VERDAL

 

 

VERDALSBOKA

 

 

EN BYGDEBOK OM VERDAL VED

ØYSTEIN WALBERG

 

 

RAS I VERDAL BIND A

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UTGITT AV VERDAL KOMMUNE V/BYGDEBOKNEMNDA VERDAL 1993

Trykk: Verdal Grafiske AS, Verdal 1993 Innbinding: Engers Boktrykkeri AS, Otta

ISBN 82-990950-5-0 (kpl.) ISBN 82-990950-6-9 (Bd. A)

Innhold

RAS I VERDAL

Bind A

I VERDALSRASET - første del Bind B

I              VERDALSRASET - andre del

II          HÆRFOSSENS GJENNOMBRUDD

III      GEOLOGISKE FORHOLD

Side

Forord ................................................................................................................ 13

I VERDALSRASET - første del

Det store Verdalsraset av Bjarne Slapgard .......................................................... 16

INNLEDNING.................................................................................................... 17

FØR ................................................................................................................... 23

VERDALEN I 1890 av Olav Lorange............................................................. 23

TERRENGET .................................................................................................. 29

Innføring ............................................................................................................ 29

Inndeling ........................................................................................................... 30

RASET .............................................................................................................. 31

Beskrivelse av landskapet ............................................................................... 31

Bosetningen i området ..................................................................................... 38

ELVESLETTEN ............................................................................................. 40

Beskrivelse av landskapet ............................................................................... 40

Bosetningen på elvesletten ............................................................................. 44

FORVARSEL ................................................................................................... 47

Tidligere ras og elvebrudd ..................................................................................... 47

Høy grunnvannstand ......................................................................................... 50

Overnaturlige varsler ............................................................................................. 51

Presten Klutes opplevelser............................................................................... 51

En opplevelse ved broen over Follobekken..................................................... 52

Gutten fra Kvelstad ................................................................................................ 53

Eiketreet på Kråg ............................................................................................. ..... 54

KVELDEN FØR RASET ...................................................................................... 55

Menneskers sanser ................................................................................................. 55

Dyrs sanser .............................................................................................................. 56

UNDER ................................................................................................................... 59

HENDELSESFORLØPET .................................................................................... 59

Innledning ............................................................................................................... 59

Det første raset........................................................................................................ 62

Det andre raset......................................................................................................... 68

Det tredje raset........................................................................................................ 71

Gårder rundt det utraste området ................................................................... 80

Gårder rundt det overslammede området........................................................ 82

ØYENVITNESKILDRINGER ....................................................................... 84

Øyenvitner ........................................................................................................ 84

Oline Ellingsdatter Skjørdal .......................................................................... 85

Karl Olsen Haga................................................................................................ 88

Magnus Larsen Moåker ................................................................................... 89

Anton Martinsen Høknes ................................................................................ 89

Jakob Iversen Skei ........................................................................................... 90

Hushjelpen på Fagerhøy .................................................................................. 91

RASGROPEN OG LEIRSJØEN...................................................................... 94

Hvordan det så ut etter at det hadde stilnet av............................................... 94

REDNINGSARBEIDET - DEN AKUTTE DELEN .................................... 108

De første reaksjonene ...................................................................................... 108

Redningsarbeidet tar til .................................................................................. 115

Martin Toresen Bjørken .................................................................................. 119

Martin Anneussen Blybakken ......................................................................... 121

Gunnbjørn Hegstadvald ................................................................................... 122

Oluf Angel Holte ............................................................................................. 123

Sefanias Ellingsen og Gustav Ellingsen Leirfall ......................................... 124

Ole Olsen Lennes.............................................................................................. 126

Ole Ellingsen Ness........................................................................................... 127

Henrik Olsen Nessgjerdet ............................................................................... 128

Ole Olsen Nordlyng ......................................................................................... 129

Erik Olsen Rosvoll............................................................................................ 129

Petter Andreas Røstad og Bernt Pedersen Holman........................................ 131

Johan Larsen Sundby ....................................................................................... 133

Erik Hansen Sæbo ............................................................................................ 135

Magnus Larsen Tokstad .................................................................................. 137

Olaus Ellingsen Vinne .................................................................................... 138

MILITÆRETS INNSATS

I DEN AKUTTE DELEN AV REDNINGSARBEIDET............................... 141

Kavalleriet fra Rinnleiret ............................................................................... 141

Lowzows rapport........................................................................................... 142

Rekruttskolens innsats ..................................................................................... 151

Isachens rapport ............................................................................................... 151

L'Oranges rapport ............................................................................................ 153

Johannes Dahls opplevelse ............................................................................. 156

Andreas Dahlings opplevelse ......................................................................... 160

DET OFFENTLIGES INNTREDEN PÅ ARENAEN ................................. 164

Lensmannen ..................................................................................................... 164

Presten................................................................................................................ 167

Kommunelegen ................................................................................................ 168

Fogden ............................................................................................................... 170

Amtsveimesteren ............................................................................................. 172

Storting og regjering ........................................................................................ 173

Kanaldirektøren ............................................................................................... 176

Militæret ........................................................................................................... 176

NYE MILITÆRE AVDELINGER -

ARBEIDET MED Å DIRIGERE ELVEN ..................................................... 178

Avdelingene fra Trondheim.............................................................................. 178

Avdelingen fra Steinkjer ................................................................................. 179

Militærstyrken på Verdalsøra ......................................................................... 180

Arbeidet første dag - 20. mai - pinseaften....................................................... 181

Andre dag - 21. mai - 1. pinsedag ................................................................... 184

Tredje dag - 22. mai - 2. pinsedag .................................................................. 189

Fjerde dag - 23. mai - tirsdag............................................................................ 191

Femte dag - 24. mai - onsdag............................................................................ 192

Avreise - 25. mai - torsdag................................................................................ 194

Oppsummering - de militæres innsats ........................................................... 195

Ole Beyer Høstmark og Wilhelm Kornelius Johnsen ................................... 196

Sivil deltagelse i redningsarbeidet.................................................................. 198

Hva rapportene sa om verdalingene ............................................................... 200

Johannes Minsaas' beretning............................................................................ 202

REDNINGSARBEIDET ^T DAGENE SOM FULGTE ................................. 204

Utenfor rasgropen ............................................................................................. 204

Inne i rasgropen ................................................................................................ 209

Frelsesarméen .................................................................................................. 210

Andre hendelser ............................................................................................... 211

Etter en uke ...................................................................................................... 215

Funn av omkomne ............................................................................................ 217

ETTER................................................................................................................ 219

ETTERSKRED ................................................................................................ 219

Små skred langs kantene ................................................................................. 219

Raset 6. september............................................................................................ 221

Raset 8. oktober................................................................................................. 227

Våren 1894 ........................................................................................................ 227

Rognhaugsjøen ................................................................................................. 227

VUKUSJØEN .................................................................................................. 230

Den første sjøen ............................................................................................... 230

Den andre sjøen ................................................................................................ 235

Fisk i sjøen ....................................................................................................... 236

Nivået av de to Vukusjøene ............................................................................ 237

Hærfossens gjennombrudd og dens innvirkning på Vukusjøen ..................... 238

Nytt elveløp ...................................................................................................... 238

Berørte gårder, hus og eiendommer................................................................. 241

ELVEN ............................................................................................................. ²⁴³

Usikkerhet.......................................................................................................... ²⁴³

Elven kommer .................................................................................................. ²⁴⁴

Løsmassene i elven ......................................................................................... ²⁴6

Slammålinger ute i fjorden ............................................................................. 246

Konsekvenser og følger for fisket i fjorden..................................................... 247

Virkninger andre steder i Trondheimsfjorden ............................................... 248

Det nye elveleiet ............................................................................................. 248

Forholdene etter raset 6. september................................................................ 251

VERDALSBRUKET ....................................................................................... 253

Følger for Verdalsbruket................................................................................... 253

Fløtingen i Verdalselven ................................................................................ 253

Sagbruket på Ørmelen ..................................................................................... 256

Tiden som fulgte .............................................................................................. 257

De økonomiske forhold ................................................................................... 257

VEIER................................................................................................................ 258

Veier som ble berørt av raset........................................................................... 258

Vukusjøens innvirkning på veiene ................................................................. 263

Alternative veier............................................................................................... 263

Umiddelbare tiltak .......................................................................................... 263

Jåmtlandsveien ................................................................................................ 264

Veien mellom Stiklestad og Vuku ................................................................ 265

Østnes bro.......................................................................................................... 267

Andre veier ....................................................................................................... 268

Veier over de ødelagte områdene.................................................................... 268

Jernbanen .......................................................................................................... 269

DØDE ............................................................................................................... 270

En oversikt over de omkomne og døde som følge av raset............................ 270

Oppsummering døde ........................................................................................ 278

Begravelser ...................................................................................................... 278

Oversikt over begravelsene ............................................................................ 280

Omkostningene med begravelsene ................................................................ 281

Minnestøtten på Lysthaugen .......................................................................... 282

Andre minnesamvær ........................................................................................ 285

Senere likfunn.................................................................................................... 285

«ULYKKEN I VÆRDALEN»-

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER av Steinar Nakrem.......................... 288

PANIKK - RYKTER - OVERTRO ................................................................ 294

Panikken ........................................................................................................... 294

Ryktespredning ................................................................................................ 295

Overtro .............................................................................................................. 296

Dommedagsprofetier ....................................................................................... 297

Guds straffedom ............................................................................................... 298

Ryktene på grunn av Vukusjøen....................................................................... 299

Årsakene til raset.............................................................................................. 299

Andre fantastiske historier............................................................................... 300

Vandresagn ....................................................................................................... 302

OPPMERKSOMHET - BESØK........................................................................ 303

EN IAKTTAGERS NEDTEGNELSER OM RASET

OG DETS VIRKNINGER................................................................................. 303

Bakgrunn ........................................................................................................... 303

Første brev .......................................................................................................... 303

Andre brev ......................................................................................................... 308

Tredje brev ........................................................................................................ 312

Fjerde brev ........................................................................................................ 317

