Rødsildra blomstrer blant ispilene i Bergveggen mellom Brudesløret og Storkråka. Det må da vel være ualminnelig tidlig. Klimaforandringer? Hvem vet.   

   Isen på vatnet er i ferd med å forsvinne. Rekordtidlig.   

      

      

      

      

   Skogsmaskina har forsynt seg her. Etter at skogen kom bort før en kanskje bedre inntrykk av hvordan det var her inne når heimen ble drevet. Mesteparten av arealet som er hugget var vel dyrkajord på den tid. Klikk her for bilde av gården i 1930-åra.   

   Hvite og årsgamle gråe i skjønn forening ved Binde.   

   Sett fra Hellmarka 19 april 2015   

   Dama som matet måser i Vinne og ved Ørmelen Bo- og Helsetun er i full gang med foringen ved paviljongen med brød i sine remaposer.    

   Dette er husa som er igjen på Midt-Holmen i 2015. Klikk her for bilde av gården i 1929.   

   I disse "spælltider" er det ikke uvanlig med denne fuglen i furutoppen.   

      

      

   Helhvitt på Åbofjellet nasjonaldagen.   

   Bildet dokumenterer at Nessleira er dekket av leire etter verdalsraset i 1893. Nester bare åkerland å se. De som driver melkeproduksjon med dertil ekerareal synes å være nesten "utryddet".   

      

   Livnærer seg med starrplanter.   

      

   Igjensatte møbler som står ute i regn og vind tyder på at vi lever i et overflodssamfunn. Mange hadde helt sikkert vært takknemlig for å kunne møblere sin bolig med en av de 4-5 skinnsofaer som finnes her. Det er tydelig at noen har for god råd når slike måbler blir kassert.   

      

      

   Her under en rast ved skihytta på Randåsen i Leirådalen. Marte Hallem underholder. Ca 60 deltakere trosset det noe dårlige været.   

   Nu skal "hele rasket rives" for nybygging. Stedet var i sin tid behandlingssted for tuberkuløse. Tidligere eier, nå avdøde Solveig M. Iversen Nissen, skrev en lengre artikkel om Verdalens Pleiehjem for Tuberkuløse i Verdal Historielag`s årbok 2003.   

   Den beste landskapsmaleren er naturen selv.   

      

      

   Med Steukern i bakgrunnen.   

      

   Her var det en dal før. Nå er det et "fjell" med elendighet som er anlagt over en av Verdalselva`s beste gytebekker for sjøørret. Forstå det den som kan at det ble gitt tillatelse til dette deponiet. En må spørre seg "ka vætte va hen". Hvor mange ganger 1000-vis med yngel i bekken er drept av forurensing herfra er det vel bare Innherred Renovasjon som vet, og kanskje Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Slike hendelser hjelper i allefall ikke til å øke den truede sjøørretbestanden. I Granaelva på Inderøy var det også fiskedød i år på grunn av utslipp og ansvarlig for det ble politianmeldt av Miljøvernavdelingen. Når utslippene til Skjørdalsbekken har fått verre følger for fisken så skulle en tro at det var på sin plass med en anmeldelse her også, men det kommer nok ikke på tale. Miljøvernavdelingen har tydeligvis lavere terskel for å anmelde en privatperson på Inderøy enn den offentlige eier og driver av avfallsplass/bigassanlegg i Skjørdalen. Etter utslippet i 2013 nevnte fiskeforvalteren anmeldelse men forurenserne kom med penger til kultivering og da ble bare med snakket. Det gjenstår å se hva som skjer neste gang, det er 2 år siden siste kjente forurensing så det begynner vel å "li te". De som tror at tiden med fiskekreperingen i Skjørdalsbekken er forbi må ikke glede seg for tidlig, det kommer nok hendelser igjen som vil medføre at yngel og fisk i bekken blir å finne med "buken i vere". Hvem kan garantere at duken under dette berget vil være tett for all fremtid? Ingen!   

      

      

      

      

   Med Skarfjellet i bakgrunnen.   

      

      

   I bakgrunnen kveldssola over Sukkertoppen i Mannshaugan.   

      

   Tatt 10/9-2015   

   Tatt 10/9-2015   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Bilde tatt av Stig Helden