Ivar Aksnes med sitt byggeprosjekt. I bakgrunnen klekkereiet til Gustav Lundbakken. Utlånt av Knut Arne Selli.  

Utlånt av Verdal kommune  

Med Varehuset til høyre og Matsenteret bakenfor. Åpent for biltrafikk og parkering på Minsaas Plass på den tid. Traktorer var en del av bybildet. En av damene som kommer spaserende mener en er Leikny Ellewsen. Utlånt av Knut Arne Selli  

Oskar Figenschou og Leif Lykke fra Værdalsbruket på inspeksjon etter tynninghshogst. Utlånt av Værdalsbruket AS  

Bildet er sannsynligvis tatt vinteren 1889-1890. Brua ble tatt av vannmengdene i Vukusjøen høsten 1893 og drev ned til Efskind. Da vannet sank, så ble brua demontert og kjørt tilbake bit for bit og bygget opp igjen. Det er temmelig sikkert at bildet ikke er fra den oppbyggingen, ut fra at brukarene da ble påstøpt 63 cm, noe som ikke er synlig på bildet. Over og litt til høyre for venstre brukar ser vi taket av Breding Vestre før gården ble flyttet ned dit den står nu, under grustaket. Den ble flyttet i 1910. Bildet dukket opp sammen med protokollen fra stiftelsen av Vuku Forbruksforening i 1877, som Historielaget fikk overrakt etter at Coop flytta til nybutikken oppi Vuku. Den som sto for byggingen av brua var Ole Andersen. Han var leilenning på gården Aust-Hellan fram til 1899 da tok han navnet Hjelde. Foruten gårdsdrift var han byggmester, møbelsnekker og forsanger i Vuku kirke. I byggekunsten var han en etterspurt brubygger. Han bygde flere bruer her i bygda samt trebrua over Straumen på Inderøy. Det var oså han som bygde Vera kapell. Utlånt med bruopplysninger av Verdal Historielag v/Kjetil Dillan. Opplysningene om brubyggeren er hentet fra boka om Vera Kirke.   

En soldat fra Vaterholmen med to damer, Kanskje kan det være noen som kjenner navna på damene for de er vel mest sannsynlig herfra. Bildet tatt av ukjent soldat i Vaterholmen. Utlånt av Foreningen for de Værdalske Befestninger  

I bakgården på det gamle E-verket mens det var Verdal kommunale E-verk, som det står på lastebilen. Verket ble vel solgt til fylket ca 1969. Utlånt av Knut Arne Selli  

Ukjent når, men sannsynligvis på skogforvalter M.P.Moens tid, ca 1930 kanskje. Det er vel han som har tatt bildet. Utlånt av Verdalsbruket AS  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=lundsaunet&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Verdal kommune.  

Med Fæby nesten midt i bildet. Utlånt av Verdal kommune  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=rosvold+nordre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Verdal kommune.  

Skogformann Oskar Figenschou inspiserer resultatet av såning, (gammel skrivemåte) eller såing, av granfrø. Figenschou var skogformann for Værdalsbrukets eiendommer i helgådalområdet og bodde på Vestly ikke langt fra Skjækerfossen. Han var faren til lærer Hans Figenschou. På Vestly var det tollstasjon for Helgådalen.   

Utlånt av Jørgen Johnsen  

Nordheim ligg ovenfor Slottet. Felespilleren til høyre for trekkspilleren er Petter Nordheim, en sønn som ble bilforhandler på levanger. Broren Marius som var gift med Signe Nikolaisdatter Hynne overtok Nordheim. Deres datter Margit ble gift med Erling Hansen og de overtok senere bruket. Skulle gjerne ha hatt flere opplysninger ang. bildet. Bildet utlånt av Jørgen Johnsen.  

Med toget på veg nedover Nyvegbakken.Ukjent når, men det var før Suulgården ble revet og besinstasjonen hadde navnet Mobil. Utlånt av Knut Arne Selli.  

Gården ble rammet av brann og er senere gjenoppbygd på andre siden av jämtlandsvegen. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=k%E5len+vest+i&title=]Klikk her [/url][/b]for kart. Utlånt av Verdal kommune.  

Denne traktoren hadde en spesiell motorlyd og var lett å kjenne på lang avstand. Bildet er fra det som i dag er Minsaas Plass. Sportforretningen Ørnen bak til høyre. Til venstre frukt- og tobakkforretningen til Johannes Slapgård. Peder Valstad var lokalpolitiker fra Vinne. Utlånt av Knut Arne Selli  

Massey Ferguson traktor tar over tømmerkjøringen etter hesten og støttingen. Utlånt av Værdalsbruket AS  

Opplastet og klar for transport av kjøtt til Oslo. Utlånt av Værdalsbruket AS  

Fra Værdalsbrukets blink ipå statsskogeni Kvendalen 1924. Denne type skog var noe å bryne seg på med svans og øks, og kanskje barking i minus 20-30. Måtte være et sabla slit som dagens ungdom ikke har det minste peiling på eksisterte. Utlånt av Værdalsbruket AS  

Ukjent når men kanskje omkring 1930. Utlånt av Eivind Aksnes  

Utlånt av Værdalsbruket AS  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Rindsem+%F8vre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Rindsem+nedre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK  

Utlånt av SNK  

Foto av skogforvalter M.P. Moen på Værdalsbruket. En kan tenke seg problemen med fløting gjennom dette terrenget. Utlånt av VærdalsbruketAS  

Spesialbygget traktor for tømmerkjøring med tvillinghjul foran og bak. Bak rattet sitter Paul Aune. Utlånt av Værdalsbruket AS  

Utlånt av Verdal kommune  

Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.   

