Heimen til Otta Berg med familie. Oppført i 1939. Bilde etter Olga Anderson   

   Den beste landskapsmaleren er naturen selv.   

   Kalkberget av finstoff fra bruddet begynner å bli et landemerke i Tromsdalen. Sett fra Skjetthølvola.   

      

      

   Med Steukern i bakgrunnen.   

      

   Her var det en dal før. Nå er det et "fjell" med elendighet som er anlagt over en av Verdalselva`s beste gytebekker for sjøørret. Forstå det den som kan at det ble gitt tillatelse til dette deponiet. En må spørre seg "ka vætte va hen". Hvor mange ganger 1000-vis med yngel i bekken er drept av forurensing herfra er det vel bare Innherred Renovasjon som vet, og kanskje Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Slike hendelser hjelper i allefall ikke til å øke den truede sjøørretbestanden. I Granaelva på Inderøy var det også fiskedød i år på grunn av utslipp og ansvarlig for det ble politianmeldt av Miljøvernavdelingen. Når utslippene til Skjørdalsbekken har fått verre følger for fisken så skulle en tro at det var på sin plass med en anmeldelse her også, men det kommer nok ikke på tale. Miljøvernavdelingen har tydeligvis lavere terskel for å anmelde en privatperson på Inderøy enn den offentlige eier og driver av avfallsplass/bigassanlegg i Skjørdalen. Etter utslippet i 2013 nevnte fiskeforvalteren anmeldelse men forurenserne kom med penger til kultivering og da ble bare med snakket. Det gjenstår å se hva som skjer neste gang, det er 2 år siden siste kjente forurensing så det begynner vel å "li te". De som tror at tiden med fiskekreperingen i Skjørdalsbekken er forbi må ikke glede seg for tidlig, det kommer nok hendelser igjen som vil medføre at yngel og fisk i bekken blir å finne med "buken i vere". Hvem kan garantere at duken under dette berget vil være tett for all fremtid? Ingen!   

      

      

      

      

   God bonitet for granskog på taket av vollen. Kanskje på tide med hogst.   

   Med Skarfjellet i bakgrunnen.   

      

      

   I bakgrunnen kveldssola over Sukkertoppen i Mannshaugan.   

      

   Fotograf, Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg   

      

   Det skal ha vært ca 18-2000 på Stiklestad ved dette arr. Dengang kronprins Olav var til stede. Bilde etter Olga Anderson. test æøå -->""<-- && ; «¤¤¤» ÆØÅ üäö & ==>""&<==   

   Bildet er fra 18. jamuar 1958. Driften igangsatt året etter. Bilde etter Olga Anderson.   

   Tatt 10/9-2015   

   Tatt 10/9-2015   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Tatt 10/9-2015.   

   Bilde tatt av Stig Helden   

      

      

      

   Med Hofstad nedre til venstre og Hofstad øvre rett over Bunes.   

   Med mellomlagringsplass for tomme ojetanker. Mellomlager og mellomlager fru Blom. Det ligner mere på en permanent lagring. Det begynner å bli en 4-5 år siden de kom på Ørin.   

   Med Nordset nedenfor til høyre.   

      

      

   Perlemorvinger, Humlebille og Humle. Alle liker vist nektaren fra Tistelen på Volhaugen.   

   Formet av pålandsvind. Naturens eget kunstverk.   

   Når en ser på "redskapen" så er det ikke rart at det gjør litt vondt når denne skapningen biter.   

   Maleri av en kar med navn Jac Fabritius. Bygningen er vel en av flere møller som fantes i området på den tid. Utlånt av SNK   

      

   Vakre høstfarger ved Prestegårdsvingen.   

   Ikke store arealer med ekerland. Tydelig at de meste av jorda er høstpløyd og brukes til korndyrking.   

   Skal visstnok bli Publikumshus for Ørin Våtmarksområde. Ansvarlig for søknaden om byggetillatelse er Fylkesmannen og det er vel lett å skjønne. Andre hadde ikke hatt mulighet for å få sette opp et slikt bygg på et slikt sted. Særinteresser for miljøvernere og fuglekikkere er vel ute og går her. De samme har "okkupert" hele strekningen mellom Rinnelva og Kåra med dette bygget og to fugletårn. En må spekulere om ikke fuglene snart blir skrenmt vekk.   

   Her på stien mot Husmannsplassen.