Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn i kjølige strøk på den nordlige halvkule. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag. Reinrosa vokser i alle norske fjellstrøk. Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år.    

   Denne dungen med granbar og avfall er det som møter folk når de skal inn på kirkegården ovenfor kirka. Ikke bare det, men det er vel like før kirkemuren raser bak denne søppeldunken. Det mangler bare at et barn får steinen utover seg. Ikke akkurat vakkert, men det er vel ikke bedre å vente. Kirketoppan på Rådhuset i Levanger må vel snart «få inn i haue» at folk er mere opptatt av det ser noenlunde ut på kirkegården og rundt kirka enn det å bruke penger og tid på pilgrimmer og drift av her-berge for disse.    

      

   En tjeld med sine tre små ved Hallemskorsen.   

      

   Den er heldig som har overlevd miljøvernfanatikernes bruk av Roundup på Rynkerosa Ørin.   

   Utlånt av Værdalsbruket.   

   En 20-30 planter er å se på Ørin. Ikke så vanlig her i området. Trives i sanden på strender hvor sjøen riktig herjer om vinteren. Nordlig plante, er vanlig nordpå, men finnes i hele landet. Planten har en dyp pælerot. Bladene skal smake som Østers, derav navnet.   

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Den ligger nydøpt på lekteren og datoen er den 24 mai 2013. Lekteren er 180 m lang og 46 m bred.    

      

   Prosjektet med å fjerne rynkerosene har stoppet opp. Ble det for kostbart?   

   Den gamle søppelfyllingen ved Ekle kom fram i dagen etter en flom for et par år siden. Arbeidet med å "tette hullet" er bare halvferdig. På sandøra nedenfor finner en nå plastposer med ymse innhold som blir gravd ut ved hver flom. Det er ikke mangel på hverken stein eller lastebiler i kommunen. Og dette koster det lite å få fylt over. Så hvorfor skjer det ingenting?   

   Jernbanebroen ble ferdigstilt i 1904 og bakenfor ligger jacketen Clair Ridge DP Jacket på 23.000 tonn klar for utskiping i mai 2013. Gamle brubilder - Bilder av jacketen    

   Bildet er tatt dagen før Olavsløpet passerer noen hundre meter nedenfor. Hvis noen skulle finne på å dra hit for å slukke tørsten kan de komme på villstrå! I 1030 var Olav den hellige her for å slukke tørsten. Torgeir Flekk holdt vel graset unna med ljåen sin. I dag er dette redskapet sjelden i bruk omkring våre fornminner.    

   Vel hundre deltakere på turen til de samiske boplassene Heggøya, Haugen og Svensk-Strådalen (Østpåmoen). Her på vei langs reingjerdet på nordsiden av Strådøla. Odd Petter Haldorsen har tatt bildet.    

      

   Her ved Strådøla innenfor Vera i frodig landskap   

   Hele flokken på vel 30 deltakere samlet foran restene av bolighuset på den samiske boplassen.   

      

   Når brukte du elva sist? Her kan du bade, ro kano og padle i kajakk. «Flynter» stein. Du finner mange fine "leirplasser" når drar på oppdagelsestur med en eller annen farkost.    

      

   Man ser ikke mye til Norges bredeste dal her.    

   Verdal slo laget til Nils Arne med 2-1 den 7/6-2013.   

   Vira er en skipskatt og er utstyrt med en ekstra klo på alle labbene. Legg merke til "tomlingen" på framlabben.   

   Denne liker seg vel bedre i tørt vær.   

      

      

   Klikk her for bilde fra 1961 og her for bilde fra 1954, og her for bilde fra 1929   

   En av de første oljeplattformene som ble laget ved verftet på Ørin. Den første, Deep Sea Drilling, ble sjøsatt om natten til 16. juni 1973 og flere tusen mennesker var møtt fram for å overvære begivenheten. Utlånt av Liv Liberg. Foto av Anders Vandvik   

   Herr Skutberg og hans kompanjonger, "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet slår til igjen. De viser sin maktarroganse på nytt med å sprøyte rosebuskene etter at de blomstrer. Regner med at slik sprøyting på blomster er til det gode for bier og humler.   

   Slik ser det ut i dag på den tidligere hjemmearenaen, Røesbanen, til fotballaget i Ulvilla.    

