Foran og bakover: Tove Kluken, Helen Buran, Asbjørg Kolberg, Ragnhild Ranheim, Morten Aamo.Utlånt av COOP  

Hjørnegården ble bygd og fullført i 1937. Byggekostnader ca kr 74.000,-. Gården ble revet i 1967 i forbindelse med 2. byggetrinn av Varehuset. Opplysninger i Samvirkelagets bok "Fra Ide Til Handling"Utlånt av COOP  

I protokoll a fra 12. desember 1884 fattet Arbeiderforeningen vedtak om å sette seg i spissen for oppførelse av et verdig forsamlingslokale for bygden. Det tok lang tid å gjennomføre dette, men forsamlingslokale ble bygd i 1892-93 og åpningsfest ble holdt den 28.desember 1893. I styremøte 4. desember 1916 var det en søknad fra en nedsatt komite om leie av lokalet til kinematograf-forestilling. Lokalet ble utleid på følgende vilkår :1.I fast aarlig avgift betales Kr 600,00, desuten skaffer komiteen selv pedel og øvrige nødvendig belysning.2.Det nødvendige ildfastrom og indlegging av elektrisk strøm til lys og kraft besørges av komiteen.3.Det beslutnes at paa Arb.foreningens regning at paasette en bilettluke i hovedingangen.4.Det besørges en tileggforsikring paa brand-forsikringen paa Kr 7000,00.Og så endelig, tirsdag den 26. desember 1916 åpnet kinoen sine -porter- som det heter. Åpningsfilmen var italiensk, en historisk film om Julius Cæsar. Salen var fullpakket av et forventningsfullt publikum, og åpnings-forestillingen ble intet mindre enn en suksess, bortsett fra at de første bildene ble forevist oppned. Billettprisene ble satt til 30 øre for voksne og 20 øre for barn.Denne billettprisen sto ut til utgangen av 1917, da den ble forhøyd til 35 øre for voksne. Forsamlingslokalet ble fra starten på folkemunne kalt «Arbeideren» og ble på Verdalsøra et møtelokale, festlokale og kinolokale fram til 1958 da Ørens Vel bygde nytt kinobygg. Foreningen bygde i 1958 Håndverkerens Hus ved Minsaas plass, og det gamle forsamlingslokalet «Arbeideren» ble revet i 1965. De fleste opplysninger er hentet fra Verdal Håndverk- og industriforening[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1279]Klikk også her[/url][/b]  

mot Tvistvold og Nestvold. Bildet antas å være fra 1960-åra.Utlånt av Jørgen Johnsen  

Bildet er tatt fra taket på Falstadgården ? av Alf Rindsem.Arnegård (det kvite huset) ble bygd i 1938.Nabohuset Hegge ble bygd i 1943. [url=http://verdalsbilder.no/ukens3.php?Id=145] Se Øra 1966[/url] (bruk pil [b]<-[/b] tilbake hit igjen) Innsendt av Asle Rindsem  

Bildet er sannsynligvis fra omkring 1960.Bildet er tatt like nord for "Furuskogen". Damene på bildet går på den gaten som i dag heter Furuveien. Et par steinkast unna (mot volhaugen) gikk veien til Russergravin og Ørin som enda var urørt.Utlånt av Annbjørg Storhaug Skjemstad  

Bildet er tatt fra byggingen av siloer for korn ca 1965?. Utlånt av Annbjørg Storhaug Skjemstad.  

Bildet tatt under bygging av kornsilo ca 1965.Utlånt av Annbjørg Storhaug Skjemstad  

Bildet er tatt under bygging av ny kornsilo, ca 1965.Utlånt av Annbjørg Storhaug Skjemstad  

Bildet fra bygging av kornsilo, ca 1965.  

fra 1966. Navna finnes under "Navn i bilde" som finns til venstre på starttsiden.Utlånt av Liv Liberg  

Forretningene er fra venstre. Anna Hegdahl,(manufaktur) Bremseth Sport med verksted og G. Husby (fruktbutikk). Etter bilene å dømme antas bildet å være fra først i 1960-åra.Utlånt av Karle Jensvik  

Gården butikken var i heter Solset. Videre har vi Bremseth-sport (Sandstad) og Skjefte-gården (1905) der Anna Hegdal holdt til, senere John Lein. I bakgrunnen ser vi nybygget til Sparebanken. Banken ble tatt i bruk 13/6 1960. Så neste år er det jubileum.Bildet er innsendt av Paul Solvold.  

Ut fra plakaten "Bort med Borten" må dette være fra et av de årene Borten var statsminister (1965-1971). Suulgården til venstre. Til høyre Betel. Utlånt av Kjell Solvold  

Renhold av plassen ved bensinpumpene en gang i 1960-åra. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

Her finner en mye som er borte for godt. På hitre side av jernbanen: Håndtverkeren, Fylkesbilene, Brårudgården, Anna hegdahl, Bremseth, Apoteket, Gullsmedforretningen til Samvirkelaget, Solvoldgården, Kjensteberg, Essostasjone og noen bolighus. Borte er pa den andre siden av jernbanen, Samvirkelaget`s store lagerbygninger, fryseriet til Walberg, uthuset til Knut Norum, blikkenslager Haug, barberer Olsen, kontorbygget til Coop, Hjørnegården, kjøttbutikken og slakteriet til Samvirkelaget for å ha nevnt de fleste. I elva kan en se tømmerlensa som synger på det siste verset.
Helt øverst ser vi deler av Ørin som det en gang var. Utlånt av Verdal kommune.   

