Da måtte man skynde seg å ta et bilde.Og så var det bare postmannen.   

   Asbjørn Dahling tilbake 38 år etter at Ørin Camping ble lagt ned. Asbjørn står her på fundamentet til bowlingbanen. Vi kommer tilbake med mer fyldig reportasje om campingen som ble drevet av Alf Dahling i tidsrommet 1962 til 1972. Er det noen som har gamle bilder fra campingplassen vil vi gjerne låne dem.   

   Klikk på opplysnimgsplakaten for opp stort bilde med info om linproduksjonen. fornminne   

      

   Fiskevann men farlig farlig hengemyr rundt.   

   Eneste gjenstående bygning av uthusa på gammelhusa på Tinnsvollen er vel brukt for siste gang   

   Vakker blomster med god duft. Sen blomstring i år. På steder som Skreppåsberget i Tromsdalen og sørsiden av berget sør for Finnmyra hvor det er store forkomster er den ennå ikke i full blomstring. NB: Innholder stoffer som kan være skadelig, særlig for barn.   

   En forholdsvis tam utgave fra Ørin. Kanskje var den værsyk og deprimert av alt regnet og nordvestingen.   

   i retning Ausa   

   Styggsent og mye snø i fjellet. Snø og sluddbyger. Toppene av Kjølhaugan var dekket av nysnø. Triste greier. Nå snur sola og vi har nesten ikke sett noe til den. Huff huff!   

   Sett fra oppgangen til Skjettholvola. Steikpannvola helt til høyre med Hellbergvollen i skogen.   

   Kart    

   Slik så det ut ved sittegruppen på elvekanten nednefor Moparken på torsdag`s morgen. At det er mulig å forlate stedet slik når det bare er noen få meter til nærmeste søppeldunk er uforståelig. Skal tru hvordan folkene som holdt til her har det der de bor. Rett og slett trist å se alt rasket etter "kalaset" så fint som det ellers er i området nå om dagen.   

   Nå er det fint i Moparken og ved elva med nyslått plen og Svenskasal i full blomstring. Hadde det bare ikke vært for de som forsøpler. Se neste bilde.   

   Her har det vært mange baller i luften!   

      

   Robert Langeland laks 7,3 kg - John Olav Larsen 8,7 kg - Nils-Ivar Sørdal ca 5 kg?   

      

   Ikke mye grønt i retning Stongbakken. Ligner mere på september enn høgsommer.   

   Her står Asbjørn Dahling ved inngangsportalen til "campingen". Se gammelt bilde    

   Nå er det fint å ta seg en kaffesup på Vola. Eller bare nyte utsikten. De gamle råtne setene er erstattet med nye. Takk til de som har ordnet med det.   

      

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sinenamn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen. Det er 7 bilder til av denne steinen på verdalsbilder.no   

      

   Utsikt mot bebyggelsen ved elvkanten på Øra.   

   Dette var innmarka Haujen ovenfor Lindset. Einar Lindset som drev gården i slutten 1930-åra (se neste bilde) plantet skog her for vel 50 år siden. I dag fin, snart hogstmoden skog. Eiendommen ble solgt til Lindset på Grindgjerdet i 1966.   

   Her står kjentmann Erik Falstad og ser på restene av hestvandringen på Lindset i Kverndalen. Les mere om denne og stedet i Verdal Historielag`s årbok 2003   

   Resten av husene på Lindset. Gården som var på ca 40 mål dyrkamark og ca 50 mål skog ga føde for opp til 5 kyr, hest, sauer,gris og høner iflge. årboka av 2003. Nå har "breinnhotto" overtatt det meste av det som naturen ikke har tatt tilbake.   

   De siste rester av husene på gården Lindset i Kverndalen innenfor Årstadbakkan. Turen dit tar ca en 20-30 min. fra Storhaugen, den innerste gården på Årstadbakkan i Vuku. De siste beborne her inne, enken Mina Lindset og datteren Sofie flyttet herfra i 1947 til Raset. Ektemannen Elling Lindset døde i 1940. Opplysninger hentet fra artikkel av Sven Svendson Verdal Historielag`s årbok 2003. Klikk her bilde fra 1976    

   Erik Falstad er vegviser og guide til gården Lindset i Kverndalen innenfor Årstadbakken. Dette var adkomsten dit. Her må en spekulere hvordan det gikk ann å kjøre med hest og vogn. Skrøvla var vegen som ble brukt for å komme til gards. Hvordan var det mulig å komme fram. Bratt som det er og smalt. Lassa måtte ikke være over 100 kilo for å komme opp denne Kleiva. Slåmaskina som Elling Lindset kjøpte måtte demonteres for å få den til gards. Klikk her for å se stiplet rute fra Storhaugen på Årstadbakkan til lindset.    

