Blir litt nostalgisk når en ser kreaturer på en setervoll i 2012. Eneste plassen det var noenlunde grønt gras å finne. +1 og snøbyger. Godt å komme inn i den åpne delan av husa på vollen. Før i tiden var det tre setre her som i "seterboka" blir benevnt som Tortåsvollen 1, 2 og 3. Det var setre til Gudding, Slapgård og Uglen. Ordinær seterdrift her opphørte i 1947 da Ludvig Bakkan og Petter Vangstad sluttet på "Slapgårdsvollen" etter 13 års drift.   

   Med snøbyger over Lyngsvola og så vidt over 0 på gradestokken. Seter til Stiklestad øvre. Siste året med vanleg seterdrift her var i 1947.   

   Med bautastein i forgrunnen. Ukjent hvorfor og i hvilken anledning den er reist.   

   Snøflekkene ligg på vollen. Ikke mye beite for slepte sauer. Ikke rart at de var på tur nedover langs elva for å finne mere mat i lavere områder.   

      

   Museumshåndverker Jarle Vangstad med god hjelp av akerpensjonister er snart ferdig med årets utskifting av benker på stemneplassen. Det er andre året slikt arbeid foregår. Benkene av furu som ble oppsatt for 8 år siden holder på å råtne opp.    

   Er ikke den største fans av Stiklestad men reagerer på at dette er synet som møter turistene som skal opp til statuen av Hellig Olav på Stiklestad. Løvetanna er ikke akkurat reklame for området. Også i fronten av friluftscenen er det gult av samme blomstern. Nå når turistene har begynt å komme til Stiklestad gir ikke dette synet noe positivt inntrykk. Det må da vel gå ann å få det litt mere presentabelt.    

   Vinteren holder på å slippe taket men sjøen er enda ikke helt fri for is.   

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Det våres ved Kråksjøen med bjørkløv som sprett. Men mot Kjølåhaugan er det mye snø og mulighet for en skitur for den som vil forlenge vinteren. I bukta ved hytta ligg isen delvis. Fint her inne, særlig fra nå av og utover junin.    

   Det var den gang Sagamarsjen gikk fra Sul over fjellet med Skavhaugvola, ned til Kvernmoen over Kverna, videre til Vuku og Stiklestad. Utlånt av Knut Helden   

      

   Løvetanna erobrer ekran på Molla i Inndalen   

   Fint pyntet med blomster og russisk- og norske sløyfer etter minnemarkeringen.   

   En kan fornemme lukten av denne blomstern, men den skal vistnok være giftig for barn og dyr. Nasjonalblomster for Finland og fylkesblomst for Østfold. Navnet skal fritt oversatt fra latin bety noe sånt som "dalenes lilje" iflge Wikipedeia.Mange store forekomster her i bygda bl.a i Skreppåsberget og litt nord for Kvellovatnet.   

   Den gule krabbeedderkoppen er godt skjult på frueskoen mens den venter på sitt bytte.   

   Stille etter at martnadstivoliet pakket sine saker. Hagtorntrærne med sine vakre blomster pynter opp. Skulle stått noen slike ved parkeringen på Suljordet nord for Rema også. Der er det triste greier.   

      

      

   Begynner å bli tid for litt bruk av malerkosten.    

   fin liten sommerfugl fra Tromsdalen   

   Fra Verdal Historielags tur til Nikkelverket ved Dyråa i Skjækerdalen 18. juni. Heldig med været og stor deltakelse. Foto av Kjetil Dillan   

   Ikke akkurat sommer i de trakter 4-5 dager før sola snur.Foto av Svein Guddingsmo   

   Med utsikt mot Ogndalen   

   Rekonstruert gammelt møllebruk på Grunnan østre.   

      

      

      

   Bildet tatt fra Hærvola.   

   Snart er vel rynkerosa på Ørin en saga blott. Midt i blomstringen og når det er som mest trivlig langs stien mot brua ved Kausmo skal det siste fjernes. Som en ser på bildet blir det ikke akkurat fint etter snauhogsten og bruken av roundup. Maktarroganse fra herr Skutberg og hans kompanjonger. De sovner vel med et smil om munnen når de legger seg om kvelden i visshet om at de har klart å ødelegge trivsla for verdalingene på Ørin. Det skal vistnok legges til rette for å få fram tindved på området. Nå har det seg sånn at det samme selskapet har hogd ned tindveden på verneområdet sør for Havfrua. Forstå det den som kan. Men kanskje passer det ikke for "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet at den vokser her. Vi har alt for god råd her til lands når det kan brukes på millionvis til dette prosjektet. Hvor mye får vi aldri vite. Bioforsk har vel laget en to-tre rapporter og når en vet at oppdragsgiver er miljøvernavdelingen var konklusjonen klar på forhånd. Det er bare å fylle inn troverdig innhold. Slik er det med de fleste såkalte uavhengige utredninger som lages, den som betaler får det resultatet en ønsker.   