Femte brev ........................................................................................................ 320

Sjette brev.......................................................................................................... 324

Syvende brev ..................................................................................................... 327

AVISENE ......................................................................................................... 331

Generelt.............................................................................................................. 331

INNHERREDSPOSTEN ................................................................................. 332

NORDTRØNDEREN ...................................................................................... 336

NORDRE TRONDHJEMS AMTSTIDENDE (LEVANGERAVISA) 340

NORDENFJELDSKE TIDENDE .................................................................. 343

MORGENBLADET ......................................................................................... 347

AFTENPOSTEN .............................................................................................. 350

ADRESSEAVISEN ......................................................................................... 354

DAGSPOSTEN ................................................................................................ 358

BESØK .............................................................................................................. 365

Skuelystne ......................................................................................................... 365

Ekstraturer med båt fra Trondheim ................................................................ 365

Avisreferat fra en tur til Verdal ...................................................................... 367

Moralsk forargelse ........................................................................................... 371

Prins Carls besøk................................................................................................ 371

Besøk av fotografer og bildende kunstnere...................................................... 374

UTMERKELSER .............................................................................................. 381

Bakgrunn ........................................................................................................... 381

SIVILE .............................................................................................................. 382

Hjulene settes i gang ....................................................................................... 382

Amtmannens svar til Indredepartementet....................................................... 383

Vedtak om medaljer og påskjønnelse til de sivile......................................... 389

Kongelig resolusjon av 9. september 1893 ..................................................... 390

MILITÆRE UTMERKELSER ....................................................................... 392

Innsamling av opplysninger starter.................................................................. 392

Oberst Fougners rapport ................................................................................... 392

Endelig innstilling fra Armékommandoen .................................................... 393

Vedtak ............................................................................................................... 396

OVERSIKT OVER PERSONELL SOM FIKK MEDALJE

ELLER BLE HEDRET PÅ ANNEN MÅTE ................................................ 399

Sivile ................................................................................................................. 399

Militære.............................................................................................................. 400

GJENOPPBYGGING - GJENVINNING.......................................................... 401

OFFENTLIG ARBEID .................................................................................... 401

Kommunestyret................................................................................................. 401

Velferdskomitéen ............................................................................................ 402

Utdelingskomitéen .......................................................................................... 402

Kommunal søknad om rentefritt lån .............................................................. 403

Velferdskomitéens innstilling ........................................................................ 403

Innberetning fra velferdskomitéen til Verdal kommunestyre ..................... 403

Utdelingskomitéen blir Forvaltningskomitéen ............................................. 410

Skattelettelser ................................................................................................. 411

Storting og Regjering........................................................................................ 412

Verdalskomitéen ............................................................................................. 412

Verdalskomitéens innledende arbeid ............................................................ 414

Innstilling fra Statens Verdalskomité angående

statsforanstaltninger i anledning av jordskredet i Verdalen ........................ 415

Stortingets svar på Verdalskomitéens innstilling ........................................ 423

Verdalskomitéens videre arbeid .................................................................... 424

Forvaltningskomitéens arbeid ........................................................................ 425

Hjelpearbeidet videre ..................................................................................... 425

Verdalskomitéens vurderinger......................................................................... 428

Erstatningene ................................................................................................... 429

Vurdering av jorden........................................................................................... 429

Skader som følge av Vukusjøen ..................................................................... 431

Forsikringer av husdyr ..................................................................................... 431

Møtet 20. desember 1893 ................................................................................ 431

Møtet 5. februar 1894 i Kristiania................................................................... 432

Komitéarbeidet etter 21. mai 1894 ................................................................ 432

Følger for arbeiderne på Verdalsbruket........................................................... 433

Verdalsfondet ................................................................................................... 433

Stortingsproposisjon nr. 20/1895 .................................................................... 433

Matrikkelskylden ............................................................................................. 435

Veiskatt ............................................................................................................ 435

INNSAMLINGSAKSJONER ......................................................................... 436

Gaver.................................................................................................................. 436

Matvarer ........................................................................................................... 439

Brevet fra Stange formannskap ....................................................................... 439

Klær ................................................................................................................... 441

Penger ............................................................................................................... 441

Brevet til avisene ............................................................................................. 444

Brevet til de svenske avisene ......................................................................... 444

Innkomne pengegaver senere .......................................................................... 445

Bruken av pengene............................................................................................. 445

Oppbevaring av pengene ................................................................................. 446

«Andre innsamlingsaksjoner» ......................................................................... 448

Innkvartering .................................................................................................... 449

UTBETALINGER ........................................................................................... 452

Gaver og omkostninger .................................................................................... 452

Erstatning ......................................................................................................... 453

Navneliste ......................................................................................................... 454

VIDERE OFFENTLIGE ARBEIDER ............................................................ 456

Annen offentlig virksomhet.............................................................................. 456

Uttapningsarbeidene ........................................................................................ 456

Stortingsproposisjon nr. 51/1894 ..................................................................... 458

Stortingsproposisjon nr. 89/1894 ..................................................................... 460

Kanaldirektørens beskrivelse av situasjonen ................................................ 460

VERDALSKOMITÉEN AV 1900 .................................................................. 467

Statens overtagelse av jorden ......................................................................... 467

Verdalskomitéen av 1900 ................................................................................ 468

Komitéens videre arbeid ................................................................................. 469

Stortingsproposisjon nr. 84/1900 - 1901 ......................................................... 471

En beskrivelse av raset og de overslammede områdene i 1897 ................... 472

Regjeringens og Stortingets konklusjon ......................................................... 473

Det økonomiske oppgjør .................................................................................. 474

Regnskapsstatus pr. 31. desember 1903 .......................................................... 475

Stortingets budsjettkomités kommentar til regnskapet og innstilling . 478

TERRENGUNDERSØKELSER .................................................................... 479

Begynnelsen ...................................................................................................... 479

Undersøkelsene i Verdal ................................................................................. 480

Helgådalen ....................................................................................................... 480

Ved Raset ......................................................................................................... 480

Grunnundersøkelsene i 1895 ............................................................................ 481

Konklusjoner...................................................................................................... 482

Tilbakeblikk ..................................................................................................... 484

GJENVINNING AV RASOMRÅDET............................................................ 485

Sand- og leirflukt............................................................................................... 485

Plantene i rasområdet....................................................................................... 486

Generelt.............................................................................................................. 486

Planter på auren eller grusen ........................................................................... 487

Plantene på leiren.............................................................................................. 488

Vann- og sumpplantene ................................................................................... 489

Planter på landet dekket av utglidde masser................................................... 491

Videre utvikling ............................................................................................... 492

STATSJORDEN .............................................................................................. 495

Statsteigene ...................................................................................................... 495

Hva som skjedde med statsjorden.................................................................... 496

Statsteig B.......................................................................................................... 497

Statsteig A ........................................................................................................ 498

Jord utenfor Statsteig A..................................................................................... 500

Oversikt over bureiserne ................................................................................. 500

FORANDRINGER ........................................................................................... 503

BILAG ............................................................................................................... 517

BILAG 1 - KART ......................................................................................... 517

BILAG 2 - EN BESKRIVELSE AV JORDEN FRA 1870 ........................... 520

BILAG 3 - LENSMANNENS RAPPORT.................................................... 526

BILAG 4 - FOGDENS RAPPORT ................................................................. 531

BILAG 5 - AMTSVEIMESTERENS RAPPORT ...................................... 535

BILAG 6 - KANALDIREKTØRENS RAPPORT.......................................... 539

BILAG 7 - LENSMANNENS SVAR .......................................................... 551

BILAG 8 - DOKTORENS SVAR ................................................................ 554

BILAG 9 - SOKNEPRESTENS SVAR ......................................................... 556

BILAG 10 - KANALDIREKTØRENS SVAR .............................................. 559

BILAG 11 - RAPPORTENE FRA INFANTERIET....................................... 561

BILAG 12 - RAPPORTEN FRA ARTILLERIET ......................................... 567

BILAG 13 - RAPPORTEN FRA UNDEROFFISERSSKOLEN .... 568 BILAG 14 - SKJEMA MED REGLER FOR UTDELING AV

MIDLER TIL DE SKADELIDTE........................................... 570

BILAG 15 - STATUTTER FOR VÆRDALSFONDET ............................... 573

BILAG 16 - LISTER OVER KLÆR INNSAMLET VED

NISSENS ARBEIDSHUS I TRONDHEIM............................ 575

BILAG 17 - LISTE OVER PENGEGAVER

INNKOMMET PR. 30. MAI 1894 ......................................... 581

BILAG 18 - NAVNELISTE OVER HVEM SOM

BLE TILDELT ERSTATNING ............................................ 592

BILAG 19 - VERDALSKOMITÉENS NEDTEGNELSER

OM VEIER .............................................................................. 605

FORORD

The best laid schemes o' mice an' men gang oft a-gley.

Dette er et sitat fra et dikt av den skotske poeten Robert Burns. Enkelt over­satt kan dette sies å bety at selv de best lagte planer går ofte galt.

Nå skal det ikke sies at planene for denne delen av Verdalsboka har gått fullstendig galt. Men forandringer av planene, til dels store forandringer, har skjedd underveis. Da jeg begynte å sysle med tanken om å få til en historie om Verdalsraset, syntes det vanskelig å finne nok stoff til en bok på mer enn 100 sider. Følgelig var det klart at boken måtte inneholde også andre ting. Det naturlige var da å ta for seg andre ras i Verdal, og så sette det hele i en sammenheng. Så det første arbeidet som ble gjort, var å ta for seg ras i mid­delalderen i Verdal. Det skjedde vinteren 1989/90.

Høsten 1990 begynte så arbeidet med selve Verdalsraset. Etter hvert som stoffmengden tiltok, ble det klart at Verdalsraset ville fylle en bok alene, sær­lig når Hærfossens gjennombrudd ble tatt med. Og den måtte være med. Føl­gelig ble middelalderrasene lagt på is. De fikk komme senere.

