VERDAL
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL VED
ØYSTEIN
WALBERG
RAS I VERDAL BIND
A
UTGITT
AV VERDAL KOMMUNE V/BYGDEBOKNEMNDA VERDAL 1993
Trykk: Verdal Grafiske AS, Verdal 1993
Innbinding: Engers Boktrykkeri AS, Otta
ISBN 82-990950-5-0 (kpl.) ISBN
82-990950-6-9 (Bd. A)
Innhold
RAS I VERDAL
Bind
A
I VERDALSRASET - første del Bind B
I
VERDALSRASET - andre del
II
HÆRFOSSENS
GJENNOMBRUDD
III
GEOLOGISKE FORHOLD
Side
Forord ................................................................................................................ 13
I
VERDALSRASET - første del
Det store Verdalsraset av Bjarne
Slapgard .......................................................... 16
INNLEDNING.................................................................................................... 17
FØR ................................................................................................................... 23
VERDALEN I 1890 av Olav
Lorange............................................................. 23
TERRENGET .................................................................................................. 29
Innføring ............................................................................................................ 29
Inndeling ........................................................................................................... 30
RASET .............................................................................................................. 31
Beskrivelse av landskapet ............................................................................... 31
Bosetningen i området ..................................................................................... 38
ELVESLETTEN ............................................................................................. 40
Beskrivelse av landskapet ............................................................................... 40
Bosetningen på elvesletten ............................................................................. 44
FORVARSEL ................................................................................................... 47
Tidligere ras og elvebrudd ..................................................................................... 47
Høy grunnvannstand ......................................................................................... 50
Overnaturlige varsler ............................................................................................. 51
Presten Klutes opplevelser............................................................................... 51
En opplevelse ved broen over
Follobekken..................................................... 52
Gutten fra Kvelstad ................................................................................................ 53
Eiketreet på Kråg ............................................................................................. ..... 54
KVELDEN FØR RASET ...................................................................................... 55
Menneskers sanser ................................................................................................. 55
Dyrs sanser .............................................................................................................. 56
UNDER
................................................................................................................... 59
HENDELSESFORLØPET .................................................................................... 59
Innledning ............................................................................................................... 59
Det første raset........................................................................................................ 62
Det andre raset......................................................................................................... 68
Det tredje raset........................................................................................................ 71
Gårder
rundt det utraste området ................................................................... 80
Gårder
rundt det overslammede området........................................................ 82
ØYENVITNESKILDRINGER
....................................................................... 84
Øyenvitner
........................................................................................................ 84
Oline
Ellingsdatter Skjørdal .......................................................................... 85
Karl
Olsen Haga................................................................................................ 88
Magnus Larsen Moåker ................................................................................... 89
Anton
Martinsen Høknes ................................................................................ 89
Jakob Iversen Skei ........................................................................................... 90
Hushjelpen på Fagerhøy .................................................................................. 91
RASGROPEN
OG LEIRSJØEN...................................................................... 94
Hvordan
det så ut etter at det hadde stilnet av............................................... 94
REDNINGSARBEIDET
- DEN AKUTTE DELEN .................................... 108
De
første reaksjonene ...................................................................................... 108
Redningsarbeidet tar til .................................................................................. 115
Martin
Toresen Bjørken .................................................................................. 119
Martin
Anneussen Blybakken ......................................................................... 121
Gunnbjørn
Hegstadvald ................................................................................... 122
Oluf
Angel Holte ............................................................................................. 123
Sefanias
Ellingsen og Gustav Ellingsen Leirfall ......................................... 124
Ole
Olsen Lennes.............................................................................................. 126
Ole
Ellingsen Ness........................................................................................... 127
Henrik
Olsen Nessgjerdet ............................................................................... 128
Ole
Olsen Nordlyng ......................................................................................... 129
Erik
Olsen Rosvoll............................................................................................ 129
Petter
Andreas Røstad og Bernt Pedersen Holman........................................ 131
Johan Larsen Sundby ....................................................................................... 133
Erik
Hansen Sæbo ............................................................................................ 135
Magnus
Larsen Tokstad .................................................................................. 137
Olaus
Ellingsen Vinne .................................................................................... 138
MILITÆRETS
INNSATS
I DEN
AKUTTE DELEN AV REDNINGSARBEIDET............................... 141
Kavalleriet fra Rinnleiret ............................................................................... 141
Lowzows
rapport........................................................................................... 142
Rekruttskolens innsats ..................................................................................... 151
Isachens
rapport ............................................................................................... 151
L'Oranges
rapport ............................................................................................ 153
Johannes Dahls opplevelse ............................................................................. 156
Andreas
Dahlings opplevelse ......................................................................... 160
DET OFFENTLIGES INNTREDEN PÅ
ARENAEN ................................. 164
Lensmannen
..................................................................................................... 164
Presten................................................................................................................ 167
Kommunelegen ................................................................................................ 168
Fogden
............................................................................................................... 170
Amtsveimesteren ............................................................................................. 172
Storting og regjering ........................................................................................ 173
Kanaldirektøren ............................................................................................... 176
Militæret
........................................................................................................... 176
NYE
MILITÆRE AVDELINGER -
ARBEIDET MED Å DIRIGERE ELVEN ..................................................... 178
Avdelingene
fra Trondheim.............................................................................. 178
Avdelingen fra Steinkjer ................................................................................. 179
Militærstyrken på Verdalsøra ......................................................................... 180
Arbeidet første dag - 20. mai -
pinseaften....................................................... 181
Andre dag - 21. mai - 1. pinsedag ................................................................... 184
Tredje dag - 22. mai - 2. pinsedag .................................................................. 189
Fjerde dag - 23. mai - tirsdag............................................................................ 191
Femte dag - 24. mai - onsdag............................................................................ 192
Avreise - 25. mai - torsdag................................................................................ 194
Oppsummering - de militæres innsats
........................................................... 195
Ole Beyer Høstmark og Wilhelm
Kornelius Johnsen ................................... 196
Sivil deltagelse i redningsarbeidet.................................................................. 198
Hva rapportene sa om verdalingene ............................................................... 200
Johannes Minsaas' beretning............................................................................ 202
REDNINGSARBEIDET T
DAGENE SOM FULGTE ................................. 204
Utenfor
rasgropen ............................................................................................. 204
Inne i rasgropen ................................................................................................ 209
Frelsesarméen .................................................................................................. 210
Andre hendelser ............................................................................................... 211
Etter en uke ...................................................................................................... 215
Funn av omkomne ............................................................................................ 217
ETTER................................................................................................................ 219
ETTERSKRED ................................................................................................ 219
Små
skred langs kantene ................................................................................. 219
Raset 6. september............................................................................................ 221
Raset 8. oktober................................................................................................. 227
Våren 1894 ........................................................................................................ 227
Rognhaugsjøen ................................................................................................. 227
VUKUSJØEN .................................................................................................. 230
Den første sjøen ............................................................................................... 230
Den andre sjøen ................................................................................................ 235
Fisk i sjøen ....................................................................................................... 236
Nivået av de to Vukusjøene ............................................................................ 237
Hærfossens gjennombrudd og dens
innvirkning på Vukusjøen ..................... 238
Nytt elveløp ...................................................................................................... 238
Berørte gårder, hus og eiendommer................................................................. 241
ELVEN ............................................................................................................. 243
Usikkerhet.......................................................................................................... 243
Elven kommer .................................................................................................. 244
Løsmassene i elven ......................................................................................... 246
Slammålinger ute i fjorden ............................................................................. 246
Konsekvenser og følger for fisket i
fjorden..................................................... 247
Virkninger andre steder i
Trondheimsfjorden ............................................... 248
Det nye elveleiet ............................................................................................. 248
Forholdene etter raset 6. september................................................................ 251
VERDALSBRUKET ....................................................................................... 253
Følger for Verdalsbruket................................................................................... 253
Fløtingen i Verdalselven ................................................................................ 253
Sagbruket på Ørmelen ..................................................................................... 256
Tiden som fulgte .............................................................................................. 257
De økonomiske forhold ................................................................................... 257
VEIER................................................................................................................ 258
Veier som ble berørt av raset........................................................................... 258
Vukusjøens innvirkning på veiene ................................................................. 263
Alternative veier............................................................................................... 263
Umiddelbare tiltak .......................................................................................... 263
Jåmtlandsveien ................................................................................................ 264
Veien mellom Stiklestad og Vuku ................................................................ 265
Østnes bro.......................................................................................................... 267
Andre veier ....................................................................................................... 268
Veier over de ødelagte
områdene.................................................................... 268
Jernbanen .......................................................................................................... 269
DØDE ............................................................................................................... 270
En oversikt over de omkomne og døde som
følge av raset............................ 270
Oppsummering døde ........................................................................................ 278
Begravelser ...................................................................................................... 278
Oversikt over begravelsene ............................................................................ 280
Omkostningene med begravelsene ................................................................ 281
Minnestøtten på Lysthaugen .......................................................................... 282
Andre minnesamvær ........................................................................................ 285
Senere likfunn.................................................................................................... 285
«ULYKKEN I VÆRDALEN»-
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER av Steinar
Nakrem.......................... 288
PANIKK - RYKTER - OVERTRO ................................................................ 294
Panikken ........................................................................................................... 294
Ryktespredning ................................................................................................ 295
Overtro .............................................................................................................. 296
Dommedagsprofetier ....................................................................................... 297
Guds straffedom ............................................................................................... 298
Ryktene på grunn av Vukusjøen....................................................................... 299
Årsakene til raset.............................................................................................. 299
Andre fantastiske historier............................................................................... 300
Vandresagn ....................................................................................................... 302
OPPMERKSOMHET
- BESØK........................................................................ 303
EN
IAKTTAGERS NEDTEGNELSER OM RASET
OG
DETS VIRKNINGER................................................................................. 303
Bakgrunn
........................................................................................................... 303
Første
brev .......................................................................................................... 303
Andre
brev ......................................................................................................... 308
Tredje
brev ........................................................................................................ 312
Fjerde
brev ........................................................................................................ 317
Femte
brev ........................................................................................................ 320
Sjette
brev.......................................................................................................... 324
Syvende
brev ..................................................................................................... 327
AVISENE
......................................................................................................... 331
Generelt.............................................................................................................. 331
INNHERREDSPOSTEN
................................................................................. 332
NORDTRØNDEREN
...................................................................................... 336
NORDRE
TRONDHJEMS AMTSTIDENDE (LEVANGERAVISA) 340
NORDENFJELDSKE
TIDENDE .................................................................. 343
MORGENBLADET
......................................................................................... 347
AFTENPOSTEN
.............................................................................................. 350
ADRESSEAVISEN
......................................................................................... 354
DAGSPOSTEN
................................................................................................ 358
BESØK
.............................................................................................................. 365
Skuelystne
......................................................................................................... 365
Ekstraturer
med båt fra Trondheim ................................................................ 365
Avisreferat
fra en tur til Verdal ...................................................................... 367
Moralsk
forargelse ........................................................................................... 371
Prins
Carls besøk................................................................................................ 371
Besøk
av fotografer og bildende kunstnere...................................................... 374
UTMERKELSER
.............................................................................................. 381
Bakgrunn
........................................................................................................... 381
SIVILE
.............................................................................................................. 382
Hjulene
settes i gang ....................................................................................... 382
Amtmannens
svar til Indredepartementet....................................................... 383
Vedtak
om medaljer og påskjønnelse til de sivile......................................... 389
Kongelig
resolusjon av 9. september 1893 ..................................................... 390
MILITÆRE
UTMERKELSER ....................................................................... 392
Innsamling
av opplysninger starter.................................................................. 392
Oberst
Fougners rapport ................................................................................... 392
Endelig
innstilling fra Armékommandoen .................................................... 393
Vedtak
............................................................................................................... 396
OVERSIKT
OVER PERSONELL SOM FIKK MEDALJE
ELLER
BLE HEDRET PÅ ANNEN MÅTE ................................................ 399
Sivile
................................................................................................................. 399
Militære.............................................................................................................. 400
GJENOPPBYGGING
- GJENVINNING.......................................................... 401
OFFENTLIG
ARBEID .................................................................................... 401
Kommunestyret................................................................................................. 401
Velferdskomitéen ............................................................................................ 402
Utdelingskomitéen
.......................................................................................... 402
Kommunal
søknad om rentefritt lån .............................................................. 403
Velferdskomitéens
innstilling ........................................................................ 403
Innberetning
fra velferdskomitéen til Verdal kommunestyre ..................... 403
Utdelingskomitéen blir Forvaltningskomitéen ............................................. 410
Skattelettelser
................................................................................................. 411
Storting
og Regjering........................................................................................ 412
Verdalskomitéen
............................................................................................. 412
Verdalskomitéens
innledende arbeid ............................................................ 414
Innstilling
fra Statens Verdalskomité angående
statsforanstaltninger
i anledning av jordskredet i Verdalen ........................ 415
Stortingets
svar på Verdalskomitéens innstilling ........................................ 423
Verdalskomitéens
videre arbeid .................................................................... 424
Forvaltningskomitéens
arbeid ........................................................................ 425
Hjelpearbeidet
videre ..................................................................................... 425
Verdalskomitéens
vurderinger......................................................................... 428
Erstatningene ................................................................................................... 429
Vurdering av jorden........................................................................................... 429
Skader
som følge av Vukusjøen ..................................................................... 431
Forsikringer
av husdyr ..................................................................................... 431
Møtet
20. desember 1893 ................................................................................ 431
Møtet
5. februar 1894 i Kristiania................................................................... 432
Komitéarbeidet
etter 21. mai 1894 ................................................................ 432
Følger
for arbeiderne på Verdalsbruket........................................................... 433
Verdalsfondet ................................................................................................... 433
Stortingsproposisjon
nr. 20/1895 .................................................................... 433
Matrikkelskylden
............................................................................................. 435
Veiskatt ............................................................................................................ 435
INNSAMLINGSAKSJONER ......................................................................... 436
Gaver.................................................................................................................. 436
Matvarer
........................................................................................................... 439
Brevet fra Stange formannskap ....................................................................... 439
Klær ................................................................................................................... 441
Penger ............................................................................................................... 441
Brevet
til avisene ............................................................................................. 444
Brevet til de svenske avisene ......................................................................... 444
Innkomne pengegaver senere .......................................................................... 445
Bruken av pengene............................................................................................. 445
Oppbevaring av pengene ................................................................................. 446
«Andre innsamlingsaksjoner» ......................................................................... 448
Innkvartering .................................................................................................... 449
UTBETALINGER ........................................................................................... 452
Gaver og omkostninger .................................................................................... 452
Erstatning ......................................................................................................... 453
Navneliste ......................................................................................................... 454
VIDERE OFFENTLIGE ARBEIDER ............................................................ 456
Annen offentlig virksomhet.............................................................................. 456
Uttapningsarbeidene ........................................................................................ 456
Stortingsproposisjon nr. 51/1894 ..................................................................... 458
Stortingsproposisjon nr. 89/1894 ..................................................................... 460
Kanaldirektørens beskrivelse av
situasjonen ................................................ 460
VERDALSKOMITÉEN AV 1900 .................................................................. 467
Statens overtagelse av jorden ......................................................................... 467
Verdalskomitéen av 1900 ................................................................................ 468
Komitéens videre arbeid ................................................................................. 469
Stortingsproposisjon nr. 84/1900 - 1901 ......................................................... 471
En beskrivelse av raset og de
overslammede områdene i 1897 ................... 472
Regjeringens og Stortingets konklusjon ......................................................... 473
Det økonomiske oppgjør .................................................................................. 474
Regnskapsstatus pr.