   De første arbeidene på banen er godt igang. Bak i bildet viser vollene som er oppbygd bak der skivene skal stå.   

   Her har Asbjørn Dahling lagt ned svært mange timer for å få arealet mot fylkesveg 72 til å se veldig fint og i ordentlig ut. Nesten alle busker er de vanlige sortene, bjørk, selje older osv. De er kappet, klipt og formert over flere år. Det finnes bare busker noen få som er "fremmed".    

   For den som er interessert så blomstrer fjellfiolen over store områder i bjørkskogen langs hele vestsiden av Lyngsvola.   

   at ingen bor på gården Tronsmoen. Her ved Helgåas utlop fra Veressjøen er det vakkert. Eiendommen ble vel for noen år siden solgt men gjelder ikke bo- og driveplikt på en så stor eiendom? Nå holder løvetanna på å ta overhånd og det eneste som rørte seg på gården var en tjeldfamilie. Ellers stilt og tomt.   

   Her kunne det ha stått fiskere på rekke og rad.   

   En julikveld ved Vistvika   

   Klikk på bildet   

   Vestre delen av Nordkleiva med Litj-Langdalen og Varslotten. Bakerst i bildet, Sagvolden. Bildet er tatt fra Bynahangan   

   på vestsiden av Leksdalsvatnet. Anlegget ligg helt nede ved vann kanten og adkomsten er tilrettelagt funksjonshemmede. Verdal kommune ved Arken fikk tildelt pris i forbindelse med byggingen. Får håpe at det Verdal kommune vedlikeholder anlegget i framtiden. På andre slike anlegg som er bygd i kommunal regi er det forfall som preger de fleste. Det ser ut til å være enkelt å få til anlegg men å holde de i orden er noe annet.   

   Med Magnus Julnes som kjentmann dukket dette merkelige byggverket fram i bratthenget på nordsiden av Bynahangan. Mosegrodd skjerming oppmuret av menneskhånd. Men hva det er, når muringen har skjedd, og hva det er brukt til er ukjent. Det mest nærliggende er skjul i forbindelse med jakt. Dalen nedenfor kan ha vært en naturlig overgang for storvilt. Men hvem vet, det kan være bygd til annet formål.   

   Eller om en vil, Rastjønna, med sine sverdliljer. Lite tjern som ble skapt av jordraset i 1893.   

      

   Det blir noen ganger langt å gå før en kan få "blauta sæ". Men på veien utover finner de små alltid noe småtteri som de skal studere.   

   På toppen av Tvervola mot Hærmannssnasa.   

   I fjellet har varmen medført at alle ubehagelige innsekt har kommet fram. Håpløst når det er stilt. Klegg, blinning og fluggu på dagtid og når sola har gått ned er det knotten og myggen som regjerer.   

   Karlgarden, Tømte, Østgård med flere bruk i Sul. Olavskilden ligg ved trærne til høyre i den nypløyde åkeren. Søndre Drivsjøen kan skimtes bak i bildet om er tatt fra Tvervola   

   Med det samme en går ut av bilen kan en se at det ikke er kommunalt vedlikehold på plassen. Her er det medlemmer i Verdal Handikaplag som holder anlegget fint og ryddig. Takk til dem. Plassen ble i sin tid bygd med offfentlige tilskuddsmidler og stor dugnadsinnsats. Anlegget, tilrettelagt for bevegelseshemmede, var et av de første i sitt slag i Nord-Trøndelag.   

   På toppen av Tvervola går det flere "reimer" i retning nord/sør med hvitt fjell som ligger opp i dagen i området ved toppen. De kan være opp til en liten meter i bredde enkelte steder. Er ikke ekspert på bergarter og metaller og spør derfor, kan det hvite være kvarts?.   

   mes Stubskinsvola, Stubskinsvollen, Litj-Havren, Hærmannssnasa og Fersvola i bakgrunnen   

   Midt på bildet møtes Inna og Helgåa. Nedenfor her kalles elva for Verdalselva. Bildet er tatt fra Prestegårdsvaldet.