Tre taubåter på veg ut til lekteren "Heerema" for å bistå slepebåten med å buksere den inn i dokka på verftet den 8. april 2013   

      

   Bak fire stålunderstell til vindmøller plassert på lekter klart for utskiping.   

   Ikke akkurat noe å vise fram for "fremmenfølk" som det heter. Ikke mye å lese seg til på denne tavla. Og det finnes flere langs stien i samme tilstand. Kommunen som sto ansvarlig for å anlegge stien har som vanlig forsømt sitt ansvar for vedlikehold av friluftstiltak. Når friluftsnemnda gikk inn under teknisk drift ble det slutt på slikt. Det minste kommunen bør gjøre er å få tavlene fjernet, få de bort.   

   Ved avkjørsla til jaktskytebanen 21. april   

   Sannsynligvis på grunn av den sene våren.   

   Bildet er desverre ikke skarpt men det dokumenterer noe av mengder av kortnebbgås som mellomlander her på veg mot Svalbard. Det på bildet er mindre enn halvparten av flokken som befant seg mellom brua ved Kausmo og Måsøra. Mengden av denne gåsa øker fra år til år og skaden de forårsaker på åker og eng øker tilsvarende. Å få redusert bestanden med å jakte når den kommer i retur etter klekking er en vits. Skal jakt virke må det jaktes når de er på tur nordover.   

   Nordvest for Merraskarfjellet. I ura under fjellet renn bekken fra Eklotjernet. Denne bekken er en del av Kvilbekken.   

   Med Høsholmen i forgrunnen. Bak til høyre Helloa med steinbruddet til venstre. Fjella bakenfor er Litj-Havren og Hærmannssnasa.   

      

   Tross snø og sen vår blomstrer denne vakre planten for fullt i bergveggen ved vegen. Den er ikke kravstor til vekstforhold.   

   Fra bergveggen ved Brudesløret i Sul 3. mai 2013   

   Sola som smeltet snøen lørdag morgen skapte dette motivet.   

   Dagens industri og spor etter den gamle virksomhet på Ørin. Nærmest ser en restene av den ytre tømmerlensa som er gravd fram av strømmen ved fylling/tømming av bassenget innenfor moloen når det flør og fjærer.    

   Isgangen har formet dette fjellet over et skjær ikke langt fra Lademo.   

   En sen vår gir godt moltår! Vi får vente å se om det stemmer. Bildet er tatt fra Laurits Voll bakkan i Vinne. Dette var populær skibakke for tinnabyggin før i tia så fort elvaisen hadde lagt seg.   

   Etter en langhelg med stengt E6 kunne vegvesenet høvle ned veien 25-30 cm, slik at riktig svære biler slipper å kjøre midt i tunnelen. Om noen år vil nok denne tunnelen forsvinne når E6 blir lagt om i dette trafikkfarlige området. Men det kan ta veldig lang tid da vegvesenet har for vane å glemme at Verdal også har 9,9 km med E6.    

   Mange har vel sett for seg transportbandet i fjellet mellom kalkbruddet i Tromsdalen og Ørin kunne ligne på dette? Noe bredere og dypere kanskje? Nei, tunnelen mellom Tromsdalen og Ørin kan bli hele 6 meter i diameter og inneholde transportband i flere etasjer. Ja,diameteren på tunnelen blir mer enn 1,5 meter mer enn vegtunnelen i Koabjørga som du ser på det neste bildet.    

   Den siste ettervinteren tre dager etter kransnedleggelsen.   

      

   Sett fra Steinsvåttån eller om en vil, Stene bygdeborg eller Dillberget.   

   Kanskje en litt lys ide å oppgradere skiltene i området. Dette er ikke det eneste som er uleselig eller helt ødelagt. Området er en del av Stiklestadomådet som markedsføres av SNK. Hvorfor kan ikke kommunen koste på noen kroner for å vedlikeholde det som det før er brukt penger på for å få til. Det må da vel være mulig kunne vise fram noe som er tiltalene for de om kommer til bygda. Men det er vel for mye å vente for det finnes da vel ingen i den kommunens administrasjon som er bosatt her i kommunen og har noe forhold til Verdal`n og er interessert i hvordan det ser her. Unntaket må vel være området Jernbaneparken, der sitter pengene løst, men så skal det vel være et monument etter flere.   

