på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.  

Ligg mellom Auter-vollen og Fremmer-vollen i Juldalen. Bildet er fra elgjakten i 1967. Skogens høstfarger er delvis dekt av nysnø. Les mer om Juldalsvollene i ?Seterboka?. Bygningene eies av Værdalsbruket og er nybygd/renovert siden bildet ble tatt. Utlånt av Værdalsbruket.  

Bygd i 1905. Trongdøla var et greit fløtingsvassdrag med unntak av tverrsvingen i fjellkløfta -Saghullet-. Dammen ble bygd på et sted med navnet Almoen, hvor det visstnok hadde vært dam før, stedet kalles nemlig -Dammen-. På den ene siden var Tromsdal almenning grunneier og Værdalsbruket betalte kr 5,- årlig for damfeste. VB hadde enerett til dammen. Bassenget var lite og dammen var ordnet som en slagdam hvor hele luken på 4x2,6m ble åpnet med ett slag. Kilde: Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket.  

Stasjon for taugbanen Sandnesset - Vera. Se under bilde I for andre opplysninger om taugbanen.   

Taugbanen Kallsjøn - Veressjøen. I 1912 kjøpte Værdalsbruket en del trevirke og større skogstrekninger ved Kallsjøen i Sverige, det såkalte Huså Bruk, deriblandt den store gården Fæviken.(Eiendommene ble senere solgt). For å foredle dette virket i Norge bygde Værdalsbruket i 1913 to taugbaner for transporten. En fra Sundet i Kallsjøen opp til nedre enden av Anjansjøen hvor virket ble slept de 25 km til Sandnesset ved Esingen ved vesterenden av sjøen. Derfra transporteredes tømmeret etter en 4 km lang taugbane til Veressjøen. Drivkraften for banen var en 23 hk oljefyrt motor som fungerte bra teknisk de 4 første årene. Men så kom valutakrisen da en svensk krone var dobbelt så mye verd som en norsk og dermed ble det umulig å fortsette med denne forretningen. Taugbanens transportevne var ca 20 kbm pr arbeidstime. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.  

Seter til Stor-Vukku. Vollen ligg i Ferlainni ca. en halv kilometer aust for Tveråa der bekkene fra Tveråtjønnin og Flåtjønna møtes. Siste år setra var i bruk var iflge. Seterbok i 1906. Mannen på bildet er Øyvind Kvello.Utlånt av Iver Tronsmo  

For å bedre føltingsforholdene i Skjækerfossen ble det i 1925 foretatt nedsprenging av elveløpet. Folk som driver med mineringsarbeid er synlig i fossen til venstre for hovedløpet.Utlånt av Værdalsbruket  

Bildet er tatt ovenfra kanten av fossen før den ble senket. Fjellet i bakgrunnen er Rautuva. Nedenfor fossen kan en se rester av hus og slagghauger m.m etter smeltingen av malmen fra Nikkelgruven ved Dyråen. Malmen ble kjørt med hest på vinterføre ned fra gruvene til Skjækerfossen. Sovelen ble der utbrent med vedfyring. Malmen ble deretter smeltet med koksfyring. Nikkelen ble så lagt i kasser og kjørt til Skåneskaia for utskiping. I årlig leie fikk Værdalsbruket kr 400,- + kr 50,- for skader som svovelrøken forårsaket på skogen ved Skjækerfossen. Det måtte hugges et 50m belte for hvert år. Driften ble nedlagt i 1890. Bildet er fra 1925. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.  

en gang mellom 1915 og 1920. Foto M.P. Moen.Navna finnes under "navn i bilde".Utlånt av Værdalsbruket  

i Malså mellom Tosteigan og almenningsgrensen ? bygd 1871 og resturert i 1900.Utlånt av Værdalsbruket  

Den første Sisselvollbrua ble bygd i 1919, men den ble bygd for lavt, slik at den ble ødelagt av isgang. I 1928 sto ny bru ferdig på samme sted med høyere klaring til vannet. Den sto til 1956 da stålbrua som står i dag ble bygd. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket  

