteter; men på skiftet i 1841 er kun registrert 2 ungnaut, 3 sauer og 3 geiter. Enken, Mali Jonsd atter, fortsatte å bruke gården; men ved hen nes død i 1844 var boet aldeles fallitt, idet skifteauksjonen inn bragte bare 23 spdl. 12 sk. Underskuddet blev 36 spdl. 1 ort 20 sk. Den 8. mars 1847 forpaktet skolelærer Ole Ffastsen gården, men fikk først forpaktningskontrakt 9. september 1853, tgl. 8. fe bruar 1854. Han betalte 300 spdl. samt en årlig avgift på 6 spdl.
---- 75 Bind V --- Allerede ved tellingen i 1865 betegnes Ole som kårmann. Son nen, Ellihg Olsen, brukte da gården, som hadde en besetning på 2 hester, 7 storfe, 21 sauer og 6 geiter og en utsed av 's td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser foddes 2 kyr, 9 sauer og 1 geit og såddes % td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Holmli mellem, sett fra nord 1927. Fot. O. Snekkermo. I tellingen av 1875 er Ole Efastsen fremdeles opfort som lei lending på gården, men var nok kårmann. Som forpakter står Jo hannes Olsen (sonn på Midt Hellan, men født i Sparbu i 1824). Besetningen var 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmanns plasser: 1: Tømte, 2: Tomasmoen. På disse føddes 3 kyr, 15 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes 5 /ib td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ole Efastsen døde som kårmann på Holmlien i 1881, og oven nevnte Johannes Olsen Midt Hellan forpaktet i 1882 gården for 5 år for 110 kr. årlig. Han døde som kårmann på Holmlien i 1906. Sønnen, Ole Johannessen, overtok efter faren. Han kjøpte gården av Verdalens kommune 24. april 1918 for 7000 kr. Skjøte 13. de sember 1921. (To små parseller av gården er siden frasolgt, en til Lasse Holmlimo for 350 kr. og en til Martin Berg for 200 kr.). Ole Johannessen døde som kårmann på Holmlien i 1924. Søn nene, Odin og Anton, eier og bruker gården nu.
---- 76 Bind V --- Fr as kilte par te r: Holmlimo vestre, skyld 30 øre, brukt siden 1901 av Lasse Jo hannessen Holmllmo, kjøpte brukeren av Verdalens kommune 24. april 1918 for 1700 kr. Samtidig kjøpte han en part av Holmlien mellem for 350 kr. — tilsammen 2050 kr. Skjøte 10. desember 1920. Skjermengmo, solgt av Verdalens kommune til brukeren, Jo hannes Skjermengmo, for 1600 kr. Skiermengmo vestre, 60 øre, solgt av Verdalens kommune til Ole Johannessen Holmli 13. oktober 1919 for 1100 kr. Den 7. juli 1925 kjøpte han også Skjermengmo for 2900 kr. Rønningen, skyld 25 øre, solgte Verdalens kommune 1. april 1922 til Daniel Holmli for 2200 kr. og kår. Der fulgte med et skog stykke av Vangstad, Rønningskogen, skyld 10 øre. HOLMLIEN ØSTRE Gårdsnr. 162, bruksnr. 3. Oluf Jonsen har vært ganske kort tid på gården. Allerede i 1640 har den en ny opsitter, Anders Olsen, muligens sønnen. Denne er død henimot midten av 1650-årene; ti i 1655 bruker «enken» gården. En enke med gard pleiet ikke å bli sittende lenge alene, så vi kan visst trygt gå ut fra, at den Lasse Mikkelsen, som er opsitter der i siste halvdel av 1650-årene, er kommet dit ved gif termål med enken. Han var i 1666 59 år gammel. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 11 kyr, 8 geiter, 12 sauer og 1 svin. Den synes ved disse tider å ha vært i god stand; ti ved matri kuleringen i 1669 var den blandt de få, hvis skyld ikke blev fore slått nedsatt. Tienden blev sått til W 2 tdr. bygg og 2Y2 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes tømmer schouff», heter det. Lasse opføres seiv som eier av 2 øre 16 mkl. (hvilket ikke stem mer med matrikulen av 1650); men tross at dette var den største part av Holmlien østre, var han dog ikke bygselrådig, idet begge Holmligårdene regnedes sammen som én, og største lodseier i denne samlede eiendom var vicepastoren i bygden, Peder Juel. I matrikulen av 1670 står Lasse fremdeles som skattebonde for 2 øre 16 mkl., der betegnes som «bondens stibørns odell», et bevis for, at han er kommet til gården ved giftermål. Opsitteren efter Lasse het Ole, og efter denne fikk sønnen, Jon Olsen, bygselbrev av pastor Jakob Lunds enke, Elsebe Tomasdat ter, den 16. oktober 1699, tgl. 12. oktober 1702. Han betalte 15 rdl. i bygsel.
---- 77 Bind V --- Under svenskenes innfall i 1718 blev — som nevnt under Holm lien vestre — begge gårdene avbrent, og opsitterne mistet alt det, de eiet. For Jons vedkommende er tapet opgitt som folger: Alle gårdens hus brent 150 rdl. — sk. Tilsammen 517 rdl. 24 sk. Jon døde i Trondhjem under beleiringen vinteren 1718. Han var blandt «mandhusingerne». Enken, Ingeborg Larsdatter, blev i 1723 gift med Ole Kristen sen Overholmen, som fikk bygselseddel av Peter Bierch 19. juni, tgl. 23. oktober 1724. Angående matrikuleringen i 1723 henvises til Holmlien vestre. Følgende tilføielse gjelder dog bare Holmlien ostre: «7 qvernsted ved Ulvilen Sorterer under dend ostre Part af gaarden og kand Taxeris for 12 mkl. 1 andet Ringe hvorpaa intet videre end til huusfornodenhed kand mahles og bruges af opsid deren paa Klug ansees for 4 mkl.» Som folge herav blev skylden foreslått forhøiet 16 mkl. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 bemerkes om denne gard, at der må nytt underlag under stallen, og at fjøset, som er utseget, må nedrives og bygges op. Gården hadde god skog. Ole Kristensen døde i 1747, 56 år gammel, og nu fikk Mikkel Jonsen bygselbrev 1. mars, tgl. 4. mars 1748. Han var dragon på kvarteret og formodentlig sønn av Jon Olsen, skjont han ikke fin nes i kirkeboken som døpt i bygden. Han var i 1737 blitt gift med sin slektning, Karen Gundbjørnsdatter. Mikkel var en nokså velholden mann. På skiftet efter ham i 1779 er registrert en besetning på IV2 hest, 8 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 8 sauer og 1 svin. Årets avling taksertes til 15 tdr. bygg og 40 tdr. havre. Aktiva var 158 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 123 rdl. 3 ort 6 sk. Blandt løsøret var 2 sølvskjeer.
---- 78 Bind V --- Enken, Karen Gundbjørnsdatter, sat nu med gården et par år. Så opgav hun den for sønnen, Gundbjørn Mikkelsen, som fikk byg selseddel av Rasmus Brodersen Hagen 4. april, tgl. 15. august 1782. Karen døde i 1708 og fikk en stilig begravelse. Det meste av, hvad hun efterlot sig, medgikk i begravelsesomkostninger, som blev beregnet med 56 rdl. 16 sk. Holmli østre, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo. Gundbjørn døde i 1797 som velsituert leilending, hvis bo viste aktiver for 301 rdl. 1 ort 10 sk. og en beholdning på 275 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 3M> hest (iberegnet dragonhesten), 8 kyr, 4 ungnaut, 23 geiter, 14 sauer og 1 svin. Der notertes 3 sølvskjeer — ja endog en bok. Han eiet en tid også hus på Verdalsøren. Enken, Sunni Sivertsdatter Gudding, blev i 1708 gift med Ole Petersen Minsås nordre, som fikk bygselseddel av Broder Hagens enke 14. august, tgl. 15. august 1798. Han døde som kårmann på Holmlien i 1838. Gården hadde da endel år vært brukt av Ole og Sunnis sønn, Peder Olsen, formodentlig på farens bygsel. Peder var født i 1800 og gift i 1828 med Kirsti Andersdatter Faren. Den 3. mai 1833 brente Holmlien østre totalt ned. Det var den gang velstand på gården. Peder bygget så nye hus, og med dette armet han sig ut. Han reiste til Nordland, er det sagt. Gårdens besetning var i 1835 4 hester, 14 storfe, 26 sauer, 18 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 8% tdr. poteter.
---- 79 Bind V --- Efter Peders tid blev Holmlien drevet i 2 år som underbruk under Flyan. Den 5. desember 1838 bygslet Jens Jenssen Buset fra Singsås gården, plassene undtatt. Han betalte 450 spdl. i byg sel. I 1865 leiet han Tverådalens seterhavning — for brukt av Bård Forbregd — for 1 år; avgift 2 spdl. 6 sk. Samme år leiet Ole To massen Flyanvald Holmlienget for 1 år for 8 spdl. I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 13 storfe, 25 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På 4 husmannsplasser foddes 12 storfe, 48 sauer, 13 gei ter og 1 svin og såddes 1 td. bygg, 8 1 - tdr. havre og 10 tdr. poteter. Jens Jenssen dode i 1874, 78 år gammel, og sonnen, Jon Jens sen, fikk forpaktningskontrakt på gården uten plassene den 22. april 1876 for en avgift av 25 spdl. Der blev undtatt jord til om legning av veien i Holmlibrekken. Fra 4. mai 1895 blev avgiften nedsatt til 75 kr., da Nestengene — omkring 28 mål — var helt nedgravet av grus efter Herfossens gjennembrudd. Gårdens besetning i 1875 var 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 6 ung naut og kalver, 20 sauer og lam, 21 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden 2Y2 tdr. bygg, 15 tdr. havre, Y 2 td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser: 1: Brudal, 2: Ronningen, 3: Sågen ostre, 4: Sorlien. På disse foddes 1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut, 38 sauer, 13 geiter og 2 svin og såddes % td. bygg, TY2 tdr. havre og 13 tdr. poteter. Efter Jon Jenssen overtok sonnen, Johannes Jonsen, gården og bruker den fremdeles som leilending. Fr as kilte par ter: Sørli, skyld 80 ore, solgte Verdalens kommune til brukeren, Martin Sørli, 24. april 1918 for 2640 kr. Skjote 16. desember 1920. Holmlisagen, 30 ore, solgt 26. april 1920 til Martin Nessimo for 2000 kr. Der medfulgte Vangstadsag skog, skyld 30 ore — av Vangstad. Skjote 16. september 1921. {Sågen vestre eller Vangstad sag folger også denne gard, som blir kalt Sågen. Se under Vangstad). Holmliætten. A. Erik. B. Gabriel Eriksen Holmlien, dragon, t P- H. 3. desember 1721, 38 år. * 1716 Marit Olsd. Østgrundan. Hun * 2 ) 1723 soldat Ole Hansen Auskin. C l.Ole Gabrielsen Lundskin, f. p. Østgrundan 1716, drev Lundskin sammen med svigerfaren. * 1749 Lisbet Olsd. Lundskin, hans tremenning.
---- 80 Bind V --- Dl.Lisbet Olsd., f. p. Levring 1753, var i 1801 inderst hos broren Kristofer p. Holmlivald. D 2. Siri Olsd-, f. p. Lundskin 1755. D 3. Kirsten Olsd., f. p. Lundskin 1757. D 4. Gabriel Olsen, f. p. Lundskin 1759. D 5. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1761 D 6. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1763. D 7. Kristofer Olsen Holmlivald, f. p. Lundskin 1765. * 1796 Sigri Eriksd. Holmli, hans søskenbarn, f. 1765. Se nedenfor. E l.Ole Kristoffersen, f. p. Holmlien vestre 1796, t 1801. E 2. Erik Kristofersen Renningen under Holm lien ostre, f. p. H. vestre 1800, f 1880. * 1838 Gunhild Pedersd. Sendesvald, f. p. Hallan 1803, t 1892, dtr. av Peder Tomasen og h. Beret Nilsd. F 1. Peder Eriksen, f. 1842. F 2. Kristianna Eriksd., f. 1838. F 3. Sirianna Eriksd., f. 1844. E 3. Ole Kristofersen, f. p. Holmlivald 1804, f 1807. E 4. Sigri Kristofersd., f. og t p. Holmlivald 1810. DB. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1768. D 9. Gabriel Olsen, f. p. Lundskin 1771. Erik Gabrielsen Holmlien, f. p. Ostgrundan 1719. * 1754 Maren Larsd. Midgrundan, f 1775 D 1. Marit Eriksd., f. p. Holmlien 1755. * 1785 Jon Anderssen Storvuku, Holmlien, f. p. Stor- vuku 1733. Se Fårenætten. D 2. Lars Eriksen Holmlivald, f. p. Holmlien 1757. * 1786 Maren Olsd. Storvuku. El. Beret Larsd., f. p. Holmlien 1787 E 2. Erik Larssen, f. p. Holmlien 1791, f 1795. E 3. Maren Larsd., f. p. Holmlivald 1796, f 1826. * 1822 Tomas Torrissen Kluken, f 1823. Ingen barn. E 4. Siri Larsd., f. p. Holmlien 1798, f på Bjorstad 1882. * 1825 Sivert Sivertsen Mælen, f. p. Mælen 1796. D 3. Gabriel Eriksen, f. p. Holmlien 1759 D 4. Inger Eriksd., f. p. Holmlien 1761.
---- 81 Bind V --- Gabriel Eriksen Holmlien, Musum, f. p. Holmlien 1763 * 1801 Marit Andersd. Musum. D 5 El. Erik Gabrielsen Musum, f. p. M. 1803. * 1823 Anne Haldosd. Musum, f. c. 1804 Se Musumsætten. E 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807. * 1833 Lisbet Mortensd. Hellan, f. p. H. 1807, f P- Musum 1837 Se Musumsætten. E 3. Ole Gabrielsen, f. og f P- Musum 1810. E 4. Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815 E 5. Maren Gabrielsd., f. og f på Musum 1810. Ole Eriksen Holmlien vestre, f. p. H. 1764, t smst. 1832. D 6 * 1794 Ragnhild Andersd. Musum, f. p. M. 1773. E 1. Maren Olsd., f. p. Holmlien 1705, f 1882. * 1 1821 Mikkel Gudbjernsen Vangstad, f. p. Holmlien 1787, f 1829. * 2 1831 Johan Kristian Haldosen Dahl, f. 1805, f 1876, fullmektig ved Verdalsbruket, bodde siden på Vangstad haug, sonn av dyrlæge Haldo Dahl. F 11.I 1 . Gunbjørn Mikkelsen Vangstad, smed, f. p. V. 1822, t som inderst i Ulvillen 1880. * 1846 Sirianna Jonasd. Hellan, f. p. H. 1820, dtr. av Jonas Mortensen H. og h. Kirsti Handsd. Gl.Mikal Gundbjørnsen, f. 1849. G 2. Anders Gundbjørnsen, f. 1853. G 3. Karl Johan Gundbjørnsen, f. 1856. G 4. Sefanias Gundbjørnsen, f. 1858. G 5. Marta Gundbjørnsdatter, f. 1848. G 6. Anna Gundbjørnsd., f. 1862. F 2 1 . Sirianna Mikkelsd., f. p. Vangstad 1824, t 1826. F 3 1 . Anders Mikkelsen, f. p. Vangstad 1826, t 1827. F 4 1 . Ole Mikkelsen Vangstadhaugen, f. p. Vangstad 1828, f 1884. * 1855 Mette Andreasd., f. 1829 i Levanger land sogn. Gl.Mikal Olsen, f. 1862. G 2. Severin Olsen, f. 1869. G 3. Ole Martin Olsen, f. 1873. G 4. Anne Marta Olsd., f. 1855. G 5. Marenanna Olsd., f. 1866. F 5 2 . Hans Peter Johansen, f. p. Vangstad 1832. F 6 2 . Mikal Johansen, f. p. Vangstad 1834. * 1865.
---- 82 Bind V --- FV. Anne Marta Johansd., f. 1836, skredderske. F 8 2 . Ragnhild Anna Johansd., f. 1839. E 2. Erik Olsen Holmlien vestre, f. p. H. 1797. * 1824 Anne Gundbjornsd. Holmlien, f. c. 1793. Fl.Gundbjorn Eriksen Moenget, f. p. Holmlien 1826, reiste til Amerika. * 1858 Marta Jonasd., f. 1835, f 1874. Gl. Jon Gundbjornsen, f. 1866. G 2. Anne Gundbjornsd., f. 1858. F 2. Ragnhild Eriksd., f. p. Holmlien 1824, f 1825. E 3. Marta Olsd., f. p. Holmlien vestre 1799, f p. Kolstad 1882. * 1828 Gundbjorn Olsen Kolstad, f. p. K. 1802, t som kårmann smst. 1886. E 4. Anders Olsen, f. p. Holmlien 1802, f 1810. E 5. Inger Olsd., f. p. Holmlien 1804. * 1829 Jon Mogensen Steine, f. c. 1788 (på Strinda?). E 6. Arnt Olsen Levring, f. p. Holmlien 1806, f 1891. * 1837 Guru Efastd., f. p. Kulstadvald 1810, f som kårkone p. Levring 1889. F 1. Karen Arntsd., f. 1840. F 2. Ragnhild Arntsd., f. 1843. F 3. Elling Arntsen, f. 1848. F4.Olaus Arntsen, f. 1838. * Marta Pedersd., f. 1839 Gl.Annæus Olaussen, f. 1864. G 2. Grete Birgitte Olausd., f. 1867. G3.01e Martin Olaussen, f. 1872. E 7. Lars Olsen Holmlien, f. p. H. 1808, f 1832. * 1831 Ragnhild Pedersd. Holmlien, f. p. Minsås 1805, + p. Sorhaug 1877, dtr. av Peter Olsen M. og h. Lisbet Olsd. Hun * L> 1833 Elias Ellingsen Sorhaug. Se Øst voldætten. E 8. Anna Olsd., f. p. Holmlien 1812. . Sigri Eriksd., f. p. Holmlien 1769. * 1796 Kristofer Olsen Holmlien, hennes soskendbarn. Se ovenfor. Storvukuætten. Ole Hclmlien ostre, brukte Holmlien i slutten av 1600-årene. B. Jon Olsen Holmlien ostre, t i Trondhjem, bygslet H. i 1699. * Ingeborg Larsd. Hun *- 1723 Ole Kristiansen Overholmen. C 1. Mikkel Jonsen Holmlien ostre, t 1799, 66 år gammel, står det i kirkeboken; men ingen av dette navn kan sees å være dopt i bygden omkring den tid, som passer
---- 83 Bind V --- til denne alder. Det er dog hoist sannsynlig at han er Jon Holmliens sonn. * 1737 Karen Gundbjornsd., f. p. Auskin 1709, f P- Holmlien 1798. Se Faarenætten. C 2. Lasse Jonsen, f. p. Holmlien 1711. C 3. Marit Jonsd., f 1751, 50 år 4 mdr. 1 dag gl. * Anders Gundbjornsen Storvuku. FLYAN Gårdsnr. 163. Nav net: af Flyom 1430. Flygum 1559. Floige 1590. Fly, Flyum 1610. Flyum, Floienn 1626. Floyum 1664. Flogumb 1723. Kan efter stedsfcrholdene ikke komme av det hunkjonnsord fly, som av Ross opfores fra Bergens stift og fra Namdalen med be tydning vid, fuktig slette, især om fjellslette med små kjerr og om en stor, fuktig slette langs vann. Snarere må man her tenke på et elvenavn; Flyåen kalles en elv på grensen av N. Aurdal og Hemse dal og en i Hoylandet, Namdalen, jfr. Flydal i Stryn. Man kan måskje også sammenligne -fly en og -f ly er ne, som i Snåsen og Nam dalen brukes i navn på sjølignende elveutvidelser. Der går en bekk forbi gården, som faller ut i en større evje av Helgåen under den gamle Herfossen. Skylden: Den gamle skyld var 1 øre 12 mkl., allerede før mid ten av 1660-årene forhøiet til 2 øre 4 mkl., fra 1836 8 dal. 12 sk., i 1907 mk. 11,65, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Flyan, mk. 9,99. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «Af flyom V-i ørt aut. b. f. V 2 øre». Herav fremgår, at Erke stolen fra tidligere eiet V 2 ørtug (4 marklag) i gården, og at dette nu hadde en landskyld av V 2 øre (12 mkl.), hvilket kan tyde på, at gårdens rydning ikke lå så langt tilbake i tiden. Forresten lå dette halve ore øde (aut.), d. v. s. übygslet på erkebiskop Aslaks tid, og det er nok blitt avhendet; ti det finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker. Så vet vi intet om eiendomsforholdene før i begynnelsen av 1600-årene, da 1 øre og dermed bygselretten tilhørte hr. Kristen, som var bygdens første kapellan og senere vicepastor. Senere er denne part gått over til Kristen Bastiansen, der opføres som eier i 1650. Dessuten tilhørte 12 mkl. (senere 16 mkl.) Verdalens pre
---- 84 Bind V --- stebord; det er muligens samme part, som i middelalderen tilhørte Erkestolen. Derpå har gården en kort tid vært krongods, inntil kapellanen, Peder Eriksen Juel, erhvervet den i 1060-årene. Eiendomsforde lingen i 1670 var altså: Peder Juel 1 ore 12 mkl. Verdalens prestebord 16 » Tilsammen 2 ore 4 mkl. Efter Peder Juels dod er Flyan gått over til kaptein Tomas Juel. Av ham har visstnok borger og handelsmann av Trondhjem og eier av Levanger, David Jakobsen Jelstrup, kjøpt den. Han solgte den ved skjote av 12. april, tgl. 26. juni 1607, til Verdalens vicepastor, Tomas Svendsen Scheen, som pantsatte den tillikemed sitt ovrige jordegods til kancelliråd rektor Nils Krog. Ved auksjon i dennes dodsbo kjopte justisråd Aage Hagen godset ifl. skjote av 24. august 1744. Ved skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6. mars 1747, solgte Hagen gården for 80 rdl. til korporal (senere loitnant) Tomas Ellingsen Lyng, og denne fikk kgl. bevilling av 30. desember 1746 til å make skifte til sig Mo mot Alikvold og Flyan. Således kom Flyan under Verdalens prestebord, som den tilhorte inntil Sivert Toresen Flyum kjopte den i 1806. Brukere: Hverken i manntallet av 1520 over tiendepenning skatten eller i ledingsmanntallet av 1540 finner vi nogen skatte bonde på Flyan; men i skibskattmanntallet av 1550 har vi Biørnn paa flygutn. Han betalte husmannsskatt, % daler. Anders het leilendingen på Flyan i begynnelsen av 1600-årene, Fra omkring 1630 er han avlost av Peder, formodentlig sønnen, som var der til begynnelsen av 1660-årene. Det har vært smått for ham: I skattemanntallet av 1650 heter det, at han ikke har midler videre enn til ødegårdsskatt. Besetningen i 1057 var 1 hest, 8 kyr, 3 geiter og 7 sauer. I 1065 er der en ny opsitter, Jakob Rasmussen, som da var 42 år gammel og utvilsomt var kommet til gården ved giftermål med enken; ti i 1666 opfores som hjemmeværende sonner Tor Pedersen og Anders Pedersen, henholdsvis 5 og 4 år gamle. Ved matrikuleringen i 1660 er Flyan en av de ytterst få går der, hvor skylden blev foreslått forhoiet, nemlig til 2 ore 12 mkl. Tienden blev sått til l i> td. bygg og 1 td. havre, ledingen til Wi ort 4 sk. og småtienden til 1 ort S sk. «Findes Hommelhauge och Brendefang», heter det.
---- 85 Bind V --- Jakob opfores som bruker ennu i 1699; men det er vel neppe riktig. Ole Jakobsen, utvilsomt sonnen, har nok brukt gården alle rede dengang, men for avgift; bygselbrev fikk han forst av rektor Krcgs arvinger, Anna Dortea, sal. Bredals og Peter Frost 2. juni, tgl. 8. september 1741. Flyan, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo. I 1718 blev gården aldeles avbrent av svenskene samtidig med Holmligårdene og av samme grunn. Skaden er opført således: Alle gårdens hus opbrent til grunnen 100 rdl 5 tdr. bygg 11 » 24 sk. 10 tdr. havre 15 » — » 6 kyr 21 » — » 6 store kviger 18 » — » 60 lass høi 30 » — » 2 hester 12 » — » 3 svin 2 » 48 » 30 småfe 15 » — » Gårdsredskap 2 » — » 4 tylvter tømmer opbrent 2 » — » Gangklær og innbo .... 11 » — » Matvarer 1 » 72 » Tilsammen 241 rdl. 48 sk. Under 13. desember 1720 skriver Ole Jakobsen til stiftamtman nen og fremholder, hvordan han har lidt mere ved fiendens innfall <i
---- 86 Bind V --- enn andre, og at han nu ikke engang har til skatten eller til livs ophold for sig og sine, hvorfor han andrar om å få soke hjelp i de omliggende prestegjeld i Inderoens og Stjordalens fogderier, hvil ket blev ham innrommet ved skrivelse av 14. januar 1721, som til later ham å besoke «godt folk, som hannem med noget af kristen medlidenhed til hjælp vil komme». Det var brandlidtes vanlige utvei dengang. Ved matrikuleringen i 1723 op lyses, at der er skog til gårdens for nodenhet, seter 1 mil borte, måtelig bumark. Under gården lå et kvern sted, som var ode, men igjen kunde tas i bruk og derfor blev sått i 3 sk. årlig avgift. Den betegnes som «let vunden til korn, men til hoe tung, ellers frostagtig til korn». Utseden var 6 skjepper bygg og 3 l / 2 tdr. havre, avlingen 12 sommerlass voll hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 6 skjepper havre «ringe korn», samt 6 mk. ost. Der blev ingen Sivert Toresen Flyum. forandring foreslått i skylden. Ole Jakobsen dode i 1754, 93 år gammel. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 svin. Aktiva var 50 rdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 21 rdl. 3 ort 16 sk. Enken, Kirsten Tomasdatter, blev i 1755 gift med Torhild Ja kobsen Bjorstad, som fikk bygselbrev av sogneprest Peder Krog 3. september, tgl. 6. september 1755. Kirsten dode i 1760. Efter henne er registrert \ x h hest, 5 kyr, 7 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter. Aktiva blev 119 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 70 rdl. 2 ort 3 sk. På husene var en åbot på 4 rdl. Torkild Jakobsen giftet sig i 1762 med Anne Sevaldsdatter Stiklestad. (Se Leinsætten). I 1790 opgav Torkild Jakobsen gården for Sivert Toresen Prest gård mot kårydelser, som er noiaktig spesifisert i en kontrakt av 30. oktober 1790, tgl. 23. februar 1791. Sivert skulde bygge ham en stue på et kjokken og et kammer; av jord skulde han ha 2 mål åker i hostning, 2 mål i opvelten, 2 mål i tredjehenden og 2 mål i fjerdehenden, som han seiv skulde utvelge, hvor han fant for godt. Så skulde han ha hoiet på hele enget Reiten nordenfor veien. Hvis han ikke kunde drive det, skulde opsitteren skaffe ham 12 lass voll
---- 87 Bind V --- hoi. Så lenge han hadde dette eng, skulde han dessuten ha 2 lass grovt ekerhoi og 2 lass fint ekerhoi hjemkjort, dessuten fri gres ning for de kreaturer, han kunde fore på enget. Hest til kirke skulde han ha 2 ganger årlig og, ifall det trengtes, i sykdomstilfelle fri skyss til — presten! Gundbj. Toresen Flyum. Sefanias Toresen Flyum Mikal Toresen Flyum. Torkild ser ut til å ha kunnet vareta sine interesser ganske godt. Ved sin død i 1793 efterlot han sig 180 rdl. 3 ort 13 sk., hvorav i utestående fordringer 134 rdl. 1 ort 14 sk. Han efterlot sig ingen barn; arvinger var hans søsken samt enken, Anne Sevaldsdatter, en faster av lensmann Hegstad. Sivert Toresen opgav i 1822 gården for sønnen, Tore Siv ertsen, som fikk bygselbrev av prost Brandt 25. september 1822, tgl. 7. februar 1823. Sivert fikk et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 6 tdr. poteter og jord til lin samt for til 3 kyr og 8 småfe; han døde i 1838. Gården hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 11 storfe, 15 sauer, 15 geiter og 1 svin, og utseden var 1% tdr. bygg, 11 V2 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Tore Flyan kjøpte i 1842 på auksjon Lille Langdalen, som han imidlertid solgte igjen i 1845.
---- 88 Bind V --- I 1865 var besetningen 4 hester, 15 storfe, 19 sauer, 23 geiter og 5 svin og utseden 2V 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 10 tdr. po teter. På 1 husmannsplass foddes 2 kyr og 8 sauer og såddes x k td. bygg, IV2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. fores eldste sonn, Sivert Toresen, overtok gardsbruket i slut ten av 1800-årene. Tore tok kår. Gården hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 21 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av U td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, \i td. erter og 12 tdr. poteter. På husmannsplassen foddes 1 ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter og såddes V* td. bygg, 112I 1 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Sivert Toresen fikk kgl. skjote på gården 9. juni, tgl. 17. no vember 1896, for 3500 kr. Det er tenkelig, at elvens gjennembrudd ved Herfossen har hatt innflydelse på kjopesummen. Sivert Toresen overgav i en hoi alder gården til sine to sonner, Torvald og Gustav, som fremdeles eier og bruker gården. Sivert dode i 1919. Fr as kil te par ter: Reitan vestre, bruksnr. 2, 83 ore, solgt til Teodor Olsen. Mar- tin Petersen eier og bruker nu denne part. Reitan østre, bruksnr. 3, 83 ore, solgt til Peter Olsen. Sonnen, Paul Petersen, har den nu. Fosli, solgt til Iver Jakobsen Sørli. Enken efter Iver, Ingeborg Petersdatter, har bruket nu. Flyanætten. (Kirkevuku, Prestgård, Falstad, Ekne). A. Amund Monnes, opsitter på Monnes ostre fra c. 1635 til c. 1660. B l.Ole Amundsen (sonn p. Monnes, i 1666 14 år). B 2. Even Amundsen (sonn p. Monnes, i 1666 6 år). B 3. Tore Amundsen Prestgård, t P- P- 2. desember 1718, 60 år gl. («Toer Amundss.», sonn p. Monnes, var i 1666 C 1. Amund Toresen Gudding, f 1753, 75 år. ** 1709 Ingeborg Kaspersd. Gudding, t P- G. 25. novbr. 1719, 67 år gl., enke efter Siurd Pedersen Gudding ostre. *- 1721 Beret Tomasd., t P- Gudding 1774, 82 år. Hun * 2 1754 Ole Larssen (Steine sondre) Gudding.
---- 89 Bind V --- D 1. Tore Amundsen Østgård, f. p. Gudding 1722, f P- Øst gård 1705. * 1753 Ragnhild Bertelsd. Haga, f. p. H. 1723, f p. Øst gård 1806. Enke efter Iver Olsen Østgård, med hvem dtr. Marit, * Erik Store Trygstad. E 1. Guru Toresd., f. p. Østgård 1754. * 1 1787 Ole Jakobsen Levring. * 2 17Q1 Ole Rasmussen Levring, f. p. Garnes 1766. E 2. Beret Toresd., f. p. Østgård 1756. * 1783 Sakarias Paulsen Bjorken, sagmester, f. p. B. 1760. E 3. Anne Toresd., f. p. Østgård 1760, f p. Nestvold 1801. * 1794 Erik Olsen Sanden, Nestvold. E 4. Iver Toresen Østgård, f. p. 0. 1765. * 1794 Karen Larsd. Sundby. F 1. Lars Iversen, f. p. Østgård 1795, f 1825. F 2. Ragnhild Iversd., f. p. Østgård 1796. F 3. Karen Iversd., f. p. Østgård 1800, t 1828, ugift. F 4. Anne Iversd., f. p. Østgård 1804, f P- Sundby 1887. * 1826 Jørgen Olsen Aagård, klokker, f. 1804. F 5. Tore Iversen Østgård, f. p. 0. 1807, f som kår- mann smst. 1886. Skolelærer. * 1839 Anne Aagesd. Lyng, f. p. L. 1799, f som kårkone p. Østgård 1883. Ingen barn. D 2. Tomas Amundsen, f. p. Gudidng 1729. D 3. Erik Amundsen, f. p. Gudding 1733, druknet ved Melby 1759. D 4. Ingeborg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724. * 1 MAI Halvor Anderssen Borgen, Lunden, f 1765 * 2 1766 Ole Ellingsen Berg, Lunden, f 1766. * 3 1768 Johan Olsen Breding, Lunden. D 5. Sigri Amundsd., f. p. Gudidng 1731. Ole Toresen Håkesvuku, f 5. oktober 1764, 82 år ** 1712 Karen Kristensd., t 1751, 75 år. *- 1752 Beret Olsd. Leirhaugen, enke. D l.Ulrik Olsen Vuku, f. p. Håkesvuku 1715, f smst. 1779. * 1739 Kirsti Olsd., f. p. Midtholmsvald 1715, f P Vuku 1778. Dtr. av Ole Borresen Midtholmsvald. E 1. Gjertrud Ulriksd., f. p. Vuku 1736. *' 1763 Jon Olsen. *- 1773 Anders Fastesen Ulvillen.
---- 90 Bind V --- E 2. Guru Ulriksd., f. 1738 (Mor: Mali Olsd. Reppe). * 1760 Jakob Bårdsen By. F. 3. Ole Ulriksen, f. p. Vuku 1739, f 1745. E 4. Karen Ulriksd., f. p. Vuku 1741. * 1772 Jens Johannessen Prestgård. (Var først på Bredings vald, i 1801 på Josåsvald). E 5. Borre Ulriksen, f. p. Vuku 1744. (Var i 1778 ved de ge vorbne i Kjobenhavn). E 6. Ole Ulriksen Vuku, f. p. V. 1746, f smst. 1811. * 1775 Anne Jonsd. Auskin, f. c. 1750, + 1835. F l.Ulrik Olsen Vuku, f. p. V. 1780, t smst. 1864. * 1814 Ingeborg Sivertsd. Flyum. G 1. Maren Ulriksd., f. p. Vuku 1817, f P- Hellan 1897 * 1839 Ole Hanssen Slapgård, f. p. S. 1808, 1 1846. H l".Oliva Jonsd., f. 1837, f 1924. (Far: Jon Iver sen Vollan). •1861 Ole Anderssen Hellan, f. 1831, t 1925 Snekker og brobygger. Ingen barn. H 2. Gurianna Olsd., f. 1840, f l c >3l * Olaus Gundbjornsen Nordnes, skredder, f 1836, f 1891. Se Gren. H 3. Hans Olsen Vuku, f. 1842, t 1927, ugift. G 2. Sirianna Ulriksd., f. p. Vuku 1820, f smst. 1894 * 1849 Jonas Johannessen Elnes, Vuku, f. p. E 1819, t p. Kirkevuku 1894. H 1. Ingeborg Anna Jonasd. Vuku, f. 1855, f 1894 H 2. Johannes Jonassen Vuku, f. 1858, f 1923. * Oline Olsd. Sagvolden, f. 1875, f 1917. I 1. Johan Johannessen* f. 1902. 12. Ottar Johannessen, f. 1906, t 1927. 13. Sigvart Johannessen, f. 1912. G 3. Beret Marta Ulriksd., f. p. Vuku 1823, f 1877 ugift. F 2. Kirsten Olsd., f. p. Vuku 1776. * 1804 Morten Jenssen Bjorgan, enkemann. Se Bjorganætten. F 3. Lisbet Olsd., f. p. Vuku 1778. * 1803 Jon Sevaldsen Hellan, Kluken, korporal. F 4. Ingeborg Olsd., f. p. Vuku 1783. * 1811 Hans Pedersen Kjertnes, Inderøy.
---- 91 Bind V --- F 5. Beret Olsd., f. p. Vuku 1786, f 1822. * 1820 Tarald Larssen Marken, f. p. M. 1793, t smst. 1879. F 6. Karen Olsd., f. p. Vuku 1792, t som kårenke p. Elnes 1888. * 1817 Johannes Jakobsen Elnes, f. p. Åkervolden 1760, t p. Elnes 1839. Se Åkranætten. Beret Ullriksd., f. p. Håkesvuku 174»), f p. Prestgårdsvald 1835. * Ole Larssen Nedre Holmenvald, f. 1749 F l.Ulrik Olsen, f. 1786, f p. Prestgårdsvald 1841 * Marta Bardosd. G 1. Beret Ulriksd., f. 1812. * Anders Pettersen Bjorkvald. Amerika. G 2. Ola Ulriksen Prestgårdsvald (Innhaugen), f. 1819, f p. Hallemsaunet 1903. * Ane Johansd. Storvuku, f. 1823, f P- Hallemsaunet 1918. H 1. Johannes Olsen, snekker, f. 1844, t p. Ro 1901. H 2. Olaus Olsen, f. 1846, bor på Holmsveet * Berntine Sevaldsd. Ostvoldvald. I 1. Soren Olaussen. Amerika. * Karoline Nilsd. Froning. I. Bergitte Olausd., f. 1880. * Johan Johannessen Stiklestad, Holmsveet. 1918. J 5. Brit, f. 1920. J 6. Sigrid, f. 1922. J 7. Gunnar, f. 1925. H 3. Serianna Olsd., f. 1849. * Ola Gundbjornsen Rø. Se Overholmsætten. H 4. Mortinus Olsen, f. 1853, druknet 1864. H 5. Ingeborg Anna Olsd., f. 1855, f som barn. H 6. Ole Olsen, f. 1858, t. H 7. Beret Marta Olsd., f. 1860. * Ole Johannessen Hallemsaunet, f- I 1. Sofie Olsd. * Anton Pettersen Haugmark H 8. Ole Andreas Olsen, f. 1863, f som barn. H 9. Jon Olsen Haugdal, f. 1866. * Karen Oline Kristiansd., f. 1870. I 1. Odin Jonsen, f. 1889. I Amerika. 12. Aneus Jonsen, f. 1891, snekker. * Emma Sefaniasd. Bjørnmælen, f. 1891. J l.Karla Johanne, f. 1923.
---- 92 Bind V --- I 3. Emma Berntine Jonsd., f. 1896. * l Marius Berntsen Steinsmo, f. 1888, t 1920. * 2 Anders Johanson, f. i Sverige 1890. I Stjørdal. J 11.I 1 . Jon Olav, f. 1917. JT. Kuno Anselm, f. 1923. 14. Bernhard Jonsen, f. 1900. I 5. Bjarne Johannes Jonsen, f. 1903, t s. å. I 6. Bjarne Ingemar Jonsen, f. 1904. I 7. Johan Olav Jonsen, f. 1909. I 8. Severin Marius Jonsen, f. 1912. H 10. Martin Olsen, f. 1870. 1 Amerika. G 3. Marta Ulriksd., f. 1822. * Kristofer Olsen Lundskinvollan, f. 1815, t 1863 H l.Olaus Kristofersen, f. 1846. H 2. Johannes Kristofersen, f. 1847. H 3. Ingeborg Kristofersd., f. 1851, f 1903. * Martin Pettersen Lundskinvollan. 11°. Kristine Mortinusd. Ro, f. 1876. * Anton Johannessen Rø. Se Overholms- ætten. G 4. Bardo Ulriksen, f. 1832, f p. Tronesvold 1912. * Johanna Jonsd. Josås, f. 1827, t 1917. Ing. barn. Ole Ulriksen Prestgårdsvald, snekker, f. p. Håkesvuku 1751. •* 1777 Beret Johansd. Kulstad. * 2 1788 Luci Andersd. Faren nedre. F 1. Beret Olsd., f. p. Kvernmoen 1782, t P Ekrenvald 1841. * 1807 Johan Pedersen Prestgård. F2.Ulrik Olsen, f. p. Håkesvuku 1789. * 1818 Malena Monsd. Hallemsvald, enke. Ingen barn. F 3. Anders Olsen Prestgårdsvald, f. i Ulvilla 1793, f 1872. * 1820 Ingeborg Eriksd., f. 1794, dtr. av Erik Pedersen Årstadvald. G 1. Beret Andersd., f. p. Vuku 1821, t p. Holmli 1884. * 1949 Johannes Olsen Holmli mellem, f. i Henning 1824. H l.Gundbjorg Johannessen, f. 1851. H 2. Ole Johannessen, f. 1854. H 3. Jon Johannessen, f. 1858. H 4. Marenanna Johannesd., f. 1861. G 2. Olaus Anderssen Korssvegjerdet under Monnes ostre, f. p. Prestgårdsvald 1823, f 1890. *' 1853
---- 93 Bind V --- •■ 1857 Malena Andersd. Monnes, f. p. M. 1834, dtr. av Anders Nilssen Monnes og h. Ingeborg Olsd. H 1. Lars Olaussen, f. c. 1854. H 2. Annæus Olaussen, f. 1864. H 3. Marta Olausd., f. c. 1858. H 4. Ingeborg Anna Olausd., f. 1860. H 5. Ingeranna Olausd., f. 1860. F 4. Beret Olsd., f. i Ulvilla 1706. * 1825 Martinus Embretsen Sundby, f. c. 1707. F 5. Ole Olsen Gjeilstuen, f. p. Prestgårdsvald 1800, t 1878. * 1820 Randi Jonsd. Grundan, f. p. Kolstadvald 1803, t 1878. Gl.Lisbet Olsd., f. p. Grundan 1820. Flyttet til Flakstad i Lofoten 1873. * 1863. G 2. Ingeborg Olsd., f. p. Grundan 1832, f 1858. G 3. Anne Olsd., f. p. Grundan 1832. Tvilling med G 2. G 4. Ola va Olsd., f. p. Grundan 1835, ugift. G 5. Marta Olsd., f. 1840, ugift. G 6. Liva Olsd., f. c. 1842. E 0. Ingeborg Ulriksd., f. p. Håkssvuku 1754. * 1777 Svend Johansen Kulstad. E 10. Kirsten Ulriksd., f. p. Håkesvuku 1754. D 2. Gjertrud Olsd., f. og f P- Håkesvuku 1717. D 3. Beret Olsd., f. p. Vuku 1710. * 1740 Kristofer Larssen Oppem, Jøsås. Siurd Toresen Prestgård. ** 1715 Marit Larsd. Østnes, f P- Prestgård 1756, 74 år. *- 1757 Gunhild Gundbjørnsd. Dl. Lars Siurdsen, korporal, f. p. Prestgård 1718. * 1740 Kirsten Jensd. Skrove. D 2. Tore Sivertsen Prestgård, f. p. P. 1726, f smst. 1804. Medhjelper. * 1740 Maren Toresd., f. p. Hellan 1723, f p. Prestgård 1807. E 1. Marit Toresd., f. c. 1750. * 1774 Mikkel Toresen Holmen nedre. Se Nerholmsætten. E 2. .Maren Toresd., f. p. Prestgård 1752, f P- Auskin 1844. * 1787 Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1754, t smst. 1825. Se Auskinætten.
---- 94 Bind V --- E 3. Gjertrud Toresd., f. p. P. 1754. E 4. Jon Toresen Prestgård, f. p. P. 1756. * 1790 Gunhild Toresd. Heimen nedre, f. p. H. 1756, f som kårkone p. Prestgård 1845, dtr. av Tore Mikkelsen H. F l.Tore Jonsen, f. p. Prestgård 1792. F 2. Maren Jonsd., f. p. Prestgård 1796, f smst. 1886. * Mikkel Jonsen Storvuku, Prestgård, f. p. Storvuku 1790, f p. Prestgård 1865. Se Fårenætten. F 3. Mali Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1798. * 1818 Anders Jonsen Holmli, f. p. H. 1791. Gl. Marit Andersd., f. p. Holmli 1819, f 1908 G 2. Jon Anderssen, f. p. Holmli 1820. G 3. Gunhild Andersd., f. p. Holmli 1822, f 1906. G 4. Johannes Anderssen, f. p. Holmli 1824, f 1885. * 1857 Anne Ågesd., f. 1833, dtr. av Åge Jonsen Indalen og h. Karen Andersd. Hun *- 1890. H 1. Mette Johannesd., f. 1857. * Kristian Voll, Sverige. H 2. Karen Anna Johannesd., f. 1860. H 3. Maren Anna Johannesd., f. 1863 * Johannes Mikalsen Bergstuen, f. 1856. I 1. Jeremias Johannessen, f. 1886. * Maren Anna Jonsd. Stormoen, f. 1880. H 4. Marta Johannesd., f. 1865. * Jon Jonsen Stormoen, f. 1861. I 1. Johan Severin Jonsen, f. 1885. I 2. Johannes Jonsen, f. 1887. I 3. Maren Anna Jonsd., f. 1889. * Jeremias Johannessen. Se H 3, 11. 14. Annæus Jonsen, f. 1891. I 5. Ole Jonsen, i 1893. I 6. Jon Marius Jonsen, f. 1896. I 7. Anton Jonsen, f. 1897. 18. Johan Jonsen, f. 1899. I 9. Marius Jonsen, f. 1902. * Helga Severinsd. Seines, f. 1898. I 10. Ingeborg Kirstine Jonsd., f. 1904. * Kåre Kristofersen Vestgård Sul, f. 1900. J 1. Asbjorg, f. 1923. J 2. Marius, f. 1928. 111. Elling" Ragnvald Jonsen, f. 1908. I 12. Ingemar Jonsen, f. 1911. H 5. Johan Johannessen Steine sondre, f. 1869. * Lovise Pedersd. Balgård.
---- 95 Bind V --- H 6. Julie Johannesd., f. 1871. * Jon Pedersen Nes, Ramstad, f. 1870. I 1. Jeremias Jonsen R., f. 1801. I Kanada. * Otelie Buran. J 1. Algot. J 2 Leiv. J 3. Torbjorg. J 4. Knut. 12. Ole Jonsen R., f. 1000. På Inderøy. * Kirsten Oxål. J 1. Ivar. J 2. Jon. 13. Jenny Jonsd., f. 1002. * Matæus Storhaug. I 4. Knut Jonsen R., f. 1004, bilfører, Vuku. * Petra Pedersd. Moe. 15. Harald Jonsen R., f. 1006. I Kanada. 16. Solveig Jonsd., f. 1012. H 7. Jon Johannessen Karlgård, f. 1874. * Maria Olausd. Karlgård, f. 1875, t 1015. I 1. Ivar Jonsen, f. 1808. 12. Olav Jonsen, f. 1800. 13. Dordi Jonsd., f. 1000. I 4. Aslaug Jonsd., f. 1003, f 1928. I 5. Kåre Jonsen, f. 1006. I 6. Arne Jonsen, f. 1010. I 7. Sigmund Jonsen, f. 1013. G 5. Marta Andersd., f. p. Holmli 1826. * 1865 Sivert Lorentsen Holmlimo, f. 1834, f 1914. G 6. Maren Andersd., f. 1826, t 1831. Tvilling med G 5. G 7. Anders Anderssen, f. p. Holmli 1830. G 8. Olaus Anderssen, f. p. Holmli 1833. * 1855 Beret Marta Olsd. Storvuku, f. p. Hellanvald 1829 Dtr. av Ole Svendsen Hellanvald og h. Marit Simonsd. GO. Elias Anderssen Prestgård, f. 1835, f 1926, ugift. G 10. Sirianna Andersd., f. p. Holmli 1830, f 1927. * 1863 Rasmus Barosen Brændmo, f. p. Garnes 1830, f 1898 H 1. Kirstine Rasmusd. Brændmo, f. 1864, f 1926, ugift. H 2. Maria Rasmusd., f. 1866. * Jon Olaussen Karlgård, f. 1869. I Amerika. H 3. Anders Rasmussen Brændmo, f. 1867. I I°. Jon Marius Anderssen, f. 1000. H 4. Karen Birgitte Rasmusd., f. 1870, f 1924. * Jeremias Ågesen Skavhaugg, f. 1865. Se Stor-Ingvald-ætten. H 5. Jon Rasmussen Brændmo, f. 1880. * Ragnhild Martinuesd., f. 1874. I 1. Rasmus Jonsen Brændmo, f. 1008.
---- 96 Bind V --- E 5. Sivert Toresen, f. p. Prestgård 1752. E 6. Sivert Toresen Flyum, f. p. Prestgård 1758, f p. Flyum 1837. * 1788 Siri Jonsd. Auskin. F I°. Lars Sivertsen Falstad, f. p. Holmli vestre 1784, f P- Falstad i Ekne 1866. (Mor: Marta Olsd. Minsås, f. p. M. 1761, f p. Falstad 1830. Se Leinsætten). Lars forpaktet Gevik i Ekne 1813—10, derefter Bjorgum 1819—24, så Fostad i Skogn 1824—29, kjopte i 1829 By ovre i Skogn og bygget den nuværende hovedbygning der i 1830, kjopte i 1832 Falstad ovre av sin "stedfar Kristen Torgersen og bygget hovedbygningen der i 1834. (Gevik: Slektsbeskrivelse — Falstadslekten). * Anna Johannesd. Holthe, Skogn, f. 1787, f 1855. G 1. Sivert Larssen Falstad. Kjopte Svenesset på Hittra. * Margrete Bodtker, dtr. av sogneprest 8., Inderoy. H 1. Lorents Sivertsen Falstad. * I 1. Lars. 12. Margrete. 13. Beret 14. Sivert 15. Emil. 16. Leonhard. 17. Lovise. 18. An tonette. H 2. Henrik Sivertsen Falstad I 1. Sivert. 12. Marie. I 3. Martin. 14. Tomas I 5. Ole. I 6. Albert. I 7. Johannes. H 3. Anne Marta Sivertsd. Falstad. * 1 skredder Wideroe, Trondhjem. *- skredder Eriksen. I 11.I 1 . Lina, * kjomann Kvale, Oslo. I 2 1 . Johan Wideroe, lensmann i Skånevik. * Ingeborg Okstad. J 1. Johannes Mejdell Wideroe, f. i Namsos 1889. * 1914 Inga Malene Næs, f. 1889. K 1. Ingebjorg W., f. i Skånevik 1917. K 2. Asbjørn W., f. i Skånevik 1918. K 3. Gerd W., f. i Skånevik 1919. K 4. Reidun W., f. i Sem, Jarlsberg, 1926. K 5. Inger Johanne W., f. i Sem 1927. J 2. Paul Andreas Wideroe, f. 1891. * 1920 Kristine Millie, f. 1896. * 1918 Knut Anderssen Kallset, f 1888, lærer.
---- 97 Bind V --- K 1. Aud K., f. 1919. K 2. Ingegjerd K., f. 1920. J 4. Terese Lovise Sofie Wideroe, f. 1896. * 1916 Sigfred Simonsen, f. 1895, gårdbruker. K 1. Svanaug S., f. 1917. K 2. Ivar S., f. 1919. K 3. Johan Widerøe S., f. 1919. K 4. Ingeborg S., f. 1920. K 5. Øivind Sigmund S., f. 1922. K 6. Sverre S., f. 1924. K 7. Marta Terese S., f. 1926. K 1. Per H., f. 1927. I 3-. Olida Eriksen, utvandret. I 4 2 . Sverre Eriksen, f. 1871, t 1894 som teologisk student. H 4. Anna Sivertsd. * Even Anderssen, Trondhjem. Kjopte Barman på Hittra, t i T.hjem. 10 barn — de fleste i Amerika. I. Peder Anderssen, fattigforstander i T.hjem. * Berta Hårberg. J 1. Bjarne. H 5. Abraham Sivertsen. H 6. Maren Sivertsd., bodde en tid i Bergen, f i T.hjem * Johansen, f i Bergen. H 7. Lisabet Sivertsd. Johannes Larssen Falstad, Kjonstad, f. 1811, t 1867. Kjøpte sammen med broren, Peder Olaus, By sondre i Ekne, siden Kjønstad. * x 1843 Elen Jonsd. Daling, f. 1814, f 1844. * 2 1847 Lava Pedersd. Kjønstad. H P.Anne Johannesd., f. 1843. * 1864 Karl Kristensen Vesche, Kleivan øvre. 11. Erik Karlsen, f. 1866. Gårdsbestyrer på Ranheim, flyttet til Trondhjem. * 1896 Birgitte Olausd. Veie, Skogn, f. 1859, f 1912. 3 barn. 12. Kristine Karlsd., f. 1869. * 1905 E. Alver fra Bergen, f. 1865. Hadde ullspin neri på Byåsen, siden på Fandrem i Orkedalen og til slutt i Stjørdalen. J 1. Karl Edvard A., f. 1906. J 2. Ludvig A., f. 1907. J 3. Sigurd A., f. 1908. J 4. Edvard A., f. 1910. J 5. Asbjorg A., f. 1911. 13. Gustav Anker Karlsen Vesche, f. 1875. Banevokter, Otta. *>■ 1901 Marie Ellevsen, f. 1869. * 2 1908 Kri- Stine Dahl.
---- 98 Bind V --- J I. 1 Astrid, f. 1901, f 1905. J 2. Eldrid, f. 1910. J 3 Kari, f. 1911 J 4. Arne, f. 1913. Kristen Larssen Falstad, Falstadberget, f. 1812, f 1899. * 1854 Pauline Arntsd. Wang-Vestrum, f. 1820, t 1896. H 1. Lorents Kristensen, f. 1854, ugift. H 2. Arnt Kristensen, f. 1856, f 1877. H 3. Kristine Kristensd., f. 1858. * 1890 Johan Danielsen Sandberg, Skogn, f. 1838, + 1916 I 1. Dagny Johansd., f. 1891. * 1912 Johan Eggen, f. 1886. J 1. Kjelrun, f. 1912. J 2. A4arit, f. 1914. J 3. Johan nes, f. 1916. J 4. Dagrun, f. 1918. J 5. Hildur, f. 1920. J 6. Ingrid, f. 1922. J 7. Helge, f. 1924. JB. Asbjorg, f. 1926. I 2. Pauline Marie Johansd. Sandberg, f. 1895. H 4. Paul Kristensen, f. 1860, * utvandret til Amerika. H 5. Ole Kristensen, f. 1862, utvandret. Kristian Klein Larssen Falstad, Gevik, f. 1814; + 1894. * 1844 Guruanna Peder-Olausd. Holthe, f. 1826, + 1899. H 1. Anne Lovise Kristiansd. Gevik, f. 1845, t 1905. * 1866 Ole Anderssen Gustad, f 1900. De utvandret i 1869 til Amerika. I 1. Mette Albine Gustad, f. 1866. * 1891 Bernhard Loe, f. 1869, f 1918. J 1. Leonhard Oskar Loe, f. 1891. * 1916 Birgitte Elise Gustad, f. 1896. J 2. Johan Herman L., f. 1893. J 3. Elise Otilie L., f. 1895. J 4. Loyd Peder L., f. 1899. J 5. Bergnise Amanda L., f. 1901. J 6. Karl Adolf L., f. 1905. J 7. Laurfard Hilmar L., f. 1907. J 8. Lovise Charlotte L., f. 1909. 12. Kristian Albert Olsen Gustad, f. 1870. * 1897 Klara Matilde Pedersen, f. 1867. J 1. Matilde Lovise Gustad, f. 1908. 13. Laura Oline Olsd. Gustad, f. 1872, f 1898. I 4. Peder Marius Olsen Gustad, f. og f 1874. 15. Peder Olsen Gustad, f. 1875, f 1898. 16. Johan Severin Olsen Gustad, f. 1878, f 1906. 17. August Marius Olsen Gustad, f. 1879, + 1900. I 8. Albert Oluf Olsen Gustad, f. og f 1881. I 9. Polla Oline Olsd. Gustad, f. og f 1882. I 10. Polla Oline Olsd. Gustad, f. 1884. * 1903 Ole Gustav Olsen, f. 1880.
---- 99 Bind V --- J 1. Herman Olando, f. og t 1906. J 2. Anna, f. 1911. J 3. Palmer, f. 1916. J 4. Harald James, f. 1017. H 2 H 3 Petra Amalie Kristiansd. Gevik, f. 1848, f 1904. * Olaus Jonsen Rendum, f. 1830, f 1924. Ingen barn. Marta Andrea Kristiansd. Gevik, f. 1852. * 1881 Peder Grav, Ytteroy, f. 1849. I 1. Rasmus Pedersen Grav, f. 1882. * 1923 Oline Nilsd. Skjæret, Leksviken. J 1. Olav, f. 1920. J 2. Marie, f. 1922. J 3. Nils, f. 1025. J 4. Petra, f. 1926. 12. Kristian Pedersen Grav, f. 1884. * 1914 Magdalene Novik, Aune, Strinda. J 1. Ola, f. 1914. J 2 Marie, f. 1916. I 3. Olav Pedersen Grav, f. 1886, t 1912. 14. Trygve Pedersen Grav, f. 1888. I 5. Guruanna Pedersd. Grav, f. 1894. J 1. Gunvor Haraldsd., f. 1927. H 4 Mette Kristine Kristiansd. Gevik, f. 1855. * 1884 Peder Pe dersen Rokne, Levanger landsogn, f. 1853. 14. Beret Marta Pedersd. Rokne, f. 1884. * 1914 Oskar Karl Olsen. J 1. Karl Maril, f. 1916. J 2. Anald Filip, f. 1918. I 2. Guruanna Pedersd. Rokne, f. 1886. * 1914 Martin Solem, f. 1887. J 1. Hilmar Edvard, f. 1915. I 3. Kristian Klein Rokne, f. og f 1888. 14. Kristine Pauline Rokne, f. 1889, f 1891. 15. Peder Pedersen Rokne, f. 1891. I 6. Marianne Pauline Pedersd. Rokne, f. 1893. * 1917 Alfred Solem, f. 1893. 17. Kristian Klein Pedersen Rokne, f. 1895. 18. Ole Pedersen Rokne, f. 1897. 19. Anna Kristine Pedersd. Rokne, f. 1899, f 1900. Anna Kristine Kristiansd. Gevik, f. 1860. * 1889 Angell Marius Larssen Daling, f. 1861. H 5 I 1. Lars Angelsen Daling, f. 1890. *1918 Hanna Pedersd. Norem, Smulan, parbu, f. 1893. Jl. Peter, f. 1919. J 2. Anna, f. 1921. J 3. Magne, f. 1924 12. Gudrun Angelsd. Daling, f. 1894. 13. Aslaug Angelsd. Daling, f. 1896, t 1916. 14. Kristian Angelsen Daling, f. 1896. * Anne Årvåg, Aune. J 1. Angel, f. 1928. 15. Arne Angelsen Daling, f. 1903.
---- 100 Bind V --- H 6. Peder Ludvig Kristiansen Gevik, f. 1868. ** 1892 Anne Lovise Daling, f. 1849, t l c >23. *' 1924 Anne Eline Toniusd. Østerås, Sparbu, f. 1893. I 1. Kristian Tonius, f. 1926. Peder Olaus Larssen Falstad, Ringstad, f. 1816. * Marta Sorensd. Gotås. H 1. Laurits Peder-Olaussen Ringstad, f. 1843. H 2. Gjertine Peder-Olausd. Ringstad, f. 1844, f 1921. * 1863 Jon Eriksen Skjerstad, f. 1834, t 1927. I 1. Erik Jonsen Ringstad, f. 1863. * 1892 Kirstine Hal- vorsd. Neisjo, f. 1865. J 1. Reidar Eriksen Ringstad, f. 1892. J 2. Jon Erik sen R., f. 1894. * 1920 Jenny Amalie Aunås, f. 1901. 1 barn. J 3. Helge R., f. 1896. J 4. Sylvia R., f. 1898. J 5. Rikard R., f. 1000. J 6. Einar R., f. 1902. J 7. Arne R., f. 1907. I 2. Kirsten Jonsd. Ringstad, f. 1867. * 1895 Peder Olsen Sannan, f. 1871. J 1. Ole Pedersen Sannan, f. 1896. * 1920 Kristine Reitan, f. 1897. J 2. Pauline S., f. 1898. J 3. Emma S., f. 1905. I 3. Peder Olaus Jonsen Ringstad, f. 1870. Kjopte Gryte, Skogn. * 1910 Mette Pedersd. Nonstad, f. 1886. J 1. Per R., f. 1910. J 2. Jon R., f. 1913. J 3. Gunelie R., f. 1915. J 4. Odd R. J 5. Melvin R. 14. Marta Jonsd. Ringstad, f. 1872. * Sakarias Sete. Utvandret. 15. Gusta Jonsd. Ringstad, f. 1876. * 1907 Peder Eli sæussen Lynmo, f. 1868. J 1. Erling L., f. 1908. 1 2. Gunbjorn L., f. 1910. 16. Emma Jonsd. Ringstad, f. 1878, f 1908. 17. Kaja Jonsd. Ringstad, f. 1881. * 1907 Bernt Faren, f. 1875. J 1. Olaug Berntsd. F., f. 1907. 18. Jon Jonsen Ringstad, f. 1883, utvandret. 19. Maren Jonsd. Ringstad, f. 1886, utvandret. H 3. Johan Peder-Olaussen Ringstad, utvandret. H 4. Margrete P"eder-Olausd. Ringstad, utvandret. H 5. Peder Ringstad, f. 1864, f 1891, utvandret. Guruanna Larsd. Falstad, f. 1819, f 1864. * 1848 Ole Nils sen Selbo, f 1881. H l.Nikoline Olsd. Selbo, f. 1848. * E. Skonnort, f. 1845. I 1. Olga S., f. 1877. 12. Oluf Norman S., f. 1879. * Lovise. 2 barn.
---- 101 Bind V --- H 2. Anna Lovise Olsd. Selbo, f. 1850. * Peder Olsen, f. 1840. 11. Olga 0., f. 1870. * Anderssen. 12. Anna 0., f. 1881, * J. Moe. I 3. Nora 0., f. 1882. I 4. Norman 0., f. 1883. I 5. Odin Albert 0., f. 1885. 16. Ludvig 0., f. 1887. H 3. Karl Johan Olsen Selbo, f. 1852, var i Amerika 1873— 1904, kjopet tilslutt Lundsaunet, Rora. * 1007 Marie Bonsaksd. Valum, f. 1877. I 1. Guruanna S., f. 1008. 12. Bjarne S., f. 1000. 13. Ingeborg S., f. 1017. H 4. Marta Olsd. Selbo, f. 1854. * Martin Skonnort, f. 1856. 11. Oluf Martinsen Skonnort, f. 1883, * Birgitte. 12. Georg S., f. 1885, f l ( >08. 13. Rikard S., f. 1887. 14. Artur S., f. 1890. H 5. Lars Olsen Selbo, f. 1855, i Amerika 1881 — 1003, kjøpte så Valum, siden et hjem ved Holsanden. * 1886 Eline Pedersd. Holan. H 6. Oluf Angel Olsen Selbo, f. 1859, f 1860. H 7. Oluf Olsen Selbo, f. 1861. * Laura Nordgard. Utvandret. H 8. Jon Olsen Selbo, f. 1864, * og har 3 barn. Mortinus Larssen Falstad, f. 1817, f 1818. Marta Andrea Larsd. Falstad, f. 1821, f 1851. * 1848 Johan Jonsen Daling, f. 1820. H 1. Anna Lovise Johansd. Daling, f. 1849, t 1923. * 1892 Peder Ludvig Kristensen Gevik. (Se ovenfor). H 2 Elen Jonetta Johansd. Daling, f. 1849. * 1878 Mortinus Henriksen Furunes, f. 1844. I 1. Henrik Mortinussen Furunes, f. 1878, t 1881. 12. Johan Mortinussen Furunes, f. 1879. * 1910 Ragna Jensd. Markhus, f. 1886, f 1921 J 1. Eldrid, f. 1911. J 2. Jens, f. 1914. I 3. Lorents Mortinussen Furunes, f. 1881. * 1905 Anne Bjørgum fra Hegra, f. 1877. J 1. Elbjørg F., f. 1905. J 2. Elfrida F., f. 1907. J 3. Magnus F., f. 1909. J 4. Olav F., f. 1909. J 5. Kåre F., f. 1912. J 6. Leiv Arkjel F., f. 1914. J 7. Arna Lekny F., f. 1917. 14. Henrik Mortinussen Furunes, f. 1883. 15. Jakob Mortinussen Furunes, f 1885. 16. Marta Mortinusd. Furunes, f. 1887. I 7. Marianne Mortinusd. Furunes, f. 1889. 18. Olga Mortinusd. Furunes, f. 1891, f 1892. 7
---- 102 Bind V --- H 3. Marta Jonsd. Daling, f. 1851, f 1919. * 1878 Fredrik Nilssen Skjerve, f. 1827, t 1916. I 1. Mikas Fredriksen Skjerve, f. 1879. * 1904 Julie Olsd. Schiefloe, Sem i Sparbu, f. 1879. Jl. Fridtjov S., f. 1904. J 2. Aslaug S., f. 1906. J 3. Olav S, f. 1909. J 4. Bergljot S, f. 1911. J 5. Ingeborg S., f. 1913. J 6. Dagny S., f. 1915. J 7. Målfrid S., f. 1917. J 8. Anna S, f. 1919. I 2. Johan Fredriksen Skjerve, f. 1881. Kjøpte Gjeitsetet i Frol. * Anna Eline Johansd. Svendgård, f. 1883. J 1. Marta, f. 1912. J 2. Fredrik, f. 1913. J 3. Han sine, f. 1914. J 4. Johan, f. 1916. J 5. Borghild, f. 1917. J 6. Elfrida Johanne, f. 1919. J 7. Tormod, f. 1920. J 8. Ottar, f. 1921. J 9. Odvar, f. 1923. 13. Kirsten Fredriksd. Skjerve, f. 1883. * 1910 Odin Johansen Svendgård, f. 1885. J 1. Helga, f. 1913. J 2. Johan, f. 1915. J 3. Fredrik, f. 1917 J 4. Marta, f. 1921. J 5. Olav, f. 1924. 14. Peter Fredriksen Skjerve, f. 1884. Kjøpte Nordgard, Sparbu. * 1909 Ingebjorg Olava Toniusd. Osterås, Sparbu, f. 1885. J 1. Magda S., f. 1910. J 2. Bergljot Teodora S., f. 1911. J 3. Peter Fredrik S., f. 1913. J 4. Torleiv S., f. 1915. J 5. Ingeborg S., f. 1917. J 6. Ingrid S., f. 1920. J 7. Paul S., f. 1920. 15. Ole Fredriksen Skjerve, Rognan i Sparbu, f. 1886. * 1913 Gyda Olsd. Rognan, f. 1889. J 1. Anna Marie S., 1 1914. J 2. Petra Oline S., f. 1916. J 3. Grete Matilde S., f. 1917. 16. Borghild Fredriksd. Skjerve, f. 1892. * 1920 Tor berg Tonussen Osterås, Sparbu, f. 1890. J 1. Torstein 0., f. 1921. J 2. Berntine 0., f. 1923. J 3. Fredrik 0., f. 1925. Maren Sicilie Larsd. Falstad, f. 1823, f 1886. *' 1845 Ole Nilssen Vestrum, f. 1812, f 1862. *-' Paul Andreas Peder- Olaussen Holthe. Se Leinsætten. H 1. Arnt Olsen Vestrum, f. 1846. * i Amerika. I 1. Tine Oline V., f. 1872. I 2. Olive Marie V., f. 1875. 13. Adolf Kristian V., f. 1881. 14. Paul Andreas V., f. 1884. I 5. Arnt V., f. 1887. H 2. Lorents Angel Olsen Vestrum, f. 1849, f I Q I7. Kjøpte V. i 1890. * Oleanna Marie Øvresd. Vestrum, f. 1864, f 1926. Ingen barn.
---- 103 Bind V --- H 3. Maria Andrea Olsd. Vestrum, f. 1852. * 1871 Peder Olsen Sandstad, Ytteroy, f. 1841. I 1. Henrik Pedersen Sandstad, f. 1872. 12. Ole Pedersen Sandstad, f. 1873. Kjøpte Vestrum i 1920 efter sin onkel Angel. 13. Inga Pedersd. Sandstad, f. 1876. 14. Oline Pedersd. Sandstad, f. 1877. * 1003 postmester Guttormsen, Verdal. J 1. Solveig G., f. 1916. 15. Marie Pauline Pedersd. Sandstad, f. 1870. * 1903 Oskar Store. J 1. Erling S., f. 1904. J 2. Sverre S., f. 1007. J 3. Einar S, f. 1909. J 4. Ragna S, f. 1911. J 5. Olav S, f. 1915. J 6. Marta S, f. 1917. J 7. Peder S., f. 1919. 16. Signe Pedersd. Sandstad, f. 1881, f 1882. 17. Maren Pedersd. Sandstad, f. 1886 * 1914 Johannes Sundnes, f. 1886. J 1. Valborg, 1.1915. J 2. Rakel, f. 1917. J 3. Marta f 1919. J 4. Synnøve, f. 1926. 18. Signe Pedersd. Sandstad, f. 1883. I 9. Einar Pedersen Sandstad, f. 1888. * 1916 Ragnhild Noth Trondhjem, f. 1892. I 10. Dagny Pedersd. Sandstad, f. 1889. * 1910 Hans Gustav Støre. J 1. Ragnhild, f. 1911. J 2. Harald, f. 1912. J 3. Bjarne f. 1916. I 11. Alf Pedersen Sandstad, f. 1890. * Kristine Mælan J 1. Alvhild. J 2. Bjørg. J 3. Per. J 4. Jarle. I 12 Sara Pedersd. Sandstad, f. 1892. I 13. Petra Pedersd. Sandstad, f. 1894, f 1911. I H.Ragna Pedersd. Sandstad, f. 1896 H 4. Olive Olsd. Vestrum, f. 1858. * 1884 Erik Annaniassen Bjørgum, f. 1857. 11. Alf Eriksen Bjørgum, f. 1885. * 1910 Alette Sørensen f. 1880. J 1. Erling, f. 1912. I 2. Olav Eriksen Bjørgum, f. 1888, f 1916. 13. Margit Eriksd. Bjorgum, f. 1891. * IQI4 Ludvig Stokke, f. 1890. J 1. Astrid, f. 1914. J 2. Elbjørg, f. 1917 14. Borghild Eriksd. Bjørgum, f. 1894.
---- 104 Bind V --- J 1. Erik, f. 1926. H 5. Anders Severin Olsen Vestrum, f. 1856. Kjøpte Stavlo i Skogn 1883. H 6. Laura Marie Olsd. Vestrum, f. 1860. * Bernhard Bonsak- sen Gotås, f. 1861. I 1. Karen Bernhardsd. Gotås, f. 1885. * Mortinus Stef- fensen Lynum. J 1. Steffen Mortinussen L. 12. Botolf Bernhardsen Gotås, f. 1887. I 3. Magdalene Bernhardsd. Gotås, f. 1889. 14. Astrid Bernhardsd. Gotås, f. 1891. * 1912 Gunnar Jonsen Rangul, f. 1881. J 1. Asbjørg R., f. 1915. J 2. Gunnar R., f. 1919. I 5. Trygve Bernhardsen Gotås, f. 1883. 16. Hildur Bernhardsd. Gotås, f. 1896. 17. Laura Bernhardsd. Gotås, f. 1899. H7 2 . Anna Pauline Paulsd. Holthe, f. 1864, f 1926. * 1888 Angel Marius Johansen Gustad, f. 1861. 11. Anne Marta Angelsd. Gustad, f. 1889, f 1922. * 1918 Oluf Kjølen, i. 1890. 12. Johan Angelsen Gustad, f. 1891, t 1892. I 3 Maren Sicilie Angelsd. Gustad, f. 1894. 14. Pauline Angelsd. Gustad, f. 1896, t 1923. I 5. Johan Angelsen Gustad, f. 1897. I 6. Arne Angelsen Gustad, f. 1899, t ung. 17 Laura Angelsd. Gustad, f. 1902. H8 2 . Ole Andreas Paulsen Holthe, f. 1866, t 1915. ' 1900 Olava Mortensd. Lynum, f. 1868. I 1. Magnhild H., f. 1901, f 1917. 12. Olav H., f. 1906. 10. Laurits Larssen Falstad, f. og f 1824. ll.Lorentse Larsd. Falstad, f. 1826, t 1909. * Øvre Nilssen Vestrum, f. 1815, t 1896. H 1. Anna Øvresd. Vestrum, f. 1852, t 1899. H 2. Karen Øvresd. Vestrum, f. 1852, f 1899. H 3. Marta Øvresd. Vestrum, f. 1856. * 1878 Ottar Pedersen Dalen, f. 1856. I 1 Maren D., f. 1878. 12. Øvre D, f. 1880, t 1881. 13 Lorentse D, f. 1882. 14. Nils D-, f. 1885, f 1909. 15. Olga D, f. 1886. 16. Nora D., f. 1888, f 1890. 17. Norman D-, f. 1891. H 4 Oleanna Marie Øvresd. Vestrum, f. 1864, f 1926. (Se Angel Vestrum).
---- 105 Bind V --- G 12. Erik Larssen Falstad, f. 1828. * Karoline Haugan. H 1. Andreanna Eriksd. Falstad. * Magnus Markhus. 8 barn. Gl 3. Baroline Larsd. Falstad, f. 1834, t 1918. Marit Sivertsd., f. p. Prestgård 1790, f P- Volden 1819. * 1817 Kristen Sevaldsen Volden, senere Lein, f. 1789. Se Leinsætten. F 4 F 5 Maren Sivertsd., f. p. Flyum 1792, f 1816. Tore Sivertsen Flyum, f. p. F. 1797, f smst. 1884. * 1821 Gunhild Gundbjørnsd. Holmli, f. p. H. 1797, f 1890. G 1. Marta Toresd. f. p. Flyum 1821, f 1851. G 2. Sivert Toresen Flyum, f. p. F. 1824, f 1919. * 1863 Marta Iversd. Haugan, f. 1832, f 1908. H 1. Jon Martin Sivertsen Flyum, f. p. F. 1863, f P- Midtgrundan 1890. * Johanna Margrete Ellingsd. Skrove, Midtgrundan, f. 1855. I 1. Maren Martinsd., f. 1888. * Jon Torrissen Berg, Kluken, f. 1885. Jl. Magne, f. 1915. J 2. Kåre, f. 1917. J 3. Einar, f. 1920. J 4. Ivar, f. 1924 H 2. Torvald Sivertsen Flyum, f. 1866. H 3. Gustav Sivertsen Flyum, f. 1868. H 4. Marta Sivertsd., f. 1871, f 1913. * Korporal, vei vokter Karl Iver Olsen Flyum, f. 1870.. I 1. Inga Margrete Karlsd., f. 1896. * Albert Mar- tinsen Skavhaug, f. 1892. J 1. Morten Arnold, f. 1916. J 2. Kolbjørn, f. 1918. J 3. Matæus, f. 1920. J 4. Marta, f. 1922. 12. Marta Sofie Karlsd., f. 1897. * Paul Eriksen Gren, f. 1891. Se Gren. 13. Ella Johanna Karlsd., f. 1899. * Einar Kristo fersen Indal, Stornes, f. 1895. Se Stor Ingvalds ætten, Årstad. 14. Ole Marius Karlsen Flyum, f. 1901, f 1930. 15. Sigrid Karlsd., f. 1908. H 5. Maren Sofie Sivertsd., f. 1873, f 1907. * Gustav Sevaldsen Haga, Kluken, f. 1874. I 1. Sigvald Gustavsen, f. 1897. 12. Signe Gustavd., f. 1898. * Ingvald Håkonsen Flyum, Prestenget, f. 1899.
---- 106 Bind V --- J 1. Sofie, f. 1925. J 2. Håkon, f. 1927. I 3. Marta Gustavsd., f. 1900 I 4. Sigrid Gustavsd., f. og f 1902. I 5. Sigmund Gustavsen, f. 1904. I 5. Jon Martin Gustavsen, f. 1905. Gundbjorn Toresen Flyum, Hell, f. p. F. 1828, f 1904. * Enke Anne Marta Hell, f. Lånke, f. 1838. H 1. Arnolda Gundbjornsd. Flyum, f. 1879. * Ole Johansen Weiset, f. 1876. I 1. Gundbjorn W., f. 1902. 12. Johan W., f. 1904. 13. Ragnar W., f. 1905. 14. Torleiv W., f. 1807. 15. Arvid W., f. 1909. I 6. Margit W., f. 1911. I 7. Aslaug W., f. 1913. 18. Gunnar W., f. 1915. 19. Sigurd W., f. 1918. I 10. Torbjørn W., f. 1922. Mikal Toresen Flyum, kjøpmann i Kristiansund, f. p. F. 1832. Han gikk i 23-års alderen inn i garden i Stockholm og kom efter endt gardisttjeneste til Trondhjem, hvor han var som handelsbetjent til 1866, da han flyttet til Kristianssund og etablerte egen forretning, vesentlig i trelast og «Indherreds varer». Han har vært meget benyttet i det politiske og kom munale liv i Kristianssund, var valgmann i 3 perioder, med lem av skolestyret i 30 år, kommunerepresentant i henved 18 år. Han trakk sig tilbake fra forretningen omkring 1900. * 1866 Anna Elisabet Moe, f. 1839, dtr. av Einar Tomassen Moe og h. Beret Andersd. H l.Gustava Birgitte Mikalsd. Flyum, f. 1866. * Peder Jon sen Glærum, f. 1855. 11. Jon G., f. 1892. 12. Asbjørg Alvhild G., f. 1893. 13. Anne Maria G., f. 1895. 14. Borghild G., f. 1896, t 1905. 15. Arvid Ingemar G., f. 1897. 16. Ottar G., f. 1899. I 7. Sigrid Torborg G., f. 1900. I 8. Leiv Tengel G., f. 1902. 19. Bjarne G., f. 1909. H 2. Tora Emilie Mikalsd. Flyum, f. 1869. * Posteksped. Inge- brigt Rolf Henning Mikkelsen, f. 1874. I 1. Bjørg Seselie M., f. 1898. I 2. Kåre Henning M., f. 1901. 13. Astrid M., f. 1904. 14. Sigurd M., f. 1906. I 5. Elsa M., f. og f 1909. H 3. Mikal Aksel Moe Flyum, f. 1873. I Amerika. H 4. Gundbjørn Gudding Flyum, f. 1876. * Ingeborg Jordal. I 1. Anna Margrete F., f. 1909. 12. Ole Anton F., f. 1910. H 5. Bergljot Mikalsd. Flyum, f. 1880. * Skipper Johan Ting vold.
---- 107 Bind V --- G 5. Jon Toresen Flyum, Kulsli, f. 1835, f 1902. - 1 Ragn hild Kristofersd. Kulsli, f. 1844, t 1872. * 2 Kristiane Kristensd. Lein, f. 1840. Ingen barn. G 6. Sirianna Toresd. Flyum, f. p. F. 1837, t 1000. * Lars Iversen Haugan, f. 1830, f 1904. H 1. Inger Marie Larsd., f. 1863. H 2. Trine Gurine Larsd., f. 1863. Tvilling med H 1, G 7. Sefanias Toresen Flyum, f. 1842, f .1909, kjopmann i Kristiansund. * Kristine Dahl, f. 1841, f 1881. Hl. Gunhild Sefaniasd. Flyum, f. 1871. * Sogne prest Gunnar Taraldsen Frette, f. 1854, t 1027. Sluttet som prest i 1026 og var da sogneprest i Skogn. I 1. Ingeborg Frette, f. 1800. 12. Tarald Frette, skibskaptein, f. 1803. * Mar- git Holtermann, Skogn. 13. Sigmund Frette, f. 1896. 14. Helleik Frette, ingenior, f. 1808 I 5. iWarta Frette, f. 1005. 16. Håkon Frette, f. 1000, f- H 2. Johan Tormod Sefaniassen Flyum, f. 1874. I Amerika. H 3. Ingeborg Sefaniasd. Flyum, f. 1876. * Nikolai Kvande. I 1. Tor K., f. 1005. 12. Idar K., f. 1008. I 3. Elen Dortea K., f. 1910. H 4. Ida Hansine Sefaniasd. Flyum, f. 1878. * Lærer Jakob Vallen, f. 1876. I 1. Jens Vallen, f. 1800, f 1902. H 5. Sefanias Kristofer Sefaniassen Flyum, f. 1880, t 1882. H 6. Gunnar Sefaniassen Flyum. I Amerika H 7. Håkon Sefaniassen Flyum. I Amerika. F 6. Lisbet Sivertsd., f. p. Flyum 1709. E 6. Tore Toresen, f. p. Prestgård 1761. F 7. Tore Toresen, f. p. Prestgård 1763.
---- 108 Bind V --- HAUGAN Gårdsnr. 164. Nav net: Hog 1559. Houge 1590. Hoge 1610. Houge 1626. Hougum, Hojem 1664. Hougen 1723. Oldnorsk: Haugar, flertall av hankjønnsordet haugr = haug. Navnet sikter vel til hauger ved gården. Skylden: Gårdens eldste kjente skyld (1650) var 1 spand. Ved avfelningsforretning, approbert 25. juni 1703, blev den nedsatt til det halve, 1 øre 12 mkl. Fra 1836 var den 4 dal. 4 ort, i 1907 mk. 8,91 i ett bruk. Eiere: Antagelig har gården helt fra middelalderen tilhørt Stiklestad og Vuka kirker. I 1650 var eiendomsforholdet: Stiklestad kirke 2 øre og bygselretten Vuku kirke 1 » 1 » Tilsammen 1 spand Ved skjote av 12. oktober, tgl. 2. november 1883, fra Stiklestad kirkes verge, Ole E. Lyng, blev gården solgt til opsitteren, Lars Iversen, for 3600 kr. og landskyld til Stiklestad og Vinne kirker. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Lauerens paa hougum står i 1549 for 6 mk. smør og 1 lispund mel i leding. Og Radmund paa Hog i skibskattmanntal let av 1559 har sannsynligvis brukt denne gard. I begynnelsen av 1600-tallet utover til i 1620-årene het cpsit teren Rasmus. Efter ham er før 1630 kommet Kristofer, som har vært der til henimot 1650 og da er avløst av Laurits (Lars) Arnt sen, som opfores i skattemanntallene helt til i 1680-årene. Han var i 1666 55 år gammel og hadde 3 sønner, Oluf, Peder og Jon, hen holdsvis 25, 12 og 4 år gamle. Dessuten var der på gården en «knegt» (soldat), Iver Larssen, som var 29 år og husmann og for modentlig også sønn på gården. (Se Garnesætten). Besetningen i 1657 var 1 hest, 8 kyr, 3 geiter og 5 sauer. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått ned til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-i rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden blev ikke foreslått forandret. Omkring århundreskiftet het opsitteren Iver — formodentlig den ovenfor nevnte Iver Larssen, sønn av den forrige opsitter. Han døde i 1716 og opgis da å være 78 år.
---- 109 Bind V --- Datteren Marit var gift med Anders Olsen Håkesvuku, og han overtok nu gården, som et par år efter blev plyndret av svenskene. Tapet er cpgitt som folger: Skade på husene og humlesten- Tilsammen 101 rdl. 72 sk Ved matrikuleringen i 1723 oplyses å være skog til gjerde og brenne, seter IV2 mil borte, ringe bumark. Gården betegnes som «maadelig lætwunden og temelig kornwis»; utseden var 1 td. bygg, 3V2 tdr. havre og V 2 bismerpd. grå erter, avlingen 18 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhøi og besetningen IV6 hest, 4 kyr, 3 ung naut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper bland korn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 6 mkl., og det heter herom, at den «burde vel i henseende til dens auvel meere end de ovenanførte 6 mkl. wærit forhøyet, men som dend lider elvebrud har mand samme ej høiere kundet ansætte». Efter Anders fikk sønnen, Iver Anderssen, bygselbrev av kirke eieren Sivert Flet 29. juli, tgl. 8. septbr. 1745, og brukte gården til sin død i 1760. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 foll, 5 kyr, 5 ungnaut, 6 sauer og 8 geiter. Aktiva var 91 rdl. 3 ort 16 sk. og gjelden übetydelig, så der blev en beholdning på 77 rdl. 1 ort 10 sk. Enken, Marit Olsdatter, blev snart efter gift med Svend Ågesen BJørstad, som fikk bygselbrev av Flet 8. april, tgl. 15. august 1761, og brukte gården en lang årrekke, idet han først opga den i 1814. Marit var død i 1801. På skiftet efter henne ser det ut til, at der har vært om ikke nettop velstand så iallfall gode økono miske forhold på gården i denne tid, idet boet endog opviser sølv tøi, nemlig 2 sølvskjeer til 2 rdl. 2 ort. Besetningen var 2Vi hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 16 sauer. Aktiva var 215 rdl. 12
---- 110 Bind V --- sk.; men nu var der adskillig gjeld, så beholdningen blev bare 83 rdl. 3 ort 4 sk. Den 7. februar 1814 bygslet Stiklestad kirkeverger gården til Lars Larssen Heilart. Bygselbrevet er tgl. s. d. Svend Ågesen og hans annen hustru, Marit Jonsdatter, fikk et kår, bestående av et jordstykke på den sondre og ostre side av gården, en holme i Haugan, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musura. elven, en fjellslette og en kålhave. I tilfelle de opga dette, skulde de ha 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 6—B småfe. Når den ene av kårtakerne dode, skulde den gjenlevende ha halv parten. Marit dode som kårkone på Haugan i 1832; Svend var død tidligere. Han hadde ingen barn. Ved testamente av 20. november 1816, konf. 1. februar 1820, var det derfor bestemt, at deres bo skulde deles mellem deres felles arvinger. Lars Larssen hadde gården i 10 år. Så bygslet kirkevergene den under 6. september 1823, tgl. 7. februar 1824, til hans halv bror, Iver Larssen, dattersonn av Iver Anderssen Haugan, og Lars fikk et kår på IV2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, V 2 tdr. poteter og for til 1 ku og 4 småfe. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 10 sauer og 6 geiter og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Iver dode i 1839. På skiftet er registrert 3 hester, 5 kyr, 2 ung naut, 13 sauer, 9 geiter og 1 svin. Aktiva blev 209 spdl. 4 ort 22 sk. og beholdningen 121 spdl. 4 ort 16 sk.
---- 111 Bind V --- Gården blev nu av kirkevergen, kaptein Holst, bygslet til Ole Pedersen Åkran ved bygselbrev av 17. desember 183 Q, tgl. 18. august 1841. Ole Pedersen døde i 1853, 42 år gammel. Enken har nok da brukt gården noen år. Fra 1862 er Lars Iversen, sonn av Iver Larssen, bruker av gården, som han visstnok straks har kjøpt, idet han kalles for «selveier» i tellingen av 1865, skjønt han, som un der eiere omtalt, først fikk skjote i 1883. Under 23. januar 1847, tgl. 17. septbr. 1861, er der inngått fcrening om grensene mot Bjorstads utmark. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 18 sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 6 tdr. po teter. På 2 husmannsplasser foddes 4 storfe, 12 sauer og 8 geiter og såddes % td. bygg, 1M» tdr. havre og V/2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 3 hus mannsplasser, Stavn vestre, mellem og østre, føddes 7 kyr, 2 ung naut, 19 sauer, 13 geiter og 1 svin og såddes Ya td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 5V2 tdr. poteter. Lars brakte gården til sin død i 1904. Gården blev meget øde lagt av elvebrudd og jordskred efter Herfossens gjennembrudd i 1893. I juni 1894 gikk et stort jordskred, så husene måtte røm mes. Senere blev der bygget nye hus på et annet sted; men så ødelagt var gården, at det fantes ikke en høvelig plass til hustomt. Enken efter Lars, Sirianna Toresdatter, brukte gården et par år. Hun omkom i et jordskred 19. september 1906. Hun skulde flytte nogen kyr, og så raset j orden ut. Jon Johannessen blev så bruker på gården. Siden er den jorden, som er igjen av Haugan, delt i to. Jon Johannessen bruker fremdeles den ene part og Karl Sagvold den annen, Haugan øvre. tiauganætten. A. Ole. B. Anders Olsen Haugan, f P- H. 1744. *' 1707 Marit Iversd. Haugan, f 1718. Se Garnesætten. * 2 1720 Marit Jonsd. Grundan, dtr. av Jon Siurdsen Midgrundan. Cl. Ole Anderssen Lunden, f. 1708. * 1743 Ingeborg Bårdsd. Dl. Anders Olsen, f. p. Sundby 1743. D 2. Marit Olsd., f. p. Lunden 1745. D 3. Bård Olsen, f. p. Berg 1749. D 4. Iver Olsen, f. p. Berg 1751.
---- 112 Bind V --- D 5. Elen Olsd., f. p. Berg 1754. D 6. Elen Olsd., f. p. Berg 1756. D 7. Lars Olsen, f. p. Berg 1759 . D 8. Peder Olsen, f. p. Berg 1759 (tvilling med D 7). Iver Anderssen Haugan, f. p. Håkesvuku 1709, f P- Øren 1760. * 1745 Marit Olsd. Bjorgan, f. p. B. 1723, f p. Hau gan 1801, dtr av Ole Pedersen B. Hun * 2 1761 Svend Åge sen Bjørstad, Haugan. D 2. Anders Iversen, f. p. Haugan 1747, t for 1801. D 3. Ole Iversen Volden, f. p. Haugan c. 1750. * 1791 Marit Sevaldsd. Volden, f. p. Stiklestad 1729, f P- V. 1815, enke efter Kristen Jonsen Volden. Se Leinsætten. D 3. Peder Iversen, f. p. Haugan 1753, t for 1801. D 4. Marta Iversd., f. p. Haugan, f for 1801. D 5. Marit Iversd., f. p. Haugan 1758. * 1804 Torkild To massen Bjartan. D 6. Mali Iversd., f. p. Haugan 1760. * 1787 Lars Anders- sen Hellan vestre, enkemann med 4 barn. E 1. Iver Larssen Haugan, f. p. Hellan 1793, f P- Hau gan 1838. * 1824 Marta jonsd. Ekren. F 1. Lars Iversen Haugan, f. p. H. 1828, f smst. 1904. * 1862 Sirianna Toresd., f. p. Flyum 1837. Gl. Marie Larsd., f. 1863. G 2. Trine Larsd., f. 1863. F 2. Johannes Iversen, f. c. 1836. F 3. Marta Iversd., f. 1833. * Sivert Toresen Flyan. E 2. Anne Larsd., f. p. Hellan 1790, t 1816. * 1814 Ole Toresen Hellan. Han * 2 1822 Kirsti Mortensd. Hellan. Lars Anderssen Kolstad, f. p. Haugan 1714, f p. Kolstad 1761. * 1742 Mali Svendsd. Byna, f. p. B. 1722, f P- Kol stad 1793, dtr. av Svend B. Hun •» 1762 Johan Torkildsen Kulslien, Kolstad. Dl. Anders Larssen, f. p. Kolstad 1749. D 2. Marit Larsd., f. p. Kolstad 1755. * 1781 Ole Barosen Telsneset, Ørtugen. E 1. Lars Olsen, f. p. Telsneset 1784, f 1832. E 2. Ole Olsen Haugen, f. p. Ørtugen 1786. * 1817 Marta Pedersd. Haugen, f. 1797, dtr. av Peder Matiassen Moen og Johanna Jonsd. fra Sparbu. F 1. Marta Olsd., f. p. Haugen 1817, f P- Kulslien 1898. * 1843 Erik Eriksen Sundbyenget, Kuls- lien, f. p. Sundbyenget 1818, f p. Kulslien 1882.
---- 113 Bind V --- G 1. Elling Eriksen, f. 1846. G 2. Mikal Eriksen, skredder, f. 1848. G 3. Johannes Eriksen Kulsli, f. 1854. * Marta Johs.d. Kluken. Se Bjorganætten. G 4. Ole Eriksen Kulsli, f. 1858. * Maria Ingebrigtsd. Haugen. G 5. Olaus Eriksen. * og f i Amerika. F 2. Johanna Olsd., f. p. Haugen 1820. F 3. Mali Olsd., f. p. Haugen 1822. * 1868. F 4. Olava Olsd., f. p. Haugen 1825. * 1849 Ole Morten sen Årstad, f. p. Bredingsvald 1823. F 5. Pauline Olsd., f. p. Haugen 1828, f 1855. D 3. Eli (dbt. Elen) Larsd., f. p. Kolstad 1750. C 4. Anders Anderssen Haugan, f. p. H. 1716, var i 1744 ved gre- nadergarden i Kjøbenhavn. C 5. Marit Anderd. Haugan, f. p. Håkesvuku 1711. * 1746 Peder Nilssen Skjørdal. C 6. Marit Andersd. Haugan den yngre, f. p. Håkesvuku 1712. BJORSTAD Gårdsnr. 165. Navnet: Biørestad 1520. Biørstad 1550. Biorstadt 1500. Biørstad 1610. Biørnstad, Biørnnsta 1626. Biørstad 1664, 1723. Første ledd kunde være et mannsnavn Bjorr. Sannsynligere er det dog bl. a. av hensyn til den eldste skriftform, at det inneholder det hyppige elvenavn Bjora, som da må ha tilhørt en av de nær gården gående bekker. Sky Id en: Den eldste kjente skyld var 1 sp. 2 øre (1650), før 1665 nedsatt til 1 sp. 18 mkl. og ved avfellingsforretning i 1701 til 2 øre 12 mkl. I 1805 blev gården delt i to, BJørstad vestre og østre, hver med en skyld av 1 øre 6 mkl. eller fra 1836 2 dal 4 ort. I 1907 var skylden mk. 8,68 fordelt på 2 bruk, hvorav: Bjor stad vestre, bruksnr. 1: mk. 5,08, Bjørstad østre, bruksnr. 2: mk. 3,60. Eiere: 1 spand og dermed bygselretten over gården tilhorte i middelalderen Reins kloster, og en liten landskyldspart på 1 ørtug Elgesæter kloster. Dessuten har — rimeligvis helt fra middel alderen — en liten landskyldspart tilhørt Beistad prestebord.
---- 114 Bind V --- Klostergodset blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen. I 1650 var således eiendomsforholdet: Reinsklosters gods 4 ore Krongods Beistad prestebord 16 mkl. 8 » Tilsammen 1 sp. 2 ore Det fjerde ore, som her opfores under Reinsklosters gods, er visstnok lagt til godset efter reformasjonen; ti kun 1 sp. blev solgt til Marcelis, da denne i 1675 fikk skjote på godset. Antagelig omkring 1720 har Rasmus Ågesen Hagen kjopt Bjorstad av Reinsklosters gods' daværende eier. Ebbe Carstensen. Efter Rasmus Hagen arvet sønnen, justisråd Åge Hagen, gården, som ved hans dod gikk over i sosterdatteren, enkefru Wis sings gods. Dette blev kjopt av generalauditør Kjend f og kaptein Bay, hvorved det gikk inn i Verdalsgodset. I 1772 solgte disse Bjorstad til opsitteren, Jon Sivertsen, som i 1805 fraskilte Bjorstad ostre og solgte den til Arnt Olsen Storstad. Bjorstad vestre blev i 1856 av opsitteren, Nils Hanssen, skjo tet til Nikolai Jenssen, hvorved den atter gikk inn i Verdalsgodset. Den blev odelagt ved Bjorstadskredet i juni 1804. Restene av den blev lagt til Bjorstad ostre. Bjorstad ostre blev i 1807 av Arnt Olsen solgt til proprietær Miiller på Maritvold og gikk derved atter inn i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil Verdalens kommune i 1918 solgte den tillike med restene av Bjorstad vestre til opsitteren, Severin Bjørstad. Brukere: Michil i Biørestad har i 1520 betalt 2 skilling i tiendepenningskatt. I 1549 har Manns betalt 1 vog mel i landskyld for 1 ortug i Biiormstadtt under Elgesæter gods og samme år står Hanns paa Biørstan for 18 mk. smor og 1 vog mel i leding. Men i skibskattmanntallet av 1559 har vi Jngebriigt paa Biørstad. Omtrent hele forste halvdel av 1600-årene het leilendingen på Bjorstad Ole (eller Oluf). Om det hele tiden er samme mann, er vel tvilsomt. Fra slutten av 1650-årene har vi Ando (eller Anders) Bjørstad, muligens foregående opsitters sonn. Han var i 1666 50 år gammel og hadde 3 sonner, Ole, Ole og Lars, hen holdsvis 13, 8 og 5 år gamle. Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 9 kyr, 2 geiter, 5 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og IV2 tdr. havre, ledingen til 2Vz ort og småtienden til 1 ort 8 sk.
---- 115 Bind V --- «Findes Hommelhaug och Brendefang», heter det. Skylden blev ikke foreslått forandret. Anders opføres i tiendemanntallene ennu i 1680-årene. I slutten av 1600-årene lå gården ode, d. v. s. übygslet. Op sitteren ved århundreskiftet, Ole, sokte i skrivelse av 22. august 1700 om avfelling på Bjorstad, som da oplyses nogen år å ha ligget ode på grunn av stor beskadigelse på åker og eng ved elve brudd, hvorefter den i 1701 blev avfelt en trediedel. Skaden må således ha vært temmelig betydelig. Derpå fikk Oluf Barosen (som visstnok er den samme som ovennevnte Ole), bygselbrev på gården av Reinsklosters forpakter, Rasmus Crag. Bygselbrevet er av 16. septbr., tgl. 12. oktbr. 1702, og bygselsummen 8 rdl. De økonomiske fcrhold i Oles tid har neppe vært synderlig gode. I 1705 sees han å være stevnet av Rasmus Crag for restanser. Ole har opgitt gården for 1710; ti dette år har den en ny bru ker, Åge Olsen, som i 1707 var blitt gift med Gjertrud Iversdatter Elnes. Krigsvinteren 1718 led han et betydelig tap ved svenskenes plyndringer; det opgis til: Tlsammen 107 rdl. 72 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den har skog til brenne og gjerdefang, ingen seter, slett bumark. Den be tegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 6 skjepper bygg °g 3 tdr. havre, avlingen 18 sommerlass vollhoi og 3 lass ekerhøi og besetningen \ x h hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 6 skjepper havre («ringe korn») samt 8 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen for andring i skylden. Åge Olsen var på BJørstad til sin død i 1742; han var da 59 år gammel. Så blev gården brukt av Jakob Jonsen, som før hadde vært på Kolstad. Han har nok brukt gården til omkring 1770. Hustruen, Eli Larsdatter, var død i 1769, 90 år gammel.
---- 116 Bind V --- Ved skjøte av 1. januar 1772, tgl. 26. februar 1773, solgte Verdalsgodsets daværende eiere, generalauditør Kjerulf og kap tein Bay, gården for 300 rdl. til Jon Sivertsen, sonn av Siurd Jon sen Midgrundan. Han synes å ha vært en meget velberget mann: Ved skifte efter ham i 1793 var aktiva 657 rdl. 2 ort 18 sk. og be holdningen 413 rdl. 2 ort 18 sk. foruten 60 rdl. 12 sk., som han ifl. testamente arvet efter sosteren, Karen Vangstad. Gården blev på skiftet verdsatt til 500 rdl. Sønnen, Sivert Jonsen, innløste nu Bjørstad ifl. kvitterings skjote fra sine medarvinger, utstedt 18. mars, tgl. 15. august 1796. Moren, Beret Jonsdatter, fikk et kår, bestående av jordstykket Gammelgårdsåkeren, ca. 7 mål, samt et stykke hoislått, som den annen sønn, Ole, skulde dyrke og hoste for henne ved hjelp av opsitterens hester; men hvis Ole ikke blev hjemme, skulde Sivert eller de følgende opsittere gjore det mot å få halvparten av avlin gen. Dessuten skulde hun ha hus, ved m. m. Både Beret og sønnen Ole døde i 1804. Begge efterlot sig litt midler. Sivert bygslet i 1796 plassen Harseiflåten til svogeren, Peder Larssen, som var gift med søsteren Marit. Han skulde ha fritt hus tømmer, gjerdefang, brenne og havning. Den årlige avgift var 3V 2 rdl. I Siverts tid blev Bjørstad delt i to, idet han ved skjøte av 13. mai, tgl. 7. juni 1805, solgte halvparten for 800 rdl. til Arnt Storstad. Merker blev fastsatt ved opgangsforretning av 8. mai samme år. Sivert beholdt BJORSTAD VESTRE (ELLER NEDRE) Gårdsnr. 165, bruksnr. 1. Ved skjøte av 8. februar 1831, tgl. s. d., overdrog Sivert denne gard til sønnen, Jon Sivertsen, for 300 spdl. og et kår på 6 tdr. havre, 1 td. bygg, jord til 1 td. poteter og 8 mk. linfrø samt for til IV2 stor- og 6 småfe. I 1839 har Jon også utstedt kårkontrakt til søsteren Sara. Samme år, som han overtok gården, bygslet Jon plassen Evig dalsflaten til svogeren, Gundbjørn Hanssen Overholmen, gift med sosteren, Beret Sivertsdatter. Den årlige avgift var 4 spdl. og intet pliktarbeide. Da plassen ikke var bebygget, tillotes det ham å ta tømmer i gårdens skog. Muligens står det i forbindelse her med, at Jon kom i konflikt med Verdalsgodsets eier, Nikolai Jens sen, der som eier av Bjørstad østre stevnet ham for ulovlig åvirke i Bjørstad-gårdenes felles skog. Jon søkte å bevise, at også Jens
---- 117 Bind V --- sen på sin side hadde åvirket mere enn til husbehov; men resul tatet blev, at han ifl. dom av 20. september 1839 måtte betale den dobbelte verdi av vel 9 tylvter planker, som Jenssen hadde latt be legge med arrest. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 2 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Jon forpaktet ved kontrakt av 18., tgl. 19. august 1840, 11 mål av gården til Jon Byna, og samme dato har han oprettet kon trakt med Hans Mikkelsen Holmen om bruken av Bjorstad. Tilslutt gikk det ut med ham, og gården blev solgt ved auksjon til Nils Hanssen Skjelstadaunet, fodt i Bjørnor 1802. Hustruen, Barbro Anna Andersdatter, var fra Frosta. Nils fikk auksjonsskjote 30. mars, tgl. 23. april 1841. Jon Sivertsen blev siden boende på plassen Branden. Ved kontrakt av 12. januar 1854, tgl. 13. august 1873, solgte Nils gården for 400 spdl. til Nikolai Jenssen mot å få feste på Volden. Skjote til Jenssen er utstedt 12. januar 1856, tgl. 5. fe bruar 1859. Så kom Johannes Gundtniindsen Midgrundan til Bjorstad, som han brukte til sin død i 1865. Enken, Johanna Johannesdatter Elnes, hadde så gården en tid; hun blev gift igjen i 1867. I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storte og 13 sauer og utseden V'i td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 5 kyr, 12 sauer og 8 geiter og såddes V 4 td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Den 5. mars 1870 blev Bjørstad vestre forpaktet til Ellev Tore sen Storstad mot en årlig avgift av 25 spdl. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 2 ungnaut, 11 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Branden, 2: Trøen. .Besetningen på disse var 2 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden r> / 16 td. bygg, 3 tdr. havre og 5Y2 tdr. poteter. Gården blev ødelagt ved Bjørstadskredet i juni 1894 som følge av Herfcssens gjennembrudd. Restene av den blev lagt til Bjør stad østre. Ellev, som ennu brukte gården, fikk i avståelse og som kår plassen Bjørstadtrøen; dit blev husene flyttet for offentlig regning. Ellevs svigersønn, Marius Anderssen Lillegården, bru ker denne gårdpart, som har en skyld av 30 øre. Han kjøpte den av Verdal kommune den 9. juli 1920 for 1200 kr. s
---- 118 Bind V --- BJØRSTAD ØSTRE (KALLES ØVRE) Gårdsnr. 165, bruksnr. 2 Den halvpart av Bjorstad, som Arnt Olsen Storstad kjopte i 1805, er Bjorstad ostre. Han eiet imidlertid ikke gården mere enn et par år, idet han allerede ved skjote av 17. april, tgl. 4. juli 1807, solgte den for 500 rdl. til Verdalsgodsets eier, proprietær Fot. O. Snekkermo. Miiller, som samtidig ga Arnt bygselbrev på den, så han fortsatte å bruke den som leilending. Undtatt fra bygselen var dog gårdens part i plassen Grøntuva. Som leilending forpliktedes Arnt til den vanlige leveranse av sagtommer og til å assistere med hester og folk ved bruket. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 2 geiter og utseden 3 4 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Arnt dode som kårmann på Bjorstad i 1856, 81 år gammel. Sonnen Erik hadde da brukt gården en tid. Efter ham kom Lars Olsen Klokkerstua (Sti/skin). I 1865 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 12 sauer og 4 geiter og utseden Vz td. bygg, 4 2 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Den 17. mars 1870 forpaktet Elling Jonsen Auglavaldet går den mot en avgift av 15 spdl., så lenge kårkonen levet, siden 22 spdl. I 1875 var besetningen 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden V- td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
---- 119 Bind V --- Efter Elling overtok sønnen, Sefanias Ellingsen, gården. Efter Bjorstadskredet blev, som for nevnt, restene av Bjørstad vestre lagt til den. Bjørstadenget på sydsiden av elven blev fratatt. Se fanias fikk avgiften nedsatt for 2 år til 60 kr., derefter 80 kr. og kår til Elling. Husene er senere flyttet lenger op mot skogen. Sonnen til Sefanias, Severin, overtok efter ham, og den 24. april 1918 kjøpte han gården for 4000 kr. av Verdal kommune. Den består av: Bjørstad vestre, mk. 1,10, Bjørstad østre, mk. 1,10, tilsammen mk. 2,20. Da er fraskilt plassen Grøntuva, skyld 11 øre BYNA Gårdsnr. 166. Navnet: i By 1520. By 1559. Bynnoue, Bynom 1590. Byun 1610. Bynne, Bynna 1626. Bynne 1664. Byne 1723. Oldnorsk Byr (hankjønnsord) = gard. Nutidsformen er op stått av den bestemte dativform Bynum, idet n har holdt sig, da den gamle dativendelse gikk over til a. Jfr. Husbyna i Hegra. Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 2 øre, fra 18*36 5 dal 1 ort 10 sk., i 1907 mk. 8,57, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr 1 Byna, mk. 8,04. Eiere: I matrikulen av 1650 opføres eiendomsforholdet således: Bakke klosters gods 2 øre 1 , , tl Stiklestad kirke 2 » } °S bygselretten. Krongods 1 » Stiklestad kirkes part har sannsynligvis tilhørt kirken helt fra middelalderen; men det har neppe kloster godset, idet denne part ikke finnes medtatt, da Bakke klosters gods i 1675 blev solgt til Marcelis. Den er snarere lagt til klostergodset, da Kronen efter reformasjonen bortforlenet eller pantsatte godset. I 1650 er det således Kasper (Kristofersen Schøller), som er bygselrådig over parten. Den gamle krongodspart er muligens også erhvervet efter re formasjonen, hvis det da ikke er det samme 1 øre i «Byenn», som i Olav Ingebrigtsens jordebok opføres under krongods. (Se By). På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjopte opsitteren, Svend Jonsen, gården for 135 rdl. og fikk skjøte 11. februar, tgl. 2. juni 1755. Ved dette salg har kirkeeieren, Sivert Flet, innvendt at Stiklestad kirke ved salget fratas bygselretten til 2 øre. Men da den av ham seiv fremlagte forretning angående kirkens gods viste, at det kun tilkom kirken 2 øre i landskyld uten bygsel i gården'
---- 120 Bind V --- hvilket også stemte med matrikulen, blev hans protest avvist. Som ovenfor nevnt, har dog kirken ifl. matrikulen av 1650 virkelig vært opført som bygselrådig over sin part, men ikke senere. Hvordan dette henger sammen, er det ikke mulig å avgjore. Svend pantsatte gården til justisråd Åge Hagen for et lån på 50 rdl. Den blev imidlertid ikke lenge i brukerens eie; for allerede Svends eftermann, Byna, sett fra vest. Fot. O. Snekkermo. Sør en Bertelsen, solgte den ved skjote av 15. august 1764, tgl. 20. februar 1765, til Rasmus Brodersen Hagen for 200 rdl. Rasmus Hagen makeskiftet i 1765 Byna tillikemed Selli i Sparbu til Trondhjems bispestol mot Vestgrundan. Gården blev da lagt under den såkalte St. Katarlna præbende, hvorav inntekten tilfalt Finnmarkens prester, og som stod under biskopens bestyrelse. Makeskifteskjotet er av 15., tgl. 20. februar 1765. Ved kongelig skjote av 28. november 1873, tgl. 4. mai 1874, blev gården solgt til Sivert Olsen Rød for 1300 spdl. og en årlig jordavgift til Trondhjems biskop av 3 tdr. 5 skjepper 3% fjerding kar sedebygg. Siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Syord j By har i 1520 betalt 2Va lodd solv i tiende penningskatt. Da han opfores under Vuku sogn mellem Bjorstad og Kolstad, gjelder det utvilsomt denne gard. 11549 har Joenn betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Byenn under Kronens gods. Det er dog mulig, at dette gjelder By - gården er opfort mellem Forbregd og Leklem, så derav skal man
---- 121 Bind V --- ikke bli klok; men så finnes der heller ikke meget av topografisk orden i dette register. I ledingsmanntallet for samme år står Jognn paa Byenn for 16 mk. smor og 2% pund mel i leding; det gjelder utvilsomt Byna. Fra begynnelsen av 1600-tallet til ut i siste halvdel av 1630- årene heter opsitteren også Jon, muligens foregåendes sonnesonn. Efter ham kom Svend Jonsen, utvilsomt sonnen. Han var i 1666 61 år og hadde en sonn, Jon, som var 14 år. I 1657 var gårdens besetning 2 hester, 13 kyr, 3 geiter, 12 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til 1 3 2 ort. Der var humlehave og brennfang. Skylden blev foreslått nedsatt til 11-»I 1 -» sp. Svend opfores i skattemanntallene ennu i begynnelsen av 1680- årene. Men omkring århundreskiftet heter opsitteren Jon, rimelig vis foregåendes sonn. Han dode i 1710, 79 år gammel. Men sonnen, Svend Jonsen, hadde nok da brukt gården en tid; ti det heter i det tingsvidne, som blev optatt angående skaden ved sven skenes innfall: «Iche boxlet men hafver hafft Oberste Reichweins consens». Skaden beskrives således: Tilsammen 122 rdl. 48 sk. Av svenskene hadde han fått 20 rdl. i svenske penger. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til fornø denhet, seter x k mil fra gården, ringe bumark, en fjellslette, hvor av skattes 6 sk. Gården betegnes som «maadelig letvunden og maadelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg og 5 tdr. havre, avlin gen 25 sommerlass hoi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 1 geit. Tienden blev sått til 4 skjep per blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. I 1740 holdtes skifte efter Svend Jonsens forste hustru, Marit Kristofersdatter. Dette var i september det forste av de 3 store
---- 122 Bind V --- uår. Efter tiendeangivelsen skulde avlingen da være 7 tdr. 7 skjep per bygg og 15 tdr. 6 skjepper havre. Besetningen var 1 hest på 18 år, solgt ved auksjon for 3 ort 2 sk. (dessuten dragonhest na turligvis), 3 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer, 4 geiter og 1 svin. Avlingen blev på skifteauksjonen solgt for 1 rdl. 1 ort 16 sk. pr. td. bygg og 3 ort 12 sk. pr. td. havre. Aktiva var 56 rdl. 1 ort 23 sk. og beholdningen 29 rdl. 3 ort 18 sk. Svend var en ordentlig mann, som stelte bra med gården. Ved en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 heter det, at husene var i temmelig god stand, der fantes intet å bemerke ved vedlikeholdet. Som nevnt under eiere kjopte Svend Jonsen gården i 1754. Han dode i 1756, og enken, Ingeborg Jonsdatter, måtte da opta et lån på 60 rdl. hos Hagen mot 1. prioritet. Hun blev i 1757 gift med Sør en Bertelsen Haga, og denne solgte i 1764 Byna til Rasmus Brodersen Hagen og fikk samtidig av denne bygselbrev på gården. Da Soren Bertelsen var dod, blev gården av biskop Bang bygslet til dragon Jon Lukassen (Mælen) ved bygselbrev av 2. januar, tgl. 21. februar 1787. Jon hadde skaffet attest fra presten for sin duelighet til å bruke den. Han hadde den til sin dod i 1814. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og 5 geiter. Aktiva var 784 rbdl. 24 sk. og beholdningen 614 rbdl. 14 sk. * Enken, Siri Olsdatter, brukte gården til i 1820, da hun opga den til fordel for sonnen, Ole Jonsen, som fikk bygselbrev av bi skop Bugge 21. desember 1820, tgl. 16. august 1821. Siri fikk et kår, bestående av et jordstykke, og når hun ikke kunde drive dette lenger, skulde hun ha 2 tdr. bygg og 7 tdr. havre samt for til 2 kyr og 6 småfe. I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 8 sauer og 8 geiter og utseden x h td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 8 kyr, 19 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På 1 husmannsplass føddes 1 ku og 4 sauer og såddes 1 td. havre og 1% tdr. poteter. Ole Jonsen dode i 1873, og nu kjøpte svigersønnen, Sivert Olsen Rød, gården, som under eiere omtalt. Opgangsforretning av grensen mot Bjorstad er avholdt 8. september 1870, tgl. 8. januar 1879. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 7 tdr. poteter. På Bynaplassen foddes 1 ku, 8 sauer og 3 geiter og såddes V" td. bygg, Vz td. havre og 2 tdr. poteter.
