Sett fra Tomtberget.   

      

   Tidfestes ut fra at ny riksveg 50, som ble åpnet i 1957, ikke er påbegynt og huset til kommuneingeniør Hindøy er bygd.(oppsatt i 1948.).På bildet er det mange eiendommer som ble solgt og sanert i forbindelse med nybygging av forretninger. Et bilde som dokumenterer sentrumet på Øra for snart 80 år siden. Foto av Olav Johansen.   

      

   Klikk her for å se heimen i 1929. Utlånt av Ingrid Oldren   

   Hva dette kan assosieres med er opp til den enkelte.   

   Om den er mett eller nyter vårsola vites ikke, men helst det siste.   

   Dette er trolig den siste planten med hvit blåveis. Kanskje kan den berge, for den står slik til at verken dyr eller mennesker kan skade den ved å trampe på den, slik det har skjedd med de andre "albinoplantene".    

      

   Nå blir det kjempebra ja. Når det i tillegg er asfaltert på parkeringen så blir det veldig bra ved kapellet. Klikk her for å se hvordan det så ut i mai 2017.   

   Eller, Røra Stasjon, som navnet er i dag. Bildet er fra jernbanens barndom, +/- 1910 kanskje. Utlånt av Arne Øsrtråt.   

   En stille vårmorgen i de vårgrønne omgivelser sett fra Haukåsiden. Gården er en av de siste før en kommer til Henning.   

   Usikkert når bildet er tatt men trolig omkring 1913. Brua ble vel bygd ca. 1903. Hvis en ser på bildet så har elva endret seg mye siden den gang. I dag er det djupål i elva men på bildet er det nesten ikke vann under brua. Utlånt av Arne Østråt.   

   Svaner danner monogame par som varer i mange år, i mange tilfeller livet ut. Reiret er på bakken og omtrent en meter i diameter. I motsetning til mange av de andre andefuglene, deltar hannen både i bygginga av reiret og ruginga. Svaner er de største fuglene i andefamilien, og er blant de største flygende fuglene, kan veie opptil 15 kg. Dette iflge Wikipedia.   

      

   Etter å ha stått i 71 år er det over og ut for skytterhuset. I følge Norges Bebyggelse ble huset oppført i 1947., med en sal på vel 70m2 pluss kjøkken. De siste som brukte huset var vel Hallemskorsen Gammeldansforening til sine fester, men det er vel snart 30-40 år siden den foreningen var i aktivitet. Tiden går.   

   Her foregår mating. Tre skrikende åpne gule nebb er synlige i åpningen i nerkanten av reiret. Foreldrene leverer maten mens den er i flukt (se bevegelsene i vingene) og er over i løpet av et sekund eller to. Så blir det stilt til neste foreldre ankommer med ny matforsyning og prosessen gjentar seg. Fossekallen lever av vanninsekter, larver, krepsdyr, småfisk og snegler som den finner i vannet eller på bunnen, og er den eneste spurvefugl som henter det meste av sin næring i vannet ved dykking. Redet legges alltid ved rennende vann: på en fjellhylle, under broer o.l. Det er bygget som en hytte, med inngang nedenfra. Det er bygget av mose, og er kledd innvendig med løv og strå. I april – juni legger den 4-5 hvite egg. Hunnen ruger på eggene , som klekkes etter 14-18 dager. Ungene mates av begge foreldrene, og er flyvedyktige etter ca. 23 dager. Opplysninger fra Wikipedia. Foto av Olav Malmo.    

   Her i en travel tid med mating av neste generasjon. Begge foreldrene i skytteltrafikk mellom matfatet og glupske unger som snart er flyvedyktig. Fossekallen ble i 1963 kåret til nasjonalfuglen i en avstemming i NRK. Fossekallen blir omkring 17–20 cm. Hannen veier cirka 53–76 g og hunnen cirka 46–7. Hannen blir imidlertid noe større enn hunnen. Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Den holder seg alltid i nærheten av rennende vann, og kan dykke og svømme korte strekk under vann. Den bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen. Hele året frembringer den et sitrende «tsitt-tsitt-tsitt». Sangen forøvrig er pludrende og skurrende fløytetoner. Opplysninger fra Wikipedia. Bildet er tatt av Olav Malmo    

