Mye sopp i år. Denne er ikke spiselig, men de som plukker matsopp skulle vel finne det de har behov for i år.    

   Årets siste seterdag på setra med rømmegrautsalg arr. lørdag 15. august. Parkering ved Vegenden på Leksdalsfjellet. Derfra en 2-3 km gange etter sti i lett terreng.    

   som er i full gang med fortæring av bjørkløv   

   Her er restene etter steinmuren på Blååssetra som ligg på grensa mot Steinkjer (Sparbu) så å si rett nord for Vegenden på Leksdalsfjellet. Seterretten tilhørte en gård i Sparbu.   

   Noen av buskapen nyter sola mens andre nyter utsikten utover Leksdalsvatnet en søndag formiddag.   

   Det fortelles at Per Ward fikk spørsmål fra besøkende om hva dette var for slags byggverk. Per svarte at det var et krematorium, for når de bodde så langt til fjells at de måtte være selvhjulpen på alle måter. Sannheten er vel den at inne i huset er det en bakerovn.Utlånt av Odd Petter Haldorsen   

      

   Seterhusa som ligg på bredden av Juldøla tilhører Grunnnan   

   Fin gård på platået sør for brua ved Ørtugen.   

   Denne står på en gravhaug like nord for kirka. Foruten denne finnes det 3 steder til i kommunen hvor det fra ukjent tidsepoker er oppsatt bautaer. Det er ved gravhaugene på Hallem, i en hage på Ydse nordre og ved Trones gård der det står flere i lag. Hvorfor de er plassert og hvem det er som har satt de opp er ukjent for historikerne iflge. Øystein Walberg.    

   Noen sier at høsten er trist. Hvorfor det - det skulle jeg visst. Mørke kvelder har også sin sjarm- med stemning så god at du kjenner deg varm   

      

      

   6 gravemaskiner graver i samme hullet. Noen tar opp masse, andre fyller igjen.   

   Vinne kirke var opprinnelig en åttekantet kirke bygd i 1817. Men tårnet ble etterhvert så tung at veggene begynte å sprike. Derfor ble det i 1893 bygd på en ny del som tårnet ble flyttet til.Støren kirke er bygget av samme arkitekt og har beholdt sin opprinnelige form. Innsendt av Thomas Berg.   

      

      

      

   Klikk her for flere bilder. I leksikon kan en lese: Køllesopp er uforgrente sopper i korallsoppfamilien, Clavariaceae. De egentlige køllesoppene tilhører slekten Clavaria og er små, kølleformede sopper, som ofte vokser sammen i knipper. 10 arter i Norge. De er sjeldne og egner seg ikke til mat. Grålilla Køllesopp står på Rødlista over truede arter i kategorien NT (nær truet)   

   På grunn av kvikkleire tok det 7 måneder å forsere denne lille bekken.Innsendt av Arne Østraat   

   Her er en dekorativ lavart med navnet Brei Fingernever i blomstring .   

   her er en flott dekorativ sopp med navnet Krittosterssopp. Ikke så mange av denne å se.   

      

   Ovenfor økte presset da vannet steg ovenfor Feby. Og til slutt måtte de fremste «halvråtne» flakene gi etter. Se video på startsiden.   

   Understellet nærmest er Clair Ridge DP Jacket på 23.000 tonn. Bortenfor ligger et «lite» understell som heter Clair Ridge QU Jacket på bare 10.000 tonn. Begge jacketene skal leveres i mai 2013.   

   Men avslutninga mot elva ble direkte stygg! Går det ikke an å finne en annen løsning enn dette forferdelige autovernet? Og hvorfor er det ikke anlagt plen langs kanten? Det må minst en 50 års flom til for å vaske bort noe av jordsmonnet som ev. blir lagt her. Dette var ikke pent.   

      

      

      

      

      

   Hågjel er en haifisk og er en utsøkt matfisk.Innsendt av Rune Morten Larsen   

   Fra Grønøra. Foto Silje Selina Larsen   

   Foto: Silje Selina Larsen   

   Foto: Silje Selina Larsen   

   2 brosmer på 5,4 og 7,4 kg. Tatt utenfor Blåberga på Trones.   

   Vann fra overrislingsanlegget for tømmer på Inntre blir stående i skogen og en god del trær går dukken.   

   Les om mannen som skapte denne unike parken. Klikk her
Utlånt av Gunnar vestvik   

   På søndag (12.09.10) er det den europeiske kulturminnedagen. På Stiklestad markeres det ved et eget arrangement om Olavsstøtta. Les mer    

   Nysgjerrige "levangsbygg" lurte på hvilken trafikk dette var   

   Trykker seg mot ruten og venter på vår.   

   Prøvde fisken like ovenfor Saghølet. For stor elv.   

   "Volhaugen - en perle midt i blanke bygda" skrev Kjell Minsaas i en avisartikkel i "I&v" for noen år siden. Akkurat nå er det fine forhold i Volhaugen med løvsprett og føggelsang. Det er tørka opp etter snøen og snart så blomstrer heggen... De fleste postene er plassert i nærheten av den flotte turstien rundt Haukåvatnet. Det går bilvei helt opp til vatnet og ski-hytta. På bildet står Silje Larsen med klippetanga mens Håvard Sandvik venter på tur.    

   Skjegglavet vokser over alt her. På gran, osp og rogn. Dette tyder på at lufta er ren her.    

   Jettegryter er det mange av her. Klikk på bildet.   

   På tide og hente heim veden?   

   Bildet er tatt ved Elveenget ved foten av Storbakken og 4 km unna Mule Gjenbrukstorg.