Man ser ikke mye til Norges bredeste dal her.    

   Verdal slo laget til Nils Arne med 2-1 den 7/6-2013.   

   Vira er en skipskatt og er utstyrt med en ekstra klo på alle labbene. Legg merke til "tomlingen" på framlabben.   

   Denne liker seg vel bedre i tørt vær.   

      

      

   Herr Skutberg og hans kompanjonger, "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet slår til igjen. De viser sin maktarroganse på nytt med å sprøyte rosebuskene etter at de blomstrer. Regner med at slik sprøyting på blomster er til det gode for bier og humler.   

   Slik ser det ut i dag på den tidligere hjemmearenaen, Røesbanen, til fotballaget i Ulvilla.    

   Flere bilder av lapplegeret, både av ny gammel og ny dato finnes ved å søke på Grønås   

   Fra venstre, Årstadgårdene, Vollan og helt til høyre, Storhaugen.   

   Her er det mye framtidig oksestek, selv om det er mange kyr. Som kjent eksisterer ikke kustek i vokabularet til Gilde.    

   Bak til høyre ser en Kleivdalstjern. Bildet er tatt fra Sognavola.   

   Eieren av gården, Bård Brønstad på trappa, fortalte historien om området omkring gården og folka som bodde her og hadde sitt levebrød av bruket og skogen. Stor oppslutning, ca 100 personer møtte opp.    

   Når kommunen har brukt en 400 millioner på ny skole så er det imponerende at de har fått til et så velpleid grøntanlegg. Siden juni er lengden på graset, og ikke minst ugraset, blitt en 20-30 centimeter kortere. Ufattelig at det går ann å få det til på bare to måneder. Både elever og foresatte vil bli mektig imponert når de møter på skolen over helga. Kanskje ut i november vil graset bli ytterligere 20 cm kortere.   

   Våttåberget eller Våttåhaugen om en vil, inngikk i det gamle varslingssystemet med varder og vardebrenning, derav navnet. I Verdal vet man om rundt 10 slike våttåer og den siste ble i hvert fall brukt så sent som under Armfeldt?s hærtokt i 1718. Som en ser av bildet er det flott utsikt til nesten alle retninger etter at det har foregått snauhogst her. Det er en fin kveldstur opp hit og vil du gjøre mer ut av turen så er det ikke langt med sykkel fra sentrum heller. Plassen er at av punktene for kjentmannsmerket og der beskrives ruta dit slik. Da veien forbi Sand er den gamle kjørleia opp til skihytta så er det også mulighet for å fortsette deFra sentrum over Minsås og mot Forbregd/Lein. Kan også kjøre om Stiklestad og over tidligere planteskolen men dette er lengre. Ta av i kryss ved gården Lein og følg skilting mot Sandslia ridesenter til v. ved neste avkjøring. I siste kryss før ridesenter ta av mot h. og opp brattbakkene forbi Sand. Bomveg. Parkering like nedenfor den øverste masta til Statsnett?s overføringslinje nordover og like ved gjerdet. Det har gått en sti herfra og opp til toppen men mesteparten av den er dessverre borte under granbar og sporene etter lastbærer og hogstmaskin som ble brukt under hogsten så det er litt ulendt terreng. Men det blir trolig bedre når hjulsporene er igjenplanert. Klikk her for kart.   

   Høsten nærmer seg med sol på dagtid men kjølig på nattestid gir spindelvev som ser ut som perlebånd.   

   Sett fra toppen av Våttåberget ovenfor Oklan i Volhaugen.   

   Riggen Claire Ridge klar for slep. Slepebåten dokumenterer at det er store dimensjoner på stålkonstruksjonen.   

   Den som har klippingen av uteanlegget på Verdalsøra skole klipte arealet før skolestarten, men det er ikke akkurat noe tiltalende det som er gjort. Til det var graset og ikke minst ugraset for langt. Før i tiden var det rakstertauser som var med i slåttonna og det hadde vel vært bruk for noen her for å få vekk daugraset. Dersom skolens og kommunens folk synes det er fint slik så er det vel greit rundt en skole til ca 400 mill. Men det er noe som heter trivsel og det fine ordet "bolyst" som brukes i det kommunale vokabularet. Klippingen er bortsatt til en entreprenør i 5 år framover for ca kr 40.000 årlig. Og da skal "haugan" rundt skolen klippes bare to ganger i løpet av sommeren, mens de flate plenene vistnok oftere. Han har vel dermed utført sitt oppdrag i henhold til avtalen men det er langt fra noe vakkert syn.   