   Skogsnipa er en barskogsfugl som hekker i trær, ofte i gamle trostereir. Den trives best i fuktig barskog, i nærheten av myrområder eller stille vann. Skogsnipa spiser insekter, små krepsdyr, edderkopper og småsnegler. De voksne fuglene starter høsttrekket allerede i juni-juli, mens årsungene kan vente helt til slutten av august. Overvintringsområdene finner vi i Afrika og rundt Middelhavet. Dette i følge Miljølare.no   

   Klikk her for å se hvordan det var før rosefjerningen. Og når en ser på tiltaket fra Miljøvernavdelingen med å fjerne matjord for å legge forholdene til rette for Tindved. Så er det vel ikke akkurat vakkert nå. Med de røde rosene på sommeren og lukta av dem så var det trivelig med en tur langs stien. Om høsten, og lenge etter den første snøen kom var de oransje nypebærene dekorative. Nei det var mye triveligere i rosetiden.    

   En enkel Rosa Rugosa har overlevd Miljøvernavdelingens utrydding av arten ved stien på Ørmelen Nord. Får håpe det kommer flere etter hvert, men da blir de vel møtt med Roundup fra Miljøvernavdelingens folk.   

   I år er det helt spesielt med Rødkløver på begge sider langs Jämtlandsvegen på strekningen Sandvika-Sta. Enkelte strekninger iblandet Prestekrager og Lupiner. Særlig før Skalstugan der Kong Karl Johans veg tar av vegen er det som et rødt teppe på østersiden av vegkrysset. Vakkert og spesielt. Bildet er tatt innenfor Skalstugan.   

   I år er det helt spesielt med Rødkløver på begge sider langs Jämtlandsvegen på strekningen Sandvika-Sta. Enkelte strekninger iblandet Prestekrager. Særlig før Skalstugan der Kong Karl Johans veg tar av vegen er det som et rødt teppe på østersiden av vegkrysset. Vakkert og spesielt. Bildet er tatt innenfor Skalstugan.   

   Aldri har det vel vært så mange eksemplarer av denne sjeldne blomsten som i år. Den som vil se den må "raska på" for været gjør at blomstringstiden er kort. Den finnes på vegkanten i nedoverbakken øst for Haldåsen på FV6908, tidligere FV166.   

   Øverst midt i bildet ser en deponiet på avfallsplassen I Skjørdalsskaret. Før var det en dal her som gikk innover mot Ravloa. Nå er det et fjell med avfall som nessbyggen kommer til å få føling med i mange mange år. Blant annet igjenfylte "oljesjøer" fra oljeutskillere/ sandfang fra bensinstasjoner og lignende. Slike "sjøer" har vært anlagt på ulike steder i fyllingen. En skulle tro at slikt avfall burde bli behandlet som spesialavfall og tømt på slikt mottak. Det skal bli interessant å følge med om yngelen i Skjørdalsbekken får levelige vilkår. Bekken går gjennom deponiområdet. Klikk her for bilde av en slik "oljesjø".   

   Tilhører familiegruppen trebukker. Larvene finnes oftest i liggende stokker, de kan bore seg helt inn i kjerneveden. Arten kan utnytte samme stokk i mange år. Larveutviklingen tar trolig tre år. Voksne biller finnes gjerne på blomster i juni-juli. Dette i følge Wikipedia.   

   Ektremt lite vannføring og høy vanntemperatur har vel gjort sitt til at den fine ørreten samler seg på dypeste sted i kulpen. Vannet er vel mest kjølig der.   

   Skogskoia som Gustav Olen Væren og kona overvintret i. I dag er bare hustomta synlig. Karen på ruinene er Harry Sandnes.    

   Likte tydeligvis ikke å bli forstyrret og satte full fart oppover høler og stryk. Artig skue.    

   Bygd i 1933 og tatt i bruk samme år 15. november. Bygd på "Henrikstutomta" og kostet den nette sum av kr 15515,-. Bilde etter Olga Anderson.   

   Blomsteren er fin men la deg ikke lure. I følge Wikipedia er den er giftig og kan virke lammende ved store inntak eller ved store doser. Ved alt for store inntak kan dette føre til fataliteter, hva nå enn dette er?.    