---- 123 Bind V --- Sivert dode i 1919 og hadde da skjotet gården til sin eneste gjenlevende datter, Malena. Hun solgte som enke gården til pen sjonist Johan Gundbjørnsen Helnw i 1928. Bynaætten I. A. Jon Byna, opsitter p. Byna til 1630-årene. B. Svend Jonsen Byna, var i 1666 61 år gl. C. Jon Svendsen Byna, f P- B. 1719, 79 år gl. («Jon Svend- sen», sonn på Byna, var i 1666 14 år). D 1. Svend Jonsen Byna, t P- B. 1756, 71 år. gl. * l ) 1716 Marit Kristofersd., f P- B. 1740. * L ') 1741 Marit Pedersd., enke, f 1751, 63 år gl. * :! ) 1751 Ingeborg Jonsd. Lyng, enke. Hun * L> ) 1757 Soren Bertelsen Haga, Byna. E 1. Eli Svendsd. * 1746 Ole Andosen Moen. E 2. Mali Svendsd., f. p. Byna 1722, f 1793. * ') 1742 Lars Anderssen Haugan, Kolstad. (Se Hauganætten). * L> ) 1762 Johan Torkildsen Kulslien, Kolstad. E 3. Marit Svendsd., f. p. Byna 1724. * 1751 Erik Anderssen. D 2. Jakob Jonsen Kolstad (siden Bjorstad). * 1720 Eli Larsd. Kolstad, enke efter Torkild Larssen K. El.Torkild Jakobsen Flyan, i. p. Kolstad 1722. * x ) 1755 Kirsten Tomasd. Flyan, enke. **) 1762 Anne Sevaldsd. Stiklestad. (Se Leins- ætten). E 2. Jon Jakobsen, f. p. Kolstad 1724. * 1758 Marit Olsd. Flyan. F 1. Elen Jonsd., f. p. Bjorstad 1759. F 2. Ole Jonsen, f. p. Bjorstad 1760. E 3. Magnhild Jakobsd., f. p. Kolstad 1727. D 3. Gjertrud Jonsd. Byna, f p. B. * 1720 Åge Olsen Bjorstad. D 4. Jon Jonsen Sagvolden, f P- S. 1743. * 1712 Ma- rit Larsd. Kulstad. Bynaætten 11. A. Siurd. B. Jon Siurdsen Nonset, Sagvolden, f p. Sagvolden 1743 * 1711 Marit Lukasd., f P- Mælen 1754, 66 år gl. Cl. Ragnhild Jonsd., f. 1711. C 2. Eli Jonsd., f. p. Spandet 1717. *.
---- 124 Bind V --- Dl. Hans Molbak, husmann under Alstahaug prestegard, Skogn. C 3. Lukas Jonsen Mælen, f. p. Aspåsen 1723, f p. Mælen 1758. * 1748 Marit Jensd. Hun * 2 ) 1750 Jon Jakobsen Bjørstad? Dl. Jon Lukassen Byna, f. p. Mælen 1756. * 1787 Sigrid Olsd. Ulvillen. E 1. Soren Jonsen, f. p. Byna 1788, t P- Linset 1876. *. E 2. Ole Jonsen Byna, f. p. B. 1789, f smst. 1873. * 1820 Malena Eriksd. Rod, f. p. R. 1787, f p. Byna 1866. F I.Marit Olsd., f. p. Byna 1823, t P- B. 1893. * 1854 Sivert Olsen Rød, Byna, f. p. R. 1828, t p. Byna 1919. Se Overholmsætten. E 3. Lukas Jonsen, f. p. Byna 1791. E 4. Jon Jonsen, f. p. Byna 1795. E 5. Ingeborg Jonsd., f. p. Byna 1797, t 1884. E 6. Marit Jonsd., f. p. Byna 1800, f P- Storvuku 1874. •*) 1827 Jon Larssen Fosneset, enkemann, f. p. Nonset 1763, fp. Fosneset 1842. * 2 ) 1853. D 2. Marit Lukasd., f. p. Mælen 1753. * Jakob Vanviken, Ytteroy. C 4. Marit Jonsd., f. p. Sagvolden 1726, f som inderst på Lund 1809. C 5. Beret Jonsd., f. p. Sagvolden 1729, t som kårkone p. Bjør stad 1804. * 1755 lon Sivertsen Bjørstad, f. p. Grundan 1726, f p. Bjørstad 1793. (Se Siurdsætten, Midtgrundan). KOLSTAD Gårdsnr. 167. Navnet: Kolstad 1520. Quilstadt 1559 (jfr. gårdsnr. 251). Kuldstedt 1590. Kolstad 1610. Kullstad, Kulsta 1626. Kolstad 1664. Kaalstad 1723. Oldnorsk Kolsstaftir, sammensatt med mannsnavnet Kolr, jfr. gårdsnr. 30, bruksnr. 2. Skyld en: Den eldste kjente skyld var 2 spand, senere fordelt således: Kolstad vestre 1 sp. - ore — mkl., fra 1836: 3 dal. 3 ort 6 sk. Kolstad ostre 2 » 12 » - - 3 » - » 10 » Leirhagen eller Sagvoldenget 12 » - - 2»13 »
---- 125 Bind V --- I 1907 var skylden mk. 14,04, fordelt på 5 bruk, hvorav: Gårdsnr. 167, bruksnr. 1: Kolstad vestre, mk. 3,44 » 2: Kolstad mellem, » 3,43 » 3: Kolstad nedre, » 3,10 » 4: Kolstad øvre, » 3,10 168, — 1: Leirhagen, » 0.97 Eiere: Hvem som har eiet gården i slutten av middelalderen, er übekjent. Visstnok opfores 1 øre av den i 1549 under «Stiic thenns gods» og skulde således ha tilhørt det gamle erkebispegods; men det finnes ikke i nogen av erkebispenes jordebøker. I 1600-årene har gården vært bondegods. Odelsparten har i den første halvdel av århundredet vært fordelt på flere, men er efterhvert blitt samlet på én hand. En liten landskyldspart lå til Vuku kirke. I 1650 var således eiendomsfordelingen: Haldo Sundby 1 sp. 2 øre 8 mkl. og bygselretten. Vuku kirke 16 » 16 » Tilsammen 2 spand. Fra 1640-årene kan vi følge to særskilte Kolstad-gårder. Den ene, svarende til det senere Kolstad vestre, eiedes i 1660-årene av lensmann Åge Haug. Skylden var 1 sp., hvorav de 16 mkl. til Vuku kirke. Den annen, svarende til Kolstad østre skyld 1 sp., var helt til i 1670-årene bondegods og eiedes i sin helhet av Peder jermstad. Antagelig ved lensmann Haugs dod i 1671 er Kolstad vestre gått over til Kristofer Jonsen og efter ham til arvingene. Jon Kri stofersen, visstnok sønnen, sees i 1693 å ha ført sak mot Hans Pe dersen Ovid på Øren angående 1 øre 4 mkl. odelsgods i Kolstad, som tilhørte hans søster, for hvem Hans Ovid var formynder. Jon har formodentlig innløst søsterens part — i 1704 sees han å ha utstedt bygselbrev på gården. Senere har så Rasmus Ågesen Hagen kjøpt gården. Ved skifte i 1727 efter dennes hustru, Siri Olsdatter, tilfalt Kolstad tillike med Bjartan, Ekren og Kulstad) datteren Malena, som var gift med kjøpmann Simon Johansen Hof på Øren, og denne overdrog ved skjøte av 30. desember 1727, tgl. 4. mars 1728, gården til s\cgeren, justisråd Åge Rasmussen Hagen. Kolstad østre avhendet Peder jermstad — antagelig i 1670- årene — til Hans Pedersen Ovid, fra hvem den er gått over til
---- 126 Bind V --- Lars Østnes, hvis bror, som også het Lars, brukte den og formo dentlig var medeier i den. (Se Volenætten). Lars Kolstads datter, Eli, blev gift med Torkild Larssen Sæter, som så må ha kjopt går den, skjønt noget tinglest skjote ikke finnes. Siden blev den overtatt av sonnen, Lars Torkildsen, som ved skjote av 26. november 1741, tgl. 4. mars 1742, solgte den sammen med Gren ovre til justisråd Åge Hagen, som i 1728 hadde kjopt den annen Kolstad-gård. Fra Hagen gikk gårdene over til hans sostersonn, major Wen sell Anssig, som i 1768 solgte dem sammen med en hel del andre gårder til generalauditør Kjerulf og kaptein Bay. Av disse makeskiftet Rasmus Brodersen Magen til sig Kolstad gårdene mot Åsen i Leksdalen og Kjesbu. I 1778 solgte han dem til opsitterne, og siden har de vært brukernes eiendom. Brukere: Jon pa Kolstad har i 1 520 betalt 2 lodd sølv i tiende penningskatt. Da der ikke nevnes flere skattebonder, har det vel dengang ennu vært bare én Kolstad-gård, og da der ikke er betalt skatt for jordegods, har ikke bonden eiet noget i den. I 154 C > har Gudmund betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Kolstaenn under «Stiicthenns» gods, hvilket skulde tyde på tidli gere erkebispegods; men som for nevnt, finnes det ikke i erkebispe nes jordeboker. Jognn paa Kolstaenn står samme år for x h pund smør og V-i vog mel i leding. Dette betyr neppe annet, enn at man ikke har vært riktig å jour med opsitterne i de to manntall. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Jon, allerede om kring 1610 avløst av Halvor (eller Haldo) og Erik og omkring 1620 av Mikkel og Hans. Halvor eiet 2 ore 8 mkl. og Lrik 1 ore 8 mkl. De 2 ore 8 mkl. opgis i 1625 å tilhøre Haldo Sundby, som muligens er samme mann som Halvor (eller Haldo) Kolstad. Hans er visstnok kommet til gården ved ekteskap med Gunhild, som eiet 1 ore 8 mkl. og vel var Halvors soster. I 1630-årene opfores Mikkel som eneste leilending og har vel brukt hele gården. Mot slutten av 1630-årene har der dog også vært en, som het Nils, og som ikke blev der lenge, idet hans bo i 1638 blev Kongelig Majestæt tildomt, «for hand i sit ekteskab giorde hoerkarl af sig med et uskyldt quindfolck». Stort var der ikke å ta hos ham, idet hans boeslodd «efter tingsvidnes formelding, der skyld og gjeld var betald», belop sig til 12 rdl. 1 ort 4 sk. Fra omkring 1640 har der atter vært to opsittere, Hans og Guttorm, og fra denne tid kan opsitterrekken folges på to særskilte gårder
---- 127 Bind V --- KOLSTAD VESTRE (NU VESTRE OG MELLEM) Gårdsnr. 167, bruksnr. 1 og 2. Guttorm Nilssen har vært på denne gard fra begynnelsen av 1640-årene og opfores i skattemanntallene ennu i 1680-årene. Han opgis i 1666 å være 27 år, hvilket er avgjort uriktig — hjemme var 3 sonner, Haldo, Jorgen og Bård, henholdsvis 12, 8 og 5 år gamle; i 1665 var der endog en sonn, Nils Guttormsen, på 22 år. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 2 bukker, 2 geiter og 4 sauer. I 1669 er tienden sått til Vz td. bygg og IY2 tdr. havre, ledin gen til Y 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var en kvern, sått til 6 sk. i skatt. «Findes thømmerschouff», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden (1 sp.). Efter Guttorm har der vært en Peder Pedersen Kolstad, som i 1690 sees å ha bygslet Holmli. Hvem der så har vært der de følgende år, er det ikke mulig å få rede på; men under 16. desem ber 1703, tgl. 16. januar 1704, har Jon Kristofersen utstedt byg selbrev til dragon Arnt Jakobsen. Under svenskenes innfall i 1718 led opsitteren adskillig tap. Arnt opgir det til: Tilsammen 69 rdl. 48 sk. Opgavene ved matrikuleringen i 1723 er avgitt under ett for denne gard og Kolstad østre, hvorfor henvises til den siste. Hvor lenge Arnt brukte gården, er übekjent. Lars Anderssen Haugan fikk bygselbrev av justisråd Åge Hagen 30. august 1742. Han sått i nokså beskjedne kår, men synes dog å ha holdt husene i bra stand. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 fantes ikke annet å bemerke, enn at stabburet måtte repareres. Skiftet efter Lars i 1761 viste aktiva for 54 rdl. 3 ort 2 sk. og passiva 12 rdl. 2 ort 8 sk. Besetningen var 2 hester (med dragon hesten), 4 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 3 geiter og 1 svin. Der var det år utsådd 5 tdr. havre og IV2 tdr. bygg. Enken, Mali Svendsdatter Byna, blev gift med Johan Torkild sen Kulslien, som fikk bygselbrev av Hagen 17., tgl. 20. febr. 1762.
---- 128 Bind V --- Samtidig med, at Rasmus Brodersen Hagen solgte Kolstad østre til Lars Torkildsen, solgte han Kolstad vestre til Johan Tor kildsen for 400 rdl. ifl. skjøte av 2. januar 1778. Johan var en dyktig mann, som drev det til en viss velstand. Ved skifte i 1794 efter hustruen, Mali, noteres både harv og jern plog og en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 9 geiter og 18 Kolstad, vestre, sett fra nordøst 1927. Fot. O. Snekkermo. sauer. Aktiva var 702 rdl. 14 sk. og beholdningen 339 rdl. 16 sk. Gårdens takst var 500 rdl. med en panteheftelse til Hans Nissen på 300 rdl. Ved skjote av 20. februar 1801 overdrog Johan gården til sin svigersønn, Ole G utid bj ør risen Ulv illen, gift med datteren Inge borg. Seiv tok han et kår på 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre samt for til 1 ku og 5 småfe. I Ole Gundbjørnsens tid blev det i 1824 inngått forlik mellem Meincke som Verdalsgodsets eier på den ene side og brukerne av Kolstad, Kulsli og Leirset på den annen angående en seterhavning på Meinckes eiendom i Skjækeralmenningen, hittil benyttet av Ole Haldosen Grundan og Tarald Prestenget. De enedes om følgende avgift: Av hver av Kolstad-gårdene 9 mk. smør, av de andre 6 mk. årlig in natura eller efter 12 sk. marken. Ved skjøte, utstedt og tgl. 15. august 1827, overdrog Ole Gund bjørnsen gården til sønnen, Gundbjørn Olsen, for 500 spdl. og et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og jord til 1 td. potetsed. Ole døde som kårmann i 1844, hustruen, Inge borg, var død året før.
---- 129 Bind V --- Gundbjorn overdrog i 1834 til Peder Jonassen Hesgreien sin ifl. almenningsbefaring av 12. september 1787 tilhorende seter med hus i Skjækeralmenningen. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 6 sauer og 6 geiter og en utsed av x: > td. bygg, 5 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter. Kolstad mellem, sett fra nord 1927. (I bakgrunnen Rød-gårdene, nede på flaten en av Overholm-gårdene). Fot. 0. Snekkermo. I 1842 lot Gundbjørn avholde takst over gården, hvorved den blev verdsatt til 700 spdl. Den oplyses da å kunne fo 2 hester, 9 — 10 klavebundne og 30 småfe samt å ha en utsed av 10 tdr. korn og 4 tdr. poteter. Kornet ga 4 fold, potetene 6. I 1865 var besetningen 3 hester, 9 storfe, 29 sauer og 17 geiter og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På 1 hus mannsplass føddes 2 storfe, 10 sauer og 5 geiter og såddes Wz tdr. havre og 1 td. poteter. Ved skyldsetningsforretning av 12. juni, tgl. 18. august 1874, blev gården delt i to like store deler, hver på 1 dal. 4 ort 3 sk. Kolstad vestre overdrog Gundbjørn til sønnen, Olaus Gundbjørn sen, for 300 spdl. og kår ifl. skjøte av 21. septbr., tgl. 8. oktbr. 1874. I 1875 var besetningen på denne part 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På plassen Kolstadenget føddes 1 ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter og såddes 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Martin Olaussen eier og bruker nu den part, som faren hadde, matrikulens K. vestre, gårdsnr. 167, bruksnr. 1.
---- 130 Bind V --- KOLSTAD MELLEM Gårdsnr. 167, bruksnr. 2 Denne part, fraskilt Kolstad vestre i 1874, blev av Gundbjørn Olsen overdratt svigersønnen, Jakob Johannessen Elnes, for 300 spdl. og kår ved skjote av 21. septbr., tgl. 8. oktbr. 1874. Den had de i 1875 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og lam, 3 geiter og kidd og en utsed av Vi td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Jakobs svigersonn, Teodor Olaussen Elnes, eier og bruker denne gard nu. KOLSTAD OSTRE (NU NEDRE OG OVRE) Gårdsnr. 167, bruksnr. 3 og 4. Hans har vært på denne gard til i begynnelsen av 1660-årene, da han er avlost av Ole Tollefsen, som antagelig er kommet dit ved ekteskap med enken; ti i 1666 var der en sonn hjemme, og han het Ole Hanssen og var 17 år gammel. Ole Tollefsen var 51 år og opfores i skattemanntallene til i 1680-årene. Besetningen i 1657 var 3 hester, 10 kyr, 7 sauer og 1 svin. I 1669 er tienden sått til Vi td. bygg og IY2 tdr. havre, ledin gen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Marge (mager) Gaard och frostlåndig, derfor ej bedre eragtet», heter det. Skylden blev sått til det samme som for, 1 spand. Efter Oles tid har Lars Villumsen, en bror av Lars Ostnes, som eiet gården, brukt den. Han dode i 1713, og nu overtok Tor kild Larssen Sæter, som var gift med datteren, Eli Larsdatter Kol stad, gården. Han var utkommandert som soldat i 1718 og var blandt dem som ikke vendte tilbake, idet han dode i Trondhjem om vinteren. Samtidig plyndret svenskene gården. Skaden beskrives således: Tilsammen 76 rdl. 72 sk.
---- 131 Bind V --- Ved matrikuleringen i 1723 opfores begge gårder under ett, da de asmmen utgjorde et dragonkvarter. Gården opgis da å ha skog til husfornodenhet, seter 2 mil borte, ringe bumark, 2 fjell slåtter, hvorfor svartes årlig 10 sk., og en ringe bekkekvern, sått til 3 sk. årlig. Den betegnes som noget tungvunden og frostaktig. Utseden var 1 td. 2 skjepper bygg og 6 tdr. havre, avlingen 36 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn og 1 td. 4 skjpr. havre «ringe korn» samt 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Torkild brukte gården til i 1740. Da overtok den yngste sonn, Lars Torkildsen den yngre, efter en pris av 50 rdl. pr. spand ifl. kvitteringsskjote av 9. juni, tgl. 8. september 1740. Seiv hadde han 22 mkl. arv i den. Lars Torkildsen kjopte i 1741 Gren ovre på auksjon efter kap teinløitnant Peter Rafael Lund for 75 rdl. Kolstad bygslet han til Jon Iversen Kvello ved bygselbrev av 4. mars 1741, tgl. s. d. Ved skjøte av 26. januar, tgl. 4. mars 1743, solgte han både Kolstad og Gren til Åge Hagen for 96 rdl. Jon Iversen har ikke vært lenge på Kolstad. Lars Torkildsen har senere brukt den, men da som Hagens leilending. Ved besik tigelsen av dragonkvarterene i 1747 var han opsitter der. Det heter da, at der på hans part trengtes en ny sengstue og en ny høibod i den forfallnes sted. I 1761 lyste Lars Torkildsen odelsrett til gården. Dette må vel være Lars den eldre — Torkild Kolstad hadde nemlig 2 sønner av navnet Lars. Ifl. skjøte, utstedt av Rasmus Brodersen Hagen 7. januar 1778, kjøpte Lars Torkildsen gården tilbake for 300 rdl., men klarte sig nok ikke rart der; for på skiftet i 1790 efter hustruen, Gjertrud Olsdatter, viste det sig, at boets beholdning ikke var mere enn 14 rdl. 2 ort 11 sk. Besetningen tilhørte sønnen, Torkild Larssen, som på auksjon den 10. desember 1790 kjøpte gården for 412 rdl. og fikk auksjonsskjøte 4. januar, tgl. 16. august 1791. Hans Nis sen hadde en panteobligasjon i gården på 200 rdl., og Torkild hadde tilgode for lån 123 rdl. Boet hadde løsøre for 42 rdl. 3 ort 17 sk. Den gamle Lars Torkildsen skulde for livstid ha 2 mål åker land, et kufor og et værelse på gården. Torkild Larssen døde i 1805, og i 1809 overdrog enken, Gun hild Gundbjørnsdatter, og de øvrige arvinger samt Monrad, som ved skiftet hadde fått en panteforskrivelse på 300 rdl., gården til Lars Hanssen Overholmen, som var gift med Torkilds datter Ingeborg, med hvem han hadde arvet 18 mkl. i den. For de an
---- 132 Bind V --- dres parter betalte han 505 rdl. 2 ort. Gunhild fikk et kår på 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe. Skjote og kårkontrakt er av 16. august 180 Q, tgl. s. d Lars Hanssen frasolgte ved skjote, utstedt og tgl. 16. august 1817, to under gården liggende engsletter, Lerhaugene og Sag voldenget for 50 rdl. til Peder Kristiansen Dillan. Eiendcmmen Kolstad nedre, sett fra vest 1927. (Kulsli og Elneshøgda i bakgrunnen) Fot. O. Snekkermo. var ved forretning av 20. juni samme år skyldsatt for 12 mkl. og danner nu matrikulens gårdsnr. 168. I 1824 solgte han til Åge Torrisen Eklo halvdelen av den ham tilhorende halvpart i Kolstad seter i Skjækerdalsalmenningen for 15 spdl., og samme år overdrog han ved skjote av 4. oktober 1824, tgl. 4. november 1825, Kolstad til sonnen, Torkild Larssen, for 300 spdl. og tok kår. (Kolstads skyld opgis ved denne leilig- het fremdeles til 1 sp.). Torkild klarte ikke å beholde mentskirurg Monrad blev den solgt for 460 spdl. til Kristen 12., tgl. 16. august 1826. gården. Efter rekvisisjon av regi ved auksjon den 24. april 1826 Sevaldsen Volden, som fikk skjote Der var på Kolstad et sagbruk i Kristens tid. Ved en skjonns forretning, han lot avholde i 1828, oplyses, at den hadde 1 sag blad, og at der ikke kunde skjæres uten i stor flom. Tommeret tokes i Voldens og Varslåttens skoger. Kristen eiet begge disse gårder. Sagbruket var i Skidtrenna, som for anledningen i doku mentene har fått den noget fremmede, men nokså fint utseende
---- 133 Bind V --- form «Schietrengen». Skjønnet fant, at der kunde skjæres 4 tylvter pr. år. Det var meningen å skjære både til husbehov og salg. Kristen og Gundbjorn, mannen på den annen Kolstad-gård, kom senere i konflikt med Verdalsgodsets eier, Nikolai Jenssen, som i 1841 påstod dem tilpliktet å fjerne gjerder og en opsatt hoi bod i Juldals ålmenning, som eiedes av Jenssen. Saken blev den gang henvist til åstedsbefaring og Jenssen idomt omkostninger; dens videre forlop er übekjent. Kristen drev Kolstad som underbruk under Volden. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden var % td. bygg, 4 tdr. havre, Vn td. erter og 2 tdr. poteter. I 1845 solgte Kristen, som nu var kommet til Lein, Kolstad for 770 spdl. til Nils Nilssen Kvam (visstnok fra Øren). Han dode imidlertid allerede et par år efter uten å ha fått skjote, som derfor blev utstedt til hans bo 3., tgl. 7. april 1848. På skiftet blev gården verdsatt til 800 spdl. Husene, hvoriblandt en sagbygning ved en gjennem utmarken lopende elv, betegnes som gamle og falleferdige, når undtas fjøs og stall. Der oplyses å være skog til fornodenhet og litt til salg, tålelig havnegang, men ingen seter, da denne var undtatt ved handelen. Gården hadde en husmanns plass, hvis rydning nettop var begynt, og hvis bruker om 4 år skulde begynne å svare 6 spdl. årlig. Der var det år utsådd 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 7—B tdr. poteter, og gården antokes å kunne fø 2 hester, 6 storfe og 16—18 småfe. Der restet på kjøpesummen 200 spdl., dessuten var der en obligasjon på 375 spdl. til Norges Bank. Aktiva blev 937 spdl. 4 ort og beholdningen 106 spdl. 2 ort 16 sk. Gården blev utlagt til enken, Marta Olsdatter, for takst summen. Hun var fra Tokstad og flyttet siden til Stavlunden, som hun kjøpte i 1857. Kolstad solgte hun til Jonas Jonsen Nygard, som imidlertid aldri har hatt tinglest skjote på gården. Sådant blev forst utstedt til hans eftermann 19. juli, tgl. 13. august 1890, av Marta Ols datters dotre, Otilie, gift med Martinus Solberg, og Ingeborg Marta, gift med garvermester Følling, Levanger. Kjopesummen var 2000 kr. og et kår av årlig verdi 240 kroner til Jonas Jonsen og dennes datter, Elen Anna. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 13 sauer og 4 geiter og en utsed av V>± td. bygg, 2% tdr. havre og 2V2 tdr. poteter. På 1 husmannsplass foddes 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og såddes Via td. bygg, 3 /i td. havre og 1 td. poteter. Ved skyldsetningsforretning av 6. januar, avhjemlet 8. februar 1858, var gården blitt delt i to og hver del skyldsatt for 1 dal 2 ert 17 sk., hvorefter Marta Olsdatter har gitt Anders Jonsen Ny 9
---- 134 Bind V --- gard skjote på den ovre part for 400 spdl. 10. april, tgl. 2. juni 1858. Anders eiet Brekken, og det ser ut til, at han ikke har brukt parten i Kolstad, men overdratt den til Jonas Jonsen på den annen part — iallfall er denne bruker av hele gården i 1865. Men om kring 1870 er iallfall delingen et faktum, og den del, som Jonas hadde, er Kolstad ostre eller matrikulens Kolstad nedre, bruksnr. 3. Kolstad øvre, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 16 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og ut seden var x k td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På hus mannsplassen Kolstadåsen foddes 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og såddes 7« td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Jonas Jonsen dode som kårmann på Kolstad i 1901. hiter ham kom svigersonnen, Jon Ellingsen Bjor st ad. Nu eier og bru ker dennes sonn, Julius Jonsen, gården. KOLSTAD ØVRE Gårdsnr. 167, bruksnr. 4. Som ovenfor nevnt, er denne gard i skyldsetningen utskilt av Kolstad ostre i 1858, men har neppe vært selvstendig bruk før omkring 1870, da Olaus Eskildsen Sætran fra Leksdalen kjøpte den og bygget hus der. Denne gard kalles nu Kolstad ostre. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 11 sauer og lam og 5 geiter og kidd, og utseden var td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
---- 135 Bind V --- Peter Ørtugen kjøpte gården i 1890-årene og bodde der et par år. Så kjøpte Jon Ellingsen på Kolstad nedre den, omregu lerte grensene mellem gårdene og solgte så Kolstad ovre til Nils Anderssen Steingrundan. Dennes sønn, Sigurd Nilssen, eier og bruker gården nu. Kol stad ætt en. A. Jon. B Lars Jonsen Sæter, opsitter p. S. omkr. 1700, f 171 ( ), 83 år gl., hos svigersønnen, Anders Einarsen Holme. *. C 1. Jon Larssen Gustad, Skogn. C 2. Tomas Larssen Baglan, f p. B. 1758, 83 år gl •*) 1717 Ragnhild Hansd, f p. B. 1751, 75 år gl., visst dtr. av Hans Nilssen Rosvold. *-) 1752 Karen Olsd Valstad. Hun * a ) 1750 Peder Ellingsen Stiklestad (Se Øvre Stiklestadætten). D I. 1 Hans Tomassen Baglan, Skrovemælen, f. p. Ros vold 1720, f p. Skrovemælen 1783, var først på Flåtten, overtok Baglan efter faren, kjøpte Snau sen 1778, Skrovemælen 1781. * 1746 Ingeborg Olsd. De var beslektet i 2. og 3. ledd. El. Ole Hanssen Skrovemælen, f. p. Baglan 1746, f p. Skrovemælen 1799, ugift. E 2. Agnice Hansd., f. p. Baglan 1748, losjerte i 1796 p. Stiklestad. * Jonas Olsen Flåtta valdet, f før 1796. E 3. Kirsti Hansd., f. c. 1750, var i 1797 p. Hal lanvaldet. * Hans Olsen Bergsvaldet, f før 1796. E 4. Ragnhild Hansd., f. p. Flåtten 1751. * Lars Lundskinvaldet, var på Skrovevaldet i 1783. E 5. Marit Hansd., /. p. Flåtten 1753. * Lars Jeremiassen Stiklestad, var p. Auglaplassen 1796. E 6. Magnhild Hansd., f. p. Flåtten 1757. E 7. Tomas Hanssen Baglan, f. p. Flåtten 1759, var i 1783 ved garden i Kjøbenhavn, i 1796 i Trondhjem. E 8. Lars Hanssen, skomaker, f. p. Baglan 1761. E 9. Jon Hanssen Høen, Skjærset, f. p. Baglan 1766, f p. Skjærset 1818. * 1792 Marit Olsd. Høen, f. p. Skjærset 1748, f smst. 1825, enke efter Elias Olsen Høen. Se Hal lanætten.
---- 136 Bind V --- E 10. Sivert Hanssen Baglan, f. p. B. 1768, t 1796, bakersvenn, Levanger. Eli. Maria Hansd., f. p. Baglan 1764, tjente i 1796 hos etatsråd Angell, Trondhjem. E 12. Gunhild Hansd., f. p. Baglan 1770, tjente i 1796 på Bjorken. D 2. * Kirsten Tomasd., f. p. Moen 1714, ugift. D 3. 2 Susanna Tomasd., f. p. Baglan 1756, t P- Stiklestad 1764. Torkild Larssen Sæter, Kolstad, f 1719 i Trondhjem. * 1713 Eli Larsd. Kolstad, hans tremenning, dtr. av Lars Villumsen Kolstad. Hun *-) 1720 Jakob Jensen Byna, Bjorstad. Se Bynaætten. Dl. Lars Torkildsen Lillelongdalen, f. p. Kolstad 1714. 1744 Siri Jonsd. Jamt, f P- Lillelongdalen 1763, 45 år gl. *'-') 1764 Johanna Svendsd. El. 1 Torkild Larssen, f. p. Lillelongdalen 1749. E 2. * Maren Larsd., f. p. Lillelongdalen 1754. D 2. Lars Torkildsen Kolstad den yngre, f. p. Kolstad 1717, t smst 1797. * 1741 Gjertrud Olsd. Gren ovre, f. p. G. 1721, f P- Kolstad 1789. El. Torkild Larssen Kolstad, i p. K. 1745, f smst. 1805. * 1782 Gunhild Gundbjornsd., f. p. Holmli 1751. Se Grensætten. F 1. Ingeborg Torkildsd., f. p. Kolstad 1782. * 1804 Lars Hanssen Overholmen, Kolstad. G 1. Marit Larsd., f. p. Kolstad 1805, t 1805. G 2. Torkild Larssen Kolstad, f. p. K. 1806, t 1869. * 1824 Anne Torrisd. Skrove, f. p. Eklovald 1790. H 1 Marta Torkildsd., f. p. Skrove 1827. H 2. Sirianna Torkildsd., f. p. Lyngåsen 1829. H 3. Torris Torkildsen, f. p. Lyngåsen 1831. H 4. Guruanna Torkildsd., f. p. Lyngåsen 1834 * 1858 Ole Bastiansen Sende nordre lille, f. 1832. Se Åkranætten. G 3. Randi Larsd., f. p. Kolstad 1809, f 1394. * 1835 Ole Johannessen, f. p. Sanden 1804, t p Stavlunden 1865. G 4 Marta Larsd., f. p. Kolstad 1811, t 1858. * 1835 Johannes Olsen Eklo, f 1884.
---- 137 Bind V --- G 5. Gundbjorn Larssen, f. p. Kolstad 1815, t 1887. **) 1841. Hun f 1864. **) 1866. G 6. Malena Larsd., f. p. Kolstad 1820. F 2. Maren Torkildsd., f. p. Kolstad 1786. * 1818 Soren Jonsen Byna, f. p. B. 1788, t 1876. E 2. Maren Larsd., f. p. Gren 1742, f P- Åkran 1808. * 1762 Ole Pedersen Åkran, f. p. Kulsli 1731, f P Åkran 1784. Se Åkranætten. E 3. Gjertrud Larsd. Kolstad, f. p. K. 1760, f 1791, var trolovet med Kristofer Eriksen Storlongdalen, men dode for de blev ekteviet. D 3. Marit Torkildsd. Kolstad, f. p. K. 1713, f p. Balgård 1798. *') 1740 Elias Amundsen Balgård, f. p. Lille moen 1707, f P- Balgård 1768. Se Balgårdsætten. * 2 ) 1769 Iver Iversen Kvello, Balgård. Han * 2 ) 1799 Marit Jcnsd. Tromsdalsvald. C 4. Magnhild Larsd. Sæter. * 1717 Anders Einarsen Holme son dre, f 1752, 82 år gl. Se Moætten, Kausmo. C 5. Kirsti Larsd. * Rasmus Jonsen Kjesbu, Sparbu. C 6. Marit Larsd. * Erik Jonsen Overholmen. Se Overholmsætten. C 7. Ingeborg Larsd., f 1743. * Kristofer Jonsen Leirfald. Ingen barn. LEIRHAGEN Gårdsnr. 168. Brukere: Som ovenfor nevnt, er denne eiendom i 1817 skilt fra Kolstad ostre og solgt til Peder Kristiansen Dillan. Der finnes ingen opgave for eiendommen i 1835. Eieren bodde 1 Ulvillen. I 1865 betegnes den som übebodd. Der var det år sådd 2 tdr. havre. Eieren, Hans Peter Nilssen, opføres som lo sjerende på Volden; han holdt en besetning på 1 hest, 2 storfe og 2 geiter. Gården kalles da «Leirhagen med Sagvoldenget». Hans Peter, som var fodt på Frosta, kom siden til Rod. LANGDALEN LILLE Gårdsnr. 169. Navnet: Uttales: Longdalen. — af westre Loghndal, af Aust langadal 1430. af ostra Langadal (måskje snarere: Lauga-) 1430. westre Logndal 1491. Langdal 1559. Langdall, Lungdall 1590 (2 gårder). Lanngdall 1626. Lille Langdal, Stor L. 1664. Lille langdahl, Stor L. 1723.
---- 138 Bind V --- De tre citater fra 1430 må utvilsomt alle sikte til disse gårder, skjønt navnet på de to første steder uriktig er henført til Farar istedetfor til Weddrar skiprede. Loghndal kan visst ikke være skrivefeil, så meget mindre som den også finnes i 1491 . Sannsyn lig er det den oprinnelige form, som tidlig er blitt omtydet til Langidalr, den lange dal, efter først i uttalen å være blitt Long. Denne misopfatning lå nærmere, hvis Logn- allerede tidlig uttaltes med et n foran g. Lungdall i skatteregistret fra 1590, som ofte gjengir gamle former, støtter også denne formodning; dessuten synes der heller ikke å være særlig grunn til å betegne denne side dal som den lange. Logndalr må komme av intetkjønnsordet logn, vindstille, eller mulig av elvenavnet Logn, ennu bevart i Åseral, jfr. det derav avledede Lygna; i siste fall må gårdsnavnets oprin nelige form vel ha vært oldnorsk Lognardalr. Det sies, at der i denne sidedal skal være mere lunt for dalvind enn i hoveddalen; elven (Malsåen) har også i det nedre løp lite fall. Vestre og Østre i 1430 svarer til de nuværende Lille og Store. Skylden: Den står i 1650 opført med 1 øre, fra 1655 1 øre 12 mkl., fra 1836 2 daler, i 1907 mk. 2,89, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Longdalen lille, mk. 2,70. Eiere: Det har allerede i begynnelsen av 1400-årene vært 2 Longdalsgårder, østre og vestre, svarende til de nuværende store
---- 139 Bind V --- og lille. Muligens har Longdalen store allerede dengang vært delt i to, idet gårdene i Aslak Bolts jordebok opfores således: Af westra loghndal IY2 ores b. Af austlangadal øres b. Af østra langadal øres b. b. f. ørtog. Herav fremgår, at Erkestolen eiet 1 X. øresbol i Longdalen lille; disse 1 Yi øre lå på denne tid til Storvuku og var sammen med den ne gard bygslet for 3 spand. Vi har formodentlig i denne eiendom det Longdalsenget, som siden fulgte Storvuku, til det i 1874 blev skilt fra denne gard og atter kom under Longdalen lille. (Se brukere). En feil i jordeboken er det, at av ovenstående 3 parter er de to første opført under Farar skiprede; den tredie derimot er ført under Weddrar skiprede. Ved reformasjonen blev erkebispegodset beslaglagt av Kronen. Siden er der formodentlig skjedd endel makeskifter og avhendelser, hvorav resultatet er blitt, at Longdalen lille er blitt bondegods til ut i 1630-årene, idet opsitteren sees å ha skattet for V-i spand odelsgods. Så er fogd Lars Bastiansen Stabel kommet i besiddelse av gården, og han makeskiftet den i 1639 tillikemed annet jordegods til Kronen mot «dobbelt vederlag». Det, han makeskiftet bort av Longdalen, opgis til 1 øre 12 mkl. med bygsel over 2 ore 12 mkl. Hvem som eiet det overskytende øre, vet vi ikke. Er denne skyld riktig, må gården senere ha fått en betydelig avfelling, idet skylden i 1650 opgis til 1 øre — senere riktignok alltid til 1 øre 12 mkl,, som alt tilhørte Kronen. I 1659 pantsatte Kronen 14 gårder i Verdalen til Selius Mar celis, som transporterte panteretten til 7 av disse til kapellanen, Erik Olsen Schancke, efter hvis død de blev solgt til enken, Sofia Eriksdatter, i 1663. Blandt disse var begge Longdals-gårdene. Sofia blev gift med Schanckes eftermann, Jens Kristofersen Svaboe, ved hvis død hans gods er gått over til arvingene, fra hvem det visstnok under ett er avhendet til oberstløitnant Lund. I 1723 eiet Lands enke Longdalen lille, mens det meste av Svaboes øvrige gods da var gått over til berghauptmann Abraham Drejer. Siden har Drejer også erhvervet Longdalen lille, og ved auksjon i Drejers enkes dødsbo har kapteinløitnant Peter Rafael Lund kjøpt også denne gard. Ved auksjon 17. mars 1741 i Lunds dødsbo kjøpte Lorents Didrik KMver Longdalen lille for 38 rdl. Skjøtet er av 28. juli 1741, tgl. 5. mars 1742. Kliiver makeskiftet denne med flere går der til Stiklestad kirke mot kirkens part i Bjartnes, hvor han bodde. Skjøtet er av 20. juli 1742, tgl. 4. mars 1743. (Se Bjartnes).
---- 140 Bind V --- Da kirkene var blitt menighetens eiendom, blev Longdalen lille lagt til Vuka kirke, og i 1807 solgte Vuku kirkeverger gården ved skjote av 17., tgl. 18. august til Tomas Olsen Gnmdan for 375 rdl. Landskyld til kirken skulde fremdeles svares efter forordnin gen av 25. februar 1733. Ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1812, solgte Tomas den for 400 rdl. til loitnant Søren Schjelderup v. Holst, som året efter skjotet den til Ole Jonsen Teslien for 1100 riksbankdaler navne verdi. Skjotet er av 31. desember 1813, tgl. 2. juni 1814. Siden har gården vært brukernes eiendom. Brukere: Jon Langedall nevnes i 1611 som eier av V 2 sp. odelsgods. Olaf eller Ole Jonsen het opsitteren i 1615 og helt til 1653. Han betalte også til henimot 1630 skatt av V 2 sp. odelsgods, og må således ha eiet gården. Han var naturligvis sonn av fore gående. I 1653 opgav han på grunn av alderdom og skropelighet går den for sønnen, fon Olsen. Den betegnes ved denne leilighet som «en ringe gaard» med skyld 1 sp., hvilket neppe er riktig. I bygsel betalte Jon 8 rdl. Jon Olsen var i 1666 50 år. Hjemme var 4 sonner, Ole, Bård, Ole og Rasmus, henholdsvis 10, 7, 4 og 1 år. Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 kyr og 2 sauer. I 1665 opfores der 2 brukere på gården, nemlig foruten Jon Olsen en Peder Jonsen, som brukte 8 mkl. Dette er nok oprinnel sen til Lillegården. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. havre, le dingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til IV2 ort. Skylden blev foreslått forhoiet til 2 ore. Opsitteren i 1699 og 1711 heter også fon. Morten het opsitteren, iallfall fra 1712 av. Ved svenskenes innfall i 1718 gikk det hardt ut over ham, idet han opgis å ha hatt folgende tap: Kornet og avlingen rent borttatt 12 rdl. — sk 7 kyr 24 » 48 14 småfe 7 » — » 1 hest 6 » ■— » 1 skjud 4 » — » Tilsammen 54 rdl. 48 sk. Samme vinter dode hans hustru. Morten har vel efter dette mattet opgi gården; i 1723 lå den aldeles øde og uten beboer.
---- 141 Bind V --- Ved matrikuleringen dette år opgis, at den kun har skog til gjerde og brensel, ingen seter, ringe og slett bumark. Den beteg nes som «tungvunden og frostagtig». Utsed 4 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avling 9 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhøi og, heter det: Der kan neppe holdes 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre («ringe korn») samt 4 mk. ost. Skylden blev foreslått ned satt 12 mkl. «formedelst denne gaards mislighed til korn». Under 24. september 1728. tgl. 27. januar 1720, fikk Jens Anderssen bygselbrev av fru oberstloitnant Lund. Jens døde i 1740, 60 år gammel, og hustruen i 1743. Den næste opsitter var Lars Torkildsen Kolstad den eldre. (Se Kolstadætten). Han synes å ha hatt det ganske smått: Ved skifte 1 1763 efter hans første hustru, Siri Jonsdatter Jamt, er registrert 2 hester, 1 ku og 2 kalver. Aktiva var bare 15 rdl. 20 sk. og beholdningen 7 rdl. 1 ort 8 sk. Efter Lars har Amund Torkildsen Kulslien brukt gården. Han omkom i 1789, idet han ved å bryte sten i Grensskogen til kalk brenning veltet en stor sten over sig og dode en times tid efter, 49 år gammel. (Se Åkranætten). Så har Anders Bastiansen Marken fått bygselbrev av kirke eieren, Rasmus Hagen, 4. mars 1795, tgl. 15. august 1796. Efter at gården i 1807 var blitt solgt til Tomas Grundan, er den visstnok blitt drevet som underbruk under dennes gard. Hvor dan forholdet har vært de par år, Holst eiet gården, er übekjent; men efter at Holst i 1813 hadde solgt den til Ole Jonsen Teslien, har nok denne brukt den. Han solgte den ved skjote av 3. desem ber 1823 til Peter Henriksen Storstad; men denne har nok ikke kunnet klare sig på gården; ti efter en eksekusjonsforretning av 24. oktober 1829 blev den i 1832 efter rekvisisjon av Jelstrup solgt ved auksjon til Mikkel Ellevsen Lundskin for 360 spdl. Skjote 14., tgl. 15. august 1832. Gården blev nu brukt under Lundskin. I 1835 hadde den in gen besetning; men der såddes % td. havre og V 2 td. poteter. I 1842 var der atter auksjon på gården i dodsboet efter Mikkel Lundskin, hvorved den blev solgt for 290 spdl. til Tore Sivertsen Flyan, som fikk skjote 4. juni, tgl. 16. august 1842, men solgte den igjen ved skjøte av 5., tgl. 6. august 1845, til Arnt Olsen for 300 spdl. Arnt var fra Lom. Han var født i 1796 og døde plutse lig i 1879, men hadde allerede ved skjøte, dat. og tgl. 15. august 1854, overdratt gården for 200 spdl. og kår til sønnen, Hans Arntsen, som også var født i Lom. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 12 sauer og 6 geiter og en utsed av 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
---- 142 Bind V --- Den 4. august 1865 blev der holdt delingsforretning av denne og Lillegårdens felles utmark; den er tgl. 16. november 1869. I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14 sauer og lam, 15 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1: > td. bygg, 6 tdr. havre, 5 tdr. poteter. Hans Arntsen kjopte i 1874 Longdalsenget, som samme år var blitt utskilt fra Storvuku, og visstnok er det «westra loghndal», som allerede på Aslak Bolts tid lå under denne gard. (Se Storvuku). Ved skjote av 8., tgl. 14. august 1889 fra skifteforvalteren i Hans Arntsen og for avdode hustru, Mali Andosdatters, dodsbo blev Longdalen lille med Longdalsenget solgt for 2400 kr. til svi gersonnen, Mikal Olsen Vangstad, som var gift med Oline Hans datter Longdalen. Mikal Olsen reiste til Amerika. Gården solgte han ved skjote av 28. april, tgl. 2. juli 1891, til Johan Arnt Olsen Varslåtten (Blokhaug) for 2800 kr. Jchan solgte senere til broren, Ragnvald Olsen, som fremdeles eier og bruker gården. LILLEGÅRDEN Gårdsnr. 170. Skylden: Lillegården kan ikke påvises som særskilt skyldsatt eiendom for i 1660; dens skyld var da 8 mkl., fra 1836 3 ort 10 sk., i 1907 mk. 1,06 i ett bruk. Eiere: I 1660 var eiendommen krongods, men er i lopet av 1660-årene gått over til Vuku kirke, som den tilhørte, inntil kir kens verger ved skjote av 14. desember 1803, tgl. 6. januar 1804, solgte den til Johan Viderø Tonning for 180 rdl., hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Martin Aniderssen Lillegården kjopte eiendommen for 2300 kr. av Verdalens kommune den 7. juli 1919 og fikk skjote 29. de sember 1921. Et skogstykke, Lillegårdsskogen, av Longdalen store fulgte da med. Brukere: Andor Lillangdal nevnes i kopskattmanntallet av 1645 som husmann. Han har utvilsomt brukt Lillegården, som på denne tid ennu ikke var særskilt skyldsatt. Andor lille Langdal står i 1660 som bruker av 8 mkl. krongods, hvorav kan sluttes, at eiendommen er en fraskilt part av Longdalen lille. Besetningen i 1657 var 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og 3 sauer. I 1665 opfores på Lillelongdalen 2 brukere, Jon Olsen og Pe der Jonsen. Den siste, som brukte 8 mkl., må ha vært på Lille gården, som vel ennu ikke var helt utskilt. Peder var 37 år gammel.
---- 143 Bind V --- Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 4 skjepper havre, ledingen til Y 2 ort og småtienden til Y 2 ort. «Findes thommer schouff», heter det. Skylden blev foreslått forhoiet til 18 mkl. Gården kalles fremdeles Lille Langdahl, og om begge gårdene heter det: «Forskr. fieldgaarde ej bedre eragtet». I 1682 heter opsitteren Oluf eller Ole. Han opfores der ennu i 1711. Så har der vært en Nils Litlegården, og efter ham Morten, Lillegården, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson. som var der under svenskenes innfall i 1718, ved hvilken leilighet han mistet 2 kyr til 7 rdl. — det var alt; men så var der vel heller ikke stort mere å ta. Nils døde i mars krigsvinteren 1719 og enken, Magnhild Jons datter, sått så med gården nogen år, til også hun døde i 1722, 73 år gammel. Den følgende opsitter het Jon. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ingen skog er, ingen seter og ingen bumark. Gården betegnes som «lidt tungvunden og frostagtig». Utseden var 2 skjepper havre, avlingen 4 sommer lass høi og besetningen 1 ku og 2 sauer. Tienden blev sått til V 2 skjeppe blandkorn («ringe korn) og 2 mk. ost. Skylden blev fore slått nedsatt 2 mkl., og i begrunnelsen herav får vi følgende inter essante oplysning: «Som kiercken af denne pladz aldrig har faaet landskyld, men tidt og offte maatt betalt skatterne deraf, dens aufling end og er saa meget ringe, er dend med de anførte 2 mkls. affelding anseet.» Den har altså ikke vært noget verdifullt aktivum for kirken. —
---- 144 Bind V --- Hvor lenge Jon har brukt gården, vites ikke nøiaktig — han betegnes i 1741 som «sal. Jon Lillegaarden», så han er vel dod ikke lenge forut. En voksen sonn, Ole, døde same år, likeså en annen voksen sonn, Jon, gift med Karen Jensdatter Lillelongdalen. Så har en Anders Jenssen brukt Lillegården; han døde der i 1758, 56 år gammel. Efter ham kom Åge Ågesen Bjørstad, som iallfall har vært der så tidlig som i 1765. Ingen av disse har hatt tinglest bygselbrev. Åges annen hustru, Beret Mosesdatter Telsneset, døde i 1785, og Åge har så opgitt gården for Morten Ingebrigtsen Skei, som fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 15. mars, tgl. 15. august 1788. Åge døde som kårmann på gården i 1804. Morten var dod året forut, og sonnen, Ingebrigt Mortensen, hadde fått bygselbrev av Vuku kirkeverger 4. april, tgl. 16. august 1804. Det var visstnok ganske smått hos ham: Ved skifte i 1833 efter hustruen, Eli Larsdatter, blev aktiva bare 42 spdl. 1 sk. og beholdningen 4 spdl. 1 ort. Av besetning er kun registrert 1 ku, 4 sauer og 1 geit. En jernovn til 6 spdl. fantes dog blandt innboet. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 1 sau og 1 geit og en utsed av 2 tdr. havre og IY2 tdr. poteter. Ingebrigt var på gården til sin dod i 1837. Sønnen, Ole Inge brigtsen, født i 1798, har muligens brukt gården i farens siste år; i 1842 er han flyttet til Prestgårdsvald, hvor han døde i 1879. Anders Pedersen, født 1791 og sønn av Peder Fastesen Røds vald, har så brukt Lillegården til i 1858, da han døde. Efter ham kom sønnen, Peder Anderssen, født på Steingrundan i 1823. Gårdens besetning i 1865 var 1 hest, 2 storfe og 10 sauer og utseden 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Svend Arntsen Byna festet gården i 1867 for 12 spdl. årlig. Den hadde i 1875 en besetning på 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter og en utsed av X A td. bygg, 2 V2 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter. Den 22. april 1876 blev gården festet til Martinus Larssen, avgift 12 spdl. årlig. I 1882 blev Anders Olsen Blokhaug leilending på Lillegården, avgift som før 48 kr. Han brukte gården i mange år. Sønnen, Martin Anderssen, overtok efter faren og kjøpte den i 1919. VARSLÅTTEN Gårdsnr. 171. Navnet: Werslodt 1590. Varslott 1626. Warslett 1664. Wor slett 1723. Navnet bør sannsynligvis deles således, at siste ledd er slått (hankjønnsordet sldttr), slåtteland, slåtteng. Å bestemme betyd
---- 145 Bind V --- ningen av første ledd er neppe mulig, da det i nutidsformen synes å være avslitt, og man ikke har navnet i synderlig gamle former. Med hensyn til muligheten av, at det kunde inneholde et elvenavn, kan det nevnes, at den å, som går forbi gården, heter Skitrenna, hvilket dog ikke behover å være et oprinnelig navn. Skylden: Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 1 ort 15 sk., i 1907 mk. 6,25 i ett bruk. Eiere: Gården nevnes i 1592 i en fortegnelse over Kronens landskyld, hvorunder er opført «Verdtzlod 1 øre». Den er formo dentlig først inndratt i matrikulen i 1500-årene og som nyrydning kommet under Kronen. I 1659 er den blitt pantsatt sammen med flere andre gårder til Selius Marcelis, som transporterte panteretten til 7 av disse til kapellanen, Erik Olsen Schancke, hvis enke, Sofie Eriksdatter, fikk skjøte på dem i 1663. (Se Longdalen lille). Så gikk de ved ekteskap over til Jens Kristofersen Svaboe og efter ham til arvingene. Monsr. Kristen Svaboe fikk skjøte på Var slåtten og Longdalen store samt parter i Grundan av hr. Peder Jenssen Her dal, prest i Åfjorden, 26. november 1701, tgl. 26. januar 1702. Så er den gått over til oberstløitnant Lund og siden til berg hauptmann Abraham Drejer. I boet efter dennes hustru, Karen Tønder, er den i 1736 sammen med flere gårder solgt til kaptein Peter Rafael Lund. Ved auksjon i dennes dødsbo blev den i 1741 solgt til opsitte ren, Gabriel Larssen, og har siden vært brukernes eiendom. Brukere: Jens Varsldtten nevnes i begynnelsen av 1600-årene. Omkring 1610 synes gården å ha ligget øde; men i 1620 har den atter opsitter. Han het Rasmus og var der til henimot 1660. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 8 kyr, 2 geiter og 5 sauer. I 1660 heter opsitteren Ole Rasmussen, utvilsomt foregåendes sønn. Han var i 1666 50 år gammel og hadde hjemme en sønn, Ole, 14 år. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. havre, le dingen til-22 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes thømmerschouff», heter det. Skylden blev foreslått forhøiet til 1 øre 6 mkl., så går den må være blitt meget forbedret. Opsitteren i 1680-årene het også Ole, formodentlig den sønn, som var hjemme i 1666. Omkring århundreskiftet het opsitteren Erik. Han døde i 1712, 76 år gammel.
---- 146 Bind V --- Så kom — antagelig i 1715 — Morten, visstnok den samme Morten Davidsen, som siden kom til Stuskin, og formodentlig var sonn av David Kjesbuen. Han var på Varslåtten under svenske nes innfall i 1718 og opgir ved denne leilighet sitt tap til: Tilsammen 22 rdl. 24 sk. Gabriel Larssen het opsitteren i 1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at der er skog tilfjells til gårdens fornodenhet, ingen seter, ringe bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. skatt. Går den betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 2 skjepper bygg og 6 skjepper havre, avlingen 12 sommerlass voll høi og Vi lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til V-z skjeppe blandkorn, W-i skjeppe havre («ringe korn») og 4 mk. ost. Skylden blev forst foreslått nedsatt 4 mkl.; men da komisjonen efter endt arbeide fant den samlede nedgang i bygdens skyld for stor og gikk gårdene over en gang til, blev de 4 mkl. pålagt igjen. Gabriel fikk forst bygselseddel av fru oberstloitnant Lund 2. november 1724, tgl. 26. januar 1725. Ved skifte i 1738 efter Gabriels forste hustru, Kirsti Anders datter Ulvilden, registrertes en besetning på 1 hest og 1 foll, 2 kyr, 5 sauer, 1 geit og 1 svin. Aktiva var 24 rdl. 3 ort 16 sk., men passiva 30 rdl. 1 ort, så boet var fallitt. Allikevel kjøpte Gabriel gården i kaptein Lunds dodsbo for 52 rdl. 2 ort og fikk skjote 1. juni 1741, tgl. s. d. Da det i 1757 blev avholdt skifte samtidig efter ham og hans annen hustru, Karen Olsdatter Landfald, var aktiva 73 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva 13 rdl. 1 ort foruten en gjeld til major Kliiver på 35 rdl., som arvingens formynder garanterte for. På dette skifte registrertes ikke annen besetning enn 4 kyr. Kaptein Kofoed lyste nu på egne og P. A. Lunds vegne odels rett til gården, og det ser ut til, at arvingen, Lars Gabrielsen, har mattet punge ut for å beholde den; ti i 1760 har han pantsatt den til Kristen Jonsen Volden for 80 rdl., hvad han ellers ikke skulde ha behovet, da han var eneste arving. Under 14. mars, tgl. 15. august 1772, skjotet Lars Gabrielsen gården til Kristen Volden for 155 rdl. Ved tinglesningen prote sterte korporal Peder Eliassen Bremset, som efter kontrakt av 13. mars hadde fått skjote 10. mai samme år og nu lot sitt skjote
---- 147 Bind V --- tinglese samtidig. De protesterte nu gjensidig mot hinannens skjoter, og det kom til prosess, hvorunder blev oplyst, at gården var tilbudt Kristen Volden som panthaver forst, uten at han mot tok tilbudet, likeså, at det var tilbudt ham å innfri obligasjonen; men at han nektet å motta betalingen og levere obligasjonen. Efter på hadde han så forhandlet med Lars angående salg og påtatt Varslåtten, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson. sig å holde ham skadesløs for de krav, som i den anledning kunde fremkomme fra Peder Bremset. Enden på dette blev, at Peder be holdt gården, som han ved skjote av 10. mars 1775 solgte for 2QO rdl. til G under Nilssen Lille Gaulstad fra Ogndalen. Ved skjote av 25. mai 1778 solgte Gunder gården til vaktmester Jon Holmll for 260 rdl. Jon måtte dessuten betale Sivert Knutsen Kluken 20 rdl. for hans hustrus, Kirsten Larsdatters, odelsrett, hvorefter han fikk odelsskjote 25. april, tgl. 16. august 1784. Var slåtten blev nu en tid drevet som underbruk. Ved tingsvidne i 1785 oplyses, at den bruktes bare til høislått; der avledes 10 —12 lass høi og kunde fodes hoist 2 kyr. Der var da en husmann på stedet. Ved skjote av 2. januar, tgl. 21. februar 1787, solgte Jon Holmli gården for 270 rdl. til Iver Pedersen Stod, som tok ophold der og drev den til i 1705, da han solgte den til Sevald Kristensen Volden for 597 rdl. Skjøtet er av 25. februar, tgl. s. d. Sevald hadde et par år tidligere overtatt halve Volden og drev nu Var slåtten som underbruk under denne gard.
---- 148 Bind V --- Ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1821, overdrog Sevald gården til sonnen, Kristen Sevaldsen, for 90 spdl. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 5 sauer og 5 geiter og en utsed av 3 tdr. havre og 1 td. poteter. Da Kristen Volden senere kjopte Lein og flyttet dit, solgte han ved skjote, dat. og tgl. 17. august 1842, Varslåtten til Ole Sivert sen Telsneset for 480 spdl. (På skiftet i 1823 efter Marta Siverts datter Volden var den blitt verdsatt til 300 spdl.). Ved salget be tinget Kristen sig rett til hugst i gårdens skog. Ole hadde nu i nogen år både Varslåtten og Telsneset. Den sistnevnte gard solgte han i 1849 til Iver Tuset. Varslåtten hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 16 sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden var 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ole Nilssen Volden, fodt i Åsen 1830, var gift med Lisbet Olsdatter Varslåtten, og han overtok gården efter svigerfaren, som fikk kår. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 9 kyr, 3 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 -> td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ole Nilssen dode som kårmann på Varsiåtten i 1923, 93 år gammel. Sonnen, Nils Olsen, eier gården nu. SAGVOLDEN Gårdsnr. 172. Skylden: Gården er inndratt i matrikulen i den siste halvdel av 1650-årene og skyldsatt for 1 ore. Fra 1836 var skylden 4 ort 9 sk., i 1907 mk. 2,30 i ett bruk. Eiere: Gården opfores i 1660 som krongods, siden under Bakke klosters gods. Dette var fra 1659 pantsatt til brødrene Marcelis, og Sagvolden kan således hore til «det til de Marcelier udlagde godses forogelse paa adskillige steder opsogte jordegods», hvorom lagmann Peter Drejer etsteds skriver til Rentekammeret. (Se Verdalsgodset). Gården fulgte nu Bakke klosters gods, inntil justisråd Åge Hagen kjopte dette efter oberst Reichwein. (Se Bakke klosters gods). Ved skjote av 13. februar, tgl. 4. mars 1754, solgte Hagen Sagvolden for 15 rdl. til major Lorents Didrik Kltiver, og ved skifte i 1783 efter dennes enke tilfalt Sagvolden datteren Ber et Maria, gift med kapellanen Peder Kristofer Krog, som ved skjote av 12. august 1793 overdrog denne gard tillikemed Gren, Long
---- 149 Bind V --- dalen store, Sæter og Leirset samt Longdals sag for 3550 rdl. til Johan Widerø Tonning, hvorved den gikk inn i V ' erdalsgodset. Ved skjøte av 27. juni, tgl. 14. august 1890, solgte eierne av Verdalsgodset gården for 3300 kr. til Kristen Simonsen Sagvolden. Langåkeren av Longdalen store fulgte med i handelen. Sagvolden, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson. Brukere: Siguold Vollenn, som finnes i kopskattmanntallet for 1645 under husmenn, har muligens brukt denne gard. I kvegskattmanntallet av 1657 finner vi under gårdmenn Olle Volden. Han hadde 3 kyr, 2 geiter og 3 sauer. Ole Olsen (Olluff Olluffsen) var i 1666 63 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 4 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes thøm merschouff», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. I 1682 betegnes gården som øde, hvilket ikke behøver å bety annet, enn at den ikke var bygslet, men bruktes for avgift. I 1686 opføres som bruker atter en Oluf. I 1699 var gården atter «øde», hvilket visst bare vil si, brukt for avgift; ti en Kristofer Eriksen har vært der omkring århundreskiftet; han døde der i 1705. Derefter er kommet Jon Jonsen, visstnok sønn av Jon Svendsen Byna. Han blev i 1712 gift med Marit Larsd. Kulstad og har vel ved denne tid overtatt Sagvolden, hvor han også synes å ha bodd de følgende år. Men i 1718 var han nok som dragon ut kommandert, og da har gården vært uten opsitter. Svenskene har i ufredsåret ikke funnet annet å ta der enn 2 tdr. havre til 3 rdl. 10
---- 150 Bind V --- I matrikulen av 1723 heter det om gården, at den «ansees for et engslette». Forovrig oplyses, at den ikke har skog, men en fjellslette, som blev sått til 6 sk. årlig. Den betegnes som «maa delig lætwunden», der såddes intet. Avlingen var 10 sommerlass hoi; men der var ingen besetning. Skylden blev foreslått nedsatt til det halve, og herom heter det: «Denne gaard, som ej for andet end eet ringe engeslette kand ansees, og hvorpaa udj mands minde ej har været huus eller nogen tiid til beboelse kand komme, er for medelst des hoie leie og stoere ringhed med ovenstaaende affelding anseet». Jon Sagvolden dode i 1743. Efter ham har der vært en Ole Sagvolden. Han nevnes i 1748; men iallfall fra 1755 het bruke ren Jakob Olsen — muligens sonn på Ørtugen. Ved bygselbrev av 19., tgl. 21. februar 1784, bygslet Krog gården til Ole Nilssen Telsneset, som var gift med Marit Eriks datter Overmoen. Han skulde visstnok fungere som sagmester eller lignende; ti i bygselbrevet heter det: «Han bliver mig eller den, jeg overdrager Longdals sagbrug, til nytte og tjeneste». Ole Nilssen dode i 1814, og sonnen, Nils Olsen, fikk så byg selbrev av proprietær Miiller, utstedt og tgl. 17. august 1815. I 1835 hadde gården en besetning på 1 hest, 2 storfe, 4 sauer og 4 geiter, og utseden var Va td. bygg, \Vz tdr. havre og % td. poteter. Nils Olsen dode som gårdmann på Sagvolden i 1849, 61 år gammel. Hans datter, Anne, var året før blitt gift med Kristen Simensen (sonn av husmann Simen Jonsen Volden), og denne har nok nu overtatt bruken av gården, som han festet i 1857 for 12 spdl. i innfestning og 12 spdl. årlig avgift. (Kårenken, Eli Andos datter, var død i 1856). I 1865 var besetningen 1 hest, 2 storfe, 10 sauer og 5 geiter og utseden 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Kristen forpaktet i 1868 Sæter og flyttet dit, men er muligens vedblitt å bruke Sagvolden, også efter at han var flyttet; ti i 1875 beboddes gården av inderst og grubearbeider Ole Anderssen, og der var ikke annen besetning enn 1 ku og 3 sauer, og der var sådd 3 tdr. havre. I 1884 blev Sagvolden bortforpaktet til Kristens svigersonn, Ole Kristiansen, som dode allerede i 1889. Kristen kjopte da i 1890 gården av Verdalsgodsets eiere og bodde der, til han døde i 1920, 95 år gammel. Enken efter Ole Kristiansen giftet sig med Ole Olsen Varslåt ten, som kjopte Sagvolden av Kristen og brukte gården til sin død i 1917. Martin Olsen Gren, gift med Oline Olsdatter Sagvolden, eier og bruker gården efter Ole Varslåtten.
---- 151 Bind V --- LANGDALEN STORE Gårdsnr. 173. Skylden: Den var i 1650 3 øre 20 mkl., fra 1655 2 øre 20 mkl., fra 1836 4 dal. 8 sk., i 1907 mk. 8,43, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Longdalen store, mk. 6,02. Eiere: Som under Longdalen lille nevnt, har Erkestolen eiet 2 parter, hver på 1 øre, i Østre Longdalen. Den ene part var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 ørtug (8 mkl.). Ved reformasjonen blev erkebispegodset beslaglagt av Kronen. Som det sees av Aslak Bolts jordebok har Erkestolens samlede eiendom i Longdalsgårdene vært 2 øre 2 mkl., hvilket svarer nøi aktig til skylden for Longdalen store i 1655. Imidlertid er der visstnok skjedd adskillige transaksjoner, idet Kronens eiendom i gården sees å ha variert meget; i 1549 var den 1 ore, i 1592 1 øre 20 mkl. Men i 1650 var eiendomsfordelingen: Krongods St. Jørgens hus 3 øre 12 mkl. 8 » Tilsammen 3 øre 20 mkl. hvilket er 1 øre mere, enn hvad gården siden står opført for. Hvis dette ikke er feil, kunde man tenke sig, at den senere skyld, 2 øre 20 mkl., kan komme av, at Sagvolden kan være utskilt av denne gard. Som omtalt under Longdalen lille, blev den sammen med denne gard i 1659 pantsatt til Marcelis, gikk så over til Erik Schancke og siden til Jens Svaboe. Ved dennes død gikk bl. a. Longdalen store over til datteren Gullov, gift med presten Peder Herdal i Åfjorden, som ved skjote av 26. november 1701, tgl. 26. januar 1702, overdrog sin arvedel til svogeren, Kristen Svaboe. Tilslutt er Erik Schancke kommet i besiddelse av gårdene, og har gitt oberstløitnant Peter Lund og berghauptmann Abraham Drejer skjote på dem i 1720. Siden er Drejer blitt eier av Longdalen. Ved auksjon i dødsboet efter Drejers enke blev bl. a. Longdalen store solgt til Peter Rafael Lund, som fikk skjote 3. august 1736, og på auksjon i Lunds dødsbo kjøpte major Coldevin Longdalen store for 63 rdl. og fikk skjøte 24. april 1741, tgl. 8. septbr. 1744. Coldevin overdrog den allerede ved skjøte av 9. august 1743 sammen med Høisjø sag til Lorents Didrik Kliiver for 90 rdl Ved skifte i 1783 efter Selle Marie Kliiver tilfalt bl. a. Long dalen med sagbruk datteren Beret Maria, gift med kapellanen
---- 152 Bind V --- Peder Krog, som ved skjøte av 12. august 1793 solgte sine gårder i Vuku til Johan Widerø Tonning, hvorved Longdalen gikk inn i Verdalsgodset. Ludvig Peter sen Longdal kjøpte gården av Yer dal kommune 26. april 1920 og fikk skjote 5. september 1921. Kjøpesummen var 10 000 kr. Brukere: Oluff har i 1549 betalt 1 pund smør i landskyld for 1 øre i Lanngdalnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods, hvorav vi kan slutte, at det gjelder Longdalen store. Ifølge skibskattmanntallet av 1559 har fonn paa Langdal be talt husmannsskatt, V-i daler. I begynnelsen av 1000-årene finnes ikke gården nevnt hver ken i skattelister eller tiendemanntall, så den må vel ha vært øde eller übygslet på denne tid. Først fra 1620-årene optrer Oluf, som dog visstnok kan ha brukt den bare for avgift. I lensregnskapet for 1641—42 heter det, at Oluf Olsen har bygslet \V-i øre «i Stor Langdal, som hans gamle fader for ham oplod med condition han skal have sin livs ophold». Bygselsum men var 13 rdl. Oluf var i 1666 57 år gammel og hadde da hjem me 2 sønner, Anders og Peder, 21 og 13 år. Han føres i skatte listene ennu i 1680-årene. Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 kyr, 10 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og IVi tdr. havre, ledingen til 1V 2 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes thømmerschouff». Skylden blev foreslått uforan dret, 2 øre 20 mkl. Opsitteren i 1699 het Tomas. Johan Lauritsen fikk bygselbrev på gården av Kristen Svaboe den 28. juni, tgl. 24. oktober 1710. Han var der krigsvinteren 1718—19 og opgir da å ha lidt følgende tap: Tilsammen 29 rdl. 48 sk. Av svenskene fikk han 6 rdl. i erstatning. Johan Larssen var fra Trones; han var i 1709 blitt gift med Ragnhild Olsdatter. Han døde i 1721, og enken brukte så går den, til hun i 1724 blev gift med Kristofer Olsen Overneset og flyttet dit.
---- 153 Bind V --- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet, en «ringe sæter» V\ mil borte, ringe bumark, en fjell slette, hvorav skattedes 8 sk., og en ganske liten kvern, sått til 3 sk. avgift. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Ut seden var 4 skjepper bygg og IV4 tdr. havre, avlingen 14 sommer lass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ung- Langdalen store, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson. naut, 6 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 1 skjeppe bland korn, 2 skjepper havre — «ringe korn» —og 6 mk. ost. Der blev foreslått den betydelige avfelling av 20 mkl., hvilket begrunnedes med gårdens «mislighed til korn og ringe auvell». Så kom Ole Siurdsen til gården, antagelig i 1724. Han blev det år gift med Sunni Svendsdatter og har hatt kaveringsmenn fra Stiklestad sogn, så han har vel vært derfrå. Bygselbrev fikk han av fru oberstloitnant Lund 30. august, tgl. 8. september 1729. Han døde allerede i 1732, og enken giftet sig 2 år efter med Ole Rasmussen, som så en lang årrekke brukte gården, og efter ham sønnen, Ole Olsen, som var født i 1735 og døde i 1815. Denne Ole har kanskje vært litt hissig av sig: Han sees i 1781 å være stevnet av Kristen Volden «for ærerørige ord mod ham og hug og slag mod hans søn Sevald». * Ole efterlot sig ingen barn. Arvinger var hans søsken. Aktiva i dodsboet blev 1532 rbdl. 40 sk. og beholdningen 1139 rbdl. 5 sk. Enken, Lisbet Olsdatter, som var hans annen hustru, blev i 1816 gift med Lars Anderssen Steingnmdan, som fikk bygselbrev av proprietær Miiller 1. august, tgl. 3. desember 1816.
---- 154 Bind V --- Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 8 sauer og 8 geiter og utseden var V 2 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Lars Anderssen dode i 1859, 78 år gammel. Sønnen, Andreas Larssen, hadde allerede den 30. september 1854 festet gården på 10 år for 40 spdl. årlig avgift. Dens besetning i 1865 var 5 hester, 15 storfe, 26 sauer, 9 geiter og 4 svin og utseden Vé td. bygg, 15 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den 16. mars 1870 blev Tørris Pedersen Gulstad fra Skei sogn leilending på gården. Avgift som for, 40 spdl. I 1875 var besetningen 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 21 geiter og kidd og utseden V 2 td. bygg, 10 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Efter Tørris var sonnen, Peter Tørrissen, leilending, og der efter dennes sønn, Ludvig Peter sen. Han kjøpte gården i 1920. • Fraskilte par te r: Langåker, gårdsnr. 173, bruksnr. 2, er skilt fra Longdalen store ved skyldsetningsforretning av 5. juni, tgl. 13. august 1890, skyldsatt for 1 dal. 19 sk. (ny skyld mk. 2,41) og av Verdals godsets eiere solgt sammen med Sagvolden til Kristen Simonsen ved skjøte av 27. juni, tgl. 14. august 1890. Eiendommen har siden fulgt Sagvolden. Longdalen nordre, skyld 50 ore, blev av Verdal kommune solgt den 26. april 1920 for 2000 kr. til Jakob Tørrissen Longdal. Skjøte 5. november 1922. Lillegårdsskogen (skogstykke tillagt Lillegården), skyld 15 øre. SÆTER Gårdsnr. 174. Navnet: Setther 1559. Setter 1590, 1610, 1626, 1664, 1723. Her vel snarest av intetkjønnsordet sætr = seter. Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 øre 12 mkl., fra 1836 2 dal. 19 sk., i 1907 mk. 4,81 i ett bruk. Eiere: Gården finnes ikke nevnt i 1500-tallet. Den er formo dentlig først ryddet i 1500-årene og er vel som nyrydning blitt lagt «under Kronen, skjønt intet herom finnes i lensregnskapene. I 1620-årene er den blitt bondegods; den eiedes i 1624 av Bård Okkenhaug i Skogn. I 1650 tilhørte gården vicepastor Peder Eriksen Juel, som samlet et lite gods i bygden. Ved Juels dod i 1670 kjøpte fogd Jens Bing bl. a. Sæter.
---- 155 Bind V --- Bings enke, Klara, solgte ved skjote av 11. mai, tgl. 6. juli 1706, Sæter, Gren nedre og Kulslien til monsjor Henrik Schiødt, borger av Trondhjem. Omkring 1720 er Rasmus Ågesen Hagen kommet i besiddelse av gården, og efter ham gikk den i arv til dattersonnen, Rasmus Brodersen Hagen, som ved skjote av 30. mai, tgl. 1. juni 1747, Sæter, sett fra vest 1928. Fot. O. Snekkermo solgte den sammen med Tosteigen til kaptein Lorents Didrlk KUI ver for 50 rdl. Ved skifte i 1783 efter Kluvers enke, Selle Marie, tilfalt bl. a. Sæter datteren Beret Maria, gift med kapellanen Peder Kfog, som ved skjote av 12. august 1793 solgte den sammen med Gren gårdene, Longdalen store, Sagvolden og Longdals sag for 3350 rdl. til Johan Widerø Tonning, hvorved den gikk inn i Verdals godset. Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Jon, for 1620 avlost av Rasmus, som har vært der til i begynnelsen av 1630-årene. Efter ham kom Bård, som var der ennu i 1660. Besetningen var i 1657 2 hester, 8 kyr, 3 geiter og 4 sauer. I 1665 heter opsitteren Ole Jakobsen, en ung mann på 29 år, som synes å ha brukt gården til henved 1690. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til x h td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort og småtienden til \ r h ort. Der var tømmerskog. Skylden blev ikke foreslått forandret. I 1690-årene var Lars Jonsen opsitter. Det er en mulighet for, at dette er den samme Lars, som var på Kvelstad i 1666. Han
---- 156 Bind V --- opgav gården, antagelig omkring 1714 og døde våren 1719 hos sin svigersønn, Anders Einarsen Holme. Han efterfulgtes på Sæter av Jon Pedersen, som imidlertid kun har brukt gården nogen få år. Ved svenskenes plyndringer i 1718 led han et tap, som han formodentlig ikke forvant. Det opgis til: Tilsammen 42 rdl. 24 sk. Så kom omkring 1720 Ando, som har vært der en tid lang — hvor lenge er übekjent. Det er visst den samme Ando Jakobsen, som for hadde vært på Nonset. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gårdens skog var av brent i 1711, der var ikke igjen annet enn til gjerde og brenneved. Der var seter 2 mil fra gården, måtelig bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. årlig skatt. Gården betegnes som «maadelig letvunden og frostagtig». Utseden var V 2 td. bygg og W-i tdr. havre, avlingen 10 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn og 3 skjepper havre «ringe korn» samt 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. «Formedelst gaarden er frost undergiven, kand dend ej noget paalegges», heter det. Jakob Olsen Ftyan fikk bygselbrev på Sæter av kaptein Kliiver 4., tgl. 6. mars 1749, men hadde da allerede brukt gården nogen år. Han har visst hatt det ganske smått: Ved skifte i 1758 efter hans annen hustru, Karen Sivertsdatter, var aktiva 36 rdl. 1 ort 10 sk. og passiva 58 rdl. 10 sk. Auksjon blev ikke avholdt, da man fant, at enkemannen isåfall ikke kunde bli ved gården. Av besetning registrertes 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 1 gris. Selle Marie Kliiver sluttet i 1774 kontrakt med Jakob, hvorved han cpgav gården mot kår. Den blev så bygslet til Gabriel Olsen Holmll ved bygselbrev av 28. desember 1774. Jakob Olsen døde som kårmann på Sæter i 1781, 80 år gammel. Boet efter ham viste et underskudd på 14 rdl. 1 ort 20 sk. Klaus Jonsen, innflyttet på gården i 1784, fikk bygselbrev av kapellanen Peder Krog 11., tgl. 21. februar 1793, og brukte den, til han døde i 1822, 69 år gammel. De økonomiske forhold synes
---- 157 Bind V --- ikke å ha vært stort bedre i hans tid enn for. Av besetning regi strertes 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 2 geiter og 7 sauer. Enken efter Klaus, Marit Pedersdatter Rødsvald, blev i 1823 gift med Hans Anderssen, sønn av Anders Eriksen Byna, og han tok nu gården i bruk. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 4 geiter og en utsed av Va td. bygg, 2¥i tdr. havre og 2 tdr. poteter. Hans døde i 1855, og sonnen, Klaus Hanssen, overtok så går den. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storfe, 28 sauer og 2 svin, og utseden Ys td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Den 16. april 1868 blev gården forpaktet til Kristen Simonsen Sagvolden, avgift 20 spdl. I 1870 blev avgiften nedsatt til 18 spdl. I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr, 6 ungnaut eg kalver, 18 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1882 er Martinus Olsen leilending. Han fikk kontrakt på 5 år mot en årlig avgift av 72 kr. Ole Anderssen Nordgard fra Sparbu overtok gården i 1893 for samme avgift. Han bruker går den som leilending fremdeles. TOSTEIGAN Gårdsnr. 175. Navnet: Tosteggen engslette 1723. Siste ledd er vel flertall av hankjonnsordet teigr, avdelt stykke jord eller skog, jfr. folkesprogets teig, også om en engstrimmel, stykke slåtteland. Som en gjetning nevnes", at første ledd kunde settes i forbindelse med det av Ross fra Telemark og Sunnfjord anførte intetkjønnsord tos, samling av verdilose ting, skrap, jfr. adjektivet tosen, svakstrået og sammenfiltret om kornseden. Nav net kunde isåfall bety: dårlige, ugreie slåtteteiger. En setergård langt tilfjells. (Se forøvrig under brukere). Skylden: Gården er først inndratt i matrikulen i begynnelsen av 1660-årene og har da hatt en skyld av 1 øre, som imidlertid allerede i 1671 er nedsatt til V-i øre. Fra 1836 var skylden 1 dal. 9 sk., i 1907 mk. 2,13 i ett bruk. Eiere: Da gården blev skyldsatt, blev den visstnok som nyryd ning inndratt under krongodset; men allerede før 1669 har vice pastor Peder Eriksen Juel erhvervet den. Ved hans død i 1670 er den gått over til fogd Jens Bing og siden til dennes arvinger. Om kring 1720 er den kemmet i Rasmus Ågesen Hagens besiddelse, og han la den under Sæter, som den så fulgte i kjøp og salg, inn
---- 158 Bind V --- til kapellanen, Peder Kristofer Krog, ved skjote av 20. august 1702, tgl. 21. juni 1703, solgte Tosteigan til rittmester Elling Lyng for 40 rdl. Lyngs enke, Katarina Rebekka, solgte ved skjote av 12. april 1813 gården til vaktmester Ole Reppe for 416 2 .-; riksbankdaler navneverdi; ved kontrakt av samme dato forbeholdt hun sig for sin levetid seterhusene og havningen; den ved seterhusene stående skog frededes til husens vedlikehold. Ole Reppe hadde tenkt å skulle få bevilling til å opfore sagbruk ved Tosteigan. I 1815 sees Verdalsgodsets eier, proprietær Mul ler, a ha funnet sig befoiet til å tinglyse en protest, hvori uttales, at da det av bygderykter heter, at Ole Reppe skal optre på fore stående månedsting og ved vidner oplyse, at han er eier av går den, hvori der skal finnes skog for et sagbruk, som han attrår be vilget og opfort på denne gårdpart, så finner han sig befoiet til å nedlegge protest; «ti skoven, som staar paa gaardparten Togstad, er min eiendom, som jeg ved lovlige adkomster kan bevise». Ved skjote av 20. novbr., tgl. 5. desbr. 1828, solgte Nils Jonsen Reppe Tosteigan for 375 spdl. til Hilmar Meincke, hvorved går den gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte, innti Anders Peder sen Tosteigan kjopte den i 1021. Brukere: I kopskattmanntallet av 1645 opfores Elujj 1 or støeumb som husmann. Senere får vi vite, at han het Ellej Tosten sen. Han tor være sonn av stedets forste rydningsmann, som altså har hett Tosten, og efter denne er rimeligvis stedet opkalt. Det kalles i folketellingen av 1665 Tost Eggen, og et annet sted Tosten- Oyen, hvilket siste tyder sterkt på opkallelse efter en Tosten. Eiendommen hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og 4 sauer. Den opfores fremdeles under «husmænd» og kalles Togsteen. Ellev var i 1666 61 år. Han opfores ennu i matrikulen av 1686. Allerede i matrikulen av 1660 har stedet fått navnet Togstad, hvilket volder litt bry på grunn av de to andre steder av dette navn i bygden. Tienden blev sått til V 2 td. havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til V 2 ort. Der blev ikke foreslått nogen for andring i skylden; men denne opfores dog i 1671 og siden med 12 mkl. Omkring 1700 het brukeren Peder. Han dode i 1706 og kalles da «gamle Peer Tosteggen, husmand paa Ortugen», hvorav muli gens kan sluttes, at Tosteigan bruktes under Ortugen. Hermed var det for lange tider slutt med Tosteigan som selv stendig bruk. I ufredsåret 1718 finnes intet nevnt om eiendommen, og i matrikuleringsarbeidet av 1723 betegnes «Tosteggen» uttryk
---- 159 Bind V --- kelig som engslette og angis å være «tungvunden og frostagtig». Avlingen var 6 sommerlass hoi. Den blev foreslått avfelt 4 mkl. «formedelst dette engslettes ringe hoe auvell». Fra denne tid av var eiendommen kun brukt som seter, sann synligvis i over 100 år. I Krogs skjote til Lyng i 1792 heter det, at gården hittil «har af mig og forrige eiere været brugt til sæter havning». Den nevnes ikke i 1801 — hadde altså ennu ingen opsitter. Fra 1813 til 1828 har den rimeligvis vært brukt som seter un der Reppe. Siden den kom inn i Verdalsgodset, har den sannsyn ligvis hatt opsitter. I tellingen av 1835 anfores intet om, at den er underbruk, derimot opfores en besetning på 1 hest, 2 storfe, 2 sauer og 4 geiter, men ingen utsed. I 1836 opfores som bruker Anders. Derefter har gården vært drevet under Sæter. I 1865 er hver ken besetning eller utsed anfort. I 1868 har Verdalsgodsets eiere leiet bort Tosteigan, den del, som sist var brukt av Klaus Sæter, for 1 år til Anders Kjesbu for 10 spdl. I 1879 er to tredjeparter av eiendommen forpaktet til Peder Anderssen Vangstadvaldet for 40 kr. (I 1882 leiet Erik Gren en tredjepart av Tosteigan for 20 kr.). Efter Peder Anderssen har sønnen, Anders Pedersen, brukt gården. Han kjopte den av Verdal kommune 25. april 1021 for 1000 kr. Skjote av 29. oktober 1924. GREN ØVRE Gårdsnr. 176. Navnet: Grenn 1590. Gren, Green 1610. Greenn 1626 (2 gårder). Green 1664, 1723. Det kunde nevnes som en mulighet, at navnet kommer av et intetkjonnsord greni, granbevokset sted, avledet av gron (hun kjønnsord), hvortil man ellers ikke har noget spor i navn, undtagen i det forsvundne Grenimork i Aremark. Endestavelse måtte da nu og allerede i det 16. århundre være avkuttet. Det synes dog ikke å stemme med tonefallet i uttalen. Sannsynligere er det måskje å henføre til det intetkjønnsord gren, dyrehule, dyrehi, som finnes i flere stedsnavn. Skylden: Gren har, iallfall siden begynnelsen av 1600-årene vært delt i to: Fra 1836: I 1907: Gren øvre: 1 øre 12 mkl. 3 dal. - ort 22 sk. mk. 4,67. Gren nedre: 1 » 3 » 1 » 4 » » 4,32.
---- 160 Bind V --- Tidligere har skylden vært større, i 1549 minst 1 sp. 12 mkl. (Se under eiere). Eiere: Gren har muligens i slutten av den katolske tid vært erkebispegods, skjønt den ikke finnes i de gamle erkebispers jorde bøker; men straks efter reformasjonen (i 1549) føres den i lens- Gren øvre, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo. regnskapet under «Stiicthenns» gods med 1 sp. 12 mkl. Den var da blitt krongods. Kronen har formodentlig fraskilt og avhendet Gren nedre; ti efter 1590 sees dens eiendom i Gren kun å være 1 ore 12 mkl., hvilket svarer til Gren ovre. Som omtalt under Longdalen lille, pantsatte Kronen i 1659 14 gårder, hvoriblandt Gren ovre, til Selius Marcelis, som trans porterte panteretten til kapellanen, Erik Olsen Schancke, og går den fulgte dennes gods inntil kapteinløitnant Peter Rafael Lund kjopte Gren ovre med flere andre gårder på auksjon den 3. juni 1736 efer Drejers enke, Karen Tonder. Han fikk skjote 3. aug. s. å. Ved auksjon i Peter Rafael Lunds dødsbo blev Gren ovre solgt for 75 rdl. til dragon Lars Torkildsen Kolstad, som fikk skjote 1. juni 1741, tgl. s. d. Lars eiet også Kolstad, og ved skjote av 26. januar 1743 solgte han begge gårdene til Åge Rasmussen Hagen for 96 rdl. Ved skjote av 16. mars 1759, tgl. 15. august samme år, solgte Hagen begge Gren-gårdene tillikemed den under Gren nedre lig gende Gren sag for 600 rdl. til Lorents Didrik KMver. Ved skifte
---- 161 Bind V --- efter dennes enke i 1784 tilfalt de datteren Beret Maria, gift med kapellanen Peder Krog, som ved skjote av 12. august 1793 solgte dem tillikemed Longdalen store, Sæter, Sagvolden og Leirset for 3350 rdl. til Johan Widerø Tonning, hvorved de gikk over i Ver dalsgodset, som Gren ovre fulgte, inntil Paul og Edin Gren kjøpte gården av Verdal kommune i 1920. Brukere: Jogenn (Jon) har i 1549 betalt 5 vog mel og 2 vog malt i landskyld av 1 sp. 12 mkl. i Grenn. Efter denne skyld er det klart, at Gren ennu var udelt. Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var M/5. Efter ham er før 1620 kommet Tarald, som før utgangen av 1620-årene er av lost av Tollef Jonsen. Denne overlot i 1630 Gren til Oluf Olufsen i bytte for en liten odegård i Sparbu, tilhorende Reinsklosters gods. Oluf beatlte 8 rdl. i bygsel. Han var meget lenge på gården — opføres der i skattemanntall ennu i 1670-årene. Han var i 1666 71 år gammel og hadde hjemme en sønn, Kristen, 14 år. Besetningen i 1657 var 1 hest, 6 kyr, 3 geiter, 6 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. havre, ledin gen til 1 ort og småtienden 1 ort. «Findes thømmerschouff», heter det. Skylden blev ikke foreslått forandret. Rasmus Gren opføres i tiendemanntallet av 1682. Hvor lenge han har vært på gården, er übekjent. Muligens har så Jakob Gren hatt denne gard. Han sees i 1693 å være stevnet av Arnt Gudding for barnegods, som han var ansvarlig for ifølge et skifte av 28. oktober 1681. I slutten av 1690-årene het opsitteren Peder. Han døde i 1717 og hans hustru i 1720, 87 år gammel. Jon Pedersen Gren, som døde i 1719, 63 år gammel, var visstnok disses sønn og har vel brukt gården på foreldrees bygsel. Den sistes sønn er da rimelig vis den soldat Ole Jonsen Gren, som blev gift i 1719 og siden står som bruker av gården til sin død i 1740. Tapet ved svenskenes plyndringer er for denne gard opgitt således: Tilsammen 55 rdl. 72 sk.
---- 162 Bind V --- Ved matrikuleringen i 1723 opgis der å være skog til gårdens fornodenhet og litt sagtommer, ingen seter, temmelig god bumark. Gården betegnes som «maadelig tungvunden og frostagtig». Ut seden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 20 sommer lass vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ung naut og 6 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 6 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 6 mkl., hvilket begrunnes med «denne gaards goede hoe auvell og lille leilighed af skoufven at fortiene noget wed». På skifteauksjonen i 1740 efter Ole Jonsen blev solgt 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Aktiva blev 31 rdl. 5 sk. og beholdningen 7 rdl. 2 ort. Det har således vært ganske be skjedne forhold på gården ved denne tid. Så brukte dragon Siurd Hågensen Levring gården nogen år; men han dode allerede i 1745, hvorefter Rasmus Olsen Steine overtok den og hadde den i 18 år. Han fikk bygselbrev av Åge Hagen 9. august, tgl. 8. september 1749. Rasmus har vært en temmelig krigersk mann, som jevnlig sy nes å ha ligget i strid med sine naboer og andre. I 1749 har han fått dom for slagsmål med Jon Leirset, hvilket skaffet ham en bot på 9 rdl., 3X> ort til justiskassen og 11/?I 1 /? rdl. i omkostninger. I 1751 er han tiltalt for å ha forøvet klammeri i Ole Storlong dalens hus, slått hans hustru, så hun blev liggende tilsengs i flere uker, og trukket mannen i håret. For dette blev han domt til å betale 9 rdl. i bot og dessuten ekstra 1 rdl. 2 ort for helligbrøde, da det var gjort en søndag, og endelig 6 rdl. 3 ort for et sår, konen hadde fått i ansiktet, samt 3 rdl. til de fattige og 1 rdl. 3 ort i om kosninger. Og i 1756 var han for retten for å ha banket Ole Nedregrens hustru i hennes eget hus. Rasmus kontrastevnet og førte vidner for, at hun hadde beskyldt hans barn for å ha melket hennes kyr, hvilken beskyldning vel var foranledningen til krigen. Rasmus dode i 1763. Der registrertes efter ham 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter. Der blev ikke fullt til dekning, idet aktiva var 50 rdl. 20 sk. og passiva 50 rdl. 3 ort 18 sk. Enken, Ber et Haldosdatter, har nu hatt gården til i 1766, da hun blev gift med David Olsen Åsen, som så brukte den til hennes dod i 1772. Så kom Giindbjørn Andosen til gården. Han var sønn av Ando Pedersen Rosvold, blev i 1750 gift med Ranni Olsdatter Holmlien og var en tid på denne gard, derefter i Ulvillen. Gren opgav han i 1795 til fordel for svigersønnen, Ole Eriksen Kulslien, mot kår eg dode som kårmann i 1810.
---- 163 Bind V --- Ole Eriksen fikk bygselbrev av Tonning 21. januar, tgl. 25. februar 1795. Det inneholdt Verdalsgodsets sedvanlige forplik telser med hensyn til avholdelse av avlingen og tilveiebringelse av sagtommer. Ole Eriksen dode i 1813, og enken, Marit Gundbjørnsdatter, fikk ved kgl. bevilling av 14. oktober samme år tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Grens eller, som den også kaltes, Longdals sag, fantes ved en besiktigelse i 1817 falleferdig. Ifl. bygselbrev av Meincke 4. mars, tgl. 16. august 1824, over tok Ole Eriksens sonn, Erik Olsen, gården mot en årlig avgift på 15 spdl. Moren fikk et kår på 4 tdr. havre, 1 td. bygg og for til 1 ku og 4 småfe. Erik dode allerede i 1829. På skiftet efter ham registrertes 2 hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 11 geiter. Aktiva var 186 spdl. 4 ort og beholdningen 113 spdl. 4 ort 13 sk. Broren, Gundbjørn Olsen, overtok nu gården. Eriks enke, Kristianna Andersdatter, fikk kår og dode som kårkone på Gren i 1843. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 4 geiter, og utseden var % td. bygg, 3 tdr. havre og 1 td. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 23 sauer og 11 geiter og utseden Vz td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter Og i 1875: Besetning 2 hester, 6 storfe, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 2 svin og utsed Va td. bygg, 5 tdr. havre og 7 tdr. poteter. I 1882 overtok Gundbjorn Olsens sonn, Erik Gundbjørnsen, gården for en avgift av 60 kr. årlig og kår. Samtidig leiet han en trediedel av Tosteigan for 20 kr. årlig. Erik brukte gården til sin dod i 1899. Enken drev den derefter i mange år. To av sonnene, Paul og Edin Erikssønner, kjopte gården av Verdal kommune den 25. oktober 1920 for 6000 kr. og fikk skjote den 25. juli 1923. GREN NEDRE Gårdsnr. 177. Eiere: Som nevnt under Gren ovre må gården være fraskilt mellem 1550 og 1590 og er blitt bondegods. I 1611 eiet Gjertrud Gren % ore, i 1624 Ingebrigt Gren 16 mkl. og i 1640 1 ore, d. v. s. hele gården. Men for 1650 er den kommet i vicepastor Peder Eriksen Juels besiddelse. Ved dennes dod i 1670 er den gått over til fogd Jens Bing, hvis enke solgte denne med flere gårder i 1706 til Henrik Schiødt. (Se Sæter).
---- 164 Bind V --- Siden kom Rasmus Ågesen Hagen i besiddelse av den, og ved dennes dod i 1732 tilfalt den svigersønnen, kjøpmann Simon Jo hansen Hoff, som ved skjote av 20. november 1742, tgl. 4. mars 1743, overdrog gården med sag til sin svoger, Åge Rasmussen Hagen. Denne solgte, som omtalt under Gren øvre, i 1759 begge Gren-gårdene til KHiver, og de fulgtes nu ad i kjøp eg salg, inntil Gren nedre, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo. de i 1793 gikk inn i Verdalsgodset, som Gren nedre fulgte til i 1920, da Lasse Olsen Gren kjøpte gården av Verdal kommune. Brukere: Hvem gårdens første opsitter var, vet vi ikke. Men den Gjertrud Gren, som i begynnelsen av 1600-årene eiet Vz øre i gården, var formodentlig hans enke. Brukeren dengang het Tomas. Omkring 1620 het opsitteren Lars og fra midten av 1620- årene Ingebrigt. Denne eiet gården og tør således ha vært sønn eller svigersønn av Gjertrud. Gårdens besetning i 1657 var 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og 2 sauer. I 1665 het opsitteren Tarald Jonsen; han var 50 år. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. havre, le dingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der var tømmerskog. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Tarald opføres i skattemanntallene ennu i slutten av 1680- årene. Men i 1690-årene heter opsitteren Ole, sikkert den samme Ole Kristensen Nedre Gren, som døde i 1707. Enken, Beret, sått en tid med gården, men hadde vanskelig for å klare sig. I 1712 er hun stevnet av Rasmus Hagen for resterende landskyld.
---- 165 Bind V --- Så kom Anders, som blev på gården en lang årrekke. Både han og konen dode i 1743 med en måneds mellemrum. Krigsvinteren 1718 —19 opgir Anders å ha mistet: Tilsammen 41 rdl. 24 sk. Ved matrikuleringen i 1723 opgis å være skog til gårdens for nodenhet, ingen seter, måtelig bumark. Gården betegnes som «maadelig letvunden og frostagtig». Utseden var V-i td. bygg og IY2 tdr. havre, avlingen 14 sommerlass hoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre («ringe korn») samt 6 mk. ost. Gården må ha vært i forholdsvis god stand; ti skylden blev foreslått forhøiet 4 mkl., riktignok først ved annen gjennem gåelse, efterat komisjonen hadde funnet bygdens samlede nedgang i skyld for stor. På gårdens grunn stod en bekkesag, tilhorende Rasmus Ha gen, hvorpå kunde skjæres 1 stabel bord. Den blev sått i en årlig skatt av 42 sk. Anders Grens datter, Marit, var i 1731 blitt gift med Ole Olsen tielmoen, og han har fra den tid overtatt bruken av gården, som han hadde til sin død i 1784. Da var han 85 år gammel. Efter Ole kom Andreas Jenssen, formodentlig en utenbygds mann. Han var der allerede i 1786, men fikk først bygselbrev av Krog 14., tgl. 16. august 1790. Hvor lenge han har vært der, er übekjent; men den 30. desember 1808, tgl. 3. mai 1810, har proprietær Miiller utstedt bygselbrev på gården til Anders Jonsen på de vanlige betingelser: å assistere ved bruket, føre tilsyn med skogen og ikke seige tømmer til andre enn jorddrotten. Efter Anders har gården vært forpaktet til Jakob Kristiansen Ulvillen, som døde på Gren i slutten av 1827, 47 år gammel. På skiftet efter ham er registrert 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 geiter og 7 sauer. Aktiva var 72 spdl. 1 ort og beholdningen 31 spdl. 1 ort 10 sk. Enken, Karen Børresdatter Ulvillen, blev i 1828 gift med Lars Bårdsen Tangen, som så overtok gården. (Forpaktningskontrakt er forresten utstedt til Jakob Kristiansen den 18. februar 1828 for 12 spdl. årlig; men da hadde Jakob allerede vært død et par måneder). 11
---- 166 Bind V --- Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 4 geiter og en utsed av Vi td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 3 hester, 5 storfe og 15 sauer og ut seden l A td. bygg, 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Den 29. april 1873 blev gården forpaktet til den forrige op sitters sonn, Jakob Larssen, for 12 spdl. sålenge foreldrene levet, siden efter overenskomst. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 2 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter. På husmannsplassen Blokko føddes 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og 5 geiter og såddes 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Den 14. april 1878 blev Ole Sevaldsen Skavdal leilending på Gren. Avgift 48 kr., sålenge kårfolkene levet, siden 60 kr. Ole drev gården til sin død i 1916, hvorefter enken brukte den. Sønnen, Lasse Olsen Gren, kjøpte gården av Verdal kommune den 25. oktober 1020 for 7000 kr. Fraskilte par ter: Blokhaug, den tidligere plass Blokko, solgte Verdal kommune den 26. januar 1925 til baker P. Hepsø for 1300 kr. og kår til enken efter brukeren. Skjote 7. november 1927. Grensætten. A. Ando Nilssen Rosvold østre, (var i 1665 40 år). B. Peder Andosen Rosvold, (muligens den Peder Anderss., som i 1666 opføres som sønn på Rosvold og da var 3 år). «Gamle Peder Rosvold» f 1750. C. Ando Persen Rosvold, f 1731, 29 år. * Gunhild Gund bjørnsd. (Sannsynligvis en datter av Gundbjørn Tore sen Auskin). D. Gundbjørn Andosen Gren øvre, f. p. Rosvold 1730, f p. Gren 1810. * 1750 Ranni Olsd. Holmli, f. p. H. 1725, f P- Gren 1808. El. Gunhild Gundbjørnsd., f. p. Holmli 1751, f 1826. * 1782 Torkild Larssen Kolstad, f. p. K. 1745, f smst. 1805. Se Kolstadætten. E 2. Hans Gundbjørnsen Overholmen, f. i Ulvillen 1754, f P- Overholmen 1848. * 1777 Marit Larsd. Overholmen, f. c. 1749, f 1826. F 1. Malene Hansd., f. p. Overholmen 1778, f 1872. * Lars Olsen Telsneset, f. p. T. 1784, f 1832. Bosted: Nordnes.
---- 167 Bind V --- . Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806, f 1857. (Far: Hans Svendsen Gren. Se under E 4). * 1830 Beret Sivertsd Bjorstad, f. 1805, f 1876. Hl.Malena Gundbjornsd., f. 1832. * Karl Fredrik Johanson. Bosted: Jamtland. 11. Jon Martin Fredrikson, f. 1859, f 1915, ångbåt befalhafvare, Østersund. * Karolina. J 1. Erik Fredriksson, forstmann. J 2. Magda Fred riksson, lærerinne. J 3. Karl Fredriksson, farmaceut. J 4. Karin Fredriksson. J 5. Anna Fredriksson. J 6. Elisabet Fredriksson. J 7. Jon Anton Fredriksson t 1917, 11 år gl. I 2. Karl Fredriksson, f. I 3. Lars Fredriksson, f. 14. Anna Brita Fredriksson. I Amerika. 15. Frants Fredriksson. I Amerika. H 2. Sirianna Gundbjornsd., f. p. BJørstad 1833, f 1918. I 1. Berntine Secilie Andreasd., f. 1864, f 1926. I 2. Jo hannes Johannessen Dahl, kirkesanger, f. 1870. * Ingeborg Nilsd. Garnes. Se Garnesætten. H 3. Olaus Gundbjornsen Nordnes, f. 1836, t 1891 * Guru anna Olsd., f. p. Kirkvuku 1840. I 1. Berntine Olausd., f. p. Bjorstad 1863. * Ole Johan nessen Kluken, Storholmen, f. 1862. I Amerika. Jl. Johannes Olsen Kluken, f. 1887 J 2 Karen Olsd., f. 1889, f. J 3. Guruanna Olsd., f 1889, tvilling med J 2. * Gustav Jonson Overmoen, f 1873 J 4 Olaus Olsen, f. 1892. J 5. Bernhard Olsen, f 1894 J 6. Karl Martin Olsen, f. 1896. J 7. Osvald Olsen f. 1905. J 8. Elvin Olsen, f. 1907. - Alle i Amerika' 12. Olme Olausd., f. p. Bjørstad 1866. * Ludvig Strug stad, fanejunker, Friheim, Sparbu, f. 1868. J l.Gunnbjørg Ludvigsd., f. 1900. * Tormod Nils sen, mekaniker, Foldafoss. Kl. Asbjørn, f. 1927. K 2. Torstein, f 1928 K 3. Olaf, f. 1930. J 2. Oddmund Ludvigsen, f. J 4. Olav Ludvigsten Strugstad, Steinkjer, f. 1904 * Ingebjørg Persd. Lein fra Sparbu. J 5. Guttorm Ludvigsen Strugstad, f. 1907 13. Inger Maria Olausd., f. p. Bjørstad 1868 * Ole Olsen Kveldstad, f. 1858. J 1. Olav Olsen Kveldstad, f. 1896. * Gerda Mariusd Heir, f. p. Lundskin 1894.
