I dette yrke kunne en ikke være pyse og være redd for å bli våt. Helsa måtte vel også være god når snøvannet gikk en til midja. Det var vel ikke bare å gå i land å skifte klær. Her måtte en tørke på kroppen helt til arbeidsdagen var over.  

Ut fra bilen antas bildet å være fra ca 1950. Trafikken var vel ikke så stor på den tid at det var unødvendig med gjerde for å holde buskapen borte fra vegen. Kyrne på bildet er vel fra Sandvika det var vel gårdsdrift der på den tid. Dersom en forstørrer bildet, ser en fire kulehull i toppsteinen på grenserøysa. Iflge. Svein Guddingsmo er dette etter en tysk mauser, fra krigens dager. Nåværende toppstein er kappet av, og øvre del - med inskripsjon, er sikkert stjålet. Utlånt av Arve Kålen.  

Går også under navnet Nybygget. Bygget var i forfall men er nå heldigvis restaurert. Eiendommen er på ca 330 dekar. Mens vegen til Sverige gikk her var stedet viktig for både hester og farende folk. Artikler om hus og folk her finnes i Verdal Historielags skrifter. Utlånt av Henry Arntsen  

På den tid fulgte vegen langs Innsvatnet. Med mange krappe svinger og stabbesteiner. Mange som har levd en stund har vel opplevd turer på seter bakpå lastebiler i årene etter krigen og langt utpå 1950-åra. Enten på kaffeturer eller sukkerturer til Stalltjernstuen   

Skogsarbeid på gammelmåten med barking av tømmeret med barkspade. På sommers tid var det en noenlunde enkel oppgave med når gradestokken men på vinters tid med "spækt bårsk" som spratt av i biter var det et slit som er utenkelig i dag.   

For den som er litt oppi årene var disse arrangementene vanlig i grendene rundt omkring etter krigen. På plakatene oppslått på telefonstolpene sto det som oftest til slutt "Ta med kopp". Snorgevinstene og andre gevinster ser en allerede er på plass og de kjente langbenkene som ikke var de beste å sitte på er klar til å ta imot folket. Utlånt av Bjørg Østnes  

Ukjent når, men etter bilene å dømme er det ca 1960. Det står en Renault Dauphine der og den ble visstnok produsert mellom 1957 og 1967. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK  

Like nedenfor Stormoen. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK  

Ukjent når og hvor, men muligens et arr. for arbeiderkvinner for på plakaten på veggen står skrevet, "Følg med, les Arbeider-Avisa". Eller kanskje det kan være en samling av sanitetskvinner. Ikke sikkert det er fra Verdal`n heller, men det er Henning Anderson som har tatt bildet. Kanskje kan det være noen som kan dra kjensel på noen av damene. Utlånt av SNK  

Åpnet i 1930.  

Utlånt av Karin Rekve.  

Bildet er noe uskarpt men det dokumenterer at det var stor aktivitet på sjøen herfra. Ukjent når. Utlånt av Ole Lillesand.  

Her er Petter Nervik i sving med å pynte bløtkake. Noe som han skulle være en ekspert på. Ukjent fotograf. Hentet fra en kalender utgitt av Arbeidernes Musikkorps.  

Bolighuset som ble fraflyttet først i 1950-åra. Huset ble oppsatt av AS Værdalsbruket i forbindelse med tømmerdrift her inne i 1930-åra. Når den var over fikk samene overta husa. Nå er huset ramlet ned og snart har vel naturen tatt alt tilbake. Ukjent fotograf.   

Frida og Trygve Sisselvold stakker høy på Sisselvollen. Ukjent når. Utlånt av Alvhild Sisselvold  

For å få suene over ble det brukt motorbåt. "Havna" var ca der det i dag er bottenbru over. Elva har lagt igjen løpet og djuphølen er i dag borte. Utlånt av Jorunn Storm.o  

På den tid var det mange hoppbakker i bøgden. I dette mesterskapet deltok 28 hoppere. Nå er det vel ingen bakker som er inntakt. Flesteparten er igjenvokst. Utlånt av Oddbjørn Øgstad  

Henning Anderson med sin Dodge under rasting og kaffekoking på en biltur. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK  

Utlånt av Arne Østråt  

Reidar Albertsen med trekkspellet. Utlånt av Rune Kristiansen  

Utlånt av Arne Østråt  

Bildet er fra Litjmoen i Sul. Utlånt av Gunhild Elnes.   

