Bildet er fra Per Johans Plass på Blommen 4/9   

   Med Trøgstad og Holmligårdene på andre siden av elven.   

   Admiralsommerfuglen var særlig hissig på nektaren fra Astersblomsten. Det virket nesten som den var ruset for den spaserte opp i hånden når den var "forsynt".    

   For andre gang på ca 1 år har det skjedd utslipp fra avfallsanleggene i Skjørdalen som har tatt livet av all småfisk og yngel i Skjørdalsbekken. Det må være dårlige varlingsrutiner og tekniske løsninger som er feil når slikt skjer. Når det er brukt hundrevis av millioner på byggingen av biogassanlegget skulle en tro at faren for ukontrollert utslipp var elimenert. Som forrige gang kommer det vel en i ledelsen som "legger seg flat" som det så fint heter. Og da går det som oftest bra, ingen ting skjer og tilsynsmyndighetene fra fylkesmannen synes såre fornøyd. Det var på tale å anmelde de ansvarlige for utslippet i fjor men det "kokte vel bort kålen". Ut fra det som har skjedd tidligere i Skjørdalen er ikke det overraskende, relasjonen er sterke. Det er større sjanse for at en som fisker i elva med stang ovenfor grensen sjø/elv blir anmeldt for å ta seg en matfisk enn at ECOPRO og Innherred Renovasjon blir det, de som har drept på tusenvis med yngel av den truede sjøørreten. Sann mine ord, dette er ikke siste gang det blir fiskedød i Skjørdalsbekken. Med avfallsdeponi lagt oppå bekken vil det nok komme mere.   

   Dette er "fangsten" av død småfisk og yngel på en strekning av ca 150 m i bekken ca en 300 m fra utløpet i Verdalselva. Ikke tegn til liv i bekken.   

      

   Husa ved Skjækerfossen ned til høyre i bildet.   

   Skjønner ikke hvordan det er mulig å plassere en slik stålsilo midt i"følkaugom" ved nyskolen. Det finnes eksempel på at å få satt opp en mjølsilo av samme størrelse på et gårdsbruk er en kamp mot byråkratiet. Men nå er det kommunen selv som bygger å da er det tydeligvis helt OK. Det er ikke så rart at folk reagerer.   

   Med bruket Tveitan nede i bildet   

      

   Mye folk på det som har blitt en tradisjon hvert år. Flott tiltak av helgådalingene   

   Høg vannstand etter floingen den 13. Her ved Brårudhytta er til vanlig en fin sandstrand.   

   Ved samløpet av Inna/Helgåa var mye av dyrkamarka oversvømt og vegen til Småland og Sagmoen var stengt en periode ved Holmen gård. Iflge Vassdragsvesenets målinger var den høyeste vannføringen ved Grunnfossen over 357m3 pr. sek i 17 tiden. I Dillfossan var Inna størst ca kl 15 med vel 266m3 pr sek. Når det går 1000 liter på en m3 blir det vel noe "sånt" som 623 000 l pr.sek. som renner forbi Vuku. I bildet som er tatt fra Østnesbakkan, skimter en Holmen gård i regnet bak i bildet.   

   Dette er den nye hytta som har skapt en god del oppslag i avisa ang. kostnadene med byggingen. En annen ting som en kan spekulere over er hvorfor den er bygd med rødt tak når det er en fjellhytte. Andre i området har tidligere mottatt brev fra grunneier om bruken av sterke farger   

      

   Med Sagvolden til høyre. Kolstadgårdne og Byna til venstre. Skogåsen bakenfor er Bjørstadhangan.   

      

      

   Skogskoie hvor det har vært mange "hårda tak". Den ligg ikke langt fra Åkervolden Gruver. Bilveg nesten helt til døra. Venter på nødvendig vedlikehold.   

   Vannet flommer innover dyrket mark. Fiskernes gapahuker til venstre i bildet har vann langt oppover veggen.    

   Er dette et mellomlager eller er det en mulighet for at det blir en stående å ruste opp?. En kan stille spørsmålene om hva som har vært i tankene, om de er rengjort eller de kan bli en kilde til forurensing hvis de blir stående. Pr. dato er står det minst 10 tanker her. Får håpe kommunen har kontroll på lagringen.   

      

   Med kalkanlegget i bakgrunnen.   

      

   Solsikka som vokser i deponiet for restavfall i Skjørdalen har gode vekstforhold. Som en ser mangler det ikke på gjødning.   

   Gåsa er på retur sørover fra Svalbard. Under mellomlandingen her i området blir den jaktet på av ivrige jegere. Her er Sigurd Aabakken og Lars Kvernmo Mathisen med utbyttet etter morgenens jakt 25/9.   

