Museumets bakeri fra en litt uvant vinkel.   

   Vel framme på Lindset og en kaffesup i godværet.   

   Her orienterer Sven Svensson, ca 90 år, og en spreking etter alderen. Vegen innover fra Storhaugen til Lindset var heller vanskelig, særlig delen som kalles for Skrøvla som begynner her. Finværet og målet for turen gjorde sitt til at det møtte opp ca 90 personer. Og når en i tillegg fikk en guide på turen som hadde god kunnskap om både om vegen til og plassen Lindset ble turen vellykket.   

   Nå blomstrer den igjen, gulveisa, mn det spørs hvordan det blir senere. Granskogen er hogd ned skogskyggen er borte for det meste slik at sola står på. I tillegg har det foregått kjøring med skogsmaskin gjennom voksestedet.   

   Bildet er tatt fra Tindspissa. Det er "lytt" over elva. Hørte tydelig at Arild Woll fortalte om den flomstore elva og at ovenfor Vuku rant Helgåa og Inna sammen og dannet Verdalselva.   

   Bildet er tatt fra Tindspissen.   

   Nesten alle møblene er brent opp. Likså radig det som å frakte det fra denne «fyllplassen» til fyllplassen på Ørin.Det har også blitt tradisjon blant russen å brenne en sykkel.   

   De er ofte å se disse kattene like før du svinger ned i Langnesskogen.    

   Veitrasseen mellom Vinne og Fleskhus kostet 25 millioner.   

      

   Hvorfor ble gjerdet satt opp så langt ut? Det er ingen løvtrær som vokser opp de siste 200 metrene ved sjøen som sauene kan beite på. Stiene som går i bakkant av sandvollen har blitt utilgjenelig.    

      

   Museumshåndtverker Jarle Vangstad i fullt arbeid med å fornye de værbitte setene.   

   Ser ut som stortrafikk av fly over Lyngsvola.Foto av Svein Guddingsmo   

   Blir litt nostalgisk når en ser kreaturer på en setervoll i 2012. Eneste plassen det var noenlunde grønt gras å finne. +1 og snøbyger. Godt å komme inn i den åpne delan av husa på vollen. Før i tiden var det tre setre her som i "seterboka" blir benevnt som Tortåsvollen 1, 2 og 3. Det var setre til Gudding, Slapgård og Uglen. Ordinær seterdrift her opphørte i 1947 da Ludvig Bakkan og Petter Vangstad sluttet på "Slapgårdsvollen" etter 13 års drift.   

   Med snøbyger over Lyngsvola og så vidt over 0 på gradestokken. Seter til Stiklestad øvre. Siste året med vanleg seterdrift her var i 1947.   

   Med bautastein i forgrunnen. Ukjent hvorfor og i hvilken anledning den er reist.   

   Snøflekkene ligg på vollen. Ikke mye beite for slepte sauer. Ikke rart at de var på tur nedover langs elva for å finne mere mat i lavere områder.   

      

   Museumshåndverker Jarle Vangstad med god hjelp av akerpensjonister er snart ferdig med årets utskifting av benker på stemneplassen. Det er andre året slikt arbeid foregår. Benkene av furu som ble oppsatt for 8 år siden holder på å råtne opp.    

   Er ikke den største fans av Stiklestad men reagerer på at dette er synet som møter turistene som skal opp til statuen av Hellig Olav på Stiklestad. Løvetanna er ikke akkurat reklame for området. Også i fronten av friluftscenen er det gult av samme blomstern. Nå når turistene har begynt å komme til Stiklestad gir ikke dette synet noe positivt inntrykk. Det må da vel gå ann å få det litt mere presentabelt.    

   Vinteren holder på å slippe taket men sjøen er enda ikke helt fri for is.   

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Det våres ved Kråksjøen med bjørkløv som sprett. Men mot Kjølåhaugan er det mye snø og mulighet for en skitur for den som vil forlenge vinteren. I bukta ved hytta ligg isen delvis. Fint her inne, særlig fra nå av og utover junin.    