31. desember 1903 .......................................................... 475
Stortingets
budsjettkomités kommentar til regnskapet og innstilling . 478
TERRENGUNDERSØKELSER .................................................................... 479
Begynnelsen ...................................................................................................... 479
Undersøkelsene i Verdal ................................................................................. 480
Helgådalen ....................................................................................................... 480
Ved Raset ......................................................................................................... 480
Grunnundersøkelsene i 1895 ............................................................................ 481
Konklusjoner...................................................................................................... 482
Tilbakeblikk ..................................................................................................... 484
GJENVINNING AV RASOMRÅDET............................................................ 485
Sand- og leirflukt............................................................................................... 485
Plantene i rasområdet....................................................................................... 486
Generelt.............................................................................................................. 486
Planter på auren eller grusen ........................................................................... 487
Plantene på leiren.............................................................................................. 488
Vann- og sumpplantene ................................................................................... 489
Planter på landet dekket av utglidde
masser................................................... 491
Videre utvikling ............................................................................................... 492
STATSJORDEN .............................................................................................. 495
Statsteigene ...................................................................................................... 495
Hva som skjedde med statsjorden.................................................................... 496
Statsteig B.......................................................................................................... 497
Statsteig A ........................................................................................................ 498
Jord utenfor Statsteig A..................................................................................... 500
Oversikt over bureiserne ................................................................................. 500
FORANDRINGER ........................................................................................... 503
BILAG ............................................................................................................... 517
BILAG
1 - KART ......................................................................................... 517
BILAG
2 - EN BESKRIVELSE AV JORDEN FRA 1870 ........................... 520
BILAG 3 - LENSMANNENS RAPPORT.................................................... 526
BILAG
4 - FOGDENS RAPPORT ................................................................. 531
BILAG 5 - AMTSVEIMESTERENS RAPPORT ...................................... 535
BILAG
6 - KANALDIREKTØRENS RAPPORT.......................................... 539
BILAG 7 - LENSMANNENS SVAR .......................................................... 551
BILAG 8 - DOKTORENS SVAR ................................................................ 554
BILAG
9 - SOKNEPRESTENS SVAR ......................................................... 556
BILAG
10 - KANALDIREKTØRENS SVAR .............................................. 559
BILAG
11 - RAPPORTENE FRA INFANTERIET....................................... 561
BILAG
12 - RAPPORTEN FRA ARTILLERIET ......................................... 567
BILAG 13 - RAPPORTEN FRA
UNDEROFFISERSSKOLEN .... 568 BILAG 14 - SKJEMA MED REGLER
FOR UTDELING AV
MIDLER TIL DE SKADELIDTE........................................... 570
BILAG
15 - STATUTTER FOR VÆRDALSFONDET ............................... 573
BILAG 16 - LISTER OVER KLÆR
INNSAMLET VED
NISSENS ARBEIDSHUS I TRONDHEIM............................ 575
BILAG 17 - LISTE OVER PENGEGAVER
INNKOMMET PR. 30. MAI 1894 ......................................... 581
BILAG 18 - NAVNELISTE OVER HVEM SOM
BLE TILDELT ERSTATNING ............................................ 592
BILAG 19 - VERDALSKOMITÉENS
NEDTEGNELSER
OM VEIER .............................................................................. 605
FORORD
The
best laid schemes o' mice an' men gang oft a-gley.
Dette
er et sitat fra et dikt av den skotske poeten Robert Burns. Enkelt
oversatt kan dette sies å bety at selv de best lagte planer går ofte galt.
Nå
skal det ikke sies at planene for denne delen av Verdalsboka har gått
fullstendig galt. Men forandringer av planene, til dels store forandringer, har skjedd underveis. Da jeg begynte å sysle med tanken om å få til
en historie om Verdalsraset, syntes det vanskelig å finne nok stoff til en bok
på mer enn 100 sider. Følgelig var det klart at boken måtte inneholde også andre ting. Det naturlige var da å
ta for seg andre ras i Verdal, og så sette det hele i en sammenheng. Så det første arbeidet som ble gjort,
var å ta for seg ras i middelalderen i Verdal. Det skjedde
vinteren 1989/90.
Høsten 1990 begynte så arbeidet med
selve Verdalsraset. Etter hvert som stoffmengden tiltok, ble det klart at
Verdalsraset ville fylle en bok alene, særlig
når Hærfossens gjennombrudd ble tatt med. Og den måtte være
med. Følgelig ble middelalderrasene lagt på is.
De fikk komme senere.
Men
stofftilgangen økte. Historien om Verdalsraset ville
bli en stor bok,
så stor at det var tilrådelig å dele den i to bind. Middelalderrasene ble tatt
frem igjen for å fylle ut det andre bindet.
Mer og mer stoff
dukket frem. Nå begynte bøkene å ble store, og det begynte
på nytt å spøke for middelalderrasene.
I dag
er situasjonen den at historien om Verdalsraset og Hærfossens gjennombrudd, samt
en geologisk og geoteknisk beskrivelse av årsaker og sammenhenger, alene
fyller to bøker, hver på mer enn 600 sider. Middelalderrasene har havnet på mørkeloftet igjen.
Der skal de imidlertid ikke være alt for lenge. Disse rasene, sammen med andre ras i historisk tid,
hører så absolutt med i historien om Ras i Verdal. Videre må elvenes ødeleggelser få sin plass. Men nå er det klart at
denne del av rashistorien må komme i et tredje bind.
Hva er det så som har gjort det mulig
å skaffe frem så mye stoff?
Det
er en helt usedvanlig hjelpsomhet og velvillighet som er blitt lagt for dagen, som har
gjort det mulig. Til å begynne med var det tanken å sette opp en liste over alle som bidro med stoff, fortellinger, historier, notater, bilder og lignende, og så plassere denne inn i boken. Men tallet på personer som har bidratt, er så stort at det er meget stor mulighet for at noen kan bli uteglemt.
Derfor, for ikke ved vanvare
å glemme
noen, nevnes
ingen. Ingen
nevnt,
ingen glemt. Allikevel har jeg, ved bruk av de fleste direkte opplysninger jeg har mottatt, enten de har kommet i form av intervjuer eller ved
nedskrevne beretninger, benyttet en fotnote
for å fortelle hvem som har vært kilden.
Men alle takkes herved for hjelpen!
Videre
er det funnet en hel del stoff både på Statsarkivet og på Riksarkivet. Med
hensyn til kildene vises til en egen kommentar om disse i bind B.
Historien
om Verdalsraset er ikke bare en enmannsjobb. En del
personer har stått sentralt i arbeidet med å samle inn data og opplysninger,
samt bearbeide disse. Uten disses hjelp, ville det
ikke ha vært mulig for meg å få dette produktet ferdig. Disse er Svein
Guddingsmo, Leif Iversen, Trond Okkenhaug, Reidar Prestmo og Morten
Veimo. Dessuten deltok Ottar
Haga i arbeidet
inntil sykdom gjorde det uråd for ham å være med. Videre har Bjarne
Slapgard bidratt
med både tekst og opplysninger.
Dersom det tildeles noen ros for
dette produktet, skal den deles med disse.
Dersom
det skal tildeles ris, skal jeg ha den. Mange råd er blitt gitt, og mange råd
er blitt fulgt. Men mange råd er også ikke blitt fulgt. Egenrådig har jeg tatt
avgjørelser som kanskje var feilaktige.
Denne
fremstillingen er beheftet med mange svakheter. En av dem
er alle gjentagelser av samme historie eller fortelling. Det er gjort forsøk på
å redusere gjentagelsene, men enkelte ganger er de bevisst benyttet, spesielt
når samme hendelse er beskrevet flere steder. Ellers er det benyttet en rekke krysshenvisninger. Kanskje kan disse virke
forvirrende på noen. Men de er ment som ekstra opplysninger.
De
kapitlene som er skrevet av andre enn meg, har forfatterens navn under
overskriften.
Etter
ulykken ble det skrevet mange og lange rapporter. En hel del av disse
inneholder meget interessante opplysninger. Derfor er disse rapportene, samt en
del annet bakgrunnsstoff, gjengitt som bilag sist i boken.
Korrekturlesning
er nødvendig for å redusere tallet på feil. Å klare å fjerne alle feil, er vel nærmest en utopisk tanke, og allerede når dette skrives, er
det registrert forhold som er oversett under korrekturlesningen. Men mange feil
er også funnet og rettet. I tillegg til ovenfornevnte personer har Aslak
Mu-sum, Solveig Ness og Asgeir
Tromsdal vært med på å lese korrektur. De
takkes herved for hjelpen.
