Fra Verdal Historielag's tur til Østre-vollen i Juldalen. Vel 45 bilder med over 130 personer deltok på turen.   

      

      

   Vera Sanitetslag hadde salg av fersk veresfisk og kjøttkak i samfunnshuset denne dagen. Et tiltak som vist seg å være riktig så populært. Fullt hus, ja til å med scenen var i bruk til serveringen. Ikke så rart at damene på kjøkkenet ble litt rød i toppen under steikingen av ørreten og all koppvaskingen. Men humøret var på topp. En beundringsverdig innsats for å skaffe midler til driften av Samfunnshuset. Det må og nevnes at dagen før var 17 mann i aksjon og malte opp huset på dugnad. Både utflytta veresbygg, hyttefolk og fastboende stilte opp. Damene på bildet er fra venstre: Bente Haldorsen, Åsta Helberg, Mildrid Haldorsen, Kristin Julnes, Elbjørg Prestmo og Gudrun Olsen.    

      

   Entomologen (biolog) Christer Reiråskar opplyser følgende: Øyenstikkeren heter "vanlig metalløyenstikker" - Somatochlora metallica. Individet er nyklekket da vingene ikke er ferdigherdet ennå - ikke blikk klare og sterke. Den kan meget lett forveksles med især smaragdøyenstikker - Cordulia aenea , men også andre i slekten Somatochlora . Det gule fargene rundt munnpartiet utelukker smaragdøyenstikker, den nesten ensfargede bakroppen gjør at det er den vanlige av våre matalløyenstikkere (fam. Corduliidae). Fluen på samme finger kan også bestemmes. Det er kleggarten Hybomitra kaurii - ikke norsk navn. Det er mange forskjellige og like arter i denne kleggslekten, og dette er de store kleggene som ofte biter mennesker. Det som gjør at jeg kan si det er arten H. kaurii, er de karakteristiske tverrbåndene i øynene - Typisk for arten.    

   Her under arbeid og matsamling i sin dam.    

   Fra Værdalsbrukets tømmerhogst i Melaåsen i Skjækerdalen 9. juli 2014. Skånsom måte å få fra tømmeret på. Etter det en kunne se består "skogslaget" av tre personer. En feller trær, en fester vaiere og fjernstyrer "katta" som henger på vaieren og den siste tar i mot ved lunningsplassen, kvister, kapper, sorterer og lunner stokkene etter kvalitet. Etter at tømmeret er fjernet vil kvisten bli kvernet og brukt til brensel. De skulle ha "kikt" opp de som hogg tømmer for Værdalsbruket for 100 år siden med øks, svans og barkspade, det være seg sommer eller vinter.   

   Her kommer taubanen med tømmeret pr vaier som er opptil 400 m. lang. Til høyre i bildet, "mottakstårnet" hvor det kvistes og kappes raskt og effektivt. Stokker med vanlig kvist tar det ca. 1 sekund å kviste ca 3 meter. Deretter sorteres stokkene i lunner av tømmer, bult og slip. Tømmerbilen med Arild Skjækermo som sjåfør er opplastet klar for transport ned til Trones Bruk eller Norske Skog, avhengig hvor er om det er slip eller tømmer. Hele doningen er 24 m lang og laster 3 lengder tømmer. Det trengs erfarne sjåfører for å manøvrere ca 60 tonn langs de smale og svingete skogsvegene. Her i området skal det vistnok hugges ca 5000 m3.   

   Før gikk Valbekken mer på skrå over åkeren, men på grunn av tyskernes flyplassplaner ble den "flyttet" 50 m mot sør.Grensen mellom Rindsem og Berg følger enda det gamle bekkefaret. Det ser en også tydelig av sporene i åkeren. Før 1490 rant Verdalselva ut her.   

   Her ser det ut til at dyra trives og har det godt.   

      

   Det blomstrer for fullt på Tømmersjøen i år også.    

   Hu e moa i år å.   

   Eller Kongsstu om en vil. En gang når hesten var framkomsmiddelet var det skysstasjon for reisende mellom Norge og Sverige. Eiendommen eies i dag av Sulstua som har renovert hovedbygningen og bygd nytt uthus.   

   Perfekt "førolsokkveld" ved Kulturhuset med temeperatur på vel 25 grader.   

      

   Fuchsiavenner i Nord-Trøndelag har avholdt den årlige utstillingen av prektige og vakre blomster. For den som er glad i fuchsia var det en opplevelse i alle farger. De aller største plantene må da vel være en 20-30 år gamle.   

   Utlånt av Odd Petter Haldorsen.   

   Sjansen er vel 50-50. Lam på speiding etter jerv og bjønn ved Lyngsvollen   

   Det er ikke korrigert for vidvinkel og skjevhet.   

   Båten på ca. 10000 tonn ble assistert av slepebåt ved ankomsten. Båten er på kurs mot Chile etter lasting av kalkstein.    

      

   Området på begge sider av Rinnelva holdt på å vokse igjen. Nå er tindvedtrær og andre buskvekster rydda bort. På Levangs-sia beiter det sauer.   

      

      

      

      

      

      

      

   Her har planten kjempespringfrø etablert seg. Planten er svartelistet.   

      

      

   Siste døgn har det falt 42 mm regn ved Reppe målestasjon.   

      

      

   Midt på bildet ser vi en voll med en lengde på 1000 m. Den ble anlagt under siste krig for å holde flo sjø unna flyplassen Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen va «spaddi» og massen ble fraktet med hest og bekkvogn. Ved Saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Vi ser tydelige spor at Rinnelva før tok mer innersving.   

   Klikk på bildet for å få opp et større.   

      

   Arild Skjækermo med doning på ca 50-60 tonn tømmer fra Melaåsen i Skjækerdalen. Her ved grinda nedenfor Vollavollen.   

   Sårene etter stormene sist vinter er det ikke gjort noe med. Det spørs hvordan det går hvis det kommer flere extremstormer. Den som lever får se.   

      

   Det er mange fine plasser i Verdal'n. Men vi ser dem ikke. Vi blir møtt av en vegg med older. Kulturlandskapet gror igjen. Her renner Helgåa og Inna sammen og danner Verdalselva. Stensvåttån rett fram. Holmen gård og Verdalsbruket til venstre.    

      

      

   En heksering er en naturlig oppstått ring i vegetasjonen forårsaket av ulike soppvekster. Normalt fremstilles en heksering som en sirkelformet forekomst av en bestemt soppart i et flatt lende. En heksering kan imidlertid også fremstå som et sirkelformet dødt område i vegetasjonen.Flere sopparter kan danne hekseringer.    

   Med Biogassanlegget til høyre. I berget av en fyllingen som en ser i dalbunnen ned mot venstre er det mye dævelskap som er tømt og det vil helt sikkert medføre problemer for kommunen og Nessbygda i uoverskuelig framtid. Den som lever får se.   

   Ikke store samlingsplassen med det er vel stort nok for denne menigheten. Det må vel andre boller til når moskeen kommer før eller senere.