Av folket på bildet kjenner en igjen Ivar Lerfald og Fredrik Østerås. Gutten på gjerdet er Iver Lerfald. Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK  

Mannen på bildet er Torbjørn Alstad.  

Bildet er fra avisutklipp fra Verdalingen.  

Selve brua var kostnadsberegnet til ca. 8. mill. Med omlegging av vegen totalt ca. 12,5 mill. Ferdigstilt i september 1986. Utførende entreprenør, Selmer-Furuholmen.Selve brua er 172 m lang og bredde på 7,3 m. Hovedspennet er 117 m. Det gikk med ca. 1700 kbm. betong, 280 t armering og 4200 m spennarmering. Off. Åpning i oktober 1986. Første bil over var en Moskwitch kjørt av Konrad Schei. Opplysninger fra avisklipp i Verdalingen.   

Bildet er tatt den dagen meieripipa ble revet av Værdalskrana.Utlånt av Idar Bakken  

Bygget ble flyttet fra Rinnleiret til museumsområdet på Stiklestad. Brukes i dag som lokale for krigsutstillingen på Stiklestad. "Verdalskrana" sto for det praktiske med flyttingen.Utlånt av Idar Bakken.  

Verdalskrana under flyttingen av vegvokterboligen til museumsområdet på Stiklestad. Her under opplasting i Vaterholmen. Utlånt av Idar Bakken  

Utlånt av Idar Bakken  

Verdalskrana sto for flyttingen av bygningen i 1985. Sto øst for Meieriet før flyttingen. Åpnet oktober 1986  

På bildet er viser Olav Borgen fram en flott purke. Utstillingen var der kulturhuset står i dag. Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK  

Åreviss arrangement med dyreutstilling på Stiklstad. Grisgaler her hvor Kulturhuset står i dag. Utlånt av SNK  

Leksdal idrettslag arr. scootertur for eldre og funksjonshemmede til Ryvollen. Leksdal idrettslag overtok vollen og drev den som skihytte i flere år. FDlere bilder fra arr. vil komme under "Navn i Bilder" om ikke alt for lenge. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.  

Til venstre i bildet ser en Midt-Holmen. De fleste husa på den gården er borte i dag. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

Her demonstrerer Odin Haugmark bruken av hakkmaskin som ble brukt til å hakke opp halm til strø i både ku og grisfjøs. Bildet er vel fra en museumsdag på¨Stiklestad en gang i 1980-åra. Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK.   

Driverne på bruket, Åsmund og Olaug Vikvang Kvernmo står ved innkjørselen på tunet. Fotoet av Erling Sommervold mener en må være fra ca 1980. Utlånt av SNK  

Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK.  

Den sto på en hylle mellom juldalsvegen og fløtingsdammen før en kommer til flata nord for Fremre Juldalsvollen. Dammen ble bygd i 1915 under stordriftstiden i Juldalen når det ble utblinket over 40000 tre. Koia ble antagelig oppsatt på samme tid. Nå er den revet og skal være oppsatt på nytt visstnok i Inndalen.   

Bildet er tatt i forbindelse med duoens opptreden i Amfiet etter seieren i Grand Prix. Utlånt av Roar Værnes  

Etter at disse to damene vant Melodi Grand Prix opptrådte de i Amfiet på Stiklestad. Inntreden på scenen skjedde ved at de ble plassert i Mjødbollen til Olavs Menn som bar de inn på scenen. Utlånt av Roar Værnes.  

Slagordet til de "VÆRDALSKE VIKINGER" som var med i Ta Sjansen i Holmenkollen. Det ble ingen seier, men en trøstepremie på 1000 kroner måtte da vel gi så mye mjød i bollen at de kunne drikke seg utørst. Utlånt av Roar Værnes  

Enda en bit av Gammeløra forsvant her under rivinga av Bremsethgården for å få plass til nytt bankbygg. Avisklipp fra Verdalingen.  

Les om samene og boplassen ved Brenntjønnin i Verdalsboka "Heimer og Folk i Sul og Inndalen".  