Men stofftilgangen økte. Historien om Verdalsraset ville bli en stor bok, så stor at det var tilrådelig å dele den i to bind. Middelalderrasene ble tatt frem igjen for å fylle ut det andre bindet.

Mer og mer stoff dukket frem. Nå begynte bøkene å ble store, og det be­gynte på nytt å spøke for middelalderrasene.

I dag er situasjonen den at historien om Verdalsraset og Hærfossens gjen­nombrudd, samt en geologisk og geoteknisk beskrivelse av årsaker og sam­menhenger, alene fyller to bøker, hver på mer enn 600 sider. Middelalderra­sene har havnet på mørkeloftet igjen. Der skal de imidlertid ikke være alt for lenge. Disse rasene, sammen med andre ras i historisk tid, hører så absolutt med i historien om Ras i Verdal. Videre må elvenes ødeleggelser få sin plass. Men nå er det klart at denne del av rashistorien må komme i et tredje bind.

Hva er det så som har gjort det mulig å skaffe frem så mye stoff?

Det er en helt usedvanlig hjelpsomhet og velvillighet som er blitt lagt for dagen, som har gjort det mulig. Til å begynne med var det tanken å sette opp en liste over alle som bidro med stoff, fortellinger, historier, notater, bilder og lignende, og så plassere denne inn i boken. Men tallet på personer som har bidratt, er så stort at det er meget stor mulighet for at noen kan bli ute­glemt. Derfor, for ikke ved vanvare å glemme noen, nevnes ingen. Ingen

nevnt, ingen glemt. Allikevel har jeg, ved bruk av de fleste direkte opplysnin­ger jeg har mottatt, enten de har kommet i form av intervjuer eller ved ned­skrevne beretninger, benyttet en fotnote for å fortelle hvem som har vært kilden.

Men alle takkes herved for hjelpen!

Videre er det funnet en hel del stoff både på Statsarkivet og på Riksarkivet. Med hensyn til kildene vises til en egen kommentar om disse i bind B.

Historien om Verdalsraset er ikke bare en enmannsjobb. En del personer har stått sentralt i arbeidet med å samle inn data og opplysninger, samt bear­beide disse. Uten disses hjelp, ville det ikke ha vært mulig for meg å få dette produktet ferdig. Disse er Svein Guddingsmo, Leif Iversen, Trond Okken­haug, Reidar Prestmo og Morten Veimo. Dessuten deltok Ottar Haga i arbei­det inntil sykdom gjorde det uråd for ham å være med. Videre har Bjarne Slapgard bidratt med både tekst og opplysninger.

Dersom det tildeles noen ros for dette produktet, skal den deles med disse.

Dersom det skal tildeles ris, skal jeg ha den. Mange råd er blitt gitt, og mange råd er blitt fulgt. Men mange råd er også ikke blitt fulgt. Egenrådig har jeg tatt avgjørelser som kanskje var feilaktige.

Denne fremstillingen er beheftet med mange svakheter. En av dem er alle gjentagelser av samme historie eller fortelling. Det er gjort forsøk på å redu­sere gjentagelsene, men enkelte ganger er de bevisst benyttet, spesielt når samme hendelse er beskrevet flere steder. Ellers er det benyttet en rekke krysshenvisninger. Kanskje kan disse virke forvirrende på noen. Men de er ment som ekstra opplysninger.

De kapitlene som er skrevet av andre enn meg, har forfatterens navn under overskriften.

Etter ulykken ble det skrevet mange og lange rapporter. En hel del av disse inneholder meget interessante opplysninger. Derfor er disse rapportene, samt en del annet bakgrunnsstoff, gjengitt som bilag sist i boken.

Korrekturlesning er nødvendig for å redusere tallet på feil. Å klare å fjerne alle feil, er vel nærmest en utopisk tanke, og allerede når dette skrives, er det registrert forhold som er oversett under korrekturlesningen. Men mange feil er også funnet og rettet. I tillegg til ovenfornevnte personer har Aslak Mu-sum, Solveig Ness og Asgeir Tromsdal vært med på å lese korrektur. De takkes herved for hjelpen.

Verdal, 16 april 1993 Øystein Walberg

I

VERDALSRASET

Første del

Det store Verdalsraset natta til 19. mai 1893

Av Bjarne Slapgard

Høyr, kva er det som skjelv over tufta slik at alle ting kjem over styr? Kjenn, kva er det som dirrar i lufta gjennom jammer frå folk og frå dyr?

Det er dødsklokkeklangen som vaknar og som svingar sin veldige kolv! Og då festet for føtene raknar, gløyper døden eitthundreogtolv!

Medan førtital heimar i glupet alle saman til pinneved blir, i ein rasande fart nedi djupet og det frøsande leirdjupet glir!

Gjennom redsla i namnlause kvide stilnar leirofsen av til ein sjø, medan alt som eig livet må lide og med skjelvande hjarte må blø!

Midt i fagraste bygda seg viste eit uhyggeleg, vidope sår. Med usynlege sår det forliste skapte kvide i aldrar og år!

Hundre år etter ulykka hende, er det mange som sørgjer og lid etter tapet av slekter og lende gjennom år over langsamleg tid.

Det har grott fram harmoniske gardar der det grufulle storraset gikk. Og no reiser vi takksame vardar mot ei framtid med lysande blikk!

INNLEDNING

 

 

 

Skrækkelig Ulykke

i Værdalen in at en hel Bygd ødelagt

af lerfald mange Mennesker døde

 

Slike overskrifter møtte folk rundt om i landet da de åpnet avisene ut på dagen 19. mai 1893.

Telegrafen gjorde det mulig at de første meldingene om raset kunne bli med i de fleste dagsavisene allerede samme dag som raset gikk. Og denne hendelsen opptok hele landet i dagene som fulgte. Avisene var fulle av stoff om ulykken. Enkelte aviser ga også ut ekstrautgaver.

Og det er ikke merkelig. Verdalsraset som gikk natten til 19. mai 1893, er det største leirraset som har gått noe sted i landet vårt. Og med hensyn til døde, er det bare et dunkelt ras i Gauldalen i 1345 som er omtalt med flere omkomne. I Verdalsraset ble 116 brutalt revet vekk.

Skaden på jord og eiendom var voldsom. Hele 3 kvadratkilometer raste ut. 55 millioner m³ masse dekket et 9 kvadratkilometer stort areal i flere meters tykkelse. Dette er en mengde som er nesten uråd å fatte.

Raset kom fullstendig overraskende på folk som lå i sin dypeste søvn. Mennesker og dyr var fullstendig maktesløse da de voldsomme naturkreftene slapp løs. Det var slikt et dunder og leven at folk hadde ikke hørt maken. Det var verre enn det verste tordenvær. Og inne i dette hørtes skrik og beljing fra mennesker og dyr. Det er ikke til å undres på at mange trodde det var dommedag.

 

Verdal sboka - 2

Bjarne Slapgard har beskrevet denne hendelsen slik i Verdalssongen:

Vårnatta mjuk mellom åsane drøymde, såkornet levde i grornæme mold. Nattvinden vart over vangane strøymde, vårblomen vogga på veldyrka voll. Uventa då steig det skrik ifrå djupet, dødsklokka svinga sin veldige kolv. Heimane kvarv i det leirgråe glupet. Døden fekk sanke inn hundreogtolv.

Mer malende er det vel ikke mulig å skildre denne redselsnatten. Natten vil for alltid ha sin plass i Verdals historie som en uhyggens og tragediens natt. Raset grep inn i både bygdens historie og bygdens utseende på en slik drastisk måte at man faktisk kan tale om et skille.

Den store Verdalsulykken ble et begrep. Selv om man i humoristiske orde­lag har snakket både om den andre, tredje og ferde Verdalsulykken, er det aldri tvil om hva som menes med ordet Verdalsulykken. Da er det Raset man har i tankene. I mange år var det slik at man snakket om enten før eller etter uløkka.

For 116 mennesker ble det ikke mulighet til å snakke om tiden etter ulykken. 116 døde som følge av raset. 111 døde i selve raset. Men naturen hadde ikke fått nok med det. Den var ikke fornøyd før ytterligere fem hadde bukket under. Det totale tallet er således 116.

I nesten hundre år etter raset har tallet på omkomne offisielt vært 112. Men i dette tallet er ikke tatt med de som etterpå døde av sykdom og skader de pådro seg ulykkesnatten. En hel del fikk lungebetennelse, enten som følge av at de hadde vært utsatt for kulde i lang tid, eller fordi de også hadde fått leire i luftveiene og lungene. Helt til langt ut i dette århundret var lungebe­tennelse en sykdom med meget stor dødelighet.

Hendelsen har vært gjenstand for fortelling og diktning. Historier fra raset er blitt fortalt og gjenfortalt. Mang en skoletime og mang en kveldsstund er blitt benyttet til å beskrive denne største av alle naturkatastrofer i nyere tid i Norge. Ikke sjelden har barn gått så redde til sengs at de ikke fikk sove etter at de hadde hørt skrekkhistorier fra raset. Og ikke så få engstelige turister har med et lettelsens sukk forlatt Verdal, etter at de har fått innføring i noen av rasets gruoppvekkende detaljer.

Men angsten og redselen har også preget bygdens egne folk. Og i de første årene etter raset, var det mange som tok konsekvensen av dette og forlot Ver­dal. De søkte seg tryggere steder å bo.

Og forfattere og journalister har benyttet raset som grunnlag for fortellin­ger, romaner og artikler. Både aviser, ukeblader, fagtidsskrifter og lesebøker

er blant alle de publikasjonene som har omtalt raset. I flere utgaver av Nordahl Rolfsens lesebok sto et langt stykke om Verdalsraset. Og Nordahl Rolfsen skrev selv følgende dikt:

Da staar han alt færdig, den sortklædte Mand Mens Vaarnatten kjæmper med Morgenrøden, da vækkes det groende, grønnende Land: før Solrending meldes en Gjest - det er Døden. Han banker ei paa, men han tar dem i Armene, Huse og Mennesker, markerne med -der høres et jamrende: «Herre forbarmende» -og alt glider ind i den evige fred.