   Nøkkrosen blomstrer som aldri før på Høysjøen i år. Bildet viser en del av forekomsten i bukta nedenfor Vangstadvollen. Ordet vakkert passer her.   

   Beveren er i gang bygging av demning på nesten tørrlagt elv et stykke nedenfor Grønås. Et optimistisk prosjekt vil en tro, for Strådøla vil vel reise med hele sulamitten ved første kraftige regnvær.    

   Varmsommeren 2018 med nesten ingen nedbør gav minimalt med vassføring i elva og på det tidspunkt bildet ble tatt var den på det minste med ca. 2,5 m3 i sekundet. Dette fordelt på 1,8 m3 i Helgåa ved Grunnfossen og 0,7 m3 i Inna ved Dillfossen. Middelvannføringen i elva ved utløpet er på ca. 56,5 m3 pr. sek. På grunn av den den lave vannstanden ble det stopp i laksefisket. Fiskekulpene ble overtatt av badende barn og ungdommer. I følge Wikipedia er elva 20,73 km lang (Ørin - samløpet Inna/Helgåa ved Holmen). Medregnet tilløpselvene Helgåa/Strådøla er lengden 93,99 km. og har et nedbørfelt på 1 467,57 km².   

   Her klargjøres for selve slepet ut til feltet.   

      

   Slepebåter bukserer lekteren ut fra havna på Ørin 28. juli 2018 Leveres som vanlig til rett kvalitet og til rett tid fra Kværner Verdal. Bildet er tatt fra Hallbakkan.   

      

   Hadde det vært 4 måneder fram i tid kunne Arve ha solgt toppen som juletre?   

   den varme sommeren har gitt mer blomstring av alle slag. Og skråningen ved boligene i Grunnenget i Vuku viser det. Geitrama og andre sorter stortrives her.   

      

   Med Nord-Hallem ovenfor.   

   Om kvelden kom torden og regn. Enkelte plasser i form av stort haggel.   

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.    

   Så liten vannføring blir det vel lenge til å se. Ikke hvert år en kan ta seg over Strådøla i joggesko.    

   Ca. 200 halmballer klar for henting. Felleskjøpet har startet salget av totalt 10 000 ruller med gul plast. Det vil resultere i om lag 200 000 gule rundballer på norske jorder utover våren og sommeren. Regnestykket er det samme som tidligere; norske bønder, Trioplast og Felleskjøpet bidrar med ti kroner hver per kjøpte/solgte rull med plast, som betyr kr. 30,- i støtte per rull. Det totale bidraget vil dermed bli på kr. 300 000,- Felleskjøpet Agri, Trioplast og norske bønder vil i 2018 vise sin støtte til barnekreft ved hjelp av gule rundballer. I 2016 lanserte Felleskjøpet Agri rosa rundballer til inntekt for brystkreftforskning. Kampanjen skapte et stort engasjement, og resulterte i stor oppmerksomhet både i og utenfor landbruket. I 2017 fikk de rosa rundballene selskap av blå til inntekt for prostatakreftforskning.    

   Den "heldige" avlshingsten hadde navnet Bausgutten og hadde 30 hopper til disposisjon. Hingsten tilhørte Kolbjørn Elnan fra Sør-trøndelag. John N Suul og Sulstua var vert for seansen.   

      

   De gamle seterhusa var falt sammen og huset som står nå ble oppsatt av Alf Grunnan omkring 1930. Også dette var i forfall men er nå restaurert. Seter under Grunnan Vestre og Holmen Nedre. Nedlagt som seter ca. 1896. I perioden 1929 - 1955 ble setra med rettigheter bortleid til Nord-Trøndelag Landbruksselskap til sommerhamning for avlsokser. Leieavgiften var ca. kr 10,- pr år. I "okseperioden" var Oskar Reitan, Egil J. By, Helge Haugskott, Einar Westrum, Magne Kjesbu, Willy Johansen, Lars Rist og Pål Vangstad gjetere her.   

   Rypebæra har fått sin vakre røde farge. Et tegn på at sommeren er over og vinteren er i vente.