Her var det en liten skogbrann for 2 år siden.Bildet innsendt av Odd Andersen   

   Treet har "slått rot" i elven en stakket stund.   

   Marisko er en sjelden plante som er knyttet til kalkrik skog. Dener er vakker i sitrongult og kobberbrunt. Det latinske ordet henspeiler på sko og dette har sammenheng med en stor sitrongul ?leppe? som er formet som en sko. Bak den store sitrongule skoen er det fem kobberbrune blomsterdekkblad. Marisko er nok den vakreste planten i vår flora, og bør ikke plukkes eller tas inn i hagen. Planten er fredet og den gjør seg best der den står. Som regel er det dessuten nytteløst å ta orkideer inn i hagen ? de lever i symbiose med sopp og soppen må følge med dersom den skal kunne vokse. Som de fleste orkideer har mariskoen en helt spesiell bestøvnings- teknikk. Mariskoen mangler nektar. I den sitrongule skoen er det en del gjennomskinnelige flater. Når et insekt lander på blomster, faller det som regel ned i den store skoen som er innoverbøyd og glatt. Insektet kommer ikke ut samme veien som det falt ned. Den eneste utveien er å presse seg fram bakerst i bollen ? der passerer det først arret og forbi pollenbærerne (støvknappene) og får der på seg et klebrig pollen.En del planteskole/gartnerier selger en del orkideer, kjøp en i stedet for å ta inn fra de få lokalitetene vi har av marisko   

   I denne lille bekken som har sitt utspring fra området ved Lomtjønnmyrin østenfor Guddingsskallen og renner ned brattlende ut i Kverna vest for Skavhaugvola, ble det i sin tid gjort forsøk med fløting. Noe som viste seg å være svært vanskelig, særlig i bratta ned til Kverna. Mange stokker ble liggende igjen i bekken slik at fløtingen her oppphørte ganske så fort.   

   ute i guds frie natur for første gang.   

      

   De to nøsta ligger like øst før Sørskaget. Mange flotte rasteplasser i dette området.   

      

   Folk fra andre Innherredskommuner har også oppdaget denne turstien. De tar med sykkelen til Verdalsøra og sykler utover til Trones.   

   Hvem er det som slår den velholdte plenen?   

   Etter tegn fra gammelt "atet" så varsler denne skapningen at det blir regn når den åler seg fram i sin fulle lengde.   

   Stripen uten skog nedenfor husene er sporet etter raset under flommen i 2006   

   Bildet er tatt sent på kvelden fra området ved Guddingsskallen 7. juni   

   Folk fra Årstadbakkan har satt opp bord og benker i le for været på begge "skallene". Denne ligg til høyre for setervegen til Vukuvollen når vegen flater litt ut. Fin utsikt utover Verdalen herfra.   

   Området der hvor gården til høyre i bildet ligger benevnes som Rasporten. Værdalsraset gikk ut her natten til 19. mai 1893.   

   I dette huset skjuler det seg mye historie. Kanskje skulle den vært vernet og satt i stand før forfallet tar overhånd.   

   Søppel som ligger i veien blir kjørt ned og spredd utover i små biter. Det går ikke an å plukke opp rasket på forhånd for da må man gå!   

   Tog, buss og taxi. Før var det også et turistkontor her. Nå er det flyttet til steinørkenen Steinkjer. Tursitkontoret "vårt" holder til i et lite hus i fylkeshovedstaden der det står "Steinkjer turistkontor"!!!   

      

   Det synes i allefall "eskpertene" når Rynkerosen blomstrer på Ørin og skaper trivsel. Snart kommer vel Biofarsk for ta død på plantene i år som i fjor. En må spørre om vitsen med å bruke over millionen av kroner for å få de bort når en bare kan gå inn på et gartneri og kjøpe den samme rosa og plante den hvor du vil. Rapporten om resultatet og metoder fra det som skjedde i fjor kan leses ved å Klikk her . Der står det bl.a. at det var problemer med å få gjennomført forsøket på Ørin. Kanskje må dette tas som et signal fra befolkningen om at rosene skal får stå i fred.   

   foto: Svein Guddingsmo   

   Ikke akkurat reklame for Stiklestad nu når turisttrafikken er igang. Nesten halve arealet av benkeradene er gjengrodd av løvtann. På denne tid av sommeren skulle det vært ferdig pusset her. Når frøene får spredd seg med vinden blir det enda mere av denne sorten neste år. Flere kommentarer unødvendig.   

   Innsendt av Per odd Molberg   

   Innsendt av Per Odd Molberg   

   En liten kort regnbue er et værtegn som kalles for "Værhau". Når den viste seg var det et tegn på dårlig vær. Og det stemmer i dag og det, bildet er tatt 9. juni etter det har det vært heller dårlig med sommer. Bare nordavind og hustri.   

   Veivesenet har fått ut fingeren og revet den råtne trekonstruksjonen for infoskiltet og satt det opp på en ny ramme av stål. Gratulerer. Om informasjonen er oppdatert vil vise seg.    

   Du ser den ikke, men den ser deg. Denne lever i sanden på Ørin og hører til blant trua dyrearter. Den er helt ufarlig. Klikk på bildet for å se den inn i øynene som den har 8 av.   

   mellom Sand og Våttåhaugen på Volhaugen   

   Fint i furuskogen ved gamle campingen   

   Bildet antas å være fra ca 1969. Utlånt av Verdal kommune   

   Tradisjonen tro var det også i år fotballkamp mot avgangselevene. De spreke lærerne vant 7-3. Klikk i bildet for å få opp et større.[b]Bak f.v.:Sjur Gjerde, Jan Roger Vinje, Frode Kvittem, Terje Leverås og Oddleif SellægForan f.v.:Sverre Sagland, Martin Laksholm, Siw Ingebrigtsen og Arild Wold[/b]    

   Humøret er absolutt på topp selv om de nettopp har gått på et tap på 3-7 mot lærerne ved skolen.Klikk i bildet for å få opp et større.[b]Bak f.v.: Kristine Melting, Siri Marte Aulie, Christina Vangstad, Lise Woll, Thomas Iversen, Veronica Søreng, Marcus Gressetvoll, Brage KulstadForan f.v.: Tina Skjevik, Anne Katrine Elstad, Rikke Vanebo Elnan, Oda Smulan Sagland Foran: Frida Valstad[/b]    

   Om 5 uker får vi høre den -Siste gletten-   

      

   Legg merke til at et ildsted har kommet på plass i midtgangen!   

      

      

   Det gjenstår å få «kompiskjørerne» til å parkere et annet sted og få vekk vassdamman foran skiltene.   

      

   En stillegående form for campingliv.   

      

      

   Her ser vi også over til gluggene på Nordre Galleri.   

      

   Her kan de som vil tørrtrene på å skyte på biler nede på veien.   

      

      

      

   Denne skapningen herjer for fjerde året.