Daggammel, men ute på svømmetur på egenhånd med sine lange stankelben.   

   Først i juli var det liten vassføring i Storfossen nedenfor Lyngsvollen.   

   Her på Tømmersjøen.   

      

      

      

      

   Her er det mange meter med vev på grantrærne. En kan spekulere på hvordan Kangroa får til byggveket sitt. Det kan jo være flere meter mellom trærne men rosetten med spindelvev henger i mellom med minst to barduner til hvert tre. Hvordan får de den første på tråden på plass? Noen som vet?.   

   Imponerende byggverk av spindelvev.   

   Her er Helgåas begynnelse fra Veresvatnet. I bakgrunnen svenskfjella Mannshaugan med bl.a. Steukern og Sukkertoppen.   

      

   En del av tapetseringen ved innkjørselen til Øra for et arr. i Trønderhallen på Levanger. Hvem som er ansvarlig for denne plakatklistringen her og i sentrum er ukjent, men det ligner på at den ansvarlige kan ha diagnosen "Varig svekkede sjelsevner". Dette er ikke informasjon men rett og slett forsøpling. Hvis jeg ikke husker feil var det en tilsvarende tilfelle for et arr. på samme sted for noen år siden. Da det ble reagert og plakatene måtte ned. Nei hold forsøplingen for Trønderhallen på sørsiden av Rinnelva. Vi har mer enn nok med Innherred Renovasjon`s anlegg i Skjørdalen som har forurenset Nessgrenda med stank i over 20 år og som i tillegg har tatt livet av yngel og småfisk i Skjørdalsbekken i flere år. Og når i tillegg en håndballtrener fra Levanger står foran politikerne her i kommunen og skryter av IR, og tillegg vil bestemme at Verdal`n skal innføre hytterenovasjon for at selskapet skal få enda større overskudd så må han tro at han er noe til kar. Det er mulig det er gull for selskapet men glansbildet har en bakside forandre.   

   Denne dammen har navnet Lundammen og ligger mellom Tosteigan og almenningsgrensen. Ble bygd i 1871 iflge. Verdalbrukets Historie. I alt var det 6 dammer i Malsådalen. Siste år med fløting i Helgå og dens bivassdrag var 1964. Mens i Inna ble det slutt i 1956. Da overtok lastebilen.   

      

      

   Dette er resten av fløtingsdammen som ble bygd i 1908-1909. Klikk her for å se og lese om dammen.   

   Bygningent sto på kolle på nordsiden av Dyråa mellom Jensengruva og Sliperngruva med utsikt mot Jensengruva. I dag er tomta og området gjenvokst av skog og det er bare restene av fundamentene å se-   

   Sliperns Gruve, oppkalt etter gruvebestyreren, Rasmus Slipern. Denne gruva hadde også to synker hvor hovedsynken er ca. 30 m dyp. Gruve antagelig drevet som dagbrudd. Gruva var en de tre hovedgruvene i tillegg Jensens Gruve og Barbara Bachkes gruve. Foruten disse tre var det minst fire til, nærmest som prøvedrift å regne.    

   Gruven ligg på nordsiden av elva rett overfor Jensens gruve. Den var ca. 30 m lang med åpning mot Dyråa. Besto av to synker i skjæringen. Navnet på gruva er etter fruen til en Anton Sophus Bachke, en norsk bergmann.   

   Bildet viser en del av utsortert stein som er heist opp fra gruva med håndmakt. Steinen som inneholdt malm ble kjørt til Skjækerfossen for smelting i to smeltehytter. Hvor mange tønner md stein som ligg i området er vanskelig å tippe men når hver tønne kanskje veide mellom 50 og 100 kilo så var det i allefall et ulidelig slit.   

   Gruva var den største og den første som ble åpnet i feltet. Bildet viser den ene synken av to. Den på bildet som ligg helt ved Dyråa var den som arbeiderne brukte for å komme seg opp og ned etter stiger mellom avsatser nedover til ca 35 . Gruven ut fra synken skal være ca 70 m lang ned til ca 60 m dybde. I den andre synken ble malmen heist opp med. muskelkraft i tønner som var minimum 50 kg. Driften var plaget av vanninnsig og særlig når elva var flomstor bød det på problemer med lensing som foregikk med håndpumper. Belysningen til arbeiderne var tranlykter som gruveeierne skaffet men trana måtte arbeiderne kjøpe sjøl. Litt av et slit for ca. kr 1,50 om dag. Når en vet hvor dyp synkene på gruveområdet så skulle alle vært inngjerdet for å unngå en tragedie for dyr og mennesker. Det kan leses mere om denne gruvedriften og malmsmeltingen ved Skjækerfossen i Håvard Elnes sin artikkel i Jubileumsutgaven av Helgådalsnytt av 2011. Opplysningene er hentet derfra.    

   Nedkjølt vann og sterk østavind har formet disse isdekorasjonene.   

   Strådalsgårdene med "melis" på Steukern og nabofjella.   

   Båter ved blå Veressjø og høstgule bjørketrær med vinteren som lurer i Svenskfjella bakenfor.   

   Hver fot veier ca. 1000 tonn og er produsert i Dubai.   

      

   Klikk her og her for bilde fra avdukingen av bautaen i 1954.   

      

   Her ved Grønås Lapplèger med Steukern i bakgrunnen. Klikk her for bilde tatt på samme sted sommer tid.   

   Bildet utlånt av Asgeir Lund   

   Kraftige saker, minner om bilder fra Guantanomobasen på Cuba. Det mangler bare noen i oransje fangedrakter innenfor gjerdet.   

   Restene av fløtingsdammen i Dyråa og tippene av utsortert stein fra den Jensens Gruve i Skjækerdalen. Alt sammen av denne steinen og den som ble kjørt ned til Skjækerfossen for smelting er heist opp fra gruva med stamp med enkle hjelpemidler. For et slit det må ha vært.   

      

   Nyoppsatt skogskoie som ligg en halvtimes gange fra vegenden i Skjækerdalen.   

   Setra ligg ca 1 km nord for elva ca en times marsj fra enden av bilvegen ved Melaåsen. Seter for to Kolstadgårder ved Volden. Seterdrifta ble nedlagt mellom 1910 og 1915. iflge. Seterboka.   

   Nedkjølt vann og sterk vinn har dekorert denne gresstua. Naturen er den beste kunstneren som finnes.    

      

      

   Jackets for Johan Sverdrups-feltet under bygging. "Fotan", hver på ca. 1000 tonn, har ankommet fra Dubai og venter på montering. To skal vel sveises på plass ca. 80 meter over bakkenivå.   

   To av "føttene" av fire som skal sveises på jacketen til Johan Sverdrup-feltet. Kom med båt fra Dubai og veier hver 1000 tonn.   

   Med "melis" på Steukern.   

   Mannshaugan i bakgrunnen, hvorav Sukkertoppen helt til høyre skiller seg ut med sin formasjon.   

      

      

   Ikke så rart når en skal passe på sitt reir og venter to små i familien.   

   God bonitet for granskog på taket av vollen. Kanskje på tide med hogst.   

   Fra Tomtberget.