---- 168 Bind V --- K 1. Ole, f. 1920, f 1923. K 2. Marius, f. 1922. J 2. Ella Margit Olsd., f. 1898. * Konrad Olaussen Årstad, f. 1899. K 1. Maria, f. 1928. J 3. Gudrun Ågot Olsd., f. 1899, tvilling med J 2. * Georg Jonson Tromsdal, f. 1899. Se Stuskin- ætten. J 4. Olaug Olsd., f. 1903. J 5. Odd Olsen, f. 1904. I 1. Margrete Olausd., f. p. Nordnes 1871. * Iver Eriksen Holmen, Hellan, f. p. Overholmen 1872. Se under E 5. J 1. Einar Iversen, f. 1899, t 1916. J 2. Astrid Iversd., f. 1899, tvilling med J 1. * Frid tjov Mariussen Heir, Lundskin, f. 1896. K 1. Grete Margot, 1 1930. J 3. Oddbjørg Iversd., f. 1902. J 3. Gunnhild Iversd., f. 1904. J 4. Ingolf Iversen, f. 1907. J 5. Oddmund Iversen, f. 1907. I 5. Jon Severin Olaussen Nordnes, Nysete, f. p. N. 1873 * Maria Johannesd. Kulsli, f. p. K. 1878. J 1. Gustava, f. 1898. J 2. Oline, f. 1900. J 3. Mar git, f 1903. J 4. Ingeborg, f. 1906. J 5. Gunnvald Olav, f. 1908. J 6. Oddbjørg Johanne, f. 1910. J 7. Ella Oddveig, f. 1913. J 8. Ivar, f. 1915. J 9. Einar Magnus, f. 1917. J 10. Magnhild, f. 1922. 16. Grete Oline Olausd., f. p. Nordnes 1876, f 1907. I 7. Beret Marta Olausd., f. p. N. 1878. * Adolf Kasper sen Stavø, f. i Bindalen 1883, bodde på Esp, Lein strand, f- Enken solgte gården og flyttet til Verdal. Bosted: Løvli, senere Solbakken, Vuku. J 1. Klaus, f. 1906. J 2. Gunnveig, f. 1908. J 3. Odd- Bjørg, f. 1910. I 8. Johannes Olaussen Nordnes, f. p. N. 1880, lærer og klokker i Vuku. * Bergljot Mikalsd. Dillan, f. p. Vuku skole 1887. J 1. Olav, f. p. Vuku skole 1909. J 2. Magne, f. p. Vuku skole 1911. J 3. Ivar, f. p. Skjerve skole, Skogn, 1913. 19. Sofie Olausd. Nordnes, f. p. N. 1883, driver han delsforretning på Levanger. Marta Larsd. Nordnes, f. p. Overholmen 1814. * *) 1833 Jon Olsen Storstad, f. p. S. 1806, f 1836, druknet. * ') 1838 Peder Olsen Volden, f. p. Sundbyvald 1800, t 1857.
---- 169 Bind V --- H 11.I 1 . Lars Jonsen Nordnes, f. 1834. H 2 1 . Johannes Jonsen Nordnes, f. 1837. H3 2 . Ole Pedersen Nordnes, f. 1843. H 4'-'. Mikal Pedersen Nordnes, f. 1846. H5 2 . Ragnhild Pedersd. Nordnes, f. 1851, f 1865. H I—41 —4 reiste sammen med moren til Amerika i 1870-årene. F 2. Lars Hansen Overholmen, f. 1780. F 3. Ranni Hansd. Overholmen, f. p. O. 1782, f smst. 1866. * 1817 Mikkel Eriksen Rød, Overholmen, f. 1790, f 1848. Se Overholmsætten. F 4. Marit Hansd. Overholmen, f. p. O. 1785, f 1826. Ando Gundbjørnsen Gren, f. i Ulvillen 1764. Beret Gundbjørnsd., f. i Ulvillen 1761, f p. Åkran 1831. F 1". Hans Svendsen Bratåsen, f. 1784, f 1859. * 1819 Marta Olsd. Kleppen, f. p. K. 1799. G 1". Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806, f 1857. (Mor: Malena Hansd. Overholmen. Se under E 2). G 2. Elen Hansd.. f. p. Kleppen 1820, f 1855. G 3. Randi Hansd., f. p. Gren 1822, f 1910. * 1849 An ders Andersen Skjækermoen, f. p. S. 1823, f 1913. Hl. Marta Andersd., f. 1849, f 1905. * Halvor Halvorsen Ottermoen, f. 1852. I 1. Anton Odin Halvorsen, f. 1875, f i Trond hjem. E 3 E 4 J I°. Lovise Antonsd., f. 1909. 12. Gustav Halvorsen Ottermoen, f. 1882. * Margrete Olsd. Nordgard, Sæter, f. 1891, t 1914. Jl. Magnhild, f. 1912. J 2. Maria, f. og f 1914. J 3°. Sigbjørn, f. 1925. 13. Håkon Halvorsen Ottermoen, f. 1885. I Amerika. I 4. Jon Martin Halvorsen Ottermoen, f. og f 1888. I s..Ragnhild Anna Halsvorsd., f. 1890. * Ole Olsen Snekkermoen, f. 1875. J 1". Helga Karlsd., f. 1912. J 2. Klara 16. Laurits Halvorsen Ottermo, Bratåsen, f. 1892. * Ragna Kristine Olausd. Skoknes, f. 1900. Jl. Magne Herman, f. 1926.
---- 170 Bind V --- H 2 H 3 Ole Andersen Skjækermoen, f. 1852. Anders Anderssen Julneset, f. 1855. * Elen Olsd Åkran, f. 1852. 11. Ole Anton Anderssen Julneset, f. 1870. *') Inga Johannesd. Holmli, f. 1884, f 1915. * ») Hilda Mar grete Olausd. Bakken, enke, f. 1880. J 11.I 1 . Einar Albert, f. 1912, f 1917. J 2 1 . Arne, f. 1913. J 3 2 . Einar Albert, f. 1925. JA\ Ingrid Otilie, f. 1927. 12. Iver Andersen Julneset, f. 1882. 13. Anne Randine Andersd., f. 1886, t 1927. * Martin Olaussen Nessimo, Holmlisagen, f. 1887. J 1. Maren, f. 1914. J 2. Elfrid, f. 1915. J 3. Alf, f. 1917. J 4. Oddveig, f. 1920. J 5. Borghild, f. 1922. J 6. Ola, f. 1924. I 4. Gustav Anderssen Julneset, f. 1889. * Kristine Jonsd. Væren, f. 1897. J 1. Elen, f. 1922. J 2. Gudrun, f. 1924. J 3. As mund, f. 1925. J 4. Johanna, f. 1927. I 5. Anna Eline Andersd., f. 1897. * Martin Martinus- sen Lustad, f. 1897. J 1. Adolf, f. 1920. J 2. Elfrida Margrete, f. 1922. J 3. Reidun Matilde, f. 1927. Maria Andersd. Skjækermoen, f. 1858. Johannes Anderssen Skjækermoen, f. 1864. * Anne Tomasd. Helgåsen, f. 1868, f 1889. I 1. Anne Johannesd., f. 1889, f l c >o4, innebrent. H 4 H 5 G 4 Ole H 1 Hanssen, f. p. Longdalen lille 1825. *. Edvard Olsen Åsan, f. i Frol 1860". * Mette Olsd. Otter moen, f. 1859. I I°. Odin Severin Edvardsen Bratli, f. 1885. * Ingeranna Annæsusd. Bakken, f. 1886. Jl. Ella Johanna, f. 1911. 12. Ingvald Adolf, f. 1913. J 3. Oddvor Sofie, f. 1914. J 4. Edel Otilie, f. 1916. J 5. Arne Sigvald, f. 1918. J 6. Lotte Alv hilde, f. 1919. J 7. Borghild Elfrida, f. 1922. Inger Antonie, f. 1924. J 9. Ole Edvard, f. 1926. 12. Einar Olav Edvardsen, f. 1887, f 1908. 13. Ole Anton Edvardsen, f. 1891. * Maren Edvardsd. Indalsvald, f. 1890. J 1. Egil, f. 1914. J 2. Mildrid, f. 1917. J 3. Einar, f. 1920. J 4. Aslaug Margrete, f. 1922. J 5. Liv Oddny, f. 1924. J 6. Olav, f. 1927. 14. Anne Margrete Edvardsd., f. 1892, f 1899.
---- 171 Bind V --- I 5. Johan Marius Edvardsen, f. 1805, f l c >26 * Signe Sorensd. Kulstad, f. 1001. J 1. Sigmund, f. 1024. J 2. Johan, f. 1926 16. Arne Edvardsen, f. 1808, t 1001. 17. Adolf Edvardsen, f. 1000. 18. Magna Edvardsd., f. 1003. J 1". Anne Olsd., f. 1024. G 5. Beret Hansd., f. p. Helgåsen 1828. G 6. Johanna Hansd., f. p. Ottermoen 1831. G 7. Andrea Hansd., f. p. Ottermoen 1835. H I".Johannes Mikalsen Bergstuen, f. 1856. (Far: Mikal Anderssen Skjækermoen). * ') Marenanna Johannesd. Indal, f. 1863. *-) Anna Kristine Ågesd. Skavhaugg, f. 1860. (Barn: Se Stor- Ingvaldsætten. Marit Gundbjornsd. Gren, f. i Ulvillen 1767. * 1705 Ole Eriksen Gren ovre, f. p. Midtholmen 1765, f P- den 1813. F 1. Erik Olsen Gren, f. p. G. 1706, t 1820, gikk under en tommerlund i elven. * 1823 Kristianna Andersd. Volden, f. p. Josås 1800, f som kårkone p. Gren 1843, dtr. av Anders Olsen Jøsås. G l.Ole Eriksen, f. p. Gren 1825. G 2. Anne Eriksd., f. p. Gren 1828. Reiste til Ameria. F 2. Ranni Olsd. Gren, f. p. G. 1800, t 1834, ugift. F 3. Gundbjørn Olsen Gren, f. p. G. 1805, f smst. 1885. * 1831 Beret Paulsd. Elnes, f. p. E. 1805, f P- Gren 1883, dtr. av Paul Pedersen E. og h. Gjertrud Andersd. Gl.Povel Gundbjørnsen, f. 1831, f 1832. G 2. Marta Gundbjørnsd., f. p. Gren 1833, f 1921. * 1875 Ole Johannessen Elnes, enkemann, f. 1820, t 1888. Hl. Gustav Olsen, f. 1876, f 1877. G 3. Anne Gundbjørnsd. Gren, f. p. G. 1836, var i mange år husmor på Holmen nedre. G4.01e Gundbjørnsen Gren, f. p. G. 1839, f 1916. Var i mange, år i Amerika. Stiftet Grens legat til hjelp for tæringssyke i Vuku. G 5. Guruanna Gundbjørnsd. Gren, f. p. G. 1841, t 1916. * Peder Karlsen Overholmen, f. 1840. Se Stor-Ingvaldsætten. G 6. Erik Gundbjørnsen Gren, f. 1845, f 1899. * Serine Hansd. Longdalen, f. 1861. Hl 0 . Iver Odin Eriksen Holmen, f. 1872. (Mor: Anne Marta Overholmen. Se Overholmsætten.
---- 172 Bind V --- H 2. Birgitte Eriksd. Gren, f. 1883. I Amerika. H 3. Hanna Marie Eriksd., f. 1885. * Karl Olsen Sagvold, Haugan, korporal, f. 1878. I 1. Ella, f. 1904. I 2. Magda Oline, f. 1906. I 3. Ole, f. 1910. 14. Sverre, f. 1913. 15. Olav, f. 1916. 16. Helga, f. 1920. 17. Klara, f. f. 1922. 18. Dagrun Sofie, f. 1924. 19 Arne, f. 1926. H 4. Georg Eriksen Gren, f. 1887. I Amerika. H 5. Sofie Eriksd. Gren, f. 1889, t 1918. * Nils Kri- stian Olsen Evjen, Bakken, f. 1881, lærer. 11. Solveig, f. 1911. 12. Gunvor, f. 1913. 13. Kjellrun, f. 1916. 14. Nils Sverre, f. 1918. H 6. Paul Eriksen Gren, f. 1891. * Marta Sofie Karlsd. Flyum, f. 1897. I 1. Marta, f. 1918. I 2. Egil, f. 1920. I 3. Kåre, f. 1923. I 4. Tor Georg, f. 1926. I 5. Sigrid, f. 1928. H 7. Gudrun Eriksd. Gren, f. 1894. * Bernhard Olaussen, Skoknes, f. 1892. 11. Einar, f. 1920. 12. Arnolda, f. 1921. 13. Oddvar, f. 1922. I 4. Leiv, f. 1924. I 5. Sol- veig, f. 1927. HB. Edin Eriksen Gren, f. 1896. * Oline Lassesd. Hellan, f. 1901. G 7. Pauline Gundbjornsd. Gren, f. 1847, t 1906. * Elias Olsen Åkran, f. 1840, f 1924. Se Åkranætten. G 8. Iver Gundbjornsen Green, ingenior, f. 1854, f 1922 i Trondhjem. * Fredrikke Lange, f. i Bergen 1865. Hl. Sigrid Green. f. 1899, kontordame. T.hjem, H 2. Gunvor Green, f. 1901, postassistent, T.hjem. H 3. Eivind Green, f. 1905, cand. jur., T.hjem. Ole Gundbjørnsen Kolstad, f. i Ulvillen 1769, f P- Kolstad 1844. * 1795 Ingeborg Johansd. Kolstad, f. p. K. 1762, f 1843, enke efter Ando Olsen Ulvillen, med hvem * 1789. F 1. Ando Olsen Leirset, 1 p. Kolstad 1796, f P- Leirset 1857 * l ) 1822 Mali Andersd. Leirset, fp. L. 1831, 61 år, enke efter Lars Anderssen Leirset, med hvem * 1791. * *) 1832 Siri Sivertsd. Telsneset, f. p. T. 1806, t 1876. Gl. Mali Andosd., f. p. Leirset 1833, f p. Longdalen 1887. * Hans Arntsen Longdalen lille, f. i Lom 1823. H 1. Arnt Hanssen Longdalen, f. 1854. * Kristianna Kristiansd. Holmli, f. 1851. 11. Ingeborg Anna Arntsd., f. 1877.
---- 173 Bind V --- I 2. Hans Kristian Arntsen, f. 1880. H 2. Ando Hanssen Kjesbu, f. 1857. * Ingeborg Anna An dersd. Kjesbu, f. 1854, f 1926. I l.Beret Maria Andosd., f. 1877, f 1882. 12. Hanna Maria Andosd., f. 1879. * Edvard Petersen Reitan, f. 1879. 13. Anna Andosd., f. 1882. 14. Håkon Andosen, f. 1884. I 5. Beret Maria Andosd., f. 1886, t 1895. I 6. Arnt Andosen, f. 1888. * Ingeborg Martinsd. Jl.Angel, f. 1910. J 2. Peter, f. 1911. J 3. Anna Bergljot, f. 1913. 17. Ole Andosen, f. 1891. * Anna Sofie Pedersd. Karm- hus, f. 1890. 18. Inga Andosd., f. 1893. I 9. Beret Marta Andosd., f. 1895. II O.Astrid Andosd., f. 1898. * Olav Olsen Framnes f. 1894. J 1. Aslaug, f. 1918 H 3. Anne Hansd., f. 1859. H 4. Serine Hansd., f. 1861. * Erik Gundbjørnsen Gren. (Se under D 5). H 5. Hanna Marie Hansd., f. 1864, f 1873. H 6. Oline Hansd., f. 1867. * Mikal Olsen Longdalen, f. p Vangstad 1862. 1.1.01 e Mikalsen, f. 1887. 12. Maria Mikalsd., f. 1889. H 7. Anna Sofie Hansd., f. 1870. Ingeborg Andosd. Leirset, f. p. L. 1838, f smst. 1898. * Nils Arntsen Longdal, Leirset, f. i Lom 1830, f P- Leirset 1910. H 1. Anne Nilsd. Leirset, f. 1856, f 1929. H 2. Ando Nilssen Leirset, Midgrundan, f. 1859. * Maria Ellingsd. Skrove, f. 1861, t 1901. I 1. Maren Elise, f. 1891. 12. Ingeborg, f. 1893, f 1899 13. Arne, f. og f 1898. H 3. Sirianna Nilsd., f. 1862. * Iver Odin Anderssen Telsnes, Leirset, f. 1865. I 1. Arnulf Iversen Leirset, f. 1894. * Signe Elise Ragn valdsd. Longdalen, f. 1901. J l.Olav, f. 1925. J 2. Kari, f. 1926. I 2. Nils Iversen Leirset, Oppem, f. 1896. * Karen Fredrik ke Annæusd. Okkenhaug, Oppem, f. 1891. J 1. Ingvar, f. 1922. J 2. Sigrid, f. 1923. J 3. Ingrid,
---- 174 Bind V --- f. 1025, f 1927. J 4. Annbjorg, f. 1Q26. J 5. Ingrid, f. 1928. 13. Arne Iversen Leirset, f. 1899. * Margit Mar tinsd. Lillegården, f. IQOI. J 1. Ivar, f. 1025. J 2. Jarle, f. 1027 I 4. Ingvar Iversen Leirset, lærer, f. 1901. * Gudrun Severinsd. Efskind, f. 1001. I 5. Tora Iversd. Leirset, f. 1004. * Iver Odin Johan sen Helmo, lærer, f. 1890 J 1. Sigrun, f. 1027. I 6. Johan Sverre Iversen . .Leirset, f. 1007. H 4. Arnt Nilssen Leirset, f. 1866, f 1800. * Johanna Gu rine Johannesd. Skrove, f. i Trondhjem 1868. I 1. Elisabet Sofie, lærerinne, f. 1806. I 2 Ingrid f 1808. H 5. Julie Nilsd. Leirset, f. 1868. f. H 6. Trine Julie Nilsd. Leirset, f. 1870, f 1020. * Jon Ed vard Tomassen Grunden, Østgrundan, f. 1866. Se Midtholmsætten. H 7. Jette Nilsd. Leirset, f. 1873. * Iver Johannessen Klu ken, Elnes, f. 1870. I Amerika. H 8. Ole Nilssen Leirset, kjopmann, Trondhjem, f. 1878 * Olava Krogstad, Orkdal, f. 1876. I 1. Odd, f. 1906. I 2. Gudfrid, lærerinne, f. 1007, I 3. Nils. I 4. Knut. F 2 Mali Olsd. Kolstad, f. p. K. 1708, f p. Holmen 1837. * 1825 Tore Toresen Midthellan, f. p. Midthellan 1701, i p. Holmen øvre 1835. G 1. Anne Toresd., f. p. Kolstad 1825. * 1876. G 2. Ingeborg Toresd., f. p. Kolstad 1827. * 1865 Olaus Gund bjørnsen Kolstad, f. 1841. (Se under F 3). G 3. Marta Toresd., f. p. Kolstad 1829, f P- Rød 1889. * 1859 Hans Peter Nilssen Volden, Rød, f. 1827, f P- R. 1880 Hl. Nils Hanssen Rød. I Amerika. H 2. Martin Hanssen Rød. I Amerika. G 4. Olava Toresd., f. p. Holmen 1831, f p. Nonset 1885. * 1864 Johannes Larssen Nonset, f. 1839. Se Overholms ætten. G 5. Inger Toresd., f. p. Holmen 1833. Gundbjørn Olsen Kolstad, f. p. K. 1802, f smst. 1886. * 1828 Marta Olsd. Holmli vestre, f. p. H. 1799, f p. Kolstad 1882, dtr. av Ole Eriksen H. G 1. Ole Gundbjørnsen Kolstad, f. p. K. 1829. Reiste til Ame rika. * 1853 Maria Larsd. Longdalen, f. p. L. 1827, dtr F 3
---- 175 Bind V --- av Lars Anderssen L. store og h. Marit Amundsd. Reiste til Amerika. H l.Gundbjorn, f. 1854. H 2. Mette, f. 1856. H 3. Liva, f. 1859. H 4. Marenanna, f. 1862, f- H 5. Jon Martin, f. 1863. H 6. Ole Marius, f. 1866. H 7. Edvard, f. 1869. Ragnhild Gundbjørnsd., f. 1831, f 1868. Olaus Gundbjornsen, f. 1832, f 1834. Ingeborg Anna Gundbjørnsd., f. p. Kolstad 1835, t 1908. * 1863 Jakob Johannessen Elnes, f. p. E. 1827, f 1904. H 1. Johanna Maria Jakobsd., f. 1866, t 1923. * Ole Andre assen Nordgard, Sæter, f. i Sparbu 1855. I 1. Anton Olsen, f. 1885, f 1914. * Signe Gustava Gu- neriusd., f. 1884. J 1. Gustav, f. 1913, f s. å. J 2. Magnhild, f. 1914, t 1915. 12. Johan Olsen, f. 1888, f s. å. I 3. Ingeborg Anna Olsd., f. 1888. I 4. Margrete Olsd., f. 1891, t 1914. * Gustav Halvorsen Ottermo, f. 1882. I 5. Jørgine Olsd., f. 1894. *Jon Olaussen Nessimo, f 1891. J 1. Johannes Manfred, f. 1916. J 2. Jenny Margrete, f. 1917. J 3. Maggie Jorun, f. 1918. J 4. Magne Benjamin, f. 1920. J 5. Oddrun Signy, f. 1927 I 6. Johannes Olsen, f. 1897, f 1915. I 7. Magna Oline Olsd., f. 1899, f 1918. I 8. Georg Olsen, f. 1909, t s. å. H 2. Karen Gurine Jakobsd., f. 1868. * Jon Persen Overneset, f. 1864. I I.° Johannes Olsen Overneset, f. p. Kolstad 1889. * In geborg Anna Johannesd. Holmli, f. 1883. H 3. Anna Jakobsd., f. 1870. I Amerika. H 4. Ane Jakobsd., f. 1872. I Amerika. H 5. Oline Jakobsd., f. 1875. I Amerika. H 6. Johannes Jakobsen, f. 1877, f 1879. H 7. Julie Jakobsd., f. 1879. * Teodor Olaussen Elnes, Kolstad, f. 1874. I l.Olav Julius, f. 1902, f 1914. I 2. Petter, f. 1903. 13. Iver, f. 1905. I 4. Magna Oline, f. 1906. I 5. Jørgine Bergitte, f. 1909. 16. Tryggve, f. 1911. 17. Jenny, f 1914. 18. Jette Otelie, f. 1916. 19. Tora Kristine, f. 1918. I 10. Odd, f. 1920. I 11. Kåre, f. 1924. Johannes Gundbjørnsen, f. 1839, f 1851. Olaus Gundbjørnsen Kolstad, f. 1841, f 1911. * 1865 Inge borg Toresd., f. p. Kolstad 1827, f 1912. (Se under E 2).
---- 176 Bind V --- H I.° Mette Olausd., f. 1862. (Mor: Ingeranna Jonsd. Kolstadvald). * Jakob Andreas Tørrissen Long dalen, f. 1859, f 1927. I 1. Inga Eline Jakobsd., f. 1890. J I.° Julie Matilde Sigurdsd., f. 1913. 12. Teodor Jakobsen, f. 1893. I 3. Ingeborg Oline Jakobsd., f. 1895. 14. Maren Jakobsd., f. 1898. I 5. Maria Jakobsd., f. 1900. * Nils Kr. Evjen, Bakken, lærer, enkemann, f. 1881. Jl. Målfrid, f. 1922. J 2. Olaug, f. 1924. J 3. Joar Arvid, f. 1926. I 6. Iver Anton Jakobsen, f. 1912, f 1923. H 2. Guruanna Olausd. Kolstad, f. 1865. * Johan Gundbjornsen Helmo, sersjant, f. 1855. Se Over holmsætten. H 3. Teodor Martin Olaussen Kolstad, f. 1867. * x ) Marenanna Gundbjornsd. Sågen, f. 1872, t 1920. * 2 ) Elen Oline Olsd. Håbet, f. 1879. I 1. Iver Odin, f. 1915. 12. Guttorm, f. 1918. F 4. Johannes Olsen Kolstad, f. p. K. 1807, f 1836. Bygslet Kvello 1835. * 1832 Olava Olsd. Kulslien, f. p. Kvammet 1808, f P- Kvello 1847, dtr. av Ole Olsen Kvammet og h. Elen Olsd. Hun * 2 ) 1838 Lars Andosen Kvello, f. 1805, f 1896. Se Overholmsætten. Gl. Ole Johannessen, f. 1832. * 1861. G 2. Elen Johannesd., f. p. Kolstad 1834, f 1894. * 1863 Ole Jonsen Mælen, f. i Meråker 1831, f p. Mælen 1882. H 1. Peder Olsen Mælen, f. 1863. * Ingeborg Anna Pedersd. Overneset, enke. H 2. Johannes Olsen Storholmen, f. 1866, f 1924. * Margrete Kristensd. Aksnesaunet, f. 1878. I 1. Ole, f. 1900. I 2. Ingeborg Anna, f. 1903. I 3 Elen, f. 1906. 14. Kristen, f. 1908. 15. Mi- kal, f. 1910. I 6. Olav, f. 1913. I 7. Margit, f. 1914. 18. Jenny, f. 1918. 19. Johannes, f. 1920. H 3. Maria Olsd. Mælen, f. 1873. H 4. Oline Olsd. Mælen, f. 1876, f 1888. G 3. Jonetta Johannesd., f. 1836. Anne Gundbjornsd. Gren, f. i Ulvillen 1772, f 1853. * 1801 Peder Olsen Åkran, f. 1764, f 1838. Se Åkranætten.
---- 177 Bind V --- NONSET Gårdsnr. 178. Navnet: Nunset 1664, 1723 (begge ganger nevnt som eng slette). Første ledd kunde muligens inneholde et elvenavn, oldnorsk Nunna, som man synes å ha i Nonstad i Åsen, Nondal i Årdal og i Nunfjord i Bjornor. Skylden: Eiendommen er skyldsatt i begynnelsen av 1660- årene og fikk da en skyld på 8 mkl., fra 1836 3 ort 17 sk., i 1907 var den mk. 1,73, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1 Nonset, mk. 1,25. Eiere: Gården synes — helt fra den tid, den blev inndratt i matrikulen — å ha vært benefisert Verdalens prestebord. Ved kon gelig skjøte av 29. oktober 1845, tgl. 19. juni 1846, blev den solgt til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Kjøpe summen var 200 spdl. samt en årlig jordavgift til Verdalens sogne prest av 6 skjepper 2V*o fjerdingkar sedebygg. Gården fulgte nu Verdalsgodset, til Verdal kommune i 1918 solgte den til leilendingen, Jon Olsen Elnes. Brukere: I 1665 brukes Nonset, som i folketellingen dette år betegnes som en engslette, av presteenken, Sofia Eriksdatter, hvis sagmester, Ingebrigt, bodde der. Han var dengang 60 år og had de en sønn, Bersvend, på 32 år. I 1668 betegnes gården som et «øffn», som bruktes bare for landskylden. Ved matrikuleringen i 1669 er gården helt uteglemt, og i den følgende tid finnes ingen opsitter nevnt der — den betegnes stadig som en engslette. Fra den tid, kirkebøkene begynner, viser det sig dog, at der har bodd folk på eiendommen; muligens har den vært brukt som husmannsplass. I 1707 er der død en Anders Nonset, som iallfall har vært der i 1705, idet han dette år sees å være stevnet for «efterstaaende rettigheder». En Ando Jakobsen har så brukt gården. Han har rimeligvis overtatt straks efter Anders, da han var blitt gift i 1706. Han var der ennu i 1718, men slapp heldig fra krigen, idet det heter: «Ingen fiende vaaren har ei heller nogit». Han kom omkring 1720 til Sæter. I 1723 var der ingen opsitter på gården. Den kalles fremdeles en engslette og betegnes som «lætwunden». Avlingen var 6 som merlass høi. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden Senere har der vært en Peder Endresen Nonset, som døde i 1732, 67 år gammel.
---- 178 Bind V --- Under 15. mai, tgl. 1. juni 1736, fikk Jens Larssen bygselbrev på gården av biskop Hagerup; men han hadde vært der iallfall siden 1734. At biskopen har utstedt bygselbrevet, tyder på, at der har vært nogen uklarhet om, hvorvidt gården var lektorats- eller prestebordsgods, idet det første ved lektoratets ophevelse blev til lagt bispegodset. Nonset, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson. Jens Nonset dode i 1740, 2Q% år gammel, og ved bygselbrev av 10. april, tgl. 8. september 1747, bygslet madame Collin går den til soldat Lars Åndosen, muligens en sonn av den tidligere opsitter, Ando Jakobsen. Han har vært der til i 1770-årene. Ved bygselbrev av 14., tgl. 21. februar 1774, bygslet prost Peder Krog gården til løitnant Hans Kristofer v. Grabow, som bl. a. forpliktedes til å «holde de paa gaarden nu værende huse i brugelig og beboelig stand». Grabow har neppe hatt gården lenge og har naturligvis heller ikke bodd der. I 1785 betegnes den kun som en engslette, hvor der avledes 5 lass hoi. Der var ingen husmann. Ved bygselbrev av 18. februar 1780 bygslet sogneprest Jakob Krog den til skilopersoldat Torkild Matiassen Mælen, og det heter da, at den forrige opsitter, Hans Olsen, har opgitt den. Når denne Hans er kommet dit, er übekjent. Torkild dode i 1793, 32 år gammel. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 3 ungnaut, 3 geiter og 4 sauer. Aktiva og passiva balanserte noiaktig med belop på 18 rdl. 1 ort 14 sk.
---- 179 Bind V --- Enken, Ranni Eriksdatter Overneset, blev i 1794 gift med Iver Jakobsen Sæter, som så brukte gården til i 1808, da han opgav den for Hans Olsen Kulslien, som fikk bygselbrev av prost Brandt 6. februar, tgl. 8. august 1808. Iver fikk et kår på 1 mål åker og fritt hus for sin og hustrus levetid. Gården hadde i 1835 en besetning på 2 kyr, 3 sauer og 3 geiter og en utsed av Vi td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter. Hans dode i 1838 og enken, Eli Olsdatter Åkran, døde som kårkone på Nonset i 1844. Hun hadde sittet i uskiftet bo. De hadde ingen barn. Ifølge gjensidig testamente tilfalt arven deres søsken og disses barn. Boets aktiva blev ved auksjon utbragt til 98 spdl. 3 ort 5 sk. og beholdningen blev 92 spdl. 8 sk. Lars Andosen Kvello (se Overholmsætten) brukte Nonset i mange år. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av X A td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Sønnen, Johannes Larssen, overtok den fra 11. mai 1866. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 2 ungnaut og kalver, 7 sauer og lam og 3 geiter og kidd, og utseden var % td. bygg, 3% tdr. havre og 3*/2 tdr. poteter. Efter Johannes blev Jon Olsen Elnes leilending. Han kjopte gården av Wer dal kommune 24. april 1918 for 2350 kr. Han kjøpte samtidig Kroketneset, som hadde tilhørt Overholmen, for 1200 kr. Skjotene er av 6. november 1921. LEIRSET Gårdsnr. 179. Navnet: Lersett 1610. Leersett 1626. Leerset 1664, 1723. Skylden: I 1650 var den 1 ore 12 mkl., fra 1836 4 dal. 8 sk., i 1907 mk. 7,21 i ett bruk. Eiere: Gården var i den første halvdel av 1600-årene bonde gods. Den tilhørte i 1620-årene Siv ert Taraldsen på Binde i Stod og efter ham Even Binde. I 1660-årene er vicepastor Peder Erik sen Juel kommet i besiddelse av den og efter ham Jakob Land, som blev gift med Juels enke. Siden gikk den i arv til efterkommere og eiedes i 1723 av fru sal. kaptein Juel; av henne er det vel, at kjøpmann Simon Hof på Øren har kjøpt den. Hof solgte den i 1733 til opsitteren, Jon Danielsen, som igjen skilte sig ved den i 1754 ved salg til Kliiver på Bjartnes. Ved skifte i 1783 efter dennes enke tilfalt Leirset, Longdalen store, Sæ ter, Sagvolden og begge Gren-gårdene datteren, Ber ei Maria, gift
---- 180 Bind V --- med kapellanen, Peder Kristofer Krog, som ved skjote av 12. au gust 1793 solgte disse gårder tillikemed Longdal sag til Johan Widerø Tonning, hvorved de gikk inn i Verdalsgodset. Ved skjote av 30. juni 1919 solgte Verdal kommune Leirset til opsitteren, Iver Anderssen Telsneset. Brukere: Vi vet intet om gården fra middelalderen. Den eksi sterte muligens dengang, men horer neppe til de meget gamle gårder. Der skal i en gammel uthusbygning på gården ha vært en stokk med innhugget årstall fra 1400-årene. Forste gang, vi horer noget om Leirset, er i 1592, og det er ikke nettop fordelaktig. Der er avholdt skifte efter «Oluff Leersett som bleff reffsett for horerj och hans quinde for throldom». Og da tilfalt forbryderens eiendeler Kronen, efter at all skyld og gjeld var betalt. Det, som tilfalt Kongelig Majestet efter Oluf Leirset, er opfort slik i Ludvig Munks lensregnskap for 1592 —93: Tilhobbe 20 % dr. 8B regnendis imod enhver dal. 2 lod sølff. Er sølff xlj lod j quintin. D. e.: Tilsammen 20V6 daler 8 skilling, eller i solv efter 2 lodd pr. daler 41 lodd 1 kvintin. Hvordan konen på Leirset er blitt «reffset» for sin troldom, oplyses ikke i regnskapene; men en nokså almindelig måte å revse trollkjerringer på var å brenne dem, så det kan nok hende, at Ver dalen også kan prale med en brent trollkjerring. Oluf må ha vært leilending på gården. Hadde han eiet den, vilde den ved denne leilighet ha tilfalt Kronen. Skjont aktiva ved ovenstående registrering ikke synes stor efter våre bgreper, må han dog ha vært en forholdsvis velsituert mann. Boet opviser jo endog en solvskje og rede penger, et sikkert tegn på velbergethet. Gjennem hele den forste halvpart av 1600-årene opfores som skattebonde på gården Ole eller Oluf. Det kan dog neppe hele ti
---- 181 Bind V --- den være samme mann, men muligens efterkommere av den første Oluf. I slutten av 1650-årene er der kommet en ny opsitter, Jakob Rasmussen. Han var i 1666 49 år gammel. Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 1 bukk, 3 geiter og 7 sauer. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden, og det heter herom: «Formedelst udfall i Elffuen ej bedre eragtet». Gården led altså av elvebrudd. Jakob opføres i manntallene ennu i slutten av 1680-årene. Ole Johansen fikk bygselbrev av kapellan Jakob Lunds enke, Elsebe, 29. juni 1690, tgl. 13. oktober 1698, og var på gården en lang årrekke, idet han først dode i 1732, 92 år gammel. Han har visst mange år brukt gården for avgift, hvad vi kan slutte av, at der hverken i 1719 eller 1729 er opfort nogen leilending der. Ved svenskenes innfall i 1718 gikk heller ikke denne gard ram forbi. Der opgis å være tatt: Tilsammen 48 rdl. 72 sk. Svenskene hadde betalt BV2 rdl. i erstatning. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet, en seter (som da lå øde) 2 mil borte, ringe bumark. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 15 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 6 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Gården må ha vært i bra stand; ti skylden blev foreslått forhøiet 4 mkl., og det tilføies, at «for medelst dens slethed udi korn» har man ikke kunnet sette den høiere. Efterat hele matrikuleringsarbeidet var ferdig, fant man imidlrtid, at bygdens samlede nedgang i skyld var blitt større, enn 12
---- 182 Bind V --- komisjonen ansa forenelig med sitt mandat, hvorfor gårdene blev gjennemgått en gang til og skylden på enkelte forhøiet. Blandt disse var Leirset, som blev foreslått pålagt yderligere 4 mkl., altså ialt 8 mkl. Oles enke, Siri Guttormsd atter, blev i 1733 gift med Jon Dani elsen, som fikk bygselbrev av Simon Hof 30. mai, tgl. 1. juni samme år. Han fikk med henne 1 øre i Breding, som Ole hadde eiet; dette solgte han i 1736, og samme år kjøpte han Leirset av Simon Hof for 100 rdl. Skjøtet er av 2. aug., tgl. 8. sept. 1736. Jon synes å ha vært noget vidløftig av sig: I 1746 er han idømt 7 rdl. i erstatning «for at have overfaldt Ole Gren med hug og slag», og året efter var han borti en ennu verre historie, idet han blev dømt til «for leiermaal i hans egteskab at bøde V™ af alt, han eier, efterat den vitterlige og lovlige gjeld er betalt, ligesom ogsaa dobbelte leiermaalsbøder 24 rdl.» Slikt var naturligvis ikke heldig for økonomien: Ved skifte ef ter hans annen hustru, Beret Iversdatter, som døde i 1751, beløp aktiva sig til 190 rdl. 18 sk.; men der var megen gjeld, så behold ningen blev bare 70 rdl. 10 sk. Besetningen var 2 hester, 6 ung naut, 18 sauer, 3 geiter og 1 svin. Der hadde vært 2 sauer og 4 geiter til; men de var ihjelrevet av ulv siden registreringen. Der fantes både en gammel treharv til 12 sk. og en jernharv med 26 tinder til 1 rdl. Gården blev utlagt til Jon og hans kreditorer; på Jons part fait bare 28 rdl. 1 ort. Ekteskapet hadde vært barnløst, hvorfor avdødes part i boet gikk til hennes utarvinger. Denne uttelling har det vel fait Jon stridt å klare, så han har rimeligvis vært nødt til å seige gården, da han ved skjøte av 8. juni, tgl. 6. september 1754, overdrog den for 94 rdl. til Kliiver og blev leilending der ifl. bygselbrev av 18. juni samme år. Anders Pedersen Åkran fikk bygselbrev på Leirset 2. desember 1761, tgl. 20. februar 1762, og efter ham sønnen, Lars Anderssen, den 30. desember 1809, tgl. 3. mai 1810. Da han døde i 1819, var det en ganske übetydelig besetning, idet der er registrert bare 1 hest, 3 ungnaut, 5 sauer og 6 geiter. Moren levet enda, så det kan være, hun eiet endel av besetningen. Innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 50 spdl. 1 ort 20 sk., og boet viste sig ved avslut ningen i 1821 å være fallitt med et underskudd på 115 spdl. 4 ort 22 sk. Enken, Mali Ånder sdatter, blev i 1822 gift med Ando Olsen Kolstad, som av Hilmar Meincke fikk forpaktningskontrakt på gården for livstid 10. mars 1823, tgl. 16. august 1824. Den årlige avgift var 12 spdl. foruten arbeidsplikt til bruket på de sedvan lige vilkår.
---- 183 Bind V --- Med Ando er der blitt bedre økonomiske forhold. Ved skifte efter Mali i 1831 var boets aktiva 207 spdl. 47 sk. og beholdnin gen 112 spdl. 31 sk., og der registrertes en besetning på 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 7 sauer og 9 geiter. I 1835 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 7 sauer og 7 geiter og utseden Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Leirset, sett fra øst 1927. Fot. O. Snekkermo. Ando dode i 1857, og enken, Siri Sivertsdatter telsneset, op føres i 1865 som bruker av gården, hvis besetning da var 3 hester, 12 storfe, 13 sauer og 10 geiter og utsed ¥2 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Den virkelige bruker var dog visstnok helt siden Andos død svigersønnen, Nils Årntsen Lillelongdalen, født i Lom og gift med Ingeborg Andosd. Leirset. Han bygslet gården den 12. februar 1874 for 325 spdl. og 12 spdl. årlig. Den hadde i 1875 en besetning på 4 hester, hvorav 2 under 2 år, 6 kyr, 5 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 16 geiter og kidd og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Iver Anderssen Telsneset, gift med Sirianna Nilsdatter Leirset, overtok gården efter svigerfaren op kjøpte gården av Verdal kom mune den 13. mars 1918 for 7550 kr. Fraskilt part: Li østre (skyld 50 øre) er fraskilt og solgt til Arne Iversen Leirset for 1000 kr. Til eiendommen er lagt noget av Volden (Li vestre). Den nye eiendom kalles Li.
---- 184 Bind V --- VOLDEN Gårdsnr. 180. Navnet: Wollenn 1626. Wolden 1664. Wollen og Holmen eller Wolden 1723. Sky lde n: Det synes, som om Volden er dannet ved deling av en av Overholmsgårdene i 1662. Fra den tid, den kan folges som selvstendig eiendom, var skylden 1 ore 12 mkl., fra 1836 8 dal. 3 ort 11 sk., i 1907 mk. 13,97 i ett bruk. (Se Overholmen). Eiere: Se Overholmen. Brukere: Den del av Overholmen, som Ellev Anderssen seiv beholdt, da han i 1662 hadde avstått 2 ore 16 mkl., er Volden, som senere alltid opfores med en skyld av 1 ore 12 mkl. (Se Over holmen mellem). Mens gården i matrikler og skattemanntall jevnlig går under navnet «Holmen eller Volden» eller bare Holmen, har folketellin gene et annet navn: I tellingen av 1665 finner vi under «Fuglie Wold» opsitteren Ellef, som da var 44 år og brukte x h sp.; i 1666 kalles eiendommen Fugliwold. Dette må utvilsomt gjelde Volden. Ved matrikuleringen i 1669 kalles den Wollen, og opsitter er fremdeles Elleff Andersen. Tienden blev sått til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes Hommelhaug och thommerschouff», heter det. Skylden blev sått til V 2 spand, og denne skyld kom den til å be holde, idet denne part ikke blev avfelt i 1694 sammen med Over- holmsgårdene. Ellev Anderssen dode i 1704 og må da ha vært en meget gammel mann. La ur it s Hof stad fikk bygselbrev på gården (som ved denne leilighet kalles Volden) 22. februar 1706, tgl. 6. juli 1707. Byg selsummen var 5 rdl. Han har ikke hatt den lenge: Jon Kristensen fikk fogdens bygselbrev på den 20. november 1710, tgl. 26. ja nuar 1711. Skaden ved svenskenes innfall i 1718 er opgitt under ett for Overholmen mellem og Volden. Gården opfores under navnet Holmen med to opsittere, Torsten og Jon, og skaden var:
---- 185 Bind V --- Tilsammen 85 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 opføres gården alene under navnet «Holmen eller Wolden». Der var skog til gårdens fornodenhet og litt sagtømmer, ingen seter, ringe bumark. Gården betegnes som «letvunden og maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 22 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og 9 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 8 mk. ost. Skyl den blev foreslått forhøiet 12 mkl., «formedelst dens gode auwel og saugtømmer skoug». Jon Kristensen kjøpte gården for 100 rdl. av Ernestina Kuni gunda Drejer ifl. skjøte av 9. september 1735, tgl. 5. mars 1736. Den eldste sønn, Kristen Jonsen, overtok gården ifl. skjøte, ut stedt og tgl. 7. september 1752. En annen sønn, Iver Jonsen, kom til By. Kristen var en dyktig og foretagsom mann, som drev gården betydelig op og endog hadde penger å låne ut. Endel hadde han vel fått med hustruen, Marit Sevaldsdatter Stiklestad. (Se Leins ætten). Efter Kristens. død giftet Marit sig med den 22 år yngre Ole Iversen Haugan. Ved en kontrakt av 3. oktober 1792, tgl. 21. februar 1793, blev Ole og stedsønnen Sevald Kristensen enige om å dele gården slik, at de brukte halvparten hver. Sevald kjøpte i 1795 Varslåtten, som han drev som underbruk og i 1821 overdrog til sønnen, Kristen Sevaldsen. Ifl. skjøte av 6., tgl. 7. februar 1805, overtok Sevald Kristen sen også Ole Iversens halvpart av gården for 495 rdl. Ole og Marit fikk et kår, bestående av Lilleengvolden og et nærmere be tegnet slåttstykke. Hvis kårfolkenes alderdom skulde hindre dem i å dyrke dette, skulde det ombyttes med en årlig ydelse av 2 tdr. bygg og 8 tdr. havre. Kåret skulde kun ydes, så lenge Marit levet. Hun døde i 1815. Ved kontrakt av 24. juli 1815, tgl. 16. august 1820, overdrog Jakob Eriksen Overholmen til Kristen Sevaldsen sin andel i Kro ketneset på nordsiden av elven mot en årlig avgift av 24 riksbank skilling navneverdi og med forpliktelse til å skaffe skjøte, så snart det kunde bli utskiftet av fellesskapet med de øvrige Overholms gårder. Sevald Kristensens sønn, Kristen Sevaldsen, overtok som eneste arving Volden efter moren. En tid eiet han også Kolstad, som han
---- 186 Bind V --- kjøpte på auksjon i 1826. Han kjøpte vel denne gard vesentlig fordi der var en flomsag, på hvilken han kunde skjære tømmeret fra sine gårder, Volden og Varslåtten. Ved skjønnsforretning i 1828 blev kvantum sått til 4 tylvter pr. år. Kristen var en velstandsmann, som ikke alene hadde penger nok til eget bruk, men også til utlån. I 1836 kjøpte han den tidli- Volden før branden i 1922, sett fra nord. Fot. 0. Snekkermo. gere chefsgård Lein på auksjon, og ved skjøte av 30. desember 1840, tgl. 2. februar 1842, solgte han Volden til Sivert Evensen Høislo. I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 12 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ved skjøte av 14. desember 1853, tgl. 8. februar 1854, solgte Sivert Evensen gården til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Ved kontrakt av 12. januar 1854, tgl. 13. august 1873, solgte Nils Hanssen Bjørstad fra Bjørnør sin gard, Bjørstad vestre, til Jenssen mot å få feste på Volden. Han fikk forpaktningskontrakt på gården 12. januar 1856, tgl. 5. februar 1859. Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 18 sauer, 4 geiter og 3 svin og en utsed av 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 12 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 2 under 3 år, 9 kyr, 8 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 20 geiter og kidd og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Nils op
---- 187 Bind V --- fores fremdeles som leilending; men sønnen Peter, som «driver for faren», opføres som eier av storstedelen av besetningen. Ved skjote av 14., tgl. 25. april 1884, solgte Verdalsgodsets eiere gården til Peter Nilssen Volden for 7500 kr., hvorved for beholdtes bruket rett til uten erstatning å benytte gårdens strand og elvemæl m. m. Peter brukte gården i mange år. Han var en velstandsmann; på Volden bygget han ny stuelån. Gården led meget av elvebrudd efter gjennembruddet ved Herfossen; store forbygningsarbeider er av kanalvesenet gjort på gårdens grunn mot Malsåen. Peters brorsonn, Olav Olsen Varslåtten, kjopte gården av Peter og bruker den fremdeles. Den 27. november 1922 brente gården helt ned, og intet innbo blev reddet. Kårmannen Peter døde i 1923. Nu er gården helt nybygget. Der er frasolgt tomt til skole og nytt skolehus bygget i 1923. Voldenætten. Første ledd usikkert. A.Ole Gren øvre. (Var 71 år i 1666). B. Kristen Olsen Overholmen, f 1726, 75 år gl. («Christen Olls.», sønn på Gren øvre, var i 1666 14 år). Cl. Jon Kristensen Volden, f 1762, 76 år. **) 1710 Sara Kristofersd. Volden, enke, f 1712, 56 år, visstnok dtr. av Kristofer Neset. * 2 ) 1712 Mali Iversd. Haugan, f 1740, 65 år. Se Garnesætten. Dl. Kristen Jonsen Volden, f. 1715. * 1752 Marit Se valdsd. Stiklestad, f. p. S. 1729. Se Leinsætten. D 2. Iver Jonsen By, f. p. Volden 1717, f 1773. * r ) 1748 Karen Halvorsd. By, f. p. Minsås, enke efter Peder Olsen By. * 2 ) Ingeborg Jonsd. By. E 1. Karen Iversd., f. p. By 1769. * 1794 Sevald Barosen Leirfald, f. p. L. 1768. Se Leinsætten. E 2. Mali Iversd., f. 1771, f 1773. D 3. Sara Jonsd., f. p. Volden 1719. * l ) 1741 Ole Bård sen Sundby østre, t 1766, 76 år gl. Se Sundbyætten. * ■•) 1768 Bård Olsen Haga, f. 1714. Se Næsætten. D 4. Marit Jonsd., f. p. Volden 1722. * 1752 Anders Gundbjørnsen Storvuku, hennes tremenning. Se Fårenætten. C2.01e Kristensen Holmlie. .n, f 1747, 56 år 22 uker gl. * 1720 Ingeborg Larsd. Holmlien, enke.
---- 188 Bind V --- TELSNESET Gårdsnr. 181. Navnet: Thellennes 1626. Thælleneß 1664. Tellenes Eng slette 1723. Efter uttalen kan første ledd ikke være intetkjonnsordet Pelll, furulund, som man har i flere med Tel- begynnende navn. Sann synligvis er det hankjønnsordet telg, bregne, av Ross anført fra Stjørdalen i formen tælggras. Av dette ord forklarer O. Rygh også Talset, uttalt med lang vokal og tykt /. Skylden: Gården forekommer første gang i matrikulen for 1670 med en skyld av 1 øre, fra 1836 1 dal. 12 sk., i 1907 mk. 3,65 i 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Telsneset, mk. 1,81. Alle 3 bruks numre var samlet under én bruker. Eiere og brukere: Gården betegnes i 1670 som en engslette og tilhørte Elling Faren, gikk ved hans død over til enken, Anne Kol banusdatter, som har fått skjøte på den 26. oktober 1671, og blev nu en rekke år drevet som underbruk under Faren, inntil Elling Tomassen Faren og hans medarvinger ved skjøte av 26. mai, tgl. 1. juni 1735, solgte den til Peder Sivertsen Ulvillen. Opsitterne på Faren synes vel ikke å ha hatt den fulle nytte av den, da det på grunn av avstanden var vanskelig å føre opsyn med den. I 1706 sees således Tomas Faren å ha stevnet Tosten, Kristen og Erik Overholmen, fordi deres hester hadde avbeitet den. I 1718 har svenskene tatt 8 lass høi til 4 rdl. på Telsneset. Ved matrikuleringen i 1723 kalles eiendommen fremdeles en engslette og betegnes som «letvunden — og bliver høet offtest af elven bortspølt». Der såddes intet, men avledes 6 sommerlass høi. Peder Sivertsen døde allerede i 1736, og visstnok ikke lenge ef ter har Moses Jenssen Kinken flyttet inn på Telsneset — han var der iallfall i 1743. Han kjøpte gården for 15 ¥2 rdl. ifl. skjøte av 26. oktober 1752, tgl. 7. september 1753, utstedt av Peder Sivert sens enke, Beret Amundsdatter, og hennes barn. Ved skjøte, utstedt og tgl. 23. februar 1770, solgte Moses den for 40 rdl. til Jens Bertelsen, som overdrog den for 70 rdl. til Ole Barosen Knlslien og Nils Knlslien ved skjøte av 20. februar 1777. Nils Kulsliens sønn, Ole Nilssen, gav Ole Barosen skjøte på sin halvpart 2. januar, tgl. 21. februar 1783, hvorefter Ole Barosen utstedte skjøte på hele eiendommen til Ole Nilssen den 15. august 1786, tgl. s. d. Selgeren kalles ved denne leilighet Ole Barosen Vestrum. Salgssummen var 70 rdl. De siste år var gården formodentlig blitt brukt under Kluken; men Ole Nilssen har nok bodd der. Ved skjøte av 23. desember
---- 189 Bind V --- 1794, tgl. 25. februar 1795, solgte han den til proprietær Broder Hagen for 170 rdl. Hagens enke, Anna Katarina, solgte den for 180 rdl. til Siv ert Olsen ved skjote av 24. januar, tgl. 6. desember 1799. Sivert dode i 1806, 41 år gammel. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 200 rdl., og der var panteheftelse på den for 83 rdl. 20 sk. til Anna Katarina, nu gift med Monrad. Aktiva var 311 rdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 144 rdl. 14 sk. Enken, Ranni Olsdatter Åkran, blev i 1807 gift med Peder Anderssen Elnes, sonn av en husmann under Oulstad kopperverk i Sparbu. Han dode i 1808 efter V-i års ekteskap, og boet var fal litt, idet aktiva var 42 rdl. 3 ort og passiva foruten skifteomkost ningene 106 rdl. 2 ort 12 sk. Ranni giftet sig i 1810 for tredje gang, nu med Josten An dreassen Gulstad fra Sparbu, en mann, som snart bragte det til den ytterste fattigdom på gården, foruten at han seiv kom i straff og døde på tukthuset. Da det i 1828, 12 år efter hans død, blev tale om å avholde skifte efter ham, skriver lensmann Støp, at Tosten i den siste tid, han var i bygden, «ernærede sig ved tyve professionen og søgte saavidt mulig at ødelægge det lidet indbo, han engang eiede, hvorfor og hustruen maatte forlade hjemmet og ty hen til andre baade for husly og fodes skyld». Og en be vidnelse fra Kristen Volden og Ole Kulslien er ikke stort bedre, idet den uttaler, at han ikke efterlot sig nogetsomhelst slags løsøre eiendele, «da hans ødelæggende besiræbelser og smudsige tænke maade bevægede ham til at sælge alt, ja lige indtil vinduerne fra stuen». Ved takst i 1828 blev gården verdsatt til 180 spdl. Den kun de fø I—2 voksne kreaturer og 4 småfe. 1 hest kunde holdes halvparten av året. Utseden var 2 tdr. korn; der var ingen skog hverken til brensel eller hus. Rannis eldste sønn av første ekteskap, Ole Sivertsen, overtok gården efter taksten og fikk skjote 23. april 1830, tgl. 6. april 1832. Ranni fikk et kår på 3 tdr. havre, V 2 td. bygg, jord til Va td. potetsed og for til 1 ku og 2 småfe. I 1835 var besetningen 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden Vs td. bygg, \¥z tdr. havre og % td. poteter. I 1842 kjøpte Ole Varslåtten, og ved skjote, dat. og tgl. 20. april 1849, solgte han Telsneset for 250 spdl. til Iver Tørrissen Tuset. Fra salget var undtatt den under gården liggende seter. Da Iver var død, overdrog enken, Anne Olsdatter, gården ved skjote av 7. februar, tgl. 2. mars 1865, til svigersønnen, Anders Olsen Kolstadvald, for 300 spdl. og kår. Dens besetning i 1865
---- 190 Bind V --- var 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 5 geiter og utseden 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 5 kyr, 15 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden M> td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter. rifter gjennembruddet ved Herfossen blev Telsnesei utsatt for elvgravning, og Anders kjopte i 1805 Elnes sondre og flyttet dit. Stuebygningen på Telsneset blev flyttet til Elnes. Nu er Teisneset helt utgravet — ingenting er igjen av den vakre gården, elven har tatt alt til åfar — flyttet nordover og nordover. Men Iver Anders sen Leirset, sonn på Telsneset, har fått tilmålt vidder på sydsiden av elven istedenfor det, som er tapt. Det er ennu bare elveører; men der kommer nok med tiden det nye Telsneset til å bli. SUNDBYENGET ØVRE Gårdsnr. 181, bruksnr. 2. Denne eiendom, som er et gammelt uteng under Sundby vestre, blev skilt fra Sundby ved skyldsetningsforretning av 7., tgl. 15. august 1854, og skyldsatt for 4 ort (ny skyld mk. 1,19). Ved skjote, dat. og tgl. 15. august samme år solgte Lars Larssen Sundby eiendommen til Kristen Gabrielsen for 160 spdl. Kristen overdrog den for samme pris til Nikolai Jenssen ifl. skjote av 10. desember 1863, tgl. 14. oktober 1860, hvorved den for en tid kom inn i Verdalsgodset. Jenssen forpaktet eiendommen til Arnt Svendsen fra Storen. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 2 storfe, 1 ungnaut, 12 sauer og lam og 3 geiter og kidd og utseden X A td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ved skjote av 31. juli, tgl. 13 august 1884, solgte Verdalsgod sets eiere denne eiendom tillikemed Overmoenget for 1500 kr. til Anders Olsen Telsneset, og siden har den fulgt denne gard. Mosesætten. A. Svend Siurdsen Kluken ostre (var 35 år i 1666). B. Jens (Svendsen?) Indalen, f p. Indalen 1740, 81 år gl (Jens Svendss., sønn på Kluken ostre, var i 1666 3 år gl.). C. Moses Jenssen Kluken, Telsneset, soldat, f p. Sende nedre 1772, 77 år. * 1724 Marit Sivertsd., f p. Tels- neset 1765, 80 år gl. D 1. Jens Mcsessen, f. p. Indalen 1725.
---- 191 Bind V --- Siurd (Sivert) Mosessen Telsneset, f. p. Halset 1728, f p. Haugsholm 1788. **) 1858 Kirsten Olsd. Gren nedre, t 1763, 29 år. * 3 ) 1765 Elen Olsd. Ulvillen. E 1 Moses Sivertsen Wold, kjøpmann i Trondhjem, f. p. El nesvaldet 1770, f i T-hjem 1822. Kalles i 1790 «liberi tjener», tok 1801 borgerskap som kremmer i T.hjem. (Har formodentlig i sin tid tjent på Volden). * 1799 i Frue kirke m. Beret Maria Olsd. Lambach, f 1834, var i 1801 31 år. Fl. Elen Sofie Sivertsen, f. 1800. * Hans Berg, smed mester. 5 barn. F 2. Simon Andreas Sivertsen, kjøpmann i T.hjem, f. 1801. * 1830 Marie Sofie Møller. Gl. Sofie Andrea Sivertsen. *') Oluf Ludvig Schjerve, skibsfører. * -) i Amerika med Hårstad. G 2. Mosefine Johanne Sivertsen, f. 1832, t 1868. * F 3. Johan Olaus Sivertsen, kjøpmann i T.hjem og pro prietær, brukte Pineberg på Strinda, f. 1803, f 1867. * l ) 1830 Marta Marie Buzzi, f. 1807. *■) 1853 Ma rie Birgitte Woxvold, f. 1802, f 1868. Gl. Johan Sivertsen, megler, T.hjem, f. 1836. G 2. Frants Sivertsen, f. 1837. * 1861 Oline Elisa- bet Moe, f. 1837. H l.Olaf Sivertsen, kaptein, T.hjem. *') Ella Lie. * 2 ) Hanna Riise. G 3- Peter Sivertsen, agronom, f. 1839. F 4. Beret Marie Worm Sivertsen, f. 1809. * 1829 Peter Kristian Møller, døvelærer, T.hjem, f 1803, f 1859. 8 barn. Gl. Jon Moses Møller, kjøpmann, Ramsø, f. 1832. * Julie Brun, f. 1832. F 5. Ole Andreas Sivertsen, fullmektig ved Lerens valse- verk, f. 1811, f 1858. * Dortea Katrine Duus, f. 1813. 5 barn. F 6. Maren Marie Sivertsen, f. 1813, f 1881. * 1839 William Henrik Weyde, skibsfører, f. 1811, f 1882. 4 barn. F 7. Johanne Birgitte Sivertsen. * 1835 Einar Aschlund, gartner i T.hjem, f. 1803. Ingen barn. E2.01e Sivertsen, f. p. Telsneset 1768, var i 1801 og 1810 husmann på Vist øvre. * 1797 Kirsti Tomasd. Ekle, f. p. Snekkermoen 1764.
---- 192 Bind V --- F 1. Sivert Olsen, f. p. Hallemsvald 1798. F 2. Tomas Olsen, f. p. Vistvald 1802. E 3. Jens Sivertsen, f. p. Haugsvald 1775, var i T.hjem i 1810. E 4. Marta Sivertsd., f. p. Haugsholmen 1779. * 1807 Peder Hanssen Bremset, Kulstadviken. Se Solbergætten. E 5. Ingeborg Sivertsd., f. p. Haugsholmen 1782, tjente i 1810 hos boren Moses i T.hjem. KULSLIEN Gårdsnr. 182. Nav net: Kuulj 1590. Kußlid 1626. Kuslj 1664. Kuslie 1723. Det er efter formen mulig, at første ledd er hankjønnsordet kul, hevelse, bule, enten brukt som persontilnavn eller om en eien dommelighet ved liens form (jfr. gårdsnr. 144). Det fortjener dog opmerksomhet, at alle skriftformer mangler / foran s; det kun de derfor være tenkelig, at / er innkommet ved uren uttale, som det f. eks. ofte er tilfelle i Overhalla foran s. Kuslien (kort u) finnes også i Førde, Kughislib (Bjørgynjar Kålfskinn) som også er vanskelig å forklare. Snarest kunde vel navnet her settes i for bindelse med hankjønnsordet kus, pukkel, av Åsen opført fra Inn herred, hentydende til liens avrundede form. Skylden: Den opføres i 1650 med 2 øre 12 mkl., men er alle rede i 1655 blitt 1 spand. Fra 1770-årene er gården delt i to, hver på V 2 sp., fra 1836 4 dal. 1 ort 9 sk. I 1907 var skylden mk. 13,89, fordelt på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Kulslien nedre, mk. 7,00 2: Kulslien øvre » 6,17 Eiere: V 2 spand i Kuslid opføres i 1592 og senere under «Stig tens guodtz», hvorav man kunde tro, at gården i sin tid hadde til hørt erkebispegodset, hvilket dog neppe er tilfelle, da den hverken finnes i nogen av de gamle erkebispers jordebøker eller i Steinviks holms lens regnskaper for 1549. Antagelig er gården først inn dratt i matrikulen i annen halvdel av 1500-årene og da lagt til «Stigtens gods», som førtes særskilt under krongodset. 1 øre tilhørte Vuku kirke. I 1655 var altså eiendomsfordelingen: Kronen 2 øre og bygselretten Vuku kirke 1 » I 1660-årene er vicepastor Peder Eriksen f net blitt eier av går den (d. v. s. Kronens part), og efter ham arvingene, av hvem fogd Jens Bing har erhvervet den. Bings enke solgte den i 1706 sam
---- 193 Bind V --- men med Sæter og Gren til Henrik Schiødt, og omkring 1720 har Rasmus Ågesen Magen kjøpt den. (Se Sæter). Ved skjote av 15. mars 1730, tgl. 5. mars 1731, solgte Hagen Kulslien tillikemed sine andre eiendommer øverst i Vuku til sin svigersønn, Broder Boysen, hvorved den gikk inn i Det hagenske eller Vuku jordegods, som den fulgte, inntil Åge Hagen i 1810 solgte godset til proprietær Miiller, hvorved gårdene gikk inn i Verdalsgodset. Ved skjøte av 5. oktober 1886, tgl. 2. juli 1887, solgte Verdals godsets eiere Kulslien øvre til Johannes og Ole Erikssønner for 3800 kr. Kulslien nedre blev solgt til Jon Toresen Flyan. Brukere: Tomis Kusliid har i 1592 betalt 3 ort i landbohold. Eluff Kuslij nevnes i 1607. I årene 1610—15 synes gården å ha ligget ode (übygslet), da den ikke finnes i skattemanntallene. I 1620 heter opsitteren Kjeld. Han opgav gården i 1633 for Jakob Olsen, som betalte 10 daler i bygsel for 2Vz øre og brukte gården en lang rekke år. Besetningen i 1657 var 2 hester, 12 kyr, 6 geiter, 12 sauer og 1 svin. Jakob var på Kulslien ennu i 1665 og var da 70 år gammel. Men i 1666 har enken gården. Hjemme var 3 sønner, Hans, Bård og Kristen, henholdsvis 21, 13 og 6 år gamle. Peder Torkildsen fikk bygselbrev på gården av Peder Eriksen Juel; det er datert 3. april 1668, men først tinglest 13. oktober 1698. Denne Peder er muligens kommet dit ved ekteskap med enken. (Se Åkranætten). Han opføres som bruker ennu i 1718; men det er vel rimelig, at sønnen, Torkild Pedersen, da har dre vet gården. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Yz rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Fin des Hommelhaug och thimmerschouff», heter det. Kulslien led ganske betydelig under svenskenes innfall i 1718, idet der opgis å være tatt: Tilsammen 100 rdl. 24 sk.
---- 194 Bind V --- Svenskene hadde dog betalt mere for sig der enn på de fleste andre steder, nemlig 30 rdl. i svensk mynt. I 1723 var Torkild Pedersen bruker. Ved matrikuleringen dette år oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet, seter Vz mil borte, måtelig bumark, en fjellslette, hvorav svartes årlig 8 sk., en kvern, hvorpå kunde males høst og vår, sått til 6 sk. Går den betegnes som «tungwunden og frostnæfnt». Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 24 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn og 1 td. havre («ringe korn») samt 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 6 mkl. og ved annen gangs behandling yderligere 4 mkl. «formedelst denne gaards goede høe auvel», heter det i begrunnelsen. Torkild døde i 1744, 64 år gammel. Han hadde vært gift to ganger, siste gang med Ingeborg Olsdatter fra Sparbu. Hun blev i 1745 gift med Halsten Olsen Ørtugen, som så fikk bygselbrev på Kulslien av Broder Boysen 29. april, tgl. 8. september 1745. Torkilds sonner kom til andre gårder: Peder til Åkran, Johan til Kolstad og Erik til Overneset. Ingeborg dode i 1765, 66 år gammel. Halsten giftet sig igjen samme år. Det ser ut, som om iallfall en del av gården nu er blitt brukt i nogen år av Erik Olsen Midtholmen; men bygselbrev fin nes ikke. Denne Erik døde i 1772. På skiftet efter'ham er regi strert 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 4 geiter, 6 sauer og 1 svin. Det oplyses, at kornet var meget beskadiget av frost. Boet var fallitt, idet aktiva var 45 rdl. 1 ort 14 sk. og passiva 49 rdl. 3 ort 23 sk. Seiv om dette var i et uår, synes den påfallende ringe besetning å tyde på, at Erik ikke kan ha brukt hele gården, men rimeligvis bare halvparten, som Halsten vel har opgitt for ham. lallfall er det sikkert, at gården blev delt efter hans død, idet Rasmus Brodersen Hagen den 20. desember 1773 bygslet halve Kulslien til skiløpersoldat Ole Olsen Helmoen og den 5. august 1777 den annen halvpart til soldat Ole Hanssen Elnes, som i 1774 var blitt gift med Erik Olsens enke, Anne Iversdatter Østgård. Den del, Ole Hanssen bygslet, er Kulsli nedre. KULSLIEN NEDRE (NORDRE) Gårdsnr. 182, bruksnr. 1. Ole Hanssen brukte gården til i 1808, da han opgav den for sønnen, Ole Olsen, som fikk bygselbrev av Miiller 3. mars, tgl. 16. august 1808. Ole Hanssen tok kår. Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 7 sauer og 7 geiter og en utsed av V-i td. bygg, 4V2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
---- 195 Bind V --- Ole Olsen var gift med Ragnhild Kristofersdatter Grundan. Han døde i 1841, og samme år den 27. oktober forpaktet sønnen, Kristofer Olsen, gården for en årlig avgift av 25 spdl. Forpakt ningen er fornyet ved kontrakt av 9. sept. 1853, tgl. 7. febr. 1854. I 1865 var besetningen 4 hester, 10 storfe, 25 sauer og 8 gei ter og utseden Vi td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 opføres fremdeles Kristofer som forpakter, hjulpet av svigersønnen, Jon Toresen Flyan, som hadde vært på gården siden 1868. Besetningen var 4 hester, hvorav 2 under 2 år, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Jon var gift to ganger: første gang med Ragnhild Kristofers datter Kulslien, som døde i 1872, og annen gang med Kristiane Kristensdatter Lein, men hadde ingen barn. Han kjøpte gården av Verdalsgodset. Jon døde i 1902, og Ole Olufsen kjøpte gården av enken og bruker hovedbolet (halve gården) ennu. Fraskilte par ter: Kulsli mellem, solgt til Martin Olaussen Elnes. Peder Bengt sen eier og bruker denne part. Østby, solgt til skomaker Peder Hanssen. En part, solgt til Olav Johannessen Trøen.
---- 196 Bind V --- KULSLIEN ØVRE Gårdsnr. 182, bruksnr. 2. (Denne gard er flyttet ned i den senere tid og blir derfor kalt nedre. I dagligtalen heter den alltid Sørstugu. Gården er efter Herfossens gjennembrudd flyttet noget opover igjen). Kulsli øvre, sett fra øst 1930. Fot. O. Snekkermo. Ole Olsen var gift med Beret Olsdatter Helmoen og hadde visst brukt denne gard nogen år, før han korn til Kulslien. Ved skifte efter Beret i 1781 er registrert 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer og 18 geiter. Aktiva var 110 rdl. 1 ort 18 sk. og behold ningen 89 rdl. 1 ort 20 sk. Ved Oles død i 1810 var beholdningen 110 rdl. 3 ort 4 sk. Enken, hans annen hustru, som også het Beret Olsdatter, sått nu nogen år med gården. Der var ingen barn efter Ole, hvorfor Miiller nu bygslet den til Ole Olsen Kvammet ved bygselbrev av 2. mai, tgl. 16. august 1814. Ole eiet Kvammet, som han samtidig solgte til Miiller. Beret fikk et kår på 1 td. bygg, IY2 tdr. havre og for til 2 kyr og 4 småfe. Ved skifte i 1830 efter Ole Olsens hustru, Elen Kristensdatter, er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og 14 geitfer. Aktiva var 239 spdl. 116 sk., og der var omtrent ikke gjeld, så beholdningen blev 208 spdl. 62 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 7 sauer og 7 geiter og utseden V 2 td. bygg, 4% tdr. havre og 2 tdr. poteter, altså nøi aktig som på den annen Kulsli-gård.
---- 197 Bind V --- Ole Olsen giftet sig igjen i 1833, 63 år gammel, med Gjertrud Kirstine Karboen fra Skogn og brukte gården til sin død i 1850. Enken brukte den nok videre. I 1860 bygslet Kristen Gabrlelsen Mælen den. Han gav 300 spdl. i bygsel og 8 spdl. årlig. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 8 storfe, 18 sauer og 12 geiter, og utseden var Yé td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Opgang av grensene mellem Kulsli-gårdenes og Elnes' ut marker er avholdt 15. oktober 1867, tgl. 16. november 1869. Kristen har neppe stått sig synderlig godt: I 1870 sees der å være holdt utpantning hos ham for skatt, og den 17. mars samme år er gården blitt bortleiet til Martinus Sørensen Kolstad for 8 spdl. årlig og kår til Kristen. Fra 9. mars 1872 er avgiften oket til 28 spdl. I 1874 blev gården forpaktet til Erik Eriksen Blokhaug for 30 spdl. årlig. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 3 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 16 geiter og kidd, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Ole og Johannes Erikssønner brukte gården sammen efter fa ren og kjøpte den av Verdalsbruket. Johannes flyttet i 1898 til Elnes østre, og Ole eiet og brukte gården alene til sin død. Han flyttet husene lenger op. Enken efter Ole reiste til Amerika i 1907, og Jon Martin og Ole Olssønner Elnesvald kjøpte gården. De eier og bruker den fremdeles. Fraskilte par ter: Ved skyldsetningsforretning av 6. august, avhjemlet og ting lest 17. august 1886, er fra Kulslien øvre skilt følgende to parter: Nordmarken øvre, skyld 26 øre. Nordmarken nedre, skyld 22 øre. Begge er lagt under Nonset og utgjør bruksnr. 2 og 3 under denne gard. ELNES Gårdsnr. 183. Navnet: Elgeness 1520. Ellines 1559. Ellennes 1590 Elnis 1610. Ellnees, Ellenes 1626 (2 gårder). Elneß 1664. Elnes 1723. Sannsynligvis oprinnelig oldnorsk Elgjarnes likesom Elnes i Asker, hvilket også antydes ved den eldste skriftform; dette navn forekommer temmelig ofte i forskjellige landsdeler, likesom man har det i samme forledd i Elgjartun, nu Eltun, Elton, og måskje også i Elgisetr (Elgset i Skogn). Det kan ikke komme av dyre 13
---- 198 Bind V --- navnet elgr, om enn dette måskje kunde tenkes å ha hatt genitivs formen elgjar, da de sammensetningsledd, hvormed det finnes forbundet, ikke passer dertil. Ved Elgenes i Vistdalen bemerker O. Rygh, at en forklaring av et fjellnavn eller av et elvenavn Elgja, som ennu finnes i Enningdalen, forekommer ham rimeligst. Elvenavn kan det her ikke være tale om, men måskje om et fjell navn. Skylden: Den var i 1650 1 spand. Gården blev i 1741 delt i to, hver på V-i spand. Fra 1836 var skylden 9 dal. 2 ort 9 sk., hvorav: Elnes nordre 4 dal. 2 ort og Elnes sondre 5 dal. 9 sk. I 1907 var skylden mk. 15,86, fordelt på 6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Elnes nordre, mk. 2,98 2: Elnes ostre, » 2,08 4: Elnes sondre, » 8,91 Eiere: Gården har — formodentlig helt fra middelalderen av — tilhort Verdalens prestebord, som eiet 2 øre 8 mkl. i den. Dessuten hadde Stiklestad og Vuku kirker hver en landskyldspart på 8 mkl. Gjennem 1630- og 40-årene opfores 1 øre 8 mkl. i lensregn skapene under Elgesæter gods. Derav kan man dog neppe slutte, at noget av gården har tilhørt klostergodset. Det er vel snarere så, at det gamle Elgesæter klostergods, som Kremen beslagla ved reformasjonen, har vært bortforlenet og da med tillegg av endel gårder, som ikke oprinnelig har tilhort klostergodset, deriblandt Elnes. Elnes nordre blev i 1855 solgt til Paul og Ole Eliassønner og Elnes sondre i 1888 til Johannes Olsen. Siden har gårdene vært brukernes eiendom. Bruker e: Oluff i Elgeness har i 1520 betalt V 2 lodd solv i tiendepenningskatt. I skibskattmanntallet av 1559 står Laurids paa Elhs mellem Rod og Storstad. Det må gjelde Elnes. I den forste halvdel av 1600-årene har gården vært delt i to, hvorav den ene efter ledingen synes åha vært omtrent dobbelt så stor som den annen. På den minste opføres i be gynnelsen av århundredet opsit teren Amund. Og i 1639 har Ellev Amundsen bygslet 8 mkl. «i en øde plads kaldet Elnes», for hvilket han betalte 2 rdl. I begynnelsen av 1600-årene nevnes Euind (Even) Elienes blandt odegårds- eg husmenn. Senere har gården visstnok lig get ode (übygslet); omkring 1620 finnes den ikke opført i
---- 199 Bind V --- Ellev nevnes nu utover til om- skattelistene. Men fra først i kring 1650. Han betalte hus- 1620-årene til sist i 1650-årene mannsskatt. er opsitteren Bård der. Så har vi Lars Tørrissen, som antagelig kom til gården i 1656 og opfores der ennu i 1680-årene. Han brukte hele Elnes. Han var i 1666 37 år og hadde hjemme en sonn, Bård, på 7 år, hvorav vi kanskje kan slutte, at Lars var svigersonn av den forrige Bård. Besetningen i 1657 var 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 9 sauer og 2 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til Vi rdl. 16 sk. og småtienden lMTort 4 sk. «Findes tommerschouff», heter det. Gården må ha vært i god stand; ti den var en av de få, hvis skyld blev foreslått forhoiet, nemlig til 1 sp. 1 øre. I 1680-årene har gården fått en ny opsitter, Iver, som blev der en lang rekke år. Under svenskenes innfall i 1718 led han et be tydelig tap, som opgis således: Tilsammen 97 rdl. 24 sk Herav hadde dog svenskene erstattet 28 rdl. Gården tør dog fremdeles ha vært i god stand; ti den var ved matrikuleringen i 1723 blandt de få, hvis skyld blev foreslått for høiet, riktignok kun med 10 mkl. Forøvrig oplyses, at der er skog til brenne og gjerdefang, seter 2 mil fra gården, god bumark, en fjellslette, hvorav årlig svartes 8 sk. Gården betegnes som «tung vunden og frostagtig». Utseden var 1% tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn og 1 td. havre — «ringe korn» — samt 12 mk. ost. Forhøielsen i skyld blev foreslått «i henseende till denne gaards goede Høe auvell».
---- 200 Bind V --- Iver døde i 1724, 80 år gammel, og sønnen, Willum Iversen, overtok nu gårdens bruk. Han var gift med Beret Gundbjørns datter Auskin og kom — antagelig i 1734 — til Midtholmen, hvor han døde i 1743. Hans sønn, Iver Willumsen, kjøpte i 1758 Folioen. I 1741 blev gården delt i to, hver på 1 øre 12 mkl. Den ene blev bygslet til Hans Olsen (muligens fra Ekloen nordre), den annen til Jakob Olsen. Begge bygselbrev er av 16. juli, tgl. 8. september 1741, og utstedt av biskop Hagerup, hvilket viser, at biskopen har betraktet gården som lektoratsgods. Den del, Hans Olsen bygslet, svarer til det nuværende Elnes nordre og ostre. ELNES NORDRE (OG ØSTRE) Gårdsnr. 183, bruksnr. 1 og 2. Hans Olsen opgav gården i 1763, hvorefter sogneprest Peder Krog bygslet den til Jakob Olsen Åkervolden ved bygselbrev av 30. september 1763, tgl. 20. februar 1764. Jakob opgav den også nokså snart, hvorefter Krog ved bygselbrev av 4. november 1765, tgl. 20. februar 1766, bygslet den til Paul Torkildsen Kulslien, som imidlertid døde samme år, hvorefter enken, Gunhild Olsdatter, i 1767 blev gift med soldat Peder Nilssen Prestgård, og han fikk bygselbrev av Krog 10., tgl. 15. august 1771. Da Peder Nilssen var 63 år gammel, opgav han gården, hvor efter eldste sonn, Paul Pedersen, fikk bygselbrev av prost Brandt, utstedt og tgl. 16. august 1802. Faren fikk som kår et lite jord stykke, Østerlien, samt et slåtteng, Pynten, og havnegang for sine kreaurer. Han døde i 1812 som en velstående kårmann. Skiftet efter ham viste 996 riksbankdaler 14 sk. aktiva, hvoriblandt ad skillige utestående fordringer, og beholdningen var 748 rbdl. 2 ort 15 sk. Hustruen Gunhild døde i 1815. Paul Pedersen var død året før faren. Ved samfrendeskifte ef ter ham viste boet aktiva til et beløp av 1153 rbdl. 2 ort 12 sk. og en beholdning av 794 rbdl. 1 ort 3 sk. Sølvtøi, kopper eller mes sing fantes ikke. Kreaturene blev verdsatt til 500, ung- og små feet til 535 rbdl. Enken efter Paul, Gunhild Olsdatter Over mo en, med hvem han var blitt gift i 1802, blev i 1812 gift med Elias Olsen Åkran, som fikk bygselbrev av Brandt 15., tgl. 17. august 1812. Kåret til Peder Nilssens enke blev da forandret således, at hun skulde ha 1 td. bygg og 5 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe. I 1833 døde Elias. På skiftet efter ham er registrert 3 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 16 geiter og 8 sauer. Aktiva var 164 spdl. 3 ort 19 sk.; men gjelden var 2 spdl. 13 sk. mere, så boet var fallitt.
---- 201 Bind V --- Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 8 sauer og 8 geiter og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Enken efter Elias hadde så gården nogen år, hvorefter søn nene, Paul og Ole, overtok den. Disse kjøpte gården ifl. kongelig skjøte av 9., tgl. 15. august 1855. Foruten kjopesummen skulde svares en årlig jordavgift til Verdalens sogneprest på 1 td. 4 skjepper 3 fjerdingkar bygg. Elnes øvre, sett fra syd 1930. Fot. 0. Snekkermo. I 1859 blev Elnes østre og Storholmen fraskilt, og Ole Eliassen overtok disse parter, mens Paul Eliassen beholdt Elnes nordre. Denne gard hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 8 geiter og en utsed av Va td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. po teter. På én husmannsplass føddes 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og såddes Va td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Paul Eliassen døde i 1871. Han var gift med Anne Jørgens datter fra Sparbu. De hadde ingen barn. Deres midler blev dispo nert ved gjensidig testamente av 28. desbr. 1863, tgl. 18. aug. 1880. I 1875 bruktes Elnes nordre av Johannes Olsen Julneset, som var gift med Ingeborg Hansdatter, enken efter Peder Nilssen Stor holmen. Han betegnes som selveier, men har ikke hatt tinglest hjemmel på gården. Besetningen var dengang 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden 6V2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 1 ku, 1 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter og såddes \V% tdr. havre og 2Vz tdr. poteter.
---- 202 Bind V --- Ole Pedersen Rosten fra Foldalen kjøpte så gården, men har heller ikke hatt tinglest hjemmel. Han overdrog den til sønnen, Peder Olsen (Stor-Per), som fikk skjote for 1200 kr. 9. mars 1880, tgl. 16. august 1882. Det er utstedt av Anne Jørgensdatter. Peder Olsen solgte senere gården til broren, som også het Pe der Olsen (Litl-Per). Denne solgte til Olaus Pedersen Skansmoen, som dode i 1028. Sonnen, Martin Olaussen, eier og bruker går den nu. Elnes østre, sett fra vest 1930. Fot. O. Snekkermo ELNES ØSTRE Gårdsnr. 183, bruksnr. 2. Gården blev skilt fra Elnes nordre ved skyldsetningsforretning av 21. juli 1859, avhjemlet 15. august samme år og skyldsatt for 1 dal. 1 ort 6 sk. Ole Eliassen beholdt denne eiendom. Han flyttet siden til Overneset og solgte da Elnes for 400 spdl. til lærer Jo hannes Anderssen Kinken ved skjote av 5. februar 1867, tgl. s. d. I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 21 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På 1 husmannsplass foddes 1 ku og 8 sauer og såddes 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 4 kyr, 19 sauer og lam og 7 geiter og kidd og utseden Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 4 V* tdr. poteter. Der var nu 2 husmannsplasser med en samlet besetning på 1 ku, 1 ungnaut, 8 sauer og 6 geiter og en utsed av % td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter.
---- 203 Bind V --- Johannes Klukens svigersønn, Johannes Eriksen Kulslien, kjopte gården i 1898. I 1917 overdrog han den til sonnen, Ole Johannessen, som fremdeles eier og bruker den. STORHOLMEN Gårdsnr. 183, bruksnr. 3. Denne eiendom er også utskilt av Elnes nordre samtidig med Elnes østre og skyldsatt for 4 ort 18 sk. (ny skyld mk. 1,03). Ole Storholmen, sett fra vest 1930. Fot. O. Snekkermo. Eliassen Elnes østre solgte eiendommen til Nils Bårdsen og Peder Nilssen Ørtugen ved skjøte, dat. og tgl. 15. august 1859. Peder Nilssen opføres som eneeier i 1865. Gårdens besetning var da 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 6 geiter og utseden X 4 td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Peder Nilssen døde i 1867, og på skiftet fikk enken, Ingeborg Hansdatter, hjemmelsbrev på gården. Hun solgte til Elias Olsen Julneset, som imidlertid ikke har fått tinglest hjemmel på den. I 1875 var besetningen 1 hest under 3 år, 1 ku, 2 ungnaut og kalver, 7 sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden r k td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Elias Olsen brukte gården til i 1891. Da kjøpte Ole Johannes sen Kinken den for 1600 kr. ifl. skjøte, dat. og tgl. 12. august 1891. Det er utstedt av Johannes Olsen Julneset og hustru Inge borg Hansdatter, enken efter Peder Nilssen Storholmen. Ole Johannessen reiste til Amerika høsten 1900 og solgte da gården til Johannes Olsen Mælen. Dennes enke eier og bruker gården nu.
---- 204 Bind V --- ELNES SØNDRE Gårdsnr. 183, bruksnr. 4. Jakob Olsen Åkervolden, som i 1741 hadde bygslet Elnes søn dre, fikk — som før omtalt — i 1763 bygselbrev også på Elnes nordre, som han imidlertid opgav allerede efter et par års forløp. (Se Åkranætten). Elnes søndre, sett fra vest. Fot. E. Musum. Efter Jakobs død drev enken, Ingeborg Jensdatter (datter av klokkeren Jens Ørnfelt), gården, som hun i 1791 opgav for sønnen, Johannes Jakobsen, mot en kårkontrakt, hvorefter hun skulde få bruke halve gården, så lenge hun vilde; siden skulde hun ha 5% mål åker, som han skulde drive, samt for til 2 kyr og 5 småfe, hest til behov, husvær etc. Hun døde i 1793. Det var ikke stort hverken efter Jakob eller Ingeborg. Efter ham er i 1790 registrert 1 unghest, 1 ku, 1 okse, 1 kalv, 2 geiter og 2 sauer. Aktiva var 50 rdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 30 rdl. 1 ort 12 sk. Efter Ingeborg er registrert 1 hoppe, 1 okse, 5 geiter, 6 sauer og 1 svin. Innbo og løsøre blev ved auksjon utbragt til 87 drl. 1 ort 4 sk.; men gjelden var 99 rdl. 1 ort 4 sk. Der var megen smågjeld, deriblandt landskyld til kirken for 3 år. Husmannsplassen Lilleenget blev i 1798 bygslet til Jonas Erik sen Holmli mot en avgift til opsitteren av 6 rdl., hvorav 4 i kon tanter, 2 i arbeide ved innhøstningen. I 1803, da Jonas var død, blev den bygslet til Lars Simonsen, og nu var avgiften steget til 6 rdl. 2 ort, som skulde utredes med 15 dagers arbeide i håbollen,
---- 205 Bind V --- 6 i slåttonnen, 4 mål skurd og 3 dagers vinterarbeide, hvilket be regnedes til 3 rdl. 2 ort, hvorefter 4 rdl. blev å erlegge i penger. Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10 sauer og 10 geiter og en utsed av % td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Johannes Jakobsen hadde fått bygselbrev 10. mai, tgl. 16. au gust 1791, og hadde gården i henimot 50 år, idet han forst døde i Utsyn over Elnesgrenda fra Skansbakken Fot. E. Musum. 1839. På skiftet er registrert 2 hester, 2 kyr, 1 ungnaut og 5 gei ter. Aktiva var 127 spdl. 3 ort 19 sk. og beholdningen 72 spdl. 4 ort 4 sk. Efter Johannes Jakobsen hadde sønnen, Ole Johannessen, gården til sin død i 1887. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe og 16 sauer og utseden var Y 2 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser føddes 7 kyr og 8 sauer og såddes IY2 tdr. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden Va td. bygg, 8% tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 4 husmannsplasser var den samlede besetning 7 kyr, 2 ung naut, 16 sauer og 7 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og TV2 tdr. poteter. Efter Ole Johannessen hadde sønnen, Johannes Olsen, gården. Han kjøpte den ifl. kongelig skjøte av 19. mai, tgl. 15. august 1888, for 3400 kr. og kr. 681.12 kapitalisert og innløst jordavgift.
---- 206 Bind V --- Johannes reiste til Amerika i 1891 og Ole War slåtten drev går den fer ham til omkring 1895. Da kjøpte Anders Olsen Telsneset gården. Sonnen, Severin Anderssen, eier og bruker gården nu. Fraskilte par ter: Skansmo nordre, bruksnr. 5, skyld 38 ore, og Skansmo søndre, bruksnr. 6, 48 ore, bor merkes på grunn av navnet. På Elnes har nemlig vært en skanse til forsvar mot innfall gjennem Helgådalen. Stillingen var besatt i 1718, men er neppe nogen gang blitt an grepet. Skansens beliggenhet kan neppe lenger påvises, men må ha vært på en gammel elvemæl, hvorfra er god utsikt opover Elnes moen, sem helt vil være behersket av stillingen. Severin Anderssen har frasolgt: Storholmen ostre til Johan Andreassen. Dennes sonn, Jon Jo hansen, bruker nu gården. Grindstad, solgt til lærer Johannes Johannessen Kulsli, som sclgte til Halvor Olaussen Nessimo. Han eier og bruker gården fremdeles. ØRTUGEN Gårdsnr. 184. Navnet: Ørtugen 1664, 1723. Av ørtug som mål for landskyld, brukt som gårdsnavn like som Spandet. Skylden: Gården er skyldsatt mellem 1655 og 1660 og har da fått en skyld av 1 ørtug (8 marklag). Herav har den sitt navn likesom flere andre gårder, f. eks. Spandet ved Trondhjem og Jermstadspandet i Verdalen. Fra 1836 var skylden 1 dal. 3 ort 14 sk., i 1907 2,10 mk. i ett bruk. Eiere: Omkring 1660 var gården krongods, men gikk allerede i løpet av 1660-årene over til vicepastor Peder Eriksen Juel og efter ham til Lars Pedersen Brix. I 1690-årene har fogd Jens Bing erhvervet den og efter ham arvingene. Av disse har så Ras mus Ågesen Hagen kjøpt denne tillikemed flere andre gårder i Vuku, antagelig omkring 1720. I 1730 solgte Hagen sine eiendommer i Vuku til svigersønnen, Broder Boysen, hvorved Ørtugen kom inn i «Det hagenske» eller Vuku jordegods, som i 1810 blev solgt til proprietær MMler og derved gikk inn i Verdalsgodset. (Se Kulslien). Ved skjote av 31. desember 1889, tgl. 4. august 1890, solgte Verdalsgodsets eiere Ørtugen for 1400 kr. til opsitteren, Lars Jo hansen.
---- 207 Bind V --- Brukere: Elluff Ørtugen nevnes i 1660 og er altså gårdens første kjente opsitter. Han var i 1666 51 år og hadde en sonn, Jon, 10 år. I 1669 kalles han EUeff Ammonsen (Amundsen). Ved matrikuleringen dette år blev skylden foreslått forhøiet til 18 mkl., så gården må ha vært i god stand. Tienden blev sått til 1 skjeppe bygg og 2 skjepper havre, ledingen til % ort og små tienden til 16 sk. «Findes thømmerschouff», heter det. Ellev opfores i ledingsmanntallet ennu i slutten av 1680-årene; men i 1690-årene har enken gården. Hun har visstnok giftet sig op og har vært på Ørtugen til henimot 1710. Da kom der en ny cpsitter, Ole Jakobsen, visstnok født på Leirset og gift med Maria Bårdsdatter Åsen. Under krigen i 1718 blev heller ikke denne gard spart. Ole Jakobsen opgir, at svenskene har tatt fra ham: Tilsammen 25 rdl. 24 sk. Dette var sikkert et meget følelig tap for opsitteren på Ørtugen den gang. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde en fjell slette, sått til 4 sk. årlig. Den betegnes som «letvunden og frost agtig». Utseden var 3 skjepper havre, avlingen 4 sommerlass høi og besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Tienden blev sått til 1 skjeppe havre «ringe korn» og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Ole hadde litt konflikt med sin nabo, Kristofer Neset. Denne har i 1725 stevnet Ole Ørtugen, Erik Holmen og Ellev Bjørstad, som hadde skjelt ham ut. Til gjengjeld beskyldte Ole ham for å ha kastet inn på hans eng «en hob af alle slag, ben, klover af alle slags kreaturer, lushår(!) og gamle skolapper». Ole Jakobsen døde i 1742, 70 år gammel, og enken, Marit Jakobsdatter, som var hans annen hustru, i 1749, og gården er nu formodentlig straks efter farens død overtatt av sønnen, Gjert Olsen. En eldre sønn, Halsten, blev i 1747 gift til Kulslien. (Se Markenætten). Gjert døde på Ørtugen i 1781, og nu gikk gården ut av familien, idet den følgende opsitter, Ole Barosen Telsneset, gift med Marit Larsdatter Kolstad, ikke synes å ha stått i noget
---- 208 Bind V --- slektskapsforhold til de foregående. Hans forste hustru dode i 1808, og Ole giftet sig samme år med Marit Pedersdatter Elnes. Ved skifte i 1822 efter Ole Barosen er registrert 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 6 sauer. Aktiva var 78 spdl. 2 ort og be holdningen 42 spdl. 1 ort 12 sk. Enken Marit blev samme år gift med Nils Bårdsen, sonn av Bård Larssen Kvelstad, og han fikk forpaktningskontrakt på går- Ørtugen, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum. den av Meincke 4. mars, tgl. 16. august 1824. Avgiften var 10 spdl. årlig, det forste år dobbelt, samt forpliktelse til arbeide på bruket for vanlig betaling. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 kyr, 4 sauer og 4 gei ter og utseden 2 tdr. havre og W 2 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 5 geiter og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Nils Bårdsen hadde gården til sin dod 1 1874. Sonnen, Ole Nilssen Åker v olden, forpaktet den 13. april 1875 Ørtugen for 1 år for 12 spdl. Ole bodde på Åkervolden, men fikk lov til å ha en inderst på Ørtugen mot å betale 2 spdl. i brenselsskatt. I 1875 var gårdens besetning 1 ku, 9 sauer og 6 geiter og ut seden x i td. bygg, 5% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Den 14. april 1778 blev Ole Nilssens sonn, Martinus Olsen Åkervolden, leilending på Ørtugen. Avgiften var 48 kr. årlig. I 1882 forpaktet Lars Johansen Bjartan Ørtugen for 5 år for 48 kr. årlig. Han kjopte gården i ISB9 som ovenfor nevnt, og hadde den til i 1894. Mens han var der, brente husene.
---- 209 Bind V --- Peter Pedersen Overneset kjøpte gården i 1895. Dennes svi gersønn, Peter Selegg, eier og bruker gården nu. HAUGEN Gårdsnr. 185. Navnet: Hojem 1723. Skylden: Den gamle skyld var 3 mkl., fra 1836 2 dal. 12 sk., i 1907 mk. 2,41 i ett bruk. Eiere: Gården er skyldsatt i den første halvdel av 1660-årene og er da som nyrydning blitt krongods. Ved kongelig skjote av 19. mai 1729 blev den solgt til justisråd og lagmann Abraham Drejer for 60 rdl. Drejer overdrog den ved skjøte av 22. januar, tgl. 5. mars 1731, til kapteinløitnant Jørgen Machensen, som ved skjøte av 13. februar, tgl. 5. juni 1732, solgte den til opsitteren, Nils Eriksen. Så var den brukernes eiendom, inntil Peter Wittus Wessel i 1838 kjøpte den på auksjon. Ved skjøte, dat. og tgl. 5. april 1838, overdrog Wessel den til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte til 1919, da Verdal kommune solgte den til Iver Haugen. Brukere: Den første opsitter på «Hojem» nevnes i folketellin gen av 1665. Han het Ole Olsen og var 30 år gammel. Han har neppe vært gårdens rydningsmann, derimot kanskje hans far; ti i samme telling opføres Johan Olsen, 20 år, og Ole Olsen, 16 år, som sønner. Disse har da formodentlig vært sønner av en tidligere opsitter og brødre av brukeren. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 2 skjepper havre, ledingen til 4 sk. og småtienden til 6 sk. Skylden blev foreslått forhøiet til det dobbelte, 6 mkl. Gårdens navn skrives dengang Høyen. Ole opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene. Men om kring århundreskiftet het opsitteren Henrik. Nils het den næste. Han fikk bygselbrev av fogden, tgl. 27. januar 1708. Han var født i Jåmtland og kom til Haugen ved giftermål med enken, Siri Olsdatter. Hans annen hustru var Gun hild Olsdatter Storlongdalen, med hvem han blev gift i 1713. Denne gard slapp heller ikke fri plyndring i 1718, idet der opgis å være tatt: 2 hester 13 rdl. — sk. Matvarer 1 » 48 » Tilsammen 14 rdl. 48 sk.
---- 210 Bind V --- Matrikuleringen av 1723 viser, at der ikke var skog, seter eller andre herligheter til eiendommen, der betegnes som «meget tung vunden og frostagtig». Utseden var 4 skjepper havre, avlingen 5 sommerlass høi og besetningen 3 kyr og 1 ungnaut. Tienden blev sått til V» skjeppe havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Som under eiere nevnt, kjøpte Nils gården i 1732. Han døde samme år. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 2 kyr, 1 ung naut, 6 sauer og 2 geiter. Aktiva var 21 rdl. 1 ort 3 sk. og be holdningen 16 rdl. 2 ort 6 sk. Gården blev efter en takst av 3 rdl. (1 rdl. pr. mkl. var den sedvanlige takst ved skifter) utlagt til den eneste sønn, Erik Nilssen. Denne blev i 1734, kun 16 år gammel, gift med Karen Olsdatter Holmen. Han døde allerede i 1736, og gården blev på skiftet efter ham utlagt til enken Karen og moren, Gunhild Olsdatter. Karen blev allerede i november samme år gift med dragon Arnt Sivertsen Gudding, og denne brukte nu gården til i slutten av 1740-årene. Ifølge skjote av 6. mars 1747, tgl. s. d., fra Gunhild Olsdatter og skjote fra Arnt Sivertsen av 29. mars 1748, tgl. 2. september 1740, blev gården solgt til Tore Jenssen Longdalen, gift med Ma rit Olsdatter Ørtugen. For de 2 mkl., som Gunhild solgte, betalte han 57 rdl., hvorefter hele kjøpesummen skulde være 85 V2 rdl. Tore synes — iallfall til å begynne med — å ha sittet nokså trangt i det: Ved skifte i 1750 efter hustruen blev gården utlagt til kreditorene. Aktiva var 73 rdl. 2 ort 4 sk. og passiva 75 rdl. 1 ort 22 sk. Han har dog beholdt gården, kanskje ikke alltid på ærligste måte. I 1773 er han stevnet av Jon Mælen for å ha fragått en avtale om gårdens salg for 150 rdl. Jon forte vidner for å ha budt dette beløp, og at Tore hadde gått inn på det. Saken må ha fait gunstig ut for Tore. lallfall sees han under 6. desember 1775 å ha skjøtet gården for 180 rdl. til Lars Kristofersen; men heller ikke dette salg synes å være gått i orden; ti Tore Jenssens sønn, Ole Toresen, sees siden å ha hatt gården. Han solgte den ifl. kon trakt av 16. april 1778, tgl. 16. august 1770, til Kristen Jonsen Volden, som imidlertid måtte stevne ham til opfyllelse av kontrak ten, før han fikk skjøte 2. mai, tgl. 15. august 1781. Kjøpesum men var 199% rdl. Kristen Volden drev gården som underbruk og kun til høislått. Den oplyses i 1785 å kunne gi 15 —16 lass og antokes da å kunne fø 4 kyr. Kristen hadde en husmann på stedet. Ved skjøte av 4. januar, tgl. 15. august 1788, overdrog han Haugen for 190 rdl. til sønnen, Sevald Kristensen, som solgte den
---- 211 Bind V --- for 350 rdl. til Johannes Torstensen Nordal av Lesja ved skjote av 25. februar 1795, tgl. s. d. Johannes har under 10. september 1800 gitt Ole Matiassen skjote på gården for 799 rdl.; men Ole har visst aldri hatt den i bruk; ti den 26. mars 1801 har de oprettet en kontrakt, hvori Ole erklærer, at da forskjellige omstendigheter har gjort, at han for Haugen, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo. nærværende ikke kan overta gården til bruk og benyttelse, er han blitt enig med Johannes om å skjote den tilbake til denne for 553 rdl. 2 ort 6 sk., dog så, at hvis Ole til St. Hans marked kunde prestere denne sum, skulde gården være hans eiendom. Skjote er utferdiget samme dag under de nevnte betingelser. Ole har imid lertid ikke kunnet utrede summen; ti Johannes er blitt ved gården, inntil han ved skjote av 18. november 1809, tgl. 5. april 1810, solgte den for 630 rdl. til Peder Matiassen Mælen. Kjopesummen skulde avgjøres ved, at Peder innfridde en ooligasjon på 450 rdl. til Johannes' bror, Ole Torstensen Dalen i Lesja, samt betalte omkostningene ved to eksekusjonsforretninger. Ved skjøte av 29. mars, tgl. 6. april 1832, overdrog Peder gården for 300 spdl. til sonnen, Matlas Pedersen. Peder og hu stru fikk et kår, bestående av full rådighet over et jordstykke samt bruk av en engslette i Østerbakken. Kåret blev anslått til en verdi av 10 spdl. årlig. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 storfe, 2 sauer og 2 geiter og utseden 2 tdr. havre og 1 td. poteter. Eieren bodde da i Skogn.
---- 212 Bind V --- Matias Pedersen hadde ved kjøpet av gården utstedt en 1. prioritets panteobligasjon til Peter Wittus Wessel. Denne obli gasjon er formodentlig blitt misligholdt, hvorefter gården er blitt sått til auksjon og solgt til Wessel, som fikk auksjonsskjøte 21. mars, tgl. 5. april 1838, og samme år overdrog den til Nikolai Jenssen, som under eiere omtalt. Matias vedblev å bruke gården som forpakter. Han har fått forpaktningskontrakt 6. mars 1846 for 12 spdl. årlig. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 12 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden 6V- tdr. havre og 3 tdr. poteter. Den 7. mai 1869 blev Ingebrigt Olsen Elnesvald leilending. Avgiften var 8 spdl. årlig, så lenge Matias og kone levde, «som hos ham faar kost og klæder». Efter deres død skulde avgiften være 12 spdl. Ingebrigt var svigersønn av Matias, gift med dat teren Martine. 1 1875 var besetningen 1 hest under 3 år, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og 13 geiter og kidd og utseden X A td. bygg, 3y 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Efter Ingebrigt brukte sønnene, Ole og Johannes, gården og derefter Johannes' stedsønn, Iver. Denne kjøpte gården av Verdal kommune den 7. juli 1919 for 3400 kr. og fikk skjøte 30 desem ber 1921. BJARTAN Gårdsnr. 186 Navnet: Bjerten 1664. Biertem 1723. Dette navn, som ikke finnes ellers, må avledes av adjektivet bjartr, skinnende, lys, klar, hvilket i navn vel må sikte til en mere apen, fri beliggenhet. Jfr. Bjertem, Hegra. Bruken av en sådan stamme umiddelbart som gårdsnavn er usedvanlig, og der kunde derfor være grunn til å formode, at også dette navn oprinnelig har vært oldnorsk Bjartheimr, men er gått over til usammensatt navn likesom Nossan og Vestran i Skogn. Det kunde dog måskje være noget betenkelig å anta en sammensetning med heimr så langt oppe i dalen. Skylden: Den eldste skyld var 1 øre, fra 1836 4 dal. 1 ort, i 1907 5,35 mk. i ett bruk. Eiere: Gården er skyldsatt i begynnelsen av 1660-årene. At den allerede ved den første matrikulering har fått så høi skyld som 1 øre, tyder på, at den ikke var så ganske nylig ryddet dengang. Den var som all sådan nyrydning krongods, men er allerede i løpet av 1660-årene gått over i vicepastor Peder Eriksen juels besiddelse,
---- 213 Bind V --- derefter til Lars Pedersen Brix og i 1680-årene til fogd Jens Bing, ved hvis død i 1693 Bjartan for 24 rdl. og Overneset for 18 rdl. blev utlagt til Hans Pedersen Smidt for en reversgjeld på 44 rdl. 2 ort 20 sk. Dokument herom er tgl. 12. oktober 1700. Fra Smidt er den gått over til monsjør Jørgen Lund, som ved skjøte av 2. august, tgl. 12. oktober 1699, solgte Bjartan til Rasmus Ågesen Hagen. Bjartan, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum. Efter Hagen gikk gården i arv til svigersønnen, Simon Johan sen Hof, som ved skjøte av 5. juni, tgl. 8. september 1732, over drog den for 24 rdl. til sin svoger, krigsråd Åge Rasmussen Hagen. Denne makeskiftet Bjartan tillikemed endel andre gårder til svogeren, Broder Boysen, mot Holmen nedre. Makeskiftebrevet er av 23. juni 1732. Hermed gikk gården inn i Det hagenske eller Vuku jordegods, som den fulgte, inntil Åge Hagen i 1810 solgte godset til proprietær Miiller, hvorved den gikk inn i Verdals godset. Gården fulgte så dette, inntil Verdalens kommune i 1919 solgte den til Iver Bjartan. Brukere: Olluff Bierten nevnes i skattemanntallet i 1660, da han betalte 1 daler i husmannsskatt. Gården var ennu ikke skyld satt, og det er mulig, at denne Olluff var rydningsmannen. Opsitteren i 1665 het Torkild Tomassen; han var dengang 30 år og opføres i manntallene ennu i slutten av 1680-årene. Ved matrikuleringen i 1669 var Bjartan en av de få gårder, hvis skyld blev foreslått forhøiet, nemlig til 1 øre 6 mkl. Tienden 14
---- 214 Bind V --- blev sått til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 20 sk. og småtienden til 16 sk. Det bemerkes, at der «findes tømmerschouff». I 1690-årene overtok Tomas Torkildsen, utvilsomt foregåendes sønn, gården, som han brukte til sin død i 1726. Han kom nogen lunde uskadt fra svenskenes plyndringer i 1718, idet der kun blev fratatt ham en ku til 3 rdl. 48 sk. og matvarer for 2 rdl. 24 sk., ialt 5 rdl. 72 sk. Han har formodentlig funnet leilighet til å gjemme bort sine eiendeler under krigsvinteren. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at skogen er avbrent «og ichun igien til brende og giærdesfang». Der var seter 2X> mil fra gården, slett bumark, en fjellslette hørte til, den blev sått i 6 sk. skatt. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Ut sæden var 1 td. havre, avlingen 12 sommerlass vollhøi og % lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Velstand har det neppe vært på Bjartan i Tomas' tid. Vi vet i ethvert fall, at han tillikemed flere andre ved dom av 23. oktober 1723 blev tilpliktet å betale gjeld til fogd Jens Mogensens dødsbo, og at denne ennu ikke var betalt 6 år efter, da sønnen, Torkild Tomassen, som nu hadde overtatt gården, i 1720 blev stevnet til å lide fornyelsesdom. Torkild brukte gården til sin død i 1774, hvorefter sønnen, To mas Torkildsen, fikk bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen 10. november s. å. Tomas døde i 1802. På skiftet efter ham registrertes en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Aktiva blev 95 rdl. 22 sk. og beholdningen 71 rdl. 7 sk. Nu overtokes gården av sønnen, Torkild Tomassen, som fikk bygselbrev av madame Anne Katrine Hagen 31. desember 1802, tgl. 8. februar 1803. Moren, Magnhild Olsdatter, hadde opgitt den mot å få et kår på 1 ku, 5 småfe, 3 kvarter bygg og 2 X A tdr. havre. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 5 storfe, 7 sauer og 7 geiter og utseden V 2 td. bygg, 4V 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Som brukere av gården hadde nu sønn efter far sittet i fem ledd siden 1660-årene, og Torkild blev den siste; ti da han døde i 1844, efterlot han sig kun en 9-årig datter, Marit. På skiftet efter ham registrertes 1 hest, 1 ku, 5 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 1 svin. Boet var insolvent, idet aktiva var 156 spdl. 4 ort 16 sk. og gjelden 174 spdl. 3 ort 16 sk. Han synes å ha arbeidet nokså tungt, idet der var en mengde små gjeldsposter efter ham. Torkild Bjartans steddatter, Anne Kristensdatter (datter av Kristen Sevaldsen Volden), blev gift med Ole Iversen År stad, og
---- 215 Bind V --- denne overtok i 1844 Bjartan, som han brukte til 1890. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 11 storfe, 20 sauer, 20 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 4 hester, hvorav 2 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 18 geiter og kidd og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Ole Iversens sønn, Iver Olsen, overtok gården i 1890. Den 17. juli 1919 kjøpte han den av Verdalens kommune for 9500 kr. og fikk skjøte utstedt til de to sønnene sine, Ole og Iver, som nu bru ker halvparten hver av gården. Iver døde som kårmann på Bjartan i 1929. (Se Garnesætten). Bjartanætten. A. Tomas. (Muligens Tomas Aksnes, opsitter på A. i 1630-årene). B. Torkild Tomassen Bjartan. (Var i 1666 31 år gl.) C. Tomas Torkildsen Bjartan, f P- B. 1726, 60 år gl. * («Torkel Biertens moder», f 1738, 79 år gl) D 1. Gjertrud Tomasd., + 1705. D 2. Kirsti Tomasd. * 1724 Ole Jakobsen Flyan, enke- mann. D 3. Ole Tomassen. D 4. Torkild Tomassen Bjartan, f P- B. 1774, 81 år gl. * 1725 Sunni Tomasd. Helgåsen. E 1. Marit Torkildsd., f. 1721, f 1741. E 2. Tomas Torkildsen, f. 1730, f 1736. E 3. Jon Torkildsen Helmoen, f. p. Bjartan 1733. * 1759 Gjertrud Andersd. Elnesvald. Fl. Ole Jonsen Helmoen, f 1822. * x ) 1802 Marit Kristensd. Gulstad, Sparbu, f P- Helmoen 1807, 31 år gl. * 2 ) 1807 Johan na Amundsd. Gulstad, Sparbu, halvsøster av hans første hustru. Gl. 2 Jon Olsen Storstadvald, f. p. Hel moen 1810, f 1852. * 1834 Malena Olsd. Helgås, f. p. Kleppen 1809. H l.Sirianna Jonsd., f. 1838. G 2. 2 Andreas Olsen Årstad, f. p. Helmoen 1812, f p. Årstad som kårmann 1879. * 1843 Elen Marta Johannesd., f. i Beitstad 1806. H 1. Johan Andreassen, f. i Sparbu. H 2. Benjamin Andreassen, f. i Spar bu c. 1844.