Det var mindre fohold for 43 år siden.Innsendt Oddvar Molde  

I 1949 kjøpte Alf Rindsem Bang (bygd 1913) av Karlgård og flyttet solongene dit. Nå Rindsemgården.Innsendt Asle Rindsem  

I 1949 kjøpte Alf Rindsem Bang (bygd 1913) av Karlgård og flyttet solongene dit. Nå Rindsemgården.Innsendt Asle Rindsem  

Robert Fjerdingen, Lars Frisvoll, Jan JubergInnsendt Oddvar Molde  

Bildet av sykelistene er tatt ved ved Leksdalsvatnet i 1938.Jon Haugmark , Odd Molde, Dagny Lyngaas, Ingrid Lyngaas/Haugmark, Alf Molde og Johan LyngaasInnsendt Oddvar Molde  

Sykelistene har stoppet på Øra, Bakketun i bakgrunnen. De er: Johan Lyngaas, Dagny Lyngaas, Aslaug Rognhaug, Ingrid Lyngaas/Haugmark, Jon Haugmark og Alf Molde.Innsendt Oddvar Molde  

Fløterne blir små i bildet av denne -sjurreir-. Forståelig at fløteryrket var farlig når slike bindinger skulle løses opp.Utlånt av Værdalsbruket  

Utlånt av Værdalsbruket  

på Trones. Utlånt av Værdalsbruket  

i Vera. Når vites ikke.Utlånt av Værdalsbruket  

på Rolltangen i januar 1947. Brukt under tømmerdreften når lastebilene kjørte tømmeret på isen over Kjesbuvatnet til Leksdalen.  

Utbygging av de såkalte Bloch-Watneboligene nede på Tangen eller Saga i 1971. Byggeprosjektet ble igangsatt i forbindelse med industrietableringen på Ørin. Fotograf Anders VandvikUtlånt av Liv Liberg  

Alle elevene i 1929. Hvis noen har navna så ta kontakt på tel 47 29 73 11.Fotograf Anders Vandvik.Utlånt av Liv Liberg  

Lærer Anders Vandvik med fruen plassert i sidevogna. Bildet er mest trolig fra Kleppen i 1934 hvor Vandvik var lærer.Utlånt av Liv Liberg  

Sofie Østnes med barnet som en tror er Odd Østnes, Ragna Nilsen og Karoline Larsen Hjelde på Østensvollen omkring 1925.Utlånt av Liv Østnes Lerfald  

Elever ved Kleppen skole har skidag i 1940. Lærer og fotograf Anders Vandvik. Hvis noen vet navna på elevene, ta kontakt på 47297311Utlånt av Liv Liberg  

Utlånt av Værdalsbruket  

Utlånt av Værdalsbruket  

i Mesognsdalen 1939.Utlånt av Værdalsbruket  

Når en ser på dette så forstår en at fløting var et farlig yrke. Hvordan det var mulig å løsne denne bindingen er uforståelig. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket  