Dessverre har det dannet seg ikke så rent få myter i forbindelse med raset. Flere av disse mytene har vært seiglivede, og fremdeles blir enkelte av dem betraktet som absolutte sannheter.

I det berørte området bodde det 250 mennesker. 134 av disse overlevde. Det er naturlig og forståelig at de ble preget av hendelsen. For dem ble ikke tilværelsen den samme etterpå. Kanskje hadde de vært på nippet til å miste livet selv. Noen hadde kanskje berget seg ved en tilfeldighet eller et under, mens andre hadde kjempet for livet og vunnet kampen. Men ingen var ube­rørte etterpå. De fleste av de overlevende hadde mistet noen av familien sin. Alle hadde mistet noen de kjente. Og svært mange mistet også både hus og eiendom.

Langs kantene av de berørte områdene bodde det hundrevis av mennesker som også ble rammet, enten det nå var slektninger eller kjenninger som kom bort, eller jord og eiendom som gikk tapt. Og også de opplevde dødsangsten denne forferdelige natten. Det som skjedde, var så ufattelig, så voldsomt og forferdelig, at det var hinsides menneskelig fornuft og tenkeevne.

Selv for den tids videnskapsmenn var det vanskelig å forklare hva som hadde skjedd. Det tok for eksempel mange ti-år før geologene hadde nok kunnskaper om kvikkleire til at de helt nøyaktig kunne angi årsaken. I dag vet man at Verdalsraset var et helt typisk kvikkleireras. Det skilte seg ut fra andre kvikkleireras kun ved sin størrelse.

Mer enn 100 gårder, heimer og plasser ble berørt. Mange av disse ble full­stendig ødelagt, de forsvant rett og slett. I løpet av en time var bygdens ansikt forandret til det ugjenkjennelige. Forandringene var så voldsomme og totale at det er nesten uråd for oss i vår tid å forstå hvordan det var.

Denne fremstillingen er et forsøk på å gi en så vidt fullstendig beskrivelse av Verdalsraset som mulig. Men det vil allikevel være en uendelig rekke med ubesvarte spørsmål og problemstillinger.

 

Noen aktuelle spørsmål er: Hva var det som skjedde? Hvordan skjedde det? Hvorfor skjedde det? Hva ble gjort for å hjelpe dem som ble berørt?

Disse spørsmålene er ikke de vanskeligste å gi svar på.

Men er det mulig å gi svar på følgende spørsmål: Hvordan opplevde den enkelte raset? Hvordan reagerte det enkelte menneske?

116 kan ikke gi sitt bidrag. Og mange av dem som overlevde, ønsket i etter­tid ikke å snakke om raset. Dette gjelder faktisk ni av ti stykker. Det fantes ikke noe krisepsykiatrisk hjelpeapparat som kunne trå til for å hjelpe. De som fikk psykiske problemer, måtte klare seg som best de kunne. I dag er det en kjent sak at det hjelper å få snakke ut, å få «tømt seg». Dette var ikke kjent før, og mange gikk og bar på hendelen inne i seg. De ønsket ikke å rippe opp i denne uhyggelige opplevelsen igjen. Men marerittene og angsten fulgte dem i årevis, ja, faktisk hele livet.

Og med hensyn til hjelp til de skadelidte, så fantes det ikke noe naturskade­fond som kunne tre støttende til. Men vi skal prøve å vise hvordan datidens samfunn reagerte, hvordan medmenneskelighet og medfølelse hjalp til, først under selve katastrofen og deretter i dens umiddelbare ettertid, så senere for å lindre smertene og skaden. Det ble organisert landsomfattende pengeinn­samlinger, og det var store beløp som strømmet til fra nær og fjern. Man klarte ikke å erstatte alt, men det ble gjort mye for at de som hadde overlevd og satt igjen på ruinene av sine livsverk, på nytt skulle bli i stand til å klare seg selv.

Forebyggende tiltak ble satt i gang for at ikke nye ødeleggelser skulle finne sted, og at nye skader ikke skulle oppstå. Med de kunnskaper vitenskapen i dag har, kan man nok si at en hel del av tiltakene ikke hadde noen rasfore-byggende virkning. Men det viser at man var villig til å forsøke, og man var villig til å sette inn store ressurser for å få Verdal opp på benene igjen.

For at vi, ved slutten av det 20. århundre, skal få noen forståelse av hvordan forholdene var for 100 år siden, må vi også omstille oss. Raset fant sted i det siste decennium av det 19. århundre. Hvordan var det i Norge, i Trøndelag, i Verdal da?

FØR

sine grenser uendret siden den gang. Kommunen bestod av tre sogn, Stikle­stad, Vuku og Vinne. Det var etter måten en stor kommune, omkring 1600 km², her bodde det i 1890 omkring 6000 sjeler. Mange av disse, særlig i Vuku sogn, som omfattet Helgådalen og Inndalen, følte at det kunne bli vel langt ned til der kommunens styre satt og møtene ble holdt. Siden Stiklestadskolen ble bygget i 1881, hadde formannskap og kommunestyre hatt fast møtested her. For oppsitterene i dalførene kunne det fort bli en dagsreise for å være med på ett møte. Denne misnøyen skulle kort etter 1890 komme opp i form av et forslag om å dele kommunen i to, ved å skille Vuku sogn ut som egen kommune. Forslaget skulle behandles i 1893, men da tiden var inne, hadde verdalingene annet å tenke på.

I 1890 sto Verdal Kommune som så mange andre kommuner på spranget til en ny kommunal æra. Bare noen få framsynte menn så enda dette. Fra 1837 hadde den kommunale virksomheten stort sett fulgt de spor og oppgaver som var tillagt den gjennom Formannskapslovene. Det var skole, veier, fattigstell og kirke som dominerte. Utover i hundreåret ble skole og ligning stadig viktig ere. Stortinget vedtok i 1870- og 80-årene en rekke lover som gav kommunen stadig flere oppgaver. Samtidig tilbød stat og amtskommune gjennom sine budsjetter en bevisst premiering av kommunale tiltak. Det ble flere lærere, skolehus og kirker, men også mer skatt.

Det alt vesentlige av de kommunale ombud var ubetalte. Antallet ombud hadde steget jevnt og trutt særlig de siste tiårene, omkring 1890 kan det ha vært omkring ett hundre personer i Verdal som hadde ett eller annet kommu­nalt ombud, innenfor kirke, skole, fattigstell osv. Disse ombudene virket som

en politisk skole, det store flertall av stortingsmenn i denne perioden hadde en fortid som kommunale tillitsmenn, ofte ordførere. Peter Holst, som nett­opp i 1890 var blitt avløst av Andreas Tessem som ordfører, var blitt valgt til Stortinget som representant for Nordre Trondhjems Amt.

I 1890-årene er det som kommunene tar sats, samler seg til å ta fatt på de store utfordringene som den tekniske og næringsmessige utvikling krevet i ti­året etterpå. Enda er det ikke aktuelt med kommunalt kraftverk, men i Hammerfest bygger de elektrisk gatelys allerede. Enda er ikke vannverk en oppgave for kommunen, men amtslegen klaget på dårlige sanitære forhold i norske byer og tettsteder og viste til alle infeksjonssykdommene på men­nesker og dyr.

I 1890 sto jordbruket i Verdal ved en foreløpig avslutning av en lang treng­selstid. Allerede fra slutten av 1860-årene hadde import av billig korn presset fram en gradvis omlegging i jordbruket fra selvforsyning basert på korndrift til husdyrhold og større vekt på salgsjordbruk. I plogfuren etter denne om­leggingen lå en rekke tvangsauksjoner. Samtidig steg befolkningstallet og -presset, uten at jordveien kunne utvides vesentlig. Andre næringsveier var enda ikke tilstrekkelig utviklet til å ta imot de nye hendene. Tallet på hus­menn steg sterkt, slik at det snart var nesten to husmenn på hver selveier. I 1862 vedtok den amerikanske kongressen Homestead Act, den lovet hver jor-dyrker 650 mål jord nesten gratis. For husmenn og mindre gårdbrukere virket dette som en magnet. Billetten til Minnesota kostet omkring 200

kroner i 1880-årene. Dette var en årslønn for en dreng, og derfor ikke til å tenke på. Men mindre gårdbrukere og husmenn med jord kunne selge det de hadde, ta med seg familien og reise. Noen hadde kanskje en liten startkapital attpå når de kom fram. I disse årene tok mange verdalinger Kong Oscar fra Trones til Trondheim for å gå ombord på et emigrantskip derfra.

Samtidig steg arbeidslønningene med over 50 %, et overskudd på arbeids­kraft ble forandret til en mangelvare for mange gårdbrukere. Bonde etter bonde, som i 1860-årene hadde sett på Landhusholdningsselskapets anbefa­ling om å kjøpe maskiner som noe som bare var aktuelt for de proprietærene som ledet selskapet, forsto at det var nødvendig med slike innretninger der­som han skulle fortsette å sitte på farsgården. Landhusholdningsselskapet, som hadde vært nedlagt i 1870-årene, ble rekonstruert. Den første oppgave det kastet seg over, var opplæring og veiledning. I løpet av 1880-årene ble Verdalens, Øren og Vuku meierier satt i drift. Bedre husdyrsorter, bedre for, bedre bygninger ble tidens løsen. Vandrelærerenes og amtsagronomenes tid var inne, samvirkeorganisasjonenes tid lå enda i framtiden.

En av samvirkeorganisasjonenes fedre i Verdal, Arnt Minsaas, så og kjørte sin første slåmaskin i 1883, som elleveåring.

I 1880-årene hadde associationsaanden skyllet inn over Verdalen. Særlig var organisasjonsiveren sterk innenfor avholdsbevegelsen, hvor det ble dannet avholdslag i Vuku, Leirådal, Verdalsøra, Helgådalen og i Sjøbygda. I avholdslagene var menn og kvinner med, her ble det talt, diskutert og lest. Lagene ble viktige plasser for trening til organisasjonsmessig og samfunns­messig innsats.

