Etter myr strev har Asbjørn fått til et fint område nedenfor leiligheten sin i Vinne.   

      

   Denne "oljesjøen" ved deponiet i Skjørdalen har eksistert snart i 1 år, kanskje lengre. Det er vel hit avfallet fra oljeutskillerne på bensinstasjonene kjøres. En skulle tro at dette er spesialavfall som trenger spesialbehandling men det ser ikke slik ut. Oljen skal vel trekke gjennom deponiet og ned i avløpet og videre over renseanlegget på Ørin. Ikke rart at det til tider er problemer med avløpsledningen. Hvis jeg ikke husker feil så skal sjøer av denne typen legges på seng av bark som det heter. Barken skal vel trekke til seg oljen. Den som kan se slik bark her ser syner. Et enkelt spørsmål. Betaler de som har oljeutskillere for spesialavfallbehandling når utskillerne blir tømt og det oljeholdige avfallet blir kjørt hit?   

   Ved Olavsstøtta på Stiklestad står det bord og en benk som sannsynligvis er ment for de som vil ta en pause for å se på støtta og stiklestadområdet med kirka. Men en ting er sikkert, i år er det i allefall ingen som har sittet her. Alt er pill råttent og ubrukelig. Du snakker om negativ reklame. Er det ingen som har et ansvar for at det som er utsatt ved støtta ser noenlunde ut?. Nå er vel snart turistsesongen over for i år, kanskje kan det være håp om nytt til neste år. Den som lever får se.   

   Kirka, kulturhuset og hagelagets kommunevåpen.   

   Fin hytte i vakre omgivelser ved kapellet i Vera. Ser ut som kjempespringfrøet har spredd seg hit også.   

      

      

   Minnesmerket med en sten for hver av de heimene som ble dyrket opp i Raset etter Verdalsraset i 1893. Synes det ser litt stuslig ut her nå med en barkfylling og et enslig blått sete ved vegkrysset. Det var triveligere før når området var beplantet med busker mot dyrkajorda. Det hadede vel ikke kostet all verden med litt blomster og litt grønnplanter .   

   Detee er det som er igjen av kløvvegen mellom Karlgarden og Østre Juldalsvollen. Den er noenlunde tydelig mellom Hæderliklumpen over mot Juldalen. I skogen nedover mot Sul er den helt borte. I forna tider gikk trafikken over til Juldalsvollen over her.   

      

   Tar seg bryet med å gå en par tre hundre meter langs vatnet fra Skihytta kommer en til dette bordet på en tange. Her er det om enda triveligere å ta seg en kaffesup enn ved gapahuken og brygga. O-klubben får det til.   

   Nærmere bestemt i verneområdet ved utløpet av Musumsbekken. Som tårnet på Ørin sør for Havfrua er byggherren Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Ser ut som det blir storopplegg her med parkeringsanlegg for buss ved Binde. Det må vel bli kostbart anlegg med oppfylling/pukksetting av sti for adkomsten langs bekken. Men pytt pytt, når det den avdelingen som står bak prosjekter finnes det alltid penger. Leser en utdrag av vernebestemmelsene for området så står det svart på hvitt følgende: All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. Bryter ikke byggingen av dette tårnet noen av disse bestemmelsene?. Vernesbestemmelsene gjelder vel ikke for denne avdelingen, bare for den lille mann. Det lukter egeninteresser på lang lei.    

   Det ser ut til å blie en tidlig vinter hvis det fortsetter slik. Foto av Svein Guddingsmo   

   Teglveket midt i bildet. Bjartnes til høyre..   

   Husa som står igjen på eiendommen. Klikk her for å se gården i 1929.   

      

   Kraftige farger på rypebæra i år. Rødt over alt i området ved toppen.   

   Folk bør vurdere å ta seg en tur til fjells nå for å oppleve de vakre fargene på denne årstiden. Som en avveksling fra treningssenteret kan det kanskje bli en anledning til å kombinere trim og fin natur.    

   Bildet er tatt i et forsøk på å være litt såkalt "kreativ".   

      

      

      

      

      

   Tavla står ved den kommunale parkeringen ved den østre Stråda1sgården. Her er det mye å lese hvis en ikke har dårlig syn vel og merke. Hvor i verden Lakadalen er kan en ukjent fjellvandrer bare gjette seg til. Kartet er borte. Hvor en skal henvende seg pr. tel. er heller ikke så greit. Alle nr. på tavla har 076 som retningsnr. For å få opplysninger kan en henvende seg seg til friluftsnemnda eller Verdal Turistkontor, sistnevnte har tel 076 73570. Tviler på at noen svarer på det nr og friluftsnemnda er nedlagt for minst 10 år siden. Har et forslag til administrasjonen i Verdal kommune. Få tak en person for å fjerne alle tavler og innretning som det i sin tid ble gitt offentlig tilskudd til for å legge forholdene til rette innbyggerne for friluftsliv. Slik det er nå er det en skam. Fjern alt. En kan bli så inni hampen forba..... slik det er nå. Det som teller for tiden er Tindved, teater og "lausnassia". Tømmersjøen er et godt eksempel på det som er forsømt. En må ikke bli det minste forbauset om noen blir skadet under lek på taket der. Det ble jo lovet bot og bedring i fjor, men har det skjedd noe?. Ingen noe er gjort.   