---- 216 Bind V --- G3.-Beret Olsd., f. p. Helmoen 1815. * 1841 Anders Anderssen Kjesbu, f. i Væra 1819. H l.Ole Anderssen, f. c. 1841. H 2. Anders Anderssen Hofstad, f. p. Kjesbu 1843. * Matea Fredrikke Miiller, f. p. Hitra 1834, en- ke efter Miiller p. Hofstad. H 3. Halvor Anderssen, f. 1848. H 4. Martinus Anderssen, f. c. 1850. H 5. Anna Birgitte Andersd., f. 1852. H 6. Ingeborg Anna Andersd., f. 1854. H 7. Oline Andersd., f. 1857. G 4r Gjertrud Olsd., f. p. Helmoen 1810, f 1897. * 1849. F 2. Gjertrud Jonsd., f. p. Mælen 1767, t P- Julneset. * Åge Jonsen Julneset. Ingen barn. Ole Torkildsen, f. 1735, f 1736. Gjertrud Torkildsd., f. 1737, t 1742. Sunni Torkildsd., f. 1740. Tomas Torkildsen Bjartan, f. p. B. 1744, f smst. 1801. * 1768 Magnhild Olsd. Åkervolden. F l.Torkild Tomassen Bjartan, f. p. B. 1777, f smst. 1844. *') 1804 Marit Iversd. Haugan, f. p. H. 1758. Se Hau ganætten. * 2 ) 1829 Siri Svendsd., f. p. Vestgrundvald 1789, f p. Bjartan 1876, dtr. av Svend Ågesen Vest grundvald. (Hun hadde med Kristen Sevaldsen Volden en datter Anne som blev gift med Ole Iversen Årstad, og denne overtok Bjartan i 1844). Se Garnesætten. G I. 2 Marit Torkildsd., f. p. Bjartan 1835, ugift. F 2. Magnhild Tomasd., f. p. Bjartan 1780. * 1803 Anders Josef sen Skjækermoen, f. c. 1777 i Sverige. Gl. Marit Andersd., f. p. Skjækermoen 1804. 1820 Jon Johannessen Reppe, f. p. Steinevald 1805. G 2. Tomas Anderssen Elnesvald, f. p. Skjækermoen 1807, t 1875. * 1839 Ingeborg Olsd. Prestgårdsvald, f. 1812, f 1879. H l.Ole Tomassen Elnesvald, f. 1842. * Ragnhild Hansd., f. 1847. Se Overholmsætten. H 2 Anne Marta Tomasd., skredderske, f. c. 1844. H 3. Liva Tomasd., f. 1847, f 1928. * Olaus Peder sen Elnes øvre, f. 1848, f 1928. G 3. Johannes Anderssen, f. p. Skjækermoen 1809, f" 1894. * 1839 Beret Sevaldsd. Hallem, f. 1819. G 4. Magnhild Andersd., f. p. Skjækermoen 1811, t 1814. G 5. Johan Anderssen, f. p. Skjækermoen 1813, f 1313. G 6. Ole Anderssen, f. p. Skjækermoen 1816.
---- 217 Bind V --- G 7. Johan Magnus Anderssen Skjækermoen, f. p. S. 1818, ugift. G 8. Jakob Anderssen, f. p. Skjækermoen 1821. * 1847. G 9. Anders Anderssen Skjækermoen, f. p. S. 1823. * 1849 Ranni Hansd. Gren, f. p. G. 1822 H 1. Marta Andersd., f. 1849. H 2. Ole Anderssen, f. c. 1811. H 3. Anders Anderssen, f. 1855. H 4. Maria Andersd., f. 1858. H 5. Johannes Anderssen Skjækermoen, f. 1864. GlO. Mikal Anderssen, f. p. Skjækermoen 1826. * 1857 Beret Jonsd. Helmo, f. 1824. E 8 E 9 Marit Torkildsd., f. p. Bjartan 1726, f P- Ottermoen 1788. * 1754 Lars Ottersen Otmoen. Se Otmoætten. Ole Torkildsen Steinevald, f. p. Bjartan 1748. * 1775 Beret Jonsd. Leirset. F l.Torkild Olsen, f p. Bjartan 1775. F 2. Jon Olsen, f. p. Bjartan 1777. F 3. Sigrid Olsd., f. p. Bjartan 1778. F 4. Tomas Olsen, f. p. Åkervolden 1781. F 5. Jon Olsen, f. p. Åkervolden 1783, f i Væra 1833. * 1819 Kirsti Larsd., enke, f. c. 1766. F 6. Peder Olsen, f. p. Åkervolden 1786. F 7. Anne Olsd., f. p. Voldenget 1789. F 8. Arnt Olsen, f. p. Haugen 1792. * *) 1822 Lisbet Hansd. Eklovald, enke, f. c. 1786, f 1834. * 2 ) 1835 Beret An dersd. Eklo, f. c. 1789. F 9. Marit Olsd., f. p. Haugen 1793, f 1833. * 1823 Lars Pedersen BJørstad, f. p. B. 1796, f P- Overholmen 1877. FlO. Sigrid Olsd., f. p. Steinevald 1798, f 1801. ÅKERVOLDEN Gårdsnr. 187. Navnet: Wolden 1723. (Gården kalles i alle eldre matrikler Volden. I kirkeboken forekommer navnet Aakervolden i 1706; men først i 1730 finnes dette navn i et skjote. Navnet behøver visst ikke å bety, at den er en utskilt part av Åkran, da den i skyld setningen er like gammel som denne. Det er vel snarere gitt på grunn av naboskapet med Åkran og for å skille den fra den annen gard Volden.) Skylden: Gården er skyldsatt i begynnelsen av 1660-årene for 3 mkl.; fra 1836 var skylden 1 dal. 4 ort 19 sk., i 1907 mk. 2,10 i ett bruk.
---- 218 Bind V --- Eiere: Fra først av har gården antagelig vært krongods, men allerede i 1660-årene er den blandt Peder Juels gods. Senere blev den erhvervet av Jens Bing og gikk fra hans arvinger over til Rasmus Ågesen Hagen. Så var den i tiagen-familiens eie i det såkalte Hagenske eller Vuku jordegods og gikk med dette over i Verdalsgodset. Åkervolden, sett fra sydvest 1927. Fot. O. Snekkermo I 1919 kjøpte Ole Martinussen Åkervolden gården av Verdalens kommune. Brukere: Gården var ennu ikke skyldsatt i 1660; men Olle Wolden sees det år å ha betalt 2 ort i husmannsskatt. Det tyder på, at den da var temmelig nyryddet. Ole StejJensen var i 1665 30 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 skjepper havre, ledingen til 4 skilling og småtienden til 8 sk. Skylden blev foreslått forhøiet til 6 mkl. Ole var der ennu i 1686. I 1699 finnes ingen bruker nevnt. I 1708 dode en Lars Bårdsen Volden, som muligens har vært bruker av denne gard. Antagelig i 1713 kom Lars Larssen Kluken til Åkervolden, hvor han døde i 1729, 52 år gammel. Han hadde ikke tinglest bygselbrev. Lars slapp ganske billig fra svenskenes plyndringer i 1718, idet det blott opgis å være tatt matvarer for 1 rdl. hos ham. Antagelig var der dog heller ikke så meget å ta av.
---- 219 Bind V --- I 1723 hadde gården 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Der avledes 3 sommerlass høi og såddes 1 skjeppe korn «for halm til kreatu rene». Den betegnes som «tungvunden og frostagtig». Tienden blev sått til 4 mark ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Fra 1733 sees en Tord å ha hatt gården. Det er rimeligvis Tore Jenssen Kinken, som i 1727 var blitt gift med Karen Nils datter Sul. Hvor lenge han var der, er übekjent — antagelig til midten av 1740-årene. I 1746 bygslet Broder Boysen gården til Ole Torkildsen Knlsli. Bygselbrevet er av 26. juli, tgl. 3. september. (Se Åkranætten). 1 1780-årene har visst Ole Torkildsen Bjartan brukt gården nogen år. (Se Bjartanætten). Ved bygselbrev av 25. mars, tgl. 16. august 1788, bygslet Ras mus Brodersen Hagen gården til Lars Olsen Ulvillen. Dennes datter Sofia blev i 1796 gift med Lars Eriksen Kulslien, og denne bygslet i 1799 av Anna Katarina sal. Hagens, da svigerfaren opgav gården mot et kår på 4 mål åker og for til 1 ku og 4 småfe. Bygselbrevet er av 15., tgl. 18. februar 1799. Lars Eriksen døde i 1815. På skiftet efter ham registrertes 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Aktiva var 151 rdl. 24 sk. og beholdningen 103 rdl. 46 sk. Enken Sofia blev samme år gift med Iver Haldosen Helgåsen, som fikk bygselbrev på gården av proprietær Miiller 1., tgl. 7. april 1815. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og en utsed av IV2 tdr. havre og 1 td. poteter. Iver Haldosen døde på Åkervolden i 1851 og enken Sofia på Varslåtten i 1854. Ole Nilssen Ørtugen forpaktet nu gården. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 6 geiter, og utseden var hi td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 1 svin og utseden 5 tdr. bygg og 4 tdr. poteter. I 1869 fikk Ole avgiften nedsatt fra 25 til 18 spdl. I 1897 blev gården med hans samtykke forpaktet til sønnen, Mortinus Olsen, på livstid fra 14. april 1897 for en årlig avgift av 60 kr. Kontrakten er av 13. juni 1898. Mortinus druknet i Skjækra i 1901, og enken og sønnene brukte så gården. Den 12. august 1919 kjøpte Ole Mortinussen gården av Ver dalens kommune for 2000 kr. Skjøtet er av 7. februar 1922.
---- 220 Bind V --- HELLIGDAGSAKER (ÅKRAN) Gårdsnr. 188. Navnet: Helligdagsager 1664. Helligdags Åger 1723. Der finnes adskillige gårdsnavn, som er sammensatt med uke dags- og festdagsnavn. (Langfredagsnes i Hegra). De kan måskje iallfall tildels forklares således, at man i rådvillhet om et passende Åkran, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum navn har grepet den utvei å danne det av den dags navn, på hvilket det blev gitt. Skylden: Den eldste skyld var 1 øre, fra 1836 3 dal. 5 sk., i 1907 mk. 5,79 i ett bruk. Eiere: Gården er antagelig ryddet noget tidlig i 1600-tallet. Det ser ut, som om den skulde være skyldsatt før 1660, idet op sitteren i kvegskattmanntallet av 1657 opføres blandt gårdmenn, i 1660 opføres han derimot blandt husmenn, så den er rimeligvis ikke skyldsatt før i første halvdel av 1660-årene; men den høie skyld den da er sått i, tyder på, at rydningen er skjedd noget lenge før den tid. Rimeligvis har gården til å begynne med vært krongods, men er allerede i 1660-årene gått over til presten, Peder Eriksen Juel, efter ham til Lars Pedersen Brix og før 1689 til fogd Jens Bing. I 1711 og 1718 opføres den som Domkirkens gods. Før 1723 er Rasmus Ågesen Magen på Maritvold blitt eier av den. Han overdrog den sammen med flere andre gårder i Vuku
---- 221 Bind V --- ved skjøte av 15. mars 1730, tgl. 5. mars 1731, til svigersønnen, Broder Boysen, hvorved den blev i Hagen-familiens eie i det Hagenske eller Vuku jordegods, som siden gikk inn i Verdalsgodset. Verdalens kommune solgte i 1922 gården til Jon Olaussen Ågesen. Brukere: I kopskattmanntallet av 1645 opføres Niellft Helle dagsacher under husmenn. Dette er første gang, gården nevnes. Nils (Persen) var i 1665 60 år gammel og er muligens gårdens første rydder. Han opføres som husmann ennu i 1660 og betalte da høieste husmannsskatt, 1 rdl. Ifølge kvegskattmanntallet av 1657 var besetningen 1 hest, 6 kyr, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin. Eiendommen kalles i dette mann tall Heldagsagger, og brukeren opføres blandt gårdmenn. I 1669 blev tienden sått ril 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes tømmer schouff», heter det. Nils opføres i skattemanntallene ennu i slutten av 1680-årene. I 1699 er «enken» bruker. Det er formodentlig henne den «gamle Maren Aakrem», som er død i 1721. Jon Olsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mogensen 21., tgl. 23. oktober 1713. Han synes å ha levet i meget beskjedne kår, idet seiv svenskene ikke har funnet stort å ta hos ham i 1718. Hele tapet opgis til: Tilsammen 6 rdl. 72 sk. Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at der er skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, temmelig god bu mark. Gården betegnes som «tungagtig og frostagtig». Utsæden var 6 skjepper havre, avlingen 12 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 2 mkl. «i henseende til denne gaards auvel og lille fortieneste opsidderen kand have af skougen». Jon døde i 1732, 58 år gammel. I skiftet kalles han forresten Jon Larssen. Der registrertes efter ham en besetning på 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 11 sauer og 6 geiter. Den salig manns gang klær var: 1 vadmelskjole til 1 ort 16 sk., 2 huer å 8 sk. og 1 hvit vadmelsvest I ort. Aktiva blev 32 rdl. 1 ort 9 sk. og beholdningen 14 rdl. 3 ort 5 sk.
---- 222 Bind V --- Den næste opsitter var Anders Olsen Helgåsen. Han er anta gelig kommet til Åkran i 1732, og han er det vel som har bygget de to stabbur, som ennu står på gården, og hvorav det ene bærer årstallet 1732. Disse er de eneste stabbur i bygden av denne gamle type, som ennu er i bruk. Anders blev enkemann for annen gang i 1743, og formodentlig ikke lenge efter er Peder Torkildsen Kulslien kommet til gården, Stabbur på Åkran fra 1732. Fot. E. Musum. hvor hans efterkommere er den dag idag. Peder døde i 1764, og nu overtok sonnen, Ole Pedersen, gården, som han hadde til sin død i 1783, hvorefter enken, Maren Larsdatter, brukte den til i 1798, da hun mot kår opgav den til sonnen, Peder Olsen, som fikk bygselbrev av Broder Hagen 12. mars 1798, tgl. samme dag. Maren døde som kårkone på Åkran i 1808. I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 7 sauer og 7 geiter og utsæden x k td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Peder Olsen døde i 1838, og sønnen, Ole Pedersen, overtok så gården. Den hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 20 sauer og 20 geiter og en utsed av l A td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, 1 okse, 8 kyr, 3 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 22 geiter og kidd og 1 svin. Ole Pedersen døde i 1882 og hustruen Ingeborg i 1889. Søn nene, Olaus og Elias, blev så 14. april 1889 leilendinger på Åkran. Siden blev det til, at Elias brukte gården alene; Olaus var ugift og brukte nok bare enkelte jordstykker. Elias døde som kårmann på Åkran i 1924.
---- 223 Bind V --- Svigersønnen, Jon Olaussen Ågesen, gift med Ingeborg Anna Eliasdatter, hadde da overtatt gården, som han den 30. januar 1922 kjøpte av Verdalens kommune for 6200 kr. og kår til Olaus og Elias. (Skjote 30. juni 1922). Fr as kilte par te r: Solvang, skyld 30 øre, for 2000 kr. til Beret Marta Eliasdatter Åkran. Skjote 30. juni 1922. Undtatt ved salget av Åkran var Åkerenget, som grubebestyrer Slipern før hadde leiet for 40 kr. årlig. Enget har en skyld av 35 øre. Med enget følger skogstykket opover til Skjækra. Åkranælten. A. Peder Torkildsen Kulslien, fil. oktbr. 1716, 76 år gl., bygslet K. 1668. (Muligens samme Peder Torkildsen, som i 1666 op føres som sønn på Bunes og da var 19 år. Han må isåfall ha vært stedsønn, da mannen på Bunes dengang het Kristen). B. Torkild Pedersen Kulsli, t P- K. 1744, 64 år. **) Magn hild («Torkel Kulsliens kone», t 31. mai 1733). * 2 ) 1734 Ingeborg Olsd. fra Sparbu. Hun * 2 ) 1745 Halsten Olsen Ørtugen, Kulslien. C 1. Ole Torkildsen Kulsli, Åkervolden. * 1723 Marit Olsd. Flyan. D 1. Torkild Olsen, f. p. Kulsli 1724, f smst. 1735. D 2. Jakob Olsen Elnes, f. p. Kulsli 1727, f P- Elnes 1789. * 1759 Ingeborg Jensd. Ørnfelt, f P- Elnes 1793, 60 år gl., dtr. av klokker Jens 0. El. Johannes Jakobsen Elnes, f. p. Åkervolden 1760, f p. Elnes 1839. •*) 1791 Lisbet Jo nasd. Slapgård, f. p. Balgård 1759, f P- Elnes 1816, dtr. av Jonas Anderssen Balgård. * 2 ) 1817 Karen Olsd. Vuku, f. p. V. 1792, f P Elnes 1888, dtr. av Ole Ulriksen Håkesvuku. F 1. Jonas Johannessen Kirkevuku, f. p. Elnes 1818, t P- Kirkevuku 1898. * 1849 Siri anna Ulriksd., f. p. Håkesvuku 1820, f P- Kirkevuku 1894, dtr. av Ulrik Olsen Hå kesvuku og h. Ingeborg Sivertsd. Se Flyanætten. F 2. Ole Johannessen Elnes søndre, f. 1820. * *) Beret Marta Nilsd. Volden, f. 1834, t 1872. * 2 ) Marta Gundbjørnsd., f. 1833. G 1. Johannes Olsen, f. 1869. I Amerika. F 3. Ingeborg Johannesd., f. p. Elnes 1823,
---- 224 Bind V --- t p. Elnes v. 1905. * 1847 Hans Mikkelsen Overholmen, f. p. O. 1820, f p. Elnes v. 1905. Se Overholmsætten. F 4. Anne Johannesd., f. p. Elnes 1825. * 1854 Mor tinus Olsen Mælen, f. 1825. Amerika. F 5. Jakob Johannessen Kolstad, f. p. Elnes 1827. * 1863 Ingeborg Anna Gundbjornsd. Kolstad, f. 1831. (Se Grensætten). F 6. Johanna Johannesd., f. p. Elnes 1829. * *) 1863 Johs. Gundmundsen Bjorstad, f. 1828, f 1865. * 8 ) 1867 Ellev Olsen Lillemo, Leveras, f. 1842. (Se Bjorganætten). E 2. Jens Jakobsen Elnes, f. p. E. 1765, f for 1793. * 1791 Marit Olsd. Ulvillen. F 1. Jakob Jenssen, f. i Ulvillen 1792, f 1795. E 3. Ole Jakobsen Elnes, skomaker, f. p. E. 1774. E 4. Magnhild Jakobsd. Elnes, f. p. E. 1768. * 1800 Hans Johannessen Haugen. D 3. Magnhild Olsd., f. p. Kulslien 1735. Erik Torkildsen Overneset, f. p. Moen 1711, f p. Overneset 1778. * 1734 Anna Johansd. Overneset, f p. O. 1797, 88 år gl. Dl. Johan Eriksen Tromsdalsvald, f. p. Overneset 1735. * 1763 Magnhild Ågesd. E 1. Åge Johansen, f. p. Overneset 1766. E 2. Erik Johansen, f. p. Overneset 1771. E 3. Svend Johansen, f. p. Overneset 1775. E 4. Gjertrud Johansd., f. p. Tromsdalsvald 1777. D 2. Peder Eriksen Skjækermoen, f. p. Overneset 1737, f P- Skjækermoen 1806. * 1759 Elsebe Marie Arntsd. Øren, f. p. 0. 1736, f P- Skjækermoen 1813. E 1. Arnt Pedersen, f. p. Overneset 1760. E 2. Ole Pedersen, f. p. Skjækermoen 1762. E 3. Ole Pedersen, f. p. Skjækermoen 1765. D 3. Torkild Eriksen, f. p. Overneset 1740, f for 1778. D 4. Randi Eriksd., f. p. Overneset 1744, f for 1778. D 5. Magnhild Eriksd., f. p. Overneset 1747. D 6. Torkild Eriksen, f. p. Overneset 1748, var i Jåmtland i 1778. D 7. Kristofer Eriksen, f. p. Overneset 1751. D 8. Jon Eriksen, f. p. Overneset 1755, var gevorben soldat i Fredrikshald 1778, f p. Overneset 1809. Johan Torkildsen Kolstad, f. p. Kulsli c. 1741. * 1762 Mali Svendsd. Kolstad, f. p. Byna 1722, f p. Kolstad 1793, enke.
---- 225 Bind V --- Dl. Ingeborg Johansd., f. p. Kolstad 1765, t smst. 1843. * Ole Gundbjørnsen Gren, Kolstad, f. p. Byna 1765, t P- Kolstad 1844. (Se Grensætten.) Peder Torkildsen Åkran, t p. Åkran 1764, 50 år gl. " 172 S Randi Andersd. Balhall, t P- Åkran 1763, 62 år gl. D 1. Anders Pedersen Leirset, f. p. Kulsli 1720. * 1762 Ragn- hild Larsd. Leirset. E 1. Lars Anderssen Leirset, f. p. L. 1763, f smst. 1810. * Mali Andersd., f P- Leirset 1831, 61 år gl. Hun * 2 ) 1822 Ando Olsen Kolstad, Leirset. (Se Grens ætten.) F 1. Ingeborg Larsd. Leirset, f. c. 1788. F 2. Ragnhild Larsd. Leirset, f. c. 1702. E 2. Peder Anderssen, f. c. 1776, var inderst på Leirset 1801. * Ingeborg Johannesd., f. c. 1780. F 1. Marta Pedersd., f. p. Leirset 1708. F 2. Anne Pedersd., f. c. 1700. F 3. Ole Pedersen, f. p. Leirset 1800. F 4. Johannes Pedersen, f. p. Leirset 1803. F 5. Karen Pedersd., f. p. Leirset 1807. F 6. Henrik Pedersen, f. p. Lille Longdal 1810. D 2. Ole Pedersen Åkran, f. p. Kulsli 1731, f P- Åkran 1784. * 1762 Maren Larsd. Kolstad, f. p. G. 1742, f P- Åkran 1808, dtr. av Lars Torkildsen Gren. E 1. Peder Olsen Åkran, f. p. Å. 1764, f smst. 1838. * 1801 Anne Gundbjørnsd. Gren, f. i Ulvillen 1772, dtr. av Gundbjørn Andosen Gren. F 1. Ole Pedersen Åkran, f. p. Å. 1802, f smst. 1882. * 1833 Ingeborg Olsd. Åkran, f. p. Å. 1803, f smst. 1880, dtr. av Ole Olsen Åkran og h. Lisbet Kristofersd. G I.° Karen Olsd., f. 1831, * og f i Skogn. (Mo- ren var Kristine Svendsd. Kolstad. G 2. Anne Olsd., f. p. Åkran 1834, f p. Kleppen 1885. * Ole Olsen Julneset, Kleppen, f. 1834, f 1904. H 1. Inger Maria Olsd., f. 1865, f 1885. H 2. Anna Oline Olsd., f. 1878, f 1914. * Mikal Petersen Elnesvald, f. 1878, t 1012. 11. Ole Mikalsen Åkran, f. 1800. Petra Oskarsd. Åkran, f. 1008. J 1. Alvhild Bergljot Olsd., i. 1028 12. Peder Mikalsen, f. 1003.
---- 226 Bind V --- 13. Astrid Mikalsd., f. 1905. I 4. Ledulf Mikalsen, f. 1907, t 1914. I 5. Ingvar Mikalsen, f. 1907. I 6. Einar Mikalsen, f. 1909. I 7. Margot Mikalsd., f. 1911, f 1912 G 3. Olaus Olsen Åkran, f. 1837, ugift. G 4. Elias Olsen Åkran, f. 1840, f 1924. * Pauline Gund bjørnsd. Gren, f. 1847, f 1906. H 1. Ingeborg Anna Eliasd., f. 1879. * Jon Olaussen Ågesen, Åkran, f. 1871. I I.° Einar Martinsen, f. 1909. 12. Pauline Jonsd., f. 1915. H 2. Beret Marta Eliasd. Åkran, f. 1881. I I.° Petra Oskarsd., f. 1908. * Ole Mikalsen Åkran. (Se ovenfor.) H 3. Helga Eliasd., f. 1885, f 1887 G 5. Maren Olsd., f. 1843, f 1904, ugift. G 6. Elen Olsd., f. 1852. * Anders Anderssen Julneset, f. 1855, f 1928. (Se Grensætten.) F 2. Gundbjørn Pedersen Overmoen, f. p. Åkran 1807, f p. Overmoen 1887. * 1839 Gunhild Paulsd. Elnes, f. p. E. 1808, f p. Overmoen 1874, dtr. av Paul Pedersen E og h. Gunhild Olsd. Gl. Anne Gundbjørnsd., f. 1840, f 1876. * Jon Olsen Overholmen, Overmoen, f. 1843, f 1916. (Se Over holmsætten.) G 2. Peter Gundbjørnsen Overmoen, f. 1845. I Amerika. F 3. Ole Pedersen Haugan, f. p. Åkran 1810, f p. Haugan 1853. * 1840 Marta Jonsd. Haugan, enke, f. c. 1795. G 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1842. Ole Olsen Åkran, f. p. Å. 1768. * 1801 Lisbet Kristofersd. Grundan, f. 1768. F 1. Marit Olsd., f. p. Åkran 1802, f 1892. * 1831 Jakob Ol sen Vuku, Tyve (Prestgårdsvald), f. 1807, f 1851, sønn av Ole Jakobsen Prestgårdsvald og h. Anne Johs.d G 1. Lisbet Jakobsd., f. 1838, f 1905. * Gundbjørn An derssen Sågen, f. 1852, f 1920. Hl.Marenanna Gundbjørnsd., f. 1872, f 1920. * Teodor Martin Olaussen Kolstad, f. 1867. (Se Grensætten.) H 2. Julianna Gundbjørnsd., f. 1874. * Peter Peder sen Storstad, f. 1868. I 1. Petra Gunelie, f. 1899, f. I 2. Oline, f. 1902. I 3. Gudrun, f. 1904.
---- 227 Bind V --- H 3. Oleanna Gundbjornsd., f. 1880, f l ( >02. G 2. Ragnhild Jakobsd. * Ole Pedersen Vangstadhaug. G 3. Johannes Jakobsen Elnes. I Amerika. F 2 Ingeborg Olsd., f. p. Åkran 1803, t 1880, fosterdatter på Nonset * 1833 Ole Pedersen Åkran, f. 1802, f 1882. (Se ovenfor.) Randi Olsd., f. p. Åkran 1770. * l ) 1799 Sivert Olsen Tels neset, f 1806, 41 år gl. * 2 ) 1807 Peder Anderssen Elnes, Telsneset, t 1808. * :! ) 1810 Torsten Anderssen Gulstad, Spar bu, Telsneset. E 1. Ole Sivertsen Telsneset (senere Varslåtten), f. p. T. 1799, t p. Varslåtten 1877. * 1828 Marit Larsd. Åkervolden, f p Å. 1802, f P- Varslåtten 1879. G 1 Lisbet Olsd., f. 1838, t 1898. * Ole Nilssen Volden, Varslåtten, f. i Åsen 1830, f 1923. H l.Ole Olsen Sagvolden, f. 1857, f 1917. * Marta Kristensd. Sagvolden, f. 1858. H 2. Baroline Olsd., f. 1862. H 3. Sofie Olsd., f. 1865. * Johan Olsen Leirhagen, f. 1861. I 1. Laura Johansd. Leirhagen, f. 1888, f 1917. J 1." Signe Julie Martinsd., f. 1908. * Ole Nilssen Varslåtten, f. 1901. K 1. Nils, f. 1924. K 2. Laura, f. 1926. J 2.° Rudolf Antonsen, f. 1915. H 4. Nils Olsen Varslåtten, f. 1874. * Telena Ja- kobsd., f. 1874. I 1. Beret Maria Nilsd., f. 1896. * Lasse Olsen 13. Ole Andreas Nilssen Varslåtten, f. 1901. * Signe Julie Martinsd. Leirhagen, f. 1908. (Se ovenfor.) 14. Borghild Nilsd., f. 1905. I 5. Anna Petrine Nilsd., f. 1908. H 5. Olav Olsen Varslåt, Volden, f. 1879. **) Ma ria Andersd. Lillegården, f. 1879, f 1911. * 2 ) Ragnhild Andersd. Lillegården, f. 1888. I I. 1 Bernhard, f. 1903. I 2. 1 Ole Alfred, f. 1909. I 3. 1 Maria Otilie, f. 1911. I 4. 2 Astrid Matilde f. 1915. I 5. 2 Peter Agnar, f. 1922.
---- 228 Bind V --- Sigrid Sivertsd., f. p. Telsneset 1806, f P- Leirset 1876. * 1832 Ando Olsen Leirset, f. 1796, f 1857. (Se Grensætten.) Ole Torstensen Helgåsen vestre, f. p. Telsneset 1812. * Anne Andersd. Overneset, f. 1811. G 1. Tomas Olsen Helgåsen, f. 1845, f 1920. * Marta Hai vorsd. Ottermoen, f. 1842, f 1920. H 1. Anne Tomasd., f. 1868, f 1889. * Johannes Anders sen Skjækermoen, f. 1864. (Se Grensætten.) H 2. Ole Tomassen Skjækermoen, f. 1874. * Hansine Olausd. Ågesen, f. 1879. (Se Overholmsætten.) H 3. Martin Tomassen Kleppen, f. 1879. * Oline Jonsd. Kleppen, f. 1886. 11. Tomas, f. 1905. 12. Konstanse, f. 1907. 13. Margit, f. 1910. 14. Hjørdis, f. 1913. 15. Agnes, f. 1916. 16. Else, f. 1919. 17. Magnus, f. 1922. 18. Oddny, f. 1927. H 4. Hanna Maria Tomasd., f. 1881. * Martin Mikalsen Storlunet, f. 1873. I l.Matilde Martinsd., f. 1901. * Peter Matiassen Selegg, f. i Namdalen 1888. J 1. Alvhild Petrine, f. 1918 J 2. Magne Johannes, f. 1921. J 3. Morten Herman, f. 1925. J 4. Odd, f. 1928. 12. Borghild Martinsd., f. 1903. 13. Magne M., f. 1906. 14. Torbjørg M., f. 1907. I 5. Arne M., f. 1910. 16. Maren Ingebjørg M., f. 1912. I 7. Olav M., f. 1915. I 8. Hilda Margrete M., f. 1917. I 9. Gudrun M., f. 1920. 110. Kjellrun Otilda M., f. 1927. H 5. Severin Tomassen Helgåsen, f. 1884. * Inga Olausd. Ågesen, f. 1885, f 1923. (Se Overholmsætten.) G 2. Anders Olsen Lillegården, f. 1847. * Marta Andersd. Slapgårdsenget, f. 1846, f 1918. Hl. Anna Sesilie Andersd., f. 1872. * Edvard Olsen Bjørsmo (senere Eide), f. 1875. 11. Oline Edvardsd., f. 1895. * Ole Martin Olsen Garberg, f. 1894. J 1. Bjarne Johannes, f. 1914. J 2. Elling, f. 1917. J 3. Magne Olav, f. 1921. I 2. Olga Edvardsd., f. 1897. * Sigurd Nilssen Kol stad, f. 1887. J 1. Nils Oddgeir, f. 1920. J 2. Anna Elise, f. 1925. J 3. Karlotte, f. 1926.
---- 229 Bind V --- I 3. Arne Edvardsen, f. 1899. I 4. Margot Edvardsd., f. 1902. * Oskar Johan- sen Berg, f. 1895. J 1. Jenny Karlotte, f. 1924. J 2. Anna Eline, f. 1925. 15. Signe Edvardsd., f. 1905. 16. Evald E., f. 1908. 17. Sverre E., f. 1910. 18. Magnus E., f. 1913. I 9. Asmund E., f. 1916. I 10. Solveig E., f. 1920. H 2. Ole Anderssen, f. 1874, f- H 3. Anne Andersd., f. 1877. H 4. Maria Andersd., f. 1879, f 1911. * Olav Olsen Varslåtten, f. 1879. (Se ovenfor.) I I.° Margit Martinsd., f. 1901. * Arne Iversen Leirset, f. 1899. (Se Grensætten.) H 5. Marius Anderssen Bjørstad, f. 1881. * Ragn hild Ellevsd. Bjørstad. (Se Overholmsætten.) H 6. Severin Anderssen, f. 1883, f 1916. H 7. Martin Anderssen Lillegården, f. 1885. * Marta 13. Albert, f. 1914. 14. Ingebjørg, f. 1919. 15. Magne Severin, f. 1922. H 8. Ragnhild Andersd., f. 1888. * Olav Olsen Var slåtten, enkemann. (Se ovenfor.) Ingeborg Olsd. Åkran, f. p. Å. 1772. * Ingebrigt Mortensen Lillegården, f. c. 1769, sønn av Morten Ingebrigtsen L. og h. Beret Andersd. E 4 F 1. Morten Ingebrigtsen, f. c. 1796. F 2. Ole Ingebrigtsen Prestgårdsenget, f. c. 1798. Elen Olsd. Åkran, f. p. Å. 1775, f p. Nonset 1844. * Hans Olsen Nonset. Ingen barn. E 5 E 6 E 7 Magnhild Olsd. Åkran, f. p. Å. 1777. * 1811 Ole Olsen Gul stad, Sparbu. Elias Olsen Elnes, f. p. Åkran 1782, f p. Elnes 1833. * 1812 Gunhild Olsd. Elnes, f. p. Lille Vuku 1779, enke efter Paul Pedersen E., med hvem * 1802. F 1. Paul Eliassen Elnes, f. p. E. 1815, f smst. 1871. * 1844. F 2. Ole Eliassen Elnes ostre, f. p. E. 1818, f p. Overneset 1870. («Skar sig i formentlig vildskap med en ljaa over underlivet, hvorav han døde dagen efter».) * 1851 Beret Larsd. Gren, f. 1830, dtr. av Lars Bårdsen G. og h. Ka ren Børresd. G 1. Elias Olsen, f. c. 1851. is
---- 230 Bind V --- G 2. Karen Olsd., f. c. 1853. G 3. Gunhild Olsd., f. c. 1856. G 4. Liva Oline Olsd., f. c. 1859 ugift. < Anne Torkildsd., f. p. Kulsli 1734. Ole Torkildsen, f. p. Kulsli 1736. Johanna Torkildsd., f. p. Kulsli 1738. Amund Torkildsen Kulsli, f. p. K. 1740, f P- Longdalen lille 1780. * 1761 Marit Eriksd. D l.Torkild Amundsen Varslåtten, f. p. Kulsli 1762. (Var i 1801 husmann på Volden.) * 1799 Anne Bastiansd. Lille Longdal, f. p. Marken 1765. El. Amund Torkildsen Varslåtten, f. p. Lille Longdal 1800. * 1828 Sirianna Bårdsd. Indal, f. p. I. 1807, dtr. av Bård Larssen I. og h. Siri Nilsd. (Se Bjørgan ætten.) F 1. Anne Amundsd., f. p. Karmhusvald 1829. F 2. Sirianna Amundsd., f. p. Tangen 1834. * 1854 Lorents Johannessen Karmhusbakken, f. 1831, kjøpte Malmo under Hofstad. G 1. Olaus Lorentsen, måler. G 2. Annæus Lorentsen, f. 1863. G 3. Sefanias Lorentsen Hofstad, f. 1869 G 4. Oline Sesilie Lorentsd., f. 1866. G 5. Selle Lovise Lorentsd., f. 1873. G 6. Anna Sofie Lorentsd., f. 1874. F 3. Tore Amundsen, f. 1839. E 2. Bastian Torkildsen Marken, f. p. Varslåtten 1802. * 1825 Agnes Olsd. Holmlivald. F 1. Anne Bastiansd., f. p. Marken 1825, f p. Hof- stad 1879, ugift. F 2. Tore Bastiansen Sende, f. p. Marken 1827, f p. Sende lille nordre 1876. * 1854 Anne Marta Sakariasd., f. 1821, dtr. av Sakarias Pedersen Musum og h. Marta Olsd. G 1. Sefanias Toresen, f. 1854. F 3. Ole Bastiansen Sende nordre lille, f. p. Lund vestre 1832, f P- Sende. * 1858 Guruanna Tor kildsd., f. 1834, f, dtr. av Torkild Larssen Lyngsvald og h. Anne Tørrisd. (Se Kolstad- ætten.) Gl.Beret Anna Olsd., f. 1857.
---- 231 Bind V --- G 2. Anne Olsd. * 1883 Ole Marius Anderssen Musum, sersjant. (Se Solbergætten.) G3.Oline Olsd, f. 186 Q. * i Sverige, bor i Dufved. G 4. Tea Olsd, f. 1871. * i Amerika. G 5. Jonetta Olsd, f. 1874. * Anton Anderssen Musum lille. (Se Musumsætten.) C 9. Paul Torkildsen, f. p. Kulsli 1742. * 1766 Gunhild Olsd CIO. Marit Torkildsd, f. p. Kulsli 1719 SKJÆKERMOEN Gårdsnr. 189. Navnet: Schichermoe 1664. Schierchemoe 1723. Ligger nær el ven Skjækra og har navn efter den. Samme elve navn har man i Skjækerelven, et tilløp til Væresvatnet, som mest går på svensk grunn og kommer inn over grensen under navn av Strådøla. Ellers forekommer navnet neppe. Skylden: Den oprinnelige skyld var 6 mkl, fra 1836 1 dal 18 sk, i 1907 2,89 mk. i ett bruk. Eiere: Gården finnes overhodet ikke nevnt før i 1662, ikke en gang i skattemanntallene over husmenn. Den er antagelig'skyldsatt i 1662 og er da som nyrydning innlemmet i krongodset, men alle rede i løpet av 1660-årene gått over til presten, Peder Juel, hvis gods den fulgte, til Rasmus Hagen kjøpte den omkring 1720. Den var blandt de gårder, som Hagen i 1731 overdrog til sin svigersønn Broder Boysen, hvorved den gikk over i det Magenske eller Vuku jordegods, som igjen senere gikk inn i Verdalsgodset. Verdalens kommune solgte i 1918 gården til opsitteren Ole 1 omassen. Brukere: Gården er antagelig ryddet i første halvdel av 1600- årene av en mann, som het Svend. Den første oplysning om den finnes i lensregnskapet over uvisse inntekter for 1662, hvor det heter: «Faster Svendsen fested en liden m[ar]kjord navnlig Schiecher moe hvilken hans moder Ingeborg Kristofersd. for ham afstod.» Skylden var 6 mkl. og bygselsummen 2 rdl. Faster var i 1665 30 år. Navnet tyder på, at han var av frem med oprinnelse. Gården kan neppe ha vært så ganske nylig ryddet; ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått sått til 12 mkl. Tienden blev sått til 2 skjepper havre, ledingen til 8 sk. og små tienden til 10 sk. «Findes tømmerschouff», heter det. (Gårdens navn skrives ved denne leilighet Skeker Moug).
---- 232 Bind V --- Faster har visstnok levet til omkring 1700; enken dode i 1708. Jon het opsitteren i begynnelsen av 1700-årene og utover til 1713. Fra dette år nevnes Ole Ellevsen. Skjækermoen var en av de meget få gårder, som undgikk plyn dring av svenskene i 1718. Det heter uttrykkelig i opgaven om ; gården: «Ingen fiende vaaren». Skjækermoen. sett fra vest 1927. Fot. 0. Snekkermo. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornodenhet og litt til sagtommer, ingen seter, god bumark. Gården betegnes som «noget tungvunden og frostagtig». Om utsæden heter det: «Saaer 2 skepp. hafre alleene for halmen til sine crea turer». Avlingen var 6 sommerlass hoi og besetningen 3 kyr, 2 ungnaut og 3 sauer. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Fra 1735 nevnes Anders Skjækermoen på en måte, som gjor det sannsynlig, at han har vært gårdens bruker. Han dode i 1743. Samme år dode Ole Ellevsen på Melen. Hans sonn, Ellev Olsen, var i 1726 blitt gift med Eli Tomasdatter Melen og brukte nu sannsynligvis denne gard. Under 18. oktober 1747, tgl. 9. september 1748, fikk Peder Kilssen bygselbrev på gården av Broder Boysen. Peders datter Else blev året efter gift med Lasse Ottesen Otmoen, som visstnok har brukt en del av gården, men som dode allerede i 1750, hvor efter Else i 1752 giftet sig med Jon Mogensen (Monsen), og denne fikk festeseddel på halvparten av gården av Rasmus Hagen 7. september 1753, tgl. s. d.
---- 233 Bind V --- I Jons tid brente gården om aftenen den 28. august 1756, mens han seiv og konen var ute på engen. Deres to sønner, en på vel og en på vel 1 år, brente inne. Omkring 1760 er Peder Eriksen Overneset kommet til Skjæker moen, hvor han blev boende til sin dod i 1806. (Se Åkranætten). Hustruen, Elsebe Arntsdatter, dode i 1813. Nogen år for sin dod hadde Peder opgitt gården, som så Monrad bygslet til Anders Josef sen, en svenske, ved bygselbrev av 14., tgl. 16. august 1803. (Se Bjartanætten). I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden 3 /4 td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Sonnen, Anders Anderssen, overtok efter faren for en årlig avgift av 15 spdl. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 7 storfe, 5 sauer, 19 geiter og 1 svin og en utsed av l A td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 18 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Anders brukte gården til i 1898, hvorpå sønnen, Johannes An derssen, overtok den for en årlig avgift av 50 kr. og kår til foreldrene. Omkring 1904 blev Ole Tomassen Helgåsen leilending på gården, og han kjøpte Skjækermoen av Verdalens kommune den 13. mars 1918 for 4000 kr. Skjøtet er av 23. august 1919. (Se Åkranætten). Sommeren 1904 brente stuebygningen på Skjækermoen. Også denne gang brente to mennesker inne — en gutt og en pike. Fr as kilte par ter: Ved salget til Ole Tomassen blev en parsell av skyld 25 øre skilt fra gården. Det var «Enget» nede ved elven, der husene til Skjækerdals nikkelverk ligger. HELGÅSEN Gårdsnr. 190 og 191. Navnet: Helgås 1723. Kommer av Helgåen, navnet på den kildeelv til Verdalselven, ved hvilken gården ligger. Dette må være sammensatt med adjek tivet heilagr (helgr) = hellig; det antyder således et forhold til den hedenske gudsdyrkelse; men hvorledes dette skal opfattes, er her som ved de fleste andre navn, hvori det samme ord forekommer, meget usikkert.
---- 234 Bind V --- Skylden : Det var allerede ved den første skyldsetning to gårder: Helgåsen vestre: 4 mkl., fra 1836: 2 dal. 2 ort 5 sk. og Helgåsen østre: 4 mkl., fra 1836: 2 dal. 3 ort 6 sk. I 1907 var skylden for Helgåsen vestre 3,37 mk., for Helgåsen østre 4,13 mk., hver av dem ett bruk. Eiere: Gårdene fra Helgåsen til Brattåsen (gårdsnr 190—194 og 201—202) kaltes i 1600- og 1700-årene Helgådalen eller Ver dalens nybyggere. De er først skyldsatt i 1673, året efter Sul gårdene. Antagelig er de ryddet omkring midten av 1600-årene. Det var lagmann Peter Drejer, som lot «opsøge og taxere» dem tillikemed en hel del andre ikke tidligere skyldsatte eiendommer i Verdalen og andre bygder. For dette arbeide fikk han femteparten av det jorde gods, han således fikk skyldsatt. På denne måte kom Drejer i besiddelse av Sul og Helgådalens gods, som han fikk kongelig skjote på i 1683, og som danner oprinnelsen til Verdalsgodset. Drejer opregner ien skrivelse av 10. februar 1683 det gods i Helgådalen, som han «self for 10 år siden laded opsøge och taxere», således: Av disse er de to gårder Moen det nuværende Snekkermoen, som i matrikulen av 1836 står opført som to eldre parter av skyld hen holdsvis 2 og 4 mkl. De to parter Bratåsen omfatter både Brat åsen og Otmoen, hvilket siste navn ikke forekommer i matrikulen før 1836, men i daglig tale har vært brukt antagelig helt siden 1600-tallet. Navnet har den fått efter opsitteren Otte, som brukte den i lange tider. Gårdene i Helgådalen kan påvises før skyldsetningen i 1673: I slutten av matrikulen for 1669 opregnes følgende «nyryddere, som ikke er lagt for leye, efftersom de ligger i fieldet och for kort siden først begynt»: Erich Joensen Hellaas Joen Erichsen ibm. Joen Oelsen Windklep. Otte Stormoe
---- 235 Bind V --- Bringell Nielsen ibm. Peder Snedicker Moe. Joen Thommesen ibm. Thore Stormoe. Olle Nielsen Juelnes. Vi finner her omtrent de samme navn som i 1673. Bratåsen nevnes ikke; men Otte Stormoe og Bringell Nielsen ibm. (d. e. sammesteds) er tydeligvis opsitterne på det senere Bratåsen, som altså oprinnelig må ha hett Stormoen, men formodentlig er omdopt for å skjelnes fra Stormoen i Sul. Peder Snedicker og Joen Thommesen ibm. er likeså tydelig op sittere på Snekkermoen, som rimeligvis har iått sitt navn efter denne snekker. Den eneste tvilsomme blir her Thore Stoermoe; men hans eksistens kan muligens forklares på den måte, at eindommn Stor moen, som svarer til de nuværende Bratåsen og Otmoen, dengang hadde 3 opsittere. Ennu nogen år tidligere, nemlig i folketellingen av 1665, finner vi tilslutt under «husmænd», som ikke hører under nogen bestemt gard, opregnet endel navn, som tydeligvis tilhører opsitterne i Helgådalen, nemlig: Joen Thomæs: — på en part av Snekkermoen. Erich Helgaas. Jon Jempt — visstnok på en av Helgås-gårdene. Jon Ols: — sikkert opsitter på Kleppen. Hans Hans: — på Julnesset. Otter Lars: — på Otmoen. Peder Amunds. Thor Ols: — muligens på Bratåsen Christen Thors. Peder Snidker: — på Snekkermoen. Det blir et par som det ikke er lett å finne plass for. Christen Thorsen, som muligens var en sønn av Thor Olsen, har kanskje vært sammen med denne på Bratåsen, og Peder Amundsen har muligens vært på Otmoen sammen med Otter, som da var en 60- års mann. Lenger tilbake lar det sig ikke gjøre å følge bebyggelsen i Helgå dalen. Det er vel også rimelig, at vi i ovenstående fortegnelse har navnene på de første rydningsmenn. Som det fremgår av ovenstående har gårdene i Helgådalen vært krongods til 1683 og har siden fulgt Verdalsgodset, inntil Verdalens kommune i de senere år har solgt dem enkeltvis, således som det vil bli omtalt under de enkelte gårder.
---- 236 Bind V --- HELGÅSEN VESTRE Gårdsnr. 190. Brukere: Det er formodentlig denne gard, Erik Jonsen brukte i 1665. Han var i 1666 51 år og hadde to sonner, Jon og Erik, henholdsvis 12 og 6 år gamle. I 1679 kom Anders Olsen Heltan til gården, som han bygslet for 1 rdl. 2 ort. Han hadde vært dragon og som sådan utkomman dert sonnenfjells i 1675, og det var først efter sin tilbakekomst, han flyttet til Helgåsen. Tidligere hadde han visstnok vært ganske vel situert, hadde således eiet kvernsted i Ulvillen; men det lot han forfalle efter sin flytning. Og efter hans dod i 1683 hadde de efterlevende det visst ganske trangt. I de dårlige tider i 1690- årene måtte de således pantsette en sølvskje for å klare skatten for kvernstedet. Om dette famose kvernsted utspant der sig forresten senere en prosess, hvorom nærmere under kvernbruk. Efter Anders Olsens død har formodentlig enken, Eli Larsdatter, drevet gården, inntil den eldste sønn, Ole Anderssen, blev gammel nok til å overta den, hvorefter han hadde den til i 1741, da han dode, over 70 år gammel. Denne gard slapp nokså lett fra svenskenes plyndringer i 1718. Der blev bare tatt 3 lass høi for 1 rdl. 48 sk. og gårdsredskap for 2 rdl. 48 sk., tilsammen for 4 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 er begge Helgås-gårdene opfort under ett. Der oplyses å være skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, men god bumark. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Om utsæden heter det, at man «saaer een ringe ting for halm til creaturerne». Avlingen var 8 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet fra 8 til 10 mkl, og herom heter det: «Formedelst denne gaards crea turers underhold er dend med ovenstaaende forhøielse anseet.» I Ole Anderssens siste år bruktes gården av sønnen, Faste Olsen, som i 1741 kom til Fikse. En annen sønn, Anders, kom i 1732 til Åkran. Efter Faste kom Jakob Olsen Hellan østre til Helgåsen, hvor han var til i 1748, da han flyttet til Sæter. Brukerforholdet i den følgende tid er uklart: Der nevnes fra 1750 en Tomas Helgåsen, som dog neppe kan ha brukt hele gården; ti under 19. mars, tgl. 7. september 1752 har rådmann Hornemann gitt Ole Ottesen (visstnok sønn på Otmoen) festeseddel på 2 mkl., hvilket var halve gårdens skyld. Ingen av disse to kan ha vært lenge på gården; ti allerede i 1760 er der ny opsitter, Jon Ågesen, bror av Svend Ågesen Hau-
---- 237 Bind V --- Gan; han var der til sin død i 1772. På skiftet efter ham er regi strert 2 hester, 1 ku, 1 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter. Aktiva var 35 rdl. 3 ort 2 sk. og beholdningen 1 rdl. 2 ort. Haldo Anderssen fikk bygselbrev på gården 20. november 1776 av Blix. På skiftet efter hans forste hustru, Barbro Olsdatter, er registrert 2 hester, 3 kyr og 1 ungnaut. Der var det år utsådd x h Helgås vestre, sett fra øst 1927. Fot. O. Snekkermo td. bygg og 4 tdr. havre. Aktiva var 43 rdl. 2 ort 22 sk. og behold ningen 11 rdl. 2 ort 6 sk. Ved skifte efter Haldo seiv i 1818 regi strertes 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut og 3 geiter. Da var aktiva 184 rbdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 104 rbdl. 2 ort 10 sk. Haldos enke, Gunhild Iversdatter, døde på Helgåsen i 1843, 88 år gammel. Den næste opsitter het Ole Bårdsen. Hvor lenge han var der, er übekjent. Gårdens besetning var i 1835 1 storfe, 2 sauer og 2 geiter og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter. Næste bruker var Ole Torstensen telsneset. (Se Åkranætten). Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer og 10 geiter og en utsed av 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Efter Ole overtok sønnen, Tomas Olsen, gården. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 2 ung naut og kalver, 13 sauer og lam og 14 geiter og kidd og en utsed av % tdr. bygg, 3 tdr. havre og AV2 tdr. poteter. Efter Tomas kom sønnen, Severin Tomassen. Han kjøpte gården av Verdalens kommune for 4000 kr. og kår til foreldrene ifl. skjote av 13. oktober 1919.
---- 238 Bind V --- HELGÅSEN ØTRE Gårdsnr. 191. På denne gard er det rimeligvis, at Jon Jamt har vært i 1665; han var da 50 år. Joen Eriksen i 1669 er vel samme mann. Omkring århundreskiftet het opsitteren Erik Olsen; han døde i 1715. Tilsammen 17 rdl. 72 sk. I 1720 nevnes en Moses Helgåsen, som muligens har brukt gården en tid. Men i 1723 heter opsitteren Tomas Jakobsen. Dennes hustru døde i 1739 73 år gammel, og Tomas giftet sig op igjen samme år, men synes å ha opgitt gården, som i den følgende tid er blitt brukt av Arnt Tomassen, formodentlig sønnen. Arnts datter, Brynhild, blev i 1779 gift med Lars Jakobsen Byna (visstnok sønn av Jakob Elnes og født i 1747). Han fikk bygselbrev av regimentskvartermester Hjelm 20. september 1782, tgl. 20. februar 1783, på de vanlige betingelser angående for kjøpsrett til, hvad han hadde å seige, forpliktelse til å skaffe sag tømmer samt yde kjørsel etc. for billig betaling. Lars har muligens vært noget krigersk: I 1784 sees han å være idømt 9 rdl. i bot og 4 rdl. i omkostninger for slagsmål og ærerørige beskyldninger mot Ole Olsen Sundby under tiendebyttet på Oren vinteren 1783. Han later forresten til å ha stått sig bra; ti da han dode som kårmann på Helgåsen i 1821, viste skiftet efter ham en beholdning på 94 spdl. 2 ort 19 sk. Lars opgav gården i 1816, og sønnen, Peder Larssen, fikk bygselbrev av proprietær Miiller 16. april, tgl. 3. desember samme år. Han skulde ha opsikt med skogen og arbeide ved bruket. Jakob Olsen Prestgårdsvald kom så til gården. Han var i 1831 blitt gift med Marit Olsdatter Kulslien og har iallfall vært på Helgåsen i 1835. Han døde i 1851 og hustruen i 1892. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter. Mikkel Paulsen Elnes var næste bruker. Dennes datter Marta blev i 1865 gift med Ole Jakobsen Overliolmen, og han brukte så gården efter Mikkel, som allerede i 1865 kalles kårmann.
---- 239 Bind V --- Besetningen var i 1865 1 hest, 6 storfe, 9 sauer og 14 geiter og utseden 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter- I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 7 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 15 geiter og kidd og utseden x /4 td. bygg, 3 tdr. havre og 4'/2 tdr. poteter. På plassen Moen føddes 2 kyr, 8 sauer og 5 geiter og såddes 1 td. havre og 1 td. poteter. Helgås østre, sett fra sydvest 1927. Fot. 0. Snekkermo. I 1882 har Ole Jakobsen festet gården på 5 år for 50 kr. året. Han har vel tidligere brukt den på svigerfarens kontrakt. Mikkel dode i 1882. Ole Jakobsens sønn, Mortinus Olsen, forpaktet gården på livstid den 14. november 1899 for en årlig avgift av 50 kr. + 8 kr. for plassen Helgåsmoen og kår. Mortinus kjøpte gården av Verdalens kommune den 13. oktober 1919 for 4700 kr. Skjøtet er av 8. november 1920. KLEPPEN Gårdsnr. 192. Navnet: Klipen 1723. Av hankjønnsordet kleppr = klump, navnlig brukt om fjell knatter, men også om høie fjell. Her sikter navnet øiensynlig til den høie fjelltopp like nordenfor gården, på kartet kalt Vindkleppen. Skylden: Den var fra 1673 2 mkl., fra 1836 1 dal. 1 ort 22 sk., i 1907 mk. 2,41 i ett bruk. Eiere: Se Helgåsen.
---- 240 Bind V --- Brukere: Jon Olsen, som i 1665 var 40 år, er vel gårdens rydningsmann. I 1669 kalles han Joen Oelsen Windklep, i 1683 Jon KUppen. Der er dod en Jon Kleppen i 1707, og det kan jo være samme mann, skjont gården i 1690 står uten opsitter, hvilket dog blott behover å bety, at der ikke betaltes landskyld av den; men at den bruktes for avgift. Kleppen, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum. Så kom Lars Nilssen. Han var på Kleppen i 1717, hvilket år han blev gift, og var der ennu i 1744. Det har visst ikke vært synderlig rummelig på gården ved denne tid. Seiv svenskene har i 1718 ikke funnet stort å ta. Hele tapet opregnes som folger: Tilsammen 2 rdl. 12 sk. Ved matrikuleringen i 1723 var avlingen 2 sommerlass hoi og besetningen 1 ku og 2 sauer. Om alle de ovrige forhold ved eien dommen heter det: «Som forrige», d. v. s. som Helgåsen. Tienden blev sått til 2 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Efter Lars Nilssen er i 1745 kommet en Ole, som formodentlig har vært der til i 1770-årene. Sonnen, Ellev Olsen, har kanskje brukt gården efter ham; han har iallfall i 1772 kjøpt hus og et kvernsted ved Kleppen av Ole Toresen Haugen.
---- 241 Bind V --- Tore Jenssen Haugen fikk bygselbrev på Kleppen av Blix 25. januar 1775. Han døde i 1786. Efter ham kom Ole Anderssen Holmen (skiløpersoldat — muligens sønn av Anders Sul og født 1740). Ole Anderssens datter Johanna blev i 1798 gift med Ole Pe dersen Skjæker/noen, og denne fikk bygselbrev av Tonning 6. mars, tgl. 16. august 1800. Ole brukte nu gården til sin død i 1831. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 7 geiter og 5 sauer. Aktiva var 37 spdl. 3 ort 11 sk. og beholdningen 19 spdl. 1 ort 3 sk. Johanna døde som kårkone på Kleppen i 1835. Som eksempel på, hvor isolert gårdene i Helgådalen dengang var, kan nevnes, at skiftet efter Johanna, som var død i januar, først blev avholdt i juli, som det anføres «paa grund af snefald, som foran lediget, at man enkelte gange, som var tilfældet især sidste vinter, ikkun kunde komme over fjeldet ved hjælp af truger paa hestene». Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 3 sauer og 3 geiter, og utseden var Va td. bygg, Wi tdr. havre og 1 td. poteter. Efter Ole Pedersen har det vært en Andreas Olsen på Kleppen; han var opsitter der, da han blev gift i 1843, og var der ennu i 1849. Fra 1850 var Ole Olsen på gården. (Han kalles O. O. Leirset ved sitt giftermål. Hustruen het Lisbet Larsdatter og var fra Longdalen). I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 9 storfe, 13 sauer og 9 geiter og utseden 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Den 19. februar 1869 blev Ole Olsen Julneset leilending på Kleppen og brukte gården til sin død i 1904. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam og 12 geiter og kidd og en utsed av V± td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Efter Ole blev Martin Tomassen Helgåsen leilending, og han kjøpte gården av Verdalens kommune den 12. august 1919 for 3300 kr. Skjøte er utstedt den 15. november 1920. OTMOEN Gårdsnr. 193. Navnet: Skrives almindelig Ottermo. Kunde efter formen være sammensatt med mannsnavnet Otte. Oluf Rygh opfører det dog i samlingen av elvenavn som dannet av elvenavnet Otta, som undertiden (f. eks. i Rendalen og i Selje) uttales med apen vokallyd. Der går en bekk ut i Helgåen like ved gården.
---- 242 Bind V --- (Oprinnelsen av mannsnavnet Otte er her utvilsom — se under brukere). Skylden: Var fra 1673 4 mkl., fra 1836 1 dal 2 ort 5 sk i 1907 mk. 3,37 i ett bruk. Elere: Se Helgåsen. Brukere: Som under Helgåsen nevnt, har visst de nu værende garder Otmoen og Brattåsen hett Stormoen. De i 1669 opregnede «nyryddere», Otte Stormoe og Bringell Nielsen ibm. samt Thore Stoermoe, kan ikke ha vært på Stormoen i Sul, da opsitterne der op regnes for sig og uttrykkelig betegnes som «Suulbyggere». Ved matrikuleringen i 1673 har så disse gårder for ikke å for veksles med Stormoen i Sul fått navnet Brattåsen efter fjellet ovenfor. Der var dengang to parter, en på 4 mkl. med opsitteren Otte og den annen på 2 mkl. med Sivert som opsitter. Den første, hvor Otte Larssen hadde vært lenge og ennu kom til å bli en rekke år, er da til daglig med en liten tillempning av sitt gamle navn blitt opkalt efter denne opsitter. Antagelig er Otter Larssen den, som forst har ryddet stedet Han nevnes forste gang i folketellingen av 1665 og var da 60 år Hans eldste sonn, Lars, var dengang 20 år. Går vi ut fra, at Otter har ryddet plassen omkring den tid, han giftet sig, så skulde stedets rydning med temmelig stor noiaktighet kunne settes til midten av 1640-årene. Otter blev en meget gammel mann — dode forst i begynnelsen av 1700-tallet, og da var navnet Ottermoen i full bruk i kirkeboken, mens matriklene fremdeles har Brattåsens to parter. Efter Otter overtok sonnen, Lars Ottersen, eiendommen og hadde den til sin dod i 1710, hvorefter dennes sonn, Otter Larssen, brukte den. Ingen av disse har hatt tinglest bygselkontrakt. Under svenskenes innfall i 1718 blev gården plyndret og man nen tatt til fange og bortfort. Tapet opfores således: 4 lass høi 2 rdl. — sk. 1 ku, 2 sauer 4 » 48 » Tilsammen 6 rdl. 48 sk. Ved denne leilighet kalles gården «Brataas eller Otter Moen» og opføres med 4 mkl. skyld. Ved matrikuleringen i 1723 er gården opført sammen med Brattåsen, hvortil henvises. Otter Larssens sønn, Lars Ottersen, fikk bygselbrev på «Otter moe 4 mkl.» av rådmann Hornemann 27. august, tgl. 6. september
---- 243 Bind V --- 1755. Otter har vel fått kår; han døde på Auskin i 1768, 82 år gammel. Ved skifte i 1788 efter Lars' hustru, Marit Torkildsdatter Bjartan, er registrert en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 1 geit og 2 sauer. Utseden var det år Va td. bygg og % td. havre. Aktiva blev 25 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 6 rdl. 1 ort 12 sk. Otmoen, sett fra øst 1922. Fot. E. Musum. Lars Ottersen har brukt gården til sin død i 1803, i de siste år dog kun en del av den, idet Jakob Pedersen (fodt på Nordre Stikle stadvaldet 1763) har brukt en annen del. Han var der iallfall i 1801, og gården hadde da 3 husmenn. Muligens har nu Jakob efter Lars Ottersens død brukt gården alene — hvor lenge er übekjent. I 1814 er en Halvor Knutsen opsitter. Han blev det år gift med Lisbet Haldosdatter Kulslien, men døde allerede i 1816 ved et ulykkestilfelle, 38 år gammel. Herom skriver presten i kirkeboken: «Denne sædelige og flittige mand havde det uheld ved at nedrive et gammelt hus paa gaarden, at en stok af samme nedfaldt paa hans hoved og forslog ham saaledes, at han døde paa stedet.» På skifteauksjonen efter Halvor utbragtes hans bo til 129 spdl. 3 ort 19 sk., og beholdningen blev 91 spdl. 1 ort. Enken Lisbet blev i 1820 gift med Lage Anderssen, født i Sparbu 1789. Han var sønn av Anders Pedersen Gulstad, som omkom 85 år gammel under en reise for å besøke sønnen. Herom inneholder kirkeboken for 1838:
---- 244 Bind V --- «Denne person, som er hjemmehørende i Sparbu, blev 7. mars funden dod paa Bjertenget efter at være savnet fra den 29. januar, da han forlod en plads under Elnes, hvorpaa han havde overnattet, og foregav at ville besoge sin son, Lage Ottermo. Er saaledes sand synligvis frossen ihjel.» Lage blev på Otmoen en lang årrekke, idet han først dode i 1881. Han betegnes da som «enkemand og leilænding». Lisbet var død i 1848, og kalles da «kårkone». Dette henger nok således sammen, at Halvor og Lisbets eneste sonn, Halvor Halvorsen, som var født straks efter farens dod i 1816, har overtatt bruken av gården på foreldrenes kontrakt. Han blev gift i 1846 og dode i 1857; han kalles da for «gårdmann». Gården hadde i 1835 en besetning på 4 storfe, 5 sauer og 5 geiter og en utsed av 11.4I 1 .4 tdr. havre og 1 td. poteter. I 1865 var besetningen 1 hest, 8 storfe, 14 sauer og 29 geiter og utseden 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På plassen Skarpmoen foddes 3 storfe, 10 sauer og 6 geiter og såddes l A td. havre og 2 tdr. poteter. Lage kalles da forpakter, og Halvors enke, Gunhild Olsdatter, bestyrte husholdningen. I 1875 betegnes Gunhild som forpakter og Lage som kårmann; men formodentlig er det Gunhilds sonn, Halvor Halvorsen, som har drevet gården på Lages kontrakt. Besetningen var 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam og 17 geiter og kidd og utseden V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 2 kyr, 2 ungnaut, 9 sauer og 6 geiter og såddes % td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Halvor Halvorsen blev leilending på Otmoen i 1882. Avgiften var 56 kr. årlig. Efter ham overtok sonnen, Gustav Halvorsen, gården. Han kjøpte den av Verdalens kommune den 7. juli 1919 for 3600 kr. Skjøtet er av 10. november 1920. Fraskilte par ter: Bergheim, skyld 25 øre (den gamle Otmoplass) tillikemed Bekkasingustykket, skyld 15 øre, kjøpte brukeren, Jon Mortinussen Brattåsen, av Verdalens kommune den 1. juli 1919 for 1800 kr. og fikk skjote 26. oktober 1920. Otmoælten. A. Otter Larssen Otmoen (var 60 år i 1665). B 1. Ellev Ottersen (var 14 år i 1666). B 2. Lasse Ottersen (var 7 år i 1666). B 3. Lars Ottersen Otmoen (var 20 år i 1665), f 1710. C 1. Otter Larssen Otmoen, f P- Auskin 1768, 82 år gl.
---- 245 Bind V --- * 1712 Maria Olsd. Snekkermoen, f 1768, 85 år gl., begravet søn dagen efter mannen. D 1. Lasse Ottersen, f. og f 1713. D 2. Oluf (Ole) Ottersen, f. 1714, f 1796, var i 1764 husmann under Tromsdalen, i 1782 på Volvaldet. D 3. Lasse Ottersen Skjækermoen, f. p. Otmoen 1717, f P- Skjæ kermoen 1750. * 1749 Else Pedersd. Skjækermoen. Hun * -) 1750 Jon Monsen. D 4. Luci Ottersd., f. p. Otmoen 1720. * 1759 Ole Hanssen Ul- villen. D 5. Lars Ottersen Otmoen, f. p. O. 1724, f smst. 1803. * ') 1754 Marit Torkildsd. Bjartan, f. p. B. 1726, f p. Otmoen 1788. * 2 ) 1789 Anne Jensd. Elnes. E 1. Torkild Larssen, utkommandert i 1780 og ennu ikke hjem kommet i 1788. E 2. Iver Larssen Brattåsen, f. p. Otmoen 1767, t P- Brattåsen 1815. * 1782 Marit Olsd. Julneset. Ingen barn. E 3. Otter Larssen, f. p. Otmoen 1769, f 1791, druknet i elven nedenfor gården, da han 4. påskedag vilde gå på isen et erende til Snekkermoen. E 4. Marit Larsd., f. p. Otmoen 1763. E 5. Marit Larsd., f. p Otmoen 1792. * 1821 Kristofer An derssen Dillan, f. c. 1794. F 1. Andreas Kristofersen, f. p. Dillanvald 1821. F 2. Lars Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1823. F 3. Kristian Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1826. F 4. Kirsti Kristofersd., f. p. Nedre Holmsvald 1829, f 1845. F 5. Martinus Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1832. F 6. Iver Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1835. E 6. Kirsti Larsd., f. p. Otmoen 1794, f p. Garnesvald 1873. * 1816 Ole Barosen Otmovaldet. E 7. Maria Larsd., f. p. Otmoen 1799. * 1827 Jon Jonsen Vangstad, Fosneset, f. p. Movaldet 1800, snekker. F l.Sirianna Jonsd., f. p. Stor Longdal 1827. F 2. Jon Jonsen Fosneset, f. p. Stor Longdal 1830. * 1855 Anne Mikkelsd., f. p. Årstadvald 1825. G 1. Johan Martin Jonsen, f. 1855. G 2. Jokumina Jonsd., f. 1864. G 3. Anne Maria jonsd., f. 1867. F 3. Anne Jonsd., f. 1833. F 4. Lisbet Jonsd., f. 1836. F 5. Olaus Jonsen, f. 1839. D 6. Iver Ottersen, f. p. Otmoen 1728. 16
---- 246 Bind V --- BRATTÅSEN Gårdsnr. 194. Navnet: Brataas 1723. Skylden: Den var fra 1673 2 mkl., fra 1836 4 ort 4 sk., i 1907 2,89 mk. i ett bruk. Eiere: Se Helgåsen. Brukere: Som nevnt under Otmoen, har denne gard og Bratt åsen oprinnelig hett Stormoen, og begge har ved matrikuleringen i 1673 fått navnet Brattåsen, hvilket navn har holdt sig på den øverste av gårdene og formodentlig er en opkallelse efter fjellet eller åsen ovenfor. Den allerede i 1665 nevnte Thor Olsen, i 1669 kalt Thore Stoermoe, er sannsynligvis stedets rydningsmann; han var i 1665 60 år gammel. Chr iste n Thor sen, som var 30 år, var muligens sonnen og brukte en del av gården. I 1673 var Siffuert opsitter. Så kom Erik Kristensen, antagelig fra 1705 — han blev gift det året —og var der til 1716, da han dode, 34 år gammel. Opsitter efter ham var Ole Nilssen. Han var der i 1718 under svenskenes innfall og undgikk ikke plyndring, idet der opgis å være tatt: 2 lass høi 1 rdl. — sk 1 ku 3 » 48 » Tilsammen 4 rdl. 48 sk Ved matrikuleringen er de to parter Brattåsen (d. e. Brattåsen og Otmoen) opført under ett. Gårdens almindelige beskaffenhet opgis å være som Helgåsens, hvortil henvises. Avlingen var 5 sommerlass høi og besetningen 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Fra 1724 nevnes Peder Larssen som opsitter til i slutten av 1741, da han døde. Hans datter Kirsten blev i 1747 gift med skiløpersoldat Ole Mosessen Sul, hvis far, Moses Olsen Sul, var født i Jåmtland og døde på Brattåsen i 1759, 79 år gammel. Ole Mosessen brukte gården til sin død i 1777. På skiftet efter ham er registrert 2 kyr, 1 ungnaut, 2 geiter og 2 sauer. Aktiva blev 23 rdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 10 rdl. 3 ort 22 sk. Derefter brukte Iver Larssen Otmoen gården til i 1815, da han døde. Han hadde ingen barn; arvinger var enken og hans halv søstre, som trettet om efterlatenskapene, hvilket medførte, at skiftet ikke blev sluttet før i 1819. Det blev påstått, at han på sitt siste
---- 247 Bind V --- hadde testamentert enken efterlatenskaper til et beløp av 150 rbdl. og steddatteren 230; men formynderne for de ovrige arvinger nektet å kjenne til noget sådant testamente. Det blev registrert 1 hoppe med føl, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 16 geiter. Utseden var 2 tdr. havre og Y 2 td. bygg. Aktiva blev ved salg 84 spdl. 4 ort 1 sk. og beholdningen 48 spdl. 4 ort 1 sk. Brattåsen, sett fra vest 1929. Fot. O. Snekkermo. Iver Larssens enke, Marit Olsdatter Julneset, hadde en datter Anne med Bård Olsen Helgåsen. Denne Anne blev i 1821 gift med Ole Olsen Brenna, og han blev nu som forpakter på gården til sin død i 1854. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 2 sauer og 3 geiter, og usteden var V» td. bygg, V/ 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ole døde i 1854. Den næste opsitter het Iver Olsen; han brukte gården til i 1889. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 8 storfe, 19 sauer og 11 geiter og en utsed av 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam, 15 geiter og kidd og 1 svin og utseden }/ 2 td bygg, 11/*I 1 /* tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1889 blev Olaus Mortinussen leilending på Brattåsen. Han fikk kontrakt på livstid og skulde svare 40 kr. årlig og kår til Iver Olsen og hustru. Den 13. oktober 1919 kjøpte Olaus gården av Verdalens kommune for 2800 kr. og fikk skjote 18. november 1920.
---- 248 Bind V --- GÅRDENE I VÆREN Gårdsnr. 195—199. Nav net: Uttales Vera, dativ: Veren (visst feilaktig opgave; av pålitelig hjemmel hort: Veren, dativ: Vera; Veresvatne). Oldnorsk Veri, egentlig navn på vannet. Se under herredsnavnet. Som nevnt under Stiklestad ostre, lå fiskeretten i Væravannet under Stiklestad, den tid denne var fogdens frigård (i forste halvdel av 1600-årene), og vedblev å folge de nedre Stiklestad-gårder, hvis opsittere betalte avgift for den. Det var dengang ingen bebyggelse i Væren. I 1770-årene leiet Stiklestad-mennene bort fiskeretten til jamtene, og da bodde der én husmann deroppe, beretter Schoning. I Væren fortelles det, at den forste bonde der bosatte sig på Surusvolden. Dette er ved Årvinnbekk-osen, sydost for Væravannet. Mannen, som bosatte sig der, skulde hete Soren og være fra Solør. Nogen mener, at navnet Surusvolden kommer av Sor-osen — Soros volden, andre at det er aviedet av Soren. Tomten og murroysen efter skorstenen vises ennu på Surusvolden. På murroysen stod to store graner, som blev nugget til tommer for mange år siden; stub bene står ennu igjen. Lærer Bronstad forteller, at han sommeren 1028 tellet årringene i den storste stubben og fant ut at granen hadde vært minst 120 år, da den blev hugget, og Ole Haldosen Væren hadde sagt, at granene blev hugget for over 30 år siden. Dette forer oss tilbake til 1770-årene for tiden, da stedet blev ned lagt, så bebyggelsen må nok fores adskillig lenger tilbake enda. — Dette er hvad tradisjonen har å berette. I protokollene finnes omtrent ingenting; ti de forste ryddere har formodentlig nedsatt sig uten å sporre nogen om lov — iallfall har de ikke skaffet sig noget tinglest dokument. Det eneste vi kan få nogen magre oplys ninger av, er kirkebokene, forsåvidt som nogen derfrå er dopt eller dod (gift var nok folk for det meste, for de flyttet derop; men dod er de da der som andre steder). Den forste notis som kan tyde på en bebyggelse i Væren, er i kirkeboken for 1. sondag efter trefoldighet 1749, hvor der noteres begravet: «Henrik Jonsen Wærren, som druknede, da samme paa ski vilde rende over vandet sammesteds, gjenfunden 28. mai.» I kirkeboken for 1755 finner vi: «Lars Olsen Stormoen, som holdt til i Snedkermoen og f i Værran i 78de (aar).» Denne mann har neppe hatt hus i Væren; men at han dode der, taler jo sterkt for at det har vært nogen bosatt der. Ole Mosessen Værren nevnes i 1761; han hadde da en datter til dåpen, likeså i 1765. I mars 1772 heter det, at «Thomas Helgaasen, Værren, fandtes dod paa sin reise fra Jemtland». Han var 62 år og muligens
---- 249 Bind V --- identisk med den Tomas Tomassen, som var fodt på Longdalen i 1710. I 1778 er dopt en datter av Hans Olsen Wærren. Dette er ganske sikkert den Hans Olsen Riise fra Opdal, som i 1776 blev gift med Ranni Eriksdatter, også fra Opdal. I 1780 har han fått dopt en sonn. I 1779 er det forste skifte avholdt i Væren, nemlig efter Peder Nilssen, som dode i juli dette år og blev begravet i Kall sogn i Jåmtland; han var kanskje derfrå — iallfall finnes det ikke noget, som tyder på, at han var fra Verdalen. Enken het Beret Olsdatter, og de hadde en 19-årig datter, Marta, som neppe var fodt i bygden. Ved dette skifte er registrert 4 kyr og 1 kalv, 5 geiter, 2 kidd, 2 sauer og 1 hest. Husene blev verdsatt til 6 rdl. Passiva var 83 rdl. 1 ort 9 sk., hvilket oversteg aktiva med 36 rdl. 3 ort 19 sk. Enkens lagverge var Bent Væren, som iallfall hadde vært på stedet siden 1776 — han hadde det år en sonn til dåpen. Mens det altså i 1774, da Schøning besøkte bygden, kun var én opsitter i Væren, har det i den siste halvdel av 1770-årene iallfall vært tre, Peder Nilssen, Bent Ågesen og Hans Olsen. Den siste døde i 1780, 52 år gammel — fantes død på Maritvold om morgenen den 14. november. Bent Ågesen nevnes i 1781 — hadde da en sønn til dåpen — men er så formodentlig fraflyttet, idet han ikke finnes der i folketellingen av 1801 og heller ikke kan sees å være død der. I løpet av 1780-årene synes det ikke å være skjedd nogen yder ligere bosettelse i Væren. Enkene efter Peder Nilssen og Hans Olsen er kanskje vedblitt å bruke sine gårder en tid; herom vet vi imidlertid intet sikkert. Før 1801 var de i ethvert fall blitt borte. I 1789 nevnes for første gang Erik Olsen Væren — han hadde da sin eldste sønn til dåpen. Han brukte Væren søndre, bruksnr. 1, en lang rekke år. Nils Væren har hatt barn til dåpen i 1790 og Johan Anderssen Væren i 1794 og 1797; men begge er borte fra stedet i 1801. Riktig fart i bosetningen i Væren synes det først å være kommet i 1790-årene, efter at Johan Widerø Tonning hadde kjøpt Juldals eller Væra ålmenning i 1793. Ifølge folketellingen av 1801 var det da blitt følgende 10 «fjeldbønder» i Væresbygden: I Storlunet: Ole Jonsen (i folketellingen står Johansen) og Ole Tronsen. I Væren vestre, vestre part: Peder Tronsen l Er " u en gard ' ' l J Tronsmoen. I Væren vestre, østre part: Tron Tronsen I Væren søndre, br.nr. 1, (Nedigarden): Erik Olsen. I Væren søndre, br.nr. 2, (Sveet): Peder Jonsen.
---- 250 Bind V --- I Væren søndre, br.nr. 3, (Sørmo): Ole Nilssen. I Væren østre — nu Sisselvolden: Samuel Eriksen. I Væren nordre, østre, br.nr. 1: Gudmund Hanssen. I Væren nordre, vestre, br.nr. 2: Morten Mortensen. Den 3. september 1801 og følgende dager blev der foretatt en delingsforretning mellem de i Væren nedsatte beboere. Forretnin gen administrertes av Tonnings fullmektig, Peder Leklem, med Anders Anderssen Østgrundan og Kristofer Olsen Holmen nedre som sakkyndige. Der opregnes da de samme beboere som ovenfor undtagen Ole Tronsen i Storlunet. Ved denne leilighet blev da fastsatt grenser og sått merker mellem de 9 eiendommer. Dessuten blev undtatt et tiende stykke vestenfor Morten Mortensen til Helg åen, hvilket blev forbeholdt til. å nedsette en beboer på, om dette i fremtiden skulde finnes tjenlig. Fiskeretten blev fordelt således, at enhver av opsitterne hadde rett til fiske utenfor sin eiendom så langt ut, som garn kunde settes; men i storre dybde var fisket fritt for dem alle. De tre opsittere i Væren sondre blev tillagt fisket i Strådola og de to på vestsiden samt den i Stcrlunet fisket i Helgåen ut til Storlunet og i tjonnene på vestsiden av vannet med forbehold av andres bedre rett og rett for en eventuell tiende opsitter. Hvad skoghugst og fegang angar, fant alle, at forholdene var slik, at de måtte forbli udelt til felles bruk og benyttelse som for. (Denne forretning finnes beskrevet i et dokument dat. 5. sep tember 1801 og kun undertegnet av P. Leklem. Det opbevares i Verdalsbrukets arkiv på Holmen). Eiere: Gårdene i Væren har siden Juldals eller Værens ålmen ning i 1793 blev innkjopt av Johan W ider ø Tonning, fulgt Verdals godset, inntil Verdalens kommune solgte dem enkeltvis til opsitterne. (Se under de enkelte gårders brukere). STORLUNET Gårdsnr. 195. Navnet: Av hunkjonnsordet lon, en strømfri utvidelse i en elv, som nu på enkelte steder i det Trondhjemske brukes som intetkjonns ord i formen lun med lukket u. Gården ligger ved den største av flere innsjølignende utvidelser i det øvre løp av Helgåen. Ovenfor dette er Bomlunet og Bæverlunet og nedenfor Svenslunet og Bekke lunet. Skylden: Den var fra 1836 3 ort 16 sk., i 1907 2,17 mk. i ett bruk.
---- 251 Bind V --- Brukere: Folk taler om en, som de kaller «Storlunjamten», som var bonde i Storlunet; dette er neppe den samme som folketellingens Ole Johansen i 1801. Hans rette navn er Ole Jonsen; hustruen het Anne Tronsdatter og var kanskje søster av den annen opsitter i Storlunet, Ole Tronsen, samt av Tron Tronsen og Peder Tronsen på Tronsmoen. Han må være kommet til Væren omtrent ved 1801, Storlunet, sett fra syd 1927. Fot. 0. Snekkermo. hans sønn Jon er født på Kulslien i 1800. Derimot er hans to andre sønner, Ole og Peder, født i Væren, henholdsvis i 1802 og 1805. Ole Jonsen Storlunet er den samme, som siden var på Bringsås vollen. (Se Væren nordre). Derefter var en Sevald Olsen i Storlunet; han kom siden til Skavdalen. I 1836 het opsitteren Anders, muligens den Anders Anderssen Væren, som i 1816 var blitt gift med enken Gjertru Johansdatter Holmen. Besetningen var i 1835 1 storfe, 1 sau og 1 geit. «Kan intet saaes», heter det om denne som om de øvrige gårder i Væren. Den 17. mai 1841 blev Peder Eriksen fra Meråker leilending i Storlunet. Avgiften var 10 spdl. årlig og 7 spdl. i førstefeste. Han var født i 1805 og døde i 1889. Han var en velstandsmann. I 1865 hadde gården en besetning på 1 hest, 15 storfe, 25 sauer og 28 geiter, og utseden var 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 4 ungnaut og kalver, 25 sauer og lam og 17 geiter og kidd og utseden 4 tdr. poteter.
---- 252 Bind V --- Efter Peder Eriksen kom Iver Olsen Otmovaldet, som for hadde vært på Væren sondre (Sveet), og efter ham Martin Mikalsen Nessimo, som kjopte gården av Verdalens kommune den 26. novbr. 19*25 for 2600 kr. Skjote er utstedt 19. oktober 1928. Væren nordre østre, sett fra sydvest 1928 Fot. O. Snekkermo VÆREN NORDRE Gårdsnr. 196, bruksnr. 1 Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk Brukere: Her var Gudmund Hanssen i 1801. Han var neppe fra bygden; ti ingen av hans barn kan sees å være dopt her. Han har nok flyttet fra stedet; ti han er ikke dod der. I 1836 hadde gården to opsittere, Anders og Jakob. Anders kan være den sønn av Gudmund, som i 1801 var 13 år gammel. Jakob Johannessen nevnes allerede i 1826 og betegnes da som «husmand». Besetningen i 1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed. Gården har også senere hatt to opsittere: Johannes Eriksen (bror av Peder Eriksen Storlunet), og Jon Hanssen, har vært der samtidig. Johannes Eriksen dode i 1846, 55 år gammel, og Jon Hanssen i 1853, 43 år. På skiftet efter Johannes Eriksen er regi strert 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 geiter, 2 kidd, 5 sauer, 1 vær og 2 lam samt en hund til 2 ort. Ved skifteauksjon blev aktiva 54 spdl. 2 ort 2 sk. og beholdningen 15 spdl. 4 ort 12 sk. Ole Torstensen Kvernmo fra Meråker brukte en del av gården og hadde hus ostenfor bekken. Han var gift med Marit Eriks
---- 253 Bind V --- datter, søster av Johannes Eriksen Væren nordre og Peder Eriksen Storlunet. Den 15. mai 1856 forpaktet Johannes Ingebrigtsen fra Meråker det halve av gården (den part, som Jon Hanssen hadde brukt). Avgiften var 5 spdl. Ole Torstensen døde i 1857, 61 år gammel, og enken og barna brukte så den østre part en tid. På Johannes Ingebrigtsens part var besetningen i 1865 1 hest, 8 storfe, 10 sauer og 1 geit og utseden IV2 tdr. poteter, på Marit Eriksdatters 1 hest, 7 storfe, 11 sauer og 7 geiter — 1 td. poteter. Den 16. april 1868 forpaktet Johannes Ingebrigtsen også den østre part, så han hadde hele gården. Avgiften for denne part var 2 spdl. 48 sk. og kår til Marit. Gårdens besetning i 1875 var 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam og 9 geiter og kidd og utseden 2 tdr. poteter. Johannes var født i 1814 og døde i 1879. Enken, Maria Jons datter, og sønnen Andreas hadde så gården et par år. I 1882 for paktet Jon Pedersen Bringsås den mot en avgift av kr. 29.60 og kår til «Kvernmo-Marit», som levde til i 1888. Johannes Ingebrigtsens sønn, Johan Magnus Johannessen, blev leilending på gården den 14. april 1898. Avgiften var 36 kr., når kår fait bort 48 kr. Efter Johan brukte enken og sønnene gården. Johannes og Sigurd Johanssønner kjøpte den av Ver dale ns kommune den 14. april 1925 for 2600 kr. og kår til moren. VÆREN NORDRE Gårdsnr. 196, bruksnr. 2. Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk. Brukere: Morten Mortensen, som var der i 1801, døde i 1814, 63 år gammel. Anders Olsen og hans svoger, Anders Haldosen, hadde visst denne gard sammen, efter hvad gamle folk sier, og antagelig av løste de Morten Mortensen. Anders Haldosen var sønn på Helgåsen og blev i 1810 gift med Marta Mortensdatter Væren; han døde som inderst på Helgåsen i 1842. Anders Olsen var innflyttet fra Trysil og var i 1807 blitt gift med Anne Haldosdatter Helgåsen; han døde i 1834, 76 år gammel. Derefter hadde Peder Olsen Bringsås gården. Han var sønn av Ole Jonsen Bringsås, som bodde på Bringsåsvolden på Væraf jellet. Ole var innflyttet fra Trysil og hadde visst først vært i Storlunet; han døde i 1829, 57 år gammel. Han hadde 3 sønner, Jon Almen ningsåsen, Ole Dyrhaugen og Peder Væren. Peder Olsen var i
---- 254 Bind V --- 1829 blitt gift med Sigrid Jonsdatter Væren. Han døde i 1894, hustruen i 1885. Gårdens besetning var i 1835 1 storfe, 2 sauer og 1 geit — ingen utsed. I 1865 var besetningen 1 hest, 10 storfe, 12 sauer og 10 geiter og utseden 3 tdr. poteter. Væren nordre vestre med Væren kapell, sett fra vest. Fot. 0. Snekkermo. Den 22. februar 1869 forpaktet Peder Pedersen gården for en avgift av 12 spdl. Han var fodt i Kall i 1839; hustruen, Anne Haldosdatter, var fra Væren og fodt i 1845. Gårdens besetning i 1875 var 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 9 geiter og kidd og utseden VA tdr. poteter. I 1882 blev Jon Jonsen fra Meråker leilending. Avgiften var 48 kr. Han dode i 1895, og svigersonnen, Halvor Peter sen Strå dalen, blev bruker. Han kjopte gården av Verdalens kommune 26. november 1925 for 1400 kr. SESSILVOLDEN Gårdsnr. 197. Nav net: Almindelig skrevet Sidselvold. Sammensatt med kvinne navnet Sessll, opstått av Cecilia. Vold er her å opfatte i betydning av seter. (Efter hvad gamle folk i Væren har fortalt, er Sessilvolden forst benyttet som setervoll av en kvinne ved navn Sessil fra Haug. Hvis
---- 255 Bind V --- det overhodet er noget i dette sagn, så kan det her ikke vær tale om andre enn Cecilie Lobes, hustruen til presten Tomas Collin på Haug. Parten Sissellien av Haug er utvilsomt opkalt efter henne. Ifølge matrikulen av 1723 hadde imidlertid Haug dengang seter 3 mil fra gården, mens Sisselvolden snarere er 5 mil borte. Det kan dog være, at Sisselvolden er optatt som seter efter 1723. Sonnenfor Sisselvolden, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo. elven ved Helgåsen er et uteng, som kalles Sessilenget, hvor det sies, at Sessil pleiet å raste med kreaturene, når hun flyttet til seters.) Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk. Brukere: Sanwel Eriksen, som var der i 1801, var da 36 år, hustruen, Helena Henriksdatter, 44. Datteren, Lisbet, som var 12 år, kan ikke sees å være fodt i bygden, så Samuel har nok vært innflytter, og han kan ikke sees å være død i Væren, så han er vel flyttet fra stedet. Jon Olsen har vært på denne gard; han nevnes som gift mann allerede i 1823, ogkonen het Karen Eriksdatter. I 1833 døde Jon Ol sen Væren, 50 år gammel; det er sannsynlig at dette er Jon Sessil volden. Jon Olsen opføres forresten som bruker på Sessilvolden ennu i matrikulen av 1836; men den behøver jo ikke å være så helt å jour. Besetningen i 1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed. Derefter var Ole Kristofersen fra Meråker på gården. Han døde der i 1866, 70 år gammel, og hustruen, Ingeborg Eriksdatter, i 1869, 70 år.
---- 256 Bind V --- Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 12 storfe, 18 sauer og 21 geiter — ingen utsed. Den 16. april 1868 forpaktet Benjamin Pedersen Strådalen gården mot en årlig avgift av 5 spdl. og kår til enken Ingeborg. Benjamin var fodt i Kall sogn i 1841 (og var bror av Peder Peder sen Væren nordre). Han brukte gården til sin dod i 1925. Den hadde i 1875 en besetning på 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam og IQ geiter og kidd og en utsed av 1 td. poteter. Benjamins svigersonn, Martin Hatdosen Væren søndre, kjøpte gården av Verdalens kommune den 14. april 1925 for 2000 kr. og kår til enken efter Benjamin. VÆREN SØNDRE (NEDIGARDEN) Gårdsnr. 198, bruksnr. 1. Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1007 2,17 mk. i ett bruk. Brukere: Erik Olsen, som var på denne gard iallfall så tidlig som i 1789, var i 1801 40 år og hustruen, Marit Olsdatter, 34 år. Han kan ikke sees å være gift i bygden, så han har formodentlig vært en innflytter. Hvor lenge han var på stedet, er übekjent. Som bruker i 1836 opforer matrikulen en Lars, som det imidler tid ikke er mulig å finne noget om andre steder. Ole Jonsen Grabben fra Meråker hadde denne gard og dode der i 1839, 60 år gammel. I 1835 opgis besetningen til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed. På skiftet efter Ole Jonsen, som forst avholdtes 30. oktober 1841, er registrert 1 ku, 1 kvige, 2 kalver, 7 sauer og 2 lam, dess uten bl. a. 200 vog hoi og 4 gamle fiskegarn. Aktiva var 59 spdl. 6 sk., passiva 120 spdl. 3 ort 2 sk. Arvinger var mannens halvsosken, hvorav de fleste var i Meråker, undtagen halvbroren, Ole Pedersen Strådalsvolden. Enken, Siri Eliasdatter, håpet å erholde kredito renes samtykke til å holde sig til henne for gjelden og erholde be taling, efterhvert som hun formådde og håpet å få sig boet ekstra dert, «saa meget mere som auktion næsten ikke lader sig udfore her flere mile tilfjelds, hvor ingen liebhabere ville mode.» Hun hadde hittil sittet i uskiftet bo; men skifte måtte nu holdes, da hun skulde gifte sig igjen. Hun blev gift med Ole Anderssen, sonn av Anders Olsen Væren nordre; han var fodt i 1810 og dode i 1885. Siri, som var fodt i Meråker i 1791, var dod i 1876 og begravet ved Kall kirke. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 13 storfe, 16 sauer og 8 geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest, 8 kyr, 6 ung
---- 257 Bind V --- naut og kalver, 19 sauer og lam og 24 geiter og kidd, og utseden var V 2 td. poteter. Fra 1882 var Haldo Pedersen leilending på gården. Avgiften 28 kr. og kår til Ole — når kåret fait bort 35 kr. Haldo var sonn av Peder Bergdalen (Sendesvald) og gift med datter av Haldo Anderssen Væren sondre. Haldo Pedersen brukte gården til sin dod i 1921. Væren søndre (Nedigarden), sett fra øst 1928. Fot. 0. Snekkermo. Sonnen, Gustav Haldosen, kjopte gården av Verdalens kom mune den 11. september 1922 for 4025 kr. og husrum til sine sosken, Peder Haldosen og Sofie Haldosdatter. Skjote er utstedt 30. april 1923. VÆREN SØNDRE (SVEET) Gårdsnr. 198, bruksnr. 2. Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. Brukere: Peder Jonsen, som var på denne gard i 1801, var da 44 år og hustruen, Ragnhild Olsdatter, 42. Datteren Inger er fodt i Væren i 1800, derimot kan ikke hans to sonner, Jon og Ole, hen holdsvis 15 og 14 år, sees å være fodt i bygden, så Peder har vel vært innflytter. I Matrikulen av 1836 står en Peder Isaksen som bruker; men der finnes intet spor av ham annetsteds. I 1835 opgis gårdens besetning å være 1 storfe, 1 sau og 1 geit.
---- 258 Bind V --- En Jon Olsen fra Meråker har visstnok vært på denne gard og efter ham Ole Olsen Sveet. Han var sønn av Ole Kristofersen Sessilvolden, født i Færsdalen i 1822 og døde i Væren nordre 1886. Hustruen, Sigrid Olsdatter, født i Meråker 1826, var død i 1872. Væren søndre (Sveet), sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo. Ole flyttet husene til den tomt, hvor de nu står; før lå alle hus i Sørværen ved siden av hverandre. Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 15 storfe, 11 sauer og 17 geiter — ingen utsed. Efter Ole Olsen var det en svenske, Johan Aleks, en tolder på Melen, som forpaktet gården. Han flyttet dit, men hengte sig straks efter. Ole Olsens svigersønn, Johan Johannessen Færgeberget, over tok gården i 1872 mot en årlig avgift av 8 spdl. Dens besetning i 1875 var 1 okse, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 20 geiter og kidd og utseden 1 td. poteter. I 1886 blev Iver Olsen Otmovald leilending på gården. Han skulde betale 32 kr. de første 3 år, og fra 14. april 1889 40 kr. Han var der bare et par år og flyttet så til Storlunet. I 1888 overtok Iver Johannessen, sønn av Johannes Ingebrigtsen Væren nordre, Sveet. Han skulde betale 32 kr. for 1888 og fra 14. april 1889 40 kr. Iver forpaktet senere også Tronsmoen og kaller sig Iver Tronsmo. Han har bygget nye hus på Sveet, stue bygning endog to ganger, og har ryddet meget nyland. Han kjøpte Sveet den 14. april 1925 for 2600 kr.
---- 259 Bind V --- Fr as kilt part: Sørenget, et jordstykke, som før hørte til Sveet, har Verdals bruket undtatt og skilt fra. Der er bygget nye hus. Jørgen Sjømeling bruker denne parten. Væren søndre (Sørmo), sett fra syd 1927. Fot. O. Snekkermo. VÆREN SØNDRE (SØRMOEN) Gårdsnr. 198, bruksnr. 3. Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. Brukere: Ole Nilssen, som var på gården i 1801, var da 44 år og hustruen, Beret Amundsdatter, 54. De var visst ikke fra bygden. Hvor lenge de var der, er übekjent. I matrikulen av 1836 opføres en Halvor som bruker. Besetnin gen i 1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — der såddes intet. Morten Mortensen var bruker på denne gard, hvor han døde i 1846, 68 år gammel. Han hadde også Stormoen i Sul, hvor han opføres som bruker i matrikulen av 1836. Han var sønn av den Morten Mortensen, som var på Væren nordre i 1801 og opgis da å være 23 år. I 1807 blev han gift med en svensk pike, Agnes Gundersdatter fra Sandneset, som døde i Væren i 1857, 73 år gammel. Efter sitt giftermål synes han lenge å ha vært borte fra bygden, iallfall kan han ikke sees å ha fått nogen barn døpt her. Morten skal være født i Trysil. Han flyttet husene til Sørmoen. I 1857 blev Maldo Anderssen, sønn av Anders Olsen Væren nordre, leilending. Han betalte 7 spdl. i mnfestning og 7 spdl. årlig avgift.
---- 260 Bind V --- Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 18 storfe, 17 sauer og 11 geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden x k td. poteter. Haldo dode i IQO2. Sonnen, Ole Haldosen, hadde overtatt går den i 1886, og han kjopte den av Verdalens kommune 26. novbr 1925 for 2100 kr. (Se Leinsætten). Tronsmo, sett fra vest. Fot. O. Snekkermo TRONSMOEN Gårdsnr. 199. Navnet: Sammensatt med mannsnavnet Trond Sky/den: Var fra 1836 4 ort, i 1007 2,17 mk. Bruker e: De to opsittere i 1801, Tron Tronsen og Peder Tron sen, var formodentlig brodre. Tron var da 40 år og konen, Beret Andersdatter, 28. Datteren Anne er født i Væren i 1800 (hun døde i 1885); men hennes 1 år eldre bror, Andreas, er ikke født i Ver dalen, så Trons innflytning må settes til temmelig nøiaktig 1799 eller 1800. Den annen opsitter, Peder Tronsen, hører vi ikke mere til. Besetningen i 1835 opgis som på omtrent alle de andre gårder i Væren til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed. Opgavene virker ikke meget tillitvekkende. Det er de som mener, at Tron var rydningsmannen. En som het Lukas, skulde være før Tron; men han bodde der hvor Tronsmo volden nu er. Så sier gamle folk i Væren.
---- 261 Bind V --- Lukas Jonsen bodde i 1801 som inderst hos Gudmund Hanssen i Væren nordre. Han var da 38 år og hustruen, Anna Olsdatter, 50. Lukas Jonsen Væren dode på Byna i 1832, 70 år gammel. Jon Lukassen Byna var sannsynligvis en slektning av ham. Tron Tronsen døde i 1851, 90 år gammel; men da var det nok lenge siden han hadde brukt gården. Sonnen, Andreas Tronsen, hadde den en tid, men flyttet så ut, visstnok til Åfjorden. Lars Larssen, født i Meråker 1815, blev derefter leilending på gården. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 15 storfe, 13 sauer og 28 geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest, 1 ekse, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam og IQ geiter og kidd og utseden 3 tdr. poteter. Lars døde i 1898, og fra 14. april 1899 var Iver Jonsen Funt aunet fra Meråker bruker på Tronsmoen. Efter ham brukte søn nene, Ole og Jon, gården en tid. I 1907 forpaktet Iver Johannessen den. Han flyttet fra Sveet og bosatte sig på Tronsmoen, men drev Sveet også. Han satte op ny uthusbygning på gården. Den 26. november 1925 kjøpte han Tronsmoen av Verdalens kommune for 2800 kr. RØNNINGEN Dette er et nytt bosted, som ligger mellem Væren nordre vestre og Tronsmoen. Det er Ole Johansen Væren, som har ryddet og bebygget stedet. Han begynte for omkring 25 år siden, og nu er det opryddet, så det er en stor innmark. JULDALENS ÅLMENNING Gårdsnr. 200. Navnet: Navnene Juldalen og Julneset viser, at Juldøla tidli gere må ha hatt et stammenavn Jula. Dette er måskje det samme som Jola, der finnes som elvenavn i Nordre Fron, likesom ordet jol i det nordlige av landet heter jul. Navnet forklares vel sannsynligst av plantenavnet jol (hankjønnsord) = skogangelika. STRÅDALEN Gårdsnr. 200. Strådalen er ingen gammel gard. Den var setervold under Væren søndre, der Ole Jonsen Grubben fra Meråker var bruker. Ole Jonsens halvbror, Ole Pedersen, nedsatte sig i Strådalen, an tagelig i 1830-årene. Hustruen het Mali. De bodde i koje de 3 17
---- 262 Bind V --- førsle år, de var i Strådalen. Men de kom sig efterhvert og blev velstandsfolk. Om disse folk hitsettes, hvad bygdens resid. kapellan, Fr. Winsnes, har skrevet i en artikkel «Nybyggerfolket i Væra» i «Bud til Menigmand» i 1878: « Beboernes næringsvei er fædrift. Da der er gode græs ganger og slaateng, staar folket der sig ret godt, ja der er enkelte av bønderne, som har arbeidet sig op til velstand. Den øverste gaard like ved grænsen er Straadalen. Den er blit ryddet og bebygget for omtrent 40 aar siden av Ole Pedersen og hustru Mali Nilsdtr. fra Meråker. Her følger, hvad meddeleren har hørt om disses nybyggerliv av Oles ennu levende enke, Moster Mali, som hun nu kalles av alle deroppe. Han fikk straks et godt inntrykk av denne gard. Velstelt og velbygget var den, og alt både inn- og utvendig renslig og nett med et preg av hygge over sig. Gårdens beboere både eldre og yngre tiltalte ved sin elskverdige like fremhet og den hjertelige gjestfrihet. Der var noget på en gang sterkt og mildt, gledelig og alvorlig over disse mennesker og et sådant kjærlig forhold mellem alle, eldre og yngre, husbondsfolk og tjenere, at det gjorde en godt å se. Mali var nu 76 år gammel. 3 kjør var deres hele buskap den vår, de kom til Straadalen. Det første de maatte gjøre, var at faa bygget et fjøs til buskapen og en jordhytte til sig seiv. Som de nu begyndte disse to alene, for arbeidsfolk hadde de ikke raad at leie, at lægge sylmuren til fjøset, hug Ole sig i den ene foten, saa han flere uker blev uførig. Mali tapte dog ikke motet, men kjørte seiv efter sten, medens Ole med sit syke ben laa og muret, slik han var god til. «Men vi fik dog tak over os, baade vi og kjørene, før vinteren kom.» Og glade var de, naar sneen føk, at de kunde sitte nogenlunde lunt inde i jordhytten. Tre vintre maatte de bo slik, før de vandt sig til at faa bygget ordentlig hus. En høistak maatte den første tid tjene til opbevaringssted for deres mysmerost, og stedet, hvor den har staat, kaldes nu til minde herom Mysmer gjærdet. Det var en saare trang tid disse første aar av deres ny byggerliv. Flere uheld hadde de med sine kjør. Ofte led de mangel baade paa det ene og det andet av det allernødvendigste til livets ophold. Mali fortalte med taarer i øinene om, hvor ofte hun i denne tid maatte gaa hen til naboerne for at laane lidt mel. En vinterdag, Ole skulde til en utlaave for at hente hjem et las høi, maatte Mali hen at laane mel, saa hun kunde faa kokt ham en varm suppe, før han for avsted. Den, hun den dag gik hen til, var Halte-Jon, som nok den tid var anset for Væras mest velstaaende mand, men just ikke for den mest velvillige og hjælpsomme mot folk. Det fik ogsaa Mali føle. Kjøtgryten stod og kokte hos Jon, fortalte Mali, da hun fastende kom ind om døren og bad om at faa laant lidt mel. Han var imidlertid haardhjertet nok til at svare, at denne gang fik hun nok se til at hjælpe sig, som hun bedst kunde, for han kunde da ikke altid laane til enhver, som kom, han heller, og dermed maatte Mali gaa hjem den dag. «Da tænkte jeg ved mig seiv paa hjemveien,» sa
---- 263 Bind V --- Mali, «ja nu vet du, hvad det vil si at trænge til andre, og kommer jeg nogen gang i den stand, at jeg eier mat og drikke i mit hus til nødtørft, saa skal jeg aldrig la nogen trængende gaa uhjulpen bort, for nu har jeg prøvet det med.» Ole maatte nu avsted til utlaaven. Paa den tid var han saa heldig at faa skutt nogen tiurer. Nu kunde Mali berge livet nogen dage, Strådalen vestre og østre (delvis bakenfor), sett fra vest Fot. 0. Snekkermo. mens Ole reiste ned i Storbygden og fik borget mel, og hvad de ellers trængte til for den vinter av det allernødvendigste. De utvortes trange kaar, hvori de nu var, hadde en vækkende ind flydelse paa deres aandelige liv. «Vi begyndte at tænke efter, om vi for ret frem,» som Mali uttrykte sig. Nybyggerfolket fik til brød paa bord; de slåp for at laane mer, ja de fik det rikelig. Der kom en underlig velsignelse i deres gjer ning, saa de kunde aar for aar forøke buskapen. Baade deres «store kvæg» og «smaa kvæg» formertes, saa de efter nogen aars forløp hadde 30 melkekjør, og da de var barnløse folk, fik de ikke saa li tet tilovers. At Moster Mali ikke glemte det løfte, hun hadde git hin dag, da hun suiten gik hjem fra Halte-Jon, det fortalte ikke hun om; men hvor snil og hjælpsom Mali hadde været mot alle, som trængte hjælp, og staat bi med raad og daad, og hvor trivelig det altid hadde været at se indom hos nybyggerfolket i Straadalen, derom kunde alle Værabyggerne og mange andre fortælle. Men hvad Mali videre for talte, det var, hvorledes den kjærlige Gud, hvis hjælp de hadde søkt og fundet i nødens stund, ikke slåp dem, men mindet dem i deres samvittighet —om ogsaa i de gode dage at «fare ret frem». Hun fortalte til sin egen ydmygelse, hvorledes de for at slippe lettere fra fattigskatten satte de penge, de fik tilovers, i Trondhjems bank.
