Det er et utall med "leirplasser" mellom Ydseleva og Blåberga.   

   Klassen storkoser seg ved på Trones på en av årets første soldager. Til høyre sitter lærerne Ole Kristian Austad og Odd Arild Holmli.   

   Elevene har samlet blåskjell som skal tilberedes av Jan Melvold.   

   Klikk på bildet.   

   En sen vår gir godt moltår! Vi får vente å se om det stemmer. Bildet er tatt fra Laurits Voll bakkan i Vinne. Dette var populær skibakke for tinnabyggin før i tia så fort elvaisen hadde lagt seg.   

   Etter en langhelg med stengt E6 kunne vegvesenet høvle ned veien 25-30 cm, slik at riktig svære biler slipper å kjøre midt i tunnelen. Om noen år vil nok denne tunnelen forsvinne når E6 blir lagt om i dette trafikkfarlige området. Men det kan ta veldig lang tid da vegvesenet har for vane å glemme at Verdal også har 9,9 km med E6.    

   Mange har vel sett for seg transportbandet i fjellet mellom kalkbruddet i Tromsdalen og Ørin kunne ligne på dette? Noe bredere og dypere kanskje? Nei, tunnelen mellom Tromsdalen og Ørin kan bli hele 6 meter i diameter og inneholde transportband i flere etasjer. Ja,diameteren på tunnelen blir mer enn 1,5 meter mer enn vegtunnelen i Koabjørga som du ser på det neste bildet.    

      

   Det såg ut som om ungene "bare" var uti å "våddå". Da de ble spurt om de ville dukke seg helt under for fotografen. Var jentene villig, men Kim André drog litt på det. Da det ble sagt at de kunne komme på "1. side" i verdalsbilder.no ble han med på notene. Og beviset sees på på neste bilde. Fra venste Kim André Thingstad, Andrea Rømo, Andrine Thingsatd og Andrea Riksvold.    

   Den siste ettervinteren tre dager etter kransnedleggelsen.   

      

   Moen var skogforvalter på Værdalsbruket til ca. midten av 1930-åra.   

   Sett fra Steinsvåttån eller om en vil, Stene bygdeborg eller Dillberget.   

   Kanskje en litt lys ide å oppgradere skiltene i området. Dette er ikke det eneste som er uleselig eller helt ødelagt. Området er en del av Stiklestadomådet som markedsføres av SNK. Hvorfor kan ikke kommunen koste på noen kroner for å vedlikeholde det som det før er brukt penger på for å få til. Det må da vel være mulig kunne vise fram noe som er tiltalene for de om kommer til bygda. Men det er vel for mye å vente for det finnes da vel ingen i den kommunens administrasjon som er bosatt her i kommunen og har noe forhold til Verdal`n og er interessert i hvordan det ser her. Unntaket må vel være området Jernbaneparken, der sitter pengene løst, men så skal det vel være et monument etter flere.   

   En interessant vandring fra Dillvegen nedover Engsvehaugan Litj-Marka med orienteringer av Kjetil Årstad og Trond Okkenhaug. Turen ble avsluttet med svartkjelkaffe hos Liv og Ivar Lerfald ved den trivelige plassen ved Blåmelhølen ovenfor Østnes.    

   Trygve Forberg sender to flotte bilder av et celebert besøk av en meget iøyenfallende vakker "føggel". Hærfuglen har tilhold i sydligere strøk, men det hender det dukker opp en å annen her i kalde nord.   

   En del av Værdalsbruket`s tømmerdrift på ca 5000m3 i Veraområdet siste vinter.    

   Utlånt av Verdal kommune   

   Foreldre og pårørende ved Barneklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, trenger et sted der de kan trekke seg tilbake og få utløp for sine emosjoner utenfor barnas påsyn, et sted å være alene med sine tanker og følelser. FRIrom er en frittstående, klimatisert paviljong på 9 kvm. FRIrom gies som gave til St.Olavs Hospital, til bruk for pårørende og pasienter. Prosjektet er finanisert av Gjensidigestiftelsen (www.gjensidigestiftelsen.no) og åpnes 7. juni 2013. Bygget plasseres på taket i 6. etasje. FRIrom er et sted der man kan finne ro og trygghet i en sårbar situasjon, et sted hvor man kan agere uten å begrenses av omgivelsene og personene rundt seg. Mest av alt skal FRIrom være et godt sted å komme til. Et sted som kan være med på å gi mot og krefter til å fortsette den viktige og vanskelige ?jobben? som pårørende. Arkitektene berømmer Snekkeriet for å ha tatt på seg oppdraget med å lage det spesielle huset. Uten dem hadde ikke dette blitt realisert, sier Nordbø. Daglig leder Atle Aune er stolt over at de fikk oppdraget hvor både psykologi, arkitektur, automatisering og tradisjonelt håndtverk er spleiset sammen. En del av bygget er maskinlaget, men mye er også laget med vanlig snekkering. Utvendig er huset kledd med asp. Vi har også klart å bruke mye lokale trevirke, påpeker Aune. Åpningen av det spesielle huset skal foregå 7. juni. Les mere om prosjektet og bygget på Verdalingen`s nettutgave av 28. mai.    

   Det er vel ikke så lenge til det blir to-år`s jubileum i Ydsedalen. Forstå det den som kan at det må ta minst 2 år å få reparert skaden etter flommen. Om det er kommunen eller vegvesenet/Mesta som skal utføre arbeidet vites ikke. Er det sistnevnte som har ansvaret så kan det kanskje bli enda et jubileum før noe blir gjort. Der i gården skyldes det på underentreprenører når det tar tid. Der i gården rir dem ikke samme dag som dem saler opp.   