Utlånt av Værdalsbruket  

Lensen ved utløpet av Verdalselva i 1939.Utlånt av Værdalsbruket  

Tømmerlensen ved utløpet av Verdalselva 1939.Utlånt av Værdalsbruket  

Lensen ved utløpet av Verdalselva 1939. I perioden 1912-1936 ble det nedfløtt 7.144.998 stokk/slip ned til hovedlensen ved Verdalsøra. Hvorav 5.881.352 fra brukets egne skoger og 1.263.466 av innkjøpt virke fra statsskogene og fra Sverige. Omkostninger for hver nedfløtt stokk til hovedlensen i samme periode var 11 øre iberegnet elvereguleringer (dambygging, sprenging, forbygninger, tømmerrenner, fløtingstelefoner) og fløtingsarbeid som delvis ble utført som akkord og dels dag- eller timepenger. Fram til 1912 regnet man vanligvis 10 timers arbeidsdag. Dagpengene for alminnelig fløtere var fra 1890 til århundreskifte mellom kr 1,30 og 1,80. framtil 1911 økte satsene til kr 3,00. Fra 1912 ble det endret til timelønn på 40 øre for de første 8 timene og noe mer for overtid. Dette økte jevnt og trutt til 95 ? 105 øre + overtidsgodtgjøring i 1926. Da ble det vel dårligere tider for satsen gikk ned til 70 øre timen +25% for overtid. Dag eller timesatsene for akkordarbeid ble gjerne fra 20 til 80% høyere på grunn av at arbeidet gikk raskere.Kilde Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket  

Base for jakten på Rinnanbanden i Ferlainne 1945. I følge opplysninger som fulgte bildet så skal noen av banden være i forvaring i teltene her etter arrestasjonen på Flyvollen.Utlånt av Liv Liberg  

Hele Storlunet er fullt av svensktømmer under fløting i 1916.Utlånt av Værdalsbruket  

17. mai-tog i Helgådalen i 1932.Utlånt av Liv Liberg  

17.mai-tog ved Vestly i Helgådalen 1932.Utlånt av Liv Liberg  

Folket i Kleppen samlet på skolen en dag i april 1940 i påvente av at Norge skal kapitulere for tyskerne. Radioen var allerede gjemt i skogen for unngå at den ble beslaglagt.Utlånt av Liv Liberg  

Johan Lyngaas, Odd Molde, Jon Haugmark, Ingrid Lyngaas, Aslaug Rognhaug og Alf Molde. Bildet er tatt like nord for Dalemark på Østsiden av Leksdalsvatnet. [img]http://coppermine.sf.net/demo/images/red.gif[/img][url=http://maps.google.no/maps/ms?ie=UTF8&hl=no&msa=0&om=1&t=k&msid=116419409024814581689.00044455ca92ef1cba184&ll=63.857876,11.638341&spn=0.104828,0.329933&z=12][b] Kart [/b][/url] KLikk på markør! [b][color=green]<-[/color][/b] Bruk pil tilbake hit  

Hesjing hos paul Hjelde på Wist i femtiåra. Her brukes hest og gammeldags skuvrive for å kjøre graset inntil hesja.Utlånt av Liv Liberg  

Hest og høyvogn brukes for å få høyet i hus hos Paul Wist en gang i 1950-åra. Her under en kaffepause.Utlånt av Liv Liberg  

Pause under hesjing hos Paul Hjelde på Wist i 1950-åra. Fra venstre Kåre Jermstad, Gustav Hjelde, Paul Hjelde, Ukjent dame, Leif Segtnan, Ida Segtnan og Anders Vandvik som også er fotografen. Utlånt av Liv Liberg.  

Høyet er på vogna, hesja er tom og det inntas en sikkert velfortjent kaffesup hos Paul Hjelde på Wist i 1950-åra.Utlånt av Liv Liberg  

Bildet er antagelig tatt fra Kvinnfjellet?. Kalkbruddet er vel til venstre på dyrkajorda midt i bildet.Utlånt av Værdalsbruket  

mot sjøen ved utløpet av Verdalselva i 1923.Utlånt av Værdalsbruket  

i 1944. Seter til Overmoen og Rød østre ligger halvannen kilometer vest for Raukolla ved Mugdelva. Var sist i bruk 1947. Les mere i Seterboka. Utlånt av Værdalsbruket.  

Søndagsskolen på blåveisplukking i i Bakkaberget i Vinne våren 1944. Fra venstre: Ketil Haugan, Jon Birger By,, Laila Blybakken, Albert Martin Tiller og Arvid Hegbom.Utlånt av Ketil Haugan  

Tømmerrenna i Vollafossen er stappfull av tømmer 1932.Utlånt av Værdalsbruket