I 2014 kan en se hvor vanskelig det var å fløte tømmer her i tredveåra. Ser en nøye på bildet kan en se boltene i fjellet som var feste for renna. Klikk her for å se bilde 1932 og klikk her her for ett fra 1937. Og klikk her for å se når renna er full av tømmer.    

   Oppe på kanten av fossen var det i mellomkrigsåra bygd en tømmerrenne for å hindre at tømmeret satte seg fast i fossen. Se neste bilde.   

   Klikk her for å se bilde fra ca. 1916 av den gamle fløtingsdammmen.    

      

      

   Det meste av tømmerdrifta etter stormene Hilde og Ivar. Anslagsvis ca 1600m3.   

      

      

      

   Utleiehytta som Værdalsbruket bygger på Kraksjøen er snart under tak bare en halvannen uke etter at laftingen startet. Innsetting av vinduer og legging av takmembran pågår for fullt. Hytta ligg på tomta av den gamle hytta som ble påtent en av de siste dagene av krigen i 1945. Å sitte på verandaen her en fin sommerkveld må bli en opplevelse både for "deg og meg". Når hytta er ferdig vil den få 12 sengeplasser og det blir mulighet for "hvermannsen" å leie den og båten i nynaustet. Klikk her og her og her for bilder av hytta som ble bygd på samme tomta i 1886.   

   Med plassen Kjesbua bak i bildet,   

   Klikk her for bilde fra 1954.   

   Ovenfor nedre Markafossen ved Lundselva.    

      

      

   Transport av stålkonstruksjon tilbake til kværnerareal fra leieopphold ved tankene på kommunens grunn.    

   Resten av den ytre tømmerlensen er godt synlig ved innløpet til bassenget innenfor den nye moloen. Det samme er stålunderstella under bygging ved Kværner, men om et par måneder er det vel ikke så mange kraner i aktivitet her.   

   Samlingen på iskanten viser at det blir mye skit i drikkevannskilden etter de store fuglene. Ikke rart at vatnet gror igjen av gras og starr som stadig erobrer større områder.   

      

   Hvem vet, kanskje skal den oppkjørte steinen på nordsiden av Kværner brukes til å lappe den stormskadde yttermoloen. Den som lever får se.   

      

   Det sies at isen aldri gikk senere enn 17. mai, men i år er det nesten en måned før "fristen".   

      

   Fire slepebåter bukserte lekteren ut fra dokka på verftet. Her ute i dypere farvann venter den store slepebåten "Magnus" som skal dra slepet til feltet Edvard Grieg. Ytterøyferga har "sneket" seg inn mellom lekter og slepebåt. Understellet veier nesten 15.000 tonn, er 134 meter høyt.I bunnpartiet er det 50x66 meter, mens det på toppen ca 27x46 meter.   

   Helt siden vegen ble lagt om forbi Stiklestad kirke har det stått vatn ovenfor kirkegården. Etter mye om og men er det gravd grøft vestover ned i veggrøfta og kummene der. At det skulle gå mange år å få dette til er ubegripelig. Det må være en eller annan "tværpål" i maktposisjon en eller annen plass som ikke har kommet til fornuft før nå. Bedre sent enn aldri.   

   Fra Kvindfjellet 20. april. Med Marka i Leksdalen lengst bak i bildet.   

   Ikke mange dekar med grasproduksjon i år.   

      

      

   Etter mye om og men i flere år er endelig utbedringen av kirkegårdsmurene på Stiklestad i gang. To karer, Kalle Bjørgvik og Oddbjørn Ranheim, med kompetanse på steinmuring og gravemaskin utfører jobben. Og kanskje blir murene ferdig til olsok. Slik det så ut i fjor med forfallet og skader var en skam.   

   Her er en god byggmester i arbeid. I denne bekken finnes minst en 7-8 demninger som stadig er under ombygging.    

   Her er en god byggmester i arbeid. I denne bekken finnes minst en 7-8 demninger som består av trær avbitt i ca en meters lengde med tetting av mudder og gjørme. Oppdemmingen har medført at grunnvatnet har steget og deler av engareal står under vann slik at det ikke kan brukes til grasproduksjon.   

   Sett fra Våttåberget.   

      

   Snart klart for utsleping. Levert til rett tid og god kvalitet. Men kanskje er dette det siste stålunderstellet som blir bygd her på kværnerverftet. Store dimensjoner. Båtene ved småbåthavna blir puslete i forhold til byggverket Tor.   

      

   Øystein Walberg med ryggen til orienterer en lydhør forsamling om varder og våttåer i Verdal og omegn.    

   Ca 70 deltakere på turen til en av de fineste utsiktspunkt i kommunen. Etter snauhogsten har en oversikt over hele den nederste delen av bygda. Øystein Walberg orienterte om våttåer og varder i kommunen og omegn. Over 400 har skrevet sitt navn i Ti På Topp-boka siden den ble lagt ut i vår.    

      

   Hvis allviteren Haltbrekken og rovdyrelskerne i Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen får fortsette med å bestemme rovdyrpolitikken så blir resultatet helt sikkert det siste. Bildet er fra Lyngsvollen 26. mai 2014   

   Navnet har de vel fått fordi Kløvvegen fra Sul til Juldalen passerer her. Vegen er enda synlig de fleste steder over snaufjellet men i skogterrenget nordvest for Hæderliklumpen i Sul er sporene etter juldalstrafikken borte. Bakenfor det nærmeste fjellet ligger Kvernsjøen.   

   Det begynner så smått å grønnes i fjellet men enda ligg en del is og snø i vann og tjern. Bildet er tatt fra høyde 690 moh.   

   Med Tvervola og Hærmannssnasa i bakgrunnen.   

   Av toppene bak kan nevnes Steukern, Sukkertoppen og Lill-Anjeskutan. Midt på sjøen, i bukta der, finnes restene etter fløtingsdammen ved utløpet til bekken som renner ned i den skogbevokste Juldalen bakenfor. Bildet er tatt fra høyde 690 moh.   

      

   Duggregnet ble for mye å bære.   

   Verdalsbrukets ny hytte på Kraksjøen er ferdig og er klar for utleie.    

   Her er understellet Tor om bord på lekteren den 10. mai 2014. Kanskje var 4. mai den dagen det siste understellet ble slepet ut Trondheimsfjorden fra Kværner Verdal?.    

   Trafoen var på ca. 190 tonn. Totalvekt på hele ca. 290 tonn. Marsjfarten var ca. 15 km i timen. Med profesjonelle folk og to trekkvogner foran og en bak ble strekningen unnagjort på ca 2 timer.