Nærmere bestemt på Valne. Dagmar Rindsem er damen som håndmelker. Heimen i bakgrunnen er Riksvold. I dag er både Valne og Riksvold fullbygd av eneboliger. Utlånt av Aud Storhaug.  

I forgrunnen står Anna Ellinga Haugseth Tiller. Bilde etter Olga Anderson.  

I tillegg til å full arbeidskar med "Skjurru" har Anna Elling Tiller lagt "kvitklean på bleiken" på grasbakken etter at klærne var vasket i "heimkoktsåp". Dette var vanlig før vaskemaskin og de moderne innretninger og vaskepulver kom. Bilde etter Olga Anderson  

Med Den Nordenfjeldske Kreditbank og gjestgiveri i Fålstadgården til venstre. Banken flyttet inn her ca. år 1952. Videre Sulgården som ble revet i 1982. På sør siden av Nordgata med RV50 ser en uthuset på Katrinevold. Foran det ser det ut som fylling av grovpukken på den nye traseen til RV50 mellom Følstadgården og Sulgården er i gang. Vegen opp Nyvegbakken ble åpnet i 1956. Bildet er trolig fra ca 1954. Bilde etter Olga Anderson.  

Her ved brua over Vergåa. Usikker tidfesting men kanskje omkring 1950 eller tidligere. Bilde etter Olga Anderson.  

Mannen bak plogen er vel Gunnar Indahl. 5-skjærs vendeplog var vel ikke noe begrep på den tid. Bilde etter Olga Anderson.  

Fotograf Olga Anderson gjør seg klar med kameraet foran riksgrenseskiltet mot Sverige. Bilde etter Olga Anderson.  

Ukjent når, men ut fra andre bilder kan det være tatt like før eller etter krigen. Bilde etter Olga Anderson  

innretningen til venstre i bilde var bygd som tiltak mot at tømmeret skulle sette seg fast under fløtingen. Bilde etter Olga Andreson.  

Personene er ukjent, men på den tid og tidligere var det mange verdalinger som var i Sverige på slåttonna. På den tid gikk vegen gjennom gården. Den svenske tollen holdt til i en bygning her. Bilde etter Olga Anderson  

Damen er Marie Magdalene Følstad som var eier av Følstadgården. Mannen er ukjent. Bak i bildet, Olsen`s gartneri bygd 1947. Bilde etter Olga Anderson  

Til høyre ser en det nybygde Maagsinet og Kafeterian til Verdal S-lag som sto ferdig høsten 1956. Videre på denne siden av gata var det vel kjøttbutikken og Hjørnegården til S-laget. På venstre side Kontorbygget Åsgaard til S-laget, Hermanngården med Kaffestova, Norumsgården med postkontor og bokhandelen til Woxholt. Bilde etter Olga Anderson   

Bilde etter Olga Anderson  

Født i 1873, død 1959. Foreldre Ole Nilsen Suul og Elen Anna Ellevsdatter Indahl.  

Eller Austat som plassen hette lokalt i Vera. Bildet av sin far Johannes Værens barndomsheim er lånt ut av Svein Væren.  

Ole var eier av Aksnes Søndre i Leksdalen i ett år fra 1909. Før det losjerte familien der. Ole flyttet over Leksdalsvatnet og ble gårdbruker på Nesset. Ole var gift tre ganger og ble enkemann hver gang. Under verdalsraset var han i kavalerist på Rinnleiret og dermed utkalt til redningsarbeid. Opplysninger hentet fra boka om Heimer og Folk i Leksdalen. Bildet lånt ut av Albert martin Tiller.  

Mot Mobilstasjonen og Nerviks Bakeri. Bilde etter Olga Anderson.  

Bilde etter Olga Anderson.  