      

   Området hvor Verdalsraset gikk i 1893.   

      

      

      

      

   Bildet er tatt fra Bynavola. Klikk her for noen opplysninger om gruva. Ellers finner en mye mere stoff om nikkelverket i jubileumsnummeret av Helgådalsnytt i 2011.   

      

   Bildet er tatt i Bynavola.   

      

      

   Bildet er tatt på en liten topp med varde på. Den ligger til venstre like før en passerer høyeste punktet av Kråksjøvegen før det heller nedover mot Kråksjøen. Storsjøhøgda og Stor-Kjølåhaugen bak i bildet.   

   Den 10 september var det to år siden forrige gang nesten all småfisk og yngel ble utryddet. Nå er bekken er sterkt forurenset av et nytt utslipp fra avfallsplassen i Skjørdalen for tredje gang. Hvem som har skylda er uvist men det er vel disse tre aktørene, Ecopro, Innherred Renovasjon eller Verdal kommune å velge mellom. Det blr vel en runde med å plassere skylda for utslippet. Hvem det er synes uinteressant for samme hvordan en vrir og skylder på hverandre så er det utslipp fra avfallslagringen i Skjørdalen som er årsaken. Hvis Miljøvernavdelingen skal ha noen som helst tillit må de snart begynne å bruke sterkere virkemidler ovenfor de som håndterer avfallet i Skjørdalen. Hittil har de ridd i lag i samme retning og på samme hesten. Hvis en privatperson hadde forurenset slik hadde vedkommende sittet inne bak lås å slå, men nå "koker det vel bort i kålen" og fortsetter som før. Det er bare å vente på neste utryddelse. På en liten strekning noen hundre meter fra Verdalselva var det mange 1 og 2-åringer med buken i været. Hvor mye som lå seg i de større kulpene kunne en ikke se på grunn av det brune skummende forurensede vannet. Etter forrige utslipp skulle det settes i gang tiltak for å hindre at slikt skulle skje igjen. Jammen sa jeg smør. Skjørdalsbekken, som var en av Verdalselvas beste gytebekker for sjøørret, kommer aldri til å bli som den var før. Utslipp som det vi ser nå kommer helt sikkert til å skje igjen. Å gi tillatelse til å anlegge avfallsdeponi oppå en bekk er idioti. Avløpsvannet renner jo nedover, det skjønner jo alle, unntatt miljøvernavdelingen hos fylkesmannen. Klikk her for å se hvordan det var etter utslippet i 2011.   

      

   Når en ser på trådene i dette "byggverket" så er det "mang en vending att å fram" for kangroa for å få det til. Denne befant seg i et plantefelt i Tromsdalen og nesten i hvert eneste tre var det slike kunstverk.   

   Steukern er det høyeste fjellet til venstre i bildet. Sukkertoppen til høyre. Bildet er tatt fra Veras fineste plass, på Tronsmoen der Helgåa renner ut av Veressjøen. Bare så synd at husa på gården står tom. Ikke rart at folketallet i Vera går ned når bruk av denne størrelse selges og det gis fritak for bo- og driveplikt.   

   Ved hvileplassen der Kong Karl Johans Veg krysser Kvilbekken.   

      

      

      

      

   Barn fra avdelingen Stjerna på Ørmelen Barnehage har utedag på Ørin. Her ved grillplassen under en matpause i aktivitetene.   

   Et bruk i forfall. Heimen har vært ubebodd i mange år og kan være et symbol på at små bruk ikke lenger er drivverdig i norsk landbruk. Nå drives heldigvis den flate jorda på leiebasis av en annen bruker i området.    

   Bruket ligg ved utløpet av Tømmeråsbekken. Helt ute ved vatnet kan en se fugletårnet til Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Et byggverk som visstnok har kostet flesk. Men i den avdelingen er penger den minste bekymringen. Bare det ordet miljø nevnes finnes det midler til det utroligste. Helt bak i bilde kan en se Sendesgårder, Sendesgropa og Fiksehøgda.   

      

      

      

      

   Fin morgenstemning etter den første snøen.