Slik det har vært i de siste årene under påskeuka på Sul Samfunnshus så er det i år også salg av "styggo" heimlaga middagsmat som" rotgraut, kjøttkak, kløbb og bettasup med dessær". De tre damene som har holdt på i mange år har nesten gitt seg, men de to som har tatt over, Gerd og Grethe Hallem fortsetter med samme tradisjonsmat. I tillegg til maten får en oppleve fin underholdning av lokale musikere. Påskeaften var det denne gjengen som spilte i tre omganger på ettermiddagen. Fra venstre: Einar Olav Larsen, Svein Berg, Ingvild Blæsterdalen, Reidar Aksnes og Ola Larsen.   

   Slik den er rigget nå kan den løfte 1000 tonn med en radius på 49 m. Kan ha en radius på ca 160 m, men løfter da mindre. Maks løftekapasitet skal vistnok opptil 2600 tonn men da med annen rigging.   

   Den høye vannstanden og stormen etterlot seg store mengder med rat og søppel langs strendene. Havfrua er intet unntak og her er det behov for en storopprydding. Snart er våren her og med den vil folk ut til sjøen. Kommunens folk var på befaring i går så det blir vel satt igang rydding med det første. Hva med en dugnadskveld hvor folk kan gjøre en innsats for å få det til fint og ryddig her?. Tror kanskje det hadde kommet en del folk.   

   Dette er Molåna bygd i 1783 før den ble flyttet til Stiklestad Museum og oppsatt der i 1955/56. Se neste bilde. Utlånt av SNK   

   Bildet tatt over brøytkanten på vegen til Tronsmoen.   

   Furubuskenes fasong vitner om mye vestavær og nedbør.   

   Slik var det på rasteplassen ved Innsvatnet andre påskedag. Enten er det lenge siden containeren ble tømt eller så må det vel være avfall etter påskefeiringen i sandvikaområdet eller på andre siden av grensa. Været i påska har vært slik at utfarten på dagsturer har vært svært begrenset og derfor er det grunn til å tro at avfallet kommer fra hytte- eller campingvognfolk Hvis så er tilfelle er dette en glimrende søknad for å få innført tvungen hytterenovasjon i kommunen. Det er vel på tide med en slik ordning når avfallet havner her. En slik avgift vil bare bli en «pøls i slakttia». En kan kanskje gå gjennom sekkene for å finne noe dokumentasjon på hvem som har slengt fra seg plasposene/sekkene her. Ved containeren på utsikten ved Finnyra var tilstanden den samme. Det er i grunnen rart at folk ikke tar med seg søppelet heim til egen avfallsdunk når det først er satt inn i bilen. Forstå det den som kan.   

   I kveld er Stornes-uthuset i ferd med å bli historie! En gravemaskin jevnet det med jorden. Huset var oppført i 1937, etter brann 4/1-36. Coop starter bygging av ny butikk med det aller første, skal etter planen stå ferdig 1. november. Foto av Kjetil Dillan.    

   Med laksestudioet leke ved der trappa slutter.   

      

      

   Utlånt av Svein Guddingsmo   

      

   Fundamentet for det nye fugletårnet i verneområdet ved Binde på østsiden av Leksdalsvatnet er ferdig. Trematerialer for selve huset er kjørt til plassen men høy vannstand for en stund siden har spredt noe av den innover land. Mudderet har lagt seg i tykt lag på den anlagte stien langs bekken og oppover materalene som ligg ved fundamentet. For å komme til tårnet tørrskodd uten støvler ved høg vannstand må det mye pukk til. Minst en halvmeter høyere bør stien minst være.    

   Og da er det snart vår.   

   Byggverket ser nå ut til å være ferdigstilt med adkomst for rullestolbrukere når stien fram til tårnet er opparbeidet. Men hvilken nytte kikerne i "første etasje" har av tårnet er tvilsom. Fugler ser en ikke for bare trær og iflge. vernebestemmelsen for området er det forbudt med hogst. All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Men det ordner seg vel når miljøvernavdelingen står bak. Pytt pytt san, disse folka hever seg vel helt sikkert egne fastsatte bestemmelser. Hadde en av "den lille mann" foretatt hogst i området ville det kommet minst tre poliser og andre bedrevitere fra miljøvernmyndighetene og det ville vel blitt "vatn og brød" i minst tre uker på skogakaren.    

