Dette er resten av fløtingsdammen som ble bygd i 1908-1909. Klikk her for å se og lese om dammen.   

   Bygningent sto på kolle på nordsiden av Dyråa mellom Jensengruva og Sliperngruva med utsikt mot Jensengruva. I dag er tomta og området gjenvokst av skog og det er bare restene av fundamentene å se-   

   Sliperns Gruve, oppkalt etter gruvebestyreren, Rasmus Slipern. Denne gruva hadde også to synker hvor hovedsynken er ca. 30 m dyp. Gruve antagelig drevet som dagbrudd. Gruva var en de tre hovedgruvene i tillegg Jensens Gruve og Barbara Bachkes gruve. Foruten disse tre var det minst fire til, nærmest som prøvedrift å regne.    

   Gruven ligg på nordsiden av elva rett overfor Jensens gruve. Den var ca. 30 m lang med åpning mot Dyråa. Besto av to synker i skjæringen. Navnet på gruva er etter fruen til en Anton Sophus Bachke, en norsk bergmann.   

   Bildet viser en del av utsortert stein som er heist opp fra gruva med håndmakt. Steinen som inneholdt malm ble kjørt til Skjækerfossen for smelting i to smeltehytter. Hvor mange tønner md stein som ligg i området er vanskelig å tippe men når hver tønne kanskje veide mellom 50 og 100 kilo så var det i allefall et ulidelig slit.   

   Gruva var den største og den første som ble åpnet i feltet. Bildet viser den ene synken av to. Den på bildet som ligg helt ved Dyråa var den som arbeiderne brukte for å komme seg opp og ned etter stiger mellom avsatser nedover til ca 35 . Gruven ut fra synken skal være ca 70 m lang ned til ca 60 m dybde. I den andre synken ble malmen heist opp med. muskelkraft i tønner som var minimum 50 kg. Driften var plaget av vanninnsig og særlig når elva var flomstor bød det på problemer med lensing som foregikk med håndpumper. Belysningen til arbeiderne var tranlykter som gruveeierne skaffet men trana måtte arbeiderne kjøpe sjøl. Litt av et slit for ca. kr 1,50 om dag. Når en vet hvor dyp synkene på gruveområdet så skulle alle vært inngjerdet for å unngå en tragedie for dyr og mennesker. Det kan leses mere om denne gruvedriften og malmsmeltingen ved Skjækerfossen i Håvard Elnes sin artikkel i Jubileumsutgaven av Helgådalsnytt av 2011. Opplysningene er hentet derfra.    

   Nedkjølt vann og sterk østavind har formet disse isdekorasjonene.   

   Les om tollstasjonen og tollerne i Helgådalsnytt årgang 1976, 1980 og 2006.   

   Strådalsgårdene med "melis" på Steukern og nabofjella.   

   Båter ved blå Veressjø og høstgule bjørketrær med vinteren som lurer i Svenskfjella bakenfor.   

   Hver fot veier ca. 1000 tonn og er produsert i Dubai.   

      

      

   Klikk her og her for bilde fra avdukingen av bautaen i 1954.   

      

   Her ved Grønås Lapplèger med Steukern i bakgrunnen. Klikk her for bilde tatt på samme sted sommer tid.   

   Bildet utlånt av Asgeir Lund   

   Kraftige saker, minner om bilder fra Guantanomobasen på Cuba. Det mangler bare noen i oransje fangedrakter innenfor gjerdet.   

   Restene av fløtingsdammen i Dyråa og tippene av utsortert stein fra den Jensens Gruve i Skjækerdalen. Alt sammen av denne steinen og den som ble kjørt ned til Skjækerfossen for smelting er heist opp fra gruva med stamp med enkle hjelpemidler. For et slit det må ha vært.   

      

   Nyoppsatt skogskoie som ligg en halvtimes gange fra vegenden i Skjækerdalen.   

   Setra ligg ca 1 km nord for elva ca en times marsj fra enden av bilvegen ved Melaåsen. Seter for to Kolstadgårder ved Volden. Seterdrifta ble nedlagt mellom 1910 og 1915. iflge. Seterboka.   

   Nedkjølt vann og sterk vinn har dekorert denne gresstua. Naturen er den beste kunstneren som finnes.    

      

      

   Jackets for Johan Sverdrups-feltet under bygging. "Fotan", hver på ca. 1000 tonn, har ankommet fra Dubai og venter på montering. To skal vel sveises på plass ca. 80 meter over bakkenivå.   

   To av "føttene" av fire som skal sveises på jacketen til Johan Sverdrup-feltet. Kom med båt fra Dubai og veier hver 1000 tonn.   

   Med "melis" på Steukern.   

   Med Tjelderenget til venstre nedenfor.   

   Fra utrulling av tømmer ved Liadammen i Tromsdalen. Utlånt av Værdalsbruket AS.   

   Mannshaugan i bakgrunnen, hvorav Sukkertoppen helt til høyre skiller seg ut med sin formasjon.   

   Like øst for svenskegrensen ved Åbo. Elva mellom Summelsjøen og Anjan.   

      

   Utlånt av Gunhild Hilseth.   

      

   En flott turveg vil bli enda mer brukt når den er blitt opprustet med nytt dekke og belysning på strekningen Poltergeist-Verdal Bru.   

      

      

   En kan så vidt skimte restene av de gamle seterhusa nedenfor det røde huset.   

      

   Setervollen tilhører Strådalsgårdene. Grensen mot Sverige går nesten på langs av tjønna. Bildet tatt fra Steukern.   

      

      

   Brunfargen skapt av humusrikt myrvann   

   I følge Skogfrøverket er grana avhengig av høye juli temperaturer året før for å blomstre. Og det bør dessuten være litt tørt - for at knopper som ellers ville blitt såkalte vegetative knopper - det vil si vanlige barnåler - utvikles til blomsterknopper. Her i området er det sju år eller lenger mellom hver gang det er frøår. Om det blomstrer så er det ikke sikkert det blir frø.   

   Eier av Væren Nordre hvor hyttene ligger var på den tid Henrik Hoel Woll som var lærer i Vera. Saufjøset til venstre i bildet. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Bildet er tatt ved den gamle Arbeiderforeningen hvor kinoen holdt til på den tida. Den gamle Esso`n til venstre. Den store bygningen bak i bildet er Braarudgården hvor Verdal trygdekontor hadde tilhold. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Med speiderdamer, skolemusikk og sanitetsdamer nærmest i det de passerer den gamle Arbeiderforeningen. Foto av Harald Wågø.