På veg fra Sveet til Sør-Vera. Blåseran er først i toget. Foto Erling Sommervold. Utlånt av SNK  

Toget på veg ut fra tunet. Foto Erling Sommervold. Utlånt av SNK  

Prammen ble laget etter en modell som ble brukt på Årevidden i Sverige. Meningen var å legge forholdene til rette for at funksjonshemmede skulle få mulighet for å fiske, men prosjektet ble ingen suksess. Det gikk ikke så lang tid før prammen ble satt på land.  

Byggingen av plassen var et samarbeidsprosjekt som var det første i sitt slag. Byggingen av plassen ble utført av Friluftsnemnda i Verdal kommune med samarbeidspartnere som Verdal Handikaplag, Aker og Lions Club. Tilskudd ble innvilget av fylke/stat. På bildet ser kjenner en igjen blant ordfører Ola G. Tromsdal helt til høyre. Alf Dahling i lys jakke sto for serveringen under åpningen som ble sendt i lokalradioen i NRK.   

Etter Hærfossens gjennombrudd. Ukjent fotograf.  

På bildet står skrevet. Malsåen i Verdalen efter gjennombruddet ved Hærfossen. Man ser udigjennom dalen. (kanalvesenet). Bildet er fra den første forbyggingen ved Malsåa. Iflge. Johannes Overmo er gårdene på sør side av elva fra venstre: Røe østre, Overholmen midtre, søndre og nordre, Røe vestre, og vi kan såvidt se husene på Dalbakken. Etter flyttingen vekk fra elva i 1895 kom Overholmsgårdene til å ligge motsatt av før, slik at O. nordre ble liggende lengst sør. O. søndre ble ikke flyttet men folket flyttet til Aunet rundt 1901. Vi kan her se at stuebygningen mangler, den ble kjøpt av Haugan og flyttet dit. Petter Leirhaug kjøpte heimen i 1920 og flyttet dit da. Da ordnet de kjøkken og stue i vestre ende av uthuset.Sjefen for forbyggingen mot Malsåa var oppsynsmann A. Carlsen. Foto av Kanalvesenet. NGU -foto.  

Før Hæfossens gjennombrudd den 12. september 1893 var det ingen større behov for bru over elva. Med hest og vogn kunne de krysse elva på stokker flere steder. I tillegg var det ferge eller større båt mellom Overholmen og Byna. Etter Hærfossens gjennombrudd ble det svært vanskelig å krysse elva. I august 1894 søkte innbyggerne i Røesgrenda kommunen om å få bygge en løpestreng Systemet med løpestreng ble benyttet mye på den tiden. Det var en enklere og billigere måte enn å bygge bru. En bærekabel av stålvire ble strukket over elva. I ene enden var det montert en "strekkfisk" slik at stramminga kunne justeres. Så var det en kasse som hang i to trinser under denne strengen. Et trekktaug var festet i hver ende av kassen, ca. 1 m under trinsene Dette tauget gikk over ei Større trinse på hver ende av strengen På den måten kunne en selv dra seg over elva med tauet. Iperioden 1895 -1921 var løpestrengen plassert på følgende 4 steder: 1. Nordnesset - Hålåvikberget, 1895-1904. 2. Overholmen - Byna. 1904 • ca. 1912. 3. Ree-Byna, ca 1912-1918 4. Bjørstadenget - Haugan. ca 1918-1921 Hit hvor du nå står ble løpestrengen flyttet en gang mellom 1917 og 1919 På nordsida av elva var det også her fjellfeste. Mens strengen på sørsida var festet til en svær furustokk som var gravd ned i leirmelen Strengen var surret rundt denne stokken, oq den rustet derfor i jordbannet. Det var her bærekabelen røk ulykkesdagen den 11. oktober 1921. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune.  

