Øystein Walberg skriver om raviner:Ved Dillan er det mange slike, og jeg tror at minst en gård - der Østnesenget ligger - kanskje er en tidligere ødelagt gård, blant annet ved ravinering. I dette området er det en tydelig rasgrope som nå er synlig i terrenget etter at skogen er tatt ut. Du ser den godt fra motsatt side av dalen, der elvene møtes. Det har gått flere andre mindre ras der, og ett stort - litt ovenfor Østnes. Der er det jultreskog i dag. Ravinene oppsto etter istiden ved at bekker og elver gravde i leirgrunnen. Leiren ble avsatt etter istiden da havet sto høyere - dette er gammel hav- eller fjordbunn. Hvis det er en kvikkleirelomme i bakken, vil det skje et ras når ravineveggen når denne lommen. Derfor er dette normalt et bevis på at akkurat på dette stedet, er det ikke kvikkleiere i grunnen. Avstanden behøver imidlertid ikke å være stor. Normalt må det grunnboring til for å være sikker.   

      

   Denne planten vokser det mange av der Hærfossen hadde et 8 måneders "opphold" i 1893/84. Blomsterstilken kommer ut lenger utpå sommeren (se neste bilde).   

   Vi har så fin og blank ei elv.Ro oppover elva når det flør og nedover "på fallet".Floa går rundt 4 km opp i elva.   

      

   Tjønn med flytende torv rundt. Styr unna fiske her.   

      

      

      

      

   Er ei lita og grunn tjønn syd for Kaldvatnet og straks øst for skogsveien mellom Buran og Ramsåsvollen. Tjønna har det grønnskjæret som ofte preger kalksjøer. Den er en kvartærgeologisk forekomst, dannet på slutten av siste istid. Store isblokker ble liggende igjen da isen trakk seg tilbake, og det ble etter hvert omsluttet av grus og slam fra breelvene. Da klimaet ble varmere, smeltet isblokkene og etterlot seg kratre av forskjellige størrelser. Dette er hva vi i dag kaller dødisgroper.   

      

      

      

      

   Har du litt mer mat ?Må avsanne et rykte om Lamaen, den går ikke rundt og spytter på folk.Den gjør det bare hvis den blir kraftig provosert.    

   Vi traff på disse elegante dyrene på sykkeltur mellom Rinnan stasjon og Mule   

      

      

   I enden av veien ligger en stor gravhaug til venstre - Halvt gjemt og nesten helt glemt.   

   Hu "Dagros" eller "0533" står og værer på sykelistene som stoppa opp her.   

      

   Martin Fossum synes at det er flott at dette området blir vernet.Dette treet vokser på Grønnøra, nærmere bestemt i "Doppeskogen".   

      

   Nordover fra Hærvola.   

      

      

      

      

      

   Slik så Stene skanse ut når Armfeldts hær kom hit i 1718. Skansen ble brent i 1719. Adkomst : Parker bilen ved Visborg og gå 400 m så er du her. Medbrakt kaffe kan nytes ved to bord. Gode infotavler forteller om det svenske angrepet.   

      

   Det er mange stier mellom de to hoveddalførene i Verdal.Denne har utgangspunt 400 m før Dillmoen og går ned til Østnes.   

   Les mer om skogfiol: Klikk her ------------------------Dette er en test------------------------------------------------0---------------------------------------------------(0)-------------------------------------------------Slutt på test----------------------   

   Spisse påler mot fienden. Men svenskene kom bakfra ! Ta turen til denne gjenoppbygde skansen og les mer om kampene her i 1718.    

      

   Det er mange stier mellom de to hoveddalførene i Verdal.For å finne denne stien svinger du østover helt på toppen av Østnesbakken og 400 m før Dillan finner du en sti som går ned til Østnes.Vassføringa i Østnesfossen er her på 85 m3 / sek