Ulvilla Kraftstasjon ca 1919 og noe av historien om byggingen.
|
|
Stasjonen ble ferdig i 1914 og før jul det året fikk vel de første kraft herfra.I en gammel utskrift om Verdal kommunale E-verk fra Verdal historielag står følgende:Året var 1913, 20 år etter det store Verdalsraset, ett år etter salget av Verdalsbruket (som også ble betegnet som Verdalsulykke nr. 2). Striden om salget hadde delt bygdens befolkning i to deler. Striden var så hard at Verdal ble beryktet langt ut over alle grenser. De midler som var blitt frigjort ved salget, måtte anvendes på en fornuftig måte om man skulle ha mulighet for å roe ned gemyttene.Det var allerede på den tid foretatt beregninger over utbygging av flere fossefall til elektrisk kraft. Deriblant var Dillfossen som skulle skaffe kraft til planlagt tresliperi. Da bruket ble solgt, falt dette bort. Det gjaldt å velge en utbygging for elektrisk kraft som ikke ble større og dyrere enn at kraften kunne selges til brukbar pris. Den 11. juni 1913 forelå innhentede anbud på utbygging av Ulvilla kraftstasjon til en samlet pris på kr. 267000,-. Dette ble enstemmig vedtatt i herredsstyremøte samme dag. Dermed ble det liv og røre, og mange fikk annet å tenke enn den ufreden som hadde vært, selv om noen satt igjen og skulle huske på hva som hadde skjedd. Man tok sikte på å kunne levere 600 kw i første omgang, med mulighet for utvidelse til 1000 kw ved senere behov. Av de 18 kvernbrukene i Ulvillafossen ble 16 innløst av kommunen. De to andre, tilhørende Øvre og Nedre Breding, ble overdratt mot levering av 2 kw elektrisk kraft til gårdene, et forhold som også gjelder i dag.Det ble bygget en ny dam ved Kjesbuvatnet som skulle tilsvare et magasin på 12 mill. m3 og nedbørsområde på 23 km2. Ved Rønningen, ca 400 meter fra kraftstasjonen, ble det bygget en 4-5 m høy inntaksdam i betong. Den skulle tilsvare omtrentlig døgnregulering. Klikk her for bilde av dammen. Og Her for rørgata.Turbinrøret var ca. 400 m langt og hadde avgreninger til tre turbiner. Fallhøyden var 80 meter. Kraftstasjonen ble bygget i mur og betong i to etasjer for høyspentfordeling. Det ble bygget høyspentlinje fra Ulvilla til Kvelstad. Der ble den delt i en linje på sydsiden og en linje på nordsiden av Verdalselven. Disse kunne ringkobles på Verdalsøra. Videre ble det bygget avgreninger til Elnes i Helgådalen, Svegård i Inndalen, Dalemark i Leksdal, Hallan i Vinne, Leklem (og senere Trones) og Volhaugen. I juleuken 1914 var man kommet så langt at en stor del av bygden og også Verdalsøra kunne tilkobles det elektriske ledningsnettet fra Ulvilla kraftstasjon. Dette kom også på en tid da Første verdenskrig hadde brutt ut, og det var mangel på alt mulig, deriblant parafin til belysning.Driftspenningen på høyspentnettet ble valgt til 15000 volt, noe som var mere uvanlig på den tid for tilsvarende stasjoner. Dette var imidlertid fremsynt da man også kunne levere kraft i noe avstand fra kraftstasjonen. I 1917 ble det bygget høyspentlinje fra Elnes til Vestly da det skulle skaffes elektrisk kraft til gruveanleggene ved Åkervolden. Dette ble imidlertid av kort varighet, og høyspentlinjen fra Vestly til gruve-anlegget ble revet. Resten av linjen ble stående for om mulig å skaffe en del beboere oppover dalen elektrisk kraft. Utlånt av SNK
|
|