Panorama over Helgådalen mot Røe og Overholmen etter gjennombruddet. Ved E på bildet til høyre ser en det gamle løpet som elva fulgte inn mot Hærfossen før gjennombruddet. Ved nr. 3 på bildet skjedde gjennombruddet 12. september 1893 og ved nr. 4 det videre gjennombrudd 3. mai 1894. Bygda ble bokstavelig delt i to, og skadene på jord og eiendommer var enorme. De fleste var nok klar over at det ville skje endringer i dalføret som følge av Hærfossens gjennombrudd, men ingen ante vel at følgene skulle bli så store og langtrekkende som de ble. Elva virket jo så trygg med en solid bunn av et to meter dypt grus og steinlag. Men når utgravingene først hadde startet, flyttet vannet med letthet på stein og grusmassene, og deretter grov den seg ned i leira. Mye ble ført helt nedover til flatbygda og områdene omkring Verdalsøra, hvor grunneiere senere fikk gode inntekter av å selge elvegrus til veg og byggematerialer.Den 16. juni 1894 var de nye elvenedskjæringene blitt såp dype i Helgåa at de utløste et større kvikkleireras ved Haugan og Bjørstadhøgda. 1,3 mill m3 skled ut og fyllte elveleiet både oppover og nedover, samtidig som det overslammet ca 40 dekar av dyrkajorda på motsatt elvebredd ved gården Røe. Dette førte ikke til noen oppdemming, for elva tok seg lett av massene som omskaptes til en tykk velling og fløt nedover. Kvelden før hadde man på Haugan hørt lyden av rennende vann i undergrunnen. Dette a grunn til engstelse og utflytting. Folket på Bjørstad og Haugan overnattet på bakken ovenfor raset, hvor de da ble vitne til at jorda og livsgrunnlaget deres forsvant i dypet.Sist i juni 1894 nådde utgravingene Volden, og på 6 dager grov elva ned sitt leie med ca 2,5 m, og dens bredde var minket fra 26 til 10 m. Ettersom Helgåa senket seg måtte utløpene av sidelvene også følge etter. mest truende var forholdene ved Malsåa, hvor en omfattende forbygging ble igangsatt. Gravingen stanset ikke før Helgåa senket seg ca 30 m på strekningen Hærfossen til Granfossen.19 september 1906 gikk et nytt større ras ved Haugan og denne gang omkom Serianna Haugan.All tidligere kommunikasjon over elva ble brutt. Fergestedene kunne ikke lenger brukes. For å lette adkomsten ble det bygd provisoriske løpestrenger (taugbaner) den første tiden. 11. oktober 1921 skjedde en tragisk ulykke med en slik farkost. 5 skolebarn druknet da kassen de satt i falt ned i elva. Les mere om dette ved å [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/faf37f00c478d27f0aeb018873867757?index=8#123]Klikke her [/url][/b] .Bildene i panoramaet tatt av Hans Reusch og finnes i NGU-arkivet. Bildene er satt sammen av Verdal kommune og er en del av infotavlene fra naturstien som ble laget i området. Opplysningen er også hentet derfra. Hærfossens gjennombrudd førte til at ca. 35 mill m3 leire forsvant ut av dalen i løpet av noen måneder.  

Nede i elva står leirformasjoner igjen. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune. fb#  

Bildet er tatt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm under åpningen av Gammelmeieriet til kjøpesenter i 1984. Værdalens Blæseorkester ,senere Blåseran, spilte under arrangementet.  

Nærmest sitter lederen for Verdal Handikaplag, Ola Stornes. Bakenfor Jorunn Woll og Arne Ward. Plassen ble bygd som spleiselag fra næringsliv og kommune. Mye av jobben ble utført som dugnadsarbeid.  

Utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm  

Kalle Jularbo og sønnen Ebbe sammen med lokale trekkspillere på Øras Dager i 1963. Navn vil komme under "Navn i bilde" som finnes til venstre på startsiden.Utlånt av Oddbjørn Øgstad  

Habile langrennsløpere etter innkomsten i Hærvolrennet 1963.Utlånt av Oddbjørn Øgstad  

Kjentfolk under Helgådal idrettslag's sommertur det året. Foto av Svein Guddingsmo  

Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK.  

like i nærheten av denne steinbua finner en restene etter et steinbrudd hvor en tok ut kvernstein. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-411]Klikk her [/url][/b] for bilde derfra. Steinbua ligg like ved et lite tjern som kalles Krystalltjernet på grunn av et klare vannet. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

