Her har Asbjørn Dahling lagt ned svært mange timer for å få arealet mot fylkesveg 72 til å se veldig fint og i ordentlig ut. Nesten alle busker er de vanlige sortene, bjørk, selje older osv. De er kappet, klipt og formert over flere år. Det finnes bare busker noen få som er "fremmed".    

   For den som er interessert så blomstrer fjellfiolen over store områder i bjørkskogen langs hele vestsiden av Lyngsvola.   

   at ingen bor på gården Tronsmoen. Her ved Helgåas utlop fra Veressjøen er det vakkert. Eiendommen ble vel for noen år siden solgt men gjelder ikke bo- og driveplikt på en så stor eiendom? Nå holder løvetanna på å ta overhånd og det eneste som rørte seg på gården var en tjeldfamilie. Ellers stilt og tomt.   

   En julikveld ved Vistvika   

   Vestre delen av Nordkleiva med Litj-Langdalen og Varslotten. Bakerst i bildet, Sagvolden. Bildet er tatt fra Bynahangan   

   på vestsiden av Leksdalsvatnet. Anlegget ligg helt nede ved vann kanten og adkomsten er tilrettelagt funksjonshemmede. Verdal kommune ved Arken fikk tildelt pris i forbindelse med byggingen. Får håpe at det Verdal kommune vedlikeholder anlegget i framtiden. På andre slike anlegg som er bygd i kommunal regi er det forfall som preger de fleste. Det ser ut til å være enkelt å få til anlegg men å holde de i orden er noe annet.   

   Med Magnus Julnes som kjentmann dukket dette merkelige byggverket fram i bratthenget på nordsiden av Bynahangan. Mosegrodd skjerming oppmuret av menneskhånd. Men hva det er, når muringen har skjedd, og hva det er brukt til er ukjent. Det mest nærliggende er skjul i forbindelse med jakt. Dalen nedenfor kan ha vært en naturlig overgang for storvilt. Men hvem vet, det kan være bygd til annet formål.   

   Eller om en vil, Rastjønna, med sine sverdliljer. Lite tjern som ble skapt av jordraset i 1893.   

      

   På toppen av Tvervola mot Hærmannssnasa.   

   I fjellet har varmen medført at alle ubehagelige innsekt har kommet fram. Håpløst når det er stilt. Klegg, blinning og fluggu på dagtid og når sola har gått ned er det knotten og myggen som regjerer.   

   Karlgarden, Tømte, Østgård med flere bruk i Sul. Olavskilden ligg ved trærne til høyre i den nypløyde åkeren. Søndre Drivsjøen kan skimtes bak i bildet om er tatt fra Tvervola   

   Med det samme en går ut av bilen kan en se at det ikke er kommunalt vedlikehold på plassen. Her er det medlemmer i Verdal Handikaplag som holder anlegget fint og ryddig. Takk til dem. Plassen ble i sin tid bygd med offfentlige tilskuddsmidler og stor dugnadsinnsats. Anlegget, tilrettelagt for bevegelseshemmede, var et av de første i sitt slag i Nord-Trøndelag.   

   På toppen av Tvervola går det flere "reimer" i retning nord/sør med hvitt fjell som ligger opp i dagen i området ved toppen. De kan være opp til en liten meter i bredde enkelte steder. Er ikke ekspert på bergarter og metaller og spør derfor, kan det hvite være kvarts?.   

   mes Stubskinsvola, Stubskinsvollen, Litj-Havren, Hærmannssnasa og Fersvola i bakgrunnen   

   Stor forekomst av denne planten på nordsiden av elva ved Grunnfossen.   

   sett fra Bynahangan   

   Med en svane av snø i Kråkfjellet bakenfor   

   Planten, som er i slekt med poteta, er giftig.   

   Restene av fiskebrygga ved Tømmersjøen. Friluftsanlegg i forfall. Ikke det eneste. Treverk finnes langs bredden rundt hele sjøen. Hvor mange slike anlegg i Verdal kommune har det offentlige gitt tilskudd til og hvor mange ganger har de høye herrer "itti"" blautkak og snakket med store ord om hvor bra det har blitt. Det er sikkert tosifret, men å bevilge noen kroner til vedlikehold, nei det er ikke aktuelt. Riv ned brygga og fjern skiten.   

   Den som er interessert i denne blomsten kan ta seg en tur på Tømmersjøen en av de nærmeste dagene.   

      

   En slipestein er tredd nedover ei fjellbjørk på nordsiden av Fånettdalen. Odin Vikvang, bestefaren til Olav Bjørsmo på bildet, skal ha hengt slipesteinen på bjørka når inndalingene drev med fjellslått her inne. Sannsynlig ca 1930. Bjørka har vokst og steinen er fastgrodd ca 2 meter over bakken.   

