Fra den tid det var jord- og husdyrbruk i Vera og det var folk å treffe på hver heim. Det er vel heimene Væren søndre, Synnerenget og Bruhaug en ser på bildet. Bildet er vel tatt fra området ved Sveet. Utlånt av AS Værdalsbruket  

Tobakk var mangelvare og når det ryktes at varen var å få tak i et sted oppsto det kø av røyksugne verdalinger. Foto av Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul  

Mange hadde møtt opp underbegravelsen. Ahlgren var innkalt til nøytralitetsvakt i Narviksområdet i januar 1940. Etter heftige kamper mot tyskerne langs Ofotbanen ved Narvik ble han skutt under tilbaketrekning den 16. april 1940. Fraktet over til Kiruna med svensk sanitetstog der han ble bisatt 20 april. Begravd på Stiklestad kirkegård 22 mars 1943. Opplysningen hentet fra boka Krig - Okkupasjon - Motstand. Bildet som er tatt fra kirketårnet er utlånt av Jørgen Suul.  

Utlånt av AS Værdalsbruket.  

Tyskerene var vel stasjonert i fjellstua og bildet er fra skalstuvegen. Foto av Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul.  

Vegen til Ugla til venstre. Utlånt av SNK. Foto Henning Anderson.  

Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK.  

Utlånt av Tore Eggan.  

Utlånt av Tore Eggan.  

Brakkene til venstre er garasjer og verksted. Utlånt av Tore Eggan.   

Tyskerne hadde stasjonert soldater her under krigen for å kontrollere grensepasseringene. Utlånt av Gunhild Elnes.  

Bergljot Aakerhus i datidens skiutstyr. Utlånt av Torlaug Sivertsen.  

Bilde etter Olga Anderson  

Bildet er fra Sulstua i 1953 da det var oksehamning i Kverndalen. Bergljot Suul holder oksen. Hun som sitter oppå oksen er Else Årstad, gift JubergUtlånt av N. Johansen  

Verdalingene Ester Gulbrandsen og Edvarda Østvik på Steinkjerbesøk etter bombinga.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen  

Damen til venstre er Dagmar Lysklæt Rindsem som bodde på Hestegreiaunet i sin ungdom. Foto av Sturla Rindsem. Utlånt av Aud Storhaug  

Utlånt av N. Johansen  

Seterliv på Lyngsvollen.Det var ikke alltid mye å ta seg til i bygda under krigen. De unge tok ofte turen til fjells og seters for å få avkobling.   

  

Alle voksne som bodde i kommuner med grense mot Sverige under krigen måtte ha slikt bevis og eieren måtte bære det på seg bestandig for ev. kontroll av tyskerne. Noe som dette beviset til Severein Guddingsmo bærer preg av.Foto:Svein Guddingsmo  

Fra middagen under jubileumsfesten i Håndverkeren 1. mai 1942. Innbudte var alle tillitsvalgte, tidligere tillitsvalgte og stiftere,samtlige tilsatte i samvirkelaget, repr. fra NKL, kommunen, distriktsforeningen og enkelte andre iflge. S-lagets bok «Fra Ide Til Handling» fra 1988.Utlånt av COOP  

Vedkjøring i Helgådalen i 1942. Vindkleppen i bakgrunnen.Utlånt av Værdalsbruket  

på Stensengene i 1942. (ikke langt fra Stensbrua).Utlånt av Værdalsbruket  

Høykjøring med okse på Søreng i Volhaugen antagelig i 1942. Fra venstre, Reidun Myrvold Iversen, Kristian Myrvold og Marit Myrvold Helmo.Utlånt av Volhaug Grendehus  

Denne hytte ble ferdigbygd i 1942. Under krigen var dette en samlingsplass for ungdommene i Leirådalen og Leksdalen. Selv om plassen var liten var det morro og dans til reisegrammafon her under krigen. Slike sammenkomster var ikke tillatt på den tid og måtte foregå i det skjulte. Hytta er nå borte, bare sporene etter den er synlig.Utlånt av Steinar Sende  

Ole Levring, Andreas By og Målfrid Molde. Innsendt av Oddvar Molde  

Dårlig med brøyteutstyr på den tid. Vegen ble delvis holdt oppe ved at sjøbygdingene brukte "skoffel".   

Utlånt av Ørmelen grendehus.  

Kjersti Kleppen med rokken 10 juli 1942. Bilde fra glassnegativene til Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg  

Bildet er tatt ved Kapellet. Utlånt av Liv Liberg  

Bildet viser hvordan begravelser foregikk på den tid. Sermonien skjedde ved avdødes heim før kista ble kjørt i kortese til kirkegården. Pynting med granbar var en del av skikken.   

På den tid forgikk begravelsene fra heimen og det ble kjørti kortesje til kirka. I 1942 var det knapphet på drivstoff. Som erstatning ble det isteden brukt knottgenerator, en form for vedfyring med lauvved. Hvis en ser nærmere på bildet så kan en se at begge personbilene bruker knott, om enn i to utgaver, den ene påmontert bilen og den andre som en tilhenger.Utlånt av Einar Stene   

Gutten på sete er Sigurd Olsen. Damen med skjura på hodet er Borghild Verlo.  

Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.   

Utlånt av Værdalsbruket AS  

Utlånt av Dagfinn Enes.  

Foto av Invald Suul. Som lensmannsbetjent hadde han mulighet for å ta bilder under krigen. Utlånt av Jørgen Suul  

Tømmeret var vel lunnet for fløting men denne gikk vel ut for tidlig når isen ligg i elva enda. På sørsiden av elva østenfor Inndalen. Utlånt av AS Værdalsbruket.  

Tyskerne bygget Gefreiter Nachreiner Brücke oppå den gamle brua fra 1863. Brua ble flyttet fra Steinkjer etter bygging av ny bybru der. I 1953 ble denne brua erstattet med en ny stålbru. Denne igjen var i bruk for biltrafikk fram til vegen ble omlagt i slutten av 1980-åra. Klikk her. for å lese artikkel i Verdal Historielags årbok 1986 om brua mellom 1863 1986.
  

Damen til venstre er Dagmar Rindsem. Hestegreiaunet var hennes barndomsheim.  

Med gårdene Høa, Kvammet, Hestegrei og Minsaas. Bilde etter Sturla Rindsem. Utlånt av Aud Storhaug  

Bildt er tatt ved garasjen til Henning Anderson oppover mot Nordgata. Sulgården til venstre. Bilde etter Olga Anderson  

ved Kleppen skole først i 1940-åra. Navna finnes under "Navn i Bilde"Utlånt av Liv Liberg  

Utlånt av Oddvar Molde  

Utlånt av Oddvar Molde  

Utlånt av Oddvar Molde  

Dette er storstokken som det var et slit å fløyte nedover Trongdøla en gang i 1940-åra. Elva er lita og stokken er en sværing. Den går jo karran over knærne. Fra venstre: Fra v. Toralf Berg, Oddmund Stensmo, Arnold Skavhaug, Alf Molden og Tormod Guddingsmo
  

Under vedkjøring i 1941 kjørte denne bilen av Helgådalsvegen.Utlånt av Værdalsbruket  

i 1941.Utlånt av Jørgen Johnsen