Øystein Walberg med ryggen til orienterer en lydhør forsamling om varder og våttåer i Verdal og omegn.    

   Ca 70 deltakere på turen til en av de fineste utsiktspunkt i kommunen. Etter snauhogsten har en oversikt over hele den nederste delen av bygda. Øystein Walberg orienterte om våttåer og varder i kommunen og omegn. Over 400 har skrevet sitt navn i Ti På Topp-boka siden den ble lagt ut i vår.    

      

   Hvis allviteren Haltbrekken og rovdyrelskerne i Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen får fortsette med å bestemme rovdyrpolitikken så blir resultatet helt sikkert det siste. Bildet er fra Lyngsvollen 26. mai 2014   

   Navnet har de vel fått fordi Kløvvegen fra Sul til Juldalen passerer her. Vegen er enda synlig de fleste steder over snaufjellet men i skogterrenget nordvest for Hæderliklumpen i Sul er sporene etter juldalstrafikken borte. Bakenfor det nærmeste fjellet ligger Kvernsjøen.   

   Det begynner så smått å grønnes i fjellet men enda ligg en del is og snø i vann og tjern. Bildet er tatt fra høyde 690 moh.   

   Med Tvervola og Hærmannssnasa i bakgrunnen.   

   Av toppene bak kan nevnes Steukern, Sukkertoppen og Lill-Anjeskutan. Midt på sjøen, i bukta der, finnes restene etter fløtingsdammen ved utløpet til bekken som renner ned i den skogbevokste Juldalen bakenfor. Bildet er tatt fra høyde 690 moh.   

      

   Duggregnet ble for mye å bære.   

   Verdalsbrukets ny hytte på Kraksjøen er ferdig og er klar for utleie.    

   Bildet er tatt 27 juni 2014   

   Her er understellet Tor om bord på lekteren den 10. mai 2014. Kanskje var 4. mai den dagen det siste understellet ble slepet ut Trondheimsfjorden fra Kværner Verdal?.    

   Bildet er tatt 8/6-2014 med Stiklestad stadion og Stiklestad camping opp til venstre.   

   Gården til Høyre heter Ner-Hallan. Bekken i forkant heter Valbekken.    

      

   Fra Vømmøltoget 31 mai 2014   

      

   Var med i Vømmøltoget 2014   

   Trafoen var på ca. 190 tonn. Totalvekt på hele ca. 290 tonn. Marsjfarten var ca. 15 km i timen. Med profesjonelle folk og to trekkvogner foran og en bak ble strekningen unnagjort på ca 2 timer.   

   Fra Verdal Historielag's tur til Østre-vollen i Juldalen. Vel 45 bilder med over 130 personer deltok på turen.   

      

   Her finner vi det strieste stryket nedenfor Vuku.Rett nedenfor stryket ligger «Fergemainn» som var et gammelt fergested,   

      

   Rasporten for Verdalsraset (1893) opp til høyre. Leirmassene fra raset ble presset helt opp i nedre venstre kant i bildet. Grusgruva på Melby til venstre.   

   Bildet er tatt fra Østnesbrua 10/6- 2014.   

      

   Like ved står et nytt Coop bygg og på andre siden av veien står et nyrenovert hybelhus. Hvem har ansvaret for å "shine" opp litt her?   

      

   Postkort utlånt av Arne Østråt.    

   Nærmest Bobyn med Albertsen & Dillan, Vegstasjonen, Reidar Svendsen og idrettsanlegget til venstre. Utlånt av Verdal kommune.   

   Vera Sanitetslag hadde salg av fersk veresfisk og kjøttkak i samfunnshuset denne dagen. Et tiltak som vist seg å være riktig så populært. Fullt hus, ja til å med scenen var i bruk til serveringen. Ikke så rart at damene på kjøkkenet ble litt rød i toppen under steikingen av ørreten og all koppvaskingen. Men humøret var på topp. En beundringsverdig innsats for å skaffe midler til driften av Samfunnshuset. Det må og nevnes at dagen før var 17 mann i aksjon og malte opp huset på dugnad. Både utflytta veresbygg, hyttefolk og fastboende stilte opp. Damene på bildet er fra venstre: Bente Haldorsen, Åsta Helberg, Mildrid Haldorsen, Kristin Julnes, Elbjørg Prestmo og Gudrun Olsen.    