   Den største jacketen som er laget ved Aker/Kverner ligger på reden utenfor havna i påvente av å få slepet om bord fra den store slepebåten. Fra havna ble den buksert sikkert ut av fire mindre slepebåter. Skal plasseres utenfor Shetland.   

   Fin heim med nye bygninger. Grunnet flomutsatt beliggenhet ble gården flyttet hit fra nordsiden av den gamle Jämtlandsvegen. Bildet er tatt fra Stensvåttån. Klikk her for å se den gamle Tronesvolden under flom i 1966.   

   Bildet er vel fra seremonien der kongen skrev sin signatur på en sten som i dag står med gullskrift ved utkjøringen/rasteplassen. Jon J. By taler. Foto Erling Sommervold. Utlånt av SNK.    

   Etter en kald natt med vindstille vær var Kråksjøen islagt på tidligmårrån. Men sola og en bris tok knekken på den etter en times tid.   

      

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Skjemmmes ikke ordfører og prost over å se hvordan kjerkegårdene i bygda gror igjen av gras og løvetann. Skal det virkelig være slik?. Mistenker kirkens overhode med adresse Rådhuset Levanger for å ikke å slå graset som et pressmiddel for å få mere penger fra kommunen. Er sikker på at tidligere ansvarlig på kirkegården på Stekstad, Arnfinn Høknes, gremmes seg over hvordan det ser ut. På hans tid var det jammen ikke slik. Folk som planter blomster steller gravene til sine kjære føler avmakt og irritasjon over at det er mulig å la kirkegårdene forfalle. Det hjelper ikke at kirkeverge Sandø står fram i avisa og ber seg for økonomien og ber om nåde for sine kirkegårdansatte. Øvrigheta skal være forsiktig med å arg på seg den vanlige mann og kvinne. Av de over 50 som står i oversikten over kirkens ansatte i Levanger, Frosta og Verdal er det etter yrkestittelen å dømme ikke mange som er i praktisk arbeid på kirkegårdene som gravere og vedlikeholdsarbeidere. Hva de andre gjør vet vel gudene, men kanskje er flere beskjeftiget med å betale den årlige husleia på mere enn kr 700.000,- for lokalene i Rådhuset på Levanger. Ansatte som har/hadde kontor ved Verdal kapell har/skal flytte dit selv om leien her er nesten gratis. Vi verdalingan skal vel være med å betale for kalaset. Det er vel enda en form for sniklevangerisering av offentlige tjenester her i kommunen. Før om årene har det vanligvis vært skippertak opp mot Ols0k på Stekstad for da skal normalt alt være striglet og fint. Det inviteres hvert år noen celebre gjester til spe1et og i år er det som kjent han som styrer verdens rikeste land og liker å si at vi bor verdens beste land å leve i som åpner spe1et, nemlig Jens Stoltenberg. Men heldigvis for kirka og kommunen er det nattforestilling og mørkt når han passerer så det er «bærre å skit ti slåinga da».    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Eksakt når vet en ikke, men sannsynligvis i 1990-åra. Utlånt av Jorunn Stormo   

   Det sies at muren er fredet, men den må idet minste være totalfredet når det ikke lar seg gjøre å reparere slike skader. Skjønner ikke hva de ansvarlige tenker på når forfallet bare får fortsetter. Skaden på bildet er ikke den eneste. Beøkende på kanskje et av Norges mest kjente historiske steder tenker vel som så når de reiser derfra at «hen såge bra uflidd å larvåt ut, hit ska æ itj meir». Hvem vil være bekjent av at det skal se slik ut? Foto av Odd Petter Haldorsen.    

   Området er svensk men regnes nesten som norsk. Foto, Bjørg Østnes,   

   Denne edderkoppen finner en ofte på denne blomsten.    

   Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn i kjølige strøk på den nordlige halvkule. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag. Reinrosa vokser i alle norske fjellstrøk. Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år.    

   Denne dungen med granbar og avfall er det som møter folk når de skal inn på kirkegården ovenfor kirka. Ikke bare det, men det er vel like før kirkemuren raser bak denne søppeldunken. Det mangler bare at et barn får steinen utover seg. Ikke akkurat vakkert, men det er vel ikke bedre å vente. Kirketoppan på Rådhuset i Levanger må vel snart «få inn i haue» at folk er mere opptatt av det ser noenlunde ut på kirkegården og rundt kirka enn det å bruke penger og tid på pilgrimmer og drift av her-berge for disse.    

      

   En tjeld med sine tre små ved Hallemskorsen.   

      

   Den er heldig som har overlevd miljøvernfanatikernes bruk av Roundup på Rynkerosa Ørin.   

   Utlånt av Værdalsbruket.   

   En 20-30 planter er å se på Ørin. Ikke så vanlig her i området. Trives i sanden på strender hvor sjøen riktig herjer om vinteren. Nordlig plante, er vanlig nordpå, men finnes i hele landet. Planten har en dyp pælerot. Bladene skal smake som Østers, derav navnet.   

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Den ligger nydøpt på lekteren og datoen er den 24 mai 2013. Lekteren er 180 m lang og 46 m bred.    

      

   Prosjektet med å fjerne rynkerosene har stoppet opp. Ble det for kostbart?   

   Den gamle søppelfyllingen ved Ekle kom fram i dagen etter en flom for et par år siden. Arbeidet med å "tette hullet" er bare halvferdig. På sandøra nedenfor finner en nå plastposer med ymse innhold som blir gravd ut ved hver flom. Det er ikke mangel på hverken stein eller lastebiler i kommunen. Og dette koster det lite å få fylt over. Så hvorfor skjer det ingenting?   

   Jernbanebroen ble ferdigstilt i 1904 og bakenfor ligger jacketen Clair Ridge DP Jacket på 23.000 tonn klar for utskiping i mai 2013. Gamle brubilder - Bilder av jacketen