De lavkirkelige organisasjonene, særlig misjonsforeningene vokste fram parallelt med avholdslagene. De første kom allerede i 1870-årene, og de vok­ste jevnt og trutt i de neste ti-årene. I misjonsforeningene var nesten alle med­lemmene kvinner, men det var likevel vanligvis menn som ledet foreningene i de første tiårene.

I 1872 sto Værdalsbrukets Dampsag på Ørmelen ferdig. Bruket var nytt som bedrift, og en budbringer om at industrialismens tid nå var kommet til Verdal. Bruket hadde en dampmaskin som drivkraft og energikilde, og var således uavhengig av nedbør og snesmelting for å drive saga. De tallrike flomsagene som hadde preget sagdriften i dalføret de siste generasjonene ble i de nærmeste årene nedlagt, bare enkelte småsager overlevet som leveran­dører til lokale behov.

Dampsaga var vanligvis i drift med to skift i hele den tiden elva var åpen for fløting, ofte lenger også. Den saget (og fra 1890-årene høvlet) skogsvirke først og fremst fra Værdalsbrukets egne store skogeiendommer i Helgådalen og Sul, men kjøpte også tømmer fra andre skogeiere. På saga var det til en­hver tid sysselsatt omkring 40 mann på hvert akkordskift. Det ene skiftet,

 

som arbeidet sammenhengende i en uke, var fra godsets leilendingsgårder i Helgådalen, det andre som arbeidet den neste uken kom fra Øra og gårdene i nærheten. Folk fra Helgådalen bodde hele uken i «Sagstua» ved bruket, de andre gikk hjem etter endt arbeidsdag.

Verdalsgodset spilte en sentral rolle i bygdas næringsliv. Det omfattet vel 200 000 mål skog med en lang rekke leilendingsgårder, særlig i Helgådalen. Godset, som ble eidd av Jenssenfamilien i Trondheim, inngikk tidligere som en del av ett større kompleks som også omfattet eiendommer i Mosvik, Stjør­dal og Malvik. Værdalsgodset ble i midten av 1880-årene utskilt som et eget «Uansvarlig Interessentselskap». I februar 1891 ble Johan Getz, som tilhørte en sidegren av Jenssen-familien, ansatt som administrerende direktør i sel­skapet. Han kom i de nærmeste årene, fram til striden om Værdalsgodset, til å bli en legende i bygda.

Nedleggingen av småsagene og oppbyggingen av Dampsaga innebar en sterk øking av fløtingen i Verdalselva. Det ble bygget en rekke fløtings-dammer, det arbeid leilendinger o.a. mistet ved småsagene ble iallefall delvis kompensert i dambygging og fløtingsarbeid. Lokalsamfunnet fikk en ny helt i den kyndige, dumdristige fløteren, som kunne løse opp de kaotiske og far­lige tømmerbindingene som ofte dannet seg ved fossene i vårflommen.

Jordbruket var ikke den eneste næringen som fikk føle de raske konjunk-turskiftene på slutten av 1800-årene. Dampsaga var reist på konjunkturbølgen i 1860- og 1870-årene, da prisen på trelast internasjonalt bare steg og steg. I 1876 var det slutt på oppgangstiden, en 15 års epoke med raske og ofte uforutsigbare skiftinger tok over. Lønningene stagnerte, men de var likevel

bedre enn hva som ble tilbydd på gårdene. Samtidig erobrer kvinnene seg en plass som ekstrahjelp i jordbruket, ikke bare som bakstekoner og rivehjelp, men også annet gårdsarbeid, som før var reservert menn.

I 1881 forlot Charles James Richards Verdal, etter å ha vært bosatt i kom­munen i vel seks år. Han hadde i denne tiden vært daglig leder for det ene av de to gruveeventyrene i Helgådalen: Malså Kobberverk. Som så mange andre gruver i Norge i denne tiden, fikk Malså en kort levetid, noen drift å snakke om var det bare i annen halvdel av 1870-årene. Samme år som Richards reiste tilbake til England, startet et annet gruveforetak sin drift: Skjækerdalen Nikkelverk. Her var det både norske og britiske interesser som sto bak, med Rasmus Slipern (1838-1916) som drivkraft. Også her ble det bygget knuseverk, og smelteovn i nærheten av gruven. Der ble det produsert nikkel ut gjennom 1880-årene med 1890 som det siste produksjonsåret. Da ble 11 tonn nikkel fraktet ned til kaia på Trones, toppåret var 1885 med 39 tonn.

Gruvedriften innebar verdifulle ekstrainntekter for befolkningen i Helgå­dalen. Det var kjøring av det ferdige produktet ned til kaiene på Trones eller Skånes og returlast med koks til smeltingen. Minst 50 personer hadde til en­hver tid inntekter i tilknyting til gruvedriften, med kjøring, koking, anleggs­arbeid eller utdriving av malm. Driften dro også til seg erfarne gruvefolk fra Folldal og Røros, samt endel svenske rallare. For fagfolkene var det alltid en rå med beskjeftigelsen etter at gruvene ble lagt ned, for bygdefolket ble det å spenne inn livremmen og spørre seg selv «Flytte eller bli?» Seks av Rasmus Sliperns ni barn flyttet til USA i 1880-årene.

Dampsaga på Ørmelen, gruvedriften i Helgådalen, utbyggingen av vei og telegraf, mekaniseringen av landbruket er alle tegn på at en ny tid er under­veis. Ett annet typisk trekk ved denne overgangstiden er at det vokser fram en ny type innbyggere i bygdesamfunnet. En gruppe eller klasse av nesten eller helt eiendomsløse, som ikke har en eiendom som de iallefall delvis kan livnære seg av. Dette er arbeiderklassens første rekrutter. For dem var emigrasjon sjelden en utvei, de færreste av dem har midler til en enveisbillett til Amerika. De reiser dit det er arbeid å få: anlegg, slåttearbeid i Jemtland om sommeren, eller de emigrerer innenlands til Troms og Finnmark, lokket av de rike fiskeriene og Statens jordpolitikk der. Men mange blir, bundet til hjembygda av familiebånd, usikkerhet eller annet. Slutten av 1880-årene er gjennombruddstiden for de første arbeiderorganisasjonene, men da hoved­saklig i de større byene og industristedene. I 1890 var tiden for en organisert arbeiderbevegelse i Verdal enda ikke inne. Denne kom først i det følgende tiåret, da konjunkturene igjen snudde. Det ble mere å dele på, og kampen for almen stemmerett og organisasjonsrett mobiliserte stadig nye grupper til samfunnsmessig og politisk engasjement.

TERRENGET

Innføring

Raset forandret terrengets utseende. Selve rasgropen er nesten 3 km² stor. Her forsvant den gamle overflaten. Rasmassene la seg opp over det lavere­liggende landet nedenfor i en utstrekning av nesten 9 km². Her ble den gamle overflaten dekket over.

Over alt i det ca. 12 km² store området bodde det mennesker. De bodde på store og små gårder, på mindre bruk og eiendommer, og på uanselige hus­mannsplasser. De hadde sine gleder og sorger. De var vanlige mennesker. De arbeidet for å klare seg. Noen kjempet mot fattigdom og håpløshet. For dem var tilværelsen et slit. Andre hadde det lettere.

Men felles for dem alle var at de følte seg trygge på grunnen. Jorden var det faste holdepunket. Den var grunnlaget for eksistensen. Den var den samme slik den hadde vært for deres foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, slik den hadde vært i uminnelige tider. Menneskene kom og gikk, men jorden var alltid den samme. Her var det eldgammel bosetning. Mange av de store og fine gårdene kunne føre sin historie mer enn ett og et halvt tusen år tilbake i tiden. Og jorden hadde vært i bruk hele tiden.

Vel var det kjent at det hadde gått ras i Verdal før. Men de rasene folk husket på, var mindre ras som bare hadde medført mindre skader på jord og utmark, nærmest selvfølgelige hendelser langs bekker og elver. Og rase­ne man hadde hørt om, hadde gått for så langt tilbake i tiden at de eksisterte kun i sagnenes tåkeverden. Ingen hadde anelse om at grunnen de sto og gikk på, den grunnen som skaffet dem arbeid, utkomme og mat, skulle svikte dem så totalt.

Og likedan var det for dem som bodde nedenfor raset hvor rasmassene kom som en voldsom flodbølge. Heller ikke de kunne drømme om at deres jord skulle forsvinne. Men også denne jorden forsvant. Den sank ikke ned i noen avgrunn. Den ble begravet av umåtelige mengder rasmasse som kom velt­ende fra raset.

Alt ble forandret. Ingen ting ble som før.

Inndeling

Geografisk kan således skadevirkningene etter Verdalsraset grovt sett de­les inn i to deler etter beliggenheten, nemlig de skadene som oppsto der raset gikk, og de skadene som oppsto der rasmassene havnet.

Selve skredgropen fikk meget snart navnet Raset. Dette benyttes i dag, og det er aldri tvil om hvor eller hva som menes, når dette navnet blir brukt. Preposisjonsbruken er enten ni Raset eller oppi Raset alt etter hvor man be­finner seg. Befinner man seg et eller annet sted på terrassene rundt Raset, er ni riktig preposisjon. Men befinner man seg nede på elvesletten utenfor skredporten, er oppi den riktige preposisjonen.

Ytterligere en preposisjon som brukes, er uti. Denne preposisjonen gir mer et inntrykk av de enorme dimensjonene det er tale om. Uti Raset signaliserer avstand, og ikke høydeforskjell.

Det utraste området, eller Raset, er mindre enn de arealene som ble dekket av rasmasser. De overslammede områdene har ikke fått egne navn, selv om navnet Leiret går igjen på flere steder. Områdene er så store at det heller ikke har vært naturlig å navnsette dem under ett. Men noen steder fikk allikevel sine benevnelser som følge av forandringene, og da skjedde det ofte med sisteleddet -leiret. I og med at Staten overtok ansvaret for storparten av de ødelagte områdene, ble de områdene kalt Statsleiret på folkemunne. Og flatene ved Ness kalles i dag Nessleiret eller Nessflatene. Og delvis er det slik andre steder også, som for eksempel Rosvolleiret, Sundbyleiret og lignende. Men som sagt, noe fellesnavn for det hele finnes ikke.

