Festningsanleggene fra Stene til Sogna  1908-1936

Festningsanlegg fra Kongsvinger og sørover som var nærmere grensa enn 3 mil, ble nedlagt i forbindelse med unionsoppløsninga i 1905. Nye anlegg oppført bl.a. ved Steine og Sogna. Disse ble bygd samtidig i tidsrommet 1908-1913. Vaterholmen leir ble bygd noen år senere.

På grunn av sin beliggenhet i forhold til Trondheim var dette området sammen med passene i

Stjørdal nøkkelen til Trøndelag. Evt. angrep fra øst måtte komme gjennom de trange dalene.

Verdal befestninger besto av:

• Bergugleberget ved Stene. Stillingen hadde 2-3 kanoner med mulig oppstillingsplass for flere. Beskytingsretning var sørover mot Karolinerleden (over fjellet).

I tillegg kunne  de beskyte inntrengere som evt. Hadde klart å passere stillingene lenger oppe i dalen. Det var planer om en større forlegning der.

• Blokkhuset ved Vaterholmen. Stjerneformet betongbygg i to etasjer (bunkers). Anlegget skulle gi forsvar ialle retninger og har 12 mitrasljøsestillinger. Opprinnelige piggtråsperinger er intakt (bredde 10-12 m). Anlegget ble rehabilitert i 1994.

• Festningsgalleriet Sør i Sogna. Festningsanlegg i 3 avsatser bygget hovedsakelig i fjell. Anlegget skal forsvare vegen og er utrustet med 1 kanon og 6 mitraljøsestillinger. Galleriet ligger 300 m. Lenger oppe i dalen i forhold til Festningsgalleriet Nord.

• Festningsgalleri Nord, og inngikk i et felles system med taubane for forsyninger mellom anleggene. Adkomsten til galleriet ble sprengt bort i forbindelse med vegbygging men er nu under rehabilitering.

• Vaterholmen leir. Bygd 1916-25. Forlegningen for de forskjellige festningsanleggene. Øvingsforlegning for HV 13 fra 1950. Anlegget ble nedlagt i 1995.

Det var opprettet samband mellom anleggene i Verdal og Hegra Festning.

Verdal kommune overtok i 1994 disposisjonsretten fra forsvaret for de fire første anleggene, og har gjennomført et omfattende arbeid med rehabilitering og tilrettelegging for publikum.

Festningsgalleri nord

Adkomst. Tidligere var det en hengebro over Inna som hadde direkte forbindelse med stien opp til galleriet. Denne var fjernet og ny var av trafikale hensyn umulig å bygge på samme sted. Det er bygget ny adkomst som knyttes sammen med den opprinnelige. Anlegget framstår som et friluftsanlegg som også gir muligheter til adkomst til fjellet og pilegrimsleia. Stien har hengebru over Inna og Seterbekken. Av terreng- og landskapsmessige hensyner stien over en strekning kraget ut i fjellet og utover elva. En gapahuk og flere sitteplasser er bygd for fri benyttelse. Anlegget og området kan gi rike naturopplevelser, som kan virke til dels dramatiske særlig ved stor vannføring.

Festningsanlegg. Festningsgalleri Nord er sprengt ut som en tunnel i fjellet med flere siderom. Hoveddelen har en lengde på 90m, og totalt ble det sprengt og fraktet ut 3000 m³ fjell. Galleriet hadde en utrustning på 2 kanoner og 4 mitraljøser som skulle beskytte mellomriksvegen  og senere også fly.

Anlegget hadde utrustning for å kunne være beleiret i 3 mndr. Og besto av 2 forlegningsrom, toalett, kjøkken, proviantrom, maskinrom, radiorom, ammunisjonslager, bensinrom og oljebod. Anlegget har egen brønn og vanninntak og taubaneforbindelse med Festningsgalleri Sør.

Stien opp fjellsida er opprinnelig, men siste del var sprengt bort. Der er det satt opp faste stiger. [1]