      

   Denne står i nærheten av slottemyrene på nordsiden av Fånetta. Se under bilde B   

   Ser ut som det er en likanes nektar på denne planten   

      

   Årets utgave av Stavklokkene er her. Ser ut til at planten har gunstige forhold i år, den formerer seg fint. Dobbelt så mange i år mot i fjor..   

      

   Forrige ukes regnvær medførte at vannstanden i Tømmersjøen steg slik at nøkkrosene kom under vannspeilet. Stilkene var for korte.   

   Grunnfossen med restene av brukaret for den gamle hengebrua og den nye brua bakerst i bidet. Nybrua på 54,5 m ble bygd først i 1970-åra og var kostnadsberegnet til kr 330000,-. Om overslaget holdt vites ikke. Verdalskrana v/Idar Bakken monterte stålbjelkene. Den smale Holmsbrua ved Vuku, som opprinnelig var en jernbanebru, fikk avløsning som adkomst for tyngre kjøretøyer til sørsiden av Helgåa fra Vuku til Røesgrenda.   

      

   En blomster som finns i flere fargenyanser   

   Værdalsbrukets koie ved Fagerlifossen. Vegatasjonen rundt tyder på at koia er lite brukt.   

   Vilt og bratt men frodig terreng.Må være vanskelige driftsforhold for tømmerhogst. Vegen til Vera opp Brattåsen øverst helt til høyre i bildet.   

   Følget nærmer seg Skalstugan. Er det noen annen kommune langs vår lange grense som har et lignende arrangement? Pressen glimret med sitt fravær i år også. De er vel opptatt på andre områder.    

      

   Nærmest rir Kjetil Årstad. Video    

   Den 3/8 var det årlige grensetreffet mellom svenske karolinere og norske dragoner. Dette er det 14. treffet på rad (9. med hester). Treffet er ved grensrøysa på Karl Johans vei. Etterpå rir de til Skalstugan for å markere freden over et godt måltid.   

   Her under pause ved KvilbekkenBilde innsendt av Kjetil Aarstad   

   Hester og ryttere tar en fortjent pust i bakken før grensetreffet.Karolinerittet ble startet i 1996 og etter innvielse av karolinerprosjektet i 2000 ble vi enig med Joacim Nessil,som arrangerer karolinerrittet, om at vi skulle møte dem på grenserøys 165 B siste dagen på rittet.Vi trommer sammen en del ryttere (fra 10 - 20) som årlig tar turen over fjellet. I år var det 9. gangen med hest. Tidligere har Kjell Minsås møtt rittet til fots ved grensen. Det er ingen organisasjon som står bak, men det har utspring fra De Verdalske Befestninger. Karoliner rittet er innom Feviken siste helga i Juli og vi møtes årlig Tirsdagen etter.Bilde innsendt av Kjetil Aarstad   

   Fin kvalitet på fjellørreten i Gluptjønnin   

   Veldig fornøyd fisker ved bekken mellom Gluptjønnin.   

   Med Hummelberget bak i bildet. Området der er kjent for sin flora hvorav mange er skjedne arter. Men for å komme inn dit er det vanskelig terreng å ta seg fram i.   

   Den Store Blåvannymfen inntar frokosten som i dette tilfelle er en flue.   

      

   Liten men dekorativ plante   

   Bruddet ligg like ved Nord-Innsvollen. Herfra ble skifer fraktet over Innsvatnet til Litj-Sandvika for videre transport. Kan nevnes at stein til restaurering av Stiklestad kirke til 900-årsjubileet og bygging av St. Olav`s Kapell ble tatt ut her. Til Erkebispegården i Trondheim ble det levert et bord som var 3,8 meter lagt og 5cm tykt. En kan undres på hvordan det gikk å frakte en så stor og tung skiferstein med båt over Innsvatnet. Skiferen herfra var av en helt spesiell god kvalitet. Når Innsdammen var i bruk var vannstanden i Innsvatnet så høy at en kunne ro helt inn til bruddet. Les mere om skiferbruddet i Verdal Historielag`s årbok 1991, ikke 1979 som ble opplyst på turen.   

   Her ved stranda ved Bellingsåas utløp. Tor Nessemo beretter om tiden som gjeter på vollen i 12 år. En vellykket tur for 39 deltaker i flott sommervær..   

   Fjellets gull smaker best slik, rett fra planten, uten sukker og fløte. Bra med bær så alle bør kunne finne til multekrem julekvelden.