Dette er vel Rindsemgården i dag. Legg merke til at det var fiskutsalg i kjelleren. I samme lokaler holdt Verdal Vask og Renseri til i ca 1968 før det ble bygd nytt i Veita  

Widerøebildet er fra først i 1960-åra. Tømmerlensa er godt synlig nedenfor brua.Utlånt av Verdal kommune  

Utlånt av Verdal kommune  

Buss fra Bodø parkert på Mobilstasjonen.Utlånt av Liv Liberg  

Med Strand kafe og det meste av bebyggelsen i Sørgata intakt.Utlånt av Verdal kommune   

med nyasfaltert Riksveg 50. Utlånt av Verdal kommune. Langnes & Bakkan holder på med bygging av verksted på Tinden. Utlånt av Verdal kommune  

Med Kausmo til høyre bakerst i bildet.Nærmest snarvegen opp til skolen for elevene, særlig de som kom med buss til rutebilstasjonen. Drivhuset tilhørte vl Åsmund Dahl. Utlånt av Verdal kommune  

Står nedenfor Getzgården den dag i dag men mange ombygde og restaurert. Utlånt av Liv Liberg   

Elefanter i fri dressur på Ørmelen. Sircus Berny kom med toget og dyrene måtte ta vegen fatt fram til idrettsanlegget hvor forestillingen ble avholdt. Usikkert når bildet er tatt men trolig ca 1960  

Utlånt av Liv Liberg  

Verdalsøra skole. Nå er denne skolen jevnet med jorden etter vel 57 år`s bruk.Foto av Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg.   

I bakgården på det gamle E-verket mens det var Verdal kommunale E-verk, som det står på lastebilen. Verket ble vel solgt til fylket ca 1969. Utlånt av Knut Arne Selli  

Med Varehuset til høyre og Matsenteret bakenfor. Åpent for biltrafikk og parkering på Minsaas Plass på den tid. Traktorer var en del av bybildet. En av damene som kommer spaserende mener en er Leikny Ellewsen. Utlånt av Knut Arne Selli  

Utlånt av Verdal kommune.  

Den siste trønderlåna på Øra som ble revet ca 1967 etter at Norske Esso kjøpte gården av Trygdekassen. Eiendommens navn er Fridheim men kaltes vel Brårudgården fordi den ble bygd som våningshus på gården tilhørende Carl Braarud. Han var både banksjef og bestyrer av Værdalens Middelskole. Gårdsbrukdrifta her ble vistnok nedlagt like etter krigen. Til venstre i bildet ser en Verdal Sparebank (i dag Verdal Kabeltv)før bygningen ble flyttet. Oppslagstavla ved inngangen tilhørte Arbeidsformidlingen som var leietaker her. Helsestasjonen hadde inngang i den andre enden. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK  

Utlånt av Verdal kommune.  

Bildet er vel tatt fra Rundhaugen før 1968. Utlånt av Arne Østråt  

Mye har forandret seg på Øra de siste 50 åra. Utlånt av Arne Østråt.  

Steinulf Eriksson var vel driver av møbelforretningen. Eiendommen ble senere solgt til byggmester Grande som igjen solgte til COOP som etter en tid rev ned bygningen. Tomta ble så solgt til Verdal kommune for å gi plass til nytt teaterhus. Bilde etter Olga Anderson.  

I forkant av bildet ser en at det har vært grusuttak i Melastuhaugen. På den tid var det planer om at vegen til Stiklestad skulle gå gjennom her og møte "stekstavein" ved Garpa. Bilde etter Olga Anderson. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?album=search&cat=0&pos=3]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1960-åra.   

Lovlig med bilkjøring på Minsaas Plass på den tid.  

Utstillingen viser kjente saker for en som har levd en stund. Kurer reiseradioer, radiokabinetter fra Tandberg, platespillere og lydbåndopptakere. Plateskifter hvor en kunne legge på 10 45-plater var liksom susen. En slik en står utstilt. Eller så kan en bakerst se en TV. Utlånt av Gunhild Hilseth.  

Den lå i Nervikgården der det i dag er herrefrisør. Som en ser har fjernsynet gjort sitt inntog, men det var vel et fåtall av husholdningene som hadde råd til slik "luksus". Bildekvaliteten var vel bare så som så med mye snø på skjermen. Vaskemaskiner og grammofonplater var også salgsobjekter på butikken. Utlånt av Gunhild Kulstadvik Hilseth.  

Tidfestet ut fra at Postgården er ferdig bygd. Denne ble tatt i bruk i januar 1966. Utlånt av Biblioteket.  

Samvirkelagets forretningsgård bygd åpnet i 1937. Revet i 1967 for utvidelse av Varehuset. Bilde etter Olga Anderson  

Foto av Harald Wågø.  

Ser en på skiltet var E-verket kommunalt før det ble solgt til NTE i 1969. [b][url=http://www.verdal-historielag.no/publikasjoner/kommunen/e-verket_verdal.htm]Klikk her [/url][/b] for å lese om historikken til Verdal Kommunale E-verk. skrevet i årboka til Verdal Historielag av 1987. Foto av Harald Wågø.  

Med inngang til Varehuset på hjørnet. Det var på den tid det var liv i Øragatan på vestsiden av jernbanen og ikke som nå når nesten alt er utdødd. Triste greier.  

Alt dette ble borte i forbindelse med Samvirkelagets bygging av Varehuset (Domus). Foto av Harald Wågø.  

Om det er lærerboliger eller boliger for Vassdragsvesenet er en usikker på. Foto av Harald Wågø.  

Foto av Harald Wågø.  

Foto av Harald Wågø  

Dan og Steinulf Eriksson var drivere av forretningen. Nord-Trøndelag Turneteater står på denne tomta i dag. Bilde av Harald Wågø. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8975]Klikk her [/url][/b] for bilde av bygningen for 110 år siden,  

Fra rundt 1960. Det var montert grind på begge sider av linja med ut fra bildet ser det ut som de ikke ble brukt. Foto av Harald Wågø.