Verdal Historielag arrangerte en demonstrasjon av fjellslått på en myr oppi Finnvola i 1983. Per Ward og Gunnar Heggås var slåttekarer og Helga Tronsmo Risan var rakstertaus. De kunne håndverket selv om det var over 40 år siden sist. Riva som ble brukt til slik rakster hadde korte tinner. Avisklipp fra Trønder-Avisa. Foto av Ronald Indal  

Her ser vi tydelig hvordan Stekke så ut før utfyllinga. Det ble fylt opp fra Ørabrua til sørspissen av den langstrakte øya. Langs storelva ble det først lagt en molo av utsprengt stein fra militærlageret i TromsdalenStekke med "Mettikila" var ved siden av Grustaket, Kvislaskogen, Bjartnesmarka og Grønnøra et eldorado for ungene på Tinna. Stekke fikk navnet fordi vi stakk oss når vi beveget oss i den tette tindvedskogen. Når floa gikk opp i kila (som på bildet) var vi ofte på vannet i robåt, kano eller tømmerflåte om sommeren og isflak! (isflakhopping) om vinteren. (oml)Innsendt Oddvar Molde. Foto Jostein Molde.  

Alias Olav Halseth (til venstre) og Johan Solberg. To store revyaktører på Øra i "forna dar". Her under framførelse av "Du Mette mi". Utlånt av Asbjørn Dahling  

Mye nedbør og medførte storflom og isgang i Inna når elva "rånna" på senvinteren 1982. Været forandret seg i løpet av et døgn fra mange kuldegrader til mildver. Bildet er fra brua over Inna øst for Garnes. En båt tilhørende Ola Vikvang segler forbi. Den ble senere gjenfunnet uskadet på et isflak i området ved Stensbrua. Bildet utlånt av Vidar Molden  

Vannet står over vegen der bussulykka skjedde for noen år siden. Utlånt av Vidar Molden  

Buret sto i sin tid på Bjørnmelen og var bygd ca 1700. Snekker`n på taket er Harald Skrove som utførte arbeidet sammen med Jarle Vangstad ca 1982. Skrove var forresten samme mann som bygde for hånd mesteparten av stien rundt Leirsjøen på sin eldre dager. Fot av Erling Sommervold. Utlånt av SNK  

En kommunal vegstrekning som var svært utsatt for skader ved mye nedbør. Bildet er fra før begrepet «extremevær» kom inn i språket. Men det skjeddde skader da å. I forbindelse med uttak av stein unde bygging av forhåndslageret i Tromsdalen ble vegen ooppfylt og utbedret med pukk derfra. Og i 2013 ble den ytterligere oppgradert med kummer og grøfterens.  

Navnet på eiendommen var Jensvoll men i 1950-åra ble navnet endret til Jonsvoll, kanskje fordi Jon Suul var eier. I dagligtale ble navnet Suulgården brukt helt til den ble revet. Det var visstnok mye fram og tilbake før rivingstillatelse ble gitt. De antikvariske myndigheter satte betingelser om å ta vare på veggmalerier m.v. Bilde etter Olga Anderson.  

Bilen gikk i mjøltransport til bøndene med som hadde mjølsilo. Sjåfør på bilen var Otte Hallem som hadde fartstid på Samvirkelaget i 40 år fra 1959. Mølla til Verdal Samvirkelag var god butikk på den tid. Nå står det vel heller dårlig til med kooperasjonen her i kommunen. Bildet utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm.  

Fra venstre boligen til skomaker Ward. I midten nybygget til Sigvald Selnes hvor motebutikken Adam Og Eva holdt til. Til høyre Sørhauggården med elektrobutkken/verkstedet til Holm Elektriske. Brødrene Viktor og Kristian drev tidligere Verdal Radioservice. Bildet lånt ut av Nils Ragnar Stensø Skjørholm.  

Odd fikk også Norges Vels medalje på sin 50-årsdag i 1982 for 32 års tjeneste ved Verdal Boktrykkeri. Utlånt av Gunnbjørg Tiller