   Bildet er tatt like ved der den gamle skogskoia lå, ca midveis mellom Strådalen og Grønås.   

   Som verdaling blir Øystein Valberg liten ved siden av bjørnen i Skjorovatn. Bildet er tatt under festningsforeningens "Kommandotur" 06.10.2012. Foto av Svein Guddingsmo.    

      

      

   Høstlig bilde tatt fra Aksnesområdet.   

   Bildet er tatt ved Dalemark 29/9 når vatnet lå speilblankt og innbød til en kanotur.   

   Bladene falt tett i tett under vinden på Stiklestad 14/10 2012   

   Ut fra den diskusjon som foregår om Stiklestads rolle i framtiden så er det ikke utenkelig at Olav den hellige kan få selskap av Mohammed om noen år.   

   Malsåa har noen av sine kilder herfra. Mokkavatnet i bakgrunnen. Bildet er tatt fra Sagvoldhaugen.   

   Sterke høstfarger i skogbunnen langs elva i år   

      

   En speilblank ettermidddag utover mot Getzgården.   

   Se godt på dette bildet for det blir aldri slik igjen. Herr Skutberg og hans kamerater i Direktoratet for Naturforvaltning har slått til igjen. Med maskiner,motorsag og roundup raseres det siste av rosene og all vegetasjon, unntatt tindveden, langs med stien nord for furuskogen fjernes. Alt som er gult av vegetasjon på dette bildet langs stien skal bort. Snart er verket med fjerning av rosene på Ørin fullendt og romatikerne i Direktoratet er helt sikkert veldig fornøyd med seg selv når de har fått til å ødelegge trivselen for verdalingene på ørinområdet. Det er vel ingen av de ansatte som har bosted her i kommunen og da passer det vel veldig bra å drive sine eksperimenter her.Raseringen skjer for å lage strandeng og legge til rette for at tindveden skal få bedre vekstvilkår. Denne busken har vi mye av fra før i verneområdet mellom Rinnelva og Fætta. Men det er tydeligvis på feil plass. Der har de samme romantikerne stått for snauhogst av tindveden på anslagsvis 20-30 dekar, kanskje mere. Hvor er fornuften, kanskje er den gjenglemt i en skrivebordskuffe. Vi har for god råd i dette landet når det brukes penger på slikt. Men når det benevnes med naturvern, miljøvern og rovdyrvern finnes det ingen begrensninger på pengebruken. Bare kostnadene med forsøkene og de tre utredningene som selskapet Bioforsk har laget for å fjerne rosene har vel kostet minst en million. Det skulle vært interessant å vite relasjonene mellom den fylke/stat og forskningsinstitusjonen. Det er nok førstnevnte som holder liv de ca 450 ansatte der. Ikke rart millionen ruller.   

   Vegvokterboligen og Gjersinghuset til venstre. Smie, husmannsplass teltburhuset fra Rinnleiret til høyre. Moksneslåna bakerst i bildet.   

   Husmannsplass under Vest-Hellan i Vuku. Plassen ligg nesten helt på toppen av Hellmarka. Merket lei dit. Iflge. info-plakaten skal plassen være ryddet ca 1825 av Ole Olsen født på Grundvald. Han var gift med Maren Bardosdatter fra Hellsveet under Hellan østre. I 1861 overtok sønnen Bardo Olsen (Tresko-Bardo født 1836) plassen. Klengenavnet fikk han fordi han laget tresko for store og små. Han var gift med Karen Pedersdatter fra Rosvoldvald i Vinne I tillegg til å være husmenn var folka på Rognhaugen flinke skomakere. I 1865 var det 1 ku, 1 sau på plassen og utsæden dette året var 1 tønne havre og 1 tønne poteter. Bardo og kona var de siste husmenn på plassen. De flyttet herfra først i 1870-åra til Berget under Breding østre. Derfra til en plass under Bjartnes for så å utvandre til Amerika. Bardo og Karen var foreldre til baptistpresten Oluf Breding. I dette område finnes mange plasser og enger som er merket av et prosjekt ved Vuku skole.   

      

      

      

      

   Bekken kommer fra tjernet mellom Nybyggfjelllet/Merraskarfjellet. Fin utsikt fra bekken der den går over til små fossestryk før den renner gjennom nye tjern og videre til Kråksjøen.    

      

   Mye rart i naturen. Denne bjørka må ha hatt en vanskelig oppvekst. Den står i urskogen ved Strådøla og er vel skadet ved isgang gjennom flere år. Det har vel gjort sitt til at det har vært vanskelig å bli "stor".