Foto, Svein Guddingsmo.   

   Vakkert i Moparken. Bare så synd at Verdal kommune ikke har råd til et par bord for å reparere rekkverket og koste på noen liter med maling på paviljongen. For mange år siden ble rekkverket reparert med nye bord men det står fortsatt umalt. Det kan se ut som det er for lite interesse for vedlikehold på denne sektoren. Tror at alt for få ansatte i lederstillinger innen kommunen har noe forhold til Verdal`n etter arbeidstidens slutt. Det er å håpe at det blir noen kroner til overs for å pusse opp paviljongen når regnskapet er avstemt og behandlet for tredje gang i de politiske orgener.   

      

   Den som synes nøkkroser er vakre bør ta en tur på Tømmersjøen i Tromsdalen. Mener det må være ekstra mye blomstring i år av alle sorter.   

      

   når en ser gjennom siktet over informasjonstavla om Verda1sraset på Jermstahøgda?. Her det bare granskog å se. Til venstre på tavla står det Rognhaugen under siktet. Skulle heller stått Granlund for det er ikke annet å se enn gran her heller. Er det ingen «tå vætte i bøgden» (politikere og administrasjon i Verdal kommune) som skjemmes av å vise fram dette for turister og andre. Skal det ikke snart gjøres noe for å få det litt presentabelt. Neste år er det 120 år siden raset gikk og hvis det ikke blir gjort noe til da, så får heller kommunen fjerne både denne tavla og den på Lysthaugen. Slik de framstår nå er det en skam for bygda.   

   Stor blåvannymfe er utbredt i hele Norge. Kjønnene er ulike. Hannen er klart lys blå og ganske stor, og kan i Norge lett kjennes på brystets tegninger, samt tegningene på det andre bakkroppsleddet. Hunnens utseende varierer i fargene grå, brun, svart og av og til litt blå.Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 36 og 42 millimeter. Stor blåvannymfe er antakelig den vanligst arten av vannymfer i Norge. Den finnes på en rekke ulike leveområder, samtidig har den en lang flygetid. Nymfene lever i alt fra næringsrike vann til fattige myrtjern. Den finnes vanligvis i lavlandet, men er også funnet i fjellet opptil 600 moh. Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Dette iflge Wikipedia.   

   Gjenvokst setervoll vest for Seterbekken opp mot fjellbandet. Ukjent når den sist var i bruk men den måtte legges ned på grunn av rovdyrplagen. Den var en av tre setre under Garnes. Lengst bak i bilde kan en se en gamme som er oppsatt like ved der Pilgrimsleden går. En lei som ikke akkurat er nedslitt.   

   Krompen fyller år i dag og det er offentlig flaggdag, men det har vel gått hus forbi på Stiklestad. Får håpe at de husker å heise flagget den 22. juli når massakeren på Utøya skal markeres over hele landet. Men en må ikke bli overrasket om palestinaflagget kommer til å blafre i vinden før vårt nasjonalflagg.   

   Fylkesmannen bygger nytt fugletårn helt på sør på Ørin mot Rinnelva. Som en ser er forskalingen er på gang. Det er vel minst det tredje som bygges og mere til vil vel bygges lengre nord. Skulle nesten tro at det er særinteresser hos enkelte innen fylkesmannens administrasjon som bestemmer. Å se på fugler må være en "vekstnæring". Ingen privatperson hadde fått sette opp noe byggverk i strandsonen så det må vel gjelde spesielle regler for den gjengen.   

   Forholdsvis sjelden dekorativ og vakker blomster. Bare en eller to steder den vokser her i kommunen. Gunstige forhold på vokseplassen i år. Mellom 150-200 planter i år mot en fjerdepart i 2011.   

   Denne har ikke noe navn enda men går under arbeidsnavnet Ramaria ?anjan?, dvs. det er en ennå ikke beskrevet art, altså såkalt ny for vitenskapen. Den ser ut til å ha et nordisk/verdens-tyngdepunkt i Trøndelag-Nordland, og er et svært verdifullt materiale som blir tørket og tatt vare på Botanisk museum Tøyen.   