Et annet navn som også ble brukt, helst av eldre mennesker, var Flaugjet. Dette ble delvis brukt om hele det utraste området, og delvis om områdene utenfor skredporten. Spesielt ble dette navnet benyttet om områdene på nord­siden av elven mellom denne og Eklomelen vest for Landfall.

De områdene Staten overtok, var delt i to teiger, og de ble kalt Statsteig A og Statsteig B. Ved tinglysningen av disse teigene i 1909 og 1914 ble slike navn som Melby skredet, Jermstadskredet vestre, Folloskredet og lignende benyttet. Men disse navnene er ikke blitt benyttet som vanlige navn på de aktuelle områdene.

I det etterfølgende er det gitt en kort beskrivelse av disse berørte områdene slik de formodentlig så ut før raset gikk i 1893. Det utraste området blir der­for for enkelhets skyld kalt Raset, og de overslammede områdene blir kalt elvesletten.

For å unngå begrepsforvirring må det presiseres at det geografiske navnet, Raset, skrives med stor forbokstav. Når raset skrives med liten forbokstav, menes selve hendelsen.

RASET

Beskrivelse av landskapet

Terrasselandskapet er typisk for Verdal. Terrassene er tidligere havbunn som, som følge av landhevningen, har dukket frem som tørt land. De varie­rer i høyde fra ca. 190 meter til bare 6-7 meter. Noen steder er dalen fylt fra side til side. Andre steder har elven skåret seg ned i dalbunnen slik at det ligger terrasser ligger på begge sider.

Spesielt er dette tydelig i den nederste delen av dalen. Her ligger terrass­ene i tilnærmet samme høyde på hver side av dalen. Mellom dem ligger så en ny dalbunn. Bredden av denne dalen avhenger av hvor lang tid elven har hatt på seg til å grave den ut. Men i den nye dalbunnen kan det være utgravet nok en dal, slik at enda et sett med terrasser ligger nedenfor de første. Terrassene kan flere steder ligne på trappetrinn i landskapet.

Verdalsraset gikk i en av de mange terrassene som ligger på nordsiden av dalen. Egentlig er det ikke riktig å si en terrasse. I det utraste området var det flere trinn slik at det var flere terrasser.

Men de terrassene hvor raset gikk, utgjør en del av den sammenhengende rekken av terrasser som strekker seg fra fjorden i vest til øst for Leirådalen. De er av varierende høyde, fra vel 20 meter til mer enn 100 meter. De laveste ligger lengst ut i dalen, og de er også de yngste.

I det området der raset gikk, varierer høyden fra ca. 50 meter til ca. 100 meter. Det laveste partiet lå like vest for Eklo. Der står det fremdeles igjen en liten pynt hvor flaten på toppen er i underkant av 50 meter høy. Høyest var områdene lengst mot nord ved Follo og Jermstad. Her når kanten av skred­gropen helt opp til 100 meter.

Typisk for dette terrasselandskapet er de store flatene. Hver terrasse er en flate. Det er sjelden man finner lange og slake skråninger. Men mellom de forskjellige terrassetrinnene er det bratte meler. Høyden på terrassetrinnene varierer fra bare noen få meter til flere ti-talls meter. Ofte er det dype bekke-nedskjæringer i meiene.

Det er på de store flatene vi finner den jorden som har lagt grunnlaget for at Verdal helt fra gammel tid har tilhørt de beste jordbruksområdene i Trøn­delag. Her ligger de store gårdene som mange har en historie som strekker seg så langt tilbake som til tiden omkring Kristi fødsel.

Men innimellom ligger det ofte store myrområder. De store flatene var ikke alltid helt slette. De kunne være store grunne forsenkninger. Her samlet det seg vann. Som følge av at grunnen for det meste besto av leire, trakk ikke vannet igjennom. I hvert fall gikk dette langsomt. Følgelig oppsto det grunne innsjøer. Etter hvert grodde innsjøene til, og slik oppsto myrene. Geologene kaller slike myrer gjengroingsmyrer.

Disse myrene er like typisk for terrasselandskapet som gårdene og jorden der. Ja, enkelte steder er myrområdene av større omfang enn de dyrkbare flatene. Det er først i våre dager at moderne dreneringsteknikk har gjort det mulig å ta myrene i bruk som en del av det aktive kulturlandskapet.

Ved slutten av forrige århundre hadde man nok skaffet seg en del erfarin­ger og kunnskaper om våtmarksområdene slik at man så smått hadde begynt å nyttiggjøre seg myrene, i hvert fall noen av de grunneste. De ble drenert og dyrket. Dessuten ble torven utnyttet, og det fantes flere torvtak. Hvor det var mulig, ble myrene benyttet som beite. Videre ble det jaktet en god del. Men i det store og hele var myrene nokså uberørte. Og i dette terrasseland­skapet strakte myrene seg faktisk nesten sammenhengende fra Sjøbygda til Leirådalen. Riktignok var enkelte myrstrekninger adskilt fra andre ved at de lå på forskjellige terrassetrinn.

Utraset gikk i et område som grovt sett kan avgrenses til Stiklestad i vest og Leirådalen i øst.

Innenfor disse avgrensningen har det gått en rekke andre ras foruten Ver-dalsraset. Noen av dem var små, og fikk bare mindre følger, mens andre var store og fikk tilsvarende større følger.

Rent landskapsmessig er det bare å tenke på det eller de rasene som dannet Leirådalen. De forandringene som fant sted som følge av dette, forandret landskapets ansikt så pass mye at vi ville ha hatt problemer med å kjenne oss igjen om vi hadde kommet dit for 700 år siden.

Uten at det er fullstendig mulig å fastslå noe for sikkert, er det imidlertid nokså sannsynlig at de fleste av rasene innenfor disse avgrensningene gikk i tidsrommet mellom 1300 og 1600, altså i den historiske tidsperioden som kalles senmiddelalderen. Til dette tidsrommet kan vi trolig plassere rasene rundt Leirådalen, rasene ved Lyng, noen mindre ras ved Follo og Eklo, det siste raset ved Stiklestad samt de påfølgende rasene rundt myrene ved Stikle­stad, og det raset som ødela Tokstad. Tokstad her må ikke forveksles med Tokstad i Sjøbygda.

Men også senere har det gått betydelige ras her. Det største var Landfall-raset som gikk i 1747 da fem mennesker mistet livet.

Alle rasene har satt spor etter seg. De fleste av disse sporene finnes frem­deles i landskapet. Men noen er blitt ødelagt av yngre ras. I kantene av Raset

 

Verdalsboka - 3

finnes det for eksempel spor etter flere eldre rasgroper. Sammenlignet med Verdalsraset var dette bare små utglidninger. Men skadene kan ha vært store for de gårdene som ble berørt. Når det gjelder rasene fra før 1700-tallet, vet vi ingen ting om tap av menneskeliv eller omfanget av skadene på jorden, bortsett fra når kildene gjør det mulig å foreta sannsynlighetsberegninger.

Ras som har gått etter 1700-tallet, er omtalt i kildene hvis rasene medførte verdiforringelser eller tap av menneskeliv. Hvis de ikke gjorde skade på kul-turjorden, er de ikke omtalt. Tallet på registrerte ras er imidlertid ikke stort, og de som har gått, har vært forholdsvis beskjedne, bortsett fra det nevnte raset ved Landfall.

Noen detaljert beskrivelse av terrenget i rasområdet før utraset finnes ikke. Det nærmeste vi kommer, er et matrikkelforarbeide fra 1870. Dette forar­beidet tar for seg hver enkelt gård og gir en beskrivelse av jorden og et an­slag av arealet. På grunnlag av dette kan det utledes om det fantes myrområder i terrenget. Blant annet fortelles det at det fantes mindre myrområder syd for Kråg. Jordbeskrivelsene sier forøvrig at det var myrjord på nesten alle gårdene i nabolaget. ¹

Noen beskrivelse av terrenget ellers finnes ikke. Heller ikke finnes det detaljerte kart fra før raset. Det beste er et kart fra 1883 i målestokken 1: 50.000. Dette gir til en viss grad opplysninger om terrenget. Blant annet

er terrassetrinn og dalsider markert ved skraveringer. Men målestokken setter forståelig nok begrensninger. Like etter raset ble det tegnet flere oversikts­kart. Disse var av større målestokk, men de ble tegnet etter hukommelsen, og dette medfører naturligvis mulige feilkilder. En del detaljer så som daler, høyder, koller, myrer og terrassetrinn kan med forsiktighet stedfestes. ²

Før raset rant Follobekken fra nord mot syd over terrassen ned mot elven. Lengst oppe ble dalen kalt Follodalen. Noe lengre ned ble navnet Krågsda-len benyttet. Og like før den munnet ut i hoveddalen het den Modalen. I dag benyttes navnet Modalen om skredporten. ³

Denne dalen ble dypere og dypere jo lengre mot syd den kom. Rett vest for Follo var den ca. 10 meter dyp. Men rett øst for Mo var den bortimot 40 meter dyp, og den hadde forholdsvis bratte sider.

Etter raset ble deler av bunnen av Follodalen stående igjen som en rygg eller øy nede i rasgropen. Langs denne ryggen var det lenge mulig å se det opprinnelige bekkefaret. Det sydligste punktet hvor bekkefaret kunne sees, ligger omtrent 35 meter lavere enn terrassen ved Mo. Avstanden mellom dette punktet og det nevnte punktet vest for Follo, hvor forøvrig hovedveien krys­set dalen, er omtrent 200 meter. På denne strekningen var det således et fall på ca. 25 meter. Disse opplysningene gjør det mulig til en viss grad å fastslå hvor langt innover i terrassen den ravineformede delen av Follodalen strakte seg.

Ved Kråg munnet en liten sidedal fra øst ut i Follodalen. Sidedalen ble og­så kalt Krågsdalen. Den var nokså smal, men den var like dyp som den andre dalen der den munnet ut i den, det vil si at den var vel 10 meter dyp. En liten bit av denne sidedalen ble stående igjen på den nevnte ryggen eller øya etter raset.