Verdal,
16 april 1993 Øystein Walberg
I
VERDALSRASET
Første del
Det store Verdalsraset natta til 19. mai 1893
Av Bjarne Slapgard
Høyr, kva er det som skjelv over tufta slik at alle ting kjem over styr? Kjenn, kva er det som dirrar i lufta gjennom jammer frå folk og frå dyr?
Det er dødsklokkeklangen som vaknar og
som svingar sin veldige kolv! Og då festet for føtene
raknar, gløyper døden eitthundreogtolv!
Medan førtital heimar i glupet alle saman til pinneved blir, i ein rasande fart nedi djupet og det
frøsande leirdjupet glir!
Gjennom redsla i namnlause
kvide stilnar leirofsen av til ein sjø,
medan alt som eig livet må lide og med skjelvande hjarte må
blø!
Midt i fagraste bygda seg viste eit uhyggeleg, vidope sår.
Med usynlege sår det forliste skapte kvide i aldrar og
år!
Hundre år etter ulykka hende, er
det mange som sørgjer og lid etter tapet av slekter og lende gjennom år over langsamleg tid.
Det har grott fram
harmoniske gardar der det grufulle storraset gikk. Og
no reiser vi takksame vardar mot ei framtid med lysande blikk!
INNLEDNING
Skrækkelig Ulykke
i Værdalen in at en hel Bygd ødelagt
af lerfald mange Mennesker døde
Slike
overskrifter møtte folk rundt om i landet da de åpnet avisene ut på dagen 19.
mai 1893.
Telegrafen gjorde det mulig at de første meldingene om raset kunne bli med i de fleste dagsavisene allerede
samme dag som raset gikk. Og denne hendelsen opptok hele landet i dagene som
fulgte. Avisene var fulle av stoff om ulykken. Enkelte aviser ga også ut
ekstrautgaver.
Og det er ikke merkelig. Verdalsraset som gikk natten til 19. mai 1893, er det største
leirraset som har gått noe sted i landet vårt. Og med hensyn til døde, er det
bare et dunkelt ras i Gauldalen i 1345 som er omtalt med flere omkomne. I
Verdalsraset ble 116 brutalt revet vekk.
Skaden på jord og eiendom var
voldsom. Hele 3 kvadratkilometer raste ut. 55 millioner m3
masse dekket et 9 kvadratkilometer stort areal i flere meters tykkelse. Dette
er en mengde som er nesten uråd å fatte.
Raset kom fullstendig overraskende
på folk som lå i sin dypeste søvn. Mennesker og
dyr var fullstendig maktesløse da de voldsomme naturkreftene slapp løs. Det var
slikt et dunder og leven at folk hadde ikke hørt maken. Det var verre enn det
verste tordenvær. Og inne i dette hørtes skrik og beljing fra mennesker og dyr. Det er ikke til å undres på at mange trodde det
var dommedag.
Verdal sboka - 2
Bjarne
Slapgard har beskrevet denne hendelsen slik i Verdalssongen:
Vårnatta mjuk mellom åsane drøymde, såkornet levde i grornæme mold. Nattvinden vart over
vangane strøymde, vårblomen vogga på veldyrka voll. Uventa då steig det skrik ifrå
djupet, dødsklokka svinga sin veldige kolv. Heimane kvarv i det leirgråe glupet. Døden fekk sanke
inn hundreogtolv.
Mer
malende er det vel ikke mulig å skildre denne redselsnatten. Natten vil for
alltid ha sin plass i Verdals historie som en uhyggens og tragediens natt.
Raset grep inn i både bygdens historie og bygdens utseende på en slik drastisk måte at man faktisk kan tale om et skille.
Den store Verdalsulykken ble
et begrep. Selv om man i humoristiske ordelag har snakket både om den
andre, tredje og ferde
Verdalsulykken, er det aldri tvil om hva som menes
med ordet Verdalsulykken. Da er
det Raset man
har i tankene. I mange år var det slik at man snakket om enten før eller
etter uløkka.
For 116 mennesker ble det ikke
mulighet til å snakke om tiden etter ulykken. 116 døde som følge av raset. 111
døde i selve raset. Men naturen hadde ikke fått nok med
det. Den var ikke fornøyd før ytterligere fem hadde bukket under. Det totale
tallet er således 116.
I nesten hundre år etter raset har tallet
på omkomne offisielt vært 112. Men i dette tallet er ikke tatt med de som
etterpå døde av sykdom og skader de pådro seg ulykkesnatten. En hel
del fikk lungebetennelse, enten som følge av at de hadde vært utsatt for kulde
i lang tid, eller fordi de også hadde fått leire i luftveiene og lungene. Helt
til langt ut i dette århundret var lungebetennelse en sykdom med meget stor dødelighet.
Hendelsen
har vært gjenstand for fortelling og diktning. Historier fra raset er blitt
fortalt og gjenfortalt. Mang en skoletime og mang en kveldsstund er blitt
benyttet til å beskrive denne største av alle naturkatastrofer i nyere tid i Norge. Ikke sjelden har barn gått så redde til sengs at de ikke
fikk sove etter at de hadde hørt skrekkhistorier fra raset. Og ikke så få
engstelige turister har med et lettelsens sukk forlatt Verdal, etter at de har
fått innføring i noen av rasets gruoppvekkende detaljer.
Men
angsten og redselen har også preget bygdens egne folk. Og i de første årene
etter raset, var det mange som tok konsekvensen av dette og forlot Verdal. De søkte seg tryggere steder å bo.
Og forfattere og journalister har benyttet raset som grunnlag for fortellinger, romaner og artikler. Både
aviser, ukeblader, fagtidsskrifter og lesebøker
er blant alle de publikasjonene som har
omtalt raset. I flere utgaver av Nordahl Rolfsens lesebok
sto et langt stykke om Verdalsraset. Og Nordahl Rolfsen
skrev selv følgende dikt:
Da staar han alt færdig, den
sortklædte Mand Mens Vaarnatten kjæmper med Morgenrøden, da vækkes det groende,
grønnende Land: før Solrending meldes en Gjest - det er Døden. Han banker ei
paa, men han tar dem i Armene, Huse og Mennesker,
markerne med -der høres et jamrende: «Herre forbarmende» -og alt glider ind i
den evige fred.
Dessverre
har det dannet seg ikke så rent få myter i forbindelse med raset. Flere av
disse mytene har vært seiglivede, og fremdeles blir enkelte av dem
betraktet som absolutte sannheter.
I det
berørte området bodde det 250 mennesker. 134 av disse overlevde. Det er
naturlig og forståelig at de ble preget av hendelsen. For dem ble ikke
tilværelsen den samme etterpå. Kanskje hadde de
vært på nippet til å miste livet selv. Noen hadde kanskje berget seg ved en
tilfeldighet eller et under, mens andre hadde kjempet for livet og vunnet
kampen. Men ingen var uberørte etterpå. De fleste av de
overlevende hadde mistet noen av familien sin. Alle
hadde mistet noen de kjente. Og svært mange mistet også både hus og eiendom.
Langs kantene av de berørte områdene
bodde det hundrevis av mennesker som også ble rammet, enten det nå var
slektninger eller kjenninger som kom bort, eller jord og eiendom som gikk tapt. Og også de opplevde dødsangsten denne forferdelige
natten. Det som skjedde, var så ufattelig, så voldsomt og forferdelig, at det
var hinsides menneskelig fornuft og tenkeevne.
Selv
for den tids videnskapsmenn var det vanskelig å
forklare hva som hadde skjedd. Det tok for eksempel mange ti-år før geologene
hadde nok kunnskaper om kvikkleire til at de helt nøyaktig kunne angi årsaken.
I dag vet man at Verdalsraset var et helt typisk kvikkleireras. Det skilte seg
ut fra andre kvikkleireras kun ved sin størrelse.
Mer enn 100 gårder, heimer og plasser ble
berørt. Mange av disse ble fullstendig ødelagt, de forsvant rett
og slett. I løpet av en time var bygdens ansikt forandret til det
ugjenkjennelige. Forandringene var så voldsomme og totale
at det er nesten uråd for oss i vår tid å forstå hvordan det var.
Denne
fremstillingen er et forsøk på å gi en så vidt fullstendig beskrivelse av
Verdalsraset som mulig. Men det vil allikevel være en uendelig rekke med
ubesvarte spørsmål og problemstillinger.
Noen aktuelle spørsmål er: Hva var det som skjedde? Hvordan skjedde det? Hvorfor skjedde
det? Hva ble gjort for å hjelpe dem som ble berørt?
Disse
spørsmålene er ikke de vanskeligste å gi svar på.
Men er det mulig å gi svar på følgende
spørsmål: Hvordan opplevde den enkelte raset? Hvordan reagerte det enkelte
menneske?
116 kan ikke gi sitt bidrag. Og mange av
dem som overlevde, ønsket i ettertid ikke å snakke om raset. Dette
gjelder faktisk ni av ti stykker. Det fantes ikke noe krisepsykiatrisk
hjelpeapparat som kunne trå til for å hjelpe. De som fikk psykiske
problemer, måtte klare seg som best de kunne. I dag er det en kjent sak at det
hjelper å få snakke ut, å få «tømt seg». Dette var ikke kjent før, og mange
gikk og bar på hendelen inne i seg. De ønsket ikke å rippe opp i denne uhyggelige opplevelsen igjen. Men marerittene og angsten fulgte
dem i årevis, ja, faktisk hele livet.
Og med hensyn til hjelp til de
skadelidte, så fantes det ikke noe naturskadefond
som kunne tre støttende til. Men vi skal prøve å vise hvordan datidens samfunn reagerte, hvordan medmenneskelighet og medfølelse hjalp
til, først under selve katastrofen og deretter i dens umiddelbare ettertid, så
senere for å lindre smertene og skaden. Det ble organisert landsomfattende
pengeinnsamlinger, og det var store beløp som strømmet til fra nær og fjern. Man klarte ikke å erstatte
alt, men det ble gjort mye for at de som hadde overlevd og satt igjen på
ruinene av sine livsverk, på nytt skulle bli i stand til å klare seg selv.
Forebyggende tiltak ble satt i gang for at ikke nye ødeleggelser skulle finne sted, og at nye skader ikke
skulle oppstå. Med de kunnskaper vitenskapen i dag har, kan man nok si at en
hel del av tiltakene ikke hadde noen rasfore-byggende virkning. Men det viser
at man var villig til å forsøke, og man var villig til å sette inn
store ressurser for å få Verdal opp på benene igjen.
For at vi, ved slutten av det 20.
århundre, skal få noen forståelse av hvordan forholdene var for 100 år siden,
må vi også omstille oss. Raset fant sted i det siste decennium
av det 19. århundre. Hvordan var det i Norge, i Trøndelag, i Verdal da?
VERDALEN I 1890 Av Olav Lorange
Det var bare ti år igjen til århundreskiftet, og enda var mye
ved det gamle i Verdalen.
Stiklestadalléen sto enda som et
levende minne fra Kliivers tid, en karjol bred og kranset av hegg, bjørk, pil
og furu samt andre treslag. Arbeiderbevegelsen var kommet til Trondheim
og jernbanen til Stjørdal. I mer enn tyve år hadde
telegraflinjen nordover gått over Øra, men en egen stasjon hadde latt vente
på seg. Inntrøndelagen Telefonsamlag åpnet
i juni dette året telefonlinje mellom Inderøy og Levanger
med sidelinje til Vuku. Jemtlandsvegen fra 1830-årene var blitt omlagt og
fornyet i 1860-årene, men etter at jernbanen og veien over Storlien var
ferdig i 1882, kom mesteparten av person- og handelstrafikken
den veien. Kong Oscar og
andre av dampskipene på Trondheimsfjorden hadde anløpt Trones i flere tiår. Hjuldamperen Nea
hadde i 1870 årene gått helt opp til
Øra, men også her tok jernbanen bort mye av trafikkgrunnlaget,
og ruten måtte innstilles. Verdalsbrukets Værdalen
ble ikke satt i trafikk før i 1891.