   Hva med en ansiktsløfting ved minnestötta før turistsesongen. Hekken skulle vært stusset og graset skulle vært fjernet både utenfor og inne på området. Og ikke minst kransen fra 17. mai begynner å bli temmelig brun. Ikke noe særlig å vise fram for fremmede. Vi i bygden merker det jo ikke for vi er så vant til at kommunalt vedlikehold på slike steder blir forsømt. Guidene på bussturene som SNK arr. rundt i bygden må skjemmes når de stopper her og på Jermstahøgda.    

      

   Brann i rekkehus i Heggvegen på Ørmelen. De fleste av de 8 leilighetene er brannskadet. Heldig for nabohusa at det er vindstille.   

   Hytta er borte men det mangler opprydding. Etterlatenskaper som takplater o. a. kan påføre skade på beitedyr. Om det er fjellstyret eller hyttekjøperen som er ansvarlig vites ikke men uansett må det en opprydding til.    

   Med Hermannssnasa i bakgrunnen   

      

      

   Foto, Svein Guddingsmo.   

   Vakkert i Moparken. Bare så synd at Verdal kommune ikke har råd til et par bord for å reparere rekkverket og koste på noen liter med maling på paviljongen. For mange år siden ble rekkverket reparert med nye bord men det står fortsatt umalt. Det kan se ut som det er for lite interesse for vedlikehold på denne sektoren. Tror at alt for få ansatte i lederstillinger innen kommunen har noe forhold til Verdal`n etter arbeidstidens slutt. Det er å håpe at det blir noen kroner til overs for å pusse opp paviljongen når regnskapet er avstemt og behandlet for tredje gang i de politiske orgener.   

      

   Den som synes nøkkroser er vakre bør ta en tur på Tømmersjøen i Tromsdalen. Mener det må være ekstra mye blomstring i år av alle sorter.   

      

   når en ser gjennom siktet over informasjonstavla om Verda1sraset på Jermstahøgda?. Her det bare granskog å se. Til venstre på tavla står det Rognhaugen under siktet. Skulle heller stått Granlund for det er ikke annet å se enn gran her heller. Er det ingen «tå vætte i bøgden» (politikere og administrasjon i Verdal kommune) som skjemmes av å vise fram dette for turister og andre. Skal det ikke snart gjøres noe for å få det litt presentabelt. Neste år er det 120 år siden raset gikk og hvis det ikke blir gjort noe til da, så får heller kommunen fjerne både denne tavla og den på Lysthaugen. Slik de framstår nå er det en skam for bygda.   

   Stor blåvannymfe er utbredt i hele Norge. Kjønnene er ulike. Hannen er klart lys blå og ganske stor, og kan i Norge lett kjennes på brystets tegninger, samt tegningene på det andre bakkroppsleddet. Hunnens utseende varierer i fargene grå, brun, svart og av og til litt blå.Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 36 og 42 millimeter. Stor blåvannymfe er antakelig den vanligst arten av vannymfer i Norge. Den finnes på en rekke ulike leveområder, samtidig har den en lang flygetid. Nymfene lever i alt fra næringsrike vann til fattige myrtjern. Den finnes vanligvis i lavlandet, men er også funnet i fjellet opptil 600 moh. Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Dette iflge Wikipedia.   

   Gjenvokst setervoll vest for Seterbekken opp mot fjellbandet. Ukjent når den sist var i bruk men den måtte legges ned på grunn av rovdyrplagen. Den var en av tre setre under Garnes. Lengst bak i bilde kan en se en gamme som er oppsatt like ved der Pilgrimsleden går. En lei som ikke akkurat er nedslitt.   

   Krompen fyller år i dag og det er offentlig flaggdag, men det har vel gått hus forbi på Stiklestad. Får håpe at de husker å heise flagget den 22. juli når massakeren på Utøya skal markeres over hele landet. Men en må ikke bli overrasket om palestinaflagget kommer til å blafre i vinden før vårt nasjonalflagg.   

   Fylkesmannen bygger nytt fugletårn helt på sør på Ørin mot Rinnelva. Som en ser er forskalingen er på gang. Det er vel minst det tredje som bygges og mere til vil vel bygges lengre nord. Skulle nesten tro at det er særinteresser hos enkelte innen fylkesmannens administrasjon som bestemmer. Å se på fugler må være en "vekstnæring". Ingen privatperson hadde fått sette opp noe byggverk i strandsonen så det må vel gjelde spesielle regler for den gjengen.   

   Forholdsvis sjelden dekorativ og vakker blomster. Bare en eller to steder den vokser her i kommunen. Gunstige forhold på vokseplassen i år. Mellom 150-200 planter i år mot en fjerdepart i 2011.   

   Denne har ikke noe navn enda men går under arbeidsnavnet Ramaria ?anjan?, dvs. det er en ennå ikke beskrevet art, altså såkalt ny for vitenskapen. Den ser ut til å ha et nordisk/verdens-tyngdepunkt i Trøndelag-Nordland, og er et svært verdifullt materiale som blir tørket og tatt vare på Botanisk museum Tøyen.