   Grensa mellom Vuku og Ness.Foto av Svein Guddingsmo   

   Under flommen 13-14. september var vegen skadet og stengt her. Ved utbedringen har kommunen hevet Smålandsvegen med bortimot en meter mellom Holmen Gård og brua ved Holmsberget. Det er lagt inn to ?store? rør, på ca 40 cm hver som skal slippe flomvatn gjennom steinfyllinga. Denne sperringen vil øke vannstanden tilsvarende under brua, og bare framtida vil vise hvordan det går. Foto av Kjetil Dillan   

      

   I området der Skjækerdalen Nikkelverk av i aktivitet før 1918   

   Bra det lite motgående trafikk ved Skjækerfossen!   

   Det foregår mudring for ny kai på havna. Dybden skal vistnok bli 12m.   

   Initialer for arbeidskarene som bygde forstøtningsmuren ovenfor vegen i Skansbakken. Byggingen skjedde med rå muskelkraft og steintransporten sto hesten for. Datoen er 2. april 1898. Av de åtte initialene har en navna på fem og det er som følger: JA - John Austad, GB - Gøran Bengtsson, ON - Olaus Nessemo, PØ - Petter Ørtugen og OS - Olaus Skansmoen. Navna har en fått av Håvard Elnes og Terje Reitan. Sistnevnet har pusset opp steinen som står like ved vegen ca midt i bakken.   

   På nordsiden av skolen kan en se at også, "forargelsens hus", tilbygget som ingen var fornøyd med er borte. Hvor mange millioner ble den gang brukt til lite eller ingen nytte. Penger som like gjerne kunne blitt hivd i lause lufta.   

   Triste greier. Minner nesten om et utbombet hus fra bosniakrigen som gikk over TV-skjermen. Var det nødvendig å rive dette bygget. I disse tider med boligmangel kunne det vel ha blitt ombygd til boliger. Finnes da vel ikke finere boligtomter så sentrumsnært. Når svømmehall og ungdomsskole er revet ville det vel blitt nok uteareal for nyskolen selv om denne bygningen ble stående. Men "vætte i bøgden" har vel bestemt og de vet som vanlig best. Klikk her og her for skolebilder fra 1961.   

   Bilde med historie i seg. Med restene av Dyrådammen og steintipp fra Skjækerdalen Nikkelverk. Bynavola i bakgrunnenDyråa ble fløtingsregulert i 1908. Dyrådammen ved nikkelverket ble bygd i 1908 og 1909. Den var 32 m. lang i toppkronen, hadde en 7m bred og 2m høy sluse. Dammen var vanskelig å få tett på grunn av fylling fra gruvedriften opp mot dammen. Var i bruk 1910 ? 1912 og 1926 og 1927. I samme vassdrag ble det bygd enda en dam ved Åkransetra med en sluseåpning på 4 m bredde og 2 m høyde. Kilde: Værdalsbrukets Historie. I årets utgave av Helgådalsnytt vil det komme en artikkel om gruvedrifta her inne. For å komme hit kan en svinge av veresvegen like ovenfor brua ved Skjækerfossen og kjøre skogsbilvegen til ends ved Bynavollen. Derfra må en bruke apostlenes hester i ca 10 min ned mot elva. Klikk her og og her for to andre bilder fra gruvan.    

   Ser ut til å være opp mot det maksimale størrelse på båt som får plass inne i havnebassenget. Laster kalkstein 2. oktober   

   Med Kråksjøen til venstre i bildet. Hærmannssnasa bakerst. Bildet tatt fra stigningen opp mot Merraskarfjellet.   

   Klassisk bilde av den fraflyttetde fjellgården i Vera ved svenskegrensen. Ser ikke ut som lange avstanden til toppen av Steukern, men det tar en fire fem timer.   

      

   Nu når nesten alt i fjellet er avblomstret og de fleste planter har visnet og gått over i brunt og grått, kvikker bladene på Bergfruen opp med sine vakre farger. Ikke mange å se men traff på en koloni på fuktig mose i Merraskarfjellet.   

      

   Fra Per Johans Plass på Blommen har en oversikt over kirka, Stiklestadir, to gartneri, skolen og det nedlagte teglverket.   

      

   Vindstille og kuldegrader på bakken gjør vel sitt til at det blir et slikt "teppe". Den hvite flekken til venstre er refleks i vindu på Havervollen.   

   Sett fra Steinsvåttån, Stene Bygdeborg eller Dillberget om en vil. Kverna renner i juvet mellom de to plassene. Guddingsskallen bak i bildet med Heggjavola til høyre.   

   Vakker, men en plante som sprer seg i ekspressfart. Vokser snart over hele kommunen. Den største forekomsten finnes vel i fjæra ved fugletårnet i Kåra. Mellom Grunnangårdene er det også en store mengder. Kanskje er det på tide at de som har stått for raseringen av rynkerosa mellom Rinnelva og nausta på Ørin må foreta seg noe for å begrense spredningen av springfrøet før det er for sent.   

   Sett fra Steinsvåttån   

   Den ble offesielt åpnet sist i august 1972.Utlånt av Liv Liberg. Fotograf Anders Vandvik   

   Andre vinterdag 2011. Isen har begynt å "sårras ti" langs landet. Langtjønna ligg mellom Spjeldberget og Gullklompan