I 1870 sto den nye brua over
Verdalselva ferdig, reist i Wegelkindsk
spreng-verksteknikk. En slik bro lå langt utenfor det Ola Hjellom kunne
makte, hvor erfaren brobygger han enn var. I bygda var bedarlagsinstitusjonen
enda i full vigør, og vadmelen var enda ikke utkonkurrert av de britiske og amerikanske ull og bomullsstoffene de tilbød på handelsforeningen.
I skolen leste barna enda R
A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, slik
en hadde gjort siden 1863. Først i 1894 kom den nye, med Nordahl
Rolfsen. Den første nynorske skoleboken kom to år senere.
Den nasjonale og politiske strid
var i ferd med å skylle inn over Verdal. I noen dager i juli 1882 hadde hele
nasjonens oppmerksomhet vært vendt mot Stiklestad, da Bjørnstjerne
Bjørnson og Erik
Vullum talte på det store folkemøtet der. 5000 fra hele Midt-Norge hadde møtt
fram. Men sinnene falt til ro igjen, kanskje fordi verdalingene enda ikke
hadde noe talerør, noe organ som kunne gi uttrykk for deres ønsker. De hadde
kommunen, men var den egnet til å melde Verdal inn i riket?
Verdal kommune ble, som alle andre kommuner i
riket, opprettet gjennom formannskapslovene i 1837. Ulik mange andre kommuner
hadde den beholdt
|
FØR
sine
grenser uendret siden den gang. Kommunen bestod av tre sogn, Stiklestad, Vuku og Vinne. Det var etter måten en stor kommune, omkring 1600
km2, her
bodde det i 1890 omkring 6000 sjeler. Mange av disse, særlig i Vuku sogn, som omfattet Helgådalen og Inndalen, følte at det kunne bli vel
langt ned til der kommunens styre satt og møtene ble holdt. Siden
Stiklestadskolen ble bygget i 1881, hadde formannskap og kommunestyre hatt fast
møtested her. For oppsitterene i dalførene kunne det fort bli en dagsreise
for å være med på ett møte. Denne misnøyen skulle kort etter 1890 komme opp i
form av et forslag om å dele kommunen i to, ved å skille Vuku sogn ut som egen
kommune. Forslaget skulle behandles i 1893, men da tiden var inne, hadde verdalingene annet å tenke på.
I 1890 sto Verdal Kommune som så mange
andre kommuner på spranget til en ny kommunal æra. Bare noen få framsynte menn
så enda dette. Fra 1837 hadde den kommunale virksomheten stort sett fulgt de
spor og oppgaver som var tillagt den gjennom
Formannskapslovene. Det var skole, veier, fattigstell og kirke som dominerte.
Utover i hundreåret ble skole og ligning stadig viktig ere. Stortinget vedtok i
1870- og 80-årene en rekke lover som gav kommunen stadig flere oppgaver. Samtidig tilbød stat og amtskommune gjennom sine budsjetter en bevisst
premiering av kommunale tiltak. Det ble flere lærere, skolehus og kirker, men
også mer skatt.
Det
alt vesentlige av de kommunale ombud var ubetalte. Antallet ombud hadde steget
jevnt og trutt særlig de siste tiårene, omkring
1890 kan det ha vært omkring ett hundre personer i Verdal som hadde ett eller
annet kommunalt ombud, innenfor kirke, skole,
fattigstell osv. Disse ombudene virket som
en politisk skole, det store
flertall av stortingsmenn i denne perioden hadde en fortid som kommunale
tillitsmenn, ofte ordførere. Peter Holst, som
nettopp i 1890 var blitt avløst av Andreas
Tessem som ordfører, var blitt valgt til
Stortinget som representant for Nordre Trondhjems Amt.
I
1890-årene er det som kommunene tar sats, samler seg til å ta fatt på de store
utfordringene som den tekniske og næringsmessige utvikling krevet i tiåret etterpå. Enda er det ikke aktuelt med kommunalt kraftverk, men i
Hammerfest bygger de elektrisk gatelys allerede. Enda er ikke vannverk en
oppgave for kommunen, men amtslegen klaget på dårlige sanitære forhold i norske
byer og tettsteder og viste til alle infeksjonssykdommene på mennesker og dyr.
I
1890 sto jordbruket i Verdal ved en foreløpig avslutning av en lang trengselstid. Allerede fra slutten av 1860-årene
hadde import av billig korn presset fram en gradvis omlegging i jordbruket fra
selvforsyning basert på korndrift til husdyrhold og større vekt på
salgsjordbruk. I plogfuren etter denne omleggingen lå en rekke
tvangsauksjoner. Samtidig steg befolkningstallet og -presset, uten at
jordveien kunne utvides vesentlig. Andre næringsveier var enda ikke
tilstrekkelig utviklet til å ta imot de nye hendene. Tallet på husmenn steg sterkt, slik at det snart var nesten to husmenn på hver
selveier. I 1862 vedtok den amerikanske kongressen Homestead
Act, den lovet hver jor-dyrker 650 mål jord
nesten gratis. For husmenn og mindre gårdbrukere virket dette som en magnet.
Billetten til Minnesota kostet omkring 200
kroner
i 1880-årene. Dette var en årslønn for en dreng, og derfor ikke
til å tenke på. Men mindre gårdbrukere og husmenn med jord kunne selge det de
hadde, ta med seg familien og reise. Noen hadde kanskje en liten startkapital
attpå når de kom fram. I disse årene tok mange verdalinger Kong
Oscar fra Trones til Trondheim for å gå
ombord på et emigrantskip derfra.
Samtidig
steg arbeidslønningene med over 50 %, et overskudd på arbeidskraft ble forandret til en mangelvare for mange gårdbrukere. Bonde
etter bonde, som i 1860-årene hadde sett på Landhusholdningsselskapets
anbefaling om å kjøpe maskiner som noe som bare var aktuelt for de
proprietærene som ledet selskapet, forsto at det var nødvendig med slike
innretninger dersom han skulle fortsette å sitte på
farsgården. Landhusholdningsselskapet, som hadde vært nedlagt i
1870-årene, ble rekonstruert. Den første oppgave det kastet seg over, var
opplæring og veiledning. I løpet av 1880-årene ble Verdalens, Øren og Vuku
meierier satt i drift. Bedre husdyrsorter, bedre for, bedre bygninger ble tidens
løsen. Vandrelærerenes og amtsagronomenes tid var inne,
samvirkeorganisasjonenes tid lå enda i framtiden.
En av
samvirkeorganisasjonenes fedre i Verdal, Arnt
Minsaas, så og kjørte sin første slåmaskin i 1883,
som elleveåring.
I
1880-årene hadde associationsaanden
skyllet inn over Verdalen. Særlig var
organisasjonsiveren sterk innenfor avholdsbevegelsen, hvor det ble dannet
avholdslag i Vuku, Leirådal, Verdalsøra, Helgådalen og i Sjøbygda. I
avholdslagene var menn og kvinner med, her ble det talt, diskutert og lest. Lagene ble viktige plasser for trening til organisasjonsmessig
og samfunnsmessig innsats.
De
lavkirkelige organisasjonene, særlig misjonsforeningene vokste fram parallelt
med avholdslagene. De første kom allerede i 1870-årene, og de vokste jevnt og trutt i de neste ti-årene. I
misjonsforeningene var nesten alle medlemmene kvinner, men det var
likevel vanligvis menn som ledet foreningene i de første tiårene.
I
1872 sto Værdalsbrukets Dampsag på Ørmelen ferdig. Bruket var nytt som bedrift,
og en budbringer om at industrialismens tid nå var kommet til Verdal. Bruket
hadde en dampmaskin som drivkraft og energikilde, og var således uavhengig av
nedbør og snesmelting for å drive saga. De tallrike flomsagene som hadde preget
sagdriften i dalføret de siste generasjonene ble i de nærmeste
årene nedlagt, bare enkelte småsager overlevet som leverandører til lokale behov.
Dampsaga
var vanligvis i drift med to skift i hele den tiden elva var åpen for fløting,
ofte lenger også. Den saget (og fra 1890-årene høvlet)
skogsvirke først og fremst fra Værdalsbrukets egne store skogeiendommer i
Helgådalen og Sul, men kjøpte også tømmer fra andre skogeiere. På saga var det
til enhver tid sysselsatt omkring 40 mann på hvert akkordskift. Det ene
skiftet,
som arbeidet sammenhengende i en
uke, var fra godsets leilendingsgårder i Helgådalen, det andre som arbeidet den
neste uken kom fra Øra og gårdene i nærheten. Folk fra Helgådalen bodde hele
uken i «Sagstua» ved bruket, de andre gikk hjem
etter endt arbeidsdag.
Verdalsgodset
spilte en sentral rolle i bygdas næringsliv. Det omfattet vel 200 000 mål skog
med en lang rekke leilendingsgårder, særlig i Helgådalen. Godset, som ble eidd
av Jenssenfamilien i Trondheim, inngikk tidligere som en
del av ett større kompleks som også omfattet eiendommer i Mosvik, Stjørdal og Malvik. Værdalsgodset ble i midten av 1880-årene utskilt som et
eget «Uansvarlig Interessentselskap». I februar 1891 ble Johan Getz, som tilhørte en sidegren av Jenssen-familien, ansatt som administrerende
direktør i selskapet. Han kom i de nærmeste årene, fram
til striden om Værdalsgodset, til å bli en legende i bygda.
Nedleggingen
av småsagene og oppbyggingen av Dampsaga innebar en sterk øking av fløtingen i Verdalselva. Det ble bygget en rekke fløtings-dammer,
det arbeid leilendinger o.a. mistet ved småsagene ble iallefall delvis
kompensert i dambygging og fløtingsarbeid. Lokalsamfunnet fikk en ny helt i den
kyndige, dumdristige fløteren, som kunne løse opp de kaotiske og farlige tømmerbindingene som ofte dannet seg ved fossene i vårflommen.
Jordbruket
var ikke den eneste næringen som fikk føle de raske konjunk-turskiftene på
slutten av 1800-årene. Dampsaga var reist på konjunkturbølgen i 1860- og 1870-årene, da prisen på trelast internasjonalt bare steg og
steg. I 1876 var det slutt på oppgangstiden, en 15 års epoke med raske og ofte
uforutsigbare skiftinger tok over. Lønningene stagnerte, men de var likevel
bedre
enn hva som ble tilbydd på gårdene. Samtidig
erobrer kvinnene seg en plass som ekstrahjelp i jordbruket, ikke bare som
bakstekoner og rivehjelp, men også annet gårdsarbeid, som før var reservert
menn.
I
1881 forlot Charles James Richards Verdal,
etter å ha vært bosatt i kommunen
i vel seks år. Han hadde i denne tiden vært daglig leder for det ene av de to
gruveeventyrene i Helgådalen: Malså
Kobberverk. Som så mange andre gruver i Norge i
denne tiden, fikk Malså en kort levetid, noen drift å snakke om var det bare i annen halvdel av 1870-årene. Samme år som Richards reiste tilbake til
England, startet et annet gruveforetak sin drift: Skjækerdalen
Nikkelverk. Her var det både norske og britiske
interesser som sto bak, med Rasmus Slipern (1838-1916)
som drivkraft. Også her ble det bygget knuseverk, og
smelteovn i nærheten av gruven. Der ble det produsert nikkel ut gjennom
1880-årene med 1890 som det siste produksjonsåret. Da ble 11 tonn nikkel
fraktet ned til kaia på Trones, toppåret var 1885 med 39 tonn.
Gruvedriften
innebar verdifulle ekstrainntekter for befolkningen i Helgådalen. Det var kjøring av det ferdige produktet ned til kaiene på
Trones eller Skånes og returlast med koks til smeltingen. Minst 50 personer
hadde til enhver tid inntekter i tilknyting til gruvedriften, med kjøring, koking, anleggsarbeid
eller utdriving av malm. Driften dro også til seg erfarne gruvefolk fra Folldal
og Røros, samt endel svenske rallare. For fagfolkene var det alltid en rå med
beskjeftigelsen etter at gruvene ble lagt ned, for bygdefolket
ble det å spenne inn livremmen og spørre seg selv «Flytte eller bli?» Seks av
Rasmus Sliperns ni barn flyttet til USA i 1880-årene.