   En interessant vandring fra Dillvegen nedover Engsvehaugan Litj-Marka med orienteringer av Kjetil Årstad og Trond Okkenhaug. Turen ble avsluttet med svartkjelkaffe hos Liv og Ivar Lerfald ved den trivelige plassen ved Blåmelhølen ovenfor Østnes.    

   Trygve Forberg sender to flotte bilder av et celebert besøk av en meget iøyenfallende vakker "føggel". Hærfuglen har tilhold i sydligere strøk, men det hender det dukker opp en å annen her i kalde nord.   

   En del av Værdalsbruket`s tømmerdrift på ca 5000m3 i Veraområdet siste vinter.    

   Foreldre og pårørende ved Barneklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, trenger et sted der de kan trekke seg tilbake og få utløp for sine emosjoner utenfor barnas påsyn, et sted å være alene med sine tanker og følelser. FRIrom er en frittstående, klimatisert paviljong på 9 kvm. FRIrom gies som gave til St.Olavs Hospital, til bruk for pårørende og pasienter. Prosjektet er finanisert av Gjensidigestiftelsen (www.gjensidigestiftelsen.no) og åpnes 7. juni 2013. Bygget plasseres på taket i 6. etasje. FRIrom er et sted der man kan finne ro og trygghet i en sårbar situasjon, et sted hvor man kan agere uten å begrenses av omgivelsene og personene rundt seg. Mest av alt skal FRIrom være et godt sted å komme til. Et sted som kan være med på å gi mot og krefter til å fortsette den viktige og vanskelige ?jobben? som pårørende. Arkitektene berømmer Snekkeriet for å ha tatt på seg oppdraget med å lage det spesielle huset. Uten dem hadde ikke dette blitt realisert, sier Nordbø. Daglig leder Atle Aune er stolt over at de fikk oppdraget hvor både psykologi, arkitektur, automatisering og tradisjonelt håndtverk er spleiset sammen. En del av bygget er maskinlaget, men mye er også laget med vanlig snekkering. Utvendig er huset kledd med asp. Vi har også klart å bruke mye lokale trevirke, påpeker Aune. Åpningen av det spesielle huset skal foregå 7. juni. Les mere om prosjektet og bygget på Verdalingen`s nettutgave av 28. mai.    

   Det er vel ikke så lenge til det blir to-år`s jubileum i Ydsedalen. Forstå det den som kan at det må ta minst 2 år å få reparert skaden etter flommen. Om det er kommunen eller vegvesenet/Mesta som skal utføre arbeidet vites ikke. Er det sistnevnte som har ansvaret så kan det kanskje bli enda et jubileum før noe blir gjort. Der i gården skyldes det på underentreprenører når det tar tid. Der i gården rir dem ikke samme dag som dem saler opp.   

   Den største jacketen som er laget ved Aker/Kverner ligger på reden utenfor havna i påvente av å få slepet om bord fra den store slepebåten. Fra havna ble den buksert sikkert ut av fire mindre slepebåter. Skal plasseres utenfor Shetland.   

   Fin heim med nye bygninger. Grunnet flomutsatt beliggenhet ble gården flyttet hit fra nordsiden av den gamle Jämtlandsvegen. Bildet er tatt fra Stensvåttån. Klikk her for å se den gamle Tronesvolden under flom i 1966.   

   Etter en kald natt med vindstille vær var Kråksjøen islagt på tidligmårrån. Men sola og en bris tok knekken på den etter en times tid.   