Bilde etter Olga Anderson  

I dag ubebodd heim på sørsiden av Helgåa øst for Skjækerfossen. Hengebrua er for lengst borte. Adkomsten dit i dag skjer over brua ved Ørtugen og videre forbi Helmoen. [b][url=http://bildearkiv.helgadalen.no/bosteder/bosted.asp?ID=198]Klikk her [/url][/b] for å lese fra Helgådalens Bildearkiv om heimen og folket som bodde her mellom 1820 - 1978. Utlånt av Inge Nymoen.  

legg merke til plakaten hvor det står skrevet Verdal Idrettslag Stiftet 20-5-1920. Som kjent markerer Verdal i.l. at de er 100 år i år. Etter denne plakaten er det fire år til men det finnes vel en forklaring på at markeringen er i år. Ukjent når bildet er tatt men i alle fall før midten av 1950-åra når paviljongbygget ble bygd. Bilde etter Olga Anderson  

Holmen Gård er en herskapelig storgård fra 1840-årene og er hovedsete for AS Værdalsbruket. Nicolai Jenssen kjøpte Verdalsbruket i 1832 og nybygger gården der hvor den ligger i dag. Bakgrunnen for flyttingen skal ha vært et karjolvelt i de bratte bakkene opp til gården. Hovedbyggningen er tegnet av en tysk arkitekt, Meinhardt. Han hadde hatt 5 års praksis hos slottsarkitekten i St. Petersburg før han slo seg ned i Trondheim. Både husets form og fine detaljer ute og inne tyder på at han har hatt russiske landsteder som forbilder. Hovedbygningen står på ca. 1 meter tykk gråsteinsmur. Alle husets vegger, både ytre og indre er laftet av øksehogd tømmer. Opprinnelig var det synlige tømmervegger på noen rom, for øvrig tapet. Før tapetsering ble tømmerveggene rappet med leire. I spisesalen ligger det opprinnelige grangulvet. Gården har vært sjefsbolig fra 1908 til 1992. Før dette var det familien Jenssens sommersted. Familien Jenssen eier Værdalsbruket frem til 1908. I Jenssens periode ble det bl.a. bygget dampsag på Ørmelen til erstatning for fossesagene (1872). Den samlede enhet som Værdalsbruket utgjør i dag, har vært uendret i ca. 200 år når en ser bort fra innkjøpet av eiendommen Færen Nordre fra Selbo Kobberverk i 1861, og utskillelsen av de tidligere leilendingsgårdene med husbehovsskog etter 1912. Navnet Værdalsbruket ble tatt i bruk ca. 1860. Eiendommen utgjør ca. 900000 dekar, tilsvarende 58 % av Verdal kommunes totalareal. Informasjonen er hentet fra Værdalsbrukets nettside.  

Bakeriet slik det var før. Thomsenkringla var et begrep blant folk på den tid. Utlånt av Einar Storhaug.  

Anne Marta ble født på gården Vangstad i Ulvilla i 1855. Familien flyttet til Vangstadhaugen østre 10 år etter. Gift med John Johhannesen fra Storstadvald i 1885. Døde i 1952. Les mer om damen i årets utgave av Helgådalsnytt hvor disse opplysninger er hentet fra. Bildet utlånt av Svein Berg.  

Fra den tiden skoleelever måtte ha egen kjøkkenhage. dette bildet er antagelig fra Kleppen. Bildet er tatt av Anders Vandvik som var lærer ved skolen i perioden 1943 -1955.Utlånt av Liv Liberg  

Samlingstrø for stamokser på beite i Kverndalen i 1949.Karene på bildet er Egil J. By og Lars Rist som var oksgjetere og hadde basen på Kverndalsvollen. Utlånt av N.Johansen,  

Avgangsklassen i 1949. Navn finnes under fanen Navn i Bilder som finnes på startsiden.  

Her foregår utprikling av planter ved Værdalsbrukets planteskole på Inndalsåkran i mai 1939.Helt fra 1890 har Værdalsbruket hatt egne planteskoler i Vuku, først på Dillenget og senere på Nedre Holmen. Etter skredet i 1893 ble det anlagt planteskole på Ørmelen for utplanting jordskredgruben. Fra 1923 ble det opparbeidet og tilsådd 4 små planteskoler. En i lien nord for Kløftafossen i Ferlainne, en nokså høyt oppe i Fagerlien vest for Nordre Galleri i Inndalen, en i Mælaåsen i Skjækerdalem og en i Malså øst for Greenseteren. I 1932 bl det også anlagt en på nordkanten av Djup-dalen. Fra disse planteskolene ble det i perioden 1925-36 utplantet over en halv million granplanter. Kilde Værdalsbrukets HistorieUtlånt av Værdalsbruket