      

   Mye snø i fjellet etter all nedbøren i påska.   

   Mye snø igjen i fjellet som kan gi mye vann elvene hvis den skal bort med regn.   

   Denne figuren fant tre troverdige skogsarbeidere på kvilbua si når de kom dit for å ta middagspausen. Det var like før jul for ca 5 år under tynningsarbeid i Sagåsen i Tromsdalen. Hvordan denne figuren hadde kommet dit er og var et mysterium, og det samme er det med hva den var laget av. Det var ikke maling men det hadde trengt inn i treverket. I løpet av noen timer forsvant figuren gradvis og neste morgen var den såvidt synlig og kom helt bort i løpet av dagen. Mystisk, men det finnes kanskje mere mellom himmel og jord enn vi aner.    

   Utlånt av SNK   

   Tross mye snø og kalde netter er denne tidligblomsteren i rute i år å.   

      

      

      

   Enkelt å bli fri spesialavfall når det bommen inn til deponiområdet vest for kalkanlegget står åpen.   

      

      

   Slepebåten til høyre i bilde bukserer seg framom lekteren for å få sleperen ombord for videre slep ut til Nordsjøen.   

   Fire taugbåter bukserer lekteren med jacket`n utover fjorden for å møte slepebåten. Et mektig syn   

      

   En kan få litt inntrykk av størrelsen på jacke`n når en ser personene bakerst ombord på lekteren.   

   På floa ca 1230 ble jacket`n buksert ut av havna på bedriftens nordområde med hjelp av fire taugbåter. En stor slepebåt lå og ventet ute i fjorden. Et mektig skue når den passerte ikka langt fra land ved sørspissen av moloen. Det ser ut til å bli ledig plass etter at denne er borte men det varer vel ikke lenge for byggingen av en ny som er enda større er godt i gang.   

   Giftplanten Tysbast blomstrer på bar kvist i Tromsdalen.   

   Et tjeldpar som slapper av på en stein ved Leksdalsvatnet balanserer unanstrengt på en fot.   

   Det er ikke problemer med skiføre her.   

   Mens bøndene i nedre deler av bygda er ferdig med våronna så er det langt innpå den her i Vera.   

   Gårder oppbygd på utrasjord fra 1893. Som en ser er det bare leirjord. Bildet er tatt fra Kvindfjellet   

   Mesteparten av Nessleira består nesten bare av åkerland. Bildet bekrefter at det er et fåtall bruk som driver med melkproduksjon og har behov for gras. Ikke så rart denne produksjonen legges ned når prisen for melka til bøndene er omkring en krone mindre for melka nå enn i 1990.   

   Når en kommer oppom tregrensa ved Sandvika og fram til Stalltjernstu er det som å kjøre mellom to gule striper med hestehov i blomst.(eller melakoll om en vil). Vegskråningene på begge siderer full av blomster. Det er litt spesielt når snøen ligg helt inn mot blomsterbeltet.   

   Ikke et eneste flagg å se. Det er for dårlig   

   Arbeidernes Musikkorps spiller mens karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger står i giv akt mens flagget går til topps.    

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger sto som vanlig for de 21 skudddene.   

   Bildet er tatt fra utsikten ved Finnmyra og viser jordfokket fra åkrene i den sterke vinden. Svein Guddingsmo har tatt bildet.   

   Bildet, som er tatt av Petter Guddingsmo, er tatt østover og all dyrkajord er oversvømti forbindelse med isgang i Inna.Utlånt av Svein Guddingsmo    

   Med Hallan søndre i forgrunnen.   

   Tilhører leppeblomstfamilien. Kan bli mellom 5 og 25 cm høg. Vanlig i humusrik jord på innmark og vegkanter.