---- 264 Bind V --- «Men saa tok vi til at tænke efter,» sa Mali, «om det var ret at dølge, at Gud hadde velsignet os». Pengene blev tat ut av Trondhjems bank og sat i Værdalens sparebank. «Har Gud git os dem, skal vi ogsaa unde fattigfolk deres del,» tænkte Ole og Mali. Saadan var det nu efter en del aar blit for nybyggerfolket. Men hvordan var det gaat med Halte-Jon i disse aar. I hans hus hadde det trods vel standen aldrig været noget videre hyggelig at se indom; nu var det i den senere tid blit smaat nok med velstanden ogsaa. En dag, Mali sitter i sin hyggelige stue, hvem skulde hun se andre end Halte-Jon komme indom døren i det ærende at laane lidt mel hos Straadalsfolket, som nu var Væras velstandsfolk. «Ja, nu er det blit byttet om, Jon, og nu kan du komme hit saa tidt, du vil, og bli hjulpen,» var Malis svar paa hans bøn. — -—■ —» Ole Pedersen dode i 1859, 67 år gammel, og Mali, som var fodt i Meråker i 1799, dode som kårkone på Strådalen i 1886. Hun hadde gjort testamente, og det blev gjort forsøk på å få dette om styrtet. Saken gikk helt til Høiesterett; men testamentet blev oprettholdt. — Strådalen går helt op til riksgrensen. På den svenske side av grensen hadde Peder Henriksen fra Meråker bosatt sig. Hans hustru, Beret, var en soster av Mali Strådalen. Peder Henriksens sonner, Ole og Peter, overtok Strådalen, som nu blev delt i to — Ole hadde Strådalen ostre og Peter Strådalen vestre. I 1865 var besetningen på Oles part 1 hest, 17 storfe, 19 sauer og 7 geiter og på Peters 1 hest, 18 storfe, 20 sauer og 7 geiter. Der såddes intet. I 1875 var der på Oles part 1 hest under 3 år, 8 kjor, 5 ung naut og kalver, 20 sauer og lam og 12 geiter og kidd, og på Peters 1 hest under 3 år, 1 okse, 9 kyr, 5 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam og 15 geiter og kidd — ingen utsed. Peter dode i 1884, og den 14. april 1887 blev svigersonnen, Per Andersson Ward fra Sverige leilending på denne gard. Av giften var 20 kr. og kår til enken Gunhild, når kåret fait bort, skulde avgiften være 32 kr. Ole Pedersen dode som kårmann på Strådalen ostre i 1908. Per Ward hadde da forpaktet også denne gard, så han nu brukte begge. Den 26. november 1925 kjopte han gårdene av Verdalens kom mune for 4250 kr. Han fikk skjote på Strådalen vestre 31. mai 1928, og ved skjote av samme dato blev Strådalen østre overdratt til sonnen, Albert Persson Ward.
---- 265 Bind V --- SNEKKERMOEN Gårdsnr. 201. Navnet: Snicher Moen 1723. (Se under brukere). Skylden: Fra 1673 var skylden 6 mkl., fordelt på 2 parter, fra 1836 1 dal. 3 ort, i 1907 2,89 mk. Eiere: Se Helgåsen. Snekkermo, sett fra nordvest. Fot. O. Snekkermo. Brukere: Som nevnt under Helgåsen, var eiendommen skyld satt for første gang i 1673 samtidig med de øvrige gårder i Helgå dalen og bestod da av to parter, som kaltes Moen, hvorav Jon brukte 2 mkl. og Peder 4 mkl. Disse er utvilsomt de samme, som nevnes tilslutt i matrikuleringen av 1669 under navnene Peder Snedicker Moe og Joen Thommesen ibm. (d. e. sammesteds). Efter denne Peder Snedicker eller Peder Snidker, som han kalles i 1665, har da gården i folkemunne fått navnet Snekkermoen, som siden også gikk over i matrikulen. Peder var i 1665 50 år; han er formodentlig stedets rydningsmann. Jon var 30 år. Jon og Peder Moen opføres fremdeles i skattemanntall i slutten av 1680- årene. Omkring 1700 opføres fremdeles 2 parter, men ingen opsitter. Eiendommen var formodentlig øde. I 1710 har dog gården hatt opsitter, han het Ole Ellevsen og døde krigsvinteren 1719. Der er intet anført om plyndring av svenskene. I matrikulen av 1723 har gården fått navnet Snichermoen. Den betegnes som øde, og ingen bruker er anført.» Med hensyn
---- 266 Bind V --- til almindelig beskaffenhet anfores det samme som om Helgåsen. Avlingen var 4 lass hoi og besetningen 2 kyr og 2 sauer. Tienden blev sått til 4 mk. ost. Den blev foreslått avfelt 2 mkl. i skyld «formedelst sin slette auwell». I 172 C > nevnes Kristofer Snekkermoen. Hvor lenge han har vært der, er übekjent. Nu kommer et langt tidsrum, hvor det synes, som om gården ikke har hatt fast bruker. Forst i 1751 nevnes Ole Mosessen, visstnok den Ole Mosessen Sul, som i 1747 var blitt gift med Kirsten Pedersdatter Brattåsen. Han har vært der til henimot 1760. Det er visst den samme, som i 1761 var i Væren. Derefter kom Tomas Olsen Steine sondre. Han var fodt på Steine i 1720 og var i 1754 blitt gift med Ingeborg Olsdatter Ør tugen. Han blev på Snekkermoen til sin dod i 1804. Ingeborg dode i 1806, og nu fikk deres eldste sonn, Ole Tomassen, bygsel brev på gården av proprietær Miiller 11. desember 1807, tgl. 16. august 1808. Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden 1 td. havre og Vi td. poteter. Ole dode i 1840. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 9 geiter og 2 sauer. Aktiva var 59 spdl. 3 ort 2 sk. og beholdningen 30 spdl. 2 ort 3 sk. Oles datter iMarit blev i 184 Q gift med Andreas Olsen Gren ovre, som så har vært forpakter på gården. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 13 sauer og 10 geiter, og utseden var 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1874 forpaktet Andreas Olsen Julneset og flyttet dit, hvor efter sonnen, Ole Andreassen, den 17. desember samme år fikk forpaktning på Snekkermoen. Avgiften var 10 spdl. Besetningen var i 1875 2 kyr, 2 ungnaut og kalver, 7 sauer og lam og 10 geiter og kidd og utseden ! 4 td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Den 14. april 1882 blev det atter ny bruker, nemlig Ole Olsen Otnwvaldet, som skulde betale 40 kr. året. I 1885 blev Hans Nilssen leilending der, og han kjopte gården av Verdalens kom mune den 9. juli 1920 for 2800 kr. JULNESET Gårdsnr. 202. Navnet: Julnesset 1723. Ligger nær Juldølas utlop i Helgåen. Se gårdsnr. 200. Skylden: Var fra 1673 2 mkl., fra 1836 1 dal. 4 ort 5 sk., i 1907 4,32 mk. Eiere: Se "Helgåsen.
---- 267 Bind V --- Brukere: Hans Hanssen, som nevnes i 1665 og da var 40 år, har rimeligvis vært på Julneset og er kanskje den forste rydnings mann Året efter er han vekk; det ser ut som om gården da har vært uten opsitter. I 1669 har vi Olle Nielsen Juelnes og i 1683 Hans Julnessed, muligens sønn av den forste Hans. I i 699 finnes ingen opsitter. Svend Olsen nevnes fra 1714, men er formodentlig flyttet bort under krigen; ti i 1718 betegnes gården som ode, og der er ingen opgave over skade, forvoldt av fienden på dette sted. Efter krigen er han dog kommet tilbake og var der til han dode i 1742, 76 år gammel. Ved matrikuleringen i 1723 angis den almindelige beskaffenhet å være som for Helgåsen. Avlingen var 4 sommerlass hoi og be setningen 2 kyr og 2 sauer. Tienden blev sått til 4 mk. ost, og skylden blev foreslått forhoiet 2 mkl. «formedelst sin bedre auvel end de andre af samme leie». Soldat Jon Larssen, som i 1736 var blitt gift med Anne Ols datter Mikkelsgården, søster av Lars M., fikk bygselbrev på Jul neset av Peter Rafael Lund 6. novbr. 1738, tgl. 4. mars 1739, og brukte gården til i 1774, da han døde 72 år gammel. Jens Bertelsen fikk bygselbrev av Blix 21. novbr. 1776. Enken Anne fikk et kår, hvori bl. a. var betinget, at hun skulde ha hest til kirken 2 ganger årlig. Hun døde i 1778. Skiftet efter henne viste aktiva for 30 rdl. 2 ort 21 sk., og beholdningen blev 20 rdl. 3 ort 10 sk. Arvinger var hennes søsken. Under 18. januar 1777 har Blix bygslet halve gården til Jens' sonn Kristofer, mot at han med faren skulde svare det halve kår til Anne. Både Jens og Kristofer har flyttet fra stedet efter endel årsforløp og madame Hjelm har da ved bygselbrev av 27. juni 1792 tgl 21 februar 1793, bygslet gården til Jens Anderssen Kolstad (visst f. på Longdalen i 1740 og i 1777 gift med Kirsten Jensdatter Julneset). Jens Anderssen døde i 1804. Skiftet efter ham viser aktiva for 64 rdl. 3 ort 9 sk. og en beholdning på 28 rdl. 3 ort 1 sk. . _ . „ Åge Jonsen Helmoen fikk nu festeseddel av enkefru Tonning 2. januar 1806, tgl. 8. februar 1808, på de vanlige betingelser med "hensyn til leveranse av sagtømmer og arbeide på bruket. Åge var i 1809 tiltalt for mislig vakthold ved Elnes varde, idet han natten mellem den 14. og 15. septbr. året forut var gått fra sin post, før avløsningen kom, «fordi del var saa koldt». Han fikk ialt betale mellem 40 og 50 rdl. for denne historie. Åge døde som leilending på Julneset i 1842, 88 år gammel, og enken, Gjertrud Jonsdatter, i 1848. De hadde ingen barn. Sine midler hadde de disponert ved gjensidig testamente av 7. juni, konfirmert 25. juni 1818. De efterlot sig ikke så lite: Ved skifte
---- 268 Bind V --- efter begge i 1848 var det aktiva for 165 spdl. 5V 2 sk., hvorav i ute- stående fordringer 37 spdl. spdl. 2 ort. 5 sk., og beholdningen blev 152 Gårdens bruk hadde de da Kulslien kom dit sannsynligvis matrikulen av 1836. for lenge siden opgitt. Ole Olsen i 1834; han opføres som bruker i Julneset, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo Besetningen i 1835 var 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden V 2 td. havre og V 2 td. poteter. Senere brukte Ole Olsens sønn, som også het Ole, halve gården. I 1865 var besetningen på farens part 1 hest, 5 storfe, 12 sauer og 15 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter, og på søn nens 1 hest, 5 storfe, 11 sauer og 15 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ole Olsen dode i 1870, og den 17. februar 1874 blev Julneset forpaktet til Andreas Olsen Snekkermoen for 16 spdl. årlig. Gården hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 6 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 1 svin, og utseden var % td. bygg, IVé tdr. havre og 7 tdr. poteter. Anders Anderssen Skjæker/noen blev leilending på Julneset i 1880. Avgiften var 50 kr. og kår til enken efter Andreas Olsen. Fra 1898 blev avgiften øket til 80 kr., da kåret var fait bort. Anders Anderssen brukte gården i mange år og døde som kårmann i 1928. Sønnene hans, Ole og Iver, kjøpte Julneset av Verdalens kommune den 12. septbr. 1921 for 6100 kr. og kår til foreldrene. Skjøte er utstedt 21. februar 1922.
---- 269 Bind V --- HJELMOEN (HELMOEN) Gårdsnr. 203. Nav net: Uttales: Héllmoen. — Hielmoe 1664. Hældmoe 1723. Første ledd er hankjønnsordet hjallr = høitliggende flate, terrasse. (Se forøvrig under brukere). Skylden: Gården er skyldsatt i den første halvdel av 1660- årene for 1 øre, fra 1836 var skylden 3 dal. 11 sk., i 1007 4,81 mk. i ett bruk. Eiere: Gården er vel ved skyldsetningen som nyrydning blitt krongods, men er allerede i løpet av 1660-årene gått inn i presten, Peder Eriksen Juels gods. Før 1682 har Lars Pedersen Brix er hvervet den og før 1680 fogd Jens Bing. Dennes enke, Anna, solgte den ved skjote av 31. mars, tgl. 12. oktober 1600, til Rasmus Ågesen Magen, som ved skjote av 15. mars 1730 overdrog denne med flere gårder til svigersonnen, Broder Boysen, hvorved den kom inn i det Hagenske eller Vukii jordegods, som i 1807 gikk samlet inn i Verdalsgodset. Siden har gården fulgt dette, inntil Verdalens kom mune i 1010 solgte den til Severin Olsen Blokhaug. Brukere: Første gang, vi hører om Helmoen, er i lensregnskapet for 1657—58, hvor det heter: «M/s Eskildsen er bleven opladt en liden ringe plads, Hielmoen, langt fra bygden tilfjelds beliggende, den at rydde og forbedre det bedste ske kan, indtil de aar recessen ommelder er forløben kan legis for leie. Giffuit derfor 2 rdl.» Det synes å fremgå av dette, at stedet var noget ryddet, før Nils overtok. Han skulde ha plassen skattefritt, inntil den efter recessens bestemmelser kunde «lægges for leie», d. v. s. skyldsettes. Eien dommen har, efter navnet å dømme, på en eller annen måte stått i forbindelse med Hellan, og det ligger nær å anta, at Eskild Hellan, som var på Hellan østre og døde der i 1640-årene, kan ha begynt rydningen der og brukt stedet enten som seter eller slåtteng under Hellan. Ovennevnte Nils Eskildsen har formodent lig vært dennes sønn. At eiendommen ved den første skyldsetning fikk så høi skyld som 1 øre, tyder på, at den da ikke var så ganske nylig ryddet. At «Eschild Haldmoe» opfores i kvegskattmanntallet av 1657 og «Eschel Hielmoe» i skattemanntallet av 1660 (begge steder under husmenn), behøver ikke å bety annet, enn at slike manntall ikke holdtes å jour med hensyn til opsitternes navn, hvad vi har så mange eksempler på. Faktum er, at Nils Eskildsen var på Helmoen ennu i 1660, han var da 31 år gammel.
---- 270 Bind V --- Besetningen i 1657 var 2 storfe og 4 geiter. Opsitteren i 1669 het Eskild Iversen. Ved matrikuleringen dette år er tienden sått til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 20 sk. og små tienden til 16 sk. Skylden blev foreslått forhøiet til 1 øre 6 mkl. Eskild opføres i tiendemanntallet ennu i 1689. Omkring 1700 het opsitteren Peder. Men i 1706 sees Oluf Hjeldmoen å være stev- Helsmoen, sett fra nordvest 1927. Fot. 0. Snekkermo, net av Reinsklosters ombudsmann, Rasmus Krag, i anledning av pengeforstrekning mot tømmerleveranse. Dette tør være den samme Ole Nilssen, som døde på Helmoen i 1738; han var muligens sønn av Ole Eskildsen. (Se Hoiloætten). Helmoen var en av de få gårder, som ikke led nogen skade krigsvinteren 1718. Det heter uttrykkelig i tingsvidnet: «Jngen schade». Ved matrikuleringen i 1723 opgis gårdens almindelige beskaf fenhet å være som Åkrans, hvortil henvises. Utsæden var 1 td. havre, avlingen 12 sommerlass bøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper havre, «ringe korn», og 8 mk. ost. Skylden blev ikke foreslått for andret, skjønt det heter: «Denne gaard burde vell i henseende till dens auvell imod andre deslige gaarder værit forhøyet; men for medelst dens aarlig elvebrud bliver dend ved sin forrige leie bestaaende.» På skiftet i 1738 efter Ole Nilssen er registrert I hest, 2 kyr, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Utseden var 5 tdr. havre og 7 vog bygg. Aktiva var 28 rdl. 3 ort 7 sk. og beholdningen 3 rdl. 2 ort 2 sk.
---- 271 Bind V --- Ole Nilssens svigersønn, Ole Johansen Storlongdalen, fikk bygselbrev av Broder Boysen 22. august, tgl. 8. septbr. 1739. Han døde barnløs i 1759, 46 år gammel. Ved bygselbrev av 3. novbr. 1761, tgl. 20. februar 1762, bygslet så Rasmus Brodersen Hagen gården til en annen av Ole Nilssens svigersonner, Ole Olsen Skjækermoen, gift med datteren Ingeborg. Han kom siden til Ulvillen, og nu kom der inn på Helmoen en ny familie med Jon Torkildsen Bjartan, som hadde gården til i 1799, da sønnen, Ole Jonsen, overtok den ifl. bygselbrev fra madame Anna Katarine Hagen' av 18. desbr. 1799, tgl. 21. februar 1800. Ved skifte i 1800 efter Jon Torkildsens hustru, Gjertrud An dersdatter, er registrert 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 7 geiter og 3 sauer. Aktiva var 170 rdl. 1 ort 16 sk. og beholdningen 128 rdl. 3 ort 10 sk. Ole Jonsen brukte gården til sin død i 1822. På skiftet efter ham registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 kalver, 8 geiter og 4 sauer. Ak tiva blev 154 spdl. 1 ort 18 sk. og beheldningen 101 spdl. 14 sk. Oles enke, Johanna Amundsdatter fra Gulstad i Sparbu, blev i 1823 gift med Jon Jakobsen Aaskin, som så tok gården i bruk. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 2 sauer og 2 geiter og en utsed av 1 td. havre og 1 td. poteter. Jon Olsen Breding (f. p. Volden i 1804) har så brukt Helmoen. I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 24 sauer, 20 geiter og 1 svin og utseden X td. bygg, VA tdr. havre og 3 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Skogneset og Helmomoen, med en samlet besetning av 1 hest, 5 storfe, 20 sauer, 5 geiter og 1 svin og en utsed av 2 tdr. havre og 3H poteter. I 1875 er Ole Halvorsen Otmoen leilending på gården. Avgiften var da 18 spdl. årlig samt et kår, bestående av et jordstykke, til Jon Jakobsen, dessuten hadde den siste bruker, Jon Olsen, rett til å bo på gården og bruke en kalvtrø. Jon Olsen døde i 1879 og Jon Jakobsen i 1885. Besetningen i 1875 var 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 19 geiter og kidd og 1 svin, og utseden Vi td. bygg, 5 tdr. havre og AV2 tdr. poteter — heri naturligvis også innbefattet de to kårmenns kreaturhold. På de to husmannsplasser føddes 4 kyr, 2 ungnaut, 25 sauer, 7 geiter og 1 svin og såddes V 2 td. bygg, 2 1 /4 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I 1880 er Oluf Slapgårdsenget blitt leilending på Helmoen. Av giften var 72 kr. og kår til Jon Jakobsen. Efter Oluf blev svigersønnen, Severin Olsen Blokhaug, leilen ding. Han kjøpte gården av Verdalens kommune den 24. mars 1919 for 3200 kr. og fikk skjøte den 29. desember 1921.
---- 272 Bind V --- Fr as kil te par ter: Undtatt ved salget av Helmoen blev: Grana ni (Storneset), av skyld 42 øre, og Granum nedre, 10 øre — solgt den 13. mars 1018 til Ole I. Hangen for 1980 kr. Ole hadde før brukt Storneset på leie og bygget hus der. Skogvang, skyld 15 øre, solgt til Sigbjørn Selegg for 500 kr ved skjote av 7 .november 1921. Plassen Skokneset, skyld 25 øre, solgt 24. april 1918 til bru keren, Olaus Larssen Skoknes, for 1500 kr Skjote dat 29 oktober 1920. NESET (OVERNESET) Gårdsnr. 204. Navnet: Kalles Overneset. — Næßioe 1664. Nesset 1723. Skylden: Den eldste skyld (1665) var 1 ore; men allerede i 1671 opfores den med 18 mkl., hvilken skyld den beholdt til 1836, da den blev skyldsatt for 2 dal. 4 ort 2 sk. I 1907 var den 4.32 mk. Eiere: Gården må være skyldsatt i den første halvpart av 1660- årene. Ennu i 1660 betalte opsitteren bare husmannsskatt. Ved innlemmelsen i matrikulen er den sannsynligvis blitt krongods, men er så i løpet av 1660-årene gått over til presten Peder Eriksen Juel og ved dennes død i 1670 til Jens Bing, ved hvis død i 1693 den blev utlagt til Hans Pedersen Smidt (se Bjartan). I 1718 er fogd Jens Mogensen eier. Av ham har da sannsynligvis Rasmus Åge sen Hagen erhvervet den omkring 1720. Ved skjote av 15. mars 1730 overdrog han den tillikemed flere andre gårder i Vuku til svigersønnen, Broder Boysen, hvor ved den kom inn i Det hagenske eller Vuku jordegods, som siden i sin helhet gikk inn i Verdalsgodset. Den fulgte så dette, inntil Verdalens kommune i 1919 solgte den til opsitteren, Jon Pedersen. Brukere: Gården nevnes ikke i kvegskattmanntallet av 1657, hvilket må bero på en forglemmelse, da den utvilsomt må ha vært ryddet tidligere; den høie skyld, den fikk ved første skyldsetning viser det. Jon Nefiiøe nevnes i 1660. Han betalte husmannsskatt, da gården ennu ikke var skyldsatt. Opsitteren i 1665 het Olaf og var 50 år; han var muligens sønn av den forrige. På gården var i 1666 en «knegt» (soldat), Jon Olsen, som var 21 år og vel var Olufs eldste sønn. I 1666 er enken Beret bruker. Hjemme var 3 sønner, Anders, Peder og Oluf på henholdsvis 13, 13 og 8 år. Enken opføres som bruker ennu i 1689.
---- 273 Bind V --- Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 skjepper bygg og 4 skjpr. havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden; men den er dog i 1671 opfort med 18 mkl. og beholdt denne skyld. Navnet skrives Neszio. I 1690-årene har Kristofer Olsen overtatt gården. Han blev der en lang årrekke. Neset, sett fra nordvest 1927. Fot. 0. Snekkermo. Svenskenes plyndringer i 1718 strakte sig også til Overneset. der blev tatt 1 skjud 4 rdl. Matvarer 3 » Tilsammen 7 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har skog uten litt til brenne og gjerdefang, ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «letvunden og frostagtig». Utseden var 1 td. havre, avlingen 12 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått til 4 skjep per havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden, skjønt kommisjonen fant, at «denne gaard burde vel i henseende till dens auvel imod de næstforegaaende fieldgaarde (Åkran og Helmoen) noget forhøyes, men som wed denne ej som wed de andre er skow hvoraf opsidderen sig noget kand fortiene, bliver dend wed sin forrige leie bestaaende.»
---- 274 Bind V --- Ved skifte i 1740 efter Kristofers annen hustru registrertes 1 ku, 1 kvige, 1 okse, 3 sauer og 2 geiter. Denne übetydelige beset ning kan tyde på, at han allerede da delvis hadde opgitt gården. Hans steddatter, Anna Johansdatter, var nemlig i 1734 blitt gift med Erik Torkildsen Kulsllen, og det er vel rimelig, at denne da har deltatt i gårdens bruk, da Knstofer var en gammel mann; han dode i 1743 på Landstad. Se Åkranætten. Erik Torkildsen brukte nu gården til sin dod i 1778. Ved skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 6 geiter og 2 sauer. Aktiva blev 22 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen 0 rdl. 1 ort 2 sk. Muligens har nu enken, Anne Johansdatter, brukt gården nogen år. Hun dode der i 1797, 88 år gammeJ. Imidlertid har Johannes Anderssen Ulvillen fått bygselbrev av Rasmus Broder sen Hagen 20., tgl. 21. februar 1784. Han hadde gården til sin dod i 1798. Efter ham er registrert V/ 2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 7 sauer. Boet var fallitt, idet aktiva blev 110 rdl. 2 ort 2 sk. og passiva 118 rdl. 2 ort 2 sk. Enken, Mali Pedersdatter, forlovet sig med Peder Matisen, som så fikk bygselbrev av Anna Katarina sal. Hagens 15. august 1798, tgl. s. d. Imidlertid opgav han både enken og gården, hvorefter madame Hagen bygslet gården til enkens nye forlovede, Anders Olsen Balgård, som fikk bygselbrev 18. april, tgl. 16. august 1799. Det står uttrykkelig i'dette, at Peder hadde opgitt bygselen for Anders. Det kan i dette tilfelle neppe være enken, som har avskrekket ham; ti hun var ennu en ung og formodentlig tiltrekkende kvinne på 26 år. Hun dode på Overneset i 1835. På skiftet efter henne er registrert en besetning på 2 hester, 3 kyr, 4 sauer og 3 geiter. Utseden det år var Va td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Aktiva var 107 spdl. 3 ort 16 sk. og be holdningen 90 spdl. 2 ort 18 sk. Mali var dod 21. mai; men skiftet blev forst avholdt 7. juli, da elven på grunn av stadig regn vær var meget stor, og til overfarten fantes ikke annen farkost enn en flåte av tommerstokker. I tellingen for 1835 er besetningen opgitt til 1 hest, 3 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden til Ys td. bygg, 3% tdr. havre og VA tdr. poteter, altså noget knappere opgave enn ved skiftet samme år. Anders Olsen dode på Overneset i 1855, 95 år gammel. Hans datter, Ingeborg, blev i 1846 gift med Johannes Jakobsen (visst f. på Eklevaldet i 1824), og denne blev nu forpakter på gården. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 7 storfe, 9 sauer og 13 geiter og en utsed av 77 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På plassen
---- 275 Bind V --- Nessimoen føddes 2 storfe, 6 sauer og- 5 geiter og såddes 2Vz tdr. havre og 1 td. poteter. Den 11. mai blev Ole Eliassen Elnes leilending på Overneset. (Se Åkranætten). Avgiften var 24 spdl. årlig uten plassen. Ole døde i 1870. Den 3. mai 1873 blev Peder Olsen Elnesvaldet forpakter. Avgift 10 spdl. Han var der i mange år. I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 15 geiter og kidd og 1 svin og utseden Ya td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 7 geiter og såddes V\ td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Peder Olsens sønn, Jon Pedersen, overtok gården den 13. september 1898. Han kjøpte den av Verdalens kommune den 7. juli 1919 for 5500 kr. Er as kilt part: Plassen Nessimoen solgte Verdalens kommune den 3. juli 1918 til brukeren, Teodor Mikalsen, for 2100 kr. Skjote 7. november 1921. (Faren, Mikal Anderssen Skjækermoen, hadde brukt plassen i mange år. MELEN Gårdsnr. 205. Navnet: Bachen 1664. Bachen eller Mælen 1723. Av hankjønnsordet meir = mæl, sandbakke eller leirbakke ved en elv. Gården ligger oppe på en høi mæl nær elven. Skylden: Gården er skyldsatt i første halvpart av 1660-årene for 6 mkl. Fra 1836 blev skylden 1 dal. 1 ort 8 sk., i 1907 var den 3,13 mk. Eiere: Ved skyldsetningen er gården rimeligvis som de to fore gående blitt krongods, men er før utgangen av 1660-årene gått over til presten, Peder Eriksen Juel, efter hans død i 1670 til fogd Jens Bing, av hvis arvinger Rasmus Ågesen Hagen har erhnervet den, antagelig omkring 1720. Den var blandt de gårder, som Hagen i 1730 skjøtet til sin svigersønn, Broder Boysen, hvorved den gikk inn i Det hagenske eller Viiku jordegods, som igjen i 1810 gikk inn i Verdalsgodset. Gården fulgte så dette, til Verdalens kommune i 1918 solgte den til opsitteren, Peder Olsen. Brukere: Laurfi Rasmuss. Melle står i 1660 for 2 ort i hus mannsskatt. Denne Lars Rasmussen var i 1666 41 år gammel. Gården kalles da Backen.
---- 276 Bind V --- I 1669 blev tienden sått til 2 skjepper havre, ledingen til 4 sk. og småtienden til 6 sk. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Lars opfores fremdeles i manntallene i slutten av 1680-årene; men i 1699 har vi Haldo Backen. Skaden ved svenskenes innfall i 1718 opfores således: 1 hest 3 rdl. — sk. 1 børse fratagen ved Stene 1 » 48 » Tilsammen 4 rdl. 48 sk. I 1723 het opsitteren Tomas. Ved matrikuleringen dette år cpgis det å være skog til gårdens fornodenhet og litt sagtommer, ingen seter, god bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og frcstagtid». Om utseden heter det: «Saaer ungefehr 2 skjepper Haure for at faa halm til creaturerne.» Avlingen var 6 sommerlass hoi og besetningen 3 kyr, 1 ungnaut, 3 jauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skvlden. Soldat Ellev Olsen Skjækermoen blev i 1726 gift med Eli Tomas datter Melen og har vel da overtatt gården, hvor han iallfall har vært til i 1742. Dette svære uår dode et par av hans barn og visstnok også hans hustru, hvorefter han synes å ha forlatt stedet. Soldat Lukas Jonsen, som blev gift i 1748, har iallfall fra 1753 brukt Melen; men han dode allerede i 1758, 36 år gammel, og enken, Marit Jensdatter, blev året efter gift med Jon Jakobsen. Hun dode i 1765, 50 år gammel. Hennes sonn av forste ekteskap, Jon Lukassen, kom siden til Byna. I den folgende tid synes opsitterne å ha vekslet nokså hyppig: En Jon Melen nevnes i begynnelsen av 1770-årene og siden Matias Steffensen, som dode i 1785. Det er vel hans enke den Johanna Jonsdatter Melen, som i 1787 blev gift med Sivert Bårdsen, som så har brukt gården nogen år. Sivert Knutsen Kinken fikk bygselbrev av Broder Hagen, utstedt og tgl. 15. august 1794, og hadde gården til sin dod i 1814. Gabriel Siv ertsen Melen blev i 1815 gift med Eli Arntsdatter Elnes og brukte så gården, til han dode i 1858, 69 år gammel. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og 6 geiter og en utsed av K> td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Efter Gabriel kom Mortinus Olsen. Han var på gården i 1860 og 1867 — reiste siden til Amerika. Gårdens besetning i 1865 var 1 hest, 6 storfe, 7 sauer og 9 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Den 15. mars 1869 blev Mælen forpaktet til Johannes Olsen Elnesholmen for Iår — avgift Yl x h spdl.
---- 277 Bind V --- Den 17. mars 1870 blev Ole Jonsen Storlunet leilending der — avgift 10 spdl. årlig i 5 år, «siden yderligere hver host en fed sau med ulden paa». I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 1 svin og utseden l A td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Melen, sett fra nordvest 1930. Fot. O. Snekkermo. Ole Jonsen døde i 1882, 51 år gammel, og enken og sønnene brukte gården. Siden overtok den eldste sønn, Peder Olsen, den. Han kjøpte den 24. april 1918 av Verdalens kommune for 4000 kr. og fikk skjøte 14. mars 1922. Han kjøpte til Nordstuguholmen av Overholmen nordre, skyld 15 øre, av Verdalens kommune for 10 kr. ifl. skjøte av 27. juli, tgl. 2. september 1925. MOEN (OVERMOEN) Gårdsnr. 206. Navnet: Kalles Overmoen. — Moe 1664. 1723. Skylden: Den gamle skyld var 1 øre 12 mkl, fra 1836 4 dal 4 ort 18 sk., i 1907 6,56 mk. Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i begynnelsen av 1600- årene; men den såvidt høie skyld som V 2 spand viser, at dens ryd ning må ligge adskillig lenger tilbake. Den ser ut til fra begyn nelsen å ha vært bondegods; ti ennu i 1624 betalte opsitteren skatt for V 2 sp. odelsgods. is
---- 278 Bind V --- Antagelig i 1630-årene er Mads Pedersen kommet i besiddelse av den, og i 1640 makeskiftet han den tillikemed flere andre gårder til Kronen. Den blev da lagt til Holms gods. I 1660-årene er den gått over til presten, Peder Eriksen Juel og er vel ved dennes dod i 1670 gått i arv til kaptein Tomas Juel. Av denne har visstnok Ole Olsen Leklem, som eiet den i 1699, kjøpt. Overmoen, sett fra nord 1930. Fot. O. Snekkermo. I 1711 eies den av presten Tomas Svendsen Sc/ieen og i 1718 av Jens Mogensen; av ham har vel Rasmus Ågesen Hagen kjopt den omkring 1720. Overmoen var blandt de gårder, som Rasmus Hagen i 1730 overdrog til sin svigersonn, Broder Boysen, hvorefter den fulgte Det hagenske eller Vuku jordegods, til dette i 1810 gikk inn i Ver dalsgodset. Siden fulgte den dette, til Verdalens kommune i 1920 solgte gården til Martin Jonsen Overmoen. Brukere: Vi kan slutte, at opsitteren på Overmoen omkring 1600 het Laurits, og at han eiet gården. I 1607 heter opsitteren Oluf; han må være kommet dit ved ekteskap med enken; ti han betalte i 1624 odelsskatt for \'i sp., som tilhørte hans stedsonn, Peder Lauritsen. Denne Peder er det formodentlig, som fra om kring 1640 har vært bruker av gården. Han har ikke vært synderlig godt okonomisk stillet: I 1650 heter det, at han «ikke videre kan udgive end odegaardsskat», og i 1659 opgav han gården på grunn av hoi alderdom for Erik Olsen (Ellevsen kalles han i 1665 og 1669). Eiendommen betegnes ved denne leilighet som «en ringe
---- 279 Bind V --- gaard», og bygselsummen var 8 rdl. Erik var i 1665 29 år, og det var da på gården en «husmand», Peder Larssen, som var 70 år Dette er rimeligvis den forrige opsitter, og han har vel nærmest vært kårmann. Besetningen var i 1657 2 hester, 5 kyr og 3 sauer. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til V 2 td bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk «Findes thømmerschouff», heter det. Gården må ha vært i for holdsvis god stand; ti skylden blev foreslått forhoiet til 2 øre. Erik opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene I 1690- årene er Krlstofer Iversen (visstnok sønn på Elnes) kommet dit og har formodentlig vært der til omkring 1711, da han overtok Musum hvis tidhgere opsitter, Ole Iversen, som var Kristofers svigerfar' var død. ■ ' Efter Kristofer har Overmoen visstnok i årene 1711 —15 vært brukt av en Torkild Pedersen, visstnok den samme, som siden kom til Kulslien. (Se Åkranætten). Den næste bruker het Tomas. Han var der i 1718 under sven skenes innfall og opgir da å ha mistet: Tilsammen 68 rdl. 48 sk. Det var et stort tap for en ikke større gard, og Tomas har vel efter dette mattet opgi den. I 1722 heter opsitteren Anders (Olsen) I marikulenngen av 1723 anføres om gården, at der er litt sag tømmer og «temmelig» skog til gårdsfornødenhet, seter V 2 mil borte matehg bumark. Den betegnes som «maadelig letvunden og meget frostagtig». Utseden var 6 skjepper blandkorn og 2 tdr havre avlingen 10 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr 1 ungnaut, 9 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 4 skjpr. havre «ringe korn» samt 8 mk ost bkylden blev foreslått forhøiet med 6 inkl., og herom heter' det : <<hvorvel denne gaard 1 henseende til mislighed og kornaufling som offtest bortfryser icke vel kunde ansees for høyere end dend forrige
---- 280 Bind V --- leie, saa dog for dend lejlighed opsidderen kand have wed skoven at fortiene noget, er gaarden desformedelst med ovenstaaende 6 mkl. forhoyelse bleven anseet.» Anders Olsen dode på Overholmen i 1756. Han hadde da for lengst opgitt Overmoen, som Broder Boysen ved bygselbrev av 22. august, tgl. 8. september 1730, hadde bygslet til Steffen Malisen. Steffen var der ikke lenge: Jon Jonsen Karmhus fikk bygselbrev på gården — også av Boysen — 26. juni, tgl. 7. septbr. 1747. Ved skifte i 1761 efter Jons hustru, Marit Eriksdatter, er registrert 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Utseden var 6 tdr. havre og IVi tdr. bygg. Aktiva blev 88 rdl. 3 ort 11 sk. og beholdningen 0 rdl. 3 ort 7 sk. I Jons tid brente gården natten til den 21. februar 1758, mens Jon seiv var fraværende på tinget. Samtlige hus, alt innbo, ibe regnet endel uniformseffekter (gården var skiloperkvarter) og endel kreaturer brente. Ilden opkom under en sterk storm, som i en fart satte alle hus i brand. Jon blev — efter sin egen forklaring — ved denne begivenhet bragt i den ytterste armod og hadde ikke annet til ophold enn hvad vnaboer af kristen medlidenhed» gav ham. Selvfolgelig har han fått den sedvanlige tillatelse til ågå om og soke hjelp. Ved tingsvidne 2 år efter oplyses, at gården ei gi enopbygget. Jon "dode i 1785, 65 år gammel. Allerede året for hadde Ole Rasmussen Lille Wuku fått bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen 20.. tgl. 21. februar 1784, og han hadde gården til i 1804, da han opgav den for svigersonnen, Erik Olsen Kulslien, som fikk bygsel brev av Johs. Monrad 9. mai, tgl. 16. august 1804. Ole og hustru fikk et kår, bestående av for til 2 kyr og 6 småfe, 6 mål dyrket åkerland samt jord til lin, humle og poteter. I tilfelle av den enes dod skulde den gjenlevende ha halvparten. I 1835 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 6 geiter og en utsed av % td. bygg, 5H tdr. havre og 2 tdr. poteter. På skifte i 1841 efter Eriks hustru, Marit Olsdatter, er ingen kreaturer registrert. Musene var i en miserabel forfatning. Aktiva var 28 spdl. 4 ort 2 sk., hvorav andelen i Vuku kirkekjop utgjorde 20 spdl. 4 ort, og passiva 34 spdl. 4 ort 6 sk. På grunn av boets forfatning ansa man det unodvendig å ta noget skjonn over husene. Gimdbjørn Pedersen Åkran kom så til Overmoen. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 10 geiter, og utseden var V-i td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Gundbjorn overgav gården til svigersonnen, Jon Olsen Over holmen, som overtok den 16. april 1868. Undtatt var Moenget, et eng ved Telsneset. Avgiften var 20 spdl. årlig, men blev i 1805
---- 281 Bind V --- nedsatt til 70 kr. for dette år, da der var borttatt 3 mål ved elve brudd. Jon leiet Bjørstadenget for 1895 for 10 kr. I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og utseden Vi td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Jon Olsen døde i 1916, og enken og sønnene drev så gården. Den 25. oktober 1920 kjøpte Martin Jonsen Overmoen den av Verdalens kommune for 8000 kr. og kår til moren. ØVERHOLMEN Gårdsnr. 207, 208, 209. Navnet: Uttales: Overholmen. — af Øfreholm 1491. Habord holm 1520. Holm øfuer 1530. Holm 1559. Haurholm, Haffer holm 1590. Offuerholmb 1626. Øffuerholm 1664. Over Holmen 1723. Habordholm, som støttes av formene fra 1590, må inneholde et eldre navn, sammensatt med mannsnavnet Hagbarhr. Dette er enten senere blitt cmtydet til Øverholmen, eller det siste er et yngre sidecrdnet navn. I begge tilfelle tjener tillegget til å adskille denne gard fra gårdsnr. 216 og 217. Skylden: Overholmen har i eldre tid omfattet de 3 gårder Overholmen nordre, mellem og søndre samt Volden, som tidligere jevnlig opføres under navnet «Holmen eller Volden». Vi kan helt fra begynnelsen av 1600-årene skjelne mellem to forskjellige gårder: Overholmen, skyld 2 spand, svarer til Overholmen nordre og søndre. Holmen, skyld 1 sp. 1 øre 4 mkl., svarer til Overholmen mel lem med Volden. I 1694 blev Overholmen avfelt til 2 ore, hvorved hver av gårdene Overholmen nordre og søndre har fått en skyld av 1 øre, og Holmen blev avfelt til 2 øre 12 mkl., hvilken avf,elling dog visstnok kun angar Overholmen mellem, som derved fikk en skyld av 1 øre, mens Volden beholdt sin gamle skyld, 1 øre 12 mkl. Disse avfellinger er approbert i 1703. Fra 1836 var skylden for: Overholmen nordre: 4 dal. 4 ort 2 sk., i 1907: 7,72 mk — mellem: 4 » 1 »21 » — 6,86 » søndre: 4 » 2 »14 » — 7,95 » Volden (gårdsnr. 180): 8 » 3 » 11 » — 13,97 » Eiere: Allerede på erkebiskop Gautes tid (1491) eiet Kronen 1 øre i «Øfreholm»; det er i løpet av 1500-årene vokset til x h spand.
---- 282 Bind V --- Senere forøkedes dens andel ved et par makeskifter i 1640-årene, hvorved Kronen av Lars Bastiansen bekom 2 ore 16 mkl. og av Anders Helkan 1 spand. (Se under proprietærgodser). Således eiet altså Kronen ialt 2 sp. 1 øre 4 mkl. j disse gårder, nemlig i: Overholmen (d. e. nordre og søndre) 1 sp. — 2 øre tilhørte Stiklestad kirke og 1 øre Viiku kirke, rimeligvis helt siden middel alderen. Holmen (d. e. Overholmen mellem og Volden) 1 sp. 1 øre 4 mkl. Som største part-eier var altså Kronen bygselrådig over alle disse gårder. Riktignok opføres i 1650-årene Overholmen som 2 gårder, hvorav den ene kun innbefatter Kronens 1 spand, den annen det spand, som tilhørte kirkene, og hvorover Stiklestad kirke anføres som bygselrådig; men det tør være tvilsomt, om dette betyr annet, enn at opsitteren på den ene part av praktiske grunner be talte sin landskyld bare til Kronen og på den annen bare til kirkene, istedenfor hver å betale til alle tre part-eiere. På en auksjon i Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 over kongelig gods kjøpte krigsråd Åge Rasmussen Hagen Overholmen (nordre og søndre) for 63 rdl. og fikk skjote 24. septbr. samme år. I 1732 makeskiftet han disse to gårder tillikemed Holmlien vestre, Bjartan og en landskyldspart i Breding til svogeren, Broder Boysen, mot Holmen nedre. Makeskifteskjøtet er av 23. juni 1732. Gårdene kom således inn i Det hagenske eller Vuku jordegods, som i 1807 gikk inn i Verdalsgodset. De fulgte siden dette inntil Verdalens kommune i 1921 solgte Overholmen nordre til opsitteren, Ole Olsen Gren, og Overholmen søndre til opsitteren, Peter Eriksen. Overholmen mellem blev på ovennevnte auksjon i 1728 solgt til løitnant Peter Rafael Lund for 45 rdl. Han fikk skjøte 19. mai 1729. 1 skjøtet heter det at skylden efter matrikulen er 1 sp. 1 øre 4 mkl., men ifl. approbasjon av 25. juni 1703 avfelt 1 øre 16 mkl., igjen 2 øre 12 mkl., hvorav han har kjøpt 1 øre. De øvrige 1 øre 12 mkl. uten nogen avfelling er bortsolgt, heter det — det siste må da gjelde Volden. Efter Peter Rafael Lund er Overholmen mellem gått over til kaptein Peter Koefoed, hvis hustru hadde fått den i arv. Koefoed solgte den i 1758 til Anders Olsen, hvorefter den var brukernes eiendom, inntil Jakob Eriksen i 1821 solgte den til Hilmar Meincke, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil Verdalens kommune i 1921 solgte den til opsitteren, Karl Pedersen. Volden blev på samme kongelige auksjon i 1728 solgt for 100 rdl. til Anna Katarina van Stricht, enken efter lagmann Peter Drejer. Skjøte er først utstedt 28. mars 1735. Datteren, Ernestina Kunigunda Drejer, solgte i 1735 gården, som ved denne leilighet
---- 283 Bind V --- ennu kaltes Holmen, til Jon Kristensen Volden, hvorefter den blev i brukernes eie, inntil Siv ert Høislo i 1854 solgte den til Nikolai Jens sen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset, som den så fulgte, inntil Verdalsgodsets eiere i 1884 solgte den til Peter Nilssen Volden. Siden har den vært brukernes eiendom. OVERHOLMEN NORDRE Gårdsnr. 207. Brukere: Overholmen nordre og søndre har visstnok i eldre tid vært én gard. Hvad tid det er blitt to, er übekjent — det er iallfall før 1600. Jon pa Habordholm har i 1520 betalt 1 lodd sølv i skatt, 1 lodd sølv for jordegods og % lodd sølv for «barne peningh». Han har altså eiet noget i gården, — dessuten har han forvaltet umyn diges midler. I 1549 har Joenn betalt 1 pund smør i landskyld av 1 øre kron gods i Haffuerholm og samme år står Jognn paa Hauerholm for Vi spand smør og 2 vog mel i leding. Gården synes ennu å være udelt, skjønt det hendte nok, at kun én opsitter førtes i ledingsmanntallet, seiv om der var flere. Svend var visstnok opsitter på denne gard fra begynnelsen av 1600-tallet til midten av 1630-årene og efter ham Erik Svendsen, rimeligvis sønnen. ~ „ * i t . ft T T * 1 1 I 1648 har Jon Eriksen festet Vi spand i «ofuer Hallemb som hans gl. fader godvillig oplod». Bygselsummen var 8 rdl. Dette overlot han i 1654 til broren Ole, idet det heter, at Ole Eriksen har «fest i ofver Holm Vi sp., som hans broder, Jon Eriksen velvillig oplod.» Dette halve spand er visstnok siden gått inn i Over holmen søndre. I 1656 har så Jon Eriksen atter festet V 2 sp. i «ofr Holmen, som hans fader Erik Svendsen formedelst alderdom for ham velvillig opgav». Bygselsummen var fremdeles 8 rdl. Og i 1658 heter det: «Jon Eriksen of uer Holmen festet i samme gaard 18 mkl, som Marit Svendsdtr. for hendes høie alders skyld godvillig for ham oplod, eftersom han før var tilhørende V 2 sp. og nu den halve part i b.te gaard tilkommer. Sammeledes festet og Ole Eriksen i samme gaard ofuer Hallomb 18 mkl., som ovenbemelte Marit Svendsdatter for ham og opgav og derved og den anden halve part tilhørig.» Bygselsummen for hver part var 4 rdl. Efter dette skulde denne gards hele skyld dengang være V/2 sp., hvorav hver av brødrene Jon og Ole Erikssønner brukte 2 øre 6 mkl.
---- 284 Bind V --- Den hele gards besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 geiter og 3 sauer. I 1663 overlot Jon Eriksen sin part til en annen, som også het Jon Eriksen. Det heter herom: «Jon Eriksen tilboxlet i ofuer Holm 2 ore 6 mkl., som forrige paaboende, og ved navn Jon Eriksen, formedelst afgangsmindelse Overholmen nordre, sett fra nordvest 1927 Fot. O. Snekkermo for ham afstod.» Bygselsummen var 21 rdl. Denne Jon var i 1666 33 år. I tellingen står, at han brukte 1 sp. 18 mkl., skal være a 2 sp. 18 mkl.). Ole Eriksen var 44 år. Ved matrikuleringen i 1660 blev tienden sått til VA tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til V/2 ort 6 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes tommerskouff», heter det. Skylden blev foreslått sått til 2 sp.; men dette gjelder nok både Overholmen nordre og Over holmen sondre; ti gårdene opfores under ett nummer med de to opsittere Erik Svendsen og Tarald Olsen, som visstnok må være disse gårders tidligere opsittere. Man holdt sig ikke alltid å jour med hensyn til opsitterne. Det ser ut til, at Jon Eriksen har erhvervet sig også den annen part og således er blitt bruker av hele Overholmen nordre. For holdet er forresten temmelig uklart, og gårdene var kanskje heller ikke utskiftet. I den tid Jon Eriksen, Kristen Olsen og Tosten Ellingsen hadde de tre Overholmsgårder, blev de meget forringet ved elvebrudd og av den grunn i 1688 slettet som dragonkvarter. Ved tingsvidne i
---- 285 Bind V --- 1694 oplyses således, at Overholmen «af elvebrud hel mærkelig beskadiges», og derfor var brukt for bare 8 rdl. avgift, og at der måtte avkortes 6 rdl. 1 ort 22 sk. i skattene. Og 3. juli samme år blev avholdt besiktigelse over alle tre gårder, hvorved skylden på hver av dem blev nedsatt til 1 ore. I ansokningen om besiktigelse oplyses, at husene på grunn av elvens stadige brudd har mattet flyttes en gang, og at der nu ikke er annen råd enn å flytte dem igjen. Og i besiktigelsen heter det, at elven bryter ikke alene norden for; men at den i flom går ostenfor og rundt om gården, «saa de ikke med kreaturer eller folk til nogen side kan udkomme». Jon Eriksen dode omkring midten av 1690-årene, og enken, Mali Tørrisdatter (søster av Peder Bjørgan og Jon Halset — se Jermstadætten) i 1697. Skiftet efter henne viser et typisk gjennem snittsbo fra denne tid. Den registrerte besetning var 3 hester, 7 kyr, 2 ungnaut, 18 sauer og 1 svin. Aktiva var 84 rdl. 3 ort 12 sk. og passiva 30 rdl. Jon Eriksen hadde visst vært gift 2 ganger, og det tør være en sønn av første ekteskap den Erik Jonsen, som på nevnte skifte hadde 6 rdl. lønn tilgode, og som fikk bygselbrev på gården 12. oktober 1700. Han var der under svenskenes innfall i 1718 og opgir sitt tap dengang til: Tilsammen 80 rdl. 72 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet og litt sagtømmer, seter 1 mil borte, «temmelig» bu mark. Gården hadde et kvernsted, som lå øde, men kunde istand settes og svare 4 sk. årlig. Gården betegnes som lettvunnen og temmelig kornviss. Utseden var 1 td. bygg og 2 tdr. havre, avlingen 26 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjep per blandkorn, 6 skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev fore slått forhøiet til det dobbelte (2 øre), hvilket begrunnes på samme måte som for Overholmen søndre.
---- 286 Bind V --- Erik Jonsen dode i 1749, 90 år gammel. Gården har han nok opgitt tidligere. Det må være denne, som Broder Boysen har gitt Lars Eriksen bygselbrev på 29. april, tgl. 8. septbr. 1745. Lars var sikkert Erik Jonsens sonn; han dode i 1782, 82 år gammel, men hadde allerede i 1777 opgitt gården for svigersonnen, Hans Gundbjørnsen Gren, som fikk bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen 25. juli d. å. Efter Hans overtok svigersonnen, Mikkel Eriksen Rød, gården. Ifl. kontrakt av 15., tgl. 16. august 1823, skulde han yde sviger foreldrene et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, jord til utsed av A td. poteter og 12 mk. linfro samt for til 2 kyr og 6 småfe. Mikkel fikk forpaktningskontrakt av Meincke 10. mars 1823, tgl. 16. aug. 1834. Hans Gundbjornsens dattersonn, Gundbjorn Hanssen, festet i 1831 en plass under Bjorstad av Jon Sivertsen B. (Se Grensætten). Overholmen nordre hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 9 sauer og 8 geiter og en utsed av % td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Efter Mikkels dod i 1848 sått enken, Randi Mansdatter, med gården; men det var nok egentlig sonnen, Hans Mikkelsen, som drev den. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 storfe, 8 sauer og 8 geiter, og utseden var A td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På plassen Nordneset foddes 3 storfe, 10 sauer og 6 geiter og såddes Ye td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Hans Mikkelsen greiet sig ikke, og da Randi var dod i 1866, blev gården i 1867 festet til Peder Anderssen LUlegdrden for 25 spdl. årlig. I 1870 festet Arnt Olsen Rødsvatd den for 25 spdl. I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 5 1 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Nord neset foddes 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter og såddes % tdr. bygg, 2'/2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Avgiften for gården blev senere oket, saa den i 1895 var 120 kr. Da blev den nedsatt til 85 kr. grunnet elvebrudd efter gjennem bruddet i Herfossen. Husene blev for offentlig regning flyttet langt fra elven, så gården nu ligger lengst mot syd av alle Overholms gårdene. I 1896 blev avgiften nedsatt til 70 kr., da det var utgravet mere jord. Efter Arnt Olsen blev Ole Olsen Gren leilending på gården. Han kjopte den av Verdalens kommune 11. juli 1921 for 5600 kr. Da fulgte Nordneset med, likeså noget av Troa, som hadde tilhørt Overholmen mellem. Undtatt var Kroketneset på nordsiden av elven, som blev lagt til Nonset. Nordneset med engsletten Bustaden ved Granfossen var av Meincke forpaktet til Lars Olsen den 28. novbr. 1827; det var
---- 287 Bind V --- formodentlig da det blev bygget hus der. På Overholmen var to døtre: Randi, som blev gift med Mikkel Eriksen og blev boende på gården, og Malena, som blev gift med Lars Olsen, som festet Nordneset. Den 16. mars 1870 festet Olaus Gundbjørnsen plassen. Av giften var 8 spdl., mens Malena levet. Hun døde i 1872, 95 år gl., og avgiften blev da øket til 12 spdl. årlig. Olaus døde i 1891, og enken brukte så plassen. Fra 14. juni 1896 blev avgiften nedsatt til 32 kr., da elven hadde tatt ut jord. Plassen blev fraflyttet i 1902, og husene blev bortflyttet til Nysete, som Jon Olaussen Nordnes kjøpte av Johannes Jonassen Kirkevuku. OVERHOLMEN MELLEM Gårdsnr. 208. Brukere: Denne gard ser ut til å ha vært brukt sammen med Volden helt til i 1662. Laarlts, som nevnes i begynnelsen av 1600- tallet utover til henimot 1620, tør ha brukt denne samlede gard og efter ham enken. Kristofer Rasmussen har utvilsomt vært på denne gard omkring 1650. Han brukte 1 sp. 1 øre. I 1655 har Ellof Anderssen «fest o-fuer Holmb 4 øre som Kristofer Rasmussen nu er fradød, og skal egte enken, Gunhild Barosd.» Bygselsummen var 21 rdl. 1 ort 8 sk. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 sauer, 5 geiter og 2 svin. I 1662 har Karl Pedersen «fest i Ofuer Holmb 2 øre 16 mkl., for ham Ellof Anderssen oplod». Karl betalte 13 rdl. i bygsel. Det synes ganske 'tydelig, at der herved er skjedd en varig deling av gården, som i eldre tid jevnlig kalles Holmen. Den del, som Karl Pedersen brukte, er Overholmen mellem, som i 1600-årene stadig kalles Holmen. Den del, som Ellev Anderssen beholdt, er Volden, Den kalles stadig «Holmen eller Volden». Karl Pedersen var i 1666 30 år og hadde en sønn, Peder, på 5 år. Han anføres i tellingen sammen med de andre opsittere på Overholmen, mens Volden står et annet sted. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjpr. havre, ledingen til Wi ort 6 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes thømmerschouff», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandrnig i skylden (2 øre 16 mkl.). I 1680-årene har gården en ny opsitter, 7osten. Han brukte den i 1682 for skatt og landskyld. Det tap, han led krigsvinteren 1718, er opført samlet for denne gard og Volden og er anført under den siste.
---- 288 Bind V --- Opsitteren i 1723 het Erik Olsen. Gården opgis ved matrikule ringen dette år å ha skog til fornødenhet og litt til sagtømmer, seter 1 mil borte, «temmelig» bumark, et kvernsted, som var øde, men kunde gjenoptas og svare 4 sk., og en fjellslette, sått til 4 sk. årlig. Den betegnes som lettvunden og temmelig kornviss. Utseden var 1 td. bygg og 2 tdr. havre, avlingen 36 sommerlass høi og 4 Fot. O. Snekkermo. lass ekerhøi og besetningen 1 V 2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjpr. havre og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 1 øre — altså til det dobbelte, «formedelst denne gaards goede auwel og Saugtømmer Skoug». Ole Eriksen, foregående opsitters sønn, fikk bygselbrev på går den av Ernestina Kunigunda Drejer 13. septbr. 1737, tgl. 5. aug. 1738. At hun har utstedt bygselbrevet, må ha sin grunn i den tidligere forbindelse med Volden; ti Overholmen eiet hun jo ikke. Det var ganske fattigslig hos Ole: Ved skifte i 1747 efter hustruen, Elen Jonsdatter, var aktiva 44 rdl. 3 ort 8 sk. og passiva 37 rdl. 10 sk., så det var ikke mere, enn såvidt det balanserte. Den registrerte besetning var 1 V 2 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 5 geiter. Kaptein Peter Koefoed, som hadde fått gården i arv med sin hustru, solgte den ved skjote av 4. oktober 1758, tgl. 21. februar 1759, til Anders Olsen Kvernmoen for 300 rdl. Anders hadde ikke stort å legge i handelen, så han for å skaffe penger pantsatte
---- 289 Bind V --- gården til sorenskriver Poulsen for 260 rdl. og for å innfri denne obligasjon pantsatte han den i 1762 med innbo, besetning og løsøre for samme sum til kapellanen Eilert Rosenvinge. Han har hatt vanskelig for å klare sine forpliktelser. I 1773 er han blitt dømt til å innfri obligasjonen til Rosenvinge tillikemed 2 års renter. Anders Olsen dode i 1778, 50 år gammel, og et par år efter overtok hans eldste sønn, Ole Anderssen, gården for 420 rdl. ifl. kvitteringsskjøte fra medarvingene av 13. desember 1780, tgl. 22. februar 1781. Ole var gift med en datter på Oppem og fikk med henne en arvepart i denne gard, som han sammen med de ovrige arvinger i 1779 overdrog til svogeren, Haldo Rasmussen. Han har neppe stått sig godt — sees ofte å være stevnet for små gjeldsbelop. Ole hadde gården bare nogen få år, så solgte han den ved skjøte av 5. april, tgl. 15. august 1785, til Ando Jakobsen Jøsås og flyttet til Kleppen. Ando hadde året forut kjøpt Breding vestre og har visst bygslet Overholmen bort. Det er formodentlig på denne gard Lars Kristojersen har vært. Der finnes et skifte, avholdt i 1788 efter hans hustru, Anne Olsdatter, hvorved er registrert en besetning på 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter og 2 sauer. Aktiva var 78 rdl. 2 ort 16 sk. og beholdningen 46 rdl. 20 sk. Ando døde i 1788. På skiftet efter ham blev Overholmen taksert til 400 rdl.; men det var fremdeles stor pantegjeld på den til Rosenvinge. Da Andcs enke, Kirsten Olsdatter Breding, ikke kunde skaffe penger, forlangte Rosenvinge auksjon. Ved denne blev Tore Sivertsen Prestgård høistbydende med 374 rdl., men avstod sitt bud til Kirsten, som fikk auksjonsskjøte 21. februar 1789, men overdrog gården ved skjøte av samme dato for 400 rdl. til Erik Olsen Levrlng. Begge skjøter er tinglest 23. februar samme år. Erik var en velstandsmann, som fikk det til å se ganske ander ledes ut på gården. Da han overtok, var husene ytterst slette og jordveien vel heller ikke rar, efterat eieren i nogen år ikke hadde brukt gården. Ved en besiktigelse, som Erik lot avholde i 1794, oplyses at våningshuset var aldeles opråtnet, da Erik overtok, og at han derfor for 2 år siden hadde mattet opføre ny stuelån; dess uten hadde han tømret nytt fjøs. Et stort og et lite stabbur var kassable, og et lite stabbur var nedblåst. Låven var yderlig for fallen, stallen kassabel og en høibod likeså. Men — heter det videre — alle disse hus var ennu slettere, da Erik kom til gården, og vilde forlengst vært forfalne, hvis han ikke hadde kostet på dem. Gården var dessuten i hans tid forbedret med 10 mål nyland. I det hele synes Erik å ha vært en dyktig mann — kanskje til tider litt vanskelig å ha med å gjøre — herpå tyder, at han i 1793 er stevnet av Ole Rasmussen Overmoen for ærerørige beskyldninger, en sak, som dog blev bilagt i mindelighet.
---- 290 Bind V --- Erik dode allerede i 1795, bare 43 år gammel. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 500 rdl., og panteheftelsen på den var 250 rdl. til Hans Nissen. Den registrerte besetning var 2 hester 7 kyr, 4 ungnaut, 6 geiter, 14 sauer og 2 svin. Avlingen, registrert 26. oktober, var 9 lass bygg og 38 lass havre. Av sølvtøi fantes bare 2 skjeer å 1 rdl.; men der var en plog med jernveltefjel og harv med jerntinder, så han synes å ha lagt mere penger i jord bruket enn sedvanlig i Vuku i den tid. Boets aktiva blev 756 rdl 3 ort 6 sk. og beholdningen 332 rdl. 2 ort 4 sk. Ole Kleppen lyste odelsrett til gården på datteren Johannas vegne, idet den hadde vært i hennes fars og farfars eie i over hevds tid; men nogen innløsning blev det ikke av. Eriks enke, Ber et Jakobsdatter, blev i 1796 gift med skolelærer Ole Jeremiassen Midtholmen. Da denne senere flyttet til Levringen, overtok Jakob Eriksen, eldste sønn av Erik Olsen, gården efter en pris av 1625 rdl. ifl. skjote fra sine medarvinger av 7 februar 1812, tgl. s. d. Som nevnt under Volden, overdrog Jakob i 1820 gårdens andel i Kroketneset til Kristen Volden. Ved skjote av 1. mars 1821 solgte Jakob Eriksen gården for 400 spdl. til Hilmar Meincke, hvorved den gikk inn i Verdals godset. Jakob fortsatte å bruke den som leilending, idet han fikk bygselbrev av Meincke 2. mars s. å. på de almindelige betingelser angående kjørsel til brukets drift. Landskyld, skyssferdspenger og andre landdrotlige rettigheter erlagdes med 8 spdl. årlig Jakob brukte dog ikke alltid gården seiv — har kanskje ikke engang maktet det, smått som han sått i det (han sees i 1829 å ha fått dom på sig for foreldede skatter). I 1830 har han med landdrottens samtykke overdratt gårdens bruk for 1 år til Tore Sivertsen Flyan mot en «efter overenskomst billig betaling». I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe og 12 sauer og ut seden Vi td. bygg, tdr. havre og 3 tdr. poteter. Jakob Eriksen døde i 1848, 62 år gammel, og enken, Anne Mortensdatter Slapgård, vedblev å sitte med gården til sin død i 1868. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 8 sauer og 8 geiter og utseden var Vi td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Sønnen, Erik Jakobsen, forpaktet nu gården ifl. kontrakt av 25. juli 1868 mot en årlig avgift av 25 spdl. og forskjellige forpliktelser med hensyn til opførelse og reparasjon av husene. Holmene ved Granfossen fulgte med, og han fikk løfte om å få feste gården for livstid mot samme avgift og like meget i innfestning, men at holmene skulde undtas.
---- 291 Bind V --- I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 5 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. tirik døde i 1877. Enken, Anne Maria Olsdatter Skrove, hadde i sitt første ekteskap med Karl Pedersen Lindset sønnen Peder Karlsen, og denne forpaktet gården 14. april 1884 for 100 kr. årlig og kår til moren. 1. mai 1895 blev avgiften nedsatt til 80 kr., da omkring Btø mål var gått tapt ved elvebrudd. Husene blev flyttet lengst mulig fra elven for offentlig regning. Efter Peder overtok sønnen, Karl Pedersen, gården, og den 25. april 1921 kjøpte han den av Verdalens kommune for 5180 kr. og kår til faren. Holmene ved Granfossen blev undtatt. Skjøtet er av 24. januar 1924. OVERHOLMEN SØNDRE Gårdsnr. 209. Brukere: En Tarald, som nevnes på en av Overholmsgårdene til i 1650-årene, har visstnok brukt denne gard, som vel neppe ennu dengang var utskiftet fra Overholmen nordre. I 1648 heter det, at Ellev Olsen har festet tø sp. i «ofuer Hollemb», som Tarald godvillig oplod, og derfor betalt 8 rdl. Det synes efter skylden å måtte ha vært en meget liten gard; men kveg skattmanntallet av 1657 viser en næsten like stor besetning som på Overholmen nordre, nemlig 2 hester, 7 kyr, 3 geiter og 3 sauer. Tarald føres fremdeles som opsitter; men det må være uriktig. Ellev Olsen var i 1666 55 år. Ved matrikuleringen i 1669 opføres — som nevnt under Over holmen nordre — disse to gårder under ett nummer med opsitterne Erik Svendsen og Tarald Olsen. Men det tør vel være tvilsomt, om Tarald er en ny opsitter; det kan være likeså trolig, at det er den tidligere opsitters navn, som er brukt. I det hele har nok brukerne på Overholmen vekslet hyppig i 1600-årene. Fra 1680-årene har gården som opsitter hatt Kristen Olsen. Se Voldenætten. Om gårdenes avfelling i hans tid — se Overholmen nordre. Kristen led et stort tap under svenskenes innfall i 1718, idet skaden beskrives således:
---- 292 Bind V --- Tilsammen 104 rdl. 24 sk. Som betaling fikk han 7 rdl. 1 ort i svensk mynt, men derav blev igjen fratatt ham 4 rdl., da svenskene ved avmarsjen brand skattet bygden. Kristens datter, Magnhild, blev i 1722 gift med Torber Torber sen, og han overtok nu gården. Ved matrikuleringen i 1723 er alle oplysninger om denne gard noiaktig enslydende med, hvad der er anfort for Overholmen nordre, hvorav vi får det inntrykk, at ut skiftning ennu ikke hadde funnet sted. Angående forslaget om forhøielse av skylden uttales: «Formedelst denne gaards goede auvel sampt leilighed at fortiene noget af skoven burde dend vel noget hoiere i leie været Taxerit, mens formdelst gaarden till deels tager skade af Elfvebrud, er dend ichun med forrestaaende for høielse anseet.» Torber døde i 1735, 51 år gammel, og enken Magnhild giftet sig året efter med soldat Tarald Anderssen Over moen, som fikk bygselbrev av Broder Boysen IQ. juli, tgl. 8. septbr. 1736. Tarald kom til å bruke gården i næsten 50 år, idet han først døde i 1785. Han har nok i denne lange tid fått døie mange onde dager, og smått var det efter ham. På skiftet registrertes en besetning av 2 hester og en «brøstfældig» unghest, 1 føl, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 9 sauer og 1 gris. Samtlige aktiva beløp sig til 113 rdl. 2 ort 16 sk. Til dekning av den uprioriterte gjeld, som var 88 rdl. 1 ort, blev der kun 38 rdl. 3 ort 4 sk. — boet var altså fallitt. Taralds annen hustru, Gjertrud Andersdatter, overlevet ham. Den eldste datter av annet ekteskap, Magnhild Taraldsdatter, blev i 1785 gift med Jon Anderssen Volden, og denne har nu brukt gården, i de første år visstnok uten å ha bygselbrev. I 1795 har det vært sått rett på Overholmen i en tvist mellem Broder Hagen og Jon Anderssen angående den sistes misbruk av gården m. m. Imidlertid er det nok opnådd en ordning; ti Jon har fått bygselbrev, utstedt av sorenskriver Resch i dødsboet efter Hagens hustru; det er av 17. novbr. 1796, tgl. 12. mars 1798. Jon har nok hele sin tid sittet i ganske trange kår og sees jevnlig å være stevnet for gjeld av forskjellig art. I 1829, da han fikk dom på sig til å betale resterende skatter, neter det, at han har erkjent, at uformuenhet er årsaken til at saken er kommet for retten.
---- 293 Bind V --- Jon har visstnok mattet opgi gården ikke lenge efter, og Tore Toresen Heilart har fått forpaktningskontrakt av Meincke 5. april, tgl. 6. mai 1830. Han dode allerede i 1835. På skiftet efter ham er registrert 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 5 geiter. Aktiva var 51 spdl. 2 ort 8 sk. Ved tellingen samme år opgis besetningen til 2 hester, 5 storfe og 12 sauer og utseden til Vi td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Overholmen søndre, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo. Tores enke, Mali Olsd., vedblev å bruke gården, inntil også hun døde et par år senere. Hun var da forlovet med Ole Andosen Rød; de hadde et barn sammen og hadde tenkt å gifte sig med det første. Ole bemerket på skiftet efter henne, at han hadde vært nødt til å innestå for det meste av boets gjeld, hvorfor han forlangte å overta det, da registreringen noksom viste, at hvis skiftet skulde sluttes og opgjøres på ordinær måte, vilde ikke engang halve gjelden bli be talt. Da ingen hadde noget herimot å innvende, overtok Ole boet, hvis aktiva beløp sig til 34 spdl. 12 sk. og passiva 89 spdl. 3 ort 6 sk. Han fikk så forpaktningskontrakt av Nikolai Jenssen 13. mars 1840, tgl. 3. februar 1841. I 1865 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16 sauer og 4 geiter, og utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 1 svin og utseden VA tdr. bygg, 10 tdr. havre og 5 tdr. poteter. 19
---- 294 Bind V --- Efter Ole Andosen, som døde i 1887, brukte sønnen Erik Olsen, gården for en avgift av 90 kr., som fra 1. januar 1895 blev nedsatt til 60 kr., men da var Kroketneset og Storholmen undtatt, dessuten var 10 mål åkerland og 5 mål eng tatt bort ved elvebrudd. Samme år leiet Erik det halve av Bjorstadenget for 10 kr. årlig. Han flyttet i 1902 til Aunet (Leirhaugen), men brukte Overholmen dette år. Det blev da bestemt, at det som var igjen av jorden, skulde deles mellem Overmoen og de andre Overholmsgårder. Stuelånen blev solgt og flyttet bort; men de andre hus blev stående. Det blev imidlertid intet av delingen, og nu bruker sønnen, Peter Eriksen, gården. Han kjøpte den av Verdalens kommune for 4700 kr. den 11. juli 1921. Da blev undtatt noget av Trøa og lagt til Over hoimen mellem. Grøntuva, som før hadde hørt til Bjørstad, blev lagt til Overholmen søndre. . Overholmsætten. B. Jon Eriksen Overholmen, var i 1666 33 år, t 1690-årene, bygslet Overholmen i 1663. * 2 ) Mali Tørrisd. Bjørgan, fP- Overholmen 1697. Cl. Erik Jonsen Overholmen. * Marit Larsd. Sæter. Se Kolstadætten. D 1. Lars Eriksen Overholmen, f P- Overholmen 1782, 82 år gl * 1744 Marit Andersd. Haugan. El. Marit Larsd., f. c. 1750, t 1826. * Hans Gundbjørnsen Gren, Overholmen, f. 1754, t 1848. Se Grensætten. E 2. Erik Larssen Overholmen, Rød, f. p. Over holmen 1751, f 1833. * 1776 Marit Olsd. Rød, f. p. R. 1752, t smst. 1814. F l.Ole Eriksen Rød, f. p. R. 1785, t 1868 smst. * 1809 Karen Gundbjørnsd. Holmli østre, f. 1786, f 1872. G 1. Gundbjørn Olsen Rød, f. p. R. 1809, t smst. 1892. * 1846 Marta Mik kelsd. Overholmen, f. p. O. 1823, t smst. 1919, dtr. av Mikkel Eriksen O. og h. Randi Hansd. H 1. Ole Gundbjørnsen Rød, f. 1846, + 1917. * Sirianna Olsd. Ind haugen, f. 1849, + 1919. Ingen barn. H 2. Mette Gundbjørnsd. Rød, f. 1849. * Aksel Ågård, måler, Levanger. Ingen barn.
---- 295 Bind V --- H 3. Mikal Gundbjornsen Eggen, f. 1851. * Anne Marta Eriksd. Overholmen, f. 1853, f 1915. I l.Gustava Mikalsd., f. 1883 I 2. Anton Mikalsen Dalbak, f. 1885 * Oline Iversd Trobak, f. 1894. J 1. Alfred Marius, f. 1918. J 2 Margrete f 1919. J 3. Sofie, f. 1921. J 4. Ingvar' f. 1923. J 5. Peder, f. 1925. J 0 Anna Otilie, f. 1927. H 4. Karen Gundbjornsd., f. 1854. H 5. Sivert Gundbjornsen Rodsmoan, f. 1855 druknet i Heståen 1887. * Antonie Bersvendsd f i Mos viken 1857. I 1. Ragna Gurine Sivertsd., f. 1884. * Anders Håkonson Ward, Rensjon. H 6. Elling Gundbjornsen, f. 1858. H 7. Ragnhild Gundbjornsd., f. 1860. * Ludvig Råen murer. HB. Gundbjorn Gundbjernsen, f. 1863. I Amerika. H 9. Karl Martin Gundbjornsen, Blåbakken f 1866 * Elen Olsd., f. p. Helgåsen 1860 I l.Ole Martin, f. 1883. I 2. Gustav, f 1886 I 3 Marta, f. 1891. r I ik rs lsen n By 1 na ' f " p - Rød 1812 ' tP. Byna 1891, ugift. G 3. Ole Olsen Rod, f. p. R. 1817, f 1902 ugift G 4. Marit Olsd. Rod, f. p. R. 1821, f 1832 G 5. Sivert Olsen Rod, f. p. R. 1825, f 1827 G 6. Sivert Olsen Byna, f. p. Rod 1828, f p. Byna 1919 * 1854 Marit Olsd. Byna, f. p. B. 1823, f 1893 H 1. Karen Sivertsd., f. 1854, f ugift. H 2. Malena Sivertsd., f. 1856. * Ole Johannessen Nonset f. 1871, f 1899. I 1. Sivert Marius Olsen, f. 1898 f 1899 H 3. Olaus Sivertsen, f. 1858, f. Mikkel Eriksen Rod, Overholmen nordre f p Rod 1790 f p Overholmen 1848. MBl7 Randi Hansd. Overholmen f o o' 1782, f 1866. Se Grensætten. ' Gl. Marit Mikkelsd., f. p. Overholmen 1817, f 1826 G 2. Hans Mikkelsen Overholmen, f. p. O. 1820, f 1905, bodde tilslutt p. Elnesvald. * 1847 Ingeborg Johannesd' Elnes f. p. E. 1823, f 1905. H 1. Ragnhild Hansd., f. 1847, f 1922. * Ole Tomassen Elnesvaldet, Kulsli, f. 1843. I 1. Jon Martin Olsen, Kulsli, f. 1871.
---- 296 Bind V --- I 2. Johanna Olsd., f. 1874, f 1894. I 3. Teodor Olsen Kolset, f. 1878. * Kristine Karlsd. Storli f. 1874. J 1 Karl, f 1901. J 2. Klara Telise, f. 1907. J 3. Reidun Johanne, f. 1913. J 4. Ole, f. 1917. J 5. Sara Matilde, f. 1923. I 4. Anna Olsd., f. 1880. * Marius Johannessen Holmli Sundbyenget, smed, f. 1877. J l.Olav Mariussen, f. 1900. * Berntine Johannesd. Ingstad, f. 1895. J 2. Ingeborg Mariusd., f. 1903. J 3. Ragna Mariusd., f. 1916. I 5. Ole Olsen Kulsli, f. 1882. * Emma Oline Jonsd. Non- set, f. 1898. J l.Olav, f. 1920. J 2. Maria, f. 1921. J 3. Reidar, f. 1924 J 4. Jan, f. 1927. I 6. Johannes Olsen, f. 1884, f 1886. I 7. Martine Olsd., f. 1888. * Olof Gustaf Andersson, Kulsli, f. i Sverige 1878. J 1. Jenny, f. 1915. J 2. Klara Sofie, f. 1921. I 8. Karen Olsd., f. 1891, f 1892. I 9 Ragna Olsd., f. 1893. * Iver Johansen Haugen, f. 1890. J 1 Oddfrid, f. 1920. J 2. Reidun Otilie, f. 1922. J 3. Johanne, f. 1925. H 2. Ingeborg Anna Hansd., f. 1849, f 1919. * Olaus Ågesen, Elnesvald., f. 1847, f 1904. I l.Jon Olaussen Åkran, f. 1871. * Ingeborg Anna Eliasd. Åkran, f. 1879. J l.Pauline Jonsd., f. 1915. 12. Anton Olaussen, f. 1876. I Amerika. . I 3. Hansine Olausd., f. 1879. * Ole Tomassen Skjækermoen, f. 1874. J 1. Ingrid Olsd., f. 1902. * Martin Martinussen Helg åsen, f. 1899. K 1. Bodil Matilde, f. 1927. J 2 Trygve, f. 1904, f 1917. J 3. Magne, f. 1909. J 4. Olga, f. 1915. I 4. Inga Olausd., f. 1885, f 1923. * Severin Tomassen Helg åsen, f. 1884. J l.Olav, f. 1906. J 2. Trygve, f. 1911. J 3. Magnhild Ingebjørg, f. 1915. I 5. Olaus Olaussen, f. 1893, t 1904, brente inne. I 6. Iver Olaussen, f. 1896, f 1920, druknet. H 3 Karen Hansd., f. 1852, f 1893 i skredet. * Jens Monsen
---- 297 Bind V --- Skogås fra Ytteroen, Trygstad lille, f. 1855, f 1893 i skredet. I 1. Marius Jenssen Skogås, f. p. Kirkevuku 1888, t 1893 i skredet I 2. Sigurd Jenssen Skogås, f. 1891, f 1893 i skredet H 4. Marta Hansd., f. 1854. * August Ude, Trondhjem, buntmaker, f. i Tyskland. I 1. Louise Ude. I 2. Borghild Ude. I 3. Aksel Ude. I 4. Karen Ude. H 5. Hanna Hansd., f. 1856. * Olaus Valberg, Øren. I 1. Hilda Olausd., f. 1889. * Ole Anderssen Jul- neset, f. 1879. Se Grensætten. H 6. Martin Hanssen, f. 1859, f 1887. * Ingeborg Anna Pedersd. Overneset, f. 1855. I 1. Iver Martinsen, f. 1884. I 2. Birgitte Kristine Marinsd., f. 1886. 13. Martin Martinsen, f. 1887. * Hanna Jonsd. Overmoen, f. 1887. H. 7. Johannes Hanssen, f. 1861. I Amerika. HB. Oline Hansd., f. 1864, f 1903. * Teodor Olsen Flyanpladsen, f. 1862. I 1. Iver Odin Teodorsen, f. 1884, f 1886. I 2. Inga Oline Teodorsd., f. 1887, f 1900. I 3. Martin Teodorsen Halsetbakken, f. 1890. * Johanne Lorentse Nilsd., f. i Klingen 1894. J l.Leiv Magne, f. 1916. J 2 Oddny Terese, f. 1918. J 3. Asbjørg Charlotte, f. 1918. J 4. Ivar Odin, f. 1920. I 4. Helga Teodorsd., f. 1893. * Ole Johansen, Dilenget. J 1. Johan, f. 1917. J 2. Ella f. 1918. J 3. Tore Olav, f. 1926, f 1928. I 5. Ingeborg Teodorsd., f. 1895. * Sefanias Overrein. I 6. Karen Maria Teodorsd., f. 1897. * Haldo Hen- riksen, Bredingsberg, skomaker, f. 1891. I 7. Trygve Teodorsen Pladsen, f. 1901. * Marta Olsd. Vangstad, Pladsen, f. 1909. J I.° Margit Sofie, i 1921. J 2° Kari, 1 1927. H 9. Edvard Hanssen, f. 1867. H 10. Julie Hansd., f. 1870. G 3. Marta Mikkelsd. Overholmen, f. p. O. 1823, f 1919. * 1846 Gundbjørn Olsen Rød, f. 1809; f 1892. (Se oven for F 1). to<\ ■ Anne Eriksd. Overholmen, f. p. O. 1776, f 1848. * 1800
---- 298 Bind V --- Ando Olsen Breding, Rødsmoen, f. p. Storstad 1775, f 1856. G l.Ole Andosen Overholmen sondre, f. p. Rød 1801, f p. Over holmen 1887. * 1837 Ingeborg Jonsd. Nygard, f. p. Midgrun dan 1810, f 1908, dtr. av Jon Anderssen Midgrundan og h. Kari Jeremiasd. H 1. Jon Olsen Overmoen, f. 1843, f 1916. * *) Anne Gund bjornsd. Overmoen, f. 1840, t 1876. * ") Anne Marta Hansd. Storstad, f. 1853. I I. 1 Julianna Jonsd., f. 1867. I Amerika. I 2. 1 Guruanna Jonsd., f. 1869. * Jeremias Iversen Dillan. I Amerika. Se Garnesætten. I 3. l Gustav Jonsen, f. 1873. I Amerika. * Guruanna Olsd. Kluken. I 4. * Anne Jonsd., f. 1876. I Amerika. I 5. 2 Oline Jonsd., f. 1879. I Amerika. I 6. - Martin Jonsen Overmoen, f. 1883. * Inga Johan nesd. Bjorkhaug, f. 1903. J l.Hanna, f. 1926. J 2. Anton, f. 1928. I 7. 2 Anton Marius Jonsen, f. 1885, f i Amerika. I 8. 2 Hanna Jonsd., f. 1887. * Martin Martinsen Mælen, f. 1887. (Se F 2). I 9. L> Jon Jonsen Overmoen, f. 1890. * Margit Olsd Kulsli, f. 1899. J 1. Astrid Johanne, f. 1919. J 2. Ola Sverre, f. 1920. J 3. Maria, f. 1921. J 4. Agnes Magda, f. 1923. J 5. Harald Ingemar, f. 1925. J 6. Jon Kåre, f 1925. I 10. 2 Anna Margrete Jonsd., f. 1893. * Peder Goranson Bengtsson, Kulsli, enkemann, f. 1886. J 1. Ingeborg Oline Pedersd., f. 1915. I 11. 2 Harald Ingemar Jonsen Overmo, lærer, f. 1899, t 1922. H 2. Anne Marta Olsd. Overholmen, f. 1845. I l.Mvar Odin Eriksen, f. 1872. Se Grensætten. H 3. Erik Olsen Overholmen, senere Leirhaugen, f. 1851, t 1925. * Mette Pedersd. Rødsvald, f. 1856. I 1. Anne Marta Eriksd., f. 1885. * Ingemar Mikalsen Storstad, Mellemnes, f. 1888. J 1. Einar Marius, f. 1911. J 2. Agnar Gunvald, f. 1912. J 3. Guttorm, f. 1914. J 4. Målfrid Ingebjørg, f. 1917. J 5. Peter, f. 1920. J 6. Astrid, f. 1922. J 7. Ivar, f. 1926.
---- 299 Bind V --- I 2. Ole Eriksen Leirhaugen, f. 1886. I 3. Inger Maria Eriksd., f. 1888. * Nils Falstad, f. i Skogn 1888. J I.° Paul Jonsen, f. 1913. J 2. Egil Nilssen f. 1920. I 4. Peter Eriksen Overholmen, f. 1888. * Janna Arntsd. Holmen, f. 1898. Se midholmsætten. J 1. Else Mary, f. 1920. J 2. Asbjorg, f. 1922. J 3. Jeremias/f 1924 J 4. Polly Irene, f. 1926. I 5. Eline Matilde Eriksd., f. 1891. I 6. Paul Eriksen, f. 1894, f 1903. I 7. Iver Anton Eriksen, f. 1897. Lars Andosen Kvello, senere Nonset, f. 1805, f 1896. * l ) 1838 Olava Olsd. Kvello, enke, f. 1810, f 1847. Se Grensætten. * 2 ) 1848 Sirianna Ågesd. Eklo, f. 1814, f 1905. Hl. Johannes Larssen, Nonset, senere Bjorkhaug, f. 1839, f 1924. * *) Olava Toresd. Leirset, f. 1831, f 1885. * 2 ) Jokumina Olsd. Grensvald, f. 1864, f 1913. I 1/ Oline Johannesd., f. 1867, f 1887. I 2. 1 Ole Martin Johannessen, f. 1871, f 1899. * Malena Sivertsd. Byna, f. 1816. (Se E 2). I 3. 1 Trine Julie Johannesd., f. 1874, f 1881. I 4. 1 Laura Sofie Johannesd., f. 1874, f 1887. I 5. 2 Olaus Johannessen, f. 1891. I 6. 2 Oline Johannesd., f. 1892.; I 7. 2 Ragna Johannesd., f. 1894. * Peter Pedersen Hepsø, f. 1920. J 4. Julie, f. 1922. J 5. Peder, f. 1925. J 6. Knut, f. 1928 I 8. 2 Sverin Johannessen, f. 1896, f 1915. I 9. 2 Laura Olise Johannesd., f. 1898, f 1916. I 10. 2 Inga Otilie Johannesd., f. 1903. * Martin Jonsen Overmoen, f. 1883. (Se G 1). I 11. 2 Jon Johannessen, f. 1907. H 2. Anne Larsd., f. 1842. * Arnt Olsen Overholmen, f. 1836. (Se under F 4). H 3. Andreas Larssen, f. 1847 Ando Andosen Storstad, f. p. Rød 1808. * 1839 Ingeborg Jakobsd. Overholmen mellem, f. 1816. Hl.Marta Andosd., f. 1839. * Johannes Jonsen Nordnes, f. 1837. I Amerika. I I..Janna. I 2. Jon. I 3. Anne. H 2. Guruanna Andosd., f. 1841, f 1922. * Ando Loreni sen Storstad, f. 1864, f 1903.
---- 300 Bind V --- I. 1. Grete Andosd. Storstad, f. 1864, f 1926. J 1." Ingemar Mikalsen Storstad, f. 1888. * Anne Marta Eriksd. Overholmen, f. 1885. (Se G 1). J2.°Andor Odinsen Storstad, f. 1905. I 2. Ingeborg Anna Andosd., i. 1866, f 1917. * Elling Larssen Holmli, Ulvillen, f. 1875. J 1. Lotte Margrete Ellingsd. f. 1907. I 3. Lasse Andosen Storstad, f. 1868. I 4. Annæus Andosen Storstad, Monnes, f. 1871. * Guru- anna Toresd. Buås, f. i Sparbu 1876. I 5. Gustav Andosen Storstad, Molden, f. 1874. I 6. Anna Andosd., f. 1877. J 1." Martin Odinsen Storstad, f. 1899. I 7. Martin Andosen Storstad, f. 1879, f 1896. I 8. Jon Andosen Storstad, f. 1882. I 9. Gusta Andosd., f. 1887, f 1922. * Gustav Olufsen Veie, f. 1881, t 1909. J 1. Alvhild Gunelie, f. 1906. J 2. Ole Konrad, f. og f 1908. H 3. Anna Andosd., f. 1843. * Johannes Lorentsen Storstadmo, f. 1841. I 1. Jon Johannessen, f. 1870. I Amerika. I 2. Anton Johannessen Rød, f. 1872. * l ) Grete Iversd. Tyve, f. 1877. * 2 ) Kristine Martinusd. Rod, f. 1876. J 1. Olav Sverre, f. 1912, f 1921. J 2. Ingeborg, f. og f 1913. J 3. Jon, f. 1915. J 4. Iver, f. 1917. J 5. Oddvar Magne, f. 1919. 1.3. Lasse Johannessen Holmlimo, f. 1874. * Maren Jonsd. Holmli, f. 1862. Jl. Elling Lassesen, skredder, f. 1895. J 2. Inga Albertine, f. 1897. J 3. Maria Oline, f. 1899. J 4. Svanhild Matilde, f. 1902, -f 1923. J 5. Ida Otilie, f. 1904, f 1925. J 6. Jens Daniel, f. 1906. I 4. Iver Johannessen, f. 1879. I Amerika. I 5. Gustava Johannesd., f. 1881. J I.° Jenny Albertine Antonsd., f. 1912. I 6. Martin Johannessen, f. 1884. I Amerika. I 7. Inga Johannesd., f. 1886. H 4. Ando Andosen, f. 1845. I Amerika. H 5. Jakob Andosen, f. 1848. I Amerika. * Oline Johansd. Breding, enke efter broren. H 6. Martinus Andosen, f. 1852, f i Amerika. * Oline Johansu Breding. Se Midtholmsætten.
---- 301 Bind V --- G 4. Erik Andosen. G 5. Gjertrud Andosd., f. 1810 p. Rødsvald, f 1804. * 1834 Lorents Jonsen Sundbyenget, f. p. Fosneset 1815, f 1889. H 1. Sivert Lorentsen Holmlimo, f. 1834, f 1914. * 1865 Marta Andersd. Holmli, f. p.H. 1826. H 2. Marit Lorensd, Sundbyenget, f. 1836, f 1901, ugift. H 3. Ando Lorentsen Storstad, f. 1838. * Guruanna Andosd. Storstad, f. 1841. (Se under G 3). H 4. Johannes Lorentsen Storstadmo, f. 1841. * Anna Andosd. Storstad, f. 1843. (Se under G 3). H 5. Erik Lorentsen Holmlimo, f. 1844, f 1917. * Anne Marta Kristiansd. Ulvillen, 1 1850. I 1. Sofie Eriksd., f. 1874 f. * Martin Rindsem, f. Begge dovstumme. J 1. Einar Martinsen. I 2. Laura Eriksd., f. 1877. I Amerika. I 3. Kristine Eriksd., f. 1880, f. I 4. Elling Eriksen, f. 1885, f. * på Levanger. Flere barn. I 5. Anna Margrete Eriksd., f. 1888. J I.° Sigrun Pedersd. Holmlimo, f. 1910. I 6. Gusta Cicilie Eriksd., f. 1891. * Konrad Martin- sen Indhaugen. I 7. Signe Eriksd., f. 1897, + 1925. * Ole Knutsen Holmlimo. H 6. Guruanna Lorentsd. Sundbyenget, f. 1846. I I.° Lasse Olaussen Hellan, f. 1872. * Sofie Petersd Hellan, f. 1873 Se Stor-Ingvaldætten. I 2.° Grete Olsd., f. 1878. * Johannes Jonsen Holmli, enkemann, f. 1857. J 1. Anna Bergitte Johannesd., f. p. Holmli 1897. * Peder Olsen Brønstad, lærer, f. p. Snåsa 1876. K 1. Beret Marta, f. 1917. K 2. Johan Mar tin, f. 1920. K 3. Jens Gerhard, f. 1922 K 4. Ivar Johannes, f. 1926. J 2. Gunelie Johannesd., f. 1898. J 3. Jens Ger hard J., f. 1900, f 1922. J 4. Gudrun Lovise, f. 1902, f 1919. J 5. Ole Martin J., f. 1903. J 6. Kåre J., f. 1905. J 7 Olav J., f. 1907. J 8. Jon Marius J., f. 1910. J 9. Marta Ingebjørg J., f. 1913. J 10. Ingolf Magner J., f. 1915. J 11. Einar J., f. 1917. J 12. Gudrun Lovise J., f. 1920.
---- 302 Bind V --- H 7. Anne Lorentsd. Sundbyenget, f. 1852, ugift. G 6. Marit Andosd. Rødsvald. G 7. Gunhild Andosd., f. p. Rød 1803, + 1864. * 1836 Ole Arntsen Bjørstad. (Se under F 4). Marit Eriksd. Rød, f. p. R. 1778. * Arnt Olsen Bjørstad, f. p. Storstad 1775, + p. Bjørstad 1856. G 1. Erik Arntsen, f. p. Bjørstad 1809, f 1898. * *) 1838 Anne Andersd. Bjartanvald, f. p. Haugan 1809, f 1848, dtr. av Anders Tørrissen Haugan og h. Anne Lorentsd. * '-') 1849 Olava Barosd., f 1883. H 1. Andrianna Eriksd., f. 1841, f ugift. H 2. Anne Marta Eriksd., f. 1844, ugift. H 3. Annæus Eriksen Bynahaugen, senere Bakken, f. 1852, f 1925. * Ingeborg Anna Ellingsd. I 1. Laura Emilie Annæusd., f. 1876. * Marius Mar- tinussen Balgård. J l.Arne Mariussen Balgård, f. l c >os. * Anna Olsd. Liamo, f. 1906. I 1. Birgitte Annæusd., f. 1879. * Johannes Petersen Trøen, enkemann, veivokter, f. 1866. J 1. Inga Johannesd., f. 1905. * Peter Johansen Nymoen fra Skage, f. 1896. K 1. Asbjørg Petersd., f. 1927. J 2. Lydia Johannesd., f. 1907. * Alf Kristian- sen Selegg fra Skage, f. 1901 K l.Oddny Alfsd., f. 1926. J 5. Birger Johannessen, f. 1922. I 3. Maria Annæusd., f. 1884. * Ole Martinussen Åkervolden, f. 1883. Se Garnesætten. I 4. Ingeranna Annæusd., f. 1886. * Odin Edvardsen Bratli, f. 1885. Se Grensætten. I 5. Anton Edvard Annæussen Bakken, Indlæghau- gen, f. 1891. * Anna Andersd. Bjørnmælen, f. 1890. J 1. Alfred Sigurd Antonsen, f. 1911. J 2. Inge- borg Alise, f. 1913. J 3. Aslaug Pauline, f. 1914. J 4. Magda Emilie, f. 1916. J 5. Einar Olav, f. 1918. J 6. Magne Leonhard, f. 1920. J 7. Oddmund Gerhard, f. 1926. H 4. Beret Eriksd. * Oluf Ellingsen Klokkerhaugen. G 2. Ole Arntsen Bjørstad, Rødsmoen, f. 1812, f 1898. * Gun hild Andosd. Rødsmoen, f. 1802, f 1864. (Se under F 3).
---- 303 Bind V --- H 1. Arnt Olsen Overholmen nordre, f. 1836, 1010. * l ) Anne Larsd. Kulsli, f. p. Kvello 1842, f 1880. (Se under F 3) * 2 ) Anne Olsd. Sagvolden, f. 1856, + 1911. I 1/Olaus Arntsen, f. 1865. I 2. 1 Ando, f. 1870. I 3. 1 Ole, f. 1872. I 4. 1 Lass, f. 1874. I 5. 1 Grete Sofie, f. 1877, f 1880. I 6. 1 Anton, f. 1880, f 1804. I 7. 2 Grete Maria, f. 1882. I 8. 2 Ole Martin, f. 1886. I 0. 2 Liva Kristine, f. 1889. Alle i Amerika. H 2. Ando Olsen, f. 1838, f. H 3. Anne Marta Olsd., f. 1843, + 1923. * Ellev Toresen BJør- stad, f. 1825. I 1. Ragnhild Ellevsd., f. 1886. * Marius Anderssen Lille gården, Bjørstad, f. 1881. J 1. Einar Aksel, f. og f 1908. J 2. Arne Matæus, f. og f 1909. J 3. Ole, f. 1910. J 4. Ella, f. 1912. J 5. Astrid Margrete, f. 1915. J 6. Severin Mag- ner, f. 1917. J 7. Alv Magnus, f. 1920. J 8. Oddlaug Gunhild., f. 1922. J 9. Odd Reidar, f. 1925. J 10. Johanne Matilde, f. 1928. Svend Arntsen Bjørstad, f. p. B. 1817. I Amerika. * 1846. Ingeborg Arntsd., f. p. Bjørstad 1820, + 1896. * 1850 Gund bjørn Johannessen Helmomoen, f. p. H. 1823, t 1919. H 1. Johannes Gundbjørnsen Myrmo, skomaker, f. 1850. * J ) Beret Nilsd. Rensjøn. * 2 ) Kristiane Larsd. I 1. Georg Johannessen, f. 1879, f. H 2. Olina Gundbjørnd., f. 1852, + 1915, ugift. H 3. Arnt Gundbjørnsen Helmo, Elnesvald, f. 1853, skomakar. * Beret Johannesd. Meråker, f. 1852. I 1. Gustav Martin Arntsen Helmo, f. 1879, f. I 2. Ingeborg Anna Arntsd., f. 1881, f 1893. 13. Iver Arntsen Helmo, f. 1883. I Amerika. * Ragna Reitan fra Melhus, f. 1893. J 1. Arnold, f. 1915. J 2. Kinsly, f. 1921. J 3. Ruth, f. 1924. I 4 Julianna Arntsd., f. 1886. * Knut Tornes, Trondhjem, f. i Romsdal 1884. J 1. Trygve, f. 1909. J 2. Borghild, f. 1911. 15. Ole Ragnvald Arntsen Helmo, f. 1888. I Amerika 16. Inga Arntsd., f. 1890. * Anders Persson Ward, 1 1888, handelsbestyrer i Vuku. J 1. Arne, f. 1919. J 2. Bertil, f. 1922. J 3. Bodil, f. 1922. J 4. Knut, f. 1924. 17. Tora Arntsd., f. 1893. * *) Steffen Korneliussen Haugan. * 2 ) Martin Grande.
---- 304 Bind V --- Jl. Kornelius, f. 1914, f 1923. J 2. Arvid, f. 1916. J 3. Svein, f. 1924. J 4. Borgny, f. 1926. I 8. Johannes Arntsen, f. 1896. H 4. Johan Gundbjornsen Helmo, Byna, f. 1855, furer. * Guruanna Olausd. Kolstad, f. 1865. Se Grensætten. 11. Inga Oline Johansd., f. 1889. * Ole Pedersen Kvernmo, f. 1896. Se Stor-Ingvaldætten. J 1." Oddvar Jonsen, f. 1917. I 2. Gustav Adolf Johansen, f. 1897. I 3. Iver Odin Johansen Helmo, lærer, f. 1899. * Tora Iversd. Leirset, f. 1904. Se Grensætten. I 4. Ingvar Marius Johansen, f. 1901. I 5. Gudrun Johansd., f. 1905. * Arne Mikalsen Stor- Jl. Ingolf Magnus Arnesen, f. 1928. 16. Ingolf Johansen, f. 1910, f 1921, omkom ved ulykkestilfelle. H 5. Martin Gundbjornsen Helmo, f. 1858, f i Amerika H 6. Annæus Gundbjornsen Helmo, f. 1864. G 5. Marit Arntsd. Bjorstad, f. p. B. 1815, f P- Overmoen 1880. * 1844 Hans Jonsen Storstad. H 1. Anne Marta Hansd., f. 1853. * Jon Olsen Over- moen, f. 1843. (Se under F 3). H 2. Mikal Hanssen. I Amerika, H 3. Jon Hanssen. I Amerika. H 4. Ole Hanssen. I Amerika. F 5. Malena Eriksd. Red, f. p. R. 1787, f P- Byna 1866. * Ole Jonsen Byna, f. 1790, f 1873. Se Bynaætten 11. F 6. Gunhild Eriksd. Rod, f. p. R. 1780, + smst 1878. * Sivert Gundbjornsen Holmli, Rod, f. 1790, f 1873. Ingen barn Se Fårenætten. RØD Gårdsnr. 210. Navnet: Uttales: Rø. — i Rusi 1325. Rud 1382, 1390. af Rudi 1430. Rwth 1520. Rudt 1559. Rodt 1590. Raad 1610. Røed 1626, 1664. Røe 1723. Rud, intetkjønnsord, = rydning, ryddet sted At Rud hos Aslak Bolt (1430) henføres til Farar skipreida, kunde vekke tvil, om det er denne gard. Der er imidlertid også ellers i jordeboken usikkerhet med hensyn til gårdenes henførelse til skipredene.
---- 305 Bind V --- Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 sp. 1 ore 20 mkl., fra 1836 10 dal. 2 ort 12 sk. fordelt på to like store parter, i 1907 15,91 mk. i 2 bruk, nemlig: Rød østre 7,72 mk. og Rød vestre 8,19 mk. Eiere: De eldste oplysninger, vi har om eiendomsforholdene, er at Gudrun Grimsdatter på Trones og hennes sønn, Grim Jakobsen, i 1382 overdrog gården til kor brødrene i Nidaros i henhold til et testamente, utstedt av deres slektning, korbroderen Arne Scantus. Dokumnetet herom finnes i den Arnamagnæanske samling i Uni versitetsbiblioteket i Kjobenhavn, er datert Trones 25. februar 1382; det er inntatt i Dipl. Norv. II s. 369 og lyder: Pat se ollum monnum kunnigt at mer Gudbrandr Petærsson Jfuær Andresson ok Ræidulfuær Porfinzson varum a Prondrnæsse j Veradale daghan nestæ æftir Matthios mæssa anno domini m.ccc.lxxx secundo saam ok hoeyrdum a at Gudrun Grimsdotter ok Grimær Jacobtson afhændo siræ Birni Audunærsyni koorsbroeder j Nidarose med handrbande koorsbroedrom i Nidarose till æuærdæ linnær æignær alt Rud j Veradalle vttan vij ærtoghæ boll sæm ligghær til Kirnæ j fyrnæmfdom Veradalle fria(l)ssæ og hæimolæ firir huarium manne med ollum lutum ok lunnændom sæm till f>æiræ jærdr liggiæ adr læghet hafua fra forno ok nyio æftir \>i sæm siræ Arne scanttus frende £>æiræ hafde gefuet fyrnæmfdæ jord j siit testamentum, till sannyndæ hær vm sættom mer wor jnscighli firir £>ettæ bref er gort war a dæighi ok aare sæm fyr sæghir. Bakpå med yngre hand: vm Rvdh j Væradale. I oversettelse: Det være alle menn kunngjort, at vi Gudbrand Peterssøn, Ivar Andressøn og Reidulf Torfindssøn var på Trones i Verdalen dagen nest efter Mathias messe år 1382, så og hørte på, at Gudrun Grims datter og Grim Jacobssøn avhendet til sira Bjarne Audunssøn, kor broder i Nidaros, med handslag korbrødrene i Nidaros til evindelig eie hele Rød i Verdalen undtagen 7 ørtuger som ligger til kirkené i førnevnte Veralen übeheftet og lovlig hjemlet overfor hver mann med alle tilliggender, som ligger til denne gard eller tilligget har fra forn til ny, således som sira Arne Scantus, deres frende, hadde gitt før nevnte gard i sitt testamente. Til bekreftelse herpå setter vi våre segl på dette brev, som blev gjort på dag og år som før sagt. Herav fremgår altså at korbroderen Arne Scantus har eiet går den med undtagelse av 7 ørtuger (2 øre 8 mkl.), som var benefisert Verdalens kirker, og at han har testamentert den til sine slektninger på Trones, som så ved ovenstående dokument har overdratt den til korbrødrene. Det er blitt gjort vanskeligheter ved denne overdra gelse; ti nogen år senere har korbrødrene mattet erhverve dom over
---- 306 Bind V --- en Einar Bessesson, rimeligvis også en slektning av Arne Scantus, som har tilegnet sig eiendommen. Denne dom finnes også i Den arnamagnæanske samling, er datert Nidaros 16 mars 1390 er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 250 og lyder: Pat se ollum godom monnum kunnikt at komo a stemfno firir os officialem j Nidarose anno domini m°ccc°lxxx 0 tercio sira Biorn Audunarson korsbroder j Nidarose j vmbode capituli Nidrosiensis, en av annare Æinar Bæssason ok kændiz firir os at han var pegai stem Ser; kærde pa sira Biorn at Einar adernemder helt oretlega jord korsbrøSra Rud j Verad(al)e ok synte os £>a testamenti bref sira Aarna sancti. Sem gefuet hafSe f>a sama jord. ok annat bref vndir tvæggia manna insiglom sem suo vaattade at Grimer a Pronda nese ok moder hans sem pa sama jord hafdo ærft, luto vp meder goSan vilia capitulo j Nidarose til æwænligrar eignar. Sidan krafde sira Biorn f>ratnemder prof ok skilriiki Einars, huosso han hafde aatkomet fyrnemdre iord. fælz han pa aat sino profue ok skilriiki sem han var loglega meder stempdir. krafde pa sira Biorn os dooms ok orskurdar vm pat maal. dømdom ver f>a ok orskurda Som capi tulo f>a jord eftir J>ui profue ok skilriike sem fyr segir. var f>etta bref gort j Nidarose xvj° die mensis Marcii anno domini m°ccc 0 nonogesimo. Oversatt: Det være alle gode menn kunngjort, at år 1383 stevnedes for oss, official i Nidaros, sira Bjørn Audunssøn, korbroder i Nidaros i om bud for Nidaros kapitel, og på den annen side Einar Bessessøn og erkjente, at han var dit stevnet; klaget da sira Bjørn, at førnevnte Einar helt urettelig [hadde tatt] korbrødrenes jord Rød i Verdalen og viste oss da sira Arne Sanctus testamente, som hadde givet den samme jord, og et annet brev med to manns segl, som således vidnet, at Grim på Trones og mor hans, som hadde arvet samme jord, oplod (den) med god vilje til kapitlet i Nidaros til evig eiendom. Siden kre vet tidtnevnte Bjørn Enars prov og bevisligheter for hans adkomst til førnevnte jord. Han manglet da sine prov og bevisligheter, som han var lovlig stevnet til at fremkomme med. Krevet da sira Bjørn vår dom og avgjørelse i denne sak. Tildømte vi da kapitlet denne jord efter de prov og vidnesbyrd som før er nevnt. Herefter er da formodentlig korbrødrene forblitt i uforstyrret besiddelse av eiendommen; ti i Domkapitlets eldste opbevarte jorde bok fra ca. 1558 står 1 spand av Rwd under Commwns landskyld, d. v. s. var tillagt korbrødrenes felles bordhold. Det er denne part, som efter reformasjonen er blitt benefisert Domkirkens prestebord. Den part, som på Arne Scantus' tid var benefisert Verdalens kirker, har fulgt disse til den senere tid.
---- 307 Bind V --- Erkestolen har også hatt eiendom i gården helt fra middel alderen, nemlig 4 ortuger, på Aslak Bolts tid bygslet for 2 ore. Den gjenfinnes ikke i de senere erkebispers jordeboker, så den må være avhendet i 1400-årene enten til prestebordet eller kirkene. Ved 1650 var altså eiendomsforholdet: Domkirkens prestebord 1 sp. - ore 12 mkl. og bygselretten Vuku kirke 1 » — » Stiklestad kirke 8 » Tilsammen 1 sp. 1 ore 20 mkl I 1874 blev der utstedt kongelig skjote til Gundbjørn Olsen på Rød ostre og i 1875 til Gunhild Eriksdatter på Rød vestre. Brukere: Ænårifta j Ruåi (Eindrid i Rod) nevnes i 1325, da han var med og delte Lyng mellem Sigurd Jonsson og Vigleik Aslakssøn. (Se Lyng). Da det neppe blev tatt småbønder til slike hverv, kan vi slutte, at Rød dengang var en ganske betydelig gard. Muligens har den under eiere i 1390 nevnte Einar Bessessøn brukt den. Herom vet vi imidlertid intet sikkert. I skattemanntallet av 1520 finner vi Guren i Rwth, og om ham heter det: «nichill habet» (har intet). Det er rimelig at svartedauen har virket med til å sette gårdene langt op i dalen sterkt tilbake. I skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Rudt. Fra begynnelsen av 1600-tallet helt til henimot 1660 føres i skattemanntallene Peder som opsitter; men det kan vel være et spørsmål om dette er riktig — iallfall har det neppe vært samme mann hele tiden. , Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 12 sauer og 1 svin. Peder har levet i trange kår: I manntallet over 12-dalers skat ten i 1645 heter det, at han på grunn av armod kun er ilignet halv skatt. I 1660 heter opsitteren Ole Olsen. Han var i 1666 41 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til l / 2 rdl. 16 sk. og småtienden til IV2 ort. «Findes thømmerschouff», heter det. Skylden blev foreslått ned satt til 1 sp. 1 ore. Ole Rod døde i 1714 og opgis da å være 93 år. De siste årene hadde visstnok hans eldste sønn, Ole Olsen, drevet gården; men han kom ikke til å overta den efter faren. Den, som nu tok gården i bruk, het Ole Kristofersen og kom fra Sul. Han var gift med Anne Jonsdatter Hellan.