Dampsaga på Ørmelen, gruvedriften i
Helgådalen, utbyggingen av vei og telegraf, mekaniseringen av landbruket er alle tegn på at en ny tid er underveis. Ett annet typisk trekk ved
denne overgangstiden er at det vokser fram en ny type innbyggere i
bygdesamfunnet. En gruppe eller klasse av nesten eller helt eiendomsløse, som
ikke har en eiendom som de iallefall delvis kan
livnære seg av. Dette er arbeiderklassens første rekrutter. For dem var
emigrasjon sjelden en utvei, de færreste av dem har midler til en enveisbillett
til Amerika. De reiser dit det er arbeid å få: anlegg, slåttearbeid i Jemtland
om sommeren, eller de emigrerer innenlands til Troms og
Finnmark, lokket av de rike fiskeriene og Statens jordpolitikk der. Men mange
blir, bundet til hjembygda av familiebånd, usikkerhet eller annet. Slutten av
1880-årene er gjennombruddstiden for de første arbeiderorganisasjonene, men da hovedsaklig i de større byene og
industristedene. I 1890 var tiden for en organisert arbeiderbevegelse i Verdal
enda ikke inne. Denne kom først i det følgende tiåret, da konjunkturene igjen
snudde. Det ble mere å dele på, og kampen for almen stemmerett
og organisasjonsrett mobiliserte stadig nye grupper til samfunnsmessig og
politisk engasjement.
TERRENGET
Innføring
Raset forandret terrengets utseende. Selve rasgropen er
nesten 3 km2
stor. Her forsvant den
gamle overflaten. Rasmassene la seg opp over det lavereliggende
landet nedenfor i en
utstrekning av nesten 9 km2. Her
ble den gamle overflaten dekket over.
Over
alt i det ca. 12 km2
store området bodde det mennesker. De bodde på store og små gårder, på mindre bruk og eiendommer, og på uanselige husmannsplasser. De
hadde sine gleder og sorger. De var vanlige mennesker. De arbeidet for å klare seg. Noen kjempet mot fattigdom og håpløshet. For dem var tilværelsen et slit. Andre hadde det lettere.
Men
felles for dem alle
var at de følte seg trygge på grunnen. Jorden var det faste holdepunket. Den
var grunnlaget for eksistensen. Den var den samme slik den hadde vært for deres foreldre, besteforeldre, oldeforeldre,
slik den hadde vært i uminnelige tider. Menneskene kom og gikk, men jorden var alltid den
samme. Her var det eldgammel bosetning. Mange av de store og fine gårdene kunne føre sin historie mer enn ett og et halvt tusen år tilbake i tiden. Og jorden hadde vært i bruk hele tiden.
Vel var det kjent at det hadde gått ras i Verdal før. Men de rasene folk husket på, var mindre ras som bare
hadde medført mindre skader på jord og utmark, nærmest selvfølgelige hendelser
langs bekker og elver. Og rasene man
hadde hørt om, hadde gått for så langt tilbake i tiden at de eksisterte kun i sagnenes tåkeverden. Ingen hadde anelse om at grunnen de sto og gikk på, den
grunnen som skaffet dem arbeid, utkomme og mat, skulle svikte dem så totalt.
Og likedan var det for dem som bodde nedenfor raset hvor rasmassene kom som en voldsom flodbølge. Heller ikke de kunne drømme om at deres jord skulle forsvinne. Men også denne
jorden forsvant. Den
sank ikke ned
i noen avgrunn. Den ble begravet av umåtelige mengder rasmasse som kom
veltende fra raset.
Alt
ble forandret.
Ingen ting ble som før.
Inndeling
Geografisk
kan således skadevirkningene etter Verdalsraset grovt sett deles inn i to deler etter beliggenheten, nemlig de skadene som oppsto
der raset gikk, og de skadene som oppsto der rasmassene
havnet.
Selve skredgropen fikk meget snart navnet
Raset. Dette
benyttes i dag, og det er aldri tvil om hvor eller hva som menes, når dette
navnet blir brukt. Preposisjonsbruken er enten ni
Raset eller oppi
Raset alt etter hvor man befinner seg. Befinner man seg et eller annet sted på
terrassene rundt Raset, er ni riktig
preposisjon. Men befinner man seg nede på elvesletten utenfor skredporten, er oppi den
riktige preposisjonen.
Ytterligere en preposisjon som
brukes, er uti. Denne
preposisjonen gir mer et inntrykk av de enorme dimensjonene
det er tale om. Uti Raset signaliserer
avstand, og ikke høydeforskjell.
Det utraste området, eller Raset,
er mindre enn de arealene som ble dekket av rasmasser. De overslammede områdene
har ikke fått egne navn, selv om navnet Leiret
går igjen på flere steder. Områdene er så
store at det heller ikke har vært naturlig å navnsette dem under ett. Men noen
steder fikk allikevel sine benevnelser som følge av forandringene, og da
skjedde det ofte med sisteleddet -leiret. I og
med at Staten overtok ansvaret for storparten av de ødelagte områdene,
ble de områdene kalt Statsleiret på
folkemunne. Og flatene ved Ness kalles i dag Nessleiret
eller Nessflatene.
Og delvis er det slik andre steder også,
som for eksempel Rosvolleiret, Sundbyleiret og lignende. Men som sagt, noe
fellesnavn for det hele finnes ikke.
Et annet navn som også ble brukt,
helst av eldre mennesker, var Flaugjet. Dette
ble delvis brukt om hele det utraste området, og delvis om områdene utenfor skredporten. Spesielt ble dette navnet benyttet om
områdene på nordsiden av elven mellom denne og Eklomelen
vest for Landfall.
De områdene Staten overtok, var
delt i to teiger, og de ble kalt Statsteig A og Statsteig
B. Ved tinglysningen av disse teigene i 1909 og 1914 ble slike navn som Melby
skredet, Jermstadskredet vestre, Folloskredet og
lignende benyttet. Men disse navnene er ikke blitt benyttet som vanlige navn på
de aktuelle områdene.
I det etterfølgende er det gitt en
kort beskrivelse av disse berørte områdene slik de
formodentlig så ut før raset gikk i 1893. Det utraste området blir derfor for enkelhets skyld kalt Raset,
og de overslammede områdene blir kalt elvesletten.
For å unngå begrepsforvirring må
det presiseres at det geografiske navnet, Raset,
skrives med stor forbokstav. Når raset
skrives med liten forbokstav, menes selve
hendelsen.
RASET
Beskrivelse av landskapet
Terrasselandskapet er typisk for
Verdal. Terrassene er tidligere havbunn som, som følge av landhevningen, har dukket frem som tørt land. De varierer i høyde fra ca. 190 meter til bare 6-7 meter. Noen steder er dalen fylt
fra side til side. Andre steder har elven skåret seg ned i dalbunnen slik at
det ligger terrasser ligger på begge sider.
Spesielt er dette tydelig i den nederste delen av dalen. Her ligger terrassene i tilnærmet samme høyde på hver side av dalen. Mellom dem ligger så
en ny dalbunn. Bredden av denne dalen avhenger av hvor lang tid elven har hatt
på seg til å grave den ut. Men i den nye dalbunnen kan det være utgravet
nok en dal, slik at enda et sett med terrasser ligger nedenfor de første.
Terrassene kan flere steder ligne på trappetrinn i landskapet.
Verdalsraset
gikk i en av de mange terrassene som ligger på nordsiden av dalen. Egentlig er det ikke riktig å si en
terrasse. I det utraste området var det flere trinn
slik at det var flere terrasser.
Men de terrassene hvor raset gikk,
utgjør en del av den sammenhengende rekken av terrasser som strekker seg fra
fjorden i vest til øst for Leirådalen. De er av varierende
høyde, fra vel 20 meter til mer enn 100 meter. De laveste ligger lengst ut i
dalen, og de er også de yngste.
I det området der raset gikk,
varierer høyden fra ca. 50 meter til ca. 100 meter. Det laveste partiet lå like
vest for Eklo. Der står det fremdeles igjen en liten pynt hvor flaten på
toppen er i underkant av 50 meter høy. Høyest var områdene lengst mot nord ved
Follo og Jermstad. Her når kanten av skredgropen helt opp til 100 meter.
Typisk
for dette terrasselandskapet er de store flatene. Hver
terrasse er en flate. Det er sjelden man finner lange og slake skråninger. Men
mellom de forskjellige terrassetrinnene er det bratte meler. Høyden på
terrassetrinnene varierer fra bare noen få meter til flere ti-talls meter. Ofte er det dype bekke-nedskjæringer i meiene.
Det
er på de store flatene vi finner den jorden som har lagt grunnlaget for at
Verdal helt fra gammel tid har tilhørt de beste jordbruksområdene i Trøndelag. Her ligger de store gårdene som mange har en historie som strekker seg så langt tilbake som til tiden omkring Kristi fødsel.
Men innimellom ligger det ofte
store myrområder. De store flatene var ikke alltid
helt slette. De kunne være store grunne forsenkninger. Her samlet det seg vann.
Som følge av at grunnen for det meste besto av leire, trakk ikke vannet
igjennom. I hvert fall gikk dette langsomt. Følgelig oppsto det grunne innsjøer. Etter hvert grodde innsjøene til, og slik oppsto myrene.
Geologene kaller slike myrer gjengroingsmyrer.
Disse
myrene er like typisk for terrasselandskapet som gårdene og jorden der. Ja,
enkelte steder er myrområdene av større omfang enn de dyrkbare
flatene. Det er først i våre dager at moderne dreneringsteknikk har gjort det
mulig å ta myrene i bruk som en del av det aktive kulturlandskapet.
Ved slutten av forrige århundre
hadde man nok skaffet seg en del erfaringer og kunnskaper om våtmarksområdene slik at man så smått hadde begynt å nyttiggjøre seg myrene, i
hvert fall noen av de grunneste. De ble drenert og dyrket. Dessuten ble torven
utnyttet, og det fantes flere torvtak. Hvor det var mulig, ble myrene benyttet
som beite. Videre ble det jaktet en god del. Men i det store
og hele var myrene nokså uberørte. Og i dette terrasselandskapet strakte myrene seg faktisk nesten sammenhengende fra Sjøbygda
til Leirådalen. Riktignok var enkelte myrstrekninger adskilt fra andre ved at
de lå på forskjellige terrassetrinn.
Utraset
gikk i et område som grovt sett kan avgrenses til Stiklestad i vest og
Leirådalen i øst.
Innenfor disse avgrensningen har det gått
en rekke andre ras foruten Ver-dalsraset. Noen av dem var små, og fikk bare
mindre følger, mens andre var store og fikk tilsvarende
større følger.
Rent landskapsmessig er det bare å
tenke på det eller de rasene som dannet Leirådalen. De forandringene som fant
sted som følge av dette, forandret landskapets ansikt så pass mye at vi ville
ha hatt problemer med å kjenne oss igjen om vi hadde
kommet dit for 700 år siden.
Uten at det er fullstendig mulig å
fastslå noe for sikkert, er det imidlertid nokså sannsynlig at de fleste av
rasene innenfor disse avgrensningene gikk i tidsrommet mellom 1300 og 1600, altså i den historiske tidsperioden som kalles senmiddelalderen.
Til dette tidsrommet kan vi trolig
plassere rasene rundt Leirådalen, rasene ved Lyng, noen mindre ras ved Follo og
Eklo, det siste raset ved Stiklestad samt de påfølgende rasene rundt myrene ved Stiklestad, og det raset som ødela Tokstad.
Tokstad her må ikke forveksles med Tokstad i Sjøbygda.
Men også senere har det gått
betydelige ras her. Det største var Landfall-raset som gikk i 1747 da fem
mennesker mistet livet.