   Flere bilder av lapplegeret, både av ny gammel og ny dato finnes ved å søke på Grønås   

      

      

   Olaf Sørhuus jr. skriver slik sammen med bildet til Historielaget den 12. oktober 1981: I Storsjøhøgda, den nordligste Kjøhaugen, kom vi over denne stenen. Høyt oppe i vola, med fin utsikt mot Verdalan. Danmark-Norge erklærte svenskene krig 14/3 1808. Svenske innfall mot Norge både i Verdal, Røros og lenger syd i landet. Etter navnet på stenen å dømme, mye trolig en svensk leiesoldat fra kontinentet et sted på vakt mot Verdal. Dersom noen vet mere om denne stenen så ta kontakt på tel 472 97311. Bilder av flere steiner med inskripsjoner: Klikk her    

   Fra venstre, Årstadgårdene, Vollan og helt til høyre, Storhaugen.   

   Her er det mye framtidig oksestek, selv om det er mange kyr. Som kjent eksisterer ikke kustek i vokabularet til Gilde.    

   Her er det vel gjetere som har har slått inn sine initialer og årstall i fjellet som et tidsfordriv mens de passet kreaturene ovenfor Fremre Juldalsvollen. Dette er noe av det som fortsatt er synlig på to plasser like ved stien langs Merkesdalen en liten kilometer ovenfor vollen.    

   Bak til høyre ser en Kleivdalstjern. Bildet er tatt fra Sognavola.   

   Eieren av gården, Bård Brønstad på trappa, fortalte historien om området omkring gården og folka som bodde her og hadde sitt levebrød av bruket og skogen. Stor oppslutning, ca 100 personer møtte opp.    

   Når kommunen har brukt en 400 millioner på ny skole så er det imponerende at de har fått til et så velpleid grøntanlegg. Siden juni er lengden på graset, og ikke minst ugraset, blitt en 20-30 centimeter kortere. Ufattelig at det går ann å få det til på bare to måneder. Både elever og foresatte vil bli mektig imponert når de møter på skolen over helga. Kanskje ut i november vil graset bli ytterligere 20 cm kortere.   

   Våttåberget eller Våttåhaugen om en vil, inngikk i det gamle varslingssystemet med varder og vardebrenning, derav navnet. I Verdal vet man om rundt 10 slike våttåer og den siste ble i hvert fall brukt så sent som under Armfeldt?s hærtokt i 1718. Som en ser av bildet er det flott utsikt til nesten alle retninger etter at det har foregått snauhogst her. Det er en fin kveldstur opp hit og vil du gjøre mer ut av turen så er det ikke langt med sykkel fra sentrum heller. Plassen er at av punktene for kjentmannsmerket og der beskrives ruta dit slik. Da veien forbi Sand er den gamle kjørleia opp til skihytta så er det også mulighet for å fortsette deFra sentrum over Minsås og mot Forbregd/Lein. Kan også kjøre om Stiklestad og over tidligere planteskolen men dette er lengre. Ta av i kryss ved gården Lein og følg skilting mot Sandslia ridesenter til v. ved neste avkjøring. I siste kryss før ridesenter ta av mot h. og opp brattbakkene forbi Sand. Bomveg. Parkering like nedenfor den øverste masta til Statsnett?s overføringslinje nordover og like ved gjerdet. Det har gått en sti herfra og opp til toppen men mesteparten av den er dessverre borte under granbar og sporene etter lastbærer og hogstmaskin som ble brukt under hogsten så det er litt ulendt terreng. Men det blir trolig bedre når hjulsporene er igjenplanert. Klikk her for kart.   

   Høsten nærmer seg med sol på dagtid men kjølig på nattestid gir spindelvev som ser ut som perlebånd.   

   Sett fra toppen av Våttåberget ovenfor Oklan i Volhaugen.   

   Riggen Claire Ridge klar for slep. Slepebåten dokumenterer at det er store dimensjoner på stålkonstruksjonen.   

   Den som har klippingen av uteanlegget på Verdalsøra skole klipte arealet før skolestarten, men det er ikke akkurat noe tiltalende det som er gjort. Til det var graset og ikke minst ugraset for langt. Før i tiden var det rakstertauser som var med i slåttonna og det hadde vel vært bruk for noen her for å få vekk daugraset. Dersom skolens og kommunens folk synes det er fint slik så er det vel greit rundt en skole til ca 400 mill. Men det er noe som heter trivsel og det fine ordet "bolyst" som brukes i det kommunale vokabularet. Klippingen er bortsatt til en entreprenør i 5 år framover for ca kr 40.000 årlig. Og da skal "haugan" rundt skolen klippes bare to ganger i løpet av sommeren, mens de flate plenene vistnok oftere. Han har vel dermed utført sitt oppdrag i henhold til avtalen men det er langt fra noe vakkert syn.   

      

   Området hvor Verdalsraset gikk i 1893.   

   Fotograf Tore Forbord.