      

   Utlånt av SNK   

      

      

   For å komme hit tar en av til venstre ved Kallsedet og kjører vegen langs Torrøn. Utgangspunktet for mange verdalinger som skal på fiske i Holden på Snåsa. Båtskyss skjer herfra. Skal en på Gjevsjøen tar en til høyre like før en kommer til gården.Her har det bodd folk i flere hundre år. Ved broen over elva fra Gjevsjøen står en minnestein over Erik Erikson Bjørkersen som levde her i perioden 1825 - 1904. Han var en kjent bjørnejeger som skjøt flere enn 50 bjørner med sitt munnladningsgevær. Geværet finnes forresten på skogbruksmuseet på Elverum.   

   Etter en kjølig natt er det ikke så enkelt å spinne.   

   Etter kaldnatt med mye morgendugg på Kaldvassmyra.   

      

   Mange har vel krysset over Skjækra her i årenes løp, men nå har vel den siste gått over denne gamle brua. Isgangen i vår tok knekken på den. Treverket er borte eller henger og slenger i lause luften. Brua blir vel aldri reparert når det er bygd en bru ca hundre meter lenger ned. Wirene blir vel bare et minne om gammeltia.   

   Solid byggverk med høyere klaring ned til elva. Mulighet for kjøre over med firhjuling.   

   Denne fanns i området nordvest for Nybygget. Men nå ligg den i en fryser på Tvistvold.   

   Nyrestaurert, nytt uthus og ny bru over bekken   

   i duggregnet 11. august.   

   På veg inn i havnebassenget på Ørin 12. august. Den kommer fra Statsbygd og skal videre til Stiklestad.   

      

      

   Etter myr strev har Asbjørn fått til et fint område nedenfor leiligheten sin i Vinne.   

      

      

      

   Begge er såkalte skipskatter med en ekstra klo på hvert ben.   

   Denne "oljesjøen" ved deponiet i Skjørdalen har eksistert snart i 1 år, kanskje lengre. Det er vel hit avfallet fra oljeutskillerne på bensinstasjonene kjøres. En skulle tro at dette er spesialavfall som trenger spesialbehandling men det ser ikke slik ut. Oljen skal vel trekke gjennom deponiet og ned i avløpet og videre over renseanlegget på Ørin. Ikke rart at det til tider er problemer med avløpsledningen. Hvis jeg ikke husker feil så skal sjøer av denne typen legges på seng av bark som det heter. Barken skal vel trekke til seg oljen. Den som kan se slik bark her ser syner. Et enkelt spørsmål. Betaler de som har oljeutskillere for spesialavfallbehandling når utskillerne blir tømt og det oljeholdige avfallet blir kjørt hit?   

   Ved Olavsstøtta på Stiklestad står det bord og en benk som sannsynligvis er ment for de som vil ta en pause for å se på støtta og stiklestadområdet med kirka. Men en ting er sikkert, i år er det i allefall ingen som har sittet her. Alt er pill råttent og ubrukelig. Du snakker om negativ reklame. Er det ingen som har et ansvar for at det som er utsatt ved støtta ser noenlunde ut?. Nå er vel snart turistsesongen over for i år, kanskje kan det være håp om nytt til neste år. Den som lever får se.   

   Kirka, kulturhuset og hagelagets kommunevåpen.   

   Fin hytte i vakre omgivelser ved kapellet i Vera. Ser ut som kjempespringfrøet har spredd seg hit også.   

      

      

      

      

      

      

   Kattungen får trøst hos lekedyret når mora er ute.   

   Denne skapningen på 4-5 cm var på snarvisitt på Tinden.   

      

   Utlånt av Odd Petter Haldorsen. Foto av Harald Aurstad   

      

   Minnesmerket med en sten for hver av de heimene som ble dyrket opp i Raset etter Verdalsraset i 1893. Synes det ser litt stuslig ut her nå med en barkfylling og et enslig blått sete ved vegkrysset. Det var triveligere før når området var beplantet med busker mot dyrkajorda. Det hadede vel ikke kostet all verden med litt blomster og litt grønnplanter .