---- 308 Bind V --- Skaden ved svenskene i 1718 opføres således: Klær 7 » 48 » Tilsammen 153 rdl. 72 sk. Og en «huskvinde» på gården mistet en ko til 3 rdl. 48 sk. og 2 sauer til 1 rdl., tilsammen for 4 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der var skog til går dens fornodenhet, seter x / 2 mil borte, god bumark. Gården beteg nes som «maadelig tungvunden, mislig til korn og frostagtig». Ut seden var 1 ] / 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen 55 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 2V-1 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 5 skjepper blandkorn og 1 td. 2 skjpr. havre «ringe korn» og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 16 mkl. «i henseende til dens nogenlunde hoe aufling og goede boemarck». Ole Kristofersens sonn, Jon Olsen, fikk bygselbrev på halve Rød, som faren hittil hadde hatt. Det er utsedt av stiftsprost Jakob Thode 31. august, tgl. 3. septbr. 1746. Og den 31. mars, tgl. 8. septbr. 1749, har den annen sonn, Ole Olsen, fått bygsel brev på den annen halvpart, hvorefter gården hadde to brukere til i 1782 Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 oplyses om hu sene på Ole Kristofersens part, at det ostre stål er forråtnet og må av ny opbygges tillikemed en sengstue. Gården hadde god skog. Jon Olsen dode i 1762. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 3 geiter. Aktiva var 57 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 46 rdl. 22 sk. Jons enke, Guru Mikkelsdatter, giftet sig med Ole Torkildsen Kulsll, som under 7. januar, tgl. 20. februar 1764 fikk domprost Thodes bygselbrev på gården, «naar han egter enken efter den forrige leilænding». Han hadde nu denne halvdel av Rod til i 1777, da han opgav den for Ole Olsen Røds svigersonn, Erik Larssen Overholmen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Irgens 31. februar 1777. Under 4. august, tgl. 15. august 1782, bygslet Erik også den annen halvdel, som svigerfaren hittil hadde brukt, men nu
---- 309 Bind V --- avstod til ham mot et kår på 4 mål åker og for til 2 kyr og 6 småfe. Fra nu av vart altså Rod atter én gard; den hadde i 1801 1 hus mann. I 1809 avstod Erik Larssen halve gården til sonnen, Ole Erik sen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Angell 29. septbr. 1809, tgl. 5. april 1810. Erik fikk av denne part et kår på 2 tdr. bygg, Rød østre, sett fra nord 1930. Fot. 0. Snekkermo. 6 tdr. havre og for til 2 kyr og 6 småfe, og vedblev å bruke den annen halvpart. Herved var gården påny delt i to og vedblev å være det. Eriks svigersønn, Ando Olsen, fikk i 1810 efter Erik og Oles forlangende bygselbrev av stiftsprost Angell på en plass under gården på 6 mål dyrket jord samt endel dyrkbart land mot en årlig avgift til opsitterne av 6 rdl, som skulde svares med 14 dagers arbeide i våronnen og 14 dager i skuronnen. Den del av gården, som Erik beholdt, er Rød vestre, Ole Erik sens del er Rød østre. ROD OSTRE Gårdsnr. 210, bruksnr. 1. Denne gard hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 7 geiter og en utsed av V 2 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 4 storfe, 8 sauer og 4 geiter og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 1 ku, 5 sauer og 3 geiter og såddes Va td. bygg, U/2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. 20
---- 310 Bind V --- Efter Ole Eriksen, som døde i 1867, overtok sønnen, Gund bjørn Olsen, gården. Han kjøpte den ifl. kongelig skjøte av 17. mars, tgl. 3. november 1874, for 810 spdl. og en årlig jordavgift til Domkirkens sogneprest på 2 tdr. 1 skjeppe 2 fjerdingkar sede bygg. Denne avgift er kapitalisert til 270 spdl. Grenseopgang mellem Rødsgårdene, Overholmen og Over moen er foretatt 3. august 1866, tgl. 16. november 1869, utskift ning mellem Rød østre og vestre 7. septbr., tgl. 3. novbr. 1874, og opgangsforretning med grensebestemmelse mellem Rød og Storstad 5. august, tgl. 3. novbr. 1874. I 1875 var gårdens besetning 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam og 7 geiter og kid og utseden 1 td. bygg, 4V2 tdr. havre og 6 1 /? tdr. poteter. På husmannsplassen Eggen føddes 1 ku, 5 sauer og 6 geiter og såddes a /4 td. havre og 1 td. poteter. Gundbjørn Olsen hadde allerede, før han kjøpte gården, ved kontrakt av 27. november 1873 forpjiktet sig til å avstå gården til sønnen, Ole Gundbjørnsen, og denne opføres også som eier i 1875, men fikk først skjøte av moren, Marta Mikkelsdatter, og de andre arvinger efter Gundbjørn 31. mars, tgl. 3. april 1894. Ole Gundbjørnsen hadde ingen barn. Han solgte gården til Anton Johannessen Storstadmo, som var gift med hans foster datter, Kristine. Anton bruker gården ennu. Ole døde i 1917. ROD VESTRE Gårdsnr. 210, bruksnr. 2. Erik Larssen, som ved delingen av Rød beholdt denne gard, opgav den i 1817 til fordel for Siv ert Gundbjørnsen Holmli, som var forlovet med datteren Gunhild og ifølge bygselbrev først skulde få tiltre gården, når han var blitt gift med henne. De jorddrotlige rettigheter var dengang: landskyld 14 rbdl., landbohold 1 rbdl. 3 ort 3 sk. navneverdi og skyssferd efter lov og gjeldende anordnin ger. Bygselbrevet er av 19. november 1817, tgl. 2. april 1818. Erik tok av denne gard et kår på 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, jord til Va td. potetsed og for til 1 ku og 4 småfe. På denne gard var besetningen i 1835 2 hester, 8 storfe, 10 sauer og 8 geiter og utseden ] / 2 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 4 storfe, 8 sauer og 4 geiter og utseden % tdr. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes tilsammen 5 storfe, 26 sauer og 11 geiter og såddes % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 ] / 2 tdr. poteter. Sivert Gundbjørnsen døde i 1873, 84 år gammel, og enken, Gunhild Eriksdatter fikk kongelig skjøte på gården 8. juni, tgl. 2. september 1875. Kjøpesum og jordavgift var som for Rød østre.
---- 311 Bind V --- Den egentlige kjoper var dog Hans Peter Nilssen Volden, som fikk kjøpekontrakt av Gunhild 8. juni 1875, tgl. 16. mars 1880. Gun hild dode som kårenke på Rod i 1878, 88 år gammel. Gårdens besetning i 1875 var 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 ekse, 4 kyr, 8 ungnaut eg kalver, 15 sauer og lam, 19 geiter og kid og 2 svin og utseden P/2 tdr. bygg, 10*4 tdr. havre ig 4% tdr. Rød vestre, sett fra nord 1927. Fot. O. Snekkermo. poteter. På de to husmannsplasser, Rodsmoen og Dalbakken, føddes 4 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer, 11 geiter og 1 svin og såddes 1 td. bygg, 2]/ 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Hans Peter Nilssen døde i 1880, hvorefter enken, Maria Tores datter Kolstad, og sønnene brukte gården til 1889, da Marta døde, og sønnene reiste til Amerika. Jon Eriksen Overholmen kjøpte så Rød. Da han siden kjøpte Minsås nordre og flyttet dit, hadde han forpaktere på Rød. Ser sjant 7. Helmo var der som sådan i mange år, til han i 1928 kjøpte Byna. Nu er det barna til Jon Rød på Minsås, som eier Rød, og bruker er lærer Magnus Meir, gift med Magna Jonsdatter Rød. STORSTAD Gårdsnr. 211 Navnet: Uttales: Stårsta. — Storstad 1520. Styrstad 1530 Stør stadt 1559. Storsta 1590. Størstadt 1610. 1626. Storstad 1664. 1723. Oldnorsk: Styrsstadir, hankjonnsord, sammensatt med manns navnet Stxrr.
---- 312 Bind V --- Skylden'. Den gamle skyld var 2 sp. 2 mkl. — efter at gården var delt i tre fordelt således: 1836 1907 Storstad østre — sp. 1 øre 12V 2 mkl., 2 dal. 2 ort 14 sk., 3,37 mk. Storstad mellem 1 » 12y 2 » 2 » 2 » 14 » 3,81 » Storstad vestre 1 » — » 1 » 4 » 4 » 28 » 7,21 » Tilsammen 2 sp. — ore 2 mkl. 9 dal. 4 ort 22 sk. 14,39 mk. Eiere: I Steinvikholms lens regnskap for 1549 opføres Vi øre i «Stornnstan» under «Stiicthenns» gods, hvorefter det skulde synes tidligere å ha tilhørt Erkestolen. Er dette tilfelle, må det være erhver vet i dens aller siste tid; ti det finnes ikke i nogen av erkebispenes jordebøker. Ved reformasjonen er iallfall denne part blitt beslaglagt av Kroneri. Frue turke har — formodentlig helt fra middelalderen — vært eier av den største part og dermed bygselrådig. I begynnelsen av 1600-årene var en landskyldspart i gården bon degods; den tilhørte i 1624 Laurits Haugan Ennu i 1630 var det igjen 1 ore 16 mkl. av denne bondeodelspart — siden forsvinner den helt. Den er vist gått over til Trondhjems hospital og St. Jørgens hus. Stiklestad og Vuku kirker samt Verdalens prestebord har også hatt landskyldparter i gården. Eiendomsfordelingen i matrikulen av 1650 er vist neppe riktig (denne matrikul har dessuten ikke høiere skyld på gården enn 1 sp. 2 øre 2 mkl.). lallfall har matrikulen av 1669 en annen fordeling, og denne sees å være blitt stående for eftertiden. Den var slik: Dessuten har på denne tid ligget under gården det til Reins klosters gods hørende Grundan kvernsted, som hadde en skyld av 1 øre, og hvorover klostret var bygselrådig. Dette er vist dels regnet med i gårdens skyld, dels ikke, hvorfor skylden stundom sees opført md 2 sp. 1 øre 2 mkl.
---- 313 Bind V --- Nikolai Jenssen fikk kongelig skjøte på Storstad østre og mellem IG /7 1845, tgl. 9 /i2 1852. Foruten kjøpesummen skulde svares til Frue kirke i årlig jordafgift 3 tdr. 3 skjepper 2K> fjerdingkar sedebygg, dessuten kår til opsitteren, Peter Henriksen og hustru. Ifølge skjøte av 7«, tgl. "/« 1854, kjøpte Jenssen også Storstad vestre. Foruten kjøpesummen skulde av denne gard svares en jord avgift av 2 tdr. 3 skjepper og 1 fjerdingkar sedebygg og enken, Marit Jonsd., fikk kår. Hermed var gårdene gått inn i Verdalsgodset, og fulgte dette, til Verdals kommune i 1918 solgte dem, torstad østre til Peter Peder sen, Storstad mellem til Lasse og Jon Andosønner og Storstad vestre til Mikal Pedersen. Brukere: Ottar pa Storstad står i 1520 i manntallet over tiende penningskatten med tilfoielsen «nichil habet», d. e. har intet [å be tale med]. Det har vært smått stell på gården dengang. I 1540 har Gullack betalt % pund smør i landskyld for ¥• øre i Stornnstan under «Stiicthenns» gods, og samme år står Qudleck på Storstann for 'A pund smør og 2 pund mel i leding. I 1559 har vi Otter paa Størstadt i skibskatmanntallet. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Jon. Han har brukt gården til henimot 1619; ti dette år sees Jon Jonsen, utvilsomt søn nen å ha betalt 2 rdl. i bygsel for Kronens halve øre i Storstad. Han kan ikke ha vært der lenge; ti allerede i 1630 er Laurits leilending på gården og har vært der til sist i 1650-årene. Besetningen i 1657 var 3 hester, 13 storfe, 10 geiter, 12 sauer og 1 svin. I begynnelsen av 1660-årene er det blitt to opsittere på gården, nemlig Jon Olsen og Jon Amundsen. De opgis begge i 1666 å være 41 år. Den første brukte 2 øre, den annen 4. Det synes også tidligere til sine tider å ha vært 2 opsittere; således nevnes i 1640-årene for uten Laurits en Anders Storstad som ødegårdsmann. I 1669 er fremdeles Jon Olsen på gården; men Jon Amundsen er avløst av Bård Lauritsen, formodentlig en sønn av den tidligere opsitter. Ved matrikuleringen dette år er tienden sått til 1 % tdr. bygg °g 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til K rdl. Der var humlehave og tømmerskog. Det oplyses videre at der under gården er et møllested, Reinskloster tilhørende, «som ligger gand ske øde». I 1680-årene opføres Jon som bruker av to parter, og gården tør således muligens være samlet påny. Han var der ennu i 1691 — var da stevnet for gjeld. I slutten av 1700-årene er det atter to opsittere, Ole Børresen og Peder. De har neppe kunnet klare sine forpliktelser; iethvert fall
---- 314 Bind V --- sees Ole både i 1705 og 06 å være stevnt av Rinsklosters forpakter, Rasmus Crag, for restanser, og formodentlig har han mattet cpgi gården, som så har ligget ode, d. v. s. übygslet. Begge parter er derpå blitt brukt av Gabriel Storstad for avgift uten bygsel. På hosttinget i 1707 er han tiltalt av Frue kirkes om budsmann, fordi han ikke engang har slått på den ene halvpart eller på nogen måte hatt den i bruk «til kongelige skatters aflæg». (Når der ikke var nogen bruker, måtte jo kirken seiv svare skattene). Gabriel undskyldte sig med at han i disse harde tider ikke hadde maktet det seiv, langt mindre formådd noen annen til det, hvorfor den nu lå ganske ode og snart under fefot. Og i 1709 oplyses at St. Jorgens hus i nogen tid ikke har fått landskyld av sin part i Storstad, såsom gården hadde ligget ods eg übygslet i årene 1707—09. Det lar sig fra denne tid gjøre å folge de forskjellige gårder. Den part, som Gabriel har hatt i fast bruk, er Storstad vestre, den annen part svarer til Storstad ostre og mellem. STORSTAD OSTRE OG MELLEM Gårdsnr. 211, bruksnr. I—21 —2 Denne part, som i flere år hadde ligget ode, er — antagelig omkring 1710 — tatt i bruk av dragon Anders Olsen, som hadde den uten å erlegge landskyld, hvilket oplyses ved et tingsvidne i 1712. Han var der ennu i 1718, da gården blev plyndret av svenskene, hvorved skaden opgis som folger: Tilsammen 56 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 opfores hele Storstad under ett, men med to opsittere. Der var skog til husfornodenhet, seter 3 mil fra gården, god bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og mis lig til korn». Utseden var 2 { A tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 32 sommerlass voldhøi og 4 lass ekerhoi, og besetningen 2Y% hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 6 skjep
---- 315 Bind V --- per bygg, 2 tdr. havre «ringe korn» og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre 2 mkl. «formedelst denne gards megen sletthet og ringe aufvel haver hellers ingen anden næring». Gården hadde imidlertid omkring 1720 fått en ny opsitter, Jens Andersen; han har muligens vært der til omkring 1730. Fra 1730 nevnes Paul Storstad, således i 1733, da han er stevnet av fogden for slagsmål iet bryllup på Årstad. Efter 1733 synes han ikke å ha vært på gården. Opsitterforholdene i den følgende tid er uklare: Svend Johansen nevnes fra 1732 —35, Sivert Andosen, sønn av Ando Sivertsen Stor stad vestre, i 1742. Han døde i 1747 og en Ole Arntsen Storstad i 1746. Det synes som om nogen av disse har vært samtidig, så at eiendommen har hatt to opsittere. lallfall har ganske sikkert de to siste vært samtidig, og vi kan således fra denne tid skjelne melleni Storstad østre og rnellem, skjønt de var neppe utskiftet ennu. STORSTAD ØSTRE Gårdsnr. 211, bruksnr. 1. Den part, som Ole Arntsen har brukt, må svare til Storstad østre. Skiftet i 1746 efter hans første hustru, Gunhild Peders datter, tyder på, at han kun kan ha brukt denne part; ti der regi strertes bare 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Boet var fallitt, idet aktiva var 20 rdl. 1 ort 5 sk., mens passiva var 23 rdl. 2 ort 4 sk. Han giftet sig i 1750 med Karen Arntsdatter Flyan, som imidlertid døde allerede året efter; så blev han i 1755 gift med Gunhild Svendsdatter Årstad, hvorefter han synes å ha flyttet til Årstad og å ha overgitt Storstad til sønnen, Arnt Olsen (Arnt Skavhaugg?) lallfall heter det i 1766, at gården er bygslet til Ole Svendsen Leirhaugen, en sønn av ovennevnte Svend Johan sen, og at «hit tidige opsidder, Arnt Olsen» godvillig har avstått den. Men det kan jo her være feil for Ole Arntsen. Bygselbrevet er av 5. juni, tgl.Ts. august 1766. Ved skifte i 1786 efter Ole Svendsens første hustru, Ingeborg Jonasdatter, er registrert 2 hester, 3 kyr, 9 geiter og 11 sauer. Utseden var 3 kvarter bygg og 2 tdr. havre. Aktiva var 64 rdl. 14 sk. og beholdnigen 38 rdl. 2 ort 5 sk. Ole Svendsen døde i 1802. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 5 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 12 sauer. Kornavlingen var 7 berger bygg og 30 lass havre. Aktiva var 277 rdl. 3 ort 13 sk. og beholdningen 169 rdl. 16 sk. Enken, Ber et Pedersdatter, blev i 1805 gift med Peter Hen riksen Kjesbu, som så blev på Storstad en lang årrekke. Gården
---- 316 Bind V --- hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 6 geiter og en utsed av V± td. bygg, 1 l / 2 tdr. havre og 2*4 tdr. poteter. Da Nikolai Jenssen i 1845 hadde kjøpt gården, fikk Peter og hustru kår. Ole Olsen Storstad — senere på Bjørnmælen — hadde denne gard en tid; han var da ungkar. Derefter hadde Jakob Jakobsen Storstad østre, sett fra sydvest 1929 Fot. H. Anderson. Over holmen den til sin død i 1856; han var da 44 år. Enken, Marta Olsdatter, giftet sig med El lev Tore sen Sunnlstuen, Vl villen, og han brukte så gården, til han flyttet til Bjørstad i 1870. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe og 16 sauer, og utseden var X A td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den 25. april 1870 blev Peder Olsen Rødsvald leilending på gården — avgift 18 spdl. Dens besetning i 1875 var 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 14 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 1 svin og utseden 3 /4 td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Peter døde i 1898. Sønnen, Peter Pedersen, hadde overtatt gården i 1807 for en avgift av 50 kr. og kår, siden 80 kr. Jon Johannessen Tømte drev en tid sammen med Peter. Den 13. mars 1918 kjøpte Peter gården av Verdalens kommune for 6000 kr. og fikk skjøte 26. februar 1921.
---- 317 Bind V --- STORSTAD MELLEM Gårdsnr. 211, bruksnr. 2 Efter Sivert Andosen, som døde i 1747, har muligens enken brukt gården endel år. Så fikk broren Jeremias Andosen, sønn av Ando Sivertsen Storstad vestre, bygselbrev på den 25. juni Fot. H. Anderson. 1760, tgl. 20. februar 1761. Efter ham overtok svigersonnen. Ole Olsen, den ifl. bygselbrev av 29. januar 1798, tgl. 18. febr. 1799. Efter Ole Olsen, som døde i 1822, brukte enken, Mali Jeremias datter, gården i mange år, til hun i 1841 overgav bruken til to av sine sønner, Kristofer og Peter. Besetningen var i 1835 2 hester. 4 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden V* td. bygg, 3 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter. Kristofer fikk forpaktningskontrakt på gården 13. oktober 1845 — avgift 16 spdl. I 1865 var besetningen 2 hester. 3 storfe, 17 sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden *4 td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. På husmannsplassen Bjørnmælen føddes 2 storfe, 12 sauer og 2 geiter og såddes x k td. bygg. 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Den 17. mars 1870 blev Ando Lorentsen Sundby enget forpakter på gården. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 3 ung naut og kalver, 20 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På hus mannsplassen føddes 1 okse, 1 ku og 1 ungnaut og såddes x k td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
---- 318 Bind V --- Ando brukte gården til sin død i 1903. Sonnen, Lasse Ando sen, brukte den så videre på morens kontrakt. Den 24. april 1918 kjøpte Lasse og Jon Andosønner gården av Verdalens kommune for 6000 kr. og kår til moren. De fikk skjote 23. juni 1919. STORSTAD VESTRE Gårdsnr. 211, bruksnr. 3. Gabriel, som i begynnelsen av 1700-årene brukte hele Storstad, har fra omkring 1710 hatt bare Storstad vestre, som han brukte til sin død i januar 1719. Svenskene hadde da plyndret gården; skaden angis til: Tilsammen 56 rdl Enken, Maren Larsdatter, hadde nu gården, visstnok til 1722, da Ando Sivertsen Bjørstad kom dit. «Tilforn laa gaarden øde», heter det i et tingsvidne av 1728, hvor også oplyses, at Ando rester 16 rdl. på rettighet og er en fattig mann. Han blev dog ved går den til sin død i 1760, men sått visstnok hele tiden i ganske be skjedne kår. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter. Aktiva var 45 rdl. 2 ort og be holdningen 18 rdl. 8 sk. Enken, Kirsten Olsdatter, opgav et par år efter gården for sønnen, Ole Andosen, som fikk bygselbrev av Frue kirkes ombuds mann, Jens Chr. Heide, 15. juli, tgl. 16. august 1762. Kirsten fikk kår. Ole døde i 1786, og enken, Gjertrud Olsdatter, blev samme år gift med dragon Kristofer Olsen Vestgrundan, som fikk bygselbrev på gården av Heide 19. oktober 1786, tgl. 21. februar 1787. I Oles tid synes de økonomiske forhold å være blitt vesentlig forbedret, idet skiftet efter ham viser aktiva til et beløp av 123 rdl. 2 ort 4 sk. og en beholdning på 80 rdl. 3 ort. Den registrerte be setning var 2 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter og 26 sauer, ut seden 8 tdr. havre og IV2 tdr. bygg. Omtrent samme husdyrhold
---- 319 Bind V --- viser skiftet efter Gjertrud i 1795. Aktiva blev da 192 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 100 rdl. 18 sk. Kristofer giftet sig i 1796 med Beret Barosdatter Leirfald, men døde allerede året efter, og nu viste boet et underskudd på 9 i dl. 1 ort 13 sk., skjønt aktiva var 361 rdl. 15 sk. Gården blev nu bygslet til korporal Ellev Gudmundsen Næs, Storstad vestre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson. sonn på Fosneset, som giftet sig med Kristofer Olsens enke, Beret Barosdatter. Bygselbrevet er av 16. mars 1797. I Ellevs tid blev der sommeren 1816 avholdt deling av Storstad gårdenes felles skog og utmark, hvorved halvparten blev tillagt Storstad vestre, den annen halvpart de to andre gårder efter nær mere betegnede merker. Storstad vestre hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 9 storfe, 11 sauer, 7 geiter og 1 svin, og utseden var '/2 td. bygg, 7M> tdr. havre og 4 1 / / 2 tdr. poteter. Det har gått bra fremover på gården i Ellevs tid. Litt midler har han nok fått med nogen av sine mange hustruer — han var fem ganger gift. Allerede i 1800 ved skiftet efter hans annen hustru, Sunni Jeremiasdatter Midtgrundan, er der sølvtøi for 2 rdl. 2 ort, aktiva for ialt 270 rdl. 2 ort og en beholdning på 225 rdl. 1 ort. Og ved skifte i 1840 efter hans fjerde hustru, Anne Ellingsdatter Hallem, er registrert sølv for 11 rdl. 4 ort og en be setning på 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 19 geiter, 28 sauer og 1 svin. Årest utsed var % td. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Hu
---- 320 Bind V --- sene var i god stand, neter det, «ialfald blandt de bedste gaarde her i bygden, som drives leilændingsvis». Aktiva blev 348 spdl. 1 ort 23 sk. og beholdningen 281 spdl. 4 ort 3 sk Da Ellev Gudmundsen i 1842 stod brudgom for femte gang, var han 74 år. Han døde i 1847. Den 30. september 1854 leiet Nik. Jenssen bort Storstad vestre med undtagelse av et lite eng, som har vært brukt under Leirhaugen, til Hans og Ole Jonssønner Fosneset (formodentlig brødre av Ellev Gudmundsens siste hustru, Marit Jonsd. Fosneset). Avgift 28 spdl. årlig, jordavgift til Frue kirke og kår til enken efter Ellev. Hans gav senere fra sig sin part til Ando Lorentsen Sundbyenget, som drev nogen år sammen med Ole. Ando kom siden til Storstad mellem. Hans Jonsen døde som inderst på Storstad i 1871, :>3 ar gl. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 7 storfe, 20 sauer og 3 geiter og en utsed av V 2 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannspiasser; men besetning og utsed er kun opført for den ene, hvor der føddes 2 storfe, 8 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes X A td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På de to husmannspiasser Storstad moen og Bjørnmælen søndre føddes 4 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer, 7 geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, 3 V2 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den 17. mars 1870 blev Storstad forpaktet til Ole Jonsen (den samme som ovenfor). «Avgift 5 spdl., kaar og skatter etc. paa den samlede eiendom». Efter Ole Jonsen har nok sønnen, Elling Olsen, overtatt og brukt gården en kort tid. Han døde i 1889. Den 14. sepbr. 1892 blev Ole Jonsens svigersønn, Mikal Pe dersen Storstad østre, leilending på gården. Han fikk kontrakt på levetiden mot en avgift av 40 kr. og kår til Ole Jonsen og hustru. Mikal kjøpte gården av Verdalens kommune 13. mars 1918 for 6000 kr. og fikk skjote 22. juli 1921. Storstadætten. De to forste ledd usikre. A. Ole Bjørstad, opsitter p. B. i begynnelsen av 1600-årene. B. Ando Olsen Bjorstad (var i 1666 50 år gl.). C. Sivert D. Ando Sivertsen Bjorstad, Storstad, f p. Storstad 1760, 75 år. * 1713 Kirsten Olsd. Midgrundan.
---- 321 Bind V --- Sivert Andosen Storstad, f p. S. 1747 i sitt 35. år. f 1741 Beret Olsd. Årstad. F 1 F 1. Sakarias Sivertsen, f. p. Storstad 1744. F 2. Agnes Sivertsd., f. p. Storstad 1746. Maren Andosd., f. p. Midgrundan 1715 * *) 1746 Jon Jon sen Ulvillen, enkemann. * -). Morten Andosen, f. p. Midgrundan 1716, var i 1761 i T.hjem. Ole Andosen, f. p. Grundan 1720. E 2 F. 3 E 4 E 5 E 6 Sakarias Andosen, f. p. Storstad 1722. Jon Andosen, f. p. Storstad 1725. * 1756 Ragnhild Arntsd Flyan. F 1. Kirsten Jonsd., f. 1756. E 7 E 8 Sakarias Andosen, f. p. Storstad 1721. Ole Andosen Storstad den yngre, f. p. S. 1729, t smst. 1786. * 1765 Gjertrud Olsd. Breding, f. p. 8., f P- Storstad 1795. Hun * -) 1786 Kristofer Olsen Ulvillen, Storstad, f. 1751, f 1796. F 1. Ando Olsen, f. p. Storstad 1775. F 2. Guru Olsd., f. p. Storstad 1772. F 3. Kirsti Olsd., f. p. Storstad 1779 Sigri Andosd., f. p. Storstad 1731. Jeremias Andosen Storstad, f. p. S. 1734. * 1761 Ingeborg Kristofersd. E 9 E 10 F 1. Ando Jeremiassen, f. p. Storstad 1762. F 2. Marit Jeremiasd., f. p. Storstad 1764. F 3. Kirsten Jeremiasd., f. p. Storstad 1768. F 4. Mali Jeremiasd., f. p. Storstad 1771, f 1841 smst. * 1795 Ole Olsen Storstad. Gl. Ando Olsen, f. p. Storstad 1796. * 1825 Marta Nilsd. Storstad, f. p. Dillanvald 1803. G 2. Ole Olsen Storstad ,f. p. S. 1801, f P- Musum 188 ! ». * 1834 Marta Jakobsd. Vangstad, f. p. Holmlivald 1812, f 1877. G 3. Jeremias Olsen, f. p. Storstad 1804. * 1831 Beret G 4. Jon Olsen Storstad, f. p. S. 1806, f 1836. * 1833 Marta Larsd. Holmn, f, p. Skrovemælen 1807. H 1. Lars Jonsen, f. p. Holmlivald 1834. H 2. Johannes Jonsen, f. 1837. G 5. Kristofer Olsen Storstad, f. p. S. 1809. Reiste til Amerika. * 1841 Guru Jakobsd., f. 1810, dtr. av Jakob Eriksen Levring og h. Anne Mortensd. Slapgård. H l.Ole Kristofersen, f. c. 1843. H 2. Jakob Kristofersen, f. c. 1845.
---- 322 Bind V --- H 3. Kristofer Kristofersen, f. 1856. H 4. Marta Kristofersd., f. c. 1841. H 5. Guruanna Kristofersd., f. 1. 1848. H 6. Mette Kristofersd., f. r. 1850. G 6. Peter Olsen Storstad Leirhaugmoen under Midtholmen, senere Steingrundan, f. p. S. 1817. * 1842 Henrikka Simonsd. Kjesbu, f. p. K. 1822. H 1. Jeremias Petersen, f. c. 1842. H 2. Jon Petersen, f. 1864. H 3. Ingeborg Anna Petersd., f. c. 1854. H 4. Maria Petersd., f. c. 1858. H 5. Paulina Petersd., f. 1861. G 7. Agnes Olsd., f. p. Storstad 1798. * 1828 Jon Olsen Holmli, enkemann, f. p. Holmlivald 1794. H 1. Mali Jonsd., f. p. Holmlivald 1828, f 1878, ugift. H 2. Randi Jonsd., f. p. Holmlivald 1830. * 1861. GB. Ingeborg Olsd., f. p. Storstad 1814, f 1886. * 1840 Ole Mik kelsen Holmlivald, siden Kulstadvald, f. p. H. 1816. SUNDBYENGET Gårdsnr. 212. Haldo Jonsen Sundby østre og Johan Olsen Lunden frasolgte ved arvefesteskjøte av 18. august 1818, tgl. 7. juni 1827, engsletten Sunbyenget, som fra gammel tid hadde tilhørt deres gårder i felles skap og lå tett ved Fosneset i Vuku. De solgte til Jon Larssen Fos neset for 100 spdl. på de vilkår, at de seiv og de følgende brukere av deres gårder skulde være berettiget til årlig å male 18 tdr. korn hver på det kvernbruk, som Jon eiet. Eiendommen blev skyldsatt 5 mai 1827 for 6 mkl., fra 1836 1 ort 18 sk. (I 1907 var skylden mk. 0.70). I boet efter Jons hustru, Marit Hansdatter, blev den i 1828 verdsatt til 60 spdl., og det oplyses da, at der kunde fødes 1 ku og såes Wa tdr. korn. Ved tellingen i 1835 var besetningen 4 sauer og utseden 3 /4 td. havre og V 2 td. poteter. Hans og Ole Olsen Fosneset solgte eiendommen ved skjøte av 16., tgl. 17. august 1842, til Jon Larssens sønn, Lorents Jonsen Fosneset, for 100 spdl. Ved skjøte av 4., tgl. 5 februar 1845, over drog Lorents den til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Ver dalsgodset; men Lorents vedblev å bruke den som forpakter. Han fikk kontrakt 29. mars 1848 mot en årlig avgift av 10 spdl. og 1 spdl. 24 sk. for brennfang. Den 16. april 1870 leiet han Grundfos kvern for 130 spdl. Besetningen var i 1865 3 kyr og 12 sauer og utseden X A td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
---- 323 Bind V --- I 1875 var besetningen 2 kyr, 10 sauer, 1 geit og 1 svin og ut seden l A td. bygg, P/2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Lorents døde på Sundbyenget i 1890 og hustruen Gjertrud, som var fra Rødsmoen, i 1895. Derefter brukte dattersonnen, Lasse Olaussen, eiendommen, til han flyttet til Midthellan. Marius Holmli kom så til Sundbyenget, og han kjøpte gården av Verdalens kommune den 13. mars 1918. Da fulgte Sundby eng skogen (skyld 15 øre) av Leirhaugen med. Skjøtet er av 26. juni 1919. FOSSNESET Gårdsnr. 213. Skylden'. Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 1 ort 6 sk., fordelt på 2 like store bruk, i 1907 4,54 mk., også fordelt på 2 like store bruk, Fcssneset ostre og vestre, hver på 2,27 mk. Eiere: Fcssneset er det samme som det gamle Grundfos sag sted, og er muligens dannet ved, at sagmesteren ved bruket har ryddet jord til sig. Det er forresten vanskelig å få full klarhet over forholdene, idet eiendommen i eldre tider øiensynlig er blitt sam menblandet og forvekslet med Grundfos fiskeri, som var skyldsatt på grunn av laksefisket og hadde samme skyld. Presten, Peder Eriksen Juel har fått kgl. bevilling på Fossneset sag i 1655; men det har nok vært bebygget der tidligere: I lens regnskapet av 1592 opfores nemlig landskyld av 2 ørtuger i «Fosseng» under «Stigtens» gods, hvorav man kunde slutte, at eiendommen i sin tid hadde tilhørt erkebispegodset, hvilket dog neppe er tilfellet; derimot tilhørte Grundfos laksefiske dette. (Se under: Fisken, samt under: Skog- og sagbruk). Det som kan fastslåes, synes altså å være, at Fossneset i slutten av 1500-årene har vært krongods. Antagelig i 1660-årene har så Lars Pedersen Brix erhvervet eiendommen sammen med meget annet krongods. Peder Juel drev som bygselmann sagbruket, men synes senere også å ha kjøpt jordeiendommen; ti da Juels enke var blitt gift med kapellanen, Jakob Lund, solgte denne i 1686 Grundfos sag til Rasmus Ågesen Hagen, som siden fikk «fuldkomment skjøte» på grunnen med tilhørende laksefiskeri, fra gammel tid skyldsatt for 1 øre, av Lunds enke, Elsebe Tomasdatter. Dette skjøte er av 23. mai, tgl. 25. juni 1695. Ved skjøte av 15. mars 1730 overdrog Hagen «Fosnæset med underliggende sag 1 øre» sammen med Holmlien og flere andre gårder til sin svigersønn, Broder Boysen. Eiendommen fulgte nu Hagenfamilien i det såkalte Hagenske eller Vuku jordegods, inntil Johannes Monrad i 1805 solgte dette til Hans Wingård Finne, som
---- 324 Bind V --- igjen i 1807 solgte til proprietær Miiller, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset og fulgte dette, inntil Verdalens kommune i 1925 solgte Fossneset ostre til Johan Jonsen og Fossneset vestre til Ole Kinken. Brukere: Eiendommen har vært til bruk for sagmestrene på Grundfos sagbruk. I begynnelsen av 1700-årene nevnes «Anders Fossneset, sett fra vest. I bakgr. Seineset. Fot. E. Musum. Sagmester paa Fossneset». Det må være den samme Anders, som i 1723 er opsitter på «Grundfoss saugsted». Noget «Fossneset» finnes ikke i denne matrikul, så ovennevnte Grundfos saugsted er utvilsomt det samme Fossneset, som Hagen i 1730 overdrog Bro der Boysen. For denne gard finnes ingen oplysning om skade ved svenskene i 1718. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses stedet å ha 1 husmann, som sår V-2 vog, og «1 lidet qvernsted sampt et lidet fiskerie hvorfor lejen er lagt». Og der tilfoies folgende bemerkning om eiendommen: «Denne er lagt udj leie for et lidet fiskerie udj el ven, og er hellers ved denne foss een saug kaldet Grundfoss saugen, Sr. Rasmus Aagesen tilhorende, hvorpaa aarl:g kand skiæres 2 x h stabel bord, som tilforne ej er lagt udj skatt, hvorfore samme herudj aarlig leie for 1U rdl. at svare ansettes.» (Det er vel et sporsmål, om det ikke er helt feilaktig, at gården er skyldsatt på grunn av fiskeriet — det synes her å foreligge en forveksling med gårdsnr. 214).
---- 325 Bind V --- Ellev Gudmundsen Fossneset (eller Sagneset) nevnes fra 1716, hvilket år han blev gift med Ingeborg Andersdatter Sagneset, utvil somt datter av ovennevnte Anders. Gården, som ofte kalles Sagneset, synes allerede i denne tid jevnlig å ha hatt to opsittere; det er jo rimelig, at der måtte være to til å skifte på ved sågen. Ole Olsen og Siurd Olsen Fossneset er nevnt, den første fra 1737—42, den siste fra 1742—45. Så har vi Tore Anderssen, som i 1753 fait i elven ved Ulvillen, blev reddet op levende, men døde et par dager efter. Det er formodentlig hans enke den Siri Olsdatter Fossneset, som året efter blev gift med dragon Anders Pedersen. På skiftet efter Siri, som døde i 1765, 81 år gammel, er regi strert I ku, 2 sauer og 1 lam, en stue med kammer, kjøkken, stabbur, fjøs og låve samt halvparten i en kvern. Aktiva og passiva var 45 rdl. Husene var verdsatt til 13 rdl. Anders blev i 1768 gift med Guru Andersdatter Brekken. Peder Olsen og Baro Ellevsen nevnes, den første fra 1749—63, den siste fra 1756. Efter Peder kom omkring 1767 Gudmund El levsen, bror til Baro og begge sønner av den Ellev Gudmundsen, som kom inn på gården i 1716. Omtrent fra denne tid kan vi be gynne å skjelne mellem Fossneset østre og vestre og følge opsitter rekken på hver av dem, skjønt de to opsittere tidligere vel også har hatt hver sin del av eiendommen til bruk. FOSSNESET ØSTRE Gårdsnr. 213, bruksnr. 1. Baro Ellevsen brukte denne gard fra omkring 1756 til sin død i 1795. På skiftet efter ham registrertes foruten en sølvskje og en del tinn- og stentøi samt adskillige møbler en besetning på 2 kyr, 9 sauer og 1 svin samt en ny fosskvern til 27 rdl. og en gammel til 12 rdl., stue, stabbur, låve, vedskjul, fjøs og stall til 80 rdl. Ak tiva var 183 rdl. 4 sk. og beholdningen 133 rdl. Han synes å ha vært en ren velstandsmann. Sønnen, Børre Barosen, fikk under 14. august 1795 bygsel seddel av madame Broder Hagens «paa gaarden og det halve kvernsted Grundfos, skyld 12 mkl.», som han skulde tiltre, når moren, Marit Børresdatter Årstad, døde eller opgav eiendommen. Han forpliktedes til bestandig å arbeide på sågen, når det behøvdes, eller stille en annen for sig, å føre opsyn med sågen og holde går dens åker og eng i hevd. Marit, som var et godt gifte, opgav imidlertid ikke så snart: Hun giftet sig samme år med den 30 år yngre dragon Jon Larssen Nedre Holmenvald og levet til i 1814. Børre var da død og kom 21
---- 326 Bind V --- således ikke til å overta. På skiftet efter Marit er registrert bl. a. en beskadiget kakelovn til 1 rbdl., en løs seng 48 sk. og en sengbenk. Avlingen var 30 staurer bygg til 31 rbdl. 24 sk. og 40 do. havre 33 rbdl. 32 sk. Husene verdsattes til 150 rbdl. og en fosskvern til 50. Besetningen var 2 kyr til henholdsvis 66 rbdl. 16 sk. og 50 rbdl., 3 geiter 12 rbdl., 3 sauer 15 og 1 lam og 3 kidd 4 rbdl. Ak tiva var 459 rbdl. 60 sk. og beholdningen 412 rbdl. 87 sk. Jon sees å ha sittet på gården til sin dod som en velstående mann. Ved skifte efter hans annen hustru, Marit Hansdatter Overholmen, som dode i 1827, er registrert 2 kyr, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin, husbygninger med uthus og halvdelen i et kvernhus. Aktiva var 262 spdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 213 spdl. 6 sk. I 1835 var besetningen 1 storfe, 4 sauer og 1 svin og utseden X A td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Jon dode i 1842 og efterlot sig en beholdning på 75 spdl. 3 sk. Det var da en stue med kjokken og fordør til 23 spdl., en ditto til samme pris, en låvebygning, 8 spdl., et fjøs og høibu, 8 spdl., en stall med vedskur, 2 spdl., og et stabbur, 2 spdl. Halvdelen av kvernhuset med tilbehør verdsattes til 10 spdl. Jon Larssens sønn, Hans Jonsen, hadde stedet efter faren. Han blev gift i 1844. I 1854 flyttet han til Storstad vestre. Derefter var Jon Jonsen Grundanvald på Fossneset. Gårdens besetning var i 1865 i storfe, 5 sauer og 2 geiter og utseden *4 td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 11 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, V/2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Jon døde på Fossneset i 1900. Sønnen, Johan Jonsen, overtok gården efter faren og kjøpte den av Verdalens kommune den 14. april 1925 for 700 kr. Et skogstykke, skyld 15 ore, av Leirhaugen blev tillagt gårdparten ved salget. FOSSNESET VESTRE Gårdsnr. 213, bruksnr. 2. Gudmund Ellevsen hadde denne part antagelig fra 1767 til sin død i 1816. Svigersønnen, Peder Ingvaldsen Sågen, gift i 1807 med Mali Gudmundsdatter, har vel brukt gården efter ham. Han bygslet i 1824 Saukin, men døde på Fossneset i 1856. (Se Stor- Ingvaldætten, Årstad). Gården hadde i 1835 en besetning på 1 storfe, 4 sauer og 1 geit og en utsed av V 4 td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. Efter Peder overtok sønnen, Ole Pedersen, gården. Den hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer, og utseden var Y% td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku,
---- 327 Bind V --- 1 ungnaut, 8 sauer og lam og 2 geiter og kidd og utseden V 2 td bygg, H 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Ole døde i 1883, og sønnen, Peder Olsen, overtok gården. Han flyttet siden til Kvernmoen og døde der i 1906. Efter Peder hadde så søstersønnen, Ole Ludvigsen, Fossneset til sin død i 1908. Eri ke n hadde så gården, til svigersønnen, Ole Toresen Kinken, overtok. Han kjøpte den av Verdalens kommune 14. april 1925 for 1200 kr. og kår. Et skogstykke, skyld 15 øre, av Leirhaugen blev tillagt gårdparten ved salget. Fossnesætten. A. Peder Larssen (opføres i 1666 som husmann på Kvello. Han var da 51 år og hadde en sønn Gudmund, l A år gl. Gudmund var et meget sjeldent navn i bygden). B. Gudmund Åsen. Cl.Ellev Gudmundsen Fossneset (eller Sagneset). * 1716 Ingeborg Andersd. Sagneset. D 1. Anders Ellevsen, f. p. Fossneset 1717. D 2. Karen Ellevsd., f. p. Fossneset 1723. D 3. Gudmund Ellevsen Fossneset, f. p «Sagneset* 1733, f 1816. * 1767 Ingeborg Olsd., f. i Ulv - len 1745. E 1. Ellev Gudmundsen Næs, Storstad vestre, f p «Neset» 1768, f p. Storstad 1847. * *) 1796 Beret Barosd. Storstad, enke, f 1798, 38 år gl. ■) 1798 Sunni Jeremiasd. Midgrundan, f 1800, 27 år gl. * ») 1801 Elsebe Toresd. Holmen nedre, f 1835, 71 år gl. * 4 ) 1835 Anne Ellingsd. Hallem, f. p. H. 1788, f p. Storstad 1840. (Se Øvre Stiklestadætten 111 s. 347, hvor det feilaktig står, at Ellev er f. p Overneset). * 5 ) 1842 Marit Jonsd. Foss neset, enke. F 1. Beret Ellevsd., f. 1799, f 1801. E 2. Ole Gudmundsen, f. p. Fossneset 1775. E 3. Anders Gudmundsen, f. p. Fossneset 1777. E 4. Mali Gudmundsd., f. p. Fossneset 1783 1807 Peder Ingvaldsen Fossneset, f. p. N Holmenvald 1783, f 1856. Se Stor Ingvald ætten, Årstad. D 4. Baro Ellevsen Fossneset, f. p. «Sagneset» 1720 t p. Fossneset 1794. * 1757 Marit Børresd Årstad' f. p. Å, 1733, fp. Fossneset 1814. Hun * 2 ) 1795 Jon Larssen N. Holmenvald, Fossneset.
---- 328 Bind V --- E 1. Ellev Barosen, f. p. Fossneset 1766. F. 2. Borre Barosen Ulvillen, f. p. Fossneset 1769. * 1795 Sunni Ellevsd. Ulvillen, f. i U. 1772, dtr. av Ellev Olsen U. Fl. Karen Borresd., f. i Ulvillen 1795, f P- Gren 1880 * ') 1818 Jakob Kristiansen Dillan, Gren, f 1827 p. Gren. * '-') 1828 Lars Bårdsen Tangen, Gren, f. p. Tromsdalen 1797, f som kårmann p. Gren 1879. G I. 1 Beret Kristianna Jakobsd., f. p. Dillan 1820, f 1821. G 2. 1 Marta Jakobsd. * Andreas Storlongdal, fl. til Snåsa og kjopte gården Heimveg. G 3.-'Beret Larsd., f. p. Gren 1830 * 1851. G 4 r Baro Larssen, f. p. Gren 1832, f 1838. G 5. 2 Jakob Larssen Gren, f. p. G. 1835. G 6.-Sirianna Larsd. Gren, f. p. G. 1838. F 2. Ragnhild Borresd., f. i Ulvillen 1798, f 1884. F 3. Siri Borresd., f. i Ulvillen 1800, j 1881. * 1840 Gud mund Pedersen Kårenget under Midtgrundan, f. p. Foss neset 1807, f 1894. Se Stor Ingvaldætten, Årstad. F 4. Baro Borresen, f. i Ulvillen 1803, f 1808. E 3. Ingeborg Barosa., f. p. Fossneset 1758. E 4. Siri Barosd., f. p. Fossneset 1763. * 1805 Ole Bentsen Foss- neset (Hofstadvald i 1815). GRUNDFOS FISKERI Gårdsnr. 214. Eiendommen er et fra gammel tid av skyldsatt laksefiske i Grundfossen. (Se under: Fiskeri). LEIRFIAUGEN Gårdsnr. 215. Navnet: Kalles: Aunet. — Holmen eller Leerhaugen 1723. Skylden: Skylden var fra den tid, man kan begynne å regne Leirhaugen som en særskilt gard, utskilt fra den ovrige del av Midtholmen, 1 sp. 12 mkl., fra 1836 5 dal. 3 ort 1 sk, i 1907 11,95 mk. i ett bruk. Eiere: Fra den tid, Leirhaugen kan følges som særskilt eien dom, synes Trondhjems hospital å ha vært bygselrådig. I matn kulen av 1650 er skylden 1 sp. 2 øre, idet en mindre part av Midt holmen visstnok har vært regnet med, og eiendomsretten var slik fordelt:
---- 329 Bind V --- Hospitalet 1 ore 12 mkl. og bygselretten. 16 » St. Jørgens hus Odelsgods 1 » 1 » 4 » Stiklestad kirke Vuku kirke » 16 » Tilsammen 1 sp. 2 øre Herav er den del som tilhørte kirkene, siden gått over i Midt holmen og alltid opført med 1 øre 18 mkl., idet Vuku kirkes part er blitt 18 mkl. Hospitalet har antagelig eiet denne part fra meget gammel tid. Imidlertid er den senere forminsket, idet 1 øre — muligens ved makeskifte — er gått over til Kronen, som således er blitt eier av den største andel og bygselretten. St. Jørgens hus' part er rimeligvis tidligere odelsgods. Huset er stiftet i 1610 og la sig efter å samle sådant gods. Det øvrige odelsgods i gården er i 1660-årene for 1 øres vedkommende gått over til kapellanen, Erik Olsen Schancke, de 4 øre til Guttorm Hat lem, og efter disse til deres arvinger. Schanckes part er senere gått over til regimentsskriver David Tomassen, av hvem Rasmus Ågesen Hagen kjøpte den ifl. skjøte av 24. august, tgl. 12. oktober 1702. Ved tinglesningen protesterte fogden med den begrunnelse, at David Tomassen ikke hadde rett til å bortskjøte parten, da den tillikemed mere gods var sekvestreret for en gjeld på 236 rdl. ifl. to hjemtings- og lagtingsdommer, den siste avsagt 21. juni 1699. (Se Minsås søndre). Hvordan det nu enn er, så blev iallfall Hagen eier av dette øre, som han i 1730 overdrog til svigersonnen, Broder Boysen, hvorved dennne landskyldspart gikk inn i det Hagenske eller Vuku jordegods, som igjen i 1807 gikk inn i Verdalsgodset. I 1723 er således eiendomsforholdet: Kronen 1 øre — mkl. Hospitalet St. Jørgens hus Guttorm Hallems arvinger Rasmus Hagen 12 » 20 » 4 » 1» — » Tilsammen 1 sp. - øre 12 mkl. På en auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar—6. mars 1728 kjøpte løitnant Peter Rafael Lund gården for 56 rdl. courant og fikk skjøte 19. mai 1729. Efter Lunds død er den gått i arv til sønnen, Peter Abraham Lund, hvorved den er kommet inn i Verdals godset, hvis senere eier, assessor Hornemann, solgte denne gard
---- 330 Bind V --- tillikemed Midtholmen til Ole Mikkelsen Hellan for 1100 rdl. ved skjote av 1. juli, tgl. 15. august 1766. Ole Mikkelsen solgte disse gårder året efter for 1300 rdl. til godsets nye eier, regimentskirurg Hans Jakob Blix, ved skjote av 1. juli 1767, hvorefter den uten avbrytelse fulgte Verdalsgodset, inntil Verdalens kommune i 1018 solgte den til Erik Olsen. Aunet (Leirhaugen), sett fra nordøst 1930. Fot. O. Snekkermo. Brukere: Eiendommen har neppe vært således utskilt fra Midt holmen, at den kan regnes som egen gard for henved 1640, og den forste opsitter, som med noegenlunde sikkerhet kan henfores til denne gard, het Laurits Olsen. I 1654 bygslet Povel Arnt sen 1 sp. 12 mkl., «som Laurits Olsen for ham formedelst afgangsmindelse (d. v. s. mot en godtgjorelse) velvillig har opladt». Bygselsummen var 21 rdl. At det er fogden, som har bygslet den bort, viser, at Kronen må ha vært bygselrådig. Rimeligvis har gården ennu ikke vært helt utskiftet fra Midtholmen, som var krongods. Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 kyr, 4 geiter, 6 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1660 blev tienden sått til x h td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til IV2 ort. «Findes hommelhauge», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand. Paul var i 1666 49 år. Ellers får vi vite om ham, at han og Lars Jonsen Kulstad i 1655 hver blev ilagt 2 rdl. i bot, «for de slogedes og stotte hverandre overende paa Aarstad».
---- 331 Bind V --- Det har nok vært smått stell i Pauls tid: I 1676 oplyses, at gården «formedelst des dyrleienhed» brukes bare for leding og land skyld, altså med fritagelse for skatter, og ved tingsvidne i 1678 oplyses, at Paul er «ganske udarmet» — likeså i 1680. I 1682 fikk gården en ny bruker, Ole Ågesen. Han betalte ikkt bygsel, men bare 4 rdl. i «kjendelse» for gården, «som tilforn har været brugt for skatterne, saa og ligget ode». Han har imidlertid ikke vært der lenge: I 1694 heter brukeren Jon, og det oplyses da ved tingsvidne, at gården beskadiges meget ved elvebrudd «og der over hel ringe paa åger og eng, saa bonden i slet tilstand er ge raaden». Den bruktes det år for kjolepenger, knektehold og monster penger, og der avkortedes således i skatten 5 rdl. 3 ort 16 sk. I 1697 er der atter en ny bruker, Anders, om hvem det heter, at han ikke er god for å svare mere enn 2 rdl., og at der må avkortes 4 rdl. 1 ort 14 sk. Jon Pedersen Levring fikk bygselbrev på Leirhaugen 7. mars, tgl. 12. oktober 1700, på betingelse «gaarden ved bygning at for bedre». Det tør ha vært dårlig bevendt med hus der på den tid. Men det er vel tvilsomt, om han har maktet å foreta noen for bedringer. I 1704 blev han tiltalt for leiermål i ekteskapet, en meget graverende forseelse, for hvilken han blev domt til å ha sin halve boeslodd forbrutt, hvilket må ha sått ham svært tilbake. I 1718 het opsitteren Ole Bårdsen. Det tap, han led under svenskenes innfall det år, synes ikke så stort; men så var det vel heller ikke så meget å ta. Skaden opgis til: Tilsammen 35 rdl. 48 sk. Både Ole Bårdsen og hustruen døde ved disse tider. Den følgende opsitter het Halsten. Han var der i 1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 pund; der var skog til gårdens fornødenhet, seter Vi mil borte, slett bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og frost agtig». Utseden var 1 td. bygg og 2'/2 tdr. havre, avlingen 20 som merlass vollhøi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper bland korn, 6 skjepper havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre «formedelst ringe aufl og frostagtighed».
---- 332 Bind V --- Johan Svendsen Leirhaugen fikk bygselbrev 29. juni, tgl. 9. septbr. 1748, av Ernesta Kunigunda Drejer. At hun har utstedt bygselbrevet, tyder på et ennu varende fellesskap med Midtholmen; ti hun var eier av denne gard, men ikke av Leirhaugen. Nogen vel stand har det ikke vært hos Johan heller: Ved skifte i 1762 efter hustruen, Beret Andersdatter, er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Aktiva blev bare 67 rdl. 2 ort 18.; men så var det heller ikke nevneverdig gjeld, så be holdningen blev 61 rid. 3 ort 22 sk. Johan blev drevet fra gården av eieren, regimentskirurg Blix, som i 1767 hadde kjøpt Verdalsgodset. I 1769 stevnet han Johan til fraflytning og til å hore hans ed som «boslids mand» seiv å ville bebo den. I 1770 fait dom, hvorved Johan blev dømt til å fravike gården til faredag og dessuten betale omkostninger. Johan kjøpte da samme år Sundby; men der kom han ikke inn, idet Maren Sundby sått på sin manns bygsel og ikke vilde flytte. Herom utspant sig atter en prosess, som er nærmere omtalt under Sundby. Johan bygslet så i 1771 Kulstad. Blix gjorde Leirhaugen til Verdalsgodsets hovedgård og bodde der den tid, han eiet godset. Da han solgte dette i 1777, har han rimeligvis flyttet derfrå. Leirhaugens og Midtholmens eiendeler lå ennu på den tid noget om hinannen. Folk forteller, at det gamle Leirhaugen lå ved Midt holmen. Midtholmen eiet Aunet, et flatt jordstykke på sydsiden av elven straks nedenfor Grundfossen. Blix på Leirhaugen og Jeremias Anderssen på Midtholmen enedes da om et makeskifte, hvorved der blev tillagt Midtholmen et stykke av Leirhaugen mot at eieren av Leirhaugen fikk Aunet. Det stykke, som således blev bortbyttet, blev skyldsatt 28. september 1773 for 2 øre 12 mkl. Blix forpliktet sig til å bortflytte husene på Leirhaugen, som blev flyttet til Aunet. Det er aldri tale om Leirhaugen mere nu undtagen i matrikulen ■ — gården blir kalt Aunet. Så har tambur Hans Nilssen Ulvillen (i 1763 gift med Gunhild Amundsdatter Østvold) brukt gården nogen år. Han døde i 1781, 43 år gammtl. Ved skiftet efter ham var boet fallitt, idet aktiva var 58 rdl. 2 ort 23 sk., passiva 159 rdl. 2 ort 1 sk. Der registrertes 1 hest, 1 kalv, 6 småfe og 1 svin. Derefter fikk Ole Kristoffersen Ulvillen bygselbrev på den av regimentskvartermester Hjelm 3. oktober 1781, tgl. 15. august 1782. Blandt kondisjonene var, at han uten betaling skulde ha tilsyn med Østre Grundfos og Vangstad sager, besørge merket og nedfløtet tømmeret til disse to sagbruk for 28 sk. dagen, skaffe det årlige kvantum sagtømmer efter den på dette tidspunkt gjeldende pris samt forrette arbeide ved sågen for billig betaling. Enn videre
---- 333 Bind V --- skulde landdrotten ha forkjøpsrett til, hvad der solgtes av opfodning og avling på gården. Efter Ole har sonnen, Mikkel Olsen, brukt gården, rimeligvis på morens bygsel. I 1835 bruktes den av Jenssen under Holmen nedre og hadde da en besetning på 3 storfe, 7 sauer og 5 geiter. Mikkels mor, Siri Toresdatter Holmen nedre, døde som kårkone på Leir haugen i 1841. Mikkel hadde i 1865 plass under gården. I 1845 lot Jenssen besiktige og taksere gårdens hus. Der var da: Våningshus, 40X11X7 34 alen med 19 fag vinduer, bordtekket og med 3 ovner, verdsatt til 250 spdl., stall og låve, 25X11X8 alen, 70 spdl., fjøs, 20X9X6 alen, 30 spdl., stabbur, 10X7X6 alen, 25 spdl., ovnene 30 spdl., tilsammen 405 spdl. Gården har en lang rekke år vært bolig for bruksfullmektigene ved Verdalsgodset — både Johan Dahl og broren. Peter Olaus Dahl, har bodd der og har rimeligvis også brukt gården. I 1865 opføres bruksfullmektig Gerhard Dahl som forpakter. Gården hadde da en besetning på 2 hester. 0 storfe, 14 sauer og 1 svin og en utsed av 2*/2 tdr. bygg. 13 tdr. havre og 16 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 2 storfe, 9 sauer og 4 geiter og såddes Vi td. bygg, 1 Vi tdr. havre og 4 tdr. poteter. Den 17. desember 1874 bygslet sasmester Jeremias Ellevsen Sagmoen gården for 400 spdl. og 18 spdl. årlig avgift. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 4 kyr, 4 ung naut og kalver. 22 sauer oe lam, 5 geiter og kidd og 1 svin, og utseden var Vis td. rue. 13/4l 3 /4 tdr. bverg, 10 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På plassen Mikkelaunet føddes 2 storfe, 10 sauer og 6 geiter og såddes Vi td. bvgg, 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Jeremias hadde gården til sin død i 1890, hvorefter enken og sønnen Martin brukte den. Den 12. desember 1901 festet Erik Olsen Over holmen gården, og den 24. april 1918 kjøpte han den av Verdalens kommune for 16 000 kr. og kår til enken efter Jeremias; Martin og Inga Sagmo skulde ha husrum. Skjøtet er av 9. juli 1919. Sønnen, Ole Eriksen, eier og bruker gården nu.
---- 334 Bind V --- MIDTHOLMEN Gårdsnr. 216. Navnet: Holm 1590. Nørholumb(!) 1626. Holmen 1664. Midtholmen 1723. Skylden: Den gamle skyld var 2 sp. 1 ore 6 mkl., fra 1836 11 dal. 1 ort 1 sk., i 1907 19,50 mk., fordelt på 2 bruk, hvorav: Midtholmen sondre 8,36 mk. og Midtholmen nordre 11,14 mk. Eiere: Gården har fra begynnelsen av 1500-årene vært erke bispegods, idet 1 sp. 2 ore 12 mkl. av Holm er opfort i Olav Inge brigtsens jordebok. Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen, i hvis eie gården blev, inntil Ernestina Kunigunda Drejer kjøpte den på en auksjon over krongods i Trondhjem 20. januar— 6 mars 1728 for 300 rdl. courant. Hun fikk skjote 28. mars 1735. Stiklestad kirke hadde dessuten en landskyldspart på 1 ore og Vuku kirke 18 mkl. i gården. Disse parter tillå formodentlig kir kene helt fra middelalderen. Efter Ernestina Drejers dod er gården — formodentlig ved arv — gått over til Peter Abraham Lund og er derved kommet inn i V erdalsgodset. Da Rasmus Lyng i 1765 solgte dette til assessor Hornemann, undtok han det under Midtholmen og Leirhaugen liggende laksevad kast i Verdalselven. Dette avstod han for 90 rdl. til Erik Dahlstrøm på Øren og Mikkel Reppe ved skjote av 15. august 1766. Hornemann fraskilte godset Midtholmen og Leirhaugen, som han i 1766 solgte til Ole Mikkelsen Heltan; men Verdalsgodsets fol gende eier, Blix, kjopte gården tilbake igjen året efter. Leirhaugen beholdt han; men Midtholmen solgte han i 1772 for 1200 rdl. til Jeremias Larsen og Jeremias Anderssen Midtgrundan. Siden har gården vært brukernes eiendom. (Se også Leirhaugen). Brukere: Endrit j Holm har i 1520 betalt I x k lodd solv i tiende penningskatt. Han har utvilsomt brukt denne gard. Samme mann er sikkert den Enndre, som i 1549 har betalt 1 V 2 vet malt i land skyld for AV2 ore i Holm. Gården fores under «Stiicthenns» gods, hvorav vi kan slutte, at dette angar Midtholmen, som var gammelt erkebispegods. Samme år står Enndre paa Holmen for 1 pund 6 mk. smør og 4 pund mel i leding. I skibskattmanntallet av 1559 har'vi Peder paa Holm og Haa genn ibid. mellem Årstad og Østnes. Hvem av disse det er, som har vært på Midtholmen, kan vi ikke gjøre oss nogen mening om. lallfall fra begynnelsen av 1600-årene har gården hatt to op sittere. De het Tollef og Villum (Vilhelm) og har vært der til om
---- 335 Bind V --- kring 1620, da de er blitt avløst av Peder og Jon Lauritsen. Jon bygslet i 1623 1 sp. 2 øre 6 mkl. og betalte herfor 21 rdl. og brukte sin part til sin død i 1666; han var da 71 år. Peder har delvis opgitt sin part allerede i 1640, idet Anders Pedersen da har festet V 2 sp., «som hans fader for ham oplod — skal sørge for hans livs ophold». Bygselsummen var 7 rdl. Og i 1642 har Anders ytterligere festet V 2 sp. 6 mkl., «hans fader for ham oplod», og har for dette betalt 9 rdl. Midtholmen og Leirhaugen har ennu dengang neppe vært skilt. På den samlede gard har samtidig med de to ovennevnte, Jon og Anders, vært ennu en opsitter, Gjøel Anderssen, som må være kommet dit ved ekteskap med enken efter en av de tidligere opsittere og har vært på gården allerede i 1636, hvilket år han nemlig er ilagt en bot på 3 rdl. «for hans skjændsord imot hans stifbørn og andet hans udlempe», og det tilfoies, at han er «ganske forarmet». Han har brukt en mindre part på 1 ore 18 mkl. Tilsammen har altså de 3 opsittere brukt 3 sp. 1 øre 6 mkl., hvilket utgjør de to gårders samlede skyld efter matrikulen av 1650. Skulde det på denne tid virkelig kunne skjelnes mellem to gårder, så måtte det bli til, at Peder og efter ham Anders nærmest har brukt Leirhaugen, Gjøel en part av Midtholmen tillikemed en mindre part av Leir haugen. Efter Anders Pedersen er så i 1640-årene kommet inn den under Leirhaugen nevnte Laurits, hvorefter Leirhaugen kan følges sær skilt. Men ennu i 1650 opføres i matrikulen opsitterne således: Jon Lauritsen brukte 1 sp. 2 øre 6 mkl. Gjøel og Laurits brukte 1 sp. 2 øre. Besetningen i 1657 var: På Jons part: 2 hester, 11 kyr, 5 geiter, 9 sauer og 2 svin. På Gjøels part: 2 hester, 7 kyr, 5 geiter og 6 sauer. Den gamle Jon Lauritsen er før 1669 avløst av Johan Bertelsen. Ved matrikuleringen dette år er tienden sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes hommel haug och thømmerschouff», he ter det. Skylden blev foreslått sått til 1 sp. 1 øre. Efter Johan Bertelsen er Ole Johansen, formodentlig sønnen, blitt leilending på gården. Når denne i 1718 opføres som eneste Gjøel Anderssens part er i 1669 foreslått sått i 2 øres skyld. Tienden er sått til V 2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen 1 ort 8 sk. og småtienden til 20 sk. Der fantes «hommelhoug och hus tømmer». Efter Gjøel, som i 1666 var 56 år, har sønnen, Anders Gjøelsen, hatt gården. Den 28. septbr. 1686 fikk dennes sønn, Ole Anderssen, bygselbrev av fogden Hans Kock på de 1 øre 18 mkl., som faren hadde brukt,
---- 336 Bind V --- leilending på Midtholmen, så er nok dette feil og har sin grunn i, at hele gården utgjorde et dragonkvarter. og som han nu «formedelst høi alder og skrobelighed» godvillig har oplatt for sonnen. (Efter folketellingen av 1666 skulde han imidlertid ennu ikke være mere enn 46 år). I bygselbrevet er inntatt den klausul, at «han skal rydde og forbedre jorden inden- og udengjerds, holde gaarden ved god hævd og byg ning og være sin landdrot horig og lydig i alle maader». Skaden ved svenskene i 1718 opfores for hele gården under ett således: Tilsammen 58 rdl. 48 sk. Ved matrikuleringen i 1723 opfores fremdeles hele gården under ett, nu dog med to opsittere, nemlig de tidligere, Ole Johansen og Ole Anderssen. Den angis åha 1 husmann, som sår X A vog, skog til gårdens fornodenhet, seter V 2 mil borte, «temmelig» bumark. Gården betegnes som «letvunden til korn, men tungvunden efter hø» — ellers måtelig kornviss. Utseden var 2tø tdr. bygg og 7tø tdr. havre, avlingen 35 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 3 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer og 6 geiter. Tien den blev sått til Ltd. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. havre og 14 mk. ost, og skylden blev foreslått nedsatt 18 mkl. Det synes å ha vært ganske smått stell på Midtholmen i disse to opsitteres tid. Hvordan det var hos Ole Johansen, får vi rede på av skiftet efter hustruen, Maren Nilsdatter, som døde i 1730. Der registrertes da 1 hest (foruten halvparten i dra- Ved skiftet efter Ole Anders sen, som døde i 1734, noteres en besetning på 2 hester (og fjerde parten i dragonhesten), 4 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer, 5 geiter og 1 gris. Aktiva var 54 rdl. 6 sk. og beholdningen 18 rdl. 3 ort 10 sk.
---- 337 Bind V --- gonhesten), 2 kyr, 4 ungnaut, 4 sauer og 6 geiter. Dette var i september, og det var da 12 vinterlass hoi hjemme på går den og 3 ved «aunet». Forst i november blev kornavlingen taksert — den var da kommet i hus — og belop sig til 4tø tdr. bygg og 8 tdr. havre. Boet var fallitt med et underskudd på 9 rdl. 3 ort 15 sk. Blandt passiva var prestens offerskjeppe for årene 1722—30 å 2 ort. Ole Johansen blev i 1731 gift med Agnes Olsdatter Hel lan vestre. Han døde i 1742 og nu er gården blitt brukt av Mikkel Anderssen. På hans part synes husene i denne tid å ha vært i bedre stand enn hos na boen; ti ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 treng tes der bare nytt stabbur. Mik kel kom senere til Årstad. Efter Ole Anderssen har Vil lum Iversen Elnes brukt gården nogen år. Han dode i 1743, 56 år gammel. Da dette var like efter de tre store uår, er det for klarlig, at boet stod slett: Der registrertes 2 kyr — hvorav for resten den ene ikke tilhorte boet — 1 okse, 3 sauer, 1 svin og 1 hest. Aktiva var 16 rdl. 3 ort 13 sk. og passiva 31 rdl. 2 sk. Avlingen beregnedes efter tiende angivelsen til I l * tdr. bygg og like meget havre. Enken, Beret Oundbjørns datter, blev i 1747 gift med Erik Olsen Heltan vestre, og han brukte nu gårdparten til i 1767. Da han tiltrådte, var husene i mindre god stand: Ved besikti gelsen i 1747 trengtes således ny dagligstue og nytt underlag un der storfe- og småfefjoset samt ny låve. Gården hadde god skog. Mikkel Anderssens sønn, Ole Mikkelsen Hellan, kjøpte ifl. skjote av 1. juli, tgl. 15. august 1766, hele Midtholmen og Leir haugen av Henr. Hornemann for 1100 rdl. Undtatt var den ved Leirhaugen liggende husmannsplass tillikemed 4 mål av utmarken, havnegang for 2 kyr og B—98 —9 småfe samt fornøden brenneved. Endelig reserverte selgeren sig, at den skog, som var tjenlig til sagtømmer, skulde føres til hans sagbruk «mod billig betaling». Til gjengjeld blev det tillagt Midtholmen et tilsvarende stykke av Leirhaugen, som omtalt under denne gard. Ole lånte til kjøpet 1000 rdl. av etatsråd Møllmann mot pant i gården og med Hornemann som kausjonist. Allerede året efter overdrog han ved skjote av 1. juli, tgl. 15. august 1767, gårdene til Hans Jakob Blix for 1300 rdl. og fikk under samme dato av Blix bygselbrev på Midtholmen, som faren nu hadde opgitt for ham på de vilkår, at han for livstid skulde ha fritt ophold på gården. Blix solgte ved skjøte av 20. mars, tgl. 15. august 1772, Midt holmen for 1200 rdl. til Jeremias Larssen og Jeremias Anderssen, begge fra Midtgrundan. Ved skjøte av 22. februar 1774, tgl. s. d., avstod jeremias Larssen sin halvpart til Jeremias Anderssen for
---- 338 Bind V --- 598 rdl. Dette var egentlig et bytte mot Jeremias Anderssens part i Midtgrundan. Nu blev det velstand på gården. Ved skifte i 1799 efter Jere mias' hustru, Inger Olsdatter, er registrert en besetning på 4M* hest, 14 kyr, 5 ungnaut, 14 geiter, 19 sauer og 6 svin og griser Løsoret, hvoriblandt solvtoi for 17 rdl., verdsattes til 268 rdl 4 sk besetning og avling til 374 rdl. og gården til 2000 rdl.; men der var panteheftelse på denne på 600 rdl. til justisråd Meincke i Kjø benhavn. 2 sonner og 2 dotre hadde hver fått i utstyr 100 rdl., og begravelsesomkostningene blev ført boet til utgift med 50 rdl' Aktiva blev 2642 rdl. 4 sk. og beholdningen 1486 rdl. 2 ort. Jeremias Anderssen overdrog ved skjote av 17., tgl. 18. august 1807, gården for 2200 rdl. til eldste sønn, dyrlæge og løitnant Anders Holm, idet han dog forbeholdt sig mot å svare renter å bruke og bebo den sondre halvdel av gården, så lenge han vilde, og sidenha et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 8 småfe. Kjøpesummen skulde først erlegges, når faren opgav gården. Til stedmoren, som ikke hadde rett til kår, vedtok Anders å betale 100 rdl., hvis hun overlevet mannen. Gården blev i 1810, da Anders Holm optok et 3. prioritets lån på den, verdsatt til 4000 rdl. En annen sonn, Lars Jeremiassen, kjopte i 1807 på auksjon et kvernsted med husbygninger ved Ulvillen. Jeremias Anderssen har nok drevet sin halve gard helt til sin død i 1819. Skiftet efter ham viser nemlig en besetning på 3 hester, 4 kyr,4 ungnaut, 9 sauer, 14 geiter og 1 svin. Enda hadde han noget før sin dod gitt hver av sine tre umyndige barn en ku. Mange ting ved dette skifte tyder på en velstand langt over det almindelige på en bondegård i den tid. Der noteres således en merskumspipe med solvbeslag til 2 spdl., stueur med kasse, 2 jernovner og en del sølvtoi samt 4 sett gardiner, bordduker, lakener og en del bøker. Skiftet, som først blev sluttet året efter, viste aktiva for 1220 spdl. 4 ort 10 sk. og en beholdning på 977 spdl. 4 ort 16 sk. Sønnen skyldte boet 550 spdl. på gården. Anders Holm var militærdyrlæge — sannsynligvis utdannet ved veterinærskolen i Stockholm. Synderlig inntekter ved praksis hadde dyrlægene neppe i den tid, og Holms inntekter har iallfall ikke strukket til for hans krav til livet, derfor gikk det jevnt tilbake med ham. Han sees i 1830 å være stevnet for betydelige, inntil 5 år gamle skatterestanser. I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 18 storfe, 38 sauer, 14 geiter og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 22 H> tdr. havre, Ys td. erter og 11 tdr. poteter.
---- 339 Bind V --- Ved Anders Holms død var boet fallitt med et underskudd på 106 spdl. 1 ort 17 sk. Gården oplyses ved denne leilighet år om annet å kunne fø 4 —5 hester, 14 —15 storfe og 30 småfe og å ha en utsed av 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Kornet gav 4 —5 fold, potetene 7 —B. Gården hadde fornøden skog og litt til salg, dog i fellesskap med Leirhaugen, tålelig havnegang og seter, Midtholmen søndre, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson. 3 husmannsplasser og et übetydelig sagbruk, som ikke var i stand. Dette hadde Anders Holm opført i 1829 og fått det taksert til å skjære 4 tylvter tømmer årlig. Ved skiftet er registrert 6 hester, 1 føll, 8 kyr, 7 kviger, 14 geiter, 20 sauer og 1 svin. Auksjonen over innbo og løsøre inn bragte 266 spdl. 3 ort 23 sk., over plasshusene 32 spdl. 1 ort 7 sk. og avlingen 137 spdl. 15 sk. Der var en mengde større og mindre gjeldsposter, så passiva kom op i 2161 spdl. 3 ort 14 sk., hvor iblandt en obligasjon til Trondhjems sparebank på 1000 spdl. mot pant i gården. Efter avdødes bestemmelse skulde gården deles mellem sønnene Ellev og Johan for 1500 spdl. Imidlertid fant Johans formynder, Lars Jeremiassen Ulvillen, det uforsvarlig å påbyrde sin myndling en gard, som var så beheftet med gjeld, at han derved kom til å sette til sin lille arv, hvorfor det blev bestemt, at gården skulde utlegges til Ellev og Arnt. Den siste hadde i 1832 brukt Balgård nordre ifl. kontrakt med Ingebrigt B. Den gard, som Ellev overtok, er Midtholmen søndre.
---- 340 Bind V --- MIDTHOLMEN SØNDRE Gårdsnr. 216, bruksnr. 1. Først ved skyldsetningsforretning av 2., tgl. 10. oktober 1866, er Midtholmen sondre og nordre skilt fra hinannen i matrikulen, hvorved den forste fikk en skyld av 5 dal. 3 ort 1 sk., den siste 5 dal. 3 ort. Imidlertid var der 26.—31. august 1839, tgl. 13. oktbr. 1845, avholdt delingsforretning av Midtholmens og Leirhaugens felles skog og mark, og den 25. septbr. 1854, tgl. 7. febr. 1855, er det foretatt deling av Midtholmsgårdenes skog. Midtholmen søndre hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 11 storfe, 14 sauer, 8 geiter og 2 svin og en utsed av 3 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Bakkan, var be setningen 1 storfe, 13 sauer og 6 geiter og utseden % td. bygg, 13/4l 3 /4 tdr. havre og 3% tdr. poteter. I 1875 var besetningen på gården 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 19 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 9 tdr. poteter, hvorhos */« mål anvendtes til andre rot frukter. På husmannsplassene føddes 2 kyr, 14 sauer og 11 geiter og såddes % td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Ellevs datter, Ingeborg Anna, var gift med Jens Jenssen Aspås ffa Røros. Efter at Jens var reist til Amerika og var død der, skjø tet Ellev gården til denne datter for 3000 kr. og kår til en årlig verdi av 200 kr. Skjøtet er av 7., tgl. 13. august 1891. Ingeborg Anna Ellevsdatter brukte gården i mange år. Sønnen, Ellev Jenssen Aspås, overtok den senere. Hans enke eier og bruker gården nu. Fr as kilt part: Midtholmsskogen, gårdsnr. 216, bruksnr. 3, er fraskilt og skyld satt for 1 dal. 2 ort (2,78 mk.) den 25. juni, tgl. 12. august 1891, og av Ellev Anderssen solgt til Verdalsbruket for 8000 kr. ved skjote av 12., tgl. 13. august 1891. Herefter blev hovedbolets skyld 8,36 mk. MIDTHOLMEN NORDRE Gårdsnr. 216, bruksnr. 2. Til denne gard, som Arnt Anderssen overtok, hører nu (efter siste utskiftning) flatlandet nede ved elven. Arnt var første gang gift med sitt søskenbarn, Guru Olsdatter Grundan og blev således eier av Østgrundan. Sønnen Tomas fikk denne gard. Så blev han i 1842 gift med Sirianna Ellingsdatter Stiklestad og blev således eier av Stiklestad østre. Sønnen Gustav (av siste ekteskap) fikk denne gard, men kjøpte siden Jermstad og omkom i skredet.
---- 341 Bind V --- Datteren av første ekteskap, Gunhild Birgitte Arntsdatter, fikk Midtholmen nordre for 700 spdl. ifl. kjøpekontrakt fra faren av 5. oktbr., tgl. 9. desbr. 1852. Der skulde svares kår til selgeren og hustru samt 3 av deres barn. Gunhild Birgitte var først gift med Ole Nilssen Reppe r som drev både Reppe og Midtholmen. Efter Oles død har gården tildels vært bortforpaktet. Midtholmen nordre, sett fra sydvest 1920. I bakgr. Grundangårdene. Fot. E. Musura. I 1865 var Verdalsbrukets tidligere fullmektig, Peter Olaus Dahl, forpakter der. Gården hadde da en besetning på 2 hester, 5 storfe, 12 sauer og 6 geiter og en utsed av 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 3 plasser, Leirhaugmoen og Heiden, føddes 1 hest, 6 kyr, 12 sauer og 6 geiter og såddes % td. bygg, stø tdr. havre og 12 tø tdr. poteter. Gunhild Birgitte blev gift med Ole Anderssen Stuskin og flyttet til Midtholmen. I 1875 var gårdens besetning 4 hester, hvorav 2 under 3 år, 5 kyr, 6 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam, 22 geiter og kidd og 2 svin og utseden X U td. rug, ltø tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen Heiden føddes 7 sauer og 5 geiter og såddes l / M td. bygg, td. havre og 2K> tdr. poteter. Gunhild Birgitte døde 1905 og Ole i 1921. Hennes sønn av første ekteskap, Arnt Olsen, eier og bruker gården nu. Skogen, som hørte til Midtholmen nordre, er blitt delt mellem denne gard og Østgrundan. 22
---- 342 Bind V --- Midtholmsætten. De 3 første ledd er usikre. A. Peder Midgrundan, opsitter på Midgrundan vestre i begyn nelsen av 1600-årene, f c. 1646. B. Anders Pedersen Midgrundan vestre (var i 1666 52 år gl.). C. Ole Anderssen Grundan, f 1718. D 1. Lars Olsen Midgrundan østre, f P- M. 1755, 67 år gl., kjøpte gården i 1746. * 1722 Magnhild Olsd. Vangstad. E 1. Jeremias Larssen Midgrundan, f. p. M. 1723, f 1792 * x ) 1761 Sunni Ingebrigtsd. Stiklestad nordre, f. 1739, f 1764. Se Husanætten. 2 ) 1767 Ingeborg Mikkelsd. Holmli, f 1807. F I. 1 Karen Jeremiasd., f. p. Midgrundan 1763 * *) 1788 Anders Nilssen Vestgrundan, f. 1760, f 1789, myrdet. Se Vestgrundan ætten. * 2 ) 1794 Elling Olsen Steine nordre, f. 1762, f 1844. Se Garnæsætten. F 2* Lars Jeremiassen Midgrundan, f. p. M. 1768, f 1306, ugift. F 3. 2 Mikkel Jeremiassen, f. p. Midgrundan 1770, f 1794, ugift. F 4. 2 Synneve (Sunni) jeremiasd., f. p. Mid grundan 1772. F 5. 2 Magnhild Jeremiasd., f. p. Midgrundan 1775, f 1807, ugift. F 6. 2 Karen Jeremiasd., f. p. Midgrundan 1777, f 1814. * 1806 Jon Anderssen Vangstad, Nygarden, Midgrundan, f. p. Lund 1785, f 1822. Han * 2 ) 1814 Eli Jensd. Oklan. Se Lundsætten. F 7. 2 Marta Jeremiasd., f. p. Midgrundan 1780. * l ) 1809 Ole Haldosen Minsås, Midgrundan, hennes søskenbarn, f 1825 * -) 1825 Rasmus Jonsen Jøsås, Mid grundan, f. p. Hallem nordre 1794, f p. Østgrundan 1885. Se øvre Stiklestad- ætten. Gl. Ingeborg 015 d.,, f. p. Midgrundan 1809, fP- Steine 1847. * x ) 1840 Ellev Ottesen Lynum, Skei, enke mann, f. i Skogn c. 1777, f 1844. * 2 ) 1845 Jeremias Ellingsen Steine nordre.
---- 343 Bind V --- H I. 1 Mette Ellevsd., f. 1842. * Tomas Arntscn Grundan, f. 1836. Se nedenfor D 2, E 2, F 1, G 1, H 1. H 2- Elling Jeremiassen Reppe. * Grete Hal vorsd. Lorås. I 1. Ingeborg Ellingsd., f- I 2. Juliane Ellingsd., ugift. I 3. Elisabet Ellingsd., ugift. I 4. Hanna Ellingsd., f. 1884, ugift. I 5. Eleonora Ellingsd., f. I 6. Ole Ellingsen. G 2. Marit Olsd., f. p. Midgrundan 1818, f på Steine 1881. * *) 1843 Peter Olsen Midgrundan vestre, t 1848, 40 år gl. * 2 ) 1849 Jeremias Ellingsen Steine nordre, enkemann, hadde før vært gift med søsteren Ingeborg. Se ovenfor. H 1. Johan Petersen Steine nordre. * Maria Larsd. Melby. I 1. Marius Johansen Steine nordre, f. 1876. * Maren Martinsd. Sul, f. 1883. Se Sulstuætten. I 2. Lars Johansen Steine, Auglen. * Tora Tiller. I 3. Jeremias Johansen Steine, f. E 2. Maren Larsd., f. p. Midgrundan 1725, f 1775. * 1754 Erik Gabrielsen Holmlien, f. p. Østgrundan 1719 Se Holmliætten. E 3. Marit Larsd., f. p. Midgrundan 1733. * Lars Sevaldsen Østnes. E 4. Siri Larsd., f. p. Midgrundan 1736. Anders Olsen Midgrundan vestre, f p. Midtholmen 1785 81 år gl., kjøpte Midgrundan v. 1739. (Han kalles ved gifter målet tambur Anders Olsen Hellan). * 1737 Inger Olsd Vangstad, f 1759 «efter 8 års svaghed, 58 år 6 uger» E 1. Marit Andersd., f. 1738. * *) 1762 Anders Larssen Stikle stad, enkemann, f. p. Breding 1709, + p. Stiklestad 1769 Se Vester Bredingsætten. * 2 ) 1770 Ole Olsen Leirfald Stiklestad. Se Leinsætten. E 2. Jeremias Anderssen Midtholmen, f. p. Midgrundan 1743 t 1819. * 0 1765 Inger Olsd. Breding, f. p. B 1744 f p' Midtholmen 1799. Se Vester Bredingsætten. * 8 ) 1801 Ingeborg Olsd. Faren nedre, f. p. F. 1782, f p. Midthol men. Se Nedre Fårenætten. F 1. Anders Jeremiassen Holm, løitnant og dyrlæge, f. p.
---- 344 Bind V --- Midgrundan 1766, f p. Midtholmn 1837. * 1805 Maria Ellevsd Lundskin, enke, f. p. L. 1779, f P- Midtholmen 1847. (Hun hadde med sin første mann, Arnt Lundskin en datter, Anne, * Kristofer Iversen Årstad. Se Garnesætten). G 1. Arnt Anderssen Grundan, Stiklestad, f. p. Midtholmen 1806. +1 ) 1833 Guru Olsd. Grundan, f. p. Overholmen 1802, f P- Østgrundan 1841, fosterdatter p. Østgrundan. * *) 1842 Siri anna Ellingsd. Stiklestad, f. p. Melby 1806, enke efter Lars Anderssen Stiklestad østre. Se Leinsætten. H I. 1 Tomas Arntsen Grundan, f. p. G. 1834, f 1880. * Mette Ellevsd. Steine, f. p. Skei 1842, f 1901. I 1. Grete Augusta Tomasd., f. 1860. * Johan Kristian Olsen Hafstad, Sparbu, f. 1858. I 2. Jon Edvard Tomassen Gfunden, Østgrundan, f. 1866. * Trine Julie Nilsd. Leirset, f. 1870, f 1929. J 2. Ingeborg Jonsd., f. 1900. J 3. Arne Nikolai Jonsen Grunden, Levring, f. 1903. * Ingeborg Oddlov Annæusd. Okken haug, f. 1901, f 1928. Se Okkenhaugætten, Ysse. K 1. Jon Edvard, f. 1927. K 2. Anders, f. 1928. J 4. Johan Tormod Jonsen, f. 1907. J 5. Alf Peter Jonsen, f. 1913. I 3. Marta Sofie Tomasd., f. 1871. * Aksel Olsen Benum, Fossing, Egge, f. 1867. H 2. 1 Gunhild Birgitte Arntsd., f. 1836, f P- Midtholmen 1905. * l ) 1856 Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864. * ■) 1866 Ole Anderssen Stuskin, Midtholmen nordre, f. p. Stuskin 1832, f P- Midtholmen 1921. I I. 1 Nils Olsen, f. 1857, f I 2. * Arnt Olsen Holmen, Midtholmen nordre, f. 1863. J I.° Janna Arntsd., f. 1898. * Peter Eriksen Over holmen, f. 1888. Se Overholmsætten. I 3. 2 Nils Ole Olsen, f. 1866, f. I 4 2 Gustava Kristine Olsd., f. 1878. * *) Anton Edvard Eriksen Høilo, f. 1873. * 2 ) O. P. Hallan, Høilo, sersjant, f. i Skogn. H 3. 1 Anne Maria Arntsd., f. 1841. H 4. 2 Elen Arntsd., f. p. Stiklestad 1843. H 5. 2 Gustav Johan Edvard Arntsen Stiklestad, Jermstad vestre, f. p. Stiklestad 1849, f p. Jermstad 1893. Han og hustruen, hustruens søster og alle barn undtagen
---- 345 Bind V --- eldste sønn omkom i skredet. * Sirianna Jensd., f. p. Inderoy 1837, f 1893. I l.Olav Gustavsen Stiklestad, sersjant, f. c. 1870. Utvandret i 1903 til Ashby, Minn., og drev farming endel år, men flyttet så til Duluth. Han er for tiden formann i Duluth Tronderlag. * 1897 Henriette Halvorsd. Lorås. Se Stuskinsætten 11. J 1. Sigrun Alvhild Olavsd. Stiklestad. * Alexander Millostan, Duluth. J. 2. Georg Herlof Olavsen Stiklestad, San Fran- cisco, tjente flere år i den amerikanske armé. *. K l.Doris. J 3. Odlaug Hazel Olavsd. Stiklestad, telefondame, hjemme hos foreldrene. I 2. Arnt Gustavsen, f. p. Inderøy 1875, f 1893. I 3. Salve Gustavsen, f. p. Inderøy 1876, f 1893. I 4. Julie Marie Gustavsd., f. p. Inderøy 1878, f 1893. I 5. Tomas Gustavsen, f. p. Inderøy 1881, f 1893. I 6. Jorgen Ragnvald Gustavsen, f. p. Inderøy 1884, t 1893. I 7. Gudrun Sofie Gustavsd., f. p. Inderøy 1886, f 1893. I 8. Ole Ingvald Gustavsen, f. p. Inderøy 1888, f 1893. I 9. Guruanna Gustavsd., f. p. Inderøy 1889, f 1893. Ellev Anderssen Holmen, Midtholmen søndre, spillemann, f. p. Midtholmen 1812, f smst. 1894. * 1838 Marit Olsd. Storvuku, f. 1815, f 1892. H 1. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1838. H 2. Ole Ellevsen, f. 1842. H 3. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1845, f 1905. * Jens Jens sen Aspås, Skalstugan, f. p. Røros 1844. I Amerika. I 1. Jens Jenssen Aspås, f. 1870. I Amerika. I 2. Ellev Jenssen Aspås, Midtholmen søndre, f. 1872, f 1922. * Marta Olsd. Østnes, f. 1880. J 1. Ingrid, f. 1904, f 1905. J 2. Ingeborg Solveig, f. 1906. J 3. Einar, f. 1912. J 4. Marie Lovise, f. 1914. J 5. Else Matilde, f. 1917. I 3. Marie Lovise Ellevsd., f. 1875, j 1924. * Morten Moen, Holmen nedre, skogforvalter, f. 1865. J l.Ella Mortensd. Moen, f. 1895, f 1911. J 2. Einar Martin Mortensen Moen, læge ved Inn herreds sykehus, Levanger, f. 1899. * Ester Gjersøe, Oslo. K 1. Karen Maria, f. 1928.
---- 346 Bind V --- J 3. Magnhild Ingebjørg Mortensd. Moen, f. 1907. H 4. Jeremias Ellevsen Holmen, f. 1848, f 1887. H. 5. Anna Marie Ellevsd., f. 1852. * Ole Olsen Røstum, Byneset, amtsagronom, f. 1843. H 6. Oliva Ellevsd., f. 1856. * Lorents Næs, Lorås, Røra. Inger Maria Andersd., f. p. Midtholmen 1821, f P- Søkstad i Frol 1807, begravet i Vuku. * x ) 1848 Hans Henriksen Søk stad, Frol, enkemann. * -) 1860 Ole Olsen Garnes, enkemann, f. 1819. Igen barn. Johan Andreas Anderssen Breding, f. p. Midtholmen 1823, i p. Breding 1883. * 1851 Guruanna Larsd. Breding, f. p. B. 1826, f 1906, dtr. av Lars Olsen B. og h. Inger Jeremiasd. H 1. Anne Maria Johansd., f. 1851, f 1891. * Laurits Johans sen, Verdalsoren, f. 1854. I l.Anna Maria Lauritsd., f. 1878, f 1917. * Severin Ellevsen Grundanvald, f. 1874. J 1. Bjarne Evald, f. 1901. J 2. Arne Ludvig, f. 1904 J 3. Gudrun Johanna, f. og f 1908. J 4. Seve rin Gudmund,-f. 1909. I 2. Ida Gustava Lauritsd., f. 1884, f 1890. I 3. Marlotte Oline Lauritsd., f. 1886. I 4. Gustava Nikoline Lauritsd., f. og f 1889. H 2. Ingeranna Johansd., f. 1853, f 1923. * Martin Johan nessen Brennmo, f. 1851, f 1925. I 1. Maria Martinsd., f. 1876. * Johannes Ellevsen Grun danvald, Breivoll, f. 1876. J 1. Marius Johannessen, f. 1900. * Maria Olausd. Tuset, f. 1898. Kl. Olav Ingvar, f. 1925. K 2. Jon Marius, f. 1927. I 2. Gustava Martinsd., f. 1879. I Amerika. I 3. Sirianna Martinsd., f. 1881. * Halvor Olsen Væren, Elverum, f. 1888. I 4. Johan Andreas Martinsen Breding, f. 1884. * Anne Korneliusd. Haugan, f. 1891. J 1. Martin, f. 1911. J 2. Kåre, f. 1912. J 3. Arne, f. 1915. J 4. Margot Ragna, f. 1919, J 5. Sigrid. J 6. Eldrid. J 7. Åsta Johanne, f. 1927. I 5. Hans Marius Martinsen, f. 1887. I 6. Marenanna Martinsd., f. 1891. f 1912. J. I.° Magnhild Aslaug Mariusd., f. 1912. I 7. Inger Oline Martinsd., f. 1895. * Ole Olsen Evjen, f. i Selbu 1889. J 1. Astrid Olsd., f. 1920.
---- 347 Bind V --- H 3. Oline Johansd., f. 1856. I Amerika. * ') Martinus Andosen Storstad, f. 1852, f i Amerika. * 2 ) Jakob Andosen Storstad, f. 1848. Se Overholmsætten. H 4. Julianna Johansd., f. 1859, f 1927. * Jon Karl Karlsen Sorhaugvald, f. 1865. I Amerika. I 1. Johan Andreas Jonsen, f. 1890. H 5 Oline Emilie Johansd., f. 1865, f 1921. H 6. Mette Nikoline Johansd., f. 1869, \ 1884. Ole Jeremiassen Levring, lærer, f. p. Midgrundan 1769. * 1795 Beret Jakobsd. Overholmen, f. p. Molden 1758, f P- Levring 1844, enke efter Erik Olsen Overholmen. Gl. Inger Olsd. Levring, f. p. Overholmen 1797, f P- Lev ring 1871. * l ) 1833 Ole Olsen Faren, Levring, f. 1809, f 1844. * 2 ) 1847 Halvor Johannessen Lyng, Levring, f 1819. Se Nedre Fårenætten. G 2 Erik Olsen Melby, i. p. Overholmen 1799, f P- Melby 1844. * 1833 Elen Anna Pedersd. Melby, f. p. M. 1814 dtr av Peder Anderssen M. og h. Guru Pedersd. G 3. Guru Olsd., f. 1802, f 1841. * 1833 Arnt Anderssen Grundan, f. p. Midtholmen 1806. Se ovenfor under F 1, G 1. Lars Jeremiassen Ulvillen, f. p. Midtholmen 1774. 1802 Guru Olsd. Faren nedre, f. 1781. Gl. Inger Larsd., f. p. Midtholmen 1803, f 1874. * 1825 Mikkel Toresen Hellan, f .p. H. mellem 1797. H l.Tore Mikkelsen, f. 1826. H 2 Lars Mikkelsen, f. i Ulvillen 1827. * 1848 Lisbet Mortensd. Årstadvald, f. 1818. I 1. Marta Larsd., f. 1848. I 2. Mikal Larssen Ekloe, f. 1852, overkonduktør, T.hjem. * Bergitte Berthelsen, f. i Levanger- Skogn 1854. J 1. Ludvig Mikalsen Ekloe, Oslo, kaptein ved I. R. 13 og ingeniør, i. i Trondhjem 1879. * Elisabeth Jacottsen, f. i Bergen 1885. Kl. Per, f. 1922. K 2. Anne Margrete, f. 1928. H 3. Anne Mikkelsd., f. p. Hellan 1832. H 4. Guruanna Mikkelsd., f. 1835, H 5. Jeremias Mikkelsen, f. 1838. H 6. Inger Mikkelsd., f. 1841. G 2. Ole Larssen Ulvillen, f. i U. 1807, f 1891. * 1837 Ragn hild Olsd. Sulstuen, f. p. S. 1813, dtr av Ole Ellevsen S. og h. Siri Nilsd. Se Sulstuætten.
---- 348 Bind V --- Hl. Sirianna Olsd., f. 1838. * Johannes Årstad. I Ame rika. H 2. Lars Olsen, f. 1840. I Amerika. H 3. Ole Olsen Ulvillen, Østgrundan lille, f. 1842, f 1890. * Marit Ellingsd. Skrove, Midgrundan, f. 1849. f 1928. I I.° Johan Ludvig Olsen, f. i Leksvik 1870. 12. Ragnhild Olsd., f. 1878. * Olav Johannessen Holmli, Ulvillen, f. 1873. J 1. Ole, f. 1899, f 1917. J 2. Johannes, f. 1901, f 1917. J 3. Martin, f. 1906, f 1922. J 4. Ragna, f. 1909. J 5. Ottar, f. 1910. J 6. Magnhild, f. 1912. J 7. Ella, f. 1914. J 8 Jon Oddvar, f. 1916, J 9. Solveig, f. 191 S J 10. Alf, f. 1920. J 11. Odd, f. 1923. I 3. Maren Olsd., f. 1881, f 1882. I 4. Jon Marius Olsen, f. 1883. I 5. Anna Marie Olsd., f. 1885. I 6. Oline Olsd., f. 1887. * Benjamin Olsen Tangvik, Stadsbygd, snekker, f. 1876. I 7. Maren Olsd., f. 1890. 18. Elise Olsd, f. 1893. H 4. Guruanna Olsd, f. 1846. * Peter Andreassen Heim veg Snåsa, f. 1848. H 5. Jeremias Olsen, f. 1850. I Amerika. * Kirstine An dreasd. Efastpladsen. 03. Ingeborg Larsd, f. i Ulvillen 1814, f 1891. * 1842 Elling Berget. G 4. Beret Marta Larsd, f. i Ulvillen 1816. * 1845. G 5. Malena Larsd, f. i Ulvillen 1819, f p. Dillan 1848. * 1841 Jeremias Iversen Årstad, Dillan, f. 1809, f 1888. Se Garnesætten. G 6. Jeremias Larssen Ulvillen, f. i U. 1821, f 1874, ugift. G 7. Liva Larsd, f. p. Grundenget 1824, f p. Midtholmsvald 1867. * 1853 Anders Iversen Årstad, f. 1823, f 1908. Se Garnesætten. Inger Jeremiasd, f. p. Holmen 1779, f p. Årstad 1869. * 1805 Iver Kristofersen Årstad, f. 1774, f 1844. Se Garnesætten. Gunhild Jeremiasd, f. p. Midtholmen 1782, f p. Østgrun dan 1829. * Tomas Olsen Østgrundan, f. p. 0. 1772, f smst. 1830. Ingen barn. Inger Jeremiasd, f. p. Holmen 1904, f p. Breding 1869. * 1826 Lars Olsen Breding, f. p. B. 1800. Se Vester Bredings ætten.
---- 349 Bind V --- F 7. 2 Malena Jeremiasd., f. p. Midtholmen 1807, f P- Fikse sondre 1883. * Nils Nilssen Haugset, Fikse søndre, f. i Sparbu 1815, f p. Fikse 1884. G 1. Jeremias Nilssen, f. G 2. Anders Nilssen Fikse søndre, f. 1838. * 1871 Anne Marta Ellingsd. Sende øvre, f. p. S. 1833. Se Øvre Stiklestadætten. H 1. Mette Andersd. Fikse, f. 1872, ugift. H 2. Marta Andersd., f. 1874, * i Amerika. F 8. 2 Ole Jeremiassen Holmen, skolelærer, f. p. Midtholmen 1809, flyttet i 1850-årene til Nordland. * 1832 Malena Olsd. Kleppen, f. p. K. 1809, dtr. av Ole Pedersen K. og h Johanna Olsd. G 1. Jeremias Olsen, f. p. Auskin 1834. G 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1836. G 3. Ole Olsen, f. 1839. G 4. Ingeborg Olsd., f. 1842. G 5. Anders Olsen, f. 1845. G 6. Inger Maria Olsd., f. 1848. HOLMEN NEDRE Gårdsnr. 217. Navnet: Uttales: Nerholmen. — af Nedreholm 1491. Holm 1520. Nidre Holm 1530. Holm 1559, 1590. Neder Holme 1664. Neder Holmen 1723. Oldnorsk Holmr, hankjønnsord. Skylden: Den gamle skyld (1650) var 3 sp., i 1700 nedsatt til 2 sp. (approbert i 1703), fra 1836 15 dal. 2 ort 9 sk., i 1844 avfelt til 14 dal. 3 ort, i 1907 30,81 mk. i ett bruk. Eiere: I lensregnskapet av 1549 opføres gården under Holms gods; den må altså i middelalderen ha tilhørt klostret på Munkhol men. Ved reformasjonen gikk dettes gods over til Kr onen, i hvis eie gården nu var inntil 1728, da den ved den under Midtholmen nevnte auksjon blev solgt til krigsråd Åge Hagen for 282 rdl. ifl. skjøte av 9. septbr. 1728. Hagen må ganske snart efter ha overdratt den til svogeren, Broder Boysen. Herom finnes dog intet tinglest dokument, men i 1732 sees Åge Hagen å ha makeskiftet til sig Holmen nedre av Broder Boysen mot to Overholmsgårder, Holmli vestre, Bjartan og en landskyldspart i Breding. Makeskifteskjøtet er av 23. juni 1732. Ved Åge Hagens død gikk hans jordegods i arv til søsterdatteren, Anna Marie Aussig. Major Aussig solgte ved skjøte av 1. juli
---- 350 Bind V --- 1768, tgl. 20. febr. 1769, godset til generalauditør Kjerulf og kap tein Bay. Hermed gikk Holmen nedre inn i Verdalsgodset, som den fremdeles tilhører. Brukere: Av de to i 1520 nevnte opsittere, Endrit f Holm og Bord ibidem, har visst den siste brukt Holmen nedre. Han betalte 2 lodd sølv i skatt og 2 lodd sølv for jordegods, så han har vel eiet en del i gården. Holmen nedre, sett fra nordvest 1930. Fot. O. Snekkermo. Otther paa Motmenn står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel i leding og i skibskattmanntallet av 1559 kan vi muligens hen føre Hagen til denne gard. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Bård rimeligvis en ætling av den Bård, som var der i 1520, Han har i 1606 betalt 3 rdl. i landbohold og har vært på gården til henimot 1615, da han er blitt avløst av Anders Olsen, som så brukte den i henved 40 år. Enken, Marit Svendsdatter, blev gift med Mikkel Olsen, som bygslet den i 1656 og betalte i bygsel 18 rdl. pr. spand, tilsammen 54 rdl. At bygselsummen var så høi, tyder på, at gården har vært i bra stand. Anders har kanskje drevet litt bedre gardsbruk enn vanlig; han har iallfall hatt stort tjenerskap, idet han i 1645 har betalt kopskatt for 3 drenger og 3 tjenestepiker Besetningen var i 1657 4 hester, 19 kyr, 1 bukk, 6 geiter, 14 sauer og 3 svin — en av de største i Vuku sogn. I 1665 har gården ny opsitter, Ole Anderssen, rimeligvis en sønn av Anders Olsen. Han var bare 22 år gammel.
---- 351 Bind V --- Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til P/2 tdr. bygg og 3!2 tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 2tø ort; der var «hommelhaug och hustømmer». Skylden blev foreslått nedsatt til 2V2 spand. I de dårlige år i slutten av 1600-tallet har ikke Ole kunnet klare alle ydelser. I 1688 blev gården slettet som dragonkvarter, og i 1680 oplyses, at den har vært brukt for 10 rdl. avgift, hvilket ikke engang var halvparten av det ordinære beløp, så der måtte føres til avgang 15 rdl. 21 sk. Den 20. septbr. 1700 blev den besiktiget på grunn av elvebrudd, hvorav den da i mange år hadde tatt skade. Om en husmannsplass vestenfor gården heter det, at den var «skrækkelig paa åger og eng udtagen». Likeså hadde Inna tatt ut en 4—6 mål på sydsiden. Skylden blev da nedsatt til 2 spand. Marit Olsdatter Nerholmen (formodentlig Ole Anderssens dat ter) blev i 1708 gift med Mikkel Toresen Vangstad, og han overtok nu gårdens bruk. Han led et stort tap under svenskenes innfall i 1718, idet skaden beskrives således: 1 badstue med 3 tylvter bord opbrent 6 rdl. 24 sk. Tilsammen 177 rdl Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 2 hus menn, som hver sådde 1 vog, litt sagtømmerskog og ellers hustøm mer, brenne- og gjerdefang til fornødenhet, seter V 2 mil borte, ringe og slett bumark. Under gården hørte en fjellslette, sått til 6 sk. i skatt. Den betegnes som «tungvunden og maadelis kornvis». Ut seden var 3 tdr. bygg og 10 tdr. havre, avlingen 46 sommerlass vollhøi og 5 lass ekerhøi og besetningen V/2 hest, 10 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter, Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 2 skjpr. havre, 1 mk. lin og 20 mk. ost, og skylden blev foreslått iorhøiet med 18 mkl., så det ser ut til, at gården har vært i god stand. Mikkel synes i det hele å ha vært en duelig mann, som har holdt alt i orden; iallfall fantes intet å utsette på husene ved besikti gelsen av dragonkvarterene i 1747. Litt krigersk har han kanskje
---- 352 Bind V --- vært: I 1730 sees han å være stevnet av fogden for slagsmål med Ole Indalen i et bryllup på Årstad, hvor nok forresten flere har vært i hårene på hverandre. Da Marit døde i 1751, opgav Mikkel, som nu var 72 år gammel, gården for sin eldste sønn, Tore Mikkelsen, som fikk bygselbrev av justisråd Åge Hagen 24. mars, tgl. 2. juni 1751. Han hadde for resten allerede i 1748 bygslet 1 sp. og blev nu der til sin død i 1783. Han var en velholden mann: På skiftet efter ham registrertes aktiva for 351 rdl. 3 ort 2 sk., hvoriblandt adskillige utestående tilgodehavender, og beholdningen blev 216 rdl. 2 ort. Besetningen var 4!£ hest (hvoriblandt en «brøstfeldig» unghest), 7 kyr, 7 ung naut, 6 geiter, 12 sauer og 2 svin. Skiftet holdtes i januar, og der var da 18 tdr. bygg og 50 tdr. havre i behold. De gifte barn hadde hver fått 24 rdl., og de ugifte fikk nu et lignende beløp, som førtes boet til utgift. Enken, Mali Olsdatter, giftet sig med den 40 år yngre Kristofer Olsen Steine nordre (se Garnesætten), som fikk bygselbrev av Hjelm 25. mars 1784, tgl. 21. febr. 1785. Malis eldste sønn, Mikkel Toresen, vedblev å bo på gården som inderst og hadde på sine gamle dager et kår. Han døde der i 1813. Mali døde i 1796, 79 år gammel, og enkemannen gav henne en stilig begravelse, som han fikk godtgjort med 30 rdl. i boet. Skiftet viser et velstandshjem: Der var både sølvskjeer, sølvbeger, lene stoler og slagur, derimot ingen jernovner — bare grøtstensovner. Den registrerte besetning var AV 2 hest, 15 kyr, 10 ungnaut, 17 geiter, 25 sauer og 2 svin. En elvebåt og en gammel f erge hørte til. Aktiva blev 490 rdl. 2 ort, og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 442 rdl. 2 ort 16 sk. Kristofer giftet sig snart efter op — nu med en ung kone, Anne Jonsdatter Storvuku, med hvem han fikk 4 døtre, hvorav den eldste blev gift med Jon Auskin, den annen med Kristen Volden. Da Meincke var blitt eier av Verdalsgodset, utså han Holmen nedre til brukets hovedgård, og inngikk derfor en kontrakt med Kristofer, som avstod sin bygsel til Holmen mot bygsel på Steine søndre for sin og hustrus levetid samt av Holmen et kår på 2 tdr. bygg 1 °g 6 tdr. havre. Hvis han ikke vilde benytte retten til å bygsle Steine, skulde en av døtrene få den. Dessuten skulde han være fritatt for bruksdrift av Steine. Kontrakten er tinglest 16. august 1828 samtidig med bygselbrevet på Steine, som er utstedt 22. juni samme år. Kristofer fikk dog ikke nyte godt av dette, da han døde allerede i januar 1829. Skiftet efter ham viser omtrent det samme utstyr — og den samme mangel på jernovner — som i 1796. Besetningen
---- 353 Bind V --- var 4 hester, 6 kyr (hvorav 3 til 10 spdl. — noget over det sedvan lige i den tid), 7 ungnaut, 16 sauer, 30 geiter og 2 svin. Aktiva var 334 spdl. 3 ort 14 sk. og beholdningen 130 spdl. 2 ort 10 sk. Enken Anne flyttet nu til Steine, hvor hun døde i 1835. Siden har Holmen nedre vært hovedgård for Verdalsbruket og sete for dets kontor. Jenssen opholdt sig meget der om somrene, la an på å gjøre gården til et mønsterbruk og holdt agronom der. I 1835 var besetningen 7 hester, 22 storfe, 94 sauer, 7 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 9 1 /4 tdr. havre, 2 tdr. erter og 57!/ 2 tdr. poteter. Dette er næst efter Vist nedre og Bjartnes den største besetning på nogen Verdalsgård den tid. Leirhaugen bruktes da under gården. I 1844 blev gården efter rekvisisjon av Jenssen besiktiget. Det viste sig da, at den lave del av gården på vestsiden av Inna, ialt 74 mål åker og eng, var betydelig skadet av den overordentlig store flom i desember 1843. Noget var utgravet, og over en del var lagt grus og sand, så det var gjort übrukelig for en 15 —20 år. lalt var der således ødelagt 15 mål, hvorfor skylden blev nedsatt til 14 dal. 3 ort. Jenssen bygget gården helt om: I 1845 er der avholdt takst, hvorved husene blev verdsatt til 1495 spdl. Der var da: En hoved bygning, 26X11X8 alen, med 4 under- og 3 overværelser og 14 fag vinduer, tekket med bord og forsynt med 4 ovner — 250 spdl., stall, fjøs og gjødselhusbygning av sten, 68X16X8 alen, 8 fag vin duer — 800 spdl., låvebygning av bindingsverk, 34X18X6 alen — 250 spdl., stabbur, 7 3 /4X6!/ 2 X6 alen — 12 spdl., alt bordtekket, småfefjøs, 24 1 / 2 X10X7 alen — 40 spdl. I 1865 var Ole Gundbjørnsen forpakter på gården. Den hadde da en besetning på 6 hester, 24 storfe, 51 sauer og 4 svin og ut seden var 10 tdr. bygg, 20 tdr. havre, V 2 td. erter og 25 tdr. poteter. På de to husmannsplasser, Skotrøberget og Sagmoen, var beset ningen 4 storfe og 15 sauer og utseden % td. bygg, 1% tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 dreves gården av Peter Andreas Gjørv fra Inderøy som gårdsbestyrer. Den hadde da en besetning på 7 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 okser, 18 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam og 4 svin og griser og en utsed av 5 tdr. bygg, 21 tdr. havre, 2!/ 2 tdr. havre til grønnfor, 90 skålpund gressfrø og 15!/ 2 tdr. poteter, hvorhos 3 mål anvendtes til andre rotfrukter. På plassen Holm berget føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 1 svin og såddes % td. bygg, 3 /i td. havre og 2 tdr. poteter. Da Verdalens kommune solgte Verdalsbruket, fulgte denne gard med skogeiendommene, så Verdalsbruket eier den fremdeles. Jorden
---- 354 Bind V --- på vestsiden av Inna tok Verdalens kommune fra gardert; Jon Nordnes leier denne. Noget er også lagt til plassen Holmberget, som nu er selvstendig gard. Fr as kil te par ter: Holmsberg, den gamle husmannsplass Holmberget, er av Ver dalens kommune solgt 6. juni 1922 til Tomas Holmsberg for 3000 kr. Et skogstykke av Dillan, skyld 5 ore, er lagt til. Heim (tidligere Pladsåkeren), ca. 30 mål, er solgt til skogfor valter Morten Moen. Til denne horer et skogstykke oppe ved Årstad. B. Hans Gundbjornsen Breding. * Anne Halvorsd. C. Gundbjørn Hanssen Breding. D Gundbjornsd. Breding. * Tore Olsen Breding. El. Gundbjørn Toresen Auskin, f 1716. (Dette er de samme 5 første ledd som i Fårenætten). E 2. Mikkel Toresen Holmen nedre, f 1757, 78 år 16 uker gl. (Antagelig er han bror av Gundbjorn Toresen Auskin, idet denne var kaveringsmann ved hans ekteskap i 1708). * 1708 Marit Olsd. Holmen nedre, f 1751, 69 år 3 mdr. gl. F l.Tore Mikkelsen Holmen nedre, f. p. H. 1711, t smst. 1782. * 1748 Mali (Malene) Olsd Rød, f. p. R. 1717, f 1796. Hun * L> ) 1784 Kristofer Olsen Steine nordre, Holmen. G 1. Mikkel Toresen Holmen nedre, f. p. H. 1749. * 1774 Marit Toresd. Prestgård, f. c. 1750. Se Flyanætten. H 1. Beret Mikkelsd., f. p. Holmen 1774. * Jakob Færgemand. H 2. Gjertud Mikkelsd., f. p. Holmen 1777, f 1819. * 1800 Nils Larssen Breding, Dillanvald. I 1. Marta Nilsd., f. p. Dillanvald 1803. ■* 1825 Ando Olsen Storstad. 12. Beret Nilsd., f. p. Dillanvald 1806. * 1831 Jeremias Olsen Storstad. I 3. Mikkel Nilssen, f. p. Dillanvald 1812. * 1832 Marta Kristina Nilsd. Holmen.