Alle rasene har satt spor etter seg. De fleste av disse sporene finnes fremdeles i landskapet. Men noen er blitt ødelagt av yngre ras. I kantene
av Raset
Verdalsboka - 3
finnes
det for eksempel spor etter flere eldre rasgroper. Sammenlignet med
Verdalsraset var dette bare små utglidninger. Men skadene kan ha vært store for
de gårdene som ble berørt. Når det gjelder rasene fra før 1700-tallet, vet vi
ingen ting om tap av menneskeliv eller omfanget av skadene
på jorden, bortsett fra når kildene gjør det mulig å foreta
sannsynlighetsberegninger.
Ras
som har gått etter 1700-tallet, er omtalt i kildene hvis rasene medførte
verdiforringelser eller tap av menneskeliv. Hvis de ikke
gjorde skade på kul-turjorden, er de ikke omtalt. Tallet på registrerte ras er
imidlertid ikke stort, og de som har gått, har vært forholdsvis beskjedne,
bortsett fra det nevnte raset ved Landfall.
Noen
detaljert beskrivelse av terrenget i rasområdet før utraset
finnes ikke. Det nærmeste vi kommer, er et matrikkelforarbeide fra 1870. Dette
forarbeidet tar for seg hver enkelt gård og gir en beskrivelse av jorden og
et anslag av arealet. På grunnlag av dette kan det utledes om det fantes
myrområder i terrenget. Blant annet fortelles det at det
fantes mindre myrområder syd for Kråg. Jordbeskrivelsene sier forøvrig at det
var myrjord på nesten alle gårdene i nabolaget. 1
Noen beskrivelse av terrenget ellers
finnes ikke. Heller ikke finnes det detaljerte kart fra før raset. Det beste er
et kart fra 1883 i målestokken 1: 50.000. Dette gir til en viss grad
opplysninger om terrenget. Blant annet
er
terrassetrinn og dalsider markert ved
skraveringer. Men målestokken setter forståelig nok begrensninger. Like etter
raset ble det tegnet flere oversiktskart. Disse var av større
målestokk, men de ble tegnet etter hukommelsen, og dette medfører naturligvis
mulige feilkilder. En del detaljer så som daler,
høyder, koller, myrer og terrassetrinn kan med forsiktighet stedfestes. 2
Før
raset rant Follobekken fra
nord mot syd over terrassen ned mot elven. Lengst oppe ble dalen kalt Follodalen.
Noe lengre ned ble navnet Krågsda-len benyttet. Og like før den munnet ut
i hoveddalen het den Modalen. I dag
benyttes navnet Modalen om skredporten. 3
Denne
dalen ble dypere og dypere jo lengre mot syd den kom. Rett vest for Follo var
den ca. 10 meter dyp. Men rett øst for Mo var den
bortimot 40 meter dyp, og den hadde forholdsvis bratte sider.
Etter raset ble deler av bunnen av
Follodalen stående igjen som en rygg eller øy nede i rasgropen. Langs denne
ryggen var det lenge mulig å se det opprinnelige bekkefaret. Det sydligste
punktet hvor bekkefaret kunne sees, ligger omtrent 35 meter lavere enn
terrassen ved Mo. Avstanden mellom dette punktet og det nevnte punktet vest for
Follo, hvor forøvrig hovedveien krysset dalen, er omtrent 200 meter. På
denne strekningen var det således et fall på ca. 25 meter. Disse
opplysningene gjør det mulig til en viss grad å fastslå hvor langt innover i
terrassen den ravineformede delen av Follodalen strakte seg.
Ved Kråg
munnet en liten sidedal fra øst ut i Follodalen. Sidedalen ble også kalt Krågsdalen. Den
var nokså smal, men den var like dyp som den andre dalen der den munnet ut i
den, det vil si at den var vel 10 meter dyp. En liten bit av denne sidedalen
ble stående igjen på den nevnte ryggen eller øya etter raset.
Navnet
Follobekken ser
ut til å ha blitt mest brukt, men også Krågsbekken
ble brukt der bekken passerte Kråg.
Muligens var det også andre navn på den. Den kommer fra Lyngåsen. Før raset
fikk den et tilløp fra myrene i det nordvestlige hjørnet av området. Nå er
myrene borte.
En
annen bekk skar også gjennom dette området. Det var
den såkalte Eklobekken. Den
eksisterer fremdeles. Den hadde deler av sitt løp gjennom rasområdet. Denne
bekken har og hadde flere navn. Den begynner helt oppe ved Skei. Den er da ikke
større enn en vanlig grøft. Den renner i sydøstlig retning med
Fåren på østsiden. Tidligere lå Jermstad og Trøgstad på vestsiden og Fåren på østsiden. Ved Fåren kalles den Fårasiket.
Like syd for Fåren renner den ned i det
gamle åfaret etter Leiråa. Før raset fulgte den
så dette gamle elveløpet vestover.
Forbi Tokstad skiftet bekken navn
til Tokstadbekken. Og
ved Eklo kaltes den, og kalles fremdeles, Eklobekken.
Den siste strekningen frem til elven
følger den Eklodalen.
Denne
bekkedalen var ikke spesielt dyp. Den fulgte som sagt, det gamle åfaret
etter Leiråa. Før utraset strakte dette gamle elveleiet seg i sydvestlig
retning fra Fåren mot Eklo. Det krysset over det sydøstlige hjørnet av det
utraste området. Dalen var mellom 10 og 20 meter dyp
med forholdsvis slake sider. Den var også forholdsvis bred. Mellom Trøgstad
store og Trøgstad skole skar det seg ned to flombekkdaler som møttes nede i
denne dalbunnen. På kartet ligner de en bred Y med kort ben med benet pekende mot syd. Så vidt det kan erfares, var begge disse dalene
tørre, hvis da ikke noen mindre myrområder ble drenert gjennom dem.
Der
dette gamle elveløpet etter Leiråa falt ned fra terrassen, ligger den nevnte Eklodalen. Selv om Eklodalen er
forholdsvis trang og dyp der den munner ut i terrasseskråningen, er den
allikevel langt grunnere enn hva Follodalen var på tilsvarende sted.
Bortsett fra disse bekkedalene må
landskapet karakteriseres som forholdsvis
flatt. Men det strakte seg et lavt terrassetrinn tvers gjennom området fra vest
mot øst. Så vidt det har vært mulig å bringe i erfaring, gikk dette trinnet ved
gården Kråg. Både Follo og Jermstad lå ovenfor. Muligens lå også Trøg
stad store ovenfor trinnet. I en
beskrivelse av terrenget fra 1893 like etter raset heter det at det var til
dels kupert. Trolig er det bekkedalene og slike trinn i landskapet som har
foranlediget denne beskrivelsen. Muligens kan det også ha
vært mindre rygger eller koller. Vi vet med sikkerhet at det lå en kolle eller
rygg like nord for Follo. Likeledes var det en ved Jermstad. Den kaltes for Jermstadhaugen.
Den dyrkede jorden lå mellom myrene
og de dypeste dalene. Dalsidene var vanskelig å
utnytte når de var så bratte som de tydeligvis var ved Follo-bekkens nederste
del. Muligens var dalsidene i Eklodalen lettere å utnytte.
Innimellom fantes det utmark i form av
skog. Men store skogstrekninger var det nok ikke. Den største skogen var trolig den såkalte Prestegårdsskogen.
Deler av denne gikk med i raset. Og
fotografier som er tatt av skredgropen kort tid etter raset, viser en mengde
trær som ligger spredt utover i bunnen av gropen. Dette tyder på at det må ha
vært en del skog i området. Ved skred-porten lå
Hagas utmark. Der var det også skog.
Bosetningen i området
Med
raset forsvant en rekke gårder og plasser. Det har vært til dels nokså
vanskelig å fastslå den nøyaktige beliggenheten av de enkelte gårdene. Dette
skyldes ikke minst det forhold at de som kunne fortelle hvor hver enkelt gård
lå, nå er borte. Men det skyldes også at feilaktige fremstillinger i avisene av
hva som skjedde under selve raset, har gjort sitt til å skape feilaktige forestillinger av gårdenes innbyrdes beliggenhet.
Et
par eksempler kan nevnes. Smedgården var
en av Jermstadgårdene. Smedhaugen var
en tidligere husmannsplass under Follo. Navnelikheten førte til sammenblanding
av disse to.
Fyksveet
var en plass under Trøgstad. Avstanden
til Follo var ikke så stor, og allerede før raset ble
dette navnet feilaktig skrevet som Follosveet.
4
Tvers gjennom det utraste området
gikk hovedveien fra Stiklestad til Vuku. Den passerte Prestegården på vestsiden
av raset og Fåren på østsiden. Langs denne veien lå gårdene
Follo, Jermstad vestre og Jermstad
østre. Noe syd for veien lå Kråg og Trøgstad
store. Og nord for veien lå Jermstadspannet.
En annen stor og gammel gård, Trøgstad
lille, eksisterte ikke lenger som selvstendig
gård. Den var blitt oppdelt. Noe av jorden ble brukt sammen med Kråg, mens
to mindre bruk var blitt selvstendige enheter. Det var Trøgstad
lille søndre og Bjørklund.
Likeledes var det skilt ut tre
selvstendige bruk av Kråg. Disse var Krågsmoen
som lå forholdsvis langt mot syd på østsiden av Follobekken, Gran og Egge som
begge lå på vestsiden av Follobekken noe lenger mot nord.
Som
nær nabo til Krågsmoen lå Eklosvedjan, en
utskilt part fra Eklo.
Og
like ved Egge og Gran lå Moan som
tidligere hadde hørt under Mo. Utskilt fra Trøgstad var en eiendom Verdal
kommune eide. Det var Trøgstad skole.
Dette var de selvstendige gårdene
og brukene som lå i det utraste området. I tillegg kan nevnes den ovenfor nevnte Smedhaugen. Denne
eiendommen var ikke skyldsatt og ble regnet som en del av Follo, men den var et
såkalt arvefeste.
Videre fantes det par bygselplasser
og en rekke husnmannsplasser. Under Mo lå plassen Movald.
Under Follo lå Follostuggu
og Gollaugstuggu. Den siste var en bygselsplass.
Under Jermstad vestre lå Jermstad handelssted. Også
dette var en bygselplass. Fyksveet, som
er nevnt ovenfor, lå egentlig under Trøgstad lille, men som følge av at eieren
av Trøgstad lille eide og bodde på Kråg, ble
Fyksveet ført under Kråg. Prestegården Auglen hadde tre plasser ved navn Tokstad,
nemlig Toks
tad vestre, Tokstad mellom og Tokstad
østre.
I tillegg til disse
husmannsplassene lå det flere ubebodde plasser i det aktuelle området.
Husmannsvesenet var i ferd med å avvikles, og bare 18 år tidligere, i 1875, var det langt flere plasser innenfor det utraste området
enn da raset gikk.
Langs kantene av rasgropen lå det også
mange gårder og plasser som ble berørt, selv om husene ikke gikk ut. Disse var Mo
søndre og Mo
nordre, Moåker av Mo, enda en plass ved navn Movald,
Prestegården Auglen, en plass under Follo ved navn Follomyra,
Jermstad øvre, en husmannsplass ved navn Jermstadenget,
Nøysomhet eller Tessemskjefte,
Fåren øvre og Fåren nedre, handfall, Rognhaugen (eget bruk), en plass under Eklo med samme navn, Rognhaugen,
Eklo søndre, Eklo mellom og Eklo
vestre.
Noter:
1 Omtalen av de gårdene som ble berørt av Verdalsraset i dette
matrikkelforarbeidet. er gjengitt som bilag.
2 En nærmere gjennomgåelse av kartene som finnes, er gitt
som bilag.
3 Opplysninger ved Arne Eklo.
4 Se mer om dette i bilaget om kart bak i boken.
ELVESLETTEN
Beskrivelse av landskapet
Mens
selve raset gikk i terrassen på nordsiden av Verdalselven, havnet
ras-massene nede på elvesletten. Rasmassene dekket et område som strakte seg
fra Melby i øst til Fæby i vest. Ja, selve elveløpet ble fylt også nedenfor
Fæby. Leirmassene nådde faktisk helt ned til Tinden.
