Fin kvalitet på fjellørreten i Gluptjønnin   

   Veldig fornøyd fisker ved bekken mellom Gluptjønnin.   

   Med Hummelberget bak i bildet. Området der er kjent for sin flora hvorav mange er skjedne arter. Men for å komme inn dit er det vanskelig terreng å ta seg fram i.   

   Den Store Blåvannymfen inntar frokosten som i dette tilfelle er en flue.   

      

   Setervegen til Melbyvollen, som skimtes i bildet, går her. Navnet har vel kommet av de hvasse ryggene i berget.   

   Liten men dekorativ plante   

      

   Klikk i bildet   

   Heggås til høyre. Dette området kalles også Finland.   

   Skrovegrenda i Leirådalen   

   Øverst til Høyre Snausen. Øverst Skrove Nedre Vestre og nedenfor Skrove Øvre Vestre    

   Øverst ligger Fåren Nedre. Nedenfor ligger Stenslia og nederst Hojem   

   Øverst ligger gården Skei så følger Rønning. Øvre Fåra ligger midt i bildet. Eier Sture Sivertsen. Gjermstad til venstre nedenfor og Stenslia nedenfor til høyre. Gårdsnavn: Eystein Ness.Bildene er tatt fra Vanntårnet ovenfor Oppem   

   Vi har fått tilsendt dette bildet fra en fortørnet friluftsmann som skriver: Desverre et vanlig syn på Blåberga. Dette var bare en brøkdel av all søppel som folk av en eller annen grunn hadde slengt fra seg.Kan nevne 20 engangsgriller og masse tilfloket fiskesnøre. En kan jo bare tenke seg en stakkars fugl som vikler seg inn i svineriet.    

   Bruddet ligg like ved Nord-Innsvollen. Herfra ble skifer fraktet over Innsvatnet til Litj-Sandvika for videre transport. Kan nevnes at stein til restaurering av Stiklestad kirke til 900-årsjubileet og bygging av St. Olav`s Kapell ble tatt ut her. Til Erkebispegården i Trondheim ble det levert et bord som var 3,8 meter lagt og 5cm tykt. En kan undres på hvordan det gikk å frakte en så stor og tung skiferstein med båt over Innsvatnet. Skiferen herfra var av en helt spesiell god kvalitet. Når Innsdammen var i bruk var vannstanden i Innsvatnet så høy at en kunne ro helt inn til bruddet. Les mere om skiferbruddet i Verdal Historielag`s årbok 1991, ikke 1979 som ble opplyst på turen.   

   Her ved stranda ved Bellingsåas utløp. Tor Nessemo beretter om tiden som gjeter på vollen i 12 år. En vellykket tur for 39 deltaker i flott sommervær..   

   Fjellets gull smaker best slik, rett fra planten, uten sukker og fløte. Bra med bær så alle bør kunne finne til multekrem julekvelden.   

   Svartkjelkaffe blir servert under rasten ved Bellingsåa`s utløp i Innsvatnet. Morten Lyngstad er kaffekoker.   

   Her er noen av turdeltakerne ved vadestedet over Bellingsåa.   

   Etter den gamle vegleden over myrene fra Turn innover mot Bellingsåa.   

   Kassen ble brukt til dra seg over når det var for mye vann i elva til å komme over ved vadestedet lenger opp. Kan vel brukes også i dag. Den henger like ovenfor skiferbruddet ved Nord-Innsvollen   

      

   Fra Leksdalsvatnet   

      

   fra Ferlainne. I den nærmeste stripa uten skog går det år om år snøras fra fjellet og helt ned i elva. Grensa til Skjækerfjella Nasjonalpark går ved lauvskogbeltet nærmest.   

      

   Fjellets gull er moden og i år bør det vel bli nok til at alle får desserten på julekvelden.   

   Liten vannstand i gjør at elveløpet kan brukes som "vei". Her i elva ved Grønås under en multetur i de trakter. Bra med bær oppe i lia sør for elva. Ingen bjønn å se, bare skiten. Steuker`n i bakgrunnen   

   Se under bilde A.   

      

   En må spørre seg om hvordan det kan være mulig å forurense Verdal`s beste gytebekk for sjøørret uten at noe blir gjort. Det kan ikke være levelig for yngel og småfisk i dette svineriet. Det stanker uten like av det som kommer fra røret. Ja helt nede på Nessletta stanker det. Før har lite vann og"hoinndåggån" fått skylda for brunfarging av bekken, men det går ikke å skylde på det denne gangen. Hvor er de som skal kontrollere utslipp fra avfallsplassen?. Jeg har alltid ment at Miljøvernavdelingen og Innherred Renovasjon henger i hop som erterris og det som skjer nå styrker troen på samrøret. Ikke så rart at det står skilt med "Adgang forbudt for uvedkommende" utenfor gjerdet. Det er vel ikke bra at allmenheten får følge med det som skjer innenfor. Hvis en privatperson eller bedrift pumpet ut forurensing gjennom et firetoms rør (se bilde B) ville det vanket både bot og mere til. Begynner vi å se følgene avfallsplassen?. Noe må gjøres for å sette en stopper elendigheten. Ville det være en ide å kontakte Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet?.   

      

   med Sisselvollen, Hårråhøgda og deler av Mannshaugan.   

   Målet er nådd! Dette er ikke et fototriks - bildet er tatt fra E6   

   Hit men ikke lenger. Ved springflo skal det gå an å ro noen hundre meter til opp i elva.   

   Mange fine partier. Her rinner Valbekken ut i Rinnelva. På flo kan du også ro eller padle flere hunde meter opp i Valbekken. Ja det går kanskje å komme til E6 her også med en lettere farkost?   

   Et nytt turmål fra Verdalsbilder!På full flo er det fult mulig å ro langt opp i Rinnelva. Pass på å starte en time før full flo så du får strømmen med deg både opp og ned. Vi brukte en tung klumpete robåt. Med kano eller kajakk vil naturopplevelsen bli større. En tur fra Havfrua til E6-brua og ned igjen blir omlag 6 km! Det skulle man ikke tro, men elva gjør en svær bukt vestover før den går under E6. Klikk HER for kart. Husk ingen motorbruk i dette fredete området.   

   Innsendt av Trygve Forberg.   

      

      

   Her ha syra og villblomstern overtaket. Naturen tar tilbake den dyrkamarka som ikke brukes i Vera.   

   med en firfisle   

   Med speilbilde av Greensklumpen.    

   Tonje Hallem Østvik rir på sin tamme gris.   

      

   Bildet er tatt ved Teglverket   

      

      

   Her har det gått mange hester i årenes løp. Klikk her