Bak damene kommer Jostein Holmen i fint driv.   

      

   Bildet er tatt fra Febyørin.   

   Flotte dyr og fin utsikt. Aasmund Olavsson Vinjes dikt «Her ser eg fagre fjord og bygder», fra Ferdaminne, er skrevet nettopp på Inderøy.    

      

   I Hallemsmarka ligger det en enestående samling av fortidsminner fra eldre og yngre jernalder, 500 f. Kr – 1030 e.Kr. Gravfeltet er det største i Verdal og et av de største i Nord-Trøndelag. I alt er det registrert 80 gravhauger og flere av disse er svært store. Tre av gravhaugene er over 30 m i diameter, hvorav den største er 40 m i diameter og 6 m høy.    

      

      

   Det var fristende å bruke Photoshop da «plastforhenget» lignet veldig på et gammelt skip.   

   Hele Rasvegen mellom Øgla til Vukuvegen er nyasfaltert. Så nå kan endelig bilistene kjøre fortere enn den farten raset hadde - 70 km/t.   

   Dette kjøretøyet blir brukt av Røstad Entreprenør i forbindelse med legging av pukk, og er av den ytterst sjeldne sorten. Det finnes nemlig bare én lignende i hele verden - nemlig i Russland.   

   Her i bakkene lå sagagården Sul, hvor allfarvegen mellom Innherred og Jämtland gikk fra gammelt av. Snorre beretter at kong Olav Haraldsson hadde natterast på Sul da han kom med hæren sin over fra Gardarike (Russland) for å gjenvinne makten i Norge.Kongen falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Olskjelda har fatt navn etter kong Olav, som i følge tradisjonen drakk av den. Sagnet sier at bonden på Sul den engang, Torgeir Flekk, fikk Åkeren sin nedtrampet av kongshæren. Bonden syntes dette var ille, og klaget til kongen over den skaden han hadde lidd. Kongen red rundt åkeren, hvorpå han svarte som det står på bautaen: "Dess venti ek buandi, at Gud mun leidretta skada dinn, ok mun akr dess betri a viku fresti (Jeg venter sikkert, bonde, at Gud vil rette på skaden for deg, og at denne åkeren blir bedre om en ukes tid."} Og det ble en riktig god åker, slik som kongen sa.   

   Sola kaster lange skygger inn over det gamle slagstedet.   

   Vi ser tomta til det russisk-ortodokse kapellet. Det er planlagt en eikelund i rundt, noe som riksantikvaren er skeptisk til.   

   Med Stiklestad fra 2014 til 2030. Nedtellingen mot 2030 starter i år. Både Stiklestad og Eidsvoll har hatt avgjørende betydning for norsk nasjonsbygging. Derfor vil grunnlovsfeiringen ved SNK også peke fram mot nasjonsjubileet i 2030.    

   Fotograf Hans Reuch. Utlånt av Verdal kommune. Les mere om utgravingen i Helgåa under panoramabildet av Hærfossens gjennombrudd.   

   Utlånt av Odd Petter Haldorsen.   

   Sjansen er vel 50-50. Lam på speiding etter jerv og bjønn ved Lyngsvollen   

   Det er ikke korrigert for vidvinkel og skjevhet.   

   Bygget er en standard utgave av bussgarasjen til Fylkesbilene i 1950-åra. Etter ettermiddagsruta var kjørt ble bussen parkert her og sjåføren overnattet i Sul for å kjøre samme ruta nedover med passasjerer og skoleelever til Øra neste morgen. Utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Båten på ca. 10000 tonn ble assistert av slepebåt ved ankomsten. Båten er på kurs mot Chile etter lasting av kalkstein.    

      

   Området på begge sider av Rinnelva holdt på å vokse igjen. Nå er tindvedtrær og andre buskvekster rydda bort. På Levangs-sia beiter det sauer.   

   Navnet "Tålla" kommer av at arbeidsbrakke nr. 12 sto her under byggingen av Jämtlandsvegen i 1860. Rasteplassen ble bygd i samarbeid med Vegvesenet og Verdal Kommune. Friluftsnemndas medlemmer la ned mange timer med gratisarbeid i forbindelse med steinlegging av stien bortover mot selve plassen.    

      

   Kronprins Olav på Stiklestad under 900-årsjubileet for slaget. Utlånt av Lars Iver Valstad   

      

      

      

      

      

      

   Her har planten kjempespringfrø etablert seg. Planten er svartelistet.   

      

      

   Siste døgn har det falt 42 mm regn ved Reppe målestasjon.   

      

      

   Midt på bildet ser vi en voll med en lengde på 1000 m. Den ble anlagt under siste krig for å holde flo sjø unna flyplassen Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen va «spaddi» og massen ble fraktet med hest og bekkvogn. Ved Saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Vi ser tydelige spor at Rinnelva før tok mer innersving.   

   Klikk på bildet for å få opp et større.   

      

   Tømmer klar for fløting ved brua over Kverna mellom Årstadbakkan og Kvernmoen. Sagamarsjen passerte her i sin tid. Høystakken minner om at det var andre måter å drive jordbruk på før krigen. Hver eneste dyrket flekk ble utnyttet og her viser det slått nedover bakkan fra Vollan/Storhaugen og helt ned til elva. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Arild Skjækermo med doning på ca 50-60 tonn tømmer fra Melaåsen i Skjækerdalen. Her ved grinda nedenfor Vollavollen.   

   Sårene etter stormene sist vinter er det ikke gjort noe med. Det spørs hvordan det går hvis det kommer flere extremstormer. Den som lever får se.   

      

   Det er mange fine plasser i Verdal'n. Men vi ser dem ikke. Vi blir møtt av en vegg med older. Kulturlandskapet gror igjen. Her renner Helgåa og Inna sammen og danner Verdalselva. Stensvåttån rett fram. Holmen gård og Verdalsbruket til venstre.    

      

      

   Etter isgang som stengte vegen gikk sulingen i gang på dugnad for rydding av vegen med muskelkraft. Bildet skal være fra Sogna nedenfor Stormoen. Usikker på årstallet men det var i allefall ikke noe maskinell hjelp på den tid. Her er det muskler, øks, pigghakke, svans og skoffel som er hjelpemidler. Det må ha vært trøsteløst å gå i gang med å fjerne isen på dette viset. Utlånt av Gunhild Elnes