Opprinnelig var terrassen hvor raset gikk, som det er antydet tidligere, sammenhengende med terrassen på sydsiden. Tilsammen utgjorde de en del av
Verdalselvens delta den gang da havet sto 65 - 70 meter over dagens nivå. Det
var en gang mellom 8500 og 7000 år før nåtid. Da
avtok hastigheten av landhevningen ganske kraftig, og etter som
strandforskyvningen gikk sakte i perioden som fulgte, ble denne store terrassen
avsatt da. Senere økte hastigheten i landhevningen igjen.
Dermed dukket dette deltaet frem
som en terrasse som strakte seg fra dalside til dalside. I sin tur førte dette til at elven skar seg ned i
den. Noen steder lå forholdene til rette for at elvenedskjæringen ble smal. Her
kunne det ligge fjell langs løpet. Men andre steder var det små hindringer, og
der fikk elven fritt svinge hit og dit, og elvesletten ble følgelig bred.
Mellom
Sundby og Eklo tiltar elvesletten i bredde. Her er det anselige mengder løsmasse som er vasket vekk. Dette skjedde for så lang tid tilbake
at den nye elvesletten lå der fruktbar og fin, da den første faste
bosetningen fant sted i Verdal. Følgelig finner vi en rekke av de eldste og
største gårdene i Verdal på denne sletten.
Det har vært en vanlig oppfatning
at fjorden nådde opp til Sundby ennå så sent som da den første bosetningen fant sted for ca. 2000 år siden. Men da sto havnivået
omtrent 7-8 meter høyere enn dagens nivå. Det
vil si at Verdalsøra sto under vann, mens både Bjartnes, Ekle, Rosvoll, Lennes
og Ness lå tørre. Derimot var nok flo og fjære merkbar i elveløpet til ovenfor Sundby.
Men
elven var en upålitelig nabo. Elvebruddene langs denne strekningen har vært
både omfattende og mange. Noen gårder er blitt vasket vekk, mens andre er blitt
sterkt redusert. Og flere steder har elven utløst større og mindre skred. Noen steder var det rene
utglidninger eller nedfall som følge av at terrassefoten ble gravet vekk. Også
disse kunne være temmelig omfattende. Andre steder punkterte elven
kvikkleirelommer i grunnen. Disse kunne
være av varierende størrelse. Og havnet rasmassene nede i elveløpet, ble elven demmet opp.
Størrelsen av demningen avhang naturligvis av mengden av rasmasse. Da
ble det anrettet skade ovenfor raset som følge av oversvømmelse. Og når elven
brøt igjennom, kunne den komme som en flodbølge nedover dalen, med de
skader dette medførte.
Elvesletten
er ikke like høy over alt. Flere steder kan man se lave terrasse-trinn. Noen av
terrassene er blitt til som følge av strandforskyvningen. Men ikke alle steder
er dette gamle deltaer som elven har bygget opp. Flere steder
er det tale om nedskjæringer som elven har laget i terrassen.
I en periode kunne elven vaske ut
en dal i en viss bredde. Og da landet hevet seg, skar elven seg ned i bunnen av
denne dalen igjen og laget en ny dal der. Denne
ble naturligvis noe smalere. Trinnene som oppsto i landskapet på denne måten,
kunne ofte være bare av noen få meters høydeforskjell.
Slike lave terrassetrinn fantes
blant annet ved Sundby, Rosvoll, Ekle og Bjartnes.
Denne
prosessen ville ha fortsatt også i våre dager, hvis ikke elven var
blitt regulert. Det spiller ingen rolle om terrassen er høy eller lav dersom
elven får grave fritt. Naturligvis går det langsommere å grave vekk massen
dersom terrassen er høy, men elven er uendelig tålmodig, og den tar sitt når tiden er inne.
Foruten
at elvesletten er preget av disse lave terrassetrinnene, er den også preget av
de såkalte serpentiner. Dette
er grunne innsjøer, eller spor etter slike, som ble til ved at elven kuttet av
en sving, og det gamle løpet ble liggende igjen som en halvmåne. Dette
kalles meandering. De grunne innsjøene grodde langsomt til igjen, og den lokale
benevnelsen på slike sumper er kvisler.
Langs
den strekningen rasmassene fylte opp dalen, var det tidligere flere slike
kvisler. Både ved Lennes, Rosvoll og Bjartnes ble de
fylt opp. Len-neskvisla eksisterte som et markert topografisk trekk helt frem
til 1893.
I
tillegg til at elven gjorde skade på jorden langs løpet ved de såkalte elvebruddene, var også de lavest liggende områdene sterkt utsatt for oversvømmelser når det var stor vannføring.
Både hus og åker var utsatt i slike tider.
Elveløpet var like før raset en god
del forskjellig fra dagens løp. Dette har sin naturlige forklaring i at ved
raset ble dalbunnen fylt opp, og spor etter det gamle
løpet var ikke lenger synlige. Elven måtte derfor ta seg et fullstendig nytt løp. Rennende vann søker etter det laveste landskapet, og de
laveste stedene nå lå ikke nødvendigvis der det hadde vært lavest før.
Etter
at elven hadde passert gjennom den smale passasjen mellom Melby-berget
og Eklomelen nådde den ut i et bredere parti av elvesletten. Denne passasjen
mellom Melbyberget og Eklomelen var trang i 1893, og den er trang også i dag.
Dette skyldes at etter at elven har passert Landfall, styres den mot Melbyberget på sydsiden. Her stikker fjellet frem.
Eklomelen
er en leirterrasse, men i den sydøstlige spissen av terrassen finnes
rester av de samme massene som finnes i terrassen på motsatt side ved
Mel-bygraven. Dette er breelvavsetninger, og disse er ikke så utsatt for
utglidninger som masse av finere materiale.
Men
Melbyberget styrte elven mot nordvest mot Eklomelen. Gjennom
lange tider har den strøket langs med foten av denne terrassen, og gradvis har
den spist seg inn på den. Flere mindre skred er blitt utløst. I 1893 gikk elven
i en stor U-sving langs terrassen. Etter å ha fullført U-svingen øst for Haga, gikk den nesten parallelt med løpet den hadde forbi
Melby.
Bredden av U-en var i overkant av 1
kilometer, og avstanden fra dagens løp og inntil den dypeste svingen var ca. 1
kilometer.
På
den måten dannet elven et stort og bredt ness. I hovedsak
var det Sund-bygårdene og Melby som valdet hit. Men også Haga hadde eiendommer
på sydsiden av elven. Det hadde sammenheng med de forandringene av elveløpene som fant sted fra middelalderen og utover. Utvilsomt ville sporene
etter de gamle løpene ha vært synlig dersom ikke rasmassene
hadde dekket dem etter raset.
Like
øst for Ness gjorde elven atter en sving, og også denne gang gikk det nye løpet
bortimot parallelt med det gamle, men denne gang mot nordvest. Denne gang ble det dannet et ness på nordsiden som stakk ut fra Haga. Det var ikke så bredt som det forrige, bare
vel 1/2 kilometer, men det var like langt.
Etter
siste sving løp elven i nesten rett linje i 1 1/2 kilometer. Først like syd for
Lyng svingte den sydvestover. Nesset den dannet på
denne måten, var bredt og formet som en rettvinklet trekant hvor elven dannet
katetene. Men også på dette nesset på sydsiden av elven lå det landområder som
tilhørte gårdene på nordsiden. Igjen er det tale om rester etter gamle
valdgren-ser fra den tid da elven hadde andre løp.
Fra Lyng gikk Verdalselven i en
lang bue mot høyre. Den krysset de flate og lavtliggende områdene nord for
Lennes. Syd for Lennes lå Lenneskvisla. Dette var restene etter det gamle
elveløpet fra 1600-tallet. Lengst mot vest var kvisla
grodd til, men fremdeles var det sumpland der.
184.
Liva Ingvaldsdatter
tjener, Kråg 106.1 275
275 50
185.
Anne Olsdatter
husmannsenke,
Kråg 106.1 950
1150 100
186.
Gusta Johnsdatter
tjener, Gran 106.5 15 16
187.
Laura Eriksdatter
tjener, Kråg 106.5 100 100
188.
Ole Toresen
arbeider, Gran 106.5 60 60 20
189.
Marta Sakariasdatter
tjener, Kråg 106.5 270
270 100
190.
Serianna Toresdatter
inderst, Gran 106.5 85 85 40
191.
Anne Larsdatter
enke, Mo 107.1 400
400 100
192.
Mali Pedersdatter
tjener, Hagaenget 108.2 100 100
193.
Marie Olsdatter
enke, Haga 108.3 700
1040 100
194.
Kornelius Karlsen
husmann, Haga 108.3 300
195.
Kari Larsdatter
inderst, Lyng 109.1 30 30 15
196.
Olava Olsdatter
inderst,
Lyngsholmen 109.1 100
100 30
197.
Ole Johannessen
husmann, Lyng 110.3 700 700
198.
Ole Olsen, tjener, Lyng 111.1 10 50 25
199.
Marit Andersdatter
tjener, Lyng 111.1 25 27
200.
Kristine, tjener, Lyng 111.1 40 40
201.
Marit Bårdsdatter
tjener, Lyng 111.1 60 50
202.
Johan Bårdsen
husmann, Lyng 111.1 600
650 50
203.
Peder Kristoffersen
husmann, Lyng 111.1 650
650 500 til
jordkjøp ikke hevet
204.
Peter Sørensen
inderst, Lyng 111.1 375
375 50
205.
Johannes P.
husmann, Rosvoll 112.1 350 350
206.
Serianna, enke, Rosvoll 112.1
350 350 50
207.
Ole Johannessen
husmann, Rosvoll 113.1 40 30
208.
Anneus Edvardsen
tjener, Ness 114.4 40 25
209.
Elen Johannesdatter
tjener, Lennes 117.2 50 50 25
210.
Rikka, tjener, Lennes 117.2 150
200 50
211.
Ole Bardosen
husmann, Ness 118.4 440
430 50
212.
Oline Johnsdatter
inderst, Ness 118.3 130 100 50
213.
Elling Olsen
husmann, Ness 118.4 765
765 65
214.
Mette Johnsdatter
tjener, Ness 118.4 20 20
215.
John Vatterholm
arbeider, Ness 118.4 60 60 30
216.
Margrete Johnsdatter
tjener, Ness 118.4 20 20
217.
Anna Olsdatter
inderst, Hammelen 119.3 50 50
218.
Oline Jørgine
inderst, Haga 119.3 60 130
219.
Anneus Pedersen
tjener, Lunden 124.1 20 20
220.
Julie Johnsdatter, Lunden 124.1 80 80
221.
Beret Larsdatter
inderst, Sundby 126.1 285 286
222.
Gunnbjørn Pedersen
husmann, Hegstad 31.1 420
420 150
223.
Mali Bjørgvald
inderst, Bjørgan 133.1 10 10
224.
John Andresen
inderst, Stuskin 135.1 30 60 30
225.
Anders Storøra
husmann, Auskin 137.1 530
480 190
226.
Martinus Olsen
husmann,
Auskin 137.1
227.
Serianna Melen
inderst, Auskin 138.1 250
250 50
228.
Marit Nesset
inderst, Auskin 138.1 10 10
229.
Hans Olsen, husmann
Vuku prestegård 142.1 50 100
230.
Boletta Kulstad
sypike, Kulstad 144.1 60 60
231.
Elling Ingebretsen
inderst, Kroksteinen 250.5 80 80 40 L.nr 260
Erik
Borgen
232.
Karen Halvorsdatter
inderst, Kvelstad 251.1 150 120 100
233.
Martinus Bårdsen
husmann, Bollgård 256.1 450
452 50
234.
Halvor Storøra
inderst, Storøra 256.1 50 50
235.
John Gudding
inderst, Leirfall 261.1 100 100 50
236.
Elen Anna, Leirfall 261.1 900 1215
237.
Elen Olsdatter, enke
Leirfall 261.1 1150 1150
238.
Jermstad fattigkrets
Jermstad 350 350
Tilføyet
med penn uten nummer
Johan
Fredriksen 1850
239.