---- 355 Bind V --- 14 Tore Nilssen, f. p. Dillanvold 1816. * 1844. H 3. Marit Middelsd., f . p. Holmen 1783, + 1875. * Lars Olsen Østgrundvaldet. H 3. Mali Mikkelsd., f. p. Holmen 1780 G 2. Ole Toresen. G 3. Marit Toresd., f. p. Holmen nedre 1752. *' 1782 Ellev Olsen Lundskin, enkemann, hennes tremenning. * T 1794 Arnt Sivertsen Gudding, Lundskin, f. 1762. G 4. Anne Toresd., f. p. Holmen nedre 1754, f 1838 p. Midt hellan. * Tore Olsen Hellan. Se Fårenætten. G 5. Gunhild Toresd., f. p. Holmen nedre 1756, f som kår kone p. Prestgård 1845. * 1790 Jon Toresen Prestgård, f. p. P. 1756. Se Flyanætten. G 6. Siri Toresd., f. p. Holmen nedre 1758, t som kårkone p. Leirhaugen 1841 * 1781 Ole Kristofersen Ulvillen, Leir haugen, hennes soskenbarn, f. i Ulvillen 1745. H 1. Lisbet Olsd., f. p. Leirhaugen 1782, f 1833. * 1824 Anders Jonsen Overholmen, f. 1789. Han * 2 ) 1844. H 2. Mali Olsd., f. p. Leirhaugen 1784, f P- Haugåsen under Hallan 1838. * 1824 Sivert Sivertsen Hallan- vald, enkemann. H 3. Kristofer Olsen, f. p. Leirhaugen 1789, f 1810. H 4. Tore Olsen, f. p. Leirhaugen 1794. H 5. Mikkel Olsen Leirhaugen, f. p. L. 1799. Hadde i 1865 plass under L. * 1828 Gjertrud Jonsd. Over holmen, f. 1798, f 1866. H 6. Peder Olsen, f. c. 1800. G 7. Elsebe Toresd., f. p. Holmen nedre 1762. (Var p. Stor- stad 1801). F 2. Ole Mikkelsen Hellan, f. p. Holmen nedre 1713. * 1746 Randi Anderd. Musum, enke efter Jon Halvorsen M. F 3. Guru Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1715. * J ) 1742 Jon Olsen Rød, f 1762. ' ') Ole Torkildsen Kulsli, Rød. F 4. Beret Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1717. * 1745 Ellev Olsen. F 5. Gunhild Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1720. F 6. Mali Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1722. F 7. Karen Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1724. ÅRSTAD Gårdsnr. 218. Navnet: Orestad 1520. Aarstadt 1590. 1610. Aarsta 1626 Aarstad 1664. 1723.
---- 356 Bind V --- Oldnorsk: Ormstabir, sammensatt med mannsnavnet Or mr. Navnet finnes med samme uttale på flere steder, hvor denne oprin nelse er bevislig ved middelalderske navneformer. Skylden: Den gamle skyld var 1 sp. 2 øre 12 mkl., siden nedsatt til 1 sp. 12 mkl. (Den noget forskjellige skyld, som til forskjellige tider anføres for denne gard, har visstnok sin grunn i, at et kvern sted på 1 ore dels er medregnet, dels ikke). Fra 1836 var skylden 8 dal. 2 ort 4 sk. og i 1907 15,58 mk. fordelt på 3 bruk således: Gammel skyld: Fra 1836: 11907: Årstad nordre 21 mkl. 1 dal. 4 ort 12 sk. 3,75 mk. Årstad mellem 1 øre 18 » 4 » 2 » 3 » 7,21 » Årstad søndre 21 » 2 » »13 » 4,62 » Tilsammen 1 sp. - øre 12 mkl. 8 dal. 2 ort 4 sk. 15,58 mk. Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Tautra kloster. Efter en jordebok over dette klosters gods, optatt mens Jens Tillufsen Bjelke var forlenet dermed (ca. 1550) tilhørte 1 spand av «Olffstedt» godset. En landskyldspart på l Æ sp. har tilhørt Holms (d. e. Munk holmens) kloster. Alt gikk ved reformasjonen over i Kronens besid delse. Fra 1561 blev Tautra og Vigs gods som verdslig forlening slått sammen med Reinsklosters gods og går siden stadig under dette navn. I matrikulen for 1723 opføres eiendomsfordelingen slik (idet skylden da var blitt noget forminsket): Reinsklosters gods 2 øre 12 mkl. Krongods 1 » 12 » Tilsammen 1 sp. 1 øre Mens Ebbe Carstensen var eier av Reinsklosters gods, solgte han omkring 1720 gården til krigsråd Åge Hagen, som ved den ofte nevnte auksjon i Trondhjem i 1728 også kjøpte Kronens land skyldspart for 19 rdl. 24 sk. Skjøtet på denne siste er av 24. septbr. 1728, tgl. 5. juni 1732. Efter Åge Hagen gikk hans jordegods i arv til søsterdatteren, Anne Marie Aussig, ved hvis død i 1767 det erhvervedes av regi mentskvartermester Kjerulf og kaptein Bay, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil V er dale ns kommune i 1923 solgte Årstad mellem med halvparten av Årstad søndre til Arne Lorentsen og i 1924 Årstad nordre med den annen halvpart av Årstad søndre til Ole og Konrad Olaussønner.
---- 357 Bind V --- Brukere: Jon i Orestad har efter manntallet over tiendepenning skatten i 1520 betalt 2H lodd sølv i skatt og K> mark for jorde gods, så han har vel eiet litt i gården. Ifølge Steinviksholm lens regnskap for 1549 har Lauerens be talt V 2 vet mel i landskyld for Vi spand i Ørstann under Holms gods og samme år står Lauerenns paa Ørstan for Vi pund smør og 2 pund mel i leding. I skibskattmanntallet for 1550 finner vi Lauriidtz paa Ørstum, sikkert samme mann. Fra begynnelsen av 1600-årene opføres «enken» som bruker; omtrent fra 1620 het opsitteren Ole og fra midten av 1630-årene Jon. Gårdens besetning i 1657 var: 3 hester, 11 kyr, 6 geiter, 12 sauer og 4 svin. I 1665 var Jon Anderssen, en ung mann på 20 år, bruker av garden; han var vel svigersønn av den forrige. Opsitter i 1669 er enken Guru, rimeligvis enke efter Jon An derssen. Ved matrikuleringen dette år er tienden sått til 1 td. bygg og 2V2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Under gården lå et kvernsted. Forøvrig oplyses, at der «fin des hommelhaug och hustømmer och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått sått til 1 sp. 1 øre, kvernstedet iberegnet. I 1680-årene er Jon avløst av Tørris Svendsen. Hans hustru het Guru Olsdatter, sannsynligvis den samme som ovennevnte enke, så han er vel kommet til gården ved ekteskap med henne. Tørris døde i 1693. På skiftet efter ham er registrert 3 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og 2 svin. Av sjeldnere ting merker vi oss en bøsse til 2 ort 12 sk. Tørris hadde ingen barn. Efter Tørris kom Gundbjørn Tore sen, som var der omkring 1700. Han kom visstnok til gården ved ekteskap med Guru, enken efter Tørris. Gundbjørn kom siden til Auskin — var der allerede i 1707. (Se Fårenætten). I 1718 hadde gården to opsittere, Jon Jonsen og Ole Pedersen. Skaden ved svenskene i krigsåret opføres for den hele gard under ett således: Tilsammen 44 rdl 23
---- 358 Bind V --- I 1723 opføres kun én opsitter, Ole Pedersen, som døde der i 1732, 72 år gammel. Men Jon Jonsen har også vært der sam tidig; han døde på Årstad i 1742, også 72 år; han var rimeligvis en sønn av den Jon Anderssen, som var på Årstad i 1660-årene. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der var skog til gårdens fornødenhet, seter x h mil borte, god bumark, en fjellslette, hvorav svares 6 sk. årlig. Gården betegnes som meget tungvunnen og mislig til korn «samt frost undergiven». Utseden var \ x h tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og 6 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden, som da var 1 sp. 1 øre. Det er vanskelig å finne rede i opsitterforholdene på Årstad for den folgende tid. Bygselbrev finnes ikke; bygselen synes — som forresten på mange andre mindre gårder — å ha gått i arv av sig seiv uten tingleste dokumenter. Så meget synes sikkert, at med Jon Jonsens og Ole Pedersens innrykning på Årstad er gården blitt delt i to. Jon Jonsens part svarer nærmest til Årstad mellem, og Ole Pedersens til Årstad nordre og søndre. ÅRSTAD NORDRE OG SØNDRE Gårdsnr. 218, bruksnr. 1 og 3. Ved skifte i 1732 efter Ole Pedersen er registrert en besetning på 4 kyr og 1 kvige. Boet var fallitt, idet aktiva var 14 rdl. 3 ort 7 sk. og passiva 18 rdl. 2 ort 6 sk. Det ringe bo og den übetydelige besetning tyder på, at han delvis hadde gitt fra sig gardsbruket. Soldat Erik Torkildsen Mønnes var i 1722 blitt gift med Ole Pedersens datter Ingeborg, hvorefter han var på Lindset, antagelig til begynnelsen av 1740-årene. I 1742 var han på Årstad, og det er da rimeligvis svigerfarens bruk, han har overtatt. Han hadde gården til i 1763, da han opgav den for sønnen, Ole Eriksen, og svigersønnen, Ole Pedersen Vestgrundvaldet, som i 1757 var blitt gift med datteren Agnes. De fikk bygselbrev 21., tgl. 22. februar 1763, av Rasmus Hagen som forpakter av justisråd Åge Hagens jordegods. Ole Eriksen opgav samme år sin part for Ole Arntsen Storstad, som i 1751 var blitt gift med Gunhild Svendsdatter År stad. Han fikk bygselbrev 10. oktbr. 1763, tgl. 20. febr. 1764, men døde allerede i 1766, 63 år gammel. Ole Eriksen var i 1781 hus mann under Leirhaugen og hans bror, Torkild Eriksen, husmann under Årstad.
---- 359 Bind V --- ÅRSTAD NORDRE Gårdsnr. 218, bruksnr. 1 Ole Pedersen, som siden 1763 hadde brukt denne gard, dode på Arstadvald i 1796, 72 år gammel. Han hadde da forlengst opgitt gården, som enkefru Hjelm hadde bygslet til Kristofer Iversen Øst- Aarstad nordre, sett fra syd 1927. Fot. O. Snekkermo. gard ved bygselbrev av 27. juni i 786, tgl. 15. august 1787 (Se Garnesætten). Han hadde siden 1776 vært på Levring. Kristofer dode i 1800, og sønnen, her Kristofersen, fikk bygselbrev på År stad av Tonning 8. septbr. 1800. Ved skiftet efter Kristofer balanserte aktiva og passiva med 48 rdl. 2 ort, og den registrerte besetning er hoist übetydelig; han hadde nemlig kort for sin død opgitt gården for sønnen. I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 9 sauer og 9 geiter og utseden l / 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Iver Kristofersen brukte gården til sin død i 1844. I hans tid synes de økonomiske vilkår åha blitt betydelig forbedret Han efterlot sig endog sølvtøi for 2 spdl. 3 ort. Den registrerte beset ning var 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 geiter, 8 sauer og 3 svin Aktiva blev 278 spdl. 2 sk. og beholdningen 188 spdl. 2 ort 16 sk. Ivers enke, Inger Jeremiasdatter Midtholmen, hadde gården til sin død i 1863; den yngste sønn, Anders Iversen, brukte den på morens bygsel. I 1863 blev den forpaktet til Ole Mortensen Bjørgan vaid for en avgift av 20 spdl
---- 360 Bind V --- Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 16 sauer og 2 geiter og en utsed av Vi» td. rug, l A td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden VA tdr. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Ole døde som kårmann på Årstad i 1906. Sønnen Olaus hadde da overtatt gården, som han brukte til sin død i 1923. Ole og Konrad Olaussønner kjøpte Årstad nordre og halvparten av Årstad søndre (som Ole Mortensen hadde forpaktet i 1882) av Verdalens kommune 30. mai 1924 for 8700 kr. Ole beholdt Årstad nordre, mens den nevnte halvpart av Årstad søndre blev fraskilt og solgt til Konrad. (Se Årstad søndre). ÅRSTAD MELLEM Gårdsnr. 218, bruksnr. 2 Jon Jonsen, som rimeligvis var en ætling av opsitterne på den udelte gard Årstad i 1600-årene, døde — som før nevnt —på År stad i 1742, 72 år gammel. Rimeligvis har så sønnen, Jon Jonsen, som i 1738 var blitt gift med Karen Larsdatter Volen, brukt den - han har iallfall vært på gården til i 1746. Muligens har også svigersønnen, Børre Olsen Storstad, som i 1728 var blitt gift med Sigrid Jonsdatter Årstad, tatt del i gårdens bruk; men han var død allerede i 1738, bare 38 år gammel. Lars Davidsen Stuskin fikk bygselbrev på den av justisråd Hagen 4. oktbr. 1757, tgl. 20. febr. 1758, og døde på Årstad i 1773, 78 år gammel. Gården hadde han da opgitt for svigersønnen, Ole Børresen (en sønn av ovennevnte Børre Olsen), som fikk bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen 21., tgl. 22. febr. 1763. Ole hadde den så til sin død i 1786. På skiftet efter ham er registrert en be setning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Utseden det år var 3 kvarter bygg og IV2 tdr. havre. Aktiva blev 30 rdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 17 rdl. 20 sk. Enken, Anne Larsdatter, sått nu nogen år med gården. Hun hadde først vært gift med Ingebrigt Nilssen Halset og hadde i dette ekteskap en sønn, Lars Ingebrigtsen, som nu fikk bygselbrev på Årstad av Joh. Widerø Tonning 26. april, tgl. 15. august 1792. I kontrakten er forbeholdt, at alt som hugges, likesom alt annet av gårdens avl og opfødning, som selges, først skal tilbydes eieren, dessuten forpliktes leilendingen til å fremskaffe det bevilgede sag tømmer til «nuværende» pris og ellers for billig betaling efter til sigelse forrette, hvad arbeide og kjøring ved sagbruket utfordres uten nogen forsømmelse. Anne fikk et kår på 3 mål åker og for til 1 ku og 2 småfe m. m.
---- 361 Bind V --- Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 9 storfe, 1 ( ) sauer og 11 geiter og en utsed av 1 td. bygg, 9% tdr. havre og 7 tdr. poteter. Lars Ingebrigtsen var gift med Mali Barosdatter Leirfald. (Se Leinsætten). Efter mannens død sått hun i mange år med gården. Hun dødt i 1842, 83 år gammel, og kalles da for kårkone; muligens har sønnen, Baro Larssen, brukt den på morens bygsel. Aarstad mellem, sett fra øst 1927. Fot. 0. Snekkermo. Den 24. mars 1843 blev den forpaktet til Andreas Olsen fra Sparbu for en avgift av 25 spdl.; plassene fulgte ikke med. I 1854 blev kontrakten fornyet for 5 år. Han fikk da pålegg om å sette husene istand; særlig blev der pekt på, at der trengtes nytt fjøs og ny stall. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 19 sauer og 2 geiter og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 5 husmannsplasser var besetningen 12 storfe, 35 sauer og 8 geiter og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 12M? tdr. poteter. Den 17. mars 1870 blev gården bortleiet til Johannes Eriksen for en årlig avgift av 20 spdl. og kår til Andreas og hustru. An dreas, som var født i 1812, døde i 1879 som kårmann på Årstad. Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, \i td. havre til grønnfor og 8 tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser: 1: Årstadhelden nedre, 2: Årstadhelden øvre, 3: Storhaugen, 4: Efastplassen. På disse føddes 4 kyr, 4 ungnaut,
---- 362 Bind V --- 32 sauer og 10 geiter og såddes %« td. bygg, 5 tdr. havre og 10' ■> tdr. poteter. I 1880 blev Lorents Ellevsen leilending på gården. Han fikk kontrakt på 5 år mot en avgift av 80 kr. og kår til enken efter Andreas. Som nevnt under Årstad sondre forpaktet Lorents i 1882 halv parten av denne gard. Lorents Ellevsen brukte Årstad til i 1917, da hans yngste sønn, Arne, overtok gården. Lorents døde som kårmann på Årstad i 1921. Arne Lorentsen kjopte Årstad mellem med halvparten av Årstad sondre av Verdalens kommune den 28. mai 1923 for 8000 kr. og kår til moren. ÅRSTAD SØNDRE Gårdsnr. 218, bruksnr. 3. Efter Ole Arntsen, som var dod i 1766, har muligens Mikkel Anderssen Midtholmen brukt gården. Han døde på Årstad i 1778, 75 år gammel, og sønnen, Anders Mikkelsen, har så brukt den, rimeligvis til sin død i 1806; han var da 70 år. Efter ham har vel sønnen, Ellev Anderssen, hatt gården. Han var født på Midtholmen i 1764 og snekker av profesjon. Datteren Marta blev i 1816 gift med Johannes Ellevsen Kvernmoen, som overtok gården. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 6 storfe, 18 sauer og 8 geiter og en utsed av Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 2 1 / / 2 tdr. poteter. Efter Johannes har broren, Kristofer Ellevsen Kvernmoen, brukt Årstad. Han døde i 1864, og året efter var sonnen, Mikal Kristofersen, for pakt er på gården. Den hadde da en besetning på 2 hester, 4 storfe, 12 sauer og 7 geiter, og utseden var % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På en husmannsplass var besetnin gen 1 storfe og 6 sauer og utseden V« td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Den 1 april 1872 blev Årstad forpaktet til Ole Ellevsen Heiden for avgift 12 spdl. og kår til Kristofers enke, Anne Ellevsdatter. I 1873 blev kontrakten gjort livsvarig på de samme vilkår. Han døde i 1874, og enken, Kirstina Olsdatter, brukte så gården. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 2 ung naut og kalver, 15 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av IV2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter, dessuten bruktes Vu mål til andre rotfrukter. På 2 husmannsplasser, Vollan, føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og 2 geiter og såddes Vz tå. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1882 blev gården forpaktet på 5 år til Lorents Årstad mellem og Ole Mortensen Årstad nordre for 92 kr. og kår til enken efter
---- 363 Bind V --- Ole Ellevsen. De skulde ha halvparten hver. Således kom Årstad sondre bort. Da Ole og Konrad Olaussønner i 1924 kjopte Årstad nordre av Verdalens kommune, blev den halvpart av Årstad sondre, som hadde fulgt denne gard, fraskilt og tillikemed gårdsskog av Årstad nordre solgt til Konrad Olaassen for 3100 kr. og kår til moren. Skjøtet er av 21. juli 1926. Konrad har bygget hus på sin part. Således kom Årstad sondre igjen i halv størrelse. Stor-Ingvald-ætten\. De to forste ledd usikre. A. Ingvold Molden (Ingvald Ingebrigtsen Molden nevnes i 1657 Han var i 1666 67 år). Ingvald var et enestående navn i byg den i den tid. B.Peder Ingvaldsen (?) C. Ingvald Pedersen, «Stor-Ingvald», dragon for Levring, fait på Levring 12. septbr. 1718. Bodde på Landfald neset. * 1712 Ingeborg Olsd. Dl. Peder Ingvaldsen Kvelstadlien, f. p. Landfaldnes 1714, f p. Kvellovald 1772. * 1736 Ragnhild Olsd., f. 1712, dtr av Ole Børresen (?) El. Ingvald Pedersen Søråker, korporal, f. p. Landfaldneset 1736, f p. Søråker 1785. * 1768 Gunhild Sivertsd. Søråker, enke. Fl. Kirsten Ingvaldsd., f. p. Søråker 1768. E 2. Ole Pedersen, f. 1738, f p. Øren c. 1776. * F 1. Ragnhild Olsd., f. c. 1776. E 3. Børre Pedersen, f. p. Landfald og f 1740. E 4. Ingeborg Pedersd., f. p. Næs østre 1741. E 5. Børre Pedersen, f. p. Lien 1752. E 6. Ingeborg Pedersd., f. p. Lien 1747, f p. Årstad 1828. • Kristofer Iversen Årstad, f. p. Øst gård 1732, f P- Årstad 1800. Se Garnesætten A, 83, Cl, E 4. E 7. Ingvald Pedersen Sågen, f. p. Kvelstadlien 1755, snekker og sagmester. * 1775 Lisbet Jonsd. Auskin, f. p. Stuskin 1747. Fl. Ragnhild Ingvaldsd., f. p. Auskin 1775. * 1796 Ellev Anderssen Årstad, snekker, f. p. Midholmen 1764. G 1. Marta Ellevsd. Årstad, f. p. Sågen 1796, f p. Kvernmoen 1841. * 1816 Johannes Ellevsen Kvernmoen, f. p. K. 1792, f smst. 1841. Se nedenfor A, B, C, Dl, EB, F 4.
---- 364 Bind V --- Peder Ingvaldsen Fosneset, f. p. Nedre Holmenvald 1783, t 1856. * 1807 Mali Gudmundsd. Fosneset. G 1. Gudmund Pedersen Kårenget, f. p. Fosneset 1807, f P- Hellan 1894. * 1840 Sigrid Borresd. Ulvillen eller Fos neset, f. 1800, f 1881. Hl. Johannes Gudmundsen Bjorstad, f. 1828, f p. B. 1865. * 1853 Beret Olsd. Holmlien, f. p. Årstad 1828, f p. BJørstad 1862, dtr. av lærer Ole Efastsen og h. Marta Bårdsd. * 2 1863 Johanna Johannesd. Elnes, f. p. E. 1829, -f 1918, dtr. av Johs. Jakobsen E. og h. Karen Olsd. Hun * J 1867 Ellev Olsen Leveras. Se Bjørganætten. I 11.I 1 . Guru Anna Johannesd., f. 1853, f. I 2'. Marta Johannesd., f. 1856. * Mikal Jeremias- sen Dillan, kirkesanger. Se Garnesætten. I 3 1 . Sefanias Johannessen, f. 1860, f. I 4 2 . Birgitte Johannesd., f. 1863. * Mikal Saltham- mer, Frol. Jl. Birgitte, f. 1889. J 2. Inga Pauline. I s*. Johannes Johannessen, f. 1865, f 1883, druknet. H 2. Baro Gudmundsen Ulvillen, f. 1832, f 1910. * 1853 Henrika Dortea Arntsd. Leirhaugen, f. 1832, -f 1897. 11. Hans Peter Barosen, f. 1854. * Brita Stor brånna, Heggenås, Sverige. Mange barn. 12. Paul Anton Barosen, f. 1856. Bosted: Stock- holm. 13. Sara Oline Barosd., f. 1859. I Amerika. 14. Grete Birgitte Barosd., f. 1861. * Kristian Ja kobsen Moen, Hjarpen, Sverige, f. 1862. J 1. Johan Alfred Kristianson. J 2. Bernhard Adrian. J 3. Dagmar Henrikka. J 4. Karl Gu staf. J 5. Anna Eleonora. J 6. Artur Herman. J 7. Georg Leonhard. I 5. Guruanna Barosd., f. 1863. * Greks Grønblad fra Kall. I Amerika. 16. Arnt Barosen, f. 1866, f 1879. 17. Sefanias Barosen Ulvillen, Dillan, f. 1869. Boletta Sefaniasd. Kulstad, f. 1874. J 1. Sigurd, f. 1899. J 2. Harald, f. 1900, J 3. Brynjulf, f. 1902. J 4. Bjørnhild Margrete, f 1903. J 5. Arnt, f. 1906. J 6. Steinar Botolf, f. 1908. J 7. Borghild Helene, f. 1913. 18. Hansine Birgitte Barosd., f. 1871, f. I 9. Gustav Barosen, f. 1872.
---- 365 Bind V --- H 3 Ingeborg Gudmundsd., f. 1836. * Olaus Olsen Ulvillen, f. 1839. 11. Johan Severin Olaussen, f. 1867. I Amerika. 12. Gustav Edvard Olaussen Borgen, typograf, f. 1872. * Gudrun Malena Stavlo, Skogn, f. 1876. J 1. Vebjorn Borgen, f. p. Roros 1896. J 2. Bjordls 8., f. p. Levanger 1899, f 1910. J 3. Magne 8., f. i Verdalen 1901. J 4. Tormod 8., f. i Verdalen 1902. J 5. Dagfin 8., f. p. Steinkjer 1905. J 6. Gunvor 8., f. p. Steinkjer 1907. J 7. Målfrid 8., f. i Trond hjem 1911. J 8. Åse 8., f. og f p. Kongsvinger 1914. 13. Ole Olaussen Borgen. I Amerika. I 4. Jon Olaussen Borgen. I 5. Ingvald Olav Olaussen Borgen. Peter Gudmundsen Hellan, f. 1841, f 1927. * Olina Olsd. Holmli, f. 1841, f 1921. I 1. Birgitte Petersd., f. 1866. * Ole Ellingsen Vangstad, f. 1862. Se Slapgårdsætten. 12. Gustav Petersen Hjelde, sersjant, f. 1870, |. * Inga H 4 Eriksen, Trondhjem, f. 1870. J 1. Odd Hjelde, f. J 2. Gustav H., f. J 3 Valgerd H. 13. Sofie Petersd., f. 1873. * Lasse Olaussen Sundby- enget, Hellan, f. 1872. J 1. Oline Lassed., f. 1901. * Edin Eriksen Gren. J 2. Paul Lassesen, f. 1904. J 3. Gunnar L., f. 1906. J 4. Lars L., f. 1909. J 5. Bergljot L., f. 1911 J 6. Gunvald L,, f. 1914. J 7. Gustav L., f. 1917. 14. Olise Petersd., f. 1876. * Ole Martinussen Hellan vestre, f. 1876. J 1. Oline Olsd., f. 1899. J 2. Anna Sofie 0., f. 1900, f. J 3. Sigrun 0., f. 1903. J 4. Paul 0., f og f J 5. Pauline 0., f. og + 1906. J 6. Magnus 0., f. 1908. J 7. Peter 0., f. 1910 J 8. Ovidia 0., f 1910. J 9. Hanna Birgitte 0., f. 1914, f 1915. J 10. Olav 0., f. 1915, J 11. Einar 0., f. 1920. I 4. Paul Ole Petersen Hjelde, Vist ovre, f. 1880. * Ragna Pedersd. Vist ovre, f. 1875. Se Øvre Vistætten. J 1. Peder Paulsen. J 2. Ovidia P. J 3. Gustav P I 4. Emma P. J 5. Sigrun P. J 6. Margit P. J 7. Teodor P. J 8. Rakel P J 9. Gunvor P. 16. Magna Petersd., f. 1887. * Karl Olsen Gren, Skrovenmælen, f. 1887. J 1. Peter Karlsen, f. 1912. J 2. Sigvald K., f. 1914. J 3. Oline K., f. 1922.
---- 366 Bind V --- Jon Pedersen, f. p. Forneset 1811, f 1815. Lisbet Pedersd. Fosneset, f. 1815, f 1884, ugift. Ingeborg Pedersd. Fosneset, f. 1817, f 1833 Jon Pedersen Fosneset, f. 1820. * Anne Pedersd Slapgårds enget, f. 1827. H 1. Pedr Jonsen, f. 1851. H 2. Martinus Jonsen, f. 1856. Ole Pedersen Fosneset, f. 1824, f 1883. * 1848 Marta Si monsd. Kulstad, f. p. Kluken 1821. H 1. Mali Olsd. Fosneset, f. 1848. 11°. Ole Ludvigsen, f. 1872, f 1908. * Anna Kristin: Olufsd. Veie, f. 1874. J 1. Margot Olsd., f. 1898 * Ole Hanssen Garli, f. 1899. K 1. Olaug Olsd., f. 1923. J 2. Konstanse Olsd., f. 1903, f 1931. * Ole Toresen Kluken, Fosneset, f. 1891. K 1. Minda Terese Olsd., f. 1922. K 2. Oddgeir 0., f. 1924. J 3. Marinus Olsen Fosneset, f. 1905. J 4. Ole Konrad Olsen Fosneset, f. 1909. H 2. Henrikka Olsd. Fosneset, f. 1852, f 1886, ugift. H 3. Ingeborg Olsd. Fosneset, f. 1855, f 1856. H 4. Peder Olsen Fosneset, Kvernmoen, f. 1859, f 1906. Anna Olausd. Kvernmoen, f. 1870. I 1. Ole Pedersen Kvernmoen, f. 1889. * Inga Jchansd. Helmo, f. 1889. J 1. Åshild Pauline Olsd., f. 1925. I 2. Erling Pedersen Kvernmo, f. 1896. * Andrea Matilde Andreasd. Grande, Ørlandet, f. 1891. J 1. Agnes Ingeborg, f. 1925. J 2. Magna Ingegjorg, f. 1928. I 3. iMagna Pedersd. Kvernmoen, f. 1901, f 1918. 14. Ingolf Pedersen Kvernmoen, f. 1903, f 1923. H 5. Severin Olsen, f. c. 1864. H 6. Iver Olsen, f. 1865. Ingeranna Pedersd. Fosneset, f. 1828. * 1852 Arnt Peder sen Holmen nedre, f. 1829. H 1. Maria Arntsd., f. 1853. H 2. Paul Arntsen Guddingstuen, f. 1858, fergemann ved Fergeberget en tid og kirketjener ved Vuku kirke. * Inge borg Olsd., f. 1852. 11. Maren Paulsd. * Jon Petersen Guddingstuen. J 1. Evald Jonsen, f. 1899. J 2. Maria Jonsd., f 1917
---- 367 Bind V --- 12. Arnt Paulsen. I Amerika. 13. Jon Paulsen. I Amerika. 14. Ole Paulsen. I Amerika. 15. Jon Odin Paulsen. I Amerika. I 6. Marius Paulsen, f. 17. Peder Paulsen Gudding, f. 1888, politi- betjent i T.hjem. * Edvarda Edvardsd., f. 1887. J 1. Ingeborg Antonie, f. 1911. J 2. Ragn- frid, f. 1912. 18. Inga Paulsd., f. 1889. I Amerika. 19. Bernt Paulsen, f. 1892. I Amerika I 10. Olav Paulsen, f. 1893. F 3. Ingeborg Ingvaldsd., f. p. N. Holmenvald 1786. Ellev Pedersen Kvernmoen, f. 1756, f 1839. * 1782 Maren Larsd. Jøsås. F 1. Peder Ellevsen Lindset, f. p. Kvernmoen 1785, f plut selig p. Lindset 1846. * 1807 Mali Olsd. Breding, f. 1780, f p. Kvernmoen 1865. Gl. Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f 1884 smst. * 1841 Beret Marta Mikkelsd. Skavhaugg, f. 1820, f 1902. Hl". Marta Olsd., f. 1841. (Mor: Lisbet Olsd. Årstad). I I°. Lorents Mikalsen Rotmoen, f. 1864. (Far: Mikal Jonsen Kvernmoen). * Anna Kri stine Olsd., f. 1865. Jl.Ole Marius Lorentsen Rotmoen, Lille- enget, f. 1884. *') Inga Ellingd. Lind set, f. 1890, f 1918. * 2 ) Signe Sefa- niasd. Marken, f. 1899. Kl 1 . Lorents, f. 1907. K 2 1 . Elling, f. 1908. K3 1 . Alf, f. 1911. K4 1 Magnus, f. 1913. K 5 1 . Amanda Pau line, f. 1915. K 6 1 . Ingvar Ole, f. 1918. K7 2 . Sefanias, f. 1923. K 8 2 . Agnar, f. 1924. J 2. Marenanna Lorentsd., f. 1887. * Karl Iver Olsen Flyum, f. 1870, enkemann, veivokter, Vaterholmen. f. 1920. K 5. Lodve, f. 1922. K 6. Asmund, f. 1927.
---- 368 Bind V --- J 3. Oliva Lorentsd., f. 1889, +. * Johan Sorhaug. J 4. Olga Oline Lorentsd., f. 1892. * Harald Olsen Svartås. K l.Ole Haraldsen, f. 1926. J 5. Mikal Lorentsen Rotmoen, f. 1894, f 1920. J 6. Amanda Lovise Lorensd., f. 1896, f 1915. J 7. Peder Lorentsen Rotmoen. J 8. Ingolf Lorentsen Rotmoen. H 2. Peder Olsen Kvernmoen, f. 1841, ugift, spillemann. Ellev Pedersen Lindset, f. p. L. 1818, f smst. 1884. * 1844 Ragnhild Pedersd. Holmenvald, f. 1814, f 1872. Hl.Martine Ellevsd., f. 1845. * Ellev Olsen Indal, Kår- enget, furer, f. 1855, f 1927, spillemann. I 1. Ole Elllevsen 1., f. 1879, f 1882. 12. Ellev Elllevsen 1., f. 1880, f 1882. 13. Ragna Sofie Ellevsd., f. 1881, f 1882. 14. Ragna Sofie Ellevsd., f. 1883. * Nils Olsen Suul, Lillemoen, korporal, f. 1882. Se Sulstuætten. 15. Oline Emilie Ellevsd., f. 1884. * Kristian Karlsen Hugan, korporal, f. 1881. Jl. Magda, f. 1907. J 2. Agnes, f. 1909. J 3. Elfrid, f. 1910. J 4. Karl, f. 1912. J 5. Olaug Kri stiane, f. 1916. J 6. Gerd, f. 1919. 16. Maria Ellevsd., f. 1885, f 1886. I 7. Edvard Martin Ellevsen, f. 1886, f 1898. 18. Jon Ellevsen Indal, Kårenget, f. 1888. * Sofie Jeremiasd. Skavhaugg, f. 1892. J 1. Eivind, f. 1923. J 2. Knut, f. 1924. J 3, Johan, f. 1927. J 4. Mari, f. 1928. 19. Gudrun Ellevsd., f. 1889, f 1894. H 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1848, f. H 3. Puline Ellevsd., f. 1852, f 1906. * Peter Pedersen Lindset, f. 1846, f 1888, druknet. I 1. Ragnhild Elise Petersd., f. 1877. * Ellev Ellevsen Stubbe, Tingvold, f. 1874. Jl. Gudlang Pauline, f. 1907. J 2. Ingeborg, f. 1909. 12. Paul Petersen Lindset, f. 1879. 13. Severin Petersen Lindset, f. 1882. 14. Iver Petersen Lindset, f. 1886. * Emma Jonsd. Kvelstad, f. 1895. J 1". Ingeborg Anna, f. 1920. J 2. Oline Synnøve, f. 1914. J 3. Ruth Pauline, f. 1915. J 4—5. Peter og Jon, f. 1920.
---- 369 Bind V --- H 4° Gustav Ellevsen Sagmoen, f. 1875. (Mor: Gjertrud Jonsd. Årstadvald, f. 1833, f 1920). * Birgitte Andosd. Homsberg, f. 1880. I 1. Gudrun, f. 1902. 12. Ingeborg Anna, f. 1909. 13. Einar, f. 1911. G 3. Karl Pedersen Lindset, f. p. Kvernmoen 1823, f 1851, druknet i Kverna. * 1849 Anne Marta Olsd. Jøsås, f. p. Skrove 1822, dtr. av Ole Tørrissen S. og h. Maren Tomasd. Hun * 2 ) 1853 Erik Jakobsen Overholmen. Hl. Peder Karlsen Overholmen, f. p. Lindset 1849. * Guruanna Gundbjørnsd. Gren, f. 1841, f 1911. 11. Karl Gustav Pedersen Overholmen, f. 1884. * Marianne Sefaniasd. Bjørstad, f. 1898. 12. Bernt Pedersen Overholmen, f. 1886, f 1891. G 4. Ragnhild Pedersd. Lindset, f. p. Kvernmoen 1826, tjente i 1847 på Holmen. G 5. Marta Pedersd. Lindset, f. p. Kvernmoen 1814, tjente i 1847 hos N. Jenssen, T.hjem. Sigrid Ellevsd. Bjørsmoen, f. 1788, t 1844. * 1815 Peder Ågesen Mønnes, underofficer, f. p. Skrove 1781. G 1. Maren Pedersd., f. p. Mønnes 1815, enke 1894. * 1845 G 2. Åge Pedersen, f. p. Kvernmoen 1817, f 1827. G 3. Ellev Pedersen, f. p. Kvernmoen 1818. G 4. Lars Pedersen, f. p. Kvernmoen 1821, f 1825. G 5. Malene Pedersd., f. p. Kvernmovald 1823, enke 1881. F 2 * 1843. G 6. Karen Pedersd., f. p. Kvernmovald 1825, | 1870, ugift. G 7. Inger Pedersd., f. p. Kvernmovald 1828. Kristofer Ellevsen Årstad, f. p. Kvernmoen 1790, f 1860. * 1821 Anne Ellevsd. Kvam, f. p. Kvam 1800, f som kårenke p Årstad 1874. Se Okkenhaugætten, Ysse. Gl. Maria Kristofersd., f. 1822, f 1832. G 2. Beret Marta Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1825, f 1913. * 1863 Åge Jeremiassen Skavhaugg, f. p. Mønnes 1828, f p. Skavhaugg 1897. H I°. Johannes Anderssen, smed, f. 1850. * Anna Olsd. F 3 Indal, f. 1851. I 1. Odin J., f. 1879. 12. Annæus J., f. 1882. 13. Martin Johannessen Skotrøen. H 2 Jeremias Ågesen Skavhaugg, f. 1865. * Karen Birgitte Rasmusd., f. 1870, f 1924. I 1. Berntine Sofie Jeremiasd., f. 1892. * Jon Ellev sen Indal, Kårenget, f. 1888. Se ovenfot under F 1.
---- 370 Bind V --- 12. Anton Ragnvald Jeremiassen, f 1893 * Ingrid Olsd. Svegård, f. 1898. Jl. Inger Marie, f. 1920. J 2. Kari Bergljot, f. 1921. J 3. Solveig, f. 1923, f 1924. J 4. Sigrun, f 1925. J 5. Lise, f. 1927. 13. Anna Konstanse Jeremiasd., f. 1895 * Olav Olsen Høgli, f. 1893. J 1. Kjellrun, f. 1918. J 2. Jens, f. 1920. J 3 Ole f. 1921. J 4. Kolbjørn, f. 1923. J 5. Reidar, f 192?! 14. Inga Karoline Jeremiasd., f. 1897. I 5. Edvard Jeremiassen, f. 1899. 16. Maria Jeremiasd., f. 1901. * Trygve Sefaniassen Hofstad, f. 1893. J 1. Sigmund, f. 1922. 17. Astrid Margrete Jeremiasd., f. 1904. 18. Gudrun Jeremiasd., f. 1906. I 9. Ella Jeremiasd., f. 1909. I 10. Sigrid Jeremiasd., f. 1911. H 3. Anna Kristine Ågesd., f. 1869. * Johannes Mikalsen Bergstuen, f. p. Skjækermoen 1856. 11. Ole Johannessen Ingstad, f. 1890. * Bina Johannna Einarsd. Lund, f. 1887. 12. Berntine Johannesd., f. 1895. * Olav Mariussen Holmli, f. 1900. 13. Arne Marius Johannessen, f. 1899. 14. Åge Johannessen, f. 1903. 15. Ingeranna Johannesd., f. 1906. 16. Ingemar Johannessen, f. 1913. Mikal Kristofersen Årstad, Indalen, f. p. Kvernmoen 18 9 7 tp. Indalen 1890. * J ) 1865 Beret Hansd. Overnesvaldet i p. Overneset 1833, fp. Årstad 1870. * L> ) 1871 Guruanna Arntsd. Indalen, f. p. Steine 1832, f p. Indal 1889. H l.Kristofer Mikalsen Indal, f. 1866. * Elenanna Ellingsd Hellanvald, f. 1865. I 1. Mikal Kristofersen Indal, f. 1887, f 1914. I 2. Elling Kristofersen Indal, f. 1892, f 1895. 13. Einar Kristofersen Indal, Stornes, f. 1895. * Ella Johanna Karlsd. Flyum, f. 1889. Jl. Marit, f. 1923. J 2. Kristofer, f. 1925 J 3 Elbjørg, f. 1928. 14. Borghild Kristofersd. Indal, f. 1901 * Ole Olsen Høgli, f. 1901. J 1. Elfrid, f. 1923. 15. Bjarne Kristofersen Indal, f. 1904.
---- 371 Bind V --- H 2. Hanna Marie Mikalsd., f. 1867. H 3. Anton Martin Mikalsen Indal, Lykkens prove, Frol, f. 1875. * Beret Maria Ellingsd., f. 1871. I 1. Matæus Martinsen Indal, Lykkens prove. G 4. Elling Kristofersen Årstad, f. 1833, lærer ved Vuku skole en tid, flyttet siden til Hammero, hvor han druknel på sjoen. * 1863 Hanna Marie Jonsd. Schjelderup, f i Hammerø 1837. Hl.Kristofer Toralf Ellingsen, Hammero, f. 1864 * Ragna Andrea Karoline Olsen. I 1. Sofie Ellingsen, f. 1897. * Torvald Finvik. J 1. Sigrid, f. 1923. J 2. Karen Ragna, f. 1926. J 3. Olaug, f. 1927. 12. Hanna Andrea Ellingsen, f. 1899. I 3. Georg Ellingsen, lærer * Randi Lyng. J 1. Sigmund, f. 1927. 14. Torvald Johan Ellingsen, f. 1903. G 5. Elenanna Kristofersd., f. 1841, f 1902. * Hans Olsen Tømte, Småengan, f. 1836. Hl.Oluf Hanssen, i. 1872. I Amerika. H 2. Ingeborg Anna Hansd., f. 1876, f. H 3. Iver Andreas Hanssen Eng, Tømte, f. 1882. *') Gustava Mikalsd. Hallem, f 1907. *-) Gustava Olsd. Øgstad. Se Lennesætten. I 11.I 1 . Ingrid Gustava, f. 1907. I2 2 . Ole Andreas, f. 1910. I 3 2 . Ella Andrea, f. 1913. I 4 2 . Ingeborg, f. 1915. I5 2 . Hans, f. 1917. I 6 2 . Gunnar, f. 1919. Johannes Ellevsen Årstad, Kvernmoen, f. p. Kvernmoen 1792, f smst. 1841, spillemann. * 1816 Marta Ellevsd. Årstad, f. p. Sågen 1796, f p. Kvernmoen 1841. Gl.Ellev Johannessen, f. p. Årstad 1816, f 1847, spille mann. * 1846 Karen Arntsd. Indalen, f. p. Indals- vald 1825, + 1916. Hl.Lorents Ellevsen Årstad, f. 1843, f 1921, spille mann og sanger. * Guruanna Olsd. Årstad, f 1849, f 1927. I 1. Oline Lorentsd., f. 1874, f 1892. 12. Erling Lorentsen Årstad, Volen, organist, f. 1877. * Anna Oline Olsd. Volen, f. 1882. Jl. Alvhild, f. 1911. J 2. Gunvor, f. 1913. J 3. Dagrun, f. 1919, f 1920. 13. Karoline Lorentsd., f. 1880. * Ole M. Nygard, Frol, lærer, f. 1875.
---- 372 Bind V --- 14. Ole Lorentsen Årstad, Garnes, f. 1883. * Kon stanse Nilsd. Garnes, f. 1886. Jl. Leiv, f. 1907. J 2. Margot, f. 1909. J 3. Nils Oddmund, f. 1912. J 4. Gunnar, f. 1915. J 5. Kol bjørn Olav, f. 1917. J 6. Agnes Oline, f. 1922. I 5. Martinus Lorentsen, f. 1886, f 1887. 16. Martinus Lorentsen, f. 1889, f 1891. I 7. Arne Olav Lorentsen Årstad, f. 1892. * Petra Ka- tarine Nilsd. Okkenhaug. H2.01e Ellevsen, f. 1844. H 3. Johannes Ellevsen Slapgård, f. 1846, -f 1921, spille mann og sanger. * Gjertrud Johannesd. Slapgård, f 1846, f 1895. 11. Laura Johannesd., f. 1873. * Severin Jakobsen Efskind, fanejunker, f. 1871. Se Slapgårdsætten. 12. Johannes Edvard Johannessen Slapgård, f. 1876. * Elise Margrete Mariusd. Heir, Lundskin, f. 1888. J 1. Gudlaug Johanne, f. 1909. J 2. Margot Gun- vor, f. 1912. J 3. Einar Magnus, f. 1918. J 4 Gunnar Henry, f. 1926. 13. Anton Kristian f Johannessen Slapgård, Næsgård, f. 1880, løitnant, regimentstrompeter ved D. R. 3 * Signe Annæusd. Indal, f. 1884. J 1. Gudlaug Antonsd., f. 1905. * Ottar Rostad, Fro! J 2. Johannes Antonsen, f. 1906. J 3. Gunvor Antonsd., f. 1908. J 4. Arnold Antonsen, f. 1910. J 5. Audhild Antonsd., f. 1914. J 6. Aslaug Synnøve Antonsd., f. 1922. 14. Hanna Johannesd., f. 1884. * Severin Aneusseu Balgård, korporal, f. 1882. I Amerika. 15. Johanna Gustava Johannesd., f. 1887. * Paul Lassesen Dillan, Hogstad, Inderøy. 16. Maria Johannesd., f. 1890. På Auskin. H 4. Elen Anna Ellevsd., f. 1847, f 1914. * Ole Nilssen Suul, Sandviken, f. 1840, f 1919 . Se Sulstuætten. Lisbet Johannesd. Årstad, f. p. Å. 1818, f 1896. * Elling Pedersen, f. p. Forbregdsvald 1824, f 1897. Ingvald Johannessen Fyksveet under Trygstad, tømmermann og spillemann, f. p. Årstad 1821, f 1893 i skredet. * 1852 Ane Olsd. Bjørganvald, f. 1834, f p. Verdalsøra 1907. Hl. Johannes Ingvaldsen, snekker, f. p. Mønnes 1853, bor på Haugvoll. * 1879 Hanna Hans-Pettersd. Amundsen, f. 1853.
---- 373 Bind V --- 11. Anna Lovise Johannesd., f. 1879. I Enebak. J 1". Johan Johansen, f. 1001, mekaniker, Ver dalsora. 12. Petter J. Ingvaldsen, f. 1882, snekker, * 1013 Inga A4artinsd. Sevaldsen, f. 1800. J l.Jchan Magnus, f. 1014. J 2. Borghild, f. 1916. J 3. Hjordis Marie, f. 1Q22. I 3. Inga Johannesd., f. 1885. •*) Albert Vigen, bryg geriarbeider, Nidaros. *-) Johannes Johansen, ma skinist, Nidaros. J 1. Alf Vigen. J 2. Ingebjorg Vigen. J 3. Elsa Johansen. J 4. Einar Johansen. 14. Marie Johannesd., f. 1880. * Aksel Roe, spcrvogn konduktør, Nidaros. J 1. Arne. J 2. Erling. J 3. Hjordis. J 4. Arnfinn. J 5. Trygve. J 6. Johan. J 7. Eivind. 15. Johan Olav J. Ingvaldsen, f. 1801, håndv.lærer ved Rotvold asyl. * Aslaug Limyr fra Rora. J 1. Magnhild. J 2. Gunnar. 16. Hildur johannesd., f. 1805. * 1020 Albert Lein, f. 1903, smed, Verdalsora. J 1. Reidar, f. 1926. I 7. Ingemar J. Ingvaldsen, f. 1808, snekker. H 2. Olaus Ingvaldsen, f. 1856, snekker, Ytterån, Sverige. * Ursilla Berglund, Alsen. I 1. Martin O. Ingvaldsen, affårsmann, bosted: Stock holm. I 2. Gustav O. Ingvaldsen, handelsbetjent, Østersund H 3. Martin Ingvaldsen, f. 1859, f 1895, snekker, Mikkel aunet. ' Beret Anna Jeremiasd. Sagmo, f. 1861. I 1. Anna Augusta, f. 1883. I 2. Inga, f. 1885. I 3. Jere mias, f. 1886. I Amerika. 14. Maria Berntine, f. 1887 15. Bjørnhild Johanna, f. 1890. 16. Astrid Karoline, f. 1893. H 4. Iver Ingvaldsen, f. 1867, snekker, f 1893 i skredet H 5. Liva Ingvaldsd., f. 1863, f 1902. H 6. Eliseus Ingvaldsen Trygstad, f. 1872, bygartner i Nidaros. *') 1899 Inga Marie Mortensd. Sundnes, f 1874, f 1901. *•-') 1906 Maren Anna Lorntsd. Grande, Røra, f. 1876, f 1912. * :i ) 1916 Margot Eline Ingvarsd Lund, f. 1884. I 1. Marie Kristine T., f. 1900. 12. Gunvor T f 1906 12. Alvild Julie T., f. 1907. Elling Johannessen Slapgårdsenget, f. p. Årstad 1823, 24
---- 374 Bind V --- f 1895. * 1853 Beret Marta Pedersd. Lundskin, f. 1820, ■f IQOB. H 1. Johannes Ellingsen Reiren, f. 1853, f 1926. * Beret Anna Olausd., f. 1848. f. I 1. Edvard, f. 1881. I Amerika. I 2. Ole, f. 1888. H 2. Peder Ellingsen, f. 1854. I Ragunda, Sverige. H 3. Mette Ellingsd., f. 1858. 1 Amerika. H 4. Elen Birgitte Ellingsd., f. 1863 * 1895 Annæu- Pedersen Stornes, Lykkens prøve, Frol, f. 1864. I 1. Borghild Annæusd. H 5. Ole Ellingsen, vaktmvester, Leanvger, f. 1866. * Marie Matilde Johannesd. Dahl. Sulstuen, f. 1869, f 1919. Sulstuætten. I 1. Edvard Julius Olsen, f. 1891. * Mimmi Hans- sen, Oslo. J 1. Ola, f. 1921. J 2. Finn, f. 1923. J 3. Mina Marie, f. 1923. H 6. Beret Maria Ellingsd., f. 1871. * Martin Mikalsen Indal, Lykkens prøve, Frol, f. 1875. Se under F 3. G 5. Peter Johannessen, f. 1826, f ugift. 1)2. Ole Ingvaldsen, f. p. Landfaldnes 1715, f 1722. D 3. Ingvald Ingvaldsen, f. p. Landfaldnes 1718. LINDSET Gårdsnr. 219. Navnet: Lindset 1723. Navnet finnes i Hof i Jarlsberg, Vestnes, Frænen, K vernes, Bjornor, Overhalla, Vefsn og Nesna. På det første sted (Lindæsætr i 1367) kan det vel komme av trenavnet lind; men denne forklaring er ikke mulig i det nordenfjelske, iallfall ikke nordenfor Romsdalen, da Sunnmøre er grensen for lindens naturlige utbredelse. Man kunde umulig tenke på mannsnavnet Lini eller kvinnenavnet Lina, hvorav det forste forekommer på svenske runestener og det annet et par ganger på Island. Derav avledes navnet Linstad, som er temmelig hyppig på Østlandet. Første ledd kan neppe være intet kjønnsordet lyng, da dette på disse kanter i navn blir til løng. Skylden: Gården blev skyldsatt i 1673 samtidig med Kvern moen og gårdene øverst i Helgådalen. Skylden var 4 mkl., fra 1836 1 dal. 3 ort 19 sk., i 1907 2.32 mk. i ett bruk. Eiere: Gården har hele tiden fulgt Verdalsgodset, inntil Ver dalens kommune i 1920 solgte den til Elting Jakobsen Sørli.
---- 375 Bind V --- Bruker e: Ste ff en Lindset er den første bruker, som nevnes efterat gården i 1673 blev skyldsatt. Han opfores der ennu i 1689.' Det kan være et spørsmål om han ikke er den samme som den Steffen Moe», som i folketellingen står sammen med sulbvggene og da var 30 år gammel. Omkring 1700 synes gården å ha vært übebodd, ti der finnes ingen opsitter nevnt hverken i matrikler eller tiendemanntall. Rime- Lindset sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson. ligvis bruktes gården i denne tid av opsitterne på Kvernmoen iallfall var dette tilfelle i 1718, hvorfor skaden ved svenskenes inn fall anføres under denne gard. Ved matrikuleringen i 1723 betegnes gården som øde. Den op lyses a ha skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, men god bumark. Den betegnes som «tungvunden og frost agtig», og «der saaes en ringe ting for halm til creaturerne». Avhngen var to sommerlass høi og besetningen 1 ku og 2 sauer Tienden blev sått til 2 mk. ost og skylden foreslått nedsatt til 2 mkl «formedelst denne gaards slette aufwel». I løpet av 1720-årene har dog gården fått opsitter: Erik Tor kildsen nevnes der fra 1729 til 1738; han kom siden til Årstad I 1738 har der vært en Jon Tobiassen, og iallfall fra 1742 har Lars Jonsen Tangen brukt gården. Han var i 1734 blitt gift med Marit Mikkelsdatter Balgård. På skifte efter henne i 1779 er registrert en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 sauer og 7 lam. Passiva var 57 rdl. 1 ort 13 sk., hvilket blev 23 rdl. 14 sk. mere enn aktiva, så boet var grundig fallitt. Lars døde samme år, 69 år gammel, og
---- 376 Bind V --- nu har nok sonnen, Ole Larssen, overtatt Lindset; ti han opføres i 1801 som kårmann på gården, hvor han dode i 1814. Ole Olsen fikk bygselseddel på gården av Tonning 7. mars, tgl. 10. august 1800. Han var visstnok sønn av Ole Arntsen Årstad, fodt i 1765 og dode i 1837. Han var adskillig benyttet som bygde doktor cppe i Vuku, idet han var kjent for å kunne helbrede syke ved å «lese» over dem. For denne virksomhet blev han i 1832 sått under tiltale og domt. (Se: Bygdedoktorer). Ole fikk under 15. august, tgl. 6. oktober 1808, fogdens bygsel seddel på en fjellstrekning i Kverndals ålmenning til seter. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe og 17 sauer, og utseden var U td. bygg, Å X A tdr. havre og 3tø tdr. poteter. Efter Oles dod brukte enken, Siri Arntsdatter, gården nogen år, inntil Peder FAlevsen Kvernmoen i 1840 forpaktet den. Peder døde plutselig i 1846. I kirkeboken står, at «han døde iet bryllup på Årstad ved drikkebordet». På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 ku, 3 ungnaut, 1 sau og 2 geiter. Aktiva var 45 spdl. 2 ort 18 sk. Sønnen, Ellev Pedersen, tok gården i bruk efter faren. Dens be setning i 1865 var 1 hest, 4 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden Vi td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 3 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 6 geiter og kidd og utseden % td. bygg, 2 tdr. havre og 2tø tdr. poteter. Fra 1884 brukte Ellevs svigersonn, Peter Pedersen Årstad valdet, gården på svigerfarens kontrakt for 40 kr. årlig, «saalænge Ellev levet». Peter druknet under tømmerflotning i Kverna i 1888, og da blev Lindset forpaktet til Paul Arntsen Guddingsvaldet. Avgift 20 kr. de 10 første år fra 14. april 1889, og siden, når kåret til enken Paulina fait bort, 50 kr. Paul var på gården bare kort tid. Han var i mange år fergemann ved Holmen og kirketjener ved Vuku kirke. Elling Jakobsen Sørli blev så leilending på Lindset. Den 26. april 1920 kjøpte han gården av Verdalens kommune for 2200 kr. og fikk skjote 5. november 1921. KVERNMOEN Gårdsnr. 220. Navnet: Uttales: Kvælnmoen (med tykk /), elvenavnet Kvælna. Qvelmoen 1723. Dannet av elvenavnet Kveina. Dette kan ikke være en uttaleform av Kverna, som navnet almindelig skrives, da defte i uttalen regel messig blir til Kvenna. Derimot kunde det måskje være en avled ning ved endelsen -na, som ofte forekommer i elvenavn, av et elve
---- 377 Bind V --- navn av en stamme fcvel (eller hvelP), som man synes å kunne spore i nogen gårdsnavn (jfr. gårdsnr. 251). Skylden: Gården er skyldsatt i 1673 samtidig med gårdene overst i Helgådalen (se Helgåsen). Skylden var 4 mkl., fra 1836 4 dal. 2 sk., fordelt likt på 2 gårder, kvernmoen ostre og vestre. I 1907 var skylden for Kvernmoen ostre 3,84 mk. og for Kvern moen vestre 4,70 mk. De to gårder har vært slått sammen til ett bruk siden. Eiere: Gården har hele tiden fulgt Verdalsgodset, inntil Ver dalens kommune i 1920 solgte den til Ole Pedersen Kvernmo. Brukere: Den forste opsitter, som nevnes efter skyldsetningen i 1673, er Johan; han opfores ennu i manntallet i 1689. I matrikulen for 1699 finnes ingen opsitter anfort for Kvern moen; men übebodd har dog neppe gården vært, derimot visstnok übygslet — bare brukt for avgift. I 1705 er der dod en Lars Tellejsen Kvernmoen, som formodentlig har vært bruker av gården. Samme år er Ole Anderssen Skavhaugg blitt gift med Agnes Lars datter Kvernmoen, og i 1707 er en Jon Larssen blitt gift "med Anne Larsdatter Kvernmoen, begge rimeligvis dotre av Lars Tellefsen. Fra denne tid har gården hatt to opsittere, og vi kan folge rekken på hver av dem. KVERNMOEN ØSTRE Gårdsnr. 220, bruksnr. 1. Ole Anderssen Skavhaugg har brukt gården en lang årrekke; en tid har han dessuten også brukt Lindset, således i 1718, hvorfor skaden ved svenskene opfores under ett for denne gard og Lindset slik: Tilsammen 27 rdl. 72 sk. Ved matrikuleringen i 1723 er Kvernmoen opfort under ett num mer, men med de to opsittere Ole og Samuel. Det oplyses, at der er skog til gårdens fornodenhet, ingen seter, men god bumark. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 2 skjepper havre, avlingen 4 sommerlass hoi og besetningen 3 kyr, 4 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til V 2 skjeppe blandkorn
---- 378 Bind V --- •ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Efter Ole Anderssen, som nevnes siste gang i 1737, har Anders Olsen — rimeligvis sønnen — brukt gården. Han blev gift i 1745 og har formodentlig overtatt gården ved denne tid. Hvor lenge han hadde den, er übekjent — i 1756 har den en ny bruker, Peder Kvernmoen, sett fra nord 1927. Fot. 0. Snekkermo. Anderssen (visstnok den Peder Anderssen Molden, som i 1743 blev gift med Marit Andersdatter). Hun dode på Kvernmoen i 1756, 65 år gammel, og Peder blev året efter gift med enken Anne Jonsdatter Årstad. Peder synes å ha levet i ganske trange kår og ikke å ha skjottet sine plikter forsvarlig: I 1769 er han stevnet av Blix for resterende landskyld, for å ha latt husene forfalle og hugget til uplikt, hvorfor han var utsagt. Han er dog visst vedblitt å være på gården; ti først i 1780-årene er der kommet ny opsitter, idet Inger Elisabet Hjelm ved bygselbrev av 28. juni, tgl. 15. august 1786, bygslet gården til Mikkel Johansen Skavhaugg, gift med Beret Svends datter Kvernmoen. Bygselen var avtalt med Hjelm allerede i 1781. .VHkkel var sønn av Johan Samuelsen Skavhaugg og født i 1742. Peder Anderssen døde på Kvernmoen i 1793, 79 år gl. Efter Mikkel kom Johannes Ellevsen, sønn av Ellev Pedersen på Kvernmoen vestre. (Se Stor-Ingvaldætten, Årstad). Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 kyr, 7 sauer og 11 geiter og en utsed av *4 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 3 4 tdr. poteter. Johan nes brukte også Årstad søndre.
---- 379 Bind V --- Johannes har visstnok på slutten overgitt gårdens bruk til bro ren, Peder Ellevsen Kvernmo vestre. Herpå tyder den übetydelige besetning, som i 1841 er registrert på skiftet efter hustruen, Marta Ellevsdatter, nemlig 1 kvigekalv, 1 geit, 3 kidd, 2 bukker og 1 sau med lam. På skiftet efter Johannes samme år var aktiva 82 spdl. 1 ort 17 sk. og passiva 114 spdl. 1 ort 17 sk. Siden den tid har gårdene vært drevet i ett bruk. (Se videre under Kvernmoen vestre). KVERNMOEN VESTRE Gårdsnr. 220, bruksnr. 2. Jon Larssen har visstnok fraflyttet denne gard i 1713, og Samuel Larssen, formodentlig en sønn av Lars Tellefsen Kvern moen, har så overtatt hans part. Samuel Kvernmoen var i 1711 blitt gift med Marit Johansdatter Skavhaugg. Skaden ved svenskene i 1718 opfores for denne part således: Tilsammen 15 rdl Oplysningene ved matrikuleringen i 1723 er opført under ett for denne gard og Kvernmoen østre, hvortil henvises. Samuel nevnes ikke på Kvernmoen efter 1731. Han døde på Overmoen i 1741 — var rimeligvis husmann der. Enken, Marit Johansdatter, døde på Skavhaugg i 1752, 80 år gammel. Efter Samuel har Peder Jonsen rimeligvis brukt hans part; han var søskenbarn av Marit. Han døde i 1743 og efterlot sig et meget magert bo. Der registrertes en besetning på 5 kyr, 3 sauer og 5 geiter. Aktiva var 21 rdl. 1 ort og passiva 27 rdl. 9 sk. Efter Peder Jonsen kom — antagelig i 1744 — Jon, muligens sønn av Jon Larssen Kvernmoen østre. Han var der iallfall ennu i 1753. I 1770-årene er Ole Ulriksen Prestgårdsvald kommet dit, han var der til henimot 1783. (Se Flyanætten). Den 28. juni, tgl. 15. august 1786, fikk Ellev Pedersen bygsel brev på Kvernmoen av enkefru Hjelm. Han hadde da hatt gården en tid; ti bygselen var allerede i 1783 betalt til Hjelm. (Se Stor- Ingvaldætten, Årstad). Ellev hadde nu gården i omkring 40 år; så overtok sønnen, Peder Ellevsen, som fikk forpaktningskontrakt for sin og hustrus
---- 380 Bind V --- levetid av Hilmar Meincke 4. mars, tgl. 16. august 1824. Han forpaktet i 1840 også Lindset og drev denne gard til sin død i 1846. (Se Lindset). Kvernmoen hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 6 storfe, 9 sauer og 8 geiter og en utsed av 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Efter Peder Ellevsen overtok sonnen, Ole Pedersen, gården. Han fikk kontrakt 17. mars 1848 for 1 år. I denne pålegges ham bare å bruke nedfall, topper og tørrtrær til bruk på gården, og dessuten skulde han betale 10 spdl. til Vuku skolekasse for «sit mislige forhold», så han må allerede da ha brukt gården så lenge, at han har hatt anledning til å gjøre sig skyldig i dette «mislige forhold», som rimeligvis har bestått i ulovlig skoghugst. Faren hadde betalt 12 spdl. i avgift; men Ole skulde betale 20 spdl. og kår til moren, så han har sikkert drevet både Kvernmo ostre og vestre. Det er iallfall sikkert, at gårdene ved disse tider blev slått sammen til én og har vært det siden. Denne samlede gards besetning var i 1865 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 8 geiter og utseden P/2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På husmannsplassen Bjorsmoen foddes 2 storfe og 8 sauer og såddes V± td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. Den 8. mars 1872 bygslet sonnen, Peder Olsen, Kvernmoen og betalte 30 spdl. i bygsel og en årlig avgift på 1% spdl., som skulde okes til 10 spdl., når foreldrene døde. I 1875 var gårdens beset ning 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 2 svin og utseden IV2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På husmannsplassen foddes 2 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter og såddes V 2 td. bygg, l'/4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Peder var ugift, og den 30. mars 1886 opgav han gården for Olaus Anderssen Dillanvald mot å få plassen Dillenget istedet. Olaus brukte gården til sin død i 1897; da overtok sviger sonnnen, Peder Olsen Fossneset, den. Han døde i 1906, hvorefter enken brukte den og siden den eldste sønn, Ole Pedersen. Denne kjopte Kvernmoen østre og vestre av Verdalens kommune 26. april 1920 for 7500 kr. Fr as kilt part: Bjørsmo (den tidligere husmannsplass), brukt i 15 år av Edvard Bjørsmo, blev av Verdalens kommune solgt til brukeren 12. august 1919 for 2000 kr. Han fikk skjøte 30. oktober 1920. Edvard solgte gården ved skjøte av 3. april 1926 til svensken A. Krieg for 5150 kr. Edvard hadde da bygget nye uthus. Han kjøpte Eide og flyttet dit.
---- 381 Bind V --- SKAVHAUGG Gårdsnr. 221. Nav net: Skaff hug 1559. Skaffuehog, Skaffhugg 1590. Skaff houg 1610. Schaffhug 1626. Schauhug 1664. Schafhug 1723. Oldnorsk Skafhogg, intetkjonnsord, — sted, hvor man hugger skav, d. e. kvister og småtrær, hvis bark benyttedes til keaturfor. Samme navn er Skavogg i Askim, og det samme efterledd har man i Vandogg i Eidsberg og Tørhogg i Åfjord. Skav- finnes i samme betydning også i andre sammensetninger som i det hyppige Skav dalen, i Skavhaugen, Skavlien o. fl. Der skal ennu være en ual mindelig rik vekst av rogn på gården. Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 sp. 1 ore, allerede i 1655 1 sp. 1 ore 12 mkl., i 1702 avfelt til 2 ore 6 mkl. Fra 1836 var skylden 6 dal. 4 ort og i 1907 10,46 mk., således fordelt: Skavhaugg ovre Fra 1836: 3 dal. 2 ort 6 sk. Fra 1907 5,52 mk. Skavhaugg nedre — 3 » 1 » 18 » — 4,94 » Eiere: Kronen eiet i 1592 1 sp. 1 ore, det vil vel si hele gården. Med denne høie skyld kan ikke gården dengang ha vært nogen ny rydning; men den finnes imidlertid ikke nevnt tidligere enn i 1559. På den ofte nevnte kongelige auksjon i Trondhjem 20. januar— 6. mars 1728 kjopte rektor mag. Nils Krog gården for 230 rdl. courant og fikk skjote 22. juni 1731. Ved auksjon i Krogs dodsbo kjøpte justisråd Åge Hagen hans gods i Verdalen, som han fikk skjøte på den 24. april 1744. Hagens gods gikk i arv til søsterdatteren, Anne Marie Aussig, gift med gullsmed Søren Wissing i Trondhjem. Ved hennes dod i 1767 blev det kjøpt av generalauditor Kjer uff og kaptein Bay, hvor ved gården gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil Verdalens kommune i 1918 solgte Skavhaugg øvre til Jeremias Ågesen og Skavhaugg nedre til Albert Martinsen. Brnkere: Den forste opsitter, som finnes nevnt, er Ener paa Skaff hug i skibskattmanntallet av 1559. Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Bård. Han skattet fer 2 øre odelsgods; men det må vel ha vært i en annen gard; for Skavhaugg var visst dengang i sin helhet krongods. I 1624 er han avløst av Laurits, som sått der i armod til i slutten av 1630-årene. I 1639 har Tomas Ellevsen bygslet Skav haugg, som «Laurits for armods skyld fradrog». Gården betegnes som «en ringe fjeldjord». Tomas betalte 16 rdl. i bygsel for de 4 øre.
---- 382 Bind V --- Besetningen var i 1657 2 hester, 12 kyr, 8 geiter og 12 sauer. I 1660 bruker «enken» gården. I 1665 er der en ny opsitter, Jon Haldosen. Han var da 38 år gammel. Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand. Gården betegnes som en «fieldgaard och steenet, derfor ej bedre eragtet». Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Efter Jon lå gården øde og næsten for fefot; husene var aldeles forfalne. Dragonen på kvarteret, Anders Olsen, blev da nødt til å ta den i bruk uten bygselerleggelse for å få en del av sin be soldning. Efter at den i 1688 var slettet av krigsjordeboken som dragonkvarter, fikk Anders av fogden Koch tillatelse til å bruke den fer 4 rdl. i bygsel og 6 rdl. årlig avgift. Den følgende fogd, Mejer, forhoiet avgiften til 10 rdl. og for 1701 beregnet han fulle ut rcdsler; men da klaget Anders til stiftamtmannen i en skrivelse av 30. august 1702, hvori han uttaler, at denne avgift (13 rdl 1 ort 4 sk.) er umulig å utrede, hvorfor han ber om å få gården besiktiget for avfelling i skylden, hvis han «ikke skai nødes til med hustru og mange born at gaa fra hus og gaard», efterat han har <'anvendt al sin formue og livs kræfter på dens opkomst og op bygning». Videre uttaler han, at gården er «meget ringe og frostig, saa kornet ganske sjelden kan blive modent». Efter dette blev da besiktigelsen avholdt og skylden nedsatt til 2 øre 6 mkl., hvilket er approbert 25. juni 1703. Anders døde 1711. Opsitteren i 1718 het Ole; han var i 1713 blitt gift med enken Ingeborg Olsd. Skavhaugg og kom omkring; 1720 til Indalen. Skaden han led under svenskenes innfall, beskrives således: Seng- og gangklær og innbo 10 » — » Tilsammen 74 rdl. 48 sk. Ole har ikke brukt gården lenge — i 1723 heter opsitteren Peder Jonsen. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at der er skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 mil borte, god bumark, et kvernsted, som var øde og übrukelig og en fjellslette, sått til 10 sk. i avgift. Gården betegnes som «meget tungvunden og frost un dergiven». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4
---- 383 Bind V --- kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 7 geiter. Tienden blev sått til 2 skjep per blandkorn, 1 td. havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 6 mkl., hvilket begrunnes med gårdens «ringhed og at derpaa skielden faaes korn». Muligens har gården allerede i 1720-årene fått 2 opsittere. lallfall er en Kristofer Anderssen Skavhaugg i 1725 blitt gift med Marit Mikkelsdatter Lundskin, og Peder Skavhaugg var kave ringsmann. Kristofer døde imidlertid allerede i 1729, 36 år gam mel. En Samtiel synes så å ha brukt gården. Fra 1742 er imidlertid delingen av gården et faktum; ti Israel Jonsen og Johan Samuelsen har fått bygselbrev på den av justis råd Bredal og Peter Frost (som bestyrere av Krogs dødsbo) den 20. juni 1742, tgl. 4. mars 1743. Israel var i 1737 blitt gift med Anne Mikkelsdatter Lundskin (med Samuel Skavhaugg som kave ringsmann) og Johan Samuelsen var i 1740 blitt gift med Mali Mikkelsdatter, så de to var nok svogre og tillike svogre av avdøde Kristofer Anderssen. Den gard, som Johan har brukt, svarer nok nærmest til Skavhaugg øvre og Israels til Skavhaugg nedre, hvis der da har vært tale om en ordentlig utskiftning av gårdene den gang. SKAVHAUGG ØVRE Gårdsnr. 221, bruksnr. 1. Johan Samuelsen hadde denne gard en lang årrekke. Så opgav han den for svigersønnen, Ando Larssen Eklo, som i 1787 var blitt gift med datteren Marit. (Se Ekloætten). Marit var enke efter Mikkel Olsen Molden, med hvem hun var blitt gift i 1785, og det er mulig, at denne har hatt gården i bruk; men imidlertid har hver ken han eller Ando hatt bygselbrev. Johan levde siden som inderst på gården. Ando opgav gården i 1817 mot et kår på 6 mål åkerland og for til 2 kyr og 4 småfe — verdi 10 spdl. Sønnen, Mikkel Andosen, fikk nu bygselbrev på den av proprietær Miiller 24. oktober 1817, tgl. 8. februar 1819. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Efter Mikkel Andosen var sønnen, Ando Mikkelsen, leilending på gården. I 1865 var besetningen 2 hester, 4 storfe, 11 sauer og 7 geiter og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På en husmannsplass føddes 1 hest og 3 sauer og såddes *4 td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Den 16. april 1868 blev Skavhaugg uten husmannsplass for paktet til Ole Kristiansen — avgift 30 spdl. I 1875 hadde gården en besetning på 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam,
---- 384 Bind V --- 9 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På plassen Svartåsen føddes 1 ku og 6 sauer og såddes % td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Den 14. april 1898 overtok sonnen, Jeremlas Olsen, gården. Han fikk kontrakt for livstid mot en avgift av 100 kr. Han reiste til Amerika og broren, Martin Olsen, overtok den. Efter ham blev sonnen, Albert Martinsen, leilending, og den 13. mars 1918 kjøpte han gården av Verdalens kommune for 2050 kr. og kår Skjøtet er av 13. desember 1920. Fr as kilt part: Bergli, skyld 60 øre, blev av Verdalens kommune solgt til Ole Garli den 24. april 1918 for 3500 kr. Hans skjote er av 29 de sember 1920. SKAVHAUGG NEDRE Gårdsnr. 221, bruksnr. 2. Israel Jonsen døde på Skavhaugg i 1780, 77 år gammel. Går den hadde han i 1776 opgitt for Arnt Olsen Storstad, som var gift med Marit Tørrisdatter Kluken. (Se Klukenætten). Arnt fikk bygselbrev av generalauditor Kjerulf 4. mars 1776 på de sedvan lige betingelser med plikt til å fremskaffe sagtømmer til bruket m. v. Han døde allerede i 1782, 46 år gammel, og skiftet efter ham viser et meget fattigslig bo med aktiva for 45 rdl. 19 sk. De uprioriterte fordringer beløp sig til 80 rdl. 1 ort 8 sk., og til dekning av disse blev det bare 16 rdl. 1 ort 20 sk. Av besetning er registrert 2 geiter og 3 sauer. Utsådd det år var 1 td. bygg og 2 tdr. havre. Dragon Lars Sakariassen Melby fikk nu bygselbrev av enkefru Hjelm 28. oktober 1786, tgl. 21. februar 1789, og brukte gården i mange år. Hans eldste sonn er den bekjente sersjant Ole Larssen Skavhaugg, som i 1806 pågrep Garnesmorderne. (Se Garnes). Efter Lars overtok en yngre sønn, Anders Larssen, gården og synes å ha klart sig noenlunde bra der. Ved skifte i 1833 efter hans første hustru, Mali Olsdatter Brenna, er registrert aktiva for 103 spdl. 2 ort 20 sk.; men der var riktignok adskillig gjeld, så behold ningen blev bare 68 spdl. 2 ort 20 sk. Anders blev siden gift med Anne Bårdsdatter; men dette ekteskap synes å ha vært høist ulykkelig. Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin, og utseden var % td. bygg, 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Efter Anders Larssen var det en Nils, som drev gården et par år. Den 26. juni 1865 blev den forpaktet til Åge Jerenuassen Møn nes mot en avgift av 25 spdl. Han blev pålagt å sette istand stall
---- 385 Bind V --- bygningen det første året, og det annet og tredje skulde han reparere to andre hus. Når dette var gjort, skulde han få feste på gården mot å betale 25 spdl. i innfestning og samme avgift som for. I 1865 var besetningen 1 hest, 5 storfe og 15 sauer og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Besetningen i 1875 var 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut og kalver, 12 sauer Skavhaugg, nedre og øvre, sett fra syd. Fot. H. Anderson. og lam, 1 geit og 1 svin og utseden Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Åge døde i 1894. Sønnen, Jeremias Ågesen, hadde overtatt gården i 1891, og han kjøpte den 13. mars 1918 av Verdalens kom mune for 5500 kr. (skjøte 30. mars 1920). I 1923 overdrog Jeremias gården for 5500 kr. til sønnen, Anton feremiassen, som har den nu. Fr as kilt part: Svartåsen (som i 1875 opføres som plass under Skavhaugg øvre) blev ved skjøte av 16. desember 1920 fra Verdalens kommune solgt til brukeren, Ole Olsen, for 1800 kr. INDALEN Gårdsnr. 222, 223 og 224 Navnet: af Innodale 1430. af Jnnedalom 1491. Indal 1520. Judall(!) 1559. Indall, Ingdall 1590. Ingdall 1610, 1626. Indail 1664. Ingdal 1723.
---- 386 Bind V --- Innudalr, sammensatt med Inna, som er navn på Verdalselvens sydlige hovedtillop, kommende fra Insvatnet, hvis oprinnelige navn kan sluttes å ha vært oldnorsk Innlr. Samme elvenavn finnes i Kvikne, hvor det skal uttales med enstavelsestone, og mulig ligger det også i Indal i Vestre Toten. Skylden: Indalsgårdene hadde i 1650 en skyld på tilsammen 4 sp. 12 mkl., ved avfelling, approbert 25. juni 1703, for hver av dem nedsatt til halvparten. Fra 1836 var den tilsammen 20 dal. 4 ort 12 sk. Skylden har til forskjellige tider vært fordelt således- I 1650: Fra 1703 Fra 1836: Indalen vestre 1 sp. - ore 12 mkl. 1 ore 18 mkl. 5 dal. 3 ort 14 sk Indalenøstre 1 » 1 »16 » 2 » 8 » 5»4» 22 » Indalen mellem 1 » 1 » 8 » 2 » 4 » 9 » 1 »— » I 1907 var skylden for: Indalen vestre 9,14 mk., Indalen mel lem 10,60 mk. og Indalen østre 12,03 mk. Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «Af jnnodale V 2 øre oc vj heldaland er thoralder eskilsson gaf vnder staden b. f. V 2 øre aut.» Herav fremgår, at Erkestolen fra gammel tid har eiet V 2 ørt foruten 6 heldaland, som Torald Eskildssøn gav under Staden (d v. s. Erkestolen). Men alt dette hadde på Aslak Bolts tid en land skyld av bare 1 øre og lå ode (aut) d. v. s. übygslet. I hvilken Indalsgård dette var, vet vi ikke — vi vet forresten ikke, om det dengang var flere enn én. Erkestolen synes snart å ha skilt sig ved sin übetydelige land skyldspart; ti den forekommer ikke i de senere erkebispers jorde bøker. Kronen hadde også fra gammel tid en landskyldspart i Indalen; ti i Gautes jordebok (1491) står under «Konung jorder» (den eldste fortegnelse, som finnes over krongodset): «Af Jnnedalom b. f. ij øre j baade gardene». hvorav fremgår, at det da var blitt to Indalsgårder, og at Kronen eiet 2 øre i disse. På erkebiskop Olav Ingebrigtsens tid (1530) er denne part svunnet inn til V/ 2 ore; men i lensregnskapet av 1549 opføres under det gamle krongods 1 sp. Det er dog klart, at bygselretten ikke kan ha fulgt disse übety delige parter. Hvem der har vært i besiddelse av denne og dermed egentlig eier av gården, vet vi ikke. Der er mulighet for, at Indalen dengang har vært bondegods. I løpet av reformasjonsårhundredet har dog Kronen øket sin eiendom i gården betydelig, idet den i 1592 eier 4 øre i hver av de to gårder, som tydeligvis svarer til Indalen mellem og østre. Med så stor anpart er Kronen blitt bygselrådig over disse gårder.
---- 387 Bind V --- Indalen vestre er derimot vedblitt å være bondegods til langt ut i 1600-årene. Ennu i 1624 er der betalt odelsskatt av 2 øre 6 mkl., som da tilhørte Torkild Indalen og Laurits Fleskhus. Men i 1630- årene har fogd Laurits Bastlansen Stabell erhvervet også dette, og han makeskiftet det i 1640 tillikemed endel annet jordegods til Kr onen. Hermed var alle Indalsgårdene blitt krongods. Forskjellige institusjoner hadde små landskyldsparter i dem. I 1650 var således eiendomsf ordelingen: Indalen vestre: Krongods - sp. 2 øre 6 mkl St Jørgens hus 18 » Vuku kirke 12 » Tilsammen 1 sp. - ore 12 mkl Tilsammen 1 sp. 1 øre 16 mkl Kirkens parter har rimeligvis tilligget denne helt fra middel alderen; men 5/. Jørgens hus' er utvilsomt tidligere bondegods. Huset er oprettet i 1610 og la sig efter å innkjøpe sådant gods. Ved en auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar—6. mars 1728 kjøpte rektor mag. Nils Krog Indalsgårdene tillikemed mere krongods i Verdalen og fikk skjøte 22. juni 1731. For Indalen vestre gav han 71 rdl. courant, for Indalen mellem 70 rdl. og fer Indalen østre 89 rdl. Kjøpesummen blev likvidert i en kongelig obligasjon av 29. april 1710 til avdøde Severin Bygballe, efter hvem den var arvelig tilfallen Krogs hustru. Ved Krogs død kjøpte justisråd Åge Magen hans gods i Ver dalen. Efter Hagen gikk det i arv til søsterdatteren, Anne Marie Aussig, og efter hennes død kjøpte generalauditør Kjemlf og kap tein Bay godset, hvorved Indalsgårdene gikk inn i Verdalsgodset, som de så fulgte inntil Verdalens kommune i 1918 solgte Indalen vestre til Kristofer Mikalsen, Indalen mellem til Ole Olsen og In dalen østre til Jeremias Annæussen.
---- 388 Bind V --- INDALEN VESTRE Gårdsnr. 222. Brukere: Henning j Noddall opføres i manntallet av 1520 over tiendepenningskatten. Det kan dog være tvilsomt, om dette gjelder Indal; ti han er opfort under Voke (Vuku) sogn og ikke, som man skulde vente, under Skenne (Auskin), hvortil både Jøsås, Steine og Dillan henfores. Muligens gjelder anførslen Longdal. I 1540 har Mogens betalt V 2 spand smor og Vi vet mel i land skyld for 1 spand i Jnndallen, og samme år står Mogens paa Jn dalln for 16 mk. smor og 1 vog mel i leding. Det kan også være tvilsomt om dette gjelder nettop denne gard; ti det var allerede den gang to Indalsgårder; men det er iallfall ikke opfort flere skatte bonder i ledingsmanntallet. I skibskattmanntallet av 1550 opfores tre cpsittere: Gudmund paa Judall, Peder ibid. og fonn lind. Da har det altså allerede vært tre gårder; men hvem der har vært opsitter på hver av dem, er umulig å avgjore. Forst fra 1600-årenes begynnelse er det mulig å folge rekken av opsittere på hver av gårdene. Torkild het opsitteren på denne gard fra begynnelsen av 1600- årene og helt til 1645. Han må en tid ha eiet gården; ti han be talte — som ovenfor under eiere nevnt — ennu i 1624 odelsskatt av 2 ore 6 mkl. I 1645 bygslet Laurits Torkildsen gården, «som hans fader for ham oplod, er en ganske ringe fieldjord, er ingen lutter eller lunder under». I bygsel gav han 15 rdl. for de V/2 øre. Laurits (eller Lasse som han da kalles) var i 1665 50 år gammel. Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 10 kyr, 3 geiter, 5 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og I V2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes hommelhaug», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand. Lars Indalen opføres i skattemanntallet ennu i 1682. Indalsgårdene utgjorde tilsammen et dragonkvarter, men blev i 1688 slettet som sådant av en kommisjon «formedelst gaardenes megen ringhed og dyrleie samt opsiddernes fattigdom.» Om Indalen vestre og mellem heter det i tingsvidne, optatt i 1689, at de (til sammen) var brukt for 7 rdl. 2 ort 23 sk. «og ey videre deraf udj nogen maade kand bekommis», hvorfor der til avgang i skattene blev opført 12 rdl. 3 ort 4 sk. Opsitter omkring 1700 var enken Birgitte (Beret). Hun må være enke efter en Tor Olsen, som ser ut til å ha brukt gården en tid; for i 1708 har «Beret, sal. Tor Olsen Indals» utstedt skjote
---- 389 Bind V --- på 1 øre i Breding. Muligens var denne Tore identisk med den Tore Olsen som i 1669 var på Breding. Ved skrivelse av 5. juli 1701 søkte alle tre opsittere på Indalen, Oluf Pedersen, Peder Pedersen og enken Birgitte (samt opsitteren på Garnes) om avfelling på sine gårder, som angis å ta skade såvel ved elvebrudd som ved frost- og skinåringer «og ei er god for der ved længer at præstere, medmindre det skal geraade os fattige folk til største ruin». Efter dette fikk gårdene den før nevnte betydelige nedsettelse av skylden til halvparten. I begynnelsen av juni 1700 brente Indalen vestre og mellem — de lå formodentlig dengang tett sammen. Enken Beret og Peder Jonsen har på tinget den 25. juni 1700 oplyst at de ved branden har mistet «deres middel og alle eiendele», hvorefter de naturligvis har fått den sedvanlige tillatelse til å gå om i de nærmeste bygdelag for å samle midler til gjenopførelsen. I tienderegistret av 1711 nevnes en Peder, som rimeligvis har brukt denne gard. Men i 1718 er «enken Siri» der. Hun døde i 1739, 81 år gammel, men har neppe brukt gården efter krigen, da hun under denne led et betydelig tap, som er spesifisert således: Tilsammen 51 rdl. 24 sk. Antagelig omkring 1720 er Ole Anderssen, som i 1713 var blitt gift med enken Ingeborg Olsdatter Skavhaugg og i noen år hadde brukt denne gard, kommet til Indalen. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet, seter 3 mil borte, slett bumark, en fjellslette, for hvil ken betaltes 6 sk. Gården betegnes som «letvunden, uvis til korn og frost undergiven». Utseden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre avlingen 14 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 4 skjpr. havre «ringe korn» samt 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 6 mkl. «formedelst denne gaards goede aufling». Ved skifte efter Ingeborg, som døde i 1746, 105 år gammel, er registrert 1 hest, 1 ku, 3 ungnaut, 5 geiter og 4 sauer. Hos Lars
---- 390 Bind V --- Steine var 2 kyr på leie og 1 på for. Der var utsådd 1 td. bygg og 2 tdr. havre. Boet var fallitt, idet aktiva var 18 rdl. 1 ort 2 sk. og passiva 32 rdl. 1 ort 22 sk. Ole Anderssen døde i 1774, 88 år gammel. Han hadde da for lengst opgitt gården, som Nils Andosen Folioen fikk bygselbrev på av Åge Hagen 1. april, tgl. 2. juni 1751. (Se Ekloætten). Nils døde som kårmann på Indalen i 1790; han hadde nogen år i forveien opgitt gården for sønnen, Ando Nilssen, som fikk byg selbrev av Tonning 8., tgl. 21. februar 1787. Ando var underofficer og er vel mest bekjent i bygden som forfatter av Garnesvisen. Andos økonomi synes å ha vært meget vaklende. Han sees hyppig å være stevnet for gjeld, og ved hans død i 1832 var boet grundig fallitt, idet passiva beløp sig til 426 spdl. 22 sk., og under skuddet blev 226 spdl. 3 sk. Blandt passiva var en obligasjon til Nikolai Jenssen på 200 spdl. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 16 geiter og 5 sauer. Av innbo noteres bl. a. 3 jernovner og et slagur. Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 12 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Enken, Ber et Olsdatter, hadde gården til sin død i 1848, dog var det visstnok sønnen, Ole Andosen, som drev den. På skiftet efter Beret er registrert en besetning på 3 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 16 geiter. Fra 1859 blev gården drevet av Olaus Olsen, sønn av Ole Larssen Folioen; han var gift med Beret Pedersdatter Leirfald. Ole Andosen blev kårmann. (Se Leinsætten). I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 16 sauer og 1 svin og utseden lVs tdr. bygg, 9 tdr. havre og 7 tdr. poteter. På 2 hus mannsplasser foddes 4 storfe, 12 sauer og 3 geiter og såddes Vi td. bygg, 2V 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Olaus flyttet i 1874 til Stjørdalen. Gården var imidlertid den 10. desember 1867 blitt forpaktet for 10 år til Johannes Hågensen fra Frol for en årlig avgift av 40 spdl. Han brukte den ikke mere enn 2 år; derefter var den øde i 2 år, Ellev Olsen på Indalen østre drev jorden. Den 27. mars 1871 forpaktet Mikal Kristofersen År stad gården med undtagelse av plassene for en avgift av 25 spdl. de 5 første år. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav I under 3 år, 6 kyr, 3 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Reiren, 2: Kriken. På disse føddes 4 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer, 10 geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, 2V 2 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
---- 391 Bind V --- Fra 6. juni 1801 overtok sonnen, Kristofer Mikalsen, gården Han fikk kontrakt for livstid mot en årlig avgift av 05 kr. Kristofer kjøpte gården av Verdalens kommune 13. mars 1018 for 8000 kr og fikk skjote 22. april 1022. Fraskilte par ter: Indalsrønning, (plassen Reiren), solgte Verdalens kommune 6. desember 1020 for 1800 kr. til Ole J. Reiren. Indalen vestre, sett fra øst 1929. Fot. H. Anderson. Vikvang, (plassen Kriken) er fraskilt, men ikke solgt ennu. Bruker er Odin Olsen. I 1025 solgte Kristofer Indal en part av skyld 5 øre til P. Sætran for 225 kr. Denne part er lagt til Sætran. INDALEN MELLEM Gårdsnr. 223. Brukere: Ellev het opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene. Så har der i 1611 vært en Oluf Ingdall og fra begyn nelsen av 1620-årene en Mikkel, som har vært der til slutten av 1640-årene. I 1640 har Ole Lauridsen bygslet 4 ore 8 mkl. i Indalen, «som Mikkel fradøde — tog enken tilegte». Bygselsummen var 16 rdl spandet. Ole (Olluff) var i 1666 50 år; hjemme var to sønner, Tørris Mikkelsen og Mikkel Olsen, henholdsvis 21 og 11 år Besetningen i 1657 var 3 hester, 12 kyr, 12 sauer og 2 svin
---- 392 Bind V --- Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til l A rdl. 20 sk. og småtienden til IXA1 X A ort. «Findes hommelhauge», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Ole opføres i skattemanntallet ennu i 1682. Om gårdens sloifning som dragonkvarter i 1688, branden i 1700 og nedsettelse av skylden 1703 er talt under Indalen vestre Det må være på denne gard Peder Pedersen har vært omkring århundreskiftet. Omtrent fra 1611 nevnes Jens Svendsen, som var der til i 1740, da han dode, 81 år gammel. Det er rimeligvis den samme Jens Svendsen, som i 1666 står opført som sonn på Kluken ostre og da var 3 år gammel. Under svenskenes innfall i 1718 blev gården — som rimelig kan være efter beliggenheten — slemt medtatt. Jens opgir sitt tap til: Skade på vinduer, senger, dører og annet i huset opbrent. ... 3 rdl. 24 sk. Tilsammen 93 rdl. 24 sk. Ved matrikuleringen i 1723 anfores, at der er skog til gårdens fornødenhet, seter 4 mil borte, god bumark, en fjellslette sammen med Indalen østre. Gården betegnes som «letvunden og frostagtig til korn». Utseden var 6 skjepper bygg og 3 tdr. havre, avlingen IS sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhøi og besetningen V/2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 5 skjepper havre «ringe korn» samt 8 mk. ost. Den blev foreslått pålagt 4 mkl. i skyld og ved annen gjen nemgåelse yderligere 4 mkl., så den har allerede dengang vært an sett som den beste av Indalsgårdene. Da Jens var død, fikk sønnene, Tore og Svend, bygselbrev på gården av Anne Dortea Krog, justisråd Bredal og assessor Frost 7 juli, tgl. 8. septbr. 1740. Svend har visst opgitt sin part efter de store uår; ti under 4. desbr. 1742, tgl. 4. mars 1743, har Anne Dortea sal. Bredals og Peter Frost utstedt bygselbrev på hele går den til Tore Jenssen alene.
---- 393 Bind V --- Natten til 14. mars 1746 brente gården påny. Tore oplyser på tinget, at der ialt er brent ned 9 hus, nemlig 3 stuer, 2 stabbur, 3 staller og 1 høibod og «alle hans fattige derudi havende eiendele, saa han med familje er geraadet i yderste fattigdom.» På vårtinget i 1748 oplyses, at Tore, som siden branden har nydt 2 års skatte frihet, har bygget op sine hus, nemlig 2 stuehus og en stall, et Indalen mellem, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson. stabbur har han yrke til å bygge op til våren. Likeledes har han bygget op 2 jåmtestaller, hvilket er alt, hvad han kan formå. Det ser ut til, at Tore har brukt gården sammen med en Lars Jonsen; ti det brente samtidig for denne, og han fikk ved stiftamt mannens resolusjon av 25. mai 1746 «tilladelse at søge hjælp og almisse hos kristne mennesker i Stjør- og Værdalen til hans skades cpretning, saavidt enhver efter evne og vilje ham vil forunde, og som han skal være af saadan svag tilstand, at han ikke kan komme til at benytte sig heraf ved nogen omgaaen førend paa vinterføret, saa gives ham tillige frihed at nyde tid til denne besøgelsestid indtil paaske i tilkommende aar, da denne frihed ophører, og han til mig igjen har sin tilladelse at levere.» Tore døde i 1749, 44 år gammel, og Jon Olsen År stad, som samme år giftet sig med enken, Karl Nilsdatter, fikk bygselbrev av Åge Hagen 4. oktbr. 1749, tgl. 1. juni 1750. Ved skiftet efter Kari i 1770 er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, S geiter, 10 sauer og 1 svin. Aktiva var 10 rdl. 8 sk. og beholdnin gen 47 rdl. 18 sk. Og på skiftet efter Jon, som døde i 1792, 87
---- 394 Bind V --- år gammel, var besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 geiter og 10 sauer. Da var aktiva 142 rdl. 4 sk. og beholdningen 88 rdl. 2 ort 16 sk. Enken, Ingeborg Andersdatter Slapgård, giftet sig året efter med FAling Pedersen Indalen ostre, og han fikk bygselbrev av Ton ning 27. september 1793, tgl. 20. april 1794. Elling dode i 1828, 67 år gammel, og nu delte Meinche gården i to. Den ostre halvpart forpaktet han til Anders Græsli for en årlig avgift av 26 spdl. og forpliktelse til skogbruk, kjorsel og ar beide til brukets drift, og den vestre til Peder Pedersen Indalen (den yngre). Kontraktene er av 14. februar 1830. I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 12 storfe, 20 sauer, 16 geiter og 2 svin og utseden V/2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Allerede i 1836 er der blitt en ny bruker, Arnt Skansen, og han hadde hele gården. Han flyttet siden til Kolberg i Frol, og Johan Iversen Årstad var så i nogen år leilending på Indalen. Den 26. juni 1865 forpaktet Ole Arntsen (sonn av Arnt Skan sen) gården for en årlig avgift av 20 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 6 storfe, 10 sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På 2 hu>- mannsplasser var besetningen 3 storfe, 8 sauer og 5 geiter og ut seden r 4 td. bygg, 2'/2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 5 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og utseden V/2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, Va td. erter og 9 tdr. poteter. På plassene Snippen og Svegjerdet fodde de 1 okse, 4 kyr, 4 ung naut, 17 sauer, 8 geiter og 2 svin og sådde "i td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Ole Arntsens sonn, Annæus Olsen, overtok gården 14. april 1884; han skulde bruke den på farens kontrakt og betale kr. 84.13 årlig. Siden flyttet han til Indalen ostre og blev leilending der. Annæus Johannessen Indalen blev så leilending på gården om kring 1897 og brukte den til sin dod i 1903. Fra 17. november 1910 blev Ole Olsen Årstadvald bruker på gården; han kjopte den av Verdalens kommune 13. august 1918 for 6800 kr. og fikk skjote 24. april 1920. Fr as kil te par ter: Storneset. Opsitteren der kalles allerede i 1865 forpakter (ikke husmann). Eiendommen betegnes som 3 3 av Indalen mellem og hadde en besetning på 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 5 geiter og en utsed av U td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Opsitter var Olaus Larssen, fodt på By valdet i 1819.
---- 395 Bind V --- I 1875 bruktes eiendommen av skomaker Peder Olsen, gift med Beret Marta Olsdatter Slapgård. Den hadde da en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin og utseden var "2 td. bygg, 3 tdr. havre off 3 tdr. poteter. Verdalens kommune solgte den 25. oktober 1920 for 3600 kr. til bruker en, som fikk skjote 21. april 1921. Siden er den ved skjote av 30. august 1922 solgt for 7000 kr. og kår til Einar Kristojersen. Høgli (plassen Snippen) skyld 1,60 mk. solgte Verdalens kom mune den 13. mars 1918 for 4500 kr. til brukeren, Ole Martin Snippen, som fikk skjote 2. september 1920. Svegård (plassen Svegjerdet), skyld 0.90 mk., blev 13. mars 1918 av Verdalens kommune solgt for 3200 kr. til brukeren, Ole Olsen, som fikk skjote 16. desember 1920. INDALEN ØSTRE Gårdsnr. 224. Antonius het opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600- årene. Han var der til i 1620-årene. Da må han være dod; ti i 1626 har «Tolluf Ellevsen bygslet P/2 sp. i Øster Ingdal, som en ken for ham opgav». Bygselsummen var 18 rdl. Med Tollef tok det en ende med forferdelse: Herom heter det i fogdens regnskap over sigt og sagefald for 1643 —44: «Er dømt under Kongelig iWajestæt efter loven en fattig mands boeslod nemlig Tollef Ingdal, som besovet hans egen steddatter, for hvilken hans bedref og gierning han blev hendømt til baal og brand.» Tollef må ha vært gift med enken efter Antonius; ti i 1643 bygslet Peder Antonisen gården, «som hans gamle moder oplod», heter det. Han gav i førstebygsel 23 % rdl. for 1 sp. 1 øre 16 mkl. Peder var i 1666 53 år og hadde hjemme to sønner, Hans og Gaute, henholdsvis 10 og 8 år. Navnene Antonius og Gaute tyder på en innflyttet familie. Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 11 kyr, 4 geiter, 8 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og P/2 tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand. Peder opføres i skattemanntallet ennu i 1689. Gårdens sløifning som dragonkvarter i 1688 er nevnt under Indalen vestre, likeså avfellingen i skyld i 1703. Ved tingsvidne i 1689 oplyses, at den brukes for 6 rdl. avgift, hvorfor der avgikk 1 skattene 6 rdl. 1 ort 22 sk.
---- 396 Bind V --- Opsitter omkring århundreskiftet er Oluf (Ole) Pedersen, rime ligvis sønn av Peder Antonisen. I 1710 brente gården for ham «i foraaret i plogtiden», hvorved også såkornet brente, så jorden det år blev usådd med undtagelse av et par mål, «som nogen af na boelig kjærlighed undte ham korn til, der dog ikke i dette aar kom til modning», som han heretter i skrivelse av 9. desbr. 1710 til Indalen østre, sett fra øst 1930. Fot. 0. Snekkermo. stiftamtmannen. På grunn av ulykken erklærer han å være så arm, at han ikke vet noget hverken til familiens ophold eller skattenes betaling. Han fikk den vanlige tillatelse til å «besøge godt folk» i Inderøy og Stjørdal fogderier for å søke hjelp. Skaden på denne gard krigsvinteren 1718 er opført således: Tilsammen 79 rdl. 24 sk. Under gården var 1 husmannsplass, Sveet.
---- 397 Bind V --- Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet, seter Vi mil borte, god bumark. Til gården lå en fjellslette, brukt sammen med Indalen mellem; den blev sått i en avgift av 14 sk. Gården betegnes som «letvunden til korn, men tungvunden til høe og frostagtig». Utseden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 16 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi Fra Indalen. Bergstuen og Vikvang i forgr. I bakgr. Indalsgåi'dene. og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 5 geiter. Tien den blev sått til 2 skjepper blandkorn, 5 skjepper havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Peder Olsen Indalen, rimeligvis sønri av forrige opsitter, var i 1724 blitt gift med Maren Andersdatter Faren. Han brukte nu gården en lang årrekke, idet han først døde i 1782, 85 år gammel. Ved skifte i 1759 efter Maren er registrert en besetning på 1 hest, 5 kyr og 2 ungnaut. Aktiva var 51 rdl. 1 ort 14 sk. og passiva 21 rdl. 1 ort 12 sk. Ved en leilighet i 1762 oplyses, at der såes 1 td. bygg og 3 tdr. havre samt avles 3 lass høi på hjemmejorden, «det mere maa slaaes i fjeldet». Videre oplyses, at der kan fødes 1 hest, 2 —3 kyr og 4 småfe. Peder Olsen blev i 1760 gift med Ingeborg Ellingsdatter Hal lem (se Øvre Stiklestadætten). Efter Peders død blev hun i 1783 gift med den 28 år yngre Anders Olsen Slapgård, som fikk bygsel brev av Hjelm 15. april 1784, tgl. 21. februar 1785. Ingeborg overlevet også sin annen mann, som døde i 1806, hvorefter hun opgav gården for sin sønn, Peder Pedersen Lillemoen, mot et kår,
---- 398 Bind V --- bestående av 3 tdr. av det beste bygg og 6 tdr. god havre besorget målet samt for til 2 kyr og 8 småfe. Peder fikk bygselbrev av enke fru Tonning 15. juni 1806, tgl. 18. august 1807, på de vanlige betingelser m. h. t. arbeide på bruket, fremskaffelse av tømmer m. v. Peder Pedersen døde i 1835, 72 år gammel. Besetningen var dengang (efter tellingen) 2 hester, 8 storfe, 12 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Ellev Olsen Sulstuen fikk bygselbrev på gården av Nikolai Jenssen 10., tgl. 18. august 1841. Han blev gift med Peder Peder sen den eldres datter Ingeborg. Ellev bygslet også plassene Berg stuen og Rotmoen under Indalen ostre mot at bygselsummen blev oket med 80 spdl. til 330 spdl. Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På de to husmannsplasser, Bergstuen og Rotmoen, var be setningen tilsammen 1 ku, 7 sauer og 6 geiter og utseden Vi td. bygg, 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter. I 1874 overtok Ellevs svigersønn, Trond Jøsås, gården. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser: 1: Rotmoen, 2: Vaterholmsbru, 3: Bergstuen. På disse føddes 6 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og 5 geiter og såddes % td. bygg, 2 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den 14. april 1884 blev Ellev Olsens sønn, Elling Ellevsen, bruker mot en årlig avgift av kr. 16,40 «indtil Ellev og kones død.» Efter Elling blev Annæus Olsen Indalen mellem omkring 1897 leilending på Indalen østre. Sønnen, Jeremias Annæussen, overtok gården, da faren døde i 1907, og han kjøpte den av Verdalens kom mune 24. april 1918 for 8600 kr. Undtatt fra salget er et par hol mer oppe ved Vaterholmen. Fraskilte par ter: Rotmoen, skyld 20 øre, brukt i over 30 år av Lorents Rotmoen, solgte Verdalens kommune 28. mai 1923 til bruker en for 800 kr. Ingstad (plassen Bergstuen), skyld 15 øre, brukt fra 1. mai 1903 av Johannes Bergstuen, solgte Verdalens kommune 24. april 1918 til hrukeren for 650 kr. Skjøte 12. juni 1919. V ester Indalsætten. (Supplement til Ekloætten — se denne.) A. Per Jørgensen Krågstuen, f 1741, 83 år gl. B. Ando Pedersen Eklo søndre, f 1748, 66 år gl. * ! ) 1714 Anne Nilsd. Kråg. * 2 ) 1720 Siri Matiasd.
