Bildet er tatt fra Bynavola. Klikk her for noen opplysninger om gruva. Ellers finner en mye mere stoff om nikkelverket i jubileumsnummeret av Helgådalsnytt i 2011.   

      

   Bildet er tatt i Bynavola.   

      

      

   Bildet er tatt på en liten topp med varde på. Den ligger til venstre like før en passerer høyeste punktet av Kråksjøvegen før det heller nedover mot Kråksjøen. Storsjøhøgda og Stor-Kjølåhaugen bak i bildet.   

   Den 10 september var det to år siden forrige gang nesten all småfisk og yngel ble utryddet. Nå er bekken er sterkt forurenset av et nytt utslipp fra avfallsplassen i Skjørdalen for tredje gang. Hvem som har skylda er uvist men det er vel disse tre aktørene, Ecopro, Innherred Renovasjon eller Verdal kommune å velge mellom. Det blr vel en runde med å plassere skylda for utslippet. Hvem det er synes uinteressant for samme hvordan en vrir og skylder på hverandre så er det utslipp fra avfallslagringen i Skjørdalen som er årsaken. Hvis Miljøvernavdelingen skal ha noen som helst tillit må de snart begynne å bruke sterkere virkemidler ovenfor de som håndterer avfallet i Skjørdalen. Hittil har de ridd i lag i samme retning og på samme hesten. Hvis en privatperson hadde forurenset slik hadde vedkommende sittet inne bak lås å slå, men nå "koker det vel bort i kålen" og fortsetter som før. Det er bare å vente på neste utryddelse. På en liten strekning noen hundre meter fra Verdalselva var det mange 1 og 2-åringer med buken i været. Hvor mye som lå seg i de større kulpene kunne en ikke se på grunn av det brune skummende forurensede vannet. Etter forrige utslipp skulle det settes i gang tiltak for å hindre at slikt skulle skje igjen. Jammen sa jeg smør. Skjørdalsbekken, som var en av Verdalselvas beste gytebekker for sjøørret, kommer aldri til å bli som den var før. Utslipp som det vi ser nå kommer helt sikkert til å skje igjen. Å gi tillatelse til å anlegge avfallsdeponi oppå en bekk er idioti. Avløpsvannet renner jo nedover, det skjønner jo alle, unntatt miljøvernavdelingen hos fylkesmannen. Klikk her for å se hvordan det var etter utslippet i 2011.   

      

      

      

      

      

      

   Nå også Verdalselva.   

   Når en ser på trådene i dette "byggverket" så er det "mang en vending att å fram" for kangroa for å få det til. Denne befant seg i et plantefelt i Tromsdalen og nesten i hvert eneste tre var det slike kunstverk.   

      

   Steukern er det høyeste fjellet til venstre i bildet. Sukkertoppen til høyre. Bildet er tatt fra Veras fineste plass, på Tronsmoen der Helgåa renner ut av Veressjøen. Bare så synd at husa på gården står tom. Ikke rart at folketallet i Vera går ned når bruk av denne størrelse selges og det gis fritak for bo- og driveplikt.   

   Ved hvileplassen der Kong Karl Johans Veg krysser Kvilbekken.   

      

      

   Festningsartilleristene står for salutteringen på grunnlovsdagen.   

   Uthuset til den nye hytta på Kråksjøen er snart ferdig utvendig. Til høyre i bildet ser en selve hyttebyggingen også er kommet i gang. Foto av Trygve Forberg.    

      

      

   Barn fra avdelingen Stjerna på Ørmelen Barnehage har utedag på Ørin. Her ved grillplassen under en matpause i aktivitetene.   

   Et bruk i forfall. Heimen har vært ubebodd i mange år og kan være et symbol på at små bruk ikke lenger er drivverdig i norsk landbruk. Nå drives heldigvis den flate jorda på leiebasis av en annen bruker i området.    

   Bruket ligg ved utløpet av Tømmeråsbekken. Helt ute ved vatnet kan en se fugletårnet til Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Et byggverk som visstnok har kostet flesk. Men i den avdelingen er penger den minste bekymringen. Bare det ordet miljø nevnes finnes det midler til det utroligste. Helt bak i bilde kan en se Sendesgårder, Sendesgropa og Fiksehøgda.   

      

      

      

      

   Fin morgenstemning etter den første snøen.   

      

      

   I nedre billedkant, gården Forbregd.   

      

   Med Vistvika og Våttåberget bak i bildet.   

      

   Klikk her for å se den gamle hytta som ble brent ned i slutten av krigen i 1945. Den sto på samme sted.   

      

   I vindmølledelene som ligg ved sjøkanten har stormen kastet stein fra forbygningen og innover i modulene. Sterke krefter har vært i sving.   

   Stensvåttån benevnes også som Dillberget. Under Armfelts felttog i 1718 var forskanset folk seg oppå Våttån. Noe av skansen er fortsatt synlig i terrenget rundt toppen. Sett fra Skåddåberget.   

   Stjerneformet betongbygg i to etasjer. Anlegget skulle gi forsvar i alle retninger og hadde 12 mitrasljøsestillinger. Opprinnelige piggtråsperinger er intakt (bredde 10-12 m). Anlegget ble rehabilitert i 1994. Foto privat   

   Bildet er tatt før velferdsbygg brandt ned mens det bodde asylsøkere her. Foto privat. I øverste venstre hjørne ser en Blokkhuset. Foto privat.   

   Med det snauhogde Våttåberget bakenfor.