Navnet Follobekken ser ut til å ha blitt mest brukt, men også Krågsbekken ble brukt der bekken passerte Kråg. Muligens var det også andre navn på den. Den kommer fra Lyngåsen. Før raset fikk den et tilløp fra myrene i det nordvestlige hjørnet av området. Nå er myrene borte.

En annen bekk skar også gjennom dette området. Det var den såkalte Eklobekken. Den eksisterer fremdeles. Den hadde deler av sitt løp gjennom rasområdet. Denne bekken har og hadde flere navn. Den begynner helt oppe ved Skei. Den er da ikke større enn en vanlig grøft. Den renner i sydøstlig retning med Fåren på østsiden. Tidligere lå Jermstad og Trøgstad på vestsi­den og Fåren på østsiden. Ved Fåren kalles den Fårasiket. Like syd for Fåren renner den ned i det gamle åfaret etter Leiråa. Før raset fulgte den så dette gamle elveløpet vestover.

Forbi Tokstad skiftet bekken navn til Tokstadbekken. Og ved Eklo kaltes den, og kalles fremdeles, Eklobekken. Den siste strekningen frem til elven følger den Eklodalen.

Denne bekkedalen var ikke spesielt dyp. Den fulgte som sagt, det gamle åfaret etter Leiråa. Før utraset strakte dette gamle elveleiet seg i sydvestlig retning fra Fåren mot Eklo. Det krysset over det sydøstlige hjørnet av det utraste området. Dalen var mellom 10 og 20 meter dyp med forholdsvis slake sider. Den var også forholdsvis bred. Mellom Trøgstad store og Trøgstad skole skar det seg ned to flombekkdaler som møttes nede i denne dalbunnen. På kartet ligner de en bred Y med kort ben med benet pekende mot syd. Så vidt det kan erfares, var begge disse dalene tørre, hvis da ikke noen mindre myrområder ble drenert gjennom dem.

Der dette gamle elveløpet etter Leiråa falt ned fra terrassen, ligger den nevn­te Eklodalen. Selv om Eklodalen er forholdsvis trang og dyp der den munner ut i terrasseskråningen, er den allikevel langt grunnere enn hva Follodalen var på tilsvarende sted.

Bortsett fra disse bekkedalene må landskapet karakteriseres som forholds­vis flatt. Men det strakte seg et lavt terrassetrinn tvers gjennom området fra vest mot øst. Så vidt det har vært mulig å bringe i erfaring, gikk dette trinnet ved gården Kråg. Både Follo og Jermstad lå ovenfor. Muligens lå også Trøg­

stad store ovenfor trinnet. I en beskrivelse av terrenget fra 1893 like etter raset heter det at det var til dels kupert. Trolig er det bekkedalene og slike trinn i landskapet som har foranlediget denne beskrivelsen. Muligens kan det også ha vært mindre rygger eller koller. Vi vet med sikkerhet at det lå en kolle eller rygg like nord for Follo. Likeledes var det en ved Jermstad. Den kaltes for Jermstadhaugen.

Den dyrkede jorden lå mellom myrene og de dypeste dalene. Dalsidene var vanskelig å utnytte når de var så bratte som de tydeligvis var ved Follo-bekkens nederste del. Muligens var dalsidene i Eklodalen lettere å utnytte.

Innimellom fantes det utmark i form av skog. Men store skogstrekninger var det nok ikke. Den største skogen var trolig den såkalte Prestegårdsskogen. Deler av denne gikk med i raset. Og fotografier som er tatt av skredgropen kort tid etter raset, viser en mengde trær som ligger spredt utover i bunnen av gropen. Dette tyder på at det må ha vært en del skog i området. Ved skred-porten lå Hagas utmark. Der var det også skog.

 

Bosetningen i området

Med raset forsvant en rekke gårder og plasser. Det har vært til dels nokså vanskelig å fastslå den nøyaktige beliggenheten av de enkelte gårdene. Dette skyldes ikke minst det forhold at de som kunne fortelle hvor hver enkelt gård lå, nå er borte. Men det skyldes også at feilaktige fremstillinger i avisene av hva som skjedde under selve raset, har gjort sitt til å skape feilaktige fore­stillinger av gårdenes innbyrdes beliggenhet.

Et par eksempler kan nevnes. Smedgården var en av Jermstadgårdene. Smedhaugen var en tidligere husmannsplass under Follo. Navnelikheten førte til sammenblanding av disse to.

Fyksveet var en plass under Trøgstad. Avstanden til Follo var ikke så stor, og allerede før raset ble dette navnet feilaktig skrevet som Follosveet. ⁴

Tvers gjennom det utraste området gikk hovedveien fra Stiklestad til Vuku. Den passerte Prestegården på vestsiden av raset og Fåren på østsiden. Langs denne veien lå gårdene Follo, Jermstad vestre og Jermstad østre. Noe syd for veien lå Kråg og Trøgstad store. Og nord for veien lå Jermstadspannet.

En annen stor og gammel gård, Trøgstad lille, eksisterte ikke lenger som selvstendig gård. Den var blitt oppdelt. Noe av jorden ble brukt sammen med Kråg, mens to mindre bruk var blitt selvstendige enheter. Det var Trøgstad lille søndre og Bjørklund. Likeledes var det skilt ut tre selvstendige bruk av Kråg. Disse var Krågsmoen som lå forholdsvis langt mot syd på østsiden av Follobekken, Gran og Egge som begge lå på vestsiden av Follobekken noe lenger mot nord.

Som nær nabo til Krågsmoen lå Eklosvedjan, en utskilt part fra Eklo.

Og like ved Egge og Gran lå Moan som tidligere hadde hørt under Mo. Utskilt fra Trøgstad var en eiendom Verdal kommune eide. Det var Trøgstad skole.

Dette var de selvstendige gårdene og brukene som lå i det utraste området. I tillegg kan nevnes den ovenfor nevnte Smedhaugen. Denne eiendommen var ikke skyldsatt og ble regnet som en del av Follo, men den var et såkalt arvefeste.

Videre fantes det par bygselplasser og en rekke husnmannsplasser. Under Mo lå plassen Movald. Under Follo lå Follostuggu og Gollaugstuggu. Den siste var en bygselsplass. Under Jermstad vestre lå Jermstad handelssted. Også dette var en bygselplass. Fyksveet, som er nevnt ovenfor, lå egentlig under Trøgstad lille, men som følge av at eieren av Trøgstad lille eide og bodde på Kråg, ble Fyksveet ført under Kråg. Prestegården Auglen hadde tre plasser ved navn Tokstad, nemlig Toks tad vestre, Tokstad mellom og Tokstad østre.

I tillegg til disse husmannsplassene lå det flere ubebodde plasser i det aktuelle området. Husmannsvesenet var i ferd med å avvikles, og bare 18 år tidlig­ere, i 1875, var det langt flere plasser innenfor det utraste området enn da raset gikk.

Langs kantene av rasgropen lå det også mange gårder og plasser som ble berørt, selv om husene ikke gikk ut. Disse var Mo søndre og Mo nordre, Moåker av Mo, enda en plass ved navn Movald, Prestegården Auglen, en plass under Follo ved navn Follomyra, Jermstad øvre, en husmannsplass ved navn Jermstadenget, Nøysomhet eller Tessemskjefte, Fåren øvre og Fåren nedre, handfall, Rognhaugen (eget bruk), en plass under Eklo med samme navn, Rognhaugen, Eklo søndre, Eklo mellom og Eklo vestre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noter:

¹ Omtalen av de gårdene som ble berørt av Verdalsraset i dette matrikkelforarbeidet. er gjen­gitt som bilag.

² En nærmere gjennomgåelse av kartene som finnes, er gitt som bilag.

³ Opplysninger ved Arne Eklo.

⁴ Se mer om dette i bilaget om kart bak i boken.

ELVESLETTEN

Beskrivelse av landskapet

Mens selve raset gikk i terrassen på nordsiden av Verdalselven, havnet ras-massene nede på elvesletten. Rasmassene dekket et område som strakte seg fra Melby i øst til Fæby i vest. Ja, selve elveløpet ble fylt også nedenfor Fæby. Leirmassene nådde faktisk helt ned til Tinden.

Opprinnelig var terrassen hvor raset gikk, som det er antydet tidligere, sam­menhengende med terrassen på sydsiden. Tilsammen utgjorde de en del av Verdalselvens delta den gang da havet sto 65 - 70 meter over dagens nivå. Det var en gang mellom 8500 og 7000 år før nåtid. Da avtok hastigheten av landhevningen ganske kraftig, og etter som strandforskyvningen gikk sakte i perioden som fulgte, ble denne store terrassen avsatt da. Senere økte hastigheten i landhevningen igjen.

Dermed dukket dette deltaet frem som en terrasse som strakte seg fra dal­side til dalside. I sin tur førte dette til at elven skar seg ned i den. Noen steder lå forholdene til rette for at elvenedskjæringen ble smal. Her kunne det ligge fjell langs løpet. Men andre steder var det små hindringer, og der fikk elven fritt svinge hit og dit, og elvesletten ble følgelig bred.

Mellom Sundby og Eklo tiltar elvesletten i bredde. Her er det anselige meng­der løsmasse som er vasket vekk. Dette skjedde for så lang tid tilbake at den nye elvesletten lå der fruktbar og fin, da den første faste bosetningen fant sted i Verdal. Følgelig finner vi en rekke av de eldste og største gårdene i Verdal på denne sletten.

Det har vært en vanlig oppfatning at fjorden nådde opp til Sundby ennå så sent som da den første bosetningen fant sted for ca. 2000 år siden. Men da sto havnivået omtrent 7-8 meter høyere enn dagens nivå. Det vil si at Verdalsøra sto under vann, mens både Bjartnes, Ekle, Rosvoll, Lennes og Ness lå tørre. Derimot var nok flo og fjære merkbar i elveløpet til ovenfor Sundby.