---- 399 Bind V --- Nils Andosen Indalen, f. 1715, f 1790. * 1741 Marit Bårdsd. Lille Vuku. D 2. Ando Nilssen Indal, sersjant, f. 1760. * 1780 Marta Olsd. Steine sondre, f. 1763. E 6. Beret Aandosd., f. p. Indalen 1700, f 1870. * 1816 Jon Matisen, kommandersersjant, (mon f. p. Mælen 1781, sønn av Matias M.), f 1838. «Han dode på veien», står det i kirkeboken. F 1. Jonetta Jonsd., f. 1816. * 1851. F 2. Marta Jonsd., f. 1818. * 1847 Jon Iversen Ekren, Lundskinvollan, f. 1816. Gl. Ingeborg Anna Jonsd., f. 1847. * Johan Bårdsen. Hl. Laura Johansd. * Elisæus Halset- bakken. H 2. Marta Johansd. * Martin Anderssen Lillegården. H 3. Julie Johansd. G 2. Jon Jonsen Holmlien, f. 1848. * Elen Kristiansd. H 1. Jon Martin Jonsen Holmlien, f. 1877. * Emilie Sefaniasd. Bjørstad, f. 1884 H 2. Inga Jonsd. * Marius Olaussen Sei nes, Øren. H 3. Inger Marie Jonsd. G 3. Kristian Jonsen Reppe, Offerdal, Sverige. * Mete Johannesd. Rotmoen, f. 1857. G 4. Peter Jonsen Vold, underofficer og han- delsmann, Trondhjem. * Augusta Donner Ingen barn. G 5. Birgitte Jonsd., f. 1856. * Peder Peder sen Mo, Mønnes, f. 1852, f. H 1. Peter Pedersen Mo, Mønnes, f. 1885 * Signe Olsd. Østnes, f. 1803. 11. Pul Oddvar, f. 1011. 12. Borg hild Sigrid, f. 1013. 13. Harald, f 1014. 14. Johanne, f. 1010. H 2. Beret Pedersd. Mo, Flatanger, jor mor, f. 1892. H 3. Marta Pedersd. Mo, f. 1895. H 4. Johanna Pedersd., f. 1897. * Inge man Gøranson Liff, f. 1806. I 1. Jørit Aslaug, f. 1021. 12. Birgitte f. 1024. 13. Peter, f. 1026.
---- 400 Bind V --- H 5. Petra Pedersd. Mo, f. 1901. * Knut Ramstad. G 6. Jon Jonsen Vold, Faren nedre, f. 1859. * Julie Forbregd. Hl.Ågot Jonsd., f. 1888. * Nils Jonassen Stene, enkemann, handelsmann på Bredingsberget. H 2. Arne Jonsen Vold, Bunes f. 1892. * Mathilde Getz, f. Greger, enke. H 3. Johanna Marie Jonsd., f. 1896. * Karl Fred rik Johannessen Okkenhaug, Tynes, f. 1887. Se Okkenhaugætten, Ysse. H 4. Torleif Jonsen Vold, Faren nedre. * Elisabet Edvardsd. Suul, f. 1897. Se Sulstuætten. H 5. Tora Jonsd. Vold. G 7. Ole Jonsen Vold, Faren, ugift. F 3. Andreas Jonsen Matisen, f. 1821, f 1890. * 1847 Karen Halvorsd. Indalen. F 4. Mikal Jonsen Matisen, f. 1826, f 1894. F 5. Nikolai Jonsen Matisen, f. 1830. F 6. Marit Jonsd., f. 1835, f 1908. * Georg Johansen, skip per, Tromso. G 1". J. M. Skavhaug, Lyng, standartjunker, f. 1854. (Far: Åge Jeremiassen Skavhaugg). * Julie Sicilie Jakobsd. Molden, f. 1861. Se Bjorganætten. G 2". Marie Dahl, Tromso, lærerinne, f. 1861. G 3. Oline Georgsd. Johansen, f. 1875. G 4. Karen Georgsd., f. 1877. * Peter Nestvold, Tromso, garver. E 8 Sirianna Andosd., f. 1799. * 1821 Peder Pedersen Indalen den yngre, f. p. I. 1792. F 1. Karen Pedersd., f. p. Indalen 1822, var i 1848 i Tronci hjem. F 2. Peter Andreas Pedersen, f. p. Indalen 1824. * 1872. F 3. Andrea Pedersd., f. p. Indalen 1826. * 1857. F 4. Ingeborg Pedersd., f. p. Indalen 1828. * 1863. F 5. Marta Pedersd., f. p. Indalen 1831. F 6. Jonetta Pedersd., f. p. Indalen 1833. F 7. Marit Pedersd., f. p. Indalen 1835, krøpling. SUL Gårdsnr. 225—233. Navnet: a Sulu (i Formanna sogur, Fagrskinna og Gunnlaugs saga). Swll 1547. Suulstuen 1723. Den gamle dativform kan komme både av Sdla og Sul (hun kjønnsord). Av det første kunde dog vanskelig den nyere form op stå, da tonefallet ikke passer til et avkuttet tostavelsesord. Stammen
---- 401 Bind V --- Sul- forekommer i mange stedsnavn, således i ønavnet Sulen i Nordhordland, i Sunnmøre, i Frøya og i Vikna og sammensatt i en hel del fjellnavn. Den må vel stå i forbindelse med hunkjønnsordet sula, en kløft av tre, og folkesprogets sul eller sula (hunkjønnsord) = klave, halsåk, noget kløftet. I navn kunde man anta, at betyd ningen «noget kløftet, sprikende ligger til grunn. Her kunde man formode, at navnet sikter til den bøining, som elvedalen og dermed åslien på nordsiden, hvor gårdene ligger, her gjør, og som navnlig sett fra høidene på sydsiden kan fremkalle inntrykket av noget kløftet. Eiere og brukere: Sul er en meget gammel grend. Der har sik kert bodd folk så lenge, som der har vært trafikk mellem Verdalen og Jåmtland, og det har det nok vært lenge før historisk tid. Bebyg gelsen i Sul har nettop dannet sig som følge av denne trafikk, og at den har dannet sig nettop her, har sin grunn i, at her skilles veiene til Anjan og Skalstugan. Kanskje er det nettop denne deling av veien, som er foranledningen til navnet. Allerede på Olav den helliges tid omtales bonden på Sul, Tor geir Flekk, og det ser ut, som han har vært en ganske betydelig mann. (Se under: Historie.) Sulgårdene var ikke skyldsatt. Opsitterne betalte altså ikke land skyld eller skatt, men hadde plikt til å føre reisende over fjellet. Da gårdene således ikke finnes i matrikulen, får vi heller intet vite om brukerne. I kopskattmanntallet av 1645 opføres dog to mann av Sul, nem lig «Nielfi wed Sulaaen» og «Henderich ved Sulaaen». De betalte bare husmannsskatt. Nils har ganske sikkert bodd på Sulstuen. Av lensregnskapet for 1659 får vi vite, at Peder Mikkelsen Sul «self tog sig af dage og ophengde udi et træ», hvorfor «hans ringe boeslod» tilfalt Kongen. Det blev ikke mere enn 21V2 rdl. 20 sk. Dette er omtrent alt, hvad vi vet om Sul før 1660-årene. Opsit terne har vært fritatt for kvegskatten i 1657, så vi får intet vite om kreaturholdet på denne tid. Heller ikke er Sul tatt med i folketellin gen i 1665. Men i tellingen av 1666 har vi den første fortegnelse over «Suuls Mend» med sønner. Den nevner følgende: Niels Su ull, 40 år. — Sønner: Niels Nielsen, 8 og Erik Niel- sen, 6 år. Lille Niels Suul, 35 år. Olluff Andersen, 24 år. —Sønner: Olluff Andersen, 20 og El leff Andersen, 14 år; disse er dog sannsynligvis brødre av opsittc ren og sønner av den tidligere opsitter. Olluff Thomesen, 30 år. Peder Jonss., 56 år. Jacob Thommess., 39 år. — Sønn: Thomas Jacobss., 1 år. Peder Siurssen, 40 år. — Sønn: Olluff Pederss., 3 år.
---- 402 Bind V --- Baard Moe, 50 år. — Sønner: Iffuer Baarss., 20 og Michell Baarss., 12 år. Joen Jonssen, 34 år. — Sønn: Peder Jonsen, 3 år. Steffen Moe, 30 år. — Sønn: Olluff Steffenss., 4 år. I matrikulen av 1669 ppregnes tilslutt folgende «Suulbyggere huilcke niuder frihed for Grentzekundskab, och den Reisende at ledsage: Encken Gnr], Niels Ericfisen, Niels Oelsen, Peder foen sen, Peder Siursen, Christen Thorresen, Baar Torckelsen och Joen Joenscn.» I 1672 blev Sulgårdene skyldsatt og inndratt under Kronen, og den 21. april 1683 har kong Kristian V utstedt skjote på Sul og Helgådalens gods til assistentsråd og lagmann Peter Drejer som provincial-procureur. Han skulde nemlig som sådan ha femte parten av det jordegods, han opdaget. Opdage vil her si påvise og inndra i matrikulen nyryddergods, er blitt utstrakt til skyldsetning av alt ikke tidligere skyldsatt gods; ti iallfall nogen av gårdene i Sul er, som nevnt, meget gamle. (Se forovrig: Verdalsgodset). Ved matrikuleringen i 1672 oplyses følgende om de skyldsatte gårdparter: 1. Nils Eriksen i Sulstuen har i feidetider tjenestgjort som spion og er for denne tjeneste fritatt for landskyld, hvorom han fremviste breve fra lensherren, Oluf Parsbjerg, av 24. februar 1630, oberst von der Hoven av 27. november 1650 og general von Ahle feldt av 28. mai 1662. Eiendommen takseres allikevel og skyld settes til 1 ores leie. 2. Nils Olsen Lillemoen har fogd Nils Pedersens bevillings seddel, dat. 9. desember 1650. Ansettes til 1 ores leie. 3. Vestergård Sul, en eldgammel gard, beboes av Oluf Anders sen efter faren, Anders Nilssen, med fogdens bevilling av 18. mai 1660, for hvilken han har gitt 3 riksdaler og senere årlig en bukk eller sau til lensmannen. Skyldsettes for 1 ore. 4. Peder Jonsen har bebodd sin gard i 30 år og foregir å ha bygslet den i Nils Klåbyes tid og derfor gitt 1 slaktnaut, 1 ulve skinn og 20 alen vadmel og siden hvert år en sau til lensmannen. Skyldsattes for 1 ore. 5. Jakob Tomme sen Jamt har bebodd sin gard i 9 år. Han har intet skriftlig, men har gitt lensmann Åge Haug 3 riksdaler og et mårskinn og siden en bukk årlig. Skyldsattes for 8 marklag. 6. Kristen Tordsen, barnefodt i Sul, har for 7 år siden til handlet sig den gard, han bebor, som hans far hadde avstått til lensmann Åge Haug, hvem han har gitt 2 riksdaler i «opladelse» og siden i årlig rettighet en sau. Skyldsattes for 8 marklag. 7. Arne Larssen tiltrådte sin gard efter faren for 9 år siden og har årlig gitt lensmannen en sau. Skyldsatt for 8 marklag.
---- 403 Bind V --- 8 Peder Sivertsen Sul bygslet sin gard av Oluf Næs for 10 ar siden og gir ham årlig i rettighet en bukk. Skyldsatt for 8 marklag. 9 Ragnhild, Jon \onsens Stormo, har fogd Nils Pedersens bevilling av 15. november 1665, som hun har betalt med 3 riks daler og siden gitt lensmann Haug 1 riksdaler årlig. Skyldsatt for 6 marklag. 10 Bård Torkildsen Stormo har med Launts Bastiansens be villing bodd på gården i 22 år og årlig betalt en bukk. Skyldsatt for 6 marklag. Det anfores videre om disse eiendommer. «Fcrannævnte opsiddere har ringe åger og eng. Kornet fryses oftest bort, og høet maa de tåge langt borte mellem fjeldene. Det sagtømmer, de hugger, føres til borgermester Andreas Christopher sens sagbrug.» Det fremgår av ovenstående, at seiv om gårdene ikke fantes i matrikulen, var dog ikke opsitterne fri for avgifter, kun kom ikke disse det offentlige tilgode — ikke en skilling fra Sul er kommet til inntekt i lensregnskapene — fogd og lensmann har gjort sig en liten inntekt av bcrtfestningen. Nu blev det naturligvis slutt med dette, og forsåvidt har det vel ikke gjort videre forandring for op sitterne, at gårdene blev matrikulert. En svak erindring om den forste skyldsetning i Sul lever ennu i sagnet deroppe i folgende form: «Sulstukallen fikk en dag besøk av en fremmed herremann, som spurte ham, hvem han hørte under. Han svarte, at han visste ikke han hørte under nogen. Den fremmede herre fikk da gjort ham be gripelig, at det kunde ikke gå an lenger, for han måtte hore under nogen. Det blev da ordnet således, at Sulstukallen skulde få høre under den fremmede herremann, og som vederlag herfor skulde han en gang for alle for sin og hustrus levetid betale i avgift av gården en gammel bukk til herremannen. Dermed blev Sulstuen leilendings gård.» Det er dog mulig, at dette sagn skriver sig fra den første op krevning av avgift til fogden. Efter at Peter Drejer erhvervet Sul, har gårdene hele tiden fulgt Verdalsgodsei, inntil Verdalens kommune i årene IQ IQ —22 solgte dem enkeltvis til opsitterne. Hele krigsvinteren fra september 1718 til januar 1719 lå der svensk besetning på Sul. Innbyggerne var av de norske myndigheter beordret til å utflytte, men de led allikevel stort tap, da hus og gjerder blev ødelagt, og deres andre eiendeler blev fratatt dem der, hvor de bodde, idet svenskene plyndret på omtrent hver eneste gard i bygden. Korntiende betaltes ikke i Sul.
---- 404 Bind V --- STORMOEN Gårdsnr. 225. Navnet: Mou 1590? Aaßemou 1626? Stoermoe 1723. Skylden: Fra 1672 12 mkl., fordelt på to like store parter, fra 1836 1 dal. 1 ort 12 sk., i 1907 2,41 mk. i ett bruk. Brukere: Jon Jonsen og Bård Mo har brukt gården i 1666. Jon er død i slutten av 1660-årene; i 1669 er Jons enke, Ragnhild, og Bård Torkildsen opsittere. Bård hadde vært på gården siden 1650. I 1699 opfores enken (visstnok efter Bård) og Johan som bru kere av hver sin part. Senere er begge parter samlet til én, som i 1718 bruktes av Iver Nilssen. Skaden ved svenskene krigsvinteren opgis til: Tilsammen 72 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 betegnes gården som øde, hvilket vel i dette tilfelle vil si, at Iver brukte den for avgift uten å betale landskyld. Den opgis å være av samme beskaffenhet som Sulstuen. Avlingen var 6 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 3 kyr og 6 småfe. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. I 1725 er Bård Iversen fra Stormoen, utvilsomt ovennevntes sønn, blitt gift med Marit Larsdatter Kvelstad. Han har neppe brukt gården efter denne tid iallfall; ti han finnes ikke der senere. Enkemann Lars Olsen Stormoen er i 1727 blitt gift med Inge borg Olsdatter Indalen østre. Hvor lenge han har hatt gården, er übekjent. Sønnen, Ole Larssen, som i 1740 blev gift med Brynhild Tomasdatter Tromsdalen, kom til Tromsdalen. I slutten av 1740-årene lå gården øde. Den blev opbudt på som mertinget i 1749; men ingen liebhaber tilbod sig å bygsle eller bygge. Anders Storvuku tilbod sig å bruke den for skatter og små tolde imidlertid å holde husene i den stand de var. På disse betingeiser vilde han ta den for 10 år, iberegnet de 2 han allerede hadde brukt den på samme vilkår. Da intet overbud skjedde, er fcrmodentlig gården i de følgende år blitt brukt under Storvuku. I 1763 har gården atter 2 opsittere, Peder Jonsen og Nils Olsen. Peder døde i 1773, 53 år gammel, og nu er eiendommen blitt sam
---- 405 Bind V --- let, idet Blix bygslet hele gården til Peder Haldosen Melbyvaldet ved bygselbrev av 17. febr. 1777, tgl. 20. febr. 1783. Peder Haldosen døde i 1797, 65 år gammel. Ved skiftet efter ham var aktiva 44 rdl. 2 ort 16 sk. og passiva 45 rdl. 2 ort 6 sk. Underskuddet avkortedes i begravelsesomkostningene, som derved blev nedsatt til 4 rdl. 10 sk. Stormoen, sett fra øst 1927. Fot. E. Musum. Sønnen, Peder Pedersen, brukte nu gården en tid og så Nils Olsen Molden, som døde der i 1814, 48 år gl. Se Tromsdalsætten. Miiller hadde imidlertid ved bygselbrev av 22. april, tgl. 3. oktober 1811, bygslet Stormoen til Jens Johannessen (fra Kvello valdet) for en årlig avgift av 12 rdl. med forpliktelse til å rydde og forbedre gårdens nu tildels mishandlede jord samt innen 5 år bygge op av nytt de forfalne hus på egen bekostning; dessuten skulde han årlig levere av gårdens skog 50 tylvter sagtømmer samt assi stere ved fløtningen. Den forrige opsitter, Nils Olsen, sikredes de kårhus, den åker og eng samt fjellslette, som var ham tilstått ved hans fratredelse. Efter Jens har der vært en Bertel Stormoen — hvor lenge er übekjent. I 1835 opføres på gården en besetning av 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og 5 geiter — ingen utsed. Det har visst vært ganske smått for Bertel: I 1836 har Hans Wingård Finne holdt eksekusjon hos ham for en gjeld på 29 spdl. 30 sk., og ikke lenge efter har han vel mattet opgi gården, som 2(.
---- 406 Bind V --- samme år sees å være brukt av Morten Mortensen Væren, der sam tidig drev Sørmoen i Væren. Morten hadde en bestemt vei, når han for over fjellet mellem Stormoen og Væren — man taler ennu om «Mortenveien». Johannes Rasmussen Sul var derefter leilending på Stormoen. Han var sønn av Rasmus Mikkelsen (i 1801 inderst på Sulstuen), og denne var igjen sønn av Mikkel Larssen Lindset. Johannes var født i 1803 og døde som kårmann på Stormoen i 1871. Gården hadde han da forlengst opgitt, og Elling Pedersen (født i Vinne 1831) var leilending. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 8 sauer og 5 geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 22 geiter og kidd og 1 svin og utseden Vi td. havre til grønnfor og 3 tdr. poteter. Elling stod sig godt: Han kjøpte Balgård vestre og hadde denne gard nogen år, men flyttet så tilbake til Stormoen. Han hadde in gen barn. Jon Johansen Vestgdrden blev så leilending på Stormoen. Han kjøpte gården av Verdalens kommune 7. juli 1919 for 3500 kr. og fikk skjote 8. juli samme år. LILLEMOEN Gårdsnr. 226. Navnet: Lillemoe 1723. Skylden: Fra 1672 1 øre, før 1682 nedsatt til 12 mkl., fra 1836 2 dal. 1 ort 7 sk., i 1907 4,08 mk. i ett bruk. Brukere: Nils Olsen har, som før nevnt, vært på gården iallfall fra 1659. Det er vel den samme, som kalles Lille Nils Sul i 1666. Efter ham har kanskje en sønn hatt den — Oluf Lillemo sees i 1701 å være stevnet for landskyld. Johan Svendsen fikk bygselbrev på Lillemoen av Dorthe Rathe 8. april 1704, tgl. 16. januar 1705. Han har ikke vært der lenge; ti allerede i 1707 nevnes Amund Lillemoen, som så har hatt gården til i 1718, da han på grunn av utflytningsordren bodde på Dillan, men derved undgikk han jo ikke tap. Det opgis slik: Alle hus undtagen en liten høi Tilsammen 68 rdl. 56 sk.
---- 407 Bind V --- Opsitteren i 1723 het Peter, visstnok den samme Peter Hen riksen, som er død på Østgården Sul i 1756, 70 år gammel. Ved matrikuleringen i 1723 opgis gården med hensyn til skog etc. å være av samme beskaffenhet som Sulstuen. Avfingen var 6 som merlass hoi, «slaar ellers udi fieldet noget», og besetningen 1 hest, 3 kyr og 4 småfe. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Lillemoen, sett fra sydøst 1927. Fot. E. Musum. n™ r l 6n f e , Pe , ter u har vært på Lillemoen er übekjent, muligens 74 2\? ddte ar har Henrik Persen, utvilsomt sønnen, giftet sig med Margrete Jensdatter Jamt og opføres siden på Lillemoen til sin død i 1750, 35 år gammel. Der er på skiftet efter ham regi strert en besetning på 1 hest, 1 fell, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og i geiter. Av sjeldenheter er notert en rull tobakk til 1 ort 8 sk Ak tiva var 35 rdl. 3 ort 14 sk. og beholdningen 1 ort 16 sk så det var bare såvidt det ballanserte. t H 2? rik er kommet en Ole Arnts ™, muligens sønn av Arnt Landfald. Han var på Lillemoen i 1763 og døde der i 1772 50 ar gammel. ' Ole Johansen het hans efterfølger. Han døde i 1785 58 år ??ST I ? g ?? b ß Slet efm Hjdm ved b ygselbrev av 20. desbr. Rrl»J g i7?n- 17 ?7' gården tjl ski] ØPersoldat Nils Olsen dnHpf itrT l I 3" u IW É U med Beret Svendsdatter. Beret hus dZI °f f et I 16 1" bl6 L Nils gift med Siri Jonsdatter Karm- Øvre StikLta d d^en.) Beret ' *" med TOmaS StikleStad " Se
---- 408 Bind V --- Nils oplod gården for Peder Pedersen Indalen, som fikk bygsel brev av Tonning 7. septbr. 1799, tgl. 21. febr. 1800. Peder overtok i 1806 Indalen østre, og nu har Ando Ellevsen Bjørgan brukt går den, men uten bygselbrev. Han døde allerede i 1810, 55 år gammel, og samme år nevnes Åge Johansen Lillemoen (f. p. Neset 1766). Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 10 sauer og 10 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og V\ td. po teter. Men på skiftet efter Åge, som dode i 1836, er registrert 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 12 geiter, ialt for 150 spdl. 12 sk! Arvinger var Åges bror, Svend Johansen Vestgården, og sosteren, Gjertrud johansdatter, gift med Anders Anderssen Hau gan. Efter forlik med kreditorene overtok enken, Maria Nilsdatter, boet mot å tilsvare gjelden. Halvor Pedersen Melbyvald har vært på Lillemoen i slutten av 1830-årene, men har ikke hatt bygselbrev. (Se Vistætten.) Den 25. april 1846 blev gården forpaktet til Ole Ellingsen Bal gård. (Se Øvre Vistætten.) Avgiften var 12 spdl. og kår. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 9 sauer og 6 geiter og utseden var 1 td. havre og 1 td. poteter. På plassen Sandneset holdtes 3 hester(!), 2 storfe, 4 sauer og 7 geiter og såddes 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 7 kyr, 3 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam og 8 geiter og kidd og utseden Vi td. bygg, 1 td. havre, 1 td. havre til grønnfor og 2 tdr. poteter. Og på Sandneset foddes 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og lam og 2 geiter og kidd og såddes X A td. havre til gronnfor. Ole brukte gården i over 40 år og døde i 1892. Sønnen, Morten Olsen, overtok den fra 14. april 1887 og fikk kontrakt for livstid mot en årlig avgift av 48 kr. og kår til foreldrene, siden 60 kr. Morten brukte gården til sin død i 1910, og sønnen, Jon Morten sen efter ham i nogen år. Han var veivokter og bodde først på Nybygget og siden på Insmoen. Da han sluttet som veivokter, flyttet han til et hjem, han hadde i Vinne sogn. Nils Olsen Siml overtok Lillemoen efter Jon, og han kjøpte går den av Verdalens kommune den 24. april 1918 for 4500 kr. Skjøtet er av 12. august 1919. Nils har bygget ny stuelån på Lillemoen. Fr as kilte par ter: Sandneset, skyld 25 øre, solgte Verdalens kommune den 30. ja nuar 1922 ttl Harald Sandneset for 2200 kr. Skjøtet er dat. 29. oktober samme år. Efter beslutning i Verdalens kommunestyre er eiendommen siden overdratt til Jørgen From.
---- 409 Bind V --- VESTGÅRDEN Gårdsnr. 227. Nav net: Westergaard Suul 1723. Sky/den: Fra 1672 1 ore, fra 1836 2 dal. 1 ort 22 sk., i 1907 4,03 mk. i ett bruk. Brukere: På denne gard har Anders Nilssen vært og efter ham allerede i 1666 sonnen, Oluf Anderssen. Imidlertid står ennu i 1669 enken Guri (utvilsomt enken efter Anders) opfort som bruker, idet Oluf først har fått fogdens bevilling dette år. (Se ovenfor.) Oluf Anderssen døde i 1691. Skiftet efter ham er det eldste, som finnes fra Verdalen i skifteprotokollene, derfor hitsettes det i sin helhet. Anno 1691 d. 9. Septbr. blef holden Arfueskifte på Suull i Verdals Præstegield, Efter afgangen Oluf Anderss: Imellem hans jgien- lefuende Hustrue Jngebore Suends D. paa dend Eene, og deres sam- menauflede Børn, Anders og Suend Olssonner, og Marite OlsDaater paa dend 2de side /: u-myndige/: Ofuerverende Lensm. Nills Brun, og Aren Steene: Huor da boens midler befandtis som følger Rdl. Ort fi 2 wog halfbiug a 36 fi „ —3 — „ 7 Kiør a 11 ort 19 — 1 — „ 1 dito 2 — 2 — 2 Søfuer a 36 fi 3 — 8 gieder ort 3 — „ 1 brun hest 5 — 3 — 1 qbr. Kiell 1 pd 2 — „ — 1 liusestage 12 — 1 tin Smørcande 2 — 1 Renskind 1 — „ — 1 faarlødenfeld 3 — 12 — 1 dito 2 • 12 1 dito 1 — 8 — 1 Gl. Aachlæde 12 — 1 schindbenchedyne 2 — „ 1 øxse . 20 — 3 Leer 1 — ft 1 Jern Støfuer 1 — 8 — 2 Nafre 16 22 Kalfskind a 3 fi 2 — 18 13 Søfschind å 4 /] 2—4 Tilstaaende gield: Enchen Kolstad 1 — 8 — Baard Muusum 1 — 8 Thøris Aarstad 4 —
---- 410 Bind V --- Rdl. Ort f) Nielzs Suulstuen 1— 1 — 8 — Aren Sulstuen 2 — 16 — Oluf Fossum 1 — 2 — Mathias Berge 2 — Velbr. frue Candzelj Raad Drejers 11 —3 — 8 — Summa Rdr. 52 —1 — 2fi Bortschyldig gield: Rdl. Ort fi Odelschat og Rostienisteschat i 4 aar a 20/? ~ —3 — 8 — Landchyld i 4 aar 1 — 16 Landbohold udj 5 aar 1 — 4 3 aars laugmandstold 1 — 12 fougden hans Karl 1 — Deigne og m. m. told 6 Liv Borch efter Domb 1 — 1 — 18 Klocher Lauridz 16 forseiglet Papier 1 — Summa 4— 3— 8 Naar gielden fra Boens midler tages, blifuer til deling 47 — 1 — 18 Enchens halfue part 23 — 2 — 22 1 Broderlodt 9 — 1—23 og 1 Søster 4—2 — 23 Udlagt til Creditorerne Odelschat og Rostieniste 3 ort 8 j] 2 wogr halfbiug ~ —3 — 1 Nafuer 8 Landschyld og Landbohold, forseiglet Papier og Klocher Laurs. tilsammen 1 — 3 — 12 1 qbr. Kiedell 2 — Legr. fra sig 12 f] 3 Aars Laugm. told 36 f] 1 Søfue „ — I—l 2 — Hans Karl for Laugm. Deigne og m. m.s 1 — 6 1 Søfue „ —1— 12 — Legr. fra sig 6 0 Lif Borch 5 ort 18 ft 1 Reenschind 1 —~ —■ „ 1 tin Smørcande 2 — Legr. fra sig 6 fi
---- 411 Bind V --- 3 Kiør å 11 ort 8 — 1 — „ — 1 hest 5— 3 — „ — 4 gieder 1 — 2 — ~ 1 feld 3 — 12 — 1 benchedyne 2 ~ 1 Jern Støfuer 1— 8 — a T.inar 1 — m — 3 Liaar 1 Nafuer 8 Hos Thøris Aarstad 2 — ~ — ~ Hos Niels Sulstuen 1— 1 — 8 — Hos fruen 1— 3 — 8- Hos Mathias Berge 3 — ~ — Indholden af qbr. Kiel 12 — nf T,if Rnrfhps nHI. 6 — af Lif Borches udl. og Hans Karies 6 Anname hos Anders Anders Olsson 9 — 1 — 23 — 2 Kiør å 11 ort 5 — 2 — „ — 2 gieder 3 — 1 liusestage 12 — 1 feld 2 — 12 — 11 Kalfskind 1— 9 — Hos Thøris Orstad 1 — „ Hos Mattias Berge 2 — „ Hos Oluf Fossum 2 4 Søfschind 16 - Legr. fra sig 2 (] Suend Ols. 9 — 1 —23 — 2 Kiør 5 — 2 — ~ 1 gied 1 — 12 — 1 feld 1 — 8 — 1 Aachlæde 12 — 1 øxe 20 — 11 Kalfschind 1— 9 — Hos Enchen Kolstad 1 — 8 — Hos Thøris Orstad 1— „ — „ Hos Oluf Fossum 1 —~ Hos Mathias Berge 1 — „ Annammer hos Brodr 1 og hos søsteren 1 Marite Olsd. 4—2 —23 K. 1 Koe 2— 2 — „ 1 gied I—l 2 -
---- 412 Bind V --- Ort fi Hos Baard Musem 1 — 8 — Hos Arn Sulstuen 2 — 16 — Hos Mathis Berge 2 — „ 9 Søfschind 1 — 12 — Legr. fra sig 1 fi Ofuenbemeldte Skifte saaledes beendigt og creditorerne fuldkom- men udleg scheed; Huilcket Enchen Een Huer tilsvarer, de 3de u-myndiges tilfaldende patrimonium forblifuer hos Moderen bestaa- ende, under formynderen Rasmus Jøsaases flittige opsiun og Verge; som hand agter at tilsuare. Skiftet kan ikke nettop ansees som typisk for bygden, men vel for de bedre situerte innen grenden. En ting fremgår iallfall ty- delig angående forholdet mellem godsets leilendinger og land- drotten, nemlig at leilendingens arbeide til bruket likvidertes i land- skyld og andre utredsler til landdrotten; men at der gikk lang tid mellem hver gang avregning blev foretatt. Således ser vi av dette skifte at Oluf stod til rest med 4 års landskyld, 5 års landbohold og 3 års lagmannstoll, ialt 1 rdl. 3 ort 8 sk., mens han på den annen side hadde tilgode av landdrotten, «velbaarne fru kancelliraad Drejer», 11 rdl. 3 ort 8 sk. Oluf har således vært ganske vel- situert; ti det vanlige var nok både på denne tid og senere, at Verdalsgodsets leilendinger stod i gjeld til landdrotten. Den registrerte besetning på 1 hest, 8 kyr, 2 sauer og 8 geiter, kan visstnok betraktes som normal, og aktiva, 52 rdl. 1 ort 2 sk. med en beholdning på 47 rdl. 1 ort 18 sk. tyder visselig på et av de beste boer i Sul på denne tid. Efter Oluf kom Tomas Pedersen, som synes å ha vært på Sul til omkring 1712, hvorefter han flyttet til Tromsdalen. Til Vester gård kom nu en mann, som het Moses Olsen, og som visstnok var fra Skalstugan. På Sul var han iallfall så tidlig som i 1717 og kom således til å ta sin del av skaden ved svenskenes besettelse, som opgis til: Skade på husene 5 rdl. — sk. 2 % tdr. havre 3 » 72 » 6 kyr 21 » — » 3 kviger, 1 okse 10 » — » 6 småfe 3 » — » Gårdsredskap 7 » 64 » Klær og innbo 24 » 32 » Matvarer 1 » 48 » 1 sølvskje 1 » — » Tilsammen 77 rdl. 24 sk.
---- 413 Bind V --- I 1723 har gården foruten Moses en opsitter til, Ole Olsen. Den siste har utvilsomt brukt Brenna, som må være en fraskilt part av Vestgården eller kanskje snarere en nyrydning under denne og i 1700-årenes kontrakter betraktes som halvparten av Vestgården. (Se Brenna.) Gården opgis ved matrikuleringen dette år å være av samme almindelige beskaffenhet som Sulstuen; men avlingen Vestgården Sul, sett fra øst 1927. Fot. Per Musum. var 12 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 4 kyr og 7 småfe. Tienden blev sått til 8 mk. ost, og der blev ikke foreslått nogen for andring i skylden. Moses Olsens sønn, Ole Mosessen, blev i 1747 gift med Kirsten Pedersdatter Bratåsen og flyttet dit, og hos ham døde Moses Sul i 1759, 79 år gammel. Efter ham er sannsynligvis kommet skiløper soldat Gle Olsen Sul, som i 1748 var blitt gift med Mali (Malena) Tørrisdatter Sulstuen. Ved Malis død i 1765 var han iallfall på Vestgården. Peder Olsen fikk bygselbrev på halve Vestgården av Blix 22. novbr. 1776. Han hadde før vært på Brenna, var født på Sul i 1723 og utvilsomt sønn av Ole Olsen Brenna. Han døde som inderst på Vestgården i 1805, men hadde da forlengst opgitt gården for søn nen, Ole Pedersen, som i 1784 var blitt gift med Kirsti Arntsdatter Vuku. Ole har hatt gården uten tinglest bygselbrev. Sønnen, Ole Olsen, fikk bygselbrev på halve Vestgården (den annen halvdel var Brenna) av proprietær Miiller 16. april 1816, tgl. 7. februar 1817, på de vanlige betingelser angående opsyn med skogen og arbeidsplikt til bruket. Han døde allerede i 1821, og på skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 2
---- 414 Bind V --- ungnaut, 7 sauer og 13 geiter. Aktiva var 71 spdl. 1 ort 12 sk.; men passiva var 28 spdl. 3 ort 2 sk. mere, så boet var fallitt. Under 5. april 1830 forpaktet Meincke gården for livstid til Svend Johansen Lillemoen og hustru, Kirsti Andreasdatter, på de vanlige betingelser angående arbeide til bruket samt kårforpliktelse til den gamle Ole Pedersen. Årlig avgift 12 spdl. Svend var en bror av Åge Lillemoen. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 4 geiter og en utsed av X A td. bygg, x h td. havre og Va td. poteter. Svend døde i 1843, 67 år gammel, og sonnen, Johan Svendsen, overtok gården. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 1 storfe, 8 sauer og 3 geiter, og utseden var V± td. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og lam og 2 geiter og utseden x k td. havre og 2 tdr. poteter. Efter Johan overtok svigersonnen, Kristofer Ågesen, gården den 14. april 1886. Han skulde svare 48 kr. i årlig avgift, og «ifald husene fornyes, 24 kr. avslag de tre første aar». Kristofer kjopte Vestgården av Verdalens kommune 7. juli 1919 for 3000 kr. og fikk skjote den 9. juli samme år. TØMTE Gårdsnr. 228. Nav net: Suul øde 1723? Er vel snarest dativ av det almindelige tømt, en sideform av tupt eller topt (hunkjonnsord) = hustomt, men kunde måskje også være en sideform av intetkjonn i bestemt form. Denne navne form finnes neppe ellers nordenfjelds. Sannsynligvis har den gamle gard Suul ligget her. («Suuel ellers Tompten kaldet» i 1723). Skylden: Fra 1672 1 øre, for 1682 nedsatt til 12 mkl., fra 1836 2 dal. 3 ort 8 sk., i 1907 4,22 mrk. i ét bruk. Brukere: Peder Jonsen har visstnok hatt denne gard helt fra 1642. Han opføres der ennu i 1686. Efter ham har en Povel Trondsen hatt den. Han opføres som bruker i 1699 og i 1718, da 3 kjør 10 » 48 » 1 kvige 3 » » 11 smfe 5 » 48 » Gårdsredskap 5 » 88 » Klær og innbo 15 » 56 » Matvarer . 2 » » Tilsammen 48 rdl. 48 sk.
---- 415 Bind V --- Under krigen flyttet Povel til Landfaldneset; men er nok siden kommet tilbake. At gården i 1723 betegnes som ode, behøver ikke å bety annet, enn at der ikke betaltes landskyld av den, men at den bruktes for en avgift. Ved matrikuleringen i 1723 ogpis gården med hensyn til al mindelig beskaffenhet å være som Sulstuen. Avlingen var 6 som- Tømte, sett fra nordøst 1927. Fot. Per Musum. merlass hoi — «slaaer ellers i fieldet» — og besetningen 1 hest, 3 kjør og 4 ungnaut. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Nogen for andring i skylden (12 mkl.) blev ikke foreslått. Paul Sul døde i 1726, 70 år gammel, og hans enke i 1743 Gården synes å ha vært brukt av Anders Olsen, som har vært der helt siden 1711. Han har muligens i den tid brukt den sammen med Paul, som han visst har vært i slekt med. (Se Tromsdals ætten). Anders Olsen døde i 1762, 86 år gammel, og sønnen, Paul Anderssen, overtok nu gården, som han brukte til sin død i 1796 På skifte efter ham er registrert en besetning på 2 kjør, 1 ungnaut og 11 geiter. Der var det år utsådd H vog bygg og 1 vog havre. Aktiva var 33 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 6 rdl. 1 ort 2 sk., altså såvidt at boet var solvent. Enken, Gjertrud Olsdatter, sått nu med gården endel år, hvor efter sønnen, Anders Paulsen, fikk bygselbrev av Miiller 22. april, tgl. 8. mai 1812. Ved kontrakt av 12. august s. a. sikret han moren et kår på V± mål jord til kålhave, % mål til linland, for til 2 kjør og 6 småfe samt 24 vog høi, som hun skulde ha tillatelse til å seige. Alt dette var verdsatt til 50 rdl.
---- 416 Bind V --- På skifte i 1835 efter Anders Paulsens hustru, Maren Nils datter, som var en søster av Jonas Mønnes, viste boet sig å være fallitt, idet aktiva var 24 spdl. 1 ort 21 sk. og passiva 46 spdl. 6 sk. Maren var død i april; men skiftet kunde først avholdes i midten av juni, da den store snemengde fra vinteren gjorde det umulig å komme frem før uten truger på hestene. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 4 geiter og utseden a /i td. bygg, % td. havre og Vi td. poteter. Anders var nu en 70-års mann, og har visst snart efter opgitt gården, som blev overtatt av Ole Hanssen, en uekte sonn av Maren. Andfeiis døde som kårmann i 1837, og Ole fikk feste på gården den 18. mars 1840 mot en årlig avgift på 10 spdl. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer og 4 geiter og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var beset ningen 1 hest, 4 kjor, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og 10 geiter og kidd og utseden H td. bygg, % td. havre og 1 td. poteter. Ole Hanssen døde som kårmann på Tømte i 1881. Sønnen, Ole Olsen, festet gården 14. april 1884, men hadde da brukt den endel år. Avgiften var 40 kr. Ole Olsen hadde gården til sin død i 1898. Han var barnløs og søstersønnen, Ole Olsen på Ådalsvolden, overtok så Tomte, hvor han døde som kårmann i 1918. Ole Hanssens sønnesønn, Iver Hanssen Eng, overtok efter Ole Olsen. Han kjøpte gården av Verdalens kommune den 24. mars 1919 for 5500 kr. og fikk skjote 9. juli samme år. ØSTGÅRDEN Gårdsnr. 229. Navnet: Østergård Suul 1723. Skylden: Fra 1672 8 mkl., fra 1836 2 dal. 19 sk., i 1907 3,75 mk. i ét bruk. Brnkere: Det er sannsynligvis på denne gard, Jakob Jomas sen jamt har vært fra 1660. I 1693 sees hans arvinger, Nils Olsen Lyng og Jakob Sul å være stevnet for 3 rdl., som Jakob Tomas sen skyldte til lensmann Åge Haugs dødsbo. Når man tar i be traktning, at lensmann Haug var død i 1672, og at gjelden sann synligvis bestod i de 3 rdl. innfestning eller i de årlige bukkene, som Jakob skulde betale, men som lensmannen ikke hadde nogen rett til, må det medgis, at det var ganske vanskelig å komme sig ut av et gjeldsforhold dengang. Denne Jakob Sul, som nevnes omkring århundreskiftet, må være Jakob Tomassens sønn.
---- 417 Bind V --- En Jørgen Sul, som derefter optrer en lang årrekke og vel er den samme, som den Jørgen Pedersen Sul, der dode i 1743, har sannsynligvis vært på Østgården. Det er vist også den samme, som i* 170 Q kalles Jorgen Pedersen Jamt og da var husmann i Sulstuen. I 1771 kalles han Jorgen Sul og har vel da brukt Øst gården. Østgården Sul, sett fra øst 1927. Fot. Per Musum. I 1718 var han efter ordre flyttet fra Sul og bodde på Rod, men undgikk ikke derved tap ved svenskene. Skaden opføres således: Tilsammen 27 rdl I 1723 heter opsitteren Peder Jørgensen; han var vel foregåen des sønn. Ved matrikuleringen dette år opgis avlingen til 10 som merlass høi og besetningen til 1 hest, 4 kjor og 4 småfe. Forøvrig sies gården å være av samme beskaffenhet som Sulstuen. Tienden blev sått til 8 mk. ost. Skylden er ved denne leilighet opført med 16 mkl, hvilket tyder på, at der er skjedd en sammensmeltning av to tidligere parter, og da er den annen part muligens den, som Kristen Toresen hadde i 1672. Forøvrig er forholdet nokså uklart. Ved salget av Verdalsgodset til Rasmus Lyng i 1763 heter det, at Østgården beboes av 2 leilendinger, Peder Jørgensen og Ole An
---- 418 Bind V --- derssen, som hver bruker 8 mkl.; det er da tydelig, at dette ikke er bare det oprinnelige Østgården. Peder Jørgensen døde i 1773, 67 år gammel På Østgården er efter ham kommet sønnen, Jørgen Pedersen. Sakarias Olsen Østgården, som i 1804 var blitt gift med Kirsti Paulsdatter Tømte, fikk bygselbrev på gården av Miiller 22. april, tgl. 2. mai 1812. Han blev der bare et års tid, idet han døde alle rede i begynnelsen av 1813, 36 år gammel. Boet var insolvent, da skifteauksjonen innbragte bare 111 rdl. 78 sk., mens passiva var 150 rdl. 83 sk. Ole Sevaldsen fikk bygselbrev av Miiller 6. februar, tgl. 7. februar 1817. Blandt bygselvilkårene var bl. a. forpliktelse til å levere minst 20 tylvter sagtømmer årlig efter pris, bestemt av godset. Dessuten fikk Sakarias Olsens enke et kår på 1 mål vel gjødslet jord samt for til 2 kjør og 6 småfe, dessuten 30 vog høi. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 kjør, 8 sauer og 4 geiter og en utsed av % td. bygg, % td. havre og Va td. poteter. Opsitteren i 1836 het Tore. Hvor lenge han har vært der, er übekjent. Elling Olsen Sulstuen var bruker på Østgården en tid. I 1865 var Johannes Pedersen Helgåsen forpakter. Gården hadde da en besetning på 2 hester, 5 storfe, 15 sauer og 5 geiter, og utseden var X A td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 1 år, 1 okse, 5 kyr, ; ungnaut, 14 sauer og lam og 10 geiter og kidd og utseden 1 td. havre til grønnfor og 2 tdr. poteter. Johannes var født på Helgåsen i 1829 og døde som kårmann på Østgården 1914. Efter ham hadde svigersønnen, som også het Johannes, gården en tid. Derefter brukte svogeren, Olaus, den først som leilending, og den 30. januar 1922 kjøpte han den av Verdalens kommune for 4000 kr. og kår. Skjøtet er av 30 oktober 1922. SULSTUEN Gårdsnr. 230 og 231. Skylden: Var fra 1672 1 øre. Ved at Arnepladsen kom til, ei den fra 1675 blitt 1 øre 8 mkl., som senere har vært fordelt på 2 hkestore gårder, Sulstuen østre og vestre, hver på 16 mkl. Fra 1836 var skylden for: Sulstuen østre 3 dal. 3 ort 3 sk., i 1907: 5,89 mk. Sulstuen vestre 2 » 3 » 8 » —» — 4,11 » Siden er de to gårder drevet i ét bruk.
---- 419 Bind V --- Brukere: Nils ved Sulåen, som opfores i kopskattmanntallet av 1645 er vel den samme Nils Eriksen, som var opsitter i 1672 og om hvem oplyses, at han i feidetiden har gjort tjeneste som spion og derfor hatt sin gard fri for landskyld. Nils Eriksen festet i 1675 de 8 mkl., «som Arne Larsen tilforn brukte og formedelst fattigdom og des pladses ringhed haver fra dragen.» Han betalte i bygsel 2 rdl. Denne part kom siden til at følge Sulstuen, som i 1700-årene jevnlig benevnes «Sulstuen med Arnepladsen». Efter Nils Eriksen har visstnok sonnen, Nils Nilssen, (som i 1666 var 8 år) brukt gården. Han dode i 1730; men Tørris Nils sen, ganske sikkert en annen sønn av Nils Eriksen, hadde da hatt gården i flere år — rimelig helt siden 1717, da han giftet sig; han opføres i 1718 som eneste bruker. Efter myndighetenes ordre var familien på Sulstuen i krigs året flyttet ut og hadde tatt ophold på Tromsdalen. Men herved undgikk de jo ikke skade. Den var for Sulstuen ganske betydelig og opføres således: Tilsammen 120 rdl. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, en seter, som ligger øde, god bumark. Eiendommen betegnes som «letvunden og frostagtig. Såar noget lidet alleene for Halmen til Creaturerne». Avlingen var 15 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 5 kjør og 10 småfe. Tienden ble v sått til 10 mk. ost. Der blev ikke fortslått noen for andring i skylden, som opføres med 1 øre 8 mkl. Tørris Nilssen og de øvrige opsittere i Sul og Helgådalen pro testerte mot å betale full skyssferd til landdrotten, idet de på gruna av sine ringe gårder, hvor kornet som oftest frøs, angir ikke en gang å ha til rettigheters svarelse. Ved dom av 6. mars 1747 blev det bestemt, at de ikke skulde betale full skyssferd, men bare 2 on årlig.
---- 420 Bind V --- Tørris Nilssen døde i 1754, 77 år gammel, og den 27. august, tgl. 6. september 1755, fikk sønnen, Arnt Tørrissen, bygselbrev på halve gården av rådmann Hornemann. En annen sønn, Nils Tør rissen, har formodentlig fått den annen halvpart i bruk uten byg selbrev; det er iallfall sikkert, at Arnt og Nils i 1763 hver brukte 16 mkl. av «Sulstuen med Arnepladsen». Fra denne tid kan der således skjelnes mellem Sulstuen ostre og vestre. Sulstuen, sett fra sydøst 1924. Fot. E. Musum. SULSTUEN ØSTRE Gårdsnr. 230. Nils Tørrissen, som visstnok hadde brukt denne halvpart av farsgården siden 1755, fikk forst bygseslbrev på den av Blix 15. januar 1777. Han døde i 1781. På skiftet efter ham er registrert en 20-års hest til 3 rdl., 2 kjor, 1 ungnaut, 5 geiter og 4 sauer. Aktiva var 27 rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 8 rdl. 2 ort 22 sk Enken, Agnes Lar sd atter, blev gift med Elling Rasmussen Lille Vuka, som fikk bygsselbrev av Hjelm 13. november 1781, tgl. 21. februar 1782. Elling døde i 1797. Han synes å ha stått sig noe bedre enn de foregående opsittere, idet aktiva efter ham beløp sig til 117 rdl. 16 sk., og beholdningen blev 57 rdl. 12 sk. Agnes sått nu noen år med gården, hvorefter Tonning bygslet den til Ole Ellevsen Ulvillen, som var gift med Siri, datter av Agnes i dennes første ekteskap med Nils Tørrissen. Ole fikk byg selbrev 8. november 1803, tgl. 16. august 1804. Ole dode i 1832 og Siri i 1835, hvorpå Jenssen bygslet Sul stuen ostre til deres sønn, Nils Olsen. Bygselbrevet er av 10. august
---- 421 Bind V --- Hustru Maren Olsdatter. Nils Olsen Suul. Hustru Elen Ellevsdatter. Ole Nilsen Suul. 1836, tgl. 8. februar 1837. Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 10 geiter og en utsed av K> td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter. I 1865 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 36 sauer, 24 geiter og 1 svin og utseden IXA1 X A td. havre og 2 tdr. poteter. Efter Erik Larssen på Sulstuen vestre overtok Nils Olssen også denne gard, og siden har gården vært samlet. Husene på begge 27
---- 422 Bind V --- gårder stod dengang på flaten nede ved elven; den gamle veien gikk der. Da veien blev omlagt, flyttet Nils husene på Sulstuen ostre op til den nye veien, hvor de nu står. Husene på Sulstuen vestre blev stående på den gamle tomten, så lenge det var folk der. På det samlede Sulstuen var besetningen i 1875 4 hester, 1 okse, 11 kjor, 3 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 22 geiter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. havre til grønnfor og 8 tdr. poteter, hvorhos Va mål anvendtes til andre rotfrukter. På plassen Ådalsvolden foddes 3 kjor, 2 ungnaut, 8 sauer og 7 geiter, men såddes ingenting. Sonnen, Ole Nilssen, brukte går den efter Nils fra 1882. Ole flyttet i 1895 til Sandviken og overtok sta tens fjellstue der; han skulde ha rett til å bruke Nord Insvolden. Broren, Martin Nilssen, som for hadde vært i Sandviken, overtok Sulstuen i 1896 og fikk kontrakt på livstid mot en avgift av 205 kr. årlig og et kår til sosteren Sara, for til 1 ku og 1 sau samt hus og ved Når kåret fait bort, skulde avgiften være 220 kr. Martins sonner, Jon og Mikal, Martin Nilsen Suul. kjopte Sulstuen av Verdalens kommune 24. mars 1919 for 15,700 kr. og fikk skjote 9. juli samme år. Martin tok kår. Fraskilt part: Ådalsvolden solgte Verdalens kommune 24. april 1918 til toll stasjonsbestyrer Søren Rygg for 2200 kr. Han fikk skjøte 25. juni 1919. Rygg tok avskjed i 1929 og flyttet til sin hjembygd Frosta. Hans sonn, tollstasjonsbestyrer Bjørn Rygg, bruker Ådals volden nu. SULSTUEN VESTRE Gårdsnr. 231. Arnt Jørrissen, som hadde brukt denne halvpart av gården siden farens dod i 1754, hadde den til sin død i 1771. På skiftet efter ham er registrert 3 kjør, 3 ungnaut, 1 geit og 5 sauer. For øvrig kan nevnes 3 elvegarn samt 2 bøker for 8 sk. — de første, som er nevnt i Sul. Boet var såvidt solvent, idet aktiva og passiva balanserte nøiaktig med beløp på 25 rdl. 2 ort 6 sk.
---- 423 ----
---- 424 Bind V --- Enken, Ingeborg O lsd'atter Slåp gard, blev gift med Ole Peder sen Sulstuen, muligens en sonn av Peder Jørgensen Østgården. Han fikk bygselbrev på halve Sulstuen av Kjerulf 12. mai 1779, tgl. 21. februar 1782. Ole dode i 1813, 80 år gammel. Hvem som kom elter ham, er übekjent. En Peder Pedersen Sulstuen nevnes allerede i 1797, og det er muligens denne Peder, som var der i 1836. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 6 geiter og en utsed av Yé td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. En Peder Pedersen har det i ethvert fall vært på denne gard. Han var i 1865 kårmann og 67 år gammel; hustruen het Brynhild Olsdatter og var fra Strinda. Efter Peder Pedersen kom Erik Larssen lndal; han var fodt på Jermstadvaldet i 1797 og gift med Beret Marta Hansdatter, datter av skolelærer Hans Auskin. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 4 storfe og 12 sauer og utseden 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Da Erik Larssen opgav gården, blev den forpaktet til Nus Olsen Sulstuen østre, hvorved begge Sulstugårdene blev slått sam men til én, hvis videre historie må folges under Sulstuen ostre (Se forovrig om Sulstuen under: Kommunikasjoner). Sulstuætten. A. Nils Eriksen Sulstuen. (Nils ved Sulåen nevnes i 1645. Nils Suul var i 1666 40 år). B Torris Nilssen Sulstuen, fP- s - 1754 > 77 ar p- > }' U Randi Kolbanusd. Hallan sondre, f 1718. " 2 ) 1722 Inge borg Tomasd. Balgård, enke, t 1726, 39 år gl. •) 1727 Randi Gabrielsd. Storstad, t P-. Sulstuen 1772, 80 ar gl. ' Cl. Randi Torrisd., f. p. Sulstuen 1718, f smst 1720 C 2. Malena Torrisd., f. p. Sulstuen 1723, * 1748 Ole Olsen Sul, Vestgården. D l.Ole Olsen, f. c. 1754. D 2. Torris Olsen, f. c. 1762. D 3. Ingeborg Olsd., f. c. 1750. D 4. Anna Olsd., f. c. 1752. D 5. Marit Olsd., f. c. 1755. D 6. Karen Olsd., f. c. 1759. D 7. Randi Olsd., f. c. 1764. C 3. Anne Torrisd., f. p. Sulstuen 1725. C 4 Arnt Torrissen Sulstuen, f 1771, 46 år. 1757 Inge ' borg Olsd. Slapgård. Hun * ') Ole Pedersen Sulstuen. D 1 Ole Arntsen Karlgård, f. p. Sulstuen 1763, f 181 o.
---- 425 ----
---- 426 Bind V --- Enken, Ingeborg Olsalatter Slåp gard, blev gift med Ole Peder sen Sulstuen, muligens en sonn av Peder Jørgensen Østgården. Han fikk bygselbrev på halve Sulstuen av Kjerulf 12. mai 1779, tgl. 21. februar 1782. Ole døde i 1813, 80 år gammel. Hvern som kom efter ham, er übekjent. En Peder Pedersen Sulstuen nevnes allerede i 1797, og det er muligens denne Peder, som var der i 1836. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 6 geiter og en utsed av V± td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. En Peder Pedersen har det i ethvert fall vært på denne gard. Han var i 1865 kårmann og 67 år gammel; hustruen het Brynhild Olsdatter og var fra Strinda. Efter Peder Pedersen kom Erik Larssen Indal; han var født på Jermstadvaldet i 1797 og gift med Beret Marta Hansdatter, datter av skolelærer Hans Auskin. I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 4 storfe og 12 sauer og utseden 1 td. havre og 2 tdr. poteter. ' Da Erik Larssen opgav gården, blev den forpaktet til Nils Olsen Sulstuen østre, hvorved begge Sulstugårdene blev slått sam men til én, hvis videre historie må følges under Sulstuen østre (Se forøvrig om Sulstuen under: Kommunikasjoner). (Rette Ise b. V s. 420.) Sulstiiæftcn. A. Erik, levet i Iste halvdel av 1600-tallet. B. Nils Eriksen Sulstuen (Nils ved Sulåen) nevnes 1G45 Nils Suul var i 1666 40 år). C. Nils Nilsen Sulstuen var i 1666 8 år, f 1730. D. Tørris Nilssen Sulstuen (Se B i boken). (De øvrige som i boken, men forrykkes h.h.v 2 alfabetplasser fremover.) D l.Ole Olsen, i. c. 1/54. D 2. Tørris Olsen, f. c. 1762. D 3. Ingeborg Olsd., f. c. 1750. D 4. Anna Olsd, f. c. 1752. D 5. Marit Olsd, f. c. 1755. D 6. Karen Olsd, f. c. 1759. D 7. Randi Olsd, f. c. 1764. C 3. Anne Tørrisd, f. p. Sulstuen 1725. C 4 Arnt Tørrissen Sulstuen, f 1771, 46 ar. 1757 Inge ' borg Olsd. Slapgård. Hun * ') Ole Pedersen Sulstuen D 1 Ole Arntsen Karlgård, f. p. Sulstuen 1763, f 1815
---- 427 Bind V --- 1787 Anne Larsd. Sulstuen, hans søskenbarn, + p Karlgård 1845, 92 år gl. E 1. Arnt Olsen Sulstuen, f. 1788. * 1816 Kirsti Pedersd. Sulstuen. F l.Brynhild Arntsd., f. p. Sulstuen 1817. F 2. Anne Arntsd., f. p. Østgård Sul 1821. * 1847 F 3. Karen Arntsd., f. p. Østgård Sul 1821. E 2. Lars Olsen Karlgård, f. p. K. 1792, f 1868. * 1810 Ingeborg Hansd. Indal. F 1. Ole Larssen, f. p. Sulstuen 1821, f 1895. * 1843. E 3. Tørris Olsen Karlgård, f. p. K. 1795, f p Tømte 1880. 1820 Marit Paulsd. Østgård enke f. c. 1776. E 4. Ole Olsen Karlgård, f. p. K. 1797. * 1822 Anne Kristensd. Indal, f. c. 1797. E 5. Ingeborg Olsd., f. p. Karlgård 1803, f p Tømte 1884. * 1830 Ole Hanssen Monnes f. 1801, f p. Tømte 1881. D 2. Magnhild Arntsd., f. p. Sulstuen 1765 D 3. Ingeborg Arntsd., f. p. Sulstuen 1769 D 4. Mali Arntsd., f. p. Sulstuen 1771. Nils Tørrissen Sulstuen, f. p. S. 1728, f smst. 1781. * 1763 Agnes Larsd. Bruvold, fp. Sulstuen 1804, 63 år gl. Hun * 2 ) 1781 Elling Rasmussen Lille Vuku, Sulstuen Dl. Tørris Nilssen Sulstuen, f. p. S. 1774, -f smst 1803 * 1799 Gjertrud Olsd. Sulstuen, f. c. 1774 E 1. Anne Tørrisd., f. c. 1795. E 2. Agnes Tørrisd., f. 1800. * 1841. D 2. Ranni Nilsd., f. p. Sulstuen 1766, f ung D 3. Sigrid Nilsd., f. p. Sulstuen 1770, f ung D 4. Sigrid Nilsd., f. p. Sulstuen 1780, f smst. 1835 * 1804 Ole Ellevsen Sulstuen, f. i Ulvillen 1775, t P Sustuen 1832. E 1. Nils Olsen, f. 1804, f 1805 E 2. Ragnhild Olsd., f. 1807, f 1811. E 3. Agnes Olsd., f. p. Sulstuen 1806. * 1836 Ole Nils sen Sulstuen, f. c. 1815, var inderst på Sulstuen i 1837. l F 1. Paulina Olsd., f. 1837 F 2. Oline Olsd., f. 1839 F 3. Nils Olsen, f. 1842. F 4. Nils Olsen, f. 1843. F 5. Birgitte Olsd., f. 1843. F 6. Ellev Olsen, f. 1845.
---- 428 Bind V --- F 7. Ragnhild Olsd., f. 1848. Ellev Olsen Indal, f. p. Sulstuen 1809, f p. Indal 1884. * 1829 Ingeborg Pedersd. Indal, f. p. I. 1806, f 1902. F l.Sirianna Ellevsd., f. p. Indal 1829, f 1909. * 1849 Ole Arntsen Indal, f. p. Indalsvald 1818, f 1907. Gl.Annæus Olsen Indal, f. 1849, f 1907. * Gusta Benedikte Jenssen, f. p. Leinstrand 1857, + 1907 Hl.Jeremias Annæussen Indal, f. 1882. * Anna Nilsd. Garnes, f. 1884. Se Garnesætten. H 2. Signe Annæusd., f. 1884. * Anton Johannes sen Slapgård, loitnant, f. 1880. Se Stor- Ingvaldætten. H 3. Albertine Annæusd., f. 1887. H 4. Emma Karoline Annæusd., f. 1889. * Ole Eliassen Næs. Se Næsætten. H 5. Ole Annæussen Indal, Ravlo, f. 1892. * Elise Olsd. Vangstad, f. 1894. Se Slapgårdætten. H 6. Anna Gustava Annæusd., f. 1894. * Andreas Hybertsen, Storeren, f. 1898. I I.Hjørdis, f. 1920. I 2. Asbjorn Georg, f. 1924. I 3. Ole, f. 1927. H 7. Ingeborg Annæusd., f. 1897. * HB. Bergljot Annæusd., f. 1899. * Jon Nelius Mar tinsen Suul, Sulstuen, f. 1894. (Se nedenfor). G 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1851. * Johannes Anders sen Smed, f. 1850. Se Stor-Ingvaldætten G 3. Ellev Olsen Indal, Kårenget, f. 1855, f 1927. * Mar tine Ellevsd. Lindset. Se Stor-Ingvaldætten. G 4. Maria lOlsd., f. 1858. * Olaus Olsen Årstad, f. 1852. H l.Oline Olausd., f. 1885. * Severin Martinussen Storhaug, Ørmælen, f. 1881. I 1. Magne Olav, f. 1906. I 2. Magnhild, f. 1909, f. I 3. Odd, f. 1910. I 4. Ole. I 5. Gun nar. I 6. Audhild. I 7. Sigbjørn. H 2. Sofie Olausd., f. 1888. * Ingolf Mikalsen Dil lan, f. 1889. Se Garnesætten. H 3. Olga Olausd., f. 1890. * Oskar Antonsen Seines, Steingrunden, f. 1890. I 1. Magnhild, f. 1916. I 2. Kjelrun, f. 1917. I 3. Anna Konstanse, f. 1920. I 4. Ruth, f. 1922. I 5. Arvid, f. 1927. H 4. Anna Konstanse Olausd., f. 1893, f. H 5. Ole tOlaussen Årstad, f. 1895. * Maria Toresd Kluken, f. 1895.
---- 429 Bind V --- I 1. Trygve, f. 1918. I 2. Margit Oline, f. 1920. I 3. Magner, f. 1921. I 4. Dagny, f. 1924. I 5. Åsta, f. 1927. H 6. Konrad Olaussen Årstad, f. 1899. G 5. Odin Olsen Indal, f. 1866. I Amerika. G 6. Oline Olsd., f. 1869, f 1905. * Jon Olsen Kvelstad, f. 1861. H 1. Emma Jonsd., f. 1895. * Iver Petersen Lindset. Se Stor-Ingvaldætten. H 2. Sigrun Jonsd., f. 1899, f 1923. H 3. Olav Jonsen Kvelstad, Neset, f. 1902. * Anne An dersd. Moen, f. i Budal 1903. Peder Ellevsen Tronesvolden, f. p. Indalen 1835, f 1908. * 1870 Beret Eliasd. Steine søndre, f. 1839, f 1924 G 1. Elisæus Pedersen, f. 1872, f 1883. G 2. Ingeborg Anna Pedersd., f. 1875. * Ole Olaussen Lev ring, Tronesvoll. H 1. Oskar Manfred Olsen Levring, f. 1901. * Borghild Berntsd. Kvelstad, f. 1907. G 3. Ellev Pedersen Tronesvold, f. 1882. I Trondhjem. * Ragn hild Olsd. Fårenvald. H 1. Brynhild, f. 1909. H 2. Peder, f. 1911. H 3. Kari, f. 1913. H 4. Oddbjørg, f. 1915. H 5. Eyvind, f. 1917. H 6. Ella, f. 1920. H 7. Randi, f. 1920. Ole Ellevsen Svegård, f. 1838, f 1907. * Liva Olsd. Svegård, f. 1838, f 1928. Gl. Oline Olsd., f. 1863. * Ole Iversen Dillan, f. 1867. I Amerika. G 2. Hans Peter Olsen, f. 1867, * og f i Sverige. G 3. Julianna Olsd., f. 1871. * l ) Ole Jakobsen Molden, f. 1846. * 2 ) Johannes Rosvold, Kjæran. H 1. Jon Olsen Molden, lærer, f. 1893. H 2. Sigurd Olsen Molden, f. 1895. H 3. Matæus Olsen Molden. G 4. Edvard Olsen, f. 1872. I Amerika. H I.° Maren Edvardsd., f. 1890. * Ole Anton Edvard sen Åsan, f. 1891. Se Grensætten. G 5. Ole Olsen Svegård, f. 1875. * *) Inger Maria Kristensd. Kvello, f. 1870, f 1901. * ») Inga Otilie Mortinusd Brandhaugen, f. 1887, f 1913. H I. 1 Olav Konrad Olsen, f. 1896. * Inger Maria Hel mersd. Væren, f. 1895. I l.Odd, f. 1921. I 2. Ingvar, f. 1923. I 3. Magn<-, f. 1925.
---- 430 Bind V --- H 2. 1 Ingrid Olsd., f. 1898. * Anton Ragnvald Jeremias sen Skavhaugg, f. 1893. Se Stor-Ingvaldætten. H 3.• Lovise Olsd., f. 1901. * Olav Antonsen Dillan, f. 1898. I l.°Leiv Oddmund Johansen, f. 1920. H 4. 2 Anna Marie Olsd., f. 1911. H 5. 2 lnga Otilie Olsd., f. 1913. H 6.° Ole Olsen, f. 1918. G 6. Sofie Olsd. Svegård, f. 1878, f. G 7 Odin Olsen Svegård, f. 1880. I Amerika. G 8 Laura Olsd., f. 1882. * Ole Olsen Bjørsmo, Svartåsen, f. 1887. H 1° Sverre, f. 1904. H 2. Ottar, f. 1910. H 3. Liva, f 1913. H 4. Olav, f. 1915. H 5. Elbjørg Ingeborg, f 1917 H 6. Oddny, f. 1919. H 7. Leiv, f. 1921. H 8 Helga, f. og f 1923. H 9. Hjørdis, f. 1927. Elling Ellevsen, f. 1841. * Marine. G 1 Maren Ellingsd., f. 1863. * Martin Olsen Skavhaugg. H 1 Albert Martinsen Skavhaugg. * Inga Margreic Flyan. , H 2. Ragna Martinsd. * Paul Valberg, Øren. G 2. Ellev Ellingsen Indal, stasjonsformann, Øren. ' Grete Johannesd. Engsvehaug. Mange barn. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1844. * Trond Trondsen Jøsås, Balgård, fanejunker, f. i Tønset 1841, f 1913. G 1. Trine Kristine Trondsd., f. 1871. I Amerika. G 2 Ellev Trondsen, f. 1875. I Amerika. G 3 Inga Trondsd., f. 1878. * Ole Olaussen Kvernmo, Bal- gård. H 1 Trygve Villiam Olsen Kvernmo, f. 1899. Ragna Oline Olsd. Storli, f. i Leksvik 1902. H 2. Olaus Olsen, f. 1901. H 3 Ingeborg Olsd., f. 1903. * Paul Ingvar Jonsen Rø, Minsås, f. 1902. I 1. Jon Paulsen, f. 1928. H 4 Evald Olsen, f. 1905. H 5. Olaug Ingeborg Olsd., f. 1908. H 6. Arvid Olsen, f. 1911. H 7. Oddmund Olsen, f. 1915. H 8. Agnar Tormod Olsen, f. 1916. G 4 Jon Odin Trondsen, f. 1880. I Amerika. G 5 Konrad Trondsen Jøsås, f. 1882. I Trondhjem. * Signy Hermann. G 6 Olav Villiam Trondsen, f. 1885. I Amerika. G 7. Tora Jørgine Trondsd., f. 1887. * Hans Bjørn, over rettssakfører, Oslo.
---- 431 Bind V --- Nils Ellevsen Garnes, f. 1847. * Mette Kristensd. Kvello, f. 1850, f 1919. G 1. Edvard Nilssen Garnes, f. 1871. Bestyrer av Trondhjems dampkjøkken. * 1899 Pauline Grevskot, Frol. f. Hl. Ole. H 2. Nils. H 3. Borghild. *. H 4. Målfrid. H 5. Einar H 6. Benny Pauline. H 7. Dagrun. H 8. Tor mod. H 9. Gunnar. G 2. Anna Marie Nilsd. Garnes, f. 1874, f 1882. G 3. Ole Konrad Nilssen Garnes, f. 1875, f 1882. G 4. Ingeborg Nilsd. Garnes, f. 1878. * Johannes Johannes sen Dahl, f. 1870. Skoleinspektør i Verdal og klokkei i Stiklestad sogn. H 1. Magnhild Johannesd. Dahl, f. 1897, f 1921. * Johan Skei, Hallem søndre, f. i Ogndalen. I 1. Synnøve. I 2. Ingeborg Margaret. I 3. Målfrid Johanne. I 4. Dagrun. H 2. Sigrid Johannesd. Dahl, f. 1899. Sykepleierske. H 3. Aslaug Johannesd. Dahl, lærerinne, f. 1902. * Ola Mo, lærer, Sunnmør. H 4. Dagrun Johannesd. Dahl, f. 1905. * 1930 Peder Johansen Sundby, bonde og organist. H 5. Nils Egil Johannessen Dahl, f. 1907, f 1921. H 6. Johan Ingebrigt Johannessen Dahl, f. 1910. H 7. Asmund Olav Johannessen Dahl, f. 1918. G 5. Ingeranna Nilsd. Garnes, f. 1881. * Jon Olsen Vohlen, Garnes, f. 1880. Hl.Oddgeir Jonsen Vohlen, handelsmann på Garnes, f. 1904. * Marit Johansdatter Lilleberre, Overhal- den, f. 1898. H 2. Nils Jonsen, f. 1906. H 3. Eva Jonsd., f. 1909. H 4. Magnus Jonsen, f. 1910. H 5. Ruth Jonsd., f. 1913. H 6. Jon Ingolf Jonsen, f. 1914. G 6. Anna Oline Nilsd. Garnes, f. 1884. * Jeremias Annæus- sen Indal, f. 1882. H 1. Agnar, f. 1907. H 2. Nils, f. 1909. H 3. Gunnar, f. 1910. H 4. Asbjørn, f. 1912. H 5. Trygve, f. 1914. H 6. Mette Dagny, f. 1916, f 1919. H 7. Minda, f. 1920 H 8. Aslaug Ingeborg, f. 1922. H 9. Ola, f. 1924. H 10 Ellev, f. 1927. G 7. Konstanse Nilsd. Garnes, f. 1886. * Ole Lorentsen År stad, Garnes, f. 1883. Se Stor-Ingvaldætten. GB. Ole Konrad Nilssen Garnes, lærer, Alvdal, f. 1889. * Marie Røstad, Søråker. G 9. Aslaug Nilsd. Garnes, f. 1893, f 1895.
---- 432 Bind V --- E. Nils Olsen Sulstuen, f. p. S. 1811, fnist. 1895. * 1836 Maren Olsd. Garnes, f. p. G. 1815, f p. Sulstuen 1875. Fl. Ole Nilssen Suul, Sulstuen, senere Sandviken, f. 1840, f 1919. * Elenanna Ellevsd., f. 1847, f 1914. Se Stor- Ingvaldætten. Gl. Edvard Olsen Suul, Volen, løitnant, f. 1873. * Marta Olsd. Volen, f. 1874, f 1911. Hl.Elisabet Edvardsd., f. 1897. * Torleiv Jonsen Vold, Faren. I 1. Jon Torleivsen, f. 1927. H 2. Ella Edvardsd., f. 1899. H 3. Margit, f. 1900, f 1909. H 4. Astrid Margrete, f. 1902. H 5. Olaug, f. 1904. H 6. Ola, f. 1906. H 7. Arne, f. 1908, ser sjant. G 2. Nils Olsen Suul, Lillemoen, sersjant, f. 1882. * Ragna Ellevsd. Indal, f. 1883. H 1. Ola, f. 1907. H 2. Magnhild, f. og f 1908. H 3. Elfrid, f. 1909. H 4. Elbjørg, f. 1911, f 1914. H 5. Asbjørn, f. 1912. H 6. Magnhild Elbjørg, f. 1914. H 7. Narve Runolf, f. 1916. H 8. Gudrun, f. 1922. H 9. Tørge, f. 1923. G 3. Jon Marius Olsen Suul, Øren, løitnant og under lensmann, f. 1884. * Laura Otilie Olufsd. Rygh, f. 1882. H 1. Oddmund, f. 1914. H 2. Ottar Rygh, f. 1915. H 3. Elen Louise, f. 1917. H 4. Ingvald, f. 1919. H 5. Brynhild, f. 1921. H 6. Torgeir Flekk, f. 1921. H 7. Einar, f. 1925. G 4. Maren Olsd., f. 188. * Jørgen Johannes Kristiansen From, f. 1880. F 2. Sara Oline Nilsd., f. 1842, f p. Levanger. * Peter Arntsen Oksås, f. i Stod 1830. I Amerika. G 1." Marie Matilde Johannesd., f. 1869. * Ole Elling sen, Levanger, f. 1866. F 3. Martin Nilssen Suul, Sandviken, senere Sulstuen, f. 1848. * Johanna Elisabet Olsd., enke, f. p. Mønsterhaug i Skogn 1852, f 1921. G 1. Maren Elisabet Martinsd., f. 1883. * Marius Johan- sen Steine nordre, f. 1876. H 1. Magnhild Ingebjørg, f. 1906, f 1922. H 2. Inge borg, f. 1908. H 3. Johan, f. 1909. H 4. Sigrun, f. 1910. H 5. Magne, f. 1913. H 6. Jeremias, f. 1915. H 7. Marit Elisabet, f. 1917. H 8. Torleif, f. 1921 G 2. Mikal Julius Martinsen Suul, Sulstuen, f. 1885.
---- 433 Bind V --- G 3. Ingeborg Matea Martinsd., f. 1888. * Erik Eriksson, f. i Sverige 1888, bestyrer av Statens fjellstue, Sandviken. H 1. Einar Magnus Eriksson, f. 1914. H 2. Sig mund, f. 1916. H 3. Marit Johanne, f. 1918. H 4. Ernst Ingvar, f. 1922. H 5. Odd, f. 1925. G 4. Nils Martinsen, f. 1890, f. G 5. Maria Johanne Martinsd., f. 1892. * Georg Ottosen Mo, Kvittem i Grong, f. i Grong 1884. G 6. Jon Nelius Martinsen Suul, Sulstuen, f. 1894. * Bergljot Annæusd. Indal, f. 1899. (Se ovenf.). F 4. Jon Nikolai Nilssen, f. 1854, f 1869. E 6. Ragnhild Olsd., f. p. Sulstuen 1813. *1837 Ole Larssen Ulvillen, f. 1807, + 1891. Se Midholmsætten. E 7. Marta Olsd., f. p. Sulstuen 1814. * 1843 Johannes Barli. F l.Sefanias Johannessen Barli. EB. Ole Olsen, f. p. Sulstuen 1815, flyttet til Overhalden i 1852, druknet i Namsen. * *) Anne Birgitte Andersd. Indal, f. 1818. * 2 ) Anne Åssve, Grong. F l.°Liva Olsd., f. 1838, f 1928. * Ole Ellevsen Indal, Svegård. (Se ovenfor). F 2. Anne Marta Olsd., f. 1840. * Lars Kristofersen fra Grong. Gl.Olea Larsd. * Johannes Mo, Grong. Reiste til Amerika. G 2. Kristine Larsd. * Peter Forsland. G 3. Anton Larssen. G 4. Olga Larsd. * Andreas Bøstar, Høilandet. G 5. Andreas Larssen, Åsen, opsynsmann. * Gusta pedersen fra Byafossen. F 3. Sirianna Olsd., f. 1844. F 4. Ole Olsen, f ugift i Amerika. E 9. Elling Olsen, f. p. Sulstuen 1817. * 1843 Anne Svendsd. Vestgård, f. 1813. F 1. Sigrid Ellingsd. * Nils Futaker. G 1. Elisæus Nilssen Futaker. C 1. Ingeborg Tørrisd., f. 1731, f 1732. C 7. Anna Tørrisd., f. 1735. CB. Ingeborg Tørrisd., f. 1738. * Ole Andersen Sul.
---- 434 Bind V --- KARLGÅRD Gårdsnr. 232. Navnet: Kalles: Åsen. Skytden: Gården er dannet ved samling av to eiendommer, hvis skyld fra 1672 var 8 mkl. hver; fra 1836 var skylden 2 dal. 3 ort 12 sk., i 1907 4,32 mk. i ét bruk. Brnkere: De to parter, som svarer til det nuværende Karlgård, er muligens de, som ved skyldsetningen i 1672 bruktes av Peder Siurdsen og Kristen Toresen. Omkring århundreskiftet beboddes den ene av disses parter av en, som het Karl, og som da formo dentlig hadde vært der i mange år, idet han var 100 år gammel ved sin død i 1708. Han var nok svenske av fødsel; ti han er visst identisk med den «Karl Jempt», som i 1666 var husmann på Skavhaugg og da var 61 år. Karl har naturligvis opgitt gården lenge før sin død, og den bruktes formodentlig efter ham av sønnen, Ole Karlsen. Både Ole og hustruen, Mali Tørrisdatter, døde med en ukes mellemrum i 1710; Ole var da 42K> år. Derefter har broren, Peder Kar Issen brukt den noen år. I 1718 var den aldeles übebodd. Ved matrikuleringen i 1723 opføres Jørgen som bruker av en Sulgård på 8 mkl. Dette er formodentlig den samme Jørgen Peder sen, som hadde hatt Østgården. Han var visst gift med en datter av Karl Sul. Gården opføres da med en årlig avvling på 5 som merlass høi — «slaaer eller til fields» — og en besetning på 1 hest, 2 kjør og 4 småfe. Tienden blev sått til 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden. Jørgen Pedersen døde i 1743. Som nevnt under Østgården, synes denne å ha vært brukt sammen med en annen part, som da må være Karlgård. Forholdet er muligens, at Jørgen har bodd på Østgården og brukt Karlgård under denne — derfor ingen oplysninger om den siste i 1718. Så har han brukt gårdene sam men med sønnen, Peder Jørgensen, derfor er i 1723 Peder ført som opsitter på den ene part og Jørgen på den annen. Skylden blir riktignok på den måte for stor for begge parter tilsammen; men det kan jo bero på en misforståelse. (Se Karmhusætten). Efter Jørgen er det nok blitt opsitter på Karlgård igjen. Som nevnt under Østgården, opføres på denne i 1763 to opsittere, Peder Jørgensen og Ole Anderssen. Den siste har brukt Karl gård; ti ved sin død i 1781 kalles han uttrykkelig Ole Andersseti «Carlgård»; han var da 57 år. Enken, Ingeborg Olsdatter «Carl gården», døde i 1784, 70 år gammel.
---- 435 Bind V --- Så har Ole Arntsen Sulstaen hatt gården. (Se Sulstuætten). Han var der iallfall i 1792 og dode der i 1815. Boet var dund rende fallitt, idet aktiva var 196 rbdl. 30 sk. og passiva 536 rbdl. 44 sk. Hvordan gården så blev brukt i de folgende år, er übekjent Muligens har Bård Olsen Molden hatt den. Ved kontrakt av 5 Karlgård, sett fra syd 1924. Fot. E. Musum april 1830 forpaktet Meincke den til Ole Olsen Åsen på de van lige bruksbetingelser samt med kår til Anne Larsdatter. Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 6 geiter, og utseden var V* td. bygg, 1 td. havre og K> td poteter. Gården lå før høit oppe, hvor den eldgamle ferdselsvei østover tok av over Skarfjellet til Kall. Dette gir en rimelig forklaring på, at den i sin tid kunde bli brukt sammen med Østgården. Den blev siden flyttet ned til den gamle Karl Johans vei, som gikk straks nordenfor gården; den nye vei er lagt søndenfor. Der gården nu ligger, het det Skalleråsen, og gården kalles derfor nu ofte Åsen. Muligens het den så allerede i 1830, og at det er derfor Ole Olsen Aasen har fått sitt navn; ti han har neppe vært fra noen av de andre gårder av navnet Åsen i bygden. Ole Olsen døde i 1854, 62 år gammel. Efter ham kom Ole Olsen Indalen (født på Skavhaugg 1808 og i 1835 gift med Karen Johansdatter Molden). I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 15 sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter.
---- 436 Bind V --- Ole Olsen døde som kårmann på Karlgård i 1877. Sønnen, Olaus Olssen, hadde da overtatt gården. Den hådde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kjør, 2 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam og 24 geiter og kidd, og utseden var 1 td. havre til grønnfor og 2 tdr. poteter. Olaus Karlgård var gift med Dordi Jensdatter Holmli, hvis far var innflyttet fra Singsås. Hun skildres som en overmåte dyk tig og arbeidsom kone. Olaus døde i 1924 og Dordi i 1927 som kårfolk på Karlgård. Svigersønnen, Jon Johannessen hadde da 7. juli 1919 kjøpt går den av Verdalens kommune for 4000 kr. og fått skjøte 1 november 1920. Fr as kilt part: Tomtåsen på søndre side av veien, skyld, skyld 16 øre, blev fraskilt 28. juni 1919 og 6. november 1920"av Verdalens kommune solgt til Statens veivesen for 3000 kr. Eiendommen er veivokter hjem, for tiden bebodd av veivokter Stiklestad. BRENNA (BRENNMOEN) Gårdsnr. 233. Navnet: Av hunkjønnsordet brenna = brænding, ved bræn ding ryddet jord. Skylden: Matrikulen av 1836 opfører gården som ikke tidligere skyldsatt; men det er ikke riktig. Visstnok finnes den ikke i matri kulen av 1723; men allerede i 1729 forekommer navnet, og i 1770- årene har det vært 2 parter, hver på 6 mkl. Fra 1836 har hver av disse fått en skyld på 1 dal. 2 ort 9 sk. I 1907 opføres gården fremdeles under 2 bruksnr., Brenna ostre og vestre, hver på 2,41 mk., men er iallfall siden 1864 drevet i ét bruk. Brukere: Som nevnt under Vestgården, hadde denne gard i 1723 2 opsittere, Moses Olsen og Ole Olsen, muligens brødre. Det er neppe tvil om, at den part, den siste har brukt, svarer til Brenna og er blitt betraktet som halvparten av Vestgården, og dette forklarer, at eiendommen fra 1770-årene opføres med en skyld av 12 mkl. i bygselkontrakten, hvorefter altså Vestgården egentlig kun skulde skylde 12 mkl. Men ved matrikuleringen i 1836 har man ikke i de tidligere matrikuler funnet noe Brænna; derfor er denne blitt betraktet som en uskyldsatt eiendom, og Vestgården er opført med sin gamle skyld fra 1672 — 1 øre. Det heter også i tradisjonen, at gården tidligere har ligget meget høiere oppe.
---- 437 Bind V --- hvilket er en yderligere støtte for den antagelse, at den oprinnelig er en part av Vestgården. Siden blev den flyttet ned på moen nede ved elven og har da fått navnet Brennmoen, som nu brukes mest i dagligtalen oppe i Sul. Navnet Brenna støter man for første gang på i 1729, idet «Ole Brenden» (utvilsomt ovennevnte Ole Olsen) det år har hatt en Fot. E. Musum. datter til. dåpen. Siden nevnes han flere ganger i kirkeboken, og i 1746 er «Ole Olsen Brende» død, 64 år gammel. «Peder Brenne» nevnes nu fra 1765 utover. Han er ganske sikkert sønn av ovennevnte Ole Olsen og født på Sul i 1723. Han var i 1756 blitt gift under navnet Peder Olsen Storvukuvald med Karen Olsdatter Kulstad, og han er sikkert den ene av dem, som menes, når det i skjøte på Verdalsgodset i 1763 til Rasmus Lyng heter, at Vestgården brukes av to leilendinger, Peder Olsen og Ole Olsen. Peder Olsen fikk bygselbrev på halve Vestgården (hvilket vel her vil si den egentlige Vestgården) 22. november 1776 av Blix. Ole Pedersen hadde da under 23. januar 1775 fått bygselbrev på halve «Brenden», som ved denne leilighet opgis å ha en skyld på 6 mkl. Og Anders Taraldsen Overholmen har fått bygselbrev av Kjerulf 12. mai 1779, tgl. 15. august 1786, på «Brende» 6 mkl. Hermed er da Brenna blitt delt i to. Den part, Ole Pedersen bygslet, var Brenna vestre. Ole Pedersen har nok bare hatt gården ganske kort tid; ti un der 12. mai 1779, tgl. 21. februar 1782, har Kjerulf bygslet den
---- 438 Bind V --- til Jens Toresen, som heller ikke har vært der lenge; ti Ole Olsen, visstnok sønn av Ole Olsen og Mali Tørrisdatter Vestgården, har fått bygselbrev av fru Hjelm 28. juni, tgl. 15. august 1786. Ole Olsen Brenna døde i 1798, 46 år. Der registrertes på skif tet efter ham 3 kjør, 1 ungnaut, 6 geiter og 12 sauer. Aktiva var 57 rdl. 2 ort 16 sk. og beholdningen 23 rdl. 3 ort 14 sk. Hans Eriksen og hustru Maria Pedersdtr. Enken, Gjertrud Olsdatter, blev gift med Erik Taraldsen, (bror av Anders på den annen part), og han fikk bygselbrev av Tonning 22. april 1799, tgl. 21. februar 1800. Besetningen på Brenna vestre var i 1835 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og geiter og utseden V± td. bygg, Va td. havre og Va td. poteter. Gjertrud døde i 1839. På skiftet efter henne er av besetning regist rert bare 1 ku, 4 geiter og sauer. Boet var fallitt, idet aktiva var 19 spdl. 3 ort 7 sk., men passiva 46 spdl. 18 sk. Erik Taraldsen dode i 1844, 85 år gammel. På den annen part, Brenna ostre, bodde Anders Taraldsen en lang rekke år. Efter ham har rimeligvis sønnen, kcrporal Tarald Anderssen Brenden, som i 1818 blev gift med Grete Pedersdatter Sulstuen, brukt den — hvor lenge er übe kjent. I 1836 heter opsitteren Rasmus Svendsen. Gårdens besetning i 1835 var 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 2 geiter og utseden Va td. bygg, Va td. havre og x k td. poteter. I 1840-årene har der vært en Tore Nilssen på Brenna; men om han har brukt denne eller den annen part er uvisst. Så synes begge parter å være blitt samlet under Johannes Jenssen Kvellovald. Hustruen, Beret Halvorsdatter, var født i Stjørdalen og døde på Brenna i 1859, 69 år gammel. Johannes døde som kårmann sammesteds i 1868, 57 år. Fra den 21. september 1864 er iallfall gårdens samling et fak tum; ti da blev begge Brennagårdene forpaktet for 10 år til Hans Eriksen, en sønn av Erik Larssen og Beret Marta Hansdatter Sul stuen. Avgiften var 30 spdl. og kår til enken Kirsti Reiren ellei Stormoen. Hun døde på Indalsvaldet i 1866, 90 år gammel. Hans skulde dessuten yde «til sist fratredende bruker, Johs. Jenssen, det kår, hvorom de blir enige». Og den 21. oktober 1869 bygslet Hans
---- 439 Bind V --- gården for 200 spdl. og en årlig landskyld av 10 spdl. Siden bygslet han Gudding og flyttet dit. Der finnes ingen opgave over besetning og utsed på denne gard i 1865. Men i 1875 var besetningen 2 hester, 10 kjor, 3 ung naut og kalver, 21 sauer og lam og 4 geiter og kidd og utseden /i> td. bygg, 1 td. havre og 5 tdr. poteter. Den 14. april 1887 blev Hans Eriksens sønn, Martin Hansen, leilending på Brenna. Han fikk kontrakt for livstid og skulde svare 80 kr. i årlig avgift. Siden kjøpte han Balgård vestre og derefter Breding, hvor hustruen var fra. I 1891 blev Rasmus Barosen Nybygget leilending på gården på samme vilkår som den forrige opsitter. Svigersønnen, Jon Olaussen Karlgård, brukte gården efter Rasmus en 3 —4 år; så reiste han til Amerika. Jon Rasmussen Brennmo kjøpte så hele gården av Ver dale ns kommune for 5500 kr. den 24. april 1918 og fikk skjøte 12. "sep tember 1919. INNS- ELLER SULS ÅLMENNING Gårdsnr. 234. I denne ålmenning har der i tidens løp dannet sig endel bruk, dels ved nyrydning, dels ved, at staten har anlagt fjellstuer på mellemriksveien. Den eldste er: KONGSSTUEN ELLER NYBYGGET Stedet var statens fjellstue på den gamle Karl Johans vei. Bestyrerne av veianlegget oprettet under 23. mars 1832 på det offentliges vegne kontrakt med Nikolai Jenssen, som da var eier av almenningen, om benyttelse av den tomt, hvorpå det «paa Sul fjeldet nu opførte Nybygge er anlagt». Det offentlige fikk rett til å la stedet inngjerde og benytte det dyrkbare samt nedsette en opsitter med rett til havnegang og brensel i fjellet m. v. Kontrak ten er approbert av justisdepartementet 12. april 1833. Allerede i 1835 hadde stedet en besetning på 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Den første opsitter var en Vestgøt (eller mulignes danske) ved navn Kjeldsen. Efter hans død overdrog enken opsitterstillin gen til Mikal Sevaldsen, som da kom fra Gudding; han var sønn av Sevald Jenssen Holme. Mikal betalte til Kjeldsens enke 50 spdl. for stillingen som opsitter. Da den nye vei til Melen blev anlagt, blev Mikal Sevaldsen den første fjellstuemann i Sandviken, (1863 eller 1864) og Rasmus Barosen, sønn av Baro Jonsen Garnesvald, kom til Nybygget. 28
---- 440 Bind V --- Mikal hadde forbeholdt sig en årlig godtgjørelse for overdragelsen av stillingen i Nybygget, som Rasmus betalte med hoi; men da veimester, kaptein Holst, fikk hore om denne privat ordnede avgift, blev det slutt med dette. I 1865 holdtes på Nybygget 1 hest, 3 storfe, 4 sauer og 3 geiter. Sandviken fjellstue. Rasmus flyttet til Ådalsvolden og blev overveivokter, og senere til Brennmoen, hvor han døde i 1898. Ole Årntsen, som var sønn av en inderst i Sul og tjente hos Mikal Sandviken, blev fjellstuemann i Nybygget. Der føddes i 1875 1 hest, 4 kjør, 14 sauer og lam og 10 geiter og kidd. Noen utsed er aldri opført for dette sted, som ligger 433 m. over havet. Da Ole Arntsen døde i 1912, blev Martin Indal fjellstuemann efter ham til 1918, da Karl Johans vei og fjellstuen blev nedlagt, idet den nye vei mellem Sandviken og Skalstugan var bygget \ 1916. Hovedbygningen blev flyttet ned til Innsvannet og brukes nu til veivokterbolig (Innsmo), og en annen av bygningene er forært til Verdalens bygdemuseum. SANDVIKEN Blev oprettet som statens fjellstue på veien til Melen, som blev bygget i 1860-årene. (Se under: Kommunikasjoner). Den første opsitter var Mikal Sevaldsen, som før hadde vært på Nybygge:.
---- 441 Bind V --- Besetningen var i 1865 2 hester, 5 storfe, 12 sauer og 2 geiter I 1875 var den 3 hester, 1 okse, 6 kjør, 13 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin.' Martin Nilssen Snid overtok efter Mikal i 1886, men byttet i 1896 med broren, Ole Nilssen Sutil, som til da hadde vært lei lending på Sulstuen. Efterat Ole var blitt enkemann og syk, var hans sønn Nils midlertidig fjellstuemann et par år, hvorefter Oles svigersonn' Jørgen Kristiansen From fra Overhalla, gift med datteren Maren overtok fjellstuen. Han var der til i IQ2O, da han flyttet til Sul' hvor han en tid var hjelpetollopsynsmann, men kjøpte i 1023 Sand neset og bygget hus på Bjørkenget ved Lillemoen Efter From blev svensken Erik Erikson fra Kall, som var gift med Martin Suls datter, Ingeborg, fjellstuemann og er der frem deles. Sandviken har vært skyss-stasjon helt til i 1027, da alle skvss stasjoner i Verdalen blev nedlagt. INNSVOLDEN ØSTRE Jon Barosen og broren Rasmus bygslet i fellesskap av Nikolai Jenssen den østre halvdel av Innsvolden; den vestre var seter un der Sulstuen vestre. Jon bodde der til sin død, og enken, Maria Eriksdatter, brukte sa plassen. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest 1 ku o? 3 geiter. ' s Maria blev gift med en Sivert fra Lesja. De flyttet til Sul og Innsvolden blev så brukt til veivokterbolig. Veivokter Peder Husbv fra Nordland bodde der og efter ham veivokter Teodor Melbv fra Skei sogn. Han holdt i 1875 1 ku, 2 sauer og 4 geiter Efter at Teodor Melby blev forflyttet i 1880-årene har ikke stedet hatt fast beboer. Den gamle stuen benyttedes endel somre av lensmann Wessel. Vestre halvdel av Innsvolden har ikke vært bebodd anderledes enn som seter. «PLASS I INNSALMENNINGEN» Som sadan betegnes i tellingen av 1865 en plass, bebodd av Åge Johannessen. Der holdtes 1 hest, 2 kjør, 3 sauer og 3 geiter Bygningen var en barakke fra veianlegget ved tjernet ved veien !? e J!T • ;-Æ v ? bro og Sauget - Åge bodde der * flere år > men "J™* f tl] Ådalsvolden og senere til Brandåsen, hvor han døde Stedet har senere ikke vært bebodd, og nu er det ingen hus der
---- 442 Bind V --- GARNES Gårdsnr. 235. Nav net: Grannes 1559. Gaffnes, Ganess 1590. Gernis 1610. Garnees 1626. Garneß 1664. Garnes 1723. Første ledd må inneholde et elvenavn, som ennu er i bruk på flere steder i f ormen Garåa. Dette har vel her tilhort en bekk straks østenfor gården. I daglig tale kalles gården Gennesan. Skylden: Den var i 1655 2% ore (finnes ikke i matrikulen av 1650) I 1702 blev den avfeldt til halvparten, 1 ore 6 mkl., appro bert 25. juni 1703. Fra 1836 var skylden 7 dal. 7 sk., i 1907 13,68 mk., fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Garnes, 13,17 mk. Eiere: Gården finnes ikke nevnt for i 1557. Det er mulig at den ikke er ryddet så svært lenge for den tid. Hvem som da eiet den, vet vi ikke. Men i 1592 eiet iallfall Kroneri 2 ore i «Gannes» og var dermed bygselrådig. Ved den store auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar 6. mars 1728 blev gården solgt for 100 rdl. til løitnant (senere oberstløitnant) Peter Rafael Lund, som fikk skjote 19. mai 1729. Efter Lunds død er Garnes gått i arv til datteren, som var gift med kaptein Peter Koefoed. Denne solgte i 1757 gården til opsit teren, Rasmus Larssen, og siden har den vært brukernes eiendom. Brukere: Ener på Grannes, nevnt i skipskattmanntallet i 1557, er den første kjente opsitter. At vi i samme manntall også har .<Ener på Skaff hug», er litt mistenkelig. Kanskje er det samme mann, og da blir det stor sannsynlighet for, at Garnes er en fra skilt part av Skavhaugg, ryddet og brukt av opsitteren på denne gard. Det fremgår av skylden, at Skavhaugg var en meget bety deligere eiendom, og at den var ryddet lenge før Garnes, er det ikke tvil om — det er alltid liene, som er blitt ryddet først. I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Siguor eller Siffuer (Siurd). Han har vært der til i begynnelsen av 1620-årene. 1 1624 nevnes OUuff (Ole) Gangnees, som blev på gården en lang årrekke, idet han nevnes ennu i folketellingen av 1666, og da var 81 år gammel. I 1657 var besetningen 2 hester, 12 kjør, 5 geiter, 3 sauer og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til X td. bygg og 1 td. 3 skjepper havre, ledingen til 1 ort 16 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug och hustømmer», heter det. Skylden blev ikke foreslått forandret, hvorav kan sluttes, at gården den gang var i forholdsvis bra stand.
---- 443 Bind V --- Opsitteren het Ole Olsen og kan være den samme som for; men det er vel rimeligere, at det er sonnen. Han er dod henimot midten av 1670-årene; ti i 1675 har Tørris Mikkelsen festet går den, som «Ole Olsen fradode og hans kvinde for armods og fattig doms skyld til ham har overladt, og som det er en ringe plads, liggende tilfjelds, og kornet mesten aarlig bortfryser, givet ikkim 4 rdl.» Omkring 1700 heter opsitteren Anders Toresen, rimeligvis foregåendes sonn. I 1701 sokte Anders sammen med Indals gårdenes opsittere om avfeldning i skylden, og Garnes fikk da like som Indalen sin skyld nedsatt til det halve. (Se Indalen). Gården kan således ikke ha vært synderlig verdifull dengang. Der finnes en skrivelse av 12. juli 1703 til generalloitnant Johan Vibe fra Anders Garnes, som beklager sig over, at foged Jens Mogensens fullmektig, Nils Faber, søndagen efter Levanger marked 1703, mens Anders var ved kirken, hadde tatt hans hest i skyss til Sul «på Kongens vegne» og på denne reise skamredel den, så den ikke kunde brukes til våronnarbeide, hvorfor tredieparten av hans åkerland blev liggende usået det år. Saken blev oversendt stiftamtmannen, som beordret fogden til «denne sag nøie at exami nere og skaffe den klagende ret», og i august s. a. gav han fogden ordre til å sette Faber under tiltale. Sakens videre forløp kjennes ikke. I 1718 var Peder Anderssen, rimeligvis foregåendes sonn opsitter. Naturligvis led gården, som lå midt i trafikken med Sve rige, meget under krigsvinteren. Skaden opgis til: 8 tdr. bygg 18 rdl. — sk. Seng- og gangklær 14 » 72 » Tilsammen 108 rdl. 72 sk. Svenskene hadde betalt 15 rdl., som de tok igjen, da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til husfor nødenhet og noe til sagtømmer, seter 1 % mil fra gården, måtelig bumark, en fjellslette, hvorfor årlig svares 8 sk. Gården betegnes som «tungvunden og frost undergiven». Utseden var 1 td. bygg
---- 444 Bind V --- og 4 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass vollhoi og 4 lass eker hoi og besetningen 1 hest, 6 kjør, 4 ungnaut, 10 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet hele 12 mkl., «formedelst denne gaards goede hoe auvel sampt dend lille fortieneste opsidderen af skoven kand have». Garnes, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson. Peder Anderssen Garnes døde i 1749 i sitt 60. år. Datteren Kirsti var gift med Rasmus Larssen Steine nordre, og han fikk nu bygselbrev på gården av rådmann Hammer og byfoged Møn nichen 26. februar, tgl. 7. mars 1749. Som av det foregående vil fremgå, hadde Garnes for vært en liten dårlig gard, dog visstnok endel forbedret under den siste opsitter; men herefter blev det iallfall forandring. Under Rasmus, som var av en utbredt og velstående slekt, og hans efterfølgere, er der blitt velstand, og gården blitt drevet op til en av de beste i bygden. Ved skjote av 29. mars, tgl. 15. august 1757, solgte kaptein Peter Koefoed gården til Rasmus for 360 rdl. Ved skifte efter Rasmus Garnes i 1768 var aktiva 559 rdl. 1 ort, og gjeld fantes omtrent ikke, så beholdningen blev 523 rdl. 2 ort og 8 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 7 kjør, 11 ungnaut, 13 geiter, 18 sauer og 2 svin. Gården må allerede den gang være blitt betydelig forbedret; ti den blev verdsatt til 400 rdl., og det var dengang meget sjelden, at en gard ved skifte fikk hoiere takst enn kjøpesummen.
---- 445 Bind V --- Enken Kirsten giftet sig i 1771 med dragon Lars Karlsen Fikse, som nu brukte gården, så lenge Kirsten levde. På skiftet efter henne i 1789 er registrert 3 hester og 1 føll, 11 kjør, 5 ung naut, 7 geiter, 22 sauer og 3 svin. Avlingen det år var 14 lass bygg og 50 lass havre å 80 band samt 60 lass høi. Gården verd sattes til 600 rdl. (d. v. s. boets halvdel 300 rdl.), hvorved aktiva blev 753 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 495 rdl. 1 ort 10 sk. I dette godt forsynte velstandshus fantes ennu dengang ikke jern ovn, kun en grøttesnsovn til 3 ort. Rasmus Pedersens eldste sønn, Peder Rasmussen, som i 1780 hadde lyst odelsrett til gården og siden 1786 hatt Levring i bygsel, innløste nu Garnes av sine søskende og stedfaren ifl. skjøter av 23. februar 1791, 21. februar 1793 og 15. august 1794, alle tgl. utstedelsesdagen. Broren, Ole Rasmussen, blev bygsselmann pa Levring. Peder Garnes var en av bygdens mest velstående bønder. Ved skifte i 1797 efter hans hustru, Agnes Olsdatter, var aktiva 1361 rdl. 2 ort 6 sk., og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 1326 rdl. 3 ort 2 sk. Men denne velstand i forbindelse med gårdens beliggenhet ved den av mange slags folk trafikerte Jåmtlandsvei blev skjebnesvan ger for Peder, idet han seiv, to av hans sønner og en voksen datter blev myrdet natten mellem den 29. og 30. juli 1806 av to svenske landstrykere som kom for å stjele. Dette fryktelige rovmord, som i sin tid skaket hele landet op, omtales ennu i bygden under navn av Garnesmordet. De to svensker, som forøvet det, var skreddersvenn Ole Berg mann og studenten Nils Tollsten. Bergmann var 40 år, født i Alunsjø sogn i Ångermanland. Han haded flere ganger tidligere vært i bygden, hvor han derfor var godt kjent, siste gang i 1803, da han losjerte på Østre Stiklestad. Sammen med en annen svenske forlot han Verdalen høsten dette år for å dra hjem til Sverige. Ved ayreisen stjal de på Stikletsad og Søndre Lyng forskjellige ting, således en finnmut og et par ur. Nils Tollsten var 25 år, født i Nordinggrå i Ångermanland av bondefolk, som siden bodde på gården Erssa i annekset Ulånge, hvor de døde, da han var 9 år gammel. Så kom han på skole og tok 18 år gammel den første eksamen ved Upsala universitet, blev der i 9 måneder, hvorefter han kom til prosten Zimmermann i Nordinggrå, som var svakelig, hvorfor T. ofte preket for ham, var der i 2% år, kom så til presten Talbom i Recelle pastorat, Joncelle anneks, hjalp til med å preke og leste med hans sønn. Der blev hau til høsten 1805. I nærheten opholdt Bergmann sig, og der gjorde han dennes bekjentskap. Ved den beskrivelse, B. gav av Norge, fikk
---- 446 Bind V --- T. lyst til å bese sig der, især da han kunde ernære sig både som skredder, skomaker, snekker og måler og dessuten kunde arbeide i gull og sølv. De gjorde da selskap og reiste sammen til Over halden, hvor B. ernæret sig ved å skreddere, T. tillike ved maling m. v. Bergmann, som efter flere tidligere ophold i Verdalen hadde et fullstendig kjennskap til denne bygd, blev så enig med Tollsten om, at de skulde reise dit og stjele hos Anders Indalen, som Berg mann både kjente personlig og visste var en formuende mann. I juli 1806 reiste de derfor fra Overhalden gjennem Snåsa til Stein kjer og videre til Verdalen, hvor de passerte natten mellem 26. og 27. juli. Den 27. holdt de sig skjult i en skog ved Ekloen, og natten til den 28. satte de over elven i en båt, fortsatte samme natt forbi Melby, Levringen, Molden, Garnes til Inddalen, hvor de kom før solopgang om morgenen den 28. Det er tydelig, at Bergmann efter sine tidligere bedrifter i bygden ikke turde vise sig der om dagen. Den 28. hadde de tilhold i skogen ved Indalen, hvorfra T. blev sendt frem til Indalen for å kjøpe proviant og muligens spionere. Natten efter reiste de videre opover dalen til Sogna seteren, som tilhører Garnes. Av de to seterjenter der fikk Bergmann rede på forskjellig, som var hendt siden hans forrige ophold i bygden, bl. a. at Anders Indalen var død, hvad han forresten hadde fått vite før han forlot Overhalden. Planen hadde vært å stjele der i arbeidstiden, mens mannen var ute på slåttemarken. Hans gamle kone skulde de imens ha stengt inne i kjelleren, hvis de hadde truffet henne. De forlot så seteren i den hensikt å dra over til Sverige, men kommet i nærheten av Sul, kom Bergmann til å tenke på, at det vilde bli slemt for dem å komme hjem uten penger, hvorfor de blev enig om å reise tilbake til Garnes for å stjele der og i tilfelle drepe enhver, som kom iveien for dem. Bergmann, som hele tiden var den drivende kraft, hvortil hans bekjentskap med forholdene gjorde ham selvskreven, synes å ha utøvet en merkelig innflytelse på sin kamerat, hvis onde ånd han utvilsomt har vært. Den eventyrlystne Tollsten har øieblikkelig gått med på alle Bergmanns planer. De gikk så tilbake fra Sul til Garnes, hvor de ankom kl. henved 11 om aftenen. Da det ennu røk av skorstenen, skjulte de sig i en åker et stykke fra gården inntiil det ophørte å ryke, hvorav ds sluttet, at folkene var gått til ro og fait i søvn. På Garnes sov der den natt 9 mennesker: Peder seiv og hans 12-årige sønn Lars lå i én seng i sengstuen, datteren Kirsten, 21 % år gammel, lå i en seng i dagligstuen. Hun hadde meget mot farens vilje innlatt sig i et elskovsforhold med sønnen på nabogården, den kjekke skiløper soldat Ole Larssen Skavhaugg, der imidlertid ikke blev ansett som passende parti for henne. Med ham hadde hun et barn, en liten pike, som ved denne tid var 13 uker gammel; dette hadde hun i en vugge foran sengen. På loftgangen over forstuen lå i samme seng de to eldste sønner, den 19-årige Rasmus og den 15-årige Ole, som det år gikk til konfirmasjon. På bryggerhusloftet lå tjenerne, den 48- årige husmannsenke Beret Jørgensdatter med sin 4—5 år gamle
---- 447 Bind V --- sønn, samt den 13-årige pike Magnhild Jakobsdatter. Bevæbnet med hver sin sten i hånden nærmet morderne sig nu huset, hvortil døren, som vanlig på landet, stod ulåst. T. blev stående ved døren for å passe på, om der skulde komme noen, mens B. gikk inn i sengstuen, hvor Peder Garnes seiv med sønnen Lars lå. Peder våk net og reiste sig i sengen, hvorpå B. straks gav ham to slag i hodet med stenen, så han fait i avmakt, hvorefter han behandlet sønnen på samme måte. Men en stor kniv, som han fikk av T. skar han derefter strupen over på begge og tilføiet dem dessuten flere stikk. T. synes u
dberg vestre 
