Det er bare å minne om at alle rydder opp etter seg. «Tomgodset» stapper man i en bærepose og tar med hjem.   

   Ved avkjørsla til jaktskytebanen 21. april   

   Sannsynligvis på grunn av den sene våren.   

   Bildet er desverre ikke skarpt men det dokumenterer noe av mengder av kortnebbgås som mellomlander her på veg mot Svalbard. Det på bildet er mindre enn halvparten av flokken som befant seg mellom brua ved Kausmo og Måsøra. Mengden av denne gåsa øker fra år til år og skaden de forårsaker på åker og eng øker tilsvarende. Å få redusert bestanden med å jakte når den kommer i retur etter klekking er en vits. Skal jakt virke må det jaktes når de er på tur nordover.   

      

   Nordvest for Merraskarfjellet. I ura under fjellet renn bekken fra Eklotjernet. Denne bekken er en del av Kvilbekken.   

   Gjeterhytte vest for dammen ved Kvernsjøen. Ble brukt i forbindelse med okshamningen i Kverndalen. Fjellstyret eier hytta i dag. Utlånt av Bjørn Årstad   

   Med Høsholmen i forgrunnen. Bak til høyre Helloa med steinbruddet til venstre. Fjella bakenfor er Litj-Havren og Hærmannssnasa.   

   Det er vel ikke tilatt med slikt etter 15. april, men kanskje har leirådalingene glemt det forbudet. Foto Svein Guddingsmo    

   Tross snø og sen vår blomstrer denne vakre planten for fullt i bergveggen ved vegen. Den er ikke kravstor til vekstforhold.   

   Fra bergveggen ved Brudesløret i Sul 3. mai 2013   

   Sola som smeltet snøen lørdag morgen skapte dette motivet.   

      

   Bildet er tatt i løypa mellom Billingslunet og Breivatnet 29. mars.    

   Dagens industri og spor etter den gamle virksomhet på Ørin. Nærmest ser en restene av den ytre tømmerlensa som er gravd fram av strømmen ved fylling/tømming av bassenget innenfor moloen når det flør og fjærer.    

   Isgangen har formet dette fjellet over et skjær ikke langt fra Lademo.   

   Med spellplass ved vegen bak uthuset i Buran sammen med en sauflokk ! Sjansen for å få besøk av "damer" er derfor heller liten. Har opptrått på samme plass i flere kvelder. Mange tar turen for å se på spællarn og han vil gjerne være fotomodell. En kan komme på en 5-10 meters avstand men da markerer den at herfra er det jeg som bestemmer.   

   Noe hundre meter sør for månelandskapet er Rynkerosen på frammarsj. Forskerene må skynde seg å ta den "neåt", så ikke Rynkerosen "tar" Furuskogen, Mela, Fætta "å ræsten tå jola".    

   En tredjedel av Rynkerose-buskene er ryddet bort. I dette området var denne farlige planten innstengt mellon sjøen og E6 og kunne ikke spre seg. Flere hundre meter lenger sør er planten på frammarsj. (Se neste bilde.) Hvis uttryddelsen av denne planten går i langdrag eller stopper opp, så har forskerene startet i feil ende. Dårlig planlegging? Det er vi vant til.    

   Det er mye å finne og finne på i fjæra. 100 m lenger ut sitter tusenvis av kortnebbgås som også nyter tilværelsen. Så lufta er fylt med ungehyl og gåsekakling.    

   Her har noen gutter laget seg et "eget" bål.   

   Flere og flere oppdager hvilken perle elvepromenaden mellom Øra og Trones er. Og det er ikke bare verdalinger.   

   Det er et utall med "leirplasser" mellom Ydseleva og Blåberga.   

   Klassen storkoser seg ved på Trones på en av årets første soldager. Til høyre sitter lærerne Ole Kristian Austad og Odd Arild Holmli.   

   Elevene har samlet blåskjell som skal tilberedes av Jan Melvold.   

   Klikk på bildet.   

   En sen vår gir godt moltår! Vi får vente å se om det stemmer. Bildet er tatt fra Laurits Voll bakkan i Vinne. Dette var populær skibakke for tinnabyggin før i tia så fort elvaisen hadde lagt seg.   