      

   Entomologen (biolog) Christer Reiråskar opplyser følgende: Øyenstikkeren heter "vanlig metalløyenstikker" - Somatochlora metallica. Individet er nyklekket da vingene ikke er ferdigherdet ennå - ikke blikk klare og sterke. Den kan meget lett forveksles med især smaragdøyenstikker - Cordulia aenea , men også andre i slekten Somatochlora . Det gule fargene rundt munnpartiet utelukker smaragdøyenstikker, den nesten ensfargede bakroppen gjør at det er den vanlige av våre matalløyenstikkere (fam. Corduliidae). Fluen på samme finger kan også bestemmes. Det er kleggarten Hybomitra kaurii - ikke norsk navn. Det er mange forskjellige og like arter i denne kleggslekten, og dette er de store kleggene som ofte biter mennesker. Det som gjør at jeg kan si det er arten H. kaurii, er de karakteristiske tverrbåndene i øynene - Typisk for arten.    

   Her under arbeid og matsamling i sin dam.    

   Fra Værdalsbrukets tømmerhogst i Melaåsen i Skjækerdalen 9. juli 2014. Skånsom måte å få fra tømmeret på. Etter det en kunne se består "skogslaget" av tre personer. En feller trær, en fester vaiere og fjernstyrer "katta" som henger på vaieren og den siste tar i mot ved lunningsplassen, kvister, kapper, sorterer og lunner stokkene etter kvalitet. Etter at tømmeret er fjernet vil kvisten bli kvernet og brukt til brensel. De skulle ha "kikt" opp de som hogg tømmer for Værdalsbruket for 100 år siden med øks, svans og barkspade, det være seg sommer eller vinter.   

   Her kommer taubanen med tømmeret pr vaier som er opptil 400 m. lang. Til høyre i bildet, "mottakstårnet" hvor det kvistes og kappes raskt og effektivt. Stokker med vanlig kvist tar det ca. 1 sekund å kviste ca 3 meter. Deretter sorteres stokkene i lunner av tømmer, bult og slip. Tømmerbilen med Arild Skjækermo som sjåfør er opplastet klar for transport ned til Trones Bruk eller Norske Skog, avhengig hvor er om det er slip eller tømmer. Hele doningen er 24 m lang og laster 3 lengder tømmer. Det trengs erfarne sjåfører for å manøvrere ca 60 tonn langs de smale og svingete skogsvegene. Her i området skal det vistnok hugges ca 5000 m3.   

   Før gikk Valbekken mer på skrå over åkeren, men på grunn av tyskernes flyplassplaner ble den "flyttet" 50 m mot sør.Grensen mellom Rindsem og Berg følger enda det gamle bekkefaret. Det ser en også tydelig av sporene i åkeren. Før 1490 rant Verdalselva ut her.   

   Her ser det ut til at dyra trives og har det godt.   

      

   Det blomstrer for fullt på Tømmersjøen i år også.    

   Minsas vestre, nordre og søndre med Minsåsåsen og Våttåhaugen i bakgrunnen.   

   Hu e moa i år å.   

   Eller Kongsstu om en vil. En gang når hesten var framkomsmiddelet var det skysstasjon for reisende mellom Norge og Sverige. Eiendommen eies i dag av Sulstua som har renovert hovedbygningen og bygd nytt uthus.   

   Perfekt "førolsokkveld" ved Kulturhuset med temeperatur på vel 25 grader.   

      

   Fuchsiavenner i Nord-Trøndelag har avholdt den årlige utstillingen av prektige og vakre blomster. For den som er glad i fuchsia var det en opplevelse i alle farger. De aller største plantene må da vel være en 20-30 år gamle.