      

   Skjemmmes ikke ordfører og prost over å se hvordan kjerkegårdene i bygda gror igjen av gras og løvetann. Skal det virkelig være slik?. Mistenker kirkens overhode med adresse Rådhuset Levanger for å ikke å slå graset som et pressmiddel for å få mere penger fra kommunen. Er sikker på at tidligere ansvarlig på kirkegården på Stekstad, Arnfinn Høknes, gremmes seg over hvordan det ser ut. På hans tid var det jammen ikke slik. Folk som planter blomster steller gravene til sine kjære føler avmakt og irritasjon over at det er mulig å la kirkegårdene forfalle. Det hjelper ikke at kirkeverge Sandø står fram i avisa og ber seg for økonomien og ber om nåde for sine kirkegårdansatte. Øvrigheta skal være forsiktig med å arg på seg den vanlige mann og kvinne. Av de over 50 som står i oversikten over kirkens ansatte i Levanger, Frosta og Verdal er det etter yrkestittelen å dømme ikke mange som er i praktisk arbeid på kirkegårdene som gravere og vedlikeholdsarbeidere. Hva de andre gjør vet vel gudene, men kanskje er flere beskjeftiget med å betale den årlige husleia på mere enn kr 700.000,- for lokalene i Rådhuset på Levanger. Ansatte som har/hadde kontor ved Verdal kapell har/skal flytte dit selv om leien her er nesten gratis. Vi verdalingan skal vel være med å betale for kalaset. Det er vel enda en form for sniklevangerisering av offentlige tjenester her i kommunen. Før om årene har det vanligvis vært skippertak opp mot Ols0k på Stekstad for da skal normalt alt være striglet og fint. Det inviteres hvert år noen celebre gjester til spe1et og i år er det som kjent han som styrer verdens rikeste land og liker å si at vi bor verdens beste land å leve i som åpner spe1et, nemlig Jens Stoltenberg. Men heldigvis for kirka og kommunen er det nattforestilling og mørkt når han passerer så det er «bærre å skit ti slåinga da».    

   Det sies at muren er fredet, men den må idet minste være totalfredet når det ikke lar seg gjøre å reparere slike skader. Skjønner ikke hva de ansvarlige tenker på når forfallet bare får fortsetter. Skaden på bildet er ikke den eneste. Beøkende på kanskje et av Norges mest kjente historiske steder tenker vel som så når de reiser derfra at «hen såge bra uflidd å larvåt ut, hit ska æ itj meir». Hvem vil være bekjent av at det skal se slik ut? Foto av Odd Petter Haldorsen.    

   Området er svensk men regnes nesten som norsk. Foto, Bjørg Østnes,   

   Denne edderkoppen finner en ofte på denne blomsten.    

   Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn i kjølige strøk på den nordlige halvkule. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag. Reinrosa vokser i alle norske fjellstrøk. Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år.    

   Denne dungen med granbar og avfall er det som møter folk når de skal inn på kirkegården ovenfor kirka. Ikke bare det, men det er vel like før kirkemuren raser bak denne søppeldunken. Det mangler bare at et barn får steinen utover seg. Ikke akkurat vakkert, men det er vel ikke bedre å vente. Kirketoppan på Rådhuset i Levanger må vel snart «få inn i haue» at folk er mere opptatt av det ser noenlunde ut på kirkegården og rundt kirka enn det å bruke penger og tid på pilgrimmer og drift av her-berge for disse.    

      

   En tjeld med sine tre små ved Hallemskorsen.   

   Den er heldig som har overlevd miljøvernfanatikernes bruk av Roundup på Rynkerosa Ørin.   

   En 20-30 planter er å se på Ørin. Ikke så vanlig her i området. Trives i sanden på strender hvor sjøen riktig herjer om vinteren. Nordlig plante, er vanlig nordpå, men finnes i hele landet. Planten har en dyp pælerot. Bladene skal smake som Østers, derav navnet.   

   Den ligger nydøpt på lekteren og datoen er den 24 mai 2013. Lekteren er 180 m lang og 46 m bred.    

      

   Vel hundre deltakere på turen til de samiske boplassene Heggøya, Haugen og Svensk-Strådalen (Østpåmoen). Her på vei langs reingjerdet på nordsiden av Strådøla. Odd Petter Haldorsen har tatt bildet.    

      

   Her ved Strådøla innenfor Vera i frodig landskap   

   Hele flokken på vel 30 deltakere samlet foran restene av bolighuset på den samiske boplassen.   

      

   Når brukte du elva sist? Her kan du bade, ro kano og padle i kajakk. «Flynter» stein. Du finner mange fine "leirplasser" når drar på oppdagelsestur med en eller annen farkost.