Vuku forbruksforening
Vuku
2500
Navn ført med penn på listen
Erstat- Foreslått Forskudd
ning bidrag
240.
Paul Lindset 50 100 40
241.
Olaus Olsen, Follovald 300
242.
P. Sem, Verdalsøra 10
243.
Olaf Johannessen, Rognhaug 20
244.
Inger Fåren, Fåren 20
245.
Johan Lynum 35 25
246.
Oluf Ellingsen, Movald 75
247.
Antonius Pedersen, Eklo 40 30
248.
Ingeborganna Storvuku 60 60
249.
Anne Larsdatter, Hagahaugen 50
250.
Jonas Fergeberg 20 20
251.
Halvor Olsen, Lundskingjerdet 90 50
252.
Bård
Jakobsen, Auskinnesset 420 50
253.
Anne Johansdatter, Lyng
254.
Ingeborg Hansdatter
Lyngsholmen 40
255.
Halvor Arntsen, Balgård 60 40
256.
Ole Pedersen, Movald 60
257.
Peder Moe, Vuku 30
258.
Sivert Lorntsen, V.øra 30
259.
Martinus Steinsli 100
Navn som ikke er ført på listen, men som
finnes i regnskapet:
260.
Erik Pedersen, Borgen 50
261.
Ole A. Prestegård 120
262.
Hanna Skogås 120
263.
Kirsten Hegstadvald 35
264.
Jakob J. Skei 10
265.
Andrianna Elverum 10
266.
Ole Olsen, Lennes 40
267.
Gustav Olsen, Lennes 35
268.
Karen Marie Olsdatter, Lennes 85
269.
Anders Simonsen, Jermstadvald 150
270.
Lo rents P. Lyngås 10
271.
Olaus N. Innhaugen 80
272.
Mikal Borgen 20
273.
Iver Larsen, Nestvoll 20
274.
Marta Hansdatter, Jermstad 40
275.
Birte Olsdatter, Kjæran 30
276.
N. Knoff 80
277.
John Myrslo, Fikse 35
278.
Ole J. Solli 10
279.
Kr. Åsan 15
280.
Karen Lauritsdatter, Kråg 10
281.
Landbruksforeningen 80
282.
Anneus M. Lyngsmoen 40
283.
Nikolai Klokkerhaug 20
284.
Ole S. Melby 20
285.
John E. Røe 20
286.
Kristine E. Hagavald 20
287.
Anders O. Lillegård 8
288.
Andr. Gjersing, V.øra 80
289.
Ole O. Hynne, » 80
290.
Krf. Jakobsen, » 80
291.
Johs. Jakobsen, » 80
292.
Olaus Arntsen, » 80
293.
Ole I. Ulvill 150
294.
Ole Olsen, Ulvill 60
295.
Bardo G., Ulvill 50
296.
John E. Grunnan 100
297.
Mette Breding, Østgård 200
298.
Beret Anna Rosvoll 10
299.
Laurits Formo 100
300.
Henrik Rinnholmen, Bjørken 40
301.
Lars E. Borgenvald 80
302.
Olaus Svendsen 40
303.
Beret Marta Kvelstad 50
304.
M. Dillan 30
305.
Jonas I. Vuku 50
Dette
er navnene på dem som er funnet i de offisielle
listene. Men det er ganske sikkert at noen har falt ut. Blant annet står det i
Velferdskomitéens
protokoll
23. september 1893 at Ole Frank på
Verdalsøra søkte om erstatning for sin båt som var blitt ødelagt. For denne skaden fikk han utbetalt 25 kroner.
Videre
står det 8. mai 1894 i samme protokoll at Peder
Johansen Lyngås søkte om godtgjørelse fordi han i
fire dager hadde deltatt i arbeidet med å berge mennesker og dyr. Han fikk kr.
10.
VERDALSKOMITÉENS NEDTEGNELSER OM VEIER ' Offentlige veier
1.
Jåmtlandsveien over skredet bestemmes av
Statens veivesen, og
den er avlagt på kartet etter den utstukkede linjen.
2.
Bygdevei fra Stiklestad over Hegstad, Lyng og
Haga nordre til fergested, samt fra dette
sydover til Jåmtlandsveien ved Ness
østre - på den siste strekningen i
beskrivelsen foran kalt «Fergeveien» - bestemmes av amtets veivesen, idet det bemerkes at på
sydsiden av elven er veien avlagt etter konferanse med amtsingeniøren med
forbehold av nødvendige forandringer nærmest elven av
hensyn til fergestedet.
Andre veier
3.
Skredgropveien går fra den gamle vei på melen i skredgropens vestkant sydøstlig skrå ned melen, svinger nær ved Moåkergrensen mer østlig og går rettlinjet etter de merkepæler som er nedsatt i sistnevnte grense og statsteigens grense og videre til merkepæl i Meridianen.2 Her
bøyer veien
atter mer østlig og
går rettlinjet østlig til
merkepæl ved Tokstadveiens sammenstøtspunkt i
statsteigens østkant. Veien bøyer her litt nordlig og følger grensen mellom Trøgstad store og Jermstad østre til merkepæl ved vestkanten av Trøgstad skolejords gjenværende rest. Det bemerkes at de anførte merkepælene over alt står i veiens nordkant.
4.
Haga-Ekloveien går over Raset fra Haga i retning av pynten av
Heg-stadbakken hvor merkepæl er satt. Her bøyer den svakt
til høyre og går rettlinjet til
et punkt i Meridianen 260 meter nord for Haga østres og Haga
melloms hjørne, fortsetter i samme retning 27 meter til merkepæl noe øst for bekken,
bøyer her atter svakt til høyre og går til merkepæl i hjørnet av Eklo nordre
vestres havnehage, hvorpå veien går sydøstlig på Eklo nordre østre og melloms grunn mellom statsteigens linje på sydvestsiden og Eklo nordre vestre på nordøstsiden til
statsteigens vinkel, følger derpå Eklo nordre
vestres linje til hjørnet under Eklobakken i den gamle grensen ved hjør-neteigene. Herfra går veien fremdeles over Eklo nordre østre og melloms teig i bøyning på tjenlig måte til Eklo sondres linje. Under forutsetning av herredsstyrets anbefaling og departementets samtykke
står det imidlertid eierne av Eklogårdene fritt for å velge ny sydligere linje for Haga-Ekloveien over Statsteig A og om Haga nordre østres ødelagte areal. I så fall bortfaller
den ovenfor beskrevne Haga-Ekloveien for de nevnte eiendommene mot at Meridianveien
forlenges ned til den valgte sydligere linje, likesom Strupeveien3
betraktes som forlenget sydøstover like til det nye sammenstøtepunkt med
Haga-Ekloveien.
Fra
Eklo-Hagaveiens endepunkt er vintervei under Eklobakkene østover
til et tjenlig passasjested over elven. Bestemmes det i fremtiden anlagt
offentlig vei fra Haga østover, er det selvfølgelig adgang til det, samt å
forlenge den videre østover uten grunnerstatning fra de beskadigede arealer, også i dette tilfelle bortfaller Haga-Ekloveien fra strekningen
mellom Haga og Strupeveien.
5.
Meridianveien går på østsiden av
Meridianen fra Eklo-Hagaveien til Skredgropveien, dog så at det er adgang til å
anlegge veien således nærmest Eklo-Hagaveien, at felles bro kan benyttes over
Follobekken. Anlegges offentlig vei lenger mot syd,
forlenges Meridianveien sydover i fornøden utstrekning.
6.
Tokstadveien går fra Meridianveien
ca. 560 meter nord for Eklo-Hagaveien og går rettlinjet først over Statsteigen og derpå om Eklo nordre, østre og mellom til
hjørnet mot Eklo nordre vestre og derpå videre langs statsteigen først på sistnevntes og derpå på Tokstad vestres grunn til
statsteigens sydøstre hjørne i skredgropen, hvorpå den går nordlig på østsiden av statsteigens grense til Skredgropveien
ved hjørnet mellom Trøgstad store og Jerm-stad østre.
7.
Veifyll er utlagt i det triangelet
som dannes av Skredgropveien mot sydvest, Auglen-Moåker-grensen mot
nord, og Moåker-Statsteiggrensen mot øst, i det dog bemerkes at langs
sistnevnte grense har Follo en 4 meter bred vei fra Skredgropveien til sin
eiendoms sydvestre hjørne i skredet.
8.
Strupeveien går fra Eklo-Hagaveiens
bøyningspunkt ved det vestre sammenstøt for Eklo vestre østre og
mellom og for EkJo nordre vestre nordvestlig
langs statsteigens grense til dennes bøyningspunkt i strupen og fortsetter
derfra i samme retning om statsteigens grunn til Meridianveien, hvor den støter
485 meter vest for Eklo-Hagaveien.
9.
Søndre Mo har fornøden adkomstvei over Nordre Mos grunn langs statsteigens grense fra Meridianveien vestlig og derfra nordlig til under
melen ved Momoen.
10.
Som Fergevei er gangvei fra
Haga-Ekloveien over Eklo nordre østre og mellom til elven fra hensiktsmessig
sted.
11.
Lyng søndre østre har fornøden
adkomstvei - dog ikke krøttervei -over Lyng mellom østre ved nordenden av
dennes søndre teig.
12.
Den gamle veien ved Lyngs tidligere
tomter forbeholdes helt ned til Lyng søndre vestres søndre teig.
13.
Anneus Hegstad har fornøden
adkomstvei fra Stiklestad-Haga-veien hvor som helst denne måtte bli anlagt over
Lyng søndre østres nordre teig ved den-
nes østre ende. - Anneus Hegstad har
fornøden vintervei fra Stiklestad-Hagaveien til Nordre Lyngs utmark over Lyng
søndre vestres nordre teig.
14.
Kålen-Ekloveien går fra
Jåmtlandsveien langs vestsiden av Statsteig B til Lyng lille og derfra langs
dette bruk til elven, i det dog bemerkes at ved
elvens sydside så langt som det til enhver tid fornødiges for å komme til et
tjenelig fergested.-
15.
Den gamle veien i Rosvoll stores
hjemteig forlenges i nordøstlig retning til Kålen-Ekloveien.
16.
Eieren av Gravvoll har fornøden veiadgang til sin parsell fra gårdsveien fra Leirfall østre ved grensen mot Leirfall vestres søndre teig i
raset.
17.
Nessmoen m fl har vei fra vestre
ende av plassen Nessgjerdet over Ness østres mark ved Leirfallaunets grense til
Jåmtlandsveien.
18.
Den gamle veien forlenges over Ness
østres eiendom i Raset til Jåmtlandsveien litt vest for veikrysset
med Fergeveien.
19.
Sundbyveien går fra veikrysset ved
Fergeveien østlig på sydsiden av grensen for Østgård, Østre
Sundby og Lunden, altså på Bjørken-Hamlens grunn til der hvor Bjørken har et
stykke på veiens nordside, hvorfra den fremdeles
på Bjørkens grunn går til og over Møllebekken i bøyning til grensen med Lunden.
Herfra går den over Lundens grunn først i bøyning
langs bak-kefoten og derpå rettlinjet til merkepæl ved den gamle uskadede vei.
20.
Med hensyn til opparbeidelse og
vedlikehold av de veiene som ikke er eller måtte opptas som offentlige, skal i
mangel av muntlig overenskomst arbeidet fordeles i analogi
med bestemmelsene i Veilovens § 83 jfr Lov av 30.5.1891 ved et skjønn
organisert overensstemmende med § 3 i Lov av 27. juli 1896 om tvungen avståelse
av grunn til gårdsvei på landet. Dog bemerkes at grunnen i alle tilfelle
skaffes fritt i den beskadigede marken, hvilket også gjelder
om fy Utak, om sådant finnes.
21.
Langs elven fra Melbys hjemteig til
Melbys fergeveiteig er det krøtter-vei for Melby, Østgård og Sundby østre.
Noter:
1 Språket er modernisert.
2 Navnet Meredian ble brukt i denne sammenheng om en nord-sydlinje
gjennom Raset. Jfr. Meredianveien.
3 Strupeveien - Skredstrupen - er navn som er knyttet til rasporten.
|