Men elven var en upålitelig nabo. Elvebruddene langs denne strekningen har vært både omfattende og mange. Noen gårder er blitt vasket vekk, mens andre er blitt sterkt redusert. Og flere steder har elven utløst større og min­dre skred. Noen steder var det rene utglidninger eller nedfall som følge av at terrassefoten ble gravet vekk. Også disse kunne være temmelig omfatten­de. Andre steder punkterte elven kvikkleirelommer i grunnen. Disse kunne

være av varierende størrelse. Og havnet rasmassene nede i elveløpet, ble elven demmet opp. Størrelsen av demningen avhang naturligvis av mengden av ras­masse. Da ble det anrettet skade ovenfor raset som følge av oversvømmelse. Og når elven brøt igjennom, kunne den komme som en flodbølge nedover dalen, med de skader dette medførte.

Elvesletten er ikke like høy over alt. Flere steder kan man se lave terrasse-trinn. Noen av terrassene er blitt til som følge av strandforskyvningen. Men ikke alle steder er dette gamle deltaer som elven har bygget opp. Flere steder er det tale om nedskjæringer som elven har laget i terrassen.

I en periode kunne elven vaske ut en dal i en viss bredde. Og da landet hevet seg, skar elven seg ned i bunnen av denne dalen igjen og laget en ny dal der. Denne ble naturligvis noe smalere. Trinnene som oppsto i landskapet på denne måten, kunne ofte være bare av noen få meters høydeforskjell.

Slike lave terrassetrinn fantes blant annet ved Sundby, Rosvoll, Ekle og Bjartnes.

Denne prosessen ville ha fortsatt også i våre dager, hvis ikke elven var blitt regulert. Det spiller ingen rolle om terrassen er høy eller lav dersom elven får grave fritt. Naturligvis går det langsommere å grave vekk massen dersom terrassen er høy, men elven er uendelig tålmodig, og den tar sitt når tiden er inne.

Foruten at elvesletten er preget av disse lave terrassetrinnene, er den også preget av de såkalte serpentiner. Dette er grunne innsjøer, eller spor etter slike, som ble til ved at elven kuttet av en sving, og det gamle løpet ble liggende igjen som en halvmåne. Dette kalles meandering. De grunne innsjøene grodde langsomt til igjen, og den lokale benevnelsen på slike sumper er kvisler.

Langs den strekningen rasmassene fylte opp dalen, var det tidligere flere slike kvisler. Både ved Lennes, Rosvoll og Bjartnes ble de fylt opp. Len-neskvisla eksisterte som et markert topografisk trekk helt frem til 1893.

I tillegg til at elven gjorde skade på jorden langs løpet ved de såkalte elve­bruddene, var også de lavest liggende områdene sterkt utsatt for oversvøm­melser når det var stor vannføring. Både hus og åker var utsatt i slike tider.

Elveløpet var like før raset en god del forskjellig fra dagens løp. Dette har sin naturlige forklaring i at ved raset ble dalbunnen fylt opp, og spor etter det gamle løpet var ikke lenger synlige. Elven måtte derfor ta seg et fullsten­dig nytt løp. Rennende vann søker etter det laveste landskapet, og de laveste stedene nå lå ikke nødvendigvis der det hadde vært lavest før.

Etter at elven hadde passert gjennom den smale passasjen mellom Melby-berget og Eklomelen nådde den ut i et bredere parti av elvesletten. Denne passasjen mellom Melbyberget og Eklomelen var trang i 1893, og den er trang også i dag. Dette skyldes at etter at elven har passert Landfall, styres den mot Melbyberget på sydsiden. Her stikker fjellet frem.

Eklomelen er en leirterrasse, men i den sydøstlige spissen av terrassen finnes rester av de samme massene som finnes i terrassen på motsatt side ved Mel-bygraven. Dette er breelvavsetninger, og disse er ikke så utsatt for utglidnin­ger som masse av finere materiale.

Men Melbyberget styrte elven mot nordvest mot Eklomelen. Gjennom lange tider har den strøket langs med foten av denne terrassen, og gradvis har den spist seg inn på den. Flere mindre skred er blitt utløst. I 1893 gikk elven i en stor U-sving langs terrassen. Etter å ha fullført U-svingen øst for Haga, gikk den nesten parallelt med løpet den hadde forbi Melby.

Bredden av U-en var i overkant av 1 kilometer, og avstanden fra dagens løp og inntil den dypeste svingen var ca. 1 kilometer.

På den måten dannet elven et stort og bredt ness. I hovedsak var det Sund-bygårdene og Melby som valdet hit. Men også Haga hadde eiendommer på sydsiden av elven. Det hadde sammenheng med de forandringene av elvelø­pene som fant sted fra middelalderen og utover. Utvilsomt ville sporene etter de gamle løpene ha vært synlig dersom ikke rasmassene hadde dekket dem etter raset.

Like øst for Ness gjorde elven atter en sving, og også denne gang gikk det nye løpet bortimot parallelt med det gamle, men denne gang mot nord­vest. Denne gang ble det dannet et ness på nordsiden som stakk ut fra Haga. Det var ikke så bredt som det forrige, bare vel 1/2 kilometer, men det var like langt.

Etter siste sving løp elven i nesten rett linje i 1 1/2 kilometer. Først like syd for Lyng svingte den sydvestover. Nesset den dannet på denne måten, var bredt og formet som en rettvinklet trekant hvor elven dannet katetene. Men også på dette nesset på sydsiden av elven lå det landområder som til­hørte gårdene på nordsiden. Igjen er det tale om rester etter gamle valdgren-ser fra den tid da elven hadde andre løp.

Fra Lyng gikk Verdalselven i en lang bue mot høyre. Den krysset de flate og lavtliggende områdene nord for Lennes. Syd for Lennes lå Lenneskvisla. Dette var restene etter det gamle elveløpet fra 1600-tallet. Lengst mot vest var kvisla grodd til, men fremdeles var det sumpland der.

184.       Liva Ingvaldsdatter

tjener, Kråg 106.1 275 275 50

185.       Anne Olsdatter

husmannsenke, Kråg 106.1 950 1150 100

186.       Gusta Johnsdatter

tjener, Gran 106.5 15 16

187.       Laura Eriksdatter

tjener, Kråg 106.5 100 100

188.       Ole Toresen

arbeider, Gran 106.5 60 60 20

189.       Marta Sakariasdatter

tjener, Kråg 106.5 270 270 100

190.       Serianna Toresdatter

inderst, Gran 106.5 85 85 40

191.       Anne Larsdatter

enke, Mo 107.1 400 400 100

192.       Mali Pedersdatter

tjener, Hagaenget 108.2 100 100

193.       Marie Olsdatter

enke, Haga 108.3 700 1040 100

194.       Kornelius Karlsen

husmann, Haga 108.3 300

195.       Kari Larsdatter

inderst, Lyng 109.1 30 30 15

196.         Olava Olsdatter

inderst, Lyngsholmen 109.1 100 100 30

197.         Ole Johannessen

husmann, Lyng 110.3 700 700

198.         Ole Olsen, tjener, Lyng 111.1 10 50 25

199.         Marit Andersdatter

tjener, Lyng 111.1 25 27

200.         Kristine, tjener, Lyng 111.1 40 40

201.         Marit Bårdsdatter

tjener, Lyng 111.1 60 50

202.         Johan Bårdsen

husmann, Lyng 111.1 600 650 50

203.         Peder Kristoffersen

husmann, Lyng 111.1 650 650 500 til

jordkjøp ikke hevet

204.         Peter Sørensen

inderst, Lyng 111.1 375 375 50

205.         Johannes P.

husmann, Rosvoll 112.1 350 350

206.         Serianna, enke, Rosvoll 112.1 350 350 50

207.         Ole Johannessen

husmann, Rosvoll 113.1 40 30

208.         Anneus Edvardsen

tjener, Ness 114.4 40 25

209.         Elen Johannesdatter

tjener, Lennes 117.2 50 50 25

210.         Rikka, tjener, Lennes 117.2 150 200 50

211.         Ole Bardosen

husmann, Ness 118.4 440 430 50

212.         Oline Johnsdatter

inderst, Ness 118.3 130 100 50

213.         Elling Olsen

husmann, Ness 118.4 765 765 65

214.         Mette Johnsdatter

tjener, Ness 118.4 20 20

215.         John Vatterholm

arbeider, Ness 118.4 60 60 30

216.         Margrete Johnsdatter

tjener, Ness 118.4 20 20

217.        Anna Olsdatter

inderst, Hammelen 119.3 50 50

218.        Oline Jørgine

inderst, Haga 119.3 60 130

219.        Anneus Pedersen

tjener, Lunden 124.1 20 20

220.        Julie Johnsdatter, Lunden 124.1 80 80

221.        Beret Larsdatter

inderst, Sundby 126.1 285 286

222.        Gunnbjørn Pedersen

husmann, Hegstad 31.1 420 420 150

223.        Mali Bjørgvald

inderst, Bjørgan 133.1 10 10

224.        John Andresen

inderst, Stuskin 135.1 30 60 30

225.        Anders Storøra

husmann, Auskin 137.1 530 480 190

226.        Martinus Olsen

husmann, Auskin 137.1

227.        Serianna Melen

inderst, Auskin 138.1 250 250 50

228.        Marit Nesset

inderst, Auskin 138.1 10 10

229.        Hans Olsen, husmann

Vuku prestegård 142.1 50 100

230.        Boletta Kulstad

sypike, Kulstad 144.1 60 60

231.        Elling Ingebretsen

inderst, Kroksteinen 250.5 80 80 40 L.nr 260

Erik Borgen

232.        Karen Halvorsdatter

inderst, Kvelstad 251.1 150 120 100

233.        Martinus Bårdsen

husmann, Bollgård 256.1 450 452 50

234.        Halvor Storøra

inderst, Storøra 256.1 50 50

235.        John Gudding

inderst, Leirfall 261.1 100 100 50

236.        Elen Anna, Leirfall 261.1 900 1215

237.        Elen Olsdatter, enke

Leirfall 261.1 1150 1150