Den som har klippingen av uteanlegget på Verdalsøra skole klipte arealet før skolestarten, men det er ikke akkurat noe tiltalende det som er gjort. Til det var graset og ikke minst ugraset for langt. Før i tiden var det rakstertauser som var med i slåttonna og det hadde vel vært bruk for noen her for å få vekk daugraset. Dersom skolens og kommunens folk synes det er fint slik så er det vel greit rundt en skole til ca 400 mill. Men det er noe som heter trivsel og det fine ordet "bolyst" som brukes i det kommunale vokabularet. Klippingen er bortsatt til en entreprenør i 5 år framover for ca kr 40.000 årlig. Og da skal "haugan" rundt skolen klippes bare to ganger i løpet av sommeren, mens de flate plenene vistnok oftere. Han har vel dermed utført sitt oppdrag i henhold til avtalen men det er langt fra noe vakkert syn.   

      

   Området hvor Verdalsraset gikk i 1893.   

      

      

      

      

   Bildet er tatt fra Bynavola. Klikk her for noen opplysninger om gruva. Ellers finner en mye mere stoff om nikkelverket i jubileumsnummeret av Helgådalsnytt i 2011.   

      

   Bildet er tatt i Bynavola.   

      

      

   Bildet er tatt på en liten topp med varde på. Den ligger til venstre like før en passerer høyeste punktet av Kråksjøvegen før det heller nedover mot Kråksjøen. Storsjøhøgda og Stor-Kjølåhaugen bak i bildet.   

   Den 10 september var det to år siden forrige gang nesten all småfisk og yngel ble utryddet. Nå er bekken er sterkt forurenset av et nytt utslipp fra avfallsplassen i Skjørdalen for tredje gang. Hvem som har skylda er uvist men det er vel disse tre aktørene, Ecopro, Innherred Renovasjon eller Verdal kommune å velge mellom. Det blr vel en runde med å plassere skylda for utslippet. Hvem det er synes uinteressant for samme hvordan en vrir og skylder på hverandre så er det utslipp fra avfallslagringen i Skjørdalen som er årsaken. Hvis Miljøvernavdelingen skal ha noen som helst tillit må de snart begynne å bruke sterkere virkemidler ovenfor de som håndterer avfallet i Skjørdalen. Hittil har de ridd i lag i samme retning og på samme hesten. Hvis en privatperson hadde forurenset slik hadde vedkommende sittet inne bak lås å slå, men nå "koker det vel bort i kålen" og fortsetter som før. Det er bare å vente på neste utryddelse. På en liten strekning noen hundre meter fra Verdalselva var det mange 1 og 2-åringer med buken i været. Hvor mye som lå seg i de større kulpene kunne en ikke se på grunn av det brune skummende forurensede vannet. Etter forrige utslipp skulle det settes i gang tiltak for å hindre at slikt skulle skje igjen. Jammen sa jeg smør. Skjørdalsbekken, som var en av Verdalselvas beste gytebekker for sjøørret, kommer aldri til å bli som den var før. Utslipp som det vi ser nå kommer helt sikkert til å skje igjen. Å gi tillatelse til å anlegge avfallsdeponi oppå en bekk er idioti. Avløpsvannet renner jo nedover, det skjønner jo alle, unntatt miljøvernavdelingen hos fylkesmannen. Klikk her for å se hvordan det var etter utslippet i 2011.   

      

   Når en ser på trådene i dette "byggverket" så er det "mang en vending att å fram" for kangroa for å få det til. Denne befant seg i et plantefelt i Tromsdalen og nesten i hvert eneste tre var det slike kunstverk.   

   Steukern er det høyeste fjellet til venstre i bildet. Sukkertoppen til høyre. Bildet er tatt fra Veras fineste plass, på Tronsmoen der Helgåa renner ut av Veressjøen. Bare så synd at husa på gården står tom. Ikke rart at folketallet i Vera går ned når bruk av denne størrelse selges og det gis fritak for bo- og driveplikt.   

   Ved hvileplassen der Kong Karl Johans Veg krysser Kvilbekken.   

      

      

      

      

   Barn fra avdelingen Stjerna på Ørmelen Barnehage har utedag på Ørin. Her ved grillplassen under en matpause i aktivitetene.   

   Et bruk i forfall. Heimen har vært ubebodd i mange år og kan være et symbol på at små bruk ikke lenger er drivverdig i norsk landbruk. Nå drives heldigvis den flate jorda på leiebasis av en annen bruker i området.    

   Bruket ligg ved utløpet av Tømmeråsbekken. Helt ute ved vatnet kan en se fugletårnet til Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Et byggverk som visstnok har kostet flesk. Men i den avdelingen er penger den minste bekymringen. Bare det ordet miljø nevnes finnes det midler til det utroligste. Helt bak i bilde kan en se Sendesgårder, Sendesgropa og Fiksehøgda.   

      

      

      

      

   Fin morgenstemning etter den første snøen.   

      

      

   I nedre billedkant, gården Forbregd.   

      

   Med Vistvika og Våttåberget bak i bildet.   

      

   Klikk her for å se den gamle hytta som ble brent ned i slutten av krigen i 1945. Den sto på samme sted.   

      

   I vindmølledelene som ligg ved sjøkanten har stormen kastet stein fra forbygningen og innover i modulene. Sterke krefter har vært i sving.   

   Stensvåttån benevnes også som Dillberget. Under Armfelts felttog i 1718 var forskanset folk seg oppå Våttån. Noe av skansen er fortsatt synlig i terrenget rundt toppen. Sett fra Skåddåberget.   

   Med det snauhogde Våttåberget bakenfor.   

   I tidligere tider var Lundselva viktig for leksdalingene. I fossene oppover var det både kvernbruk og sagbruk. Elva var også viktig for å få fram tømmeret. Ved elveoset her ble tømmeret samlet og slepet med spilllåte videre til Figga for fløting ned til Steinkjer. Klikk her for bilder av tømmersamlingen og Klikk her for spillflåte på Leksdalasvatnet.   

      

      

   Fra Sand i Volhaugen 20.oktober 2013.   

   En liten flom grunnet snøsmelting, regn og mildvær. Bildet er tatt ved Granli.   

   En god del stein er vasket ut på moloen både her ved Kværner og på nordenden av yttermoloen. Sterke krefter har vært i arbeid i natt   

   Snøsmelting, regn, vind og høy temperatur førte til stor vannføring.   

      

   Det må vel kalles for presisjonsarbeid, denne byggingen av stålunderstellet ved Kværner.