   Det var den gang Sagamarsjen gikk fra Sul over fjellet med Skavhaugvola, ned til Kvernmoen over Kverna, videre til Vuku og Stiklestad. Utlånt av Knut Helden   

      

   Løvetanna erobrer ekran på Molla i Inndalen   

   Fint pyntet med blomster og russisk- og norske sløyfer etter minnemarkeringen.   

   En kan fornemme lukten av denne blomstern, men den skal vistnok være giftig for barn og dyr. Nasjonalblomster for Finland og fylkesblomst for Østfold. Navnet skal fritt oversatt fra latin bety noe sånt som "dalenes lilje" iflge Wikipedeia.Mange store forekomster her i bygda bl.a i Skreppåsberget og litt nord for Kvellovatnet.   

   Den gule krabbeedderkoppen er godt skjult på frueskoen mens den venter på sitt bytte.   

   Stille etter at martnadstivoliet pakket sine saker. Hagtorntrærne med sine vakre blomster pynter opp. Skulle stått noen slike ved parkeringen på Suljordet nord for Rema også. Der er det triste greier.   

      

      

   Begynner å bli tid for litt bruk av malerkosten.    

   fin liten sommerfugl fra Tromsdalen   

   Fra Verdal Historielags tur til Nikkelverket ved Dyråa i Skjækerdalen 18. juni. Heldig med været og stor deltakelse. Foto av Kjetil Dillan   

   Ikke akkurat sommer i de trakter 4-5 dager før sola snur.Foto av Svein Guddingsmo   

   Med utsikt mot Ogndalen   

   Rekonstruert gammelt møllebruk på Grunnan østre.   

      

      

      

   Bildet tatt fra Hærvola.   

   Snart er vel rynkerosa på Ørin en saga blott. Midt i blomstringen og når det er som mest trivlig langs stien mot brua ved Kausmo skal det siste fjernes. Som en ser på bildet blir det ikke akkurat fint etter snauhogsten og bruken av roundup. Maktarroganse fra herr Skutberg og hans kompanjonger. De sovner vel med et smil om munnen når de legger seg om kvelden i visshet om at de har klart å ødelegge trivsla for verdalingene på Ørin. Det skal vistnok legges til rette for å få fram tindved på området. Nå har det seg sånn at det samme selskapet har hogd ned tindveden på verneområdet sør for Havfrua. Forstå det den som kan. Men kanskje passer det ikke for "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet at den vokser her. Vi har alt for god råd her til lands når det kan brukes på millionvis til dette prosjektet. Hvor mye får vi aldri vite. Bioforsk har vel laget en to-tre rapporter og når en vet at oppdragsgiver er miljøvernavdelingen var konklusjonen klar på forhånd. Det er bare å fylle inn troverdig innhold. Slik er det med de fleste såkalte uavhengige utredninger som lages, den som betaler får det resultatet en ønsker.   

   Hva med en ansiktsløfting ved minnestötta før turistsesongen. Hekken skulle vært stusset og graset skulle vært fjernet både utenfor og inne på området. Og ikke minst kransen fra 17. mai begynner å bli temmelig brun. Ikke noe særlig å vise fram for fremmede. Vi i bygden merker det jo ikke for vi er så vant til at kommunalt vedlikehold på slike steder blir forsømt. Guidene på bussturene som SNK arr. rundt i bygden må skjemmes når de stopper her og på Jermstahøgda.    

      

   Brann i rekkehus i Heggvegen på Ørmelen. De fleste av de 8 leilighetene er brannskadet. Heldig for nabohusa at det er vindstille.   

   Hytta er borte men det mangler opprydding. Etterlatenskaper som takplater o. a. kan påføre skade på beitedyr. Om det er fjellstyret eller hyttekjøperen som er ansvarlig vites ikke men uansett må det en opprydding til.    

   Med Hermannssnasa i bakgrunnen