   Etter en langhelg med stengt E6 kunne vegvesenet høvle ned veien 25-30 cm, slik at riktig svære biler slipper å kjøre midt i tunnelen. Om noen år vil nok denne tunnelen forsvinne når E6 blir lagt om i dette trafikkfarlige området. Men det kan ta veldig lang tid da vegvesenet har for vane å glemme at Verdal også har 9,9 km med E6.    

   Mange har vel sett for seg transportbandet i fjellet mellom kalkbruddet i Tromsdalen og Ørin kunne ligne på dette? Noe bredere og dypere kanskje? Nei, tunnelen mellom Tromsdalen og Ørin kan bli hele 6 meter i diameter og inneholde transportband i flere etasjer. Ja,diameteren på tunnelen blir mer enn 1,5 meter mer enn vegtunnelen i Koabjørga som du ser på det neste bildet.    

   Vi hører om elver lenger sør som flommer over på grunn av varme og snøsmelting.   

   Jentene som bor like ved synes vi har en vakker elv. Fra venstre Amalie, Malin, Stine og Maja. Klikk på bildet.   

      

   Det såg ut som om ungene "bare" var uti å "våddå". Da de ble spurt om de ville dukke seg helt under for fotografen. Var jentene villig, men Kim André drog litt på det. Da det ble sagt at de kunne komme på "1. side" i verdalsbilder.no ble han med på notene. Og beviset sees på på neste bilde. Fra venste Kim André Thingstad, Andrea Rømo, Andrine Thingsatd og Andrea Riksvold.    

   Den siste ettervinteren tre dager etter kransnedleggelsen.   

      

   Moen var skogforvalter på Værdalsbruket til ca. midten av 1930-åra.   

   Sett fra Steinsvåttån eller om en vil, Stene bygdeborg eller Dillberget.   

   Kanskje en litt lys ide å oppgradere skiltene i området. Dette er ikke det eneste som er uleselig eller helt ødelagt. Området er en del av Stiklestadomådet som markedsføres av SNK. Hvorfor kan ikke kommunen koste på noen kroner for å vedlikeholde det som det før er brukt penger på for å få til. Det må da vel være mulig kunne vise fram noe som er tiltalene for de om kommer til bygda. Men det er vel for mye å vente for det finnes da vel ingen i den kommunens administrasjon som er bosatt her i kommunen og har noe forhold til Verdal`n og er interessert i hvordan det ser her. Unntaket må vel være området Jernbaneparken, der sitter pengene løst, men så skal det vel være et monument etter flere.   

   En interessant vandring fra Dillvegen nedover Engsvehaugan Litj-Marka med orienteringer av Kjetil Årstad og Trond Okkenhaug. Turen ble avsluttet med svartkjelkaffe hos Liv og Ivar Lerfald ved den trivelige plassen ved Blåmelhølen ovenfor Østnes.    

   En del av Værdalsbruket`s tømmerdrift på ca 5000m3 i Veraområdet siste vinter.    

   Foreldre og pårørende ved Barneklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, trenger et sted der de kan trekke seg tilbake og få utløp for sine emosjoner utenfor barnas påsyn, et sted å være alene med sine tanker og følelser. FRIrom er en frittstående, klimatisert paviljong på 9 kvm. FRIrom gies som gave til St.Olavs Hospital, til bruk for pårørende og pasienter. Prosjektet er finanisert av Gjensidigestiftelsen (www.gjensidigestiftelsen.no) og åpnes 7. juni 2013. Bygget plasseres på taket i 6. etasje. FRIrom er et sted der man kan finne ro og trygghet i en sårbar situasjon, et sted hvor man kan agere uten å begrenses av omgivelsene og personene rundt seg. Mest av alt skal FRIrom være et godt sted å komme til. Et sted som kan være med på å gi mot og krefter til å fortsette den viktige og vanskelige ?jobben? som pårørende. Arkitektene berømmer Snekkeriet for å ha tatt på seg oppdraget med å lage det spesielle huset. Uten dem hadde ikke dette blitt realisert, sier Nordbø. Daglig leder Atle Aune er stolt over at de fikk oppdraget hvor både psykologi, arkitektur, automatisering og tradisjonelt håndtverk er spleiset sammen. En del av bygget er maskinlaget, men mye er også laget med vanlig snekkering. Utvendig er huset kledd med asp. Vi har også klart å bruke mye lokale trevirke, påpeker Aune. Åpningen av det spesielle huset skal foregå 7. juni. Les mere om prosjektet og bygget på Verdalingen`s nettutgave av 28. mai.    