Fløtingen i Helgåa opphørte i 1964, men i 1970 ble det fløtet tømmer fra en drift inne i Ferlainne og ned til Brattåslunet hvor det var oppsatt tømmerbom over elva. Ved bommen ble tømmeret tatt opp og lastet over på bil for videre transport. Mannen utpå bommen er Arnold Kjesbu og ved panseret på lastebilen skal Martin Liaklev såt. De andre vet en ikke navna på. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2558&title=]Klikk her [/url][/b] for bilde av bommen. Utlånt av Værdalsbruket AS   

Her i Gjeilfossen i Inna nedenfor Ådalsvollen i 1954. Det være fløter var et farefullt og risikabelt yrke.Utlånt a Værdalsbruket AS  

Skogformannen på Værdalsbruket, Oskar Figenshcou, på befaring etter tynning av skogen på Helgåsmoen. Utlånt av Værdalsbruket AS  

En Oliver Cletrac beltetraktor med tømmer på en lunnepanne av type "Traug". Bildet er fra Inndalen i 1947 og fører er Paul Aune fra Vuku. Utlånt av Værdalsbruket AS  

Spellemannen Ellev "Kåreinni" Indahl spiller for Johannes Dahl og barnflokk ved inngangen på Garnes. Hvis det lykkes med å få navna på barna vil bildet komme inn under "navn i bilde". Utlånt av Gunhild Elnes.  

Rester av brua etter at isgang tok med seg trebrua over hovedløpet. Ny stålbru ble åpnet 1930. Bildet er tatt fra området ved Moparken mot Ørmelen.Utlånt av Værdalsbruket AS   

Det som sto igjen av etter at isgang tok med seg det meste av brua over hovedløpet. Ny stålbru ble åpnet 1930.Utlånt av Værdalsbruket AS  

På bildet er helgådalinger på dugnadsarbid ved den øverste delen av trappa ved laksestudioet. Lakstrappa i Granfossen i Helgåa er en av Europas største laksetrapper. Anlegget ble åpnet i 1990 etter at det var investert ca. 4 mill. kr. Fossen har et fall på 40 meter, og for å forsere denne, må laksen gjennom trappa som er 280 meter lang og består av 80 kummer. Laksetrappa går delvis i tunnel gjennom fjellet. Det passerer årlig mellom 200-600 laks gjennom trappa. I 2008 ble det investert ca. 1 mill. kr. i nytt inntak for å bedre oppgangen ytterligere. Laksetrappa åpner for 20 km. lakseførende elv. Dette iflge. informasjon på nettet. Primus motor for hele prosjektet var oslomannen Eilif Hagen. Han og en kamerat omkom på fjellet i 1993. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Haugslia&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK  

Johannes Tronsmo svinger ljåen i fint driv. Versbyggene slo svenskene i dobbel forstand. Foto Erling Sommevold. Utlånt av SNK.  

Ukjent når bildet er tatt men det må være før 1956 som var siste året det var fløting i Inna. Utlånt av Værdalsbruket AS  

Hele kongefamilien ved Olavskilden i Sul. Bjarne Slapgard hilser på kongen. Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK  

Her fra mottakelsen på havna med hele kongefamilien oppstilt sammen med prost Sigurd Ansnes. Bak og til venstre står formannskapet og folk fra administrasjonen i kommunen.  

Brua over Malsåa på vegen til Greeen nedre og øvre i Nordkleiva. For et par år siden ble ny bru bygd. Utlånt av Værdalsbruket AS  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=minsaas+s%F8ndre+B&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK  

Åreviss arrangement med dyreutstilling på Stiklstad. Grisgaler her hvor Kulturhuset står i dag. Utlånt av SNK  

Studentene var medlemmer av St. Olaf College Student Band fra Nordthfield i Minnesota. Bandet var på turne her i landet i juli. Dette iflge opplysninger bak på bildet. I bakgrunnen ser en rasgropa etter Verdalsraset med gårdene Fåra og Skei. Hvor bildet nøyaktig er tatt er en noe usikker på men det er vel fra Ness et sted, kanskje Melbyhaugan. Utlånt av Værdalsbruket AS.   

Foto av Ole Snekkermo tatt i tidsrommet 1915 - 22. Skannet av glassplatenegativ. En antar at bildet er fra øvre delen av kommunen. Dersom noen drar kjensen på folket, ta kontakt på tel 472 97311 eller gå inn på fanen "Etterlysinger" her på Verdalsbilder og skriv inn navna der. Husk å klikke på lagringsknappen når navn er skrevet inn. Utlånt av Kim Solberg.   

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=holme+nordre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.  

[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=presteg%E5rden+i+vuku&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK  

Tre søsken, Borghild, Oline og Johannes bodde på småbruket «Haugan» øst for Levringan. Oline og Borghild sto for fjøsstellet mens Johannes arbeidet i skogen. På bruket var det opptil 14 kyr og ungnaut. Alt arbeid ble utført med «hainnmakt». De hadde ikke hest så høy og korn ble båret i hus. Ikke noe mekanisk der. De bar vann til krøttera med bølhånk fra en kumme nedenfor husa og når kummen gikk tom måtte de hente vannet i Trongdøla. I 1951 fikk de oppsatt nytt bolighus. Men det var et slit det også. Johannes grov ut kjelleren med spade og trillbår. Innlagt vann fikk de først i 1971. Opplysninger hentet fra nabo og boka «Heimer og Folk i Inndalen og Sul». Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK