Her sprenges det i fjellsiden ned mot Djupdalen. Utlånt av Terje Reitan.  

utlånt av Verdal Kommune.  

Med Markagrenda i bakgrunnen. Utlånt av Verdal Kommune  

Trolig den første verdalingen som fikk tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Som militær med graden Standardjunker ble han tildelt medaljen 1. juli 1912. Kongehuset har tildelt denne medaljen fra 1907. Mora var Ingebrog Anna Olsdatter Fåren. Olaus var far til Marius Dillan og bestfar til Olav Albertsen. Begge var medeiere i Albertsen & Dillan Sementvarefabrikk på Ørmelen. Bildet utlånt av Ingolf Dillan. Opplysninger fra boka om Dillanslekta.  

Kirka var ikke bare gudshus, den var også skolerom for elever og bolig for læreren. Bildet utlånt av Anne Tove Garberg.  

Bildet utlånt av Anne Tove Garberg.  

Ingeborg Margaret Eriksson var født i 1916 og døde i 2007. Foreldre Magnhild og Johan Schei. Bildet utlånt av Aud Tove garberg.  

på den tid var det fysisk stenging av vegen med gring som tollerne betjente. Bussen på bildet tilhører vel Fylkesbilene. Det står Verdal - Inna, og det betyr vel at den gikk helt til Sandvika. Tidfestingen er noe usikker men hvis noen vet mer presis tidspunkt så gi beskjed på tel 472 97311. Bildet er utlånt av Brit Hogstad Mære.  

For å bli en bra melker må en begynne tidlig. Bildet av Bernt Olav Karlgård er vel fra ca. 1963. Utlånt av Anne Tove Garberg.  

Bilde fra prosjektet med tunellen og nyveg til Røra. Foto av Harald Wågø.  

Bilde fra dommertribunen. Bilde etter Olga Anderson  

Leiren lå ved elva sør for Stor-Vuku. Utlånt av Just Roar Wohlen.  

Sluttfasen i oppsettinga av ny driftsbygning ved Stiklestad Planteskole. Bygget ble 25 meter langt og 13 meter bredt i 2 etasjer, med støpt dekke mellom etasjene. Innholdet den gang var en matsal for 100 personer, nødvendige sanitære rom, garasje for traktorer og maskiner, verksted m. m. Opplysninger fra Georg Kjeldset, daværende bestyrer på Planteskolen. Foto, Harald Wågø.  

Garasjen ble bygd etter at uthuset på skolen ble revet. Når Jon J. By flyttet til nytt hus ved Hallemskorsen ble det ikke lenger bruk for den. Sanitetslagene brukte garasjen i forbindelse med servering under olsok i noen år. Huset sto der Kulturhuset står i dag. Foto, Harald Wågø.  

Leif Wekre kjøpte denne Reo lastebilen privat. Han solgte den til Verdal Kommune og i forbindelse med handelen ble han ansatt sjåfør på kommunebilen. En jobb som han hadde i mange år. Bildet er tatt på Hallem. Gutten på panseret er Jarle Wekre som har lånt ut bildet.   

Fra den tid det var hesjing i Vera. Det er andre hus på heimen Bruhaugen i dag, mens på Væren Søndre er det noenlunde som på bildet. Utlånt av Odd Petter Haldorsen som på den tid bodde på Bruhaugen.  

Fra Vuku sentrum i 1953. Det kvite huset er Vestby eid av Egil Haugen. VB har et navnsatt bilde av når uthuset til venstre blir bygd. Bortenfor ser vi et stort uthus som tilhører M. Storness. Dette ble revet i 2007 for å gi plass til den nye filialen.  

Her utenfor Nord-Vera når tømmer som kom fra Sverige med taubanen fra Esingen trekkes fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa.  

Fra rørasiden mot tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.  

På nordsiden av tunellen mot Koa på Røra. Foto av Harald Wågø.  

Her fra området ved tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.  

Fullt vannmagasin før fløtinga i Skjækra. Dammen ble bygd i 1916 og var Værdalsbrukets største vannmagasin. Ved full dam var vannstanden hevet med 3 meter og inneholdt ca. 21 mill. m3. vann. Dammen hadde to tappingssluser på 6 meter. Utlånt av Værdalsbruket AS.  

I sine vernedrakter. Foto av Harald Wågø.  

Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Rut Åse Prestmo.  

  

Slike rekker av rug ble sådd i tredjehver planteseng for å beskytte skogplantene mot overvintringsskader ved Stiklestad planteskole. Vedvarende tørr og kald østavind med lite snø som beskyttet plantene, kunne føre til et tøft klima for skogplantene. Rugen ble sådd i enkle rekker på våren og støttet opp med ståltråd. Når en fikk mange slike rugrekker på siden av hverandre fikk en et betydelig forbedret vinterklima med mindre vind og mere snø i vinterhalvåret. "Rughekkene" som en kalte disse lebeltene, var vanlig i planteskolen i perioden 1965 - 1975. Etter 1975 ble det mer og mer vanlig og kjøle- og fryselagre skogplantene i vinterhalvåret. Opplysninger av Georg Kjeldset  

Skatland drev rutebiltransport, vesentlig mellom Leksdalen og Øra ved siden av gårdsdrifta på Aksnes Søndre. Han hadde den første melkeruta med bil fra Leksdalen. Kjørte først en vanlig lastebil men kjøpte så denne med dobbelt førerhus. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk I Leksdalen. Registrert med V-134 i kjøretøyregisteret for 1939. Utlånt av Astrid Green.  

I opplysninger som fulgte bildet framgår det av eieren var Sverre Skrove. Utlånt av Halvar Stornes.  

Verkstedet til Idar bakken i grustaket. Foto av Harald Wågø.  

Maleren er Bjørn Flyum. Foto av Harald Wågø.  

Foto av Harald Wågø.  

Tømmeret ble kjørt fram med hest etter at det ble av hoggerne. Dette for at det skulle gli lettere. At barka tømmer tørker raskere var og viktig der det var fløting. Barkespade vart brukt til barkinga og før det ble det brukt øks. Om lag halvparten av tida til hoggerne gikk med til barking med spade, så dette var en kostbar operasjon. På 1960-talet vart det difor utvikla barkemaskinar. Foto av Harald Wågø.  

Utlånt av Kjell Solvold.  

Det blir kanskje fare for spetakkel med isgangen i elva i år hvis isen skal forsvinne med mildvær og regn. Som en ser er sandøra ved Haga Nordre mot Hegstad full av is etter isgangen i januar. Både her og ved Ekle er det vanlig med opphoping av is.  

Terje Reitan, som har lånt ut bildet, i gang med å lage "dekke" på brua. Det ser litt tvilsomt ut i forhold til HMS.  

[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10954]Klikk her [/url][/b] for mere om kinoen. Foto av Harald Wågø.  

Bergitte Hogstad på Trones i full gang med middagsmaten på komfyren. Ordet «komfyr» betegnet opprinnelig en kokeovn av støpejern, fyrt med ved eller koks. Den hadde ilegg for brensel, og i komfyrtoppen var det runde åpninger for kokekar. Åpningenes diameter kunne reguleres ved hjelp av løse jernringer. Vedkomfyren kunne også ha en innbygget bakerovn. Fra cirka 1950 og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet Bildet utlånt av Brit Hogstad Mære.  

Møbelsnekker på Øra. Her ved kunstverk av et gulvur i valbjørk. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1d4120054894d783668a3a0bb376bec7?index=51#10]Klikk her [/url][/b] for å lese om finsnekkarn på Øra. Foto av Harald Wågø  

Historien om Jon Rydning, (Jon Rønninga lokalt) begynner i Vera i 1904 da han ble født på Rønningen. I innledningen av et intervju i lokalavisa i 1981 ,hvor bildet er hentet fra, forteller Jon at i arbeidslivet har han vært innom jakt, fiske, skogsarbeid, gårds- og veiarbeid. Jon er kjent som storfisker og mannen somhar meninger om det meste - og ikke er redd for å uttale dem. Bingo og vedhogging hører med til hobbyene, men som han selv sier: Æ spekulere på å kjøp mæ munnspæll - æ hi iaillfaill kjæft åt de! I slutten av intervjuet kommenterer Jon arbeid. Vi arbe fer lite nu, de e fer kort dåggå å fer lett arbe, men så bli dæm nu klein aillihop å. Litte gammeldags slit skade ingen. Nu levvi vi på gift å luksus. Hele intervjuet vil bli lagt inn under Gamle Avisklipp.   

Bildet er tatt av Erling Sommervold under en samling av unge da det var planer om oppstart av rideklubb. Noe som det ikke ble noe av.  

Foto av Harald Wågø.  

Foto av Harald Wågø  

Foto av Harald Wågø  

Mannen på treska er vel Sverre Kluken, mangeårig gårdskar på Fæby. Bildet er trolig tatt først i 1960-åra. Fæby var forresten den første gården som hadde selvgående skurtreske her i bygda iflge. Innherredsblad fra 1952. Foto av Harald Wågø.  

Ukjent fotograf.  

Trolig fra før 1900. Skalstugan ble bygd av engelskmennen på 1800-tallet. Bildet utlånt av Rut Åse Prestmo.  

De siste som bodde på Sandnesset var Harald Bernhard Berntsen Sandnes og kona Julie Kristiansdatter Trana. Harald var født på Vinnesvald men kom til Sandnesset i 1907 og gikk på skolen i Sul han ble konfirmert derfra. I 1916 ble han gift med dattera på gården og kjøpte eiendommen av Verdal Kommune i 1922. Men allerede året etter ble heimen solgt til naboen Jørgen From. Sandnesfamilien flyttet senere til "Brujalet" i Vinne vest for Kålen. Les mer om folket og heimen i boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul", bind A, der opplysningene her er hentet fra.   

Bildet er trolig på Rinnleiret. Ole Andreas var født 18/1 1886, døde 16.07.1974. Som ung fjellgjeter i Vera og Kall. Arbeidet over 50 år på sagbruket på Ørmelen. Småbruker på Slettemo på Ørmelen. Heimen brent i 1940 i forbindelse med krigshandlingene. For den som er interessert kan en lese mer om slekta til Ole A. i Helgådalsnytt 1983, side 46 under Eggjaslekta.   

Ikke det store bygget men det gjorde vel sin nytte.  

Fra venstre G. Huseby (Solset), Bremseth (Sandstad), Apoteket (Rosenvold) og Kvello (Engvoll). Søm en ser er Sandstad klar til riving. Sperring er oppsatt.