   Utlånt av Verdal kommune   

   Det er vel ikke så lenge til det blir to-år`s jubileum i Ydsedalen. Forstå det den som kan at det må ta minst 2 år å få reparert skaden etter flommen. Om det er kommunen eller vegvesenet/Mesta som skal utføre arbeidet vites ikke. Er det sistnevnte som har ansvaret så kan det kanskje bli enda et jubileum før noe blir gjort. Der i gården skyldes det på underentreprenører når det tar tid. Der i gården rir dem ikke samme dag som dem saler opp.   

   Etter en kald natt med vindstille vær var Kråksjøen islagt på tidligmårrån. Men sola og en bris tok knekken på den etter en times tid.   

      

   Skjemmmes ikke ordfører og prost over å se hvordan kjerkegårdene i bygda gror igjen av gras og løvetann. Skal det virkelig være slik?. Mistenker kirkens overhode med adresse Rådhuset Levanger for å ikke å slå graset som et pressmiddel for å få mere penger fra kommunen. Er sikker på at tidligere ansvarlig på kirkegården på Stekstad, Arnfinn Høknes, gremmes seg over hvordan det ser ut. På hans tid var det jammen ikke slik. Folk som planter blomster steller gravene til sine kjære føler avmakt og irritasjon over at det er mulig å la kirkegårdene forfalle. Det hjelper ikke at kirkeverge Sandø står fram i avisa og ber seg for økonomien og ber om nåde for sine kirkegårdansatte. Øvrigheta skal være forsiktig med å arg på seg den vanlige mann og kvinne. Av de over 50 som står i oversikten over kirkens ansatte i Levanger, Frosta og Verdal er det etter yrkestittelen å dømme ikke mange som er i praktisk arbeid på kirkegårdene som gravere og vedlikeholdsarbeidere. Hva de andre gjør vet vel gudene, men kanskje er flere beskjeftiget med å betale den årlige husleia på mere enn kr 700.000,- for lokalene i Rådhuset på Levanger. Ansatte som har/hadde kontor ved Verdal kapell har/skal flytte dit selv om leien her er nesten gratis. Vi verdalingan skal vel være med å betale for kalaset. Det er vel enda en form for sniklevangerisering av offentlige tjenester her i kommunen. Før om årene har det vanligvis vært skippertak opp mot Ols0k på Stekstad for da skal normalt alt være striglet og fint. Det inviteres hvert år noen celebre gjester til spe1et og i år er det som kjent han som styrer verdens rikeste land og liker å si at vi bor verdens beste land å leve i som åpner spe1et, nemlig Jens Stoltenberg. Men heldigvis for kirka og kommunen er det nattforestilling og mørkt når han passerer så det er «bærre å skit ti slåinga da».    

   Den største jacketen som er laget ved Aker/Kverner ligger på reden utenfor havna i påvente av å få slepet om bord fra den store slepebåten. Fra havna ble den buksert sikkert ut av fire mindre slepebåter. Skal plasseres utenfor Shetland.   

   Det sies at muren er fredet, men den må idet minste være totalfredet når det ikke lar seg gjøre å reparere slike skader. Skjønner ikke hva de ansvarlige tenker på når forfallet bare får fortsetter. Skaden på bildet er ikke den eneste. Beøkende på kanskje et av Norges mest kjente historiske steder tenker vel som så når de reiser derfra at «hen såge bra uflidd å larvåt ut, hit ska æ itj meir». Hvem vil være bekjent av at det skal se slik ut? Foto av Odd Petter Haldorsen.