Fundamentet for det nye fugletårnet i verneområdet ved Binde på østsiden av Leksdalsvatnet er ferdig. Trematerialer for selve huset er kjørt til plassen men høy vannstand for en stund siden har spredt noe av den innover land. Mudderet har lagt seg i tykt lag på den anlagte stien langs bekken og oppover materalene som ligg ved fundamentet. For å komme til tårnet tørrskodd uten støvler ved høg vannstand må det mye pukk til. Minst en halvmeter høyere bør stien minst være.    

   Og da er det snart vår.   

   Byggverket ser nå ut til å være ferdigstilt med adkomst for rullestolbrukere når stien fram til tårnet er opparbeidet. Men hvilken nytte kikerne i "første etasje" har av tårnet er tvilsom. Fugler ser en ikke for bare trær og iflge. vernebestemmelsen for området er det forbudt med hogst. All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Men det ordner seg vel når miljøvernavdelingen står bak. Pytt pytt san, disse folka hever seg vel helt sikkert egne fastsatte bestemmelser. Hadde en av "den lille mann" foretatt hogst i området ville det kommet minst tre poliser og andre bedrevitere fra miljøvernmyndighetene og det ville vel blitt "vatn og brød" i minst tre uker på skogakaren.    

      

   Mye snø i fjellet etter all nedbøren i påska.   

   Mye snø igjen i fjellet som kan gi mye vann elvene hvis den skal bort med regn.   

   Denne figuren fant tre troverdige skogsarbeidere på kvilbua si når de kom dit for å ta middagspausen. Det var like før jul for ca 5 år under tynningsarbeid i Sagåsen i Tromsdalen. Hvordan denne figuren hadde kommet dit er og var et mysterium, og det samme er det med hva den var laget av. Det var ikke maling men det hadde trengt inn i treverket. I løpet av noen timer forsvant figuren gradvis og neste morgen var den såvidt synlig og kom helt bort i løpet av dagen. Mystisk, men det finnes kanskje mere mellom himmel og jord enn vi aner.    

   Utlånt av SNK   

   Tross mye snø og kalde netter er denne tidligblomsteren i rute i år å.   

      

      

      

   Enkelt å bli fri spesialavfall når det bommen inn til deponiområdet vest for kalkanlegget står åpen.   

      

      

   Slepebåten til høyre i bilde bukserer seg framom lekteren for å få sleperen ombord for videre slep ut til Nordsjøen.   

   Fire taugbåter bukserer lekteren med jacket`n utover fjorden for å møte slepebåten. Et mektig syn   

      

   En kan få litt inntrykk av størrelsen på jacke`n når en ser personene bakerst ombord på lekteren.   

   På floa ca 1230 ble jacket`n buksert ut av havna på bedriftens nordområde med hjelp av fire taugbåter. En stor slepebåt lå og ventet ute i fjorden. Et mektig skue når den passerte ikka langt fra land ved sørspissen av moloen. Det ser ut til å bli ledig plass etter at denne er borte men det varer vel ikke lenge for byggingen av en ny som er enda større er godt i gang.   

   Giftplanten Tysbast blomstrer på bar kvist i Tromsdalen.   

   Et tjeldpar som slapper av på en stein ved Leksdalsvatnet balanserer unanstrengt på en fot.   

   Det er ikke problemer med skiføre her.   

   Mens bøndene i nedre deler av bygda er ferdig med våronna så er det langt innpå den her i Vera.   

   Gårder oppbygd på utrasjord fra 1893. Som en ser er det bare leirjord. Bildet er tatt fra Kvindfjellet   

   Mesteparten av Nessleira består nesten bare av åkerland. Bildet bekrefter at det er et fåtall bruk som driver med melkproduksjon og har behov for gras. Ikke så rart denne produksjonen legges ned når prisen for melka til bøndene er omkring en krone mindre for melka nå enn i 1990.   

   Når en kommer oppom tregrensa ved Sandvika og fram til Stalltjernstu er det som å kjøre mellom to gule striper med hestehov i blomst.(eller melakoll om en vil). Vegskråningene på begge siderer full av blomster. Det er litt spesielt når snøen ligg helt inn mot blomsterbeltet.   

   Ikke et eneste flagg å se. Det er for dårlig   

   Arbeidernes Musikkorps spiller mens karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger står i giv akt mens flagget går til topps.    

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger sto som vanlig for de 21 skudddene.   

   Bildet er tatt fra utsikten ved Finnmyra og viser jordfokket fra åkrene i den sterke vinden. Svein Guddingsmo har tatt bildet.   

   Bildet, som er tatt av Petter Guddingsmo, er tatt østover og all dyrkajord er oversvømti forbindelse med isgang i Inna.Utlånt av Svein Guddingsmo    

   Med Hallan søndre i forgrunnen.   

   Tilhører leppeblomstfamilien. Kan bli mellom 5 og 25 cm høg. Vanlig i humusrik jord på innmark og vegkanter.    

      

      

   Museumets bakeri fra en litt uvant vinkel.   

   Vel framme på Lindset og en kaffesup i godværet.   

   Her orienterer Sven Svensson, ca 90 år, og en spreking etter alderen. Vegen innover fra Storhaugen til Lindset var heller vanskelig, særlig delen som kalles for Skrøvla som begynner her. Finværet og målet for turen gjorde sitt til at det møtte opp ca 90 personer. Og når en i tillegg fikk en guide på turen som hadde god kunnskap om både om vegen til og plassen Lindset ble turen vellykket.   

   Nå blomstrer den igjen, gulveisa, mn det spørs hvordan det blir senere. Granskogen er hogd ned skogskyggen er borte for det meste slik at sola står på. I tillegg har det foregått kjøring med skogsmaskin gjennom voksestedet.   

   Bildet er tatt fra Tindspissa. Det er "lytt" over elva. Hørte tydelig at Arild Woll fortalte om den flomstore elva og at ovenfor Vuku rant Helgåa og Inna sammen og dannet Verdalselva.   

   Bildet er tatt fra Tindspissen.   

   Nesten alle møblene er brent opp. Likså radig det som å frakte det fra denne «fyllplassen» til fyllplassen på Ørin.Det har også blitt tradisjon blant russen å brenne en sykkel.   

   De er ofte å se disse kattene like før du svinger ned i Langnesskogen.    

   Veitrasseen mellom Vinne og Fleskhus kostet 25 millioner.   

      

   Hvorfor ble gjerdet satt opp så langt ut? Det er ingen løvtrær som vokser opp de siste 200 metrene ved sjøen som sauene kan beite på. Stiene som går i bakkant av sandvollen har blitt utilgjenelig.    

      

   Museumshåndtverker Jarle Vangstad i fullt arbeid med å fornye de værbitte setene.   

   Ser ut som stortrafikk av fly over Lyngsvola.Foto av Svein Guddingsmo