Utlånt av SNK   

      

      

   For å komme hit tar en av til venstre ved Kallsedet og kjører vegen langs Torrøn. Utgangspunktet for mange verdalinger som skal på fiske i Holden på Snåsa. Båtskyss skjer herfra. Skal en på Gjevsjøen tar en til høyre like før en kommer til gården.Her har det bodd folk i flere hundre år. Ved broen over elva fra Gjevsjøen står en minnestein over Erik Erikson Bjørkersen som levde her i perioden 1825 - 1904. Han var en kjent bjørnejeger som skjøt flere enn 50 bjørner med sitt munnladningsgevær. Geværet finnes forresten på skogbruksmuseet på Elverum.   

   Etter en kjølig natt er det ikke så enkelt å spinne.   

   Etter kaldnatt med mye morgendugg på Kaldvassmyra.   

      

   Mange har vel krysset over Skjækra her i årenes løp, men nå har vel den siste gått over denne gamle brua. Isgangen i vår tok knekken på den. Treverket er borte eller henger og slenger i lause luften. Brua blir vel aldri reparert når det er bygd en bru ca hundre meter lenger ned. Wirene blir vel bare et minne om gammeltia.   

   Solid byggverk med høyere klaring ned til elva. Mulighet for kjøre over med firhjuling.   

   Denne fanns i området nordvest for Nybygget. Men nå ligg den i en fryser på Tvistvold.   

   Nyrestaurert, nytt uthus og ny bru over bekken   

   i duggregnet 11. august.   

   På veg inn i havnebassenget på Ørin 12. august. Den kommer fra Statsbygd og skal videre til Stiklestad.   

      

      

   Etter myr strev har Asbjørn fått til et fint område nedenfor leiligheten sin i Vinne.   

      

      

      

   Begge er såkalte skipskatter med en ekstra klo på hvert ben.   

   Denne "oljesjøen" ved deponiet i Skjørdalen har eksistert snart i 1 år, kanskje lengre. Det er vel hit avfallet fra oljeutskillerne på bensinstasjonene kjøres. En skulle tro at dette er spesialavfall som trenger spesialbehandling men det ser ikke slik ut. Oljen skal vel trekke gjennom deponiet og ned i avløpet og videre over renseanlegget på Ørin. Ikke rart at det til tider er problemer med avløpsledningen. Hvis jeg ikke husker feil så skal sjøer av denne typen legges på seng av bark som det heter. Barken skal vel trekke til seg oljen. Den som kan se slik bark her ser syner. Et enkelt spørsmål. Betaler de som har oljeutskillere for spesialavfallbehandling når utskillerne blir tømt og det oljeholdige avfallet blir kjørt hit?   

   Ved Olavsstøtta på Stiklestad står det bord og en benk som sannsynligvis er ment for de som vil ta en pause for å se på støtta og stiklestadområdet med kirka. Men en ting er sikkert, i år er det i allefall ingen som har sittet her. Alt er pill råttent og ubrukelig. Du snakker om negativ reklame. Er det ingen som har et ansvar for at det som er utsatt ved støtta ser noenlunde ut?. Nå er vel snart turistsesongen over for i år, kanskje kan det være håp om nytt til neste år. Den som lever får se.   

   Kirka, kulturhuset og hagelagets kommunevåpen.   

   Fin hytte i vakre omgivelser ved kapellet i Vera. Ser ut som kjempespringfrøet har spredd seg hit også.   

      

      

      

      

      

      

   Kattungen får trøst hos lekedyret når mora er ute.   

   Denne skapningen på 4-5 cm var på snarvisitt på Tinden.   

      

   Utlånt av Odd Petter Haldorsen. Foto av Harald Aurstad   

      

   Minnesmerket med en sten for hver av de heimene som ble dyrket opp i Raset etter Verdalsraset i 1893. Synes det ser litt stuslig ut her nå med en barkfylling og et enslig blått sete ved vegkrysset. Det var triveligere før når området var beplantet med busker mot dyrkajorda. Det hadede vel ikke kostet all verden med litt blomster og litt grønnplanter .   

   Detee er det som er igjen av kløvvegen mellom Karlgarden og Østre Juldalsvollen. Den er noenlunde tydelig mellom Hæderliklumpen over mot Juldalen. I skogen nedover mot Sul er den helt borte. I forna tider gikk trafikken over til Juldalsvollen over her.   

      

   Tar seg bryet med å gå en par tre hundre meter langs vatnet fra Skihytta kommer en til dette bordet på en tange. Her er det om enda triveligere å ta seg en kaffesup enn ved gapahuken og brygga. O-klubben får det til.   

   Nærmere bestemt i verneområdet ved utløpet av Musumsbekken. Som tårnet på Ørin sør for Havfrua er byggherren Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Ser ut som det blir storopplegg her med parkeringsanlegg for buss ved Binde. Det må vel bli kostbart anlegg med oppfylling/pukksetting av sti for adkomsten langs bekken. Men pytt pytt, når det den avdelingen som står bak prosjekter finnes det alltid penger. Leser en utdrag av vernebestemmelsene for området så står det svart på hvitt følgende: All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. Bryter ikke byggingen av dette tårnet noen av disse bestemmelsene?. Vernesbestemmelsene gjelder vel ikke for denne avdelingen, bare for den lille mann. Det lukter egeninteresser på lang lei.    

   Det borteste skiltet er også 40 år! Over alt ellers langs E6 er gamle skilt blitt skiftet ut med tidsmessige skilt. Men Verdal er kommunen som vegvesenet har glemt. I forgrunnen har det imidlertid kommet opp et nytt skilt!!!. Dette skyldes at det samme «fjell-skiltet» om Blåfjella/Skjækerfjella skulle settes opp i Steinkjer og da måtte vegvesenet motvillig sette opp et også her.    

      

   Det ser ut til å blie en tidlig vinter hvis det fortsetter slik. Foto av Svein Guddingsmo   

   Hele vegstrekningen mellom Shell og Fleskhus er 6,5 km. og kostet 25 millioner. Verdal bro som er 235 m lang og kostet 6 millioner. "Flaskehalsene" overgangen ved Graven og undergangen Fleskhus ble en saga blott. Havnekrysset var fra starten av et plankryss, der en måtte se seg godt om!   

   Teglveket midt i bildet. Bjartnes til høyre..   

      

      

   Om det er et uhell eller tullkjøring er en ukjent med, men mest trolig det siste. Floa kom sikker for brått på.   

   Husa som står igjen på eiendommen. Klikk her for å se gården i 1929.