Fire slepebåter bukserte lekteren ut fra dokka på verftet. Her ute i dypere farvann venter den store slepebåten "Magnus" som skal dra slepet til feltet Edvard Grieg. Ytterøyferga har "sneket" seg inn mellom lekter og slepebåt. Understellet veier nesten 15.000 tonn, er 134 meter høyt.I bunnpartiet er det 50x66 meter, mens det på toppen ca 27x46 meter.   

   Helt siden vegen ble lagt om forbi Stiklestad kirke har det stått vatn ovenfor kirkegården. Etter mye om og men er det gravd grøft vestover ned i veggrøfta og kummene der. At det skulle gå mange år å få dette til er ubegripelig. Det må være en eller annan "tværpål" i maktposisjon en eller annen plass som ikke har kommet til fornuft før nå. Bedre sent enn aldri.   

   Fra Kvindfjellet 20. april. Med Marka i Leksdalen lengst bak i bildet.   

   Ikke mange dekar med grasproduksjon i år.   

      

   Bildet er tatt 8 juni 2014.   

      

   Etter mye om og men i flere år er endelig utbedringen av kirkegårdsmurene på Stiklestad i gang. To karer, Kalle Bjørgvik og Oddbjørn Ranheim, med kompetanse på steinmuring og gravemaskin utfører jobben. Og kanskje blir murene ferdig til olsok. Slik det så ut i fjor med forfallet og skader var en skam.   

   Her er en god byggmester i arbeid. I denne bekken finnes minst en 7-8 demninger som stadig er under ombygging.    

   Her er en god byggmester i arbeid. I denne bekken finnes minst en 7-8 demninger som består av trær avbitt i ca en meters lengde med tetting av mudder og gjørme. Oppdemmingen har medført at grunnvatnet har steget og deler av engareal står under vann slik at det ikke kan brukes til grasproduksjon.   

   Sett fra Våttåberget.   

      

   Snart klart for utsleping. Levert til rett tid og god kvalitet. Men kanskje er dette det siste stålunderstellet som blir bygd her på kværnerverftet. Store dimensjoner. Båtene ved småbåthavna blir puslete i forhold til byggverket Tor.   

      

   Øystein Walberg med ryggen til orienterer en lydhør forsamling om varder og våttåer i Verdal og omegn.    

   Ca 70 deltakere på turen til en av de fineste utsiktspunkt i kommunen. Etter snauhogsten har en oversikt over hele den nederste delen av bygda. Øystein Walberg orienterte om våttåer og varder i kommunen og omegn. Over 400 har skrevet sitt navn i Ti På Topp-boka siden den ble lagt ut i vår.    

      

   Hvis allviteren Haltbrekken og rovdyrelskerne i Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen får fortsette med å bestemme rovdyrpolitikken så blir resultatet helt sikkert det siste. Bildet er fra Lyngsvollen 26. mai 2014   

   Navnet har de vel fått fordi Kløvvegen fra Sul til Juldalen passerer her. Vegen er enda synlig de fleste steder over snaufjellet men i skogterrenget nordvest for Hæderliklumpen i Sul er sporene etter juldalstrafikken borte. Bakenfor det nærmeste fjellet ligger Kvernsjøen.   

   Det begynner så smått å grønnes i fjellet men enda ligg en del is og snø i vann og tjern. Bildet er tatt fra høyde 690 moh.   

   Med Tvervola og Hærmannssnasa i bakgrunnen.   

   Av toppene bak kan nevnes Steukern, Sukkertoppen og Lill-Anjeskutan. Midt på sjøen, i bukta der, finnes restene etter fløtingsdammen ved utløpet til bekken som renner ned i den skogbevokste Juldalen bakenfor. Bildet er tatt fra høyde 690 moh.   

      

   Duggregnet ble for mye å bære.   

   Verdalsbrukets ny hytte på Kraksjøen er ferdig og er klar for utleie.    

   Bildet er tatt 27 juni 2014   

   Her er understellet Tor om bord på lekteren den 10. mai 2014. Kanskje var 4. mai den dagen det siste understellet ble slepet ut Trondheimsfjorden fra Kværner Verdal?.    

   Bildet er tatt 8/6-2014 med Stiklestad stadion og Stiklestad camping opp til venstre.   

   Gården til Høyre heter Ner-Hallan. Bekken i forkant heter Valbekken.    

      

   Fra Vømmøltoget 31 mai 2014   

      

   Var med i Vømmøltoget 2014   

   Trafoen var på ca. 190 tonn. Totalvekt på hele ca. 290 tonn. Marsjfarten var ca. 15 km i timen. Med profesjonelle folk og to trekkvogner foran og en bak ble strekningen unnagjort på ca 2 timer.   

   Fra Verdal Historielag's tur til Østre-vollen i Juldalen. Vel 45 bilder med over 130 personer deltok på turen.   

      

   Her finner vi det strieste stryket nedenfor Vuku.Rett nedenfor stryket ligger «Fergemainn» som var et gammelt fergested,   

      

   Rasporten for Verdalsraset (1893) opp til høyre. Leirmassene fra raset ble presset helt opp i nedre venstre kant i bildet. Grusgruva på Melby til venstre.   

   Bildet er tatt fra Østnesbrua 10/6- 2014.   

      

   Like ved står et nytt Coop bygg og på andre siden av veien står et nyrenovert hybelhus. Hvem har ansvaret for å "shine" opp litt her?   

      

   Postkort utlånt av Arne Østråt.    

   Nærmest Bobyn med Albertsen & Dillan, Vegstasjonen, Reidar Svendsen og idrettsanlegget til venstre. Utlånt av Verdal kommune.   

   Vera Sanitetslag hadde salg av fersk veresfisk og kjøttkak i samfunnshuset denne dagen. Et tiltak som vist seg å være riktig så populært. Fullt hus, ja til å med scenen var i bruk til serveringen. Ikke så rart at damene på kjøkkenet ble litt rød i toppen under steikingen av ørreten og all koppvaskingen. Men humøret var på topp. En beundringsverdig innsats for å skaffe midler til driften av Samfunnshuset. Det må og nevnes at dagen før var 17 mann i aksjon og malte opp huset på dugnad. Både utflytta veresbygg, hyttefolk og fastboende stilte opp. Damene på bildet er fra venstre: Bente Haldorsen, Åsta Helberg, Mildrid Haldorsen, Kristin Julnes, Elbjørg Prestmo og Gudrun Olsen.    

      

   Entomologen (biolog) Christer Reiråskar opplyser følgende: Øyenstikkeren heter "vanlig metalløyenstikker" - Somatochlora metallica. Individet er nyklekket da vingene ikke er ferdigherdet ennå - ikke blikk klare og sterke. Den kan meget lett forveksles med især smaragdøyenstikker - Cordulia aenea , men også andre i slekten Somatochlora . Det gule fargene rundt munnpartiet utelukker smaragdøyenstikker, den nesten ensfargede bakroppen gjør at det er den vanlige av våre matalløyenstikkere (fam. Corduliidae). Fluen på samme finger kan også bestemmes. Det er kleggarten Hybomitra kaurii - ikke norsk navn. Det er mange forskjellige og like arter i denne kleggslekten, og dette er de store kleggene som ofte biter mennesker. Det som gjør at jeg kan si det er arten H. kaurii, er de karakteristiske tverrbåndene i øynene - Typisk for arten.    

   Her under arbeid og matsamling i sin dam.